url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_(film) | 2023-02-04 | Jack (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Svenske dramafilmer'] | Jack er en svensk dramafilm fra 1977, som er basert på Ulf Lundells debutroman med samme navn. Filmen er regissert av Janne Halldoff og både Lundell og Halldoff skrev manus til filmen. Lundell prøvefilmet selv for hovedrollen som Jack, men lot den isteden gå til den framstormende skuespilleren Göran Stangertz.
| Jack er en svensk dramafilm fra 1977, som er basert på Ulf Lundells debutroman med samme navn. Filmen er regissert av Janne Halldoff og både Lundell og Halldoff skrev manus til filmen. Lundell prøvefilmet selv for hovedrollen som Jack, men lot den isteden gå til den framstormende skuespilleren Göran Stangertz.
== Rolleliste ==
Göran Stangertz – Jack Råstedt
Kjell Bergqvist – Harald
Örjan Ramberg – Bart
Gunnel Fred – Sonja
Tove Linde – Harriet
Ingalill Rydberg – Linnea
Robert Sjöblom – Jonny
Bibbi Unge – Gerd
Åke Lindström – Sonjas far
Nils Eklund – Jacks far
Kerstin Bagge – Jacks mor
Gunilla Nyroos – Kicki
Ola Sandborgh – byråkrat
Christer Skeppstedt – Leo
Stig Törnblom – Lasse Knullare
Bo Halldoff – busspassasjer
Ove Magnusson – busspassasjer
Marrit Ohlsson – busspassasjer
Lotta Ramel – jente hjemme hos Bart
Ulf Lundell – en fyr på restaurant
Adelie Hatz – ei lita jente
== Eksterne lenker ==
(en) Jack på Internet Movie Database
(no) Jack hos Filmfront
(sv) Jack i Svensk Filmdatabas
(da) Jack i Danmark Nationale Filminstitut
(en) Jack på AllMovie | Jack er en svensk dramafilm fra 1977, som er basert på Ulf Lundells debutroman med samme navn. Filmen er regissert av Janne Halldoff og både Lundell og Halldoff skrev manus til filmen. | 194,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fiskeserveringsgaffel | 2023-02-04 | Fiskeserveringsgaffel | ['Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Fiskeserveringsgaffel er en stor gaffel til servering av fisk.
Fiskeserveringsgafler har i prinsippet samme form og utførelse som fiskegafler, men de er større og har ofte rikere dekor. Bladet er laget av plett, sølv eller rustfritt stål for ikke å sette smak på fisken. Skaftet ofte er laget av ben eller perlemor. Fiskeserveringsgaffel med en tilhørende kniv i samme utførelse kalles fiskeserveringsbestikk.
| Fiskeserveringsgaffel er en stor gaffel til servering av fisk.
Fiskeserveringsgafler har i prinsippet samme form og utførelse som fiskegafler, men de er større og har ofte rikere dekor. Bladet er laget av plett, sølv eller rustfritt stål for ikke å sette smak på fisken. Skaftet ofte er laget av ben eller perlemor. Fiskeserveringsgaffel med en tilhørende kniv i samme utførelse kalles fiskeserveringsbestikk.
== Litteratur ==
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se fiskeserveringsbestikk i DigitaltMuseum. | Fiskeserveringsgaffel er en stor gaffel til servering av fisk. | 194,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fonduegaffel | 2023-02-04 | Fonduegaffel | ['Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Fonduegaffel er en gaffel til tilbereding av fondue.
Fonduegafler er lange og smale med to korte tinder. Tindene har mothaker for at bitene skal sitte godt fast når de dyppes i kjelen. Fonduegafler er laget i metall, men har som regel et skaft i tre eller annet varmeisolerende materiale. Hver gaffel i et fonduesett har gjerne en egen fargeflekk på enden slik at gjestene skal kunne kjenne sin egen gaffel i kjelen.
| Fonduegaffel er en gaffel til tilbereding av fondue.
Fonduegafler er lange og smale med to korte tinder. Tindene har mothaker for at bitene skal sitte godt fast når de dyppes i kjelen. Fonduegafler er laget i metall, men har som regel et skaft i tre eller annet varmeisolerende materiale. Hver gaffel i et fonduesett har gjerne en egen fargeflekk på enden slik at gjestene skal kunne kjenne sin egen gaffel i kjelen.
== Litteratur ==
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se fonduesett i DigitaltMuseum. | Fonduegaffel er en gaffel til tilbereding av fondue. | 194,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Iversen | 2023-02-04 | Sigurd Iversen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Høyre-ordførere i Akershus', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Aker', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus'] | For fagforeningsmannen og lokomotivføren med samm navn, se Sigurd Iversen (fagforeningsmann)Sigurd Iversen (født 27. juli 1871 i Sarpsborg, død 3. januar 1943) var en norsk forretningsmann og politiker (H).
Iversen hadde handelsutdanning, og drev agenturvirksomhet i Kristiania. Han var disponent i Tidens Tegn 1921–1928. Han var deretter disponent og hovedaksjonær i J. Olsens Enke Frøhandel på Bestum.
Han satt i Aker herredsstyre fra 1911 til 1928, og var ordfører 1917–1928. Han var også fylkestingsformann i Akershus 1919–1928.
Iversen var vararepresentant på Stortinget 1925–1927, og møtte en periode i 1926 som vara for Peter Andreas Morell. På Stortinget satt han i sosialkomiteen.
Sigurd Iversens vei på Bestun er oppkalt etter ham.
| For fagforeningsmannen og lokomotivføren med samm navn, se Sigurd Iversen (fagforeningsmann)Sigurd Iversen (født 27. juli 1871 i Sarpsborg, død 3. januar 1943) var en norsk forretningsmann og politiker (H).
Iversen hadde handelsutdanning, og drev agenturvirksomhet i Kristiania. Han var disponent i Tidens Tegn 1921–1928. Han var deretter disponent og hovedaksjonær i J. Olsens Enke Frøhandel på Bestum.
Han satt i Aker herredsstyre fra 1911 til 1928, og var ordfører 1917–1928. Han var også fylkestingsformann i Akershus 1919–1928.
Iversen var vararepresentant på Stortinget 1925–1927, og møtte en periode i 1926 som vara for Peter Andreas Morell. På Stortinget satt han i sosialkomiteen.
Sigurd Iversens vei på Bestun er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Kilder ==
Iversen, Sigurd i Merkantilt biografisk leksikon 1935
Sigurd Iversen (1871-1943) på lokalhistoriewiki.no
Sigurd Iversen hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
== Eksterne lenker ==
(no) Sigurd Iversen hos Norsk senter for forskningsdata | Anton Sigurd Iversen (født 17. desember 1876 i StrindaKommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, død 2. | 194,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Hagelien | 2023-02-04 | Per Hagelien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Per Hagelien (født 16. september 1943 i Bergen) er en norsk høyesterettsadvokat. Han var forretningsadvokat i Bergen gjennom 40 år og var blant annet forsvarer for skipsreder Hilmar Reksten da han i 1979 ble frifunnet i det som ble kalt norgeshistoriens største økonomiske straffesak. Han ble i 2021 av en jury, utpekt av Advokatbladet, rangert blandt de 100 mest fremtredende advokater i Norge de siste 100 år.
| Per Hagelien (født 16. september 1943 i Bergen) er en norsk høyesterettsadvokat. Han var forretningsadvokat i Bergen gjennom 40 år og var blant annet forsvarer for skipsreder Hilmar Reksten da han i 1979 ble frifunnet i det som ble kalt norgeshistoriens største økonomiske straffesak. Han ble i 2021 av en jury, utpekt av Advokatbladet, rangert blandt de 100 mest fremtredende advokater i Norge de siste 100 år.
=== Utdannelse ===
Hagelien har examen artium fra Bergens Handelsgymnasium i 1962 og juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1968. Han fikk bevilling som advokat i 1970. I 1970–1971 studerte han internasjonal rett på Universitetet i Aix-en-Provence. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1976.
=== Virksomhet ===
Hagelien var dommerfullmektig ved Sotra Sorenskriverembete i Bergen i 1968–1970, fransk statsstipendiat ved universitetet i Aix-en-Provence i 1970–1971 og advokatfullmektig hos Høyesterettsadvokatene Martens og Michelsen i 1971–1974. I 1974 ble han partner i advokatfirmaet som skiftet navn til Advokatfirmaet Martens og senere, etter fusjon, til advokatfirmaet Schjødt. I 1980–1994 var han krigsadvokat for Vestlandet med grad av oberstløytnant og i 1988–2000 var han juridisk dommer i Den faste tekniske voldgiftsrett for Vestlandet.
=== Saker for Høyesterett ===
Hagelien førte en rekke saker for Høyesterett, derunder saken om erstatning for tap av hustrus økonomiske bidrag ved arbeid i og utenfor hjemmet som førte til den såkalte enkemannsdommen i 1976, saken om konkursbehandling av Johan L. M. Reksten som førte til den såkalte GI-dommen i 1983 og saken om Sparebanken Nords oppsigelse av ansatte i filialer i 1988 som førte til den såkalte Sparebanken Nord-dommen i 1992.
=== Tillitsverv som advokat ===
Hagelien var formann for advokatene i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane krets av Den norske advokatforening i 1978–1980 og medlem av hovedstyret for Den norske advokatforening fra 1980–1984. Han var Den norske advokatforenings representant i Rådet for advokatforeningene i Europa (CCBE) i 1984–1994. Han var formann i redaksjonsrådet for Advokatbladet i 1985–1988.
=== Tillitsverv i næringslivet ===
Hagelien har vært medlem av styret i en rekke bedrifter i Bergen, derunder GC Rieber, Skadeforsikringsselskapet Vesta (nå del av Tryg), Livsforsikringsselskapet Hygea (nå del av DNB Livsforsikring), Investa (nå del av Anders Wilhelmsen & Co), Stord Bartz (nå del av Aker Stord), NERA og BaraGruppen (nå Bara Eiendom).
Videre har han vært medlem av styret i institusjoner som G.C. Rieber Fondene, Hilmar Rekstens almennyttige fond, Kristofer Lehmkuhls fond til fremme av norsk næringsliv, Vest Norges Opera, Grieg Foundation og Bergensavisen.
=== Familie ===
Per Hagelien er gift med billedkunstneren Henriette Hagelien, født Galtung Døsvig, og far til bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og handel
== Bokutgivelser ==
EFTA legal systems – an introductory guide (medforfatter), London 1993
The norwegian legal system – an introductory guide (medforfatter), Bergen 1994
Dagbok fra Provence, Bergen 2011, ISBN 978-82-92516-16-4
Eventyret om familien Hagelien, Bergen 2012, 2. utgave 2015 med 600 års familiehistorie, ISBN 978-82-303-3153-8
Eventyret om familien Galtung Døsvig, Bergen 2013
Buekorpsboken, Bergen 2013, ISBN 978-82-303-2481-3
BARA, 100 år i Bergen, Bergen 2014, ISBN 978-82-303-2639-8
20 godnatt-eventyr om en snømann, Bergen 2017, ISBN 978-82-303-3387-7
Festskrift til Henriette Hagelien, Bergen 2018, ISBN 978-82-303-3791-2
God kjemi - Steen-Hansen as gjennom 85 år, Bergen 2019, ISBN 978-82-303-4113-1
== Artikler ==
«Lærdom fra Lærdalssaken», Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 26, 2000
«Prins Christian Frederiks norske advokat», Advokatbladet, nr 10, 2013
== Kilder ==
Hvem er hvem 1984, s. 178, Kunnskapsforlaget, ISBN 82-573-0186-8
Aktive medlemmer av Den norske advokatforening 1993, s. 178, Dokumentarforlaget AS, ISBN 82-900061-02-01
Hvem er hvem 1994, s. 192, Kunnskapsforlaget ISBN 82-573-0486-7
«Per Hagelien 70 år», NTB, Aftenposten, Bergens Tidende, 16. september 2013
== Referanser == | thumb|[[Audun Hetlands tegning av Per Hagelien]] | 194,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forskj%C3%A6rgaffel | 2023-02-04 | Forskjærgaffel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjøkkenutstyr', 'Kategori:Spise- og serveringsbestikk'] | Forskjærgaffel er en stor gaffel til å holde kjøttet med når det skjæres med forskjærkniven. Forskjærgafler var i bruk allerede i slutten av middelalderen, og kom slik før spisegaffelen.
Forskjærgafler har gjerne et solid blad av stål med lange, kraftige tinder. På baksiden har forskjærgafler ofte en stopper som kan svinges ut for å hindre at gaffelen trenger for langt inn i steken. Om forskjærgafler og forskjærkniver som hører sammen brukes gjerne betegnelsen forskjærbestikk.
Alternative betegnelser: skinkegaffel (om en bred kort gaffel med tre tinder til å holde spekeskinker og fenalår), stekegaffel og tranchergaffel
| Forskjærgaffel er en stor gaffel til å holde kjøttet med når det skjæres med forskjærkniven. Forskjærgafler var i bruk allerede i slutten av middelalderen, og kom slik før spisegaffelen.
Forskjærgafler har gjerne et solid blad av stål med lange, kraftige tinder. På baksiden har forskjærgafler ofte en stopper som kan svinges ut for å hindre at gaffelen trenger for langt inn i steken. Om forskjærgafler og forskjærkniver som hører sammen brukes gjerne betegnelsen forskjærbestikk.
Alternative betegnelser: skinkegaffel (om en bred kort gaffel med tre tinder til å holde spekeskinker og fenalår), stekegaffel og tranchergaffel
== Litteratur ==
Lassen, Erik (1960): SKE KNIV OG GAFFEL, Høst & søn, København.
Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk, med tegninger av Torill Sand. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Se forskjærgafler i DigitaltMuseum. | Forskjærgaffel er en stor gaffel til å holde kjøttet med når det skjæres med forskjærkniven. Forskjærgafler var i bruk allerede i slutten av middelalderen, og kom slik før spisegaffelen. | 194,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_landbrukspolitikk | 2023-02-04 | Norsk landbrukspolitikk | ['Kategori:Agrarpolitikk', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landbruk i Norge', 'Kategori:Norsk politikk'] | Norsk landbrukspolitikk er den delen av næringspolitikken som omfatter jordbruk, hagebruk, skogbruk, reindrift og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser (bygdenæringer), mens jordbrukspolitikk er den delen av landbrukspolitikken som tar for seg jordbruket, dvs. at skogbruk er ikke inkludert.
| Norsk landbrukspolitikk er den delen av næringspolitikken som omfatter jordbruk, hagebruk, skogbruk, reindrift og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser (bygdenæringer), mens jordbrukspolitikk er den delen av landbrukspolitikken som tar for seg jordbruket, dvs. at skogbruk er ikke inkludert.
== Landbrukspolitikkens formål ==
Landbrukspolitikkens formål er å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål.
Stortinget vedtok i stortingsmelding 9, Velkommen til bords, fire overordnede mål for Norsk landbruks- og matpolitikk. Disse fire er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk.
== Den norske landbruksmodellen ==
Den norske landbrukspolitikken er bygget på to pilarer, importvernet og jordbruksavtalen, som er en del av den norske landbruksmodellen. I den norske landbrukspolitikken har importvernet til hensikt å sikre norsk produksjon av landbruksvarer, mens jordbruksavtalen legger rammene for hvordan landbruket skal hente sine inntekter.
Hvordan Norge håndterer norsk landbruk, produksjon og handel blir ofte omtalt som den norske landbruksmodellen. Den norske landbruksmodellen består i hovedsak av fire deler, Importvern, Jordbruksavtalen, Samvirke og markedsregulering.
Importvern handler om å beskytte egne produsenter mot import ved bruk av kvoter eller toll. Importvernet skal sørge for å utligne noen av produksjonsulempene et land har i forhold til konkurranse med utlandet, som et høyt kostnadsnivå, klimatiske og naturgitte forhold. Importvernet for landbruksprodukter er et av virkemidlene for å tilgodese norsk landbruk og norsk matproduksjon.
Jordbruksavtalen er en avtale som forhandles frem mellom bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den ene og staten på den andre siden. Avtalen har til formål å regulere tiltak for å oppnå de mål som er fastlagt for jordbruket. Dette reguleres gjennom hovedavtalen for jordbruket fra 1950, men ble reforhandlet i 1992. Dersom partene ikke blir enige om en jordbruksavtale, kan de bli enige om å utarbeide en «teknisk» jordbruksavtale, slik som tilfellet var etter bruddet i 2014.
Samvirke er en organisasjonsform av private bedrifter som skal sørge for at medlemmene, som driver eller drar nytte av samarbeidet også tar ut gevinstene. Landbrukssamvirkene sørger for at medlemmene står sterkere i markedet ved å sikre dem tilgang og best mulig pris for produktene. Noen av samvirkebedriftene har fått i oppgave fra det offentlige å drive markedsreguleringen av jordbruksprodukter, som for eksempel Nortura (kjøtt), Tine (melk) og Felleskjøpet (korn).
Markedsregulering av jordbruksvarer har som formål å balansere tilbud og etterspørsel slik at markedet har stabil tilgang på varer til stabile priser. Mekanismene i markedsreguleringen bidrar til stabile priser og avsetningsmuligheter for produsentene, men utgjør også et forbrukervern i form av at matprisene ikke skal overstige avtalte priser i jordbruksavtalen.. Markedet for jordbruksprodukter reguleres av omsetningsrådet.
== Kanaliseringspolitikken ==
Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for dette. Kanaliseringspolitikken startet med Gerhardsen-regjeringen, som på 1950-tallet besluttet å øke norsk kornproduksjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjon kjemper om de samme arealene som grovfôrproduksjonen, vil en økning i kornprisen «ta over» grovfôrarealer til kornproduksjon og flytte grovfôrkrevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering av grovfôrproduksjonen er med på å opprettholde et stort jordbruksareal og et landbruk i hele landet. I dag bruker man virkemidler som målpris på korn, prisnedskriving og fraktutjevning for å nå dette målet.
== Se også ==
EUs landbrukspolitikk
Jordbruksavtalen
Markedsregulering av jordbruksvarer i Norge
Markedsordningen for korn
== Referanser == | Norsk landbrukspolitikk er den delen av næringspolitikken som omfatter jordbruk, hagebruk, skogbruk, reindrift og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser (bygdenæringer), mens jordbrukspolitikk er den delen av landbrukspolitikken som tar for seg jordbruket, dvs. at skogbruk er ikke inkludert. | 194,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurfluer | 2023-02-04 | Maurfluer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Parasitter', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1991'] | Maurfluer (Mythicomyiidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Maurfluer (Mythicomyiidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Utseende ==
Knøttsmå til små (1-5 millimeter), svarte og gule fluer. Hodet er omtrent halvkuleformet, thorax påfallende høyt hvelvet.
I vingene er åren R5 (se figur) ugreinet. Ellers er vingene forholdsvis korte og brede, avrundede i spissen. På hodet er palpene (munnfølerne) mer eller mindre reduserte. På bakkroppen sitter åndehullene (spiraklene) på ryggplatene, ikke på sidemembranen.
== Levevis ==
Ikke mye er kjent om biologien til disse små fluene, men de synes å være parasitter på andre insekter. Det er kjent at gruppen kan parasittere gresshopper, bier, maur og trolig også sommerfugler.
== Utbredelse ==
Gruppen forekommer i alle verdensdeler, men over halvparten av de kjente artene hører hjemme i den Neotropiske økosonen.
== Fossiler ==
Maurfluer er en gammel gruppe, fossiler er kjent like tilbake til midten av jura-tiden (ca. 163-169 millioner år før nåtid). Muligens hører også de to artene plassert i familien Crosaphididae fra trias til denne familien, som i så fall går tilbake over 200 millioner år.
== Systematisk inndeling ==
Inntil nylig ble disse fluene regnet til familien humlefluer (Bombyliidae), men noen av slektene har også vært plassert i andre familier (dansefluer Empididae, buskdansefluer Hybotidae, Stratiomyidae, snipefluer).
Orden tovinger (Diptera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
GruppeHeterodactyla
OverfamilienBombylioidea
familien maurfluer, Mythicomyiidae Zaitzev, 1991
underfamilien Empidideicinae
slekten Empidideicus Becker, 1907 - 40 arter
underfamilien Glabellulinae
slekten Doliopteryx Hesse, 1956 - 12 arter
slekten Glabellula Bezzi, 1902 - 17 arter
arktisk maurflue (Glabellula arctica (Zetterstedt, 1838))- finnes spredt i hele Norge.
slekten Glella Greathead & Evenhuis, 2001 - 2 arter
slekten Mnemomyia Bowden, 1975 - 2 arter
slekten †Eurodoliopteryx (fossil)
underfamilien Leylaiyinae
slekten Leylaiya Efflatoun, 1945 - 6 arter
slekten Pseudoglabellula Hesse, 1967 - én art
underfamilien Mythicomyiinae
slekten Mitinha Rafael & Limeira-de-Oliveira, 2014 - én art
slekten Mythenteles Hall & Evenhuis, 1986 - 14 arter
slekten Mythicomyia Coquillett, 1893 - 172 arter
slekten Nexus Hall & Evenhuis, 1987 - én art
slekten Paraconsors Hall & Evenhuis, 1987 - 7 arter
slekten Pieza Evenhuis, 2002 - 11 arter
slekten Reissa Evenhuis & Báez, 2001 - én art
slekten Tamanduamyia Rafael & Limeira-de-Oliveira, 2014 - én art
underfamilien Platypyginae
slekten Ahessea Greathead & Evenhuis, 2001 - én art
slekten Cephalodromia Becker, 1914 - 23 arter
slekten Cyrtisiopsis Séguy, 1930 - 6 arter
slekten Cyrtosia Perris, 1839 - 33 arter
slekten Platypygus Loew, 1844 - 11 arter
underfamilien Psiloderoidinae
slekten Acridophagus Evenhuis, 1983 - 3 arter
slekten Onchopelma Hesse, 1938 - 7 arter
slekten Psiloderoides Hesse, 1967 - 2 arter
slekten †Borissovia Evenhuis, 2002 (fossil) - én art
slekten †Carmenelectra Evenhuis, 2002 (fossil) - én art
slekten †Palaeoplatypygus Kovalev, 1985(fossil) - én art
slekten †Procyrtosia Zaitzev, 1986(fossil) - én art
slekten †Proplatypygus Hennig, 1969 (fossil) - 2 arter
== Referanser ==
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. 2002: Catalog of the Mythicomyiidae of the world. Bishop Museum bulletin in entomology, (10) PDF
Falck, Morten & Greve, Lita 1999: The distribution of bee flies (Diptera, Bombyliidae), except the genus Villa, in Norway, Norwegian Journal of Entomology, 46: 89-109
== Eksterne lenker ==
(en) maurfluer i Encyclopedia of Life
(en) maurfluer i Global Biodiversity Information Facility
(no) maurfluer hos Artsdatabanken
(sv) maurfluer hos Dyntaxa
(en) maurfluer hos Fauna Europaea
(en) maurfluer hos Fossilworks
(en) maurfluer hos NCBI
(en) Kategori:Mythicomyiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mythicomyiidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Cephalodromia sp. fra Sør-Afrika
Bilder av en art fra Spania
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | Maurfluer (Mythicomyiidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catalonias_historie | 2023-02-04 | Catalonias historie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Catalonias historie'] | Catalonias historie strekker seg tilbake til steinalderen da området ble befolket i perioden paleolitikum. Denne befolkningen blir kalt iberere. Som resten av Den iberiske halvøy, ble området kolonisert på 500-tallet f.Kr. av folk fra Antikkens Hellas og Karthago, og dannet grunnlaget for den før-romerske kulturen. Disse kolonistene bedrev hovedsakelig handel med de omkringboende ibererne.
| Catalonias historie strekker seg tilbake til steinalderen da området ble befolket i perioden paleolitikum. Denne befolkningen blir kalt iberere. Som resten av Den iberiske halvøy, ble området kolonisert på 500-tallet f.Kr. av folk fra Antikkens Hellas og Karthago, og dannet grunnlaget for den før-romerske kulturen. Disse kolonistene bedrev hovedsakelig handel med de omkringboende ibererne.
== Under romersk kontroll ==
Området kom under romersk kontroll som følge av andre punerkrig. Etter at Den romerske republikk ødela Kartago i 146 f.Kr. under tredje punerkrig, ble Catalonia det første området på Den iberiske halvøy som kunne under direkte romersk styre under navnet Hispania og var Det romerske keiserrikets vestlige utpost. Området gikk fra 200-tallet f.Kr. inn i den romerske provinsen Hispania Tarraconensis og var en blomstrende provins i Romerriket. Dagens Tarragona var en av de viktigste romerske byene i Hispania.
== Vestgotere og muslimsk ==
Etter at Vestromerriket falt i 476 ble området invadert av vestgoterne og ble en del av deres kongedømmet. Vestgoterne hersket i området i rundt 250 år. I 718 kom området syd for Barcelona under muslimsk kontroll som en del av den umajjadiske provinsen al-Andalus.
== Frankerne ==
Frankerriket etablerte Marca Hispanica (Det spanske land) som buffersone for provinsen Septimania som Karl den store opprettet i 795. De erobret Barcelona i 801 og overtok kontrollen over det området vi i dag kjenner som Catalonia. Området ble delt inn i 15 grevskap med grevskapet Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig.
Områdene dannet basisen for et Catalonia under grevene av Barcelona. Disse var frankiske vasaller utpekt av de frankiske herskerne som de var underlagt fram til 987.
== Uavhengighet ==
I 987 godkjente ikke greven av Barcelona Wilfred den hårete den franske kongen Hugo Capet som sin overherre da Capet ble fransk konge, og gjorde slik Catalonia de facto til en uavhengig stat, men var fortsatt preget av fransk kulturell påvirkning. Både kunst, handel, sjøfart og ullindustrien blomstret i Catalonia mot slutten av middelalderen.
== Navnet Catalona ==
Benevnelsen Catalonia er første gang dokumentert brukt i en latinsk krønike fra tidlig 1100-tallet, med navn Liber maiolichinus de gestis Pisanorum illustribus, et episk dikt hvor Ramon Berenguer III blir omtalt som en catalanicus heros, rector catalanicus og dux catalanensis. Noen gamle manuskripter antar at navnet Catalunya (latin: Gathia Launia) stammer fra navnet Gothia (eller Gauthia), og betyr da «Goterne land», siden opprinnelsen til den katalanske adelen kommer fra det gamle markgrevskapet Gothia, omtalt som Gothia, og videre utviklet ifølge teorien Gothland > Gothlandia > Gothalania > Catalonia. Gjennom middelalderen har østromerske historikere hevdet at Catalania stammer fra en lokal sammenblanding av gotere med alanere, og slik laget begrepet Got-alania.Navnet Catalonie eller Cathalania (Catalonia) ble brukt som navn på et geografiske området og catalanenses (katalanere) om områdets innbyggerne. Innbyggerne ble ansett som beslektet med folk fra Languedoc.
== Del av Aragóns krone ==
Ramon Berenguer IV aksepterte i 1137 tilbudet om å gifte seg med Petronella av Aragón, og etablerte slik en dynastisk linje til Kongedømmet Aragón og Catalonia ble en del av Aragóns krone som et fyrstedømme.
Jakob I av Aragón bila striden med Frankrike gjennom Corbeil-traktaten av 1258 med Ludvig IX av Frankrike, der han anerkjente den franske kongen som en etterkommer av karolingerne, og hvor Aragón oppga sitt krav på Oksitania nord for Pyreneene mot at Ludvig IX av Frankrike oppga sitt krav på Marca Hispanica, altså Catalonia. Med dette forlot Jakob den tradisjonelle ambisjonen Aragón hadde hatt om å gjøre seg gjeldende på begge sider av Pyreneene. Denne politikken ble påbegynt av Ramón Berenguer og fortsatt under Alfonso II, Jakobs bestefar, som kalte seg «konge av Pyreneene». Besittelsene nord for Pyreneene var gått tapt som følge av nederlaget Jakobs far led under albigenserkorstoget og områdene kom under kontroll av Frankrikes konge. Gjennom Corbeil-traktaten anerkjente Jakob dette tapet.Områdene som utgjorde Aragóns krone ble sterkt rammet av svartedauden og senere utbrudd av pesten. Mellom 1347 og 1497 mistet Catalonia 37 % av sin befolkning.
== Del av Spania ==
=== Eget fyrstedømme ===
Gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla i 1469, ble Catalonia en del av den nye unionen Spania. Pave Alexander VI ga dem tittelen De katolske monarker som kompensasjon for allerede å ha gitt tittelen «den mest kristne» til kongen av Frankrike. Ved ekteskapet ble det også gitt pavelig dispensasjon for deres blodsslektskap ved pave Sixtus IV. Årsaken var de begge var av slekten Trastámara og var tremenninger da de begge nedstammet fra Johan I av Castilla. Til en viss grad fortsatte Aragón og Castilla som egne enheter innen unionen, med definerte territorier, lovgivning og parlamenter. Men gradvis svingte den politiske makten over til den sentrale, spanske tronen som gjennom den kastiljanske kronen som hadde sikret seg inntektene fra de spanske koloniene i Amerika.
Den spanske kongen Karl I var sønn av Filip I og Johanna av Castilla, og barnebarn av Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla og av keiser Maximilian og hertuginne Maria av Burgund. Således tilhørte han huset Habsburg, og var den første spanske kongen som hadde egen arverett på begge de to spanske kongehusene. I 1519 ble han også tysk-romersk keiser.
Det katalanske opprøret (katalansk: Guerra dels Segadors) foregikk i store deler av Catalonia i årene mellom 1640 og 1659. Opprøret hadde sine røtter i den misnøyen den katalanske befolkingen hadde over tilstedeværelsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen.
Under det katalanske opprøret slo en felles fransk/katalansk styrke den spanske hæren i et slag ved Montjuïc 26. januar 1641, og Frankrike hadde kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652.Under tredveårskrigen erobret også Frankrike Roussillon, også kalt Nord-Catalonia og denne franske annekteringen ble formalisert gjennom Pyreneene-traktaten i 1659 etter at Frankrike gikk seirende ut av Den fransk-spanske krigen (1635–1659) som var en videreføring av tredveårskrigen. Denne avståelsen omfattet imidlertid ikke Llívia, da traktaten bestemte at alle landsbyer nord for Pyreneene skulle avståes, men overså at Llívia hadde fått bystatus av keiser Karl V av Det tysk-romerske rike, og forble slik en spansk eksklave i Frankrike.
