url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Fika | 2023-02-04 | Fika | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mat og drikke', 'Kategori:Svensk kultur'] | Fika (uttale ) er en svensk sosial og kulinarisk tradisjon. Den består av en kaffepause med venner, familie eller kolleger, og ved siden av kaffe er det også vanlig å innta enten kake eller boller under en fika.Ordet kan brukes som både substantiv og verb, og har vært i bruk i det svenske språket siden tidlig 1900-tallet.
| Fika (uttale ) er en svensk sosial og kulinarisk tradisjon. Den består av en kaffepause med venner, familie eller kolleger, og ved siden av kaffe er det også vanlig å innta enten kake eller boller under en fika.Ordet kan brukes som både substantiv og verb, og har vært i bruk i det svenske språket siden tidlig 1900-tallet.
== Referanser == | thumb|En moderne fika med [[caffè latte, te og småkaker.]] | 195,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siberhyphidae | 2023-02-04 | Siberhyphidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1985'] | Siberhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Siberhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra midtre jura (161-154 millioner år før nåtid) fra Sibir.
== Systematisk inndeling ==
Artens nærmeste nålevende slektniger er mest sannsynlig i familien vindusmygg Anisopodidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Siberhyphidae Kovalev, 1985
Siberhyphus lebedevi Kovalev, 1985
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Siberhyphidae i Encyclopedia of Life
(en) Siberhyphidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Siberhyphidae hos Fossilworks | Siberhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanyderophrynidae | 2023-02-04 | Tanyderophrynidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Tanyderophrynidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Tanyderophrynidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra midtre jura (165-155 millioner år før nåtid) fra Kasakhstan.
== Systematisk inndeling ==
Arten bør muligens regnes til familien Psychodidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha (usikker plassering)
Familien Tanyderophrynidae Rohdendorf, 1962
Tanyderophryne multinervis Rohdendorf, 1962
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Tanyderophrynidae i Encyclopedia of Life
(en) Tanyderophrynidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tanyderophrynidae hos Fossilworks | Tanyderophrynidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5kaker | 2023-02-04 | Småkaker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakst'] | Småkaker (eller småbrød) er en type bakverk. De serveres gjerne i kaffeselskap eller i forbindelse med høytider.
Småkaker lages typisk med forskjellige typer mørdeiger, der melet holdes sammen av egg. Det brukes sjelden hevingsmidler som bakepulver eller hornsalt i småkaker.
| Småkaker (eller småbrød) er en type bakverk. De serveres gjerne i kaffeselskap eller i forbindelse med høytider.
Småkaker lages typisk med forskjellige typer mørdeiger, der melet holdes sammen av egg. Det brukes sjelden hevingsmidler som bakepulver eller hornsalt i småkaker.
== Se også ==
Julebakst
Syv slag
== Referanser == | thumb|[[Krumkaker er en type småkaker som er spesielt vanlige i juletiden.]] | 195,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tipulodictyidae | 2023-02-04 | Tipulodictyidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Tipulodictyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Tipulodictyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra nedre jura (202-190 millioner år før nåtid) fra Kirgisistan. Den er beskrevet basert på én ufullstendig vinge og det er ganske uklart hva den egentlig er.
== Systematisk inndeling ==
Artens systematiske plassering er svært usikker da materialet er svært fragmentarisk og heller ikke godt beskrevet. Kanskje bør den plasseres i Tipulomorpha.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha (usikker plassering)
Familien Tipulodictyidae Rohdendorf, 1962
Tipulodictya minima Rohdendorf, 1962
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Tipulodictyidae i Encyclopedia of Life
(en) Tipulodictyidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tipulodictyidae hos Fossilworks | Tipulodictyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tipulopleciidae | 2023-02-04 | Tipulopleciidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Tipulopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Tipulopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
En ganske spinkel og langbeint mygg.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra ett enkelt fossil fra øvre jura (165-155 millioner år før nåtid), fra Kasakhstan.
== Systematisk inndeling ==
Arten antas å være beslektet med den utdødde familien Pleciofungivoridae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Tipulopleciidae Rohdendorf, 1962
Tipuloplecia breviventris Rohdendorf, 1962
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Tipulopleciidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tipulopleciidae hos Fossilworks | Tipulopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eostratiomyiidae | 2023-02-04 | Eostratiomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1951'] | Eostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Eostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra ett enkelt eksemplar fra midtre jura (165-155 millioner år før nåtid) fra Kasakhstan.
== Systematisk inndeling ==
Arten kan ha vært beslektet med familiene Xylophagidae, Tabanidae eller Pantophthalmidae.
Orden tovinger (Diptera)
Fluer (Brachycera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Rhagionoidea
familien Eostratiomyiidae Rohdendorf, 1951
Eostratiomyia avia Rohdendorf, 1951
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eostratiomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Eostratiomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eostratiomyiidae hos Fossilworks | Eostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 195,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhangsolvidae | 2023-02-04 | Zhangsolvidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1998'] | Zhangsolvidae er en utdødd gruppe (familie) av fluer (Brachycera).
| Zhangsolvidae er en utdødd gruppe (familie) av fluer (Brachycera).
== Utseende ==
Tettbygde fluer med lang sugesnabel. Til tross for at gruppen hører hjemme blant fluene og ikke blant myggene kunne antennene bli ganske lange, opptil 1,6 ganger kroppslengden.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra kritt fra Kina, Spania og Brasil.
De fleste kjente fossilene er bevart i rav.
== Systematisk inndeling ==
Fluer (Orthorrhapha og Cyclorrhapha)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
Gruppe Homeodactyla
Overfamilien Stratiomyoidea
Familien Zhangsolvidae Nagatomi & Yang, 1998
Slekten Buccinatormyia Arillo et al., 2014
Buccinatormyia magnifica Arillo et al., 2014
Buccinatormyia soplaensis Arillo et al., 2014
Slekten Cratomyia Mazzarolo & Amorim, 2000
Cratomyia macrorrhyncha Mazzarolo & Amorim, 2000
Cratomyia cretacicus (Willkommen, 2007)
Slekten Linguatormyia Grimaldi, 2014
Linguatormyia teletacta Grimaldi, 2014
Slekten Zhangsolva Nagatomi & Yang, 1998
Zhangsolva cupressa Nagatomi & Yang, 1998
== Kilder ==
Arillo, A., Peñalver, E., Pérez de la Fuente, R., Delclòs Martínez, X., Criscione, J., Barden, P.M., Riccio, M.L. og Grimaldi, D. (2014) Long-proboscis brachyceran flies in Cretaceous amber (Diptera: Stratimyiomorpha: Zhangsolvidae). Systematic Entomology 2014: 1-26. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Zhangsolvidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Zhangsolvidae hos Fossilworks
Zhangsolvidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Zhangsolvidae er en utdødd gruppe (familie) av fluer (Brachycera). | 195,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus | 2023-02-04 | Cistus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus er en slekt i solrosefamilien.
De er eviggrønne busker eller dvergbusker. Bladene er motsatte, og blomstene er store og hvite eller rosa. Fruktkapselen deler seg i fem eller ti deler. Noen av artene har en sterk duft. Cistus er en viktig del av middelhavsvegetasjonen, der de inngår i plantesamfunnene maquis og garrigue. Artene i slekta er svært motstandsdyktig mot beiting og branner. De parasittiske plantene Cytinus hypocistis og Cytinus ruber snylter på Cistus.
Artsmangfoldet er størst i det vestre middelhavsområdet, men de finnes vestover til Kanariøyene og østover til Transkaukasia og Iran. Molekylærgenetiske analyser viser at Cistus og Halimium tilhører samme klade, og at artene i Halimium sannsynligvis bør flyttes til Cistus.
| Cistus er en slekt i solrosefamilien.
De er eviggrønne busker eller dvergbusker. Bladene er motsatte, og blomstene er store og hvite eller rosa. Fruktkapselen deler seg i fem eller ti deler. Noen av artene har en sterk duft. Cistus er en viktig del av middelhavsvegetasjonen, der de inngår i plantesamfunnene maquis og garrigue. Artene i slekta er svært motstandsdyktig mot beiting og branner. De parasittiske plantene Cytinus hypocistis og Cytinus ruber snylter på Cistus.
Artsmangfoldet er størst i det vestre middelhavsområdet, men de finnes vestover til Kanariøyene og østover til Transkaukasia og Iran. Molekylærgenetiske analyser viser at Cistus og Halimium tilhører samme klade, og at artene i Halimium sannsynligvis bør flyttes til Cistus.
== Galleri ==
== Kilder ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 124–126. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 140–142. ISBN 0-7136-7015-0.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
Flora Europaea – Cistus Besøkt 12. november 2014.
«Cistus». Flora iberica (PDF) (spansk). III. Madrid: RJB/CSIC. s. 319–337.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus i Encyclopedia of Life
(en) Cistus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cistus hos Artsdatabanken
(sv) Cistus hos Dyntaxa
(en) Cistus hos ITIS
(en) Cistus hos NCBI
(en) Cistus hos The International Plant Names Index
(en) Cistus hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus – detaljert informasjon på Wikispecies
The Cistus & Halimium Website – Cistus species | * Cistus albidus | 195,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakkregler | 2023-02-04 | Sjakkregler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Sjakkregler'] | Spillet sjakk har sin opprinnelse fra 600-tallet. Reglene som brukes i moderne sjakk har vært tilnærmet uendret siden middelalderen.
| Spillet sjakk har sin opprinnelse fra 600-tallet. Reglene som brukes i moderne sjakk har vært tilnærmet uendret siden middelalderen.
== Utgangsstillingen ==
Utgangsstilling - eller startstilling. Brettets oppsett ved spillets start.
Utgangsstillingen for et sjakkparti er alltid lik. Hver spiller starter med et sett brikker som består av: 1 konge, 1 dronning, 2 tårn, 2 springere, 2 løpere og 8 bønder oppsatt som avbildet på bildet til høyre. Brikkene er:
== Spillets gang ==
Spilleren som spiller med de hvite brikkene benevnes «hvit», mens spilleren som spiller med de svarte brikkene benevnes «svart» eller «sort». Det er alltid «hvit» som starter spillet, og man flytter alltid bare ett trekk om gangen før det blir motstanders tur. I offisielle turneringer er det som regel forhåndsbestemt hvem som starter med hvilken farge, enten ved at hele turneringen er satt opp på forhånd eller etter et gitt system som skal inndele motstanderne etter poengfangst og farge i tidligere runder.
== Brikkenes bevegelse ==
== Spesielle trekk ==
=== Rokade ===
Rokade er et spesialtrekk der både kongen og et tårn flyttes. For å kunne gjennomføre en rokade må verken kongen eller tårnet ha flyttet tidligere i partiet, og alle feltene mellom de to brikkene må være ledige.
Ved rokade flyttes kongen to skritt mot tårnet, deretter flyttes tårnet over kongen, til feltet ved siden av den.
Ved «kort rokade» rokerer kongen med tårnet i h-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til g1, mens tårnet flyttes fra h1 til f1. For svart flyttes kongen fra e8 til g8, mens tårnet flyttes fra h8 til f8. Ved «lang rokade» rokerer kongen med tårnet i a-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til c1, mens tårnet flyttes fra a1 til d1. For svart flyttes kongen fra e8 til c8, mens tårnet flyttes fra a8 til d8.
Rokade er ikke tillatt dersom
Kongen eller tårnet man vil rokere med har flyttet tidligere i partiet.
Kongen står i sjakk (dvs. er angrepet av motstanderen).
Feltet kongen skal passere over er angrepet av motstanderen.
Feltet kongen flytter til er angrepet av motstanderen.
=== En passant ===
En passant er et spesielt bondeslag som muliggjøres dersom en bonde flyttes frem to skritt til et felt ved siden av en motstanderens bønder. Motstanderen kan da, i neste trekk, slå bonden som flyttet frem ved å flytte diagonalt frem til feltet som den første bonden passerte.
I diagrammet har svart en bonde på b4. Hvit spiller sin bonde to skritt frem, fra a2 til a4 og blir dermed stående ved siden av den svarte bonden på b4. Svart kan da svare med å slå en passant ved å spille sin bonde fra b4 til a3 og fjerne den hvite bonden på a4. Trekket noteres som et vanlig bondeslag på a3, altså "...bxa3". Dette er svarts eneste sjanse til å gjøre dette en passant slaget, hvis svart svarer med noe annet går muligheten tapt.
=== Forvandling ===
En bonde som kommer helt over brettet til 8. raden (1. rad for motstanderen) skal forvandles til en offiser som spilleren selv velger. Hvilken brikke som velges er ikke avhengig av hvilke andre offiserer som er på brettet, dvs. at en kan velge dronning (det vanligste), selv om en har dronningen på brettet fra før.
=== Sjakk og sjakk matt ===
En spiller sies å stå i sjakk om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen). Siden det ikke er lov å stå i eller flytte inn i sjakk kan dette avverges ved enten å:
Gå ut av sjakken, dvs. gå til et felt som ikke er angrepet av noen av motstanderens brikker,
Sette en brikke mellom kongen og den angrepne brikken,
Slå ut den brikken som angriper kongen.En spiller sies å stå i sjakk matt om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen), uten at ens konge kan gå ut av sjakken eller en kan sette en brikke mellom eller en kan slå ut den angripende brikken. Den som står i sjakk matt har tapt spillet og partiet er over.
== Ulovligheter ==
=== Ulovlige trekk ===
En spiller skal utføre trekkene i henhold til de regler som gjelder. Gjør en spiller et ulovlig trekk må dette tas tilbake og et nytt lovlig trekk kan utføres. I turneringer er det forskjellige sanksjonsmuligheter avhengig av hvilken type turnering det er. I vanlig sjakk med lang betenkningstid vil den som utfører det ulovlige trekket vanligvis få trekk i sin betenkningstid. I lynsjakk er partiet tapt om en utfører et ulovlig trekk. I langsjakk, hvis et ulovlig trekk utføres to ganger av samme person er partiet automatisk tapt for personen som gjorde de ulovlige trekkene.
=== Ulovlig stilling ===
En ulovlig stilling er en stilling som ikke kan oppnås ved normalt spill der alle trekk er utført i henhold til reglene for hvordan brikkene flyttes. Et eksempel på en ulovlig stilling er om en spiller har begge løperne på samme farge uten at dette er skjedd på grunn av bondeforvandling.
Hvis det oppdages under partiet at en har oppnådd en ulovlig stilling skal partiet i hovedregel startes på nytt. Dette kan den enkelte arrangør ha forskjellige regler på.
Hvis en spiller velter en eller flere brikker skal posisjonen settes opp igjen på denne spillerens tid. Hvis posisjonen ikke kan rekonstrueres skal spillet gjenopptas på det tidspunktet i partiet der siste kjente stilling oppsto.
== Oppførsel ==
En spiller har som hovedregel ikke lov til å benytte seg av noen som helst form for ekstern hjelp under et parti, dette gjelder andre personer, databaser, litteratur eller computer. Avvik fra dette kan f.eks. være bevegelseshemmede, blinde eller andre med skader som gjør at utførelsen av trekk må utføres av en annen person. Kommunikasjon mellom disse skal være enveis - spiller til assistent.
Sjakk er historisk sett et gentlemansspill, og det er vanlig (og forventet) at man hilser på motspiller før og etter et parti. Forstyrring av motspiller er ansett som unfair spill, og ved gjentagende forstyrrelser, f.eks. gjentatte remistilbud, kan turneringsleder gi spilleren advarsel eller i verste fall dømme denne til tap. Enkelte turneringer kan også ha kleskode.
== Utførelse ==
Et trekk skal utføres med bare en hånd, om man spiller med klokke skal man trykke på klokka med den hånden en utførte trekket med.
== Avslutning av partiet ==
Et parti kan avsluttes med 3 forskjellige resultater: seier til hvit, seier til svart eller remis (uavgjort).
=== Seier ===
Seier kan oppnås ved at:
motstander gir opp partiet,
man setter motstanderens konge sjakk matt,
motstander gjør noe ulovlig som gjør at dommeren griper inn og dømmer denne til tap.Remis kan oppnås ved at:
man oppnår samme stilling på brettet tre ganger, den som er i trekket idet samme stilling oppkommer for tredje gang skal da påpeke dette og kreve remis, også kalt trekkgjentakelse,
spillerne avtaler dette,
det er for lite materiell igjen på brettet til at noen av spillerne kan sette motstander sjakk matt,
en av spillerne blir patt, d.v.s. at man ikke har igjen noen lovlige trekk samtidig med at kongen ikke er truet,
det er utført 50 trekk uten slag av brikke eller flytting av bonden, den såkalte 50-trekksregelen.Tidligere eksisterte en regel vedrørende evig sjakk, der et parti er remis hvis en spiller kan sjakke motstander uten at denne kan unngå dette. I praktisk spill er dette en unødvendig regel da enten 50-trekksregelen etter hvert vil inntre, eller man får en trekkgjentakelse.
== Eksterne lenker ==
FIDEs regler for sjakk
NSFs regler | Spillet sjakk har sin opprinnelse fra 600-tallet. Reglene som brukes i moderne sjakk har vært tilnærmet uendret siden middelalderen. | 195,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vannbakkels | 2023-02-04 | Vannbakkels | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedingredienser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor opprinnelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakst'] | Vannbakkels er en type bakverk fremstilt av mel, smør, egg og vann. De blir ofte servert med kremfyll eller smeltet sjokolade. Dette bakverket blir laget i forskjellige varianter rundt omkring i hele Europa.
Deigen blir stekt til små boller i ovnen.
Siden vannbakkels ikke er tilsatt sukker, kan en bruke de både som søte kaker med for eksempel krem eller syltetøy, eller som en lunsjrett.
I Danmark blir vannbakkels blant annet brukt til fastelavnsbolleer og noen steder til fødselsdagskake. Vannbakkelsen blir fordelt tynt på en bakeplate i form av en gutt eller jente og dekorert med glasur og godteri.
| Vannbakkels er en type bakverk fremstilt av mel, smør, egg og vann. De blir ofte servert med kremfyll eller smeltet sjokolade. Dette bakverket blir laget i forskjellige varianter rundt omkring i hele Europa.
Deigen blir stekt til små boller i ovnen.
Siden vannbakkels ikke er tilsatt sukker, kan en bruke de både som søte kaker med for eksempel krem eller syltetøy, eller som en lunsjrett.
I Danmark blir vannbakkels blant annet brukt til fastelavnsbolleer og noen steder til fødselsdagskake. Vannbakkelsen blir fordelt tynt på en bakeplate i form av en gutt eller jente og dekorert med glasur og godteri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Profiterole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Søk etter vannbakkels i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok | Vannbakkels er en type bakverk fremstilt av mel, smør, egg og vann. De blir ofte servert med kremfyll eller smeltet sjokolade. | 195,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Zachrisson | 2023-02-04 | Roberto Zachrisson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Guatemalanske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ciudad de Guatemala'] | Roberto Zachrisson Asturias (1909–2000) var en guatemalansk lege, jordeier og politiker.Roberto Zachrisson var tillitsvalgt i jordeierorganisasjonen Unión Nacional Agropecuaria (UNAGRO), som motsatte seg jordreformer i Guatemala. Zachrisson var jordbruksminister i president Kjell Laugeruds regjering fra 1. juli 1974 til 26. juli 1975. Han søkte avskjed som minister etter å ha blitt anklaget for vanstyre av MLN og PDCG i Guatamalas kongress, etter forsyningsproblemer med mais.Han var sønn av oberst Ernesto Guillermo Zachrisson Padilla og Laura Asturias Ossaye. Farbroren Carlos O. Zachrisson var finansminister og borgermester i Guatemala by i 1920-årene. Zachrisson-slekten kom fra Sverige til Mellom-Amerika med Robertos oldefar Ernst Zachrisson fra Stockholm, som slo seg ned som plantasjeeier og svensk konsul i Panama.
| Roberto Zachrisson Asturias (1909–2000) var en guatemalansk lege, jordeier og politiker.Roberto Zachrisson var tillitsvalgt i jordeierorganisasjonen Unión Nacional Agropecuaria (UNAGRO), som motsatte seg jordreformer i Guatemala. Zachrisson var jordbruksminister i president Kjell Laugeruds regjering fra 1. juli 1974 til 26. juli 1975. Han søkte avskjed som minister etter å ha blitt anklaget for vanstyre av MLN og PDCG i Guatamalas kongress, etter forsyningsproblemer med mais.Han var sønn av oberst Ernesto Guillermo Zachrisson Padilla og Laura Asturias Ossaye. Farbroren Carlos O. Zachrisson var finansminister og borgermester i Guatemala by i 1920-årene. Zachrisson-slekten kom fra Sverige til Mellom-Amerika med Robertos oldefar Ernst Zachrisson fra Stockholm, som slo seg ned som plantasjeeier og svensk konsul i Panama.
== Referanser == | Roberto Zachrisson Asturias (1909–2000) var en guatemalansk lege, jordeier og politiker. | 195,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_2005 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 2005 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2005', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2005', 'Kategori:Sport i Sør-Fron', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland'] | Allround-NM på skøyter junior 2005 ble avholdt 5. og 6. februar 2005 på Flatmoen idrettspark, Hundorp i Sør-Fron.Teknisk arrangør var Sør-Fron Idrettslag.
Norgesmestere ble Urd Åsa Vallumrød Eidsten, Geithus IL for damene og Øystein Kvikstad Skoglund, SSK Toten for herrene.
| Allround-NM på skøyter junior 2005 ble avholdt 5. og 6. februar 2005 på Flatmoen idrettspark, Hundorp i Sør-Fron.Teknisk arrangør var Sør-Fron Idrettslag.
Norgesmestere ble Urd Åsa Vallumrød Eidsten, Geithus IL for damene og Øystein Kvikstad Skoglund, SSK Toten for herrene.
== Sammenlagt Damer Junior ==
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Erik Øsmundset for herrene og Olav Bakkestuen for damene.
Startere var Kai Rundgren og Nils Erik Staff.
== Referanser ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 175. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 13. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 134. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 13. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 2005, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Allround-NM på skøyter junior 2005, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
NM Junior Allround 2005 Arkivert 8. november 2007 hos Wayback Machine. resultatlister på www.n-s-f.no | | bilde = | 195,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uranorhagionidae | 2023-02-04 | Uranorhagionidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2010'] | Uranorhagionidae er en utødd familie av fluer.
| Uranorhagionidae er en utødd familie av fluer.
== Fossiler ==
== Systematisk inndeling ==
Familien er nå slått sammen med Archisargidae.
Orden Tovinger, (Diptera)
Underorden Fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Tabanoidea
Familien Uranorhagionidae Zhang, Yan & Ren, 2010
== Eksterne lenker ==
(en) Uranorhagionidae i Global Biodiversity Information Facility | Uranorhagionidae er en utødd familie av fluer. | 195,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Archisargidae | 2023-02-04 | Archisargidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1951'] | Archisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
| Archisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura (165-145 millioner år før nåtid), de fleste fra Kina men også fra Kasakhstan, Mongolia og Australia.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger, (Diptera)
Underorden fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Xylophagoidea (eventuelt Archisargoidea)
Familien Archisargidae Rohdendorf, 1951
Slekten Archirhagio Rohdendorf, 1938
Archirhagio obscurus Rohdendorf, 1938
Archirhagio maximus Mostovski, 1997
Archirhagio mostovskii J. Zhang, 2014
Archirhagio striatus Zhang & Zhang, 2003
Archirhagio varius J. Zhang, 2014
Archirhagio zhangi Zhang, Yang & Ren, 2009
Slekten Archisargus Rohdendorf, 1938
Archisargus pulcher Rohdendorf, 1938
Archisargus spurivenius Zhang, Yang & Ren, 2007
Archisargus strigatus Zhang, Yang & Ren, 2007
Slekten Calosargus Mostovski, 1997
Calosargus antiquus Zhang, Yang & Ren, 2007
Calosargus bellus Zhang, Yang & Ren, 2007
Calosargus daohugouensis Zhang, Yang & Ren, 2007
Calosargus hani Zhang, Yang & Ren, 2007
Calosargus niger Mostovski, 1997
Calosargus sinicus Zhang, 2010
Calosargus talbragarensis Oberprieler & Yeates, 2012
Calosargus tatianae Mostovski, 1997
Calosargus tenuicellulatus Zhang, Yang & Ren, 2007
Calosargus thanasymus Mostovski, 1997
Calosargus validus Zhang, Yang & Ren, 2007
Slekten Daohugosargus Zhang, 2012
Daohugosargus eximius (Zhang et al., 2008)
Slekten Flagellisargus Zhang, 2012
Flagellisargus robustus Zhang, 2012
Flagellisargus sinicus Zhang, 2012
Flagellisargus venustus Zhang, 2012
Slekten Mesophantasma Rohdendorf, 1962
Mesophantasma tipuliforme Rohdendorf, 1962
Slekten Mesosolva Hong, 1983
Mesosolva angustocellulata Mostovski, 1996
Mesosolva balyshevae Mostovski, 1996
Mesosolva daohugouensis Zhang & Zhang, 2003
Mesosolva dolosa Mostovski, 1996
Mesosolva hennigi Mostovski, 1996
Mesosolva huabeiensis (Hong, 1983)
Mesosolva imperfecta Mostovski, 1996
Mesosolva jurassica Zhang, Yang & Shih, 2010
Mesosolva longivena Mostovski, 1996
Mesosolva parva Hong, 1983
Mesosolva rohdendorfi Mostovski, 1996
Mesosolva sinensis Zhang, Yang & Ren, 2010
Mesosolva zhangae Zhang, 2012
Slekten Novisargus J. Zhang, 2014
Novisargus rarus J. Zhang, 2014
Slekten Origoasilus Zhang, Yang & Ren, 2011
Origoasilus pingquanensis Zhang, Yang & Ren, 2011
Slekten Ovisargus Mostovski, 1996
Ovisargus eucalla (Ren, 1998)
Ovisargus gracilis Mostovski, 1996
Ovisargus singulus J. Zhang, 2014
Ovisargus yixianensis (Ren, 1998)
Slekten Parvisargus Mostovski, 1996
Parvisargus malus Mostovski, 1996
Parvisargus peior Mostovski, 1996
Slekten Prosolva Hong, 1983
Prosolva huabensis Hong, 1983
Prosolva karataviensis Mostovski, 1996
Slekten Sharasargus Mostovski, 1996
Sharasargus fortis Zhang, Yang & Ren, 2008
Sharasargus maculatus J. Zhang, 2014
Sharasargus oresbia (Ren, 1998)
Sharasargus ruptus Mostovski, 1996
Sharasargus spiniger Mostovski, 1996
Slekten Sinallomyia Zhang, 2012
Sinallomyia ruderalis (Ren, 1998)
Slekten Stenorhagio Zhang, Yang & Ren, 2010
Stenorhagio asymmetricus Zhang, Yang & Ren, 2010
Stenorhagio conjugovenius Zhang, Yang & Ren, 2010
Stenorhagio deviatus Zhang, Yang & Ren, 2010
Stenorhagio grimaldi Zhang, Yang & Ren, 2010
Slekten Tabanisargus J. Zhang, 2014
Tabanisargus daohuogouensis J. Zhang, 2014
Slekten Uranorhagio Zhang, Yang & Ren, 2010
Uranorhagio daohugouensis Zhang, Yang & Ren, 2010
Uranorhagio portentosus (Zhang, 2010)
Uranorhagio signatus (Zhang, 2010)
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (2014) Family Archisargidae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Zhang, J. (2012) Orientisargidae fam.n., a new Jurassic Family of Archisargoidea (Diptera, Brachycera), with review of Archisargidae from China. ZooKeys 238: 57-76. [2]
Zhang, J. (2014) Archisargoid flies (Diptera, Brachycera, Archisargidae and Kovalevisargidae) from the Jurassic Daohugou biota of China, and the related biostratigraphical correlation and geological age. Journal of Systematic Palaeontology [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Archisargidae i Encyclopedia of Life
(en) Archisargidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Archisargidae hos Fossilworks
Archisargidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Archisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene. | 195,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arash | 2023-02-04 | Arash | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Iranere', 'Kategori:Iransk kultur', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Teheran', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Svenske sangere'] | For mannsnavnet, se Arash (navn).Alex Arash Labaf (persisk: آرش, født 23. april 1977 i Teheran i Iran) er en svensk-iransk musiker og musikkprodusent. Som artist benytter han kun fornavnet Arash. Han skriver de fleste av låtene sine på persisk. Hittil er alle skrevet på persisk, utenom «Sex Love Rock N Roll» og «OMG». Han sier at han skriver sine tekster på persisk fordi han føler seg sterkt knyttet til Iran og persisk kultur.Arash fikk sitt gjennombrudd i 2004 da han utga sin singel «Boro Boro» som havnet som nummer en på Sverigetopplistan. Også den tredje singelen, «Temptation», ble en stor hit i Skandinavia, mest i Sverige der den ble som best nummer to på Sverigetopplistan 2005. Arash har også spilt inn en russisk versjon av "Temptation" sammen med en av Russlands største popgrupper, Blestjasjtjie (Блестящие). Låten heter på russisk "Восточные сказки" (Vostotjnie skazki = Østlige eventyr) og ble også en stor hit i Russland.
Sommeren 2009 var Arash "sommerprater" i programmet "Sommar i P1". I programmet fortalte han at: "Musikk er mitt liv, og mitt liv er musikk. Så det blir mye bra musikk i mitt program, orientalske låter fra forskjellige deler av verden. Men jag skal også fortelle om mitt liv som inneholder det beste fra to verdener."
Han har sunget sanger som «Iran Iran» (fotballsang) og «Donya» (verden). Han deltok også i Eurovision Song Contest 2009 for Aserbajdsjan med sangeren AySel, og de kom på tredjeplass med sangen «Always» etter Norge og Island. Låten ble en stor hit i Sverige, nr 3 på Sverigetopplistan.
Arashs familie bor i Sverige. Han har to søsken, Arsalan Labaf som arbeider som jurist og Ashkan Labaf, som arbeider som lege. I Sverige er Malmö hans hjemby.
| For mannsnavnet, se Arash (navn).Alex Arash Labaf (persisk: آرش, født 23. april 1977 i Teheran i Iran) er en svensk-iransk musiker og musikkprodusent. Som artist benytter han kun fornavnet Arash. Han skriver de fleste av låtene sine på persisk. Hittil er alle skrevet på persisk, utenom «Sex Love Rock N Roll» og «OMG». Han sier at han skriver sine tekster på persisk fordi han føler seg sterkt knyttet til Iran og persisk kultur.Arash fikk sitt gjennombrudd i 2004 da han utga sin singel «Boro Boro» som havnet som nummer en på Sverigetopplistan. Også den tredje singelen, «Temptation», ble en stor hit i Skandinavia, mest i Sverige der den ble som best nummer to på Sverigetopplistan 2005. Arash har også spilt inn en russisk versjon av "Temptation" sammen med en av Russlands største popgrupper, Blestjasjtjie (Блестящие). Låten heter på russisk "Восточные сказки" (Vostotjnie skazki = Østlige eventyr) og ble også en stor hit i Russland.
Sommeren 2009 var Arash "sommerprater" i programmet "Sommar i P1". I programmet fortalte han at: "Musikk er mitt liv, og mitt liv er musikk. Så det blir mye bra musikk i mitt program, orientalske låter fra forskjellige deler av verden. Men jag skal også fortelle om mitt liv som inneholder det beste fra to verdener."
Han har sunget sanger som «Iran Iran» (fotballsang) og «Donya» (verden). Han deltok også i Eurovision Song Contest 2009 for Aserbajdsjan med sangeren AySel, og de kom på tredjeplass med sangen «Always» etter Norge og Island. Låten ble en stor hit i Sverige, nr 3 på Sverigetopplistan.
Arashs familie bor i Sverige. Han har to søsken, Arsalan Labaf som arbeider som jurist og Ashkan Labaf, som arbeider som lege. I Sverige er Malmö hans hjemby.
== Diskografi ==
=== Album ===
2005 – Arash
2006 – Crossfade (The Remix Album)
2008 – Donya
2014 – Superman
=== Singler ===
2004 - «Boro Boro»
2005 - «Temptation» (med Rebecca Zadig)
2006 - «Arash»
2008 - «Donya» (med Shaggy)
2008 - «Suddenly» (med Rebecca Zadig)
2008 - «Pure Love» (med Helena)
2009 - «Always» (med Aysel Teymurzadeh)
2009 - «Kandi» (med Lumidee)
2013 - «She Makes Me Go» (med Sean Paul)
2014 - «One Day» (med Helena)
2014 - «Doga Doga» (med Medina)
2014 - «Sex Love Rock N Roll» (med T-Pain)
2016 - «OMG» (med Snoop Dogg)
2017 - «Se Fue» (med Mohombi)
2017 - «Dooset Daram» (med Helena)
2018 - «Goalie Goalie» (med Pitbull, Blanco & Nyusha)
2019 - «One Night In Dubai» (med Helena)
2021 - «Asemoon»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Arash – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arash på Internet Movie Database
(en) Arash hos The Movie Database
(en) Arash på Apple Music
(en) Arash på Boomplay
(en) Arash på Discogs
(en) Arash på MusicBrainz
(en) Arash på Spotify
(en) Arash på Songkick
(en) Arash på Genius — sangtekster
(en) Arash på AllMusic
Arash på Twitter
Arash på Facebook
Arash på Instagram
Arash på YouTube
Arash på Myspace
Arash på TikTok | | kjønn = mann | 195,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eremochaetidae | 2023-02-04 | Eremochaetidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1968'] | Eremochaetidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
| Eremochaetidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
== Utseende ==
Ganske store (ca. 15 millimeter), slanke fluer med smale vinger. Antennene var ganske korte, bakkroppen lang og sylindrisk.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra øvre jura og nedre kritt fra Mongolia og Kina.
== Systematisk inndeling ==
Orden Tovinger, (Diptera)
Underorden Fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Xylophagoidea (eventuelt Archisargoidea)
Familien Eremochaetidae Ussatchev, 1968
Slekten Alleremonomus Ren & Guo, 1995
Alleremonomus xingi Ren & Guo, 1995
Slekten Dissup Evenhuis, 1994
Dissup clausus Zhang, Yang & Ren. 2014
Dissup irae (Kovalev, 1989)
Slekten Eremochaetosoma Kovalev, 1986
Eremochaetosoma mongolicum Kovalev, 1986
Slekten Eremochaetus Ussatchev, 1968
Eremochaetus asilicus Ussatchev, 1968
Slekten Eremomukha Mostovski, 1996
Eremomukha addita Mostovski, 1996
Eremomukha angusta Zhang, 2014
Eremomukha posita Mostovski, 1996
Eremomukha sorosi Mostovski, 1996
Eremomukha tenuissima Zhang, 2014
Eremomukha tsokotukha Mostovski, 1996
Slekten Lepteremochaetus Ren, 1998
Lepteremochaetus elegans Zhang, 2014
Lepteremochaetus lithoecius Ren, 1998
Slekten Pareremochaetus Ussatchev, 1968
Pareremochaetus minor Ussatchev, 1968
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 og senere oppdateringer) Family Eremochaetidae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Zhang, J. (2014) New male eremochaetid flies (Diptera, Brachycera, Eremochaetidae) from the Lower Cretaceous of China. Cretaceous Research 49: 205-213. [2]
Zhang, K., Yang, D. og Ren, D. (2014) New short-horned flies (Diptera: Eremeochaetidae) from the Early Cretaceous of China. Zootaxa 3760: 3-15 [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Eremochaetidae i Encyclopedia of Life
(en) Eremochaetidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eremochaetidae hos Fossilworks
Eremochaetidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Eremochaetidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene. | 195,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfossen | 2023-02-04 | Vestfossen | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Øvre Eiker', 'Kategori:Historisk næringsliv i Norge', 'Kategori:Kultur i Viken', 'Kategori:Næringsliv i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Viken fylke. Tettstedet har 3 246 innbyggere per 1. januar 2022. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Det som nå er Fossesholm Herregård på stedet ble da hovedgård for en godssamling med en omfattende satsing på sagbrukdrift. Senere kom andre typer industri til. Blant disse dominerte fra slutten av 1800-tallet fabrikkene Vestfos Cellulose og Fredfos Uldvarefabrik.
Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av disse fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden».
| Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Viken fylke. Tettstedet har 3 246 innbyggere per 1. januar 2022. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Det som nå er Fossesholm Herregård på stedet ble da hovedgård for en godssamling med en omfattende satsing på sagbrukdrift. Senere kom andre typer industri til. Blant disse dominerte fra slutten av 1800-tallet fabrikkene Vestfos Cellulose og Fredfos Uldvarefabrik.
Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av disse fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden».
== Geografi ==
=== Vestfosselva ===
Gjennom Vestfossen renner Vestfosselva, som strømmer ut fra de to sammenhengende innsjøene Fiskumvannet og Eikern. Vestfosselva, som er Drammenselvas største bielv, deler stedet i to deler; Foss-siden i sør, og Sems-siden i nord. I sentrum danner Vestfosselva et lite basseng kalt «Hølen». Derfra går den over i en foss, som har samme navn som stedet. Denne fossen er oppdemmet for Vestfossen kraftverk. På nedsiden av fossen går elva videre til Hokksund, der den deler seg i to elveløp, Nøstelva og Loeselva, som begge renner ut i Drammenselva.
