url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Mogens%C3%B8ns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Erich Mogensøns vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Linderud', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Erich Mogensøns vei (7-31, 12-40) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Rødbergveien (Oslo) på broen over Trondheimsveien, men har også selv direkte tilkomst til og fra Trondheimsveien ved inkjøring til Linderud senter ligger i nr. 38. Veien løper østover mot Veitvet og blir til Statsråd Mathiesens vei i en 180* høyresving.
Veien fikk navn i 1962 etter godseier Erich Mogensøn (1687–1742), som eide Linderud gård fra 1713.
| Erich Mogensøns vei (7-31, 12-40) er en vei på Linderud i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Rødbergveien (Oslo) på broen over Trondheimsveien, men har også selv direkte tilkomst til og fra Trondheimsveien ved inkjøring til Linderud senter ligger i nr. 38. Veien løper østover mot Veitvet og blir til Statsråd Mathiesens vei i en 180* høyresving.
Veien fikk navn i 1962 etter godseier Erich Mogensøn (1687–1742), som eide Linderud gård fra 1713.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Erich Mogensøns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 157-158. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Erich Mogensøns vei | 195,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Michelsens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Erling Michelsens vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Erling Michelsens vei (7-21, 2-34) er en vei på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Trygve Nilsens vei og ender i en snuplass, men har gangveiforbindelse til boligblokker og andre veier.
Veinavnet fikk navn i 1979 etter Erling Michelsen (1890–1971), som var leder for Norges Leieboerforbund og Boligbyggelaget Ungdommens Selvbyggerlag.
På oddetallssiden er 8 rekkehus (oppført 1981–82, ark. Alex Christiansen) i OBOS-borettslaget Nordre Fjeldstad. På partallssiden er 17 rekkehus (fullført 1982, samme arkitekt) i OBOS-borettslaget Søndre Fjeldstad.
| Erling Michelsens vei (7-21, 2-34) er en vei på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Trygve Nilsens vei og ender i en snuplass, men har gangveiforbindelse til boligblokker og andre veier.
Veinavnet fikk navn i 1979 etter Erling Michelsen (1890–1971), som var leder for Norges Leieboerforbund og Boligbyggelaget Ungdommens Selvbyggerlag.
På oddetallssiden er 8 rekkehus (oppført 1981–82, ark. Alex Christiansen) i OBOS-borettslaget Nordre Fjeldstad. På partallssiden er 17 rekkehus (fullført 1982, samme arkitekt) i OBOS-borettslaget Søndre Fjeldstad.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Erling Michelsens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 158. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Erling Michelsens vei (7-21, 2-34) er en vei på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Trygve Nilsens vei og ender i en snuplass, men har gangveiforbindelse til boligblokker og andre veier. | 195,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagmarbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Dagmarbakken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Dagmarbakken (1-7, 2A-10) er en vei på Grorud i Oslo. Den går mellom Pastor Blaauws vei og Vestbyveien, men en bom noe øst for midten blokkerer for gjennomkjøring.
Veien fikk navn i 1952 etter Dagmar Johansson (1902–78), som bodde i veien og var kirkesanger (klokker) i Grorud kirke i 1916–52.
| Dagmarbakken (1-7, 2A-10) er en vei på Grorud i Oslo. Den går mellom Pastor Blaauws vei og Vestbyveien, men en bom noe øst for midten blokkerer for gjennomkjøring.
Veien fikk navn i 1952 etter Dagmar Johansson (1902–78), som bodde i veien og var kirkesanger (klokker) i Grorud kirke i 1916–52.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dagmarbakken
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dagmarbakken (1-7, 2A-10) er en vei på Grorud i Oslo. Den går mellom Pastor Blaauws vei og Vestbyveien, men en bom noe øst for midten blokkerer for gjennomkjøring. | 195,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjorteveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hjorteveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Hjorteveien (1-11, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1918.
| Hjorteveien (1-11, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1918.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hjorteveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 245. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hjorteveien (1-11, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen. | 195,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kallerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kallerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Kallerudveien (3-173, 6-166) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Maridalsvei sø rfor Maridalen skole til Maridalsveien like sør for Maridalen kirke.
Veien fikk navn i 1961 etter gården Kallerud (gnr./bnr. 62/5), som ligger ved veien og har nr. 10, som er eneste veinummer i bruk.
| Kallerudveien (3-173, 6-166) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Maridalsvei sø rfor Maridalen skole til Maridalsveien like sør for Maridalen kirke.
Veien fikk navn i 1961 etter gården Kallerud (gnr./bnr. 62/5), som ligger ved veien og har nr. 10, som er eneste veinummer i bruk.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kapellveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 290. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Kallerudveien (3-173, 6-166) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Maridalsvei sø rfor Maridalen skole til Maridalsveien like sør for Maridalen kirke. | 195,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kallandveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kallandveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Kallandveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien.
Veien het tidligere Hytteveien, men fikk dagens navn i 1952 etter stuen Kalland (gnr./bnr. 88/64), som lå lå ved veien før. Nest siste holdeplass på bussruten til Solemskogen ligger ved denne veien.
| Kallandveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien.
Veien het tidligere Hytteveien, men fikk dagens navn i 1952 etter stuen Kalland (gnr./bnr. 88/64), som lå lå ved veien før. Nest siste holdeplass på bussruten til Solemskogen ligger ved denne veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kallandveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 290. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Kallandveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien. | 195,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kasaveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Kasaveien (1-21, 2-4) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker. Den går mellom Gamle Maridalsvei og Maridalsveien.
Veien fikk navn i 1961 etter gården Kasa (gnr./bnr. 64/29), som ligger ved veien. Den lå tidligere under Hauger gård.
| Kasaveien (1-21, 2-4) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker. Den går mellom Gamle Maridalsvei og Maridalsveien.
Veien fikk navn i 1961 etter gården Kasa (gnr./bnr. 64/29), som ligger ved veien. Den lå tidligere under Hauger gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kasaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 296. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Kasaveien (1-21, 2-4) er en vei i Maridalen i bydel Nordre Aker. Den går mellom Gamle Maridalsvei og Maridalsveien. | 195,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kikkutveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kikkutveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Kikkutveien (1-3, 2-12) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Nordhagaveien. Rett etter Sandtakveien er den stengt for gjennomfartstrafikk, og så dreier den mot nord og ender i Kurveien. Sistnevnte del av veien er altså blindvei.
Navnet ble vedtatt i 1930.
| Kikkutveien (1-3, 2-12) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Nordhagaveien. Rett etter Sandtakveien er den stengt for gjennomfartstrafikk, og så dreier den mot nord og ender i Kurveien. Sistnevnte del av veien er altså blindvei.
Navnet ble vedtatt i 1930.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kikkutveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 298. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kikkutveien (1-3, 2-12) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Nordhagaveien. | 195,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjels%C3%A5sl%C3%B8kka_(Oslo) | 2023-02-04 | Kjelsåsløkka (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Kjelsåsløkka (2-4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Kapellveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1965.
| Kjelsåsløkka (2-4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Kapellveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1965.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kjelsåsløkka». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 305. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kjelsåsløkka (2-4; ingen oddetallsadresser) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Kapellveien. | 195,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjetils_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Kjetils vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Kjetils vei (1-9, 2-16) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Midtoddveien.
Veien fikk navn i 1920 etter mannsnavnet Kjetil, som skal være opphav til stedsnavnet Kjelsås.
| Kjetils vei (1-9, 2-16) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Midtoddveien.
Veien fikk navn i 1920 etter mannsnavnet Kjetil, som skal være opphav til stedsnavnet Kjelsås.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kjetils vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 305. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Kjetils vei | 195,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kringlebekkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kringlebekkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Kringlebekkveien (1, 2A-B) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien, delvis parallelt med Kringlebekken, som den har navn etter. Navnet ble vedtatt i 1952.
| Kringlebekkveien (1, 2A-B) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien, delvis parallelt med Kringlebekken, som den har navn etter. Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kringlebekkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 316. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Kringlebekkveien (1, 2A-B) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien, delvis parallelt med Kringlebekken, som den har navn etter. | 195,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellknattveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fjellknattveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Fjellknattveien (1-9, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1920 etter eiendommen Fjeldknappen (i Langsetveien 3).
| Fjellknattveien (1-9, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1920 etter eiendommen Fjeldknappen (i Langsetveien 3).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fjellknattveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 167. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Fjellknattveien (1-9, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei. | 195,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrlandsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dyrlandsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Dyrlandsveien (1-27, 2-26) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien.
Veien fikk navn i 1937 etter Dyrlandsjordet på Nordberg gård.
| Dyrlandsveien (1-27, 2-26) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien.
Veien fikk navn i 1937 etter Dyrlandsjordet på Nordberg gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dyrlandsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 143. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dyrlandsveien (1-27, 2-26) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Lersolveien til Borgestadveien. | 195,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grytebekkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Grytebekkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Grytebekkveien (1-15, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den krysser Solemskogveien ca. 100 meter før denne ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1952 etter Grytebekken, som renner ut fra innsjøen Store Gryta.
| Grytebekkveien (1-15, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den krysser Solemskogveien ca. 100 meter før denne ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1952 etter Grytebekken, som renner ut fra innsjøen Store Gryta.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grytebekkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 219. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Grytebekkveien (1-15, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den krysser Solemskogveien ca. | 195,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gryteveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gryteveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Gryteveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra snuplassen ved enden av Solemskogveien mot innsjøen Store Gryta.
Navnet ble vedtatt i 1952.
| Gryteveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra snuplassen ved enden av Solemskogveien mot innsjøen Store Gryta.
Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gryteveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 219. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Gryteveien (2-6; ingen oddetallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra snuplassen ved enden av Solemskogveien mot innsjøen Store Gryta. | 195,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnars_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gunnars vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Gunnars vei (1, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra Solemskogveien ca. 200 meter før denne ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1974 etter Gunnar Johannes Henriksen (1904–72), som var formann i Solemskogen vel.
| Gunnars vei (1, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra Solemskogveien ca. 200 meter før denne ender i en snuplass.
Veien fikk navn i 1974 etter Gunnar Johannes Henriksen (1904–72), som var formann i Solemskogen vel.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gunnars vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 24. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Gunnars vei (1, 2-8) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordover fra Solemskogveien ca. | 195,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugakollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Haugakollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Haugakollveien (1-7, 4-6) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går vestover fra Solemskogveien et stykke vest for der denne ender i en snuplass, og har gangveiforbindelse ned til der Kallandveien tar av fra Solemskogveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1969
| Haugakollveien (1-7, 4-6) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går vestover fra Solemskogveien et stykke vest for der denne ender i en snuplass, og har gangveiforbindelse ned til der Kallandveien tar av fra Solemskogveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1969
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugakollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 234. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Haugakollveien (1-7, 4-6) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går vestover fra Solemskogveien et stykke vest for der denne ender i en snuplass, og har gangveiforbindelse ned til der Kallandveien tar av fra Solemskogveien. | 195,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteskoen_(Oslo) | 2023-02-04 | Hesteskoen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Hesteskoen (1-9, 2-16) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordsiden av Neptunveien, og den har også forbindelse med Sømveien i nord.
Navnet ble vedtatt i 1961.
| Hesteskoen (1-9, 2-16) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordsiden av Neptunveien, og den har også forbindelse med Sømveien i nord.
Navnet ble vedtatt i 1961.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hesteskoen». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 244. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Hesteskoen (1-9, 2-16) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på nordsiden av Neptunveien, og den har også forbindelse med Sømveien i nord. | 195,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jetteveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jetteveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Jetteveien (1-5C, 2A-14) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Rønningveien.
Veien fikk navn i 1920 etter jettegryter i området.
| Jetteveien (1-5C, 2A-14) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Rønningveien.
Veien fikk navn i 1920 etter jettegryter i området.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jetteveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 283. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | | navn = Jetteveien | 195,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jupiterveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Jupiterveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Jupiterveien (1-33B; ingen partallsadresser) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av østover fra Grefsenveien og svinger ca. 270 grader før den møter seg selv igjen. Omringet av veien ligger Sverre Enevolds plass. Veien har dessuten gangveiforbindelse over Nordlysveien til Kjelsåsveien og Brannvaktveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. I området er også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Jupiterveien (1-33B; ingen partallsadresser) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av østover fra Grefsenveien og svinger ca. 270 grader før den møter seg selv igjen. Omringet av veien ligger Sverre Enevolds plass. Veien har dessuten gangveiforbindelse over Nordlysveien til Kjelsåsveien og Brannvaktveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. I området er også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jupiterveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 288. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Jupiterveien (1-33B; ingen partallsadresser) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av østover fra Grefsenveien og svinger ca. | 195,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langsetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Langsetveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Langsetveien (1-5, 2-22) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1920 etter Langsetløkken.
| Langsetveien (1-5, 2-22) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1920 etter Langsetløkken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Langsetveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 328. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Langsetveien (1-5, 2-22) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Lachmanns vei. | 195,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilloe-Olsens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Lilloe-Olsens vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Lilloe-Olsens vei (1-29, 2-22) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går sørover fra Saturnveien før den dreier mot sørøst og ender i Grefsenveien.
Veien fikk navn i 1940 etter gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883–1940), som foruten å være olympisk gullmedaljevinner eide gården Vestre Grefsen fra 1910.
| Lilloe-Olsens vei (1-29, 2-22) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går sørover fra Saturnveien før den dreier mot sørøst og ender i Grefsenveien.
Veien fikk navn i 1940 etter gårdbruker Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883–1940), som foruten å være olympisk gullmedaljevinner eide gården Vestre Grefsen fra 1910.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lilloe-Olsens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 334. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Lilloe-Olsens vei | 195,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Marsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Marsveien (1-21, 2-12) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går omtrent vestover fra Grefsenveien til Neptunveien.
Veien fikk navn i 1927 etter planeten Mars. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Marsveien (1-21, 2-12) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går omtrent vestover fra Grefsenveien til Neptunveien.
Veien fikk navn i 1927 etter planeten Mars. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Marsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 359. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Marsveien | 195,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merkurveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Merkurveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Merkurveien (1-7, 4-14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Saturnveien til Engebråtveien, ved Grefsen stadion.
Veien fikk navn etter planeten Merkur i 1927. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Merkurveien (1-7, 4-14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Saturnveien til Engebråtveien, ved Grefsen stadion.
Veien fikk navn etter planeten Merkur i 1927. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Merkurveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 362. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Merkurveien (1-7, 4-14) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Saturnveien til Engebråtveien, ved Grefsen stadion. | 195,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Hertzbergs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Mikael Hertzbergs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Mikael Hertzbergs vei (3-11, 2-14) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1930 etter presten Mikael Skjelderup Hertzberg (1874–1927).
| Mikael Hertzbergs vei (3-11, 2-14) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1930 etter presten Mikael Skjelderup Hertzberg (1874–1927).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Mikael Hertzbergs vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 363. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Mikael Hertzbergs vei (3-11, 2-14) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Lachmanns vei. | 195,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nandrups_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nandrups vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Nandrups vei (1-11, 2-10) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Grefsenkollveien og Kjelsåsveien. På sørøstsiden av Grefsenkollveien fortsetter veiløpet som Frennings vei.
Veien fikk navn i 1922 etter Hans Jacob August Nandrup (1829–1907), som var lensmann i Vestre Aker i 1874–99.
| Nandrups vei (1-11, 2-10) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Grefsenkollveien og Kjelsåsveien. På sørøstsiden av Grefsenkollveien fortsetter veiløpet som Frennings vei.
Veien fikk navn i 1922 etter Hans Jacob August Nandrup (1829–1907), som var lensmann i Vestre Aker i 1874–99.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nandrups vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 377. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nandrups vei (1-11, 2-10) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Grefsenkollveien og Kjelsåsveien. | 195,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neptunveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Neptunveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Neptunveien (1-25R, 2-28) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Gamle Kjelsåsvei og ender som blindvei etter å ha krysset bl.a. Kapellveien. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre under Gjøvikbanen til området rundt Solligrenda.
Veien fikk navn etter planeten Neptun i 1927. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Neptunveien (1-25R, 2-28) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Gamle Kjelsåsvei og ender som blindvei etter å ha krysset bl.a. Kapellveien. Det er imidlertid gangveiforbindelse videre under Gjøvikbanen til området rundt Solligrenda.
Veien fikk navn etter planeten Neptun i 1927. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Neptunveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 383. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Neptunveien | 195,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Lauritss%C3%B8ns_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Nils Lauritssøns vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Nils Lauritssøns vei (1–57, 2–50) er en vei på Berg og Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1918 etter borgermester Nils Lauritssøn, som dessuten var kjøpmann og eide en rekke eiendommer i området.
Veien har for det meste villabebyggelse. Blant adressene kan nevnes:
Nr. 26 Nybarokk villa, hjem og atelier for maleren Dag Hol
Nr. 34: Bolig- og forretningsbygg der det i en årrekke var bl.a. fisk- og viltbutikk
Nr. 36: Funkisbygning der Rolf Omar Bruuns bakeri holdt til tidligere; nå bolighus
Nr. 39: Nordre Tåsen gård
Nr. 57: Bygg fra 1935 der det har vært en rekke forskjellige forretninger; nå daglivareforretning
| Nils Lauritssøns vei (1–57, 2–50) er en vei på Berg og Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1918 etter borgermester Nils Lauritssøn, som dessuten var kjøpmann og eide en rekke eiendommer i området.
Veien har for det meste villabebyggelse. Blant adressene kan nevnes:
Nr. 26 Nybarokk villa, hjem og atelier for maleren Dag Hol
Nr. 34: Bolig- og forretningsbygg der det i en årrekke var bl.a. fisk- og viltbutikk
Nr. 36: Funkisbygning der Rolf Omar Bruuns bakeri holdt til tidligere; nå bolighus
Nr. 39: Nordre Tåsen gård
Nr. 57: Bygg fra 1935 der det har vært en rekke forskjellige forretninger; nå daglivareforretning
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nils Lauritssøns vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 384. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nils Lauritssøns vei (1–57, 2–50) er en vei på Berg og Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Tåsenveien. | 195,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordhagaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordhagaveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Nordhagaveien (1-35, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Kjelsåsveien ca. 30 meter og så drøyt 400 meter omtrent nordover til Hareveien.
Veien fikk navn i 1930 etter plassen Nordhagen, som lå i Grefsenkollveien 12.
| Nordhagaveien (1-35, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Kjelsåsveien ca. 30 meter og så drøyt 400 meter omtrent nordover til Hareveien.
Veien fikk navn i 1930 etter plassen Nordhagen, som lå i Grefsenkollveien 12.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordhagaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 387. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nordhagaveien (1-35, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Kjelsåsveien ca. | 195,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlysveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordlysveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Nordlysveien (1-51, 2-52) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Grefsenveien før den dreier nordover og så nordvestover og går parallelt med Kjelsåsveien. Etter at den har krysset Lyngåsveien, endre den som blindvei.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Nordlysveien (1-51, 2-52) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Grefsenveien før den dreier nordover og så nordvestover og går parallelt med Kjelsåsveien. Etter at den har krysset Lyngåsveien, endre den som blindvei.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordlysveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 388. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Nordlysveien (1-51, 2-52) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går først østover fra Grefsenveien før den dreier nordover og så nordvestover og går parallelt med Kjelsåsveien. | 195,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plat%C3%A5veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Platåveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Platåveien (1-17, 2-20) er en vei helt på kanten av Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Kjelsåsvei og Grefsenveien sørøst for Grefsen kirke.
