url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Jaquesson | 2023-02-04 | Kari Jaquesson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmen-deltakere', 'Kategori:Formidlere av konspirasjonsteorier', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske TV-personligheter', 'Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere', 'Kategori:Norske trenere', 'Kategori:Norske vaksinemotstandere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kari Angelique Jaquesson (født 1962) er en norsk aerobicinstruktør, debattant, vaksinemotstander, TV-personlighet og skribent. Hun ble i 1990-årene ble kjent gjennom sine daglige treningsinnslag i TV 2-programmet God morgen Norge (1994–2005) og har utgitt bøker om trening og kosthold.
Etter årtusenskiftet har hun gjort seg bemerket som samfunnsdebattant, og har gitt uttrykk for synspunkter omkring blant annet fedme, prostitusjon, feminisme, koronapandemien, vaksiner, borgerkrigen i Libya, Syria samt Russlands invasjon av Ukraina.
| Kari Angelique Jaquesson (født 1962) er en norsk aerobicinstruktør, debattant, vaksinemotstander, TV-personlighet og skribent. Hun ble i 1990-årene ble kjent gjennom sine daglige treningsinnslag i TV 2-programmet God morgen Norge (1994–2005) og har utgitt bøker om trening og kosthold.
Etter årtusenskiftet har hun gjort seg bemerket som samfunnsdebattant, og har gitt uttrykk for synspunkter omkring blant annet fedme, prostitusjon, feminisme, koronapandemien, vaksiner, borgerkrigen i Libya, Syria samt Russlands invasjon av Ukraina.
== Liv og virke ==
=== Treningsinstruktør ===
I 1982 startet hun det første utdanningssystemet for aerobicinstruktører i Norge. Hun holdt videreutdanningskurs for instruktører over hele landet. underviste i step og aerobic hver uke, og ble en av Norges mest ettertraktede instruktører innen aerobic og mosjon. Hennes hovedbudskap er at alle skal kunne komme i sin beste form noensinne, med lystbetont trening og uten å sulte seg eller spise mat de ikke liker.Hun har utgitt en rekke trimvideoer og flere bøker, og er en aktiv meningsytrer innen kosthold, trim og livsstil.
Kari Jaquesson har vært kritisk til at treningsblader og innhold har for mye fokus på hud og kropp. Hun har blant annet kritisert forsidene til treningsmagasiner og hva slags bilder fitnessutøvere legger ut på sine profiler i sosiale media. Hun mener pornobransjen har infiltrert treningsbransjen.Hun er datter av restauratøren Ben Youcéf.
=== Goodwill-ambassadør ===
Jaquesson ble i 2000 utnevnt til Goodwill-ambassadør for FN, for å arbeide nasjonalt og internasjonalt for økt bevissthet rundt kvinners helserettigheter.
=== På Kanten-prisen og debatten om Israel og ISIS ===
På den norske filosofifestivalen i Kragerø ble hun i 2015 tildelt På Kanten-prisen for sitt engasjement mot pornografi og filmvold. Filosof og rådgiver for Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom trakk seg fra komiteen da hun mente Jaquesson hadde kommet med antisemittiske konspirasjonsteorier, med antydninger om at Israel og IS hadde et samarbeid. Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør i tidsskriftet Humanist, skrev en kronikk i VG der han kritiserte Jaquesson for å støtte konspirasjonsteorier ved å «bare stille spørsmål» på en måte som insinuerer at det finnes en fasit.
=== Uttalelser om Syrias borgerkrig ===
I 2017 dro Jaquesson på en organisert reise til Syria, og skrev om inntrykkene sine på Facebook-siden sin hvor hun hevdet at de De hvite hjelmene sto i ledtog med «terrorister og jihadister», med hvilket hun mente de syriske opprørerne. Om soldatene til Bashar al-Assad, som lå i krig med en stor del av befolkningen i Syria, sa hun at de var «vennlige». Hun hevdet at Leger Uten Grenser (MSF) hadde løyet om sykehusbombing, noe hun i ettertid beklaget. Militsen Free Syrian Army, dannet av soldater som hadde hoppet av fra regjeringshæren i protest mot hva regjeringshæren gjorde mot sivilbefolkningen ble omtalt som «terrorister». Utspillene fra Jaquesson ble kritisert blant annet av Human Rights Watch og Leger Uten Grenser. Jaquesson hevder at avisen Verdens Gang «driver promoavdelingen for al Qaida.» Hun hevdet også at den norske pressen drev en ensidig og tendensiøs nyhetsdekning av konflikten. Blant annet lovpriste hun Assad sine soldater og hevdet at hjelpeorganisasjonen var terrorister. John Færseth i Minerva viste til at Kari Jaquesson holdt foredrag der hun beskrev en storslått, internasjonal konspirasjon mot et folkekjært Assad-regime. Jaquesson mente også at statsminister Erna Solberg løy om krigen i Syria. Dette ble tilbakevist av Utenriksdepartementet som påstander uten noen holdepunkter.
=== Kvinnekamp ===
Jaquesson reagerte på regjeringsavtalen mellom Høyre-Fremskrittspartiet med KrF i 2013, som ville gi fastleger rett til å nekte å henvise kvinner til inngrep som abort. Hun uttalte «En skam! Så lett brukes kvinners underliv som forhandlingskort!»Jaquesson har fra 2015 markert seg som medlem av Kvinnegruppa Ottar, som hun har representert i en rekke sammenhenger og offentlige debatter. Hun har flere ganger representert Ottar på parolemøter for arrangementer på kvinnedagen, der hennes kommentarer har skapt mye debatt, blant annet etter at hun ba andre deltakere om å «suge pikk ti ganger i døgnet» for å om mulig forstå hvordan det var å arbeide på en bordell. Dette som en respons til et forslag om å fjerne parolen «håndhev sexkjøpsloven» Kvinnegruppa Ottar har uttalt at Jaquesson «valgte ektefølt konfrontasjon, politisk solid fundert i Kvinnegruppa Ottars radikalfeminisme». På vegne av Kvinnegruppa Ottar anmeldte Jaquesson og Ane Stø i 2015 NRK for brudd på sexkjøpsloven. Anmeldelsen ble henlagt av politiet med begrunnelsen at det ikke foreligger «rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold».
=== Uttalelser om transkvinner ===
Jaquesson har beskrevet seg selv som transekskluderende radikalfeminist. Hun har kommet med flere kritiske uttalelser mot transaktivister som hun mener «tråkker på kvinners rettigheter». Hun har uttalt at «det er kjønnsdiskriminering å hevde at menn er kvinner». Jaquessons kommentarer på dette feltet har blitt oppfattet som transfobiske. Hun fikk blant annet kritikk for å ha delt et bilde av en transperson uten tillatelse. Jaquesson mener at en mann ikke kan bli en kvinne. Navnet hennes ble fjernet til Plan Norge sin jentepris da flere nominerte truet med å trekke seg om hennes navn ikke ble fjernet. Kriteriene ble etter dette også endret der Plan viste til at de ikke godtar grov hets mot marginaliserte grupper. Også reiseselskapet Apollo trakk en kampanje med sydentur med Jaquesson med bakgrunn i holdningene mot transpersoner.
=== Uttalelser om overvektige ===
Jaquesson har også kommet med flere uttalelser rettet mot overvektige, der hun blant annet har uttalt at mat er som narkotika for overvektige.. Hun har også uttalt at det ikke er noe i DNA som gjør at det er lettere for noen å legge på seg enn andre. Professor Jøran Hjelmesæth ved Universitetet i Oslo og Senter for sykelig overvekt i Helse sørøst tilbakeviste denne uttalelsen, og uttalte at Jaquesson manglet folkeskikk. Jaquesson fikk mye oppmerksomhet da hun i 2012 skrev at den gang lederen i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, var at han ble så svær «av grunner bare du kjenner har gjemt bort ditt egentlige jeg i et lass av fett». I 2013 uttalte hun derimot at: «Flere burde være fat and proud, så slutt å gremme deg over fettet ditt og lev livet!»
=== Konspirasjonsteorier om COVID-19 ===
Fra 2020 har Jaquesson lagt ut flere videoer og poster i sosiale medier som «latterliggjør» COVID-19 iflg en meningsmotstander. I sine sosiale medier har hun vist flere videoer og bilder om deltakelse i flere av demonstrasjonene mot koronarestriksjoner. Hun mener viruset ikke er noe annet enn vanlig forkjølelse, og at munnbind og antibac ikke er nødvendig. Hun har særlig gått i rette med «han høy-på-pæra-legen Wasim Zahid, eller hva han heter». Iflg samme kilde.Den 31. oktober 2020 la Jaquesson ut en video der hun latterliggjorde maskebruk og restriksjoner rundt korona-viruset. Jaquesson gjorde et poeng ut av at folk «ikke dør i gatene». Blant annet påstod hun at korona-viruset ikke var farlig, at det ble holdt tilbake informasjon fra myndighetene og at kun svært gamle døde av viruset. Dette førte til et motsvar fra lege Wasim Zahid. Videoen fra Kari Jaquesson vedrørende korona var også utgangspunktet til en remiks til en musikkvideo. I mars 2021 uttrykte Jaquesson sin støtte til brusmerket Tøyen-Cola, som profilerte seg med støtte til konspirasjonsteorier blant annet om koronapandemien.Analyseselskapet YouGov gjennomførte en undersøkelse i april 2021 om hvilket syn de hadde på offentlige personer. Av kjente personer var det kun tidligere president Donald Trump flere nordmenn hadde et mer negativt syn på.
=== Steigan.no og aktivitet på Twitter ===
Hun har en Twitter-profil, hvor hun har ytret støtte til klimaskepsis, samt personer som Julian Assange, Bashar al-Assad og Nicolás Maduro. Jaquesson har også skrevet innlegg om at antisemittisme i Europa er «oppkonstruert», og utnyttet av Israel for å bygge opp under islamofobi samt forhindre legitim kritikk av statens ulovlige bosetninger og krigshandlinger.Jaquesson har også deltatt på podcast med Mannegruppa Ottar, der hun blant annet uttalte at Israel planlegger atomangrep på Europa.Hun har omtalt transkvinner som «han».Hun har skrevet over femti artikler for nettstedet steigan.no der hun blant annet fremmer ulike konspirasjonsteorier.
=== Russlands invasjon av Ukraina ===
Jaquesson støtter Russlands invasjon av Ukraina 2022.
=== Annet ===
I 2017 var hun den første til å forlate Farmen på TV 2, da hun tapte mot den norsk-iranske modellen Aylar Lie i «melkespann-konkurransen». Hun har også vært lettkledd forsidepike i magasinet Mann.I 2015 laget Thomas Seltzer en omstridt pornosketsj i programmet Trygdekontoret der to pornoskuespillere forestilte Thomas Seltzer og Kari Jaquesson. Dette innslaget fikk kraftig kritikk i kringkastingsrådet.Jaquesson har uttalt seg kritisk om Human Rights Service (HRC) og islamkritiker Hege Storhaug. Bakgrunnen var kritikk fra Storhaug mot kronikken Jaquesson hadde der hun uttalte at IS ikke var så ekstreme siden de ikke angrep Israel. Jaquesson uttalte at hun ikke kunne huske at Storhaug noen gang har uttalt seg positivt om muslimer.Jaquesson har engasjert seg i å ikke hogge trær. Det var en heftig diskusjon om å hogge fire trær i Ekebergskogen. Hun engasjerte seg tydelig mot etableringen av en skulpturpark i Ekebergskogen.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Kari Jaquesson i BIBSYS1999: Det gode liv, LibriArte
2000: Hurra, jeg er gravid: trim og kosthold for nybakte mødre, Cappelen
2004: 10 minutter til en sprekere kropp
2007: 10 minutter til en sterkere rygg og litt flatere mage
2008: 10 minutter til fastere lår og en litt mer spretten rumpe
2009: Ketsjup er ålreit
2010: Kropp på topp! : på 10 minutter : lår og rumpe, armer og overkropp, rygg og mage
2012: Det første steget til en sprekere kropp
2012: Sunnere hverdagsmat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Kari Jaquesson – sitater
(no) Offisielt nettsted
(en) Kari Jaquesson på Internet Movie Database
(no) Kari Jaquesson på Facebook
(no) Kari Jaquesson på Instagram | Niels Manuel JaquessonAftenposten, 15. april 1998, s. | 196,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngelpleie | 2023-02-04 | Yngelpleie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Formering'] | Yngelpleie er en innsats foreldre gir til avkom etter at de kommer ut av egget. Hos de fleste dyr vil eggene vil overlatt til seg selv, og i mange tilfeller vil de voksne dø før eggene klekkes. Hos dyr som er langlevende, og særlig dyr som legger får egg (eller føder levende unger), vil foreldre i mange tilfeller hjelpe ungene.
| Yngelpleie er en innsats foreldre gir til avkom etter at de kommer ut av egget. Hos de fleste dyr vil eggene vil overlatt til seg selv, og i mange tilfeller vil de voksne dø før eggene klekkes. Hos dyr som er langlevende, og særlig dyr som legger får egg (eller føder levende unger), vil foreldre i mange tilfeller hjelpe ungene.
== Variasjon i yngelpleie ==
Slik hjelp varierer fra å beskytte de små mens de liggere i eggene, slik vi kjenner fra blekkspruter, til å mate, beskytte og lære opp avkommet slik vi finner det hos mange sosiale pattedyr som rødrev, gepard og aper. Mange dyr ligger mellom disse ytterpunktene, slik som skalare og krokodiller, som passer på eggene og beskytter ungene i de første leveukene til de er store nok til å jakte selv, men gir dem ingen næring.
== Yngelpleie hos leddyr ==
De fleste leddyr ingen form for yngelpleie, men overlate eggene til seg selv så snart de er lagt. Det finnes likevel unntak i mange grupper. Sosiale insekter som maur, bier og termitter forer de eldre arbeiderne larvene og delvis også unge voksne dyr. Mange biller graver ned eggene sammen med en matkilde (åtsler, avføring). En del bladbiller passer på eggene og blir hos larvene fram til puppestadiet for å beskytte dem og lede dem til matkilder.Ulveedderkopper lager et lite silkespinn som de leggere eggene sine på og bærer dem med seg til de klekker. Hos enkelte arter av edderkopper vil moren la avkommet spise seg selv når de er blitt store nok til å nå gjennom eksoskjelettet hennes med gifttennene sine. Skorpioner bærer ungene rundt på ryggen til i alle fall første hudskifte.
== Yngelpleie hos fugl og pattedyr ==
Fugler og pattedyr har en meget velutviklet yngelpleie sammenliknet med de aller fleste andre dyr. Hos fugler varierer yngelpleien likevel betraktelig. Unger av ovnhøns klekkes med fjær heller enn dun og forlater reiret så snart de er ute av egget. Grupper som hegrer, hauker, hakkespetter, ugler og de fleste spurvefugler har derimot unger som er sterkt reirbundne, og er helt avhengige av foreldrene for mat, beskyttelse og til og med kroppsvarme. Duer skiller ut et eget sekret som de gir til ungene, som kan sammenliknes med melk hos pattedyr.Yngelpleie er godt utviklet hos pattedyr, der ungene vil patte moren i den første levetiden. Pattedyr har ikke tenner ved fødselen, og er helt avhengig av moren for å få næring den første tiden.
== Fordeling av yngelpleie mellom kjønnene ==
Hos de fleste arter faller ansvaret for yngelpleie på hunnen, men hos mange fisker og hos bladhøns er det hannen som står for hovedansvaret. Hos mange fugler deles ansvaret relativt likt. Hannen hos pattedyr bidrar gjerne lite i ungepleie, men unntak finnes, som hos ulv, hyene og menneske.
== Referanser == | thumb|275 px|Mange fugleunger er hjelpeløse og helt avhengige av yngelpleie de første ukene av livet | 196,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Haarstad | 2023-02-04 | Ivar Haarstad | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Høyre-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Levanger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Selbu kommune'] | Ivar Haarstad (født 22. februar 1944 i Selbu) er en norsk lege, sykehusdirektør og politiker (H).
Han vokste opp på Ner-Hårstad (Framigarden) i Selbu. Han gikk Orkdal landsgymnas og så medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Han spesialiserte seg i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Regionsykehuset i Trondheim.Haarstad kom til Innherred sykehus i Levanger i 1982. Han har vært overlege og avdelingsoverlege ved gynekologisk avdeling samt leder ved barne- og familieklinikken. Haarstad var sjeflege ved sykehuset fra 2001 til 2002, deretter direktør ved Sykehuset Levanger og assisterende direktør i Helse Nord-Trøndelag. Han gikk senere tilbake til stillingen som avdelingsoverlege i fem år før han avgikk med pensjon.Haarstad har vært leder i Levanger Høyre 1997–2001, fast medlem av Levanger kommunestyre 1999–2003 og vara i flere perioder. Han har også vært vara til fylkestinget. I 2012 ble han leder i Levanger Senior Høyre.
| Ivar Haarstad (født 22. februar 1944 i Selbu) er en norsk lege, sykehusdirektør og politiker (H).
Han vokste opp på Ner-Hårstad (Framigarden) i Selbu. Han gikk Orkdal landsgymnas og så medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Han spesialiserte seg i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Regionsykehuset i Trondheim.Haarstad kom til Innherred sykehus i Levanger i 1982. Han har vært overlege og avdelingsoverlege ved gynekologisk avdeling samt leder ved barne- og familieklinikken. Haarstad var sjeflege ved sykehuset fra 2001 til 2002, deretter direktør ved Sykehuset Levanger og assisterende direktør i Helse Nord-Trøndelag. Han gikk senere tilbake til stillingen som avdelingsoverlege i fem år før han avgikk med pensjon.Haarstad har vært leder i Levanger Høyre 1997–2001, fast medlem av Levanger kommunestyre 1999–2003 og vara i flere perioder. Han har også vært vara til fylkestinget. I 2012 ble han leder i Levanger Senior Høyre.
== Referanser == | Ivar Haarstad (født 22. februar 1944 i Selbu) er en norsk lege, sykehusdirektør og politiker (H). | 196,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_knelere | 2023-02-04 | Fossile knelere | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1838', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile knelere (Mantodea) er en gruppe av insekter. Det antas at knelerne er en gammel insektgruppe, men man kjenner ikke svært mange fossile arter.
| Fossile knelere (Mantodea) er en gruppe av insekter. Det antas at knelerne er en gammel insektgruppe, men man kjenner ikke svært mange fossile arter.
== Utseende ==
Middelsstore til svært store, avlange, nokså langbeinte insekter. Hodet var nokså lite, med skarpe, bitende munndeler, korte, trådformede antenner og store fasettøyne som ofte stod litt opp som "hornbriller". I likhet med de moderne knelerne hadde de trolig en svært fleksibel "hals" som muliggjorde betydelige bevegelser av hodet. Beina hadde lange hofter, noe som også gir god beveglighet, forbeina ved omdannet til et fangstorgan der den krumme leggen griper an mot krumningen i låret, begge med skarpe pigger på kontaktflatene. Mellom- og bakbeina var lange og tynne. De hadde to par vinger med fint årenett (av og til reduserte), forvingene har smale og noe harde, bakvingene brede, tynne og membranøse. Bakkroppen var vanligvis noe flattrykt. Nymfene lignet de voksne bortsett fra at de ikke hadde utviklede vinger og kjønnsorganer.
== Levevis ==
I likhet med de nålevende artene var de fossile knelerne landlevende rovdyr som stort sett satt stille i vegetasjonen, godt kamuflert, og ventet på at et bytte skulle komme innen rekkevidde. Dette ble så grepet med de piggete forbeina.
== Fossiler ==
Siden knelerne er store insekter, er det nesten bare nymfestadier som er funnet i rav, men det finnes en del avtrykksfossiler av voksne knelere.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Dictyoptera
Knelere, Mantodea Burmeister, 1838
Familien Cretomantidae Gratshev & Zherikhin, 1993 - kritt
Familien Santanmatidae Grimaldi, 2003 - kritt
Gruppen Neomantodea Grimaldi, 2003
Familien Ambermantidae Grimaldi, 2003 - sen kritt
Gruppen Eumantodea Grimaldi, 2003
Familien Amorphoscelidae Stal, 1877 - bare kjent fra noen få tusen år gammelt kopal
Familien Chaeteessidae Handlirsch, 1926 - paleocen til nåtid
Familien Mantoididae Giglio-Tos, 1927 - eocen
Familien Metallyticidae Chopard, 1949
Overfamilien Mantoidea Handlirsch, 1903
Familien Choeradodidae Chopard, 1949
Familien Empusidae Burmeister, 1838
Familien Hymenopodidae Chopard, 1949
Familien Mantidae Burmeister, 1838 - paleocen til nåtid
Familien Thespidae Giglio-Tos, 1919
Familien Toxoderidae Beier, 1934
Familien Vatidae Stal, 1887
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile knelere (Mantodea) er en gruppe av insekter. Det antas at knelerne er en gammel insektgruppe, men man kjenner ikke svært mange fossile arter. | 196,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duet_Non_Stop | 2023-02-04 | Duet Non Stop | ['Kategori:Band etablert i 2011', 'Kategori:Band oppløst i 2018', 'Kategori:Deltakere i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Kirgisiske musikere'] | Duet Non Stop, eller Non Stop, (kirgisisk: Дуэт Non Stop) var en kirgisisk musikkduo som besto av Maksat Sadırbekov og Çolpon Talipbekova. Duoen ble dannet den 17. januar 2011 som en del av musikkprosjektet «Super Star», og den ble oppløst i 2018.Duoen hadde en hit med sangen «Biyiktik» i 2013.
I 2014 vant Non Stop den nasjonale finalen og fikk representere Kirgisistan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan hvor de fremførte popsangen «Seze bil», og endte på fjerdeplass i finalen.
I 2016 ga duoen ut singelen «Aldaba», som nådde førsteplassen på hitlister i Kirgisistan, Kasakhstan og Usbekistan.
I desember 2017 ble det offentliggjort at Çolpon Talipbekova og Maksat Sadırbekov ikke ønsket å forlenge kontrakten med Non Stop-prosjektet, og at det skulle holdes en auditionrunde for å finne to nye bandmedlemmer. Ettersom det ikke ble funnet nye medlemmer, ble bandet oppløst og prosjektet avsluttet i januar 2018.
| Duet Non Stop, eller Non Stop, (kirgisisk: Дуэт Non Stop) var en kirgisisk musikkduo som besto av Maksat Sadırbekov og Çolpon Talipbekova. Duoen ble dannet den 17. januar 2011 som en del av musikkprosjektet «Super Star», og den ble oppløst i 2018.Duoen hadde en hit med sangen «Biyiktik» i 2013.
I 2014 vant Non Stop den nasjonale finalen og fikk representere Kirgisistan i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan hvor de fremførte popsangen «Seze bil», og endte på fjerdeplass i finalen.
I 2016 ga duoen ut singelen «Aldaba», som nådde førsteplassen på hitlister i Kirgisistan, Kasakhstan og Usbekistan.
I desember 2017 ble det offentliggjort at Çolpon Talipbekova og Maksat Sadırbekov ikke ønsket å forlenge kontrakten med Non Stop-prosjektet, og at det skulle holdes en auditionrunde for å finne to nye bandmedlemmer. Ettersom det ikke ble funnet nye medlemmer, ble bandet oppløst og prosjektet avsluttet i januar 2018.
== Album ==
2016: Non Stop Music
== Singler (utvalg) ==
2016: «Aldaba» («Алдаба»)
2014: «Seze bil» («Сезе бил»)
2013: «Biyiktik» («Бийиктик»)
== Referanser == | Duet Non Stop, eller Non Stop, (kirgisisk: Дуэт Non Stop) var en kirgisisk musikkduo som besto av Maksat Sadırbekov og Çolpon Talipbekova. Duoen ble dannet den 17. | 196,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Vindheim | 2023-02-04 | Andreas Vindheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Sparta Praha', 'Kategori:Fotballspillere for FC Schalke 04', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tsjekkia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andreas Aalen Vindheim (født 4. august 1995) er en norsk fotballspiller spiller for den tsjekkiske klubben Sparta Praha.Han har kamper for Norges U21-herrelandslag i fotball.
Vindheim har tidligere spilt for Brann i Tippeligaen.
| Andreas Aalen Vindheim (født 4. august 1995) er en norsk fotballspiller spiller for den tsjekkiske klubben Sparta Praha.Han har kamper for Norges U21-herrelandslag i fotball.
Vindheim har tidligere spilt for Brann i Tippeligaen.
== Klubbkarriere ==
=== Brann ===
Vindheim, som er født i Bergen, startet karrieren i sin lokale klubb, Brann. I 2012 og 2013 spilte Vindheim cup-kamper for klubben, mens første kamp i Tippeligaen kom 4. mai 2014, da Brann spilte uavgjort 1–1 mot Start. Vindheim spilte sammenlagt 22 kamper og scoret to mål for klubben i Tippeligaen i nedrykkssesongen 2014.
=== Malmö FF ===
Det ble 10. mars 2015 kjent at Vindheim var klar for Malmö FF i en overgang verd mellom 3,5 og 4 millioner kroner. Dagen etter ble spilleren presentert av sin nye klubb. Han har signert en kontrakt for fire år med Malmö FF, og er med dette tredje norske spilleren som har signert for klubben i sesongforberedelsene til 2015-sesongen.
=== Landslagskarriere ===
Vindheim har spilt landslagskamper for Norges U18- og U19-lag. Han har spilt fem kamper for U21-landslaget.Den 16. november 2020 ble han tatt ut i sin første landslagstropp for Norge mot Østerrike. Han ble tatt ut i landslagstroppen etter den opprinnelige troppen ble satt i karantene.
Den 18. november 2020 fikk han sin første landskamp for Norge mot Østerrike.
== Spillerstatistikk ==
Per 22. november 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andreas Vindheim – UEFA
(en) Andreas Vindheim – Transfermarkt
(en) Andreas Vindheim – national-football-teams.com
(en) Andreas Vindheim – WorldFootball.net
(en) Andreas Vindheim – Soccerway
(en) Andreas Vindheim – EU-Football.info
(no) Andreas Vindheim – Norges Fotballforbund
(en) Andreas Vindheim – FBref
(es) Andreas Vindheim – as.com
«Andreas Vindheim», profil på Malmö FFs hjemmeside (sv)
«Andreas Vindheim», profil på NFFs hjemmeside
«Andreas Vindheim», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | ungdomsår2 =2009–2013| ungdomsklubb2 = | 196,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Erichsen | 2023-02-04 | Eli Erichsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Personer fra Vefsn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Eli Havig Støre Erichsen (født Støre 23. januar 1894 i Mosjøen, død 9. januar 1988 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo. Hennes foreldre var Jon Støre, f. 1858 I Skogn og Ragna Støre, f. I863 I Vefsn. Ragna var datter av Stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig, og Eli således hans datterdatter.Hun debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt elleve bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur. Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet. Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med konstrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen. Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen. Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.
Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.
| Eli Havig Støre Erichsen (født Støre 23. januar 1894 i Mosjøen, død 9. januar 1988 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo. Hennes foreldre var Jon Støre, f. 1858 I Skogn og Ragna Støre, f. I863 I Vefsn. Ragna var datter av Stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig, og Eli således hans datterdatter.Hun debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt elleve bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur. Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet. Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med konstrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen. Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen. Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.
Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.
== Bibliografi ==
Eventyr og historier for barn – 1942
Istrollene – 1947
Prinsessen som ville på ski – 1947
Ole-Jakobs tur til Finnmark – 1948
Ole-Jakob oppdager Island – 1950
Eventyret om Sildine – 1957
Signe – 1965
Signes nye verden – 1967
Tim, Tom og Trine og de andre i Huset – 1969
Signe og Signora – 1970
Oldemors visebok – 1976
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Eli Erichsen i BIBSYS | Eli Havig Støre Erichsen (født Støre 23. januar 1894 i Mosjøen, død 9. | 196,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibor | 2023-02-04 | Ibor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger'] | Ibor var, sammen med sin bror Aion den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut. Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde) sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.
Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder. Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser. Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».
Langobardene støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Ibors mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.
Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.
| Ibor var, sammen med sin bror Aion den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut. Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde) sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.
Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder. Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser. Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».
Langobardene støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Ibors mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.
Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Non_Stop | 2023-02-04 | Non Stop | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Freia', 'Kategori:Sjokolademerker'] | Non Stop er et produktnavn som sjokoladefabrikanten Freia bruker på sine sjokoladelinser. Produktet ble lansert i Sverige i 1947 og i Norge i 1952.
Linsene består av mørk sjokolade dekket av et hardt sukkerskall. Skallet består av to lag, et hvitt lag innerst og et farget lag ytterst. Det ytterste laget gir også linsene forskjellig smak avhengig av fargen – enten rødt (bringebær), gult (sitron), oransje (appelsin), grønt (ananas), svart eller brunt (begge vanilje). Non Stop kan også for eksempel brukes som kakepynt eller tilbehør til iskrem.
I 2004 lanserte Freia Non Stop Melkesjokolade, som er laget etter samme prinsipp som vanlig Non Stop, men som bruker melkesjokolade tilsvarende den i Freia Melkesjokolade i stedet for mørk sjokolade. Fargeskallet på Non Stop Melkesjokolade er farget i ulike pastellfarger.
Ideen til sjokoladelinsene kom fra den svenske konditoren Hugo Bjørnebeit Parr. Han fikk ideen da han skulle pynte en bryllupskake, og brudeparet ikke ville ha blomster på kaken. Han tok denne ideen opp med en sjokoladefabrikk i Sverige i 1946, og i 1947 ble de første sjokoladelinsene produsert.
| Non Stop er et produktnavn som sjokoladefabrikanten Freia bruker på sine sjokoladelinser. Produktet ble lansert i Sverige i 1947 og i Norge i 1952.
Linsene består av mørk sjokolade dekket av et hardt sukkerskall. Skallet består av to lag, et hvitt lag innerst og et farget lag ytterst. Det ytterste laget gir også linsene forskjellig smak avhengig av fargen – enten rødt (bringebær), gult (sitron), oransje (appelsin), grønt (ananas), svart eller brunt (begge vanilje). Non Stop kan også for eksempel brukes som kakepynt eller tilbehør til iskrem.
I 2004 lanserte Freia Non Stop Melkesjokolade, som er laget etter samme prinsipp som vanlig Non Stop, men som bruker melkesjokolade tilsvarende den i Freia Melkesjokolade i stedet for mørk sjokolade. Fargeskallet på Non Stop Melkesjokolade er farget i ulike pastellfarger.
Ideen til sjokoladelinsene kom fra den svenske konditoren Hugo Bjørnebeit Parr. Han fikk ideen da han skulle pynte en bryllupskake, og brudeparet ikke ville ha blomster på kaken. Han tok denne ideen opp med en sjokoladefabrikk i Sverige i 1946, og i 1947 ble de første sjokoladelinsene produsert.
== Se også ==
Smarties
M&Ms
== Referanser == | Non stop, non-stop, nonstop, Non Stop eller Non-Stop kan vise til: | 196,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aion_(langobardisk_konge) | 2023-02-04 | Aion (langobardisk konge) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger'] | Aion (Aio, Agio) var, sammen med sin bror Ibor den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut. Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde) sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.
Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder. Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser. Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».
Lombardere støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Aions mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.
Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.
| Aion (Aio, Agio) var, sammen med sin bror Ibor den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. århundre som forklarer navnet langobarder med at Godan (Odin) har gitt dem navnet, og nevner videre de lombardiske kongene fra Ibor og Aion til Perctarit som regjerte på 670- og 680-tallet.Langobardenes historie (Historia Langobardorum) av Paulus Diaconus forteller at langobardene opprinnelig bodde på «øya» «Skandinavia» (Scadanan), men på grunn av overbefolkning måtte en del av dem flytte ut. Disse emigrantene valgte Ibor og Aion til konger i et diarki (tomannsvelde) sammen med deres mor Gambara. De to kongene ledet sitt folk fra Skandinavia til den sørlige kysten av Østersjøen. Denne første forflytningen skjedde tre-fire århundrer før starten på det som regnes som folkevandringstiden og innledet langobardenes lange marsj til Italia hvor de ble en dominerende folkegruppe fra det 8. århundre.
Folkegruppen ble opprinnelig kalt winnili (vinniler), men allerede hos den romerske historikeren Tacitus på slutten av det første århundre brukes navnet langobarder. Sannsynligvis bodde langobardene på denne tida i trakten mellom Elben og Weser. Tacitus beskriver langobardene som «fryktløse i kamp».
Lombardere støtte i dette området sammen med folkegruppen vandalene. Legenden forteller at vandalene under kongene Ambri og Assi hadde bedt til guden Godan om seier – Godan lovte at han skulle gi seier til de han først så om morgenen - mens Gambara, Aions mor, hadde alliert seg med Godans hustru Frea (Frigg). Frea ba de langobardiske kvinnene om å binde håret sitt under haken, og Frea snudde Godens seng slik at hans blikk først falt på dem. De fikk da seier i kampen mot vandalene, og fikk også navnet langobarder etter det som Godan oppfattet som et langt skjegg hos dem han så.
Ibor og Aion førte sitt folk videre sørover til et sted som Paulus Diaconus kaller Mauringa, muligens ved dagens Göttingen. Etter at Ibor og Aion var døde, ble Aions sønn Agelmund konge over langobardene, og han regjerte i 33 år.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | Aion (Aio, Agio) var, sammen med sin bror Ibor den første mytiske konge av langobardene. Opphavsmyten om langobardene er nedtegnet i Origo Gentis Langobardorum, et kort manuskript fra det 7. | 196,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Ingvar_Haukeland | 2023-02-04 | Per Ingvar Haukeland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høgskolen i Telemark', 'Kategori:Norske filosofer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Per Ingvar Haukeland (født 8. juni 1966) er en norsk filosof og forfatter.
Haukeland er utdannet pedagog og filosof med Ph.D. fra Universitetet i California i Berkeley, med spesiell vekt på forholdet mellom natur, kultur og menneske i læring-, nyskapings- og bærekraftig stedsutviklingsprosesser i rurale områder. Han arbeider ved Telemarksforsking i Bø siden 2002. Han er også lærer ved Høgskolen i Telemark.
Haukeland samarbeidet i mange år med filosofen Arne Næss, noe som resulterte i to bøker: Livsfilosofi (Universitetsforlaget, 1998) og Dyp Glede: Inn i dypøkologien (Flux forlag, 2008).
| Per Ingvar Haukeland (født 8. juni 1966) er en norsk filosof og forfatter.
Haukeland er utdannet pedagog og filosof med Ph.D. fra Universitetet i California i Berkeley, med spesiell vekt på forholdet mellom natur, kultur og menneske i læring-, nyskapings- og bærekraftig stedsutviklingsprosesser i rurale områder. Han arbeider ved Telemarksforsking i Bø siden 2002. Han er også lærer ved Høgskolen i Telemark.
Haukeland samarbeidet i mange år med filosofen Arne Næss, noe som resulterte i to bøker: Livsfilosofi (Universitetsforlaget, 1998) og Dyp Glede: Inn i dypøkologien (Flux forlag, 2008).
== Referanser == | Per Ingvar Haukeland (født 8. juni 1966) er en norsk filosof og forfatter. | 196,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_Eirill_Evensen | 2023-02-04 | Liv Eirill Evensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Personer fra Odda kommune', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Andebu kommune', 'Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser'] | Liv Eirill Evensen (født 22. mai 1974 i Tønsberg) er en norsk barnebokforfatter.
