url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A1s_N%C3%A9meth | 2023-02-04 | András Németh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2006 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2005 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2007 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Ungarske håndballspillere', 'Kategori:Ungarske håndballtrenere'] | András Németh (født 12. august 1953 i Budapest) er en ungarsk tidligere håndballspiller, som nå er trener for det ungarske kvinnelandslaget.
| András Németh (født 12. august 1953 i Budapest) er en ungarsk tidligere håndballspiller, som nå er trener for det ungarske kvinnelandslaget.
== Karriere ==
=== Spiller ===
Som spiller startet Németh sin karriere i 1966 som junior i den lokale klubben Úttörőstadion. Han tok steget opp på seniornivå i 1969 for klubben III. Kerületi, hvor han ble til 1972. Etter to sesonger i henholdsvis Szondi og Tatai Rákóczi, signerte Németh i 1975 for den ungarske storklubben Ferencváros. Spillerkarrieren ble avsluttet i samme klubb etter en skulderskade i 1979.
=== Trener ===
==== Klubblag ====
Németh startet sin trenerkarriere etter skuldeskaden i 1979 som juniortrener for guttene til Ferencváros. Etter flere ulike trenerroller, fikk han i 1992 hovedtreneransvar for kvinnelaget, som han blant annet ledet til Cupvinnercupfinale i 1994, Champions League-finale i 2002, og til slutt vant EHF-cupen med i 2006.Med unntak av et lite opphold i den ungarske klubben Váci mellom 2009 og 2011, trente Németh den østerrikske storklubben Hypo Niederösterreich fra 2007 til 2013, og ledet laget til Champions League-finale i 2007/08-sesongen og vant Cupvinnercupen med klubben i 2012/13-sesongen.
==== Landslag ====
Németh har vært ansvarlig for det ungarske kvinnelandslaget ved tre anledninger. Han overtok ansvaret for første gang i 1998 i en svært kort periode, men ledet Ungarn til bronse i Håndball-VM 2005 da han trente kvinnelandslaget for andre gang, i perioden 2005-08.Etter Karl Erik Bøhns tragiske dødsfall tok Németh fatt på sin tredje periode som landslagssjef i 2014. Némeths kontrakt med kvinnelandslaget løper til og med Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro.
== Meritter ==
== Referanser == | | fsted = Budapest, Ungarn | 195,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96landssolrose | 2023-02-04 | Ölandssolrose | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ölandssolrose (Helianthemum oelandicum) er en tuet dvergbusk i solrosefamilien.
Den blir opptil 20 cm høy. Bladene er elliptiske til linjeformede, og det er ingen akselblad. Bladene sitter motsatt, noe som skiller arten fra gotlandssolrose. Blomstene er gule og 9–12 mm store, altså mindre enn hos vanlig solrose. Arten vokser på tørre steder med gras eller stein, som regel på kalkgrunn.
Helianthemum oelandicum omfatter flere underarter. Noen har glatte blad, mens andre har hårete blad. De som har hårete blad ble tidligere, blant annet i Flora Europaea, regnet som en egen art, filtsolrose (Helianthemum canum). I vid forstand er arten en av de vanligste solrosene i middelhavslandene fra Spania, Marokko og Algerie til Tyrkia. Mer spredte forekomster finnes nordover til Irland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Sverige. Arten finnes også i Kaukasus, Krim og Russland.
Ölandssolrose var vanlig i pionervegetasjonen som vokste rett etter istidens slutt, og da fantes den også i Norge. Pollen fra arten er funnet på Jæren og i Østfold. I Skandinavia finnes den nå bare i alvar-vegetasjonen på den svenske øya Öland. Her er det to varieteter: var. oelandicum med glatte blad og var. canescens med hårete blad.
| Ölandssolrose (Helianthemum oelandicum) er en tuet dvergbusk i solrosefamilien.
Den blir opptil 20 cm høy. Bladene er elliptiske til linjeformede, og det er ingen akselblad. Bladene sitter motsatt, noe som skiller arten fra gotlandssolrose. Blomstene er gule og 9–12 mm store, altså mindre enn hos vanlig solrose. Arten vokser på tørre steder med gras eller stein, som regel på kalkgrunn.
Helianthemum oelandicum omfatter flere underarter. Noen har glatte blad, mens andre har hårete blad. De som har hårete blad ble tidligere, blant annet i Flora Europaea, regnet som en egen art, filtsolrose (Helianthemum canum). I vid forstand er arten en av de vanligste solrosene i middelhavslandene fra Spania, Marokko og Algerie til Tyrkia. Mer spredte forekomster finnes nordover til Irland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Sverige. Arten finnes også i Kaukasus, Krim og Russland.
Ölandssolrose var vanlig i pionervegetasjonen som vokste rett etter istidens slutt, og da fantes den også i Norge. Pollen fra arten er funnet på Jæren og i Østfold. I Skandinavia finnes den nå bare i alvar-vegetasjonen på den svenske øya Öland. Her er det to varieteter: var. oelandicum med glatte blad og var. canescens med hårete blad.
== Underarter ==
Følgende underarter er nå anerkjent:
Helianthemum oelandicum subsp. alpestre – fjell i Mellom- og Sør-Europa fra Pyreneene til Karpatene
Helianthemum oelandicum subsp. incanum – i nesten hele utbredelsesområdet til arten
Helianthemum oelandicum subsp. italicum – sør i Alpene, Pyreneene, Appenninene
Helianthemum oelandicum subsp. levigatum – Nord-England
Helianthemum oelandicum subsp. nebrodense – Sicilia
Helianthemum oelandicum subsp. oelandicum – Öland
Helianthemum oelandicum subsp. orientale – Krim
Helianthemum oelandicum subsp. piloselloides – Pyreneene, Nord-Spania, vest i Irland
Helianthemum oelandicum subsp. pourretii – Frankrike, Italia
Helianthemum oelandicum subsp. rupifragum – Øst-Europa og østlige deler av Mellom-Europa
Helianthemum oelandicum subsp. stevenii – Krim
== Litteratur ==
Flora Europaea – Helianthemum oelandicum Besøkt 21. november 2014.
Flora Europaea – Helianthemum canum Besøkt 21. november 2014.
The Plant List – Helianthemum oelandicum Besøkt 21. november 2014.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 145. ISBN 0-7136-7015-0.
«Helianthemum oelandicum». ArtDatabanken.
== Eksterne lenker ==
(en) Ölandssolrose i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ölandssolrose hos Artsdatabanken
(sv) Ölandssolrose hos Dyntaxa
(en) Ölandssolrose hos NCBI
(en) Ölandssolrose hos The International Plant Names Index
(en) Ölandssolrose hos Tropicos
(en) Kategori:Helianthemum oelandicum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum oelandicum – detaljert informasjon på Wikispecies
Online Atlas of the British & Irish Flora – Helianthemum oelandicum (Hoary Rock-rose) | Ölandssolrose (Helianthemum oelandicum) er en tuet dvergbusk i solrosefamilien. | 195,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_Eliasson | 2023-02-04 | Dan Eliasson | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polismyndigheten', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Svenske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Dan Tore Eliasson (født 14. august 1961) er en svensk embedsmann. Han har vært generaldirektør i Försäkringskassan siden 1. oktober 2011 og tiltrådte som rikspolitisjef i den nyopprettede Polismyndigheten 1. januar 2015.
Eliasson er utdannet jurist fra Uppsala universitet og studerte europarett i Amsterdam.
Den 20. november 2014 ble han utnevnt til Sveriges nye rikspolitisjef.
| Dan Tore Eliasson (født 14. august 1961) er en svensk embedsmann. Han har vært generaldirektør i Försäkringskassan siden 1. oktober 2011 og tiltrådte som rikspolitisjef i den nyopprettede Polismyndigheten 1. januar 2015.
Eliasson er utdannet jurist fra Uppsala universitet og studerte europarett i Amsterdam.
Den 20. november 2014 ble han utnevnt til Sveriges nye rikspolitisjef.
== Referanser == | Dan Tore Eliasson (født 14. august 1961) er en svensk embedsmann. | 195,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sri_Lanka_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1993 | 2023-02-04 | Sri Lanka under Asiamesterskapet i friidrett 1993 | ['Kategori:1990-årene på Sri Lanka', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1993', 'Kategori:Sport i Asia i 1993', 'Kategori:Sri Lanka under asiamesterskapet i friidrett'] | Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sri Lanka tok fire medaljer under mesterskapet.
| Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sri Lanka tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Sri Lanka tok fire medaljer under mesterskapet. | 195,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Arnes vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Arnes vei (1-19, 2-16) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Grefsenveien, men det siste stykket mot sistnevnte er gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1915, og det antas at veien er oppkalt etter Arne Ogmundssøn (som levde på 1300-tallet) eller Arne Hanssøn Grefsen (ca. 1690), som begge var eiere av Grefsen gård.
Veien har villabebyggelse.
| Arnes vei (1-19, 2-16) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Grefsenveien, men det siste stykket mot sistnevnte er gangvei.
Navnet ble vedtatt i 1915, og det antas at veien er oppkalt etter Arne Ogmundssøn (som levde på 1300-tallet) eller Arne Hanssøn Grefsen (ca. 1690), som begge var eiere av Grefsen gård.
Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Arnes vei (1-19, 2-16) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsen allé til Grefsenveien, men det siste stykket mot sistnevnte er gangvei. | 195,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Nordlies_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Arthur Nordlies vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rødtvet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Arthur Nordlies vei (1-11, 2-32) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går nordvestover fra Kristian Bogneruds vei og ender i en rundkjøring, men med gangveiforbindelse til Apalløkkveien, Apalløkka skole mm.
Veien fikk navn i 1969 etter Arthur Henry Eugen Nordlie.
| Arthur Nordlies vei (1-11, 2-32) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går nordvestover fra Kristian Bogneruds vei og ender i en rundkjøring, men med gangveiforbindelse til Apalløkkveien, Apalløkka skole mm.
Veien fikk navn i 1969 etter Arthur Henry Eugen Nordlie.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Arthur Nordlies vei (1-11, 2-32) er en vei på Rødtvet i bydel Grorud i Oslo. Den går nordvestover fra Kristian Bogneruds vei og ender i en rundkjøring, men med gangveiforbindelse til Apalløkkveien, Apalløkka skole mm. | 195,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sri_Lanka_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1991 | 2023-02-04 | Sri Lanka under Asiamesterskapet i friidrett 1991 | ['Kategori:1990-årene på Sri Lanka', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1991', 'Kategori:Sri Lanka under asiamesterskapet i friidrett'] | Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sri Lanka tok en medalje under mesterskapet.
| Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sri Lanka tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Sri Lanka deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Sri Lanka tok en medalje under mesterskapet. | 195,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asalveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Asalveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Asalveien er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Nils Bays vei og Nordbergveien.
Navnet ble vedtatt i 1944.
| Asalveien er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Nils Bays vei og Nordbergveien.
Navnet ble vedtatt i 1944.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Asalveien er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Nils Bays vei og Nordbergveien. | 195,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solrose | 2023-02-04 | Solrose | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks flora', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Solroseslekta', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Solrose (Helianthemum nummularium) er en eviggrønn halvbusk i solrosefamilien.
Den er ofte krypende, men blir opptil 30 cm høy. Bladene er avlange til lansettformede; de er grønne på oversiden og grå- eller hvithåret på undersiden. Bladene sitter motsatt og arten har akselblad. Blomstene er gule, 12–20 mm, og sitter i kvaster på 1–12. Hvite og rosa blomster forekommer også. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkgrunn. Den tåler sterk beiting og er i Sverige i tilbakegang på grunn av gjengroing etter opphør av naturbeite.
Solrose finnes i alle land i Europa, unntatt Island, og vokser også noen steder i Anatolia, Levanten, Kypros, Transkaukasia og Nord-Iran. Arten ble først oppdaget i Norge i 2002. To bestander er kjent fra Jeløya utenfor Moss. Her vokser solrose i tørreng sammen med andre sjeldenheter som fargemyske, bakkeknapp og kvitmure.
| Solrose (Helianthemum nummularium) er en eviggrønn halvbusk i solrosefamilien.
Den er ofte krypende, men blir opptil 30 cm høy. Bladene er avlange til lansettformede; de er grønne på oversiden og grå- eller hvithåret på undersiden. Bladene sitter motsatt og arten har akselblad. Blomstene er gule, 12–20 mm, og sitter i kvaster på 1–12. Hvite og rosa blomster forekommer også. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkgrunn. Den tåler sterk beiting og er i Sverige i tilbakegang på grunn av gjengroing etter opphør av naturbeite.
Solrose finnes i alle land i Europa, unntatt Island, og vokser også noen steder i Anatolia, Levanten, Kypros, Transkaukasia og Nord-Iran. Arten ble først oppdaget i Norge i 2002. To bestander er kjent fra Jeløya utenfor Moss. Her vokser solrose i tørreng sammen med andre sjeldenheter som fargemyske, bakkeknapp og kvitmure.
== Underarter ==
Vanlig solrose deles i åtte underarter.
Helianthemum nummularium subsp. nummularium – vid utbredelse, også Norge, Danmark, Sverige og Finland
Helianthemum nummularium subsp. berterianum – Italia, sørøst i Frankrike
Helianthemum nummularium subsp. glabrum – Mellom- og Sør-Europa
Helianthemum nummularium subsp. grandiflorum – Mellom- og Sør-Europa
Helianthemum nummularium subsp. obscurum – Mellom- og Øst-Europa, også Danmark og Sverige
Helianthemum nummularium subsp. pyrenaicum – Pyreneene
Helianthemum nummularium subsp. semiglabrum – Italia, sørøst i Frankrike
Helianthemum nummularium subsp. tomentosum – Sør-Europa
== Referanser ==
== Litteratur ==
Flora Europaea – Helianthemum nummularium Besøkt 20. november 2014.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Solrose – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Solrose i Global Biodiversity Information Facility
(no) Solrose hos Artsdatabanken
(sv) Solrose hos Dyntaxa
(en) Solrose hos ITIS
(en) Solrose hos NCBI
(en) Solrose hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Helianthemum nummularium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helianthemum nummularium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Helianthemum nummularium – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 195,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japan_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1993 | 2023-02-04 | Japan under Asiamesterskapet i friidrett 1993 | ['Kategori:Japan under asiamesterskapet i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1993', 'Kategori:Sport i Japan i 1993'] | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Japan tok 14 medaljer under mesterskapet.
| Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Japan tok 14 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra Japan tok 14 medaljer under mesterskapet. | 195,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Japan_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1991 | 2023-02-04 | Japan under Asiamesterskapet i friidrett 1991 | ['Kategori:Japan under asiamesterskapet i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1991', 'Kategori:Sport i Japan i 1991'] | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Japan tok 23 medaljer under mesterskapet.
| Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Japan tok 23 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | Japan deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra Japan tok 23 medaljer under mesterskapet. | 195,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2013 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2013 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2013', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2013', 'Kategori:Sport i Arendal', 'Kategori:Sportsarrangementer i Aust-Agder'] | Allround-NM på skøyter junior 2013 ble avholdt 2. og 3. februar 2013 på Arendal og omegn kunstisbane på Myra i Arendal. Teknisk arrangør var Arendal Skøiteklub.Norgesmestere ble Sofie Karoline Haugen, Sandefjord SK for damene og Magnus Myhren Kristensen, Arendal SK for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2013 ble avholdt 2. og 3. februar 2013 på Arendal og omegn kunstisbane på Myra i Arendal. Teknisk arrangør var Arendal Skøiteklub.Norgesmestere ble Sofie Karoline Haugen, Sandefjord SK for damene og Magnus Myhren Kristensen, Arendal SK for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
=== Testløp, damer ===
== Sammenlagt Herrer Junior ==
=== Testløp, herrer ===
== Funksjonærer ==
Overdommere var Bjørn Thømt for herrene og Asgeir Mamen for damene.Assisterende overdommere var Gunnar Knudsen for herrene og Harry Tverråen for damene.
Startere var Inge Ramskjær for herrene og Halvor Hamsdokka for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Knut Ludahl.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2013, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2013, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2013 for både kvinner og menn. På speedskatingresults.com
NM Junior Allround 2013 Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. resultatliste på www.skoyteforbundet.no | | bilde = Arendal og omegn kunstisbane.JPG | 195,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catiniidae | 2023-02-04 | Catiniidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Myxophaga', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Catiniidae er en familie av primitive, utdødde biller.
| Catiniidae er en familie av primitive, utdødde biller.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra trias, jura og kritt (235-99 millioner år før nåtid), fra Kina, Kirgisistan og Kasakhstan.
== Systematisk inndeling ==
Navnet (eller stavemåten) for familienavnet bør endres, da det er et homonym for Catiniidae Embleton, 1901, en familie av hoppekreps. Etter vanlig praksis vil Catiniusidae være et brukbart alternativ, eller Triaplidae som er et annet navn brukt på denne gruppen.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Myxophaga
Overfamilien Schizophoroidea
Familien Catiniidae Ponomarenko, 1968
Slekten Avocatinus Ponomarenko, 1969
Slekten Catinius Ponomarenko, 1968
Catinius artus Zhang, 1997
Catinius ovatus Zhang, 1997
Catinius pelta Ponomarenko, 1968
Slekten Catinoides Ponomarenko, 1969
Slekten Cervicatinius Tan & Ren, 2007
Slekten Forticatinius Tan & Ren, 2007
Slekten Macrocatinius Ponomarenko, 1969
Slekten Triassocatinius Ponomarenko, 1969
Triassocatinius brachynotus Ponomarenko, 1969
Triassocatinius glabratus Ponomarenko, 1969
Slekten Tunguskagyrus Yan, Beutel & Lawrence, 2018
== Eksterne lenker ==
(en) Catiniidae hos Fossilworks
Catiniidae (Coleoptera) – detaljert informasjon på Wikispecies | Catiniidae er en familie av primitive, utdødde biller. | 195,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keep_A-Knockin%E2%80%99 | 2023-02-04 | Keep A-Knockin’ | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Singler fra 1957', 'Kategori:Singler fra 1975', 'Kategori:Suzi Quatro-singler'] | «Keep A-Knockin'» er en sang, opprinnelig blant folkevisene til svarte amerikanere på 1800-tallet som ble samlet av den amerikanske sosiologen Howard W. Odum. Perry Bradford, en amerikansk komponist, låtskriver og artist, fikk registrert copyright på sangen i 1940, selv om den også er kreditert Bert Mays på hans innspilling fra 1928 og finnes i enda eldre versjoner. Sangen er senere kreditert til en lang rekke forskjellige personer, men ofte Bert Mays, Perry Bradford og musikkprodusenten J. Mayo Williams i forskjellige kombinasjoner. Da Little Richard ga den ut i 1957 og gjorde stor suksess, var den kreditert Little Richard selv under hans egentlige navn R. Penniman. Han korrigerte dette senere til Bert Mays og J. Mayo Williams ved en anledning og Perry Bradford ved en annen.
| «Keep A-Knockin'» er en sang, opprinnelig blant folkevisene til svarte amerikanere på 1800-tallet som ble samlet av den amerikanske sosiologen Howard W. Odum. Perry Bradford, en amerikansk komponist, låtskriver og artist, fikk registrert copyright på sangen i 1940, selv om den også er kreditert Bert Mays på hans innspilling fra 1928 og finnes i enda eldre versjoner. Sangen er senere kreditert til en lang rekke forskjellige personer, men ofte Bert Mays, Perry Bradford og musikkprodusenten J. Mayo Williams i forskjellige kombinasjoner. Da Little Richard ga den ut i 1957 og gjorde stor suksess, var den kreditert Little Richard selv under hans egentlige navn R. Penniman. Han korrigerte dette senere til Bert Mays og J. Mayo Williams ved en anledning og Perry Bradford ved en annen.
== Tidlige versjoner ==
Sangen ble spilt inn av forskjellige bluesorkestre en rekke ganger i mellomkrigstiden:
James Wiggins og Bert Mays i 1928
Lil Johnson i 1935
Milton Brown i 1936
Louis Jordan i 1939
Jimmy Dorsey i 1939
== Little Richards versjon ==
Little Richard spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1957. Hans versjon er kjent for den intense introduksjonen på trommer fra Charles Connor, som John Bonham gjentok i introduksjonen på «Rock and Roll» fra Led Zeppelin IV (1971). Little Richards singel kom på 2.-plass på R&B-lista og 8.-plass på pop-lista.
== Andre versjoner ==
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Quatro i 1974. Sangen ble gitt ut på singel i november samme år. I 1977 ble sangen spilt inn live i Japan og gitt ut på albumet Live And Kickin'.«Keep A-Knockin'» finnes i over 450 innspillinger med forskjellige artister, inkludert Alvin Lee, The Everly Brothers, Fleetwood Mac, Jimi Hendrix, Jerry Lee Lewis og Mott the Hoople.
== Referanser == | «Keep A-Knockin'» er en sang, opprinnelig blant folkevisene til svarte amerikanere på 1800-tallet som ble samlet av den amerikanske sosiologen Howard W. Odum. | 195,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schizocoleidae | 2023-02-04 | Schizocoleidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1961', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Myxophaga', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Schizocoleidae er en familie av primitive, utdødde biller.
| Schizocoleidae er en familie av primitive, utdødde biller.
== Historie ==
Familien er registrert fra perm, trias og jura, mellom 268-165 millioner år før nåtid. Fossiler av denne gruppen er funnet på flere kontinenter, i Australia, Argentina, Kina og Europa.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Myxophaga (eller Archostemata?)
Overfamilien Schizophoroidea
Familien Schizocoleidae Rohdendorf, 1961
Slekten Aenigmocoleus Rohdendorf, 1961 - to arter
Slekten Argentinosyne Martins-Neto & Gallego, 2006 - sju arter
Slekten Mesolobites Carpenter, 1986 - fem arter, bør muligens heller plasseres i familien praktbiller
Slekten Metrorhynchites Tillyard, 1916 - 11 arter
Slekten Mimema Handlirsch, 1906 - to arter
Slekten Pseudochrysomelites Handlirsch, 1906 - 12 arter
Slekten Reeveana Dunstan, 1923 - tre arter
Slekten Schizocoleus Rohdendorf, 1961 - 8 arter
Slekten Stegosyne Rohdendorf, 1961 - to arter
Slekten Uskatocoleus Rohdendorf, 1961 - 16 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Schizocoleidae i Encyclopedia of Life
(en) Schizocoleidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Schizocoleidae hos Fossilworks
Schizocoleidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av en fossil dekkvinge av Argentinosyne duraznoensis | Schizocoleidae er en familie av primitive, utdødde biller. | 195,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_forskningsr%C3%A5d | 2023-02-04 | Norges forskningsråd | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspolitikk', 'Kategori:Kunnskapsdepartementet', 'Kategori:Norges forskningsråd', 'Kategori:Norsk forskning'] | Norges forskningsråd (kortform Forskningsrådet) er et statlig norsk forvaltningsorgan som finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter. På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet (per 2021) 11,9 milliarder kroner årlig.
Forskningsrådet har ansvar for å fremme grunn- og anvendt forskning og innovasjon. Dette gjøres gjennom å forvalte forskningsmidler og ved å gi råd til myndighetene om forskningspolitikk, blant annet gjennom forslag til forskningsbudsjett i statsbudsjettet.
Forskningsrådet skal fremme internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, og har blant annet en rekke ordninger for å mobilisere norske søkere til EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Andre oppgaver er å bidra til samarbeid mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor, forvaltning og andre brukere av forskningsresultater.
Forskningsrådet ble opprettet i 1993 ved sammenslåing av fem ulike tidligere opprettede forskningsråd, og hadde i 2020 ca. 450 ansatte.
| Norges forskningsråd (kortform Forskningsrådet) er et statlig norsk forvaltningsorgan som finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter. På vegne av regjeringen investerer Forskningsrådet (per 2021) 11,9 milliarder kroner årlig.
Forskningsrådet har ansvar for å fremme grunn- og anvendt forskning og innovasjon. Dette gjøres gjennom å forvalte forskningsmidler og ved å gi råd til myndighetene om forskningspolitikk, blant annet gjennom forslag til forskningsbudsjett i statsbudsjettet.
Forskningsrådet skal fremme internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, og har blant annet en rekke ordninger for å mobilisere norske søkere til EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Andre oppgaver er å bidra til samarbeid mellom forskere, næringsliv, offentlig sektor, forvaltning og andre brukere av forskningsresultater.
Forskningsrådet ble opprettet i 1993 ved sammenslåing av fem ulike tidligere opprettede forskningsråd, og hadde i 2020 ca. 450 ansatte.
== Organisasjon og ledelse ==
Forskningsrådet er underlagt Kunnskapsdepartementet. Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet står det for om lag halvparten av midlene som Forskningsrådet forvalter. Forskningsrådet opptrer på oppdrag fra til sammen 15 departementer og forvalter et budsjett på ca. 11,9 milliarder kroner (2021).
Administrerende direktør fra 1. mars 2021 er Mari Sundli Tveit.
16 porteføljestyrer har ansvar for porteføljer av budsjettformål og andre aktiviteter innenfor spesifikke tematiske eller faglige områder.
== Forskningsfinansiering ==
Forskningsrådet lyser ut midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. Forskningsorganisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om midler gjennom Forskningsrådet, ofte i samarbeid med andre. Internasjonale fageksperter vurderer og rangerer søknadene på vegne av Forskningsrådet, og beslutninger om tildelinger tas av de 16 porteføljestyrene.
Forskningsrådet:
lyser ut midler for å fremme forskning, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering.
har det strategiske og administrative ansvaret for den statlige basisfinansieringen som mottas av om lag 50 forskningsinstitutter.
finansierer flere senterordninger. Blant annet: Senter for fremragende forskning (SFF), Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I tillegg får flere forskningssentre midler fra Forskningsrådet.
finansierer nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur. Det omfatter vitenskapelig utstyr, laboratorier, databaser og vitenskapelige samlinger. Forskningsinfrastrukturen skal være av nasjonal interesse og bare finnes på ett eller få steder i landet.
Forskningsrådet bistår norske aktører å søke Horisont Europa gjennom nasjonale kontaktpersoner.
== Forskningsformidling ==
Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og skal bidra til at resultater fra forskning tas i bruk. Blant annet har Forskningsrådet ansvar for Forskningsdagene, som er en nasjonal, årlig festival.
Nysgjerrigper skal bidra til å gi barn og unge innsikt, forståelse og interesse for forskning, og Konkurransen Unge Forskere skal øke interessen for forskning og vitenskap blant ungdom.
== Historie ==
De norske forskningsrådene ble oppnevnt i denne rekkefølgen
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) 1946.
Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1949
Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) 1949
Norges fiskeriforskningsråd (NFFR) 1972
Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS) 1987I 1993 ble disse fem rådene slått sammen til ett nasjonalt overordnet forskningsråd, Norges forskningsråd.
== Forskningsrådets priser ==
Norges forskningsråds formidlingspris
Forskningsrådets innovasjonspris
Forskningsrådets pris for unge fremragende forskereFram til 2016 delte Forskningsrådet ut Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.
== Se også ==
Det europeiske forskningsråd
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(no) Offisielt nettsted
Forskningsdagene
Nysgjerrigper | Det europeiske forskningsrådet (engelsk: European Research Council, ERC) er et EU-byrå direkte underlagt Europakommisjonen (forvaltningsbyrå). ERC forvalter midler til forskning utført innen unionen, eller i land med tilknytning til unionen. | 195,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wake_Up_Little_Susie | 2023-02-04 | Wake Up Little Susie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1957', 'Kategori:Singler fra 1957'] | Wake Up Little Susie er en sang som er skrevet av Felice og Boudleaux Bryant som ble spilt inn og gitt ut på signel med The Everly Brothers i 1957. Singelen kom på 1.-plass på Po-listen. Sangen ble også gitt ut på albumet The Everly Brothers i 1958.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. | Wake Up Little Susie er en sang som er skrevet av Felice og Boudleaux Bryant som ble spilt inn og gitt ut på signel med The Everly Brothers i 1957. Singelen kom på 1.-plass på Po-listen. Sangen ble også gitt ut på albumet The Everly Brothers i 1958.
Suzi Quatro spilte inn sangen og ga den ut på albumet Aggro-Phobia i 1977. | Wake Up Little Susie er en sang som er skrevet av Felice og Boudleaux Bryant som ble spilt inn og gitt ut på signel med The Everly Brothers i 1957. Singelen kom på 1. | 195,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Alfred_Svendsen | 2023-02-04 | Johan Alfred Svendsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Høyre-ordførere i Oppland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Lillehammer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Johan Alfred Svendsen (født 4. september 1886 i Arendal, død 1954) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han satt på Stortinget fra 1931 til 1936 som representant fra kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker, og var medlem av Høyres sentralstyre fra 1934 til 1939.
Svendsen var ordfører i Lillehammer fra 1923 til 1928.
| Johan Alfred Svendsen (født 4. september 1886 i Arendal, død 1954) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han satt på Stortinget fra 1931 til 1936 som representant fra kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker, og var medlem av Høyres sentralstyre fra 1934 til 1939.
Svendsen var ordfører i Lillehammer fra 1923 til 1928.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Johan Alfred Svendsen hos Norsk senter for forskningsdata | Johan Alfred Svendsen (født 4. september 1886 i Arendal, død 1954) var en norsk politiker som representerte Høyre. | 195,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margit_Haslund | 2023-02-04 | Margit Haslund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Høyre-ordførere i Oppland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Ordførere i Lillehammer'] | Margit Haslund (født Løkke 10. september 1885 i Oslo, død 3. september 1963) var en norsk kvinnesaksforkjemper og lokalpolitiker. Hun satt i bystyret i Lillehammer fra 1928 til 1940, hvor hun representerte Høyre. I 1940 ble hun ordfører i byen, etter at ordføreren ba om permisjon og varaordføreren ikke ønsket denne posisjonen. Hun var den første kvinnelige ordføreren i en norsk by.Under okkupasjonen var hun medlem av hjemmefrontens sivile organisasjon Sivorg.Hun har en gate oppkalt etter seg på Lillehammer, Margit Haslunds veg.
| Margit Haslund (født Løkke 10. september 1885 i Oslo, død 3. september 1963) var en norsk kvinnesaksforkjemper og lokalpolitiker. Hun satt i bystyret i Lillehammer fra 1928 til 1940, hvor hun representerte Høyre. I 1940 ble hun ordfører i byen, etter at ordføreren ba om permisjon og varaordføreren ikke ønsket denne posisjonen. Hun var den første kvinnelige ordføreren i en norsk by.Under okkupasjonen var hun medlem av hjemmefrontens sivile organisasjon Sivorg.Hun har en gate oppkalt etter seg på Lillehammer, Margit Haslunds veg.
== Referanser == | Margit Haslund (født Løkke 10. september 1885 i Oslo, død 3. | 195,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivv%C3%A1r | 2023-02-04 | Ivvár | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske rockegrupper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Ivvár er en norsk rockgruppe fra Tromsø. Gruppa består av Jon Iver Eira Tellefsen (vokal og gitar), Magnus Langseth Kristoffersen (gitar), Steffen Rasmussen (gitar), Magnus Tornensis (trommer) og Frank Cock (gitar). Deres første album Moonflower ble utgitt i juli 2014, med en releasekonsert på Riddu Riđđu.
Ivvár deltok i Sámi Grand Prix i 2012.
| Ivvár er en norsk rockgruppe fra Tromsø. Gruppa består av Jon Iver Eira Tellefsen (vokal og gitar), Magnus Langseth Kristoffersen (gitar), Steffen Rasmussen (gitar), Magnus Tornensis (trommer) og Frank Cock (gitar). Deres første album Moonflower ble utgitt i juli 2014, med en releasekonsert på Riddu Riđđu.
Ivvár deltok i Sámi Grand Prix i 2012.
== Diskografi ==
«Moonflower» (2014)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Ivvár er en norsk rockgruppe fra Tromsø. Gruppa består av Jon Iver Eira Tellefsen (vokal og gitar), Magnus Langseth Kristoffersen (gitar), Steffen Rasmussen (gitar), Magnus Tornensis (trommer) og Frank Cock (gitar). | 195,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstad_og_Omegn_Bilruter | 2023-02-04 | Grimstad og Omegn Bilruter | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agders samferdselshistorie', 'Kategori:Etableringer i 1967', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1990', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper'] | Grimstad og Omegn Bilruter var et norsk busselskap som ble stiftet 9.juni i 1967 i Grimstad. Stifterne var Kristian og Magne Repstad og Erling Svennevig. Selskapet var en sammenslutning av flere mindre ruteselskaper. Selskapet formål var rutebildrift, handel og vekstedsdrift.
Aust-Agder Trafikkselskap (ATS) overtok alle aksjene i selskapet i 1986. Salget omfattet selskapets 22 busser, garasjer og verkstedsanlegg. Grimstad og Omegn Bilruter ble deretter innlemmet i ATS sin virksomhet. Selskapet ble avviklet i 1990.
| Grimstad og Omegn Bilruter var et norsk busselskap som ble stiftet 9.juni i 1967 i Grimstad. Stifterne var Kristian og Magne Repstad og Erling Svennevig. Selskapet var en sammenslutning av flere mindre ruteselskaper. Selskapet formål var rutebildrift, handel og vekstedsdrift.
Aust-Agder Trafikkselskap (ATS) overtok alle aksjene i selskapet i 1986. Salget omfattet selskapets 22 busser, garasjer og verkstedsanlegg. Grimstad og Omegn Bilruter ble deretter innlemmet i ATS sin virksomhet. Selskapet ble avviklet i 1990.
== Arkiv ==
Arkivet etter Grimstad og Omegn Bilruter befinner seg på Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. Arkivet omfatter en generalforsamlingsprotokoll fra 1967-1990.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Grimstad og Omegn Bilruter på Arkivportalen | Grimstad og Omegn Bilruter var et norsk busselskap som ble stiftet 9.juni i 1967 i Grimstad. | 195,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_og_Omegns_Automobilruter | 2023-02-04 | Arendal og Omegns Automobilruter | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aust-Agders samferdselshistorie', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:Selskaper etablert i 1919', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1927', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper'] | Arendal og Omegns Automobilruter var et norsk busselskap som ble stiftet i 1919 av svensken Axel Norén i Arendal. Selskapet var blant Arendals første busselskap og holdt til på rutebilstasjonen som da lå på Tyholmen. Selskapets første buss var en ombygd lastebil.Selskapet utvidet etterhvert virksomheten. Selskapet drev flere bilruter. Byrutene i Arendal, og langrutene Stathelle-Kristiansand, Arendal-Lillesand. Arendal- Vegårshei og Arendal-Eydehavn.Selskapet ble solgt til Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1927.
Salget omfattet alle rutekonsesjonene, bilmateriell og verksted- og garasjebygg.
| Arendal og Omegns Automobilruter var et norsk busselskap som ble stiftet i 1919 av svensken Axel Norén i Arendal. Selskapet var blant Arendals første busselskap og holdt til på rutebilstasjonen som da lå på Tyholmen. Selskapets første buss var en ombygd lastebil.Selskapet utvidet etterhvert virksomheten. Selskapet drev flere bilruter. Byrutene i Arendal, og langrutene Stathelle-Kristiansand, Arendal-Lillesand. Arendal- Vegårshei og Arendal-Eydehavn.Selskapet ble solgt til Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1927.
Salget omfattet alle rutekonsesjonene, bilmateriell og verksted- og garasjebygg.
== Arkivet ==
Arkivmateriale etter Arendal og Omegns Automobilruter befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter et bilde av personale, en rutetabell fra 1925 og kontrakten som omfatter salget av selskapet til Arendals Dampskibsselskab.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Arendal og Omegns Automobilruter på Arkivportalen | Arendal og Omegns Automobilruter var et norsk busselskap som ble stiftet i 1919 av svensken Axel Norén i Arendal. Selskapet var blant Arendals første busselskap og holdt til på rutebilstasjonen som da lå på Tyholmen. | 195,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fogderegnskap | 2023-02-04 | Fogderegnskap | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk økonomisk historie', 'Kategori:Regnskap'] | Fogderegnskap er betegnelsen på de regnskapene de lokale fogdene i Norge førte over den dansk-norske kongens inntekter og utgifter. Regnskapene ble sendt inn til Rentekammeret i København for revisjon, men de oppbevares nå i Riksarkivet i Oslo. De eldste fogderegnskapene er fra slutten av 1500-tallet og materialet går helt frem til ca. 1811, fordelt på tre forskjellige arkivserier. På Arkivportalen er det en oversikt over fogderegnskapene.
| Fogderegnskap er betegnelsen på de regnskapene de lokale fogdene i Norge førte over den dansk-norske kongens inntekter og utgifter. Regnskapene ble sendt inn til Rentekammeret i København for revisjon, men de oppbevares nå i Riksarkivet i Oslo. De eldste fogderegnskapene er fra slutten av 1500-tallet og materialet går helt frem til ca. 1811, fordelt på tre forskjellige arkivserier. På Arkivportalen er det en oversikt over fogderegnskapene.
== Historikk ==
I lenstiden, før 1660, var fogden lensherrens fullmektig, og han sendte regnskapene sine inn til lensherren som sendte dem videre til Rentekammeret. Denne serien med regnskap kalles lensregnskap.Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble fogden kongelig embetsmann, og han sendte regnskapene inn til de nyopprettede stiftamtstuene. Fogderegnskapene ble da liggende i serien med stiftamtstueregnskap i Rentekammeret.
Rundt 1690 ble denne ordningen avviklet, og deretter sendte fogdene regnskapene rett til Rentekammeret hvor de ble liggende i en egen serie. Det er et stort materiale som fyller nærmere 5000 esker.
== De årlige regnskapene ==
=== Oppbygging ===
Fogderegnskapene består hovedsakelig av tre elementer:
Hovedregnskap
Nummererte inntekts- og utgiftsvedlegg
Rentekammerets revisjonsbemerkninger, kalt antegnelser. Til disse kan det også være vedlegg.Alle vedleggene er påført et nummer på baksiden, det samme som er gjengitt ved de aktuelle postene i selve regnskapet. Som regel inneholder vedleggene den viktigste detaljinformasjonen, mens regnskapet gir en samlet oversikt og en henvisning til vedleggene.
=== Inntekter ===
Skatteinntekter
De fleste skattene hørte til kongens faste inntekter og er ført i begynnelsen av fogderegnskapet. De tilhørende vedleggene ligger derfor også først i regnskapsmaterialet. Dette var først og fremst skattemanntall og jordebøker. Ett av de første vedleggene kan også være en matrikkel over alle gårdene i fogderiet med opplysninger om skatteskyld og kanskje eiere og brukere. En slik fullstendig matrikkel er dessverre ofte erstattet av en kort ekstrakt. De påfølgende vedleggene er skattemanntall knyttet til hovedskattene og lister i forbindelse med andre skatter og avgifter, som for eksempel sagmesterskatt og kvernavgift.
Uvisse inntekterDe uvisse inntektene varierte i størrelse fra år til år. Dette var for eksempel de bøtene folk ble dømt til ved lovbrudd. Disse ble ført under «sikt og sakefall» og kunne for eksempel gjelde slagsmål, blodskam eller leiermål. Også til disse postene kan det være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen.
Andre uvisse inntekter kunne være inntekter av vrakgods eller hval som var drevet på land, avgifter av gjestgiverier og av arveskifter.
=== Utgifter ===
Såkalte avkortninger i skatten ble regnet som utgiftsposter. Dette gjaldt dem som av forskjellige årsaker slapp å betale noen av skattene. Blant vedleggene kan man der finne fortegnelser over prestegårder og andre embetsgårder som var fritatt for noen av skattene, eller opplysninger om gårder som hadde vært utsatt for brann eller ras og derfor fikk redusert skatt i noen år.
En annen utgiftspost var de såkalte delinkventomkostningene, det vil si de utlegg fogden hadde hatt til fengsling, transport og henretting av fanger. I den forbindelse kan det også ligge kopi av rettssaker og dommer som vedlegg.
=== Antegnelser ===
Rentekammerets revisjonsmerknader ble kalt antegnelser. Der Rentekammeret ikke var enig i fogdens regnskapsførsel, måtte han dokumentere sine poster bedre. Dette førte til nye vedlegg som kan inneholde ytterligere opplysninger om forhold i fogderiet.
== Ekstraskatter ==
Med ujevne mellomrom ble det skrevet ut såkalte ekstraskatter, som oftest i forbindelse med behov for ekstra inntekter til krigføring. Det er særlig to slike ekstraskatter i fogderegnskapene som er viktige personhistoriske kilder:
Ekstraskatt etter forordning 21.02.1711, populært kalt skoskatten, har som oftest opplysninger om navn på hovedperson og antall familiemedlemmer i hver familie. I tillegg ble det samtidig skrevet ut en folkelønnskatt som ble betalt av alle i lønnet arbeid, og en skatt på bruk av parykk.
Ekstraskatten av 23.09.1762 skulle betales av alle over 12 år. Der kan man finne manntall med navn på alle familiemedlemmer. Noen av disse manntallene har imidlertid blitt arkivert i andre arkivserier. Ekstraskatten av 1762 er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet.Noen andre slike ekstraskattregnskap har blitt liggende i andre arkivserier i Rentekammeret:
Beregninger av formue-, kopp-, heste- og vognskatt i 1743 ligger i serien «Skattevesen» i «Realistisk ordnet avdeling».
Regnskapene over formuesskatten 1789 og innkomstskatten 1810 ligger i serien «Skatteregnskaper» under «Mindre regnskaper».
== Tilgjengelighet ==
De eldste regnskapene i serien med fogderegnskap er skannet og tilgjengelige på Digitalarkivet. Det samme gjelder for de enda eldre fogderegnskapene i seriene med lensregnskap og stiftamtstueregnskap. Det materialet som ikke er skannet kan man bestille gjennom Arkivportalen og låne på Riksarkivets lesesal.
== Andre opplysninger ==
Hjelpemidler
Det er utarbeidet et grundig forord til katalogen over fogderegnskapene. Den inneholder også en utfyllende liste over alle skatter som ble utskrevet.
Det finnes også en seddelkatalog hvor det for hvert fogderi er årlige oversikter over de viktigste vedleggene. Katalogen kan brukes på Riksarkivets lesesal.
Senere regnskap
Også etter 1814 sendte fogdene inn regnskap til revisjon, da til Revisjonsdepartementet, 1. revisjonskontor. Disse regnskapene ble kalt kontribusjonsregnskaper og er ikke på langt nær så innholdsrike som de tidligere fogderegnskapene.
== Referanser == | Fogderegnskap er betegnelsen på de regnskapene de lokale fogdene i Norge førte over den dansk-norske kongens inntekter og utgifter. Regnskapene ble sendt inn til Rentekammeret i København for revisjon, men de oppbevares nå i Riksarkivet i Oslo. | 195,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestlandske_Petroleumskompani | 2023-02-04 | Vestlandske Petroleumskompani | ['Kategori:1891 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge', 'Kategori:Selskaper etablert i 1891', 'Kategori:Tidligere norske selskaper'] | Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Vestlandske Petroleumskompani med Østlandske Petroleumscompagni (ØPC) og dannet A/S Norske Esso.
| Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Vestlandske Petroleumskompani med Østlandske Petroleumscompagni (ØPC) og dannet A/S Norske Esso.
== Historie ==
Vestlandske Petroleumskompani avholdt konstituerende generalforsamling på Bergen Børs 20. november 1890. Initiativtagerne og stifterne av det nye selskapet var de fremtredende forretningsmennene Conrad Mohr, N.H. Brun og Christian Irgens fra Bergen og Det Danske Petroleums Aktieselskap. Det danske selskapet var deleid av John D. Rockefellers Standard Oil Company of New Jersey. Vestlandske Petroleumskompani skulle kjøpe sine petroleumsprodukter av Standard Oil Company N.J. med det danske selskapet som mellomledd. I vedtektene stod det at selskapets formål var å drive handelsvirksomhet med petroleum og andre lignende belysningsvæsker. Dette var før bilen ble et vanlig syn i Norge og hovedmarkedet for petroleumsprodukter var lampeolje og som brensel for oppvarming.
Vestlandske Petroleumskompani bygget raskt et nettverk av lageranlegg langs kysten. Hovedanlegget lå i Skålevik utenfor Bergen. Før 1915 bygget selskapet større lageranlegg i Stavanger, på Karmøy, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Senere utvidet Vestlandske Petroleumskompani også virksomheten med lageranlegg i Tromsø og Harstad. I tillegg til de store anleggene ble det oppført mindre tanker på flere steder langs kysten.
Den første skipslasten med petroleumsprodukter ankom Bergen 18. juni 1891. Fra en italiensk bark ble det losset 11 498 fat. Det ble raskt klart at det var både farlig og lite effektivt og frakte petroleum på trefat. Derfor investerte selskapet i nye tankbåter. Først kjøpte Vestlandske Petroleumskompani et ombygget seilskip, «Unionen». Tanken på skipet rommet 17 000 fat. Dette skipet brant opp utenfor bedriftens tankanlegg i Skålevik i 1898. I samarbeid med statsminister Christian Michelsen bygget Vestlandske Petroleumskompani tankdampskipet D/S «Conrad Mohr» på 40 000 fat og senere tankskipet M/T «Petroleum». «Conrad Mohr» fraktet store laster med petroleum fra USA, mens «Petroleum» gikk i innenriksfart med forsyninger til selskapets forskjellige lagre langs kysten.
I 1910 hadde Vestlandske Petroleumskompani over 200 ansatte. Omtrent 40 av disse jobbet på kontoret i Bergen, mens resten var fordelt på selskapets forskjellige anlegg rundt om i landet.
Under første verdenskrig hadde Vestlandske Petroleumskompani store problemer med å skaffe nok petroleumsprodukter til sitt norske marked. Ordningen med at Det Danske Petroleums Aktieselskab skulle være forsyningsleddet mellom dem og Standard Oil Co. N.J. i USA ble for tungvint. For å sikre landet forsyning av viktige varer tok derfor den norske regjeringen et initiativ overfor Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumscompagni. Regjeringen ba dem opprette direkte kontakt med Standard Oil Co. i stedet for å handle gjennom Det Danske Petroleums Aktieselskab. De involverte partene møttes til forhandlinger i London i august 1919. Forhandlingene resulterte i at Standard Oil Co. N.J. kjøpte Det Danske Petroleums Aktieselskabs eierpost i både Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumscompagni. Samtidig ble det etablert et økonomisk samarbeid mellom Østlandske Petroleumscompagni, Vestlandske Petroleumskompani og de to selskapene Vallø Oljeraffineri og Norsk-Amerikansk Petroleumskompani.
Det ble etablert en ny felles ledelse for de fire selskapene. «Den Store Direksjon» startet sin virksomhet i 1922. Denne direksjonen skulle være den nye toppledelsen og koordinere arbeidet i de fire selskapene. Dette nye samarbeidet hadde en rekke svakheter og nye omorganiseringer ble iverksatt. I 1934 overtok Østlandske Petroleumscompagni eierskapet i de tre andre selskapene, men de skulle bestå som egne enheter. Den nye organiseringen lettet arbeidet en stund, men etter hvert tvang nye endringer seg fram. I 1949 fusjonerte Norsk-Amerikansk Petroleumskompani og Vestlandske Petroleumskompani. To år senere ble Østlandske Petroleumscompagni og Vallø Oljeraffineri slått sammen. På begynnelsen av 1950-tallet bestemte «Den Store Direksjon» at bare ett norsk oljeselskap skulle ha tilknytning til Standard Oil Co. N.J. Vestlandske Petroleumskompani og ØPC skulle fusjonere og danne ett nytt selskap. Datoen for fusjonen ble satt til 1. januar 1953. Dette var det året Østlandske Petroleumscompagni feiret sitt 60-årsjubileum. Selskapet fikk navnet Aksjeselskapet Norske Esso og startet driften med å feire 60-årsjubileum.
== Arkiv ==
Vestlandske Petroleumskompani har etterlatt seg et arkivmateriale på 10 hyllemeter. Det finnes komplette referater fra generalforsamlinger og styremøter. Referatene er digitalisert og offentlig tilgjengelig på digitalarkivet.no. I tillegg er det bevart litt sak- og korrespondansemateriale og regnskapsbøker.
== Kilder ==
Nettutstilling: ExxonMobil Norge 120 år.
Arkivmateriale fra Vestlandske Petroleumskompani A/S.
Arkivmateriale fra Esso Norge A/S.
== Eksterne lenker ==
(en) Vestlandske Petroleumskompani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Digitaliserte referat fra generalforsamlinger og styremøter.
Arkivet fra Vestlandske Petroleumskompani A/S. | Vestlandske Petroleumskompani A/S, også skrevet Vestlandske Petroleumscompagni og forkortet VPC, var et norsk aksjeselskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1891 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N. | 195,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stlandske_Petroleumscompagni | 2023-02-04 | Østlandske Petroleumscompagni | ['Kategori:1893 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge', 'Kategori:Selskaper etablert i 1893', 'Kategori:Tidligere norske selskaper'] | Østlandske Petroleumscompagni A/S (ØPC) var et norsk selskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1893 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Østlandske Petroleumskompani med Vestlandske Petroleumskompani (VPC) og dannet A/S Norske Esso.
| Østlandske Petroleumscompagni A/S (ØPC) var et norsk selskap som importerte og solgte petroleumsprodukter fra 1893 til 1953. Selskapet var deleid av det amerikanske oljeselskapet Standard Oil Company N.J. I 1953 fusjonerte Østlandske Petroleumskompani med Vestlandske Petroleumskompani (VPC) og dannet A/S Norske Esso.
== Historie ==
Den 29. oktober 1892 ble Østlandske Petroleumscompagni stiftet i Oslo. Dette var en sammenslutning av tre mindre norske oljefirmaer. Stifterne var firmaet A. Hiorth, ved innehaver Andreas R. Lind, samt grossererne F. Mørch-Reiersen og Otto Pedersen. Det Danske Petroleums Aktieselskap var også her med som medeier i det nye selskapet. Det Danske Petroleums Aktieselskap skulle være mellomledd mellom Østlandske Petroleumscompagni og Standard Oil Company N.J. i USA.
På den konstituerende generalforsamlingen ble det bestemt at Østlandske Petroleumscompagni skulle overta varebeholdningen til A. Hiorth, F. Mørch-Reiersen og Otto Pedersen. Samtidig skulle selskapet kjøpe enkelte eiendommer av de tre stifterne. Datoen for overtakelsen ble satt til 1. mai 1893. Da startet Østlandske Petroleumscompagni sin forretningsvirksomhet og det er også denne datoen ExxonMobil Norge regner som sin etableringsdato.
Det var Østlandske Petroleumscompagni som skulle bli det største og ledende Standard Oil selskapet i Norge. Allerede før selskapet ble etablert hadde det vært kontakt med søsterselskapet Vestlandske Petroleumskompani i Bergen. Det ble diskutert hvordan de to selskapene skulle dele det norske markedet mellom seg. De kom til slutt fram til at Østlandske Petroleumscompagni skulle selge sine produkter langs kysten fra Sverige til og med agderfylkene, og i innlandet helt opp til Trøndelag. Vestlandske Petroleumskompani sitt marked strakte seg fra Flekkefjord i sør langs kysten og nærliggende strøk til og med Finnmark.
Østlandske Petroleumscompagnis hovedanlegg for import av petroleum lå på øygruppen Steilene i Oslofjorden. Det var herfra A. Hiorth hadde drevet sin virksomhet og Østlandske Petroleumscompagni overtok dette tankanlegget. Etter overtakelsen utvidet Østlandske Petroleumscompagni anlegget fra en lagertank til syv store cisterner. Det ble i tillegg bygget større kaianlegg og nødvendige verksteder for å drifte det store anlegget. Petroleumsproduktene ble fraktet videre med båt fra Steilene til Oslo eller til andre lageranlegg langs kysten for videre distribusjon. Før 1920 var det anlagt lageranlegg blant annet i Arendal, Drammen, Fredrikstad, Tønsberg, Kragerø, Oslo, Sandefjord, Kongsvinger og Hamar.
== Samarbeid med andre selskaper ==
Under første verdenskrig hadde både Østlandske Petroleumscompagni og Vestlandske Petroleumskompani store problemer med å skaffe nok petroleumsprodukter til det norske markedet. Ordningen med at Det Danske Petroleums Aktieselskab skulle være forsyningsleddet mellom de to norske selskapene og Standard Oil Company N.J. i USA ble for tungvint. For å sikre landet forsyning av viktige varer tok derfor den norske regjeringen et initiativ overfor Østlandske Petroleumscompagni og Vestlandske Petroleumskompani. Regjeringen ba Østlandske Petroleumscompagni og Vestlandske Petroleumskompani opprette direkte kontakt med Standard Oil Company N.J. i stedet for å kjøpe produkter gjennom Det Danske Petroleums Aktieselskab. De involverte partene møttes til forhandlinger i London i august 1919. Forhandlingene resulterte i at Standard Oil kjøpte Det Danske Petroleums Aktieselskabs eierpost i både Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumscompagni. Samtidig ble det etablert et økonomisk samarbeid mellom Østlandske Petroleumscompagni, Vestlandske Petroleumskompan] og de to selskapene Vallø Oljeraffineri og Norsk-Amerikansk Petroleumskompani.