=== Bebyggelse ===
Foss-siden har en gammel verneverdig bebyggelse som heter Fosshaugen, eller av den eldre lokalbefolkningen bare kalt «Hauen». Kommunen er behjelpelig med arkitekt for å bevare den gamle stilen når eierne ønsker å rehabilitere de gamle husene. Områdene utenfor sentrum har navn på folkemunne som «Vesle-Sverige», et område med tidligere arbeiderboliger for fabrikkarbeidere fra Sverige. På Vestfossen fins også steder som blir kalt «Mexico», «Geitebyen» og «Island». Navnet Island kommer av at i området langs elva i gamle dager ble store isblokker fraktet fra elva til Iskjelleren på Vestfossen for lagring i sagflis. Dette var før det moderne kjøleskapets tid, og isen ble brukt i datidens
kjøleskap. I likhet med Moskva har Vestfossen også «Den Røde Plass». Denne plassen fikk navnet på folkemunne etter de mange kommunistene som fantes på Vestfossen rundt dette området. Vestfossen har også et parkområde med en musikkpaviljong fra 1926.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
På Sems-siden ligger Vestfossen jernbanestasjon. Den ble åpnet i 1871, og har vært ubetjent siden 1982. Den er en del av jernbaneforbindelsen mellom Kongsberg og Eidsvoll. En togreise med lokaltog mellom Oslo S og Vestfossen på denne strekningen tar én time.
Europavei 134 fra Drammen eller Kongsberg har avkjøring til og fra Vestfossen. Herfra er det mot vest omtrent 2 mil til Kongsberg, og mot øst ca. 3 mil til Drammen og 7 mil til Oslo. Riksvei 35 går gjennom stedet, og deretter videre sør langs Eikern og inn i Vestfold i retning Tønsberg. Fra Vestfossen til Tønsberg er det omtrent 7 mil.
I sommersesongen trafikkerer turistbåten MS «Eikern» Fiskumvannet og Eikern mellom Vestfossen og Eidsfoss. Reisen starter på Vestfossen, og gjør et to timers stopp i Eidsfoss. Båten tar inntil 63 passasjerer, og turen varer i omtrent 6 timer.
=== Skoler ===
Vestfossen ungdomsskole ble bygget i 1970 som en ominnredning og tilbygg til den tidligere Vestfossen folkeskole. Skolen har 237 elever (2003). Vestfossen folkeskole ble opprinnelig ominredet i 1961 fra tidligere å ha vært en toetasjes murbygning. Dette året ble skolen sentralisert, og elever fra Røkeberg og Lunde skole ble overført til Vestfossen folkeskole.
Skolens nærmeste nabo er Vestfossen barneskole, som ble bygget i 1969, også som et tilbygg til folkeskolekomplekset. Barneskolen har 316 elever (2003). I tillegg fins det en kulturskole i kommunen, Øvre Eiker kommunale musikk- og kulturskole. Den ble opprettet i 1998, og har ca. 238 elever. Den har på Vestfossen befunnet seg i Arena Vestfossens lokaler siden 2006.
=== Idrett ===
Hovedartikkel: Vestfossen IdrettsforeningVestfossen Idrettsforening (stiftet 20. januar 1910) driver med flere idretter for flere aldersgrupper, og har over 30 lag for barn, ungdom og voksne av begge kjønn bare innenfor fotball. Andre aktiviteter er håndball, turn, tennis og skiidrett.
=== Helseinstitusjoner ===
Vestfossen har en kommunal helsestasjon, og to legekontorer. Disse tre institusjonene ligger alle i Vestfossen sentrum. Legekontorene har avtale med NAV. Det ene legekontoret, Vestfossen Legesenter, dekker også skolehelsetjenesten. Det andre, Dr. Molven, er et kontor hvor legen driver praksis alene. Dr. Molven dekker legeoppgavene for Vestfossen helsestasjon. Kontoret har avtale med Vestfossen Legesenter om å dekke nødvendige tjenester når legen er fraværende.
Stedet har et tannlegekontor, som er samlokalisert med Vestfossen legesenter.
=== Kirker ===
På Vestfossen ligger Vestfossen kapell, som er sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Den var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Tårnet er bygget i omtrent 1920. Altertavla er sannsynligvis fra 1400-tallet. Midtdelen av tavla har relieffer i alabast, og sidedelene viser Sankta Barbara og Sankta Margrete. Altertavla sto i Haug kirke før den ble reddet ut derfra under en brann i 1818. Tavla er opprinnelig fra Berg kirke, en kirke som sto i utkanten av Vestfossen og forsvant en gang etter 1575.I 2006 startet planleggingen av en ny kirke på Vestfossen. Eieren av gården Fossesholm ga bort en tomt til dette formålet allerede i 1910. Byggingen ble vedtatt av Øvre Eiker kommune. Vestfossen kirkeforening samlet inn 7 millioner kroner til byggingen, og kirkens beregnede kostnad var på totalt 30 millioner kroner. Byggingen startet i 2008, og kirken var i drift i 2010. Kommunen bevilget 3 millioner kroner i 2007, og 17 millioner i 2008.
Den nye kirken på Vestfossen, Vestfossen kirke, ble vigslet 29. august 2010 som planlagt. Kirken har sitteplasser til 300 personer, og er blitt enn arbeidskirke som betyr at i tillegg til vanlige kirkelige aktiviterer blir det også arrangert konserter, kultursamlinger, åpent hus og selskapsutleie.
== Historie ==
=== Navnet ===
Det tidligere navnet på stedet var Holmefoss. Navnet kommer av to store holmer som lå i Vestfosselva. Holmene er nå sprengt bort. Navnet Vestfossen oppsto en gang på 1600-tallet. Det er usikkert hva navnet kommer av, men det kan være av gården Foss, nå Fossesholm, eller av gården Vestre Fåsen.
=== Fossesholm herregård ===
Hovedartikkel: FossesholmPå Vestfossen ligger Fossesholm Herregård. Dette var hovedgård for det ca. 200 000 mål store Foss-godset, som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området. I 1763 ble Fossesholm kjøpt av Jørgen von Cappelen, og gården ble bygd om i rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg, slik den fremstår i dag.
=== Brannene på Vestfossen ===
Nesten hele Sems-siden av Vestfossen brant ned natt til Bededag den 24. april 1880. Brannen brøt ut klokka 00:15, og årsaken skal ha vært tobakksrøyking i en stall. Brannen gjorde ca. 700 mennesker husløse, og det ble sendt nødhjelp fra både Drammen og Kristiania. Brannen ødela 104 av Vestfossens 182 hus. På Foss-siden gikk bare 15 hus tapt men natt til Bededag ett år etter brant også nesten hele denne delen av tettstedet ned. Etter denne siste brannen startet oppbyggingsarbeidet, og stedet ble regulert i rettvinklede kvartaler.
De eneste bygningene som overlevde brannene var «Madseberget» og jernebanestasjonen.
=== Industristedet Vestfossen ===
Stedet har lange industritradisjoner. Det har eksistert sagbruk her siden begynnelsen av 1500-tallet, og stedet fikk til sammen 12 oppgangssager, hvorav fem av dem tilhørte Fossesholm.
I 1602 bestemte kong Christian IV at stedet skulle være sentrum for bergverksdriften i Norge. Dette året ble det bygd en smeltehytte her for smelting av malm, men den var i liten aktivitet. Det ble snart funnet sølv i Kongsberg, noe som gjorde at kongen mistet interesse for Vestfossen. I 1624 ble smeltehytta brukt til smelting av sølvmalm fra Kongsberg sølvverk, før sølvverket fikk sine egne smelteverk.
På 1700-tallet var Vestfossen et industrisentrum i området, hovedsakelig for treforedlingsindustri, men en del av befolkningen arbeidet også ved Hassel jernverks hammer, som lå på stedet. I 1760 bodde det omtrent 300 mennesker på stedet. Hundre år etter var også andre typer småindustri under etablering, og befolkningen hadde økt til ca. 540. I 1802 grunnla Hans Nielsen Hauge, sammen med tre andre lokale venner, Ekers Papirfabrik her. Fabrikken ble også kalt Eker papirmølle, eller bare «Papirmølla» eller «Mølla», og den brant i 1879.
På tuftene av papirfabrikken ble Fredfos Uldvarefabrik anlagt i 1895. Denne fabrikken ble i 1910 innlemmet i De Forenede Uldvarefabrikker, og drev produksjon fram til 1966.
Den 26. mars 1884 ble Vestfos Cellulose startet opp., som var en hjørnesteinsbedrift fram til nedleggelsen omkring 1970. Bedriften var et aksjeselskap finansiert av forretningsmenn i Kristiania. Den ble etter hvert en av de største i bransjen, og hadde en årsproduksjon på 15 000 tonn. Helt i begynnelsen ble tømmeret fabrikken brukte fraktet fra Drammenselva og opp Vestfosselva. Transporten foregikk da ved hjelp av hester, både til å trekke tømmeret opp elva, fram til fabrikken, og til å frakte cellulose til jernbanen. Dette var et meget tungt og skadelig arbeid for hestene. Det ble raskt slutt på å bruke elva, og man brukte i stedet bare jernbanen. Etter århundreskiftet fikk fabrikken imidlertid motoriserte flåter og begynte å ta i bruk elva igjen. I stedet for å bruke hest, anla fabrikken i 1908 egne jernbanespor gjennom stedet trafikkert av et skiftelokomotiv kalt «Trikken», som fraktet tømmer, papir og cellulose mellom fabrikken og jernbanelinjen. Fabrikken gikk konkurs i 1967, startet opp igjen, men måtte innstille celluloseproduksjonen for godt i desember 1970, og papirproduksjonen ble nedlagt i 1974.
Tidlig på 1900-tallet startet en trevarefabrikk her, Vestfossen Trevarefabrikk. Fabrikken produserte dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. Bedriften samarbeidet i mange år etter 2. verdenskrig med entreprenørfirmaet Ragnar Evensen i Oslo, og leverte til mange boligblokker, skoler, idretts- og svømmehaller i Oslo.
=== Gruvedrift ===
Flere historiske kilder har hevdet at det fins gamle gruver under Vestfossen. I 1784 bemerker Hans Strøm, etter å ha spekulert på hva smeltehytta på Vestfossen ble brukt til:
Det eneste jeg kan tillegge til Oplysning i Sagen er dette, at der endnu i Vestfossen sees tydelige Tegn til Gruber, hvorpaa Huse og Sav-Værker nu ere byggede.I 1887 skriver Nils Paulsen at det etter sagnet skal ha vært tre gruver. Nils Johnsen skriver i sin historiebok fra 1914 at det i hans barndom fantes to synlige gruvehull her. I forbindelse med arbeidene etter brannen i 1880 skal en ingeniør ha vært inne i en av gruvegangene, som skal ha hatt et gammelt plankegulv. Johnsen mener at gruvene er minst så gamle at de daterer seg til 1300- eller 1400-tallet, og at virksomheten opphørte som følge av svartedauden. Dette ville i såfall gjort dem til Norges eldste gruver. Dersom de virkelig fins, er det sannsynlig at de nå ligger under vann. Blant annet har Vestfossen Gruveselskap forsøkt å finne gruver ved hjelp av lydbølger, uten å lykkes.
== Nyere tid ==
=== Omstillingen ===
Etter at de fleste industriarbeidsplassene på Vestfossen gikk tapt mellom 1960 og 1970, ble stedets industrielle infrastruktur med store fabrikklokaler stående ubrukt i lang tid. Per Olaf Lundteigen tok i Stortingets spørretime den 6. mars 1996
opp Vestfossens situasjon, og poengterte at stedet hadde gode forutsetninger for en ny stedsutvikling.
=== Kulturen etableres ===
Idrettsvegelsen, kor, orkestre og musikkorps har helt fra tidlig på 1900-tallet vært pilarer i det lokale kulturlivet. Per 2007 lever Vestfossen Mannskor, Kristelig Ungdomsforenings kor og Vestfossen Jente- og Guttekorps fortsatt, og er allsidige og populære bidragsytere til stedets og bygdas kulturliv.
Fossesholm Herregård har vært i Eiker Historielags eie siden 1973 og har lenge vært etablert som kulturinstitusjon med museum, utstillingslokaler, selskapslokaler og andre arrangementer.
Så, i 2003, åpnet kunstneren Morten Viskum Vestfossen Kunstlaboratorium som en arena for samtidskunst i de gamle fabrikklokalene til Vestfos Cellulose. I samme bygning ligger nå også Arena Vestfossen, som omfatter flere kunstgallerier og kunstverksteder. Brunstad Christian Church kjøpte lokalene til Fredfos Uldvarefabrik i år 2000, og i perioden 2000–2002 restaurerte menigheten lokalene. Det ble lagt inn betydelige mengder kapital og 150 000 dugnadstimer. For restaureringsarbeidet fikk menigheten Fortidsminneforeningens bevaringspris, og lokalene huser nå Fredfoss Kulturpark.
Ett av de få husene som gjensto etter brannene kalles «Madseberget», og blir leid ut av Øvre Eiker kommune for en krone i året som kunstnerbolig. Huset ble disponert av lyriker og artist Triztán Vindtorn.
=== «Kulturhovedstaden» ===
Vestfossen omtaler seg selv nå som «Kulturhovedstaden». Opprinnelsen til denne betegnelsen er Øvre Eikers kommuneplan for 2002-2014. Der heter det at stedet har betingelsene for å være «kulturhovedstad» ikke bare for Øvre Eiker, men for hele regionen. En av målsettingene er at stedet skal få regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette har skapt stor optimisme, og det etableres stadig nye kulturelle initiativ her. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen har blant annet som formål å markedsføre stedet, og koordinere arrangementer.
Idealistiske lokalsjeler fra Ungdomsklubben på Vestfossen har markert dette med påskriften «Velkommen til Kulturhovedstaden» på Jutebrua, en ellers mye omdiskutert og gjennom lang tid hyppig vandalisert jernbaneovergang over riksvei 35 inn til stedet.
Stedet har også eget lokalhistorisk forlag, heia Vestfossen Lokalhistorisk forlag, som hvert år siden 1997 har utgitt et årlig hefte, Minnebok for Vestfossen, med stoff om og fra Vestfossen.
=== Arrangementer ===
Hver sensommer arrangeres det på Vestfossen en festival kalt Vestfossenmarken, med tivoli, salgsboder og ulike arrangementer. Under Vestfossenmarken deles blant annet ut «Byggeskikkprisen» og hedersprisen «Årets vestfossing». Vestfossenmarken ble i nyere tid første gang arrangert i 1990. Den hadde da ikke vært avholdt siden før krigen. Helt i begynnelsen fant Vestfossenmarken sted en søndag i februar mens markedsfolket var på reise fra Drammensmarken til Kongsbergmarken, men den egentlige grunnen var at hestene skulle få hvile på reisen. Da jernbanen kom, ble arrangementet utvidet til å vare hele helgen. En del omreisende artister var med og sørget for underholdning. Det er frivillige lag og organisasjoner på og rundt Vestfossen som arrangerer Vestfossenmarken.
Et annet arrangement som holdes her, «Vestfossen 24 timer», finner sted første helga i juni hvert år. Vestfossen 24 timer byr på et program med et bredt spekter av kulturelle opplevelser. Arrangementet varer fra midnatt til midnatt gjennom et helt døgn, og ble første gang avholdt i 2004. Vestfossen 24 timer har fra 2006 utfordret en kunstner til å lage et kunstverk, som også kan brukes som motiv på arrangementets T-skjorter. I 2006 var det billedkunstneren Ronny Bank som fikk oppdraget. I 2007 var det forfatteren Mona Høvring.
=== Inspirasjon ===
Blant kjente personer som har latt seg inspirere av Vestfossen, er Lene Marlin, som har spilt inn musikkvideoen til låten «What if» her. Til avisen Drammens Tidende fortalte Morten Viskum, som leide ut atelieret sitt for innspillingen, at Marlins produksjonsselskap blant annet falt for «kombinasjonen av fabrikker, butikker og bolighus så tett på hverandre». NRK har også spilt inn en tv-serie fra Vestfossen, kalt «Hjem».Artisten Dagfinn Kolberg har latt seg inspirere av hjemstedet sitt. Til Eiker Avis beskrev han sin utgivelse «3320 Vestfossen» som en «hyllest til kulturhovedstaden».
== Kjente vestfossinger ==
Jørgen von Cappelen (1715-1785), forretningsmann, bruks- og godseier og etatsråd
Sigurd Simensen (1888-1969), fagforeningsmann, redaktør, politiker (NKP)
Kjell Andersen (1923-), økonom, tidl. direktør i OECD
Knut Sandengen (1932-1969), fotballspiller
Dagfinn Stenseth (1936-2019), ambassadør
Kjell Hovda, (1945-), OL-deltager, skiskytter og fjernsynskommentator
Trond Berg Eriksen, (1945-), professor og idéhistoriker
Anders Besseberg (1946-), president i Det internasjonale skiskytterforbund (IBU)
Tove Paule, (1951-), tidl. idrettspresident
Per Olaf Lundteigen (1953-), stortingsrepresentant (Sp) 1993-97 og fra 2005
Arne Nævra (1953-), naturfotograf
Martin Stenshorne, (1975-), motorsportutøver (Rally)
Marius Tande Røkeberg, (1982-), speedwaykjører, norsk og nordisk mester
Helene Marie Fossesholm, (2001-), Langrennsløper
Ole Hermann Borgan , (1964) Internasjonal fotballdommer EM 2004 VM U20
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils Johnsen (1914). Eker. Træk av en storbygds saga (norsk). Kristiania.
Kock Johansen, Ek, Moseng, Bjarnar: Eikers historie, bind 1-3. 1994. ISBN 82-993165-0-2
Øvre Eiker kommune: Kommuneplan for Øvre Eiker 2002-2014. 2002.
Bent Ek: Fra sagbruk til treforedling. Artikkel i Markensavisa, Vestfossenmarken 1994.
Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield. København 1784.
Nils Paulsen (1887). Momenter til En Beskrivelse over Eker (norsk). Drammen.
Bent Ek: Elektrisiteten på Øvre Eiker. Hokksund 2005. ISBN 82-303-0583-8
== Eksterne lenker ==
VisitVestfossen.no
Fossesholm Herregård
Fredfoss Kulturpark
Vestfossen Kunstlaboratorium
«Vestfossen kirkes nettsted». Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 9. mai 2014.
«Om Vestfossen, fra eikerbygda.no via Internet Archive Wayback Machine». 30. august 2005. Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 10. mai 2014.
Fotoserie om industrien i Vestfossen, hos Eiker Arkiv
Minnebok for Vestfossen
Fredfoss kulturpark fikk Fortidsminneforeningens bevaringspris – artikkel hos Eiker Arkiv
«Vestfossen - lokalhistoriewiki». Besøkt 17. mai 2014.
«Håndbok i lokalhistorie og kulturminnevern seksjon B.4.3». Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 9. mai 2014.
«Eiker Arkiv – Månedens kulturminnetema: Bergverk». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 9. mai 2014.
«Lene Marlin spiller inn video». 14. oktober 2005. Besøkt 9. mai 2014.
«3320 Vestfossen - artikkel hos eikeravis.no via Internet Archive Wayback Machine». 10. februar 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 9. mai 2014.
«Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 1996. Spørsmål 32». 6. mars 1996. Besøkt 20. januar 2014.
«Til høsten vet alle hvor denne hovedgata ligger». 2. mai 2012. Besøkt 9. mai 2014. | Anne-Tove Vestfossen (født 5. mars 1946, død 19. | 195,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stlandsforskning | 2023-02-04 | Østlandsforskning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1984', 'Kategori:Forskningsinstitutter i Norge', 'Kategori:Opphør i 2018'] | Østlandsforskning var et norsk regionalt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Forskningsområder var blant annet reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, fjellpolitikk, barn og unge, oppvekst og kompetanseutvikling, mangfold i organisasjoner og klassiske regionale analyser om befolkning, flytting, pendling og sysselsetting. Hoveddelen av forskningen var oppdragsbasert. Det betyr at Østlandsforskning konkurrerte om oppdrag som lyses ut av departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommuner, næringslivsaktører og organisasjoner. Hovedkontoret var i Storgata i Lillehammer, men Østlandsforskning hadde også en avdeling i Hamar. Bedriften var organisert som aksjeselskap, med Stiftelsen Østlandsforskning, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer og Sparebanken Hedmark som aksjonærer.
Østlandsforskning ble etablert i 1984 og hadde 33 ansatte, hvorav 30 forskere i ulike stillinger. Østlandsforskning hadde samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark, NINA og Centrum for forskning om regional utveckling ved Karlstads universitet og deltok i samarbeidsprosjekter med en rekke forskningsinstitusjoner.
I 2018 ble det vedtatt å overføre Østlandsforskning til Høgskolen i Innlandet. Det innebærer at ansatte, prosjekter og eiendeler blir overdratt samlet som en resultatenhet i Handelshøgskolen Innlandet, som hører inn under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
| Østlandsforskning var et norsk regionalt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Forskningsområder var blant annet reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, fjellpolitikk, barn og unge, oppvekst og kompetanseutvikling, mangfold i organisasjoner og klassiske regionale analyser om befolkning, flytting, pendling og sysselsetting. Hoveddelen av forskningen var oppdragsbasert. Det betyr at Østlandsforskning konkurrerte om oppdrag som lyses ut av departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommuner, næringslivsaktører og organisasjoner. Hovedkontoret var i Storgata i Lillehammer, men Østlandsforskning hadde også en avdeling i Hamar. Bedriften var organisert som aksjeselskap, med Stiftelsen Østlandsforskning, Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer og Sparebanken Hedmark som aksjonærer.
Østlandsforskning ble etablert i 1984 og hadde 33 ansatte, hvorav 30 forskere i ulike stillinger. Østlandsforskning hadde samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark, NINA og Centrum for forskning om regional utveckling ved Karlstads universitet og deltok i samarbeidsprosjekter med en rekke forskningsinstitusjoner.
I 2018 ble det vedtatt å overføre Østlandsforskning til Høgskolen i Innlandet. Det innebærer at ansatte, prosjekter og eiendeler blir overdratt samlet som en resultatenhet i Handelshøgskolen Innlandet, som hører inn under Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Østlandsforskning | Østlandsforskning var et norsk regionalt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Forskningsområder var blant annet reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer, fjellpolitikk, barn og unge, oppvekst og kompetanseutvikling, mangfold i organisasjoner og klassiske regionale analyser om befolkning, flytting, pendling og sysselsetting. | 195,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kovalevisargidae | 2023-02-04 | Kovalevisargidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1997'] | Kovalevisargidae er en utødd familie av fluer.
| Kovalevisargidae er en utødd familie av fluer.
== Fossiler ==
== Systematisk inndeling ==
Orden Tovinger, (Diptera)
Underorden Fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Xylophagoidea (eventuelt Archisargoidea)
Familien Kovalevisargidae Mostovski, 1997
Slekten Kerosargus Mostovski, 1997
Kerosargus argus Mostovski, 1997
Kerosargus sororius J. Zhang, 2011
Slekten Kovalevisargus Mostovski, 1997
Kovalevisargus brachypterus J. Zhang, 2011
Kovalevisargus clarigenus Mostovski, 1997
Kovalevisargus haifangguoensis J. Zhang, 2014
Kovalevisargus macropterus J. Zhang, 2011
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (2014) Family Kovalevisargidae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Zhang, J. (2014) Archisargoid flies (Diptera, Brachycera, Archisargidae and Kovalevisargidae) from the Jurassic Daohugou biota of China, and the related biostratigraphical correlation and geological age. Journal of Systematic Palaeontology [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Kovalevisargidae i Encyclopedia of Life
(en) Kovalevisargidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kovalevisargidae hos Fossilworks
Kovalevisargidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Kovalevisargidae er en utødd familie av fluer. | 195,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FTP | 2023-02-04 | FTP | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Internett-protokoller', 'Kategori:Sider som bruker magiske RFC-lenker'] | File Transfer Protocol (FTP) er en standardisert applikasjons-protokoll for overføring av filer i et TCP/IP-basert nettverk, og involverer to parter - en 'klient' og en 'server'. Protokollen er definert i standarddokumentet RFC 959 med senere utvidelser og definerer funksjoner, kommandoer og mekanismer for overføring og manipulering av filer mellom klient og tjener. Den angir ikke hvordan brukergrensesnittet skal implementeres, men det har i årenes løp utviklet seg en de facto standard for FTP-klienter med kommandolinje. Hele eller deler av protokollen ble etterhvert innebygget i mange såkalte 'file-managers', nettlesere og spesialprogrammer som FileZilla, et åpen kildekode prosjekt som omfatter både klient og tjener. For nettlesere endret dette seg etter 2020, da FTP-støtten først ble 'utkoblet', senere fjernet fra de de mest populære variantene – som Chrome, Firefox og Safari.Klient og tjener i FTP-sammenheng er programmer, ikke maskiner. En FTP-server kan like gjerne kjøres på en liten PC som en stor server-maskin. For eksempel har programpakken MTCP for MS-DOS en enkel server-implementasjon i tillegg til en FTP-klient. Likeledes kan FTP-servere også kjøres på laptops og IoT-enheter helt ned til frimerke-størrelse.En FTP-server er et 'bakgrunns-progam' som lytter etter forespørsler fra nettverket, etablerer forbindelse og sørger for autentisering (innlogging). Forbindelsen opprettholdes til klienten logger seg av eller til manglende aktivitet trigger automatisk utlogging, typisk 15 minutter. Mange servere støtter såkalt anonym innlogging, som betyr at hvem som helst får tilgang, typisk til et begrenset antall funksjoner - som å liste og hente filer. Anonym FTP var viktig for distribusjon av programvare, oppdateringer, dokumenter og annen åpen informasjon før HTTP overtok oppgaven for brukere flest.
FTP-klienten er ofte et brukerprogram med grafisk brukergrensesnitt eller kommandolinje der brukeren kan hente, sende og manipulere filer på serveren. FTP-klienter finnes for de fleste plattformer, men er ikke nødvendigvis installert – ofte av sikkerthetsmessige årsaker. Protokollen er åpen, uten kryptering og dermed enkel å 'avlytte' med lett tilgjengelige verktøy som tcpdump og Wireshark. FTPS eller 'FTP Secure', som sikrer både autentisering og dataoverføring via TLS/SSL, løser denne utfordringen, men er lite implementert – blant annet fordi det i dag finnes bedre og sikrere alternativer for de fleste anvendelser (mer om sikkerhet nedenfor).
| File Transfer Protocol (FTP) er en standardisert applikasjons-protokoll for overføring av filer i et TCP/IP-basert nettverk, og involverer to parter - en 'klient' og en 'server'. Protokollen er definert i standarddokumentet RFC 959 med senere utvidelser og definerer funksjoner, kommandoer og mekanismer for overføring og manipulering av filer mellom klient og tjener. Den angir ikke hvordan brukergrensesnittet skal implementeres, men det har i årenes løp utviklet seg en de facto standard for FTP-klienter med kommandolinje. Hele eller deler av protokollen ble etterhvert innebygget i mange såkalte 'file-managers', nettlesere og spesialprogrammer som FileZilla, et åpen kildekode prosjekt som omfatter både klient og tjener. For nettlesere endret dette seg etter 2020, da FTP-støtten først ble 'utkoblet', senere fjernet fra de de mest populære variantene – som Chrome, Firefox og Safari.Klient og tjener i FTP-sammenheng er programmer, ikke maskiner. En FTP-server kan like gjerne kjøres på en liten PC som en stor server-maskin. For eksempel har programpakken MTCP for MS-DOS en enkel server-implementasjon i tillegg til en FTP-klient. Likeledes kan FTP-servere også kjøres på laptops og IoT-enheter helt ned til frimerke-størrelse.En FTP-server er et 'bakgrunns-progam' som lytter etter forespørsler fra nettverket, etablerer forbindelse og sørger for autentisering (innlogging). Forbindelsen opprettholdes til klienten logger seg av eller til manglende aktivitet trigger automatisk utlogging, typisk 15 minutter. Mange servere støtter såkalt anonym innlogging, som betyr at hvem som helst får tilgang, typisk til et begrenset antall funksjoner - som å liste og hente filer. Anonym FTP var viktig for distribusjon av programvare, oppdateringer, dokumenter og annen åpen informasjon før HTTP overtok oppgaven for brukere flest.
FTP-klienten er ofte et brukerprogram med grafisk brukergrensesnitt eller kommandolinje der brukeren kan hente, sende og manipulere filer på serveren. FTP-klienter finnes for de fleste plattformer, men er ikke nødvendigvis installert – ofte av sikkerthetsmessige årsaker. Protokollen er åpen, uten kryptering og dermed enkel å 'avlytte' med lett tilgjengelige verktøy som tcpdump og Wireshark. FTPS eller 'FTP Secure', som sikrer både autentisering og dataoverføring via TLS/SSL, løser denne utfordringen, men er lite implementert – blant annet fordi det i dag finnes bedre og sikrere alternativer for de fleste anvendelser (mer om sikkerhet nedenfor).
== Historie ==
FTP er Internettets eldste verktøy og første applikasjons-protokoll med opprinnelse tilbake til 1970 (RFC 114). I tillegg til å muliggjøre overføring av filer og data mellom digitale systemer i sann tid, ble FTP fundament for de første Internett-baserte e-post implementasjonene.I parallell med utviklingen av først ARPAnettet og deretter Internettet er FTP-standarden blitt revidert og utvidet en rekke ganger, senest i 2007 (RFC 3659). Med RFC 765 i 1980 fikk FTP den form og de protokoll-mekanismer den har i dag. Ytterligere funksjonelle og sikkerhetsrelaterte utvidelser kom i 1985, 1997, 1999 og til slutt i 2007. De mange utvidelsene til tross er FTP i dag med få unntak bakover-kompatibel med standarden fra 1980 (RFC 765).
Utvidelsene har gitt FTP tilstrekkelig funksjonalitet til å implementere fullfunksjons nettverksbaserte filsystemer (engelsk 'remote file systems'). Et eksempel på en slik implementasjon er CurlFtpFS, som via FTP kobler serverens filsystem inn i det lokale filsystemet på en Linux maskin – etter samme modell som for eksempel NFS. Likeledes har en rekke utviklingsverktøy bygget inn FTP i sin egen filbehandling slik at filer på andre maskiner kan manipuleres og redigeres som om de var lokale, for eksempel BBedit.
== Protokoll ==
Som applikasjonsprotokoll er FTP basert på TCP for pålitelig overføring av kommandoer og data. Protokollen definerer en kommandokanal der klient og tjener utveksler enkle tekst-baserte kommandoer og like enkle responser. For eksempel vil kommandoen 'RETR fil1.dat' be serveren om å sende angitte fil hvis den finnes og er tilgjengelig. Svaret fra serveren vil være '200 OK' hvis alt er i orden, eventuelt en annen kode som indikerer hvilken feil som oppsto. Deretter starter overføringen, som foregår via en egen datakanal. Kommandokanalen – i realiteten en enkel Telnet-forbindelse – er åpen så lenge innloggingen varer, mens datakanaler åpnes og lukkes for hver transaksjon. TCP-port 21 for kommando og 20 for data er standard, men både klient og server kan velge andre porter. FTP-protokollen definerer også kommandoer for manipulering av filer, konvertering av data og filnavn, og håndtering av ulike tegnsett. En del av disse er i praksis utgått på dato, men fortsatt med i spesifikasjonen.
I nyere tid har FTP fått flere modi. Opprinnelig ble datakanalen som etableres for hver transaksjon, åpnet og lukket av serveren. Dette kalles 'aktiv modus'. Med introduksjonen av brannmurer som stenger for 'tilfeldige' forbindelser utenfra, og NAT-protokollen, som muliggjør mange nettklienter på samme Internett-adresse, er dette ikke lenger mulig. Derfor ble 'passiv modus' introdusert, der rollene er byttet og klienten har ansvaret for datakanalen. Den praktiske forskjellen er imidlertid minimal og siden NAT og brannmurer er så utbredte, er passiv modus i dag standard for de fleste FTP klient-implementasjoner.
== Sikkerhet ==
Behovet for å tenke sikkerhet var fraværende da FTP ble til på 1970-tallet og utvidet på 1980-tallet. Dette problemet er felles for alle de tidlige tjeneste-protokollene i Internettet, som Telnet, SMTP, SNMP, POP og IMAP. Alle data, også brukernavn og passord ved innlogging, blir sendt i klartekst og kan 'sniffes' på nettet med enkle verktøy. I kompatibilitetens navn gjelder dette fortsatt hvis de opprinnelige mekanismene brukes. RFC 2228 spesifiserer FTPS, utvidelser som via TLS/SSL standarden sikrer både autentisering og overføring, og legger til mulighet for autorisering, som tidligere ikke var tilgjengelig i FTP.
FTPS og RFC 2228 introduserer to varianter av kryptert FTP, 'implisitt FTPS' og 'eksplisitt FTPS'. Førstnevnte lytter på en annen port enn standard FTP og setter opp sikkerhetsmekanismene automatisk, mens sistnevnte, den eksplisitte varianten, utvider den vanlige serveren med nye kommandoer. Implisitt FTPS ble senere, i RFC 3659, fjernet. I dag er kun eksplisitt FTPS, noen ganger kalt FTPES, i praktisk bruk. Navnelikheten til tross, FTPS er ikke det samme som SFTP.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
RFC 959 – File Transfer Protocol
RFC 1579 – Firewall Friendly FTP
RFC 2228 – FTP Security Extensions
RFC 2428 – FTP Extensions for IPv6 and NATs
RFC 2640 – Internationalization of the File Transfer Protocol
RFC 3659 – Extensions to FTP
RFC 4217 – Securing FTP with TLSServereVsFTPd (Unix)
ProFTPd (Unix/Linux)
CurlFtpFS (Unix/Linux)
Pure-FTPd (Unix)
FileZilla Server (Windows)
FTP Server Test (Online, verktøy for testing av FTP servere))Klient til WindowsFilezilla
SmartFTPKlient til LinuxKBear
gFTP
GNU Midnight Commander
Konqueror – kun anonym FTPKlient til MacintoshCyberduck
ForkLift
Transmit
FetchWeb-baserte FTP-klienterDet finnes flere web-baserte FTP-klienter. phpWebFTP er blant dem. Det er en installasjon av den på thorrune.net, mens den offisielle hjemmesiden er her, på v-wijk.net
Alternativer til FTPSCP er en påbygning på SSH for sikker overføring av filer. Funksjonaliteten er modellert etter Unix/Linux cp (copy) kommando og kan overføre enkeltfiler eller hierarkier.
SFTP – FTP-lignende med SSH som underliggende protokoll.
rsync – Program og mekanisme for filoverføring og synkronisering av filer mellom systemer. Benytter SSH for krypterte overføringer. | File (latin: Philae, gresk: Pilai, koptisk: Pilak eller arabisk: P'aaleq) er en øy midt i Nilen og det gamle stedet for et egyptisk tempelkompleks i øvre Egypt. Disse omgivelsene har tidligere blitt oversvømmet siden den innledende byggingen av Assuandammen (Aswan Low Dam) i 1902. | 195,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fileobelisken | 2023-02-04 | Fileobelisken | ['Kategori:Dorset', 'Kategori:Egyptologi', 'Kategori:Guvernementet Aswan', 'Kategori:Obelisker fra oldtidens Egypt'] | File-obelisken er en av to obelisker som ble funnet på øya File i Øvre Egypt i 1815 og kort deretter ble ervervet av William John Bankes. På obelisken finnes to inskripsjoner, en med hieroglyfer og en annen på klassisk gresk. Ved å sammenligne de to tekstene, trass i at de ikke var rene oversettelser av hverandre, trodde Bankes at han kunne gjenfinne navnene Ptolemaios og Kleopatra i hieroglyfer. Hans identifisering ble senere bekreftet av Thomas Young og Jean-François Champollion, og bidro til Champollions endelige tolkning av hieroglyfene. Inskripsjonen er en framstilling fra de egyptiske prestene i File og de positive svarene fra Ptolemaios VIII Euergetes samt dronningene Kleopatra II og Kleopatra III. Tekstene er daterte til 118/117 f.Kr.
I 1820-årene ervervet Bankes obelisken som ble funnet på File og lot den transportere til sitt gods Kingston Lacy i Dorset i England. Godset tilhører i dag National Trust og obelisken står fortsatt i hageanlegget der.
| File-obelisken er en av to obelisker som ble funnet på øya File i Øvre Egypt i 1815 og kort deretter ble ervervet av William John Bankes. På obelisken finnes to inskripsjoner, en med hieroglyfer og en annen på klassisk gresk. Ved å sammenligne de to tekstene, trass i at de ikke var rene oversettelser av hverandre, trodde Bankes at han kunne gjenfinne navnene Ptolemaios og Kleopatra i hieroglyfer. Hans identifisering ble senere bekreftet av Thomas Young og Jean-François Champollion, og bidro til Champollions endelige tolkning av hieroglyfene. Inskripsjonen er en framstilling fra de egyptiske prestene i File og de positive svarene fra Ptolemaios VIII Euergetes samt dronningene Kleopatra II og Kleopatra III. Tekstene er daterte til 118/117 f.Kr.
