url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Margrethe_Krogh | 2023-02-04 | Anne Margrethe Krogh | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske ryttere', 'Kategori:Personer fra Tana kommune'] | Anne Margrethe «Molle» Krogh (født 18. august 1942) er en norsk ridelærer. Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2005 «for sitt utrettelige arbeid med hest og riding».Krogh kom fra Oslo til Tana i 1972, og har siden bidratt med opplæring i ridning og hestestell for barn og unge. Hun har arrangert årlige rideleirer, og drevet leirskole og aktivitetstilbud i Levajok, midt i Tanadalen, mellom Karasjok og Tana Bru. Hennes virke har vært inspirasjonen til etableringen av flere rideklubber i Finnmark. Krogh har ridelærerutdannelse fra Starum i 1979, og har senere tatt handikaplederkurs er også godkjent som ekstriørdommer for hest.
| Anne Margrethe «Molle» Krogh (født 18. august 1942) er en norsk ridelærer. Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2005 «for sitt utrettelige arbeid med hest og riding».Krogh kom fra Oslo til Tana i 1972, og har siden bidratt med opplæring i ridning og hestestell for barn og unge. Hun har arrangert årlige rideleirer, og drevet leirskole og aktivitetstilbud i Levajok, midt i Tanadalen, mellom Karasjok og Tana Bru. Hennes virke har vært inspirasjonen til etableringen av flere rideklubber i Finnmark. Krogh har ridelærerutdannelse fra Starum i 1979, og har senere tatt handikaplederkurs er også godkjent som ekstriørdommer for hest.
== Referanser == | Anne Margrethe «Molle» Krogh (født 18. august 1942) er en norsk ridelærer. | 195,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paoliida | 2023-02-04 | Paoliida | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1906', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paoliida er en utdødd insektgruppe.
| Paoliida er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
Gruppen er definert ut fra vingenes årenett. For- og bakvingene var nokså like, men forvingene noe bredere ved roten.
== Levevis ==
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra karbon og perm, fra Nord-Amerika, Storbritannia, Tsjekkia, Russland og Mongolia.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen er blitt holdt fram som en søstergruppe til Dictyoptera. Mange av slektene har tidligere vært plassert i ordenen Notoptera.
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Ordenen Paoliida Handlirsch, 1906
Familien Blattinopsidae Bolton, 1925
Slekten Alienus Handlirsch, 1906 - én art
Slekten Balduriella Meunier, 1925 - én art
Slekten Blattinopsis Giebel, 1867 - ca. 25 arter
Slekten Glaphyrophlebia Handlirsch, 1906 - 14 arter
Slekten Klebsiella Meunier, 1908 - én art
Slekten Microblattina Scudder, 1895 - én art
Slekten Protoblattiniella Meunier, 1912 - én art
Slekten Protociccus Brongniart, 1885 - usikkert hva denne er
Slekten Rhipidioptera Brongniart, 1894 - én art
Slekten Stephanopsis Kukalova, 1958 - tre arter
Slekten Westphaloblattinopsis Bethoux & Jarzembovski, 2010 - tre arter
Familien Evenkidae Rasnitsyn, 1983
Slekten Evenka Rasnitsyn, 1983 - én art
Familien Katerinkidae Prokop & Nel, 2007
Slekten Katerinka Prokop & Nel, 2007 - én art
Familien Paoliidae Handlirsch, 1906
Slekten Acropermula Aristov & Storozhenko, 2010 - én art
Slekten Aenigmidelia Sharov, 1961 - én art
Slekten Archidelia Sharov, 1961 - to arter
Slekten Danetia Prokop et al, 2012 - én art
Slekten Herbstiala Schmidt, 1952 - én art
Slekten Holasicia Kukalova, 1958 - to arter
Slekten Kemperala Brauckmann, 1984 - én art
Slekten Kochopteron Brauckmann, 1984 - én art
Slekten Mertovia Prokop & Nel, 2007 - én art
Slekten Metidelia Martynov, 1937 - to arter
Slekten Micaidelia Aristov, 2004 - én art
Slekten Mongoloidelia Storozhenko, 1992 - én art
Slekten Olinka Kukalova, 1958 - én art
Slekten Paolekia Riek, 1976 - én art
Slekten Paolia Smith, 1871 - én art
Slekten Paoliola Handlirsch, 1919 - én art
Slekten Protoblattina Meunier, 1909 - én art
Slekten Protoblattinopsis Laurentiaux, 1953 - én art
Slekten Pseudofouquetia Handlirsch, 1906 - én art
Slekten Silesiapteron Prokop et al, 2014 - én art
Slekten Sojanidelia Storozhenko, 1992 - 14 arter
Slekten Stenaropodites Martynov, 1928 - fem arter
Slekten Sustaia Kukalova, 1958 - én art
Slekten Sylvidelia Martynov, 1940 - én art
Slekten Sylviodes Martynov, 1940 - én art
Slekten Tshekardelia Aristov, 2002 - én art
Slekten Zdenekia Kukalova, 1958 - tre arter
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
Prokop, J., Krzeminski, W., Krzeminska, E. og Wojciechowski, D. (2012) Paoliida, a putative stem-Group of winged insects: Morphology of new taxa from the Upper Carboniferous of Poland. Acta Palaeontologica Polonica 57(1): 161-173 [1]
Prokop, J., Krzeminski, W., Krzeminska, E., Hörnschemeyer, T., Ilger, J.-M., Brauchmann, C., Grandcolas, P. og Nel, A. (2014) Late Paleozoic Paoliida is the sister group of Dictyoptera. Journal of Systematic Paleontology 12 (5): 601-622 [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Paoliida i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paoliida hos Fossilworks
Paoliida – detaljert informasjon på Wikispecies | Paoliida er en utdødd insektgruppe. | 195,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Aix-en-Provence | 2023-02-04 | Universitetet i Aix-en-Provence | ['Kategori:Aix-en-Provence', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Marseille', 'Kategori:Universiteter i Frankrike'] | Universitetet i Aix-en-Provence ble etablert i 1409 og var fra starten ledende i utviklingen av skrevne rettskilder i Frankrike. I utgangspunktet ble det undervist i religion og rettsvitenskap, senere på 1500-tallet kom andre vitenskaper til, men rettsvitenskap har alltid vært universitetets kjernevirksomhet. Mange fremtredende norske jurister har hatt studieopphold ved universitetet gjennom årene, derunder Peter Lødrup og Arvid Frihagen. Universitetet er fra 1968 en del av Université d'Aix-Marseille. Universitetet har nå ca 70.000 studenter, derunder ca 10.000 utenlandske studenter fra 128 land.
| Universitetet i Aix-en-Provence ble etablert i 1409 og var fra starten ledende i utviklingen av skrevne rettskilder i Frankrike. I utgangspunktet ble det undervist i religion og rettsvitenskap, senere på 1500-tallet kom andre vitenskaper til, men rettsvitenskap har alltid vært universitetets kjernevirksomhet. Mange fremtredende norske jurister har hatt studieopphold ved universitetet gjennom årene, derunder Peter Lødrup og Arvid Frihagen. Universitetet er fra 1968 en del av Université d'Aix-Marseille. Universitetet har nå ca 70.000 studenter, derunder ca 10.000 utenlandske studenter fra 128 land.
== Referanser == | Universitetet i Aix-en-Provence ble etablert i 1409 og var fra starten ledende i utviklingen av skrevne rettskilder i Frankrike. I utgangspunktet ble det undervist i religion og rettsvitenskap, senere på 1500-tallet kom andre vitenskaper til, men rettsvitenskap har alltid vært universitetets kjernevirksomhet. | 195,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolligative_egenskaper | 2023-02-04 | Kolligative egenskaper | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikalsk kjemi', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Løsningsmidler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kolligative egenskaper betegner forskjellige fenomen som opptrer i fysikalsk kjemi når et stoff oppløses i en væske og dermed gir den egenskaper som kun avhenger av konsentrasjonen av stoffet og ikke hva slags stoff det er. Disse effektene avhenger derfor ikke av vekselvirkninger mellom løsemiddelet og molekylene til det oppløste stoffet. Til og med ideelle blandinger hvor slike vekselvirkninger antas å ikke forekomme, vil ha kolligative egenskaper. Ordet stammer fra latin colligatus som kan oversettes med sammensatt.
De mest kjente effektene er:
Damptrykket for et løsemiddel blir litt mindre når det tilsettes et annet stoff som løses opp. Dette fenomenet ble først systematisk studert av den franske kjemiker François-Marie Raoult rundt 1880. Han fant at reduksjonen av damptrykket for tynne løsninger er proporsjonalt med konsentrasjonen av oppløst stoff. Dette resultatet kalles i dag for Raoults lov.
Frysepunktsnedsettelse betyr at en løsning har et noe lavere frysepunkt enn det rene løsemiddelet. Dette fenomenet ble også undersøkt av Raoult som fant at temperatursenkningen er proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Effekten blir benyttet når islagte veier blir strødd med salt om vinteren og fly blir aviset ved å sprøyte dem med forskjellige kjemiske væskeblandinger.
Osmotisk trykk oppstår når en løsning adskilles fra det rene løsemiddelet (eller en løsning med en annen konsentrasjon) med en halvgjennomtrengelig membran som bare slipper igjennom løsemiddelet. Fenomenet kalles osmose og spiller en viktig rolle bl. a. i mange biologiske sammenhenger. Det kan også utnyttes til å produsere elektrisk strøm i saltkraftverk ved å utnytte forskjellen i saltkonsentrasjon i sjøvann og ferskt vann.
Kokepunktsforhøyelse viser seg ved at kokepunktet for en løsning er noe høyere enn for det rene løsemiddelet. For tynne løsninger er forhøyelsen proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Vann vil koke ved en litt høyere temperatur enn 100 °C når man adderer til litt salt, men den praktiske effekten er liten.Disse kolligative effektene kan forklares ved bruk av termodynamikk. Spesielt kan man benytte at det kjemiske potensialet skal være det samme for et stoff når det befinner seg i termodynamisk likevekt i forskjellige faser eller aggregattilstander. For eksempel, når et løsemiddel tilsettes litt oppløselig stoff, vil det kjemiske potensialet reduseres litt og desto mer ved økende temperatur. Som vist i figuren, vil da frysepunktet - gitt ved punktet hvor dette kjemiske potensialet er like stort som det kjemiske potensialet for den faste fasen - bli litt lavere. På samme måte vil kokepunktet bli litt høyere, noe som også fremgår fra samme figur.
Osmose oppstår også fordi løsningen har lavere kjemiske potensial enn det rene løsemiddelet. Dermed vil det oppstå en spontan strøm av løsemiddel inn i løsningen for å jevne ut denne forskjellen i konsentrasjoner slik at det kjemiske potensialet får mest mulig lik verdi i de to områdene.
| Kolligative egenskaper betegner forskjellige fenomen som opptrer i fysikalsk kjemi når et stoff oppløses i en væske og dermed gir den egenskaper som kun avhenger av konsentrasjonen av stoffet og ikke hva slags stoff det er. Disse effektene avhenger derfor ikke av vekselvirkninger mellom løsemiddelet og molekylene til det oppløste stoffet. Til og med ideelle blandinger hvor slike vekselvirkninger antas å ikke forekomme, vil ha kolligative egenskaper. Ordet stammer fra latin colligatus som kan oversettes med sammensatt.
De mest kjente effektene er:
Damptrykket for et løsemiddel blir litt mindre når det tilsettes et annet stoff som løses opp. Dette fenomenet ble først systematisk studert av den franske kjemiker François-Marie Raoult rundt 1880. Han fant at reduksjonen av damptrykket for tynne løsninger er proporsjonalt med konsentrasjonen av oppløst stoff. Dette resultatet kalles i dag for Raoults lov.
Frysepunktsnedsettelse betyr at en løsning har et noe lavere frysepunkt enn det rene løsemiddelet. Dette fenomenet ble også undersøkt av Raoult som fant at temperatursenkningen er proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Effekten blir benyttet når islagte veier blir strødd med salt om vinteren og fly blir aviset ved å sprøyte dem med forskjellige kjemiske væskeblandinger.
Osmotisk trykk oppstår når en løsning adskilles fra det rene løsemiddelet (eller en løsning med en annen konsentrasjon) med en halvgjennomtrengelig membran som bare slipper igjennom løsemiddelet. Fenomenet kalles osmose og spiller en viktig rolle bl. a. i mange biologiske sammenhenger. Det kan også utnyttes til å produsere elektrisk strøm i saltkraftverk ved å utnytte forskjellen i saltkonsentrasjon i sjøvann og ferskt vann.
Kokepunktsforhøyelse viser seg ved at kokepunktet for en løsning er noe høyere enn for det rene løsemiddelet. For tynne løsninger er forhøyelsen proporsjonal med konsentrasjonen av tilsatt stoff. Vann vil koke ved en litt høyere temperatur enn 100 °C når man adderer til litt salt, men den praktiske effekten er liten.Disse kolligative effektene kan forklares ved bruk av termodynamikk. Spesielt kan man benytte at det kjemiske potensialet skal være det samme for et stoff når det befinner seg i termodynamisk likevekt i forskjellige faser eller aggregattilstander. For eksempel, når et løsemiddel tilsettes litt oppløselig stoff, vil det kjemiske potensialet reduseres litt og desto mer ved økende temperatur. Som vist i figuren, vil da frysepunktet - gitt ved punktet hvor dette kjemiske potensialet er like stort som det kjemiske potensialet for den faste fasen - bli litt lavere. På samme måte vil kokepunktet bli litt høyere, noe som også fremgår fra samme figur.
Osmose oppstår også fordi løsningen har lavere kjemiske potensial enn det rene løsemiddelet. Dermed vil det oppstå en spontan strøm av løsemiddel inn i løsningen for å jevne ut denne forskjellen i konsentrasjoner slik at det kjemiske potensialet får mest mulig lik verdi i de to områdene.
== Litteratur ==
G.W. Castellan, Physical Chemistry, Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.
I.N. Levine, Physical Chemistry, McGraw-Hill, New York (2008). ISBN 978-0072538625. | Kolligative egenskaper betegner forskjellige fenomen som opptrer i fysikalsk kjemi når et stoff oppløses i en væske og dermed gir den egenskaper som kun avhenger av konsentrasjonen av stoffet og ikke hva slags stoff det er. Disse effektene avhenger derfor ikke av vekselvirkninger mellom løsemiddelet og molekylene til det oppløste stoffet. | 195,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingunn_S%C3%B8rb%C3%B8 | 2023-02-04 | Ingunn Sørbø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske svømmetrenere', 'Kategori:Personer fra Lebesby kommune'] | Ingunn Sørbø (født 20. april 1960) er en norsk svømmetrener. Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2000, for «mange års engasjement for svømmeklubbens barn og unge».
| Ingunn Sørbø (født 20. april 1960) er en norsk svømmetrener. Hun ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2000, for «mange års engasjement for svømmeklubbens barn og unge».
== Referanser == | Ingunn Sørbø (født 20. april 1960) er en norsk svømmetrener. | 195,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Romedal | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Romedal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ordførere i Romedal', 'Kategori:Ordførerlister i Innlandet', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over ordførere i Romedal kommune i Hedmark. Romedal ble slått sammen med Stange i 1964.
| Liste over ordførere i Romedal kommune i Hedmark. Romedal ble slått sammen med Stange i 1964.
== Ordførere ==
Nils Christoffersen Gaustad (1837-1838)
H. Wegener (1839-1842)
Christen Larsen Arneberg (1843)
Lars Christian Sandberg (1843-1844)
Anton Hansen Horne (1844-1845)
V.F. Krog (1845-1847)
Christen Larsen Arneberg (1847-1849)
Gulbrand Øvergaard (1851)
Anton Hansen Horne (1854)
S.H. Ræder (1855-1859)
Kjel Sande (1859-1860)
L.G. Bryhn (1861-1863)
Jens Øvergård (1863–1867)
Lars Arneberg (1867-1871)
Hans Antonsen Horne (1871-1873)
N. Hals (1873-1875)
O.A. Bryhni (1875-1877)
Lars Arneberg (1877-1879)
L.G. Bryhn (1879-1882)
O. Pedersen (1882-1883)
Johan A. Horn (1883-1891)
Lars Busvold (1891-1893)
Kr. Horn (1893-1897)
Olaf Bryhn (1897-1898)
Anton Julius Tøsti (1899-1916)
L. Julseth (1917-1919)
O. J. Maagaard (1920-1922)
L. Julseth (1923-1928)
Alfred Johnsen, Arbeiderpartiet (1929-1931)
Karl Petersen, Ap (1932-1948)
G. O. Bahus (1941-1941)
Arne Stramrud, NS (1941-1944)
Ole J. Lie, NS (1944-1945)
Jens K. Nybruket, Ap (1948-1964)
== Referanser == | Liste over ordførere i Romedal kommune i Hedmark. Romedal ble slått sammen med Stange i 1964. | 195,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_steinfluer | 2023-02-04 | Fossile steinfluer | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steinfluer formelt beskrevet i 1802', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile steinfluer (Plecoptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang historie.
| Fossile steinfluer (Plecoptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang historie.
== Utseende ==
De fossile artene skilte seg generelt ikke mye fra de nålevende steinfluene. Slanke, gule, brunlige eller mørke inseketer med lange, trådformede antenner. Hodet har nokså små fasettøyne, bitende munndeler (ofte noe reduserte hos de voksne) og tre punktøyne i pannen. Thorax er langstrakt, med tydelig ryggplater på alle tre deler. To par membranøse vinger med tydelig årenett (av og til reduserte), bakvingen har en stor, tynn anallobe og er derfor mye bredere enn forvingen. Beina er nokså lange. Bakkroppen er sylindrisk med to mer eller mindre forlengede haletråder (cerci). De vannlevende nymfene ligner de voksne bortsett fra at de mangler utviklede vinger og kjønnsorganer.
== Levevis ==
Etter alt å dømme hadde de fossile artene lignende levevis som de nålevende, det vil si at nymfene levde i kaldt, oksygenrikt, gjerne rennende ferskvann, de voksne var kortlivede insekter som gjerne ikke tok mat til seg.
== Fossiler ==
Gruppen er først kjent fra karbon. Steinfluer er ikke en spesielt artsrik gruppe mellom fossilene, trolig har klimaet i lange perioder vært for varmt til at denne gruppen har trivdes noe særlig.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Ordenen steinfluer, Plecoptera Latreille, 1802
Underordenen Nemourina
Overfamilien Nemouroidea Newman, 1853 - kjent fra midtre jura til nåtid
Familien Capniidae Klapalek, 1905
Familien Nemouridae Newman, 1853
Familien Pronemouridae Liu, Sinitshenkova & Ren, 2011
Familien Baleyopterygidae Sinitshenkova, 1985
Familien Leuctridae Klapalek, 1905
Familien Notonemouridae Ricker, 1973
Familien Oecanthoperlidae Storozhenko, 1988
Familien Palaeonemouridae Sinitshenkova, 1987
Familien Perlariopseidae Sinitshenkova, 1985
Familien Taeniopterygidae Klapalek, 1905
Underordenen Perlina Latreille, 1802
Gruppe Gripopterygomorpha Enderlein, 1909
Familien Eustheniidae Tillyard, 1921
Familien Euxenoperlidae Riek, 1976
Familien Gripopterygidae Enderlein, 1909
Familien Siberioperlidae Sinitshenkova, 1983
Gruppe Perlomorpha Latreille, 1802
Familien Chloroperlidae Okamoto, 1912
Familien Mesoleuctridae Sinitshenkova, 1982
Familien Palaeoperlidae Sharov, 1961
Familien Perlidae Latreille, 1802
Familien Perlodidae Klapalek, 1912
Familien Platyperlidae Sinitshenkova, 1982
Familien Tshekardoperlidae Sinitshenkova, 1987
Familien Pteronarcyidae Newman, 1853
Underordenen Perlopseina Martynov, 1940
Familien Perlopseidae Martynov, 1940
Familien Perlapsocidae Pinto & Piñeiro, 2000 - usikker plassering
Slekten Afroperla van Dijk & Geertsema, 2004
Slekten Capitiperla Lin, 1992
Slekten Fluminiperla Lin, 1980
Slekten Kaptsheranga Sinitshenkova, 1985
Slekten Marciperla Lin, 1986
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile steinfluer (Plecoptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang historie. | 195,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flekket_kjempeflygeekorn | 2023-02-04 | Flekket kjempeflygeekorn | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bhutans pattedyr', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Salomon Müller', 'Kategori:Ekornfamilien', 'Kategori:Indias pattedyr', 'Kategori:Indonesias pattedyr', 'Kategori:Javas pattedyr', 'Kategori:Kalimantan', 'Kategori:Kinas pattedyr', "Kategori:Laos' pattedyr", 'Kategori:Malaysias pattedyr', 'Kategori:Myanmars pattedyr', 'Kategori:Nepals pattedyr', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1840', 'Kategori:Sabah', 'Kategori:Sarawak', 'Kategori:Sichuan', 'Kategori:Sikkim', 'Kategori:Sumatra', 'Kategori:Thailands pattedyr', 'Kategori:Vest-Malaysias pattedyr', 'Kategori:Vietnams pattedyr', 'Kategori:Yunnan'] | Flekket kjempeflygeekorn (Petaurista elegans) er et ekorn som har sin utbredelse i Sør- og Sørøst-Asia. Den kan glidefly avstander på over 400 meter – tre ganger så langt som høyden den mister under flukten. Den veier mellom 0,5 og 2,0 kg, lengden er 30–45 cm og halen 32–61 cm. I motsetning til de fleste ekorn er denne arten nattaktiv. Den kommer ut fra bolet i et hult tre om natta for å finne bartrefrø, nøtter, frukt, blader, skudd og knopper. Pelsen er vanligvis gulbrun til rødbrun på ryggen,med svarte ringer rundt de store, lysfølsomme «nattsyn»-øynene og de hårløse ørene.
| Flekket kjempeflygeekorn (Petaurista elegans) er et ekorn som har sin utbredelse i Sør- og Sørøst-Asia. Den kan glidefly avstander på over 400 meter – tre ganger så langt som høyden den mister under flukten. Den veier mellom 0,5 og 2,0 kg, lengden er 30–45 cm og halen 32–61 cm. I motsetning til de fleste ekorn er denne arten nattaktiv. Den kommer ut fra bolet i et hult tre om natta for å finne bartrefrø, nøtter, frukt, blader, skudd og knopper. Pelsen er vanligvis gulbrun til rødbrun på ryggen,med svarte ringer rundt de store, lysfølsomme «nattsyn»-øynene og de hårløse ørene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Petaurista elegans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Flekket kjempeflygeekorn i Encyclopedia of Life
(en) Flekket kjempeflygeekorn i Global Biodiversity Information Facility
(en) Flekket kjempeflygeekorn hos ITIS
(en) Flekket kjempeflygeekorn hos NCBI
(en) Kategori:Petaurista elegans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Petaurista elegans – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse = Molur, S. 2016. | 195,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chresmododea | 2023-02-04 | Chresmododea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1928', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chresmododea er en utdødd insektgruppe.
| Chresmododea er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
Ganske store, slanke insekter med korte, tykke antenner og store fasettøyne. Beina var svært lange, et unikt trekk var at føttene (tarsene) var svepeformede og kunne bestå av opptil 40 ledd - hos moderne insekter er det meget uvanlig med mer enn fem. Hunnene hadde to par membranøse vinger, der forvingene var smale og bakvingene brede, og et langt eggleggingsrør.
== Levevis ==
Disse insektene har mange likhetstrekk med den nålevende gruppen vannløpere (Gerridae), og man tror de hadde et lignende levesett, som rovdyr eller åtseletere som løp på vannoverflaten.
== Fossiler ==
Chresmododea er kjent fra fossiler fra jura og kritt. Ordenen er kanskje en av få insektgrupper som døde ut i masseutdøingen som avsluttet kritt-tiden for 65 millioner år siden.
== Systematisk inndeling ==
Den systematiske plasseringen er noe usikker. Muligens bør de regnes som søstergruppen til spøkelsesinsektene (Phasmatodea).
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Orthopteroidea
Ordenen Chresmododea Martynov, 1928
Familien Chresmodidae Haase, 1890
Slekten Chresmoda Germar, 1839 - ni arter
Slekten Jurachresmoda Zhang, Ren & Shih, 2008 - to arter
Slekten Prochresmoda Sharov, 1968 - fire arter
Slekten Sinochresmoda Zhang, Ren & Shih, 2008 - én art
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Chresmododea hos Fossilworks | Chresmododea er en utdødd insektgruppe. | 195,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Even_Larsen_Glestad | 2023-02-04 | Even Larsen Glestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1828', 'Kategori:Lagtingspresidenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Ringsaker', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre'] | Even Larsen Glestad (født 5. juli 1828 i Veldre, død 12. oktober 1902) var en norsk politiker. Han satt på Stortinget fra 1880 til 1900 hvor han representerte Hedemarkens amt. Han representerte Venstre da parlamentarismen ble innført. Han var president i Lagtinget fra 1891 til 1900.Glestad satt i herredsstyret i Ringsaker fra 1857 til 1869 og fra 1877 til 1883. Han var kommunens ordfører fra 1877 til 1883.Glestad jobbet som lærer, handelsbetjent, regnskapsfører og gårdbruker.
| Even Larsen Glestad (født 5. juli 1828 i Veldre, død 12. oktober 1902) var en norsk politiker. Han satt på Stortinget fra 1880 til 1900 hvor han representerte Hedemarkens amt. Han representerte Venstre da parlamentarismen ble innført. Han var president i Lagtinget fra 1891 til 1900.Glestad satt i herredsstyret i Ringsaker fra 1857 til 1869 og fra 1877 til 1883. Han var kommunens ordfører fra 1877 til 1883.Glestad jobbet som lærer, handelsbetjent, regnskapsfører og gårdbruker.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 291. [Tilgang for alle / Digital utgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
== Eksterne lenker ==
(no) Even Larsen Glestad hos Norsk senter for forskningsdata | Even Larsen Glestad (født 5. juli 1828 i Veldre, død 12. | 195,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_Zoraptera | 2023-02-04 | Fossile Zoraptera | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1913', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile jordlus (Zoraptera) er en gruppe av insekter som omfatter bare noen få, kjente arter.
| Fossile jordlus (Zoraptera) er en gruppe av insekter som omfatter bare noen få, kjente arter.
== Utseende ==
De fossile artene skilte seg generelt ikke mye fra de nålevende jordlusene. Små insekter (mindre enn 3 millimeter) med to par vinger, bitende munndeler, trådformede antenner. Føttene består av bare to ledd.
== Levevis ==
Jordlus finnes ofte mange sammen.
== Fossiler ==
Jordlusene er små insekter, som fossiler er de bare kjent fra rav. Fossiler er kjent tilbake til kritt, gruppen er sannsynligvis eldre enn dette, men det er funnet svært lite eldre fossilbærende rav. Gruppen er kjent fra rav fra Den dominikanske republikk, Burma, Etiopia og Jordan.
== Systematisk inndeling ==
Det er bare beskrevet ni fossile arter.
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Ordenen jordlus, Zoraptera Silvestri, 1913
Familien Zorotypidae Silvestri, 1913
Slekten Xenozorotypus Engel & Grimaldi, 2002 - én art fra kritt, Burma
Slekten Zorotypus Silvestri, 1913 - åtte fossile arter
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile jordlus (Zoraptera) er en gruppe av insekter som omfatter bare noen få, kjente arter. | 195,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_Storstein | 2023-02-04 | Liv Storstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kardiologer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Liv Jorunn Storstein (født 15. mars 1938 i Skånland, død 11. august 1996) var en norsk professor i medisin som var ekspert på kjønnsforskjeller i hjerte- og karsykdommer.
Kjønnsforskjeller i medisinen og da også innen hjerteforskning, er ofte lite undersøkt og normalverdier baserer seg oftest på data fra menn. Dette kan føre til feiltolkninger når det gjelder kvinner
Hun ble autorisert cand.med. i 1965 etter studier i Basel og Düsseldorf, og gikk i gang med forskning på samme felt som sin far, hjertespesialisten Ole Storstein, og autorisert som lege i 1967. Sin dr.med. mottok hun i 1977 på en avhandling om bruken av digitalis (revebjelle) som hjertemedisin, et tema også faren hadde forsket på.
Fra 1982 til 1985 satt hun som første kvinnelige leder (generalsekretær) i Nasjonalforeningen for folkehelsen, opprettet i 1910 som Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. Senere var hun i dets landsstyre, foruten i styret for Rådet for tuberkulose.
Etter å ha vært førsteamanuensis siden 1980 ble hun i 1984 dosent II og i 1989 utnevnt til professor II i farmakologisk kardiologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig ble hun første leder for International Cardiological Institute for Therapeutic Research (ICIT), finansiert av utenlandske firma. I programmet «I kunnskapens tre» på NRK med Fritz Nilsen fremkom det i 1993 at hun skulle ta til som leder for Leger mot atomvåpen sitt arbeide i det krigsrammede Bosnia.Hun var datter av medisinprofessor Ole Storstein (1909–98) fra Sunnfjord og Ragnhild Langva (1916–) fra Ålesund. Liv var fra 1974 til 1992 gift med professor i klassisk filologi Knut Kleve (født 1926) som fra 1974 var professor i Oslo han også.
| Liv Jorunn Storstein (født 15. mars 1938 i Skånland, død 11. august 1996) var en norsk professor i medisin som var ekspert på kjønnsforskjeller i hjerte- og karsykdommer.
Kjønnsforskjeller i medisinen og da også innen hjerteforskning, er ofte lite undersøkt og normalverdier baserer seg oftest på data fra menn. Dette kan føre til feiltolkninger når det gjelder kvinner
Hun ble autorisert cand.med. i 1965 etter studier i Basel og Düsseldorf, og gikk i gang med forskning på samme felt som sin far, hjertespesialisten Ole Storstein, og autorisert som lege i 1967. Sin dr.med. mottok hun i 1977 på en avhandling om bruken av digitalis (revebjelle) som hjertemedisin, et tema også faren hadde forsket på.
Fra 1982 til 1985 satt hun som første kvinnelige leder (generalsekretær) i Nasjonalforeningen for folkehelsen, opprettet i 1910 som Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. Senere var hun i dets landsstyre, foruten i styret for Rådet for tuberkulose.
Etter å ha vært førsteamanuensis siden 1980 ble hun i 1984 dosent II og i 1989 utnevnt til professor II i farmakologisk kardiologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig ble hun første leder for International Cardiological Institute for Therapeutic Research (ICIT), finansiert av utenlandske firma. I programmet «I kunnskapens tre» på NRK med Fritz Nilsen fremkom det i 1993 at hun skulle ta til som leder for Leger mot atomvåpen sitt arbeide i det krigsrammede Bosnia.Hun var datter av medisinprofessor Ole Storstein (1909–98) fra Sunnfjord og Ragnhild Langva (1916–) fra Ålesund. Liv var fra 1974 til 1992 gift med professor i klassisk filologi Knut Kleve (født 1926) som fra 1974 var professor i Oslo han også.
== Referanser == | Liv Jorunn Storstein (født 15. mars 1938 i Skånland, død 11. | 195,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eirik_Haugan | 2023-02-04 | Eirik Haugan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for Östersunds FK', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Frankrike', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eirik Haugan (født 27. august 1997) og er en norsk fotballspiller som spiller for Molde.
| Eirik Haugan (født 27. august 1997) og er en norsk fotballspiller som spiller for Molde.
== Karriere ==
Haugan kom til Marseille fra Molde Fotballklubb, hvor han var regnet som et stort talent.
Som femåring begynte han på miniputtlaget i Molde og gikk gradene oppover derfra. Han startet som midtbanespiller, men ble siden omskolert til midtstopper. Eirik spilte deretter fast på Molde 2.
Han fikk sitt gjennombrudd da han fylte 16 år da han fikk proffkontrakt med Molde og blei også tatt ut på aldersbestemt landslag. Sommeren 2014 fikk han tilbud av Olympique de Marseille om å komme på prøvespill etter at de hadde sett han spille for landslaget. Han reiste nedover og var der i to uker. Høsten 2014 ble han tatt opp i A-lagstallen til Molde og trente fast med A-laget. Han ble 23. november 2014 belønnet med gull i NM i fotball for menn 2014 da Molde slo Odds Ballklubb på Ullevål 2–0, men uten at han fikk spille noen kamper i sluttspillet. Han fikk tildelt sin vinnermedalje på grunnlag av sine to kamper i første og andre runde mot henholdsvis SK Træff (0–2) og Surnadal IL (0–9).
Den 28. august 2015 ble Haugan meldt klar for den franske klubben Olympique de Marseille, hvor han skrev under på en treårskontrakt.Kontrakten med Olympique de Marseille ble imidlertid terminert 1,5 år før tiden, men Haugan signerte 12. mai 2017 ny kontrakt med 2. divisjonsklubben IL Hødd.
== Meritter ==
MoldeNM i fotball for menn (1): 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eirik Haugan – Transfermarkt
(en) Eirik Haugan – Soccerbase.com
(en) Eirik Haugan – FootballDatabase.eu
(en) Eirik Haugan – Soccerway
(en) Eirik Haugan – FBref
(es) Eirik Haugan – as.com
Spillerprofil hos Altomfotball.no
På prøvespill i fransk stoklubb
Eirik Haugans profil på Olympique de Marseilles hjemmesider | | draktnummer = 19 | 195,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohammad_Hossein_Behjat-Tabrizi | 2023-02-04 | Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. september', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Lyrikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tabriz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi (aserbajdsjansk: Məhəmmədhüseyn Behcət Təbrizi eller Şəhriyar, persisk: سید محمدحسین بهجت تبریزی - født 1906 i Tabriz, død 18. september 1988 i Teheran i Iran), kjent som Shahriar, var en iransk-aserbajdsjansk poet som skrev på aserbajdsjansk-tyrkisk og persisk.
I 1921 flyttet Shahriar fra Tabriz til Teheran, hvor han påbegynte studier ved Dar ol-Funum. Han dro til Nishapur etter å ha blitt tvunget på flukt av sjahregimet, og før han fikk sin doctor medicinae avsluttet han studiene og dro han til Khorasan. I 1935 dro han tilbake til Teheran og begynte å arbeide i Keshavarzibanken.
Shahriar ga ut sin første diktbok i 1929. I 1954 ga han ut verket «Heydar Babaya salam», som har blitt oversatt til over 30 språk. Av andre bøker har han gitt ut «Hazyan-e Del», «Mumiyai» og «Takht-e Jamshid».
Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi døde av en lungesykdom på Mehr-sykehuset i Teheran, og ble gravlagt i «Poetenes gravkammer» i Tabriz. Hans dødsdag, 18. september, markeres som «Irans nasjonaldag for persisk litteratur og poesi».
| Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi (aserbajdsjansk: Məhəmmədhüseyn Behcət Təbrizi eller Şəhriyar, persisk: سید محمدحسین بهجت تبریزی - født 1906 i Tabriz, død 18. september 1988 i Teheran i Iran), kjent som Shahriar, var en iransk-aserbajdsjansk poet som skrev på aserbajdsjansk-tyrkisk og persisk.