I 1922 ble ”Den Store Direksjon” opprettet. Denne direksjonen skulle være den nye toppledelsen og koordinere arbeidet i de fire selskapene. Dette nye samarbeidet hadde en rekke svakheter og nye omorganiseringer ble iverksatt. I 1934 overtok Østlandske Petroleumscompagni eierskapet i de tre andre selskapene, men de skulle bestå som egne enheter. Den nye organiseringen lettet arbeidet en stund, men etter hvert tvang nye endringer seg fram. I 1949 fusjonerte Norsk-Amerikansk Petroleumskompani og Vestlandske Petroleumskompani. To år senere ble Østlandske Petroleumscompagni og Vallø Oljeraffineri slått sammen. På begynnelsen av 1950-tallet det bestemt at bare ett norsk oljeselskap skulle ha tilknytning til Standard Oil Company N.J. Østlandske Petroleumscompagni og Vestlandske Petroleumskompani måtte slå seg sammen. Datoen for fusjonen ble satt til 1. januar 1953. Dette var det året Østlandske Petroleumscompagni feiret sitt 60-årsjubileum. Selskapet fikk navnet Aksjeselskapet Norske Esso og startet driften med å feire 60-årsjubileum.
== Arkiv ==
Østlandske Petroleumscompagni har etterlatt seg et arkiv på 15 hyllemeter. Det finnes komplette referater fra generalforsamlinger og styremøter. Referatene er digitalisert og offentlig tilgjengelig på digitalarkivet.no. I tillegg er det bevart en del forskjellig sak- og korrespondansemateriale, regnskapsbøker, statistikk og avisutklipp.
== Kilder ==
Nettutstilling: ExxonMobil Norge 120 år.
Arkivmateriale fra Østlandske Petroleumscompagni A/S.
Arkivmateriale fra Esso Norge A/S.
== Eksterne lenker ==
(en) Østlandske Petroleumscompagni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Digitaliserte referat fra generalforsamlinger og styremøter.
Arkivet fra Østlandske Petroleumscompagni A/S. | [NS NM 01015 - no-nb digifoto 20160211 00192 NB NS NM 01015.jpg|thumb|Østlandske Petroleumscompagnis anlegg på Steilene] | 195,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Gunnerius_B%C3%B8hmer | 2023-02-04 | Nikolai Gunnerius Bøhmer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1829', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bankfolk', 'Kategori:Ordførere i Lillehammer', 'Kategori:Personer fra Gausdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolai Gunnerius Bøhmer (født 22. desember 1829 i Gausdal, død 5. juli 1905) var en norsk bankmann og ordfører i Lillehammer.Bøhmer kom ung til Lillhammer i 1841 som handelsbetjent, og senere arbeidet han som regnskapsfører. Han var i mange år tilknyttet Lillehammer Sparebank, både som bankkasserer og senere i bankens direksjon og som direktør.Han satt en lengre tid som ordfører i Lillehammer, i tre adskilte omganger, henholdsvis periodene 1869–1871, 1873 og 1881–1889. Han hadde også andre kommunale tillitsverv innen ligningskommisjonen, forlikskommissær og skolestyre.Bøhmer har en gate oppkalt etter seg på Lillehammer, Bøhmers gate, og mottok dessuten Medaljen for borgerdåd i 1902. I 1850 fikk han oppført den nå fredede Bøhmergården i Storgata 55 i Lillehammer sentrum.
| Nikolai Gunnerius Bøhmer (født 22. desember 1829 i Gausdal, død 5. juli 1905) var en norsk bankmann og ordfører i Lillehammer.Bøhmer kom ung til Lillhammer i 1841 som handelsbetjent, og senere arbeidet han som regnskapsfører. Han var i mange år tilknyttet Lillehammer Sparebank, både som bankkasserer og senere i bankens direksjon og som direktør.Han satt en lengre tid som ordfører i Lillehammer, i tre adskilte omganger, henholdsvis periodene 1869–1871, 1873 og 1881–1889. Han hadde også andre kommunale tillitsverv innen ligningskommisjonen, forlikskommissær og skolestyre.Bøhmer har en gate oppkalt etter seg på Lillehammer, Bøhmers gate, og mottok dessuten Medaljen for borgerdåd i 1902. I 1850 fikk han oppført den nå fredede Bøhmergården i Storgata 55 i Lillehammer sentrum.
== Referanser == | Nikolai Gunnerius Bøhmer (født 22. desember 1829 i Gausdal, død 5. | 195,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Weddigen | 2023-02-04 | Otto Weddigen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1915', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Herford', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell drept i første verdenskrig', 'Kategori:Tyske marineoffiserer', 'Kategori:Tyske ubåtkommandører', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Otto Eduard Weddigen (født 15. september 1882 i Herford, død 18. mars 1915 til sjøs utenfor Skottland) var en tysk marineoffiser og ubåtkaptein under 1. verdenskrig.
Han ble født i Herford i Westfalen og startet sin militære karriere i den Den tyske keiserlige flåte i 1901. I 1910 fikk han kommandoen på en av de første tyske undervannsbåtene, SM U 9.
Weddigen døde mens han var kaptein på ubåten U-29. Den 18. mars 1915 ble ubåten truffet av det britiske slagskipet HMS «Dreadnought» ved Pentland Firth. U-29 hadde gått til overflaten rett foran «Dreadnought» etter først å ha skutt en torpedo mot HMS «Neptune». «Dreadnought» kjørte etter en kort forfølgelse inn i U-29 og delte fartøyet i to. Ingen av mannskapet på U-29 overlevde sammenstøtet.
Weddigen ble tildelt Jernkorset i første klasse for sin innsats.
| Otto Eduard Weddigen (født 15. september 1882 i Herford, død 18. mars 1915 til sjøs utenfor Skottland) var en tysk marineoffiser og ubåtkaptein under 1. verdenskrig.
Han ble født i Herford i Westfalen og startet sin militære karriere i den Den tyske keiserlige flåte i 1901. I 1910 fikk han kommandoen på en av de første tyske undervannsbåtene, SM U 9.
Weddigen døde mens han var kaptein på ubåten U-29. Den 18. mars 1915 ble ubåten truffet av det britiske slagskipet HMS «Dreadnought» ved Pentland Firth. U-29 hadde gått til overflaten rett foran «Dreadnought» etter først å ha skutt en torpedo mot HMS «Neptune». «Dreadnought» kjørte etter en kort forfølgelse inn i U-29 og delte fartøyet i to. Ingen av mannskapet på U-29 overlevde sammenstøtet.
Weddigen ble tildelt Jernkorset i første klasse for sin innsats.
== Referanser == | Otto Eduard Weddigen (født 15. september 1882 i Herford, død 18. | 195,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Vacuum_Oil_Company | 2023-02-04 | Norsk Vacuum Oil Company | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge', 'Kategori:Selskaper etablert i 1898', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1960', 'Kategori:Tidligere norske selskaper'] | Norsk Vacuum Oil Company var et norsk selskap som importerte og solgte smøreoljer og andre petroleumsprodukter i perioden 1898 til 1960. Selskapet var et datterselskap av det amerikanske oljeselskapet Vacuum Oil Company, som senere ble en del av Mobil Oil Corporation.
| Norsk Vacuum Oil Company var et norsk selskap som importerte og solgte smøreoljer og andre petroleumsprodukter i perioden 1898 til 1960. Selskapet var et datterselskap av det amerikanske oljeselskapet Vacuum Oil Company, som senere ble en del av Mobil Oil Corporation.
== Historie ==
Norsk Vacuum Oil Company avholdt konstituerende generalforsamling 27. april 1918 i Oslo. Men allerede fra 1898 var det amerikanske oljeselskapet til stede med salgsrepresentanter i Norge. Formålet for selskapet var å drive handel, agentur og fabrikasjon av oljer og andre beslektede varer. Det var den danske Vacuum Oil Company direktøren, Ernst Michaelsen, som var ansvarlig for at det norske datterselskapet ble etablert. Han ble ansatt i Vacuum Oil Co. i 1894 og utmerket seg raskt som en dyktig leder. I 1896, i en alder av 24 år, fikk han ansvar for å bygge opp egne avdelinger i Skandinavia. Først grunnla Ernst Michaelsen det danske Vacuum Oil selskapet. I 1898 opprettet han egne kontorer som solgte Vacuum-produkter i Bergen, Trondheim og Oslo. Salget av Vacuums smøreoljer gikk godt. Driften måtte utvides med flere ansatte og en egen avdeling som spesialiserte seg på marine smøreoljer. Til slutt ble det for tungvint å administrere de norske kontorene fra København og Norsk Vacuum Oil Company ble etablert i 1918.
Ved oppstarten av Norsk Vacuum Oil Company var allerede merkevaren Vacuum Oil godt befestet i Norge. Den norske handelsflåten var et spesielt viktig marked for selskapet. Salg av smøreoljer til norske redere stod
lenge for halvparten av omsetningen. Særlig i Bergen hadde smøreoljene et godt rykte, og Vacuums olje hadde tilnærmet monopol hos byens rederier fram mot andre verdenskrig. Markedet for smøreoljer til motorvogner tok seg opp etter første verdenskrig. Samtidig lanserte Vacuum Oil, som første selskap i Norge, en enliters pyramideformet oljekanne. Vacuums smøreoljer var så populære at de utkonkurrerte andre selskaper i enkelte distrikter. I arkivet etter Vestlandske Petroleumscompagni ligger en beretning skrevet av pensjonisten Petter Aass i 1981. Han hadde arbeidet ved Vestlandske Petroleumskompani sitt tankanlegg i Kristiansund siden 1924 og forteller: ”Tidligere var det faktisk slik at både fiskere og andre forbrukere samt forhandlere ikke trodde de ”ble salige” hvis de ikke holdt seg til Vacuum-oljene”.
Etter andre verdenskrig startet Vacuum Oil også å selge bensin og brenselsoljer på det norske markedet. Bakgrunnen for dette var at i USA hadde amerikanske Vacuum Oil Company slått seg sammen med Standard Oil Company of New York (Socony). Dette ble gjort for også å kunne tilby bensin og andre brenselsoljer på det amerikanske markedet.
I 1949 startet Norsk Vacuum Oil Company forhandlinger om fusjon med det norske oljeselskapet Sporveienes Bensindepot, Norsk Oljeraffineri. Selskapet var kjent under merkenavnet NOR. Selskapene fusjonerte i 1951 og fikk navnet NOR og Vacuum A/S. Årene etter andre verdenskrig var gode. Spesielt i 1950-årene hadde Nor og Vacumm god omsetning. Salget av smøreoljer til den norske handelsflåten gikk så godt, at selskapet hadde leveranser til 43 prosent av alle nye skip som ble bygget i Norge i 1955. I 1957 forandret selskapet navn til Mobil Oil NOR. De amerikanske eierne tok full kontroll over selskapet i 1960. Da ble de siste norske eierinteressene kjøpt ut. Selskapet skiftet navn til Mobil Oil A/S Norge.
== Arkivet ==
Norsk Vacuum Oil Company har etterlatt seg et arkiv på fire arkivbokser. Arkivmaterialet inneholder komplette referater fra generalforsamlinger og styremøter. Disse referatene er digitalisert og fritt tilgjengelige for publikum på Digitalarkivet. Det er i tillegg bevart en regnskapsbok, noen få fotografier, litt korrespondanse og noen trykksaker.
== Kilder ==
Nettutstilling: ExxonMobil Norge 120 år
Arkivmateriale fra Norsk Vacuum Oil Company hos Norsk olje- og gassarkiv.
== Eksterne lenker ==
Digitaliserte referat fra Norsk Vacuum Oil Company.
Arkivet fra Norsk Vacuum Oil Company hos Norsk olje- og gassarkiv. | thumb|Nor og Vacuum tankbil. Bil nr. | 195,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_olje-_og_gassarkiv | 2023-02-04 | Norsk olje- og gassarkiv | ['Kategori:2014 i Norge', 'Kategori:Arkiver i Norge', 'Kategori:Arkivverket', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Petroleumsvirksomhet i Norge'] | Norsk olje- og gassarkiv ble etablert 1. januar 2014 av Riksarkivaren som et treårig pilotprosjekt med tanke på å opprette en nasjonal enhet innenfor Arkivverket med ansvar for å dokumentere norsk olje- og gassvirksomhet. Formålet er å bevare og tilgjengeliggjøre arkiver som er viktige for bransjen selv og for samfunnet som helhet. Norsk olje- og gassarkiv har allerede samlet inn flere tusen hyllemeter arkiver fra mer enn hundre aktører innenfor sektoren fra 1890 og fram til i dag. Virksomheten er plassert ved Statsarkivet i Stavanger.
Norsk olje- og gassarkiv samarbeider med alle de store olje- og gasselskapene på norsk sokkel, Norsk olje og gass (tidligere OLF), arbeidstaker- og interesseorganisasjoner, leverandørbedrifter, foreninger og statlige myndigheter innenfor denne sektoren. Norsk olje- og gassarkiv deltar i European Oil and Gas Archives Network (EOGAN), og innehar for tiden ledervervet.
| Norsk olje- og gassarkiv ble etablert 1. januar 2014 av Riksarkivaren som et treårig pilotprosjekt med tanke på å opprette en nasjonal enhet innenfor Arkivverket med ansvar for å dokumentere norsk olje- og gassvirksomhet. Formålet er å bevare og tilgjengeliggjøre arkiver som er viktige for bransjen selv og for samfunnet som helhet. Norsk olje- og gassarkiv har allerede samlet inn flere tusen hyllemeter arkiver fra mer enn hundre aktører innenfor sektoren fra 1890 og fram til i dag. Virksomheten er plassert ved Statsarkivet i Stavanger.
Norsk olje- og gassarkiv samarbeider med alle de store olje- og gasselskapene på norsk sokkel, Norsk olje og gass (tidligere OLF), arbeidstaker- og interesseorganisasjoner, leverandørbedrifter, foreninger og statlige myndigheter innenfor denne sektoren. Norsk olje- og gassarkiv deltar i European Oil and Gas Archives Network (EOGAN), og innehar for tiden ledervervet.
== Eksterne lenker ==
oljearkivet.no | Norsk olje- og gassarkiv ble etablert 1. januar 2014 av Riksarkivaren som et treårig pilotprosjekt med tanke på å opprette en nasjonal enhet innenfor Arkivverket med ansvar for å dokumentere norsk olje- og gassvirksomhet. | 195,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8hmerg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Bøhmergården | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:1850 i Norge', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1850', 'Kategori:Byggverk i Lillehammer', 'Kategori:Fredete byggverk i Innlandet', 'Kategori:Kulturminner i Lillehammer', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Bøhmergården er en teglstensbygård i Storgata 57 i Lillehammer sentrum.
Bygården ble oppført i 1850 for bankkasserer og senere ordfører Nikolai Gunnerius Bøhmer.Bygningen var tidligere rivningstruet i forbindelse med utbygging, men er idag vedtaksfredet.
| Bøhmergården er en teglstensbygård i Storgata 57 i Lillehammer sentrum.
Bygården ble oppført i 1850 for bankkasserer og senere ordfører Nikolai Gunnerius Bøhmer.Bygningen var tidligere rivningstruet i forbindelse med utbygging, men er idag vedtaksfredet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bøhmergården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Bøhmergården er en teglstensbygård i Storgata 57 i Lillehammer sentrum. | 195,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phoroschizidae | 2023-02-04 | Phoroschizidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Myxophaga'] | Phoroschizidae er en familie av primitive, utdødde biller.
| Phoroschizidae er en familie av primitive, utdødde biller.
== Systematisk inndeling ==
Familien har inntil nylig vært kjent som Schizophoridae Ponomarenko, 1968, men dette familienavnet var grunnet på det ugyldige (junior-homonym) slektsnavnet Schizophorus, og måtte derfor endres.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Myxophaga (eller Archostemata?)
Overfamilien Schizophoroidea
Familien Phoroschizidae Bouchard & Bousquet, 2020Slekten Abrohadeocoleodes Tan et al., 2013
Slekten Camaricopterus Bode, 1953
Slekten Catabrycus Ponomarenko, 1969
Slekten Dikerocoleus Lin, 1982
Slekten Hadeocoleodes Ponomarenko, 1969
Slekten Hadeocoleus Ponomarenko, 1969
Slekten Homocatabrycus Tan et al., 2007
Slekten Lethocoleus Ponomarenko, 1969
Slekten Malmelater Handlirsch, 1906
Slekten Menopraesagus Tan et al., 2007
Slekten Parathnesidius Ponomarenko, 1969
Slekten Pesus Ponomarenko, 1969
Slekten Praesagus Ponomarenko, 1969
Slekten Phoroschizus Bouchard & Bousquet, 2020 (= Schizophorus Ponomarenko, 1968, ikke Balashova, 1953)
Slekten Salebrocoleus Ponomarenko, 1969
Slekten Salebroferus Ponomarenko, 1969
Slekten Schizophorinus Ponomarenko, 1969
Slekten Schizophoroides Ponomarenko, 1969
Slekten Sinoschizala Jarzembowski et al., 2014
Slekten Tersoides Ponomarenko, 1968
Slekten Tersus Martynov, 1926
Slekten Thnesidius Ponomarenko, 1969
Slekten Triassocoleus Ponomarenko, 1969
Slekten Xyphosternum Ponomarenko, 1968
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Schizophoridae i Encyclopedia of Life
(en) Schizophoridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Schizophoridae hos Fossilworks
(en) Kategori:Schizophoridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Phoroschizidae er en familie av primitive, utdødde biller. | 195,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SM_U_9 | 2023-02-04 | SM U 9 | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1910', 'Kategori:Tyske undervannsbåter'] | SM U 9 var en tysk Type U 9 undervannsbåt under første verdenskrig. Den var én av 329 undervannsbåter i Den tyske keiserlige flåte og ble satt inn i sjøkrigen mot blant annet Storbritannia.
Ubåten ble bygget på det keiserlige verft i Danzig, sjøsatt 22. februar og satt i drift 18. april 1910. Fartøyet var i drift fram til krigens slutt. | SM U 9 var en tysk Type U 9 undervannsbåt under første verdenskrig. Den var én av 329 undervannsbåter i Den tyske keiserlige flåte og ble satt inn i sjøkrigen mot blant annet Storbritannia.
Ubåten ble bygget på det keiserlige verft i Danzig, sjøsatt 22. februar og satt i drift 18. april 1910. Fartøyet var i drift fram til krigens slutt. | thumb| | 195,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hals_Mejdells_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Tore Hals Mejdells vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Tore Hals Mejdells vei (1-25, 2-24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei østover fra Vækerøveien og ender i en snuplass. Veien utgjorde tidligere en adskilt del av Austliveien, men fikk sitt nåværende navn i 2013 etter Tore Hals Mejdell (1925–1995), som var aktiv i lokalmiljøet og en viktig pådriver for byggingen av Samfunnshus Vest (i nr. 8).
| Tore Hals Mejdells vei (1-25, 2-24) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei østover fra Vækerøveien og ender i en snuplass. Veien utgjorde tidligere en adskilt del av Austliveien, men fikk sitt nåværende navn i 2013 etter Tore Hals Mejdell (1925–1995), som var aktiv i lokalmiljøet og en viktig pådriver for byggingen av Samfunnshus Vest (i nr. 8).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.
Røa vel om navneomleggingen
Lokalhistoriewiki om Tore Hals Mejdells vei | | navn = Tore Hals Mejdells vei | 195,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/August_Clifton | 2023-02-04 | August Clifton | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske krigsseilere under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | August Bertrand Clifton (født 26. august 1881 i Tønsberg, død 15. februar 1955 på Teie) var en norsk skipsfører, sagbrukseier og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker fra 1925 til 1927.
Han var sønn av skipsreder Hans Bruu Johannessen og Sofie Kathrine Nielsen. I 1910 tok han familienavnet Clifton. Clifton tok styrmannseksamen, og gikk Sjøkrigsskolen samt handelsskole i San Francisco. Han seilte i utenriksfart, og seilte for Japan under den russisk-japanske krig. Han giftet seg med Margit Fischer, datter av brukseier Fredrik Fischer på Gjøvik. Clifton forble vernepliktig sjøoffiser, men overtok svigerfarens dampsag og høvleri i 1917, og drev bruket frem til det gikk konkurs i 1927.Clifton var medlem av Gjøvik bystyre fra 1919 til 1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Høyre. Det meste av tiden satt han i Stortingets sosialkomité, men gikk til Stortingets skog- og vassdragskomite idet Worm Darre-Jenssen gikk inn som arbeidsminister i Ivar Lykkes regjering i 1926.Fra 1928 var han styrmann og skipsfører på hvalfangstskuter. Under andre verdenskrig var han kaptein på MT «Fenris», som ble torpedert av den tyske ubåten «U 168» 21. februar 1944 i Det indiske hav. «Fenris» kom seg til Colombo, og ble reparert.Han bodde på Teie ved Tønsberg frem til sin død i 1955. Han ble bisatt i Tønsberg krematorium.August Clifton var far til motstandsmannen Hans Clifton.
| August Bertrand Clifton (født 26. august 1881 i Tønsberg, død 15. februar 1955 på Teie) var en norsk skipsfører, sagbrukseier og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker fra 1925 til 1927.
Han var sønn av skipsreder Hans Bruu Johannessen og Sofie Kathrine Nielsen. I 1910 tok han familienavnet Clifton. Clifton tok styrmannseksamen, og gikk Sjøkrigsskolen samt handelsskole i San Francisco. Han seilte i utenriksfart, og seilte for Japan under den russisk-japanske krig. Han giftet seg med Margit Fischer, datter av brukseier Fredrik Fischer på Gjøvik. Clifton forble vernepliktig sjøoffiser, men overtok svigerfarens dampsag og høvleri i 1917, og drev bruket frem til det gikk konkurs i 1927.Clifton var medlem av Gjøvik bystyre fra 1919 til 1922. Fra 1925 til 1927 var han stortingsrepresentant for Høyre. Det meste av tiden satt han i Stortingets sosialkomité, men gikk til Stortingets skog- og vassdragskomite idet Worm Darre-Jenssen gikk inn som arbeidsminister i Ivar Lykkes regjering i 1926.Fra 1928 var han styrmann og skipsfører på hvalfangstskuter. Under andre verdenskrig var han kaptein på MT «Fenris», som ble torpedert av den tyske ubåten «U 168» 21. februar 1944 i Det indiske hav. «Fenris» kom seg til Colombo, og ble reparert.Han bodde på Teie ved Tønsberg frem til sin død i 1955. Han ble bisatt i Tønsberg krematorium.August Clifton var far til motstandsmannen Hans Clifton.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) August Clifton hos Norsk senter for forskningsdata | August Bertrand Clifton (født 26. august 1881 i Tønsberg, død 15. | 195,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Holmboe | 2023-02-04 | Egil Holmboe | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. august', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NS-politikere', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Egil Anker Morgenstjerne Holmboe (født 24. april 1896 i Trondheim, død 4. august 1986 i Reykjavik i Island) var en norsk politiker og byråkrat for Nasjonal samling (NS), det nasjonalistiske og fascistiske partiet som samarbeidet med de tyske okkupantene i Norge under andre verdenskrig. Etter krigen emigrerte han til Island og tok navnet Egil Fálkason da han ble tildelt islandsk statsborgerskap i 1955.
Holmboe var i norsk utenrikstjeneste før krigen, blant annet som norsk konsul i Reykjavík. Han dro tilbake til Norge i 1939. Han ble medlem av både Nasjonal Samling, Hirden og KO, og ble under okkupasjonen innsatt av nazi-myndighetene som såkalt ministerialråd i Innenriksdepartementet. Holmboe var Knut Hamsuns tolk da forfatteren besøkte Hitler i Berghof i 1943.Holmboe ble i landssvikoppgjøret i 1948 dømt til seks års tvangsarbeid.I 1953 flyttet han til Island, og i 1955 fikk han islandsk statsborgerskap. Hans andre kone var islandske Sheila, datter av museumsdirektøren Matthias Thordarson. Han arbeidet senere på den amerikanske militærbasen på Keflavík internasjonale lufthavn.
| Egil Anker Morgenstjerne Holmboe (født 24. april 1896 i Trondheim, død 4. august 1986 i Reykjavik i Island) var en norsk politiker og byråkrat for Nasjonal samling (NS), det nasjonalistiske og fascistiske partiet som samarbeidet med de tyske okkupantene i Norge under andre verdenskrig. Etter krigen emigrerte han til Island og tok navnet Egil Fálkason da han ble tildelt islandsk statsborgerskap i 1955.
Holmboe var i norsk utenrikstjeneste før krigen, blant annet som norsk konsul i Reykjavík. Han dro tilbake til Norge i 1939. Han ble medlem av både Nasjonal Samling, Hirden og KO, og ble under okkupasjonen innsatt av nazi-myndighetene som såkalt ministerialråd i Innenriksdepartementet. Holmboe var Knut Hamsuns tolk da forfatteren besøkte Hitler i Berghof i 1943.Holmboe ble i landssvikoppgjøret i 1948 dømt til seks års tvangsarbeid.I 1953 flyttet han til Island, og i 1955 fikk han islandsk statsborgerskap. Hans andre kone var islandske Sheila, datter av museumsdirektøren Matthias Thordarson. Han arbeidet senere på den amerikanske militærbasen på Keflavík internasjonale lufthavn.
== Referanser == | Egil Anker Morgenstjerne Holmboe (født 24. april 1896 i Trondheim, død 4. | 195,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Schorn | 2023-02-04 | Karl Schorn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1850', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1803', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Düsseldorf', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske malere', 'Kategori:Tyske sjakkspillere'] | Karl Schorn (1803–1850) var en tysk historiemaler og sjakkspiller.
| Karl Schorn (1803–1850) var en tysk historiemaler og sjakkspiller.
== Liv og virke ==
=== Malerkarriere ===
Schorn studerte ved Düsseldorfer Akademie, deretter i Antoine-Jean Gros og Jean Auguste Dominique Ingres' atelierer i Paris fra 1824 til 1827. Han fulgte med Peter von Cornelius til München, der han tok videreutdanning hos Heinrich Maria von Hess.
I 1832 bega Schorn seg til Berlin, og her gjorde han bl.a. enkelte historiske sjangermalerier, deriblant Kortspillerne. Etter en studiereise til Italia, vendte han tilbake til München i begynnelsen av 1840-årene.
Det karrieremessige høydepunktet kom da han ble utnevnt til professor ved Akademie der Bildenden Künste München i 1847.
