url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest-Agder_politikammer | 2023-02-04 | Vest-Agder politikammer | ['Kategori:Agder politidistrikt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Vest-Agder politikammer var et politikammer på Agder. Fra 2002 ble Vest-Agder politikammer en del av det nyopprettede Agder politidistrikt.
| Vest-Agder politikammer var et politikammer på Agder. Fra 2002 ble Vest-Agder politikammer en del av det nyopprettede Agder politidistrikt.
== Historikk ==
Ved kgl. res. 6. november 1897 (til gjennomføring av lov om delvis omordning av det sivile embetsverk 21. juli 1894 nr. 5) ble det bestemt å opprette flere nye politimesterembeter, deriblant Lister og Mandal politimesterembete. Embetsdistriktet skulle omfatte Mandal, Flekkefjord, hele Lister fogderi, herredene Halse og Harkmark, Holum, Øyslebø og Laudal, samt Nordre Undal og Søndre Undal av Mandal fogderi. Bestemmelsene fra 1894 og 1897 ble for Lister og Mandals vedkommende iverksatt etter kronprinsregentens res. 16. april 1904. Det eneste avviket fra planen var at byfogden i Flekkefjord (dvs. sorenskriveren) fortsatte å være politimester i byen frem til 1921.
Fra 1. januar 1919 skiftet Lister og Mandal amt navn til Vest-Agder fylke. Samtidig endret politimesterembetet navn til Vest-Agder politikammer.
Fra 1. oktober 1921 ble også Flekkefjord lagt til Vest-Agder politiembetets distrikt, samtidig som Finsland, Bjelland, Grindheim og Åseral ble overført fra politimesteren i Kristiansand til politimesteren i Vest-Agder (etter kgl. res. 16. juli 1921).
Fra 1. januar 2002 ble Vest-Agder politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt. Samtidig ble Sirdal lensmannskontor overført til Rogaland politidistrikt.
== Arkiv ==
Arkivet etter Vest-Agder politikammer er avlevert til Statsarkivet i Kristiansand. Arkivet har et omfang på 121 hyllemeter.
== Eksterne lenker ==
Arkivkatalog for Vest-Agder politikammer hos Statsarkivet i Kristiansand
== Kilder ==
Statsarkivet i Kristiansand, arkivkatalog for Vest-Agder politikammer. | Vest-Agder politikammer var et politikammer på Agder. Fra 2002 ble Vest-Agder politikammer en del av det nyopprettede Agder politidistrikt. | 195,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Windfeldt_Thoresen | 2023-02-04 | Nils Windfeldt Thoresen | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske skisportsutøvere', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Nils Windfeldt Thoresen (født 8. mai 1822 i Kviteseid, død 24. oktober 1907) var en norsk lege som forsket på syfilis og andre smittsomme lidelser som difteri, lungebetennelse og skarlagensfeber. Han er også kjent som far til Cecilie Thoresen.
| Nils Windfeldt Thoresen (født 8. mai 1822 i Kviteseid, død 24. oktober 1907) var en norsk lege som forsket på syfilis og andre smittsomme lidelser som difteri, lungebetennelse og skarlagensfeber. Han er også kjent som far til Cecilie Thoresen.
== Bakgrunn ==
Han var sønn av Thore Thoresen (1789–1850) og Ida Christine Møller (1789–1867). Faren var klokkersønn fra Kviteseid som hadde gått på Blågård seminar, et treårig lærerseminar som holdt til utenfor Købehavn, etter initiativ fra sogneprest i Kviteseid Niels Windfeldt, som også bekostet hele utdannelsen og oppholdet. Nils ble dermed oppkalt etter farens velgjører, men de var ikke i slekt. Faren arbeidet i noen år som lærer i prestegjeldet og ble i 1819 første lærer ved Kviteseid skolelærerseminar på Kosi i Brunkeberg i Kviteseid; han tok senere teologisk embetseksamen i Christiania og ble senere sogneprest i Hjartdal og Borge.
== Karriere ==
Etter i 1842 å ha gått ut av Skiens skole med laud, og blitt cand.med. i 1848, også med laud, var Thoresen 1848 til 1850 knyttet til Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen som kandidat, foruten å være amanuensis ved de medisinske laboratorier underlagt syfilisprofessorene Carl Wilhelm Boeck (1808–1880) og Johan G. Conradi (1835–1919).
Han ble i 1852 gift med Marie Johanne Benneche (1827–99), datter av en kjøpmann Christian Schultz Benneche i Kristiania. De ble forresten foreldre til Cecilie Thoresen (1858–1911) som i 1882 ble første kvinnelige norske artianer. Samme året bosatte de seg i Eidsvoll, der Nils fikk fast jobb som badelege ved Eidsvolds bad i tillegg til å drive egen praksis og være fattiglege i Hurdal. I 1873 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på en avhandling der han studerte nettopp syfilis, hvorvidt det kunne spores noen sammenheng til Phthisis, et arkaisk navn på tuberkulose. Det var i 1878 han ble distriktslege i Ullensaker som ligger like ved, så han fortsatte å bo der, på Marienlyst gård. Han gikk av med pensjon i 1901.
Ifølge lokalhistoria var han en ivrig skiløper som på 1870-tallet inspirerte til at man etablerte Eidsvolds Skiforening. Fordi han var telemarking og hadde lært skikunsten i oppveksten i Morgedal, kunne han ha vært barndomsvenn av Sondre Norheim (1825–1897).I 1886 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1890 fikk han St. Olavs Orden.
== Referanser == | Nils Windfeldt Thoresen (født 8. mai 1822 i Kviteseid, død 24. | 195,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%B8rdal | 2023-02-04 | Slørdal | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Orkland', 'Kategori:Bygder og grender i Trøndelag'] | Slørdal er et sted i Snillfjord kommune i Trøndelag. Fylkesvei 714 passerer stedet. | Slørdal er et sted i Snillfjord kommune i Trøndelag. Fylkesvei 714 passerer stedet. | Slørdal er et sted i Snillfjord kommune i Trøndelag. Fylkesvei 714 passerer stedet. | 195,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Cathrin_Ramberg | 2023-02-04 | Ann-Cathrin Ramberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. desember', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske TV-regissører', 'Kategori:Norske forfattere'] | Ann-Cathrin Ramberg (født 12. desember 1939) er en norsk manusforfatter, regissør, billedprodusent, produsent, prosjektleder og forfatter.Fra 1964 arbeidet hun for NRK TV som regissør og manusforfatter, producer og prosjektleder først som fast ansatt og senere som frilanser med store selvstendige oppgaver. Hun har også vært med på enkelte produksjoner for Fjernsynsteatret..I den permanente utstillingen til Brooklyn Children's Museum inngikk et program av Ann-Cathrin Ramberg og Per Moen sammen med opplysningen om at hun var prisbelønt for «outstanding children's program».
| Ann-Cathrin Ramberg (født 12. desember 1939) er en norsk manusforfatter, regissør, billedprodusent, produsent, prosjektleder og forfatter.Fra 1964 arbeidet hun for NRK TV som regissør og manusforfatter, producer og prosjektleder først som fast ansatt og senere som frilanser med store selvstendige oppgaver. Hun har også vært med på enkelte produksjoner for Fjernsynsteatret..I den permanente utstillingen til Brooklyn Children's Museum inngikk et program av Ann-Cathrin Ramberg og Per Moen sammen med opplysningen om at hun var prisbelønt for «outstanding children's program».
== Familie ==
Hun er datter av danser og koreograf Elsa Ramberg og radiomannen Otto Nielsen, og søster av journalisten og forfatteren Atle Nielsen. Gift med fotograf Per Moen.
== Bokutgivelser ==
I 1979 ga hun ut barneboken Hannes sommer på Tiden norsk forlag.
For NRK har hun laget en oversikt over alle program vist i Barne-TV fra starten og ut 2003.
Hun har også gitt ut en samling med viser av faren Otto Nielsen; boken heter Litjvisa mi etter en av farens populære sanger, og har undertittelen «en visebiografi». I 2018 ga hun biografien Streiftog gjennom et liv om faren.
== Filmografi ==
=== Manus og regi ===
1967 Lekestue – med Kanalta som skapdukke
1968 Lykkehjulet – månedsmagasin for de minste, med hånddukken Nikodemus (spilt av Rigmor Lange)
1968 Triola da Gamba
1970 TV-barnet (Regi)
1973 Blokk 12, Oppgang C (manus)
1978 Hannes sommer
1980-1986 Halvsju
1985 C-blokk bandet – dramaserie som ble sendt som innslag i Halvsju
1989 Barn - i veien?
1989–1991 VVP – ungdomsprogrammer
1995–1997 Lillys butikk
2002 Karsten og Petra – serie på 13 programmer basert på bøkene av Tor Åge Bringsværd og Anne Holt
=== Regi ===
1968 Du og jeg og vi to – programleder: Ragne Tangen
1968 Falkeklubben – programleder: Rolf Riktor
1982 Vår gamle gudelære – manusforfatter: Tor Åge Bringsværd
== Bibliografi ==
1979 Hannes sommer – basert på TV-serien Hannes sommer
2002 Litjvisa mi. En visebiografi med 100 av Otto Nielsens viser (Norsk Musikforlag)
2018 Streiftog gjenom et liv (Communicatio Forlag)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ann-Cathrin Ramberg i BIBSYS
Om Ann-Cathrin Ramberg i International Movie Database Besøkt 25. mars 2020 | Ann-Cathrin Ramberg (født 12. desember 1939) er en norsk manusforfatter, regissør, billedprodusent, produsent, prosjektleder og forfatter. | 195,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landssvikarkivet | 2023-02-04 | Landssvikarkivet | ['Kategori:Arkiv i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig'] | Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet. Arkivet består av mer enn 100 000 mapper med dokumenter fra etterforskningen i norske landssvik- og krigforbrytersaker og fra Erstatningsdirektoratets innfordring av bøter og idømte erstatningsansvar.
| Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet. Arkivet består av mer enn 100 000 mapper med dokumenter fra etterforskningen i norske landssvik- og krigforbrytersaker og fra Erstatningsdirektoratets innfordring av bøter og idømte erstatningsansvar.
== Landssvikarkivets oppbygging ==
Materialet er skapt ved de forskjellige politikamrene. Organiseringen av materialet er ulik fra de forskjellige kamrene.
Merk at saker i Aker, Bærum og Asker ble behandlet av Oslo politikammer, og at Rogaland og Stavanger politikamre hadde felles landssvikavdeling og dermed fikk felles arkiv for landssviksakene. Vest-Agder politikammer opprettet egne landssvikavdelinger ved kontorene i Mandal, Farsund og Flekkefjord, slik at det er tre arkiver fra dette politikammeret. En tilsvarende situasjon gjelder for Arendal politikammer, der det er egne serier for Risør og Grimstad. I tillegg ble det opprettet mapper ved Bredtveit kvinnefengsel på dem som sonte der. Etterforskningsmateriale mot disse finnes derfor i landssvikarkivets serier fra Bredtveit, uansett hvilke av politikamrene sakene var behandlet ved.
Oppbyggingen av landssvikarkivets serier fra de ulike politikamrene varierer sterkt. Noen politikamre består av bare én serie, og sakene er da normalt arkivert etter anmeldelses- eller løpenummer. Dette gjelder for eksempel Fredrikstad politikammer. Materialet fra Rogaland og Stavanger politikamre består av to serier; en med etterforskningsdokumenter, ordnet etter anmeldelsesnummer, og en med dokumenter fra Erstatningsdirektoratet. Dette innebærer at det da normalt vil være to mapper på hver person, men at alle vesentlige opplysninger om selve landssviket vil finnes i serien med etterforskningsdokumenter.
Romerike politikammer opererer med p-saker og ø-saker, det vil si politiske saker og «økonomiske» saker. Det siste er en betegnelse for saker mot krigsprofitører. Noen kamre har forskjellige serier avhengig av sakenes utfall, for eksempel Oslo politikammer, der sentrale serier er Dommer, Domsforelegg (som burde hete Fengselsforelegg), Forelegg (dvs. forelegg på bot og/eller rettighetstap), Påtaleunnlatelser, Henlagt etter bevisets stilling og Henlagt til observasjon. Hamar politikammer skiller blant annet mellom avsonede dommer, prøveløslatte og betingede dommer. Det siste er saker hvor personer ble benådet ved at reststraff ble gjort betinget, og – motsatt det en skulle tro – i mange tilfeller de mest alvorlige sakene. Bredtveit fengsel skille mellom «l-saker» og «k-saker», der l-saker er saker med så lang soningstid at soning normalt skulle skje i landsfengsel, mens k-saker er saker med kortere soningstid, som da skulle avsones i et kretsfengsel.
== Landssvikarkivets størrelse / omfang ==
Landssvikoppgjøret omfattet mer enn 90 000 nordmenn, mange allerede døde, blant annet et betydelig antall falne frontkjempere, hvis tilgodehavender ble beslaglagt som ulovlig fortjeneste. Antallet saker i landssvikarkivet er betydelig høyere, blant annet fordi enkelte politikamre skilte ut materiale fra Erstatningsdirektoratet i egne mapper og serier.
Mange ble dessuten etterforsket ved flere politikamre. Det kan derfor finnes mapper på dem i landssvikarkivets serier fra alle disse. men normalt vil de sentrale eller originale dokumentene være samlet i arkivmaterialet etter det politikammeret som fremmet saken for retten, tilbød vedkommende å vedta etter forelegg eller som vedtok å henlegge saken etter bevisets stilling eller i form av en påtaleunnlatelse. Mapper med gjenparter av etterforskningsdokumenter og korrespondanse mellom politikamrene kan imidlertid finnes i materialet etter de kamrene som behandlet saken i tidligere stadier. I enkelte tilfeller forekom også flere anmeldelser mot samme person, uten at etterforskerne klarte å koble de to sakene sammen.
Totalt utgjør landssvikarkivet mer enn 1200 hyllemeter, og er således et av de største enkeltarkivene som oppbevares i Riksarkivet.
== Krigsforbrytersaker ==
I Landssvikarkivets materiale etter Oslo politikammer finnes en egen serie med en del sentrale krigsforbrytersaker, men i hovedsak finnes de totalt ca. 350 rene krigsforbrytersakene, dvs. saker mot tyske eller østerrikske statsborgere som begikk overgrep mot norske sivile, i materialet fra de enkelte politikamrene uten at de på noen er merket slik at de kan skilles fra rene landssviksaker og blandende saker.
== Mangler i landssvikarkivet ==
For en del saker som har vært behandlet i landssvikoppgjøret mangler dokumenter i landssvikoppgjøret. Ofte finnes sakene i registrene, men den fysiske mappa mangler. Det vanligste årsaken er at dokumentene er tatt ut til senere rettslig bruk. En person som ble ilagt en straff ved en sak arkivert ved et politikammer, kan senere ha blitt gjenstand for etterforskning for andre landssvik- eller krigsforbrytelsesforhold ved et annet politikammer og saken ble overført dit. I en del tilfeller var personene etter krigen innblandet i nye saker, enten straffesaker eller sivile saker, uten tilknytning til landssviket, og hele landssviksaken kan da ha blitt tatt ut og vedlagt denne saken. Alminnelige straffesaker er vanligvis arkivert i arkivene etter soningsanstaltene eller i politikamrenes arkiver. I noen tilfeller inneholder bare mappen en kvittering for at dokumentene er utlånt til en eller annen advokat.
Noen saker inneholdt så alvorlige forbrytelser etter straffeloven at selve landssviket var underordnet. Disse sakene kunne bli behandlet som alminnelige straffesaker, dvs. ikke behandlet ved politikamrenes særskilte landssvikavdelinger. Sakene ble da følgelig heller ikke innført i landssvikavdelingenes registre, og dokumentene må søkes i arkiv etter soningsanstalter (fengsler) og politiet.
== Innhold i landssviksakene ==
Landssviksakene varierer i omfang fra noen få dokumenter til flere hyllemetre. Enkelte økonomiske landssviksaker er blant de mest omfattende. Sakene er ordnet som alminnelige etterforskningssaker, men antallet dokumenter er i mange saker svært lite i forhold til de fleste av dagens rettssaker. Dette er nærmere beskrevet i Arkivmagasinet 3/09 s. 12-14.
== Framfinning i landssvikarkivet ==
De aller fleste mappene i Landssvikarkivet er ordnet på et personnavn, og normalt vil dette være en person som har vært mistenkt for en eller annen form for landssvik. Om lag halvparten av sakene ble henlagt med påtaleunnlatelse, hvilket innebar at saken ble ansett som ikke straffbar eller å være av ubetydelig art, eller etter bevisets stilling. Det siste var normalt tilfellet dersom personen var død eller der landssviket ikke kunne bevises, for eksempel der det bare var en påstand om at vedkommende hadde angitt noen.
En del saker er ordnet på firmanavn, men ofte i en kombinasjon av firmaet og dets innehaver(e). Det finnes også saker på grupper av personer, for eksempel finner en i materialet fra Romerike politikammer mapper på alle lærere i bygder der «nyordningen» ble fulgt i undervisningen. Det finnes også noen helt få tilfeller hvor det er anmeldelser på ukjent gjerningsperson, og saken kan da ligge på den fornærmedes navn i Landssvikarkivet.
I Riksarkivet er landssvikmappene registrert på det person- eller firmanavn som er påført den enkelte sak. Saksbehandlerne i Riksarkivet bruker Erstatningsdirektoratets sentrale kartotek over landssviketterforskede, de enkelte politikamrenes kartoteker og journaler samt egen database for å finne de enkelte sakene.
== Innsyn i landssvikarkivet ==
Publikum har, når landssvikarkivet åpnes i januar 2015, ikke adgang til Riksarkivets database eller andre innganger til Landssvikarkivet. Den som ønsker innsyn i en mulig sak, må henvende seg til Riksarkivet med søknad om innsyn. Man oppgir da navn og adresse eller fødselsår på den eller de en ønsker innsyn i mulige saker mot. Det er ikke mulig å søke om innsyn i «alle saker mot folk fra xxx kommune», da landssvikarkivet ikke er organisert slik at kommunevis identifisering er mulig.
Riksarkivaren vedtok 12. mai 2014 at alle opplysninger om straffbare forhold i landssvikoppgjøret ikke lenger skal være underlagt taushetsplikt. Enkelte saker kan imidlertid inneholde personopplysninger yngre enn 60 år, som fortsatt må regnes som sensitive i henhold til personopplysningsloven. Andre saker kan inneholde opplysninger om adopsjon, barnevern eller tung psykiatri hvor taushetsplikt fortsatt gjelder ut fra særlovginingen eller etter at Riksarkivaren har gjort en vurdering og forlenget taushetspliktens lenge med hjemmel i forvaltningslovforskriften § 11.
De aller fleste sakene vil, ved en henvendelse/søknad om innsyn, bli erklært fritt tilgjengelige for bruk på Riksarkivets lesesal – noe som også innebærer at kopier også kan leveres til hvem som helst. Er saken allerede erklært fritt tilgjengelig, vil dette bare bli opplyst overfor de som søker om innsyn. Der taushetsplikt fortsatt gjelder, vil denne bare gjelde noen få dokumenter, og resten av saken vil fritt kunne studeres på lesesalen. Forskere vil kunne få innsyn i de taushetsbelagte opplysningene etter søknad i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13d og 13e.
Det som er skrevet i Arkivmagasinet 3/09 s. 18-20 om innsyn i landssviksaker er utdatert jf. Riksarkivarens vedtak av 12. mai 2014.
== Referanser == | Landssvikarkivet oppbevares i Riksarkivet. Arkivet består av mer enn 100 000 mapper med dokumenter fra etterforskningen i norske landssvik- og krigforbrytersaker og fra Erstatningsdirektoratets innfordring av bøter og idømte erstatningsansvar. | 195,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkivmagasinet | 2023-02-04 | Arkivmagasinet | ['Kategori:Arkiv i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Arkivmagasinet var et informasjonsblad fra Arkivverket som ble utgitt fra 1987 til 2015 i tre årlige utgaver. Bladet ble sendt til offentlige bibliotek, registrerte historielag og privatpersoner som hadde bestilt det. Det er tilgjengelig fra og med 2006-årgangen online digitalt.
| Arkivmagasinet var et informasjonsblad fra Arkivverket som ble utgitt fra 1987 til 2015 i tre årlige utgaver. Bladet ble sendt til offentlige bibliotek, registrerte historielag og privatpersoner som hadde bestilt det. Det er tilgjengelig fra og med 2006-årgangen online digitalt.
== Eksterne lenker ==
Arkivmagasinet som pdf | Arkivmagasinet var et informasjonsblad fra Arkivverket som ble utgitt fra 1987 til 2015 i tre årlige utgaver. Bladet ble sendt til offentlige bibliotek, registrerte historielag og privatpersoner som hadde bestilt det. | 195,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kismet_(film,_1920) | 2023-02-04 | Kismet (film, 1920) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1920', 'Kategori:Stum-dramafilmer fra USA', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Kismet er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Louis J. Gasnier.
| Kismet er en amerikansk stumfilm fra 1920, regissert av Louis J. Gasnier.
== Handling ==
Hajj er en kjeltring som tigger i periferien rundt hoffet i Bagdad.
Han planlegger hvordan han kan få muligheten til å gifte vekk datteren sin til en av de kongelige, og dermed håper Haji å selv vinne hjertet til dronningen ved slottet.
== Skuespillere ==
Otis Skinner som Hajj the Beggar
Rosemary Theby som Kut-al-Kulub
Elinor Fair som Marsinah
Marguerite Comont som Nargis
Nicholas Dunaew som Nasir
Herschel Mayall som Jawan
Fred Lancaster som Zayd
Leon Bary som Caliph Abdullah
Sidney Smith som Jester
Hamilton Revelle som Wazir Mansur
Tom Kennedy som Kutayt
Sam Kaufman som Amru
Emmett King som Wazir Abu Bakr
Fanny Ferrari som Gulnar
Emily Seville som Kabirah
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kismet på Internet Movie Database | Kisme't (etter persisk قسمت qismat og eldre tyrkisk qismat, nå kısmet, av arabisk قسمة, qisma, ki'sme, i utgangspunktet fra قسم, qasama, «dele», «fordele») betyr egentlig «deling», senere «del», «lodd» (قسم, qasama), overført «skjebne», og sikter til hvert menneskes av Gud nøye bestemte livslodd, særlig i eldre tyrkisk fatalistisk tradisjon. | 195,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Layla | 2023-02-04 | Layla | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Persisk mytologi', 'Kategori:Sufisme'] | For kvinnenavnet Layla, se Laila
Layla (eller Leyli, fra arabisk, betyr natt) er en kvinnelig mytologisk figur i Midtøsten og ikke minst innen sufismen. Hun er mest kjent fra det persiske kjærlighetseposet Layla og Majnun av Nizami Aruzi på 1100-tallet.Antagelig er Layla og Lilith opprinnelig den samme, men i sufisk tradisjon er Layla kommet til å få en betydelig mer positiv framtoning som symbol for den sanne kjærlighet, mens Lilith der fremstilles som en succuba og lilims mor.
Eric Clapton skrev i 1970 sangen Layla.
| For kvinnenavnet Layla, se Laila
Layla (eller Leyli, fra arabisk, betyr natt) er en kvinnelig mytologisk figur i Midtøsten og ikke minst innen sufismen. Hun er mest kjent fra det persiske kjærlighetseposet Layla og Majnun av Nizami Aruzi på 1100-tallet.Antagelig er Layla og Lilith opprinnelig den samme, men i sufisk tradisjon er Layla kommet til å få en betydelig mer positiv framtoning som symbol for den sanne kjærlighet, mens Lilith der fremstilles som en succuba og lilims mor.
Eric Clapton skrev i 1970 sangen Layla.
== Referanser == | thumb|Nizami, forfatteren av det romantiske eposet Layla og Majnum | 195,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peri_SE | 2023-02-04 | Peri SE | ['Kategori:1969 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Byggevarekjeder', 'Kategori:Selskaper etablert i 1969', 'Kategori:Selskaper etablert i 1993', 'Kategori:Tyske selskaper'] | Peri er en tysk produsent, leverandør og utleier av stillas og forskalings utstyr. Firmaet ble grunnlagt 1969 i Weißenhorn av Christian Schwörer og oppfant gitterdrageren T70 som var laget til dekkeforskaling som kunne brukes flere ganger som revolusjonerte byggenæringen. Peri har 160 avdelinger med datterselskaper i over 70 land med 9500 medarbeidere over hele verden. Peri er et gresk ord og betyr omkranse som menes at forskalingen og stillaset omkranser bygningen. Peri produserer de fleste varene sine i Tyskland, Tyrkia og Russland. Kundene til Peri er som regel større byggefirmaer og leverer til større prosjekter, men kan også ha noen tilfeller mindre prosjekter og byggefirmaer.
| Peri er en tysk produsent, leverandør og utleier av stillas og forskalings utstyr. Firmaet ble grunnlagt 1969 i Weißenhorn av Christian Schwörer og oppfant gitterdrageren T70 som var laget til dekkeforskaling som kunne brukes flere ganger som revolusjonerte byggenæringen. Peri har 160 avdelinger med datterselskaper i over 70 land med 9500 medarbeidere over hele verden. Peri er et gresk ord og betyr omkranse som menes at forskalingen og stillaset omkranser bygningen. Peri produserer de fleste varene sine i Tyskland, Tyrkia og Russland. Kundene til Peri er som regel større byggefirmaer og leverer til større prosjekter, men kan også ha noen tilfeller mindre prosjekter og byggefirmaer.
== Historie ==
Peri ble startet opp av Christian Schwörer som fikk en ide om at forskaling kunne brukes flere ganger og som ville effektivesere byggeprosessen med standard forskalingsystem som kunne monteres effektivt. Den første varen var T70 som var en 70 cm bred drager med gitter som ble brukt for dekkeforskaling som man kunne legge utover over dekkestøtter med finerplater oppå. Produktet ble senere erstattet med GT24 som var 24 cm bred og fikk faktisk samme styrke. I allerede 1972 begynte bedriften utvide og åpnet flere avdelinger i Tyskland. 1973 kom Peri med verdens første klatrekonsoll som økte sikkerheten med å jobbe i høyden, det var en arbeidsplattform med rekkverk som kunne monteres på bygninger i høyden. 1974 var det første året begynte å satse utenlands og startet i Frankrike og Sveits. Peri startet et nytt datterselskap i USA som ble den første i Europa i 1982. I 1988 kom Peri med den første veggforskalingen som het TRIO som er kassetter rammeverk av stål der det er montert på finerplater som kun heises på plass, det gjorde monteringsarbeidet av veggforskaling mye raskere. 1992 kom Peri med ny og lettere type dekkeforskaling som het SKYDECK som var laget av aluminium som gjorde monteringsarbeidet mye enklere og raskere. Peri kom med en ny type samme år dekkestøtte som het MULTIPROPP også var laget aluminium som var både krftigere og raskere å montere. På slutten av 90 tallet kom det første stillas systemet og kunne brukes sammen med flere av vareseriene og skal være et av de mest fleksible stillassystemene i markedet og heter i dag Peri UP FLEX. I 2008 blir Artur Schwörer tildelt "Bavarian Order of Merit" for hans prestasjon han har oppnådd, det er den høyeste prisen man kan oppnå i Bavaria i Tyskland. Han dør i 2009 76 år gammel. 2019 kom Peri med et nytt lett stillas system som er et rammestillas og heter Peri UP EASY som gjorde det mye raskere å montere opp stillaser til fasader. I 2020 startet Peri et nytt prosjekt som var 3D-utskrift, det gjøres ved at en 3D printermaskin kan lage alle vegger til en bygning helt automatisk. I samme år lagde Peri Europas største 3D printede hus av betong. 3D printing vil gjøre det enklere, effektivere og billigere å produsere bygninger.
== Peri Norge ==
Peri startet i Norge allerede i 1993 som et datterselskap og fikk flere kjente byggeprosjekter. Peri har 6 avdelinger i Norge, dem ligger i Sande i Vestfold, Bergen, Stavanger, Ålesund, Tromsø og Trondheim. Peri Sande er hovedkontoret til Peri Norge og åpnet der i august 2020 med en størrelse på 50 000 kvadratmeter som er et av Norges største utendørs lagre. I Peri avdelingene oppbevares det store mengder utleie og salgsvarer og det vedlikeholdes varer der før de skal brukes på nytt. Peri Norge har en økende omsetning som er på cirka 350 millioner kroner og cirka 100 medarbeidere. Peri Norge eies 100% av Peri AG og Tom Gunnar Wium er Peris daglig leder i Norge.
== Kilder ==
www.peri.no/om-peri/history.html
www.peri.no/om-peri/om-peri-norge-as.html
www.peri.com/en/company.html
www.peri.com/en/business-segments/3d-construction-printing.html | Peri eller pari (persisk پری ) er et vesen som forekommer i persisk mytologi, og også er kjent i andre asiatiske myter. De er ætlinger av falne engler som er blitt nektet adgang til paradiset til de har gjort bot. | 195,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ScanAid | 2023-02-04 | ScanAid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner'] | Scan Aid er en norsk frivillig organisasjon som satser på utdannelse i Gambia. Organisasjonen driver skoler, en helsestasjon og støtter høyere utdanning gjennom finansiering via fadderordninger. Organisasjonen er upolitisk og livssynsnøytral.
| Scan Aid er en norsk frivillig organisasjon som satser på utdannelse i Gambia. Organisasjonen driver skoler, en helsestasjon og støtter høyere utdanning gjennom finansiering via fadderordninger. Organisasjonen er upolitisk og livssynsnøytral.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Scan Aid er en norsk frivillig organisasjon som satser på utdannelse i Gambia. Organisasjonen driver skoler, en helsestasjon og støtter høyere utdanning gjennom finansiering via fadderordninger. | 195,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leir_bru | 2023-02-04 | Leir bru | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1905', 'Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag', 'Kategori:Kulturminner i Grong', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Trøndelags samferdselshistorie', 'Kategori:Veibroer i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Grong', 'Kategori:Veistubber'] | Leir bru er ei buebru ved Vie i Grong bygget i 1905. Den er synlig fra 760Fylkesvei 760, og er idag i bruk som gangbru. Fv760 krysser idag Leirelva over en betongkulvert, rundt 15 m sørøst for brua. Brua er bygd i armert betong.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
| Leir bru er ei buebru ved Vie i Grong bygget i 1905. Den er synlig fra 760Fylkesvei 760, og er idag i bruk som gangbru. Fv760 krysser idag Leirelva over en betongkulvert, rundt 15 m sørøst for brua. Brua er bygd i armert betong.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Leir bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Leir bru er ei buebru ved Vie i Grong bygget i 1905. Den er synlig fra , og er idag i bruk som gangbru. | 195,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Egede-Nissen | 2023-02-04 | Adam Egede-Nissen | ['Kategori:Ap-ordførere i Rogaland', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NKPs ledere', 'Kategori:Ordførere i Stavanger', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Postfolk', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark fylker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra NKP', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre'] | Adam Hjalmar Egede-Nissen (født 29. juni 1868 i Frol i Nord-Trøndelag, død 4. april 1953 i Bærum i Akershus) var en norsk politiker som i løpet av sin politiske karriere representerte Venstre, Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti på Stortinget. Han var også formann for NKP mellom 1934 og 1946. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for valgkretsen Hammerfest, Vardø og Vadsø.
| Adam Hjalmar Egede-Nissen (født 29. juni 1868 i Frol i Nord-Trøndelag, død 4. april 1953 i Bærum i Akershus) var en norsk politiker som i løpet av sin politiske karriere representerte Venstre, Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti på Stortinget. Han var også formann for NKP mellom 1934 og 1946. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for valgkretsen Hammerfest, Vardø og Vadsø.
== Liv og karriere ==
Egede-Nissen var født på gården Øvre Rinnan i Frol ved Levanger og begynte å studere filologi samtidig som han jobbet i postvesenet. I 1897 ble han postmester i Vardø, og i 1900 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre, der var en talsperson for venstrefløyen i partiet. Som bosatt i Vardø hadde han også en del kontakt med Russland, og han var en av de første nordmennene som kom i kontakt med den fremvoksende russiske kommunistiske bevegelsen.
=== «Vardøsaken» ===
Fra 1902 trykking og smugling av revolusjonær litteratur over grensa. I 1906 gjennomførte politiet en razzia i Vardø på oppfordring fra Justisdepartementet. Mengder russiske skrifter ble beslaglagt i trykkeriet til avisa Finnmarken og virksomheten med å trykke politiske skrifter som angrep keiserstyret i Russland ble forbudt. Saken ble kjent som «Vardøsaken», og ble debattert både på Stortinget og avisene. Egede Nissen saksøkte staten for brudd på loven om åndsfrihet og vant til slutt.I 1906 sto han også i spissen for grunnleggelsen av den radikale gruvearbeiderforeningen Nordens Klippe.
=== Politiker ===
Etter at Arbeiderpartiet ved valget i 1903 fikk sine første valgte representanter forlot han Venstre og sluttet seg i 1905 til Arbeiderpartiets gruppe, der han skulle bli værende til han takket nei til gjenvalg i 1912, da han året før hadde fått stillingen som postmester i Stavanger. Egede-Nissen markerte seg blant annet med radikale forslag om nøytralitet og fullstendig avvæpning av forsvaret, under debatten om Hærordningen av 1910 i stortinget i august 1909.I 1913 ble Egede-Nissen innvalgt i bystyret i Stavanger, og i 1916 ble han valgt til ordfører, et verv han beholdt til 1919. Ordførerperioden var imidlertid ikke problemfri, blant annet ble han bøtelagt for sin ledende rolle i generalstreiken som ble avholdt til støtte for den russiske revolusjon i 1919. En periode var han også formann for Stavanger Orkesterforening. I 1918 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets ledelse, og i 1921 ble han på nytt valgt inn på Stortinget. I 1918 dro han også til Russland, der han møtte Lenin og også deltok på et møte for å legge grunnen for opprettelsen av Komintern. Ved partisplittelsen i 1923 fulgte Egede-Nissen mindretallet og ble medlem av NKP. Motstanden mot Peder Furubotn og hans venstre-linje – Egede-Nissen var for eksempel en av to som stemte mot hans kandidatur som partisekretær på stiftelseslandsmøtet – bidro imidlertid at han ble skjøvet ut i periferien i partiet. Han skulle for øvrig i 1945 bli den eneste i partiledelsen som gikk mot Furubotns kandidatur som partisekretær.
I 1933 flyttet han til Bærum, og i 1934 ble han på en landskonferanse valgt til formann i NKP. Bakgrunnen for dette var delvis skuffelse over valgresultatet ved stortingsvalget i 1933 og delvis behovet for en leder med stor autoritet i et parti som var preget av spenninger mellom to fløyer. I 1935 reiste han på Kominterns 7. kongress, og i 1937 ble han æresmedlem av Sovjetunionens Venner. NKP var imidlertid på denne tiden et svært svekket parti, og ble stadig svakere under Egede-Nissens ledelse. I motsetning til hva som hadde vært tilfellet med Christopher Hornsruds regjering i 1928, valgte NKP å støtte Johan Nygaardsvolds regjering da den tiltrådte i 1935, og ved valget i 1936 stilte partiet bare lister i Bergen, uten å bli valgt.
Han var formann for Sovjetunionens Venner 1933-1935.
På NKPs landsmøte i 1946 ble Egede-Nissen erstattet av Emil Løvlien, samtidig som han ble gjort til æresmedlem av partiet. I forbindelse med striden mot Furubotn i 1949 sto han på Løvliens side, dog uten at han spilte noen spesielt stor rolle lenger.
=== Familie ===
Adam Egede-Nissen var gift med Georga «Goggi» Wilhelma, født Ellertsen, og hadde 11 barn. Flere av barna ble kjente skuespillere; søstrene Ada Kramm, Gerd Grieg, Aud Richter, Lill Egede-Nissen og Gøril Havrevold og brødrene Oscar Egede-Nissen og Stig Egede-Nissen. Adam Egede Nissen døde i 1953, 84 år gammel.
== Bibliografi ==
Hos Lenin for tyve år siden. Brever fra Petrograd januar 1918, Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1937.
Et liv i strid (1945). J.W.Cappelens forlag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Adam Egede-Nissen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Adam Egede-Nissen i Norsk biografisk leksikon | Georga «Goggi» Wilhelma Egede-Nissen (født Ellertsen 20. januar 1871 i Bergen,Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad død 15. | 195,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygdeting | 2023-02-04 | Bygdeting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges historie', 'Kategori:Norsk rett', 'Kategori:Politiske forsamlinger', 'Kategori:Tidligere administrative inndelinger i Norge'] | Bygdeting var i flere århundrer sentrum for lokalsamfunnet samt et organ for lokalt selvstyre og statlig kontroll med bygdene i Norge. Bygdetingene har en historie som sannsynligvis strekker seg tilbake til vikingtiden, og er beskrevet i Landsloven fra 1274. Fra 1590 var bygdetingene første rettsinstans i det norske rettssystemet. Dette systemet var aktivt fram til det gradvis ble svekket fra 1790-tallet, via opprettelsen av underdomstoler i 1880 til bygdetingene ble avskaffet i 1927.
| Bygdeting var i flere århundrer sentrum for lokalsamfunnet samt et organ for lokalt selvstyre og statlig kontroll med bygdene i Norge. Bygdetingene har en historie som sannsynligvis strekker seg tilbake til vikingtiden, og er beskrevet i Landsloven fra 1274. Fra 1590 var bygdetingene første rettsinstans i det norske rettssystemet. Dette systemet var aktivt fram til det gradvis ble svekket fra 1790-tallet, via opprettelsen av underdomstoler i 1880 til bygdetingene ble avskaffet i 1927.
== Bygdetingene under Landsloven ==
Bygdetingene under Landsloven fra 1274 var både organet for det lokale selvstyret og for den statlige kontrollen med bygdene. Om pålegg og lover fra kongen skulle være gjeldende, måtte de offentliggjøres på bygdetingene, og kun på disse tingene kunne man fatte bindende beslutninger for folket i bygdene som lå i tingområdet. Bygdetingene fungerte også som domstol for en rekke ulike saker, der det ble oppnevnt en domsnemd for hver enkelt sak.
== Bygdetingene etter 1590 ==
I en kongelig forordning i 1590 ble bygdetingene omgjort til første rettsinstans i et nasjonalt rettssystem, og det ble etablert faste domsutvalg på tingene. Tingene hadde også diverse andre funksjoner for kongen og bygdesamfunnet, og det ble opprettet en egen sekretærstilling for tingene. Snart fikk denne sekretæren, sorenskriveren, eneansvaret for mye av det bygdesamfunnet hadde hatt ansvar for, og ble etterhvert for eksempel enedommer med lagmennene fra bygden som vitner. Fra 1790 og utover ble bygdetingenes funksjon svekket gjennom en serie reformer. I 1880 ble det opprettet nye underdomstoler, og i 1927 ble bygdetingene avskaffet.
Fra midten av 1600-tallet var tinglysing av private forhold og ulike pålegg fra kongen tingenes viktigste oppgave i tillegg til domstolfunksjonen. Forhandlinger mellom embedsmenn og allmuen foregikk også på disse tingene, og skatter ble vanligvis betalt på tingene. Dette skjedde enten på de ordinære tingene eller på egne «skatteting». På tingene kunne også bygdefolket kommunisere til øvrigheten, og det fungerte derfor som deres måte å påvirke oppover.
Bygdetingene var «allting», noe som vil si at alle selvegne bønder kunne møte. Området som ble innkalt til de ulike tingene var et tinglag, og kunne omfatte et skipreide, et herred eller et prestegjeld. Ofte var de samsvarende med prestegjeldene, særlig etter 1600. Utgifter til tingene ble kostet av bøndene. Hyppigheten for tingene varierte. I 1643 ble det sagt at det skulle være hver måned eller minst annenhver måned i Sør-Norge, men etter Christian Vs Norske Lov av 1687 ble det sagt at det skulle være tre ganger i året i sør, to ganger enkelte steder og en gang i året i nord. Som oftest fikk tingene navn etter når de ble holdt (vinterting, vårting osv.) Fra slutten av 1700-tallet ble månedsting igjen forventet.
== Se også ==
Ting (forsamling)
== Eksterne lenker ==
Artikkelen «Bygdeting» i Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004) - Artikkelen fungerer som kilde for denne artikkelen. | Bygdeting var i flere århundrer sentrum for lokalsamfunnet samt et organ for lokalt selvstyre og statlig kontroll med bygdene i Norge. Bygdetingene har en historie som sannsynligvis strekker seg tilbake til vikingtiden, og er beskrevet i Landsloven fra 1274. | 195,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Canjuga | 2023-02-04 | Vladimir Canjuga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kroatiske håndballtrenere', 'Kategori:Kroatiske lærere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Varaždin fylke', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2011 for kvinner'] | Vladimir Canjuga (født 3. april 1960 i Varaždin) er en kroatisk håndballtrener, som er sjef for det kroatiske kvinnelandslaget hvor han har implementert sitt konsept om et solid forsvar og raske kantspillere.Canjuga utdannet seg i den kroatiske hovedstaden Zagreb, hvor han skrev sin hovedoppgave om håndball ved «Fakultetet for kroppsøvelse» i 1983. Han foreleser fortsatt i kroppsøvning på gymnasiet ved sitt hjemsted Ivanec.
| Vladimir Canjuga (født 3. april 1960 i Varaždin) er en kroatisk håndballtrener, som er sjef for det kroatiske kvinnelandslaget hvor han har implementert sitt konsept om et solid forsvar og raske kantspillere.Canjuga utdannet seg i den kroatiske hovedstaden Zagreb, hvor han skrev sin hovedoppgave om håndball ved «Fakultetet for kroppsøvelse» i 1983. Han foreleser fortsatt i kroppsøvning på gymnasiet ved sitt hjemsted Ivanec.