I 1921 flyttet Shahriar fra Tabriz til Teheran, hvor han påbegynte studier ved Dar ol-Funum. Han dro til Nishapur etter å ha blitt tvunget på flukt av sjahregimet, og før han fikk sin doctor medicinae avsluttet han studiene og dro han til Khorasan. I 1935 dro han tilbake til Teheran og begynte å arbeide i Keshavarzibanken.
Shahriar ga ut sin første diktbok i 1929. I 1954 ga han ut verket «Heydar Babaya salam», som har blitt oversatt til over 30 språk. Av andre bøker har han gitt ut «Hazyan-e Del», «Mumiyai» og «Takht-e Jamshid».
Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi døde av en lungesykdom på Mehr-sykehuset i Teheran, og ble gravlagt i «Poetenes gravkammer» i Tabriz. Hans dødsdag, 18. september, markeres som «Irans nasjonaldag for persisk litteratur og poesi».
== Referanser == | Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi (aserbajdsjansk: Məhəmmədhüseyn Behcət Təbrizi eller Şəhriyar, persisk: سید محمدحسین بهجت تبریزی - født 1906 i Tabriz, død 18. september 1988 i Teheran i Iran), kjent som Shahriar, var en iransk-aserbajdsjansk poet som skrev på aserbajdsjansk-tyrkisk og persisk. | 195,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Misty_Rowe | 2023-02-04 | Misty Rowe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramatikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra San Gabriel', 'Kategori:Personer fra USA av norsk opphav', 'Kategori:Playboy', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Misty Rowe (født 1. juni 1952) er en amerikansk skuespillerinne og dramatiker. Hun er best kjent for å ha spilt i varieteserien Hee Haw i 19 år.
| Misty Rowe (født 1. juni 1952) er en amerikansk skuespillerinne og dramatiker. Hun er best kjent for å ha spilt i varieteserien Hee Haw i 19 år.
== Barndom ==
Rowe ble født i San Gabriel i California. Hun har norsk og cherokee opphav. Rowe klarte å overkomme en talefeil etter å ha deltatt i teaterstykker på videregående. Hun flyttet fra hjembyen Glendora til Los Angeles kort tid etter å ha blitt uteksaminert som 17-åring, for å satse på en skuespillerkarriere.
== Karriere ==
Rowe deltok i missekonkurranser for å tjene penger til dramatimer. I 1972 ble hun med i varieteserien Hee Haw, og deltok i denne i 19 år. Rowe spilte i spinoffserien Hee Haw Honeys som varte i én sesong fra 1978 til 1979. Hun hadde sin filmdebut med hovedrollen i exploitationfilmen The Hitchhikers (1972), der hun spilte en ungjente som har rømt hjemmefra og ender opp i en kult. Rowe spilte gjesteroller i TV-serier som Love, American Style og The Doris Day Show, og fra 1974 til 1975 hadde hun en gjentagende gjesterolle som Wendy i situasjonskomedien Happy Days.
Rowe spilte jomfru Marian i Mel Brooks' When Things Were Rotten, som var en parodi på legenden om Robin Hood. TV-serien ble sendt på ABC i 1975, men varte bare i 13 episoder. Rowe spilte hovedrollen som Marilyn Monroe i den biografiske filmen Goodbye, Norma Jean (1976). Hun aksepterte også et tilbud om å posere for Playboy. Rowe var avbildet i november 1976-utgaven av magasinet. Utover 1970-tallet og på 1980-tallet spilte hun i filmer som SST: Death Flight (1977), Hjelp, vi filmer! (1978), Bare ring - mord ingen hindring (1980), Delta-gjengen på klassefest (1982) og Klin kokos II (1984), samt hadde gjesteroller i TV-serier som Kjærlighetsskipet, Airwolf, Fantasy Island, MacGyver, Joe's World, Kojak og Young Maverick.
Rowe har også vært aktiv innen teater. Hun både skrev og spilte hovedrollen i Just Another Blonde, og har også spilt i blant annet Li'l Abner, Damn Yankees, Pump Boys and Dinettes og Lovers and Other Strangers. I 1999 spilte hun den den ene hovedrollen i Always...Patsy Cline. Rowe både skrev, regisserte og spilte i Fan Dance: The Legend of Sally Rand i 2010.
== Privatliv ==
Rowe giftet seg med skuespilleren James DePaiva, den gang kjent som Max Holden i såpeoperaen One Life to Live, i 1986. Datteren deres, Dreama Marie, ble født 2. juli 1992. Ekteparet ble skilt i 1995.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Misty Rowe på Internet Movie Database
(fr) Misty Rowe på Allociné
(en) Misty Rowe på AllMovie
(en) Misty Rowe hos Rotten Tomatoes
(en) Misty Rowe hos The Movie Database | | ektefelle = James DePaiva (1986–1995; skilt) | 195,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shahriar | 2023-02-04 | Shahriar | ['Kategori:Pekere'] | Shahriar kan vise til:
Shahriar (fylke), et fylke i provinsen Teheran i Iran
Shahriar (by), en by i fylket Shahriar i Iran
Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi, en poet | Shahriar kan vise til:
Shahriar (fylke), et fylke i provinsen Teheran i Iran
Shahriar (by), en by i fylket Shahriar i Iran
Mohammad Hossein Behjat-Tabrizi, en poet | Shahriar kan vise til: | 195,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Collioure | 2023-02-04 | Collioure | ['Kategori:3°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 673', 'Kategori:Byer i Languedoc-Roussillon', 'Kategori:Kommuner i Pyrénées-Orientales', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Collioure er en kommune i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Occitanie, og har om lag 3 000 innbyggere.
| Collioure er en kommune i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Occitanie, og har om lag 3 000 innbyggere.
== Historie ==
Det er nedtegnelser om slottet ved Castrum Caucoliberi så tidlig som år 673, noe som antyder at bosetningen var strategisk og kommersiell viktig under Vestgoternes fremvekst. Collioure var tidligere delt i to landsbyer, adskilt av elven Douy, den gamle byen sør for elven ved navnet Port d'Avall (på fransk kjent som Le Faubourg) og havnen nord for elven, Port d'Amunt (på fransk kjent som La Ville).
Collioure ble erobret fra Spania i 1642 av franske styrker under Maréchal (marskalk) de la Meilleraye. Byen ble offisielt overført Frankrike under Pyreneene-traktaten i 1659. Grunnet byens strategiske beliggenhet ble dens befestninger Château Royal de Collioure og Fort Saint-Elme forbedret av den kjente militæringeniøren Vauban under Ludvig XIVs styre. På tross av det ble Collioure beleiret og erobret av spanske styrker i 1793, den siste gangen som Spania forsøkte å ta byen tilbake. Den spanske okkupasjonen ble avbrutt ett år etter av general Jacques François Dugommier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Collioure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cotlliure - Collioure – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Tourist office website
Photographs of Collioure and The Region
Webpage about the fortifications of Collioure Arkivert 5. november 2009 hos Wayback Machine.
Information of the Royal Castle of Collioure | Collioure er en kommune i departementet Pyrénées-Orientales i regionen Occitanie, og har om lag innbyggere. | 195,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gwiyomi | 2023-02-04 | Gwiyomi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Internettfenomener', 'Kategori:Popsanger', 'Kategori:Sørkoreansk musikk'] | Gwiyomi er en K-pop-sang av den sørkoreanske sangeren Hari. Sangen har blitt et internett-fenomen, spesielt i Asia, og har fått mange nettbrukere til å laste opp sin egen versjon på internett. Sangen er inspirert av en gest av den sørkoreanske rapperen Jung Ilhoon i bandet BtoB. Gesten kalles «Gwiyomi Player», og ble kjent gjennom det sørkoreanske tv-programmet Jugan Idol etter at Ilhoon var gjest i programmet i oktober 2012. Siden utførte også andre K-popstjerner gesten, blant annet i et innslag kalt «aegyo-kampen» (søthetskampen) i dette programmet. | Gwiyomi er en K-pop-sang av den sørkoreanske sangeren Hari. Sangen har blitt et internett-fenomen, spesielt i Asia, og har fått mange nettbrukere til å laste opp sin egen versjon på internett. Sangen er inspirert av en gest av den sørkoreanske rapperen Jung Ilhoon i bandet BtoB. Gesten kalles «Gwiyomi Player», og ble kjent gjennom det sørkoreanske tv-programmet Jugan Idol etter at Ilhoon var gjest i programmet i oktober 2012. Siden utførte også andre K-popstjerner gesten, blant annet i et innslag kalt «aegyo-kampen» (søthetskampen) i dette programmet. | Gwiyomi er en K-pop-sang av den sørkoreanske sangeren Hari. Sangen har blitt et internett-fenomen, spesielt i Asia, og har fått mange nettbrukere til å laste opp sin egen versjon på internett. | 195,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_saksedyr | 2023-02-04 | Fossile saksedyr | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Saksedyr formelt beskrevet i 1773', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile saksedyr (Dermaptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang, evolusjonær historie.
| Fossile saksedyr (Dermaptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang, evolusjonær historie.
== Utseende ==
De fossile artene skilte seg generelt ikke mye fra de nålevende saksedyrene. Små til moderat store, avlange insekter med to par vinger, der det fremre vingeparet er læraktige, det bakre omtrent halvsirkelformet med et radiært årenett. Bitende munndeler og trådformede antenner. På bakkroppen er haletrådene (cerci) kraftig utviklet til et tang- eller pinsettlignende organ.
== Levevis ==
I likhet med de nålevende saksedyrene var de fossile artene trolig stort sett generalister som spiste døde plante- og dyredeler.
== Fossiler ==
Saksedyrene er forholdsvis godt belagt med fossiler tilbake til slutten av trias-tiden, ca. 202 millioner år før nåtid. Det er likevel grunn til å tro at gruppen er eldre, kanskje helt tilbake til karbon.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Ordenen saksedyr Dermaptera De Geer, 1773
Underordenen Archidermaptera Bey-Bienko, 1936
Familien Dermapteridae Vishnyakova, 1980
Familien Protodiplatyidae Martynov, 1925
Underordenen Eodermaptera Engel, 2003
Familien Semenoviolidae Vishnyakova, 1980
Familien Turanodermatidae Engel, 2003
Underordenen Neodermaptera Engel, 2003
Gruppen Epidermaptera Engel, 2003
Gruppen Eteodermaptera Engel, 2003
Gruppen Eudermaptera Engel, 2003
Familien Chelisochidae Verhoeff, 1902
Familien bredfotsaksedyr Forficulidae Stephens, 1829
Familien dvergsaksedyr (Familie) Spongiphoridae Verhoeff, 1902
Gruppen Plesiodermaptera Engel, 2003
Familien Labiduridae Verhoeff, 1902
Gruppen Metadermaptera Engel, 2003
Familien Anisolabididae Verhoeff, 1902
Gruppen Protodermaptera Zacher, 1910
Familien Diplatyidae Verhoeff, 1902
Familien Pygidicranidae Verhoeff, 1902
Familien Ocelliidae Erwin, 1942
Familien Bellodermatidae Zhao, Shih & Ren, 2010
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile saksedyr (Dermaptera) er en gruppe av insekter som viser at denne ordenen har en lang, evolusjonær historie. | 195,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Biffi | 2023-02-04 | Antonio Biffi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1736', 'Kategori:Fødsler i 1666', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antonio Biffi (1666 – 1732/1736) var en italiensk barokk-komponist og kapellmester i Markuskirka.
| Antonio Biffi (1666 – 1732/1736) var en italiensk barokk-komponist og kapellmester i Markuskirka.
== Liv og virke ==
Antonio Biffi studerte formodentlig hos Giovanni Legrenzi i Venezia. Det kan påvises at Biffi var sanger i koret til Markuskirkas kapell i juli 1692. Etter bare en uke her fikk han i oppgave å vikariere for kapellmesteren, Giovanni Domenico Partenio. Partenio døde i 1701, og sammen med Biffi søkte visekapellmesteren Carlo Francesco Pollarolo og kirkas to organister, Antonio Lotti og Benedetto Vinaccesi på den ledige stillingen. Antonio Biffi ble offisielt utnevnt 5. februar 1702. Posten som kapellmester hadde han helt til han døde. Han var også korleder ved barnehjemmet Ospedale dei Mendicanti.Til Biffis elever hører Giovanni Battista Ferrandini, Domenico Alberti og Daniel Gottlieb Treu.Biffi skrev hovedsakelig kirkemusikk, stilen er tydelig influert av den uttrykksterke og fargerike venetianske skolen.
== Verk i utvalg ==
Il figliuol prodigo (oratorium, libretto av R. Ciallis, 1769, Venezia, tapt)
Manna in deserto (oratorium, 1723, Venezia, tapt)
6 Salmi (salmer)
Ecce quam bonus per 2 voci
Et exultavit con meum per 2 voci
Miserere per 4 voci e violini, viole e organo
Natus in ludea per 3 voci e basso continuo
Quia laetatus per 2 voci e basso continuo
Repleti prius per 2 voci e organo
Flere messer og messedeler
Flere motetter
Flere kirkekantater
3 verdslige kantater, Amante moribondo, Adorar beltà, La primavera
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antonio Biffi på MusicBrainz
(en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Biffi i International Music Score Library Project | Antonio Biffi (1666 – 1732/1736) var en italiensk barokk-komponist og kapellmester i Markuskirka. | 195,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ten | 2023-02-04 | Løten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Løten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest.
Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet.
| Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest.
Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet.
== Geografi og klima ==
Kommunen er nokså langstrakt i nord-sydretning. Riksvei 25 og riksvei 3 samt jernbanen mellom Hamar og Elverum krysser kommunen omtrent midt på. Kommunens største innsjø Rokosjøen ligger i skogområdet sørøst for kommunesenteret. Mot nord strekker Løiten allmenning seg innover Hedmarksvidda. Her finner vi utfartsstedet Budor med gjestegård, hyttegrend og alpinanlegg. Kommunens høyeste topp Gitvola (852 moh.) finnes helt i nord på grensa mot Åmot kommune.
Løten har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Tettsteder ==
Folketall per 1. januar 2022.
Løten, 2 801
Løiten Brænderi (Brenneriroa), 895
Ådalsbruk, 786
== Næringsliv ==
Løiten Brænderi, som ble opprettet i 1855, har bidratt til å gjøre Løten kjent. Akevittproduksjonen ble overtatt av Vinmonopolet i 1927, men råspritproduksjonen fortsatte fram til 1990-årene. Den tradisjonsrike Løiten-akevitten produseres i dag av Arcus AS.
== Historie ==
Arkeologiske funn går tilbake til yngre steinalder, og merovingertiden. Løten kirke er fra 1200-tallet.
Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon.
=== Sammenslåing med Hamar ===
I desember 1989 foreslo Buvik-utvalget at Løten skulle slås sammen med Hamar, Vang i Hedmark og en del av Ringsaker. I en folkeavstemning avholdt i april 1990 sa 97,4% av de fremmøtte nei til storkommune. 72% av kommunens innbyggere møtte opp. I et folkemøte 8. januar 1991 med Stortingets kommunalkomite i Løtenhallen møtte 3 000 opp for å si sin mening.
Det var til slutt Stortinget som avgjorde. Det var en stor intern drakamp i Høyre, som endte med at partiet fristilte sine representanter. 14. februar 1991 ble det klart at Løten ikke ble inkludert i storkommunen, med 72 stemmer mot 70. 20 av Høyres representanter stemte mot regjeringens forslag.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Arena Løten.
== Ordførere ==
Se Liste over ordførere i Løten.
== Kjente løtensokninger ==
Håkon Grønsveen Olsrud - Skiløper med bronse i Paralympiske vinterleker 2018.
Edvard Munch (1863–1944), maler
Liv Rockefeller (1916-1969), gift med Thor Heyerdahl
Laila P. Nygjerdet (1943–) «Cowboy-Laila», musiker og artist
Tore Halvorsen (1949–), vokalist i Ole Ivars
Jeremy Robøle (1978–), filmskaper
Ted Martin Granlund (1979–), forfatter
Ina Libak (1989–), tidligere leder i AUF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Løten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Løten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Løten - Statistisk sentalbyrå
(no) Klevfos Industrimuseum
(no) Løiten Brænderi
(no) Galleri Munch
(no) Glassdesign galleri
(no) Kultur i Løten på kart fra Kulturnett.no
(no) Løten kommune, biblioteket | Liste over ordførere i Løten kommune i Innlandet. | 195,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Vang_(Hedmark) | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Vang (Hedmark) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Vang i Hedmark', 'Kategori:Ordførerlister i Innlandet', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over ordførere i Vang kommune i Hedmark begynner i 1837, etter at Vang formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet ved at formannskapslovene ble innført i det året. Vang har avgitt områder til Hamar flere ganger. Først da bykommunen ble opprettet i 1849, og senere i 1876, 1946, 1947 og 1965. I 1890 ble Furnes utskilt som egen kommune.
Vang ble slått sammen med Hamar i 1992.
| Liste over ordførere i Vang kommune i Hedmark begynner i 1837, etter at Vang formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet ved at formannskapslovene ble innført i det året. Vang har avgitt områder til Hamar flere ganger. Først da bykommunen ble opprettet i 1849, og senere i 1876, 1946, 1947 og 1965. I 1890 ble Furnes utskilt som egen kommune.
Vang ble slått sammen med Hamar i 1992.
== Ordførere ==
== Referanser == | Liste over ordførere i Vang kommune i Hedmark begynner i 1837, etter at Vang formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet ved at formannskapslovene ble innført i det året. Vang har avgitt områder til Hamar flere ganger. | 195,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2008 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2008 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2008', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2008', 'Kategori:Sport i Sør-Fron', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland'] | Allround-NM på skøyter junior 2008 ble avholdt 9. og 10. februar 2008 på Flatmoen idrettspark, Hundorp i Sør-Fron.Teknisk arrangør var Sør-Fron Idrettslag.Norgesmestere ble Ida Njåtun, Asker SK for damene og Even Johansen, Tynset IF for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2008 ble avholdt 9. og 10. februar 2008 på Flatmoen idrettspark, Hundorp i Sør-Fron.Teknisk arrangør var Sør-Fron Idrettslag.Norgesmestere ble Ida Njåtun, Asker SK for damene og Even Johansen, Tynset IF for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Olav Bakkestuen for herrene og Ivar Øsmundset for damene og assisterende overdommer var John Skoglund.
Startere var Tone Sørli for herrene og Ole Hermann Sørli for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Erik Øsmundset.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2008, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2008, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2008 for både kvinner og menn. På speedskatingresults.com | | bilde = | 195,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_Skraastad | 2023-02-04 | Kristoffer Skraastad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1948', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Høyre-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Vang i Hedmark', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hedmark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Kristoffer Skraastad (født 31. juli 1865, død 7. mars 1948) var en norsk politiker (H). Han satt på Stortinget én periode, fra 1925 til 1927. Han var Vangs ordfører i to perioder, først fra 1913 til 1916, deretter fra 1918 til 1922.
Skraastad var administrerende direktør i Vang- og Furnes Brannkasse i hele 44 år, fra 1903 til 1947.
| Kristoffer Skraastad (født 31. juli 1865, død 7. mars 1948) var en norsk politiker (H). Han satt på Stortinget én periode, fra 1925 til 1927. Han var Vangs ordfører i to perioder, først fra 1913 til 1916, deretter fra 1918 til 1922.
Skraastad var administrerende direktør i Vang- og Furnes Brannkasse i hele 44 år, fra 1903 til 1947.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristoffer Skraastad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kristoffer Skraastad hos Norsk senter for forskningsdata | Kristoffer Skraastad (født 31. juli 1865, død 7. | 195,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dino_Risi | 2023-02-04 | Dino Risi | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Italienske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dino Risi (født 23. desember 1916 i Milano; død 7. juni 2008 i Roma) var en italiensk dreiebokforfatter og filmregissør.Han ble særlig kjent for filmkomedier, innen den genre som er blitt kjent som commedia all'italiana. Han var en av de tre fremste eklsponenter for genren, ved siden av Mario Monicelli og Luigi Comencini. Etter hans død ble han også anerkjent som dokumentarfilmskaper.I 2002 mottok han Gulløven på filmfestivalen i Venezia for sitt livsverk.
Filmene Profumo di donna (1976) og I nuovi mostri (1979) ble begge nominert til Oscar i kategorien Beste utenlandske film.
| Dino Risi (født 23. desember 1916 i Milano; død 7. juni 2008 i Roma) var en italiensk dreiebokforfatter og filmregissør.Han ble særlig kjent for filmkomedier, innen den genre som er blitt kjent som commedia all'italiana. Han var en av de tre fremste eklsponenter for genren, ved siden av Mario Monicelli og Luigi Comencini. Etter hans død ble han også anerkjent som dokumentarfilmskaper.I 2002 mottok han Gulløven på filmfestivalen i Venezia for sitt livsverk.
Filmene Profumo di donna (1976) og I nuovi mostri (1979) ble begge nominert til Oscar i kategorien Beste utenlandske film.
== Filmografi i utvalg ==
=== Spillefilm ===
1955 : Skandale i Sorrento (Pane, amore e..)
1956 : Guttegær'n (Poveri, ma belli)
1961 : Una vita difficile
1962 : Farlige kurver (Il sorpasso)
1965 : Dukkene (Le bambole)
1966 : Fem på i San Gennaro (Operazione San Gennaro)
1967 : Tigeren og pusekatten (Il Tigre)
1970 : Ballade i Vatikanet (La moglie del prete)
1974 : Profumo di donna
1978 : I nuovi mostri
1980 : Forførerne (Les séducteurs)
1984 : Dagobert
=== Fjernsyn ===
1988: To kvinner (La ciociara)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Valerio Caprara, Dino Risi. Maestro per caso, Gremese Editore, 1993
Paolo D'Agostini, Dino Risi, Il Castoro Editore, 1995
Dino Risi, I miei mostri, Milano, Arnoldo Mondadori Editore, 2004,ISBN 978-88-04-52791-6.
Irene Mazzetti, I film di Dino Risi, Gremese Editore, 2008
== Eksterne lenker ==
(en) Dino Risi på Internet Movie Database
(sv) Dino Risi i Svensk Filmdatabas
(da) Dino Risi på Filmdatabasen
(fr) Dino Risi på Allociné
(en) Dino Risi på AllMovie
(en) Dino Risi hos Turner Classic Movies
(en) Dino Risi hos Rotten Tomatoes
(en) Dino Risi hos The Movie Database | Dino Risi (født 23. desember 1916 i Milano; død 7. | 195,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vrbas | 2023-02-04 | Vrbas | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Savas vassdragsområde'] | Vrbas er en sideelv til Sava fra høyre, vest i Bosnia-Hercegovina. Elven har sin kilde i Vranicafjellene og renner ut i Sava ved Srbac. Elven passerer byene Gornji Vakuf-Uskoplje, Bugojno, Donji Vakuf, Jajce og Banja Luka. Elven er ikke farbar, med unntak for tre kilometer før utløpet.Elvens øvre del, fra Vranicafjellene til Jajce, karakteriseres ved store fossefall og relativt liten vannføring. Sideelver er Draguĉina, Rijeka og Pliva. Som elvens midtre del regnes distansen på ca. 72,5 kilometer fra Jajce til Banja Luka. Høydeforskjellen på denne strekningen er 165 meter og det er her bygget tre kraftverk, ett i Boĉac, og to i Jajce. Elvens nedre del går fra Banja Luka til munningen ved Srbac og er en strekning på ca. 70 kilometer. Her vider elven seg ut og det er bygget demninger på begge sider for å skåne omgivelsene omkring ved flom.
Vrbas midtre del er brukt som arena for raftingmesterskap.
| Vrbas er en sideelv til Sava fra høyre, vest i Bosnia-Hercegovina. Elven har sin kilde i Vranicafjellene og renner ut i Sava ved Srbac. Elven passerer byene Gornji Vakuf-Uskoplje, Bugojno, Donji Vakuf, Jajce og Banja Luka. Elven er ikke farbar, med unntak for tre kilometer før utløpet.Elvens øvre del, fra Vranicafjellene til Jajce, karakteriseres ved store fossefall og relativt liten vannføring. Sideelver er Draguĉina, Rijeka og Pliva. Som elvens midtre del regnes distansen på ca. 72,5 kilometer fra Jajce til Banja Luka. Høydeforskjellen på denne strekningen er 165 meter og det er her bygget tre kraftverk, ett i Boĉac, og to i Jajce. Elvens nedre del går fra Banja Luka til munningen ved Srbac og er en strekning på ca. 70 kilometer. Her vider elven seg ut og det er bygget demninger på begge sider for å skåne omgivelsene omkring ved flom.
Vrbas midtre del er brukt som arena for raftingmesterskap.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vrbas River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | byline = | 195,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helianthemum_caput-felis | 2023-02-04 | Helianthemum caput-felis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Strengt beskyttede floraarter i Bernkonvensjonens appendiks I', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helianthemum caput-felis er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien.
Den har en krypende vekst med opprette blomsterstengler og blir 10–30 cm høy. Planten er dekket av hvite hår. De tykke bladene er elliptiske til lansettformede. Blomstene er gule, 16–22 mm, og sitter noen få sammen i tette kvaster. Den vokser i maquis, garrigue og åpen skog og på klipper ved havet, ofte av kalkstein. Arten er temmelig sjelden, men finnes sørøst i Spania i provinsen Alicante, på Balearene og Sardinia og i Marokko og Algerie.
| Helianthemum caput-felis er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien.
Den har en krypende vekst med opprette blomsterstengler og blir 10–30 cm høy. Planten er dekket av hvite hår. De tykke bladene er elliptiske til lansettformede. Blomstene er gule, 16–22 mm, og sitter noen få sammen i tette kvaster. Den vokser i maquis, garrigue og åpen skog og på klipper ved havet, ofte av kalkstein. Arten er temmelig sjelden, men finnes sørøst i Spania i provinsen Alicante, på Balearene og Sardinia og i Marokko og Algerie.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 144. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Helianthemum caput-felis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helianthemum caput-felis hos NCBI
(en) Helianthemum caput-felis hos The International Plant Names Index
(en) Helianthemum caput-felis hos Tropicos
(en) Kategori:Helianthemum caput-felis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helianthemum caput-felis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum caput-felis – detaljert informasjon på Wikispecies | Helianthemum caput-felis er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien. | 195,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A6sten_Iversen | 2023-02-04 | Kræsten Iversen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske malere', 'Kategori:Dødsfall 9. august', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Eckersbergmedaljen', 'Kategori:Personer fra Vejen kommune', 'Kategori:Professorer ved Det Kongelige Danske Kunstakademi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kræsten Iversen (født 26. januar 1886 i Holsted, død 9. august 1955 i København) var en dansk maler og glasskunstner og professor ved Kunstakademiet i København. Han knyttet seg til Bornholmerskolen fra 1920-tallet.
Iversen har utført en rekke utsmykkingsoppdrag, blant annet takmalerier i Videnskabernes Selskab og i riddersalen på Christiansborg slott. Han laget også glassmalerier til flere danske kirker.Han var professor ved Kunstakademiet fra 1930 til sin død og akademiets direktør 1949–1952.
| Kræsten Iversen (født 26. januar 1886 i Holsted, død 9. august 1955 i København) var en dansk maler og glasskunstner og professor ved Kunstakademiet i København. Han knyttet seg til Bornholmerskolen fra 1920-tallet.
Iversen har utført en rekke utsmykkingsoppdrag, blant annet takmalerier i Videnskabernes Selskab og i riddersalen på Christiansborg slott. Han laget også glassmalerier til flere danske kirker.Han var professor ved Kunstakademiet fra 1930 til sin død og akademiets direktør 1949–1952.
== Utmerkelser – utvalg ==
Iversen mottok Eckersbergmedaljen i 1923. Han ble
ridder av Dannebrogordenen i 1932, fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1941 og ble kommandør av Dannebrogordenen i 1952.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Kræsten Iversen på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon | Kræsten Iversen (født 26. januar 1886 i Holsted, død 9. | 195,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narses | 2023-02-04 | Narses | ['Kategori:Antikkens Romastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 573', 'Kategori:Fødsler i 478', 'Kategori:Justinian den stores kriger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Romerske generaler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Narses (Nerses, armensk: Նարսես, gresk: Ναρσής, født 478, død 573) var sammen med Belisarius en av de store generalene til den bysantinske keiser Justinian I og under den østromerske gjenerobringen av Italia under Justinian I.
Evnukken Narses var en romanisert armener Narses ledet en østromersk armé som slo goterne i slaget ved Taginae i 552, hvor østgoternes konge Totila falt.
| Narses (Nerses, armensk: Նարսես, gresk: Ναρσής, født 478, død 573) var sammen med Belisarius en av de store generalene til den bysantinske keiser Justinian I og under den østromerske gjenerobringen av Italia under Justinian I.
Evnukken Narses var en romanisert armener Narses ledet en østromersk armé som slo goterne i slaget ved Taginae i 552, hvor østgoternes konge Totila falt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dariusz Brodka: Narses. Politik, Krieg und Historiographie im 6. Jahrhundert n. Chr. Peter Lang, Berlin 2018, ISBN 978-3-631-76122-9.
Neil Christie: Invasion or invitation? The Lombard occupation of Northern Italy. In: Romanobarbarica. Bd. 11, 1991, s. 79–108.
Arnold H. M. Jones, John R. Martindale, John Morris: The Prosopography of the Later Roman Empire. Band 3: John R. Martindale: A. D. 527–641. Teilband B: Kâlâdji – Zudius. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 1992, ISBN 0-521-20160-8, S. 912–928.
== Eksterne lenker ==
Encyclopædia Britannica, Narses | thumb|Narses, mosaikk fra San Vitale-basilikaen i [[Ravenna]] | 195,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helianthemum_syriacum | 2023-02-04 | Helianthemum syriacum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helianthemum syriacum er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien.
Den har en opprett vekst og blir opptil 50 cm høy. Planten er tett dekket av grå hår. Bladene er lansett- til linjeformede; de er grågrønne på oversiden og hvite under. Blomstene er gule, 10–18 mm, og sitter mange sammen i forgrenede, tette kvaster. Den vokser på steinete steder, åpen skog, sanddyner og ved kanten av stier. Arten er utbredt i nesten hele middelhavsområdet, men mangler på mange av de mindre øyene og i Portugal.
| Helianthemum syriacum er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien.
Den har en opprett vekst og blir opptil 50 cm høy. Planten er tett dekket av grå hår. Bladene er lansett- til linjeformede; de er grågrønne på oversiden og hvite under. Blomstene er gule, 10–18 mm, og sitter mange sammen i forgrenede, tette kvaster. Den vokser på steinete steder, åpen skog, sanddyner og ved kanten av stier. Arten er utbredt i nesten hele middelhavsområdet, men mangler på mange av de mindre øyene og i Portugal.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 143. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Helianthemum syriacum i Encyclopedia of Life
(en) Helianthemum syriacum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helianthemum syriacum hos NCBI
(en) Helianthemum syriacum hos The International Plant Names Index
(en) Helianthemum syriacum hos Tropicos
(en) Kategori:Helianthemum syriacum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helianthemum syriacum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum syriacum – detaljert informasjon på Wikispecies | Helianthemum syriacum er en eviggrønn dvergbusk i solrosefamilien. | 195,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bornholms_Kunstmuseum | 2023-02-04 | Bornholms Kunstmuseum | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor direktør,museumsdirektør mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bornholm', 'Kategori:Byggverk på Bornholm', 'Kategori:Etableringer i 1893', 'Kategori:Kunstmuseer i Danmark', 'Kategori:Sider med kart'] | Bornholms Kunstmuseum, kunstmuseum grunnlagt på Bornholm i 1893. Museet lå først ved Rønne, men flyttet til nye lokaler utenfor Gudhjem i 1993.
Museets samling består av kunst og kunsthåndverk med hovedvekt på verk relatert til Bornholm og med særlig fokus på verker av malere som Oluf Høst, Kræsten Iversen, Olaf Rude, Karl Isakson, Niels Lergaard og Kristian Zahrtmann.
| Bornholms Kunstmuseum, kunstmuseum grunnlagt på Bornholm i 1893. Museet lå først ved Rønne, men flyttet til nye lokaler utenfor Gudhjem i 1993.
Museets samling består av kunst og kunsthåndverk med hovedvekt på verk relatert til Bornholm og med særlig fokus på verker av malere som Oluf Høst, Kræsten Iversen, Olaf Rude, Karl Isakson, Niels Lergaard og Kristian Zahrtmann.
== Kilder ==
Bornholms Kunstmuseum fra Den store danske
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bornholms Kunstmuseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | sted = Gudhjem på Bornholm | 195,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berg_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Berg videregående skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk fullført i 1930', 'Kategori:Kulturminner i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Tidligere offentlige videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1925', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2014'] | Berg videregående skole var en videregående skole på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ble etablert som Ullevål middelskole i 1925. Navnet Berg kom med det nye bygget i 1929, som ble tegnet av kommunearkitekten i Aker. I 2014 ble den videregående skolen lagt ned. I byggene blir det videreført grunnskole under navnet Berg skole. Berg vgs hadde tilbudene studiespesialisering og International Baccalaureate i skolens siste år.
| Berg videregående skole var en videregående skole på Berg i bydel Nordre Aker i Oslo. Skolen ble etablert som Ullevål middelskole i 1925. Navnet Berg kom med det nye bygget i 1929, som ble tegnet av kommunearkitekten i Aker. I 2014 ble den videregående skolen lagt ned. I byggene blir det videreført grunnskole under navnet Berg skole. Berg vgs hadde tilbudene studiespesialisering og International Baccalaureate i skolens siste år.
== Historie ==
Skolen ble etablert med bare én klasse i 1925 under navnet Ullevål middelskole. Elevtallet steg raskt da den flyttet inn i det nye bygget på Berg i 1929–1930. Skolens navn ble da Berg kommunale høiere Almenskole. Skolen ble også senere ombygget innvendig for å kunne gi plass til flere elever. Skolens gamle russemerke var en nøkkel, med et nøkkelsjegg formes som en B og en S. I skolens siste år hadde ca. 460 elever, der nær 90 gikk på IB. Skolen var den første i Norge som tilbød undervisning rettet mot IB Diploma, fra 1981. Hvert år eteksaminerte skolen 50–70 elever med IB Diploma Programme. Skolen hadde ca. 60 lærere.
Berg ble delvis omgjort til barneskole i løpet av 2013. Den videregående skolen flyttet til nye Blindern videregående skole sammen med Fagerborg videregående skole til skolestart 2014, i lokalene til den nedlagte Sogn videregående skole.
== Området Berg ==
Navnet Berg stammer fra distriktets eldste gård, med historie helt tilbake til jernalderen. I skogholtet bak skolen finnes en av Oslos siste lokaliteter med storsalamander.
Bildet av Berg videregående skole i infoboksen til høyre er fra innspillingen av Gymnaslærer Pedersen (derfor «Larvik gymnas» på veggen).
== Rektorer ==
Per Erik Skjelbred (2012–2014, til Blindern videregående skole)
Arvid Ekeland (fung.) (2011–2012)
Berit Hetland (2007–2011)
Siri Gulseth (fung.)
