url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gibbs_fri_energi | 2023-02-04 | Gibbs fri energi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikalsk kjemi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Termodynamikk'] | Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av
mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant. Det ble først klarlagt av den amerikanske fysiker Josiah Willard Gibbs rundt 1875.
Har systemet en absolutt temperatur T og en entalpi H, er dets Gibbs fri energi definert å være
G
=
H
−
T
S
{\displaystyle G=H-TS}
hvor S er entropien til systemet. Man kan derfor også kalle G for fri entalpi. Hvis systemet har et trykk P og et volum V, er entalpien H = U + PV der U er dets indre energi. Gibbs fri energi kan derfor også skrives som G = U + PV - TS. Formelt kan den betraktes som den Legendre-transformerte av Helmholtz fri energi hvor volumet erstattes med den konjugerte variable som er trykket.
| Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av
mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant. Det ble først klarlagt av den amerikanske fysiker Josiah Willard Gibbs rundt 1875.
Har systemet en absolutt temperatur T og en entalpi H, er dets Gibbs fri energi definert å være
G
=
H
−
T
S
{\displaystyle G=H-TS}
hvor S er entropien til systemet. Man kan derfor også kalle G for fri entalpi. Hvis systemet har et trykk P og et volum V, er entalpien H = U + PV der U er dets indre energi. Gibbs fri energi kan derfor også skrives som G = U + PV - TS. Formelt kan den betraktes som den Legendre-transformerte av Helmholtz fri energi hvor volumet erstattes med den konjugerte variable som er trykket.
=== Maksimalt arbeid ===
Det er entropien som gjennom termodynamikkens andre hovedsetning forhindrer at all indre energi kan omformes i nyttig arbeid. Denne fundamentale naturloven sier nemlig at når systemet tilføres en liten varmemengde ΔQ , så vil dets indre energi forandres med ΔU samtidig med at det utfører et lite arbeid ΔW , så må disse forandringene oppfylle den fundamentale relasjonen
T
Δ
S
≥
Δ
U
+
Δ
W
{\displaystyle T\Delta S\geq \Delta U+\Delta W}
Befinner systemet seg under konstant trykk, vil arbeidet ΔW som det utfører, bestå av det mekaniske arbeidet PΔV samt eventuelt annet arbeid ΔW' som det kan utføre. Arbeidet mot det eksterne trykket kan ikke nyttes videre, så det disponible arbeidet er gitt ved ΔW' . Den termodynamiske ulikheten kan dermed skrives som TΔS ≥ ΔU + PΔV + ΔW' . Men da temperatur T og trykk P er antatt å være konstante, vil derfor -ΔW' ≥ Δ(U + PV - TS). På den måten dukker definisjonen for Gibbs fri energi naturlig opp. For hver slik forandring ved konstant temperatur må man alltid ha at
−
(
Δ
G
)
T
≥
Δ
W
′
{\displaystyle -(\Delta G)_{T}\geq \Delta W'}
Det maksimale arbeid som systemet kan levere, er derfor gitt ved ΔW'max = - (ΔG)T og kan kun oppnås når forandringen skjer reversibelt. Et illustrerende eksempel er det elektriske arbeid som kan produseres i et batteri eller elektrokjemisk celle.
Hvis systemet blir overlatt til seg selv slik at det ikke utfører noe nyttig arbeid, vil ΔW' = 0. Det er da isolert og vil kun kunne gjennomgå en spontan forandring som da må oppfylle betingelsen ΔG ≤ 0. Gibbs fri energi for systemet vil derfor avta og strebe mot et minimum som er karakterisert ved ΔG = 0. Systemet er da i termisk likevekt.
=== Termodynamiske deriverte ===
Fra definisjonen for Gibbs fri energi finner man direkte differensialet dG = dU + PdV + VdP - TdS - SdT. Fra termodynamikkens andre hovedsetning følger at differensialet av den indre energi for et system med N partikler dU = TdS - PdV + μdN hvor μ er dets kjemiske potensial. Innsatt gir det dG = - SdT + VdP + μdN. Temperatur T, trykk P og partikkeltall N er derfor de naturlige variable for denne frie energien. Da den i alminnelighet har differensialet
d
G
=
(
∂
G
∂
T
)
P
N
d
T
+
(
∂
G
∂
P
)
T
N
d
P
+
(
∂
G
∂
N
)
P
T
d
N
{\displaystyle dG=\left({\partial G \over \partial T}\right)_{PN}dT+\left({\partial G \over \partial P}\right)_{TN}dP+\left({\partial G \over \partial N}\right)_{PT}dN}
ser man ved sammenligning at
(
∂
G
∂
T
)
P
N
=
−
S
,
(
∂
G
∂
P
)
T
N
=
V
,
(
∂
G
∂
N
)
P
T
=
μ
.
{\displaystyle \left({\partial G \over \partial T}\right)_{PN}=-S\,,\;\;\;\;\left({\partial G \over \partial P}\right)_{TN}=V\,,\;\;\;\;\left({\partial G \over \partial N}\right)_{PT}=\mu \,.}
Herav går det også frem at Gibbs fri energi G(T,P,N) kan betraktes som den Legendre-transformerte av Helmholtz fri energi F(T,V,N). Dette skjer ved å erstatte volumet V med den konjugerte variabel som er trykket P. Temperaturen T og partikkeltallet N er da passive variable.
== Gibbs-Duhem-ligningen ==
Den indre energi U til systemet er en ekstensiv størrelse som er proporsjonal med størrelsen til systemet. Da den har differensialet dU = TdS - PdV + μdN skrevet i sine naturlige variable S, V og N som også er ekstensive, følger det at U = TS - PV + μN. Benyttes det i definisjonen for Gibbs fri energi, gir det med en gang at
G
(
T
,
P
,
N
)
=
N
μ
(
T
,
P
)
{\displaystyle G(T,P,N)=N\mu (T,P)}
Dette viktige resultatet sier at det kjemiske potensialet ikke er noe annet enn Gibbs fri energi per partikkel, μ = G/N. Disse to størrelsene kan derfor vanligvis brukes om hverandre. Grunnen er at G er en ekstensiv variabel og må derfor være proporsjonal med partikkeltallet N da temperatur T og trykk P er intensive variable, i.e. uavhengige av systemets størrelse.
Denne sammenhengen gir nå at dG = Ndμ + μdN. Kombinert med den termodynamiske relasjonen dG = - SdT + VdP + μdN , følger da ligningen
N
d
μ
=
−
S
d
T
+
V
d
P
{\displaystyle Nd\mu =-SdT+VdP}
Den er oppkalt etter Josiah Willard Gibbs og den franske fysiker Pierre Duhem. Man ser at den gir en betingelse på hvordan det kjemiske potensialet kan variere med trykk og temperatur.
=== Ideell gass ===
For en ideell gass med N partikler i et volum V ved temperatur T er trykket gitt ved tilstandsligningen PV = NkBT . For en forandring av trykket i gassen ved konstant temperatur, gir derfor Gibbs-Duhem-ligningen at dμ = kBTdP/P. Ved direkte integrasjon finnes herav det kjemiske potensialet
μ
(
T
,
P
)
=
μ
0
(
T
,
P
0
)
+
k
B
T
ln
(
P
/
P
0
)
{\displaystyle \mu (T,P)=\mu _{0}(T,P_{0})+k_{B}T\ln(P/P_{0})}
hvor P0 er et eller annet referansetrykk. Det kjemiske potensialet for en ideell gass øker derfor logaritmisk med trykket.
For en reell gass hvor det er vekselvirkning mellom partiklene, må det kjemiske potensialet beregnes ved bruk av statistisk fysikk. Trykket vil da inngå på en mer komplisert form i resultatet. Likevel kan man skrive det på samme måte som for en ideell gass ved å erstatte trykket P i denne formelen med fugasiteten som ofte betegnes med bokstaven f. Denne er da en funksjon av trykket. Ved lave trykk, det vil si for tynne gasser, blir fugasiteten lik trykket fordi den reelle gassen da oppfører seg tilnærmet som en reell gass. Man kan også definere fugasitet direkte ut fra det kjemiske potensialet som z = exp(μ/kBT). Det er vanlig i mer teoretiske sammenhenger.
== Blandinger ==
Mer nyttig er den for termodynamiske systemer som består av flere forskjellige stoffer eller komponenter. Det er tilfelle for eksempel ved kjemiske reaksjoner. Hvis det er Ni partikler av komponent i, vil da den totale Gibbs fri energi for systemet være G = ∑Niμi hvor μi er det kjemiske potensialet for den samme komponenten. Samtidig er dG = - SdT + VdP + ∑μidNi slik at Gibbs-Duhem-ligningen blir
∑
i
N
i
d
μ
i
=
−
S
d
T
+
V
d
P
{\displaystyle \sum _{i}N_{i}d\mu _{i}=-SdT+VdP}
Når systemet kan samtidig bestå i forskjellige aggregattilstander eller faser, gjelder en slik ligning for komponentene i hver fase. Den kan benyttes til å utlede Gibbs faseregel som sier hvor mange frihetsgrader systemet har for et gitt antall komponenter og faser.
=== Ideell blanding ===
En blanding av ideelle gasser sies å være en ideell gassblanding. Mellom partiklene virker ingen krefter slik at blandingen ved konstant trykk og volum har konstant indre energi og entalpi. I Gibbs fri energi G = H - TS vil derfor bare entropien S være avhengig av mengdeforholdet mellom de forskjellige komponentene, gitt ved molfraksjonene xi = Ni /N for komponent i. Da denne blandingsentropien er gitt som S = - NkB ∑xi lnxi, kan derfor Gibbs fri energi for hele systemet skrives som
G
=
G
0
+
k
B
T
∑
i
N
i
ln
x
i
{\displaystyle G=G_{0}+k_{B}T\sum _{i}N_{i}\ln x_{i}}
hvor G0 er uavhengige av konsentrasjonene. Det kjemiske potensialet for hver av komponentene i en ideell blanding er derfor
μ
i
(
T
,
P
,
x
i
)
=
μ
0
i
(
T
,
P
)
+
k
B
T
ln
x
i
{\displaystyle \mu _{i}(T,P,x_{i})=\mu _{0i}(T,P)+k_{B}T\ln x_{i}}
Første leddet her er det kjemiske potensialet for en ren gass med kun partikler av type i. Da molfraksjonen xi ≤ 1, er derfor det kjemiske potensialet for hver komponent i en blanding av gasser mindre enn det samme potensialet i en ren gass ved samme trykk.
Dette resultatet kan også brukes til å definere en ideell blanding av forskjellige væsker. Da vil kreftene mellom partiklene være viktige. Men er disse tilnærmet de samme mellom alle partiklene og uavhengig av hvilken komponent de tilhører, vil væsken være ideell. Igjen er det da blandingsentropien som bestemmer Gibbs fri energi, og det kjemiske potensialet vil avhenge av molfraksjonen xi på samme måte som i en ideell gassblanding.