I 1820-årene ervervet Bankes obelisken som ble funnet på File og lot den transportere til sitt gods Kingston Lacy i Dorset i England. Godset tilhører i dag National Trust og obelisken står fortsatt i hageanlegget der.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edwyn R. Bevan, The House of Ptolemy (London: Methuen, 1927) pp. 322–323 Textus
E. A. Wallis Budge, The decrees of Memphis and Canopus (3 vols. London: Kegan Paul, 1904) vol. 1 pp. 139–159 Incomplete copy at Google Books
Erik Iversen, Obelisks in exile. Vol. 2: The obelisks of Istanbul and England (Copenhagen: Gad, 1972) pp. 62–85
T. G. H. James, Egyptian antiquities at Kingston Lacy, Dorset: the collection of William John Bankes. San Francisco: KMT Communications, 1993–94
Stephanie Roberts, "The Real Cleopatra's Needle" in Ancient Egypt (Dec. 2007/Jan. 2008)
Anne Sebba, The exiled collector: William Bankes and the making of an English country house. London: John Murray, 2004 | File-obelisken er en av to obelisker som ble funnet på øya File i Øvre Egypt i 1815 og kort deretter ble ervervet av William John Bankes. På obelisken finnes to inskripsjoner, en med hieroglyfer og en annen på klassisk gresk. | 195,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orientisargidae | 2023-02-04 | Orientisargidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2012'] | Orientisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
| Orientisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
== Utseende ==
Den kjente arten er en nokså stor (minst 12 millimeter), slank flue. Hodet er lite, antennen er kort med et løkformet tredje ledd som ender i en kort antennebørste. Vingene er lange og smale, klare med markerte årer. R-åren er kraftig og delt i tre lange greiner. M-åren ender i en kort gaffel, tverr-årer avgrenser to avlange celler midt i vingen. Cubitalåren er delt i tre greiner der den fremre ender i en tverråre og ikke når vingekanten. Bakbeina er lange og kraftige.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura (165-155 millioner år før nåtid) fra Kina.
== Systematisk inndeling ==
Orden Tovinger, (Diptera)
Underorden Fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Xylophagoidea (eventuelt Archisargoidea)
Familien Orientisargidae J. Zhang, 2012
Slekten Orientisargus J. Zhang, 2012
Orientisargus illecebrosus J. Zhang, 2012
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (2014) Family Orientisargidae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Zhang, J. (2012) Orientisargidae fam.n., a new Jurassic Family of Archisargoidea (Diptera, Brachycera), with review of Archisargidae from China. ZooKeys 238: 57-76. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Orientisargidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Orientisargidae hos Fossilworks | Orientisargidae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene. | 195,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protobrachyceridae | 2023-02-04 | Protobrachyceridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1974'] | Protobrachyceridae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
| Protobrachyceridae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura (183-155 millioner år før nåtid) fra Tyskland og Kina.
== Systematisk inndeling ==
Orden Tovinger, (Diptera)
Underorden Fluer, (Brachycera)
Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Xylophagoidea (eventuelt Archisargoidea)
Familien Protobrachyceridae Rohdendorf, 1974
Slekten Protobrachyceron Handlirsch, 1920
Protobrachyceron liasinum Handlirsch, 1920
Protobrachyceron sinensis K. Zhang, Yang & Ren, 2008
Protobrachyceron zessini Krzeminski & Ansorge, 2000
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (2014) Family Protobrachyceridae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Zhang, K., Yang, D. og Ren, D. (2008) The first Middle Jurassic Protobrachyceron Handlirsch fly (Diptera: Brachycera: Protobrachyceridae) from Inner Mongolia, China. Zootaxa 1879: 61-64 [2].
== Eksterne lenker ==
(en) Protobrachyceridae i Encyclopedia of Life
(en) Protobrachyceridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protobrachyceridae hos Fossilworks | Protobrachyceridae er en utødd familie av fluer. En lang rekke arter har blitt oppdaget i denne gruppen de siste årene. | 195,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chimeromyiidae | 2023-02-04 | Chimeromyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2009'] | Chimeromyiidae er en utødd familie av fluer.
| Chimeromyiidae er en utødd familie av fluer.
== Fossiler ==
Gruppen er beskrevet fra ravfossiler fra kritt (125-100 millioner år før nåtid) fra Spania, Libanon og Burma.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger, (Diptera)
Underorden fluer, (Brachycera)
Gruppen Eremoneura
Familien Chimeromyiidae Grimaldi, Cumming & Arillo, 2009
Slekten Chimeromyia Grimaldi & Cumming, 1999
Chimeromyia acuta Grimaldi & Cumming, 1999
Chimeromyia alava Arillo & Grimaldi, 2009
Chimeromyia burmitica Grimaldi & Cumming, 2009
Chimeromyia intriguea Grimaldi & Cumming, 1999
Chimeromyia mediobscura Grimaldi & Cumming, 2009
Chimeromyia pilitibia Grimaldi & Cumming, 2009
Chimeromyia reducta Grimaldi & Cumming, 1999
Slekten Chimeromyina Arillo & Grimaldi, 2009
Chimeromyina concilia Arillo & Grimaldi, 2009
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (2014) Family Chimeromyiidae. i: Catalog of the Fossil Flies of the World - nettside [1]
Grimaldi, D.A., Cumming, J.M. og Arillo, A. (2009) Chimeromyiidae, a new family of Eremoneuran Diptera from the Cretaceous. Zootaxa 2078: 34-54 [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Chimeromyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Chimeromyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chimeromyiidae hos Fossilworks
Chimeromyiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Chimeromyiidae er en utødd familie av fluer. | 195,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proneottiophilidae | 2023-02-04 | Proneottiophilidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1969'] | Proneottiphilidae er en utdødd familie av fluer.
| Proneottiphilidae er en utdødd familie av fluer.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra baltisk rav som stammer fra eocen-perioden (48-40 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen tovinger, Diptera
fluer, Brachycera
Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
Gruppen Schizophora (Acalyptrata)
Overfamilien Tephritoidea
Familien Proneottiophilidae Hennig, 1969
Proneottiophilum extinctum Hennig, 1969
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994) A Catalog of the Fossil Flies of the World - Proneottiophilidae [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Proneottiophilidae i Encyclopedia of Life
(en) Proneottiophilidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Proneottiophilidae hos Fossilworks | Proneottiphilidae er en utdødd familie av fluer. | 195,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manishtushuobelisken | 2023-02-04 | Manishtushuobelisken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriologi', 'Kategori:Babylonia', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Obelisker'] | Manishtushuobelisken er en diorittisk firesidet stele. Stelen er formet som en obelisk: den smalner mot sin (skadede) topp i pyramidalform. Obelisken ble laget av Manishtushu, sønn av Sargon den store av Det akkadiske rike, som regjerte ca 2270-2255 f.Kr.
Som krigsbytte ble den ført til Susa av elamitterkongen Shutruk-Nakhunte i det 12. århundre f.Kr.
| Manishtushuobelisken er en diorittisk firesidet stele. Stelen er formet som en obelisk: den smalner mot sin (skadede) topp i pyramidalform. Obelisken ble laget av Manishtushu, sønn av Sargon den store av Det akkadiske rike, som regjerte ca 2270-2255 f.Kr.
Som krigsbytte ble den ført til Susa av elamitterkongen Shutruk-Nakhunte i det 12. århundre f.Kr.
== Beskrivelse ==
Manishtushuobelisken er 1,4 m høy, og 0,6 m bred på hver av de fire sidene. Den er av dyp svart dioritt, med akkadisk kileskrift i horisontale rekker på alle sidene. Kileskriften er skrevet innenfor 1519 bokser, som strekregistre. Dioritten er fra Oman.
På leirtavler har Manishtushu nedtegnet:
Fra fjellene hinsides det nedre hav (Persiagulfen) tok han svarte steiner; han lastet [dem] på båter og losset [dem] på kaien i Akkad. Han formet sin statue [og] dediserte [den] til Enlil.Obeliskens tekst er en rettslig nedtegnelse om distribusjonen av fire landparseller, til store godss, og hvordan de fordeles blant hans offiserer, for hans kontroll over Kisj.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Manishtusu Obelisk, Near Eastern Antiquities, Louvre | Manishtushuobelisken er en diorittisk firesidet stele. Stelen er formet som en obelisk: den smalner mot sin (skadede) topp i pyramidalform. | 195,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khryseis | 2023-02-04 | Khryseis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den trojanske krig', 'Kategori:Greske mytologiske kvinner', 'Kategori:Iliaden'] | Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) er i henhold til gresk mytologi en trojansk kvinne, datter av Khryses, en prest for Apollon ved Khryse, en mindre by i nærheten av Troja. Likheten i navnene mellom datter, far og deres by er påfallende, og likelydende het hennes onkel Brises og hennes kusine Briseis. Khryseis' navn er kjent fra Homers Iliaden, hvor det betyr ganske enkelt «datter»; senere forfattere oppga det som de mente var hennes virkelige navn, Astynome (Ἀστυνόμη).I Iliaden tar den greske hærfører Agamemnon henne til fange og innrømmer at Khryseis er flottere enn selv hans egen hustru. Han beholder henne som krigsbytte og slave, og avviser å la hennes far Khryses å betale løsepenger for henne. Et orakel for Apollon lot deretter en sykdom ramme den greske hæren, og Agamemnon ble til sist tvunget til å bøyde av. Han lar Odyssevs gi Khryseis tilbake til hennes far for å få slutt på plagene. Agamemnon utjevner dette ved å overta en annens krigsbytte som erstatning, han tok Briseis fra Akilles. Det var en handling som fornærmet Akilles dypt, og som deretter nektet å delta videre i Trojakrigen, noe som førte til en avgjørende konflikt for de to greske heltene.En senere gresk legende, bevart i Hyginus' Fabulæ, hevdet at Khryseis hadde en sønn med Agamemnon. I middelalderen og senere i renessansens litteratur ble Khryseis utviklet til den litterære figuren Kressida, blant annet hos William Shakespeare i hans drama Troilus and Cressida (ca. 1603).
| Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) er i henhold til gresk mytologi en trojansk kvinne, datter av Khryses, en prest for Apollon ved Khryse, en mindre by i nærheten av Troja. Likheten i navnene mellom datter, far og deres by er påfallende, og likelydende het hennes onkel Brises og hennes kusine Briseis. Khryseis' navn er kjent fra Homers Iliaden, hvor det betyr ganske enkelt «datter»; senere forfattere oppga det som de mente var hennes virkelige navn, Astynome (Ἀστυνόμη).I Iliaden tar den greske hærfører Agamemnon henne til fange og innrømmer at Khryseis er flottere enn selv hans egen hustru. Han beholder henne som krigsbytte og slave, og avviser å la hennes far Khryses å betale løsepenger for henne. Et orakel for Apollon lot deretter en sykdom ramme den greske hæren, og Agamemnon ble til sist tvunget til å bøyde av. Han lar Odyssevs gi Khryseis tilbake til hennes far for å få slutt på plagene. Agamemnon utjevner dette ved å overta en annens krigsbytte som erstatning, han tok Briseis fra Akilles. Det var en handling som fornærmet Akilles dypt, og som deretter nektet å delta videre i Trojakrigen, noe som førte til en avgjørende konflikt for de to greske heltene.En senere gresk legende, bevart i Hyginus' Fabulæ, hevdet at Khryseis hadde en sønn med Agamemnon. I middelalderen og senere i renessansens litteratur ble Khryseis utviklet til den litterære figuren Kressida, blant annet hos William Shakespeare i hans drama Troilus and Cressida (ca. 1603).
== Referanser == | Khryseis (gresk: Χρυσηΐς, Khrysēís) er i henhold til gresk mytologi en trojansk kvinne, datter av Khryses, en prest for Apollon ved Khryse, en mindre by i nærheten av Troja. Likheten i navnene mellom datter, far og deres by er påfallende, og likelydende het hennes onkel Brises og hennes kusine Briseis. | 195,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eophlebomyiidae | 2023-02-04 | Eophlebomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Fossiler formelt beskrevet i 1925', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1925'] | Eophlebomyiidae er en utdødd familie av fluer.
| Eophlebomyiidae er en utdødd familie av fluer.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra eocen (50-46 millioner år før nåtid) fra USA.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen tovinger, Diptera
fluer, Brachycera
Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
Gruppen Schizophora
Gruppen Calyptratae
Familien Eophlebomyiidae Cockerell, 1925
Eophlebomyia claripennis Cockerell, 1924
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994) A Catalog of the Fossil Flies of the World - Eophlebomyiidae [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eophlebomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Eophlebomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eophlebomyiidae hos Fossilworks | Eophlebomyiidae er en utdødd familie av fluer. | 195,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hoffeinsmyiidae | 2023-02-04 | Hoffeinsmyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2009'] | Hoffeinsmyiidae er en utdødd familie av fluer. Familien er oppkalt etter ravsamlerne Christel og Hans-Werner Hoffeins, som har bygd opp en meget stor samling av ravfossiler.
| Hoffeinsmyiidae er en utdødd familie av fluer. Familien er oppkalt etter ravsamlerne Christel og Hans-Werner Hoffeins, som har bygd opp en meget stor samling av ravfossiler.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra baltisk rav fra eocen (48-40 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen tovinger, Diptera
fluer, Brachycera
Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
Gruppen Schizophora
Gruppen Calyptratae
Familien Hoffeinsmyiidae Michelsen, 2009
Hoffeinsmyia enigmatica Michelsen, 2009
== Kilder ==
Michelsen, V. (2009) Hoffeinsmyiidae, a new extinct family of Schizophora (Diptera) in Baltic amber. Studia dipterologica 15: 211-222. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Hoffeinsmyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Hoffeinsmyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hoffeinsmyiidae hos Fossilworks | Hoffeinsmyiidae er en utdødd familie av fluer. Familien er oppkalt etter ravsamlerne Christel og Hans-Werner Hoffeins, som har bygd opp en meget stor samling av ravfossiler. | 195,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langavatnet_(Gjesdal) | 2023-02-04 | Langavatnet (Gjesdal) | ['Kategori:Pekere'] | Langavatnet (Gjesdal) kan vise til:
Langavatnet (Eidland) – en innsjø ved Eidland i Gjesdal kommune i Rogaland
Langavatnet (Byrkjedal) – en innsjø ved Byrkjedal i Gjesdal kommune i Rogaland | Langavatnet (Gjesdal) kan vise til:
Langavatnet (Eidland) – en innsjø ved Eidland i Gjesdal kommune i Rogaland
Langavatnet (Byrkjedal) – en innsjø ved Byrkjedal i Gjesdal kommune i Rogaland | Langavatnet (Gjesdal) kan vise til: | 195,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langavatnet_(Byrkjedal) | 2023-02-04 | Langavatnet (Byrkjedal) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dirdalsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Gjesdal', 'Kategori:Sider med kart'] | Langavatnet er en innsjø i øst for Byrkjedal i Gjesdal kommune i Rogaland. Motlandstølen ligger ved innsjøen.
| Langavatnet er en innsjø i øst for Byrkjedal i Gjesdal kommune i Rogaland. Motlandstølen ligger ved innsjøen.
== Referanser == | Langavatnet er en innsjø i øst for Byrkjedal i Gjesdal kommune i Rogaland. Motlandstølen ligger ved innsjøen. | 195,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_sjakk_2013 | 2023-02-04 | Verdenscupen i sjakk 2013 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sjakkturneringer i 2013', 'Kategori:Sjakkturneringer i Norge', 'Kategori:Sport i Norge i 2013', 'Kategori:Sport i Tromsø', 'Kategori:Sportsarrangementer i Troms', 'Kategori:Verdenscupen i sjakk'] | Verdenscupen i sjakk 2013 var en sjakkturnering i rent cupformat med 128 deltakere som ble spiltmellom 11. august og 2. september 2013 i Tromsø. Den ble vunnet av Vladimir Kramnik, som slo Dmitrij Andrejkin 2½–1½ i finalen. Begge de to finalistene ble kvalifisert til Kandidatturneringen 2014.
| Verdenscupen i sjakk 2013 var en sjakkturnering i rent cupformat med 128 deltakere som ble spiltmellom 11. august og 2. september 2013 i Tromsø. Den ble vunnet av Vladimir Kramnik, som slo Dmitrij Andrejkin 2½–1½ i finalen. Begge de to finalistene ble kvalifisert til Kandidatturneringen 2014.
== Format ==
Alle matchene ble spilt over to partier, med unntak av finalen som ble spilt over 4. Hvis matchene sto uavgjort etter de bestemte antall partier ble det spilt omspill dagen etter med partier med hurtigsjakk, lynsjakk eller til slutt armageddon.
== Premier ==
Et totalt premiefond på 1,6 millioner USA ble fordelt på alle spillerne, med 120000 USD til vinneren.
== Deltakere ==
Deltakerne ble seedet etter FIDEs rating per juli 2013:
=== Forklaring på forkortelser ===
AF Afrikansk mester 2013
AS12 og AS13 Asiatiske mestre i 2012 og 2013
E12 og E13 Europamestre i 2012 og 2013
J11 og J12 Juniorverdensmestre i 2011 og 2012
ON Plasser gitt til arrangøren for å gi ut
PN Presidential nominee, oppnevnt av FIDE-presidenten
R Kvalifisert etter rating, basert på et gjennomsnitt mellom alle målinger i perioden mars 2012 til januar 2013
WC Semifinalist i World Cup 2011
WWC Kvinnelig verdensmester
Z Kvalifisert via diverse soneturneringer.
=== Turneringen ===
Spillerne ble delt inn i 8 bolker med 16 deltakere i hver. Disse spilte en egen cup der vinnerne ble kvalifisert til et eget finalespill som også ble spilt som en ren cup-turnering.
== Runde 1-4 ==
=== Del 1 ===
=== Del 2 ===
=== Del 3 ===
=== Del 4 ===
=== Del 5 ===
=== Del 6 ===
=== Del 7 ===
=== Del 8 ===
== Runde 5-7 ==
=== Finale 30. august - 2. september ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Arkivert hjemmeside | right|thumb|[[Vladimir Kramnik (bildet), vant verdenscupen i sjakk 2013]] | 195,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aurland | 2023-02-04 | Aurland | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aurland', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Rv5', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aurland er en kommune i Vestland. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Kommunen grenser i nord til Vik, i nord og øst til Lærdal, i øst til Hol, i sør til Ulvik, og i vest til Voss. Steder i kommunen inkluderer administrasjonssenteret Aurlandsvangen, bygda Undredal og turiststedene Gudvangen og Flåm. Aurland kommune var en del av Sogn og Fjordane fylke.
| Aurland er en kommune i Vestland. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Kommunen grenser i nord til Vik, i nord og øst til Lærdal, i øst til Hol, i sør til Ulvik, og i vest til Voss. Steder i kommunen inkluderer administrasjonssenteret Aurlandsvangen, bygda Undredal og turiststedene Gudvangen og Flåm. Aurland kommune var en del av Sogn og Fjordane fylke.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er plassen hvor den gamle stavkirken sto, på Rygg. Dette ligger sentralt i Aurlandsvangen. Et sentralt landskapselement i Aurlandsdalen er Aurlandselvi som er en berømt sjøaureelv, spesielt på grunn av stor gjennomsnittlig fangstvekt.
== Innsjøer og fosser ==
Kjelfossen
Kjosfossen
Kongshellervatnet
Langavatnet
Nyhellervatnet
Store Vargevatnet
Viddalsdammen
== Severdigheter ==
Undredal stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) med sadeltak som ligger i den lille bygda Undredal.
Den har kun 40 sitteplasser og er den minste stavkirken i Skandinavia som fortsatt er i bruk.
== Datering ==
Kirken er omtalt første gang i et dokument fra 1321. Det har likevel vært antatt at kirken er bygd i 1147, siden dette årstallet er risset på en takstol inne i kirken. Tallet er skrevet med arabiske tall, som ikke kom i særlig bruk i Norge før på 1300-tallet. Jens Zetlitz Monrad Kielland mente i 1902 at tallet skulle leses som 1447, og kan da vise til en takreparasjon. Dendrokronologiske årringstester har ikke gitt en klar alder, men kan tyde på at kirken ble reist mellom midten og slutten av 1100-tallet.
Flere severdigheterLensmannsstova
== Samferdsel ==
Flåmsbana er en sidebane til Bergensbanen mellom Myrdal stasjon og Flåm. Hele banen ligger i Aurland. Stasjonene på Flåmsbana – i tillegg til Upsete stasjon på Bergensbanen – er de eneste jernbanestasjonene i Sogn og Fjordane.
Stamvegen Europavei 16 mellom Oslo og Bergen går gjennom kommunen. Her finner man flere av Norges lengste tunneler. Verdens lengste vegtunnel Lærdalstunnelen ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000 og går mellom Aurland og Lærdal. Det er til sammen 43,0 km tunnel på 51,5 km vei mellom Gudvangen og Lærdal.
E16-trase gjennom Aurland:
AurlandNærøydalen
== Næringsstruktur ==
Aurland er i hovedsak en turistkommune som er hardt rammet av Covid-19 i 2020 og 2021. I desember 2020 var kommunen på topp 5 listen over kommuner med høy arbeidsledighet, der 8 % var helt arbeidsledig Dette er en økning på 243 % siden desember 2019 .
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente aurlendinger ==
Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge.
Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim
Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold.
Nils Gregoriussen Tveranger (født 14. februar 1874 i Solund, død 13. juli 1953 i Aurland) var en skomaker i Aurland. Dro som trettenåring i 1887 til Amerika med sin far for å lære seg skomakeryrket. Kom som 20 åring til Aurland i 1894. Han kom hjem fra Amerika med kunnskap om hvordan en laget mokasiner, og startet med skoproduksjon på basis av den amerikanske modellen, som her hjemme går under navnet Aurlandssko. Tveranger hadde 15 mann i arbeid på verkstedet. På det meste ga produksjonen av den spesielle skoen arbeid til 90 personer i Aurland.
== Etternavn og stedsnavn ==
Selv om mange av innbyggerne deler samme etternavn som Skjerdal, Hylland, Terum, Loven, Tokvam, Underdal osv. er de ikke nødvendigvis tett slektskap mellom disse familiene utover hva som er vanlig på små steder, men refererer i hovedsak til geografiske områder lokalt i Aurland.
== Dialekt ==
== Aurland i media ==
Aurland kommune har link til de fleste omtaler i media fram til januar 2016 på sin hjemmeside.
Lokalavisen for området er Sogn Avis og Porten.
== Se også ==
Aurlandsdalen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Aurland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aurland i Store norske leksikon
(no) Turistinformasjon - Aurland/Flåm | Langavatnet (Aurland) kan referere til tre innsjøer i Aurland kommune i Sogn og Fjordane: | 195,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storavatnet_(Stord) | 2023-02-04 | Storavatnet (Stord) | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Innsjøer i Stord', 'Kategori:Sider med kart'] | Storavatnet er en innsjø i Stord kommune i Vestland. Den strekker seg fra Vassenden i øst til Sagvåg i vest, Valvatnaflæet i sør og Litlabø i nord.
Vatnet har utløp i vest til Sagelva, som renner ned til Sagvågsfjorden ved Sagvåg. Storavatnets tilløp kommer fra flere mindre elver, som Daleelvo og bekkene fra Hustredalsvatnet og Storedalen i nord, bekken fra Røyrtjødn til Valvatnaflæet i sør, og i øst Stølaelvo, som renner ut i Vassenden og kommer fra Nonstjørna og Mortjørna.
Ved utløpet av Hustredalstjødno ligger Idrettssenteret, som ble bygget opp av Hordaland Idrettskrets, men som ikke lenger funger som idrettssenter. Like ovenfor ligger de nå nedlagte Stordø Kisgruber, som ble utsatt for et alliert raid i 1942 for å stanse forsendelsen av kismalm til Nazi-Tyskland.
| Storavatnet er en innsjø i Stord kommune i Vestland. Den strekker seg fra Vassenden i øst til Sagvåg i vest, Valvatnaflæet i sør og Litlabø i nord.
Vatnet har utløp i vest til Sagelva, som renner ned til Sagvågsfjorden ved Sagvåg. Storavatnets tilløp kommer fra flere mindre elver, som Daleelvo og bekkene fra Hustredalsvatnet og Storedalen i nord, bekken fra Røyrtjødn til Valvatnaflæet i sør, og i øst Stølaelvo, som renner ut i Vassenden og kommer fra Nonstjørna og Mortjørna.
Ved utløpet av Hustredalstjødno ligger Idrettssenteret, som ble bygget opp av Hordaland Idrettskrets, men som ikke lenger funger som idrettssenter. Like ovenfor ligger de nå nedlagte Stordø Kisgruber, som ble utsatt for et alliert raid i 1942 for å stanse forsendelsen av kismalm til Nazi-Tyskland.
== Referanser == | | nedbørfelt = | 195,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keld_Zeruneith | 2023-02-04 | Keld Zeruneith | ['Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske lyrikere', 'Kategori:Danske sakprosaforfattere', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Medlemmer av Det Danske Sprog- og Litteraturselskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse'] | Keld Zeruneith (født 19. mars 1941 i København) er en dansk litteraturforsker og lyriker, tidligere lektor ved Københavns Universitet.Zeruneith debuterte i bokform med diktsamlingen Med fem fingre på hver hånd i 1970, men er særlig kjent for sine biografier over danske lyrikere. I 1981 kom Den frigjorte om Emil Aarestrup (disputas), Soldigteren fra 1985 omhandler Johannes Ewald og i 1992 kom Fra klodens værksted om Sophus Claussen.I 1981 mottok Zeruneith Georg Brandes-Prisen for boken om Emil Aarestrup, i 1993 fikk han Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Pris, i 2002 Holberg-medaljen og i 2004 Søren Gyldendal-prisen. Han har mottatt Statens Kunstfonds hædersydelse siden 2004.Zeruneith er gift med Suzanne Brøgger.
| Keld Zeruneith (født 19. mars 1941 i København) er en dansk litteraturforsker og lyriker, tidligere lektor ved Københavns Universitet.Zeruneith debuterte i bokform med diktsamlingen Med fem fingre på hver hånd i 1970, men er særlig kjent for sine biografier over danske lyrikere. I 1981 kom Den frigjorte om Emil Aarestrup (disputas), Soldigteren fra 1985 omhandler Johannes Ewald og i 1992 kom Fra klodens værksted om Sophus Claussen.I 1981 mottok Zeruneith Georg Brandes-Prisen for boken om Emil Aarestrup, i 1993 fikk han Selskabet for de skiønne og nyttige Videnskabers Pris, i 2002 Holberg-medaljen og i 2004 Søren Gyldendal-prisen. Han har mottatt Statens Kunstfonds hædersydelse siden 2004.Zeruneith er gift med Suzanne Brøgger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Keld Zeruneith på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Keld Zeruneith i BIBSYS | Keld Zeruneith (født 19. mars 1941 i København) er en dansk litteraturforsker og lyriker, tidligere lektor ved Københavns Universitet. | 195,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langavatnet_(Kongshelleren) | 2023-02-04 | Langavatnet (Kongshelleren) | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aurlandsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Aurland', 'Kategori:Sider med kart'] | Langavatnet er en innsjø som ligger like sør for turisthytta Kongshelleren i Aurland kommune i Sogn og Fjordane, like ved fylkesgrensa til Buskerud. Det ligger 1 448 meter over havet og har et areal på 1,31 km².
| Langavatnet er en innsjø som ligger like sør for turisthytta Kongshelleren i Aurland kommune i Sogn og Fjordane, like ved fylkesgrensa til Buskerud. Det ligger 1 448 meter over havet og har et areal på 1,31 km².
== Referanser == | Langavatnet er en innsjø som ligger like sør for turisthytta Kongshelleren i Aurland kommune i Sogn og Fjordane, like ved fylkesgrensa til Buskerud. Det ligger meter over havet og har et areal på . | 195,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langavatnet_(%C3%B8st_for_Vassbygdi) | 2023-02-04 | Langavatnet (øst for Vassbygdi) | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aurlandsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Aurland', 'Kategori:Sider med kart'] | Langavatnet er et vatn syv kilometer øst for Vassbygdi, på nordsida av Aurlandsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger 1 582 meter over havet og har et areal på 0,43 km².
| Langavatnet er et vatn syv kilometer øst for Vassbygdi, på nordsida av Aurlandsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger 1 582 meter over havet og har et areal på 0,43 km².
== Referanser == | Langavatnet er et vatn syv kilometer øst for Vassbygdi, på nordsida av Aurlandsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det ligger meter over havet og har et areal på 0,43 km². | 195,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labradorocoleidae | 2023-02-04 | Labradorocoleidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1969', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Protocoleoptera', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Labradorocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
| Labradorocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra Midtre kritt, 99-94 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Protocoleoptera
Overfamilien Tshekardocoleoidea
Familien Labradorocoleidae Ponomarenko, 1969
Labradorocoleus carpenteri Ponomarenko, 1969
== Eksterne lenker ==
(en) Labradorocoleidae i Encyclopedia of Life
(en) Labradorocoleidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Labradorocoleidae hos Fossilworks
Labradorocoleidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Labradorocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller. | 195,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oborocoleidae | 2023-02-04 | Oborocoleidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1968', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Protocoleoptera', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oborocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
| Oborocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
== Historie ==
Gruppen er beskrevet fra Nedre perm (295-290 millioner år før nåtid) fra Tsjekkia.
De hører dermed til de aller tidligste billene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Protocoleoptera
Overfamilien Tshekardocoleoidea
Familien Oborocoleidae Kukalova, 1968
Slekten Liberocoleus Kukalova, 1968
Liberocoleus intactus Kukalova, 1968
Slekten Oborocoleus Kukalova, 1968
Oborocoleus rohdendorfi Kukalova, 1968
== Eksterne lenker ==
(en) Oborocoleidae i Encyclopedia of Life
(en) Oborocoleidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oborocoleidae hos Fossilworks
Oborocoleidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Oborocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller. | 195,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tshekardocoleidae | 2023-02-04 | Tshekardocoleidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1944', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Protocoleoptera', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tshekardocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
| Tshekardocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
== Utseende ==
Tshekardocoleidae var middelsstore (rundt 1 centimeter), litt flate biller. Hodet var forholdsvis lite, pronotum mye bredere enn langt med fremskutte forhjørner. Antennene var kraftige og mer eller mindre trådformede. Dekkvingene hadde tette, grove punkter som gav dem en meget grov struktur, og var tilspissede bakerst. I motsetning til moderne biller hadde dekkvingene et tydelig årenett, spesielt var costalåren (den fremste lange åren) tydelig som en skarp fold i vingen. Flygevingene var velutviklede.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra perm og omfatter noen av de eldste kjente, utvetydige billene. Den eldste som så langt er funnet synes å vera Coleopsis archaica fra begynnelsen av Perm.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Protocoleoptera
Overfamilien Tshekardocoleoidea
Familien Tshekardocoleidae Rohdendorf, 1944
Slekten Avocoleus Ponomarenko, 1969
Avocoleus fractus Ponomarenko, 1969
Slekten Boscoleus Kukalova, 1968
Boscoleus blandus Kukalova, 1968
Slekten Coleopsis Kirejtshuk et al., 2013
Coleopsis archaica Kirejtshuk et al., 2013
Slekten Eocoleus Kukalova, 1968
Eocoleus glaber Kukalova, 1968
Slekten Moravocoleus Kukalova, 1968
Moravocoleus permianus Kukalova, 1968
Slekten Permocoleus Lubkin & Engel, 2005
Permocoleus wellingtonensis Lubkin & Engel, 2005
Slekten Prosperocoleus Kukalova, 1968
Prosperocoleus prosperus Kukalova, 1968
Slekten Retelytron Kukalova, 1965
Retelytron conopeum Kukalova, 1965
Slekten Sylvacoleodes Ponomarenko, 1969
Sylvacoleodes admirandus Ponomarenko, 1969
Slekten Sylvacoleus Ponomarenko, 1963
Sylvacoleus richteri Ponomarenko, 1963
Sylvacoleus sharovi Ponomarenko, 1963
Slekten Tshekardocoleus Rohdendorf, 1944
Tshekardocoleus magnus Rohdendorf, 1944
Tshekardocoleus minor Ponomarenko, 1963
Slekten Umoricoleus Kukalova, 1968
Umoricoleus perplexa Kukalova, 1968
Slekten Uralocoleus Zalessky, 1947
Uralocoleus splendens Zalessky, 1947
Uralocoleus ultimus Ponomarenko, 2000
Slekten Votocoleus Kukalova, 1968
Votocoleus submissus Kukalova, 1968
== Kilder ==
Kirejtshuk, A.G., Poschmann, M., Prokop, J., Garrouste, R. & Nel, A., 2013. Evolution of the elytral venation and structural adaptation in the oldest Palaeozoic beetles (Coleoptera: Tshekardocoleidae). Journal of Systematic Palaeontology 12 (5): [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Tshekardocoleidae i Encyclopedia of Life
(en) Tshekardocoleidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tshekardocoleidae hos Fossilworks
(en) Kategori:Tshekardocoleidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tshekardocoleidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Moravocoleus permianus
Rekonstruksjon av Sylvacoleus sharovi | Tshekardocoleidae er en gruppe utdødde, primitive biller. | 195,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyhetsspeilet | 2023-02-04 | Nyhetsspeilet | ['Kategori:2009 i Norge', 'Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:Formidlere av konspirasjonsteorier', 'Kategori:Norske nettsteder'] | Nyhetsspeilet er et norsk nettmagasin som ble opprettet i 2009 av Frank Aune.
Nyhetsspeilet utgir seg for å være et alternativt nyhetsmedium som dekker saker som ikke får gjennomslag i andre norske medier. Dette er delt inn i de tre paradigmene bevissthet, utenomjordiske intelligente vesener og «New World Order». Deler av innholdet dreier seg om alternativ behandling og paranormale evner, og grunnleggeren Frank Aune er praktiserende healer og selvutnevnt klarsynt.
Det er en kjerne av skribenter som jevnlig bidrar med stoff til Nyhetsspeilet. Blant disse har vært Armin Bahrami, Hans Kristian Gaarder og Rolf Kenneth Myhre. Utover dette er det mange personer som sporadisk bidrar med artikler.
I Norge er Nyhetspeilet er et av de viktigste fora for spredning av nyåndelighet og konspirasjonsteorier. Mye av dette er inspirert av alternativt tenkende bevegelser i USA, og noe representerer også anti-semittisk retorikk og Holocaust-benektelse. Det deles jevnlig idéer fra amerikanske konspirasjonsteoretikere som G. Edward Griffin og Jeff Rense, og det lenkes til nynazistiske nettsteder.I 2010 lurte NTNU-studenten Olav Møyner redaksjonen i Nyhetsspeilet til å tro at en ny type vindmøller skulle plasseres ut i Norge med en skjult agenda om tankekontroll av befolkningen ved hjelp av elektromagnetiske bølger. I beskrivelsen av teknologien la han inn noen elementære feil som ville ha blitt avdekket av faglig kvalifiserte personer, men disse ble ikke avdekket og Nyhetsspeilet publiserte en artikkel basert på den falske historien.
| Nyhetsspeilet er et norsk nettmagasin som ble opprettet i 2009 av Frank Aune.
Nyhetsspeilet utgir seg for å være et alternativt nyhetsmedium som dekker saker som ikke får gjennomslag i andre norske medier. Dette er delt inn i de tre paradigmene bevissthet, utenomjordiske intelligente vesener og «New World Order». Deler av innholdet dreier seg om alternativ behandling og paranormale evner, og grunnleggeren Frank Aune er praktiserende healer og selvutnevnt klarsynt.
Det er en kjerne av skribenter som jevnlig bidrar med stoff til Nyhetsspeilet. Blant disse har vært Armin Bahrami, Hans Kristian Gaarder og Rolf Kenneth Myhre. Utover dette er det mange personer som sporadisk bidrar med artikler.
I Norge er Nyhetspeilet er et av de viktigste fora for spredning av nyåndelighet og konspirasjonsteorier. Mye av dette er inspirert av alternativt tenkende bevegelser i USA, og noe representerer også anti-semittisk retorikk og Holocaust-benektelse. Det deles jevnlig idéer fra amerikanske konspirasjonsteoretikere som G. Edward Griffin og Jeff Rense, og det lenkes til nynazistiske nettsteder.I 2010 lurte NTNU-studenten Olav Møyner redaksjonen i Nyhetsspeilet til å tro at en ny type vindmøller skulle plasseres ut i Norge med en skjult agenda om tankekontroll av befolkningen ved hjelp av elektromagnetiske bølger. I beskrivelsen av teknologien la han inn noen elementære feil som ville ha blitt avdekket av faglig kvalifiserte personer, men disse ble ikke avdekket og Nyhetsspeilet publiserte en artikkel basert på den falske historien.