Hun er oppvokst i Andebu, utdannet ved Universitetet i Bergen og er siden 2003 bosatt i Odda. Ved siden av forfatterskapet arbeider hun som kulturarbeider og prosjektleder i Odda kommune.Hun mottok Kulturdepartementets debutantpris for Meg og en kritthvit t-skjorte uten trykk på i 2011.
| Liv Eirill Evensen (født 22. mai 1974 i Tønsberg) er en norsk barnebokforfatter.
Hun er oppvokst i Andebu, utdannet ved Universitetet i Bergen og er siden 2003 bosatt i Odda. Ved siden av forfatterskapet arbeider hun som kulturarbeider og prosjektleder i Odda kommune.Hun mottok Kulturdepartementets debutantpris for Meg og en kritthvit t-skjorte uten trykk på i 2011.
== Bibliografi ==
Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på, ungdomsbok, Omnipax (2011)
Bandet mitt spiller ikke progrock, ungdomsbok, Omnipax (2012)
Playback, ungdomsbok, Omnipax (2013)
Nemesis venter, ungdomsbok, Omnipax (2014)
Drømmen om Neboria, ungdomsbok, Omnipax (2015)
En av tusen, ungdomsbok, Omnipax (2016)
Landet Monte Nova, ungdomsbok, Omnipax (2016)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Liv Eirill Evensen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Liv Eirill Evensen i BIBSYS | Liv Eirill Evensen (født 22. mai 1974 i Tønsberg) er en norsk barnebokforfatter. | 196,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breivollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Breivollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Breivollveien (11-31; ingen partallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går parallelt med E6 fra Ole Deviks vei til Smalvollveien.
Veien fikk navn i 1972 etter Breivoll-gårdene, hvorav Nedre Breivoll lå ved nr. 25. Der som ellers langs sørsiden av veien står det i dag næringsbygg.
| Breivollveien (11-31; ingen partallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går parallelt med E6 fra Ole Deviks vei til Smalvollveien.
Veien fikk navn i 1972 etter Breivoll-gårdene, hvorav Nedre Breivoll lå ved nr. 25. Der som ellers langs sørsiden av veien står det i dag næringsbygg.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Breivollveien (11-31; ingen partallsadresser) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går parallelt med E6 fra Ole Deviks vei til Smalvollveien. | 196,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brekkelia_(Oslo) | 2023-02-04 | Brekkelia (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Brekkelia (3A-5E, 2A-10N) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Maridalsveien.
Navnet ble vedtatt i 1959. Bebyggelsen består av rekkehus og boligblokker oppført av Selvaag rundt 1960. Boligene er organisert i borettslag.
| Brekkelia (3A-5E, 2A-10N) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Maridalsveien.
Navnet ble vedtatt i 1959. Bebyggelsen består av rekkehus og boligblokker oppført av Selvaag rundt 1960. Boligene er organisert i borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Brekkelia (3A-5E, 2A-10N) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en blindvei på østsiden av Maridalsveien. | 196,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%A5tenall%C3%A9en_(Oslo) | 2023-02-04 | Bråtenalléen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Bråtenalléen (1–35B, 2–36C) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Betzy Kjelsbergs vei.
Alleen fikk navn i 1915 etter villaeiendommen Braaten.
| Bråtenalléen (1–35B, 2–36C) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Betzy Kjelsbergs vei.
Alleen fikk navn i 1915 etter villaeiendommen Braaten.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bråtenalléen (1–35B, 2–36C) er en allé på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Betzy Kjelsbergs vei. | 196,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Smiths_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Doktor Smiths vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Doktor Smiths vei (1-15, 2-18) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien består av to adskilte deler: fra Kjelsåsveien til Grefsenveien og fra Grefsenveien til Glads vei.
Veien fikk navn i 1915 etter Christian Smith (1819–1910), som var bylege i Christiania og grunnlegger av Grefsen bad. I 2014 fikk en nærliggende trikkeholdeplass navnet Doktor Smiths vei holdeplass. Begge veistubbene går i relativt kraftig hellende terreng, og er derfor lokalt kalt «Smithebakken».
| Doktor Smiths vei (1-15, 2-18) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien består av to adskilte deler: fra Kjelsåsveien til Grefsenveien og fra Grefsenveien til Glads vei.
Veien fikk navn i 1915 etter Christian Smith (1819–1910), som var bylege i Christiania og grunnlegger av Grefsen bad. I 2014 fikk en nærliggende trikkeholdeplass navnet Doktor Smiths vei holdeplass. Begge veistubbene går i relativt kraftig hellende terreng, og er derfor lokalt kalt «Smithebakken».
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Doktor Smiths vei
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Doktor Smiths vei (1-15, 2-18) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Veien består av to adskilte deler: fra Kjelsåsveien til Grefsenveien og fra Grefsenveien til Glads vei. | 196,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dugnadsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dugnadsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Dugnadsveien (1-23, 4A-14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Selvbyggerveien.
Navnet ble vedtatt i 1952 og henspiller på at man i borettslagenes ungdom gjerne tydde til dugnadsinnsats ved oppføring av husene. Blokkene i nr. 9-23 tilhører USBL-borettslaget Lia og ble oppført i 1951–52.
| Dugnadsveien (1-23, 4A-14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Selvbyggerveien.
Navnet ble vedtatt i 1952 og henspiller på at man i borettslagenes ungdom gjerne tydde til dugnadsinnsats ved oppføring av husene. Blokkene i nr. 9-23 tilhører USBL-borettslaget Lia og ble oppført i 1951–52.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dugnadsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 142. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dugnadsveien (1-23, 4A-14) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Selvbyggerveien. | 196,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Henrik Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Personer fra Skedsmo kommune', 'Kategori:Personer fra Torsby kommun', 'Kategori:Prins Eugen-medaljen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Henrik Ingvar Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 i Oslo) var en norsk maler. Han var av de ledende kunstnere i sin generasjon, både som utøvende kunstner og som ideolog. På kulturnett.no blir hans arbeider karakterisert slik: «Romantisk fantasi, religiøse malerier, dystre ekspresjonistiske malerier og naturskildringer, særlig fra Telemark.»
| Henrik Ingvar Sørensen (født 12. februar 1882, død 24. februar 1962 i Oslo) var en norsk maler. Han var av de ledende kunstnere i sin generasjon, både som utøvende kunstner og som ideolog. På kulturnett.no blir hans arbeider karakterisert slik: «Romantisk fantasi, religiøse malerier, dystre ekspresjonistiske malerier og naturskildringer, særlig fra Telemark.»
== Liv og verk ==
Han var født i Fryksände i Värmland av norske foreldre. Moren Helene døde da han ble født. Faren Severin var sagbruksbestyrer. Far og sønn flyttet til Lillestrøm da Henrik var 12 år gammel. Han arbeidet på et advokatkontor i Lillestrøm fra 1900-1904, og var elev ved SHKS i 1904. Samme år debuterte han på Høstutstillingen. Senere utdannet han seg videre i København og på Académie Colarossi i Paris. Høsten 1908 og våren 1910 studerte han med Jean Heiberg hos Henri Matisse.
Sørensens bilde Svartbekken (1909) karakteriseres som Norges første ekspresjonistiske maleri. Samtidig er det flere bilder fra hans tidligste periode som karakteriseres som realistiske i formen, med en noe dyster og uren fargeholdning. Andre bilder viser påvirkning fra Erik Werenskiold, som han møtte under sommeropphold på Lillehammer. Etter en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1910 skar Sørensen i stykker 56 lerreter.
Året 1914 ble noe av et vendepunkt for Sørensen. Under Jubileumsutstillingen på Frogner deltok han med 16 bilder, og dette sees som et gjennombrudd for ham. Samme år malte han det første av en lang rekke bilder av sin kone Gudrun Cleve (1884-1944): Gudrun på trappen. Paret giftet seg i 1910. I årene 1914-18 oppholdt han seg ofte i Göteborg, hvor han fikk god kontakt med kolleger, og satte preg på det som kalles Göteborgskolen i svensk malerkunst. Fra 1918 bosatte paret seg i Paris, med regelmessige sommeropphold i Norge. Sønnen Sven Oluf Sørensen (1920–2017) ble født i Paris.
Sørensen fikk i 1921 oppdraget med å illustrere Bjørnsons Bondefortellinger. Arbeidet kom til å omfatte ca. 200 tegninger, og boken ble først utgitt i 1929. Utgaven er siden regelmessig opptrykt. Arbeidet omfatter både vignetter og egentlige bilder. Bildene er beskrivende realistiske, og lite preget av den naturmystikken som man kjenner fra hans malerier.
I 1927 kom paret hjem fra Paris, bosatte seg i Oslo og kjøpte sommerstedet Støa i Holmsbu, som de tidligere hadde leid. Samme år skrev Sørensen en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard der han beklaget den manglende estetiske sans som var utvist i byutviklingen i hovedstaden, med det resultat at Oslo fremstod som «hvitsmurt og nedlerete». Dette førte til at Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo og leder for Selskabet for Oslo Byes Vel, inviterte en rekke kunstnere og arkitekter til å utarbeide forslag til hvordan Oslos bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Dette resulterte i nærmere 200 skisser fra 39 fremtredende kunstnere og arkitekter. Skissene ble stilt ut i Kunstnerforbundet, og dannet grunnlag for at Byantikvaren i Oslo i 1928 utlyste en konkurranse blant byens gårdeiere om å fargesette fasadene på sine bygninger.Perioden 1927-1940 ble en særdeles produktiv periode i Sørensens kunstnerskap, og rommer sentrale bilder som Myllarguten (1926), Storegut dør (1932), en rekke pasifistiske malerier som Gatekamp (1930) og Ærens mark (1931), flere bilder av Tone Veli; og ikke minst den kjente altertavlen i Linköping domkirke, 1934.
Hans Kristusbilder brøt sterkt med tradisjonen. Norsk kunstnerleksikon skriver at han skildrer den milde Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten. Kristus er avbildet mens han kommer mot tilskueren, ut fra en mandorla. Sørensen laget også altertavler til Vinje kirke (1932), Notodden kirke (1938), Steinkjer kirke (1952), Hamar domkirke (1954) og krematoriet i Ålesund (1956) og Lillestrøm kirke. Både i Notodden og på Hamar malte han en tilsvarende ung Kristus som i Linköping.
Hans pasifistiske grunnholdning satte preg på bilder han malte både under første og andre verdenskrig, slik som Menneskefuglene I og II (1916, 1917), Enkene (1918) og Flyktninger (1943), foruten de nevnte Gatekamp (1930) og Ærens mark (1931). Hans fredsvisjoner finnes også i den 56 m2 store komposisjonen Drømmen om freden (1939), som dekorerer en vegg i Folkeforbundets (nå FNs) hovedsete i Genève. I 1940-årene malte han flere variasjoner over et eiketre i Holmsbu og bildet Det sørgende tre og den hvite vei (1944) tolkes som et uttrykk for okkupasjonen. Under okkupasjonen ble han en tid holdt fengslet på Grini.
Selv om han hadde få formelle verv, var Sørensen gjennom sin væremåte og sitt engasjement noe av en lederskikkelse innen norsk kunst. Han var en flittig debattant og skribent, og skrev dikt, noveller og reiseskildringer.
Sørensen laget portretter av blant andre Pär Lagerkvist (1921 og 1948), Martin Tranmæl (1928), Ingeborg Refling Hagen (1932), Knut Liestøl (1931), Sigurd Christiansen (1936), Marianne Hamsun (1951) (som han også brukte som modell), Carl Joachim Hambro (1947), Halvdan Koht (1948), Agnes Mowinckel (1949). Foruten Bjørnsons bondefortellinger illustrerte han Jørgen Moes I brønden og i tjernet (1929), Asbjørnsen og Moes eventyr (1936), Ragnhild Jølsens Brukshistorier (1938) og Aasmund O. Vinjes Storegut (1951). Han deltok i utsmykningen av Oslo rådhus med fondveggdekorasjonen Arbeid, administrasjon og fest (1950). Her er Ingeborg Refling Hagen modellen for framstillingen av 'friheten', symbolisert ved en kvinne som bryter av seg lenker.
I 1973 sørget sønnen Sven Oluf Sørensen (1920–2017) for at det ble innviet et Henrik Sørensen museum Holmsbu billedgalleri i Holmsbu. Foruten Sørensen har galleriet en fast samling med bilder av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen. Sønnen stod også bak Vinje Biletgalleri i 1991 som også huser mange av maleriene. Vi finner også en samling av Sørensens bilder i aulaen på Lillestrøm videregående skole.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sørensen, Henrik. Opptegnelser og skisser. Dreyer, 1963. 158 s.
Sørensen, Henrik. «Da jeg illustrerte Bjørnson». I: Vinduet, 1960Norsk kunstnerleksikon. bd 4. Oslo, 1986 (hovedkilde for denne artikkelen)Christiansen, Sigurd. Henrik Sørensen : Til sekstiårsdagen 1942. Gyldendal, 1942
Egeland, Erik. «Henrik Sørensen» I: boka Norske klassikere. Tiden, 1985.
Fett, Harry. «Et religiøst storverk : Henrik Sørensen i Linkøpings domkirke». I: Kunst og kultur, 1935, gjenopptrykt i nr 2/3, 1995
Hoff, Svein Olav. Henrik Sørensen : fragmenter av et kunstnerliv. Gyldendal, 1992 – 255 s.
Jong, Anneleen de. Une Représentation de l'Humanité, Collection des oeuvres d'art de l'Office des Nations Unies à Genève, Nations Unies, Genève, 2001, s. 408
Langaard, Johan H. Henrik Sørensen. Gyldendal, 1931 – 48 s.
Lystrup, Sigmund. «Henrik Sørensens kyrkjekunst». I: Årbok for Agder bispedømme, 1968
Lystrup, Sigmund. «Søren og Vinje». I: Årbok for Telemark, 1970
Nielsen, Finn. Henrik Sørensen. Mittet, 1950
Svenæus, Gösta. Epokens bild : Henrik Sörensens altarmålningar i Linköpings domkyrka. Meta bokproduktion, 1978 – 141 s. ISBN 91-85522-02-3
Stenersen, Rolf E. «Nogen ord om Edv. Munch, Ludvig Karsten og Henrik Sørensen». I: Vor Verden, nr 9, 1928
Stenseth, Bodil. Modellen. Aschehoug, 1988. – 194 s. (Om Munchs og Sørensens modell Birgit Prestøe) ISBN 82-03-15871-4
Sørensen, Sven Oluf. Søren : Henrik Sørensens liv og kunst. Andresen & Butenschøn forl., 2003 – 412 s. ISBN 82-7694-137-0
Vinje, Arne. Søren : Henrik Sørensen : et portrett. Grøndahl Dreyer, cop. 1992 – 118 s. ISBN 82-504-1949-9
Wollebæk, Jorun Sanstøl. og Svein Olav Hoff. «Henrik Sørensens illustrasjoner til Bjørnsons bondefortellinger». I: Kunst og kultur, nr 4, 1984
Se også ferdig søk i Kunstbib OM ham
Se også ferdig søk i Kunstbib AV ham
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1947 – Prins Eugen-medaljen
== Eksterne lenker ==
Verk av Henrik Sørensen på nasjonalmuseet.no
Holmsbu Billedgalleri biografi og bilder
drammens.museum.no Holmsbu billedgalleri
krus.com Kunstnere i Akershus. Biografi
Nrk.no Stemmer fra arkivet
rauland.org Om Sørensen i Vinje | Henrik Sørensens vei (1-43, 2-42) er en vei på Karihaugen i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Per Krohgs vei. | 196,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2004 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2004 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2004', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2004', 'Kategori:Sport i Skien', 'Kategori:Sportsarrangementer i Telemark'] | Allround-NM på skøyter junior 2004 ble avholdt 31. januar og 1. februar 2004 på Skien isstadion, Skien.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Herkules.Norgesmestere ble Maren Haugli, Jevnaker IF for damene og Håvard Bøkko, Hol IL for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2004 ble avholdt 31. januar og 1. februar 2004 på Skien isstadion, Skien.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Herkules.Norgesmestere ble Maren Haugli, Jevnaker IF for damene og Håvard Bøkko, Hol IL for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Knut A. Olsen for herrene og Roar Eriksen for damene.
Startere var Halvor Hamsdokka og Marcel L. Vanberg.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Knut Ludahl.
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 175. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 27. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 134. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 27. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2004, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2004, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 196,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minutt_for_minutt | 2023-02-04 | Minutt for minutt | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Minutt for minutt', 'Kategori:Norske enkeltstående TV-produksjoner'] | Minutt for minutt er navnet NRK har brukt på de fleste av sine sakte-TV-produksjoner siden 2009. En del av disse er av typen førerromsfilmer, men det er også programmer om naturfenomener eller framføring av tekst. NRK vant prisen «Årets nyskapning» under Gullruten 2012 for direktesendingen av Hurtigruten minutt for minutt. I august 2013 ble det kjent at NRK ønsket å selge konseptet til andre tv-selskaper under en messe i Cannes.Etter NRKs lansering av konseptet for folk flest, har det blitt produsert flere parodier med private minutt for minutt-sendinger, ofte publisert via nettstedet YouTube.NRK Nordland filmet strekningen tur og retur Trondheim - Bodø i 2006 på oppdrag for Jernbaneverket v/prosjektleder/senioringeniør Ole Grønningsæter. Grunnen til oppdraget var for å spare reisetid til befaringer og prosjektering.Forbrukerrådet strømmet i mai 2016 en 24-timers maratonopplesning av 250 000 ord med kontraktsvilkår for mobilapplikasjoner, kalt «appvilkår minutt for minutt». Tekstmengden tilsvarte det en norsk gjennomsnittsforbruker har klikket ja til.
| Minutt for minutt er navnet NRK har brukt på de fleste av sine sakte-TV-produksjoner siden 2009. En del av disse er av typen førerromsfilmer, men det er også programmer om naturfenomener eller framføring av tekst. NRK vant prisen «Årets nyskapning» under Gullruten 2012 for direktesendingen av Hurtigruten minutt for minutt. I august 2013 ble det kjent at NRK ønsket å selge konseptet til andre tv-selskaper under en messe i Cannes.Etter NRKs lansering av konseptet for folk flest, har det blitt produsert flere parodier med private minutt for minutt-sendinger, ofte publisert via nettstedet YouTube.NRK Nordland filmet strekningen tur og retur Trondheim - Bodø i 2006 på oppdrag for Jernbaneverket v/prosjektleder/senioringeniør Ole Grønningsæter. Grunnen til oppdraget var for å spare reisetid til befaringer og prosjektering.Forbrukerrådet strømmet i mai 2016 en 24-timers maratonopplesning av 250 000 ord med kontraktsvilkår for mobilapplikasjoner, kalt «appvilkår minutt for minutt». Tekstmengden tilsvarte det en norsk gjennomsnittsforbruker har klikket ja til.
== Utgivelser ==
NRK har produsert følgende minutt for minutt-sendinger:
2009 – Bergensbanen minutt for minutt – togreise med Bergensbanen fra Bergen stasjon til Oslo sentralstasjon
2010 – Bybanen i Bergen minutt for minutt – togreise langs Bybanen gjennom Bergen by
2010 – Flåmsbana minutt for minutt – togreise på Flåmsbana fra Myrdal stasjon til Flåm stasjon
2011 – Holmenkollbanen minutt for minutt – t-banereise fra Majorstuen til Holmenkollen under VM på ski 2011
2011 – Hurtigruten minutt for minutt – direktesendt båtreise med Hurtigruten MS «Nordnorge» fra Bergen til Kirkenes
2011 – Bastøferga minutt for minutt – båtreise med MF «Bastø III» fra Moss til Horten. Denne sendingen ble ikke vist på TV, men ble lagt ut som en video på NRK.no.
2012 – Telemarkskanalen minutt for minutt – direktesendt båtreise med MS «Victoria» på Telemarkskanalen fra Skien til Dalen
2012 – Nordlandsbanen minutt for minutt – togreise gjennom fire årstider med Nordlandsbanen fra Trondheim til Bodø
2013 – Nasjonal vedkveld – tolv timer lang sending som viste en peis med fyr i.
2013 – Sommerbåten minutt for minutt – direktesendte båtreiser med MS «Sjøkurs» langs norskekysten mellom programmet Sommeråpents produksjonssteder
2013 - Skudenesferja minutt for minutt - siste turen med MF «Fjordveien» fra Skudeneshavn til Mekjarvik før ferjesambandet ble lagt ned. Kun vist på nrk.no.
2013 – Nasjonal strikkekveld – Åtte timer lang sending hvor ulla til en sau ble klippet, før ullen ble strikket til en genser.
2014 – 1814 på 24 timer minutt for minutt – direktesendt historisk foredragsmaraton om 1814 fra Eidsvollsbygningen
2014 – Salmeboka minutt for minutt – direktesendt fremføring av hele Norsk salmebok 2013 med over 200 forskjellige kor
2015 – Sommerbåten minutt for minutt – direktesendte båtreiser med MS «Sjøkurs» langs norskekysten mellom programmet Sommeråpents produksjonssteder
2016 – Saltstraumen minutt for minutt – direktesending fra Saltstraumen i Bodø kommune.
2016 – Fuglefjellet Hornøya - minutt for minutt – fuglefjellet gjennom hekkesesongen, sendt på NRKs nett-TV fra 10. juni til ?.
2016 – Skibladner minutt for minutt – direktesendte båtreiser med DS «Skibladner» på Mjøsa mellom programmet Sommeråpents produksjonssteder, 12.–16. juli
2016 – Ribba - grad for grad – ribbespesialist Øyvind Hjelle langtidssteker juleribba i syv timer, grad for grad, minutt for minutt.
2017 – Reinflytting minutt for minutt – en reinflokk på vei fra vinterbeite på Finnmarksvidda til sommerbeite på Kvaløya følges direkte fra 24. april
2017 – Sommertoget minutt for minutt – togreiser langs det norske jernbanenettet mellom programmet Sommeråpents produksjonssteder
2017 – Besseggen minutt for minutt – direktesending av turen over Besseggen, en av de mest populære fjellruter i landet.
2018 – Pizzabrann minutt for minutt – direktesendt eksperiment fra NRK Rogaland hvor en Grandiosa blei stekt i 2 timer, minutt for minutt, helt til den blei svidd. Dette eksperimentet blei gjort i forbindelse med en advarsel mot å steike nattmat, og brannfarene som kan oppstå ved å gjøre det.
2018 – Grieg minutt for minutt – direktesending hvor Edvard Griegs verk fremføres av amatører og profesjonelle. Sendingen alternerer mellom fra flere steder, deriblant Grieghallen, Store Studio, og Troldhaugen.
2018 – Monsen minutt for minutt – direktesending som fulgte Lars Monsen på tur gjennom Hardangervidda, Jotunheimen, Vesterålen og Indre Troms. Produsert i samarbeid med Sommeråpent som hadde sendinger Monsens leir og turisthytter eller lignende i nærheten.
2019 – Klokken minutt for minutt – i forbindelse med minutt for minutt-konseptets tiårsjubileum, sender NRK direkte fra Bergen stasjon, hvor en «levende» klokke bygges minutt for minutt i 24 timer.
2020 – Svalbard minutt for minutt – ble produsert på ettersommeren 2019, men vises som opptak i 2020.
2020 – Sommerbilen – Årets variant av Sommeråpent ble spunnet over temaet bilferie langs et utvalg av velkjente turistveger gjennom alle fylker fra nord til sør, dog redigert ned til to-timers episoder 4 til 5 dager i uka.
2021 – Sommerskuta minutt for minutt – barken «Statsraad Lehmkuhl» besøker 30 havner.NRKs opptak og sending av den syv timer lange togreisen langs Bergensbanen 27. november 2009 og direktesendingen av Hurtigruten, skipet MS «Nordnorge», under skipets 134 timers reise fra Bergen til Kirkenes fra 16. juni 2011. Begge hendelsene fikk stor oppmerksomhet i både norske og utenlandske medier, og ble ansett som en suksess med dekningstall over forventning og rekordtall for NRK2s markedsandel. Selve ordet sakte-TV begynte å bli tatt i bruk på norsk i juni 2011.
=== Bergensbanen – minutt for minutt ===
TV-programmet av togturen fra Bergen til Oslo langs Bergensbanen ble sendt på NRK2 27. november 2009. Programmet var planlagt som en del av 100 års-markeringen for byggingen av Bergensbanen. Fire kameraer ble brukt til å produsere dokumentaren, som viste reisen både utvendig og innvendig fra toget, sammen med intervjuer med konduktører, tidligere ansatte og passasjerer. Til tross for at de filmet gjennom 182 tunneler, var det sjelden «nedetid» for seerne. Når toget forsvant inn i mørket, ble det vist arkivfaglige klipp fra Bergensbanens 100-årige historie.
Seertall for sendingen viser at turen ble fulgt av i gjennomsnitt 176 000 seere, og at 1 246 000 norske seere så på sendingen minst én gang. Programmet fikk oppmerksomhet i både norske og utenlandske medier, og fikk i forbindelse med sendingen av Hurtigruten - minutt for minutt fornyet oppmerksomhet, hovedsakelig blant norske tilhengere.
=== «Hurtigruten - minutt for minutt» ===
Fra den 16. juni 2011 kl 19:45 CET, startet NRK sendingen ombord på Hurtigruten-skipet MS Nordnorge under dets 134 timers reise fra Bergen til Kirkenes. Hele 11 kameraer, tre faste, ett baug kamera og et gyrostabilisert Cineflexkamera innhentet bilder fra båten. Sendingen ble denne gangen vist live på NRK2 i Norge, kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder. På internett gikk sendingen for internasjonale seere og nordmenn i utlandet, tilgjengelig på norsk og engelsk. Sendingen fikk mer oppmerksomhet og popularitet enn "Bergensbanen - minutt for minutt", både i media og av seerne. I løpet av helgen 17. juni 2011 til 19. juni 2011 fulgte 2.542.000 millioner mennesker, eller omtrent halve den norske befolkningen, direktesendingen. På det meste fulgte 692 000 mennesker sendingen kl 23.45 søndag kveld, da båten var på vei inn i Trollfjorden i Lofoten. Sendingen satte verdensrekord i å være verdens lengste direktesendte TV-dokumentar i finnes derfor med i Guiness Book of Records.
=== Telemarkskanalen – minutt for minutt ===
Den 26. august 2012 fra klokken 10:00 startet NRK sendingen ombord på MS «Victoria», og fulgte den 10 timer lange turen fra Skien til Dalen. Samtidig ble turen formidlet på NRK P2 på radio. Turen startet imidlertid med litt dårlig linkforbindelse, men de siste 8 timene av direktesendingen forløp uten problemer.
== Samhandling gjennom sosiale medier ==
Under den 134 timer lange kringkastingen av Hurtigrute-turen opplevde sendingen massiv oppmerksomhet blant norske tilhengere i sosiale medier. På Facebook, Twitter og på ulike blogger snakket folk om turen. Mer enn 63 000 mennesker fulgte turen som fans gjennom deres facebookside og emneknaggen på Twitter, #hurtigruten, var på toppen av de mest populære norske ord på Twitter siden avreisen fra Bergen. Ettersom båten beveget seg nordover, dukket stedsnavn opp i topp 10 på Twitters trendeliste, for eksempel #Sortland og #Trollfjorden. Tidlig søndag morgen (mellom 00 og 01) var det én hurtigrute-tweet hver sjette sekund. Under sendingen konkurrerte byer i om å arrangere den største velkomstkomiteen langs de ulike havnene, og det var tre ulike bryllupsfrierier arrangert under sendingen.
== Internasjonal oppmerksomhet ==
Sendingen av «Hurtigruten – minutt for minutt» ble også vist på nettet med mange seere i utlandet. 46% av brukerne på Internett var utenfor Norge. De største landene etter seerantall var Danmark (7%), USA (4%), Tyskland (4%), Storbritannia (4%) og Frankrike (4%). Flere internasjonale artikler ble produsert på 'nordmennenes spesielle TV-preferanser'.. Den norske ambassaden i Seoul organiserte under dagene for sendingen en stor kampanje på undergrunnsbanen for å profilere Norge. På tidspunktet for sendingenes start torsdag morgen var en reklameplakat, som viste direkteopptak fra sendingen, installert på Samgakji t-banestasjonen i Seoul sentrum. Koreansk media viste interesse for utstillingen, og karakteriserte det som "det mest kreative PR-stuntet de hadde hørt om på lenge."
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Thomas Hellum The world's most boring television ... and why it's hilariously addictive foredrag om sakte-TV på TED-konferanse (video 18 min) | Salmeboka minutt for minutt er en 60 timer lang direktesending på NRK2 og internett den første helgen i advent 2014. Over 200 forskjellige kor fra hele Norge sang seg gjennom hele Norsk salmebok 2013. | 196,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2002 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2002 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2002', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2002', 'Kategori:Sport i Modum', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud'] | Allround-NM på skøyter junior 2002 ble avholdt 16. og 17. februar 2002 på Furumo stadion, Geithus i Modum.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.Norgesmestere ble Mari Hemmer, Aktiv SK for damene og Henrik Christiansen, Asker SK for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2002 ble avholdt 16. og 17. februar 2002 på Furumo stadion, Geithus i Modum.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.Norgesmestere ble Mari Hemmer, Aktiv SK for damene og Henrik Christiansen, Asker SK for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommer var Frank Sigurdsen og assisterende overdommer var Jan Lokshall.
Startere var Marcel L. Vanberg og Ivar Jonny Tvenge.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Marcel L. Vanberg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 174. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 28. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 133. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 28. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2002, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2002, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 196,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Johan_S%C3%A6b%C3%B8 | 2023-02-04 | Erik Johan Sæbø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fellesstart', 'Kategori:Norske landeveissyklister', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1988'] | Erik Johan Sæbø (født 14. desember 1964) er en tidligere norsk landeveissyklist fra Sandnes.
Han ble nordisk mester i 1987 og norgesmester i 1988. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1988 i Seoul, hvor han fikk en 27.-plass i landeveisrittet.
Sæbø er i dag daglig leder i Spinn Sykkelshop og en av eierne i sykkellaget Team Øster Hus-Ridley.
| Erik Johan Sæbø (født 14. desember 1964) er en tidligere norsk landeveissyklist fra Sandnes.
Han ble nordisk mester i 1987 og norgesmester i 1988. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1988 i Seoul, hvor han fikk en 27.-plass i landeveisrittet.
Sæbø er i dag daglig leder i Spinn Sykkelshop og en av eierne i sykkellaget Team Øster Hus-Ridley.
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Johan Sæbø – Olympedia
(en) Erik Johan Sæbø – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erik Johan Sæbø – Cycling Archives | |fsted = Sandnes, Norge | 196,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SUSS-telefonen | 2023-02-04 | SUSS-telefonen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Opphør i 2014', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Stiftelsen SUSS-telefonen var en norsk stiftelse stiftet 31. desember 1997 for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse med spesielt fokus på å forebygge abort, overføring av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter.
Stiftelsen var landsdekkende og ble drevet av og med helsepersonell med spesialkompetanse. Den ble nedlagt 28. november 2014.
| Stiftelsen SUSS-telefonen var en norsk stiftelse stiftet 31. desember 1997 for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse med spesielt fokus på å forebygge abort, overføring av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter.
Stiftelsen var landsdekkende og ble drevet av og med helsepersonell med spesialkompetanse. Den ble nedlagt 28. november 2014.
== Referanser == | Stiftelsen SUSS-telefonen var en norsk stiftelse stiftet 31. desember 1997 for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse med spesielt fokus på å forebygge abort, overføring av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter. | 196,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Darling | 2023-02-04 | David Darling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Cellister fra USA', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere tilknyttet ECM', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Elkhart County i Indiana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | David Darling (1941–2021) var en amerikansk cellist og komponist. I 2010 vant han Grammy for beste new age-album. Darling har blant annet samarbeidet med artister som Bobby McFerrin og Spyro Gyra. I Norge var han mest kjent for sitt samarbeid med Ketil Bjørnstad, men også Terje Rypdal, på flere plateinnspillinger.
| David Darling (1941–2021) var en amerikansk cellist og komponist. I 2010 vant han Grammy for beste new age-album. Darling har blant annet samarbeidet med artister som Bobby McFerrin og Spyro Gyra. I Norge var han mest kjent for sitt samarbeid med Ketil Bjørnstad, men også Terje Rypdal, på flere plateinnspillinger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) David Darling på Internet Movie Database
(da) David Darling på Filmdatabasen
(da) David Darling på Scope
(fr) David Darling på Allociné
(en) David Darling på AllMovie
(en) David Darling hos The Movie Database
(en) David Darling på Discogs
(en) David Darling på MusicBrainz
(en) David Darling på Spotify
(en) David Darling på Songkick
(en) David Darling på AllMusic | David Darling (1941–2021) var en amerikansk cellist og komponist. I vant han Grammy for beste new age-album. | 196,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brekkeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brekkeveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Brekkeveien (1A-19, 2A-16) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien til Frysjaveien. Den utgjorde tidligere en del av Kjelsåsveien, og fikk sitt nåværende navn i 1951 etter Brekke gård (gnr./bnr. 59/414).
| Brekkeveien (1A-19, 2A-16) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien til Frysjaveien. Den utgjorde tidligere en del av Kjelsåsveien, og fikk sitt nåværende navn i 1951 etter Brekke gård (gnr./bnr. 59/414).
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Brekkeveien (1A-19, 2A-16) er en vei på Brekke i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kjelsåsveien til Frysjaveien. | 196,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5ntjernveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Båntjernveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Båntjernveien (1-5, 2A-4) er en vei på Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Som kjørevei går den som blindvei nordøstover fra Gulleråsveien. Den fortsetter imidlertid som turvei i skogen, og fremstår som sådan som en del av Ankerveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Bebyggelsen er dels eldre hus, dels nyere terrassehus.
| Båntjernveien (1-5, 2A-4) er en vei på Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Som kjørevei går den som blindvei nordøstover fra Gulleråsveien. Den fortsetter imidlertid som turvei i skogen, og fremstår som sådan som en del av Ankerveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Bebyggelsen er dels eldre hus, dels nyere terrassehus.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Båntjernveien (1-5, 2A-4) er en vei på Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Som kjørevei går den som blindvei nordøstover fra Gulleråsveien. | 196,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_troppsgymnastikk_for_junior_2009 | 2023-02-04 | NM i troppsgymnastikk for junior 2009 | ['Kategori:Gymnastikk i 2009', 'Kategori:NM i troppsgymnastikk', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2009', 'Kategori:Sport i Lindesnes', 'Kategori:Sportsarrangementer i Vest-Agder'] | NM i troppsgymnastikk for junior 2009 ble arrangert 13. - 14. juni 2009, i Mandalshallen i Mandal. Arrangøren var Mandals Turnforening.
Det ble konkurrert i:
TeamGym - frittstående, tumbling og trampett sammenlagt
Nasjonale klasser - frittstående, tumbling og trampett som separate konkurranser
| NM i troppsgymnastikk for junior 2009 ble arrangert 13. - 14. juni 2009, i Mandalshallen i Mandal. Arrangøren var Mandals Turnforening.