Catalonia fortsatte fram til 1716 som et fyrstedømme innen Aragón, med en egen konstitusjon og lovtradisjon. Utviklingen bort fra de tradisjonelle føydalsamfunnene, kombinert med kongenes ønske om en mer sentralisert makt, førte til endringer og konflikter mellom Catalonia og den spanske kronen. Dette førte til det katalanske opprøret, som blant annet hadde sin årsak i over tilstedeværelsen av kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen.
=== Spansk enhetstat ===
Som følge av freden i Utrecht etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V fra det franske Huset Bourbon makten. Han fjernet gjennom de såkalte Nueva Planta-dekretene Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania.Det var et levende kulturelt liv i Catalonia, blant annet gjennom Renaixença-bevegelsen, og senere den katalanske modernismen.
Fra siste halvdel av 1800-tallet ble Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under den andre spanske republikken fikk regionen i 1931 autonom status.
=== Borgerkrigen ===
Det sto harde kamper i Catalonia, hvor anarkistene hadde stått særlig sterkt, under den spanske borgerkrig og området ble også preget av kamper mellom rivaliserende republikanske fraksjoner. I kampen mellom nasjonalistene og republikken var særlig slaget ved Ebro i perioden 25. juli til 16. november 1938 av betydning sammen med den nasjonalistiske erobringen av Catalonia gjennom Cataloniaoffensiven fra 23. desember 1938 og fram til Barcelonas fall 26. januar 1939 og stengingen av grensen mot Frankrike 10. februar 1939.
Den tidligere katalanske presidenten under den andre republikken Lluís Companys, ble kidnappet av Gestapo ved Nantes det tysk-okkuperte Frankrike 13. august 1940, torturert og henrettet på Montjuïc 15. oktober 1940 under anklagen om «militært opprør».
=== Under Franco ===
Etter Francisco Francos seier i borgerkrigen ble det katalanske selvstyret fjernet, katalansk språk igjen forbudt og Francos styret sto for språklige, politiske og kulturelle begrensninger og enhet.
I de siste årene under Francos styre ble det visse oppmykninger i forhold til regionale kulturelle særtrekk. Noen folkloristiske og religiøse tradisjoner på katalansk ble gjenopptatt og tillatt. Bruk av katalansk i massemedier ble tillat fra 1950-årene i teateret. Utgivelser på katalansk fortsatte i hele diktaturtiden.
=== Katalansk selvstyre ===
I 1979 ble det igjen innført selvstyre. Generalitat de Catalunya ledes av en regjering der den katalanske presidenten står i spissen. Catalonias parlament er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania. En folkeavstemning ble berammet til 9. november 2014, men lovligheten av denne er bestridt. I stedet blir dette kalt en folkelig deltakerprosess.
== Referanser == | Catalonias historie strekker seg tilbake til steinalderen da området ble befolket i perioden paleolitikum. Denne befolkningen blir kalt iberere. | 194,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Q-l%C3%A6ring | 2023-02-04 | Q-læring | ['Kategori:Algoritmer', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Q-læring er en algoritme som brukes i kunstig intelligens og maskinlæring, mer spesifikt forsterkende læring, til å lære en agent handling-nytte-funksjonen, som gir informasjon om nytteverdien til en gitt handling i en gitt tilstand i et delvis eller helt ukjent miljø. Handlingen som gir den høyeste verdien til denne funksjonen representerer en regel som agenten skal følge neste gang den havner i samme tilstand. Denne regelen kalles en politikk (eng. policy). Når en slik handling-nytte verdi er lært, kan den optimale politikken konstrueres ved å velge handlingen som gir høyest nytteverdi i hver tilstand på vei mot målet. En av Q-lærings styrker er at teknikken er i stand til å sammenligne forventet nytte av de handlingene som er tilgjengelig, uten kunnskap om miljøet. I tillegg kan algoritmen håndtere problemer med stokastiske overganger og belønninger, uten å kreve noen tilpasninger.
| Q-læring er en algoritme som brukes i kunstig intelligens og maskinlæring, mer spesifikt forsterkende læring, til å lære en agent handling-nytte-funksjonen, som gir informasjon om nytteverdien til en gitt handling i en gitt tilstand i et delvis eller helt ukjent miljø. Handlingen som gir den høyeste verdien til denne funksjonen representerer en regel som agenten skal følge neste gang den havner i samme tilstand. Denne regelen kalles en politikk (eng. policy). Når en slik handling-nytte verdi er lært, kan den optimale politikken konstrueres ved å velge handlingen som gir høyest nytteverdi i hver tilstand på vei mot målet. En av Q-lærings styrker er at teknikken er i stand til å sammenligne forventet nytte av de handlingene som er tilgjengelig, uten kunnskap om miljøet. I tillegg kan algoritmen håndtere problemer med stokastiske overganger og belønninger, uten å kreve noen tilpasninger.
== Algoritmen ==
=== Introduksjon ===
Problemmodellen, kalt Markov Decision Process (MDP), består av en agent, tilstander
S
{\displaystyle S}
og et sett med tilgjengelige handlinger
A
{\displaystyle A}
ved hver tilstand. Agenten kan endre tilstand ved å utføre en handling
a
∈
A
{\displaystyle a\in A}
. Ved å utføre en handling i en spesifikk tilstand blir agenten belønnet med en verdi (et reelt eller naturlig tall). Målet for agenten er å maksimere dens totale belønning. Dette gjøres ved å lære hvilken handling som er optimal for hver tilstand. Denne læringsprosessen benytter et estimat for total belønning av alle fremtidige handlingsvalg fra gjeldende tilstand, ikke bare den umiddelbare belønningen agenten får ved valgt handling i tilstanden den er i.
Algoritmen har derfor en funksjon som kalkulerer kvaliteten (eng. Quality) av en kombinasjon av tilstand og handling:
Q
:
S
×
A
→
R
{\displaystyle Q:S\times A\to \mathbb {R} }
=== Definisjon ===
Før læringsprosessen starter, returnerer Q en tilfeldig verdi. Deretter velger agenten en handling, og observerer en belønning og en ny tilstand som kan påvirkes av forrige tilstand og den valgte handlingen. Algoritmens kjerne er en enkel oppdatering av verdier den returnerer av gitte tilstander og handlinger. Den betrakter den gamle verdien og utfører en korrigering basert på den nye informasjonen:
Q
t
+
1
(
s
t
,
a
t
)
=
Q
t
(
s
t
,
a
t
)
⏟
g
a
m
m
e
l
v
e
r
d
i
+
α
t
(
s
t
,
a
t
)
⏟
l
e
a
r
n
i
n
g
v
e
r
d
i
×
[
R
t
+
1
⏟
r
e
w
a
r
d
+
γ
⏟
d
i
s
k
o
n
t
e
r
i
n
g
s
f
a
k
t
o
r
max
a
Q
t
(
s
t
+
1
,
a
t
)
⏟
e
s
t
i
m
a
t
a
v
o
p
t
i
m
a
l
f
r
e
m
t
i
d
i
g
v
e
r
d
i
⏞
l
e
a
r
n
e
d
v
e
r
d
i
−
Q
t
(
s
t
,
a
t
)
⏟
g
a
m
m
e
l
v
e
r
d
i
]
{\displaystyle Q_{t+1}(s_{t},a_{t})=\underbrace {Q_{t}(s_{t},a_{t})} _{\rm {gammel~verdi}}+\underbrace {\alpha _{t}(s_{t},a_{t})} _{\rm {learning~verdi}}\times \left[\overbrace {\underbrace {R_{t+1}} _{\rm {reward}}+\underbrace {\gamma } _{\rm {diskonteringsfaktor}}\underbrace {\max _{a}Q_{t}(s_{t+1},a_{t})} _{\rm {estimat~av~optimal~fremtidig~verdi}}} ^{\rm {learned~verdi}}-\underbrace {Q_{t}(s_{t},a_{t})} _{\rm {gammel~verdi}}\right]}
der
R
t
+
1
{\displaystyle R_{t+1}}
er den observerte belønningen etter å ha utført handling
a
t
{\displaystyle a_{t}}
i tilstand
s
t
{\displaystyle s_{t}}
, og der
α
t
(
s
,
a
)
{\displaystyle \alpha _{t}(s,a)}
(
0
<
α
≤
1
{\displaystyle 0<\alpha \leq 1}
) er læringssraten som gir informasjon om hvor stor grad den nye informasjonen skal overskrive den gamle informasjonen. Læringsraten kan være identisk for alle par i læringsprosessen. Diskonteringsfaktoren (eng. Discount factor)
γ
{\displaystyle \gamma }
(
0
≤
γ
≤
1
{\displaystyle 0\leq \gamma \leq 1}
) gir informasjon om viktigheten av fremtidige belønninger.
En gjennomkjøring (kalt episode) av algoritmen ender når tilstanden
s
t
+
1
{\displaystyle s_{t+1}}
er i måltilstanden.
=== Formell beskrivelse ===
Gitt: Tilstandsdiagram med et mål tilstand (representert ved matrise R)
Finn: Minste sti fra enhver opprinnelige tilstand til måltilstand (representert ved matrisen Q)
Fremgangsmåte:
1. Sett parameter γ og miljøbelønning matrise R
2. Initialiser matrise Q som nullmatrise
3. For hver episode:
Velg en tilfeldig opprinnelig tilstand
Gjør mens måltilstand ikke er nådd
Velg ett blant alle mulige tiltak for den nåværende tilstanden
Bruke denne mulige handlingen, vurder å gå til neste tilstand
Få maks Q-verdi av denne neste stat basert på alle mulige tiltak
Q (stat, action) = R (stat, action) + γ * Max [Q (neste tilstand, handlinger)]
Sett neste tilstand som den nåværende tilstand
== Algoritmens variabler ==
=== Læringsrate ===
Læringsraten bestemmer i hvor stor grad den nye tilegnede informasjonen skal erstatte den gamle informasjonen, og er
0
<
α
≤
1
{\displaystyle 0<\alpha \leq 1}
. Dersom raten
α
=
0
{\displaystyle \alpha =0}
, skal ingenting av den nye versjonen erstatte den gamle, og agenten har derfor ikke lært noe. Derimot, dersom
α
=
1
{\displaystyle \alpha =1}
, skal all gammel informasjon erstattes av den nye, og agenten har da fått maksimalt læringsutbytte. Derfor er en læringsrate på 1 optimal i fullt deterministiske miljøer. I praksis er vanligvis en læringsrate av en konstant verdi benyttet, for eksempel
α
t
(
s
,
a
)
=
0.1
{\displaystyle \alpha _{t}(s,a)=0.1}
for alle
t
{\displaystyle t}
.
=== Diskonteringsfaktor ===
Diskonteringsfaktoren
γ
{\displaystyle \gamma }
bestemmer viktigheten av fremtidige belønninger. Dersom
γ
=
0
{\displaystyle \gamma =0}
vil agenten ha en oppførsel liknende en grådig algoritme, hvor kun de umiddelbare belønningene evalueres i bestemmelse av optimal handling i en tilstand. Derimot, dersom
γ
=
1
{\displaystyle \gamma =1}
, vil agenten heller ønske en maksimal langsiktig total belønning. Dersom dette er tilfellet, og agenten ikke befinner seg i et miljø med en terminaltilstand (sluttilstand), eller at agenten aldri når en slik tilstand, vil alle episoder av algoritmen være uendelig lange. Dette fordi agenten får høyere belønning jo flere tilstander den besøker.
=== Initielle forhold ===
Når algoritmen først starter, har ikke den lært noe. Derfor må Q-learning ha noen initielle verdier å benytte i de første kalkuleringene. Den forventer et initielt forhold før den første oppdateringen foretas. Et høyt initielt forhold fremmer utforskning: uansett hvilken handling som foretas, vil den nye kalkulerte verdien av Q-funksjonen erstatte gammel informasjon. Dermed, første gang en handling blir gjort, vil belønningen bli brukt til å sette den nye verdien til
Q
{\displaystyle Q}
.
== Implementasjon ==
En enkel implementasjon av Q-learning algoritmen benytter tabeller for å lagre data. Problemet med denne tilnærmingen er raskt tap av levedyktighet med økning av kompleksiteten til systemet den kontrollerer. En løsning er å bruke et nevralt nettverk som en funksjonsapproksimator. Mer generelt kan Q-learning kombineres med funksjonsapproksimering. Dette gjør det mulig å anvende algoritmen til større problemer, som for eksempel NP-komplette problemer med eksponentiell kjøretid. Samtidig kan den forbedre hastigheten til problemer med polynomisk kjøretid, grunnet algoritmens evne til å generalisere tidligere erfaringer til tidligere usette tilstander.
== Eksempel ==
Miljøet i figuren betraktes. Miljøet består av seks rom, hvor hvert av rommene har innganger til alle motstående naborom. Hver av disse inngangene har blitt tildelt samme initielle verdi. Denne verdien er satt til 0 fordi agenten som skal orientere seg i miljøet i starten av algoritmen ikke enda har lært noe om hvilke innganger som er mest gunstig å velge i et rom for å raskest nå terminaltilstanden G. Målet er å tildele hver av disse inngangene/utgangene en verdi som gir informasjon om hvor gunstig det er å velge akkurat den inngangen i et rom, i prosessen av å nå målet G ved færrest mulige besøk av rom. I dette eksempelet benytter vi diskonteringsfaktoren
γ
=
0.8
{\displaystyle \gamma =0.8}
.
Algoritmen tar i bruk verdier definert i en matrise
R
{\displaystyle R}
, som for hver tilstand
S
{\displaystyle S}
y gir informasjon om den umiddelbare belønningen agenten får ved å velge handling
H
{\displaystyle H}
og deretter havne i tilstand
S
{\displaystyle S}
x (i dette tilfellet ved å velge inngang til et rom). Rom som ikke er forbundet med en inngang/utgang tildeles den tomme verdien
−
{\displaystyle -}
.
R
=
(
−
0
0
−
−
−
0
−
−
0
−
100
0
−
−
0
−
−
−
0
0
−
0
−
−
−
−
0
−
100
−
−
−
−
−
100
)
{\displaystyle R={\begin{pmatrix}-&0&0&-&-&-\\0&-&-&0&-&100\\0&-&-&0&-&-\\-&0&0&-&0&-\\-&-&-&0&-&100\\-&-&-&-&-&100\\\end{pmatrix}}}
Under læringsprosessen skal algoritmen oppdatere og korrigere Q-verdiene som er tildelt hver handling
H
{\displaystyle H}
tilgjengelig i hver tilstand
S
{\displaystyle S}
. Disse verdiene lagres i en matrisen
Q
{\displaystyle Q}
, som gir informasjon om nyttigheten av å velge en bestemt handling i en bestemt tilstand.
For hver tilstand, kalkulerer algoritmen Q-verdien av å velge handling
A
{\displaystyle A}
i tilstand
S
{\displaystyle S}
:
Q
(
S
,
A
)
=
R
(
S
,
A
)
+
γ
∗
max
[
Q
(
n
e
s
t
e
S
,
a
l
l
e
A
)
]
{\displaystyle Q(S,A)=R(S,A)+{\gamma }*{\max \left[Q(nesteS,alleA)\right]}}
Grunnet det faktum at Q-læring benytter sin egen definisjon i kalkuleringene, gjør algoritmen rekursiv. Dette betyr at for å kalkulere en Q-verdi av handlingen
H
{\displaystyle H}
i en tilstand
S
{\displaystyle S}
, må først de nødvendige Q-verdier tilhørende fremtidige tilstander kalkuleres. Algoritmen starter i en tilfeldig rom
S
{\displaystyle S}
og kalkulerer Q-verdien av å velge alle tilgjengelige utgangene fra dette rommet etter tur. Deretter kalkuleres Q-verdien av valg av utganger fra disse rommene. Denne prosessen gjentas helt til agenten er i rommet representert av terminaltilstanden (målet) G.
For illustrative formål, er det nyttig å observere en metode for kalkulering av Q-verdiene til utganger tilhørende et rom raskest mulig. Da plasseres agenten først i tilstanden
S
=
G
{\displaystyle S=G}
og Q-verdien til dette rommet kalkuleres. Deretter kalkuleres verdien til rommene
S
=
S
2
{\displaystyle S=S2}
og
S
=
S
5
{\displaystyle S=S5}
, så verdien tilhørende rommene som er naboene til
S
2
{\displaystyle S2}
og
S
5
{\displaystyle S5}
. Denne prosessen fortsetter helt til alle innganger har blitt tildelt en verdi som forblir uendret ved videre utforsking. Nytteverdien av å velge inngangen til rom
S
{\displaystyle S}
y fra et rom
S
{\displaystyle S}
x er definert i matrisen
Q
{\displaystyle Q}
:
Q
=
(
0
80
51.2
0
0
0
64
0
0
64
0
100
64
0
0
64
0
0
0
80
51.2
0
80
0
0
0
0
64
0
100
0
0
0
0
0
100
)
{\displaystyle Q={\begin{pmatrix}0&80&51.2&0&0&0\\64&0&0&64&0&100\\64&0&0&64&0&0\\0&80&51.2&0&80&0\\0&0&0&64&0&100\\0&0&0&0&0&100\\\end{pmatrix}}}
Algoritmens læringsprosess er nå fullført, og algoritmen avslutter. Ved å benytte verdiene gitt i matrise
Q
{\displaystyle Q}
, kan agenten nå i et rom observere Q-verdiene tilhørende hver inngang gitt i matrisen
Q
{\displaystyle Q}
, og enkelt velge den utgangen med høyest verdi. Det er nettopp denne utgangen som bringer agenten raskest målet
S
=
G
{\displaystyle S=G}
. Dersom to eller flere utganger har samme Q-verdi, bringer de agenten til målet like raskt, og agenten kan da tilfeldig velge én av disse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Watkins, C.J.C.H. (1989). Learning from Delayed Rewards. PhD thesis, Cambridge University, Cambridge, England.
Strehl, Li, Wiewiora, Langford, Littman (2006). PAC model-free reinforcement learning
Reinforcement Learning: An Introduction by Richard Sutton and Andrew S. Barto, an online textbook. See "6.5 Q-Learning: Off-Policy TD Control".
Piqle: a Generic Java Platform for Reinforcement Learning
Reinforcement Learning Maze, a demonstration of guiding an ant through a maze using Q-learning.
Q-learning work by Gerald Tesauro
Q-learning work by Tesauro Citeseer Link
Q-learning algorithm implemented in processing.org language
Q-learning with lambda and a feed-forward-neural-net implementation in JavaScript for a martial arts game | Q-læring er en algoritme som brukes i kunstig intelligens og maskinlæring, mer spesifikt forsterkende læring, til å lære en agent handling-nytte-funksjonen, som gir informasjon om nytteverdien til en gitt handling i en gitt tilstand i et delvis eller helt ukjent miljø. Handlingen som gir den høyeste verdien til denne funksjonen representerer en regel som agenten skal følge neste gang den havner i samme tilstand. | 194,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canones_Nidrosienses | 2023-02-04 | Canones Nidrosienses | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den katolske kirke i Norge', 'Kategori:Katolsk kirkehistorie'] | Canones Nidrosienses er en samling kirkerettsforskrifter som ble innført i Norge i forbindelse med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152-53 eller noe senere i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1163, eller i 1170-årene. Dokumentet med kirkereglene ble funnet i 1930-årene sammen med Magnus Erlingssons kroningsed i et engelsk manuskript fra 1200-tallet. Det er skrevet på latin, men er senere oversatt til norsk (nynorsk) av Eirik Vandvik.
| Canones Nidrosienses er en samling kirkerettsforskrifter som ble innført i Norge i forbindelse med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152-53 eller noe senere i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1163, eller i 1170-årene. Dokumentet med kirkereglene ble funnet i 1930-årene sammen med Magnus Erlingssons kroningsed i et engelsk manuskript fra 1200-tallet. Det er skrevet på latin, men er senere oversatt til norsk (nynorsk) av Eirik Vandvik.
== Innhold ==
Innholdsmessig er Canones bygd på innholdet i kirkeretts-«eksperten» Gratians Dekretum (Decretum Gratiani) fra ca. 1140. Det er delt i 15 punkter eller Canones:
Can. 1: Kirkeeiernes plikter og rettigheter
Can. 2: Geistlighet og krigstjeneste
Can. 3: Forbud mot legmannsinvestitur
Can. 4 og 5: Erkebiskop- og biskopvalg
Can. 6, 7 og 8:Regulering av presteekteskapet
Can. 9: Bestemmelser om dåp
Can. 10: Forbud mot skilsmisse
Can. 11: Forbud mot å drive handel
Can. 12: Forbud mot å ordinere fremmede klerker
Can. 13: Bestemmelser om tiendens betaling
Can. 14: Forbud mot jernbyrd
Can. 15: Forbud mot å bære pyntede skaut
== Opprinnelse og datering ==
Canones Nidrosiensies er det eldste norske bevarte regelsett for den norske kirken, men det bygger på tidligere kirkelig lovgivning fra andre kilder.. Tidspunktet for iverksettelsen av reglene er imidlertid sterkt omdiskutert. Det ble først antatt at det var den pavelige utsending, kardinal Nicholas Breakspear (Nikolaus av Albano), den senere pave Hadrian IV, som hadde med seg dokumentet da han kom til Norge i 1152 for å opprette det norske erkebispesetet i Nidaros (Trondheim).
Walther Holtzmann hevdet at dokumentet heller stammer fra tiden rundt dåpen eller kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1162 eller 1163, og da forbundet med den pavelige legat under kroningen, subdiakonen Stefano av Orvieto.
En grundig gjennomgang av dateringsspørsmålet er foretatt av Vegard Skånland (1969) som konkluderte med at dokumentet er noe yngre, fra 1170-tallet, og utformet av Øystein Erlendsson som var erkebiskop i Nidaros etter at den første erkebiskopen Jon Birgersson var død i 1157.
== Referanser == | Canones Nidrosienses er en samling kirkerettsforskrifter som ble innført i Norge i forbindelse med opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros i 1152-53 eller noe senere i forbindelse med kroningen av kong Magnus Erlingsson i 1163, eller i 1170-årene. Dokumentet med kirkereglene ble funnet i 1930-årene sammen med Magnus Erlingssons kroningsed i et engelsk manuskript fra 1200-tallet. | 194,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matteflettemose | 2023-02-04 | Matteflettemose | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Matteflettemose (latinsk navn hypnum cupressiforme) er en bladmose. Den tilhører flettemosefamilien og gruppen egentlige bladmoser.
| Matteflettemose (latinsk navn hypnum cupressiforme) er en bladmose. Den tilhører flettemosefamilien og gruppen egentlige bladmoser.
== Eksterne lenker ==
(en) matteflettemose i Encyclopedia of Life
(en) matteflettemose i Global Biodiversity Information Facility
(no) matteflettemose hos Artsdatabanken
(sv) matteflettemose hos Dyntaxa
(en) matteflettemose hos ITIS
(en) matteflettemose hos NCBI
(en) matteflettemose hos Tropicos
(en) Kategori:Hypnum cupressiforme – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hypnum cupressiforme – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hypnum cupressiforme – detaljert informasjon på Wikispecies | Matteflettemose (latinsk navn hypnum cupressiforme) er en bladmose. Den tilhører flettemosefamilien og gruppen egentlige bladmoser. | 194,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturquiz | 2023-02-04 | Kulturquiz | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-quiz', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske kulturprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Kulturquiz er en TV-quiz med Siss Vik som gikk på NRK2 fra 2013 til 2014. Her kulle åtte lag med etablerte kulturpersonligheter svare riktig på spørsmål fra høyt og lavt i kulturen for å få muligheten til å gi et ungt talent drahjelp i starten av karrieren. Det vinnende laget gikk videre til en semifinale. Førstepremien var på 100 000 kr. Programmet gikk på tirsdagskvelder.Programmet var en del av NRKs Kulturstripa.
| Kulturquiz er en TV-quiz med Siss Vik som gikk på NRK2 fra 2013 til 2014. Her kulle åtte lag med etablerte kulturpersonligheter svare riktig på spørsmål fra høyt og lavt i kulturen for å få muligheten til å gi et ungt talent drahjelp i starten av karrieren. Det vinnende laget gikk videre til en semifinale. Førstepremien var på 100 000 kr. Programmet gikk på tirsdagskvelder.Programmet var en del av NRKs Kulturstripa.
== Sesong 1 (2013) ==
Kvartfinale:
popmusikerne Jørn Hoel/Steinar Albrigtsen slo forfatterne Jon Michelet/Selma Lønning Aarø (23–22)
arkitektene Magne Magler Wiggen/Ingerid Helsing Almaas slo designerne Tina Haagensen/Kjell Nordström (25–17)
komponistene Eivind Buene/Rolf Gupta slo filmregissørene Anja Breien/Torill Kove (23–17)
kunstnerne Anders Kjær/Maren Juell Kristensen slo skuespillerne Henrik Mestad/Bjarte Hjelmeland (21–22)Semifinale
arkitektene slo popmusikerne (26–18)
designerne slo komponistene (23–16)Finale:
arkitektene slo designerne (23–22)Premievinner: 100 000 kroner til studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Hans Martin Halleraker, Magnus Pettersen og Peder Brand, og deres konkurransekonsept «120 HOURS».
== Sesong 2 (2014) ==
Kvartfinale
tegneserietegnerne Lars Fiske & Steffen Kverneland slo forfatterne Anne B. Ragde & Tom Egeland (24–16)
filmskaperne Erik Poppe & Harald Rosenløw Eeg slo billedkunstnerne Unni Askeland & Morten Viskum (24–14)
klesdesignerne Cecilie Melli & Synnøve Mo slo operasangerne Ingebjørg Kosmo & Ketil Hugaas (15–14, sudden death)
skuespillerne Henrik Rafaelsen & Petronella Barker slo rapperne Martin Don Martin Raknerud & André Son of Light Hadland (20–18)Semifinaler
tegneserietegnerne slo filmskaperne (24–19)
skuespillerne slo klesdesignerne (24–16)Finale
skuespillerne slo tegneserietegnerne (21–20, sudden death)Premievinner: 100 000 kroner til teatertruppen Asklepios Hane med skuespillerne Janne Heltberg, Sigurd Myhre, Marie Blokhus, Herman Bernhoft og Ingeborg Sundrehagen Raustøl
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kulturquiz på NRK TV | Kulturquiz er en TV-quiz med Siss Vik som gikk på NRK2 fra 2013 til 2014. Her kulle åtte lag med etablerte kulturpersonligheter svare riktig på spørsmål fra høyt og lavt i kulturen for å få muligheten til å gi et ungt talent drahjelp i starten av karrieren. | 194,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Manker | 2023-02-04 | Ernst Manker | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske etnografer', 'Kategori:Æresdoktorer ved Stockholms universitet'] | Ernst Mauritz Manker (opprinnelig Olsson, født 20. mars 1893 i Tjörn kommune, død 1. februar 1972 i Stockholm) var en svensk sameforsker og etnograf.Faren var sjøkaptein og senere bonde. Ernst begynte først å abeide som bonde, men ønsket å studere. Han tok studentexamen som privatist i Lund 1921 og ble deretter fil.kand. fra Göteborgs högskola i 1924 med etnografi som hovedfag. Hans første jobb var ved Etnografiska museet i Stockholm, hvor han studerte afrikanske kulturer med vekt på Kongo. Dette ledet til boka Kristallbergens folk i 1929.
Studiereiser i samiske områder på 1920-tallet – særlig en vandring i 1926, og de personlige kontaktene der, førte til at samene og samisk historie ble hovedevne i hans virksomhet. Da en særskilt samisk avdeling ble etablert på Nordiska museet i 1939 ble han sjef der. På den tiden hadde var han allerede godt i gang med sitt hovedverk: Die lappische Zaubertrommel (2 bind, 1938 og 1950). I tillegg til et populærfaglig forfatterskap utga han også bøker som The nornadism of the Swedish mountain Lapps (1953), Lapparnas heliga ställen (1957) og Fångstgropar och stalotomter (1960). Ved siden av samiske emner studerte og skrev han også om hjembygda Tjörn.
Manker var formann i Svenska fjällklubben 1949-58, korresponderende medlem av Finsk-ugriska sällskapet fra 1942, æresmedlem av Royal Anthropological Institute 1947, æresdoktor ved Stockholms universitet 1953, og medlem av Skytteanska samfundet fra 1956.
Manker var ridder av Vasaordenen og offiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.
| Ernst Mauritz Manker (opprinnelig Olsson, født 20. mars 1893 i Tjörn kommune, død 1. februar 1972 i Stockholm) var en svensk sameforsker og etnograf.Faren var sjøkaptein og senere bonde. Ernst begynte først å abeide som bonde, men ønsket å studere. Han tok studentexamen som privatist i Lund 1921 og ble deretter fil.kand. fra Göteborgs högskola i 1924 med etnografi som hovedfag. Hans første jobb var ved Etnografiska museet i Stockholm, hvor han studerte afrikanske kulturer med vekt på Kongo. Dette ledet til boka Kristallbergens folk i 1929.
Studiereiser i samiske områder på 1920-tallet – særlig en vandring i 1926, og de personlige kontaktene der, førte til at samene og samisk historie ble hovedevne i hans virksomhet. Da en særskilt samisk avdeling ble etablert på Nordiska museet i 1939 ble han sjef der. På den tiden hadde var han allerede godt i gang med sitt hovedverk: Die lappische Zaubertrommel (2 bind, 1938 og 1950). I tillegg til et populærfaglig forfatterskap utga han også bøker som The nornadism of the Swedish mountain Lapps (1953), Lapparnas heliga ställen (1957) og Fångstgropar och stalotomter (1960). Ved siden av samiske emner studerte og skrev han også om hjembygda Tjörn.
Manker var formann i Svenska fjällklubben 1949-58, korresponderende medlem av Finsk-ugriska sällskapet fra 1942, æresmedlem av Royal Anthropological Institute 1947, æresdoktor ved Stockholms universitet 1953, og medlem av Skytteanska samfundet fra 1956.