== Eksempler på konspirasjonsteorier som formidles ==
«New World Order» - verden styres av en hemmelig elite med en skjult agenda
«Big Pharma» - legemiddelindustrien ønsker å gjøre befolkningen syk for å tjene penger på å medisinere den
Motstand mot vaksinering. Vaksiner beskytter ikke mot sykdom, men gir farlige bivirkninger og er en hemmelig agenda om å kontrollere befolkningen
«Chemtrails» - kondensstriper fra fly er utslipp av gasser for å forgifte og kontrollere befolkningen
Genmodifiserte organismer er farlige og genmodifisert mat er helsefarlig
Terrorangrepet 11. september 2001 var iscenesatt av amerikanske eller jødiske interesser
Den israelske etterretningstjenesten Mossad stod bak terrorangrepet 22. juli 2011
Den hemmelige organisasjonen Illuminati hjernevasker befolkningen gjennom skjulte budskap i musikkvideoer
== Referanser == | Nyhetsspeilet er et norsk nettmagasin som ble opprettet i 2009 av Frank Aune. | 195,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konstantin_Vassiljev | 2023-02-04 | Konstantin Vassiljev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Den hvite stjernes orden', 'Kategori:Estiske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for FC Koper', 'Kategori:Fotballspillere for FC Levadia Tallinn', 'Kategori:Fotballspillere for FK Amkar Perm', 'Kategori:Fotballspillere for Jagiellonia Białystok', 'Kategori:Fotballspillere for NK Nafta Lendava', 'Kategori:Fotballspillere for Piast Gliwice', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Konstantin Vassiljev (født 16. august 1984 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller på midtbanen for den polske klubben Piast Gliwice. Han har tidligere spilt for klubbene TJK, Levadia Tallinn, Nafta Lendava, Koper og Amkar Perm. Vassiljev har spilt flere landskamper for Estlands herrelandslag og på aldersbestemte landslag.
| Konstantin Vassiljev (født 16. august 1984 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller på midtbanen for den polske klubben Piast Gliwice. Han har tidligere spilt for klubbene TJK, Levadia Tallinn, Nafta Lendava, Koper og Amkar Perm. Vassiljev har spilt flere landskamper for Estlands herrelandslag og på aldersbestemte landslag.
== Klubbkarriere ==
Vassiljev startet sin fotballkarriere hos Tallinna Jalgpalliklubi (TJK) rundt århundreskiftet. Han fikk sin seniordebut på førstelaget i en alder av 16 år i 2001, og i den påfølgende sesongen ble han lånt ut for en kortere periode til HÜJK Emmaste. I 2003 dro han videre til den estiske storklubben FC Levadia Tallinn, hvor han fikk sitt definitive gjennombrudd. I 2007-sesongen startet han som lagkaptein, men ble følgelig nedgradert til klubbens andrelag da han nektet å skrive under på en kontraktforlengelse med klubben.I februar 2008 valgte Vassiljev å dra utenlands, hvor han skrev under på en ettårig kontrakt med den slovenske klubben Nafta Lendava i 1. SNL. Her fikk han sin første seriekamp mot NK Celje den 2. mars 2008 (0–2), og scoret sitt første seriemål mot NK Drava Ptuj den 18. mars 2008 (1–2). Vassiljev spilte totalt 102 seriekamper for Lendava, og noterte seg for 13 seriemål. I februar 2011 dro han videre til den rivaliserende klubben FC Koper, hvor han noterte seg for tre seriemål på 22 seriekamper, før han allerede i august samme år ble solgt til den russiske klubben Amkar Perm.Etter å ha spilt 63 seriekamper og scoret fire seriemål for Amkar Perm ble han solgt til polske Piast Gliwice i toppdivisjonen Ekstraklasa den 26. august 2014, hvor han skrev under på en ettårskontrakt.
== Landslagskarriere ==
Vassiljev fikk sin landslagsdebut for Estlands herrelandslag i en vennskapskamp hjemme mot New Zealand den 31. mai 2006 (1–1). Hans første mål for Estland kom borte mot Armenia under kvalifiseringen til VM i fotball 2010 den 28. mars 2009.
== Meritter ==
FC Levadia TallinnMeistriliiga (3): 2004, 2006, 2007
Eesti Karikas (3): 2004, 2005, 2007IndividueltÅrets fotballspiller i Estland (3): 2010, 2011 og 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil hos 90minut.pl
(en) Konstantin Vassiljev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Konstantin Vassiljev – FIFA
(en) Konstantin Vassiljev – UEFA
(en) Konstantin Vassiljev – Transfermarkt
(en) Konstantin Vassiljev – national-football-teams.com
(en) Konstantin Vassiljev – WorldFootball.net
(en) Konstantin Vassiljev – Soccerbase.com
(en) Konstantin Vassiljev – FootballDatabase.eu
(en) Konstantin Vassiljev – Soccerway
(en) Konstantin Vassiljev – EU-Football.info
(en) Konstantin Vassiljev – Estlands fotballforbund
Spillerprofil hos National-football-teams.com
Spillerprofil hos VI.nl | | fødtsted = Tallinn | 195,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Rudolf_Abelin | 2023-02-04 | Gustaf Rudolf Abelin | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. september', 'Kategori:Dødsfall i 1903', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1819', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linköping', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske krigsministre', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer'] | Gustaf Rudolf Abelin (født 17. mai 1819 i Linköping, død 19. september 1903 i Björnsnäs i Östergötland) var en svensk offiser, statsråd og riksdagsmedlem.Abelin startet sin offiserskarriere som underløytnant i Närkes regemente i 1839, og var blitt generalmajor i 1867 da han tiltrådte som krigsminister og sjef for det svenske landforsvarsdepartementet. Han var statsråd frem til han søkte avskjed i 1871, men satt også videre som medlem av Sveriges riksdag fra 1871 til 1898. Sentralt i hans arbeid som krigsminister sto spørsmålet om reorganisering og endring av hærordningen i Sverige, men Abelin nådde kun delvis frem med sine forslag i Riksdagen, noe som foranlediget hans avskjedsbegjæring fra statsrådet. Etter statsrådsperioden gikk han tilbake i militære offisersstillinger, herunder som generalløytnant og fra 1872 til 1887 som sjef for andre militærdistrikt.Abelin var utnevnt til ridder av Serafimerordenen.
| Gustaf Rudolf Abelin (født 17. mai 1819 i Linköping, død 19. september 1903 i Björnsnäs i Östergötland) var en svensk offiser, statsråd og riksdagsmedlem.Abelin startet sin offiserskarriere som underløytnant i Närkes regemente i 1839, og var blitt generalmajor i 1867 da han tiltrådte som krigsminister og sjef for det svenske landforsvarsdepartementet. Han var statsråd frem til han søkte avskjed i 1871, men satt også videre som medlem av Sveriges riksdag fra 1871 til 1898. Sentralt i hans arbeid som krigsminister sto spørsmålet om reorganisering og endring av hærordningen i Sverige, men Abelin nådde kun delvis frem med sine forslag i Riksdagen, noe som foranlediget hans avskjedsbegjæring fra statsrådet. Etter statsrådsperioden gikk han tilbake i militære offisersstillinger, herunder som generalløytnant og fra 1872 til 1887 som sjef for andre militærdistrikt.Abelin var utnevnt til ridder av Serafimerordenen.
== Referanser == | Gustaf Rudolf Abelin (født 17. mai 1819 i Linköping, død 19. | 195,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molde_Fotballklubb | 2023-02-04 | Molde Fotballklubb | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1911', 'Kategori:Fotballag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Molde Fotballklubb', 'Kategori:Norske deltagelser i Mesterligaen', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Molde Fotballklubb (MFK) er en norsk fotballklubb som spiller i Eliteserien i fotball for menn (per 2022). Laget har hjemmebane på Aker Stadion (tidligere Nye Molde Stadion) i Molde. MFK er et av to lag i Norge som har spilt i Mesterligaen. Klubben ble norsk seriemester i 2011, 2012, 2014, 2019 og 2022. I 1994, 2005, 2013, 2014 og 2021/2022 vant MFK norgesmesterskapet i fotball for menn etter cupfinaler mot henholdsvis Lyn, Lillestrøm, Rosenborg, Odd og Bodø/Glimt. Klubben har i tillegg elleve seriesølv.
Klubben ble stiftet i 1911 og gikk først under navnet International. Per 2011 hadde organisasjonen rundt 900 medlemmer og omtrent 55 fotballag.
| Molde Fotballklubb (MFK) er en norsk fotballklubb som spiller i Eliteserien i fotball for menn (per 2022). Laget har hjemmebane på Aker Stadion (tidligere Nye Molde Stadion) i Molde. MFK er et av to lag i Norge som har spilt i Mesterligaen. Klubben ble norsk seriemester i 2011, 2012, 2014, 2019 og 2022. I 1994, 2005, 2013, 2014 og 2021/2022 vant MFK norgesmesterskapet i fotball for menn etter cupfinaler mot henholdsvis Lyn, Lillestrøm, Rosenborg, Odd og Bodø/Glimt. Klubben har i tillegg elleve seriesølv.
Klubben ble stiftet i 1911 og gikk først under navnet International. Per 2011 hadde organisasjonen rundt 900 medlemmer og omtrent 55 fotballag.
== Supportere ==
Tornekrattet er klubbens primære, uavhengige supportergruppering.
== Eliteserien 2023 ==
== Historie ==
=== Begynnelsen ===
Molde Fotballklubb ble stiftet 19. juni 1911 av en gruppe samlet på initiativ av den lokale ildsjelen Klaus Daae Andersen (født 30. september 1873, død 19. desember 1963). Valget av formann falt på Jens Ferdinand Dahl (født 7. februar 1889, død 19. mai 1971). På en generalforsamling 24. april 1912 ble det bestemt at klubben skulle hete «International». En mulig forklaring på navnevalget var at motstanderne deres som regel var besøkende fra turistskip eller handelsbåter. Andre kilder mener det var for å gi plass til de mange danskene som jobbet på motorfabrikken Gideon. 5. august samme år spilte klubben sin første ordentlige kamp. Borteoppgjøret mot Kristiansund endte 2–2. På generalforsamlingen i 1915 vedtok man å skifte navn til Molde Fotballklubb.
=== Etablering i norgestoppen ===
Helt frem til begynnelsen av 1970-årene spilte klubben i lokale serier, med unntak av en gjestevisitt i øverste divisjon i 1957–58. I 1974 var Molde tilbake i toppdivisjonen etter at en rekke unge gode spillere tok steget opp til A-laget, samtidig som gamle «storheter» vendte hjem og tilførte laget nye ferdigheter. Blant andre Jan Fuglset, Åge Hareide og Harry Hestad spilte i Molde på denne tiden.
Molde har siden da stort sett holdt seg i øverste divisjon og er blitt en av landets ledende klubber. Laget har hatt en jevn strøm av landslagsspillere.
Molde kom svært nær seriemesterskapet i 1987 da de kun trengte uavgjort hjemme mot Moss Fotballklubb for å vinne serien. Molde hadde overtaket spillemessig, men til tross for mange store sjanser vant Moss 2–0 foran hele 14 793 tilskuere på gamle Molde Stadion (i dag kalt Molde idrettspark), og nettopp Moss ble seriemester.
I 1994 klarte Molde på tredje forsøk å vinne NM med seier 3–2 over Lyn i finalen på Ullevaal Stadion. Åge Hareide var hovedtrener.
=== Nytt stadion, nye tider ===
I 1998 ble klubbens nye stadion tatt i bruk. Det moderne anlegget i fjæra på Reknes kostet 212 millioner kroner, og ble reist takket være investorene Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten som ga de nødvendige midlene. Førstnevnte har gjennom årene overført om lag 500 millioner til klubben. Gjeldende publikumsrekord på det nye anlegget (13 308 tilskuere) ble satt mot Rosenborg i 1998. Maksimumskapasiteten er senere redusert til 11 400 tilskuere. Et høydepunkt er Mesterliga-deltakelsen under Erik Brakstad i 1999 der Real Madrid, Porto og Olympiakos gjestet Molde.
Brakstad ble i 2001 avløst av Gunder Bengtsson, som ledet laget til syvendeplass i samme sesong. Året etter tok laget sitt sjette eliteseriesølv. I 2003 slet Molde derimot i bunnstriden, og underveis i sesongen ble Bengtsson avskjediget og erstattet med Odd Berg, som berget plassen med laget. I 2004 ble laget ledet av Reidar Vågnes, tidligere assistenttrener under Erik Brakstad.
I 2005, med Bosse Johansson som hovedtrener, ble Molde cupmestere for andre gang i klubbens historie etter å ha slått Lillestrøm 4–2 etter ekstraomganger i cupfinalen – en stor triumf for det nedrykkstruede laget. Bosse Johansson forlot Molde etter sitt eneste år i klubben, og julaften ble Arild Stavrum presentert som ny MFK-trener.Molde stadion skiftet 3. mai 2006 navn til Aker Stadion. Samme år rykket klubben ned i 1. divisjon etter et hardt år i Tippeligaen. Nedrykket ble klart etter at laget tapte 0-8 mot Stabæk. Trener Arild Stavrum ble sparket etter sesongen var ferdig. Sesongen 2007 rykket Molde rett opp igjen til Tippeligaen etter å ha vunnet 1. divisjon under Kjell Jonevret. Svensken beholdt hovedtrenerstillingen fram til høsten 2010, da Uwe Rösler overtok og berget det nedrykktstruede laget åtte serierunder før sesongslutt. Tyskeren gikk ubeseiret gjennom sin periode og doblet Moldes poengfangst fra 20 til 40 poeng.
Foran 100-årsjubileumssesongen 2011 vendte tidligere Molde- og Manchester United-spiller og daværende reservelagstrener i United Ole Gunnar Solskjær hjem som hovedtrener for Molde. Dette medførte at klubbens eiere Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten investerte betydelige midler i klubben, som gjorde at Solskjær kunne forme et nytt Moldelag.
På selve jubileumsdagen 19. juni inntok klubben tabelltoppen i Eliteserien etter 2–0-seier hjemme mot Sogndal. Der ble laget liggende ut sesongen, og sikret klubbens første seriegull i tredje siste runde. Laget gjentok bedriften året etter og tok dermed sitt andre seriegull på rad. I 2013 endte laget på en 6.-plass i serien og tok sitt tredje norgesmesterskap etter cupfinale mot Rosenborg. Etter tre år på rad med titler ble Solskjær presentert som ny Cardiff-trener 2. januar 2014. Samtidig som Solskjær reiste til Cardiff, gikk klubbens eiere nok en gang inn og investerte denne gang 125 MNOK for å sørge for at klubben skulle ha stor suksess også i fremtiden.
Tor Ole Skullerud tok over treneransvaret i 2014. Han ledet klubben til seriemesterskap og norgesmesterskap. Skullerud ble sparket etter en svak sesongstart i 2015, og ble erstattet av Erling Moe. Høsten 2015 vendte Ole Gunnar Solskjær tilbake som manager for Molde. Molde endte på 6.-plass i Tippeligaen 2015. Laget kvalifiserte seg til 16-delsfinale i Europaligaen 2015–16 etter å ha gått videre fra gruppe A hvor motstanderne var Ajax, Celtic og Fenerbahçe. Klubben røk ut av turneringen etter tap 1–3 sammenlagt mot Sevilla, som ble nr. 3 i gruppespillet i Mesterligaen. I 2019 vant Molde klubbens fjerde seriegull, og i 2022 det femte.
== Spillerstall ==
Oppdatert 31. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Fakta ==
=== Trenerstab og støtteapparat ===
Hovedtrener: Erling Moe
Førstelagstrener: Trond Strande
Assistenttrener: Eirik Mæland
Keepertrener: Per Magne Misund
Fysisk trener:
Sjefsspeider : John Vik
Medisinsk koordinator: Lars Håvard Sæbø
Fysioterapeut: Rune Roksvåg
Lege: Martin Engeland
Lege: Endre Skjølberg
Lege: Kjell Erik Strømskag
Oppmann:
Analyse: Eric Kirkevold og Petter Rudi(Juniortrenere ikke tatt med)
=== Ti siste sesonger ===
=== Meritter ===
Eliteserien:
Gull (5): 2011, 2012, 2014, 2019, 2022
Sølv (11): 1974, 1987, 1995, 1998, 1999, 2002, 2009, 2017, 2018, 2020, 2021
Bronse (3): 1977, 1988, 1990
Toppscorere (4): Odd Berg (1974), Jan Fuglset (1976), Baye Djiby Fall (2010), Ohi Omoijuanfo (2021).
NM:
Gull (5): 1994, 2005, 2013, 2014, 2021–22
Sølv (3): 1982, 1989, 2009
Juniornorgesmester: 1978, 1987, 1992, 1996, 1997, 2000, 2016, 2017
Uoffisielle turneringer:
La Manga Cup: 2010
=== Trenere siden 1957 ===
I statistikken er kun offisielle kamper medregnet (Eliteserie, NM, europacuper).
1) Under sesongene med Huib Ruygrook som trener, var det andre enn ham som tok seg av vintertreningen. Bernt Roald trente laget i 1977 og 1978 fra nyttår og til henholdsvis 1. mars og 10. mars, før Ruygrook trente laget resten av sesongen. I 1979 ledet Jan Fuglset treningen frem til 2. februar før nederlenderen tok over.
=== Deltagelse i europacupene ===
Molde har spilt 123 kamper i europacupene per 2022.
*Det ble bare spilt bare spilt 1 kamp per oppgjør i de innledende kvalifiseringsrundene til Mesterligaen 2020 grunnet koranaviruspandemien.
=== Koeffisient-rangering (UEFA) ===
Den følgende tabellen viser Moldes plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022):
=== Vandring i divisjonene siden 1963 ===
=== Rekorder ===
Flest A-kamper: Daniel Berg Hestad, 666
Flest eliteseriekamper: Daniel Berg Hestad, 473
Flest mål: Jan Fuglset: 164
Flest eliteseriemål: Magne Hoseth, 84
Største seier i øverste divisjon: 8–0 mot Moss, 1996
Største tap i øverste divisjon: 0–8 mot Stabæk, 2006
Yngste spiller: Sander Svendsen, 15 år og 275 dager, mot Aalesund, 8. mai 2013
Eldste spiller: Daniel Berg Hestad, 40 år og 215 dager, mot Sevilla, 25. februar 2016
=== Maratontabell ===
Plassering og resultater for Molde Fotballklubb på maratontabellene i Toppdivisjonen/Eliteserien:
=== Tidligere spillere ===
Klubben har vært en av de ledende klubbene i Norge innen spillereksport, noe som har gitt klubben atskillige inntekter gjennom årene. Åge Hareide (Manchester City), Kjetil Rekdal (Borussia Mönchengladbach), Ole Gunnar Solskjær (Manchester United), Petter Rudi (Sheffield Wednesday), Trond Andersen og Andreas Lund (Wimbledon), Jo Tessem (Southampton), Rob Friend (SC Heerenveen), Mame Biram Diouf (Manchester United), Vegard Forren (Southampton), Martin Linnes (Galatasaray) og Erling Braut Håland (Red Bull Salzburg) er noen av disse.
==== Kjente tidligere spillere ====
Arthur Albiston
Trond Andersen
Martin Andresen
Morten Bakke
Petter Belsvik
Jan Berg
Odd Berg
Mame Biram Diouf
Freddy Dos Santos
Mats Møller Dæhli
Mohamed Elyounoussi
Flaco
Jostein Flo
Rob Friend
Jan Fuglset
Tor Fuglset
Eiður Guðjohnsen
Eddie Gustafsson
Åge Hareide
Daniel Berg Hestad
Stein Olav Hestad
Harry Hestad
Erik Hoftun
Magne Hoseth
Bernt Hulsker
Erling Braut Håland
Toni Kallio
Arne Legernes
Andreas Lund
Matej Mavrič
Ulrich Møller
Jo Nesbø
Kjetil Rekdal
Petter Rudi
Dennis Schiller
Ole Gunnar Solskjær
Arild Stavrum
Roar Strand
Ole Bjørn Sundgot
Makhtar Thioune
==== Landslagsspillere ====
==== Serie- og cupvinnere for Molde FK ====
Se: Liste over serie- og cupvinnere for Molde Fotballklubb
== Kvinnefotball ==
Molde hadde på begynnelsen av 1990-tallet et kvinnefotballag i toppen. Laget spilte sin eneste sesong i Toppserien i 1994-sesongen. Ettersom herrelaget hadde rykket ned, ble dermed ikke Molde det første laget som hadde et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig. Moldes kvinnefotballag ble etter hvert en del av Sportsklubben Træff, men vendte siden tilbake til MFK. I 2020 spiller Moldes A-lag for kvinner i 2. divisjon, avdeling 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Molde FK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tornekrattet – Supporterklubb
MFKweb.org – Uoffisiell supporterside
Tornekrattet Øst – Uoffisiell nettside for Tornekrattet på Østlandet
MFKblogg – Uavhengig og uoffisiell supporterblogg | 2014-sesongen av Tippeligaen er s sjuende sesong på rad i den norske eliteserien og totalt den 36. på norsk toppnivå. | 195,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuberaria | 2023-02-04 | Tuberaria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Tuberaria er en slekt i solrosefamilien.
De er ett- eller flerårige urter og har ofte en bladrosett ved basis. Bladene er motsatte, men kan være spredte lengst opp på stengelen. Blomstene er gule og sitter i endestilte klaser. Fruktkapselen deler seg i tre deler. Tuberaria er utbredt i det vestlige middelhavsområdet og i Vest-Europa nordover til De britiske øyer og Tyskland.
| Tuberaria er en slekt i solrosefamilien.
De er ett- eller flerårige urter og har ofte en bladrosett ved basis. Bladene er motsatte, men kan være spredte lengst opp på stengelen. Blomstene er gule og sitter i endestilte klaser. Fruktkapselen deler seg i tre deler. Tuberaria er utbredt i det vestlige middelhavsområdet og i Vest-Europa nordover til De britiske øyer og Tyskland.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 143. ISBN 0-7136-7015-0.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
Flora Europaea – Tuberaria Besøkt 13. november 2014.
«Xolantha». Flora iberica (PDF) (spansk). III. Madrid: RJB/CSIC. s. 351–365.
== Eksterne lenker ==
(en) Tuberaria i Encyclopedia of Life
(en) Tuberaria i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Tuberaria hos Dyntaxa
(en) Tuberaria hos ITIS
(en) Tuberaria hos NCBI
(en) Tuberaria hos The International Plant Names Index
(en) Tuberaria hos Tropicos
(en) Kategori:Tuberaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tuberaria – detaljert informasjon på Wikispecies | * Tuberaria acuminata | 195,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crocanthemum | 2023-02-04 | Crocanthemum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Crocanthemum er en slekt i solrosefamilien.
De er busker med spredte blader og gule blomster. De fleste artene finnes i østre Nord-Amerika, men det er også noen i California, Mexico, Mellom-Amerika, Hispaniola og Sør-Amerika. I eldre litteratur ble de regnet til Helianthemum, som nå bare omfatter arter fra Den gamle verden.
| Crocanthemum er en slekt i solrosefamilien.
De er busker med spredte blader og gule blomster. De fleste artene finnes i østre Nord-Amerika, men det er også noen i California, Mexico, Mellom-Amerika, Hispaniola og Sør-Amerika. I eldre litteratur ble de regnet til Helianthemum, som nå bare omfatter arter fra Den gamle verden.
== Kilder ==
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
== Eksterne lenker ==
(en) Crocanthemum i Encyclopedia of Life
(en) Crocanthemum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Crocanthemum hos ITIS
(en) Crocanthemum hos NCBI
(en) Crocanthemum hos The International Plant Names Index
(en) Crocanthemum hos Tropicos
(en) Kategori:Crocanthemum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crocanthemum – detaljert informasjon på Wikispecies | Crocanthemum er en slekt i solrosefamilien. | 195,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakkens_historie | 2023-02-04 | Sjakkens historie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjakkhistorie', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sjakkens historie spenner over et tidsrom på ca 1500 år. De tidligste forløperne antas å ha oppstått i India rundt år 500, før den kom via Persia til Europa. Frasen "sjakk matt" kommer fra det persiske uttrykket shâh mâh som betyr kongen er beseiret eller kongen er hjelpeløs.
I Europa utviklet spillet seg til den formen det har i dag en gang på 1500-tallet.
Moderne sjakkturneringer som man kjenner til dem i dag startet først i andre halvdel av 1800-tallet, først da ble sjakken organisert med mer eller mindre faste intervaller i VM-sykluser og opprettelse av et verdenssjakkforbund i 1924.
| Sjakkens historie spenner over et tidsrom på ca 1500 år. De tidligste forløperne antas å ha oppstått i India rundt år 500, før den kom via Persia til Europa. Frasen "sjakk matt" kommer fra det persiske uttrykket shâh mâh som betyr kongen er beseiret eller kongen er hjelpeløs.
I Europa utviklet spillet seg til den formen det har i dag en gang på 1500-tallet.
Moderne sjakkturneringer som man kjenner til dem i dag startet først i andre halvdel av 1800-tallet, først da ble sjakken organisert med mer eller mindre faste intervaller i VM-sykluser og opprettelse av et verdenssjakkforbund i 1924.
== Sjakkens opphav ==
Selve spillet er en videreutvikling av det indiske spillet Chaturanga. Dette er et brettspill med mange likheter med sjakk, men der spilles det med 4 personer som starter på hver av de 4 sidene på brettet. Ifølge historikeren Gerhard Josten kan sjakkens opphav spores tilbake til det gamle Kushriket i det gamle Afghanistan en gang mellom 500 f.Kr-200 e.Kr. Sjakk ble deretter introdusert i Persia og førte videre til Europa på 1400-tallet e.Kr.
Sjakk ble etter hvert adoptert til det muslimske riktet, som i stor grad har påvirket terminologien i spillet i europeiske språk.
Sjakken spredde seg direkte fra Persia til Russland der spillet er kjent som шахматы (shakhmaty, eller "sjakk matt").
Innen år 1000 var spillet kjent i det aller meste av Europa helt til Iberia i vest.
=== Sjakken i Vesten ===
Sjakk ble i starten i Europa stort sett spilt som en fritidssyssel blant de rike og mektige i palassene og slottene i Mellom-Europa. I verket Disciplina Clericalis ramset Peter Alfonsi sjakk som en av sju ting en god ridder måtte kunne.
Sjakken fikk sin nåværende form, med unntak fra små avvik, i Vest-Europa på 1500-tallet. Dette inkluderte bl.a. enpassant-regelen og rokade. Tidlige avvik fra de moderne reglene, som nå er gått bort fra var bl.a. at man kunne binde en brikke mot motstanderens konge om ens egen konge var truet. Kongen, når den beveget seg flyttet to felter hver gang - dette førte etter hvert til regelen om rokade.
== Moderne sjakk ==
Moderne sjakk, som det spilles i dag, har bredt seg til hele verden og spilles stort sett over alt. Et unntak er Japan, der sjakken ikke er så utbredt fordi der spilles den japanske varianten, Shogi, som har mer likheter med det opprinnelige spillet chaturanga enn det den moderne sjakken har.
=== Konkurransesjakk ===
Sjakk som konkurranseform er kjent helt tilbake til 1830-tallet. I starten ble sjakk spilt uten tidsbegrensning, men etter hvert ble stor tidsbruk et problem for avvikling av partier og turneringer. Dette problemet ble løst ved at man tok i bruk timeglass fra 1861, der hver spiller måtte flytte idet timeglasset rant ut.
Det analoge sjakkuret man kjenner i dag ble utviklet i England av urmakeren Thomas Bright Wilson (1843–1915), og ble brukt første gang i Intersoneturneringen i London i 1883
Klokkens inntog i sjakken gjorde at den ble enda mer konkurranseorientert enn det hadde vært tidligere, og ganske snart ble det startet klubber og etablert nasjonale forbund som tok seg av arrangementer i mer ordnede former.
== Referanser == | Sjakkens historie spenner over et tidsrom på ca 1500 år. De tidligste forløperne antas å ha oppstått i India rundt år 500, før den kom via Persia til Europa. | 195,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lechea | 2023-02-04 | Lechea | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Lechea er en slekt i solrosefamilien. De er flerårige urter eller dvergbusker med spredte blader og mørkerøde blomster.
| Lechea er en slekt i solrosefamilien. De er flerårige urter eller dvergbusker med spredte blader og mørkerøde blomster.
== Kilder ==
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
== Eksterne lenker ==
(en) Lechea i Encyclopedia of Life
(en) Lechea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lechea hos ITIS
(en) Lechea hos NCBI
(en) Lechea hos The International Plant Names Index
(en) Lechea hos Tropicos
(en) Kategori:Lechea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lechea – detaljert informasjon på Wikispecies | Lechea er en slekt i solrosefamilien. De er flerårige urter eller dvergbusker med spredte blader og mørkerøde blomster. | 195,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hudsonia | 2023-02-04 | Hudsonia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Hudsonia er en slekt i solrosefamilien. De er eviggrønne dvergbusker med spredte blader og gule blomster som vokser på sandgrunn i østlige Canada og USA.
| Hudsonia er en slekt i solrosefamilien. De er eviggrønne dvergbusker med spredte blader og gule blomster som vokser på sandgrunn i østlige Canada og USA.
== Kilder ==
«Hudsonia». ITIS. Besøkt 12. februar 2016.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
== Eksterne lenker ==
(en) Hudsonia i Encyclopedia of Life
(en) Hudsonia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hudsonia hos ITIS
(en) Hudsonia hos NCBI
(en) Hudsonia hos The International Plant Names Index
(en) Hudsonia hos Tropicos
(en) Kategori:Hudsonia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hudsonia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Hudsonia ericoides | 195,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etterstadgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Etterstadgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etterstad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Etterstadgata (5-67, 2-38) er en gate i grenseområdet mellom Vålerenga og Etterstad i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover fra Strømsveien mot jernbanen og ender like før Gjøvikbanen.
Navnet er fra før byutvidelsen i 1878. Gaten har variert bebyggelse.
| Etterstadgata (5-67, 2-38) er en gate i grenseområdet mellom Vålerenga og Etterstad i bydel Gamle Oslo. Den går sørøstover fra Strømsveien mot jernbanen og ender like før Gjøvikbanen.
Navnet er fra før byutvidelsen i 1878. Gaten har variert bebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Etterstadgata». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 159. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Etterstadgata | 195,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orevika | 2023-02-04 | Orevika | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Holmestrand', 'Kategori:Sider med kart'] | Orevika er ei grend, som ligger i Holmestrand kommune vestnordvest for Eidsfoss sentrum langs fylkesvei 35 som på denne strekningen heter Eikernveien. De fleste boplassene i grenda har utsikt til innsjøen Eikeren. I grenda er det et samlingslokale ved navnet Varden.
| Orevika er ei grend, som ligger i Holmestrand kommune vestnordvest for Eidsfoss sentrum langs fylkesvei 35 som på denne strekningen heter Eikernveien. De fleste boplassene i grenda har utsikt til innsjøen Eikeren. I grenda er det et samlingslokale ved navnet Varden.
== Veier ==
Hovedveien og gjennomfartsåre i grenda er fylkesvei 35 lokalt navngitt på strekningen som Eikernveien.
På fylkesvei 35 Eikernveien i Orevika er det to bussholdeplasser. Disse heter henholdsvis Varden og Mossehøgda.
Tilstøtende veier på Fv 35 har følgende navn:
Vesle Orevika
Annebakken
Olabakken
Hjalmarbakken
== Kjente personer ==
Prinsesse Kristine Bernadotte (født Kristine Rivelsrud) er født og oppvokst her. Kristine Bernadottes nabo var Hofs varaordfører på 2000-tallet Berit Solbakken.
== Noter ==
== Referanser == | Orevika er ei grend, som ligger i Holmestrand kommune vestnordvest for Eidsfoss sentrum langs fylkesvei 35 som på denne strekningen heter Eikernveien. De fleste boplassene i grenda har utsikt til innsjøen Eikeren. | 195,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NIMBY | 2023-02-04 | NIMBY | ['Kategori:Akronymer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske ord og uttrykk'] | NIMBY eller nimby er et akronym for "not in my backyard", eller på norsk: «ikke i min bakgård».
Nimbyisme beskriver motstand mot endringer av ens nærområde, men ikke nødvendigvis mot endringer i andres nærområde.
| NIMBY eller nimby er et akronym for "not in my backyard", eller på norsk: «ikke i min bakgård».
Nimbyisme beskriver motstand mot endringer av ens nærområde, men ikke nødvendigvis mot endringer i andres nærområde.
== NIMBY-effekten ==
Effekten oppstår gjerne i forbindelse med:
Bygging av infrastruktur som motorveier, jernbane, kraftlinjer og flyplasser.
Etablering av industri som medfører forurensing eller støy.
Opprettelse av institusjoner. Eksempelvis for psykisk syke, rusmisbrukere og hjemløse.
Bygninger som er vesentlig større en annen bebyggelse og således skjermer for sollys eller utsikt.
== Eksterne lenker ==
Network of NIMBY-EXPERTS (engelsk) | NIMBY eller nimby er et akronym for "not in my backyard", eller på norsk: «ikke i min bakgård». | 195,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnebr%C3%A5tveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Arnebråtveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Arnebråtveien (1-159, 14-120) er en vei på Makrellbekken, Holmen og Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går opprinnelig fra Sørkedalsveien ved Makrellbekken, skjønt det er ikke gjennomkjøring, mellom veiene. Derfra fortsetter veien opp til Ankerveien ved Voksen.
Veien fikk navn i 1928 etter den tidligere husmannsplassen Arnebråten, som ligger i nr. 64. Nr. 70-78 og 82-100 er tre- og firemannsboliger i OBOS-borettslaget Voksen. Frantsebråten barnehage holder til i nr. 80. I nr. 110 er Kattugla steinerbarnehage (ark. Jan Arve Andersen, Sidsel Hovland og Christine Kolstad, oppført 2011–13) og i 112 Barnebråten steinerskole (1. klasse; oppført 1996 ved arkitekt Øysteins Thomassen). Voksen skole har adresse Arnebråtveien 120, men ligger ved Jarbakken.
| Arnebråtveien (1-159, 14-120) er en vei på Makrellbekken, Holmen og Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går opprinnelig fra Sørkedalsveien ved Makrellbekken, skjønt det er ikke gjennomkjøring, mellom veiene. Derfra fortsetter veien opp til Ankerveien ved Voksen.
Veien fikk navn i 1928 etter den tidligere husmannsplassen Arnebråten, som ligger i nr. 64. Nr. 70-78 og 82-100 er tre- og firemannsboliger i OBOS-borettslaget Voksen. Frantsebråten barnehage holder til i nr. 80. I nr. 110 er Kattugla steinerbarnehage (ark. Jan Arve Andersen, Sidsel Hovland og Christine Kolstad, oppført 2011–13) og i 112 Barnebråten steinerskole (1. klasse; oppført 1996 ved arkitekt Øysteins Thomassen). Voksen skole har adresse Arnebråtveien 120, men ligger ved Jarbakken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Arnebråtveien | 195,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armauer_Hansens_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Armauer Hansens gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)'] | Armauer Hansens gate (1-21, 2-14) er en vei på Lindern i bydel bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går som blindvei nordover fra General Birchs gate mot Kirkeveien.
Gaten fikk navn i 1914 etter Gerhard Armauer Hansen. Det meste av bebyggelsen inngår i Lindern hageby.
| Armauer Hansens gate (1-21, 2-14) er en vei på Lindern i bydel bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går som blindvei nordover fra General Birchs gate mot Kirkeveien.
Gaten fikk navn i 1914 etter Gerhard Armauer Hansen. Det meste av bebyggelsen inngår i Lindern hageby.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Armauer Hansens gate (1-21, 2-14) er en vei på Lindern i bydel bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 195,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlandstuveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Erlandstuveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Erlandstuveien (1-39, 2-16) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Jomfrubråtveien til Sandstuveien.
Veien fikk navn i 1928 etter plassen Erlandstuen. Mange av husene (nr. 1-9, 13-25 og 2-14) er en del av Holtet hageby, oppført 1924–28 ved arkitektene Gunnar Bjerke og Jacob Kielland for Fagforeningenes kooperative bolig- og byggeselskap (FKBB).
| Erlandstuveien (1-39, 2-16) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Jomfrubråtveien til Sandstuveien.
Veien fikk navn i 1928 etter plassen Erlandstuen. Mange av husene (nr. 1-9, 13-25 og 2-14) er en del av Holtet hageby, oppført 1924–28 ved arkitektene Gunnar Bjerke og Jacob Kielland for Fagforeningenes kooperative bolig- og byggeselskap (FKBB).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Erlandstuveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 158. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Erlandstuveien | 195,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlends_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Erlends vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Erlends vei (1-31, 2-72) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass.
Veien fikk navn i 1962 etter romanfiguren Erlend i Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Den er bebygget med lamellblokker i OBOS-borettslaget Lohøgda, til sammen 777 leiligheter. Blokkene ble tegnet av Odd Brochmann og oppført i 1966. Ved nr. 19−29 ligger Tveitaparken.
| Erlends vei (1-31, 2-72) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass.
Veien fikk navn i 1962 etter romanfiguren Erlend i Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Den er bebygget med lamellblokker i OBOS-borettslaget Lohøgda, til sammen 777 leiligheter. Blokkene ble tegnet av Odd Brochmann og oppført i 1966. Ved nr. 19−29 ligger Tveitaparken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Erlends vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 158. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Erlends vei (1-31, 2-72) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass. | 195,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlings_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Erlings gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Erlings gate (2-12; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ekeberg i bydel Gamle Oslo. Den går ned skrenten fra Svingen og over i Egnehjemveien rundt en sving.Navnet ble vedtatt i 1927 og viser til baglerkongen Erling Steinvegg.
| Erlings gate (2-12; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ekeberg i bydel Gamle Oslo. Den går ned skrenten fra Svingen og over i Egnehjemveien rundt en sving.Navnet ble vedtatt i 1927 og viser til baglerkongen Erling Steinvegg.
