url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Khosrau_og_Shirin | 2023-02-04 | Khosrau og Shirin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Episk litteratur', 'Kategori:Iransk kultur', 'Kategori:Persisk litteratur', 'Kategori:Provinsen Khuzestan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Khosrau og Shirin er et epos fra ca år 1200, kjent fra den persiske dikter Nizāmi.
| Khosrau og Shirin er et epos fra ca år 1200, kjent fra den persiske dikter Nizāmi.
== Beskrivelse ==
Historien bygger på en historisk hendelse men Nizami utvikler den svært fritt. Den er av pre-islamsk persisk opphav og kan spores for eksempel til det store episk-historiske dikt Shahnameh, da forlengst en romantisert utbrodering av sannheten. Historien utvalgt fra Shahnameh av Nezami var kommisjonert av og dedikert til den selsjukkiske sultan Toghril II, atabegen Muhammad ibn Eldiguz Jahan Pahlavan og hans bror Qizil Arsalan. Den er på omtrent 6.500 strofer.
Historien beskriver kjærligheten mellom den persiske storkongen Khosrau II til Shirin, en prinsesse som stammet fra Khusistan. Etter at den unge prinsesse og prins hadde forelsket seg, skulle det gå mange år før de giftet seg. Særlig Khosrau må gjennom en modningsprosess og gjennomleve en rekke andre forbindelser, før han blir verdiget ekteskap med sin Shir. Shirin blir derimot skildret som dyden i egen person, og hun er entydig den sterkere part.
Svært godt kjent er det kapittel i eposet der billedhuggeren Farhād blir ulykkelig og uavvendelig forelsket i Shirin. Khosrau gir ham derpå som oppgave å bygge et pass gjennom fjellet ved Bisotun, bare ved hjelp av en øks. Styrket av sin store kjærlighet overlever Farhād dette harde og farefulle arbeid, og dermed viser han seg som den Shirin mer verdige og passende kjære. Da sender Khosrau Farhād den falske melding at Shirin er død. Nå ser ikke Farhād noen grunn til å leve lenger, og styrter seg ned i en slukt i fjellet.
Farhād-skikkelsen ble i senere versjoner og etterligninger av eposet gjort til en hovedskikkelse - derfor er det også versjoner av det ved navn Farhad og Shirin. Og «Farhad» ble et eksemplarisk forbilde for den umenneskelige ytelse og det selvløse arbeide.
Nizāmis epos kan også leses på et filosofisk nivå. Her er Shirin symbolet på den rene kjærlighet («kjærligheten i deg selv», og Khosrou må først erkjenne erotikk (hans første hustru Maria) og estetikk (hans andre hustru Shakkar, «sukker») som forstadier til den sanne kjærlighet (Shirin, «søt»). På stilistisk nivå er fremfor alt soloppgangene og solundergangene blitt berømt - ved hjelp av dem gir dikteren en forutanelse om de påfølgende begivenheter.Enkelte nøkkelscener, som en der Shirin forelsker seg i et bilde av Khosrau, ble til yndete motiver for persiske miniatyrmalerier.
== Gjendiktninger, gjenbruk og misbruk ==
Eposet ble til forbilde for mange persiske, tyrkiske og indiske diktere. Det dreier seg om rene gjendiktninger med samme navn, eller med nye navn, med endring av forløp, og til og med som popmusikk og som en Bollywood-komedie fra 2012 - Shirin Farhad Ki Toh Nikal Padi. Selv den sovjetiske propaganda brukte historien, og betjente seg av idealet om «arbeideren» Farhad.
== Bilder ==
== Tysk oversettelse ==
Chosrau und Schirin. Übers. v. Johann Christoph Bürgel. Manesse, Zürich 1980. ISBN 371751590X
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Khosrow and Shirin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Khosrau og Shirin er et epos fra ca år 1200, kjent fra den persiske dikter Nizāmi. | 194,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anemoi | 2023-02-04 | Anemoi | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske guder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vindguddommer'] | Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder») var i henhold til gresk mytologi vindguder som hver av dem ble tilskrevet en hovedretning fra hvor deres respektive vinder kom fra. Hver av dem ble også assosiert med ulike årstider og værforhold. De ble tidvis representert som bare vindkast eller gufs av vind, men andre ganger personifisert som bevingede menneskelignende vesener. Til andre tider igjen ble de avbildet som hester holdt i stallen til stormguden Aiolos (som skaffet Odyssevs vind i Odysseen). Spartanerne ofret en hest til anemoiene på fjellet Taygetos. Astraios, den astrologiske guddommen (som tidvis ble assosiert med Aiolos), og Eos, morgenrødens gudinne, var foreldrene til anemoiene, i henhold til den greske poeten Hesiod.
De fire fremste anemoiene var:
Boreas, nordavinden og den som brakte med seg den kalde luften fra nord.
Zefyros, vestavinden og den som brakte med seg den lette vårvinden og tidlige sommervindene.
Notos, søravinden og den som brakte med seg stormene i sensommeren og høsten.
Euros, østavinden, den fjerde vinden som ikke sammenfaller med de greske årstidene.Tidvis ble ytterligere fire anemoier nevnt, representerte vinder fra nordøst, sørøst, nordvest, og sørvest. Romersk mytologi tilsvarende guddommer var Venti («vinder»). Disse hadde andre navn, men var ellers lik de greske.
| Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder») var i henhold til gresk mytologi vindguder som hver av dem ble tilskrevet en hovedretning fra hvor deres respektive vinder kom fra. Hver av dem ble også assosiert med ulike årstider og værforhold. De ble tidvis representert som bare vindkast eller gufs av vind, men andre ganger personifisert som bevingede menneskelignende vesener. Til andre tider igjen ble de avbildet som hester holdt i stallen til stormguden Aiolos (som skaffet Odyssevs vind i Odysseen). Spartanerne ofret en hest til anemoiene på fjellet Taygetos. Astraios, den astrologiske guddommen (som tidvis ble assosiert med Aiolos), og Eos, morgenrødens gudinne, var foreldrene til anemoiene, i henhold til den greske poeten Hesiod.
De fire fremste anemoiene var:
Boreas, nordavinden og den som brakte med seg den kalde luften fra nord.
Zefyros, vestavinden og den som brakte med seg den lette vårvinden og tidlige sommervindene.
Notos, søravinden og den som brakte med seg stormene i sensommeren og høsten.
Euros, østavinden, den fjerde vinden som ikke sammenfaller med de greske årstidene.Tidvis ble ytterligere fire anemoier nevnt, representerte vinder fra nordøst, sørøst, nordvest, og sørvest. Romersk mytologi tilsvarende guddommer var Venti («vinder»). Disse hadde andre navn, men var ellers lik de greske.
== Anemoiene ==
=== Boreas ===
Boreas (gresk: Βορέας, Boréas; latin: Aquilo eller Aquilon) var den greske guden for den kalde nordavinden. Hans navn betydde «nordavind» eller «den mektige». Boreas er avbildet som meget sterk og med et hissig gemytt. Han ble hyppig framstilt som en bevinget gammel mann med raggete hår og skjegg, holdende en konkylie og iført en flagrende kappe. Pausanias skrev at Boreas hadde slanger framfor føtter, men i kunsten ble han vanligvis avbildet med bevingede menneskelige føtter.
Boreas var tett assosiert med hester. Det ble sagt at han var far til tolv føll etter å ha opptrådt som hingst til hoppene til Erikhthonios, konge av Dardanos. Grekerne mente at han bodde i Trakia, og Herodotos og Plinius den eldre beskrev begge et nordlig land kjent som Hyperborea («bortenfor nordavinden») hvor folk levde i fullstendig lykke og levde veldig lenge.
Han røvet på guders vis sin kvinne Oreithyia fra Athen og med vold fikk med henne sønnene Kalais og Zetes (de er derfor kalt for boreaderne), samt døtrene Kleopatra og Khione, snøens gudinne. Av den grunn betraktet athenerne Boreas som en inngiftet slektning, og da de ble truet av perserne ba de til ham, som sendte stormfulle vinder som senket den persiske flåten. Myten om Boreas og Oreithyia var populær i Athen i tiden rundt perserkrigene og kvinnerovet ble også dramatisert i Aiskhylos’ (nå tapte) drama Oreithyia.
=== Zefyros ===
Zefyros (gresk: Ζέφυρος, Zéphyros, «vestavinden»; latin: Favonius) er den greske guden for vestavinden. Han var mest milde og varsomme av vindene. Han var kjent som den som varslet at våren var på vei. Det var tenkt at han bodde i en grotte i Trakia.
Han skal ha hatt ulike hustruer i ulike fortellinger. Han var blant annet ektemann av Iris, regnbuens gudinne. På samme vis som Boreas røvet han bort en ung kvinne med navnet Kloris og fikk med henne sønnene Ampyx, Karpos og Mopsos. En annen kvinne skal ha vært harpyen Podarge, og med henne avlet han sønnene Balios og Xanthos, hestene til Akilles.
=== Notos ===
Notos (gresk: Νότος, Nótos; latin: Auster) var den greske guden for søravinden. Han var assosiert med tørre, varme vinder ved stjernen Sirius’ stigning etter midtsommer og var antatt å føre med seg stormene til sensommeren og høsten. Han var fryktet som avlingenes ødelegger.
=== Euros ===
Euros (gresk: Εὖρος, Euros; latin: Vulturnus) var den greske guddommen som representerte den ulykksalige østavinden. Det var antatt at han brakte med seg varme og regn, og hans symbol var en vase snudd på hode og sølte vann. Hans romerske motpart Vulturnus er ikke lik en elvegud av samme navn som senere ble guddom for elven Tiber.Euros var ikke knyttet til noen av de tre greske årstidene, og den eneste av disse anemoiene som ikke er nevnt i Hesiods Theogonien eller i de orfiske hymner. Den er dog nevnt i Homers Odysseen.
== Kult ==
Anemoiene ble i kun liten grad dyrket som en egen kult, men de spilte en viktig rolle i gresk historie, som da deres vinder ødela den persiske invasjonsflåten. Herodotos har fortalt at innbyggerne i Delfi hadde fått instruksjoner fra Apollon om å reise et alter for anemoiene i Thyia ved Delfi.I Athen ble det ofret og bedt til Boreas i særdeleshet, ettersom byen mente å ha en tilknytning til guden grunnet den athenske nymfen Oreithyia. Pausanias har rapportert om altre i Titane og Koroneia.
== Mindre vinder ==
Flere mindre betydningsfulle vindguder opptrer i noen få antikke kilder, blant annet på Vindenes tårn i Athen. Opprinnelig, som bevitnet hos Hesiod og Homer, var disse mindre betydningsfulle anemoier følgende:
Anemoi Thyellai (Ἄνεμοι θύελλαι, «uværsvind»), onde og brutale daimoner (ånder) skapt av monsteret Tyfon og mannlige motparter til harpyer, thuellaier.
Kaikias var en gresk guddom for den nordøstlige vind. Han er vist som en skjegget mann med et skjold fylt av haglstormer, og hans navn er beslektet med det latinske ordet caecus, «blind», det vil si at han ble oppfattet som en mørk vind. Den romersk stavingen av navnet var Caecius.
Apeliotes, tidvis kjent av romerne som Apeliotus, var den greske guddom for den sørøstlige vind. Som denne vinden ble det tenkt at han brakte forfriskende regn, særlig velkomment for bønder. Han ble avbildet med støvler og bærende frukter. Han er skjeggløs, krøllet hår og et vennlig uttrykk. Ettersom han var en ubetydelig gud ble ofte slått sammen med Euros, østavinden.
Skiron, eller Skeiron, var den greske gud for den nordvestlige vind. Navnet er beslektet med Skirophorion, de siste tre månedene av våren innenfor den attiske kalender. Han er avbildet som en skjeggete mann som heller en krukke og representerte vinterens ankomst. Hans romerske motpart var Caurus, eller Corus, som var en av de eldste romerske vindguder, og regnet blant di indigetes («innfødte guder»), en gruppe abstrakte og i stor grad mindre overnaturlige enheter.
Lips var den greske gud for den sørvestlige vind, ofte avbildet ved å holde akterspeilet til et skip. Hans romerske motpart var Afer ventus («Afrikansk vind»), eller kun Africus, ettersom provinsen Africa lå sørvest for Italia.Andre ubetydelige vindguddommer var:
Argestes, «lysning», en vind som blåste fra omtrent samme retning som Skiron og antagelig var kun et annet navn for det samme.
Aparctias, romersk navn Septentrionarius, tidvis også kalt for nordavinden framfor Boreas
Kirkios eller Traskios, den nord-nordvestlige vind
Euronotos, vinden som blåste fra samme retning, hvilket navnet antyder, som mellom Euros og Notos, det vil si en sør-sørøstlig vind. For romerne var det Euroauster.
Iapyx, nordvestvinden, omtrent det samme som Skiron
Libonotos, sør-sørvestlig vind, kjent som Austro-Africus hos romerne.
Meses, et annet navn for nordvestlige vinden.Olympias, åpenbart identifisert med Skiron/Argestes
Fønikias, et annet navn for den sørøstlige vinden; «den som blåser fra Fønikia», ettersom at dette landet lå sørøst for det greske fastlandet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aristoteles: Meteorologika, 2.6
Aulus Gellius: Attiske netter, 2. 22
March, J. (1999): Cassell's Dictionary Of Classical Mythology. London. ISBN 0-304-35161-X.
Neuser, Kora (1982): «Anemoi: Studien zur Darstellung der Winde und Windgottheiten in der Antike» i: Archeologica 19. Bretschneider, Roma.
Tümpel, Karl (1894): «Anemoi» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). bind I,2, Stuttgart, s. 2176–2180.
== Eksterne lenker ==
(en) Anemoi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Warburg Institute Iconographic Database (ca 40 bilder av Boreas)
The Anemoi, Theoi Project | Anemoi (gresk: Ἄνεμοι, «vinder»)Den eldste dokumentasjon av ordet på gresk er antagelig mykensk gresk i ordformene , a-ne-mo-i-je-re-ja, , a-ne-mo,i-je-re-ja, det vil si «vindenes prestinne». Disse ordene, skrevet i linear B, er funnet på tavlene KN Fp 1 og KN Fp 13. | 194,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nizami_Ganjavi | 2023-02-04 | Nizami Ganjavi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1209', 'Kategori:Forfattere fra middelalderen', 'Kategori:Fødsler i 1141', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Persiske middelalderfilosofer', 'Kategori:Personer fra Ganja', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nezami-ye Ganjavi (persisk: نظامی گنجوی; , eller Nizami, persisk: نظامی, hvis fulle navn var Nizam al-din Abu Muhammad Ilyas ibn Yusuf ibn Zaki ibn Mu'ayyid, født 1141 i Ganja i dagens Aserbajdsjan, død der 1209), var en persisk dikter og filosof.
Han og menes at ha tilbrakt hele sitt liv i det sørlige Kaukasus, som den gang hadde en meget stor persisk befolkning.
Nezami betraktes som den fremste romantiske epiker i den persiske litteratur. Han skjenket den persiske epikken en hverdagslig og realistisk stil. Nezami hadde en stor innflytelse på senere persiske forfattere og hans verk tilhører den felles kulturarvet for Iran, Aserbajdsjan, Afghanistan og Tadsjikistan.
Nezami er forfatter av et titalls verk, blant annet Makhzan al-asrar (Mysterienes skattkammer), Laili u Majnun (Leila og Majnun), Khosrau u Shirin (Khosrau og Shirin), Iskandar-nama (Aleksanderboken) og Haft Paykar (De syv skjønnheter).
| Nezami-ye Ganjavi (persisk: نظامی گنجوی; , eller Nizami, persisk: نظامی, hvis fulle navn var Nizam al-din Abu Muhammad Ilyas ibn Yusuf ibn Zaki ibn Mu'ayyid, født 1141 i Ganja i dagens Aserbajdsjan, død der 1209), var en persisk dikter og filosof.
Han og menes at ha tilbrakt hele sitt liv i det sørlige Kaukasus, som den gang hadde en meget stor persisk befolkning.
Nezami betraktes som den fremste romantiske epiker i den persiske litteratur. Han skjenket den persiske epikken en hverdagslig og realistisk stil. Nezami hadde en stor innflytelse på senere persiske forfattere og hans verk tilhører den felles kulturarvet for Iran, Aserbajdsjan, Afghanistan og Tadsjikistan.
Nezami er forfatter av et titalls verk, blant annet Makhzan al-asrar (Mysterienes skattkammer), Laili u Majnun (Leila og Majnun), Khosrau u Shirin (Khosrau og Shirin), Iskandar-nama (Aleksanderboken) og Haft Paykar (De syv skjønnheter).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nezami – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nezami – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Nezami-ye Ganjavi (persisk: نظامی گنجوی; , eller Nizami, persisk: نظامی, hvis fulle navn var Nizam al-din Abu Muhammad Ilyas ibn Yusuf ibn Zaki ibn Mu'ayyid, født 1141 i Ganja i dagens Aserbajdsjan, død der 1209), var en persiskNeẓāmī. Encyclopædia Britannica. | 194,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_P%C3%A9tis_de_La_Croix | 2023-02-04 | François Pétis de La Croix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1713', 'Kategori:Franske diplomater', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske orientalister', 'Kategori:Franske oversettere', 'Kategori:Fødsler i 1653', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | François Pétis de La Croix (født ca 1653 i Paris, død 4. desember 1713 samme sted) var en fransk orientalist.
| François Pétis de La Croix (født ca 1653 i Paris, død 4. desember 1713 samme sted) var en fransk orientalist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Som sønn av en oversetter av arabisk for det franske hoff, arvet Pétis de la Croix dette embedet ved farens død i 1695, og overlot det senere til sin egen sønn Alexandre-Louis-Marie, som også utmerket seg i orientalske studier. 17 år gammel ble Pétis de la Croix i 1670 sendt av statsmannen Jean-Baptiste Colbert til Orienten. Dette var en del av Colberts plan om å bygge opp et tilfang av eksperter på fremmede språk - les Jeunes de Langues.
=== Karriere ===
Som del av dette prosjektet tilbragte han ti år i Syria (i Aleppo), Persia (i Isfahan fra 1674 til juni 1676) og Det osmanske rike. Han behersket med tiden arabisk, persisk og tyrkisk og samlet inn et rikholdig material til sine fremtidige skrifter. Fra et notat fra Persia vet man at han der fattet dyp interesse for dervisjene. Denne interessen har imidlertid ikke satt tydelige spor i ettertid - muligens var det av frykt for å bli mistenkeliggjort i Frankrike. Til tross for den oppblomstrende interessen for alle orientalske ting i Frankrike på 1600-tallet, og til tross for at Antoine Galland, Barthélemy d'Herbelot de Molainville og François Pétis de la Croix i en periode deltok på onsdagsettermiddags-diskusjonene - les Mercuriales - hos Gilles Ménage, er det merkelig lite av eksplisitte og detaljerte henvisninger til molaviene eller til sufismen i sin alminnelighet blitt kjent, selv om det ville være å forvente at Pétis de la Croix, og François Bernier for den saks skyld, ville ha hatt mye kunnskap om dette.
François Pétis de La Croix var så en kort tid sekretær for den franske ambassadør i Marokko, og var arabisk-tolk for de franske militære styrker som ble sendt til Algerie. Han bidro til fredsavtalen, som ble avfattet av ham på tyrkisk, og som ble ratifisert i 1684. Han gjennomførte forhandlingene med Tunis og Tripoli i 1685 og i Marokko i 1687. Iver, takt og språklig innsikt som han oppviste i disse og i andre ærender i de orientalske hoff ble til slutt belønnet med den arabiske lærestol ved Collège Royal de France. Denne lærestolen beholdt han til sin død.
Pétis de La Croix utgav Contes turcs (Paris, 1707), og så Les mille et un jours («Tusen og en dag», 5 bind, 1710-12) en bearbeidelse av en i Orienten godt likt eventyrsamling, «Al-Faradsj ba’d al-Sjidda» («Glede etter sorgen»). Han skal ha oversatt den fra en persisk kompilasjon ved navn Hazar u yek ruz (هزار و یک روز, = Tusen og en dag) som han hadde anskaffet seg fra dervisjen 'Mocles' eller 'Moklas' i Isfahan i 1675. Det er uklart hvor mye av dette som er sant, og hvor meget av eventyrsamlingen som egentlig var en frukt av Pétis de la Croix' egen kreative diktning og utbrodering. Men hvorom dette enn skulle være, inspirerte eventyrsamlingen andre verker, som Carlo Gozzis Il re cervo og Turandot - som i sin tid inspirerte Giacomo Puccinis opera.
Dessuten utgav Pétis de La Croix en armensk ordbok og en beretning om Etiopia.
Men det viktigste monument over hans litterære storhet var den franske versjonen av Sharaf ad-Din Ali Yazdis Zafar Namam eller Histoire de Timur Bec (fra 828 A.H.; AD 1425), en Timur Lenk-biografi, som ble utgitt posthumt (fire bind, Paris, 1722). Dette verket, et sjeldent eksempel på kritisk persisk historie, ble utarbeidet av sultan Mirza Ibrahim, som var sønn av Shah Rukh og barnebarn av Timur den store.
== Moderne utgave ==
François Pétis de la Croix: Mille et un jours - Contes persans, Éditions Phébus, Paris, 2003. ISBN 2-859-40899-1
== Referanser == | François Pétis de La Croix (født ca 1653 i Paris, død 4. desember 1713 samme sted) var en fransk orientalist. | 194,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karolina_Kud%C5%82acz-Gloc | 2023-02-04 | Karolina Kudłacz-Gloc | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Håndballspillere for HC Leipzig', 'Kategori:Håndballspillere for SG BBM Bietigheim', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Wąbrzeźno fylke', 'Kategori:Polske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2006 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2005 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2007 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Karolina Kudłacz-Gloc (født Kudłacz; 17. januar 1985 i Wąbrzeźno) er en polsk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Bietigheim og det polske landslaget.
| Karolina Kudłacz-Gloc (født Kudłacz; 17. januar 1985 i Wąbrzeźno) er en polsk håndballspiller, som spiller for den tyske klubben Bietigheim og det polske landslaget.
== Karriere ==
=== Klubb ===
Kudłacz-Gloc startet sin karriere i 1995, som tiåring, i klubben Wąbrzeźno. I 1999 meldte hun overgang til Słupsk, der hun spilte i tre år. Deretter signerte hun for Gdańsk, hvor hun ble polsk seriemester i 2004 og polsk cupmester i 2005.I 2006 flyttet Kudłacz-Gloc til Tyskland og har siden spilt for Bundesligaklubben Leipzig. Der har hun blant annet vunnet Bundesligaen to ganger (2007, 2008) og den tyske cupen tre ganger (2007, 2008, 2014).
=== Landslag ===
Kudłacz-Gloc fikk sitt internasjonale gjennombrudd under Junior-VM 2004, der hun ble toppscorer med 76 mål og ble kåret til «mesterskapets beste spiller».Kudłacz-Gloc har siden debuten mot Hellas 30. mars 2004 spilt 144 landskamper for Polens A-landslag og deltok for første gang under Håndball-VM 2005. Året etter, ble hun nest beste toppscorer under Håndball-EM 2006.
Under Håndball-VM 2013 scoret hun 21 mål på ni kamper, da Polen endte på fjerdeplass.
== Meritter ==
=== Gdańsk ===
Polsk seriemester: 2004
Polsk cupmester: 2005
=== Leipzig ===
Tysk seriemester: 2009, 2010
Tysk cupmester: 2007, 2008, 2014
Supercupvinner: 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Karolina Kudłacz – Munzinger Sportsarchiv
(en) Karolina Kudłacz – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | | liga = Bundesligaen | 194,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_K._Nybruket | 2023-02-04 | Jens K. Nybruket | ['Kategori:Ap-ordførere i Hedmark', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Romedal', 'Kategori:Ordførere i Stange'] | Jens K. Nybruket (født 17. februar 1919, død 28. mai 1984 i Romedal) var en norsk lokalpolitiker som representerte Arbeiderpartiet. Han ble valgt inn i kommunestyret i Romedal i 1946. Ved det neste valget var han ordførerkandidat, og ble som 29-åring landets yngste ordfører ved nyttår 1948. Han var ordfører frem til Romedal ble slått sammen med gamle Stange kommune.
Gamle Stanges ordfører Arnljot Johnstad ble ordfører for den nye storkommunen. Da Johnstad ikke ønsket gjenvalg i 1975 stilte Nybruket opp på nytt, og var ordfører i Stange i åtte år.
| Jens K. Nybruket (født 17. februar 1919, død 28. mai 1984 i Romedal) var en norsk lokalpolitiker som representerte Arbeiderpartiet. Han ble valgt inn i kommunestyret i Romedal i 1946. Ved det neste valget var han ordførerkandidat, og ble som 29-åring landets yngste ordfører ved nyttår 1948. Han var ordfører frem til Romedal ble slått sammen med gamle Stange kommune.
Gamle Stanges ordfører Arnljot Johnstad ble ordfører for den nye storkommunen. Da Johnstad ikke ønsket gjenvalg i 1975 stilte Nybruket opp på nytt, og var ordfører i Stange i åtte år.
== Referanser == | Jens K. Nybruket (født 17. | 194,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Bernier | 2023-02-04 | François Bernier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 1688', 'Kategori:Franske filosofer', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske leger', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1620', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Angers', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | François Bernier (født 1620 i Joué-Etiau, Anjou, død 22. september 1688 i Paris) var en fransk lege, filosof og reisende. Han var lege i 12 år for keiser Aurangzeb, og publiserte reiseskildringer.
Hans mest kjente publikasjon som han skrev i 1684, er Nouvelle division de la terre par les différentes espèces ou races qui l'habiten.
| François Bernier (født 1620 i Joué-Etiau, Anjou, død 22. september 1688 i Paris) var en fransk lege, filosof og reisende. Han var lege i 12 år for keiser Aurangzeb, og publiserte reiseskildringer.
Hans mest kjente publikasjon som han skrev i 1684, er Nouvelle division de la terre par les différentes espèces ou races qui l'habiten.
== Verker i utvalg ==
Anatomia ridiculi muris, hoc est Dissertatiunculae J. B. Morini, astrologi, adversus expositam a P. Gassendo Epicuri philosophiam. Paris 1651.
Favilla muris, hoc est, dissertatinculae ridicule defensae a J.B. Morino, astrologo. Paris 1651.
Histoire de la derniere Revolution des Etats du Grand Mogol. Paris 1670–1671.
Abrégé de la philosophie de Gassendi. 1674–1684.
Doutes à Mr Bernier sur quelques-uns des principaux chapitres de son Abrégé de la Philosophie de Gassendi. Paris 1682
«Éclaircissement sur le livre de M. de la Ville...» I: Pierre Bayle: Recueil de quelques pièces curieuses concernant la philosophie de Monsieur Descartes. (Amsterdam 1684)
«Nouvelle division de la terre par les différentes espèces ou races d'hommes qui l'habitent». I: Journal des Sçavans. Bind 6, 1684, s. 133–140, Online.
Traité du Libre et du Volontaire. Amsterdam 1685.
«Extrait de diverses pièces envoyées pour étreines à Madame de la Sablière. Introduction à la lecture de Confucius». I: Journal des Sçavans, 1688, s. 47-52
«Memoire sur le quiëtisme des Indes». I: Basnage de Beauval: Histoire des ouvrages des Savans. September 1688, s. 47-52.
== Referanser == | François Bernier (født 1620 i Joué-Etiau, Anjou, død 22. september 1688 i Paris) var en fransk lege, filosof og reisende. | 194,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjodor_Kulakov | 2023-02-04 | Fjodor Kulakov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Penza oblast', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sovjetiske politikere', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Fjodor Davydovitsj Kulakov (russisk: Фёдор Давыдович Кулаков født 4. februar 1918 i Penza oblast i Russisk SFSR, død 17. juli 1978 i Moskva, Russisk SSFR, Sovjetunionen) var en sovjet-russisk statsmann under den kalde krigen.
Kulakov tjenestegjorde som førstesekretær i den regionale partikomitéen i Stavropol fra 1960 til 1964. Han var medlem av Politbyrået fra 1971 til 1978, og medlem av sekretariatet i det sovjetiske kommunistpartiet fra 1965 til 1978.
| Fjodor Davydovitsj Kulakov (russisk: Фёдор Давыдович Кулаков født 4. februar 1918 i Penza oblast i Russisk SFSR, død 17. juli 1978 i Moskva, Russisk SSFR, Sovjetunionen) var en sovjet-russisk statsmann under den kalde krigen.
Kulakov tjenestegjorde som førstesekretær i den regionale partikomitéen i Stavropol fra 1960 til 1964. Han var medlem av Politbyrået fra 1971 til 1978, og medlem av sekretariatet i det sovjetiske kommunistpartiet fra 1965 til 1978.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kulakov, Fjodor Davidovitsj (in Russian) | Fjodor Davydovitsj Kulakov (russisk: Фёдор Давыдович Кулаков født 4. februar 1918 i Penza oblast i Russisk SFSR, død 17. | 194,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevgenij_Tsjazov | 2023-02-04 | Jevgenij Tsjazov | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Russiske leger', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sovjetiske politikere', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Jevgenij Ivanovitsj Tsjazov (russisk: Евгений Иванович Чазов; født 10. juni 1929) var en lege i det tidligere Sovjetunionen og Russland som har spesialisert seg på kardiologi. Han var leder av det fjerde direktorat i det sovjetiske helseministeriet fra 1987 til 1990. Han var medlem av det russiske vitenskapsakademi, og har mottatt en rekke medaljer og priser, i Sovjetunionen, Russland og i utlandet. Han ble utdannet ved Kiev medisinske institutt.
| Jevgenij Ivanovitsj Tsjazov (russisk: Евгений Иванович Чазов; født 10. juni 1929) var en lege i det tidligere Sovjetunionen og Russland som har spesialisert seg på kardiologi. Han var leder av det fjerde direktorat i det sovjetiske helseministeriet fra 1987 til 1990. Han var medlem av det russiske vitenskapsakademi, og har mottatt en rekke medaljer og priser, i Sovjetunionen, Russland og i utlandet. Han ble utdannet ved Kiev medisinske institutt.
== Referanser == | Jevgenij Ivanovitsj Tsjazov (russisk: ; født 10. juni 1929 ) var en lege i det tidligere Sovjetunionen og Russland som har spesialisert seg på kardiologi. | 194,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malaya_Zemlya | 2023-02-04 | Malaya Zemlya | ['Kategori:1943', 'Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sovjetunionens historie', 'Kategori:Stubber 2017-04'] | Malaya Zemlya (russisk: Малая Земля), ordrett «lille land», var en sovjetisk utpost på et fjell ved Myskhaostredet i Novorossiysk som ble gjenerobret etter blodige kamper mot tyske soldater den 4. februar 1943. Episoden banet veien for et sovjetisk motangrep under slaget om Kaukasus.
Slaget var tema i første bind av Bresjnevs trilogi, som overdrev Leonid Bresjnevs rolle på Østfronten under andre verdenskrig. | Malaya Zemlya (russisk: Малая Земля), ordrett «lille land», var en sovjetisk utpost på et fjell ved Myskhaostredet i Novorossiysk som ble gjenerobret etter blodige kamper mot tyske soldater den 4. februar 1943. Episoden banet veien for et sovjetisk motangrep under slaget om Kaukasus.
Slaget var tema i første bind av Bresjnevs trilogi, som overdrev Leonid Bresjnevs rolle på Østfronten under andre verdenskrig. | Malaya Zemlya (russisk: Малая Земля), ordrett «lille land», var en sovjetisk utpost på et fjell ved Myskhaostredet i Novorossiysk som ble gjenerobret etter blodige kamper mot tyske soldater den 4. februar 1943. | 194,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_B%C3%B8yum | 2023-02-04 | Axel Bøyum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullruten for beste skuespiller'] | Axel Gehrken Bøyum (født 14. februar 1995) er en norsk skuespiller og Gullruten-vinner i kategorien «Beste skuespiller». Han fikk sitt gjennombrudd for sin rolle som Philip i TV-serien Øyevitne. Senere fikk han sin teaterdebut i forestillingen Det merkelege som hende med hunden den natta (The curious incident of the dog in the night-time), der han spilte hovedrollen som den autistiske gutten Christopher. Etter dette begynte han ved Det Norske Teatret, der han har medvirket i diverse stykker over flere år, senest som hovedrollen Romeo i Romeo og Julie. Han spilte Adrian Austnes i dramaserien Heimebane på NRK, og mottok Gullruten 2018 som beste mannlige skuespiller for sin rolletolkning i denne serien. Han ble dermed den yngste i Gullrutens historie til å ha vunnet denne prisen.Bøyum har utdanning fra Ivana Chubbuck Studios i Los Angeles.
| Axel Gehrken Bøyum (født 14. februar 1995) er en norsk skuespiller og Gullruten-vinner i kategorien «Beste skuespiller». Han fikk sitt gjennombrudd for sin rolle som Philip i TV-serien Øyevitne. Senere fikk han sin teaterdebut i forestillingen Det merkelege som hende med hunden den natta (The curious incident of the dog in the night-time), der han spilte hovedrollen som den autistiske gutten Christopher. Etter dette begynte han ved Det Norske Teatret, der han har medvirket i diverse stykker over flere år, senest som hovedrollen Romeo i Romeo og Julie. Han spilte Adrian Austnes i dramaserien Heimebane på NRK, og mottok Gullruten 2018 som beste mannlige skuespiller for sin rolletolkning i denne serien. Han ble dermed den yngste i Gullrutens historie til å ha vunnet denne prisen.Bøyum har utdanning fra Ivana Chubbuck Studios i Los Angeles.
== Filmer ==
Campingliv (2016)
Kometen (2017)
Satellites (2017)
En annen verden (2018)
Den største forbrytelsen (2020)
== Teater ==
Det merkelege som hende med hunden den natta (2015)
Kven er redd? (2015)
Romeo og Julie (2016)
Pust (2021)
== TV ==
Øyevitne (2014)
Black Widows (2016)
Heimebane (2018–2019)
Heksejakt (2020)
Delete Me (2021)
Furia (2021)
Hodejegerne (2022)
== Utmerkelser ==
Gullruten 2018 i kategorien beste mannlige skuespiller for Heimebane
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Axel Bøyum på Internet Movie Database
(en) Axel Bøyum hos The Movie Database | Axel Gehrken Bøyum (født 14. februar 1995) er en norsk skuespiller og Gullruten-vinner i kategorien «Beste skuespiller». | 194,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Christopher_Frich | 2023-02-04 | David Christopher Frich | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske oppbyggelsesforfattere', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | David Christopher Frich (født 23. mai 1833 i Christiania, død 3. april 1917) var en norsk prest som utga og oversatte oppbyggelseslitteratur.Han var sønn av sogneprest Gert Jansen Frich (1803–1863) og Ambrosia von Krogh (1807–1865). Faren var bror til maleren Joachim Frich (1810–1858). Fra 1845 til 1850 gikk han ved Bergen katedralskole og fikk examen artium 1850 og tok sitt examen philosophicum i 1851. Etter cand.theol. 1854 tilbrakte han et par år hos foreldrene i Stjørdal, før han tok et studieår 1857–58 i Christiania og kunne innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for 1858 på en avhandling om donatister, en afrikansk bevegelse levet av Donatius Magnus (–355) som ikke anerkjente prester som hadde bøyd av under den tids forfølgelser.