Det ble konkurrert i:
TeamGym - frittstående, tumbling og trampett sammenlagt
Nasjonale klasser - frittstående, tumbling og trampett som separate konkurranser
== Resultater, Teamgym ==
=== Kvinner ===
=== Herrer ===
=== Mix ===
== Resultater, Nasjonal klasse ==
=== Frittstående ===
=== Tumbling ===
=== Trampett ===
== Eksterne lenker ==
Mandals Turnforening - NM Junior 2009
Mandals Turnforening - Resultater NM Teamgym Junior 2009 (.xls)
Mandals Turnforening - Resultater NM Nasjonale klasser junior 2009 (.xls) | NM i troppsgymnastikk for junior 2009 ble arrangert 13. - 14. | 196,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Njuguna_Ndung%E2%80%99u | 2023-02-04 | Njuguna Ndung’u | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kenyanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Økonomer'] | Njuguna S. Ndung'u (født 1960) er en kenyansk økonom, som var sentralbanksjef for Kenyas sentralbank i to perioder, fra mars 2007 til mars 2015.
| Njuguna S. Ndung'u (født 1960) er en kenyansk økonom, som var sentralbanksjef for Kenyas sentralbank i to perioder, fra mars 2007 til mars 2015.
== Utdanning og yrkeserfaring ==
Ndung'u har en Bachelor- og Mastergrad i samfunnsøkonomi fra University of Nairobi, og har en Ph.D i samfunnsøkonomi fra Göteborgs universitet.
Før han ble sentralbanksjef har han bl.a. direktør ved African Economic Research Consortium, og han har undervist i økonomi og økonometri ved University of Nairobi, der han var førsteamanuensis. Han har også jobbet for International Development Research Centre (IDRC), der han jobbet med sørlige Afrika og Kenya Institute of Public Policy Research and Analysis (KIPPRA).
Han ble utnevnt til sentralbanksjef i mars 2007, og ble utnevnt for fire nye år i 2011. Da han gikk av i mars 2015 overtok visesentralbanksjef Haron Sirima som fungerende sentralbanksjef inntil Patrick Njoroge stillingen i juni 2015.Han har blitt utnevnt til CS Treasury i Kenyas femte administrasjon under president William Samoei Ruto.[1]
I oktober 2022 ble Njuguna Ndung'u utnevnt til finansminister.[2]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Presentasjon på sentralbankens hjemmeside | Njuguna S. Ndung'u (født 1960) er en kenyansk økonom, som var sentralbanksjef for Kenyas sentralbank i to perioder, fra mars 2007 til mars 2015. | 196,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Too_Big | 2023-02-04 | Too Big | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1974', 'Kategori:Singler fra 1974', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | Too Big er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1974. Singelen kom på 13.-plass i Australia og 14.-plass i Storbritannia. Sangen ble også gitt ut albumet Quatro senere samme år. | Too Big er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1974. Singelen kom på 13.-plass i Australia og 14.-plass i Storbritannia. Sangen ble også gitt ut albumet Quatro senere samme år. | Too Big er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1974. Singelen kom på 13. | 196,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wild_One | 2023-02-04 | The Wild One | ['Kategori:Sanger fra 1974', 'Kategori:Singler fra 1974', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «The Wild One» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på albumet Quatro med Suzi Quatro i 1974. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 2.-plass i Australia og 7.-plass i Storbritannia. I 1977 ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | «The Wild One» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på albumet Quatro med Suzi Quatro i 1974. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 2.-plass i Australia og 7.-plass i Storbritannia. I 1977 ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest. | «The Wild One» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på albumet Quatro med Suzi Quatro i 1974. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 196,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_gresshopper | 2023-02-04 | Fossile gresshopper | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile gresshopper (Caelifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til jura-tiden.
| Fossile gresshopper (Caelifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til jura-tiden.
== Utseende ==
Middelsstore til store insekter, noe flattrykte fra siden, med bitende munndeler. Antennene er trådformede (sjelden kølleformede) og forholdsvis korte, ikke lengre enn hode + thorax. Pronotum er salformet. Bakbeina er utviklet til lange hoppebein med kraftige lår som på innersiden har stridulasjonsriller som gnis mot sidene av bakkroppen. Hunnene har et kort og kraftig eggleggingsrør.
== Levevis ==
== Fossiler ==
Fossile gresshopper er kjent tilbake til tidlig jura.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Rettvinger, Orthoptera
Gresshopper, Caelifera Ander, 1936
Familien Tridactylidae Brullé, 1835
Familien Exaeretopteridae Pierce, 1944 - kjent fra miocen
Overfamilien Acridoidea MacLeay, 1819
Familien Acrididae Macleay, 1819
Overfamilien Proscopioidea
Familien Proscopiidae
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile gresshopper (Caelifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til jura-tiden. | 196,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_l%C3%B8vgresshoper_og_sirisser | 2023-02-04 | Fossile løvgresshoper og sirisser | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile løvgresshopper og sirisser (Ensifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til Perm-tiden.
| Fossile løvgresshopper og sirisser (Ensifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til Perm-tiden.
== Utseende ==
Middelsstore til store insekter, noe flattrykte fra siden, med bitende munndeler. Antennene er trådformede og lange, tydelig lengre enn hode + thorax. Pronotum er salformet. Bakbeina er utviklet til lange hoppebein. Forvingene er hardere og har stridulasjonsriller langs innerkanten, disse insektene lager lyd ved å gnisse forvingene mot hverandre. Hunnene har et langt og kraftig, gjerne sverdformet, eggleggingsrør.
== Levevis ==
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler tilbake til sen perm.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Rettvinger, Orthoptera
Løvgresshopper og sirisser, Ensifera Chopard, 1920
Familien Anelcanidae Carpenter, 1986 - fra perm
Familien Clathrotitanidae Riek, 1954 - fra trias
Familien Phasmomimidae Sharov, 1968 - fossiler fra jura
Familien Raphoglidae Béthoux et al., 2002 - fra perm
Familien Vitimiidae Sharov, 1968 - fra kritt
Overfamilien Stenopelmatoidea Burmeister, 1838
Familien Gryllacrididae Stal, 1874 - tilbake til eocen
Familien Mimnermidae Brunner von Wattenwyl, 1888 - tilbake til kritt
Familien hulegresshopper, Rhaphidophoridae Kirby, 1906 - tilbake til eocen
Familien Stenopelmatidae Burmeister, 1838 - tilbake til eocen
Gruppen Elcanidea Handlirsch, 1906
Overfamilien Elcanoidea Handlirsch, 1906
Familien Elcanidae Handlirsch, 1906 - trias til kritt
Familien Permelcanidae Sharov, 1962 - perm og trias
Overfamilien Permoraphidioidea Tillyard, 1932
Familien Permoraphidiidae Tillyard, 1932 - perm
Familien Pseudelcanidae Gorochov, 1987 - perm
Familien Thueringoedischiidae Zessin, 1997 - karbon og perm
Gruppen sirisser, Gryllidea Laicharting, 1781
Familien Schizodactylidae Blanchard, 1845 - fossiler fra kritt
Familien Gryllavidae Gorochov, 1986- trias
Overfamilien Grylloidea Laicharting, 1781
Familien Baissogryllidae Gorochov, 1985 - jura og kritt
Familien Gryllidae Laicharting, 1781 - fossiler tilbake til kritt
Familien jordkrepser, Gryllotalpidae Leach, 1815 - fossiler tilbake til kritt
Familien Mogoplistidae Brunner von Wattenwyl, 1873 - fossiler tilbake til kritt
Familien Myrmecophilidae Saussure, 1854
Familien Protogryllidae Zeuner, 1937 - trias-kritt
Gruppen Oedischiidea Handlirsch, 1906
Familien Triassomantidae Tillyard, 1922 - trias og jura
Overfamilien Oedischioidea Handlirsch, 1906
Familien Bintoniellidae Handlirsch, 1939 - trias og jura
Familien Mesoedischiidae Gorochov, 1987 - perm og trias
Familien Oedischiidae Handlirsch, 1906 - karbon og perm
Familien Proparagryllacrididae Riek, 1956 - perm og trias
Familien Pruvostitidae Zalessky, 1928 - perm
Overfamilien Xenopteroidea Riek, 1955
Familien Adumbratomorphidae Gorochov, 1987 - perm
Familien Xenopteridae Riek, 1955 - perm og trias
Gruppen løvgresshopper, Tettigoniidea Stol, 1788
Familien Tettavidae Sharov, 1968 - perm
Overfamilien Hagloidea Handlirsch, 1906
Familien Eospilopteronidae Cockerell, 1915 - trias
Familien Haglidae Handlirsch, 1906 - trias-kritt
Familien Hagloedischiidae Gorochov, 1986 - trias
Familien Prezottophlebiidae Martins-Neto, 2007 - kritt
Familien Prophalangopsidae Kirby, 1906 - jura-eocen
Familien Tuphellidae Gorochov, 1988 - trias og jura
Overfamilien Tettigonioidea Krauss, 1902
Familien Haglotettigoniidae Gorochov, 1988 - kritt
Familien Tettigoniidae Krauss, 1902 - fossiler tilbake til paleocen
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile løvgresshopper og sirisser (Ensifera) er en gruppe av insekter. De er kjent tilbake til Perm-tiden. | 196,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Joachim_Rheticus | 2023-02-04 | Georg Joachim Rheticus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1574', 'Kategori:Dødsfall i 1576', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1514', 'Kategori:Kartografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Feldkirch', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske astronomer', 'Kategori:Østerrikske leger', 'Kategori:Østerrikske matematikere', 'Kategori:Østerrikske teologer'] | Georg Joachim Rheticus (også Rhäticus, Rhaeticus, Rhetikus; født 16. februar 1514 i Feldkirch; død 4. desember 1574 i Kaschau) var en tyskøsterriksk matematiker, astronom, teolog, kartograf, instrumentmaker og medisiner. Han er kjent for å ha publisert Kopernikus' hypoteser, og var med på å overtale ham til å publisere det og var behjelpelig med å få det trykket. Han er også kjent for sine trigonometriske tabeller.
| Georg Joachim Rheticus (også Rhäticus, Rhaeticus, Rhetikus; født 16. februar 1514 i Feldkirch; død 4. desember 1574 i Kaschau) var en tyskøsterriksk matematiker, astronom, teolog, kartograf, instrumentmaker og medisiner. Han er kjent for å ha publisert Kopernikus' hypoteser, og var med på å overtale ham til å publisere det og var behjelpelig med å få det trykket. Han er også kjent for sine trigonometriske tabeller.
== Liv og virke ==
=== Etternavn ===
Rheticus' foreldre, Georg Iserin og Thomasina de Porris, var temmelig velstående. Faren var Feldkirchs lege, men misbrukte mange pasienter tillit og stjal fra deres hjem. I 1528 ble han dømt og henrettet for dette, og en av følgene var at familien ble fratatt sitt etternavn. Etter sin fars henrettelse brukte Rheticus først sin mors etternavn og ble «Georg Joachim de Porris», eventuelt fortysket til «Georg Joachim von Lauchen». Senere, som student i Wittenberg, tok han toponymet Rheticus for å vise at han kom fra den tidligere romerske provinsen Rhaetia som hadde omfattet deler av Østerrike, Sveits og Tyskland. Ettersom han ikke var født i Italia, oversatte han «de Porris» (= av/fra løkene) til det tilsvarende tyske «von Lauchen». I matrikkelen for universitetet i Leipzig ble hans slektsnavn de Porris oversatt til tysk til von Lauchen. Som voksen mann droppet han begge henvisningene til løk og brukte «Rheticus» som etternavn.
=== Tidlig virke ===
Etter Georg Iserins død overtok Achilles Gasser hans legepraksis, og han hjalp Rheticus til å fortsette sine studier med økonomisk støtte. Rheticus studerte i Feldkirch, Zürich og Wittenberg, der han ble magister i 1536.
Under reformasjonen reorganiserte Philipp Melanchthon hele utdannelsessystemet i de lutherske protestantiske deler av Tyskland. I 1536 utnevnte Melanchthon Rheticus til professor for lavere matemaikk, aritmetikk og geometri ved universitetet i Wittenberg.
To år etter arrangerte Melanchthon for et toårlig studiefri for Rheticus for å studere med ledende astronomer. Han forlot Wittenberg i oktober 1538, dro først til Nürnberg for å besøke matematikkprofessor ved Eigidien Oberschule Johannes Schöner. I Nürnberg ble han også kjent med matematikere som Georg Hartmann og Thomas Venatorius, og med boktrykkeren og forleggeren Johannes Petreius. Under sine reiser, antagelig mens han var i Nürnberg, fikk han høre om Kopernikus, og bestemte seg for å oppsøke ham. Fra Petreius fikk Rheticus arbeider av Regiomontanus og andre, ment som gaver til Kopernikus. Han fortsatte til Peter Apian i Ingolstadt og Joachim Camerarius i Tübingen, og så til Gasser i hans hjemby. Fra Feldkirch la han ut på sin reise for å besøke Kopernikus i Frombork.
=== Rheticus og Kopernikus ===
I mai 1539 ankom Rheticus Frauenburg, der han tilbragte to år med Kopernikus som hans eneste student. Det er ikke kjent om han hadde kjennskap til Kopernikus' Commentariolus, en usignert og upublisert skisse av Kopernikus' heliosentriske hypotese. Denne skissen hadde Kopernikus noen tiår tidligere distribuert til venner og kolleger, altså lenge før han åpent publiserte sine tanker. Forsinkelsen i publiseringen skyldes muligens at Kopernikus var engstelig for at den ikke ville bli godtatt av fagfeller fordi den hadde en rekke faglig utilfredsstillende svakheter som krevde et større antall hjelpehypoteser som syntes anstrengte og var vanskelig å bevise. En slik nølen var i så fall berettiget nok: Kopernikus hadde forstilt seg sirkulære planetbaner rundt solen, og ikke elliptiske - som er det riktige og som ville ha løst de vesentligste problemene. Men det er ingen samtidige kilder til hvorfor han ventet. At det imidlertid var særlig Rheticus som fikk den aldrende Kopernikus til å publisere til slutt, er mer sikkert.
I september 1539 dro Rheticus til Danzig for å besøke borgermesteren, som gav ham finansiell assistanse til å publisere Narratio Prima («Første rapport»') om Kopernikus' forventede traktat. Franz Rhode i Danzig publiserte Narratio Prima i 1540. Mens han var i Danzig diskuterte Rheticus skipsloser om de problemer som bestod innen navigasjon til sjøs. Rheticus besøkte også Kopernikus' nære venn, Tiedemann Giese, som var katolsk biskop i Kulm.
Heinrich Zell, en elev av Sebastian Münster, hadde ledsaget Rheticus, og under oppholdet hos Kopernikus fikk Zell studere alle dokumenter i fyrstedømmet Ermelands besittelse. Sammen med Kopernikus og Rheticus ble dette bearbeidet til et detaljert kart over Preussen. I august 1541 kunne Rheticus legge frem kart Tabula chorographica auff Preussen und etliche umbliegende lender (Kart over Preussen og flere omliggende land) for hertug Albert av Preussen.
Hertugen hadde også hadde forsøkt å beregne den nøyaktige tid for soloppgang. Rheticus utviklet et instrument for ham dom kunne fostlegge dagens lengde. Rheticus fikk hertugens tillatelse til å utgi Kopernikus' planlagte verk De revolutionibus orbium coelestium.
Albrecht bad Rheticus om å avslutte sine reiser og vende tilbake til universitetet i Wittenberg i oktober 1541. I mai 1542 reiste han til Nürnberg for å ha oppsyn med trykkingen hos Johannes Petreius av første utgave av De revolutionibus, men måtte dra derfra til høsten for å ta opp en stilling i Leipzig, og Andreas Osiander overtok etter ham. Kopernikus' hovedverk ble publisert kort før hans død 1543. Osiander hadde en betydelig innflytelse i siste fase. Han fjernet til slutt fra skriftet en teologisk abhandlig skrevet av Rheticus om at det heliosentriaske system var forenlig med Den hellige skrift, og erstattet det anonymt med et forord skrevet av seg selv der han fremstilte det nye system som en ren regnemodell og ikke noe utover dette.
Ifølge legenden skal Kopernikus ha fått det første trykte eksemplaret på sitt dødsleie i mai 1543.
Senere utgav Rheticus verket Ephemeris ex fundamentis Copernici (Leipzig, 1550).
=== Senere virke ===
Rheticus virket ved universitetet i Leipzig til 1545. Frem til 1548 var han atter på reisefot. Han besøkte Gerolamo Cardano i Milano og begynte på medisinstudiet i Zürich. Igjen ble han, etter anbefaling fra Melanchthon, opptatt på det teologiske fakultet i Leipzig.
Men i april 1551 anklaget far til en av studentene Rheticus for homofili, og Rheticus, som dermed risikerte å bli dømt til døden på bålet, forlot Leipzig i all hast. Noen måneder senere dømte universitetet ham in absentia til forvisning i 101 år. I stedet begynte han å studere medisin i Praha. Fra 1554 bodde han i Krakow som praktiserende lege, og dro kort før sin død i 1573 til Kosice i Øvre Ungarn, der den keiserlige landshøvding Hans Rueber zu Pixendorf (1529–84) tok imot ham.
== Oppkallinger ==
I 1935 ble månekrateret Rhaeticus oppkalt etter ham. Også asteroiden (15949) Rhaeticus 2001 er oppkalt etter ham.
== Verker ==
Narratio Prima de libris revolutionum Copernici, Danzig 1540 (Linda Hall Library: Digitalisierte Version, ETH-Bibliothek: doi:10.3931/e-rara-1297).
Tabula chorographica auff Preussen und etliche umbliegende lender, 1541 (Nicolaus Copernicus Gesamtausgabe Bd. VIII/1: Receptio Copernicana)
Chorographia tewsch. 1541. ([1])
N. Copernicus, Rheticus: De lateribus et angulis triangulorum. Excusum per Iohannem Lufft, Wittenberg 1542.
Ephemerides Novae. Leipzig 1550, (online).
Canon doctrinae triangvlorvm. Leipzig 1551 (online).
Opus palatinum de triangulis. 1596. – posthum
== Litteratur ==
(de) Karl Christian Bruhns: «Joachim, Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 93 f.
(de) Siegmund Günther: «Rheticus, Georg Joachim». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 28, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 388–390.
Karl Heinz Burmeister: Georg Joachim Rhetikus 1514–1574. Bd.I–III. Guido Pressler Verlag, Wiesbaden 1967.
Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rhetikus und Achilles Pirmin Gasser. Ein Beitrag zur Geschichte der Naturwissenschaften am Bodensee», i: Schriften des Vereins für Geschichte des Bodensees und seiner Umgebung, 86. Jg. 1968, s. 217–226 (Digitalisat)
Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rhetikus. Künder des kopernikanischen Weltbildes», i: Alemannisches Jahrbuch 1968/69, utgitt av Alemannischen Institut, s. 18–37.
Karl Heinz Burmeister: «Georg Joachim Rheticus as a geographer and his contribution to the first map of Prussia», i: Imago Mundi, Band 23, 1969, s. 73–76.
R. Hooykaas: G. J. Rheticus’ Treatise on holy scripture and the motion of the earth / with transl., annotations, commentary and additional chapters on Ramus-Rheticus and the development of the problem before 1650; Amsterdam: North-Holland, 1984
Wolfgang Klose: Das Wittenberger Gelehrtenstammbuch: das Stammbuch von Abraham Ulrich (1549–1577) og David Ulrich (1580–1623), Mitteldeutscher Verlag, Halle 1999, ISBN 3-932776-76-3.
Stefan Deschauer: Die Arithmetik-Vorlesung des Georg Joachim Rheticus, Wittenberg 1536: eine kommentierte Edition der Handschrift X-278 (8) der Estnischen Akademischen Bibliothek; Rauner, Augsburg 2003; ISBN 3-936905-00-2
Stefan Hildebrandt: Rheticus zum 500. Geburtstag. Mathematiker - Astronom - Arzt. Edition am Gutenbergplatz, Leipzig 2014, ISBN 978-3-937219-74-5.
(de) Andreas Kühne: «Rheticus, Georg Joachim.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 496 f. (digitalisering).
András Szabó: «Der Copernikus-Jünger Georg Joachim Rheticus in Ungarn». I: Wilhelm Kühlmann, Anton Schindling (Hrsg.): Deutschland und Ungarn in ihren Bildungs- und Wissenschaftsbeziehungen während der Renaissance. Steiner, Wiesbaden 2004, s. 219–226, ISBN 978-3-515-08551-9 (= Contubernium. Tübinger Beiträge zur Universitäts- und Wissenschaftsgeschichte, Band 62).
Denis Roegel: A reconstruction of the tables of Rheticus’ Canon doctrinæ triangulorum (1551) 6. desember 2010, Digitalisat
Denis Roegel: A reconstruction of the tables of Rheticus’ Opus Palatinum (1596). 11. januar 2011, PDF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Philipp Schöbi: Rheticus – der erste Kopernikaner Arkivert 14. desember 2014 hos Wayback Machine., Physik Anekdoten, Schweizerische Physikalische Gesellschaft, September 2011 | Georg Joachim Rheticus (også Rhäticus, Rhaeticus, Rhetikus; født 16. februar 1514 i Feldkirch; død 4. | 196,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abu_l-Wafa | 2023-02-04 | Abu l-Wafa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 998', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Persiske astronomer', 'Kategori:Personer fra provinsen Razavi-Khorasan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Abu l-Wafa (fullstendig navn: persisk: أبو الوفا محمد بن محمد بن يحيى بن إسماعيل بن العباس البوزجاني, Abu l-Wafa Muhammad ibn Muhammad ibn Yahya ibn Isma'il ibn al-'Abbas al-Buzdsjani, født 10. juni 940 i Buzhgan i regionen Khorasan; død 15. juli 998 i Bagdad) var en ledende persisk matematiker og astronom, som skrev flere bøker om anvendt matematikk, gjorde forskjellige viktige trigonometriske oppdagelser, og skrev (senere tapte) kommentarer til verker av Diophant av Alexandria og al-Chwarizmi. Han forfattet Almagestum sive systema astronomicum, en på egne observasjoner basert undersøkning av Ptolemaios' system, og som var viktig dor ettertidens arabisktalende astronomer.
| Abu l-Wafa (fullstendig navn: persisk: أبو الوفا محمد بن محمد بن يحيى بن إسماعيل بن العباس البوزجاني, Abu l-Wafa Muhammad ibn Muhammad ibn Yahya ibn Isma'il ibn al-'Abbas al-Buzdsjani, født 10. juni 940 i Buzhgan i regionen Khorasan; død 15. juli 998 i Bagdad) var en ledende persisk matematiker og astronom, som skrev flere bøker om anvendt matematikk, gjorde forskjellige viktige trigonometriske oppdagelser, og skrev (senere tapte) kommentarer til verker av Diophant av Alexandria og al-Chwarizmi. Han forfattet Almagestum sive systema astronomicum, en på egne observasjoner basert undersøkning av Ptolemaios' system, og som var viktig dor ettertidens arabisktalende astronomer.
== Biografi ==
Som 19-åring, i 959, flyttet han til Bagdad, og forble der de neste førti år, og døde der. Han var en samtidig med de fremstående vitenskapsmenn Abū Sahl al-Qūhī og Al-Sijzi som også var i Bagdad, og andre som Abu Nasr ibn Iraq, Abu-Mahmud Khojandi, Kushyar ibn Labban og Al-Biruni. I Bagdad ble han begunstiget av medlemmer av buyidenes hoff.
== Astronomi ==
Abu Al-Wafa var den første som bygde en veggkvadrant for å observere himmelen. Det er blitt spekulert at han i dette var influert av Al-Battani ettersom denne beskriver en kvadrant i sin Kitāb az-Zīj. Hans bruk av tangent hjalp til med å løse problemer hvor det inngikk rettvinklet sfærisk triangel, og utviklet en ny teknikk for å kalkulere sinustabeller, og dermed klarte han å utvikle mer nøyaktige tabeller enn forgjengerne hans hadde klart.
I 997 deltok han i et eksperiment for å finne ut av forskjellen i lokal tid mellom hans oppholdssted og al-Birunis (som bodde i Kath, som nå er del av Usbekistan). Resultatet kom meget tett opp mot de moderne beregninger, og viste en differanse på om lag én time mellom de to lengdegradene. Abu al-Wafa er også kjent for å ha samarbeidet med Abū Sahl al-Qūhī, som var en kjent fremstiller av astronomiske instrumenter. Mens det som er blitt bevart for ettertiden av hans eget arbeid ikke røper noen teoretiske innovasjon, ble hans observasjonsdataer byttige for mange andre og senere astronomer, som Al-Biruni.
=== Almagest ===
Av hans arbeider innen astronomi er alt gått tapt, med unntak av første av de syv deler av hans Almagest (Kitāb al-Majisṭī). Verket dekker mange emner innen planregning og sfærisk trigonometri, planetarteori, og løsninger for å beregne retningen mot Qibla.
== Matematikk ==
Han etablerte en rekke trigonometriske identiteter som for eksempel sin(a ± b) i deres moderne form, der de gamle greske matematikere hadde uttrykt de ekvivalente identiteter som korder.
sin
(
α
±
β
)
=
sin
α
cos
β
±
cos
α
sin
β
{\displaystyle \sin(\alpha \pm \beta )=\sin \alpha \cos \beta \pm \cos \alpha \sin \beta }
Han oppdaget også sinussetningen for sfæriske triangler:
A
sin
a
=
B
sin
b
=
C
sin
c
{\displaystyle {\frac {A}{\sin a}}={\frac {B}{\sin b}}={\frac {C}{\sin c}}}
der A, B, C er sider og a, b, c er motsatte vinkler.
== Feiloppfatning ==
Abu l-Wafa ble ansett av noen franske astronomer på 1800-tallet å ha oppdaget den såkalte variasjonen i månens bevegelse lenge før Tycho Brahe gjorde det. Dette har imidlertid John Louis Emil Dreyer senere påvist å være en feiloppfatning.
== Referanser == | Abu l-Wafa (fullstendig navn: persisk: أبو الوفا محمد بن محمد بن يحيى بن إسماعيل بن العباس البوزجاني, Abu l-Wafa Muhammad ibn Muhammad ibn Yahya ibn Isma'il ibn al-'Abbas al-Buzdsjani, født 10. juni 940 i Buzhgan i regionen Khorasan; død 15. | 196,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UpToDate | 2023-02-04 | UpToDate | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige oppslagsverk'] | UpToDate er et selskap i Wolters Kluwer Health avdeling av Wolters Kluwer. Hovedproduktet er et digitalt oppslagsverk for leger. UpToDate er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket.
Oppslagsverket inkluderer en samling av medisinsk og pasientinformasjon, tilgang til Lexi-comp legemiddelmonografier og en rekke medisinske kalkulatorer.
UpToDate blir markedsført som en evidensbasert klinisk ressurs, og forlaget hevder at det har blitt skrevet med over 5700 leger som forfattere, redaktører og peer reviewere. UpToDate er tilgjengelig via internett og offline på personlige datamaskiner eller mobile enheter. Offline-versjon (appen) er ikke frikjøpt for norske brukere.
Selskapet ble lansert i 1992 av Dr. Burton D. Rose sammen med Dr. Joseph Rush, og det ble den første tiden drevet fra Dr. Roses hjem. De startet med nefrologi og har siden lagt til over tjue andre spesialiteter.
| UpToDate er et selskap i Wolters Kluwer Health avdeling av Wolters Kluwer. Hovedproduktet er et digitalt oppslagsverk for leger. UpToDate er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket.
Oppslagsverket inkluderer en samling av medisinsk og pasientinformasjon, tilgang til Lexi-comp legemiddelmonografier og en rekke medisinske kalkulatorer.
UpToDate blir markedsført som en evidensbasert klinisk ressurs, og forlaget hevder at det har blitt skrevet med over 5700 leger som forfattere, redaktører og peer reviewere. UpToDate er tilgjengelig via internett og offline på personlige datamaskiner eller mobile enheter. Offline-versjon (appen) er ikke frikjøpt for norske brukere.
Selskapet ble lansert i 1992 av Dr. Burton D. Rose sammen med Dr. Joseph Rush, og det ble den første tiden drevet fra Dr. Roses hjem. De startet med nefrologi og har siden lagt til over tjue andre spesialiteter.
== Se også ==
Legevakthåndboken
eMedicine
Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)
== Eksterne lenker ==
UpToDate hjemmeside
Helsebibliotekets oppslagsverk | UpToDate er et selskap i Wolters Kluwer Health avdeling av Wolters Kluwer. Hovedproduktet er et digitalt oppslagsverk for leger. | 196,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakk | 2023-02-04 | Sjakk | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Persiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med ugyldig arkiv url', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
| Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
== Spilleregler ==
De offisielle spillereglene for sjakk fastsettes av verdenssjakkforbundet FIDE (Fédération Internationale Des Échecs) og publiseres i FIDE Handboook, seksjon E.I Laws of chess. Gjeldende spilleregler ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i Dresden i november 2008 og trådte i kraft 1. juli 2009.
=== Sjakkspillets egenart og formål ===
Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt sjakkbrett. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).
=== Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet ===
Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som følger:
En hvit konge som ved spillets start står på feltet e1.
En hvit dronning som ved spillets start står på feltet d1.
To hvite tårn som ved spillets start står på feltene a1 og h1.
To hvite løpere som ved spillets start står på feltene c1 og f1.
To hvite springere som ved spillets start står på feltene b1 og g1.
Åtte hvite bønder som ved spillets start står på feltene a2, b2, c2, d2, e2, f2, g2 og h2.
En svart konge som ved spillets start står på feltet e8.
En svart dronning som ved spillets start står på feltet d8.
To svarte tårn som ved spillets start står på feltene a8 og h8.
To svarte løpere som ved spillets start står på feltene c8 og f8.
To svarte springere som ved spillets start står på feltene b8 og g8.
Åtte svarte bønder som ved spillets start står på feltene a7, b7, c7, d7, e7, f7, g7 og h7.
=== Hvordan brikkene går ===
Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.Løper kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.
Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.
Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.
Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.
Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig. Første gang bonden flyttes, kan den flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig, eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige. Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.
En bonde som angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «en passant».
En bonde som når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles «forvandling», og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.Kongen kan flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker.
Kongen kan også flyttes ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.
Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er flyttet tidligere. Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.
=== Trekkenes utførelse ===
Ethvert trekk skal utføres med én hånd.Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (for eksempel ved å si «j’adoube» eller «jeg retter»), kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås.
Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.
=== Avsluttet parti ===
Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig. Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.
== Tidskontroll ==
Ved siden av uformelle partier uten fastsatt betenkningstid spilles sjakk også med betenkningstid. Det benyttes da et «sjakkur», dvs. et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. Hver klokke har en «klaff». «Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.FIDEs offisielle betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk. Det benyttes i tillegg en rekke andre betenkningstider. I VM i sjakk benyttes 120 minutter på de første 40 trekkene, 60 minutter på de neste 20 trekkene og deretter 15 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra trekk 61.Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid på minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller. I verdensmesterskapet i hurtigsjakk benyttes 15 minutter på hele partiet med et tillegg på 10 sekunder per trekk fra første trekk.Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 10 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 10 minutter for hver av spillerne. I verdensmesterskapet i lynsjakk benyttes 3 minutter på hele partiet med et tillegg på 2 sekunder per trekk fra første trekk.
== Notasjon ==
Det mest utbredte notasjonssystemet i sjakk er det algebraiske system. Det er det eneste notasjonssystemet som FIDE godkjenner i sine egne turneringer og matcher, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter.
=== Brikkene ===
Hver offiser, dvs. alle de andre sjakkbrikkene enn bøndene, indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) Som første bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land. I Norge vil dette være: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler.
=== Brettet ===
De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h.De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert henholdsvis 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.Som en konsekvens av dette, får hvert av de 64 feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.
=== Trekk ===
Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med den første bokstaven i offiserens navn og feltet offiseren flyttes til. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til.Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom den bokstav som angir offiseren som flyttes og det feltet den flyttes til. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes.Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme rad, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, linjen offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme linje, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis trekket er et slag settes et x inn mellom linjen/raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til.Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som flyttes angis ved den linje bonden forlater, et x og ankomstfeltet.Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.Kort rokade (hvor tårnet står på h1 eller h8) noteres 0-0 mens lang rokade (hvor tårnet står på a1 eller a8) noteres 0-0-0. Sjakk noteres med + mens sjakk matt noteres med ++ eller #.
=== Kommenterte partier ===
Når sjakkpartier publiseres i bøker, tidsskrifter eller elektronisk, blir trekkene ofte kommentert. Kommentarene kan delvis være verbale, men ofte brukes ulike tegn. En mye brukt standard for tegn er fastsatt av forlaget Chess Informant (Šahovski Informator).Tegn som ofte brukes for å kommentere kvaliteten til et trekk er:
!! = Et veldig godt trekk
! = Et godt trekk
!? = Et interessant trekk
?! = Et tvilsomt trekk
? = Et dårlig trekk
?? = Et veldig dårlig trekkVed slutten av partiet angis ofte resultatet. Hvis hvit vant partiet, noteres 1–0, hvis partiet endte med remis, noteres 1/2–1/2, og hvis svart vant partiet, noteres 0–1.
== Taktikk og strategi ==
De to viktigste ferdighetene i sjakk er taktikk og strategi. I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging.
=== Brikkenes verdi ===
Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Dette innebærer at sjakkbrikkene har ulike kvaliteter og egenskaper.
Til hjelp til vurdering av om et bytte av brikker er fordelaktig eller ikke, altså om det er fordelaktig å slå ut motstanderens brikke for deretter å få sin egen brikke slått ut, tilordnes brikkene ofte en relativ verdi. Ofte gis bonden verdi 1, springeren verdi 3, løperen verdi 3, tårnet verdi 5 og dronningen verdi 9. Kongen gis ingen verdi da den ikke kan byttes bort, men i sluttspillet har kongen en styrke som ligger mellom en springer/løper og et tårn. Disse verdiene må ses på som veiledende. Med utgangspunkt i disse tommelfingerverdiene kan man for eksempel si at det normalt er gunstig å gi fra seg en springer og en bonde (samlet verdi er 4) mot å få tatt motstanderens tårn (verdi 5).
Den faktiske verdien av brikkene vil avhenge av stillingen. For eksempel vil en «aktiv» brikke, dvs. en brikke som er godt plassert på brettet og øver innflytelse over mange felt, være mer verdt enn en «passiv» brikke, dvs. en brikke som gjerne er stengt inne slik at den i liten grad øver innflytelse over brettet. En springer plassert i sentrum av brettet (kontrollerer 8 felt) vil derfor normalt være mer verdt enn en springer på et hjørnefelt (kontrollerer kun to felt).
Også andre forhold kan påvirke brikkenes verdi. I diagrammet til høyre har hvit tre bønder mot svarts ene bonde. Svart står altså to bønder under. Hvit kan imidlertid ikke hindre at svarts bonde når førsteraden på neste trekk og blir forvandlet til en dronning. Den svarte bonden kan altså verdsettes tilsvarende en dronning. Da står svart 6 «bønder» over og har i realiteten en vunnet stilling. Sluttspilldatabaser viser at med hvit i trekket vil svart sette sjakk matt etter 13 trekk.