Manker var ridder av Vasaordenen og offiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.
== Referanser == | Ernst Mauritz Manker (opprinnelig Olsson, født 20. mars 1893 i Tjörn kommune, død 1. | 194,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_von_Steyern | 2023-02-04 | Nils von Steyern | ['Kategori:Alumni fra Uppsala universitet', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linköpings kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske jurister', 'Kategori:Svenske justisministre', 'Kategori:Æresdoktorer ved Uppsala universitet'] | Nils Henrik Vult von Steyern (født 29. desember 1839 i Landeryd i Östergötland, død 27. mai 1899 i Stockholm) var en svensk jurist og statsråd.
Von Steyern ble konsultativt statsråd i den svenske regjeringen i 1878, gikk videre over som justisminister fra 1880 til 1888, og fra 1889 til sin død var han president for Svea hovrätt.Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877.
| Nils Henrik Vult von Steyern (født 29. desember 1839 i Landeryd i Östergötland, død 27. mai 1899 i Stockholm) var en svensk jurist og statsråd.
Von Steyern ble konsultativt statsråd i den svenske regjeringen i 1878, gikk videre over som justisminister fra 1880 til 1888, og fra 1889 til sin død var han president for Svea hovrätt.Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877.
== Referanser == | Nils Henrik Vult von Steyern (født 29. desember 1839 i Landeryd i Östergötland, død 27. | 194,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Montserrat | 2023-02-04 | Montserrat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Montserrat', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1962', 'Kategori:Tidligere engelske kolonier'] | Montserrat er et britisk oversjøisk territorium i Karibia. FN regner Montserrat som et ikke-selvstyrt område.
Mesteparten av øya ligger i ruiner, og to tredjedeler av befolkningen flyktet etter et utbrudd av vulkanen Soufrière Hills 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen Soufrière Hills har vært aktiv siden 1995, og det siste utbruddet kom i februar 2010, da flytrafikk ble stengt og den vulkanske asken steg til 50 000 fot.
| Montserrat er et britisk oversjøisk territorium i Karibia. FN regner Montserrat som et ikke-selvstyrt område.
Mesteparten av øya ligger i ruiner, og to tredjedeler av befolkningen flyktet etter et utbrudd av vulkanen Soufrière Hills 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen Soufrière Hills har vært aktiv siden 1995, og det siste utbruddet kom i februar 2010, da flytrafikk ble stengt og den vulkanske asken steg til 50 000 fot.
== Historie ==
Montserrat var befolket av arawak og kariber da øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans andre tur til den nye verden i 1493. Han ga øya navnet 'Isla de Santa María de Montserrat', oppkalt etter fjellet i Spania med samme navn.
Øya kom under britisk kontroll i 1632 da en gruppe irer kom dit fra naboøya St. Kitts, som de hadde flyktet fra på grunn av antikatolske holdninger.
I 1782, under den amerikanske revolusjonen, ble Montserrat okkupert av Frankrike. Øya kom tilbake under britisk kontroll som en følge av Versaillestraktaten. Fra 1871 til 1956 ble øya administrert som en del av Windward Islands Federation, og ble deretter en provins i Den vestindiske føderasjonen fra 1958 til 1962.
På grunn av øyas topografi ble Montserrat aldri noe sted for rike plantasjeeiere. Øya ble derfor raskt en bakevje. Innbyggerne valgte derfor heller å fortsette som britisk kronkoloni i 1966 enn å gå veien mot selvstendighet.
Orkanen Hugo raserte det meste av øya i 1989. Montserrats økonomi ble deretter satt kraftig tilbake på grunn av vulkanutbruddene som startet i 1995. Øya ble også samferdselsmessig isolert da både luft- og sjøhavnene måtte stenges. Gjenoppbyggingen kom imidlertid i gang i siste del av 1990-årene, og mange ble sysselsatt innen bygg og anlegg. I 1998 begynte en viss tilbakeflytting, men boligmangel har medført en sterk begrensing på hvor mange som har kunnet returnere. Myndighetene har midlertidig etablert seg i Brades, ved Carr's Bay/Little Bay-området på nordvestsiden av øya. Gjenoppbyggingen finansieres bl.a. ved økonomisk bistand fra Storbritannia.
== Avkolonisering ==
Montserrat står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Montserrat. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.Montserrats regjering har bedt om at området fjernes fra FNs avkoloniseringsliste. Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg. FN anser retten til selvstyre folket i et område som Montserrat har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.
== Økonomi og næringsliv ==
Vedvarende vulkansk aktivitet, som startet i juli 1995, har lagt en demper for denne lille og åpne økonomien. Flyplassen og havnen ble ødelagt av vulkanutbruddet i 1997, noe som ytterligere forverret den økonomiske og sosiale situasjonen. En ny flyplass har blitt bygd på nordsiden av øya og ble åpnet av prinsesse Anne i februar 2005, og det første kommersielle flyet landet 11. juli 2005.
Landbruket har store problemer på grunn av manglende dyrkbar jord, da mye nå ligger begravd under lava.
Den økonomiske utviklingen avhenger mye av utviklingen i den vulkanske aktiviteten og hvor raskt myndighetene klarer å gjenoppbygge øya. Storbritannia er den viktigste bidragsyteren med over $122,8 millioner dollar årlig i støtte.
Halvparten av øya er forventet å være ubeboelig minst til 2015.
== Flagg og riksvåpen ==
Emblemet til Montserrat, som også finnes i flagget, kom til på bakgrunn av en konkurranse i 1907. Konkurransen ble vunnet av Mrs. Goodwin. Hun laget et emblem som portretterer Irland, som Erin, som omfavner kristendommen med sin irske harpe, for å signalisere øyens gamle, irske bånd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Montserrat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Monserrats turistbyrå
Montserrat Volcano Observatory | Montserrat er et fjell med flere topper i nærheten av byen Barcelona i Catalonia i Spania. Det er en del av de katalanske forkystfjellene. | 194,915 |
null | 2023-02-04 | Kjell Olsen (sosialantropolog) | null | null | null | Kjell Ole Kjærland Olsen (født 27. desember 1961) er professor i sosialantropologi. | 194,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tigerair | 2023-02-04 | Tigerair | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2003', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2017', 'Kategori:Singaporske flyselskaper'] | Tigerair er et flyselskap fra Singapore. Selskapet blei grunnlagt i 2003 som Tiger Airways. Første flyging blei gjennomførte i september 2004. Hovedbase er Changi internasjonale lufthavn. Tigerair flyr til destinasjoner i land i Asia og stillehavsområdet. Flyflåten består av Airbus A320 (2014).
| Tigerair er et flyselskap fra Singapore. Selskapet blei grunnlagt i 2003 som Tiger Airways. Første flyging blei gjennomførte i september 2004. Hovedbase er Changi internasjonale lufthavn. Tigerair flyr til destinasjoner i land i Asia og stillehavsområdet. Flyflåten består av Airbus A320 (2014).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tigerair – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tigerair er et flyselskap fra Singapore. Selskapet blei grunnlagt i 2003 som Tiger Airways. | 194,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_i_Norge_2019 | 2023-02-04 | Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019 | ['Kategori:Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019'] | Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 var et lokalvalg i Norge som fant sted mandag 9. september 2019. Det ble valgt representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.
| Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 var et lokalvalg i Norge som fant sted mandag 9. september 2019. Det ble valgt representanter til alle fylkesting og kommunestyrer i Norge.
== Valgordning ==
=== Valgkretser ===
Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing av 121 kommuner til 47 nye kommuner. Antall fylker ble redusert til 11. Valget høsten 2019 ble gjennomført som om sammenslåingen allerede er skjedd, slik at alle innbyggere i den nye kommunen/fylkeskommunen kunne stille til valg og ha stemmerett til det nye kommunestyret/fylkestinget. Kommunaldepartementet har foreslått endringer i valgloven, valgforskriften og to spesielle forskrifter om gjennomføring av valg som kun gjelder i 2018 og 2019. Blant de foreslåtte endringene er en fellesnemnd i de fylkene som skal slås sammen, slik at valglovens § 4-3 ikke gjelder, og at antall valgstyrer reduseres fra 19 til 11.
=== Valgbarhet og stemmerett ===
Valgbar og pliktig til å ta i mot valg er personer som har stemmerett ved valget, og som på valgdagen er folkeregistrert som bosatt i vedkommende kommune eller fylkeskommune, og som ikke er utelukket eller fritatt. Utelukket fra valget er fylkesmannen og assisterende fylkesmann, administrasjonssjef i kommune og fylkeskommune og dennes stedfortreder samt leder av forvaltningsgren i kommune eller fylkeskommune. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.
=== Valgoppgjør ===
Både valget til kommuestyrene og fylkestingene holdes som direkte forholdstallsvalg i flermannskretser. Fordelingen av mandater ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg, skjer etter Sainte-Laguës modifiserte metode. Metoden går ut på at den enkelte listes stemmetall først deles med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse delingene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.
== Meningsmålinger ==
Nasjonale meningsmålinger om kommunestyrevalg (velgerandeler i prosent og endring fra valget i 2015 i prosentpoeng):
== Valgresultater i kommunestyrevalgene ==
Tabellen viser valgresultatene i Norges 20 mest folkerike kommuner. Partienes velgerandeler i prosent (%) og antall mandater i kommunestyret (M):
== Alle kommuner ==
og
== Resultat av ordførervalgene ==
== Valgresultater i fylkestingsvalgene ==
Tabellen viser valgresultater i fylkestingsvalgene - partienes velgerandeler i prosent (%) og antall mandater i fylkestinget (M):
1Innlandet: Pensjonistpartiet 2,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
2Viken: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 3,5 % og 3 mandater, Pensjonistpartiet 1,5 % 1 mandat i fylkestinget.
3Vestfold og Telemark: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 1,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
4Agder: Demokratene 5,4 % og 3 mandater, Pensjonistpartiet 1,5 % og 1 mandat, Partiet De Kristne 1,5 % og 1 mandat i fylkestinget.
5Rogaland: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 6,4 % og 3 mandater i fylkestinget.
6Vestland: Folkeaksjonen nei til mer bompenger 9,1 % og 6 mandater, Pensjonistpartiet 1,1 % og 1 mandat i fylkestinget.
7Møre og Romsdal: Nordmørslista 3,7 % og 2 mandater, Sunnmørslista 3,0 % og 1 mandat, Uavhengig valgliste for Sunnmøre 1,6 % og 1 mandat i fylkestinget.
8Trøndelag: Pensjonistpartiet 3,2 % og 2 mandater i fylkestinget.
9Troms og Finnmark: Nordkalottfolket 1,8 % og 1 mandat i fylkestinget.
== Forsøk på manipulasjon av skolevalg ==
4. september 2019 ble det kjent at NRK-programmet Folkeopplysningen og Andreas Wahl hadde forsøkt å påvirke utfallet av skolevalget 3. september ved Lillestrøm videregående skole siden februar, som en del av et sosialt eksperiment.
=== Utførelse ===
Gjennom falske nyheter, valgomater og brukerprofiler på sosiale medier valgte de å påvirke elevene til å stemme på Senterpartiet. Dette var partiet som gjorde det dårligst på skolen i forrige valg.
Programmet opprettet en Facebookside som de klarte å få elevene til å følge, og brukte senere denne siden til å sende dem informasjon.
På Facebook og Instagram ble elevene eksponert for positivt ladede artikler om Senterpartiet i strømmen sin. De hadde også laget falske nyheter om partiet med illustrasjonsbilder og oppdiktede navn.Folkeopplysningen laget i tillegg falske nyhetssider hvor de spredde saker som setter de andre partiene i et dårlig lys og fremhever Senterpartiet som det beste alternativet.Rektor på skolen var informert om prosjektet på forhånd, og hadde godkjent det.
=== Reaksjoner ===
Eksperimentet høstet kritikk tverrpolitisk og fra andre hold. Noen av dem som var kritiske var valgminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg.Andreas Wahl uttalte at manipulasjonen av skolevalget burde sees som læring, og at programmet vil bidra til at ungdom er mer bevisst på hvordan de påvirkes. Flere av elevene ved skolen uttalte at de ikke følte seg lurt etter avsløringen av eksperimentet.
== Referanser == | Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 var et lokalvalg i Norge som fant sted mandag 9. september 2019. | 194,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasse | 2023-02-04 | Kasse | ['Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-03', 'Kategori:Pekere'] | Ordet kasse kan sikte til:
en - oftest firkantet - beholder av forskjellig størrelse og materiale, oftest større enn en eske, se Kasse (beholder) og trekasse
noe som omgir og beskytter noe, som girkasse eller brystkasse
et sted - f.eks. i en butikk med et kasseapparat
en skranke i en finansinstitusjon som tar mot innskudd og deler ut penger (uttak)
| Ordet kasse kan sikte til:
en - oftest firkantet - beholder av forskjellig størrelse og materiale, oftest større enn en eske, se Kasse (beholder) og trekasse
noe som omgir og beskytter noe, som girkasse eller brystkasse
et sted - f.eks. i en butikk med et kasseapparat
en skranke i en finansinstitusjon som tar mot innskudd og deler ut penger (uttak)
== Se også ==
Kasserer
Kassabeholdning (regnskap) | Ordet kasse kan sikte til: | 194,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Montserrat | 2023-02-04 | Montserrat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Montserrat', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1962', 'Kategori:Tidligere engelske kolonier'] | Montserrat er et britisk oversjøisk territorium i Karibia. FN regner Montserrat som et ikke-selvstyrt område.
Mesteparten av øya ligger i ruiner, og to tredjedeler av befolkningen flyktet etter et utbrudd av vulkanen Soufrière Hills 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen Soufrière Hills har vært aktiv siden 1995, og det siste utbruddet kom i februar 2010, da flytrafikk ble stengt og den vulkanske asken steg til 50 000 fot.
| Montserrat er et britisk oversjøisk territorium i Karibia. FN regner Montserrat som et ikke-selvstyrt område.
Mesteparten av øya ligger i ruiner, og to tredjedeler av befolkningen flyktet etter et utbrudd av vulkanen Soufrière Hills 18. juli 1995. Hovedstaden Plymouth ble evakuert i 1997, og har siden vært avstengt. Vulkanen Soufrière Hills har vært aktiv siden 1995, og det siste utbruddet kom i februar 2010, da flytrafikk ble stengt og den vulkanske asken steg til 50 000 fot.
== Historie ==
Montserrat var befolket av arawak og kariber da øya ble oppdaget av Christofer Columbus på hans andre tur til den nye verden i 1493. Han ga øya navnet 'Isla de Santa María de Montserrat', oppkalt etter fjellet i Spania med samme navn.
Øya kom under britisk kontroll i 1632 da en gruppe irer kom dit fra naboøya St. Kitts, som de hadde flyktet fra på grunn av antikatolske holdninger.
I 1782, under den amerikanske revolusjonen, ble Montserrat okkupert av Frankrike. Øya kom tilbake under britisk kontroll som en følge av Versaillestraktaten. Fra 1871 til 1956 ble øya administrert som en del av Windward Islands Federation, og ble deretter en provins i Den vestindiske føderasjonen fra 1958 til 1962.
På grunn av øyas topografi ble Montserrat aldri noe sted for rike plantasjeeiere. Øya ble derfor raskt en bakevje. Innbyggerne valgte derfor heller å fortsette som britisk kronkoloni i 1966 enn å gå veien mot selvstendighet.
Orkanen Hugo raserte det meste av øya i 1989. Montserrats økonomi ble deretter satt kraftig tilbake på grunn av vulkanutbruddene som startet i 1995. Øya ble også samferdselsmessig isolert da både luft- og sjøhavnene måtte stenges. Gjenoppbyggingen kom imidlertid i gang i siste del av 1990-årene, og mange ble sysselsatt innen bygg og anlegg. I 1998 begynte en viss tilbakeflytting, men boligmangel har medført en sterk begrensing på hvor mange som har kunnet returnere. Myndighetene har midlertidig etablert seg i Brades, ved Carr's Bay/Little Bay-området på nordvestsiden av øya. Gjenoppbyggingen finansieres bl.a. ved økonomisk bistand fra Storbritannia.
== Avkolonisering ==
Montserrat står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Montserrat. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.Montserrats regjering har bedt om at området fjernes fra FNs avkoloniseringsliste. Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg. FN anser retten til selvstyre folket i et område som Montserrat har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.
== Økonomi og næringsliv ==
Vedvarende vulkansk aktivitet, som startet i juli 1995, har lagt en demper for denne lille og åpne økonomien. Flyplassen og havnen ble ødelagt av vulkanutbruddet i 1997, noe som ytterligere forverret den økonomiske og sosiale situasjonen. En ny flyplass har blitt bygd på nordsiden av øya og ble åpnet av prinsesse Anne i februar 2005, og det første kommersielle flyet landet 11. juli 2005.
Landbruket har store problemer på grunn av manglende dyrkbar jord, da mye nå ligger begravd under lava.
Den økonomiske utviklingen avhenger mye av utviklingen i den vulkanske aktiviteten og hvor raskt myndighetene klarer å gjenoppbygge øya. Storbritannia er den viktigste bidragsyteren med over $122,8 millioner dollar årlig i støtte.
Halvparten av øya er forventet å være ubeboelig minst til 2015.
== Flagg og riksvåpen ==
Emblemet til Montserrat, som også finnes i flagget, kom til på bakgrunn av en konkurranse i 1907. Konkurransen ble vunnet av Mrs. Goodwin. Hun laget et emblem som portretterer Irland, som Erin, som omfavner kristendommen med sin irske harpe, for å signalisere øyens gamle, irske bånd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Montserrat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Monserrats turistbyrå
Montserrat Volcano Observatory | Santa Maria de Montserrat er et benediktinerkloster beliggende i fjellkjeden Montserrat, i Monistrol de Montserrat, i Catalonia i Spania. Det er kjent for at en statue av jomfru Maria kalt Vår frue av Montserrat befinner seg der. | 194,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mefedron | 2023-02-04 | Mefedron | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Legemidler uten ATC-kode', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sentralstimulerende forbindelser', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Mefedron, også kjent som 4-metylmetkatinon, 4-MMC, og 4-methylephedrone, er et syntetisk sentralstimulerende rusmiddel innenfor substituerte amfetamin- og katinonklassene. Slangnavn inkluderer drone, M-CAT, White Magic, og meow meow. Det ligner kjemisk på katinonforbindelsen som finnes i khatplanten i Øst-Afrika. Det kommer i form av tabletter eller krystaller, som brukere kan svelge, sniffe eller injisere, og gir effekter som ligner på MDMA, amfetaminer og kokain.
I tillegg til den stimulerende effekten, gir mefedron bivirkninger, hvorav bruksisme er den vanligste. Metabolismen av mefedron har blitt studert hos rotter og mennesker, og metabolittene kan påvises i urin etter bruk.
Mefedron ble først syntetisert i 1929, men ble ikke allment kjent før det ble gjenoppdaget i 1999/2000, da det var lovlig å produsere og besitte i mange land. I 2000 ble mefedron rapportert å være tilgjengelig for salg på internett, i 2008 hadde myndigheter blitt oppmerksomme på middelet, og i 2010 hadde det blitt rapportert i det meste av Europa, og ble særlig utbredt i Storbritannia. Mefedron ble først gjort ulovlig i Israel i 2008, etterfulgt av Sverige senere samme år. I 2010 ble det gjort ulovlig i mange europeiske land, og i desember 2010 avgjorde EU det ulovlig. I Australia, New Zealand og USA regnes det som en analog av andre ulovlige rusmidler og kan kontrolleres av lover som ligner på den amerikanske Federal Analogue Act. I september 2011 klassifiserte USA midlertidig mefedron som et Schedule I-rusmiddel, med virkning fra oktober 2011. Denne klassifiseringen ble gjort permanent i juli 2012 med vedtakelse av Synthetic Drug Abuse Prevention Act (SDAPA).
| Mefedron, også kjent som 4-metylmetkatinon, 4-MMC, og 4-methylephedrone, er et syntetisk sentralstimulerende rusmiddel innenfor substituerte amfetamin- og katinonklassene. Slangnavn inkluderer drone, M-CAT, White Magic, og meow meow. Det ligner kjemisk på katinonforbindelsen som finnes i khatplanten i Øst-Afrika. Det kommer i form av tabletter eller krystaller, som brukere kan svelge, sniffe eller injisere, og gir effekter som ligner på MDMA, amfetaminer og kokain.
I tillegg til den stimulerende effekten, gir mefedron bivirkninger, hvorav bruksisme er den vanligste. Metabolismen av mefedron har blitt studert hos rotter og mennesker, og metabolittene kan påvises i urin etter bruk.
Mefedron ble først syntetisert i 1929, men ble ikke allment kjent før det ble gjenoppdaget i 1999/2000, da det var lovlig å produsere og besitte i mange land. I 2000 ble mefedron rapportert å være tilgjengelig for salg på internett, i 2008 hadde myndigheter blitt oppmerksomme på middelet, og i 2010 hadde det blitt rapportert i det meste av Europa, og ble særlig utbredt i Storbritannia. Mefedron ble først gjort ulovlig i Israel i 2008, etterfulgt av Sverige senere samme år. I 2010 ble det gjort ulovlig i mange europeiske land, og i desember 2010 avgjorde EU det ulovlig. I Australia, New Zealand og USA regnes det som en analog av andre ulovlige rusmidler og kan kontrolleres av lover som ligner på den amerikanske Federal Analogue Act. I september 2011 klassifiserte USA midlertidig mefedron som et Schedule I-rusmiddel, med virkning fra oktober 2011. Denne klassifiseringen ble gjort permanent i juli 2012 med vedtakelse av Synthetic Drug Abuse Prevention Act (SDAPA).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mephedrone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mefedron, også kjent som , , og , er et syntetisk sentralstimulerende rusmiddel innenfor substituerte amfetamin- og katinonklassene. Slangnavn inkluderer drone, , White Magic, og meow meow. | 194,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Ergo | 2023-02-04 | Thomas Ergo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Ergo (født 2. mars 1971) er en norsk gravejournalist og sosialreporter i Stavanger Aftenblad. Han har tidligere jobbet i Dagbladet, for ulike publikasjoner som frilansjournalist, og begynte som journalist i 1993 i Akers Avis/Groruddalen. Reportasjeprosjekter han har vært involvert i har vunnet flere lokale, nasjonale og internasjonale priser.
| Thomas Ergo (født 2. mars 1971) er en norsk gravejournalist og sosialreporter i Stavanger Aftenblad. Han har tidligere jobbet i Dagbladet, for ulike publikasjoner som frilansjournalist, og begynte som journalist i 1993 i Akers Avis/Groruddalen. Reportasjeprosjekter han har vært involvert i har vunnet flere lokale, nasjonale og internasjonale priser.
== Priser og utmerkelser ==
I 2017 vant han Den store journalistprisen sammen med Hans Petter Aass og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad for reportasjen «Glassjenta», om norsk barnevern.Tre diplomer fra Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP), for Dagbladet i 2003 og 2011, og for Stavanger Aftenblad i 2017.
Han mottok i 2014 Kulturdepartementets menneskerettspris for journalister sammen med Aass og Vandvik for Kampen-saken: Avsløringen av den offentlige systemsvikten bak dødsfallet til Jonny André Risvik (28), og flere liknende tilfeller i Norge.Tre ganger vinner av Schibsted Journalism Awards: For Kampen-saken i 2014, Glassjenta-saken i 2016 og Historien om Siw (med Tove Bjørnå) i 2019.I 2014 ble Ergo tildelt SOR-prisen for sin journalistikk om rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming.
I 2017 var «Glassjenta» én av fem nominerte reportasjer til European Press Prize i kategorien Distinguished Writing Award . Juryen beskrev den som «en banebrytende 64-siders avisrapport som, ved å følge tenåringsjenta «Ida» gjennom 18 måneder, trenger dypt inn i det lukkede norske barnevernet».
I 2021 ble Ergo tildelt Ruspolitisk pris av Fagrådet i Rusfeltets hovedorganisasjon «for sitt mangeårige arbeid med å belyse utsatte gruppers levekår».
== Sosialjournalistikk ==
I begrunnelsen for å tildele Ergo Ruspolitisk pris for 2021 skrev juryen: «Gjennom store og små reportasjer har Thomas Ergo vist hvordan samfunnet svikter mange av dem som har størst behov for samfunnets hjelp. Ergo beskrives ofte som en sosialreporter som utnytter kraften i kombinasjonen graving og storytelling. Reportasjene og historiene som Ergo har skapt de siste årene, har vært en sterk bidragsyter til politisk debatt! Med sitt engasjement, klarsinn og likeverdige tilnærming har han bidratt til å øke kunnskapen om systemsvakheter og vanskelige levekår blant marginaliserte grupper. Ergo har bidratt til å løfte verdien av medmenneskelighet og utfordret lesere, politikere og samfunnsaktører til å se på samfunnets svakeste med nye briller; med åpenhet og undring. Historiene har blant annet skapt et større rom for å diskutere systemsvikt og samfunnets reaksjoner på avvikende atferd, avhengighet og utenforskap.(...) Skriveprosjektene til Ergo skaper endring, både lokalt og nasjonalt. De kjennetegnes av historier om enkeltmennesker. Historier som i kraft av sin kompleksitet og livssmerte danner utgangspunkt for bred systemkritikk.»
== Verv ==
Medlem av Pressens offentlighetsutvalg (2016–2018), for Norsk journalistlag.
Medlem av regjeringens åpenhetsutvalg (2017–2019), utnevnt av Norsk presseforbund.
Styremedlem i Fortellingens kraft (2017 -)
== Referanser == | Thomas Ergo (født 2. mars 1971) er en norsk gravejournalist og sosialreporter i Stavanger Aftenblad. | 194,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Ingebretsen_(lokomotivf%C3%B8rer) | 2023-02-04 | Olaf Ingebretsen (lokomotivfører) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner'] | Olaf Ingebretsen (født 10. november 1929, død 1. januar 2017) var en norsk lokomotivfører, fagforeningsmann og lokalhistoriker. Ved Norsk Lokomotivmannsforbunds 100-årsjubileum i 1993 skrev Ingebretsen forbundets historie.
Ingebretsen begynte med lokomotivtjeneste i 1960, etter å ha arbeidet ved jernbanen siden 16-årsalderen. Han arbeidet som lokomotivfører til han i 1992 gikk av med pensjon. Han var faglig aktiv, og hadde verv både som foreningsformann og forbundsstyrerepresentant i NLF.
Han vokste opp på Vennesla og var aktiv i Vennesla histrorielag. Der utarbeidet han blant annet en analyse av Thranitterbevegelsens oppslutning på hjemplassen.
| Olaf Ingebretsen (født 10. november 1929, død 1. januar 2017) var en norsk lokomotivfører, fagforeningsmann og lokalhistoriker. Ved Norsk Lokomotivmannsforbunds 100-årsjubileum i 1993 skrev Ingebretsen forbundets historie.
Ingebretsen begynte med lokomotivtjeneste i 1960, etter å ha arbeidet ved jernbanen siden 16-årsalderen. Han arbeidet som lokomotivfører til han i 1992 gikk av med pensjon. Han var faglig aktiv, og hadde verv både som foreningsformann og forbundsstyrerepresentant i NLF.
Han vokste opp på Vennesla og var aktiv i Vennesla histrorielag. Der utarbeidet han blant annet en analyse av Thranitterbevegelsens oppslutning på hjemplassen.
== Bibliografi ==
Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ingebretsens presentasjon av Norsk Lokomotivmannsforbunds historie på NLFs nettsider | Olaf Ingebretsen (født 10. november 1929, død 1. | 194,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nycke_Groot | 2023-02-04 | Nycke Groot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Håndballspillere for FC Midtjylland', 'Kategori:Håndballspillere for Győri Audi ETO KC', 'Kategori:Håndballspillere for Odense Håndbold', 'Kategori:Håndballspillere for Team Tvis Holstebro', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Nederlandske håndballspillere', 'Kategori:Personer fra Alkmaar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Cornelia Nycke Groot (født 4. mai 1988 i Alkmaar) er en nederlandsk håndballspiller som spiller for den danske klubben Odense Håndbold.
| Cornelia Nycke Groot (født 4. mai 1988 i Alkmaar) er en nederlandsk håndballspiller som spiller for den danske klubben Odense Håndbold.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Groot spilte i hjemlandet for klubbene Koedijk, Kolping og SEW. Med sistevnte klubb deltok hun i Europacupen og flyttet i 2006 til Danmark hvor hun signerte for klubben Team Tvis Holstebro. Fem år senere gikk hun over til rivalen Midtjylland, hvor hun vant den danske cupen 2012 og 2013.
=== Landslag ===
Groot har spilt 62 landskamper og scoret 172 mål for det det nederlandske landslaget, blant annet EM i 2010 og VM i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nycke Groot – Olympedia
(en) Nycke Groot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nycke Groot – Det europeiske håndballforbundet (EHF)
(en) Nycke Groot – Scoresway | | liga = Damehåndboldligaen | 194,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurdalsgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Hurdalsgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Hurdalsgata (3-7, 2-8) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Normannsgata og Hølandsgata. Gaten har gatetun, og det er begrensninger på biltrafikken.
Gaten het opprinnelig Søndre gade mens den lå i Aker, men i 1879, året etter byutvidelsen, fikk den navn etter Hurdal i Akershus.
Gaten har trehusbebyggelse fra 1870-årene.
| Hurdalsgata (3-7, 2-8) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går mellom Normannsgata og Hølandsgata. Gaten har gatetun, og det er begrensninger på biltrafikken.
Gaten het opprinnelig Søndre gade mens den lå i Aker, men i 1879, året etter byutvidelsen, fikk den navn etter Hurdal i Akershus.