Etter å ha vært bestyrer for borgerskolen i Levanger fra 1858 til 1864, var han sogneprest til Eid i Møre og Romsdal, fra 1868 sogneprest ved Byneset i Trondheim, fra 1876 residerende kapellan i Korskirken (Bergen) der han fra 1878 var sogneprest. Med presten Hartvig Halvorsen (1854–1910) utga han åndelige skrifter i tiden 1887 til 1890. Fra 1890 virket han som sogneprest i Vang i Hedmark og var stiftsprost i Hamar domprosti. For alt dette fikk han i 1894 en St. Olavs Orden (ridder). Han ga seg i 1908, og besørget i 1912 siste utgivelsen til den nyss avdøde salmedikter Sigvald Skavlan (1839–1912).
David ble i 1859 gift i Stjørdal med Emilie Christine Richter (1834–1928), datter av brukseier og ordfører Ole Øvre Richter på Mæle i Stjørdal. De var foreldre til journalist og forfatter Øvre Richter Frich (1872–1945).
| David Christopher Frich (født 23. mai 1833 i Christiania, død 3. april 1917) var en norsk prest som utga og oversatte oppbyggelseslitteratur.Han var sønn av sogneprest Gert Jansen Frich (1803–1863) og Ambrosia von Krogh (1807–1865). Faren var bror til maleren Joachim Frich (1810–1858). Fra 1845 til 1850 gikk han ved Bergen katedralskole og fikk examen artium 1850 og tok sitt examen philosophicum i 1851. Etter cand.theol. 1854 tilbrakte han et par år hos foreldrene i Stjørdal, før han tok et studieår 1857–58 i Christiania og kunne innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for 1858 på en avhandling om donatister, en afrikansk bevegelse levet av Donatius Magnus (–355) som ikke anerkjente prester som hadde bøyd av under den tids forfølgelser.
Etter å ha vært bestyrer for borgerskolen i Levanger fra 1858 til 1864, var han sogneprest til Eid i Møre og Romsdal, fra 1868 sogneprest ved Byneset i Trondheim, fra 1876 residerende kapellan i Korskirken (Bergen) der han fra 1878 var sogneprest. Med presten Hartvig Halvorsen (1854–1910) utga han åndelige skrifter i tiden 1887 til 1890. Fra 1890 virket han som sogneprest i Vang i Hedmark og var stiftsprost i Hamar domprosti. For alt dette fikk han i 1894 en St. Olavs Orden (ridder). Han ga seg i 1908, og besørget i 1912 siste utgivelsen til den nyss avdøde salmedikter Sigvald Skavlan (1839–1912).
David ble i 1859 gift i Stjørdal med Emilie Christine Richter (1834–1928), datter av brukseier og ordfører Ole Øvre Richter på Mæle i Stjørdal. De var foreldre til journalist og forfatter Øvre Richter Frich (1872–1945).
== Utgivelser ==
D. Chr. Frich, «Donatismens Historie», avhandling som ga ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1858, publisert i flere deler i Norsk teologisk tidsskrift fra 1861 til 1866.
D. Chr. Frich (1884). Hvorfor bør den offentlige Usædelighed ikke taales i vort Samfund?. [16 sider]
D. Chr. Frich og Hartvig Halvorsen (1887). Hvad skal jeg gjøre for at blive salig?: Prædikener over Kirkeaarets nye Evangelietekster : første Række. Bergen: Giertsen.
D. Chr. Frich og Hartvig Halvorsen (1888). Hvad skal jeg gjøre for at blive salig?: Prædikener over Kirkeaarets nye Evangelietekster. Bergen: Giertsen.
Frich, D.Chr. (1890). Stilheden for Gud: Afskedsprædiken i Korskirken Palmesøndag den 30te Marts 1890. Bergen: Giertsen.
== Annet ==
Coelestin Freyer (1884). Lidt af hvert af og for Livet. Beyer, Bergen. [178 sider. Oversatt av Frich fra tysk, Allerlei aus dem Leben für das Leben]
Strömberg, Th. (1893). Den hellige Strid: Skildringer af Troeshelte og Sandhedsvidner indenfor den Kristne Kirke i ældre og nyere Tid. Bergen: Fredrikson. [Oversettelse av Frich fra svensk]
Sigvald Skavlan (1913). Stav og harpe: digte og sange. Kristiania: Aschehoug. [Utgitt av Frich etter Skavlans død]
== Referanser == | thumb | David Frich jobbet fra 1890 som prest i [[Hamar bispedømme der man finner disse Domkirkeruinene på Hamar, tegnet i 1848 av David sin onkel Joachim Frich (1810–1858).]] | 194,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Dubois | 2023-02-04 | Marie Dubois | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Marie Dubois, opprinnelig Claudine Lucie Pauline Huzé (født 12. januar 1937 i Paris, død 15. oktober 2014 i Lescar i Pyrénées-Atlantiques) var en av fransk films store skuespillere, som både medvirker i seriøse og mer populære filmer. Etter at hun mot slutten av 1970-årene fikk konstatert multippel sklerose opptrådte hun bare sjeldent i film.
| Marie Dubois, opprinnelig Claudine Lucie Pauline Huzé (født 12. januar 1937 i Paris, død 15. oktober 2014 i Lescar i Pyrénées-Atlantiques) var en av fransk films store skuespillere, som både medvirker i seriøse og mer populære filmer. Etter at hun mot slutten av 1970-årene fikk konstatert multippel sklerose opptrådte hun bare sjeldent i film.
== Biografi ==
Claudine Huzé fulgte dramakurser på teaterskolen i Rue Blanche, hvor hun lærte om både moderne og klassisk komedie. Etter at hun forlot skolen spilte hun med i flere forskjellige teaterstykker, før hun ble kjent i tv-seriene La caméra explore le temps og Les Cinq Dernières Minutes, hvor François Truffaut la merke til henne og engasjerte henne til filmen Skyt på pianisten. Det var også Truffaut som gav henne kunstnernavnet Marie Dubois (en hyldest til en heltinne i en roman fra 1952 av forfatteren og dikteren Jacques Audiberti). Det var under opptakene til denne film at hun som bare 23-årig fikk de første symptomer på multiple sklerose, symptomer som hun ignorerte, for å forfølge en karriere innenfor film i den franske nye bølgen.
Hun spilte i filmene En kvinne er en kvinne av Jean-Luc Godard, To menn og en kvinne av François Truffaut og Kjærlighetskarusellen av Roger Vadim. Parallelt innspilte hun populære filmer av Georges Lautner, Henri Verneuil og Édouard Molinaro. I 1964 spilte hun Jean Gabins kjæreste i filmen L'Âge ingrat, sammen med Fernandel. Hennes karriere tok for alvor fart etter hun spilte Juliette i Unnskyld - vi flykter! av Gérard Oury fra 1966, der hennes blonde hår og blå øyne fascinerte Bourvil. I 1965 spilte hun nettopp sammen med Bourvil og Lino Ventura i filmen Les Grandes Gueules. Hun spilte sammen med Jean-Paul Belmondo i Tyven, tyven av Louis Malle og med Michel Simon i en av hans siste filmer.
I filmen Hårnålsvinger og raske skranglekasser - Alle tiders race jorden rundt fra 1969 spilte hun overfor blant annet Tony Curtis, Jack Hawkins, Peter Cook, Bourvil og Terry Thomas og spiller en feminist sammen med Mireille Darc. I 1972, mottok hun prisen for beste skuespiller av Académie Nationale du Cinéma for sin rolle som Alice i filmen Les Arpenteurs.
Sine likemenns anerkjennelse fikk hun i 1977, da hun mottok César for beste kvinnelige birolle for sin prestasjon i filmen Truselen, av Alain Corneau, der hun spiller rollen som en sjalu kvinne. Etter innspillingen av filmen brøt hennes sklerose ut på ny, tyve år etter de første symptomer, og hun opptrådte heretter kun i mindre roller i mindre filmer.
Fra 2001 engasjerte hun seg helhjertet i kampen mot multippel sklerose ved blant annet å fortelle om sykdommen i en film av Alain Corneau.
Den 3. november 2007 mistet hun sin mann Serge Rousseau, som hun giftet seg med i 1961 og med hvem hun hadde datteren Dominique.
Hun døde den 15. oktober 2014 på et aldershjem i Lescar, nær Pau.
== Filmografi i utvalg ==
== Selvbiografi ==
J'ai pas menti, j'ai pas tout dit, Plon, Paris, 2002, ISBN 2-259-19727-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie Dubois på Internet Movie Database
(sv) Marie Dubois i Svensk Filmdatabas
(da) Marie Dubois på Filmdatabasen
(fr) Marie Dubois på Allociné
(en) Marie Dubois på AllMovie
(en) Marie Dubois hos Rotten Tomatoes
(en) Marie Dubois hos The Movie Database | Marie Dubois, opprinnelig Claudine Lucie Pauline Huzé (født 12. januar 1937 i Paris, død 15. | 194,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anton%C3%ADn_Mrkos | 2023-02-04 | Antonín Mrkos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppdagere av asteroider', 'Kategori:Oppdagere av kometer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske astronomer'] | Antonín Mrkos (født 27. januar 1918 i Střemchoví, død 29. mai 1996) var en tsjekkisk astronom, kjent for å ha oppdaget 274 asteroider. Mrkos begynte ved universitetet i Brno i 1938, men studiene ble avbrutt da andre verdenskrig brøt ut. I 1945 ble han medarbeider ved Skalnaté Pleso-observatoriet i Slovakia. Det var herfra han utførte sitt aktive kometprogram, og han oppdaget en rekke uvanlige kometer – den mest kjente av dem Comet 1957d.
Mrkos var den andre tsjekkeren i Antarktika, og den første tsjekkoslovaken til å nå den sørlige utilgjengelighetspol da han var medlem av den tredje sovjetiske antarktisekspedisjon (1957–1959). Han returnerte senere til Antarktika som leder for en gruppe av fire tsjekkoslovaker i den syvende sovjetiske antarktisekspedisjonen (1961–1963), hvor han blant annet studerte nordlys.
| Antonín Mrkos (født 27. januar 1918 i Střemchoví, død 29. mai 1996) var en tsjekkisk astronom, kjent for å ha oppdaget 274 asteroider. Mrkos begynte ved universitetet i Brno i 1938, men studiene ble avbrutt da andre verdenskrig brøt ut. I 1945 ble han medarbeider ved Skalnaté Pleso-observatoriet i Slovakia. Det var herfra han utførte sitt aktive kometprogram, og han oppdaget en rekke uvanlige kometer – den mest kjente av dem Comet 1957d.
Mrkos var den andre tsjekkeren i Antarktika, og den første tsjekkoslovaken til å nå den sørlige utilgjengelighetspol da han var medlem av den tredje sovjetiske antarktisekspedisjon (1957–1959). Han returnerte senere til Antarktika som leder for en gruppe av fire tsjekkoslovaker i den syvende sovjetiske antarktisekspedisjonen (1961–1963), hvor han blant annet studerte nordlys.
== Referanser == | Antonín Mrkos (født 27. januar 1918 i Střemchoví, død 29. | 194,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emil_Sandberg | 2023-02-04 | Emil Sandberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Emil Sandberg (født 16. mai 1875 i Christiania, død 2. juli 1955) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1908 til 1911 og en periode ved årsskiftet 1924-25 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Sandberg begynte å arbeide ved jernbanen som 15-åring i 1890, da han fikk jobb som lokomotivpusser ved Hovedbanen. Han avanserte til fyrbøter, deretter lokomotivfører.
Han var medlem av 1. distrikts lokomotivpersonales forening fra organisasjonen ble stiftet i 1893, og ble snart også aktiv i landsforeningen. I 1904 deltok han i lokomotivmannskongress på skandinavisk nivå, og året etter ble han nestformann i Lokomotivmandsforbundet. I 1906 var han initiativtager til opprettelsen av organisasjonens blad Lokomotivmands Tidende, og satt som formann i redaksjonskomiteen.
I 1908 ble Sandberg valgt til formann i NLF, og hadde vervet til 1911. Fra 1913 var han valgt redaktør for Lokomotivmands Tidende og fra 1916 forretningsfører i forbundet, i fullt lønnet stilling. Sandberg var en sentral pådriver da NLF i 1919 gikk inn i Landsorganisasjonen.
På landsmøtet i september 1924 ble han for annen gang valgt til formann i NLF, men satt denne gangen bare noen måneder i vervet før han måtte gå av. Ved årsskiftet avdekket nyvalgte revisorer misligheter i forbundets økonomi, en sak som endte med at Sandberg ble tiltalt for underslag og dømt til to års fengsel. I alt var det underslått nær 59 000 kroner, på den tiden en betydelig sum.
| Emil Sandberg (født 16. mai 1875 i Christiania, død 2. juli 1955) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1908 til 1911 og en periode ved årsskiftet 1924-25 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Sandberg begynte å arbeide ved jernbanen som 15-åring i 1890, da han fikk jobb som lokomotivpusser ved Hovedbanen. Han avanserte til fyrbøter, deretter lokomotivfører.
Han var medlem av 1. distrikts lokomotivpersonales forening fra organisasjonen ble stiftet i 1893, og ble snart også aktiv i landsforeningen. I 1904 deltok han i lokomotivmannskongress på skandinavisk nivå, og året etter ble han nestformann i Lokomotivmandsforbundet. I 1906 var han initiativtager til opprettelsen av organisasjonens blad Lokomotivmands Tidende, og satt som formann i redaksjonskomiteen.
I 1908 ble Sandberg valgt til formann i NLF, og hadde vervet til 1911. Fra 1913 var han valgt redaktør for Lokomotivmands Tidende og fra 1916 forretningsfører i forbundet, i fullt lønnet stilling. Sandberg var en sentral pådriver da NLF i 1919 gikk inn i Landsorganisasjonen.
På landsmøtet i september 1924 ble han for annen gang valgt til formann i NLF, men satt denne gangen bare noen måneder i vervet før han måtte gå av. Ved årsskiftet avdekket nyvalgte revisorer misligheter i forbundets økonomi, en sak som endte med at Sandberg ble tiltalt for underslag og dømt til to års fengsel. I alt var det underslått nær 59 000 kroner, på den tiden en betydelig sum.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Emil Sandberg», side 159, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Emil Sandberg», side 194, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Emil Sandberg (født 16. mai 1875 i Christiania, død 2. | 194,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/REC_Solar | 2023-02-04 | REC Solar | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:Renewable Energy Corporation', 'Kategori:Selskaper etablert i 2013'] | REC Solar ASA (OSE: RECSOL) er et norsk selskap som leverer solcellepaneler og -installasjoner. Selskapet ble opprettet i 2013 da daværende Renewable Energy Corporation (REC) ble delt i to selskaper: REC Silicon og REC Solar.Hovedkontoret ligger i Oslo, men produksjonen av silikonbaserte solcellepaneler foregår i Tuas View i Singapore, hvor selskapet har 1500 ansatte. I 2012 produserte REC solcellepaneler med en samlet effekt på 722 MW.24. november 2014 ble det kjent at selskapet blir solgt til Bluestar Elkem for 4,3 milliarder kroner, og salget ble godkjent 16. januar 2015 av en ekstraordinær generalforsamling.
10. oktober 2021 ble selskapet kjøpt av Indiske Reliance Industries Ltd, og ble da omtalt som den største europeiske merkevaren innen solceller. 19. august 2022 meldte REC Solar Norway at alle ansatte ville bli permittert fra 3. september som følge av høye strømpriser i Sør-Norge. Det gjaldt 250 ansatte på Herøya og 169 ansatte i Kristiansand. Bedriften gikk i dialog med myndighetene og sa at de ville starte opp igjen driften dersom de fikk strømstøtte.
| REC Solar ASA (OSE: RECSOL) er et norsk selskap som leverer solcellepaneler og -installasjoner. Selskapet ble opprettet i 2013 da daværende Renewable Energy Corporation (REC) ble delt i to selskaper: REC Silicon og REC Solar.Hovedkontoret ligger i Oslo, men produksjonen av silikonbaserte solcellepaneler foregår i Tuas View i Singapore, hvor selskapet har 1500 ansatte. I 2012 produserte REC solcellepaneler med en samlet effekt på 722 MW.24. november 2014 ble det kjent at selskapet blir solgt til Bluestar Elkem for 4,3 milliarder kroner, og salget ble godkjent 16. januar 2015 av en ekstraordinær generalforsamling.
10. oktober 2021 ble selskapet kjøpt av Indiske Reliance Industries Ltd, og ble da omtalt som den største europeiske merkevaren innen solceller. 19. august 2022 meldte REC Solar Norway at alle ansatte ville bli permittert fra 3. september som følge av høye strømpriser i Sør-Norge. Det gjaldt 250 ansatte på Herøya og 169 ansatte i Kristiansand. Bedriften gikk i dialog med myndighetene og sa at de ville starte opp igjen driften dersom de fikk strømstøtte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | REC Solar ASA () er et norsk selskap som leverer solcellepaneler og -installasjoner. Selskapet ble opprettet i 2013 da daværende Renewable Energy Corporation (REC) ble delt i to selskaper: REC Silicon og REC Solar. | 194,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yevitne_(miniserie) | 2023-02-04 | Øyevitne (miniserie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske dramaserier', 'Kategori:Norske miniserier', 'Kategori:Norske thrillerserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris'] | Øyevitne er en norsk thriller- og dramaserie i seks episoder som gikk på NRK i 2014. Serien er produsert av Elisabeth Tangen med manuskript og regi av Jarl Emsell Larsen.
Hovedhandlingen i serien går for seg i Mysen i Østfold, hvor de to hemmelig forelskede tenåringene Philip og Henning ufrivillig blir vitne til en skyteepisode hvor fire mennesker blir likvidert i et sandtak utenfor byen. Av redsel for at deres hemmelighet skal bli avslørt, gir de hverandre et løfte om å ikke fortelle noen om det de har sett. Philips fostermor, Helen Sikkeland, er lensmann og får ansvar for å etterforske drapene, som etterhvert viser seg å ha forgreininger til kriminelle miljøer.
Fotograf Lars Vestergaard vant Gullrutens fagpris 2015 for beste foto - drama.Seriens hovedrolleinnehaver Anneke von der Lippe ble nominert til og vant International Emmy Awards - best perfomance by an actress 2015 for rollen som lensmann Helen Sikkeland.Øyevitne ( "Eyewitness" ) ble utgitt på DVD i Storbritannia i 2015 og i 2016 ble serien solgt til NBC Universal ( distribusjon USA network ) for remake i USA. Showrunner for "Eyewitness" i USA er Adi Hasak, ( "Shades of Blue" 2016.)
Serieskaper Jarl Emsell Larsen er med som excecutive producer på Eyewitness, som er i preproduksjon i USA våren 2016.Serien hadde oppstart på Sveriges Television den 24. november 2014 med navnet Ögonvittnet, og den 19. mai 2015 på den finske kanalen Yle Fem med navnet Todistaja og Ögonvittnet. Foruten Norden er Øyevitne solgt til Tyskland(ARD), Frankrike/Tyskland (ARTE) og Beneluxlandene.
Musikken er komponert av Bent Åserud og Geir Bøhren og temasangen Saviour Unknown er et samarbeid med vokalist og tekstforfatter Shaun Bartlett (artist).
| Øyevitne er en norsk thriller- og dramaserie i seks episoder som gikk på NRK i 2014. Serien er produsert av Elisabeth Tangen med manuskript og regi av Jarl Emsell Larsen.
Hovedhandlingen i serien går for seg i Mysen i Østfold, hvor de to hemmelig forelskede tenåringene Philip og Henning ufrivillig blir vitne til en skyteepisode hvor fire mennesker blir likvidert i et sandtak utenfor byen. Av redsel for at deres hemmelighet skal bli avslørt, gir de hverandre et løfte om å ikke fortelle noen om det de har sett. Philips fostermor, Helen Sikkeland, er lensmann og får ansvar for å etterforske drapene, som etterhvert viser seg å ha forgreininger til kriminelle miljøer.
Fotograf Lars Vestergaard vant Gullrutens fagpris 2015 for beste foto - drama.Seriens hovedrolleinnehaver Anneke von der Lippe ble nominert til og vant International Emmy Awards - best perfomance by an actress 2015 for rollen som lensmann Helen Sikkeland.Øyevitne ( "Eyewitness" ) ble utgitt på DVD i Storbritannia i 2015 og i 2016 ble serien solgt til NBC Universal ( distribusjon USA network ) for remake i USA. Showrunner for "Eyewitness" i USA er Adi Hasak, ( "Shades of Blue" 2016.)
Serieskaper Jarl Emsell Larsen er med som excecutive producer på Eyewitness, som er i preproduksjon i USA våren 2016.Serien hadde oppstart på Sveriges Television den 24. november 2014 med navnet Ögonvittnet, og den 19. mai 2015 på den finske kanalen Yle Fem med navnet Todistaja og Ögonvittnet. Foruten Norden er Øyevitne solgt til Tyskland(ARD), Frankrike/Tyskland (ARTE) og Beneluxlandene.
Musikken er komponert av Bent Åserud og Geir Bøhren og temasangen Saviour Unknown er et samarbeid med vokalist og tekstforfatter Shaun Bartlett (artist).
== Skuespillere ==
Noen av skuespillerne i Øyevitne:
Axel Bøyum som Philip
Odin Waage som Henning
Anneke von der Lippe som Helen Sikkeland
Bjørn Skagestad som Svend
Yngvild Støen Grotmol som Camilla
Per Kjerstad som Ronny Berg Larsen
Fridtjov Såheim som Runar
Tobias Santelmann som Lars
Frank Kjosås som Raymond
Kim Sørensen som Olle
Espen Reboli Bjerke som Geir Tangen
Mariann Hole som Siri
Ingjerd Egeberg som Elisabeth
Reidar Sørensen som President Sixers
Yngve Berven som André
Bjørn Skagestad som Svend
Tobias Santelmann som Lars
Fridtjov Såheim som Runar
Anderz Eide som Riseth
Åsmund Brede Eike som Christer
Elyas Mohammed som Kenneth
Mahmut Suvakci som Hamit Milonkovic
Tone Beate Mostraum som Guro
Tehilla Blad som Zana
Frank Kjosås som Raymond
Duc Paul Mai-The som Erik Tømte
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Øyevitne på Internet Movie Database
(no) Øyevitne på NRK TV | Øyevitne er en norsk thriller- og dramaserie i seks episoder som gikk på NRK i 2014. Serien er produsert av Elisabeth Tangen med manuskript og regi av Jarl Emsell Larsen. | 194,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Nordahl | 2023-02-04 | Thorvald Nordahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Thorvald Nordahl (født 3. desember 1868 i Trondheim, død 20. februar 1945) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1911 til 1916 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Nordahl dro til sjøs i 1888, og jobbet ute i fire år som fyrbøter og maskinist. Da han gikk i land begynte han å jobbe på jernbanen, som pusser og fyrbøter. I 1894 fikk han fast ansettelse, og i 1902 begynte han som lokomotivfører i Trondheims distrikt. Fra 1918 jobbet han som lokomotivkontrollør i Kristiania.
Han var aktiv i Trondheim distrikts lokomotivpersonalets forening, og hadde fra 1894 og utover en rekke tillitsverv lokalt. Han ble valgt inn i landsforeningens sentralstyre, og møtte i 1905 som varamann på det nordiske lokomotivmannsforbunds kongress i Helsingfors. Senere satt han flere år som formann i Nordisk lokomotivmannsforbund.
I 1908 ble Nordahl valgt til nestformann i NLF og redaktør for forbundets blad Lokomotivmands Tidende. I 1911 ble han formann i forbundet. Han frasa seg gjenvalg i 1916.
Nordahl var politisk engasjert, og satt en periode som medlem av Trondheim bystyre for Venstre. Da han flyttet til hovedstaden satt han også som medlem av styret i Østre Akers Venstrelag.
| Thorvald Nordahl (født 3. desember 1868 i Trondheim, død 20. februar 1945) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1911 til 1916 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Nordahl dro til sjøs i 1888, og jobbet ute i fire år som fyrbøter og maskinist. Da han gikk i land begynte han å jobbe på jernbanen, som pusser og fyrbøter. I 1894 fikk han fast ansettelse, og i 1902 begynte han som lokomotivfører i Trondheims distrikt. Fra 1918 jobbet han som lokomotivkontrollør i Kristiania.
Han var aktiv i Trondheim distrikts lokomotivpersonalets forening, og hadde fra 1894 og utover en rekke tillitsverv lokalt. Han ble valgt inn i landsforeningens sentralstyre, og møtte i 1905 som varamann på det nordiske lokomotivmannsforbunds kongress i Helsingfors. Senere satt han flere år som formann i Nordisk lokomotivmannsforbund.
I 1908 ble Nordahl valgt til nestformann i NLF og redaktør for forbundets blad Lokomotivmands Tidende. I 1911 ble han formann i forbundet. Han frasa seg gjenvalg i 1916.
Nordahl var politisk engasjert, og satt en periode som medlem av Trondheim bystyre for Venstre. Da han flyttet til hovedstaden satt han også som medlem av styret i Østre Akers Venstrelag.
== Kilder ==
«Thorvald Nordahl», side 187, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Thorvald Nordahl», side 194, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Thorvald Nordahl (født 3. desember 1868 i Trondheim, død 20. | 194,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinga_Achruk | 2023-02-04 | Kinga Achruk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Personer fra Puławy fylke', 'Kategori:Polske håndballspillere', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2014 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2016 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-EM 2018 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2007 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2013 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2015 for kvinner', 'Kategori:Spillere i Håndball-VM 2017 for kvinner'] | Kinga Achruk (født Byzdra; 9. januar 1989 i Puławy) er en polsk håndballspiller, som spiller for Lubin og det polske landslaget..
| Kinga Achruk (født Byzdra; 9. januar 1989 i Puławy) er en polsk håndballspiller, som spiller for Lubin og det polske landslaget..
== Karrière ==
=== Klubb ===
Achruk startet sin karrière i 1997, som åtteåring, i klubben Jarosław.
I 2013 flyttet Achruk til Montenegro og har siden spilt for storklubben Budućnost.
=== Landslag ===
Achruk representerte Polen i Junior-EM i håndball for kvinner i 2006 (10 mål) og Ungdoms-EM i håndball for kvinner i 2007 (13 mål).
Achruk har siden A-lagsdebuten mot Italia 3. november 2006 spilt 94 landskamper for Polen og deltok for første gang i Håndball-VM i 2007, der Polen endte på en 11.-plass.
I Håndball-VM i 2013 scoret hun 15 mål på ni kamper, da Polen endte på fjerdeplass.
== Meritter ==
=== Zagłębie Lubin ===
Polsk seriemester: 2011
Polsk serietoer: 2009, 2010, 2012, 2013
Polsk cupmester: 2009, 2011, 2013
=== Budućnost ===
Montenegrinsk seriemester: 2014
Montenegrinsk cupmester: 2014
Regional ligavinner: 2014
Champions League-finalist: 2014
== Privatliv ==
Achruk vokste opp i en håndballfamilie i Puławy. Hennes mor, Małgorzata Byzdra, spilte for klubben Lublin, mens hennes far, Jacek Byzdra, spilte for klubben Puławy.
27. juni 2015 giftet hun seg med den polske håndballspilleren Łukasz Achruk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kinga Byzdra – Det europeiske håndballforbundet (EHF) | Lubin | 194,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levada_Center | 2023-02-04 | Levada Center | ['Kategori:2003 i Russland', 'Kategori:37°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Meningsmålingsselskaper', 'Kategori:Moskva', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2003', 'Kategori:Russiske organisasjoner', 'Kategori:Sider med kart'] | Levada-Center (Левада-Центр) er en russisk ikke-statlig organisasjon som foretar meningsmålinger og foretar sosiologisk forskning. Den er oppkalt etter dens grunnlegger, den første russiske professor i sosiologi, Jurij Levada (1930–2006). Organisasjonen ble grunnlagt i 2003, men dens historie går tilbake til 1987 og grunnleggelsen av Det allrussiske senteret for opinionsundersøkelser, opprinnelig ledet av akademikeren Tatjana Zaslavskaja. Som et av Russlands største forskningsselskaper, foretar Levada Center sine egne såvel som forespurte sosiologiske og markedsmessige undersøkelser.
| Levada-Center (Левада-Центр) er en russisk ikke-statlig organisasjon som foretar meningsmålinger og foretar sosiologisk forskning. Den er oppkalt etter dens grunnlegger, den første russiske professor i sosiologi, Jurij Levada (1930–2006). Organisasjonen ble grunnlagt i 2003, men dens historie går tilbake til 1987 og grunnleggelsen av Det allrussiske senteret for opinionsundersøkelser, opprinnelig ledet av akademikeren Tatjana Zaslavskaja. Som et av Russlands største forskningsselskaper, foretar Levada Center sine egne såvel som forespurte sosiologiske og markedsmessige undersøkelser.
== Eksterne lenker ==
Levada-Center — nettsted på russisk, engelsk | Levada-Center (Левада-Центр) er en russisk ikke-statlig organisasjon som foretar meningsmålinger og foretar sosiologisk forskning. Den er oppkalt etter dens grunnlegger, den første russiske professor i sosiologi, Jurij Levada (1930–2006). | 194,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningskontoret_for_automatiske_slokkeanlegg | 2023-02-04 | Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg | ['Kategori:2003 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brannvern i Norge', 'Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:Norske næringslivsorganisasjoner'] | Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS) er en norsk interesseorganisasjon, som arbeider med å øke antall automatiske slokkeanlegg i Norge og bedre kvaliteten på eksisterende anlegg.
OFAS ble opprettet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (nå Finans Norge) i 2003 under navnet «Opplysningskontoret for sprinkleranlegg» . Navnet og arbeidsoppgavene ble endret til Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg i 2010.
Virksomheten og aktivitetene til OFAS er finansiert via økonomisk støtte og medlemsavgift. Sekretariatet ligger hos Norsk brannvernforening.
| Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS) er en norsk interesseorganisasjon, som arbeider med å øke antall automatiske slokkeanlegg i Norge og bedre kvaliteten på eksisterende anlegg.
OFAS ble opprettet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (nå Finans Norge) i 2003 under navnet «Opplysningskontoret for sprinkleranlegg» . Navnet og arbeidsoppgavene ble endret til Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg i 2010.
Virksomheten og aktivitetene til OFAS er finansiert via økonomisk støtte og medlemsavgift. Sekretariatet ligger hos Norsk brannvernforening.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Organisasjonens hjemmeside | Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS) er en norsk interesseorganisasjon, som arbeider med å øke antall automatiske slokkeanlegg i Norge og bedre kvaliteten på eksisterende anlegg. | 194,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Panonetsa_Mangudya | 2023-02-04 | John Panonetsa Mangudya | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Zimbabwere', 'Kategori:Økonomer'] | John Panonetsa Mangudya (født 5. oktober 1963 i Mutambara i Chimanimari) er en zimbabwisk økonom og bankmann, som siden 1. mai 2014 har vært sentralbanksjef i Zimbabwes sentralbank.
Tidligere sentralbanksjef Gideon Gonos andre periode utløp i november 2013, og visesentralbanksjef Charity Dhliwayo var fungerende sentralbanksjef fram til Mangudya overtok stillingen.Han er gift og har tre barn.
| John Panonetsa Mangudya (født 5. oktober 1963 i Mutambara i Chimanimari) er en zimbabwisk økonom og bankmann, som siden 1. mai 2014 har vært sentralbanksjef i Zimbabwes sentralbank.
Tidligere sentralbanksjef Gideon Gonos andre periode utløp i november 2013, og visesentralbanksjef Charity Dhliwayo var fungerende sentralbanksjef fram til Mangudya overtok stillingen.Han er gift og har tre barn.
== Utdanning og yrkeserfaring ==
Mangudya har en B.Sc og M.Sc innen samfunnsøkonomi fra Universitetet i Zimbabwe. I tillegg har han en Ph.D innen økonomi og ledelse (Business Administration) fra Washington International University.
Han har 27 års erfaring fra banknæringen før han ble sentralbanksjef. Han begynte første gang å jobbe i Zimbabwes sentralbank i 1986, som økonom, og jobbet der i 10 år fram til 1996. Etter dette jobbet han fra 1996 til 1999 i African Export-Import Bank (Afreximbank), der han var regionalansvarlig for sørlige Afrika. I 2000 begynte han i sentralbanken, de første fire årene som leder for avdelingen international banking. Han ledet corporate and merchant banking fra 2004 til 2006, og var administrerende direktør for sentralbanken fra 2006 til 2012. Etter dette var han Group chief executive officer fram til mars 2014. Han har også vært president i Bankers' Association of Zimbabwe.
Den 1. mai 2014 overtok han som sentralbanksjef for Zimbabwes sentralbank.
== Referanser == | John Panonetsa Mangudya (født 5. oktober 1963 i Mutambara i Chimanimari) er en zimbabwisk økonom og bankmann, som siden 1. | 194,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Arndtsen | 2023-02-04 | Adam Arndtsen | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1829', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske fysikere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer fra Alstahaug kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Æreslegionen'] | Adam Frederik Oluf Arndtsen (født 15. desember 1829 i Alstahaug, død 7. august 1919) var en norsk lege og fysiker som ble Norges første justerdirektør.
| Adam Frederik Oluf Arndtsen (født 15. desember 1829 i Alstahaug, død 7. august 1919) var en norsk lege og fysiker som ble Norges første justerdirektør.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Ole Arndtsen (1786–1846) og Wilhelmina Castberg (1788–1853). Faren var fogd på Alstahaug men flyttet så til Bamble for å være sorenskriver. Etter farens død i 1846 måtte Adam i malerlære i Christiania, men oppga dette for å i 1847 ta examen artium. Han studerte så fra 1849 til cand.med. i 1854 ved anatomisk institutt ved universitetet.
=== Karriere ===
Ved universitetet i Christiania fikk han så i 1851 tilsetting som assistent ved de histologiske demonstrasjoner. Året efter ble han den første til å vinne Den Skjellerupske Gullmedalje for et studentarbeide om «Melkeglandernes Structur hos Quinden, deres Physiologie og pathologiske Forandringer». I 1854 fikk han jobb som lærer i fysikk ved Krigsskolen, men gikk snart over til en stilling som universitetsstipendiat innenfor fysikk. I 1855 ble han gift med tollbetjent-datteren Thora Clausen (1828–1910).Stipendiet brakte ham utenlands i 1857 der han først var hos Wilhelm Eduard Weber (1804–1891) ved Georg-August-Universität Göttingen og fikk prøve et speilgalvanometer. Dernest besøkte han professor Émile Verdet (1824–1866) ved École normale supérieure (Paris) og fikk uvurderlig innsikt i hvordan ulike legemer har ulike polarisasjonsplan. Vel hjemme fortsatte han studier i magnetisme med den pensjonerte astronomen Christopher Hansteen (1774–1873) som sendte ham på seilas langs norskekysten i 1860 og i 1863 kunne gi ut Resultate magnetischer Beobachtungen. Adam satt som stipendiat frem til 1868 og var ellers lærer i fysikk ved Den Militære Høiskole fra 1873 til 1903.