== Trenerkarrière ==
=== Klubblag ===
Canjuga startet sin trenerkarriere i 1979, hvor han i en tiårsperiode blant annet trente Ekol Ivančica fra Ivanec, Perutnina Pipo IPC fra Čakovec og Varteks Varaždin fra Varaždin.
=== Aldersbestemte landslag ===
I 1989 ble han ansatt av Kroatias håndballforbund, som trener for aldersbestemte landslag. Canjuga's hittil største suksess ko da han ledet Kroatia til gullmedalje under Ungdoms-VM i håndball for menn i 2009.Han tok også Kroatia til sølvmedalje under Ungdoms-EM 2004 i Beograd og bronsemedalje under Junior-VM 2005 i Qatar.
=== Skolelag ===
Canjuga har også trent sitt eget skolelag, som han har vunnet flere pokaler med i hjemlandet og en sølvmedalje under VM i Thessaloniki i 2002.
=== Kvinnelandslaget ===
Siden august 2010 har Canjuga trent det kroatiske kvinnelandslaget, hvor han blant annet kvalifiserte laget til Håndball-EM 2010, Håndball-VM 2011 og Håndball-EM 2012.
== Referanser == | Vladimir Canjuga (født 3. april 1960 i Varaždin) er en kroatisk håndballtrener, som er sjef for det kroatiske kvinnelandslaget hvor han har implementert sitt konsept om et solid forsvar og raske kantspillere. | 195,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindhunters | 2023-02-04 | Mindhunters | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2005', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Mindhunters er en amerikansk thrillerfilm fra 2005 regissert av Renny Harlin. LL Cool J, Christian Slater og Val Kilmer spiller noen av hovedrollene.
| Mindhunters er en amerikansk thrillerfilm fra 2005 regissert av Renny Harlin. LL Cool J, Christian Slater og Val Kilmer spiller noen av hovedrollene.
== Handling ==
En gruppe nye rekrutter hos FBI deltar på kurs for å lære hvordan seriemordere tenker. De reiser sammen med sin instruktør Jake Harris (Val Kilmer) til en liten øy utenfor kysten av Nord-Carolina for å fullføre treningen sin. På denne øya har det blitt konstruert en by som blir brukt som treningsanlegg av FBI og det amerikanske militæret. Harris har arrangert et forseggjort scenario for sine studenter som skal lage en profil av en seriemorder som har begått et mord i byen. Studentene inkluderer Bobby, som har et talent for å fikse ting, Vince, en tidligere politimann som sitter i rullestol og ikke går noen steder uten pistolen sin, Nicole som prøver å slutte å røyke. Sara, som er redd for vann, Gabe, en utenforstående observatør, Rafe, en intelligent koffein-avhengig etterforsker, Lucas, hvis foreldre ble drept da han var barn og J. D. deres leder. Vince forteller Sara at han har sett evalueringene deres på Harris sitt kontor, og han forteller at han og Sara har gjort det dårlig på kurset, og neppe kommer til å få bestått.
De ankommer øya, og dagen etter begynner de med etterforskningen. De finner først en død katt med et lommeur i munnen, og klokken har stanset på 10:00. Neste morgen klokken 10:00 finner de et falske åstedet med en forseggjort felle. J.D. prøver å undersøke åstedet nærmere, og blir umiddelbart drept. Resten av gruppen frykter at en morder går løs på øya og overvåker dem, så de prøver å forlate øya. De utløser en annen felle ved et uhell, og båten de planla å bruke for å unnslippe blir ødelagt. De planlegger hva de skal gjøre videre, og Rafe lager litt kaffe som viser seg å være dopet, og de sovner. Når de våkner igjen, oppdager de at Rafe har blitt halshugget og tappet for blod. Morderen har skrevet flere lange rekker med tall ved hjelp Rafes blod. De finner også enda ett par ødelagte klokker som har stoppet.
Mistanken blir først rettet mot Gabe, ettersom Lucas finner flere kart og dokumenter om øya blant eiendelene hans. Disse mistankene forsvinner midlertidig når han redder Vince fra en felle som involverer sprukne vannrør og strømførende ledninger som havner i vannet. Når Bobby prøver å stenge av vannet utløser han en annen felle, og han blir drept. Senere peker resultatene av en analyse fra blod og hudprøver som de fant under Rafes negler mot Sara. Hun benekter å være morderen, og Lucas støtter henne. Vince avslører at Sara hadde en søster som ble voldtatt og druknet, noe som forklarer hennes frykt for å drukne. Nicole bestemmer seg for at hun ikke kan stole på noen av de andre. Hun går sin vei, og finner tilfeldigvis en pakke sigaretter. Stresset av situasjonen tar hun seg en røyk, men sigaretten viser seg å ha blitt fylt med en giftig syre, og hun dør mens Gabe og Lucas ser på i skrekk. I mellomtiden oppdager Sara at de forskjellige fellene er basert på deres sterke og svake sider, evner og talenter og den gjenlevende gruppen velger å holde sammen, for å holde et øye med hverandre.
Plutselig begynner høyttalerne på øya å kringkaste en spottende melding fra veilederen Harris. Gjengen innser at Harris aldri dro fra øya, selv om han lot dem tro at han hadde dratt sin vei. De blir overbevist om at Harris var morderen hele tiden, og de begynner å lete etter ham. Vince nekter å delta i letingen, og han blir igjen i en av bygningene. Sara, Gabe og Lucas finner Harris og to andre FBI-agenter sammen med ham ham, alle tre er døde. Harris har blitt hengt opp i en ståltråd fra taket som en slags marionette, akkurat som det første falske åstedet de undersøkte da de først kom til øya. De tre overlevende innser at morderen er en av dem, og en skuddveksling bryter ut. Gabe dreper tilsynelatende Lucas. Samtidig klarer Vince å krype inn i en heis, og han hører at noen kommer løpende mot ham. Han skyter mot morderen, men våpenet hans har blitt tuklet med av morderen. Våpenet eksploderer i ansiktet hans, og han dør umiddelbart. Gabe og Sara konfronterer hverandre, begge to tror at den andre personen er en seriemorder. Lucas, som hadde på seg en skuddsikker vest, angriper Gabe bakfra. De havner i en voldsom slåsskamp, og de faller gjennom et glasstak.
Gabe blir deretter slått bevisstløs av Sara, og hun forklarer hvordan hun oppdaget morderens fascinasjon med tid og klokker. Hun påpeker morderens behov for å holde en timeplan og hun stilte på alle klokkene i bygningen slik at de viste feil tid, og hun la et pulver på klokken. Klokken har etterpå blitt justert av morderen, og pulveret vil derfor fortelle hvem morderen er. Sara oppdager pulveret på hånden til Lucas, men ikke på Gabe. Lucas innrømmer at han drepte sine egne foreldre som barn, og at han har drept flere mennesker gjennom hele livet sitt. Han ble med i FBI for å lære hvordan de arbeider for å finne seriemordere. Lucas prøver å drukne Sara, men hun klarer å sparke ham ut i vannet. De innser at pistolene deres ikke fungerer under vann, at de holder våpenet over vannet og ser hvem som klarer å holde pusten lengst. Lucas prøver å komme seg opp til overflaten først, og Sara skyter ham i nakken. Lucas begynner å håne henne om alle bevisene han la igjen over alt for å legge skylden på henne. Blant annet blodet de fant på neglene til Rafe, fingeravtrykkene på brannslokkingsapparat hun brukte til å slå ned Gabe, og kula i nakken til Lucas som kommer fra hennes våpen. Plutselig dukker Gabe opp igjen. I et siste desperat forsøk, prøver Lucas å ta igjen våpenet sitt, og Sara dreper ham. Filmen slutter med at Sara og Gabe venter på et helikopter som skal hente dem tilbake til fastlandet.
== Rolleliste ==
LL Cool J som Gabe Jensen
Jonny Lee Miller som Lucas Harper.
Kathryn Morris som Sara Moore
Patricia Velásquez som Nicole
Clifton Collins, Jr. som Vince
Eion Bailey as Bobby Whitman
Will Kemp som Rafe Perry
Val Kilmer som Jake Harris
Christian Slater som J.D. Reston
== Eksterne lenker ==
(en) Mindhunters på Internet Movie Database
(no) Mindhunters hos Filmfront
(no) Mindhunters på NRK TV
(sv) Mindhunters i Svensk Filmdatabas
(fr) Mindhunters på Allociné
(nl) Mindhunters på MovieMeter
(en) Mindhunters på AllMovie
(en) Mindhunters på Turner Classic Movies
(en) Mindhunters på Rotten Tomatoes
(en) Mindhunters på Metacritic | USA | 195,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eyvind_Fjeld_Halvorsen | 2023-02-04 | Eyvind Fjeld Halvorsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske norrøne filologer', 'Kategori:Personer fra Ringerike kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eyvind Fjeld Halvorsen (født 4. mai 1922 i Norderhov, død 19. mars 2013) var en norsk norrøn filolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Eyvind Fjeld Halvorsen ble cand. philol med norsk hovedfag i 1947, og studerte deretter i Paris. Han foreleste ved Universitetet i Glasgow fra 1949 til 1954, da han ble dosent i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo. I 1960 fikk han doktorgraden for en avhandling om The Norse version of the Chanson de Roland (om Karlamagnússaga). I 1962 ble han professor. Han var dekan for det historisk-filosofiske fakultetet fra 1964 til 1969.
Halvorsen var formann i Norsk språknemnd.
| Eyvind Fjeld Halvorsen (født 4. mai 1922 i Norderhov, død 19. mars 2013) var en norsk norrøn filolog og professor ved Universitetet i Oslo.
Eyvind Fjeld Halvorsen ble cand. philol med norsk hovedfag i 1947, og studerte deretter i Paris. Han foreleste ved Universitetet i Glasgow fra 1949 til 1954, da han ble dosent i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo. I 1960 fikk han doktorgraden for en avhandling om The Norse version of the Chanson de Roland (om Karlamagnússaga). I 1962 ble han professor. Han var dekan for det historisk-filosofiske fakultetet fra 1964 til 1969.
Halvorsen var formann i Norsk språknemnd.
== Utmerkelser ==
Halvorsen var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1961.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Studentene fra 1940. Oslo, 1965.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Eyvind Fjeld Halvorsen i BIBSYS | Eyvind Fjeld Halvorsen (født 4. mai 1922 i Norderhov, død 19. | 195,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Asting | 2023-02-04 | Ragnar Asting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Gildeskål kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Ragnar Asting (født 4. januar 1897 i Gildeskål, død 9. september 1936) var en norsk teolog og dosent ved Universitetet i Oslo.
Ragnar Asting var sønn av lærer og kirkesanger Gunnar Amundsen (1842–1917). Han tok realartium i Harstad i 1915 og ble cand. theol. i 1923. Deretter studerte han ved Universitetet i Marburg og Universitetet i Heidelberg, under blant andre Rudolf Bultmann. Fra 1925 var han universitetsstipendiat. I 1930 fikk han den teologiske doktorgraden for en avhandling om Die Heiligkeit im Urchristentum («Helligheten i urkristendommen»). Fra 1928 fungerte han som dosent i teologi etter Anton Fridrichsens avgang, og fikk utnevnelse til stillingen i 1931.
| Ragnar Asting (født 4. januar 1897 i Gildeskål, død 9. september 1936) var en norsk teolog og dosent ved Universitetet i Oslo.
Ragnar Asting var sønn av lærer og kirkesanger Gunnar Amundsen (1842–1917). Han tok realartium i Harstad i 1915 og ble cand. theol. i 1923. Deretter studerte han ved Universitetet i Marburg og Universitetet i Heidelberg, under blant andre Rudolf Bultmann. Fra 1925 var han universitetsstipendiat. I 1930 fikk han den teologiske doktorgraden for en avhandling om Die Heiligkeit im Urchristentum («Helligheten i urkristendommen»). Fra 1928 fungerte han som dosent i teologi etter Anton Fridrichsens avgang, og fikk utnevnelse til stillingen i 1931.
== Utmerkelser ==
Asting fikk H.M. Kongens gullmedalje i 1926 for avhandlingen «Normer og motiver i Paulus' etikk». Han ble kommandør av den serbiske St. Sava-ordenen i 1931.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Studentene fra 1914. Oslo: Grøndahl, 1939.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ragnar Asting i BIBSYS | Ragnar Asting (født 4. januar 1897 i Gildeskål, død 9. | 195,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Fridrichsen | 2023-02-04 | Anton Fridrichsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Meråker kommune', 'Kategori:Professorer ved Uppsala universitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Anton Johnson Fridrichsen (født 4. januar 1888 i Meråker, død 16. november 1953) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Uppsala.
Anton Fridrichsen var sønn av presten Jakob Skavlan Fridrichsen (1852–1915) og Maria Johnson. Han ble cand. theol. i 1911 og studerte deretter urkristelig teologi og klassisk filologi ved Universitetet i Breslau og Universitetet i Göttingen. Etter et par år som vikarprest i forskjellige sognekall, ble han universitetsstipendiat i 1915. Fra 1916 var han dosent. I 1925 fikk han den teologiske doktorgraden fra Universitetet i Strasbourg, med en avhandling om Le problème du miracle dans le christianisme primitif («Mirakelets problem i urkristendommen»). I 1928 ble han utnevnt til professor i eksegetikk ved Universitetet i Uppsala. Under 2. verdenskrig var han formann i eksamenskommisjonen for norske studenter ved svenske universiteter.
| Anton Johnson Fridrichsen (født 4. januar 1888 i Meråker, død 16. november 1953) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Uppsala.
Anton Fridrichsen var sønn av presten Jakob Skavlan Fridrichsen (1852–1915) og Maria Johnson. Han ble cand. theol. i 1911 og studerte deretter urkristelig teologi og klassisk filologi ved Universitetet i Breslau og Universitetet i Göttingen. Etter et par år som vikarprest i forskjellige sognekall, ble han universitetsstipendiat i 1915. Fra 1916 var han dosent. I 1925 fikk han den teologiske doktorgraden fra Universitetet i Strasbourg, med en avhandling om Le problème du miracle dans le christianisme primitif («Mirakelets problem i urkristendommen»). I 1928 ble han utnevnt til professor i eksegetikk ved Universitetet i Uppsala. Under 2. verdenskrig var han formann i eksamenskommisjonen for norske studenter ved svenske universiteter.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Reidar Bolling: Norges prester og andre teologiske kandidater. Oslo: Hanche, 1949.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Anton Fridrichsen i BIBSYS | Anton Johnson Fridrichsen (født 4. januar 1888 i Meråker, død 16. | 195,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sten_Bugge | 2023-02-04 | Sten Bugge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Ringerike kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Sten Bugge (født 29. mars 1885 i Hen i Ådalen, død 22. juli 1977) var en norsk prest og misjonær.
Sten Bugge var sønn av ingeniøren Harald Bugge (1854–1938). Han ble cand. theol. i 1908 og var misjonsprest i Kina fra 1910. I 1915 ble han bestyrer av Det norske misjonsselskaps skole i Taohwalun, og var fra 1928 til 1934 rektor for den lutherske presteskolen i Shekou. Fra 1934 var han tilbake i Norge og kom med i Oxford-bevegelsen. Han underviste i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo fra 1942 til 1943.
Bugge utga en bok om den kinesiske filosofen Konfusius i serien Religionens stormenn.
| Sten Bugge (født 29. mars 1885 i Hen i Ådalen, død 22. juli 1977) var en norsk prest og misjonær.
Sten Bugge var sønn av ingeniøren Harald Bugge (1854–1938). Han ble cand. theol. i 1908 og var misjonsprest i Kina fra 1910. I 1915 ble han bestyrer av Det norske misjonsselskaps skole i Taohwalun, og var fra 1928 til 1934 rektor for den lutherske presteskolen i Shekou. Fra 1934 var han tilbake i Norge og kom med i Oxford-bevegelsen. Han underviste i Det nye testamente ved Universitetet i Oslo fra 1942 til 1943.
Bugge utga en bok om den kinesiske filosofen Konfusius i serien Religionens stormenn.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Reidar Bolling: Norges prester og andre teologiske kandidater. Oslo: Hanche, 1949.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Sten Bugge i BIBSYS | Sten Bugge (født 29. mars 1885 i Hen i Ådalen, død 22. | 195,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Marstrander | 2023-02-04 | Peter Marstrander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Peter Elisæus Marstrander (født 15. april 1883 på Vega, død 29. august 1967) var en norsk teolog.
Peter Marstrander var sønn av presten Johan Henrik Rathmann Marstrander (1844–1927) og Elisabeth Margareta Behrens (1852–1936). Han ble cand. theol. i 1908 og studerte deretter ved Universitetet i Marburg og Universitetet i Heidelberg. I 1914 ble han utnevnt til personalkapellan i Korskirken i Bergen. Fra 1917 til 1925 var han universitetsstipendiat i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1918 var han dessuten husfar ved Studenterhjemmet. Fra 1926 var han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar, og fra 1937 rektor.
| Peter Elisæus Marstrander (født 15. april 1883 på Vega, død 29. august 1967) var en norsk teolog.
Peter Marstrander var sønn av presten Johan Henrik Rathmann Marstrander (1844–1927) og Elisabeth Margareta Behrens (1852–1936). Han ble cand. theol. i 1908 og studerte deretter ved Universitetet i Marburg og Universitetet i Heidelberg. I 1914 ble han utnevnt til personalkapellan i Korskirken i Bergen. Fra 1917 til 1925 var han universitetsstipendiat i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1918 var han dessuten husfar ved Studenterhjemmet. Fra 1926 var han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar, og fra 1937 rektor.
== Litteratur ==
Reidar Bolling: Norges prester og andre teologiske kandidater. Oslo: Hanche, 1949.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Peter Marstrander i BIBSYS | Peter Elisæus Marstrander (født 15. april 1883 på Vega, død 29. | 195,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Magnus_Falsen | 2023-02-04 | Christian Magnus Falsen | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1830', 'Kategori:Eidsvollsmenn', 'Kategori:Fylkesmenn i Hordaland', 'Kategori:Fylkesmenn i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1782', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske amtmenn', 'Kategori:Norske høyesterettsjustitiarier', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slekten Falsen', 'Kategori:Sorenskrivere', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1815–1817', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1821–1823', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane'] | Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782 i Christiania, død 13. januar 1830 samme sted) var en norsk politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.
| Christian Magnus Falsen (født 14. september 1782 i Christiania, død 13. januar 1830 samme sted) var en norsk politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han har fått hedersnavnet «Grunnlovens far» for sin innsats under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.
== Bakgrunn ==
Christian Magnus Falsen kom fra en familie av embetsmenn. Hans forfedre hadde vært jurister med dommerembeter i tre generasjoner. Han var sønn av juristen Enevold de Falsen. Selv ble han også nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter jusstudier og karriere i København. Etter at faren hadde blitt innblandet i en utroskapsskandale i Christiania, ble han nærmest som straff sendt til Steigen i Nordland som lagmann 23. januar 1789. Far og sønn flyttet fra Engeløya til København i 1791 da faren ble assessor i Højesterett. Christian Magnus gikk på Borgerdydskolen og fra og med 1795 på Det Schouboeske Institut. I 1802 ble han ferdig utdannet jurist ved Universitet.
Hans første stilling var som prokurator ved Akershus stiftsoverrett, hvor hans far var justitiarius etter at han hadde vendt tilbake til Norge i 1802. I 1807 ble Christian Magnus Falsen utnevnt til høyesterettsadvokat, men flyttet tilbake til Norge etter bare få måneder hvor han ble generalauditør ved Overadmiralitetsretten, som var en domstol for prisfastsettelse av kaprete skip («prisedomstol»). Han meldte seg også frivillig til krigstjeneste, blant annet i forbindelse med beleiringen av København i 1807 og var en tid også kaptein i Grev Wedel Jarlsbergs frikorps mot Sverige. I 1808 ble han sorenskriver i Follo. Han kjøpte i 1808 gården Vollebekk i Ås, og bodde der til høsten 1814 (gården ble revet på 1850-tallet for å gi plass til den senere Landbrukshøyskolen i Ås).Ola Mestad mener at Falsen og andre sentrale eidsvollsmenn utdannet i København var påvirket av den liberale professor Johan F. W. Schlegel. Slik kom Schlegels ideer om næringsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet inn i arbeidet med grunnloven.
== 1814 og grunnlovsarbeidet ==
Sammen med lektor Johan Gunder Adler utarbeidet Christian Magnus Falsen i februar 1814 det første utkastet til Grunnloven, Udkast til en Konstitution for Kongeriget Norge. Utkastet ble trykket i N. Wulfsbergs Journal for Lovgivning, Rigsforfatning og Politik og var tilegnet prinsregenten Christian Frederik som gjennomleste og forsynte det med kritiske bemerkninger. Forfatningsutkastet var inspirert av den franske grunnloven fra 1791 og den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776. Noen dager før Stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte Falsen noen likesinnede til Vollebek og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet professor Georg Sverdrup og lektor Johan Gunder Adler. Ifølge en beretning fra Georg Sverdrup som Jacob Aall gjengir i sine erindringer var Peder Anker, professor Ludvig Stoud Platou, og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen. Utkastet var snart så gjennomarbeidet at det allerede 25. februar ble planlagt å publisere utkastet i Wulfsbergs samling av grunnlover, men det var først ventet ferdig trykket 22. april. Falsens og Adlers utkast preget i stor grad den endelig grunnloven på Eidsvoll, blant annet var reglene for utsettende veto og indirekte valg lånt fra den franske grunnloven av 1791. Den endelig grunnloven vedtatt i mai 1814 ble kortere og mer «forretningsmessig» enn Falsens utkast. Ludvig Kristensen Daa mente at Falsens utkast var mer «frisinnet» den vedtatte grunnloven blant annet ved at utkastet ville grunnlovfeste juryordningen. Utkastet innholdt også en generell erklæring om menneskerettene (etter mønster av den amerikanske og franske), denne ble sløyfet på Eidsvoll bortsett fra enkelte bestemmelser i siste del. Ludvig Daas vurderte Adlers bidrag som uvesentlige og fremhever Falsen som grunnlovsteksten hovedmann.Fra 12. april 1814 var han formann for konstitusjonskomiteen på Eidsvoll, og satt som riksforsamlingens president en tid. Falsen ledet selvstendighetspartiet (ofte kalt prinsepartiet) sammen med Georg Sverdrup, og lå dermed i harde forhandlinger med grev Wedel-Jarlsberg.
Deler av den endelige Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som ble utformet av Falsen og Adler, men det er også klare forskjeller. Blant annet foreslo det opprinnelige utkastet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget.
== Etter 1814 ==
Intet Eftermæle har lidt mere ved denne Vanskjæbne end den Mands, som engang fuldest og renest repræsenterede Folkeviljen og Folkeønskerne, Kristian Magnus Falsen. Han var, som saadanne Mænd maa være, en Karakter, hvori Kraft var forenet med Heftighed. Dette drog ham ind i Polemiken, og udsatte ham for en Mængde personlige Uvenskaper og bitre Stridigheder. Disse Uhyggeligheder ere antvordede til Efterverdenen, og de indeholde nok af Pletter og Svagheder. Det ham modsatte Parti (Grev Wedel Jarlsbergs), har efterladt sig de fleste politiske Redegjørelser, som vor literatur ejer. Det er ikke dem man kan vente at se K. Magnus Falsens Minde retfærdiggjort. Fra hans eget Parti har man kuns i den allersidste Tid seet Meddelelser: nemlig Rées Skildring, efter Obers Brocks Optegnelser og General J.G. Mejdells. Men heller ikke disse ere udførlige.Og dog var Kr. Magnus Falsens Program engang den Fane, om hvilken Nationen flokkede sig næsten med Enstemmighed. Dette Partis Grundsætninger om Folkets Rettigheder bleve ogsaa i det væsentlige de sejrende. Ja Ejdsvoldsforsamnlingens parliamentariske Leder, det opvognede Folks første Tribun har endog havt den vanskjæbne at næsten ingen av hans Talere ere saaledes overleverede, at vi have Anledning til at dømme om denne Udtrykkets Kraft, som virkede uimodstaaelige paa hans Samtid.
På sensommeren 1814 ble han utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, i 1822 generalprokurør og i 1825 stiftsamtmann i Bergen. På Eidsvoll foreslo Falsen selv at Norge burde han en generalprokurør. Han fikk som generalprokurør 2000 specidaler i årslønn, 200 specidaler til kontorutgifter og 3 specidaler daglig til diett. På den tiden tjente statsrådene 2500 specidaler årlig og høyere embetsmenn omkring 1000 specidaler. Generalprokurøren hadde uniform på samme som amtmennene og Falsen hadde generalløytnants rang. Falsen grep inn mot ulovlige tiltaler og i noen tilfeller mot brutal eller lovstridig forbyrdelse av dommer. Falsens virke møtte bred motstand fra embetsmennene. Falsen bidro til mer effektiv skattelegging blant annet ved bedre og mer pålitelig oppmåling av skip slik at staten ikke skulle snytes for toll. Falsen påpekte på sine reiser blant annet mangelfulle skyssdagbøker på skysstasjonene og feil merking av vegstolpene.I 1827 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius, et embete han besatte kun noen få uker våren og sommeren 1828. 12. juni 1828 ble han rammet av slag og vendte deretter ikke tilbake til retten. Bortsett fra disse få ukene var Høyesterett uten fast justitiarius fra 1827 og frem til Jørgen Mandix ble utnevnt i 1831. Da han døde, 48 år gammel, ble han gravlagt på Gamlebyen gravlund.
== Utvalgte verker ==
Hvad har Norge at haabe, hvad har det at frygte af en Forbindelse med Sverrig, og under hvilken Betingelse kan denne Forening ene være ønskelig?, 1814
Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge (sm.m. J. G. Adler), 1814 (først trykt i Journal for Rigsforfatning, Lovgivning og Politie, bd. 1, hf. 2, 1814)
Bemærkninger over Skriftet: «En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge [etc.]», 1817
Norges Grundlov, gjennemgaaet i Spørgsmaal og Svar, 1817
Norges Historie under Kong Harald Haarfager og hans mandlige Descendenter, 4 bd., 1823–24
== Minnet om Eidsvollmannen ==
Falsen var avbildet på den norske tusenkronerseddelen fra 1990 til 2001. Carl Frederik Vogts portrett av Falsen (udatert) ble i 1947 brukt på et norsk frimerke, som en del av en historiekavalkade til Postverkets 300-årsjubileum.
På Falsens grav på Gamlebyen gravlund i Oslo er det reist et stort monument, som bekranses under tale og musikk hver 17. mai.
I Follo tingrett står bysten «Christian Magnus Falsen» laget av kunstneren Reidar Finsrud. Den ble avduket mandag 24. november 2008 under 200-årsjubileet for utnevnelsen av Falsen til sorenskriver i Follo tingrett.Også i Ås, på det stedet hvor gården Vollebekk lå, er det reist en minnestøtte over eidsvollsmannen, sorenskriver i Follo, Christian Magnus Falsen. Falsenstøtta, som den blir kalt i dagligtalen, står i parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås vest for Tårnbygningen. Den ble avduket 14. september 1864, på Falsens fødselsdag og som markering av 50-årsjubileet for Grunnloven. Det er lang tradisjon for at Falsenstøtta er samlingspunkt på 17. mai.
Falsenstøtta er tegnet av Wilhelm von Hanno.
== Biografi ==
Hommerstad, Marthe (2015). Christian Magnus Falsen Stridsmannen. Oslo: Cappelen Damm.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans monogramsegl på side 458
Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014
== Eksterne lenker ==
(en) Christian Magnus Falsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Christian Magnus Falsen hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Christian Magnus Falsen i Store norske leksikon
Falsens tale om kongevalg under Riksforsamlingen 20. mai 1814
Biskop Ole Christian Kvarmes 17-mai-tale ved Christian Magnus Falsens grav 2006
Ressursside om Grunnlovsjubileet 1814-2014 hos Nasjonalbiblioteket | Christian Magnus De Falsen (født 12. desember 1719 i København, død 1. | 195,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magistraten_i_Christiania | 2023-02-04 | Magistraten i Christiania | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslos historie', 'Kategori:Oslos myndigheter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Magistraten i Christiania (formelt Christiania Magistrat / Kristiania Magistrat) var byens utøvende styringsorgan fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.
Ordningen erstattet det tidligere byrådet av borgermestre og rådmenn før eneveldet.
Magistraten ble ikke endret da formannskapslovene innførte det kommunale selvstyre, og uklar ansvarsdeling mellom formannskapet og magistraten førte utover 1800-tallet til økende misnøye med forvaltningsordningen. Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt.
Inntil 1866 hadde magistraten domstolsoppgaver i tillegg til forvaltningsoppgavene.
| Magistraten i Christiania (formelt Christiania Magistrat / Kristiania Magistrat) var byens utøvende styringsorgan fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident.
Ordningen erstattet det tidligere byrådet av borgermestre og rådmenn før eneveldet.
Magistraten ble ikke endret da formannskapslovene innførte det kommunale selvstyre, og uklar ansvarsdeling mellom formannskapet og magistraten førte utover 1800-tallet til økende misnøye med forvaltningsordningen. Fra 1922 ble magistraten avskaffet og det øverste nivået i byforvaltningen ble rent kommunalt.
Inntil 1866 hadde magistraten domstolsoppgaver i tillegg til forvaltningsoppgavene.
== Forløpere for magistraten ==
Byråd der medlemmene hadde titlene borgermester og rådmann går tilbake til middelalderen. Byrådet ble utpekt av bymøtet, der husfaste menn hadde møterett. Kongen deltok i utpekingen av byrådet i økende utstrekning frem til 1661. Byrådet styrte byen sammen med statlige embetsmenn (gjaldker, byfogd, sysselmann, lensherre).
Betegnelsen magistrat ble brukt før 1661, blant annet i Christian IVs bylov av 1619, der det var bestemt at lensherrene skulle føre kontroll med byenes magistrater.
== Magistraten under eneveldet 1661–1814 ==
I 1661 utnevnte kong Frederik 3. Thomas Bertelsen Hagedorn til rådmann i Christiania. Tidligere hadde lensherren på Akershus utnevnt medlemmer av byrådet, med medvirkning fra byrådet og andre representanter for byborgerne. Byrådet skiftet nå navn til magistraten, det nye organet ble en del av eneveldets styringsordning og medlemmene ble heretter utnevnt av kongen. Stiftamtmannen, som magistratens overordnede, kunne fjerne medlemmer uten å forhandle med et borgerutvalg fra byen. Rekrutteringen skiftet i løpet av femti år fra 1661 byens kjøpmenn og sagbrukseiere, som hadde befolket byrådet, til embetsmenn. Mange av dem var innflyttere eller innvandrere, og de hadde med forholdsvis beskjeden avlønning og lav personlig prestisje. De opptrådte nå som representanter for kongen og tok i større utstrekning enn før avgjørelser som gikk byens borgerskap imot. Magistraten fikk fra 1665 åtte medlemmer, men allerede i 1686 ble antallet redusert til fire: president, borgermester og to rådmenn. Lederen hadde fra 1665 tittelen magistratspresident (den første var tyskeren Peter Dreyer), nestlederen borgermester og de øvrige rådmann. Magistraten kunne henvende seg direkte til de sentrale statlige organene i København. Sakene ble avgjort i fellesskap (kollegium) i hele enevoldstiden, beslutninger ble altså fattet som vedtak i magistratsmøte. Etter den første instruksen for magistraten, som ble fastsatt i 1798, skulle kollegiet møtes to ganger uken. Instruksen fastsatte også at presidenten og borgermesteren måtte være jurist.Magistraten hadde rådstueskriveren som fremste tjenestemann, med byskriveren som sin sekretær. Tjenestemenn betalt av bykassen var blant andre vaktmester, vekter, nattmann, bymusikant, branndirektør, vanninspektør, skarpretter (bøddel), organist, skorsteinsfeier, kemner og underfogd. I tillegg kom mange ubetalte verv og en del verv som ble honorert av gebyrer for tjenester innehaveren ytte. Magistraten fortsatte byrådets oppgaver fra middelalderen, som å kontrollere vekt og mål og å styre laugsvesenet, kirkens eiendommer, fattigvesenet. Magistraten forvaltet «byens grunn» (bymarken), tildelte borgerskap og hadde ansvar for at det til enhver tid fantes livsnødvendigheter for innbyggerne. Enkelte statlige skatte- og tollinnkrevingsoppgaver lå på magistraten.Borgerrepresentasjon ble innført fra 1730 gjennom tolv eligerede menn, valgt av byborgerne (innbyggere med borgerrettigheter som handelsborger, høker, håndverker eller skipper) og godkjent av magistraten. De eligerede ble valgt blant byborgere med stor formue og høy personlig prestisje, og valget gjaldt på livstid. De tolv satt i en rekke ubetalte verv i byen. De eligerede deltok i behandlingen av byens budsjett og en del andre sakstyper fra magistraten.Frem til 1797 var magistraten også domstol under navnet rådstueretten, som dømte i første instans i alle byens saker. Etter 1797 hadde magistraten enkelte dømmende oppgaver, blant annet gjennom deltakelse i skifteretten, gjeldskommisjonene og stiftsoverretten.
== Magistraten fra 1814 til 1922 ==
Ordningen med fire medlemmer besto til 1819, da tallet ble redusert til to. Fra 1828 ble antallet tre, og tittelen magistratspresident for lederen ble erstattet av borgermester, som til da hadde vært nestlederens tittel. De øvrige medlemmene hadde tittelen rådmann. Fra 1894 ble alle medlemmene kalt borgermester, og lederen fikk tittelen førsteborgermester.
Fra 1828 ble saksområdene fordelt fast mellom medlemmene. I 1864 ble arbeidsordningen lagt helt om, og magistraten ble inndelt i avdelinger: Borgermesteren (Avd. A) hadde ansvaret for økonomi og tekniske saker, 1. rådmann (Avd. B) for kirke, skole, fattig- og sykehusvesen, mens 2. rådmann (Avd. C) hadde eiendoms- og finanssakene, overformynderi, valg- og manntallsvesen. Fra 1880 hadde Borgermesteren (I avd.) økonomi, valg, manntall og tekniske saker, 1. rådmann (II avd.) eiendommer, finanssaker, justis og helse og 2. rådmann (III avd.) næringsliv, kirke og skole. Fra 1908 fikk førsteborgermester ansvaret for økonomi. Alle saker med økonomiske konsekvenser skulle nå behandles av hans avdeling.
Fra 1859 møtte borgermesteren og fra 1864 alle medlemmer av magistraten med full talerett i formannskap- og representantskapsmøtene, mens det før dette var skikk at en representant fra magistraten møtte i formannskapet.Fattigvesenet fikk egen etatsdirektør i 1885, og han møtte i magistratsmøtene som adjungert borgermester når hans saksområde og kommunens samlede budsjett ble behandlet. Han hadde ansvaret for fattigvesenet og også, inntil 1909, sykehusene og sinnssykeasylene.Ordningen der sakene ble avgjort i kollegium ble i 1864 erstattet av personlig instruksjonsrett, der hvert enkelte medlem av magistraten ved sin signatur tok beslutninger på sitt saksområde. Den sterkt økende saksmengden gjorde reformen nødvendig. I regjeringen hadde statsrådene allerede fra 1814 hatt personlig instruksjonsrett. Sakskategorier som fortsatt skulle behandles i kollegiet, var blant annet saker som skulle til representantskapet, saker som angikk flere avdelinger eller bykassens budsjett, saker av inngripende viktighet og saker som etter lov eller overøvrighets begjæring skulle behandles i samlet magistrat.By- og rådstueskriverembetet ble delt i 1838 i byskriver, som betjente byfogden, og rådstueskriver, som arbeidet for magistraten inntil embetet ble opphevet i 1882. I 1865 kom den første jurist som sekretær og fra 1876 en sekretær og en kontorist ved hver av de tre avdelingene. Antallet kommunale funksjonærer hadde da passert 300. Magistratens personale var i 1911 tre sekretærer (saksbehandlere), fire juridiske fullmektiger og syv kontorister. Medlemmene av magistraten hadde lønn fra staten og delte dessuten inntektene fra sportler, gebyrer ved utstedelse av borgerskap, tillatelser til salg og skjenking av alkohol, firmaetableringer og attester for utskipningsberettigede.Borgerrepresentasjonen de tolv eligerede menn ble med formannskapslovene i 1837 erstattet av formannskap og representantskap (bystyre). Andreas Tofte, leder av de eligerede menn, ble byens første ordfører. Med formannskapsreformen måtte de folkevalgte måtte velges på nytt hvert fjerde år (halvparten var på valg hvert annet år), og embetsmennene fikk tilgang til kommunens politiske verv. Formannskapslovene ga liten avklaring av myndighetsfordelingen mellom magistraten og de folkevalgte, og forholdet mellom dem ble i økende utstrekning konfliktfylt. Flere lover bestemte at magistrat og formannskap sammen skulle treffe avgjørelser, da med tre stemmer for førstnevnte og 21 for formannskapet. Det gjaldt blant annet saker etter bygningsloven og bevillinger til salg og skjenking av alkohol.Dømmende oppgaver for magistraten forsvant i 1866, og skifteretten, politiretten og stiftsoverretten var de siste domstolsinstansene der magistraten hadde en funksjon.
Fra 1892 til 1922 ble alle utnevnelser til embeter i magistraten gjort som konstituering, for å kunne gjennomføre den påtenkte nedleggelse av embetene. Magistratens overordnede var stiftamtmannen.
== Overgangen til rent kommunal byforvaltning fra 1922 og forhistorien ==
Ved lov av 9. mars 1917 ble magistraten i byene opphevet. Loven trådte i kraft 1. juli 1922. Opphevelse av magistraten hadde da «i mange år vært en politisk programsak for gjennomføringen av de kommunale selvstyre».Allerede i 1866 ba formannskapet i Christiania regjeringen nedsette en kommisjon for å utrede en omorganisering av bystyringen. Det ble argumentert med at for en stor by som Christiania passet ikke lenger den gamle ordningen, og særlig var det en ulempe at ansvarsdelingen mellom de folkevalgte og magistraten var så uklar. En kongelig kommisjon ga i 1868 innstilling om en ny særlov for bystyringen i Chrisiania, der formannskapet og magistraten skulle slås sammen til en felles autoritet. Etter statlig og kommunal vandring ble forslaget skrinlagt i 1879. Men kravet om styringsreform og en egen kommunelov for Christiania, var en gjenganger fra 1860-årene og fremover.En stortingsoppnevnt komité for revisjon av formannskapslovene foreslo i sin innstilling i 1898 at de statlige magistratsembetene skulle oppheves og bykommunene med magistrat skulle ansette kommunale rådmenn til å lede byforvaltningen.I Kristiania (Oslo fra 1925) fortsatte medlemmene av magistraten som kommunale tjenestemenn med tittelen rådmann, men innflytelsen ble noe mindre da statlige oppgaver falt bort og antallet avdelinger i kommunens sentraladministrasjon økte til seks. Unntaket var førsteborgermester, som beholdt tittel som borgermester og funksjon som finansrådmann og øverste leder av den kommunale forvaltningen. Fra 1938 gikk tittelen borgermester ut av bruk, og alle lederne for avdelingene i sentraladministrasjonen brukte tittelen rådmann. Lederen var finansrådmann.
== Kontorlokaler ==
Magistraten har holdt til i tre av de få bygårdene fra før 1650 som fortsatt står. Fra 1661 holdt magistraten til i byens første rådhus i Nedre Slottsgate 1 («Gamle rådhus»), som var innviet i 1641. I 1734 tok magistraten i bruk byens andre rådhus i Rådhusgata 7 («Garmanngården»). Her var også politistasjon og arrest, som fortsatt hadde tilhold her etter at magistraten flyttet.