Gaten har trehusbebyggelse fra 1870-årene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hurdalsgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 259. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Hurdalsgata | 194,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julija_Manaharova | 2023-02-04 | Julija Manaharova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for ROC under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Håndballspillere for Rostov-Don', 'Kategori:Håndballspillere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i håndball', 'Kategori:Personer fra Kryvyj Rih', 'Kategori:Russiske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2008 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2020 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2009 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2019 for kvinner', 'Kategori:Ukrainske håndballspillere'] | Julija Anatolevna Manaharova (ukrainsk: Юлія Анатольевна Манагарова; født 27. september 1988 i Kryvyj Rih) er en russisk-ukrainsk håndballspiller som tidligere spilte for det ukrainske landslaget, men nå spiller for det russiske landslaget og den russiske klubben Rostov-Don.
| Julija Anatolevna Manaharova (ukrainsk: Юлія Анатольевна Манагарова; født 27. september 1988 i Kryvyj Rih) er en russisk-ukrainsk håndballspiller som tidligere spilte for det ukrainske landslaget, men nå spiller for det russiske landslaget og den russiske klubben Rostov-Don.
== Meritter ==
=== Oltchim ===
Rumensk seriemester: 2011, 2012
Rumensk cupmester: 2011
Semifinalist i mesterligaen: 2012, 2013
=== Russland ===
EM-sølv 2018
VM-bronse 2019
== Eksterne lenker ==
(en) Julija Manaharova – Olympedia
(en) Julija Manaharova – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | –20112011–20132013– | 194,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nannestadgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Nannestadgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Nannestadgata (1-7, 2-6) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Kjølberggata til Normannsgata. Enden mot Kjølberggata er imidlertid blindvei som er sperret mot Hagegata. Kampen kirke er fondmotiv i østenden av gaten, skjønt gaten fortsetter litt på sidene av kirken, som har adresse Bøgata 1.
Før byutvidelsen lå området i Aker, og denne gaten het Markveien. Dagens navn er fra 1879, da gaten i likhet med mange andre i området fikk navn etter steder på Østlandet.
I nr. 1 er et trehus fra 1873 som er brukt i innspillingene av Olsenbanden-filmene.
| Nannestadgata (1-7, 2-6) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Kjølberggata til Normannsgata. Enden mot Kjølberggata er imidlertid blindvei som er sperret mot Hagegata. Kampen kirke er fondmotiv i østenden av gaten, skjønt gaten fortsetter litt på sidene av kirken, som har adresse Bøgata 1.
Før byutvidelsen lå området i Aker, og denne gaten het Markveien. Dagens navn er fra 1879, da gaten i likhet med mange andre i området fikk navn etter steder på Østlandet.
I nr. 1 er et trehus fra 1873 som er brukt i innspillingene av Olsenbanden-filmene.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nannestadgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 377. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Nannestadgata | 194,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullensakergata_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullensakergata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Ullensakergata (1-15, 2-14) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Brinken til et kryss der Hølandsgata går over i Elverumgata.
Før byutvidelsen lå området i Aker, og denne gaten het Smedgaden. Dagens navn er fra 1879, da gaten i likhet med mange andre i området fikk navn etter steder på Østlandet.
Huset i nr. 1 er brukt ved innspillingene av Olsenbanden-filmene. Nr. 2 er et trehus fra 1874. I nr. 5 er en liten leiegård fra før byutvidelsen, ombygget til tomannsbolig i 1984.
| Ullensakergata (1-15, 2-14) er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den går fra Brinken til et kryss der Hølandsgata går over i Elverumgata.
Før byutvidelsen lå området i Aker, og denne gaten het Smedgaden. Dagens navn er fra 1879, da gaten i likhet med mange andre i området fikk navn etter steder på Østlandet.
Huset i nr. 1 er brukt ved innspillingene av Olsenbanden-filmene. Nr. 2 er et trehus fra 1874. I nr. 5 er en liten leiegård fra før byutvidelsen, ombygget til tomannsbolig i 1984.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullensakergata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 590. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | | navn = Ullensakergata | 194,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elverumgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Elverumgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kampen (Oslo)'] | Elverumgata er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den kan betraktes som en fortsettelse av Hølandsgata nordøstover fra krysset med Ullensakergata. Etter Hedmarksgata er den gangvei med kjørebegrensninger før den ender opp i området mellom Kampen skole og Kampen barnehage.
Gaten fikk navn etter Elverum i 1891. Også en rekke andre gater i området har navn etter steder på Østlandet.
Nr. 14 er eneste gatenummer i bruk. På denne adressen lå tidligere Kampens friluftsbad, nedlagt i 1946.
| Elverumgata er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den kan betraktes som en fortsettelse av Hølandsgata nordøstover fra krysset med Ullensakergata. Etter Hedmarksgata er den gangvei med kjørebegrensninger før den ender opp i området mellom Kampen skole og Kampen barnehage.
Gaten fikk navn etter Elverum i 1891. Også en rekke andre gater i området har navn etter steder på Østlandet.
Nr. 14 er eneste gatenummer i bruk. På denne adressen lå tidligere Kampens friluftsbad, nedlagt i 1946.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Elverumgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 153. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Elverumgata er en gate på Kampen i bydel Gamle Oslo. Den kan betraktes som en fortsettelse av Hølandsgata nordøstover fra krysset med Ullensakergata. | 194,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmestrandgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Holmestrandgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjølsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Holmestrandgata (1-9, 4) er en gate på Bjølsen i Oslo. Den går mellom Sarpsborggata og Maridalsveien.
Gaten har navn etter byen Holmestrand.
Bebyggelsen er overveiende blokker / bygårder.
| Holmestrandgata (1-9, 4) er en gate på Bjølsen i Oslo. Den går mellom Sarpsborggata og Maridalsveien.
Gaten har navn etter byen Holmestrand.
Bebyggelsen er overveiende blokker / bygårder.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Holmestrandgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 259. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Holmestrandgata | 194,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborggata_(Oslo) | 2023-02-04 | Sarpsborggata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjølsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Sarpsborggata (1-11, 2-16) er en gate på Bjølsen i Oslo. Den går mellom Stavangergata og Maridalsveien.
Gaten fikk navn etter byen Sarpsborg i 1879, og det finnes også en rekke andre gater i strøket med navn etter norske byer.
Bebyggelsen er overveiende blokker/bygårder. Metodistkirken på Bjølsen (tidligere Immanuelkirken) ligger på hjørnet ved Bergensgata og har adresse knyttet til denne.
| Sarpsborggata (1-11, 2-16) er en gate på Bjølsen i Oslo. Den går mellom Stavangergata og Maridalsveien.
Gaten fikk navn etter byen Sarpsborg i 1879, og det finnes også en rekke andre gater i strøket med navn etter norske byer.
Bebyggelsen er overveiende blokker/bygårder. Metodistkirken på Bjølsen (tidligere Immanuelkirken) ligger på hjørnet ved Bergensgata og har adresse knyttet til denne.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Sarpsborggata». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 496. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. | | navn = Sarpsborggata | 194,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkebekken_(Oslo) | 2023-02-04 | Munkebekken (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Munkebekken (11-267, 10-460) er en vei på Ellingsrud (bydel Alna) i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Mariholtveien og ender i prinsippet i en snuplass. Det er imidlertid fysisk forbindelse til Gamle Strømsvei.
Navnet ble vedtatt i 1985.
Veien har rekkehusbebyggelse fra 1980-tallet tilsluttet tre forskjellige OBOS-borettslag: Munkebekken, Ellingsrudjordet og Ellingsrudflaten.
| Munkebekken (11-267, 10-460) er en vei på Ellingsrud (bydel Alna) i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Mariholtveien og ender i prinsippet i en snuplass. Det er imidlertid fysisk forbindelse til Gamle Strømsvei.
Navnet ble vedtatt i 1985.
Veien har rekkehusbebyggelse fra 1980-tallet tilsluttet tre forskjellige OBOS-borettslag: Munkebekken, Ellingsrudjordet og Ellingsrudflaten.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Munkebekken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 369. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Munkebekken | 194,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etymologicum_Magnum | 2023-02-04 | Etymologicum Magnum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bysantinsk litteratur', 'Kategori:Filologi', 'Kategori:Gresk litteratur', 'Kategori:Oppslagsverk', 'Kategori:Ordbøker'] | Etymologicum Magnum (gresk: Ἐτυμολογικὸν Μέγα) (standard forkortelse EM) er den tradisjonelle tittelen på en gresk ordbok og encyklopedi som ble satt sammen i Konstantinopel av en ukjent leksikograf og ordbokforfatter en gang rundt 1150. Det er det største bysantinske leksikon og støtter seg på mange eldre grammatikalske, leksikalske og retoriske verker. Det hovedkilder er to eldre etymologiske verker, den såkalte Etymologicum Genuinum og Etymologicum Gudianum. Blant de andre kildene er Stefan fra Bysants, Epitom av Diogenianos Grammatikos, det såkalte Lexicon Αἱμωδεῖν, Eulogius’ Ἀπορίαι καὶ λύσεις, Georgios Koeroboskos’ Epimerismi ad Psalmos, Etymologicon av Orion fra Theben, og samlinger av skolia (kommentarer).Kompilatoren av Etymologicum Magnum var ikke utelukkende en kopist, men isteden integrerte, reorganiserte, utvidet og modifiserte fritt sitt kildemateriale for å skape et nytt og selvstendig verk. Det har lenge blitt anerkjent som svært betydningsfull, rik på sitater fra tapte tekster fra antikken, og i de to siste århundrer vært underlagt stor akademisk undersøkelse. Verket er ikke kun opptatt, slik tittelen antyder, med etymologiske undersøkelser av enkelte ord, men er også opptatt av nøkkelord innenfor historisk, mytisk, eller grammatisk informasjon innenfor et komplekst blanding fra tallrike kilder innenfor de tekstuelle tradisjoner av både den gresk-romerske militære litteratur som den bysantinske leksikografi.Editio princeps fra Etymologicum Magnum ble utgitt av Zacharias Kallierges (Venezia 1499). Blant de nyeste fullstendige utgavene er ved Thomas Gaisford (Oxford 1848). En ny (ufullstendig) utgave er under forberedelse av François Lasserre og Nikolaos Livadaras (under tittelen Etymologicum Magnum Auctum).
| Etymologicum Magnum (gresk: Ἐτυμολογικὸν Μέγα) (standard forkortelse EM) er den tradisjonelle tittelen på en gresk ordbok og encyklopedi som ble satt sammen i Konstantinopel av en ukjent leksikograf og ordbokforfatter en gang rundt 1150. Det er det største bysantinske leksikon og støtter seg på mange eldre grammatikalske, leksikalske og retoriske verker. Det hovedkilder er to eldre etymologiske verker, den såkalte Etymologicum Genuinum og Etymologicum Gudianum. Blant de andre kildene er Stefan fra Bysants, Epitom av Diogenianos Grammatikos, det såkalte Lexicon Αἱμωδεῖν, Eulogius’ Ἀπορίαι καὶ λύσεις, Georgios Koeroboskos’ Epimerismi ad Psalmos, Etymologicon av Orion fra Theben, og samlinger av skolia (kommentarer).Kompilatoren av Etymologicum Magnum var ikke utelukkende en kopist, men isteden integrerte, reorganiserte, utvidet og modifiserte fritt sitt kildemateriale for å skape et nytt og selvstendig verk. Det har lenge blitt anerkjent som svært betydningsfull, rik på sitater fra tapte tekster fra antikken, og i de to siste århundrer vært underlagt stor akademisk undersøkelse. Verket er ikke kun opptatt, slik tittelen antyder, med etymologiske undersøkelser av enkelte ord, men er også opptatt av nøkkelord innenfor historisk, mytisk, eller grammatisk informasjon innenfor et komplekst blanding fra tallrike kilder innenfor de tekstuelle tradisjoner av både den gresk-romerske militære litteratur som den bysantinske leksikografi.Editio princeps fra Etymologicum Magnum ble utgitt av Zacharias Kallierges (Venezia 1499). Blant de nyeste fullstendige utgavene er ved Thomas Gaisford (Oxford 1848). En ny (ufullstendig) utgave er under forberedelse av François Lasserre og Nikolaos Livadaras (under tittelen Etymologicum Magnum Auctum).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alpers, Klaus (1990): «Griechische Lexicographie in Antike und Mittelalter. Dargestellt an ausgewählten Beispielen» i: Koch, H.-A. & Krup-Eber, A. (red.): Welt der Information. Wissen und Wissensvermittlung in Geschichte und Gegenwart (Stuttgart), s. 14-38.
Alpers, Klaus (2001): «Lexicographie (B.I-III)» i: Üding, G. & Jens, W. (red.): Historisches Wörterbuch der Rhetorik 2 (Tübingen), s. 194-210.
Markos Musuros (red.): Etymologicum Magnum Graecum, Venezia 1499 (Digitalisert).
Reitzenstein, Richard August (1897): Geschichte der griechischen Etymologika: ein Beitrag zur Geschichte der Philologie in Alexandria und Byzanz (Leipzig; repr. Amsterdam 1964).
Sturz, F. W. (1820): Orionis Thebani Etymologicon (Leipzig).
== Eksterne lenker ==
Etymologicon magnum seu magnum grammaticae penu, Friderici Sylburgii (red.), 1816. Digitalisert i ulike formater av Universitetet i Toronto, Archive.org
ΜΕΓΑ ΕΤΥΜΟΛΟΓΙΚΟΝ (fullstendig tekst på gresk) | Etymologicum Magnum (gresk: Ἐτυμολογικὸν Μέγα) (standard forkortelse EM) er den tradisjonelle tittelen på en gresk ordbok og encyklopedi som ble satt sammen i Konstantinopel av en ukjent leksikograf og ordbokforfatter en gang rundt 1150. Det er det største bysantinske leksikon og støtter seg på mange eldre grammatikalske, leksikalske og retoriske verker. | 194,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjernfjelltunnelen | 2023-02-04 | Kjernfjelltunnelen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2019', 'Kategori:Veier i Saltdal', 'Kategori:Veitunneler i Saltdal'] | Kjernfjelltunnelen (lulesamisk: Girnotunælla) er en veitunnel på Rv 77 mellom Storjord i Saltdal kommune i Nordland og riksgrensen til Sverige. Tunnelen går gjennom Kjernfjellet i Junkerdalen og har en lengde på 3248 meter.
Tunnelarbeidet ble påbegynt september 2016, gjennomslaget kom 20. februar 2018, og tunnelen åpnet for trafikk 17. oktober 2019.
Tunnelen erstattet en utsatt veistrekning og en flaskehals langs Rv 77 mellom Saltdal og Arjeplog i Sverige. Den gamle strekningen forbi et juv i nedre del av Junkerdalen er smal, bratt og svingete, og ofte satte store kjøretøyer seg fast. Omkjøringsveier er E12 (Umbukta) og E10 (Bjørnfjell).
| Kjernfjelltunnelen (lulesamisk: Girnotunælla) er en veitunnel på Rv 77 mellom Storjord i Saltdal kommune i Nordland og riksgrensen til Sverige. Tunnelen går gjennom Kjernfjellet i Junkerdalen og har en lengde på 3248 meter.
Tunnelarbeidet ble påbegynt september 2016, gjennomslaget kom 20. februar 2018, og tunnelen åpnet for trafikk 17. oktober 2019.
Tunnelen erstattet en utsatt veistrekning og en flaskehals langs Rv 77 mellom Saltdal og Arjeplog i Sverige. Den gamle strekningen forbi et juv i nedre del av Junkerdalen er smal, bratt og svingete, og ofte satte store kjøretøyer seg fast. Omkjøringsveier er E12 (Umbukta) og E10 (Bjørnfjell).
== Navnet ==
Navnet på tunnelen var lenge uklart. Kartverket og Språkrådet mente det rette navnet var «Kjernfjellet» og at det hadde blitt brukt i 184 år. Innbyggerne mente at de hadde sagt «Tjernfjell» i flere generasjoner og at de derfor hadde loven på sin side når det gjaldt å få beholde stedsnavnet. Et kart fra 1911 viser skrivemåten «Kjernefjellet».Kartverket bestemte våren 2019 at det skulle benyttes skrivemåten Kjernfjellet som stedsnavn for området. Av dette følger det at tunnelen er skiltet med Kjernfjelltunnelen, samt det lulesamiske navnet Girnotunælla.Det lulesamiske navnet er omdiskutert, fordi tunnelen ligger i pitesamisk område. Pitesamisk ble 20. august 2019 et offisielt godkjent skriftspråk.
== Innvendig ==
Tunnelen har 27 nødstasjoner med telefon og brannslukker. Det er nisjer der kjøretøye har mulighet til å snu samt havarilommer. Det er seks kameraer inne i tunnelen og to utenfor åpningen. Den gamle strekningen på riksvei 77 er stengt for biltrafikk og åpen for gående og syklende i sommerhalvåret. Telenor ønsket opprinnelig ikke å installere mobildekning i tunnelen fordi selskapet antok at det ikke ville lønne seg.
== Se også ==
Liste over veitunneler i Norge
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NVDB veikart | Kjernfjelltunnelen (lulesamisk: Girnotunælla) er en veitunnel på Rv 77 mellom Storjord i Saltdal kommune i Nordland og riksgrensen til Sverige. Tunnelen går gjennom Kjernfjellet i Junkerdalen og har en lengde på 3248 meter. | 194,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Endless_River | 2023-02-04 | The Endless River | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | The Endless River er det femtende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i november 2014. Albumet er det første fra Pink Floyd på 20 år, etter utgivelsen av The Division Bell i 1994. Dette er bandets første studioalbum etter keyboardisten Rick Wrights død, og det tredje etter at bassisten Roger Waters forlot bandet i 1985. Wright medvirker dog på albumet, både musikalsk og som låtskriver, da store deler ble skrevet og spilt inn før han døde.
Albumet kom på 1.-plass på flere albumlister verden over, blant annet på UK Albums Chart i Storbritannia og VG-lista i Norge. På Billboard 200-lista i USA debuterte albumet på 3.-plass.
| The Endless River er det femtende studioalbumet fra Pink Floyd, utgitt i november 2014. Albumet er det første fra Pink Floyd på 20 år, etter utgivelsen av The Division Bell i 1994. Dette er bandets første studioalbum etter keyboardisten Rick Wrights død, og det tredje etter at bassisten Roger Waters forlot bandet i 1985. Wright medvirker dog på albumet, både musikalsk og som låtskriver, da store deler ble skrevet og spilt inn før han døde.
Albumet kom på 1.-plass på flere albumlister verden over, blant annet på UK Albums Chart i Storbritannia og VG-lista i Norge. På Billboard 200-lista i USA debuterte albumet på 3.-plass.
== Bakgrunn ==
Albumet, som regnes som Pink Floyds «svanesang», består i all hovedsak av ambient instrumentalmusikk. Den eneste sangen er «Louder than Words», som også er albumets første singel. The Endless River er hovedsakelig basert på utdrag av 20 timer med musikk innspilt i 1993 og 1994 under arbeidet med albumet The Division Bell. Den opprinnelige ideen var å gi ut musikken som et sideprosjekt under tittelen The Big Spliff.
Gitarist og vokalist David Gilmour og trommeslager Nick Mason beholdt deler av disse innspillingene, spesielt Rick Wrights bidrag. I 2013 og 2014 spilte Gilmour og Mason inn ny musikk, og de bearbeidet og videreutviklet også opptak fra 1968 av Wright under øving i Royal Albert Hall. Albumet inneholder derfor opptak fra The Big Spliff og opptakene fra 1968, kombinert med nye ideer.
Albumet blir av Nick Mason nevnt som en passende hyllest til Rick Wright, og David Gilmour mener dette er det aller siste Pink Floyd-albumet.
== Sporliste ==
Side 1
«Things Left Unsaid» (David Gilmour, Richard Wright) – 4:24
«It's What We Do» (Gilmour, Wright) – 6:21
«Ebb and Flow» (Gilmour, Wright) – 1:50Side 2
«Sum» (Gilmour, Nick Mason, Wright) – 4:49
«Skins» (Gilmour, Mason, Wright) – 2:37
«Unsung» (Wright) – 1:06
«Anisina» (Gilmour) – 3:15Side 3
«The Lost Art of Conversation» (Wright) – 1:43
«On Noodle Street» (Gilmour, Wright) – 1:42
«Night Light» (Gilmour, Wright) – 1:42
«Allons-y (1)» (Gilmour) – 1:56
«Autumn '68» (Wright) – 1:35
«Allons-y (2)» (Gilmour) – 1:35
«Talkin' Hawkin'» (Gilmour, Wright) – 3:25Side 4
«Calling» (Gilmour, Anthony Moore) – 3:38
«Eyes to Pearls» (Gilmour) – 1:51
«Surfacing» (Gilmour) – 2:46
«Louder than Words» (Gilmour, Polly Samson) – 6:32
== Personell ==
Pink Floyd
David Gilmour – vokal, gitar, bass, VCS3, stemmesampling
Nick Mason – trommer, perkusjon, stemmesampling
Richard Wright – orgel, keyboard, piano, stemmesampling
Andre medvirkendeGuy Pratt – bass
Bob Ezrin – bass, keyboard
Andrew Jackson – bass, lydeffekter
Jon Carin – keyboard, perkusjon
Damon Iddins – keyboard
Anthony Moore – keyboard
Gilad Atzmon – tenorsaksofon, klarinett
Stephen Hawking – stemme
Durga McBroom – bakgrunnsvokal
Louise Clare Marshall – bakgrunnsvokal
Sarah Brown – bakgrunnsvokal
Escala:
Chantal Leverton – bratsj
Helen Nash – cello
Victoria Lyon – fiolin
Honor Watson – fiolin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Endless River på Discogs
(en) The Endless River på MusicBrainz
(en) The Endless River på Spotify
(en) The Endless River på AllMusic | lenke | 194,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Holm | 2023-02-04 | Jan Holm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fagansvarlige i Store norske leksikon', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Jan Holm (født 15. mai 1952 i Trondheim) er en norsk journalist og forfatter. Han er utdannet barnevernspedagog og har bl.a. vært journalist i Klassekampen, redaktør for Norsk Ergoterapeutforbunds tidsskrift Ergoterapeuten, redaksjonssekretær i tidsskriftet Norges Barnevern samt redaksjonssekretær og fungerende redaktør i Cupido.Holm har skrevet dokumentarbøker, sportsbøker og lærebøker for høgskoler og universiteter. Han er bl.a. fagansvarlig for fotball i Store norske leksikon.
| Jan Holm (født 15. mai 1952 i Trondheim) er en norsk journalist og forfatter. Han er utdannet barnevernspedagog og har bl.a. vært journalist i Klassekampen, redaktør for Norsk Ergoterapeutforbunds tidsskrift Ergoterapeuten, redaksjonssekretær i tidsskriftet Norges Barnevern samt redaksjonssekretær og fungerende redaktør i Cupido.Holm har skrevet dokumentarbøker, sportsbøker og lærebøker for høgskoler og universiteter. Han er bl.a. fagansvarlig for fotball i Store norske leksikon.
== Bibliografi ==
Gatebarn (sammen med Inge Kvaran) 1987
Opprør! – en bok om blitzere, pønkere, politi, presse og politikere i Oslo (sammen med Inge Kvaran) 1989
Seksualitet på alvor (sammen med Mona Johansen og Else Merete Thyness) 1998, vinner av Fagbokforlagets forlagspris, 1997
Eventyret Drillos (sammen med Sjur Natvig, Drillo, Øyvind Larsen og Einar Sigmundstad) 1998
Hundeskolen (sammen med Geir Marring) 2008
Gullfest i Kollen: Sportsbokens VM-ekstra 2011 (sammen med Egil Svendsby) 2011
Barnevernsfaglig miljøterapi (sammen med Inge Kvaran) 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jan Holm i Frilanskatalogen
Jan Holm på Cappelen Damms nettsider | Jan Holm (født 15. mai 1952 i Trondheim) er en norsk journalist og forfatter. | 194,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cratomyiidae | 2023-02-04 | Cratomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2000'] | Cratomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Cratomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 9 millimeter), kraftige fluer. Antennene hadde en avlang ytre del (flagell) som består av 6-8 ledd. Vingene var korte og brede med mange lukkede celler inne i vingen.
== Fossiler ==
Cratomyiidae er beskrevet fra Santana-formasjonen i Brasil. Denne stammer fra nedre kritt, ca. 122-112 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Av nålevende familier står denne familien trolig nærmest til Stratiomyidae og Xylomyidae. Nylig har familien blitt slått sammen med familien Zhangsolvidae.
Orden tovinger (Diptera)
fluer (Brachycera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
Gruppe Stratiomyomorpha
Familien Cratomyiidae Mazzarolo & Amorim, 2000
Slekten Cratomyia
Cratomyia macrorrhyncha † Mazzarolo & Amorim, 2000
Slekten Cratomyoides
Cratomyoides cretacicus † Wilkommen, 2007
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
Mazzarolo, L.A. og Amorim, D.S. (2000). Cratomyia macrorrhyncha, a Lower Cretaceous brachyceran fossil from the Santana Formation, Brazil, representing a new species, genus and family of the Stratiomyiomorpha (Diptera). Insect Systematics & Evolution 31:91-102
Willkommen (2007) (beskrivelse av Cratomyoides cretacicus) [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Cratomyiidae i Encyclopedia of Life
(en) Cratomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cratomyiidae hos Fossilworks | Cratomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abdul_Ahad | 2023-02-04 | Abdul Ahad | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Abdul Ahad (arabisk: عبد الاحد) er et arabisk mannsnavn som betyr «tjener av den eneste ene». Navnet transkriberes også som Abdulahad, Abdul-Ahad, Abd ul-Ahad, Abdel Ahad, Abdul'ahat og Abdalahad. Navnet er relativt lite utbredt.
| Abdul Ahad (arabisk: عبد الاحد) er et arabisk mannsnavn som betyr «tjener av den eneste ene». Navnet transkriberes også som Abdulahad, Abdul-Ahad, Abd ul-Ahad, Abdel Ahad, Abdul'ahat og Abdalahad. Navnet er relativt lite utbredt.
== Etymologi ==
Navnet er dannet av de arabiske ordene Abd, «slave, tjener», den bestemte artikkelen al-, og Ahad, «en, unik, makeløs». Sammensatt blir betydningen «tjener av den eneste ene». Al-Ahad er ett av navnene brukt på Gud av arabiske muslimer og kristne.
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Abdul Ahad og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Abdul Ahad Azad (1903–1948), indisk dikter
Abdul Ahad Mohmand (f. 1959), afghansk astronaut
Ghaith Abdul-Ahad (f. 1975), irakisk journalist
Akbar Abdul-Ahad, amerikansk basketballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ahad Behind the Name: Abdul Ahad
(en) Ahad Think Baby Names: Abdul Ahad | | kjønn = mann | 194,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ly | 2023-02-04 | Ly | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Ly er et kvinnenavn med flere opprinnelser.
| Ly er et kvinnenavn med flere opprinnelser.
== Etymologi ==
Ly er en skandinavisk variant av det kvinnenavnet Li, som er en kortform av navn som inneholder leddet -li-, som for eksempel Linda, Elisabet eller Anneli.
Lý er en færøysk navn som betyr «glimre».
Lý (李) er et vietnamesisk etternavn dannet av det kinesiske etternavnet Li.
== Utbredelse ==
Ly er mest utbredt som kvinnenavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Ly og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Ly i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Ly
(en) Think Baby Names: Ly | Ly er et kvinnenavn med flere opprinnelser. | 194,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Corbeil-traktaten | 2023-02-04 | Corbeil-traktaten | ['Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Pekere'] | Corbeil-traktaten kan vise til to traktater:
Corbeil-traktaten (1258) – mellom Frankrike og Kongedømmet Aragón
Corbeil-traktaten (1326) – mellom Frankrike og Skottland | Corbeil-traktaten kan vise til to traktater:
Corbeil-traktaten (1258) – mellom Frankrike og Kongedømmet Aragón
Corbeil-traktaten (1326) – mellom Frankrike og Skottland | Corbeil-traktaten kan vise til to traktater: | 194,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilfred_den_h%C3%A5rete | 2023-02-04 | Wilfred den hårete | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 897', 'Kategori:Fødsler i 840', 'Kategori:Fødsler i 840-årene', 'Kategori:Grever av Barcelona', 'Kategori:Grever av Urgell', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Catalonia', 'Kategori:Personer fra departementet Pyrénées-Orientales', 'Kategori:Personer fra middelalderen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilfred den hårete (katalansk: Guifré el Pilós, spansk: Wifredo el Velloso; formodentlig født i eller nær Prades, død 11. august 897) var en katalansk adelsmann som var greve av Barcelona fra 878.
Han var, og er forblitt, et viktig symbol for dagens katalanske nasjonalisme.
| Wilfred den hårete (katalansk: Guifré el Pilós, spansk: Wifredo el Velloso; formodentlig født i eller nær Prades, død 11. august 897) var en katalansk adelsmann som var greve av Barcelona fra 878.
Han var, og er forblitt, et viktig symbol for dagens katalanske nasjonalisme.
== Liv og virke ==
Wilfred stammet fra regionen Carcassonne, et område som i moderne tid er del av Frankrike. Det formodes at han ble født i området rundt Prades i grevskapet Conflent.
Han ble greve av Urgell i 870, og av Cerdanya samme år, og karolingerne overdro ham i 878 grevskapene Barcelona, Girona og Besalú fra 878, samt av Osona i Marca Hispanica («Den spanske mark»).
Han forente disse grevskapene og dessuten bispedømmet Osona og Montserrat til et rike som i stor grad var autonomt fra Frankerriket, og forvaltet det fra Barcelona.Wilfred var den siste greve av Barcelona som ble innsatt av frankerne. Fra Karl den skallede fikk han retten til å la tittel og territorier gå i arv. Fra dette tidspunkt ble dette en varig ordning, og frankerkongene vedvarte med å respektere dette. Slik ble han det første av et dynasti av grever i Barcelona, og slik ble grunnlaget for et uavhengig Kataloniaskapt. (Ved hans død i 897 skulle da også hans sønn Wilfred II disse katalanske grevskapene.)
Det var antagelig også til denne tid at den katalanske farger - som blant annet gikk igjen i dets flagg - ble til. Ifølge legenden besøkte Karl den skallede Wilfred på sykesengen etter at han var blitt såret i kamp. Der dyppet han sine fingre i den såredes blod, og strøk så fire streker over dennes foreløpig helt blanke skjold. De ble til de såkalte quatre barres, som er å se på den katalanske fanes gule duk (senyera).Wilfred opprettet i 880 eller deromkring klosteret Santa Maria de Ripoll, senere kalt «Katalonias vugge» og i 885 det nærliggende kvinneklosteret Sant Joan de les Abadesses, der også hans krone oppbevares. Han innsatte sine barn som abbed og abbedisse i disse klosterne. Hans barnebarn Oliva skulle som abbed av Ripoll som Katalonias åndelige leder.