Ved Rikshospitalet hadde man i 1860 tilsatt Arndtsen som electriceur, og fra 1862 egen praksis med navnet Anstalt for electrotherapi med hundrevis av pasienter. Noe av dette var det som i 1864 sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om Electricitetens Anvendelse i Medicinen».Det han i ettertid er forblitt mest kjent for er arbeidet med å i samarbeid med fysikerne Ole Jacob Broch (1818–1889) og Carl Fredrik Fearnley (1818–1890), innføre meterkonvensjonen til Norge, vedtatt i 1875. Dette brakte ham i 1875 til stillingen som landets første justerdirektør, sjef for Justervesenet (etablert 1832), og i 1878 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra fransk hold ble han ridder av den franske Æreslegionen i 1878, samme året som han hadde fått gullmedaljer ved Verdensutstillingen i Paris (1878) for diverse måleredskaper. En St. Olavs Orden blev ham tildelt i 1897. Adam var også fra 1900 vår representant i Det internasjonale byrå for mål og vekt. Han ga seg i 1914 og døde i 1919.
== Utgivelser ==
Arndtsen, Adam (1853). Physik til Brug ved Borger- og Realskoler: efter "Müllers Physik", "Naturens Bog" etc. Christiania: Feilberg & Landmark.
Arndtsen, Adam (1858). Physikalske Meddelelser. Christiania: Brøgger & Christie.
Arndtsen, Adam (1863). Kortfattet Lærebog i Physik for Borger- og Realskoler. Christiania: Feilberg & Landmark.
Justervesenet før og nu. Maal og Vegt. Kristiania. 1915.
== Referanser == | Adam Frederik Oluf Arndtsen (født 15. desember 1829 i Alstahaug, død 7. | 194,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gauldal_sorenskriveri | 2023-02-04 | Gauldal sorenskriveri | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1836', 'Kategori:Myndigheter i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Opphør i 2003', 'Kategori:Sorenskriverier i Norge'] | Gauldal sorenskriveri var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme som ble opprettet i 1836. Røros sorenskriveri var en del av Gauldal inntil 1855, da det ved kongelige resolusjon 29. august 1855 ble besluttet å ansette en egen sorenskriver og politimester i eget embete. I 2003 ble Gauldal sorenskriver slått sammen med Orkdal og Midt-Trøndelag og fikk navnet Sør-Trøndelag tingrett. I dag er også Trondheim tingrett en del av denne domstolen.
| Gauldal sorenskriveri var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme som ble opprettet i 1836. Røros sorenskriveri var en del av Gauldal inntil 1855, da det ved kongelige resolusjon 29. august 1855 ble besluttet å ansette en egen sorenskriver og politimester i eget embete. I 2003 ble Gauldal sorenskriver slått sammen med Orkdal og Midt-Trøndelag og fikk navnet Sør-Trøndelag tingrett. I dag er også Trondheim tingrett en del av denne domstolen.
== Kilder ==
Arkivkatalog for Gauldal sorenskriverembete, Statsarkivet i Trondheim
== Eksterne lenker ==
Skannet skiftemateriale for Gauldal sorenskriveri | Gauldal sorenskriveri var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme som ble opprettet i 1836. Røros sorenskriveri var en del av Gauldal inntil 1855, da det ved kongelige resolusjon 29. | 194,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ros_bergrett | 2023-02-04 | Røros bergrett | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1646', 'Kategori:Myndigheter i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Opphør i 1813', 'Kategori:Røros bergstad og Circumferensen'] | Røros bergrett var en domstol som var aktiv fra 1646 til 1813. Røros kobberverks privilegier ble utstedt 19. oktober i 1646. Røros bergrett dømte innenfor det området Røros kobberverk hadde privilegier. Dette privilegieområdet ble benevnt Circumferensen. Jurisdiksjonen gjaldt ikke for hele Circumferesen, og forholdet mellom den alminnelige jurisdiksjon og bergretten ble regulert gjennom flere reskripter. Det ble slått fast at det var de som var i bergverkets tjeneste som var underlagt bergverkets jurisdiksjon. Bergretten skulle ikke dømme i større kriminalsaker, men i sivile tvister og mindre straffesaker som for eksempel brudd på ordensregler. I praksis ble ikke alltid dette respektert.
Ved bergretten ble det også tatt opp forhør og utstedt tingsvitne. Videre var bergskriveren skifteforvalter og auksjonsforvalter. Røros bergrett førte også panteregistre og pantebøker.
Ved den store berganordningen av 7. september 1812 ble bergamtsrettene opphevet. Det ble da slutt på den særjurisdiksjon som bergverkene hadde hatt både når det gjaldt rettsstell, tinglysningsstell og skifte- og auksjonsforvaltning. Røros bergrett ble opphevet ved kongelig resolusjon 26. mai 1813.
Arkivet fra Røros bergrett er avlevert til Statsarkivet i Trondheim. Arkivet inneholder justisprotokoller, tinglysningsmateriale, skiftemateriale og auksjonsmateriale fra perioden 1690–1821.
| Røros bergrett var en domstol som var aktiv fra 1646 til 1813. Røros kobberverks privilegier ble utstedt 19. oktober i 1646. Røros bergrett dømte innenfor det området Røros kobberverk hadde privilegier. Dette privilegieområdet ble benevnt Circumferensen. Jurisdiksjonen gjaldt ikke for hele Circumferesen, og forholdet mellom den alminnelige jurisdiksjon og bergretten ble regulert gjennom flere reskripter. Det ble slått fast at det var de som var i bergverkets tjeneste som var underlagt bergverkets jurisdiksjon. Bergretten skulle ikke dømme i større kriminalsaker, men i sivile tvister og mindre straffesaker som for eksempel brudd på ordensregler. I praksis ble ikke alltid dette respektert.
Ved bergretten ble det også tatt opp forhør og utstedt tingsvitne. Videre var bergskriveren skifteforvalter og auksjonsforvalter. Røros bergrett førte også panteregistre og pantebøker.
Ved den store berganordningen av 7. september 1812 ble bergamtsrettene opphevet. Det ble da slutt på den særjurisdiksjon som bergverkene hadde hatt både når det gjaldt rettsstell, tinglysningsstell og skifte- og auksjonsforvaltning. Røros bergrett ble opphevet ved kongelig resolusjon 26. mai 1813.
Arkivet fra Røros bergrett er avlevert til Statsarkivet i Trondheim. Arkivet inneholder justisprotokoller, tinglysningsmateriale, skiftemateriale og auksjonsmateriale fra perioden 1690–1821.
== Arkiv ==
Arkivet etter Røros bergrett er avlevert til Statsarkivet i Trondheim.
== Referanser ==
Arkivkatalog for Røros bergrett ved Statsarkivet i Trondheim
== Eksterne lenker ==
Arkivkatalog for Røros bergrett hos Statsarkivet i Trondheim
Skannet skifteprotokoll fra Røros bergrett på Digitalarkivet | Røros bergrett var en domstol som var aktiv fra 1646 til 1813. Røros kobberverks privilegier ble utstedt 19. | 194,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyre_Vaa | 2023-02-04 | Dyre Vaa | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedhuggere', 'Kategori:Norske salmediktere', 'Kategori:Personer fra Kviteseid kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dyre Vaa (født 19. januar 1903 i Kviteseid, død 11. mai 1980 i Rauland) var en norsk billedhugger.
| Dyre Vaa (født 19. januar 1903 i Kviteseid, død 11. mai 1980 i Rauland) var en norsk billedhugger.
== Familieliv ==
Dyre Vaa vokste opp i Kviteseid. Faren, Tor Vaa, kom fra en av Vaa-gårdene på Rauland. Han nedstammet fra den gamle Dyre Vaa som var med i 30-årskrigen, og som det gikk så mange sagn om. Ett av dem er emne for Welhavens dikt Dyre Vaa. Det er mange kunstnere i slekta, og de fleste har slektsrøtter på garden Berge på Rauland, så også Dyre Vaa. Lyrikeren Aslaug Vaa var en eldre søster av Dyre. Forfatteren Tarjei Vesaas og komponisten Eivind Groven var tremenninger.I april 1927 giftet Dyre Vaa seg med Thora Lange Bojer, datter av forfatteren Johan Bojer. Thora Bojer hadde gått i samme klasse som Dyre Vaa ved Oslo katedralskole. De ble nære venner i Roma i 1923. Etter hvert fikk de seks barn. Thora Vaa var utdannet sykepleier og hadde faglig bakgrunn som kunsthistoriker. Hun ble etter hvert Dyres fremste kritiker, rådgiver og støttespiller. Hun var også hans hyppigst benyttede modell. Også barna er ofte brukt som modeller i hans kunst. Dyre Vaa flyttet med familien til Rauland tidlig i 1930-årene, da han skulle lage skulpturene til Ankerbrua i Oslo. Han skapte seg gode arbeidsmuligheter og eget atelier på sin eiendom på Sporanes ved Totak, der han flyttet inn i 1935. Her bodde han til sin død i 1980. Fra 1953 foretrakk familien ofte å bo i Asker om vintrene. Thora Vaa døde i 1999. Et av barna deres var sosiologen Mariken Vaa.
== Kunstnerkarriere ==
Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Torbjørn Alvsåker og ved Kunstakademiet under Wilhelm Rasmussen. Mens han studerte til billedhugger, bodde Dyre Vaa dels i Kviteseid og dels i Oslo. Under studiene ved Statens Kunstakademi, der han gikk en vinter, hadde han professor Gunnar Utsond som lærer. Utsond var kunstneren bak monumentet Helferd ved Sjømannsskolen i Oslo. Dyre Vaa foretok en lang rekke studiereiser i Europa, gjerne sammen med sin familie. Han hadde blant annet lange opphold i Italia, Frankrike og Spania.
Dyre Vaa viste sitt samfunnsengasjement ved ulike verv i kunstnerorganisasjoner, bl.a. som formann i Billedhoggerforeningen. Han var god skribent, hadde sterke meninger og tok gjerne del i kunstdebatten.
Bitdal betydde mye for Dyre Vaas liv som maler og kulturmenneske. Da Bitdalsvannet ble planlagt oppdemmet, reiste Dyre Vaa seg med all sin kraft mot vandaliseringen av denne naturperlen – men forgjeves. Jf. artikkelen Bitdal, ein ny industriskandale, 1962.
Dyre Vaa var bidragsyter til mange bøker, og skrev bl.a. boka om billedkunstneren Torleiv Stadskleiv, som kom ut på Aschehoug forlag i 1967.
== Kunstverk ==
Det er usikkert hvor mange kunstverk Dyre Vaa har laget, ettersom noe er blitt ødelagt og noe forkastet av ham selv. Anslagsvis eksisterer i dag 250 skulpturer og byster, omkring 1 000 – 1 200 malerier, 31 litografier (de fleste trykket i 50–100 eksemplarer), og 1 koldnålsradering.
Skulpturer
Dyre Vaa var en produktiv kunstner, og er bl.a. representert flere steder i Oslo. Svanefontenen i borggården til Oslo rådhus har være kalt byens vakreste skulptur. Bronseulvene på Ila hører også til hans mest karakteristiske og avholdte arbeider, likeså de fire bronseskulpturene med motiver fra norske folkeeventyr fra 1937 som pryder Ankerbrua nederst på Grünerløkka i Oslo. Skulpturene på Ankerbrua forestiller Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kari Trestakk og Kvitebjørn Kong Valemon. Ved studentbyen på Sogn i Oslo står en særpreget skulptur av Aasmund Olavsson Vinje, og ved Nationaltheatret finner vi hans monument over dikteren Ludvig Holberg, der dikteren er plassert mellom sine to komediefigurer Henrik og Pernille.
Dyre Vaa er også representert med arbeider på Domkirken i Trondheim, biskop Sigurd og St. Clemens. Til den siste brukte han dikteren Olav Aukrust som modell. På Stiklestad står Vaas monument over Olav den hellige, og i Skien finner vi hans statue av Henrik Ibsen. Han er og kunstneren bak Ivar Aasen-monumentet i Ørsta og Olav Aukrust-monumentet i Lom. «Sjøfartsmonumentet» i Bergen ble utformet av Vaa årene 1939—45 og avduket i 1950. Monumentet består av tolv mannsfigurer og relieffer i to høyder i bronse, på en stor firkantet sokkel i granitt.
Dyre Vaa kom etter hvert til å prege norsk skulpturmiljø ved siden av Gustav Vigeland (1869–1943). Arbeidene hans finnes blant annet i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Skien Billedgalleri, Trondhjems Kunstforening, Göteborgs Konstmuseum og andre steder i inn- og utland.
MalerierFra 1930-årene viet Dyre Vaa mer av sin tid til maling. Han hentet mange av sine motiver i Bitdal i Rauland. Bitdal er en trang fjelldal inn mot Hardangervidda. Her bygget han en malerhytte, og med sitt spesiallagede staffeli som kunne spennes fast på ryggen, klatret han omkring i fjellene i nærheten. Mange av hans malerier fra dette området er malt fra ulike tidspunkter i døgnet og fra ulike årstider.
Dyre Vaa var opptatt av lys. Maleriene kan skifte karakter avhengig av lyssettingen og vinkelen man ser fra. Han hadde evne til å gripe sine motiver i riktig øyeblikk og på rett sted. Fargebruken kan være sterk, men alltid i samsvar med de farger naturen selv byr på. Fra 1940-årene laget Dyre Vaa også en rekke litografier.
== Dyre Vaa-samlingane ==
I 1970-årene ga Dyre Vaa de fleste av gipsfigurene sine til Vinje kommune. Det ble etablert en stiftelse som skulle bygge opp en permanent utstilling i eget hus i Rauland, og Dyre Vaa-samlingane ble åpnet 20. juni 1981. Etter krav fra Distriktenes utbyggingsfond inneholder bygningen også et par verksteder for kunstnere. Det arrangeres kurs, konserter og andre tilstelninger her.
De store gipsfigurene som hadde vært saget opp for bronsestøping ble montert igjen, og etter Dyres ønske ble også bronsefigurer, malerier og litografier innlemmet i samlingen. Til samlingen hører dessuten tegninger, forstudier til skulpturer, artikler av Dyre Vaa, samt en rekke skisser og utkast. Her er også en samling av fotografier, presseklipp og annet.
Det er dertil etablert egne avdelinger for kommunens samling av arbeidene til Tor Vaa (skulpturer, malerier, litografier), samt tresnittsamlingen til Svallaug Svalastoga.
=== Dyre Vaa på Rauland Høgfjellshotell ===
Da Rauland Høgfjellshotell ble bygget i slutten av 1940-årene, oppsto det en god kontakt mellom Dyre Vaa og familien Lødøen, hotellets eiere som kom til å satse mye på Vaas kunst. Hotellet har gjennom en rekke år bygget opp en høyst severdig kunstsamling, der Dyre Vaa er rikt representert med malerier og litografier. Tilnærmet alle kunstverkene er tilgjengelig for publikum, i fellesområdene rundt lobby og spisesal, på konferanserom og på enkelte av hotellrommene. I svømmehallen er det plassert en bronseskulptur av Vaa. Hotellets kunstsamling viser spennvidden i Dyre Vaas billedkunst, fra den dristige farvebruk i maleriene til litografienes fine og følsomme strek i barneansiktene.
I tillegg til Dyre Vaa er sønnen Tor Vaa og Miling Svalastog representert med henholdsvis trerelieffer og billedvev. I likhet med Dyre Vaa har også disse sterke bånd til Rauland. Hotellets kunstsamling omfatter imidlertid også arbeider av en rekke andre kunstnere.
"Basert på vår dype interesse for Dyre Vaas malerkunst tilbød vi oss å registrer og katalogisere kunstsamlingen på Rauland Høgfjellshotell, en samling hovedsakelig bestående av malerier av Dyre Vaa. For oss var det en opplevelse å bo på hotellet og spore opp kunstverk på loft og i kjeller, fotografere, hente frem bakgrunnsinformasjon i den grad det var mulig. Arbeidet pågikk de 10 første månedene i 2001. Thora Vaa har skrevet kommentarer til en rekke av maleriene i denne katalogen, med bidrag også fra datteren Anne Joronn Sætre." UK & PD Muri
== Referanser ==
== Litteratur om Dyre Vaa ==
Østvedt, Einar 1962, Dyre Vaa - telemarking og europeer
== Eksterne lenker ==
(en) Dyre Vaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Holbergstatuen ved Nasjonalteateret
Ankerbrua med de fire skulpturer | Thora Mariken Vaa (født 13. juni 1937, død 20. | 194,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Dommerforening | 2023-02-04 | Den Norske Dommerforening | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Juridiske organisasjoner', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Norges Juristforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1912', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Den Norske Dommerforening (stiftet i 1912) er en sammenslutning av dommere i Norge. Dommerforeningen har til formål å samle landets dommere til felles arbeid for standens interesser, og for reformer innen rettslivet. Foreningen er en av medlemsforeningene i Norges Juristforbund. Den Norske Dommerforening har vel 500 medlemmer (per 2008).
| Den Norske Dommerforening (stiftet i 1912) er en sammenslutning av dommere i Norge. Dommerforeningen har til formål å samle landets dommere til felles arbeid for standens interesser, og for reformer innen rettslivet. Foreningen er en av medlemsforeningene i Norges Juristforbund. Den Norske Dommerforening har vel 500 medlemmer (per 2008).
== Litteratur ==
Nils Asbjørn Engstad, Astrid Lærdal Frøseth og Bård Tønder (red.) Den norske Dommerforening 100 år Fagbokforlaget 2012 ISBN 978-82-450-1110-4
== Eksterne lenker ==
Den Norske Dommerforening | Den Norske Dommerforening (stiftet i 1912) er en sammenslutning av dommere i Norge. Dommerforeningen har til formål å samle landets dommere til felles arbeid for standens interesser, og for reformer innen rettslivet. | 194,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chasing_Liberty | 2023-02-04 | Chasing Liberty | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2004', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA'] | Chasing Liberty er en amerikansk romantisk film fra 2004 regissert av Andy Cadiff. Hovedrollene spilles av Mark Harmon, Mandy Moore og Matthew Goode. Filmen handler om den 18 år gamle datteren til USAs president som gjør opprør mot den konstante tilstedeværelsen av Secret Service-agenter i hennes liv, og dette fører til både eventyr og uventet romantikk. Chasing Liberty ble filmet Praha, Venezia, Berlin, London og Washington, DC.
| Chasing Liberty er en amerikansk romantisk film fra 2004 regissert av Andy Cadiff. Hovedrollene spilles av Mark Harmon, Mandy Moore og Matthew Goode. Filmen handler om den 18 år gamle datteren til USAs president som gjør opprør mot den konstante tilstedeværelsen av Secret Service-agenter i hennes liv, og dette fører til både eventyr og uventet romantikk. Chasing Liberty ble filmet Praha, Venezia, Berlin, London og Washington, DC.
== Handling ==
Anna Foster (Mandy Moore) er datter av USAs president James Foster (Mark Harmon). Når Secret Service-agenter ødelegger et stevnemøte, krever Anna mer frihet fra sikkerhetsagentene sine. Under en tur til Praha går presidenten med på at Anna bare skal følges av to agenter, hvis Secret Service sitt kodenavn er Liberty. I Praha går Anna og venninnen Gabrielle (Beatrice Rosen) til en konsert, hvor Anna oppdager flere Secret Service-agenter i folkemengden. Anna tror at faren hennes har brutt løftet han ga til henne, og hun sniker seg vekk fra agentene med hjelp fra Gabrielle. Anna ber en ung mann, Ben Calder (Matthew Goode) om han kan kjøre henne vekk på motorsykkelen hans. Det Anna ikke vet er at Ben tilhører Secret Service, og han informerer agentene Alan Weiss (Jeremy Piven) og Cynthia Morales (Annabella Sciorra) om hvor Anna befinner seg. Når presidenten får vite om oppførselen hennes, instruerer han Ben til å beskytte Anna uten å avsløre sin sanne identitet, for å gi Anna en illusjon av frihet samtidig som hun er i sikkerhet.
I den tro at hun endelig er fri, hopper Anna naken ut i Vltava-elven i den tro at det er Donau. Neste morgen, ringer Anna til foreldrene sine. I begynnelsen er de lettet over at datteren deres er har det fint, men presidentens tone endrer seg når han blir vist bilder av Anna som hoppet naken i elven. Irritert på farens overbeskyttende tone, bestemmer Anna seg for å reise til Loveparade i Tyskland. Hun og Ben går ombord et tog med planer om å dra til Berlin, og på toget møter de Scotty McGruff (Martin Hancock), en romantiker som gir dem noen klistremerker, som de kan legge fra seg på tilfeldige offentlige steder, og en dag når de er ulykkelige, oppdager de kanskje et klistremerke og dette vil gjøre at de blir glade igjen. Ben oppdager at toget de sitter på er på vei til Venezia, som ligger i motsatt retning av Berlin. I Venezia kontakter Ben agentene Weiss og Morales - som nå er kjærester – før han utforsker byen sammen med Anna og McGruff. Når McGruff forsvinner fra dem, innser Anna at han har stjålet lommeboken og alle pengene hennes.
Når Anna blir gjenkjent av noen turister, prøver hun og Ben å flykte. Uten penger, forteller de en godhjertet gondolier, Eugenio (Joseph Long), at de nylig har giftet seg mot foreldrenes ønsker. Under den gratis gondol-turen, kysser Ben Anna. Når han får vite at de "nygifte" ikke har noen steder å bo, inviterer Eugenio dem hjem til seg, hvor de blir ønsket velkommen av moren hans, Maria (Miriam Margolyes). Anna tror at kysset deres var dyptfølt, og hun vil ha sex med Ben, men han avviser hennes tilnærmelser. Neste dag, kjører Eugenio dem til den østerrikske grensen. Agentene Weiss og Morales dukker opp hjemme hos Eugenio hvor Maria forteller dem at Anna og Ben nylig har giftet seg, og agentene rapporterer deretter til Annas foreldre. Opprørt over at Ben avviser tilnærmingene hennes, haiker Anna i en lastebil, og Ben følger etter henne gjennom den østerrikske landsbygda. Anna kommer til en bro, hvor hun møter noen tyskere som driver med strikkhopping. Ben kommer akkurat i det Anna blir fastspent i tauet og skal hoppe fra broen, og han insisterer på å hoppe sammen med henne.
Senere den kvelden spør en av tyskerne som driver med strikkhopping om Anna vil dele telt med ham for natten. Først nekter hun og flørter med Ben, men Ben avviser stadig tilnærmingene hennes. Opprørt, ombestemmer hun seg og går for å finne teltet til tyskeren. Ben innrømmer endelig sine følelser for Anna, og de tilbringer natten sammen. I Berlin kontakter Ben de andre Secret Service-agentene, Anna overhører ham og avslører hvem han er. Rasende på at Ben ikke fortalte hvem han var løper Anna sin vei, bare for å bli trakassert av noen menn. Ben redder henne, og Anna reiser tilbake til USA sammen med foreldrene sine. Når hun begynner på college blir hun fremdeles beskyttet av Weiss og Morales som planlegger å gifte seg. Anna ser et klistremerke som minner henne på eventyrene hennes i Europa. I løpet av julen nevner faren hennes at Ben har trukket seg fra Secret Service, og arbeider som fotograf i London. Under et utvekslingsprogram til Oxford University går Anna for å besøke Ben og de kysser hverandre før de reiser en tur på motorsykkelen hans.
== Rolleliste ==
Mandy Moore som Anna Foster
Matthew Goode som Ben Calder
Jeremy Piven som Alan Weiss
Annabella Sciorra som Cynthia Morales
Mark Harmon som USAs president James Foster.
Caroline Goodall som USAs førstedame Michelle Foster.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chasing Liberty på Internet Movie Database
(no) Chasing Liberty hos Filmfront
(da) Chasing Liberty i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Chasing Liberty på Allociné
(nl) Chasing Liberty på MovieMeter
(en) Chasing Liberty på AllMovie
(en) Chasing Liberty på Rotten Tomatoes
(en) Chasing Liberty på Metacritic
(en) Chasing Liberty på Box Office Mojo | USA | 194,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_Priserett | 2023-02-04 | Trondheim Priserett | ['Kategori:1814', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Napoleonskrigene', 'Kategori:Piratvirksomhet', 'Kategori:Sjøfart', 'Kategori:Tidligere norske domstoler', 'Kategori:Trondheims historie'] | Trondheim priserett ble opprettet i 1807 og var virksom til 1814. Priseretter ble opprettet samtidig i de andre stiftsbyene langs kysten. Priserettenes oppgave var å administrere kaperfarten. Kaperfartøyer kunne med loven i hånd erobre fiendtlige skip. Kaperfartøyene måtte rette seg etter det dansk-norske kaperreglementet fra 1807. Dette var lover som var forankret i internasjonal sjørett. Priserettene skulle avgjøre om et kapret fartøy (prise) var en god prise eller ikke. Skip og last ble deretter solgt på auksjon og en prosent av salget gikk til myndighetene, resten gikk til kaperen. Bortsett fra to perioder, vinteren 1809 - 1810 og deler av 1813, var kaperfart tillatt gjennom hele perioden. I disse periodene lettet England litt på blokaden.
| Trondheim priserett ble opprettet i 1807 og var virksom til 1814. Priseretter ble opprettet samtidig i de andre stiftsbyene langs kysten. Priserettenes oppgave var å administrere kaperfarten. Kaperfartøyer kunne med loven i hånd erobre fiendtlige skip. Kaperfartøyene måtte rette seg etter det dansk-norske kaperreglementet fra 1807. Dette var lover som var forankret i internasjonal sjørett. Priserettene skulle avgjøre om et kapret fartøy (prise) var en god prise eller ikke. Skip og last ble deretter solgt på auksjon og en prosent av salget gikk til myndighetene, resten gikk til kaperen. Bortsett fra to perioder, vinteren 1809 - 1810 og deler av 1813, var kaperfart tillatt gjennom hele perioden. I disse periodene lettet England litt på blokaden.
== Bakgrunn ==
Napoleonskrigene raste mellom de europeiske stormakter fra 1799 til 1815. Disse var igjen en fortsettelse av revolusjonskrigene på slutten av 1700-tallet. I 1806 utstedte Frankrike dekretet om fastlandssperringen, der all handel eller økonomisk forbindelse med England ble forbudt i Frankrike og alle franskokkuperte områder. England svarte raskt ved å sende ut en kabinettsordre som forbød all nøytral handel mellom fiendtlige havner. Dette ble en vanskelig situasjon for de nøytrale statene, Danmark-Norge, Sverige og Portugal.
Håpet til Napoleon var at fastlandssperringen skulle knekke England som handelsmakt. Både Frankrike og England prøvde å forhandle med Danmark-Norge for å få dem over på sin side. Frankrike ønsket å styrke fastlandssperringen og England var redde for at tvillingrikets flåte skulle danne grunnstammen i en ny fransk flåte. Britene så for seg at deres herredømme på havet kunne bli truet. Etter freden i Tilsit i juli 1807 mellom Frankrike, Russland og Preussen valgte britene å handle mot tvillingriket.
=== Flåteranet ===
Etter freden i Tilsit i juli 1807 mellom Frankrike, Russland og Preussen valgte britene å handle mot tvillingriket. Forhandlingene førte ikke fram og den engelske flåten gikk til angrep på København i september 1807. Byen ble bombardert i fem dager før den overga seg. Den britiske flåten seilte hjem til England med den Dansk-Norske orlogsflåten som krigsbytte, det såkalte flåteranet. Dette skulle bli slutten på en nesten hundreårig fredsperiode for tvillingriket.
=== Tvillingriket med i krigen ===
Danmark - Norge var nå trukket med i konflikten og inngikk en allianse med Frankrike i oktober 1807. Alliansen innebar også at de forpliktet seg til å gå til krig mot Sverige om Frankrike og Russland gjorde det.
Da Russland gikk inn i Finland i februar 1808, medførte det at Danmark-Norge erklærte Sverige krig i mars samme år. Tvillingriket var dermed i krig både til sjøs og til lands. Dette betydde også at Norge var helt isolert, blokkert fra sjøen fra engelske skip og truet av svenske styrker i øst.
Den engelske blokaden førte til stor nød blant befolkningen i Norge.
=== Kaperfart/lovlig sjørøveri ===
Den engelske blokaden satte en stopper for handelen med utlandet. Men den åpnet også for en ny næringsvei; kaperfarten som ble viktig under Napoleonskrigene. Dette var en form for lovlig sjørøveri, iverksatt av myndighetene.
=== Kaperbrev ===
En skipsfører eller eier av et skip kunne søke om kaperbrev. Dette dokumentet ga et privateid fartøy rett til å erobre fiendtlige skip. Kapringen var i første rekke rettet mot fiendens handelsfartøyer. Disse skulle ikke senkes, men oppbringes - dvs. tas til fange. Skipene som ble erobret kaltes prise. I mange norske byer ble det opprettet kaperselskaper som utrustet kaperfartøyer.
== Arkivet etter Trondheim Priserett ==
I arkivene etter priseretten finner man forhørsprotokoller, domsbøker, kopibøker, dokumenter etter kaprede skip og journaler. Skipspapirene fra de kaprede skip viser hvordan skip måtte operere med ulike sjøpass og leidebrev. Handelsskip kunne risikere å møte på krigsskip og kapere fra ulike nasjoner.
Saksdokumentene fra selve priseretten forteller litt om omfanget av kaperfarten langs kysten av det midtre og nordlige Norge. De viser også at en av de mest ”vellykkede” kaperkapteiner hadde hjemmehavn i Trondheim.
Arkivet inneholder enkelte sjøpass/leidebrev utstedt på vegne av borgermesteren i Rostock, den amerikanske president og den russiske tsar.
Arkivet etter Priseretten forteller om en vanskelig tid fram mot 1814, hvor noen faktisk gjorde gode penger på andres ulykke.
=== Arkivet består av 8 arkivstykker. ===
Priserettens justisprotokoll
Priserettens Woteringsprotokoll
Priserettens erklærings- og brev protokoll
Regnskabs Protokoll, rettsgebyrene i Trondheim priserett.
Forordninger og plakater 1810-1814. Bl.a. instrukser og reglement for kaperførere.
Journalsaker, brev, innkomne saker 1808-1814.
Pådømte saker 1810-1814.
Dokumenter i prisesaker 1810-1814. Skipspapirer fra kaprede skip.Trondheim Priseretts arkiv er oppbevart ved Statsarkivet i Trondheim.
== Referanser == | Trondheim priserett ble opprettet i 1807 og var virksom til 1814. Priseretter ble opprettet samtidig i de andre stiftsbyene langs kysten. | 194,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Love,_Rosie | 2023-02-04 | Love, Rosie | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske romantiske komedier', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tyske romantiske komedier'] | Love, Rosie er en tysk-britisk romantisk komedie fra 2014 basert på romanen Der regnbuen ender (2004) av den irske forfatteren Cecelia Ahern. Filmen er regissert av Christian Ditter etter manus av Juliette Towhidi. Lily Collins og Sam Claflin spiller hovedrollene, mens Tamsin Egerton, Suki Waterhouse, Jaime Winstone og Art Parkinson er å se i diverse biroller.
| Love, Rosie er en tysk-britisk romantisk komedie fra 2014 basert på romanen Der regnbuen ender (2004) av den irske forfatteren Cecelia Ahern. Filmen er regissert av Christian Ditter etter manus av Juliette Towhidi. Lily Collins og Sam Claflin spiller hovedrollene, mens Tamsin Egerton, Suki Waterhouse, Jaime Winstone og Art Parkinson er å se i diverse biroller.
== Handling ==
Rosie Dunne (Lily Collins) og Alex Stewart (Sam Claflin) har vært bestevenner siden de var små. Filmen følger dem i tolv år, fra slutten av high school når Rosie får datteren Katie og Alex drar til USA for å studere, til Rosie er forlover for Alex i bryllupet hans. Gjennom disse årene prøver de å navigere vennskapet kontra de romantiske følelsene de har for hverandre, som stadig blir stoppet av diverse hindringer på veien.
== Rolleliste ==
Lily Collins som Rosie Dunne
Sam Claflin som Alex Stewart
Tamsin Egerton som Sally
Suki Waterhouse som Bethany Williams
Christian Cooke som Greg
Jaime Winstone som Ruby
Lily Laight som Katie Dunne
Art Parkinson som Gary Dunne
Nick Lee som Herb
== Eksterne lenker ==
(en) Love, Rosie på Internet Movie Database
(sv) Love, Rosie i Svensk Filmdatabas
(da) Love, Rosie i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Love, Rosie på Allociné
(nl) Love, Rosie på MovieMeter
(en) Love, Rosie på AllMovie
(en) Love, Rosie på Rotten Tomatoes
(en) Love, Rosie på Metacritic
(en) Love, Rosie på Box Office Mojo | |produsent=Simon BrooksRobert Kulzer | 194,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thorvald_Ingolf_Broch | 2023-02-04 | Thorvald Ingolf Broch | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1879', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Norske overlærere'] | Thorvald Ingolf Broch (født 25. juli 1839 i Christiania, død 21. mai 1879 i Skien) var en norsk matematiker og lærer som skrev mattebøker.Han ble uteksaminert fra Nissens Latin- og Realskole i 1857 og ble cand.real. 1863 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1860 til 1865 var han lærer ved Emil Schreiners skole (fra 1862 drevet av Fredrik Gjertsen). Allerede i 1861 var han formann i Realistforeningen (etablert 1859) og holdt foredrag om sammenhengene mellom geometri og differensialligninger, noe som inspirerte den senere kjente matematiker Sophus Lie (1842–1899). Fra 1862 til 1864 var han amanuensis samme sted, ved det såkalte Physiske Cabinet, og kunne i 1864 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om Bøiningers Indflydelse paa Magneter». Fra 1863 til 1866 var han inspektør ved realavdelingen av den nystartede Aars og Voss' skole i Christiania. Fra 1866 til sin død i 1879 var han overlærer ved Skiens skole.Han var sønn av kopist og tollbetjent Paul Resen Veljør Broch (1810–1875) og Thomasine Henriette Møinichen (1812–1842). I 1864 giftet han seg med Jeanette Marsilie Christiane Rosamunde Solberg (1843–1907) som var datter av en skomaker i Kristiania. De fikk flere barn.
| Thorvald Ingolf Broch (født 25. juli 1839 i Christiania, død 21. mai 1879 i Skien) var en norsk matematiker og lærer som skrev mattebøker.Han ble uteksaminert fra Nissens Latin- og Realskole i 1857 og ble cand.real. 1863 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Fra 1860 til 1865 var han lærer ved Emil Schreiners skole (fra 1862 drevet av Fredrik Gjertsen). Allerede i 1861 var han formann i Realistforeningen (etablert 1859) og holdt foredrag om sammenhengene mellom geometri og differensialligninger, noe som inspirerte den senere kjente matematiker Sophus Lie (1842–1899). Fra 1862 til 1864 var han amanuensis samme sted, ved det såkalte Physiske Cabinet, og kunne i 1864 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Om Bøiningers Indflydelse paa Magneter». Fra 1863 til 1866 var han inspektør ved realavdelingen av den nystartede Aars og Voss' skole i Christiania. Fra 1866 til sin død i 1879 var han overlærer ved Skiens skole.Han var sønn av kopist og tollbetjent Paul Resen Veljør Broch (1810–1875) og Thomasine Henriette Møinichen (1812–1842). I 1864 giftet han seg med Jeanette Marsilie Christiane Rosamunde Solberg (1843–1907) som var datter av en skomaker i Kristiania. De fikk flere barn.