Til Schorns hovedverk regnes Pygmalion, Maria Stuart und Riccio, Karl V. im Kloster San Yuste, Papst Paul III., wie er sich das von Cranach gemalte Bildnis Luthers vorzeigen läßt; Cromwell, vor der Schlacht bei Dunbar seinen Generalen die Bibel auslegend; Verhör der Wiedertäufer nach der Einnahme von Münster vor dem Bischof; og de ufullendte monumentalmaleriet Die Sintflut, som kong Ludwig I av Bayern bestilte til Neue Pinakothek.
Karl Schorn var gift med en søster av malerne Ferdinand og Carl von Piloty. Begge var elever av Schorn og kunstnerisk influert av ham.
=== Sjakkspiller ===
Mellom 1836 og 1840 var Schorn deltaker i Plejaden, en gruppe sju betydelige sjakkmestre i Berliner Schachgesellschaft som publiserte grunnleggende sjakkanalyser, spesielt innen åpningsteori. For Schorn selv var tanken om et vitenskapelig gjennombrudd i sjakkspillet fjern. Han ble regnet som en naturbegavelse (Naturalist), og var en respektert outsider i mesterkretsen rundt Ludwig Bledow.
== Litteratur ==
(de) Hyacinth Holland: «Schorn, Karl». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 32, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 382–384.
Oppføring om Schorn i Meyers Großes Konversations-Lexikon, 6. opplag., bind. 18 (1905), s. 11
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Schorn – chessgames.com
Om restaureringen av Schorns maleri «Die Sintflut», muenchen.bayern-online.de 1. mars 2008 | Karl Schorn (1803–1850) var en tysk historiemaler og sjakkspiller. | 195,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Bledow | 2023-02-04 | Ludwig Bledow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1846', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1795', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkforfattere', 'Kategori:Tyske sjakkspillere'] | Ludwig Erdmann Bledow (1795–1846) var en tysk sjakkspiller.
| Ludwig Erdmann Bledow (1795–1846) var en tysk sjakkspiller.
== Liv ==
Av yrke var Bledow matematikklærer ved Köllnisches Gymnasium i Berlin. Julius Mendheim, i sin tid den sterkeste sjakkspilleren i Berlin, oppfordret Bledow til å prøve seg på sjakkspillet. Fra 1835 ble Bledow regnet blant de ledende sjakkspillere i Tyskland og vant partier mot Bernhard Horwitz (1837), József Szén (1839), Carl Jaenisch (1842), Augustus Mongredien (1845) og andre. Han spilte også mot Adolf Anderssen, Henry Thomas Buckle og Aaron Alexandre.
Bledow var leder av Berlinerskolen, en krets sjakkmestre innen sjakklubben Berliner Schachgesellschaft. I året 1846 grunnla han Schachzeitung, men rakk bare å redigere første nummer før han døde. Publikasjonen, som senere ble omdøpt Deutsche Schachzeitung, var i over hundre år det mest betydelige tyske sjakktidsskriftet.
Bledows omfangsrike sjakkbibliotek ble kjøpt av Königliche Bibliothek i Berlin.
== Verk ==
Die zwischen dem Berliner und Posener Klub durch Correspondenz gespielten Schach-Partieen, Veit und Comp., Berlin 1843
Die zwischen dem Berliner und Posener Klub durch Correspondenz gespielten Schach-Partieen, Schachverlag Mädler, Dresden 1997 (ettertrykk av den berlinske utgaven fra 1843) ISBN 3-925691-19-7
Stamma's hundert Endspiele, oversatt og bearbeidet utgave fra den engelske oversettelsen av The Noble Game Of Chess (original Philipp Stamma: Essai sur le jeu des echecs, 1737) fra 1745, ved Bledow og O. von Oppen, Berlin 1856
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Rudolf Teschner: «Bledow, Ludwig Erdmann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 296 (digitalisering).
== Litteratur ==
O. Koch: Ludwig Bledow, i Deutsches Wochenschach 1909, s. 1–6, 13-15, 37-41.
== Eksterne lenker ==
(en) Ludwig Bledow – chessgames.com
(en) Ludwig Bledow – 365Chess.com
(de) Verk av og om Ludwig Bledow i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Jeremy P. Spinrad: Ludwig Erdmann Bledow (2006) englischer Artikel bei chesscafe.com (PDF-Datei; 143 kB)
Sjakkoppgaver av Ludwig Bledow på Schwalbe, deutsche Vereinigung für Problemschach | Ludwig Erdmann Bledow (1795–1846) var en tysk sjakkspiller. | 195,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zjanar_Du%C4%9Falova | 2023-02-04 | Zjanar Duğalova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Turkvizyon (Kasakhstan)', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kasakhstanske musikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Sangere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Tyrkvisjonens sangkonkurranse'] | Zjanar Asylbekqyzy Duğalova (kasakhisk: Жанар Асылбекқызы Дұғалова; født 17. januar 1987 i Kyzylorda)
er en kasakhisk popsanger, låtskriver og skuespiller. I 2014 ble hun den andre vinneren av Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
| Zjanar Asylbekqyzy Duğalova (kasakhisk: Жанар Асылбекқызы Дұғалова; født 17. januar 1987 i Kyzylorda)
er en kasakhisk popsanger, låtskriver og skuespiller. I 2014 ble hun den andre vinneren av Tyrkvisjonens sangkonkurranse.
== Biografi ==
Duğalova har sin musikalske utdannelse fra det nasjonale kunstakademiet i Almaty. I 2011 hadde hun en rolle i filmen Koktejl dlja zvezdy 2, og hun har senere hatt en rolle i fem andre filmer (2017). I februar 2012 ble Duğalova kjent da hun ble vokalist i den kasakhiske jentegruppa KesjYOU. Gruppa deltok i Kasakhstans nasjonale finale før Tyrkvisjonens sangkonkurranse med melodien «Rizamyn». I juni 2014 forlot hun KesjYOU for å satse på en solokarriere.
=== Solokarriere ===
I 2014 ble Zjanar Duğalova vinner av Tyrkvisjonens sangkonkurranse med sin egenkomponerte melodi «Izin körem».
Samme år vant hun også nominasjonen som årets beste kvinnelige vokalist i Kasakhstan ved tildelingen av musikkprisen Astanas stjerne.I mars 2016 ble Duğalova den første vokalisten i Kasakhstan med over to millioner visninger for en sang på nettstedet YouTube, noe som ble oppnådd med «Ajta bersin». I mai 2017 hadde videoen fem millioner visninger.Duğalova er blitt tildelt over 70 utmerkelser og hun har representert Kasakhstan i ulike internasjonale festivaler og konkurranser. I 2015 ble hun tildelt ærestutmerkelsen som hedret artist i Kasakhstan.
== Singelutgivelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zjanar Duğalova på Spotify
Zjanar Duğalova på kino-teatr.ru (ru)
Zjanar Duğalova på kinopoisk.ru (ru) | Zjanar Asylbekqyzy Duğalova (kasakhisk: Жанар Асылбекқызы Дұғалова; født 17. januar 1987 i Kyzylorda)turkvizyon. | 195,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8ya_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Vardøya (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Vardøya kan vise til:
Vardøya – ei øy i Vardø kommune i Finnmark
Vardøya – ei øy i øygruppen Holmenvær i Torsken kommune i Troms
Vardøya (Herøy) – ei øy i Herøy kommune i Nordland
Vardøya (Risør) – ei øy i Risør kommune i Aust-Agder | Vardøya kan vise til:
Vardøya – ei øy i Vardø kommune i Finnmark
Vardøya – ei øy i øygruppen Holmenvær i Torsken kommune i Troms
Vardøya (Herøy) – ei øy i Herøy kommune i Nordland
Vardøya (Risør) – ei øy i Risør kommune i Aust-Agder | Vardøya kan vise til: | 195,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rizzoli_%26_Isles | 2023-02-04 | Rizzoli & Isles | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på TNT', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Rizzoli & Isles er en amerikansk krim- og dramaserie som gikk på TNT fra 2010 til 2016. Serien handler om etterforsker Jane Rizzoli og rettsmedisiner Dr. Maura Isles som sammen løser kriminalsaker i USAs storby Boston i Massachusetts. Serien er basert på Rizzoli & Isles-bøkene skrevet av Tess Gerritsen.
I Norge har serien gått på TVNorge.
| Rizzoli & Isles er en amerikansk krim- og dramaserie som gikk på TNT fra 2010 til 2016. Serien handler om etterforsker Jane Rizzoli og rettsmedisiner Dr. Maura Isles som sammen løser kriminalsaker i USAs storby Boston i Massachusetts. Serien er basert på Rizzoli & Isles-bøkene skrevet av Tess Gerritsen.
I Norge har serien gått på TVNorge.
== Premiss ==
Seriens bakhistorie er inspirert av boken The Apprentice, skrevet av Tess Gerritsen. Den handler om drapsetterforsker Jane Rizzoli som etterforsker mordene av en seriemorder kalt Charles Hoyt, en gang før serien begynner. Rizzoli finner ut hvor Hoyt er, og før hun kan finne ham blir hun slått over hodet og hun besvimer. Han fester henne til gulvet med skalpeller. Når hun våkner ser vi Hoyt som gjør seg klar til å kutte strupen hennes. Rizzolis partner Korsak finner ut hvor hun er og redder henne rett før Hoyt kutter strupen hennes. Etter dette søker hun om å få en ny partner, fordi hun ikke tror at Korsak kan stole på henne etter å ha sett henne så sårbar.
== Medvirkende ==
=== Hovedkarakterer ===
Angie Harmon som Jane Clementine Rizzoli. En etterforsker for Boston-politiet (BPD) for mordavsnittet. Jane er en strålende etterforsker. Hun er en guttejente, og hun kommer fra en amerikansk-italiensk familie og har en overbeskyttende mor. Hun er konkurransesøkende, spesielt overfor sin lillebror Frankie. Hun er den eldste av Rizzoli-søsknene, hun har to brødre Frankie og Tommy. Hun er bestevenn med Dr. Maura Isles. Hun er håpløs med menn og allergisk mot hunder, men hun tok inn en løshund, (som Korsak fant) og kalte henne Jo Friday. Jane har lenge kjempet for å få den samme respekten som sine kolleger. Hun er sta, og har en like sta mor (Angela), som noen ganger kan gi henne hodepine. Hun har matchende arr på håndflatene etter at Hoyt fester henne til gulvet med skalpeller i hendene, og prøvde å drepe henne. På slutten av sesong 4 finner hun ut at hun er gravid, men halvveis i sesong 5 mister hun babyen fordi hun ble overfalt mens hun passet på et vitne i en drapssak.
Sasha Alexander som Dr. Maura Dorothea Isles. Hun er The Commonwealth of Massachusetts sjefs rettsmedisiner, og en rettsmedisinsk ekspert som jobber for Bostons politi. Hun er Janes bestevenn. Maura er som et levende bibliotek, kommer med alltid mange fakter, uansett om de er relevant for saken de jobber med. Hun har en skilpadde som kjæledyr, som hun har kalt Brass etter en kjent rettsantropolog. Hun liker å undersøke lik, men har en tendens til å diagnostisere levende folk litt for ofte. Hun er adoptert, og har vokset opp som et enebarn av en rik familie. Hun kler seg alltid perfekt, som om hun skal på en fotoshoot. Maura er det motsatte av Jane, og de er bestevenner. Maura er sosialt tilbakestående fordi hun sier ting som de er, og er ikke redd for å påpeke feil og sykdommer. (Hun er ikke slik rundt Jane.) Ikke fordi hun vil være frekk, men fordi hun kan ikke noe for det. Maura kan heller ikke lyve, hvis hun lyver begynner hun å klø. Hun finner ut at hennes biologiske far er en irsk "Crime Boss" mens hun etterforsker døden til sin biologiske halvbror. I episoden "What Doesen`t Kill You" (3x01) at han fortalte hennes biologiske mor at hun døde den dagen hun ble født (7. august 1976). Hun besøker en gravstein med navnet "Baby Maura Doyle" på seg.
Lorraine Bracco som Angela Rizzoli. Angela er Jane, Tommy og Frankies mor. Hun er voldsomt beskyttende overfor barna sine, og sier at hun ikke har sovet siden den dagen Jane bestemte seg for å bli politi. Hun ønsker at Jane kunne være litt mer feminin og prøver ofte å skaffe henne en date. Hun jobber som servitør på "The Boston Police Cafe".
Bruce McGill som Vincent "Vince" Walter Korsak. Rizzolis tidligere partner og uoffisielle mentor. De har fortsatt et nært forhold, men Korsak er tydelig plaget av at de ikke er partnere lengre. Han blir senere forfremmet og blir en slags sjef for Jane og Barry. Han bryr seg om henne som om hun er datteren. Han elsker dyr, slipper alt han holder på med for å redde et dyr i nød. Han er spesielt glad i hunder, og liker å se på videoer av hunder på nettet.
Lee Thompson Young som Barold "Barry" Frost. Han er Rizzolis andre og nyeste partner. Han er flink med datamaskiner og teknologi. Han er livredd for lik, og blir kvalm av å se på blod. I sesong 5 blir han drept i en bilulykke.
Jordan Bridges som Francesco "Frankie" Rizzoli Jr. Frankie er Jane og Tommys bror, og han er den andrefødte i søskenklanen. Han ser opp til Jane, men liker ikke å stå i skyggen av henne eller bli sammenlignet med henne, spesielt når det gjelder jobben. Som alle menn i Janes liv er han mer beskyttende overfor henne enn hun hadde ønsket. Han er politioffiser imot sin mors ønsker. I sesong 4 blir han forfremmet til etterforsker, og begynner å ta kveldskurs i datateknologi i sesong 5 for å bli flinkere, nå som Frost er borte.
Brian Goodman som Sean Cavanaugh. Han er løytnanten for Bostons politi ved drapsavsnittet. Han er lojal mot Jane,og er en venn av Korsak, han er villig til å bøye reglene for sitt mannskap. Det er senere oppdaget at han mistet kona og sønnen i en brann (påsatt av Paddy Doyle), når han og Korsak nettopp hadde blitt med i politiet.
=== Andre rollefigurer ===
Tina Huang som Susie Chang. Susie er en senior kriminologist for Boston politiets laboratorium.
Idara Victor som Nina Holiday. Hun tar over etter Frost i sesong 5.Donnie Wahlberg som Løytnant Joe Grant. En gammel rival av Jane som har kjent henne siden de var barn. Han gjorde ofte narr av henne, som å kalle henne "Frog-Face" (Frosketryne) og "Roly-Poly Rizzoli" fordi hun var litt lubben da hun var mindre.
John Doman som Patrick "Paddy" Doyle. En irsk-amerikansk "Crime boss" og Mauras biologiske far.
Jacqueline Bisset som Constance Isles. Hun er en kunstner og Mauras adoptivmor. Hun elsker Maura, og er lei seg for at de ikke har et veldig nært forhold.
Colin Egglesfield som Thomas "Tommy" Rizzoli. Han er den yngste av Rizzoli-søsknene. Han blir arrestert for å kjøre over en prest mens han var påvirket av alkohol. Han returnerer til familien sin etter å ha blitt sluppet ut av fengsel. Han blir far til en sønn, som han og Lydia kaller T.J. (Tommy Jr.). Han og Lydia slår senere opp. Han prøver å kysse Maura når han kommer tilbake for å takke henne for at hun var snill mot ham. Han utvikler en stor forelskelse på Maura når han prøver å starte et nytt liv.
Chris Vance som Casey Jones. En gammel flamme av Jane, som finner tilbake til hverandre i sesong 2. Han er i det amerikanske militæret tilordnet Midtøsten.
Darryl Alan Reed som Rondo. Rondo er mann som kan få tak i informasjon innen den kriminelle verdenen, for en pengesum. Selv om Jane først nekter å ha han som sin konfidensielle informant, blir han nyttig for Jane (for å få tak i informasjon fra den kriminelle verdenen). Han er morsom, og vet det godt selv. Han kaller Jane for "Vanilla" (Norsk: Vanilje) og "Detective Vanilla". Han kaller også Angela for "Ms. Vanilla".
Billy Burke som Gabriel Dean. En FBI agent som tidligere har jobbet med Jane og laget hennes. Han blir romantisk involvert med Jane, men hun slår opp med han etter han prøver å bruke henne i hans plan om å fange Paddy Doyle.
Chazz Palminteri som Francesco "Frankie" Rizzoli Sr. Jane , Frankie og Tommys far. Han eier et rørleggerselskap kalt "Rizzoli and sons". Han og Angela separerer og skiller seg etter sesong 1. Han prøver senere å få ekteskapet deres annullert slik at han kan gifte seg igjen i en katolsk seremoni. Han kommer tilbake senere for å fortelle de at han har prostatakreft i fase 2.
Matthew Del Negro som Giovanni Gilberti. En gammel klassekamerat av Jane, og en bilmekaniker. Han tror at Jane og Maura dater, noe Jane forteller han for at Maura skal slippe å bli flørtet med av han.
Michael Massee som Charles Hoyt. En tidligere seriemorder, som knivstakk Jane i begge hendene med skalpeller. Han forsetter å true Jane selv mens han sitter i fengsel. I sesong 1 kidnapper han og lærlingen hans Jane. Jane skyter lærlingen hans og kaster en fakkel på Hoyt, etterpå skyter Jane han hendene før hun sier "We match" (Vi matcher). I episoden "Remember me", selv om han er døende av kreft, lurte han Jane og Maura inn på sykehusrommet hans med hjelpen fra en ny lærling var målet å drepe Jane før han døde, men Jane som får overtaket dreper Hoyt med en skalpell og sier "I win" (Jeg vinner). Selv om han dør, fortsetter han å hjemsøke Jane og laget hennes.
Sharon Lawrence som Dr. Hope Martin. Mauras biologiske mor, som trodde Maura døde som baby. Hun er også en doktor.
Emilee Wallace som Cailin. Datter av Hope Martin og Mauras halvsøster. Maura donerer en nyre anonymt til henne for å redde livet hennes.
Alexandra Holden som Lydia Sparks. En ikke så smart dame som er høygravid når hun blir venn med Angela. De finner senere ut at barnet hun bærer på er enten Tommys eller Angelas eksmann Franks barn. De døper barnet T.J. (Tommy Jr.), etter at en test avslører at barnet er Tommys.
== Episoder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rizzoli & Isles på Internet Movie Database
(en) Rizzoli & Isles på Rotten Tomatoes
(en) Rizzoli & Isles på Metacritic
Offisielt nettsted
(en) Rizzoli & Isles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rizzoli & Isles er en amerikansk krim- og dramaserie som gikk på TNT fra 2010 til 2016. Serien handler om etterforsker Jane Rizzoli og rettsmedisiner Dr. | 195,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let%E2%80%99s_Dance | 2023-02-04 | Let’s Dance | ['Kategori:Pekere'] | Let's Dance kan sikte til:
«Let's Dance (David Bowie-album)», album fra 1983.
«Let's Dance (David Bowie-sang)», sang fra 1983.
«Let's Dance (Chris Montez-sang)», sang fra 1962.
Let's Dance (TV-program), svensk versjon av Strictly Come Dancing. | Let's Dance kan sikte til:
«Let's Dance (David Bowie-album)», album fra 1983.
«Let's Dance (David Bowie-sang)», sang fra 1983.
«Let's Dance (Chris Montez-sang)», sang fra 1962.
Let's Dance (TV-program), svensk versjon av Strictly Come Dancing. | Let's Dance er en svensk talentkonkurranse for dansere som har gått på TV4 siden 2006. Den er basert på den britiske serien Strictly Come Dancing (som også den norske Skal vi danse? | 195,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/India_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1991 | 2023-02-04 | India under Asiamesterskapet i friidrett 1991 | ['Kategori:1991 i India', 'Kategori:India under asiamesterskapet i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1991'] | India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet.
| India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1991 som ble arrangert i 1991 i Kuala Lumpur i Malaysia. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet. | 195,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_episoder_av_Rizzoli_and_Isles | 2023-02-04 | Liste over episoder av Rizzoli and Isles | ['Kategori:Lister over TV-episoder'] | Liste over episoder av Liste over episoder av TV-serien Rizzoli and Isles.
| Liste over episoder av Liste over episoder av TV-serien Rizzoli and Isles.
== Sesong 1: 2010 ==
== Sesong 2: 2011 ==
== Sesong 3: 2012 ==
== Sesong 4: 2013-2014 ==
== Sesong 5: 2014-2015 == | Liste over episoder av Liste over episoder av TV-serien Rizzoli and Isles. | 195,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Austliveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Austliveien (25-29, 30-34) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Aslakveien. Veien har hatt navnet siden 1944, men den betegnet da en lengre vei som gikk østover fra Vækerøveien og svingte sørover ved Søndre Rød gård. Midtstykket ble imidlertid utskilt som egen vei i 1983, og i 2013 fikk den nordligste delen navnet Tore Hals Mejdells vei. Nummereringen i det som gjenstår av Austliveien, bærer preg av dette.
| Austliveien (25-29, 30-34) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Aslakveien. Veien har hatt navnet siden 1944, men den betegnet da en lengre vei som gikk østover fra Vækerøveien og svingte sørover ved Søndre Rød gård. Midtstykket ble imidlertid utskilt som egen vei i 1983, og i 2013 fikk den nordligste delen navnet Tore Hals Mejdells vei. Nummereringen i det som gjenstår av Austliveien, bærer preg av dette.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Austliveien (25-29, 30-34) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Aslakveien. | 195,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aslakveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Aslakveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Aslakveien (1-35, 6-28) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Myrhaugen, og etter å ha krysset Ostadalsveien dreier den sørover ved Porfyrveien for så å ende i Ostadalsveien lenger sør.
Veien fikk navn i 1937 etter Aslak Hanssøn (1798–1875), som eide Søndre Rød gård. fra 1816.
| Aslakveien (1-35, 6-28) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Myrhaugen, og etter å ha krysset Ostadalsveien dreier den sørover ved Porfyrveien for så å ende i Ostadalsveien lenger sør.
Veien fikk navn i 1937 etter Aslak Hanssøn (1798–1875), som eide Søndre Rød gård. fra 1816.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Aslakveien (1-35, 6-28) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går østover fra Myrhaugen, og etter å ha krysset Ostadalsveien dreier den sørover ved Porfyrveien for så å ende i Ostadalsveien lenger sør. | 195,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen | 2023-02-04 | Peter Christen Asbjørnsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1885', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1812', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk folkedikting', 'Kategori:Norske folkeminnesamlere', 'Kategori:Norske folklorister', 'Kategori:Norske forfattere av folkelivsskildringer', 'Kategori:Norske forstmenn', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Peter Christen Asbjørnsen (født 15. januar 1812 i Christiania, død 5. januar 1885 i Christiania) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur. Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.
Under pseudonymet «Clemens Bonifacius» utga han i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. Pseudonymet er latin for «den milde velgjører».
| Peter Christen Asbjørnsen (født 15. januar 1812 i Christiania, død 5. januar 1885 i Christiania) var en norsk folkeminnesamler, forstmann og naturviter. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene parten i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som hovedsakelig er kjent for sin innsamling og nedtegning av norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk øvde innflytelse på samtidig norsk skjønnlitteratur. Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.
Under pseudonymet «Clemens Bonifacius» utga han i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. Pseudonymet er latin for «den milde velgjører».
== Biografi ==
Peter Christen Asbjørnsen var sønn av Anders Asbjørnsen og Thorine Elisabeth født Bruun. Faren var glassmester og instrumentmaker og virket dessuten som inspektør for Kristianias vannverk. Han var dessuten en av stifterne av Det kgl. Selskab for Norges Vel. Videre var han den privatpersonen som donerte mest penger til å få etablert et universitet på norsk jord; Det kongelige Frederiks Universitet ble innviet i 1811 som resultat av Anders Asbjørnsens og andre meseners gavmildhet.Anders Asbjørnsen eide en bygård på adressen Dronningens gate 26, og der vokste Peter Christen Asbjørnsen opp. Imidlertid mistet Anders Asbjørnsen store deler av sin formue i finanskrisen som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene. Han måtte selge gården i Dronningens gate, og starte på nytt på adressen Grønland 28, der stiftelsen «Asylet» senere ble etablert.Ettersom Peter Christen tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på Darwins lære og 40 års samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe på prøve.Etter artium var Asbjørnsen huslærer i Gjerdrum på Romerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende, siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former . Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.
Asbjørnsen var romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Hans fag var imidlertid zoologi og botanikk, slik at hans sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegnet han helst typer, og ikke sjelden karikaturer.
Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde utredninger over skogsaken. Hans forfatterskap strekker seg fra folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, en reiseskildring fra Egypt og en kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. I 1853 fant Asbjørnsen en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden; ingen hadde til da trodd at det fantes liv så dypt nede i havet. Han ga arten navnet brisinga etter Frøyas halssmykke.Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.»
== Æresbevisninger ==
Den danske litterat Carl Andersen ga i forbindelse med en biografisk skisse han skrev for danske Illustreret Tidende i 1865, følgende oversikt over Asbjørnsens mange utmerkelser: «... videnskabelige Foreninger have kappedes om at optage ham i deres Midte. Han er saaledes Medlem af det kongelige norske Videnskabernes Selskab i Throndhjem; det finske Literaturselskab i Helsingfors; det naturvidenskabelige Selskab Isis i Dresden; den kongelig sachsiske Forening til Undersøgelse og Vedligeholdelse af fædrelandske Oldsager; Foeningen for tydsk Kulturhistorie i Weimar; den naturvidenskabelige Forening i Hamburg; den k. k. Rigsforstforening og den k. k. Forening for Zoologi og Botanik i Wien, og han er Æresmedlem af Naturforskernes Selskab i Leipzig». Han ble også gjort til det første æresmedlem av Den Norske Turistforening.Peter Christen Asbjørnsen er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
== Asbjørnsenselskapet ==
Asbjørnsenselskapet er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet Juletræet, og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.
== Bibliografi ==
=== Folkeminner og litterære utgivelser ===
Nor, en Billedbog for den norske Ungdom. Carl August Guldberg og Adam Dzwonkowski. (Skilling-Magazin). Christiania 1838 (utgitt: 1837). (Nye utgaver i 1843 og 1865). 1694 Koran
Norske Folkeeventyr [I-II], samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Johan Dahls Forlagsboghandel. Christiania 1842-43. (Ny utgave 1993).
Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Første Samling. Christiania 1845.
Hjemmet og Vandringen. En Aarbog for 1947. Christiania 1847.
Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Christiania 1848.
Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børne-Eventyr, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1850. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Grønt papiromslag.
Ydale. Et Vinterskrift. Christiania 1851.
Juletræet for 1851, norske Eventyr – Folke-Sagn, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1851. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Rosa papiromslag.
(sm.m. Jørgen Moe): Norske Folkeeventyr. Anden forøgede Udgave. Christiania 1852.