== Litteratur ==
D. ter Haar and H. Wergeland, Elements of Thermodynamics, Addison-Wesley Publishing Co. (1966).
G.W. Castellan, Physical Chemistry, Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9. | Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av | 195,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Klokov | 2023-02-04 | Dmitrij Klokov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Russiske vektløftere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 2008'] | Dmitrij Vjatsjeslavovitsj Klokov (født 18. februar 1983 i Balasjikha) er en russisk vektløfter som konkurrerer i vektklassen -105 kg. Han er 182 cm høy.
Han er sønn av tidligere verdensmester Vjatsjeslav Klokov som også konkurrerte i tungvektsklassen. Dmitry ble selv verdensmester i 2005 med en total på 419 kg. I VM 2006 og i 2007 fikk han bronse.
I OL i Beijing 2008 vant han sølvmedalje med en total på 423 kg, slått av Andrej Aramnaw som satte verdensrekord. I VM 2010 ble det en ny sølvmedalje. I VM 2011 rykket han 196 kg og støtet 232 kg for en total på 428 kg, noe som ga sølvmedalje 2 kg bak vinner og landsmann Khadzhimurat Akkayev. Dmitry skulle delta i OL i London 2012 og var favoritt til å vinne, men måtte trekke seg i siste liten pga. ukjente medisinske årsaker.
| Dmitrij Vjatsjeslavovitsj Klokov (født 18. februar 1983 i Balasjikha) er en russisk vektløfter som konkurrerer i vektklassen -105 kg. Han er 182 cm høy.
Han er sønn av tidligere verdensmester Vjatsjeslav Klokov som også konkurrerte i tungvektsklassen. Dmitry ble selv verdensmester i 2005 med en total på 419 kg. I VM 2006 og i 2007 fikk han bronse.
I OL i Beijing 2008 vant han sølvmedalje med en total på 423 kg, slått av Andrej Aramnaw som satte verdensrekord. I VM 2010 ble det en ny sølvmedalje. I VM 2011 rykket han 196 kg og støtet 232 kg for en total på 428 kg, noe som ga sølvmedalje 2 kg bak vinner og landsmann Khadzhimurat Akkayev. Dmitry skulle delta i OL i London 2012 og var favoritt til å vinne, men måtte trekke seg i siste liten pga. ukjente medisinske årsaker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dmitrij Klokov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dmitrij Klokov – Olympedia
(en) Dmitrij Klokov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Dmitrij Klokov – Institut für Angewandte Trainingswissenschaft (vektløfting) | Dmitrij Vjatsjeslavovitsj Klokov (født 18. februar 1983 i Balasjikha) er en russisk vektløfter som konkurrerer i vektklassen -105 kg. | 195,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geitsj%C3%B8en | 2023-02-04 | Geitsjøen | ['Kategori:Pekere'] | Geitsjøen kan vise til:
Geitsjøen (Lørenskog) – en innsjø i Lørenskog kommune i Akershus
Geitsjøen (Nore og Uvdal) – en innsjø i Nore og Uvdal kommune i Buskerud | Geitsjøen kan vise til:
Geitsjøen (Lørenskog) – en innsjø i Lørenskog kommune i Akershus
Geitsjøen (Nore og Uvdal) – en innsjø i Nore og Uvdal kommune i Buskerud | Geitsjøen kan vise til: | 195,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Short_Stirling | 2023-02-04 | Short Stirling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bombefly', 'Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy', 'Kategori:Fly fra andre verdenskrig', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Luftfartøy produsert i Storbritannia', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Short Stirling var et firemotors britisk bombefly, bygget av Short. Det var britenes første firemotors tunge bombeflyet under andre verdenskrig.
Short Stirling utgjorde, sammen med Handley Page Halifax, og ikke minst Avro Lancaster grunnstammen i den britiske flåten av bombefly under andre verdenskrig, hvor RAF primært benyttet det til nattokt over Tyskland og de besatte områdene.
Short Stirling ble etter hvert foreldet og fikk oppgaver som legging av sjøminer, våpencontainere og SOE-agenter, samt til å trekke glidefly.
| Short Stirling var et firemotors britisk bombefly, bygget av Short. Det var britenes første firemotors tunge bombeflyet under andre verdenskrig.
Short Stirling utgjorde, sammen med Handley Page Halifax, og ikke minst Avro Lancaster grunnstammen i den britiske flåten av bombefly under andre verdenskrig, hvor RAF primært benyttet det til nattokt over Tyskland og de besatte områdene.
Short Stirling ble etter hvert foreldet og fikk oppgaver som legging av sjøminer, våpencontainere og SOE-agenter, samt til å trekke glidefly.
== Spesifikasjoner (Mk.III) ==
== Eksterne lenker ==
(en) Short Stirling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Short Stirling – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Short Stirling var et firemotors britisk bombefly, bygget av Short. Det var britenes første firemotors tunge bombeflyet under andre verdenskrig. | 195,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakk | 2023-02-04 | Sjakk | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Persiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med ugyldig arkiv url', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
| Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
== Spilleregler ==
De offisielle spillereglene for sjakk fastsettes av verdenssjakkforbundet FIDE (Fédération Internationale Des Échecs) og publiseres i FIDE Handboook, seksjon E.I Laws of chess. Gjeldende spilleregler ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i Dresden i november 2008 og trådte i kraft 1. juli 2009.
=== Sjakkspillets egenart og formål ===
Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt sjakkbrett. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).
=== Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet ===
Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som følger:
En hvit konge som ved spillets start står på feltet e1.
En hvit dronning som ved spillets start står på feltet d1.
To hvite tårn som ved spillets start står på feltene a1 og h1.
To hvite løpere som ved spillets start står på feltene c1 og f1.
To hvite springere som ved spillets start står på feltene b1 og g1.
Åtte hvite bønder som ved spillets start står på feltene a2, b2, c2, d2, e2, f2, g2 og h2.
En svart konge som ved spillets start står på feltet e8.
En svart dronning som ved spillets start står på feltet d8.
To svarte tårn som ved spillets start står på feltene a8 og h8.
To svarte løpere som ved spillets start står på feltene c8 og f8.
To svarte springere som ved spillets start står på feltene b8 og g8.
Åtte svarte bønder som ved spillets start står på feltene a7, b7, c7, d7, e7, f7, g7 og h7.
=== Hvordan brikkene går ===
Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.Løper kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.
Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.
Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.
Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.
Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig. Første gang bonden flyttes, kan den flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig, eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige. Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.
En bonde som angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «en passant».
En bonde som når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles «forvandling», og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.Kongen kan flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker.
Kongen kan også flyttes ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.
Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er flyttet tidligere. Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.
=== Trekkenes utførelse ===
Ethvert trekk skal utføres med én hånd.Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (for eksempel ved å si «j’adoube» eller «jeg retter»), kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås.
Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.
=== Avsluttet parti ===
Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig. Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.
== Tidskontroll ==
Ved siden av uformelle partier uten fastsatt betenkningstid spilles sjakk også med betenkningstid. Det benyttes da et «sjakkur», dvs. et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. Hver klokke har en «klaff». «Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.FIDEs offisielle betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk. Det benyttes i tillegg en rekke andre betenkningstider. I VM i sjakk benyttes 120 minutter på de første 40 trekkene, 60 minutter på de neste 20 trekkene og deretter 15 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra trekk 61.Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid på minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller. I verdensmesterskapet i hurtigsjakk benyttes 15 minutter på hele partiet med et tillegg på 10 sekunder per trekk fra første trekk.Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 10 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 10 minutter for hver av spillerne. I verdensmesterskapet i lynsjakk benyttes 3 minutter på hele partiet med et tillegg på 2 sekunder per trekk fra første trekk.
== Notasjon ==
Det mest utbredte notasjonssystemet i sjakk er det algebraiske system. Det er det eneste notasjonssystemet som FIDE godkjenner i sine egne turneringer og matcher, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter.
=== Brikkene ===
Hver offiser, dvs. alle de andre sjakkbrikkene enn bøndene, indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) Som første bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land. I Norge vil dette være: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler.
=== Brettet ===
De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h.De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert henholdsvis 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.Som en konsekvens av dette, får hvert av de 64 feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.
=== Trekk ===
Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med den første bokstaven i offiserens navn og feltet offiseren flyttes til. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til.Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom den bokstav som angir offiseren som flyttes og det feltet den flyttes til. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes.Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme rad, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, linjen offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme linje, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis trekket er et slag settes et x inn mellom linjen/raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til.Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som flyttes angis ved den linje bonden forlater, et x og ankomstfeltet.Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.Kort rokade (hvor tårnet står på h1 eller h8) noteres 0-0 mens lang rokade (hvor tårnet står på a1 eller a8) noteres 0-0-0. Sjakk noteres med + mens sjakk matt noteres med ++ eller #.
=== Kommenterte partier ===
Når sjakkpartier publiseres i bøker, tidsskrifter eller elektronisk, blir trekkene ofte kommentert. Kommentarene kan delvis være verbale, men ofte brukes ulike tegn. En mye brukt standard for tegn er fastsatt av forlaget Chess Informant (Šahovski Informator).Tegn som ofte brukes for å kommentere kvaliteten til et trekk er:
!! = Et veldig godt trekk
! = Et godt trekk
!? = Et interessant trekk
?! = Et tvilsomt trekk
? = Et dårlig trekk
?? = Et veldig dårlig trekkVed slutten av partiet angis ofte resultatet. Hvis hvit vant partiet, noteres 1–0, hvis partiet endte med remis, noteres 1/2–1/2, og hvis svart vant partiet, noteres 0–1.
== Taktikk og strategi ==
De to viktigste ferdighetene i sjakk er taktikk og strategi. I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging.
=== Brikkenes verdi ===
Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Dette innebærer at sjakkbrikkene har ulike kvaliteter og egenskaper.
Til hjelp til vurdering av om et bytte av brikker er fordelaktig eller ikke, altså om det er fordelaktig å slå ut motstanderens brikke for deretter å få sin egen brikke slått ut, tilordnes brikkene ofte en relativ verdi. Ofte gis bonden verdi 1, springeren verdi 3, løperen verdi 3, tårnet verdi 5 og dronningen verdi 9. Kongen gis ingen verdi da den ikke kan byttes bort, men i sluttspillet har kongen en styrke som ligger mellom en springer/løper og et tårn. Disse verdiene må ses på som veiledende. Med utgangspunkt i disse tommelfingerverdiene kan man for eksempel si at det normalt er gunstig å gi fra seg en springer og en bonde (samlet verdi er 4) mot å få tatt motstanderens tårn (verdi 5).
Den faktiske verdien av brikkene vil avhenge av stillingen. For eksempel vil en «aktiv» brikke, dvs. en brikke som er godt plassert på brettet og øver innflytelse over mange felt, være mer verdt enn en «passiv» brikke, dvs. en brikke som gjerne er stengt inne slik at den i liten grad øver innflytelse over brettet. En springer plassert i sentrum av brettet (kontrollerer 8 felt) vil derfor normalt være mer verdt enn en springer på et hjørnefelt (kontrollerer kun to felt).
Også andre forhold kan påvirke brikkenes verdi. I diagrammet til høyre har hvit tre bønder mot svarts ene bonde. Svart står altså to bønder under. Hvit kan imidlertid ikke hindre at svarts bonde når førsteraden på neste trekk og blir forvandlet til en dronning. Den svarte bonden kan altså verdsettes tilsvarende en dronning. Da står svart 6 «bønder» over og har i realiteten en vunnet stilling. Sluttspilldatabaser viser at med hvit i trekket vil svart sette sjakk matt etter 13 trekk.