== Utgivelser ==
Broch, Thv. (1864). Grundtrækkene af den elementære Arithmetik. Christiania: Feilberg & Landmarks Forl.
Broch, Thv. (1866). Lærebog i Tal- og Bogstavregning. Christiania: Feilberg & Landmark's Forl.
Broch, Thv. (1874). Indbydelsesskrift til Aarsexamen i Skiens offentlige Skole for den høiere Almendannelse i Juli. Skien: Skiens offentlige Skole for den høiere Almendannelse.
== Referanser == | Thorvald Ingolf Broch (født 25. juli 1839 i Christiania, død 21. | 194,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TV-%C3%A5ret_2014 | 2023-02-04 | TV-året 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2014', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Politikk i 2014', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:TV-år'] | TV-året 2014 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2014.
| TV-året 2014 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2014.
== Hendelser ==
=== TV-kanaler ===
15. mai: Bosniske Hayat TV lanserer barnekanalen Hayatovci.
8. november: VGTV lanseres som TV-kanal.
=== Internasjonale TV-begivenheter ===
7.-23. februar: Vinter-OL i Sotsji.
6.–10. mai: Eurovision Song Contest i København, vunnet av Conchita Wurst fra Østerrike.
25. oktober: ABU TV Song Festival i Macau.
15. november: Junior Eurovision Song Contest i Marsa, vunnet av Vincenzo Cantiello fra Italia.
19.–21. november: Tyrkvisjonens sangkonkurranse i Kazan, vunnet av Zjanar Duğalova fra Kasakhstan.
=== Andre TV-begivenheter ===
1. februar–8. mars: Melodifestivalen på SVT 1.
7.–15. mars: Melodi Grand Prix. Carl Espen Thorbjørnsen vant.
8. mars: Dansk Melodi Grand Prix på DR.
10. mai: Finalen i Klassequizen på NRK1 ble vunnet av Halsa skole.
23. mai: Finalen i Norske Talenter på TV 2 ble vunnet av Angelina Jordan Astar.
12. desember: Finalen i Idol ble vunnet av Ingvar Olsen.
== TV-programmer ==
=== Norge ===
=== Verden ===
== Priser ==
12. januar: Golden Globe
18. januar: Spellemannprisen 2013
18. januar: Screen Actors Guild Award
9. mai: Gullruten
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2014 in television – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | TV-året 2014 er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2014. | 194,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Dam_Kristensen | 2023-02-04 | Henrik Dam Kristensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske arbeidsministre', 'Kategori:Danske fiskeriministre', 'Kategori:Danske landbruksministre', 'Kategori:Danske matvareministre', 'Kategori:Danske sosialministre', 'Kategori:Danske transportministre', 'Kategori:Folketingsformenn', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialdemokratiet', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Billund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Socialdemokratiet-ministre'] | Henrik Dam Kristensen (født 31. januar 1957 i Vorbasse) er en dansk politiker (S).
Han er sønn av en smed og en butikksjef i Vorbasse, og arbeidet som landpostbud i hjembyen i åtte år. Fra midten av 1980-årene arbeidet han for Arbejdernes Oplysningsforbund og Dansk Flygtningehjælp i Grindsted.Kristensen var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1990–2004, etter å ha blitt nominert fra Grindsted krets. Han var partiets landbruks- og fiskeripolitiske talsmann før han i 1994 ble landbruksminister og fiskeriminister i Poul Nyrup Rasmussens regjering. Ministerpostene hadde blitt sammenholdt siden 1993, men ble slått sammen i 1996, og Kristensen ble sittende som matvareminister frem til 2000. Kristensen var sosialminister 2000–2001 og vidt ansett som Rasmussens etterfølger som partiformann i 2002, men overlot formannskapet til Mogens Lykketoft.Kristensen ble valgt til Europaparlamentet i 2004, men søkte avskjed fra vervet for å tiltre som partisekretær i Socialdemokraterne i 2006. Han ble nominert til Folketinget fra Horsens krets og valgt fra Østjyllands storkrets i 2007. Han var president i Nordisk råd fra januar 2011 til tiltredelsen som transportminister i Helle Thorning-Schmidts første regjering i oktober samme år. Etter et mellomspill som formann i Socialdemokraternes folketingsgruppe 2013–2014 kom han tilbake til Helle Thorning-Schmidts andre regjering som arbeidsminister 2014–2015.
| Henrik Dam Kristensen (født 31. januar 1957 i Vorbasse) er en dansk politiker (S).
Han er sønn av en smed og en butikksjef i Vorbasse, og arbeidet som landpostbud i hjembyen i åtte år. Fra midten av 1980-årene arbeidet han for Arbejdernes Oplysningsforbund og Dansk Flygtningehjælp i Grindsted.Kristensen var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1990–2004, etter å ha blitt nominert fra Grindsted krets. Han var partiets landbruks- og fiskeripolitiske talsmann før han i 1994 ble landbruksminister og fiskeriminister i Poul Nyrup Rasmussens regjering. Ministerpostene hadde blitt sammenholdt siden 1993, men ble slått sammen i 1996, og Kristensen ble sittende som matvareminister frem til 2000. Kristensen var sosialminister 2000–2001 og vidt ansett som Rasmussens etterfølger som partiformann i 2002, men overlot formannskapet til Mogens Lykketoft.Kristensen ble valgt til Europaparlamentet i 2004, men søkte avskjed fra vervet for å tiltre som partisekretær i Socialdemokraterne i 2006. Han ble nominert til Folketinget fra Horsens krets og valgt fra Østjyllands storkrets i 2007. Han var president i Nordisk råd fra januar 2011 til tiltredelsen som transportminister i Helle Thorning-Schmidts første regjering i oktober samme år. Etter et mellomspill som formann i Socialdemokraternes folketingsgruppe 2013–2014 kom han tilbake til Helle Thorning-Schmidts andre regjering som arbeidsminister 2014–2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henrik Dam Kristensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Henrik Dam Kristensen hos Europaparlamentet
(da) Henrik Dam Kristensen hos Folketinget
«Henrik Dam Kristensen (S)» (dansk). Folketinget. Besøkt 10. mars 2019. | Henrik Dam Kristensen (født 31. januar 1957 i Vorbasse) er en dansk politiker (S). | 194,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Voices | 2023-02-04 | Oslo Voices | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2015-12', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kor i Oslo'] | Oslo Voices (grunnlagt 2012) er et blandet kammerkor som fremfører klassisk og moderne kormusikk. Ensemblets repertoar spenner fra renessansemusikk til nyskrevne verk. Dirigent er Ingrid Hanken.
| Oslo Voices (grunnlagt 2012) er et blandet kammerkor som fremfører klassisk og moderne kormusikk. Ensemblets repertoar spenner fra renessansemusikk til nyskrevne verk. Dirigent er Ingrid Hanken.
== Om koret ==
Siden koret ble stiftet i 2012, har Oslo Voices holdt en rekke konserter både i Norge og utlandet, med konserter i Nidarosdomen, Berliner Dom og St. Pauls katedral som noen av høydepunktene. Koret samarbeider regelmessig med andre kor, og har blant annet fremført Knut Nystedts symfoni Apocalypsis Joannis sammen med Kammerkoret NOVA, Schola Cantorum, Oslo Kammerkor og Kringkastningsorkesteret – en produksjon laget av NRK TV som senere ble vist på Hovedscenen på NRK og sendt på NRK P2.
I tillegg har Oslo Voices jobbet med verdensledende dirigenter som Brady Allred (USA) og Bengt Ollén (Sverige) – og urfremført bestillingsverk av de norske komponistene Frank Havrøy og Edvin Østergaard.
== Meritter ==
I 2015 vant Oslo Voices førsteplass og gulldiplom i både profan- og sakral klasse i Mundus Cantat internasjonale korkonkurranse i Polen. I 2016 deltok koret i den prestisjetunge The International May Choir Competition Prof. Georgi Dimitrov i Varna, Bulgaria, arrangert av the European Grand Prix Competition for Choral Singing. Her mottok Oslo Voices 3. plass i klassen for blandet kor. Oslo Voices fikk også to gulldiplom og deltakelse i Grand Prix-finalen i NM for kor i 2012, der koret deltok i Sakral klasse A og Blandet kor klasse A.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Oslo Voices (grunnlagt 2012) er et blandet kammerkor som fremfører klassisk og moderne kormusikk. Ensemblets repertoar spenner fra renessansemusikk til nyskrevne verk. | 194,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanagawa-juku | 2023-02-04 | Kanagawa-juku | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Transport i Japan'] | Kanagawa-juku (神奈川宿, Kanagawa-juku) var den tredje av femtitre stasjoner langs Tōkaidō-veien. Den er lokalisert i Kanagawa-ku i det som i dag er byen Yokohama i Kanagawa i Japan. Den ligger inntil Kanagawa havn. Mange av dens historiske gjenstander ble ødelagt i det store Kanto-jordskjelvet og bombing under andre verdenskrig.
| Kanagawa-juku (神奈川宿, Kanagawa-juku) var den tredje av femtitre stasjoner langs Tōkaidō-veien. Den er lokalisert i Kanagawa-ku i det som i dag er byen Yokohama i Kanagawa i Japan. Den ligger inntil Kanagawa havn. Mange av dens historiske gjenstander ble ødelagt i det store Kanto-jordskjelvet og bombing under andre verdenskrig.
== Historie ==
Kanagawa-juku ble grunnlagt inntil Kanagawa havn og blomstret som del av handelsruten til Sagamiprovinsen. Selv om området hadde blitt offisielt valgt som beliggenhet for havnen, ble denne faktisk åpnet på motsatt kyst i det som nå er Naka-ku i Yokohama. Etter at Japan ble åpnet for internasjonal handel, ble handelssenteret også flyttet dit. Selve byen Kanagawa ble grunnlagt i 1889 og innlemmet i Yokohama i 1901.
== Referanser == | var den tredje av femtitre stasjoner langs Tōkaidō-veien. Den er lokalisert i Kanagawa-ku i det som i dag er byen Yokohama i Kanagawa i Japan. | 194,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann%C3%A6us_Schj%C3%B8dt_d.y. | 2023-02-04 | Annæus Schjødt d.y. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Annæus Schjødt (født 13. februar 1920, død 4. november 2014 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Under andre verdenskrig var han flyger ved 331 skvadron.
Schjødt var sønn av Hedvig og Annæus Schjødt d.e., og valgte en juridisk karriere i likhet med faren og med farfaren Annæus Johannes Schjødt. Studiene ble avbrutt av andre verdenskrig. I 1941 kom han seg til Little Norway i Canada, der han fikk flygeropplæring. I august 1943 kom han til 331 skvadron, der han ble krigen ut.
| Annæus Schjødt (født 13. februar 1920, død 4. november 2014 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Under andre verdenskrig var han flyger ved 331 skvadron.
Schjødt var sønn av Hedvig og Annæus Schjødt d.e., og valgte en juridisk karriere i likhet med faren og med farfaren Annæus Johannes Schjødt. Studiene ble avbrutt av andre verdenskrig. I 1941 kom han seg til Little Norway i Canada, der han fikk flygeropplæring. I august 1943 kom han til 331 skvadron, der han ble krigen ut.
== Lillehammer-saken ==
Han var forsvarer for Sylvia Rafael etter Lillehammer-saken. Rafael slapp ut av norsk fengsel i mai 1975, de to giftet seg året etter og hun fikk deretter oppholdstillatelse i Norge. På grunn av faren for hevnaksjoner fra PLO hadde ekteparet i perioder politibeskyttelse og skjulte seg i hytta på fjellet. I minst ett tilfelle var agenter fra PLO i Norge og rekognoserte mens de ble holdt under oppsikt av norsk sikkerhetspoliti. Det norske utenriksdepartementet fikk Yasir Arafat til å love at det ikke skulle skje noe attentat på norsk jord. Ekteparet flyttet senere til hennes fødeland Sør-Afrika.
== Utmerkelser ==
For sin innsats under krigen er Schjødt dekorert med offiser av Order of the British Empire, Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje samt flere utenlandske dekorasjoner.
== Bibliografi ==
Saken om den røde rubin. En hvitebok. 1958
Mange liv. 2004 ISBN 82-05-32952-4
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem er Hvem 1973
Studentene fra 1938 - biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 årsjubileet 1963
Spitfire Saga - bind IV. Wings forlag, 2013
== Eksterne lenker ==
(no) Annæus Schjødt d.y. i Norsk biografisk leksikon
Sju norske veteraner tilbake der de kjempet for vår frihet Arkivert 23. november 2015 hos Wayback Machine. (Forsvaret.no 6. juni 2014, besøkt 4. november 2014) | Annæus Schjødt (født 13. februar 1920, død 4. | 194,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Grethe_Jeppesen | 2023-02-04 | Anne Grethe Jeppesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i skytesport', 'Kategori:Norske skyttere', 'Kategori:Personer fra Flora kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1984'] | Anne Grethe Jeppesen (født 1. november 1957 i Florø) er en pensjonert norsk skytter. Hun er gift med Harald Stenvaag. Hun har 17 norgesmesterskap. Hun ble europamester i luftgevær i 1981 og nordisk mester i 1979 og 1981. Hun ble nummer fem i miniatyrgevær under OL i 1984 i Los Angeles og hun ble nummer 11 i 10 meter luftrifle. Hun representerte Vestre Bærum Salongskytterlag. Hun ble senere landslagssjef i skyting.
| Anne Grethe Jeppesen (født 1. november 1957 i Florø) er en pensjonert norsk skytter. Hun er gift med Harald Stenvaag. Hun har 17 norgesmesterskap. Hun ble europamester i luftgevær i 1981 og nordisk mester i 1979 og 1981. Hun ble nummer fem i miniatyrgevær under OL i 1984 i Los Angeles og hun ble nummer 11 i 10 meter luftrifle. Hun representerte Vestre Bærum Salongskytterlag. Hun ble senere landslagssjef i skyting.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Se også ==
Liste over norgesmestere i rifleskyting
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges Skytterforbunds årbøker
== Eksterne lenker ==
(en) Anne Grethe Jeppesen – Olympedia
(en) Anne Grethe Jeppesen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anne Grethe Jeppesen – ISSF | Anne Grethe Jeppesen (født 1. november 1957 i Florø) er en pensjonert norsk skytter. | 194,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Kraft_Lund | 2023-02-04 | Jens Kraft Lund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Moss kommune'] | Jens Kraft Lund (født 18. november 1878 i Moss, død 18. august 1960) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1916 til 1919 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Familien hans bosatte seg på Vestlandet, der faren hans var lokomotivfører på Vossebanen. Knappe femten år gammel begynte Jens Kraft Lund selv å arbeide ved jernbanen, i 1893. Året etter fikk han fast jobb som lokomotivpusser i Bergen distrikt. I 1895 ble han flyttet til Hamar distrikt, der han rett etter rykket opp til fyrbøterstilling. I 1904 ble han lokomotivfører.
Fra 1907 tjenestegjorde han ved Bergensbanen, etter hvert stasjonert på Finse. De nærmeste årene jobbet han på høyfjellet alle vintersesonger fra 1907 til 1915. 1909-1910 var han stasjonert på Myrdal, før han de fem neste årene var tilsynshavende for plog- og lokomotivdriften på Finse. I 1909 fikk han det ærefulle oppdrag å kjøre det offisielle Bergensbane-åpningstoget fra Ål til Voss, med kong Haakon VII ombord.
Fra 1919 jobbet han som lokomotivmester i Hamar distrikt. han gikk av for aldersgrensen i 1946, og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Han ble tidlig aktiv i fagforeningen, og var formann i Bergens distrikts lokomotivpersonales forening fra 1908 til 1911. Fra 1909 var han varamann i Sentralstyret i landsforeningen. I 1916 ble han valgt til formann i NLF. Tre år senere frasa han seg gjenvalg, da han skulle gå inn i Hamar-stillingen som lokomotivmester.
| Jens Kraft Lund (født 18. november 1878 i Moss, død 18. august 1960) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1916 til 1919 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Familien hans bosatte seg på Vestlandet, der faren hans var lokomotivfører på Vossebanen. Knappe femten år gammel begynte Jens Kraft Lund selv å arbeide ved jernbanen, i 1893. Året etter fikk han fast jobb som lokomotivpusser i Bergen distrikt. I 1895 ble han flyttet til Hamar distrikt, der han rett etter rykket opp til fyrbøterstilling. I 1904 ble han lokomotivfører.
Fra 1907 tjenestegjorde han ved Bergensbanen, etter hvert stasjonert på Finse. De nærmeste årene jobbet han på høyfjellet alle vintersesonger fra 1907 til 1915. 1909-1910 var han stasjonert på Myrdal, før han de fem neste årene var tilsynshavende for plog- og lokomotivdriften på Finse. I 1909 fikk han det ærefulle oppdrag å kjøre det offisielle Bergensbane-åpningstoget fra Ål til Voss, med kong Haakon VII ombord.
Fra 1919 jobbet han som lokomotivmester i Hamar distrikt. han gikk av for aldersgrensen i 1946, og mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv.
Han ble tidlig aktiv i fagforeningen, og var formann i Bergens distrikts lokomotivpersonales forening fra 1908 til 1911. Fra 1909 var han varamann i Sentralstyret i landsforeningen. I 1916 ble han valgt til formann i NLF. Tre år senere frasa han seg gjenvalg, da han skulle gå inn i Hamar-stillingen som lokomotivmester.
== Kilder ==
«Jens Kraft Lund», side 199, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Jens Kraft Lund», side 194, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | | dsted = | 194,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Østerrike i 1994', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Østerrike deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 194,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2006', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Østerrike deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Østerrike deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 194,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2012', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Utøverne fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Østerrike deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Utøverne fra Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
==== Mangekamp ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Eksterne lenker ==
«ÖLV nominiert zehnköpfiges Team für Leichtathletik EM in Helsinki» (tysk). oelv.at. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juli 2012. Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine.
«Ryan Moseley muss EM-Start absagen» (tysk). oelv.at. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juli 2012. Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine.
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 1. juli 2012. | Østerrike deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 194,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/McAfrika | 2023-02-04 | McAfrika | ['Kategori:2002 i Norge', 'Kategori:Hamburgere', 'Kategori:McDonald’s', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | McAfrika var en hamburger solgt av McDonald’s. Den var i salg i Norge og i enkelte andre europeiske land, og mottok sterke negative reaksjoner i det norske markedet i 2002.
Hamburgeren var en del av kjedens «verden rundt»-kampanje, der nye hamburgere oppkalt etter land og verdensdeler var i salg en begrenset tid. De to første gangene McAfrika var i salg skapte den ingen negative reaksjoner, men da den for tredje gang ble nylansert høsten 2002 skjedde det til samme tid som mange land i det sydlige Afrika var rammet av en sultkatastrofe.Flere norske bistandsorganisasjoner reagerte sterkt på at produktet ble satt tilbake på menyen samtidig som deler av Afrika var rammet av sult, og organisasjonene Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Plan og CARE Norge krevde at McDonald’s gav deler av fortjenesten til hjelpearbeid. Samtidig fikk McDonald’s støtte i det norsk-afrikanske miljøet, og Organisasjonen mot offentlig diskriminering og Afrikan Youth in Norway trakk frem at Afrika var mer enn bare sult og at det var positivt at navnet Afrika ble brukt i positiv sammenheng.På tross av krav om at hamburgeren måtte trekkes fra markedet skjedde ikke dette. McDonald’s gikk derimot inn i et samarbeid med bistandsorganisasjonene, der de fikk lov til å dele ut dele ut informasjonsmateriale og sette ut innsamlingsbokser i restaurantene som solgte McAfrika.
| McAfrika var en hamburger solgt av McDonald’s. Den var i salg i Norge og i enkelte andre europeiske land, og mottok sterke negative reaksjoner i det norske markedet i 2002.
Hamburgeren var en del av kjedens «verden rundt»-kampanje, der nye hamburgere oppkalt etter land og verdensdeler var i salg en begrenset tid. De to første gangene McAfrika var i salg skapte den ingen negative reaksjoner, men da den for tredje gang ble nylansert høsten 2002 skjedde det til samme tid som mange land i det sydlige Afrika var rammet av en sultkatastrofe.Flere norske bistandsorganisasjoner reagerte sterkt på at produktet ble satt tilbake på menyen samtidig som deler av Afrika var rammet av sult, og organisasjonene Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Plan og CARE Norge krevde at McDonald’s gav deler av fortjenesten til hjelpearbeid. Samtidig fikk McDonald’s støtte i det norsk-afrikanske miljøet, og Organisasjonen mot offentlig diskriminering og Afrikan Youth in Norway trakk frem at Afrika var mer enn bare sult og at det var positivt at navnet Afrika ble brukt i positiv sammenheng.På tross av krav om at hamburgeren måtte trekkes fra markedet skjedde ikke dette. McDonald’s gikk derimot inn i et samarbeid med bistandsorganisasjonene, der de fikk lov til å dele ut dele ut informasjonsmateriale og sette ut innsamlingsbokser i restaurantene som solgte McAfrika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde Arkivert 6. november 2014 hos Wayback Machine. av McAfrika-billboard i Møllergata, «adbustet» | McAfrika var en hamburger solgt av McDonald’s. Den var i salg i Norge og i enkelte andre europeiske land, og mottok sterke negative reaksjoner i det norske markedet i 2002. | 194,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elsa_Alm%C3%A5s | 2023-02-04 | Elsa Almås | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske psykologer', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske sexologer'] | Elsa Mari Almås (født 1954 i Sandnessjøen) er en norsk psykolog og professor, ansatt ved Universitetet i Agder. Almås har psykologutdanning fra Universitetet i Bergen fra 1976. Hun er også familieterapeut IAP og ble professor i sexologi i 2012. Hun er blant annet medlem av Adferdsmedisinsk Selskap og The Harry Benjamin Society og har styreverv i Executive Comittee i European Federation for Sexology. Almås har publisert en rekke artikler og fagbøker.
Hun er gift med Esben Esther Pirelli Benestad og bosatt i Grimstad.
| Elsa Mari Almås (født 1954 i Sandnessjøen) er en norsk psykolog og professor, ansatt ved Universitetet i Agder. Almås har psykologutdanning fra Universitetet i Bergen fra 1976. Hun er også familieterapeut IAP og ble professor i sexologi i 2012. Hun er blant annet medlem av Adferdsmedisinsk Selskap og The Harry Benjamin Society og har styreverv i Executive Comittee i European Federation for Sexology. Almås har publisert en rekke artikler og fagbøker.
Hun er gift med Esben Esther Pirelli Benestad og bosatt i Grimstad.
== Referanser == | Elsa Mari Almås (født 1954 i Sandnessjøen) er en norsk psykolog og professor, ansatt ved Universitetet i Agder. Almås har psykologutdanning fra Universitetet i Bergen fra 1976. | 194,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musefelle | 2023-02-04 | Musefelle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fangstinnretninger', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Våpenstubber', 'Kategori:Zoologistubber'] | Musefelle eller rottefelle er ei felle for å fange, og eventuelt drepe, små gnagere som mus og rotter. Det finnes en mengde varianter.
| Musefelle eller rottefelle er ei felle for å fange, og eventuelt drepe, små gnagere som mus og rotter. Det finnes en mengde varianter.
== Se også ==
Felle
Rottegift
Skadedyr
Rottefella, produktnavn for norsk skibinding
Musefellebil
== Eksterne lenker ==
(en) Mousetraps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
aftenposten.no 23.10.2014: Sjekk musefelleprofessorens ti favoritter | Musefelle eller rottefelle er ei felle for å fange, og eventuelt drepe, små gnagere som mus og rotter. Det finnes en mengde varianter. | 194,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sisak | 2023-02-04 | Sisak | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Kroatia', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sisak-Moslavina fylke'] | Sisak [ˈsiːsak] (historisk tysk: Sissek, ungarsk: Sziszek, latin: Siscia, italiensk: Sisek) er en by på ca. 48 000 innbyggere i fylket Sisak-Moslavina i Kroatia. Byen ligger ved elven Kupas munning i Savas høyre bredd og fra dette punkt blir Sava seilbar. Innenfor for byens grenser renner også elven Odra ut i Kupa.
| Sisak [ˈsiːsak] (historisk tysk: Sissek, ungarsk: Sziszek, latin: Siscia, italiensk: Sisek) er en by på ca. 48 000 innbyggere i fylket Sisak-Moslavina i Kroatia. Byen ligger ved elven Kupas munning i Savas høyre bredd og fra dette punkt blir Sava seilbar. Innenfor for byens grenser renner også elven Odra ut i Kupa.
== Historie ==
Stedet ble erobret av kelterne ca. 400 år før Kristus, og fikk navnet Segestia. Kelterne blandet seg med illyrerne og sto imot press fra romerne helt til år 30 etter Kristus. Etter tredve dagers beleiring fikk Octavian herredømme over byen og ødela den.
I romertiden nådde byen sitt høydepunkt i år 297 da den var hovedstad for provinsen Pannonia. På 200-tallet under Gallienus og Probus fikk byen den keiserlige mynt.Ungarerne erobret byen i 901 og beholdt den innenfor sitt territorium i ca. 1000 år. Den 22. juni 1593 sto slaget ved Sisak mellom habsburgerne og osmanene, og ett av de første som habsburgerne gikk seirende ut av. Fra 1745 hørte byen forvaltningsmessig til Kongeriket Kroatia og Slavonia.
Under den andre verdenskrigen var byen del av vasallstaten Den uavhengige staten Kroatia og da fantes her Sisak konsentrasjonsleir for barn av jødisk, serbisk og rom-herkomst.
Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det i Sisak industri i olje- og stål-, landbruks- og kjemisk produksjon. Byen har fremdeles (2014) den største elvehavn i Kroatia.
Under Kroatia-krigen opplevde Sisak å bli bombardert i hele perioden mellom 2. september 1991 og 7. august 1995.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sisak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 194,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett | ['Kategori:1930-årene i Østerrike', 'Kategori:1950-årene i Østerrike', 'Kategori:1960-årene i Østerrike', 'Kategori:1970-årene i Østerrike', 'Kategori:1980-årene i Østerrike', 'Kategori:1990-årene i Østerrike', 'Kategori:2000-årene i Østerrike', 'Kategori:2010-årene i Østerrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok i det første EM i friidrett, EM i friidrett 1934, i Torino og deltok siden som egen nasjon fra 1950.
| Østerrike deltok i det første EM i friidrett, EM i friidrett 1934, i Torino og deltok siden som egen nasjon fra 1950.
== Medaljeoversikt ==
== Referanser == | Østerrike deltok i det første EM i friidrett, EM i friidrett 1934, i Torino og deltok siden som egen nasjon fra 1950. | 194,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opis | 2023-02-04 | Opis | ['Kategori:Arkeologi i Irak', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Bagdad', 'Kategori:Oldtidens Persia', 'Kategori:Oldtidsbyer i Irak'] | Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.
Opis' nøyaktige beliggenhet er ikke helt sikker, men fra akkadiske og greske kilder kan man slutte at den må ha ligget på Tigris' høyre (vestlige) bredd. Mulig kandidat for beliggenheten er det moderne Tulûl al-Mugaili.
Byen nevnes første gang på begynnelsen av det 2. årtusen f.Kr. På 1300-tallet f.Kr. ble det til et regionalt forvaltningssenter innen det babylonske rike. Byens strategiske betydning tiltok med byggingen av kongekanalen mellom Eufrat og Tigris. Den munnet ut ved Opis. Kong Nebukadnesars bygging av en forsvarsmur mellom de to elvene, som løp til Opis, var også av stor betydning. Dessuten lå Opis ved en viktig vei, den persiske kongeveien, som knyttet sammen Susa i elamittenes land med Assyria (og Lydia).
Ved Opis stod i oktober 539 f.Kr. et avgjørende slag mellom babylonerne under Nabonid og Perserriket under Kyros den store. Persene seiret, hvorpå babylonerne gjorde opprør mot sin egen konge, og Kyros kunne ta landet i besittelse uten flere kamphandlinger.
I 331 f.Kr. holdt Aleksander den store etter sin store seier over Persia i slaget ved Gaugamela inntog i Opis. Etter tilbakereisen fra felttoget i India sendte Aleksander i den eldre og uføre garde av hæren tilbake til Makedonia, ledet av hans hærfører Krateros. Soldatene hadde misforstått Aleksanders hensikt da de oppfattet at han var misfornøyd med dem, og gjorde opprør. Uroen ble etterhvert stagget.Byens undergang begynte så smått da Selevkos I Nikator begynte å bygge byen Seleukia på samme Tigrisbredd. Opis var deretter lite mer enn en forstad til Seleukia, selevkidenes hovedstad.
Tidligere antok man at Seleukia ble bygd på det gamle Opis, men dette er blitt tilbakevist av utgravningene i Seleukia. Dessuten nevner Strabon begge steder som hver sin by.
| Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad.
Opis' nøyaktige beliggenhet er ikke helt sikker, men fra akkadiske og greske kilder kan man slutte at den må ha ligget på Tigris' høyre (vestlige) bredd. Mulig kandidat for beliggenheten er det moderne Tulûl al-Mugaili.
Byen nevnes første gang på begynnelsen av det 2. årtusen f.Kr. På 1300-tallet f.Kr. ble det til et regionalt forvaltningssenter innen det babylonske rike. Byens strategiske betydning tiltok med byggingen av kongekanalen mellom Eufrat og Tigris. Den munnet ut ved Opis. Kong Nebukadnesars bygging av en forsvarsmur mellom de to elvene, som løp til Opis, var også av stor betydning. Dessuten lå Opis ved en viktig vei, den persiske kongeveien, som knyttet sammen Susa i elamittenes land med Assyria (og Lydia).
Ved Opis stod i oktober 539 f.Kr. et avgjørende slag mellom babylonerne under Nabonid og Perserriket under Kyros den store. Persene seiret, hvorpå babylonerne gjorde opprør mot sin egen konge, og Kyros kunne ta landet i besittelse uten flere kamphandlinger.
I 331 f.Kr. holdt Aleksander den store etter sin store seier over Persia i slaget ved Gaugamela inntog i Opis. Etter tilbakereisen fra felttoget i India sendte Aleksander i den eldre og uføre garde av hæren tilbake til Makedonia, ledet av hans hærfører Krateros. Soldatene hadde misforstått Aleksanders hensikt da de oppfattet at han var misfornøyd med dem, og gjorde opprør. Uroen ble etterhvert stagget.Byens undergang begynte så smått da Selevkos I Nikator begynte å bygge byen Seleukia på samme Tigrisbredd. Opis var deretter lite mer enn en forstad til Seleukia, selevkidenes hovedstad.
Tidligere antok man at Seleukia ble bygd på det gamle Opis, men dette er blitt tilbakevist av utgravningene i Seleukia. Dessuten nevner Strabon begge steder som hver sin by.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Högelmann, P. og Buschmann, K. (1986): «Östlicher Mittelmeerraum. Das achämenische Westreich von Kyros bis Xerxes (547-479/8 v. Chr.)» i: Tübinger Atlas des Vorderen Orients, B IV 23.
Olmstead, A. T. (1948): History of the Persian Empire (PDF), Chicago
Parpola, Simo og Porter, Michael, red. (2001): The Helsinki Atlas of the Near East in the Neo-Assyrian Period, Helsinki.
Talbert, Richard J., red. (2000): Barrington Atlas of the Greek and Roman World, Princeton.
== Eksterne lenker ==
«Opis», Livius | Opis (akkadisk: Upi eller Upija; Ὦπις) var en by i det gamle Babylonia ved bredden av Tigris, ikke langt fra dagens Bagdad. | 194,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1978 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1978 | ['Kategori:1970-årene på Kypros', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1978'] | Kypros deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Det var første gang Kypros deltok under mesterskapet og tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Det var første gang Kypros deltok under mesterskapet og tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Kypros deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. | 194,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perleblomslekta | 2023-02-04 | Perleblomslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Scilloideae'] | Perleblomslekta (Muscari) er en slekt i aspargesfamilien. Den ble tidligere regnet til hyasintfamilien og før det til liljefamilien.
De er flerårige urter med løk og grunnstilte blad. Blomstene er små og sitter i aks-lignende klaser på stilker uten blad. Utbredelsen omfatter Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I Kew World Checklist of Selected Plant Families flyttes noen arter som tidligere ble regnet til Muscari, til slektene Pseudomuscari og Leopoldia.Flere av artene er populære hageplanter som blomster om våren. Blant de dyrkede artene er perleblom, krukkeperleblom og storperleblom. Fjærperleblom er nå flyttet til Leopoldia. To av artene, perleblom og krukkeperleblom, finnes forvillet i Norge.
| Perleblomslekta (Muscari) er en slekt i aspargesfamilien. Den ble tidligere regnet til hyasintfamilien og før det til liljefamilien.
De er flerårige urter med løk og grunnstilte blad. Blomstene er små og sitter i aks-lignende klaser på stilker uten blad. Utbredelsen omfatter Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I Kew World Checklist of Selected Plant Families flyttes noen arter som tidligere ble regnet til Muscari, til slektene Pseudomuscari og Leopoldia.Flere av artene er populære hageplanter som blomster om våren. Blant de dyrkede artene er perleblom, krukkeperleblom og storperleblom. Fjærperleblom er nå flyttet til Leopoldia. To av artene, perleblom og krukkeperleblom, finnes forvillet i Norge.
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 456–457. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 482–483. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 212–213. ISBN 82-562-0490-7.
Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 386. ISBN 82-7010-019-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Perleblomslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Perleblomslekta i Encyclopedia of Life
(en) Perleblomslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Perleblomslekta hos Artsdatabanken
(sv) Perleblomslekta hos Dyntaxa
(en) Perleblomslekta hos ITIS
(en) Perleblomslekta hos NCBI
(en) Perleblomslekta hos The International Plant Names Index
(en) Perleblomslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Muscari – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Muscari – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * krukkeperleblom (M. armeniacum) | 194,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_skilting | 2023-02-04 | Digital skilting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Informasjonsinfrastruktur', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Visuell kommunikasjon'] | Digital skilting (fra engelsk digital signage) er en faglig term for visning av multimediainnhold på digitale visningsflater. Det finnes en rekke forskjellige løsninger, noen enkle og til avanserte løsninger som støtter interaktivitet, og sanntidsvisning av data som nyheter, eller databaseinformasjon.