Gro Flaten (–1999, til Bjerke videregående skole)
Unni Pedersen (-1995)
Ferdinand Otto Kaltenborn (1973-1986)
Henrik Henriksen (1959-1973)
Ingvar Lillesund (1946-1959)
Hans Lødrup (1934-1946)
== Markante tidligere elever (alumni) ==
Arvid Storsveen (1915–1943), ingeniør og grunnlegger av motstandsorganisasjonen XU under andre verdenskrig
Erik Diesen (1922–1999), journalist og fjernsynspionér
Nils Christie (1928–2015), professor i kriminologi
Helge Reiss (1928–2009), skuespiller
Ole Peter Kolby (1939–), diplomat og tidligere formann i FNs sikkerhetsråd
Jon Skolmen (1940–2019), skuespiller og komiker
Finn Wagle (1941–), tidligere preses i Den norske kirke og biskop i Nidaros
Else Bugge Fougner (1944–), høyesterettsadvokat og tidligere justisminister
Trond Kirkvaag (1946–2007), komiker
Steinar Mediaas (1946–2017), journalist, redaktør og kommentator i NRK
Ivar Formo (1951–2006), olympisk mester i langrenn
Lars Saabye Christensen (1953–), forfatter og mottaker av Nordisk råds litteraturpris
Per Christian Ellefsen (1954–), skuespiller
Per Boye Hansen (1957–), direktør for Festspillene i Bergen
Siri Bjerke (1958–2012), tidligere miljøvernminister
Torstein Bieler (1959–), musiker, låtskriver, produsent og filmregissør
Vigdis Hjorth (1959–), forfatter
Kim Heger (1959–), dommer i Oslo tingrett
Lars Fredrik Beckstrøm (1960–), musiker (deLillos og solo)
Gabriel R.G. Benito (1960–), dekan og professor Handelshøyskolen BI
Rune Bjerke (1960–), konsernsjef i DnB NOR
Siv Thoresen (1960–), Norges beste kvinnelige bridgespiller
Ida Hjort Kraby (1960–), jurist
Vetle Lid Larssen (1960–), forfatter
Jonas Gahr Støre (1960–), Norges statsminister fra 2021, tidligere utenriksminister, generalsekretær i Norges Røde Kors og eksekutivdirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO)
Lena Endresen (1961–), seniorrådgiver i Norges forskningsråd
Inger Marie Sunde (1961–), tidl. førstestatsadvokat, aktor i saken mot "DVD-Jon"
Hege Duckert (1962–), journalist og redaktør i Dagbladet
Franzisca Aarflot (1963–), dramatiker og teatersjef ved Det Åpne Teater
Henrik Mestad (1964–), skuespiller
Helene Uri (1964–), forfatter og språkforsker
Fredrik Skavlan (1966–), journalist, tegner og TV–personlighet
Simen Agdestein (1967–), Internasjonal stormester i sjakk og landslagsspiller i fotball
Bård Folke Fredriksen (1967–), politiker (gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre)
Håkon Haugli (1969–), stortingsrepresentant og tidl. medlem av Oslo bystyre (AP)
Trond Espen Seim (1971–), skuespiller
Bernhard Arnø (1971–), skuespiller
Tuva Ørbech Sørheim (1971–), redaktør i Den Norsk Bokklubben
Henrik H. Langeland (1972–), forfatter
Sveinung Eide (1974–), kjent under navnet Dr. S i den norske hiphopgruppa Klovner i Kamp
Håvard Homstvedt (1976–), New York-basert kunstmaler
Nikolai Astrup (1978–), stortingsrepresentant, nestleder i Oslo Høyre og tidligere redaktør for Minerva
Elisabeth O. Sjaastad (1978–), filmregissør og nestleder i Norsk Filmforbund
Fredrik Dahm (1982–), tidligere fotballspiller for Lyn
Jan Christian Vestre (1986-), næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering
Simen Hegstad Krüger (1993-), langrennsløperTre år på rad har den høyeste pris til unge forskere innen alle fagfelt gått til tidligere elever fra Berg:
2005: Dr.Scient Atle Mysterud (Økologi)
2006: Dr.Psychol Anders Fjell (Kognitiv psykologi)
2007: Dr.Scient Torkel Hafting (Hukommelsesbiologi)Prisen heter Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere og deles ut av Det Norske Vitenskaps-Akademi.
== Bergrevyen ==
Berg videregående skole har arrangert skolerevy årlig i over 25 år. Revyen har som regel premiere i første halvdel av januar, da elevene får lov til å disponere skolens gymsal i måneden som omfatter juleferien.
=== Markante revydetaljer ===
I 2008 fikk Bergrevyen sin første toppkarakter av Oslopulsredaksjonen med oppsetningen NRK Hubro/NRK Kobra under regi av de tidligere Bergelevene og førstegangsinstruktørene Hanna Klingberg og Erlend Badhwar Valen-Sendstad. Revyen ble videre nominert til revyprisen for beste skolerevy i Oslo/Akershus i 2008, men ble slått på målstreken til fordel for Elvebakkenrevyen.
=== Liste over samtlige revytitler ===
Terningkast fra anmeldelse i Aftenposten i parentes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
International Baccalaureate Organization offisiell hjemmeside
Berg skole gjennom femti år 1925-1975. [Oslo]: Skolen. 1975.
«Berg videregående skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Lena videregående skole, eller Lena-Valle videregående skole er en kombinert videregående skole på tettstedet Lena i Østre Toten kommune. Skolen ble etablert i 1973, og var ifølge skolens nettsider den tredje kombinerte yrkesskolen og gymnaset i Norge, og den første som ble bygget for dette formålet. | 195,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2007 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2007 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2007', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2007', 'Kategori:Sport i Larvik', 'Kategori:Sportsarrangementer i Vestfold'] | Allround-NM på skøyter junior 2007 ble avholdt 27. og 28. januar 2007 på Fram kunstisbane i Larvik.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Fram.Norgesmestere ble Frida van Megen, Rakkestad IF for damene og Christoffer Fagerli Rukke, Hol IL for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2007 ble avholdt 27. og 28. januar 2007 på Fram kunstisbane i Larvik.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Fram.Norgesmestere ble Frida van Megen, Rakkestad IF for damene og Christoffer Fagerli Rukke, Hol IL for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Knut Arthur Olsen for herrene og Frank Sigurdsen for damene og assisterende overdommer var Gunnar Knutsen.
Startere var Jan Wiggo Oxholm for herrene og Tom V. Johansson for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Tore B. Ramton.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2007, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2007, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
NM Junior Allround 2007 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. resultatlister på www.n-s-f.no | | bilde = | 195,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xhoana_Bejko | 2023-02-04 | Xhoana Bejko | ['Kategori:Albanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Tyrkvisjonens sangkonkurranse', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Xhoana Bejko (tidligere Xhoana Plaku; født 23. november 1983, bosatt i Tirana) kjent under artistnavnet Xhoi, er en albansk vokalist. Hun er kjent for sine deltakelser i Festivali i Këngës og i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
I 2008 deltok Xhoi i Festivali i Këngës med melodien «Kur buzët hënën e kafshojn» med Emi Bogdo, og i 2013 deltok hun i musikkonkurransen Kënga Magjike, hvor hun vant prisen «Magija e parë» med melodien «Ndiej». I 2012 var hun med i TV Klans program 100 vjet muzikë («100 år med musikk»).Xhoi ble invitert til å representere Albania da landet deltok for første gang i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2014. Hun fremførte Genti Bejkos sang «Hava ve ates», men kvalifiserte seg ikke fra semifinalen. Hun deltok, sammen med Vishar Rexhepi, på nytt i konkurransen i 2015 med melodien «Adı hasret».
| Xhoana Bejko (tidligere Xhoana Plaku; født 23. november 1983, bosatt i Tirana) kjent under artistnavnet Xhoi, er en albansk vokalist. Hun er kjent for sine deltakelser i Festivali i Këngës og i Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
I 2008 deltok Xhoi i Festivali i Këngës med melodien «Kur buzët hënën e kafshojn» med Emi Bogdo, og i 2013 deltok hun i musikkonkurransen Kënga Magjike, hvor hun vant prisen «Magija e parë» med melodien «Ndiej». I 2012 var hun med i TV Klans program 100 vjet muzikë («100 år med musikk»).Xhoi ble invitert til å representere Albania da landet deltok for første gang i Tyrkvisjonens sangkonkurranse i 2014. Hun fremførte Genti Bejkos sang «Hava ve ates», men kvalifiserte seg ikke fra semifinalen. Hun deltok, sammen med Vishar Rexhepi, på nytt i konkurransen i 2015 med melodien «Adı hasret».
== Referanser == | Xhoana Bejko (tidligere Xhoana Plaku; født 23. november 1983, bosatt i TiranaShekulli 16. | 195,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiat | 2023-02-04 | Fiat | ['Kategori:1899 i Italia', 'Kategori:45°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiat', 'Kategori:Italienske bilprodusenter', 'Kategori:Lastebilprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1899', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Torino'] | Fiat er et italiensk bilmerke som tilhører bilprodusenten Fabbrica Italiana Automobili Torino basert i Torino i nordlige Italia. Merkenavnet er forkortelsen for firmanavnet, men har en dobbeltbetydning, da det er homonymt med det latinske ordet "fiat" som betyr "la det bli".
Fiat ble startet av Giovanni Agnelli i 1899. Hans barnebarn Gianni Agnelli var styreformann i Fiat fra 1966 til sin død i januar 2003, Han ble etterfulgt av broren, Umberto Agnelli. Efter Umbertos bortgang i 2004 ble Luca Cordero di Montezemolo utnevnt til formann, mens Agnelli-arvingen John Elkann ble viseformann i en alder av 28 år. Også andre medlemmer av familien fikk plass i styret. Dette førte til at toppsjefen i selskapet, Giuseppe Morchio, trakk seg fra sin stilling med umiddelbar virkning. Sergio Marchionne ble utnevnt til hans etterfølger 1. juni 2004 og satt frem til juli 2018 da han måtte gi seg grunnet sykdom, etterfulgt av Mike Manley.Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Fiat en del av konsernet Stellantis.
| Fiat er et italiensk bilmerke som tilhører bilprodusenten Fabbrica Italiana Automobili Torino basert i Torino i nordlige Italia. Merkenavnet er forkortelsen for firmanavnet, men har en dobbeltbetydning, da det er homonymt med det latinske ordet "fiat" som betyr "la det bli".
Fiat ble startet av Giovanni Agnelli i 1899. Hans barnebarn Gianni Agnelli var styreformann i Fiat fra 1966 til sin død i januar 2003, Han ble etterfulgt av broren, Umberto Agnelli. Efter Umbertos bortgang i 2004 ble Luca Cordero di Montezemolo utnevnt til formann, mens Agnelli-arvingen John Elkann ble viseformann i en alder av 28 år. Også andre medlemmer av familien fikk plass i styret. Dette førte til at toppsjefen i selskapet, Giuseppe Morchio, trakk seg fra sin stilling med umiddelbar virkning. Sergio Marchionne ble utnevnt til hans etterfølger 1. juni 2004 og satt frem til juli 2018 da han måtte gi seg grunnet sykdom, etterfulgt av Mike Manley.Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Fiat en del av konsernet Stellantis.
== Virksomhetsområder og fabrikker ==
Fiat-gruppens aktiviteter var opprinnelig fokusert omkring industriell produksjon av biler, nyttekjøretøyer og landbruksmaskiner. Etter hvert har Fiat blitt Italias største industrikonsern med virksomhet i over seksti land gjennom over tusen selskaper med mer enn to hundre tusen ansatte, hvorav over halvparten utenfor Italia.
Fiat støtter Fondazione Giovanni Agnelli, en viktig stiftelse for sosial og økonomisk forskning samt Palazzo Grassi, en gammel, berømt bygning i Venezia som nå er museum. I 1916 startet byggingen av den berømte Lingotto-fabrikken som åpnet i 1923. Fabrikken var på den tiden verdens største. Mer enn 80 forskjellige Fiat-modeller ble bygd her inntil fabrikken ble nedlagt i 1982.
I 1970- og 1980-årene var Fiat en pioneer i bruk av industriroboter innen bilproduksjon. Fiats fabrikker er blant de mest automatiserte og avanserte i verden. Fiat var en av de første vestlige selskap som bygde fabrikker i Sovjet-kontrollerte land. Best kjent er fabrikkene i Vladivostok, Kiev og Toljatti.
Fiat har også et selskap i Polen i Tychy som bygger småbiler (126, Cinquecento og nå Seicento). Fiat har fabrikker i Brasil, Tyrkia, Kina og India hvor det lages lokale varianter av Fiat-modeller samt Fiats «verdensbil», Palio.
== Selskaper i Fiat-gruppen ==
Fra slutten av 1960-årene har Fiat kjøpt eller vunnet kontroll over en rekke selskaper, inkludert:
Bilprodusenter: den lange listen inneholder kjente navn som Ferrari, Lancia, Autobianchi (som allerede var kjøpt av Lancia), Alfa Romeo, Maserati, Innocenti, Chrysler, Dodge og Jeep.
Nyttekjøretøy: Fiat eier flere merker inkludert OM og Iveco.
Landbruksmaskiner: Fiat gruppen eier CNH Global, New Holland og det canadiske merket Flexy-Coils.
Anleggsmaskiner: produsert av Fiat-Hitachi Construction og New Holland Construction.
Busser: produseres under merkene Fiat, Iveco og Irisbus.
Flyindustri: fly og relaterte komponenter produseres av FiatAvio, som også kontrollerer EVL, som driver romindustri.
Militære kjøretøy.
Komponenter: den største, italienske komponentprodusenten, Magneti-Marelli eies av Fiat og i sin tur eier denne virksomheten merker som Carello, Automotive Lighting, Siem, Cofap, Jaeger, Solex, Veglia Borletti, Vitaloni, Automotive Lighting og Weber; andre tilbehørsmerker inkluderer Riv-Skf og det brasilianske Cofap.
Stålverk og metallurgi: Fiat eier Teksid og fremstiller industrimaskiner (også for bilindustrien) sammen med Comau (nå: Comau Systems), som har kjøpt amerikanske Pico, Renault Automation og Sciaky.
Forlag, publisering, media: Fiat-gruppen er også eier av forlag som riksavisen La Stampa, Itedi og Italiana Edizioni. Gruppen eier også flere riks- og lokalaviser eller kontrollerer dem gjennom forskjellige selskaper. Et selskap spesialisert på medieformidling inngår også, Publikompass, støttet av Consorzio Fiat Media Center.
Finansielle tjenester: Et viktig forsikringsselskap, Toro Assicurazioni, gir Fiat en kontrollerende markedsposisjon (også gjennom mindre selskaper som Lloyd Italico og Augusta Assicurazioni) og mulighet for samarbeid med flere assosierte banker.
Bygg/anlegg: Ingest Facility og Fiat Engineering arbeider på en rekke forskjellige sektorer, mens IPI er et formidlingsselskap som også driver med eiendomsforvaltning og drift.
IT: Fiats virksomhet på denne sektoren skjer gjennom ICT – Information & Communication Technology, Espin, Global Value, TeleClient, Atlanet.Fiat eier også skianleggene i Sestriere, en i Alpene som er skapt av familien Agnelli. Andre tjenester som kan nevnes er: Fiat Gesco, KeyG Consulting, Sadi Customs Services, Easy Drive, RM Risk Management og Servizio Titoli er mindre selskap som tilbyr tjenester innen økonomi og finans. Andre aktiviteter inkluderer industriell sikkerhet og verdihåndtering (Fiat Geva) samt Fiat Information & Communication Services.
== Fiat-modeller ==
124
508 Balilla
125
126
127
128
130
132
131
500
600
1100
1400
1300
1500
1900
2000
Albea
Barchetta
Bianchina
Brava
Bravo
Cinquecento
Coupé
Argenta
Croma
Dino
Doblò
Duna (designet i Brasil)
Grande Punto
Idea
Marea
Multipla
Palio
Panda
Punto
Regata
Ritmo/Strada
Sedici
Seicento
Siena
Stilo
Tempra
Tipo
Topolino
Ulysse
Uno
X1/9i 1994.
== Priser ==
Fiat har vunnet prisen Årets Bil ni ganger:
1967: Fiat 124
1970: Fiat 128
1972: Fiat 127
1984: Fiat Uno
1989: Fiat Tipo
1995: Fiat Punto
1996: Fiat Brava/Bravo
2004: Fiat Panda (Nye)
2007: Fiat 500
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fiat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fiat – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Fiat – Norsk side
Norsk Fiat Register
Fiat Classic Club (Sverige)
An extensive Fiat 124 Spider website in two languages
Biltesten.no sine tester av Fiat | Fiat Chrysler Automobiles (FCA) er en nederlandskregistrert, italienskeid bilprodusent, etablert i 2014 gjennom en fusjon mellom Fiat S.p. | 195,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_spinnfotinger | 2023-02-04 | Fossile spinnfotinger | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1900', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile spinnfotinger (Embiodea) er en gruppe av insekter som bare omfatter noen få, kjente arter.
| Fossile spinnfotinger (Embiodea) er en gruppe av insekter som bare omfatter noen få, kjente arter.
== Utseende ==
De fossile artene skilte seg generelt ikke mye fra de nålevende spinnfotingene. Små til middelsstore, avlange insekter. Trolig hadde de fossile artene samme mønster som de nålevende med at hannene hadde vinger, hunnene var vingeløse. Bitende munndeler og korte, trådformede antenner. Beina var korte og kraftige. Forføttenes første ledd var forstørret og inneholdt silkeproduserende kjertler.
== Levevis ==
Som de nålevende artene levde de fossile spinnfotingene etter alt å dømme i kolonier inne i «telt» av silke.
== Fossiler ==
Det kjennes bare noen få fossiler av spinnfotinger, mest i rav, men også noen avtrykksfossiler, de eldste fra jura.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Ordenen spinnfotinger, Embiodea Lameere, 1900
Familien Anisembiidae Davis, 1940
Slekten Anisembia Krauss, 1911 - én fossil art
Familien Embiidae Burmeister, 1839
Slekten Electroembia Ross, 1956 - én fossil art
Slekten Lithembia Ross, 1984 - én fossil art
Familien Notoligotomidae Davis, 1940
Slekten Burmitembia Cockerell, 1919 - én fossil art
Familien Scelembiidae Ross, 2001
Slekten Kumarembia Engel & Grimaldi, 2011 - én fossil art
Familien Sinembiidae Huang & Nel, 2009
Slekten Juraembia Huang & Nel, 2009 - én fossil art
Slekten Sinembia Huang & Nel, 2009 - én fossil art
Familien Sorellembiidae Engel & Grimaldi, 2006
Slekten Sorellembia Engel & Grimaldi, 2006 - én fossil art
Familien Teratembiidae Krauss, 1911
Slekten Oligembia Davis, 1939 - én fossil art
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile spinnfotinger (Embiodea) er en gruppe av insekter som bare omfatter noen få, kjente arter. | 195,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patriark_Timoteus_I_(%C3%98stens_kirke) | 2023-02-04 | Patriark Timoteus I (Østens kirke) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 823', 'Kategori:Fødsler i 728', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Patriarker', 'Kategori:Personer fra guvernementet Arbil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Teologer'] | Timoteus I (klassisk syrisk: ܛܝܡܬܐܘܣ ܩܕܡܝܐ; Tīmáṯeaos qadmáyá, født i 727 eller 728 i Hazza i Adiabene, død 9. januar 823) var en av de fremste patriarkene i Østens kirke. Han ble høyt skattet som forfatter og kirkeleder.Timoteus nevnes for første gang i kildene som biskop av Beth Bagash i 769/770.Som patriark reformerte han kirkeprovinsenes administrasjon i kirken, blant annet ved å gi metropolittene i misjonsområdene («de ytre provinser») større selvstendighet, samtidig som de ble utelukket fra deltakelse under patriarkvalget. Disse reformene bidro til kirkens sterke vekst i Sentral-Asia.Han forfattet en rekke vitenskapelige, teologiske, liturgiske og kanoniske skrifter. Omtrent 59 av skriftene har overlevd til moderne tid. Her drøftes og fattes avgjørelser om bibelske og teologiske spørsmål, og de gir et godt innblikk i kirkens liv.
| Timoteus I (klassisk syrisk: ܛܝܡܬܐܘܣ ܩܕܡܝܐ; Tīmáṯeaos qadmáyá, født i 727 eller 728 i Hazza i Adiabene, død 9. januar 823) var en av de fremste patriarkene i Østens kirke. Han ble høyt skattet som forfatter og kirkeleder.Timoteus nevnes for første gang i kildene som biskop av Beth Bagash i 769/770.Som patriark reformerte han kirkeprovinsenes administrasjon i kirken, blant annet ved å gi metropolittene i misjonsområdene («de ytre provinser») større selvstendighet, samtidig som de ble utelukket fra deltakelse under patriarkvalget. Disse reformene bidro til kirkens sterke vekst i Sentral-Asia.Han forfattet en rekke vitenskapelige, teologiske, liturgiske og kanoniske skrifter. Omtrent 59 av skriftene har overlevd til moderne tid. Her drøftes og fattes avgjørelser om bibelske og teologiske spørsmål, og de gir et godt innblikk i kirkens liv.
== Referanser == | Timoteus I (klassisk syrisk: ܛܝܡܬܐܘܣ ܩܕܡܝܐ; Tīmáṯeaos qadmáyá, født i 727 eller 728 i Hazza i Adiabene, død 9. januar 823) var en av de fremste patriarkene i Østens kirke. | 195,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protorthoptera | 2023-02-04 | Protorthoptera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1906', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Protorthoptera er en utdødd insektgruppe. Det er sannsynligvis en oppsamlings-gruppe som inneholder en rekke primitive, vingede insekter fra tidlig i de vingede insektenes evolusjonære historie. Slike grupper lar seg vanskelig plassere fordi de stort sett bare har primitive morfologiske trekk.
| Protorthoptera er en utdødd insektgruppe. Det er sannsynligvis en oppsamlings-gruppe som inneholder en rekke primitive, vingede insekter fra tidlig i de vingede insektenes evolusjonære historie. Slike grupper lar seg vanskelig plassere fordi de stort sett bare har primitive morfologiske trekk.
== Utseende ==
Ofte ganske store, vingede insekter (Protophasma dumasii hadde for eksempel en vingelengde på ca. 75 millimeter). De fleste av gruppene er temmelig ufullstendig kjente.
== Levevis ==
== Fossiler ==
I denne gruppen blir det plassert arter som levde i karbon og perm.
De er noen av de tidligste, og mest primitive, av de vingede insektene.
== Systematisk inndeling ==
Protorthoptera er sannsynligvis ikke en naturlig gruppering, gruppen vil trolig oppløses når de inkluderte artenes innbyrdes slektskap blir utredet. Det er sannsynlig at de fleste etter hvert havner i gruppen Hemipteroidea.
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Protorthoptera Handlirsch, 1906
Familien Adeloneuridae Carpenter, 1938 - Karbon
Familien Anthracothremmidae Handlirsch, 1906 - Karbon
Familien Apithanidae Handlirsch, 1911 - Karbon
Familien Cymbopsidae Kukalova, 1965 - Perm
Familien Eucaenidae Handlirsch, 1906 - Karbon
Familien Hadentomidae Handlirsch, 1906 - Karbon
Familien Herdinidae Carpenter & Richardson, 1971 - Karbon
Familien Heteroptilidae Carpenter, 1976 - Perm
Familien Homalophlebiidae Handlirsch, 1906 - Karbon og Perm
Familien Homoeodictyidae Martynov, 1937 - Perm
Familien Megagnathidae Tillyard, 1918 - Karbon
Familien Nugonioneuridae Carpenter, 1976 - Perm
Familien Pachytylopsidae Handlirsch, 1904 - Karbon
Familien Protoblattinopsidae Laurentiaux, 1966
Familien Protophasmatidae Brongniart, 1885 - Karbon, representerer kanskje et evolusjonært mellomledd mellom rettvinger og Dictyoptera
Familien Reculidae Handlirsch, 1906 - Karbon
Familien Rigattopteridae Pinto, 1996 - Karbon
Familien Stygnidae Handlirsch, 1906 - Karbon
Familien Thoronysididae Handlirsch, 1919
== Litteratur ==
Béthoux, O. (2003) Protophasma dumasii Brongniart, 1879, a link between Orthoptera and the "dictyopterid" orders? Journal of Orthoptera Research 12(1): 57-62 [1]
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Protorthoptera i Encyclopedia of Life
(en) Protorthoptera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protorthoptera hos Fossilworks
(en) Kategori:Protorthoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Protorthoptera er en utdødd insektgruppe. Det er sannsynligvis en oppsamlings-gruppe som inneholder en rekke primitive, vingede insekter fra tidlig i de vingede insektenes evolusjonære historie. | 195,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miomoptera | 2023-02-04 | Miomoptera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1927', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Miomoptera er en utdødd insektgruppe. Gruppen er regnet som stamfaren til alle insekter med fullstendig forvandling (Holometabola) men dette er noe usikkert. Det har blitt pekt på at gruppen ligner den hypotetiske stamfaren til den store ordenen vepser (Hymenoptera).
| Miomoptera er en utdødd insektgruppe. Gruppen er regnet som stamfaren til alle insekter med fullstendig forvandling (Holometabola) men dette er noe usikkert. Det har blitt pekt på at gruppen ligner den hypotetiske stamfaren til den store ordenen vepser (Hymenoptera).
== Utseende ==
Miomoptera var bittesmå insekter. De hadde to par vinger av omtrent samme form og årenett, ingen tverr-årer i vingene. Bakvingen hadde ingen utvidet anal-lobe bak. Munndelene var bitende og de hadde tynne antenner som bestod av 15-20 ledd. Føttene var fire-leddete, haletrådene (cerci) korte. De fleste undergruppene er bare kjent fra isolerte vinger.
== Levevis ==
Rester av mageinnhold viser at de voksne insektene spiste pollen. Eggleggingsrørets bygning kan tyde på at hunnene la egg på blomsterstandene (strobili) til nakenfrøede planter.
== Fossiler ==
I denne gruppen blir det plassert arter som levde i karbon og perm, noe få tidlig i trias.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Paraneoptera
Ordenen Miomoptera Martynov, 1927
Familien Archaemiopteridae Guthörl, 1939
Slekten Archaemioptera Guthörl, 1939 - én art fra Karbon
Familien Metropatoridae Handlirsch, 1906
Slekten Metropator Handlirsch, 1906 - én art fra Karbon
Slekten Metropatorites Keller, 1934
Familien Palaeomanteidae Handlirsch, 1906
Slekten Archisialis Martynov, 1932 - én art fra Perm
Slekten Balymotikha Rasnitsyn & Aristov, 2013 - én art fra Perm
Slekten Delopsocus Tillyard, 1928 - åtte arter fra Karbon og Perm
Slekten Delopterinus Rasnitsyn, 2004 - to arter fra Karbon
Slekten Delopterum Sellards, 1909 - 14 arter fra Karbon og Perm
Slekten Miomatoneura Martynov, 1927 - åtte arter fra Perm
Slekten Miomatoneurella Martynova, 1958 - fire arter fra Karbon og Perm
Slekten Neodelopterum Rasnitsyn, 2004 - én art fra Karbon
Slekten Palaeomantina Rasnitsyn, 1977 - én art fra Perm
Slekten Palaeomantis Handlirsch, 1904 - sju arter fra Karbon og Perm
Slekten Palaeomantisca Martynov, 1940 - én art fra Perm
Slekten Permodelopterum Kukalova, 1963 - én art fra Perm
Slekten Permonia Kukalova, 1963 - tre arter fra Perm
Slekten Permonikia Kukalova, 1963 - to arter fra Perm
Slekten Perunopterum Kukalova, 1963 - sju arter fra Perm
Slekten Saaromioptera Guthörl, 1963 - én art fra Karbon
Slekten Sellardsiopsis Zalessky, 1939 - én art fra Perm
Slekten Stigmodelopterum Rasnitsyn, 2004 - én art fra Karbon
Slekten Tridelopterum Rasnitsyn, 2004 - to arter fra Karbon og Perm
Slekten Urba Sellards, 1909 - én art fra Perm
Slekten Miomina Martins-Neto & Gallego, 1999- to arter fra Trias
Familien Permosialidae Martynov, 1928- usikkert om denne bør plasseres her eller i Hypoperlida
Slekten Epimastax Martynov, 1928 - 6 arter
Slekten Permonka Riek, 1973 - 5 arter
Slekten Permosialis Martynov, 1928 - ca. 25 arter
== Litteratur ==
Novokshonov, V.G. og Zhuzhgova, L.V. (2004) Discussion of the system and phylogeny of the order Palaeomantidea (= Miomoptera) with description of new representatives of the genus Permosialis Mart. from the Late Permian of Kirov Region and Triassic of Kyrgyzstan. Paleontological Journal 38 (Supplement 2): 173-184 [1]
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Miomoptera i Encyclopedia of Life
(en) Miomoptera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Miomoptera hos Fossilworks
Miomoptera – detaljert informasjon på Wikispecies | Miomoptera er en utdødd insektgruppe. Gruppen er regnet som stamfaren til alle insekter med fullstendig forvandling (Holometabola) men dette er noe usikkert. | 195,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Burgas | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Burgas | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Burgas'] | Liste over ordførere i Burgas i Bulgaria.
Oversikten omfatter ordførere i byen Burgas fra 1878 til dags dato.
Nåværende ordfører siden 2007 er Dimităr Nikolov.
| Liste over ordførere i Burgas i Bulgaria.
Oversikten omfatter ordførere i byen Burgas fra 1878 til dags dato.
Nåværende ordfører siden 2007 er Dimităr Nikolov.
== Ordførere 1878 – 1944 ==
== Ordførere 1944 – 1990 ==
Samtlige ordførere i denne perioden representerte Bulgarias kommunistiske parti, som var det statsbærende partiet under folkerepublikken.
== Ordførere 1990 – idag ==
== Kilder ==
Кметове на общината: «Биографични данни на кметовете управлявали Бургас». Fortegnelse over byens ordførere på kommunens nettsider. (bulgarsk)
== Eksterne lenker ==
(en) Mayors of Burgas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Liste over ordførere i Burgas i Bulgaria. | 195,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atanas_Slavov | 2023-02-04 | Atanas Slavov | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Burgas'] | Atanas Slavov (bulgarsk: Атанас Славов, født 1860, død 1924 i Burgas) var en bulgarsk politiker.
Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas fra 31. mai 1908 til 4. april 1912.
| Atanas Slavov (bulgarsk: Атанас Славов, født 1860, død 1924 i Burgas) var en bulgarsk politiker.
Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas fra 31. mai 1908 til 4. april 1912.
== Referanser == | Atanas Slavov (bulgarsk: Атанас Славов, født 1860, død 1924 i Burgas) var en bulgarsk politiker. | 195,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rania_av_Jordan | 2023-02-04 | Rania av Jordan | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Jordanere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Palestinere', 'Kategori:Personer fra Kuwait City', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden'] | Rania av Jordan (født Rania al Yassin 31. august 1970 i Kuwait by) er gift med kong Abdullah II og er dronning av Jordan.
| Rania av Jordan (født Rania al Yassin 31. august 1970 i Kuwait by) er gift med kong Abdullah II og er dronning av Jordan.
== Bakgrunn ==
Rania kommer fra en palestinsk familie og vokste opp i Kuwait. Hun har utdannelse i bedriftsledelse fra American University in Cairo.
Etter fullført utdannelse arbeidet hun en tid for Citibank. Hun flyttet så til Amman i Jordan der hun begynte i dataselskapet Apple. Her traff hun sin framtidige ektemann. Ekteskapet ble inngått i juni 1993.
== Dronning ==
Rania ble dronning da hennes mann arvet tronen i 1999. Som dronning har hun fremmet kvinners og barns rettigheter og har tatt til motmæle mot æresdrap. I 1995 etablerte hun Jordan River Foundation til støtte for vanskeligstilte barn og fattige familier.Hun ble i 2011 regnet blant verdens 100 mest innflytelsesrike kvinner av tidsskriftet Forbes. Fra konservativt hold i Jordan er Rania kritisert for å ha for mye makt.I 2010 utga hun barneboken The Sandwich Swap.
== Barn ==
Kong Abdullah og dronning Rania har fire barn:
Prins Hussein, født 28. juni 1994
Prinsesse Iman, født 27. september 1996
Prinsesse Salma, født 26. september 2000
Prins Hashem, født 30. januar 2005
== Utmerkelser ==
Rania har mottatt en rekke ordener. Hun er ridder av den svenske Serafimerordenen og i 2000 ble hun utnevnt til storkors av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Queen Rania of Jordan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | uttale = | 195,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ipumbu_Shiimi | 2023-02-04 | Ipumbu Shiimi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Namibiere', 'Kategori:Personer fra Omusati', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Økonomer'] | Ipumbu Wendelinus Shiimi (født i 1970 i Ontana i Namibia) er en namibisk økonom, som siden 2010 har vært sentralbanksjef for Namibias bank.Han er gift og har en datter.
| Ipumbu Wendelinus Shiimi (født i 1970 i Ontana i Namibia) er en namibisk økonom, som siden 2010 har vært sentralbanksjef for Namibias bank.Han er gift og har en datter.
== Utdanning og yrkeserfaring ==
Shiimi har en Master of Science-grad innen finans fra 1998, og en Postgraduate Diploma innen økonomi (Economic Principles) fra 1995, fra Universitetet i London. Han har også en Diploma i utenrikshandel og ledelse fra Maastricht School of Management i Nederland, en Honours-grad i samfunnsøkonomi fra University of Western Cape i Sør-Afrika og en Bachelor of Commerce-grad i økonomi og regnskap fra University of Western Cape.
Shiimi begynte å jobbe ved Namibia Economic Policy Research Unit (NEPRU) i 1994. Han har jobbet i sentralbanken siden 1995, og ble i november 2006 til Governor, med ansvar for forvaltningen av valutareservene, tilsynet med banknæringen, økonomisk stabilitet og økonomisk overvåkning. Han ble utnevnt til ny sentralbanksjef 25. mars 2010, av president Hifikepunye Pohamba. Han overtok da etter Tom Alweendo, som gikk til stillingen som president for Nabibias National Planning Commission.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Namibias bank - Management of the Bank of Namibia | Ipumbu Wendelinus Shiimi (født i 1970 i Ontana i Namibia) er en namibisk økonom, som siden 2010 har vært sentralbanksjef for Namibias bank.The Villager - BoN dangles carrot to ! | 195,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Morten_Rokvam | 2023-02-04 | Ole Morten Rokvam | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske keramikere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ole Morten Rokvam (født 22. mars 1963 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Risør. Han har utdannelse fra Indiana State University (1984–89) og Southern Methodist University i Dallas, Texas (1995-97). Etter flere år i USA, flyttet han tilbake til Norge og har siden blitt boende i Risør, hvor han har etablert et eget galleri.Rokvam er kjent som en aktiv og engasjert kunstner med et særegent uttrykk, der han henter inspirasjon fra industri og arkitektur. Skulpturelle kanner er et av hans varemerker. I forbindelse med en utstilling på Galleri Format i 2007, forteller han at han henter elementer fra industrien og kan bli inspirert av oljekanner og maskindeler fra nedlagte bedrifter. Han har flere separatutstillinger bak seg, både i USA og Norge. I Norge har han blant annet hatt separatutstillinger i kunstforeninger i Risør (2001), Skien (2002), Ål og Mandal (begge i 2003). Han har stilt ut på Galleri Smia i Kristiansand (2004), Galleri Format i Bergen (2007) og Galleri Falkum i Skien (2008). Rokvams arbeider er innkjøpt av Vestlandske kunstindustrimuseum (nå KODE1) i Bergen (2003), Risør kommune (2004), Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim (2005), Nasjonalmuseet (2009) og Kunstindustrimuseet i Oslo (2012).