I 1824 ble det reist krav om nytt rådhus for å forbedre arbeidsforholdene for forvaltningen. Den statlig eide gården i Dronningens gate 11 («Magistratgården») ble magistratens lokale fra 1843. I Dronningens gate 11 hadde de tre medlemmene felles kontor (arbeidsværelse) inntil 1864, og dette rommet tjente også som konferanserom for besøkende og rom for forhandlinger i Skifteretten og andre møter.I 1870 flyttet magistraten til Møllergata 9, «kammerherre Gjerdrums gård». I 1880-årene holdt den kommunale administrasjonen for øvrig til i en rekke bygninger rundt i byen.Apoteker Ditten tilbød kommunen å leie gårdskomplekset «Dittenkomplekset» eller «Dittenkvartalet» i 1903, med adresser Akersgata 55 (fra 1994 VG-huset), Apotekergata 1, 1B, 3, 5 og 7 og Teatergata 8, og kommunen inngikk en femårs leiekontrakt. Magistraten og den kommunale administrasjonen for øvrig ble fra 1905 samlet her, og her ble magistraten inntil 1922. Kommunen kjøpte komplekset og tilstøtende Teatergata 14 i 1910. Magistraten og de kommunale kontorene fikk da et areal på til sammen ca. 6600 kvadratmeter.
== Arkiv ==
Magistratsarkivet er hovedkilden til kommunal virksomhet i den perioden magistraten virket. Arkivet inneholder også manntall, borgerbrev og valgstyreprotokoller. Arkivsaker som gjelder saksområder som staten senere har overtatt finnes i Statsarkivet, mens de øvrige arkivsakene finnes i Byarkivet.
I Statsarkivet finnes bl.a. alminnelig korrespondanse fra 1702 til 1815 og kopibøker fra 1720 til 1841. De fleste seriene slutter ved midten av 1800-tallet.
== Kjente medlemmer av magistraten ==
Christian Stockfleth, magistratspresident 1668–80
Sofus Arctander, førsteborgermester 1908–1920
Carl Andreas Fougstad, borgermester fra 1850 til 1868
Evald Rygh, borgermester fra 1880 til 1889
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jan Eivind Myhre: Hovedstaden Christiania. Fra 1814 til 1900. Oslo bys historie, bind 3, 1991. ISBN 82-02-09144-6
Knut Sprauten: Byen ved festningen : fra 1536 til 1814. Oslo bys historie, bind 2, 1992. ISBN 82-02-09143-8
Ivar Bugge (1986). Kommunal forfatning : En historisk gjennomgang av utviklingen med hovedvekt på tidsrommet fra 1837, og en beskrivelse av kommunalrett og kommunal forfatning i dagens Norge. Oslo: Kommunalforlaget. s. 15–16.
Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886. Christiania, Christiania Magistrat, 1892
Beretning om Kristiania kommune for årene 1887-1911. Kristiania kommune, 1914
Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Bind I, side 63–65 og II. Oslo kommune, 1952.
Om Magistraten. Oslo kommune, Byarkivets hjemmeside. Også utgitt som Kristiania Magistrat. Fakta om kilder, 6/2001. (besøkt 10. november 2014)
Oslo/Kristiania og Aker – en administrasjonshistorisk oversikt. Oslo kommunes hjemmeside (besøkt 10. november 2014)
Styringssystemet i Oslo. Temahefte 8. Oslo kommune, Utdanningsetatens hjemmeside. Av Erik Melvold. (besøkt 10. november 2014)
Saksdokumenter i 1922 som hører til lov om forandring i og ikrafttreden av lov om ophevelse av magistratsembedene m.v. av 9. mars 1917. Besøkt 18. september 2016.
Saksdokumenter i 1917 som hører til lov om ophevelse av magistratsembedene m.v. av 9. mars 1917. Besøkt 18. september 2016. | Magistraten i Christiania (formelt Christiania Magistrat / Kristiania Magistrat) var byens utøvende styringsorgan fra 1661 til 1922. Magistraten (av latin magistratus: øvrighet) var et kollegialt organ av statlige embetsmenn, der medlemmene hadde titlene borgermester, rådmann og magistratspresident. | 195,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Petersen | 2023-02-04 | Karl Petersen | ['Kategori:Ap-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Romedal'] | Karl Petersen (født 9. november 1895 i Trysil, død 24. august 1978 i Vallset) var en norsk lokalpolitiker som representerte Arbeiderpartiet. Han ble valgt inn i kommunestyret i Romedal i 1926, og var ordfører fra 1932 til 1948. Da han ble ordfører i 1932 hadde kommunen en gjeld på over fire millioner kroner, og var satt under administrasjon.
Under andre verdenskrig var Petersen en av ordførerne i Hedmark som satt lengst før han ble avsatt. De fleste, blant annet 15 av 22 Ap-ordførere, ble avsatt i løpet av januar 1941. Petersen satt helt til august samme år. På slutten av krigen fungerte Petersen som en kurer for den allierte etterettningsorganisasjonen XU.Petersen trakk seg fra kommunestyret i 1948. Fra 1954 til 1963 var han kontorsjef i Romedal kommune.
| Karl Petersen (født 9. november 1895 i Trysil, død 24. august 1978 i Vallset) var en norsk lokalpolitiker som representerte Arbeiderpartiet. Han ble valgt inn i kommunestyret i Romedal i 1926, og var ordfører fra 1932 til 1948. Da han ble ordfører i 1932 hadde kommunen en gjeld på over fire millioner kroner, og var satt under administrasjon.
Under andre verdenskrig var Petersen en av ordførerne i Hedmark som satt lengst før han ble avsatt. De fleste, blant annet 15 av 22 Ap-ordførere, ble avsatt i løpet av januar 1941. Petersen satt helt til august samme år. På slutten av krigen fungerte Petersen som en kurer for den allierte etterettningsorganisasjonen XU.Petersen trakk seg fra kommunestyret i 1948. Fra 1954 til 1963 var han kontorsjef i Romedal kommune.
== Referanser == | Karl Petersen (født 9. november 1895 i Trysil, død 24. | 195,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brod_festning | 2023-02-04 | Brod festning | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Kroatias historie', 'Kategori:Sider med kart'] | Brod festning i Slavonski Brod i Kroatia er en festning oppført mellom 1715 og 1780 av den østerrikske feltherre Eugene av Savoia. Den var en del av Østerrikes militærgrense mot Det ottomanske riket. Osijek ved Drava og Stara Gradiška ved Sava, var en del av den samme forsvarslinjen. Festningen er oppført etter Vaubans system, formet som en stjerne.
Festningen kunne innkvartere 4000 soldater og 150 kanoner. Festningsanlegget dekker ca. 33 hektar. Brod festning var beregnet å skulle holde en beleiring i 46 dager, men ble aldri utsatt for vesentlige angrep.
| Brod festning i Slavonski Brod i Kroatia er en festning oppført mellom 1715 og 1780 av den østerrikske feltherre Eugene av Savoia. Den var en del av Østerrikes militærgrense mot Det ottomanske riket. Osijek ved Drava og Stara Gradiška ved Sava, var en del av den samme forsvarslinjen. Festningen er oppført etter Vaubans system, formet som en stjerne.
Festningen kunne innkvartere 4000 soldater og 150 kanoner. Festningsanlegget dekker ca. 33 hektar. Brod festning var beregnet å skulle holde en beleiring i 46 dager, men ble aldri utsatt for vesentlige angrep.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Brod festning i Slavonski Brod i Kroatia er en festning oppført mellom 1715 og 1780 av den østerrikske feltherre Eugene av Savoia. Den var en del av Østerrikes militærgrense mot Det ottomanske riket. | 195,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skreia_Sk%C3%B8yteklubb_Toten | 2023-02-04 | Skreia Skøyteklubb Toten | ['Kategori:1981 i Norge', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1981', 'Kategori:Skøyteklubber i Oppland', 'Kategori:Sport i Østre Toten'] | Skreia Skøyteklubb Toten (stiftet 27. mars 1981 som Skreia Skøyteklubb) er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter og rulleskøyter i Østre Toten og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Oppland idrettskrets, og Norges Skøyteforbund gjennom Oppland skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Østre Toten kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Klubben endret navnet i 1997 fra Skreia Skøyteklubb til nåværende Skreia Skøyteklubb Toten for å inkludere hele Toten.
Rekrutteringen skjer i fra Toten.
Skøyteklubben var arrangør av Landsmesterskapet 2003, som ble arrangert i Vikingskipet. Erik Gulbrandsen representerte Skreia SK som leder av Grenstyret Hurtigløp og dermed også som medlem av styret i Norges Skøyteforbund i tingperioden 1995–1997, og Randi Håkegård Eichler representerte SSK Toten og var medlem av valgkomitéen i NSF i tingperiodene 2001–2003 og 2003–2005.
| Skreia Skøyteklubb Toten (stiftet 27. mars 1981 som Skreia Skøyteklubb) er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter og rulleskøyter i Østre Toten og omegn. Skøyteklubben er medlem av NIF gjennom Oppland idrettskrets, og Norges Skøyteforbund gjennom Oppland skøytekrets. Som skøyteklubb hjemmehørende i Østre Toten kommune er de også medlem av idrettens kontaktutvalg i kommunen. Klubben endret navnet i 1997 fra Skreia Skøyteklubb til nåværende Skreia Skøyteklubb Toten for å inkludere hele Toten.
Rekrutteringen skjer i fra Toten.
Skøyteklubben var arrangør av Landsmesterskapet 2003, som ble arrangert i Vikingskipet. Erik Gulbrandsen representerte Skreia SK som leder av Grenstyret Hurtigløp og dermed også som medlem av styret i Norges Skøyteforbund i tingperioden 1995–1997, og Randi Håkegård Eichler representerte SSK Toten og var medlem av valgkomitéen i NSF i tingperiodene 2001–2003 og 2003–2005.
== Kjente løpere ==
Ragnhild Andresen
Randi Håkegård (-Eichler)
Kai Stensli (Norgesmester junior)
Øystein Kvikstad Skoglund, (Norgesmester junior)
Amund Grønvold Skoglund, (Vinner av Norgescup junior)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Skreia Skøyteklubb Toten (stiftet 27. mars 1981 som Skreia Skøyteklubb) er et særidrettslag for hurtigløp på skøyter og rulleskøyter i Østre Toten og omegn. | 195,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykehusbygg | 2023-02-04 | Sykehusbygg | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Norske helseforetak', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sykehusbygg HF er et helseforetak som eies i fellesskap av Norges fire regionale helseforetak. Hovedformålet med Sykehusbygg er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging.Helseforetaket ble opprettet 10. november 2014 og har hovedkontor i Trondheim.
| Sykehusbygg HF er et helseforetak som eies i fellesskap av Norges fire regionale helseforetak. Hovedformålet med Sykehusbygg er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging.Helseforetaket ble opprettet 10. november 2014 og har hovedkontor i Trondheim.
== Styre ==
Steinar Frydenlund (leder)
Jan Eirik Thoresen (nestleder)
Hilde Rolandsen
Ivar Eriksen
Rigmor Helene Hansen
Kristin Gustavsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sykehusbygg HF er et helseforetak som eies i fellesskap av Norges fire regionale helseforetak. Hovedformålet med Sykehusbygg er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging. | 195,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Professional_Chess_Association | 2023-02-04 | Professional Chess Association | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1993', 'Kategori:Sjakkforbund'] | Professional Chess Association (PCA) var en sjakkorganisajon, stiftet av Garri Kasparov og Nigel Short i 1993 for å promotere VM-kampen dem imellom det samme året.
| Professional Chess Association (PCA) var en sjakkorganisajon, stiftet av Garri Kasparov og Nigel Short i 1993 for å promotere VM-kampen dem imellom det samme året.
== Bakgrunn ==
Ifølge FIDEs regler skulle arenaen for matchen velges i samarbeid mellom sittende mester (Kasparov), utfordrer (Short, og FIDE. Ifølge Kasparov og Short brøt FIDE med disse reglene ved at sittende FIDE-president Florencio Campomanes annonserte Manchester som arrangørby, uten å konsultere med spillerne.
== Historie ==
Kasparov og Short dannet da PCA og spilte sin VM-match i oktober 1993 i Savoy Theatre i London. Kasparov vant kampen 12,5-7,5.
Kasparov forsvarte i 1995 verdensmestertittelen i PCA ved å beseire Viswanathan Anand i en match som ble spilt i World Trade Center i New York. Kasparov tapte tittelen i 2000 til Vladimir Kramnik, som i neste omgang forsvarte tittelen mot Péter Lékó i 2004.
På grunn av pengeproblemer for PCA ble en gjenforeningsmatch med FIDE gjennomført i 2006 mellom Kramnik og regjerende FIDE-mester Veselin Topalov. Matchen ble vunnet av Kramnik, og dermed var 13 års rivalisering mellom FIDE og PCA avsluttet. Etter 6 år som PCA-verdensmester, fikk Kramnik dermed gleden av å være ubestridt verdensmester i sjakk i ett år, fram til 2007, da han tapte tittelen til Viswanathan Anand. | Professional Chess Association (PCA) var en sjakkorganisajon, stiftet av Garri Kasparov og Nigel Short i 1993 for å promotere VM-kampen dem imellom det samme året. | 195,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protendipedidae | 2023-02-04 | Protendipedidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1951'] | Protendipedidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Protendipedidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Små til middelsstore (3-6 millimeter) mygg med smale vinger. Artene lignet fjærmygg, men vingene har tett kledt med fine hår (microtrichia).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra øvre jura-tiden (165-130 millioner år før nåtid), fra Kirgisistan og Kina.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Culicomorpha
Familien Protendipedidae Rohdendorf, 1951
Slekten Priscotendipes Zhang, 1986 - 135-130 millioner år gammel
Priscotendipes mirus Zhang, 1986
Slekten Protendipes Rohdendorf, 1951 - 165-155 millioner år gammel
Protendipes dasypterus Rohdendorf, 1951
Protendipes huabensis Zhang, 1986
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Protendipedidae i Encyclopedia of Life
(en) Protendipedidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protendipedidae hos Fossilworks | Protendipedidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boholdoyidae | 2023-02-04 | Boholdoyidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1985'] | Boholdoyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Boholdoyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Ganske små mygg med en kroppslengde på ca. 2 millimeter.
== Fossiler ==
Gruppen er beskrevet fra fossiler fra jura til tidlig kritt (161-122 millioner år før nåtid) fra Sibir.
== Systematisk inndeling ==
Orden 'tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Perissommatomorpha
Familien Boholdoyidae Kovalev, 1985
Slekten Boholdoya Kovalev, 1985
Boholdoya alata Kovalev, 1985
Boholdoya thoracica Kovalev, 1990
Slekten Daiamyia Kovalev, 1990
Daiamyia discifera Kovalev, 1990
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Boholdoyidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Boholdoyidae hos Fossilworks | Boholdoyidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antefungivoridae | 2023-02-04 | Antefungivoridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1938'] | Antefungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Antefungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Knøttsmå til små (1,5-5 millimeter) mygg.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura og nedre kritt (mellom 165-122 millioner år før nåtid) fra Tyskland, Kasakhstan, Kina.
== Systematisk inndeling ==
Gruppens nærmeste nålevende slektninger er trolig familien vindusmygg Anisopodidae.
Ordenen tovinger (Diptera)
Underordenen mygg (Nematocera)
Infraordenen Bibionomorpha
Familien Antefungivoridae Rohdendorf, 1938
Slekten Antefungivora Rohdendorf, 1938
Antefungivora brachyptera Rohdendorf, 1946
Antefungivora elongata Rohdendorf, 1946
Antefungivora germanica Ansorge, 1996
Antefungivora haiffanguoensis Hong, 1983
Antefungivora magna Rohdendorf, 1962
Antefungivora mictis Lin, 1980
Antefungivora prima Rohdendorf, 1938
Antefungivora ventralis Rohdendorf, 1946
Antefungivora zherichini Kovalev, 1990
Slekten Antiquamedia Rohdendorf, 1938
Antiquamedia tenuipes Rohdendorf, 1938
Slekten Aortomima Zhang, Zhang, Liu & Shangguan, 1986
Aortomima shandongensis Zhang, Zhang, Liu & Shangguan, 1986
Slekten Baishuilingella Lin, 1980
Baishuilingella micris Lin, 1980
Slekten Lycoriomimodes Rohdendorf, 1946
Lycorimimodes angustipennis Rohdendorf, 1962
Lycorimimodes atropos Kovalev, 1990
Lycorimimodes clotho Kovalev, 1990
Lycorimimodes deformatus Rohdendorf, 1946
Lycorimimodes karatavica Rohdendorf, 1946
Lycorimimodes lachesis Kovalev, 1990
Lycorimimodes longiradiata Hong & Wang, 1990
Lycorimimodes luanpingensis Hong, 1983
Lycorimimodes magnipennis Rohdendorf, 1962
Lycorimimodes minor Rohdendorf, 1946
Lycorimimodes ovatus Hong & Wang, 1990
Lycorimimodes parva Hong & Wang, 1990
Lycorimimodes perbella Zhang et al., 1986
Slekten Mimallactoneura Rohdendorf, 1946
Mimallactoneura lirata Hong, 1983
Mimallactoneura tuanwangensis Hong & Wang, 1990
Mimallactoneura vetusta Rohdendorf, 1946
Slekten Paralycoriomima Rohdendorf, 1946
Paralycoriomima brevisubcosta Kovalev, 1990
Paralycoriomima sororcula Rohdendorf, 1946
Slekten Pleciomima Rohdendorf, 1938
Pleciomima allactoneuroides Rohdendorf, 1946
Pleciomima aramis Kovalev, 1990
Pleciomima artagnan Kovalev, 1990
Pleciomima athos Kovalev, 1990
Pleciomima mycetophilinus Handlirsch, 1939
Pleciomima porthos Kovalev, 1990
Pleciomima secunda Rohdendorf, 1946
Pleciomima sepulta Rohdendorf, 1938
Slekten Sciaromima Kovalev, 1990
Sciaromima major Kovalev, 1990
Sciaromima minor Kovalev, 1990
Sciaromima oblongus (Hong, 1983)
Sciaromima producopoda (Lin, 1976)
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Antefungivoridae i Encyclopedia of Life
(en) Antefungivoridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Antefungivoridae hos Fossilworks | Antefungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjelland_bru | 2023-02-04 | Bjelland bru | ['Kategori:1961 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1961', 'Kategori:Fredete byggverk i Agder', 'Kategori:Kulturminner i Lindesnes', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Mandalsvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Agder', 'Kategori:Veier i Lindesnes', 'Kategori:Vest-Agders samferdselshistorie'] | Bjelland bru er ei sprengverksbru ved Bjelland i Lindesnes kommune i Agder. Den krysser Mandalselva langs fylkesvei 462, og erstatter siden 1961 Gamle Bjelland bru fra 1864.
Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008 sammen med Gamle Bjelland bru.
| Bjelland bru er ei sprengverksbru ved Bjelland i Lindesnes kommune i Agder. Den krysser Mandalselva langs fylkesvei 462, og erstatter siden 1961 Gamle Bjelland bru fra 1864.
Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008 sammen med Gamle Bjelland bru.
== Se også ==
Liste over broer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bjelland bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Bjellandsvegen | 195,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bella_ciao | 2023-02-04 | Bella ciao | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den italienske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig', 'Kategori:Italienske sanger', 'Kategori:Patriotiske sanger', 'Kategori:Sider som bruker Score'] | «Bella ciao» (italiensk for «Skjønne, farvel!») er en italiensk partisansang fra andre verdenskrig.
Dette er kanskje den mest berømte av alle sanger fra den antifascistiske motstandsbevegelsen i Europa i krigsårene. Komponist og tekstforfatter er ukjent, men melodien og uttrykket er lånt fra «Alla mattina appena alzata», en arbeidersang fra slutten av 1800-tallet som ble sunget på markene på Posletta i Nord-Italia.
Den italienske partisanbevegelsen vokste seg svært sterk i løpet av krigen, særlig i Den italienske sosialrepublikk, den andre og siste fasciststaten i Italia, ledet av Mussolini som et lydrike under tysk militær kontroll i Nord-Italia de siste to krigsårene 1943–1945. Antifascistene tok i bruk folkesangen som kampsang med en ny tekst med tema hentet fra partisankrigen mot de italienske fascistene i Partito Nazionale Fascista og det nye partiet Partito Fascista Repubblicano, og mot de tyske okkupasjonssoldatene i Wehrmacht og Waffen-SS.
Sangen, som er både vemodig og kraftfull, har blitt oversatt til mange språk, kommet i en rekke versjoner og blitt spilt inn med en mengde artister fra flere land, blant annet med den franske sangeren Yves Montand.
Den norske versjonen av sangen, som har vært populær blant organisasjoner på venstresida i politikken, er basert på den opprinnelige «Alla mattina appena alzata», men kalles likevel «Bella ciao». Denne teksten handler om undertrykkingen av arbeiderne på rismarkene, og om friheten som skal komme. Det norske bandet Samvirkelaget har brukt deler av denne versjonen i sin låt «Bella ciao» på plata Musikk som kom i 2007.
| «Bella ciao» (italiensk for «Skjønne, farvel!») er en italiensk partisansang fra andre verdenskrig.
Dette er kanskje den mest berømte av alle sanger fra den antifascistiske motstandsbevegelsen i Europa i krigsårene. Komponist og tekstforfatter er ukjent, men melodien og uttrykket er lånt fra «Alla mattina appena alzata», en arbeidersang fra slutten av 1800-tallet som ble sunget på markene på Posletta i Nord-Italia.
Den italienske partisanbevegelsen vokste seg svært sterk i løpet av krigen, særlig i Den italienske sosialrepublikk, den andre og siste fasciststaten i Italia, ledet av Mussolini som et lydrike under tysk militær kontroll i Nord-Italia de siste to krigsårene 1943–1945. Antifascistene tok i bruk folkesangen som kampsang med en ny tekst med tema hentet fra partisankrigen mot de italienske fascistene i Partito Nazionale Fascista og det nye partiet Partito Fascista Repubblicano, og mot de tyske okkupasjonssoldatene i Wehrmacht og Waffen-SS.
Sangen, som er både vemodig og kraftfull, har blitt oversatt til mange språk, kommet i en rekke versjoner og blitt spilt inn med en mengde artister fra flere land, blant annet med den franske sangeren Yves Montand.
Den norske versjonen av sangen, som har vært populær blant organisasjoner på venstresida i politikken, er basert på den opprinnelige «Alla mattina appena alzata», men kalles likevel «Bella ciao». Denne teksten handler om undertrykkingen av arbeiderne på rismarkene, og om friheten som skal komme. Det norske bandet Samvirkelaget har brukt deler av denne versjonen i sin låt «Bella ciao» på plata Musikk som kom i 2007.
== Melodi og tekst ==
== Se også ==
«Bandiera Rossa» («Avanti Popolo»), en annen kjent, italiensk arbeidersang, med melodi fra en lombardisk folkesang og med tekst skrevet av Carlo Tuzzi 1908
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bella ciao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
MP3-samling av Bella Ciao | Bella er et kvinnenavn med flere opprinnelser, blant annet som en kortform av Isabella. Navnet er vanlig i mange land, blant annet Indonesia og Australia. | 195,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterhus_bru | 2023-02-04 | Østerhus bru | ['Kategori:1953 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjelkebroer', 'Kategori:Broer åpnet i 1953', 'Kategori:Fredete byggverk i Agder', 'Kategori:Kulturminner i Åseral', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Mandalsvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Agder', 'Kategori:Veier i Åseral', 'Kategori:Vest-Agders samferdselshistorie'] | Østerhus bru er ei bjelkebru som krysser Logna ved Kyrkjebygda i Åseral i Vest-Agder. Brua ble bygd 1953 og har i dag funksjon som gang- og sykkelvei langs Kaddeberg bru på 455Fylkesvei 455. Den befinner seg rundt 15 m vest for denne og er formelt del av fylkesveien.
Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008.
| Østerhus bru er ei bjelkebru som krysser Logna ved Kyrkjebygda i Åseral i Vest-Agder. Brua ble bygd 1953 og har i dag funksjon som gang- og sykkelvei langs Kaddeberg bru på 455Fylkesvei 455. Den befinner seg rundt 15 m vest for denne og er formelt del av fylkesveien.
Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Østerhus bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Østerhus bru er ei bjelkebru som krysser Logna ved Kyrkjebygda i Åseral i Vest-Agder. Brua ble bygd 1953 og har i dag funksjon som gang- og sykkelvei langs Kaddeberg bru på . | 195,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Archizelmiridae | 2023-02-04 | Archizelmiridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Archizelmiridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Archizelmiridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Slanke mygg som overflatisk lignet soppmygg (Mycetophilidae). Hodet hadde store fasettøyne som dekket hele hodet hos hannen, fasettene var av jevn størrelse over hele hodet. Antennene var lange og tynne med 16 ledd, eller kraftig reduserte. Vingene var brede, de fremre årene (Costa og R) kraftige, de bakre ganske svake. Årene Rs, M og CuA gikk alle ut fra en lengdeåre i vingens indre del.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra øvre jura og nedre og midtre kritt. Gruppen er kjent både fra avtrykks- og ravfossiler.
== Systematisk inndeling ==
På grunn av vingenes årenett og variasjonen i antennenes utforming har denne gruppen blitt antatt å stå nært fluenes stamform.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Archizelmiridae Rohdendorf, 1962
Slekten Archimelzira Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Archimelzira americana Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Slekten Archizelmira Rohdendorf, 1962
Archizelmira baissa Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Archizelmira kazachstanica Rohdendorf, 1962
Slekten Burmazelmira Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Burmazelmira aristica Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Slekten Zelmiarcha Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
Zelmiarcha lebanensis Grimaldi, Amorim & Blagoderov, 2003
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
Grimaldi, D., Amorim, D.S. og Blagoderov, V. (2003) The Mesozoic family Archizelmiridae (Insecta, Diptera). Journal of Palaeontology 77(2): 368-381. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Archizelmiridae i Encyclopedia of Life
(en) Archizelmiridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Archizelmiridae hos Fossilworks | Archizelmiridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petra_Be%C5%88u%C5%A1kov%C3%A1 | 2023-02-04 | Petra Beňušková | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Partizánske', 'Kategori:Slovakiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner'] | Petra Beňušková (7. februar 1982 i Partizánske) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og for den franske klubben Stella Saint-Maur.
| Petra Beňušková (7. februar 1982 i Partizánske) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og for den franske klubben Stella Saint-Maur.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Fra 2011 til 2014 spilte Beňušková for den tsjekkiske klubben Baník Most, hvor hun blant annet bidro med 36 mål da klubben vant 2012/13-sesongen av Challenge Cup. Hun flyttet deretter tilbake til Frankrike, etter ti år i Tsjekkia og Slovakia, for å spille for den franske andredivisjonsklubben Stella Saint-Maur.
=== Landslag ===
I kvalifiseringen til Håndball-EM 2014, hjalp hun det slovakiske landslaget med 26 mål på seks kamper. Fem av målene kom i 24–24-kampen mot Frankrike, som sikret Slovakia en plass i mesterskapet.
== Meritter ==
=== Baník Most ===
Challenge Cup: 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Petra Beňušková – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | Mérignac Michalovce Bratislava Baník Most Stella Saint-Maur | 195,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianna_Rebi%C4%8Dov%C3%A1 | 2023-02-04 | Marianna Rebičová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Okres Michalovce', 'Kategori:Slovakiske håndballspillere'] | Marianna Rebičová (15. august 1993 i Michalovce) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og for barndomsklubben IUVENTA.
| Marianna Rebičová (15. august 1993 i Michalovce) er en slovakisk håndballspiller som spiller for det slovakiske landslaget og for barndomsklubben IUVENTA.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Rebičová har siden 2009 spilt på A-laget til barndomsklubben IUVENTA, som hun med 32 mål hjalp til åttendedelsfinale i 2013/14-sesongen av EHF-cupen.
=== Landslag ===
Rebičová debuterte for det slovakiske landslaget som 17-åring mot Hviterussland i september 2010, og fulgte opp med 12 mål i hennes tre første kamper.I kvalifiseringen til Håndball-EM 2014 scoret hun 11 mål i de fire første kampene, men grunnet en kneskade ble hun utilgjengelig i de to siste kampene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil på EHFs nettsted (engelsk) | IUVENTA | 195,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os_(Hordaland) | 2023-02-04 | Os (Hordaland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Os i Hordaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
| Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
== Geografi ==
Øst-Os er den østlige siden av Os kommune. Befolkningen er på 3000 innbyggere. Øst-Os består mest av fjell og skog, men helt i sør ligger nabolag. Høyeste topp er Svinningen (842 moh). Kystlinjen består av noen få strender og mest berg.
== Kultur ==
Lyse kloster lå i Os kommune. Oselva renner gjennom Os kommune og sørlige deler av Bergen kommune. Ole Bulls villa på Lysøen lå også i Os. Kommunesangen het Os-sangen. Os kommune og Fusa kommune hadde en felles lokalavis som het Os og Fusaposten. Det fantes også nettbaserte lokalaviser; den største av dem het Midtsiden. En annen lokal nettavis bar navnet NyttiOs.
Os har hatt flere musikkfestivaler. Osøren Blues- og jazzfestival er den eldste av dem. Den ble startet i 1999 og ble avviklet i 2013. I 2007 startet et brødrepar fra Søfteland festivalen Rock 'n lol. Festivalen ble arrangert i 7 år. I 2013 startet en ny festival i Os, kalt Osfest.
I 2008 stod Oseana kunst og kultursenter ferdig. Dette kultursenteret kostet nesten 200 millioner kroner å bygge. I Oseana arrangerte det bygdekino, konserter, stand-up, forestillinger, etc. I tillegg huset Oseana deler av Griegsamlingen i en egen kunstavdeling.
Den 22. november 2015 stod «Knutabruo» ferdig. Denne broen bandt turveiene på øst- og vestsiden av Os-marken sammen. Broen er 50 meter lang og 14 meter høg, og kostet i overkant av 1,5 millioner kroner. Mesteparten av utgiftene ble dekket av veldedighet.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var Kyrkjeflaten, folkeparken i Os sentrum. Flaten var opprinnelig åker og beiteområde og var tidligere mye brukt til fesjå. Det var lenge et ønske i kommunen om å etablere noe på denne tomten ved siden av kirken som innbyggerne kunne ha glede av. På slutten av 1990-tallet ble det derfor anlagt en folkepark på stedet, blant annet takket være en stor donasjon fra Per og Elna Grieg.
Parken har blant annet blitt det nye stedet der kommunen har den sentrale 17. mai-feiringen sin.
== Os i dag og i framtiden ==
Os var den tredje hurtigst voksende kommunen i Hordaland, og blant de hurtigst voksende i Norge. I 2007 økte befolkningen med 460 personer, noe som tilsvarer en økning på 2,5 % og 3 % hvert år. I 2008 var veksten på 2,3 %.1. oktober 2016 var det registrert 20031 innbyggere i Os kommune. Os var også blant de tre kommunene i Hordaland som innbyggerne tjener minst i, men likevel har kommunen høye skatteinntekter. I Os kommune lå badelandet Osbadet og treningsanlegget Oshallen. Veiprosjektet Svegatjørn-Rådal, som skal etablere veiforbindelse mellom Rådal i Bergen og Svegatjørn ved Osøyro, er planlagt ferdigstilt i 2022.
=== Demografisk utvikling ===
Innbyggere i Os (i 1000)
Mer om demografi i Os
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010–2030.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 14 250 stemmeberettigede i kommunen. Av disse stemte 9513, d.v.s. 66,9 prosent. Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015–2019 er åtte partier representert:
Fremskrittspartiet - 14 mandater (39,5 prosent)
Arbeiderpartiet - 7 mandater (19,4 prosent)
Høyre - 4 mandater (12,2 prosent)
Tverrpolitisk samlingsliste for Os - 2 mandater (6,9 posent)
Venstre - 2 mandater (6,0 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (5,1 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,4 prosent)
Senterpartiet - 2 mandater (4,3 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (1,7 prosent)Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015Terje Søviknes (Frp) var ordfører og Marie Lunde Bruarøy (H) var varaordfører. Fra desember 2016 fungerte Bruarøy som ordfører mens Søviknes var statsråd.
== Grunnkretser ==
Delområder og grunnkretser i Os kommune med folketall 1. januar 2015:Delområde Lysekloster/Søfteland: 3 277 innb.
Gåssand 105 innb.
Røykenes 225 innb.
Søfteland 1434 innb.
Lysekloster 375 innb.
Søvik 782 innb.
Drange 356 innb.Delområde Neset/Øyane: 7 132 innb.
Nore Øyane 536 innb.
Søre Øyane 1054 innb.
Askvik 240 innb.
Hovland 320 innb.
Skeie 1460 innb.
Grindevold 603 innb.
Lunde 1130 innb.
Haugland 429 innb.
Halhjem 1360 innb.Delområde Osøyro: 5 555 innb.
Tøsdal 866 innb.
Hetleflåten 167 innb.
Ulven 45 innb.
Varåsen 1199 innb.
Kuven 532 innb.
Osøyro 491 innb.
Moberg indre 753 innb.
Moberg ytre 1502 innb.Delområde Hegglandsdalen: 3 078 innb.
Lønningdal 55 innb.
Bogstrand 86 innb.
Hegglandsdalen 387 innb.
Hjelle 828 innb.
Lyssand 505 innb.
Hatvik 183 innb.
Hauge 1034 innb.Uoppgitt: 55 innb.
== Kjente personer fra Os ==
Haldor Midthus (1841–1906), grunnleggeren av den norske esperantobevegelen
Johannes Sundvor (1871–1941), tambur og folkemusikksamler
Nils D. Drange (1872–1947), skytterkonge i 1898
Ingebrigt Bjørø (1879–1944), stifter av og første formann i KrF
Ragnvald Indrebø (1891–1984), biskop i Bjørgvin 1948–1961
Mons Haukeland (1892–1983), Milorg-leder i Bergen, generalinspektør for Heimevernet
Ingebjørg Skoghaug (1912–2008), sykepleier og offiser, eneste kvinne i Kompani Linge
Margit Tøsdal (1918–1993), stortingsrepresentant (Ap) 1961–1981
Sigmund Søfteland (1923–1993), skøyteløper
Olav Søfteland (1937–), vegdirektør 1992–2007
Jimmy Øvredal (1940-) poet, forfatter og lærer
Alfred Lunde (1942–1996), romfartsingeniør
Bente Bratlund (1952–), barnebokforfatter
Morten Haga Lunde (1960-), generalløytnant, sjef for Etterretningstjenesten 2016-2020
Erling Andersen (1960–), kappgjenger
Terje Søviknes (1969–), politiker (FrP), ordfører, statsråd 2016-2018
Tor Arve Røssland (1971–), forfatter
Atle Hansson (1971–), illustratør og avistegner
Kjersti Tysse Plätzer (1972–), kappgjenger
Olve «Abbath» Eikemo (1973–), black-metal musiker
Elin Austevoll (1974–), svømmer
André Øvredal (1973–), regissør for langfilmen Trolljegeren
Bjørn Dahl (1978–), fotballspiller
Ole Reinert Berg-Olsen (1982-) , musiker og låtskriver
Marius Neset (1985-) , jazzmusiker
Eirik Strønen Søfteland (1988-), Artist
Sverre Lunde Pedersen (1992-) , skøyteløper, junior verdensmester
Aurora Aksnes (1996-), musiker og låtskriver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Os kommunes nettsider Arkivert 12. desember 2006 hos Wayback Machine.
Bergen byleksikon på nett, om Os
Midtsiden, en side fra Os
NyttiOs, lokale nyheter fra Os Arkivert 7. august 2020 hos Wayback Machine.
Lokalradioen i Os som dekker Os, Fusa, Samnanger, Tysnes, Austevoll og Bergen sør
Os inspirerer!
Osfest
Oseana kunst og kultursenter | | fjerneste_kilde = Gullfjellstjørnane på Gullfjellet | 195,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oselva | 2023-02-04 | Oselva | ['Kategori:Pekere'] | Oselva, Oselvi eller Oselvo kan vise til:
Oselva (Rømskog) – ei elv i Rømskog kommune i Østfold
Oselva (Vindafjord) – ei elv i Vindafjord kommune i Rogaland
Oselva (Os) – ei elv i Os kommune i Hordaland
Oselva (Modalen) – ei elv i Modalen kommune i Hordaland
Oselva (Flora) – ei elv i Flora kommune i Sogn og Fjordane
Oselva (Haram) (Storelva) – ei elv i Haram kommune i Møre og Romsdal
Oselva (Molde) – ei elv i Molde kommune i Møre og Romsdal
Oselva (Vanylven) – ei elv i Vanylven kommune i Møre og Romsdal | Oselva, Oselvi eller Oselvo kan vise til:
Oselva (Rømskog) – ei elv i Rømskog kommune i Østfold
Oselva (Vindafjord) – ei elv i Vindafjord kommune i Rogaland
Oselva (Os) – ei elv i Os kommune i Hordaland
Oselva (Modalen) – ei elv i Modalen kommune i Hordaland
Oselva (Flora) – ei elv i Flora kommune i Sogn og Fjordane
Oselva (Haram) (Storelva) – ei elv i Haram kommune i Møre og Romsdal
Oselva (Molde) – ei elv i Molde kommune i Møre og Romsdal
Oselva (Vanylven) – ei elv i Vanylven kommune i Møre og Romsdal | Oselva, Oselvi eller Oselvo kan vise til: | 195,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crosaphididae | 2023-02-04 | Crosaphididae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1983'] | Crosaphididae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Crosaphididae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Familien er kjent fra fossiler fra øvre trias fra Australia og USA.
Familien er også registrert fra tidlig jura, totalt sett mellom 222-189 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Crosaphis anomala ble opprinnelig beskrevet som en bladlus-lignende nebbmunn, senere flyttet til ordenen tovinger. Plasseringen er usikker, den har vært antatt å være beslektet med familien vindusmygg Anisopodidae, eller med flue-familien maurfluer Mythicomyiidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera) (noe usikker plassering)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Crosaphididae Kovalev, 1983
Slekten Crosaphis Evans, 1971
Crosaphis anomala Evans, 1971
Crosaphis virginiensis Blagoderov & Grimaldi, 2007
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Crosaphididae i Encyclopedia of Life
(en) Crosaphididae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Crosaphididae hos Fossilworks | Crosaphididae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Rosensv%C3%A4rd | 2023-02-04 | Henrik Rosensvärd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. november', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1816', 'Kategori:Landshøvdinger i Värmlands län', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint-Barthélemy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske krigsministre', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer'] | Johan Henrik Rosensvärd (født 13. oktober 1816 på den daværende svenske kolonien Saint-Barthélemy, død 13. november 1890 i Grums i Värmland) var en svensk general, statsråd og riksdagsmedlem.
Rosensvärd startet sin militære karriere som underløytnant i Södermanlands regemente, og var senere blitt generalmajor i 1867. Rosensvärd satt flere perioder som medlem av Sveriges riksdag, og var også fra 1870 til 1873 landshøvding i Värmlands län. Han var fra 1877 til 1880 krigsminister i den svenske regjeringen, og senere fortsatte han i militær stilling, med rang som generalløytnant fra 1879.
| Johan Henrik Rosensvärd (født 13. oktober 1816 på den daværende svenske kolonien Saint-Barthélemy, død 13. november 1890 i Grums i Värmland) var en svensk general, statsråd og riksdagsmedlem.
Rosensvärd startet sin militære karriere som underløytnant i Södermanlands regemente, og var senere blitt generalmajor i 1867. Rosensvärd satt flere perioder som medlem av Sveriges riksdag, og var også fra 1870 til 1873 landshøvding i Värmlands län. Han var fra 1877 til 1880 krigsminister i den svenske regjeringen, og senere fortsatte han i militær stilling, med rang som generalløytnant fra 1879.
== Referanser == | Johan Henrik Rosensvärd (født 13. oktober 1816 på den daværende svenske kolonien Saint-Barthélemy, død 13. | 195,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seward | 2023-02-04 | Seward | ['Kategori:Pekere'] | Seward kan vise til:
Seward (Alaska) - By i Alaska
Seward Census Division - Et tidligere statistikkområde i Alaska
Seward kullkraftverk - Kraftverk i Pennsylvania
Seward County (Kansas)
Seward County (Nebraska)
William H. Seward - Amerikansk politiker og utenriksminister (1801 - 1872)
| Seward kan vise til:
Seward (Alaska) - By i Alaska
Seward Census Division - Et tidligere statistikkområde i Alaska
Seward kullkraftverk - Kraftverk i Pennsylvania
Seward County (Kansas)
Seward County (Nebraska)
William H. Seward - Amerikansk politiker og utenriksminister (1801 - 1872)
== Se også ==
Pekersiden Seward County | Seward kan vise til: | 195,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elliidae | 2023-02-04 | Elliidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1993'] | Elliidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Elliidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Små til middelsstore (3–10 millimeter) mygg.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra øvre jura og nedre kritt.
== Systematisk inndeling ==
Familien er trolig nærmest i slekt med Axymyiidae av de nålevende familiene.