Generelt så sier man at digital skilting er lokal avspilling av innhold som publiseres eller kontrolleres fra sentralt hold gjennom forskjellige programvareløsninger gjennom nettverk.
En infoskjerm fungerer ved at man kobler den til en datamaskin eller server som hoster informasjonen som skal vises på skjermen. Deretter kan man bruke en programvare for å styre hva som vises på skjermen, og når det vises. Andre gjør det enkelt og lager innholdet selv. Digital Signage brukes oftest i kjeder, på messe, i det offentlige, på bar og restauranter, i bedrifter eller butikker.
| Digital skilting (fra engelsk digital signage) er en faglig term for visning av multimediainnhold på digitale visningsflater. Det finnes en rekke forskjellige løsninger, noen enkle og til avanserte løsninger som støtter interaktivitet, og sanntidsvisning av data som nyheter, eller databaseinformasjon.
Generelt så sier man at digital skilting er lokal avspilling av innhold som publiseres eller kontrolleres fra sentralt hold gjennom forskjellige programvareløsninger gjennom nettverk.
En infoskjerm fungerer ved at man kobler den til en datamaskin eller server som hoster informasjonen som skal vises på skjermen. Deretter kan man bruke en programvare for å styre hva som vises på skjermen, og når det vises. Andre gjør det enkelt og lager innholdet selv. Digital Signage brukes oftest i kjeder, på messe, i det offentlige, på bar og restauranter, i bedrifter eller butikker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Digital signage – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Anatomy of a Good Digital Signage. Telepresence24.com
E24 - Det norske oppstartsselskapet er en av seks med Samsung-stempel Publisert: 06.07.2019
SocialScreen - Leverandør av Digital Signage. | Digital skilting (fra engelsk digital signage) er en faglig term for visning av multimediainnhold på digitale visningsflater. Det finnes en rekke forskjellige løsninger, noen enkle og til avanserte løsninger som støtter interaktivitet, og sanntidsvisning av data som nyheter, eller databaseinformasjon. | 194,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schj%C3%B8dt | 2023-02-04 | Schjødt | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske advokatfirmaer', 'Kategori:Næringsliv i Oslo', 'Kategori:Selskaper etablert i 1936'] | Schjødt er et skandinavisk advokatfirma med rundt 350 medarbeidere, hvorav 300 av disse er advokater. Firmaet har kontor i Oslo (hovedkontor), Bergen, Stavanger, Ålesund, London, Stockholm og København. Schjødts praksis dekker alle de sentrale forretningsjuridiske disiplinene, med hovedvekt på transaksjoner, løpende forretningsjuridisk rådgivning og tvisteløsning. Firmaet har per januar 2021 17 advokater med møterett for Høyesterett, og har prosedert flere saker for europeiske domstoler enn noe annet advokatfirma i Norden.
| Schjødt er et skandinavisk advokatfirma med rundt 350 medarbeidere, hvorav 300 av disse er advokater. Firmaet har kontor i Oslo (hovedkontor), Bergen, Stavanger, Ålesund, London, Stockholm og København. Schjødts praksis dekker alle de sentrale forretningsjuridiske disiplinene, med hovedvekt på transaksjoner, løpende forretningsjuridisk rådgivning og tvisteløsning. Firmaet har per januar 2021 17 advokater med møterett for Høyesterett, og har prosedert flere saker for europeiske domstoler enn noe annet advokatfirma i Norden.
== Historie ==
Firmaet bærer navnet til Annæus Schjødt (1888–1972) som i 1920 ble opptatt som partner i Høyesterettsadvokat Johan Bredals firma som var etablert i Christiania i 1894. Annæus Schjødt trådte ut i 1936 for å etablere sitt eget advokatfirma. I 1968 fusjonerte Schjødt og det nye selskapet fikk navnet Høyesterettsadvokatene Schjødt, Dahl-Hansen, Christiansen og Schjødt. Senere ble navnet endret flere ganger, som ledd i partneropptak og utvidelser. I tiden som fulgte gjennom 1970- og 1980-årene ble den forretningsjuridiske del av firmaets virksomhet mer fremtredende, selv om firmaet også videreførte vektleggingen av sivil prosedyre som en viktig del av satsningsområdet, blant annet med betydelige oppdrag innen injurierettens område. Nye partnere kom til i disse årene, og i 1983 ble det besluttet å endre firmaets navn til Advokatfirmaet Schjødt.
I 1989 ble det innledet et samarbeid med Advokatfirmaet Martens i Bergen som var etablert i 1881. Samarbeidet ledet til fusjon mellom de to advokatfirmaene. Avdelingen i Stavanger ble etablert i 1999 og i Ålesund i 2000.
I 2018 fusjonerte Schjødt med advokatfirmaet Michelet & Co, for å skape en klar markedsleder blant advokatfirmaer innen olje-, gass- og oljefeltindustrien i Norge, og en sterk posisjon blant europeiske firmaer generelt. Michelet & Co startet sin virksomhet i 2015 som et spesialisert advokatfirma innen olje-, gass- og oljefeltindustrien, med kontorer i Oslo og London. Firmaet har olje- og gasselskaper, oljefeltaktører, investeringsbanker, investorer, banker og petroleumsregulerende myndigheter blant sine kunder. Sammenslåingen har gitt Schjødt en unik bredde i ferdigheter og erfaring som dekker hele verdikjeden i Norges største industri.
Som en del av sammenslåingen ble Schjødt etablert i London. Schjødts advokater i London er høyt ansett for sitt arbeid med komplekse prosjektarbeid innen offshore, LNG og flytende produksjon, og gir råd til klienter globalt. Londonkontoret er i dag en viktig base for firmaets britiske og internasjonale kunder innen olje- og oljefelttjenestesektoren.
I 2020 ble kontoret i Stockholm etablert, etter en sammenslåing med det svenske advokatfirmaet Hamilton Advokatbyrå. Etter denne sammenslåingen er Schjødt ansett som det første norsk-svenske grenseoverskridende advokatfirmaet på toppnivå. I 2022 åpnet Schjødt kontor i København, og ble dermed det første og eneste uavhengige advokatfirma med kontorer i hele Skandinavia og Storbritannia.
== Anerkjennelse ==
I 2019 ble Schjødt kåret til beste juridiske rådgiver i Norge innenfor feltet "fusjoner og oppkjøp" ved Mergermarkets European M&A Awards i London.
Firmaet har mottatt en rekke internasjonale utmerkelser for sitt arbeid. I 2020 mottok firmaet hedersbetegnelse i 15 kategorier i Norge og 8 kategorier i Sverige hos Chambers Europe og topprangering i 18 kategorier hos Legal 500.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Annæus Schjødt er navnet til flere personer: | 194,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_tverrfaglig_medieforsking | 2023-02-04 | Senter for tverrfaglig medieforsking | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2014', 'Kategori:Oslomet – storbyuniversitetet'] | Senter for tverrfaglig medieforsking (STM) var et forskningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslomet – storbyuniversitetet) underlagt Institutt for journalistikk og mediefag (JM), Fakultet for samfunnsfag (SAM).
STM ble etablert i april 2014 med økonomisk støtte fra MBL, Mentor Medier, NHST, NRK, Polaris Media, Schibsted og TV 2, med formål å fremme tverrfaglig forsking om medienes rolle og deres kulturelle, sosiale, politiske, teknologiske og økonomiske betingelser. Senteret samler forskere fra de ulike instituttene ved Fakultet for samfunnsfag, men har også medlemmer fra andre norske universiteter og høgskoler.Senterleder er professor Arne H. Krumsvik.
| Senter for tverrfaglig medieforsking (STM) var et forskningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslomet – storbyuniversitetet) underlagt Institutt for journalistikk og mediefag (JM), Fakultet for samfunnsfag (SAM).
STM ble etablert i april 2014 med økonomisk støtte fra MBL, Mentor Medier, NHST, NRK, Polaris Media, Schibsted og TV 2, med formål å fremme tverrfaglig forsking om medienes rolle og deres kulturelle, sosiale, politiske, teknologiske og økonomiske betingelser. Senteret samler forskere fra de ulike instituttene ved Fakultet for samfunnsfag, men har også medlemmer fra andre norske universiteter og høgskoler.Senterleder er professor Arne H. Krumsvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://blogg.hioa.no/stm/ Arkivert 5. november 2014 hos Wayback Machine. | Senter for tverrfaglig medieforsking (STM) var et forskningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslomet – storbyuniversitetet) underlagt Institutt for journalistikk og mediefag (JM), Fakultet for samfunnsfag (SAM). | 194,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/STM | 2023-02-04 | STM | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | STM kan vise til:
Scanning tunneling mikroskop, et ikke-optiskt mikroskop med tilstrekkelig oppløsning til å kunne skille enkeltatomer
Senter for tverrfaglig medieforsking, et forskningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus | STM kan vise til:
Scanning tunneling mikroskop, et ikke-optiskt mikroskop med tilstrekkelig oppløsning til å kunne skille enkeltatomer
Senter for tverrfaglig medieforsking, et forskningssenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus | STM kan vise til: | 194,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vend_dem_ikke_ryggen | 2023-02-04 | Vend dem ikke ryggen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister', 'Kategori:Filmer fra 1955', 'Kategori:Filmer lagt til New York', 'Kategori:Filmer lagt til skolemiljø', 'Kategori:Filmer satt til 1950-årene', 'Kategori:Gode artikler', 'Kategori:Ungdomsfilmer fra USA'] | Vend dem ikke ryggen (originaltittel: Blackboard Jungle) er en amerikansk sosialrealistisk dramafilm fra 1955 regissert og bearbeidet til manus av Richard Brooks. Filmen handler om en idealistisk lærer som strever med en skoleklasse i en av New Yorks belastede bydeler. Hovedrollen spilles av Glenn Ford, mens sentrale biroller spilles av Sidney Poitier og Vic Morrow. Filmen er basert på en roman fra 1954 skrevet av Ed McBain. Han hentet inspirasjon fra tiden han var lærer på en skole i Bronx i 1950.
Flmen er i sort-hvitt.
Filmens lydspor er "Rock Around the Clock", fremført av Bill Haley and His Comets. Filmen bidro betydelig til sangens popularitet og samtidig til rockens gjennombrudd i den vestlige verden.
| Vend dem ikke ryggen (originaltittel: Blackboard Jungle) er en amerikansk sosialrealistisk dramafilm fra 1955 regissert og bearbeidet til manus av Richard Brooks. Filmen handler om en idealistisk lærer som strever med en skoleklasse i en av New Yorks belastede bydeler. Hovedrollen spilles av Glenn Ford, mens sentrale biroller spilles av Sidney Poitier og Vic Morrow. Filmen er basert på en roman fra 1954 skrevet av Ed McBain. Han hentet inspirasjon fra tiden han var lærer på en skole i Bronx i 1950.
Flmen er i sort-hvitt.
Filmens lydspor er "Rock Around the Clock", fremført av Bill Haley and His Comets. Filmen bidro betydelig til sangens popularitet og samtidig til rockens gjennombrudd i den vestlige verden.
== Handling ==
Filmen handler om en idealistisk lærer som forsøker å undervise en bråkete gutteklasse i en belastet bydel i New York. Han forsøker å sette seg inn i elevenes situasjon for å vinne deres tillit. Han lykkes langt på vei, men noen få av de mest hardbarkede elevene setter seg kraftig til motverge. Både han og kona blir trakassert og han tvinges til å ta et oppgjør med den verste.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
Vend dem ikke ryggen ble populær hos publikum. Den innbrakte over 8 millioner dollar på verdensbasis.Produksjonskostnadene var på nesten $1,2 millioner.
=== Anmelderne ===
Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 76 % på Rotten Tomatoes.Den ble meget godt mottatt av Aftenpostens anmelder som omtalte både spill og regi som førsteklasses.
=== Priser og utmerkelser ===
Den ble nominert til fire Oscar (manus, foto, scenografi og klipp).
I 2016 ble filmen inkludert i National Film Registry.
== Rollebesetning ==
Glenn Ford ... Richard Dadier
Anne Francis ... Anne Dadier
Sidney Poitier ... Gregory Miller, elev
Vic Morrow ... Artie West, elev
Louis Calhern ... Jim Murdock
Margaret Hayes ... Lois Hammond
John Hoyt ... Mr. Warneke
Richard Kiley ... Joshua Edwards
Emile Meyer ... Mr. Halloran
Warner Anderson ... Dr. Bradley
Basil Ruysdael ... Professor A.R. Kraal
Dan Terranova ... Belazi
Rafael Campos ... Pete V. Morales, elev
Paul Mazursky ... Emmanuel Stoker, elev
Horace McMahon ... Detektiv
Jamie Farr ... Santini, elevDette var debutfilmen til Morrow og Farr, og en av Poitiers første.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vend dem ikke ryggen på Internet Movie Database
(no) Vend dem ikke ryggen hos Filmfront
(sv) Vend dem ikke ryggen i Svensk Filmdatabas
(fr) Vend dem ikke ryggen på Allociné
(nl) Vend dem ikke ryggen på MovieMeter
(en) Vend dem ikke ryggen på AllMovie
(en) Vend dem ikke ryggen på Turner Classic Movies
(en) Vend dem ikke ryggen på Rotten Tomatoes | Vend dem ikke ryggen (originaltittel: Blackboard Jungle) er en amerikansk sosialrealistisk dramafilm fra 1955 regissert og bearbeidet til manus av Richard Brooks. Filmen handler om en idealistisk lærer som strever med en skoleklasse i en av New Yorks belastede bydeler. | 194,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lugalzagezi | 2023-02-04 | Lugalzagezi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 2335 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesopotamia', 'Kategori:Monarker', 'Kategori:Sumer'] | Lugalzagesi var konge over den sumeriske bystaten Umma omkring år 2350 f.Kr. Han gjorde seg etterhvert til konge over hele det sørlige Mesopotamia, men ble beseiret og tatt til fange kort etter av dynasti- og imperiegrunnleggeren Sargon av Akkad. | Lugalzagesi var konge over den sumeriske bystaten Umma omkring år 2350 f.Kr. Han gjorde seg etterhvert til konge over hele det sørlige Mesopotamia, men ble beseiret og tatt til fange kort etter av dynasti- og imperiegrunnleggeren Sargon av Akkad. | thumb|250px|Lugalzagesis områder (røde), c. 2350 f. | 194,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruinimgina | 2023-02-04 | Uruinimgina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesopotamia', 'Kategori:Monarker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sumer'] | Uru-inim-gina, Uruinimgina, Urukagina eller Uru-Ka-gina (det nedtegnede navn er blitt noe forskjellig tolket) var fyrste i den sumeriske bystaten Lagasj omkring 2351 f.Kr.-2340 f.Kr. og er fremfor alt kjent for en skrift som i første person redegjør for politiske og juridiske reformer som skal ha blitt initiert av Uru-inim-gina.
Kjennetegnende for hans antagelig rundt syv år lange styre, var rivaliseringen med Lugal-Zagesi (Lugalzagisi) av Umma. Historisk betydelig var Urukaginas lovreformer: «Med støtte fra Ningirsu» (det vil si byguden for Lagasj) ble gamle bruk forkastet og en ny ordning innført. Først ble herskerens prerogativer overfor templene reversert. Innbyggerne ble løst fra en rekke gjeldsslavebånd og det ble forbudt for høyererangerende i samfunnet å utbytte samfunnets svake.
Sosialhistorisk bemerkelsesverdig er avskaffelsen av biandri (en kvinnes ekteskap med to menn), noe som viser at sumererne en gang praktiserte polyandri (flermanneri), og at dette etterhvert ble avvist som frastøtende.
I en selvbeskrivelse kaller han sen beskytter av enker og foreldreløse.
Men i forgrunnen for hans dekreter står skattelette og gjeldssanering.
Urukaginas kom til sin avslutning da Lugalzagisi av Umma lot byen Lagasj ødelegge og ødela tempelet. Denne helligbrøde beklaget Urukagina i en innskrift med ordene:
«Måtte denne ugjerning, begått av Lugalzagisi, ensi av Umma, gudinnen Nisaba bære på sin nakke.»Lagasj skulle imidlertid få en ny blomstringstid senere, etter akkadherredømmets tid, særlig under Gudea av Lagasj, ca. 2144–2124 f.Kr.
| Uru-inim-gina, Uruinimgina, Urukagina eller Uru-Ka-gina (det nedtegnede navn er blitt noe forskjellig tolket) var fyrste i den sumeriske bystaten Lagasj omkring 2351 f.Kr.-2340 f.Kr. og er fremfor alt kjent for en skrift som i første person redegjør for politiske og juridiske reformer som skal ha blitt initiert av Uru-inim-gina.
Kjennetegnende for hans antagelig rundt syv år lange styre, var rivaliseringen med Lugal-Zagesi (Lugalzagisi) av Umma. Historisk betydelig var Urukaginas lovreformer: «Med støtte fra Ningirsu» (det vil si byguden for Lagasj) ble gamle bruk forkastet og en ny ordning innført. Først ble herskerens prerogativer overfor templene reversert. Innbyggerne ble løst fra en rekke gjeldsslavebånd og det ble forbudt for høyererangerende i samfunnet å utbytte samfunnets svake.
Sosialhistorisk bemerkelsesverdig er avskaffelsen av biandri (en kvinnes ekteskap med to menn), noe som viser at sumererne en gang praktiserte polyandri (flermanneri), og at dette etterhvert ble avvist som frastøtende.
I en selvbeskrivelse kaller han sen beskytter av enker og foreldreløse.
Men i forgrunnen for hans dekreter står skattelette og gjeldssanering.
Urukaginas kom til sin avslutning da Lugalzagisi av Umma lot byen Lagasj ødelegge og ødela tempelet. Denne helligbrøde beklaget Urukagina i en innskrift med ordene:
«Måtte denne ugjerning, begått av Lugalzagisi, ensi av Umma, gudinnen Nisaba bære på sin nakke.»Lagasj skulle imidlertid få en ny blomstringstid senere, etter akkadherredømmets tid, særlig under Gudea av Lagasj, ca. 2144–2124 f.Kr.
== Litteratur ==
Michael Aulfinger: Urukagina, der gerechte König. Edition Nove, Neckenmarkt 2007, ISBN 978-3-85251-246-4.
Su-Kyung Huh: Studien zur Region Lagaš. Von der Ubaid- bis zur altbabylonischen Zeit. Ugarit-Verlag, Münster 2008, ISBN 978-3-86835-003-6.
Paul Toscanne: Les cônes d'Urukagina. Leroux, Paris 1903. | Uru-inim-gina, Uruinimgina, Urukagina eller Uru-Ka-gina (det nedtegnede navn er blitt noe forskjellig tolket) var fyrste i den sumeriske bystaten Lagasj omkring 2351 f.Kr. | 194,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camp_de_Tir_Ol%C3%ADmpic_de_Mollet | 2023-02-04 | Camp de Tir Olímpic de Mollet | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Byggverk fullført i 1992', 'Kategori:Idrettsanlegg i Catalonia', 'Kategori:OL-arenaer', 'Kategori:Skytebaner i Spania', 'Kategori:Skyting under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Sommer-OL 1992'] | Camp de Tir Olímpic de Mollet er en skytebane i Mollet del Vallès i Catalonia. Den blei oppført mellom juni 1990 og april 1992, og befinner seg like ved Catalonias politiakademi. Den var arena for skyting og moderne femkamp under Sommer-OL 1992.
Som OL-arena dekka den et areal på 342 000 m². Den består i dag av tre adskilte områder som dekker et areal på til sammen over 400 000 m².
| Camp de Tir Olímpic de Mollet er en skytebane i Mollet del Vallès i Catalonia. Den blei oppført mellom juni 1990 og april 1992, og befinner seg like ved Catalonias politiakademi. Den var arena for skyting og moderne femkamp under Sommer-OL 1992.
Som OL-arena dekka den et areal på 342 000 m². Den består i dag av tre adskilte områder som dekker et areal på til sammen over 400 000 m².
== Eksterne lenker ==
Offisiell rapport fra Sommer-OL 1992 | Camp de Tir Olímpic de Mollet er en skytebane i Mollet del Vallès i Catalonia. Den blei oppført mellom juni 1990 og april 1992, og befinner seg like ved Catalonias politiakademi. | 194,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Frederik_Christopher_Fasting | 2023-02-04 | Georg Frederik Christopher Fasting | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1837', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske lærebokforfattere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georg Frederik Christopher Fasting (født 1. januar 1837 i Bergen, død 24. oktober 1914 i Trondheim) var en norsk teolog, forfatter og skolemann.Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Fasting (1806–85) og Kristiane Bøgh (1811–62). Faren var sogneprest i Jølster, Luster og Førde. Etter Bergen katedralskole, examen artium og cand.theol. 1860 var Georg privatlærer i Førde. Så utkom i 1861 hans oppsiktsvekkende (men anonyme) skrift om livet ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han altså må ha oppholdt seg. Videre var han lærer ved Aars og Voss' skole i Christiania fra 1864 til 1868. I tiden 1866 til 1867 var han på studiereise til København, etter å i 1866 ha sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Kirkefaderen Irenæus' Lære om Skrift og Tro» som omhandlet Ireneus av Lyon (125–203). Så fulgte ett år i Horten ved Søcadet-Institutet (i dag Sjøkrigsskolen) som vikar, dernest sommeren 1869 som materialforvalter på kadettskipet «Nornen» (korvett) (1855–1903).
Fra 1869 til 1873 var han lærer i Bergen, ved Tanks skole, og fikk også startet Bergen teaterforening med det formål å gi byen en helnorsk teaterbesetning, hvilket ble realisert i 1876 da Den Nationale Scene ble åpnet. Fra 1873 til 1890 var han bestyrer ved middelskolen i Sarpsborg og skrev boken Ett aar blandt de indfødte under pseudonymet Thomas. I dag finner vi her Fastings vei. Han forsket videre og mottok i 1883 en dr.theol. på avhandlingen «Til belysning af pietismen». Fra 1891 til 1892 er han bestyrer ved den nyoppstartede Dragefjellet folkeskole i Bergen (nedlagt 1980).
Fra 1892 var han ved lærerskolen Asker seminar (etablert 1834), og fulgte med til Holmestrand i 1899 da det ble omorganisert som Holmestrand seminar. Fasting ivret for en friere og individstyrt opplæring og kom i klammeri med den dogmeserverende Den norske kirke. Fra 1902 ble han fratatt retten til å undervise i faget kristendom. Men han fikk fortsette i stillingen og satt da heller som rektor fra 1902 til 1912.
Georg giftet seg i 1874 med Valborg Andrea Tidemand (1849–1933), som var datter til Wilhelm August Tidemand, sogneprest han også. Georg hadde ei søster Sanna Fasting (1845–1926) som ble gift med forfatteren Kristian Elster d.e.. I 1941 utkom en biografi om Georg Fasting.
| Georg Frederik Christopher Fasting (født 1. januar 1837 i Bergen, død 24. oktober 1914 i Trondheim) var en norsk teolog, forfatter og skolemann.Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Fasting (1806–85) og Kristiane Bøgh (1811–62). Faren var sogneprest i Jølster, Luster og Førde. Etter Bergen katedralskole, examen artium og cand.theol. 1860 var Georg privatlærer i Førde. Så utkom i 1861 hans oppsiktsvekkende (men anonyme) skrift om livet ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han altså må ha oppholdt seg. Videre var han lærer ved Aars og Voss' skole i Christiania fra 1864 til 1868. I tiden 1866 til 1867 var han på studiereise til København, etter å i 1866 ha sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Kirkefaderen Irenæus' Lære om Skrift og Tro» som omhandlet Ireneus av Lyon (125–203). Så fulgte ett år i Horten ved Søcadet-Institutet (i dag Sjøkrigsskolen) som vikar, dernest sommeren 1869 som materialforvalter på kadettskipet «Nornen» (korvett) (1855–1903).
Fra 1869 til 1873 var han lærer i Bergen, ved Tanks skole, og fikk også startet Bergen teaterforening med det formål å gi byen en helnorsk teaterbesetning, hvilket ble realisert i 1876 da Den Nationale Scene ble åpnet. Fra 1873 til 1890 var han bestyrer ved middelskolen i Sarpsborg og skrev boken Ett aar blandt de indfødte under pseudonymet Thomas. I dag finner vi her Fastings vei. Han forsket videre og mottok i 1883 en dr.theol. på avhandlingen «Til belysning af pietismen». Fra 1891 til 1892 er han bestyrer ved den nyoppstartede Dragefjellet folkeskole i Bergen (nedlagt 1980).
Fra 1892 var han ved lærerskolen Asker seminar (etablert 1834), og fulgte med til Holmestrand i 1899 da det ble omorganisert som Holmestrand seminar. Fasting ivret for en friere og individstyrt opplæring og kom i klammeri med den dogmeserverende Den norske kirke. Fra 1902 ble han fratatt retten til å undervise i faget kristendom. Men han fikk fortsette i stillingen og satt da heller som rektor fra 1902 til 1912.
Georg giftet seg i 1874 med Valborg Andrea Tidemand (1849–1933), som var datter til Wilhelm August Tidemand, sogneprest han også. Georg hadde ei søster Sanna Fasting (1845–1926) som ble gift med forfatteren Kristian Elster d.e.. I 1941 utkom en biografi om Georg Fasting.
== Utgivelser ==
Anonym (men, det er Georg som skriver) (1861). Studier over Studenterlivet i Christiania. Christiania: Steensballe.
Fasting, Georg (1883). Til belysning af pietismen. Kristiania: Cammermeyer. [Doktorgrads-avhandling ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
«Thomas» (1886). Et aar blandt de indfødte. Kristiania: Cammermeyer.
Fasting, Georg (1891). Læsekunsten. Kjøbenhavn: Gyldendal.
Fasting, Georg (1895). Det hellige Liv: kristelig Tros- og Sedelære. Kristiania: Aschehoug.
Fasting, Georg (1898). Læseregler. Kristiania.
Fasting, Georg (1898). Om Samvittigheden, eller om Troens og Lærens Grund. Kristiania: Aschehoug.
Fasting, Georg (1900). Gjærende Tanker: tildels mod Pastor Klaveness o.a. Kristiania: Aschehoug.
Fasting, Georg (1900). Sproget og seminarerne. Kristiania: Norsk rigsmaalsforening.
Fasting, Georg (1908). Kristelig barnelærdom. Hamar.
Fasting, Georg (1914). Religionsfrihetens historie: en populær oversigt. Kristiania: Aschehoug. De fleste av Fastings utgivelser finnes som digitale versjoner fra Nasjonalbiblioteket
== Referanser == | Georg Frederik Christopher Fasting (født 1. januar 1837 i Bergen, død 24. | 194,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Castell | 2023-02-04 | Castell | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Immateriell kulturarv', 'Kategori:Katalansk kultur'] | Castell (katalansk for «tårn»; uttale: [kəsˈteʎ]) er et tårn av mennesker som bygges under ulike feiringer i Catalonia, Valencia-regionen, Balearene og Roussillon. Tradisjonen oppsto under Ball dels Valencians-arrangementene i Valls, nær byen Tarragona, i Catalonia, og er først dokumentert i 1712. På 1700-tallet spredte den seg til nærliggende landsbyer og byer, og på midten av 1900-tallet ble skikken populær i resten av Catalonia og områdene rundt. 16. november 2010 ble els castells («tårna») oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.I et castell medvirker en forholdsvis stor gruppe menn og kvinner i alle aldre og med ulike fysiske egenskaper. De trener som regel hele året for å delta i konkurranser og oppvisninger. I basen (la pinya) til hvert castell deltar dessuten venner, familiemedlemmer, tilhengere og spontane tilskuere som samler seg i colla de castellers. En person som deltar i bygginga av et castell kaller casteller. Mens tårnet reises og tas ned, spilles det musikk som reflekterer tårnets utvikling. Musikkstykket kalles Toc de Castells, og spilles av fløyter og timbales.
| Castell (katalansk for «tårn»; uttale: [kəsˈteʎ]) er et tårn av mennesker som bygges under ulike feiringer i Catalonia, Valencia-regionen, Balearene og Roussillon. Tradisjonen oppsto under Ball dels Valencians-arrangementene i Valls, nær byen Tarragona, i Catalonia, og er først dokumentert i 1712. På 1700-tallet spredte den seg til nærliggende landsbyer og byer, og på midten av 1900-tallet ble skikken populær i resten av Catalonia og områdene rundt. 16. november 2010 ble els castells («tårna») oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.I et castell medvirker en forholdsvis stor gruppe menn og kvinner i alle aldre og med ulike fysiske egenskaper. De trener som regel hele året for å delta i konkurranser og oppvisninger. I basen (la pinya) til hvert castell deltar dessuten venner, familiemedlemmer, tilhengere og spontane tilskuere som samler seg i colla de castellers. En person som deltar i bygginga av et castell kaller casteller. Mens tårnet reises og tas ned, spilles det musikk som reflekterer tårnets utvikling. Musikkstykket kalles Toc de Castells, og spilles av fløyter og timbales.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Castellers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Casteller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Katalansk–engelsk ordliste for castell-uttrykk | Castell (katalansk for «tårn»; uttale: ) er et tårn av mennesker som bygges under ulike feiringer i Catalonia, Valencia-regionen, Balearene og Roussillon. Tradisjonen oppsto under Ball dels Valencians-arrangementene i Valls, nær byen Tarragona, i Catalonia, og er først dokumentert i 1712. | 194,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedraforca | 2023-02-04 | Pedraforca | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Catalonias geografi', 'Kategori:Fjell i Spania'] | Pedraforca er et fjell i Pyreneene. Det tilhører comarcaet Berguedà i Catalonia. Det er 2 506,4 meter høyt.
Fjellets unike form, samt at det ikke er synlig tilknytta andre fjell, har gjort det til et av de mest kjente og emblematiske fjella i Catalonia. Navnet Pedraforca betyr «Steingaffelen» på katalansk. Fjellets to topper er avbilda i Berguedàs våpen.
Området rundt fjellet utgjør Massís del Pedraforca naturpark.
| Pedraforca er et fjell i Pyreneene. Det tilhører comarcaet Berguedà i Catalonia. Det er 2 506,4 meter høyt.
Fjellets unike form, samt at det ikke er synlig tilknytta andre fjell, har gjort det til et av de mest kjente og emblematiske fjella i Catalonia. Navnet Pedraforca betyr «Steingaffelen» på katalansk. Fjellets to topper er avbilda i Berguedàs våpen.
Området rundt fjellet utgjør Massís del Pedraforca naturpark.
== Eksterne lenker ==
(en) Pedraforca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pedraforca hos SummitPost
Peraforca hos Entre Montañas
Massís del Pedraforca på Catalonias regjerings nettsted | Pedraforca er et fjell i Pyreneene. Det tilhører comarcaet Berguedà i Catalonia. | 194,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frants_Bernhard_Grung | 2023-02-04 | Frants Bernhard Grung | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske teologer', 'Kategori:Personer fra Holmestrand kommune'] | Frants Bernhard Grung (født 28. juni 1847 i Holmestrand, død 3. februar 1931) var en norsk teolog som vant priser og skrev bøker.Han var sønn av skipsfører Ulrik Vilhelm Koren Grung (1819–1902) og Anna Margrethe Hübert (1825–1907), født i henholdsvis Kristiansand og Lillesand. Etter laud fra Aars og Voss' skole i 1866 ble det cand.theol. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1873, der han i 1871 hadde sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Hvorledes forholdt den græske Filosofi i sine Hovedtræk sig til Folkets Religion?». Etter to år som lærer ved middelskolen i Lillesand, studerte han 1874 til 1875 ved tyske universitet, Leipzig og Göttingen. Fra 1877 til 1884 var han bestyrer ved middelskolen i Risør, før han atter reiste til Tyskland og i 1886 kunne innkassere en dr.phil. fra Heidelberg på avhandlingen «Das problem der gewissheit. Grundzüge einer erkenntnisstheorie» om Kant og sånt. Derpå bosatte han seg i København og jobbet som privatlærer.
| Frants Bernhard Grung (født 28. juni 1847 i Holmestrand, død 3. februar 1931) var en norsk teolog som vant priser og skrev bøker.Han var sønn av skipsfører Ulrik Vilhelm Koren Grung (1819–1902) og Anna Margrethe Hübert (1825–1907), født i henholdsvis Kristiansand og Lillesand. Etter laud fra Aars og Voss' skole i 1866 ble det cand.theol. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1873, der han i 1871 hadde sikret seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Hvorledes forholdt den græske Filosofi i sine Hovedtræk sig til Folkets Religion?». Etter to år som lærer ved middelskolen i Lillesand, studerte han 1874 til 1875 ved tyske universitet, Leipzig og Göttingen. Fra 1877 til 1884 var han bestyrer ved middelskolen i Risør, før han atter reiste til Tyskland og i 1886 kunne innkassere en dr.phil. fra Heidelberg på avhandlingen «Das problem der gewissheit. Grundzüge einer erkenntnisstheorie» om Kant og sånt. Derpå bosatte han seg i København og jobbet som privatlærer.
== Utgivelser ==
Anonymt (men det var Frants som skrev) (1874). Bidrag til den sande Lutherdom. Christiania. [Inndratt av forfatteren i 1875, men atter utgitt med fullt navn i 1878 og tittelen «Kristus og Theologi» og oppfølgeren «Kristendom og Theologi».]
Franz Grung (1886). Das problem der gewissheit. Grundzüge einer erkenntnisstheorie. Heidelberg: G. Weiss. [Doktorgrads-avhandling]
Frants Grung (1886). Aandslænker. En psykologisk Udredning af Pessimismens Væsen. København: Gyldendal. [168 sider]
Frants Grung (1887). Skolearbeide og Arbeidsskole : to pædagogiske Foredrag. Bergen. [To foredrag]
== Referanser == | Frants Bernhard Grung (født 28. juni 1847 i Holmestrand, død 3. | 194,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estadi_Cornell%C3%A0-El_Prat | 2023-02-04 | Estadi Cornellà-El Prat | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Byggverk fullført i 2009', 'Kategori:Fotballstadioner i Spania', 'Kategori:Idrettsanlegg i Catalonia', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Estadi Cornellà-El Prat (katalansk uttale: [əsˈtaði kurnəˈʎa əɫ ˈpɾat]), også kjent under sponsornavnet Power8 Stadium i perioden 2014–2021, er et fotballstadion på grensa mellom kommunene Cornellà de Llobregat og El Prat de Llobregat i Catalonia. Det ble åpna 2. august 2009, etter en byggeperiode på tre år, og har en tilskuerkapasitet på 40 500. Det benyttes som hjemmebane av RCD Espanyol. Stadionet har Kategori 4 på UEFAs stadionrangering.
| Estadi Cornellà-El Prat (katalansk uttale: [əsˈtaði kurnəˈʎa əɫ ˈpɾat]), også kjent under sponsornavnet Power8 Stadium i perioden 2014–2021, er et fotballstadion på grensa mellom kommunene Cornellà de Llobregat og El Prat de Llobregat i Catalonia. Det ble åpna 2. august 2009, etter en byggeperiode på tre år, og har en tilskuerkapasitet på 40 500. Det benyttes som hjemmebane av RCD Espanyol. Stadionet har Kategori 4 på UEFAs stadionrangering.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Estadi Cornellà-El Prat på RCD Espanyol sitt nettsted | Estadi Cornellà-El Prat (katalansk uttale: ), også kjent under sponsornavnet Power8 Stadium i perioden 2014–2021,«El estadio del Espanyol pasa a llamarse 'Power8 Stadium' hasta 2021», RTVE, 13. juni 2014. | 194,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varaholla | 2023-02-04 | Varaholla | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Trysil', 'Kategori:Innlandetstubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Varaholla er en bygd i Trysil kommune.
| Varaholla er en bygd i Trysil kommune.