Jule-Træet for 1852. Nogle norske Folkesagn og Erindringer fra en Reise til Ægypten af P. Chr. Asbjørnsen. A. Dzwonkovski. Christiania 1852. [Xylografiet av Kairo mot sjøen på side 49 er signert Harald Nissen, trolig etter forlegg av akvarellmaler Hans Johan Frederik Berg.] Gult papiromslag.
En Nytaarsbog. Christiania 1854.
(sm.m. Johann Georg Theodor Gräße): Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß. Druck und Verlag der Königl. Hofbuchdruckerei von C.C. Meinhold & Söhne. Dresden 1858. Omslag: Adolf Tidemand. Xylografisk gult papirbind av Wilhelm Werthmann, Dresden.
Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Første Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania [Juni] 1859. Brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1864. Utgitt under pseudonymet Clemens Bonifacius.
(sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Tredie Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1866 [dvs. 1865]. Fiolett shirting med gull på forside og rygg, samt presset bord på forside og bak.
Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1866. Blå eller brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
(sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Fjerde Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1868 (dvs. 1867). Omslag: Vincent Stoltenberg Lerche. Litografert papirbind.
Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania [Oktober] 1871. Typografisk rosa papirbind
(sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. [Femte Udgave]. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1874 [dvs. desember 1873.] Omslag: Marcus Grønvold (1873). Litografert papirbind av Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) Anden Udgave. Gyldendalske Boghandel (F. Hegel.) Christiania 1876. Omslag: Marcus Grønvold (1874). Litografert papirbind av J: Reisinger ved Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Kjøbenhavn 1879. Omslag: Shirting med platetrykk i gull, samt sort og rød klisjetrykk på forside og gullpressing på rygg. Blindtrykk på bakdekkel.
(sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn I. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1882. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
(sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn II. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1884. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
(sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn III. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1887. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
=== Vitenskapelige skrifter ===
Naturhistorie for Ungdommen, 6 bind 1838-1849
Om Ulve- og Rævefangst, 1840
Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne, 1841
Naturhistorie for Børn, 1842
Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge, 1855
Om Myrdyrkning, 1856
Fødemidlernes Opbevaring i Land og By, for Skibsproviantering og Reisebrug, 1860
(Clemens Bonifacius – pseudonym): Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballe. Christiania 1864. (Ny utgave 1865, finnes også oversatt til dansk og svensk).
Norsk Landmandsbog for 1868
Torv og Torvdrift, 1868
Norsk Landmandsbog for 1869
Norsk Landmandsbog for 1870
=== Annet ===
Asbjørnsen var avbildet på 50-kroneseddelen i Norges Banks serie VII; denne seddelen ble ugyldig i 2019.
Se: Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe».
Asbjørnsens vei på Kjelsås er oppkalt etter Asbjørnsen. To gater har også vært oppkalt etter ham.
Posten Norge utgav et frimerke i anledning 200-årsjubileum for hans fødsel i 2012, hvor han er avbildet sammen med sinn venn Moe. NK 1830, flerfarget, valør 15,- kr, opplag: 500.000.
=== Litteratur om Asbjørnsen ===
Bolo (pseud.): «Da eventyrene kom. 100 års-jubileet for det litterære verk som kanskje har betydd mest for norsk kultur». Aftenposten 24. februar 1940.
Bø, Olav: 50 kroner. Peter Christen Asbjørnsen. Norges Banks Seddeltrykkeri. Oslo 1996.
Dons, Carl: «P. Chr. Asbjørnsen» (s. 27-41). Det kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger Bd. XIX. Trondheim 1946.
Edvardsen, Erik Henning: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad ved Peter Christen Asbjørnsen, Paul Botten-Hansen, Johannes Flood og Henrik Ibsen. Norsk Folkeminnelags skrifter 143. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
Edvardsen, Erik Henning: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157 / H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-5.
Erik Henning Edvardsen (red.): En dør til Asbjørnsen og hans verden. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 5, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 166 / Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 2012. ISBN 978-82-03-35296-6.
Edvardsen, Erik Henning: Huldreland - sunkne øyer daget opp av havet -. En studie i P. Chr. Asbjørnsens Skarvene fra Udrøst, et Eventyrsagn fra Nordlandene. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 8. Oslo 2015. ISBN 978-82-997953-6-4
Edvardsen, Erik Henning og Jorunn Vandvik Johnsen: Det var en gang - Asbjørnsen i Christiania. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 9. Oslo 2016. ISBN 978-82-997953-7-1
Edvardsen, Erik Henning: Peter Christen Asbjørnsen på samlerferd til Østerdalen i 1851. «... de egentlig dybe Skovbygder med tilstødende Sætermarker og Fjeldvidder i sit Skjød». Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 10. Oslo 2017. ISBN 978-82-997953-8-8
Edvardsen, Erik Henning: Sagnsamleren og hans ambassadør – Andreas Faye og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge, Del 1. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 12. Oslo 2019. ISBN 978-82-93783-00-8.
Edvardsen, Erik Henning: Sagnsamleren og hans ambassadør – Andreas Faye og Peter Christen Asbjørnsen – folkloristikkens pionerer i Norge, Del 2. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 13. Oslo 2020. ISBN 978-82-93783-01-5.
Gjefsen, Truls: Peter Christen Asbjørnsen – diger og folkesæl. Andresen & Butenschøn. Oslo 2001.
Haffner, H.J.: Asbjørnsen og Moe’s norske folkeeventyr. En bibliografisk undersøkelse. Småskrifter for bokvenner nr. 16. N.W. Damm & Søn. Oslo 1942.
Hansen, Hans: P. Chr. Asbjørnsen. Biografi og karakteristikk. Med supplerende oplysninger om hans samtidige. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1932.
Krogvig, Anders: Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Kristiania 1915.
Johnsen, Nils Jørgen: Døler og Troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie. Foreningen for norsk bokkunst. Oslo 1935.
Liestøl, Knut: P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
Lindboe, Rudolf: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). Sør i Aker. Søndre Aker Historielags årbok 1997. Oslo 1997.
Minner om Peter Christen Asbjørnsen – slik så samtiden ham. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 3. Oslo 2010. ISBN 978-82-99-79-53-2-6
Müller, Harald: Stimme und Feder – mündliche Tradition norwegischer Volksmärchen und ihre Verschriftlichung durch Asbjørnsen und Moe. [Dr. avhandling]. Bochum 1997.
Popp, Daniel: Asbjørnsen’s Linguistic Reform I. A Study of the Individual Writer’s Role in Written Developments. Orthography. Oslo 1977.
Ribsskog, Øyvin: Eventyrkongen og Romerike. Et tilskott til granskinga av P. Chr. Asbjørnsen og samtida hans. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 95. Universitetsforlaget. Oslo 1966.
Roede, Lars: Fornuftig matstell. I Byminner nr.3-2012, s. 2-11.
Sinding-Larsen, Alfred: Peter Christen Asbjørnsen. En literær-biografisk Skitse. Med Tillæg af en bibliografisk Oversigt ved J.B. Halvorsen. Christian Johnsens Bogtrykkeri. Christiania 1872.
Sundland, Egil: Det var en gang … et menneske. Tolkninger av Asbjørnsen og Moes undereventyr som allegorier på menneskelig innsikt og erkjennelse. LNUs skriftserie nr. 87. Oslo 1995. – Les i fulltekst
[Wulfsberg, Niels]: «Oldsager. Folkesagn». Morgenbladet. En daglig Avis af alle Slags Indhold. No. 288. Fredag 15de Octobr. 1819. Første Aargang. Christiania 1819.
Østberg, Henning: «Etterord» (s. 1-40). Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Damms antikvariat. Oslo 1993.
Østberg, Henning: Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn. En bibliografi. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 4. Oslo 2011. ISBN 978-82-997953-3-3
Østberg, Henning (red.): Moe og Asbjørnsen En vennebok til 200-års jubileet for Jørgen Moe 1813-2013. Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskrift nr. 6. Oslo 2013. ISBN 978-82-997953-4-0
Øverland, Ole Andreas: Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller. Det norske Aktieforlag. Kristiania 1902.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Christen Asbjørnsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Peter Christen Asbjørnsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Peter Christen Asbjørnsen hos Sceneweb
Peter Christen Asbjørnsen i NRK Forfatter
Interesseorganisasjon, litterære selskaper Asbjørnsenselskapet
Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo Peter Christen Asbjørnsens folkeminneopptegnelser Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine. NFS.
Nasjonalbibliotekets digitalisering av «den vitenskapelige» utgaven av Norske Folkeeventyr. Samlet og fortalt. Christiania 1852.
Oppslagsordet «Asbjørnsen, Peter Christian» i Salmonsens konversationsleksikon (grundig biografi i dansk leksikon fra ca. 1915)
Oppslagsordet «Asbjörnsen, Peter Kristen» i Nordisk familjebok (biografi i svensk leksikon fra 1904)
Peter Christen Asbjørnsen i bokselskap.no
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Peter Christen Asbjørnsen, bøker om Peter Christen Asbjørnsen, arkiv etter Peter Christen Asbjørnsen | Asbjørnsens vei (3, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Midtoddveien. | 195,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aschehougs_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Aschehougs vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Aschehougs vei (1-37, 2-22) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Kjelsåsveien og dreier mot nord etter å ha passert Liaveien. Så ender den som blindvei ved bo- og behandlingssenteret NKS Grefsenlia , som ligger i nr. 37.
Veien fikk navn i 1915 etter Torkel Halvorsen Aschehoug, som også har fått Professor Aschehougs plass oppkalt etter seg.
| Aschehougs vei (1-37, 2-22) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Kjelsåsveien og dreier mot nord etter å ha passert Liaveien. Så ender den som blindvei ved bo- og behandlingssenteret NKS Grefsenlia , som ligger i nr. 37.
Veien fikk navn i 1915 etter Torkel Halvorsen Aschehoug, som også har fått Professor Aschehougs plass oppkalt etter seg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Aschehougs vei (1-37, 2-22) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går østover fra Kjelsåsveien og dreier mot nord etter å ha passert Liaveien. | 195,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askeladdveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Askeladdveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Askeladdveien (1-9, 2-32) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsveien fra Vålveien til Eventyrveien, like vest for Damplassen. Tidligere utgjorde den en del av Sognsveien, som altså hadde et litt annet løp.
Veien fikk navn i 1925 etter Espen Askeladd. I området finnes også flere andre veier med eventyrnavn.
| Askeladdveien (1-9, 2-32) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsveien fra Vålveien til Eventyrveien, like vest for Damplassen. Tidligere utgjorde den en del av Sognsveien, som altså hadde et litt annet løp.
Veien fikk navn i 1925 etter Espen Askeladd. I området finnes også flere andre veier med eventyrnavn.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Askeladdveien (1-9, 2-32) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går parallelt med Sognsveien fra Vålveien til Eventyrveien, like vest for Damplassen. | 195,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/India_under_Asiamesterskapet_i_friidrett_1993 | 2023-02-04 | India under Asiamesterskapet i friidrett 1993 | ['Kategori:1993 i India', 'Kategori:India under asiamesterskapet i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under Asiamesterskapet i friidrett 1993'] | India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet.
| India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
GBR Athletics | India deltok under Asiamesterskapet i friidrett 1993 som ble arrangert i 1993 i Manila på Filippinene. Utøvere fra India tok åtte medaljer under mesterskapet. | 195,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aslaug_Vaas_veg_(Oslo) | 2023-02-04 | Aslaug Vaas veg (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Aslaug Vaas veg (3–13, 2–18) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Nils Collett Vogts vei, som slynger seg oppover åsen.
Veien fikk navn i 1977 etter dikteren Aslaug Vaa. I området finnes også mange andre veier med navn etter norske diktere.
| Aslaug Vaas veg (3–13, 2–18) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Nils Collett Vogts vei, som slynger seg oppover åsen.
Veien fikk navn i 1977 etter dikteren Aslaug Vaa. I området finnes også mange andre veier med navn etter norske diktere.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Aslaug Vaas veg (3–13, 2–18) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Nils Collett Vogts vei, som slynger seg oppover åsen. | 195,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aspehaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Aspehaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Aspehaugveien (1-33, 2-12) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien til Arnebråtveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1928.
| Aspehaugveien (1-33, 2-12) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien til Arnebråtveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1928.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Aspehaugveien (1-33, 2-12) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Holmenkollveien til Arnebråtveien. | 195,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avstikkeren_(Oslo) | 2023-02-04 | Avstikkeren (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Avstikkeren (5-15, 2A-2K) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand. Den går som blindvei nordøstover fra Steinspranget.
Navnet ble vedtatt i 1957, men utbyggingen i veien skjedde først senere. De to Selvaag-blokkene i nr. 5-15 tilhører OBOS-borettslaget Avstikkeren (sammen med de to blokkene i Steinspranget 50A-D). På motsatt side av veien er tre rekkehus i nr. 2 (til sammen 11 leiligheter).
| Avstikkeren (5-15, 2A-2K) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand. Den går som blindvei nordøstover fra Steinspranget.
Navnet ble vedtatt i 1957, men utbyggingen i veien skjedde først senere. De to Selvaag-blokkene i nr. 5-15 tilhører OBOS-borettslaget Avstikkeren (sammen med de to blokkene i Steinspranget 50A-D). På motsatt side av veien er tre rekkehus i nr. 2 (til sammen 11 leiligheter).
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Avstikkeren (5-15, 2A-2K) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand. Den går som blindvei nordøstover fra Steinspranget. | 195,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Flinders_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Axel Flinders vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Axel Flinders vei (1-15, 2-12) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1968 etter høyesterettsadvokat Axel Flinder (1894–1964), som hadde en rekke kommunale tillitsverv.
| Axel Flinders vei (1-15, 2-12) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien.
Veien fikk navn i 1968 etter høyesterettsadvokat Axel Flinder (1894–1964), som hadde en rekke kommunale tillitsverv.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Axel Flinders vei (1-15, 2-12) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien. | 195,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Huitfeldts_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Axel Huitfeldts vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Axel Huitfeldts vei (1-13, 2-16) er en vei på Nordstrand i Oslo. Den går fra Midttunveien til Furubråtveien.
Veien fikk navn i 1917 etter overrettssakfører Axel Huitfeldt (1847–1901), som var bosatt på Kastellet og ivret for skisport.
| Axel Huitfeldts vei (1-13, 2-16) er en vei på Nordstrand i Oslo. Den går fra Midttunveien til Furubråtveien.
Veien fikk navn i 1917 etter overrettssakfører Axel Huitfeldt (1847–1901), som var bosatt på Kastellet og ivret for skisport.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | thumb|Axel Huitfeldt (1847-1901) | 195,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1993_i_India | 2023-02-04 | 1993 i India | ['Kategori:1990-årene i India', 'Kategori:1993 etter land', 'Kategori:1993 i India'] | Begivenheter i året 1993 i India.
| Begivenheter i året 1993 i India.
== Statsledere ==
Indias president – Shankar Dayal Sharma
Indias statsminister – P. V. Narasimha Rao
== Hendelser ==
9. mars - All Parties Hurriyat Conference blir dannet i Kashmir.
12. mars - En serie med bombeangrep, som trolig var forårsaket av figurer fra underverden, ryster landet finanshovedstad Bombay, og dreper rundt 260 mennesker.
9. april – Gjengen til Veerappan Trapped benyttet en landmine til å sprenge en buss med 33 politimenn og sivile og er blitt kjent som Palar-bombeattentatet.
24. mai – Veerappan og hans gjeng dreper 6 polismenn nær Rangaswamy vaddu, M.M.Hills, Karnataka.
30. september – Et jordskjelv i Killari, Maharashtra, dreper over 10 000 mennesker.
Mulayam Singh Yadav blir valgt til førsteminister for Uttar Pradesh for andre gang.
== Fødsler ==
19. januar - Yogeshvar Modak, fotograf
6. januar - Prarthana Modak, lærer
23. april - Akrit Jaswal, barnelege
30. mai - Aswin A, matematiker
== Dødsfall ==
5. april - Divya Bharti, skuespiller (født 1974)
3. august - Chinmayananda, spirituell leder (født 1916)
19. august - Utpal Dutt, skuespiller, regissør og forfatter (født 1929)
29. november - J. R. D. Tata, franskfødt indisk flyger og forretningsmann som ble Indias første pilot med flysertifikat (født 1904)
Arun Joshi, romanforfatter (født 1939)
Ram Nath Kak, veterinær og forfatter (født 1917) | __NOTOC__ | 195,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1990 | 2023-02-04 | Musikkåret 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1990', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1990 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1990.
| Musikkåret 1990 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1990.
== Hendelser ==
Ultima-festivalen blir grunnlagt, men avholder ikke sitt første arrangement før i 1991.
=== Første kvartal ===
=== Andre kvartal ===
14. april: Sámi Grand Prix arrangeres for første gang i Kautokeino.Vinnere i klassen sang: Ellen og Magnus Voulab (Sáve).
Vinner i klassen tradisjonell joik: Johan Anders M. Eira.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1990
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1990
== Referanser == | Musikkåret 1990 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1990. | 195,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1991 | 2023-02-04 | Musikkåret 1991 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1991', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1991 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1991.
| Musikkåret 1991 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1991.
== Hendelser ==
Gruppen Vamp fra Haugesund blir etablert av Øyvind Staveland, Torbjørn Økland, Jan Ingvar Toft og Carl Øyvind Apeland.
The John Persen's Guide To The Orchestra blir urfremført av Stavanger Symfoniorkester.
=== Første kvartal ===
17. februar: NRK avlyser Melodi Grand Prix 1991 som skulle ha vært arrangert 16. mars. Juryformann Pål Veiglum begrunnet avgjørelsen med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de 140 innsendte bidragene.
30. mars: Sámi Grand Prix arrangeres for andre gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Marit Elisabeth Hætta Øverli.
Vinnere i klassen tradisjonell joik: Anders Nils og Johan Mikkel Eira.
=== Andre kvartal ===
4. mai: Svenske Carola vinner Eurovision Song Contest 1991 i Roma med «Fångad av en stormvind»
=== Tredje kvartal ===
Ultima-festivalen avholder sine første arrangementer.
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
NRK avlyser Melodi Grand Prix 1991 på grunn av «lav kvalitet» på de innsendte bidragene. I stedet håndplukket gruppa Just 4 Fun og låten «Mrs. Thompson» til år representere Norge i den internasjonale finalen.
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1991
== Referanser == | Musikkåret 1991 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1991. | 195,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1992 | 2023-02-04 | Musikkåret 1992 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1992', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1992 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1992.
| Musikkåret 1992 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1992.
== Hendelser ==
Ural mono-festivalen arrangeres for første gang i Ufa.
21. mars: Merethe Trøan vinner Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum med låten «Visjoner».
18. april: Sámi Grand Prix arrangeres for tredje gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Audhild Valkeinen.
Vinnere i klassen tradisjonell joik: Anders Nils og Johan Mikkel Eira.9. mai: Irland og Linda Martin vinner Eurovision Song Contest i Malmö med låten «Why Me?». Norge blir nummer 18 av 23 deltakere.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1992
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1992
== Referanser == | Musikkåret 1992 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1992. | 195,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1993 | 2023-02-04 | Musikkåret 1993 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1993', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1993 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1993.
| Musikkåret 1993 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1993.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
6. mars: Silje Vige vinner Melodi Grand Prix i Chateau Neuf med låten «Alle mine tankar».
=== Andre kvartal ===
10. april: Sámi Grand Prix arrangeres for fjerde gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Ann-Mari Andersen.
Vinnere i klassen tradisjonell joik: Marit Gaup Eira.
Áillohaš musikkpris ble utdelt til Mari Boine.15. mai: Irland og Niamh Kavanagh vinner Eurovision Song Contest på hjemmebane med sangen «In Your Eyes». Norge blir nummer fem.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1993
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1993
== Referanser == | Musikkåret 1993 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1993. | 195,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1994 | 2023-02-04 | Musikkåret 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1994', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1994 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1994.
| Musikkåret 1994 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1994.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
26. mars: Bettan og Jan Werner Danielsen vinner Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum med låten «Duett».
=== Andre kvartal ===
2. april: Sámi Grand Prix arrangeres for femte gang i Kautokeino.Vinnere i klassen sang: Inger Marie Gaino Nilut og Niko Valkeapää.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Anders Aslak N. Eira.
Áillohaš musikkpris ble utdelt til Johan Anders Bær.30. april: Irland vinner Eurovision Song Contest for tredje år på rad med «Rock 'n' Roll Kids» av Paul Harrington og Charlie McGettigan. Norge blir nummer seks.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1994
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1994
== Referanser == | Musikkåret 1994 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1994. | 195,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1995 | 2023-02-04 | Musikkåret 1995 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1995', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1995 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1995.
| Musikkåret 1995 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1995.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
=== Andre kvartal ===
1. april: Gruppa Secret Garden vinner Melodi Grand Prix med «Nocturne».
15. april: Sámi Grand Prix arrangeres for sjette gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Niko Valkeapää.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Anders Aslak N. Eira.
Áillohaš musikkpris ble utdelt til Ole Larsen Gaino.13. mai: Norge vinner Eurovision Song Contest i Dublin med «Nocturne».
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1995
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1995
== Referanser == | Musikkåret 1995 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1995. | 195,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uf%C3%B8rereformen | 2023-02-04 | Uførereformen | ['Kategori:2010 i Norge', 'Kategori:2011 i Norge', 'Kategori:2014 i Norge', 'Kategori:2015 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 2015', 'Kategori:Norske reformer', 'Kategori:Regjeringen Solberg', 'Kategori:Regjeringen Stoltenberg II', 'Kategori:Trygd i Norge', 'Kategori:Uførepensjon'] | Uførereformen var en reform av norsk uførepensjon som ble vedtatt i sin helhet den 12. desember 2011 og da også bestemt at skulle tre i kraft 1. januar 2015. Reformen ble vedtatt av Stortinget 12. desember 2011 etter forslag fra Jens Stoltenbergs andre regjering, og dens ikrafttreden ble kunngjort av Erna Solbergs regjering den 8. oktober 2014. Reformen ble gjennomført som en del av Statsbudsjettet 2015, og innebar en revisjon av folketrygdloven av 1997.
Reformen ga en høyere skatteprosent for uføre, og uførepensjonen skattlegges nå som vanlig arbeidsinntekt istedenfor som pensjon. Dette ble gjort gjennom at skattefradraget ble redusert fra 55 % til 27 %. Barnetillegget for uføre ble i samme tidsperiode redusert noe slik at det i større grad kom på høyde med arbeidsavklaringspenger. Uføre ble kompensert for bortfallet av de tidligere særlige skattefordelene for uføre ved at brutto uføretrygd ble økt.Totalt brutto uføreytelse økte mer enn hva skatteinntektene økte, slik at uføre som ble overført til de nye skattereglene i snitt fikk økt sin inntekt etter skatt. Imidlertid kunne uføre med høy gjeld likevel komme dårligere ut enn før reformen. Dette inntektstapet for uføre med høy gjeld ble delvis kompensert i en overgangsordning for årene 2015–2017, hvor uføre som hadde gjeld fikk inntil 20 000 kroner i skattefradrag. Kompensasjonsordningen opphørte i 2018.
| Uførereformen var en reform av norsk uførepensjon som ble vedtatt i sin helhet den 12. desember 2011 og da også bestemt at skulle tre i kraft 1. januar 2015. Reformen ble vedtatt av Stortinget 12. desember 2011 etter forslag fra Jens Stoltenbergs andre regjering, og dens ikrafttreden ble kunngjort av Erna Solbergs regjering den 8. oktober 2014. Reformen ble gjennomført som en del av Statsbudsjettet 2015, og innebar en revisjon av folketrygdloven av 1997.
Reformen ga en høyere skatteprosent for uføre, og uførepensjonen skattlegges nå som vanlig arbeidsinntekt istedenfor som pensjon. Dette ble gjort gjennom at skattefradraget ble redusert fra 55 % til 27 %. Barnetillegget for uføre ble i samme tidsperiode redusert noe slik at det i større grad kom på høyde med arbeidsavklaringspenger. Uføre ble kompensert for bortfallet av de tidligere særlige skattefordelene for uføre ved at brutto uføretrygd ble økt.Totalt brutto uføreytelse økte mer enn hva skatteinntektene økte, slik at uføre som ble overført til de nye skattereglene i snitt fikk økt sin inntekt etter skatt. Imidlertid kunne uføre med høy gjeld likevel komme dårligere ut enn før reformen. Dette inntektstapet for uføre med høy gjeld ble delvis kompensert i en overgangsordning for årene 2015–2017, hvor uføre som hadde gjeld fikk inntil 20 000 kroner i skattefradrag. Kompensasjonsordningen opphørte i 2018.
== Formål ==
Ifølge regjeringen gjør reformen det lettere å kombinere trygd og arbeid, og formålet med reformen er da å gjøre det lettere for uføre å ta i bruk sin restarbeidsevne. Som det heter i pressemeldingen fra Arbeids- og sosialdepartementet 8. oktober 2014: «Omleggingen vil gjøre det lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid, og å øke arbeidsinnsatsen dersom de har mulighet for det.» Enkelte vil hevde at hensikten med reformen er å spare penger, selv om reformen ifølge Arbeids- og sosialdepartementet gir 12 milliarder kroner i økte bruttoutgifter.
== Bakgrunn ==
Uførereformen er resultatet av et arbeid som ble foretatt av tre forskjellige regjeringer. Den ble forberedt under Kjell Magne Bondeviks andre regjering, ble vedtatt under Jens Stoltenbergs andre regjering og trådte i kraft under Erna Solbergs regjering.
=== Uførepensjonsutvalget ===
Arbeidet med pensjonsreformen startet Jens Stoltenberg og hans første regjering forarbeidet til ved å nedsette Pensjonskommisjonen den 30. mars 2001 under ledelse av Arbeiderpartiets Sigbjørn Johnsen. Den gangen var uførepensjon en pensjonsytelse, ikke en trygd. Reformen fortsatte med at Kjell Magne Bondeviks andre regjering nedsatte uførepensjonsutvalget ved kongelig resolusjon av 5. august 2005. Dette utvalget var ledet av cand.real. Oluf Arntsen og la frem sin innstilling den 16. mai 2007, under den påfølgende regjeringen. Utvalget foreslo en høyere skatt på uførepensjon, slik at denne skattlegges som vanlig inntekt. Inntektstapet ble foreslått kompensert med økt bruttoinntekt, og det ble lagt frem ulike modeller for å vise dette, deriblant at bruttoinntekten i snitt ville øke med rundt 17 % og gi en gjennomsnittlig økning i nettoinntekten på mellom 2,0 % og 2,5 %. Tallmaterialet var basert på beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for året 2006.Et av utvalgets insentiver med å foreslå en reform, var å gjøre uførepensjonen mer i samsvar med det pågående arbeide med pensjonsreformen, som startet i 2001 og gradvis begynte å iverksettes fra 2010. I denne inngår en levealdersjustering, som ble innført i 2011. Et annet insentiv var at det skulle lønne seg å arbeide fremfor å motta uførepensjon, og at systemet måtte tillate uføre å utnytte sin restarbeidsevne.