Veien fikk navn i 1936 etter området.
| Platåveien (1-17, 2-20) er en vei helt på kanten av Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Kjelsåsvei og Grefsenveien sørøst for Grefsen kirke.
Veien fikk navn i 1936 etter området.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Platåveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 451. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Platåveien (1-17, 2-20) er en vei helt på kanten av Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Gamle Kjelsåsvei og Grefsenveien sørøst for Grefsen kirke. | 195,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Revefaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Revefaret (1-15, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Lyngåsveien til Hareveien.
Veien fikk navn i 1930. Det skal ha vært mye rev i området før utbyggingen.
| Revefaret (1-15, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Lyngåsveien til Hareveien.
Veien fikk navn i 1930. Det skal ha vært mye rev i området før utbyggingen.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Revefaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 463. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Revefaret (1-15, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Lyngåsveien til Hareveien. | 195,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rundhaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Rundhaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Rundhaugveien (1A-19, 2-14) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går på østsiden av Lachmanns vei og begynner og slutter i denne og går rundt en kolle som kalles Rundhaugen. Veinavnet ble vedtatt i 1920.
| Rundhaugveien (1A-19, 2-14) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går på østsiden av Lachmanns vei og begynner og slutter i denne og går rundt en kolle som kalles Rundhaugen. Veinavnet ble vedtatt i 1920.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rundhaugveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 473. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (R)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Rundhaugveien (1A-19, 2-14) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går på østsiden av Lachmanns vei og begynner og slutter i denne og går rundt en kolle som kalles Rundhaugen. | 195,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjordgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Sandefjordgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene'] | Sandefjordgata (1A–5G, 2A–4O) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går opprinnelig fra Uelands gate til Kongsvingergata, men er avstengt mot førstnevnte. I enden mot Kongsvingergata går den gjennom en portal i nr. 5G.
Gaten fikk navn i 1933 etter byen Sandefjord, og en rekke andre gater i området har også navn etter steder på Østlandet. Bebyggelsen er bygårder fra 1930-årene.
| Sandefjordgata (1A–5G, 2A–4O) er en gate på Sagene (bydel Sagene) i Oslo. Den går opprinnelig fra Uelands gate til Kongsvingergata, men er avstengt mot førstnevnte. I enden mot Kongsvingergata går den gjennom en portal i nr. 5G.
Gaten fikk navn i 1933 etter byen Sandefjord, og en rekke andre gater i området har også navn etter steder på Østlandet. Bebyggelsen er bygårder fra 1930-årene.
== Oversikt over gårdene ==
Sandefjordgata 1 er kommunal og driftes av Boligbygg. Nr. 2 er organisert som Borettslaget Sandefjordgt 2, nr. 3 som Sandefjordgata 3 Borettslag og nr. 4 og 5 som Sandefjordgata Borettslag. Det siste borettslaget omfatter også adressene Mogata 6A og 6B.
Fra opprettelsen i 1938 var Sandefjordgata 2 og 3 organisert sammen i Moløkken Kooperative Byggeselskap. Dette varte frem til 1961, da de to gårdene ble etablert som hvert sitt borettslag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Sandefjordgata. Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 7.3.2021.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Sandefjordgata | 195,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandtakveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sandtakveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Sandtakveien (1-7, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nordhagaveien og Kikkutveien.
Veien fikk navn i 1930 etter et sandtak som lå øst for veien.
| Sandtakveien (1-7, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nordhagaveien og Kikkutveien.
Veien fikk navn i 1930 etter et sandtak som lå øst for veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sandtakveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 489. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | Sandtakveien (1-7, 2-10) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Nordhagaveien og Kikkutveien. | 195,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saturnveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Saturnveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Saturnveien (1-33, 2-46) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Grefsenveien (krysset ved Lyngåsveien) og ender i Kapellveien.
Veien fikk navn i 1927 etter planeten Saturn. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Saturnveien (1-33, 2-46) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Grefsenveien (krysset ved Lyngåsveien) og ender i Kapellveien.
Veien fikk navn i 1927 etter planeten Saturn. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Saturnveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 496. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Saturnveien | 195,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Setervollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Setervollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Setervollveien (1A-15; ingen partallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien.
Veien fikk navn i 1969 etter Kringleseter, som ble nedlagt på 1800-tallet.
| Setervollveien (1A-15; ingen partallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien.
Veien fikk navn i 1969 etter Kringleseter, som ble nedlagt på 1800-tallet.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Setervollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 502. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Setervollveien (1A-15; ingen partallsadresser) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Solemskogveien. | 195,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siriusveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Siriusveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Siriusveien (1-17, 2-26) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Grefsenveien og går dels parallelt med denne.
Veien fikk navn i 1951 etter stjernen Sirius. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
| Siriusveien (1-17, 2-26) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Grefsenveien og går dels parallelt med denne.
Veien fikk navn i 1951 etter stjernen Sirius. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Siriusveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 505. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Siriusveien (1-17, 2-26) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Grefsenveien og går dels parallelt med denne. | 195,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smedgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Smedgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Smedgata (3-49, 30-34) er en gate på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Enerhaugplassen til Sørli plass, der den møter Sørligata og Jens Bjelkes gate.
Navnet var i bruk før byutvidelsen i 1859. Enerhaugen ble sanert og endret dramatisk karakter tidlig i 1960-årene, men gateløpet ble for det meste beholdt. Bebyggelsen på deler vestsiden er imidlertid ganske forskjellig fra før saneringen. I dag preges denne delen av St. Hallvard kirke og kloster og blokker med adresse Enerhauggata.
| Smedgata (3-49, 30-34) er en gate på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Enerhaugplassen til Sørli plass, der den møter Sørligata og Jens Bjelkes gate.
Navnet var i bruk før byutvidelsen i 1859. Enerhaugen ble sanert og endret dramatisk karakter tidlig i 1960-årene, men gateløpet ble for det meste beholdt. Bebyggelsen på deler vestsiden er imidlertid ganske forskjellig fra før saneringen. I dag preges denne delen av St. Hallvard kirke og kloster og blokker med adresse Enerhauggata.
== Noen adresser ==
Nr. 7-9: To leiegårder fra 1879, rehabilitert 1963 og 1982, i Smedgata 7/9 borettslag
Nr. 25: Her lå i sin tid løkken Tidsfordriv
Nr. 30: Villa Enerhaugen sykehjem, tidligere Grønland gamlehjem, oppført for Grønland menighet i 1927 (ark. Arnstein Arneberg)
Nr. 32-34: Blokker i Enerhaugen borettslag
Nr. 33: Bygård oppført 1888–90 av murmester Olaus Michalsen
Nr. 35: Bygård tegnet av Carl Michalsen og oppført i 1895
Nr. 49: Tidligere Knekkebrødfabrikken og Kneippbrødfabrikken, oppført 1898, nå Familievernkontoret Enerhaugen poliklinikk
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Smedgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 519. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Smedgata (3-49, 30-34) er en gate på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den går nordøstover fra Enerhaugplassen til Sørli plass, der den møter Sørligata og Jens Bjelkes gate. | 195,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solemskogveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Solemskogveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Solemskogveien (1-5C, 2-8) er en vei på Kjelsås og Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av nordøstover fra Lachmanns vei og fortsetter opp til Solemskogen, der det er et boligfelt opp mot Lillomarka, mellom innsjøene Kringla og Store Gryta. Det går en bussrute opp til der veien ender i en snuplass, ved Gryteveien.
Veien fikk navn i 1930.
| Solemskogveien (1-5C, 2-8) er en vei på Kjelsås og Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av nordøstover fra Lachmanns vei og fortsetter opp til Solemskogen, der det er et boligfelt opp mot Lillomarka, mellom innsjøene Kringla og Store Gryta. Det går en bussrute opp til der veien ender i en snuplass, ved Gryteveien.
Veien fikk navn i 1930.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Solemskogveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 525. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Solemskogveien (1-5C, 2-8) er en vei på Kjelsås og Solemskogen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den tar av nordøstover fra Lachmanns vei og fortsetter opp til Solemskogen, der det er et boligfelt opp mot Lillomarka, mellom innsjøene Kringla og Store Gryta. | 195,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solligrenda_(Oslo) | 2023-02-04 | Solligrenda (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Solligrenda (3-89, 2-88) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Kjelsåsveien, parallelt med og mellom Akerselva og Gjøvikbanen. Fra enden er det gangveiforbindelse østover under Gjøvikbanen til Neptunveien og vestover på bro over Akerselva til Frysjaveien.
Veien fikk navn i 1985 etter sagplassen Solli ved Akerselva.
| Solligrenda (3-89, 2-88) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Kjelsåsveien, parallelt med og mellom Akerselva og Gjøvikbanen. Fra enden er det gangveiforbindelse østover under Gjøvikbanen til Neptunveien og vestover på bro over Akerselva til Frysjaveien.
Veien fikk navn i 1985 etter sagplassen Solli ved Akerselva.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Solligrenda». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 526. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Solligrenda (3-89, 2-88) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Kjelsåsveien, parallelt med og mellom Akerselva og Gjøvikbanen. | 195,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8mveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Sømveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Sømveien (1-33, 2-26) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går sørvestover fra Kjelsåsveien til Hesteskoen.
Veien fikk navn i 1952 etter hesteskosøm. Det har sammenheng med at Mustad hadde fabrikk i området tidligere.
| Sømveien (1-33, 2-26) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går sørvestover fra Kjelsåsveien til Hesteskoen.
Veien fikk navn i 1952 etter hesteskosøm. Det har sammenheng med at Mustad hadde fabrikk i området tidligere.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sømveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 554. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Sømveien (1-33, 2-26) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går sørvestover fra Kjelsåsveien til Hesteskoen. | 195,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rli_plass_(Oslo) | 2023-02-04 | Sørli plass (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Sørli plass er en plass i grenseområdet mellom Tøyen og Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den ligger der Sørligata krysser Jens Bjelkes gate.
Navnet ble vedtatt i 1998. Ingen hus har adresse Sørli plass. Fontenen på plassen stod tidligere på Arne Garborgs plass. På grøntarealet på sørvestsiden av plassen står granittstatuen Klesvask (1969) av Erling Saatvedt.
| Sørli plass er en plass i grenseområdet mellom Tøyen og Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den ligger der Sørligata krysser Jens Bjelkes gate.
Navnet ble vedtatt i 1998. Ingen hus har adresse Sørli plass. Fontenen på plassen stod tidligere på Arne Garborgs plass. På grøntarealet på sørvestsiden av plassen står granittstatuen Klesvask (1969) av Erling Saatvedt.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sørli plass». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 558. ISBN 978-82-573-1760-7. | Sørli plass er en plass i grenseområdet mellom Tøyen og Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Den ligger der Sørligata krysser Jens Bjelkes gate. | 195,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tante_Ulrikkes_vei_(roman) | 2023-02-04 | Tante Ulrikkes vei (roman) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2017', 'Kategori:Norske romaner'] | Tante Ulrikkes vei er en norsk roman skrevet av Zeshan Shakar og første gang utgitt av Gyldendal forlag 2017. Romanen gir et realistisk bilde av oppveksten til to ungdommer i drabantby-Oslo tidlig i 2000-årene.
| Tante Ulrikkes vei er en norsk roman skrevet av Zeshan Shakar og første gang utgitt av Gyldendal forlag 2017. Romanen gir et realistisk bilde av oppveksten til to ungdommer i drabantby-Oslo tidlig i 2000-årene.
== Handling ==
Tante Ulrikkes vei handler om Mo (egentlig Mohammed) og jevngamle Jamal; to unge gutter som vokser opp som norskfødte barn av første generasjons innvandrere. De bor i samme boligblokk i Tante Ulrikkes vei i Oslo, i det området som er en del av «blokk-Stovner» (Fossum) i motsetning til «hus-Stovner». Mo er ressurssterk og skoleflink og vokser opp i en kjernefamilie med lite penger, men med omsorgsfulle og ambisiøse foreldre. Jamal bor sammen med sin deprimerte alenemor og sengevætende lillebror, og gjør det dårlig på skolen.
Fortellingen om de to hovedpersonene løper som to parallelle historier i boka, formidlet av ungdommene selv, i deres eget språk. Romanen består av guttenes personlige rapporter som de regelmessig sender inn til en levekårsundersøkelse blant innvandrerungdommer i perioden fra 2001 til 2006. Mens Mo svarer i velformulerte e-poster, benytter Jamal lydopptak og muntlig «kebabnorsk».
Gjennom Mos og Jamals ærlige og nyanserte beskrivelser av sin egen hverdag hjemme, på skolen, på jobb og blant venner, får leseren nærgående innsikt i livet til to unge representanter for et sammensatt «innvandrermiljø» i en norsk storbyforstad. Fortellingen gir også innblikk i tankegangen hos ungguttene, deres planer og drømmer, og skaper forståelse for innvandrerguttenes små og store problemer, utfordringer og muligheter.
== Mottakelse ==
Zeshan Shakar fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for boka.
I 2019 satte Det Norske Teatret opp et teaterstykke basert på Tante Ulrikkes vei, som en del av deres satsing med Rommen Scene på Stovner. Oppsetningen var regissert av Victoria Meirik.
== Referanser == | Tante Ulrikkes vei (1–81B, 2–58) er en vei på Fossum i bydel Stovner i Oslo. Den går som blindvei sørvestover fra Fossumveien (nærmest som en fortsettelse av Karl Fossums vei) og ender i en snuplass og et parkeringsanlegg. | 195,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorleifs_all%C3%A9_(Oslo) | 2023-02-04 | Thorleifs allé (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Thorleifs allé (1-19D, 2-40) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Kjelsåsveien.
Veien fikk navn i 1940 etter gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905), som plantet alleen og gav klokke til Grefsen kapell.
| Thorleifs allé (1-19D, 2-40) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Kjelsåsveien.
Veien fikk navn i 1940 etter gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905), som plantet alleen og gav klokke til Grefsen kapell.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Thorleifs allé». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 565. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Thorleifs allé (1-19D, 2-40) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er en hesteskoformet vei på vestsiden av Kjelsåsveien. | 195,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Trollfaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Trollfaret (2-850; ingen oddetallsadresser) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Grefsenkollveien og er en gjenværende del av den tidligere Trollvannsveien. Trollvann (lenger opp i åsen) ligger da også til grunn for navnet, som ble vedtatt i 1931.
Nr. 850 er et grøntområde mellom Trollfaret og Grefsenkollveien. De øvrige adressene (nr. 2–12) utgjør en husrekke på vestsiden av veien.
| Trollfaret (2-850; ingen oddetallsadresser) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Grefsenkollveien og er en gjenværende del av den tidligere Trollvannsveien. Trollvann (lenger opp i åsen) ligger da også til grunn for navnet, som ble vedtatt i 1931.
Nr. 850 er et grøntområde mellom Trollfaret og Grefsenkollveien. De øvrige adressene (nr. 2–12) utgjør en husrekke på vestsiden av veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Trollfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 579. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Trollfaret (2-850; ingen oddetallsadresser) er en vei i Grefsenåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Grefsenkollveien og er en gjenværende del av den tidligere Trollvannsveien. | 195,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prestegata_7_(Ris%C3%B8r) | 2023-02-04 | Prestegata 7 (Risør) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barnehager', 'Kategori:Byggverk fullført i 1805', 'Kategori:Byggverk i Risør', 'Kategori:Etableringer i 1981', 'Kategori:Opphør i 2000', 'Kategori:Sider med kart'] | Prestegata 7, eller «Gamlehjemmet», er et trehus i Risør som ble oppført i 1805 og er ombygget flere ganger.Bygningen i Prestegata 7 ble oppført i 1805 som byens almueskole og var i bruk som skole til den i 1895 ble innredet som gamlehjem.
Bygningen huset også Borgerskolen som fikk egen bygning i 1873 og almuesskolen fikk da hele den gamle bygningen for seg selv.Bygningen var fra 1895 til midt på 1970-tallet gamlehjem og kalles både «Gamlehjemmet» og «Aldershjemmet».
Bygningen ble til 2000 brukt som lokale for Dikken barnehage.
Bygningen har også huset andre aktiviteter.Bygningen ble kjøpt av Prestegata 7 Eiendom i 2000, men ble like før overtagelsen totalskadd i brann.
Bygningen ble restaurert og i 2001 ble Risør Næringshage etablert i lokalene.
| Prestegata 7, eller «Gamlehjemmet», er et trehus i Risør som ble oppført i 1805 og er ombygget flere ganger.Bygningen i Prestegata 7 ble oppført i 1805 som byens almueskole og var i bruk som skole til den i 1895 ble innredet som gamlehjem.
Bygningen huset også Borgerskolen som fikk egen bygning i 1873 og almuesskolen fikk da hele den gamle bygningen for seg selv.Bygningen var fra 1895 til midt på 1970-tallet gamlehjem og kalles både «Gamlehjemmet» og «Aldershjemmet».
Bygningen ble til 2000 brukt som lokale for Dikken barnehage.
Bygningen har også huset andre aktiviteter.Bygningen ble kjøpt av Prestegata 7 Eiendom i 2000, men ble like før overtagelsen totalskadd i brann.
Bygningen ble restaurert og i 2001 ble Risør Næringshage etablert i lokalene.
== Bygningen ==
=== Omgivelser ===
Før 1800 var kirkegården ved Risør kirke blitt forminsket da Prestegata ble utlagt til gate og i 1905 ble også en del av kirkegården mellom middelskolen og Prestegata utlagt til gate.
Prestegata løper langs kirkeveggen.
=== Bygging ===
Prestegata 7 ble oppført i 1805 av byggmester Vrold Hompland og ble med på- og tilbygninger benyttet som skole til den ble ominnredet til gamlehjem i 1895.
Prestegata 7 hadde valmet tak og vinduene var høye og 2-rams med 10 ruter per ramme.Da det nye skolehuset ble oppført i 1805 kostet det nye bygget 533 riksdaler.
14 personer ga privat 365 riksdaler, det gamle skolehuset ble solgt for 206 riksdaler og det hele ga et overskudd på 38 riksdaler.
Regnskap ble avlagt av sogneprest Schanche i 1817 og da hadde beholdningen sunket til 6 spesiedaler som ble innbetalt til skolekassen.
=== Ombygging ===
Prestegata 7 ble utvidet i 1837 med lokaler for borgerskolen.I 1855 ble det bygget til 2 rom og det var da 6 klasseværelser i bygningen.
Sammen med oppussing av de eldre lokalene kostet det 1000 spesiedaler.
Hvert klasseværelse var beregnet for 45 barn og det var stor takhøyde i rommene tatt i betraktning byggetidspunktet.Enkelte av vinduene sto lenge på verkstedet i Stenramla 8 hos snekkeren som forestod ombyggingen i 1895.Bestyrer Neergaard erklærte i 1885 bygningen som uskikket til skolelokale.
Etter 1855 var det 6 klasseværelser, hvert til 45 barn, men fraregnet man det rom som ovner, skap og innventar opptok ble det igjen mellom 2,04 og 3,60 kubikkmeter luft til hvert barn i stedet for 6.