Ordenen tovinger (Diptera)
Underordenen mygg (Nematocera)
Infraordenen Bibionomorpha
Familien Elliidae Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
Slekten Ellia Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
Ellia colorissima Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
Ellia khara Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
Ellia purbeckensis Coram & Jarzembovski, 1999
Slekten Polyanka Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
Polyanka minuta Krzeminska, Blagoderov & Krzeminski, 1993
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Elliidae i Encyclopedia of Life
(en) Elliidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Elliidae hos Fossilworks | Elliidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seward_Census_Division | 2023-02-04 | Seward Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Opphør i 1964', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Seward Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå ved Alaskabukta, helt sør i delstaten, og utgjorde de østlige delene av Kenaihalvøya. I 1960 hadde området et totalt areal på 8 099 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og ble organisert som en del av Kenai Peninsula Borough ved etableringen av bykommunen i 1964.
| Seward Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå ved Alaskabukta, helt sør i delstaten, og utgjorde de østlige delene av Kenaihalvøya. I 1960 hadde området et totalt areal på 8 099 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og ble organisert som en del av Kenai Peninsula Borough ved etableringen av bykommunen i 1964.
== Befolkningsutvikling ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en)
== Referanser == | Seward Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå ved Alaskabukta, helt sør i delstaten, og utgjorde de østlige delene av Kenaihalvøya. | 195,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eoditomyiidae | 2023-02-04 | Eoditomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1996'] | Eoditomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Eoditomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er kjent fra fossiler fra Nedre jura fra Tyskland.
== Systematisk inndeling ==
Artens nærmeste nålevende slektninger kan kanskje være familien hårvingemygg Ditomyiidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Overfamilien Sciaroidea
Familien Eoditomyiidae Ansorge, 1996
Eoditomyia primitiva Ansorge, 1996
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eoditomyiidae i Global Biodiversity Information Facility | Eoditomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ka_gamle_bru | 2023-02-04 | Løka gamle bru | ['Kategori:1924 i Norge', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjelkebroer', 'Kategori:Broer åpnet i 1924', 'Kategori:Buskeruds samferdselshistorie', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Viken', 'Kategori:Veier i Kongsberg'] | Løka gamle bru er ei bjelkebru ved Løka i Kongsberg bygget i 1924. Den befinner seg rundt 15 m sør for Løka bru på 37Fylkesvei 37, og er i privat bruk.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
| Løka gamle bru er ei bjelkebru ved Løka i Kongsberg bygget i 1924. Den befinner seg rundt 15 m sør for Løka bru på 37Fylkesvei 37, og er i privat bruk.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
== Se også ==
Uribrua
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Løka gamle bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | ) | 195,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bommestad_bru | 2023-02-04 | Bommestad bru | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:1959 i Norge', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1959', 'Kategori:Fagverksbroer', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Kulturminner i Larvik', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Larvik', 'Kategori:Vestfolds samferdselshistorie'] | Bommestad bru (Gamle Bommestad bru) er ei fagverksbru ved Bommestad i Larvik bygget i 1959. Den befinner på Sørlandske hovedvei, idag Fv256Fylkesvei 256, og var del av Europavei 18 før den nye Bommestadbrua som består av to parallelle motorveibroer ble tatt i bruk noen få meter nord.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
| Bommestad bru (Gamle Bommestad bru) er ei fagverksbru ved Bommestad i Larvik bygget i 1959. Den befinner på Sørlandske hovedvei, idag Fv256Fylkesvei 256, og var del av Europavei 18 før den nye Bommestadbrua som består av to parallelle motorveibroer ble tatt i bruk noen få meter nord.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
== Se også ==
Bommestadbrua
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bommestad bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Bommestad bru (Gamle Bommestad bru) er ei fagverksbru ved Bommestad i Larvik bygget i 1959. Den befinner på Sørlandske hovedvei, idag , og var del av før den nye Bommestadbrua som består av to parallelle motorveibroer ble tatt i bruk noen få meter nord. | 195,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skubbergsenga_bru | 2023-02-04 | Skubbergsenga bru | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:1997 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer åpnet i 1997', 'Kategori:Fagverksbroer', 'Kategori:Hedmarks samferdselshistorie', 'Kategori:Kulturminner i Eidskog', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Referanser til Rv2', 'Kategori:Veibroer i Innlandet', 'Kategori:Veier i Eidskog'] | Skubbergsenga bru er ei kombinert sprengverks- og fagverksbru ved Matrand i Eidskog bygget i 1997. Den krysser Riksvei 2 ved Kjellebekk.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
| Skubbergsenga bru er ei kombinert sprengverks- og fagverksbru ved Matrand i Eidskog bygget i 1997. Den krysser Riksvei 2 ved Kjellebekk.
Brua ble fredet av Riksantikvaren 17. april 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Skubbergsenga bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | | koor utm = | 195,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_belgiske_politiske_partier | 2023-02-04 | Liste over belgiske politiske partier | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over politiske partier', 'Kategori:Politiske partier i Belgia'] | Dette er en lise over belgiske politiske partier. Slik som i de fleste europeiske land blir belgisk politikk dominert av kristendemokratiske, sosialistiske, liberale og grønne partier; i Flandern står også noen flamsk-nasjonalistiske partier sterkt. Typisk for det politiske landskapet i Belgia er dessuten at de fleste partiene er inndelt etter landets tre språkgrupper: fransk, nederlandsk og tysk.
| Dette er en lise over belgiske politiske partier. Slik som i de fleste europeiske land blir belgisk politikk dominert av kristendemokratiske, sosialistiske, liberale og grønne partier; i Flandern står også noen flamsk-nasjonalistiske partier sterkt. Typisk for det politiske landskapet i Belgia er dessuten at de fleste partiene er inndelt etter landets tre språkgrupper: fransk, nederlandsk og tysk.
== Partier ==
Listen nedenfor lister partier som har representanter i minst ett av de belgiske parlamentene, rangert etter ideologi.
=== Kristendemokrati ===
=== Sosialisme ===
=== Liberalisme ===
=== Grønne partier ===
=== Flamsk-nasjonalisme ===
=== Regionalisme ===
=== Libertarianisme ===
== Regionsparti ==
Pro Bruxsel (tospråklig parti, aktivt i Hovedstadsregionen Brussel)
== Samholdspartier ==
=== Nåværende samholdspartier ===
De nåværende samholdspartiene i Belgia er:
Belgische Alliantie - Alliance Belge
Belgische Unie - Union Belge (B.U.B.)
Linkse Socialistische Partij / Parti socialiste de lutte (LSP/PSL)
Partij van de Arbeid van België / Parti du Travail de Belgique (PVDA/PTB)
Piratenpartij
Socialistische Arbeiderspartij / Ligue Communiste Revolutionnaire (SAP/LCR)
=== Tidligere samholdspartier ===
Katholieke Partij (KP)
Liberale Partij (LP)
Belgische Werkliedenpartij (BWP)
Ligue chrétienne belge Belgisch Christelijk Verbond (LCBCV)Følgende partier startet som samholdsparti, men hvor de to språkfraksjonene langsomt har grodd fra hverandre og hvor partiet i mellomtiden har skiftet navn:
BSP-PSB
CVP-PSC
PVV-PRL
== Se også ==
Belgias politiske system
== Referanser == | Dette er en lise over belgiske politiske partier. Slik som i de fleste europeiske land blir belgisk politikk dominert av kristendemokratiske, sosialistiske, liberale og grønne partier; i Flandern står også noen flamsk-nasjonalistiske partier sterkt. | 195,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heterorhyphidae | 2023-02-04 | Heterorhyphidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1995'] | Heterorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Heterorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura, ca. 182 millioner år før nåtid, fra Tyskland.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Heterorhyphidae Ansorge & Krzeminski, 1995
Slekten Heterorhyphus Bode, 1953
Heterorhyphus analivarius Bode, 1953
Heterorhyphus anomalus (Handlirsch, 1939)
Heterorhyphus triangularis Ansorge, 1996
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Heterorhyphidae i Encyclopedia of Life
(en) Heterorhyphidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Heterorhyphidae hos Fossilworks | Heterorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesosciophilidae | 2023-02-04 | Mesosciophilidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1946'] | Mesosciophilidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Mesosciophilidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Middelsstore, slanke, mørkfargede mygg. De kan minne om sørgemygg (Sciaridae).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra Øvre jura og Nedre kritt, fra Kasakhstan, Sibir, Kina og kanskje også fra Australia.
De siste årene har det blitt oppdaget mange arter fra Kina.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Mesosciophilidae Rohdendorf, 1946
Slekten Huaxiasciophilites Zhang, Hong & Li, 2008
Huaxiasciophilites jingxiensis Zhang, Hong & Li, 2008
Slekten Jurasciophila Lin & Ren, 2009
Jurasciophila curvula Lin & Ren, 2009
Jurasciophila lepida Lin & Ren, 2009
Slekten Mesosciophila Rohdendorf, 1946
Mesosciophila sigmoidea Wang, Zhao & Ren, 2012
Mesosciophila venosa Rohdendorf, 1946
Slekten Mesosciophilina Kovalev, 1985
Mesosciophilina bolshakovi Kovalev, 1985
Mesosciophilina irinae Kovalev, 1985
Slekten Mesosciophilodes Rohdendorf, 1946
Mesosciophilodes angustipennis Rohdendorf, 1946
Mesosciophilodes similis Rohdendorf, 1946
Slekten Mesosciophilopsis Blagoderov, 1994
Mesosciophilopsis curta Blagoderov, 1994
Mesosciophilopsis expleta Blagoderov, 1994
Mesosciophilopsis minor Blagoderov, 1994
Slekten Paramesosciophilodes Zhang, 2007
Paramesosciophilodes aequus Wang, Zhao & Ren, 2012
Paramesosciophilodes eximia Zhang, 2008
Paramesosciophilodes ningchengensis Zhang, 2007
Slekten Similsciophila Shi, Shih & Ren, 2014
Similsciophila singularis Shi, Shih & Ren, 2014
Similsciophila sinuata Shi, Shih & Ren, 2014
Slekten Euboletina Rohdendorf, 1946 (usikker plassering)
Euboletina gracilis Rohdendorf, 1946
Pseudalysiinia fragmenta Jell & Duncan, 1986- hører trolig til her
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
Lin, T. & Ren, D. (2009) A new fossil genus of Mesosciophilidae (Diptera, Nematocera) with two new species from the Middle Jurassic of Inner Mongolia, China. Progress in Natural Science 19: 1837-1841. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Mesosciophilidae i Encyclopedia of Life
(en) Mesosciophilidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mesosciophilidae hos Fossilworks
Mesosciophilidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Mesosciophilidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskevollen_bru | 2023-02-04 | Fiskevollen bru | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gangbroer i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel Nordstrand', 'Kategori:Kulturminner i bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Oslos samferdselshistorie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Fiskevollen gangbru er en gangbro ved Fiskevollen på grensen mellom Bydel Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo. Broen går over Europavei 18.
Den ble vedtatt fredet av Riksantikvaren 18. april 2008, og broen må «bevares med samme dimensjoner detaljer som i dag».
| Fiskevollen gangbru er en gangbro ved Fiskevollen på grensen mellom Bydel Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo. Broen går over Europavei 18.
Den ble vedtatt fredet av Riksantikvaren 18. april 2008, og broen må «bevares med samme dimensjoner detaljer som i dag».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Fiskevollen bru». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Fiskevollen gangbru er en gangbro ved Fiskevollen på grensen mellom Bydel Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo. Broen går over Europavei 18. | 195,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fumana | 2023-02-04 | Fumana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Fumana er en slekt i solrosefamilien.
De er dvergbusker, som minner mye om Helianthemum, men de øverste bladene sitter som regel spredt. Bladene er ofte nåleformete. Blomstene er gule og sitter i små, endestilte klaser. Fumana er utbredt i middelhavsområdet og i Europa nordover til Sverige.
| Fumana er en slekt i solrosefamilien.
De er dvergbusker, som minner mye om Helianthemum, men de øverste bladene sitter som regel spredt. Bladene er ofte nåleformete. Blomstene er gule og sitter i små, endestilte klaser. Fumana er utbredt i middelhavsområdet og i Europa nordover til Sverige.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 145–146. ISBN 0-7136-7015-0.
E. Carrió m.fl. (2019). «Phylogeny, biogeography and morphological ancestral character reconstruction in the Mediterranean genus Fumana (Cistaceae)». Journal of Systematics and Evolution. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/jse.12562.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
The Plant List – Fumana Besøkt 12. november 2014.
Flora Europaea – Fumana Besøkt 12. november 2014.
«Fumana». Flora iberica (PDF) (spansk). III. Madrid: RJB/CSIC. s. 422–436.
== Eksterne lenker ==
(en) Fumana i Encyclopedia of Life
(en) Fumana i Global Biodiversity Information Facility
(no) Fumana hos Artsdatabanken
(sv) Fumana hos Dyntaxa
(en) Fumana hos NCBI
(en) Fumana hos The International Plant Names Index
(en) Fumana hos Tropicos
(en) Kategori:Fumana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fumana – detaljert informasjon på Wikispecies | * Fumana aciphylla | 195,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universidade_do_Estado_de_Minas_Gerais | 2023-02-04 | Universidade do Estado de Minas Gerais | ['Kategori:1980-årene i Minas Gerais', 'Kategori:1989 i Brasil', 'Kategori:19°S', 'Kategori:43°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Minas Gerais', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Universiteter i Brasil', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1989', 'Kategori:Utdanningsstubber'] | Universidade do Estado de Minas Gerais er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais.
Det ble opprettet i 1989.
| Universidade do Estado de Minas Gerais er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais.
Det ble opprettet i 1989.
== Se også ==
Liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Universidade do Estado de Minas Gerais – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Universidade do Estado de Minas Gerais er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais. | 195,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halimium | 2023-02-04 | Halimium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Halimium er en slekt i solrosefamilien.
De er eviggrønne busker eller dvergbusker, som minner mye om Cistus, men fruktkapselen deler seg i tre, og ikke i fem eller ti deler. Bladene er motsatte. Blomstene er store og enten gule eller hvite. Halimium er rikest utviklet i det vestlige middelhavsområdet. To arter finnes nordover til de sentrale delene av Frankrike.
Molekylærgenetiske analyser viser at Cistus og Halimium tilhører samme klade, og at det sannsynligvis ikke er riktig å opprettholde Halimium som en egen slekt.
| Halimium er en slekt i solrosefamilien.
De er eviggrønne busker eller dvergbusker, som minner mye om Cistus, men fruktkapselen deler seg i tre, og ikke i fem eller ti deler. Bladene er motsatte. Blomstene er store og enten gule eller hvite. Halimium er rikest utviklet i det vestlige middelhavsområdet. To arter finnes nordover til de sentrale delene av Frankrike.
Molekylærgenetiske analyser viser at Cistus og Halimium tilhører samme klade, og at det sannsynligvis ikke er riktig å opprettholde Halimium som en egen slekt.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 142. ISBN 0-7136-7015-0.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
Flora Europaea – Halimium Besøkt 11. november 2014.
«Halimium». Flora iberica (PDF) (spansk). III. Madrid: RJB/CSIC. s. 337–351.
== Eksterne lenker ==
(en) Halimium i Encyclopedia of Life
(en) Halimium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Halimium hos ITIS
(en) Halimium hos NCBI
(en) Halimium hos The International Plant Names Index
(en) Halimium hos Tropicos
(en) Kategori:Halimium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Halimium – detaljert informasjon på Wikispecies
The Cistus & Halimium Website – Halimium species | * Halimium antiatlanticum | 195,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiedemannsparken | 2023-02-04 | Tiedemannsparken | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Bydel Grünerløkka', 'Kategori:Ensjø', 'Kategori:Hasle (Oslo)', 'Kategori:Parker i Oslo', 'Kategori:Sider med kart'] | Tiedemannsparken er en park på Ensjø / Hasle i Oslo. Den åpnet i november 2013 som en del av en stor omstilling av området fra næring til bolig («Ensjøbyen»). Parken har navn etter tobakksfabrikken som lå like ved.
| Tiedemannsparken er en park på Ensjø / Hasle i Oslo. Den åpnet i november 2013 som en del av en stor omstilling av området fra næring til bolig («Ensjøbyen»). Parken har navn etter tobakksfabrikken som lå like ved.
== Beliggenhet og størrelse ==
Parken er 21 dekar stor og ligger rett sydvest for Grenseveien, som skiller Ensjø fra Valle. Parken ligger på grensen mellom strøkene Ensjø og Hovin og i både Bydel Grünerløkka og Bydel Gamle Oslo.
Turvei D2 fra Grefsenåsen til Kampen park går gjennom parken fra sydvest til nordøst, der den fortsetter over Grenseveien som en gang- og sykkelbro, åpnet i 2013. Turveien er en hovedsykkelforbindelse til Groruddalen og sentrum. Hovinbekken kommer fra parken Teglverksdammen, åpnet i 2015, på den andre siden av Grenseveien. Bertrand Narvesens vei går som en tverrakse for fotgjengere fra nordvest til sydøst i parken.
Nordvest for parken ligger boligkomplekset Marienfryd fra 2010-årene, der Narvesens hovedkontor lå tidligere.
== Utforming av parken ==
Parken er laget med turveien og den gjenåpnede Hovinbekken som to viktige elementer som følger hverandre, og har ellers beplantning, lekeplasser, bålplass, dam, benker og sittekanter, gressletter og dam. En høy fabrikkpipe fra Tiedemanns Tobakksfabrikk står i parken som et landemerke. Fabrikken, som har gitt navnet til parken og tidligere eide grunnen, etablerte seg med ny fabrikk og administrasjon, produksjon og alger på området sydvest for parken i 1968. Tobakksfabrikken ble nedlagt i 2008, som den siste i Norge, og området brukt til boliger.Parken ble i planutkastet i 2007 kostnadsberegnet til 45 mill. kr, som ble forutsatt dekket av utbyggerne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tiedemannsparken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tiedemannsparken Ensjø. Norske landskapsarkitekters forenings hjemmeside, uten dato. Arkivert 2. februar 2018 hos Wayback Machine. Besøkt 1. februar 2018.
Tiedemannsparken åpnet. Oslo kommune, Prosjekt Ensjøbyens hjemmeside, 11 .februar 2014. (besøkt 11. november 2014)
Forslag til reguleringsplan for "Tiedemannsparken" på Ensjø. Offentlig ettersyn. Bydel Gamle Oslo, 5. september 2007 med underlagsmateriale. Pdf, 47 sider (besøkt 11. november 2014) | Tiedemannsparken er en park på Ensjø / HasleBertrand Narvesens vei midt i parken ligger i strøket Hovin ifølge Oslo byleksikon, 2010-utgaven, side 74, men her er parken plassert både på Ensjø og Hasle slik nåtidige kilder gjør. i Oslo. | 195,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yes | 2023-02-04 | Yes | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1968', 'Kategori:Britiske rockegrupper', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Progressive band', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Yes'] | Yes er et progressivt rockeband som ble dannet i London i 1968 av Jon Anderson, Chris Squire, Peter Banks, Tony Kaye og Bill Bruford. Bandet anses for å være et av de største og viktigste bandene innen progressiv rock, spesielt på grunn av albumene Fragile, utgitt i 1971, og Close to the Edge fra 1972, som regnes som definerende for hele sjangeren. Yes er også kjent for sine fantasy-inspirerte platecovere, de fleste laget av Roger Dean. Bandet har solgt over 33 millioner album verden over.Anderson og Squire ble fra starten i 1968 til 2008 regnet som hovedkjernen i bandet, etter som Squire deltok på alle utgivelsene og Anderson hadde vært med på alle unntatt en. Den «klassiske» besetningen regnes allment for å inkludere Anderson, Squire, Steve Howe, Alan White og Rick Wakeman. Yes ble midlertidig lagt på is mellom 2004 og 2008, men bandet kom tilbake med nye medlemmer. Til tross for mange utskiftninger blant medlemmene, har bandet klart å overleve i over 50 år og har fremdeles en stor internasjonal skare med tilhengere.Per 2022 består bandet av vokalist Jon Davison, gitarist Steve Howe, keyboardist Geoff Downes og bassist Billy Sherwood. Fra 2016 til 2018 eksisterte det to offisielle versjoner av bandet etter etableringen av bandet ARW (Anderson Rabin Wakeman) med tre tidligere medlemmer, Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman. De endret senere navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman og dette bandet hadde også tillatelse til å markedsføre bandet under Yes-navnet, forutsatt at promoteringen av bandet ble utført slik at det ikke var noen tvil om hvilket av de to bandene det var snakk om.
Yes ble 20. desember 2016 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame for 2017 med Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Trevor Rabin, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Tony Kaye som innvalgte gruppemedlemmer.
| Yes er et progressivt rockeband som ble dannet i London i 1968 av Jon Anderson, Chris Squire, Peter Banks, Tony Kaye og Bill Bruford. Bandet anses for å være et av de største og viktigste bandene innen progressiv rock, spesielt på grunn av albumene Fragile, utgitt i 1971, og Close to the Edge fra 1972, som regnes som definerende for hele sjangeren. Yes er også kjent for sine fantasy-inspirerte platecovere, de fleste laget av Roger Dean. Bandet har solgt over 33 millioner album verden over.Anderson og Squire ble fra starten i 1968 til 2008 regnet som hovedkjernen i bandet, etter som Squire deltok på alle utgivelsene og Anderson hadde vært med på alle unntatt en. Den «klassiske» besetningen regnes allment for å inkludere Anderson, Squire, Steve Howe, Alan White og Rick Wakeman. Yes ble midlertidig lagt på is mellom 2004 og 2008, men bandet kom tilbake med nye medlemmer. Til tross for mange utskiftninger blant medlemmene, har bandet klart å overleve i over 50 år og har fremdeles en stor internasjonal skare med tilhengere.Per 2022 består bandet av vokalist Jon Davison, gitarist Steve Howe, keyboardist Geoff Downes og bassist Billy Sherwood. Fra 2016 til 2018 eksisterte det to offisielle versjoner av bandet etter etableringen av bandet ARW (Anderson Rabin Wakeman) med tre tidligere medlemmer, Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman. De endret senere navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman og dette bandet hadde også tillatelse til å markedsføre bandet under Yes-navnet, forutsatt at promoteringen av bandet ble utført slik at det ikke var noen tvil om hvilket av de to bandene det var snakk om.
Yes ble 20. desember 2016 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame for 2017 med Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Trevor Rabin, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Tony Kaye som innvalgte gruppemedlemmer.
== Bandets historie ==
=== 1968–1970: Yes og Time and a Word ===
Chris Squire og Peter Banks spilte sammen i psykedelisk rock-bandet The Syn som hadde moderat suksess i 1967, men etter en stund sluttet begge i bandet for å starte et nytt band sammen med vokalisten Jon Anderson. Det nye bandet het Mabel Greer's Toyshop, og hadde som målsetting å videreutvikle det The Syn hadde gjort. På trommer fikk de med seg Bill Bruford, som ble med etter å ha svart på en annonse i musikkavisen Melody Maker, samt Clive Bailey på keyboard. Sommeren 1968 sluttet Bailey i bandet og studiomusikeren Tony Kaye ble hentet inn for å erstatte ham. Etter kort tid ønsket de å endre navnet på bandet. Banks kom med forslaget Yes fordi han syntes det var «kort, presist og positivt» og at det ville se bra ut på plakater, noe resten av bandet var enig i.
Den 4. august 1968 spilte Jon Anderson (vokal), Chris Squire (bass), Peter Banks (gitar), Bill Bruford (trommer) og Tony Kaye (keyboard) for første gang konsert som Yes. Denne besetningen ga ut debutalbumet Yes i 1969 som besto av to coverlåter («Every Little Thing» av The Beatles og «I See You» av The Byrds) samt et par omarbeidede Mabel Greer's Toyshop-låter som var skrevet sammen med Clive Bailey, og resten var nyskrevet materiale. Debutalbumet kan beskrives som god pop, men bandets ønske var at de skulle eksperimentere mere med musikken.
Oppfølgeren Time and a Word i 1970 ble derfor spilt inn sammen med et klassisk orkester, og var den spede begynnelsen til den symfoniske stilen bandet snart skulle bli kjent for. Det er to coverlåter på dette albumet også, nemlig «No Opportunity Necessary, No Experience Needed» av Richie Havens og «Everydays» av Stephen Stills. Anderson hadde samarbeidet litt med en tidligere bandkollega fra bandet The Warriors, David Foster, og sammen skrev de «Sweet Dreams» og tittelkuttet «Time and a Word», som begge regnes som Yes-klassikere. Anderson viste også fram sin «kosmiske hjerne» på låta «Astral Traveller», en låt som var en pekepinn på hva som skulle komme senere, både med det tekstmessige og med det komplekse lydbildet der bruk av kontrapunkt og synkoperte rytmer var fremtredende.
Peter Banks var sterkt kritisk til bruken av et symfonisk orkester, og mente bandet burde ta en retning i mere rendyrket rock. Det var enighet innad i bandet at noe måtte gjøres, og at de manglet en egen klart definert «sound». Men nå ble store deler av kritikken lagt på gitarist Banks, som hadde Pete Townshend fra The Who som sitt store forbilde. Banks hadde massevis med rockeriff, men var ikke den virtuosen på gitaren som resten av bandet mente de trengte for å ta steget videre musikalsk. Jon Anderson (med tilnavnet «Napoleon») og Chris Squire sparket ut Peter Banks før Time and a Word ble utgitt, og erstattet ham med den 23 år gamle gitaristen Steve Howe.
Howe kom fra bandet Tomorrow, som hadde en hit med låta «My White Bicycle» i 1968. Howe var den teknisk gode gitaristen bandet ønsket. I tillegg spilte Howe på alle slags strengeinstrumenter og kunne dermed tilføre bandet mange nye lydbilder og stemninger. Howe er avbildet på coveret til Time and a Word, men det er Peter Banks som spiller på albumet. Begge de to første albumene solgte for dårlig ifølge plateselskapet Atlantic Records, og de ga bandet beskjed om at platekontrakten ville bli avsluttet hvis ikke det tredje albumet solgte betydelig bedre.
Lydtekniker på Time and a Word var Eddy Offord, og utover på 1970-tallet skulle han få mye av æren for det spesielle lydbildet til Yes. Som med-produsent og lydtekniker på de neste fem studioalbumene og ett konsertalbum, klarte han å formidle den intrikate og komplekse musikken på en utsøkt måte. Han var også lydtekniker på Yes-konsertene. Offord var en oppfinnsom lydtekniker og hjalp bandet med å skape stemningsfulle lydbilder og med å finne de riktige lydeffektene. Men hans viktigste oppgave var kanskje å holde Anderson og Squire i tømmene, slik at de ikke ble for egenrådige.
=== 1971–1972: The Yes Album, Fragile og Close to the Edge ===
Den nye besetningen ga ut bandets tredje album, The Yes Album i 1971. Dette albumet innledet bandets storhetstid og inneholder mange av klassikerne som er blitt obligatoriske i live-repertoaret. Howe fikk også vist seg fram og var med på å trekke bandet videre mot det ønskede målet om eksperimentelle og virtuose komposisjoner. Et godt eksempel på dette er hans gitarsolo på låten «Yours Is No Disgrace». Andre viktige komposisjoner fra dette albumet er «I've Seen All Good People» og «Starship Trooper». Anderson og Howe fant tonen, og duoen ble etter hvert bandets viktigste låtskrivere for en periode framover. The Yes Album ble den salgssuksessen bandet ønsket og trengte, og plutselig sto de foran en unik mulighet til å realisere sin visjon. Plateselskapet ga bandet frie tøyler, og de kunne nå slippe løs sin enorme kreativitet uten å bekymre seg for kommersielle hensyn.
Anderson var imidlertid ikke fornøyd med at Kaye nektet å spille mellotron og synthesizer, og tok kontakt med studiomusiker og Strawbs-keyboardist Rick Wakeman. Wakeman regnes som oppfinneren av «keyboard-racket», i det han spilte på svært mange tangentinstrumenter på en gang og ordnet dette ved å stable flere instrumenter oppå hverandre og sto inni en ring av tangentinstrumenter. Anderson var fast bestemt på at han trengte Rick Wakeman for å realisere bandets fulle potensial. Tony Kaye ble derfor sparket og fikk hjelp av Anderson og David Foster til å danne et nytt band, som fikk navnet Badger.
Wakeman hadde på sin side blitt mektig imponert over Yes, og han takket ja da han ble invitert på en jam session. Det ble fullklaff fra første tone – og i løpet av sesjonen var de allerede kommet et godt stykke nærmere det som skulle bli deres første album med Rick Wakeman, Fragile fra 1971. Som forgjengeren inneholder også dette albumet mange av bandets største klassikere, som for eksempel bandets første hitsingel «Roundabout», i tillegg til låtene «Heart of the Sunrise», «South Side of the Sky» og «Long Distance Runaround». Det musikalske uttrykket Yes nå introduserte, var den lange, episke komposisjonsstilen. På «Heart of the Sunrise», som er over elleve minutter lang, hører man musikalske og rytmiske temaer og overganger som bearbeides og utvikles. Denne komposisjonsmetoden ble etter hvert Yes' varemerke.
Musikalsk var de nå nær sin visjon for bandet og nådde i 1972 et høydepunkt med albumet Close to the Edge, en tittel som ofte brukes som betegnelse på progrocken generelt og som definitivt markerer et av dens høydepunkter. Albumet består av tre kutt, tittelsporet «Close to the Edge», «And You And I» og «Siberian Khatru». Albumet klarer det kunststykket å være fylt med lange og komplekse komposisjoner med klassiskinspirert struktur, samtidig som det faktisk «rocker». Close to the Edge regnes for å være en milepæl innen progressiv rock, og alt Yes gjorde framover ble målt etter dette mesterverket. Men enkelte kritikere mente at de overdrev, overdramatiserte og overkompliserte rockemusikken. Komposisjoner på over 20 minutter hadde ikke noe med rock å gjøre, mente de. Anderson parerte med en fleip om at «Yes' neste prosjekt var å tonesette bibelen».En annen som begynte å tvile på at dette var fremtiden, var trommeslager Bill Bruford. Albumets komplekse struktur ble litt i overkant for Bruford, som var med å fullføre albumet, men som sluttet i bandet da det var ferdig. Han var kritisk til måten de spilte inn låtene, bit for bit og så klippe og lime i studio, og han hadde nettopp møtt Robert Fripp, som ønsket ham over til King Crimson. Dette – kombinert med personlige motsetninger mellom ham og Chris Squire – gjorde at han sluttet i bandet. Bill Brufords trommer var en viktig del av soundet til Yes i denne perioden, i og med at han spilte en jazz-inspirert form for rock.
Bruford ble erstattet av Alan White, som blant annet hadde spilt sammen med John Lennon og George Harrison fra The Beatles. Selv om også han hadde en fortid i forskjellige jazz-band, var White ansett som en typisk rocketrommeslager med en mer kontant spillestil. Dette skulle uansett vise seg å passe godt inn i planene til Anderson og Howe som nå jobbet med sitt aller største prosjekt. Han fikk nå anledning til å vise fram sin allsidighet og tilpasningsdyktighet som trommeslager. White fikk tre dager å øve inn materiale på, og den fjerde dagen spilte han konsert med resten av Yes på åpningen av verdensturneen i 1972. Whites vellykkede innhopp i bandet ble dokumentert på det triple konsertalbumet Yessongs som ble utgitt i mai 1973 samtidig som konsertfilmen med samme navn.
=== 1973–1976: Tales from Topographic Oceans, Relayer og soloalbum ===
Anderson hadde i løpet av 1972 kastet sine øyne på noen hinduistiske tekster som han ble svært fascinert av. Han delte denne fascinasjonen med Steve Howe og sammen satt de på hotellrom rundt om i verden mens de var på turné og skrev på materialet til bandets neste album. Under stemningsfulle seanser med levende lys satt Anderson og Howe og komponerte musikk og skrev meningsfylte tekster. Dette ble etter hvert til konseptalbumet Tales from Topographic Oceans fra 1973, et dobbeltalbum med et spor per side: «The Revealing Science of God (Dance of the Dawn)» på side en, «The Remembering (High the Memory)» på side to, «The Ancient (Giants Under the Sun)» på side tre og på side fire er «Ritual (Nous Sommes du Soleil)».
Til tross for at dette er et dobbeltalbum og at komposisjonene er hver rundt 20 minutter lange, ble utrolig nok dette albumet en enorm kommersiell suksess. Dette er et album fansen strides om og det har sine klare tilhengere som regner det som et høydepunkt, mens andre misliker det og betegner det som overpretensiøst. Det inneholder mye klassisk Yes av høy klasse – men som Anderson selv har sagt i ettertid, hadde de akkurat litt for lite musikk, og litt for mye plass å fylle opp. De hadde for mye til en enkel, men for lite til en dobbel LP. «Det er slikt som kan skje når ambisjonene er på sitt høyeste og energien er på sitt laveste», sa Anderson i et intervju i 1991.Den generelle oppfattelsen blant musikkjournalister så ut til å være negativ. Nå begynte betegnelser som «pompøse dinosaurer» og «flinkis-musikk» å bli brukt, betegnelser bandet senere har slitt med. Som en følge av den negative kritikken, trakk de seg unna pressen og ga sjeldnere og sjeldnere intervjuer. Dette fikk nok den motsatte virkningen av hva bandet trodde, og nå virket det som om enkelte journalister fikk en nesten fiendtlig holdning til bandet. Midt oppe i dette negative trykket solgte albumene som aldri før, og konsertsalene var alltid utsolgt.
Nå fikk også Wakeman nok av disse lange komposisjonene som krevde ekstremt nitid studioarbeid. Han koblet av med å opptre på albumet Sabbath Bloody Sabbath med Black Sabbath på høsten 1973 under pauser i innspillingen av Tales from Topocraphic Oceans. I tillegg hadde han med albumet The Six Wives of Henry VIII innledet en solokarriere (som i løpet av 90-årene førte til at han må regnes som en av de artistene i verden som har utgitt flest album). Derfor var Wakeman bare måtelig interessert i Tales From Topographic Oceans, og han mente det var for mye «dødtid» i musikken. Han var også kritisk til sin egen rolle i lydbildet på dette albumet, og mente det besto i å holde samme akkord over lengre tid, så en ny lang akkord, og så videre. Hans misnøye var blitt så stor at han sluttet i bandet da turneen var ferdig. Et berømt bilde fra den turneen viser Wakeman med en tallerken med curry midt under en konsert. Dette viste seg godt betegnende for hvor lite engasjert han var i den nye musikken. Han sluttet i Yes på sin 25-årsdag og kunne nå vie seg til sine mesterverk som soloartist, nemlig Journey to the Centre of the Earth fra 1974 og The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table fra 1975.
Sveitseren og piano-virtuosen Patrick Moraz overtok tangentene og ble med på det mest eksperimentelle av alle Yes-album, nemlig Relayer fra 1974. Moraz hadde på slutten av 1960-tallet spilt med en rekke kjente navn innen jazz-sjangeren, og ble hentet inn for å gi Yes muligheten til å realisere sine ambisjoner om «å gå hele veien» musikalsk sett. På det nye albumet gikk de store skritt videre og laget nok et album fansen var delt i synet på. Noen mente dette albumet var genialt, nettopp fordi de her tok skrittet fullt ut, mens andre mente at de her havnet «over the edge» nok en gang.
Faktum er at den episke «The Gates of Delirium» og den country- og asiatisk-inspirerte «To Be Over» har fått en ny renessanse på 1990- og 2000-tallet og regnes nå som to av de største klassikerne til bandet. Den mest jazz-inspirerte komposisjonen på albumet, «Sound Chaser» regnes nok fremdeles som et interessant eksperiment. «The Gates of Delirium» er hovedsakelig skrevet av Anderson, som her var inspirert av Leo Tolstojs Krig og fred. Både tekstmessig og musikalsk maler Anderson et bilde av krigens grusomheter og fredens herlighet. «To Be Over» er Howes lett «Anderson-ifiserte» låt om et kjærlighets/samlivsbrudd. «Sound Chaser» er en vill hyllest til musikk og den friheten musikken kan og bør være.
Yes tok en pause, som ble benyttet til diverse soloprosjekter utgitt i 1975/76. Patrick Moraz var med på to turneer i 1974–1975 (Relayer-turneen) og i 1976 (Solo Album-turneen), og han var med på å skrive materiale til et nytt album da han plutselig fikk beskjed om at han ikke var ønsket i bandet lengre.
Nå ble en skeptisk Rick Wakeman på ny innkalt for å komme og spille på et nytt album med Yes. Han ble med under forutsetning av at han bare skulle opptre som studiomusiker, men da han hørte materialet bandet jobbet med, ble han overbevist om å bli med som fulltidsmedlem av bandet igjen.
=== 1977–1979: Going for the One og Tormato ===
Dette materialet ble til albumet Going for the One, som er regnet som et av bandets sterkeste album. Det kom ut midt under punkens store periode, men gikk likevel som tittelen skulle tilsi rett til førsteplass. Yes hadde nådd sin hittil høyeste salgsmessige popularitet og fikk sin største hit i England med singelen «Wondrous Stories». Sterke låter som tittelsporet «Going for the One», «Parallells», «Turn of the Century» og «Awaken» gjør at albumet holder en god Yes-standard.
Albumet ble spilt inn i Montreux i Sveits, og de brukte litt utradisjonelle måter å spille inn musikken på. Rick Wakeman var nå tilbake på tangenter og ville spille inn kirkeorgel på et par av låtene, og dette fikk de til ved å leie en telefonlinje fra kirken til studioet. Wakeman var ellers delaktig i å skape et mer moderne sound da han lot Hammond-orgelet og Mellotronen være og kun spilte på moderne synthesizere på de andre låtene.
Moraz har lenge hevdet at han burde fått sin del av æren for flere av låtene på dette albumet. Han fikk i det minste en «spesiell takk» på inner-coveret til albumet. «Awaken» regnes som Yes' siste store episke komposisjon fra storhetstiden på 1970-tallet, og Anderson har sagt at det er den innspillingen han er mest fornøyd med av alle fordi samtlige medlemmer bidro med sitt beste. Den påfølgende turneen ble en suksessfull affære i Europa og USA, og fremtiden så nå utrolig lys ut for bandet.
Albumet Tormato fra 1978 skulle dessverre ikke leve opp til disse forventningene. Det er ikke regnet som dårlig, men det var likevel en klar nedtur etter Going for the One. Minimalistisk produksjon og lite inspirasjon må ta mesteparten av skylden for nedturen, men på låter som «Release, Release», «On the Silent Wings of Freedom» og «Onward» hører man fremdeles potensialet til noe som kunne blitt større. Her benyttet alle i bandet konvensjonelle rock-instrumenter, og det ble brukt minimalt med lydeffekter. I tillegg til en noe kjedelig lydmiks, mente fans av «det klassiske Yes» at det ble for spinkelt og albumet ble sett på som et forsøk på å gjøre Yes om til et vanlig rockeband.
Yes forberedte seg på å spille inn et nytt album i 1979, det uutgitte albumet som i ettertid er blitt kalt Golden Age eller Paris-innspillingene. Med problemer som musikalsk uenighet og etter en rekke tilfeldigheter og uhell, blant annet brakk White beinet etter en tur på rulleskøyter, gikk de lei, og innspillingene kom ikke lengre enn til demostadiet. Resultatet ble at Wakeman sluttet igjen – og det samme gjorde også frontfigur Jon Anderson. Dette så ut som en krise bandet ikke kunne overleve.
Flere av demoene som ble spilt inn kan høres i mikset versjon på samleboksen In a Word: Yes (1969 - ) og på ny-utgivelsen av Tormato fra 2004 som ekstra-titler. Her er også demoen av låten «Everybody's Song», der det mest sannsynlig er Patrick Moraz som spiller keyboards. Denne låten ble spilt inn under forberedelsene til albumet Going for the One, noe som underbygger Moraz' påstand om at han fortjente mere enn et «takk» for sin medvirkning der.
Men for Yes var det nå kritisk. Med både Anderson og Wakeman ute av bandet, hadde de færreste tro på at bandet skulle reise seg igjen.
=== 1980–1981: Drama og oppløsning ===
Squire, Howe og White var usikre på om de skulle fortsette under navnet Yes, og fortsatte videre som en trio uten navn. De traff via sitt management duoen The Buggles, bestående av sanger og bassist Trevor Horn og keyboardist Geoff Downes, som hadde en hit med låta «Video Killed the Radio Star» (den første låta som noensinne ble spilt på MTV). Til Yes-fansens store sjokk ble disse invitert av Squire til å jobbe med de nye låtene han og Howe hadde skrevet, og etter en stund ble de medlemmer av et nytt Yes.
Downes og Horn bidro også med eget materiale, som ble omarbeidet sammen med Squire og Howe for å «Yesifiseres». Denne besetningen lagde så albumet Drama i 1980. På dette albumet finner man gullkorn som for eksempel «Machine Messiah», «Into the Lens» og «Tempus Fugit». Albumet er variert, men naturlig nok med sterk hovedvekt på rytmer, bass og gitar. Det som nok overrasket fansen mest var det tyngre, nesten heavy metal-liknende soundet på flere av låtene.