=== Brochmannutvalget ===
Fire år senere ble en annen rapport levert av det regjeringsoppnevnte Brochmannutvalget. Utvalget var ledet av sosiolog Grete Brochmann, ble satt ned 6. mai 2009, og leverte den ferdige utredningen, NOU 2011:7 «Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid», til regjeringen 10. mai 2011. Dets mandat var å vurdere økt migrasjon og internasjonal mobilitet og konsekvenser for den norske velferdsmodellen.
Selv om utvalget hadde et annet mandat, ble dets forslag om reduksjoner i det behovsprøvde barnetillegget for uføre tatt inn i den endelige utformingen av uførereformen. I avsnitt 14.3.6, «Aktivisering i de familiepolitiske ordningene» heter det f.eks: «Utvalget viser til Uføreutvalget, hvor et flertall gikk inn for å fjerne ektefelletilleggene og redusere barnetilleggene, og slutter seg til dette forslaget», og i avsnitt 14.5 «Økonomiske og administrative konsekvenser ved utvalgets forslag» heter det: «Utvalget anbefaler å avvikle ektefelletillegget i uførepensjonen, og redusere barnetillegget»
=== Innspill fra fagforeningene ===
I november 2010 ble uførereformen lansert av Jens Stoltenbergs andre regjering, med bakgrunn i rapporten fra uførepensjonsutvalget. I et internt notat fra 12. november 2010, heter det:
Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 - 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca. 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet” situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet.
Reformforslaget skapte mye uro, blant annet fordi regjeringen ønsket å kutte stønaden til unge uføre for å spare 89 millioner kroner. I november 2010 viste beregninger fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at uføre kunne tape mellom 20 000 og 36 000 kroner årlig.I et møte i samarbeidskomiteen LO-DNA den 15. november 2010, ble det fra LO påpekt at
Uførereformen er en del av innsparingsreformen pensjonsreformen. Uførepensjonsutvalget ble satt ned for å tilpasse uføretrygden til pensjonsreformen. Så vil de nå i etterkant ”fremlegge” den som noe mer sosialt. Jeg er helt enig med Jan Mønnesland, som på konferansen til ”forsvar offentlig tjenestepensjon” 17.11 pekte på at den franske presidenten Nicolas Sarkozy legger fram pensjonsreformen som et innsparingstiltak, og så kan folk ta stilling til den som det, mens Jens Stoltenberg framlegger det som en velferdsreform, og så vil folk flest lenge etter at den er gjennomført oppdage de økonomiske konsekvensene. Sarkozy sin måte er faktisk mer demokratisk. ... Uførepensjonsutvalget foreslår å legge ordningen tett opp til de andre inntektserstatningsordningene, og begrunner det med at overgangen mellom ordningene skal bli enkel. Det betyr i klartekst at uføreytelsen skal få en mer midlertidig karakter. Omleggingen vil føre til at noen får mer og andre mindre uføreutbetaling (netto) enn før, og at det først og fremst er de fattige som kommer dårlig ut. ... De går altså inn for levealdersjustering av alderspensjonen til en gruppe som ikke har mulighet til å kompensere. Så åpner de for en revurdering etter en gjennomgang av alderstrygden i 1918. Denne eventuelle revurderingen vil sannsynligvis ikke tre i kraft før etter 2020, da er det 1953-kullet som fyller 67. De vil få pensjonen sin redusert med utviklingen av forholdstallet, og altså få levealderredusert pensjonen sin med ca 5,5 %. Dette er helt urimelig, og dessuten smålig. ... Det vil være uproblematisk og langt rimeligere å gjøre det motsatt: Ikke innføre levealdersjustering nå, og se om dette bør revurderes i 2018.
På kongressen til Landsorganisasjonen i november 2010 ble det i handlingsprogrammet vedtatt et krav om at reformen ikke måtte redusere nettoinntekten:
LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet.»
Den 21. november 2010 gikk likevel LO-leder Roar Flåthen tilbake på dette.
=== Uføreforliket ===
Reformen var opprinnelig tiltenkt vedtatt i desember 2010 og tre i kraft 1. januar 2011, men den 7. desember 2010 utsatte regjeringen arbeidet med reformen. Grunnen til dette, var at de som tidligere hadde vært midlertidige uføre som Jens Stoltenbergs II regjering fjernet og de rammede ble tvunget over på AAP den 1. januar 2010, ikke skulle få fordelen av nye regler rundt utregningen av uføretrygden Dens store omfang og konsekvenser gjorde den mer tidkrevende å gjennomføre.Reformens bakgrunnsarbeid ble deretter en proposisjon av 27. mai 2011 og en påfølgende innstilling av 6. desember 2011. Reformen ble vedtatt av Stortinget den 12. desember 2011 mot kun FrP sine stemmer.Under behandlingen av reformen i 2011, ble den rødgrønne regjeringen utfordret av Stortinget med spørsmål om noen kom dårligere ut. Regjeringen svarte da at «den nye uføretrygden blir høyere etter skatt», og dokumenterte dette gjennom modeller og utregninger. Fremskrittspartiet la inn en merknad om at «endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme», og at de ville «komme tilbake til dette spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger».Under forhandlingene om uføreforliket den 8. desember 2011, fikk Høyre og KrF gjennomslag for å gi uføre som er i arbeid en høyere inntekt enn den rødgrønne regjeringen la opp til. Forliket innebar også at nettoinntekten ikke skulle reduseres, men at det påførte inntektstapet skulle kompenseres med økt bruttoinntekt.
=== Gjennomføringen ===
Den 4. oktober 2013 la regjeringen Stoltenberg II frem en proposisjon, den 8. november kom en tilleggsproposisjon, og den 28. november ble det lagt frem en innstilling. Den 8. oktober 2014 kunngjorde regjeringen Solberg at reformen trer i kraft fra 1. januar 2015. Den ble dermed innbakt som en del av Statsbudsjettet 2015.
Et faktaark fra Finansdepartementet fra 2014 gjør rede for overgangsregler, og forklarer at skattebegrensningsregelen oppheves. Den innebærer at uføretrygden skattelegges liksom vanlig inntekt, og gir uføre en høyere skatteprosent.
=== Nye innspill fra interesseorganisasjonene ===
I oktober 2014 kom det nye innspill fra interesseorganisasjonene, etter lekkasjer om statsbudsjettet. NAV hadde da sendt ut brev til landets 309 000 uføre med informasjon om reformen. Norges Handikapforbund ved leder Arne Lein tok kontakt med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og ba han stanse deler av reformen. Det ble hevdet at omkring 34 000 uføre vil tape mellom 3 000 og 6 000 kroner årlig, mens rundt 50 000 uføre taper mellom 6 000 og 20 000 kroner fra 2014 til 2015.KrFs leder Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei Grande mente at dette var et brudd på uføreforliket, som gikk ut på at uføre ikke skulle tape på reformen.
=== Budsjettforhandlingene i 2014 ===
Solbergregjeringens forslag til Statsbudsjettet 2015 ble presentert 8. oktober 2014 av finansminister Siv Jensen. KrF la frem sitt alternative budsjettforslag for 2015 den 31. oktober 2014. Der ble det hevdet at regjeringen hadde brutt uføreforliket, og at reformen burde legges fram for Stortinget som en egen sak:
Det har så langt vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Nå viser det seg at mange uføre vil få en mindre nettoytelse fordi rentefradraget settes ned til 27 prosent. KrF mener at regjeringens forslag strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og at dette derfor må komme som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av statsbudsjettet.
I sitt budsjettforslag foreslo regjeringen å redusere skattefradraget fra 55 % til 27 %, slik at skatteprosenten økes. I resultatet av budsjettforhandlingene ble dette gjennomført, uten at KrF og Venstre fikk gjennomslag for å stanse det. Dette gir et inntektstap som delvis blir kompensert gjennom økt bruttoinntekt.
I uføreforliket ble Stortinget enige om å kompensere for tapt inntekt med økt bruttoytelse. I Solbergregjeringens budsjettforslag var denne kompensasjonsordningen omdannet til noe midlertidig. Den økte bruttoytelsen var blitt en treårig overgangsordning for 2015, 2016 og 2017, som er ment å opphøre fra 2018.
=== Reduksjon av barnetillegget ===
Et annet diskusjonstema under budsjettforhandlingene i 2014, var det behovsprøvde barnetillegget for uføre. Regjeringen foreslo å erstatte dette med et standardisert barnetillegg som er på nivå med mottakere av arbeidsavklaringspenger; dette ville gi offentlige besparelser på 590 millioner kroner.Forslaget var ikke nytt. Sosialpolitisk talsmann for Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, sa 23. oktober at Arbeiderpartiet under Jens Stoltenbergs andre regjering hadde det samme i tankene i november 2010, i tråd med anbefalingene fra Brochmannutvalget, men at dette ble lagt på is i slutten av mai 2011, grunnet motstand hos regjeringspartneren SV: «Arbeiderpartiet i regjering mente dagens barnetillegg var for generøst, og la frem flere ulike modeller for kutt. Et av dem gikk ut på et standardisert beløp på 7020 kroner i året pr. barn, det samme forslaget som Høyre-/Frp-regjeringen nå har lagt frem». SVs leder Audun Lysbakken bekreftet 17. november at partiet hindret kuttet i å bli en del av uførereformen under den rødgrønne regjeringen.Under forhandlingene 10. november 2014 foreslo KrF og Venstre å utsette kuttet. Den 12. november viste tall fra Finansdepartementet at 18 790 uføre mottar tillegget, hvorav 625 tjener mer på stønadene enn de kunne gjort om de jobbet. Den 13. november gikk regjeringspartiene med på å droppe kuttet i barnetillegget.Strid om uførereformen, barnetillegget for uføre, såvel som det etterfølgende budsjettbråket i forhandlingene med KrF og Venstre, ga regjeringsslitasje på meningsmålingene.
== Referanser == | Uførereformen var en reform av norsk uførepensjon som ble vedtatt i sin helhet den 12. desember 2011 og da også bestemt at skulle tre i kraft 1. | 195,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1996 | 2023-02-04 | Musikkåret 1996 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1996', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1996 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1996.
| Musikkåret 1996 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1996.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
30. mars: Elisabeth Andreassen vinner Melodi Grand Prix med låten «I evighet»
=== Andre kvartal ===
6. april: Sámi Grand Prix arrangeres for syvende gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Nils Henry «Nicko» Buljo.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Anders Aslak N. Eira.
Áillohaš musikkpris tildeles Wimme Saari.18. mai: Norge og NRK arrangerer Eurovision Song Contest 1996 i Oslo Spektrum. 23 land deltar, og Irland vinner med «The Voice», framført av Eimear Quinn. Norge og Elisabeth Andreassen kommer på andreplass.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1996
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1996
== Referanser == | Musikkåret 1996 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1996. | 195,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1997 | 2023-02-04 | Musikkåret 1997 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1997', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1997 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1997.
| Musikkåret 1997 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1997.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
8. februar: Tor Endresen vinner Melodi Grand Prix i Oslo med låten «San Francisco».
29. mars: Sámi Grand Prix arrangeres for åttende gang i Kautokeino.Vinnere i klassen sang: Anne Inger Eira og Marit Susanne Utsi.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Marit Gaup Eira.
Áillohaš musikkpris tildeles Roger Ludvigsen.
=== Andre kvartal ===
3. mai: Storbritannia vinner Eurovision Song Contest i Dublin med gruppa Katrina and the Waves og låten «Love Shine a Light». Norge kommer sist med null poeng.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1997
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1997
== Referanser == | ==Hendelser== | 195,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1998 | 2023-02-04 | Musikkåret 1998 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1998', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1998 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1998.
| Musikkåret 1998 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1998.
== Hendelser ==
28. februar: Lars A. Fredriksen vinner Melodi Grand Prix med låten «All I Ever Wanted (Was You)».
11. april: Sámi Grand Prix arrangeres for niende gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Anja Vesterheim.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Nils Jørgen Utsi.
Áillohaš musikkpris tildeles Inga Juuso.9. mai: Israel vinner Eurovision Song Contest i Birmingham med Dana International og låten «Diva». Norge blir nummer 8 av 25 deltakere.
Juni: VG og NRK arrangerer for første gang VG-lista Topp 20-konserten som årlig avholdes på Rådhusplassen i Oslo og andre utvalgte steder i Norge.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1998
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1998
== Referanser == | Musikkåret 1998 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1998. | 195,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_1999 | 2023-02-04 | Musikkåret 1999 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1999', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 1999 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1999.
| Musikkåret 1999 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1999.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
27. februar: Stig van Eijk vinner Melodi Grand Prix med «Living My Life Without You».
=== Andre kvartal ===
3. april: Sámi Grand Prix arrangeres for tiende gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Anja Vesterheim.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Berit Anne O. Kemi.
Áillohaš musikkpris tildeles Iŋgor Ántte Áilu Gaup.29. mai: Sverige vinner Eurovision Song Contest med Charlotte Nilsson og «Take Me to Your Heaven». Norge blir nummer 14 av 23 deltakere.
=== Tredje kvartal ===
Over Kors og Krone – John Persens helaftens orkesterverk blir urfremført under åpningen av Ultimafestivalen.
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
=== Melodi Grand Prix ===
Melodi Grand Prix 1999
=== Eurovision Song Contest ===
Eurovision Song Contest 1999
== Referanser == | ==Hendelser== | 195,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_2000 | 2023-02-04 | Musikkåret 2000 | ['Kategori:Musikk i 2000', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2000.
| Musikkåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2000.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
4. mars: Gruppa Charmed vinner Melodi Grand Prix med låten «My Heart Goes Boom».
=== Andre kvartal ===
22. april: Sámi Grand Prix arrangeres for 11. gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Marit Susanne Utsi.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Lars Ánte Kuhmunen.
Áillohaš musikkpris tildeles Sančuari.13. mai: Danske Olsen Brothers vinner Eurovision Song Contest med låten «Fly on the Wings of Love».
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
Melodi Grand Prix 2000
Eurovision Song Contest 2000
Spellemannprisen 2000 (utdelt i 2001)
== Referanser == | Musikkåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2000. | 195,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_2001 | 2023-02-04 | Musikkåret 2001 | ['Kategori:Musikk i 2001', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2001.
| Musikkåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2001.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
24. februar: Låten «On My Own», framført av Haldor Lægreid, vinner Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum.
=== Andre kvartal ===
14. april: Sámi Grand Prix arrangeres for 12. gang i Kautokeino.Vinnere i klassen sang: Sofia och Anna (Sofia Jannok og Anna Kärrstedt).
Vinner i klassen tradisjonell joik: Anfissa Aguejeva.
Áillohaš musikkpris tildeles Johan Sara jr.12. mai: Estland vinner Eurovision Song Contest i København med låten «Everybody», framført av Tanel Padar, Dave Benton og 2XL. Norge kommer på delt sisteplass.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Dødsfall ==
== Årets album ==
== Årets hits og singler ==
== Priser og konkurranser ==
Melodi Grand Prix 2001
Eurovision Song Contest 2001
Spellemannprisen 2001 (utdelt i 2002)
== Referanser == | ==Hendelser== | 195,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Alvin_Wettergreen | 2023-02-04 | Thomas Alvin Wettergreen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i tennis', 'Kategori:Norske tennisspillere', 'Kategori:Norske trenere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Thomas Alvin Wettergreen (født 1961 på Uranienborg i Oslo) er en norsk tennisspiller, trener og arrangør.
Han startet med tennis som 12-åring, og var topp 10 som junior i Norge klasse under 18 år. Wettergreen spilte for Oslo Tennisklub frem til 1984. Debuterte på OTKs førstelag i 1980 som 19 åring, med spillere som Frithjof Prydz, Tom Opsahl, John Erik Rustad og Henrik Lindeman.
Han har spilt for flere klubber bl.a Holmenkollen Tennisklubb og Jar T.K.
Wettergreen ble Norgesmester elite lag med Jar Tennisklubb som spiller og kaptein i 2000 og 2001. Han har vunnet 22 NM-titler i single og double og har internasjonalt deltatt en rekke ganger i VM, EM og Nordiske mesterskap som spiller og kaptein for Norge. I 2006 ble det bronse i Europamesterskapet i tennis i Seefeld, både i single og double. Han har vunnet internasjonale turneringer og vært ranket som nr 72 i verden i sin klasse.
Han er medlem av International Club (IC) og har vært president for Norske Tennisveteraner i fire år fra 2007-2011. | Thomas Alvin Wettergreen (født 1961 på Uranienborg i Oslo) er en norsk tennisspiller, trener og arrangør.
Han startet med tennis som 12-åring, og var topp 10 som junior i Norge klasse under 18 år. Wettergreen spilte for Oslo Tennisklub frem til 1984. Debuterte på OTKs førstelag i 1980 som 19 åring, med spillere som Frithjof Prydz, Tom Opsahl, John Erik Rustad og Henrik Lindeman.
Han har spilt for flere klubber bl.a Holmenkollen Tennisklubb og Jar T.K.
Wettergreen ble Norgesmester elite lag med Jar Tennisklubb som spiller og kaptein i 2000 og 2001. Han har vunnet 22 NM-titler i single og double og har internasjonalt deltatt en rekke ganger i VM, EM og Nordiske mesterskap som spiller og kaptein for Norge. I 2006 ble det bronse i Europamesterskapet i tennis i Seefeld, både i single og double. Han har vunnet internasjonale turneringer og vært ranket som nr 72 i verden i sin klasse.
Han er medlem av International Club (IC) og har vært president for Norske Tennisveteraner i fire år fra 2007-2011. | Thomas Alvin Wettergreen (født 1961 på Uranienborg i Oslo) er en norsk tennisspiller, trener og arrangør. | 195,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politricks | 2023-02-04 | Politricks | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Einar Stray-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014'] | Politricks er det andre studioalbumet til det norske bandet Einar Stray Orchestra. Plata ble spilt inn i Albatross og Parachute Studio i Oslo, produsert av Hasse Rosbach, og ble sluppet august 2014 på Riot Factory. Album ble gitt ut i Europa via Sinnbus Records og Rough Trade.
| Politricks er det andre studioalbumet til det norske bandet Einar Stray Orchestra. Plata ble spilt inn i Albatross og Parachute Studio i Oslo, produsert av Hasse Rosbach, og ble sluppet august 2014 på Riot Factory. Album ble gitt ut i Europa via Sinnbus Records og Rough Trade.
== Sporliste ==
«Honey» – 8:10
«Politricks» – 3:40
«Pockets Full of Holes» – 4:11
«Thrasymachus» – 4:43
«For the Country» – 3:26
«Aleksander» – 3:59
«Montreal» – 3:54
«Qualia» – 6:46
«Envelope» – 3:5
== Medvirkende ==
=== Einar Stray Orchestra ===
Einar Stray – vokal, tangenter, gitar, fløyte, perkusjon, låtskriver, tekniker, arrangement
Lars Fremmerlid – trommer, perkusjon, beats, tangenter, gitar, vokal, tekniker, arrangement
Simen Aasen - bass, perkusjon, gitar, banjo, vokal, låtskriver, tekniker, arrangement
Ofelia Østrem Ossum – cello, tangenter, vokal, tekniker, arrangement
Hanna Vik Furuseth – fiolin, vokal, tekniker, arrangement
=== Øvrige ===
Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck – tuba
Torstein Lavik Larsen - trompet
Henrik Munkeby Nørstebø – trombone
Hasse Rosbach – theremin, tangenter, vibrafon, mellotron, space echo, tekniker, produsent
Sjur Lyseid - stjernestøv på Qualia
Nick Terry - miksing
Morgan Nicolaysen - mastering
Simen Sandbæk Skari - artwork
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Politricks er det andre studioalbumet til det norske bandet Einar Stray Orchestra. Plata ble spilt inn i Albatross og Parachute Studio i Oslo, produsert av Hasse Rosbach, og ble sluppet august 2014 på Riot Factory. | 195,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_R%C3%B8berg-Larsen | 2023-02-04 | Anders Røberg-Larsen | ['Kategori:Ap-politikere i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn'] | Anders Ørnø Røberg-Larsen (født 25. juni 1978 i Oslo) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er innvalgt i Oslo bystyre for perioden 2015-2019, og stiller til valg som bystyrekandidat til Oslo bystyre 2019-2023. Han er også kandidat til å bli bydelsutvalgsleder i Bydel Grorud 2019-2023. Røberg-Larsen er fra Romsås i Bydel Grorud i Groruddalen.
| Anders Ørnø Røberg-Larsen (født 25. juni 1978 i Oslo) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Han er innvalgt i Oslo bystyre for perioden 2015-2019, og stiller til valg som bystyrekandidat til Oslo bystyre 2019-2023. Han er også kandidat til å bli bydelsutvalgsleder i Bydel Grorud 2019-2023. Røberg-Larsen er fra Romsås i Bydel Grorud i Groruddalen.
== Utdanning ==
Røberg-Larsen studerer kommunikasjons- og mediefag ved Høgskulen i Volda. Røberg-Larsen har en mastergrad i Mediation and Conflict Resolution (konfliktmegling) fra Københavns Universitet. Han har også en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag fra Universitetet i Oslo. Hans videregående utdanning i allmennfag er fra Bredtvet videregående skole.
== Yrkeserfaring ==
Røberg-Larsen er ansatt som idrettspolitisk rådgiver for samfunnskontakt i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).Røberg-Larsen var byrådssekretær for Arbeiderpartiet i byrådsavdeling for byutvikling i byrådet i Oslo 2015-2018 (han hadde da permisjon fra bystyret).Røberg-Larsen var leder for Oslo forliksråd i perioden 2005-2011. Røberg-Larsen har ved flere valg (kommunestyrevalget 2007, stortingsvalget 2009 og kommunestyrevalget 2011) vært ansatt som valgkampsekretær for Oslo Arbeiderparti. I denne jobben har han blitt kjent som Arbeiderpartiets «husbesøksgeneral» for sin organisering av dørbank-aksjonene til partiet i Oslo. I forbindelse med stortingsvalget i 2009, i løpet av perioden 10. november 2008 – 13. september 2009, besøkte Oslo Arbeiderparti 140.240 husstander i Oslo fordelt på 95 husbesøksaksjoner. I løpet av valgkampen ble det delt ut 139.520 roser. Ved kommunestyrevalget 2011 hadde Oslo Arbeiderparti et mål om å gjennomføre 125.000 husbesøk, men husbesøksaksjonen ble mindre enn planlagt på grunn av 22. juli. I 2011 fungerte Røberg-Larsen også en periode som partisekretær for Oslo Arbeiderparti.
Røberg-Larsen avtjente førstegangstjenesten som kanonmann ved Artilleribataljonen ved Setermoen garnison. Røberg-Larsen ble etter kort tid avdelingstillitsvalgt for Batteri Petter også kalt Piraya. Senere ble han hovedtillitsvalgt (HTV) ved Artilleribataljonen ved Setermoen garnison, og også representant for Distriktsutvalg VII (Troms) i Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF). I 1998 ble Røberg-Larsen valgt som Hærens representant i Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet. Vervet medførte forlenget tjenestetid med stasjonering ved Forsvarsdepartementet. Røberg-Larsen representerte også Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) i arbeidsgruppe for arbeid med klassifiseringsordningen i Forsvaret, arbeidsgruppe for Forsvarets nye Sko Trening, styringsgruppe for arbeidet med trafikksikkerhet i Forsvaret, Forsvarets rusmiddelutvalg (FRMU) og Forsvarets sentrale arbeidsmiljøutvalg (FSAMU). Som tillitsvalgt tok Røberg-Larsen og andre sentralt tillitsvalgte et kraftig oppgjør med organiseringen av Tillitsmannsordningen. Ordningen ble senere endret.
Røberg-Larsen har også vært ansatt som fylkessekretær for Framfylkingen i Oslo (2000-2001), sekretær for Framfylkingen sentralt (2001-2002) og har også vært organisasjonssekretær for Framfylkingen i Oslo (2002-2005).
== Verv ==
2015-2019 bystyrerepresentant i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.
2011-2015 bystyrerepresentant i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet.
2004–2019 leder av Grorud Arbeiderparti.
2002–2013 sentralstyremedlem i Framfylkingen.
2010–2012 studieleder i Oslo Arbeiderparti.
2008–2010 partistyremedlem i Oslo Arbeiderparti.
2007–2011 leder av bydelsutvalget for Arbeiderpartiet, Bydel Grorud.
2003–2007 folkevalgt for Arbeiderpartiet i bydelsutvalget, Bydel Grorud (gruppeleder og leder av oppvekstkomiteen).
2003–2008 leder av Norsk Folkehjelp Groruddalen.
2006–2008 nestleder i Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO).
2004–2006 styremedlem i Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO).
1995–2003 representant for Arbeiderpartiet i bydelsutvalget, Bydel Romsås.
1997–1998 styremedlem i Oslo fylkeslag av Nei til atomvåpen.
1997–1998 styremedlem i Statens lånekasse for utdanning.
1997–1998 sentralstyremedlem Norges Gymnasiastsamband.
1996–1997 leder av Norges Gymnasiastsamband i Oslo.
1995–1997 leder av elevrådet ved Bredtvet videregående skole.
1992–2003 leder av Romsås AUF.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo kommune - biografi
Oslo Arbeiderparti - biografi | Anders Ørnø Røberg-Larsen (født 25. juni 1978 i Oslo) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. | 195,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1991_i_Japan | 2023-02-04 | 1991 i Japan | ['Kategori:1990-årene i Japan', 'Kategori:1991 etter land', 'Kategori:1991 i Japan', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Begivenheter i året 1991 i Japan.
| Begivenheter i året 1991 i Japan.
== Statsledere ==
Keiser: Akihito
Japans statsminister: Toshiki Kaifu (L–Aichi) inntil 5. november, Kiichi Miyazawa (L–Hiroshima)
Generalsekretær for regjeringen: Misoji Sakamoto (L–Ishikawa) til 5. november, Kōichi Katō (L–Yamagata)
Høyesterettsjustitiarius: Ryōhachi Kusaba
President for Underhuset: Yoshio Sakurauchi (L–Shimane)
President for Overhuset: Yoshihiko Tsuchiya (L–Saitama) til 4. oktober, Yūji Osada (L–proportional)
Riksdagens sesjoner: 120. (regulære sesjon åpnet i desember 1990, til 8. mai), 121. (ekstraordinære, 5. august til 4. oktober), 122. (ekstraordinære, 5. november til 21. desember)
== Hendelser ==
14. mars: En ulykke under byggingen av en jernbanebro på Hiroshima Astram-linjen dreper 14 og skader 9.