Lindstøl forteller at det var ikke dører mellom klasseværelsene slik at man måtte gå ut på den kalde gangen for å gå fra ett værelse til et annet, at kun ett av klasserommene hadde ventilasjon, at i alle de andre værelsene måtte man til alle årets tider lufte gjennom dører og vinduer, at vinduene var gammeldagse med små ruter og lysforholdene var uheldige da det falt enten i ryggen eller i øynene på barna og bestyrer Neergaard mente at hele bygningen var komplett forfeilet ved siste tilbygging og han anbefalte at en ny og tidsmessig skolebygning ble oppført.I 1894 ble det oppført ny skolebygning i Kjæret og Prestegata 7 ble ominnredet til gamlehjem i 1895 og var i bruk som gamlehjem til midt på 1970-tallet da det ble barnehage i bygningen. I 2000 ble bygningen totalskadet i brann, ble restaurert og har siden 2001 vært næringslokaler.
== Bruk ==
=== Skole (1805-1894) ===
17. oktober 1800 ble det ved kongelig reskript bifalt en plan for skolevesenets bedre ordning.
Planen var utarbeidet i 1797 av C. Sørensen (sogneprest i Risør og senere biskop) sammen med byfogden og borgerrepresentantene.
Den daværende skole skulle nedlegges og det skulle opprettes to skoler, en for de fattige og mindre formuendes barn og den andre for de mer velhavende.
Skolene skulle kalles Øster Risørs anden skole og Realskolen.
==== Den anden skole – almueskole ====
Ved Øster Risørs anden skole skulle alle fattige barn ha fri adgang og som fattige skulle ikke bare regnes barn med foreldre som fikk understøttelse av fattigkassen, men også andre som ble regnet som trengende.
For andre barn skulle det betales 1 riksdaler hvert kvartal.Det var 75 barn som betalte skolepenger i 1822 og skolens inntekter var skolepenger, stolleie i kirken, de betalende elevers bidrag til brendsel og tavlepenger i kirken og i 1822 utgjorde dette 194, 14, 33 og 6 spesiedaler.Det var 200 barn og 2 lærere inntil man i 1855 fikk en tredje lærer og skoleplanen fra 1800 kunne ikke forventes gjennomført.
I nederste avdeling, der var delt i 2 klasser med 100-150 barn, var det visstnok skole kun annenhver dag.I 1845 foreslo biskopen en omorganisering av almueskolen som ikke var omorganisert siden den første skoleplanen fra 1800.
I nederste avdeling gikk 120 barn og i øverste 80, men det var to lærere.
Skolen hadde ikke kapasitet til å ta inn alle skolepliktige, men tidene var trange og til hinder for både større lokaler og flere lærere.
Det ble bestemt at nederste avdeling skulle deles i to klasser som gikk annenhver dag.
De som kunne betale og derfor kunne flyttes opp i øverste avdeling skulle skolepengene være fra 1-3 spesiedaler og det bidrag elevene hadde ytt til brendsel skulle bortfalle.
Planen fra 1800 skulle fortsatt følges men man ønsket en seminarist som annen lærer.
Stiftet bifalt planen 24. oktober 1846.I 1850 var det 240 barn på skolen og 300 barn var skolepliktige.Fra 1. januar 1854 ble man nødt til å ansette en tredje lærer og fra 1. januar 1867 ble den første lærerinne ansatt, hun het Kitty Juell og var født i 1843.
Juell var lærerinne 1867-71 og hun underviste i lærer Tvedtes hus til middelskolebygningen var ferdig.I 1873 var antallet barn steget til 364 og lærerne Kringlen og Christensen underviste hver 100 barn og Neergaard og lærerinnen 80 barn hver.I 1875 ble det ansatt en fjerde og i 1877 en femte lærer og det ble det ansatt en lærerinne nummer to, men hun sluttet i 1876 og etter det var det kun en lærerinne til 1891, og etter dette ble antall lærere ikke økt før loven av 1889 trådte i kraft.Skoleloven av 1889 medførte utvidet klasseinndeling og økt lærerpersonale og det ble vedtatt en plan med 7 klassetrinn og uten tvingende nødvendighet skulle det ikke være mer enn 30 barn i hver klasse.
Lærerpersonalet var 5 lærere og 5 lærerinner.Antall barn i folkeskolen 1880-1920 var lavest i 1890 med 345 og høyest i 1905 med 711 barn og i 1920 var det 408 barn.I 1892 vedtok bystyret å kjøpe Kjæret og også å bygge ny skole der.
==== Borgerskolen – realskole ====
I realskolen var det ved opprettelsen et krav at barna skulle kunne lese rent og ferdig i en bok og foreldrene skulle kunne betale skolepenger.Realskolen ble nedlagt i 1819, men først ved kongelig resolusjon av 26. april 1827 ble kateketembetet og lærerposten nedlagt med begrunnelsen at ved Øster Risørs anden skole var lærerne så flinke at det ikke var nødvendig å gjenopprette realskolen.I 1830 ble det opprettet en privatskole, hvor 10 barn fikk undervisning og fagkretsen ble utvidet.
Antallet elever steg og i 1835 var det 40 elever.Skolen fikk lokale i samme bygning som almueskolen til tross for som Lindstøl skriver at «klokker Baun i en længere kriftlig forestilling protesterte. Lærerne kunde ikke øve effektivt tilsyn, naar alle barn var samlet i et skolehus. Særlig var det vanskelig at kontrollere de sletopdragne og usedelige.»
Planen for skolen fra 1800 passet ikke lenger og en ny plan ble godkjent 23. november 1939.
Skolens navn ble forandret til "Den borgerlige Realskole" og ble senere kalt borgerskolen.
Skolen ble delt i 2 klasser.Elevantallet var i 1843 kun 38.I 1863 ble det fastsatt en ny plan og det skulle være to avdelinger på skolen.
I 1. avdeling som var delt i to klasser ble piker og gutter undervist sammen.
I 2. avdeling som også var delt i to klasser ble pikene henvist til en egen skole i leide lokaler.Man ble enige om å bygge eget hus for borgerskolen og det stod ferdig høsten 1874.
Etter at borgerskolen hadde flyttet fra Prestegata skiftet den i 1879 navn fra «Den borgerlige realskole» til «Risør kommunale middelskole».
==== Skolebestyrere ====
Bestyrere for borgerskolen var kateketene:
Ulrik Bugge 1836-42
Peter Holm 1843-54
Chr. August Hansen 1855-61
Hans Schanche 1862-69
W. Alver 1869-75
Marcus Jacob Monrad Bie, konstituert bestyrer 1875-77Almueskolen eller som den lenge ble kalt "Den anden skole" ble anlagt i 1800 etter en plan som i datiden ikke var gjennomførbar.
Skolen hadde dyktige bestyrere og skiftet sjelden bestyrer eller lærer og de gjorde en god jobb.
De første 50 år var det to bestyrere:
Samuel Stub Juell 1800-21
Salomon Baum 1822-48
Ole Halvorsen Neergaard 1849-1896
==== Søndagsskole ====
1. juni 1850 ble det opprettet en søndagsskole hvor det særlig skulle undervises i fag som lå utenfor almueskolens plan, spesielt rettskrivning og de hadde lokaler i skolehuset.
I 1853 var det kun fem elever og i 1861 ble det bestemt at skolen skulle oppheves hvis ikke 12 elever meldte seg.
Skolen ble senere nedlagt.
=== Aldershjem (1895-1970-tallet) ===
I 1895 ble det gamle skolehus innredet til gamlehjem.I de hektiske aprildagene 1940 ble hele klientellet på Risør gamlehjem evakuert til landdistriktet og gymnasets elever fikk plass i Prestegaten 7.
Ordningen ble ikke langvarig og de gamle ble flyttet tilbake.På midten av 1970-tallet ble Prestegata 7 tatt ut av bruk som aldershjem.
=== Barnehage (1981-2000) ===
På midten av 1970-tallet ble Prestegata 7 tatt i bruk som barnehage.Dikken barnehage var Risørs første private heldagsbarnehage og holdt til i det tidligere aldershjemmet i Prestegata 7.
Den startet opp i 1981, etter initiativ fra en foreldregruppe, og hadde i starten plass til 12 barn.
Barnehagen fikk navn etter barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer, som hadde vokst opp i Prestegata 11.
Stramme økonomiske rammer og behov for oppussing, førte til at barnehagen i 2000 ble avviklet.
Etter at barnehagen hadde flyttet ut ble bygningen totalskadet i brann.
=== Annen bruk ===
I 1982 fikk Risør jeger- og fiskeforening leie lokaler i Prestegata 7 (det gamle Aldershjemmet).
De la ned mange dugnadstimer for kr 10 400 og var veldig fornøyd med resultatet.
=== Næringslokaler ===
Bygningen ble i 2000 kjøpt av Prestegata 7 Eiendom for 1,4 millioner, men ble like før overtagelsen totalskadd i brann.
Bygningen ble restaurert og i 2001 ble Risør Næringshage etablert i lokalene, men i juni 2009 gikk Prestegata 7 Eiendom konkurs.
Risør Næringsråd AS overtok bygningen i oktober 2009 og fortsatte driften.
== Arkiver ==
Denne oversikten over hvor arkiver som vedrører Prestegata 7 befinner seg er ikke fullstendig.
Arkivene etter Dikken barnehage er deponert hos Aust-Agder kulturhistoriske senter
Lindstøl opplyser at skolens protokoller for 1830 ca - 1845 er forsvunnet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Byvandring i Risør: en veileder for egenguiding i trehusbyen Risør. [Arendal]: Økomuseum Skagerrak. 1994. s. 35. ISBN 8291342024.
Pål Yngve Berg (10.06.2009). «Avisredaktør og krafttopp i konkurs». Agderposten (norsk): 14. «Den gamle trebygningen ble kjøpt av Prestegata 7 Eiendom for 1,4 millioner i 2000. Like før overtakelsen ble den imidlertid totalskadd i en dramatisk brann. Naboene Risør museum og byens kirke holdt på å gå med samtidig. Bygningen ble restaurert, og året etter ble Risør Næringshage etablert i lokalene.»
«Frister med kreativt fellesskap og sykkel». Aust Agder Blad (norsk): 7. 2. oktober 2009.
Den Hellig Ånds kirke i Risør: 1647-1947. Risør: I kommisjon hos Lindstøls bokhandel. 1947. s. 22.
«Hindret storbrann». Agderposten (norsk). 07.07.2000. «Den store trebygningen der Dikken barnehage har holdt til, ble totalskadet, men Risør kirke tvers over veien var aldri i fare da det brant i Prestegata i natt.»
Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1923). Risør gjennem 200 aar: 1723-1923 : jubilæumsskrift. Risør: I hovedkomssion hos Erik Gunleikson. s. 296, 353, 379-395.
Risør og Søndeled 1837-1987: glimt fra kommunenes historie gjennom 150 år : utgitt i anledning Formannskapslovenes 150 års jubileum. Risør: Historielaget. 1987. s. 78, 83. ISBN 8299096715.
Risør jeger- og fiskerforening (1999). Risør jeger- og fiskerforening "Tryta": 50 år. Risør: Foreningen. s. 10.
«Samhold, humor, varme og glede» (norsk). Aust-Agder Museum og Arkiv(AAMA). Besøkt 22. november 2014.
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Dikken Barnehage på Arkivportalen
Presentasjon av Dikken barnehage - «Samhold, humor, varme og glede» hos Aust-Agder Museum og Arkiv(AAMA) | Prestegata 7, eller «Gamlehjemmet», er et trehus i Risør som ble oppført i 1805 og er ombygget flere ganger. | 195,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Howard_Hughes | 2023-02-04 | The Amazing Howard Hughes | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:TV-filmer fra 1970-årene'] | The Amazing Howard Hughes er en amerikansk biografisk TV-film fra 1977, basert på livet til filmregissøren, filmprodusenten og forretningsmagnaten Howard Hughes.
Filmen er regissert av William A. Graham og produsert av Roger Gimbel Productions og EMI Television. I hovedrollen spiller Tommy Lee Jones. Manus er skrevet av John Gay, basert på boken Howard: The Amazing Mr. Hughes, skrevet av Noah Dietrich og Bob Thomas. Filmen ble opprinnelig sendt som en miniserie i to deler.
| The Amazing Howard Hughes er en amerikansk biografisk TV-film fra 1977, basert på livet til filmregissøren, filmprodusenten og forretningsmagnaten Howard Hughes.
Filmen er regissert av William A. Graham og produsert av Roger Gimbel Productions og EMI Television. I hovedrollen spiller Tommy Lee Jones. Manus er skrevet av John Gay, basert på boken Howard: The Amazing Mr. Hughes, skrevet av Noah Dietrich og Bob Thomas. Filmen ble opprinnelig sendt som en miniserie i to deler.
== Handling ==
Historien følger Howard Hughes fra tidlig liv, og blir fremstilt som en eksentrisk perfeksjonist og senere som hypokonder. Han vokste opp som en velstående, men isolert, person som var i stand til å hengi seg til noen av besettelsene hans. Som Hollywood-produsent var han i stand til å produsere noen av tidens mest ikoniske filmer, inkludert Luftens dæmoner (fra 1930) og Scarface (fra 1932)
Hans lidenskap som flyger førte til opprettelsen av Hughes Aircraft Company, samt å fly topphemmelige fly han hadde bygget for å fly i høyere hastigheter - for eksempel Hughes H-1 Racer. I tillegg til å øse penger inn i filmer og prosjekter som det enorme Hughes Hercules H-4, blir Hughes også sett med mange av kvinnene i livet hans, inkludert Jean Harlow, Ginger Rogers, Katharine Hepburn og Jane Russell.
Men en hendelse i en 1946 involverte en testflyging av et eksperimentelt fly. Men en test-flyvning kulminerte i en forferdelig krasj, som resulterte i en hjernerystelse. Dette førte til at Hughes utviklet en hjerneskade, og mental dysfunksjon.
== Medvirkende ==
Tommy Lee Jones som Howard Hughes
Ed Flanders som Noah Dietrich
James Hampton som Wilbur Peterson
Tovah Feldshuh som Katharine Hepburn
Lee Purcell som Billie Dove
Jim Antonio som George
Sorrell Booke som Fiorello LaGuardia
Marty Brill som Lewis Milestone
Marla Carlis som Jane Russell
Lee de Broux som Jimmy
Roy Engel som produksjonsleder
Arthur Franz som Barnes
Denise Galik som Shirley Whitehead
Howard Hesseman som Jenks
Tannis G. Montgomery som fru Hughes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Howard Hughes på Internet Movie Database
(en) The Amazing Howard Hughes på Turner Classic Movies
(en) The Amazing Howard Hughes på Rotten Tomatoes | | manus = John Gay | 195,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hughes_and_Harlow:_Angels_in_Hell | 2023-02-04 | Hughes and Harlow: Angels in Hell | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 1978', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Hughes and Harlow: Angels in Hell er en amerikansk dramafilm fra 1978, regissert av Larry Buchanan og produsert av H & H Films. I hovedrollene spiller Victor Holchak og Lindsay Bloom. Filmen handler om forholdet mellom forretningsmagnaten Howard Hughes og skuespillerinnen Jean Harlow under innspillingen av krigsdramaet Luftens dæmoner (1930). Manus er skrevet av Larry Buchanan og Lynn Shubert.
| Hughes and Harlow: Angels in Hell er en amerikansk dramafilm fra 1978, regissert av Larry Buchanan og produsert av H & H Films. I hovedrollene spiller Victor Holchak og Lindsay Bloom. Filmen handler om forholdet mellom forretningsmagnaten Howard Hughes og skuespillerinnen Jean Harlow under innspillingen av krigsdramaet Luftens dæmoner (1930). Manus er skrevet av Larry Buchanan og Lynn Shubert.
== Medvirkende ==
Victor Holchak som Howard Hughes
Lindsay Bloom som Jean Harlow
David McLean som Billy
Charles Aidikoff som kinomaskinist
James S. Appleby som pilot
Wally K. Berns som annonsør
James Brodhead som advokat
Don Brodie som regissør
Barry Buchanan som pilot
Adele Claire som mor
David Clover som George
Rita Conde som Inez
Tony Cortez som Emiliano
Brian Cummings som assisterende regissør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hughes and Harlow: Angels in Hell på Internet Movie Database
(nl) Hughes and Harlow: Angels in Hell på MovieMeter
(en) Hughes and Harlow: Angels in Hell på Turner Classic Movies | | manus = | 195,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2011 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2011 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2011', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2011', 'Kategori:Sport i Ørland', 'Kategori:Sportsarrangementer i Trøndelag'] | Allround-NM på skøyter junior 2011 ble avholdt 5. og 6. februar 2011 i Fosenhallen i Botngård i Bjugn.Teknisk arrangør var Bjugn-Ørland Skøyteklubb.Norgesmestere ble Hanne Haugland, Austevoll IK for damene og Håvard Holmefjord Lorentzen, Fana IL for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2011 ble avholdt 5. og 6. februar 2011 i Fosenhallen i Botngård i Bjugn.Teknisk arrangør var Bjugn-Ørland Skøyteklubb.Norgesmestere ble Hanne Haugland, Austevoll IK for damene og Håvard Holmefjord Lorentzen, Fana IL for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
=== Testløp, herrer ===
== Funksjonærer ==
Overdommere var Bjørn Pettersen for herrene og Ivar Øsmundset for damene.Assisterende overdommere var Are Strickert for herrene og Rune Wulvik for damene.
Startere var Trond Ratdal for herrene og Vidar Lindstad for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Svein Inge Strugstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2011, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2011, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2011 for både kvinner og menn. På speedskatingresults.com
NM Junior Allround 2011 (distanser og sammenlagt) Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. resultatlister på www.n-s-f.no | | bilde = Botngård2011Helifoto as.jpg | 195,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Brahe_(1790-1844) | 2023-02-04 | Magnus Brahe (1790-1844) | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. september', 'Kategori:Dødsfall i 1844', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1790', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler'] | Magnus Brahe (født 2. september 1790 i Östra Ryds församling i Sverige, død 16. september 1844 i Stockholm) var svensk greve, militær og ansatt ved hoffet. Magnus Brahe er for ettertiden særlig kjent som nær medarbeider og venn av Karl XIV Johan.
Han ble generalløytnant 1830, ridder av Serafimerordenen, En af rikets herrar 1831, riksmarskalk 1834.
| Magnus Brahe (født 2. september 1790 i Östra Ryds församling i Sverige, død 16. september 1844 i Stockholm) var svensk greve, militær og ansatt ved hoffet. Magnus Brahe er for ettertiden særlig kjent som nær medarbeider og venn av Karl XIV Johan.
Han ble generalløytnant 1830, ridder av Serafimerordenen, En af rikets herrar 1831, riksmarskalk 1834.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Magnus Brahe var sønn av Magnus Fredrik Brahe i dennes første ekteskap med hoffrøken friherrinnen Ulrika Catharina Koskull.
=== Militær, kongens betrodde ===
Etter studier ved Uppsala universitet begynte hans yrkeskarriere som 19-årig kornett ved livregimentbrigadens husarkorps. Allerede året etter (1810) kunne han titulere seg kabinettskammarherre. Han fikk tidlig en nær forbindelse til kong Karl XIV Johan, som i den gamle høyadelen søkte støtte for seg og sin familie. Det drøyde ikke lenge, før Magnus Brahe var kongens nærmeste venn og han hjalp han i kontakten med politikere og undersåtter – Karl Johan talte dårlig svensk. I 1828 ble han utnevnt til generaladjutant for arméen og tilhørte dermed som kongens rådgiver de styrendes krets.
Ved riksdagen 1828-1830 ble hans innflytelse tydelig. Statsrådene fikk i stor utstrekning vike for kongens oppfatninger, uttrykt av talsmannen Brahe. Brahes store innflytelse gjorde seg gjeldende fremfor alt innen forsvaret, og når det gjaldt utnevnelser – ikke minst geistlige – veide hans ord tungt.