=== Taktikk ===
I sjakk er «taktikk» en tvungen trekksekvens som gir en selv en fordel. Fordelen kan være at man vinner materiell, setter motstanderen sjakk matt eller oppnår remis i en ellers tapt stilling. Å avverge motstanderens taktiske muligheter er like viktig som å utnytte egne taktiske muligheter.
Taktikk kan grovt sett deles inn i fem nivåer etter gjennomsnittlig kompleksitet. Den enkleste formen for taktikk er en prise, dvs. brikker som kan slås uten at motstanderen kan slå tilbake. Man sier da er brikken «henger». Det andre nivået er telling. Det oppstår når flere brikker er involvert i en slagsekvens på samme felt. Spillerne må da med utgangspunkt i brikkenes relative verdi avgjøre om det er fornuftig å spille slagsekvensen.
Det tredje nivået av taktikk er de enkle taktiske motivene. De enkle taktiske motiv bygger på en bestemt idé, for eksempel fanget brikke, dobbeltangrep (gaffel), binding og spidding (røntgenangrep).
Det fjerde nivået av taktikk oppstår når flere av de grunnleggende taktiske motivene kombineres i en trekksekvens. Det oppstår da en kombinasjon. Det femte nivået av taktikk oppstår når kombinasjonen i tillegg inneholder et offer.
=== Strategi ===
I sjakk brukes «strategi» om evaluering av posisjoner og om å sette mål og langsiktige planer for spillet. Spillerne forsøker å unngå svakheter i egen stilling samtidig som de forsøker å påføre motstanderen svakheter for deretter å utnytte disse.
Det skilles gjerne mellom midlertidige og permanente fordeler/svakheter i stillingene. Permanente fordeler/svakheter omfatter materiell fordel, dårlig kongestilling, fribønder, svake bønder, sterke og svake felt, bondeøyer, sterkt bondesentrum, kontroll over diagonaler, kontroll over linjer, løperparet og kontroll over en rad. Midlertidige fordeler/svakheter omfatter dårlig plasserte offiserer, offiserer som er lite koordinerte, forsprang i utvikling, sentralisering og rom.For å finne en god plan bør de midlertidige og permanente fordelene/svakhetene i stillingen analyseres. Noen nyttige spørsmål kan være:
1. Hvordan er den materielle balansen?
2. Er det noen direkte trusler?
3. Hvordan er kongesikkerheten til begge kongene?
4. Bondestruktur:
a) Hvilke linjer og diagonaler er åpne?
b) Finnes det noen sterke felt?
c) Hvem kontrollerer sentrum?
d) Hvem kontrollerer mest rom og hvor er romfordelen?
5. Hvilke brikker er aktive og hvilke brikker er passive?
== Spillets faser ==
=== Åpning ===
En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som spansk åpning eller siciliansk åpning. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som Encyclopaedia of Chess Openings. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg.
De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like:
Utvikling: I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.
Sentrum: I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I spansk åpning skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.
Kongsikkerhet: I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.
Rom: I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4. Noen ofte spilte åpninger er:
Åpne spill (1. e4 e5)
Italiensk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5)
Prøyssisk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6)
Spansk åpning (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5)
Philidors forsvar (1. e4 e5 2. Sf3 d6)
Kongegambit (1. e4 e5 2. f4)Halvåpne spill (1. e4 men ikke e5)
Siciliansk åpning (1. e4 c5)
Caro-Kann (1. e4 c6)
Fransk åpning (1. e4 e6)
Pircs forsvar (1. e4 d6 2. d4 Sf6)Lukkede spill (1. d4 d5)
Dronninggambit (1. d4 d5 2. c4)
Slavisk (1. d4 d5 2. c4 c6)Indiske systemer (1. d4 Sf6 2. c4)
Nimzoindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4)
Dronningindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6)
Kongeindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7)
Grünfeldindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5)
Moderne Benoni (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6)Engelsk åpning (1. c4)
Rétis åpning (1. Sf3 d5 2. c4)
=== Midtspill ===
Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet.
Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk.
=== Sluttspill ===
Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen.
Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet.
I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.
Noen generelle prinsipper for sluttspill er:
Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder.
I sluttspillet er kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder.
Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene.
Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder.
== Utbredelse ==
Det er anslått at det på verdensbasis er over 600 mill. voksne som spiller sjakk regelmessig.
I tillegg kommer et stort antall barn. Det kan derfor anslås at 8-10 % av jordens befolkning spiller sjakk regelmessig.
Det britiske meningsmålingsbyrået YouGov undersøkte i 2012 hvor stor andel av den voksne befolkningen i Russland, Tyskland, Storbritannia og USA som spiller sjakk regelmessig. De fant at i Russland hadde 53 % av den voksne befolkningen spilt sjakk i løpet av det siste året, og 17 % hadde spilt sjakk i løpet av den siste uka.
De tilsvarende tallene for Tyskland var 23 % og 4 %, for USA 14 % og 2 % og for Storbritannia 12 % og 2 %. Antallet voksne som aldri hadde spilt sjakk varierte i disse landene fra 8 % i Russland til 36 % i USA.Sjakkspillere som deltar i internasjonale turneringer, får FIDE-rating. Det er om lag 170 000 spillere som per oktober 2013 har FIDE-rating. Av disse er om lag 7 % kvinner.
I tillegg til de FIDE-ratede spillerne, kommer spillere som bare deltar i nasjonale turneringer. Antallet aktive turneringsspillere i verden er derfor langt høyere enn 170 000.
== Konkurransesjakk ==
=== Organisering ===
Verdenssjakkforbundet FIDE (Federation Internationale des Echecs) ble stiftet i Paris den 20. juli 1924 og har i dag 170 medlemsforbund. Forbundet fastsetter spillereglene for sjakk, beregner spillernes Elo-rating, tildeler internasjonale titler som stormester (GM) og internasjonal mester (IM), arrangerer VM i sjakk og sjakkolympiaden (verdensmesterskap for landslag). FIDE ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1999.
Under FIDE er det kontinentale sjakkforbund som European Chess Union, regionale sjakkforbund som Nordisk Sjakkforbund og nasjonale forbund som Norges Sjakkforbund.
Norges Sjakkforbund (NSF) ble stiftet i 1914 og organiserer sjakklivet for voksne i Norge. Om lag 110 klubber med tilsammen om lag 2600 medlemmer er tilsluttet NSF. Blant arrangementene i NSF kan nevnes Landsturneringen (NM), Norske Vandrerhjem Grand Prix, Seriesjakken og NM for klubblag. NSF står for det norske ratingsystemet, og utgir i samarbeid med Ungdommens Sjakkforbund medlemsbladet Norsk Sjakkblad.
=== Verdensmesterskap i sjakk ===
Det første verdensmesterskapet i sjakk ble avholdt i 1886 som en tvekamp mellom Wilhelm Steinitz og Johannes Zukertort. Steinitz vant og ble den første verdensmester i sjakk. Fram til 1946 var verdensmesterskapet et privat arrangement. Den regjerende verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot og spillerne forhandlet om vilkårene. Verdensmesterskapet ble alltid arrangert som en match over flere partier mellom regjerende verdensmester og en utfordrer. I 1946 døde den regjerende verdensmesteren Aleksandr Alekhin. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) benyttet sjansen og overtok organiseringen av verdensmesterskapet.
I 1948 arrangert FIDE en VM turnering i Haag og Moskva med Mikhail Botvinnik som vinner og ny verdensmester. Fremtidige utfordrere ble plukket ut gjennom et system av soneturneringer, intersoneturneringer og en kandidatturnering hvor vinneren av kandidatturneringen ble den nye utfordreren som fikk en VM-match mot regjerende verdensmester. Fra 1960-årene ble kandidatturneringen erstattet av en cup hvor kandidatene spilte korte matcher mot hverandre.
I 1993 brøt regjerende verdensmester Garry Kasparov med FIDE og stiftet sitt eget forbund (PCA). Samtidig fortsatte FIDE å arrangere sine VM-kamper, slik at det i mange år var to konkurrerende verdensmestere. FIDE gikk på slutten av 1990-årene over til å arrangere VM som en stor cup bestående av korte matcher. I 2005 ble FIDE-VM arrangert som en turnering med åtte spillere. Turneringen ble vunnet av Veselin Topalov. I 2006 ble VM-titlene gjenforent gjennom en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom FIDE-verdensmester Topalov og den klassiske verdensmester Vladimir Kramnik. Kramnik vant og ble dermed udiskutabel verdensmester.
VM i 2007 ble arrangert som en turnering med åtte spillere med Viswanathan Anand som vinner og ny verdensmester. Etter dette gikk FIDE igjen over til å arrangere VM som en match mellom regjerende verdensmester og en utfordrer, hvor utfordreren var vinneren av en kvalifiseringsturnering.
=== Titler ===
FIDE tildeler internasjonale titler i sjakk til spillere som har oppnådd sterke resultater i internasjonale turneringer. Den høyeste tittelen er stormester (GM), men FIDE tildeler også titlene internasjonal mester (IM), FIDE Master (FM), Candidate Master (CM), Woman Grandmaster (WGM), Woman International Master (WIM), Woman FIDE Master (WFM) og Woman Candidate Master (WCM).For å bli stormester må man som hovedregel ha oppnådd 2 eller flere «stormesternormer» som tilsammen omfatter minst 27 partier.
En stormesternorm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380.
For å bli stormester må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren.
=== Rating ===
Elo-rating er en metode for å beregne den relative styrken til en sjakkspiller. Metoden ble utviklet av Arpad Elo (1903–1992) og ble tatt i bruk av US Chess Federation (USCF) i 1960. Elos system (med senere modifikasjoner) ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og er senere også blitt tatt i bruk av blant annet nasjonale sjakkforbund (herunder Norges Sjakkforbund) og internettsjakk-servere (herunder ICC, FICS, Playchess, etc.). Ratinger fra forskjellige organisasjoner er ikke direkte sammenliknbare, og det bør derfor spesifiseres hvilken organisasjon som har beregnet ratingen. Elo-rating beregnet av FIDE bør derfor omtales som «FIDE-rating».
De fleste organisasjonene har kalibrert ratingsystemene slik at en nybegynner kan ha en Elo-rating på om lag 500, og en noe øvet spiller kan ha en Elo-rating på om lag 1000. En aktiv klubbspiller kan ha en FIDE-rating på om lag 1500, og gode klubbspillere kan ha en FIDE-rating på om lag 2000. Spillere med over 2500 i FIDE-rating er blant de 1000 beste spillerne i verden. Den ypperste verdenseliten har om lag 2800 i FIDE-rating. Den høyeste FIDE-ratingen som er oppnådd er 2882, som Magnus Carlsen hadde på listen for februar 2013. Spillerne som har toppet FIDEs ratingliste siden 1970 er Bobby Fischer, Anatolij Karpov, Garri Kasparov, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Sjakk oppstod i Asia en gang før år 600. Tidlige varianter av sjakk er det kinesiske xiangqi, det indiske chaturanga og det persiske chatrang. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst.