=== Taktikk ===
I sjakk er «taktikk» en tvungen trekksekvens som gir en selv en fordel. Fordelen kan være at man vinner materiell, setter motstanderen sjakk matt eller oppnår remis i en ellers tapt stilling. Å avverge motstanderens taktiske muligheter er like viktig som å utnytte egne taktiske muligheter.
Taktikk kan grovt sett deles inn i fem nivåer etter gjennomsnittlig kompleksitet. Den enkleste formen for taktikk er en prise, dvs. brikker som kan slås uten at motstanderen kan slå tilbake. Man sier da er brikken «henger». Det andre nivået er telling. Det oppstår når flere brikker er involvert i en slagsekvens på samme felt. Spillerne må da med utgangspunkt i brikkenes relative verdi avgjøre om det er fornuftig å spille slagsekvensen.
Det tredje nivået av taktikk er de enkle taktiske motivene. De enkle taktiske motiv bygger på en bestemt idé, for eksempel fanget brikke, dobbeltangrep (gaffel), binding og spidding (røntgenangrep).
Det fjerde nivået av taktikk oppstår når flere av de grunnleggende taktiske motivene kombineres i en trekksekvens. Det oppstår da en kombinasjon. Det femte nivået av taktikk oppstår når kombinasjonen i tillegg inneholder et offer.
=== Strategi ===
I sjakk brukes «strategi» om evaluering av posisjoner og om å sette mål og langsiktige planer for spillet. Spillerne forsøker å unngå svakheter i egen stilling samtidig som de forsøker å påføre motstanderen svakheter for deretter å utnytte disse.
Det skilles gjerne mellom midlertidige og permanente fordeler/svakheter i stillingene. Permanente fordeler/svakheter omfatter materiell fordel, dårlig kongestilling, fribønder, svake bønder, sterke og svake felt, bondeøyer, sterkt bondesentrum, kontroll over diagonaler, kontroll over linjer, løperparet og kontroll over en rad. Midlertidige fordeler/svakheter omfatter dårlig plasserte offiserer, offiserer som er lite koordinerte, forsprang i utvikling, sentralisering og rom.For å finne en god plan bør de midlertidige og permanente fordelene/svakhetene i stillingen analyseres. Noen nyttige spørsmål kan være:
1. Hvordan er den materielle balansen?
2. Er det noen direkte trusler?
3. Hvordan er kongesikkerheten til begge kongene?
4. Bondestruktur:
a) Hvilke linjer og diagonaler er åpne?
b) Finnes det noen sterke felt?
c) Hvem kontrollerer sentrum?
d) Hvem kontrollerer mest rom og hvor er romfordelen?
5. Hvilke brikker er aktive og hvilke brikker er passive?
== Spillets faser ==
=== Åpning ===
En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som spansk åpning eller siciliansk åpning. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som Encyclopaedia of Chess Openings. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg.
De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like:
Utvikling: I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.
Sentrum: I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I spansk åpning skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.
Kongsikkerhet: I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.
Rom: I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4. Noen ofte spilte åpninger er:
Åpne spill (1. e4 e5)
Italiensk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5)
Prøyssisk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6)
Spansk åpning (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5)
Philidors forsvar (1. e4 e5 2. Sf3 d6)
Kongegambit (1. e4 e5 2. f4)Halvåpne spill (1. e4 men ikke e5)
Siciliansk åpning (1. e4 c5)
Caro-Kann (1. e4 c6)
Fransk åpning (1. e4 e6)
Pircs forsvar (1. e4 d6 2. d4 Sf6)Lukkede spill (1. d4 d5)
Dronninggambit (1. d4 d5 2. c4)
Slavisk (1. d4 d5 2. c4 c6)Indiske systemer (1. d4 Sf6 2. c4)
Nimzoindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4)
Dronningindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6)
Kongeindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7)
Grünfeldindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5)
Moderne Benoni (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6)Engelsk åpning (1. c4)
Rétis åpning (1. Sf3 d5 2. c4)
=== Midtspill ===
Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet.
Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk.
=== Sluttspill ===
Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen.
Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet.
I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.
Noen generelle prinsipper for sluttspill er:
Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder.
I sluttspillet er kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder.
Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene.
Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder.
== Utbredelse ==
Det er anslått at det på verdensbasis er over 600 mill. voksne som spiller sjakk regelmessig.
I tillegg kommer et stort antall barn. Det kan derfor anslås at 8-10 % av jordens befolkning spiller sjakk regelmessig.
Det britiske meningsmålingsbyrået YouGov undersøkte i 2012 hvor stor andel av den voksne befolkningen i Russland, Tyskland, Storbritannia og USA som spiller sjakk regelmessig. De fant at i Russland hadde 53 % av den voksne befolkningen spilt sjakk i løpet av det siste året, og 17 % hadde spilt sjakk i løpet av den siste uka.
De tilsvarende tallene for Tyskland var 23 % og 4 %, for USA 14 % og 2 % og for Storbritannia 12 % og 2 %. Antallet voksne som aldri hadde spilt sjakk varierte i disse landene fra 8 % i Russland til 36 % i USA.Sjakkspillere som deltar i internasjonale turneringer, får FIDE-rating. Det er om lag 170 000 spillere som per oktober 2013 har FIDE-rating. Av disse er om lag 7 % kvinner.
I tillegg til de FIDE-ratede spillerne, kommer spillere som bare deltar i nasjonale turneringer. Antallet aktive turneringsspillere i verden er derfor langt høyere enn 170 000.
== Konkurransesjakk ==
=== Organisering ===
Verdenssjakkforbundet FIDE (Federation Internationale des Echecs) ble stiftet i Paris den 20. juli 1924 og har i dag 170 medlemsforbund. Forbundet fastsetter spillereglene for sjakk, beregner spillernes Elo-rating, tildeler internasjonale titler som stormester (GM) og internasjonal mester (IM), arrangerer VM i sjakk og sjakkolympiaden (verdensmesterskap for landslag). FIDE ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1999.
Under FIDE er det kontinentale sjakkforbund som European Chess Union, regionale sjakkforbund som Nordisk Sjakkforbund og nasjonale forbund som Norges Sjakkforbund.
Norges Sjakkforbund (NSF) ble stiftet i 1914 og organiserer sjakklivet for voksne i Norge. Om lag 110 klubber med tilsammen om lag 2600 medlemmer er tilsluttet NSF. Blant arrangementene i NSF kan nevnes Landsturneringen (NM), Norske Vandrerhjem Grand Prix, Seriesjakken og NM for klubblag. NSF står for det norske ratingsystemet, og utgir i samarbeid med Ungdommens Sjakkforbund medlemsbladet Norsk Sjakkblad.
=== Verdensmesterskap i sjakk ===
Det første verdensmesterskapet i sjakk ble avholdt i 1886 som en tvekamp mellom Wilhelm Steinitz og Johannes Zukertort. Steinitz vant og ble den første verdensmester i sjakk. Fram til 1946 var verdensmesterskapet et privat arrangement. Den regjerende verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot og spillerne forhandlet om vilkårene. Verdensmesterskapet ble alltid arrangert som en match over flere partier mellom regjerende verdensmester og en utfordrer. I 1946 døde den regjerende verdensmesteren Aleksandr Alekhin. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) benyttet sjansen og overtok organiseringen av verdensmesterskapet.
I 1948 arrangert FIDE en VM turnering i Haag og Moskva med Mikhail Botvinnik som vinner og ny verdensmester. Fremtidige utfordrere ble plukket ut gjennom et system av soneturneringer, intersoneturneringer og en kandidatturnering hvor vinneren av kandidatturneringen ble den nye utfordreren som fikk en VM-match mot regjerende verdensmester. Fra 1960-årene ble kandidatturneringen erstattet av en cup hvor kandidatene spilte korte matcher mot hverandre.
I 1993 brøt regjerende verdensmester Garry Kasparov med FIDE og stiftet sitt eget forbund (PCA). Samtidig fortsatte FIDE å arrangere sine VM-kamper, slik at det i mange år var to konkurrerende verdensmestere. FIDE gikk på slutten av 1990-årene over til å arrangere VM som en stor cup bestående av korte matcher. I 2005 ble FIDE-VM arrangert som en turnering med åtte spillere. Turneringen ble vunnet av Veselin Topalov. I 2006 ble VM-titlene gjenforent gjennom en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom FIDE-verdensmester Topalov og den klassiske verdensmester Vladimir Kramnik. Kramnik vant og ble dermed udiskutabel verdensmester.
VM i 2007 ble arrangert som en turnering med åtte spillere med Viswanathan Anand som vinner og ny verdensmester. Etter dette gikk FIDE igjen over til å arrangere VM som en match mellom regjerende verdensmester og en utfordrer, hvor utfordreren var vinneren av en kvalifiseringsturnering.
=== Titler ===
FIDE tildeler internasjonale titler i sjakk til spillere som har oppnådd sterke resultater i internasjonale turneringer. Den høyeste tittelen er stormester (GM), men FIDE tildeler også titlene internasjonal mester (IM), FIDE Master (FM), Candidate Master (CM), Woman Grandmaster (WGM), Woman International Master (WIM), Woman FIDE Master (WFM) og Woman Candidate Master (WCM).For å bli stormester må man som hovedregel ha oppnådd 2 eller flere «stormesternormer» som tilsammen omfatter minst 27 partier.
En stormesternorm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380.
For å bli stormester må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren.
=== Rating ===
Elo-rating er en metode for å beregne den relative styrken til en sjakkspiller. Metoden ble utviklet av Arpad Elo (1903–1992) og ble tatt i bruk av US Chess Federation (USCF) i 1960. Elos system (med senere modifikasjoner) ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og er senere også blitt tatt i bruk av blant annet nasjonale sjakkforbund (herunder Norges Sjakkforbund) og internettsjakk-servere (herunder ICC, FICS, Playchess, etc.). Ratinger fra forskjellige organisasjoner er ikke direkte sammenliknbare, og det bør derfor spesifiseres hvilken organisasjon som har beregnet ratingen. Elo-rating beregnet av FIDE bør derfor omtales som «FIDE-rating».
De fleste organisasjonene har kalibrert ratingsystemene slik at en nybegynner kan ha en Elo-rating på om lag 500, og en noe øvet spiller kan ha en Elo-rating på om lag 1000. En aktiv klubbspiller kan ha en FIDE-rating på om lag 1500, og gode klubbspillere kan ha en FIDE-rating på om lag 2000. Spillere med over 2500 i FIDE-rating er blant de 1000 beste spillerne i verden. Den ypperste verdenseliten har om lag 2800 i FIDE-rating. Den høyeste FIDE-ratingen som er oppnådd er 2882, som Magnus Carlsen hadde på listen for februar 2013. Spillerne som har toppet FIDEs ratingliste siden 1970 er Bobby Fischer, Anatolij Karpov, Garri Kasparov, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Sjakk oppstod i Asia en gang før år 600. Tidlige varianter av sjakk er det kinesiske xiangqi, det indiske chaturanga og det persiske chatrang. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst.
Det indisk-persiske chaturanga-chatrang ble spilt på et kvadratisk brett med 8 x 8 felt. Hver spiller har 16 brikker: 8 offiserer og 8 fotsoldatene. Offiserene består av en «sjah» (konge), en «frazen» (general), to «pil» (elefanter), to «asp» (hester) og to «rox» (stridsvogner). Det kinesiske xiangqi spilles på et brett med et nett av 9 x 10 linjer. De to sidene, nord og sør, er adskilt av en «elv». På hver side er det et fort som består av 3 x 3 punkter.
Hver hær består av 16 brikker, 11 offiserer og 5 soldater, oftest utformet som sirkulære brikker av tre med et skrevet symbol på. Det er rimelig å tenke seg at xiangqi kan ha utviklet seg til et spill med et enklere brett og med figurative brikker, slik som chaturanga-chatrang. Det er til sammenlikning vanskeligere å se for seg at chaturanga-chatrang kan ha utviklet seg til et spill med et mer komplekst brett og med enklere ikke-figurative brikker, slik som xiangqi. Dette trekker isolert sett i retning av at xiangqi er eldre enn chaturanga-chatrang.Ifølge persisk tradisjon ble chatrang innført til Persia av en ambassadør fra «Hind». Dette er tolket som at sjakk kom til Persia fra dagens Pakistan eller India. Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India. Etter kinesisk tradisjon er imidlertid xiangqi et kinesisk spill. Tradisjonen trekker dermed i retning av at sjakkens forløper enten kan ha oppstått i India eller i Kina.De eldste tekstene som omtaler sjakk, er alle persiske. Den eldste er «Wizârîshn î chatrang ud nîhishn î nêw-ardakhshîr», som ble skrevet rundt år 600. I denne teksten blir legenden om at sjakk kom til Persia via en ambassadør fra Hind fortalt. Flere andre tekster fra 600-tallet omtaler sjakk og viser at spillet var velkjent i Persia på 600-tallet. Den eldste kjente referansen til sjakk i indisk litteratur er først fra år 850. Den eldste sikre referansen i kinesisk litteratur er i «Xuanguai lu», skrevet av Niu Sengru i første halvdel av 800-tallet. Den eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Det er gjort en rekke arkeologiske funn av sjakkbrikker fra 700- og 800-tallet i Persia. Til sammenlikning er det ingen funn av antikke sjakkbrikker i India eller Kina. Det er imidlertid ofte vanskelig å avgjøre hva som er en sjakkbrikke og hva som er en liten figur uten tilknytning til sjakk. Det finnes derfor en rekke enkeltfunn av mindre figurer hvor det er omstridt om figurene er sjakkbrikker eller ikke. Det arkeologiske materialet trekker likevel i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Etymologisk stammer det persiske ordet «chatrang» fra sanskrit «chaturanga». Dette kan trekke i retning av at sjakk er fra India. En rekke andre sjakkuttrykk er imidlertid av persisk opphav, bl.a. «shah mat» (sjakk matt) og «rokh» («rook» – tårn på engelsk).Arkeologiske funn og de eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har et persisk opphav, tradisjon og språkstudier trekker i retning av at sjakk er av indisk opphav, mens spillenes struktur trekker i retning av at sjakk er av kinesisk opphav. Noen klar konklusjon på hvor sjakk har oppstått, er derfor vanskelig å gi, men spillet har etter all sannsynlighet oppstått et sted i Asia før år 600.
=== Shatranj ===
I årene før 650 erobret de muslimske araberne Perserriket. Araberne fikk på denne måten kjennskap til chatrang. Siden arabisk mangler tsj-lyden, ble spillets navn endret til «shatranj». Det er antatt at araberne ikke gjorde vesentlige endringer i spillereglene, men brikkenes form ble endret i abstrakt retning for å oppfylle bildeforbudet i islam.
Shatranj spilles på et enfarget brett med 8 x 8 ruter. Hver spiller har 16 brikker, vanligvis grønne og røde: en «sjah» (konge), en «firzan» (rådgiver), to «fil» (elefant), to «faras» (hester), to «rukh» (stridsvogner) og åtte «baidaq» (soldater). Utgangsstillingen er som i moderne sjakk, med unntak av at kongen og rådgiveren hadde byttet plass slik at kongene sto på henholdsvis d1 og d8, mens rådgiverne sto på e1 og e8. Trekkene til «sjah», «faras» og «rukh» tilsvarer trekkene til kongen, springeren og tårnet i moderne sjakk, med det unntaket at rokade ikke var tillatt. Trekkene til «baidaq» tilsvarer også trekkene til bonden i moderne sjakk, med unntak av at den ikke kunne gå to felt frem som første trekk, den kunne ikke slå «en passant» og den kunne bare forvandles til en «firzan» når den nådde den andre siden av brettet. «Firzan» kunne gå ett felt diagonalt i alle retninger, mens en «fil» kun kunne hoppe to felt diagonalt i alle retninger.
Shatranj kan vinnes på tre måter. For det første ved å sette sjahen «shah mat». «Shah mat» er persisk og betyr «kongen er overrumplet/beseiret» (ofte misforstått som «kongen er død»), derav «sjakk matt». For det andre ble det regnet som seier dersom sjahen ble satt patt (dette er remis i moderne sjakk). Til slutt ble det også regnet som seier dersom en spiller klarte å slå ut hele hæren til motstanderens sjah.
=== Sjakken kommer til Europa ===
Shatranj ble spredt med de arabisk-muslimske erobringene i Nord-Afrika og nådde Europa etter at araberne krysset Gibraltarstredet i 711. På 800- og 900-tallet ble sjakk spredt nordover i Spania. Sjakken nådde også Europa via det muslimskkontrollerte Sicilia. Sjakk spredte seg videre nordover i Europa fra Spania og Italia og nevnes på Island i 1230.Den eldste kjente omtalen av sjakk i det kristne Europa er i det latinske diktet «Versus de scachis» fra om lag år 990. Det er antatt at teksten er av italiensk opprinnelse. I diktet nevnes et brett bestående av ruter i to farger og at en dronning står ved siden av konge. Med unntak av det tofargede spillebrettet og at «rådgiveren» (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.
=== Moderne sjakk oppstår ===
På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte i begge diagonalenes hele lengde.
Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i Valencia, og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet Scachs d'amor, som antas å være fra om lag 1475.Bøker om teorien bak hvordan sjakk bør spilles, begynte å dukke opp i det 15. århundre. Repetición de Amores y Arte de Ajedrez (Repetisjon av kjærligheten til og kunsten å spille sjakk) av den spanske geistlige Luis Ramirez de Lucena ble utgitt i Salamanca i 1497. Lucena og senere mestere som portugiseren Pedro Damiano, italienerne Giovanni Leonardo Di Bona, Giulio Cesare Polerio og Gioachino Greco, og den spanske biskopen Ruy López de Segura utviklet elementer av åpninger og begynte å analysere enkle sluttspill.
I det 18. århundre flyttet sentrum av det europeiske sjakkliv fra de søreuropeiske landene til Frankrike. De to viktigste franske mestere var François-André Danican Philidor, musiker av yrke, som oppdaget viktigheten av bønder for sjakkstrategi, og senere Louis-Charles Mahé de La Bourdonnais, som vant en rekke kamper mot den irske mesteren Alexander McDonnell i 1834. Sentre for sjakkaktivitet i denne perioden var kaffehus i store europeiske byer som Café de la Régence i Paris og Simpson's Divan i London.Utover 1800-tallet utviklet organisert sjakk seg raskt. Mange sjakklubber, sjakkbøker og sjakktidsskrifter dukket opp. Det var brevkamper mellom byer, for eksempel spilte London Chess Club mot Edinburgh Chess Club i 1824. Sjakkproblemer ble en vanlig del av avisene i det 19. århundre og Bernhard Horwitz, Josef Kling og Samuel Loyd komponerte noen av de mest innflytelsesrike problemene. I 1843 publiserte von der Lasa og Bilguer sin Handbuch des Schachspiels (Sjakkhåndbok), den første omfattende manual for sjakkteori.
=== Fremveksten av konkurransesjakk ===
Den første moderne sjakkturneringen ble arrangert av Howard Staunton, en ledende engelsk sjakkspiller, og ble avholdt i London i 1851. Den ble vunnet av den relativt ukjente tyskeren Adolf Anderssen, som ble hyllet som den ledende sjakkmesteren og hans strålende, energisk angripende stil ble typisk for tiden, selv om den senere skulle bli regnet som strategisk grunn.Dypere innsikt i sjakkens natur kom med to yngre spillere. Amerikaneren Paul Morphy, et ekstraordinært sjakkvidunderbarn, vant mot alle viktige konkurrenter (bortsett fra Howard Staunton, som nektet å spille), inkludert Anderssen, i løpet av sin korte sjakk-karriere mellom 1857 og 1863. Morphys suksess stammet fra en kombinasjon av strålende angrep og velfundert strategi. Han visste intuitivt hvordan angrep skulle forberedes. Wilhelm Steinitz fra Praha beskrev senere hvordan svakheter i egen posisjon skulle unngås, og hvordan opprette og utnytte slike svakheter i motstanderens stilling. Steinitz' vitenskapelige tilnærming og posisjonelle forståelse revolusjonerte spillet. Steinitz var den første til å bryte en posisjon ned i sine enkelte komponenter.
Før Steinitz utviklet spillerne dronningen tidlig, og fikk dermed ikke helt utviklet de andre brikkene, og kjørte gjerne et raskt angrep på motstanderens konge, som enten lyktes eller mislyktes. Forsvarsspillet var dårlig og spillere dannet ikke noen dyp plan. I tillegg til sine teoretiske prestasjoner, grunnla Steinitz en viktig tradisjon; hans triumf over den ledende tyske mesteren Johannes Zukertort i 1886 regnes som det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk. Steinitz ble detronisert i 1894 av en mye yngre spiller, den tyske matematikeren Emanuel Lasker, som beholdt tittelen i 27 år, lengst av alle verdensmestere.
Mot slutten av det 19. århundre vokste antall årlige mesterturneringer og -matcher raskt. Noen kilder oppgir at tittelen Stormester i sjakk første gang formelt ble delt ut av Tsar Nikolaj II av Russland til Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, men dette er omdiskutert. Tradisjonen med å tildele slike titler ble videreført av World Chess Federation (FIDE), grunnlagt i 1924 i Paris. I 1927 ble kvinnenes World Chess Championship etablert. Den første til å holde tittelen var tsjekkisk-britiske Vera Menchik.Det trengtes et vidunderbarn fra Cuba, José Raúl Capablanca (Verdensmester 1921-1927), som elsket enkle posisjoner og sluttspill, for å avslutte den tyskspråklige dominansen i sjakk. Han var ubeseiret i turneringsspill i åtte år, fram til 1924. Hans etterfølger var russisk-franske Aleksandr Alekhin, en sterk angrepsspiller som døde som verdensmester i 1946. Han tapte i en kort periode tittelen til den nederlandske spilleren Max Euwe i 1935, og gjenvant den to år senere.
Mellom verdenskrigene ble sjakk revolusjonert av en ny teoretisk skole, den såkalte hypermodernistiske skole, frontet av spillere som Aron Nimzowitsch og Richard Réti. De tok til orde for å kontrollere midten av brettet med fjerne brikker heller enn med bønder, noe som inviterte motstandere til å okkupere sentrum med bønder som så blir gjenstand for angrep.
=== Etter 1945 ===
Etter at Aleksandr Alekhin døde som regjerende verdensmester i 1946, tok det internasjonale sjakkforbundet FIDE over ansvaret for verdensmestertittelen. FIDE arrangerte i 1948 en eliteturnering med verdens antatt beste spillere. Vinneren av 1948-turneringen, russiske Mikhail Botvinnik, ble utropt til verdensmester. Dette innledet en epoke med sovjetisk dominans i sjakkverdenen. Frem til Sovjetunionens oppløsning var det bare én ikke-sovjetisk mester, amerikanske Bobby Fischer (mester 1972–1975).
Før FIDE overtok ansvaret for å arrangere verdensmesterskapet, hadde den regjerende mesteren privilegiet å kunne bestemme hvem han ville møte til tittelkamp. FIDE satte opp et nytt system av kvalifiserende turneringer og kamper. Utfordreren ble fra nå av utpekt gjennom soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturneringen. Vinneren av kandidatturneringen (senere ble den omorganisert til en cup av kandidatmatcher) ble den nye utfordreren. Utfordreren skulle deretter spille mot den regjerende mester om tittelen. En mester beseiret i en kamp hadde rett til å spille en omkamp ett år senere. Dette systemet gikk over en tre-års syklus. Botvinnik beholdt tittelen i VM-matcher i 1951 og 1954. I 1957 mistet han tittelen til Vasilij Smyslov, men gjenvant tittelen i en omkamp i 1958. I 1960 tapte han tittelen til Mikhail Tal, men Botvinnik gjenvant tittelen i en omkamp i 1961.
Etter 1961-matchen avskaffet FIDE den tapende mesters rett til omkamp. Den neste mester, Tigran Petrosian, en spiller kjent for sine defensive og posisjonelle ferdigheter, holdt tittelen i to sykluser, 1963–1969. Han ble etterfulgt av Boris Spasskij, 1969–1972. Mot slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene utfordret amerikaneren Bobby Fischer det sovjetiske hegemoniet. Han var overlegen i kandidatmatchene og ble dermed den første ikke-sovjetiske utfordreren siden andre verdenskrig. I 1972 beseiret han Spasskij i den såkalte «Match of the Century» i Reykjavík på Island. Etter dette trakk Fischer seg tilbake fra konkurransesjakk, og nektet i 1975 å forsvare tittelen mot den sovjetiske utfordreren Anatolij Karpov. Karpov ble dermed utropt til ny verdensmester uten kamp.
Karpov forsvarte sin tittel to ganger, og dominerte i 1970-årene og tidlig i 1980-årene med en rekke sterke turneringsseire. I 1984 ble han utfordret av Garri Kasparov. Etter reglene ville matchen bli vunnet av førstemann med seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Da var stillingen 5–3 til Karpov, men Kasparov hadde vunnet de to siste partiene. Karpov og Kasparov møttes til en ny match i 1985; denne gangen var matchen begrenset til maksimalt 24 partier, men regjerende mester ville beholde tittelen ved stillingen 12–12. Denne gangen vant Kasparov med 13–11 og ble ny verdensmester. Kasparov og Karpov møttes til flere VM-matcher fram til 1990, men Karpov klarte aldri å vinne tilbake tittelen.
I 1993 brøt Kasparov med FIDE og dannet et konkurrerende Professional Chess Association (PCA). Fra da av og til 2006 var det to konkurrerende verdensmestere. PCA-mesteren ble kåret i en VM-match mellom to spillere over mange partier, derfor også omtalt som «klassisk mester», mens FIDE-mesteren ble kåret i en turnering med mange spillere. Kasparov var PCA-verdensmester fram til 2000 da han tapte mot Vladimir Kramnik. FIDE-verdensmestere fra 1993 var Karpov, Aleksandr Khalifman, Viswanathan Anand, Ruslan Ponomarjov, Rustam Kasimdzjanov og Veselin Topalov. I 2006 ble det spilt en gjenforeningsmatch mellom den klassiske mesteren Kramnik og FIDE-mesteren Topalov. Denne matchen vant Kramnik, og han ble dermed den første ubestridte verdensmester i sjakk siden Kasparov i 1993. Kramnik mistet sin tittel i VM-turneringen i Mexico i 2007. Turneringsvinneren var Anand, som da ble ny verdensmester. Anand forsvarte siden tittelen sin i matcher mot Kramnik, Topalov og Boris Gelfand. I november 2013 ble Magnus Carlsen ny verdensmester etter å ha slått Anand i en VM-match i Chennai i India.
Det lengste VM-sjakkpartiet i historien mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij endte med seier til Mangnus Carlsen etter 134 trekk i den sjette VM-matchen i Dubai 2021.
== Kunst og kultur ==
Sjakk ble en inspirasjonskilde for europeiske kunstnere så snart spillet kom fra den arabiske verden til Europa i middelalderen. De tidligste kunstverk sentrert rundt spillet er miniatyrer i manuskripter, samt dikt, som ofte ble skrevet med det formål å beskrive spillereglene. Enkelte sett med sjakkbrikker er i seg selv kunstverk. Et fremragende eksempel er Lewisbrikkene som ble funne på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Forskere mener at brikkene mest sannsynlig er laget i Norge en gang i perioden 1150-1200.
=== Billedkunst ===
Sjakk har vært brukt som motiv i vestens billedkunst fra middelalderen og frem til i dag, og en rekke kunstnere har brukt sjakk som et motiv i sine bilder, bl.a. Lucas van Leyden (1489–1533), Paris Bordone (1500–1571), Giulio Campi (1500–1572), Sofonisba Anguissola (1532–1625), Cornelis de Man (1621–1706), Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (1751–1828), Johann Erdmann Hummel (1769–1852), Honoré Daumier (1808–1879), Jean-Léon Gérôme (1824–1904), Thomas Eakins (1844–1916), John Singer Sargent (1856–1927), Henri Matisse (1869–1954), Béla Kádár (1877–1956), Paul Klee (1879–1940), Georges Braque (1882–1963), Juan Gris (1887–1927), Marcel Duchamp (1887–1968), Salvador Dalí (1904–1989), Andy Warhol (1928–1987) og Ilija Penušliski (1947–).I en særstilling står den den franske kunstneren Marcel Duchamp (1887–1968). Duchamp, som blir ansett for å være en av 1900-tallets viktigste kunstnere, brukte ikke bare sjakk som et motiv i kunsten sin, men han var selv en meget dyktig sjakkspiller. Fra 1923 hadde hans hovedinteresse gått fra å være kunst til å bli sjakk. Duchamp ble en av Frankrikes beste sjakkspillere og deltok bl.a. i sjakkolympiadene i 1928–1933.
=== Litteratur ===
Flere bøker bruker sjakk som en viktig del av historien. Blant dem er det to som utmerker seg ved å sette spillet i sentrum av handlingen: Sjakknovelle av Stefan Zweig og Forsvaret av Vladimir Nabokov.
I Zweigs Sjakknovelle er handlingen lagt til en luksusdamper hvor blant annet verdensmester i sjakk, befinner seg. Han er på vei til Argentina hvor han skal spille for kjempehonorarer. Verdensmesteren og en mystisk østerriksk flyktning, som har tilegnet seg sjakkteori under fangenskap hos Hitlers gestapister, møtes til kamp ved sjakkbrettet. I Nabokovs Forsvaret møter vi Luzhin, en gutt som fatter interesse for sjakk. Han blir raskt en meget sterk spiller og blir oppslukt av spillet. Gradvis svekkes hans mentale helse og han går mot et mentalt sammenbrudd.
Barnebokklassikeren Gjennom speilet (Through the Looking-Glass, 1871) av Lewis Carroll er en oppfølger av Alice i Eventyrland (1865). Den første av bøkene inneholder flere referanser til spillkort, mens personene i Gjennom speilet presenteres som sjakkbrikker.
=== Musikk ===
«Checkmate» er en ballett i én akt av komponisten Arthur Bliss og koreografen Ninette de Valois. Balletten ble første gang fremført den 15. juni 1937 på Théâtre des Champs-Élysées i Paris. Balletten handler om en galant rød springer, trofast til sin konge, som blir forført og ødelagt av den hensynsløse svarte dronningen i denne allegoriske historien om et parti sjakk mellom kjærlighet og død. Etterlatt forsvarsløs, er den røde kongen et enkelt bytte for den nådeløse svarte dronningen.
Sjakk er gjennomgangstemaet i den svensk/britiske musikalen «Chess» fra 1986 skapt av Tim Rice, Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Handlingen er inspirert av verdensmesterskapet i sjakk i 1972, da Bobby Fischer fra USA spilte mot Boris Spasskij fra Sovjetunionen og de senere VM-matchene mellom Viktor Kortsjnoj, som hadde hoppet av fra Sovjetunionen og flyttet til vesten, og Anatolij Karpov som var lojal og bodde i Sovjetunionen.
=== Film ===
Sjakk har vært behandlet i film siden Vsevolod Pudovkins Sjakkfeber, en stumfilmkomedie som ble tatt opp i forbindelse med en større sjakkturnering i Moskva i 1925. Sjakk har senere blitt brukt i en rekke filmer. Av de mer fremtredende er Casablanca (1942), Ingmar Bergmans Det syvende innseglet (1957), Schachnovelle (1960) basert på Zweigs bok Sjakknovelle, James Bond-filmen From Russia with Love (1963), Searching for Bobby Fischer (1993),The Luzhin Defence (2000) basert på Nabokovs bok Forsvaret og Harry Potter og de vises stein (2001). Disneyfilmen Alice i Eventyrland (1951) baserer seg på Lewis Carrolls barnebøker Alice i Eventyrland og Gjennom speilet; flere av figurene i filmen fremstilles i form av sjakkbrikker.
== Blindsjakk ==
Blindsjakk er en form for sjakk der trekkene gjøres uten at spillerne kan se brettet eller brikkene, og uten at de har annen form for fysisk kontakt med dem. Trekkene kommuniseres ved hjelp av sjakknotasjon.
Blindsjakk er kjent fra tidlig i sjakkens historie, det første partiet ble muligens spilt av Sa'id bin Jubair (665–714) i Midtøsten. Blindsjakk er blitt brukt for å jevne ut nivåforskjellen mellom en sterk og en svak spiller, eller rett og slett for å vise hvor dyktig man er. Den franske mesteren Philidor kunne spille opptil tre partier samtidig. I 1858 gav Paul Morphy simultanoppvisning i blindsjakk mot de åtte sterkeste spillerne i Paris. Han vant seks partier, og spilte to remiser. Uoffisiell verdensrekord i simultanblindsjakk innehas i dag av Marc Lang, som i 2011 spilte simultant mot 46 spillere. Han slo da den tidligere rekorden til Miguel Najdorf som i 1947 spilte mot 45 spillere.Det blir arrangert flere blindsjakkturneringer årlig. Den mest kjente har vært Amber-turneringen som ble arrangert (med blindsjakk) fra 1993 til 2011. Turneringen tiltrakk seg verdenseliten, og blindsjakkdelen (turneringen besto av både blindsjakk og hurtigsjakk) er blitt vunnet av blant andre Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Vladimir Kramnik, Aleksandr Morozevitsj og Veselin Topalov.
== Fjernsjakk ==
Fjernsjakk er sjakk som blir spilt over avstand med ulike former for kommunikasjon. Dette har tradisjonelt skjedd som postsjakk, hvor trekkene sendes med brev eller postkort. De siste årene er det blitt vanligere å formidle trekk ved bruk av e-post eller egne fjernsjakkservere på internett. Fjernsjakkpartier kan ofte ta lang tid. Selv om det spilles med begrenset betenkningstid (typisk 30 dager på 10 trekk, postgang ikke medregnet), må man regne med at det kan gå 1–2 år før et parti er ferdigspilt.
Fjernsjakk står i motsetning til vanlig sjakk, også kalt «brettsjakk» eller «nærsjakk», der spillerne sitter ved et sjakkbrett samtidig. Det blir også regnet som nærsjakk dersom spillerne ikke sitter på samme sted, men der trekkene blir overført fortløpende, slik at partiet blir avviklet innenfor vanlige rammer for betenkningstid i nærsjakk.
Fjernsjakk som konkurranseform er internasjonalt organisert av International Correspondence Chess Federation (ICCF) og i Norge av Norges Fjernsjakkforbund.
== Problemsjakk ==
Problemsjakk (også kalt sjakkomposisjon) er kunsten å lage eller skape «sjakkproblem» (også kalt «sjakkomposisjoner»). Sjakkproblem er en type sjakkoppgaver som
er konstruert, dvs. har ikke oppstått i et faktisk sjakkparti
har et bestemt mål, for eksempel at hvit skal sette matt i et bestemt antall trekk
viser økonomi i konstruksjonen, dvs. at det ikke brukes flere eller sterkere brikker enn det som trengs for å sikre én og bare én løsning
har en estetisk verdi.En person som skaper slike problemer er kjent som «problemforfatter» eller «sjakkomponist».
Noen mye brukte kategorier av sjakkproblem er:
To-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i to trekk.
Tre-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk.
Fler-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i fire eller flere trekk.
Sluttspillstudie, hvit trekker og vinner eller hvit trekker og holder remis.
Hjelpematt, svart trekker og hjelper hvit med å sette sjakk matt.
Selvmatt, hvit trekker og tvinger svart til å sette sjakk matt.Sjakkomposisjon som konkurranseform organiseres av World Federation for Chess Composition (WFCC). Det konkurreres i både problemkomposisjon og i problemløsing. I problemkomposisjon skal deltakerne lage problemoppgaver som er jury skal vurdere ut fra bestemte kriterier, mens i problemløsing skal deltakerne løse problemoppgaver innen en gitt tidsfrist.