Han avanserte raskt og ble i 1831 En af rikets herrar. Samtidig ble opposisjonen tydeligere. De ledende liberale menn, inspirert av julirevolusjonen i Frankrike, snakket om «Braheväldet» eller «kamarillan», og det diktatoriske enestyret «allenastyrandet» (ofte kjent som «sängkammarregementet») ble kritisert blant annet av Lars Johan Hierta, Magnus Jacob Crusenstolpe og Anders Lindeberg. Karl XIV Johan svarte med å stoppe de politiske motstandernes kritikk gjennom indragningsmakten (pressesensur).
Brahe ble i 1837 innvalgt som medlem nummer 455 av Kungliga Vetenskapsakademien.
== Utmerkelser ==
Serafimerordenen (1827)
Sverdordenen, storkorskommandør (1826, kommandør 1822, ridder 1813)
Karl XIIIs orden, ridder (1829)
Medaljen i gull for tapperhet i felt (1813)
En af rikets herrar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Magnus Brahe, fra Nordisk familjebok (1905) | Magnus Brahe (født 2. september 1790 i Östra Ryds församling i Sverige, død 16. | 195,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Portes | 2023-02-04 | Alain Portes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Franske håndballspillere', 'Kategori:Franske håndballtrenere', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Personer fra Béziers', 'Kategori:Personer fra departementet Hérault', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2011 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2013 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2015 for kvinner'] | Alain Portes (født 31. oktober 1961 i Béziers) er en fransk tidligere håndballspiller, som nå er trener for det franske kvinnelandslaget.
| Alain Portes (født 31. oktober 1961 i Béziers) er en fransk tidligere håndballspiller, som nå er trener for det franske kvinnelandslaget.
== Karriere ==
=== Spiller ===
==== Klubblag ====
Som sønn av en tidligere internasjonal håndballspiller, begynte Portes karrieren i en håndballklubb grunnlagt av hans far. Der ble han oppdaget og rekruttert til den franske storklubben USAM Nîmes, hvor han vant fire seriemesterskap (1988, 1990, 1991, 1993) og tre cupmesterskap (1985, 1986, 1994). Han avsluttet sin karriere i 1994, da klubben begjærte seg selv konkurs etter å ha endt sesongen med cupgull og seriesølv.
==== Landslag ====
Portes ble tatt ut på det franske herrelandslaget i 1983, og var en del av Daniel Costantinis mannskap som tok seg fra C-VM på 1980-tallet til toppen av verdensrankingen på 1990-tallet. Innsatsen ble kronet med en bronsemedalje under Sommer-OL 1992 i Barcelona, hvor han spilte fire kamper og scoret ni mål.
=== Trener ===
==== Klubblag ====
Etter å ha avsluttet sin spillerkarriere, tok Portes i 1995 over trenerjobben for HBC Nîmes, hvor han vant det franske seriemesterskapet i 1997 og tok den første europeiske trofé av et fransk kvinnehåndballag, da han ledet laget til seier i Challenge Cup i 2001.
Etter ni år i sjefsstolen forlater Portes kvinnelaget i Nîmes i 2004. To år senere tok han over byens herrelag, USAM Nîmes, hvor han tilbragte hele sin karriere som seniorspiller.
==== Landslag ====
I begynnelsen av juni 2009 signerte Portes en treårskontrakt med det tunisiske herrelandslaget. Etter tre ukers forberedelse, ledet han Tunisia til en 3.-plass under Middelhavslekene. 20. februar 2010 ledet han laget til gullmedalje under Afrikamesterskapet i Kairo, etter å ha beseiret Egypt 24–21 i finalen. Tittelen ble forsvart to år senere, da Tunisia slo Algerie 23–20 i finalen. Portes kvalifiserte Tunisia til Sommer-OL 2012, hvor de kom helt til kvartfinalen, hvor det til slutt ble tap mot Kroatia.
11. juni 2013 overtok Portes det franske kvinnelandslaget fra den suksessfulle treneren Olivier Krumbholz. · Laget han arvet tok seg til kvartfinalen i Håndball-VM 2013, hvor det ble tap mot Polen.
== Meritter ==
=== Spiller ===
Fransk seriemester: 1988, 1990, 1991, 1993
Fransk seriesølv: 1986, 1989, 1994
Fransk seriebronse: 1984, 1985, 1986
Fransk cupmester: 1985, 1986, 1994
OL-bronse: 1992
=== Trener ===
Fransk seriemester: 1997
Fransk cupfinalist: 1999
Challenge Cup: 2001
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alain Portes – Olympedia
(en) Alain Portes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fsted = Béziers, Frankrike | 195,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1991 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Asiamesterskapet i friidrett 1991 | ['Kategori:1991 i Sør-Korea', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1991', 'Kategori:Sport i Asia i 1991', 'Kategori:Sør-Korea under asiamesterskapet i friidrett'] | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sør-Korea tok 8 medaljer under mesterskapet.
| Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sør-Korea tok 8 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sør-Korea tok 8 medaljer under mesterskapet. | 195,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halimium_umbellatum | 2023-02-04 | Halimium umbellatum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Halimium umbellatum er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den er ganske lav med opprette eller utoverliggende greiner og kan bli opptil 60 cm høy. Bladene er linje- til lansettformede; de er mørkegrønne på oversiden og hvitfiltet under. Blomstene er hvite, 20–25 mm, og sitter i små klaser. Arten vokser i kratt og furuskog på løs, tørr jord. Utbredelsen omfatter nordlige deler av Portugal og Spania og sørvestre og sentrale deler av Frankrike.
Den nærstående Halimium viscosum er utbredt i strøk med middelhavsklima på Den iberiske halvøy og i Nordvest-Afrika og betraktes av enkelte som en varietet, Halimium umbellatum var. viscosum.
En annen nærstående form vokser i fjellene på Peloponnes i Hellas og ble i 2000 skilt ut som en egen art, Halimium voldii. Den er sannsynligvis feilaktig rapportert fra Rhodos. Halimium umbellatum var. syriacum fra fjellene i Libanon og Syria kan være et synonym for Helianthemum syriacum.
| Halimium umbellatum er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den er ganske lav med opprette eller utoverliggende greiner og kan bli opptil 60 cm høy. Bladene er linje- til lansettformede; de er mørkegrønne på oversiden og hvitfiltet under. Blomstene er hvite, 20–25 mm, og sitter i små klaser. Arten vokser i kratt og furuskog på løs, tørr jord. Utbredelsen omfatter nordlige deler av Portugal og Spania og sørvestre og sentrale deler av Frankrike.
Den nærstående Halimium viscosum er utbredt i strøk med middelhavsklima på Den iberiske halvøy og i Nordvest-Afrika og betraktes av enkelte som en varietet, Halimium umbellatum var. viscosum.
En annen nærstående form vokser i fjellene på Peloponnes i Hellas og ble i 2000 skilt ut som en egen art, Halimium voldii. Den er sannsynligvis feilaktig rapportert fra Rhodos. Halimium umbellatum var. syriacum fra fjellene i Libanon og Syria kan være et synonym for Helianthemum syriacum.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
W. Greuter og Th. Raus (red.) (2000). «Med-Checklist Notulae, 19». Willdenowia. 30: 229–243. ISSN 0511-9618.
== Eksterne lenker ==
(en) Halimium umbellatum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Halimium umbellatum hos NCBI
(en) Halimium umbellatum hos The International Plant Names Index
(en) Halimium umbellatum hos Tropicos
(en) Kategori:Halimium umbellatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Halimium umbellatum – detaljert informasjon på Wikispecies | Halimium umbellatum er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1973 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Asiamesterskapet i friidrett 1973 | ['Kategori:1973 i Sør-Korea', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1973', 'Kategori:Sport i Asia i 1973', 'Kategori:Sør-Korea under asiamesterskapet i friidrett'] | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1973 som ble arrangert i 1973 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok seks medaljer under mesterskapet.
| Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1973 som ble arrangert i 1973 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok seks medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1973 som ble arrangert i 1973 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok seks medaljer under mesterskapet. | 195,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2002_AT4 | 2023-02-04 | 2002 AT4 | ['Kategori:Amor-asteroider', 'Kategori:Artikler hvor abs mag mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor aphel mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor baneplanknute mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor inklinasjon mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor midlere anomali mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor perihel mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor perihelargument mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor store halvakse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet som trenger bilde', 'Kategori:Artikler med baneeksentrisitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omløpstid forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med oppdager forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten funnsted i infoboks med funnsted på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten gruppe i infoboks med gruppe på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten jpl-identifikator i infoboks med jpl-identifikator på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten objekttype i infoboks med objekttype på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten oppdaget i infoboks med oppdaget på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten rotasjon i infoboks med rotasjon på Wikidata', 'Kategori:Asteroidestubber', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:D-type-asteroider', 'Kategori:Himmellegemer oppdaget i 2002', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med uløste egenskaper', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | 2002 AT4 (også skrevet 2002 AT4) er en hittil ubenevnt og unummerert nærjordsasteroide. Den har en diameter på 160–370 m, og en eksentrisitet som gjør at den noen ganger kommer nær jordens bane – enkelte ganger halvveis mellom Mars og Jupiter. Asteroiden klassifiseres som en D-type-asteroide, noe som betyr at den kan være rødaktig i fargen og at den går i bane sammen med amor-familien blant asteroidene.
| 2002 AT4 (også skrevet 2002 AT4) er en hittil ubenevnt og unummerert nærjordsasteroide. Den har en diameter på 160–370 m, og en eksentrisitet som gjør at den noen ganger kommer nær jordens bane – enkelte ganger halvveis mellom Mars og Jupiter. Asteroiden klassifiseres som en D-type-asteroide, noe som betyr at den kan være rødaktig i fargen og at den går i bane sammen med amor-familien blant asteroidene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2002 AT4 hos JPL Small-Body Database:
MPEC 2002-A53 | |symbol = | 195,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birger_Aaneruds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Birger Aaneruds vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Birger Aaneruds vei (1A-7, 2) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Gryteveien.
Veien fikk navn i 1970 etter gårdbruker Birger Aanerud (1853–1934), som var første leder for Solemskogen vel.
| Birger Aaneruds vei (1A-7, 2) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Gryteveien.
Veien fikk navn i 1970 etter gårdbruker Birger Aanerud (1853–1934), som var første leder for Solemskogen vel.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Birger Aaneruds vei (1A-7, 2) er en vei på Solemskogen i bydel Nordre Aker (strengt tatt Marka) i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Gryteveien. | 195,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haraldsheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Haraldsheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Haraldsheimveien (1-21, 4) er en vei på Disen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går langs østsiden av Nordre Åsen idrettsanlegg, fra en snuplass ved Haraldsheim vandrerhjem (i nr. 4) og til Lofthusveien.
Fra 1905 het veien Kringsjåveien. Det nåværende navnet, etter vandrerhjemmet, ble vedtatt i 1968.
| Haraldsheimveien (1-21, 4) er en vei på Disen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går langs østsiden av Nordre Åsen idrettsanlegg, fra en snuplass ved Haraldsheim vandrerhjem (i nr. 4) og til Lofthusveien.
Fra 1905 het veien Kringsjåveien. Det nåværende navnet, etter vandrerhjemmet, ble vedtatt i 1968.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haraldsheimveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Haraldsheimveien | 195,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hareveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hareveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Hareveien (1-25, 10) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Arilds vei til Kurveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1930. Veien har for det meste småhusbebyggelse. Myrer bo- og servicesenter ligger i nr. 10, på hjørnet ved Kurveien, og ser utover en park med fotballbane, sandvolleyball og treningsapparater kjent både som Myrerjordet og Myrerfeltet.
| Hareveien (1-25, 10) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Arilds vei til Kurveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1930. Veien har for det meste småhusbebyggelse. Myrer bo- og servicesenter ligger i nr. 10, på hjørnet ved Kurveien, og ser utover en park med fotballbane, sandvolleyball og treningsapparater kjent både som Myrerjordet og Myrerfeltet.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hareveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | | navn = Hareveien | 195,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugerudtunet_(Oslo) | 2023-02-04 | Haugerudtunet (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Haugerudtunet (1-21, 2-22) er en vei på Haugerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei fra Haugerudveien parallelt med Tvetenveien og forgrener seg mellom husrekkene som har adresse knyttet til veien.
Bebyggelsen er rekkehus og eneboliger i OBOS-borettslaget Haugerudtunet fullført 2001.
| Haugerudtunet (1-21, 2-22) er en vei på Haugerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei fra Haugerudveien parallelt med Tvetenveien og forgrener seg mellom husrekkene som har adresse knyttet til veien.
Bebyggelsen er rekkehus og eneboliger i OBOS-borettslaget Haugerudtunet fullført 2001.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugerudtunet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Haugerudtunet | 195,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagerlia_(Oslo) | 2023-02-04 | Fagerlia (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Fagerlia (3-35, 6-36) er en privat vei (administrert av Fagerlia Vel) på Bryn i bydel Østensjø. Den går sørvestover fra Østensjøveien, og et stykke etter at den har krysset Alna på en bro, går den over i Arnljot Gellines vei på det stedet der det går en gangbro over Hovedbanen. Den er også, via trapp og gangsti, forbundet med Fagerlitrappa. Veien het tidligere Fagerliveien, et navn som fortsatt brukes for en vei på Disen. Nåværende navn ble vedtatt i 1926.
| Fagerlia (3-35, 6-36) er en privat vei (administrert av Fagerlia Vel) på Bryn i bydel Østensjø. Den går sørvestover fra Østensjøveien, og et stykke etter at den har krysset Alna på en bro, går den over i Arnljot Gellines vei på det stedet der det går en gangbro over Hovedbanen. Den er også, via trapp og gangsti, forbundet med Fagerlitrappa. Veien het tidligere Fagerliveien, et navn som fortsatt brukes for en vei på Disen. Nåværende navn ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fagerlia». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 162. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fagerlia (3-35, 6-36) er en privat vei (administrert av Fagerlia Vel) på Bryn i bydel Østensjø. Den går sørvestover fra Østensjøveien, og et stykke etter at den har krysset Alna på en bro, går den over i Arnljot Gellines vei på det stedet der det går en gangbro over Hovedbanen. | 195,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagerliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fagerliveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Fagerliveien (1-35, 2-36B) er en vei på Disen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra en snuplass nær en gangvei langs Trondheimsveien og til Kjelsåsveien. Veinavnet ble vedtatt i 1905.
| Fagerliveien (1-35, 2-36B) er en vei på Disen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra en snuplass nær en gangvei langs Trondheimsveien og til Kjelsåsveien. Veinavnet ble vedtatt i 1905.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fagerliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 162. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Fagerliveien (1-35, 2-36B) er en vei på Disen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra en snuplass nær en gangvei langs Trondheimsveien og til Kjelsåsveien. | 195,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2010 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2010 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2010', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2010', 'Kategori:Sport i Indre Østfold', 'Kategori:Sportsarrangementer i Viken'] | Allround-NM på skøyter junior 2010 ble avholdt 6. og 7. februar 2010 på Båstad kunstisbane i Heiås, Båstad i Trøgstad.Teknisk arrangør var Båstad Idrettslag.Norgesmestere ble Ida Njåtun, Asker SK for damene og Håvard Holmefjord Lorentzen, Fana IL for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2010 ble avholdt 6. og 7. februar 2010 på Båstad kunstisbane i Heiås, Båstad i Trøgstad.Teknisk arrangør var Båstad Idrettslag.Norgesmestere ble Ida Njåtun, Asker SK for damene og Håvard Holmefjord Lorentzen, Fana IL for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Roar Eriksen for herrene og Vidar Skaar for damene og assisterende overdommer var Kjell Rune Kristiansen.
Startere var Tone Sørli for herrene og Tom Johansson for damene og starterobservatør var Ferdinand Verheyleweghen.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Knut Ludahl.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2010, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2010, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2010 for både kvinner og menn. På speedskatingresults.com
NM Junior Allround 2010 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. resultatlister på www.n-s-f.no | | bilde = Båstad kunstis 1.jpg | 195,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furer_Nymos_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Furer Nymos vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Furer Nymos vei (1-17, 2-10) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går i vinkel mellom Hans Aanruds vei og Sidsel Sidsærks vei.
Veien fikk sitt navn i 1959 etter en rollefigur i Hans Aanruds skuespilltrilogi Storken, Høit til hest og Hanen.
| Furer Nymos vei (1-17, 2-10) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går i vinkel mellom Hans Aanruds vei og Sidsel Sidsærks vei.
Veien fikk sitt navn i 1959 etter en rollefigur i Hans Aanruds skuespilltrilogi Storken, Høit til hest og Hanen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furér Nymos vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Furer Nymos veiStrengt tatt staves førstnevnte ord «furér», men både Oslo kommune og Statens kartverk skriver det uten aksent. (1-17, 2-10) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. | 195,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Melby | 2023-02-04 | Kari Melby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kari Melby (født 17. november 1949) er en norsk historiker. Hun er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun var prorektor for forskning og rektors stedfortreder fra 1. august 2009 til hennes åremålsstilling gikk ut 31. juli 2017. Hun ble etterfulgt av Bjarne Foss.
Melby er cand.philol. med historie hovedfag fra Universitetet i Oslo 1977 og dr.philos. ved Universitetet i Trondheim 1995. Her ble hun professor i 1994.
Hun var ansatt som forskningsleder for Senter for kvinneforskning ved universitetet i 1990 til 1998, har vært instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier fra 2002 til 2005. Melby ledet «Kvinner i forskning – komité for integreringstiltak», oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet, fra 2004 til 2007, og var prodekan for forskning ved HF-fakultetet fra 2005 til 2009. Hun har hatt mange verv i Norges forskningsråd, og er medlem av Hovedstyret og leder Divisjonsstyret for vitenskap.Hun er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
| Kari Melby (født 17. november 1949) er en norsk historiker. Hun er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun var prorektor for forskning og rektors stedfortreder fra 1. august 2009 til hennes åremålsstilling gikk ut 31. juli 2017. Hun ble etterfulgt av Bjarne Foss.
Melby er cand.philol. med historie hovedfag fra Universitetet i Oslo 1977 og dr.philos. ved Universitetet i Trondheim 1995. Her ble hun professor i 1994.
Hun var ansatt som forskningsleder for Senter for kvinneforskning ved universitetet i 1990 til 1998, har vært instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier fra 2002 til 2005. Melby ledet «Kvinner i forskning – komité for integreringstiltak», oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet, fra 2004 til 2007, og var prodekan for forskning ved HF-fakultetet fra 2005 til 2009. Hun har hatt mange verv i Norges forskningsråd, og er medlem av Hovedstyret og leder Divisjonsstyret for vitenskap.Hun er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kari Melby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kari Melby NTNU
(no) Publikasjoner av Kari Melby i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Kari Melby i BIBSYS | Kari Melby (født 17. november 1949) er en norsk historiker. | 195,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_Kjeldstad | 2023-02-04 | Berit Kjeldstad | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske fysikkprofessorer', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Berit Johanne Kjeldstad (født 2. november 1956) er en norsk fysiker. Fra september 2019 til sommeren 2020 var hun konstituert som prorektor for utdanning ved NTNU. Høsten 2020 går hun tilbake til en stilling som rådgiver ved NTNU. Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, etterfulgte henne som prorektor for utdanning.Kjeldstad har vært professor i fysikk og instituttleder ved Institutt for fysikk ved NTNU, og var ansatt i åremålsstillingen som prorektor for utdanning ved NTNU i to perioder, fra 2009 til 2017. Deretter var hun avdelingsleder ved NTNUs avdeling for utdanningskvalitet.