Ole Morten Rokvams brenningsteknikk (raku) foregår ved at arbeidene blir brent til 1350 grader celsius i en vedfyrt ovn i opptil fem døgn. Gjennom Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder har mange elever i grunnskolen tatt del i hans kunstprosjekter. Han har mottatt mange utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt for sitt unike arbeid. Som eneste kunstner er han tildelt Aust-Agder fylkeskommunes kulturstipend to ganger – i 2003 og 2012.I perioden 15.11. – 21.12.2014 er Rokvam engasjert i gruppeutstillingen «Transformator» i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, en eksperimentell utstilling med abstrakte skulpturer, installasjoner, lydarbeid og video. Utstillingen er laget av en gruppe keramikere i samarbeid med Norsk Teknisk Porselen (NTP) i Fredrikstad.Ole Morten Rokvam er medlem av Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge).
| Ole Morten Rokvam (født 22. mars 1963 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Risør. Han har utdannelse fra Indiana State University (1984–89) og Southern Methodist University i Dallas, Texas (1995-97). Etter flere år i USA, flyttet han tilbake til Norge og har siden blitt boende i Risør, hvor han har etablert et eget galleri.Rokvam er kjent som en aktiv og engasjert kunstner med et særegent uttrykk, der han henter inspirasjon fra industri og arkitektur. Skulpturelle kanner er et av hans varemerker. I forbindelse med en utstilling på Galleri Format i 2007, forteller han at han henter elementer fra industrien og kan bli inspirert av oljekanner og maskindeler fra nedlagte bedrifter. Han har flere separatutstillinger bak seg, både i USA og Norge. I Norge har han blant annet hatt separatutstillinger i kunstforeninger i Risør (2001), Skien (2002), Ål og Mandal (begge i 2003). Han har stilt ut på Galleri Smia i Kristiansand (2004), Galleri Format i Bergen (2007) og Galleri Falkum i Skien (2008). Rokvams arbeider er innkjøpt av Vestlandske kunstindustrimuseum (nå KODE1) i Bergen (2003), Risør kommune (2004), Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Trondheim (2005), Nasjonalmuseet (2009) og Kunstindustrimuseet i Oslo (2012).
Ole Morten Rokvams brenningsteknikk (raku) foregår ved at arbeidene blir brent til 1350 grader celsius i en vedfyrt ovn i opptil fem døgn. Gjennom Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder har mange elever i grunnskolen tatt del i hans kunstprosjekter. Han har mottatt mange utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt for sitt unike arbeid. Som eneste kunstner er han tildelt Aust-Agder fylkeskommunes kulturstipend to ganger – i 2003 og 2012.I perioden 15.11. – 21.12.2014 er Rokvam engasjert i gruppeutstillingen «Transformator» i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, en eksperimentell utstilling med abstrakte skulpturer, installasjoner, lydarbeid og video. Utstillingen er laget av en gruppe keramikere i samarbeid med Norsk Teknisk Porselen (NTP) i Fredrikstad.Ole Morten Rokvam er medlem av Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge).
== Referanser ==
== Kilder ==
http://www.norskekunsthandverkere.no/kunsthandverkere/ole-morten-rokvam
http://sites.web123.no/norskekunsthaandverkere/gf/gfhjem.cfm?pArticleId=10342&pArticleCollectionId=101
https://web.archive.org/web/20160309064310/http://austagder.kulturnett.no/2014/02/manedens-kunstner-30/
http://www.bomuldsfabriken.no/ | Ole Morten Rokvam (født 22. mars 1963 i Oslo) er en norsk keramiker, bosatt i Risør. | 195,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kokepunktsforh%C3%B8yelse | 2023-02-04 | Kokepunktsforhøyelse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikalsk kjemi', 'Kategori:Løsningsmidler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kokepunktsforhøyelse er en heving av kokepunktet til en ren væske når det oppløses et annet stoff i den som selv ikke fordamper. Den er et eksempel på en kolligativ effekt som bare avhenger av konsentrasjonen av tilsatt stoff og ikke dets egenskaper. Fenomenet skyldes at damptrykket til løsningen er litt lavere enn for det rene løsemiddelet. Derfor må blandingen varmes opp til en litt høyere temperatur for at damptrykket skal balansere lufttrykket og dermed sette i gang koking.
På samme måte som for den tilsvarende frysepunktsnedsettelse er effekten proporsjonal med molfraksjonen av oppløste molekyler eller ioner i løsningen. Dette gjelder for tynne løsninger hvor antall tilsatte molekyler er mye mindre enn antallet av molekyler i løsemiddelet. Da kan størrelsen til kokepunktsforhøyelsen skrives som
Δ
T
=
b
⋅
K
b
{\displaystyle \Delta T=b\cdot K_{b}}
hvor b er molaliteten til det tilsatte stoffet. Den er definert som antall mol delt på vekten av det rene løsemiddelet. Videre er den ebullioskopiske konstanten Kb gitt ved egenskaper til løsemiddelet alene. Noen typiske verdier er gitt i tabellen.Som en illustrasjon på bruk av tabellen kan man se på anbefalingen som ofte blir gjort ved koking av mat, at man skal ha litt salt i vannet. Da vil det koke ved en høyere temperatur, og det er ventet at kokingen tar kortere tid. Har man for eksempel 10 g salt NaCl i én liter vann, tilsvarer det 10 g/58 g/mol = 0,18 mol da molar masse for NaCl er (23 + 35)g/mol = 58 g/mol. Det gir en molalitet b = 0,18 mol/kg da en liter vann har en masse lik et kilogram. Ifølge tabellen skulle det da medføre en økning av kokepunktet med 2 × 0,18 mol/kg × 0,51 K kg/mol = 0,18 K. Den ekstra faktoren 2 oppstår fordi et molekyl NaCl gir to ioner Na+ og Cl-. Men likevel er forhøyelsen av kokepunktet så liten at den ikke har noen praktisk betydning for kokingen.
| Kokepunktsforhøyelse er en heving av kokepunktet til en ren væske når det oppløses et annet stoff i den som selv ikke fordamper. Den er et eksempel på en kolligativ effekt som bare avhenger av konsentrasjonen av tilsatt stoff og ikke dets egenskaper. Fenomenet skyldes at damptrykket til løsningen er litt lavere enn for det rene løsemiddelet. Derfor må blandingen varmes opp til en litt høyere temperatur for at damptrykket skal balansere lufttrykket og dermed sette i gang koking.
På samme måte som for den tilsvarende frysepunktsnedsettelse er effekten proporsjonal med molfraksjonen av oppløste molekyler eller ioner i løsningen. Dette gjelder for tynne løsninger hvor antall tilsatte molekyler er mye mindre enn antallet av molekyler i løsemiddelet. Da kan størrelsen til kokepunktsforhøyelsen skrives som
Δ
T
=
b
⋅
K
b
{\displaystyle \Delta T=b\cdot K_{b}}
hvor b er molaliteten til det tilsatte stoffet. Den er definert som antall mol delt på vekten av det rene løsemiddelet. Videre er den ebullioskopiske konstanten Kb gitt ved egenskaper til løsemiddelet alene. Noen typiske verdier er gitt i tabellen.Som en illustrasjon på bruk av tabellen kan man se på anbefalingen som ofte blir gjort ved koking av mat, at man skal ha litt salt i vannet. Da vil det koke ved en høyere temperatur, og det er ventet at kokingen tar kortere tid. Har man for eksempel 10 g salt NaCl i én liter vann, tilsvarer det 10 g/58 g/mol = 0,18 mol da molar masse for NaCl er (23 + 35)g/mol = 58 g/mol. Det gir en molalitet b = 0,18 mol/kg da en liter vann har en masse lik et kilogram. Ifølge tabellen skulle det da medføre en økning av kokepunktet med 2 × 0,18 mol/kg × 0,51 K kg/mol = 0,18 K. Den ekstra faktoren 2 oppstår fordi et molekyl NaCl gir to ioner Na+ og Cl-. Men likevel er forhøyelsen av kokepunktet så liten at den ikke har noen praktisk betydning for kokingen.
== Termodynamisk forklaring ==
Ved kokepunktet er den rene væsken (v) i likevekt med damp- eller gassfasen (g) av løsemiddelet. Da vil det kjemiske potensialet for de to fasene være like store. Da kjemisk potensial er det samme som Gibbs fri energi per mol, vil det si at Gv = Gg . Hvis et annet stoff løses opp i væsken, vil dens kjemiske potensial forandres til Gv + RT ln x0 der R er gasskonstanten og x0 = 1 - x1 er molfraksjonen til løsemiddelet. De kjemiske potensialene i de to fasene må fremdeles være like store ved likevekt. Det betyr at
ln
x
0
=
Δ
G
R
T
{\displaystyle \ln x_{0}={\Delta G \over RT}}
hvor Gg - Gv er den molare forandringen av Gibbs fri energi ved fordampningen. Ved en gitt temperatur er ΔG = ΔH - TΔS der ΔH er forskjellen i entalpi mellom de to fasene og ΔS den tilsvarende forskjellen i entropien. Entalpiforandringen ΔH er ikke noe annet enn fordampningsvarmen for den flytende fasen av løsemiddelet.
For rent løsemiddel som har x0 = 1 og er i likevekt ved kokepunktet Tb vil ΔG = 0 som betyr at ΔS = ΔH/Tb . Likevektsbetingelsen kan derfor skrives som
ln
(
1
−
x
1
)
=
Δ
H
R
(
1
T
−
1
T
b
)
{\displaystyle \ln(1-x_{1})={\Delta H \over R}\left({1 \over T}-{1 \over T_{b}}\right)}
For en tynn oppløsning er molfraksjonen x1 av tilsatt stoff mye mindre enn én slik at ln (1 - x1) = - x1. Derfor blir den modifiserte koketemperaturen T bare litt forskjellig fra den opprinnelige Tb . Defineres nå kokepunktsforhøyelsen som ΔT = T - Tb, blir den dermed
Δ
T
=
R
T
b
2
Δ
H
x
1
{\displaystyle \Delta T={RT_{b}^{2} \over \Delta H}x_{1}}
At svaret er positivt, bekrefter bare at dette er en heving av koketemperaturen. For vann er denne Tb = 373 K og fordampningsvarmen ΔH = 40,65 kJ/mol. Skrives svaret som ΔT = Kx1, blir da K = 28,4 K når man benytter at gasskonstanten har verdien R = 8,31 J/mol K.
I stedet for å uttrykke frysepunktsnedsettelsen ved molfraksjonen x1 = n1/(n0 + n1) av tilsatt stoff, er det mer vanlig å angi den som en funksjon av molaliteten b = n1/m0 til løsningen. Her er m0 = n0M0 massen til løsningsmiddelet som består av n0 mol og har molar masse M0. Da mengden av tilsatt stoff er antatt å være liten, har man tilnærmet at x1 = n1/n0 slik at x1 = bM0. Dermed blir
Δ
T
=
b
⋅
K
b
{\displaystyle \Delta T=b\cdot K_{b}}
hvor den ebullioskopiske konstanten nå er Kb = KM0 = RM0Tb2/ΔH. Molvekten for vann H2O er M0 = 18 g/mol slik at for dette løsemiddelet er Kb = 28,4 K⋅18 g/mol = 0,51 K kg/mol som er verdien i tabellen..
== Referanser ==
== Litteratur ==
I.N. Levine, Physical Chemistry, McGraw-Hill, New York (2008). ISBN 978-0072538625.
P.A. Rock, Chemical Thermodynamics, University Science Books, Oxford (1983). ISBN 0-19-855712-5. | Kokepunktsforhøyelse er en heving av kokepunktet til en ren væske når det oppløses et annet stoff i den som selv ikke fordamper. Den er et eksempel på en kolligativ effekt som bare avhenger av konsentrasjonen av tilsatt stoff og ikke dets egenskaper. | 195,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havnevesen | 2023-02-04 | Havnevesen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Havner', 'Kategori:Myndigheter'] | Et havnevesen er et offentlig organ med ansvar for drift av havnen, for å føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og anlegg.
| Et havnevesen er et offentlig organ med ansvar for drift av havnen, for å føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og anlegg.
== Norge ==
=== Før havnevesenets tid ===
Langs Norges kystlinje har havnene tradisjonelt vært en viktig livsnerve for kystbefolkningen, både når det gjelder transport og handel. Fra vikingtiden til tidlig middelalder var landets storætter de ledende innen handel. De la grunnlaget for den norske skipsfart til utlandet samtidig som de sto for driften av havnene. Styret av havnen ble etter hvert ivaretatt av byfogden og rådmennene. Byfogden hadde tilsyn med havnen og oppsyn med at bygging i havneområdet foregikk etter gjeldende regler.
=== Oppstarten ===
Etter kongelige forordning av 17. september 1735 ble det bestemt at det skulle opprettes lokale havnekommisjoner til å føre kontroll med havnene i norske byer og ladesteder. Havnekommisjonen skulle bestå av magistraten/byfogden, loskapteinen og en sjøkyndig borger. Kommisjonens oppgave var blant annet å undersøke forholdene i byhavnen, uthavner og andre steder som lå under kjøpstadens tollbod. En havnefogd skulle ha det daglige ansvaret og rapportere til havnekommisjonen. Havnefogden skulle påse at havnen var forsvarlig vedlikeholdt og inspisere de ulike havneanleggene. Ut fra havnefogdens rapporter og losoldermannens årlige befaring vurderte og planla havnekommisjonen hvilke vedlikeholds- og byggearbeider som burde prioriteres. Havnefogden skulle så iverksette kommisjonens beslutninger. Benevnelsen havnekommisjon ble endret til havnestyre i 1894 og antall medlemmer økte med årene.
=== Havneavgifter ===
Forordningen av 1735 ga ikke havnekommisjonene adgang til å innkreve inntekter fra trafikken på havnen til å dekke dens utgifter. Etter krav fra landets Havnekommisjoner ble det i 1738 lagt til et påbud om at det ved alle ″Søndenfjeldske havner″ skulle kreves en avgift av enkelte inn- og utførte varer. Avgiftene skulle benyttes til å holde havnene i god stand blant annet ved oppmudring, avgiften ble da også kalt for "mudderpenger".
Forordningene av 1735 og 1827 ga havnene dårlige økonomiske kår. Borgerne innen handel og skipsfart innså at de var avhengig av en velfungerende havn. Det resulterte i et kommunalt press mot Regjeringen om endringer. Som igjen resulterte i loven av 20. august 1842, gjeldende fra 1. januar 1844. Loven bestemte at dersom utgiftene ikke kunne dekkes av havnekassen eller andre inntekter skulle nødvendige midler skaffes ved et tillegg på inntil 3 % på tollavgiften. Vedtak skulle fattes av kommunestyret etter havnekommisjonens forslag. Ved denne loven fikk kommunene større bestemmelsesrett og den er blitt karakterisert som et avgjørende vendepunkt i havnevesenets historie.
Etter hvert kom det til nye lover og nye havneavgifter, som bøyeavgift,tonnasjeavgift, kaiavgift, molopenger, bygningsavgift, havnelosavgift, vareavgift osv. I tillegg til å dekke arbeidet i havnen skulle avgiftene også dekke havnefogdens lønn.
=== Kommunen overtar mer ansvar fra staten ===
Med lov om havner og farvann av 8. juni 1984 overtar kommunene mye av statens ansvar. Noen av de viktige endringene var at havnefogd-distriktene opphørte, havnefogdene skulle ikke lenger ansettes av statlig departement, stillingene som statens havnedirektør, fyrdirektør og losdirektør ble avviklet, kommunenes havnedistrikt rundt havnene ble utvidet til å følge kommunens grenser i sjø og kostnadsorienterte havneavgifter ble innført gjennom egne forskrifter hjemlet i havneloven.
=== Havnevesenets oppgaver ===
Havnevesenet hadde i starten som hovedoppgave å påse at havnen var forsvarlig vedlikeholdt og sørge for at trafikken på havnen kunne foregå uhindret. Havnevesenet pliktet videre å anvise ballastplasser og legge ut og godkjenne utlegg av ballastmerker, bøyer og ringer.
Etter hvert kom det flere oppgaver til og havnevesenet utvidet med flere ansatte. Havnevesenet skulle sørge for at lossing og lasting skjedde i ordnede former. De utførte tjenester som sleping, vann- og strømleveranse, kranutleie m.m. Det ble holdt vakt og tilsyn med vann og vær, tilsyn med fløttmennene og deres virksomhet, samt påse at gjeldende havnebestemmelser ble overholdt.
Med tiden fikk havnevesenet ansvar for planarbeid og behandlinger av ulike byggesøknader for egne og andres anlegg. Etter hvert hørte også oljevern og ulike utredninger, analyser og rapporter med til virksomheten.
=== Under 2. verdenskrig ===
Under okkupasjonen ble havneloven av 1933 erstattet av en midlertidig forordning av 2. oktober 1940. Den lokale havnemyndighet bestod av havneformannen, som selv fattet vedtakene. Han hadde dermed havnestyrets myndighet og plikter alene. Havnenemnden fungerte kun som et rådgivende organ. Havnevesenet var dermed underordnet en tysk militær havneledelse.
=== Havnevesenet i dag ===
Utviklingen har gått mot større havnedistrikt, økt havneaktivitet, større og flere kaier, dypere havnebasseng, flere bøyer og bedre utstyr som kraner, biler og båter. Målet er å samordne all offentlig havnevirksomhet i områdene og avvikle trafikken til og fra havnene på en god måte, hovedformålet til havnevesenet i alle år.
== Kilder ==
Historien om norske havner av Arne Fuglum
Masdalen, Kjell-Olav og Mykland, Liv: "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene." Oslo 1987
Fossen, Anders Bjarne: "Bergen havn gjennom 900 år I." Bergen 1985
Haaland, Anders: "Bergen havn gjennom 900 år II." Bergen 2005
Bergen havn og havnevesen av Ragnhild Botheim og Ine Merete Baadsvik, oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv | Et havnevesen er et offentlig organ med ansvar for drift av havnen, for å føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og anlegg. | 195,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Girl_From_Detroit_City | 2023-02-04 | The Girl From Detroit City | ['Kategori:Pekere'] | Rock Hard kan sikte til:
The Girl From Detroit City (album), et album med Suzi Quatro fra 2014
The Girl From Detroit City (singel), en singel med Suzi Quatro fra 2014 | Rock Hard kan sikte til:
The Girl From Detroit City (album), et album med Suzi Quatro fra 2014
The Girl From Detroit City (singel), en singel med Suzi Quatro fra 2014 | «The Girl From Detroit City» er en sang skrevet av Mike Chapman som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 2014. Sangen ble også gitt ut på albumet The Girl From Detroit City senere samme år. | 195,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glosselytrodea | 2023-02-04 | Glosselytrodea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1938', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Glosselytrodea er en utdødd insektgruppe.
| Glosselytrodea er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
De hadde to par membranøse vinger som var noenlunde like i størrelse og form. På forvingen er det et utvidet område ved forkanten (precostal-område) som danner en utbuktning på forkanten, dette mangler på bakvingen. Vingene har tallrike tverr-årer. Haletrådene (cerci) besto av flere ledd.
== Levevis ==
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra perm, trias og jura. Den hadde trolig en verdensvid utbredelse.
== Systematisk inndeling ==
Det er usikkert om disse insektene hadde ufullstendig (hører i så fall hjemme i Paraneoptera) eller fullstendig (hører i så fall hjemme i Holometabola) forvandling. Det er usikkert om det er en naturlig gruppe, familien Permithonidae er sannsynligvis ikke nært beslektet med de øvrige familiene.
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Paraneoptera? eller Holometabola
Ordenen Glosselytrodea Martynov, 1938
Familien Permithonidae Tillyard, 1922 - bør kanskje klassifisertes som nettvinger
Slekten Archeosmylus
Slekten Babykamenia
Slekten Elmothone
Slekten Eopsychops
Slekten Jurla
Slekten Kunguromaritus
Slekten Okolpania
Slekten Osmythone
Slekten Palaemerobius
Slekten Permantispa
Slekten Permegalomus
Slekten Permerobius
Slekten Permipsythone
Slekten Permithone
Slekten Permithonopsis
Slekten Permopsychops
Slekten Permorapisma
Slekten Permosisyra
Slekten Sauropsychops
Slekten Sialidopsis
Slekten Sismerobius
Slekten Sylvamarita
Slekten Sylvasenex
Slekten Tshekardithonopsis
Slekten Tychtobius
Slekten Uralisyra
Familien Archoglossopteridae Martynova, 1958
Slekten Archoglossopterum Martynova, 1958 - én art fra Perm
Familien Glosselytridae Martynov, 1938
Slekten Argentinoglosselytrina Martins-Neto & Gallego, 2001 - én art fra Trias
Slekten Glosselytron Martynov, 1938 - to arter fra Perm
Slekten Glossopterum Sharov, 1966 - to arter fra Perm
Slekten Karajurina Vilesov & Novokshonov, 1994 - to arter fra Perm
Slekten Mongolojurina Ponomarenko, 1988 - én art fra Jura
Slekten Polycytella Tillyard, 1922 - én art fra Trias
Slekten Sinojurina Huang, Nel, Lin & Dong, 2007 - én art fra Perm
Slekten Uskatelytrum Martynova, 1952 - én art fra Perm
Familien Jurinidae Zalessky, 1929
Slekten Eoglosselytrum Martynova, 1952 - 13 arter fra Perm
Slekten Isadelytron Rasnitsyn & Aristov, 2013 - to arter fra Perm
Slekten Jurina Zalessky, 1929 - én art fra Perm
Slekten Ladinoglosselytron Hong, 2007 - én art fra Trias
Slekten Mesojurina Martynova, 1943 - én art fra Jura
Slekten Protojurina Martynova, 1958 - fire arter fra Perm
Slekten Shaanxiglosselytron Hong, 2007 - én art fra Trias
Slekten Sinoglosselytron Hong, 2007 - én art fra Trias
Slekten Surijoka Martynova, 1958 - to arter fra Perm
Familien Permoberothidae Tillyard, 1932
Slekten Permoberotha Tillyard, 1932 - én art fra Perm
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Glosselytrodea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Glosselytrodea hos Fossilworks
Rekonstruksjon av hvordan disse dyrene kunne ha sett ut Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. | Glosselytrodea er en utdødd insektgruppe. | 195,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Try_a_Little_Tenderness | 2023-02-04 | Try a Little Tenderness | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1932', 'Kategori:Singler fra 1966', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Try a Little Tenderness» er en sang skrevet av Jimmy Campbell, Reg Connelly og Harry M. Woods som ble spilt inn med Val Rosing og The Ray Noble Orchestra 8. desember 1932.
Otis Redding spilte inn sangen og ga den ut på albumet Complete & Unbelievable: The Otis Redding Dictionary of Soul i 1966. Sangen ble også gitt ut på signel senere samme år. Musikerne var Booker T. Jones på hammondorgel - med flere.
Tina Turner spilte sangen live på sin Twenty Four Seven Millennium Tour. Den ble også gitt ut på videoen One Last Time Live in Concert som ble gitt ut i 2001.
| «Try a Little Tenderness» er en sang skrevet av Jimmy Campbell, Reg Connelly og Harry M. Woods som ble spilt inn med Val Rosing og The Ray Noble Orchestra 8. desember 1932.
Otis Redding spilte inn sangen og ga den ut på albumet Complete & Unbelievable: The Otis Redding Dictionary of Soul i 1966. Sangen ble også gitt ut på signel senere samme år. Musikerne var Booker T. Jones på hammondorgel - med flere.
Tina Turner spilte sangen live på sin Twenty Four Seven Millennium Tour. Den ble også gitt ut på videoen One Last Time Live in Concert som ble gitt ut i 2001.
== Eksterne lenker ==
(en) Try a Little Tenderness på MusicBrainz | «Try a Little Tenderness» er en sang skrevet av Jimmy Campbell, Reg Connelly og Harry M. Woods som ble spilt inn med Val Rosing og The Ray Noble Orchestra 8. | 195,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panajot_Rusaliev | 2023-02-04 | Panajot Rusaliev | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1922', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Burgas', 'Kategori:Personer fra Burgas'] | Panajot Janev Rusaliev (bulgarsk: Панайот Янев Русалиев, født 1846 i Burgas, død 1922 samme sted) var en bulgarsk bestyrer og politiker.Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas i to kortere perioder, henholdsvis fra 27. januar til 15. september 1887 og igjen fra 20. mars til 7. april 1908.
| Panajot Janev Rusaliev (bulgarsk: Панайот Янев Русалиев, født 1846 i Burgas, død 1922 samme sted) var en bulgarsk bestyrer og politiker.Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas i to kortere perioder, henholdsvis fra 27. januar til 15. september 1887 og igjen fra 20. mars til 7. april 1908.
== Referanser == | Panajot Janev Rusaliev (bulgarsk: Панайот Янев Русалиев, født 1846 i Burgas, død 1922 samme sted) var en bulgarsk bestyrer og politiker.Панайот Янев Русалиев. | 195,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Storstein | 2023-02-04 | Ole Storstein | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Ole A. Storstein (født 16. juli 1909, død 11. august 1998) var en norsk professor i medisin, kjent som ekspert på hjerte- og karsykdommer (kardiologi).Han var oppvokst i Sunnfjord og på Hellesylt. Mellomskolen gikk han i Førde med uteksaminering i Florø. Etter examen artium 1928 og cand.med. 1936 startet han sin praksis, først som vikar for 2. assistentlege ved sykehuset i Florø, så kommunelege i Skånland i Lofoten fra 1937 til 1940, så noen korte opphold ved Dikemark sykehus og Kysthospitalet i Hagevik utenfor Bergen i 1941.Fra 1941 til 1944 var han ved Haukeland sykehus i Bergen før han tilbrakte to år som assistentlege ved Bodø sykehus. Fra 1946 var han tilbake i Bergen, men innledet nå en studieperiode i hjertesykdommer, som innebar opphold ved Sabbatsbergs sjukhus i Stockholm i 1946, ved Hammersmith Hospital i London i 1947, slik at han i 1948 erklæres som spesialist i indremedisin.
Han ble i 1951 forfremmet fra reservelege til overlege ved Haukeland sykehus. I 1952 mottok han dr.med. fra Universitetet i Bergen på avhandlingen «The effect of pure oxygen breathing on the circulation in anoxemia», hvorpå han ble lege i Stokmarknes. Fra 1954 til 1959 var han tilbake i Bodø, før han i 1959 ble tilknyttet Rikshospitalet i Oslo som dosent i kardiologi (hjertelære), fra 1963 som professor.Han mottok en St. Olavs Orden i 1980.Ole var sønn av utskiftningsformann Arne Olai Ole Berntsen Storstein (1881–1961) og Karoline Stadheim (1884–1947). Han ble i 1937 gift med Ragnhild Eldbjørg Langva (1916–) fra Ålesund. Deres datter Liv Storstein (1938–1996) fulgte i farens fotspor og ble en anerkjent kardiolog.
| Ole A. Storstein (født 16. juli 1909, død 11. august 1998) var en norsk professor i medisin, kjent som ekspert på hjerte- og karsykdommer (kardiologi).Han var oppvokst i Sunnfjord og på Hellesylt. Mellomskolen gikk han i Førde med uteksaminering i Florø. Etter examen artium 1928 og cand.med. 1936 startet han sin praksis, først som vikar for 2. assistentlege ved sykehuset i Florø, så kommunelege i Skånland i Lofoten fra 1937 til 1940, så noen korte opphold ved Dikemark sykehus og Kysthospitalet i Hagevik utenfor Bergen i 1941.Fra 1941 til 1944 var han ved Haukeland sykehus i Bergen før han tilbrakte to år som assistentlege ved Bodø sykehus. Fra 1946 var han tilbake i Bergen, men innledet nå en studieperiode i hjertesykdommer, som innebar opphold ved Sabbatsbergs sjukhus i Stockholm i 1946, ved Hammersmith Hospital i London i 1947, slik at han i 1948 erklæres som spesialist i indremedisin.
Han ble i 1951 forfremmet fra reservelege til overlege ved Haukeland sykehus. I 1952 mottok han dr.med. fra Universitetet i Bergen på avhandlingen «The effect of pure oxygen breathing on the circulation in anoxemia», hvorpå han ble lege i Stokmarknes. Fra 1954 til 1959 var han tilbake i Bodø, før han i 1959 ble tilknyttet Rikshospitalet i Oslo som dosent i kardiologi (hjertelære), fra 1963 som professor.Han mottok en St. Olavs Orden i 1980.Ole var sønn av utskiftningsformann Arne Olai Ole Berntsen Storstein (1881–1961) og Karoline Stadheim (1884–1947). Han ble i 1937 gift med Ragnhild Eldbjørg Langva (1916–) fra Ålesund. Deres datter Liv Storstein (1938–1996) fulgte i farens fotspor og ble en anerkjent kardiolog.
== Utgivelser ==
Storstein, Ole (1969). Klinisk cardiologi. Oslo: Gyldendal.
Storstein, Ole (1980). Når hjertet svikter. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205123241.
== Referanser == | Ole A. Storstein (født 16. | 195,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/(Sittin%E2%80%99_On)_The_Dock_of_the_Bay | 2023-02-04 | (Sittin’ On) The Dock of the Bay | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1968', 'Kategori:Singler fra 1968', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «(Sittin' On) The Dock of the Bay» er en sang skrevet av Steve Cropper og Otis Redding som ble spilt inn og gitt ut på singel med Otis Redding i 1968. Sangen ble også gitt ut på albumet The Dock of the Bay senere samme år.
Den ble Otis Reddings største hit-singel, både i USA og Europa. Den ble tildelt to Grammy-priser. Rolling Stone magazine rangerte sangen som nummer 28 på listen The 500 Greatest Songs of All Time.
| «(Sittin' On) The Dock of the Bay» er en sang skrevet av Steve Cropper og Otis Redding som ble spilt inn og gitt ut på singel med Otis Redding i 1968. Sangen ble også gitt ut på albumet The Dock of the Bay senere samme år.
Den ble Otis Reddings største hit-singel, både i USA og Europa. Den ble tildelt to Grammy-priser. Rolling Stone magazine rangerte sangen som nummer 28 på listen The 500 Greatest Songs of All Time.
== Coverversjoner ==
Blant annet Glen Campbell, Cher, Peggy Lee, David Allan Coe, Bob Dylan, Don Partridge, Percy Sledge, Dee Clark, Sam & Dave, Widespread Panic, Kenny Rankin, Dennis Brown, Michel Pagliaro, Jacob Miller, Pearl Jam, the Format, T. Rex, Sara Bareiles, Rod Stewart, Lisa Ono, Aaron Neville, Brent Smith og Garth Brooks har spilt inn «The Dock of the Bay». Waylon Jennings og Willie Nelson duett nådde nummer 13 på US Hot Country Songs liste. Sammy Hagar ga ut en versjon av sangen som en album-singel i 1979, han hadde med sangens medforfatter Steve Cropper på gitar. Tina Turner spilte sangen live på sin Twenty Four Seven Millennium Tour og et av disse opptakene er å finne på videoen One Last Time Live in Concert som ble gitt ut i 2001. Albumet The Hunger fra 1987 med Michael Bolton inneholdt også en versjon av sangen som nådde nummer 11 på Billboard Hot 100 og nummer 12 på Album Rock Tracks listen, den nådde også topp 77 på UK Singles listen.
== Besetning ==
Otis Redding – vokal
Booker T. Jones og Isaac Hayes – keyboard
Steve Cropper – gitar
Donald Dunn – bassgitar
Al Jackson Jr. – trommer
Wayne Jackson – trumpet, trombone
Andrew Love – saksofon
== Referanser == | «(Sittin' On) The Dock of the Bay» er en sang skrevet av Steve Cropper og Otis Redding som ble spilt inn og gitt ut på singel med Otis Redding i 1968. Sangen ble også gitt ut på albumet The Dock of the Bay senere samme år. | 195,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khristo_Bogoev | 2023-02-04 | Khristo Bogoev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske jurister', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Burgas', 'Kategori:Personer fra Stara Zagora oblast'] | Khristo Popminev Bogoev (bulgarsk: Христо Попминев Богоев, født 25. november 1855 i Zmejovo, død 14. januar 1930 i Burgas) var en bulgarsk advokat, prefekt og politiker.Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas fra 12. april 1901 til 22. september 1902.
| Khristo Popminev Bogoev (bulgarsk: Христо Попминев Богоев, født 25. november 1855 i Zmejovo, død 14. januar 1930 i Burgas) var en bulgarsk advokat, prefekt og politiker.Han var ordfører i den bulgarske byen Burgas fra 12. april 1901 til 22. september 1902.
== Referanser == | Khristo Popminev Bogoev (bulgarsk: Христо Попминев Богоев, født 25. november 1855 i Zmejovo, død 14. | 195,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Morton | 2023-02-04 | William Morton | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | William Morton er navnet til flere personer:
William T. G. Morton (1819–1868), amerikansk tannlege kjent for utviklingen av moderne anestesi
William Morton (syklist) (1880–1952), canadisk syklist | William Morton er navnet til flere personer:
William T. G. Morton (1819–1868), amerikansk tannlege kjent for utviklingen av moderne anestesi
William Morton (syklist) (1880–1952), canadisk syklist | William Morton er navnet til flere personer: | 195,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolling_Stone | 2023-02-04 | Rolling Stone | ['Kategori:1967 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Musikktidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1967', 'Kategori:Tidsskrifter fra USA'] | Rolling Stone er et amerikansk tidsskrift som særlig dekker musikk og populærkultur. Det ble grunnlagt i San Francisco i 1967. Til å begynne med ble bladet identifisert med hippie-bevegelsen, men det distanserte seg fra andre undergrunnsmagasiner ved å omfavne mer tradisjonelle journalistiske standarder og unngå radikale, politiske ideer. Da Rolling Stone satset på å dekke politikk på begynnelsen av 1970-tallet, var det gjennom den unike gonzojournalistikken til Hunter S. Thompson.
På begynnelsen av 1980-tallet flyttet magasinet til New York for å komme nærmere reklamebransjen, og det ble på samme tidspunkt mer renhåret (bl.a. ved å narkotikateste sine ansatte). Mange mener at Rolling Stone mistet sjelen sin og ble et annet blad ved denne overgangen.
Bladet gjennomgikk imidlertid en ansiktsløfting på begynnelsen av 2000-tallet, etter at salgstallene hadde sunket på grunn av konkurranse fra manneblader som Maxim og FHM. Bladet satser nå på å nå et yngre publikum ved å fokusere på unge og pene stjerner.
| Rolling Stone er et amerikansk tidsskrift som særlig dekker musikk og populærkultur. Det ble grunnlagt i San Francisco i 1967. Til å begynne med ble bladet identifisert med hippie-bevegelsen, men det distanserte seg fra andre undergrunnsmagasiner ved å omfavne mer tradisjonelle journalistiske standarder og unngå radikale, politiske ideer. Da Rolling Stone satset på å dekke politikk på begynnelsen av 1970-tallet, var det gjennom den unike gonzojournalistikken til Hunter S. Thompson.
På begynnelsen av 1980-tallet flyttet magasinet til New York for å komme nærmere reklamebransjen, og det ble på samme tidspunkt mer renhåret (bl.a. ved å narkotikateste sine ansatte). Mange mener at Rolling Stone mistet sjelen sin og ble et annet blad ved denne overgangen.