Fra 884 var muslimene blitt mer og mer urolige over hvordan de kristne i riker i nord ekspanderte. Wilfred hadde etablert forsvarsverker eller borger i området Ausona ved Cardona, Bergueda og Vall de Lord; noen var til og med sønnenfor elven Llobregat i Vall de Cervelló. Wilfreds rike hadde nå ekspandert så langt sørover at muslimene ikke lenger kunne neglisjere det som foregikk.
Som svar på dette befesten den muslimske hersker Isma'il ibn Musa ibn Qasi byen Lleida (Lérida). Wilfred følte seg utfordet av dette, og angrep Ismail ved Lleida. Angrepet var en katastrofer. historikeren Ibn al Athir beskriver hvordan byens forsvarere massakrerte angrepsstyrken fra Barcelona.Fremgangen gav Ismails etterfølger Lubb ibn Muhammad ibn Qasi blod på tann, og i 897 rykket han frem mot Barcelona. Wilfred døde i kamp den 11. august 897. Han ble begravet i klosteret i Ripoll.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilfred I, Count of Barcelona – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wilfred den hårete (katalansk: Guifré el Pilós, spansk: Wifredo el Velloso; formodentlig født i eller nær Prades, død 11. august 897) var en katalansk adelsmann som var greve av Barcelona fra 878. | 194,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorpats_hovr%C3%A4tt | 2023-02-04 | Dorpats hovrätt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands historie', 'Kategori:Etableringer i 1629', 'Kategori:Sveriges historie', 'Kategori:Tartu', 'Kategori:Tidligere domstoler'] | Dorpats hovrätt var en svensk hovrätt i Dorpat (idag Tartu i Estland) i det daværende området Svensk Livland.
Hovrätten i Dorpat ble opprettet i 1629 av kong Gustav II Adolf som én av tre nye domstoler som kom til i forbindelse med reformarbeidet innen rettsvesenet, sammen med Svea hovrätt i Sverige og Åbo hovrätt i Finland som hadde blitt opprettet i henholdsvis 1614 og 1623.
| Dorpats hovrätt var en svensk hovrätt i Dorpat (idag Tartu i Estland) i det daværende området Svensk Livland.
Hovrätten i Dorpat ble opprettet i 1629 av kong Gustav II Adolf som én av tre nye domstoler som kom til i forbindelse med reformarbeidet innen rettsvesenet, sammen med Svea hovrätt i Sverige og Åbo hovrätt i Finland som hadde blitt opprettet i henholdsvis 1614 og 1623.
== Referanser == | Dorpats hovrätt var en svensk hovrätt i Dorpat (idag Tartu i Estland) i det daværende området Svensk Livland. | 194,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Weelkes | 2023-02-04 | Thomas Weelkes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1623', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1576', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Chichester', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Weelkes (1576–1623) var en engelsk komponist og organist fra seinrenessansen.
| Thomas Weelkes (1576–1623) var en engelsk komponist og organist fra seinrenessansen.
== Liv og virke ==
Weelkes ble døpt i landsbyen Elsted i Sussex.
I sine unge år var Weelkes i tjeneste hos hoffmannen Edward Darcye og den første madrigalboka kom ut i 1597. Mot slutten av 1598 ble han utnevnt til organist ved Winchester College, en stilling han sto i til rundt 1601. Samtidig tok han en Bachelor of Music-grad ved Oxford.
Fra 1602 var Weelkes organist og informator choritarum ved katedralen i Chichester. Han fikk tiltakende problemer med alkoholisme og i 1616 ble han innrapportert til biskopen som notorisk fyllik og blasfemiker –«noted and famed for a comon drunckard and notorious swearer & blasphemer». Året etter ble han avskjediget på grunn av orgelspill i beruset tilstand og upassende språk under gudstjenesten. Han ble gjeninnsatt og beholdt posten til sin død, selv om det ikke ser ut til at atferden bedret seg nevneverdig; han ble innrapportert for biskopen også i 1619.
Weelkes' kirkemusikk og madrigaler har sikret ham en plass i den engelske musikkhistorien. Sammen med Thomas Morley og John Wilbye var han de mest betydelige komponistene innen den engelske madrigalskolen. Et dristig harmonisk og kontrapunktisk tonespråk gjør at Weelkes' madrigaler avvek fra den gjengse smaken i tidens England.
== Litteratur ==
Rolf W. Stoll: «With fear doth freeze, with love doth fry». Om verdensbilde og selvforståelse i en elisabethansk madrigal. I Rudolf Faber et al.: Festschrift Ulrich Siegele, Kassel 1991, s. 67–86.
Weelkes, Thomas (DNB00), Dictionary of National Biography, 1885-1900, Volume 60
== Referanser og noter ==
== Eksterne lenker ==
Biografi, hoasm.org
Biografi, singers.com
(en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Weelkes i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Weelkes i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Thomas Weelkes på Mutopia-prosjektet | mini|Since Robin Hood (1608), madrigal av Weelkes | 194,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Olav_Drogset | 2023-02-04 | Jon Olav Drogset | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Jon Olav Drogset (født 23. april 1958) er professor ved NTNU, overlege ved Seksjon for Artroskopisk Kirurgi og Idrettstraumatologi ved Ortopedisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Drogset fullførte legestudiet ved Universitetet i Oslo i 1985. Han er spesialist i generell kirurgi, ortopedisk kirurgi og er autorisert idrettslege i Norsk Idrettsmedisinsk Forening. Drogset har vært leder av Norsk Ortopedisk Forening. Han har tidligere vært laglege for Trondheims Ørn fotball kvinner, laglege for A-laget til Rosenborg Ballklub herrer, landslagslege i Norges Skiforbund, antidopinglege under OL på Lillehammer i 1994, Dopingsjef under Ski-VM i Trondheim i1997, leder av Norsk Idrettsmedisinsk Forening, President i Scandinavian Foundation of Medicine and Science and Sports og leder av Norsk Artroskopiforening. Hans hovedinteressefelt er knekirurgi og idrettstraumatologi.
| Jon Olav Drogset (født 23. april 1958) er professor ved NTNU, overlege ved Seksjon for Artroskopisk Kirurgi og Idrettstraumatologi ved Ortopedisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Drogset fullførte legestudiet ved Universitetet i Oslo i 1985. Han er spesialist i generell kirurgi, ortopedisk kirurgi og er autorisert idrettslege i Norsk Idrettsmedisinsk Forening. Drogset har vært leder av Norsk Ortopedisk Forening. Han har tidligere vært laglege for Trondheims Ørn fotball kvinner, laglege for A-laget til Rosenborg Ballklub herrer, landslagslege i Norges Skiforbund, antidopinglege under OL på Lillehammer i 1994, Dopingsjef under Ski-VM i Trondheim i1997, leder av Norsk Idrettsmedisinsk Forening, President i Scandinavian Foundation of Medicine and Science and Sports og leder av Norsk Artroskopiforening. Hans hovedinteressefelt er knekirurgi og idrettstraumatologi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Jon Olav Drogset i BIBSYS | Jon Olav Drogset (født 23. april 1958) er professor ved NTNU, overlege ved Seksjon for Artroskopisk Kirurgi og Idrettstraumatologi ved Ortopedisk avdeling ved St. | 194,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protapioceridae | 2023-02-04 | Protapioceridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1998'] | Protapioceridae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Protapioceridae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Utseende ==
Nokså store (ca. 20 millimeter), slanke fluer. Kroppen var kraftig og tett kledt med korte hår. Fasettøynene var store og dekket hele hodet hos hannen. Antennene endte i en tynn antennebørste (stylus). Vingene var smale, årene tydelige i den indre delen, men ikke i den ytre. Bakbeina var kraftige med fortykkede lår. Bakkroppen var lang og sylindrisk.
== Fossiler ==
All tre artene er beskrevet fra Liaoning-formasjonen i Kina. Alderen på denne formasjonen, der det har blitt funnet svært mange fossiler, er noe omstridt, men den antas å være fra sen jura eller tidlig kritt (i det siste tilfellet 130-125 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Av nålevende familier er denne familien trolig mest i slekt med Apioceridae og Mydidae.
Orden tovinger (Diptera)
Fluer (Brachycera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
overfamilien Asiloidea
familien Protapioceridae Ren, 1998
Slekten Protapiocera Ren, 1998
Protapiocera convergens Zhang,Yang & Ren, 2007
Protapiocera ischyra Ren, 1998
Protapiocera megista Ren, 1998
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
Zhang, K., Yang, D. & Ren, D. (2007) Notes on the extinct family Protapioceridae, with description of a new species from China (Insecta: Diptera: Asiloidea). Zootaxa 1530: 27-32 [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Protapioceridae i Encyclopedia of Life
(en) Protapioceridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protapioceridae hos Fossilworks
Protapioceridae – detaljert informasjon på Wikispecies | Protapioceridae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nueva_Planta-dekretene | 2023-02-04 | Nueva Planta-dekretene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Catalonias historie', 'Kategori:Comunitat Valenciana', 'Kategori:Hendelser i 1707', 'Kategori:Hendelser i 1715', 'Kategori:Hendelser i 1716', 'Kategori:Rettshistorie', 'Kategori:Spanias historie'] | Nueva Planta-dekretene (spansk: Decretos de Nueva Planta, katalansk: Decrets de Nova Planta) var flere dekreter som ble undertegnet mellom 1707 og 1716 av Filip V. Han var den første Bourbon-kongen av Spania og regjerte i tiden under og rett etter avslutningen av den spanske arvefølgekrigen. Han adgang til den spanske tronen ble sikret gjennom freden i Utrecht.
Filip V ble provosert av det han oppfattet som oppvigleri av katalanerne, og ønsket å brukte sitt fødeland Frankrike som modell for en sentralisert stat. Han undertrykte derfor institusjoner, privilegier og den gamle furalretten (spansk: fueros, katalansk: furs) på nesten alle de områdene som hadde vært en del av Aragóns krone (Aragón, Catalonia, Valencia og Mallorca). Dekretene bestemte at alle territorier som tidligere hadde vært en del av Aragóns krone, bortsett fra Val d'Aran, skulle bli styrt i henhold til den kastiljanske retten. Alle disse områdene ble sammen med kongedømmet Castilla gjort til en del av et nytt, ensrettet styrt sentralisert Spania.
De andre historiske områdene—Navarra og Baskerland—hadde opprinnelig støttet Filip V, som de så som en etterkommer av Henrik III av Navarra. Etter Filips mislykkede militære aksjon for å slå ned det baskiske opprøret, ga han opp å prøve å undertrykke det baskiske selvstyret.
Dekretene ble utstedt i 1707 i Valencia og Aragón, i 1715 i Mallorca og de andre øyene i Balearene, bortsett fra Menorca som var en britisk koloni på denne tiden, og til slutt i Catalonia 16. januar 1716.Dekretene skapte skapte en spansk nasjonalitet og statsborgerskap, da det ikke lenger juridisk kunne skilles mellom kastiljansk eller aragonsk lenger, med hensyn til lov og rett. Dekretene opphevet også de tidligere grensene og tollbehandlingen mellom de tidligere statsrettslige enhetene, bortsett de baskiske områdene, og alle spaniere fikk lov til å handle med koloniene i Amerika, noe som tidligere bare var lov for kastiljanerne.
Da Filip av Bourbon vant den spanske arvefølgekrigen, påla han integreringen til et enhetlig Spania med Aragóns krone som hadde støttet Karl VI av Det tysk-romerske rike. Disse dekretene ble de første vellykkede tiltakene for å samle Spania som en sentralisert stat, og framstår som et nasjonsbyggende tiltak. Denne sentraliserte staten framsto også som en del av en modernisering, på linje med øvrige europeiske stater hvor monarkene økte sin makt på bekostning av den lokale adelen, men var også en straffereaksjon mot de områdene som hadde støttet Filips motstandere i arvefølgekrigen. Alle ledende embetsmenn ble nå utpekt ved hoffet i Madrid, kongens residensby, og de fleste forvaltningsmessige institusjonene regionalt ble lagt ned og funksjonene flyttet til Madrid. Alle rettsforhandlinger skulle gjennomføres på kastiljansk, som ble landets eneste offisielle språk. Det erstattet latin, katalansk og andre spanske språk.
| Nueva Planta-dekretene (spansk: Decretos de Nueva Planta, katalansk: Decrets de Nova Planta) var flere dekreter som ble undertegnet mellom 1707 og 1716 av Filip V. Han var den første Bourbon-kongen av Spania og regjerte i tiden under og rett etter avslutningen av den spanske arvefølgekrigen. Han adgang til den spanske tronen ble sikret gjennom freden i Utrecht.
Filip V ble provosert av det han oppfattet som oppvigleri av katalanerne, og ønsket å brukte sitt fødeland Frankrike som modell for en sentralisert stat. Han undertrykte derfor institusjoner, privilegier og den gamle furalretten (spansk: fueros, katalansk: furs) på nesten alle de områdene som hadde vært en del av Aragóns krone (Aragón, Catalonia, Valencia og Mallorca). Dekretene bestemte at alle territorier som tidligere hadde vært en del av Aragóns krone, bortsett fra Val d'Aran, skulle bli styrt i henhold til den kastiljanske retten. Alle disse områdene ble sammen med kongedømmet Castilla gjort til en del av et nytt, ensrettet styrt sentralisert Spania.
De andre historiske områdene—Navarra og Baskerland—hadde opprinnelig støttet Filip V, som de så som en etterkommer av Henrik III av Navarra. Etter Filips mislykkede militære aksjon for å slå ned det baskiske opprøret, ga han opp å prøve å undertrykke det baskiske selvstyret.
Dekretene ble utstedt i 1707 i Valencia og Aragón, i 1715 i Mallorca og de andre øyene i Balearene, bortsett fra Menorca som var en britisk koloni på denne tiden, og til slutt i Catalonia 16. januar 1716.Dekretene skapte skapte en spansk nasjonalitet og statsborgerskap, da det ikke lenger juridisk kunne skilles mellom kastiljansk eller aragonsk lenger, med hensyn til lov og rett. Dekretene opphevet også de tidligere grensene og tollbehandlingen mellom de tidligere statsrettslige enhetene, bortsett de baskiske områdene, og alle spaniere fikk lov til å handle med koloniene i Amerika, noe som tidligere bare var lov for kastiljanerne.
Da Filip av Bourbon vant den spanske arvefølgekrigen, påla han integreringen til et enhetlig Spania med Aragóns krone som hadde støttet Karl VI av Det tysk-romerske rike. Disse dekretene ble de første vellykkede tiltakene for å samle Spania som en sentralisert stat, og framstår som et nasjonsbyggende tiltak. Denne sentraliserte staten framsto også som en del av en modernisering, på linje med øvrige europeiske stater hvor monarkene økte sin makt på bekostning av den lokale adelen, men var også en straffereaksjon mot de områdene som hadde støttet Filips motstandere i arvefølgekrigen. Alle ledende embetsmenn ble nå utpekt ved hoffet i Madrid, kongens residensby, og de fleste forvaltningsmessige institusjonene regionalt ble lagt ned og funksjonene flyttet til Madrid. Alle rettsforhandlinger skulle gjennomføres på kastiljansk, som ble landets eneste offisielle språk. Det erstattet latin, katalansk og andre spanske språk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Documenter om the case of the catalans datert 1714, i det britiske House of Lords
Journal of the House of Lords: volume 19, 2 August 1715, Further Articles of Impeachment against E. Oxford brought from H.C. Article VI.
Utdrag av Decree of abolition of the fueros of Aragon and Valencia fra Wikisource
Decree of 16 January 1716 (faksimile)
Nueva Planta decree digitalisert | Nueva Planta-dekretene (spansk: Decretos de Nueva Planta, katalansk: Decrets de Nova Planta) var flere dekreter som ble undertegnet mellom 1707 og 1716 av Filip V. Han var den første Bourbon-kongen av Spania og regjerte i tiden under og rett etter avslutningen av den spanske arvefølgekrigen. | 194,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Wilbye | 2023-02-04 | John Wilbye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1638', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1574', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet South Norfolk', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Wilbye (1574–1638) var en engelsk komponist fra overgangen mellom renessansen og barokken. Han er mest kjent for sine to samlinger med tilsammen 64 engelske madrigaler.
| John Wilbye (1574–1638) var en engelsk komponist fra overgangen mellom renessansen og barokken. Han er mest kjent for sine to samlinger med tilsammen 64 engelske madrigaler.
== Liv og virke ==
Wilbye var sønn av en garver og ble tatt under familien Cornwallis' vinger.
Fra 1598 var han musiker i familien til grev Thomas Kytson (eller Kitson) på slottet Hengrave Hall i Suffolk. Kytsons hustru, Elizabeth, var en datter av huset Cornwallis, og da hun døde 1628, pensjonerte den ugifte Wilbye seg og flyttet til en annen av Cornwallis' døtre, Mary Darcy i Colchester, der han bodde til sin død.Beboerne av Hengrave Hall var rekusanter, men det finnes lite religiøs musikk bevart etter Wilbye, og enda mindre klaviaturmusikk. Hovedinteressen hans ser ut til å ha vært madrigaler.Wilbye regnes som en av de mest betydningsfulle engelske komponister i sin tid. To av hans mest kjente madrigaler er Weep, Weep, Mine Eyes og Adieu, Sweet Amaryllis. Mange av verkene beholdt populariteten lenge etter Wilbyes død og oppføres fremdeles.
== Verk ==
First Set of Madrigals (1598) (30 madrigaler)
Second Set of Madrigals (1609) (34 madrigaler)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wilbye, John, 1911 Encyclopædia Britannica
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av John Wilbye i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av John Wilbye i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | thumb|Wilbyes mesén, Elizabeth Kytson, født Cornwallis. Malt av [[George Gower i 1573, ett år før Wilbye ble født]] | 194,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Stormark | 2023-02-04 | Kåre Stormark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske diplomater', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner'] | Kåre Stormark (født 23. mai 1950) er en pensjonert norsk diplomat.
Stormark er utdannet som Cand.philol (historie) ved Universitetet i Oslo i 1979.
Han har innehatt en rekke stillinger i Norad, Departementet for utviklingshjelp og Utenriksdepartementet og vært stasjonert i Dar-es-Salaam, Nairobi, Harare og Genève. Stormark har sittet i Rådet for Nordiska Afrika-Institutet, vært styremedlem i EITI og vært Alternate Governor for Norge i African Development Bank, Asian Development Bank og Inter-American Development Bank.
I UD har Stormark også vært aktiv fagforeningsmann og tillitsvalgt for de NTL-organiserte. På 1970-tallet var han aktiv i ml-bevegelsen og arbeidet med utenriksstoff i Klassekampen.Han spilte «Hans Jæger» i Peter Watkins film om Edvard Munch (1973). Har også deltatt i enkelte andre filmproduksjoner (Ja, vi elsker (Sølve Skagen/Malte Wadman) og Blindebukk/Storbynatt (Istvan Korda Kovacs).
| Kåre Stormark (født 23. mai 1950) er en pensjonert norsk diplomat.
Stormark er utdannet som Cand.philol (historie) ved Universitetet i Oslo i 1979.
Han har innehatt en rekke stillinger i Norad, Departementet for utviklingshjelp og Utenriksdepartementet og vært stasjonert i Dar-es-Salaam, Nairobi, Harare og Genève. Stormark har sittet i Rådet for Nordiska Afrika-Institutet, vært styremedlem i EITI og vært Alternate Governor for Norge i African Development Bank, Asian Development Bank og Inter-American Development Bank.
I UD har Stormark også vært aktiv fagforeningsmann og tillitsvalgt for de NTL-organiserte. På 1970-tallet var han aktiv i ml-bevegelsen og arbeidet med utenriksstoff i Klassekampen.Han spilte «Hans Jæger» i Peter Watkins film om Edvard Munch (1973). Har også deltatt i enkelte andre filmproduksjoner (Ja, vi elsker (Sølve Skagen/Malte Wadman) og Blindebukk/Storbynatt (Istvan Korda Kovacs).
== Referanser == | Kåre Stormark (født 23. mai 1950) er en pensjonert norsk diplomat. | 194,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansand_politikammer | 2023-02-04 | Kristiansand politikammer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Tidligere politidistrikter i Norge'] | Kristiansand politikammer var et politikammer på Agder. Kristiansand fikk egen politimester i 1767. Foruten byen kom politidistriktet etter hvert til å omfatte nabokommunene vest og nord for Kristiansand. Fra 2002 ble Kristiansand politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt.
| Kristiansand politikammer var et politikammer på Agder. Kristiansand fikk egen politimester i 1767. Foruten byen kom politidistriktet etter hvert til å omfatte nabokommunene vest og nord for Kristiansand. Fra 2002 ble Kristiansand politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt.
== Historikk ==
Allerede ved reskript 8. august 1738 ble byfogdene beskikket til politimestre i de byene der særskilte politimesterembeter ikke var opprettet. Kristiansand fikk formelt sin politimester ved reskript 8. mai 1767, men embetet ble fremdeles knyttet til byfogdembetet. Først etter at byen fikk sin egen politianordning gjennom instruks 5. juni 1776, kan man si at politiet her var kommet på lik linje med politiet i de tre andre stiftsbyene.
I 1813 ble det i tillegg opprettet et embete som politifullmektig. Byfogden og politimesteren var en og samme person i mange år. Ved kgl. res. 23. juli 1834 ble det lagt opp til en deling av de to embetene, men delingen ble først gjennomført i praksis i 1841. Fram til 1904 hadde politimesteren bare byen som sitt embetsdistrikt.
Ved kgl. res. 6. november 1897 (til gjennomføring av lov om delvis omordning av det sivile embetsverk 21. juli 1894 nr. 5) ble det bestemt at distriktet til politimesteren i Kristiansand skulle utvides og omfatte herredene Tveit, Oddernes, Randesund, Vennesla, Øvrebø, Hægeland, Søgne, Finsland, Bjelland og Åseral av Mandal fogderi, foruten hele Setesdal fogderi. Bestemmelsene fra 1894 og 1897 ble for Lister og Mandals vedkommende iverksatt fra 20. juli 1904, etter kronprinsregentens res. 16. april 1904. Tilsvarende iverksettelse for Aust-Agder kom først etter kgl. res. 14. februar 1919, med virkning fra 20. april 1919, og først da ble Setesdal lagt inn under politimesteren i Kristiansand. Finsland, Bjelland, Grindheim og Åseral ble fra 1. oktober 1921 overført til politimesteren i Vest-Agder (etter kgl. res. 16. juli 1921).
Fra 1. januar 2002 ble Kristiansand politidistrikt en del av det nyopprettede Agder politidistrikt, ledet av en politimester i Kristiansand.
== Arkiv ==
Arkivet etter Kristiansand politikammer er avlevert til Statsarkivet i Kristiansand. Arkivet har et omfang på nærmere 400 hyllemeter. Det består av to deler. Den første inneholder de eldste periodene, mens den andre stort sett inneholder nyere perioder.
== Litteratur ==
Sverre Ordahl: Kristiansand politimesterembete 200 år (Kristiansand 1976)
== Eksterne lenker ==
Arkivkataloger for Kristiansand politikammer hos Statsarkivet i Kristiansand | Kristiansand politikammer var et politikammer på Agder. Kristiansand fikk egen politimester i 1767. | 194,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ute_de_Lange_Nilsen | 2023-02-04 | Ute de Lange Nilsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn født i Tsjekkia', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere'] | Ute de Lange Nilsen Scharf (født 2. august 1931 i Jablonec nad Nisou, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk/norsk smykkekunstner og dukkemaker, bosatt i Arendal.
| Ute de Lange Nilsen Scharf (født 2. august 1931 i Jablonec nad Nisou, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk/norsk smykkekunstner og dukkemaker, bosatt i Arendal.
== Utdannelse ==
Ute de Lange Nilsen tok svennebrev som gullsmed i Tyskland i 1947-50, og studerte ved Kunsthåndverksskolen i 1948-53.
== Kunstnerisk virke ==
=== Smykkekunst ===
Hun kom til Norge som nyutdannet gullsmed i 1953/54. Hun arbeidet ett år ved Holthe smykkefabrikk i Arendal, før hun reiste tilbake til Tyskland for å ta mesterbrev i 1956. Senere vendte hun tilbake til Arendal, og har siden bodd i byen. Hun har hatt eget gullsmedverksted og utsalg flere steder i byen. Hun har deltatt på flere utstillinger, herunder vandreutstillingen «Norske kunsthåndverkere Agder» i 1982, utstilling i Lyngdal kunstforening i 1982 og utstilling i Hillestad galleri i Tovdal i 1987.
=== Annen figurativ kunst ===
I tillegg til å arbeide med smykkekunst har de Lange Nilsen arbeidet med kunstobjekter i metall, stein og emalje. Mennesker, ansikter, masker, geologi, planter og dyr er blant kunstnerens mange interesser og inspirasjonskilder.
Smykkene mine skal formidle livsglede. De skal også fortelle noe om menneskene som bærer dem.
=== Dukketeater ===
Ute de Lange Nilsen er også kjent for sin dukketeatervirksomhet, og har vært aktiv i Arendal figur- og dukketeater og i Arendal Dramatiske Selskab. Hun har holdt flere kurs i dukkemaking og arrangert dukketeaterkurs for barn og unge. I 2010 var hun primus motor for forestillingen Nattens hemmeligheter, med kjente figurer som Pierrot og månen, Columbine og Harlequin.Forestillingen Den magiske kosten i februar 2013 skulle være hennes 19. og siste forestilling siden etableringen på slutten av 1960-tallet. Per 2018 er hun likevel fortsatt engasjert i Arendal figur- og dukketeater, og har blant annet laget «Prinsessen» som har hovedrollen i stykket Prinsessen og gleden. Dette stykket ble fremført blant annet under Arendal Vinterfestival i januar 2018.I 2019 fikk hun Arendal kommunes kulturpris for sin omfattende virksomhet innen dukke- og figurteater.
=== Organisasjonstilhørighet ===
Ute de Lange Nilsen er medlem i Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge) og UNIMA Norge (Union Internationale de la Marionnette).
== Litteratur ==
Solberg, Harald: Norske kunsthåndverkere Agder s. 47 og 54.
== Referanser ==
== Kilder ==
Heidi Arild: «Motstand og mykhet» i Agderposten, s. 16-19, 3. mai 2013 | Ute de Lange Nilsen Scharf (født 2. august 1931 i Jablonec nad Nisou, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk/norsk smykkekunstner og dukkemaker, bosatt i Arendal. | 194,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Christian_Gauslaa_Danbolt | 2023-02-04 | Niels Christian Gauslaa Danbolt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Oslo universitetssykehus', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Niels Christian Gauslaa Danbolt (født 5. november 1900 i Bergen, død 4. september 1984) var en norsk lege og professor i medisin som var spesialist på hudsykdommer.Etter examen artium 1919 og cand.med. 1925 ved Universitetet i Oslo, ble han i 1932 dr.med. 1932 samme sted på en avhandling om stafylokokker og furunkulose. Derefter ble han spesialist på hudsykdommer og veneriske sykdommer, fra 1936 i stilling som professor samme sted. Han hadde studieopphold i Zurich i 1934, Freiburg i 1936 og i USA i 1946, og var flereårig formann i Norsk Dermatologisk Forening. Utover å i 1943 ha blitt innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi ble han etter å ha gått av med pensjon i 1970 tildelt St. Olavs Orden i 1971.
Han var sønn av garverieier Ole Dominicus Danielsen (1863-1941) og Gesine Gauslaa (1866-1964). Etternavnet Danbolt fikk han av Justisdepartementet tillatelse til å bruke i 1924. Han var bror til misjonærpresten Lars Johan Danbolt (1895–1981) og teologi-professor Erling Danbolt (1904–2002). Søstera Cathrine (1899) var mor til professor i medisin Ole Danbolt Mjøs (1939–2013). Hans bror Odd (1902) var far til professor Gunnar Danbolt (1940). Søstera Johanna (1909–1999) var gift med biskop Olav Hagesæther.
| Niels Christian Gauslaa Danbolt (født 5. november 1900 i Bergen, død 4. september 1984) var en norsk lege og professor i medisin som var spesialist på hudsykdommer.Etter examen artium 1919 og cand.med. 1925 ved Universitetet i Oslo, ble han i 1932 dr.med. 1932 samme sted på en avhandling om stafylokokker og furunkulose. Derefter ble han spesialist på hudsykdommer og veneriske sykdommer, fra 1936 i stilling som professor samme sted. Han hadde studieopphold i Zurich i 1934, Freiburg i 1936 og i USA i 1946, og var flereårig formann i Norsk Dermatologisk Forening. Utover å i 1943 ha blitt innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi ble han etter å ha gått av med pensjon i 1970 tildelt St. Olavs Orden i 1971.
Han var sønn av garverieier Ole Dominicus Danielsen (1863-1941) og Gesine Gauslaa (1866-1964). Etternavnet Danbolt fikk han av Justisdepartementet tillatelse til å bruke i 1924. Han var bror til misjonærpresten Lars Johan Danbolt (1895–1981) og teologi-professor Erling Danbolt (1904–2002). Søstera Cathrine (1899) var mor til professor i medisin Ole Danbolt Mjøs (1939–2013). Hans bror Odd (1902) var far til professor Gunnar Danbolt (1940). Søstera Johanna (1909–1999) var gift med biskop Olav Hagesæther.
== Utgivelser ==
Danbolt, Niels (1932). Undersøkelser over stafylokokker: med særlig henblikk på furunkulosens epidemiologi. Oslo: I kommisjon hos Dybwad. [Avhandling til dr.med. ved Universitetet i Oslo]
Eczemsygdommene (1941)
De veneriske sykdommer (3. utg.1968)
== Referanser == | Niels Christian Gauslaa Danbolt (født 5. november 1900 i Bergen, død 4. | 194,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Ryding | 2023-02-04 | Axel Ryding | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1897', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1831', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vänersborgs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler', 'Kategori:Svenske krigsministre', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer'] | Knut Axel Ryding (født 28. august 1831 nær Vänersborg, død 7. februar 1897 i Skövde) var en svensk generalløytnant, statsråd og riksdagsmedlem.