Hun ble cand.real. fra UNIT-AVH i 1981 og tok doktorgrad i fotobiofysikk og mikroorganismer i 1987.Hun ble førsteamanuensis ved Fysisk institutt i 1992 innen fagområdet energi- og miljøfysikk, og ble professor ved instituttet i 2001. I januar 2006 ble hun instituttleder ved Institutt for fysikk.Som professor har hun siden 1993 arbeidet med problemstillinger knyttet til UV-stråling fra sola, atmosfærefysikk og klima, og hun har ti års erfaring fra Norges forskningsråd innen klimaprogrammet.
Hun ble i 2019 tildelt NOKUTs første ærespris for «særlig innsats for å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning».
| Berit Johanne Kjeldstad (født 2. november 1956) er en norsk fysiker. Fra september 2019 til sommeren 2020 var hun konstituert som prorektor for utdanning ved NTNU. Høsten 2020 går hun tilbake til en stilling som rådgiver ved NTNU. Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, etterfulgte henne som prorektor for utdanning.Kjeldstad har vært professor i fysikk og instituttleder ved Institutt for fysikk ved NTNU, og var ansatt i åremålsstillingen som prorektor for utdanning ved NTNU i to perioder, fra 2009 til 2017. Deretter var hun avdelingsleder ved NTNUs avdeling for utdanningskvalitet.
Hun ble cand.real. fra UNIT-AVH i 1981 og tok doktorgrad i fotobiofysikk og mikroorganismer i 1987.Hun ble førsteamanuensis ved Fysisk institutt i 1992 innen fagområdet energi- og miljøfysikk, og ble professor ved instituttet i 2001. I januar 2006 ble hun instituttleder ved Institutt for fysikk.Som professor har hun siden 1993 arbeidet med problemstillinger knyttet til UV-stråling fra sola, atmosfærefysikk og klima, og hun har ti års erfaring fra Norges forskningsråd innen klimaprogrammet.
Hun ble i 2019 tildelt NOKUTs første ærespris for «særlig innsats for å sikre og utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Berit Kjeldstad i BIBSYS
Berit Johanne Kjeldstad. NTNU | }} | 195,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1914_i_Japan | 2023-02-04 | 1914 i Japan | ['Kategori:1910-årene i Japan', 'Kategori:1914 etter land', 'Kategori:1914 i Japan', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine'] | Begivenheter i året 1914 i Japan.
| Begivenheter i året 1914 i Japan.
== Statsledere ==
Keiser: Taishō
Japans statsminister: Yamamoto Gonnohyōe, Ōkuma Shigenobu
== Hendelser ==
23. august - Japan erklærer Tyskland krig
17. oktober-7. november - Marine-operasjoner rundt Tsingtao, Kina
31. oktober-7. november - Beleiringen av Tsingtao
== Fødsler ==
12. januar – Mieko Kamiya, psychiatrist (død 1979)
20. mai – Hideko Maehata, brystsvømmer og første japanske kvinne til å bli olympisk mester (død 1995)
30. mai – Akinoumi Setsuo, sumo wrestler (død 1979)
30. juli – Michizō Tachihara, poet og arkitekt (død 1939)
2. august – Sueo Ōe, friidrettsutøver (død 1941)
19. august – Fumio Hayasaka, komponist (død 1955)
25. august – Shizuko Kasagi, sanger (død 1985)
1. september – Tsuneko Sasamoto, fotojournalist
1. oktober – Hamao Umezawa, mikrobiolog (død 1986)
25. oktober – Yukie Arata, fristilsvømmer
3. november – Saburo Okita, utenriksminister (død 1993)
== Dødsfall ==
16. januar – Itō Sukeyuki, admiral (født 1843)
16. februar – Aoki Shūzō politiker og diplomat (født 1844)
9. april – keiserinne Shōken, gemalinne til keiser Mutsuhito (født 1849)
16. november – Shunrō Oshikawa, forfatter og journalist (født 1876)
== Se også ==
Asia og Stillehavet under første verdenskrig
== Referanser == | __NOTOC__ | 195,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Pedersen_(FFK-spiller) | 2023-02-04 | Tore Pedersen (FFK-spiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Frankfurt', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Pauli 1910', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballspillere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Sanfrecce Hiroshima', 'Kategori:Fotballspillere for Wimbledon FC', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballagenter', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballspillere i Japan', 'Kategori:Norske fotballspillere i Tyskland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | For fotballspilleren med samme navn som spilte for Rosenborg på 1960-tallet, se Tore Pedersen (RBK-spiller).Tore André Pedersen (født 29. september 1969 i Fredrikstad) er en tidligere norsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var midtstopper. Pedersen var en «klubbnomade» som har spilt på høyt nivå for ni forskjellige klubber i fem land. Han var også fast på landslaget på første halvdel av 1990-tallet, og spilte totalt 45 A-landskamper.
Pedersen var mye plaget av skader i sin fotballkarriere. Han spilte samtlige av Norges VM-kvalifiseringskamper til USA-VM i 1994, men pådro seg en korsbåndskade kort tid før sluttspillet, og måtte derfor bli hjemme. Også under hans opphold i Wimbledon i 1999 pådro han seg en alvorlig kneskade, og tilbragte halvannet år på sidelinjen.
Det var ventet at han kom til å legge opp på grunn av denne kneskaden, men han kom tilbake på fotballbanen i 2001 – først for 4.-divisjonsklubben Trosvik, og returnerte sesongen etter til FFK, som han hjalp til to strake opprykk og en etterlengtet retur til Tippeligaen. Pedersen spilte etter dette 1 sesong i sin moderklubb Selbak. Spiller nå for Oslo Diamantene.
Klubber: Selbak, Fredrikstad (to perioder), IFK Göteborg, Brann, Oldham (utlån), Sanfrecce Hiroshima, FC St. Pauli, Blackburn, Eintracht Frankfurt, Wimbledon, Trosvik.
Spilte 10 kamper på utlån til Oldham i 1993/94. Fra Brann til St. Pauli i 1995. Kontrakten med St. Pauli gikk ut 30. juni 1997 (p.g.a. nedrykk til 2. bundesliga, og var fri til å gå hvor han ville, selv om klubben ville beholde ham). Var på prøvespill i Bolton Wanderers, Blackburn og West Ham United, men valgte Blackburn Rovers for £750,000 (skulle overta etter Henning Berg da han ble solgt til Manchester United).
Pedersen arbeidet etter den aktive karrieren som fotballagent.
| For fotballspilleren med samme navn som spilte for Rosenborg på 1960-tallet, se Tore Pedersen (RBK-spiller).Tore André Pedersen (født 29. september 1969 i Fredrikstad) er en tidligere norsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var midtstopper. Pedersen var en «klubbnomade» som har spilt på høyt nivå for ni forskjellige klubber i fem land. Han var også fast på landslaget på første halvdel av 1990-tallet, og spilte totalt 45 A-landskamper.
Pedersen var mye plaget av skader i sin fotballkarriere. Han spilte samtlige av Norges VM-kvalifiseringskamper til USA-VM i 1994, men pådro seg en korsbåndskade kort tid før sluttspillet, og måtte derfor bli hjemme. Også under hans opphold i Wimbledon i 1999 pådro han seg en alvorlig kneskade, og tilbragte halvannet år på sidelinjen.
Det var ventet at han kom til å legge opp på grunn av denne kneskaden, men han kom tilbake på fotballbanen i 2001 – først for 4.-divisjonsklubben Trosvik, og returnerte sesongen etter til FFK, som han hjalp til to strake opprykk og en etterlengtet retur til Tippeligaen. Pedersen spilte etter dette 1 sesong i sin moderklubb Selbak. Spiller nå for Oslo Diamantene.
Klubber: Selbak, Fredrikstad (to perioder), IFK Göteborg, Brann, Oldham (utlån), Sanfrecce Hiroshima, FC St. Pauli, Blackburn, Eintracht Frankfurt, Wimbledon, Trosvik.
Spilte 10 kamper på utlån til Oldham i 1993/94. Fra Brann til St. Pauli i 1995. Kontrakten med St. Pauli gikk ut 30. juni 1997 (p.g.a. nedrykk til 2. bundesliga, og var fri til å gå hvor han ville, selv om klubben ville beholde ham). Var på prøvespill i Bolton Wanderers, Blackburn og West Ham United, men valgte Blackburn Rovers for £750,000 (skulle overta etter Henning Berg da han ble solgt til Manchester United).
Pedersen arbeidet etter den aktive karrieren som fotballagent.
== Spillerkarriere ==
== Referanser ==
== Kilder ==
altomfotball.no
Mike Hammond (1991). The European Football Yearbook 1991/92. Storbritannia: Sports Projects Limited. s. 718. ISBN 0946866031.
Mike Hammond (1992). The European Football Yearbook 1992/93. Storbritannia: Sports Projects Limited. s. 737. ISBN 0946866058.
Mike Hammond (1993). The European Football Yearbook 1993/94. Storbritannia: Sports Projects Limited. s. 881. ISBN 0946866147.
Jack Rollin (1994). Rothmans Football Yearbook 1994-95. Storbritannia: Headline Book Publishing. s. 371. ISBN 0747278571.
Jack Rollin (1998). Rothmans Football Yearbook 1998-99. Storbritannia: Headline Book Publishing. s. 65. ISBN 0747276528.
Glenda Rollin, Jack Rollin (2000). Rothmans Football Yearbook 2000-2001. Storbritannia: Headline Book Publishing. s. 397. ISBN 0747272328.
Glenda Rollin, Jack Rollin (2001). Rothmans Football Yearbook 2001-2002. Storbritannia: Headline Book Publishing. s. 550. ISBN 0747272328.
== Eksterne lenker ==
(en) Tore Pedersen på Internet Movie Database
(en) Tore Pedersen – FIFA
(jp) Tore Pedersen – J.League Data
(en) Tore Pedersen – Transfermarkt
(en) Tore Pedersen – national-football-teams.com
(en) Tore Pedersen – WorldFootball.net
(en) Tore Pedersen – FootballDatabase.eu
(de) Tore Pedersen – fussballdaten.de
(en) Tore Pedersen – Soccerway
(en) Tore Pedersen – EU-Football.info
(no) Tore Pedersen – Norges Fotballforbund
(no) Profil hos ffksupporter.net | Tore Pedersen er navnet til flere personer. | 195,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Wiiralt | 2023-02-04 | Eduard Wiiralt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Estiske kunstnere', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Eduard Wiiralt, opprinnelig skrevet Eduard Viiralt (født 20. mars 1898 i Guvernementet Sankt Petersburg, død 8. januar 1954 i Paris) var en estisk billedkunstner. Han regnes som Estlands mest framtredende grafiker i første halvdel av 1900-tallet.
Han studerte grafikk ved Det estiske kunstakademiet (Eesti Kunstiakadeemia) i Tallinn og Pallas kunstakademi i Tartu. Han foretok studiereiser til blant annet Marokko, Østerrike, Tyskland og Sverige. Wiiralts stil var ekspresjonistisk og surrealistisk. Verkene er ofte utført i gråskala og omfatter blant annet absurde figurkomposisjoner og nitide portretter.
| Eduard Wiiralt, opprinnelig skrevet Eduard Viiralt (født 20. mars 1898 i Guvernementet Sankt Petersburg, død 8. januar 1954 i Paris) var en estisk billedkunstner. Han regnes som Estlands mest framtredende grafiker i første halvdel av 1900-tallet.
Han studerte grafikk ved Det estiske kunstakademiet (Eesti Kunstiakadeemia) i Tallinn og Pallas kunstakademi i Tartu. Han foretok studiereiser til blant annet Marokko, Østerrike, Tyskland og Sverige. Wiiralts stil var ekspresjonistisk og surrealistisk. Verkene er ofte utført i gråskala og omfatter blant annet absurde figurkomposisjoner og nitide portretter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Udvalgte verk av Wiiralt på Virtuaalmuseum
Bilder på artnet
Bildeeksempler | Eduard Wiiralt, opprinnelig skrevet Eduard Viiralt (født 20. mars 1898 i Guvernementet Sankt Petersburg, død 8. | 195,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Butterworth | 2023-02-04 | George Butterworth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske komponister', 'Kategori:Dødsfall 5. august', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | George Sainton Kaye Butterworth (født 12. juli 1885 i London, død 5. august 1916 ved Pozières under slaget ved Somme) var en engelsk komponist og musikketnolog. Han er mest kjent for sine engelske sanger, særlig til dikt fra A. E. Housman: A Shropshire Lad.
| George Sainton Kaye Butterworth (født 12. juli 1885 i London, død 5. august 1916 ved Pozières under slaget ved Somme) var en engelsk komponist og musikketnolog. Han er mest kjent for sine engelske sanger, særlig til dikt fra A. E. Housman: A Shropshire Lad.
== Liv og virke ==
Butterworth ble født i Paddington i London, i en musikalsk familie, som under hans første leveår flyttet til Yorkshire. Sin første musikkundervisning fikk han fra moren, som var sangerinne. Han begynte å komponere i ung alder. Hans far Alexander Butterworth (senere General Manager for North Eastern Railway) ville imidlertid at han kom juridisk utdannelse med tanke på å bli advokat, og sendte ham først til Eton College i Eton og derfra til Trinity College i Oxford.
På Trinity College konsentrerte han seg mer og mer for musikk. Der traff han folkemusikksamleren Cecil Sharp og komponisten og folkemusikkentusiasten Ralph Vaughan Williams. Han ble også kjent med Hugh Allen og en barytonsanger og fremtidig kompomnist, Adrian Boult. Butterworth og Vaughan Williams foretok flere reiser rundt i det landlige England for å samle folkemusikk, som begge komponister ble stilistisk influert av.
Butterworth var særlig betatt av folkedansen og foretok også forskning innen feltet. Han ble en av tidens store autoriteter innen for eksempel morris dancing. Han ble faktisk ansatt for en tid av English Folk Dance and Song Society (som han hadde vært med på å grunnlegge i 1906) som profesjonell morrisdanser, som medlem av en fremvisningsgruppe.Vaughan Williams og Butterworth ble nære venner. På oppfordring fra Butterworth om- og innarbeidet Vaughan Williams sin symfoniske diktning i sin 2. symfoni (London Symphony). Da partituret til symfonien gikk tapt i Tyskland ved begynnelsen av Første verdenskrig, rekonstruerte Butterworth sammen med Geoffrey Toye og kritikeren Edward J. Dent det på grunnlag av orkesterstemmene. (Det var sendt til Tyskland rett før krigen enten til konduktøren Fritz Busch, eller for gravering.) Vaughan Williams dediserte verket til Butterworth posthumt.
Etter slutteksamen fra Oxford slo Butterworth inn på en løpebane som musiker, skrev musikkanmeldelser for The Times, komponerte og underviste ved Radley College i Oxfordshire. Han studerte også en kort tid ved Royal College of Music i London, der han ble undervist av blant annet Hubert Parry.
Etter utbruddet av Første verdenskrig meldte Butterworth seg til militærtjeneste. Han falt i 1916 i en alder av 31 år i Slaget ved Somme nær Pozières. Hans levninger ble aldri funnet; bare hans navn er påført Thiepval-minnesmerket, nær Somme. Dermed var et av den engelske musikks store lys og håp for det 20. århundre utslukket. Han ble posthumt tildelt Military Cross.
== Komposisjoner ==
Butterworths fullstendige eksisterende verker er:
Two English Idylls for orchestra (1910–1911)
Two English Idylls (arranged for piano duet by John Mitchell)
A Shropshire Lad, Rhapsody for orchestra (1911)
A Shropshire Lad, Rhapsody (arranged for piano solo by John Mitchell)
The Banks of Green Willow for orchestra (1913)
Love Blows As The Wind Blows, song cycle for voice and piano, voice and string quartet (both 1911-1912) or voice and small orchestra (1914) [words W. E. Henley]
Suite for String Quartet (1910)
Suite for Small Orchestra (arr. by Phillip Brookes from the Suite for String Quartet)
Eleven Songs from A Shropshire Lad (i.e., Six Songs from A Shropshire Lad, and Bredon Hill and Other Songs) ([words A. E. Housman] 1910-1911)
Eleven Songs from A Shropshire Lad (with accompaniment for small orchestra arranged by Phillip Brookes)
Folk Songs From Sussex (1912)
Haste On, My Joys!, song (date unknown, probably pre-1906) [words Robert Bridges]
I Will Make You Brooches (date unknown) [words Robert Louis Stevenson]
I Fear Thy Kisses (1909) [words Percy Bysshe Shelley]
Requiescat, song (1911) [words Oscar Wilde]
In The Highlands, for female voices and piano (poss. 1912) [words R. L. Stevenson]
On Christmas Night, for male chorus (poss. 1912) [folksong]
We Get Up In The Morn, for male chorus (poss. 1912) [folksong]
Morris Dance Tunes, books 8 & 9 (with Cecil Sharp)
== Referanser ==
== Litteratur ==
George Butterworth Memorial Volume, privately printed, 1918
Copley, Ian A.: George Butterworth, Thames Publishing, London, 1985
Barlow, Michael: Whom The Gods Love, Toccata Press, London, 1997
Barlow, Michael and Brookes, Phillip: Prefaces to 3 volumes of the works of George Butterworth, Musikproduktion Jürgen Höflich, Munich, 2006 and 2007
Murphy, Anthony: Banks of Green Willow: The Life and Times of George Butterworth, Cappella Archive, Malvern, 2012 | George Sainton Kaye Butterworth (født 12. juli 1885 i London, død 5. | 195,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Paralympiske_sommerleker_1968 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Paralympiske sommerleker 1968 | ['Kategori:1968 i Sør-Korea', 'Kategori:Nasjoner under Paralympiske sommerleker 1968', 'Kategori:Sør-Korea under de paralympiske leker'] | Sør-Korea deltok for første gang under de paralympiske sommerleker i 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen tok ingen medaljer under lekene.
| Sør-Korea deltok for første gang under de paralympiske sommerleker i 1968 i Tel Aviv, Israel. Troppen tok ingen medaljer under lekene.