1. april: De regjerende i stor-Tokyo flytter sine kontorer fra Marunouchi til Tokyo Metropolitan Government Building i Shinjuku.
26. april: Selvforsvarsstyrker blir sendt ut for å assistere under Gulfkrigen.
14. mai: Shigaraki-togulykken medfører at 42 dør og 614 blir skadet i prefekturet Shiga.
3. juni: Vulkanen Unzen i prefekturet Nagasaki fikk en pyroklastisk strøm som resulterte i 43 døde.
20. juni: Tohoku Shinkansen-linjen blir utvidet fra Ueno-stasjon til Tokyostasjon.
31. juli: Lotte Orions baseball-lag offentliggjør at de vil flytte til Chiba og skifte navn til Chiba Lotte Marines.
5. august: Helikopterstyrt med Aerospatiale SA365N i Kami, Hyogo prefektur, 8 døde.
11. september: USS Independence blir stasjonert i Yokosuka og blir dermed det eneste utestasjonerte hangarskip til United States Navy.
27. september: Tyfonen Mireille dreper 45 personer i Japan.
3. oktober: Kaifu går av som statsminister.
5. november: Miyazawa offentliggjør sin første regjering.
== Fødsler ==
8. januar: Asuka Hinoi, sanger
19. januar: Yu Takahashi, modell og skuespillerinne
4. februar: Aya Ōmasa, motemodell og skuespillerinne
4. mars: Aoi Nakamura, skuespiller
14. mars:
Michiko Kashiwabara, langrennsløper
Miu Nakamura, tarento og modell for trykte magasiner (gravure idol)
15. mars: Kii Kitano, modell for trykte magasiner (gravure idol) og skuespillerinne
28. mars: Rin Asuka, skuespillerinne
4. april: Yui Koike, modell for trykte magasiner (gravure idol) og skuespillerinne
8. april: Minami Takahashi, sanger
11. april:
Erina Mano, J-pop sanger
Kenta Matsudaira, table tennis player
12. april: Daisuke Kikuchi, fotballerspiller
15. april: Daiki Arioka, sanger
17. april: Shinsaku Uesugi, sjakkspiller (FIDE master)
29. april: Misaki Doi, tennisspiller
3. mai: Narita Brian, veddeløpshest (død 1998)
24. mai: Erika Umeda, sanger
26. mai: Takumi Abe, fotballspiller
29. mai: Saori Hayami, stemmeskuespillerinne og sanger
15. juni: Rina Takeda, skuespillerinne og svart belte-innehaver
18. juni: Rei Okamoto, modell og skuespillerinne
25. juni: Kyousuke Hamao, skuespiller og modell
30. juni: Kaho, skuespillerinne
3. juli: Tomomi Itano, sanger, skuespillerinne og idol
10. juli: Atsuko Maeda, sanger
12. juli: Tomoki Kameda, bokser
15. juli: Yuki Kashiwagi, sangerinne, skuespillerinne og idol
25. juli: Miyu Nagaoka, volleyballspiller
27. juli
Aive, idol
Rena Matsui, sanger og idol
28. juli: Rina Aizawa, skuespillerinne
16. august: Yūki Tokiwa, stemmeskuespiller
17. september: Ryo Ishikawa, golfspiller
15. oktober: Sayaka Nakaya, idol
16. oktober: Miori Takimoto, skuespillerinne
23. oktober: Prinsesse Mako
26. oktober: Riho Iida, skuespillerinne og barnemodell
27. oktober: Sōta Murakami, skuespiller og stemmeskuespiller
12. november: Takatoshi Abe, friidrettsutøver
16. november: Tomomi Kasai, sanger
22. november: Saki Shimizu, sanger
3. desember: Masahiro Usui, skuespiller
7. desember: Dori Sakurada, skuespiller og sanger
24. desember: Shion Kokubun, kunstløper
30. desember: Kurumi Nara, tennisspiller
== Dødsfall ==
2. januar: Hiroshi Noma, skuespiller
29. januar: Yasushi Inoue, skuespiller
24. februar: Shingo Kanemoto, stemmeskuespiller
15. mai: Shintaro Abe, politiker
26. mai: Kisaburo Osawa, aikido-lærer
3. juni: Takeshi Nagata, vitenskapsmann
5. juli: Nobuo Nakamura, skuespiller
11. juli: Hitoshi Igarashi, forsker
5. august: Soichiro Honda, grunnleggeren av Honda Motor Company
8. august: Mitsuko Yoshikawa, skuespillerinne
3. september: Susumu Ishii, andre kaicho (gudfar) til Inagawa-kaiMal:Cite source
22. oktober: Hachiro Kasuga, enkasanger
14. november: Yoshikata Yoda, manusforfatter
23. november: Ken Uehara, filmskuespiller
27. november: Yō Yoshimura, stemmeskuespiller
== Statistikk ==
Yen verdi: US$1 = ¥124.85 (31. desember)
== Referanser == | __NOTOC__ | 195,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Johan_Tandefelt | 2023-02-04 | Otto Johan Tandefelt | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1782', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sysmä'] | Otto Johan Tandefelt (født 13. april 1782 i Sysmä i Voipala i Finland) var en finlandssvensk straffedømt. Han døde høyst sannsynlig i Amerika.
Han var en nøkkelskikkelse under lynsjingen av Axel von Fersen den 20. juni 1810 i Stockholm. Han var den som ble kjent ansvarlig for selve drapet; han skal ha hoppet opp og ned på Fersens brystkasse.
Etter noen års fengsling på Nya Älvsborgs festning ble han benådet av kong Karl XIII av Sverige, og han emigrerte senere til Amerika under navnet Pettersson.
Han var nevø til Adolf Tandefelt.
| Otto Johan Tandefelt (født 13. april 1782 i Sysmä i Voipala i Finland) var en finlandssvensk straffedømt. Han døde høyst sannsynlig i Amerika.
Han var en nøkkelskikkelse under lynsjingen av Axel von Fersen den 20. juni 1810 i Stockholm. Han var den som ble kjent ansvarlig for selve drapet; han skal ha hoppet opp og ned på Fersens brystkasse.
Etter noen års fengsling på Nya Älvsborgs festning ble han benådet av kong Karl XIII av Sverige, og han emigrerte senere til Amerika under navnet Pettersson.
Han var nevø til Adolf Tandefelt.
== Referanser == | Otto Johan Tandefelt (født 13. april 1782 i Sysmä i Voipala i Finland) var en finlandssvensk straffedømt. | 195,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergsnevtunnelen | 2023-02-04 | Bergsnevtunnelen | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:2014 i Norge', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2014', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veitunneler i Nordland', 'Kategori:Veitunneler i Vefsn'] | Bergsnevtunnelen er en 730 meter lang tunnel på fylkesvei 78 i Vefsn kommune på Helgeland i Nordland. Tunnelen ble åpnet 7. november 2014 sammen med Åsentunnelen, som en del av en ny veitrasé mellom Mosjøen og Leirfjord.
| Bergsnevtunnelen er en 730 meter lang tunnel på fylkesvei 78 i Vefsn kommune på Helgeland i Nordland. Tunnelen ble åpnet 7. november 2014 sammen med Åsentunnelen, som en del av en ny veitrasé mellom Mosjøen og Leirfjord.
== Se også ==
Veitunneler i Norge
== Referanser == | | lengde = 750 | 195,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sentunnelen_(Vefsn) | 2023-02-04 | Åsentunnelen (Vefsn) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:2014 i Norge', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2014', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veitunneler i Nordland', 'Kategori:Veitunneler i Vefsn'] | Åsentunnelen er en 230 meter lang tunnel på fylkesvei 78 i Vefsn kommune på Helgeland i Nordland. Tunnelen ble åpnet 7. november 2014 samtidige med Bergsnevtunnelen, som en del av en ny veitrasé mellom Mosjøen og Leirfjord.
| Åsentunnelen er en 230 meter lang tunnel på fylkesvei 78 i Vefsn kommune på Helgeland i Nordland. Tunnelen ble åpnet 7. november 2014 samtidige med Bergsnevtunnelen, som en del av en ny veitrasé mellom Mosjøen og Leirfjord.
== Eksterne lenker ==
Statens vegvesen veikart | Åsentunnelen er en 230 meter lang tunnel på fylkesvei 78 i Vefsn kommune på Helgeland i Nordland. Tunnelen ble åpnet 7. | 195,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois-Marie_Raoult | 2023-02-04 | François-Marie Raoult | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Franske kjemikere', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François-Marie Raoult (født 10. mai 1830 i Fournes-en-Weppes i departement du Nord, død 1. april 1901 i Grenoble) var en fransk kjemiker som gjorde seg berømt gjennom sine studier av til væskeblandinger og deres damptrykk. Hans resultat ble formulert i det som nå kalles for Raoults lov. Selv om den ikke er eksakt riktig, spiller den en viktig rolle i fysikalsk kjemi og dets anvendelser. Han utviklet også tre andre såkalte lover: Loi de la tonométrie, Loi de l'ébulliométrie og Loi de la cryométrie.
| François-Marie Raoult (født 10. mai 1830 i Fournes-en-Weppes i departement du Nord, død 1. april 1901 i Grenoble) var en fransk kjemiker som gjorde seg berømt gjennom sine studier av til væskeblandinger og deres damptrykk. Hans resultat ble formulert i det som nå kalles for Raoults lov. Selv om den ikke er eksakt riktig, spiller den en viktig rolle i fysikalsk kjemi og dets anvendelser. Han utviklet også tre andre såkalte lover: Loi de la tonométrie, Loi de l'ébulliométrie og Loi de la cryométrie.
== Vitenskapelig biografi ==
Raoult ble fysikklærer i Reims i 1853 og fortsatte med å undervise i fysikk og matematikk ved forskjellige andre gymnas i årene etterpå. I 1863 mottok han en doktorgrad i Paris for sine undersøkelser av energetiske forhold i voltasøylen. Han viste at den kjemiske energien i søylen var forskjellig fra den elektriske energien som ble produsert. Dette resultatat ble først forstått noen år senere med etableringen av begrepet fri energi i en slik prosess.
Etter enda noen år i forskjellige stillinger, ble han i 1867 ansatt ved Universitetet i Grenoble med ansvar for undervisningen i kjemi på tross av at hans bakgrunn var innen fysikk. Tre år senere ble han fast ansatt som full professor i kjemi. I den stillingen ble han resten av livet.
Arbeidet hans her gikk nå over til fysikalsk kjemi og spesielt utforskning av egenskapene til væskeløsninger. Et viktig bidrag ble publisert i 1878 der han viste hvordan frysepunktet til en væske ble redusert ved oppløsning av et annet stoff i den. Han fant en enkel sammenheng mellom denne frysepunktsnedsettelsen og molvekten av det tilsatte stoffet.
Dette arbeidet fortsatte han i de følgende årene. Ved å oppløse forskjellige stoffer i vann og i organiske løsningsmiddel og deretter måle forandringen i damptrykket, kunne han i 1887 publisere det som senere er blitt kalt Raoults lov. Den sier at reduksjonen av trykket er den samme for alle tilsatte stoff og proporsjonal med molfraksjonen til denne. Selv om den har begrenset gyldighet, har den stor praktisk betydning og gjorde Raoult etterhvert viden kjent. Loven er eksakt riktig for en ideell væskeblanding og kan da lett utledes ved bruk av termodynamikk.
Raoults oppdagelser ble grunnlag for videreutvikling av Jacobus Henricus van ’t Hoff, Wilhelm Ostwald og andre kjemikere til støtte for hypotesen om elektrolytisk dissosiasjon i løsninger. Videre ble Raoults depresjonsmetode for frysepunktet enda mer matnyttig etter at den var blitt ytterligere forbedret av Ernst Otto Beckmann og ble en standardteknikk for bestemmelse av molekularvekt av organiske substanser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
François-Marie Raoult, biography, Encyclopedia.com.
François-Marie Raoult, Raoult's law, This Month in Physics, APS. | thumb|Raoults frysepunktsdiagram | 195,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Jaenisch | 2023-02-04 | Carl Jaenisch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1872', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vyborg', 'Kategori:Problemkomponister', 'Kategori:Russiske sjakkspillere', 'Kategori:Sjakkforfattere'] | Carl Ferdinand (Andrejevitsj) Jaenisch (1813–1872) var en finsk-russisk sjakkmester, problemkomponist og sjakkteoretiker som på 1840-tallet var blant verdens beste sjakkspillere.
| Carl Ferdinand (Andrejevitsj) Jaenisch (1813–1872) var en finsk-russisk sjakkmester, problemkomponist og sjakkteoretiker som på 1840-tallet var blant verdens beste sjakkspillere.
== Liv ==
Carl Jaenisch var av finsk opphav. Han studerte verktøymakeri, først i Moskva, deretter St. Petersburg. Etter å ha vært ansatt ved finansministeriet, ble han professor i klassisk mekanikk i St. Petersburg.
I 1830-årene ble Jaenisch regnet som Russlands beste sjakkspiller ved siden av Aleksandr Petrov. I 1838/39 ledet han et lag fra St. Petersburg som tapte en korrespondansesjakkturnering mot et lag fra Dorpat ledet av Lionel Kieseritzky.
Jaenisch ble invitert til den internasjonale sjakkturneringen i London 1851, men måtte melde avbud. I stedet reiste han til London etter at turneringen var avviklet. Han ble da slått av Howard Staunton med 2,5;7,5 (+2, -7, =1), men beseiret Augustus Mongredien i to oppgjør. I 1854 vant Jaenisch over Ilja Sjumov med resultatet 7:5 (+5, -3, =4).
Jaenischs høyeste historiske ELO-rating er 2456 fra juni 1851. På den tiden var han nummer ti på verdensranglista.
Jaenisch fikk større betydning som teoretiker enn som praktisk sjakkspiller. Han publiserte en rekke viktige skrifter: i 1837 i St. Petersburg
Découvertes sur le cavalier (aux échecs) [«studier over springeren i sjakk»], i Dresden/St. Petersburg 1842/1843: Analyse nouvelle des ouvertures du jeu des échecs [«Nye analyser over sjakkåpninger»], ei bok som to ganger ble oversatt til engelsk). Mest betydning fikk trebindsverket Traité des applications de l'analyse mathématique au jeu des échecs [«Traktat over bruken av matematiske analyser i sjakkspillet»], St. Petersburg 1862–1863.
Fra 1856 hadde Jaenisch ansvaret for en sjakkspalte i avisa Sankt-Petersburskie vedomosti – den første i en russisk avis. Han ble regnet som en av de dypeste analytikerne i Europa og sto i kontakt med en rekke ledende sjakkpersonligheter, både personlig og via korrespondanse.
Til hans viktigste bidrag til åpningsteorien regnes i dag undersøkelser rundt russisk forsvar, og ikke minst Jaenisch-gambit i spansk åpning (1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 f5).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Jaenisch – chessgames.com
(en) Carl Jaenisch – 365Chess.com
Sjakkproblemer signert Jaenisch, pdb.dieschwalbe.de | Carl Ferdinand (Andrejevitsj) Jaenisch (1813–1872) var en finsk-russisk sjakkmester, problemkomponist og sjakkteoretiker som på 1840-tallet var blant verdens beste sjakkspillere.Adriano Chicco, Giorgio Porreca: Dizionario enciclopedico degli scacchi, Mursia, Milano 1971 | 195,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magni_Smed%C3%A5s | 2023-02-04 | Magni Smedås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennstubber', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Personer fra Os kommune i Hedmark', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Magni Smedås (født 17. juni 1995) er en norsk langrennsløper fra Dalsbygda i Os. Hun representerer Lillehammer Skiklub.
Hun ble juniornorgesmester på 15 km klassisk i 2014, vant Norgescupen i langrenn for junior 2013/14 i klassen kvinner 19-20 år, og på seniornivå kom hun på fjerdeplass totalt i Norgescupen i langrenn 2018/19. I Ski Classic langløp representerer hun det svenske Team Eksjöhus, noe hun startet med vinteren 2021/22.
| Magni Smedås (født 17. juni 1995) er en norsk langrennsløper fra Dalsbygda i Os. Hun representerer Lillehammer Skiklub.
Hun ble juniornorgesmester på 15 km klassisk i 2014, vant Norgescupen i langrenn for junior 2013/14 i klassen kvinner 19-20 år, og på seniornivå kom hun på fjerdeplass totalt i Norgescupen i langrenn 2018/19. I Ski Classic langløp representerer hun det svenske Team Eksjöhus, noe hun startet med vinteren 2021/22.
== Idrettskarriere ==
=== Sesongen 2011/12 ===
Smedås deltok i to FIS-renn i begynnelsen av 2012, og kom der på 34.-plass og 81.-plass. Hun deltok i Junior-NM på ski 2012, og kom der på 12.-plass på 5 km fri teknikk i K17-klassen, og hun kom på 12.-plass på 7,5 km klassisk. Hun deltok også på Hedmark lag 2, som kom på tiendeplass på 4 x 3,75 km stafett.
=== Sesongen 2012/13 ===
Hun deltok i Vinter-EYOF 2013 i Braşov i Romania, og kom der på 17.-plass på 5 km klassisk, og hun kom på 23.-plass på sprinten og på 7,5 km fri teknikk. I Norgescupen i langrenn for junior 2012/13 kom hun på sjetteplass i klassen K18, der hun vant ett av rennene.
=== Sesongen 2013/14 ===
I sesongåpningen i Bruksvallarna i Sverige kom hun på sjetteplass på 10 km fri teknikk i juniorklassen, og hun kom på tiendeplass på sprinten. Den 3.- januar kom hun på tredjeplass i et FIS-renn i Nybygda, bak Tiril Udnes Weng og Lotta Udnes Weng, dette var 7,5 km fri teknikk.I Junior-NM på ski 2014 deltok hun i klassen K19/20. Hun vant der 15 km klassisk, og hun fikk sølv på 5 km skøyting, bak Silje Theodorsen. På stafetten gikk hun på Hedmark Skikrets lag 1, som kom på ellevteplass i klassen kvinner 17-20 år.
Hun deltok i Norgesmesterskapet på ski 2014 del 1 på Lillehammer, og ble der slått ut i kvartfinalen på sprinten. Hun kom på 17.-plass på 15 km skiathlon. Under NM del 2 på Vågå tok hun bronsemedalje i lagsprint, sammen med sin mer kjente klubbvenninne og tremenning Therese Johaug.
=== Sesongen 2014/15 ===
I sesongen 2014–15 var hun tatt ut på juniorlandslaget, men sesongen ble spolert av sykdom og skader. Hun deltok kun i to renn i Bruksvallarna i under sesongåpningen i Sverige, der hennes beste plassering ble tiendeplass på 5 km fri teknikk.
=== Sesongen 2015/16 ===
Sesongen 2015–16 representerte hun Team Veidekke Innlandet. Hun debuterte i Skandinavisk Cup denne sesongen, og endte på 41.-plass totalt med 32 poeng. Under Norgescupen i langrenn 2015/16 endte hun på sjuendeplass i U23-klassen og 34.-plass i seniorklassen.Under NM på ski 2016 del 1 i Tromsø kom hun på 16.-plass på 15 km skiathlon, som holdt til femteplass i U23-klassen. På sprinten i fri teknikk ble hun slått ut i kvartfinalen i NM senior, og endte på 13.-plass i U23-klassen. På 10 km klassisk kom hun på 22.-plass i seniorklassen, og tiden hennes holdt til niendeplass i U23-klassen. NM del 2 ble arrangert på Beitostølen, og Smedås kom der på 36.-plass på 5 km fri teknikk og 15.-plass på 30 km fri teknikk.
=== Sesongen 2016/17 ===
Smedås konkurrerte mindre i sesongen 2016/17. Hun deltok i NM på ski 2017 del 1 på Lygna, der hun kom på 27.-plass på 10 km klassisk og 37.-plass på 15 km skiathlon. Under NM del 2 på Gålå kom hun på 20.-plass på 5 km fri og 18.-plass på 30 km klassisk. Hun kom på fjerdeplass i Storlirennet 2017, som dette året var kortet ned fra 36 til 24 km.
=== Sesongen 2017/18 ===
Hennes beste plassering i Skandinavisk Cup 2017/18 ble en sjuendeplass på 10 km fri i Vuokatti, og hun endte på 34.-plass totalt denne sesongen, med 74 poeng. Under NM på ski 2018 kom hun på 23.-plass på 10 km fri teknikk og 24.-plass på 15 km skiathlon, og under NM del 2 kom hun på 13.-plass på tremila. Hun deltok i to langløp; hun kom på åttendeplass i Birkebeinerrennet 2018, og andreplass i det 32 km lange Haukelirennet 2018, kun slått av Silje Øyre Slind.
=== Sesongen 2018/19 ===
Hun kom på niendeplass i det 50 km lange rulleskirennet Kanalrennet 2018. Hun deltok i NM på ski 2019 del 1 på Meråker, og kom der på niendeplass på sprinten og 14.-plass på 15 km skiathlon. Den 16. februar 2019 debuterte hun i verdenscupen, og kom på 25.-plass på sprinten i Cogne i Italia. Hun endte på 110.-plass totalt i Verdenscupen i langrenn 2018/19, og hun endte på 74.-plass i sprintcupen. Under NM del 2 på Lygna kom hun på 13.-plass på 5 km fri teknikk og 30 km klassisk.
=== Sesongen 2019/20 ===
Den 15. desember 2019 fikk Smedås sin første topp 10-plassering i verdenscupen, da hun kom på åttendeplass på 10 km fri teknikk i Davos i Sveits.
=== Sesongen 2021/22 ===
I NM 2022 i Harstad ble hun nummer fire på 10 km klassisk og nummer tre på 30 km fristil.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Magni Smedås – FIS (langrenn) | Magni Smedås (født 17. juni 1995) er en norsk langrennsløper fra Dalsbygda i Os. | 195,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagny_Sibblund | 2023-02-04 | Dagny Sibblund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske partisaner', 'Kategori:Personer fra Vadsø kommune', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Telegrafister', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Dagny Sibblund Forslund (født 1917 i Jakobsnes, som Dagny Sneve, død 2003 i Sverige) var en norsk partisan.
| Dagny Sibblund Forslund (født 1917 i Jakobsnes, som Dagny Sneve, død 2003 i Sverige) var en norsk partisan.
== Liv og virke ==
Hun var lærer i Finnmark. Hun var aktiv innen oppbygningen av en etterretningsorganisasjon, men mangel på erfaring blant medlemmene førte til at den stod i fare for å rakne høsten 1940. Dermed måtte hun og andre komme seg ut av landet, og sammen med Alf Edgar Sibblund, som hun hadde giftet seg med i 1935, flyktet hun 13. september 1940 først til det russiske tettstedet Sippnavalokk, før de senere reiste videre inn i Sovjet til Murmansk. Der ble hun evakuert til et sted på den andre siden av Uralfjellene mens mannen sammen med andre nordmenn drev illegalt arbeid i Finnmark. I årsskiftet 1941/42 meldte hun seg frivillig til etterretningsarbeid som norsk tolk for Sovjet, og ble stasjonert i Murmansk, og aktiv som radiotelegrafist i Nordflåten sammen med blant andre Borgny Eriksen og Rasmus Rydningen. Hun ble ikke aktiv partisan før mannen ble drept da flyet han var ombord i, ble skutt ned over Finland. Hun ønsket å utdanne seg til fallskjermsoldat for å fortsette der han slapp, og i «Kvinnenes forsvarshistorie» omtaler forfatteren henne som en av de legendariske skikkelsene, En annen av disse legendariske skikkelser var Dagny Sibblund - «kald og rolig, slank og vever og 1,62 på strømpelesten».
I et intervju med VG i 1994 beskriver hun det slik: Jeg ble forbannet. Mer sint enn tynget av sorg. Jeg bestemte meg for å ta hans plass. Jeg ville være med og frigjøre Finnmark fra nazistene.I partisankrigen i Finnmark deltok hun i Petsamo-Kirkenes offensiven og hoppet 20. oktober 1944 i fallskjerm ut over Varangerhalvøya sammen med Trygve Eriksen fra Kiberg for å forberede landgangen for en Sovjetisk marineinfanteriavdeling på Langbunes i Kiberg. Ifølge henne satte de en klar betingelse for å delta: Vi sa klart fra til sovjeterne at forutsetningen var at den sovjetiske armeen forlot Norge igjen etter frigjøringen. Med dette ble hun Norges første kvinnelige fallskjermhopper.Sibblund og Eriksen landet i en myr hundre meter fra de tyske stillingene der de skjulte seg i tre døgn. De fikk etterhvert kontakt med lokalbefolkningen og kunne rapportere til sovjeterne at tyskerne var på retrett i Finnmark. Etter enda et nesten-møte med tyskerne kom partisanene frem til Kirkenes, og Sibblund reiste videre til Murmansk der frostskadene hennes ble behandlet på et sykehus. Hun vendte i mars 1945 tilbake til Norge og Jakobsnes der hun giftet seg med bygningsarbeideren Sixten Forslund fra Sverige.
Etter krigen ble partisanene møtt med skepsis og mistenkt for å spionere for Sovjetunionen. Dette eskalerte og en dag ble hennes svenske ektemann kalt «russerspion», han slo vedkommende og det endte med at han ble utvist fra Norge, noe som statsråd Gundersen benektet. Han hevdet at dette gjaldt en annen person med samme etternavn. I 1949 flyttet Dagny Sibblund Forslund til Sverige, og i 1994 var hun bosatt i Örnsköldsvik.
== Referanser == | Dagny Sibblund Forslund (født 1917 i Jakobsnes, som Dagny Sneve, død 2003 i Sverige) var en norsk partisan. | 195,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chessmetrics | 2023-02-04 | Chessmetrics | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sjakk'] | Chessmetrics er et ratingsystem for sjakkspillere, utviklet av Jeff Sonas i et forsøk på å forbedre Elo-ratingsystemet.
| Chessmetrics er et ratingsystem for sjakkspillere, utviklet av Jeff Sonas i et forsøk på å forbedre Elo-ratingsystemet.
== Grunnlag ==
Chessmetrics baserer seg på et vektet gjennomsnitt av tidligere prestasjoner. Til grunn ligger spillerens vinnerprosent mot andre spillere, vektet mot ratingen til de andre spillerne og hvor lang tid som har gått siden partiene ble spilt. Prestasjonsforbedring på 10% tilsvarer en økning på 85 ratingpoeng.
Vektinga av tidligere partier avtar lineært fra 100% for nettopp avsluttede partier til null for partier som ble spilt for mer enn to år siden.