Problemet var ikke albumet, men den påfølgende turneen, som ble en katastrofe. Trevor Horn ville til å begynne med ikke høre noe snakk om at han skulle synge på scenen, men turneen var allerede booket og Squire greide å overtale ham. Squire insisterte på at musikken skulle spilles i original toneart, noe som lå litt for høyt i forhold til Horns stemmeleie. Dette gjorde at Horns stemmebånd ble slitne tidlig i konsertene, med det resultat at han store deler av konsertene sang direkte surt. Når han i tillegg skulle synge i Andersons stemmeleie på låter som «Close to the Edge» og «And You And I», bare måtte det gå fullstendig galt. Fansen møtte opp for å demonstrere mot vokalist Trevor Horn og ropte taktfast «We want Jon!». Dette gjorde at Horn, som allerede var livredd for å gå på scenen, nektet å fortsette. Turneen måtte avbrytes, og Trevor Horn sluttet i bandet.
Steve Howe og Geoff Downes slo seg sammen med Carl Palmer fra Emerson, Lake & Palmer, samt John Wetton, fra blant annet King Crimson, og dannet bandet Asia. Yes var i praksis oppløst, og kun Chris Squire og Alan White var igjen. De slo seg sammen med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, da hans band nettopp var blitt oppløst etter at trommeslager John Bonham døde. Page ville ha med Robert Plant i bandet, som gikk under navnet XYZ (som skulle bety Ex Yes og Zeppelin). Squire, White og Page spilte inn en del musikk sammen, og det hele virket lovende inntil Robert Plant dukket opp og mente at musikken var altfor komplisert. Da falt dette bandet fra hverandre, og Page og Plant sluttet. I desember 1981 ga Squire og White som duo ut jule-singelen «Run With the Fox».
=== 1982–1987: Ny oppstart, 90125 og Big Generator ===
I Los Angeles møtte Squire og White i 1982 en artist fra Sør-Afrika ved navn Trevor Rabin, som hadde flyttet til England i 1978, og som nå bodde i USA. Sammen dannet de bandet Cinema, med Rabin som vokalist og gitarist (samt tidvis keyboardist). De fikk inn igjen Tony Kaye fra originalbesetningen, som bragte med seg sitt gamle hammondorgel inn på 1980-tallet (mens Rabin tok seg av moderne synthesizere). Cinema var klare til å spille inn sitt første album da plateselskapet foreslo at de måtte få med Jon Anderson i bandet.
Anderson ble kontaktet av Chris Squire, som lot han få høre noen demoer, og han var villig til å stille på den betingelsen at bandet skulle hete Yes og skulle låte som Yes. Selv om Trevor Rabin syntes det var en god idé å få med Anderson, var han ikke like fornøyd med navneskiftet. Andersons ultimatum til tross ble soundet kraftig modernisert for å tilpasses lydbildet på 1980-tallet, samtidig som visse klassiske Yes-elementer ble bevart. Den tidligere vokalisten i bandet, Trevor Horn, var hentet inn som produsent, og han var en av foregangsfigurene når det kom til «moderne lydbilder». Horn ble opprinnelig spurt om å være med som vokalist, men hadde den katastrofale Drama-turneen i friskt minne og takket raskt nei. Men han ville mere enn gjerne produsere bandet.
Resultatet forelå i 1983 som albumet 90125. Albumet inneholdt bandets tredje og største singelhit, «Owner of a Lonely Heart». Singlene «Leave It» og «It Can Happen» kom også relativt høyt opp på hitlistene. Instrumental-låten «Cinema» vant en Grammy i klassen Beste Rock-instrumental. Turneen som fulgte ble en suksess, og både gamle og nye fans av bandet møtte opp i hopetall. Et konsertalbum, 9012Live: The Solos, sammen med konsertfilmen 9012Live dokumenterer denne turneen. Både albumet og filmen ble kraftig kritisert av den eldre fansen for å utelate flere av 1970-tallssangene som ble spilt under konsertene.
Nye Yes var et faktum, og det som kan kalles Trevor Rabin-perioden (eller Yes-West), var innledet. Denne perioden er også sterkt omdiskutert blant fansen. Noen mener det var bra at de ble mer moderne, og at de viste at de kunne fornye seg. Andre mener Rabin-perioden fjernet bandet for mye fra soundet i «gullalderen», og misliker Rabin-perioden sterkt. Saken var at Yes på linje med de fleste 1970-tallsband tilpasset seg et nytt sound på 1980-tallet, noe som nødvendigvis måtte innebære et visst brudd med fortiden. Chris Squire var rask til å påpeke at Rabin faktisk var årsaken til at Yes i det hele tatt fremdeles eksisterte. Noe av det samme hadde tidligere skjedd med Genesis da Phil Collins tok over vokaljobben etter at Peter Gabriel sluttet. Trevor Rabin ble den «kommersielle» syndebukken, på samme måte som Collins ble det i Genesis-fansens øyne.
Denne besetningen utga også albumet Big Generator i 1987, som ikke solgte like bra som forgjengeren. Mye av årsaken til det var at det gikk over fire år mellom albumene, noe som anses av bransjen som for lang tid når man skal selge et «hit-band». Til tross for dette ble det solgt over to millioner album. Mange Yes-fans mente at albumet nok var et steg i riktig retning musikalsk sett, og særlig låtene «Shoot High, Aim Low» og «I'm Running» ble godt mottatt av tilhengerne av det «gamle» Yes. På hit-listene gikk det ikke like bra som i 1983, men de kom et stykke opp på listene med singlene «Love Will Find a Way» og «Rythm of Love».
Noe av kritikken av albumet gikk ut på at det hørtes for mye ut som et Trevor Rabin-soloalbum, og Jon Anderson mente at hans ideer ikke ble tatt hensyn til i stor nok grad. Anderson og Rabin hadde noen kraftige musikalske diskusjoner, og Anderson bestemte seg for å forlate bandet nok en gang.
=== 1988–1995: ABWH, Union og Talk ===
Deretter oppstod en underlig situasjon, der Yes fikk to parallelle besetninger. Den ene bestod av Squire, White, Rabin og Kaye, (som hadde rettighetene til navnet Yes), mens den andre bestod av Anderson, Bruford, Wakeman og Howe, som etter hvert kalte seg Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH). Sistnevnte kvartett utga det selvtitulerte albumet Anderson Bruford Wakeman Howe i 1989 med Tony Levin fra King Crimson på bass. Dette var et album med melodiske og komplekse komposisjoner, som virkelig viste at progressiv rock også kunne ha en framtid. Albumet innebar en tilbakevending til soundet som Yes hadde på albumet Going for the One, men likevel tilpasset et nytt tiår. Bandet som faktisk het Yes strevde og hadde fått med seg Roger Hodgson (vokalist i Supertramp) for å spille inn nytt materiale. Etter en stund fant de ut at de hadde hatt det gøy sammen, men at de ikke passet sammen musikalsk.
I 1990 startet ABWH innspillingene til et nytt album som var planlagt å hete Dialogue, men Anderson oppdaget at den andre besetningen (som i 1983 opprinnelig kalte seg Cinema) også arbeidet med et nytt album. Da oppstod ideen om å bringe de to delene sammen til et åttemannsband. Meningen var at de skulle samarbeide på hverandres låter, for så å samle seg som et «mega-Yes». Jon Anderson løp mellom studioene for å legge vokalen på alle låtene, mens Chris Squire møtte opp i studio sammen med ex-ABWH og la på bakgrunnsvokal på noe. Det er Tony Levin som spiller bass på ABWH-delen av låtene. Samtidig spilte Howe og Wakeman inn sine bidrag til Yes-Westlåtene i studioer hjemme i England, og postet så båndene til USA.
Resultatet ble et mer eller mindre håpløst album med uforløst potensial, kalt Union. På grunn av overproduksjon av produsent Jonathan Elias og innblanding av utallige studiomusikere, invitert av Elias, ble dette albumet nærmest fordømt av Yes-medlemmene selv. Rick Wakeman fortalte at han «hørte på den i bilen, og kastet den ut av vinduet i sinne». Han sa også at han «kaller albumet for «Onion» (løk), ettersom jeg gråter av å høre på den». Steve Howe var også sint, og sa at «det som Jonathan Elias mixet hørtes ut som søppel» og «ingenting av det jeg bidro med er med på albumet. Alt mitt er blitt erstattet med spilling fra nesten hver eneste gitarist i California». Den påfølgende turneen med samme besetning ble derimot en kjempesuksess.
Etter denne turneen ble det av Yes' management vedtatt at besetningen fra Trevor Rabin-perioden skulle videreføres, så Howe, Bruford og Wakeman ble kastet ut. Både de som ble kastet ut av bandet og fansen av «klassiske Yes» var forundret og skuffet over denne beslutningen. Dette endte opp med et musikalsk ustabilt album i 1994, kalt Talk. Albumet ble en salgsmessig flopp, men dette var det albumet fra Rabin-perioden som minnet mest om Yes fra «gamle dager». Her finnes flere låter med episk potensial, som for eksempel «Endless Dream» og «I Am Waiting». En låt fra samarbeidet med Roger Hodgson, «Walls», ble omarbeidet og spilt inn.
Dessuten var dette et av de første albumene som ble spilt inn 100 % digitalt, og i denne teknikkens spedbarnsalder hadde produsent Rabin store problemer med datamaskinenes lave minnekapasitet. Derfor tok innspillingen lang tid, og alle gikk lei av all ventingen på grunn av de tekniske problemene. Dessuten hadde Rabin – ifølge en lettere irritert Chris Squire – tatt seg den frihet å overdubbe noen låter med sitt eget basspill i stedet for Squires. Etter innspillingen takket både Trevor Rabin og Tony Kaye for seg og forlot Yes for godt.
=== 1996–1999: Keys to Ascension, Open Your Eyes og The Ladder ===
Jon Anderson satt nå med store planer for fremtiden til Yes. Han, Chris Squire og Alan White tok kontakt med Steve Howe og Rick Wakeman som ble invitert inn igjen i bandet. Nå skulle det bli mere enn en vanlig gjenforening, sa Anderson. De spilte tre konserter i San Luis Obispo i California, og bandet gikk inn i studio for å spille inn flere nye låter. Det ble utgitt to doble konsertalbum fra disse konsertene, Keys to Ascension i 1996 og Keys to Ascension 2 i 1997.
Disse platene inneholdt også det nye studiomaterialet, senere utgitt separat som Keystudio. Disse platene viser et band som koser seg på scenen og i studio, og som har funnet frem til alt det klassiske materialet og «formelen» fra 1970-tallet igjen. Wakeman ønsket opprinnelig at det nye studiomaterialet skulle gis ut på et eget album allerede i 1996, men det ble ikke noe av Know, som var det foreslåtte navnet på albumet. Det ble lovet nye turneer og album i god gammel stil fra Yes.
Men så sluttet Wakeman igjen på grunn av uenigheter om bandets framtid og det han mente var dårlige beslutninger. Inn kom Billy Sherwood (gitar og keyboard) og litt senere Igor Khoroshev (keyboard). Denne besetningen utga to album, først det «kommersielle krumspringet» Open Your Eyes i 1997, der man omarbeidet materiale som opprinnelig var ment for et soloalbum fra Chris Squire. Deretter spilte de inn det meget solide albumet The Ladder i 1999, hvor man finner sterke låter som «Homeworld (The Ladder)», «It Will Be a Good Day (The River)» og «New Language». Dette albumet hadde en musikalsk retning som minnet om storhetstiden på 1970-tallet, noe produsenten Bruce Fairbairn bestrevde seg på å få til. Han elsket de gamle albumene og ville finne tilbake den sounden de hadde på den tiden. Da Fairbairn uventet døde i mai 1999, gjensto det litt miksing, og det måtte bandet selv ordne med. Tittelkuttet «Homeworld: The Ladder» var musikk til videospillet Homeworld.
=== 2000–2009: Magnification, dvale og flere turneer ===
Personlige motsetninger gjorde at Sherwood og Khoroshev forsvant ut av bandet før «Masterworks»-turneen i 2000. Yes utga i 2001 sitt foreløpig siste album, med et symfoniorkester istedenfor keyboard. Salgstallene var til dels skuffende, men fansen var enige om at albumet Magnification viste et Yes i god form. Den etterfølgende Yessymphonic-turneen ble også en kjempesuksess. Nå turnerte bandet med et symfoniorkesteret European Festival Orchestra, og hadde med keyboardisten Tom Brislin. Under denne turneen spilte de flere låter som de ikke hadde framført live på lenge, som for eksempel «The Gates of Delirium» og «Ritual». Bandet turnerte fram til desember 2001, og nå ville de ha Wakeman med i bandet igjen.
Fans som følte seg litt snytt da Rick Wakeman forlot bandet i 1996, var i ekstase da Wakeman annonserte sin retur til Yes den 20. april 2002 og spilte i bandet på deres neste turné. Den klassiske besetningen opplevde at de igjen sto i publikums søkelys, ikke minst da de feiret 35-årsjubileet med konserter i 2004. Etter en internettavstemning om de mest populære Yes-sangene, kom «South Side of the Sky» høyt opp på listen og ble derfor spilt på konsertene. Dette resultatet var litt overraskende ettersom sangen sjelden ble spilt selv under den originale Fragile-turneen.
11. november 2004 spilte Trevor Rabin, Steve Howe, Chris Squire, Alan White og Geoff Downes «Cinema» og «Owner of a Lonely Heart» under Prince's Trust-konserten på Wembley Arena, til ære for tidligere vokalist og produsent Trevor Horn. En kilde mente grunnen til at Jon Anderson ikke stilte opp skyldtes at han, etter doktorens ordre, trengte å hvile og at Wakeman takket nei til å delta på grunn av Andersons fravær.
Fra 2004 til 2008 lå Yes i dvale, og i påvente av eventuelt nye album skrev de kontrakt med Image Entertainment og andre utgivere som skal utgi gamle konsertopptak, musikkvideoer og intervjuer på DVD. Howe, Squire, Wakeman og White ga alle uttrykk for at de ønsket å spille inn nytt materiale samt turnere som Yes, men Anderson var i mot dette på grunn av sviktende helse. Dermed dukket det opp diverse soloprosjekter. White startet en ny gruppe, «White», sammen med Geoff Downes. Debutalbumet, også kalt White, ble utgitt 18. april 2006. I 2004 ble Squire med på gjenforeningen av hans gamle band fra tiden før Yes, The Syn.
Planer om en turné med White, The Syn og Steve Howe, som ville inkludert Yes-medlemmene i tillegg til sangeren Kevin Currie fra White, der de skulle framføre sanger fra Drama ble avlyst. White ble med i The Syn i 2006. 16. mai 2006 annonserte Squire at han hadde sluttet i The Syn. Samme dag la Asia, med Howe og Downes, fram sine planer om en gjenforeningsturné som startet i september 2006. Anderson og Wakeman turnerte sammen i oktober 2006, med sanger fra Yes, sine respektive solokarrierer og fra ABWH.
Anderson komponerte ny musikk sammen med Trevor Rabin. På hvilken måte, eller om, de hadde tenkt å presentere dette for publikum, var lenge uvisst. I 2016 startet Anderson og Rabin bandet ARW sammen med Rick Wakeman og ga en rekke konserter. Et album med nytt materiale har det derimot ikke blitt noe av. Første halvår av 2008 turnerte Anderson i USA og Canada, mens Howe reiste rundt med Asia. White turnerte med sitt nye prosjekt Circa:. I 2008 sluttet White i Circa: for å bli med i planleggingen for en ny turné med Yes.
For å markere bandets 40-årsjubileum var planen å reise ut og gi konserter under banneret «Close to the Edge and Back». Men alle konserter ble avlyst 4. juni 2008 på grunn av Andersons helseproblemer. Ifølge et presseskriv hadde Jon Anderson hatt et akutt astmaanfall og trengte å hvile i minst seks måneder. Planene var at Anderson, Squire, Howe og White skulle erstatte Rick Wakeman med hans sønn, Oliver Wakeman, ettersom også Wakeman fikk beskjed av doktoren om å kutte ned på sin turné-virksomhet.Anderson sa at Yes forberedte fire «lange, multi-tematiske komposisjoner» til turneen. De skulle være «veldig annerledes». Men etter de dårlige salgstallene til Magnification, har Anderson sagt at å «sette sammen et album er ikke logisk lengre», og det er ikke gitt noen uttrykk for om, hvis eller hvordan dette materialet skal utgis.Turneen In the Present begynte 4. november 2008 i Ontario i Canada, med Howe, Squire & White sammen med Oliver Wakeman på keyboard og canadieren Benoît David på vokal. Konsertene ble booket som «Howe, Squire and White of YES», selv om de stadig vekk ble referert til som bare «Yes». Konsertalbumet In the Present – Live from Lyon ble innspilt under bandets Europa-del av turneen, og dokumenterer bandets konsert i Lyon i Frankrike 1. desember 2009. Albumet ble utgitt i november 2011.
=== 2009–2010: Nye medlemmer og turneer ===
Den 11. februar 2009 ble Chris Squire innlagt på sykehus med akutt behov for operasjon i et ben. Dermed måtte turneen først utsettes, og deretter, den 19. februar ble det klart at resten av turneen var blitt avlyst. Årsaken til dette var at Squire fikk beskjed av sin lege om å hvile i minst en måned.
I april 2009 sendte Yes ut et presseskriv der de annonserte en ny USA-turné sammen med Asia med start 26. juni 2009. Igjen var det Benoît David og Oliver Wakeman som spilte sammen med Squire, Howe og White. Denne gangen ble David og Wakeman inkludert under navnet Yes som bandets nye, foreløpig uoffisielle medlemmer. Turneen «Yes with very special guest Asia» pågikk hele sommeren i USA, og dermed fikk begge gruppenes gitarist, Steve Howe, nok å henge fingrene i.
Jon Anderson la også planer for sommeren 2009, da han reiste ut på en Europa-turné han kalte «Have Guitar Will Travel». Den første konserten fant sted i Warszawa i Polen 30. juni 2009.
Under et intervju med Chris Squire 15. oktober 2009 på den britiske radiokanalen Planet Rock, ble Oliver Wakeman og Benoît David presentert som offisielle medlemmer av bandet. Squire sa ikke noe om hvorvidt Jon Anderson samtidig hadde sluttet.
Yes var senhøsten 2009 aktive med en Europa-turné med start i Bratislava i Slovakia 31. oktober. Bandet spilte i Oslo 11. desember på Sentrum Scene. Denne Europa-delen av turneen, «Yes on Tour Europe Fall 2009», var ikke Asia med på.Turneen «Yes On Tour: US Winter 2010» startet 2. februar 2010 i Civic Center i Poughkeepsie i New York, og bandet ga totalt 18 konserter i USA frem til 28. februar. Chris Squire snakket om planer om innspilling av et nytt album når denne turneen var over. Etter vinterturneen startet bandet planleggingen av en sommerturné i USA sammen med Peter Frampton. «Yes On Tour: US Summer 2010» startet 8. juni 2010 i Raymond F. Kravis Center for the Performing Arts i West Palm Beach i Florida. Totalt spilte bandet 22 konserter i løpet av turneen.
=== 2011–2014: Fly from Here og Heaven & Earth ===
4. oktober 2010 startet Yes innspillinger av nye låter med tanke på utgivelse av et nytt album før sommeren 2011. Produsent er tidligere vokalist i Yes, Trevor Horn. 29. oktober 2010 skrev Yes under en platekontrakt med Frontiers Records.
31. mars 2011 ble Geoff Downes presentert som bandets nye keyboardist. Downes var også medlem under Drama-perioden fra 1980 til 1981. 9. april 2011 bekjentgjorde Oliver Wakeman på sitt offisielle nettsted at han ikke lengre var medlem av Yes. Albumet Fly from Here ble utgitt sommeren 2011, nesten ti år etter bandets forrige studioalbum, Magnification.
Yes dro ut på en Europa-turné i november og desember 2011, og spilte på Sentrum Scene i Oslo 7. desember 2011. Etter konserten i Oslo ble vokalist Benoît David syk, og de tre siste konsertene på turneen ble avlyst. David sluttet i bandet tidlig i 2012, og ble erstattet av Jon Davison.Fra mars 2013 til juni 2014 var bandet rundt om i verden med turneen Three Album Tour, hvor de fremførte albumene The Yes Album, Close to the Edge og Going for the One i sin helhet. I 2013 var de også hovedattraksjonen under cruise-festivalen for prog-band, Cruise to the Edge. Cruise-festivalen ble også arrangert i april 2014 og den tredje utgaven av festivalen er planlagt avholdt i november 2015.
I august 2013 ble det startet en fan-kampanje for å få Yes innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Til tross for at flere kjente politiske strateger var involvert, blant andre John Brabender som var mediastrateg under republikaneren Rick Santorums forsøk på å bli partiets presidentkandidat i 2012 og Tad Devine, som deltok i demokratene John Kerry og Al Gores presidentkampanjer i henholdsvis 2004 og 2000, ble Yes nok en gang forbigått av æresgalleriet.
Fra januar til mars 2014 var Yes i studio for å spille inn et nytt album. 16. juli 2014 ble Heaven & Earth utgitt, bandets første album med vokalisten Jon Davison.
=== 2015–2018: Chris Squire dør og Yes blir innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame ===
I mai 2015 fikk Chris Squire diagnosen benmargskreft, og ble midlertidig erstattet av Billy Sherwood. Mindre enn seks uker inn i behandlingen, døde Squire 27. juni 2015 i sitt hjem i Phoenix. Sherwood ble, etter Squires eget ønske, fast medlem som bassist for Yes.
Jon Anderson, Trevor Rabin og Rick Wakeman startet bandet ARW i januar 2016, og i april året etter skiftet bandet navn til Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman. Rettighetene til bandnavnet Yes var delt mellom Anderson, Chris Squire, Steve Howe og Alan White. Ifølge en uformell avtale mellom Anderson og Squire, var det kun det bandet Squire var medlem av som kunne benytte navnet. Etter Squires død foreslo hans enke at begge «fraksjonene» skulle benytte bandnavnet Yes. Steve Howe har ikke uttrykt noen motforestillinger mot at ARW endret navnet, så lenge promoteringen ikke skaper forvirring om hvilket av de to Yes-bandene det er snakk om.
Etter nomineringer i 2014, 2015 og 2016 ble Yes valgt inn i Rockens æresgalleri for 2017. Det var åtte av bandmedlemmene som ble innvalgt som gruppemedlemmer, Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Tony Kaye, Bill Bruford, Alan White, Rick Wakeman og Trevor Rabin. Innvielseseremonien fant sted 7. april 2017 i Barclay Center i Brooklyn i New York City. Anderson, Bruford, Howe, Rabin, White og Wakeman møtte sammen med avdøde Chris Squires kone Scottie. Tony Kaye var forhindret fra å møte grunnet sykdom. Anderson, Howe, Rabin, Wakeman og White fremførte «Roundabout» sammen med Geddy Lee fra Rush på bass. Senere fremførte de «Owner of a Lonely Heart» med Howe på bass. Bill Bruford har ikke spilt offentlig siden han ble «pensjonist» i 2009 og gjorde intet unntak til tross for den store anledningen. Rick Wakeman markerte seg med en spesiell og humoristisk tale.
=== 2018– : Fly from Here – Return Trip, 50 år med Yes, nytt album og Alan White dør ===
Begge versjonene av Yes feiret bandets 50-årsjubileum med turneer; Yes med turneen #Yes50 og Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman med turneen Quintessential Yes: The 50th Anniversary Tour. I mars 2018 ble albumet Fly from Here – Return Trip utgitt. Albumet er en omarbeidet og remixet versjon av albumet Fly from Here fra 2011, med Trevor Horn som vokalist og med nye overdubbinger fra både Horn, Steve Howe og Geoff Downes. Albumet inneholder også det nye sporet «Don't Take No for an Answer», skrevet og sunget av Howe. I 2019 ble konsertalbumet Yes 50 Live og mini-LP-en From a Page gitt ut. From a Page fulgte med som bonusdisk til en nyutgivelse av konsertalbumet In the Present – Live from Lyon og inneholdt fire tidligere uutgitte låter fra innspillingene til albumet Fly from Here.
I mars 2020 ble bandets planlagte konserter for året avlyst på grunn av koronapandemien. I juli 2020 bekreftet Davison at bandet hadde startet å arbeide med bandets neste studioalbum. I desember 2020 ble sideprosjektet Arc of Life presentert, bestående av Jon Davison, Billy Sherwood, Jay Schellen, Jimmy Haun og Dave Kerzner. I oktober 2021 ble Yes' første studioalbum uten Chris Squire, The Quest, utgitt og bandet planla en Europaturné i 2022 der blant annet albumet Relayer skulle fremføres i sin helhet. Dette ble senere endret og turneen ble flyttet til 2023 og nå med fremføring av albumet Close to the Edge. Yes annonserte 22. mai 2022 at Alan White måtte stå over denne turneen på grunn av helseproblemer og at Jay Schellen midlertidig skulle ta over hans plass bak trommesettet. Alan White døde fire dager senere, 26. mai 2022.
== Yes' musikkstiler ==
=== Psykedelisk rock ===
På slutten av 1960-tallet var det en voksende andel av nye band som ville utforske det The Beatles hadde gjort på albumene Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, Magical Mystery Tour, The White Album og Abbey Road nærmere. Først kom en bølge av psykedelisk rock, som de fremtidige medlemmene i Yes var med på i sine respektive band på den tiden. Enkelte av låtene på bandets første album, Yes, var påvirket av den psykedeliske rocken. Som eksempel kan nevnes låta «Harold Land» som var kraftig inspirert av Pink Floyds første singel, «Arnold Layne», skrevet av Syd Barrett.
=== Progressiv rock ===
Litt senere utviklet dette seg til lengre og mer komplekse instrumentale komposisjoner, konsepter og låter som sømløst ble flettet sammen. På begynnelsen av 1970-tallet kom en dreining fra det psykedeliske over til det progressive, enten i en rock-form, eller som folk rock-basert. Dette skillet kunne i mange tilfeller bli uklart og usynlig, og progressiv rock ble en fellesnevner for dette.
Låtene «Starship Trooper» og «Yours Is No Disgrace» er gode eksempler på at flere slike «under-sjangere» blir benyttet i samme låt, og Yes omfavnet på mange måter det meste av dette spekteret. Symfonisk rock var også et begrep som ble benyttet om Yes' musikk, noe som er betegnende for hele albumet Close to the Edge.
Improvisasjon var også viktig innen progressiv-sjangeren, og dermed fikk man jazz-beslektede komposisjoner som «The Gates of Delirium» og «Sound Chaser». Samtidig ble det eksperimentert med andre musikk-sjangere, som på «To Be Over» og «Awaken» med asiatisk-inspirert musikk. Dessuten country på «To Be Over» og på «Yours Is No Disgrace».
=== Rock og pop ===
Med albumet Going for the One vendte Yes tilbake til enklere og kortere låter, selv om det progressive ble ivaretatt. Tormato og Drama er album der rock er et slags startpunkt, og det progressive blir på en måte underlagt det primære rock-uttrykket. På 1980-tallet hadde Yes et lydbilde av ren rock og pop, ikke ulikt mange andre band på den tiden. Altså hadde bandet gitt opp noe av det som var unikt for sjangeren progressiv rock. Fra midten av 1990-tallet viste Yes igjen (med noen få unntak) at de hadde modernisert lydbildet innenfor sjangeren progressiv rock.
== Yes' tekster ==
Bandets tekster kan løst defineres i fire hovedgrupper: Litteraturinspirerte, Kosmiske, Spirituelle og Samtidskommenterende. For det meste var det Jon Anderson som skrev tekstene, enten alene eller i samarbeid med de andre medlemmene. Selv om en av de andre presenterte en ferdig låt med tekst til Anderson, ville han modifisere teksten slik at han kunne relatere til meningen med den, og sørge for at det ble sangbart og passet inn i musikken.
Litteraturinspirerte:
Disse tekstene er gjerne inspirert av Tolkien (fantasy) og Leo Tolstoj (skjønnlitteratur). Eksempler er «Close to the Edge» og «The Gates of Delirium».
Kosmiske:
Romfarts-eventyr og utforskning av andre planeter, som for eksempel i låtene «Astral Traveller», «Starship Trooper» og «Arriving UFO».
Spirituelle:
En slags religiøs, dypere mening i tekstene. Et godt eksempel er hele albumet Tales from Topographic Oceans og på låtene «Awaken», «Heart of the Sunrise» og «And You And I».
Samtidskommenterende:
Yes sin versjon av protestvisene. Eksempelvis mot Vietnamkrigen i «Yours Is No Disgrace» eller mot hvalfangst på «Don't Kill the Whale».
Dette er selvfølgelig ikke de eneste «kategoriene» tekstene kan plasseres i, men en slags pekepinn på hovedlinjene. På låten «Going for the One» viser for eksempel Anderson sin humoristiske sans og selvironi. Mange har forsøkt å finne meninger med tekstene til Yes, men Anderson har sagt at det viktigste er at ordene er gode å synge, meningen med ordene er sekundært. Det finnes tekster som er ganske konkrete også, som «South Side of the Sky» som faktisk handler om farene ved fjellklatring.
== Plateomslag ==
Yes ble kjent ikke bare for musikken, men også for sitt visuelle tilbud til platekjøperne. Fantasifulle og abstrakte platomslag ble et slags varemerke for hele sjangeren progressiv rock, og Yes benyttet fra Fragile til Relayer seg av kunstneren Roger Deans fantasy-inspirerte malerier som plateomslag. Det var også Dean som laget den mest kjente versjonen av Yes-logoen, og han var også med på å designe scene-showet til bandet.
På albumene Going for the One og Tormato lagde Hipgnosis omslagene, og de var ikke slik verken bandet eller fansen forventet. Senere benyttet bandet forskjellige designere og kunstnere, men gikk tilbake til Roger Dean fra og med Keys to Ascension i 1996. I tillegg ble omslaget til albumet Anderson Bruford Wakeman Howe fra 1989 laget av Dean.
== Medlemmer ==
Steve Howe – gitar/vokal (1970–81, 1990–92 og 1996– )
Jon Davison – vokal (2012– )
Geoff Downes – keyboard (1980–81, 2011– )
Billy Sherwood – keyboard/gitar (1997–2000), bass (2015– )Tidligere medlemmer
Alan White – trommer (1972–2022) (død 2022)
Chris Squire – bass/vokal (1968–2015) (død 2015)
Jon Anderson – vokal (1968–79, 1983–2008)
Rick Wakeman – keyboard (1971–74, 1977–79, 1990–92, 1996 og 2002–04)
Bill Bruford – trommer (1968–72, 1990–92)
Tony Kaye – keyboard (1968–71, 1983–94)
Peter Banks – gitar (1968–70) (død 2013)
Patrick Moraz – keyboard (1974–76)
Trevor Horn – vokal (1980–81)
Trevor Rabin – gitar/vokal (1983–94)
Igor Khoroshev – keyboard (1997–2000)
Oliver Wakeman – keyboard (2008–2011)
Benoît David – vokal (2008–2012)Turné-musikereTom Brislin – keyboard (2001) (Magnification-turneen)
Jay Schellen – trommer (2016–2017, 2018– )
Dylan Howe – trommer (2017)
=== Tidslinje for medlemmer av Yes ===
== Konserter i Norge ==
Konserter i Norge med Yes, inkludert ABWH og ARW.
Club 7, Oslo – 22. februar 1970
Ekeberghallen, Oslo – 11. november 1977
Drammenshallen, Drammen – 16. juni 1984
Skedsmohallen, Lillestrøm – 9. november 1989 (ABWH)
Oslo Konserthus, Oslo – 7. november 2001
Oslo Spektrum, Oslo – 5. juni 2004
Sentrum Scene, Oslo – 11. desember 2009
Sentrum Scene – 7. desember 2011
Sentrum Scene, Oslo – 5. juni 2014
Sentrum Scene, Oslo – 7. juni 2018 (ARW)
Sentrum Scene, Oslo – 15. mai 2020 – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
Sentrum Scene, Oslo – 4. mai 2021 – planlagt konsert, ny dato for avlyst konsert 15. mai 2020
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Yes (1969)
Time and a Word (1970)
The Yes Album (1971)
Fragile (1971)
Close to the Edge (1972)
Tales from Topographic Oceans (1973)
Relayer (1974)
Going for the One (1977)
Tormato (1978)
Drama (1980)
90125 (1983)
Big Generator (1987)
Union (1991)
Talk (1994)
Keys to Ascension (1996)
Keys to Ascension 2 (1997)
Open Your Eyes (1997)
The Ladder (1999)
Magnification (2001)
Fly from Here (2011)
Heaven & Earth (2014)
The Quest (2021)
== Se også ==
Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman (ARW)
Anderson Bruford Wakeman Howe
Asia
Badger
The Buggles
Cinema
Circa:
Jon & Vangelis
XYZ
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yes (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yes (musical group) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yes på Internet Movie Database
(en) Yes på Apple Music
(en) Yes på Discogs
(en) Yes på MusicBrainz
(en) Yes på SoundCloud
(en) Yes på Spotify
(en) Yes på Songkick
(en) Yes på Last.fm
(en) Yes på Genius — sangtekster
(en) Yes på AllMusic | lenke | 195,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Du%C5%A1an_Poloz | 2023-02-04 | Dušan Poloz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zlín', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Tsjekkiske håndballtrenere'] | Dušan Poloz (født 9. mai 1965 i Gottwaldow) er en tsjekkisk håndballtrener, som er sjef for det slovakiske kvinnelandslaget og den tsjekkiske klubben Baník Most. Han har «Trener IV»-utdanning fra Norges Håndballforbund.
| Dušan Poloz (født 9. mai 1965 i Gottwaldow) er en tsjekkisk håndballtrener, som er sjef for det slovakiske kvinnelandslaget og den tsjekkiske klubben Baník Most. Han har «Trener IV»-utdanning fra Norges Håndballforbund.
== Trenerkarrière ==
=== Klubblag ===
Poloz startet sin trenerkarriere i 1992 som hovedtrener for herrelaget til Bystřice pod Hostýnem. I 1996 begynte Poloz å jobbe med kvinnelaget til Novesta Zlín, som assistenttrener frem til 1998.Poloz har trent flere norske lag, blant annet kvinnelaget til Njård. I perioden 2005–2008 trenet han juniorlaget til Follo, som i 2008 ble Norgesmestre for gutter 20 år. Etter et lite opphold i hjemlandet, for å trene kvinnelaget til Zlín under 2009/10-sesongen, dro han tilbake til Norge i mai 2011 for å ta over BSK/NIF sammen med Terje Gulbrandsen og Magnus Berg.I 2012 tok Poloz over treneransvaret for de regjerende tsjekkiske mesterne Baník Most, som han ledet til seier i 2012/13-sesongen av Challenge Cup.
=== Landslag ===
Etter å ha vært assistenttrener for Tsjekkias kvinnelandslag i håndball under ledelse av Jan Bašný, ble Poloz i juli 2013 ansatt av Slovakias håndballforbund som sjef for deres kvinnelandslag til september 2016. Han endte 18-års ventetid på mesterskap for Slovakia, da han kvalifiserte landslaget til Håndball-EM 2014 for kvinner
== Meritter ==
=== Follo ===
Norgesmesterskap Gutter 20 år: 2008
=== Baník Most ===
Challenge Cup: 2013
== Referanser == | | fsted = Gottwaldow, Tsjekkoslovakia | 195,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solroseslekta | 2023-02-04 | Solroseslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solroseslekta'] | Solroseslekta (Helianthemum) er en slekt i solrosefamilien.
Slekta omfatter både busker, halvbusker og ett- eller flerårige urter. Bladene er motsatte og de har som regel akselblad. Blomstene er gule, hvite eller rosa og sitter i klaselignede kvaster. Fruktkapselen deler seg i tre deler.
Helianthemum har flest arter i middelhavsområdet, men er utbredt i nesten hele Europa, på Kanariøyene, i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten og østover til Sentral-Asia. I Sverige er det to arter. En trodde inntil nylig at slekta ikke vokser vilt i Norge, men i 2002 ble solrose funnet på Jeløya utenfor Moss. De amerikanske solrosene som ble regnet til Helianthemum, er nå flyttet til en egen slekt, Crocanthemum.
Flere Helianthemum-arter og mange hybrider og kultivarer dyrkes i hager. De brukes helst i steinbed.
| Solroseslekta (Helianthemum) er en slekt i solrosefamilien.
Slekta omfatter både busker, halvbusker og ett- eller flerårige urter. Bladene er motsatte og de har som regel akselblad. Blomstene er gule, hvite eller rosa og sitter i klaselignede kvaster. Fruktkapselen deler seg i tre deler.
Helianthemum har flest arter i middelhavsområdet, men er utbredt i nesten hele Europa, på Kanariøyene, i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten og østover til Sentral-Asia. I Sverige er det to arter. En trodde inntil nylig at slekta ikke vokser vilt i Norge, men i 2002 ble solrose funnet på Jeløya utenfor Moss. De amerikanske solrosene som ble regnet til Helianthemum, er nå flyttet til en egen slekt, Crocanthemum.
Flere Helianthemum-arter og mange hybrider og kultivarer dyrkes i hager. De brukes helst i steinbed.
== Galleri ==
== Kilder ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 143–145. ISBN 0-7136-7015-0.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
«Helianthemum». Flora iberica (PDF) (spansk). III. Madrid: RJB/CSIC. s. 365–421.
The Plant List – Helianthemum Besøkt 12. november 2014.
Flora Europaea – Helianthemum Besøkt 12. november 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) solroseslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) solroseslekta i Encyclopedia of Life
(en) solroseslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) solroseslekta hos Artsdatabanken
(sv) solroseslekta hos Dyntaxa
(en) solroseslekta hos ITIS
(en) solroseslekta hos NCBI
(en) solroseslekta hos The International Plant Names Index
(en) solroseslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Helianthemum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Helianthemum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Helianthemum apenninum | 195,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongen_p%C3%A5_haugen_(wrestling) | 2023-02-04 | Kongen på haugen (wrestling) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Profesjonell wrestling', 'Kategori:Wrestlingstubber'] | Kongen På haugen er et norsk wrestlingshow og -turnering i NWF. Kampen eller turneringen starter med to konkurrenter, fra og med de har startet kommer det til en ny wrestler hvert minutt. De kaster hverandre ut av ringen, den som blir kasta over øverste tauet og begge beina treffer bakken er eliminert fra turneringen. Den som står i ringen til slutt er vinneren, og får muligheten til å gå i kamp på Powerslam for tittelen Norgesmester i Wrestling.
Dette showet er det norske varianten av WWE Royal Rumble. | Kongen På haugen er et norsk wrestlingshow og -turnering i NWF. Kampen eller turneringen starter med to konkurrenter, fra og med de har startet kommer det til en ny wrestler hvert minutt. De kaster hverandre ut av ringen, den som blir kasta over øverste tauet og begge beina treffer bakken er eliminert fra turneringen. Den som står i ringen til slutt er vinneren, og får muligheten til å gå i kamp på Powerslam for tittelen Norgesmester i Wrestling.
Dette showet er det norske varianten av WWE Royal Rumble. | Kongen På haugen er et norsk wrestlingshow og -turnering i NWF. Kampen eller turneringen starter med to konkurrenter, fra og med de har startet kommer det til en ny wrestler hvert minutt. | 195,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jernbane_i_Mali | 2023-02-04 | Jernbane i Mali | ['Kategori:Jernbane etter land', 'Kategori:Jernbane i Afrika', 'Kategori:Transport i Mali'] | Den eneste jernbanestrekningen i Mali er ei metersporet linje (1000 mm) som går fra Koulikoro og til den senegalesiske grensa, hvorfra den fortsetter videre til Dakar.
På grunn av dårlig vedlikehold er det per 2013 kun passasjertrafikk mellom Bamako og Kayes på linja på den maliske sida . Imidertid har to kinesiske selskaper: China international railways og China railways corporation construction per 2014 vist interesse for å investere i en fornyelse av delen mellom Sendou i Senegal og til Bamako i Mali
| Den eneste jernbanestrekningen i Mali er ei metersporet linje (1000 mm) som går fra Koulikoro og til den senegalesiske grensa, hvorfra den fortsetter videre til Dakar.
På grunn av dårlig vedlikehold er det per 2013 kun passasjertrafikk mellom Bamako og Kayes på linja på den maliske sida . Imidertid har to kinesiske selskaper: China international railways og China railways corporation construction per 2014 vist interesse for å investere i en fornyelse av delen mellom Sendou i Senegal og til Bamako i Mali
== Referanser == | Den eneste jernbanestrekningen i Mali er ei metersporet linje (1000 mm) som går fra Koulikoro og til den senegalesiske grensa, hvorfra den fortsetter videre til Dakar. | 195,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakktermer | 2023-02-04 | Sjakktermer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Sjakklister', 'Kategori:Terminologi', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Denne siden presenterer noen av de mest brukte ord i sjakkterminologien.
| Denne siden presenterer noen av de mest brukte ord i sjakkterminologien.