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Erlings gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 158. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Erlings gate (2-12; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ekeberg i bydel Gamle Oslo. Den går ned skrenten fra Svingen og over i Egnehjemveien rundt en sving. | 195,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evald_Ryghs_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Evald Ryghs gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen'] | Evald Ryghs gate (4-16; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går mellom Ilagata og Uelands gate.
Gaten fikk navn i 1914 etter bankmann og politiker Evald Rygh (1842–1913).
Evald Ryghs gate 16 er tegnet av Sverre Aasland i 1927.
| Evald Ryghs gate (4-16; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går mellom Ilagata og Uelands gate.
Gaten fikk navn i 1914 etter bankmann og politiker Evald Rygh (1842–1913).
Evald Ryghs gate 16 er tegnet av Sverre Aasland i 1927.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Evald Ryghs gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | Evald Ryghs gate (4-16; ingen oddetallsadresser) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 195,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storevatnet_(Gloppen) | 2023-02-04 | Storevatnet (Gloppen) | ['Kategori:Pekere'] | Storevatnet (Gloppen) kan vise til to innsjøer i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane:
Storevatnet (Austredalen i Gloppen) – i Austredalen (Gjengedalen)
Storevatnet (Vestredalen i Gloppen) – i Vestredalen | Storevatnet (Gloppen) kan vise til to innsjøer i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane:
Storevatnet (Austredalen i Gloppen) – i Austredalen (Gjengedalen)
Storevatnet (Vestredalen i Gloppen) – i Vestredalen | Storevatnet (Gloppen) kan vise til to innsjøer i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane: | 195,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_sjakktidsskrifter | 2023-02-04 | Liste over sjakktidsskrifter | ['Kategori:Litteraturlister', 'Kategori:Sjakklister', 'Kategori:Tidsskrifter'] | Dette er en liste over sjakktidsskrifter.
| Dette er en liste over sjakktidsskrifter.
== Kilder ==
Sted, livstid og frekvens er stort sett hentet fra linkene ved bladene.
Shakhmatny Bulletin - Artikkel hos Chesscafe (krever innlogging)
== Eksterne lenker ==
News in chess | Dette er en liste over sjakktidsskrifter. | 195,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2013_EC | 2023-02-04 | 2013 EC | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Asteroider', 'Kategori:Astronomistubber', 'Kategori:Himmellegemer oppdaget i 2013', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | 2013 EC er en nærjordsasteroide som passerte jorden like innenfor banen til månen, på sitt nærmeste 4. mars 2013 kl. 07:35 UTC. 2013 EC ble oppdaget av Mount Lemmon Observatory i Arizona i USA 2. mars 2013. Asteroid 2013 EC antas å være av samme størrelse som Tsjeljabinsk-meteoren som slo ned i Russland 15. februar 2013. Bredden anslås å være 10–17 m.
| 2013 EC er en nærjordsasteroide som passerte jorden like innenfor banen til månen, på sitt nærmeste 4. mars 2013 kl. 07:35 UTC. 2013 EC ble oppdaget av Mount Lemmon Observatory i Arizona i USA 2. mars 2013. Asteroid 2013 EC antas å være av samme størrelse som Tsjeljabinsk-meteoren som slo ned i Russland 15. februar 2013. Bredden anslås å være 10–17 m.
== Referanser == | 2013 EC er en nærjordsasteroide som passerte jorden like innenfor banen til månen, på sitt nærmeste 4. mars 2013 kl. | 195,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sogn_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Sogn videregående skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1961', 'Kategori:Karl Grevstad', 'Kategori:Kuben videregående skole', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Sogn videregående skole', 'Kategori:Sverre Aasland', 'Kategori:Tidligere offentlige videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1961', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 2013', 'Kategori:Vinnere av Benjaminprisen'] | Sogn videregående skole var en videregående skole beliggende på Sogn i bydel Nordre Aker, på nordsiden av Ring 3. Skolen ble etablert som Sogn Yrkesskole i 1961, og fikk navnet 19. oktober 1976. Bygningsmassen er tegnet av arkitekt Karl Grevstad og Sverre Aasland. Skolen var en periode Norges største videregående skole med nær 3500 elever. Høsten 2013 ble skolen lagt ned og tilbudene ved skolen i hovedsak flyttet til den nye Kuben videregående skole på Økern.
Eksisterende bygningsmasse er siden omdisponert. Høsten 2013 hadde Kuben videregående skole undervisning for noen grupper i deler av byggene. Til skolestart 2014 ble de to fløyene mot vest rehabilitert for å ta over den nye Blindern videregående skole. Den nye skolen er en sammenslåing av Berg videregående skole og Fagerborg videregående skole.
Skolen hadde egen avdeling med idrettshall, treningsrom og Sogn bad. Fra skolebygget går det gangbro over riksvei 150 (Ring 3) til Ullevål stadion T-banestasjon og Ullevaal Stadion.
| Sogn videregående skole var en videregående skole beliggende på Sogn i bydel Nordre Aker, på nordsiden av Ring 3. Skolen ble etablert som Sogn Yrkesskole i 1961, og fikk navnet 19. oktober 1976. Bygningsmassen er tegnet av arkitekt Karl Grevstad og Sverre Aasland. Skolen var en periode Norges største videregående skole med nær 3500 elever. Høsten 2013 ble skolen lagt ned og tilbudene ved skolen i hovedsak flyttet til den nye Kuben videregående skole på Økern.
Eksisterende bygningsmasse er siden omdisponert. Høsten 2013 hadde Kuben videregående skole undervisning for noen grupper i deler av byggene. Til skolestart 2014 ble de to fløyene mot vest rehabilitert for å ta over den nye Blindern videregående skole. Den nye skolen er en sammenslåing av Berg videregående skole og Fagerborg videregående skole.
Skolen hadde egen avdeling med idrettshall, treningsrom og Sogn bad. Fra skolebygget går det gangbro over riksvei 150 (Ring 3) til Ullevål stadion T-banestasjon og Ullevaal Stadion.
== Historie ==
29. august 1961 ble Oslo Yrkesskole i Østre Elvebakke 2 fradelt en avdeling til den nye Sogn yrkesskole. Deler av skolen hadde da vært i bruk allerede fra 1960. Etter hvert ble Sogn utvidet med fag etter fag flyttet fra Oslo Yrkesskole. Rektor Klaus Torgård flyttet med fra Oslo Yrkesskole til Sogn. Skolen i Østre Elvebakke ble i 1976 omdøpt til dagens Elvebakken videregående skole. 19. oktober 1976 fikk yrkesskolen på Sogn også nytt navn, Sogn videregående skole.
Sogn videregående skole har i lengre perioder vært Oslos største skole, og en periode også Norges største, fra 1980, da skolen hadde rundt 3500 elever inkludert lærlinger og kveldsundervisning. Elevtallet har ellers variert fra ca 1850 i 1961-62 til ca 1200 ved overgangen til 2010-tallet. Det siste skoleåret, 2012-13, hadde skolen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, naturbruk, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, samt Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg hadde skolen tilbud til minoritetsspråklige. Sogn Kurs- og Kompetansesenter (SKK) var underlagt den videregående skolen med tilbud innen yrkesfaglig opplæring for voksne.
Høsten 2013 ble Sogn vgs lagt ned. De fleste tilbudene og ansatte flyttet fra den tradisjonsrike yrkesskolen til den nye storsatsingen på yrkesfag i Oslo, Kuben yrkesarena på Økern.
== Benjaminprisen ==
Sogn vgs hadde et anerkjent arbeid for inkludering og mot rasisme, blant annet gjennom fredelig konfliktløsning og skolemekling. Elevene ble trent i dialog og kommunikasjon for å demme opp for misforståelser og fordommer. Dette førte til at skolen fikk Benjaminprisen 2008.
== Rektorer ==
Klaus Torgård var skolens første rektor. Han ble med til Sogn da Oslo Yrkesskole ble delt i 1961. Han hadde da vært rektor ved Oslo Yrkesskole siden 1947. Klaus Torgårds vei som løper nord for Sogn videregående skole, mellom Torgny Segerstedts vei og Sognsveien, er navngitt etter rektoren. Midt på 1980-tallet var filolog og biografiforfatter Sturle Kojen rektor ved skolen.
Skolen hadde ti rektorer i løpet av sine 52 år. I tillegg har to assisterende rektorer fungert i rollen i perioder.
1961–1974: Klaus Torgård (fra Oslo Yrkesskole)
1975–1978: Arne Rambæk
1978: Anne Berit Holm (fungerende i tre kortere perioder, 1978, 1983-1984 og 1987-1988)
1978–1983: Johan Kvikstad
1984–1987: Sturle Kojen (til Hellerud vgs)
1988–1994: Sverre Skogset
1994–1995: Odd Tjade (fungerende, til Hellerud vgs)
1995–2000: Kjell Richard Andersen (til ass. direktør Utdanningsetaten i Oslo)
2000–2006: Tore Bye-Johnsen
2006: Toril Slaatum Christie (fung.)
2006–2010: Elin Stavrum (til Lister vgs)
2010–2013: Thomas Koefoed (fra Brusetkollen skole også til Brusetkollen)
== Kjente elever og ansatte ved Sogn videregående skole ==
Ansatte
Axel Aubert (f. 1973), lærer og skuespiller
Jan Berg (1941-2020), lærer, typograf, fagforeningsmann og politiker (Ap)
Paal Clasen (1921-2003), lærer og sportsjournalist (NRK)
Svenn Kristiansen (f. 1940), lærer, pølsemaker, politiker og ordfører (FrP)
Hege Lundgren (f. 1965), lærer og lærebokforfatter
Liv Mjelde (f. 1939), lektor og rådgiver, nå professor emeritus i yrkespedagogikk
Alexander Pettersen (f. 1984), miljøarbeider og trommeslager
Lars Skaiaa (f. 1970), lærer og skuespiller
Ragnar Sollie (1912-1987), lærer og motstandsmann
Bjørnar Valstad (f. 1967), lærer og orienteringsløperElever
Wenche Myhre (f. 1947), sanger
Øyvind Halleraker (f. 1951), fotograf og politiker (H)
Terje Kalheim (f. 1952), politiker (SV)
Bo Brekke (f. 1954), forfatter og journalist
Einar Bruu (f. 1950), musiker og skoleleder
Terje Kalheim (f. 1952), norsk politiker (Ap), tillitsvalgt i LO og byråd i Oslo
Jan Petter «Benny Bankboks» Askevold (født 1956), sikkerhetsvakt og yrkeskriminell
Lars Erik Underthun (f. 1957), kokk og forretningsmann
Pål Sletaune (f. 1960), fotograf og regissør
Raymond Johansen (f. 1961), politiker (Ap)
May-Irene Aasen (f. 1963), fotograf, billedkunstner og musiker i bl.a. Jokke & Valentinerne
Pål Anders Ullevålseter (f. 1968), endurofører
Tage Pettersen (f. 1972), politiker (H) og ordfører i Moss kommune
Abdurahim «Ibba» Laajab (f. 1985), fotballspiller og landslagsspiller i futsal
== Sogn skoleanlegg ==
Skoleanlegget på Sogn består av 9 bygninger navngitt med bokstaver fra A til I. De fire høyblokkene, A fra områdets hovedinngang fra Sognsveien mot øst, til D mot vest, med kantine, idrettshall og Sogn bad. Mot ringveien ligger 4 byggene I, E, F og G fra vest mot øst. Bygg I er det nyeste av byggene. Mot Klaus Torgårds vei nord på området ligger bygg H med verkstedshaller for teknologi- og industrifag og bilfag.
Etter nedleggingen av Sogn vgs er det fortsatt høy aktivitet innen videregående opplæring på anlegget. Høsten 2013 hadde Kuben videregående skole undervisning for noen grupper i deler av byggene, under navnet Kuben vgs, avdeling Ullevål. Høyblokkene C og D, som Kuben ikke disponerte ble bygget om til nye Blindern videregående skole, som åpnet høsten 2014. I forbindelse med disse arbeidene ble det høsten 2013 frigitt støvfibre med asbest. Hovedbygget ved gamle Sogn videregående skole ble stengt. Kuben beholdt I-bygget, nærmest ring 3, som undervisningslokale for oppfølgingstjenestens avdeling for bygg- og anleggsteknikk ut skoleåret 2014-2015, hvorpå tilbudet ble flyttet til Stovner videregående skole. Kuben vgs hadde etter det ingen undervisning tilknyttet avdeling Ullevål.
Til skolestart 2014 stod de to fløyene mot vest, C og D, ferdig rehabilitert for å ta over den nye Blindern videregående skole. Den nye skolen var en sammenslåing av Berg videregående skole og Fagerborg videregående skole. Samme høst tok Etterstad videregående skole over verkstedshallen, bygg H, med navnet Etterstad vgs, avdeling Ullevål. Tilbudene innen teknikk og industriell produksjon og transport og logistikk ble plassert der. Høyblokkene A og B står tomme og ubrukte. Tomme står også byggrekka I, E, F og G mot ringveien.
Sommeren 2018 måtte Kubens avdeling for minoritetsspråklig opplæring ved avdeling Bredtvet flytte tilbake til Sogn. Skoleanlegget på Bredtvet ble tatt over av Refstad skole, som ble stengt på kort varsel. Kuben vgs er dermed tilbake på Sogn fra høsten 2018. I-bygget som Kuben vgs holdt på høsten 2013 er rehabilitert og klargjort for avdelingen. I 2019 ble også nabobygget, bygg E, rehabilitert og tatt i bruk av Kuben vgs. E-bygget blir fra 2019 også brukt for undervisning for Vg3 yrkesfag i skole innen IKT-servicefag og fra høsten 2020 for Helsefagarbeider.
== Referanser == | | motto= | 195,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TatNeft-arenaen | 2023-02-04 | TatNeft-arenaen | ['Kategori:49°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2005', 'Kategori:Idrettsanlegg i Russland', 'Kategori:Sider med kart'] | TatNeft-arenaen (russisk: Татнефть-Арена, tatarisk: TatNeft Arena eller TatNeft Səhıt) er en idrettsarena i Kazan i den russiske republikken Tatarstan. Det er hjemmearenaen til ishockeyklubben Ak Bars Kazan, og den ligger i Novo-Savinovskij-rajonet, på nordsiden av elva Kasanka.
Arenaen hadde sin offisielle åpning den 29. august 2005, da det ble arrangert en konsert med gruppa Scorpions, mens den første ishockeykampen ble spilt den 26. desember 2005. Den har navn etter det russiske oljeselskapet Tatneft.
| TatNeft-arenaen (russisk: Татнефть-Арена, tatarisk: TatNeft Arena eller TatNeft Səhıt) er en idrettsarena i Kazan i den russiske republikken Tatarstan. Det er hjemmearenaen til ishockeyklubben Ak Bars Kazan, og den ligger i Novo-Savinovskij-rajonet, på nordsiden av elva Kasanka.
Arenaen hadde sin offisielle åpning den 29. august 2005, da det ble arrangert en konsert med gruppa Scorpions, mens den første ishockeykampen ble spilt den 26. desember 2005. Den har navn etter det russiske oljeselskapet Tatneft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) TatNeft Arena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Russland | 195,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Zachrisson | 2023-02-04 | Ernst Zachrisson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1872', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Ernst Zachrisson (født 28. desember 1808 i Stockholm, død 16. mai 1872) var en svensk forretningsmann.
Han vokste opp på Norrmalm i Stockholm som sønn av Zacharias Lorentz Zachrisson og Maria Sophia Bahrman. Faren var svensk generalkonsul i Hamburg og eide en sukkerfabrikk. Etter farens død i 1834 ble moren gift med friherre Fabian Wilhelm Staël von Holstein.Ernst Zachrisson utvandret til Amerika i 1829, og ankom New York med skipet «Plato». Som handelsmann i New York med firmaet Zachrisson & Co. var han svensk konsul 1837–1839 og visekonsul 1839–1841. Zachrisson eide bomullsplantasjer i Sør-Carolina, Mississippi og Louisiana, men mistet dem under den amerikanske borgerkrigen. Han flyttet i 1847 til Panama, der han var svensk konsul 1847–1854. Fra 1852 hadde konsulatet også ansvar for Mexico, Ny-Granada og andre deler av Mellom-Amerika, blant annet Guatemalas stillehavskyst. Zachrisson eide flere kaffeplantasjer i Mellom-Amerika. Sammen med den amerikanske konsulen i Panama, William A. Nelson, drev han spedisjonsfirmaet Zachrisson, Nelson & Co.Ernst Zachrisson var først gift med Anselma Josefa Herrera, datter av en kaptein i spansk tjeneste i Panama. I slutten av 1840-årene dro ektefellen og parets fire barn fra Panama til Zachrissons slektsgård i Skåne, mens Ernst Zachrisson ble værende i Panama. Han giftet seg på nytt med María del Carmen Vallarino, som han fikk ni barn med. Sønnen Carlos Ernesto Zachrisson fra hans første ekteskap forpaktet farens kaffeplantasjer i Guatemala. Ernst Zachrisson ble farfar til den guatemalanske finansministeren Carlos O. Zachrisson og oldefar til jordbruksminister Roberto Zachrisson.Han omkom på en sjøreise i Mellom-Amerika, og ble begravet i La Unión i El Salvador.
| Ernst Zachrisson (født 28. desember 1808 i Stockholm, død 16. mai 1872) var en svensk forretningsmann.
Han vokste opp på Norrmalm i Stockholm som sønn av Zacharias Lorentz Zachrisson og Maria Sophia Bahrman. Faren var svensk generalkonsul i Hamburg og eide en sukkerfabrikk. Etter farens død i 1834 ble moren gift med friherre Fabian Wilhelm Staël von Holstein.Ernst Zachrisson utvandret til Amerika i 1829, og ankom New York med skipet «Plato». Som handelsmann i New York med firmaet Zachrisson & Co. var han svensk konsul 1837–1839 og visekonsul 1839–1841. Zachrisson eide bomullsplantasjer i Sør-Carolina, Mississippi og Louisiana, men mistet dem under den amerikanske borgerkrigen. Han flyttet i 1847 til Panama, der han var svensk konsul 1847–1854. Fra 1852 hadde konsulatet også ansvar for Mexico, Ny-Granada og andre deler av Mellom-Amerika, blant annet Guatemalas stillehavskyst. Zachrisson eide flere kaffeplantasjer i Mellom-Amerika. Sammen med den amerikanske konsulen i Panama, William A. Nelson, drev han spedisjonsfirmaet Zachrisson, Nelson & Co.Ernst Zachrisson var først gift med Anselma Josefa Herrera, datter av en kaptein i spansk tjeneste i Panama. I slutten av 1840-årene dro ektefellen og parets fire barn fra Panama til Zachrissons slektsgård i Skåne, mens Ernst Zachrisson ble værende i Panama. Han giftet seg på nytt med María del Carmen Vallarino, som han fikk ni barn med. Sønnen Carlos Ernesto Zachrisson fra hans første ekteskap forpaktet farens kaffeplantasjer i Guatemala. Ernst Zachrisson ble farfar til den guatemalanske finansministeren Carlos O. Zachrisson og oldefar til jordbruksminister Roberto Zachrisson.Han omkom på en sjøreise i Mellom-Amerika, og ble begravet i La Unión i El Salvador.
== Referanser == | Ernst ZachrissonNavnet forekommer som både «Ernst», «Ernest» og «Ernesto» (i Panama). (født 28. | 195,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allround-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1948 | 2023-02-04 | Allround-NM på skøyter junior 1948 | ['Kategori:Allround-NM på skøyter junior', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1948', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1948', 'Kategori:Sport i Bergen', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hordaland'] | Allround-NM på skøyter junior 1948 ble avholdt 21. og 22. februar 1948 på Myravatnet, Fana i Bergen.Teknisk arrangør var Fana Idrettslag.
Norgesmester ble Gunnar Sormbroen, Hamar IL.
| Allround-NM på skøyter junior 1948 ble avholdt 21. og 22. februar 1948 på Myravatnet, Fana i Bergen.Teknisk arrangør var Fana Idrettslag.
Norgesmester ble Gunnar Sormbroen, Hamar IL.
== Sammenlagt Herrer Junior ==
== Kilder ==
Teigen, Magne, red. (1989). «Menn, Junior – Allround». Komplette resultater Norske Mesterskap på skøyter 1887–1989 (norsk) (2 utg.). Veggli. s. 106. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 14. november 2014.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Allround». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 105. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 14. november 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Allround-NM på skøyter junior 1948, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 195,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_de_Genouillac | 2023-02-04 | Henri de Genouillac | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Epigrafer', 'Kategori:Franske arkeologer', 'Kategori:Franske assyriologer', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rouen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Henri Pierre Louis Verdier de Genouillac eller Henri de Genouillac (født 15. mars 1881 i Rouen, død 20. november 1940 i prestegården i Villennes-sur-Seine) var en katolsk prest, epigraf og arkeolog med assyriologi som spesialfelt.
| Henri Pierre Louis Verdier de Genouillac eller Henri de Genouillac (født 15. mars 1881 i Rouen, død 20. november 1940 i prestegården i Villennes-sur-Seine) var en katolsk prest, epigraf og arkeolog med assyriologi som spesialfelt.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Casimir Charles Victor Verdier, markgreve av Genouillace, generalinspektør for gruvene og ridder av æreslegionen, og Leontine Marc.
=== Assyriolog ===
I 1909 gjorde han seg bemerket innen assyriologien da han publiserte Tablettes sumériennes archaïques. Gaston Maspero gav publikasjonen en lang og strålende anmeldelse i Journal des débats den 30. mars 1909. I 1911 publiserte han La Trouvaille de Dréhem.
Han ble så sendt til Konstantinopel, der han arbeidet med en oversikt over leirtavlene funnet i Telloh (1912-1921). Han publiserte i 1922 Textes économiques d'Oumma, og så i 1930, Textes religieux sumériens du Louvre.
Han var forsker ved instituttet for orientalske oldsaker ved Louvre, der han fikk ledelsen av arbeidet med funnene fra utgravingene i Kisj fra januar til april 1912, et arbeide som munnet ut i tobindsverket Fouilles françaises d'El-'Akhymer (1924-1925).
I 1926 publiserte han Céramique cappadocienne.
Han fikk i stand en gjenopptakelse av utgravningene i Telloh i 1929. Utgravningene avdekket en rekke nye artefakter. Han ledet tre utgravninger der frem til 1931. Etter denne tid var hans helse såpass svekket at han ikke kunne holde det gående lenger, og han overlot da ansvaret til André Parrot. Tilbake i Frankrike skrev han verket Fouilles de Telloh (1934-1936).
Den 17. mai 1941 ble hans samling av 620 artefakter til gjenstander overført til museet for oldsaker for departementet Seine-Maritime i Rouen.
== Verker ==
Premières recherches à Kish (1911-1912)
Fouilles de Telloh. Mission archéologique du Musée du Louvre et du Ministère de l'Instruction Publique. Tome II : Époques d'Ur, IIIe dynastie et de Larsa
L'Église chrétienne au temps de saint Ignace d'Antioche, G. Beauchesne, 1907 ;
Tablettes sumériennes archaïques: matériaux pour servir à l'histoire de la société sumérienne, P. Geuthner, 1909
Textes de l'époque d'Agadé et de l'époque d'Ur: fouilles d'Ernest de Sarzec en 1894, E. Leroux, 1910
La Trouvaille de Dréhem: étude avec un choix de textes de Constantinople et Bruxelles, P. Geuthner, 1911
Textes cunéiformes. Textes économiques d'oumma de l'époque d'Our, 1921
Fouilles françaises d'El-'Akhymer : premières recherches archéologiques à Kich (1911-1912), Volumes 1 et 2, É. Champion, 1924
(i samarbeid med André Parrot, Roman Ghirshman, H. Walbert, M. Gardinier, P. Pruvost, J. Lacam), Fouilles de Telloh, P. Geuthner, 1934
== Referanser ==
== Litteratur ==
André Parrot: « Henri de Genouillac », s. 299-300, i Syria, année 1941, numéro 22-3-4 Persée | Henri Pierre Louis Verdier de Genouillac eller Henri de Genouillac (født 15. mars 1881 i Rouen, død 20. | 195,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Parrot | 2023-02-04 | André Parrot | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Franske arkeologer', 'Kategori:Franske assyriologer', 'Kategori:Franske prester', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Lutherske prester', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Doubs', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | André Parrot (født 15. februar 1901 i Désandans i Doubs i Frankrike, død 24. august 1980 i Paris) var en fransk arkeolog med assyriologi som spesialfelt. Han var også luthersk prest.
Parrot studerte først protestantisk teologi ved Sorbonne. Deretter studerte han oldtidsvitenskap ved École du Louvre i Paris og ved École biblique et archéologique française de Jérusalem. Fra 1931 til 1933 var han utgravningsleder i de gamle mesopotamiske byene Lagasj, Girsu og Larsa. I 1933 ble han utgravningsleder i syrisk-mesopotamiske Mari. Dette vervet skulle han inneha i de påfølgende førti år. I 1937 ble Parrot professor ved École du Louvre, i 1946 hovedkonservator for de franske museer og til slutt fra 1968 til 1972 direktør for Louvre.
| André Parrot (født 15. februar 1901 i Désandans i Doubs i Frankrike, død 24. august 1980 i Paris) var en fransk arkeolog med assyriologi som spesialfelt. Han var også luthersk prest.
Parrot studerte først protestantisk teologi ved Sorbonne. Deretter studerte han oldtidsvitenskap ved École du Louvre i Paris og ved École biblique et archéologique française de Jérusalem. Fra 1931 til 1933 var han utgravningsleder i de gamle mesopotamiske byene Lagasj, Girsu og Larsa. I 1933 ble han utgravningsleder i syrisk-mesopotamiske Mari. Dette vervet skulle han inneha i de påfølgende førti år. I 1937 ble Parrot professor ved École du Louvre, i 1946 hovedkonservator for de franske museer og til slutt fra 1968 til 1972 direktør for Louvre.
== Verker ==
Villes enfouies. trois campages de fouilles en Mésopotamie, Paris : Je Sers, 1934.
Mari, une ville perdue, Paris : Je Sers, 1936.
Le "refrigerium" dans l'Au-delà, Paris : E. Leroux, 1937.
Malédictions et violations des tombes, Paris : Geuthner, 1939.
Archéologie mésopotamienne. I, les Étapes, Paris : Albin michel, 1946.
Le Département des Antiquités orientales. Musée du Louvre. Guide sommaire, Paris : Édition des Musées nationaux, 1947. Nouv. éd. 1954.
Tello. Vingt campagnes de fouilles (1877-1933), Paris : Albin Michel, 1948.
Ziggurats et Tour de Babel, Paris : Albin Michel, 1949.
Découvertes des mondes ensevelis, Paris : Delachaux, 1952.
Déluge et Arche de Noé, Paris-Neuchâtel, 1952.
La Tour de Babel, Paris-Neuchâtel, 1953.
Archéologie mésopotamienne. II, Technique et Problèmes, Paris : Albin Michel, 1953.
Ninive et l'Ancien Testament, Paris-Neuchâtel, 1953.
Mari, Paris-Neuchâtel : Ides et Calendes, 1953.
Le Temple de Jérusalem, Paris-Neuchâtel, 1954.
Glyptique mésopotamienne. Fouilles de Lagash (Tello) et de Larsa (Senkereh) (1931-1933), Paris : Impreimerie nationale et librairie Geuthner, 1954.
La sculpture orientale au musée du Louvre, Paris : SNEP, 1954.
Golgotha et Saint-Sépulchre, Paris-Neuchâtel, 1955.
Samarie, capitale du royaume d'Israël, Paris-Neuchâtel, 1955.
Mission archéologique de Mari. vol. 1, le Temple d'Ishtar, Paris : Geuthner, 1956.
Babylone et l'Ancien Testament, Paris-Neuchâtel, 1956.
Le Musée du Louvre et la Bible, Paris-Neuchâtel, 1957.
Mission archéologique de Mari. vol. 2, Le Palais, Paris, 1958-1959. 3 tomes.
Sumer, "L'Univers des Formes", Paris : Gallimard, 1960-1961, 2 vol.
Histoire de l'art. Encyclopédie de la Pléiade : Asie occidentale ancienne, Paris : Gallimard, 1961.
Abraham et son temps (1962) Éditions Delachaux et Niestlé
Le Trésor d'Ur (1968)
L'Art de Sumer (1970)
Les fouilles de Mari, 18e et 19e campagnes (1970-1971)
Mari, capitale fabuleuse (1974)
L'archéologie (1976), ISBN 2-228-89009-X
L'aventure archéologique (1979), ISBN 2-221-00392-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om André Parrot i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | André Parrot (født 15. februar 1901 i Désandans i Doubs i Frankrike, død 24. | 195,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Leo_Oppenheim | 2023-02-04 | Adolf Leo Oppenheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriologer fra USA', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske assyriologer'] | Adolf Leo Oppenheim (født 7. juni 1904 i Wien, død 21. juli 1974 i Berkeley) var en østerriksk-amerikansk assyriolog, med usedvanlig bred kunnskap om kileskriftstekster.
| Adolf Leo Oppenheim (født 7. juni 1904 i Wien, død 21. juli 1974 i Berkeley) var en østerriksk-amerikansk assyriolog, med usedvanlig bred kunnskap om kileskriftstekster.
== Lev og virke ==
Oppenheim tok doktorgrad i 1933 ved Universität Wien og var deretter bibliotekar og assistent ved Orientalisches Institut ved samme universitet. Som jøde ble han oppsagt i 1938, og emigrerte via FRankrike til USA, dit han ankom i 1941. Først virket han i New York City og Philadelphia. Fra 1947 arbeidet han for University of Chicago Oriental Institute, fra 1949 som Assistant Professor, fra 1950 som Associate Professor, fra 1954 som Professor; i 1973 ble han emeritert. I 1950 vble han medutgiver av Chicago Assyrian Dictionary, 1955 verkets ansvarlige utgiver.
== Verker i utvalg ==
Untersuchungen zum babylonischen Mietrecht, Wien 1936 (= Dissertation)
Catalogue of the Cuneiform Tablets of the Wilberforce Eames Babylonian Collection, New Haven 1948
The Interpretation of Dreams in the Ancient Near East, Philadelphia 1956
Ancient Mesopotamia. Portrait of a Dead Civilization, Chicago/London 1964
Letters from Mesopotamia, Chicago/London 1967
Essays on Mesopotamian Civilization. Selected Papers of A. Leo Oppenheim, utgitt av Erica og Johannes Renger, Chicago 1974 (bibliografi sa. F6-F13)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Robert D. Biggs, J. A. Brinkman (utg.): From the Workshop of the Chicago Assyrian Dictionary. Studies Presented to A. Leo Oppenheim. Chicago 1964
Hans Erich Hirsch, i: Archiv für Orientforschung 25, 1974–77, s. 347–349
Eerle Leichty, i: Journal of the American Oriental Society 95, 1975, s. 369–370
(de) Hermann Hunger: «Oppenheim, Adolf Leo.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 567 (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Adolf Leo Oppenheim i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Adolf Leo Oppenheim (født 7. juni 1904 i Wien, død 21. | 195,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ignace_Gelb | 2023-02-04 | Ignace Gelb | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Assyriologer', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tarnów', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ignace Jay Gelb (født 14. oktober 1907 i Tarnów i Polen - den gang i Østerrike-Ungarn, død 22. desember 1985 i Chicago) var en polsk-amerikansk assyriolog ved University of Chicago.
| Ignace Jay Gelb (født 14. oktober 1907 i Tarnów i Polen - den gang i Østerrike-Ungarn, død 22. desember 1985 i Chicago) var en polsk-amerikansk assyriolog ved University of Chicago.
== Liv og virke ==
Gelb gikk på skole fra 1917 til 1925 i hjembyen Tarnów. Etterpå dro han til Firenze for å studere renessansekunst, men interesserte seg snart for Det nære østen og studerte fra 1926 Det nære østens språk i Roma. Etter eksamen i 1929 dro han til University of Chicago Oriental Institute. I 1947 ble han professor der, og forble det til han gikk i pensajon i 1980.
Gelb arbeidet med dechiffreringen av de hettitiske hieroglyfer. I boken A Study of Writing forsøkte han å etablere grammatologi, skriftvitenskap, som akademisk disiplin.
Gelb forfattet over 20 bøker og 250 vitenskapelige artikler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Ignace Gelb i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Ignace Jay Gelb (født 14. oktober 1907 i Tarnów i Polen - den gang i Østerrike-Ungarn, død 22. | 195,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfram_von_Soden | 2023-02-04 | Wolfram von Soden | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-personell', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske assyriologer', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Wolfram Freiherr von Soden (født 19. juni 1908 i Berlin; død 6. oktober 1996 i Münster) var en av Tysklands mest betydelige assyriologer i tiden etter Annen verdenskrig.
| Wolfram Freiherr von Soden (født 19. juni 1908 i Berlin; død 6. oktober 1996 i Münster) var en av Tysklands mest betydelige assyriologer i tiden etter Annen verdenskrig.
== Liv og virke ==
Wolfram von Soden var sønn av den protestantiske teolog Hans von Soden. Han studerte assyriologi ved universitetene i Marburg, Berlin og Leipzig og tok doktorgrad under Benno Landsberger i 1931 med arbeidet Der hymnisch-epische Dialekt des Akkadischen. I 1936 ble han som 28-åring – ekstraordinarius for assyriologi og arabistikk ved Universität Göttingen, der han hadde vært privatdosent fra 1934. Mens hans gamle lærer måtte forlate Tyskland på grunn av den nasjonalsosialistiske Gesetz zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums og dro i eksil til Tyrkia, inntrådte von Soden i 1934 i SA. Han ble ikke medlem av NSDAP, men ble i 1944 automatisk innført i partiet likesom allew andre SA-medlemmer som ikke hadde inntrådt tidligere. Han støttet opp om den nazistiske vitenskapspolitikk med verker som Der Aufstieg des Assyrerreichs als geschichtliches Problem(1937) og Arabische wehrsprachliche Ausdrücke (1942). Von Soden var fra 1939 til 1945 i krigstjeneste, for det meste om oversetter. Tidlig 1940 ble han kalt til den ledige lærestol for gammelorientalsk filologi ved (Universität Berlin), men fikk aldri anledning til å undervise der på grunn av sin krigstjeneste.
Etter Annen verdenskrig ble von Soden ansett for så belastet at han ikke fikk lov til å inntre i undervisningfsstillinger. Men i 1950 fikk han likevel et læreroppdrag ved Universität Göttingen. På grunn av sine store kunnskaper og fordi hans tidligere lærer Benno Landsberger, nå i USA, gikk god for ham, ble han i 1954 kalt til Universität Wien. I 1961 flyttet han over til Universität Münster, og der var kan leder for det gammelorientalske seminar inntil sin pensjon i 1976. S.
Von Sodens besmittelse av nasjonalsosialistisk tenkning viser seg særlig i hans vurdering av indogermansk kulturinnflytelse i Orienten som overlegen den semittiske.
Verkene Grundriss der akkadischen Grammatik og Akkadisches Handwörterbuch er forblitt uvurderlig viktige for forskningen.
Ved siden av Friedrich Delitzsch, Adam Falkenstein, Benno Landsberger og Dietz-Otto Edzard hører von Soden til de pregende skikkelser i tysk assyriologi.
== Verker i utvalg ==
Der Aufstieg des Assyrerreichs als geschichtliches Problem. Hinrichs, Leipzig 1937 (Der Alte Orient, 37. Jahrgang, Heft 1+2)
Das akkadische Syllabar, Pontificium Institutum Biblicum, Rom 1948 (4. Auflage, Rom 1991)
Grundriss der akkadischen Grammatik, Pontificium Institutum Biblicum, Rom 1952
mit Adam Falkenstein: Sumerische und akkadische Hymnen und Gebete, Artemis, Zürich-Stuttgart 1953
Akkadisches Handwörterbuch, 3 Bände, Harrassowitz, Wiesbaden 1959-1982
Konflikte und ihre Bewältigung in babylonischen Schöpfungs- und Fluterzählungen. Mit einer Teil-Übersetzung des Atramhasis-Mythos, in Mitteilungen der Deutschen Orient-Gesellschaft zu Berlin, Sonderdruck, Nummer 111, Berlin 1979
Einführung in die Altorientalistik, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1985 (Orientalistische Einführungen in Gegenstand, Ergebnisse und Perspektiven der Einzelgebiete) ISBN 3-534-07627-3
== Litteratur ==
Rykle Borger: Wolfram von Soden. I: Archiv für Orientforschung 44/45, 1997/98, S. 588-594
(de) Walter Sommerfeld: «Soden, Wolfram Theodor Hermann Freiherr von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 524–526 (digitalisering).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Wolfram von Soden i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Wolfram Freiherr von Soden (født 19. juni 1908 i Berlin; død 6. | 195,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evens_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Evens gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Evens gate (3-11, 2-10) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Normannsgata og Elverumgata.
Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1879.
| Evens gate (3-11, 2-10) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Normannsgata og Elverumgata.
Navnet er et gammelt lokalnavn som ble offisielt vedtatt i 1879.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Evens gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Evens gate (3-11, 2-10) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Normannsgata og Elverumgata. | 195,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eventyrveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Eventyrveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Eventyrveien (11-29, 2-40) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Niels Henrik Abels vei.
Gaten fikk navn i 1925, og mange andre veier i området har også navn inspirert av norske eventyr.
| Eventyrveien (11-29, 2-40) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Niels Henrik Abels vei.