== Sjakk og data ==
=== Sjakkmotor ===
Ideen om å skape en sjakkspillende maskin kan dateres til omkring 1769 da den sjakkspillende robot «Tyrkeren» gjorde suksess. «Tyrkeren» ble senere avslørt som en bløff, og det var først med utviklingen av digitale datamaskiner fra 1950-årene at vellykkede sjakkspillende dataprogram, en «sjakkmotor», ble konstruert.
Sjakk er velegnet for programmering fordi problemet er skarpt definert, både når det gjelder lovlige trekk og det endelige målet (sjakk matt). Problemet er å utvikle algoritmer som kan evaluere stillinger og velge det beste trekket i enhver situasjon. Dette er utfordrende fordi antall mulige stillinger er svært høyt. I midtspillet har en sjakkspiller typisk 30–40 lovlige trekk å velge mellom, men det kan være så få som null (ved sjakk matt eller patt) og det kan være så mange som 218.
Antall mulige stillinger og partier blir derfor svært høyt. Det er beregnet at antall lovlige stillinger i sjakk er mellom 1043 og 1047 (en påvisbar øvre grense).De første sjakkmotorene var svake, og det var først i 1996 at et sjakkprogram, IBMs Deep Blue, klarte å slå en regjerende verdensmester (Garri Kasparov) i et parti med lang betenkningstid. I 1997 ble Deep Blue også det første sjakkprogram som klarte å slå en regjerende verdensmester i en match over flere partier. I dag er de beste sjakkmotorene, som Houdini, Rybka, Critter, Stockfish og Komodo, vesentlig sterkere enn de sterkeste menneskelige sjakkspillerne.
=== Spill over internett ===
En internett-sjakkserver (ICS) er en ekstern server som gir mulighet til å spille, diskutere og vise sjakk over internett. Begrepet refererer spesielt til anlegg for tilkobling av spillerne gjennom en rekke av grafiske brukergrensesnitt (GUI) plassert på hver enkelt brukers datamaskin. Det finnes også rent web-baserte sjakkservere hvor brukerne ikke trenger GUI.
Det finnes i dag en rekke sjakkservere. Noen av de mest kjente er Internet Chess Club (ICC), Free Internet Chess Server (FICS) og Playchess.
== Sjakk: idrett, sport eller spill? ==
Skal sjakk regnes som idrett eller sport, eller er det et brettspill som ikke faller inn under begrepene «idrett» eller «sport»? Dette er en diskusjon som kommer opp med jevne mellomrom. I Norge har diskusjonen særlig vært knyttet til om Magnus Carlsen kan få idrettspriser eller ikke for sine prestasjoner innen sjakk.Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av begrepene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten). Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Ett eksempel er Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) som i en av sine lausavísur, ramser opp ni idretter han behersker. Det første han nevner er at han kan spille «tafl» (Tafl emk ǫrr at efla/íþróttir kannk níu). Tafl er brettspill som enten kan være hnefatafl eller sjakk. De andre idrettene han nevner er runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.
Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed også ferdigheter som legger mer vekt på mentale egenskaper enn på de rent fysiske. Brettspill, som sjakk, faller dermed inn under det norrøne idrettsbegrepet.
Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til i all hovedsak å legge vekt på fysiske kroppsøvinger.
I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Dette hindrer likevel ikke at enkelte aktiviteter blir definert som idrett selv om aktivitetene inneholder minimalt med ytre observerbare bevegelser, for eksempel enkelte disipliner innen skytesport. Sjakk, med unntak for lynsjakk, inneholder lite fysisk aktivitet i form av ytre observerbare bevegelser. Mange vil derfor mene at sjakk ikke faller inn under det moderne idrettsbegrepet.
Sport er et låneord fra engelsk, og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe». Konkurransesjakk vil dermed naturlig falle inn under begrepet «sport».
Den internasjonale olympiske komité (IOC) skiller mellom «official sports» (olympiske idretter) og «recognised sports» (anerkjente idretter). I IOC har sjakk hatt status som «recognised sport» siden 1999. Dette er samme status som bl.a. motorsport, cricket, sportsdans, karate, orientering og sportsklatring. Den andre tankesporten som har status som «recognised sport» er bridge.
Nasjonale sjakkforbund er medlemmer av nasjonale idrettsforbund (nasjonale olympiske komiteer) i 105 land.
og sjakkspillere har blitt kåret til «årets sportsutøver» av sportsjournalister i en rekke land. Dette gjelder blant annet Garri Kasparov i Sovjetunionen i 1989 og 1990 (begge gangene foran langrennsløperen Jelena Välbe),
Viswanathan Anand i India i 2003 og 2007,
Veselin Topalov i Bulgaria i 2005
og Magnus Carlsen i Norge i 2013.
Sjakk regnes dermed utvilsomt som «sport» i en lang rekke land.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Falk,Hjalmar og Alf Torp (1991 (1903-1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166.
Grooten, Herman (2010). Chess Strategy for Club Players (engelsk). Alkmaar: New In Chess. ISBN 978-90-5691-268-0.
Heisman, Dan (2007). Back to Basics: Tactics (engelsk). Milford: Russell Enterprises. ISBN 978-1-888690-33-0.
Shenk, David (2006). The Immortal Game. A History of Chess (engelsk). New York: Anchor Books. ISBN 978-1-4000-3408-6.
Watson, John (2006). Mastering the Chess Openings (engelsk). 1. London: Gambit Publications Ltd. ISBN 978-1-904600-60-2.
== Eksterne lenker ==
«ChessBase Online Database» (engelsk). ChessBase. Arkivert fra originalen 28. februar 2009. Besøkt 2. oktober 2011.
«System of Signs» (engelsk). Chess Informant (Šahovski Informator). Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Advanced players search» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE - World Chess Federation» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 0.0. Introduction» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 1.0. Requirements for the titles designated in 0.31» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - C.08 Time Control» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.IX. World Championship for Rapid Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess - Appendices» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011. Digitale lærebøker
Agdestein, Simen (1997). Simens sjakkbok. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25146-0.
Whyld, Ken (1995). Sjakk for begynnere. Oslo: Schibsted. ISBN 82-516-1551-8. Forbund
FIDE – World Chess Federation
ECU – European Chess Union
Nordic Chess Federation Arkivert 17. oktober 2011 hos Wayback Machine.
NSF – Norges sjakkforbund
NFSF - Norges FjernsjakkforbundRating
FIDE Top 100 Players
Live Chess Ratings
Norges Sjakkforbunds Elo-rating Arkivert 16. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Narvik Sjakklubbs norske Elo-database
Norsk liveratingSjakknyheter på norsk
Bergens Schakklub – Sjakknyheter
Nettavisen SjakkSjakknyheter på engelsk
ChessBase News
Chessdom
Chessvibes
The Week in Chess
WhyChessPartidatabaser
Chessgames
ChessBase Online Database
NorBaseSjakkhistorie
Bøckman, Knut (1996). Kongenes spill - og spillets konger. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22744-8.
Chess Notes av Edward Winter
History of Chess: Chesspage of Jean-Louis Cazaux
Sjakkhistorisk forum
Carolus ChessSjakkprogrammering
The Chess Programming Wiki Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine. | Kombinasjon i sjakk er en trekksekvens som medfører at motspilleren gis få eller ingen valgmuligheter (trekktvang), ikke sjelden ved hjelp av et offer. | 196,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_sp%C3%B8kelsesinsekter | 2023-02-04 | Fossile spøkelsesinsekter | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile spøkelsesinsekter (Phasmida) er en gruppe av insekter. Disse insektene finnes ganske sjelden som fossiler.
| Fossile spøkelsesinsekter (Phasmida) er en gruppe av insekter. Disse insektene finnes ganske sjelden som fossiler.
== Utseende ==
Store til svært store insekter som ligner sterkt på plantedeler - pinner (vandrende pinner) eller blad (vandrende blad). Hodet er lite og avrundet, med nokså små fasettøyne, antennene er sigd- til trådformede. Beina er vanligvis lange og tynne. Mange har reduserte vinger, andre har en smalt første vingepar og store, tynne bakvinger.
== Levevis ==
Spøkelsesinsektene er planteetere.
== Fossiler ==
Fossile spøkelsesinsekter i snever forstand er bare kjent tilbake til Eocen, men det er grunn til å tro at de er eldre enn dette. Arter som kanskje er å regne til denne gruppen er kjent i alle fall tilbake til Perm. Voksne spøkelsesinsekter er for store til å bli bevart i arv, mens ungdomsstadiene er vanskelige å skille fra flere andre grupper, blant andre Notoptera.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Rettvinger, Orthoptera
Chresmododea - sannsynligvis spøkelsesinsektenes søstergruppe
Spøkelsesinsekter, Phasmida Jacobson & Bianchi, 1902
Gruppen Timematodea
Gruppen Euphasmatodea Bradler, 1999
Familien Susumaniidae Gorochov, 1988 - Jura til paleocen
Gruppen Verophasmatodea Zompro, 2004
Gruppen Anareolatae Redtenbacher, 1906
Familien Diapheromeridae Kirby, 1904 - Miocen
Gruppen Areolatae Redtenbacher, 1906
Familien Archipseudophasmatidae Zompro, 2001 - Eocen
Familien Heteronemiidae Rehn, 1904 - kjent fra pliocen
Familien Vandrende blad, Phylliidae Karny, 1923 - ett fossil fra eocen
Overfamilien Prochresmodoidea Vishnyakova, 1980
Familien Permophasmatidae Gorochov, 1992 - Perm
Familien Prochresmodidae Vishnyakova, 1980 - Trias
Gruppen Xiphopteridea Sharov, 1968
Familien Aerophasmidae Martynov, 1928 - Jura-eocen
Familien Aeroplanidae Tillyard, 1918 - Trias
Familien Necrophasmidae Martynov, 1925
Familien Xiphopteridae Sharov, 1968 - Trias
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile spøkelsesinsekter (Phasmida) er en gruppe av insekter. Disse insektene finnes ganske sjelden som fossiler. | 196,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wishmaster_(film) | 2023-02-04 | Wishmaster (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1997', 'Kategori:Filmer om overnaturlige fenomener', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA'] | Wishmaster er en amerikansk skrekkfilm fra 1997, regissert av Robert Kurtzman. Den ble produsert av Wes Craven, og er den eneste filmen i Wishmaster-serien som han var med på å produsere. Filmen handler om en djinn, en allmektig ond demon, som prøver å fange sjelen til kvinnen som oppdaget ham, slik at den kan åpne en portal mellom forskjellige verdner og ta kontroll over jorden. I hovedrollene spiller Andrew Divoff og Tammy Lauren. Flere skuespillere fra andre kjente skrekkfilmer, som A Nightmare on Elm Street, Fredag den 13de og Candyman, spiller også i filmen.
Wishmaster fikk tre oppfølgere, Wishmaster 2: Evil Never Dies (1999), Wishmaster 3: Beyond the Gates of Hell (2001) og Wishmaster 4: The Prophecy Fulfilled (2002), som alle ble utgitt rett på video.
| Wishmaster er en amerikansk skrekkfilm fra 1997, regissert av Robert Kurtzman. Den ble produsert av Wes Craven, og er den eneste filmen i Wishmaster-serien som han var med på å produsere. Filmen handler om en djinn, en allmektig ond demon, som prøver å fange sjelen til kvinnen som oppdaget ham, slik at den kan åpne en portal mellom forskjellige verdner og ta kontroll over jorden. I hovedrollene spiller Andrew Divoff og Tammy Lauren. Flere skuespillere fra andre kjente skrekkfilmer, som A Nightmare on Elm Street, Fredag den 13de og Candyman, spiller også i filmen.
Wishmaster fikk tre oppfølgere, Wishmaster 2: Evil Never Dies (1999), Wishmaster 3: Beyond the Gates of Hell (2001) og Wishmaster 4: The Prophecy Fulfilled (2002), som alle ble utgitt rett på video.
== Handling ==
Fortelleren Angus Scrimm introduserer publikum til en skapning kalt «djinn» med følgende uttalelse:
En gang, i en tid før tiden, pustet Gud liv i hele universet. Av lyset kom engler, og jorden fødte mannen. Og en brann fødte djinn, en ond skapning dømt til å bo i tomrommet mellom verdener. En person som vekker opp en djinn får innvilget tre ønsker. Når det tredje ønsket innvilges, skal en djinn bli frigjort på jorden. Frykt bare en ting i alt som er ... frykt djinn.
Neste scene er satt til Persia, og året er 1127. En djinn (Andrew Divoff) spør en persisk keiser om å komme med sitt andre ønske. Keiseren ber djinnen om å vise ham underverker. Djinnen bruker kreftene sine til å torturere og lemleste menneskene i keiserens palass. Før keiseren kan komme med sitt tredje og siste ønske, kommer Zarathustra (Ari Barak), en mektig trollmann, som avbryter dem og sier at etter det tredje ønsket fra keiseren som vekket djinnen, vil det åpnes en portal mellom forskjellige verdener, og den onde djinnen vil ta makten på jorden. Trollmannen kommer med en juvel, og djinnen blir sugd inn i og fanget inni denne juvelen. I nåtidens USA, holder Raymond Beaumont (Robert Englund) tilsyn over noen arbeidere som senker en kasse som inneholder en antikk statue av Ahura Mazda fra et lasteskip. Arbeideren som styrer kranen drikker alkohol på jobb, og han slipper ved et uhell en stor og tung kasse som dreper Beaumonts assistent (Ted Raimi). Kassen blir ødelagt, og en arbeider oppdager en juvel sammen med statuen i den ødelagte kassen. Han stjeler juvelen, og selger den til en pantelåner.
Juvelen ender opp hos Regal Auctioneers, hvor sjefen, Nick Merritt (Chris Lemmon), gir den til takstmannen Alexandra Amberson (Tammy Lauren) for videre undersøkelser. Hennes undersøkelser av juvelen vekker tilfeldigvis djinnen. Alexandra mener at hun oppdaget noe inni juvelen og tar den med til et labratorium, hvor kjæresten Josh Aickman (Tony Crane) skal analysere juvelen. Lysrefleksjoner på labratoriet fører til at juvelen eksploderer og djinnen slippes løs. Hele laboratoriet eksploderer, og Josh blir drept. Alex mistenker at juvelen har noe å gjøre med eksplosjonen og dødsfallet til Josh. Hun oppsøker Raymond Beaumont, som eier statuen. Beaumont forteller Alex om folkloreprofessoren Wendy Derleth (Jenny O'Hara) som kan fortelle Alex mer om Ahura Mazda og juvelen. Beaumont inviterer også Alex og hennes søster Shannon (Wendy Benson) til en fest han arrangerer. Folkloreprofessoren forteller Alex om juvelen, djinn og dens onde historie. Senere får Alex vite at djinn lever av sjelene til mennesker. Djinnen, som ble sluppet løs fra juvelen i demonisk form, fjerner ansiktet til et lik i et likhus, og tar den døde mannens form.
Djinnen går rundt og innvilger tilfeldige menneskers ønsker i retur for deres sjeler samtidig som han leter etter Alex fordi det var hun som vekket ham fra juvelen. Han sporer endelig opp sjefen til Alex, og metter hans ønske om grådighet, slik at han kan få hjemmeadressen til Alex. Alex blir hjemsøkt av forskjellige visjoner og drømmer hver gang djinnen innvilger et ønske. Alex besøker Wendy Derleth igjen, men djinnen har allerede drept henne og tatt over sjelen hennes. I løpet av samtalen med Wendy, innser Alex hun egentlig snakker med djinnen. Djinnen konfronterer henne, og ber henne komme med tre ønsker. Først gir han henne et «testønske», og Alex bruker dette til å ønske at djinnen begår selvmord. Djinnen oppfyller dette ønsket ved å skyte av seg hodet med en pistol. Men denne skaden gror med en gang, ettersom djinnen er udødelig og ikke kan drepes på vanlig måte. Alex bruker da det første av de «offisielle» tre ønskene på å bli bedre kjent med sin motstander, djinnen. Han teleporterer henne til sin skremmende verden inni juvelen, hvor han demonstrerer sin onde natur til henne.
Hennes neste ønske er at hun er tilbake i leiligheten sin, alene. Djinnen har allerede oppført seg truende ovenfor søsteren hennes, så Alex begynner å lete etter Shannon. Hun skynder seg til Beaumonts fest, og djinnen følger henne. Beaumont er ikke klar over hvem djinnen egentlig er, og han ønsker at festen hans skal bli uforglemmelig. Djinnen skaper kaos når han sørger for at kunsten hans faller ned og dreper gjestene. Djinnen tar Shannon til fange, og han prøver å skremme Alex til å komme med sitt tredje og siste ønske. Alex ønsker at arbeideren ikke drakk alkohol på jobb da statuen med juvelen og djinnen ble flyttet til USA. Dette gjør at alt som skjedde i kjølvannet av ulykken blir reversert, og djinnen kom seg aldri løs fra juvelen. Scenen fra begynnelsen av filmen med kassen og statuen blir til vist en gang til, og en nå edru kranoperatør har ingen problemer med å flytte kassen som inneholder Ahura Mazda uten at den blir ødelagt.
Alex besøker kjæresten Josh som legger merke til at Alex virker veldig fornøyd med seg selv, uten at hun vil fortelle ham hvorfor. Tilbake ved statuen av Ahura Mazda, som nå er i Raymond Beaumonts private kunstsamling zoomer kameraet inn i juvelen og viser djinnen sittende på en slags stor trone, og venter på å komme seg løs.
== Rolleinnehavere ==
Tammy Lauren som Alexandra Amberson
Andrew Divoff som djinn / Nathaniel Demerest
Robert Englund som Raymond Beaumont
Chris Lemmon som Nick Merritt
Wendy Benson som Shannon Amberson
Tony Crane som Josh Aickman
Jenny O'Hara som Wendy Derleth
Kane Hodder som Merritts vakt
Tony Todd som Johnny Valentine
Ricco Ross som lt. Nathanson
John Byner som Doug Clegg
George «Buck» Flower som hjemløs mann
Gretchen Palmer som Ariella
Ted Raimi som Ed Finney
Angus Scrimm som fortellerstemme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wishmaster på Internet Movie Database
(no) Wishmaster hos Filmfront
(sv) Wishmaster i Svensk Filmdatabas
(fr) Wishmaster på Allociné
(nl) Wishmaster på MovieMeter
(en) Wishmaster på AllMovie
(en) Wishmaster på Rotten Tomatoes
(en) Wishmaster på Box Office Mojo | USA | 196,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Constant_Nieuwenhuys | 2023-02-04 | Constant Nieuwenhuys | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske kunstnere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Constant Anton Nieuwenhuys, kjent som Constant (født 21. juli 1920 i Amsterdam, død 1. august 2005 i Utrecht), var en nederlandsk kunstmaler og skulptør.
| Constant Anton Nieuwenhuys, kjent som Constant (født 21. juli 1920 i Amsterdam, død 1. august 2005 i Utrecht), var en nederlandsk kunstmaler og skulptør.
== Liv og kunstnerisk produksjon ==
Etter studier ved en kunsthåndverkskole og ved Riksakademiet for billedkunst i Amsterdam, bodde Constant fra 1946 i Paris og London. I Paris traff han Asger Jorn, som sammen med Christian Dotremont, Karel Appel, Corneille og andre dannet COBRA i 1948. Fra 1957 til 1959 var han medlem av den situasjonistiske internasjonale. Under innflytelse derfra begynte han å interessere seg for arkitektur og utviklet i årene 1959 til 1969 det utopiske byprosjekt New Babylon.
I 1959 deltok Constant i documenta II utstillingen i Kassel, og den følgende documenta III i 1964.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Constant‘s New Babylon – the hyper-architecture of desire – Udgiver: Mark Wigley – Rotterdam, 1998 – ISBN 90-6450-343-5
Documenta 11 – Plattform 5: Ausstellung. Katalog. – Kassel, 2003 – ISBN 3-7757-9085-3
== Eksterne lenker ==
Verk og teoretiske tekster (engl.)
Constant & New Babylon (engl.) | Constant Anton Nieuwenhuys, kjent som Constant (født 21. juli 1920 i Amsterdam, død 1. | 196,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvangsmidler | 2023-02-04 | Tvangsmidler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk straffeprosess'] | Tvangsmidler er i norsk straffeprosess foreløpige virkemidler som kun kan brukes etter særskilte regler i straffeprosessloven, hovedsakelig i fjerde del, frem til det er avsagt dom i en sak. Et tvangsmiddel kan kun brukes når det er «tilstrekkelig grunn til det» og når tvangsmiddelet «etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep».Tvangsmidlene i straffeprosessen:
Pågripelse
Fengsling
Ransaking
Skjult fjernsynsovervåkning
Teknisk sporing
Båndlegging av formuesgoder
Avlytting
Kommunikasjonskontroll
Beslag
Utleveringspålegg
Heftelse i formuesgoder
Besøksforbud og oppholdsforbud
Avhenting av siktede eller vitner (i egne lovbestemmelser utenfor lovens fjerde del)
Kroppslig undersøkelse
Fengslig forvaringKompetanse til å beslutte bruk av et tvangsmiddel er fordelt mellom domstolene og påtalemyndigheten. Når kompetansen er hos domstolen blir det fattet beslutning etter begjæring fra påtalemyndigheten.
| Tvangsmidler er i norsk straffeprosess foreløpige virkemidler som kun kan brukes etter særskilte regler i straffeprosessloven, hovedsakelig i fjerde del, frem til det er avsagt dom i en sak. Et tvangsmiddel kan kun brukes når det er «tilstrekkelig grunn til det» og når tvangsmiddelet «etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep».Tvangsmidlene i straffeprosessen:
Pågripelse
Fengsling
Ransaking
Skjult fjernsynsovervåkning
Teknisk sporing
Båndlegging av formuesgoder
Avlytting
Kommunikasjonskontroll
Beslag
Utleveringspålegg
Heftelse i formuesgoder
Besøksforbud og oppholdsforbud
Avhenting av siktede eller vitner (i egne lovbestemmelser utenfor lovens fjerde del)
Kroppslig undersøkelse
Fengslig forvaringKompetanse til å beslutte bruk av et tvangsmiddel er fordelt mellom domstolene og påtalemyndigheten. Når kompetansen er hos domstolen blir det fattet beslutning etter begjæring fra påtalemyndigheten.
== Referanser == | Tvangsmidler er i norsk straffeprosess foreløpige virkemidler som kun kan brukes etter særskilte regler i straffeprosessloven, hovedsakelig i fjerde del, frem til det er avsagt dom i en sak. Et tvangsmiddel kan kun brukes når det er «tilstrekkelig grunn til det» og når tvangsmiddelet «etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep». | 196,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngvar_Martens_(1908%E2%80%931956) | 2023-02-04 | Yngvar Martens (1908–1956) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fylkesførere i Nasjonal Samling', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Nordmenn født i Tyskland', 'Kategori:Norske forstmenn', 'Kategori:Norske frontkjempere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yngvar Martens (født 31. mai 1908 i Tyskland, død 7. september 1956 i Grue) var en norsk frontkjemper og NS-medlem.
| Yngvar Martens (født 31. mai 1908 i Tyskland, død 7. september 1956 i Grue) var en norsk frontkjemper og NS-medlem.
== Bakgrunn ==
Han ble født mens hans norske foreldre var bosatt i Tyskland, hvor faren var næringsdrivende fra 1902. I 1917 flyttet familien tilbake til Norge for godt. Yngvar Martens d.y. var utdannet forstkandidat ved Statens skogskole i Steinkjer i 1927/1928.
== Frontkjemper og NS-medlem ==
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933, og tilhørte den pangermanske fløyen i partiet. Da Norge ble okkupert av tyskerne i april 1940, meldte Martens seg til tjeneste for partiet, og deretter for okkupasjonsmakten, i Trondheim. Han ble ansatt som tolk for tyskerne. Da Nasjonal Samlings partiorganisasjon i Trøndelag ble delt i oktober 1940, ble Martens utpekt av Vidkun Quisling til fylkesfører for Nasjonal Samling i Nord-Trøndelag fra 1. november. Quisling gav ham svært gode skussmål som fylkesfører, og merket seg hans idealisme, men vedkjente at Martens innimellom kunne opptre provoserende. I januar 1941 flyttet fylkesorganisasjonen sitt kontor fra Trondheim til Steinkjer. Den 1. februar 1943 ble Martens erstattet som fylkesfører av sin personlige og ideologiske rival, den «norsk-nasjonalistiske» Torbjørn Eggen.Fra april 1943 deltok Martens i kampene på østfronten for Germanske-SS Norge.I landssvikoppgjøret etter krigen ble Martens dømt til 20 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap og 20 000 kroner i bøter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yngvar Martens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yngvar Martens (født 31. mai 1908 i Tyskland, død 7. | 196,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rumsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bærumsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Bærumsveien (18-28C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ullern og Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. I Oslo går den fra Vækerøveien til kommunegrensen, men den fortsetter i Bærum kommune og er der fylkesvei 160. Før 1988 gikk den fra Ullernchausseen på Oslo-siden, men denne delen av veien heter nå Ullern Gårds vei.
Navnet ble vedtatt i 1929.
| Bærumsveien (18-28C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ullern og Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. I Oslo går den fra Vækerøveien til kommunegrensen, men den fortsetter i Bærum kommune og er der fylkesvei 160. Før 1988 gikk den fra Ullernchausseen på Oslo-siden, men denne delen av veien heter nå Ullern Gårds vei.
Navnet ble vedtatt i 1929.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bærumsveien (18-28C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Ullern og Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. I Oslo går den fra Vækerøveien til kommunegrensen, men den fortsetter i Bærum kommune og er der fylkesvei 160. | 196,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brobekkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brobekkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Brobekkveien (3A-115, 2A-104C) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går på tvers av Groruddalen fra Refstadsvingen (nær Trondheimsveien) til Strømsveien (nær E6).
Veien fikk navn i 1925 etter plassen Brobekk (i nr. 2D). Brobekk er for øvrig et tidligere navn på Hovinbekken. Alna gård / Grinda (gnr./bnr. 121/2) er i nr. 95. Den ble i sin tid kjøpt av Alf Bjercke, som hadde malingsfabrikk i nr. 104-107. I nr. 87 er Haraldrud gjenbruksstasjon.
| Brobekkveien (3A-115, 2A-104C) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går på tvers av Groruddalen fra Refstadsvingen (nær Trondheimsveien) til Strømsveien (nær E6).
Veien fikk navn i 1925 etter plassen Brobekk (i nr. 2D). Brobekk er for øvrig et tidligere navn på Hovinbekken. Alna gård / Grinda (gnr./bnr. 121/2) er i nr. 95. Den ble i sin tid kjøpt av Alf Bjercke, som hadde malingsfabrikk i nr. 104-107. I nr. 87 er Haraldrud gjenbruksstasjon.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brobekkveien (3A-115, 2A-104C) er en vei på Brobekk i bydel Bjerke i Oslo. Den går på tvers av Groruddalen fra Refstadsvingen (nær Trondheimsveien) til Strømsveien (nær E6). | 196,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bamseveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bamseveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Bamseveien (1-9, 2-26) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Tråkka på østsiden av Holmendammen og ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1951. Veien har for en stor del villabebyggelse fra 1950-årene.
| Bamseveien (1-9, 2-26) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Tråkka på østsiden av Holmendammen og ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1951. Veien har for en stor del villabebyggelse fra 1950-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bamseveien (1-9, 2-26) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Tråkka på østsiden av Holmendammen og ender i en snuplass. | 196,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Baneveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Godlia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Baneveien (1-13B; ingen partallsadresser) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Låveveien og går i en stor bue på nordøstsiden av denne, langs Østensjøbanen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse.
| Baneveien (1-13B; ingen partallsadresser) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Låveveien og går i en stor bue på nordøstsiden av denne, langs Østensjøbanen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Baneveien (1-13B; ingen partallsadresser) er en vei på Godlia i bydel Østensjø i Oslo. Den begynner og slutter i Låveveien og går i en stor bue på nordøstsiden av denne, langs Østensjøbanen. | 196,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Barliveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Barliveien (1-13, 2-18B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Steingardveien.
Navnet ble vedtatt i 1940. Bebyggelsen er stort sett villaer fra 1950-årene.
| Barliveien (1-13, 2-18B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Steingardveien.
Navnet ble vedtatt i 1940. Bebyggelsen er stort sett villaer fra 1950-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Barliveien (1-13, 2-18B) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Nilserudkleiva til Steingardveien. | 196,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barn%C3%A5lveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Barnålveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Barnålveien (1A-19, 4-12E) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Skjellveien og ender nær øyas høyeste punkt. Veinavnet ble vedtatt i 1956.
| Barnålveien (1A-19, 4-12E) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Skjellveien og ender nær øyas høyeste punkt. Veinavnet ble vedtatt i 1956.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Barnålveien (1A-19, 4-12E) er en vei på Malmøya i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Skjellveien og ender nær øyas høyeste punkt. | 196,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beiteveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Beiteveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Manglerud', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Beiteveien (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Plogveien til Adolf Hedins vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1955 og føyer seg inn i et mønster med landbruksrealterte veinavn i området. Bebyggelsen er for en stor del boligblokker (ark. John Engh) tilsluttet OBOS-borettslaget Manglerudvangen.
| Beiteveien (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Plogveien til Adolf Hedins vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1955 og føyer seg inn i et mønster med landbruksrealterte veinavn i området. Bebyggelsen er for en stor del boligblokker (ark. John Engh) tilsluttet OBOS-borettslaget Manglerudvangen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Beiteveien (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Plogveien til Adolf Hedins vei. | 196,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkelagskaia_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkelagskaia (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Bekkelagskaia var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk sørøstover i havneområdet fra rundkjøringen ved Sjursøya, parallelt med Mosseveien langs Nordre Bekkelagskai til Kolleveien.
Navnet er imidlertid faset ut som veinavn. Fra 2010 betegnes hele strekningen fra Alnaelvas utløp til Ormsundveien som Kongshavnveien. Ingen hus har adresse Bekkelagskaia.
| Bekkelagskaia var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk sørøstover i havneområdet fra rundkjøringen ved Sjursøya, parallelt med Mosseveien langs Nordre Bekkelagskai til Kolleveien.
Navnet er imidlertid faset ut som veinavn. Fra 2010 betegnes hele strekningen fra Alnaelvas utløp til Ormsundveien som Kongshavnveien. Ingen hus har adresse Bekkelagskaia.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Bekkelagskaia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 70. ISBN 978-82-573-1760-7. | Bekkelagskaia var en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den gikk sørøstover i havneområdet fra rundkjøringen ved Sjursøya, parallelt med Mosseveien langs Nordre Bekkelagskai til Kolleveien. | 196,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkelagsterrassen_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkelagsterrassen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Bekkelagsterrassen (1A-33, 2-30) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo, i skråningen mot fjorden. I nordenden, der nummereringen begynner, er dette en blindvei, men med gangveiforbindelse til Grottenveien. Derfra går den sørøstover og ender i Furubråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
| Bekkelagsterrassen (1A-33, 2-30) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo, i skråningen mot fjorden. I nordenden, der nummereringen begynner, er dette en blindvei, men med gangveiforbindelse til Grottenveien. Derfra går den sørøstover og ender i Furubråtveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bekkelagsterrassen (1A-33, 2-30) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo, i skråningen mot fjorden. I nordenden, der nummereringen begynner, er dette en blindvei, men med gangveiforbindelse til Grottenveien. | 196,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkelibakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkelibakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Bekkelibakken (1A-7B, 2-10) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo.
Den går fra Bekkeliveien til Guldberglia.
Navnet ble vedtatt i 1952.
| Bekkelibakken (1A-7B, 2-10) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo.
Den går fra Bekkeliveien til Guldberglia.
Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bekkelibakken (1A-7B, 2-10) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. | 196,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkelikroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkelikroken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Bekkelikroken (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien.
Navnet ble vedtatt i 1962.
| Bekkelikroken (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien.
Navnet ble vedtatt i 1962.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bekkelikroken (2-10; ingen oddetallsadresser) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Bekkeliveien. | 196,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkelistubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkelistubben (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Bekkelistubben (13-15, 2-14) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover på vestsiden av Bekkeliveien og ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1989.
| Bekkelistubben (13-15, 2-14) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover på vestsiden av Bekkeliveien og ender i en snuplass.
Navnet ble vedtatt i 1989.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bekkelistubben (13-15, 2-14) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover på vestsiden av Bekkeliveien og ender i en snuplass. | 196,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkeliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bekkeliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Bekkeliveien (5-23, 2A-26C) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Konventveien til Heggeliveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
| Bekkeliveien (5-23, 2A-26C) er en vei på Heggeli i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Konventveien til Heggeliveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Bekkeliveien | 196,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brolandsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brolandsveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Brolandsveien (3-25, 2-36) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Stovnerveien til Stovnerbakken. Veinavnet ble vedtatt i 1928.
På 1970-tallet gikk Østre Aker vei over i Brolandsveien, før førstnevnte ble forlenget fram til E6 i 1979.
| Brolandsveien (3-25, 2-36) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Stovnerveien til Stovnerbakken. Veinavnet ble vedtatt i 1928.
På 1970-tallet gikk Østre Aker vei over i Brolandsveien, før førstnevnte ble forlenget fram til E6 i 1979.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brolandsveien (3-25, 2-36) er en vei på Stovner (bydel Stovner) i Oslo. Den går fra Stovnerveien til Stovnerbakken. | 196,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brubakkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brubakkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykkelveier i Norge', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Brubakkveien (12-26D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra krysset mellom Grorudveien og Maria Dehlis vei gjennom et industriområde på østsiden av Alnabru stasjon og på nordsiden av Alnaparken. Det er flere tilkomster til Alnaparken fra Brubakkveien. Veien fikk navn i 1983 etter eiendommen Brubakk (gnr./bnr. 91/4), som var husmannsplass under Bredtvet.
Nummer 16 har bussparkering for Norgesbuss og kjøreskole for tunge kjøretøy. Videre mot vest fra nummer 16 er veien i hovedsak sykkevei, med unntak av privat tilkomst til boligene ved Nyland i nummer 26. Sykkelveien passerer sør for hovedkontoret til BAMA Gruppen og ender i Nedre Kalbakkvei.
| Brubakkveien (12-26D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra krysset mellom Grorudveien og Maria Dehlis vei gjennom et industriområde på østsiden av Alnabru stasjon og på nordsiden av Alnaparken. Det er flere tilkomster til Alnaparken fra Brubakkveien. Veien fikk navn i 1983 etter eiendommen Brubakk (gnr./bnr. 91/4), som var husmannsplass under Bredtvet.