=== A ===
Algebraisk notasjon er det enerådende notasjonssystemet i vår tid. I dette systemet har brikke og felt hver sin kode. Feltene benevnes med små bokstav og et tall i et koordinatsystem, f.eks. a1. Brikkene benevnes med stor bokstav Konge, Dronning, Tårn, Løper og Springer, med unntak av bøndene som bare blir notert med feltkoordinaten, eksempelvis betyr 1. e4 at bonde flyttes til e4. Et tårn som flyttes fra feltet a4 til feltet d4 benevnes Td4 eller Ta4-d4. Når hele trekket noteres med både det feltet brikken flyttes fra og det feltet brikken flyttes til, kalles det absolutt notasjon, og brukes i alle tilfeller der det er mulig å flytte to brikker til det oppgitte feltet. I engelskspråklig sjakklitteratur brukes King, Queen, Rook, Bishop og kNight om henholdsvis konge, dronning, tårn, løper og springer.
Aljekhins kanon - et batteri der dronningen (bakerst) og begge tårnene står på samme linje og peker mot motspillerens stilling.
Analyse - å studere partiet i etterkant for å identifisere feil og forbedringer til senere bruk.
Armageddon - et lynsjakkparti der hvit tildeles en liten tidsfordel, ofte fem minutter mot svarts fire. Til gjengjeld taper hvit om partiet ender remis.Avdekkersjakk eller bare avdekker - når en brikke flyttes unna for å åpne for et angrep på motstanderens konge av en brikke som står bak denne.
Avbytte - se bytte.
Avledingsoffer - et offer som har til hensikt å trekke en av motstanderens brikker bort fra forsvaret av andre felter.
Avvik - å gå bort fra åpningsteorien.
Avvikling - trekkrekkefølge som avvikler spillet, som oftest brukt ved overgang til sluttspill.
=== B ===
Batteri - to eller flere brikker i samme linje eller diagonal. Som regel ett eller to tårn sammen med dronning, eller løper og dronning. Se også Aljekhins kanon
Betenkningstid eller tid - den tiden et parti er avgrenset til ved starten av partiet.
Binding - når en brikke er angrepet, men ikke kan flytte fordi kongen står bak denne kalles det en binding. Se også spidding
Blindsjakk - et spill som utføres uten å se brett og brikker.
Bonde - hver av spillerne starter med 8 bønder. Disse er i utgangsstilligen stilt opp på 2. raden foran offiserene.
Bondemajoritet - en situasjon der man har flere bønder enn motstanderen enten på brettet eller, som uttrykket vanligvis brukes til, på en av fløyene eller i sentrum.
Bondestorm - en taktisk kombinasjon der bønder, gjerne mange, brukes for å angripe motstanderens stilling.
Bondestruktur - konstellasjonen av bøndene på brettet. Bøndene er de minst mobile brikkene på brettet, og de eneste som ikke kan gå bakover. Bondestrukturer dikterer ofte hvordan partiet forløper og hvilke taktikker og planer som er nyttige i partiet.
Bondeøyer - når bønder av samme farge står i linjer som ikke tilstøter hverandre kalles det at man har flere bondeøyer. Hvis det er en enslig bonde på en sånn øy kalles det en isolani.
Bukk - en grov tabbe eller feiltrekk. Som regel er resultatet tap av materiell, stor posisjonell fordel for motstander eller matt.
Bytte - å bytte brikker vil si at man utfører en trekkrekkefølge med resultatet at begge har slått ut tilsvarende brikker hos motstander.
=== C ===
Caissa - sjakkens gudinne. Også en sjakklubb i Sandefjord.
=== D ===
D - brukt om brikken dronning i sjakknotasjon.
Deskriptiv notasjon - Notasjonssystem som en gang var mye brukt i engelsk- og spansktalende land: I England ble det gitt ut sjakklitteratur i deskriptiv notasjonen helt fram til 1980-tallet. I resten av Europa gikk man tidlig over til det mer konsise algebraiske notasjonssystemet, som Philipp Stamma introduserte i 1737.
Diagonal - en rett diagonal linje av felter med samme farge kalles en diagonal. Diagonalene mellom feltene a1 til h8 og mellom feltene h1 og a8 kalles lange diagonaler.
Dronning - den sterkeste brikken på brettet. Dronningen kan bevege seg både langs linjer og diagonaler.
Dronningbonde - bonde som står i d-linja. Navnet kommer av at den står i den linja som dronningen står i utgangsstillingen.
Dronningfløy - brukt om venstre side på brettet for hvitspiller, A til C-linjene. Se også kongefløy.
=== E ===
ELO-rating - et tall som indikerer spillestyrke.
En passant - fra fransk: "I forbifarten", et spesialtrekk der når en bonde flyttes to felter fram fra utgangsstillingen og motstanderen har en bonde stående på feltet ved siden av det feltet bonden lander på, kan motstanderen slå bonden som om den er flyttet bare ett felt fram.
=== F ===
Fianchetto - et trekk der løperen flyttes til b2 eller g2 (for hvit) eller b7 eller g7 (for svart).
Feltrømmingsoffer - et offer som kun har til hensikt å frigjøre feltet brikken sto på for en annen av sine egne brikker.
Fløy - sidene på brettet, a- b- og c-linjene kalles dronningfløyen, f- g- og h-linjene kalles kongefløyen. Også kalt flanker, men ikke så vanlig.
FM - eller FIDE-mester den laveste sjakktittel.
Forgave - når et spill starter der det avtales at en av spillerne skal ha en fordel før spillet starter. I eldre tider var dette hovedsakelig at en av spillerne, vanligvis den beste, startet spillet med en av sine brikker av brettet. I nyere tid er fordel på tid mest vanlig. Se tidshandicap.
Forvandlingsfelt - det feltet en bonde ender på når eller om denne kommer over brettet og forvandles
Fribonde - en bonde som ikke kan stoppes eller på et senere tidspunkt slås ut av noen av motstanderens bønder.
Førsteraden - siste rad på brettet der offiserene har sin utgangsstilling. Også medlemsblad for Ungdommens Sjakkforbund
=== G ===
Gaffel - er når en brikke truer 2 eller flere andre brikker samtidig.
Gambit - en åpning der en av spillerne ofrer materiell, vanligvis for å få fordel av raskere utvikling av sine brikker.
=== H ===
Halvtrekk - når en av fargene flytter en brikke kalles det et halvtrekk.
Heltrekk - se trekk.
Hurtigsjakk - et parti der begge spillere tildeles en tidskontroll på mellom 10 og 60 minutter for hele partiet.
Hvitfeltsløper - de løperne på brettet som bare kan gå på hvite felter.
=== I ===
IA - eller International Arbiter, en tittel FIDE gir til personer som er godkjente som internasjonale dommere.
IM - eller Internasjonal mester, er en sjakktittel mellom FM (FIDE-mester) og GM (Stormester).
Isolanibonde - en bonde som står i d-linja uten at det er bønder av samme farge i de tilstøtende c- eller e-linjene. Uttrykket tilskrives Aaron Nimzowitsch
=== J ===
J'adoube - oversatt til norsk: Jeg retter. En spiller kan rette en brikke uten å bli offer for "rørt brikke må flytte"-regelen ved å gi uttrykk for dette. "J'adoube" er den mest vanlige måten å gi uttrykk for dette på.
=== K ===
K - brukt om brikken konge i sjakknotasjon.
Kompensasjon - en erstatning for frivillig ofret materiell. Man kan oppnå posisjonell kompensasjon ved f.eks. kontroll over viktige felter eller områder på brettet, kontroll over åpne linjer eller angrepsmuligheter/forsvarsressurser.
Konge - den viktigste brikken i sjakk. Spillets mål er å slå ut motstanderens konge.
Kongefløy - brukt om høyre side på brettet for hvitspiller, F til H-linjene. Se også dronningfløy.
Korrespondansesjakk - sjakk spilt ved bruk av korrespondanse. Tidligere ble post brukt, i dag er det mest vanlige å spille over servere, ved e-post o.l. Det er vanlig med meget lang betenkningstid i disse typen turneringer og 1 døgn er en ikke uvanlig frist for hvert trekk.
Kort rokade - rokade utført av konge og tårnet på kongefløyen. Se også Sjakktermer#Lang rokade
Kvalitet - en kvalitet er styrkeforholdet mellom dronning og tårn eller offiser, eller mellom et tårn og en offiser, dvs. en springer eller løper. En tommelfingerregel er at et tårn er verdt ca. 5 bønder, en offiser er verdt ca. 3 bønder.
Kvelermatt - en mattstilling der kongen angripes av en springer og ikke kan flytte fordi den er innestengt av sine egne brikker.
=== L ===
L - brukt om brikken løper i sjakknotasjon.
Landsturneringen - Norsk sjakks største årlige arrangement. Avvikles vanligvis en av de to første ukene i juli. Vinneren av eliteklassen i landsturneringen får tittelen norgesmester for året.
Lang rokade - rokade utført av konge og tårnet på dronningfløyen. Se også Sjakktermer#Kort rokade
Linje - de vertikale linjene eller rekkene av ruter på et sjakkbrett. De er benevnt med bokstaver fra a til h.
Luft - et felt som kongen kan bruke for å unngå sjakk matt på førsteraden/åttenderaden.
Lynsjakk - et parti sjakk der spillerne tildeles en tidskontroll på under 10 minutter for å fullføre hele partiet.
Løper - en brikke som bare kan gå på skrå.
Løperpar - når en spiller har igjen begge løperne kalles det at denne har løperparet. Anses veldig ofte som en fordel kontra løper og springer eller springerpar på grunn av at løperne er mer langtrekkende enn springerne, og at når en har begge kan alle felter på brettet kontrolleres.
=== M ===
Magnetoffer - et offer som har til hensikt å lede en av motstanderens brikker til et bestemt felt der denne står dårlig på et senere tidspunkt.
Majoritet - å ha materiell overvekt av en eller annen type, enten totalt sett eller på visse deler av brettet.
Match - en kamp mellom to spillere som går over flere partier.
Matt - se Sjakk matt
Mattangrep - et angrep som settes igang med ambisjoner om å sette motstanderen Sjakk matt
Mølle - en kombinasjon der to brikker samarbeider med å gi flere sjakker på rad.
=== N ===
Notasjon - et system for notering av sjakktrekk. Det er brukt flere systemer gjennom historien, eksempelvis Sjakktermer#Deskriptiv notasjon, men i våre dager er Sjakktermer#Algebraisk notasjon enerådende.
Noteringsskjema - et dokument der spillerne skriver ned sine utførte trekk i et parti.
=== O ===
Offer - å gi opp materiell for annen fordel. Som oftes brukt i forbindelse med avgjørende angrep mot motstanderens konge.
Offiser - fellesbetegnelse for de sterkeste brikkene tårn, løper, springer og dronning (men ikke konge).
Olympiade - en lagturnering for landslag som arrangeres av FIDE og som spilles annet hvert år.
Oppgitt - eller oppgitt parti, når et parti avsluttes uten at det er satt matt, men en spiller finner det nytteløst å spille videre på grunn av trusler eller underlegen stilling eller materiell konstellasjon kan denne velge å gi opp partiet uten å spille det helt ut.
Opposisjon - et uttrykk brukt når to konger står to felt unna hverandre i rett linje. En spiller har opposisjonen hvis motstanderen er i trekket og må flytte. Dette medfører at man uansett kommer innpå det feltet motstanderens konge sto på og kan kontrollere det.
Optimalt spill - når en spiller i en gitt situasjon gjør det eller de absolutt beste trekkene. F.eks. når man har bare en måte å sette motstanderens konge matt på et gitt antall trekk og utfører dette eller disse er det optimalt spill.
Overbelastning - er når en brikkes oppgaver blir for mye. F.eks. hvis en brikke forsvarer 2 brikker og begge disse blir angrepet er forsvarsbrikken overbelastet. Kan også brukes om en brikke forsvarer felter.
Overgardering - når en brikke eller et felt er beskyttet av flere brikker enn det motstanderen angriper denne eller dette med.
=== P ===
Parti - et spill mellom to spillere kalles et parti.
Patt - en stilling der spilleren i trekket ikke står i sjakk og ikke har lovlige trekk igjen å utføre. Partiet avsluttes da umiddelbart og resultatet blir remis
Posisjonelt spill - spill som kjennetegnes med langsiktig manøvrering for å oppnå en fordel av noen art.
Postsjakk - se Korrespondansesjakk
Promotering - når en bonde kommer helt over til den andre siden, 8.raden for hvit eller 1.raden for svart, forvandles brikken til en valgfri offiser.
=== R ===
Rad - de 8 horisontale radene eller rekkene av ruter på et sjakkbrett. De er nummerert fra 1 til 8.
'''Rokade''' - et spesialtrekk utført av konge og tårn. Utføres ved at kongen flytter to trekk til siden og tårnet flyttes over kongen og settes på tilstøtende felt.
Rating - se ELO-rating
Ratingprestasjon - et tall som representerer den ratingen en spiller oppnår i en bestemt turnering eller et bestemt parti. Ratingprestasjonen påvirker spillerens totale rating om spilleren har dette fra før.
Remis - brukes i sjakk i betydningen uavgjort parti.
Rokade - et trekk utført av konge og ett av tårnene. Kongen flyttes 2 trekk til siden, tårnet flyttes over kongen og settes inntil kongen. Flyttes kongen mot dronningfløyen kalles det lang rokade, flyttes kongen mot kongefløyen kalles det kort rokade.
Rolig trekk - et rolig trekk er et trekk som ikke truer eller slår noen av motstanderens brikker.
Rute - et felt på et sjakkbrett kalles også en rute. Disse har alle et navn ut fra et gitt koordinatsystem for å bestemme hvor på brettet de befinner seg. Radene benevnes 1-8, linjene a-h.
=== S ===
S - brukt om brikken springer (også kalt hest) i sjakknotasjon.
Sekundant - en spiller som jobber for en annen spiller med. f.eks. analyser og praktiske gjøremål. Vanlig i veldig sterke turneringer som f.eks. verdensmesterskap.
Selvmordsoffer - også kalt Kamikazeoffer, ett offer som ikke har andre hensikter enn å få fjernet en brikke fra brettet. Som oftest i forbindelse med at spilleren forsøker å oppnå patt
Sentralisering - å flytte eller manøvrere en brikke mot sentrum av brettet for å gjøre denne mer mobil.
Sentrum - de fire midterste rutene på brettet - d4, d5, e4 og e5.
Sjakk - uttrykk som brukes for å fortelle motstander at kongen er truet.
Sjakkcomputer - en computer utviklet bare for å spille sjakk.
Sjakk matt - når kongen er truet og sjakken ikke kan forhindres ved at kongen kan flytte til et upresset felt, noen brikke kan gå mellom å hindre angrepet på kongen, eller den angrepne brikke kan slås. Dette avslutter spillet umiddelbart med seier til den som setter motstanderens konge sjakk matt.
Sjakkur eller sjakklokke - en spesiell klokke som benyttes ved et sjakkparti. Den enes klokke startes idet den andres stoppes.
Skinnoffer - et tilsynelatende offer, men som gjør at en senere vinner tilbake mer materiell enn man i utgangspunktet oppgav.
Skolematten - et parti som tar 4 trekk fra utgangsstillingen. F.eks. 1. e4 e5 2. Lc4 Sc6 3. Dh5 Sf6 4. Dxf7#.
Slag - å ta en av motstanderens brikker. Når denne er slått flyttes den ut av brettet og er ikke med igjen resten av partiet.
Sluttet sentrum - eller låst sentrum har bondekjeder i sentrum som ikke tillater brudd med sentrumsbøndene. Se diagram - ingen av d- og e-bøndene kan flyttes uten at noen brikker settes i slag for disse.
Spidding når en brikke blir angrepet slik at når eller om den flyttes kan motstanderen ta en brikke som står bak denne. Om brikken som står bak er kongen kalles det en binding.
Stormester - den høyeste internasjonale tittel som kan oppnås.
Svakt felt - et felt som er vanskelig å forsvare mot angrep eller inntak fra en av motstanderens brikker.
Svartfeltsløper - en løper som går på svarte felter.
=== T ===
T - brukt om brikken tårn i sjakknotasjon.
Tabbe - se bukk
Taktisk spill - konkret variantbasert spill.
Tempooffer - et offer der en spiller gir materiell for å vinne tid til å gjøre andre trekk. Et eksempel på et tempooffer er en åpningsgambit der materiell ofres for å utvikle brikker.
Teori - nedtegnede analyserte trekkvarianter i forskjellige stillinger. Om et trekk skal anses som teoretisk sterkt skal det være høy grad av samstemthet blant mange av de beste spillerne i verden om at et trekk er bedre enn et annet i en gitt stilling.
Tidshandicap - brukes noen ganger i turneringer der spillerne før spillet får en tidsfordel avhengig av spillestyrke.
Tidsnød - når en spiller har veldig liten tid igjen på klokken kalles det at vedkommende er i tidsnød.
Trekk - når begge spillere har flyttet en brikke kalles det et trekk. Det kalles et halvtrekk når bare en spiller utfører sitt trekk. Også kalt heltrekk.
Trekkomkasting - å avvike fra normal trekkrekkefølge f.eks. i åpningen for å forsøke å få en fordel eller vri spillet mot et ønsket forløp.
Trekktvang - når en spiller blir satt i en posisjon der det må utføres et trekk, eller ikke har mulighet til å utføre et trekk, som medfører at man blir stående dårlig eller må gå inn i en trekkrekkefølge som er ufordelaktig.
Tårn - En av offiserene. Tårnet kan bare flytte i rette linjer langs rader eller linjer.
=== U ===
Utgangsstilling - eller startstilling. Brettets oppsett ved spillets start.
=== V ===
Ventetrekk - et trekk som er passivt eller ufarlig, for å avvente hva motstander gjør.
=== W ===
WFM - eller Woman FIDE master - den laveste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
WGM - eller Woman Grandmaster - den høyeste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
WIM - eller Woman International master - den mellomste av titlene som kun er forbeholdt kvinner. Disse titlene har et litt lavere ratingkrav enn de ordinære mestertitlene. Kvinner kan også inneha de ordinære titlene.
=== Z ===
Zugzwang - internasjonalt uttrykk for trekktvang
=== Å ===
Åpen linje - en linje der det ikke står bønder.
Åpent sentrum - et åpent sentrum er en stilling uten bønder i sentrum, dvs. i de to midterste linjene d og e.
Åpent spill - et parti der linjer og diagonaler er åpne og tilgjengelige for de langtrekkende offiserene.
Åpning - starten på et spill. Som vanlig de første 10-20 trekkene, avhengig av hvor langt som er analysert på forhånd og som er kjent av spillerne.
Åpningsgambit - se gambit
Åpningsteori - nedskrevne trekkrekkefølger i åpningen der det er høy grad av samstemmighet om at et gitt trekk, eller en gitt trekkrekkefølge, er den beste måten å utvikle spillet på.
== Referanser == | Denne siden presenterer noen av de mest brukte ord i sjakkterminologien. | 195,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maidan_TV | 2023-02-04 | Maidan TV | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:TV-kanaler', 'Kategori:Tatarstan'] | Maidan TV, forkortet MTV, (tatarisk: Məidan, russisk: Майдан ТВ eller Татарский музыкальный телеканал Майдан, «den tatariske musikkanalen Maidan») er en privateid russisk-tatarisk kabel- og satellitt-TV-kanal med tilhold i Kazan i Tatarstan.
TV-kanalen kringkaster sine sendinger i hele Russland og Tatarstan, og er landets første som er dedikert til tatarisk musikk, språk og kultur. Maidan TV produserer og sender musikk, teaterproduksjoner og dekker relevante hendelser på tatarisk, russisk og andre tyrkiske språk.
| Maidan TV, forkortet MTV, (tatarisk: Məidan, russisk: Майдан ТВ eller Татарский музыкальный телеканал Майдан, «den tatariske musikkanalen Maidan») er en privateid russisk-tatarisk kabel- og satellitt-TV-kanal med tilhold i Kazan i Tatarstan.
TV-kanalen kringkaster sine sendinger i hele Russland og Tatarstan, og er landets første som er dedikert til tatarisk musikk, språk og kultur. Maidan TV produserer og sender musikk, teaterproduksjoner og dekker relevante hendelser på tatarisk, russisk og andre tyrkiske språk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Maidan TV, forkortet MTV, (tatarisk: Məidan, russisk: Майдан ТВ eller Татарский музыкальный телеканал Майдан, «den tatariske musikkanalen Maidan») er en privateid russisk-tatarisk kabel- og satellitt-TV-kanal med tilhold i Kazan i Tatarstan. | 195,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paraxymyiidae | 2023-02-04 | Paraxymyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1946'] | Paraxymyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Paraxymyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Små mygg (vingelengde ca. 3 millimeter) med forholdsvis brede vinger. Radialåren deler seg i fire greiner, medialåren i to. Det er ingen lukkede celler midt i vingen. De fleste av artene er kjente bare fra isolerte vinger.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra trias og jura, mellom 220-145 millioner år før nåtid.
Den er funnet på fossillokaliteter over store deler av jorda.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Paraxymyiidae Rohdendorf, 1946
Underfamilien Eomycteophilinae Ansorge, 1996
Slekten Complecia Blagoderov, 1999
Complecia clara Blagoderov, 1999
Slekten Eomycetophila Kovalev, 1990
Eomycetophila asymmetrica Kovalev, 1990
Underfamilien Paraxymyiinae
Slekten Arcus Hong, 1983
Arcus beipiaoensis Hong, 1983
Slekten Paraxymyia Rohdendorf, 1946
Paraxymyia bianguliradia Blagoderov, 1999
Paraxymyia mongolica Blagoderov, 1999
Paraximyia quadriradialis Rohdendorf, 1946
Slekten Paraplecia Hong, 1983
Paraplecia ovata Hong, 1983
Slekten Veriplecia Blagoderov, 1999
Veriplecia handlirschi Blagoderov, 1999
Slekten Virginiptera Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
Virginiptera certa Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
Virginiptera lativentra Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
Virginiptera similis Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
== Kilder ==
Blagoderov, V. (1999) New Bibionomorpha from the Triassic of Australia and Jurassic of Central Asia with notes on Paraxymyiidae Rohdendorf (Insecta, Diptera). Proceedings of the First International Palaeoentomological Conference, Moscow 1998[1]
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Paraxymyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paraxymyiidae hos Fossilworks
Paraxymyiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Paraxymyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleciofungivoridae | 2023-02-04 | Pleciofungivoridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1946'] | Pleciofungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). Den er den artsrikeste gruppen av tovinger som er kjent fra jordas middelalder.
| Pleciofungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). Den er den artsrikeste gruppen av tovinger som er kjent fra jordas middelalder.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra jura og kritt.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Gruppe mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Pleciofungivoridae Rohdendorf, 1946
Slekten Archihesperinus Rohdendorf, 1962
Archihesperinus phryneoides Rohdendorf, 1962
Slekten Archipleciofungivora Rohdendorf, 1962
Archipleciofungivora binerva Rohdendorf, 1962
Slekten Bryanka Kovalev, 1985
Bryanka antis Kovalev, 1990
Bryanka elegans Kovalev, 1985
Bryanka elegantissima Kovalev, 1985
Bryanka elegantula Kovalev, 1985
Bryanka lepida Kovalev, 1990
Bryanka venusta Kovalev, 1990
Bryanka venustula Kovalev, 1990
Slekten Eohesperinus Rohdendorf, 1946
Eohesperinus martynovi Rohdendorf, 1946
Eohesperinus sibiricus Kovalev, 1985
Eohesperinus trisectoralis Rohdendorf, 1946
Eohesperinus weberi Rohdendorf, 1964
Slekten Fungivorites Rohdendorf, 1938
Fungivorites latimedius Rohdendorf, 1938
Slekten Fungivoroplecia Kovalev, 1985
Fungivoroplecia jurassica Kovalev, 1985
Slekten Ghilaroviana Kovalev, 1985
Ghilaroviana longistyla Kovalev, 1985
Slekten Krasnoyarskia Kovalev, 1985
Krasnoyarskia secunda Kovalev, 1985
Krasnoyarskia subcosta Kovalev, 1985
Slekten Matilia Kovalev, 1985
Matilia crassinervis Kovalev, 1985
Slekten Mesopleciofungivora Hong & Wang, 1990
Mesopleciofungivora martynovae Hong & Wang, 1990
Slekten Parapleciofungivora Hong & Wang, 1990
Parapleciofungivora triangulata Hong & Wang, 1990
Slekten Pleciofungivora Rohdendorf, 1938
Pleciofungivora atavina Rohdendorf, 1946
Pleciofungivora burjatica Kovalev, 1985
Pleciofungivora jurassica Rohdendorf, 1938
Pleciofungivora latipennis Rohdendorf, 1938
Pleciofungivora major Rohdendorf, 1946
Pleciofungivora tergenica Kovalev, 1990
Pleciofungivora transbaicalica Kovalev, 1985
Pleciofungivora transversinervis Rohdendorf, 1946
Pleciofungivora yangtianense Hong, 1984
Pleciofungivora yeniseica Kovalev, 1985
Slekten Pleciofungivorella Rohdendorf, 1946
Pleciofungivorella binerva Rohdendorf, 1946
Pleciofungivorella brevisubcosta Rohdendorf, 1964
Pleciofungivorella ichetuica Kovalev, 1985
Pleciofungivorella krasnoyarica Kovalev, 1985
Pleciofungivorella proxima Rohdendorf, 1964
Pleciofungivorella tugnuica Kovalev, 1985
Pleciofungivorella udaensis Kovalev, 1985
Pleciofungivorella undergensis Kovalev, 1990
Slekten Prohesperinus Rohdendorf, 1946
Prohesperinus abdominalis Rohdendorf, 1946
Prohesperinus defectivus Rohdendorf, 1962
Prohesperinus pedalis Rohdendorf, 1964
Slekten Rhaetofungivora Rohdendorf, 1962
Rhaetofungivora reticulata Rohdendorf, 1962
Slekten Rohdendorfomyiella Kovalev, 1985
Rohdendorfomyiella incorporalis Kovalev, 1985
Slekten Willihennigia Kovalev, 1985
Willihennigia aberrans Kovalev, 1985
Willihennigia antennata Kovalev, 1985
Willihennigia atypica Kovalev, 1985
Willihennigia bicalcarata Kovalev, 1985
Willihennigia brevistyla Kovalev, 1985
Willihennigia brevitarsis Kovalev, 1985
Willihennigia curtipes Kovalev, 1985
Willihennigia dissimilis Kovalev, 1985
Willihennigia furcata Kovalev, 1985
Willihennigia inconspicua Kovalev, 1985
Willihennigia latipennis Kovalev, 1985
Willihennigia macrocera Kovalev, 1985
Willihennigia maxima Kovalev, 1985
Willihennigia pleciiformis Kovalev, 1985
Willihennigia propria Kovalev, 1985
Willihennigia thoracica Kovalev, 1985
Willihennigia variabilis Kovalev, 1985
Slekten Fera Hong, 1983 - usikker plassering
Fera jurassica Hong, 1983
Fera parva Hong, 1983
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pleciofungivoridae i Encyclopedia of Life
(en) Pleciofungivoridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pleciofungivoridae hos Fossilworks | Pleciofungivoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). Den er den artsrikeste gruppen av tovinger som er kjent fra jordas middelalder. | 195,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Felix_Stephensen | 2023-02-04 | Felix Stephensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i pokerspill', 'Kategori:Norske pokerspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker armbånd'] | Felix Vincent Stephensen (født 22. juli 1990 i Oslo) er en norsk pokerspiller, Han kom på andreplass i verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2014. Her vant han en premiesum på omkring 35 millioner norske kroner.I 2015 ble han første norgesmester i Texas hold'em på norsk jord i Poker-NM på Gardermoen.
| Felix Vincent Stephensen (født 22. juli 1990 i Oslo) er en norsk pokerspiller, Han kom på andreplass i verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2014. Her vant han en premiesum på omkring 35 millioner norske kroner.I 2015 ble han første norgesmester i Texas hold'em på norsk jord i Poker-NM på Gardermoen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Felix Stephensen på Internet Movie Database
(en) Felix Stephensen – Global Poker Index
(en) Felix Stephensen – The Hendon Mob
(en) Felix Stephensen – World Series of Poker | Felix Vincent Stephensen (født 22. juli 1990 i Oslo) er en norsk pokerspiller, Han kom på andreplass i verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2014. | 195,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Jacobson | 2023-02-04 | Martin Jacobson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske pokerspillere', 'Kategori:Vinnere av World Series of Poker Main Event'] | Martin Jacobson (født 30. juni 1987) er en svensk profesjonell pokerspiller. Han vant i 2014 som første svenske World Series of Pokers main event i Las Vegas, hvilket gav 10 millioner dollar i prispenger.
| Martin Jacobson (født 30. juni 1987) er en svensk profesjonell pokerspiller. Han vant i 2014 som første svenske World Series of Pokers main event i Las Vegas, hvilket gav 10 millioner dollar i prispenger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
martinjacobson.pro - offisiell hjemmeside. | Martin Jacobson (født 30. juni 1987) er en svensk profesjonell pokerspiller. | 195,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Procramptonomyiidae | 2023-02-04 | Procramptonomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1985'] | Procramptonomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Procramptonomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Middelsstore mygg med ovale vinger med mange årer. Radialåren delte seg i fire grener, medialåren i fire grener som alle gikk ut fra en lukket celle midt i vingen.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra øvre trias, jura og kritt, i et langt tidsspenn mellom 235-140 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Av nålevende familier er denne familien trolig nærmest beslektet med urmygg (Pachyneuridae).
Orden tvinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Procramptonomyiidae Kovalev, 1985
Slekten Austrocramptonomyia Blagoderov, 1999
Austrocramptonomyia minuta Blagoderov, 1999
Slekten Procramptonomyia Kovalev, 1985
Procramptonomyia incompleta Kovalev, 1985
Procramptonomyia kovalevi Lukashevich, 2012
Procramptonomyia marianna Krzeminski & Krzeminska, 1994
Procramptonomyia ponomarenkoi Lukashevich, 2012
Procramptonomyia sibirica Kovalev, 1985
Procramptonomyia zigzagensis Coram & Jarzembowski, 1999
Slekten Yalea Krzeminski, 2004
Yalea argentata (Krzeminski, 1992)
Yalea rectimedia Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Procramptonomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Procramptonomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Procramptonomyiidae hos Fossilworks | Procramptonomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordmenn | 2023-02-04 | Nordmenn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Etniske grupper i Norge', 'Kategori:Nordmenn', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nordmenn er i tradisjonell, etnografisk forstand beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.
Det finnes imidlertid mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk, og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.
Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA, og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk». Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).
| Nordmenn er i tradisjonell, etnografisk forstand beskrevet som et nord-germansk folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.
Det finnes imidlertid mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn. I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk, og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.
Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA, og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk». Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).
== Etymologi ==
I Ottars beretning til den engelske kong Alfred fra ca. 880 omtales Norge som Norðweg og norðmanna land (nordmennenes land) om hverandre. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren. Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken - området rundt Oslofjorden, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia. Dagens Agder kan helt eller delvis ha inngått i vikingtidens Vestfold.Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. På 1700-tallet var biskop Erik Pontoppidan en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske, mens Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag. Aasen definerer normann som «1)Nordboer, en som er kommen nordenfra, 2) Nordmand, Indbygger af Norge. I den sidste Betydning synes Ordet at være optaget efter Skriftsproget og udtales overalt ligedan.» Falk & Torps forklaring er at nordmand (oldn. norðmaðr) opprinnelig betegnet beboer av landene nord for Tyskland (tyskere ble på oldn. kalt suðrmenn).
== Definisjoner og debatter ==
=== Befolkning i Norge og juridisk tilhørighet (statsborgerskap) ===
Nordmenn kan forstås som personer med norsk statsborgerskap eller personer som er bosatt og lever i Norge. Begrepet kan i dagligtale bli brukt om personer med en juridisk eller demografisk tilknytning til Norge, uavhengig av etnisitet, religion, språk, fødeland, familietilknytning eller andre karakteristika.
=== «Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet) ===
Med «etnisitet» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav. Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende innvandring til Norge fra slutten av 1900-tallet. I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til Norge, som for eksempel at man snakker norsk, eller noe strengere, har norsk som morsmål. En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i norrøn, katolsk og/eller protestantisk religionsutøvelse. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen nordmenn. I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres statsborgerskap eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav. selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som samer og sigøynere. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.Mange vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles religion. Uttrykket etniske nordmenn har ifølge Smith og Nolet på denne måten en nasjonalistisk forankring, da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså genetikk. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og heraldikk (se biologisk definisjon). Nordmenn anses eksempelvis i populærkulturen som etterkommere av vikingene, sammen med svensker, dansker, islendinger og færøyinger. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.
Fokus på felles avstamning - altså genetikk - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og heraldikk. På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i landets demografi ved den økende innvandringen. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre kulturer og minoriteter. Globalisering, interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn. Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk. Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen paradoksal.
Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel Kong Olav, sønn av danskfødte Kong Haakon og kåret til Århundrets Nordmann, er etter Statistisk sentralbyrås tidligere definisjoner en førstegenerasjons innvandrer, ikke en nordmann, da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn Kong Harald vil være en nordmann i tråd med SSBs tidligere ordbruk, siden han er en andregenerasjonsinnvandrer.
==== Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006 ====
Språkrådet uttalte i 2006 at «nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'. Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn. Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.
Debatten ble utløst av en e-post fra Språkrådet til Ny tid hvor Språkrådet blant annet skrev: «Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".». Uttalelsen førte til en opphetet debatt.Leder for Høyre, Erna Solberg, skrev:«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig med ham. Det er ikke så viktig.»Daværende utenriksministeren Jonas Gahr Støre konkluderte med: «En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»
=== «Nordmenn» som biologisk gruppe (rase) ===
Begrepet rase er ikke allment brukt på norsk, men begrepet folkeslaget kan også defineres som en gruppe av arten mennesker som har rasemessige, dvs. fysiologiske fellestrekk. Denne bruken av ordet «nordmenn» har vært vanlig for å omtale majoritetsbefolkningen i forhold til andre distinkte etniske grupper, slik som samer og nyere innvandrere. Det finnes imidlertid ingen kriterier for hvilke fysiske trekk eller kombinasjon av trekk som eventuelt skulle være kjennetegn for alle nordmenn. I biologisk forstand er det også vanskelig å begrense den norske befolkningen som en populasjonetisk adskilt fra omverdenen, i og med innvandring og giftemål over landegrensene er og har vært vanlig. For eksempel ble 15–20 % av alle ekteskap som ble inngått mellom 1990 og 2001 i Norge var mellom nordmenn og utenlandske statsborgere. Nordmenn er biologisk sett også nærmest uadskillelige fra svensker og dansker. Rasebegrepet er blitt misbrukt – og lar seg lett misbruke – ideologisk og/eller politisk (se rasisme, nazisme). Rasebegrepet i seg selv er omstridt blant annet slik det har vært brukt til å klassifisere mennesker etter ytre kjennetegn som hudfarge. På grunn av dette har rasebegrepet stort sett falt ut av bruk, og begrepet «etnisitet» (som her blir brukt om kulturell gruppetilhørighet) har blitt tatt i bruk i stedet som en eufemisme for «rase».
== Kulturhistorisk utvikling ==
DNA-studier viser at befolkningen i Norge og andre skandinaviske land i liten grad stammer fra jeger-/sankerfolk som trolig først befolket området etter istiden. Disse jeger-/sanker-folkene er nærmere beslektet med dagens befolkning i områdene øst for Østersjøens mens befolkningen i Norge for en stor del stammer fra bonde-folkeslag og jordbruksfolk fra Europas sørligere breddegrader. I Søgne er det funnet 9500 år gamle benrester av mennesker som ifølge DNA-analyser trolig innvandret fra den iberiske halvøy, dette var trolig den først innvandring til den skandinaviske halvøy etter istiden. Omkring 1000 år senere innvandret mennesker fra nordøst fra det som nå er Ukraina og gjennom dagens Russland og over Nordkalotten og nedover norskekysten. Dette skjedde trolig mens de skandinaviske innlandet var dekket av iskappe som var praktisk umulig å krysse. Disse to innvandringsbølgene skapte store genetiske forskjeller mellom norskekysten og Sverige. Innvandrerne fra Iberia hadde blå øyne og var relativt mørke i huden, mens innvandrerne gjennom den nordøstlige ruten hadde lys hud og forskjellige øyefarger. Genene fra disse første bosetterne er svært oppblandet med senere innvandringsgrupper til Skandinavia.En undersøkelse av mitokondrielt DNA og Y-kromosom hos norsk menn på sesjon avdekket 80 % overlapp med befolkningen i Vest- og Sentral-Europa, særlig Tyskland samt Tsjekkia og Kroatia. De resterende overlapper med Øst-Europa på en måte som tyder på en unik innvandringshistorie. Resultatene tyder på at Norge i stor grad var befolket av folkeslag som var til stede i Europa i paleolitikum og at det var en del innvandring av finsk-ugrisk talende folkeslag til Nord-Skandinavia for rundt 5000 år siden. Befolkningen i Norge og Sverige har ifølge denne undersøkelsen svært lik genetisk bakgrunn, mens den samiske og finske befolkningen har en helt ulik genetisk historie.Etter den siste istid for 9–10 000 år siden ble det skandinaviske landområdet befolket av jegere og samlere. For omkring 6 000 år siden innvandret deretter jordbrukere, muligens fra Sør-Europa eller svartehavsområdet, til Skandinavia. Først ble Danmark befolket, deretter Sverige og Norge. Jeger og samler-folkeslaget ble utryddet eller gikk opp i jordbruksbefolkningen. Med dyrehold og jordbruk følger bofasthet, samhold, innovasjon, organisert krigføring og sykdommer med. Derifra utviklet det seg blant annet aggressive krigerkulturer, som viking-kulturen. Vikingene bedrev nybygging, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet, og befolket i stor grad Færøyene og Island.
Rundt år 1000 ble de daværende nordmenn omvendt til kristendommen og kongeriket Norge oppsto ved samling av flere småkongeriker. Etter svartedauden på 1300-tallet og styre under Danmark ble dansk det offisielle skriftspråket i Norge fram til løsrivelsen i 1814. Tysk var også et viktig språk i de Hansa-pregede områdene på vestlandet i denne perioden. 1800-tallet var også sentral i nasjonaliseringen av Norge og mye av ideene om nordmenn og om den norske folkesjelen ble født i denne perioden, herunder romantiseringen av vikingtiden og den norske naturen. Som et av de aller fattigste landene i Europa, var det på denne tiden også en massiv utvandring av nordmenn til USA. På slutten av 1900-tallet fikk Norge en nevneverdig økning i innvandringen (annet enn fra naboland), da først fra Italia og Pakistan, og etterhvert fra en rekke ikke-europeiske sørlige land og fra Øst-Europa. Kombinert med en oppgang i økonomi og levestandard fra slutten av 1900-tallet har dette skapt betydelige endringer i nordmenns levemåte og kultur.
== Nordmenn og norskættede utenfor Norge ==
Antallet personer med aner i Norge rundt om i verden er vanskelig å fastslå eksakt. Enkelte hevder at det finnes så mange som 9,5 millioner mennesker av antatt etnisk norsk opprinnelse (se boks).
Vel så vanskelig er å fastslå antallet utvandrete nordmenn og etterkommere som fremdeles praktiserer norsk språk og kultur og således kan kalles norske, men i USA antas det i dag å bo opp mot 80 000 personer som snakker norsk, hvorav i hvert fall halvparten er nyankomne innvandrere (dvs. født i Norge).Det finnes først og fremst tall over norske statsborgere bosatt i andre land, totalt rundt 160 000. En betydelig del av disse kan antas også å være etnisk norske, avhengig av definisjonen.
=== Land med flest bosatte norske statsborgere ===
Sverige: 35 400
Amerikas forente stater: 32 000
Spania: 20 000
Italia: 15 000
Danmark: 14 000
Australia: 10 000
Tyskland: 7 500
Storbritannia: 6 000
Canada: 3 000
=== Nordmenn og norskættede i USA ===
«Norskamerikanere» er statsborgere i USA av norsk opprinnelse. Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika.
Norske immigranter slo seg ned i USA hovedsakelig i midtvesten i andre halvdelen av 1800-tallet og de første tiårene i det tyvende århundre. I utgangspunktet har det for eksempel vært over 1 million mennesker i USA som snakket norsk som morsmål på begynnelsen av 1900-tallet. Etter det sank antallet som følge av amerikanisering. Mange av deres etterkommere betegner seg som nordmenn og har et sterkt bånd til Norge, i mange tilfeller mer enn nordmenn i Norge, til tross for at kun mellom 50 – 80 000 av disse har norsk som morsmål og slik kan anses som norske i språklig forstand. Det finnes heller ikke lenger noen norskspråklig avis i USA, selv om det tidligere har vært hundretalls av dem i Øvre Midtvesten, og 600 000 hjem fikk norske aviser. Det har også vært 3 000 lutherske kirker som har brukt norsk som hovedspråk, mens det nå er to igjen, i Minneapolis og Chicago.
Det genetiske utgangspunktet har også blitt blandet ved at etniske nordmenn som har innvandret til USA ikke utelukkende har fått barn med andre nordmenn. En antatt norskamerikaner kan derfor når det gjelder stykket ha en kombinasjon som tilsier at de genetisk har nærere tilknytning til andre regioner.