Gaten fikk navn i 1925, og mange andre veier i området har også navn inspirert av norske eventyr.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Eventyrveien». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Eventyrveien (11-29, 2-40) er en vei i Ullevål hageby i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Damplassen til Niels Henrik Abels vei. | 195,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lavrans%E2%80%99_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Lavrans’ vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Lavrans’ vei (1-21, 2-36) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass.
Veien har navn etter romanfiguren Lavrans Bjørgulfson i Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Den er bebygget med 8 blokker i OBOS-borettslaget Smalvollskogen, til sammen 376 leiligheter. Blokkene ble tegnet av Krag og Selmer og oppført i 1964–65.
| Lavrans’ vei (1-21, 2-36) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass.
Veien har navn etter romanfiguren Lavrans Bjørgulfson i Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Den er bebygget med 8 blokker i OBOS-borettslaget Smalvollskogen, til sammen 376 leiligheter. Blokkene ble tegnet av Krag og Selmer og oppført i 1964–65.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lavrans' vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 329. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Lavrans’ vei (1-21, 2-36) er en vei på Tveita i bydel Alna i Oslo. Den går sørover fra Sigrid Undsets vei til en snuplass. | 195,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakkerudveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bakkerudveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Bakkerudveien (1-25, 2-22) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordseter terrasse til Hellinga.
Veien fikk navn i 1928 etter plassen Bakkerud, som lå ved Lambertseterveien.
| Bakkerudveien (1-25, 2-22) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordseter terrasse til Hellinga.
Veien fikk navn i 1928 etter plassen Bakkerud, som lå ved Lambertseterveien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bakkerudveien (1-25, 2-22) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Nordseter terrasse til Hellinga. | 195,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfaset_2._industrivei_(Oslo) | 2023-02-04 | Alfaset 2. industrivei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Alfaset 2. industrivei var en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Dens løp falt i grove trekk sammen med den nåværende Alfasetveien. Før 1987 ble navnet Alfasetveien brukt om en vei hvis løp stort sett falt sammen med den nåværende Arvesetveien, og 2. industrivei gikk nordøstover fra denne.De andre industriveiene på Alfaset fikk sine navn vedtatt i 1959.
| Alfaset 2. industrivei var en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Dens løp falt i grove trekk sammen med den nåværende Alfasetveien. Før 1987 ble navnet Alfasetveien brukt om en vei hvis løp stort sett falt sammen med den nåværende Arvesetveien, og 2. industrivei gikk nordøstover fra denne.De andre industriveiene på Alfaset fikk sine navn vedtatt i 1959.
== Referanser == | | navn = Alfaset 2. industrivei | 195,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erinyer | 2023-02-04 | Erinyer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske gudinner', 'Kategori:Hevnguddommer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte») var i henhold til gresk mytologi kvinnelige ktoniske hevngudinner; de ble tidvis referert til som «helvetes» eller riktigere, «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί). En formelpreget ed i Iliaden påkalte dem som «de som under jorden straffer den som har sverget falskt».I henhold til Hesiods Theogonien, da titanen Kronos kastrerte sin far Uranos og slengte de avkappede kjønnsorganene hans i havet, ble kjærlighetsgudinnen Afrodite født av skummet som oppsto, men fra bloddråpene som falt på jorden (Gaia), oppsto erinyerne. I henhold til andre myter, oppsto de fra et eldre, langt mer opphavelig nivå, fra Nyx (Natten), eller fra en forening mellom luften og jorden (Aither og Gaia). Deres antall er vanligvis etterlatt ubestemt, men den romerske poeten Vergil, som antagelig arbeidet ut fra en kilde i greske Alexandria, gjenkjente tre av dem: Alekto («uopphørlige/aldri hvilende»), Megaera («motstrebende»), og Tisifone eller Tilfousia («hevngjerrig ødeleggelse/mordhevner»), alle disse opptrer i hans epos Æneiden. Dante fulgte Vergil i avbildningen av de samme tre; i Canto IX av Inferno møter de poetene ved portene av byen Dis. Mens erinyerne er vanligvis beskrevet som tre jomfruelige gudinner, er navnet på ene av dem, Telfousia, også et epitet for den rasende gudinnen Demeter og som ble dyrket under tittelen eriny i den arkadiske byen Thelpousa.De ble framstilt som stygge, bevingede kvinner med hår, armer og midje sammenslynget av giftige slanger. De brukte pisk og var kledd i enten lange, svarte sørgekapper eller de korte skjørtene og støvlene til kvinnelige jegere. De tjente også som tjenere av Hades og Persefone i underverden hvor de overvåket tortureringen av forbrytere som var sendt til de fordømtes underjordiske fangehull.
| Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte») var i henhold til gresk mytologi kvinnelige ktoniske hevngudinner; de ble tidvis referert til som «helvetes» eller riktigere, «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί). En formelpreget ed i Iliaden påkalte dem som «de som under jorden straffer den som har sverget falskt».I henhold til Hesiods Theogonien, da titanen Kronos kastrerte sin far Uranos og slengte de avkappede kjønnsorganene hans i havet, ble kjærlighetsgudinnen Afrodite født av skummet som oppsto, men fra bloddråpene som falt på jorden (Gaia), oppsto erinyerne. I henhold til andre myter, oppsto de fra et eldre, langt mer opphavelig nivå, fra Nyx (Natten), eller fra en forening mellom luften og jorden (Aither og Gaia). Deres antall er vanligvis etterlatt ubestemt, men den romerske poeten Vergil, som antagelig arbeidet ut fra en kilde i greske Alexandria, gjenkjente tre av dem: Alekto («uopphørlige/aldri hvilende»), Megaera («motstrebende»), og Tisifone eller Tilfousia («hevngjerrig ødeleggelse/mordhevner»), alle disse opptrer i hans epos Æneiden. Dante fulgte Vergil i avbildningen av de samme tre; i Canto IX av Inferno møter de poetene ved portene av byen Dis. Mens erinyerne er vanligvis beskrevet som tre jomfruelige gudinner, er navnet på ene av dem, Telfousia, også et epitet for den rasende gudinnen Demeter og som ble dyrket under tittelen eriny i den arkadiske byen Thelpousa.De ble framstilt som stygge, bevingede kvinner med hår, armer og midje sammenslynget av giftige slanger. De brukte pisk og var kledd i enten lange, svarte sørgekapper eller de korte skjørtene og støvlene til kvinnelige jegere. De tjente også som tjenere av Hades og Persefone i underverden hvor de overvåket tortureringen av forbrytere som var sendt til de fordømtes underjordiske fangehull.
== Navn og etymologi ==
Erinyer som navn har en usikker etymologi, muligens i betydningen «de mørke» eller «de sinte», eller kanskje «de onde ånder», beslektet med arkadiske erinein, «å være rasende». Det kan være av førgresk opprinnelse, men ordet som entallsord og som et theonym, det vil si navn for en guddom, er først bevitnet i mykensk gresk, skrevet med linear B, i de følgende former: 𐀁𐀪𐀝, e-ri-nu, og 𐀁𐀪𐀝𐀸, e-ri-nu-we. Disse ordene var funnet i tavlene KN Fh 390, KN Fp 1 og KN V 52. Aiskhylos kalte erinyerne for «døtre av natten», og Sofokles «av mørket (Skotos) og Jorden».De kalles også for Furiae og Dirae i romersk mytologi, og førstnevnte har gitt det norske ordet furie, «rasende, skjellende kvinne». Det latinske Furiae er avledet av furia, «rasende», som igjen går tilbake til furere, «være vanvittig, rase», og som finnes i de italienske lånordene furioso og furoro.
== Beskrivelse ==
Erinyerne bor i Erebos («dypt mørke»), en region i underverden, og er eldre guddommer enn de olympiske gudene. Deres oppgave er å høre på menneskenes klager om frekkheten til unge mennesker mot eldre, av barn mot foreldre, av vertene mot gjester, og til huseiere eller byråd, og for å straffe slike forbrytelser eller skamløsheter ved å jage de tiltalte nådeløst. Erinyere er ufyselige figurer, og avhengig av forfatterne, beskrevet som å ha hundehoder, slangehår, svarte kropper, flaggermusvinger, og blodskutte øyne. De bærer pisk og deres ofre dør i smerter.Vreden til erinyerne manifesterte seg på en rekke måter. Den mest alvorlige var å påføre galskap på de som var ansvarlige for fader- eller modermord. Mordere kunne lide sykdom, og et helt folk som ga tilflukt for en forbryter, kunne få dyrtid og med det sykdom og hunger. Vreden til erinyerne kunne bare bli unngått ved rituell renselse og utføre en form for soning. Erinyer tenkte mans seg flagre gjennom luften, innhyllet uværsskyer, og som kastet seg over de som skulle straffes, forfulgte dem ubarmhjertelig og tidvis rive dem med seg til underverden. Da Erinyerne kom innhyllet i uværsskyer, følger lynild med dem. De kan derfor kalles de «ildsprutende». De skriker som okser eller bikkjer. Hos Aischylos har erinyerne en mildere skikkelse. De er ikke kun ubarmhjertige hevngudinner, de er også de «velsignede» (eumenider) som holder ulykker borte, og som beskytter dem som har sonet sine forbrytelser.Erinyerne lignet, men var ikke de samme som poinaier («gjengjeldenlse»), araier («forbannelser»), praksidiker («kravstor rettferdighet»), og maniaier («galskap»).
== Erinyer i antikkens litteratur ==
Mytefragmenter som handler om erinyer går tilbake til den eldste greske kulturen. Et av de mest hyppig gjentatte eksempler av antikkens greske litteratur som handler om erinyer er i myte om Orestes, sønn av Agamemnon og Klytaimnestra. Han er hovedpersonen i Orestien av Aiskhylos og i flere andre gresk tragedier forbundet med hans galskap og renselse.
=== Aiskhylos ===
Erinyerne danner koret og spilte en hovedrolle i konklusjonen av Aiskhylos' dramatiske trilogi Orestien (bestående av tragediene Agamemnon, Soneofferet og Eumenidene) som ble framført første gang ved Dionysosfestivalen i Athen i 458 f.Kr.. I det første stykket, Agamemnon, kommer kong Agamemnon tilbake fra Trojakrigen og ble deretter myrdet av sin hustru Klytaimnestra som hevn for datteren Ifigeneia, som ble ofret av Agamemnon for å skaffe god vind for å seile til Troja i begynnelsen av krigen. I det andre dramaet, Soneofferet, har deres sønn Orestes blitt voksen og har blitt beordret av Apollons orakel om å hevne farens død begått av moren. Da han kommer hjem og avslørte sin identitet for sin søster Elektra, later han som om han er en budbringer som kommer med nyheten om sin døde til Klytaimnestra. Han dreper deretter sin mor og hennes elsker Aigisthos.
Selv om Orestes’ handlinger er hva Apollon beordret ham om å gjøre, har han uansett begått moderdrap, en alvorlig vanhelligelse. På grunn av dette ble han forfulgt og pint av de forferdelige erinyene som krevde ytterligere blodhevn. Ved Delfi ble Orestes bedt av Apollon at han skulle reise til Athen og søke hjelp hos gudinnen Athene. I Athen sørget Athene for at han kom foran en jury av athenske borgere som Athene ledet. Erinyerne opptrådte som hans anklagere mens Apollon snakket til hans forsvar. Rettssaken ble en debatt om nødvendigheten av blodhevn, æren overfor en mor og den for en far, og den respekt som ble vist til gamle guder slike som erinyerne sammenlignet med den nyere generasjonen som Apollon og Athene. Juryen ble til sist delt i sin mening. Athene deltok i stemmegivningen og stemte for frikjennelse. Hun erklærte ham frikjent grunnet reglene som hun fastsatte for saken. Til tross for dommen truet erinyerne å pine alle borgerne i Athen og forgifte landene rundt byen. Athene tilbød da de gamle gudinnene en ny rolle som beskyttere av rettferdighet og av byen framfor å være hevngudinner. Hun oppfordret om å bryte syklusen av blod for blod, unntatt i tilfelle av krig som ble utkjempet for ære og ikke hevn. Mens hun lovte at de gamle gudinnene ville motta ære fra gudinnen og hennes by, minnet hun dem også på om nøkkelen til lagerhuset hvor Zevs oppbevarte sin tordenstråle som hadde nedkjempet andre fordums guder. Denne blandingen av bestikkelser og skjulte trusler tilfredsstilte erinyerne som deretter ble ledet i en prosesjon av Athene til deres nye oppholdssted. I dramaet Furiene ble de heretter tiltalt som semnai, «de ærverdige», og ble æret av Athens borgere og de sikret byens framgang.
=== Euripides ===
I Evripides' stykke Orestes fra 408 f.Kr. er erinyerne for første gang i navnet «likestilt» med eumenidene (Εὐμενίδες, flertall av Εὐμενίς; bokstavelig «de nådige», men kan også forstås som «de vennlige»). Dette skjedde for at det ble betraktet som uklokt å nevne dem ved navn (og av frykt for tiltrekke seg deres oppmerksomhet). Det ironisk høflige navnet minner om hvordan Hades, de dødes gud, ble omtalt som Pluton, «den rike». Å benytte seg av eufemismer for navnene til guddommer tjener mange hensikter i de fleste oldtidsreligioner.
=== Sofokles ===
I Sofokles' tragedie Oidipus i Kolonos (ca. 406 f.Kr.) er det et betydningsfullt at kong Oidipus kommer til sitt endelige hvilested i en lund som er dedisert erinyene. Det viser at han hadde betalt sin botsøvelse for hans hevn foruten også kommet til samordne de likevektige kreftene for hans tidligere altfor store tillit til Apollon. Hans handlinger bestående av drap og blodskam ble utført i uvitenhet og han er derfor ikke utelukkende skyldig. Han er bedt om å gjøre en ofring til erinyerne og føyer seg ved at han har funnet fred og kan bli forent med Zevs.
== Moderne henvisninger og litteratur ==
Erinyerne har vedvart som et tema også i moderne litteratur foruten å være subjekt for akademisk undersøkelse av mytologi og antikkens greske kultur. Temaet Orestes ble viktig for forskere som James Frazer og Robert Graves.
I boken The Greek Myths oversatte og tolket Graves legender og mytefragmenter om Agamemnon, Klytaimnestra og Orestes, og foreslår et rituelt drap (kongeofring) på en «konge» (Agamemnon) i en meget gammel religiøs seremoni som antyder at et patriarkat kan ha erstattet et matriarkat tidlig i gresk historie. Graves forsikrer at den vanhelligelse som erinyerne forfulgte Orestes for var drapet hans mor Klytaimnestra, som representerte matriarkatet. Han forklarer at dyrkelsen av Athene ble beholdt som en kult ettersom den var altfor sterk til å bli undertrykt, men hun ble omformet som en datter av Zevs i nye myter, selv gitt den tidligere ubegripelige rollen som den rettferdige, hvilket ville ha vært en grov overtredelse av de gamle skikkene.
Graves som mange andre mytografer var påvirket av James Frazers innflytelsesrike bok The Golden Bough, og siden denne utgivelsen har det blitt utgitt mange myter som har blitt tolket på nytt i forsøket på å avsløre spor og ledetråder til oldtidens religiøse praksiser som ble drevet som hemmelige ritualer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aiskhylos: Oresteia
Hesiod: Theogonien, 176-206. Engelsk tekst online: Perseus Project, Tufts University.
Homer: Iliaden 14, 274–9; 19, 259f.
Vergil: Æneiden, vii, 324, 341, 415, 476.
Burkert, Walter, 1977 (tr. 1985): Greek Religion, Harvard University Press.
Wilk, Stephen R. (2000): Medusa: Solving the Mystery of the Gorgon. Oxford: Oxford University Press.
Littleton, Scott (2005): Gods, Goddesses, and Mythology, bind 4. Marshall Cavendish Corporation.
== Eksterne lenker ==
(en) Erinyes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Theoi Project: Erinyes , generelt
Theoi Project: Curses, deres forbannelser
Theoi Project: Omens, Animals, Titles, Cult, deres dyrkelse og kulter | Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Ἐρινύς i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.Harper, Douglas: «Erinys» i: Online Etymology Dictionary. | 195,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Permocupedidae | 2023-02-04 | Permocupedidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1933', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Protocoleoptera', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Permocupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
| Permocupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
== Utseende ==
I likhet med mange andre primitive biller hadde dekkvingene rader av firkantede til runde groper som gav dem et karakteristisk nettmønster.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra perm (280-254 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Protocoleoptera
Overfamilien Permocupedoidea
Familien Permocupedidae Martynov, 1933
Slekten Afrocupes Geertsema & van den Heever, 1996
Afrocupes firmae Geertsema & van den Heever, 1996
Slekten Archicupes Rohdendorf, 1961
Archicupes jacobsoni Rohdendorf, 1961
Archicupes reichardti Rohdendorf, 1961
Slekten Cytocupes Rohdendorf, 1961
Cytocupes angustus Rohdendorf, 1961
Slekten Cytocupoides Ponomarenko, 1969
Cytocupoides elongatus Ponomarenko, 1969
Slekten Eocupes Rohdendorf, 1961
Eocupes cellulosus Ponomarenko, 1969
Eocupes lukjanovitshi Rohdendorf, 1961
Slekten Frankencupes Ponomaranko & Bashkuev, 2018
Slekten Ichthyocupes Rohdendorf, 1961
Ichthyocupes kuznetskiensis Ponomarenko, 1969
Ichthyocupes tyzhnovi Rohdendorf, 1961
Slekten Kaltanicupes Rohdendorf, 1961
Kaltanicupes acutus Ponomarenko, 1963
Kaltanicupes kargalensis Ponomarenko, 1963
Kaltanicupes kitjakensis Ponomarenko, 1963
Kaltanicupes ponomarenkoi Pinto, 1987
Kaltanicupes richteri Rohdendorf, 1961
Slekten Kaltanocoleus Rohdendorf, 1961
Kaltanocoleus pospelovi Rohdendorf, 1961
Slekten Linicupes Ponomarenko, Yan & Huang, 2014
Linicupes yinpinensis Ponomarenko, Yan & Huang, 2014
Slekten Maricoleus Shcherbakov, 2009
Maricoleus valentinae Shcherbakov, 2009
Slekten Permocupes Martynov, 1932
Permocupes distinctus Martynov, 1932
Permocupes grandis Ponomarenko, 1963
Permocupes latus Ponomarenko, 2013
Permocupes semenovi Martynov, 1932
Permocupes sojanensis Ponomarenko, 1963
Permocupes skoki Rohdendorf, 1961
Slekten Pintolla Kirejtshuk, 2020
Slekten Protocupes Rohdendorf, 1961
Protocupes martynovi Rohdendorf, 1961
Protocupes ogloblini Rohdendorf, 1961
Slekten Protocupoides Rohdendorf, 1961
Protocupoides acer (Rohdendorf, 1961)
Protocupoides carinatus (Rohdendorf, 1961)
Protocupoides elongatus Ponomarenko, 2013
Protocupoides esini Ponomarenko, 2013
Protocupoides plavistshikovi Rohdendorf, 1961
Protocupoides rohdendorfi Pinto, 1987
Protocupoides sharovi (Rohdendorf, 1961)
Slekten Tatarocupes Ponomarenko, 2004
Tatarocupes granulatus Ponomarenko, 2004
Slekten Uralocupes Ponomarenko, 1969
Uralocupes major Ponomarenko, 1969
== Eksterne lenker ==
(en) Permocupedidae i Encyclopedia of Life
(en) Permocupedidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Permocupedidae hos Fossilworks
(en) Kategori:Permocupedidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Permocupedidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Dekkvinge av Cytocupoides elongatus
Bilde av dekkvinger av Ichthyocupes tyzhnovi
Bilde av dekkvinge av Pararocupes granulatus | Permocupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller. | 195,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abu_Muhammad_al-Adnani | 2023-02-04 | Abu Muhammad al-Adnani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. august', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer drept i krigen mot terror', 'Kategori:Personer drept i luftangrep', 'Kategori:Personer fra Vest-Asia involvert i terroraktivitet', 'Kategori:Personer fra guvernementet Idlib', 'Kategori:Personer tilknyttet Al-Qaida', 'Kategori:Personer tilknyttet den islamske staten i Irak og Levanten', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syrere'] | Abu Mohammad al-Adnani al-Shami (arabisk: أبو محمد العدناني, født i guvernementet Idlib i Syria i 1977, død 30. august 2016 i Aleppo), hvis opprinnelige navn var Taha Subhi Falaha, var den offisielle talsmannen og seniorlederen av terroristorganisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten. Han var bevegelsens fremste talerør for å formidle offisielle meldinger. Han har også utpekt seg selv til sjeik og til emiren av ISIL i Syria.Den 18. august 2014 ble han av utenriksdepartementet i USA listet som en globalt ettersøkt terrorist.
| Abu Mohammad al-Adnani al-Shami (arabisk: أبو محمد العدناني, født i guvernementet Idlib i Syria i 1977, død 30. august 2016 i Aleppo), hvis opprinnelige navn var Taha Subhi Falaha, var den offisielle talsmannen og seniorlederen av terroristorganisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten. Han var bevegelsens fremste talerør for å formidle offisielle meldinger. Han har også utpekt seg selv til sjeik og til emiren av ISIL i Syria.Den 18. august 2014 ble han av utenriksdepartementet i USA listet som en globalt ettersøkt terrorist.
== Referanser == | Abu Mohammad al-Adnani al-Shami (arabisk: أبو محمد العدناني, født i guvernementet Idlib i Syria i 1977, død 30. august 2016 i Aleppo), hvis opprinnelige navn var Taha Subhi Falaha, var den offisielle talsmannen og seniorlederen av terroristorganisasjonen Den islamske staten Irak og Levanten. | 195,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taldycupedidae | 2023-02-04 | Taldycupedidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1961', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Protocoleoptera', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Taldycupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
| Taldycupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller.
== Historie ==
Gruppen er kjent fra en lang periode fra Øvre perm (265 millioner år før nåtid) til midtre kritt, 99 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen har nylig blitt omklassifisert til en underfamilie av Permocupedidae
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Protocoleoptera
Overfamilien Permocupedoidea
Familien Taldycupedidae Rohdendorf, 1961
Slekten Afrotaldycupes Kirejtshuk, 2020
Afrotaldycupes africanus (Ponomarenko, 2005)
Afrotaldycupes lidgettoniensis (Ponomarenko, 2005)
Slekten Anthocoleus Hong, 1983
Anthocoleus hebeiensis Hong, 1983
Slekten Celocoleus Hong, 1983
Celocoleus densus Hong, 1983
Slekten Clathropenna Fujiyama, 1973
Clathropenna rugosa Fujiyama, 1973
Slekten Ensicupes Hong, 1976
Ensicupes guyangensis Hong, 1976
Eniscupes obtusus Zhang, 1997
Slekten Euteticoleus Hong, 1983
Euteticoleus radiatus Hong, 1983
Slekten Longaevicupes Ren, 1995
Longaevicupes macilentus Ren, 1995
Slekten Penecupes Ren, 1995 - nå overført til gruppen Protorabinae i familien Carabidae
Penecupes rapax Ren, 1995
Slekten Proterocupes Ponomarenko, 2015
Proterocupes permiana (Ponomarenko, 2013)
Slekten Pulchicupes Ren, 1995
Pulchicupes jiensis Ren, 1995
Slekten Simmondsia Dunstan, 1923
Simmondsia cylindrica Dunstan, 1923
Simmondsia subpiriformis Dunstan, 1923
Slekten Taldycupes Rohdendorf, 1961
Taldycupes bergi Rohdendorf, 1961
Taldycupes cellulosus Ponomarenko, 2013
Taldycupes khalfini Rohdendorf, 1961
Taldycupes moltshanovi Rohdendorf, 1961
Taldycupes pingi Ponomarenko, Yan & Huang, 2014
Taldycupes reticulatus Ponomarenko, 1969
Taldycupes rosanovi Ponomarenko, 2006
Taldycupes vasuchitshevi Rohdendorf, 1961
Slekten Tecticupes Rohdendorf, 1961
Tecticupes heckeri Rohdendorf, 1961
Tecticupes indistinctus Rohdendorf, 1961
Tecticupes martynovi Ponomarenko, 2013
Slekten Tychticupes Rohdendorf, 1961
Tychticupes beljanini Rohdendorf, 1961
Tychticupes radtshenkoi Rohdendorf, 1961
Tychticupes ragozini Rohdendorf, 1961
Tychticupes ussovi Rohdendorf, 1961
Slekten Tychticupoides Rohdendorf, 1961
Tychticupoides grjazevi Rohdendorf, 1961
Slekten Uskaticupes Rohdendorf, 1961
Uskaticupes javorskyi Rohdendorf, 1961
Slekten Wuchangia Hong, 1985
Wuchangia latilimbata Hong, 1985
Slekten Yiyangicupes Hong, 1988
Yiyangicupes huobashanense Hong, 1988
Slekten Yuxianocoleus Hong, 1985
Yuxianocoleus hebeiense Hong, 1985
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Taldycupedidae i Encyclopedia of Life
(en) Taldycupedidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Taldycupedidae hos Fossilworks
(en) Kategori:Taldycupedidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Taldycupedidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Taldycupedidae er en gruppe utdødde, primitive biller. | 195,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daphne | 2023-02-04 | Daphne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Daphne eller Dafne er et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «laurbær». Dafne var en nymfe i gresk mytologi.
| Daphne eller Dafne er et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «laurbær». Dafne var en nymfe i gresk mytologi.
== Etymologi ==
Navnet Daphne er dannet av greske dafni (δάφνη), som betyr «laurbær». Den greske formen av navnet er Dafni (gresk Δάφνη). Andre former av navnet er franske Daphné, italienske Dafne, hebraiske Dafna (hebraisk: דַּפְנָה) og makedonske og albanske Dafina. Defne er et relatert tyrkisk navn som betyr «laurbærblad».
== Utbredelse ==
Navnet ble utbredt i engelsktalende land på slutten av 1800-tallet.
Daphne har fransk navnedag 5. oktober.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Daphne og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Daphne du Maurier (1907–1989), engelsk forfatter og dramatiker
Daphne Guinness (f. 1967), irsk-britisk kunstner
Daphne Koller (f. 1968), israelsk-amerikansk dataprofessor
Daphne Oz (f. 1986), amerikansk forfatter og TV-vert
Daphne Khoo (f. 1987), singaporsk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Daphne
(en) Think Baby Names: Daphne | Daphne eller Dafne er et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «laurbær». Dafne var en nymfe i gresk mytologi. | 195,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orte | 2023-02-04 | Orte | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor provins hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Lazio', 'Kategori:Kommuner i provinsen Viterbo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Orte er en by i provinsen Viterbo i regionen Lazio av Italia, seksti kilometer nord for Roma på vestsiden av elven Tiber. Byen har i underkant av ti tusen innbyggere og har i årtusener vært et viktig knutepunkt.
Navnet kommer av Hurta, som etruskerne i sin tid viet landbrukets gudinne Horta (mytologi), eller Hurtanum som romerne kalte det etter å ha overvunnet etruskerne. Byen er delvis hugget ut av en fjellside og befestet. Fordi det ligger der elven Nera møter elven Tiber ble byen økonomisk og strategisk viktig.
Romerne under keiser Augustus bygget Via Amerina nordover Tiberdalen fra Roma til Amelia, med kryssing av Tiber like nord for Orte over broen Ponte di Augusto, som i århundrer var eneste steinbrua over elven. Den var oppført omkring år 27 før Kristus, men kollapset da endelig i 1855. I 1865 anla man så jernbanestasjon her, fra 1866 en del av strekningen fra Roma til Ancona på østkysten. Den er i dag en del av den viktige statsdrevne strekningen Roma til Firenze. Jernbanefilmen T83 fra 1995 av den norske filmskaperen Unni Straume (født 1955) er fra dette miljøet.
Ellers var Orte byen der den norske skuespiller Harald Heide-Steen jr. (1939–2008) bodde mye fra 1979 til 1989. Herfra skrev han erindringsbøker, samt matbøker sammen med den italiensk-norske kjendiskokken Gino Valente (født 1942) og med filmskaperen Ivo Caprino (1920–2001). Valente har siden 2002 drevet restaurant og eiendomsutleie her i samarbeid med investor Ove Asbjørn Rygg (født 1945) og syklisten Knut Knudsen (født 1950).
| Orte er en by i provinsen Viterbo i regionen Lazio av Italia, seksti kilometer nord for Roma på vestsiden av elven Tiber. Byen har i underkant av ti tusen innbyggere og har i årtusener vært et viktig knutepunkt.
Navnet kommer av Hurta, som etruskerne i sin tid viet landbrukets gudinne Horta (mytologi), eller Hurtanum som romerne kalte det etter å ha overvunnet etruskerne. Byen er delvis hugget ut av en fjellside og befestet. Fordi det ligger der elven Nera møter elven Tiber ble byen økonomisk og strategisk viktig.
Romerne under keiser Augustus bygget Via Amerina nordover Tiberdalen fra Roma til Amelia, med kryssing av Tiber like nord for Orte over broen Ponte di Augusto, som i århundrer var eneste steinbrua over elven. Den var oppført omkring år 27 før Kristus, men kollapset da endelig i 1855. I 1865 anla man så jernbanestasjon her, fra 1866 en del av strekningen fra Roma til Ancona på østkysten. Den er i dag en del av den viktige statsdrevne strekningen Roma til Firenze. Jernbanefilmen T83 fra 1995 av den norske filmskaperen Unni Straume (født 1955) er fra dette miljøet.
Ellers var Orte byen der den norske skuespiller Harald Heide-Steen jr. (1939–2008) bodde mye fra 1979 til 1989. Herfra skrev han erindringsbøker, samt matbøker sammen med den italiensk-norske kjendiskokken Gino Valente (født 1942) og med filmskaperen Ivo Caprino (1920–2001). Valente har siden 2002 drevet restaurant og eiendomsutleie her i samarbeid med investor Ove Asbjørn Rygg (født 1945) og syklisten Knut Knudsen (født 1950).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Orte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Nabolag i byen Orte. | 195,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hummergaffel | 2023-02-04 | Hummergaffel | ['Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Hummergaffel eller skalldyrgaffel er en lang smal gaffel til å plukke ut kjøtt av hummer og andre skalldyr med, og de er stive slik at de også kan brukes til å brekke opp skallet med. Den har to korte tinder i den ene enden og gjerne et langt, smalt skjeblad i den andre. Skjebladet brukes til å skrape skallet rent med og til å spise med. Hummergafler kan være laget i sølv, plett eller stål.
| Hummergaffel eller skalldyrgaffel er en lang smal gaffel til å plukke ut kjøtt av hummer og andre skalldyr med, og de er stive slik at de også kan brukes til å brekke opp skallet med. Den har to korte tinder i den ene enden og gjerne et langt, smalt skjeblad i den andre. Skjebladet brukes til å skrape skallet rent med og til å spise med. Hummergafler kan være laget i sølv, plett eller stål.
== Litteratur ==
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se hummergafler i DigitaltMuseum. | Hummergaffel eller skalldyrgaffel er en lang smal gaffel til å plukke ut kjøtt av hummer og andre skalldyr med, og de er stive slik at de også kan brukes til å brekke opp skallet med. Den har to korte tinder i den ene enden og gjerne et langt, smalt skjeblad i den andre. | 195,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_insekter | 2023-02-04 | Fossile insekter | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entomologi', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile insekter er spor etter forhistoriske insekter, funnet som fossiler. Insektene danner en artsrik gruppe som omfatter representanter fra de fleste nålevende ordener,
i tillegg til en god del grupper som ikke lar seg plassere i moderne insektordener.
I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Myanmar og Brasil)
og fordi museumsmateriale har blitt analysert på nytt.
| Fossile insekter er spor etter forhistoriske insekter, funnet som fossiler. Insektene danner en artsrik gruppe som omfatter representanter fra de fleste nålevende ordener,
i tillegg til en god del grupper som ikke lar seg plassere i moderne insektordener.
I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Myanmar og Brasil)
og fordi museumsmateriale har blitt analysert på nytt.
== Typer av fossiler ==
De vanligste fossiltypene er kompresjonsfossiler («forsteininger») og ravfossiler. Insekter er relativt små dyr, og kompresjonsfossiler av insekter finnes derfor vanligvis i finkornede avsetningsbergarter
som kalkstein og oljeskifer, sjeldnere i finkornet sandstein.
Fossil-lagene der insektrester blir funnet er vanligvis avsatt i ferskvann, men det forekommer også av og til insektrester i marine avsetninger.
De fleste fossilleiene stammer trolig fra små innsjøer med mudderbunn, der land-levende insekter har falt i vannet, sunket til bunns og blitt dekket av sedimenter.
Ravfossiler er innesluttet i fossilisert harpiks. Denne harpiksen stammer fra ulike nakenfrøede planter, blant andre i furuslekten (Pinus), kaurifuruslekten (Agathis) og
apeskrekk-lignende trær (Araucaria).
Ofte er det usikkert hvilke trær ravet stammer fra. Rav er lufttett, og insekter innesluttet i rav kan ofte være nær perfekt bevarte, dette gjør at de lett kan sammenlignes med moderne former.
De eldste kjente ravforekomstene er fra trias-perioden. Man har funnet mye rav fra kritt og særlig fra tertiær. Inntil nylig kunne man bare studere fossiler i gjennomsiktig rav,
men nyere teknikker (blant annet computertomografi) har gjort det mulig også å beskrive fossiler fra ugjennomsiktig rav.
Andre typer harpikser, gjerne kjent som kopal, kan også inneholde fossiler, men disse er vanligvis mye nyere enn ravfossilene.
== Subfossiler ==
I tillegg til typiske fossiler, som er hundretusenvis eller millioner år gamle, kan man studere subfossiler, som er rester av planter eller dyr som ennå ikke har gjennomgått omfattende kjemiske forandringer.
Subfossile insektrester som gjerne er noen tusen år gamle kan være nyttige, blant annet til å si noe om klima og menneskelig aktivitet ved arkeologiske utgravinger.
Alle eksemplarer som hittil er funnet som subfossile rester har latt seg plassere til nålevende arter.
En spesiell form for subfossiler finnes ved lokaliteten Rancho La Brea i California. Her er store mengder dyrerester, inkludert en del biller, innekapslet i tjære.
== De eldste insektfossilene ==
De hittil eldste kjente restene av insekter stammer fra Rhynie Chert-formasjonen i Aberdeenshire i Skottland. Denne formasjone er fra devon, rundt 411 millioner år før nåtid.
Her er det funnet en fossil spretthale, Rhyniella praecursor, som er det eldste kjente fossile insekt.
Det er også funnet en løsrevet mandibel fra et insekt som har fått navnet Rhyniognatha hirsti.
Denne har to leddknuter og kan derfor plasseres i den mer avanserte gruppen Dicondylia, som omfatter sølvkre og vingede insekter (Pterygota). Det er derfor mulig at vingede insekter eksisterte allerede i devon.
== Insektlivet i ulike perioder ==
=== Devon ===
Devon-tiden varte mellom 419-359 millioner år før nåtid. Fra denne perioden kjennes de eldste landlevende livsformene.
Livet på landjorda var nokså beskjedent, men det er påvist spretthaler og Dicondylia (videre plassering usikker) fra denne perioden.
=== Karbon ===
I Karbon-perioden (359 - 299 millioner år før nåtid) var klimaet varmt og fuktig og store områder var dekket av sumper.
I disse sumpene levde en forholdsvis rik fauna av primitive insekter. Noen av disse kunne bli meget store, med vingespenn på opptil 70 centimeter, i den øyenstikker-lignende gruppen Protodonata.
En annen gruppe med svært store medlemmer var Palaeodictyoptera. Insekter fra karbon kunne ligne på moderne øyenstikkere, døgnfluer og kakerlakker, men de fleste lar seg ikke plassere i nålevende ordener.
Fra karbon kjennes de første representantene for insekter med fullstendig forvandling (Holometabola).
=== Perm ===
Perm-tiden varte fra 299-250 millioner år før nåtid. Mye av denne perioden hadde et kjølig og tørt klima, og store deler av landområdene var dekket av ørkener.
I perm oppsto trolig de fleste av de nålevende insektordenene med ufullstendig forvandling. Av insekter med fullstendig forvandling finner man nå gjenkjennelige biller og nebbfluer.
De fleste av insektgruppene fra perm døde trolig ut i den enorme masseutdøingen som avsluttet perioden.
=== Trias ===
Trias-perioden varte fra 250-200 millioner år før nåtid. Dette er den første perioden der mesteparten av de fossile artene lar seg plassere i nålevende ordener - på ordens-nivå hadde insektfaunaen nå fått en nokså
moderne sammensetning, en del nålevende familier er også gjenkjennelige. De artsrike gruppene Vepser, vårfluer og tovinger har sine eldste kjente (utvetydige) medlemmer i trias.
=== Jura ===
Jura-tiden varte fra 200-145 millioner år før nåtid. Insektfaunaen fra jura ser ut til å skille seg relativt lite fra den i trias.
=== Kritt ===
Kritt er den siste perioden i mesozoikum og varte fra 145-65 millioner år før nåtid. Det kjennes ganske mange insektfossiler fra kritt, blant annet flere rike funn av rav.