== Bueskyting ==
== Friidrett ==
== Bordtennis ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater hos paralympic.org | |øvelser=3 | 195,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1993 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Asiamesterskapet i friidrett 1993 | ['Kategori:1993 i Sør-Korea', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1993', 'Kategori:Sport i Asia i 1993', 'Kategori:Sør-Korea under asiamesterskapet i friidrett'] | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok ti medaljer under mesterskapet.
| Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok ti medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sør-Korea tok ti medaljer under mesterskapet. | 195,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Reinert-Joensen | 2023-02-04 | Vilhelm Reinert-Joensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Færøyske offiserer', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer fra USA', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Hans Christoffer Vihelm Reinert-Joensen, i USA kjent som William Joensen, (født 17. mars 1891 i Uummannaq på Grønland, død august 1949 i Brooklyn i New York) var en færøysk-amerikansk marineoffiser, som blant deltok skipsfører under landgangen på Omaha Beach på D-dagen 6. juni 1944.Han var født i Uummannaq, ettersom faren Johan Carl Joensen, «Grønlands-Johan», bestyrte den danske koloniadministrasjonen der. Moren var lærerinne Amalie Joensen (født Müller), datter av kjøpmann, sysselmann og folketings- og landstingsmann Hans Christopher Müller og søster av skipsreder og lagtingsmann Søren Müller. Familien flyttet i 1902 tilbake til Tórshavn. Han dro til sjøs 14 år gammel, og tok etterhvert navigatørutdannelse i Danmark. Omkring 1918 mistet han kontakten med familien på Færøyene, og de antok etterhvert at han hadde omkommet på havet. Han møtte moren igjen i 1943.I 1928 ble han statsborger i USA, og ansatt i marinens Army Transport Service, hvor han steg i gradene og etterhvert ble kaptein. Han førte troppetransportskipet Edmund B. Alexander i 1941, og deltok ved den amerikanske besettelsen av Island senere samme år. Under landgangen i 1944 førte han et ukjent skip, og etter krigen førte han andre amerikanske troppetransportskip: George W. Goethals, George Washington, General M.L. Hersey og Greenville Victory; med disse fraktet han amerikanske soldater hjem fra Europa og tyske krigsfanger tilbake til Tyskland.Joensen ble funnet død på sitt hotellrom i Brooklyn i august 1949.I forbindelse med 70-årsjubileet for D-dagen ble han i 2014 avbildet på et færøysk frimerke.
| Hans Christoffer Vihelm Reinert-Joensen, i USA kjent som William Joensen, (født 17. mars 1891 i Uummannaq på Grønland, død august 1949 i Brooklyn i New York) var en færøysk-amerikansk marineoffiser, som blant deltok skipsfører under landgangen på Omaha Beach på D-dagen 6. juni 1944.Han var født i Uummannaq, ettersom faren Johan Carl Joensen, «Grønlands-Johan», bestyrte den danske koloniadministrasjonen der. Moren var lærerinne Amalie Joensen (født Müller), datter av kjøpmann, sysselmann og folketings- og landstingsmann Hans Christopher Müller og søster av skipsreder og lagtingsmann Søren Müller. Familien flyttet i 1902 tilbake til Tórshavn. Han dro til sjøs 14 år gammel, og tok etterhvert navigatørutdannelse i Danmark. Omkring 1918 mistet han kontakten med familien på Færøyene, og de antok etterhvert at han hadde omkommet på havet. Han møtte moren igjen i 1943.I 1928 ble han statsborger i USA, og ansatt i marinens Army Transport Service, hvor han steg i gradene og etterhvert ble kaptein. Han førte troppetransportskipet Edmund B. Alexander i 1941, og deltok ved den amerikanske besettelsen av Island senere samme år. Under landgangen i 1944 førte han et ukjent skip, og etter krigen førte han andre amerikanske troppetransportskip: George W. Goethals, George Washington, General M.L. Hersey og Greenville Victory; med disse fraktet han amerikanske soldater hjem fra Europa og tyske krigsfanger tilbake til Tyskland.Joensen ble funnet død på sitt hotellrom i Brooklyn i august 1949.I forbindelse med 70-årsjubileet for D-dagen ble han i 2014 avbildet på et færøysk frimerke.
== Referanser == | Hans Christoffer Vihelm Reinert-Joensen, i USA kjent som William Joensen, (født 17. mars 1891 i Uummannaq på Grønland, død august 1949 i Brooklyn i New York) var en færøysk-amerikansk marineoffiser, som blant deltok skipsfører under landgangen på Omaha Beach på D-dagen 6. | 195,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1995 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Asiamesterskapet i friidrett 1995 | ['Kategori:1995 i Sør-Korea', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1995', 'Kategori:Sør-Korea under asiamesterskapet i friidrett'] | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1995 som ble arrangert i 1995 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok sju medaljer under mesterskapet.
| Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1995 som ble arrangert i 1995 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok sju medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sør-Korea deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1995 som ble arrangert i 1995 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok sju medaljer under mesterskapet. | 195,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjovs_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Fridtjovs gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Fridtjovs gate (1, 2-10C) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Etterstadgata til Orknøygata, men det er stengt for gjennomkjøring til og fra førstnevnte. Det er gangveiforbindelse videre sørvestover forbi Vålerenga skole og Vålerenga kirke til Opplandgata. Gaten ligger akkurat oppå Vålerengtunnelen.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Østre gade. Den fikk sitt nåværende navn i 1879 etter Fridtjov den frøkne.
I gaten finnes rester av strøkets gamle trehusarkitektur i nr. 6. Nr. 1 huser Fridtjovsgate barnehage, oppført 2003.
| Fridtjovs gate (1, 2-10C) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Etterstadgata til Orknøygata, men det er stengt for gjennomkjøring til og fra førstnevnte. Det er gangveiforbindelse videre sørvestover forbi Vålerenga skole og Vålerenga kirke til Opplandgata. Gaten ligger akkurat oppå Vålerengtunnelen.
Før byutvidelsen i 1878 lå gaten i Aker og het Østre gade. Den fikk sitt nåværende navn i 1879 etter Fridtjov den frøkne.
I gaten finnes rester av strøkets gamle trehusarkitektur i nr. 6. Nr. 1 huser Fridtjovsgate barnehage, oppført 2003.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fridtjovs gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 179. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Fridtjovs gate, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Fridtjovs gate | 195,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furumoen_(Oslo) | 2023-02-04 | Furumoen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Furumoen (1-11, 2-18) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Gladvollveien til Herregårdsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Ljan kirke er i nr. 12.
| Furumoen (1-11, 2-18) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Gladvollveien til Herregårdsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Ljan kirke er i nr. 12.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furumoen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Furumoen | 195,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indonesia_Open_2004_(badminton) | 2023-02-04 | Indonesia Open 2004 (badminton) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badminton i 2004', 'Kategori:Indonesia Open (badminton)', 'Kategori:Sport i Indonesia i 2004', 'Kategori:Sport i Jakarta'] | Indonesia Open 2004 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 13. desember til 19. desember 2004. Det var en femstjerners turnering og prispengene var på US$ 250 000.
| Indonesia Open 2004 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 13. desember til 19. desember 2004. Det var en femstjerners turnering og prispengene var på US$ 250 000.
== Final results ==
== Eksterne lenker ==
http://www.tournamentsoftware.com/sport/tournament.aspx?id=82AC2EB6-9701-48A9-BE17-2256ED54E346 | Indonesia Open 2004 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 13. desember til 19. | 195,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagertunveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Fagertunveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Fagertunveien (1-7, 2-12) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bestumveien mot Mærradalsbekken.
Veien fikk navn i 1917 etter eiendommen Fagertun (i nr. 4).
| Fagertunveien (1-7, 2-12) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bestumveien mot Mærradalsbekken.
Veien fikk navn i 1917 etter eiendommen Fagertun (i nr. 4).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fagertunveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 162. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Fagertunveien (1-7, 2-12) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Bestumveien mot Mærradalsbekken. | 195,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indonesia_Open_2000_(badminton) | 2023-02-04 | Indonesia Open 2000 (badminton) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badminton i 2000', 'Kategori:Indonesia Open (badminton)', 'Kategori:Sport i Indonesia i 2000', 'Kategori:Sport i Jakarta'] | Indonesia Open 2000 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 19. juli til 23. juli 2000. Det var en femstjernes turnering og prispengene var på US$ 150 000.
| Indonesia Open 2000 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 19. juli til 23. juli 2000. Det var en femstjernes turnering og prispengene var på US$ 150 000.
== Spillested ==
Senayan
== Finaleresultater ==
== Eksterne lenker ==
Smash: 2000 Indonesian Open | Indonesia Open 2000 i badminton ble avholdt i Jakarta, fra 19. juli til 23. | 195,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furuveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Furuveien (3-43, 4-38) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Høyenhallveien til Svartdalsveien.
Navnet ble vedtatt 1926.
| Furuveien (3-43, 4-38) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Høyenhallveien til Svartdalsveien.
Navnet ble vedtatt 1926.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 189. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Furuveien (3-43, 4-38) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Høyenhallveien til Svartdalsveien. | 195,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folke_Bernadottes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Folke Bernadottes vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Folke Bernadottes vei (1-47, 2-32) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den har form av en langtrukket, asymmetrisk hestesko på nordsiden av Minister Ditleffs vei. Det søndre løpet ender som blindvei på sørsiden av Minister Ditleffs vei.
Veien fikk navn i 1959 etter Folke Bernadotte, som organiserte de hvite bussene, som fraktet fanger ut av konsentrasjonsleirer.
Bebyggelsen langs veien er for en stor del boligblokker. Helt i nord — i nr. 21 samt i Sognsveien 221 og med egen adkomstvei — er Riksarkivet. Odd Fellow-hjemmet (seniorboliger) er i nr. 41-45 (helt i sør).
| Folke Bernadottes vei (1-47, 2-32) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den har form av en langtrukket, asymmetrisk hestesko på nordsiden av Minister Ditleffs vei. Det søndre løpet ender som blindvei på sørsiden av Minister Ditleffs vei.
Veien fikk navn i 1959 etter Folke Bernadotte, som organiserte de hvite bussene, som fraktet fanger ut av konsentrasjonsleirer.
Bebyggelsen langs veien er for en stor del boligblokker. Helt i nord — i nr. 21 samt i Sognsveien 221 og med egen adkomstvei — er Riksarkivet. Odd Fellow-hjemmet (seniorboliger) er i nr. 41-45 (helt i sør).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Filerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 164. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Folke Bernadottes vei (1-47, 2-32) er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den har form av en langtrukket, asymmetrisk hestesko på nordsiden av Minister Ditleffs vei. | 195,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Filerveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Filerveien (1-17, 2-18) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Mekanikerveien til Vetlandsveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1955. I området finnes også andre veier med navn knyttet til verftsindustrien. Veien har overveiende borettslagsbebyggelse.
| Filerveien (1-17, 2-18) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Mekanikerveien til Vetlandsveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1955. I området finnes også andre veier med navn knyttet til verftsindustrien. Veien har overveiende borettslagsbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Filerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 164. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Filerveien | 195,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fetsundgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Fetsundgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Fetsundgata (1-3; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Nittedalgata til Sons gate
Gaten fikk navn etter Fetsund i 1952. På Kampen finnes også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
Gaten het tidligere Hakedalgaden og Hakadalsgata.
| Fetsundgata (1-3; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Nittedalgata til Sons gate
Gaten fikk navn etter Fetsund i 1952. På Kampen finnes også en rekke andre gater med navn etter steder på Østlandet.
Gaten het tidligere Hakedalgaden og Hakadalsgata.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fetsundgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 164. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Fetsundgata (1-3; ingen partallsadresser) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Nittedalgata til Sons gate | 195,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furustien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furustien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Furustien er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Furusetveien ved Furuset skole via Trygve Lies plass ved Furuset senter og til krysset mellom Grorudveien og Gransdalen. Det kan argumenteres for at stien består av adskilte deler, da det kan være vanskelig å oppfatte hvor løpet går forbi senteret.
Navnet ble vedtatt i 1979. Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
| Furustien er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Furusetveien ved Furuset skole via Trygve Lies plass ved Furuset senter og til krysset mellom Grorudveien og Gransdalen. Det kan argumenteres for at stien består av adskilte deler, da det kan være vanskelig å oppfatte hvor løpet går forbi senteret.
Navnet ble vedtatt i 1979. Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furustien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 189. ISBN 978-82-573-1760-7. | Furustien er en gangvei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Furusetveien ved Furuset skole via Trygve Lies plass ved Furuset senter og til krysset mellom Grorudveien og Gransdalen. | 195,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furuset_all%C3%A9_(Oslo) | 2023-02-04 | Furuset allé (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Furuset allé (1A-31, 2-24) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Grorudveien til Ulsholtveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Furuset allé (1A-31, 2-24) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Grorudveien til Ulsholtveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furuset allé». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 189. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Furuset allé (1A-31, 2-24) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går fra Grorudveien til Ulsholtveien. | 195,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halimium_atriplicifolium | 2023-02-04 | Halimium atriplicifolium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Halimium atriplicifolium er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den er rikt forgreinet og kan bli opptil 175 cm høy. Bladene er elliptiske. Blomstene er gule, 40–50 mm, og sitter i kvaster. Arten vokser i kratt og åpen furuskog og er utbredt i det sentrale og sørlige Spania og i Marokko.
| Halimium atriplicifolium er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den er rikt forgreinet og kan bli opptil 175 cm høy. Bladene er elliptiske. Blomstene er gule, 40–50 mm, og sitter i kvaster. Arten vokser i kratt og åpen furuskog og er utbredt i det sentrale og sørlige Spania og i Marokko.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 126–127. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 142. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Halimium atriplicifolium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Halimium atriplicifolium hos NCBI
(en) Halimium atriplicifolium hos The International Plant Names Index
(en) Halimium atriplicifolium hos Tropicos
(en) Kategori:Halimium atriplicifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Halimium atriplicifolium – detaljert informasjon på Wikispecies | Halimium atriplicifolium er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furusetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furusetveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Furusetveien (1-23, 6-12) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Etter omlegging er veien i praksis delt i to adskilte stykker. Det ene går sørøstover fra Micheletveien og ender i en snuplass nær Jerikoveien. Det andre går videre sørøstover fra Jerikoveien forbi Furuset skole (nr. 15) og Muslim Senter Furuset (nr. 21). Veien krysser så E6 og Karihaugveien på en bro og ender i et sideløp til Kløfterhagen. Siste del av veien er gangvei.
| Furusetveien (1-23, 6-12) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Etter omlegging er veien i praksis delt i to adskilte stykker. Det ene går sørøstover fra Micheletveien og ender i en snuplass nær Jerikoveien. Det andre går videre sørøstover fra Jerikoveien forbi Furuset skole (nr. 15) og Muslim Senter Furuset (nr. 21). Veien krysser så E6 og Karihaugveien på en bro og ender i et sideløp til Kløfterhagen. Siste del av veien er gangvei.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furusetveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 189. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Furusetveien | 195,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absolute_Music | 2023-02-04 | Absolute Music | ['Kategori:Absolute Music-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07'] | Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
| Absolute Music er en serie med samlealbum hvor hvert album er satt sammen av aktuelle og populære poplåter. Serien gis ut av samlelabelen EVA Records og startet i Sverige i november 1986. På begynnelsen av 90-tallet kom serien også til Norge og Danmark med utgivelser tilpasset de enkelte landene.
Det første Absolute Music albumet i Norge kom i mars 1991 under navnet Absolute Music 1. Samlingene ble først utgitt med bare tre album i året, først en i mars, en i september og en i desember. Fra 1998 begynte de å sende ut en ekstra plate i juni, og samlingen kommer nå altså ut fire ganger i året.
Absolute Music hadde sin storhetstid på 90-tallet hvor de kunne selge over 200 000 eksemplarer i året. I 2007 solgte de rundt 35 000 eksemplarer.EVA Records står også bak andre Absolute-serier som Absolute Hits, Absolute Dance, Absolute Reggae og Absolute Kids. Labelen har rettighetene til navnet Absolute, noe som førte til at det norske bandet Luxus Leverpostei måtte endre navnet på sitt album fra Absolute Bullshit til 100% Bullshit.I 2009 ble Absolute Music og McMusic slått sammen til Now That's What I Call Music, som er et verdenskjent varemerke i samlealbumsbransjen, og som har vært innbegrepet på hitsamlinger i UK og USA i en årrekke. Absolute Music kom til nummer 60, mens McMusic stoppet på nummer 47. EVA Records har vært samleplateselskapet til EMI og Warner Music, mens McMusic har vært tilsvarende for Universal og Sony Music. Universal Music, Sony Music, EMI Music og Warner Music i Norge har altså slått seg sammen om ett samleplateselskap.
Now That's What I Call Music! nummer 1 ble utgitt 23. november 2009 og distribuerett via Universal. Now That's What I Call Music! nummer 2 ble utgitt 22. mars 2010, Now That's What I Call Music! nummer 3 ble utgitt 28. juni 2010 og Now That's What I Call Music! nummer 4 ble utgitt 11. oktober 2010. Nyeste Now-produkter er Now That's What I Call Music! nummer 5 som ble utgitt 23. februar 2011, Now That's What I Call Music! nummer 6 som ble utgitt 15. april 2011, Now That's What I Call Music! nummer 7 som ble utgitt 8. juli 2011, Now That's What I Call Music! nummer 8 som ble utgitt 23. mars 2012, Now That's What I Call Music! nummer 9 Dance Edition som ble utgitt 18. mai 2012, Now That's What I Call Music! nummer 10 som ble utgitt 24. august 2012 og Now That's What I Call Music! nummer 11 Dance Edition som ble utgitt 28. januar 2013.
NOW – That's What I Call Music! White Christmas ble utgitt 15. november 2010, og God Jul – Now That's What I Call Music ble utgitt 18. november 2011. Now That’s What I Call Music ! Woman ble utgitt 23. desember 2011 via Sony. Now That's What I Call Music! Hits 2009 ble utgitt 7. desember 2009 via EMI, Now That's What I Call Music! Hits 2010 ble utgitt 29. november 2010 via Sony Music, Now That's What I Call Music! Hits 2011 ble utgitt 25. november 2011 via Sony Music og Now That's What I Call Music! Hits 2012 ble utgitt 23. november 2012 via Sony Music. Now That's What I Call Music! Dance 1 ble utgitt 23. august 2010 via Universal Music og Now That's What I Call Music! Dance 2 ble utgitt 2. september 2011.10. mai 2013 ble Absolute Music relansert etter en pause siden 2009. Sten Andersen i Ess Angros og Mats Nilsson har jobbet lenge med å få det gamle samlealbumkonseptet på beina igjen. - Jeg har sett at markedet for compilations eller samleplater fortsatt er der, men det kommer ut veldig få av den, sier Andersen til P3.no.
== Absolute Music-utgivelser ==
== Absolute VG-lista-utgivelser og Absolute Hits-utgivelser ==
== Utgivelser på siden av seriene ==
Absolute Norsk (1998)[2]
Absolute Norsk II (2000)[3]
Absolute One Hit Wonders
Absolute One Hit Wonders II
Absolute Movie Hits
Absolute Dance Classics
Absolute Reggae Classics
Absolute Unforgettable Classics [4]
Absolute Champions (1994)[5]
Absolute Love Songs (1997)[6]
Absolute Sixties [7]
Absolute Seventies [8]
Absolute Seventies 2 [9]
Absolute 80's Volume 1 (80-81) (1995)
Absolute 80's Volume 2 (82-83) (1995)[10]
Absolute 80's Volume 3 (84-85) (1995)[11]
Absolute 80's Volume 4 (86-87) (1995)[12]
Absolute 80's Volume 5 (88-89) (1995)[13]
The Absolute Best Of The 90's (1999)[14]
Absolute Nineties [15]
Absolute Sommer Hits (2014)[16]
Absolute Power Ballads (2014)[17]
== Referanser == | Absolute Hits 2014 er et samlealbum som inneholder flere av de største hit-låtene i musikkåret 2014. | 195,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fagerlitrappa_(Oslo) | 2023-02-04 | Fagerlitrappa (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Fagerlitrappa er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en bratt, smal blindvei nordvestover ned fra Furuveien og ender foran en husrekke midt i lia. Det er gangveiforbindelse rundt husrekken og via trapper videre ned til veien Fagerlia.Bebyggelsen i veien har adresse Furuveien. Ingen hus har adresse knyttet til Fagerlitrappa.
| Fagerlitrappa er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en bratt, smal blindvei nordvestover ned fra Furuveien og ender foran en husrekke midt i lia. Det er gangveiforbindelse rundt husrekken og via trapper videre ned til veien Fagerlia.Bebyggelsen i veien har adresse Furuveien. Ingen hus har adresse knyttet til Fagerlitrappa.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fagerlitrappa». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 162. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Fotnoter == | Fagerlitrappa er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går som en bratt, smal blindvei nordvestover ned fra Furuveien og ender foran en husrekke midt i lia. | 195,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_2000 | 2023-02-04 | Sør-Korea under Asiamesterskapet i friidrett 2000 | ['Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 2000', 'Kategori:Sport i Sør-Korea i 2000', 'Kategori:Sør-Korea under asiamesterskapet i friidrett'] | Sør-Korea deltok som vertsnasjon i Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok åtte medaljer i mesterskapet.
| Sør-Korea deltok som vertsnasjon i Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok åtte medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sør-Korea deltok som vertsnasjon i Asiamesterskapet i friidrett 2000 som ble arrangert i 2000 i Jakarta i Indonesia. Utøvere fra Sør-Korea tok åtte medaljer i mesterskapet. | 195,789 |
null | 2023-02-04 | Spray | null | null | null | Spray kan vise til: | 195,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arild_Hovland | 2023-02-04 | Arild Hovland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske antropologer', 'Kategori:Norske sosialantropologiprofessorer', 'Kategori:Personer tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA', 'Kategori:Professorer ved Høgskolen i Telemark'] | Arild Hovland (født 19. oktober 1960, opprinnelig fra Sandnes i Rogaland) er en norsk sosialantropolog. Han tok cand. polit.–graden i 1992 og dr. polit.-graden i 1999 ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo.