Det indisk-persiske chaturanga-chatrang ble spilt på et kvadratisk brett med 8 x 8 felt. Hver spiller har 16 brikker: 8 offiserer og 8 fotsoldatene. Offiserene består av en «sjah» (konge), en «frazen» (general), to «pil» (elefanter), to «asp» (hester) og to «rox» (stridsvogner). Det kinesiske xiangqi spilles på et brett med et nett av 9 x 10 linjer. De to sidene, nord og sør, er adskilt av en «elv». På hver side er det et fort som består av 3 x 3 punkter.
Hver hær består av 16 brikker, 11 offiserer og 5 soldater, oftest utformet som sirkulære brikker av tre med et skrevet symbol på. Det er rimelig å tenke seg at xiangqi kan ha utviklet seg til et spill med et enklere brett og med figurative brikker, slik som chaturanga-chatrang. Det er til sammenlikning vanskeligere å se for seg at chaturanga-chatrang kan ha utviklet seg til et spill med et mer komplekst brett og med enklere ikke-figurative brikker, slik som xiangqi. Dette trekker isolert sett i retning av at xiangqi er eldre enn chaturanga-chatrang.Ifølge persisk tradisjon ble chatrang innført til Persia av en ambassadør fra «Hind». Dette er tolket som at sjakk kom til Persia fra dagens Pakistan eller India. Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India. Etter kinesisk tradisjon er imidlertid xiangqi et kinesisk spill. Tradisjonen trekker dermed i retning av at sjakkens forløper enten kan ha oppstått i India eller i Kina.De eldste tekstene som omtaler sjakk, er alle persiske. Den eldste er «Wizârîshn î chatrang ud nîhishn î nêw-ardakhshîr», som ble skrevet rundt år 600. I denne teksten blir legenden om at sjakk kom til Persia via en ambassadør fra Hind fortalt. Flere andre tekster fra 600-tallet omtaler sjakk og viser at spillet var velkjent i Persia på 600-tallet. Den eldste kjente referansen til sjakk i indisk litteratur er først fra år 850. Den eldste sikre referansen i kinesisk litteratur er i «Xuanguai lu», skrevet av Niu Sengru i første halvdel av 800-tallet. Den eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Det er gjort en rekke arkeologiske funn av sjakkbrikker fra 700- og 800-tallet i Persia. Til sammenlikning er det ingen funn av antikke sjakkbrikker i India eller Kina. Det er imidlertid ofte vanskelig å avgjøre hva som er en sjakkbrikke og hva som er en liten figur uten tilknytning til sjakk. Det finnes derfor en rekke enkeltfunn av mindre figurer hvor det er omstridt om figurene er sjakkbrikker eller ikke. Det arkeologiske materialet trekker likevel i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Etymologisk stammer det persiske ordet «chatrang» fra sanskrit «chaturanga». Dette kan trekke i retning av at sjakk er fra India. En rekke andre sjakkuttrykk er imidlertid av persisk opphav, bl.a. «shah mat» (sjakk matt) og «rokh» («rook» – tårn på engelsk).Arkeologiske funn og de eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har et persisk opphav, tradisjon og språkstudier trekker i retning av at sjakk er av indisk opphav, mens spillenes struktur trekker i retning av at sjakk er av kinesisk opphav. Noen klar konklusjon på hvor sjakk har oppstått, er derfor vanskelig å gi, men spillet har etter all sannsynlighet oppstått et sted i Asia før år 600.
=== Shatranj ===
I årene før 650 erobret de muslimske araberne Perserriket. Araberne fikk på denne måten kjennskap til chatrang. Siden arabisk mangler tsj-lyden, ble spillets navn endret til «shatranj». Det er antatt at araberne ikke gjorde vesentlige endringer i spillereglene, men brikkenes form ble endret i abstrakt retning for å oppfylle bildeforbudet i islam.
Shatranj spilles på et enfarget brett med 8 x 8 ruter. Hver spiller har 16 brikker, vanligvis grønne og røde: en «sjah» (konge), en «firzan» (rådgiver), to «fil» (elefant), to «faras» (hester), to «rukh» (stridsvogner) og åtte «baidaq» (soldater). Utgangsstillingen er som i moderne sjakk, med unntak av at kongen og rådgiveren hadde byttet plass slik at kongene sto på henholdsvis d1 og d8, mens rådgiverne sto på e1 og e8. Trekkene til «sjah», «faras» og «rukh» tilsvarer trekkene til kongen, springeren og tårnet i moderne sjakk, med det unntaket at rokade ikke var tillatt. Trekkene til «baidaq» tilsvarer også trekkene til bonden i moderne sjakk, med unntak av at den ikke kunne gå to felt frem som første trekk, den kunne ikke slå «en passant» og den kunne bare forvandles til en «firzan» når den nådde den andre siden av brettet. «Firzan» kunne gå ett felt diagonalt i alle retninger, mens en «fil» kun kunne hoppe to felt diagonalt i alle retninger.
Shatranj kan vinnes på tre måter. For det første ved å sette sjahen «shah mat». «Shah mat» er persisk og betyr «kongen er overrumplet/beseiret» (ofte misforstått som «kongen er død»), derav «sjakk matt». For det andre ble det regnet som seier dersom sjahen ble satt patt (dette er remis i moderne sjakk). Til slutt ble det også regnet som seier dersom en spiller klarte å slå ut hele hæren til motstanderens sjah.
=== Sjakken kommer til Europa ===
Shatranj ble spredt med de arabisk-muslimske erobringene i Nord-Afrika og nådde Europa etter at araberne krysset Gibraltarstredet i 711. På 800- og 900-tallet ble sjakk spredt nordover i Spania. Sjakken nådde også Europa via det muslimskkontrollerte Sicilia. Sjakk spredte seg videre nordover i Europa fra Spania og Italia og nevnes på Island i 1230.Den eldste kjente omtalen av sjakk i det kristne Europa er i det latinske diktet «Versus de scachis» fra om lag år 990. Det er antatt at teksten er av italiensk opprinnelse. I diktet nevnes et brett bestående av ruter i to farger og at en dronning står ved siden av konge. Med unntak av det tofargede spillebrettet og at «rådgiveren» (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.
=== Moderne sjakk oppstår ===
På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte i begge diagonalenes hele lengde.
Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i Valencia, og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet Scachs d'amor, som antas å være fra om lag 1475.Bøker om teorien bak hvordan sjakk bør spilles, begynte å dukke opp i det 15. århundre. Repetición de Amores y Arte de Ajedrez (Repetisjon av kjærligheten til og kunsten å spille sjakk) av den spanske geistlige Luis Ramirez de Lucena ble utgitt i Salamanca i 1497. Lucena og senere mestere som portugiseren Pedro Damiano, italienerne Giovanni Leonardo Di Bona, Giulio Cesare Polerio og Gioachino Greco, og den spanske biskopen Ruy López de Segura utviklet elementer av åpninger og begynte å analysere enkle sluttspill.
I det 18. århundre flyttet sentrum av det europeiske sjakkliv fra de søreuropeiske landene til Frankrike. De to viktigste franske mestere var François-André Danican Philidor, musiker av yrke, som oppdaget viktigheten av bønder for sjakkstrategi, og senere Louis-Charles Mahé de La Bourdonnais, som vant en rekke kamper mot den irske mesteren Alexander McDonnell i 1834. Sentre for sjakkaktivitet i denne perioden var kaffehus i store europeiske byer som Café de la Régence i Paris og Simpson's Divan i London.Utover 1800-tallet utviklet organisert sjakk seg raskt. Mange sjakklubber, sjakkbøker og sjakktidsskrifter dukket opp. Det var brevkamper mellom byer, for eksempel spilte London Chess Club mot Edinburgh Chess Club i 1824. Sjakkproblemer ble en vanlig del av avisene i det 19. århundre og Bernhard Horwitz, Josef Kling og Samuel Loyd komponerte noen av de mest innflytelsesrike problemene. I 1843 publiserte von der Lasa og Bilguer sin Handbuch des Schachspiels (Sjakkhåndbok), den første omfattende manual for sjakkteori.
=== Fremveksten av konkurransesjakk ===
Den første moderne sjakkturneringen ble arrangert av Howard Staunton, en ledende engelsk sjakkspiller, og ble avholdt i London i 1851. Den ble vunnet av den relativt ukjente tyskeren Adolf Anderssen, som ble hyllet som den ledende sjakkmesteren og hans strålende, energisk angripende stil ble typisk for tiden, selv om den senere skulle bli regnet som strategisk grunn.Dypere innsikt i sjakkens natur kom med to yngre spillere. Amerikaneren Paul Morphy, et ekstraordinært sjakkvidunderbarn, vant mot alle viktige konkurrenter (bortsett fra Howard Staunton, som nektet å spille), inkludert Anderssen, i løpet av sin korte sjakk-karriere mellom 1857 og 1863. Morphys suksess stammet fra en kombinasjon av strålende angrep og velfundert strategi. Han visste intuitivt hvordan angrep skulle forberedes. Wilhelm Steinitz fra Praha beskrev senere hvordan svakheter i egen posisjon skulle unngås, og hvordan opprette og utnytte slike svakheter i motstanderens stilling. Steinitz' vitenskapelige tilnærming og posisjonelle forståelse revolusjonerte spillet. Steinitz var den første til å bryte en posisjon ned i sine enkelte komponenter.
Før Steinitz utviklet spillerne dronningen tidlig, og fikk dermed ikke helt utviklet de andre brikkene, og kjørte gjerne et raskt angrep på motstanderens konge, som enten lyktes eller mislyktes. Forsvarsspillet var dårlig og spillere dannet ikke noen dyp plan. I tillegg til sine teoretiske prestasjoner, grunnla Steinitz en viktig tradisjon; hans triumf over den ledende tyske mesteren Johannes Zukertort i 1886 regnes som det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk. Steinitz ble detronisert i 1894 av en mye yngre spiller, den tyske matematikeren Emanuel Lasker, som beholdt tittelen i 27 år, lengst av alle verdensmestere.
Mot slutten av det 19. århundre vokste antall årlige mesterturneringer og -matcher raskt. Noen kilder oppgir at tittelen Stormester i sjakk første gang formelt ble delt ut av Tsar Nikolaj II av Russland til Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, men dette er omdiskutert. Tradisjonen med å tildele slike titler ble videreført av World Chess Federation (FIDE), grunnlagt i 1924 i Paris. I 1927 ble kvinnenes World Chess Championship etablert. Den første til å holde tittelen var tsjekkisk-britiske Vera Menchik.Det trengtes et vidunderbarn fra Cuba, José Raúl Capablanca (Verdensmester 1921-1927), som elsket enkle posisjoner og sluttspill, for å avslutte den tyskspråklige dominansen i sjakk. Han var ubeseiret i turneringsspill i åtte år, fram til 1924. Hans etterfølger var russisk-franske Aleksandr Alekhin, en sterk angrepsspiller som døde som verdensmester i 1946. Han tapte i en kort periode tittelen til den nederlandske spilleren Max Euwe i 1935, og gjenvant den to år senere.