Insektfaunaen i kritt hadde gjennomgående et moderne preg og noen nålevende slekter er gjenkjennelige. Fra kritt kjenner man de eldste sosiale insektene (termitter, bier og maur).
Insekter knyttet til blomsterplanter blir en stor gruppe i denne perioden.
=== Tertiær ===
Tertiær-perioden varte fra 65-2 millioner år før nåtid. Insekt-faunaen har et moderne preg gjennom hele perioden og alle de moderne gruppene er til stede - det er ikke kjent en eneste orden av insekter fra
tertiær som ikke har nålevende arter. Fra tertiær har vi mange artsrike fossillokaliteter både for avtrykksfossiler og rav.
== Kjente funnsteder ==
=== Rhynie Chert ===
Formasjonen Rhynie Chert i Skottland er rundt 410 millioner år gammel og inneholder de eldste kjente insektfossilene. Bergarten ble trolig dannet rundt en varm kilde eller geysir, hvor silikatrikt, varmt
vann laget avsetninger av silikater der fossilene ble innesluttet.
=== Oboro ===
Oboro i Tsjekkia er en formasjon fra tidlig perm som har gitt tallrike insektfossiler fra denne perioden. Fossilene er bevart i finkornet slamstein avsatt i ferskvann.
=== Tshekarda ===
Tshekarda og andre lokaliteter i Uralfjellene har gitt et materiale blant annet av tidlige biller fra perm.
Materialet fra Tshekarda er avsatt i finkornede, vulkanske sedimenter og omfatter materiale av 18 ulike insektordener.
=== Karatau ===
Karatau-formasjone i Kasakhstan stammer fra øvre jura og har gitt en rekke av fossiler av tidlige tovinger. Minst 12 insektordener er representert i et materiale på nesten 20 000 eksemplarer.
Tolkingen av disse fossilene er omstridt, da originalbeskrivelsene var ganske unøyaktige.
=== Crato-formasjonen ===
Crato-formasjonen i det nordøstlige Brasil stammer fra tidlig kritt, ca. 108 millioner år før nåtid. De siste tiårene har en i denne formasjonen funnet et svært rikt materiale av insekter fra kritt-tiden.
Formasjonen har gitt et særlig rikt materiale av øyenstikkere, men de fleste ordener er representerte.
=== Sentral-Asia ===
Mange funn fra trias ble gjort i de tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Usbekistan og Kirgisistan, og disse samlingene finnes i det paleontologiske museet i Moskva.
Ved innsjøen Issyk-Kul er mer enn 3000 eksemplarer funnet i en formasjon som nå er datert til tidlig jura. I Madygen-formasjonen i Ferganadalen er det funnet 15 000 eksemplarer fra trias.
=== Kinesiske formasjoner ===
I de siste tiårene har flere lokaliteter i Kina gitt et meget rikt fossilmateriale av insekter som har gitt mye ny informasjon om insektenes utvikling. Særlig kjent er Yixian-formasjonen i Liaoning-provinsen,
som har gitt et meget rikt materiale av mange dyre- og plantegrupper fra tidlig kritt, og den noe eldre Daohugou-formasjonen fra midten av jura.
=== Franske formasjoner ===
Fra Frankrike kjennes det svært mange fossil-lokaliteter fra de fleste av Jordas geologiske perioder. For insekter er det lokalitetene fra tertiær som er interessante, men også noen eldre formasjoner,
som Grès à Voltzia-formasjonen i Vosges fra midten av trias. Fossile insekter er funnet på mange steder i Frankrike.
Blant annet finnes her noen av de få insektfossilene som er kjent fra paleocen-perioden (65-56 millioner år før nåtid), rav fra eocen (56-34 millioner år før nåtid) fra området rundt Paris og de
meget rike funnene fra lokalitetene Céreste og Aix-en-Provence i Sør-Frankrike, fra oligocen (34-23 millioner år før nåtid). Det franske oligocen-materialet er noe av det rikeste fossilmaterialet som finnes
og omfatter store mengder fossiler i kalkstein fra innsjø-avleiringer. De fleste insektgrupper er godt representerte, men kanskje særlig mange tovinger.
=== Isle of Wight ===
På den engelske øya Isle of Wight finnes det ved Bembridge Marls en liten (det fossilførende laget er bare 10 centimeter tykt) avsetning kalt Insect Limestone som har gitt et rikt materiale av insekter fra eocen. Det kjennes også eldre insektfossiler fra England, viktigst Purbeck Limestone Group og Wealden Supergroup, begge fra nedre kritt.
=== Florissant ===
Lokaliteten Florissant i Colorado har gitt et meget rikt materiale av godt bevarte insekter fra sen eocen. Særlig tallrike er tovinger som hårmygg (Bibionidae).
Mer oppsiktsvekkende er funnet av en fossil tsetseflue, en gruppe som i dag bare finnes i Afrika.
Andre nordamerikanske formasjoner som har gitt et rikt insektmateriale er Green River-formasjonen fra eocen i Wyoming og Latah-formasjonen fra miocen i Washington og Idaho.
=== Tyske formasjoner ===
Fra Tyskland kjennes det mange lokaliteter med insektfossiler, særlig fra tertiær, men også noen fra tidligere perioder. Fra lokaliteten i Solnhofen stammer tallrike insektfossiler fra jura.
Disse er ofte intakte, men ikke spesielt godt bevarte, da bergarten er forholdsvis grovkornet.
Oligocen-lokalitetene fra Rott og Enspel er såkalte Lagerstätten, som inneholder fossiler som er ført sammen fra mange ulike habitater, trolig vasket ut med elver og bekker i en innsjø.
Disse funnstedene har gitt et rikt materiale av tovinger, særlig hårmygg. Et annet eksempel på et Lagerstätte er Randeck Maar fra miocen, også med et rikt materiale av tovinger.
Den fossiliserte, vulkanske sjøen ved Messelgruven i Hessen stammer fra eocen (ca. 47 millioner år før nåtid) og har gitt svært mange fossiler bevart i oljeskifer.
Lokaliteten er særlig kjent for sine fossiler av primitive pattedyr, men har også gitt mange svært godt bevarte fossiler av insekter, særlig biller.
Fra nyere tidsperioder kjennes det et rikt fossilmateriale fra pliocen fra Willershausen.
=== Fur-formasjonen ===
En del rester av insekter er funnet i Fur-formasjonen på Nordjylland i Danmark. Denne formasjonen er fra overgangen mellom paleocen og eocen (rundt 55 millioner år før nåtid).
Materialet omfatter over 20 000 fossile insekter fra minst 10 ordener og er viktig fordi det ikke finnes mange andre funnsteder fra dette tidsrommet.
=== Radoboj ===
Radoboj i Kroatia har gitt et rikt materiale av insekter fra miocen. Dette var et av de første fossile insektmaterialene som ble undersøkt og beskrevet, på midten av 1800-tallet.
De fleste av insektene i denne materialet ligger i relativt grovkornet stein og er ikke svært godt bevart. Da Radoboj på den tiden lå i Østerrike-Ungarn, er mesteparten av typematerialet
fra denne lokaliteten i østerrikske museer.
=== Öhningen ===
Lokaliteten Öhningen ligger ved bredden av Rhinen helt sør i Tyskland, like ved grensen til Sveits. Den stammer fra miocen.
Fossil-leiene i Öhningen har vært godt kjente siden 1700-tallet, og store mengder materiale er samlet inn her og spredt til museer over hele verden.
Insektene fra Öhningen ble behandlet av den allsidige, sveitsiske naturforskeren Oswald Heer, som beskrev en lang rekke arter fra materialet.
=== Baltisk rav ===
Rav som blir funnet rundt Østersjøen har gitt et ekstremt rikt materiale av fossile insekter, mange av dem meget godt bervarte.
Dette ravet stammer fra eocen eller tidlig oligocen - rav lar seg foreløpig ikke datere ved kjemiske analyser og alderen er fortsatt noe usikker.
Det er beskrevet omtrent 5000 fossile arter fra baltisk rav, de fleste av dem insekter. De fleste grupper er representerte. Blant mer kuriøse innslag er for eksempel insektgruppen Mantophasmatodea, som ble funnet i baltisk
rav før den ble oppdaget som nålevende insekter i Afrika. Insektmaterialet i baltisk rav har et moderne preg, men mange grupper er knyttet til tropiske eller subtropiske områder,
noe som viser at området på denne tiden hadde et betydelig varmere klima enn i dag.
=== Dominikansk rav ===
I Den dominikanske republikken har det foregått en ikke ubetydelig gruvedrift etter rav. Dette ravet er fra sen oligocen, ca. 25 millioner år før nåtid, og er dannet av treslaget Hymenaea protera. Ravet
utmerker seg ved å være svært klart, slik at fossiler som er innekapslet er svært godt synlige, og det er mulig å studere fine detaljer. Lignende rav av omtrent samme alder kjennes fra delstaten Chiapas i Mexico.
Den fossile faunaen fra dette ravet ligner sterkt på den moderne faunaen fra de samme områdene, og det kan ikke utelukkes at noen av artene fortsatt eksisterer.
=== Andre ravforkomster ===
Det er kjent mange andre ravforekomster som har gitt viktige funn. De eldste kjente ravforekomstene stammer fra trias. Fra mesozoilum er det viktige forekomster fra Libanon
(tidlig kritt, 120-135 millioner år før nåtid), Myanmar (kritt, ca. 100 millioner år før nåtid), Spania (tidlig kritt) samt New Jersey i USA (kritt, ca. 92 millioner år før nåtid).
Særlig har ravet fra Myanmar gitt en del svært interessante funn, for eksempel den merkelige myggen Cascoplecia insolitis.
En europeisk ravforekomst er fra Bitterfeld i Tyskland. Det er noe omstridt hvor gammelt dette er: Noen studier tyder på at det er baltisk rav av samme alder som det funnet langs Østersjøkysten,
mens andre studier tyder på at det er betydelig nyere, fra miocen.
== Systematisk inndeling ==
I dette treet er tatt med alle nålevende insektordener i tillegg til de gruppene som bare har utdødde representanter. Fossiler er kjent for alle ordener bortsett fra proturer og lus.
Entognatha («gjemtkjevinger»)
Proturer (Protura) - ingen fossiler kjent
Spretthaler (Collembola) - få fossiler, men kjent tilbake til devon
Tohaler (Diplura) - svært få fossiler kjent, med sikkerhet bare kjent tilbake til kritt, men antas å ha eksistert allerede i devon
Ekte insekter (Ectognatha)
Archaeognatha - fossiler kjent tilbake til midtre devon
Dicondylia
Zygentoma (f.eks. sølvkre) - sikre fossiler kjent tilbake til kritt, men mulige fossiler tilbake til devon
Carbotriplurida - fra karbon.
Vingede insekter (Pterygota) - sikre fossiler kjent tilbake til karbon, muligens også fra devon
Coxoplectoptera - lignet døgnfluer, kjent fra jura og kritt
Syntonopterida - store, døgnfluelignende insekter fra karbon og perm
Døgnfluer (Ephemeroptera) - mer enn 200 kjente, fossile arter tilbake til perm
Geroptera - lite kjent gruppe fra sen karbon
Meganisoptera - omfattet de største insektene som er kjent, karbon og perm
Øyenstikkere (Odonata) - kjent tilbake til trias. Avgrensingen mellom Meganisoptera og Odonata kan være noe uklar. Det er over 1000 navn for fossile øyenstikkere, men mange av dem er trolig synonymer.
Palaeodictyoptera - utmerker seg ved å ha et vingelignende vedheng også på det første thorax-leddet, har derfor blitt kalt "seksvinger". Flere hundre fossile arter beskrevet fra karbon og perm, noen av dem svært store.
Diaphanopterodea - kunne folde vingene sammen. Over 50 fossile arter er kjent fra karbon og perm
Archodonata - bredvingede insekter med reduserte bakvinger. Bare kjent fra tidlig perm
Megasecoptera - over 100 fossile arter beskrevet fra karbon og perm
Neoptera («nyvinger»)
Hypoperlida - en nokså lite kjent gruppe fra karbon og perm
Steinfluer (Plecoptera) - over 250 fossile arter er kjent tilbake til karbon
Grylloblattider (Notoptera) - kjent tilbake til perm
underorden Mantophasmatodea - ble oppdaget som fossiler før de nålevende artene ble oppdaget, fra baltisk rav fra eocen.
Jordlus (Zoraptera) - noen få arter kjent fra rav tilbake til kritt
Saksedyr (Dermaptera) - over 80 fossile arter, kjent med sikkerhet tilbake til trias, muligens til karbon
Spinnfotinger (Embioptera) - få fossile arter, tilbake til jura
Caloneurodea - litt over 20 kjente arter fra karbon og perm
Titanoptera - svært store rov-insekter fra perm og trias.
Paoliida - en liten gruppe fra karbon og perm
Dictyoptera
Alienoptera - en nylig beskrevet gruppe fra Kritt, muligens bør de klassifiseres som kakerlakker
Termitter (Isoptera) - mange fossile arter tilbake til kritt, dermed de eldste sosiale insektene.
Knelere (Mantodea) - kjent tilbake til kritt, men det finnes en del lignende, eldre former
Kakerlakker (Blattodea) - kjent tilbake til kritt, men det er mange eldre former som er kakerlakk-lignende. Sannsynlig tilbake til karbon .
Orthopteroida - over 1000 fossile arter kjent tilbake til [perm . På grunn av sin robuste kroppsbygning danner de utmerkede fossiler.
Chresmododea - en gruppe av store insekter som lignet og trolig også hadde tilsvarende økologi som vannløpere. Fra jura og kritt. Usikker plassering.
Gresshopper (Caelifera)
Vortebitere og sirisser (Ensifera)
Spøkelsesinsekter (Phasmatodea; bl.a. pinnedyr, vandrende blad) - få fossile arter, med sikkerhet kjent bare tilbake til eocen, men det er sannsylig at gruppen er mye eldre.
Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
Protorthoptera - en kunstig gruppe for insekter som vanskelig lar seg plassere andre steder fra karbon og [perm. Vil trolig oppløses etter som disse blir studert nærmere.
Parametabole insekter (Paraneoptera)
Miomoptera - bittesmå insekter fra karbon og [perm. Noe usikker plassering.
Glosselytrodea - ca. 30 fossile arter fra [perm til jura, svært usikker plassering.
Lus (Psocodea; bl.a. menneskelus, pels- og fjærlus, støvlus)
Støvlus (Psocoptera) - nokså mange fossiler, en art så langt tilbake som karbon
Parasittiske lus, Phthiraptera - ingen sikre fossiler er kjent av denne gruppen, men et fossil fra kritt i Sibir ligner sterkt på en bitende lus
Nebbmunner (Hemiptera; bl.a. teger, vannløpere, sikader, bladlus) - over 3000 navnsatte fossile arter tilbake til perm
Trips (Thysanoptera) - kjent tilbake til perm, mange fossiler i rav, men få andre fossiler.
Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
Neuropteriformia
Skleroptera - bare kjent fra én lokalitet fra karbon.
Fossile biller (Coleoptera; bl.a. marihøner, løpebiller, snutebiller, åtselbiller, trebukker, bladbiller, barkbiller, vannkalver) - ca. 4800 navnsatte, fossile arter (men trolig mange synonymer) tilbake til tidlig [perm.
Viftevinger (Strepsiptera) - noe få arter kjent fra rav tilbake til kritt.
Neuropteroidea
Schwickertoptera - to arter fra kritt.
Kamelhalsfluer (Raphidioptera) - over 100 fossile arter, tilbake til jura.
Mudderfluer (Megaloptera) - 27 fossile arter tilbake til perm.
Nettvinger (Planipennia; bl.a. gulløyer, maurløver, bladlusløver) - ca. 650 navnsatte, fossile arter (men trolig en del synonymer) tilbake til [perm.
Mecopteriformia
Vepser (Hymenoptera; bl.a. vepser, bier, humler, maur) - ca. 3100 navnsatte, fossile arter (men noen synonymer), kjent tilbake til trias, men kan være eldre.
Mecopteroidea
Antliophora
Lopper (Siphonaptera) - nokså få fossiler arter, tilbake til kritt.
Nebbfluer (Mecoptera) - ca. 750 navnsatte, fossile arter. Var en svært artsrik gruppe i tidligere tidsperioder, tilbake til [perm.
Fossile tovinger (Diptera; bl.a. mygg, fluer, klegger, blomsterfluer, spyfluer) - over 3000 fossile arter kjent, ofte den tallrikeste gruppen i fossil-lagene. De eldste artene er fra tidlig trias.
Nakridletia - en gåtefull art fra jura. Er kanskje en sterkt spesialisert tovinge,
Amphiesmenoptera
Fossile vårfluer (Trichoptera) - ca. 750 navnsatte, fossile arter, tilbake til trias. Fossiler av larvehus er vanlige.
Sommerfugler (Lepidoptera; bl.a. møll, pyralider, målere, nattsvermere, nattfly, viklere, bjørnespinnere, hvitvinger, blåvinger) - en gruppe forholdsvis dårlig representert som fossiler. Ca. 230 kjente, fossile arter tilbake til jura .
== Referanser ==
== Litteratur ==
Poinar, G. og Poinar, R. (1994) The Quest for Life in Amber. Helix Books / Addison-Wesley, Reading, Massachussetts etc. 219 sider. ISBN 0-201-48928-7.
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester. 224 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Tree of Life. Insekter - Livets tre (slektskap) (engelskspråklig) | Fossile insekter er spor etter forhistoriske insekter, funnet som fossiler. Insektene danner en artsrik gruppe som omfatter representanter fra de fleste nålevende ordener, | 195,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spisegaffel | 2023-02-04 | Spisegaffel | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Spisegaffel er en gaffel til å spise frokost, middag og andre måltider. Gaffelformede redskap har vært brukt i lange tider, og mange har spekulert på hvordan dette redskapet også ble tatt i bruk til å spise med. Trolig kom gaffelen inn på bordet som en forskjærgaffel til å holde kjøttet når det skulle skjæres opp, og så har noen funnet ut at det det også var greit å bruke en gaffel til å holde den varme maten når man skulle spise. Eldre spisegafler har gjerne to eller tre rette tinder.
Den eldste kjente kilden for spisegafler finner vi i en fortegnelse over sølvtøy hos bystyret i Firenze i 1361. utover på 1400-tallet nevnes spisegafler i italienske kokebøker og i 1533 presenterte Katharina av Medici den første spisegaffelen i Frankrike.Den første spisegaffelen i Norden kom trolig da Christian IV i 1621 kjøpte et spisebestikk av en franskmann. I sin dagbok skriver kongen at han kjøpte: en Skee, en Knif og en Gaffel af Guld med Demanter af en Fransose, hvorfor jeg gav hannem 330 Daler in Specie. Det er usikkert om kongen brukte dette bestikket eller om han bare anskaffet det for å vise at han var moderne. Men vi regner med at de første spisegaflene kom til Norge også på denne tiden.
I 1731 utga Ludvig Holberg "Den honette Ambition", og her finner vi følgende replikkveksling mellom gårdskarlen Arv og kammerpiken Pernille:
ARV. Jeg skulde byde vor Skrædder til Bords idag paa en Dyrekøllert; men jeg glemte om jeg skulde bede ham tage Kniv og Gaffel med sig.
PERNILLE. Du Gjæk! det er ikke brugeligt meer.
ARV. Ikke det? I Ebeltoft hos mig er det brugeligt blandt Alle.
Velstående borgere fikk etter hvert egne spisebestikk som de selv kunne ta med i gjestebud. Det tok enda ca. 200 år etter at Christian IV kjøpte sin første gaffel før spisegaffelen kom i daglig bruk i bredere lag av befolkningen i Norden. De store spisebestikkene med like kniver, skjeer og gafler der vertskapet kunne dekke med bestikk til alle gjester, ble mer vanlig i borgerklassen på begynnelsen av 1800-årene, og flere steder på bygdene i Norge kom spisegaffelen først i daglig bruk omkring 1900.
| Spisegaffel er en gaffel til å spise frokost, middag og andre måltider. Gaffelformede redskap har vært brukt i lange tider, og mange har spekulert på hvordan dette redskapet også ble tatt i bruk til å spise med. Trolig kom gaffelen inn på bordet som en forskjærgaffel til å holde kjøttet når det skulle skjæres opp, og så har noen funnet ut at det det også var greit å bruke en gaffel til å holde den varme maten når man skulle spise. Eldre spisegafler har gjerne to eller tre rette tinder.
Den eldste kjente kilden for spisegafler finner vi i en fortegnelse over sølvtøy hos bystyret i Firenze i 1361. utover på 1400-tallet nevnes spisegafler i italienske kokebøker og i 1533 presenterte Katharina av Medici den første spisegaffelen i Frankrike.Den første spisegaffelen i Norden kom trolig da Christian IV i 1621 kjøpte et spisebestikk av en franskmann. I sin dagbok skriver kongen at han kjøpte: en Skee, en Knif og en Gaffel af Guld med Demanter af en Fransose, hvorfor jeg gav hannem 330 Daler in Specie. Det er usikkert om kongen brukte dette bestikket eller om han bare anskaffet det for å vise at han var moderne. Men vi regner med at de første spisegaflene kom til Norge også på denne tiden.
I 1731 utga Ludvig Holberg "Den honette Ambition", og her finner vi følgende replikkveksling mellom gårdskarlen Arv og kammerpiken Pernille:
ARV. Jeg skulde byde vor Skrædder til Bords idag paa en Dyrekøllert; men jeg glemte om jeg skulde bede ham tage Kniv og Gaffel med sig.
PERNILLE. Du Gjæk! det er ikke brugeligt meer.
ARV. Ikke det? I Ebeltoft hos mig er det brugeligt blandt Alle.
Velstående borgere fikk etter hvert egne spisebestikk som de selv kunne ta med i gjestebud. Det tok enda ca. 200 år etter at Christian IV kjøpte sin første gaffel før spisegaffelen kom i daglig bruk i bredere lag av befolkningen i Norden. De store spisebestikkene med like kniver, skjeer og gafler der vertskapet kunne dekke med bestikk til alle gjester, ble mer vanlig i borgerklassen på begynnelsen av 1800-årene, og flere steder på bygdene i Norge kom spisegaffelen først i daglig bruk omkring 1900.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Giblin, James Cross (1990): Fra hånd til mund - en bog om kniv, ske og gaffel & bordmanerer gennem tiderne. Oversat og bearbejdet av Bjarne Kildegaard, Nationalmuseet. København.
Holberg, Ludvig (1731): Den honette Ambition. København.
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se spisegafler i DigitaltMuseum. | Spisegaffel er en gaffel til å spise frokost, middag og andre måltider. Gaffelformede redskap har vært brukt i lange tider, og mange har spekulert på hvordan dette redskapet også ble tatt i bruk til å spise med. | 195,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2014/15_%E2%80%93_Lagtempo_menn | 2023-02-04 | Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 – Lagtempo menn | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15', 'Kategori:Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 – Lagtempo menn'] | Den 11. offisielle Verdenscupen i hurtigløp på skøyter – Lagtempo herrer (engelsk: ISU World Cup Speed Skating 2014/2015 – Team Pursuit Men) ble arrangert vintersesongen 2014/15.
| Den 11. offisielle Verdenscupen i hurtigløp på skøyter – Lagtempo herrer (engelsk: ISU World Cup Speed Skating 2014/2015 – Team Pursuit Men) ble arrangert vintersesongen 2014/15.
== Kalender ==
Kalenderen for lagtempo herrer i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 var som følger:
== Resultater ==
=== Sammendrag ===
=== Sammenlagt ===
Italia rangeres foran Russland for mere poeng mottatt under et enkelt stevne. Italias 76 poeng i Heerenveen mot Russlands 70 poeng i Obihiro.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) ISU Communication 1889 – ISU World Cup Speed Skating 2014/15 Regler for verdenscup-sesongen 2014/15 fra ISU.
(en) Essent ISU WorldCup 2014/2015 – Rankings Team Pursuit Men på www.isuresults.eu
(en) Results 2014/2015 World Cup Rankings Men – Team Pursuit 8 Laps på www.isu.html.infostradasports.com | Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2014/15 startet 14. november 2014 i Obihiro i Japan og avsluttes 22. | 195,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bells_teorem | 2023-02-04 | Bells teorem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvantemekanikk'] | Bells teorem er et tankeeksperiment innen kvantemekanikk som skal bevise at den er en god beskrivelse av virkeligheten, og ikke bare en meget nøyaktig regnemåte. John Stewart Bell presenterte i 1964 sitt berømte teorem, som var en målbar test for å se om kvantemekanikken hadde rett, eller om verden kunne beskrives av en “klassisk” teori med skjulte lokale variable; som Einstein, Podolsky og Rosen foreslo med EPR-paradokset.
Bell satt opp et tankeeksperiment hvor fotoners polarisasjon i en singlet tilstand skulle måles på i forskjellige vinkler. En singlet tilstand for fotoners polarisasjon er en tilstand hvor fotonene alltid har motsatt polarisasjon etter at de har blitt målt i samme vinkel. Måles fotonenes polarisasjon i forskjellige vinkler for hvert foton, får man ikke alltid motsatt resultat, men man får en fordeling av resultater. Siden fotonene er “påvirket” av hverandre, sammenfiltret, er det en statistisk korrelasjon mellom måleverdiene til fotonene.
Bells store bidrag var å finne en øvre grense for denne korrelasjonen for alle skjulte lokale variable teorier. Han regnet også ut hva verdien for korrelasjonen var i standard kvantemekanikk, og den var større enn den øvre grensa for alle skjulte lokale variable teorier. Denne øvre grensa er uttrykt ved Bells teorem. Dermed viste han at kvantemekanikken og skjulte lokale variable teorier ikke begge kunne være sanne, og hadde laget et eksperiment som kunne måle naturen og bestemme hvilken teori som var den korrekte.
I eksperimentelle tester som fulgte Bells tankeeksperiment (med kvanteforvikling av fotoner i stedet for elektroner) demonstrerte John Clauser og Stuart Freedman (1972) og Alain Aspect et al. (1981) at spådommene fra kvantemekanikken er korrekte i denne forbindelse. Dvs at Bells teorem er brutt og skjulte lokale variable teorier ikke kan beskrive naturen.
| Bells teorem er et tankeeksperiment innen kvantemekanikk som skal bevise at den er en god beskrivelse av virkeligheten, og ikke bare en meget nøyaktig regnemåte. John Stewart Bell presenterte i 1964 sitt berømte teorem, som var en målbar test for å se om kvantemekanikken hadde rett, eller om verden kunne beskrives av en “klassisk” teori med skjulte lokale variable; som Einstein, Podolsky og Rosen foreslo med EPR-paradokset.
Bell satt opp et tankeeksperiment hvor fotoners polarisasjon i en singlet tilstand skulle måles på i forskjellige vinkler. En singlet tilstand for fotoners polarisasjon er en tilstand hvor fotonene alltid har motsatt polarisasjon etter at de har blitt målt i samme vinkel. Måles fotonenes polarisasjon i forskjellige vinkler for hvert foton, får man ikke alltid motsatt resultat, men man får en fordeling av resultater. Siden fotonene er “påvirket” av hverandre, sammenfiltret, er det en statistisk korrelasjon mellom måleverdiene til fotonene.
Bells store bidrag var å finne en øvre grense for denne korrelasjonen for alle skjulte lokale variable teorier. Han regnet også ut hva verdien for korrelasjonen var i standard kvantemekanikk, og den var større enn den øvre grensa for alle skjulte lokale variable teorier. Denne øvre grensa er uttrykt ved Bells teorem. Dermed viste han at kvantemekanikken og skjulte lokale variable teorier ikke begge kunne være sanne, og hadde laget et eksperiment som kunne måle naturen og bestemme hvilken teori som var den korrekte.
I eksperimentelle tester som fulgte Bells tankeeksperiment (med kvanteforvikling av fotoner i stedet for elektroner) demonstrerte John Clauser og Stuart Freedman (1972) og Alain Aspect et al. (1981) at spådommene fra kvantemekanikken er korrekte i denne forbindelse. Dvs at Bells teorem er brutt og skjulte lokale variable teorier ikke kan beskrive naturen.
== Referanser == | Bells teorem er et tankeeksperiment innen kvantemekanikk som skal bevise at den er en god beskrivelse av virkeligheten, og ikke bare en meget nøyaktig regnemåte. John Stewart Bell presenterte i 1964 sitt berømte teorem,J. | 195,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benno_Landsberger | 2023-02-04 | Benno Landsberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Frýdek-Místek', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske assyriologer', 'Kategori:Østerrikske assyriologer'] | Benno Landsberger (født 21. april 1890 i Friedek i Österreichisch-Schlesien, død 26. april 1968 i Chicago) var en av Tysklands mest betydningsfulle assyriologer.
| Benno Landsberger (født 21. april 1890 i Friedek i Österreichisch-Schlesien, død 26. april 1968 i Chicago) var en av Tysklands mest betydningsfulle assyriologer.
== Liv og virke ==
Landsberger studerte orientalistikk i Leipzig fra 1908, blant hans lærere var blant andre August Fischer (arabistikk) og Heinrich Zimmern (assyriologi). I 1913 tok han doktorgrad i Leipzig. I 1914 trådte han inn i den østerrikske hær. Han tjenestegjorde på Østfronten, og ble alvorlig såret i 1916.
I 1926 ble han ekstraordinær professor. I 1928 ble han som Peter Jensens etterfølger full professor ved Universität Marburg, men allerede i 1929 vendte han tilbake som etterfølger av Heinrich Zimmern. Ved siden av Landsberger arbeidet også Friedrich-Wilhelm Weißbach der. I det den gang ledende orientalske institutt i Leipsig studerte blant andre Adam Falkenstein, Hans Gustav Güterbock, Fritz Rudolf Kraus og Wolfram von Soden. Güterbock og Kraus skulle likesom Landberger bli en Haymatloz (landflyktig i Tyrkia).
I påfølge av Gesetz zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums ble han oppsagt i 1935, og tok opp en stilling i Tyrkia ved universitetet i Ankara, der man på Mustafa Kemal Atatürks ønske var i ferd med å bygge opp et fakultet med tyngdepunkt innen historie. Landsberger medvirket ved oppbyfningen av falultetet for språk, historie og geografi (Dil ve Tarih-Cografya Fakültesi).
I 1948 ble han kalt til University of Chicago Oriental Institute, og virket der til 1955.
== Verker ==
Der kultische Kalender der Babylonier und Assyrer: I. Die altbabylonischen Lokalkalender, Leipzig 1914 (Dissertation) (Leipziger semitistische Studien. Bd 6, H. 1. 1915)
Assyrische Handelskolonien in Kleinasien aus dem dritten Jahrtausend, Leipzig 1925 (Der Alte Orient, Bd. 24. H. 4)
Die Fauna des alten Mesopotamien nach der 14. Tafel der Serie Har-ra=Hubullu, Hirzel, Leipzig 1934 (Abhandlungen der Sächsischen Akademie der Wissenschaften zu Leipzig, Philologisch-Historische Klasse, Bd. 42, Nr. 6)
Die Serie ana ittisu, Pontificum Institutum Biblicum, Rom 1937 (Materialien zum sumerischen Lexikon, Bd. 1)
Sam'al. Karatepe herabelerinin keşfi ile ilgili araştirmalar; Birinci kisim, Türk tarih Kurum basimevi, Ankara 1948 (Türk tarih Kurumu Yayinlarindan, no 16 a)
The date Palm and its by-products, 1967
Nachruf auf Heinrich Zimmern. In: Zeitschrift für Assyriologie 40, 1932, S. 133-143
Zur 100. Wiederkehr des Geburtstages von Heinrich Zimmern. In: Forschungen und Fortschritte. Nachrichtenblatt der deutschen Wissenschaft und Technik 36, 1962, S. 219-220
August Fischer zum 70. Geburtstag, Forschungen und Fortschritte 11, 1935, S. 62-63.
== Litteratur ==
Daniel A. Foxvog, Anne Draffkorn Kilmer: Benno Landsberger's Lexicographical Contributions. I: Journal of Cuneiform Studies. Vol. 27, Nr. 1, Jan. 1975, ISSN 0022-0256, S. 3–64.
Ronald Lambrecht: Politische Entlassungen in der NS-Zeit. Vierundvierzig biographische Skizzen von Hochschullehrern der Universität Leipzig (= Beiträge zur Leipziger Universitäts- und Wissenschaftsgeschichte. Bd. 11). Evangelische Verlags-Anstalt, Leipzig 2006, ISBN 3-374-02397-5, S. 124–127.
Joachim Oelsner: Der Altorientalist Benno Landsberger. Wissenschaftstransfer Leipzig – Chicago via Ankara. In: Stephan Wendehorst (Hrsg.): Bausteine einer jüdischen Geschichte der Universität Leipzig (= Leipziger Beiträge zur Jüdischen Geschichte und Kultur. Bd. 4). Leipziger Universitäts-Verlag, Leipzig 2006, ISBN 3-86583-106-0, S. 269–285.
(de) Wolfram von Soden: «Landsberger, Benno.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 516 f. (digitalisering).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografisches PDF auf hethitologie.de
(de) Verk av og om Benno Landsberger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Benno Landsberger i professorkatalogen til Universitetet i Leipzig | Benno Landsberger (født 21. april 1890 i Friedek i Österreichisch-Schlesien, død 26. | 195,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_osbeckiifolius | 2023-02-04 | Cistus osbeckiifolius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanariøyenes endemiske flora', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus osbeckiifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 1,20–1,55 m høy og har rosa blomster. Arten finnes bare i en høyde på 2000–2200 moh på fjellet Teide på Tenerife, en av Kanariøyene.
| Cistus osbeckiifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 1,20–1,55 m høy og har rosa blomster. Arten finnes bare i en høyde på 2000–2200 moh på fjellet Teide på Tenerife, en av Kanariøyene.
== Litteratur ==
D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 164. ISBN 0-85950-010-1.
«Cistus osbeckiifolius». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 22. september 2020.
F. Batista m.fl. (2001). «Allozyme diversity in three endemic species of Cistus (Cistaceae) from the Canary Islands: intraspecific and interspecific comparisons and implications for genetic conservation». American Journal of Botany. 88 (9): 1582–1592. ISSN 0002-9122. PMID 21669691.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus osbeckiifolius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus osbeckiifolius hos NCBI
(en) Cistus osbeckiifolius hos The International Plant Names Index
(en) Cistus osbeckiifolius hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus osbeckiifolius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus osbeckiifolius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus osbeckiifolius – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus osbeckiifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 1,20–1,55 m høy og har rosa blomster. | 195,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinsvatnet | 2023-02-04 | Reinsvatnet | ['Kategori:Pekere'] | Reinsvatnet kan vise til:
Reinsvatnet (Steinkjer) – en innsjø i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag
Reinsvatnet (Sunndal) – en innsjø i Sunndal kommune i Møre og Romsdal
Reinsvatnet (Lillehammer) – en innsjø i Lillehammer kommune i Oppland | Reinsvatnet kan vise til:
Reinsvatnet (Steinkjer) – en innsjø i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag
Reinsvatnet (Sunndal) – en innsjø i Sunndal kommune i Møre og Romsdal
Reinsvatnet (Lillehammer) – en innsjø i Lillehammer kommune i Oppland | Reinsvatnet kan vise til: | 195,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Lindeberg | 2023-02-04 | Kirsten Lindeberg | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske politimestere'] | Kirsten Marie Lindeberg (født 14. november 1953) er politimester i Agder politidistrikt. Lindeberg ble utnevnt ved kgl. res. 18. april 2008 for en periode på seks år. I statsråd 20. juni 2014 ble hun så konstituert i stillingen til og med 31. desember 2015.Fredag 27. november 2015 utnevnte Kongen i statsråd henne som politimester i Agder for ytterligere en periode. Stillinger er et åremål for seks år fra 1. januar 2016. Lindeberg er en av de 12 politimesterne som sammen med særorgansjefene og Politidirektoratets ledergruppe, utgjør den nye nasjonale politiledelsen.Lindeberg er cand. jur. fra UiO fra 1978. Hun arbeidet som konsulent i Skattedirektoratet til 1981. Fra 1982 til 1991 var hun administrasjonssjef i Statens vegvesen i Aust-Agder. I perioden 1991 til 1998 var Lindeberg kontorsjef i Grimstad kommune, og også konstituert rådmann. Fra 1998 til 2005 hadde hun stillingen som juridisk rådgiver og senere seniorrådgiver i Kristiansand kommune, og fra 2005 til 2008 var hun distriktssjef i Statens vegvesen, Region sør.
| Kirsten Marie Lindeberg (født 14. november 1953) er politimester i Agder politidistrikt. Lindeberg ble utnevnt ved kgl. res. 18. april 2008 for en periode på seks år. I statsråd 20. juni 2014 ble hun så konstituert i stillingen til og med 31. desember 2015.Fredag 27. november 2015 utnevnte Kongen i statsråd henne som politimester i Agder for ytterligere en periode. Stillinger er et åremål for seks år fra 1. januar 2016. Lindeberg er en av de 12 politimesterne som sammen med særorgansjefene og Politidirektoratets ledergruppe, utgjør den nye nasjonale politiledelsen.Lindeberg er cand. jur. fra UiO fra 1978. Hun arbeidet som konsulent i Skattedirektoratet til 1981. Fra 1982 til 1991 var hun administrasjonssjef i Statens vegvesen i Aust-Agder. I perioden 1991 til 1998 var Lindeberg kontorsjef i Grimstad kommune, og også konstituert rådmann. Fra 1998 til 2005 hadde hun stillingen som juridisk rådgiver og senere seniorrådgiver i Kristiansand kommune, og fra 2005 til 2008 var hun distriktssjef i Statens vegvesen, Region sør.