Bladet gjennomgikk imidlertid en ansiktsløfting på begynnelsen av 2000-tallet, etter at salgstallene hadde sunket på grunn av konkurranse fra manneblader som Maxim og FHM. Bladet satser nå på å nå et yngre publikum ved å fokusere på unge og pene stjerner.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Rolling Stone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rolling Stone er et amerikansk tidsskrift med fokus på populærkultur. | 195,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Norheim | 2023-02-04 | Arne Norheim | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere'] | Arne Norheim (født 1969 i Cincinnati, USA) er en norsk næringslivsleder. Siden mai 2019 har han vært administrerende direktør for det børsnoterte IT-konsulentselskapet Webstep, som leverer digitaliseringstjenester til privat og offentlig sektor i både Norge og Sverige. I den offentlige debatten har han engasjert seg i temaer som styrking av Norges IKT-kompetanse, mangfold i IT-bransjen og behovet for økt rekruttering av kvinner til teknologiyrker.Norheim har tidligere innehatt en rekke lederstillinger i det multinasjonale teknologi- og konsulentselskapet IBM i USA, Frankrike og Sverige, før han i 2010 tok over ansvaret for IBMs outsourcingsdivisjon i Danmark. I 2013 ble han utnevnt til administrerende direktør for IBM Norge.Norheim vokste opp i Sandnes, og er utdannet Bachelor of Science i finans ved Purdue University i Indiana i USA. Han er sønn av næringslivsleder og Høyre-politiker Arne Norheim, som blant annet ledet Sparebank 1 SR-Bank fra 1991 til 1999.Han er en ivrig svømmer, og i 2012 deltok han for Gentofte svømmeklubb i Danmarksmesterskapet for mastersvømmere (25 år og eldre) på langbane. Året etter vant han 100 meter medley på kortbane, og var med på vinnerlaget i 4 x 200 frisvømming på kortbane.Norheim er styremedlem i Faktisk.no.
| Arne Norheim (født 1969 i Cincinnati, USA) er en norsk næringslivsleder. Siden mai 2019 har han vært administrerende direktør for det børsnoterte IT-konsulentselskapet Webstep, som leverer digitaliseringstjenester til privat og offentlig sektor i både Norge og Sverige. I den offentlige debatten har han engasjert seg i temaer som styrking av Norges IKT-kompetanse, mangfold i IT-bransjen og behovet for økt rekruttering av kvinner til teknologiyrker.Norheim har tidligere innehatt en rekke lederstillinger i det multinasjonale teknologi- og konsulentselskapet IBM i USA, Frankrike og Sverige, før han i 2010 tok over ansvaret for IBMs outsourcingsdivisjon i Danmark. I 2013 ble han utnevnt til administrerende direktør for IBM Norge.Norheim vokste opp i Sandnes, og er utdannet Bachelor of Science i finans ved Purdue University i Indiana i USA. Han er sønn av næringslivsleder og Høyre-politiker Arne Norheim, som blant annet ledet Sparebank 1 SR-Bank fra 1991 til 1999.Han er en ivrig svømmer, og i 2012 deltok han for Gentofte svømmeklubb i Danmarksmesterskapet for mastersvømmere (25 år og eldre) på langbane. Året etter vant han 100 meter medley på kortbane, og var med på vinnerlaget i 4 x 200 frisvømming på kortbane.Norheim er styremedlem i Faktisk.no.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arne L. Norheim på LinkedIn
Arne L. Norheim på Twitter | Arne Norheim (født 1969 i Cincinnati, USA) er en norsk næringslivsleder. Siden mai 2019 har han vært administrerende direktør for det børsnoterte IT-konsulentselskapet Webstep, som leverer digitaliseringstjenester til privat og offentlig sektor i både Norge og Sverige. | 195,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Rolling_Stones | 2023-02-04 | The Rolling Stones | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-08', 'Kategori:Band etablert i 1962', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:The Rolling Stones'] | The Rolling Stones er et britisk rockeband som hadde sin første konsert på Marquee Club i London 12. juli 1962. Brian Jones, Mick Jagger, Keith Richards, Ian Stewart og Dick Taylor opptrådte da. Hvem som spilte trommer er omstridt. Noen kilder hevder det var Tony Chapman, andre Mick Avory. Blant de som hevder det var Mick Avory, er Keith Richards i sin selvbiografi Life (2012). Avory var også nevnt som bandmedlem i forhåndsomtale i bladet Jazz News 11. juli 1962. Blant de som hevder det ikke var Mick Avory, er Mick Avory selv, som har svart i intervjuer at han kun var på et par øvinger med bandet. Bassisten og trommeslageren ble kort tid etterpå erstattet av henholsvis Bill Wyman og Charlie Watts. I mai 1963 ble Stewart kastet ut av gruppen fordi manageren mente han ikke hadde det rette utseendet.Gruppen var i begynnelsen inspirert av amerikansk rhythm & blues og tok navnet sitt fra en av Muddy Waters' låter, «Rollin' Stone». De startet som et coverband. Men utover i 1964 og 1965 begynte Jagger og Richards å skrive egne låter. Fra og med januar 1965 er alle singlene skrevet av dem, og fra 1966 også albumsporene.
Med singelen «(I Can't Get No) Satisfaction», utgitt i mai 1965, fikk gruppen sin første nummer én-låt og slo gjennom for fullt i USA.
Gruppens manager, Andrew Loog Oldham var ansvarlig for bandets image som et rufsete svar på The Beatles. Han var også ansvarlig for at pianisten Ian Stewart havnet i bakgrunnen, fordi han angivelig ikke skal ha passet inn i gruppens image. Stewart fortsatte likevel å spille med gruppen, både på plater og konserter, helt frem til sin død i 1985.
The Rolling Stones har fra 1964 vært et av de mest innflytelsesrike bandene innen rocken.
| The Rolling Stones er et britisk rockeband som hadde sin første konsert på Marquee Club i London 12. juli 1962. Brian Jones, Mick Jagger, Keith Richards, Ian Stewart og Dick Taylor opptrådte da. Hvem som spilte trommer er omstridt. Noen kilder hevder det var Tony Chapman, andre Mick Avory. Blant de som hevder det var Mick Avory, er Keith Richards i sin selvbiografi Life (2012). Avory var også nevnt som bandmedlem i forhåndsomtale i bladet Jazz News 11. juli 1962. Blant de som hevder det ikke var Mick Avory, er Mick Avory selv, som har svart i intervjuer at han kun var på et par øvinger med bandet. Bassisten og trommeslageren ble kort tid etterpå erstattet av henholsvis Bill Wyman og Charlie Watts. I mai 1963 ble Stewart kastet ut av gruppen fordi manageren mente han ikke hadde det rette utseendet.Gruppen var i begynnelsen inspirert av amerikansk rhythm & blues og tok navnet sitt fra en av Muddy Waters' låter, «Rollin' Stone». De startet som et coverband. Men utover i 1964 og 1965 begynte Jagger og Richards å skrive egne låter. Fra og med januar 1965 er alle singlene skrevet av dem, og fra 1966 også albumsporene.
Med singelen «(I Can't Get No) Satisfaction», utgitt i mai 1965, fikk gruppen sin første nummer én-låt og slo gjennom for fullt i USA.
Gruppens manager, Andrew Loog Oldham var ansvarlig for bandets image som et rufsete svar på The Beatles. Han var også ansvarlig for at pianisten Ian Stewart havnet i bakgrunnen, fordi han angivelig ikke skal ha passet inn i gruppens image. Stewart fortsatte likevel å spille med gruppen, både på plater og konserter, helt frem til sin død i 1985.
The Rolling Stones har fra 1964 vært et av de mest innflytelsesrike bandene innen rocken.
== Historie ==
=== 1962–1967 ===
The Rolling Stones ble startet etter at Brian Jones satte inn en annonse etter musikere å øve med i bladet Jazz News i mai 1962, en annonse Ian Stewart svarte på. Noen dager senere ble de gamle skolekameratene Mick Jagger og Keith Richards med. De hadde gått på barneskole i Dartford sammen, men hadde mistet kontakten. Da de tilfeldigvis møttes igjen på en togstasjon i 1961, ble Richards fascinert av blues-platene Jagger holdt i hånden. Brian Jones fant på band-navnet, som han hentet fra Muddy Waters' låt «Rolling Stone» fra 1950 og fra en verslinje i sangen «Mannish Boy». Dette skjedde over telefonen, da Jones skulle sette inn en annonse i Jazz News. Tidlig i karrieren spilte The Rolling Stones coverlåter av kjente artister som Chuck Berry, Bo Diddley, Screamin' Jay Hawkins, Muddy Waters, Larry Williams og Howlin' Wolf. De utvalgte sangene var hentet fra mange ulike sjangere: blues, rhythm and blues, country og rock.
Perioden januar-mars 1963 var spesielt viktig for gruppen. Da ankom Bill Wyman medbringende sin Vox-forsterker, selv om Brian Jones mislikte ham for å være en teddyboy med hårsleik. Stones kjempet også for å få med seg Charlie Watts, og lyktes til sist.
Bandets første album ble utgitt i 1964 under navnet The Rolling Stones i Storbritannia, men som England's Newest Hit Makers i De forente stater. Albumet inneholdt låter som «Route 66» (originalt en Nat King Cole-låt, men det er Chuck Berrys versjon som ligger til grunn for Stones' innspilling), «I Need You Baby (Mona)» (Bo Diddley) og «Carol» (Chuck Berry). «Tell Me (You're Coming Back)» er den eneste låten på albumet som er signert Jagger/Richards. Enkelte låter var imidlertid signert Nanker Phelge, som var pseudonymet bandet brukte når låtene var laget av gruppen som helhet.4. mai 1963 signerte Stones kontrakt med Decca Records i Carnaby Street. Beatles som de alltid hadde et godt forhold til, hadde anbefalt dem. Oldman kom med trange svarte jeans, svarte rullekragegensere og spanske støvler som inngikk i det image han mente ville kle dem best.Selv mente Stones at de fikk kontrakt med Decca Records rett og slett fordi selskapet tidligere hadde sagt nei til Beatles, som da gikk til EMI i stedet. En slik tabbe hadde ikke Decca råd til to ganger. I 1965 brakte Oldham gruppen sammen med Allen Klein, som sørget for å reforhandle kontrakten med Decca. «Ta på solbriller og ikke si et ord.» Ifølge Richards stod de der tause «som skremsler», og det fungerte.Albumet The Rolling Stones ble en umiddelbar suksess i Storbritannia og ble et av de mest solgte albumene i 1964. Førsteplassen på hitlistene ble beholdt i hele 12 uker. I USA havnet England's Newest Hit Makers på 11. plass på hitlistene og solgte til gullplate.
Gruppen gav ut flere album de neste årene, både i Storbritannia og USA, alle med stor suksess. I 1965 kom Out of Our Heads, som skulle bli deres siste album i Storbritannia som hadde et flertall av coverlåter. Den amerikanske utgivelsen av albumet inneholdt også slageren «(I Can't Get No) Satisfaction», som nådde førsteplassen på hitlistene både i Storbritannia, USA og Norge. I Storbritannia ble den kun utgitt som singel, fordi det på denne tiden ikke var vanlig å gi ut låter både som singel og på album.
24. juni 1965 spilte The Rolling Stones to konserter i Messehallen på Sjølyst i Oslo.Da albumet Aftermath kom ut i 1966, besto det kun av egenproduserte låter. Albumet ble en suksess, og tidsskriftet Rolling Stone kåret i 2002 albumet til det 108. beste albumet noensinne.På denne tiden begynte samholdet innad i gruppen å slå sprekker. Mens Brian Jones i starten fremsto gruppens leder, overtok Mick Jagger og Keith Richards i større grad utover 1960-tallet, siden de ble gruppens sangskrivere. Keith Richards skrev at dette var «Brians åpne sår»: «Han mistet status, og deretter mistet han interessen.» Jones følte seg tilsidesatt og henfalt etter hvert til narkotikamisbruk. At Richards også overtok Jones' kjæreste, Anita Pallenberg, hjalp heller ikke på samarbeidsklimaet.
Etter hvert ble narkotikamisbruk vanligere i bandet. 10. mai 1967 ble Jagger og Richards siktet for ulovlig narkotikabesittelse, og Brian Jones arrestert hjemme i sin leilighet. Det hele var opplagt en samkjørt aksjon, ettersom presse og fjernsynsteam møtte frem flere minutter før politiet banket på hos Jones med arrestordren. Rettssaken ble holdt i Chichester. Richards ble av dommeren kalt «avskum» og «pakk», og 29. juni funnet skyldig og dømt til ett års fengsel for å ha tillatt bruk av narkotika i hjemmet sitt. Dommen ble anket, og han slapp ut mot kausjon etter én dag i Wormwood Scrubs, som spionen George tidligere hadde rømt fra over de seks meter høye fengselsmurene. Mick Jagger ble dømt til fire måneders fengsel for besittelse av amfetamin-tabletter, enda disse var skrevet ut på legeresept. Da rykket redaktør William Rees-Mogg ut i selveste Times på lederplass, i protest mot urimeligheten i dommen.Samme år gav bandet ut albumet Their Satanic Majesties Request, som var et forholdsvis utypisk Rolling Stones-album. Albumet var inspirert av psykedelisk rock. Det huskes kanskje spesielt for at det er den eneste gangen Bill Wyman fikk med en av sine låter på et Rolling Stones-album. «In Another Land» var hans komposisjon, og han sang også låten på utgivelsen. Man kan også høre John Lennon og Paul McCartney synge i låten «Sing This All Together (See What Happens)» (som ikke må forveksles med «Sing This All Together» fra samme album). Their Satanic Majesties Request ble ingen stor suksess, til tross for at det nådde tredjeplass på hitlistene i Storbritannia og andreplass i De forente stater.
=== 1968–1972 ===
Singelen «Jumpin' Jack Flash» er fortsatt en av Stones' mest kjente låter. I 1968 ga de også ut Beggars Banquet, som regnes blant de ypperste av bandets utgivelser. På albumet finnes «Sympathy for the Devil» og «Street Fighting Man». Beggars Banquet ble Brian Jones' siste hele album. Han fikk sparken under innspillingen av Let It Bleed året etter og døde kort tid senere. Mick Taylor tok over hans plass. Da Let It Bleed kom ut i slutten av 1969, spilte både Jones og Taylor på to låter hver. Albumet inneholdt den første låten der Keith Richards var hovedvokalist på en hel låt – «You Got the Silver». Siden har Richards sunget minst én låt på alle studioalbumene, med unntak av Sticky Fingers. Let It Bleed ble en suksess både i Storbritannia og i De forente stater, og albumet regnes i dag som et av Stones' beste.
Sticky Fingers, som kom ut i 1971, ble Mick Taylors første hele album som gitarist. Også dette albumet fikk svært god respons, både fra kritikere og publikum. Åpningssporet «Brown Sugar» er en av de mest kjente Rolling Stones-låter, og det er også en av dem som spilles mest på konserter. Mick Taylor hadde en aktiv rolle på dette albumet, kanskje spesielt på låten «Can't You Hear Me Knocking». Han ble likevel ikke kreditert som låtskriver på noen av låtene.
Dobbeltalbumet Exile on Main St. regnes av mange som bandets beste, og i 2002 kåret bladet Rolling Stone albumet til det 7. beste albumet noensinne. Det lå på topp på hitlistene i de fleste land rundt om i verden.
=== 1973–1977 ===
Turnéen påbegynt 3. juni 1972 viste hvor langt unna idealismen fra 1969-turneen var kommet. Truman Capote, kjent for sin roman Med kaldt blod, fikk betalt for å være følge på turen. Da han kom med en sur kommentar om høyt lydnivå, ble Richards så ergerlig at han utpå kvelden sparket i døren til Capotes hotellrom og ropte: «Kom ut, din gamle homo, vil du ha litt kaldt blod?» og sprutet ketsjup på døren. Dokumentarfilmen fra turneen innledes med en selvmotsigelse: «Except for the musical numbers, the events depicted in this film are fictitious». Jim Jarmusch kalte den «en av de beste filmer om rock'n'roll jeg har sett - den får deg til å tenke at å være en rock'n'roll-stjerne er noe av det du minst ønsker å være.»The Rolling Stones klarte ikke å følge opp suksessen fra Exile on Main St. I 1973 kom albumet Goats Head Soup, men det slo ikke helt an. Det huskes kanskje best for låten «Angie», som feilaktig ble hevdet å omhandle David Bowies kone. Men i april 1972 hadde Keith Richards og Anita Pallenberg fått datteren Dandelion Angela Richards. Richards som hadde gjennomgått en hard avvenning fra heroin i forkant av farsrollen, gjenopptok sangskrivingen og lekte seg med navn, også datterens. Pallenberg stod for navnet Dandelion (= løvetann), men barnet ble født på et katolsk sykehus der det ble forlangt at hun fikk et ordentlig navn i tillegg, og hun var ikke gammel da hun sa: «Dere kaller meg aldri Dandy igjen.» «Angie» ble spilt i bryllupet hennes.Stones turnerte utstrakt i denne perioden. Det neste albumet, It's Only Rock 'n Roll, kom i 1974. Det skulle vise seg å bli Mick Taylors siste album. Han trakk seg kort tid før innspillingen av Black and Blue startet, og innspillingen av dette albumet fungerte samtidig som audition for å finne Taylors erstatter. Valget falt til slutt på Ron Wood fra The Faces. Heller ikke dette albumet ble noen stor suksess, enda Stones forble populære gjennom hele 70-tallet.
Da Wood begynte å spille med The Rolling Stones i april 1975, var han fortsatt et medlem av The Faces. Dette bandet sluttet å spille året etter, og Wood ble kunngjort som fast medlem av Stones den 20. mai 1976. Han hadde kjøpt eiendommen The Wick av John Mills, og innredet et studio i kjelleren. Dette var første gang Richards hadde sett noen ha et studio hjemme hos seg.I februar 1977 ble Richards arrestert i Toronto og tiltalt for besittelse av heroin. Først etter 19 måneder kom saken for retten i oktober 1978. Richards erklærte seg skyldig og fikk utsatt dom med ett års prøvetid, forutsatt at han fortsatte behandlingen for å bli kvitt sin avhengighet, og holdt en veldedighetskonsert til inntekt for blinde. (Han holdt to.) I årevis hadde den blinde Rita Bedard haiket til Stones-konsertene. Da Richards hørte om henne backstage, orket han ikke tanken på hva hun kunne komme ut for, og ba sjåførene sine sørge for skyss og mat til henne på turneene. Da han ble arrestert, oppsøkte hun dommeren og fortalte ham dette, og derfor dette pålegget om en konsert for blinde. Richards mente selv at han slapp såpass lett for å dysse ned skandalen med den kanadiske førstedamen Margaret Trudeau som da ble koblet til Jagger. Jagger hadde vært urokkelig optimist: «Hvis det verste skjer, og Keith må sone livstid på åpen avdeling med fru Trudeau, kommer jeg forsatt til å turnere. Kanskje vi legger en turné til kanadiske fengsler? Ha ha ha.»
=== 1978–1981 ===
Albumet Some Girls ble en enorm suksess, og fikk svært gode kritikker i pressen. Det var inspirert av strømningene i musikken på denne tiden, spesielt disco (på åpningssporet «Miss You») og punkrock (spesielt «Respectable» og «Lies»).
Ron Wood og Keith Richards hadde utviklet et samspill der de byttet på å spille rytme- og leadgitar. Spesielt kom dette godt til syne i balladen «Beast of Burden». Mick Jagger hadde også lært seg å spille gitar i løpet av 1970-årene, slik han eksempelvis gjør på «Respectable».
«Miss You» ble den største slageren fra Some Girls, og havnet på henholdsvis første- og andreplass i USA og Storbritannia. Også «Beast of Burden», «Respectable» og «Shattered» ble utgitt som singler og fikk gode mottakelser, om enn ikke like god som «Miss You».
Some Girls ble fulgt opp i samme stil av Emotional Rescue i 1980. Albumet ble en kommersiell suksess, men ble samtidig kritisert for å være et forsøk på å kopiere det foregående albumet. Til tross for kritikken ble albumet det første Stones-albumet etter Goats Head Soup som toppet albumlisten i Storbritannia.
Tattoo You kom ut året etter og fikk langt bedre kritikk. Det består primært av låter som ble til overs i tidligere innspillinger, enkelte helt tilbake til Goats Head Soup i 1973. Åpningssporet «Start Me Up» ble utgitt som singel en uke før albumet og fikk en svært god mottakelse. Dette bidro i stor grad til at Tattoo You beholdt førsteplassen på albumlisten i USA i ni uker. Også «Waiting on a Friend» og «Hang Fire» kom inn på Topp 20-listen i USA. «Start Me Up» er fortsatt en av de mest populære Stones-låtene.
=== 1982–1999 ===
Etter Tattoo You fulgte en nedtur for The Rolling Stones. Mick Jagger og Keith Richards hadde et anstrengt forhold, og Ron Woods narkotikaproblemer var også en belastning for bandet. Da Jagger inngikk en lukrativ avtale med plateselskapet om å gi ut soloalbum, følte Richards at Jagger var illojal, og forholdet deres forverret seg ytterligere.
Bandets første utgivelse etter Tattoo You mottok likevel gode kritikker. Albumet Undercover ble utgitt i 1983, men ble ingen publikumssuksess. Utover på 1980-tallet ble det tydelig at Jaggers solokarriere gikk utover bandet. Da Dirty Work kom ut i 1986, var det Keith Richards som sto bak mye av materialet. Albumet ble ingen suksess, og Jagger ville ikke dra på turné i forbindelse med utgivelsen fordi han heller ville arbeide med sin andre soloplate, mens Charlie Watts var til behandling for alkoholproblemene sine.
I 1989 samarbeidet imidlertid Jagger og Richards igjen om albumet Steel Wheels. Det fikk jevnt over gode kritikker og oppnådde andre- og tredjeplass på hitlistene i henholdsvis Storbritannia og USA. I Norge havnet det på førsteplass på VG-listen. Oppturen fortsatte samme år da bandet ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Platen ble fulgt opp med Steel Wheels/Urban Jungle-turneen i 1989 og 1990, da bandet også spilte på Valle Hovin stadion i Oslo den 6. og 7. august 1990.
I 1993 trakk Bill Wyman seg, og bandet valgte å fortsette som kvartett. Darryl Jones har spilt bass mer eller mindre fast siden, men har aldri fått status som fullverdig Stones-medlem. Han spilte bass på Voodoo Lounge, som kom ut i 1994, men da Bridges to Babylon kom i 1997, hadde Doug Wimbish tatt over. Jones kom imidlertid tilbake til den påfølgende turneen.
Både Voodoo Lounge og Bridges to Babylon fikk god respons fra kritikere og publikum. Under begge turneene spilte bandet på Valle Hovin stadion i Oslo, henholdsvis 9. juni 1995 og 2. august 1998. Den førstnevnte turneen ble imidlertid klart best mottatt. Både «You Got Me Rocking», «Out Of Tears» og «I Go Wild» ble radioslagere etter utgivelsen, og albumet vant i 1995 en Grammy-pris for beste rockealbum. Mange vil hevde at det er gruppens beste album siden Tattoo You. Bridges to Babylon solgte godt i Norge, og ble det foreløpig siste av gruppens album som nådde førsteplass på VG-listen.
=== 2000–2010 ===
I 2005 – åtte år etter Bridges to Babylon – lanserte bandet omsider et nytt album. A Bigger Bang ble godt mottatt av både kritikere og publikum, og regnes av mange som det beste siden Tattoo You i 1981. Likevel ble det ikke noen kommersiell suksess, noe heller ingen andre album etter Tattoo You er blitt. Albumet ble likevel nominert til Grammy i kategorien «Årets rockealbum». Ingen av singlene nådde høyt opp på hitlistene. I forbindelse med utgivelsen av det nye albumet la bandet også ut på en ny verdensturné, der de blant annet kom til Bergen for første gang i 2006.
Rolling Stones' offisielle nettsider meldte den 8. mai 2006 at Europa-turneen vil bli utsatt fordi Keith Richards trengte tid til å komme seg etter en hjerneoperasjon. Richards hadde blitt skadet da han falt ned fra et palmetre 27. april, mens han og Ron Wood plukket kokosnøtter på Fiji. Muligens skjedde ulykken i stedet i forbindelse med vannscooter-kjøring, begge årsaker har blitt oppgitt. Richards ble utskrevet fra sykehuset 11. mai, men det ble opplyst at han skulle oppholde seg på Fiji en stund slik at han kunne bli fulgt opp medisinsk der. Opprinnelig skulle europaturneen startet i Barcelona allerede 27. mai 2006.Under den forlengede europaturneen som startet i 2006, spilte bandet på Valle Hovin stadion i Oslo den 8. august 2007.
Charlie Watts døde 24. august 2021.
=== Konserter i Norge ===
24. juni 1965, Messehallen, Oslo (klokken 18:30)
24. juni 1965, Messehallen, Oslo (klokken 21:00)
6. august 1990, Valle Hovin stadion, Oslo
7. august 1990, Valle Hovin stadion, Oslo
9. juni 1995, Valle Hovin stadion, Oslo
2. august 1998, Valle Hovin stadion, Oslo
1. september 2006, Koengen, Bergen
8. august 2007, Valle Hovin stadion, Oslo
26. mai 2014, Telenor Arena, Bærum
== Plateutgivelser ==
== Medlemmer ==
=== Dagens medlemmer ===
Mick Jagger – vokal, munnspill, gitar (1962–nåværende)
Keith Richards – gitar, vokal (1962–nåværende)
Ron Wood – gitar (1975 - 1976, 1976-nåværende)
=== Tidligere medlemmer ===
Bill Wyman – bass, vokal (1962–1992)
Brian Jones – gitar, sitar, piano, saksofon, etc. (1962–1969)
Mick Taylor – gitar (1969–1974)
Ian Stewart – piano (1962–1985)
Dick Taylor – bass (1962)
Carlo Little – trommer (1962–1963)
Charlie Watts – trommer (1963–2021)
=== Viktige bidragsytere ===
Darryl Jones – mer eller mindre fast bassist siden Bill Wyman gav seg i 1992. Likevel har han aldri fått status som fullverdig Rolling Stones-medlem.
Bobby Keys – spilte saksofon på flere innspillinger og konserter på 60- og 70-tallet. Deltok også på verdensturneen i 2006.
Blondie Chaplin- backing musician 97-03
Andrew Loog Oldham- Produsent og manager for bandet fra 1963 til 1968
Jimmy Miller- Plateprodusent som produserte: Beggars Banquet(1968), Let It Bleed (1969), Sticky Fingers (1971), Exile On Main Street (1972), Goats Head Soup (1973). Mange av disse utgivelsene har blitt vurdert som noe av det beste bandet har lagd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Rolling Stones – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Rolling Stones – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Rolling Stones på Internet Movie Database
(da) The Rolling Stones på Filmdatabasen
(en) The Rolling Stones på Apple Music
(en) The Rolling Stones på Discogs
(en) The Rolling Stones på MusicBrainz
(en) The Rolling Stones på SoundCloud
(en) The Rolling Stones på Spotify
(en) The Rolling Stones på Songkick
(en) The Rolling Stones på Last.fm
(en) The Rolling Stones på Genius — sangtekster
(en) The Rolling Stones på AllMusic
The Rolling Stones på Twitter
The Rolling Stones på Facebook
The Rolling Stones på Instagram
The Rolling Stones på YouTube
The Rolling Stones på Myspace
The Rolling Stones på Tumblr
Fanklubben «It's Only Rock 'n Roll»
Like a Rollin' Stone – nettside dedikert Brian Jones | «Rolling Stone» er en sang skrevet av Phil Dennys, Errol Brown og Suzi Quatro. Den ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1972. | 195,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cellekl%C3%B8yving | 2023-02-04 | Cellekløyving | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Cellebiologi', 'Kategori:Medisin', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine'] | Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang.
| Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang.
== De første delingene ==
Den første delingen er vertikal, og deler det framtidige fosteret i det som skal bli en høyre og en venstre del hos de fleste protostomier (de fleste dyretyper). Neste deleing firegår vinkelrett på den første og danner 2 øvre og 2 nedre celler. Hos deuterostomier (pigghuder og ryggstrengdyr, herunder mennesker) deler zygoten seg i stedet horisontalt mellom den animalske pol og vegetative pol, slik at det dannes to øvre og to nedre celler. De to nedre cellene ender opp som buksiden av dyret. De to øvre cellene etter hvert vil danne ryggsiden og (hos dyr som har) bein og andre bevegelsesorganer (den animalske pol). Hos alle dyr med plomme i egget vil cellene i den vegetative delen av dyret vær større en dem i den animalske delen.
Dette delingsmønsteret finner vi hos dyr der det er lite eller ingen plomme i eggcellen. Hos dyr med mer plomme, har celledelingen vanskelig for å splitte opp plommemassen i den vegetative (nedre) del av fosteret.
== Delingen av microlecithale eggeggceller ==
Microlecitale egg har lite eller ingen plomme. Celledelingen går gjennom hele cellen og kalles holoblastisk eller fullstendig deling. Delingsmønsteret kan variere:
Radial deling skjer ved at hvert nytt deleplan er perpedikulært på det foregående plan. Denne typen deling finner vi hos armfotinger, pigghuder og lansettfisk.
Spiraldeling skjer ved at de vegetative cellene på 8-cellestadiet legger seg som skrått på dem over, slik at det dannes foran-bak og høyre-venstre celler i stedet for to fremre og to bakre. Denne typen deling finner vi hos bløtdyr, leddormer og flatormer.
Bilateral deling, der det hele tiden skjer lik deling på høyre og venstre side, men fosteret fort får en distinkt for- og bakende. Slik deling finner vi hos sekkdyr.
Rotasjonsdeling der de bakre cellene på 4-cellerstadiet legger seg som opp/ned, mens de fremre fortsetter å være høyre/venstre. Slik deling finner vi hos pattedyr og rundormer.
== Delingen av mesolecitale eggceller ==
Mesolecitale egg har moderat med plomme, og har mesteparten av plommen sentrert i den nedre (vegetative) delen av eggcellen. På grunn av plommemassen foregår mesteparten av delingen i den øvre delen og gir meroblastisk eller ufullstendig deling. Dette gir opphav til radialdeling, der delelinjene stråler ut fra den øvre (anaimalske) delen av egget. Slik deling finner vi hos niøyer, pansergjedder, dynnfisk og de fleste amfibier.
== Deling av macrolecitale eggceller ==
I egg med mye plomme foregår delingen bare i en del av egget eller celleveggene dannes på et mye senere stadium. Det finnes flere mønstre:
Discordial deling foregår ved at det bare dannes celler i en linen skive på toppen av egget. Slik deling finner vi hos fisker, krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr.
Ufullstendig bilateral deling foregår ved at egget deles bilateralt, men at de nye celleveggene ikke går fullstendige gjennom plommen. Slik deling finner vi hos blekkspruter.
Overflatisk deling foregår ved at det dannes nye cellekjerner, og at disse først danner cellevegger på et senere tidspunkt. Slik deling finner vi hos de fleste insekter.
== Gangen videre ==
Etter at egget har delt seg i omkring 100 celler har det nådd morulastadiet. På dette tidspunktet har cellene kommet ned i en mer normal størrelse, og celledeling heller enn cellekløyving langs symetriplan overtar i fosterutviklingen. Celledelingen skjer nå ikke lenger koordinert i hele fosteret, men foregår separat i de forskjellige delene av fosteret etter hvert som organsystemene tar form.
== Referanser == | Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang. | 195,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urmunn | 2023-02-04 | Urmunn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utviklingsbiologi'] | Urmunn eller blastopore er en struktur som dannes tidlig i fosterutviklingen hos alle dyr med munn. Urmunnen er dannes på gastrulastadiet, og er inngangen urmagen. Hos nesledyr, kammaneter og protostome dyr (brorparten av dyreriket) vil urmunnen forbli munnen helt fram til det voksne dyret. Hos deuterostome dyr (pigghuder, hemichordater og chordater) vil imidlertid urmunnen lukkes, og en ny åpning dannes i motsatt ende av fosteret.
| Urmunn eller blastopore er en struktur som dannes tidlig i fosterutviklingen hos alle dyr med munn. Urmunnen er dannes på gastrulastadiet, og er inngangen urmagen. Hos nesledyr, kammaneter og protostome dyr (brorparten av dyreriket) vil urmunnen forbli munnen helt fram til det voksne dyret. Hos deuterostome dyr (pigghuder, hemichordater og chordater) vil imidlertid urmunnen lukkes, og en ny åpning dannes i motsatt ende av fosteret.
== Referanser == | Urmunn eller blastopore er en struktur som dannes tidlig i fosterutviklingen hos alle dyr med munn. Urmunnen er dannes på gastrulastadiet, og er inngangen urmagen. | 195,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Gottlieb_Treu | 2023-02-04 | Daniel Gottlieb Treu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1749', 'Kategori:Fødsler i 1695', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister'] | Daniel Gottlieb Treu (også Daniele Teofilo Fedele; født 1695 i Stuttgart. død 7. august 1749 i Breslau) var en tysk fiolinist og komponist fra seinbarokken.
En viktig lærer for Treu var Johann Sigismund Kusser, som hadde et seks år langt opphold i Paris og et samarbeid med Jean-Baptiste Lully bak seg. Takket være hertugen av Württemberg fikk Treu muligheter til et to år langt opphold i Venezia, og kom der i kontakt med Antonio Vivaldi og Antonio Biffi. Siden Treu raskt behersket den italienske stilen, utnevnte Teatro S. Angelo ham til sin Compositore. Etter oppholdet i Venezia, som varte fra 1725 til 1727, opptrådte han i Praha og Breslau med en italiensk operatrupp. Fra 1740 var han kapellmester hos grev Karl von Schaffgotsch.
Fire av Treus sceneverk stammer fra den tidlige perioden i Tyskland. Han skrev tolv operaer mens han var i Venezia, til de modne verkene hører Caio Martio Coriolano, Don Chiscotte, Astarte «Endimione» (med libretto av Pietro Metastasio) og Ulisse e Telemaco.
Treu forfattet to læreverk på latin. Ifølge en selvbiografi skrev han en mengde verk av alle slag, men ikke noe er bevart. Heller ikke de to teoretiske avhandlingene er funnet igjen, men de ble beskrevet av Ernst Ludwig Gerber i 1800.
| Daniel Gottlieb Treu (også Daniele Teofilo Fedele; født 1695 i Stuttgart. død 7. august 1749 i Breslau) var en tysk fiolinist og komponist fra seinbarokken.
En viktig lærer for Treu var Johann Sigismund Kusser, som hadde et seks år langt opphold i Paris og et samarbeid med Jean-Baptiste Lully bak seg. Takket være hertugen av Württemberg fikk Treu muligheter til et to år langt opphold i Venezia, og kom der i kontakt med Antonio Vivaldi og Antonio Biffi. Siden Treu raskt behersket den italienske stilen, utnevnte Teatro S. Angelo ham til sin Compositore. Etter oppholdet i Venezia, som varte fra 1725 til 1727, opptrådte han i Praha og Breslau med en italiensk operatrupp. Fra 1740 var han kapellmester hos grev Karl von Schaffgotsch.