Mellom verdenskrigene ble sjakk revolusjonert av en ny teoretisk skole, den såkalte hypermodernistiske skole, frontet av spillere som Aron Nimzowitsch og Richard Réti. De tok til orde for å kontrollere midten av brettet med fjerne brikker heller enn med bønder, noe som inviterte motstandere til å okkupere sentrum med bønder som så blir gjenstand for angrep.
=== Etter 1945 ===
Etter at Aleksandr Alekhin døde som regjerende verdensmester i 1946, tok det internasjonale sjakkforbundet FIDE over ansvaret for verdensmestertittelen. FIDE arrangerte i 1948 en eliteturnering med verdens antatt beste spillere. Vinneren av 1948-turneringen, russiske Mikhail Botvinnik, ble utropt til verdensmester. Dette innledet en epoke med sovjetisk dominans i sjakkverdenen. Frem til Sovjetunionens oppløsning var det bare én ikke-sovjetisk mester, amerikanske Bobby Fischer (mester 1972–1975).
Før FIDE overtok ansvaret for å arrangere verdensmesterskapet, hadde den regjerende mesteren privilegiet å kunne bestemme hvem han ville møte til tittelkamp. FIDE satte opp et nytt system av kvalifiserende turneringer og kamper. Utfordreren ble fra nå av utpekt gjennom soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturneringen. Vinneren av kandidatturneringen (senere ble den omorganisert til en cup av kandidatmatcher) ble den nye utfordreren. Utfordreren skulle deretter spille mot den regjerende mester om tittelen. En mester beseiret i en kamp hadde rett til å spille en omkamp ett år senere. Dette systemet gikk over en tre-års syklus. Botvinnik beholdt tittelen i VM-matcher i 1951 og 1954. I 1957 mistet han tittelen til Vasilij Smyslov, men gjenvant tittelen i en omkamp i 1958. I 1960 tapte han tittelen til Mikhail Tal, men Botvinnik gjenvant tittelen i en omkamp i 1961.
Etter 1961-matchen avskaffet FIDE den tapende mesters rett til omkamp. Den neste mester, Tigran Petrosian, en spiller kjent for sine defensive og posisjonelle ferdigheter, holdt tittelen i to sykluser, 1963–1969. Han ble etterfulgt av Boris Spasskij, 1969–1972. Mot slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene utfordret amerikaneren Bobby Fischer det sovjetiske hegemoniet. Han var overlegen i kandidatmatchene og ble dermed den første ikke-sovjetiske utfordreren siden andre verdenskrig. I 1972 beseiret han Spasskij i den såkalte «Match of the Century» i Reykjavík på Island. Etter dette trakk Fischer seg tilbake fra konkurransesjakk, og nektet i 1975 å forsvare tittelen mot den sovjetiske utfordreren Anatolij Karpov. Karpov ble dermed utropt til ny verdensmester uten kamp.
Karpov forsvarte sin tittel to ganger, og dominerte i 1970-årene og tidlig i 1980-årene med en rekke sterke turneringsseire. I 1984 ble han utfordret av Garri Kasparov. Etter reglene ville matchen bli vunnet av førstemann med seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Da var stillingen 5–3 til Karpov, men Kasparov hadde vunnet de to siste partiene. Karpov og Kasparov møttes til en ny match i 1985; denne gangen var matchen begrenset til maksimalt 24 partier, men regjerende mester ville beholde tittelen ved stillingen 12–12. Denne gangen vant Kasparov med 13–11 og ble ny verdensmester. Kasparov og Karpov møttes til flere VM-matcher fram til 1990, men Karpov klarte aldri å vinne tilbake tittelen.
I 1993 brøt Kasparov med FIDE og dannet et konkurrerende Professional Chess Association (PCA). Fra da av og til 2006 var det to konkurrerende verdensmestere. PCA-mesteren ble kåret i en VM-match mellom to spillere over mange partier, derfor også omtalt som «klassisk mester», mens FIDE-mesteren ble kåret i en turnering med mange spillere. Kasparov var PCA-verdensmester fram til 2000 da han tapte mot Vladimir Kramnik. FIDE-verdensmestere fra 1993 var Karpov, Aleksandr Khalifman, Viswanathan Anand, Ruslan Ponomarjov, Rustam Kasimdzjanov og Veselin Topalov. I 2006 ble det spilt en gjenforeningsmatch mellom den klassiske mesteren Kramnik og FIDE-mesteren Topalov. Denne matchen vant Kramnik, og han ble dermed den første ubestridte verdensmester i sjakk siden Kasparov i 1993. Kramnik mistet sin tittel i VM-turneringen i Mexico i 2007. Turneringsvinneren var Anand, som da ble ny verdensmester. Anand forsvarte siden tittelen sin i matcher mot Kramnik, Topalov og Boris Gelfand. I november 2013 ble Magnus Carlsen ny verdensmester etter å ha slått Anand i en VM-match i Chennai i India.
Det lengste VM-sjakkpartiet i historien mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij endte med seier til Mangnus Carlsen etter 134 trekk i den sjette VM-matchen i Dubai 2021.
== Kunst og kultur ==
Sjakk ble en inspirasjonskilde for europeiske kunstnere så snart spillet kom fra den arabiske verden til Europa i middelalderen. De tidligste kunstverk sentrert rundt spillet er miniatyrer i manuskripter, samt dikt, som ofte ble skrevet med det formål å beskrive spillereglene. Enkelte sett med sjakkbrikker er i seg selv kunstverk. Et fremragende eksempel er Lewisbrikkene som ble funne på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Forskere mener at brikkene mest sannsynlig er laget i Norge en gang i perioden 1150-1200.
=== Billedkunst ===
Sjakk har vært brukt som motiv i vestens billedkunst fra middelalderen og frem til i dag, og en rekke kunstnere har brukt sjakk som et motiv i sine bilder, bl.a. Lucas van Leyden (1489–1533), Paris Bordone (1500–1571), Giulio Campi (1500–1572), Sofonisba Anguissola (1532–1625), Cornelis de Man (1621–1706), Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (1751–1828), Johann Erdmann Hummel (1769–1852), Honoré Daumier (1808–1879), Jean-Léon Gérôme (1824–1904), Thomas Eakins (1844–1916), John Singer Sargent (1856–1927), Henri Matisse (1869–1954), Béla Kádár (1877–1956), Paul Klee (1879–1940), Georges Braque (1882–1963), Juan Gris (1887–1927), Marcel Duchamp (1887–1968), Salvador Dalí (1904–1989), Andy Warhol (1928–1987) og Ilija Penušliski (1947–).I en særstilling står den den franske kunstneren Marcel Duchamp (1887–1968). Duchamp, som blir ansett for å være en av 1900-tallets viktigste kunstnere, brukte ikke bare sjakk som et motiv i kunsten sin, men han var selv en meget dyktig sjakkspiller. Fra 1923 hadde hans hovedinteresse gått fra å være kunst til å bli sjakk. Duchamp ble en av Frankrikes beste sjakkspillere og deltok bl.a. i sjakkolympiadene i 1928–1933.
=== Litteratur ===
Flere bøker bruker sjakk som en viktig del av historien. Blant dem er det to som utmerker seg ved å sette spillet i sentrum av handlingen: Sjakknovelle av Stefan Zweig og Forsvaret av Vladimir Nabokov.
I Zweigs Sjakknovelle er handlingen lagt til en luksusdamper hvor blant annet verdensmester i sjakk, befinner seg. Han er på vei til Argentina hvor han skal spille for kjempehonorarer. Verdensmesteren og en mystisk østerriksk flyktning, som har tilegnet seg sjakkteori under fangenskap hos Hitlers gestapister, møtes til kamp ved sjakkbrettet. I Nabokovs Forsvaret møter vi Luzhin, en gutt som fatter interesse for sjakk. Han blir raskt en meget sterk spiller og blir oppslukt av spillet. Gradvis svekkes hans mentale helse og han går mot et mentalt sammenbrudd.
Barnebokklassikeren Gjennom speilet (Through the Looking-Glass, 1871) av Lewis Carroll er en oppfølger av Alice i Eventyrland (1865). Den første av bøkene inneholder flere referanser til spillkort, mens personene i Gjennom speilet presenteres som sjakkbrikker.
=== Musikk ===
«Checkmate» er en ballett i én akt av komponisten Arthur Bliss og koreografen Ninette de Valois. Balletten ble første gang fremført den 15. juni 1937 på Théâtre des Champs-Élysées i Paris. Balletten handler om en galant rød springer, trofast til sin konge, som blir forført og ødelagt av den hensynsløse svarte dronningen i denne allegoriske historien om et parti sjakk mellom kjærlighet og død. Etterlatt forsvarsløs, er den røde kongen et enkelt bytte for den nådeløse svarte dronningen.
Sjakk er gjennomgangstemaet i den svensk/britiske musikalen «Chess» fra 1986 skapt av Tim Rice, Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Handlingen er inspirert av verdensmesterskapet i sjakk i 1972, da Bobby Fischer fra USA spilte mot Boris Spasskij fra Sovjetunionen og de senere VM-matchene mellom Viktor Kortsjnoj, som hadde hoppet av fra Sovjetunionen og flyttet til vesten, og Anatolij Karpov som var lojal og bodde i Sovjetunionen.
=== Film ===
Sjakk har vært behandlet i film siden Vsevolod Pudovkins Sjakkfeber, en stumfilmkomedie som ble tatt opp i forbindelse med en større sjakkturnering i Moskva i 1925. Sjakk har senere blitt brukt i en rekke filmer. Av de mer fremtredende er Casablanca (1942), Ingmar Bergmans Det syvende innseglet (1957), Schachnovelle (1960) basert på Zweigs bok Sjakknovelle, James Bond-filmen From Russia with Love (1963), Searching for Bobby Fischer (1993),The Luzhin Defence (2000) basert på Nabokovs bok Forsvaret og Harry Potter og de vises stein (2001). Disneyfilmen Alice i Eventyrland (1951) baserer seg på Lewis Carrolls barnebøker Alice i Eventyrland og Gjennom speilet; flere av figurene i filmen fremstilles i form av sjakkbrikker.
== Blindsjakk ==
Blindsjakk er en form for sjakk der trekkene gjøres uten at spillerne kan se brettet eller brikkene, og uten at de har annen form for fysisk kontakt med dem. Trekkene kommuniseres ved hjelp av sjakknotasjon.
Blindsjakk er kjent fra tidlig i sjakkens historie, det første partiet ble muligens spilt av Sa'id bin Jubair (665–714) i Midtøsten. Blindsjakk er blitt brukt for å jevne ut nivåforskjellen mellom en sterk og en svak spiller, eller rett og slett for å vise hvor dyktig man er. Den franske mesteren Philidor kunne spille opptil tre partier samtidig. I 1858 gav Paul Morphy simultanoppvisning i blindsjakk mot de åtte sterkeste spillerne i Paris. Han vant seks partier, og spilte to remiser. Uoffisiell verdensrekord i simultanblindsjakk innehas i dag av Marc Lang, som i 2011 spilte simultant mot 46 spillere. Han slo da den tidligere rekorden til Miguel Najdorf som i 1947 spilte mot 45 spillere.Det blir arrangert flere blindsjakkturneringer årlig. Den mest kjente har vært Amber-turneringen som ble arrangert (med blindsjakk) fra 1993 til 2011. Turneringen tiltrakk seg verdenseliten, og blindsjakkdelen (turneringen besto av både blindsjakk og hurtigsjakk) er blitt vunnet av blant andre Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Vladimir Kramnik, Aleksandr Morozevitsj og Veselin Topalov.