Hovland har arbeidet som dekan ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sørøst-Norge siden 2003. Han fullførte to fulle åremål ved Fakultetet for allmennvitenskapelige fag i Bø, og begynte på et tredje ved det samme fakultetet. I 2012 overtok han ansvaret for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning på Notodden. Høsten 2016 ledet han dette fakultetet samt Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Oslo som leder for daværende Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Oslo. Ved sistnevnte var han forsker og forskningsleder.
Fra 2016 til 2020 var han dekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen / Universitetet i Sørøst-Norge. I januar 2022 tiltrådte han som prorektor for forskning og utvikling ved Høgskolen i Innlandet.
| Arild Hovland (født 19. oktober 1960, opprinnelig fra Sandnes i Rogaland) er en norsk sosialantropolog. Han tok cand. polit.–graden i 1992 og dr. polit.-graden i 1999 ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Oslo.
Hovland har arbeidet som dekan ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Sørøst-Norge siden 2003. Han fullførte to fulle åremål ved Fakultetet for allmennvitenskapelige fag i Bø, og begynte på et tredje ved det samme fakultetet. I 2012 overtok han ansvaret for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning på Notodden. Høsten 2016 ledet han dette fakultetet samt Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har tidligere vært ansatt ved Høgskolen i Oslo som leder for daværende Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Oslo. Ved sistnevnte var han forsker og forskningsleder.
Fra 2016 til 2020 var han dekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen / Universitetet i Sørøst-Norge. I januar 2022 tiltrådte han som prorektor for forskning og utvikling ved Høgskolen i Innlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arild Hovland Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. – Høgskolen i Telemark
(no) Publikasjoner av Arild Hovland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Arild Hovland i BIBSYS | Arild Hovland (født 19. oktober 1960, opprinnelig fra Sandnes i Rogaland) er en norsk sosialantropolog. | 195,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kozarska_Dubica | 2023-02-04 | Kozarska Dubica | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Republika Srpska', 'Kategori:Kommuner i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Kozarska Dubica er en by og kommune i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Byens sentrum ligger ved elven Unas høyre bredd. Kommunen grenser dermed til Kroatia i nord, Bosanska Gradiška i øst, Prijedor i sør og Bosanska Kostajnica i vest. Ved Donja Gradina renner Una ut i Sava. Kommunen omfatter 499 km² og har ca. 31 000 innbyggere.Etter Bosniakrigen ble byens prefiks Bosanska byttet med Kozarska. Det siste viser til Kozarafjellene i sør. Dubica kommer av det slaviske ordet dub for eik; dubnica betyr båt laget av eiketre.
Internasjonale grenseoverganger til Kroatia finnes i byens sentrum og ved broen mellom Donja Gradina og Jasenovac. Broen ved Donja Gradina ble i 2012 åpnet for nyttetrafikk.Innenfor kommunens grenser finnes klosteret Moštanica ca. 12 kilometer i sørlig retning, ved foten av Kozarafjellene. Ved Donja Gradina hadde konsentrasjonsleiren Jasenovac et henrettelsested.
Byens våpen viser blant annet elven, klosteret Moštanica, eikeblader og eikenøtter.
Befolkningen fordeler seg med ca. 12 000 i byen og 19 000 på landsbygda. Den omfatter ca. 31 000 serbere, 2 700 bosnjaker, 200 kroater og 200 med annen etnisk tilhørighet.
| Kozarska Dubica er en by og kommune i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Byens sentrum ligger ved elven Unas høyre bredd. Kommunen grenser dermed til Kroatia i nord, Bosanska Gradiška i øst, Prijedor i sør og Bosanska Kostajnica i vest. Ved Donja Gradina renner Una ut i Sava. Kommunen omfatter 499 km² og har ca. 31 000 innbyggere.Etter Bosniakrigen ble byens prefiks Bosanska byttet med Kozarska. Det siste viser til Kozarafjellene i sør. Dubica kommer av det slaviske ordet dub for eik; dubnica betyr båt laget av eiketre.
Internasjonale grenseoverganger til Kroatia finnes i byens sentrum og ved broen mellom Donja Gradina og Jasenovac. Broen ved Donja Gradina ble i 2012 åpnet for nyttetrafikk.Innenfor kommunens grenser finnes klosteret Moštanica ca. 12 kilometer i sørlig retning, ved foten av Kozarafjellene. Ved Donja Gradina hadde konsentrasjonsleiren Jasenovac et henrettelsested.
Byens våpen viser blant annet elven, klosteret Moštanica, eikeblader og eikenøtter.
Befolkningen fordeler seg med ca. 12 000 i byen og 19 000 på landsbygda. Den omfatter ca. 31 000 serbere, 2 700 bosnjaker, 200 kroater og 200 med annen etnisk tilhørighet.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kozarska Dubica – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kozarska Dubica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | land = Bosnia-Hercegovina | 195,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheimsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Trondheimsveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Riksvei 4', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skjøter i Monopol (norsk utgave)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud', 'Kategori:Veier i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Se pekerside for flere forekomster av Trondheimsveien.
Trondheimsveien er en vei/gate i Oslo som går gjennom bydelene Gamle Oslo (5-5), Grünerløkka (7-199C, 2-184), Nordre Aker (226-232), Bjerke (235-381, 258-342), Grorud (387A-515, 424-640, 567-567) og Stovner (529-557, 591-669C). Veien starter ved Nybrua og går til bygrensen ved Vestli.
Trondheimsveien er en ren bygate frem til Mailundveien ved Torshovdalen (hvor den blir riksvei 4), og den beholder et visst gatepreg frem til Sinsen. Deretter går den over i en ren innfartsvei i fire felter langs nordsiden av Groruddalen. Fra Grorud går veien over til tofelts-vei igjen. Trondheimsveien er 13,2 km lang i Oslo kommune.
Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 var også strekningen mellom Carl Berners plass og Mailundveien en del av riksvei 4.
Trondheimsveien er Norges lengste vei med sine 13,2 km fra Schous Bryggeri til Kalbakken.
| Se pekerside for flere forekomster av Trondheimsveien.
Trondheimsveien er en vei/gate i Oslo som går gjennom bydelene Gamle Oslo (5-5), Grünerløkka (7-199C, 2-184), Nordre Aker (226-232), Bjerke (235-381, 258-342), Grorud (387A-515, 424-640, 567-567) og Stovner (529-557, 591-669C). Veien starter ved Nybrua og går til bygrensen ved Vestli.
Trondheimsveien er en ren bygate frem til Mailundveien ved Torshovdalen (hvor den blir riksvei 4), og den beholder et visst gatepreg frem til Sinsen. Deretter går den over i en ren innfartsvei i fire felter langs nordsiden av Groruddalen. Fra Grorud går veien over til tofelts-vei igjen. Trondheimsveien er 13,2 km lang i Oslo kommune.
Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 var også strekningen mellom Carl Berners plass og Mailundveien en del av riksvei 4.
Trondheimsveien er Norges lengste vei med sine 13,2 km fra Schous Bryggeri til Kalbakken.
== Historie ==
Bygging av Trondheimsveien startet på 1600-tallet i området fra Carl Berners plass og nordover gjennom gården Sinsen. Før 1859 var Akerselva grense mellom byen Christiania og bygda Aker, og Lakkegata var hovedåren fra nordøst til byen over Vaterlands bru. I 1827 ble Nybrua bygget, og Storgata ble forlenget dit. Det åpnet for en nye hovedåre inn til byen, og den ble realisert de Trondheimsveien ble opparbeidet fra Nybrua til møtet med Lakkegata i 1857. Sinsenkrysset ble etablert i 1870, mens løsningen med rundkjøring først kom i 1957.
== Fremtid ==
Se også Oslopakke 3Trondheimsveien vil i fremtiden i all hovedsak ikke lenger være en del av riksvei 4. Riksvei 4 vil fremdeles gå fra Bjørvika til Gjelleråsen på Oslo-siden, men i andre traseer enn i dag. Dette vil primært skje ved å føre trafikken inn på riksvei 163 og lage en ny tunnel fra Økern til Bjørvika.
Utenfor Ring 3 skal Fossumdiagonalen ved Grorud føre trafikk fra Trondheimsveien til Østre Aker vei. Ifølge planene fra Statens vegvesen skal Trondheimsveien nedgraderes til en lokalvei med grønn midtrabatt, kryss, rundkjøringer og mye mindre trafikk. Oslo Sporveier har foreslått å forlenge trikken fra Sinsen til Tonsenhagen når veien er nedgradert til lokalvei, og to av de fire feltene er satt av til kollektivtrafikk. Fra Grorud skal veien oppgraderes til seks felt, hvorav to kollektivfelt.
Østre Aker vei skal så oppgraderes betraktelig for å ta imot større trafikkmengder.
Innenfor Ring 3 vil Trondheimsveien ikke få så store forandringer i forhold til i dag, men man håper på mindre trafikk siden den nye Riksvei 4 vil gå i tunnel fra Bjørvika til Økern. Man ønsker også å gjøre strekningen vakrere og mer fremkommelig for kollektivtrafikken, slik som det allerede påbegynte prosjektet ved Carl Berners plass har som mål.
== Steder og bygninger langs Trondheimsveien ==
Nr. 5A–5E (tidl. 1–5): Tidl. Akers Sparebank og herredshus for Aker kommune
Nr. 2: Tidl. Schous bryggeri
Trondheimsveien 6A
Nr. 23B: Tøyen hovedgård (i Botanisk hage litt øst for veien)
Nr. 27: Rodeløkka studenthus
Nr. 30: Aksisehuset på Sofienberg
Nr. 48: Sofienberg skole (tidligere Sofienberg videregående skole og Fagskolen i Oslo)
Nr. 79: Lakkegata skole og Mosse Jørgensens plass
Engelsborg borettslag («Tertitten» fra TV-serien Borettslaget)
Carl Berners plass
Nr. 132: Sophies Minde, tidligere helseinstitusjon, nå midlertidige barnehage. Skal fra 2023 bygges om til permanent barnehage og bydelshus for bydel Grünerløkka.
Sinsen og Sinsenkrysset
Aker sykehus
Nr. 237: Nordre Sinsen gård
Bjerke og Bjerke travbane
Linderud med Linderud gård (nr. 319) og Linderud senter
Veitvet og Veitvet senter
Bredtvet og Bredtveit kvinnefengsel
Rødtvet
Kalbakken
Ammerud
Grorud, med bl.a. Sivilforsvaret ved Grodud leir (nr. 529)
Rommen og Rommen Golfsenter
Nr. 640: Bånkall gård
Nr. 658: Franzefoss bruk på Bånnkall
Skillebekk
Gjelleråsen
== Referanser == | Gamle Trondheimsveien (3-5, 2-6) er en vei i bydel Stovner i Oslo. | 195,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gangstuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gangstuveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Gangstuveien (1-31, 2-32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nordtvetveien til Nordlisvingen. Det er også forbindelse til Grorudveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951 etter plassen Gangstuen
| Gangstuveien (1-31, 2-32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nordtvetveien til Nordlisvingen. Det er også forbindelse til Grorudveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951 etter plassen Gangstuen
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gangstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 197. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gangstuveien (1-31, 2-32) er en vei på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo. Den går fra Nordtvetveien til Nordlisvingen. | 195,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gartnerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gartnerveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Gartnerveien (3A-15B, 2-14) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Kildals vei til Manglerudveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1917.
| Gartnerveien (3A-15B, 2-14) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Kildals vei til Manglerudveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1917.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gartnerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 198. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gartnerveien (3A-15B, 2-14) er en vei på Høyenhall i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Kildals vei til Manglerudveien. | 195,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_Bonnevie | 2023-02-04 | Sophie Bonnevie | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Sophie eller Sofie Bonnevie er navnet til flere personer:
Sofie Bonnevie (1853–1944), finsk sangerinne og lærer
Sophie Augusta Bonnevie (1864–1924), norsk salmedikter og lærer | Sophie eller Sofie Bonnevie er navnet til flere personer:
Sofie Bonnevie (1853–1944), finsk sangerinne og lærer
Sophie Augusta Bonnevie (1864–1924), norsk salmedikter og lærer | Sophie eller Sofie Bonnevie er navnet til flere personer: | 195,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Friedrich_Lessing | 2023-02-04 | Carl Friedrich Lessing | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Personer fra Wrocław', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske malere'] | Carl Friedrich Lessing (født 15. februar 1808 i Breslau, død 5. juni 1880 i Karlsruhe) var en tysk maler, far til billedhuggeren Otto Lessing og brorsønns sønn av Gotthold Efraim Lessing. Han malte både landskap og historiske motiver.
| Carl Friedrich Lessing (født 15. februar 1808 i Breslau, død 5. juni 1880 i Karlsruhe) var en tysk maler, far til billedhuggeren Otto Lessing og brorsønns sønn av Gotthold Efraim Lessing. Han malte både landskap og historiske motiver.
== Liv og virke ==
Lessing ble som 14-åring sendt av sin far for å studere byggefag, men avbrøt og studerte så uten farens tillatelse i tre år under Heinrich Anton Dähling ved det prøyssiske kunstakademi i Berlin og fulgte med vennen Wilhelm von Schadow da denne i 1826 ble leder av kunstakademiet i Düsseldorf. Der var han med på å legge grunnlaget for den såkalte «Düsseldorfskolen». Da Schadow i 1830 dro til Italia, overtok Lessing hans stilling ved kunstakademiet og utøvde sterk innflytelse på Düsseldorfskolens utvikling.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Friedrich von Weech: Carl Friedrich Lessing. I: Badische Biographien. G. Braun, Karlsruhe 1881, s. 76–81 (Digitalisert).
(de) Moritz Blanckarts: «Lessing, Carl Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 18, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 450–453.
Arend Buchholtz (Bearbeitung): Die Geschichte der Familie Lessing. Berlin 1909, Bd. II
Ingrid Jenderko-Sichelschmidt: Die Historienbilder Carl Friedrich Lessings. Köln 1973.
Vera Leuschner: Carl Friedrich Lessing (1808–1880). Die Handzeichnungen. 2 bind. Köln/Wien 1982. [Dissertationen zur Kunstgeschichte; 14]
(de) Vera Leuschner: «Lessing, Carl Friedrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985, ISBN 3-428-00195-8, s. 348 f. (digitalisering).
Jörg Kuhn: Otto Lessing 1846–1912, Bildhauer, Kunstgewerbler, Maler. Leben und Werk eines Künstlers des Späthistorismus unter besonderer Berücksichtigung seiner Tätigkeit als Bauplastiker. Phil. Diss. Freie Universität Berlin 1994
Martina Sitt (utg.): Carl Friedrich Lessing. Romantiker und Rebell. Donat, Bremen 2000, ISBN 3-934836-04-6
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Friedrich Lessing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Carl Friedrich Lessing (født 15. februar 1808 i Breslau, død 5. | 195,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assosiasjonsregler | 2023-02-04 | Assosiasjonsregler | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informatikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Assosiasjonsregler er en populær og grundig analysert metode for å oppdage interessante relasjoner mellom variabler i store databaser. Hensikten er å identifisere sterke regler oppdaget i databaser ved å bruke forskjellige kriter for grader av interesse. Basert på konseptet om sterke regler, introduserte Rakesh Agrawal et al. assosiasjonsregler for å oppdage sammenhenger mellom produkter i storstilte transaksjonsdata registrert i “point-of-sale” (POS)-systemer i dagligvarebutikker. For eksempel, regelen
{
s
a
l
a
t
,
p
o
t
e
t
e
r
}
⇒
{
h
a
m
b
u
r
g
e
r
}
{\displaystyle \{\mathrm {salat,poteter} \}\Rightarrow \{\mathrm {hamburger} \}}
funnet i salgsdataene til en dagligvarebutikk ville indikere at hvis en kunde kjøper både salat og poteter, vil kunden sannsynligvis også kjøpe hamburgerkjøtt. Slik informasjon kan bli brukt som et grunnlag for avgjørelser innen markedføringsaktiviteter som for eksempel, kampanjepriser eller produktplassering. I tillegg til eksempelet fra markedsanalyser så er assosiasjonsregler benyttet i mange applikasjonsområder som Web Usage Mining, intrusion detection, Continuous production og bioinformatikk. I kontrast til sequence mining, tar ikke assosiasjonsregellæring hensyn til rekkefølgen til elementer enten innenfor transaksjoner eller på tvers av transaksjoner.
| Assosiasjonsregler er en populær og grundig analysert metode for å oppdage interessante relasjoner mellom variabler i store databaser. Hensikten er å identifisere sterke regler oppdaget i databaser ved å bruke forskjellige kriter for grader av interesse. Basert på konseptet om sterke regler, introduserte Rakesh Agrawal et al. assosiasjonsregler for å oppdage sammenhenger mellom produkter i storstilte transaksjonsdata registrert i “point-of-sale” (POS)-systemer i dagligvarebutikker. For eksempel, regelen
{
s
a
l
a
t
,
p
o
t
e
t
e
r
}
⇒
{
h
a
m
b
u
r
g
e
r
}
{\displaystyle \{\mathrm {salat,poteter} \}\Rightarrow \{\mathrm {hamburger} \}}
funnet i salgsdataene til en dagligvarebutikk ville indikere at hvis en kunde kjøper både salat og poteter, vil kunden sannsynligvis også kjøpe hamburgerkjøtt. Slik informasjon kan bli brukt som et grunnlag for avgjørelser innen markedføringsaktiviteter som for eksempel, kampanjepriser eller produktplassering. I tillegg til eksempelet fra markedsanalyser så er assosiasjonsregler benyttet i mange applikasjonsområder som Web Usage Mining, intrusion detection, Continuous production og bioinformatikk. I kontrast til sequence mining, tar ikke assosiasjonsregellæring hensyn til rekkefølgen til elementer enten innenfor transaksjoner eller på tvers av transaksjoner.