== Litteratur ==
Hertzberg, Ludvig H. (1944). Nydyrkingen i tre østlandsbygder 1918-1939. Oslo: Det Norske geografiske selskab. s. 45.
== Eksterne lenker ==
Varaholla. Faktaark fra Kartverket. | Varaholla er en bygd i Trysil kommune. | 194,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rikard_Frederik_Stalsberg | 2023-02-04 | Rikard Frederik Stalsberg | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergmestere', 'Kategori:Dødsfall i 1907', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bergingeniører', 'Kategori:Personer fra Kongsberg kommune'] | Rikard Frederik Stalsberg (født 1834 i Christiania, død 1907 i Kongsberg) var en norsk bergingeniør som ble sjef for smeltehytten ved Kongsberg Sølvverk.Etter examen artium 1852 ble han utdannet bergkandidat (cand.min.) fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1858. Etter et praktisk bergmanns-kurs ble han i 1859 bestyrer av Folldal Kobberverk (senere kalt Folldal Gruver, etablert 1748), men returnerte til hjemplassen for å bli overstiger ved Kongsberg Sølvverk. I 1865 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Udsigt over de væsentligste Forbedringer ved Jerntilvirkningen i de seneste Decennier». Fra 1875 til 1904 var han hyttemester ved samme sted, altså den med ansvar for foredling av det innsamlede berget. Han hjalp også til fra 1876 til 1895 som 2. lærer ved Kongsberg skogskole i Tislegård og var konstituert skolestyrer fra 1891. Stalsbergs gate i Kongsberg er oppkalt etter ham.
Han var sønn av Frederik Stalsberg (1798–1868) fra Kongsberg og Rebekka Dorothea Haaversdatter (1806) fra Kristiansand. Faren var kjøpmann i Kongsberg. Broren Theodor Christian (1837–1908) ble forstmester, forvalter av skogene i Nordmarka. Rik. F. giftet seg med Adelheid Jacobsen (1838–1888) som var datter til Christian Gotlieb Jacobsen, som var rustmester ved Kongsberg Våpenfabrikk, altså den som hadde tilsyn med våpenlagrene.
| Rikard Frederik Stalsberg (født 1834 i Christiania, død 1907 i Kongsberg) var en norsk bergingeniør som ble sjef for smeltehytten ved Kongsberg Sølvverk.Etter examen artium 1852 ble han utdannet bergkandidat (cand.min.) fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1858. Etter et praktisk bergmanns-kurs ble han i 1859 bestyrer av Folldal Kobberverk (senere kalt Folldal Gruver, etablert 1748), men returnerte til hjemplassen for å bli overstiger ved Kongsberg Sølvverk. I 1865 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Udsigt over de væsentligste Forbedringer ved Jerntilvirkningen i de seneste Decennier». Fra 1875 til 1904 var han hyttemester ved samme sted, altså den med ansvar for foredling av det innsamlede berget. Han hjalp også til fra 1876 til 1895 som 2. lærer ved Kongsberg skogskole i Tislegård og var konstituert skolestyrer fra 1891. Stalsbergs gate i Kongsberg er oppkalt etter ham.
Han var sønn av Frederik Stalsberg (1798–1868) fra Kongsberg og Rebekka Dorothea Haaversdatter (1806) fra Kristiansand. Faren var kjøpmann i Kongsberg. Broren Theodor Christian (1837–1908) ble forstmester, forvalter av skogene i Nordmarka. Rik. F. giftet seg med Adelheid Jacobsen (1838–1888) som var datter til Christian Gotlieb Jacobsen, som var rustmester ved Kongsberg Våpenfabrikk, altså den som hadde tilsyn med våpenlagrene.
== Utgivelser ==
Rik. F. Stalsberg (1866). Udsigt over de væsentligste Forbedringer ved Jerntilvirkningen i de seneste Decennier. Christiania: Johan Dahl.
== Referanser == | thumb|Maleri fra 1875 av [[hyttevesen|smeltehytten ved et jernverk, ikke ulikt arbeidsplassen for Rik. F. | 194,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karyes | 2023-02-04 | Karyes | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Lakonia', 'Kategori:Sider med kart'] | Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova) er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas. Siden regjeringreformen i lokalstyre av 2011 er den i dag en del av kommunen Sparta, som den er en kommunal enhet av. Landsbyen ligger omtrentlig midt mellom Sparta og Tripoli. Befolkningsantallet per 2001 utgjorde 926 innbyggere, noe hadde sunket til 729 i 2011. Landsbyen var en liten polis i antikken og kjent for sitt tempel for Artemis Karyatis.
| Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova) er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas. Siden regjeringreformen i lokalstyre av 2011 er den i dag en del av kommunen Sparta, som den er en kommunal enhet av. Landsbyen ligger omtrentlig midt mellom Sparta og Tripoli. Befolkningsantallet per 2001 utgjorde 926 innbyggere, noe hadde sunket til 729 i 2011. Landsbyen var en liten polis i antikken og kjent for sitt tempel for Artemis Karyatis.
== Historie ==
AntikkenI antikken var byen en liten polis ved navn Karyai (gammelgresk: Καρυαί) i Lakonia som lå nær grensen til Arkadia. Den var lokalisert langs veien fra Tegea til Sparta. Karyai hadde en helligdom for gudinnen Artemis Karyatis og hvor hennes hennes statue sto ute under åpen himmel. Lakedaemonske (spartanske) ugifte kvinner feiret årlig en festival for henne med kordanser. Karyatider, søyler eller pilastere som er skulptert som en kvinneskikkelse, var antagelig navngitt etter disse jomfruene fra Karyai. Før Karyatis var en epitet for Artemis var det antagelig navnet på en lokal gudinne for valnøttreet. Navnet på den antikke polis er blitt videreført til dagens landsby Karyes.
Senere historieDagens landsby ble opprettet av slavere som i middelalderen bosatte seg i regionen. Den ble da kalt for Arakova («Valnøttrærne»). Landsbyen ble herjet og ødelagt i 1826 av muslimske Ibrahim Pasha under den greske selvstendighetskrigen.
Byen tok offisielt navnet Karyes i 1930.
Den 14. og 15. mars 1944 under den andre verdenskrig brente tyske soldater ned 300 hjem og rundt tjue mennesker ble drept.
== Bilder fra landsbyen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Καρυές (Αράχωβα), offisielt nettsted | Karyes (gresk: Καρυές, Karyés; før 1930: Αράχωβα, Arachova)Folketelling av befolkning og husstander per 18. mars 2001 (PDF), Den nasjonale statistikktjeneste i Hellas, 2003 er en gresk landsby og en tidlige kommune i Lakonia i periferien Peloponnes i Hellas. | 194,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Nyhus | 2023-02-04 | Eva Nyhus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske tekstilkunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eva Nyhus (født 15. september 1949) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Risør. Hun ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo 1972-76. Nyhus mottok SHKS-diplom i 1976. Hun har hatt separatutstillinger, blant annet på Galleri Villvin, Risør i 1984 og 1990. Hun har også deltatt på flere kollektive utstillinger, blant annet utstillingen «Med pomp og prakt» i Kristiansand 1988 og utstillingen «Vev 91» i Sverige i 1991.
Nyhus har lang erfaring som tekstildesigner. I 1989-97 arbeidet hun som daglig leder og designer på teppefabrikken Veveriet RuterDame AS. Hun har også arbeidet som daglig leder på teppefabrikken Hødnebø Tepper AS i Risør 1998-2003. I 2004 etablerte hun eget verksted i Risør. Hun forteller på sin hjemmeside at hun i løpet av sin karriere alltid har vendt tilbake til verkstedet i perioder, som kunsthåndverker. På sitt verksted har Nyhus i den senere tid spesialisert seg på luer, og sier at hun ønsker å fordype seg i dette lille, myke og lett formelige plagget . Eva Nyhus er medlem av Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK-Sør-Norge).
| Eva Nyhus (født 15. september 1949) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Risør. Hun ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo 1972-76. Nyhus mottok SHKS-diplom i 1976. Hun har hatt separatutstillinger, blant annet på Galleri Villvin, Risør i 1984 og 1990. Hun har også deltatt på flere kollektive utstillinger, blant annet utstillingen «Med pomp og prakt» i Kristiansand 1988 og utstillingen «Vev 91» i Sverige i 1991.
Nyhus har lang erfaring som tekstildesigner. I 1989-97 arbeidet hun som daglig leder og designer på teppefabrikken Veveriet RuterDame AS. Hun har også arbeidet som daglig leder på teppefabrikken Hødnebø Tepper AS i Risør 1998-2003. I 2004 etablerte hun eget verksted i Risør. Hun forteller på sin hjemmeside at hun i løpet av sin karriere alltid har vendt tilbake til verkstedet i perioder, som kunsthåndverker. På sitt verksted har Nyhus i den senere tid spesialisert seg på luer, og sier at hun ønsker å fordype seg i dette lille, myke og lett formelige plagget . Eva Nyhus er medlem av Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK-Sør-Norge).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harald Solberg (1996): Norske kunsthåndverkere Agder, s. 39 og 55.
== Eksterne lenker ==
Eva Nyhus' hjemmesider | Eva Nyhus (født 15. september 1949) er en norsk tekstilkunstner, bosatt i Risør. | 194,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1982 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1982 | ['Kategori:1980-årene på Kypros', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1982'] | Kypros deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Kypros deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. | 194,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Mighty_Heart | 2023-02-04 | A Mighty Heart | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografier', 'Kategori:Bøker fra 2003'] | A Mighty Heart er en biografi skrevet av Mariane Pearl om hennes avdøde mann, den amerikanske journalisten Daniel Pearl, som ble kidnappet og henrettet av pakistanske militante som var tilhengere av Al-Qaida.Boken ble publisert i 2003, og senere filmatisert med Dan Futterman i rollen som Daniel Pearl og Angelina Jolie i rollen som Mariane Pearl. Filmen ble lansert i 2007, og handler også om amerikanske myndigheters forsøk på finne de ansvarlige for kidnappingen og drapet, og stille de skyldige for retten.
| A Mighty Heart er en biografi skrevet av Mariane Pearl om hennes avdøde mann, den amerikanske journalisten Daniel Pearl, som ble kidnappet og henrettet av pakistanske militante som var tilhengere av Al-Qaida.Boken ble publisert i 2003, og senere filmatisert med Dan Futterman i rollen som Daniel Pearl og Angelina Jolie i rollen som Mariane Pearl. Filmen ble lansert i 2007, og handler også om amerikanske myndigheters forsøk på finne de ansvarlige for kidnappingen og drapet, og stille de skyldige for retten.
== Referanser == | A Mighty Heart er en biografi skrevet av Mariane Pearl om hennes avdøde mann, den amerikanske journalisten Daniel Pearl, som ble kidnappet og henrettet av pakistanske militante som var tilhengere av Al-Qaida. | 194,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Onsum | 2023-02-04 | Ivar Onsum | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1881', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Molde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Ivar G. Onsum (født 11. desember 1834 i Molde, død 19. juni 1881 i danske Slagelse) var en norsk lege som publiserte innen farmakologi, altså hvordan kroppen reagerer på kjemiske substanser.Han var sønn av Gudbrand Onsum (1787–1856) og Marie Iversdatter Fyksen (1791–1868). Faren var fra Gausdal og flyttet til Veblungsnes, seinere Molde som handelsmann. Ivar var lillebror til Oluf Onsum (1820–1899) som grunnla Christiania Spigerverk. Etter oppveksten i Molde reiste Ivar til Christiania han også, og ble i 1852 uteksaminert fra Nissens skole og i 1860 tildelt en cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet.
Han hadde da tjenestegjort ett år som kandidatlege ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen fra 1859, såvel som vært assistentlege ved Gaustad sykehus en tid i 1861. Fra 1861 til 1863 studerte han farmakologi og balneologi (læren om hvordan bad kan kurere sykdommer) ved tyske læresteder som Berlin, Wien, Tubingen, samt på diverse spa i Tyrol, Sveits og Tyskland. Etter hjemkomsten var han fra 1864 til 1865 universitetsstipendiat i farmakologi, som innebar labundervisning. En boikott fra misfornøyde studentene gjorde at Onsum tapte for Ernst Ferdinand Lochmann (1820–1891) i kampen om et ledig professorat. I stedet tok Ivar jobb som reservelege ved Gaustad sykehus fra 1866 til 1869.
I 1870 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på avhandlingen «Undersøgelse af Tobakens Virkninger» og ble militærlege, kompanichirurg. Året etter giftet han seg med den nesten tyve år yngre Helene Sofie Forsdal (1852–1879) fra Grimstad. De fikk flere barn og var bosatt i Dronningens Gate. Fra 1874 satt han ett år i stillingen som national Korpslæge før han gikk tilbake til det sivile Botsfengselet i en vanlig legestilling der han i 1877 ble utsatt for drapsforsøk av en innsatt. Året etter inntraff Onsumslaget da arbeiderne angrep brorens bopel «Onsumslottet» i St. Halvardsgate 33. Ivar trakk seg tilbake fra legegjerningen i slutten av 1879, det året kona døde. Ifølge hans biografi døde han av en hjernesykdom, men også som sinnssyk i den danske byen Slagelse på vei til et tysk sinnssyke-asyl.
| Ivar G. Onsum (født 11. desember 1834 i Molde, død 19. juni 1881 i danske Slagelse) var en norsk lege som publiserte innen farmakologi, altså hvordan kroppen reagerer på kjemiske substanser.Han var sønn av Gudbrand Onsum (1787–1856) og Marie Iversdatter Fyksen (1791–1868). Faren var fra Gausdal og flyttet til Veblungsnes, seinere Molde som handelsmann. Ivar var lillebror til Oluf Onsum (1820–1899) som grunnla Christiania Spigerverk. Etter oppveksten i Molde reiste Ivar til Christiania han også, og ble i 1852 uteksaminert fra Nissens skole og i 1860 tildelt en cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet.
Han hadde da tjenestegjort ett år som kandidatlege ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen fra 1859, såvel som vært assistentlege ved Gaustad sykehus en tid i 1861. Fra 1861 til 1863 studerte han farmakologi og balneologi (læren om hvordan bad kan kurere sykdommer) ved tyske læresteder som Berlin, Wien, Tubingen, samt på diverse spa i Tyrol, Sveits og Tyskland. Etter hjemkomsten var han fra 1864 til 1865 universitetsstipendiat i farmakologi, som innebar labundervisning. En boikott fra misfornøyde studentene gjorde at Onsum tapte for Ernst Ferdinand Lochmann (1820–1891) i kampen om et ledig professorat. I stedet tok Ivar jobb som reservelege ved Gaustad sykehus fra 1866 til 1869.
I 1870 sikret han seg H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på avhandlingen «Undersøgelse af Tobakens Virkninger» og ble militærlege, kompanichirurg. Året etter giftet han seg med den nesten tyve år yngre Helene Sofie Forsdal (1852–1879) fra Grimstad. De fikk flere barn og var bosatt i Dronningens Gate. Fra 1874 satt han ett år i stillingen som national Korpslæge før han gikk tilbake til det sivile Botsfengselet i en vanlig legestilling der han i 1877 ble utsatt for drapsforsøk av en innsatt. Året etter inntraff Onsumslaget da arbeiderne angrep brorens bopel «Onsumslottet» i St. Halvardsgate 33. Ivar trakk seg tilbake fra legegjerningen i slutten av 1879, det året kona døde. Ifølge hans biografi døde han av en hjernesykdom, men også som sinnssyk i den danske byen Slagelse på vei til et tysk sinnssyke-asyl.
== Publikasjoner (utdrag) ==
Om Kviksølvforbindelsernes physiologiske-chemiske Forholde, NML, vol. XVIII, s. 242–54, 1864
Om Nitroglycerin, NML, vol. XIX, s. 36–42, 1865
== Referanser == | Ivar G. Onsum (født 11. | 194,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K-means | 2023-02-04 | K-means | ['Kategori:Algoritmer', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Språkvask 2022-09'] | k-means er en grupperingsalgoritme som brukes i informatikk, kunstig Intelligens og matematisk optimering for å klassifisere enheter i kategorier eller grupper, såkalt klynging. Den brukes mye i datautvinning. k-means lar en velge antall kategorier (k). Algoritmen kategoriserer enhetene automatisk og gjør seg ferdig når den har kommet frem til faste kategorier.
| k-means er en grupperingsalgoritme som brukes i informatikk, kunstig Intelligens og matematisk optimering for å klassifisere enheter i kategorier eller grupper, såkalt klynging. Den brukes mye i datautvinning. k-means lar en velge antall kategorier (k). Algoritmen kategoriserer enhetene automatisk og gjør seg ferdig når den har kommet frem til faste kategorier.
== Beskrivelse ==
k-means er en vektorkvantiseringsmetode som opprinnelig kommer fra signalbehandling. Den er populær innen grupperingsanalyse i datautvinning. k-means forsøker å inndele n observasjoner i k grupper, hvor hver observasjon hører til gruppens nærmeste gjennomsnitt, som fungerer som en prototype for gruppen. Dette resulterer i en inndeling av dataområdet i Voronoi-celler.
Problemet er beregningsmessig vanskelig, men det finnes effektive heuristiske algoritmer som vanligvis blir anvendt og som raskt samles til et lokalt optimal. Disse ligner vanligvis på forventnings-maksimeringsalgoritmen for blandinger av normalfordelinger via en iterativ justeringstilnærming brukt av begge algoritmer. I tillegg bruker begge gruppe-sentere for å modellere informasjonen; derimot har k-means en tendens til å finne grupper av sammenlignbar utbredelse, mens forventnings-maksimeringsmekanismen tillater grupper med forskjellige former.
== Bakgrunn ==
Termen «k-means» ble først brukt av James MacQueen i 1967 , selv om ideen først ble beskrevet av Hugo Steinhaus i 1957. Standardalgoritmen ble først foreslått av Stuart Lloyd i 1957 som en teknikk for PCM, selv om den ikke ble publisert utenfor Bell Labs før 1982. I 1965 publiserte E. W. Forgy en metode som essensielt er den samme. På grunn av dette er metoden av og til referert til som Lloyd-Forgy . En mer effektiv versjon ble foreslått og publisert i Fortran av Hartigan og Wong i 1975/1979.
== Algoritmen ==
Gitt et sett av observasjoner (x1, x2, …, xn), hvor hver observasjon er en d-dimensjonal reell vektor, forsøker k-means å dele inn de n observasjonene i k (≤ n) sett S = {S1, S2, …, Sk} for å minimere summen av “within-cluster sum of squares” (WCSS), altså summen av kvadrater innenfor gruppen. Med andre ord forsøker den å finne:
hvor µi er gjennomsnittet av punktene i Si.
=== Standardalgoritmen ===
Den mest vanlige algoritmen bruker en iterativ justeringsteknikk. På grunn av sin utbredelse er den ofte bare referert til som k-means algoritmen. Den er også referert til som Lloyd’s algoritme, spesielt innenfor informatikk-miljøet.
Initiering
Putter alle verdiene inn
Velger k tilfeldige verdier som senter.Løkke
Legger alle verdier inn i grupper basert på nærmeste senter
Kalkulerer nytt senter basert på gjennomsnittet av alle verdiene i en klynge.
Fortsetter til center ikke flytter seg.Demonstrasjon av standardalgoritmen
Algoritmen i seg selv tar inn alle elementene som skal sorteres. Deretter velger den tilfeldige verdier som senter for hver kategori. I dette eksempelet brukes tre kategorier, og algoritmen velger da ut tre tilfeldige sentre. Videre legges alle elementene inn i kategorien tilhørende senteret de har kortest euklidisk distanse til. I siste fase av løkken regnes nye sentere ut basert på gjennomsnittet av alle verdiene i kategoriene. Deretter legges verdiene på nytt inn i kategoriene som nå er nærmest, basert på eukledisk distanse.
Dette fortsetter til alle kategorienes senter slutter å endre seg. Dette vil si at alle verdiene har funnet en kategori som passer og kategorienes sentroider har stabilisert seg.
=== Variasjoner ===
Jenks natural breaks optimization
k-medians-gruppering
k-medoids
Fuzzy C-Means Clustering
Gaussian mixture (gaussisk miks)
Flere metoder for å velge bedre startgrupper, for eksempel k-means++
Filtreringsalgoritmen bruker kd-trær for å øke hastigheten på hvert k-means steg
Noen metoder forsøker å øke hastigheten på hvert k-means steg ved å bruke coresets eller triangelaksiomet
Unnslippe lokale optima ved å bytte punkter mellom klynger
Den sfæriske k-means-algoritmen passer godt til retningsdata
Minkowski metric weighted k-means forholder seg til irrelevante trekk ved å tilegne gruppe-spesifikke vekter til hvert trekk
== Referanser == | k-means er en grupperingsalgoritme som brukes i informatikk, kunstig Intelligens og matematisk optimering for å klassifisere enheter i kategorier eller grupper, såkalt klynging. Den brukes mye i datautvinning. | 194,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kine_Bortheim_Jentoft | 2023-02-04 | Kine Bortheim Jentoft | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Flora kommune'] | Kine Bortheim Jentoft (født 6. desember 1995 i Førde, oppvokst i Florø) er en norsk skuespiller.
I 2014 spilte hun 16 år gamle Sarah Lambrecht i filmen Hevn med premiere 6. november 2015.
Filmen er en psykologisk thriller basert på Ingvar Ambjørnsen roman med samme tittel fra 2001.
Bortheim Jentoft spiller datteren til Trond Espen Seim
I 2011 hadde hun en statistrolle i den norske såpeserien Hotel Cæsar.
Hun har også spilt viking i det historiske spelet Kinnaspelet i 4 år.Bortheim Jentoft har vært elev ved Flora videregående skole i Florø i perioden 2011-2014.
| Kine Bortheim Jentoft (født 6. desember 1995 i Førde, oppvokst i Florø) er en norsk skuespiller.
I 2014 spilte hun 16 år gamle Sarah Lambrecht i filmen Hevn med premiere 6. november 2015.
Filmen er en psykologisk thriller basert på Ingvar Ambjørnsen roman med samme tittel fra 2001.
Bortheim Jentoft spiller datteren til Trond Espen Seim
I 2011 hadde hun en statistrolle i den norske såpeserien Hotel Cæsar.
Hun har også spilt viking i det historiske spelet Kinnaspelet i 4 år.Bortheim Jentoft har vært elev ved Flora videregående skole i Florø i perioden 2011-2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kine Bortheim Jentoft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kine Bortheim Jentoft på Internet Movie Database
(en) Kine Bortheim Jentoft hos The Movie Database
(no) Nrk Sogn og Fjordane, spelar inn thriller i Fjærland
(no) Firdaposten lokalnytt
(no) Nrk Radio, Kine Bortheim Jentoft spelar inn film i Fjærland | Kine Bortheim Jentoft (født 6. desember 1995 i Førde, oppvokst i Florø) er en norsk skuespiller. | 194,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Porsanger | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Porsanger | ['Kategori:Ordførere i Porsanger', 'Kategori:Ordførerlister i Troms og Finnmark', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over ordførere i Porsanger. Kistrand ble opprettet som kommune med formannskapslovene av 1837. Kautokeino, Kjelvik (senere Nordkapp) og Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1851, 1861 og 1866. I 1964 endret Kistrand kommune navn til Porsanger kommune.
| Liste over ordførere i Porsanger. Kistrand ble opprettet som kommune med formannskapslovene av 1837. Kautokeino, Kjelvik (senere Nordkapp) og Karasjok ble utskilt fra Kistrand i 1851, 1861 og 1866. I 1964 endret Kistrand kommune navn til Porsanger kommune.
== Referanser == | Liste over ordførere i Porsanger. Kistrand ble opprettet som kommune med formannskapslovene av 1837. | 194,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villvin_kunstgruppe | 2023-02-04 | Villvin kunstgruppe | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1976', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere'] | Villvin kunstgruppe er et fellesskap av kunsthåndverkere i Risør, dannet i 1976. Tanken bak fellesskapet var «Sammen er vi sterke», og de fem grunnleggerne av Villvin var alle uteksaminert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo høsten 1975. Disse var Arnfinn Haugen, Bibiche Mourier, Kristin Hostvedt, Karin Meyer Pedersen og Ola Haukvik.
I 1976 hadde Risør nylig investert i et nytt kulturhus, og byens kulturstyre var interessert i å videreutvikle Villvin. Mange kunsthåndverkere og billedkunstnere flyttet til Risør. Noen kom for å bli, andre kunstnere bodde i byen en kortere periode. I 1978 ble Villvin kunsthåndverkmarked arrangert for første gang. Det har utviklet seg fra 12 utstillere den gang, til å bli et av landets største kunsthåndverkmarkeder med over hundre profesjonelle kunsthåndverkere fra Norge, Sverige og Danmark. Behovet for å samles kollegialt, og behovet for å vise publikum mangfoldet av kunsthåndverk, dannet opptakten til kunsthåndverkmarkedet. I juni 1988 ble Galleri Villvin åpnet i Risør, et helårs åpent galleri i Risør med kunsthåndverk fra hele Skandinavia.
Villvin kunstgruppe har mottatt priser for sitt arbeid tre ganger. I 1988 fikk gruppa Aust-Agder fylkeskulturpris. I 1992 fikk de Norsk Forms pris for «unge og lovende formgivere», og i 1997 ble de tildelt Scheiblers legats hederspris for «målrettet innsats preget av pågangsmot, talent og kvalitet i formidling av kunsthåndverk i Norge».
| Villvin kunstgruppe er et fellesskap av kunsthåndverkere i Risør, dannet i 1976. Tanken bak fellesskapet var «Sammen er vi sterke», og de fem grunnleggerne av Villvin var alle uteksaminert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo høsten 1975. Disse var Arnfinn Haugen, Bibiche Mourier, Kristin Hostvedt, Karin Meyer Pedersen og Ola Haukvik.
I 1976 hadde Risør nylig investert i et nytt kulturhus, og byens kulturstyre var interessert i å videreutvikle Villvin. Mange kunsthåndverkere og billedkunstnere flyttet til Risør. Noen kom for å bli, andre kunstnere bodde i byen en kortere periode. I 1978 ble Villvin kunsthåndverkmarked arrangert for første gang. Det har utviklet seg fra 12 utstillere den gang, til å bli et av landets største kunsthåndverkmarkeder med over hundre profesjonelle kunsthåndverkere fra Norge, Sverige og Danmark. Behovet for å samles kollegialt, og behovet for å vise publikum mangfoldet av kunsthåndverk, dannet opptakten til kunsthåndverkmarkedet. I juni 1988 ble Galleri Villvin åpnet i Risør, et helårs åpent galleri i Risør med kunsthåndverk fra hele Skandinavia.
Villvin kunstgruppe har mottatt priser for sitt arbeid tre ganger. I 1988 fikk gruppa Aust-Agder fylkeskulturpris. I 1992 fikk de Norsk Forms pris for «unge og lovende formgivere», og i 1997 ble de tildelt Scheiblers legats hederspris for «målrettet innsats preget av pågangsmot, talent og kvalitet i formidling av kunsthåndverk i Norge».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harald Solberg (1996): Norske kunsthåndverkere Agder, s. 10 og 11.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Villvin kunstgruppe er et fellesskap av kunsthåndverkere i Risør, dannet i 1976Fredin, Mariann Aalmo: «Venner i villvin» i Dagbladet 14. juli 2001, side 60.. | 194,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitra_sorenskriveri | 2023-02-04 | Hitra sorenskriveri | ['Kategori:Sorenskriverier i Norge'] | Hitra sorenskriveri ble opprettet ved kongelig resolusjon 6. oktober 1916, idet Fosen sorenskriveri ble delt i Fosen sorenskriveri og Hitra sorenskriveri. Hitra sorenskriveri besto av tinglagene Frøya, Hitra, Fillan, Hemne og Agdenes. Hitra sorenskriveri ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. mars 1959. Fosen sorenskriveri og Orkdal sorenskriveri delte det nedlagte embetet mellom seg, ved at Fosen sorenskriveri tok seg av kommunen på øygruppene Hitra og Frøya. Orkdal sorenskriveri fikk tilført fastlandskommunene Hemne og Agdenes.
Sorenskrivere i Hitra:
F. L. Midelfart 1917 - 1926
P. Haukås 1926 - 1937
S. Berg 1937 – 1946
K. L. Christiansen 1946 – 1947
O. Hagen 1948 – 1959
| Hitra sorenskriveri ble opprettet ved kongelig resolusjon 6. oktober 1916, idet Fosen sorenskriveri ble delt i Fosen sorenskriveri og Hitra sorenskriveri. Hitra sorenskriveri besto av tinglagene Frøya, Hitra, Fillan, Hemne og Agdenes. Hitra sorenskriveri ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. mars 1959. Fosen sorenskriveri og Orkdal sorenskriveri delte det nedlagte embetet mellom seg, ved at Fosen sorenskriveri tok seg av kommunen på øygruppene Hitra og Frøya. Orkdal sorenskriveri fikk tilført fastlandskommunene Hemne og Agdenes.
Sorenskrivere i Hitra:
F. L. Midelfart 1917 - 1926
P. Haukås 1926 - 1937
S. Berg 1937 – 1946
K. L. Christiansen 1946 – 1947
O. Hagen 1948 – 1959
== Arkiv ==
Arkivet etter Hitra Sorenskriveri er avlevert til Statsarkivet i Trondheim
== Kilder ==
Innledning til arkivkatalog for Hitra sorenskriveri
== Eksterne lenker ==
Arkivkatalog for Hitra sorenskriveri hos Statsarkivet i Trondheim | Hitra sorenskriveri ble opprettet ved kongelig resolusjon 6. oktober 1916, idet Fosen sorenskriveri ble delt i Fosen sorenskriveri og Hitra sorenskriveri. | 194,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Mighty_Heart_(film) | 2023-02-04 | A Mighty Heart (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2007'] | A Mighty Heart er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2007, regissert av Michael Winterbottom. Filmen ble utgitt i Nord-Amerika den 22. juni 2007, og er en detaljert redegjørelse av hvordan den amerikanske journalisten Daniel Pearl ble kidnappet og halshugget av pakistanske terrorister i 2002. Filmen tar også for seg innsatsen til det amerikanske Justisdepartementet og Diplomatic Security Service (DSS) i det amerikanske Utenriksdepartementet for å spore opp terroristene, og bringe dem for retten. Filmen er en tilpasning av enken etter den avdøde journalisten, Mariane Pearl, sine memoarer, A Mighty Heart, som ble publisert i 2003. I filmen fikk Dan Futterman rollen som Daniel Pearl, og Angelina Jolie har rollen som Mariane Pearl.
| A Mighty Heart er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2007, regissert av Michael Winterbottom. Filmen ble utgitt i Nord-Amerika den 22. juni 2007, og er en detaljert redegjørelse av hvordan den amerikanske journalisten Daniel Pearl ble kidnappet og halshugget av pakistanske terrorister i 2002. Filmen tar også for seg innsatsen til det amerikanske Justisdepartementet og Diplomatic Security Service (DSS) i det amerikanske Utenriksdepartementet for å spore opp terroristene, og bringe dem for retten. Filmen er en tilpasning av enken etter den avdøde journalisten, Mariane Pearl, sine memoarer, A Mighty Heart, som ble publisert i 2003. I filmen fikk Dan Futterman rollen som Daniel Pearl, og Angelina Jolie har rollen som Mariane Pearl.
== Rolleliste ==
Dan Futterman som journalist Daniel Pearl
Angelina Jolie som Mariane Pearl
Will Patton som Randall Bennett, fra Diplomatic Security Service.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) A Mighty Heart på Internet Movie Database
(no) A Mighty Heart hos Filmfront
(sv) A Mighty Heart i Svensk Filmdatabas
(da) A Mighty Heart i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) A Mighty Heart på Allociné
(nl) A Mighty Heart på MovieMeter
(en) A Mighty Heart på AllMovie
(en) A Mighty Heart på Rotten Tomatoes
(en) A Mighty Heart på Metacritic
(en) A Mighty Heart på Box Office Mojo | USA | 194,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Hero_6_(film) | 2023-02-04 | Big Hero 6 (film) | ['Kategori:Animerte actionfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmer innspilt i 3D-format', 'Kategori:Animerte filmkomedier fra USA', 'Kategori:Animerte science fiction-filmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på Marvel Comics', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Oscar-vinnere (animasjonsfilm)'] | Big Hero 6 er en amerikansk animert actioneventyr- og science fiction-film for barn fra 2014 produsert av Disney. Filmen handler om det 14-årige geniet Hiro og hans harmløse oppblåsbare tjenesterobot, Baymax. Når byen han bor i trues av en ødeleggende hendelse allierer han seg med fire venner for å finne ut av og bekjempe trusselen. Hiro forvandler både vennene og den oppblåsbare roboten til en gjeng høyteknologiske superhelter og kaller gruppen Big Hero 6. Filmen er løst basert på Marvel-serien med samme navn. Den er dataanimert og utgitt i både 2D og i 3D.
Filmen er den 54. i rekken av Disneys klassikere.
Den ble godt mottatt av anmelderne, og ble også en publikumsuksess.
| Big Hero 6 er en amerikansk animert actioneventyr- og science fiction-film for barn fra 2014 produsert av Disney. Filmen handler om det 14-årige geniet Hiro og hans harmløse oppblåsbare tjenesterobot, Baymax. Når byen han bor i trues av en ødeleggende hendelse allierer han seg med fire venner for å finne ut av og bekjempe trusselen. Hiro forvandler både vennene og den oppblåsbare roboten til en gjeng høyteknologiske superhelter og kaller gruppen Big Hero 6. Filmen er løst basert på Marvel-serien med samme navn. Den er dataanimert og utgitt i både 2D og i 3D.
Filmen er den 54. i rekken av Disneys klassikere.
Den ble godt mottatt av anmelderne, og ble også en publikumsuksess.
== Handlingsreferat ==
Hiro Hamada er et 14 år gammel geni når det gjelder robotikk, og bor i den futuristiske byen "San Fransokyo" som bruker mye av sin fritid på å spille robot-kamper. Hans eldre bror Tadashi tar ham med til et laboratorium ved San Fransokyo Institute of Technology, hvor Hiro møter Tadashis venner, Go Go, Wasabi, Honey Lemon og Fred, og Baymax, en oppblåsbar helse-robot som Tadashi bygde. De møter også Professor Robert Callaghan, leder for universitetets robotikk-program. Hiro bestemmer seg for å søke seg til universitetet.