Fire av Treus sceneverk stammer fra den tidlige perioden i Tyskland. Han skrev tolv operaer mens han var i Venezia, til de modne verkene hører Caio Martio Coriolano, Don Chiscotte, Astarte «Endimione» (med libretto av Pietro Metastasio) og Ulisse e Telemaco.
Treu forfattet to læreverk på latin. Ifølge en selvbiografi skrev han en mengde verk av alle slag, men ikke noe er bevart. Heller ikke de to teoretiske avhandlingene er funnet igjen, men de ble beskrevet av Ernst Ludwig Gerber i 1800.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Gottlieb Treu på MusicBrainz | Daniel Gottlieb Treu (også Daniele Teofilo Fedele; født 1695 i Stuttgart. død 7. | 195,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2006 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2006 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2006', 'Kategori:Leangen', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2006', 'Kategori:Sport i Trondheim', 'Kategori:Sportsarrangementer i Trøndelag'] | Allround-NM på skøyter junior 2006 ble avholdt 18. og 19. februar 2006 på Leangen kunstisbane i Leangen, Østbyen i Trondheim. Teknisk arrangør var Sportsklubben Falken.Norgesmestere ble Frida van Megen, Rakkestad IF for damene og Joachim J. Haugen, IF Herkules for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2006 ble avholdt 18. og 19. februar 2006 på Leangen kunstisbane i Leangen, Østbyen i Trondheim. Teknisk arrangør var Sportsklubben Falken.Norgesmestere ble Frida van Megen, Rakkestad IF for damene og Joachim J. Haugen, IF Herkules for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
=== Testløp, damer ===
== Sammenlagt Herrer Junior ==
=== Testløp, herrer ===
== Funksjonærer ==
Overdommere var Per Hansen for herrene og Svein Inge Strugstad for damene.
Startere var John Magne Eliassen for herrene og Trond Ratdal for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Erik Øsmundset.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2006, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2006, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
NM Junior Allround 2006 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. resultatlister på www.n-s-f.no | | arrangør = Norges Skøyteforbund: Sportsklubben Falken | 195,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Derrynane_House | 2023-02-04 | Derrynane House | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Republikken Irland', 'Kategori:Irlandstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Derrynane House (irsk:Teach Dhoire Fhionáin) var hjemmet til den irske politikeren Daniel O'Connell. Det er i dag et irsk nasjonalmonument og del av en nasjonalpark.
| Derrynane House (irsk:Teach Dhoire Fhionáin) var hjemmet til den irske politikeren Daniel O'Connell. Det er i dag et irsk nasjonalmonument og del av en nasjonalpark.
== Eksterne lenker ==
Derrynane House på Heritage Irland
Derrynane House & National Park via Derrynane.com Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. | Derrynane House (irsk:Teach Dhoire Fhionáin) var hjemmet til den irske politikeren Daniel O'Connell. Det er i dag et irsk nasjonalmonument og del av en nasjonalpark. | 195,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkmann_Freck_Schaanning | 2023-02-04 | Folkmann Freck Schaanning | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1811', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske dommere', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Redaktører for Adresseavisen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Folkmann Freck Schaanning (født 25. november 1811 i Gjerpen i Grenland, død 22. oktober 1895 i Trondhjem) var en norsk dommer.
Han var sønn av Peder Christian Schaanning og Anna Katarina Folkmann. Faren var forvalter ved Fossum Jernverk. Brødrene Johan Jørgen Lange Schaanning og Jens Christian Folkmann Schaanning var stortingsmenn. Folkmann Freck Schaanning giftet seg i 1846 med Catharina Henriette «Thrine» Knudtzon, datter av kjøpmann Christian Knudtzon i Trondhjem. Paret fikk tre barn som vokste opp, deriblant dommer, banksjef og ordfører Christian Schaanning.Han hadde studentereksamen fra Skiens skole fra 1830 og juridisk embedseksamen med laud fra 1835. I 1837 kom han til Trondhjem som fullmektig hos stiftsamtmannen, hvor han ble værende i over åtte år. Ved siden av dette var Schaanning redaktør i Adresseavisen 1839–1841 og medlem av Klubselskabet Harmonien i Trondhjem fra 1840. Schaanning var sakfører i Fredrikshald 1846–1848 og sorenskriver, fogd og byfogd i Hammerfest 1848–1855, hvoretter han ble dommer og justitiarius ved Trondhjems stiftsoverrett. Han var sorenskriver ved Strinda og Selbu sorenskriverembede i Trondhjem 1862–1890.Schaanning var medlem av Trondhjem bystyre i en årrekke, varaordfører i bystyret under ordfører Fritz Lorck i 1863 samt vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1868–1870.Schaanning var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av Nordstjerneordenen.
| Folkmann Freck Schaanning (født 25. november 1811 i Gjerpen i Grenland, død 22. oktober 1895 i Trondhjem) var en norsk dommer.
Han var sønn av Peder Christian Schaanning og Anna Katarina Folkmann. Faren var forvalter ved Fossum Jernverk. Brødrene Johan Jørgen Lange Schaanning og Jens Christian Folkmann Schaanning var stortingsmenn. Folkmann Freck Schaanning giftet seg i 1846 med Catharina Henriette «Thrine» Knudtzon, datter av kjøpmann Christian Knudtzon i Trondhjem. Paret fikk tre barn som vokste opp, deriblant dommer, banksjef og ordfører Christian Schaanning.Han hadde studentereksamen fra Skiens skole fra 1830 og juridisk embedseksamen med laud fra 1835. I 1837 kom han til Trondhjem som fullmektig hos stiftsamtmannen, hvor han ble værende i over åtte år. Ved siden av dette var Schaanning redaktør i Adresseavisen 1839–1841 og medlem av Klubselskabet Harmonien i Trondhjem fra 1840. Schaanning var sakfører i Fredrikshald 1846–1848 og sorenskriver, fogd og byfogd i Hammerfest 1848–1855, hvoretter han ble dommer og justitiarius ved Trondhjems stiftsoverrett. Han var sorenskriver ved Strinda og Selbu sorenskriverembede i Trondhjem 1862–1890.Schaanning var medlem av Trondhjem bystyre i en årrekke, varaordfører i bystyret under ordfører Fritz Lorck i 1863 samt vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger 1868–1870.Schaanning var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av Nordstjerneordenen.
== Referanser == | Folkmann Freck Schaanning (født 25. november 1811 i Gjerpen i Grenland, død 22. | 195,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kai-Morten_Terning | 2023-02-04 | Kai-Morten Terning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FrP-politikere i Oslo', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Statssekretærer fra FrP', 'Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Solberg'] | Kai-Morten Terning (født 30. november 1977) er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet. Terning har sin utdannelse fra Randaberg Videregående skole, Høyskolen i Buskerud (grunnfag i statsvitenskap) og Høyskolen i Agder (påbegynt bachelorgrad i statsvitenskap).
Fra 1994 til 2004 hadde han en rekke verv i fire ulike fylkeslag for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Fra 2000 til 2001 og fra 2004 til 2008 var han sentralstyremedlem og konstituert 2. nestformann i FpU. Fra 2001 til 2003 og fra 2005 til 2006 var han generalsekretær i FpU.
Fra 2006 til 2011 satt han i Oslo byråd som byrådssekretær for Velferd og sosiale tjenester (senere Eldre og sosiale tjenester), og fra 2012 til 2014 var han politisk rådgiver Oslo FrPs bystyregruppe.
Den 17. oktober 2014 ovetok han etter Maria Hoff Aanes som statssekretær for Solveig Horne i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet under Erna Solbergs regjering.
| Kai-Morten Terning (født 30. november 1977) er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet. Terning har sin utdannelse fra Randaberg Videregående skole, Høyskolen i Buskerud (grunnfag i statsvitenskap) og Høyskolen i Agder (påbegynt bachelorgrad i statsvitenskap).
Fra 1994 til 2004 hadde han en rekke verv i fire ulike fylkeslag for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Fra 2000 til 2001 og fra 2004 til 2008 var han sentralstyremedlem og konstituert 2. nestformann i FpU. Fra 2001 til 2003 og fra 2005 til 2006 var han generalsekretær i FpU.
Fra 2006 til 2011 satt han i Oslo byråd som byrådssekretær for Velferd og sosiale tjenester (senere Eldre og sosiale tjenester), og fra 2012 til 2014 var han politisk rådgiver Oslo FrPs bystyregruppe.
Den 17. oktober 2014 ovetok han etter Maria Hoff Aanes som statssekretær for Solveig Horne i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet under Erna Solbergs regjering.
== Eksterne lenker ==
(no) Kai-Morten Terning hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Statssekretær Kai-Morten Terning (FrP), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet | Kai-Morten Terning (født 30. november 1977) er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet. | 195,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Knudtzon | 2023-02-04 | Christian Knudtzon | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 9. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1870', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1787', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjøpmenn', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christian Knudtzon (født 10. september 1787 i Trondhjem, død 9. juli 1870) var en norsk kjøpmann.
Han var sønn av kjøpmann og stortingsmann Hans Carl Knudtzon og Karen Müller i Trondhjem og nevø av kjøpmann Nicolay Heinrich Knudtzon i Kristiansund. Han giftet seg i 1813 med sin kusine, Benedicte Catharina Knudtzon fra Kristiansund.Sammen med sin bror, Broder Lysholm Knudtzon, og deres to fettere fra Kristiansund ble Christian Knudtzon sendt til presten Christian Clausen i Flensburg for utdannelse mellom 1796 og 1802. Clausen var guttenes grandonkel. Etter konfirmasjonen i 1802 reiste de tilbake til Trondhjem, hvor de ble lærlinger og kjøpsvenner i farens handelshus, Hans Knudtzon & Co. I 1823 overtok brødrene Knudtzon og svogeren Lorentz Johannsen handelshuset. Handelshuset drev særlig med eksport av fisk, trelast og kobber. Eierskapet i handelshuset ble overdratt til Christian Knudtzons sønn, Hans Nicolay Knudtzon, i 1862.Ved siden av kjøpmannsvirksomheten var Knudtzon medlem av Norges Banks representantskap 1827–1833, Norges Banks direksjon 1833–1851, Trondhjems Sparebanks direksjon 1835–1841, Trondhjems borgerlige realskoles direksjon 1826–1842, Angellske Stiftelsers inspeksjon 1828–1834 og Røros Kobberverks overdireksjon 1825–1849.Etter å ha vært dansk visekonsul 1820–1849 og konsul 1849–1854, ble Knudtzon ridder av Dannebrogordenen.
| Christian Knudtzon (født 10. september 1787 i Trondhjem, død 9. juli 1870) var en norsk kjøpmann.
Han var sønn av kjøpmann og stortingsmann Hans Carl Knudtzon og Karen Müller i Trondhjem og nevø av kjøpmann Nicolay Heinrich Knudtzon i Kristiansund. Han giftet seg i 1813 med sin kusine, Benedicte Catharina Knudtzon fra Kristiansund.Sammen med sin bror, Broder Lysholm Knudtzon, og deres to fettere fra Kristiansund ble Christian Knudtzon sendt til presten Christian Clausen i Flensburg for utdannelse mellom 1796 og 1802. Clausen var guttenes grandonkel. Etter konfirmasjonen i 1802 reiste de tilbake til Trondhjem, hvor de ble lærlinger og kjøpsvenner i farens handelshus, Hans Knudtzon & Co. I 1823 overtok brødrene Knudtzon og svogeren Lorentz Johannsen handelshuset. Handelshuset drev særlig med eksport av fisk, trelast og kobber. Eierskapet i handelshuset ble overdratt til Christian Knudtzons sønn, Hans Nicolay Knudtzon, i 1862.Ved siden av kjøpmannsvirksomheten var Knudtzon medlem av Norges Banks representantskap 1827–1833, Norges Banks direksjon 1833–1851, Trondhjems Sparebanks direksjon 1835–1841, Trondhjems borgerlige realskoles direksjon 1826–1842, Angellske Stiftelsers inspeksjon 1828–1834 og Røros Kobberverks overdireksjon 1825–1849.Etter å ha vært dansk visekonsul 1820–1849 og konsul 1849–1854, ble Knudtzon ridder av Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Christian Knudtzon i Folketellingen 1801 fra Digitalarkivet. (Trondheim kjøpstad) | Christian Knudtzon (født 10. september 1787 i Trondhjem, død 9. | 195,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karja_kirke | 2023-02-04 | Karja kirke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Estland', 'Kategori:Lutherske kirkebygninger i Estland', 'Kategori:Saaremaa', 'Kategori:Tidligere katolske kirker'] | Karja kirke (estisk: Karja kirkik) er en kirke fra middelalderen ved Linnaka på Øsel (estisk: Saaremaa) i Estland. Kirken er kjent for fint utskårne stenskulpturer samt for kalkmalerier med symboler som henleder oppmerksomheten på førkristent opphav.
| Karja kirke (estisk: Karja kirkik) er en kirke fra middelalderen ved Linnaka på Øsel (estisk: Saaremaa) i Estland. Kirken er kjent for fint utskårne stenskulpturer samt for kalkmalerier med symboler som henleder oppmerksomheten på førkristent opphav.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karja Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Karja kirke (estisk: Karja kirkik) er en kirke fra middelalderen ved Linnaka på Øsel (estisk: Saaremaa) i Estland. Kirken er kjent for fint utskårne stenskulpturer samt for kalkmalerier med symboler som henleder oppmerksomheten på førkristent opphav. | 195,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Srbac | 2023-02-04 | Srbac | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Republika Srpska', 'Kategori:Kommuner i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Sider med kart'] | Srbac (serbisk: Србац) er en by og kommune nord i entiteten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Byen ligger ved elven Vrbas munning i Sava. Elven Sava er her grenseelv mot Kroatia. På den kroatiske siden av elven ligger landsbyen Davor. Kommunen har ca. 19 000 innbyggere, mens selve byen har ca. 3 000 innbyggere.
| Srbac (serbisk: Србац) er en by og kommune nord i entiteten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Byen ligger ved elven Vrbas munning i Sava. Elven Sava er her grenseelv mot Kroatia. På den kroatiske siden av elven ligger landsbyen Davor. Kommunen har ca. 19 000 innbyggere, mens selve byen har ca. 3 000 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Srbac – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | befolkning = 22006 | 195,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helianthemum_salicifolium | 2023-02-04 | Helianthemum salicifolium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Helianthemum salicifolium er en plante i solrosefamilien.
Den er en ettårig, hårete urt som blir 5–25 cm høy. De nedre bladene er ovale med akselblad, mens de øvre bladene er lansettformede uten akselblad. Blomstene er gule eller gullgule, 10–22 mm, og sitter i kvaster med 5–20 blomster. Arten vokser i maquis, garrigue, steppe, halvørken og på andre tørre, åpne steder med stein, sand eller gras. I likhet med flere andre Helianthemum-arter danner den mykorrhiza med ørkentrøfler i slektene Terfezia og Tirmania.
Helianthemum salicifolium er utbredt i alle middelhavslandene. Nordgrensen går i Midt-Frankrike, Sveits, Istria, Serbia, Bulgaria, Krim og Transkaukasia. Mot sør finnes den i Irak, Egypt, Libya, Tunisia, Algerie, Marokko og Kanariøyene.
| Helianthemum salicifolium er en plante i solrosefamilien.
Den er en ettårig, hårete urt som blir 5–25 cm høy. De nedre bladene er ovale med akselblad, mens de øvre bladene er lansettformede uten akselblad. Blomstene er gule eller gullgule, 10–22 mm, og sitter i kvaster med 5–20 blomster. Arten vokser i maquis, garrigue, steppe, halvørken og på andre tørre, åpne steder med stein, sand eller gras. I likhet med flere andre Helianthemum-arter danner den mykorrhiza med ørkentrøfler i slektene Terfezia og Tirmania.
Helianthemum salicifolium er utbredt i alle middelhavslandene. Nordgrensen går i Midt-Frankrike, Sveits, Istria, Serbia, Bulgaria, Krim og Transkaukasia. Mot sør finnes den i Irak, Egypt, Libya, Tunisia, Algerie, Marokko og Kanariøyene.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 144–145. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 126. ISBN 82-562-0490-7.
D.M. Moser (1999). «Helianthemum salicifolium (L.) MILL. – Weidenblättriges Sonnenröschen». Merkblätter Artenschutz – Blütenpflanzen und Farne (PDF). s. 158–159.
M. Akyüz, S. Kirbağ og M. Kurșat (2012). «Ecological aspects of the arid and semi-arid truffle in Turkey: evaluation of soil characteristics, morphology, distribution, and mycorrhizal relationships». Turk. J. Bot. 36: 386–391. ISSN 1303-6106. doi:10.3906/bot-1103-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Helianthemum salicifolium i Encyclopedia of Life
(en) Helianthemum salicifolium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Helianthemum salicifolium hos ITIS
(en) Helianthemum salicifolium hos NCBI
(en) Helianthemum salicifolium hos The International Plant Names Index
(en) Helianthemum salicifolium hos Tropicos
(en) Kategori:Helianthemum salicifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum salicifolium – detaljert informasjon på Wikispecies
Cretan Flora – Helianthemum salicifolium | Helianthemum salicifolium er en plante i solrosefamilien. | 195,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_Aastad | 2023-02-04 | Kjersti Aastad | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Politiske rådgivere fra Høyre', 'Kategori:Politiske rådgivere i Regjeringen Solberg'] | Kjersti Aastad (født 11. juli 1980) er en norsk politiker fra Høyre. Den 7. oktober 2014 ovetok hun etter Catharina Munthe som politisk rådgiver for kulturminister Thorhild Widvey i Erna Solbergs regjering. Da Thorhild Widvey gikk av som kulturminister gikk Kjersti Aastad tilbake til Høyres stortingsgruppe som kommunikasjonsrådgiver.
| Kjersti Aastad (født 11. juli 1980) er en norsk politiker fra Høyre. Den 7. oktober 2014 ovetok hun etter Catharina Munthe som politisk rådgiver for kulturminister Thorhild Widvey i Erna Solbergs regjering. Da Thorhild Widvey gikk av som kulturminister gikk Kjersti Aastad tilbake til Høyres stortingsgruppe som kommunikasjonsrådgiver.
== Eksterne lenker ==
Politisk rådgiver Kjersti Aastad (H), Kulturdepartementet | Kjersti Aastad (født 11. juli 1980) er en norsk politiker fra Høyre. | 195,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japan_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_2000 | 2023-02-04 | Japan under Asiamesterskapet i friidrett 2000 | ['Kategori:Japan under asiamesterskapet i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 2000', 'Kategori:Sport i Japan i 2000'] | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Japan tok 17 medaljer under mesterskapet.
| Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Japan tok 17 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Japan tok 17 medaljer under mesterskapet. | 195,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schach | 2023-02-04 | Schach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Tyske tidsskrifter'] | Schach er et av de viktigste tyskspråklige sjakktidsskriftene.
Schach har blitt utgitt siden 1947. Fram til 1962 kom det ut to ganger i måneden, deretter månedlig. Fra starten i 1947 ble det gitt ut av Express-Verlag i Berlin under navnet Schach-Express, fra juli 1950 under dagens tittel. Rundt 1998 ble Exzelsior Verlag utgiver.
Schach var fra 1953 det eneste sjakktidsskriftet i DDR, hele tiden med samme pris, 1.20 Mark. Det ble også gitt ut i Forbundsrepublikken, da til markedspris, med omslag av bedre kvalitet og uten innenrikspolitiske og regionale temaer spesifikke for DDR. I 1996 ble Schach-Report innlemmet i tidsskriftet. Schach-Report innlemmet på sin side det gamle tidsskriftet Deutsche Schachzeitung i 1989, og dagens tidsskrift bærer «Deutsche Schachzeitung» som undertittel.
Fra 1991 ble Schach et mer rendyrket organ for toppspillere. De rundt 82 sidene består i betydelig grad av rapporter fra viktige turneringer og ligaer, spesielt Bundesliga, den tyske toppligaen.
Tidsskriftets webside inneholder blant annet undervisning av stormestre (GM) og internasjonale mestre (IM). Av bidragsytere kan nevnes Magnus Carlsen, Viswanathan Anand og Levon Aronjan.
| Schach er et av de viktigste tyskspråklige sjakktidsskriftene.
Schach har blitt utgitt siden 1947. Fram til 1962 kom det ut to ganger i måneden, deretter månedlig. Fra starten i 1947 ble det gitt ut av Express-Verlag i Berlin under navnet Schach-Express, fra juli 1950 under dagens tittel. Rundt 1998 ble Exzelsior Verlag utgiver.
Schach var fra 1953 det eneste sjakktidsskriftet i DDR, hele tiden med samme pris, 1.20 Mark. Det ble også gitt ut i Forbundsrepublikken, da til markedspris, med omslag av bedre kvalitet og uten innenrikspolitiske og regionale temaer spesifikke for DDR. I 1996 ble Schach-Report innlemmet i tidsskriftet. Schach-Report innlemmet på sin side det gamle tidsskriftet Deutsche Schachzeitung i 1989, og dagens tidsskrift bærer «Deutsche Schachzeitung» som undertittel.
Fra 1991 ble Schach et mer rendyrket organ for toppspillere. De rundt 82 sidene består i betydelig grad av rapporter fra viktige turneringer og ligaer, spesielt Bundesliga, den tyske toppligaen.
Tidsskriftets webside inneholder blant annet undervisning av stormestre (GM) og internasjonale mestre (IM). Av bidragsytere kan nevnes Magnus Carlsen, Viswanathan Anand og Levon Aronjan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmesiden til tidsskriftet Schach | Schach er et av de viktigste tyskspråklige sjakktidsskriftene. | 195,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agadez | 2023-02-04 | Agadez | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Niger', 'Kategori:Verdensarven i Niger'] | Agadez eller Agadès er en oaseby i Niger, og administrasjonssenter i regionen Agadez.Byen ligger sør for Aïrfjellene og har 88 500 innbyggere (2005). Agadez er en markedsplass for tuaregene, og et gammelt knutepunkt for den transsaharisk handelen. Byen vokste fram i løpet av 1400- og 1500-tallet, da sultanatet i Aïr ble etablert.I 2013 ble gamlebyen i Agadez innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Gamlebyen består av 11 kvartaler, asymmetrisk anlagt. Her finnes leirhus, religiøse bygninger og administrative bygninger, alle utført i leire. Minareten som er 27 m høy, er den høyeste i sitt slag. Gamlebyen ble oppført på verdensarvlista av to grunner: dels den særegne byggeskikken i leire, og dels byens historiske rolle i karavanetrafikken over Sahara.
| Agadez eller Agadès er en oaseby i Niger, og administrasjonssenter i regionen Agadez.Byen ligger sør for Aïrfjellene og har 88 500 innbyggere (2005). Agadez er en markedsplass for tuaregene, og et gammelt knutepunkt for den transsaharisk handelen. Byen vokste fram i løpet av 1400- og 1500-tallet, da sultanatet i Aïr ble etablert.I 2013 ble gamlebyen i Agadez innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Gamlebyen består av 11 kvartaler, asymmetrisk anlagt. Her finnes leirhus, religiøse bygninger og administrative bygninger, alle utført i leire. Minareten som er 27 m høy, er den høyeste i sitt slag. Gamlebyen ble oppført på verdensarvlista av to grunner: dels den særegne byggeskikken i leire, og dels byens historiske rolle i karavanetrafikken over Sahara.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Agadez – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Agadez hos Wikivoyage
agadez-niger.com/, om Agadez og Tuaregkulturen
agadez.org, historie, samfunn og utvikling | Agadez eller Agadès er en oaseby i Niger, og administrasjonssenter i regionen Agadez. | 195,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OBOS-ligaen_2023 | 2023-02-04 | OBOS-ligaen 2023 | ['Kategori:1. divisjon fotball for menn 2023', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | OBOS-ligaen 2023 er det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2023. Ligaen består av 16 lag.
| OBOS-ligaen 2023 er det nest høyeste nivået i norsk herrefotball i 2023. Ligaen består av 16 lag.
== Opp- og nedrykk ==
== Tabell ==
== Lagene og trenere ==
=== Trenerbytter ===
== Terminliste ==
== Resultattabell ==
Mal:OBOS-ligaen 2023 resultater
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | og Robert Stene, 17 mål | 195,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen | 2023-02-04 | Drammen | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Drammenselva', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drammen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
| Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
== Navn ==
Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet.
== Geografi ==
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900.
=== Kommunedelene i Drammen kommune ===
Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen.
Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen.
Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet.
Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar 2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.
Kommunen ble deretter delt inn i ti kommunedeler som har egne knutepunkt med innbyggertorg med kommunale tjenester. Per 2021 er etableringen av disse innbyggertorgene ikke gjennomført i alle kommunedelene.
==== Lokalkoordinatorer ====
Per-Vidar Bjerke, lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5
Thea Kristine Risvik Stokke, lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10
Kine Korsmo, lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7
=== Tettsteder i Drammen ===
Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.
I 2022 var folketallet i tettstedet 111 036, og 83 206 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 47,34 kvadratkilometer. Av dette ligger 30,16 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 329 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 759 innbyggere per kvadratkilometer.Kommunen har i tillegg 4 andre tettsteder, Konnerud med 10 403 innbyggere, Nesbygda med 1 020 innbyggere, Svelvik med 4 089 innbyggere og Berger med 1 110 innbyggere pr. 1. januar 2022.
Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.
=== Topografi ===
Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort.
Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 140 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.
En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet
Det høyeste punktet i Drammen kommune er Trettekollen. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh.
=== Klima ===
Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.
Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.
Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982.
=== Geologi ===
Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet.
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.
Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.
=== Natur og miljø ===
Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.
Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.
Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og Solbergfjellet naturreservat har Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue.
==== Naturreservater ====
I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater.
Veia naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 390,7 dekar
Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 dekar
Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2084,2 dekar
Bremsåsen naturreservat, opprettet 9. juni 1993, 877,1 dekar
Trestikle naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 1319,9 dekar
Petersætra og Trestikledalen naturreservat, opprettet 27. november 2020, 3124,5 dekar
Grunnane naturreservat, opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 dekar
Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 51,9 dekar
Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 dekar
Austadmarka naturreservat, opprettet 17. desember 2021, 1585 dekar
Leitjernsfjellet naturreservat, opprettet 11. februar 2022, 2266 dekar
==== Naturminner ====
Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, 0.3 dekar
Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20,4 dekar
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent. Prosentandel Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Offentlige etater ====
Kommunen har ca. 4 300 ansatte. Rådmann siden 2017 er Trond Julin. Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF.
I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen).
Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.
Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.
Drammen var administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holdt hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen var på Strømsø, inntil fylkesmannsembetet flyttet til Moss etter opprettelsen av fylkesmannsembetet for Oslo og Viken.
Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen.
=== Den norske kirke ===
Den norske kirke har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av Drammen prosti, Tunsberg bispedømme og består av menighetene: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger, Konnerud, Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også Lier Kommune som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i Drammen kommune. I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017.
Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.Åssiden kapell ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved Åssiden kirkegård.Fjell kirke er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.Tangen kirke ble innviet 25. januar 1854, kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.Svelvik kirke er en langkirke fra 1859, kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.
Nedre Eiker kirke er en langkirke fra 1860. Bygningen er i tre og har 476 plasser.Mjøndalen kirke ble innviet i 1983 og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. Berger kirke ble innviet den 7. juni 1895 i Svelvik.
=== Andre trossamfunn ===
Human-Etisk Forbund har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på Strømsø.Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984.
Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell.
=== Bildegalleri ===
=== Utdanning og barnehage ===
Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger.
Viken fylkeskommune har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, Akademiet Drammen, Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole.
På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammensbiblioteket. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på Papirbredden.
=== Media ===
I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte. Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp.
Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen. Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020. Åtte ansatte mistet jobben.
Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro.
Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er Drammens Tidende, Drammen Live24, Drammensavisa, Svelviksposten, Eikerbladet, Eikernytt og Eikerposten.
TV Drammen var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007.
== Samferdsel ==
Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.
=== Hovedveinettet i Drammen ===
E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold.
Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet.
=== Buss ===
Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken fylke og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken fylke. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.Drammen busstasjon ligger på Strømsø.
TIMEkspressen rute TE1 Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo stopper ved Bragernes torg og flere andre holdeplasser. Flere andre ekspressbusser stopper også ved
Bangeløkka i Drammen.
=== Jernbane ===
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.
Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested Drammen stasjon, Brakerøya stasjon, Gulskogen stasjon, Mjøndalen stasjon og Steinberg stoppested.
=== Havnetrafikk ===
Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.
I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen.
== Næringsliv ==
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².
Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS.
Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring.
De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge.
== Historie ==
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg.
I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl.
Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.
Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.
=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.
Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over broen.
Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.
Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829. Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.
=== Bybrannen i 1866 ===
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.
Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.
Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.
I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.
I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.
=== Skipsfartsbyen Drammen ===
Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.
=== Industribyen Drammen ===
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.
Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.
Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.
I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss.
I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.
På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.
Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899.
I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.
Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.
Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.
=== Drammen etter 1970 ===
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.
I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.
=== Drammens byutviklingsinitiativer ===
Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer.
==== Kommunale visjoner og slagord ====
«Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet
«Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008
«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.Fjell 2020 – nærmiljøprosjekt i bydelen Austad/Fjell
Drammen 2040 - prosjekt under utvikling som vil inneholde kommunens langsiktige mål og strategier.
==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ====
Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
Kloakkrammeplanen
Miljøpakke Drammen
Veipakke Drammen
Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
2001: Åpning av den nye kinoen KinoCity ved Bragernes torg
2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall
2008: Innvielse av Ypsilon gangbro – broen vant senere flere priser
2011: Åpning av Øvre Sund bru (høsten 2011)
2011: Gjenåpning av Strømsø torg etter totalrenovering
2018 Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet.
==== Senere prosjekter ====
2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen.
2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025.
== Kultur ==
=== Skulpturer ===
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
=== Teater, kino og festival ===
Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.
=== Arrangementer ===
Elvefestivalen arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.
Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup.St.hans feiring på Holmennokken, 23. juni hvert år arrangeres St.hans feiring på Holmennokken.
Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton.
===== Fritidskortet =====
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august 2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår.
=== Bryggeri og travbane ===
Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.
På Åssiden ligger Drammen travbane.
=== Museum ===
Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.
=== Idrett og friluftsliv ===
En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.
På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).
Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.
Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.
=== Kommunevåpen og byflagg ===
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.
Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter. Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».
==== Byflagget ====
Byflagget (vedtatt 1930) har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flagget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge.
=== Kommunenavnet ===
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811.
=== Tusenårssted ===
Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.
Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.
Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.
=== Severdigheter ===
Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiraltunnelen
Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke
Drammens Teater
Drammens Museum, Museet omfatter Marienlyst gård, Austad gård og Gulskogen gård.
Kjøsterudjuvet, 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter.
Drammen Skisenter, Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk.
Ypsilon bru, gangbru over Drammenselva åpnet 2008
=== Kulturminner ===
På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger.
Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.
Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967.
I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850.
Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig.
Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.
== Vennskapsbyer ==
Örebro, Örebro län, Sverige
Kolding, Region Syddanmark, Danmark
Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen
Stykkishólmur, Vesturland, Island
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
== Priser ==
2020: Årets lokale klimatiltak
2019: Norges kulturkommune
2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest»
2016: Årets frivillighetskommune
2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering
2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger
2014: Årets grønne park til elveparkene i Drammen
2013: Statens pris for boligsosialt arbeid
2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler
2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner
2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen Ypsilon
2009: Ungdommens forebyggingspris 2009
2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon
2009: ECCS European Steel Design Awards 2009
2009: The European Council of Spatial Planners
2008: Norges Beste uterom – Bruparken
2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008
2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon
2008: Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter Ypsilon
2007: Internasjonal kommune
2007: Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken
2005: Norges beste uterom til Bragernes torg
2004: Vakre vegers pris til Strandveien
2003: Statens bymiljøpris
2001: Årets grønne park til Bragernesåsen
1997: Europa Nostra-prisen til Drammens Teater
1986: Europa Nostra-prisen til rådhuset
== Se også ==
Liste over kjente drammensere
Liste over norske byer
Liste over bydeler i Drammen
Liste over skulpturer i Drammen
Liste over parker i Drammen
Tettstedet Drammen
== Litteratur ==
Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Drammen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Drammen hos Wikivoyage
(no) Drammen i Store norske leksikon
(en)(no)Drammen guide
(en)(no)(fr)(de)DNT Drammen og Omegn
(no)Drammen byleksikon
(no)Drammen mediearkiv
(no)Drammen historielag side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister
(no)Skoger og Konnerud Historielag
(no)Sande Historielag
(no)Tangen og Åskollen Historielag
(no)Drammens historie side med artikler og linker
(no)Rundt om Drammen Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen
Drammen Scener Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur
Drammenskart med mange kartlag
Statistikk om Drammen
Næringsforeningen i Drammensregionen
Drammen.no -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer
Drammens museum
Visit Drammen
(no)Drammen kommune på Vimeo
Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Lokale historier fra Drammen | Norge | 195,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8disk_mystisisme | 2023-02-04 | Jødisk mystisisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hermetisme', 'Kategori:Jødisk mystisisme', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jødisk mystisisme, særlig siden Gershom Scholems avhandling Major Trends in Jewish Mysticism (1941), skiller innenfor akademiske undersøkelser mellom ulike former av mystisisme på tvers over ulike områder av jødisk historie. Av disse er Kabbala, som oppsto på 1100-tallet i Europa, den mest velkjente, men ikke den eneste topologiske formen, eller den eldste som har oppstått. Blant tidligere former er mystisismen Merkaba (ca 0 - 1000 e.Kr.), sentrert rundt visjoner som de i Esekiels bok; og Chassidei Ashkenaz, også betegnet som middelaldersk hassidisme, men ikke lik Hasidim (tidlig på 1200-tallet e.Kr.), som var en asketisk tysk mystisk-etisk pietisme.
Kabbala betyr «mottatt eller overlevert tradisjon», et begrep som tidligere ble benyttet i annen jødiske kontekst, men som middelalderens kabbalister tilpasset for deres egen lære for å uttrykke forestillingen at de ikke var innovative, men kun avslørte oldtidens skjulte esoteriske tradisjon i Tora. Dette emnet er krystallisert fram til i dag ved alternativ oppfatning av opprinnelsen til Zohar (Hebraisk: זֹהַר, «stråleglans»), hovedteksten til Kabbala. Tradisjonelle kabbalister anser at den har opphav i tannaostisk tid, utformet Den muntlige Tora (de lover, statuetter, og lovtolkninger som ikke ble nedtegnet i de fem mosebøkene, det vil si Den skriftlige Toro), for således å ikke skape et skarpt skille mellom Kabbala og tidlige rabbinsk jødisk mystisisme. Akademiske forskere ser på det som en syntese fra middelalderen, men også assimilering og inkorporere seg selv i tidligere former for jødisk mystisk tradisjon, foruten også andre filosofiske elementer.
Det teosofiske aspektet av Kabbala er i seg selv utviklet via to historiske former: middelalderens klassiske zohariske Kabbala (ca 1175 - 1492 - 1570), og lurianske Kabbala (1569 og til i dag, navngitt etter Isaac Luria) som assimilerte middelalderens Kabbala til dets bredere system og ble grunnlaget for den moderne jødiske Kabbala. Etter Luria var det to nye mystiske former som populariserte Kabbala i jødedommen: antinomistisk-kjettersk sabbatianistiske bevegelser (1666 - 1700-tallet), og hasidisk jødedom (1734 og til i dag). I samtidig jødedom er de eneste hovedformer av jødisk mystikk som fulgte lurianske Kabbala og dets senere kommentarer, mangfoldet av retninger innenfor hasidisk jødedom, og nyhasidisme (skriftene til Martin Buber, Abraham Joshua Heschel, Lawrence Kushner, Zalman Schachter-Shalomi, Arthur Green og andre), og som også omfatter ny-Kabbala, i ikke-ortodokse jødiske trosretninger.