== Definisjon ==
I den opprinnelige definisjonen til Agrawal et al., defineres problemet i assosiasjonsregellæring slik: La
I
=
{
i
1
,
i
2
,
…
,
i
n
}
{\displaystyle I=\{i_{1},i_{2},\ldots ,i_{n}\}}
være et sett av
n
{\displaystyle n}
binære attributter med navn objekter. La
D
=
{
t
1
,
t
2
,
…
,
t
m
}
{\displaystyle D=\{t_{1},t_{2},\ldots ,t_{m}\}}
være et sett av transaksjoner med navn database. Hver enkelt transaksjon i
D
{\displaystyle D}
har en unik transaksjons-ID, og inneholder en undergruppe av elementene i
I
{\displaystyle I}
. En regel defineres ved formelen
X
⇒
Y
{\displaystyle X\Rightarrow Y}
der
X
,
Y
⊆
I
{\displaystyle X,Y\subseteq I}
og
X
∩
Y
=
∅
{\displaystyle X\cap Y=\emptyset }
. Settene av elementene (forkortes elementsettene)
X
{\displaystyle X}
og
Y
{\displaystyle Y}
kalles henholdsvis antecedent (venstresiden eller VS) og konsekvensen (høyresiden eller HS) av ligningen.
For å illustrere konseptet ved assosiasjonsregellæring kan vi se for oss et eksempel fra dagligvarehandelsbransjen. Elementsettet er
I
=
{
m
e
l
k
,
b
a
g
u
e
t
t
e
,
m
a
r
g
a
r
i
n
,
c
i
d
e
r
}
{\displaystyle I=\{\mathrm {melk,baguette,margarin,cider} \}}
, og en liten database som inneholder elementene (1 representerer tilstedeværelse og 0 fravær av et element i en transaksjon) vises i tabellen til høyre. Et eksempel kan på en regel kan være
{
m
a
r
g
a
r
i
n
,
b
a
g
u
e
t
t
e
}
⇒
{
m
e
l
k
}
{\displaystyle \{\mathrm {margarin,baguette} \}\Rightarrow \{\mathrm {melk} \}}
, som betyr at dersom kunden kjøper margarin og baguette, kjøper kunden også melk. NB: Dette eksempelet er veldig forenklet. Ved praktisk bruk av assosiasjonsregler trengs det støtte fra flere hundre transaksjoner før de kan vurderes som statistisk signifikante. I tillegg inneholder datasettene ofte flere tusen eller millioner slike transaksjoner.
== Nyttige konsepter ==
For å velge ut interessante regler fra sett av alle mulige regler, kan man sette begrensninger på ulike kriterier for signifikans og interesse. De mest kjente begrensningene er minimumsterskler for støtte (support) og trygghet (confidence).
Støtten (support)
s
u
p
p
(
X
)
{\displaystyle \mathrm {supp} (X)}
til et elementsett
X
{\displaystyle X}
er definert som mengden av transaksjoner i datasettet som inneholder elementsettet. I eksempeldatabasen har elementsettet
{
m
e
l
k
,
b
a
g
u
e
t
t
e
,
m
a
r
g
a
r
i
n
}
{\displaystyle \{\mathrm {melk,baguette,margarin} \}}
en støtte på
1
/
5
=
0.2
{\displaystyle 1/5=0.2}
, siden settet forekommer i 20 % av alle transaksjoner (1 av 5 transaksjoner).
Tryggheten (confidence) til en regel defineres som:
c
o
n
f
(
X
⇒
Y
)
=
s
u
p
p
(
X
∪
Y
)
/
s
u
p
p
(
X
)
{\displaystyle \mathrm {conf} (X\Rightarrow Y)=\mathrm {supp} (X\cup Y)/\mathrm {supp} (X)}
. For eksempel så har regelen
{
m
a
r
g
a
r
i
n
,
b
a
g
u
e
t
t
e
}
⇒
{
m
e
l
k
}
{\displaystyle \{\mathrm {margarin,baguette} \}\Rightarrow \{\mathrm {melk} \}}
en trygghet på
0.2
/
0.2
=
1.0
{\displaystyle 0.2/0.2=1.0}
i databasen, som betyr at regelen er korrekt for 100 % av transaksjonene som inneholder margarin og baguette (i 100 % av tilfellene hvor en kunde kjøper margarin og baguette kjøpes det også melk). Når man leser uttrykket:
s
u
p
p
(
X
∪
Y
)
{\displaystyle \mathrm {supp} (X\cup Y)}
betyr det i dette tilfellet "støtte for forekomster av transaksjoner hvor både X og Y inntreffer, ikke "støtte for forekomster" av transaksjoner hvor enten X eller Y inntreffer. Den siste tolkningen oppstår fordi sett union er ekvivalent til disjunksjon (logical disjunction). Argumentet
s
u
p
p
(
)
{\displaystyle \mathrm {supp} ()}
innebærer et sett av forhåndsbetingelser, og blir derfor mer restriktiv etterhvert som det vokser (istedenfor mer inkluderende).
Trygghet kan tolkes som et estimat av sannsynligheten
P
(
Y
|
X
)
{\displaystyle P(Y|X)}
, sannsynligheten for å finne HS av regelen i transaksjoner under betingelsen av at disse transaksjonen også inneholder VS.
Avvik (lift) til en regel defineres som
l
i
f
t
(
X
⇒
Y
)
=
s
u
p
p
(
X
∪
Y
)
s
u
p
p
(
X
)
×
s
u
p
p
(
Y
)
{\displaystyle \mathrm {lift} (X\Rightarrow Y)={\frac {\mathrm {supp} (X\cup Y)}{\mathrm {supp} (X)\times \mathrm {supp} (Y)}}}
eller forholdet til den observerte støtten til det som forventes hvis X og Y var uavhengige. Regelen
{
m
e
l
k
,
b
a
g
u
e
t
t
e
}
⇒
{
m
a
r
g
a
r
i
n
}
{\displaystyle \{\mathrm {melk,baguette} \}\Rightarrow \{\mathrm {margarin} \}}
har et avvik på
0.2
0.4
×
0.4
=
1.25
{\displaystyle {\frac {0.2}{0.4\times 0.4}}=1.25}
.
En regels overbevisning (conviction) defineres som
c
o
n
v
(
X
⇒
Y
)
=
1
−
s
u
p
p
(
Y
)
1
−
c
o
n
f
(
X
⇒
Y
)
{\displaystyle \mathrm {conv} (X\Rightarrow Y)={\frac {1-\mathrm {supp} (Y)}{1-\mathrm {conf} (X\Rightarrow Y)}}}
. Regelen
{
m
e
l
k
,
b
a
g
u
e
t
t
e
}
⇒
{
m
a
r
g
a
r
i
n
}
{\displaystyle \{\mathrm {melk,baguette} \}\Rightarrow \{\mathrm {margarin} \}}
har en overbevisning på
1
−
0.4
1
−
.5
=
1.2
{\displaystyle {\frac {1-0.4}{1-.5}}=1.2}
, og kan tolkes som raten til en forventet frekvens hvor X oppstår uten Y (det vil si, frekvensen for at regelen spår ukorrekte utfall) dersom X og Y var uavhengig delt av den observerende frekvensen av ukorrekte spådommer. I dette eksempelet, demonstrerer overbevisningsverdien 1.2 at regelen
{
m
e
l
k
,
b
a
g
u
e
t
t
e
}
⇒
{
m
a
r
g
a
r
i
n
}
{\displaystyle \{\mathrm {melk,baguette} \}\Rightarrow \{\mathrm {margarin} \}}
ville vært feil 20 % oftere (1.2 ganger så ofte), dersom assosiasjonen mellom X og Y var utelukkende tilfeldig.
== Prosess ==
Association rules are usually required to satisfy a user-specified minimum support and a user-specified minimum confidence at the same time. Association rule generation is usually split up into two separate steps:
First, minimum support is applied to find all frequent itemsets in a database.
Second, these frequent itemsets and the minimum confidence constraint are used to form rules.While the second step is straightforward, the first step needs more attention.
Assosiasjonsregler er vanligvis krevd for å tilfredsstille både en brukerspesifisert miniumumsstøtte og en brukerspesifisert minimumstrygghet. Assosiasjonsregel-generering blir vanligvis delt opp i to separerte steg:
Minimumsstøtte er anvendt for å finne alle hyppige elementsett i en database.
Begrensningene i de hyppige elementsettene og minimumstryggheten blir brukt til å danne regler.
Mens det andre steget er ukomplisert, krever det første steget mer fokus. Å finne alle hyppige elementsett i en database er krevende siden det involverer søk i alle mulige elementsett (element kombinasjoner). Settet av mulige elementsett er potensmengden over
I
{\displaystyle I}
og har størrelsen
2
n
−
1
{\displaystyle 2^{n}-1}
(eksludert det tomme settet som ikke er et gyldig elementsett). Selv om størrelsen på potensmengden vokser eksponensielt i antall element
n
{\displaystyle n}
i
I
{\displaystyle I}
, så er effektive søk mulig ved hjelp av støttens downward-closure property of support (også kalt anti-monotoni) som garanterer at for et hyppig elementsett, så er alle undergruppene også hyppige og dermed for et sjeldent elementsett, må alle undergrupper være sjeldne. Ved å utnytte denne egenskapen, effektive algoritmer (f.eks., Apriori og Eclat) kan finne alle hyppige elementsett.
== Historie ==
Konseptet om assosiasjonsregler ble populært særlig på grunn av artikkelen til Agrawal et al., som har fått nesten 15000 siteringer ifølge Google Schoolar, i november 2014, og er dermed en av de mest siterte artiklene i Data Mining feltet. Imidlertid er det mulig at det som nå blir kalt assosiasjonsregler er tilnærmet likt det som forekommer i artikkelen fra 1966 på GUHA, som er en generell data mining metode utviklet av Petr Hájek et al.
== Alternative kriterier for interesse ==
I tillegg til trygghet, har andre kriterier for grad av interesse for regler blitt foreslått.
Poulære kriterier:
Total trygghet
Kollektiv styrke
Overbevisning
“Leverage”
“Lift” (originalt kalt interesse)En definisjon av disse kriteriene finnes her. Flere kriterier blir presentert og sammenligne av Tan et al. Å lete etter teknikker som kan modellere hva brukeren har visst (og bruke disse modellene som kriterier for interesse) er for tiden en aktiv forskningstrend under navnet "Subjective Interestingness."
== Statistisk solide/velbegrunnede assosiasjoner ==
En begrensning i standardmetoden for å oppdage assosiasjoner, er at ved å søke i massive antall av mulige assosiasjoner for å se etter samlinger av elementer som fremstår assosierte, er det en stor risiko for å finne mange spuriøse assosiasjoner. Dette er samlinger av elementer som gjenoppstår med uventet frekvens i dataene, men bare ved tilfeldighet. For eksempel hvis vi ser for oss en samling av 10,000 elementer og søker etter regler som har to elementer på venstresiden og et element på høyresiden. Det finnes anslagsvis 1,000,000,000,000 slike regler. Hvis vi foretar en statistisk uavhengighetstest med et signifikansnivå på 0.05 så betyr det at det bare er 5% sjanse for å aksepterer en regel hvis det ikke er noen assosiasjon. Hvis vi antar at det ikke er noen assosiasjon, må vi likevel forvente å finne 50,000,000,000 regler. Statistisk velbegrunnede assosiasjonsoppdagelse kontrollerer denne risikoen, og i de fleste tilfeller reduseres risikoen for å finne spuriøse assosiasjoner til et bruker-spesifisert signifikansnivå.
== Algoritmer ==
Mange algoritmer for generering av assosiasjonsregler har blitt presentert opp i gjennom tidene. Velkjente algoritmer som Apriori, Eclat og FP-Growth, gjør bare halve jobben, ettersom de er algoritmer for utvinning av hyppige elementsett. Et ytterlige steg kreves etter for å generere regler fra hyppige elementsett funnet i en database.
=== Apriori algoritme ===
Apriori er den mest velkjente algoritmen for utvinning av assosiasjonsregler. Den bruker en “breadth-first”-søkestrategi for å telle støtten til elementsett og bruker en kandidat-genereringsfunksjon som utnytter “downward closure property of support”.
=== Eclat algorithm ===
Eclat (står for Equivalence Class Transformation) er en “depth-first”-søkealgoritme som bruker elementsett-krysning.
=== Andre algoritmer ===
Andre algoritmer:
FP-growth algorithm
AprioriDP
Context Based Association Rule Mining Algorithm
Node-set-based algorithms
GUHA procedure ASSOC
OPUS search
== Se også ==
Maskinlæring
Kunstig intelligens
== Referanser == | Assosiasjonsregler er en populær og grundig analysert metode for å oppdage interessante relasjoner mellom variabler i store databaser. Hensikten er å identifisere sterke regler oppdaget i databaser ved å bruke forskjellige kriter for grader av interesse. | 195,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektra | 2023-02-04 | Elektra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske mytologiske kvinner'] | Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene. Sammen med sin bror Orestes sverget hun hevn mot deres mor og hennes elsker Aigisthos for drapet på deres far Agamemnon.
Elektra er tittelfigur og hovedfigur i to greske tragedier, Elektra av Sofokles og Elektra av Evripides, og har også inspirert andre litterære verker. I psykologien er elektrakomplekset navngitt etter henne.
| Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene. Sammen med sin bror Orestes sverget hun hevn mot deres mor og hennes elsker Aigisthos for drapet på deres far Agamemnon.
Elektra er tittelfigur og hovedfigur i to greske tragedier, Elektra av Sofokles og Elektra av Evripides, og har også inspirert andre litterære verker. I psykologien er elektrakomplekset navngitt etter henne.
== Familie ==
Elektras foreldre var kong Agamemnon og dronning Klytaimnestra, og hennes søster var Ifigeneia (Ἰφιγένεια, som ble ofret til gudinnen Artemis for at grekerne skulle få god vind for å seile til Troja) og Krysotemis (Χρυσόθεμις, «gyllen rettferdighet», som i motsetning til Elektra ikke protesterte eller krevde hevn mot sin mor for å drive utroskap med Aigisthos og drepe hennes far), og hennes bror var Orestes. I Homers Iliaden er underforstått at teksten viser til Elektra når «Laodike» opptrer som en datter av Agamemnon. Laodike kan også være hennes andre navn.
== Mordet på Agamemnon ==
Elektra var fraværende fra Mykene da hennes far Agamemnon kom tilbake fra Trojakrigen. I hennes fravær ble faren myrdet (sammen med Kassandra), enten av Klytaimnestras elsker Aigisthos eller av Klytaimnestra selv. Moren hadde utviklet nag mot ektemannen etter at han ofret deres eldste datter til Artemis for at han skulle få egnet vind til å seile til Troja, og dessuten at han hadde tatt sannsigersken Kassandra fra Troja (som kanskje hadde født ham to tvillinggutter) til slave og elskerinne.
I en planlagt sammensvergelse ventet Klytaimnestra inntil Agammemnon badet før den ventende seiersfesten, og mens han var sammenfiltret i et nett av tøy ble han stukket ned. Etter mordene styrte Aigisthos som konge i sju år med Klytaimnestra som sin dronning.
Åtte år senere ble Elektra ført hjem av sin bror Orestes. I henhold til Pindaros ble Orestes reddet av sin gamle amme eller kanskje ved Elektra, og ble fraktet til Fanote ved fjellet Parnassos hvor Strophios, konge av Fokis, tok hånd om ham. Da Orestes var tjue år beordret oraklet i Delfi ham å vende hjem og hevne hans fars død.
I henhold til Eirik Vandviks forord til Aiskylos' tragedie Gravofferet, det andre dramaet i trilogien Oresteia, ble Elektra «vanvørd og plaga av husbondsfolket; men ho bar all motgang med tålhug mod og levde einsam i sorg over faren. Ho er, som Antigone hos Sofokles, skapt til å elska, ikkje til å hata, og ingen tanke på hemn slepp fram hjå henne...» Det er møtet med broren som løsner følelser hos henne som hun i årevis har undertrykt. Orestes er rundt atten år og kommer hjem sammen med fosterbroren Pylades, og bak er det Apollon selv som krever hevn. Agamemnons barn må lystre.
== Drapet på Klytaimnestra ==
Ifølge Aiskylos så Orestes søsteren Elektras ansikt før han gikk til Agamemnons grav hvor begge framførte ritualer for den døde; de mottok et tegn om gudenes velsignelse og planla hvordan Orestes skulle gjennomføre hevnen. Pylades og Orestes drepte Klytaimnestra. I noen versjoner hjalp Elektra til.
Før hun døde forbannet Klytaimnestra sønnen, og erinyerne, som har plikt til å straffe alle brudd på familiebånd, kom for å plage ham. De forfulgte ham og egget ham opp til å begå selvmord. Elektra ble derimot oversett av erinyerne. Orestes ble tvunget til å søke tilflukt i tempelet i Delfi. Det ble sagt at en prestinne fant ham, dekket av blod, mens hevngudinnene flakset over ham. Prestinnene vasket ham med griseblod for å rense ham, og deretter reiste han til Athen for å legge fram sin sak for Athene.
De attiske dramatikerne Aiskylos, Sofokles og Evripides har hver for seg benyttet fortellingen om Elektra svært fritt; kanskje den fremste bearbeidelsen er Elektra hos Sofokles. Da Aigisthos og Klytaimnestra etter mordet på Agamemnon også aktet å drepe unge Orestes, var det Elektra som reddet ham ved å sende ham til kong Strophios i Fokis under dekket av å være en slave. Her vokste gutten opp sammen med kongens sønn Pylades. Det er således Elektra som var den som gjorde hevnen på faren mulig: hun sendte hemmelige beskjeder til Fokis for å minne broren om hans plikt. Til sist kom Orestes til Argos og ofret en hårlokk på farens grav og fortalte Elektra at Apollon hadde krevd hevn.I henhold til Hyginus var Elektras historie som følgende: da hun mottok falsk informasjon om Orestes og Pylades hadde blitt ofret til Artemis i Tauris, hadde Aigisthos' sønn Aletes overtatt makten i Mykene. Elektra, som ville få kunnskap om omstendighetene til brorens død, dro til Delfi. Da hun ankom stedet hadde også Orestes og søsteren Ifigeneia (som i denne versjonen ikke var død, men levde i Tauris) kommet dit, men budbringeren som hadde sagt at broren var død, var blitt ofret av Ifigeneia. Rasende grep Elektra en fakkel fra alteret for å brenne ansiktet på søsteren. Da kom Orestes fram og gjorde seg kjent for Elektra. Da alt var oppklart, reiste de sammen til Mykene hvor Orestes drepte Aletes, og Eketra giftet seg med Pylades. Hun ble mor til sønnene Medon og Strofios. Hennes grav ble i senere tid vist fram i Mykene.
== Andre med navn Elektra ==
En datter av Okeanos og Tethys, og hustru av Thaumas, og med ham ble hun mor til blant annet Iris og hevngudinnene.
En datter av Atlas og Pleione, en av pleiadene, som med Zevs ble mor til Dardanos og Iasion (eller Jasion).
En søster av Kadmos som fikk en port i Theben oppkalt etter seg.
En terne av Helena.
En datter av Danaos, mytologisk konge av Egypt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Electra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Electra», New International Encyclopedia, 1905. | Elektra (gresk: Ἠλέκτρα, Ēlektra) var i henhold til gresk mytologi og antikkens litteratur en datter av kong Agamemnon og hans dronning Klytaimnestra av Argos og Mykene. Sammen med sin bror Orestes sverget hun hevn mot deres mor og hennes elsker Aigisthos for drapet på deres far Agamemnon. | 195,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.