For å melde seg på, blir han nødt til å presentere et prosjekt: mikroboter, svermer av veldig små roboter som kan kobles sammen i et hvilket som helst tenkelig arrangement ved hjelp av en sender. Hiro avslår et tilbud fra Alistair Krei, administrerende direktør for Krei Tech, om å markedsføre mikrobotene, og Callaghan aksepterer ham som student ved universitetet. Familien feirer hans suksess, når det plutselig bryter ut en massiv brann i utstillingshallen, og Tadashi løper inn for å redde Callaghan - den eneste personen som var igjen. Bygningen eksploderer få øyeblikk senere.
To uker senere aktiverer Hiro, i sorg over Tadashis dødfall, roboten Baymax ved ett uhell. De finner Hiros eneste gjenværende mikrobot, og følger den til noe som ser ut som et forlatt lager. De oppdager at noen har masse-produsert mikrobotene. En mann med Kabuki-maske angriper dem med mikroboten. De flykter. Men Hiro begynner å mistenke at brannen som tok broren hans ikke var tilfeldig, og egentlig ble startet av mannen i kabuki-maske for å dekke over tyveriet av mikrobotene. Hiro og vennene hans forsøker å spore opp den maskerte mannen. Men den maskerte mannen angriper dem igjen, men de avslører ham som Callaghan - som overlevde eksplosjonen som drepte Tadashi. Hiro søker derfor hevn mot de som han mener stod bak dødsfallet til Tadashi.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
Big Hero 6 ble en meget populær kinofilm. Den innbrakte $657,8 millioner på verdensbasis, hvorav $222,5 millioner i USA, $83,8 millioner i Kina, $76,8 millioner i Japan og $2,1 millioner i Norge. I tillegg innbrakte den $101,3 millioner på DVD-salg i USA. Ifølge The Numbers havnet den på 11. plass over de mest innbringende kinofilmene i 2014 og på 10. plass i USA. I Norge hadde den drøyt 181 000 besøkende og ble den 20. mest besøkte filmen i 2015.Produksjonskostnadene var på $165 millioner.
=== Anmelderne ===
Den ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 89 % på Rotten Tomatoes.
=== Priser ===
Den ble tildelt Oscar i klassen beste animasjonsfilm. Den fikk også en Annie-pris for spesialeffektene.
== Stemmeskuespillere ==
(de fremste rollene)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Big Hero 6 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Big Hero 6 på Internet Movie Database
(no) Big Hero 6 hos Filmfront
(sv) Big Hero 6 i Svensk Filmdatabas
(da) Big Hero 6 i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Big Hero 6 på Allociné
(nl) Big Hero 6 på MovieMeter
(en) Big Hero 6 på AllMovie
(en) Big Hero 6 på Turner Classic Movies
(en) Big Hero 6 på Rotten Tomatoes
(en) Big Hero 6 på Metacritic
(no) Big Hero 6 hos Filmweb | |manus= | 194,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ningirsu | 2023-02-04 | Ningirsu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fruktbarhetsguder', 'Kategori:Jaktguder', 'Kategori:Krigsguder', 'Kategori:Mesopotamisk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sumer'] | Ningirsu (Herren av Girsu) er en sumerisk guddom. Han var bygud for byen Girsu og hovedgud for bystaten Lagasj. Han ble til dels likestilt med guden Ninurta.
Ningirsu var sønn av guden Enlil; i byen Lagasj gjaldt hovedguden An som hans far. Han var mannen til gudinnen Baba og bror til blant annet gudene Nanna, Nanše og Nisaba. Han var på den ene side en jakt- og krigsgud, på den annen en fruktbarhetsgud med ansvar for åkerbruket. Hans symboldyr var ørn med løvekropp - Imdugud.
| Ningirsu (Herren av Girsu) er en sumerisk guddom. Han var bygud for byen Girsu og hovedgud for bystaten Lagasj. Han ble til dels likestilt med guden Ninurta.
Ningirsu var sønn av guden Enlil; i byen Lagasj gjaldt hovedguden An som hans far. Han var mannen til gudinnen Baba og bror til blant annet gudene Nanna, Nanše og Nisaba. Han var på den ene side en jakt- og krigsgud, på den annen en fruktbarhetsgud med ansvar for åkerbruket. Hans symboldyr var ørn med løvekropp - Imdugud.
== Litteratur ==
Michael Senior: Vem är vem i mytologin: 1200 mytologiska gestalter från hela världen. Stockholm: Rabén & Sjögren. 1987. ISBN 91-29-58226-1
Helmut Freydank o.a.: Lexikon Alter Orient. Ägypten * Indien * China * Vorderasien. VMA-Verlag, Wiesbaden 1997, ISBN 3-928127-40-3.
Gwendolyn Leick: A Dictionary of Ancient Near Eastern Mythology. Routledge Chapman & Hall, New York 1998, ISBN 0-4151-9811-9
Brigitte Groneberg: Die Götter des Zweistromlandes. Kulte, Mythen, Epen. Artemis & Winkler, Stuttgart 2004, ISBN 3-7608-2306-8.
== Referanser == | Ningirsu (Herren av Girsu) er en sumerisk guddom. Han var bygud for byen Girsu og hovedgud for bystaten Lagasj. | 194,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Lund | 2023-02-04 | Robert Lund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Personer fra Hobøl kommune'] | Robert Lund (født 13. mars 1884 i Tomter i Østfold, død 14. juli 1955) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1925 til 1931 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Lund begynte å jobbe i jernbanen alt som fjortenåring, da han i 1983 ble oppslager i jernbanens smie. I 1902 ble han lokomotivpusser, i 1910 fyrbøter og i 1917 lokomotivfører i Bergens distrikt, med stasjonering på Voss.
Mens han tjenestegjorde på Vestlandet var han aktiv i fagforeningen, og hadde fra 1923 til 1924 vervet som formann i Bergens distrikts lokomotivpersonales forening. Etter formannsperioden var han sekretær i denne foreningen.
På NLF-landsmøtet i 1924 ble han valgt til nestformann i forbundet, men måtte allerede i desember samme året ta over stillingen både som forretningsfører og formann, da den landsmøtevalgte formannen Emil Sandberg måtte trekke seg i forbindelse med en opprivende underslagssak. På landsmøtet i mai 1925 ble Lund enstemmig valgt til formann. Lund ledet NLF i en tid sterk preget av at man nettopp hadde tapt en større jernbanestreik, og han hadde en krevende jobb både med å lose NLF samlet gjennom motgang og sikre at NLF opprettholdt sin tilknytning til Landsorganisasjonen.
I 1931 frasa han seg gjenvalg og gikk tilbake til jobben som lokomotivfører. Fra 1933 var han visepresident i Nordisk Jernbaneunion, og fra 1934 president i Nordisk Lokomotivmannsforbund.
Han gikk av med pensjon i 1945, men var fortsatt aktiv i fagforeningsarbeidet. Fra 1947 til 1951 var han formann i Oslo Distrikts Lokomotivpersonales Forening. Han ble æresmedlem i distriktsforeningen, og i 1949 også i Forbundet.
Lund var medlem av Arbeiderpartiet.
| Robert Lund (født 13. mars 1884 i Tomter i Østfold, død 14. juli 1955) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1925 til 1931 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Lund begynte å jobbe i jernbanen alt som fjortenåring, da han i 1983 ble oppslager i jernbanens smie. I 1902 ble han lokomotivpusser, i 1910 fyrbøter og i 1917 lokomotivfører i Bergens distrikt, med stasjonering på Voss.
Mens han tjenestegjorde på Vestlandet var han aktiv i fagforeningen, og hadde fra 1923 til 1924 vervet som formann i Bergens distrikts lokomotivpersonales forening. Etter formannsperioden var han sekretær i denne foreningen.
På NLF-landsmøtet i 1924 ble han valgt til nestformann i forbundet, men måtte allerede i desember samme året ta over stillingen både som forretningsfører og formann, da den landsmøtevalgte formannen Emil Sandberg måtte trekke seg i forbindelse med en opprivende underslagssak. På landsmøtet i mai 1925 ble Lund enstemmig valgt til formann. Lund ledet NLF i en tid sterk preget av at man nettopp hadde tapt en større jernbanestreik, og han hadde en krevende jobb både med å lose NLF samlet gjennom motgang og sikre at NLF opprettholdt sin tilknytning til Landsorganisasjonen.
I 1931 frasa han seg gjenvalg og gikk tilbake til jobben som lokomotivfører. Fra 1933 var han visepresident i Nordisk Jernbaneunion, og fra 1934 president i Nordisk Lokomotivmannsforbund.
Han gikk av med pensjon i 1945, men var fortsatt aktiv i fagforeningsarbeidet. Fra 1947 til 1951 var han formann i Oslo Distrikts Lokomotivpersonales Forening. Han ble æresmedlem i distriktsforeningen, og i 1949 også i Forbundet.
Lund var medlem av Arbeiderpartiet.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Robert Lund», side 263, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Robert Lund», side 195, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Robert Lund (født 13. mars 1884 i Tomter i Østfold, død 14. | 194,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visst_nappar_det | 2023-02-04 | Visst nappar det | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeprogrammer', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Svenske dokumentarserier', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT'] | Visst nappar det var et svensk fiskeprogram med Larz-Thure Ljungdahl og Bengt Öste som gikk på SVT fra 1980 til 1994. Det ble laget til sammen 105 programmer i serien.
| Visst nappar det var et svensk fiskeprogram med Larz-Thure Ljungdahl og Bengt Öste som gikk på SVT fra 1980 til 1994. Det ble laget til sammen 105 programmer i serien.
== Referanser == | Visst nappar det var et svensk fiskeprogram med Larz-Thure Ljungdahl og Bengt Öste som gikk på SVT fra 1980 til 1994. Det ble laget til sammen 105 programmer i serien. | 194,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene på Kypros', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986'] | Kypros deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Utøverne fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Utøverne fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Kypros deltok under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 194,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene på Kypros', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Kypros deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 194,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flueblomslekta | 2023-02-04 | Flueblomslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Orkidéfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Flueblomslekta (Ophrys) er en slekt i orkidéfamilien.
De er flerårige urter med en rund rotknoll. De fleste bladene er grunnstilte, men det er som regel ett–to blader som sitter med slirer rundt stengelen. Blomstene sitter i aks. Leppen i blomsten er stor og har et blankt og mønstret felt, speculum. Pollineringen er meget spesiell. Leppen etterligner insekter, og hannene til bestemte insektarter prøver å parre seg med blomsten og fører slik pollen fra blomst til blomst.
Avgrensingen mellom artene er vanskelig, og det er også mange hybrider. Ulike oversikter angir mellom 10 og 260 arter. Plants of the World Online fra Kew Science regner med 29 arter. Utbredelsen omfatter Makaronesia, Europa, Nord-Afrika og Asia østover til Kopet Dag i sørvestlige Turkmenistan. De fleste artene er begrenset til middelhavsområdet, og i Norge finnes det bare én art, flueblom (Ophrys insectifera).
Pollinatorene er hanbier i familiene Andrenidae, Anthophoridae, Megachilidae, Apidae og Colletidae, vepser i Sphecidae og Scoliidae og, i to tilfeller, biller i Scarabaeidae.
| Flueblomslekta (Ophrys) er en slekt i orkidéfamilien.
De er flerårige urter med en rund rotknoll. De fleste bladene er grunnstilte, men det er som regel ett–to blader som sitter med slirer rundt stengelen. Blomstene sitter i aks. Leppen i blomsten er stor og har et blankt og mønstret felt, speculum. Pollineringen er meget spesiell. Leppen etterligner insekter, og hannene til bestemte insektarter prøver å parre seg med blomsten og fører slik pollen fra blomst til blomst.
Avgrensingen mellom artene er vanskelig, og det er også mange hybrider. Ulike oversikter angir mellom 10 og 260 arter. Plants of the World Online fra Kew Science regner med 29 arter. Utbredelsen omfatter Makaronesia, Europa, Nord-Afrika og Asia østover til Kopet Dag i sørvestlige Turkmenistan. De fleste artene er begrenset til middelhavsområdet, og i Norge finnes det bare én art, flueblom (Ophrys insectifera).
Pollinatorene er hanbier i familiene Andrenidae, Anthophoridae, Megachilidae, Apidae og Colletidae, vepser i Sphecidae og Scoliidae og, i to tilfeller, biller i Scarabaeidae.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 486–487. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 514–520. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 226–231. ISBN 82-562-0490-7.
H. Ærenlund Pedersen og N. Faurholdt (2007). Ophrys: The Bee Orchids of Europe. Kew Publishing. ISBN 978-1-84246-152-5.
H. Ærenlund Pedersen og N. Faurholdt (2009). Flueblomster fra Marokko til Mellemøsten: orkidéslægten Ophrys i Nordafrika og Levanten. Dansk Orchide Klub. ISBN 978-87-993457-0-0.
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 61–65. ISBN 978-2-915606-74-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Flueblomslekta i Encyclopedia of Life
(en) Flueblomslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Flueblomslekta hos Artsdatabanken
(sv) Flueblomslekta hos Dyntaxa
(en) Flueblomslekta hos ITIS
(en) Flueblomslekta hos NCBI
(en) Flueblomslekta hos The International Plant Names Index
(en) Flueblomslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Ophrys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ophrys – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ophrys – detaljert informasjon på Wikispecies | * flueblom | 194,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:1990-årene på Kypros', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998'] | Kypros deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer i mesterskapet.
| Kypros deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer i mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Kypros deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 194,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:2000-årene på Kypros', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006'] | Kypros deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Kypros deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 194,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010', 'Kategori:Sport på Kypros i 2010'] | Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Løps- og alndeveisøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Eksterne lenker ==
Deltagerliste (menn)
Deltagerliste (kvinner) | Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. | 194,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett | ['Kategori:1970-årene på Kypros', 'Kategori:1980-årene på Kypros', 'Kategori:1990-årene på Kypros', 'Kategori:2000-årene på Kypros', 'Kategori:2010-årene på Kypros', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett'] | Kypros deltok for første gang under EM i friidrett i 1978 i Praha og har deltatt siden i alle mesterskapene.
| Kypros deltok for første gang under EM i friidrett i 1978 i Praha og har deltatt siden i alle mesterskapene.
== Medaljeoversikt ==
== Referanser == | Kypros deltok for første gang under EM i friidrett i 1978 i Praha og har deltatt siden i alle mesterskapene. | 194,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1978 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1978 | ['Kategori:1970-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1978'] | Liechtenstein deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Utøverne fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Utøverne fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Liechtenstein deltok med 1 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. | 194,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:1960-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969'] | Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Liechtenstein deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 194,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gungunum | 2023-02-04 | Gungunum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Babylonia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Monarker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gungunum var en konge som hersket over bystaten Larsa i det sørlige Mesopotamia fra 1932 til 1906 f.Kr. Ifølge den tradisjonelle kongelisten for Larsa var han byens femte konge, og i sine egne innskripsjoner identifiserer han seg som sønn av Samium og bror til sin umiddelbare forgjenger Zabaya. Navnet hans er amorittisk, og er utledet fra ordet gungun som betyr «beskyttelse», «forsvar», eller «ly».Under Gungunum gikk Larsa fra å være en mindre viktig by til å stå frem som en kraftfull utfordrer til Isin, som hadde vært regionens dominerende makt helt siden Ur III-rikets fall i 2002 f.Kr. Hans 27 år lange regjeringstid er også mye bedre dokumentert enn den foregående perioden i Larsas historie, da man har en komplett og kronologisk oversikt over alle hans årsnavn, noe som står i skarp kontrast til den totale mangelen på årstall fra hans forgjengere. I tillegg er også fire av hans kongeinnskripsjoner bevart, slik at man har nok materiale til å danne seg et brukbart bilde av hans regjeringstid.I forhold til kongene av Isin sammenfalt Gungunums styre med Lipit-Ištars tredje til ellevte regjeringsår og Ur-Ninurtas første til 18. regjeringsår.
| Gungunum var en konge som hersket over bystaten Larsa i det sørlige Mesopotamia fra 1932 til 1906 f.Kr. Ifølge den tradisjonelle kongelisten for Larsa var han byens femte konge, og i sine egne innskripsjoner identifiserer han seg som sønn av Samium og bror til sin umiddelbare forgjenger Zabaya. Navnet hans er amorittisk, og er utledet fra ordet gungun som betyr «beskyttelse», «forsvar», eller «ly».Under Gungunum gikk Larsa fra å være en mindre viktig by til å stå frem som en kraftfull utfordrer til Isin, som hadde vært regionens dominerende makt helt siden Ur III-rikets fall i 2002 f.Kr. Hans 27 år lange regjeringstid er også mye bedre dokumentert enn den foregående perioden i Larsas historie, da man har en komplett og kronologisk oversikt over alle hans årsnavn, noe som står i skarp kontrast til den totale mangelen på årstall fra hans forgjengere. I tillegg er også fire av hans kongeinnskripsjoner bevart, slik at man har nok materiale til å danne seg et brukbart bilde av hans regjeringstid.I forhold til kongene av Isin sammenfalt Gungunums styre med Lipit-Ištars tredje til ellevte regjeringsår og Ur-Ninurtas første til 18. regjeringsår.
== Styre ==
=== Første regjeringsår og militærtokt mot Elam ===
Da Gungunum tok over tronen etter broren Zabaya i 1932 f.Kr. var Larsa en bystat av mindre betydning som frem til dette tidspunktet muligens hadde stått i et slags løst vasallforhold til den regionale stormakten Isin. Det tok imidlertid ikke lang tid før Gungunum markerte seg på den maktpolitiske scenen, for man leser av årsnavnene hans at han allerede helt i begynnelsen av sin regjeringstid gjennomførte to militærkampanjer rettet mot Elam i dagens Iran. Den første av disse fant sted i hans tredje regjeringsår, da han skal ha angrepet og ødelagt Bašime, en elamittisk region som mest sannsynlig strakte seg langs den iranske sørøstkysten av Persiabukten fra det sørlige Khuzestan i nord til Bushehr i sør.Gungunum fulgte opp denne seieren med ytterlige en kampanje østover i sitt femte år som konge, da han skal ha angrepet og ødelagt Anšan, som lå i Fars-provinsen i dagens Iran og var en av Elams største og viktigste byer. Mens begge disse ekspedisjonene må ha bragt Gungunum store rikdommer og betydelig prestisje, vet man lite om hva som ellers kan ha motivert ham til å legge ut på slike vidttrekkende felttog østover. Én faktor som imidlertid kan ha spilt inn er muligheten for at Anšan stod i et allianseforhold til Isin, ettersom man vet at en slik allianse hadde blitt sluttet 45 år tidligere da kong Iddin-Dagan av Isin giftet bort datteren sin til Anšans hersker. I så fall kan Gungunums kampanje mot Anšan forstås som et vellykket forsøk på å frigjøre sin østre flanke før han begynte å utfordre Isins makt direkte.
Perioden som fulgte de to kampanjene mot Elam ser ut til å ha vært relativt rolig, ettersom Gungunums årsnavn for de neste fire årene er viet til kulten for Larsas bygud Utu, deriblant utnevnelsen av en ny høyesteprestinne og introduksjonen av en stor kobberstatue i Utus tempel.
=== Ur ===
Det varte imidlertid ikke lenge før Gungunum begynte å utfordre Isin om hegemoniet i det sørlige Mesopotamia, og hans første store anslag var å erobre Ur, den gamle imperiehovedstaden til Ur III-riket som hadde vært under Isins kontroll siden kort tid etter byens fall til elamittene i 2002 f.Kr. Man har ingen innskripsjoner eller årsnavn som henviser direkte til denne erobringen, men bruken av årsnavn på dokumenter funnet i byen viser klart at et maktskifte fant sted, ettersom årsnavnene til Lipit-Ištar av Isin opphører og i stedet blir erstattet med Gungunums egne årsnavn. Det nøyaktige året for Gungunums erobring av Ur kan ikke fastsettes med sikkerhet, men årsnavnene som har blitt funnet i byen så langt gjør at Gungunums syvende eller tiende regjeringsår, tilsvarende 1926 eller 1923 f.Kr., fremstår som de mest sannsynlige alternativene. Det er i alle tilfeller fra og med Gungunums tiende år at årsnavnene hans begynner å gjøre direkte referanser til Ur; samtlige årsnavn fra dette året og frem til hans 14. regjeringsår omhandler kultrelaterte affærer i byen, og nevner blant annet utplasseringen av to standarder i tempelet til Urs bygud Nanna og innvielsen av en statue, muligens av Gungunum selv, til den samme guddommen. Det er derfor ingen tvil at kongen av Larsa på dette tidspunktet hadde sikret seg full kontroll over Ur og var i ferd med å konsolidere sin makt i byen, blant annet ved å utvikle sitt forhold til dens sentrale guddommer og deres respektive presteskap.
Dette maktskiftet i Ur må ha hatt betydelige konsekvenser for maktbalansen mellom Isin og Larsa. Kontroll over den gamle imperiehovedstaden var en ideologisk hjørnesten i Isins krav på å være den rettmessige arvtakeren til det mektige Ur III-riket, i tillegg til at Ur med sin sørlige beliggenhet var et sentralt knutepunkt i handelen over Persiabukten, noe som gjorde at byen også spilte en viktig økonomisk rolle. Det må derfor ha vært en stor triumf for Gungunum å kunne ta over makten i en by av en slik betydning, men han ser likevel ut til å ha respektert byens etablerte institusjoner, selv om disse ofte ble styrt av personell utnevnt av kongene av Isin. Årsnavnet for hans 13. regjeringsår henviser for eksempel til tiltredelsen av Enninsunzi, datter av nylig avdøde Lipit-Ištar av Isin, som høyesteprestinne i tempelet til guden Nin-gublaga, i tillegg til at Enanatuma, høyesteprestinne for Urs bygud Nanna og datter av Lipit-Ištars forgjenger Išme-Dagan, fortsatte i sin stilling under Gungunums herredømme og endog dedikerte flere religiøse bygg til ham.Det finnes også henvisninger til ytterligere militære sammenstøt mellom Larsa og Isin som skal ha funnet sted i samme periode som Ur falt under Larsas kontroll. Blant annet har man to litterære brev som utgir seg for å være en korrespondanse mellom Lipit-Ištar av Isin og hans general Nanna-kiag, hvor sistnevnte ber om forsterkninger for å demme opp for Gungunums styrker som har tatt «veihuset» og er i ferd med å ta over flere vannveier. Dersom disse brevene refererer til historiske hendelser så viser de helt klart et høyt konfliktnivå mellom Gungunum og Lipit-Ištar i perioden da disse satt med makten i sine respektive byer; sistnevnte døde imidlertid i 1924 f.Kr., og hans etterfølger som Gungunums hovedrival i Isin var Ur-Ninurta, en konge som forøvrig ikke ser ut til å ha sprunget fra Isins tradisjonelle kongedynasti. Mens forholdet mellom Gungunum og Isin ser ut til hovedsakelig å ha forblitt antagonistisk også med Ur-Ninurta på tronen, har man også dokumenter som viser at kongen av Larsa i alle fall ved to anledninger tillot sin kollega i Isin å sende sine offergaver til Ningals tempel i Ur.
=== Kisurra og rolige mellomår ===
Et annet bysenter som ser ut til å ha skiftet hender på omtrent samme tidspunkt er Kisurra, en mindre by som lå bare 20 km sørøst for Isin og som mest sannsynlig hadde vært under Isins herredømme helt siden Ur III-rikets fall. Man har imidlertid ingen daterte dokumenter fra den lange perioden da Kisurra formodentlig ble styrt av Isin, og det eldste daterte dokumentet som er funnet i byen bærer i stedet årsnavnet for Gungunums tiende regjeringsår, eller 1923 f.Kr. Det er dermed overveldende sannsynlig at kongen av Larsa satt med makten i Kisurra dette året, selv om man ikke kan si om dette også var tidspunktet da han først inntok byen, eller om erobringen allerede hadde skjedd på et tidligere tidspunkt. Kisurra forble i alle tilfeller ikke lenge under Gungunums kontroll, for det neste årsnavnet man har funnet i byen er fra Isin og stammer fra Ur-Ninurtas fjerde regjeringsår, som tilsvarer 1921 f.Kr. Det er dermed klart at kongen av Isin må ha foretatt en motoffensiv som førte Kisurra tilbake under Isins herredømme etter at den hadde ligget under Larsas kontroll i noen år.Etter tapet av Kisurra ser Gungunums regjeringstid ut til å ha gått inn i en roligere fase, i alle fall ifølge årsnavnene fra hans 13. til 18. regjeringsår, som stort sett refererer til kultrelaterte affærer og byggingen av kanaler og religiøse bygg. Disse inkluderer byggingen av et tempel for Inanna i Larsa i hans 16. år og et tempel for guden Lugalkiduna i Kutalla, en mindre by i nærheten av Larsa, i hans 18. år.
=== Malgium, Uruk og Nippur ===
Ifølge årsnavnet for Gungunums 19. år, tilsvarende 1914 f.Kr., beseiret han en hær fra Malgium, «sikret veihuset» og «åpnet kildene til fjellkanalen» på befaling av gudene An, Enlil og Nanna, uten at man kan si sikkert hva sistnevnte utsagn sikter til. Seieren mot Malgium peker i alle fall mot en offensiv nordover langs Tigris, for mens denne byens nøyaktige beliggenhet ennå ikke er kjent, er det klart at den må ha vært lokalisert på Tigris' bredd et sted mellom Maškan-šapir og stedet der Tigris renner sammen med Diyala-elven. Dette er en region som ligger et godt stykke nordøst for Isin, slik at Gungunums kampanje mot Malgium viser at Larsa nå hadde en militær rekkevidde som strakte seg lenger nordover enn noengang tidligere.
Det samme årsnavnet gir også en pekepinn på Larsas videre ekspansjon under Gungunum gjennom referansen til de tre guddommene An, Enlil og Nanna, som er bygudene til henholdsvis Uruk, Nippur og Ur. Mens Gungunums autoritet i Ur allerede var veletablert på dette tidspunktet, antyder henvisningen til de to øvrige gudene at Gungunum også kan ha tatt makten i Uruk og Nippur. Når det gjelder Uruk, som bare lå 25 km nordvest for selve Larsa, så vet man at byen hadde vært kontrollert av Isin over lang tid. De siste attesterte sporene av Isins kontroll over byen er imidlertid fra Lipit-Ištars regjeringstid, slik at Uruks politiske status etter Lipit-Ištars død er uklar. Gungunums henvisning til Uruks bygud An tyder som sagt på at han kan ha overtatt makten i byen, og et slikt scenario styrkes ytterligere gjennom funnet av flere murstein innskrevet med Gungunums navn på en lokalitet kalt Umm al-Wawiya, som ligger rett utenfor Uruk og muligens tilsvarer oldtidens Durum. Gungunums nærvær er dermed dokumentert helt opp til Uruks yttermurer, noe som gjør det enda mer sannsynlig at også selve byen Uruk må ha havnet under hans kontroll.
Nippur, som med sin beliggenhet 30 km nord for Isin lå mye lenger nord enn tilfellet var med Uruk, skilte seg på sin side ut gjennom sin status som Mesopotamias hellige by, der den øverste guden i det sumeriske og akkadiske panteonet, Enlil, hadde sitt tempel. Kontroll over Nippur innebar derfor mye politiske prestisje, og kongen som ble anerkjent av byens presteskap kunne tradisjonelt påberope seg tittelen «konge av Sumer og Akkad», som indikerte en symbolsk overhøyhet over hele den regionen som etter hvert skulle bli kalt Babylonia. Det er derfor naturlig at Nippur ville være et attraktiv mål for Gungunum, og man har også flere sterke indisier i tillegg til den ovennevnte henvisningen til Enlil som tyder på at han lyktes å fravriste den hellige byen fra Isins kontroll. Blant annet har man en kongeinnskripsjon fra bare et par år etter kampanjen mot Malgium der Gungunum påberoper seg tittelen «konge av Sumer og Akkad» (mens han tidligere hadde nøyd seg med tittelen «konge av Ur»), samtidig som to årsnavn fra det samme tidsrommet refererer til en serie byggearbeider på steder som alle har blitt tentativt plassert like i nærheten av Nippur. I tillegg har man funnet kopier i Nippur av en hymne skrevet av Gungunum som beskriver hvordan standarden til Urs bygud Nanna ledet en prosesjon med offergaver inn i Enlils tempel, noe som viser at kongen av Larsa hadde nok innflytelse i byen til å få sine hymner tatt opp i Nippur-presteskapets religiøse kanon.Mens alt dette gir en sterk indikasjon på at Gungunum kontrollerte Nippur i alle fall fra og med sitt 19. regjeringsår, så er det til gjengjeld usikkert hvor lenge byen forble under Larsas herredømme. Det finnes nemlig to årsnavn tilhørende Ur-Ninurta av Isin som henviser til dennes gjenerobring av Nippur etter at byen hadde ligget under en fremmed makt som ikke identifiseres ved navn, men som knapt kan ha vært noen annen enn Larsa. Ettersom man ikke har en fullstendig oversikt over rekkefølgen til Ur-Ninurtas årsnavn er det imidlertid ikke mulig å si om den hellige byen falt tilbake under Isins kontroll mens Gungunum ennå var i live, eller om dette skjedde etter hans død i 1906 f.Kr.
=== Konsolidering, siste år og død ===
Årsnavnene i perioden som fulgte seieren over Malgium vitner om en konsolidering Larsas defensive forsvarsverker. Gungunum bygde først en ny byport i Ur i sitt 20. år, før han året etter ferdigstilte Larsas egen massive bymur, en begivenhet han markerte med den ovennevnte kongeinnskripsjonen hvor han for første gang kalte seg «konge av Sumer og Akkad». Årsnavnene for hans 22. og 23. regjeringsår nevner i tillegg utbyggingen av den befestede lokaliteten Dunnum og ferdigstillelsen av «den store muren» ved Ka-Geštin-ana, som kanskje lå i nærheten av Nippur.Forøvrig ser det også ut som om Gungunum lyktes i å gjenerobre Kisurra på denne tiden, for han er på nytt attestert i denne byen gjennom årsnavnet for nettopp sitt 23. regjeringsår. Man vet ikke hvor lenge Kisurra forble under Larsas styre denne gangen, men man har i alle fall funnet dokumenter med uidentifiserte årsnavn som refererer til Gungunums død, noe som tyder på at han forble et referansepunkt for den lokale byadministrasjonen frem til slutten av sitt styre, enten denne lå direkte under Larsa eller allerede hadde blitt overtatt av det lokalt kongedynastiet som etablerte seg på denne tiden.Gungunums fem siste regjeringsår ser ut til å ha utgjort en rolig periode, ettersom alle årsnavnene omhandler kultiske anliggender eller irrigasjonsarbeid. Den aldrende kongen skal ha bygget et tempel for gudinnen Ninisinna i Larsa og fått laget en sølvstatue for Nannas tempel i Ur, i tillegg til å ha sørget for utgravningen av Ba-ú-hé-gál-kanalen ved Girsu. Dermed ser Gungunum ut til å ha avsluttet sin karriere på fredelig vis etter å forvandlet Larsa fra å være en stat av beskjeden betydning til bli en regional stormakt som hadde brutt Isins hegemoni en gang for alle. Da den gamle kongen til slutt avgikk ved døden ser han imidlertid ikke ut til å ha hatt egne sønner til å følge seg på tronen, og kildene nevner heller ikke noe annet slektsforhold mellom Gungunum og hans etterfølger Abi-sare. Alt tyder likevel på at Abi-sare var Gungunums legitime etterfølger, ettersom maktskiftet ser ut til å ha skjedd i ordnede former der det gamle administrasjonssystemet med de samme tjenestemennene fortsatte uten noe merkbart kontinuitetsbrudd.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bryce, Trevor. The Routledge Handbook of the Peoples and Places of Ancient Western Asia: From the Early Bronze Age to the Fall of the Persian Empire. Taylor & Francis, 2009. ISBN 0-415-39485-6.
Charpin, Dominique. Histoire politique du Proche-Orient amorrite (2002–1595) i Orbus Biblicus et Orientalis 160/4: Mesopotamien. Die altbabylonische Zeit. Academic Press, Fribourg and Vandenhoek & Ruprecht, Göttingen, 2004.
Crawford, Harriet. Ur: The City of the Moon God. Bloomsbury Publishing, 2015. ISBN 1-4725-3169-8.
Fitzgerald, Madeleine André. The Rulers of Larsa. Yale University Dissertation, 2002.
Frayne, Douglas. Old Babylonian Period (2003–1595 BC). Volume 4, The Royal Inscriptions of Mesopotamia: Early Periods. University of Toronto Press, 1990. ISBN 0-8020-5873-6.
Frayne, Douglas. The Early Dynastic List of Geographical Names. American Oriental Series, Vol. 74. American Oriental Society, 1992.
Frayne, Douglas. New Light on the Reign of Ishme-Dagan. Zeitschrift für Assyriologie und Vorderasiatische Archäologie, Vol. 88, Issue 1 (January 1998).
Michalowski, Piotr. Durum and Uruk during the Ur III Period. Mesopotamia, Vol. 12 (1977).
Steinkeller, Piotr. The Question of Marhaši: A Contribution to the Historical Geography of Iran in the Third Millennium B.C. Zeitschrift für Assyriologie und Vorderasiatische Archäologie, Vol. 72, Issue 1 (January 1982).
Tyborowski, Witold. New Tablets from Kisurra and the Chronology of Central Babylonia in the Early Old Babylonian Period. Zeitschrift für Assyriologie und Vorderasiatische Archäologie, Vol. 102, Issue 2 (December 2012).
Van De Mieroop, Marc. A History of the Ancient Near East. John Wiley & Sons, 2015. ISBN 978-1-118-71816-2.
Verkinderen, Peter. Les toponymes bàdki et bàd.anki. Akkadica, Vol. 127, No 2 (2006).
== Eksterne lenker ==
Gungunum Year Names at CDLI | Gungunum var en konge som hersket over bystaten Larsa i det sørlige Mesopotamia fra 1932 til 1906 f.Kr. | 194,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Heggestad | 2023-02-04 | Mathias Heggestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mathias Kristian Heggestad (født 1. mai 1895 i Ramnes i Vestfold, død 30. mars 1963) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1950 til 1961 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Før han ble lokomotivfører hadde Heggestad arbeidet en tid som pusser ved Holmestrand–Vittingfossbanen, og fra 1914 til 1916 ved Kongsberg Våpenfabrikk. Han startet sin lokomotivkarriere sommeren 1916 som aspirant, ble fyrbøter i 1919 og lokomotivfører i 1938.
I alle jobbene var han med i fagforeningene, som pusser i Norsk Jernbaneforbund og ved våpenfabrikken i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Som aspirant hadde han ikke adgang til lokomotivmannsforbundet, men aspirantene hadde sin egen forening i Drammens distrikt der Heggestad var aktiv. Da aspirantene fra 1919 kunne få medlemskap i NLF møtte han alt første året som representant på forbundets landsmøte.