Ryding ble i 1882 generalmajor og sjef for den svenske generalstaben, men alt samme år utnevnt til krigsminister i den svenske regjeringen, hvilket han var frem til 1887. Han avgikk som krigsminister etter uenigheter med Riksdagen om bevilgninger, men fortsatte en militær karriere og med rang som generalløytnant fra 1892.
| Knut Axel Ryding (født 28. august 1831 nær Vänersborg, død 7. februar 1897 i Skövde) var en svensk generalløytnant, statsråd og riksdagsmedlem.
Ryding ble i 1882 generalmajor og sjef for den svenske generalstaben, men alt samme år utnevnt til krigsminister i den svenske regjeringen, hvilket han var frem til 1887. Han avgikk som krigsminister etter uenigheter med Riksdagen om bevilgninger, men fortsatte en militær karriere og med rang som generalløytnant fra 1892.
== Referanser == | Knut Axel Ryding (født 28. august 1831 nær Vänersborg, død 7. | 194,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlandets_Slepeb%C3%A5tkompani | 2023-02-04 | Sørlandets Slepebåtkompani | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Norske rederier', 'Kategori:Næringsliv i Kristiansand', 'Kategori:Opphør i 1960'] | Sørlandets Slepebåtkompani var et rederi som ble opprettet i Kristiansand i 1947. De siste årene ble navnet endret til Skipsaksjeselskapet GAME, før det ble oppløst i 1960.
Arkivet etter Sørlandets Slepebåtkompani er oppbevart ved Statsarkivet i Kristiansand. Arkivet ble opprinnelig levert sammen med arkivet etter Gerrards Rederi, og ble skilt ut derfra under ordningsarbeidet.
| Sørlandets Slepebåtkompani var et rederi som ble opprettet i Kristiansand i 1947. De siste årene ble navnet endret til Skipsaksjeselskapet GAME, før det ble oppløst i 1960.
Arkivet etter Sørlandets Slepebåtkompani er oppbevart ved Statsarkivet i Kristiansand. Arkivet ble opprinnelig levert sammen med arkivet etter Gerrards Rederi, og ble skilt ut derfra under ordningsarbeidet.
== Kilder ==
Arkivkatalogen for Sørlandets Slepebåtkompani, Statsarkivet i Kristiansand | Sørlandets Slepebåtkompani var et rederi som ble opprettet i Kristiansand i 1947. De siste årene ble navnet endret til Skipsaksjeselskapet GAME, før det ble oppløst i 1960. | 194,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bastian_Dahl | 2023-02-04 | Bastian Dahl | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Forfattere av reiseskildringer', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1851', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arkivarer', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Bastian Anastasius Dahl (født 30. juni 1851 i Molde, død 26. februar 1895 i Kristiania) var en norsk språkforsker, arkivar og forfatter.Han var sønn av skipsreder Nicolay Peter Dahl (1822–1890) og Louise Johanne Gørvell (1824–1897). Etter examen artium 1868 fra Molde lærd- og realskole ble han cand.mag. i 1874 etter å ha studert filologi og arkeologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania og ved Københavns Universitet. Han underviste så en rekke språkfag ved Aars og Voss' skole før han i 1877 foretok studiereise til Leipzig, Bonn og Berlin. Dahl sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1880 for avhandlingen «Om partikelen ‘ut’: dens betydning, udvikling og syntaktiske brug» og fikk flere stipend som atter brakte ham ut i Europa; Paris, Leiden og Italia.
Han ble ansatt som stipendiat i latinsk filologi ved Universitetet i Kristiania 27. juni 1885, men året etter var han uten stilling «ved indgripen underhaanden av moralens vogtere, paa grund av sit forhold til en last som ikke var ukjendt i antikken». I samtiden var det alminnelig kjent at Dahl var homoseksuell. Han fikk i 1889 hageselskapets sølvmedalje for skriftet Humlehavens Flora: 1853–89 (trykt 1961) og forfattet blant annet Molde og Romsdalen: en reisehåndbog (1892).
Dahl var assistent ved Riksarkivet i 1891 og vikarierte i samme stilling 1894–95. Han var konstituert stiftsarkivar i Trondheim i 1892. Året etter ordnet han arkivet til Thomas Angells Stiftelser og assisterte stiftsarkivaren med ordningen av Romsdal amts arkiver i Molde. Han var assistent ved Riksarkivet i Kristiania da han døde i 1895 etter et slagtilfelle. Bastian Dahls veg i Molde er oppkalt etter ham.
| Bastian Anastasius Dahl (født 30. juni 1851 i Molde, død 26. februar 1895 i Kristiania) var en norsk språkforsker, arkivar og forfatter.Han var sønn av skipsreder Nicolay Peter Dahl (1822–1890) og Louise Johanne Gørvell (1824–1897). Etter examen artium 1868 fra Molde lærd- og realskole ble han cand.mag. i 1874 etter å ha studert filologi og arkeologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania og ved Københavns Universitet. Han underviste så en rekke språkfag ved Aars og Voss' skole før han i 1877 foretok studiereise til Leipzig, Bonn og Berlin. Dahl sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1880 for avhandlingen «Om partikelen ‘ut’: dens betydning, udvikling og syntaktiske brug» og fikk flere stipend som atter brakte ham ut i Europa; Paris, Leiden og Italia.
Han ble ansatt som stipendiat i latinsk filologi ved Universitetet i Kristiania 27. juni 1885, men året etter var han uten stilling «ved indgripen underhaanden av moralens vogtere, paa grund av sit forhold til en last som ikke var ukjendt i antikken». I samtiden var det alminnelig kjent at Dahl var homoseksuell. Han fikk i 1889 hageselskapets sølvmedalje for skriftet Humlehavens Flora: 1853–89 (trykt 1961) og forfattet blant annet Molde og Romsdalen: en reisehåndbog (1892).
Dahl var assistent ved Riksarkivet i 1891 og vikarierte i samme stilling 1894–95. Han var konstituert stiftsarkivar i Trondheim i 1892. Året etter ordnet han arkivet til Thomas Angells Stiftelser og assisterte stiftsarkivaren med ordningen av Romsdal amts arkiver i Molde. Han var assistent ved Riksarkivet i Kristiania da han døde i 1895 etter et slagtilfelle. Bastian Dahls veg i Molde er oppkalt etter ham.
== Minneskrift ==
Parelius, Nils (1952). Bastian Dahl 1851–1895: et minneskrift om forfatteren av «Molde og Romsdalen 1892». Molde: Molde og Romsdals Turistforening.
== Utgivelser (utvalg) ==
Dahl, Bastian (1882). Die lateinische Partikel vt. Kristiania: J. P. Weisse.
Dahl, Bastian (1888). Om bogtryk og korrekturlæsning. Kristiania: Fabritius.
Dahl, Bastian (1889). Latinsk litteraturhistorie for gymnasier og filologiske studerende. Kristiania: Cammermeyer.
Humlehavens Flora: index arborum et stirpium, quae generantur in Hortis Dahlianis 1853–89 (trykt 1961).
Dahl, Bastian (1891). Tabellarisk oversigt over den latinske litteraturs historie. Kristiania: Cammermeyer.
Dahl, Bastian (1892). Molde og Romsdalen: en reisehåndbog. [Molde]: Molde og Romsdals Turistforening. ISBN 8290393318. [Utgitt anonymt]
== Referanser == | Bastian Anastasius Dahl (født 30. juni 1851 i Molde, død 26. | 194,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Bech | 2023-02-04 | Stian Bech | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Holocaust i Norge', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske frontkjempere', 'Kategori:Norske statspolitifolk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stian Bech jr. (født 11. april 1903 i Kristiania, død 1959 i Sandvika) var en norsk frontkjemper, rasist og NS-mann som under andre verdenskrig arbeidet i Statspolitiet.
Bech ble etter krigen dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1954. Han unngikk såvidt dødsstraff.
| Stian Bech jr. (født 11. april 1903 i Kristiania, død 1959 i Sandvika) var en norsk frontkjemper, rasist og NS-mann som under andre verdenskrig arbeidet i Statspolitiet.
Bech ble etter krigen dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1954. Han unngikk såvidt dødsstraff.
== Bakgrunn ==
Bech var vokst opp på Slemdal i datidens Aker kommune rett vest for Oslo, og var sønn av høyesterettsadvokat Stian Bech sr. som i 1920 skrev en kronikk i Nationen om «Bolchevikerne og den hvite race». Denne kronikken introduserte Sions vises protokoller i Norge.Etter examen artium på Hallings skole ble han immatrikulert på kjemistudiet ved universitetet i Oslo høsten 1924 og arbeidet samtidig deltid på farens advokatkontor. Etter et svindelforsøk mot faren, brøt faren all kontakt med ham. Han mistet også farens finansiering av studiene. Han arbeidet deretter blant annet som bussjåfør i Oslo, hvor han kjørte i fast rute mellom Ekeberg og Oslo sentrum. Samtidig beveget han seg i stadig med høyreradikal retning. Han var en kort periode gift og fikk en datter. Han endret fornavn i 1956 fra Stian til Torgrim og bosatte seg i Sandvika. I april 1959 ble han meldt savnet og senere funnet død.
== NS og Waffen-SS ==
Etter den tyske innmarsjen i Norge meldte han seg inn i Nasjonal Samling 26. september 1940. Han forsøkte å verve seg til Waffen-SS i januar 1941, men ble avvist da han var over den daværende aldergrensen på 25 år. Da vervingen ga såpass dårlige resultater, ble aldersgrensen endret til 40 år. Bech gikk da inn i Waffen-SS' 5. SS-Panzer-Division «Wiking», regiment «Westland» i mai 1941. Etter opplæring ble han utplassert utenfor Lublin 20. juni 1941. Han ble utpå høsten plassert i 1. SS-Brigade som kom inn i et område etter Einsatzgruppene og fulgte opp disse.Han var av ukjente årsaker ute av tjeneste store deler av vinteren 1942 og ga senere ulike forklaringer på hva han gjorde i denne perioden. Han ble dimittert i juni samme år. og ble tildelt Østfrontmedaljen.
== Statspolitiet ==
Etter fronttjenesten ble han sendt på et ideologisk kurs i Berlin beregnet på tidligere soldater i Waffen-SS som skulle over i polititjeneste etter fronttjeneste. Han kom tilbake til Norge i juli og begynte i august 1942 i Statspolitiets avdeling som arbeidet med illegale aviser. Han ble her kjent for å utøve ekstrem vold og tortur i tjenesten. Allerede 21. august fikk han hjernerystelse, men ellers bare mindre skrammer etter at Osvald-gruppen gjennomførte en bombeaksjon mot lokalene i den daværende Henrik Ibsens gate (i dag Hammersborggata). Han var sykmeldt i noen uker, men var friskmeldt til å delta i arrestasjonen av mannlige jøder 26. oktober 1942. Han skal ha opptrådt svært brutalt under disse, og i tillegg plyndret private eiendeler fra arrestantene, også ved senere anledninger plyndret han jøder til privat formål, til tross for at dette var i strid med Heinrich Himmlers ordre.Stian Bech var blant statspolitimennene som hadde hatt ansvar for å følge opp jøder som ikke overholdt meldeplikten i tiden frem mot arrestasjonene den 26. november, og han gikk systematisk igjennom leilighetene til jødiske personer som NS-myndighetene savnet. Bech var også ansvarlig for å gjennomsøke sykehus og andre institusjoner etter skjulte jøder. Han fant raskt ut av de sykehusansatte saboterte jakten hans, for eksempel fant han ingen jødiske navn etter å ha forlangt pasientkartotekene ved Ullevål sykehus utlevert. Bech klarte å få fatt i minst 11 jøder fra sykehusene innen utgangen av november, men 38 jødiske menn hadde til samme tid unnsluppet Bechs gjennomsøking av sykehusene.Bech deltok i regelrett plyndring og underslag av arresterte jøders verdier. Under jødearrestasjonene den 26. oktober truet han de arrestertes familiemedlemmer til å legge frem alt de hadde av verdisaker, og han og en politikollega stappet smykker, armbåndsur og kontanter for minst 1500 kroner (en halv årslønn på den tiden) i lommene. Senere skaffet Bech mer penger ved å rane jødiskeide forretninger. I slutten av november gikk han inn i Karl Johans Trikotasjehus A/S med pistol i hånden og «beslagla» forretningens kassabeholdning som gikk rett i egen lomme. Bech brukte pengene på å overta en beslaglagt leilighet i Fagerborggata 27 i Oslo. Denne hadde tilhørt en jødisk familie ved navn Bernstein som hadde lyktes med å flykte til Sverige. Bech betalte spottpris for leiligheten etter avtale med Haakon Høst i Likvidasjonsstyret, og fikk også Bernstein-familiens klær, leker, inventar og øvrige eiendeler.Bech var fire ganger med i eksekusjonspelotonger. Første gang i februar 1944, to ganger i mai 1944, og siste gang 9. og 10. februar 1945 ved henrettelsene i forbindelse med gjengjeldelsesaksjonen for drapet på Karl Marthinsen 8. februar 1945.
== Dom og tiden etter krigen ==
Etter først å ha stukket av fra Oslo 8. mai 1945, ringte han til Møllergata 19 mandag 14. mai 1945 og ble fengslet på Akershus festning.Bech satt fengslet i to år før saken hans kom opp i september 1947 i Eidsivating lagmannsrett. Han dømt til livsvarig fengsel. I dommen heter det at «Tiltaltes forhold under okkupasjonen er så graverende at han ville vært kvalifisert til dødsstraff dersom det ikke forelå spesielle omstendigheter.» Retten viste til sakkyndige som mente Bech hadde varig svekkede sjelsevner og mente at dette også kunne komme av skadene han ble utsatt for under bombeangrepet i august 1942. I Ny Tid er Bech omtalt som «en av de verste håndlangerne ved tilintetgjørelsen av de norske jødene under krigen.» I Arbeiderbladet 5. mars 1947 omtales han som en av de mest brutale som gikk i Gestapos tjeneste under krigen. Tiltalen omfattet drap, en serie mishandlinger og simpelt tyveri. Bech medvirket i avhør og tortur av Dag Berggrav og Bjarne Eker.Bech sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir til han ble benådet i juli 1954 eller løslatt på prøve. Han arbeidet etter løslatelsen som sjåfør for den tidligere frontkjemperen Einar Markeng i hans eggproduksjon i Hedmark.
== Litteratur ==
Michelet, Marte (2014). Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 9788205470446.
== Referanser == | Stian Bech jr. (født 11. | 194,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Storevik | 2023-02-04 | Ola Storevik | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1863', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for lovbrudd', 'Kategori:Personer fra Gaular kommune'] | Ola Jonsson Storevik, oftest kalt «Storeviken» (født 26. februar 1792 på Njøsen i Gaular , død 20. juni 1863 i Salhus i Bergen ) var en norsk gårdbruker og handelsmann, senere omstreifer, sterk mann og «kjendisforbryter». Han ble i samtiden omtalt som en «almindelig bekjendt Berserk».
| Ola Jonsson Storevik, oftest kalt «Storeviken» (født 26. februar 1792 på Njøsen i Gaular , død 20. juni 1863 i Salhus i Bergen ) var en norsk gårdbruker og handelsmann, senere omstreifer, sterk mann og «kjendisforbryter». Han ble i samtiden omtalt som en «almindelig bekjendt Berserk».
== Biografi ==
Storevik var uvanlig stor og sterk allerede som gutt, og han var svært energisk og dyktig. Han drev opp to store gårdsbruk, før han kjøpte handelsstedet Sveen i Gaular hvor han tjente godt som gjestgiver og handelsmann. Han eide flere jekter med mannskap, og han drev en lønnsom handel på Bergen. Ifølge historien ble livet hans snudd til det verre da kona døde. I 1817 giftet han seg på nytt med Hermikken Petrine Broch, og dette ekteskapet ble svært konfliktfylt. Storevik begynte å misbruke alkohol, og utviklet etter hvert sinnssykdom.Etter en spesielt opprivende krangel med kona, skal han ha seilt alene til Bergen midt i en storm, i ei jekt som ordinært krevde et mannskap på fire mann. Ifølge historien forlot han jekta etter å ha rent den inn i et pakkhus på Nordnes. Deretter gikk han Strandgaten mot Vågen med en dør på hodet, mens han oppførte seg svært høylytt og angrep folk. Han ble satt midlertidig i sinnssykehus, men slapp ut etter å ha ramponert rommet sitt og banket opp flere av pleierne. Etter dette vendte han aldri mer hjem til Sveen. Han vandret hvileløst omkring på Vestlandet, utelukkende til fots, og truet til seg penger og alkohol fra folk. Han oppsøkte også markeder hvor han demonstrerte sine kjempekrefter mot betaling. Storevik døde i Salhus utenfor Bergen i 1863, visstnok etter en våkenatt med iherdig bibellesing.
== Ettermæle ==
Historiene om Storeviken verserte lenge på Vestlandet, han ble blant annet brukt til å skremme barna med. Det finnes lite dokumentasjon på disse historiene, og de er antagelig oppblandet med anekdoter og moralske eller komiske poenger.
Historiene vektlegger først og fremst hans enorme fysiske styrke, deretter som regel én av to ting: Enten hans voldsomme brutalitet eller, mer sympatisk, hans tragiske skjebne. Sambygdingen Mathias Askevolds biografi om Storevik fra 1909 legger stor vekt på personlighetsforandringen etter at hans første kone døde. Han fremstilles her som en mild og respektert mann i bygda, en «vennlig kjempe», helt til kone nummer to kommer inn i livet hans som en nedbrytende kraft og alt rakner for ham. Askevold fremstiller henne som en kravstor og tverr overklassefrue fra byen. I virkeligheten var hun en offisersdatter fra en av nabogårdene.Andre beretninger, kanskje mer selvopplevde, fremholder at Storevik var en nådeløs utpresser og landeveisrøver, som regelrett ranet fattige bønder for penger og sprit. Statsråd Nils Hertzberg hevdet at Storeviken hadde ranet og drapstruet hans gamle mor, prestefrua i Ullensvang.I tillegg til at Storevik var uvanlig kraftig bygget, var han også spesielt kledt: Vinterstid gikk han med en pelslue hvor han hadde sydd inn et kobberfat som han plasserte isblokker oppå.
== Noen kjente historier ==
Det finnes flere historier om at Storeviken løftet hester og kampesteiner, rev opp store trær og vant tautrekking mot store folkemengder. Dette foregikk som regel på markeder og dyrskuer som han oppsøkte.
Mange av historiene er også komiske, og dreier seg om Storevikens foretrukne metode for å skaffe seg gratis drikke. Han gikk inn på serveringssteder, bærende på ett eller annet kjempetungt: et skipsanker eller en stabel med møllesteiner, som han plasserte på disken eller foran inngangsdøra. Dette var gjerne saker det ville ta innehaveren en hel dag å få flyttet unna. Storeviken nektet å flytte gjenstandene før han var blitt godt traktert, noe han som regel ble. Disse historiene slutter som regel med at han tar innehaveren takknemlig i hånda, og klemmer så hardt at hånda blir ubrukelig i flere uker etterpå.Ifølge en annen historie gikk han langs Bryggen i Bergen da han fikk øye på sin gamle jekt, som i mellomtiden hadde blitt kjøpt av andre. Han hoppet ned i båten, slengte mannskapet på fire på land i en håndvending, og begynte å lage seg til for å ta en tur på Vågen. Båtens nye eiere tilkalte politiet, som møtte mannsterke opp. Storeviken nektet å forlate skuta, og klamret seg fast i masta. Han var ikke til å rikke. Til slutt fant politiet på å slå et tau rundt den digre kroppen, og feste tauet i ei heisekran på kaia. Etter å ha heist en stund, kjente de at det gav etter. Men til sin store forbauselse så de at hele jekta svinget i lufta, hengende etter Storeviken som fremdeles kneip rundt masta med armer og bein. Da senket de ham og båten ned på vannet igjen. Og da Storeviken skjønte at de hadde gitt opp, satte han i en rungende latter som etter hvert smittet over til hele folkemengden i Vågen. Stemningen ble god, jekteskipperen bød kraftkaren på en dram, og de ble gode venner. Siden gjorde Storeviken aldri mer krav på jekta.En annen, mer tvilsom, historie forteller at Storevik engang løftet kong Oscar I, til hest, og svingte både ham og hesten flere ganger rundt over hodet. Etter dette skal han ha fått tittelen «Kjempen for Norge» og tre medaljer som han bar på et metallbånd rundt brystet, inni jakka, resten av sitt liv.
== Referanser == | Ola Jonsson Storevik, oftest kalt «Storeviken» (født 26. februar 1792 på Njøsen i Gaular Sogn og Fjordane fylke, Gaular, Ministerialbok nr. | 194,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Protomphralidae | 2023-02-04 | Protomphralidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1957'] | Protomphralidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Protomphralidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Fossiler ==
De to beskrevne artene stammer fra øvre jura og nedre kritt (mellom 165 og 112 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Det er nokså uklart om de to slektene faktisk står hverandre nær systematisk. Det er også uklart hvilke grupper som er familiens nålevende slektninger, kandidater kan være familiene Therevidae og Scenopinidae.
Orden tovinger (Diptera)
Fluer (Brachycera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
familien Protomphralidae Rohdendorf, 1957
slekten Protomphrale Rohdendorf, 1938 - øvre jura, Kasakhstan
Protomphrale martynovi Rohdendorf, 1938
slekten Mesomphrale Hong & Wang, 1990 - kritt, Kina
Mesomphrale asiaticum Hong & Wang, 1990
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Protomphralidae i Encyclopedia of Life
(en) Protomphralidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Protomphralidae hos Fossilworks | Protomphralidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palaeostratiomyiidae | 2023-02-04 | Palaeostratiomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1938'] | Palaeostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Palaeostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Fossiler ==
De beskrevne artene stammer fra øvre jura.
== Systematisk inndeling ==
Denne arten bør muligens plasseres i familien snipefluer.
Orden tovinger (Diptera)
Fluer (Brachycera)
Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Rhagionoidea
familien Palaeostratiomyiidae Rohdendorf, 1938 - Øvre Jura, Kasakhstan
slekten Palaeostratiomyia Rohdendorf, 1938
Palaeostratiomyia pygmaea Rohdendorf, 1938
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Palaeostratiomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Palaeostratiomyiidae hos Fossilworks | Palaeostratiomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Johansen | 2023-02-04 | Sverre Johansen | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Norske statspolitifolk', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sverre Marinius Johansen (født 30. september 1898, død 11. mars 1983 i Bergen) var en norsk mann som arbeidet i Statspolitiet (Stapo) under andre verdenskrig. Etter likvideringen av Karl Marthinsen ble han sjef for Stapo med grad som oberstløytnant. Han var først politifullmektig i Stapo i Bergen og fra 1943 politiinspektør i Bergen.
Saken mot Johansen ble ført ved Gulating lagmannsrett i mars 1948 og tiltalen omfattet blant annet deltakelse i Telavåg-aksjonen samt arrestasjon av jøder i Bergens-området høsten 1942. Det ble først lagt ned påstand om dødsstraff, senere endret til tvangsarbeid på livstid. Retten konkluderte med at Johansens medvirkning til deportasjon av jødene var «bistand til fienden» (straffelovens § 86), noe som var straffeskjerpende moment. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid og rettighetstap i 10 år. Han ble løslatt på prøve i 1952.
| Sverre Marinius Johansen (født 30. september 1898, død 11. mars 1983 i Bergen) var en norsk mann som arbeidet i Statspolitiet (Stapo) under andre verdenskrig. Etter likvideringen av Karl Marthinsen ble han sjef for Stapo med grad som oberstløytnant. Han var først politifullmektig i Stapo i Bergen og fra 1943 politiinspektør i Bergen.
Saken mot Johansen ble ført ved Gulating lagmannsrett i mars 1948 og tiltalen omfattet blant annet deltakelse i Telavåg-aksjonen samt arrestasjon av jøder i Bergens-området høsten 1942. Det ble først lagt ned påstand om dødsstraff, senere endret til tvangsarbeid på livstid. Retten konkluderte med at Johansens medvirkning til deportasjon av jødene var «bistand til fienden» (straffelovens § 86), noe som var straffeskjerpende moment. Han ble dømt til 20 års tvangsarbeid og rettighetstap i 10 år. Han ble løslatt på prøve i 1952.
== Referanser == | Sverre Marinius Johansen (født 30. september 1898,Eirik Veum: Nådeløse nordmenn : Statspolitiet, Kagge forlag 2012, side 437 død 11. | 194,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howard_Wolowitz | 2023-02-04 | Howard Wolowitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:TV-figurer'] | Howard Wolowitz er en fiktiv rollefigur fra den amerikanske TV-serien The Big Bang Theory. Rollefiguren blir portrettert av skuespilleren Simon Helberg. Karakteren ble oppkalt etter en dataprogrammerer som seriens medprodusent, Bill Prady, kjente. I episoden «The Pancake Batter Anomaly» fra første sesong kommer det frem at han ble født i 1981.
Wolowitz studerte til å bli ingeniør ved Massachusetts Institute of Technology. Han er den eneste av de mannlige hovedrolle-karakterene i TV-serien som ikke har en doktorgrad - I stedet har han en mastergrad fra MIT. Sheldon forsøker derfor å latterliggjøre Howard, som forsvarer seg med å påpeke at arbeidet hans som ingeniør har en faktisk anvendelse i virkeligheten. Men hans venners arbeid i stor grad er teoretisk. Som romfartsingeniør arbeider han ofte med utstyr som brukes av NASA, og karakteren har vært på Den internasjonale romstasjonen.
| Howard Wolowitz er en fiktiv rollefigur fra den amerikanske TV-serien The Big Bang Theory. Rollefiguren blir portrettert av skuespilleren Simon Helberg. Karakteren ble oppkalt etter en dataprogrammerer som seriens medprodusent, Bill Prady, kjente. I episoden «The Pancake Batter Anomaly» fra første sesong kommer det frem at han ble født i 1981.
Wolowitz studerte til å bli ingeniør ved Massachusetts Institute of Technology. Han er den eneste av de mannlige hovedrolle-karakterene i TV-serien som ikke har en doktorgrad - I stedet har han en mastergrad fra MIT. Sheldon forsøker derfor å latterliggjøre Howard, som forsvarer seg med å påpeke at arbeidet hans som ingeniør har en faktisk anvendelse i virkeligheten. Men hans venners arbeid i stor grad er teoretisk. Som romfartsingeniør arbeider han ofte med utstyr som brukes av NASA, og karakteren har vært på Den internasjonale romstasjonen.
== Familie og personlighet ==
Howard Wolowitz er enebarn. Hans far hans forlot familien da han var elleve år gammel, og han bodde sammen med sin mor, som ble spilt av Carol Ann Susi, frem til han flyttet sammen med Bernadette Maryann Rostenkowski, spilt av Melissa Rauch.
Howard Wolowitz er jøde, men ikke så opptatt av å praktisere sin egen religion. Han har nøtteallergi og er stolt av det faktum at han bare har tre prosent kroppsfett. Wolowitz er, i likhet med sine venner, fan av tegneserier og superhelter og han samler på dekorative beltespenner selv om han bare eier ett belte. Han snakker engelsk, fransk, mandarin, russisk, arabisk, persisk, japansk og det fiktive språket klingon fra Star Trek-filmene. Han kan også noen ord få på sindarin, det alviske språket som ble oppfunnet av J.R.R. Tolkien til Ringenes Herre.
== Arbeid ==
Howard arbeider ofte med oppdrag for NASA (og den internasjonale romstasjonen) selv om han mange ganger er alt for uforsiktig med det kostbare og høyteknologiske utstyret. I en episode nevner Howard at han har jobbet med utformingen av en satellitt, som går i bane rundt en måne av Jupiter og tar fotografier i høy oppløsning.
Ved en annen anledning jobbet Howard med et avfallssystem for å håndtere menneskelig avfall, som skulle brukes ved den internasjonale romstasjonen. Men senere innså Howard at utstyret hans hadde en strukturell svakhet, og toalettet ville få store problemer etter 10 nedskyllinger. Dette gjør at Sheldon beskriver Howards arbeid som rørlegger.
I sesong 4 utviklet Howard en spesiell robot-arm som også skulle brukes ved den internasjonale romstasjonen. Men han forsøkte å bruke roboten til onani, og armen blir sittende fast på penis. Howard kontakter Leonard og Raj, som tok han med til et sykehus. En sykepleier skrudde av datamaskinen som var koblet til roboten, og dette var nok til å frigjøre Howard. Den samme episoden ender med en ny telefon-samtale med Leonard, hvor det blir antydet at Howard forsøkte å bruke robot-armen på samme måte igjen - og derfor opplevde det samme problemet en gang til. | Howard Wolowitz er en fiktiv rollefigur fra den amerikanske TV-serien The Big Bang Theory. Rollefiguren blir portrettert av skuespilleren Simon Helberg. | 194,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhagionempididae | 2023-02-04 | Rhagionempididae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluer', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1951'] | Rhagionempididae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
| Rhagionempididae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera).
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra fossiler fra jura og kritt, dessuten er det funnet en hittil ubeskrevet art fra eocen.