== Litteratur ==
Brown Cheese Please, skrevet av Jenny K. Blake (2007) ISBN 9788251620420
Typisk norsk: essays om kulturen i Norge, skrevet av Thomas Hylland Eriksen (1993) ISBN 82-7003-121-6
Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives, skrevet av Thomas Hylland Eriksen (1993) ISBN 0-7453-0701-9
«Tre oppfatninger av norskhet: Opphav, kulturell praksis og statsborgerskap», artikkel skrevet av Brit Lynnebakke og Katrine Fangen i tidsskriftet Sosiologi i dag (nr.3-4, årgang 41, 2011) ISSN 0332-6330
== Se også ==
Norges demografi, innbyggere i Norge.
Ola Nordmann
Norges historie
Norsk språk
Slektsforskning
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistics Canada: Ethnic groups and generations in Canada: Blant annet antall canadensere med norsk opprinnelse.
"Different genetic components in the Norwegian population ...", artikkel av Passarina m.fl., publisert i European Journal of Human Genetics i 2002.
"Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway", artikkel av Dupuy m.fl. publisert i Forensic Science International i 2006.
Offisiell side til kampanjen Jeg er norsk
Hvem er nordmannen? - artikkel fra forskning.no 23.5.12 | Nordmenns tilstedeværelse i Australia har fulgt i kjølvannet av den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av det som ble kalt Terra Australis Incognita (det ukjente landet i sør), fra 1600-tallet til vår egen tid. | 195,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Misjonskollegiet | 2023-02-04 | Misjonskollegiet | ['Kategori:1714 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks historie', 'Kategori:Misjon'] | Misjonskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. Kollegiet fikk misjonsvirksomhet og kirkestell i de østindiske koloniene som arbeidsfelt. Opprettelsen var et resultat av pietismens stigende innflytelse i de kongelige kretser. Ved missiv av 19. april 1715 ble kollegiet også overdratt ansvaret for misjonen blant samene i Finnmark. Dette ble ved reskript av 12. januar 1720 utvidet til å omfatte samene i Nordland og Trøndelag. Fra 1737 fikk kollegiet tilsyn med misjonsvirksomheten på Grønland. Da Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble nedlagt i 1791, kom også den vestindiske misjonen til å sortere under Misjonskollegiet. Dette varte imidlertid bare fram til 1797, da Generaltollkammeret og Danske Kanselli overtok den vestindiske misjonen.
Misjonskollegiet var selvstendig regjeringskollegium med forestillingsrett fram til 1771. Deretter var det underordnet Danske Kanselli.
Deler av Misjonskollegiets arkiv ble oppbevart i Vaisenhuset i København. Det brant i 1795, og deler av Misjonskollegiets arkiv gikk dermed tapt.
Protokoll- og pakkeserier som i hovedsak gjelder misjonsvirksomhet og kirkestell i Nord-Norge, ble etter 1814 skilt ut og overført til riksarkivet i Norge (NRA). Det utgjør 6,4 hyllemeter og dekker perioden 1700-1811. Noe materiale fra tiden før Misjonskollegiet ble opprettet, inngår i arkivet.
| Misjonskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. Kollegiet fikk misjonsvirksomhet og kirkestell i de østindiske koloniene som arbeidsfelt. Opprettelsen var et resultat av pietismens stigende innflytelse i de kongelige kretser. Ved missiv av 19. april 1715 ble kollegiet også overdratt ansvaret for misjonen blant samene i Finnmark. Dette ble ved reskript av 12. januar 1720 utvidet til å omfatte samene i Nordland og Trøndelag. Fra 1737 fikk kollegiet tilsyn med misjonsvirksomheten på Grønland. Da Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble nedlagt i 1791, kom også den vestindiske misjonen til å sortere under Misjonskollegiet. Dette varte imidlertid bare fram til 1797, da Generaltollkammeret og Danske Kanselli overtok den vestindiske misjonen.
Misjonskollegiet var selvstendig regjeringskollegium med forestillingsrett fram til 1771. Deretter var det underordnet Danske Kanselli.
Deler av Misjonskollegiets arkiv ble oppbevart i Vaisenhuset i København. Det brant i 1795, og deler av Misjonskollegiets arkiv gikk dermed tapt.
Protokoll- og pakkeserier som i hovedsak gjelder misjonsvirksomhet og kirkestell i Nord-Norge, ble etter 1814 skilt ut og overført til riksarkivet i Norge (NRA). Det utgjør 6,4 hyllemeter og dekker perioden 1700-1811. Noe materiale fra tiden før Misjonskollegiet ble opprettet, inngår i arkivet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkivliste - Misjonskollegiet (i NRA)
Arkivliste - Missionskollegiet og Direktionen for Vajsenhuset (i DRA) | Misjonskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. | 195,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poliomyelitt | 2023-02-04 | Poliomyelitt | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Virale infeksjoner'] | Poliomyelitt, ofte kalt polio, også kalt Heine-Medins syksom, er en sykdom som forårsakes av polioviruset. Sykdommen gir ofte influensaaktige symptomer, men kan i noen tilfeller gi muskelsvekkelser som fører til lammelser, og kan av og til være dødelig. Det finnes ingen kur for polio, men i 1950-årene ble det utviklet en vaksine. Årlige epidemier av polio som begynte på slutten av 1800-tallet førte til tusenvis av lammelser, og etter hvert store tiltak mot viruset. I dag er polio utryddet i flere land, mens WHO, UNICEF og Rotary driver programmer som har som mål å utrydde sykdommen.
| Poliomyelitt, ofte kalt polio, også kalt Heine-Medins syksom, er en sykdom som forårsakes av polioviruset. Sykdommen gir ofte influensaaktige symptomer, men kan i noen tilfeller gi muskelsvekkelser som fører til lammelser, og kan av og til være dødelig. Det finnes ingen kur for polio, men i 1950-årene ble det utviklet en vaksine. Årlige epidemier av polio som begynte på slutten av 1800-tallet førte til tusenvis av lammelser, og etter hvert store tiltak mot viruset. I dag er polio utryddet i flere land, mens WHO, UNICEF og Rotary driver programmer som har som mål å utrydde sykdommen.
== Om sykdommen ==
Poliomyelitt er forårsaket av poliovirus type 1, 2 eller 3. For 10–30 prosent av de smittede vil sykdommens symptomer utvikles: høy feber, stiv nakke, kvalme med oppkast, smerter i lemmene. Den angriper nervesystemdeler som hjernestammen og ryggmargen, for derved å forårsake svakhet og lammelse i musklene. Poliomyelitt kan medføre døden ved kvelning om hjernestammen blir infisert og musklene for åndedrett lammes. Bortsett fra vaksine, finnes det ingen kur mot poliomyelitt, men fysioterapi etter sykdomssymptomene er overstått kan begrense skadene. I Norge var Sophies Minde sykehus (særlig det i Skien) en av de viktigste for behandling av polio.
== Historie og utbredelse ==
Etter 1969 er det ikke registrert poliomyelitt i Norge som skyldes innenlands smitte fra vilt poliovirus (ikke fra vaksine). Siden har det bare forekommet seks tilfeller av poliomyelitt hos norske pasienter fra vilt poliovirus, men hvor alle ble smittet i utlandet. Det kan nå hevdes at vårt land har vært poliofritt i over 30 år, og Norge betegnes derfor som et ikke-endemisk land for poliomyelitt. Dette skyldes i første rekke omfattende vaksinasjon.
Takket være en effektiv vaksine er poliomyelitt blitt en meget sjelden sykdom. WHO hadde som mål å kunne erklære verden poliofri i år 2005. For tiden gjennomføres en del nasjonale tiltak for å imøtekomme de krav som WHO stiller for å kunne erklære verden poliofri.
Den siste epidemien i Norge var i årene 1950–54. Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Infeksjonen var fortsatt et betydelig problem i Afrika og Sørøst-Asia med rundt 700 tilfeller i 2003, de fleste i Nigeria, India og Pakistan. I første halvår av 2005 hadde sykdommen spredd seg ytterligere fra Vest-Afrika via Sudan til Jemen og Indonesia. I 2020 var det ville polio-viruset utryddet i Afrika, der det tidligere lammet om lag 75.000 barn årlig. Fremdeles forekommer utbrudd forårsaket av det vaksine-baserte polioviruset (en sjelden, mutert form av det svekkede viruset som finnes i vaksinen). Det ville polio-viruset finnes pr 2020 bare i Pakistan og Afghanistan, der helsearbeidere er blitt angrepet for å arbeide med vaksinasjonsprogrammet.
== Postpolio-syndrom ==
Postpolio-syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum 15 år etter akutt poliomyelitt (polio). Om lag 25–50 prosent av de som før hadde polio, opplever disse symptomene mange år etter å ha overstått det opprinnelige anfallet, kanskje i alderen 35 til 60. En berømt person som led av PPS var Arthur C. Clarke. De samme symptomene kan oppstå årevis etter et ikke-lammende polioanfall.
Den nøyaktige mekanisme som forårsaker PPS er ukjent. I motsetning til kronisk tretthetssyndrom, synes PPS å være progressivt, men deler for øvrig mange egenskaper med det. Behandling er stort sett begrenset til nødvendig hvile, konservere energi og lignende hjelpemidler.
=== Opprinnelsesårsak ===
Nerveutmattelsesteorien hevder at fiberutvidelsen legger økt metabolisk stress på cellen til å nære de ekstra fibrene. Etter årevis av påkjenning, kan stresset bli mer enn nervecellen klarer og føre til gradvis forringelse av de forgrenede fibrene og, etter hvert, selve nervecellen. Dette forårsaker muskelsvakhet og lammelse. Den normale aldringsprosessen kan også spille inn. Fordi de som har vært rammet av polio allerede har mistet et anselig antall motornerveceller, kan videre aldringsrelatert nervecelletap bidra markant til ny muskelsvakhet. Over- og underbruk av muskler kan også bidra til muskelsvakheten.
En annen teori er at folk som har vært rammet av polio mister overlevende nerveceller hurtigere enn normalt. En tredje teori går ut på at den opprinnelige polioinfeksjonen frembrakte en autoimmun reaksjon hvori kroppens immunsystem angriper normale celler som om de var fremmede. De to sistnevnte teoriene har foreløpig svakere støtte i forskningsresultater.
== Kjente personer med polio ==
Anna-Lena Löfgren (1944-2010), svensk sangerinne.
Axel Hugo Theodor Theorell (1903- 1982), svensk biokjemiker, nobelpristaker i fysiologi eller medisin i 1955.
Margarete Steiff (1847-1909), Steiff-selskapets grunnlegger.
Franklin D. Roosevelt (1882-1945), president i USA 1933-1945.
Itzhak Perlman, israelsk fiolinist.
Katherine Jackson, Michael Jacksons mor.
Neil Young, kanadisk-amerikansk musiker, gitarist, sanger og komponist.
Milton Erickson (1901-1980), amerikansk psykiatriker og lege, hvis Ericksonianske hypno-terapi også influerye mange forskningsområder innen antropologi, terapi, psykiatri, hypnose, filosofi og psykologi.
Mia Farrow, amerikansk skuespillerinne. Tidligere gift med Frank Sinatra og venn til Woody Allen.
Ian Dury (1942-2000), engelsk popsanger, låtskriver og livskunstner.
Frida Kahlo (1907-1954), meksikansk kunstnerinne.
Joni Mitchell, kanadisk-amerikansk sangerinne, låtskriver, musiker og kunstner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Polio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Polio (poliomyelitt) var en infeksjonssykdom som førte til lammelse, og av og til død, for pasienter frem til vaksinen ble tatt i bruk i slutten av 1950-årene. | 195,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protodiptera | 2023-02-04 | Protodiptera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Protodiptera er en utdødd gruppe insekter som var beslektet med tovingene.
| Protodiptera er en utdødd gruppe insekter som var beslektet med tovingene.
== Utseende ==
Protodiptera var middelsstore insekter som trolig har lignet på den nålevende gruppen nebbfluer, men det er bevart få fullstendige fossiler så dette er usikkert. Vingene var ovale med forholdsvis få årer, årenettet lignet sterkt på primitive mygg. Én undergruppe hadde to par omtrent like vinger, mens hos en annen var bakvingene sterkt forminskede. Gruppen ble først beskrevet fra isolerte vinger og klassifisert som tidlige mygg, senere fant man mer fullstendige fossiler og ble klar over at gruppen hadde to par vinger og dermed ikke kunne være tovinger.
== Historie ==
Denne gruppen er bare kjent fra slutten av perm-tiden, mellom 260-250 millioner år før nåtid. Denne perioden sluttet med en enorm masseutdøing. Det er sannsynlig at Protodiptera representerer et mellomledd i utviklingen fra nebbflue-lignende insekter til tovinger, som først kjennes fra begynnelsen av trias.
== Systematikk ==
klasse insekter, Hexapoda
underklasse insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), Endopterygota
gruppe Antliophora - omfatter nebbfluer, tovinger og lopper blant nålevende insekter
orden Protodiptera
familie Permotanyderidae Riek, 1953
slekten Choristotanyderus Riek, 1953
Choristotanyderus janus Riek, 1953
slekten Permotanyderus Riek, 1953
Permotanyderus ableptus Riek, 1953
familie Permotipulidae Tillyard, 1929
slekten Permila Willmann, 1989
Permila borealis (Martynova, 1961)
slekten Permotipula Tillyard, 1929
Permotipula patricia Tillyard, 1929
familie Robinjohniidae Scherbakov et al. 1995
slekten Robinjohnia Scherbakov et al. 1995
Robinjohnia tillyardi (Martynova, 1948)
== Eksterne lenker ==
(en) Protodiptera hos Fossilworks
Protodiptera – detaljert informasjon på Wikispecies | * Permotanyderidae | 195,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Weidenhielm | 2023-02-04 | Oscar Weidenhielm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. august', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1816', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oskarshamns kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske krigsministre'] | Erik Oscar Weidenhielm (født 1. januar 1816 i Kristdala, død 20. august 1884 i Stockholm) var en svensk generalløytnant og statsråd.Weidenhielm startet sin militære karriere i 1834 som kornett i Smålands husarregemente, og var i 1871 blitt generalmajor i armeen.
Han ble 5. desember 1871 utnevnt til krigsminister i den svenske regjeringen, hvilket han var frem til 11. september 1877. Sentralt i Weidenhielms statsrådsperiode sto endringer i hærordningen i Sverige, men gjentatte forkastede overgangsforslag i Riksdagen foranlediget at han avgikk som krigsminister i 1877. Weidenhielm fortsatte umiddelbart i militær befalsstilling etter statsrådsperioden, fra 1881 som generalløytnant, frem til han søkte avskjed i 1884.
| Erik Oscar Weidenhielm (født 1. januar 1816 i Kristdala, død 20. august 1884 i Stockholm) var en svensk generalløytnant og statsråd.Weidenhielm startet sin militære karriere i 1834 som kornett i Smålands husarregemente, og var i 1871 blitt generalmajor i armeen.
Han ble 5. desember 1871 utnevnt til krigsminister i den svenske regjeringen, hvilket han var frem til 11. september 1877. Sentralt i Weidenhielms statsrådsperiode sto endringer i hærordningen i Sverige, men gjentatte forkastede overgangsforslag i Riksdagen foranlediget at han avgikk som krigsminister i 1877. Weidenhielm fortsatte umiddelbart i militær befalsstilling etter statsrådsperioden, fra 1881 som generalløytnant, frem til han søkte avskjed i 1884.
== Referanser == | Erik Oscar Weidenhielm (født 1. januar 1816 i Kristdala, død 20. | 195,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Missiv | 2023-02-04 | Missiv | ['Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Lovgivning', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Missiv er et brev til én enkelt eller flere navngitte personer, såkalt lukket brev. Det brukes særlig om lukkede kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli fram til 1814. Missivene er som oftest brev til embetsmenn med instrukser i enkeltsaker. Dette i motsetning til åpent brev, særlig brukt om kongebrev utstedt av Danske kanselli og der innholdet i brevet skulle være offentlig kjent f.eks. lover.
Missiv er også brukt om lukkede brev fra embetsmenn.
| Missiv er et brev til én enkelt eller flere navngitte personer, såkalt lukket brev. Det brukes særlig om lukkede kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli fram til 1814. Missivene er som oftest brev til embetsmenn med instrukser i enkeltsaker. Dette i motsetning til åpent brev, særlig brukt om kongebrev utstedt av Danske kanselli og der innholdet i brevet skulle være offentlig kjent f.eks. lover.
Missiv er også brukt om lukkede brev fra embetsmenn.
== Referanser == | Missiv er et brev til én enkelt eller flere navngitte personer, såkalt lukket brev. Det brukes særlig om lukkede kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli fram til 1814. | 195,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Harrer | 2023-02-04 | Karl Harrer | ['Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske journalister', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske partiledere'] | Karl Harrer (født 8. november 1890, død 5. september 1926) var en sportsjournalist som sammen med Anton Drexler og Gottfried Feder grunnla Deutsche Arbeiterpartei (DAP), som var forløperen til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).
| Karl Harrer (født 8. november 1890, død 5. september 1926) var en sportsjournalist som sammen med Anton Drexler og Gottfried Feder grunnla Deutsche Arbeiterpartei (DAP), som var forløperen til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).
== Grunnleggelsen av Deutsche Arbeiterpartei ==
Harrer var sportsjournalist i Münchner Beobachter, som siden 1918 var eid av det antisemittiske Thule-Gesellschaft, som beskrev seg «uavhengig avis for nasjonal og folketro politikk» (undertittel). På oppdrag av sjefredaktøren og grunnleggeren av Thule-Gesellschaft, Rudolf von Sebottendorf, engasjerte Harrer seg i oppbyggingen av Deutsche Arbeiterpartei, som skulle influere arbeidere fra sosialdemokratiske og kommunistiske miljøer med antisemittiske og folkenasjonale ideer. Den 5. januar 1919 ble han partiets første formann („Reichsvorsitzender“). Anton Drexler ble formann for München-gruppen. Til stede var ca 24 personer, overveiende jernbanearbeidere fra Drexlers krets av kolleger.
== Maktkamp med Drexler og Hitler ==
Karl Harrer hadde plan om å lede DAP som et hemmelig selskap med Thule-Gesellschaft som forbilde. Dette kolliderte både med Anton Drexlers og med Adolf Hitlers oppfatning (han ble medlem 19. oktober 1919). De mente at partiet måtte nå ut til massene. Mot slutten av 1919 ble rivaliseringen mellom Harrer og Hitler åpen; Harrer beskyldte Hitler for stormannsgalskap. Han trakk seg den 5. januar 1920 fra alle partiembeter, etter at han like før hadde gått ut mot Hitlers plan om å avholde et massemøte, og lidt nederlag på saken. Partiledelsen gikk først over til Drexler, og noen få måneder etter over til Hitler.
== Hitler om Harrer ==
I Mein Kampf skrev Hitler om Harrer:
Der damalige erste Vorsitzende der Partei, Herr Harrer, war eigentlich Journalist und als solcher sicher umfassend gebildet. Doch hatte er eine für einen Parteiführer außerordentlich schwere Belastung: er war kein Redner für die Masse. So peinlich gewissenhaft und genau seine Arbeit an sich war, so fehlte ihr jedoch — vielleicht gerade infolge der fehlenden großen rednerischen Begabung — auch der größere Schwung. (Adolf Hitler, Mein Kampf, s. 391«Den daværende partiformann, herr Harrer, var egentlig journalist og som sådan sikkert omfattende utdannet. Men som partifører hadde han en overordentlig stor belastning: Han var ingen taler for massene. Så pinlig samvittighetsfullt og nøyaktig hans arbeid var i og for seg, så manglet det likevel — kanskje nettopp på grunn av de manglende store talegaver — også et større løft.»
== 1920–1926 ==
Harrer døde en naturlig død den 5. september 1926, 35 år gammel.
== Referanser == | Karl Harrer (født 8. november 1890, død 5. | 195,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Direksjonen_for_universitetet_og_de_l%C3%A6rde_skoler | 2023-02-04 | Direksjonen for universitetet og de lærde skoler | ['Kategori:1800-tallet i Danmark', 'Kategori:1800-tallet i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker'] | Med kgl.res. 3. juli 1805 ble Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler avløst av en direksjon som skulle behandle saker i forbindelse med høyere undervisning i Danmark og i Norge. Vanlige skole- og undervisningssaker ble derimot værende i Kanselliets 1. departement. Fra 1811 ble universitetet i Kristiania også lagt til direksjonen.
Direksjonen for universitetet og de lærde skoler hadde alminnelig forestillingsrett for kongen, men var likevel delvis underordnet Danske Kanselli.
Direksjonen hadde tre medlemmer som i forbindelse med nytt norsk universitet i 1811 ble midlertidig utvidet med to medlemmer. Direksjonens forretninger ble besørget gjennom et sekretariat.
En mindre del av arkivet (1,8 hyllemeter) ble overført til riksarkivet i Norge (NRA) i 1820-22 og 1937. Det dekker perioden 1805-1820 og omfatter konsepter og innkomne brev som angår Norge i tillegg til referat- og resolusjonsprotokokll og kopibok for saker ang. universitetet i Kristiania.
Protokollrekkene i direksjonens arkiv var felles for begge riker og blir oppbevart i det danske riksarkivet (DRA).
| Med kgl.res. 3. juli 1805 ble Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler avløst av en direksjon som skulle behandle saker i forbindelse med høyere undervisning i Danmark og i Norge. Vanlige skole- og undervisningssaker ble derimot værende i Kanselliets 1. departement. Fra 1811 ble universitetet i Kristiania også lagt til direksjonen.
Direksjonen for universitetet og de lærde skoler hadde alminnelig forestillingsrett for kongen, men var likevel delvis underordnet Danske Kanselli.
Direksjonen hadde tre medlemmer som i forbindelse med nytt norsk universitet i 1811 ble midlertidig utvidet med to medlemmer. Direksjonens forretninger ble besørget gjennom et sekretariat.
En mindre del av arkivet (1,8 hyllemeter) ble overført til riksarkivet i Norge (NRA) i 1820-22 og 1937. Det dekker perioden 1805-1820 og omfatter konsepter og innkomne brev som angår Norge i tillegg til referat- og resolusjonsprotokokll og kopibok for saker ang. universitetet i Kristiania.
Protokollrekkene i direksjonens arkiv var felles for begge riker og blir oppbevart i det danske riksarkivet (DRA).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkivliste - Direksjonen for universitetet og de lærde skoler
Arkivliste - Den Kgl. Direktion for Universitetet og de Lærde Skoler (i DRA) | Med kgl.res. | 195,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommisjonen_for_universitetet_og_de_l%C3%A6rde_skoler | 2023-02-04 | Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler | ['Kategori:1785 i Norge', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Danmarks historie', 'Kategori:Etableringer i 1785'] | Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler ble opprettet ved missiv 9. september 1785. Kommisjonen var underlagt Danske Kanselli og fikk i oppdrag å vurdere eventuelle forbedringer ved de lærde skolene (latinskolene) og universitetet. Med kgl.res. 3. juli 1805 ble kommisjonen avløst av en direksjon som skulle behandle saker i forbindelse med høyere undervisning.
En mindre del av arkivet (0,5 hyllemeter) ble overført fra det danske riksarkivet (DRA) til riksarkivet i Norge (NRA) i 1937. Det dekker perioden 1798-1805 og omfatter innkomne brev (samlet for hver skole) og konsepter til utgående brev.
Protokollrekkene (forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler og register til konsepter og innkomne saker) var felles for de to riker og oppbevares i det danske riksarkivet.
| Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler ble opprettet ved missiv 9. september 1785. Kommisjonen var underlagt Danske Kanselli og fikk i oppdrag å vurdere eventuelle forbedringer ved de lærde skolene (latinskolene) og universitetet. Med kgl.res. 3. juli 1805 ble kommisjonen avløst av en direksjon som skulle behandle saker i forbindelse med høyere undervisning.
En mindre del av arkivet (0,5 hyllemeter) ble overført fra det danske riksarkivet (DRA) til riksarkivet i Norge (NRA) i 1937. Det dekker perioden 1798-1805 og omfatter innkomne brev (samlet for hver skole) og konsepter til utgående brev.
Protokollrekkene (forhandlingsprotokoller, kopibøker, journaler og register til konsepter og innkomne saker) var felles for de to riker og oppbevares i det danske riksarkivet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arkivliste - Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler (i NRA)
Arkivliste - Kommissionen for universitetet og de latinske (lærde) skoler (i DRA) | Kommisjonen for universitetet og de lærde skoler ble opprettet ved missiv 9. september 1785. | 195,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skoskatt | 2023-02-04 | Skoskatt | ['Kategori:1711 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skatter'] | Skoskatt er en av ekstraskattene av 21. februar 1711. Skattelistene ligger i fogderegnskapene i Riksarkivet, og der kan man finne navn på hovedpersonene i husholdningene på landet, samt antall personer i husholdningen.
| Skoskatt er en av ekstraskattene av 21. februar 1711. Skattelistene ligger i fogderegnskapene i Riksarkivet, og der kan man finne navn på hovedpersonene i husholdningene på landet, samt antall personer i husholdningen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Noen søkbare skattelister på Digitalarkivet». Arkivert fra originalen 29. november 2014. | Skoskatt er en av ekstraskattene av 21. februar 1711. | 195,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karantenedireksjonen | 2023-02-04 | Karantenedireksjonen | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karantenevesenet'] | Karantenedireksjonen ble opprettet ved plakat 19.10.1804 og omfattet Danmark, Norge og hertugdømmene. Karantenevesenet hørte tidligere inn under Danske kanselli. Direksjonen som besto av medlemmer fra en rekke kollegier, hadde forestillingsrett til Kongen og var overbestyrelse for de lokale karantenekommisjonene i byene.
| Karantenedireksjonen ble opprettet ved plakat 19.10.1804 og omfattet Danmark, Norge og hertugdømmene. Karantenevesenet hørte tidligere inn under Danske kanselli. Direksjonen som besto av medlemmer fra en rekke kollegier, hadde forestillingsrett til Kongen og var overbestyrelse for de lokale karantenekommisjonene i byene.
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Karantenedireksjonen på Arkivportalen | Karantenedireksjonen ble opprettet ved plakat 19.10. | 195,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protopleciidae | 2023-02-04 | Protopleciidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1946'] | Protopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Protopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura og tidlig kritt.
== Systematisk inndeling ==
I tillegg til disse er det en del arter som har blitt overført fra andre familier, men foreløpig ikke har blitt plasserte i noen slekt.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Protopleciidae Rohdendorf, 1946
Slekten Archipleciomima Rohdendorf, 1962 - usikker plassering
Archipleciomima brevicornis Kovalev, 1985
Archipleciomima curta (Rohdendorf, 1964)
Archipleciomima defectiva Kovalev, 1985
Archipleciomima destructimedia (Rohdendorf, 1964)
Archipleciomima longicornis Kovalev, 1985
Archipleciomima obtusipennis Rohdendorf, 1962
Slekten Dyspolyneura Rohdendorf, 1961
Dyspolyneura longipennis Rohdendorf, 1961
Slekten Epimesoplecia Zhang, 2007
Epimesoplecia elenae Zhang, 2007
Epimesoplecia shcherbakovi Zhang, 2007
Slekten Lichnoplecia - usikker plassering
Lichnoplecia kovalevi
Slekten Mesoplecia Rohdendorf, 1938 - usikker plassering
Mesoplecia anfracta Hao & Ren, 2009
Mesoplecia antiqua Hao & Ren, 2009 - bør kanskje plasseres i Mesosciophilidae
Mesoplecia coadnata Hao & Ren, 2009
Mesoplecia fastigata Lin, Shih & Ren, 2014
Mesoplecia jurassica Rohdendorf, 1938
Mesoplecia mediana Zhang, 2007
Mesoplecia oleynikovi Kovalev, 1990
Mesoplecia plena Lin, Shih & Ren, 2014
Mesoplecia sinica Zhang, 2007
Mesoplecia stigma Rohdendorf, 1964
Slekten Mesopleciella Rohdendorf, 1946 - usikker plassering
Mesopleciella incorporalis Kovalev, 1985
Mesopleciella lepida Kovalev, 1990
Mesopleciella longipennis Rohdendorf, 1962
Mesopleciella minor Rohdendorf, 1946
Mesopleciella phryneoides Rohdendorf, 1962
Slekten Palaeohesperinus Rohdendorf, 1962
Palaeohesperinus guidongensis Lin, 1986
Palaeohesperinus longipennis Rohdendorf, 1962
Slekten Palaeoplecia Rohdendorf, 1962
Palaeoplecia rhaetica Rohdendorf, 1962
Slekten Pleciodictya Rohdendorf, 1962
Pleciodictya modesta Rohdendorf, 1962
Slekten Protallactoneura Rohdendorf, 1962
Protallactoneura turanica Rohdendorf, 1962
Slekten Protoligoneura Rohdendorf, 1962
Protoligoneura fusicosta Rohdendorf, 1962
Protoligoneura mediicubitalis Rohdendorf, 1964
Protoligoneura minor Rohdendorf, 1964
Protoligoneura quadrimedialis Rohdendorf, 1964
Protoligoneura subcosta Rohdendorf, 1962
Protoligoneura subcostalis Rohdendorf, 1964
Slekten Protoplecia Handlirsch, 1906
Protoplecia hattorfensis Bode, 1953
Protoplecia incerta (Rohdendorf, 1962)
Protoplecia klafackii Ansorge, 1996
Protoplecia liasina (Geinitz, 1884)
Protoplecia magna Rohdendorf, 1964
Slekten Rhaetofungivorella Rohdendorf, 1962
Rhaetofungivorella analis Rohdendorf, 1964
Rhaetofungivorella medialis Rohdendorf, 1964
Rhaetofungivorella sectoralis Rohdendorf, 1964
Rhaetofungivorella subcosta Rohdendorf, 1962
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Protopleciidae i Encyclopedia of Life
(en) Protopleciidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protopleciidae hos Fossilworks
Protopleciidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Protopleciidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskattene_av_21._februar_1711 | 2023-02-04 | Ekstraskattene av 21. februar 1711 | ['Kategori:1711 i Norge', 'Kategori:Norsk økonomisk historie', 'Kategori:Norske skatter'] | Forordningen av 21. februar 1711, senere kjent som (Skoskatten av 1711), påla det norske folk å betale ekstraskatt av en rekke ting: nye sko, vogner og lystbåter, parykker og fontanger, samt tjenestefolks lønn. Skattene ble lagt på de ting «hvor af de fleeste sig meere til Overdaadighed end af Fornødenhed betiene» og ble altså presentert som en form for luksusskatt. De går under forskjellige navn og kalles ofte skoskatt, parykkskatt og folkelønnskatt. Alle listene inneholder personopplysninger som kan brukes i slektsforskning, men hvilke opplysninger de inneholder henger sammen med hvilken skatt som ble krevet inn. Materialet etter innkrevingen av skattene ligger i serien med fogderegnskaper i Riksarkivet.
| Forordningen av 21. februar 1711, senere kjent som (Skoskatten av 1711), påla det norske folk å betale ekstraskatt av en rekke ting: nye sko, vogner og lystbåter, parykker og fontanger, samt tjenestefolks lønn. Skattene ble lagt på de ting «hvor af de fleeste sig meere til Overdaadighed end af Fornødenhed betiene» og ble altså presentert som en form for luksusskatt. De går under forskjellige navn og kalles ofte skoskatt, parykkskatt og folkelønnskatt. Alle listene inneholder personopplysninger som kan brukes i slektsforskning, men hvilke opplysninger de inneholder henger sammen med hvilken skatt som ble krevet inn. Materialet etter innkrevingen av skattene ligger i serien med fogderegnskaper i Riksarkivet.
== Bakgrunn ==
Bakgrunnen for ekstraskattene var de store utgiftene til de militære styrkene i forbindelse med den store nordiske krig. Det umiddelbare behovet for penger ble understreket ved den stadige presiseringen av hvor fort innkrevingen av skattene måtte foregå. I de forutgående år hadde det også vært andre ekstraskatter pga. krigen, og allerede den 1. juni 1711 kom det en ny forordning om ekstraskatter, denne gang en kopp-, heste-, ildsted-, rentepenge- og husleieskatt. Materialet fra disse skattene ligger i de samme arkivseriene som materialet fra ekstraskattene av 21. februar 1711, men de har få personopplysninger.
== Forordningen ==
Punktene 1 - 5 i forordningen redegjør for hvem som skal betale hvor mye skatt for hva, mens punktene 6 og 7 dreier seg om innkrevingen.
Pkt. 1 nevner vogner og lystbåter, og det fremgår at eiere av ”Carosser, Chaisser og deslige Vogne med et Decke over” måtte betale 20 riksdaler pr. vogn, mens det for karjoler og lystbåter til eget bruk skulle betales 4 rdl. uansett antall.
Pkt. 2 - 3 gjaldt bruk av parykker (menn) og fontanger og andre franske sett eller topper (kvinner). Det skulle betales mellom 1 og 4 riksdaler i skatt for dette, avhengig av hvilken stand brukerne tilhørte. Gamle menn som ”for en eller anden Aarsag skyld ere foraarsagede at bære Peruqve” var unntatt.
Pkt. 4 gjaldt skoskatten. Der ble det fastsatt at det skulle betales 6 danske skilling for hvert par sko som ble laget i kjøpstedene og 3 danske skilling for de parene som ble laget på landet, og at innbetalingen av skatten skulle skje av skomakeren. Videre skulle noen personer utnevnes til å stemple alle nye sko for at det ikke skulle skje noen unnaluring. Innkrevingen av denne skoskatten var den som bød på flest praktiske problemer i Norge. Her kjøpte folk på landet sjelden sko gjennom skomakere, men laget dem selv. Nærmere bestemmelser om skoskatten i Norge ble derfor gitt gjennom to brev fra slottsloven på Akershus av 17.04.1711 til henholdsvis amtmenn og byfogder. For å løse problemet i landdistriktene skulle amtmennene pålegge fogdene å kreve skatt av to par sko for hver eneste person i en husstand, også tjenere. I byene ble den enkelte byfogd pålagt å beskikke noen til å stemple alle nye sko med et stempel som byfogden skulle få laget.
Pkt. 5 beskriver den såkalte folkelønnskatten. Der defineres tjenestefolk i ordets videste forstand, dvs. som alle som tjente hos noen for hel eller halv årslønn, og det gjaldt alt fra fogder, skrivere og forvaltere, via håndverkssvenner og -drenger til tjenestefolk som fikk lønn i naturalia. Alle disse, uten forskjell, skulle betale 1/6 av lønnen; de eneste som var unntatt var de ”Bønder-Karle” som var innrullert i det militære. Innbetalt skoskatt kunne imidlertid trekkes fra i lønnen før ny skattelegging, ifølge brevet av 17.04.1711.
Pkt. 6 redegjorde for når skattene skulle betales: vogn-, parykk- og skoskatten forfalt til betaling presis 4 uker etter at forordningen ble offentliggjort, mens halvparten av folkelønnskatten skulle betales til påske og resten til St. Hans inneværende år.
Pkt. 7 forklarte hvordan innkrevingen skulle foregå. I byene skulle øverste myndighet beordre rodemestrene, eller de av borgerskapet som pleide å oppebære skattene, til å gå fra hus til hus og levere ut et trykt formular hvor alle umiddelbart skulle føre opp sin familie og hvem som burde betale. Disse angivelsene skulle straks gis til magistraten som så skulle utarbeide en beregning over hva den enkelte skulle betale for seg og familien. En gjenpart av denne beregningen skulle så skatteoppkreveren ha med seg når han gikk og krevde inn pengene som umiddelbart skulle sendes til stiftamtstuene mot kvittering. På landet skulle alle som bodde i sognet levere en angivelse til presten, som så skulle forfatte et manntall og en beregning som sammen med angivelsene umiddelbart skulle sendes fogden. Fogden skulle deretter kontrollere beregningen og angivelsene og tilføre riktig skatt. Skatten skulle så kreves inn til riktig tid og deretter sendes stiftamtstuene. Det var husbonden eller arbeidsgiveren som skulle betale skattene. Tjenestefolkenes del skulle trekkes av lønnen deres til påske og mikkelsdag, og det var forbudt for tjenestefolkene å sette seg i mot dette. Skulle noen med forsett ha utelatt noe fra angivelsen, måtte vedkommende betale dobbelt skatt av det.
== Arkivmaterialet ==
I landdistriktene inngår materialet i fogderegnskapene, der de ligger som vedlegg til det ordinære fogderegnskapet for 1711. Materialet er ikke helt ensartet, men kan variere fra fogderi til fogderi. Ofte er det en beregning, eller et hovedmanntall, over alle skattene for hele fogderiet, men like ofte kan skoskatten være skilt ut i et eget legg, fordi det i utgangspunktet ikke var meningen at den skulle kreves inn direkte av folk. I tillegg er gjerne prestenes manntall for det enkelte sogn bevart, sammen med angivelsene. Det er svært sjelden at alle dokumentene i forbindelse med skattene er nummerert direkte som vedlegg til fogderegnskapet, ofte gjelder det bare selve hovedmanntallet, mens prestenes manntall og selvangivelsene har en sekundær nummerering, eller overhodet ingen. Av nummereringen fremgår det at det kan være store mangler blant angivelsene. Videre kan det også ligge andre typer dokumenter i materialet, som f.eks. begrunnede søknader om fritak for skatt.
I byene ble det ikke ført årlige skatteregnskap slik som i fogderiene, men det ble ført egne regnskap over ekstraskatter, og manntallene var da vedlegg til dette. Regnskapet for parykk-, folkelønn- og skoskatt ble noen ganger ført som et selvstendig regnskap, andre ganger sammen med regnskapet for ekstraskattene av 01.06.1711, og i noen tilfeller ble det ført sammen med regnskapet for alle ekstraskatter i årene 1709-11.
Materialet er tilnærmet fullstendig, men mangler for Vesterålen, Andenes og Lofoten fogderi og for byene Fredrikstad med Moss, samt for Kongsberg.
== Opplysninger ==
Når det gjelder hvilke opplysninger man kan finne i dette materialet, inneholder disse manntallslistene ikke så mange navn som ekstraskatten av 1762. Vi får riktig nok navnet på hovedpersonen i hver familie, også blant husmenn, men hustruer og barn er sjelden navngitt. Disse kan være nevnt med navn i forbindelse med parykkskatten, som bare rammet de såkalt kondisjonerte, og ellers kan det forekomme navn i prestenes manntall som ikke er tatt med i hovedmanntallet.En spesiell gruppe er imidlertid navngitt i dette materialet: tjenestefolkene. I forbindelse med folkelønnskatten, eller 6.- delskatten som den ofte ble forkortet til i listene, er navnene oppgitt på tjenestefolk. I byene gjaldt dette også for håndverksdrenger og -svenner. Byene mangler imidlertid de manntallene til skoskatten som ble ført i landdistriktene. Der er det isteden ofte bevart protokoller fra skomakermesterne over hvem som har kjøpt nye sko.
== Referanser == | Forordningen av 21. februar 1711, senere kjent som (Skoskatten av 1711), påla det norske folk å betale ekstraskatt av en rekke ting: nye sko, vogner og lystbåter, parykker og fontanger, samt tjenestefolks lønnArkivmagasinet 2/2000, side 33 ff.. | 195,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordafjells | 2023-02-04 | Nordafjells | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske folkemusikere', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | For landsdelen, se Nordenfjells.Nordafjells er en folkemusikk-/folkrockgruppe som liker å eksperimentere litt mer med folkemusikken og gammeldansen, slik at det i tillegg til god dansemusikk også skal være spennende å høre på. Nordafjells består av fem unge musikere fra Oppdal og Lalm i Otta. Gruppen startet som kvartett i 1999, og har etter den tid utviklet både sin besetning og repertoar.
I 2005 gav Nordafjells ut plata ”General” som blant annet fikk Folkelarmprisen og ble nominert til Spellemannprisen. Sommeren 2009 gav de ut sitt andre album ”Røst”. Drivkraften for Nordafjells under arbeidet med denne produksjonen har vært å få presentert et nytt, variert og originalt repertoar med ulike uttrykk. Musikken spenner fra konsertstykker til svingende danselåter, med arrangementer som de håper vil fenge publikum.
Besetning:
Andreas Bjørkås – fele
Even Røhjell – trekkspill
Øyvind Sandum – trekkspill og torader
Gaute Iversen – gitar
Knut Sneve - kontrabassDiskografi:
General (2005)
Røst (2009)
| For landsdelen, se Nordenfjells.Nordafjells er en folkemusikk-/folkrockgruppe som liker å eksperimentere litt mer med folkemusikken og gammeldansen, slik at det i tillegg til god dansemusikk også skal være spennende å høre på. Nordafjells består av fem unge musikere fra Oppdal og Lalm i Otta. Gruppen startet som kvartett i 1999, og har etter den tid utviklet både sin besetning og repertoar.