Nummer 16 har bussparkering for Norgesbuss og kjøreskole for tunge kjøretøy. Videre mot vest fra nummer 16 er veien i hovedsak sykkevei, med unntak av privat tilkomst til boligene ved Nyland i nummer 26. Sykkelveien passerer sør for hovedkontoret til BAMA Gruppen og ender i Nedre Kalbakkvei.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brubakkveien (12-26D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går sørvestover fra krysset mellom Grorudveien og Maria Dehlis vei gjennom et industriområde på østsiden av Alnabru stasjon og på nordsiden av Alnaparken. | 196,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunas_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Brunas vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Brunas vei (1-105, 2-10B) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en kort blindvei som går vestover fra Lofsrudveien og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1985 etter en av hestene på Lofsrud gård.
| Brunas vei (1-105, 2-10B) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en kort blindvei som går vestover fra Lofsrudveien og ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1985 etter en av hestene på Lofsrud gård.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brunas vei (1-105, 2-10B) er en vei på Lofsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det er en kort blindvei som går vestover fra Lofsrudveien og ender i en snuplass. | 196,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynjeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynjeveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll'] | Brynjeveien (1-3, 2-8) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Skjoldveien og Øvre Skjoldvei.
Navnet ble vedtatt i 1940. Veien har villabebyggelse.
| Brynjeveien (1-3, 2-8) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Skjoldveien og Øvre Skjoldvei.
Navnet ble vedtatt i 1940. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Brynjeveien (1-3, 2-8) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Skjoldveien og Øvre Skjoldvei. | 196,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5nkallstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Bånkallstubben (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Bånkallstubben (1-19, 2-28) er en vei på Bånkall i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien.
Veien fikk navn etter Bånkall gård i 1952.
| Bånkallstubben (1-19, 2-28) er en vei på Bånkall i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien.
Veien fikk navn etter Bånkall gård i 1952.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bånkallstubben (1-19, 2-28) er en vei på Bånkall i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Trondheimsveien. | 196,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5lveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bålveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Bålveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Langmyrveien.
Veien fikk navn etter en lokal bålplass i 1940.
| Bålveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Langmyrveien.
Veien fikk navn etter en lokal bålplass i 1940.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Bålveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Langmyrveien. | 196,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynsall%C3%A9en | 2023-02-04 | Brynsalléen | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Brynsalléen (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Brynsengveien.
Veien var tidligere adkomstvei til Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44), og det fantes en østre trasé på den andre siden av Østensjøveien som nå inngår i Nils Hansens vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1927.
Kripos' hovedkvarter (tatt i bruk 2000) er i nr. 6.
| Brynsalléen (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Brynsengveien.
Veien var tidligere adkomstvei til Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44), og det fantes en østre trasé på den andre siden av Østensjøveien som nå inngår i Nils Hansens vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1927.
Kripos' hovedkvarter (tatt i bruk 2000) er i nr. 6.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brynsalléen (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Brynsengveien. | 196,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynsengfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynsengfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Brynsengfaret (4-6D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Gamle Oslo. Den tar av fra Nils Hansens vei på østsiden, passerer Bryn stasjon, krysser under T-banelinjene og følger disse på sørsiden i vestlig retning, inn mot sentrum til Etterstadkroken. Skillet mellom veiene går på sørsiden av Brynseng T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1902.
I nr. 4 er en av de gamle fabrikkbygningene etter Joh. Petersen Lin- og Bomullsvarefabrikk. I nr. 6 er Alnafossen kontorpark (ark. Lunde & Løvseth, 2003), som huser bl.a. Vegdirektoratets administrasjon.
| Brynsengfaret (4-6D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Gamle Oslo. Den tar av fra Nils Hansens vei på østsiden, passerer Bryn stasjon, krysser under T-banelinjene og følger disse på sørsiden i vestlig retning, inn mot sentrum til Etterstadkroken. Skillet mellom veiene går på sørsiden av Brynseng T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1902.
I nr. 4 er en av de gamle fabrikkbygningene etter Joh. Petersen Lin- og Bomullsvarefabrikk. I nr. 6 er Alnafossen kontorpark (ark. Lunde & Løvseth, 2003), som huser bl.a. Vegdirektoratets administrasjon.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brynsengfaret (4-6D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Bryn i bydel Gamle Oslo. Den tar av fra Nils Hansens vei på østsiden, passerer Bryn stasjon, krysser under T-banelinjene og følger disse på sørsiden i vestlig retning, inn mot sentrum til Etterstadkroken. | 196,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynsengveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynsengveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Brynsengveien (1-5, 2-10) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1943 etter Brynsengen bruk.
| Brynsengveien (1-5, 2-10) er en vei på Bryn i bydel Alna i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1943 etter Brynsengen bruk.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Brynsengsveien | 196,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynsh%C3%B8gda_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynshøgda (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Brynshøgda (5-9; ingen partallsadresser) er en vei på Bryn i bydelene Gamle Oslo og Alna i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1929 etter Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44).
| Brynshøgda (5-9; ingen partallsadresser) er en vei på Bryn i bydelene Gamle Oslo og Alna i Oslo. Den går fra Østensjøveien til Tvetenveien.
Veien fikk navn i 1929 etter Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Brynshøgda | 196,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Brynsveien (1-19, 2-18) er en vei på Bryn i bydel Gamle Oslo. Den krysser Østensjøveien og går i retning Tvetenveien i nord og mot T-banelinjen i sør, men ender som blindvei i begge retninger.
Veien fikk navn i 1954 etter Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44).
| Brynsveien (1-19, 2-18) er en vei på Bryn i bydel Gamle Oslo. Den krysser Østensjøveien og går i retning Tvetenveien i nord og mot T-banelinjen i sør, men ender som blindvei i begge retninger.
Veien fikk navn i 1954 etter Bryn gård (gnr./bnr. 137/1, lå ved Østensjøveien 44).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Brynsveien | 196,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nnveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brønnveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Brønnveien (1A-29; ingen partallsadressr) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den begynner som blindvei i sør mellom Doktor Rustads vei og E18 og går nordover til Skogbrynet.
Veien fikk navn i 1917 etter flere store brønner i området. Veien har villabebyggelse med oddetallsadresser på østsiden av veien. Bebyggelsen på vestsiden tilhører Sollerudveien.
| Brønnveien (1A-29; ingen partallsadressr) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den begynner som blindvei i sør mellom Doktor Rustads vei og E18 og går nordover til Skogbrynet.
Veien fikk navn i 1917 etter flere store brønner i området. Veien har villabebyggelse med oddetallsadresser på østsiden av veien. Bebyggelsen på vestsiden tilhører Sollerudveien.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brønnveien (1A-29; ingen partallsadressr) er en vei på Sollerud i bydel Ullern i Oslo. Den begynner som blindvei i sør mellom Doktor Rustads vei og E18 og går nordover til Skogbrynet. | 196,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bukken_Bruses_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Bukken Bruses vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Bukken Bruses vei (1-23, 2-20) er en vei på Ullevål i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Vestgrensa på nordsiden av Sognsvannsbanen og ender i en snuplass like ved Problemveien. Det er gangveiforbindelse til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1952 etter eventyrfiguren Bukken Bruse. En rekke andre veier i området har også eventyrnavn. Bebyggelsen er for det meste villaer og tomannsboliger fra 1950-årene.
| Bukken Bruses vei (1-23, 2-20) er en vei på Ullevål i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Vestgrensa på nordsiden av Sognsvannsbanen og ender i en snuplass like ved Problemveien. Det er gangveiforbindelse til sistnevnte.
Veien fikk navn i 1952 etter eventyrfiguren Bukken Bruse. En rekke andre veier i området har også eventyrnavn. Bebyggelsen er for det meste villaer og tomannsboliger fra 1950-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Bukken Bruses vei | 196,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wirtschaftsuniversit%C3%A4t_Wien | 2023-02-04 | Wirtschaftsuniversität Wien | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Handelshøyskoler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Østerrike', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1898', 'Kategori:Wien'] | Wirtschaftsuniversität Wien (forkortet WU; engelsk navn Vienna University of Economics and Business) er et statlig universitet i Wien. Det er den største handelshøyskolen i Europa, et av de største universitetene i Østerrike, og regnes som en av verdens ledende handelshøyskoler. WU ble grunnlagt i 1898, og fikk status som universitet, under navnet Hochschule für Welthandel, i 1919. Wirtschaftsuniversität Wien har studier i bedriftsøkonomi, ledelse, samfunnsøkonomi og andre samfunnsvitenskaper, og tildeler grader opp til doktorgrad. I 2011 ble WU rangert som nr. 21, på delt plass med INSEAD, blant verdens ledende universiteter av Mines ParisTech.
| Wirtschaftsuniversität Wien (forkortet WU; engelsk navn Vienna University of Economics and Business) er et statlig universitet i Wien. Det er den største handelshøyskolen i Europa, et av de største universitetene i Østerrike, og regnes som en av verdens ledende handelshøyskoler. WU ble grunnlagt i 1898, og fikk status som universitet, under navnet Hochschule für Welthandel, i 1919. Wirtschaftsuniversität Wien har studier i bedriftsøkonomi, ledelse, samfunnsøkonomi og andre samfunnsvitenskaper, og tildeler grader opp til doktorgrad. I 2011 ble WU rangert som nr. 21, på delt plass med INSEAD, blant verdens ledende universiteter av Mines ParisTech.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vienna University of Economics and Business – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wirtschaftsuniversität Wien – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Hovedbygningen til Wirtschaftsuniversität Wien | 196,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Five_Nights_at_Freddy%E2%80%99s | 2023-02-04 | Five Nights at Freddy’s | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-10', 'Kategori:Skrekkspill', 'Kategori:Utdaterte artikler', 'Kategori:Videospill fra 2014', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Windows-spill'] | Five Nights at Freddy's er en videospillserie skapt av Scott Braden Cawthon. Det første spillet i serien, som het Five Nights at Freddy's, kom ut i 2014.
| Five Nights at Freddy's er en videospillserie skapt av Scott Braden Cawthon. Det første spillet i serien, som het Five Nights at Freddy's, kom ut i 2014.
== Spill i serien ==
=== Five Nights at Freddy's ===
==== Handling ====
Spillscenen er den fiktive pizzarestauranten «Freddy Fazbear's Pizza». Spilleren er en nattlig sikkerhetsvakt som skal forsvare seg mot dyrefigurer som er besatt av åndene til barn som ble drept, som man kan følge med på overvåkningskameraer. I spillet er det fem roboter: Freddy, Bonnie, Chica, Foxy og Golden Freddy.
==== Hovedfigurer ====
Freddy er hoved-antagonisten og lederen av robotene. Han er en bjørn med en flosshatt, og har fingeravtrykk på ansiktet. Ingen vet sikkert hvorfor, men det ligger mange teorier på Internett om dette. Han begynner ikke å vandre rundt før natt 3, og angriper kun fra høyre dør. Risikoen for å bli angrepet av Freddy øker for hver natt etter natt 3.
Bonnie er en kanin, og den mest aggressive av alle robotene. Han vandrer rundt fra natt 1, og kan hindre spilleren i å lukke døren. Han angriper kun fra venstre dør. Risikoen for å bli angrepet av Bonnie øker for hver natt.
Chica er en kylling, og den eneste kvinnelige roboten i spillet. Hun er en av de mest aggressive av alle robotene like etter Bonnie. Chica vandrer rundt fra natt 1, lik Bonnie. Hun angriper kun fra høyre dør.
Foxy er en rev som er i uorden og er derfor ikke utstilt av den fiktive pizzarestauranten. Han angriper fra natt 1, og er den mest uforventede under angrepet. Dette er fordi han angriper etter et tilfeldig mønster og angrepet skjer raskt. Foxy vandrer ellers ikke og oppholder seg i skjulestedet sitt. For å hindre i å bli tatt under angrepet må man høre etter lyden av skritt og reagere raskt nok ved å låse venstre dør før han når frem til spilleren. Risikoen for å bli angrepet av Foxy øker for hver natt, men kan bli unngått ved å se på han gjennom overvåkningskameraet som er stilt inn foran sjulestedet hans.
Golden Freddy er et navn gitt til denne mystiske figuren. Han er i bunn og grunn en gyllen versjon av Freddy, men mangler øyne og endoskjelett. Han kommer bare hvis man en sjelden gang ser et nærbilde av han på en plakat i det venstre hjørnet. Går man da tilbake til kontoret, sitter Golden Freddy foran spilleren. Tar man ikke opp kameraet med en gang, angriper han og krasjer spillet. Golden Freddy er derfor kjent som et "easter egg" innen spillsamfunnet.
Phone guy er den fyren som snakker til deg gjennom spillet. På Natt 1 snakker han om noe som heter «The bite of 87». Det han sa var: «It´s amazing how a human can live without the frontal lobe». («Frontal lobe» er forsiden av hjernen). I Natt 4 høres det ut som om Phoneguy blir drept av en av robotene. Mange tror at det var Bonnie, Chica eller Golden Freddy. Pusten til Chica eller Bonnie blir hørt og brølet til Golden Freddy blir hørt. I meldingen kan du høre Foxy banke på døra. Det betyr at vestre dør er stengt, så verken Foxy eller Bonnie kunne ikke drepe han. Du kan også høre musikken til Freddy i meldingen. Den kan du bare høre vis du går tom for strøm. Men Phone Guy gikk ikke tom for strøm så Freddy kunne heller ikke drepe han. Selve lyden du hører når han dør er brølet til Golden Freddy som beviser at Phone guy døde av Golden Freddy.
=== Five Nights at Freddy's 2 ===
I november 2014 kom oppfølgeren til det første spillet ut.
==== Handling ====
Handlingen i Five Nights at Freddy's 2 utspiller seg etter alt å dømme før handlingen i det første spillet, noe som vises blant annet ved at figuren «Phoneguy» er i live, og at handlingen i spill nr. 2 foregår i 1987.
I dette spillet har Freddy Fazbear's Pizza åpnet igjen, og de gamle robotene, som er ødelagte og ubrukelige, blir nå brukt som reservedeler til de nye, redesignede og mer barnevennlige versjonene av robotene. Det er også to nye roboter i dette spillet. Dørene fra det første spillet er fjernet, og man har i stedet en Freddy-maske som man kan forkle seg med hvis en av robotene vandrer inn i rommet.
==== Hovedfigurer ====
Toy Freddy er ikke den nye versjonen av Freddy fra det første spillet men ble laget før. Han er en mer barnevennlig versjon av originalen, men ellers er atferden til Toy Freddy og Freddy veldig like. Toy Freddy er også den minst likte (ikke hatede) av alle robotene. For å få han til å dra bare lyser du på han et par ganger tar opp kameraet og gjentar det. Dukker han opp i kontoret ditt tar du på maske så fort du kan og venter.
Toy Bonnie er den nye redesignede versjonen av Bonnie. Han har en lysere blåfarge på kostymet sitt. Hvis han viser seg i en av luftekanalene tar du på maske og venter til han har "studert" deg for å se om du er nattevakten. (Han blir lurt av masken).
Toy Chica er den nye Chica. En uforklarig hendelse med henne er at hver gang hun begynner å vandre vekk fra scenen, forsvinner nebbet og øynene hennes, fordi hun skal se skummlere ut og gjøre mer skade. Av en eller annen grunn har Scott designet henne med hot pink undertøy.. Passer det egt i en pizzaresturang for barn?
Toy Foxy, eller Mangle, som den senere ble kalt, er den nye redesignede Foxy. Den er en «ta fra hverandre, sett sammen igjen-attraksjon», siden barna har ødelagt den dag etter dag, helt til de ansatte ga opp med å reparere den. Det var da de begynte å kalle den for «The Mangle». Mangle er en nokk en han etter da Phone Guy sa: "... I think the employees refer to him as just ... "The Mangle"..." Når man har vunnet den sjette natten, kommer man til et nivå hvor man kan tilpasse forskjellige elementer, blant annet intelligensen til robotene. Man kan også velge flere temaer. I et av temaene kalt "Ladies Night", spiller man mot Old Chica, Toy Chica og Mangle. Scott Cawthon har sagt at fansen kan velge selv om de vil kalle Mangle en hun eller han. Mangle er muligens Hunden til Susie(Chica), men dette er ikke bekreftet.
Balloon Boy, ofte forkortet BB, er en menneske-robot som selger ballonger. Han er en av de mest forhatte robotene i spillet. Når han kommer inn i kontoret hindrer han deg i å bruke lommelykten, uten den får man ikke blendet gamle Foxy som da vil komme til å angripe deg. Han hindrer deg også i å bruke lyset ventilasjoskanalene hvor noen av fiendene kan benytte for å komme inn til spilleren.
The Marionette, også kjent som The Puppet er en marionettedukke som oppholder seg inne i en gaveboks. Man må huske på å snurre opp en musikkboks for å holde den i boksen. Hvis man glemmer det, går han ut av boksen og angriper deg. Han blir ikke lurt av Freddy-masken.
Withered Freddy er ikke den gamle Freddy fra det første spillet men er fra Fredbears Family Diner. Han er aktiv i senere netter og lager en slags latter når han begynner og tulle med deg. Hvis han viser seg i kontoret ditt må du ta på deg maske lynkjapt for å få han til å gå vekk.
Withered Bonnie er en glemt øddelagt, den er fra Fredbears Family Diner, folk sier at de er de fra det første spillet men det er ikke sant. I dette spillet mangler han hele ansikte sitt og venstre arm. Hvis han viser seg i kontoret ditt må du ta på deg maske lynkjapt for å få han til å gå vekk.
Withered Chica er fra Fredbears Family Diner og ikke den fra det første spillet uansett til folks tro, Den har mistet hendene, og i stedet så er det masse kabler der hånda skulle vært. Kjeven hennes er strekket langt opp, og man kan dermed se endoskjelett-kjeven hennes. Hvis hun viser seg i kontoret ditt må du ta på deg maske lynkjapt for å få hun til å gå vekk.
Withered Foxy er en gammel Foxy fra Fredbears Family diner og heter muligens YArg Foxy. Han mangler deler av skinnet sitt, men ellers ser han veldig ut som Foxy fra det første spillet. Freddy-masken virker ikke på han, du må ikke blinke (spamme) med lommelykten mot ham. Han angriper ved å hive seg mot ansiktet ditt med åpne kjever.
Withered Golden Freddy kommer tilbake i Five Nights at Freddy's 2. Han dukker opp på natt 6, og hvis han er på vei må du blende ham med lommelykten din 2 ganger sånn at han ikke kan se deg, men kan hindre de andre robotene i å drepe deg.
==== Trivia ====
Balloon Girl, også forkortet JJ, er en figur i FNAF World som ser nesten ut som Balloon Boy bare at hun har lilla og blå lue og rosa øyne. Hun vises bare under kontorbordet og kan ikke skade deg.
Liv er en mann finner du en liten mann og tekst hvor det står "Lives". Så det kan ha vært Scott hadde planlagt å legge liv i spillet.
Shadow Bonnie, er en skygge av bonnie. Som noen ganger viser seg fram i kontoret. For og få han vekk må du ta på deg masken. Han har ikke mulighet til og skade deg. Ser du på han for lenge krasjer han spillet.
Shadow Freddy er en skygge av Freddy. Noen ganger kan du kan se ham sitte der egentlig Old Bonnie skulle sitte i Part and service rommet. Ser du på han for lenge krasjer han spillet.
=== Five Nights at Freddy's 3 ===
I mars 2015 kom det tredje spillet ut. Det tar sted 30 år etter de forrige spillene, og Freddy Fazbears Pizza er nå blitt et spøkelseshus drevet av de nye eierne. I dette spillet er det bare en ekte robot, og seks fantomroboter.
Springtrap er den eneste ekte roboten. Han ser ut som Bonnie, bare gul i stedet for lilla og er den eneste roboten med fem fingre. Den øverste delen av det høyre øret hans mangler. Han er mest sannsynlig en originalmodell av Bonnie, sånn som Golden Freddy mest sannsynlig er en originalmodell av Freddy. Det viser seg at det ligger et lik inni Springtrap. Liket er det av morderen til de drepte barna som hjemsøker robotene. Barnas ånder jagde morderen inn på et rom hvor Springtrap-drakten befant seg. Morderen gjemte seg inni drakten og ble knust av mekanikken inni den.
Fantomrobotene er navnet gitt til hallusinasjonene til noen av de andre robotene. De ser ut som ødelagte og brente versjoner av robotene. De kan ikke drepe deg, men de kan forstyrre synet og hørselen din. Det er seks fantomroboter: Fantom-Freddy (muligens Golden Freddy), Fantom-Chica, Fantom-Foxy, Fantom-Mangle, Fantom-Puppet og Fantom-Balloon Boy.
=== Five Nights at Freddy's 4 ===
23. juli 2015 kom Five Nights at Freddy's 4 ut. Dette spillet skiller seg ut. Denne gangen sitter du ikke på et kontor eller bruker kameraer, men du sitter i sengen din og må løpe fram og tilbake mellom dørene og skapet ditt, du må også huske å se bak deg.
Mareritt Freddy er en ødelagt versjon av Freddy. Han angriper fra sengen.
Mareritt Bonnie er også en ødelagt versjon, men bare av Bonnie. Han angriper fra venstre dør.
Mareritt Chica er en ødelagt versjon av Chica. Hun angriper fra høyre dør
Mareritt Foxy er en ødelagt versjon av Foxy. Han angriper fra skapet.
Mareritt Muffin er en ødelagt versjon av Chica's muffin som angriper fra høyre dør.
Plushtrap er Springtrap som et kosedyr som du må passe på at han ikke rekker fram til et X. Nesten som spillet "Rødt lys".
Mareritt Mangle er en ødelagt versjon av Mangle. Hun er bare i Halloween-versjonen av FNaF 4.
Mareritt Balloon Boy er en ødelagt versjon av Balloon Boy. Han er bare i Halloween-versjonen av FNaF 4.
Mareritt Puppet er en ødelagt versjon av Puppet. Han er bare i Halloween-versjonen av FNaF 4.
Jack-O-Bonnie er en Halloween versjon av Mareritt Bonnie. Han er bare i Halloween-versjonen av FNaF 4.
Jack-O-Chica er en Halloween versjon av mareritt Chica. Hun er bare i Halloween-versjonen av FNaF 4.
=== Five Nights at Freddy's: Sister Location ===
Det femte spillet i serien kom ut den 7. oktober 2016. Dette spillet skildrer seg ifra de forrige ved at man ved hver natt (nivå) så har man forskjellige oppgaver man må fullføre.
Spillet introduserer en rekke nye roboter:
Circus Baby, hun er hovedfienden i spillet
Ballora
Funtime Freddy
Funtime Foxy
Bon-Bon
Minireena
Bidybab
Ennard
Yenndo
Funtime Lolbit
== Eksterne lenker ==
(en) Five Nights at Freddy's – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Five Nights at Freddy's hos MobyGames | Five Nights at Freddy's er en videospillserie skapt av Scott Braden Cawthon. Det første spillet i serien, som het Five Nights at Freddy's, kom ut i 2014. | 196,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gj%C3%B8vikgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Gjøvikgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjølsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Gjøvikgata (1A-7D, 4A-6C) er en gate på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Den går mellom Bentsebrugata og Maridalsveien.
Gaten fikk navn etter byen Gjøvik i 1901, og det finnes også en rekke andre gater i strøket med navn etter norske byer. Bebyggelsen er hovedsakelig boligblokker fra 1930- og 1940-årene. Nr. 3 (Ark. Klingenberg & Klingenberg, fullført 1949) tilhører (sammen med Ålesundgata 1) OBOS-borettslaget Gjøvikgata. Nr. 4 (fullført 1996) tilhører borettslaget Gjøvikgata 4.
| Gjøvikgata (1A-7D, 4A-6C) er en gate på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Den går mellom Bentsebrugata og Maridalsveien.
Gaten fikk navn etter byen Gjøvik i 1901, og det finnes også en rekke andre gater i strøket med navn etter norske byer. Bebyggelsen er hovedsakelig boligblokker fra 1930- og 1940-årene. Nr. 3 (Ark. Klingenberg & Klingenberg, fullført 1949) tilhører (sammen med Ålesundgata 1) OBOS-borettslaget Gjøvikgata. Nr. 4 (fullført 1996) tilhører borettslaget Gjøvikgata 4.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Gjøvikgata
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gjøvikgata (1A-7D, 4A-6C) er en gate på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Den går mellom Bentsebrugata og Maridalsveien. | 196,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Godals_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Godals vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Godals vei (3-45, 2-36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Maridalsveien.
Gaten fikk navn i 1935 etter Thore Godal, som var sogneprest i Vestre Aker.
Bebyggelsen i veien er dels villaer, dels tomannsboliger og dels blokker. Sistnevntes utforming er tilpasset til villabebyggelsen.
| Godals vei (3-45, 2-36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Maridalsveien.
Gaten fikk navn i 1935 etter Thore Godal, som var sogneprest i Vestre Aker.
Bebyggelsen i veien er dels villaer, dels tomannsboliger og dels blokker. Sistnevntes utforming er tilpasset til villabebyggelsen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Godals vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Godals vei (3-45, 2-36) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Tåsenveien til Maridalsveien. | 196,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gregers_Gram | 2023-02-04 | Gregers Gram | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P7717 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Military Cross', 'Kategori:Military Medal', 'Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske bandyspillere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre'] | Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.
| Gregers Winther Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917 i Oslo, død 13. november 1944 i Oslo) var motstandsmann og fenrik i Kompani Linge.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gregers Gram var sønnesønn av Gregers Gram, Norges statsminister i Stockholm i to perioder i unionstiden, og sønn av Harald Gram, byfogd i Oslo og tidligere stortingsmann. Harald Gram var sentral i motstandsgruppen 2A under annen verdenskrig. Han var også leder av Idrettskontoret ved legasjonen i Sverige.
Gregers Gram vokste opp på Heggeli i Aker kommune (nå i Vestre Aker bydel i Oslo). Han hadde studentereksamen fra 1938, rekruttskole og vinterrekruttskole fra 1940, og studerte jus ved Universitetet da den tyske invasjonen av Norge startet i april 1940.
=== Andre verdenskrig ===
I 20-årsalderen var han styremedlem i Ullern Unge Høyre og formann i Veststrøket distriktsforening av Ullern Unge Høyre. Før krigen var han dessuten aktiv idrettsmann i Sportsklubben Njård og var klubbens formann i 1938 og 1939.Etter krigsutbruddet deltok Gram som infanterist i kampene omkring Hamar. Samme år ble han med i motstandsarbeidet i det okkuperte Norge. I 1941 måtte han flykte til Sverige og klarte å ta seg derfra til Storbritannia via Sovjetunionen.
I Storbritannia fikk Gram opplæring i propagandavirksomhet i okkuperte områder. Etter hvert ble han rekruttert til Kompani Linge. I mars 1943 ble han sammen med Max Manus sendt tilbake til Norge, hvor de utførte vellykkede sabotasjeoppdrag rettet mot tyske skip i Oslo Havn (Operasjon Mardonius). Etter denne operasjonen vendte Gram og Manus tilbake til Storbritannia, men i november samme år var de tilbake i Oslo for å utføre nye angrep mot tysk skipstrafikk (Operasjon Bundle).
Fra 1944 var Gram medlem av Milorgs sabotasjegruppe, Oslogjengen, under ledelse av Gunnar Sønsteby. Han deltok i flere vellykkede sabotasjeaksjoner, blant annet sprengningen av Arbeidskontoret fredag 19. mai 1944 for å ødelegge kartotekene og forpurre Quisling-regjeringens planer om å tvangsutskrive inntil 25 000 nordmenn til tysk arbeidstjeneste. Torsdag 12. oktober samme år deltok han i sprengningen av et oljelager på Sørenga, noe som gjorde 200 000 liter olje ubrukelig.
Høsten 1944 ledet Gram sammen med Max Manus psykologisk krigføring (Operasjon Derby) mot tyske soldater ved å spre propaganda til dem. Gram ble drept mandag 13. november 1944 i et bakhold på Plasskafeen, som lå i Markveien 35 ved Olaf Ryes Plass i Oslo, da han og Edvard Tallaksen som en del av denne operasjonen skulle møte noen antatte tyske desertører. Gram ble truffet av flere skudd før han falt om og etterhvert døde på vei til sykehuset. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur.
Gregers Gram er gravlagt i familiens gravsted på Vestre gravlund i Oslo.
== Utmerkelser ==
For sin innsats under andre verdenskrig ble Gregers Gram tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i 1943. Han ble i 1947 tildelt sverd nr. 2 til Krigskorset (post mortem). Han ble også tildelt de britiske utmerkelsene Military Cross og Military Medal.
== Etterminne ==
En portrettbyste på granittsokkel av Gram ble i 1994, på 50-årsdagen for skuddvekslingen som kostet Gram livet, avduket ved Njårdhallen på Makrellbekken i Oslo. Den er utført av kunstneren Nina Sundbye.
Gregers Grams vei på Ullernåsen i Oslo bærer hans navn.
Nicolai Cleve Broch spilte Gregers Gram i filmen om Max Manus fra 2008.
Kull Gram ved Krigsskolen har tatt sitt kullnavn etter Gregers Gram.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, Gyldendal 1948 ISBN 9788205377578
Bernt Rougthvedt: Dødsspillet; en biografi om motstandsmannen Gregers Gram, Cappelen 2012 ISBN 8202323274
Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009. ISBN 9788292765265
== Eksterne lenker ==
Lot han seg villig lokke inn i dødsfellen? | Gregers Grams vei (1–33, 2A–28) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordøstover fra Vesteråsveien, som den krysser der Vesteråsveien fortsetter som Ullernkollen, før den forgrener seg og ender som to blindveier inn i et boligområde. | 196,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstadgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Grimstadgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Sagene (strøk)'] | Grimstadgata (11-23, 24B-30P) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Dannevigsveien til Kongsvingergata.
Mellom Dannevigsveien og Arendalsgata går gaten langs Sagene kirkepark.
Også en rekke andre gater i strøket har navn etter norske byer. Bebyggelsen består av bygårder / blokker, organisert i borettslag og sameier.
| Grimstadgata (11-23, 24B-30P) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går fra Dannevigsveien til Kongsvingergata.
Mellom Dannevigsveien og Arendalsgata går gaten langs Sagene kirkepark.
Også en rekke andre gater i strøket har navn etter norske byer. Bebyggelsen består av bygårder / blokker, organisert i borettslag og sameier.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grimstadgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 212. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Grimstadgata | 196,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agelmund | 2023-02-04 | Agelmund | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Langobardiske konger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Agelmund (Agilmundo, Agelmundo, Algemundi, Algemundus) var konge av langobardene i slutten av fjerde og tidlig femte århundre. Agilmondo er den første i den langobardiske kongerekka som regnes som en historisk person, etter de mytiske brødrene Ibor og Aion som omtales i de tidlige langobardiske historieskrifter.
De eldste kildene til langobardenes eldste historie er Origo gentis Langobardorum fra ca 650 og Paulus Diaconus’ Historia Langobardorum (Langobardenes historie) fra ca 790. Ut fra disse kan man slutte at Agilmondo ble konge på slutten av det fjerde århundre, da hans folk bosatte seg i Noricum (i dagens Østerrike) etter en flere hundre år gammel migrasjon fra Nordtyskland og kanskje også fra Skandinavia. Han regjerte ifølge Paulus Diaconus i trettitre år. Han nedstammet fra Gungingerne el. Gugingi-slekten som var en fornem langobardisk slekt, og han var ifølge myten sønn av kong Aion som var en av de to brødrene som ble valgt til konger da langobardene startet sin vandring fra sitt fedreland.
Ut fra kildene antas det at Agilmondo førte langobardene i kamp mot hunerne som Paulus kaller «Vulgarer» (Bulgarere), og det gjengis også en fortelling om et sammenstøt med amasoner. Agilmondo skal ha blitt drept i sammenstøtet med hunerne, og hans datter skal ha blitt tatt til fange og bortført.
Etter hans død skal langobardene ha valgt hans fostersønn Lamissio til ny konge. Han egget til ny kamp og slo hunerne i et slag der de fikk hevnet tapet av Agilmondo.
| Agelmund (Agilmundo, Agelmundo, Algemundi, Algemundus) var konge av langobardene i slutten av fjerde og tidlig femte århundre. Agilmondo er den første i den langobardiske kongerekka som regnes som en historisk person, etter de mytiske brødrene Ibor og Aion som omtales i de tidlige langobardiske historieskrifter.
De eldste kildene til langobardenes eldste historie er Origo gentis Langobardorum fra ca 650 og Paulus Diaconus’ Historia Langobardorum (Langobardenes historie) fra ca 790. Ut fra disse kan man slutte at Agilmondo ble konge på slutten av det fjerde århundre, da hans folk bosatte seg i Noricum (i dagens Østerrike) etter en flere hundre år gammel migrasjon fra Nordtyskland og kanskje også fra Skandinavia. Han regjerte ifølge Paulus Diaconus i trettitre år. Han nedstammet fra Gungingerne el. Gugingi-slekten som var en fornem langobardisk slekt, og han var ifølge myten sønn av kong Aion som var en av de to brødrene som ble valgt til konger da langobardene startet sin vandring fra sitt fedreland.
Ut fra kildene antas det at Agilmondo førte langobardene i kamp mot hunerne som Paulus kaller «Vulgarer» (Bulgarere), og det gjengis også en fortelling om et sammenstøt med amasoner. Agilmondo skal ha blitt drept i sammenstøtet med hunerne, og hans datter skal ha blitt tatt til fange og bortført.
Etter hans død skal langobardene ha valgt hans fostersønn Lamissio til ny konge. Han egget til ny kamp og slo hunerne i et slag der de fikk hevnet tapet av Agilmondo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst | thumb|Origo Gentis Langobardum | 196,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grorudbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Grorudbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Grorudbakken (1A-3B, 2-4) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går nordover fra Hallvard Bergves vei til Grorudveien. Navnet ble vedtatt i 1954.
| Grorudbakken (1A-3B, 2-4) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går nordover fra Hallvard Bergves vei til Grorudveien. Navnet ble vedtatt i 1954.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grorudbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 214. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Grorudbakken (1A-3B, 2-4) er en vei på Grorud (bydel Grorud) i Oslo. Den går nordover fra Hallvard Bergves vei til Grorudveien. | 196,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nmoveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Grønmoveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Grønmoveien (1-15; ingen partallsadresser) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien mot Grønmo gjenbruksstasjon. Navnet er etter plassen Grønmo (gnr./bnr. 171/5), som lå ved Sørliveien.
| Grønmoveien (1-15; ingen partallsadresser) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien mot Grønmo gjenbruksstasjon. Navnet er etter plassen Grønmo (gnr./bnr. 171/5), som lå ved Sørliveien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grønmoveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 222. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015. | Grønmoveien (1-15; ingen partallsadresser) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien mot Grønmo gjenbruksstasjon. | 196,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5kamveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gråkamveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Gråkamveien (1A-25B, 2A-30) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Akeri i Oslo. Den går nordøstover fra Jegerveien til Trosterudveien, og dreier så mot nordvest og så sørvest før den fortsetter til Gulleråsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Bebyggelsen er overveiende villaer, hvorav flere store og staselige. For eksempel er nr. 1 og 3 to store trevillaer tegnet av Gudmund Hoel og oppført for skipsreder Arthur M. Mathisen i 1918.
| Gråkamveien (1A-25B, 2A-30) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Akeri i Oslo. Den går nordøstover fra Jegerveien til Trosterudveien, og dreier så mot nordvest og så sørvest før den fortsetter til Gulleråsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Bebyggelsen er overveiende villaer, hvorav flere store og staselige. For eksempel er nr. 1 og 3 to store trevillaer tegnet av Gudmund Hoel og oppført for skipsreder Arthur M. Mathisen i 1918.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gråkamveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 223. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 11. oktober 2015.