== Referanser == | Kirsten Marie Lindeberg (født 14. november 1953) er politimester i Agder politidistrikt. | 195,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norrbottens_l%C3%A4n | 2023-02-04 | Norrbottens län | ['Kategori:1810 i Sverige', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1810', 'Kategori:Norrbottens län', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Norrbottens län er et län i det nordlige Sverige. Det grenser til Västerbottens län, samt til landskapet Lappland i Finland og til fylkene Nordland og Troms og Finnmark i Norge.
Norrbottens län er det største av de svenske län.
| Norrbottens län er et län i det nordlige Sverige. Det grenser til Västerbottens län, samt til landskapet Lappland i Finland og til fylkene Nordland og Troms og Finnmark i Norge.
Norrbottens län er det største av de svenske län.
== Landskap ==
Norrbottens län består av landskapet Norrbotten og den nordlige delen av svensk Lappland.
== Administrasjon ==
Hovedoppgavene for lensadministrasjonen er å utføre de oppgavene gitt av Riksdagen og den svenske regjeringen, å koordinere og oppmuntre til lenets økonomiske vekst og ivareta rettssikkerheten.
== Byer i Norrbottens län ==
Boden
Haparanda
Kiruna
Luleå
Piteå
== Se også ==
Liste over landshøvdinger i Norrbottens län
== Referanser ==
== Kilder ==
Statistiska centralbyrån 31. mars 2009
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norrbotten County – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Liste over landshøvdinger i Norrbottens län er en oversikt over landshøvdingene i Norrbottens län i Sverige fra 1810 og til idag. | 195,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_symphytifolius | 2023-02-04 | Cistus symphytifolius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kanariøyenes endemiske flora', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus symphytifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 60–200 cm høy og har rosa blomster. Arten vokser i skog av kanarifuru og tilstøtende krattvegetasjon. Den er utbredt på flere av Kanariøyene: Gran Canaria, Tenerife, La Palma og Hierro.
| Cistus symphytifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 60–200 cm høy og har rosa blomster. Arten vokser i skog av kanarifuru og tilstøtende krattvegetasjon. Den er utbredt på flere av Kanariøyene: Gran Canaria, Tenerife, La Palma og Hierro.
== Litteratur ==
D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 164. ISBN 0-85950-010-1.
«Cistus symphytifolius». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 22. september 2020.
F. Batista m.fl. (2001). «Allozyme diversity in three endemic species of Cistus (Cistaceae) from the Canary Islands: intraspecific and interspecific comparisons and implications for genetic conservation». American Journal of Botany. 88 (9): 1582–1592. ISSN 0002-9122. PMID 21669691.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus symphytifolius i Encyclopedia of Life
(en) Cistus symphytifolius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus symphytifolius hos NCBI
(en) Cistus symphytifolius hos The International Plant Names Index
(en) Cistus symphytifolius hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus symphytifolius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus symphytifolius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus symphytifolius – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus symphytifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den blir 60–200 cm høy og har rosa blomster. | 195,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bent_Egil_Albrechtsen | 2023-02-04 | Bent Egil Albrechtsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bent Egil Albrechtsen (født 26. mai 1950 i Arendal) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Han arbeider med maleri, og har sin utdannelse fra California Institute of the Arts, Los Angeles i California i USA. Albrechtsen har også gått i lære hos Kåre Tveit i Arendal og Erlend Grøstad i Seljord.
I 1975 mottok Albrechtsen Saga kulturpris i Arendal, og i 1976 mottok han Statens kunstnerstipend. Han er innkjøpt av Aust-Agder fylkeskommune i 1982. Albrechtsen har flere separat- og kollektivutstillinger bak seg, blant annet på Odden galleri i Grimstad, Skien kunstforening, Hillestad galleri og i Arendal kunstforening. Han har også hatt flere separatutstillinger i USA, blant annet på House of Sherman, Los Angeles, Gallery X, Los Angeles og Gallery 9 i Los Angeles. I tillegg har han deltatt tre ganger på Høstutstillingen, to ganger på Sørlandsutstillingen og én gang på Telemarksutstillingen.
Bent Egil Albrechtsen er medlem av Norske Billedkunstnere Agder (NBK-Agder).
| Bent Egil Albrechtsen (født 26. mai 1950 i Arendal) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. Han arbeider med maleri, og har sin utdannelse fra California Institute of the Arts, Los Angeles i California i USA. Albrechtsen har også gått i lære hos Kåre Tveit i Arendal og Erlend Grøstad i Seljord.
I 1975 mottok Albrechtsen Saga kulturpris i Arendal, og i 1976 mottok han Statens kunstnerstipend. Han er innkjøpt av Aust-Agder fylkeskommune i 1982. Albrechtsen har flere separat- og kollektivutstillinger bak seg, blant annet på Odden galleri i Grimstad, Skien kunstforening, Hillestad galleri og i Arendal kunstforening. Han har også hatt flere separatutstillinger i USA, blant annet på House of Sherman, Los Angeles, Gallery X, Los Angeles og Gallery 9 i Los Angeles. I tillegg har han deltatt tre ganger på Høstutstillingen, to ganger på Sørlandsutstillingen og én gang på Telemarksutstillingen.
Bent Egil Albrechtsen er medlem av Norske Billedkunstnere Agder (NBK-Agder).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Minge, Hans Otto (1999): Norske billedkunstnere Agder, s. 32 og 33. | Bent Egil Albrechtsen (født 26. mai 1950 i ArendalBiografi i Norsk kunstnerleksikon) er en norsk billedkunstner, bosatt i Arendal. | 195,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Heide-Steen_jr. | 2023-02-04 | Harald Heide-Steen jr. | ['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzvokalister', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:Skuespillere ved Det Norske Teatret', 'Kategori:Skuespillere ved Oslo Nye Teater', 'Kategori:Skuespillere ved Trøndelag Teater', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller, komiker og jazzmusiker.
Han er kjent som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han er også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet «Wesensteen» på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og hadde flere soloopptredener hvor han ble kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Otmar X. Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein», «Nynorsk indisk kirurg» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax.
| Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller, komiker og jazzmusiker.
Han er kjent som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han er også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet «Wesensteen» på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og hadde flere soloopptredener hvor han ble kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Otmar X. Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein», «Nynorsk indisk kirurg» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax.
== Karriere ==
Harald Heide-Steen jr. filmdebuterte som tolvåring i filmen Storfolk og småfolk regissert av Tancred Ibsen. Året før hadde han teaterdebutert i oppsetningen Let's Make an Opera av Benjamin Britten. Heide-Steen var sangutdannet ved Musikkonservatoriet i 1957 og fullførte examen artium ved Oslo katedralskole i 1958. Han deltok i russerevyen både i 1956 og i 1958 og deltok i sin første profesjonelle revy i Ferske fjes av Einar Schanke og Bjørn Sand i 1957. Han arbeidet en del i film og TV i perioden 1959-1960 og var innom blant annet NRK, BBC og RTF. Han ble hentet til NRK av Johnny Bergh i 1959, som hans assistent og innspillingsleder, og som produsent fra 1961-1965. Han var ansatt nummer 37 i NRK TV. I denne perioden produserte han over 100 programmer av forskjellig størrelse, hvorav det siste Kunden har alltid rett, der Rolv Wesenlund ble introdusert.
=== Revy og teater ===
I 1965 medvirket han med tekster og regi i revyen Lysthuset i samarbeid med bl.a. Rolv Wesenlund, Karin Krog, Svein Byhring og Elsa Lystad. Etter dette fulgte en rekke revyer på Chat Noir, ABC Teateret og Oslo Cabaret. Han medvirket i en rekke sommerrevyer og var med på å gjeninnføre sommerrevytradisjonen i Vestfold med to sommerrevyer i Tønsberg i 1968-1969. I 1960-årene var han sammen med Rolv Wesenlund med på å innføre en ny revyform med vekt på improvisasjon. Dette var med på å skape Heide-Steens velkjente karikaturkunst hvor han bl.a. gjorde lydhermende imitasjoner av fremmede språk og oppdiktede øvrighetspersoner. Han medvirket i sin siste Chat Noir-revy i 1990-1991 da han var med i Einar Schankes 40-års jubileumsrevy.
I tillegg til revy medvirket Heide-Steen også i en rekke teateroppsetninger. Han var skuespiller ved Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater og Det Norske Teateret, hvor han hadde en rekke store roller i blant annet Knutsen og Ludvigsen, To muntre herrer fra Verona, West Land Story, Charleys Tante og Brødrene Østermanns huskors. Han medvirket også musikalsk i oppsetningene Oliver og Den stundesløse. Dessuten gjestet han også Riksteatret i jubileumssesongen 1988/1989 som Falstaff i De Lystige Koner i Windsor av William Shakespeare. Han var fast ansatt på Det Norske Teateret fra 1992.
=== TV og film ===
Fra debuten i TV medvirket Heide-Steen i en rekke TV-produksjoner, blant annet fjernsynsprogrammet Og takk for det sammen med Rolv Wesenlund og Kirsti Sparboe og NRK-dramatiseringen av Alexander Kiellands roman Fortuna. Nyere TV-opptreden er rollen som vaktmester Daniel Gasmann Smestad i Tore Ryens situasjonskomedie Karl & Co på TV 2.
Heide-Steen medvirket i 24 norske spillefilmer. Innen film og TV er han kjent som Dynamitt-Harry og Data-Harry i Olsenbanden-filmene. Etter filmdebuten i Storfolk og småfolk medvirket han blant annet i Til en ukjent, Hermann og Bryllupsfesten. I tillegg både skrev og medvirket han i den norske spillefilmen Mannen som ikke kunne le sammen med Rolv Wesenlund.
Heide-Steen tok etter hvert kun diverse gjesteopptredener i tillegg til å reise rundt med sitt enmannsshow hvor han hentet frem gamle figurer og imitasjoner etter publikums ønske. I tillegg medvirket han som stemmeskuespiller i noen animasjons- og tegnefilmer for barn.
=== Jazzvokalist ===
Som jazzvokalist utmerket han seg med scat-synging, og han utga jazzplaten Musikalske Minner med musikerne Bjørn Kjellemyr, Hallgrim Bratberg, Rune Arnesen og Svenn Erik Kristoffersen.
== Familie ==
Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911–80) samt fetter til Andreas Diesen, Kari Diesen d.y. og Anne Marit Jacobsen. Harald var gift med Gullen og bodde i Bærum. Sammen fikk de barna Tiril Heide-Steen og Frikk Heide-Steen. Han var gift tre ganger tidligere og hadde ytterligere ett barn med en av sine tidligere ektefeller.I slutten av oktober 2007 fikk Heide-Steen jr. beskjed om at han hadde uhelbredelig lungekreft. Legene ga ham en prognose på to måneder dersom han ikke fikk noen form for behandling. Steen jr. døde 3. juli 2008.
== Priser og utmerkelser ==
Spellemannprisen 1978 i åpen klasse (verbal) for Harald Heide-Steen jr.
Leonardstatuetten 1984
Leif Justers ærespris 1991
Hedersprisen under Komiprisen 2005
Kongens fortjenstmedalje i gull 2005
Oslo bys kulturpris 2007
== Filmografi ==
=== Filmroller ===
2006 Wesensteen (Opptredener fra Wesensteen sammen med Rolv Wesenlund)
2004 De utrolige (orig. The Incredibles)
2003 Katteprinsen (orig. Neko no Ongaeshi / The Cat Returns)
2001 Atlantis - en forsvunnet verden (orig. Atlantis, the Lost Empire)
2001 Propp & Berta (orig. Prop og Berta) (stemme)
2000 Dinosaur
2000 Hundehotellet (orig. Hundhotellet)
1999 Olsenbandens siste stikk, «Dynamitt-Harry»
1998–2001 Karl & Co, «Daniel Gasman Smestad»
1997 Mot i brøstet, «Pierre/Ernst»(Bare krøll)
1997 Wesensteen
1995 Amalies jul Nissefar
1994 Fredrikssons fabrikk - The movie, «Olaf»
1994 Svaneprinsessen (orig. The Swan Princess)
1992 Gulasj med Harald Heide-Steen jr.
1990 Herman, «Tjukken», frisøren
1990 Til en ukjent, «Sjåføren»
1989 Bryllupsfesten, «Sverre Pedersen»
1985 Deilig er fjorden!
1984 Men Olsenbanden var ikke død!
1983 Kamera går! – Norsk filmproduksjon gjennom 75 år
1982 Olsenbandens aller siste kupp, «Fremmedarbeider som taxisjåfør»
1979 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder, «Dynamitt-Harry»
1978 Olsenbanden + Data-Harry sprenger verdensbanken, «Data-Harry»
1977 Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet, «Dynamitt-Harry»
1976 Reisen til Julestjernen, «Narren»
1975 Flåklypa Grand Prix (stemmen til Emanuel Desperados)
1975 Tut og kjør, «politimesteren»
1974 Bør Børson jr., «fotografen»
1974 Knutsen & Ludvigsen, «Knutsen»
1973 Fem døgn i august
1973 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok, «Harry»
1972 Olsenbanden tar gull, «Lillegutt»
1971 Lucky Luke (stemme)
1970 Balladen om mestertyven Ole Høiland, «Jacob Tengsereid»
1970 Olsenbanden og Dynamitt-Harry, «Dynamitt-Harry»
1968 Mannen som ikke kunne le, «Dr. Riifer» psykiater og leder for latteruken.
1967 Jungelboken, «Kong Louie», apenes konge (stemme)
1951 Storfolk og småfolk, «Ola», sønnen
== Diskografi ==
The Sound of Gjøk and Sisik (1966) med Rolv Wesenlund
Wesensteen at the Kaffistova (1967) med Rolv Wesenlund
Feriebiskop Fjertnes slår til igjen (1968) med Rolv Wesenlund
Harald synger griseviser (1970)
Og takk for det (1970) med Rolv Wesenlund
Hjertelig tilstede (1971)
Harald Heide-Steen jr. (1978)
Av riksturistsjef Johansen Annaler 1978 - 79 (1979) med Totto Osvold
Munnskold over alle grenser (1979)
Geilo-kameratene (1980) med Rolv Wesenlund
Jeg tror folk er blitt spenna gærne (1980)
Turistsjef Johansens Beste (1982)
Some Like It Hot (1984)
Sylfest Strutle live at the Gildevangen (1985)
Georgs Magiske Medisin av Roald Dahl (1986) Lydbok
Wesensteen, The best of - samle-CD nr.1 (1994) med Rolv Wesenlund
Wesensteen 2 (1996) med Rolv Wesenlund
Den Kjempestore Krokodillen av Roald Dahl (1996) lydbok
Musikalske Minner (2008)
== Bøker ==
Sett og hørt, Gyldendal 1981.
Stille i Studio! Værsåsnill…, Gyldendal 1984.
Harald Heide-Steen Jr. og Luigi Valente (1986). A tavola!! Med Harald og Gino. En guide over gode ristoranter i Roma, Firenze, Lazio, Umbria og Toscana. Gyldendal. [Illustrert av Inge Grødum]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Heide Steen jr.s hjemmeside på waybackmachine.org (besøkt 25. oktober 2014)
(en) Harald Heide-Steen jr. på Internet Movie Database
(no) Harald Heide-Steen jr. hos Sceneweb
(en) Harald Heide-Steen jr. hos The Movie Database
Sylfest Strutle på Reisefot (Postens sommerkassett 1983)
Tidslinje med bilder i Aftenposten 2008 | Ola Steen (født 10. juni 1952 i Vadsø) er en norsk billedkunstner, bosatt i Risør. | 195,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_politikammer | 2023-02-04 | Arendal politikammer | ['Kategori:Arendals historie', 'Kategori:Myndigheter i Aust-Agder', 'Kategori:Opphør i 2001', 'Kategori:Tidligere politidistrikter i Norge'] | Arendal politikammer var et politikammer i Aust-Agder. Fra 2002 ble Arendal politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt, med Arendal Politistasjon som en del av Driftsenhet Øst.
| Arendal politikammer var et politikammer i Aust-Agder. Fra 2002 ble Arendal politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt, med Arendal Politistasjon som en del av Driftsenhet Øst.
== Historikk ==
I 1738 fikk byfogdene myndighet som politimestre i de byene der særskilte politimesterembeter ikke var opprettet. I lang tid var byfogden i Arendal samtidig politimester. Ved kongelig resolusjon 1875 fikk Arendal et eget embete som politimester, løsrevet fra byfogdembetet.
For å gjennomføre lov om delvis omordning av det sivile embetsverk 21. juli 1894 nr. 5, ble det i 1897 bestemt å opprette flere nye politimesterembeter inkludert Østre Nedenes politimesterembete. Embetsdistriktet skulle omfatte Risør by og Holt sorenskriveri, inkludert Tvedestrand. Politimesteren i Arendal ble tillagt et distrikt bestående av Nedenes og Sand sorenskriverier, samt Grimstad og Lillesand. Bestemmelsene ble ikke gjennomført etter planen, ettersom politimesterfunksjonene fortsatt ble skjøttet av lensmenn, byfogder og sorenskrivere i byene og ladestedene utenom Arendal. Lovene fra 1894 og 1897 ble først satt i verk for Aust-Agder fra 1919. Politimesteren i Arendal fikk da kun ansvar for politimesterforretningene i Nedenes sorenskriveri, mens politimesterforretninger for de øvrige delene av Aust-Agder var underlagt andre embeter.
Fra 1937 ble politimesterfunksjonen i Risør tillagt en nyopprettet stilling som politifullmektig ved Arendal politimesterembete med bopel i Risør. Grimstad og Lillesand ble lagt til Arendal politidistrikt fra 1. oktober 1937.
Arendal politikammer ble fra 1. januar 2002 en del av det nyopprettede Agder politidistrikt.
== Politimestere ved Arendal politikammer ==
Nicolai Heinrich Jæger, 1816-1846
Iver Steen Thomle, 1846-1849
Jebs Obel Praem, 1849-1855
Jacob Henning Vetlesen, 1857-1874
Claus Andres Urbye, 1875-1880
Leonard Elisar Holmboe, 1881-1888
Christoph Heinrich Holfeldt, 1881-1894
Hilmar Krogh, 1895-1905
Sigvald Sevalsen, 1905-1916
Theodor Dahm Møinichen, 1917-1919
Christoph Heinrich Holfeldt, 1919-1921
Theodor Dahm Møinichen, 1921-1942
Trygve Gårdbo, 1942-1944
Wilhelm Due, 1944 – 1945
Erling Skjelver, 1945
Nils Onsrud, 1945-1962
Gulbrand Nyhus, 1963-1981
Finn Steinkopf, 1982-1999
Ole Petter Parnemann, 1999-2001
== Arkiv ==
Arkivet etter Arendal politikammer har i tre omganger blitt avlevert til Statsarkivet i Kristiansand. De tre arkivdelene har per 2014 et samlet omfang på 222 hyllemeter, hvorav det eldste arkivmaterialet strekker seg tilbake til 1805.
== Referanser == | Arendal politikammer var et politikammer i Aust-Agder. Fra 2002 ble Arendal politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt, med Arendal Politistasjon som en del av Driftsenhet Øst. | 195,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Refinansiering | 2023-02-04 | Refinansiering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Personlig økonomi'] | Refinansiering er en prosess hvor man erstatter eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er at det nye lånet har bedre betingelser enn den opprinnelige gjeldsposten. Det kan for eksempel være i form av et lavere effektivt rentenivå eller at man forlenger lånets nedbetalingstid.
Det finnes to hovedtyper refinansiering: med og uten sikkerhet. Ved refinansiering med sikkerhet stiller man som regel med pant i egen bolig, eller en kausjonists bolig. Ved refinansiering uten sikkerhet får man hjelp med refinansiering uten å stille med pant, noe som ofte fører til høyere rente, gitt den økte risikoen til utlåner. I slike tilfeller er det vanligvis snakk om et forbrukslån.
Med et lavere effektivt rentenivå vil en større andel av terminbeløpet kunne disponeres til avdrag på gjelden, som igjen fremskynder lånets innfrielse.
Refinansiering vil også i mange tilfeller kunne gi långiver en bedre økonomisk oversikt, særlig i de tilfeller hvor man erstatter et større antall finansielle forpliktelser med ett samlelån.
| Refinansiering er en prosess hvor man erstatter eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er at det nye lånet har bedre betingelser enn den opprinnelige gjeldsposten. Det kan for eksempel være i form av et lavere effektivt rentenivå eller at man forlenger lånets nedbetalingstid.
Det finnes to hovedtyper refinansiering: med og uten sikkerhet. Ved refinansiering med sikkerhet stiller man som regel med pant i egen bolig, eller en kausjonists bolig. Ved refinansiering uten sikkerhet får man hjelp med refinansiering uten å stille med pant, noe som ofte fører til høyere rente, gitt den økte risikoen til utlåner. I slike tilfeller er det vanligvis snakk om et forbrukslån.
Med et lavere effektivt rentenivå vil en større andel av terminbeløpet kunne disponeres til avdrag på gjelden, som igjen fremskynder lånets innfrielse.
Refinansiering vil også i mange tilfeller kunne gi långiver en bedre økonomisk oversikt, særlig i de tilfeller hvor man erstatter et større antall finansielle forpliktelser med ett samlelån.
== Lovgivningen i Norge ==
På lik linje med andre typer lån, vil refinansiering fortsatt gi rett til fradrag for gjeldsrenter. For ligningsåret 2017 er fradraget satt til 24 prosent for ordinære gjeldsrenter, mens den for 2018 vil være 23 prosent.Man kan også kreve fradrag for innbetalt etableringsgebyr, termingebyr og øvrige omkostninger knyttet til refinansieringen (for eksempel ved bruk av takstmann). Likevel må fradrag tilknyttet omkostninger ved refinansiering føres i post 3.3.1 sammen med lånets gjeldsrenter. Samtidig lønner det seg å spesifisere fradraget i post 5.0 (for tilleggsopplysninger), slik at skatteoppkreveren vet hva beløpet omfatter.
=== Refinansiering av boliglån ===
Refinansiering av boliglån er vanlig i Norge og innebærer at man får en ny takst (verdivurdering) av boligen (panteobjektet). Når dette er gjennomført, oppsøker man långiver for å inngå forhandlinger om bedre renter og betingelser.Med en lavere gjeldsgrad vil man kunne stille bedre sikkerhet for lånet. Med bedre sikkerhet vil långiver kunne tilby lånekunden bedre betingelser i form av lavere renter på et nytt lån. Det nye lånet vil erstatte det eksisterende, og man vil derfor få lavere månedlige kostnader. Det er også vanlig å gjennomføre en refinansiering som dette for å frigjøre nye midler til for eksempel oppussing av boligen.
Hvis lånet er innenfor 60 % av boligens verdi, er det vanligvis et gunstig grunnlag for å kunne reforhandle betingelsene på et eksisterende boliglån.
EksempelLånesum: 2 350 000 kroner
Kjøpesum: 3 000 000 kroner
Ny verdivurdering: 4 000 000 kronerI eksempelet over var lånet 78.3 % av kjøpesummen da boligen ble kjøpt. Når verdien av boligen har steget til 4 000 000 kroner, er boliglånet 58.75 % av boligens verdi. Lånet er da kommet under 60 % av boligens verdi, og dette kan gi grunnlag for endring av betingelser hos flere av bankene i Norge.
== Flytting av boliglån ==
En annen vanlig måte å refinansiere på er å flytte boliglånet over til en annen bank, og også her er målet å få bedre betingelser som igjen vil gi lavere lånekostnader. Den vanligste fremgangsmåten er å oppsøke en ny bank, hvor man presenterer en ny verdivurdering av boligen samt det eksisterende lånet. Hvis man oppnår bedre betingelser, kan den nye banken innfri lånet hos den gamle.
== Refinansiering av gjeld ==
Å kvitte seg med smålån eller kreditt utenom boliglånet er også en vanlig måte å refinansiere på. Som i de andre tilfellene er målet å fjerne dyr gjeld og bake den inn i et lån som har gunstigere betingelser. Dette er spesielt aktuelt i de tilfellene hvor man har kredittkortgjeld, forbruksgjeld eller andre kostbare smålån. Ved å søke om et nytt lån gjennom en finansinstitusjon kan man ved hjelp av dette lånet betale ned et eller flere andre kostbare lån eller dyr kreditt, og dermed spare penger på et slikt grep. En annen fordel ved å samle opp flere andre smålån i et nytt og billigere lån er at man får lavere terminkostnader og gebyrer. Den økonomiske situasjonen vil også bli langt mer oversiktlig, og man får kun én långiver og forfallsdato å forholde seg til. Det gjør risikoen lavere for å glemme av en betaling.
Refinansiering av gjeld kan gjøres på flere forskjellige måter, og det er mange som velger å bake gjeld inn i sitt boliglån. Selv om dette er en vanlig praksis skal man være klar over at gjelden blir ganske dyr ettersom den da vil strekkes over boliglånets nedbetalingstid. Mange velger derfor å benytte seg av usikrede lån som har lavere rente enn den de dyre smålånene for å holde denne utgiftsposten separert fra boliglånet, og dermed kunne nedbetale kostbare gjelden raskere. I slike tilfeller ber man gjerne banken om avdragsfrihet på boliglånet slik at man kan nedbetale kredittgjelden så raskt som mulig.
== Referanser == | Refinansiering er en prosess hvor man erstatter eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er at det nye lånet har bedre betingelser enn den opprinnelige gjeldsposten. | 195,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxorobelisken | 2023-02-04 | Luxorobelisken | ['Kategori:8. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Luxor', 'Kategori:Obelisker fra oldtidens Egypt'] | Luxorobelisken i Paris står midt på Place de la Concorde og er et av Paris' historiske monumenter. Den er utført i rosa granitt, veier ca 250 tonn og er 23 meter høy. Den er dekket av hieroglyffer og avsluttes øverst med en gyllen spiss.
Parisobelisken er opprinnelig en av to obelisker som stod utenfor tempelet i Luxor i Egypt og som ble reist av Ramses II ca 1250 f.Kr. Begge obeliskene ble skjenket i 1829 til Frankrike av Muhammed Ali, Egypts pasja og visekonge, men bare en av dem ble transportert til Paris der den ble reist i 1836. Den andre står på sin opprinnelige plass utenfor tempelet. På den sokkel som obelisken ble satt beskrives hvordan obelisken ble gjenoppbygd på Place de la Concorde og teknikken som ble benyttet.
En forgylt pyramidion ble plassert på toppen av den i 1998.
| Luxorobelisken i Paris står midt på Place de la Concorde og er et av Paris' historiske monumenter. Den er utført i rosa granitt, veier ca 250 tonn og er 23 meter høy. Den er dekket av hieroglyffer og avsluttes øverst med en gyllen spiss.
Parisobelisken er opprinnelig en av to obelisker som stod utenfor tempelet i Luxor i Egypt og som ble reist av Ramses II ca 1250 f.Kr. Begge obeliskene ble skjenket i 1829 til Frankrike av Muhammed Ali, Egypts pasja og visekonge, men bare en av dem ble transportert til Paris der den ble reist i 1836. Den andre står på sin opprinnelige plass utenfor tempelet. På den sokkel som obelisken ble satt beskrives hvordan obelisken ble gjenoppbygd på Place de la Concorde og teknikken som ble benyttet.
En forgylt pyramidion ble plassert på toppen av den i 1998.
== Eksterne lenker ==
(en) Luxor Obelisk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Eutouring | Luxorobelisken i Paris står midt på Place de la Concorde og er et av Paris' historiske monumenter. Den er utført i rosa granitt, veier ca 250 tonn og er 23 meter høy. | 195,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Reuterski%C3%B6ld | 2023-02-04 | Alexander Reuterskiöld | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1891', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ludvika kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske krigsministre'] | Alexander Fabian Zefanias Reuterskiöld (født 3. desember 1804 i Ludvika, død 26. desember 1891 i Stockholm) var en svensk offiser og statsråd.Reuterskiöld startet sin militærkarriere som fenrik ved Västmanlands regemente i 1822, og var blitt generalmajor i 1862 da han tiltrådte som krigsminister og sjef for det svenske landforsvarsdepartementet. Han satt som statsråd fra 28. mars 1862 til 5. juli 1867, og deretter gikk han tilbake i en militær befalsstilling som generalløytnant og sjef for andre militærdistrikt.Reuterskiölds synspunkter i regjeringen rundt den svenske armeens tilstand og mobiliseringskostnader kan ha bidratt til å forhindre en svensk involvering i Andre slesvigske krig i 1864.
| Alexander Fabian Zefanias Reuterskiöld (født 3. desember 1804 i Ludvika, død 26. desember 1891 i Stockholm) var en svensk offiser og statsråd.Reuterskiöld startet sin militærkarriere som fenrik ved Västmanlands regemente i 1822, og var blitt generalmajor i 1862 da han tiltrådte som krigsminister og sjef for det svenske landforsvarsdepartementet. Han satt som statsråd fra 28. mars 1862 til 5. juli 1867, og deretter gikk han tilbake i en militær befalsstilling som generalløytnant og sjef for andre militærdistrikt.Reuterskiölds synspunkter i regjeringen rundt den svenske armeens tilstand og mobiliseringskostnader kan ha bidratt til å forhindre en svensk involvering i Andre slesvigske krig i 1864.
== Referanser == | Alexander Fabian Zefanias Reuterskiöld (født 3. desember 1804 i Ludvika, død 26. | 195,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EPR-paradokset | 2023-02-04 | EPR-paradokset | ['Kategori:Albert Einstein', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysiske paradokser', 'Kategori:Grunnleggende konsepter i fysikken', 'Kategori:Kvantemekanikk'] | EPR-paradokset var et tankeeksperiment innenfor teoretisk fysikk som viste at kvantemekanikken ikke var en lokal realistisk teori.
Albert Einstein, Boris Podolsky og Nathan Rosen publiserte i 1935 en kjent artikkel med tittelen Kan den kvantemekaniske beskrivelsen av virkeligheten sees på som komplett?, som ga opphavet til det såkalte EPR-paradokset. Artikkelforfatterne framsatte synspunkter for hva de mente burde være kriterier for en komplett teori for beskrivelse av naturen og fant et eksempel på en kvantemekanisk tilstand som beviselig stred mot deres kriterier, derav navnet EPR-paradokset.
De argumenterte for at en teori som er en komplett beskrivelse av virkeligheten må inneholde et element som tilsvarer hvert element i virkeligheten. De sa også at et tilstrekkelig kriterium for at en fysisk størrelse var reell, var at den kunne forutsies eksakt uten å forstyrre systemet. Dette var i strid med uskarphetsrelasjonen, og var et forsøk på å definere hva kvantemekanikken var og hva den kunne brukes til.
Einstein, Podolsky og Rosen fant så et eksempel på en tilstand de brukte for å illustrere poenget. Denne kvantemekaniske tilstanden var sammenfiltret, men det var ikke et begrep i omløp da artikkelen ble skrevet. Den sammenfiltrede tilstanden beskrev et system bestående av to partikler. Måles én av størrelsene – posisjon eller bevegelsesmengde (momentum, forstått som masse multiplisert med hastighet) – på én av partiklene, impliserer uskarphetsrelasjonen at størrelsen som ikke ble målt ikke var veldefinert for partikkelen. Måles posisjonen til partikkel 1 og tilstanden dermed kollapser, vil også posisjonen til partikkel 2 være veldefinert, men ikke bevegelsesmengden. Målte man derimot bevegelsesmengden til partikkel 1, ville bevegelsesmengden til partikkel 2 være veldefinert, men ikke posisjonen. I det første tilfellet, sa de, var posisjonen til partikkel 2 et element av virkeligheten, og i det andre tilfellet var bevegelsesmengden et element av virkeligheten. Men, siden de også antok lokalitet, kunne ikke en måling på partikkel 1 påvirke partikkel 2 hvis den (partikkel 2) var langt unna.
Det betød at både posisjonen og bevegelsesmengden til partikkel 2 var elementer av virkelighen, i klar motstrid til uskarphetsrelasjonen i kvantemekanikken.
Deres definisjon av virkelighet og lokalitet ledet til denne motsigelsen, og derfor konkluderte Einstein, Podolsky og Rosen med at kvantemekanikken ikke gir en komplett beskrivelse av naturen, og avsluttet artikkelen med:
Mens vi således har vist at bølgefunksjonen ikke gir en komplett beskrivelse av den fysiske virkeligheten, lar vi det være et åpent spørsmål om en slik beskrivelse finnes. Vi tror, derimot, at en slik teori er mulig.
En slik teori ble laget av John Bell. Han fant den mest generelle teorien som innbefattet Einstein, Podolsky og Rosens kriterier om lokal realisme. Denne teorien kalles "skjulte lokale variable" og ble brukt til å lage Bells ulikheter. Bells ulikheter viste at kvantemekanikken og den mest generelle lokal-realistiske teorien hadde forskjellige spådommer for et gitt eksperiment. Alain Aspect gjennomførte Bells eksperiment og viste at kvantemekanikken var rett og at Einstein, Podolsky og Rosens krav om lokal realisme ikke var en del av naturen.
| EPR-paradokset var et tankeeksperiment innenfor teoretisk fysikk som viste at kvantemekanikken ikke var en lokal realistisk teori.
Albert Einstein, Boris Podolsky og Nathan Rosen publiserte i 1935 en kjent artikkel med tittelen Kan den kvantemekaniske beskrivelsen av virkeligheten sees på som komplett?, som ga opphavet til det såkalte EPR-paradokset. Artikkelforfatterne framsatte synspunkter for hva de mente burde være kriterier for en komplett teori for beskrivelse av naturen og fant et eksempel på en kvantemekanisk tilstand som beviselig stred mot deres kriterier, derav navnet EPR-paradokset.
De argumenterte for at en teori som er en komplett beskrivelse av virkeligheten må inneholde et element som tilsvarer hvert element i virkeligheten. De sa også at et tilstrekkelig kriterium for at en fysisk størrelse var reell, var at den kunne forutsies eksakt uten å forstyrre systemet. Dette var i strid med uskarphetsrelasjonen, og var et forsøk på å definere hva kvantemekanikken var og hva den kunne brukes til.
Einstein, Podolsky og Rosen fant så et eksempel på en tilstand de brukte for å illustrere poenget. Denne kvantemekaniske tilstanden var sammenfiltret, men det var ikke et begrep i omløp da artikkelen ble skrevet. Den sammenfiltrede tilstanden beskrev et system bestående av to partikler. Måles én av størrelsene – posisjon eller bevegelsesmengde (momentum, forstått som masse multiplisert med hastighet) – på én av partiklene, impliserer uskarphetsrelasjonen at størrelsen som ikke ble målt ikke var veldefinert for partikkelen. Måles posisjonen til partikkel 1 og tilstanden dermed kollapser, vil også posisjonen til partikkel 2 være veldefinert, men ikke bevegelsesmengden. Målte man derimot bevegelsesmengden til partikkel 1, ville bevegelsesmengden til partikkel 2 være veldefinert, men ikke posisjonen. I det første tilfellet, sa de, var posisjonen til partikkel 2 et element av virkeligheten, og i det andre tilfellet var bevegelsesmengden et element av virkeligheten. Men, siden de også antok lokalitet, kunne ikke en måling på partikkel 1 påvirke partikkel 2 hvis den (partikkel 2) var langt unna.
Det betød at både posisjonen og bevegelsesmengden til partikkel 2 var elementer av virkelighen, i klar motstrid til uskarphetsrelasjonen i kvantemekanikken.
Deres definisjon av virkelighet og lokalitet ledet til denne motsigelsen, og derfor konkluderte Einstein, Podolsky og Rosen med at kvantemekanikken ikke gir en komplett beskrivelse av naturen, og avsluttet artikkelen med:
Mens vi således har vist at bølgefunksjonen ikke gir en komplett beskrivelse av den fysiske virkeligheten, lar vi det være et åpent spørsmål om en slik beskrivelse finnes. Vi tror, derimot, at en slik teori er mulig.
En slik teori ble laget av John Bell. Han fant den mest generelle teorien som innbefattet Einstein, Podolsky og Rosens kriterier om lokal realisme. Denne teorien kalles "skjulte lokale variable" og ble brukt til å lage Bells ulikheter. Bells ulikheter viste at kvantemekanikken og den mest generelle lokal-realistiske teorien hadde forskjellige spådommer for et gitt eksperiment. Alain Aspect gjennomførte Bells eksperiment og viste at kvantemekanikken var rett og at Einstein, Podolsky og Rosens krav om lokal realisme ikke var en del av naturen.
=== Smutthull ===
Smutthull i eksperimentelle tester av Bells ulikheter er teoretiske muligheter for at lokal realistiske teorier fremdeles kan beskrive resultatene i eksperimentelle tester av Bells ulikheter, som f.eks. Aspect sitt eksperiment. Flere av disse smutthullene har blitt lukket i diverse eksperimenter, men ingen eksperimenter har så langt klart å lukke alle smutthullene på en gang.
== Referanser == | EPR-paradokset var et tankeeksperiment innenfor teoretisk fysikk som viste at kvantemekanikken ikke var en lokal realistisk teori. | 195,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.