== Fjernsjakk ==
Fjernsjakk er sjakk som blir spilt over avstand med ulike former for kommunikasjon. Dette har tradisjonelt skjedd som postsjakk, hvor trekkene sendes med brev eller postkort. De siste årene er det blitt vanligere å formidle trekk ved bruk av e-post eller egne fjernsjakkservere på internett. Fjernsjakkpartier kan ofte ta lang tid. Selv om det spilles med begrenset betenkningstid (typisk 30 dager på 10 trekk, postgang ikke medregnet), må man regne med at det kan gå 1–2 år før et parti er ferdigspilt.
Fjernsjakk står i motsetning til vanlig sjakk, også kalt «brettsjakk» eller «nærsjakk», der spillerne sitter ved et sjakkbrett samtidig. Det blir også regnet som nærsjakk dersom spillerne ikke sitter på samme sted, men der trekkene blir overført fortløpende, slik at partiet blir avviklet innenfor vanlige rammer for betenkningstid i nærsjakk.
Fjernsjakk som konkurranseform er internasjonalt organisert av International Correspondence Chess Federation (ICCF) og i Norge av Norges Fjernsjakkforbund.
== Problemsjakk ==
Problemsjakk (også kalt sjakkomposisjon) er kunsten å lage eller skape «sjakkproblem» (også kalt «sjakkomposisjoner»). Sjakkproblem er en type sjakkoppgaver som
er konstruert, dvs. har ikke oppstått i et faktisk sjakkparti
har et bestemt mål, for eksempel at hvit skal sette matt i et bestemt antall trekk
viser økonomi i konstruksjonen, dvs. at det ikke brukes flere eller sterkere brikker enn det som trengs for å sikre én og bare én løsning
har en estetisk verdi.En person som skaper slike problemer er kjent som «problemforfatter» eller «sjakkomponist».
Noen mye brukte kategorier av sjakkproblem er:
To-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i to trekk.
Tre-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk.
Fler-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i fire eller flere trekk.
Sluttspillstudie, hvit trekker og vinner eller hvit trekker og holder remis.
Hjelpematt, svart trekker og hjelper hvit med å sette sjakk matt.
Selvmatt, hvit trekker og tvinger svart til å sette sjakk matt.Sjakkomposisjon som konkurranseform organiseres av World Federation for Chess Composition (WFCC). Det konkurreres i både problemkomposisjon og i problemløsing. I problemkomposisjon skal deltakerne lage problemoppgaver som er jury skal vurdere ut fra bestemte kriterier, mens i problemløsing skal deltakerne løse problemoppgaver innen en gitt tidsfrist.
== Sjakk og data ==
=== Sjakkmotor ===
Ideen om å skape en sjakkspillende maskin kan dateres til omkring 1769 da den sjakkspillende robot «Tyrkeren» gjorde suksess. «Tyrkeren» ble senere avslørt som en bløff, og det var først med utviklingen av digitale datamaskiner fra 1950-årene at vellykkede sjakkspillende dataprogram, en «sjakkmotor», ble konstruert.
Sjakk er velegnet for programmering fordi problemet er skarpt definert, både når det gjelder lovlige trekk og det endelige målet (sjakk matt). Problemet er å utvikle algoritmer som kan evaluere stillinger og velge det beste trekket i enhver situasjon. Dette er utfordrende fordi antall mulige stillinger er svært høyt. I midtspillet har en sjakkspiller typisk 30–40 lovlige trekk å velge mellom, men det kan være så få som null (ved sjakk matt eller patt) og det kan være så mange som 218.
Antall mulige stillinger og partier blir derfor svært høyt. Det er beregnet at antall lovlige stillinger i sjakk er mellom 1043 og 1047 (en påvisbar øvre grense).De første sjakkmotorene var svake, og det var først i 1996 at et sjakkprogram, IBMs Deep Blue, klarte å slå en regjerende verdensmester (Garri Kasparov) i et parti med lang betenkningstid. I 1997 ble Deep Blue også det første sjakkprogram som klarte å slå en regjerende verdensmester i en match over flere partier. I dag er de beste sjakkmotorene, som Houdini, Rybka, Critter, Stockfish og Komodo, vesentlig sterkere enn de sterkeste menneskelige sjakkspillerne.
=== Spill over internett ===
En internett-sjakkserver (ICS) er en ekstern server som gir mulighet til å spille, diskutere og vise sjakk over internett. Begrepet refererer spesielt til anlegg for tilkobling av spillerne gjennom en rekke av grafiske brukergrensesnitt (GUI) plassert på hver enkelt brukers datamaskin. Det finnes også rent web-baserte sjakkservere hvor brukerne ikke trenger GUI.
Det finnes i dag en rekke sjakkservere. Noen av de mest kjente er Internet Chess Club (ICC), Free Internet Chess Server (FICS) og Playchess.
== Sjakk: idrett, sport eller spill? ==
Skal sjakk regnes som idrett eller sport, eller er det et brettspill som ikke faller inn under begrepene «idrett» eller «sport»? Dette er en diskusjon som kommer opp med jevne mellomrom. I Norge har diskusjonen særlig vært knyttet til om Magnus Carlsen kan få idrettspriser eller ikke for sine prestasjoner innen sjakk.Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av begrepene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten). Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Ett eksempel er Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) som i en av sine lausavísur, ramser opp ni idretter han behersker. Det første han nevner er at han kan spille «tafl» (Tafl emk ǫrr at efla/íþróttir kannk níu). Tafl er brettspill som enten kan være hnefatafl eller sjakk. De andre idrettene han nevner er runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.
Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed også ferdigheter som legger mer vekt på mentale egenskaper enn på de rent fysiske. Brettspill, som sjakk, faller dermed inn under det norrøne idrettsbegrepet.
Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til i all hovedsak å legge vekt på fysiske kroppsøvinger.
I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Dette hindrer likevel ikke at enkelte aktiviteter blir definert som idrett selv om aktivitetene inneholder minimalt med ytre observerbare bevegelser, for eksempel enkelte disipliner innen skytesport. Sjakk, med unntak for lynsjakk, inneholder lite fysisk aktivitet i form av ytre observerbare bevegelser. Mange vil derfor mene at sjakk ikke faller inn under det moderne idrettsbegrepet.
Sport er et låneord fra engelsk, og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe». Konkurransesjakk vil dermed naturlig falle inn under begrepet «sport».
Den internasjonale olympiske komité (IOC) skiller mellom «official sports» (olympiske idretter) og «recognised sports» (anerkjente idretter). I IOC har sjakk hatt status som «recognised sport» siden 1999. Dette er samme status som bl.a. motorsport, cricket, sportsdans, karate, orientering og sportsklatring. Den andre tankesporten som har status som «recognised sport» er bridge.
Nasjonale sjakkforbund er medlemmer av nasjonale idrettsforbund (nasjonale olympiske komiteer) i 105 land.
og sjakkspillere har blitt kåret til «årets sportsutøver» av sportsjournalister i en rekke land. Dette gjelder blant annet Garri Kasparov i Sovjetunionen i 1989 og 1990 (begge gangene foran langrennsløperen Jelena Välbe),
Viswanathan Anand i India i 2003 og 2007,
Veselin Topalov i Bulgaria i 2005
og Magnus Carlsen i Norge i 2013.
Sjakk regnes dermed utvilsomt som «sport» i en lang rekke land.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Falk,Hjalmar og Alf Torp (1991 (1903-1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166.
Grooten, Herman (2010). Chess Strategy for Club Players (engelsk). Alkmaar: New In Chess. ISBN 978-90-5691-268-0.
Heisman, Dan (2007). Back to Basics: Tactics (engelsk). Milford: Russell Enterprises. ISBN 978-1-888690-33-0.
Shenk, David (2006). The Immortal Game. A History of Chess (engelsk). New York: Anchor Books. ISBN 978-1-4000-3408-6.
Watson, John (2006). Mastering the Chess Openings (engelsk). 1. London: Gambit Publications Ltd. ISBN 978-1-904600-60-2.
== Eksterne lenker ==
«ChessBase Online Database» (engelsk). ChessBase. Arkivert fra originalen 28. februar 2009. Besøkt 2. oktober 2011.
«System of Signs» (engelsk). Chess Informant (Šahovski Informator). Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Advanced players search» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE - World Chess Federation» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 0.0. Introduction» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 1.0. Requirements for the titles designated in 0.31» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - C.08 Time Control» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.IX. World Championship for Rapid Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess - Appendices» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011. Digitale lærebøker
Agdestein, Simen (1997). Simens sjakkbok. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25146-0.
Whyld, Ken (1995). Sjakk for begynnere. Oslo: Schibsted. ISBN 82-516-1551-8. Forbund
FIDE – World Chess Federation
ECU – European Chess Union
Nordic Chess Federation Arkivert 17. oktober 2011 hos Wayback Machine.
NSF – Norges sjakkforbund
NFSF - Norges FjernsjakkforbundRating
FIDE Top 100 Players
Live Chess Ratings
Norges Sjakkforbunds Elo-rating Arkivert 16. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Narvik Sjakklubbs norske Elo-database
Norsk liveratingSjakknyheter på norsk
Bergens Schakklub – Sjakknyheter
Nettavisen SjakkSjakknyheter på engelsk
ChessBase News
Chessdom
Chessvibes
The Week in Chess
WhyChessPartidatabaser
Chessgames
ChessBase Online Database
NorBaseSjakkhistorie
Bøckman, Knut (1996). Kongenes spill - og spillets konger. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22744-8.
Chess Notes av Edward Winter
History of Chess: Chesspage of Jean-Louis Cazaux
Sjakkhistorisk forum
Carolus ChessSjakkprogrammering
The Chess Programming Wiki Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine. | VM i sjakk for kvinner har vært arrangert jevnlig siden 1927. Vera Menchik ble den første verdensmesteren etter å ha vunnet VM-turneringen i London. | 195,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nickolas_Main_Henriksen | 2023-02-04 | Nickolas Main Henriksen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske keyboardister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2021-06', 'Kategori:Personer fra Skien kommune'] | Nickolas Main Henriksen (født 29. oktober 1989) er en pianist, keyboardist, skuespiller og låtskriver fra Skien. Han er også kjent som Norges offisielle Donald Duck-stemme.
Han er tidligere kjent som keyboardist i bandet Above Symmetry som spiller melodiøs progressiv metal, men nå er han keyboardist i det norske rockebandet The Scheen i tillegg til å være studiomusiker.
| Nickolas Main Henriksen (født 29. oktober 1989) er en pianist, keyboardist, skuespiller og låtskriver fra Skien. Han er også kjent som Norges offisielle Donald Duck-stemme.