=== Formler ===
Endring av prestasjonsrating etter en turnering:
Prestasjonsrating = Gjennomsnitt * snittet av motspillernes rating + [(Prosentvis skår - 0.50) * 850]Vekting av tidligere turneringer (tid i måneder):
100% * (24 - tider)
== Mulige fordeler med systemet ==
=== Historiske ratingtall ===
Den store fordelen med systemet er at Jeff Sonas har lagt ned et stort arbeid i å samle inn og systematisere historiske sjakkresultater. De første ratingtallene i systemet er fra januar 1843, og en kan få opp statistikker måned for måned, år for år, og for perioder på 3 år, 5 år, 10 år og 20 år. For spillere som er aktive i samme tidsperiode produserer systemet interessante og trolig rimelig nøyaktige anslag over relativ spillestyrke dem i mellom. Hos Chessmetrics kan en f. eks. finne ut hvilken spiller som var nummer 5 i verden i 1939 (det var Paul Keres), med de forbehold som alltid ligger i slike utregninger, f.eks vil kvaliteten på datagrunnlaget kunne variere.
=== Bedre enn Elo-rating? ===
I støtte av tester foretatt av ham selv, har Jeff Sonas gjentatte ganger hevdet at systemet er bedre til å forutse kommende mesterspillere enn Elo-ratingsystemet er.Sonas hevder også at Chessmetrics har andre fordeler i forhold til Elo-rating:
Elo-ratingen har en innebygd ulempe for toppspillere: En toppspiller vil ifølge Sonas tape rating, hvis han eller hun klarer det prosentvise resultatet mot lavere ratede spillere som Elo-ratingen forutsier.
Chessmetrics reagerer bedre på endringer enn Elo-ratingen, det vil si at Chessmetrics raskere og mer nøyaktig gjenspeiler økningen i spillestyrke hos en stigende stjerne. Sonas legger til grunn at dette er en av årsakene til at Chessmetrics' bedre prediksjonsevne enn Elo-ratingen.
I motsetning til Elo-systemet tar Chessmetrics hensyn til om spillerne har hvit eller svart, siden det er en statistisk fordel å ha hvit.
== Mulige ulemper ved systemet ==
Chessmetrics gir fra tid til annet merkelige resultat, eksempelvis var verdensmesteren i sjakk Emanuel Lasker lite aktiv i årene 1912-1914, og falt som en følge av dette fra 1. til 12.-plass i verden på Chessmetrics' rankingliste.
Deretter vant han turneringen i St. Petersburg, der flere av de aller beste spillerne i verden deltok.
Som alle andre ratingsystemer kan Chessmetrics bare gi et anslag over sannsynlig spillestyrke i forhold til andre spillere på grunnlag av de resultatene som er lagt inn i systemet, og gir ikke eksakte mål på virkelig spillestyrke.
== Publisitet ==
Den første artikkelen om Chessmetrics ble offentliggjort på ChessBase i oktober 2002.
Siden da har Chessmetrics blitt godt kjent i sjakkmiljøet, blant annet på grunnlag av mange artikler hos nettstedene ChessBase og The Week in Chess.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Chessmetrics.com
Edo Historical Chess Ratings Rod Edwards' alternative metode for historiske beregninger | Chessmetrics er et ratingsystem for sjakkspillere, utviklet av Jeff Sonas i et forsøk på å forbedre Elo-ratingsystemet. | 195,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapellveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kapellveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Kapellveien (1-173,6-166) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Kjelsåsveien, selv om den er 2-3 kilometer lang. Begynnelsen er ved Nordre Åsen idrettsanlegg, Skeids hjemmebane. Derfra går veien nesten rett nordover før den dreier gradvis mer vestover. Ved Grefsen kapell, som den har navn etter, dreier veien nord- og østover, idet den går opp åsen og rundt deler av kirkegården. På Grefsenplatået går veien nokså rett nordøstover og ender altså i Kjelsåsveien, like vest for dennes kryss med Midtoddveien.
Navnet ble vedtatt i 1904.
| Kapellveien (1-173,6-166) er en vei på Grefsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner og slutter i Kjelsåsveien, selv om den er 2-3 kilometer lang. Begynnelsen er ved Nordre Åsen idrettsanlegg, Skeids hjemmebane. Derfra går veien nesten rett nordover før den dreier gradvis mer vestover. Ved Grefsen kapell, som den har navn etter, dreier veien nord- og østover, idet den går opp åsen og rundt deler av kirkegården. På Grefsenplatået går veien nokså rett nordøstover og ender altså i Kjelsåsveien, like vest for dennes kryss med Midtoddveien.
Navnet ble vedtatt i 1904.
== Noen adresser ==
Nr. 6: Kapellveien habiliteringssenter
Nr. 15a: I 1927 kjøpte det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann villaen. Sønnen Herman ble drept i Auschwitz, mens foreldrene ble drept av norske grenseloser. Det er lagt ned snublesteiner utenfor huset.
Nr. 68: Lillohjemmet
Nr. 69-71: Grefsen skole
Nr. 75: Grefsen kapell
Nr. 82: Grefsen fleridrettshall
Nr. 120: Engebråten skole
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kapellveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 292. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Kapellveien | 195,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyng%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Lyngåsveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Lyngåsveien (1-17, 2-12) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Grefsenveien til Revefaret. Krysset ved Grefsenveien markerer sentrum på Grefsenplatået, med butikker og drosjeholdeplass.
Veien fikk navn i 1940 etter den første som bygget hus i veien. USBL oppførte noen av sine første boliger her i 1951. Rekkehus med til sammen 22 leiligheter og 4 hybler i nr. 11A-E ble fra 1952 et av de første USBL-borettslagene.
| Lyngåsveien (1-17, 2-12) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Grefsenveien til Revefaret. Krysset ved Grefsenveien markerer sentrum på Grefsenplatået, med butikker og drosjeholdeplass.
Veien fikk navn i 1940 etter den første som bygget hus i veien. USBL oppførte noen av sine første boliger her i 1951. Rekkehus med til sammen 22 leiligheter og 4 hybler i nr. 11A-E ble fra 1952 et av de første USBL-borettslagene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lyngåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 344. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Lyngåsveien | 195,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurtuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Maurtuveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Maurtuveien (5–865, 2–870) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den tar av sørvestover fra Enebakkveien ved Klemetsrud kirke og går til Maurtu gård, som den har navn etter. Navnet ble vedtatt i 1907.
| Maurtuveien (5–865, 2–870) er en vei på Klemetsrud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den tar av sørvestover fra Enebakkveien ved Klemetsrud kirke og går til Maurtu gård, som den har navn etter. Navnet ble vedtatt i 1907.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Maurtuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 360. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Maurtuveien | 195,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melkeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Melkeveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Melkeveien (1–63, 2–40) er en vei i Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Stjerneveien og ender som blindvei sørøst for Båntjern.
Navnet ble vedtatt i 1951. Veien har villabebyggelse.
| Melkeveien (1–63, 2–40) er en vei i Vettakollen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordøstover fra Stjerneveien og ender som blindvei sørøst for Båntjern.
Navnet ble vedtatt i 1951. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Melkeveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 361. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn =Melkeveien | 195,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brannvaktveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brannvaktveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Brannvaktveien (1-29, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsenveien til Kjelsåsveien.
Veien fikk navn i 1940 etter Grefsen brannstasjon (nedlagt 1992).
| Brannvaktveien (1-29, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsenveien til Kjelsåsveien.
Veien fikk navn i 1940 etter Grefsen brannstasjon (nedlagt 1992).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Brannvaktveien (1-29, 2-30) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Grefsenveien til Kjelsåsveien. | 195,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Walstads_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Daniel Walstads vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Daniel Walstads vei (1-17, 2-24) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Kjelsåsveien og Sømveien.
Veien fikk navn i 1943 etter gårdbruker Daniel Walstad, som eide Kjelsås gård fra 1873.
| Daniel Walstads vei (1-17, 2-24) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i vinkel mellom Kjelsåsveien og Sømveien.
Veien fikk navn i 1943 etter gårdbruker Daniel Walstad, som eide Kjelsås gård fra 1873.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Daniel Walstads vei
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Daniel Walstads vei | 195,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekelyveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ekelyveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Ekelyveien (1-17, 2-20) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går nordover fra Holmenveien, krysser Risalleen og ender ved Ris kirke.
Veinavnet ble vedtatt i 1908. Veien har villabebyggelse.
| Ekelyveien (1-17, 2-20) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går nordover fra Holmenveien, krysser Risalleen og ender ved Ris kirke.
Veinavnet ble vedtatt i 1908. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ekelyveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 150. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ekelyveien (1-17, 2-20) er en vei på Ris i bydel Vestre Aker. Den går nordover fra Holmenveien, krysser Risalleen og ender ved Ris kirke. | 195,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekornveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ekornveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Ekornveien (1-5, 2-6) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Jegerveien og Tennisveien.
Navnet ble vedtatt i 1921.
| Ekornveien (1-5, 2-6) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Jegerveien og Tennisveien.
Navnet ble vedtatt i 1921.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ekornveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 150. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ekornveien (1-5, 2-6) er en vei på Gråkammen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Jegerveien og Tennisveien. | 195,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elgtr%C3%A5kket_(Oslo) | 2023-02-04 | Elgtråkket (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Elgtråkket (56-89, 6-136) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går nordover fra Bjørnåsveien til Rådyrlia og har flere forgreninger med husrekker.
Veien har overveiende rekkehusbebyggelse. Navnet ble vedtatt i 1986. I nabolaget finnes også flere andre veier med dyrenavn.
| Elgtråkket (56-89, 6-136) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går nordover fra Bjørnåsveien til Rådyrlia og har flere forgreninger med husrekker.
Veien har overveiende rekkehusbebyggelse. Navnet ble vedtatt i 1986. I nabolaget finnes også flere andre veier med dyrenavn.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Elgtråkket». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 151. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Elgtråkket (56-89, 6-136) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand. Den går nordover fra Bjørnåsveien til Rådyrlia og har flere forgreninger med husrekker. | 195,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elgveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Elgveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Elgveien (1-9, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1918.
| Elgveien (1-9, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen.
Navnet ble vedtatt i 1918.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Elgveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 151. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Elgveien (1-9, 2-12) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom John Colletts allé og Ullevålsalleen. | 195,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Arkeologisk_Selskap | 2023-02-04 | Norsk Arkeologisk Selskap | ['Kategori:Arkeologiske institusjoner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Vitenskap i 1936'] | Norsk Arkeologisk Selskap er en interesseorganisasjon som har som formål å spre kunnskap om fortiden og fortidsminner, samt å støtte arkeologisk forskning. Organisasjonen ble stiftet i 1936 og har per 2019 ca. 450 medlemmer. Norsk Arkeologisk Selskap utgir årlig tidsskriftet Viking, og støtter arkeologisk forskning i inn- og utland gjennom fondet Arkeologisk Fond. Organisasjonen er åpen for alle som er interessert i arkeologi. Styret i NAS består av følgende: Lyder Marstrander (preses), Sonja Vibecke Robøle, Christian Størmer, Leif Dan Birkemoe, Per Kristian Skulberg, Ronny Henriksen, Ellen Drage Støeng, Hanne Ekstrøm Jordahl, Frode Iversen (generalsekretær) og Cathrine Brattekværne (sekretær)
| Norsk Arkeologisk Selskap er en interesseorganisasjon som har som formål å spre kunnskap om fortiden og fortidsminner, samt å støtte arkeologisk forskning. Organisasjonen ble stiftet i 1936 og har per 2019 ca. 450 medlemmer. Norsk Arkeologisk Selskap utgir årlig tidsskriftet Viking, og støtter arkeologisk forskning i inn- og utland gjennom fondet Arkeologisk Fond. Organisasjonen er åpen for alle som er interessert i arkeologi. Styret i NAS består av følgende: Lyder Marstrander (preses), Sonja Vibecke Robøle, Christian Størmer, Leif Dan Birkemoe, Per Kristian Skulberg, Ronny Henriksen, Ellen Drage Støeng, Hanne Ekstrøm Jordahl, Frode Iversen (generalsekretær) og Cathrine Brattekværne (sekretær)
== Eksterne lenker ==
Norsk Arkeologisk Selskap Arkivert 9. januar 2015 hos Wayback Machine. | Norsk Arkeologisk Selskap er en interesseorganisasjon som har som formål å spre kunnskap om fortiden og fortidsminner, samt å støtte arkeologisk forskning. Organisasjonen ble stiftet i 1936 og har per 2019 ca. | 195,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halimium_lasianthum | 2023-02-04 | Halimium lasianthum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Halimium lasianthum er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den blir opptil én meter høy, men er ofte mye lavere. Stenglene er opprette eller utoverliggende og dekket av grå hår. Bladene er motsatte og avlange til lansettformede; de er mørkegrønne på oversiden og hvitfiltet under. Blomstene er gule, 15–25 mm, og sitter i endestilte klaser. Kronbladene kan være ensfargede eller ha en brun flekk ved basis. Arten vokser på sandige steder og i korkeikskog, som regel på sur jord.
Halimium lasianthum i snever betydning er utbredt sør i Portugal og Spania og nord i Marokko. Underarten Halimium lasianthum subsp. alyssoides finnes lenger nord i Portugal, Spania og i vestlige og sentrale Frankrike. Den blir ofte regnet som en egen art, Halimium alyssoides, og har aldri brun flekk på kronbladene.
| Halimium lasianthum er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den blir opptil én meter høy, men er ofte mye lavere. Stenglene er opprette eller utoverliggende og dekket av grå hår. Bladene er motsatte og avlange til lansettformede; de er mørkegrønne på oversiden og hvitfiltet under. Blomstene er gule, 15–25 mm, og sitter i endestilte klaser. Kronbladene kan være ensfargede eller ha en brun flekk ved basis. Arten vokser på sandige steder og i korkeikskog, som regel på sur jord.
Halimium lasianthum i snever betydning er utbredt sør i Portugal og Spania og nord i Marokko. Underarten Halimium lasianthum subsp. alyssoides finnes lenger nord i Portugal, Spania og i vestlige og sentrale Frankrike. Den blir ofte regnet som en egen art, Halimium alyssoides, og har aldri brun flekk på kronbladene.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 142. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Halimium lasianthum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Halimium lasianthum hos ITIS
(en) Halimium lasianthum hos NCBI
(en) Halimium lasianthum hos The International Plant Names Index
(en) Halimium lasianthum hos Tropicos
(en) Kategori:Halimium lasianthum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Halimium lasianthum – detaljert informasjon på Wikispecies | Halimium lasianthum er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2012 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2012 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2012', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2012', 'Kategori:Sport i Modum', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud'] | Allround-NM på skøyter junior 2012 ble avholdt 4. og 5. februar 2012 i Furumo stadion på Geithus i Modum.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.Norgesmestere ble Ellen Bjertnes, Geithus IL for damene og Kristian Reistad Fredriksen, Geithus IL for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2012 ble avholdt 4. og 5. februar 2012 i Furumo stadion på Geithus i Modum.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.Norgesmestere ble Ellen Bjertnes, Geithus IL for damene og Kristian Reistad Fredriksen, Geithus IL for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Roar Eriksen for herrene og Gunnar Knudsen for damene.Assisterende overdommere var Trond Løvstad for herrene og Torbjørn Sæther for damene.
Startere var Ole Hermann Sørli for herrene og Marcel Lesche Vanberg for damene.
NSFs teknisk delegerte (TD) var Erik Øsmundset.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2012, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2012, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2012 for både kvinner og menn. På speedskatingresults.com
NM Junior Allround 2012 (distanser og sammenlagt) Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine. og Sammenlagt Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. resultatlister på www.skoyteforbundet.no | | arrangør = Norges Skøyteforbund: Geithus Idrettslag | 195,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rviksand | 2023-02-04 | Årviksand | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bygder i Skjervøy', 'Kategori:Fiskevær i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart'] | Se også Arnøya og Skjervøy
Årviksand er den største bygda på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms, med 108 innbyggere per 1.1.2022. Bygda ligger ved Årvikbukta i Lopphavet, med utsikt til Nord-Fugløy.
Årviksand er i dag det nordligste bebodde stedet på øya, ved enden av fylkesvei 7940. I Årviksand er det butikk, fiskebruk, Brødrene Albrigtsen AS (maskinentreprenør), privat barne- og ungdomsskole og barnehage.
Av næringsvirksomhet er fiskebruket Årvikbruket det viktigste. Bruket har 35 fast ansatte, og hadde i 2008 en omsetning på 26 548 000kr. Her blir det produsert saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Årviksand Verksted er et bilverksted med fem ansatte.
| Se også Arnøya og Skjervøy
Årviksand er den største bygda på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms, med 108 innbyggere per 1.1.2022. Bygda ligger ved Årvikbukta i Lopphavet, med utsikt til Nord-Fugløy.
Årviksand er i dag det nordligste bebodde stedet på øya, ved enden av fylkesvei 7940. I Årviksand er det butikk, fiskebruk, Brødrene Albrigtsen AS (maskinentreprenør), privat barne- og ungdomsskole og barnehage.
Av næringsvirksomhet er fiskebruket Årvikbruket det viktigste. Bruket har 35 fast ansatte, og hadde i 2008 en omsetning på 26 548 000kr. Her blir det produsert saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Årviksand Verksted er et bilverksted med fem ansatte.
== Geografi ==
Årviksand er en bygd med et åpent gap mot Norskehavet, noe som gjør at det er et utpreget fiskevær med fiskemottak og -foredling.
Fra tettbebyggelsen går fv. 7940 sørover til Lauksundskaret som har fergeforbindelse til Nikkeby på Laukøya og til Storstein på Kågen.
Kommunen har landegrense i sørvest (på Uløya) til Nordreisa kommune, og grenser for øvrig, over de omliggende fjorder og hav, i øst mot Kvænangen og Loppa, i vest mot Lyngen og Karlsøy.
== Kommunikasjon ==
Arnøyhamn (24 km fra Årviksand) har hurtigbåtforbindelse til Tromsø. Hurtigruten har anløp på Skjervøy. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn i nabokommunen Nordreisa ca. 45 min kjøring fra Skjervøy. Flyplassen trafikkeres flere ganger daglig av Widerøe, med avganger til Tromsø, med korrespondanse til Oslo, men også direkteavganger til Hammerfest og Kirkenes.
== Skole og barnehage ==
Årviksand skole ble etablert i 2012 og tilbyr undervisning for barn i alderen 6–15 år. Skolen, med skolefritidsordning (fra høsten 2018), drives etter pedagogikken til Maria Montessori. Undervisningen er individuelt basert og overgangen mellom hvert trinn kan være glidende. En 6-åring kan f.eks. arbeide med de samme områder som en 8-åring innenfor ett fag, men samarbeide med jevnaldrende på et annet område.Årviksand barnehage er en kommunal barnehage for barn mellom 1-5 år.
== Historie ==
=== Spionhula ved Rotvåg ===
Drapet på de to partisanene og Jørghild Lovise Jørgensen var slutten på russisk spionvirksomhet mot tysk skipstrafikk på vei østover forbi Arnøy. Siden partisanene ble satt på land fra en sovjetrussisk u-båt utenfor Arnøy i februar 1943, hadde de lekt katt og mus med tyskerne. I august 1943 var det slutt på spillet. Hula der partisanene holdt til, ble angrepet av tyske spesialstyrker. Jørghild Lovise Jørgensen, som under tortur var blitt tvunget til å vise partisanenes gjemmested, greide å flykte fra sine tyske voktere ved å kaste seg ned i hula der de to partisanene gjemte seg. Etter en lang og hard kamp, ble de tre i hula til slutt drept. Saken fikk også et alvorlig etterspill for befolkninga på Arnøy, med arrestasjoner, tukthus og henrettelser.
Siden krigen har hula i dalen over Rotvåg ligget som et skjult minnesmerke, kun besøkt av spesielt interesserte. Men, etter at minneplata ble satt opp for noe år siden, er stien mellom Årviksand og Rotvåg nå godt merket. Bratte partier er dessuten sikret med tau.
== Severdigheter ==
=== Årvikmarka ===
Turen starter fra ungdomshuset i Årvik, og går på god grussti oppover i Årvikdalen. Området er godt tilrettelagt, og kan gjennomføres med barnevogn og rullestol.
Det er gapahuk og grillhytte i Årvikmarka, og gjennom hele marka er det grussti og bruer som gjør at du kommer deg lett fram.
=== Laksevannshytta og Svarttindhytta ===
Hvis du følger Årvikmark-stien opp til grillhytta, kan du finne en sti oppover fjellet med blåmarkerte steiner og trær, og denne stien kan føre deg til Svarttindhytta.
Laksevannshytta har ikke markert sti året rundt, men ruta er markert om vinteren da det går snøskuterløype dit.
=== Lysverket ===
I Årvikmarka kan du se ruiner av et gammelt kraftverk som først var i drift fra 1941 til mot slutten av 2. verdenskrig da det ble sprengt av tyskerne. Etter reparasjon var det igjen i drift fra 1948 og til midten av 1950-tallet da Arnøya fikk strømforsyning fra innlandet (Sikkajokka).
Ruinene av lysverket er lokalisert ved grillhytten i Årvikmarka. Du kan komme deg ditt ved å gå stien fra ungdomshuset, eller ved å gå stien fra det gamle grustaket ved Finskjebakken.
=== Minnesmerke (bautasteinen) ===
Minnebauta over de falne fra ytre Arnøy under 2. verdenskrig. På steinen står navnet og alderen til alle som døde under andre verdenskrig.
På 17. mai hvert år blir steinen markert, 17. mai-toget stopper ved steinen og en person går frem med en krans til steinen.
Innskrift : Til minne om de falne fra ytre Arnøy under 2. verdenskrig Paul Jørgensen, Årviksand 20 år; Jørghild Jørgensen, Rotvåg 38 år; Helmer Albrigtsen, Rekvik 24 år; Johan Hammer, Årviksand 33 år; Edelsten Johansen, Rekvik 22 år; Johan Jørgensen, Rotvåg 35 år; Ottar Jørgensen, Årviksand 19 år; Håkon Kristiansen, Årviksand 27 år; Otto Jørgensen, Rotvåg 66 år. De ofret sine liv - for vår frihet
=== Togbane ===
På 1935 - 1941 tallet brukte folket i Årviksand togbaner til å frakte steiner fra fjellsider ned til havet, disse steinene ble brukt til å lage moloene i Årviksand.
Det gikk togbane-skinner fra sørsiden av bygda helt ned til bukta, mennene dyttet selv disse trallene med kampesteiner.
=== Årvikbjørnen ===
Årvikbjørnen er en stein ute i havet ved stranden i Årviksand som havet med slitasje over mange år har formet til en bjørnlignende figur. Steinen kan sees fra veien, og når det er fjære kan man gå ned å se den på nært hold.
== Kjente årvikinger ==
Ørjan Albrigtsen (ordfører)
Jørghild Lovise Jørgensen (historisk figur)
== Kulturelle referanser ==
Drama på Arnøy av Kjell Fjørtoft
Arnøya av Odd Haugstad
== Referanser == | Se også Arnøya og Skjervøy | 195,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellingsrudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ellingsrudveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Ellingsrudveien (1-19, 2-18) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørover fra Høybråtenveien til Nuggerudveien.
Veien fikk navn i 1925 etter Ellingsrud gård.
| Ellingsrudveien (1-19, 2-18) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørover fra Høybråtenveien til Nuggerudveien.
Veien fikk navn i 1925 etter Ellingsrud gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ellingsrudveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 152. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Ellingsrudveien (1-19, 2-18) er en vei på Høybråten i bydel Stovner i Oslo. Den går sørover fra Høybråtenveien til Nuggerudveien. | 195,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engebrets_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Engebrets vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern', 'Kategori:Veier på Skøyen (strøk)'] | Engebrets vei (1-7, 2-6) er en vei på Skøyen i bydel Ullern. Den går fra Konventveien til Hoffsveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
| Engebrets vei (1-7, 2-6) er en vei på Skøyen i bydel Ullern. Den går fra Konventveien til Hoffsveien.
Navnet ble vedtatt i 1926.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Engebrets vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 156. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Engebrets vei (1-7, 2-6) er en vei på Skøyen i bydel Ullern. Den går fra Konventveien til Hoffsveien. | 195,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engebr%C3%A5tveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Engebråtveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen'] | Engebråtveien (1-13, 2-24) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Gamle Kjelsåsvei til Kapellveien.
Veien fikk navn i 1915 etter gården Engebråten.
| Engebråtveien (1-13, 2-24) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Gamle Kjelsåsvei til Kapellveien.
Veien fikk navn i 1915 etter gården Engebråten.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Engebråtveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 157. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Engebråtveien (1-13, 2-24) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Gamle Kjelsåsvei til Kapellveien. | 195,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eneboveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Eneboveien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Eneboveien (4-20; ingen oddetallsadresser) er en vei i bydel Stovner i Oslo. Det en blindvei på østsiden av Stovnerveien.
Navnet ble vedtatt i 1947. Det henger sammen med at det den gangen bare var ett hus i veien.
| Eneboveien (4-20; ingen oddetallsadresser) er en vei i bydel Stovner i Oslo. Det en blindvei på østsiden av Stovnerveien.
Navnet ble vedtatt i 1947. Det henger sammen med at det den gangen bare var ett hus i veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Eneboveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 155. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Eneboveien (4-20; ingen oddetallsadresser) er en vei i bydel Stovner i Oslo. Det en blindvei på østsiden av Stovnerveien. | 195,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Korsmos_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Emil Korsmos vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Emil Korsmos vei (1-25, 2-26) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø. Den går i bue og starter og slutter i Plogveien.
Veien fikk navn i 1961 etter professor Emil Korsmo.
| Emil Korsmos vei (1-25, 2-26) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø. Den går i bue og starter og slutter i Plogveien.
Veien fikk navn i 1961 etter professor Emil Korsmo.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Emil Korsmos vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 154. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Emil Korsmos vei | 195,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elvefaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Elvefaret (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Røa'] | Elvefaret (1-55, 2-36) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker. Den begynner og slutter i Fådveien og har form av en skjev, asymmetrisk hestesko på sørsiden. Én adresse, nr. 23, er i bydel Ullern.
Veien fikk navn i 1939 etter beliggenheten ved Lysakerelva.
| Elvefaret (1-55, 2-36) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker. Den begynner og slutter i Fådveien og har form av en skjev, asymmetrisk hestesko på sørsiden. Én adresse, nr. 23, er i bydel Ullern.
Veien fikk navn i 1939 etter beliggenheten ved Lysakerelva.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Elvefaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 153. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Elvefaret (1-55, 2-36) er en vei på Røa i bydel Vestre Aker. Den begynner og slutter i Fådveien og har form av en skjev, asymmetrisk hestesko på sørsiden. | 195,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.