Lokalhistoriewiki | Gråkamveien (1A-25B, 2A-30) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Akeri i Oslo. Den går nordøstover fra Jegerveien til Trosterudveien, og dreier så mot nordvest og så sørvest før den fortsetter til Gulleråsveien. | 196,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Backer_Johnsen | 2023-02-04 | Dagny Backer Johnsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Dagny Backer Johnsen (født 1992) er en norsk skuespiller som begynte sin skuespillerkarriere på Vestlandske teatersenter og Den Nationale Scene i Bergen.
| Dagny Backer Johnsen (født 1992) er en norsk skuespiller som begynte sin skuespillerkarriere på Vestlandske teatersenter og Den Nationale Scene i Bergen.
== Filmografi ==
Varg Veum - Dødens drabanter (2011)
Last Wedding on Earth (2013)
23:10 til Vors (2013)
Pornopung (2013)
Violent (2014)
Tjenestemannen (2014)
== Tv serier ==
Vikings (2017)
== Eksterne lenker ==
(en) Dagny Backer Johnsen på Internet Movie Database
(en) Dagny Backer Johnsen hos The Movie Database | Dagny Backer Johnsen (født 1992) er en norsk skuespiller som begynte sin skuespillerkarriere på Vestlandske teatersenter og Den Nationale Scene i Bergen. | 196,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimelundsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Grimelundsveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Grimelundsveien (1-7G, 2A-16) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Holmenveien og Frognerseterveien.
Veien fikk navn i 1908 etter Grimelund gård, litt lengre syd for veien. Den har hovedsakelig villabebyggelse. I nr. 7 er en sveitservilla som en gang tilhørte Annæus Schjødt, aktor i landssviksaken mot Vidkun Quisling. Emanuel Vigeland-museet er i nr. 8.
| Grimelundsveien (1-7G, 2A-16) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Holmenveien og Frognerseterveien.
Veien fikk navn i 1908 etter Grimelund gård, litt lengre syd for veien. Den har hovedsakelig villabebyggelse. I nr. 7 er en sveitservilla som en gang tilhørte Annæus Schjødt, aktor i landssviksaken mot Vidkun Quisling. Emanuel Vigeland-museet er i nr. 8.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grimelundsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 212. ISBN 978-82-573-1760-7.
Arild Svensgam (1999). «Grimelundsveien». De er døde - men lever fortsatt i Oslo! Gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 80-81. ISBN 82-992894-2-4. [Versjon på Bokhylla.no, tilgjengelig for norske IP-adresser]
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Grimelundsveien (1-7G, 2A-16) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Holmenveien og Frognerseterveien. | 196,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akademiet_i_Gundishapur | 2023-02-04 | Akademiet i Gundishapur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Medisinsk historie', 'Kategori:Provinsen Khuzestan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Universiteter'] | Akademiet i Gundishapur (persisk: دانشگاه گنديشاپور, Dânešgâh Gondišâpur) var et renommert vitenskapsakademi i byen Gundeshapur i senantikken, og det intellektuelle sentrum for Sassanide-dynastiet. Det underviste i medisin, filosofi, teologi og vitenskap. Det var ikke bare kyndig i zoroastriske og persiske tradisjoner, men også i greske og indiske lærdommer. Det var et helt vesentlig innslag av kristne medisinere og forskere ved akademiet. I det 6. og det 7. århundre var akademiet det viktigste medisinske sentrum i den gamle verden, som omfattet Europa og Midtøsten.
| Akademiet i Gundishapur (persisk: دانشگاه گنديشاپور, Dânešgâh Gondišâpur) var et renommert vitenskapsakademi i byen Gundeshapur i senantikken, og det intellektuelle sentrum for Sassanide-dynastiet. Det underviste i medisin, filosofi, teologi og vitenskap. Det var ikke bare kyndig i zoroastriske og persiske tradisjoner, men også i greske og indiske lærdommer. Det var et helt vesentlig innslag av kristne medisinere og forskere ved akademiet. I det 6. og det 7. århundre var akademiet det viktigste medisinske sentrum i den gamle verden, som omfattet Europa og Midtøsten.
== Historie ==
I år 489 e.Kr. stengte den bysantinske keiser Zeno det fremste øst-syrisk/nestorianske læresetet innen teologi og naturvitenskap, som lå i Edessa i øvre Mesopotamia. Læresetet ble da omdannet, og ble til Nisibisskolen, også kjent som Nisibīn. Den la sine sekulære fakulteter til den persiske byen Gundishapur i Khuzestan. Der foretok kristne akademikere, sammen med hedenske lærde som var blitt forvist fra Athen av keiser Justinian i 529, viktig forskning innen medisin, astronomi og matematikk.Det var imidlertid først under den sassinidiske keiser Khosrau I (531-579), som ble kalt Anushiravan, «den udødelige sjel», og av grekere og romere var kjent som Chosroes, at Gundishapur ble kjent for sin medisinske vitenskap. Khosrau gav en rekke greske filosofer, syriske kristne, og nestorianere på flukt, asyl under religiøse forfølgelser i Det bysantinske rike. Sassanidene hadde lenge kriget mot romerne og bysantinerne om områdene som nå kalles Irak og Syria, og så på flyktningene som sine naturlige forbundsfeller.
Kongen gav flyktningene i oppdrag å oversette greske og syriske tekster til pahlavi. De oversatte diverse arbeider om medisin, astronomi, filosofi og håndverksfag. Filosofene, som for eksempel nyplatonikeren Simplikios, sies imidlertid å ha vantrives i Persia og skal ha vendt tilbake til Grekenland.
Khosrau vendte seg også mot øst, og utsendte den store legen Borzouye dit for å innby indiske og kinesiske lærde til Gundishapur. Disse besøkere oversatte indiske tekster i astronomi, astrologi, matematikk og medisin, og kinesiske tekster om urtemedisin og religion. Borzouye uppgis selv å ha oversatt Pañcatantra fra sanskrit til persisk med tittelen Kalila u Dimana.
== Gundishapurs betydning ==
Ifølge Cyril Elgood i A Medical History of Persia, kom Gundishapurakademiet til å spille en avgjørende rolle for den medisinske vitenskap: «I stor utstrekning må æren for hele sykepleiesystemet tilskrives Persia». Bortsett fra å systematisere den medisinske behandlingen og kunnskapen, ga de lærde også medisinsk undervisning; snarare enn å tas hånd om av én lege, ble det krevd at medisinstudentene arbeidet på sykehus under tilsyn og rettledning av hele det medisinske fakultet.
George Ghevarghese Joseph, i hans Crest of the Peacock påtaler også at Gundishapurakademiet spilte en avgjørende rolle i matematikkens historie.
== Gundishapurakademiet under muslimene ==
Sassanidenes dynasti falt for de muslimske araberne i år 638. Akademiet overlevde denne politiske forandring, og bestod videre under flere århundrer etter muslimenes errobring som et institutt for høyere vitenskap. Det ble imidlertid utkonkurrert av et læresete som abbasidene grunnla i sin hovedstad Bagdad. År 832 grunnla kalifen al-Ma'mūn det berømte Baytu l-Hikma, Visdommens hus. Metodene som var blitt benyttet ved Gundishapurakademiet ble i høyeste grad overført til Visdommens hus, og dets akademiske stab var folk som hadde tatt eksamen der. Det formodes at Gundishapurakademiet ble oppgitt av de herskende under Al-Mutawakkil, Al-Ma'mūns etterfølger. Det var etter at det abbasidske kalifatets læresentrum definitivt hadde blitt Bagdad, og av den grunn finnes få henvisninger til Gundishapurakademiet i samtidens litteratur.
Læresetets betydning avtok gradvis. Ifølge LeStranges kompendium over arabiske geografer (1905), ble Gundishapur beskrevet av 900-tallsforfatteren Muqaddasi som forfallent.
== Kjente leger ved Gundishapurakademiet ==
Borzoye, overmedikus hos Khosrau I.
Georgios Bakht Yishu, en nestoriansk persisk kristen.
Gabriel Bakht Yishu, en nestoriansk persisk kristen.
Masawaiyh, en nestoriansk persisk kristen.
Ahmad Tayyeb Sarakhsi, død 900.
Sahl, Shapur ibn, en nestoriansk persisk kristen. Han skrev en av de første medisinske verk om antidoter, med tittelen Aqrabadhin.
Nafi ibn al-Harith
== Det moderne Gundishapur ==
Under Pahlavidynastiet ble arven fra Gundishapur løftet frem ved grunnleggelsen av Jondishapour University og dets tvillinginstitusjon Jondishapur University of Medical Sciences, nær byen Ahvaz i 1959. Jondishapur University byttet navn til Shahid Chamran University of Ahvaz i 1981 til minne om Mostafa Chamran.
Den første kvinne som noensinne ble visekansler ved et universitet i Iran, Dr. Tal'at Basāri, fikk dette embede ved dette universitet på midten av 1960-årene, og i 1968 utformet arkitekten Kamran Diba planene til den moderne campus.Antikkens Gundishapur gjennomgår arkeologiske undersøkelser, med utgravninger som begynte i 2000-årene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Cambridge History of Iran, Vol 4, ISBN 0-521-20093-8
William Bayne Fisher: The Cambridge History of Iran, Volum 4, Cambridge University Press, 2003, ISBN 0-521-20093-8, ISBN 9780521200936
Louis Cheikho: Les savants arabes chrétiens en Islam (622-1300), Beyrouth, 1983.
Michael Dols: «The Origin of the Islamic Hospital : Myth and Reality», i Bulletin of the History of Medicine 61, s. 367-391.
Cyril Elgood: A medical history of Persia, Cambridge University Press, 1951.
Richard Nelson Frye: The Golden Age of Persia, Weidenfeld & Nicolson, 1993.
Raymond Le Coz: Les médecins nestoriens au Moyen Âge : Les maîtres des Arabes, L'Harmattan, Paris, 2004.
George Ghevarghese Joseph: In his Crest of the Peacock. Princeton University Press, 2000
Friedrun R. Hau: «Gondeschapur: eine Medizinschule aus dem 6. Jahrhundert n. Chr.», i Gesnerus, XXXVI (1979), 98-115.
Donald Hill: Islamic Science and Engineering. 1993. Edinburgh Univ. Press. ISBN 0-7486-0455-3
Mansoureh Piyrnia: Salar Zanana Iran. 1995. Maryland: Mehran Iran Publishing.
Heinz Herbert Schöffler: Die Akademie von Gondischapur. Aristoteles auf dem Wege in den Orient. Mit einem Geleitwort von Friedrich Hiebel. 2. Aufl., Stuttgart 1980 (= Logoi 5), ISBN 3-7725-0701-8.
== Eksterne lenker ==
Medicine in ancient Iran
Jondishapur according to Ahvaz University
Gundishapur according to jazirehdanesh (In Persian) | Gundishapur (گندی شاپور, mellompersisk: Why-'andywk-shpwhry = «Shapurs bedre Antiokia», gammelsyrisk: Beth-Lapat) ligger sør for landsbyen Shahadad nord i dagens iranske provins Khuzestan, ca. 10 km sørøst for Dezful. | 196,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junior-VM_i_skiskyting_2020 | 2023-02-04 | Junior-VM i skiskyting 2020 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Graubünden', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2020', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Junior-VM i skiskyting', 'Kategori:Skiskyting i 2020', 'Kategori:Skiskyting i Sveits', 'Kategori:Sport i Sveits i 2020'] | Junior-VM i skiskyting 2020 ble arrangert i Lenzerheide i Sveits fra 23. januar til 2. februar 2020.Mesterskapet var for junior og ungdom.
| Junior-VM i skiskyting 2020 ble arrangert i Lenzerheide i Sveits fra 23. januar til 2. februar 2020.Mesterskapet var for junior og ungdom.
== Menn, junior ==
=== 15 km normaldistanse ===
Rennet startet 27. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Øvrige norske plasseringer: Jørgen Brendengen Krogsæther (13), Jørgen Sæther (51).
=== 4 x 7,5 km stafett ===
Rennet startet 29. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
=== 10 km sprint ===
Rennet startet 1. februar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Øvrige norske plasseringer: Fredrik Bucher-Johannessen (22), Jørgen Sæther (52).
=== 12,5 km jaktstart ===
Rennet startet 2. februar 2020 klokka 14:15. Resultater:
Øvrige norske plasseringer: Jørgen Brendengen Krogsæther (11), Jørgen Sæther (41).
== Gutter, ungdom ==
=== 12,5 km normaldistanse ===
Øvelsen startet 26. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Morten Tørnblad Sameien (27), Morten Hol (35).
=== 3 x 7,5 km stafett ===
Rennet startet 28. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
=== 7,5 km sprint ===
Øvelsen startet 31. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Martin Uldal (14), Morten Tørnblad Sameien (24).
=== 10 km jaktstart ===
Øvelsen startet 2. februar 2020 klokka 11:00. Resultater:
== Kvinner, junior ==
=== 12,5 km normaldistanse ===
Rennet startet 27. januar klokka 14:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Åsne Skrede (14), Mari Wetterhus (17), Juni Arnekleiv (34).
=== 4 x 6 km stafett ===
Øvelsen startet 29. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
=== 7,5 km sprint ===
Øvelsen startet 1. februar 2020 klokka 14:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Juni Arnekleiv (30).
=== 10 km jaktstart ===
Øvelsen startet 2. februar 2020 klokka 14:15. Resultater:
Andre norske plasseringer: Anne de Bresche (15), Marthe Kråkstad Johansen (20), Juni Arnekleiv (27).
== Jenter, ungdom ==
=== 10 km normaldistanse ===
Løpet startet 26. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Frida Dokken (12), Maren Bakken (14), Hedda Bolstad (71).
=== 3 x 6 km stafett ===
Øvelsen startet 28. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
=== 6 km sprint ===
Løpet startet 31. januar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Norske plasseringer: Maren Bakken (21), Frida Dokken (27), Tuva Aas Sætre (30), Hedda Bolstad (52).
=== 7,5 km jaktstart ===
Løpet startet 2. februar 2020 klokka 11:00. Resultater:
Andre norske plasseringer: Maren Bakken (26), Hedda Bolstad (41).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Startlister og resultater Arkivert 8. februar 2020 hos Wayback Machine. | Verdensmesterskapet i skiskyting for juniorer ble avviklet for første gang i 1967 for menn og i 1989 for kvinner. Den første verten var Altenberg (i daværende Øst-Tyskland). | 196,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunhovd | 2023-02-04 | Tunhovd | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Nore og Uvdal', 'Kategori:Sider med kart'] | Tunhovd (lokal uttale: Tunn`høvd) er en hyttegrend/bebyggelse mellom Nesbyen i Hallingdal og Rødberg i Numedal.
Stedet ligger i nærhet av Pålsbufjorden og Tunhovd damanlegg. Tunhovdfjorden er en del av Numedalsvassdraget.
Tunhovd kirke er en langkirke fra 1942. | Tunhovd (lokal uttale: Tunn`høvd) er en hyttegrend/bebyggelse mellom Nesbyen i Hallingdal og Rødberg i Numedal.
Stedet ligger i nærhet av Pålsbufjorden og Tunhovd damanlegg. Tunhovdfjorden er en del av Numedalsvassdraget.
Tunhovd kirke er en langkirke fra 1942. | Tunhovd (lokal uttale: Tunn`høvd) er en hyttegrend/bebyggelse mellom Nesbyen i Hallingdal og Rødberg i Numedal. | 196,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artsakhs_flagg | 2023-02-04 | Artsakhs flagg | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flagg', 'Kategori:Nagorno-Karabakh'] | Artsakhs flagg er flagget til den de facto selvstendige republikken Artsakh i Kaukasia. Flagget er identisk med Armenias flagg, med unntak av et hvitt mønster i enden lengst fra stanga. Mønsteret har form som et taggete, femtanna triangel som består av to trappeforma linjer som begynner i hvert sitt hjørne og som møtes i et punkt i en avstand av to tredjedeler av flaggets lengde fra stanga. Mønsteret symboliserer områdets geografiske adskillelse fra Armenia, ettersom flesteparten av innbyggerne i Nagorno-Karabakh er armenere.
Flagget ble offisielt antatt 2. juni 1992. Det har et størrelsesforhold på 1:2, i likhet med Armenias flagg.
| Artsakhs flagg er flagget til den de facto selvstendige republikken Artsakh i Kaukasia. Flagget er identisk med Armenias flagg, med unntak av et hvitt mønster i enden lengst fra stanga. Mønsteret har form som et taggete, femtanna triangel som består av to trappeforma linjer som begynner i hvert sitt hjørne og som møtes i et punkt i en avstand av to tredjedeler av flaggets lengde fra stanga. Mønsteret symboliserer områdets geografiske adskillelse fra Armenia, ettersom flesteparten av innbyggerne i Nagorno-Karabakh er armenere.
Flagget ble offisielt antatt 2. juni 1992. Det har et størrelsesforhold på 1:2, i likhet med Armenias flagg.
== Eksterne lenker ==
Nagorno-Karabakhs flagg hos Republikkens utenriksdepartements nettside (arkivert hos Wayback Machine)
Nagorno-Karabakhs flagg hos Flags of the World | Artsakhs flagg er flagget til den de facto selvstendige republikken Artsakh i Kaukasia. Flagget er identisk med Armenias flagg, med unntak av et hvitt mønster i enden lengst fra stanga. | 196,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikanbukta_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Vikanbukta fuglefredningsområde | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Stjørdal', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2008'] | Vikanbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2008. I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Vikanbukta ligger mellom Stjørdal havn i øst og Kleivan i vest. Ved fjære sjø avdekkes en 100-200 meter bred mudder-/sandfjære langs den om lag 2000 meter lange strandlinja. Størst verdi har området som rasteplass for våtmarksfugler under trekket vår og høst.
| Vikanbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2008. I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Vikanbukta ligger mellom Stjørdal havn i øst og Kleivan i vest. Ved fjære sjø avdekkes en 100-200 meter bred mudder-/sandfjære langs den om lag 2000 meter lange strandlinja. Størst verdi har området som rasteplass for våtmarksfugler under trekket vår og høst.
== Referanser == | Vikanbukta fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2008. I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Burzoe | 2023-02-04 | Burzoe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Iranske politikere', 'Kategori:Leger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oversettere', 'Kategori:Personer fra Merv', 'Kategori:Personer fra Neyshabur', 'Kategori:Sjakkspillere'] | Burzoe (Bozorgmehr eller Borzoyeh, født i Nishapur eller i Merv) var en persisk lege og statsmann under det sassanidiske Iran på 500-tallet. Burzoe var kandler og livmedikus for den persiske shah Khosrau I (Anushiravan) og dessuten av de lærde ved Akademiet i Gundishapur. Han obersatte det indiske Panchatantra fra sanskrit til det middelpersiske språk pahlavi. Boken ble senere kjent som Kalīla wa Dimna. Verket inneholder fabler og historier der dyr spiller hovedrollene.
Boken «Pandnamak-i Vozurg-Mihr-i Buchtakan» tilskrives også Burzoe. Også den er blitt oversatt til forskjellige moderne språk.
Burzoe var en sjakkmester. Oppfinnelsen av set som nå er kjent som backgammon er blitt tilskrevet ham.
Hans innledning til «Kalīla wa Dimna» viser at Burzoe enten var ateist eller tilhenger av den materialistisk-ateistiske zurvanismen, - såfremt dette inntrykket er blitt vekket ved at oversetteren til nypersisk ikke er blitt tildiktet ham.
| Burzoe (Bozorgmehr eller Borzoyeh, født i Nishapur eller i Merv) var en persisk lege og statsmann under det sassanidiske Iran på 500-tallet. Burzoe var kandler og livmedikus for den persiske shah Khosrau I (Anushiravan) og dessuten av de lærde ved Akademiet i Gundishapur. Han obersatte det indiske Panchatantra fra sanskrit til det middelpersiske språk pahlavi. Boken ble senere kjent som Kalīla wa Dimna. Verket inneholder fabler og historier der dyr spiller hovedrollene.
Boken «Pandnamak-i Vozurg-Mihr-i Buchtakan» tilskrives også Burzoe. Også den er blitt oversatt til forskjellige moderne språk.
Burzoe var en sjakkmester. Oppfinnelsen av set som nå er kjent som backgammon er blitt tilskrevet ham.
Hans innledning til «Kalīla wa Dimna» viser at Burzoe enten var ateist eller tilhenger av den materialistisk-ateistiske zurvanismen, - såfremt dette inntrykket er blitt vekket ved at oversetteren til nypersisk ikke er blitt tildiktet ham.
== Eksterne lenker ==
Burzoe i Encyclopædia Iranica | Burzoe (Bozorgmehr eller Borzoyeh, født i Nishapur eller i Merv) var en persisk lege og statsmann under det sassanidiske Iran på 500-tallet. Burzoe var kandler og livmedikus for den persiske shah Khosrau I (Anushiravan) og dessuten av de lærde ved Akademiet i Gundishapur. | 196,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salmer_i_Norsk_salmebok_2013 | 2023-02-04 | Salmer i Norsk salmebok 2013 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmer'] | Salmer i Norsk salmebok 2013 er ei liste over titler på salmer i Norsk salmebok 2013.
1 Herre Gud, ditt dyre navn og ære
| Salmer i Norsk salmebok 2013 er ei liste over titler på salmer i Norsk salmebok 2013.
1 Herre Gud, ditt dyre navn og ære
== Del 1: Kirkeåret ==
=== Adventstiden ===
=== Jul ===
=== Stefanusdagen ===
=== Jesu navnedag • Nyttårsdag ===
=== Kristi åpenbaringsdag ===
=== Åpenbaringstiden ===
=== Fastetiden ===
=== Maria budskapsdag ===
=== Pasjonstiden ===
=== Palmesøndag ===
=== Skjærtorsdag ===
=== Langfredag ===
=== Påskeaften ===
=== Påsketiden ===
=== Kristi himmelfartsdag ===
=== Pinse ===
=== Treenighetssøndag ===
=== Sankthans ===
=== Olsok ===
=== Høsttakkefest ===
=== Mikkelsmess ===
=== Bots- og bønnedag ===
=== Allehelgensdag ===
== Del 2: Gud, vår skaper ==
=== Guds storhet og herlighet ===
=== Guds skaperverk ===
=== Guds omsorg ===
== Del 3: Guds nåde i Jesus Kristus ==
=== Jesus, vår frelser ===
=== Lovsang, takk og tilbedelse ===
=== Bot og omvendelse ===
=== Hengivelse og etterfølgelse ===
=== Tro og tvil ===
=== Stillhet og ettertanke ===
=== Trengsel og trøst ===
=== Trygghet og glede ===
=== Jesu gjenkomst og dommen ===
== Del 4: Den Hellige ånd og kirken ==
=== Den hellige ånd ===
=== Kirken og det kristne fellesskapet ===
=== Søndag og kirkegang ===
=== Guds ord ===
=== Dåp ===
=== Skriftemål ===
=== Nattverd ===
=== Bønn og forbønn ===
=== Konfirmasjonstiden ===
=== Vigsel ===
=== Vigsling til teneste ===
=== Kjærlighet og tjeneste ===
=== Misjon ===
== Del 5: Mennesket i Guds verden ==
=== Undring og lengsel ===
=== Forvalteransvar og ærefrykt for livet ===
=== Rettferd og fred ===
=== Nød og klage ===
=== Folk og fedreland ===
=== Ved bordet ===
=== Ved sengen ===
=== For de minste ===
=== Morgen ===
=== Kveld ===
=== Årsskiftet ===
=== Årstidene ===
=== Åremålsdager ===
== Del 6: Døden og det evige livet ==
=== Ved livets grense og gravferd ===
=== Det kristne håpet ===
== Kilder ==
Norsk salmebok 2013 | thumb|Norsk salmebok 2013 i [[Tromsø domkirke. De røde er standardutgaven mens de blå er storskriftutgaven. | 196,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinnan_og_Velvangen_fuglefredningsomr%C3%A5de | 2023-02-04 | Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biotopvern i Trøndelag', 'Kategori:Ramsarområder i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder i Stjørdal', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2003'] | Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området omfatter ca. 3 km strandsone/fjæreområder, samt gruntvannsarealer inntil 1 km fra strandlinjen. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av jordbrukslandskap. Man har sett 134 ulike arter ved her, og Vinge-Velvang er antakelig fjordens viktigste enkeltlokalitet for ærfugl, sjøorre og havelle.
| Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem.Området omfatter ca. 3 km strandsone/fjæreområder, samt gruntvannsarealer inntil 1 km fra strandlinjen. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av jordbrukslandskap. Man har sett 134 ulike arter ved her, og Vinge-Velvang er antakelig fjordens viktigste enkeltlokalitet for ærfugl, sjøorre og havelle.
== Referanser == | Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde er et fuglefredningsområde i Stjørdal kommune, Trøndelag, opprettet i 2003 for å «ivareta fuglelivet og dets leveområder i et viktig fjære- og gruntvannsområde». I 2014 ble området innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. | 196,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Weiss | 2023-02-04 | Edmund Weiss | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske astronomer', 'Kategori:Østerrikske professorer'] | Edmund Weiss (også Weiß, født 26. august 1837 i Freiwaldau, død 21. juni 1917 i Wien) var en østerriksk astronom.
| Edmund Weiss (også Weiß, født 26. august 1837 i Freiwaldau, død 21. juni 1917 i Wien) var en østerriksk astronom.
== Referanser ==
== Kilder ==
Weiss, Edmund i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1928) | Edmund Weiss (også Weiß, født 26. august 1837 i Freiwaldau, død 21. | 196,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stepanakert | 2023-02-04 | Stepanakert | ['Kategori:39°N', 'Kategori:46°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aserbajdsjan', 'Kategori:Nagorno-Karabakh', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Stepanakert (armensk: Ստեփանակերտ, Khankendi; aserbajdsjansk: Xankəndi) er hovedstaden og den største byen i den de facto uavhengige republikken Artsakh i Kaukasia. Den har en befolkning på i overkant av 50 000 innbyggere, hvorav de fleste er etniske armenere. Fram til 1847 het byen Vararakn (armensk: Վարարակն).
| Stepanakert (armensk: Ստեփանակերտ, Khankendi; aserbajdsjansk: Xankəndi) er hovedstaden og den største byen i den de facto uavhengige republikken Artsakh i Kaukasia. Den har en befolkning på i overkant av 50 000 innbyggere, hvorav de fleste er etniske armenere. Fram til 1847 het byen Vararakn (armensk: Վարարակն).
== Eksterne lenker ==
(hy) Offisielt nettsted
(en) Stepanakert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Stepanakert hos Wikivoyage
Kart over Stepanakert | | befolkning = 52310 | 196,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrograf | 2023-02-04 | Astrograf | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Teleskoper', 'Kategori:Veldig små stubber'] | En astrograf eller astrografisk kamera er et teleskop designet utelukkende for astrofotografering. Astrografer brukes vanligvis til brede søk over nattehimmelen så vel som til oppdagelsen av objekter slik som asteroider, meteorer og kometer. | En astrograf eller astrografisk kamera er et teleskop designet utelukkende for astrofotografering. Astrografer brukes vanligvis til brede søk over nattehimmelen så vel som til oppdagelsen av objekter slik som asteroider, meteorer og kometer. | En astrograf eller astrografisk kamera er et teleskop designet utelukkende for astrofotografering. Astrografer brukes vanligvis til brede søk over nattehimmelen så vel som til oppdagelsen av objekter slik som asteroider, meteorer og kometer. | 196,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jabril_ibn_Bukhtishu | 2023-02-04 | Jabril ibn Bukhtishu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 828', 'Kategori:Leger', 'Kategori:Persere'] | Jabril ibn Bukhtishu eller Jibril ibn Bakhtisha (død 828/29), også skrevet Bakhtyshu, var en lege på 700–800-tallet tilhørende den assyriske nestoriansk-kristne slekten Bukhtishu, som stilte med flere fremtredende leger ved Akademiet i Gundishapur. Han var syriansktalende.Han var barnebarn av Jirjis ibn Jibril.
Han var livlege for Ja'far Barmakiden, deretter i 805–6 for Harun al-Rashid og senere for al-Ma'mun.
Han ble begravet i klosteret St. Sergios i Madain (Ctesiphon).
Han forfattet flere medisinske verker og utøvde stor innflytelse på den vitenskapelige vekst og utvikling i Bagdad. Han gjorde meget for å anskaffe greske mesisinske manuskripter og begunstiget oversetterne.
| Jabril ibn Bukhtishu eller Jibril ibn Bakhtisha (død 828/29), også skrevet Bakhtyshu, var en lege på 700–800-tallet tilhørende den assyriske nestoriansk-kristne slekten Bukhtishu, som stilte med flere fremtredende leger ved Akademiet i Gundishapur. Han var syriansktalende.Han var barnebarn av Jirjis ibn Jibril.
Han var livlege for Ja'far Barmakiden, deretter i 805–6 for Harun al-Rashid og senere for al-Ma'mun.
Han ble begravet i klosteret St. Sergios i Madain (Ctesiphon).
Han forfattet flere medisinske verker og utøvde stor innflytelse på den vitenskapelige vekst og utvikling i Bagdad. Han gjorde meget for å anskaffe greske mesisinske manuskripter og begunstiget oversetterne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
F. Wüstenfeld: Arabische Aerzte (15-16, 1840).
Lucien Leclerc: Médecine arabe (vol. 1, 99-102, 1876).
Max Meyerhof:, New Light on Hunain ibn Ishaq (Isis, VIII, 717, 1926). | Jabril ibn Bukhtishu eller Jibril ibn Bakhtisha (død 828/29), også skrevet Bakhtyshu, var en lege på 700–800-tallet tilhørende den assyriske nestoriansk-kristne slekten Bukhtishu, som stilte med flere fremtredende leger ved Akademiet i Gundishapur. Han var syriansktalende. | 196,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Queen_Alexandra%E2%80%99s_Royal_Army_Nursing_Corps | 2023-02-04 | Queen Alexandra’s Royal Army Nursing Corps | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1902', 'Kategori:Sanitet', 'Kategori:Våpenarter i British Army'] | Queen Alexandra's Royal Army Nursing Corps (QARANC) er et korps i den britiske armeen. Korpset ble opprettet i 1902 som Queen Alexandra’s Imperial Military Nursing Service, navngitt etter dronning Alexandra. Det avløste armeens sykepleietjeneste, som var blitt opprettet i 1881 og som siden 1889 sørget for sykepleiersker til alle lasaretter med minst 100 sengeplasser. I 1949 fikk tjenesten korpsstatus og sitt nåværende navn. I 1992 fikk menn adgang til korpset.
Sophie, grevinne av Wessex er korpsets høye beskytter.
| Queen Alexandra's Royal Army Nursing Corps (QARANC) er et korps i den britiske armeen. Korpset ble opprettet i 1902 som Queen Alexandra’s Imperial Military Nursing Service, navngitt etter dronning Alexandra. Det avløste armeens sykepleietjeneste, som var blitt opprettet i 1881 og som siden 1889 sørget for sykepleiersker til alle lasaretter med minst 100 sengeplasser. I 1949 fikk tjenesten korpsstatus og sitt nåværende navn. I 1992 fikk menn adgang til korpset.
Sophie, grevinne av Wessex er korpsets høye beskytter.
== Eksterne lenker ==
QARANC | Queen Alexandra's Royal Army Nursing Corps (QARANC) er et korps i den britiske armeen. Korpset ble opprettet i 1902 som Queen Alexandra’s Imperial Military Nursing Service, navngitt etter dronning Alexandra. | 196,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Forsland_kraftverk | 2023-02-04 | Øvre Forsland kraftverk | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Helgelandskraft', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2015', 'Kategori:Kraftverk i Leirfjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Nordland'] | Øvre Forsland kraftverk er et vannkraftverk i Forslandsdalen i Leirfjord kommune i Nordland.
Det utnytter et fall på 157 meter i Forslandselva.
Installert effekt er 9,9 MW fra to francisturbiner. Årsproduksjon er beregnet til 33 GWh.
Kraftverket eies av Helgelandskraft. Det har en meget stilfull utforming som har vunnet en arkitekturpris.
Det er bygget et besøkssenter ved veien noen hundre meter før kraftverket (normalt ikke åpent).
Kraftverket ble bygget av Åfjord firmaet Tore løkke AS
| Øvre Forsland kraftverk er et vannkraftverk i Forslandsdalen i Leirfjord kommune i Nordland.
Det utnytter et fall på 157 meter i Forslandselva.
Installert effekt er 9,9 MW fra to francisturbiner. Årsproduksjon er beregnet til 33 GWh.
Kraftverket eies av Helgelandskraft. Det har en meget stilfull utforming som har vunnet en arkitekturpris.
Det er bygget et besøkssenter ved veien noen hundre meter før kraftverket (normalt ikke åpent).
Kraftverket ble bygget av Åfjord firmaet Tore løkke AS
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
EnergiNorge om arkitektpris. NB! nattbilder.
Helgelandskraft
Helgeland Kraft
Helgelands Blad (Arkiv) | Øvre Forsland kraftverk er et vannkraftverk i Forslandsdalen i Leirfjord kommune i Nordland. | 196,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Gr%C3%BCnfeld | 2023-02-04 | Ernst Grünfeld | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske sjakkspillere'] | Ernst Franz Grünfeld (1893–1962) var en østerriksk stormester i sjakk som i dag hovedsakelig huskes for sine bidrag innen åpningsteoreti og for å ha introdusert den relativt mye brukte åpningsvarianten Grünfeld-Indisk forsvar.
| Ernst Franz Grünfeld (1893–1962) var en østerriksk stormester i sjakk som i dag hovedsakelig huskes for sine bidrag innen åpningsteoreti og for å ha introdusert den relativt mye brukte åpningsvarianten Grünfeld-Indisk forsvar.
== Liv og karriere ==
Ernst Grünfeld ble født inn i en fattig familie, faren var fra Østerriksk Schlesien, moren var sudettysker.
VM i sjakk 1910 mellom Emanuel Lasker og Carl Schlechter inspirerte Grünfeld til et intenst sjakkstudium, og allerede etter et par år ble han anerkjent som en av Wiener Schach-Klubs dyktigste spillere. Første verdenskrig begrenset mulighetene for verdens beste til å spille sammen, og i disse årene spilte Grünfeld hovedsakelig korrespondansesjakk og studerte åpningsteori.
Etter krigen ble han snart kjent som en autoritet på sjakkåpninger. Han deltok på en lang rekke turneringer uten å nå helt opp den absolutte verdenstoppen. I Budapest 1921 ble han nummer to etter Alekhin og vant det tyske sjakkmesterskapet (23. DSB-Kongress) i Frankfurt 1923, samme år vant han over Alekhin, Bogoljubov og Réti i Margate. I Meran 1924 gikk han seirende ut foran Spielmann og Rubinstein og delte førsteplassen med Mario Monticelli i Budapest 1926. I Wien vant han 1927 og delte førsteplassen i 1928 og 1933. I 1933 vant han dessuten en turnering i Ostrava.
I nazitida arbeidet Grünfeld som sjakkforfatter, men spilte også i noen turneringer: i Poznań mai 1943 ble han nummer to bak Paul Keres, og desember samme år vant han en turnering i Wien. Etter krigen var karrieren hans på hell, men på bakgrunn av de internasjonale merittene ga FIDE ham i 1950 tittelen Internasjonal stormester i sjakk. På slutten av 1950-tallet spilte han svært lite og hans siste turneringsdeltakelse var Beverwijk (Hoogovens) i 1961.