Han er tidligere kjent som keyboardist i bandet Above Symmetry som spiller melodiøs progressiv metal, men nå er han keyboardist i det norske rockebandet The Scheen i tillegg til å være studiomusiker.
== Oppvekst, tidlig karriere ==
Nickolas Main Henriksen vokste opp Skien og Fredrikstad. Han begynte tidlig å imitere, og i 2004 vant han imitatorkonkurransen «Noen bedre» på NRK hvor Tore Strømøy var programleder. I 2006 fikk han jobben som Norges offisielle Donald Duck-stemme, godkjent av Walt Disney.
Nickolas Main Henriksen ble et kjent navn i musikermiljøet i Telemark etter at bandet Above Symmetry (under navnet Illusions med Atle Pettersen som frontvokalist) vant Ungdommens kulturmønstring i Telemark i 2006. Main Henriksen opptrådte i årene som fulgte med bandet flere steder og blant annet var Above Symmetry på turné med Tarja Turunen fra bandet Nightwish.
== The Scheen ==
I 2012 ble rockebandet The Scheen startet sammen med tidligere bandmedlemmer fra Above Symmetry. Rockegruppen ga ut sin første singel «I am I» 6. mai 2013, og deres første album, The Scheen, ble utgitt i februar 2014. 10. august 2014 vant bandet verdens største band-konkurranse for usignerte band, Emergenza .
== Diskografi ==
AlbumThe Scheen (2014)
Grave Declaration-When Dying Souls Scream Praise (2013)
Antestor-Omen (2012)
Oceans of Time-Faces (2012)
Pagans Mind-Heavenly Ecstasy (2011)
Aspera-Ripples (2010)
DesDemon-The awakening (2009)SinglerThe Scheen-City Lights (2014)
The Scheen- I am I (2013)
The Scheen- Run (2014)
Pagans Mind-Intermission (2011)
== TV-opptredener og film ==
2004: Noen Bedre(NRK) med Tore Strømøy - Deltaker og musiker
2004: NRK Østfold Nickolas imiterer - Deltaker og skuespiller
2006: God morgen Norge (TV 2) Nickolas deler sin historie- Deltaker
2006-nåværende:Mikkes Klubbhus(Disney Channel) -Stemmeskuespiller
2011: Artistgalla (TV 2) med Atle Pettersen - Musiker
2011:VG-lista (NRK) - Musiker2011: Senkveld(TV 2) med Alexis Jordan- Medvirkende artist og musiker
2013: God morgen Norge (TV 2) med Saivu(Richard Fortus) - Musiker
2013: God morgen Norge (TV 2) med The Scheen - Musiker
== Eksterne lenker ==
http://www.vgtv.no/#!/video/85521/stemmene-du-har-hoert-foer-bli-med-hjem-til-donald-og-ruter-stemmen
http://www.f-b.no/arkiv/donald-dubberen-1.2180992
http://www.nrk.no/programmer/tv/noen_bedre/4232940.html
http://www.nrk.no/ostfold/stemmeskifte-for-donald-duck-1.466379
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/26/464508.html
http://www.ta.no/video/article2062976.ece
http://www.pd.no/kulturliv/article1471055.ece
http://www.yr.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.437926
http://spirit.no/2013/05/06/the-scheen-ute-med-debutsingel/
http://www.varden.no/kultur/gjekk-heilt-til-topps-1.1312094 Arkivert 27. november 2014 hos Wayback Machine.
http://www.varden.no/kultur/endelig-er-vi-pa-hjemmebane-1.774175 Arkivert 27. november 2014 hos Wayback Machine.
http://gammel.ukm.no/magasin/2006/program_details.php?fid=20.03.2006-21:55:43-00005&mid=62&id=1140
https://web.archive.org/web/20150221054510/http://www.oagee.net/web_galleri.html
https://archive.is/20130703152015/http://www.varden.no/kultur/aspera-i-navnetrobbel-igjen-1.5482516
https://archive.is/20130703150558/http://www.varden.no/kultur/8211-en-helt-ra-opplevelse-1.331101
https://archive.is/20130703150558/http://www.varden.no/kultur/8211-en-helt-ra-opplevelse-1.331101
http://www.varden.no/cmlink/2.0/1.674031
http://www.varden.no/kultur/bilde-10-lock-in-2011-1.223996 Arkivert 27. november 2014 hos Wayback Machine.
http://www.ta.no/pulsen/article2162369.ece
http://www.spirit-of-metal.com/groupe-groupe-DesDemon-l-en.html
http://www.ta.no/pulsen/article2512036.ece
https://web.archive.org/web/20140819090406/http://www.artistpartner.no/artister/463?navn=The+Scheen
http://www.ta.no/nyheter/article3588585.ece
https://web.archive.org/web/20141129013718/http://www.dippner.no/Pianists_Detail/136/Nickolas_Henriksen | Nickolas Main Henriksen (født 29. oktober 1989) er en pianist, keyboardist, skuespiller og låtskriver fra Skien. | 195,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virginia_Grey | 2023-02-04 | Virginia Grey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Stumfilmskuespillere'] | Virginia Grey (født 22. mars 1917, død 31. juli 2004) var en amerikansk skuespillerinne. Hun debuterte som barneskuespiller i 1927, og spilte i mer enn 100 filmer og en rekke TV-serier de neste fem tiårene. Det store gjennombruddet kom likevel aldri. Grey døde 87 år gammel av hjertesykdom.
| Virginia Grey (født 22. mars 1917, død 31. juli 2004) var en amerikansk skuespillerinne. Hun debuterte som barneskuespiller i 1927, og spilte i mer enn 100 filmer og en rekke TV-serier de neste fem tiårene. Det store gjennombruddet kom likevel aldri. Grey døde 87 år gammel av hjertesykdom.
== Barndom ==
Grey ble født 22. mars 1917 i Los Angeles i California, som datter av filmregissøren Ray Grey og Florence Grey. Hun hadde to eldre søstre. Det var mange håpefulle skuespillere på besøk hos dem, og stumfilmskuespillerinnen Gloria Swanson satt barnevakt for Grey. Da Greys far døde i 1925, fikk hennes mor seg jobb som filmklipper hos Universal Pictures.
== Karriere ==
Grey debuterte i rollen som lille Eva i stumfilmen Onkel Toms hytte (1927). Hun spilte i noen få filmer til det neste året, før hun tok en tre år lang pause for å fokusere på utdannelsen sin. Grey ønsket egentlig å bli sykepleier, men returnerte til filmbransjen ettersom familien trengte pengene. Hun spilte små roller i filmer som Secrets (1933), Dames (1934), Gold Diggers of 1935 (1935) og Den store Ziegfeld (1936). I slutten av tiåret fikk Grey flere litt større roller, inkludert hovedroller i B-filmen Bad Guy (1937) og i dramafilmen Thunder Afloat (1939). Hun gjorde seg også bemerket i en mindre rolle i Kvinner (1939).De neste tiårene spilte Grey blant annet i The Big Store (1941), Tarzans eventyr i New York (1942), Stjerneparaden (1943), Ubeseiret (1947), Highway 301 (1950), Med kjærlighetens rett (1955), Den tatoverte rosen (1955), Jeanne Eagles - Et liv i storm (1957), Den annen kvinne (1961), The Naked Kiss (1964), Madame X (1966) og Airport (1970). Hun spilte også gjesteroller i TV-serier som The Red Skelton Show, Bonanza, Love, American Style, Playhouse 90, The DuPont Show with June Allyson, Ironside, Peter Gunn, General Electric Theater, Burke's Law og The Virginian.
Til tross for en aktiv og allsidig skuespillerkarriere, der hun spilte i over 100 filmer, fikk Gray aldri det store gjennombruddet. Louis B. Mayer, sjefen for Metro-Goldwyn-Mayer, som Grey hadde filmkontrakt med en periode, mente at hun hadde «alt, unntatt flaks».
== Privatliv ==
Grey hadde et forhold til Clark Gable og håpet at han skulle gifte seg med henne. Hun skal ha blitt skuffet da han giftet seg med Carole Lombard i stedet. Grey giftet seg aldri. De to siste årene av livet sitt bodde hun på et aldershjem drevet av Motion Picture & Television Fund. Grey døde av hjertesykdom 31. juli 2004 i Woodland Hills i Los Angeles.
== Filmografi (utvalg) ==
1936 – Den store Ziegfeld
1938 – To verdener
1941 – The Big Store
1970 – Airport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Virginia Grey på Internet Movie Database
(sv) Virginia Grey i Svensk Filmdatabas
(da) Virginia Grey på Filmdatabasen
(fr) Virginia Grey på Allociné
(en) Virginia Grey på AllMovie
(en) Virginia Grey hos The Movie Database
(en) Virginia Grey hos Internet Broadway Database
(en) Virginia Grey på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | | fsted = Los Angeles, California, USA | 195,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juneau | 2023-02-04 | Juneau | ['Kategori:134°V', 'Kategori:1881 i Nord-Amerika', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1881', 'Kategori:Byer i Alaska', 'Kategori:Delstatshovedsteder i USA', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Juneau er hovedstad i den amerikanske delstaten Alaska. Byen ligger i den sørøstlige delen av staten, 56 kilometer vest for den kanadiske grensen og 924 kilometer sørøst for Anchorage, i byfylket Juneau,
Med et folketall på 32 660 (2013), er det Alaskas nest største by. Juneau har vært Alaskas hovedstad siden 1906.
Som delstatshovedstad er Juneau i en egen geografisk kategori, siden dette er den eneste sådanne som ligger på det nord-amerikanske kontinent, uten å være direkte tilknyttet hovedveisystemet på dette kontinentet. Vil man besøke Juneau ved å kjøre bil, er man nemlig nødt til å ta en ferge som del av reisen. (Det tilsvarende gjelder som kjent for hele delstaten, siden Alaska ikke har noen landegrense mot andre delstater.)
| Juneau er hovedstad i den amerikanske delstaten Alaska. Byen ligger i den sørøstlige delen av staten, 56 kilometer vest for den kanadiske grensen og 924 kilometer sørøst for Anchorage, i byfylket Juneau,
Med et folketall på 32 660 (2013), er det Alaskas nest største by. Juneau har vært Alaskas hovedstad siden 1906.
Som delstatshovedstad er Juneau i en egen geografisk kategori, siden dette er den eneste sådanne som ligger på det nord-amerikanske kontinent, uten å være direkte tilknyttet hovedveisystemet på dette kontinentet. Vil man besøke Juneau ved å kjøre bil, er man nemlig nødt til å ta en ferge som del av reisen. (Det tilsvarende gjelder som kjent for hele delstaten, siden Alaska ikke har noen landegrense mot andre delstater.)