== Systematisk inndeling ==
Orden tovinger (Diptera)
Fluer (Brachycera)
Underorden lavere fluer (Orthorrhapha)
Overfamilien Rhagionoidea
familien Rhagionempididae Rohdendorf, 1951
Palaeoptiolina scobloi Kovalev, 1982 - midtre jura, Sibir
Probolbomyia modesta Ussatchev, 1968 - øvre jura, Kasakhstan
Rhagionempis tabanicornis Rohdendorf, 1938 -
Rhagionempis sp. - Eocen
Shevioptera sinitsae Kalugina, 1989
Ussatchevia jurassica Kovalev, 1982 - midtre jura, Sibir
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Rhagionempididae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Rhagionempididae hos Fossilworks | Rhagionempididae er en utdødd gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). | 194,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asiochaoboridae | 2023-02-04 | Asiochaoboridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1990'] | Asiochaoboridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Asiochaoboridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
De fire artene er beskrevet fra Laiyang-formasjonen i Kina. Denne formasjonen stammer fra jura-tiden (125-112 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Familien lar seg ikke lett passe inn i systematikken til myggene.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
familien Asiochaoboridae Hong & Wang, 1990
Asiochaoborus tenuous Hong & Wang, 1990
Chaoboropsis longipedalis Hong & Wang, 1990
Sinochaoborus dividus Hong & Wang, 1990
Sunochaoborus laiyangensis Hong & Wang, 1990
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Asiochaoboridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Asiochaoboridae hos Fossilworks | Asiochaoboridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eopolyneuridae | 2023-02-04 | Eopolyneuridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Eopolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Eopolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Gruppens to arter er beskrevet fra Issyk-Kul-formasjonen i Kirgisistan. Denne formasjonen stammer fra nedre jura (202-190 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Familien lar seg ikke lett passe inn i systematikken til myggene.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
familien Eopolyneuridae Rohdendorf, 1962
Eopolyneura tenuinervis Rohdendorf, 1962
Pareopolyneura costalis Rohdendorf, 1962
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Eopolyneuridae i Encyclopedia of Life
(en) Eopolyneuridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Eopolyneuridae hos Fossilworks | Eopolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyperpolyneuridae | 2023-02-04 | Hyperpolyneuridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1962'] | Hyperpolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Hyperpolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
En ganske liten mygg, vingelengden var ca. 2,8 millimeter. Vingen hadde ingen lukkede celler og var forholdsvis bred. De lange årene synes å ha hatt mange forgreninger nær spissen, for eksempel syntes medianåren (M) å nå vingekanten som fem årer. Det er noe usikkert om denne tolkningen er holdbar.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra trias-tiden og hører dermed til de eldste tovingene. Den er bare kjent fra typeeksemplaret.
== Systematisk inndeling ==
Familien lar seg ikke lett passe inn i systematikken til myggene.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
familien Hyperpolyneuridae Rohdendorf, 1962
Hyperpolyneura phrygaenoides Rohdendorf, 1961
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Hyperpolyneuridae i Encyclopedia of Life
(en) Hyperpolyneuridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hyperpolyneuridae hos Fossilworks | Hyperpolyneuridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luanpingitidae | 2023-02-04 | Luanpingitidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1986'] | Luanpingitidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Luanpingitidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra Luanping-formasjonen i Kina. Denne formasjonen stammer fra midtre jura (165-155 millioner år før nåtid).
== Systematisk inndeling ==
Familien lar seg ikke lett passe inn i systematikken til myggene, muligens er den beslektet med fjærmygg Chironomidae.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
familien Luanpingitidae Zhang, 1986
Luanpingites flavus Zhang, 1986
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Luanpingitidae i Encyclopedia of Life
(en) Luanpingitidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Luanpingitidae hos Fossilworks | Luanpingitidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%B8iback | 2023-02-04 | Harald Høiback | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historikere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Offiserer i Luftforsvaret', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Harald Høiback (født 3. november 1969) er en norsk offiser, historiker og sakprosaforfatter.
Høiback er oberstløytnant i Luftforsvaret og nestkommanderende ved Forsvarets museer. Han har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i historie fra University of Glasgow. Spesialfeltet hans er doktriner og militær idéhistorie. I tillegg til undervisningsstillinger på alle nivåer i Forsvaret, har Høiback tjenestegjort som jagerflykontrollør og som rådgiver i Forsvarsdepartementet. I 2011 ble han redaktør i Norsk Militært Tidsskrift (NMT).
| Harald Høiback (født 3. november 1969) er en norsk offiser, historiker og sakprosaforfatter.
Høiback er oberstløytnant i Luftforsvaret og nestkommanderende ved Forsvarets museer. Han har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i historie fra University of Glasgow. Spesialfeltet hans er doktriner og militær idéhistorie. I tillegg til undervisningsstillinger på alle nivåer i Forsvaret, har Høiback tjenestegjort som jagerflykontrollør og som rådgiver i Forsvarsdepartementet. I 2011 ble han redaktør i Norsk Militært Tidsskrift (NMT).
== Familie ==
Harald Høiback er broren til Steinar Høiback (født 1972), kulturentreprenør i Tønsberg.
== Bokutgivelser ==
Harald Høiback og Hew Strachan: Command and Control in Military Crisis: Devious Decisions (2003)
Harald Høiback og Palle Ydstebø (red.): Krigens vitenskap - En innføring i militærteori (2012)
Harald Høiback: Understanding Military Doctrine: A Multidisciplinary Approach (2013)
Harald Høiback: Krigskunstens historie fra 1500 til i dag (Cappelen Damm Akademisk, 2014)
Bidrag i Alike or different? : Scandinavian approaches to military interventions (2014)
Harald Høiback: (redaktør), (2014), Første verdenskrig: operasjoner, myter og innflytelse, Abstrakt forlag, ISBN 9788279353607
Harald Høiback: Forsvaret - et kritisk blikk fra innsiden (Cappelen Damm Akademisk, 2016)
Harald Høiback: En kort introduksjon til Carl von Clausewitz - krigens filosof (Cappelen Dam Akademisk, 2021)
== Referanser == | Harald Høiback (født 3. november 1969) er en norsk offiser, historiker og sakprosaforfatter. | 194,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Privatmegleren | 2023-02-04 | Privatmegleren | ['Kategori:Artikler hvor daglig leder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Eiendomsmeglerselskaper', 'Kategori:Norske eiendomsselskaper'] | PrivatMegleren er en norsk eiendomsmeglerkjede.
Kjeden er franchisedrevet, og de enkelte avdelingskontorene er gjerne separate aksjeselskaper, hvor aksjene eies av dem som jobber der. Hvert aksjeselskap (avdelingskontor) betaler så en franchiseavgift for å bruke Privatmeglernavnet. Selve navnet og alle tilhørende rettigheter eies av Nordea Bank. Privatmegleren markedsfører derfor som Nordeas Eiendomsmeglerkjede.
| PrivatMegleren er en norsk eiendomsmeglerkjede.
Kjeden er franchisedrevet, og de enkelte avdelingskontorene er gjerne separate aksjeselskaper, hvor aksjene eies av dem som jobber der. Hvert aksjeselskap (avdelingskontor) betaler så en franchiseavgift for å bruke Privatmeglernavnet. Selve navnet og alle tilhørende rettigheter eies av Nordea Bank. Privatmegleren markedsfører derfor som Nordeas Eiendomsmeglerkjede.
=== Historie ===
Privatmegleren ble etablert i 2003 av Robert Fauske, Christian Berg og Miguel Sørholt , med sitt første avdelingskontor i Parkveien 21 i Oslo, som eiendomsmeglerkjeden til Privatbanken ASA. I 2005 kjøpte SEB den lille norske forretningsbanken Privatbanken som dannet grunnlaget for SEBs Private Banking-tilbud i Norge i dag.
Under navnet SEB Privatbanken hadde de et eierskap på 34% i Privatmegleren, sammen med Fauske og Berg som hver hadde ca. 32% eierskap. I 2007 kjøpte Nordea alle aksjene til SEB og en vesentlig andel av aksjene til gründerne, slik at de ble sittende på en eierpost på 67%. Nordea kjøpte senere resten av aksjene for en hemmelig sum og ble eier alene.Privatmegleren har 76 kontorer i Norge.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | bilde = | 194,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palaeophoridae | 2023-02-04 | Palaeophoridae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1951'] | Palaeophoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Palaeophoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Thorax var utvidet og hvelvet og dekket delvis det forholdsvis lille hodet. Vingene var nokså brede med to lukkede celler inne i vingen. De fremre vingeårene var noe kraftigere enn de bakre. Antennene var nokså korte.
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra Karatau-formasjonen i Kasakhstan. Denne formasjonen stammer fra jura-tiden, mellom 165-155 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Plasseringen av arten er svært usikker, det er ikke en gang klart om den bør plasseres i gruppen mygg eller fluer.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)?
familien Palaeophoridae Rohdendorf, 1951
Palaeophora ancestrix (Rohdendorf, 1938)
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Palaeophoridae i Encyclopedia of Life
(en) Palaeophoridae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Palaeophoridae hos Fossilworks
Tegning av en vinge (nederst på figuren) | Palaeophoridae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filippa | 2023-02-04 | Filippa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Filippa er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Philipp. Navnet har gresk opprinnelse og er dannet av ledd som betyr «venn» og «hest».
| Filippa er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet Philipp. Navnet har gresk opprinnelse og er dannet av ledd som betyr «venn» og «hest».
== Etymologi ==
Filippa, Filipa og Philippa er feminine former av Philipp, som er dannet som en tysk kortform av Philippus, en latinsk form av det greske navnet Pilippos (gresk: Φιλιππος). Navnet er dannet av phílos, «venn», og hippos, «hest».
Felipa er en spansk form av navnet, og Philippine er en fransk form av navnet.
Pippa er en engelsk kjæleform av Philippa.
== Utbredelse ==
Filippa er kjent brukt i Sverige første gang på 1400-tallet. Navnet har i Sverige vært mest brukt fra 1980-tallet.
Filippa har finsk navnedag 8. mars og svensk navnedag 2. mai. Filipa har bulgarsk navnedag 14. november. Filipina har polske navnedager 21. august, 20. september og 18. november.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Filippa og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Philippa Gregory (f. 1954), britisk forfatter
Filippa Lagerbäck (f. 1973), svensk TV-kanalvert
Filippa Giordano (f. 1974), italiensk-meksikansk sanger
Filipa César (f. 1975), portugisisk kunstner
Filippa Hamilton (f. 1985), svensk-fransk modell
Filippa Smedhagen, svensk makeup-artist
Filipa Fino, portugisisk-amerikansk magasinredaktør
Filipa Oliveira, portugisisk smykkedesigner
Philippa Hanna, britisk sanger
== Annen bruk av navnet ==
Filippa K, svensk kleskjede grunnlagt i 1993 av Filippa Knutsson
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Filippa
(en) Think Baby Names: Filippa | (Filipa) | 194,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Bjerckes_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Alf Bjerckes vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Risløkka', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier i bydel Bjerke'] | Alf Bjerckes vei (1, 19, 8-30) er en vei på Alnabru i Oslo. Veien går som blindvei nordover fra Brobekkveien, langs Alnabru skiftestasjon. Den danner grense mellom bydelene Bjerke (vest for veien) og Alna.
Veien fikk navn i 1972 etter malingsfabrikanten Alf Bjercke, som i sin tid hadde fabrikk i Brobekkveien 104-107. Den ligger i et tidligere industriområde som i dag er preget av varedistribusjon.
| Alf Bjerckes vei (1, 19, 8-30) er en vei på Alnabru i Oslo. Veien går som blindvei nordover fra Brobekkveien, langs Alnabru skiftestasjon. Den danner grense mellom bydelene Bjerke (vest for veien) og Alna.
Veien fikk navn i 1972 etter malingsfabrikanten Alf Bjercke, som i sin tid hadde fabrikk i Brobekkveien 104-107. Den ligger i et tidligere industriområde som i dag er preget av varedistribusjon.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
Arild Svensgam (1999). De er døde – men lever fortsatt i Oslo (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 13. ISBN 8299289424.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Alf Bjerckes vei (1, 19, 8-30) er en vei på Alnabru i Oslo. Veien går som blindvei nordover fra Brobekkveien, langs Alnabru skiftestasjon. | 194,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnabruveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alnabruveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Alnabruveien (3-15) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går Strømsveien til et stykke forbi Terminalveien.
Veien fikk navn i 1915 etter den lokale jernbanestasjonen ved Vollaveien. Denne ble nedlagt og revet 1971, men nordre del av veien går bort til det som er landets største skiftestasjon. For øvrig har DB Schenker terminal i nr. 15, og i nr. 3 er et sikhtempel i det som en gang var Nordre Alna gård.
| Alnabruveien (3-15) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går Strømsveien til et stykke forbi Terminalveien.
Veien fikk navn i 1915 etter den lokale jernbanestasjonen ved Vollaveien. Denne ble nedlagt og revet 1971, men nordre del av veien går bort til det som er landets største skiftestasjon. For øvrig har DB Schenker terminal i nr. 15, og i nr. 3 er et sikhtempel i det som en gang var Nordre Alna gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt
Statens kartverk – Faktaark | Alnabruveien (3-15) er en vei på Alnabru i bydel Alna i Oslo. Den går Strømsveien til et stykke forbi Terminalveien. | 194,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_%C3%98verlands_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Arnulf Øverlands vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Arnulf Øverlands vei (1-267, 128-282) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Olaf Bulls vei.
Veien fikk navn etter dikteren Arnulf Øverland i 1981. Mange andre veier i området har også navn etter norske lyrikere.
Mye av bebyggelsen er terrasseblokker fra 1980-årene.
| Arnulf Øverlands vei (1-267, 128-282) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Olaf Bulls vei.
Veien fikk navn etter dikteren Arnulf Øverland i 1981. Mange andre veier i området har også navn etter norske lyrikere.
Mye av bebyggelsen er terrasseblokker fra 1980-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Arnulf Øverlands vei (1-267, 128-282) er en vei på Voksen skog i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Olaf Bulls vei. | 194,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Bulls_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Olaf Bulls vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Olaf Bulls vei (1-23, 6-82) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går (stort sett) nordover fra Ankerveien til Arnulf Øverlands vei.
Veien fikk navn etter dikteren Olaf Bull i 1981. Mange andre veier i området har også navn etter norske lyrikere.
Mye av bebyggelsen er terrasseblokker fra første havldel av 1980-årene, oppført av Selvaag og for det meste organisert i OBOS-borettslag.
| Olaf Bulls vei (1-23, 6-82) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går (stort sett) nordover fra Ankerveien til Arnulf Øverlands vei.
Veien fikk navn etter dikteren Olaf Bull i 1981. Mange andre veier i området har også navn etter norske lyrikere.
Mye av bebyggelsen er terrasseblokker fra første havldel av 1980-årene, oppført av Selvaag og for det meste organisert i OBOS-borettslag.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Olaf Bulls vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 410-412. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Olaf Bulls vei (1-23, 6-82) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går (stort sett) nordover fra Ankerveien til Arnulf Øverlands vei. | 194,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Badebakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bjølsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Sagene', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Badebakken er et nabolag på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Det er også navnet på en vei i dette nabolaget (13, 2-34)
Nabolaget ligger innenfor traseen Kristoffer Aamots gate- Akerselva - gangstien nord for Akerselva sykehjem til Moldegata - Bergensgata - Maridalsveien. Navnet kommer av at i tidligere tider var det en oppdemt sjø her, Håkonsjøen, hvor folk brukte å bade.
| Badebakken er et nabolag på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Det er også navnet på en vei i dette nabolaget (13, 2-34)
Nabolaget ligger innenfor traseen Kristoffer Aamots gate- Akerselva - gangstien nord for Akerselva sykehjem til Moldegata - Bergensgata - Maridalsveien. Navnet kommer av at i tidligere tider var det en oppdemt sjø her, Håkonsjøen, hvor folk brukte å bade.
== Bebyggelse ==
Det er flere store boligselskap på Bjølsen. Maridalsveien borettslag utgjør hovedparten av bebyggelsen. Dette består av klassiske funkisblokker tegna av arkitekt Einar Engelstad.. Badebakken borettslag ligger i sørvest, mellom Bergensgata og Maridalsveien (som akkurat her er en gangsti). I dette kvartalet holdt Mor Go'hjerta butikk i gamle dager. I nord, der Håkonsjøen lå før i tida, finner man Badebakken sameie som er tegnet av Lund & Slaatto og Felix Arkitekter, og ble oppført i 1999–2000. I sørøst ligger borettslaget Maridslaveien 221, som likeledes er tegnet av Felix Arkitekter. Det planlegges også et større boligprosjekt på den såkalte "Kro-tomta" ved Lisa Plass.
Det er to barnehager i nabolaget: Mor Go'hjertas barnehage mellom elva og Maridalsveien borettslag, og Badebakken barnebakke som ligger inne på Badebakken sameies område.
== Veien Badebakken ==
Veien som heter Badebakken fikk sitt navn i 1948. Veien går som blindvei østover fra Maridalsveien mot Akerselva, mellom Maridalsveien borettslag (sør) og Badebakken sameie (nord), og ender i en snuplass. Derfra er det gangveiforbindelse videre østover til Lillo (Fernanda Nissens gate) på østsiden av Akerselva. Bydelsgrensa mellom Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker går langs Badebakken. Det er også noen som regner veien Badebakken som grense mellom strøkene Bjølsen og Nydalen, slik at nabolaget Badebakken dermed deles mellom disse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Badebakken er et nabolag på Bjølsen i bydel Sagene i Oslo. Det er også navnet på en vei i dette nabolaget (13, 2-34) | 194,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henk_Groener | 2023-02-04 | Henk Groener | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske håndballspillere', 'Kategori:Nederlandske håndballtrenere', 'Kategori:Personer fra byen Utrecht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2011 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2021 for kvinner'] | Henk Groener (født 29. september 1960) er en nederlandsk håndballtrener, som er sjef for det nederlandske kvinnelandslaget.
| Henk Groener (født 29. september 1960) er en nederlandsk håndballtrener, som er sjef for det nederlandske kvinnelandslaget.
== Karriere ==
=== Spiller ===
Som spiller spilte Groener for AHV Swift Arnhem og TV Aldekerk i Nederland, Wacker Thun i Sveits og TV Emsdetten i Tyskland.22. november 1983 debuterte Groener for det nederlandske herrelandslaget mot Norge under Polar Cup i Drammen, og har siden spilt 208 kamper og scoret 519 mål.
=== Trener ===
Etter endt spillerkarriere i 1993, ble Groener ansatt som trener av den nederlandske klubben HAKA/E&O Emmen. Der ble han til 1996, da han flyttet til Tyskland og tok over trenerjobben i TV Emsdetten. I 2002 ble han ansatt som landslagssjef for det nederlandske herrelandslaget. Foran 2006/07-sesongen dro han tilbake til Tyskland, hvor han trente SG HBR Ludwigsburg.Siden 2009 har Groener trent det nederlandske kvinnelandslaget, hvor han blant annet kvalifiserte laget til Håndball-EM 2010, Håndball-VM 2011 og Håndball-VM 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Henk Groener – Munzinger Sportsarchiv | AHV Swift Arnhem TV Aldekerk Wacker Thun TV Emsdetten | 194,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandra_Kakurina | 2023-02-04 | Alexandra Kakurina | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Skal vi danse-dommere', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Alexandra Kakurina (født 1983) er en profesjonell danser, som blant annet er kjent for å ha deltatt i TV-programmet Skal vi danse. Høsten 2008 var hun dommer i programmet.
| Alexandra Kakurina (født 1983) er en profesjonell danser, som blant annet er kjent for å ha deltatt i TV-programmet Skal vi danse. Høsten 2008 var hun dommer i programmet.
== Eksterne lenker ==
(en) Alexandra Kakurina på Internet Movie Database | Alexandra Kakurina (født 1983) er en profesjonell danser, som blant annet er kjent for å ha deltatt i TV-programmet Skal vi danse. Høsten 2008 var hun dommer i programmet. | 194,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egor_Filipenko | 2023-02-04 | Egor Filipenko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Skal vi danse-dommere'] | Egor Filipenko er en norsk danser best kjent for å ha deltatt i Skal vi danse. Høsten 2012 vant han med partneren Hanne Sørvaag, og høsten 2014 vant han sammen med partneren Agnete Kristin Johnsen. Han var dommer i Skal vi danse fra sesong 11 i 2015 til sesong 16 i 2020.I 2014 ble Skal vi danse vinnernummeret til Filipenko og Johnsen beskylt for å være plagiat. Filipenko mente at kritikken var ufortjent hard.Etter Skal vi danse har han jobbet som bilselger. I 2015 ble han dømt til 30 dagers fengsel for fyllekjøring.Han har barn.
| Egor Filipenko er en norsk danser best kjent for å ha deltatt i Skal vi danse. Høsten 2012 vant han med partneren Hanne Sørvaag, og høsten 2014 vant han sammen med partneren Agnete Kristin Johnsen. Han var dommer i Skal vi danse fra sesong 11 i 2015 til sesong 16 i 2020.I 2014 ble Skal vi danse vinnernummeret til Filipenko og Johnsen beskylt for å være plagiat. Filipenko mente at kritikken var ufortjent hard.Etter Skal vi danse har han jobbet som bilselger. I 2015 ble han dømt til 30 dagers fengsel for fyllekjøring.Han har barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Egor Filipenko på Internet Movie Database | Egor Filipenko er en norsk danser best kjent for å ha deltatt i Skal vi danse. Høsten 2012 vant han med partneren Hanne Sørvaag, og høsten 2014 vant han sammen med partneren Agnete Kristin Johnsen. | 194,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonid_Ratner | 2023-02-04 | Leonid Ratner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Krementsjuk', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2012 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Ukrainske håndballtrenere'] | Leonid Ratner (født 26. desember 1937) er en ukrainsk håndballtrener, som er sjef for det ukrainske kvinnelandslaget. Ratner er kjent for å legge hovedvekt på et fysisk spill, med et solid forsvar med gode bakspillere og kjappe vinger med styrke i kontringer.Han overtok ansvaret for det ukrainske kvinnelandslaget i 1996, og under Sommer-OL 2004 sikret han Ukraina bronsemedalje etter å ha vunnet 21-18 over Frankrike i bronsefinalen.Ratner tok på nytt ansvar for kvinnelandslaget i 2011 og kvalifiserte laget til Håndball-EM 2012.
| Leonid Ratner (født 26. desember 1937) er en ukrainsk håndballtrener, som er sjef for det ukrainske kvinnelandslaget. Ratner er kjent for å legge hovedvekt på et fysisk spill, med et solid forsvar med gode bakspillere og kjappe vinger med styrke i kontringer.Han overtok ansvaret for det ukrainske kvinnelandslaget i 1996, og under Sommer-OL 2004 sikret han Ukraina bronsemedalje etter å ha vunnet 21-18 over Frankrike i bronsefinalen.Ratner tok på nytt ansvar for kvinnelandslaget i 2011 og kvalifiserte laget til Håndball-EM 2012.
== Referanser == | | fsted = | 194,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Andrejkin | 2023-02-04 | Dmitrij Andrejkin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Juniorverdensmestere i sjakk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske sjakkspillere', 'Kategori:Stormestere i sjakk'] | Dmitrij Andrejkin (født 5. februar 1990) er en russisk stormester i sjakk (2007). Han vant Junior-VM i sjakk i 2010, og ble russisk mester to år senere. I 2014 endte han på 5.-plass under kandidatturneringen under VM i sjakk.
| Dmitrij Andrejkin (født 5. februar 1990) er en russisk stormester i sjakk (2007). Han vant Junior-VM i sjakk i 2010, og ble russisk mester to år senere. I 2014 endte han på 5.-plass under kandidatturneringen under VM i sjakk.
== Eksterne lenker ==
(en) Dmitrij Andrejkin – FIDE
(en) Dmitrij Andrejkin – chessgames.com
(en) Dmitrij Andrejkin – Chess.com
(en) Dmitrij Andrejkin – 365Chess.com | Russland | 194,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1909 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1909 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1909', 'Kategori:Politikk i 1909', 'Kategori:Vitenskap i 1909'] | Filosofiåret 1909 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1909.
| Filosofiåret 1909 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1909.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
20. januar – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (født 1822)
26. februar - Hermann Ebbinghaus, tysk psykolog og filosof (født 1850)
19. mars - James Hutchison Stirling, engelsk filosof (født 1820)
14. mai - Giovanni Vailati, italiensk filosof, matematiker og historiker (født 1863)
12. oktober - Carl Hilty, sveitsisk moralfilosof og statsrettslærd (født 1833)
== Referanser == | Filosofiåret 1909 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1909. | 194,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Kures_sti_(Oslo) | 2023-02-04 | Anne Kures sti (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier på Holmenkollen (delområde)'] | Anne Kures sti er en gangvei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en snarvei gjennom skogen mellom to deler av Hospitsveien, som slynger seg i sikksakk oppover åsen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Anne Kure (1845 – 1914) eide og drev Anne Kures hotell i Voksenkollveien 20. Det brant ned til grunnen natt til 3. mai 1941 mens tyske soldater bodde der. Rester av grunnmuren står der ennå.
| Anne Kures sti er en gangvei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en snarvei gjennom skogen mellom to deler av Hospitsveien, som slynger seg i sikksakk oppover åsen.
Navnet ble vedtatt i 1927. Anne Kure (1845 – 1914) eide og drev Anne Kures hotell i Voksenkollveien 20. Det brant ned til grunnen natt til 3. mai 1941 mens tyske soldater bodde der. Rester av grunnmuren står der ennå.
== Se også ==
Anne Kure
Anne Kure-banen
Voksenkoll-ulykken som fant sted ikke langt unna 18. desember 1945
== Kilder ==
Oslo byleksikon | Anne Kures sti er en gangvei i Voksenlia i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som en snarvei gjennom skogen mellom to deler av Hospitsveien, som slynger seg i sikksakk oppover åsen. | 194,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Brannfjelds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Anne Brannfjelds vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ekeberg'] | Anne Brannfjelds vei er en vei i Ekeberg hageby i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Brannfjellveien og Enoks vei.
Veien het opprinnelig Vei 2749. Den fikk sitt nåværende navn i 2008 etter Anne Brandfjeld, som kom til Oslo fra Vardal og var sin tids mest berømte signekjerring her i landet.
Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
| Anne Brannfjelds vei er en vei i Ekeberg hageby i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Brannfjellveien og Enoks vei.
Veien het opprinnelig Vei 2749. Den fikk sitt nåværende navn i 2008 etter Anne Brandfjeld, som kom til Oslo fra Vardal og var sin tids mest berømte signekjerring her i landet.
Ingen hus har adresse knyttet til denne veien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon | Anne Brannfjelds vei er en vei i Ekeberg hageby i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Brannfjellveien og Enoks vei. | 194,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sun_Yat-sen_nasjonale_universitet | 2023-02-04 | Sun Yat-sen nasjonale universitet | ['Kategori:120°Ø', 'Kategori:22°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaohsiung', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter på Taiwan', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1980'] | Sun Yat-sen nasjonale universitet (National Sun Yat-sen University, NSYSU; tradisjonell kinesisk: 國立中山大學; tongyong pinyin:Guólì Zhōngshān Dàxué; zhuyin: ㄍㄨㄛˊ ㄌㄧˋ ㄓㄨㄥ ㄕㄢ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ) er et statlig og nasjonalt forskningsintensivt universitet i Kaohsiung i Taiwan, og blant de beste maritime høyskolene og handelshøyskolene i Øst-Asia.Universitetet består hovedsakelig av et betydelig antall forskningsinstitutter. Det har flere forskningsinstitutter grunnlagt av den amerikanske regjeringen, EU-kommisjonen og den japanske regjeringen. Universitetsfakultetet opprettholder sterke bånd til industri og myndigheter.
Universitetet hadde omtrent 9 000 studenter i 2014, og dets alumni inkluderer en president for den lovgivende Yuan, en ordfører i Kaohsiung, og et betydelig antall administrerende direktører fra de 500 største selskapene i verden.
| Sun Yat-sen nasjonale universitet (National Sun Yat-sen University, NSYSU; tradisjonell kinesisk: 國立中山大學; tongyong pinyin:Guólì Zhōngshān Dàxué; zhuyin: ㄍㄨㄛˊ ㄌㄧˋ ㄓㄨㄥ ㄕㄢ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ) er et statlig og nasjonalt forskningsintensivt universitet i Kaohsiung i Taiwan, og blant de beste maritime høyskolene og handelshøyskolene i Øst-Asia.Universitetet består hovedsakelig av et betydelig antall forskningsinstitutter. Det har flere forskningsinstitutter grunnlagt av den amerikanske regjeringen, EU-kommisjonen og den japanske regjeringen. Universitetsfakultetet opprettholder sterke bånd til industri og myndigheter.
Universitetet hadde omtrent 9 000 studenter i 2014, og dets alumni inkluderer en president for den lovgivende Yuan, en ordfører i Kaohsiung, og et betydelig antall administrerende direktører fra de 500 største selskapene i verden.
== Tradisjonell kultur ==
Sun Yat-sen nasjonale universitet (NSYSU) ligger i Kaohsiung City, den største havnebyen i Taiwan. Basert på den akademiske stilen som vektlegger hav og handel, er det ikke bare fødestedet til Taiwans første høyskole for maritim vitenskap, men er også unik når det gjelder å arrangere vannsportsaktiviteter direkte på campus. NSYSUs oppgraderingskrav til studentene inkluderer demonstrasjon av svømmeevne. NSYSU har også et vanlig forhold for vindsurfing med det prestisjetunge Osaka University i Japan. Videre har NSYSU et spesielt søsterskoleforhold med University of California, San Diego (UCSD) i USA, et forskningsuniversitet med lignende akademisk stil, og som også ligger nær en kyst. NSYSU & UCSD Joint Symposium har blitt holdt i Kaohsiung og La Jolla vekselvis hvert år siden 2015.American Institute i Taiwan (AIT) utstedte en offisiell uttalelse i juni 2021:
... universitetet (NSYSU) for å være en av Taiwans fremste institusjoner for høyere utdanning og en av AITs mest standhaftige partnere i å fremme forholdet mellom USA og Taiwan.
== Se også ==
Sun Yat-sen-universitetet
Sun Yat-sen-universitetet i Moskva
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh) Offisielt nettsted
(en) National Sun Yat-sen University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Introduser til Sun Yat-sen nasjonale universitet (2018) | Sun Yat-sen nasjonale universitet (National Sun Yat-sen University, NSYSU; tradisjonell kinesisk: 國立中山大學; tongyong pinyin:Guólì Zhōngshān Dàxué; zhuyin: ㄍㄨㄛˊ ㄌㄧˋ ㄓㄨㄥ ㄕㄢ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ) er et statlig og nasjonalt forskningsintensivt universitet i Kaohsiung i Taiwan,黃慕萱，書目計量與學術評鑑—國內七所研究型大學論文發表概況分析。引文分析與學術評鑑研討會論文集（臺北，2004），135-152。 | 194,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rvollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Årvollveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Årvoll'] | Årvollveien (3-85, 2-72) er en vei på Årvoll i Oslo. Den går fra Bjerkekrysset ved Trondheimsveien og tråkler seg gjennom boligstrøk til en parkeringsplass vest for Isdammen og nord for Dugnadsveien.