Gjennom livet samlet Grünfeld et stort sjakkbibliotek som tilslutt fylte stua i den lille leiligheten i Wien der han bodde med hustru og datter.
Ifølge Chessmetrics beregning av historisk Elo-rating oppnådde Grünfeld en maksimal rating på 2715 i desember 1924, han lå da som nummer fire på verdensranglista.
== Åpningsteoretiske bidrag og spillestil ==
Grünfeld var i besittelse av en nær encyklopedisk kunnskap om åpningsvarianter og leverte betydelige åpningsteoriske bidrag.
I Wien 1922 introduserte han Grünfeld-Indisk forsvar (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5), og under en turnering i Teplice et halv år senere beseiret han Boris Kostić med denne varianten. Selv om Grünfeld selv ikke regnet åpningen som korrekt, og sjelden brukte den, er det flere av dagens kjente stormestre som med hell bruker Grünfeld-Indisk.
Grünfeld var hele livet overbevist om at dronningbondeåpning (1. d2-d4) var det beste åpningstrekket. Han forsøkte å unngå kompliserte varianter og hadde en remispreget spillestil som ikke var god nok til at han klarte å yte verdens beste tilstrekkelig motstand. I dag huskes han hovedsakelig for sine åpningsteoretiske bidrag og for Grünfeld-Indisk forsvar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Felix Czeike (red.): Historisches Lexikon Wien. Bind 2, Kremayr & Scheriau, Wien 1993, ISBN 3-218-00544-2, s. 626.
Michael Ehn: Ernst Franz Grünfeld. Wiener Schachverlag, Wien 1993, ISBN 3-9500291-0-9.
Hans Kmoch i Heroic tales. Russell Enterprises, Milford 2002, ISBN 1-888690-13-5, S. 228–232.
== Eksterne lenker ==
(en) Ernst Grünfeld – chessgames.com
(en) Ernst Grünfeld – OlimpBase
(en) Ernst Grünfeld – 365Chess.com
(de) Verk av og om Ernst Grünfeld i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Grünfelds profil på chessmetrics.com | Ernst Franz Grünfeld (1893–1962) var en østerriksk stormester i sjakk som i dag hovedsakelig huskes for sine bidrag innen åpningsteoreti og for å ha introdusert den relativt mye brukte åpningsvarianten Grünfeld-Indisk forsvar. | 196,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Griniveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Griniveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Griniveien (1-43, 4-58) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien øst for Røakrysset og til Bærum. Veien har samme navn på den andre siden av kommunegrensen og er dessuten fylkesvei 168. Før regionsreformen i 2010 var veien riksvei 168, også i Oslo kommune.
Veien ble anlagt i 1856 og er oppkalt etter Grini gård i Bærum.
Dette er en hovedvei for trafikk mellom Oslo og Bærum. Av den grunn er tilstøtende gater stengt for gjennomfartstrafikk mot Griniveien, med unntak av blindveien Svingen terrasse og et par andre små gatestumper der trafikk til eiendommene må skje fra Griniveien.
I nr. 1 er både et sveitserhus og et forretningsbygg fra 1920-årene med mansardtak der det har vært en rekke forskjellige forretninger gjennom tidene. Ellers er bebyggelsen nær Røakrysset preget av forholdsvis nye bygg, hvorav mange næringsbygg. Nærmere Lysakerelva, som danner grense til Bærum, har veien villabebyggelse.
| Griniveien (1-43, 4-58) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien øst for Røakrysset og til Bærum. Veien har samme navn på den andre siden av kommunegrensen og er dessuten fylkesvei 168. Før regionsreformen i 2010 var veien riksvei 168, også i Oslo kommune.
Veien ble anlagt i 1856 og er oppkalt etter Grini gård i Bærum.
Dette er en hovedvei for trafikk mellom Oslo og Bærum. Av den grunn er tilstøtende gater stengt for gjennomfartstrafikk mot Griniveien, med unntak av blindveien Svingen terrasse og et par andre små gatestumper der trafikk til eiendommene må skje fra Griniveien.
I nr. 1 er både et sveitserhus og et forretningsbygg fra 1920-årene med mansardtak der det har vært en rekke forskjellige forretninger gjennom tidene. Ellers er bebyggelsen nær Røakrysset preget av forholdsvis nye bygg, hvorav mange næringsbygg. Nærmere Lysakerelva, som danner grense til Bærum, har veien villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Griniveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 212. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Griniveien | 196,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_sommerskiskyting_1996 | 2023-02-04 | VM i sommerskiskyting 1996 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1996', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Skiskyting i 1996', 'Kategori:Skiskyting i Østerrike', 'Kategori:Sport i Østerrike i 1996', 'Kategori:VM i sommerskiskyting'] | VM i sommerskiskyting 1996 ble arrangert i Hochfilzen i Østerrike i september 1996.
| VM i sommerskiskyting 1996 ble arrangert i Hochfilzen i Østerrike i september 1996.
== Menn ==
=== Sprint ===
=== Normaldistanse ===
== Medaljeoversikt ==
== Eksterne lenker ==
Ergebnislisten komplett
Ergebnisse Männer
Ergebnisse Frauen | VM i sommerskiskyting 1996 ble arrangert i Hochfilzen i Østerrike i september 1996. | 196,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Odd_Aarrestad | 2023-02-04 | Per Odd Aarrestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2017-03'] | Per Odd Aarrestad (født 5. februar 1940 i Time) er en norsk billedkunstner og multikunstner, bosatt i Sandnes. Han er blant annet kjent for sine mange kunstverk i norske kirker.
Aarrestad har arbeidet med tegning og grafikk, og med skulpturer i tre, stein, metall, betong og glass. Han har stått for mer enn 40 offentlige utsmykninger.
Et av Aarestads mest kjente verk er glassmaleriet i fondveggen i Bryne kirke, et glasskunstverk med en flate på hele 92 kvadratmeter. Blant andre kirkebygg han har utsmykket er Holmlia kirke, Erdal kirke, Hana kirke, Bykle kirke, Ytrebygda kirke, Grødem kirke, Skjold kirke, Herøy kirke i Møre og Romsdal, Gand kirke og Frøyland og Orstad kirke.
| Per Odd Aarrestad (født 5. februar 1940 i Time) er en norsk billedkunstner og multikunstner, bosatt i Sandnes. Han er blant annet kjent for sine mange kunstverk i norske kirker.
Aarrestad har arbeidet med tegning og grafikk, og med skulpturer i tre, stein, metall, betong og glass. Han har stått for mer enn 40 offentlige utsmykninger.
Et av Aarestads mest kjente verk er glassmaleriet i fondveggen i Bryne kirke, et glasskunstverk med en flate på hele 92 kvadratmeter. Blant andre kirkebygg han har utsmykket er Holmlia kirke, Erdal kirke, Hana kirke, Bykle kirke, Ytrebygda kirke, Grødem kirke, Skjold kirke, Herøy kirke i Møre og Romsdal, Gand kirke og Frøyland og Orstad kirke.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kjetil Aano: Å bryte tidsaksen : Per Odd Aarrestads kunst, Mosaikk Forlag (2000) | Per Odd Aarrestad (født 5. februar 1940 i Time) er en norsk billedkunstner og multikunstner, bosatt i Sandnes. | 196,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirskredet_i_Gjerdrum_2020 | 2023-02-04 | Leirskredet i Gjerdrum 2020 | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:2020 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gjerdrums historie', 'Kategori:Katastrofer i 2020', 'Kategori:Leirras i Norge', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred, som gikk i Gjerdrum natt til 30. desember 2020, og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia i Ask, samt bygninger på gårdstunet Holmen, og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.
Politiet rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved Ask. 14 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Skredet gikk vest for fylkesvei 120, nær Gjerdrum aldershjem. Deler av raset gikk i et jordbruksområder, og tre gårdsbruk ble berørt, samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg. Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen. Det ble også registrert mindre ras og avskalinger, de påfølgende dagene og månedene. Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia, og spiste seg trinnvis nordover, før det stanset inne i boligfeltet. Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45, ved gården Kroken, langs Brådalsvegen, da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover, inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.Gjerdrum aldershjem ble evakuert. Barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt. Deler av Fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble ødelagt som følge av skredet. Barnehagen ble revet i november 2021. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.I februar 2021 fikk en del av de evakuerte flytte hjem, også av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Flere bygg i den evakuerte sonen raste etter hvert ut i skredgropen, og i september 2021 begynte rivingen av totalt 9 gjenværende bygg langs skredkanten.
| Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred, som gikk i Gjerdrum natt til 30. desember 2020, og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia i Ask, samt bygninger på gårdstunet Holmen, og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.
Politiet rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved Ask. 14 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Skredet gikk vest for fylkesvei 120, nær Gjerdrum aldershjem. Deler av raset gikk i et jordbruksområder, og tre gårdsbruk ble berørt, samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg. Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen. Det ble også registrert mindre ras og avskalinger, de påfølgende dagene og månedene. Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia, og spiste seg trinnvis nordover, før det stanset inne i boligfeltet. Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45, ved gården Kroken, langs Brådalsvegen, da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover, inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.Gjerdrum aldershjem ble evakuert. Barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt. Deler av Fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble ødelagt som følge av skredet. Barnehagen ble revet i november 2021. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.I februar 2021 fikk en del av de evakuerte flytte hjem, også av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Flere bygg i den evakuerte sonen raste etter hvert ut i skredgropen, og i september 2021 begynte rivingen av totalt 9 gjenværende bygg langs skredkanten.
== Redningsarbeid og evakuering ==
Forsvaret bistod i redningsarbeidet med mannskaper fra Innsatsstyrke Derby, Bell 412 helikopter og et P-3 Orion-fly, i tillegg til AW101 og Sea King fra Redningshelikoptertjenesten. Norske Redningshunder hadde omkring 30 hunder i beredskap for å søke i raset, men søkene ble utelukkende foretatt av hunder fra Oslo politidistrikt. Forsvaret tilbød også å bistå med hunder, men politiet brukte egne ressurser. Redningstjenesten i Göteborg bidrar med spesialister til letearbeidet og til sikring av skadeområdet. Det svenske USAR-mannskapet på over 10 personer er spesialister på å ta seg inn i sammenraste bygninger. Oslo brann- og redningsetat deltok i redningsarbeidet. Noen hus har flyttet seg 400 meter og var vanskelig å lokalisere i rasområdet. Det ble brukt varmesøkende kamera og droner i letearbeidet i rasområdet. Politiet forsøkte å lokalisere mobilitelefonene for de savnede blant annet ved hjelp av IMSI-fangere. Heimevernet, Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner ble mobilisert for å bistå. En broleggerpanservogn fra Ingeniørbataljonen kom 1. januar til stedet for å lage vei for bakkemannskap til hus nederst i rassonen.13 personer ble reddet opp fra skredkrateret av Sea King-helikopter fra 330 skvadronen i løpet av de første timene etter skredet. Politihelikopteret bisto med å lokalisere folk ved hjelp av varmesøkende kamera. Noen ble reddet ut av hus som var ført 400 meter fra tomten og var nedkjølte da de ble reddet. Minst to hunder ble også funnet i live i skredkrateret ved hjelp av varmesøkende kamera.Omkring 1000 personer ble i løpet av 30. desember evakuert fra områder rundt. Aldershjemmet, der det var utbrudd av covid-19, ble evakuert i tidlig på dagen, kraterkanten var omkring 50 meter fra aldershjemmet. Evakuering fra selve rassonen skjedde til dels med helikopter. Over 25 ambulanser ble tilkalt blant annet for bidra til evakuering av aldershjemmet.Politiet opplyste litt over klokken 12 på rasdagen 30. desember at det var 26 personer det ikke var gjort rede for, og at dette var personer med adresse i rasområdet. De presiserte at disse kan ha vært på besøk andre steder eller ha evakuert seg selv, men at de også kunne befinne seg i rasområdet. Ved pressebriefingen samme dag like før klokken 13.30 som raset skjedde, opplyste politiets innsatsleder Roger Pettersen at det var 21 mennesker de ikke kunne gjøre rede for, men tallet ble senere nedjustert, og var nede i 10 før midnatt. Letingen fortsatte utover natten og over de neste dagene fram til 5. januar da politiet opplyste om at søket ville gå over i en ny fase, med søk etter antatt omkomne.
Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland besøkte Gjerdrum på ulykkesdagen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom samme dag til stedet med en borerigg for å undersøke grunnforholdene.
=== Forsvaret settes inn i søk ===
4. januar fikk Ingeniørbataljonen et nytt oppdrag ved å støtte søkslagene fra brann- og redningsetatene i rasområdet med 16 soldater.
== Søk etter og funn av savnede ==
Politiet offentliggjorde navnene på de ti savnede 1. januar 2021. En person ble funnet omkommet på ettermiddagen den 1. januar og tre til ble funnet omkommet dagen etter. Den tredje januar ble ytterligere tre omkomne funnet.Den 5. januar opplyste politiet at det ikke lenger var noe håp om å finne de tre siste savnede i live. Etter et to ukers opphold, den 18. januar, ble søket etter de tre siste gjenopptatt og 9. februar ble to til av de savnede funnet omkommet. Den siste savnede ble funnet helt i enden av skredomårdet den 22. mars.
=== Omkomne ===
== Mobiliserte ressurser ==
Hendelsen resulterte i at mange private og offentlige organisasjoner, samt avdelinger fra Forsvaret, ble involvert. Foruten de offentlige blålysetatene (ambulanse, brannvesen, politi) fra Gjerdrum, nabokommuner og andre steder i Norge, deltok også følgende enheter:
=== Statlige organisasjoner ===
Sivilforsvaret
Norges vassdrags- og energidirektorat
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (statlig USAR-enhet fra Sverige)
=== Private organisasjoner ===
Norges Geotekniske Institutt
Multiconsult
Andøya Space - Dronesøk og og produksjon av data til redningsledelse.
=== Frivillige organisasjoner ===
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norske Redningshunder
Norsk Radio Relæ Liga - Registrering og «sporing» av redningsmannskapene som jobbet i skredgropen.
=== Forsvaret ===
Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02: Innsatsstyrke Derby, avløst av Utryknings-Eskadronen - Vakthold og sikring av rasområdets perimeter
Forsvarets spesialkommando - Dronesøk og organisering av luftrommet, sammen med Beredskapstroppen. Senere sensorovervåking av skredkanten
330 skvadron - Redningshelikoptre fra Sola og Rygge hentet ut rasofre fra skredområdet, sammen med Politiets helikoptertjeneste.
333 skvadron - P-3C Orion overvåkingsfly: Initielt sensorsøk av området.
339 SOAS - Transport av personell og evakuering av personer fra boligområdet rundt skredkanten ved bruk av Bell 412 helikoptre.
Ingeniørbataljonen - Leguan brolegger, markforsterkningsmatter og støtte til søk i rasfeltet.
Etterretningsbataljonen - Bildeanalyse og rådgiving for politiet.
Forsvarets tros- og livssynskorps - Bistand til pårørende og soldater.
Stridstrenbataljonen - Krokbiler og tankflak for etterforsyning av drivstoff.5. januar forlot de fleste ressursene fra Forsvaret området, da aksjonen gikk over i en ny fase. Kun Heimevernet var igjen frem til 12. januar. Sivilforsvaret overtok oppdraget frem til 15. januar, da et privat vekterselskap fortsatte oppdraget med vakt og sikring av skredområdet.
== Bakgrunn ==
Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et korthus. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med flere små skred som utløser større, og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 km/t mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og sedimenteres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.NVE leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.
=== Grunnforholdene på Romerike ===
Området fra Minnesund og sydover til havet er preget av å være gammel havbunn. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt 9500-9000 år siden, det som har blitt kalt «Romeriksfjorden», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av Hurdalsjøen.Landhevningenen som har foregått fra istiden til i dag har tørrlagt denne fjorden. Løsmassene består hovedsakelig av marin leire avsatt på sjøbunnen. Dette gjelder de områder som ligger under den marine grensen.
Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen rett etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred. Når isen trakk seg tilbake skjedde det over lang tid, og trinnvis. (Se Raet for trinn i isavsmeltingen). Der hvor iskanten ble stående i lengre tid skjøv isen fram løsmasser som ga dette en blanding av grovere og finere sedimenter i en endemorene. Også breelvene førte med seg løsmasser ut i havet. Større partikler ble avsatt i vifteform ved elveosen, mens små partikler kunne holde seg flytende en stund for så å bli avsatt på havbunnen i tykke lag som vi i dag ser som blåleire. Lenger unna iskanten ble andelen finere sedimenter større. Leire består av de minste partiklene, finere enn Silt. Leiren kan ligge over grovere sedimenter, og ha lag av annet over seg (f.eks mjele, sedimenter etter den store flommen når Nedre Glomsjø ble tømt og Jutulhogget ble til rett etter siste istid.) Leiren kan da ligge som lommer i avsetningsmassen. Landhevning gjør etterhvert at det som var havbunn blir tørt land. Da vil erosjon (overflate og av bekker og elver) bidra til å forme det som etterhvert blir et ravinelandskap.
Den vanligste skredtypen er bakovergripende skred, også omtalt som retrogressive skred. Det har gått en del udaterte kvikkleireskred i i området tidligere, og området rundt Ask har hatt et fokus på seg som risikoområde. I 1400 gikk et ras på Olstad i Gjerdrum, flere mennesker og dyr omkom. Leirskredet i Gjerdrum 1924 var et kvikkleireskred som startet før midnatt 20. oktober 1924 og tok ett menneskeliv.
Boligfeltet Nystulia som ble planlagt i 2005 ble klassifisert med høyeste fare for leirskred (klasse 5), mens Ask sentrum ble vurdert til en klasse lavere. Hydrologen Steinar Myrabø advarte kommunen om erosjonsproblemer (blant annet knyttet til Tistillbekken) og fare for leirskred i området. Kommunen godkjente reguleringsplanen for Nystulia i 2003. NGI gjorde deretter undersøkelser på oppdrag fra utbygger. Før utbyggingen av området var det kjent at det var mye kvikkleire i området. NGI vurderte området i en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune i 2003 og advarte der om at det kunne gå skred med utstrekning på opp mot 10 dekar med fare for 10 til 50 omkomne personer. Materielle skader kunne komme opp i 20 til 100 millioner kroner. To år senere anbefalte NGI å senke deler av de høyeste terrenget, oppfylling av lavere terreng og bekkedal for å fungere som motvekt og motvirke eventuelt skred og erosjonssikring av Tistilbekken.Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk, tror at erosjon av Tangeelva kan ha vært en medvirkende årsak. Bruland uttalte til NRK at man bør se nøye på vassdrag i kvikkleireområder. Bruland er overrasket over at Tangeelva og Tistilbekken ikke har vært sikret av kommunen. En rapport fra Norconsult i 2019 nevnte begge som sårbare punkter i områder. Samme rapport, som hadde et fokus på flom og erosjonsikring, ikke ras, nevnte også at «I Gjerdrum kommune må man også ta hensyn til at leiren i ravinelandskapet er meget rasutsatt». Rapporten beskriver Gjerdrum som delvis et ravinelandskap bestående av leire som eroderes kontinuerlig, og anbefaler at det hentes inn geoteknisk kunnskap for å vurdere sikringstiltak.I 2009 og 2011 varslet blant annet en tidligere grunneier kommunen om erosjon og økt vannføring i en bekk langs rasområdet. Ifølge brevet til kommunen fikk tidvis stor vannføring på grunn av tilførsel av mye overvann fra byggefeltet. I 2009 skrev konsulentfirmaet Asplan Viak i en rapport at overvannet fra Ask sentrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken som kunne før til erosjon. Firmaet anbefalte dammer og torvetak som dempende tiltak. I kommunale dokumenter fra 2009 advares det om at erosjon i bekken kunne føre til undergraving som kunne utløse leirskred. Særlig østsiden av Tistilbekken ble ansett som utsatt. Utbyggeren sier til Dagbladet at de ikke visste om rapporten fra Asplan Viak.Fylkesmannen og NVE hadde i 2015 innsigelser mot en utvidelse av bebyggelsen ved aldershjemmet. NVEs innsigelser ble ifølge Dagbladet trukket etter at rådmannen i Gjerdrum hadde vært i kontakt med konsulenter. Konsulentene mente et eventuelt skred utløst i et ustabilt område like sør for aldershjemmet ville bli stanset av veien Fjellinna vestover fra fylkesvei 120. NVE planla å kartlegge kvikkleiresituasjonen i 37 områder på Romerike inkludert Ask i 2021.I 2016 ønsket en gruppe beboere å stanse utbygging i området Viervangen like nord for Nystulia der skredet gikk. Askjonsgruppen mente inngrepet i bekkeløpet ville bli for stort og øke faren for skred.I desember 2020 falt det på Hellerud tre ganger så mye nedbør som normalt i desember, i Hakadal over fem ganger så mye og i oktober-november var det rekordmye nedbør. Siste to døgn før raset falt det rundt 70 mm nedbør i Gjerdrum. Normalt er kraftig og mye nedbør i seg selv ikke direkte årsak til kvikkleireskred. Kvikkleirene er veldig tett og vann trekker ikke raskt inn. Skred utløses normalt av ytre påvirkning som anleggsarbeid, oppføring av tunge bygg eller erosjon av elver og bekker i ytterkanten av en skråning. Det kan være relativt liten påvirkning føre til at en skråning kollapser, ifølge NGU.
== Andre evakuerte områder i Gjerdrum ==
Omkring to km nord for Ask og rasområdet (ved fylkesvei 120) ble det 31. desember oppdaget sprekkdannelser i bakken med tendenser til utglidning. Et område ved Kogstad med 46 beboere ble evakuert.3. januar besluttet redningsledelsen å oppheve evakueringen ved Kogstad etter anbefaling av NVE.
== Økonomisk støtte ==
Finans Norge og Norsk Naturskadepool sendte 2. januar ut en bransjeanbefaling til medlemmene sine der de informerte om at de evakuerte i første omgang får dekning for midlertidig og alternativ bolig ut 2021, så lenge de er beordret evakuert.Kommunalminister Nikolai Astrup og statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland uttalte at Gjerdrum kommune vil motta bistand, både praktisk og økonomisk, som den trenger fra regjeringen på kort og lang sikt.I begynnelsen av januar 2021 var det et forløpig estimatat på at skredet vil gi naturskadeserstatninger på rundt 900 millioner kroner. Erstatningsanslaget vil endre seg etter hvert som skadeomfanget blir klarere.
== Reaksjoner ==
Den 3. januar besøkte Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprins Haakon Gjerdrum. Der snakket de med redningsmannskapene, frivillige, evakuerte og deres pårørende.
=== Internasjonale reaksjoner ===
Det danske Forsvarsministeriet tilbød å sende hjelp. Norske myndigheter valgte å takke nei til forespørselen, da det ikke var behov for ytterligere bistand.
Den svenske kongen Carl XVI Gustaf sendte et telegram til Kong Harald V og uttrykte sin dypeste medfølelse i anledning skredet.
Finlands statsminister, Sanna Marin, utrykte sin medfølelse til de rammede på Twitter. Innenriksminister Maria Ohisalo opplyste at de fulgte situasjonen tett, og ville bidra om det kom en forespørsel om assistanse fra norske myndigheter.
== Gransking ==
Regjeringen varslet 7. januar 2021 at den vil sette ned en ekspertgruppe som skal finne årsaker til skredet og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og finne ut om det er behov for endring av regelverkets innhold og hvordan det følges opp.Gjerdrum kommune offentliggjør alle dokumenter omkring utbyggingen i området.
=== Evalueringsrapport ===
I juni 2021 ble rapporten Evaluering - Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum av Hovedredningssentralen publisert på Regjeringens nettsider.
=== Årsaksrapport ===
I september 2021 ble delrapporten Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020 av et ekspertutvalg publisert på Regjeringens nettsider. Ekspertutvalget peker på erosjon i Tistilbekken, som renner gjennom området, som årsaken til at skredet gikk. Særlig stor erosjon var observert ved Holmen, sør for Nystulia. Det har over flere år blitt uttrykt bekymring for bekkens endringer. Utvalget konkluderte med at erosjonen har gått raskere enn normalt; dette var et resultat av menneskelig aktivitet. Den direkte utløsende årsaken, mener utvalget var den rekordvåte høsten før.I mars 2022 kom den siste delrapporten På trygg grunn - Bedre håndtering av kvikkleirerisiko. Rapporten pekte på uakseptabelt høy risiko for nye skred flere steder i landet og foreslo at det bør innføres en ny naturskadesikringslov.
Utvalget foreslo også en Nasjonal handlingsplan som skal gi:
Tydeligere ansvarsfordeling
Mer og bedre kartlegging
Mer fysisk sikring av eksisterende bebyggelse
Ivareta ny utbygging
Tiltak for økt kunnskap og kompetanse
== Etterforskning ==
Øst politidistrikt startet i januar 2021 en etterforskning av hendelsen. I februar 2022 ble Gjerdrum kommune siktet for manglende oppfølging av varsler.. I november 2022 ble saken henlagt med begrunnelsen «ingen straffbare forhold bevist».
== Se også ==
Liste over ras i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rasomfanget i OpenStreetMap
Dronebilde 3. januar 2021 av rasområdet
Laserdatakart av Gjerdrum 2020/2021 bestilt fra NVE
Åpnet Forsvarets verktøykasse under redningsarbeidet i Gjerdrum
Intervju med HV soldater - Forsvarets Forum
intervju med en av politiets innsatsledere - Politiforum | | navn = Gjerdrums vei | 196,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kreat%C3%B8r | 2023-02-04 | Kreatør | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medieyrker', 'Kategori:Reklame'] | Kreatør er en yrkesbeskrivelse og -tittel brukt innen kreative bransjer – særlig i bedrifter som jobber med reklame, PR, design og andre former for kommunikasjon. Arbeidsoppgavene til en kreatør handler i første rekke om idé- og konseptutvikling. Dette innebærer å skape ideer med utgangspunkt i en kommunikasjonsoppgave, og å sørge for gjennomføring av en eller flere av disse ideene. Det ferdige resultatet kan innta mange former, for eksempel som en kampanje, et arrangement, en film, en kommunikasjonsstrategi eller et nytt produkt. Underveis i prosessen vil kreatøren jobbe både strategisk og kreativt for å løse oppgaven.
Reklamebyråer, designbyråer, PR-byråer, dags- og ukepresse, TV-selskaper og produksjonsselskaper for film er noen av virksomhetene som kan trenge en kreatørs kompetanse. En kreatør vil ofte jobbe i en gruppe som har ansvar for idé- og konseptutviklingen i et prosjekt.
| Kreatør er en yrkesbeskrivelse og -tittel brukt innen kreative bransjer – særlig i bedrifter som jobber med reklame, PR, design og andre former for kommunikasjon. Arbeidsoppgavene til en kreatør handler i første rekke om idé- og konseptutvikling. Dette innebærer å skape ideer med utgangspunkt i en kommunikasjonsoppgave, og å sørge for gjennomføring av en eller flere av disse ideene. Det ferdige resultatet kan innta mange former, for eksempel som en kampanje, et arrangement, en film, en kommunikasjonsstrategi eller et nytt produkt. Underveis i prosessen vil kreatøren jobbe både strategisk og kreativt for å løse oppgaven.
Reklamebyråer, designbyråer, PR-byråer, dags- og ukepresse, TV-selskaper og produksjonsselskaper for film er noen av virksomhetene som kan trenge en kreatørs kompetanse. En kreatør vil ofte jobbe i en gruppe som har ansvar for idé- og konseptutviklingen i et prosjekt.
=== «Kreatør» som samlebetegnelse ===
Begrepet kreatør brukes ikke bare som en ren yrkestittel, men også som en samlebetegnelse for ulike stillinger innen det kreative fagfeltet. I reklamebransjen gjelder dette spesielt personer med tittel som Art Director eller tekstforfatter.
== Se også ==
Grafisk designer
== Eksterne lenker ==
Søk etter Kreatør i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok | Kreatør er en yrkesbeskrivelse og -tittel brukt innen kreative bransjer – særlig i bedrifter som jobber med reklame, PR, design og andre former for kommunikasjon. Arbeidsoppgavene til en kreatør handler i første rekke om idé- og konseptutvikling. | 196,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Pachelbel | 2023-02-04 | Johann Pachelbel | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1706', 'Kategori:Fødsler i 1653', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nürnberg', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Pachelbel (IPA: [ˈpaxɛlbəl]) (døpt 1. september 1653 i Nürnberg, Tyskland, død 3. mars 1706 i samme by) var en tysk komponist, organist og lærer. Han komponerte et stort antall verk og var gjennom sitt arbeid i stor grad med på å definere barokken og var med på å løfte den nordtyske orgelskole til et høydepunkt. Han hadde en omfattende produksjon innen både både sakral og sekulær musikk, og har hatt en viktig rolle i utviklingen av koralpreludium og fuge innen barokken.
| Johann Pachelbel (IPA: [ˈpaxɛlbəl]) (døpt 1. september 1653 i Nürnberg, Tyskland, død 3. mars 1706 i samme by) var en tysk komponist, organist og lærer. Han komponerte et stort antall verk og var gjennom sitt arbeid i stor grad med på å definere barokken og var med på å løfte den nordtyske orgelskole til et høydepunkt. Han hadde en omfattende produksjon innen både både sakral og sekulær musikk, og har hatt en viktig rolle i utviklingen av koralpreludium og fuge innen barokken.
== Bakgrunn ==
Pachelbel ble født inn en luthersk middelklassefamilie hvor faren Johann (Hans) Pachelbel (født 1613 i Wunsiedel) var vinhandler. Selve fødselsdagen er ikke kjent, men siden han ble døpt 1. september, må det ha vært i de siste dagene i august. Han fikk tidlig musikalsk opplæring av musikeren Heinrich Schwemmer, som senere ble kantor St. Sebalduskirken (Sebalduskirche). Det er antatt at han også fikk undervisning av Georg Caspar Wecker, komponist og organist ved den samme kirken, men dette er ikke helt klart i kildene. Uansett var begge viktige inspirasjonskilder, begge hadde sin utdannelse fra Johann Erasmus Kindermann, en av grunnleggerne av musikktradisjonen i Nürnberg og som selv hadde vært elev av Johann Staden.
Pachelbel skal tidlig ha vist sjeldne musikalske og akademiske evner. Han fikk sin skolegang ved St. Lorenz Hauptschule og Auditorio Aegediano i Nürnberg, og fra juni 1669 var han student ved Universitetet i Altdorf, hvor han også ble organist i St. Lorenz Kirche samme år. Økonomiske vanskeligheter tvang ham til å måtte forlate universitetet etter et knapt år. Han fikk imidlertid stipend i 1670 ved Gymnasium Poeticum i Regensburg da skolemyndighetene var imponert over hans evner og kvalifikasjoner, slik at han ble tatt opp utenfor skolens vanlige opptak. Han fikk også anledning til å ta undervisning utenfor skolen av Kaspar Prentz, som selv hadde vært student av Johann Kaspar Kerll, og det antas at det var gjennom Prentz at Pachelbel utviklet sin interesse for samtidig italiensk musikk og katolsk kirkemusikk.
== Ansettelser ==
Ved siden av sitt virke som komponist, var Pachelbel ansatt som organist i
Wien Stephansdom (Stefansdomen) 1673–1677
Eisenach ved hoffet hos hertugen av Johann Georg I. av Sachsen-Eisenach 1677–1678
Erfurt i Predigerkirche 1678–1690
Stuttgart ved hoffet i Württemberg 1690–1692
Gotha byorganist 1692–1695
Nürnberg i Sebalduskirche fra 1695
== Betydning ==
Pachelbels musikk nøt stor berømmelse i hans levetid; han hadde mange elever og hans musikk ble en modell for komponistene i det sørlige og sentrale Tyskland. Han er i dag best kjent for sin Kanon i D-dur, selv om den ikke er så representativ for resten av hans verker.
Pachelbels musikk var hovedsakelig inspirert av sørtyske komponister som Johann Jakob Froberger og Johann Kaspar Kerll, de italienske musikerne Girolamo Frescobaldi og Alessandro Poglietti.
Som en komponist sent i barokken, hadde ikke Pachelbels så stor innflytelse på den videre utviklingen innen denne retningen eller på sene barokkomponister som Georg Friedrich Händel, Domenico Scarlatti og Georg Philipp Telemann. Men han øvet en indirekte innflytelse på Johann Sebastian Bach, da den unge Johann Sebastian fikk opplæring av sin bror Johann Christoph Bach som hadde vært elev av Pachelbel. I tidlige koraler av Bach kan man finne spor etter Pachelbel, men nordtyske komponister som Georg Böhm, Dietrich Buxtehude og Johann Adam Reincken har nok vært viktigere i Bachs musikalske utvikling.
Pachelbel var den siste store komponisten fra musikktradisjonen i Nürnberg og den siste viktige sørtyske komponisten. Han innflytelse har derfor gått mest gjennom hans elever, som Johann Christoph Bach, Johann Heinrich Buttstedt, Andreas Nicolaus Vetter, og hans to sønner Wilhelm Hieronymus og Carl Theodorus. Den siste ble en av Europas første komponister som flyttet til koloniene i Amerika, og slik fikk Pachelbel en indirekte innflytelse på den tidlige utviklingen av amerikansk kirkemusikk.
Mens mye barokkmusikk ble glemt etter at denne retningen ble fortrengt utover på 1700-tallet, har Pachelbels Kanon i D-dur overlevd gjennom århundrene, og har etter 1970-årene fått en stor utbredelse, selv om dette var den eneste kanon han skrev. Dette verket har blitt svært velkjent for et stort publikum som et av de mest gjenkjennelige klassiske komposisjoner. Det er spilt inn i en rekke versjoner og fremføres fortsatt stadig ofte. Dette nummeret har hatt en stor innflytelse også innen dagens populærmusikk.
== Se også ==
Pachelbels kanon
== Referanser ==
== Litteratur ==
(de) Arnfried Edler: «Pachelbel, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 745 f. (digitalisering).
Katharina Larissa Paech: Johann Pachelbels geistliche Vokalmusik. I De musica disserenda IV/2 (2008), s. 43–64. (Digitalisering)
Jean M. Perreault: The thematic catalogue of the musical works of Johann Pachelbel. Scarecrow Press, Lanham, Md. 2004. 414 S. ISBN 0-8108-4970-4
(de) Hans Michael Schletterer: «Pachelbel, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 44–48.
Kathryn Jane Welter: Johann Pachelbel: organist, teacher, composer: a critical reexamination of his life, works, and historical significance. Ann Arbor, Michigan UMI Dissertation Services, 2001. 384 sider.
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Pachelbel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Pachelbel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Pachelbel på Internet Movie Database
(sv) Johann Pachelbel i Svensk Filmdatabas
(en) Johann Pachelbel på AllMovie
(en) Johann Pachelbel hos The Movie Database
(en) Johann Pachelbel på Discogs
(en) Johann Pachelbel på MusicBrainz
(en) Johann Pachelbel på Spotify
(en) Johann Pachelbel på Songkick
(en) Johann Pachelbel på AllMusic
(de) Verk av og om Johann Pachelbel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Biografi, hoasm.org
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Pachelbel på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Pachelbel i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Pachelbel i International Music Score Library Project | Wilhelm Hieronymus Pachelbel (1686–1764) var en tysk komponist og organist fra seinbarokken. | 196,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.