I 2005 gav Nordafjells ut plata ”General” som blant annet fikk Folkelarmprisen og ble nominert til Spellemannprisen. Sommeren 2009 gav de ut sitt andre album ”Røst”. Drivkraften for Nordafjells under arbeidet med denne produksjonen har vært å få presentert et nytt, variert og originalt repertoar med ulike uttrykk. Musikken spenner fra konsertstykker til svingende danselåter, med arrangementer som de håper vil fenge publikum.
Besetning:
Andreas Bjørkås – fele
Even Røhjell – trekkspill
Øyvind Sandum – trekkspill og torader
Gaute Iversen – gitar
Knut Sneve - kontrabassDiskografi:
General (2005)
Røst (2009)
== Kilder ==
Nordafjells, folkorg.no | Nordafjells er en folkemusikk-/folkrockgruppe som liker å eksperimentere litt mer med folkemusikken og gammeldansen, slik at det i tillegg til god dansemusikk også skal være spennende å høre på. Nordafjells består av fem unge musikere fra Oppdal og Lalm i Otta. | 195,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franciscus_Irenicus | 2023-02-04 | Franciscus Irenicus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1553', 'Kategori:Personer fra Landkreis Karlsruhe', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske historikere', 'Kategori:Tyske renessansehumanister'] | Franciscus Irenicus, egentlig Franz Friedlieb (født 1494/1495 i Ettlingen i Tyskland, død 1553 i Gemmingen) var en tysk humanist og historiker. Han var tilhenger av Martin Luther etter å ha vært tilstede ved disputasen i Heidelberg.
Han studerte ved latinskolen i Pforzheim, der Philipp Melanchthon også studerte i 1508-09. Som en patriotisk humanist beskrev han Tyskland i tolv bøker: Germaniæ exegeseos volumina duodecim a Francisco Irenico Ettelingiaco exarata, som ble utgitt i Hagenau i 1518.
| Franciscus Irenicus, egentlig Franz Friedlieb (født 1494/1495 i Ettlingen i Tyskland, død 1553 i Gemmingen) var en tysk humanist og historiker. Han var tilhenger av Martin Luther etter å ha vært tilstede ved disputasen i Heidelberg.
Han studerte ved latinskolen i Pforzheim, der Philipp Melanchthon også studerte i 1508-09. Som en patriotisk humanist beskrev han Tyskland i tolv bøker: Germaniæ exegeseos volumina duodecim a Francisco Irenico Ettelingiaco exarata, som ble utgitt i Hagenau i 1518.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Günther Cordes: Die Quellen der Exegesis Germaniae des Franciscus Irenicus und sein Germanenbegriff. Diss. Tübingen 1966.
Günther Cordes: «Franciscus Irenicus aus Ettlingen. – Aus dem Leben eines Humanisten und Reformators.» I: Alfons Schäfer (utg.): Oberrheinische Studien, Bind 3, 1975, s. 353–371.
Anneliese Seeliger-Zeiss: «Die Grabplatte des Franciscus Irenicus in Gemmingen. Ein Werk des Steinmetzen Jost Neibeck.» I: Ettlinger Hefte, Nr. 29, 1995, s. 43–46.
Gerhard Kiesow: Von Rittern und Predigern. Die Herren von Gemmingen und die Reformation im Kraichgau. verlag regionalkultur, Ubstadt-Weiher 1997, ISBN 3-929366-57-6, S. 74–76.
Gernot Michael Müller, Franz Josef Worstbrock: «Irenicus (Fritz, Friedlieb), Franciscus». I: Worstbrock u. a. (utg.): Deutscher Humanismus 1480–1520. Verfasserlexikon. Band 1, Walter de Gruyter, Berlin/New York 2009, ISBN 978-3-11-020639-5, Spalte 1247–1258.
(de) Kristina Lohrmann: «Irenicus, Franciscus (Friedlieb, Franz)» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1332–1333.
Philipp Melanchthon: Corpus Reformatorum, red. K. Bretschneider og H. Bindseil, 28 bind, Halle: Schwetschke, 1834–60.
== Eksterne lenker ==
Ortelius Bibliography | Franciscus Irenicus, egentlig Franz Friedlieb (født 1494/1495 i Ettlingen i Tyskland, død 1553 i Gemmingen) var en tysk humanist og historiker. Han var tilhenger av Martin Luther etter å ha vært tilstede ved disputasen i Heidelberg. | 195,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thranes_metode_(film) | 2023-02-04 | Thranes metode (film) | ['Kategori:Amandaprisen 1998', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1998', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1990-årene'] | Thranes metode er en film av Unni Straume fra 1998, basert på novellen Thranes metode, utgitt i 1993 av Øystein Lønn (1936-2022) som vant Brageprisen og Kritikerprisen 1993.
Det ble julaften 1996 kjent at filmskaperen Unni Straume (født 1959) hadde mottatt 100 000 kroner fra Kulturdepartementet sitt AudioVisuelt Produksjonsfond for å utvikle et forprosjekt i kategorien «lavbudsjettfilm». Dette fondet som var etablert i 1993 og ble nedlagt ved en omorganisering i 2001, ga et halvt år senere ga samme fond 6,37 millioner kroner for selve realiseringen. Filmen ble en samproduksjon mellom Straume og produsent Thomas Robsahm (født 1964) sine selskaper. Hovedrollene som «Thrane» og naboen «Mol» ble gitt til Bjørn Sundquist (født 1948) fra Hammerfest og Petronella Barker (født 1965) fra Kråkerøy. Dette ble Sundquists første hovedrolle på tyve år. Innspillingene ble i sin helhet gjort i Norsk Film sine studioer på Jar, med oppstart den 20. oktober 1997. Innspillingsleder var Inger-Lise Langfeldt, fotograf var Harald Paalgard (født 1950) og opptakene varte til 23. november.Filmen handler om at Bjørn Sundquist har flyttet inn i ny leilighet og forelsker seg i naboen Petronella Barker som er gift med Kai Remlov. Derfor spør han om hjelp fra vennen Nils Ole Oftebro, telefonoperatøren Hege Schøyen, samt sin egen mor Henny Moan.
Premieren var satt til påsketider, den 3. april 1998, den var da allerede vedtatt sendt til Filmfestivalen i Cannes den 13. til 24. mai 1998. Anmelderen i VG ga fem av seks mulige poeng og mente filmen var styrt av den amerikanske jazzbassisten Charles Mingus (1922–1979), mens Bergens Tidende syntes filmen var kjedelig og passet best på teater. Negativ var også Dagens Næringsliv. Etter 17 dager var filmen sett av 6 285 kinogjengere.I juli samme år ble Sundquist og Oftebro nominert til Amandaprisen 1998 for henholdsvis mannlige hovedrolle og birolle. Oftebro vant. Barker og Sundquist vant derimot for beste hovedroller i en avstemning avholdt av Kommunale Kinematografers Landsforbund og FilmMagasinet, der 7 000 avla svar. Året efter ble filmen anbefalt av Jan Erik Holst i Norsk filminstitutt og vist på filmmønstringen «New Directors, New Films» i New York City. Dette førte til at filmen ble innkjøpt av Museum of Modern Art, som fra før av kun hadde Ni liv (1957) og den samiske filmen Veiviseren (1987).
| Thranes metode er en film av Unni Straume fra 1998, basert på novellen Thranes metode, utgitt i 1993 av Øystein Lønn (1936-2022) som vant Brageprisen og Kritikerprisen 1993.
Det ble julaften 1996 kjent at filmskaperen Unni Straume (født 1959) hadde mottatt 100 000 kroner fra Kulturdepartementet sitt AudioVisuelt Produksjonsfond for å utvikle et forprosjekt i kategorien «lavbudsjettfilm». Dette fondet som var etablert i 1993 og ble nedlagt ved en omorganisering i 2001, ga et halvt år senere ga samme fond 6,37 millioner kroner for selve realiseringen. Filmen ble en samproduksjon mellom Straume og produsent Thomas Robsahm (født 1964) sine selskaper. Hovedrollene som «Thrane» og naboen «Mol» ble gitt til Bjørn Sundquist (født 1948) fra Hammerfest og Petronella Barker (født 1965) fra Kråkerøy. Dette ble Sundquists første hovedrolle på tyve år. Innspillingene ble i sin helhet gjort i Norsk Film sine studioer på Jar, med oppstart den 20. oktober 1997. Innspillingsleder var Inger-Lise Langfeldt, fotograf var Harald Paalgard (født 1950) og opptakene varte til 23. november.Filmen handler om at Bjørn Sundquist har flyttet inn i ny leilighet og forelsker seg i naboen Petronella Barker som er gift med Kai Remlov. Derfor spør han om hjelp fra vennen Nils Ole Oftebro, telefonoperatøren Hege Schøyen, samt sin egen mor Henny Moan.
Premieren var satt til påsketider, den 3. april 1998, den var da allerede vedtatt sendt til Filmfestivalen i Cannes den 13. til 24. mai 1998. Anmelderen i VG ga fem av seks mulige poeng og mente filmen var styrt av den amerikanske jazzbassisten Charles Mingus (1922–1979), mens Bergens Tidende syntes filmen var kjedelig og passet best på teater. Negativ var også Dagens Næringsliv. Etter 17 dager var filmen sett av 6 285 kinogjengere.I juli samme år ble Sundquist og Oftebro nominert til Amandaprisen 1998 for henholdsvis mannlige hovedrolle og birolle. Oftebro vant. Barker og Sundquist vant derimot for beste hovedroller i en avstemning avholdt av Kommunale Kinematografers Landsforbund og FilmMagasinet, der 7 000 avla svar. Året efter ble filmen anbefalt av Jan Erik Holst i Norsk filminstitutt og vist på filmmønstringen «New Directors, New Films» i New York City. Dette førte til at filmen ble innkjøpt av Museum of Modern Art, som fra før av kun hadde Ni liv (1957) og den samiske filmen Veiviseren (1987).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Unni Straume (1998). Thranes metode: et spillefilmmanuskript. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205254923.
(en) Thranes metode på Internet Movie Database
(no) Thranes metode hos Filmfront | Thranes metode er en film av Unni Straume fra 1998, basert på novellen Thranes metode, utgitt i 1993 av Øystein Lønn (1936-2022) som vant Brageprisen og Kritikerprisen 1993. | 195,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdensmestere_i_sjakk | 2023-02-04 | Liste over verdensmestere i sjakk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sjakklister', 'Kategori:VM i sjakk'] | null |
== Liste over verdensmestre i sjakk ==
== Referanser == | ==Liste over verdensmestre i sjakk== | 195,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pasientarkiver | 2023-02-04 | Pasientarkiver | ['Kategori:Arkiver i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Pasientarkiver fra offentlige og private sykehus oppbevares både i det statlige Arkivverket og i kommunale arkivinstitusjoner som Oslo byarkiv og Bergen Byarkiv. Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for de tidligere fylkeskommunale og kommunale sykehusene. Men de eldre pasientarkivene som er blitt til i den tiden sykehusene var kommunale, er ikke avlevert til Arkivverket, men til kommunale arkivinstitusjoner som byarkivene i Oslo og Bergen.
| Pasientarkiver fra offentlige og private sykehus oppbevares både i det statlige Arkivverket og i kommunale arkivinstitusjoner som Oslo byarkiv og Bergen Byarkiv. Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for de tidligere fylkeskommunale og kommunale sykehusene. Men de eldre pasientarkivene som er blitt til i den tiden sykehusene var kommunale, er ikke avlevert til Arkivverket, men til kommunale arkivinstitusjoner som byarkivene i Oslo og Bergen.
== Litt om pasientarkiver ==
Pasientarkiver skal inneholde all dokumentasjon på den helsehjelpen som en person har fått av det aktuelle sykehuset. Det meste av de aktuelle opplysningene vil inngå i pasientjournalen. Før helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001 var det ikke krav om at det skulle være én felles journal for hele virksomheten. De enkelte avdelingene førte ofte uavhengige journaler for samme pasient, og det var hovedsakelig legene som førte pasientjournalene.
Pasientjournalene som er avlevert til arkivinstitusjonene, er ordnet på ulike måter. Det vanligste er at de er ordnet på løpe-/journalnummer årgangsvis. Det vil si at man starter med nytt nummer innenfor hvert år. I tiden før og like etter 1950 er pasientjournalene ordnet med nytt løpe-/journalnummer innenfor hver måned innenfor hvert år, og da må man vite utskrivningsdatoen for pasienten. Pasientjournalene kan også være ordnet på fødselsdato på den måten at man starter med alle pasienter født den 1. i hver måned og så fortsetter med pasienter født 2.1-2.12, 3.1-3.12 osv. Det finnes også pasientjournaler som er ordnet på grupper etter kroppsdeler: gruppe I er hodet, gruppe 2 er.... osv.
Inngangen til de eldre pasientjournalene er ulike typer pasientregistre, som kartotekkort ordnet alfabetisk på pasientenes etternavn, innskrivningsprotokoller, utskrivningsprotokoller og sykeprotokoller.
== Pasientarkiver i Arkivverket ==
Riksarkivet oppbevarer store mengder med pasientarkiver fra Rikshospitalet fra og med 1826 og hovedsakelig fram til 1960. Hovedtyngden av materiale er pasientjournaler, og tillegg kommer innskrivnings- og utskrivningsprotokoller, sykeprotokoller, operasjonsprotokoller, pasientkartoteker.
Riksarkivet har også pasientjournaler fra Det norske radiumhospital. De avleverte journalene er ordnet i to serier som omfatter årene 1932-1955 og 1960-1970. Ifølge Radiumhospitalets arkivleder har man ikke greid å oppspore pasientjournalene for årene 1956-1959. Pasientjournalene er såkalte "morssjournaler", det vil si journaler for de pasientene som var innlagt første gang i løpet av de to tidsperiodene og som var meldt døde før pasientjournalene ble avlevert til Riksarkivet. Serien som omfatter årene 1932-1955, inneholder journaler for pasienter som er meldt døde innen ca. 1999, og serien for årene 1960-1970 inneholder journaler for pasienter som er meldt døde innen ca. 2003. Journalen for en pasient som første gang var innlagt i 1965 og som døde i 2007, vil derfor ikke finnes i Riksarkivet, men ved Radiumhospitalet. Hvis man ikke kjenner diagnosekoden pasienten var innlagt for, må man kontakte Radiumhospitalet.
Riksarkivet har også pasientjournaler fra Sophies Minde/Statens senter for ortopedi for årene 1927-1960 og Kronprinsesse Märthas Institutt (1950-1960).
I Riksarkivet er det også journaler for pasienter som ble behandlet for tuberkulose og skrofulose. Det dreier seg om det tidligere Glittre sanatorium (i dag Glittreklinikken og det tidligere Kysthospitalet i Stavern.Riksarkivet har også pasientarkiver fra private sykehus, som inngår i Riksarkivets mange privatarkiver. Vi kan nevne Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Dr. Dedichens privatklinikk (1899-1966), som ble opprettet og drevet av Henrik Dedichen i 1901-1935.
== Pasientarkiver i kommunale arkivinstitusjoner ==
Oslo byarkiv oppbevarer pasientarkiver fra de tidligere kommunale sykehusene Ullevål sykehus, Aker sykehus og Dikemark sykehus og det private Lovisenberg sykehus (tidligere Diakonissehuset).
I Bergen Byarkiv finner man arkiver etter Sandviken sykehus (tidligere Neevengården sykehus), Rosenbergs asyl, Bergen kommunale sykehus/Haukeland sykehus, Mentalsykehuset i Bergen og Dr. Martens asyl.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Pasientjournaler fra Rikshospitalet på Arkivportalen
(no) Pasientjournaler fra Det norske radiumhospital på Arkivportalen | Pasientarkiver fra offentlige og private sykehus oppbevares både i det statlige Arkivverket og i kommunale arkivinstitusjoner som Oslo byarkiv og Bergen Byarkiv. Fra 1. | 195,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidsvollsmennenes_etterkommere | 2023-02-04 | Eidsvollsmennenes etterkommere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Slektsforskning i Norge', 'Kategori:Slektsforskningsprogrammer'] | Eidsvollsmennenes etterkommere er et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivaren og slektsforskningsforeningen DIS-Norge i anledning 200-årsjubileet for Grunnloven.
I første fase av prosjektet ble slektsforskere invitert til å «adoptere en eidsvollsmann» og sende inn resultatene digitalt i form av GEDCOM-filer. I fase to ble datafilene bearbeidet og lagt inn i en databasen på nettstedet www.eidsvollsmenn.no. I fase tre kan alle som har lyst, bidra med informasjon til basen. Denne fasen skal vare ut 2014, det er ennå ikke avgjort hva som skal skje med databasen etter 2014.
| Eidsvollsmennenes etterkommere er et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivaren og slektsforskningsforeningen DIS-Norge i anledning 200-årsjubileet for Grunnloven.
I første fase av prosjektet ble slektsforskere invitert til å «adoptere en eidsvollsmann» og sende inn resultatene digitalt i form av GEDCOM-filer. I fase to ble datafilene bearbeidet og lagt inn i en databasen på nettstedet www.eidsvollsmenn.no. I fase tre kan alle som har lyst, bidra med informasjon til basen. Denne fasen skal vare ut 2014, det er ennå ikke avgjort hva som skal skje med databasen etter 2014.
== Eksterne lenker ==
Adopter en eidsvollsmann | Eidsvollsmennenes etterkommere er et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivaren og slektsforskningsforeningen DIS-Norge i anledning 200-årsjubileet for Grunnloven. | 195,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Hedmark_sorenskriveri | 2023-02-04 | Sør-Hedmark sorenskriveri | ['Kategori:1777 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1777', 'Kategori:Opphør i 1992', 'Kategori:Sorenskriverier i Norge'] | Sør-Hedmark sorenskriveri (også omtalt som Søndre Hedemarken sorenskriverembete) ble opprettet 8. januar 1777 ved deling av Hedemarken sorenskriveri i Nordre Hedemarken og Søndre Hedemarken sorenskriverier. Til Søndre Hedemarken sorenskriveri ble lagt tinglagene Stange, Romedal og Løten og de to sydligste fjerdingene av Vang tinglag, Vang og Skattum.
En lov vedtatt 26. april 1848 bestemte at det skulle opprettes en kjøpstad ved Mjøsa på grunnen til gårdene Storhamar og Holset. Sorenskriveren i Søndre Hedemarken skulle «inntil videre» fortsette å utføre sorenskriverforretningene for kjøpstaden. En kongelig resolusjon av 12. oktober 1861 bestemte at det på Hedmarken skulle være tre sorenskrivere i stedet for to, idet den nye Hamar kjøpstad ble skilt ut som en egen jurisdiksjon. Dermed ble Hamar byfogd- og sorenskriverembete opprettet 1. juli 1863, der byfogden ble sorenskriver for Vang tinglag. I tinglaget inngikk også Vang og Skattum fjerdinger, som ble skilt ut fra Søndre Hedemarken.Straffeprosessloven av 1. juli 1887 ble satt i verk fra 1. januar 1890. Samtidig ble dommerfunksjonen i straffesaker for Hamar kjøpstad overført fra byfogden til sorenskriveren i Søndre Hedemarken. Som følge av lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21. juli 1894 ble det ved kongelig resolusjon av 6. november 1897 bestemt at Hamar byfogd- og sorenskriverembete skulle inndras og Hamar by legges til Nordre Hedemarken sorenskriveri. Disse endringene skulle ifølge kongelig resolusjon av 23. mars 1901 gjelde fra 20. juli 1901.
Sorenskriveren i Sør-Hedmark flyttet inn til Hamar i 1860, og hadde forskjellige lokaler i byen frem til embetet flyttet inn i Festiviteten i 1927. Fra 1970 var Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter samlokalisert i fylkeshuset i Hamar.Hamar og Vang kommuner ble slått sammen 1. januar 1992. Samtidig ble Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter slått sammen til ett kontor under navnet Hedmarken sorenskriverembete.
| Sør-Hedmark sorenskriveri (også omtalt som Søndre Hedemarken sorenskriverembete) ble opprettet 8. januar 1777 ved deling av Hedemarken sorenskriveri i Nordre Hedemarken og Søndre Hedemarken sorenskriverier. Til Søndre Hedemarken sorenskriveri ble lagt tinglagene Stange, Romedal og Løten og de to sydligste fjerdingene av Vang tinglag, Vang og Skattum.
En lov vedtatt 26. april 1848 bestemte at det skulle opprettes en kjøpstad ved Mjøsa på grunnen til gårdene Storhamar og Holset. Sorenskriveren i Søndre Hedemarken skulle «inntil videre» fortsette å utføre sorenskriverforretningene for kjøpstaden. En kongelig resolusjon av 12. oktober 1861 bestemte at det på Hedmarken skulle være tre sorenskrivere i stedet for to, idet den nye Hamar kjøpstad ble skilt ut som en egen jurisdiksjon. Dermed ble Hamar byfogd- og sorenskriverembete opprettet 1. juli 1863, der byfogden ble sorenskriver for Vang tinglag. I tinglaget inngikk også Vang og Skattum fjerdinger, som ble skilt ut fra Søndre Hedemarken.Straffeprosessloven av 1. juli 1887 ble satt i verk fra 1. januar 1890. Samtidig ble dommerfunksjonen i straffesaker for Hamar kjøpstad overført fra byfogden til sorenskriveren i Søndre Hedemarken. Som følge av lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21. juli 1894 ble det ved kongelig resolusjon av 6. november 1897 bestemt at Hamar byfogd- og sorenskriverembete skulle inndras og Hamar by legges til Nordre Hedemarken sorenskriveri. Disse endringene skulle ifølge kongelig resolusjon av 23. mars 1901 gjelde fra 20. juli 1901.
Sorenskriveren i Sør-Hedmark flyttet inn til Hamar i 1860, og hadde forskjellige lokaler i byen frem til embetet flyttet inn i Festiviteten i 1927. Fra 1970 var Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter samlokalisert i fylkeshuset i Hamar.Hamar og Vang kommuner ble slått sammen 1. januar 1992. Samtidig ble Nord-Hedmark og Sør-Hedmark sorenskriverembeter slått sammen til ett kontor under navnet Hedmarken sorenskriverembete.
== Sorenskrivere ==
Gregers Lund (1777–1778)
Hans Lemmich Juell (1778–1810)
Andreas Hammer (1810–1825)
Abraham Falch Muus (1825–1831)
Henrik Leganger (1831–1860)
Michael Heggelund Kildal (1862–1863)
Christian Frederik W. Schive (1863–1880)
Christian Emil August Fischer (1880–1890)
Andreas Christian Joachim Piro (1891–1912)
Kristian Rasmus Arnet Olafsen (1912–1921)
Harald Severin Wiesener (1921–1938)
Johannes Høyer (1939–1953)
Paul Galtung Sandvik (1953-1966)
Ingvar Høstad (1966–1976)
Lars Kristian Gjøviken (1976–1986)
Mikael Slåttsveen (1986–1991)
== Referanser ==
== Kilder ==
Arkivkatalog, Statsarkivet i Hamar
Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. | Sør-Hedmark sorenskriveri (også omtalt som Søndre Hedemarken sorenskriverembete) ble opprettet 8. januar 1777 ved deling av Hedemarken sorenskriveri i Nordre Hedemarken og Søndre Hedemarken sorenskriverier. | 195,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protorhyphidae | 2023-02-04 | Protorhyphidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1906'] | Protorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Protorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra trias til tidlig kritt (247-140 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Gruppens nærmeste nålevende slektninger er trolig familien vindusmygg Anisopodidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Protorhyphidae Handlirsch, 1906
Slekten Acritorhyphus Bode, 1953
Acritorhyphus ramosus Bode, 1953
Slekten Archirhyphus Handlirsch, 1939
Archirhyphus asiaticus Rohdendorf, 1964
Archirhyphus geinitzi Handlirsch, 1939
Slekten Austrorhyphus Martin, 2008
Austrorhyphus moryi Martin, 2008
Slekten Brachyopteryx Hong, 1984
Brachyopteryx weichangensis Hong, 1984
Slekten Brachyrrhyphus Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
Brachyrrhyphus distortus Blagoderov, Grimaldi & Fraser, 2007
Slekten Heterorhyphus Bode, 1953
Heterorhyphus analivarius Bode, 1953
Heterorhyphus latus Bode, 1953
Slekten Protorhyphus Handlirsch, 1906
Protorhyphus arcuatus Hong, 1983
Protorhyphus liaoningicus Zhang, 2007
Protorhyphus major Kovalev, 1990
Protorhyphus neimonggolensis Zhang, 2007
Protorhyphus ovisimilis Bode, 1953
Protorhyphus rohdendorfi Lukashevich, 2012
Protorhyphus sibiricus Kovalev, 1985
Protorhyphus simplex (Geinitz, 1888)
Protorhyphus stigmaticus Handlirsch, 1920
Protorhyphus turanicus Rohdendorf, 1964
Slekten Vymrhyphus Blagoderov, 1995
Vymrhyphus blagoderovi Krzeminski & Krzeminska, 2003 -en av de aller eldste kjente tovingene
Vymrhyphus triassicus Blagoderov, 1995
Vymrhyphus tuomikoskii Blagoderov, 1995
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Protorhyphidae i Encyclopedia of Life
(en) Protorhyphidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protorhyphidae hos Fossilworks
Protorhyphidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Protorhyphidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauglandsvatnet | 2023-02-04 | Hauglandsvatnet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Bergen kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hauglandsvatnet er en langstrakt innsjø i Oselvvassdraget i Bergen kommune i Hordaland. Det ligger i Hauglandsdalen i Fana, nordøst for Kalandseidet. Vatnet ligger 53 meter over havet og har et areal 0,61 km². Det er rundt fire kilometer langt, men bare 250 meter bredt på det bredeste.
Det ligger flere øyer i vatnet, hvorav Holmen og Langøyna er de største. Langøyna er 500 meter lang, men bare 50-70 meter bred. Det ligger hyttebebyggelse på sørenden av øya, som et knyttet til fastlandet med ei gangbru.
Hovedtilløpet til vatnet er den rundt 150 meter lange elva fra Fjelltveitvatnet, som ligger fire meter høyere enn Hauglandsvatnet. Mindre bekker renner inn i vatnet fra begge sider. Fra Hauglandsvatnet går den rundt 250 meter lange elvestrekningen Straumane ned til Bahusvatnet, som ligger bare noen desimeter lavere.
Fylkesvei 164 og mesteparten av bebyggelsen ligger på vestsida av vatnet. I nord ligger gården Haugland, som har gitt navn til vatnet. Østsida av vatnet er stort sett skogkledt og ubebygd, bortsett fra helt i sør.
| Hauglandsvatnet er en langstrakt innsjø i Oselvvassdraget i Bergen kommune i Hordaland. Det ligger i Hauglandsdalen i Fana, nordøst for Kalandseidet. Vatnet ligger 53 meter over havet og har et areal 0,61 km². Det er rundt fire kilometer langt, men bare 250 meter bredt på det bredeste.
Det ligger flere øyer i vatnet, hvorav Holmen og Langøyna er de største. Langøyna er 500 meter lang, men bare 50-70 meter bred. Det ligger hyttebebyggelse på sørenden av øya, som et knyttet til fastlandet med ei gangbru.
Hovedtilløpet til vatnet er den rundt 150 meter lange elva fra Fjelltveitvatnet, som ligger fire meter høyere enn Hauglandsvatnet. Mindre bekker renner inn i vatnet fra begge sider. Fra Hauglandsvatnet går den rundt 250 meter lange elvestrekningen Straumane ned til Bahusvatnet, som ligger bare noen desimeter lavere.
Fylkesvei 164 og mesteparten av bebyggelsen ligger på vestsida av vatnet. I nord ligger gården Haugland, som har gitt navn til vatnet. Østsida av vatnet er stort sett skogkledt og ubebygd, bortsett fra helt i sør.
== Referanser == | Hauglandsvatnet er en langstrakt innsjø i Oselvvassdraget i Bergen kommune i Hordaland. Det ligger i Hauglandsdalen i Fana, nordøst for Kalandseidet. | 195,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_International_Chess_Magazine | 2023-02-04 | The International Chess Magazine | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1885', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1891', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Sjakkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Sjakk-tidsskriftet The International Chess Magazine (ICM) ble etablert i 1885 av tidenes første offisielle verdensmester i sjakk Wilhelm Steinitz. Det kom ut jevnlig fram til 1891.
| Sjakk-tidsskriftet The International Chess Magazine (ICM) ble etablert i 1885 av tidenes første offisielle verdensmester i sjakk Wilhelm Steinitz. Det kom ut jevnlig fram til 1891.
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | 250px|thumb|International Chess Magazine, vol. IV, 1888 | 195,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albin_Upp | 2023-02-04 | Albin Upp | ['Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Oslo', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fredete byggverk i Oslo', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Albin Andersen Upp (født 2. august 1866, død 2. oktober 1953) drev ved- og kullhandel i Briskebyveien 46 i Oslo etter å ha innvandret fra Sverige rundt 1900. Etter 1930 deltok sønnen Gustav Upp i driften av butikken.
Ved- og kullhandelen sammen med flere av nabobygningene ble revet rundt 1970, da nåværende Briskebyveien 48 ble oppført. Albin Upp har imidlertid gitt navn til kunstgalleriet og kafeen i nr. 42, som har vært i drift siden første halvdel av 1980-tallet i et av få bevarte trehus i veien.
| Albin Andersen Upp (født 2. august 1866, død 2. oktober 1953) drev ved- og kullhandel i Briskebyveien 46 i Oslo etter å ha innvandret fra Sverige rundt 1900. Etter 1930 deltok sønnen Gustav Upp i driften av butikken.
Ved- og kullhandelen sammen med flere av nabobygningene ble revet rundt 1970, da nåværende Briskebyveien 48 ble oppført. Albin Upp har imidlertid gitt navn til kunstgalleriet og kafeen i nr. 42, som har vært i drift siden første halvdel av 1980-tallet i et av få bevarte trehus i veien.
== Referanser == | Albin Andersen Upp (født 2. august 1866, død 2. | 195,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samdalsvatnet | 2023-02-04 | Samdalsvatnet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Bergen kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Samdalsvatnet er en innsjø i Samdalen i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 60 meter over havet. Det er cirka en kilometer langt og rundt 300 meter bredt, og har et areal 0,25 km².Hovedtilløpet til vatnet er Samdalselva, som renner inn i nordenden, men det har også tilløp fra Sagelva i sør og Hålandsbekken i nordvest. Fra Samdalsvatnet fører en 300 meter lang elvestrekning ned til Fjelltveitvatnet, som ligger tre meter lavere.
Det ligger jordbruksbebyggelse i Samdalen nord for vatnet. Fylkesvei 164 passerer på vestsida.
| Samdalsvatnet er en innsjø i Samdalen i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 60 meter over havet. Det er cirka en kilometer langt og rundt 300 meter bredt, og har et areal 0,25 km².Hovedtilløpet til vatnet er Samdalselva, som renner inn i nordenden, men det har også tilløp fra Sagelva i sør og Hålandsbekken i nordvest. Fra Samdalsvatnet fører en 300 meter lang elvestrekning ned til Fjelltveitvatnet, som ligger tre meter lavere.
Det ligger jordbruksbebyggelse i Samdalen nord for vatnet. Fylkesvei 164 passerer på vestsida.
== Referanser == | Samdalsvatnet er en innsjø i Samdalen i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 60 meter over havet. | 195,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjelltveitvatnet | 2023-02-04 | Fjelltveitvatnet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Bergen kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Fjelltveitvatnet er en innsjø i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 57 meter over havet. Det er cirka en kilometer langt og rundt 150 meter bredt, og har et areal 0,10 km².Hovedtilløpet til vatnet er den 300 meter lange elva fra Samdalsvatnet, som ligger tre meter høyere. Utløpet er i sør, gjennom en rundt 150 meter lang elv ned til Hauglandsvatnet, som ligger fire meter lavere enn Fjelltveitvatnet.
Det ligger jordbruk vest for vatnet, hvor også fylkesvei 164 passerer.
| Fjelltveitvatnet er en innsjø i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 57 meter over havet. Det er cirka en kilometer langt og rundt 150 meter bredt, og har et areal 0,10 km².Hovedtilløpet til vatnet er den 300 meter lange elva fra Samdalsvatnet, som ligger tre meter høyere. Utløpet er i sør, gjennom en rundt 150 meter lang elv ned til Hauglandsvatnet, som ligger fire meter lavere enn Fjelltveitvatnet.
Det ligger jordbruk vest for vatnet, hvor også fylkesvei 164 passerer.
== Referanser == | Fjelltveitvatnet er en innsjø i Fana i Bergen kommune i Hordaland. Det er en del av Oselvvassdraget og ligger 57 meter over havet. | 195,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Municipality_of_Anchorage | 2023-02-04 | Municipality of Anchorage | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boroughs i Alaska', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958'] | Municipality of Anchorage er en sammensatt bykommune i den sørlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Matanuska-Susitna Borough i nord, Valdez-Cordova Census Area i øst og Kenai Peninsula Borough i sør og vest.
Området ligger i den indre delen av Cook Inlet og omfatter byen Anchorage. Bykommunen har et samlet areal på 5 079 kvadratkilometer, hvorav 4 415 km² land og 664 km² vann. Folketallet er 291 862 (2010).Anchorage ble etablert som et valgdistrikt i 1958. I 1975 ble City of Anchorage og Greater Anchorage Area Borough slått sammen til Municipality of Anchorage.
| Municipality of Anchorage er en sammensatt bykommune i den sørlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Matanuska-Susitna Borough i nord, Valdez-Cordova Census Area i øst og Kenai Peninsula Borough i sør og vest.
Området ligger i den indre delen av Cook Inlet og omfatter byen Anchorage. Bykommunen har et samlet areal på 5 079 kvadratkilometer, hvorav 4 415 km² land og 664 km² vann. Folketallet er 291 862 (2010).Anchorage ble etablert som et valgdistrikt i 1958. I 1975 ble City of Anchorage og Greater Anchorage Area Borough slått sammen til Municipality of Anchorage.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Municipality of Anchorage er en sammensatt bykommune i den sørlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Bykommunen grenser til Matanuska-Susitna Borough i nord, Valdez-Cordova Census Area i øst og Kenai Peninsula Borough i sør og vest. | 195,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chess_Life | 2023-02-04 | Chess Life | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1946', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Chess Life er et sjakk-tidsskrift som utgis månedlig i USA. Tidsskriftet er den offisielle publikasjonen til det amerikanske sjakkforbundet United States Chess Federation (USCF), og fungerer også som medlemsblad organisasjonen. Chess Life sendes ut til alle voksen-, ungdoms- og livstidsmedlemmer, og har mer enn 250 000 lesere hver måned. Medlemmer under 13 år mottar bladet Chess Life for Kids annen hver måned. Fra slutten av 1969 til 1980 gikk magasinet under navnet Chess Life & Review.
| Chess Life er et sjakk-tidsskrift som utgis månedlig i USA. Tidsskriftet er den offisielle publikasjonen til det amerikanske sjakkforbundet United States Chess Federation (USCF), og fungerer også som medlemsblad organisasjonen. Chess Life sendes ut til alle voksen-, ungdoms- og livstidsmedlemmer, og har mer enn 250 000 lesere hver måned. Medlemmer under 13 år mottar bladet Chess Life for Kids annen hver måned. Fra slutten av 1969 til 1980 gikk magasinet under navnet Chess Life & Review.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | }} | 195,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanti_Bryn_Hansen | 2023-02-04 | Nanti Bryn Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske grafikere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nanti Bryn Hansen (født 12. oktober 1946 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun har særlig arbeidet med grafikk, tegning og maling. Bryn Hansen har utdannelse fra SHKS (1986-1971), Académie des Beaux-Arts i Paris (1975–1976) og Statens kunstakademi (1971-1975).
Nanti Bryn Hansen er gift med billedkunstneren Per Harald Hansen. De bor i Tønsberg kommune i Vestfold.
| Nanti Bryn Hansen (født 12. oktober 1946 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun har særlig arbeidet med grafikk, tegning og maling. Bryn Hansen har utdannelse fra SHKS (1986-1971), Académie des Beaux-Arts i Paris (1975–1976) og Statens kunstakademi (1971-1975).
Nanti Bryn Hansen er gift med billedkunstneren Per Harald Hansen. De bor i Tønsberg kommune i Vestfold.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon hos fineart.no | Nanti Bryn Hansen (født 12. oktober 1946 i Oslo) er en norsk billedkunstner. | 195,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bodo_Ramelow | 2023-02-04 | Bodo Ramelow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Osterholz', 'Kategori:Politikere fra Die Linke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bodo Ramelow (født 16. februar 1956 i Osterholz-Scharmbeck, Niedersachsen) er en tysk politiker for Die Linke. Han er fra 4. mars 2020 ministerpresident i Thüringen.Han var også fra 5. desember 2014 til 5. januar 2020 ministerpresident i Thüringen. Ramelow var den første fra sitt parti i et embete som regjeringssjef i en tysk delstat. Ramelows regjering støttet seg på en rød-rød-grønn allianse (Die Linke, SPD og die Grünen) i Thüringens landdag.Ramelow var fra 2001 til 2005 og deretter fra 2009 gruppeleder for sitt parti i Thüringens landdag. Han var medlem av Forbundsdagen fra 2005 til 2009. Ramelow har handelsutdannelse, er gift og har to sønner.
| Bodo Ramelow (født 16. februar 1956 i Osterholz-Scharmbeck, Niedersachsen) er en tysk politiker for Die Linke. Han er fra 4. mars 2020 ministerpresident i Thüringen.Han var også fra 5. desember 2014 til 5. januar 2020 ministerpresident i Thüringen. Ramelow var den første fra sitt parti i et embete som regjeringssjef i en tysk delstat. Ramelows regjering støttet seg på en rød-rød-grønn allianse (Die Linke, SPD og die Grünen) i Thüringens landdag.Ramelow var fra 2001 til 2005 og deretter fra 2009 gruppeleder for sitt parti i Thüringens landdag. Han var medlem av Forbundsdagen fra 2005 til 2009. Ramelow har handelsutdannelse, er gift og har to sønner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Bodo Ramelow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bodo Ramelow på Internet Movie Database
(en) Bodo Ramelow hos The Movie Database
(de) Bodo Ramelow hos Forbundsdagen
(de) Bodo Ramelow på Twitter
(de) Forbundsdagens internettside, biografi | Bodo Ramelow (født 16. februar 1956 i Osterholz-Scharmbeck, Niedersachsen) er en tysk politiker for Die Linke. | 195,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valdez-Chitina-Whittier_Census_Division | 2023-02-04 | Valdez-Chitina-Whittier Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Valdez-Chitina-Whittier Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de østlige områdene av delstaten, og strakte seg nordøstover fra Prince William-sundet. I 1960 hadde området et totalt areal på 51 921 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og før folketellingen i 1980 ble det slått sammen med Cordova-McCarthy til det nye statistikkområdet Valdez-Cordova.
| Valdez-Chitina-Whittier Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de østlige områdene av delstaten, og strakte seg nordøstover fra Prince William-sundet. I 1960 hadde området et totalt areal på 51 921 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og før folketellingen i 1980 ble det slått sammen med Cordova-McCarthy til det nye statistikkområdet Valdez-Cordova.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Valdez-Chitina-Whittier Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de østlige områdene av delstaten, og strakte seg nordøstover fra Prince William-sundet. | 195,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cordova-McCarthy_Census_Division | 2023-02-04 | Cordova-McCarthy Census Division | ['Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Cordova-McCarthy Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de sørøstlige områdene av delstaten, mellom Prince William-sundet og Alaska Panhandle og den kanadiske grensen. I 1960 hadde området et totalt areal på 40 896 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og før folketellingen i 1980 ble det slått sammen med Cordova-McCarthy til det nye statistikkområdet Valdez-Cordova.
| Cordova-McCarthy Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de sørøstlige områdene av delstaten, mellom Prince William-sundet og Alaska Panhandle og den kanadiske grensen. I 1960 hadde området et totalt areal på 40 896 kvadratkilometer.Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og før folketellingen i 1980 ble det slått sammen med Cordova-McCarthy til det nye statistikkområdet Valdez-Cordova.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Cordova-McCarthy Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. Det lå i de sørøstlige områdene av delstaten, mellom Prince William-sundet og Alaska Panhandle og den kanadiske grensen. | 195,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protoscatopsidae | 2023-02-04 | Protoscatopsidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1946'] | Protoscatopsidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Protoscatopsidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra nedre til midtre jura (161-155 millioner år før nåtid) fra Kasakhstan og Sibir.
== Systematisk inndeling ==
Gruppens nærmeste nålevende slektninger er trolig familien Scatopsidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
Infraorden Bibionomorpha
Familien Protoscatopsidae Rohdendorf, 1946
Slekten Mesoscatopse Kovalev, 1985
Mesoscatopse rohdendorfi Kovalev, 1985
Slekten Protoscatopse Rohdendorf, 1946
Protoscatopse jurassica Rohdendorf, 1946
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Protoscatopsidae i Encyclopedia of Life
(en) Protoscatopsidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protoscatopsidae hos Fossilworks | Protoscatopsidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 195,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.