Det meste av veien ligger i bydel Bjerke, men den nordligste delen (inkludert nr. 85 ved Isdammen) er i bydel Nordre Aker.
Navnet ble vedtatt i 1904. Veien og området har navn etter Årvoll gård.
| Årvollveien (3-85, 2-72) er en vei på Årvoll i Oslo. Den går fra Bjerkekrysset ved Trondheimsveien og tråkler seg gjennom boligstrøk til en parkeringsplass vest for Isdammen og nord for Dugnadsveien.
Det meste av veien ligger i bydel Bjerke, men den nordligste delen (inkludert nr. 85 ved Isdammen) er i bydel Nordre Aker.
Navnet ble vedtatt i 1904. Veien og området har navn etter Årvoll gård.
== Bebyggelse ==
Nr. 15-21: Årvoll senter, kjøpesenter som også omfatter boliger
Nr. 25: Årvoll seniorsenter
Nr. 35: Årvoll gård, i dag et kultursenter med selskapslokaler
Nr. 41-43: Blokker i borettslaget Årvoll Øst , oppført 1952–54 ved USBL
Nr. 52-62: Årvollskogen, 3 boligsameier, med drøyt 300 leiligheter oppført 2006–07 ved arkitektkontoret Jensen & Skodvin
Nr. 53: Bevaringsverdig våningshus og uthus fra plassen Stig, tidligere skysstasjon og kafé
Nr. 55: Blokk i Stig borettslag (som ellers ligger i Selvbyggerveien 4-22)
Nr. 85: Tidligere husmannsplassen Øvre Isdam, i kommunal eie og tilholdssted for Isdammens venner
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Årvollveien». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 644. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Årvollveien (3-85, 2-72) er en vei på Årvoll i Oslo. Den går fra Bjerkekrysset ved Trondheimsveien og tråkler seg gjennom boligstrøk til en parkeringsplass vest for Isdammen og nord for Dugnadsveien. | 194,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rrundveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Årrundveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Årvoll'] | Årrundveien (1-27, 2-24) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien, som fortsetter veiløpet rundt en sving. Like ved er en veibom som hindrer vanlig biltrafikk mellom Årvoll og Lofthus, men som åpnes for rutebusser.
I Årrundveien 9 bodde en av Norges fremste moderne lyrikere, Tor Ulven, hele livet i det som var Ulven-familiens hus. Tor selv hadde sin leilighet i annen etasje.
Veinavnet ble vedtatt i 1935.
| Årrundveien (1-27, 2-24) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien, som fortsetter veiløpet rundt en sving. Like ved er en veibom som hindrer vanlig biltrafikk mellom Årvoll og Lofthus, men som åpnes for rutebusser.
I Årrundveien 9 bodde en av Norges fremste moderne lyrikere, Tor Ulven, hele livet i det som var Ulven-familiens hus. Tor selv hadde sin leilighet i annen etasje.
Veinavnet ble vedtatt i 1935.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Årrundveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 643. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Årrundveien (1-27, 2-24) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går fra Årvollveien til Kildeveien, som fortsetter veiløpet rundt en sving. | 194,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rrundkroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Årrundkroken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Årvoll'] | Årrundkroken (3-5, 2-8) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei østover fra Årrundveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. Veien har villabebyggelse.
| Årrundkroken (3-5, 2-8) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei østover fra Årrundveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1951. Veien har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Årrundveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 643. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Årrundkroken (3-5, 2-8) er en vei på Årvoll i bydel Bjerke i Oslo. Den går som blindvei østover fra Årrundveien. | 194,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serendipidae | 2023-02-04 | Serendipidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1994'] | Serendipidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Serendipidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Fossiler ==
Arten er beskrevet fra Nedre kritt fra Kina, 125-112 millioner år før nåtid.
== Systematisk inndeling ==
Familien er muligens beslektet med fjærmygg Chironomidae.
Orden tovinger (Diptera)
mygg (Nematocera)
familien Serendipidae Evenhuis, 1994 (synonym Paratendipedidae Hong & Wang, 1990)
slekten Serendipa Evenhuis, 1994 (synonym Paratendipes Hong & Wang, 1990)
Serendipa laiyangensis (Hong & Wang, 1990)
Serendipa tuanwangensis (Hong & Wang, 1990)
slekten Thamnitendipes Hong & Wang, 1990
Thamnitendipes vegetabilis Hong & Wang, 1990
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Serendipidae hos Fossilworks | Serendipidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethepomyiidae | 2023-02-04 | Tethepomyiidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Mygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 2008'] | Tethepomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
| Tethepomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera).
== Utseende ==
Ganske små mygg med en kroppslengde på 1,5-2,2 millimeter. Fasettøynene var påfallende store. Antennene, munndelene og vingenes årenett var reduserte. Antennene består av bare tre ledd.
== Fossiler ==
Gruppen er kjent fra ravfossiler fra midtre kritt (112-89 millioner år før nåtid) fra Burma, Spania og USA.
== Systematisk inndeling ==
De tre-leddete antennene skulle tilsi at gruppen burde klassifiseres som fluer, men noen trekk ved vingenes årenett peker mot at de er mygg. Dette er foreløpig uavklart.
Orden tovinger (Diptera)
Mygg (Nematocera)
familien Tethepomyiidae Grimaldi & Arillo, 2008
slekten Tethepomima Grimaldi & Arillo, 2008
Tethepomima holomma Grimaldi & Arillo, 2008
slekten Tethepomyia Grimaldi & Cumming, 1999
Tethepomyia buruhandi Grimaldi & Arillo, 2008
Tethepomyia thauma Grimaldi & Cumming, 1999
Tethepomyia zigrasi Grimaldi & Arillo, 2011
== Kilder ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere revisjoner). Catalog of the fossil flies of the world [1]
Grimaldi, D. og Arillo, A. (2008) The Tethepomyiidae, a new family of enigmatic Cretaceous Diptera. Alavesia 2: 259-265 [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Tethepomyiidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tethepomyiidae hos Fossilworks
Tethepomyiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | Tethepomyiidae er en utdødd gruppe (familie) av mygg (Nematocera). | 194,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85motveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Åmotveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Korsvoll'] | Åmotveien (1-21, 2-38) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Skjoldveien.
Veien fikk navn i 1933 etter husmannsplassen Åmot i nr. 24 (gnr./bnr. 57/1, under Bakke).
Nr. 2-12 er såkalte svenskehus som ble oppført i 1947–48 av Aker boligbyggelag (kort tid etter innlemmet i OBOS).
| Åmotveien (1-21, 2-38) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Skjoldveien.
Veien fikk navn i 1933 etter husmannsplassen Åmot i nr. 24 (gnr./bnr. 57/1, under Bakke).
Nr. 2-12 er såkalte svenskehus som ble oppført i 1947–48 av Aker boligbyggelag (kort tid etter innlemmet i OBOS).
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åmotveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 643. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Åmotveien (1-21, 2-38) er en vei på Korsvoll i bydel Nordre Akeri Oslo. Den går fra Carl Kjelsens vei til Skjoldveien. | 194,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baglerfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Baglerfaret (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Baglerfaret (1-9, 2-14) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til litt forbi Solfjellsbakken, der den ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1927 etter baglerne. Det skal ha vært flere kamper mellom baglere og birkebeinere i området der veien ligger, på 1200-tallet.
| Baglerfaret (1-9, 2-14) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til litt forbi Solfjellsbakken, der den ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1927 etter baglerne. Det skal ha vært flere kamper mellom baglere og birkebeinere i området der veien ligger, på 1200-tallet.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Baglerfaret (1-9, 2-14) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Enebakkveien til litt forbi Solfjellsbakken, der den ender som blindvei. | 194,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakkehaugveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bakkehaugveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Bakkehaugveien (3-15, 4-30) er en vei på Bakkehaugen ved Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Carl Grøndahls vei like nordvest for Bakkehaugen kirke til Nedre Stabburvei. Med villautbyggingen i området har det imidlertid kommet et brudd i veien nordøst for kirken, slik at den sørvestre delen er en kort blindvei som er adskilt fra resten.
Veien fikk navn i 1919. Den har villabebyggelse.
| Bakkehaugveien (3-15, 4-30) er en vei på Bakkehaugen ved Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den gikk opprinnelig fra Carl Grøndahls vei like nordvest for Bakkehaugen kirke til Nedre Stabburvei. Med villautbyggingen i området har det imidlertid kommet et brudd i veien nordøst for kirken, slik at den sørvestre delen er en kort blindvei som er adskilt fra resten.
Veien fikk navn i 1919. Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Bakkehaugveien | 194,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5sbortveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Blåsbortveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Blåsbortveien (1-19, 2-32) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Maridalsveien og Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1919 etter husmannsplassen Blåsbort. Den har villabebyggelse.
Syd for veien og med inngang mellom nr. 24 og 28, ned mot Bakkehaugen kirke og Christophers vei, ligger den lille skogen Lunden, som hørte til Søndre Tåsen gård, i dag med adresse Tåsenveien 71. Lunden ble anlagt rundt 1840, og består av stier og mange store trær, særlig eik.
| Blåsbortveien (1-19, 2-32) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Maridalsveien og Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1919 etter husmannsplassen Blåsbort. Den har villabebyggelse.
Syd for veien og med inngang mellom nr. 24 og 28, ned mot Bakkehaugen kirke og Christophers vei, ligger den lille skogen Lunden, som hørte til Søndre Tåsen gård, i dag med adresse Tåsenveien 71. Lunden ble anlagt rundt 1840, og består av stier og mange store trær, særlig eik.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Blåsbortveien | 194,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brageveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Brageveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Adamstuen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Brageveien (1–5, 2–4) er en vei på Adamstuen i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går mellom Stensgata og Sofies gate.
Veien fikk navn i 1896 etter den norrøne guden Brage, som regnes som skaldekunstens far. Bebyggelsen er klassiske bygårder fra slutten av 1800-tallet.
Brageveien 2b er tegnet av Sverre Aasland i 1935.
| Brageveien (1–5, 2–4) er en vei på Adamstuen i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går mellom Stensgata og Sofies gate.
Veien fikk navn i 1896 etter den norrøne guden Brage, som regnes som skaldekunstens far. Bebyggelsen er klassiske bygårder fra slutten av 1800-tallet.
Brageveien 2b er tegnet av Sverre Aasland i 1935.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Brageveien (1–5, 2–4) er en vei på Adamstuen i bydel St. Hanshaugen i Oslo. | 194,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Lundgrens_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Carl Lundgrens vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)'] | Carl Lundgrens vei er eller var en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lilleakerveien, men er per 2016 ikke skiltet.
Veien fikk navn i 1952 etter Carl Lundgren (1873–1946), som var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet og ledet arbeidet med å få oppført Lilleaker bad, Ullern aldershjem og Ullern idrettsplass.
5 er eneste veinummer i bruk, ifølge Oslo kommune, men viser bare til en snuplass, slik at ingen bygninger har adresse til veien.
| Carl Lundgrens vei er eller var en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lilleakerveien, men er per 2016 ikke skiltet.
Veien fikk navn i 1952 etter Carl Lundgren (1873–1946), som var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet og ledet arbeidet med å få oppført Lilleaker bad, Ullern aldershjem og Ullern idrettsplass.
5 er eneste veinummer i bruk, ifølge Oslo kommune, men viser bare til en snuplass, slik at ingen bygninger har adresse til veien.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Carl Lundgrens vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 119. ISBN 978-82-573-1760-7. | Carl Lundgrens vei er eller var en vei på Lilleaker i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Lilleakerveien, men er per 2016 ikke skiltet. | 194,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finansdistrikt | 2023-02-04 | Finansdistrikt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bygeografi', 'Kategori:Finans'] | Et finansdistrikt er et sentralt strøk i noen byer hvor banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner har kontor. Mange finansdistrikter har skyskrapere.
| Et finansdistrikt er et sentralt strøk i noen byer hvor banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner har kontor. Mange finansdistrikter har skyskrapere.
== Eksempler ==
Financial District (New York)
Financial District (Boston)
Financial District (San Francisco)
Financial District (Vancouver)
Finanzplatz (Frankfurt am Main)
La Défense (Paris) | Et finansdistrikt er et sentralt strøk i noen byer hvor banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner har kontor. Mange finansdistrikter har skyskrapere. | 194,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Megaregion | 2023-02-04 | Megaregion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer', 'Kategori:Byplanlegging'] | Megaregion (også kalt megalopolis) er en betegnelse på en kjede av nærliggende megabyer (over 10 millioner innbyggere) og metropoler (over 1 million innbyggere) som gjerne har et samlet innbyggertall på over 25 millioner innbyggere i en radius på under 50 mil. Sett fra verdensrommet er megaregioner lett synlige som tilnærmet sammenvokste lysklynger. I megaregioner kan det lønne seg med høyhastighetsbaner for tog med snittfart på 200–250 km/t inkludert stopp. Slike tog kan nemlig utkonkurrere fly på reiser internt i megaregionen, fordi reisetiden mellom de ulike megabyene og metropolene i regionen blir under 4 timer. Da kan man avtale møter midt i megaregionen og komme seg dit på et par timer. Flyruter sliter med å tiltrekke seg passasjerer på ruter hvor man kan reise fra dør-til-dør langs landjorda på under 4 timer.
| Megaregion (også kalt megalopolis) er en betegnelse på en kjede av nærliggende megabyer (over 10 millioner innbyggere) og metropoler (over 1 million innbyggere) som gjerne har et samlet innbyggertall på over 25 millioner innbyggere i en radius på under 50 mil. Sett fra verdensrommet er megaregioner lett synlige som tilnærmet sammenvokste lysklynger. I megaregioner kan det lønne seg med høyhastighetsbaner for tog med snittfart på 200–250 km/t inkludert stopp. Slike tog kan nemlig utkonkurrere fly på reiser internt i megaregionen, fordi reisetiden mellom de ulike megabyene og metropolene i regionen blir under 4 timer. Da kan man avtale møter midt i megaregionen og komme seg dit på et par timer. Flyruter sliter med å tiltrekke seg passasjerer på ruter hvor man kan reise fra dør-til-dør langs landjorda på under 4 timer.
== Megaregioner i Asia ==
Asia har minst 19 megaregioner, om man følger definisjonen med 25 millioner innbyggere i en radius på under 50 mil. I India er det fire konkurrerende kjerner på hver sin kant av landet, mens Kina domineres av hovedstadsregionen og to elvedeltaer. Øst for Kina har Korea og de fire øystatene Taiwan, Japan, Filippinene og Indonesia utvilsomt hver sin megaregion. Mellom India og Kina er Thailand og Singapore to viktige sentra. På veien fra India til Europa er Pakistan, Iran, Arabia og Tyrkia de fire områdene med klarest tegn på megaregioner. Uten krigføringen kunne også den delen av Midtøsten som vender ut mot Middelhavet dannet en megaregion. Kina vokser så raskt at det på sikt kan utvikle seg megaregioner også i innlandet.
Yangtzeflodens delta (Nanjing-Shanghai-Ningbo, 60 mil)
Perleflodens delta (Hong Kong-Guangzhou-Macau, 30 mil)
Beijing (Beijing-Tianjin-Qingdao, 70 mil)
Korea (Incheon-Seoul-Busan, 40 mil)
Japan (Osaka-Tokyo, 50 mil)
Gangesdeltaet (Kolkata-Dhaka-Chittagong, 50 mil)
Java (Jakarta-Surabaya-Denpasar, 100 mil)
Bangkok (Bangkok-Phnom Penh-Ho Chi Minh, 70 mil)
Singapore (Kuala Lumpur-Singapore, 30 mil)
Mumbai (Ahmedabad-Mumbai-Goa, 100 mil)
Sør-India (Chennai-Bangalore, 30 mil)
Delhi (Jaipur-New Delhi-Lucknow, 80 mil)
Manila (Dagupan-Manila-Batangas, 30 mil)
Taiwan (Taipei-Kaohsiung, 30 mil)
Arabia (Bahrain-Doha-Dubai, 80 mil)
Karachi (Karachi-Hyderabad, 20 mil)
Teheran (Teheran-Isfahan, 40 mil)
Tyrkia (Istanbul-Ankara, 40 mil)
== Megaregioner i Europa ==
Å dele inn Europa i megaregioner kan være vanskelig, fordi avstandene er så små. I en 100 mils radius av Torino når man Storbritannia, Spania, Polen og Nord-Tyskland. Da dekkes de fleste megabyer, men det kan gi mer mening å dele dette store området i fire mindre megaregioner for hver av himmelretningene, med Brüssel i vest, Madrid i sør, Wien i øst og København i nord som senter i hver sin megaregion. Midt mellom disse fire kan man definere to megaregioner som henholdsvis strekker seg langs middelhavskysten fra Marseille til Roma og gjennom Alpene fra Lyon til München. I retning Asia ligger megaregioner i Tyrkia og Russland.
Eurokjernen (London/Paris-Brüssel-Amsterdam/Frankfurt, 70 mil)
Russland (St. Petersburg-Moskva, 60 mil)
Iberia (Lisboa-Madrid-Barcelona, 100 mil)
Middelhavskysten (Marseille-Milano-Roma, 90 mil)
Alpene (Lyon-Zürich-München, 60 mil)
Donau (Dresden/Kraków-Wien-Budapest, 90 mil)
Skandinavia og Nord-Tyskland (Oslo/Stockholm-København-Berlin, 100 mil)
== Megaregioner i Nord-Amerika ==
Nord-Amerika har mange verdensbyer. De fire delstatene New York, California, Texas og Florida har de tydeligste megaregionene, fordi det her er flere nærliggende megabyer. Men også Chicago og Seattle har megaregioner. Dessuten går det megabybelter gjennom Mexico og Canada.
California (Tijuana-Los Angeles-San Francisco, 80 mil)
BosWash (Boston-New York-Washington, 70 mil)
Texas (Dallas-Houston-New Orleans, 100 mil)
Florida (Atlanta-Orlando-Miami, 100 mil)
Midwest (Minneapolis-Chicago-St. Louis, 100 mil)
Cascadia (Vancouver-Seattle-Portland, 40 mil)
Mexico (Mexico City-Guadalajara, 50 mil)
Canada (Hamilton-Toronto-Quebec, 80 mil)
== Andre megaregioner ==
Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia representerer hver sin fjerdedel av verdensøkonomien, og en enda større andel av megaregionene. Den halvparten av verdens areal som ligger i Sør-Amerika, Afrika, Oseania og Antarktis har bare en håndfull megaregioner. Afrika står foran stor befolkningsvekst, og på sikt vil det trolig utvikle seg megaregioner rundt Viktoriasjøen, Kongoelven og i Etiopia og Sør-Afrika. Flere av landene på vestkysten av Sør-Amerika har folkerike hovedsteder, men avstandene mellom disse er store.
Guineagulfen (Lagos-Accra-Abidjan, 90 mil)
Egypt (Alexandra-Kairo, 20 mil)
Australia (Sydney-Canberra-Melbourne, 70 mil)
SaoRio (São Paulo-Rio de Janeiro-Belo Horizonte, 70 mil)
BuenoVideo (Cordoba-Buenos Aires-Montevideo, 100 mil)
== Megaregionenes historie ==
En rekke forfattere har brukt uttrykket megalopolis om kjeder av nærliggende storbyer. Patrick Geedes brukte uttrykket allerede i en bok i 1915, og i 1954 brukte Jean Gottmann uttrykket om storbykjeden fra Boston til Washington. Gottman definerte 25 millioner innbyggere som en grense for bruk av betegnelsen. Megaby ble etter hvert vanlig som betegnelse på de virkelig store byene med over 10 millioner innbyggere, og grupper av slike byer ble dermed naturlig kalt megaregioner. Den som virkelig har gjort begrepet megaregioner kjent er den amerikanske professoren Richard Florida. Ved hjelp av studier av fotografier av lysklynger sett fra verdensrommet, kom han fram til 38 megaregioner. Han har også uttalt at megaregioner behøver høyhastighetstog hvis de skal fungere som integrerte økonomiske enheter hvor gods, folk og ideer flytter seg raskere. Han mener også at togene er godt egnet for å fylle inn med utvikling langs mindre utviklede områder langs korridorene hvor megaregionene ligger.
== Potensielle megaregioner ==
De 39 megaregionene listet i artikkelen favner de fleste av verdens største byer, i hvert fall de som ligger i samme 50 mils radius og i sum har over 25 mililoner innbyggere.
Verdensbyer: Mange store byer refererer til sin status som global by eller verdensby. Den mest anerkjente avgrensningen av verdensbyer er listen som tenketanken GaWC publiserer hvert andre år. 2012-listen inneholder 45 byer med såkalt Alpha-status og samtlige av disse er med i de 39 megaregionene listet over, unntatt Johannesburg, Warszawa og Dublin, som alle har langt unna 25 millioner innbyggere og over 50 mils reise til andre verdensbyer. De få megaregionene i lista uten Alpha-by har Beta-byer, unntatt Teheran som ikke er listet. En konkurrerende liste over verdensbyer er Global Power City Index. Der er Fukuoka på 36.-plass den første som ikke er med i de 39 megaregionene listet over.
Megabyer: Av rundt 30 opplistede megabyer med over 10 millioner innbyggere er Kinshasa og Lahore de eneste som ikke er listet som megaregioner. Andre lister over sammenhengende urbane områder og metropolområder har Lima på rundt 30.-plass som den første byen som ikke er med i en av de 39 megaregionene listet over. Liste over verdens mest befolkede byer tar kun hensyn til innbyggertall innenfor bygrensene. Da er likevel de 20 største byene med i megaregioner i denne artikkelens liste, med unntak av Bogotá og Lima. I kåringen Global City Index er Dublin på 45.-plass den eneste av de 50 høyest rangerte som ikke er med i en av megaregionene. I undersøkelsen Global City Survey hvor personer med formue på over 100 millioner kroner rangerer byer, er Auckland på 32.-plass og Tel Aviv på 33.-plass de første som ikke er en del av listen i denne artikkelen. I kåringen Global City Competetiveness Index fra The Economist, er de eneste fem på Topp 60 som ikke er en del av de nevnte 39 megaregionene Dublin på 27.-plass, Auckland (nr 36), Birmingham (37), Warszawa (53) og Tel Aviv (59).
Richard Floridas 39 megaregioner: Florida har også definert 39 megaregioner, og det er stort sett de samme 39 som listet over her, men i USA har han ikke slått sammen Atlanta og Florida, og har i tillegg med Phoenix og Denver. I Europa har han ikke slått sammen de tre på Iberia, men derimot laget en lang megaregion fra Barcelona til Lyon. Han har også delt Eurokjernen i fire regioner for Benelux, Frankfurt, Paris og London, og har med en egen megaregion i Skottland. Han har også delt Praha/Dresden vekk fra Wien/Budapest. I Japan har han delt Tokyo og Osaka i to megaregioner, og har i tillegg med en nordlig for Sapporo og en sydlig for Fukuoka-Kyushu. I India har han ikke med Kolkata. Florida har ikke sett på megaregioner mellom India og Budapest, ei heller Afrika, Sør-Amerika, Oseania eller øyene i Sørøst-Asia. Florida har også laget kåringen Global Economic Power Index. Alle de 19 byene som er med der, er en del av både Floridas megaregioner og listen over.
Nasjonale økonomier: Ser man på listen over land etter BNP, tar alle de 30 største økonomiene del i en av de 39 megaregionene. De 10 største økonomiene uten deltakelse i megaregion er etter Verdensbankens 2013-liste Colombia, Sør-Afrika, Israel, Chile, Finland, Hellas, Irland, Kasakhstan, Irak og Venezuela.
== Referanser == | Megaregion (også kalt megalopolis) er en betegnelse på en kjede av nærliggende megabyer (over 10 millioner innbyggere) og metropoler (over 1 million innbyggere) som gjerne har et samlet innbyggertall på over 25 millioner innbyggere i en radius på under 50 mil. Sett fra verdensrommet er megaregioner lett synlige som tilnærmet sammenvokste lysklynger. | 194,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grevskapet_Barcelona | 2023-02-04 | Grevskapet Barcelona | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Catalonias historie', 'Kategori:Historiske stater', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1162', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 801'] | Grevskapet Barcelona var opprinnelig en grenseregion for det karolingske dynastiet mot de muslimsk-kontrollerte al-Andalus, og var i perioder underlagt Córdoba-kalifatet.
Området kom under Frankerrikets kontroll etter at dette erobret Girona i 785 og særlig etter at Ludvig den fromme erobret Barcelona i 801 og ble da innlemmet i Frankerriket. Samtidig ble grevskapet Barcelona opprettet, underlagt den frankiske kongen, og den første greven av Barcelona var Berà (801-820).Wilfred den hårete var greve av Barcelona da han i 987 ikke anerkjente den franske kongen Hugo Capet som sin overherre da Capet ble fransk konge, og gjorde slik grevskapet de facto til en uavhengig stat.
Gjennom de første århundrene var grevene av Barcelona i konstant krig mot Córdoba-kalifatet og de etterfølgende muslimske kongdømmene. Gjennom ekteskap underla grevene seg også andre katalanske områder og utvidet sin innflytelse langs Oksitania. Barcelona dannet kjernen i det fremvoksende, senere Fyrstedømmet Catalonia.I 1164 var Alfons I greve av Barcelona, og arvet dette året kongedømmet Aragón (som Alfons II). Grevskapet ble da videreført som et fyrstedømme innen Aragóns krone, men med Barcelona som den viktigste byen.
| Grevskapet Barcelona var opprinnelig en grenseregion for det karolingske dynastiet mot de muslimsk-kontrollerte al-Andalus, og var i perioder underlagt Córdoba-kalifatet.
Området kom under Frankerrikets kontroll etter at dette erobret Girona i 785 og særlig etter at Ludvig den fromme erobret Barcelona i 801 og ble da innlemmet i Frankerriket. Samtidig ble grevskapet Barcelona opprettet, underlagt den frankiske kongen, og den første greven av Barcelona var Berà (801-820).Wilfred den hårete var greve av Barcelona da han i 987 ikke anerkjente den franske kongen Hugo Capet som sin overherre da Capet ble fransk konge, og gjorde slik grevskapet de facto til en uavhengig stat.
Gjennom de første århundrene var grevene av Barcelona i konstant krig mot Córdoba-kalifatet og de etterfølgende muslimske kongdømmene. Gjennom ekteskap underla grevene seg også andre katalanske områder og utvidet sin innflytelse langs Oksitania. Barcelona dannet kjernen i det fremvoksende, senere Fyrstedømmet Catalonia.I 1164 var Alfons I greve av Barcelona, og arvet dette året kongedømmet Aragón (som Alfons II). Grevskapet ble da videreført som et fyrstedømme innen Aragóns krone, men med Barcelona som den viktigste byen.
== Referanser == | | | 194,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ally_Sheedy | 2023-02-04 | Ally Sheedy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av russisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Alexandra Elizabeth «Ally» Sheedy (født 13. juni 1962 i New York) er en amerikansk skuespiller som har hatt roller i The Breakfast Club og St. Elmo's Fire. Hun har også hatt roller i WarGames hvor hun fikk kritikerapplaus.Hun er forfatter og har skrevet bøker. Hun var også med i filmen Bad Boys fra 1983.
| Alexandra Elizabeth «Ally» Sheedy (født 13. juni 1962 i New York) er en amerikansk skuespiller som har hatt roller i The Breakfast Club og St. Elmo's Fire. Hun har også hatt roller i WarGames hvor hun fikk kritikerapplaus.Hun er forfatter og har skrevet bøker. Hun var også med i filmen Bad Boys fra 1983.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ally Sheedy på Internet Movie Database
(sv) Ally Sheedy i Svensk Filmdatabas
(da) Ally Sheedy på Filmdatabasen
(da) Ally Sheedy på Scope
(fr) Ally Sheedy på Allociné
(en) Ally Sheedy på AllMovie
(en) Ally Sheedy hos Turner Classic Movies
(en) Ally Sheedy hos Rotten Tomatoes
(en) Ally Sheedy hos The Movie Database
(en) Ally Sheedy hos Internet Broadway Database | Alexandra Elizabeth «Ally» Sheedy (født 13. juni 1962 i New York) er en amerikansk skuespiller som har hatt roller i The Breakfast Club og St. | 194,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monistrol_de_Montserrat | 2023-02-04 | Monistrol de Montserrat | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Kommuner i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Monistrol de Montserrat er en kommune i comarcaen Bages i Catalonia i Spania. Kommunen består av de sørligste to tredjedelene av fjellområdet Montserrat
med det kjente Benediktinerklosteret med samme navn. Byen, som kalles Montserrat-Vila, ligger på østsiden av massivet. Elven Llobregat renner gjennom dalen, og byen er forbundet med klosteret høyere opp i fjellet med jernbanestasjonen (FGC linje R5) i dalen, hvor en tannstangbane (Cremallera de Montserrat) går opp til selve klosteret. Broen over Llobregat er fra det 14. århundre.
| Monistrol de Montserrat er en kommune i comarcaen Bages i Catalonia i Spania. Kommunen består av de sørligste to tredjedelene av fjellområdet Montserrat
med det kjente Benediktinerklosteret med samme navn. Byen, som kalles Montserrat-Vila, ligger på østsiden av massivet. Elven Llobregat renner gjennom dalen, og byen er forbundet med klosteret høyere opp i fjellet med jernbanestasjonen (FGC linje R5) i dalen, hvor en tannstangbane (Cremallera de Montserrat) går opp til selve klosteret. Broen over Llobregat er fra det 14. århundre.
== Demografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Monistrol de Montserrat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Monistrol de Montserrat er en kommune i comarcaen Bages i Catalonia i Spania. Kommunen består av de sørligste to tredjedelene av fjellområdet Montserrat | 194,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.