I 1938 ble han valgt til nestformann i NLF. Da formannen Thorleif Narvestad under krigen ble arrestert ved landsmøtet i juni 1941 måtte Heggestad påta seg formannsfunksjonen. I de nærmeste krigsårene drev han dels illegalt arbeid, dels fagforeningsvirksomhet. Fra september 1943 til frigjøringen ledet han den faglige virksomheten blant lokførerne fra sin bolig i Oslo.
Da NLF-formannen Narvestad døde sommeren 1950 rykket Heggestad inn i formannsvervet, og ble gjenvalgt på de følgende landsmøtene i forbundet.
| Mathias Kristian Heggestad (født 1. mai 1895 i Ramnes i Vestfold, død 30. mars 1963) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1950 til 1961 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Før han ble lokomotivfører hadde Heggestad arbeidet en tid som pusser ved Holmestrand–Vittingfossbanen, og fra 1914 til 1916 ved Kongsberg Våpenfabrikk. Han startet sin lokomotivkarriere sommeren 1916 som aspirant, ble fyrbøter i 1919 og lokomotivfører i 1938.
I alle jobbene var han med i fagforeningene, som pusser i Norsk Jernbaneforbund og ved våpenfabrikken i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Som aspirant hadde han ikke adgang til lokomotivmannsforbundet, men aspirantene hadde sin egen forening i Drammens distrikt der Heggestad var aktiv. Da aspirantene fra 1919 kunne få medlemskap i NLF møtte han alt første året som representant på forbundets landsmøte.
I 1938 ble han valgt til nestformann i NLF. Da formannen Thorleif Narvestad under krigen ble arrestert ved landsmøtet i juni 1941 måtte Heggestad påta seg formannsfunksjonen. I de nærmeste krigsårene drev han dels illegalt arbeid, dels fagforeningsvirksomhet. Fra september 1943 til frigjøringen ledet han den faglige virksomheten blant lokførerne fra sin bolig i Oslo.
Da NLF-formannen Narvestad døde sommeren 1950 rykket Heggestad inn i formannsvervet, og ble gjenvalgt på de følgende landsmøtene i forbundet.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Mathias Heggestad», side 339, Alfred Skar: Norsk Lokomotivmannsforbund gjennom 60 år, NLF, Oslo 1953
«Mathias Heggestad», side 196, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Mathias Kristian Heggestad (født 1. mai 1895 i Ramnes i Vestfold, død 30. | 194,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Hofstadter | 2023-02-04 | Leonard Hofstadter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:TV-figurer'] | Leonard Hofstadter er en rollefigur fra TV-serien The Big Bang Theory som i USA går på CBS, og blir spilt av skuespiller Johnny Galecki. Penny (Kaley Cuoco) er Leonards nærmeste nabo og av og på-kjæreste gjennom flere sesonger. For sin rolle i The Big Bang Theory ble Galecki nominert til en Primetime Emmy Award og en Golden Globe Award i 2011.
| Leonard Hofstadter er en rollefigur fra TV-serien The Big Bang Theory som i USA går på CBS, og blir spilt av skuespiller Johnny Galecki. Penny (Kaley Cuoco) er Leonards nærmeste nabo og av og på-kjæreste gjennom flere sesonger. For sin rolle i The Big Bang Theory ble Galecki nominert til en Primetime Emmy Award og en Golden Globe Award i 2011.
== Bakgrunn ==
Leonard er opprinnelig fra New Jersey, og ble utdannet ved Princeton University. Leonard er en eksperimentell fysiker ved California Institute of Technology, arbeider hovedsakelig med lasere, og bor i samme leilighet som kollega og bestevennen Sheldon Cooper (spilt av Jim Parsons) i Pasadena, California. I de første sesongene er Leonard motvillig til å la sin fremtidige kjæreste Penny få vite om hans fritidsaktiviteter (som f.eks. Klingon Boggle), fordi han ikke vil at hun skal anse han som en nerd. Selv om han er en nerd på veldig mange områder, er han mer sosial enn Sheldon som ikke er i stand til å forstå sosiale normer og regler, eller Raj som er ute av stand til å snakke med kvinner uten å drikke alkohol først. Til tross for hans forsøk på å ikke virke som en geek, så eier Leonard blant annet flere Star Wars-produkter, en komplett samling av Superman-tegneseriene, og et kostyme fra Battlestar Galactica. I begynnelsen av serien planla Leonard å kvitte seg med alle samlegjenstandene sine for å imponere Penny med sin modenhet. Men han ombestemte seg da han oppdaget at Penny allerede hadde et forhold med en annen mann.
Fordi han har bodd i samme leilighet som Sheldon i mange år, kjenner Leonard ham bedre enn deres andre venner. Dette har ført til Sheldon tror at Leonard er hans aller beste venn, og Leonard må ofte forklare Sheldons atferd eller fungere som mellommann mellom Sheldon og andre mennesker. For eksempel, når Penny og Sheldon har en voldsom krangel, får Penny telefonnummeret til Sheldons mor fra Leonard slik at moren kan ringe sønnen og skjelle ham ut, og dermed få en slutt på kranglingen. I episoden «The Staircase Implementation» i sesong 3 er det flere flashback fra da Leonard først flyttet inn hos Sheldon, og han forteller Penny at han flyttet inn hos Sheldon fordi husleien var så rimelig. Kort tid etter flyttingen gjennomfører Leonard, Raj og Howard et eksperiment hvor Sheldon ser flere feil i hvordan Leonard lagde rakett-drivstoff. Men Sheldon avverger katastrofen ved sette drivstoffet i heisen utenfor leiligheten. Den resulterende eksplosjonen ødelegger heisen, noe som forklarer hvorfor heisen er ute av drift i resten av TV-serien. Leonard forteller at Sheldon holdt tett om hvem som ødelela heisen, og Leonard siterer at: "Sheldon sladret ikke på meg til husverten, politiet eller Homeland Security.»
Leonard kan til tider være ganske sjalu, og ofte føler han seg utrygg og defensiv når Penny har en annen kjæreste, og ved en anledning prøver han å skremme vekk en britisk student som Penny har et skole-prosjekt sammen med. Leonard har laktoseintoleranse, og kan ikke spise noen meieri-produkter, mais eller melon fordi dette vil resultere i flatulens. Leonard bruker briller på grunn av kraftig nærsynthet, og han kan ikke se noe særlig uten dem. Ved en anledning, da hans briller ble ødelagt på kino, måtte han tilbake til leiligheten og finne noen andre briller. For å unngå å bli oppdaget av en syk Sheldon og Penny som passer på Sheldon, får han hjelp fra Howard og Raj til å navigere gjennom leiligheten ved å bruke et hjelm-kamera. Leonard sier i en episode at han har søvnapné, og Sheldon har nevnt at Leonard blir bilsyk med mindre han sitter i forsetet. I sesong fire, ble det avslørt at Leonard har astma, og han bruker inhalator etter samleie.
== Familie og arbeid ==
Alle i Leonards familie er dyktige vitenskapsmenn eller forskere. Leonards mor, Dr. Beverly Hofstadter, er en kjent psykiater og hjerneforsker. Hennes personlighet er nesten identisk med Sheldon, inkludert mangel på sosiale konvensjoner og oppmerksomhet på detaljer. Det er moren som i hovedsak var ansvarlig for Leonards problematiske barndom. Sheldon og Beverly har et vennskapelig forhold hvor de deler mye informasjon om hverandres liv. Men Sheldon unnlater som regel å formidle vesentlig informasjon videre til Leonard, om f.eks. at foreldrene hans skal skilles og hunden hans Mitzy er død. Leonard er opprørt over det faktum at moren hans forteller Sheldon mer om familien deres, enn hun forteller ham. Etter en kveld på en pub sammen med Penny, prøver Beverly å kysse Sheldon, og hun innser at hun ikke har noen romantiske følelser for ham. Leonard feiret aldri bursdagen sin da han var barn. Leonard forteller Penny at han som barn bygde en "klemme-maskin" for å kompensere for mangelen på kjærlighet fra sin mor. Han uttalte videre at hans far pleide å låne maskinen hans.
Beverly nedvurderer også Leonard ved å stadig påpeke at hans bror og søster er mer vellykket i sine respektive felt enn ham. Leonards yngre bror, Michael, er professor ved Harvard University og forlovet med den yngste dommeren i New Jerseys historie. Hans eldre søster er en banebrytende forsker som prøver å kurere diabetes. Leonards far var antropolog. Sheldon avslører at Leonards mellomnavn, "Leakey", kommer fra den berømte arkeologen Louis Leakey, som Leonards far hadde jobbet sammen med. Leonard har en IQ på 173, og var 24 år gammel da han fikk sin doktorgrad fra Princeton University. Han arbeider med eksperimentell partikkelfysikk, og har en imponerende kunnskap om teoretisk fysikk. Hans forskningstemaer varierer fra Bose-Einstein-kondensasjon, kvantemekanikk og kosmisk stråling. I henhold til Sheldon, er Leonards arbeid er for det meste derivat og dermed uviktig. I sesong 6 arbeidet Leonard med et fysikk-prosjekt om hydrodynamikk som ble sponset av professor Stephen Hawking, som foregikk over tre måneder på et skip i Nordsjøen.
== Forhold til kvinner ==
Leonard ble interessert i Penny nesten umiddelbart etter å ha sett henne første gang. Mot slutten av den første sesongen, tørr Leonard endelig å spørre Penny ut, og de har sitt første stevnemøte. Foruten Penny, har Leonard bare vært involvert med noen få andre kvinner. En av Leonards tidligere kjærester heter Joyce Kim. De var sammen i bare 27 dager, hvoretter Joyce, som var en spion, skal ha hoppet av til Nord-Korea. Leonard hadde også et kort forhold til Leslie Winkle som arbeidet ved samme universitet som ham. Da Leonard først spurte Leslie ut avviste hun ham, og hans videre relasjoner med henne viste seg å bare være kortlivede tilfeldige sex-møter som bare skjedde for å tilfredsstille Leslies libido. Leslie og Leonard var så vidt sammen i sesong 2, men da hun havnet i en krangel med Sheldon om deres forskjellige vitenskapelige syn, dumpet hun Leonard.
Leonard hadde også et stabilt forhold med en lege som heter Stephanie Barnett. Selv om forholdet gikk bra, så var Leonard ukomfortabel med at Stephanie flyttet inn sammen med ham, og forholdet tok slutt. Ved en annen anledning, da Leonards mor var på besøk, hadde Leonard og Penny nesten sex, men Leonard ødela øyeblikket ved å foreslå at de skulle begrave sine problemer med sine foreldre ved å ha sex, noe som fornærmet Penny. Mot slutten av sesong 2, reiste Leonard, Sheldon, Howard og Raj på en tre måneder lang vitenskapelig ekspedisjon til Nordpolen, og Penny uttrykte sorg, og hun ville ikke at han skulle reise sin vei. I sesong 3 begynte Leonard og Penny endelig et fast romantisk forhold, og de hadde sex for første gang. Men forholdet tok slutt etter åtte måneder, når Leonard sa at han elsket henne men Penny ikke elsket ham tilbake. Dette førte til en friksjon mellom dem, som ble utnyttet av gjeste-skuespiller Wil Wheaton som forverret situasjonen mellom dem for å ødelegge en bowling-konkurranse mellom Wheatons lag og Leonard, Penny, Sheldon, Howard og Raj.
Kort tid etter bruddet med Penny har Leonard en one-night stand med Dr. Elizabeth Plimpton (Judy Greer), en fysiker. Dette møtet førte til at forholdet mellom Leonard og Penny ble mer anspent, men de får snakket ut om sine følelser, og de blir venner igjen. I den siste episoden av den tredje sesongen har Penny et mislykkede forsøk på å komme seg videre fra sitt forhold med Leonard, men hun drikker seg full og har sex med Leonard. Neste morgen, tror Leonard at de har et forhold, men Penny mener at natten var et feilgrep. Dette fører til en belastning på vennskapet deres. Gjennom den fjerde sesongen, blir det åpenbart at Penny fremdeles har følelser for Leonard. Det er uklart hvorvidt Leonard har lagt merke til dette, selv om han tydeligvis er interessert i Penny. I en episode møter Leonard en rik eldre kvinne som vil ha sex med ham i bytte mot en stor donasjon til fysikk-avdelingen ved universitetet og de har en one-night stand. Leonard kommer hjem neste morgen, og blir oppdaget Penny. Sheldon mener at Leonard har en lysende fremtid som gigolo for rike kvinner i bytte mot donasjoner. Leonard har også en affære med Rajs yngre søster, Priya, til tross for at han lovet Howard at ingen av dem skulle prøve seg på henne, og til Raj sin sterke misbilligelse.
I siste episode av sesong 4 kommer Leonard hjem i det Penny og Raj kommer ut av hans rom i leiligheten, og det ser ut som de hadde sex kveld før. Men det viser seg at de bare sov i samme seng uten å ha hatt sex. I begynnelsen av sesong 5 prøver Leonard og Priya å ha et langdistanseforhold over Skype, inkludert et mislykket forsøk på cybersex. Senere, til tross for at han og Priya var forelsket, finner Leonard seg tiltrukket av en tegneserie-tegner som heter Alice. Tiltrekningen er gjensidig, og de kysser hverandre. Etterpå forteller Leonard at han har en kjæreste, og avslutter forholdet med Alice. Leonard innrømmer alt sammen til Priya over Skype, og Priya innrømer at hun hadde sex med eks-kjæresten. Gjennom den fjerde og femte sesongen, er Penny fremdeles singel og dater andre menn, men når hun er full, innrømmer hun at hun fremdeles har følelser for Leonard. I episoden "The Ornithophobia Diffusion", går Leonard og Penny på kino sammen som venner. Leonard mener at fordi de ikke lenger er sammen, trenger han ikke lenger å betale for alt når de går ut sammen. De krangler hele kvelden og saboterer hverandres forsøk på å sjekke opp andre folk i en bar. De blir sammen igjen, og en kveld, under samleie, ødelegger Leonard stemningen ved å foreslå at de skal gifte seg. Deres forhold er fremdeles anstrengt. Leonard forteller at når Penny er klar til å gifte seg, kan hun fri til ham. I "The Gorilla Dissolution" mot slutten av sesong 7, blir Leonard og Penny forlovet. | Leonard Hofstadter er en rollefigur fra TV-serien The Big Bang Theory som i USA går på CBS, og blir spilt av skuespiller Johnny Galecki. Penny (Kaley Cuoco) er Leonards nærmeste nabo og av og på-kjæreste gjennom flere sesonger. | 194,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mus%C3%A9e_de_Cluny | 2023-02-04 | Musée de Cluny | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:5. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1843', 'Kategori:Museer i Paris', 'Kategori:Sider med kart'] | Musée de Cluny (egentlig Musée national du Moyen-Âge-Thermes-de-Cluny) er et museum i Paris som viser kulturgjenstander fra hovedsakelig fransk middelalder. Museet ligger i Latinerkvarteret i det sentrale Paris. Det ble museum i 1843. | Musée de Cluny (egentlig Musée national du Moyen-Âge-Thermes-de-Cluny) er et museum i Paris som viser kulturgjenstander fra hovedsakelig fransk middelalder. Museet ligger i Latinerkvarteret i det sentrale Paris. Det ble museum i 1843.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(es) Offisielt nettsted
(en) Musée national du Moyen Âge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Les thermes de Cluny
Damen ved enhjørningen
Mary Tudor Brandon, Herzogin von Suffolk, die mysteriöse Dame in der Dame à la Licorne? | Musée de Cluny (egentlig Musée national du Moyen-Âge-Thermes-de-Cluny) er et museum i Paris som viser kulturgjenstander fra hovedsakelig fransk middelalder. Museet ligger i Latinerkvarteret i det sentrale Paris. | 194,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_bandy_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i bandy for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandyserier', 'Kategori:Bandyturneringer i Norge'] | Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.
| Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.
== Avvikling ==
Alle de ti lagene spiller mot de øvrige to ganger. Ved sesongslutt har hvert lag altså spilt 18 kamper.
Lagene rangeres etter:
1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap).
2. Lagenes innbyrdes resultater.
3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål).
4. Antall skårede mål.
De åtte øverste lagene går videre til sluttspillet, som er en utslagsturnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. Det spilles best av tre kamper i kvartfinalen, der lag 1 og 2 på tabellen trekkes mot lag 7 og 8, lag 3 og 4 spiller mot lag 5 eller 6. Semifinalene spilles best av fem kamper, mens NM-finalen avgjøres i én kamp.
Det svakeste plasserte laget rykker ned, mens laget på 9. plass spiller kvalifisering mot det nest best rangerte laget i 1. divisjon om retten til å få spille i eliteserien den påfølgende sesongen.
== Historie ==
Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet.
I perioden 1933 – 1934: to avdelinger med fem lag i hver.
I perioden 1935 – 1939: to avdelinger med seks lag i hver.
I 1940: fire avdelinger med fem lag i hver.
I perioden 1947 – 1949: fire avdelinger med seks lag i hver.
I perioden 1950 – 1955: to avdelinger med åtte lag i hver.
I perioden 1956 – 1959: én avdeling med ti lag.
I perioden 1960 – 1968: to avdelinger med seks lag i hver.
I perioden 1969 – 1972: én avdeling med 12 lag.
I perioden 1973 – 1988: én avdeling med ti lag.
I perioden 1989 – 1992: et grunnspill med ti lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I perioden 1993 – 1999: én avdeling med åtte lag (I 1995/96-sesongen var det bare sju lag i Eliteserien. Dette fordi Strømsgodset trakk laget sitt rett før seriestart).
I 1999/2000-sesongen: et grunnspill med åtte lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I perioden 2001 – 2002: et grunnspill med ni lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I 2002/03-sesongen: én avdeling med kun fem lag. Røa ba før seriestart om å bli flyttet ned en divisjon.
I 2003/04-sesongen: én avdeling med seks lag.
I perioden 2004 – 2015: én avdeling med åtte lag.
Fra 2015: én avdeling med ti lag.I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene.
== Seriemestere ==
1968/69: Mjøndalen
1969/70: Strømsgodset
1970/71: Ullevål
1971/72: Strømsgodset
1972/73: Drafn
1973/74: Drafn
1974/75: Ullevål
1975/76: Mjøndalen
1976/77: Mjøndalen
1977/78: Mjøndalen
1978/79: Mjøndalen
1979/80: Mjøndalen
1980/81: Mjøndalen
1981/82: Solberg
1982/83: Mjøndalen
1983/84: Solberg
1984/85: Mjøndalen
1985/86: Drafn
1986/87: Solberg
1987/88: Drafn
1988/89: Skeid
1989/90: Solberg
1990/91: Drafn
1991/92: Sarpsborg
1992/93: Stabæk
1993/94: Stabæk
1994/95: Solberg
1995/96: Stabæk
1996/97: Stabæk
1997/98: Stabæk
1998/99: Stabæk
1999/2000: Stabæk
2000/01: Stabæk
2001/02: Stabæk
2002/03: Mjøndalen
2003/04: Mjøndalen
2004/05: Mjøndalen
2005/06: Stabæk
2006/07: Stabæk
2007/08: Solberg
2008/09: Solberg
2009/10: Solberg
2010/11: Solberg
2011/12: Stabæk
2012/13: Stabæk
2013/14: Stabæk
2014/15: Stabæk
2015/16: Stabæk
2016/17: Stabæk
2017/18: Solberg
2018/19: Stabæk
2019/20: Ready
2020/21: Ready
2021/22: Stabæk
== Referanser ==
== Se også ==
NM i bandy for herrer
NM i bandy for damer
Den norske eliteserien i bandy for damer
Årets spiller i norsk bandy
Liste over bandyklubber i Norge
== Eksterne lenker ==
Maratontabell 1946-2011 | Det 98. norgesmesterskapet i bandy ble arrangert vinteren 2014/15. | 194,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_bandy_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i bandy for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandyserier', 'Kategori:Bandyturneringer i Norge'] | Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.
| Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk bandy. Den består av ti lag og danner utgangspunktet for sluttspillet om norgesmesterskapet. Nasjonal eliteserie har eksistert siden 1932, og fra og med 1976 har vinneren fått tittelen seriemester. Denne tittelen regnes imidlertid ikke for å være like gjev som norgesmesterskapet. Stabæk Idrettsforening vant eliteserien i 2018/19.
== Avvikling ==
Alle de ti lagene spiller mot de øvrige to ganger. Ved sesongslutt har hvert lag altså spilt 18 kamper.
Lagene rangeres etter:
1. Antall poeng (to for seier, ett for uavgjort, null for tap).
2. Lagenes innbyrdes resultater.
3. Målforskjellen (antall skårede mål minus antall baklengsmål).
4. Antall skårede mål.
De åtte øverste lagene går videre til sluttspillet, som er en utslagsturnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. Det spilles best av tre kamper i kvartfinalen, der lag 1 og 2 på tabellen trekkes mot lag 7 og 8, lag 3 og 4 spiller mot lag 5 eller 6. Semifinalene spilles best av fem kamper, mens NM-finalen avgjøres i én kamp.
Det svakeste plasserte laget rykker ned, mens laget på 9. plass spiller kvalifisering mot det nest best rangerte laget i 1. divisjon om retten til å få spille i eliteserien den påfølgende sesongen.
== Historie ==
Det nasjonale seriesystemet ble innført i 1932 og gjeninnført etter krigen i 1947. Før 1932 hadde man hatt regionale seriespill i tillegg til et cupspill om NM-tittelen. Seriespillet har blitt arrangert på mange ulike måter. Nedenfor følger en oversikt over hvordan den øverste divisjonen har blitt avviklet.
I perioden 1933 – 1934: to avdelinger med fem lag i hver.
I perioden 1935 – 1939: to avdelinger med seks lag i hver.
I 1940: fire avdelinger med fem lag i hver.
I perioden 1947 – 1949: fire avdelinger med seks lag i hver.
I perioden 1950 – 1955: to avdelinger med åtte lag i hver.
I perioden 1956 – 1959: én avdeling med ti lag.
I perioden 1960 – 1968: to avdelinger med seks lag i hver.
I perioden 1969 – 1972: én avdeling med 12 lag.
I perioden 1973 – 1988: én avdeling med ti lag.
I perioden 1989 – 1992: et grunnspill med ti lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I perioden 1993 – 1999: én avdeling med åtte lag (I 1995/96-sesongen var det bare sju lag i Eliteserien. Dette fordi Strømsgodset trakk laget sitt rett før seriestart).
I 1999/2000-sesongen: et grunnspill med åtte lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I perioden 2001 – 2002: et grunnspill med ni lag, deretter to divsjoner Elite A og Elite B med seks lag i hver.
I 2002/03-sesongen: én avdeling med kun fem lag. Røa ba før seriestart om å bli flyttet ned en divisjon.
I 2003/04-sesongen: én avdeling med seks lag.
I perioden 2004 – 2015: én avdeling med åtte lag.
Fra 2015: én avdeling med ti lag.I sesongene 1956 – 1959, samt i 1973 ble det ikke arrangert sluttspill og vinneren av serien ble utropt til norgesmester. Drafn (1956, 1959 og 1973), Sagene (1958) og Skiold (1957) ble mester i disse sesongene.
== Seriemestere ==
1968/69: Mjøndalen
1969/70: Strømsgodset
1970/71: Ullevål
1971/72: Strømsgodset
1972/73: Drafn
1973/74: Drafn
1974/75: Ullevål
1975/76: Mjøndalen
1976/77: Mjøndalen
1977/78: Mjøndalen
1978/79: Mjøndalen
1979/80: Mjøndalen
1980/81: Mjøndalen
1981/82: Solberg
1982/83: Mjøndalen
1983/84: Solberg
1984/85: Mjøndalen
1985/86: Drafn
1986/87: Solberg
1987/88: Drafn
1988/89: Skeid
1989/90: Solberg
1990/91: Drafn
1991/92: Sarpsborg
1992/93: Stabæk
1993/94: Stabæk
1994/95: Solberg
1995/96: Stabæk
1996/97: Stabæk
1997/98: Stabæk
1998/99: Stabæk
1999/2000: Stabæk
2000/01: Stabæk
2001/02: Stabæk
2002/03: Mjøndalen
2003/04: Mjøndalen
2004/05: Mjøndalen
2005/06: Stabæk
2006/07: Stabæk
2007/08: Solberg
2008/09: Solberg
2009/10: Solberg
2010/11: Solberg
2011/12: Stabæk
2012/13: Stabæk
2013/14: Stabæk
2014/15: Stabæk
2015/16: Stabæk
2016/17: Stabæk
2017/18: Solberg
2018/19: Stabæk
2019/20: Ready
2020/21: Ready
2021/22: Stabæk
== Referanser ==
== Se også ==
NM i bandy for herrer
NM i bandy for damer
Den norske eliteserien i bandy for damer
Årets spiller i norsk bandy
Liste over bandyklubber i Norge
== Eksterne lenker ==
Maratontabell 1946-2011 | Eliteserien i bandy for herrer 2014/15 var det øverste nivået i norsk bandy sesongen 2014/15. Serien varte fra 9. | 194,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mollet_del_Vall%C3%A8s | 2023-02-04 | Mollet del Vallès | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Byer i Catalonia', 'Kategori:Kommuner i Catalonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Moller del Vallès (katalansk uttale: [muˈʎɛd dəɫ βəˈʎɛs]) er en by og en kommune i comarcaet Vallès Oriental i provinsen Barcelona i Catalonia. Den befinner seg i dalen til elva Besòs og er et viktig transportknutepunkt nordover fra Barcelona. Kommunen hadde 52 484 innbyggere i 2012. Arealet er på 10,72 km².
I Moller del Vallès ligger skytebanen Camp de Tir Olímpic de Mollet, som ble benytta som arena under Sommer-OL 1992.
| Moller del Vallès (katalansk uttale: [muˈʎɛd dəɫ βəˈʎɛs]) er en by og en kommune i comarcaet Vallès Oriental i provinsen Barcelona i Catalonia. Den befinner seg i dalen til elva Besòs og er et viktig transportknutepunkt nordover fra Barcelona. Kommunen hadde 52 484 innbyggere i 2012. Arealet er på 10,72 km².
I Moller del Vallès ligger skytebanen Camp de Tir Olímpic de Mollet, som ble benytta som arena under Sommer-OL 1992.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mollet del Vallès – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mollet del Vallès – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell turistinformasjon | | provins = Barcelona | 194,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anella_Ol%C3%ADmpica | 2023-02-04 | Anella Olímpica | ['Kategori:2°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Idrettsanlegg i Barcelona', 'Kategori:Olympiaparker', 'Kategori:Sommer-OL 1992'] | Anella Olímpica (katalansk for «Olympisk ring»; uttale: [əˈneʎə uˈɫimpikə]) er en olympiapark på høyden Montjuïc i Barcelona. Den var sentrum for De olympiske sommerlekene 1992.
Parken omfatter olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, idrettshallen Palau Sant Jordi, et telekommunikasjonstårn utforma av Santiago Calatrava, Catalonias nasjonale institutt for fysisk utdanning, svømmebassenga Piscines Bernat Picornell og Joan Antoni Samaranch olympia- og idrettsmuseum.
| Anella Olímpica (katalansk for «Olympisk ring»; uttale: [əˈneʎə uˈɫimpikə]) er en olympiapark på høyden Montjuïc i Barcelona. Den var sentrum for De olympiske sommerlekene 1992.
Parken omfatter olympiastadionet Estadi Olímpic Lluís Companys, idrettshallen Palau Sant Jordi, et telekommunikasjonstårn utforma av Santiago Calatrava, Catalonias nasjonale institutt for fysisk utdanning, svømmebassenga Piscines Bernat Picornell og Joan Antoni Samaranch olympia- og idrettsmuseum.
== Eksterne lenker ==
Offisiell rapport fra Sommer-OL 1992 | Anella Olímpica (katalansk for «Olympisk ring»; uttale: ) er en olympiapark på høyden Montjuïc i Barcelona. Den var sentrum for De olympiske sommerlekene 1992. | 194,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkisflokkurinn | 2023-02-04 | Fylkisflokkurinn | ['Kategori:2000-årene på Island', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier på Island'] | Fylkisflokkurinn var et politisk parti på Island, gjerne betegnet som et enkeltsaksparti. Partiet vil avskaffe Islands uavhengighet og vil ha en union med Norge, da som et landets fylker. Partiets grunnlegger Gunnar Smári Egilsson har uttalt at en av begrunnelsene for partiet er at «Island er for lite til å kunne fostre talentfulle politikere».
| Fylkisflokkurinn var et politisk parti på Island, gjerne betegnet som et enkeltsaksparti. Partiet vil avskaffe Islands uavhengighet og vil ha en union med Norge, da som et landets fylker. Partiets grunnlegger Gunnar Smári Egilsson har uttalt at en av begrunnelsene for partiet er at «Island er for lite til å kunne fostre talentfulle politikere».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell webplass
Dagbladet: Island + Norge = sant? | Fylkisflokkurinn var et politisk parti på Island, gjerne betegnet som et enkeltsaksparti. Partiet vil avskaffe Islands uavhengighet og vil ha en union med Norge, da som et landets fylker. | 194,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_J%C3%B8rgen_Torvmark | 2023-02-04 | Ole Jørgen Torvmark | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske næringslivsledere', 'Kategori:Personer fra Halden kommune'] | Ole Jørgen Torvmark (født 27. februar 1973 i Halden) er daglig leder av Digitalradio Norge. Selskapet som er eid av NRK og P4 skal koordinere omleggingen til digitalradio i Norge. Han har hatt flere roller i radiobransjen siden 1984 blant annet gjennom å ha etablert selskapet Nordic Web Radio AS og tjenesten Minradio for Radio 1 og SOL, og som administrerende direktør i selskapene Allergruppens multimediaselskap Aller Edge Media, Radio Nettverk og Radio 2 Digital/Kanal 5 Norge, som var Norges første heldigitale kommersielle riksdekkende radiokanal og som var en av søkerne på P4 og P5 konsesjonene i 2003.
| Ole Jørgen Torvmark (født 27. februar 1973 i Halden) er daglig leder av Digitalradio Norge. Selskapet som er eid av NRK og P4 skal koordinere omleggingen til digitalradio i Norge. Han har hatt flere roller i radiobransjen siden 1984 blant annet gjennom å ha etablert selskapet Nordic Web Radio AS og tjenesten Minradio for Radio 1 og SOL, og som administrerende direktør i selskapene Allergruppens multimediaselskap Aller Edge Media, Radio Nettverk og Radio 2 Digital/Kanal 5 Norge, som var Norges første heldigitale kommersielle riksdekkende radiokanal og som var en av søkerne på P4 og P5 konsesjonene i 2003.
== Referanser == | Ole Jørgen Torvmark (født 27. februar 1973 i Halden) er daglig leder av Digitalradio Norge. | 194,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Olav_Sand | 2023-02-04 | Ketil Olav Sand | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kunsthåndverkere'] | Ketil Olav Sand (født 25. september 1947) er en norsk kunsthåndverker, bosatt i Risør. Han arbeider med kunstfoto og dragebygging, og har hatt flere utsmykkingsoppdrag.
Sand ble uteksaminert fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen, på møbel og interiørlinjen, i 1972. Av separatutstillinger kan nevnes «40 drager», jubileumsutstilling i Risør 1987, Compagniet i Kragerø 1991 og Sørlandets kunstsenter i Kristiansand i 1993. Han har utsmykket blant annet Risør videregående skole, Longum Park i Arendal og Borkedalen skole i Lillesand.
Sand kom til Risør med kunstgruppa Villvin, og har bidratt sterkt til utviklingen av Risør som kunst og kulturby. For mange er han mest kjent som dragebyggeren, da han gjennom dragebyggerkurs og workshops verden rundt, lærte folk å bygge drager.
De senere år har Sand arbeidet som kunstfotograf. I Galleri Parken i Risør ble en større separatutstilling av ham vist i perioden 1. november – 21. desember 2014.
Sand er medlem i Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge).
| Ketil Olav Sand (født 25. september 1947) er en norsk kunsthåndverker, bosatt i Risør. Han arbeider med kunstfoto og dragebygging, og har hatt flere utsmykkingsoppdrag.
Sand ble uteksaminert fra Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen, på møbel og interiørlinjen, i 1972. Av separatutstillinger kan nevnes «40 drager», jubileumsutstilling i Risør 1987, Compagniet i Kragerø 1991 og Sørlandets kunstsenter i Kristiansand i 1993. Han har utsmykket blant annet Risør videregående skole, Longum Park i Arendal og Borkedalen skole i Lillesand.
Sand kom til Risør med kunstgruppa Villvin, og har bidratt sterkt til utviklingen av Risør som kunst og kulturby. For mange er han mest kjent som dragebyggeren, da han gjennom dragebyggerkurs og workshops verden rundt, lærte folk å bygge drager.
De senere år har Sand arbeidet som kunstfotograf. I Galleri Parken i Risør ble en større separatutstilling av ham vist i perioden 1. november – 21. desember 2014.
Sand er medlem i Norske kunsthåndverkere Sør-Norge (NK Sør-Norge).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Solberg, Harald (1996): Norske kunsthåndverkere Agder, s. 45 og 55. | Ketil Olav Sand (født 25. september 1947) er en norsk kunsthåndverker, bosatt i Risør. | 194,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oluf_Andreas_Anfinsen | 2023-02-04 | Oluf Andreas Anfinsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oluf Andreas Anfinsen (født 13. august 1913 i Trondheim, død 4. juni 1983) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1961 til 1975 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Anfinsen begynte å arbeide som fyrbøteraspirant i 1936, og ble lokomotivfører i 1946. Han var en aktiv organisasjonsmann, med engasjement i idrettsforeninger, i politikk og i fagforening. I 1952 ble han ansatt i en nyopprettet stilling som opplysningssekretær i NLF. I 1961 ble han valgt til nestformann i forbundet, samtidig som opplysningsarbeidet ble nestformannens ansvar.
I 1961 ble han valgt til formann i NLF, og enstemmig gjenvalgt på følgende landsmøter. Anfinsen ble også utnevnt til æresmedlem i NLF.
Han gikk av med pensjon i 1975.
| Oluf Andreas Anfinsen (født 13. august 1913 i Trondheim, død 4. juni 1983) var en norsk lokomotivfører og faglig tillitsmann, fra 1961 til 1975 formann i Norsk Lokomotivmannsforbund.
Anfinsen begynte å arbeide som fyrbøteraspirant i 1936, og ble lokomotivfører i 1946. Han var en aktiv organisasjonsmann, med engasjement i idrettsforeninger, i politikk og i fagforening. I 1952 ble han ansatt i en nyopprettet stilling som opplysningssekretær i NLF. I 1961 ble han valgt til nestformann i forbundet, samtidig som opplysningsarbeidet ble nestformannens ansvar.
I 1961 ble han valgt til formann i NLF, og enstemmig gjenvalgt på følgende landsmøter. Anfinsen ble også utnevnt til æresmedlem i NLF.
Han gikk av med pensjon i 1975.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Oluf Andreas Anfinsen», side 197, Olaf Ingebretsen: Først i sporet gjennom 100 år. Norsk lokomotivmannsforbund 1893-1993, Notabene Forlag, Oslo 1993 | Oluf Andreas Anfinsen (født 13. august 1913 i Trondheim, død 4. | 194,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.