To ikke-jødiske synkretiske tradisjoner har også popularisert jødisk Kabbala gjennom dets innlemmelse som en del av den generelle vestlige esoteriske kulturen fra renessansen og framover: teologisk kristen Kabbala (ca. 1400-tallet-1700-tallet) som tilpasset jødisk kabbalistisk lære til kristen tro, og dets omdirigering i den okkulte sidegren, hermetisk Kabbala (ca. 1400-tallet og fram til i dag) som ble et hovedelement i esoteriske og magiske samfunn og lære. Som adskilte tradisjoner som utviklet seg utenfor jødedommen, vesensforskjellig og med andre mål enn jødisk mystisisme, de er de ikke listet her.
| Jødisk mystisisme, særlig siden Gershom Scholems avhandling Major Trends in Jewish Mysticism (1941), skiller innenfor akademiske undersøkelser mellom ulike former av mystisisme på tvers over ulike områder av jødisk historie. Av disse er Kabbala, som oppsto på 1100-tallet i Europa, den mest velkjente, men ikke den eneste topologiske formen, eller den eldste som har oppstått. Blant tidligere former er mystisismen Merkaba (ca 0 - 1000 e.Kr.), sentrert rundt visjoner som de i Esekiels bok; og Chassidei Ashkenaz, også betegnet som middelaldersk hassidisme, men ikke lik Hasidim (tidlig på 1200-tallet e.Kr.), som var en asketisk tysk mystisk-etisk pietisme.
Kabbala betyr «mottatt eller overlevert tradisjon», et begrep som tidligere ble benyttet i annen jødiske kontekst, men som middelalderens kabbalister tilpasset for deres egen lære for å uttrykke forestillingen at de ikke var innovative, men kun avslørte oldtidens skjulte esoteriske tradisjon i Tora. Dette emnet er krystallisert fram til i dag ved alternativ oppfatning av opprinnelsen til Zohar (Hebraisk: זֹהַר, «stråleglans»), hovedteksten til Kabbala. Tradisjonelle kabbalister anser at den har opphav i tannaostisk tid, utformet Den muntlige Tora (de lover, statuetter, og lovtolkninger som ikke ble nedtegnet i de fem mosebøkene, det vil si Den skriftlige Toro), for således å ikke skape et skarpt skille mellom Kabbala og tidlige rabbinsk jødisk mystisisme. Akademiske forskere ser på det som en syntese fra middelalderen, men også assimilering og inkorporere seg selv i tidligere former for jødisk mystisk tradisjon, foruten også andre filosofiske elementer.
Det teosofiske aspektet av Kabbala er i seg selv utviklet via to historiske former: middelalderens klassiske zohariske Kabbala (ca 1175 - 1492 - 1570), og lurianske Kabbala (1569 og til i dag, navngitt etter Isaac Luria) som assimilerte middelalderens Kabbala til dets bredere system og ble grunnlaget for den moderne jødiske Kabbala. Etter Luria var det to nye mystiske former som populariserte Kabbala i jødedommen: antinomistisk-kjettersk sabbatianistiske bevegelser (1666 - 1700-tallet), og hasidisk jødedom (1734 og til i dag). I samtidig jødedom er de eneste hovedformer av jødisk mystikk som fulgte lurianske Kabbala og dets senere kommentarer, mangfoldet av retninger innenfor hasidisk jødedom, og nyhasidisme (skriftene til Martin Buber, Abraham Joshua Heschel, Lawrence Kushner, Zalman Schachter-Shalomi, Arthur Green og andre), og som også omfatter ny-Kabbala, i ikke-ortodokse jødiske trosretninger.
To ikke-jødiske synkretiske tradisjoner har også popularisert jødisk Kabbala gjennom dets innlemmelse som en del av den generelle vestlige esoteriske kulturen fra renessansen og framover: teologisk kristen Kabbala (ca. 1400-tallet-1700-tallet) som tilpasset jødisk kabbalistisk lære til kristen tro, og dets omdirigering i den okkulte sidegren, hermetisk Kabbala (ca. 1400-tallet og fram til i dag) som ble et hovedelement i esoteriske og magiske samfunn og lære. Som adskilte tradisjoner som utviklet seg utenfor jødedommen, vesensforskjellig og med andre mål enn jødisk mystisisme, de er de ikke listet her.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jewish mysticism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Don Karrs bibliografiske undersøkelse av samtidig akademisk forskning i alle perioder av jødisk mystisisme
Abraham Joshua Heschels vurdering av rabbinsk jødedom og mystitisme | Jødisk mystisisme, særlig siden Gershom Scholems avhandling Major Trends in Jewish Mysticism (1941), skiller innenfor akademiske undersøkelser mellom ulike former av mystisisme på tvers over ulike områder av jødisk historie. Av disse er Kabbala, som oppsto på 1100-tallet i Europa, den mest velkjente, men ikke den eneste topologiske formen, eller den eldste som har oppstått. | 195,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/386BSD | 2023-02-04 | 386BSD | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BSD', 'Kategori:Historiske operativsystemer', 'Kategori:Operativsystemer lansert i 1992'] | 386BSD (også kalt Jolix) er et fritt og monolittisk Unix-lignende operativsystem som basert på BSD. Første utviklingsversjon (versjon 0.0) ble lansert den 12. mars 1992, og den siste versjonen ble lansert i 1994. 386BSD var utviklet til bruk på Intels 386-prosessorer. Det er efterhvert blitt erstattet av frie operativsystemer i samme familie, slik som NetBSD og FreeBSD.
| 386BSD (også kalt Jolix) er et fritt og monolittisk Unix-lignende operativsystem som basert på BSD. Første utviklingsversjon (versjon 0.0) ble lansert den 12. mars 1992, og den siste versjonen ble lansert i 1994. 386BSD var utviklet til bruk på Intels 386-prosessorer. Det er efterhvert blitt erstattet av frie operativsystemer i samme familie, slik som NetBSD og FreeBSD.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | 386BSD (også kalt Jolix) er et fritt og monolittisk Unix-lignende operativsystem som basert på BSD. Første utviklingsversjon (versjon 0. | 195,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjernejournal | 2023-02-04 | Kjernejournal | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Norges helsevesen'] | Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler helseopplysninger for pasienter i Norge. Løsningen gir helsepersonell bred tilgang til opplysningene. Tidligere har pasientjournalen vært begrenset til det enkelte legekontor. Kjernejournal innføres i partier for hele befolkningen. Totalt er det høsten 2015 opprettet kjernejournal for 2,4 millioner innbyggere.Formålet med en kjernejournal er å gi økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell bred tilgang til informasjon om pasientens legemidler, besøkshistorikk hos spesialisthelsetjenesten, informasjon som allergier og opplysninger pasienten selv har registrert. Intensjonen er å forbedre helsetjenesten, særlig i akuttmedisinske situasjoner. Helsedirektoratet er positive til ordningen, som de mener «allerede [har] reddet liv».Det har også vært uttrykt skepsis mot den sentraliseringen av pasientjournaler som en kjernejournal medfører. Man har vært bekymret for at en slik bred tilgjengeliggjøring kan føre til at sensitive personopplysninger om ting som seksuelle forhold, rusmidler og psykiatriske diagnoser tilgjengeliggjøres for uvedkommende eller brukes på en måte som pasienten ikke ønsker, og for at pasienten dermed ikke lenger skal våge å fortelle ting som kan være nødvendige for å få riktig behandling til legen. Legeforeningen har vært blant de som har uttrykt skepsis til en sentralisering av pasientjournalene. For Legeforeningen har det vært viktig å opprettholde tilliten mellom pasient og lege.Datatilsynet har jobbet for en rett til å kunne reservere seg mot kjernejournal, selv om de samtidig har sagt at de er positive til ordningen. Pasienter kan selv se hvem som har vært inne på journalen, noe Datatilsynet mener vil være med å forhindre snoking. Legeforeningen mener at informasjonen i kjernejournalen må begrenses til det som er helt nødvendig å kjenne til i en akuttsituasjon, og ikke omfatte det som er «kjekt å vite». Organisasjonen Mental Helse har også uttrykt skepsis til ordningen, og har i likhet med Legeforeningen ytret et ønske om at informasjonen i kjernejournalen begrenses.Feil i datagrunnlaget til kjernejournalen førte i august 2015 blant annet til at en 33-åring fikk registrert ukorrekte opplysninger om at vedkommende hadde vært innlagt i avdeling for rus og psykiatri.Man kan reservere seg mot kjernejournal på HelseNorge sine nettsider. Den 18. august 2015 hadde 1200 reservert seg mot ordningen.
| Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler helseopplysninger for pasienter i Norge. Løsningen gir helsepersonell bred tilgang til opplysningene. Tidligere har pasientjournalen vært begrenset til det enkelte legekontor. Kjernejournal innføres i partier for hele befolkningen. Totalt er det høsten 2015 opprettet kjernejournal for 2,4 millioner innbyggere.Formålet med en kjernejournal er å gi økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell bred tilgang til informasjon om pasientens legemidler, besøkshistorikk hos spesialisthelsetjenesten, informasjon som allergier og opplysninger pasienten selv har registrert. Intensjonen er å forbedre helsetjenesten, særlig i akuttmedisinske situasjoner. Helsedirektoratet er positive til ordningen, som de mener «allerede [har] reddet liv».Det har også vært uttrykt skepsis mot den sentraliseringen av pasientjournaler som en kjernejournal medfører. Man har vært bekymret for at en slik bred tilgjengeliggjøring kan føre til at sensitive personopplysninger om ting som seksuelle forhold, rusmidler og psykiatriske diagnoser tilgjengeliggjøres for uvedkommende eller brukes på en måte som pasienten ikke ønsker, og for at pasienten dermed ikke lenger skal våge å fortelle ting som kan være nødvendige for å få riktig behandling til legen. Legeforeningen har vært blant de som har uttrykt skepsis til en sentralisering av pasientjournalene. For Legeforeningen har det vært viktig å opprettholde tilliten mellom pasient og lege.Datatilsynet har jobbet for en rett til å kunne reservere seg mot kjernejournal, selv om de samtidig har sagt at de er positive til ordningen. Pasienter kan selv se hvem som har vært inne på journalen, noe Datatilsynet mener vil være med å forhindre snoking. Legeforeningen mener at informasjonen i kjernejournalen må begrenses til det som er helt nødvendig å kjenne til i en akuttsituasjon, og ikke omfatte det som er «kjekt å vite». Organisasjonen Mental Helse har også uttrykt skepsis til ordningen, og har i likhet med Legeforeningen ytret et ønske om at informasjonen i kjernejournalen begrenses.Feil i datagrunnlaget til kjernejournalen førte i august 2015 blant annet til at en 33-åring fikk registrert ukorrekte opplysninger om at vedkommende hadde vært innlagt i avdeling for rus og psykiatri.Man kan reservere seg mot kjernejournal på HelseNorge sine nettsider. Den 18. august 2015 hadde 1200 reservert seg mot ordningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
HelseNorge sin nettside der du kan reservere deg mot kjernejournal og se dine opplysninger | Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler helseopplysninger for pasienter i Norge. Løsningen gir helsepersonell bred tilgang til opplysningene. | 195,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwickertoptera | 2023-02-04 | Schwickertoptera | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Nettvinger formelt beskrevet i 2007', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Schwickertoptera er en utdødd insektgruppe.
| Schwickertoptera er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
Store, nettvinge-lignende insekter med store fasettøyne (hodet ligner øyenstikkere), hunnene med et tydelig eggleggingsrør (ovipositor). I vingene er årene RP og MA skilte gjennom hele vingen (hos andre nettvinger er de sammenvokst i den indre delen).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra kritt fra Crato-formasjonen i Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Holometabola
Gruppen Neuropteriformia
Gruppen Nettvinger (i vid forstand), Neuropterida
Ordenen Schwickertoptera Bechly, 2007
Familien Rafaelidae Nel et al., 2005
Rafaelia maxima Nel et al., 2005
Rafaelia minima Nel et al., 2005
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Schwickertoptera er en utdødd insektgruppe. | 195,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yderisser | 2023-02-04 | Høyderisser | ['Kategori:Måleinstrumenter', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | En høyderisser er et instrument som brukes til måle og merke høyder f.eks. på et arbeidsstykke av metall. En høyderisser kan ha en Nonius-skala.
| En høyderisser er et instrument som brukes til måle og merke høyder f.eks. på et arbeidsstykke av metall. En høyderisser kan ha en Nonius-skala.
== Litteratur ==
Bergland, Håvard (1935-) (1992). Nye mekanikerpermen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 37. ISBN 8200408302. | En høyderisser er et instrument som brukes til måle og merke høyder f.eks. | 195,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skleroptera | 2023-02-04 | Skleroptera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 2013', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Skleroptera er en utdødd insektgruppe.
| Skleroptera er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
Den eneste kjente eksemplaret var et stort insekt (lengde 28 millimeter uten hodet, som manglet). Forvingene var harde dekkvinger, kroppen sammentrykt fra sidene. Ligner på biller og viftevinger, men skiller seg fra disse ved disse karakterene: prothorax (første mellomkroppssegment) mangler en kantlist, forvingenes røtter sitter ganske tett sammen, anal-feltet i forvingene er svært smalt ved roten og utvider seg utover.
== Levevis ==
Siden ordenen bare er kjent fra ett enkelt, nokså ufullstendig fossil er det ikke mulig å si noe særlig om biologien. I og med at hodet manglet er det ikke mulig å si noe om hva den spiste.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra ett enkelt fossil fra karbon fra Commentry-formasjonen i Frankrike.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen er trolig beslektet med biller og viftevinger.
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Holometabola
Gruppen Neuropteriformia
Gruppen Coleopterida
Ordenen Skleroptera Kirejtshuk & Nel, 2013
Familien Stephanastidae Kirejtshuk & Nel, 2013
Stephanastus polinae Kirejtshuk & Nel, 2013
== Litteratur ==
Kirejtshuk, A.G. og Nel, A. (2013 ) Skleroptera, a New order of holometabolous insects (Insecta) from the Carboniferous. Zoosystematica Rossica 22(2): 247-257. [1]
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Skleroptera hos Fossilworks
(en) Kategori:Skleroptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Skleroptera – detaljert informasjon på Wikispecies | Skleroptera er en utdødd insektgruppe. | 195,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selskapskontroll | 2023-02-04 | Selskapskontroll | ['Kategori:Revisjon'] | Selskapskontroll er et instrument som er innført i norsk offentlig forvaltning for å sikre at selskaper underlagt den norske stat, fylkeskommuner og kommuner underlegges demokratisk innsyn og kontroll.
Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner har både samfunnsmessige, økonomiske og eiermessige interesser i virksomheter som er organisert utenfor de ordinære forvaltningsorganene. Det kan være i form av aksjeselskaper av ulike typer, i interkommunale selskaper eller i andre selvstendige rettssubjekter.
Målet for selskapskontrollen i staten er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Ansvaret for gjennomføring er lagt til Riksrevisjonen og er hjemlet i lov om Riksrevisjonen § 9 annet ledd. I selskapskontrollen vurderes statsrådens forvaltning ut fra fire elementer:
Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger
Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål
Effektiv og økonomisk drift
Korrekt informasjon til Stortinget og RiksrevisjonenRiksrevisjonens selskapskontroll kan variere i omfang, fra årlig kontroll, til utvidet kontroll, og til forvaltningsrevisjon i sin mest omfattende form.
I kommuner og fylkeskommuner følger det av kommunelovens §77.5 at kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Den praktiske gjennomføring forestås ofte av kommunens revisor, noen steder også av kontrollutvalgets sekretariat eller av innleid ekspertise.
Den kommunale selskapskontrollen har to nivåer.
Det skal alltid gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette kalles eierskapskontroll.
Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon.Kommunalt eierskap i selskaper med mer har vært tiltakende de senere år. I mange tilfeller er selskapene heleide av kommunen alene eller av flere kommuner. I slike tilfeller utløses en rett til fullt innsyn i selskapets anliggender, og kontrollen kan utvides med forvaltningsrevisjon. I noen tilfeller foreligger det privat deleierskap i selskapene, hvilket begrenser mulighetene for innsyn i selskapet. I slike tilfeller kan selskapskontrollen begrenses til å gjelde eierskapskontroll, men til dels også dypere analyser basert på offentlig tilgjengelig kildemateriell fra selskapet selv eller andre.
| Selskapskontroll er et instrument som er innført i norsk offentlig forvaltning for å sikre at selskaper underlagt den norske stat, fylkeskommuner og kommuner underlegges demokratisk innsyn og kontroll.
Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner har både samfunnsmessige, økonomiske og eiermessige interesser i virksomheter som er organisert utenfor de ordinære forvaltningsorganene. Det kan være i form av aksjeselskaper av ulike typer, i interkommunale selskaper eller i andre selvstendige rettssubjekter.
Målet for selskapskontrollen i staten er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Ansvaret for gjennomføring er lagt til Riksrevisjonen og er hjemlet i lov om Riksrevisjonen § 9 annet ledd. I selskapskontrollen vurderes statsrådens forvaltning ut fra fire elementer:
Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger
Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål
Effektiv og økonomisk drift
Korrekt informasjon til Stortinget og RiksrevisjonenRiksrevisjonens selskapskontroll kan variere i omfang, fra årlig kontroll, til utvidet kontroll, og til forvaltningsrevisjon i sin mest omfattende form.
I kommuner og fylkeskommuner følger det av kommunelovens §77.5 at kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Den praktiske gjennomføring forestås ofte av kommunens revisor, noen steder også av kontrollutvalgets sekretariat eller av innleid ekspertise.
Den kommunale selskapskontrollen har to nivåer.
Det skal alltid gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette kalles eierskapskontroll.
Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon.Kommunalt eierskap i selskaper med mer har vært tiltakende de senere år. I mange tilfeller er selskapene heleide av kommunen alene eller av flere kommuner. I slike tilfeller utløses en rett til fullt innsyn i selskapets anliggender, og kontrollen kan utvides med forvaltningsrevisjon. I noen tilfeller foreligger det privat deleierskap i selskapene, hvilket begrenser mulighetene for innsyn i selskapet. I slike tilfeller kan selskapskontrollen begrenses til å gjelde eierskapskontroll, men til dels også dypere analyser basert på offentlig tilgjengelig kildemateriell fra selskapet selv eller andre.
== Eksterne lenker ==
Riksrevisjonens omtale på sine nettsider finnes her [1].
Riksrevisjonens retningslinjer for selskapskontroll finnes som pdf her [2].
Norsk Kommunerevisorforbund (NKRF) sine retningslinjer finnes som pdf her [3]. | Selskapskontroll er et instrument som er innført i norsk offentlig forvaltning for å sikre at selskaper underlagt den norske stat, fylkeskommuner og kommuner underlegges demokratisk innsyn og kontroll. | 195,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nakridletia | 2023-02-04 | Nakridletia | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 2010', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nakridletia er en utdødd insektgruppe.
| Nakridletia er en utdødd insektgruppe.
== Utseende ==
Et middelsstort, vingeløst insekt med svært kraftige bein. Kroppsformen er mer eller mindre sylindrisk. Hodet er nokså lite, og thorax er påfallende liten. Munndelene er sterkt reduserte, antennene korte og trådformede. For- og mellombeina er kraftige, bakbeina sterkt forstørret med tykke, spoleformede lår og legger. Bak-leggene ender i en kraftig pigg. Føttene er ganske tynne. Bakkroppen har fingeraktige utvekster på sidene, disse er trolig trakégjeller fra larvestadiet som er tatt med over i det voksne stadiet (paedomorfose).
Senere fossilfunn (publisert i 2013) har vist at disse insektene hadde ett par vinger (ovale uten tydelig årenett) som ble kastet av etter hvert, og at hunnene ikke hadde de forstørrede beina, som dermed blir å forstå som tilpasninger til konkurranse om hunnene, eller paring. Kjønnsorganenes bygning tyder også på nært slektskap med Nymphomyiidae.
== Levevis ==
Artenes spesielle utseende har gitt rom for flere tolkinger. Da den først ble beskrevet, ble beinas bygning tolket som tilpasninger til å holde seg fast på et vertsdyr, og arten forstått som en ektoparasitt. Av mulige, varmblodige vertsdyr i denne perioden er det flygeøglene (Pterosauria) som skiller seg ut, og arten ble foreslått å være en slags flygeøgle-lus. En senere tolking er at beinas bygning kan være tilpasninger til å holde seg fast i rennende vann, og det har blitt pekt på at dyret har en del fellestrekk med den merkelige tovinge-familien Nymphomyiidae, og kanskje bør plasseres der. Oppdagelsen av at hunnene ikke hadde spesielt forstørrede bein, og at de hadde vinger som kastes av (det har også Nymphomyiidae) styrker den andre forklaringen. Vinger som kastes av etter hvert finnes imidlertid også hos ektoparasitter, i familien lusfluer (Hippoboscidae). De reduserte munndelene viser at disse insektene ikke kan ha vært ektoparasitter, mest sannsynlig tok de ikke næring til seg som voksne.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra Midtre og Øvre jura fra Bada-formasjonen i Russland og fra Daohugou-formasjonen i Kina, 167-145 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Arten ble først beskrevet som et unikt takson med sin egen orden. Den har senere blitt omtolket og er kanskje en sterkt spesialisert tovinge som lar seg plassere i familien Nymphomyiidae. Dette er foreløpig uavklart.
insekter, Hexapoda
egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Holometabola
Gruppen Neuropteriformia
Gruppen Antliophora
Ordenen Nakridletia Vršanský et al., 2010 eller Diptera
Familien Strashilidae Rasnitsyn, 1992
Slekten Strashila Rasnitsyn, 1992
Strashila incredibilis Rasnitsyn, 1992
Strashila daohugouensis Huang, Nel, Cai, Bin & Engel, 2013
Vosila sinensis Vršanský & Ren, 2010
== Litteratur ==
Huang, D, Nel, A., Cai, C., Lin, Q. & Engel, M.S. (2013) Amphibious flies and paedomorphism in the Jurassic period. Nature 495: 94-97 [1]
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Rekonstruksjon av Strashila daohugouensis, fra Huang m.fl. (2013) | Nakridletia er en utdødd insektgruppe. | 195,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Stange | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Stange | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ordførere i Stange', 'Kategori:Ordførerlister i Innlandet', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Dette er en Liste over ordførere i Stange kommune i Innlandet. Siden 1923 har Stange hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. De to ordførerne som har sittet lengst er Arnljot Johnstad og Jan Tyriberget, som begge var ordfører i 23 år.
Den 1. januar 1964 ble Romedal og Stange slått sammen.
| Dette er en Liste over ordførere i Stange kommune i Innlandet. Siden 1923 har Stange hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. De to ordførerne som har sittet lengst er Arnljot Johnstad og Jan Tyriberget, som begge var ordfører i 23 år.
Den 1. januar 1964 ble Romedal og Stange slått sammen.
== Ordførere == | Dette er en Liste over ordførere i Stange kommune i Innlandet. Siden 1923 har Stange hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. | 195,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loving_You | 2023-02-04 | Loving You | ['Kategori:Pekere'] | Loving You, Lovin' You eller Luvin' You kan blant annet sikte til:
| Loving You, Lovin' You eller Luvin' You kan blant annet sikte til:
== Film ==
Loving You (1957 film), en film med Elvis Presley
Loving You (2008 film), en filippinsk film
Loving You (1995 film), en kinesisk film med Sean Lau
Loving You (2003 film), en britisk fjernsynsfilm med manus av Matthew Hall
== Litteratur ==
Loving You (manga), en manga av Nami Akimoto
Loving You, en 2003 roman av Maureen Child
== Musikk ==
=== Album ===
Loving You (album), et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 1. juli 1957.
Loving You, et album av Lani Misalucha
Loving You, et album av Tommy Page
Luvin' You, et album av One Voice
=== Sanger ===
"Lovin' You", en 1975 sang av Minnie Riperton
"Lovin' You", en 1966 sang av John Sebastian, først innspilt av Lovin' Spoonful på albumet Hums of the Lovin' Spoonful, samt senere også av Dolly Parton
"Lovin' You", en 1977 sang av Pat Travers fra hans album Putting It Straight
"Lovin' You" (The O'Jays song) (1987)
"Lovin' You" (S.E.S. sang) (2000)
"Lovin' You" (Kristine W sang) (2001)
"Lovin' You" (TVXQ sang) (2007)
"Loving You", tittelsporet til 1957 albumet til Elvis Presley som er nevtn ovenfor.
"Loving You", en 1974 sang av Thomas J. Mitchell
"Loving You" (Feargal Sharkey sang) (1985)
Loving You (Michael Jackson sang), en sang av Michael Jackson innspilt under «Bad»-sessjonene i 1985–1987 og utgitt i 2014.
"Loving You", en 1989 sang av The Orb fra "A Huge Ever Growing Pulsating Brain That Rules from the Centre of the Ultraworld"
"Loving You", en 2002 sang av Jennifer Lopez fra This Is Me... Then
"Loving You" (Nina Girado sang) (2003)
"Loving You", en 2003 sang av Jessica Simpson fram In This Skin
"Loving You", en 2008 sang av Duffy fra "Warwick Avenue"
"Loving You", en sang av Kylie Minogue fra studioopptakene til hennes 2004 Ultimate Kylie album som ikke ble offisielt utgitt.
"Loving You" (Matt Cardle og Melanie C sang) (2013)
"Loving You", en sang skrevet av Gerry Mulligan med sangtekst av Judy Holliday
"Loving You (Ole Ole Ole)", en 2001 sang av Brian Harvey | Loving You, Lovin' You eller Luvin' You kan blant annet sikte til: | 195,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loving_You | 2023-02-04 | Loving You | ['Kategori:Pekere'] | Loving You, Lovin' You eller Luvin' You kan blant annet sikte til:
| Loving You, Lovin' You eller Luvin' You kan blant annet sikte til:
== Film ==
Loving You (1957 film), en film med Elvis Presley
Loving You (2008 film), en filippinsk film
Loving You (1995 film), en kinesisk film med Sean Lau
Loving You (2003 film), en britisk fjernsynsfilm med manus av Matthew Hall
== Litteratur ==
Loving You (manga), en manga av Nami Akimoto
Loving You, en 2003 roman av Maureen Child
== Musikk ==
=== Album ===
Loving You (album), et musikkalbum av Elvis Presley, utgitt 1. juli 1957.
Loving You, et album av Lani Misalucha
Loving You, et album av Tommy Page
Luvin' You, et album av One Voice
=== Sanger ===
"Lovin' You", en 1975 sang av Minnie Riperton
"Lovin' You", en 1966 sang av John Sebastian, først innspilt av Lovin' Spoonful på albumet Hums of the Lovin' Spoonful, samt senere også av Dolly Parton
"Lovin' You", en 1977 sang av Pat Travers fra hans album Putting It Straight
"Lovin' You" (The O'Jays song) (1987)
"Lovin' You" (S.E.S. sang) (2000)
"Lovin' You" (Kristine W sang) (2001)
"Lovin' You" (TVXQ sang) (2007)
"Loving You", tittelsporet til 1957 albumet til Elvis Presley som er nevtn ovenfor.
"Loving You", en 1974 sang av Thomas J. Mitchell
"Loving You" (Feargal Sharkey sang) (1985)
Loving You (Michael Jackson sang), en sang av Michael Jackson innspilt under «Bad»-sessjonene i 1985–1987 og utgitt i 2014.
"Loving You", en 1989 sang av The Orb fra "A Huge Ever Growing Pulsating Brain That Rules from the Centre of the Ultraworld"
"Loving You", en 2002 sang av Jennifer Lopez fra This Is Me... Then
"Loving You" (Nina Girado sang) (2003)
"Loving You", en 2003 sang av Jessica Simpson fram In This Skin
"Loving You", en 2008 sang av Duffy fra "Warwick Avenue"
"Loving You", en sang av Kylie Minogue fra studioopptakene til hennes 2004 Ultimate Kylie album som ikke ble offisielt utgitt.
"Loving You" (Matt Cardle og Melanie C sang) (2013)
"Loving You", en sang skrevet av Gerry Mulligan med sangtekst av Judy Holliday
"Loving You (Ole Ole Ole)", en 2001 sang av Brian Harvey | «Loving You» er en sang skrevet av Michael Jackson som ble spilt inn og gitt ut på albumet Xscape med Michael Jackson i 2014. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | 195,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I%E2%80%99ll_Walk_Through_the_Fire_with_You | 2023-02-04 | I’ll Walk Through the Fire with You | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 2006', 'Kategori:Singler fra 2006', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | I'll Walk Through the Fire with You er en sang skrevet av S. Quatro, Laura Tuckey, S. Roden, A. Scott og S.Grant som ble spilt inn og gitt ut på albumet Back to the Drive med Suzi Quatro i 2006. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 178.-plass i Storbritannia.
| I'll Walk Through the Fire with You er en sang skrevet av S. Quatro, Laura Tuckey, S. Roden, A. Scott og S.Grant som ble spilt inn og gitt ut på albumet Back to the Drive med Suzi Quatro i 2006. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 178.-plass i Storbritannia.
== Sporliste ==
«I'll Walk Through the Fire with You» - 4.26
«Duality» - 5.00 | I'll Walk Through the Fire with You er en sang skrevet av S. Quatro, Laura Tuckey, S. | 195,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gransking | 2023-02-04 | Gransking | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gransking', 'Kategori:Norsk straffeprosess'] | Å granske eller gjennomføre gransking betyr å undersøke noe grundig. I norsk juss har ordet gransking en spesialisert betydning i norsk straffeprosess og i selskapsrett.
| Å granske eller gjennomføre gransking betyr å undersøke noe grundig. I norsk juss har ordet gransking en spesialisert betydning i norsk straffeprosess og i selskapsrett.
== Straffeprosess ==
I norsk straffeprosess er gransking en undersøkelse av reelle bevismidler (fast eiendom, løsøre, menneskekropp). Reelle bevismidler i en straffesak skal som utgangspunkt granskes av dømmende rett (utslag av bevisumiddelbarhetsprinsippet). Granskingen kan utføres av andre der det er nødvendig med særlig sakkyndighet, det som skal granskes vil forspilles før retten kan granske det e.l.
Det kan utføres forskjellige typer gransking utenfor hovedforhandlingen, blant annet rettslig granskingsforretning i en tingrett, granskingen kan overlates til sakkyndige, eller den kan utføres av polititjenestemenn som ledd i etterforskning.
Retten kan pålegge siktede eller tredjemenn å utlevere ting til gransking hvis vedkommende har vitneplikt, men vedkommende har ingen plikt til på eget grunnlag å levere inn ting som kan brukes som bevis. Ønsker ikke vedkommende å medvirke til utlevering av tingen når retten har pålagt det, kan retten få tingen beslaglagt.Mistenkte i en straffesak kan underlegges en forholdsmessig kroppslig undersøkelse. For andre enn siktede (f.eks. offeret) kreves det samtykke for kroppslig undersøkelse.
== Selskapsrett ==
I norsk selskapsrett er gransking noe minoritersaksjonærer kan kreve på generalforsamling for å undersøke ledelse og økonomi i et selskap. Dersom aksjeeiere som representerer en tidel av aksjonærene vedtar det, og tingretten finner at det er saklig grunn, oppnevnes det granskere som skal undersøke selskapet og levere granskingsrapport etter fullføring.
== Referanser == | Å granske eller gjennomføre gransking betyr å undersøke noe grundig.gransking i bokmålsordboka regner ordet som synonymt med å undersøke I norsk juss har ordet gransking en spesialisert betydning i norsk straffeprosess og i selskapsrett. | 195,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_termitter | 2023-02-04 | Fossile termitter | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Insekter formelt beskrevet i 1832', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile termitter (Isoptera) er en gruppe av insekter. De viser at termittene ikke er av de eldste insektgruppene, men de har vært en viktig del av faunaen i de siste 100 millioner år.
| Fossile termitter (Isoptera) er en gruppe av insekter. De viser at termittene ikke er av de eldste insektgruppene, men de har vært en viktig del av faunaen i de siste 100 millioner år.
== Utseende ==
Arbeiderne (de ikke formeringsdyktige individene) var vingeløse, bleke og tynnhudete. Kjønnsmodne individer var større, karftigere pigmenterte, med to par lange vinger med fint årenett, disse ble kastet av etter paringen. Hos noen grupper forekommer særskilte soldat-kaster av arbeidere som beskytter kolonien.
== Levevis ==
Etter alt å dømme hadde de fossile termittene et tilsvarende levesett som de moderne, ved at de levde i store samfunn dominert av noen få, reproduserende individer, og spiste treverk som de fordøyde ved hjelp av mikroorganismer.
== Fossiler ==
Fossile termitter er kjent tilbake til kritt-tiden, de er dermed de eldste kjente sosiale insektene. Termittene stammer fra kakerlakker og avgrensingen mellom termitter og kakerlakker kan noen ganger være litt vanskelig for ufullstendige fossiler. Der er funnet mange fossile termitter fra tertiær.
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Dictyoptera
Termitter, Isoptera Brullé, 1832
Familien Cratomastotermitidae Engel, Grimaldi & Krishna, 2009
Familien Mastotermitidae Desneux, 1904
Underorden Euisoptera Engel, Grimaldi & Krishna, 2009
Familien Archotermopsidae Engel, Grimaldi & Krishna, 2009
Familien Hodotermitidae Desneux, 1904
Underfamilien Caatingatermitinae Martins-Neto, Ribeiro & Prezoto, 2006
Underfamilien Carinatermitinae Krishna & Grimaldi, 2000
Underfamilien Cretatermitinae Emerson, 1967
Underfamilien Lutetiatermitinae Schlüter, 1989
Familien Kalotermitidae Froggatt, 1896
Familien Stolotermitidae Engel, Grimaldi & Krishna, 2009
Familien Termopsidae Holmgren, 1911
Gruppen Neoisoptera Engel, Grimaldi & Krishna, 2009
Familien Archeorhinotermitidae Krishna & Grimaldi, 2003
Familien Rhinotermitidae Froggatt, 1897
Familien Stylotermitidae Holmgren & Holmgren, 1917
Familien Termitidae Latreille, 1802
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile termitter (Isoptera) er en gruppe av insekter. De viser at termittene ikke er av de eldste insektgruppene, men de har vært en viktig del av faunaen i de siste 100 millioner år. | 195,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_faste_tekniske_voldgiftsrett | 2023-02-04 | Den faste tekniske voldgiftsrett | ['Kategori:Etableringer i 1906', 'Kategori:Opphør i 2002', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske domstoler', 'Kategori:Voldgift'] | Den faste tekniske voldgiftsrett var en domstol som normalt ble satt med to fagkyndige dommere og én jurist som rettens formann. Ordningen ble etablert i 1906 fordi de alminnelige domstoler da arbeidet sent, og i tillegg ikke hadde kunnskaper om tekniske forhold. Ordningen ble avviklet i 2002.
Det var Den norske arkitekt- og ingeniørforening og Den polytekniske forening som tok initiativet til ordningen, og det ble opprettet domstoler i Oslo, Bergen og Trondheim. I 1964 ble det også opprettet slik domstol i Stavanger.
I de alminnelige kontraktsbestemmelsene for utførelse av bygg- og anleggsarbeider (NS 3401, pkt 29.1) ble det inntatt klausul om at alle tvister hvor tvistegjenstandens verdi overstiger 100 000 kroner skulle avgjøres av den faste tekniske voldgiftsrett som hadde sete nærmest byggestedet, om ikke partene var enige om å la tvisten avgjøres ved rettergang for de ordinære domstoler. Da standarden ble revidert i 1990, og fikk sin nye versjon i NS 3430, ble klausulen ikke beholdt. Det førte til at saksmengden for denne type tvisteløsning gikk ned og til slutt til at domstolene ble avviklet.
| Den faste tekniske voldgiftsrett var en domstol som normalt ble satt med to fagkyndige dommere og én jurist som rettens formann. Ordningen ble etablert i 1906 fordi de alminnelige domstoler da arbeidet sent, og i tillegg ikke hadde kunnskaper om tekniske forhold. Ordningen ble avviklet i 2002.
Det var Den norske arkitekt- og ingeniørforening og Den polytekniske forening som tok initiativet til ordningen, og det ble opprettet domstoler i Oslo, Bergen og Trondheim. I 1964 ble det også opprettet slik domstol i Stavanger.
I de alminnelige kontraktsbestemmelsene for utførelse av bygg- og anleggsarbeider (NS 3401, pkt 29.1) ble det inntatt klausul om at alle tvister hvor tvistegjenstandens verdi overstiger 100 000 kroner skulle avgjøres av den faste tekniske voldgiftsrett som hadde sete nærmest byggestedet, om ikke partene var enige om å la tvisten avgjøres ved rettergang for de ordinære domstoler. Da standarden ble revidert i 1990, og fikk sin nye versjon i NS 3430, ble klausulen ikke beholdt. Det førte til at saksmengden for denne type tvisteløsning gikk ned og til slutt til at domstolene ble avviklet.
== Kilder ==
https://web.archive.org/web/20071020230017/http://old.polyteknisk.no/voldgiftsretten.html
Tore Sandvik, Kommentar til NS 3401, Universitetsforlaget, Bergen 1977, s. 280 flg. ISBN 82-00-05171-4 | Den faste tekniske voldgiftsrett var en domstol som normalt ble satt med to fagkyndige dommere og én jurist som rettens formann. Ordningen ble etablert i 1906 fordi de alminnelige domstoler da arbeidet sent, og i tillegg ikke hadde kunnskaper om tekniske forhold. | 195,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnljot_Johnstad | 2023-02-04 | Arnljot Johnstad | ['Kategori:Ap-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Stange'] | Arnljot Gelline Johnstad (født 27. mars 1905, død 2. januar 1986 i Ottestad) var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Stange fra 1952 til 1975.Han satt i fylkestinget fra 1952. 1. januar 1964 ble Stange slått sammen med Romedal, og Johnstad ble ordfører for den sammenslåtte kommunen.
| Arnljot Gelline Johnstad (født 27. mars 1905, død 2. januar 1986 i Ottestad) var en norsk lokalpolitiker. Han var ordfører i Stange fra 1952 til 1975.Han satt i fylkestinget fra 1952. 1. januar 1964 ble Stange slått sammen med Romedal, og Johnstad ble ordfører for den sammenslåtte kommunen.
== Sitater ==
«Vi har nå'e som hette representasjon. Dæ gjør vi slik at der det serveres varm mat, dit går je. Der det blir bytt fram kaffe og julekaku, dit går du.»
Da Arnljot Johnstad ble valgt som ordfører i 1951 ble 23 år gamle Odvar Nordli varaordfører. Johnstad forteller her hvordan de skal fordele oppgavene.
== Referanser == | Arnljot Gelline Johnstad (født 27. mars 1905, død 2. | 195,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiedemann_Giese | 2023-02-04 | Tiedemann Giese | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1550', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1480', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gdańsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske katolske teologer'] | Tiedemann Bartholomäus Giese (født 1. juni 1480 i Danzig; død 23. oktober 1550 i Heilsberg) var katolsk teolog og biskop, først av Kulm og så av Ermeland.
| Tiedemann Bartholomäus Giese (født 1. juni 1480 i Danzig; død 23. oktober 1550 i Heilsberg) var katolsk teolog og biskop, først av Kulm og så av Ermeland.
== Liv og virke ==
Giese stammet fra den tyske patrisierfamilien Giese, som opprinnelig kom fra Unna men på oldefarens tid var kommet til Danzig. Hans bror Georg Giese ledet familiens handelshus i hansebyen.
Tiedemann Giese er hovedsakelig kjent på grunn av at han tilhørte samme miljø som Nikolaus Kopernikus. Han var en av denne store astronomens nærmeste venner. Hans bror Hermann Giese var gift med datteren til en av Kopernikus' kusiner.Giese var positiv til Kopernikus' astronomiske tanker, og sluttet seg til Georg Joachim Rheticus med å oppfordre ham til å publisere sine astronomiske teorier. Det gikk Kopernikus med på, og De revolutionibus orbium coelestium ble trykket av Johannes Petreius i Nürnberg i 1543, rett før Kopernikus' død.
Tiedemann Giese ble allerede som 24-årig domkapitular ved domkirken i Danzig. Sammen med Mauritius Ferber var han prest ved St. Peter og Paul-kirken. I 1516 var han sammen med Kopernikus forfatter av et brev til den polske konge Sigismund I den gamle der de spurte om kongens vern av Preussen mot Den tyske orden, og generelt gav støtte til den polske krone mot Den tyske orden.I 1517 ble han rettsvikar. Han arbeidet blant annet med oppdateringen av Kulmerretten. Seks år etter ble han domkustos i Frauenburg, som var sete for bispedømmet Ermeland. I 1538 ble han biskop av Kulm, og innehadde dette embedet til 1549. Under denne perioden hadde han historikeren Lucas David som kansler. Han hadde en omfattende brevveksling med Erasmus av Rotterdam og Philipp Melanchthon. Blant hans publikasjoner er Centum et decem assertiones, quas auctor earum Flosculos appellavit de homine interiore et exteriore, en polemikk mot en av Martin Luthers tilhengere, Johann Briesmann. De fleste av hans øvrige verker er gått tapt (blant annet et om Aristoteles og et kalt De Regno Christi).
I 1549 ble Giese fyrstebiskop av Ermeland. Biskop Giese var den som sørget for at Ermeland forble katolsk, - resten av det daværende Preussen gikk over til lutherdommen.
Nikolaus Kopernikus gav Tiedemann Giese alle sine skrifter, og etterlot sitt bibliotek til domkapittelet for Ermeland.
Fyrstbiskop Giese ble begravet ved sine slektninger og ved Nikolaus Kopernikus i domkirken i Frauenburg.
== Verker ==
Anacrisis nominis Jesus (1542)
Antilogikon flosculorum Lutheranorum (1523)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Teresa Borawska: Tiedemann Giese (1480–1550). W życiu wewnętrznym Warmii i Prus Królewskich. Wydam Pojezierze, Olsztyn 1984, ISBN 83-7002-167-0 (mit deutscher Zusammenfassung)
Heinz Gerlinger: «Bischof Tiedemann Giese (1480-1550), Freund des Nikolaus Kopernikus und sein Geschlecht». I: Genealogie. Deutsche Zeitschrift für Familienkunde. Bd. 15 (1981), s. 465–472
Hans-Jürgen Karp: «Giese, Tiedemann Bartholomäus (seit 1519) (1480-1550)». I: Erwin Gatz (utg.): Die Bischöfe des Heiligen Römischen Reiches 1448 bis 1648. Ein biographisches Lexikon. Berlin 1996, S. 227–229
(de) Anneliese Triller: «Giese, Tiedemann Bartholomäus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 379 (digitalisering). | Tiedemann Bartholomäus Giese (født 1. juni 1480 i Danzig; død 23. | 195,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_kakerlakker | 2023-02-04 | Fossile kakerlakker | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1882', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile kakerlakker (Blattodea) er en gruppe av insekter. De viser at kakerlakkene lenge har vært en mangfoldig gruppe, og at de har forandret seg lite gjennom lang tid.
| Fossile kakerlakker (Blattodea) er en gruppe av insekter. De viser at kakerlakkene lenge har vært en mangfoldig gruppe, og at de har forandret seg lite gjennom lang tid.
== Utseende ==
Middelsstore til store, noe flate insekter med bitende munndeler, lange, trådformede antenner og (vanligvis) to par vinger med fint årenett. Beina er kraftige, velegnet til å løpe med. Bakkroppen er litt flattrykt med ett par korte haletråder (cerci), hunnene uten eggleggingstør (ovipositor).
== Levevis ==
== Fossiler ==
Fossile kakerlakker er kjent tilbake til trias-tiden, men det forekommer mange kakerlakk-lignende former blant de eldste kjente vingede insektene fra karbon og perm. Disse har gjerne et tydelig eggleggingsrør (ovipositor), noe kakerlakkene mangler. Det er derfor vanlig å klassifisere disse i andre grupper, på engelsk gjerne referert til som "roachoids".
Det er nokså sannsynlig at denne gruppen også omfatter noen "ekte" kakerlakker, og gruppen dermed går like tilbake til karbon-tiden
== Systematisk inndeling ==
Insekter, Hexapoda
Egentlige insekter, Insecta
Gruppe Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera
Gruppen Dictyoptera
Kakerlakker, Blattodea Brunner von Wattenwyl, 1882
Overfamilien Blaberoidea Brunner von Wattenwyl, 1865
Familien Blaberidae Brunner von Wattenwyl, 1865
Overfamilien Blattoidea Handlirsch, 1906
Familien Anaplectidae Walker, 1868
Familien Argentinoblattidae Martins-Neto & Gallego, 2005
Familien Blattellidae Karny, 1908
Familien Blattidae Stephens, 1829
Familien Delpuenteblattidae Martins-Neto & Gallego, 2007
Familien Mancusoblattidae Martins-Neto & Gallego, 2005
Familien Mesoblattinidae Handlirsch, 1906
Familien Neomylacridae Handlirsch, 1906
Familien Phyllodromiidae Brunner von Wattenwyl, 1865
Familien Proteremidae Handlirsch, 1906
Familien Pseudomylacridae Handlirsch, 1906
Familien Spiloblattidae Handlirsch, 1904
Overfamilien Blattuloidea Vishnyakova, 1982
Familien Blattulidae Vishnyakova, 1982
Familien Phyloblattidae Schneider, 1983
Overfamilien Caloblattinoidea Vrsansky & Ansorge, 2000
Familien Caloblattinidae Vrsansky & Ansorge, 2000
Familien Eadiidae Vrsansky, 2009
Familien Fuziidae Vrsansky, Liang & Ren, 2009
Overfamilien Cratovitismioidea Bechly, 2007
Familien Cratovitismidae Bechly, 2007
Familien Ponopterixidae Nel, Prokop & Kirejtshuk, 2014
Overfamilien Polyphagoidea Walker, 1868
Familien Holocompsidae Rehn, 1951
Familien Liberiblattinidae Vrsansky, 2002
Familien Polyphagidae Kirby, 1904
Familien Skokidae Vrsansky, 2007
Familien Socialidae Vrsansky, 2010
Ikke plassert til overfamilie:
Familien Araripeblattidae Martins-Neto, Oliveira & Tassi, 2010
Familien Archimylacridae Handlirsch, 1906
Familien Archoblattinidae Schneider, 1983
Familien Compsoblattidae Schneider, 1978
Familien Diechoblattinidae Handlirsch, 1906
Familien Lygobiidae Mitchell, 1908
Familien Mutoviidae Vrsansky & Aristov, 2012
Familien Mylacridae Scudder, 1868
Familien Necymylacridae Durden, 1969
Familien Parallelophoridae Haupt, 1956
Familien Paucineuridae Hong, 1980
Familien Poroblattinidae Handlirsch, 1906
Familien Raphidiomimidae Vishnyakova, 1973
Familien Sinogrammatidae Hong, 1982
Familien Spiloblattinidae Handlirsch, 1906
Familien Subioblattidae Schneider, 1983
== Litteratur ==
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester, 223 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Fossile kakerlakker (Blattodea) er en gruppe av insekter. De viser at kakerlakkene lenge har vært en mangfoldig gruppe, og at de har forandret seg lite gjennom lang tid. | 195,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Can_the_Can_(sang) | 2023-02-04 | Can the Can (sang) | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1973', 'Kategori:Singler fra 1973', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «Can the Can» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel av Suzi Quatro i 1973. Sangen ble gitt ut på albumet Quatros selvtitulerte debutalbum samme år, som i Australia ble utgitt under navnet Can the Can. I 1977 ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest.
| «Can the Can» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel av Suzi Quatro i 1973. Sangen ble gitt ut på albumet Quatros selvtitulerte debutalbum samme år, som i Australia ble utgitt under navnet Can the Can. I 1977 ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'. Hun spilte den inn igjen i studio i 1996 og ga den ut på albumet What Goes Around - Greatest & Latest.
== Eksterne lenker ==
(en) Can the Can på Discogs
(en) Can the Can på MusicBrainz | «Can the Can» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel av Suzi Quatro i 1973. Sangen ble gitt ut på albumet Quatros selvtitulerte debutalbum samme år, som i Australia ble utgitt under navnet Can the Can. | 195,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Bangsund | 2023-02-04 | Willy Bangsund | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske brytere', 'Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune'] | Willy Bangsund (født 15. desember 1945) er en norsk ildsjel og brytetrener i Kirkenes Atletklubb. I 2007 ble Bangsund nominert til «Årets ildsjel» på Idrettsgallaen 2007 av Norges Bryteforbund. Han har også fått flere æresbevisninger fra samme forbund. Han ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2013, for sitt arbeid med å utvikle bryting som idrett lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år.Bangsund er trener for klubben siden 1970-tallet og tok i 1970 initiativet til å etablere brytestevnet «Aprilstevnet», som arrangeres årlig. Han har vært pådriver for et samarbeid med Russland, noe som har ført til stor russisk deltagelse i stevnene som har vært arrangert i Kirkenes.
| Willy Bangsund (født 15. desember 1945) er en norsk ildsjel og brytetrener i Kirkenes Atletklubb. I 2007 ble Bangsund nominert til «Årets ildsjel» på Idrettsgallaen 2007 av Norges Bryteforbund. Han har også fått flere æresbevisninger fra samme forbund. Han ble tildelt Finnmark fylkes kulturpris i 2013, for sitt arbeid med å utvikle bryting som idrett lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år.Bangsund er trener for klubben siden 1970-tallet og tok i 1970 initiativet til å etablere brytestevnet «Aprilstevnet», som arrangeres årlig. Han har vært pådriver for et samarbeid med Russland, noe som har ført til stor russisk deltagelse i stevnene som har vært arrangert i Kirkenes.
== Referanser == | Willy Bangsund (født 15. desember 1945) er en norsk ildsjel og brytetrener i Kirkenes Atletklubb. | 195,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Georg_kirke_(Jambol) | 2023-02-04 | St. Georg kirke (Jambol) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den bulgarske ortodokse kirke', 'Kategori:Etableringer i 1737', 'Kategori:Jambol', 'Kategori:Kirker i Bulgaria', 'Kategori:Ortodokse kirker i Bulgaria'] | St. Georg kirke (bulgarsk: Църква "Свети Георги") er en kirke i byen Jambol sydøst i Bulgaria.
Kirken hører under Sliven eparki i den bulgarske ortodokse kirke, og er tilegnet Sankt Georg.
Kirken er fra 1737. Selve kirkebygningen, bygget under det osmanske styret i Bulgaria, er relativt lav, men et høyere frittstående klokketårn ble senere bygget og fungerer også som inngangsport til kirkeområdet.
| St. Georg kirke (bulgarsk: Църква "Свети Георги") er en kirke i byen Jambol sydøst i Bulgaria.
Kirken hører under Sliven eparki i den bulgarske ortodokse kirke, og er tilegnet Sankt Georg.
Kirken er fra 1737. Selve kirkebygningen, bygget under det osmanske styret i Bulgaria, er relativt lav, men et høyere frittstående klokketårn ble senere bygget og fungerer også som inngangsport til kirkeområdet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Saint George church, Yambol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | St. Georg kirke (bulgarsk: Църква "Свети Георги") er en kirke i byen Jambol sydøst i Bulgaria. | 195,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merv | 2023-02-04 | Merv | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Turkmenistan', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Oldtidsbyer', 'Kategori:Ruiner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Silkeveien', 'Kategori:Turkmenistans historie', 'Kategori:Verdensarven i Asia'] | Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien. Oldtidsbyen ligger i det sørøstlige Turkmenistan, fire kilometer nord for Baýramaly og 30 kilmeter vest for byen Mary.
Stedet for antikkens Merv ble i 1999 oppført på Unescos verdensarvliste.
| Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien. Oldtidsbyen ligger i det sørøstlige Turkmenistan, fire kilometer nord for Baýramaly og 30 kilmeter vest for byen Mary.
Stedet for antikkens Merv ble i 1999 oppført på Unescos verdensarvliste.
== Historie ==
Den handelsvei som er blitt kalt Silkeveien har alltid vært en hovedvei for folkenes vandringer gjennom Sentral-Asia. Skjønt en meget eldre historie ligger begravd under lagene av den senere byens liv, har arkeologiske undersøkelser avslørt spor av bymessig liv til så langt tilbake som til det tredje årtusen før Kristus.
Under navnet Mouru nevnes stedet sammen med Balkh i Zend-Avesta-geografien, som antagelig daterer seg til 600-tallet før Kristus (men tradisjonelt angis betydelig eldre datum). Under navnet Margu dukker byen opp i Behistuninnskriften (cirka 515 f.Kr.) som en del i et satrapi i den persiske monarken Dareios I' regjeringstid.
Oldstidsbyen synes å ha blitt grunnlagt av Kyros den store (559-530 f.Kr.), men de akemenidiske nivåene er dypt begravd under senere lag på stedet.
Aleksander den stores besøk i Merv er utelukkende legendarisk, men etter hans død ble Merv hovedstad i provinsen Margiana under seleukidiske, partiske og persiske kongedømmer. Ved Margusfloden - kalt Epardus av Lucius Flavius Arrianus Xenophon og i dag Murghab - lå distriktets hovedstad, kalt Antiochia Margiana (Antiochia av Margiana) etter Antiochus Soter, som gjenoppbygde byen, i en sterkt ekspandert plan som gjorde byen nær to kilometer tversover. Lite er kommet frem om seleukidenes Achiochia Margiana, foruten restene av det ytre forsvarsverket.
Etter Ardashir I (cirka 220-240) kom Merv under det persiske sassanidedynastiets kontroll i fire århundrer.
Ved siden av den offisielle zoroastrianismen under sassanidedynastiet i Persia, har Merv vært hjem for en rekke forskjellige trosretninger og flere religiøse grupperinger, inklusive buddhistiske og manikeistiske. På 400-tallet var Merv sete for en kristen erkebiskop av den nestorianske kirke.
De persiske kongenes herredømme tok slutt da den siste av sassanidedynastiets ledere, Yazdgard III (633-651), ble myrdet ikke langt fra byen, noe som gjorde at militærguvernøren kapitulerte for de fremrykkende arabiske hærstyrker. Byen ble okkupert av stattholdere for kalif Uthman ibn Affan, og ble hovedstad i Khorasan. Araberne benyttet byen som sin base, ledet av Kotaiba ibn Moslim.
Merv var i februar 748 det sted der Abu Muslim (død 750) utropte det nye Abbasidedynastiet i Merv. Han dro av sted fra byen for å erobre Iran og Irak og grunnla en ny hovedstad ved Bagdad. Deretter var Merv en provinshovedstad - med unntak av en kort glansperiode fra 813 til 818 da kalif al-Ma'mun var bosatt i Merv noe som gjorde byen til hovedstad for hele den muslimska verden.
Den siste halvdel av 700-tallet kom Merv i motsetningsforhold mot islam som sentrum for kjettersk propaganda forkynt av al-Muqanna under tilnavnet «profeten av Khorosan». År 874 var det arabiske styret i Sentral-Asia over. Da araberne dominerte Merv, var byen likesom Samarkand og Bokhara, var en av de store skolene for lærdom, og historikeren Yaqut studerte i Mervs bibliotek. Merv produserte mange lærde innen forskjellige kunnskapsområder som islamsk lov, hadith, historie, litteratur og lignende. Flere lærde har tilnavnet Marwazi المروزي som indikerer at de er hjemmehørende i Merv.
I 1040 krysset seldsjukk-tyrkere elven Oxus fra nord ledet av Masud, sultanen av Ghazni, oppvokst som Toghrul Beg og arvtaker til Persias trone. De grunnla det seldsjukkiske dynasti, med dens hovedstad Nishapur. En yngre bror til Toghrul, Daud, tok kontrollen over Merv og Herat. Toghrul ble etterfulgt av sin nevø Alp Arslan (Den store løve), som ble begravd i Merv. Det var omtrent på denne tid at Merv nådde toppen av sin storhetstid og ble et sentrum for persisk kultur og vitenskap. Under sultan Sanjars (eller Sinjars) regjering av samme dynasti, på midten på 1000-tallet, ble Merv invadert av de tyrkiske stammene i Ghuzz som lå på den andre siden av Oxus. Dette skjedde under lederskiftet i Khwarizm (Khiva).
I 1221 åpnet Merv sine porter for Tolui, sønn til Djingis Khan, mongolenes høvding. Ettersom de først hadde ytt motstand ble alle byens innbyggere, 70 000 pluss tyve ganger så mange flyktninger, drevet ut av byen, og der fikk de strupene avskåret. En beregning etterpå konstaterte at mer enn en million trehundretusen mennesker mistet livet, ifølge John Mans bok «Djingis Khan». Utgravinger bekrefter en drastisk gjenoppbygging av byens befestninger, men nå begynte byens nedgangstider. I begynnelsen av 1300-tallet ble kirken sete for en erkebiskop av Østens kirke. Efter Djingis Khans sønnesønns død ble Merv i 1380 gjort til Timur Lenks eiendom, Samarkands mongolprins.
I 1505 ble byen okkupert av usbeker, som fem år senere ble kastet ut av Ismail Khan, grunnleggeren av safavidedynastiet i Persia. Det var i hans periode at en stor dam ble gjenoppbygd ved floden Murghab av en persisk adelsmann, og bosetningen som vokste frem i området med irrigasjonskanalene ble kjent som Bairam Ali, et navn funnet i noen 1800-tallstekster. Merv forble under persernes kontroll til 1787, da byen ble inntatt av emiren av Bokhara. Syv år senere raserte Bokhara byen til grunnen, rev dammen og forvandlet distriktet til ødemark. Da Sir Alexander Burnes krysset landet i 1832, hadde Khiva herredømme over Merv. Omkring denne tid ble tekketurkmenere, bosatt i Hari Rud, tvunget av perserne til å flytte nordover. Khivanerne bekjempet Tekkes utbredelse, men til slutt, omkring 1856, ble de sistnevnte en overveldende makt i landet, og forble det til Russland okkuperte oasen i 1883.
== Levninger ==
Russiske utgravninger begynte i 1890. Fra 1992-2000 har et samarbeidsteam av arkeologer fra Turkmenistan og Storbritannia gjort bemerkelsesverdige oppdagelser.
Ruinene av gamle Merv dekker et område på mer enn 39 km². Merv har en av de fineste seleukidiske bymurene som noensinne er blitt oppdaget. To persiske bostedskvarter ble oppdaget under 1990-tallets utgravninger, i citadellet og i de lavere delene av byen, som gir det første nære daterte materiale fra et stort persisk sentrum. Plassen har også et citadell (Bairam Ali Khan kalah) på 11x8 meter, bygd av en sønn av Timur Lenk og ødelagt av bokharer, og en annen kalah eller muromgjerdet område kjent som Abdulla Khan. Nord for disse ligger seleukidenes gamle hovedstad, kjent som Sultan Kalah, og ødelagt av mongolene i 1219. Den mest tydelige levningen er gravmoskéen for Sultan Sanjar, alment datert fra 1100-tallet. Øst for seleukidenes gamle hovedstad ligger Giaur Kalah, den nestorianske æras Merv og araberfyrstenes hovedstad. Nord for seleukidenes gamle hovedstad ligger ruinene av Iskender Kalah, sannsynligvis det antikke Merv fra seleukidedynastiet.
== Geografi ==
Oasen ligger i søndre ende av Karakumørkenen, på koordinatene 37°30’ N og 62° Ø. Den ligger omkring 370 kilometer nord for Herat, och 450 kilometer sørsørvest for Khiva. Området er omkring 4900 km². Den store fjellkjeden med navnet Paropamisus og Hindukush løper fra Kaspihavet til Pamirfjellene, er omkring 290 kilometer sør for Merv. Gjennom eller nær dette passet nordover går elvene Hari Rud (Tejend) og Murghab i parallell kurs til de forsvinner i Karakumørkenen. Dette gjør Merv til en slags vaktpost over veien inn i Afghanistan i nordvest og samtidig gjør dette Merv til en slags etappe mellom nordøstre Persia og byene Bokhara og Samarkand.
== Demografi ==
Dagens innvånere i oasen er turkmener fra tekkestammen.
== Økonomi ==
Oasen har et vanningssystem med kanaler gravd fra Murghab. Landet har alltid vært kjent i hele Østen for sin fruktbarhet. Alle kornslag og mange frukter vokste her i store mengder, for eksempel hvete, hirse, korn og meloner, også ris og bomull. Bomullsfrøene fra arkeologiske utgravninger viser at bommullstekstiler allerede på 400-tallet var en viktig del av økonomien i byen. Silkeormer ble fremavlet. Turkmenene har en berømt type av hester og har kameler, sauer, kveg, esler og muldyr. Turkmenene er utmerkede sølvhåndverkere og kjent som våpensmeder. En av oppdagelsene under 1990-tallets utgravninger var 800-talls eller 900-tallsverksteder der det ble produsert stål.
Tepper fra Merv-regionen anses iblant som bedre enn persiske tepper.
== Klima ==
Om sommeren er heten trykkende. Den minste vind skaper støvskyer som fyller luften og gjør den så tett at den formørker middagssolen og gjør det tungt å puste. Om vinteren er klimaet svært behagelig. Snø faller sjeldent, og smelter i så fall straks. Den årlige nedbør er sjelden mer enn 120 mm og det faller vanligvis ikke regn mellom juni og oktober. Om sommeren stiger temperaturen til 36 °C og om vinteren går den ned til -7 °C. Årsmiddeltemperaturen er cirka 16 °C.
== Litteratur ==
Institut Istorii Im. Š. Batyrova. [Red. kollegija: M. A. Annanepesov (otv. red.) …]: Merv v drevnej i srednevekovoj istorii tezisy dokladov naučnogo simpoziuma [Akademija Nauk Turkmenskoj SSR]; Ašchabad 1990 (Ylym);
Edmund O'Donovan (1844–1883): The Merv oasis: travels and adventures east of the Caspian during the years 1879-80-81 including five months' residence among the Tekkés of Merv. London 1882 (Smith, Elder & Co.), 2 Bind.
Georgina Herrmann: Monuments of Merv: Traditional Buildings of the Karakum. The Society of Antiquaries of London, London 1999
Klaus Pander: Zentralasien. DuMont Kunst Reiseführer, Ostfildern; 6. Auflage 2005, ISBN 3-7701-3680-2
Gabriele Puschnigg: Ceramics of the Merv oasis: recycling the City. Left Coast Press, Walnut Creek (Calif.) 2006, ISBN 978-1-59874-225-1
== Eksterne lenker ==
(en) Merv – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
British Museum Department of Ancient Near East
UNESCO World Heritage Centre - State Historical and Cultural Park | Merv (turkmensk: Merw, persisk: مرو) var en by i Sentral-Asia, ved Silkeveien. Oldtidsbyen ligger i det sørøstlige Turkmenistan, fire kilometer nord for Baýramaly og 30 kilmeter vest for byen Mary. | 195,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tus | 2023-02-04 | Tus | ['Kategori:36°N', 'Kategori:59°Ø', 'Kategori:Aleksander den store', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Iran', 'Kategori:Oldtidsbyer', 'Kategori:Provinsen Razavi-Khorasan', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tus (persisk: توس / طوس) også romanisert som Tous, Toos eller Tūs, er en gammel by i den iranske provins Razavi Khorasan.
Tus ligger i nærheten av storbyen Mashhad, en av sjiaislams viktigste religiøse steder.
Byen var kjent som Susia (Σούσια) for de gamle grekere. Den ble inntatt av Aleksander den store i 330 f.Kr.
I 809 ble abbasidenes kalif Harun al-Rashid syk og døde i Tus.Byens mest kjente borger turde være dikteren og epikeren Abu l-Qasim Firdausi (død ca. 1020), hovedforrfatteren av det monumentale persiske nasjonalepos Schāhnāme. Herfra stammer også den betydelige islamske lærde Abu Hamid Muhammad al-Ghazali (født her i 1058). Andre større personligheter fra Tus er Asadi Tusi (død 1072), Sharaf al-Din al-Tusi (død 1213) og Nasir ad-Din at-Tusi (død 1274).
| Tus (persisk: توس / طوس) også romanisert som Tous, Toos eller Tūs, er en gammel by i den iranske provins Razavi Khorasan.
Tus ligger i nærheten av storbyen Mashhad, en av sjiaislams viktigste religiøse steder.
Byen var kjent som Susia (Σούσια) for de gamle grekere. Den ble inntatt av Aleksander den store i 330 f.Kr.
I 809 ble abbasidenes kalif Harun al-Rashid syk og døde i Tus.Byens mest kjente borger turde være dikteren og epikeren Abu l-Qasim Firdausi (død ca. 1020), hovedforrfatteren av det monumentale persiske nasjonalepos Schāhnāme. Herfra stammer også den betydelige islamske lærde Abu Hamid Muhammad al-Ghazali (født her i 1058). Andre større personligheter fra Tus er Asadi Tusi (død 1072), Sharaf al-Din al-Tusi (død 1213) og Nasir ad-Din at-Tusi (død 1274).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tus, Iran – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tus () også romanisert som Tous, Toos eller Tūs, er en gammel by i den iranske provins Razavi Khorasan. | 195,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daytona_Demon | 2023-02-04 | Daytona Demon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1973', 'Kategori:Singler fra 1973', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «Daytona Demon» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1973. Singelen kom på 3.-plass i Australia og 14.-plass i Storbritannia.
| «Daytona Demon» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1973. Singelen kom på 3.-plass i Australia og 14.-plass i Storbritannia.
== Eksterne lenker ==
(en) Daytona Demon på Discogs
(en) Daytona Demon på MusicBrainz | «Daytona Demon» er en sang skrevet av Mike Chapman og Nicky Chinn som ble spilt inn og gitt ut på singel med Suzi Quatro i 1973. Singelen kom på 3. | 195,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/All_Shook_Up | 2023-02-04 | All Shook Up | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elvis Presley-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1957', 'Kategori:Singler fra 1974', 'Kategori:Suzi Quatro-sanger', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «All Shook Up» er en sang skrevet av Otis Blackwell og Elvis Presley. Den kom ut først med tittelen «I'm All Shook Up» i fremførelse av David Hess under artistnavnet David Hill. Presleys versjon ble innspilt 19. januar 1957 og gitt ut på singel samme år. Presley var i ferd med å spille inn en gospel-EP sammen med The Jordanaires da «All Shook Up» ble innspilt som adspredelse.
| «All Shook Up» er en sang skrevet av Otis Blackwell og Elvis Presley. Den kom ut først med tittelen «I'm All Shook Up» i fremførelse av David Hess under artistnavnet David Hill. Presleys versjon ble innspilt 19. januar 1957 og gitt ut på singel samme år. Presley var i ferd med å spille inn en gospel-EP sammen med The Jordanaires da «All Shook Up» ble innspilt som adspredelse.
== Bakgrunn ==
Blackwell har sagt i flere intervjuer at sangen var et resultat av en utfordring. Han pleide å fleipe om at han kunne skrive en sang med utgangspunkt i hvilken som helst frase, og hadde tidligere skrevet «Great Balls of Fire» for Jerry Lee Lewis på en slik utfordring. Da en bransjekollega opplevde at brusen han hadde åpnet skummet over i selskap med Blackwell, ble Blackwell ufordret til å skrive en sang om det som skjedde og gjorde det «før skummet hadde lagt seg».
== Versjon av Suzi Quatro ==
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Suzi Quatro (Can the Can i Australia) i 1973. Sangen ble gitt ut på singel i 1974. Singelen kom på 85.-plass på poplista i USA.
== Referanser == | «All Shook Up» er en sang skrevet av Otis Blackwell og Elvis Presley.Andrew Stout: «Elvis Presley and Otis Blackwell's "All Shook Up": The Story Behind the Song» i SF Weekly 16. | 195,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Will_Stevens | 2023-02-04 | Will Stevens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske Formel 1-førere', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rochford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William Stevens, kjent som Will Stevens, (født 28. juni 1991 i Rochford, Essex) er en britisk racerfører. Han har kjørt i Formel Renault 3,5-liter siden 2012. Han kjørte sitt første løp i Formel 1 i 2014, da han erstattet Marcus Ericsson for Caterham F1 i sesongavslutningen i Abu Dhabi. I februar 2015 kunngjorde Marussia at de hadde signert Stevens for 2015-sesongen.
| William Stevens, kjent som Will Stevens, (født 28. juni 1991 i Rochford, Essex) er en britisk racerfører. Han har kjørt i Formel Renault 3,5-liter siden 2012. Han kjørte sitt første løp i Formel 1 i 2014, da han erstattet Marcus Ericsson for Caterham F1 i sesongavslutningen i Abu Dhabi. I februar 2015 kunngjorde Marussia at de hadde signert Stevens for 2015-sesongen.
== Karriere ==
Stevens startet sin racingkarriere med gokart i 2003, og gikk til formelbiler og Formel Renault 2,0 i 2008. I 2012 gikk han til Formel Renault 3,5-liter, hvor han tok tolvteplassen i sin debutsesong. I 2013 tok han fem pallplasseringer på 17 løp, og endte sesongen som nummer fire sammenlagt, og fulgte neste år opp med to løpsseire, fire pallplasseringer og en sjetteplass i mesterskapet.
I oktober 2014 kunngjorde Formel 1-teamet, Marussia F1, at Stevens skulle være reservefører for dem for resten av 2014-sesongen. De hadde opprinnelig planlagt å bruke ham i første treningsomgang i Japans Grand Prix 2014, men klarte ikke å få sendt de nødvendige dokumentene til FIA i tide. Måneden etter ble det imidlertid klart at han ville få sin Formel 1-debut for Caterham F1 i Abu Dhabis Grand Prix 2014. Han fullførte løpet på 17.-plass, en runde bak vinneren.
== Resultater ==
=== Karriereoversikt ===
=== Fullstendige resultater fra Formel Renault 3,5-liter ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellene:
Note 1: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Will Stevens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Will Stevens – Driver Database
(es) Will Stevens – as.com
Will Stevens på Twitter | |Sesonger = 2014–2015 | 195,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.