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Juneau, Alaska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Juneau, Alaska – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Juneau hos Wikivoyage | City and Borough of Juneau er en er en sammensatt bykommune i den amerikanske delstaten Alaska. Den ligger i den sørøstlige delen av delstaten, med grenser til Haines Borough i vest og nordvest, Britisk Columbia i Canada i nordøst og Hoonah-Angoon Census Area i sør og sørvest. | 195,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strekkfilm | 2023-02-04 | Strekkfilm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Emballasje', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Strekkfilm er tynn elastisk plastfolie som brukes til å emballere varer under transport, flytting eller lagring. Folien er opprullet på et håndtak med bremse og egner seg godt til pakking av paller, eller gods med lav vekt. Strekkfilmmaskiner er helautomatiske eller halvautomatiske, avhengig av kapasitet og behov. Strekkfilm er en utmerket måte å pakke og forsegle varer som ikke har for spisse kanter. H. Clausen AS, etablert i 1846, har vært en norsk leverandør av strekkfilm i mange år.
| Strekkfilm er tynn elastisk plastfolie som brukes til å emballere varer under transport, flytting eller lagring. Folien er opprullet på et håndtak med bremse og egner seg godt til pakking av paller, eller gods med lav vekt. Strekkfilmmaskiner er helautomatiske eller halvautomatiske, avhengig av kapasitet og behov. Strekkfilm er en utmerket måte å pakke og forsegle varer som ikke har for spisse kanter. H. Clausen AS, etablert i 1846, har vært en norsk leverandør av strekkfilm i mange år.
== Eksterne lenker ==
Bygger opp Desom i øst. packnews.no (23. april 2014) | Strekkfilm er tynn elastisk plastfolie som brukes til å emballere varer under transport, flytting eller lagring. Folien er opprullet på et håndtak med bremse og egner seg godt til pakking av paller, eller gods med lav vekt. | 195,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%90%E1%BA%AFk_S%C6%A1n-massakren | 2023-02-04 | Đắk Sơn-massakren | ['Kategori:1967 i Vietnam', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1967', 'Kategori:Massakrer i Vietnam'] | Đắk Sơn-massakren fant sted 5. desember 1967 da styrker fra FNL under Vietnamkrigen gikk inn i landsbyen Đắk Sơn i Đắk Lắk-provinsen i Vietnams sentrale høyland.
To FNL-bataljoner på rundt 600 mann tilsammen drepte 252 sivile, menn, kvinner og barn i en hevnaksjon i denne landsbyen som var bebodd av 2 000 mennesker fra den etniske minoriteten degar som var motstandere av den vietnamesiske FNL-geriljanen. FNL antok at landsbyen hadde gitt ly til flyktninger som prøvde og slippe unna FNL-styrkene. FNL-soldatene brukte flammekastere for å ødelegge skjulesteder og drepe de som bodde der.Da FNL-soldatene avfyrte ders våpen, gjemte folk seg inne i husene sine, og noen som gjemte seg tilfluktsrom ble drept av røykforgiftning. De husene som ikke ble ødelagt av flammekastere ble sprengt med granater, og da FNL-styrkene trakk seg ut, satte de fyr på de sentrale delene av byen. I det de forlot byen, skøy FNL-styrkene 60 av de 160 til da overlevende. De resterende ble tatt som gisler.
| Đắk Sơn-massakren fant sted 5. desember 1967 da styrker fra FNL under Vietnamkrigen gikk inn i landsbyen Đắk Sơn i Đắk Lắk-provinsen i Vietnams sentrale høyland.
To FNL-bataljoner på rundt 600 mann tilsammen drepte 252 sivile, menn, kvinner og barn i en hevnaksjon i denne landsbyen som var bebodd av 2 000 mennesker fra den etniske minoriteten degar som var motstandere av den vietnamesiske FNL-geriljanen. FNL antok at landsbyen hadde gitt ly til flyktninger som prøvde og slippe unna FNL-styrkene. FNL-soldatene brukte flammekastere for å ødelegge skjulesteder og drepe de som bodde der.Da FNL-soldatene avfyrte ders våpen, gjemte folk seg inne i husene sine, og noen som gjemte seg tilfluktsrom ble drept av røykforgiftning. De husene som ikke ble ødelagt av flammekastere ble sprengt med granater, og da FNL-styrkene trakk seg ut, satte de fyr på de sentrale delene av byen. I det de forlot byen, skøy FNL-styrkene 60 av de 160 til da overlevende. De resterende ble tatt som gisler.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Krohn, Charles A.: The Lost Battalion: Controversy and Casualties in the Battle of Hue, Westport, Conn: Praeger, 1993.
Spector, Ronald H.: After Tet: The Bloodiest Year in Vietnam, New York: Free Press, 1993.
== Eksterne lenker ==
(en) Dak Son Massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
"The Massacre of Dak Son Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine." Time, 15. desember 1967
"Dak Son Massacre Arkivert 19. februar 2020 hos Wayback Machine.", VN Archive
Vietnam War Atrocities Olive Drab
Massacre at Dak Son Death in the Highlands | Đắk Sơn-massakren fant sted 5. desember 1967 da styrker fra FNL under Vietnamkrigen gikk inn i landsbyen Đắk Sơn i Đắk Lắk-provinsen i Vietnams sentrale høyland. | 195,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Wylie | 2023-02-04 | Robert Wylie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1877', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Malere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Wylie (født 1839 på Isle of Man, død 4. februar 1877 i Pont-Aven, Bretagne) var en amerikansk billedhogger og maler.
Han kom til USA som barn, og studerte kunst ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, Philadelphia. I 1860 var han med på å stifte Philadelphia Sketch Club, etter hvert en av de eldste kunstnerklubbene i Amerika. Der er få verk fra has tid som billedhogger i Philadelphia som sikkert kan tilskrives ham.
Akademiledelsen sendte ham i 1863 til Frankrike for å studere. Han dro da relativt snart til Pont-Aven, hvor han ble til sin død i 1877. Hans motiver der var folk, folkeliv og historiske scener knyttet til landsdelen. Ett av hans større arbeider: "The Death of a Vendean Chief," befinner seg i Metropolitan Museum of Art, New York.
Han oppnådde også en medalje av annen grad (sølv) på Paris-Salonen i 1872.
| Robert Wylie (født 1839 på Isle of Man, død 4. februar 1877 i Pont-Aven, Bretagne) var en amerikansk billedhogger og maler.
Han kom til USA som barn, og studerte kunst ved Pennsylvania Academy of the Fine Arts, Philadelphia. I 1860 var han med på å stifte Philadelphia Sketch Club, etter hvert en av de eldste kunstnerklubbene i Amerika. Der er få verk fra has tid som billedhogger i Philadelphia som sikkert kan tilskrives ham.
Akademiledelsen sendte ham i 1863 til Frankrike for å studere. Han dro da relativt snart til Pont-Aven, hvor han ble til sin død i 1877. Hans motiver der var folk, folkeliv og historiske scener knyttet til landsdelen. Ett av hans større arbeider: "The Death of a Vendean Chief," befinner seg i Metropolitan Museum of Art, New York.
Han oppnådde også en medalje av annen grad (sølv) på Paris-Salonen i 1872.
== Referanser ==
== Kilder ==
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom. | thumb|The Models of Pont-Aven, c. 1870, Terra Foundation for American Art, Daniel J. | 195,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Hovsetervei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gamle Hovsetervei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Gamle Hovsetervei (1-7, 2-18) er en vei på Hovseter i Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Hovseterveien, og utgjorde tidligere en del av sistnevnte. Navneendringen ble vedtatt i 1976.
Veien har navn etter husmannsplassen Hovseter under Hoff gård.
I nr. 1 er Persbråten videregående skole. I nr. 2 er en blokk fra 1990 med boliger og dagligvareforretning. I nr. 3 er Huseby kompetansesenter.
| Gamle Hovsetervei (1-7, 2-18) er en vei på Hovseter i Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Hovseterveien, og utgjorde tidligere en del av sistnevnte. Navneendringen ble vedtatt i 1976.
Veien har navn etter husmannsplassen Hovseter under Hoff gård.
I nr. 1 er Persbråten videregående skole. I nr. 2 er en blokk fra 1990 med boliger og dagligvareforretning. I nr. 3 er Huseby kompetansesenter.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gamle Hovsetervei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 195. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gamle Hovsetervei (1-7, 2-18) er en vei på Hovseter i Vestre Aker i Oslo. Den går fra Sørkedalsveien til Hovseterveien, og utgjorde tidligere en del av sistnevnte. | 195,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo | 2023-02-04 | Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
| Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
== Navn og etymologi ==
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles Gamlebyen. I middelalderen ble navnet skrevet på norrønt blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På nedertysk ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en nasal uttale. Peder Claussøn Friis skrev navnet som Opslo.Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst. Peder Claussøn Friis skrev i Norriges beskrivelse, utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen Norriges beskrivelse fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros.Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det norrøne lo i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at å i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon.På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten Opslo eller Opsloe. Barent Langenes' kart fra 1602 skriver Anslou, Janssonius' kart fra 1658 angir Obslo (i tillegg til Christiania), Baleus kart (1662) har Opslo og Sansons kart (1668) har Obslo og Anslo.En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.
=== Etter 1624 ===
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet Chr., Chra, Chria og Xania, i tråd med at bokstaven X var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker. Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt Oslobukta.Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden Oslo den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og takmarkene – et område som tidligere lå i Aker og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen.I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.Oslo blir også kalt Tigerstaden. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra Digte og Sange (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.
I 2010-årene ble Oslove foreslått som et offisielt navn på sørsamisk. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, men er også inspirert av betydningen det får som teleskopord på engelsk («Oslokjærlighet»); Oslo ligger ikke selv i det sørsamiske språkområdet som har tyngdepunkt i Trøndelag og Helgeland. Blant kvener i Troms og Finnmark har Uslu vært brukt om byen.
== Historie ==
=== Tidslinje ===
Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i Viken, den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
Oslo bispesete stiftes i 1070.
Byen brannskattes av Erik Emune (dansk konge) i 1137.
Inge Krokrygg dør i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg i 1161.
Bagler og birkebeiner kjemper i 1197.
Birkebeiner kjemper mot bønder fra Viken, på isen i Bjørvika i 1200.
Slaget i Oslo mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
Akershus festning motstår Hertug Erik av Sveriges angrep i 1308.
Kongemakten i Norge blir sentralisert i Oslo fra 1314.
Akershus festning angripes av Karl Knutsson i 1449.
Kong Jakob VI av Skottland og prinsesse Anna av Danmark gifter seg i Oslo i 1589.
Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong Christian IV i 1624. Før bybrannen dette året lå byen øst for elva.
Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.
Karl XII inntok byen i 1716.
Folketelling holdes for første gang i 1769, og den teller 7 469 innbyggere i byen.
Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget amt (fylke) i 1842.
Aker herred blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.
=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent 11 000 år gamle. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i steinalderen. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent 10 400 år gamle. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner.
=== Vikingtiden og høymiddelalderen ===
I vikingtiden var området som utgjør det moderne Oslo del av Viken, som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor Harald Blåtanns danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241.
=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153.
Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.
I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene.Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.
=== Christiania fra 1624 ===
Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
På Stortorget i Oslo står en statue av Christian IV, laget av Carl Ludvig Jacobsen.
Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området.
Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 % .
Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5 kvadratkilometer stort område som bymark, felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, magistraten, et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «de tolv eligerede menn», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.
I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere herredager i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.
=== Hovedstaden Christiania ===
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Ved riksforsamlingen på Eidsvoll ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. Nicolai Wergelands forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. Christian Fredrik selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.Før riksforsamlingen på Eidsvoll snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania. Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for stiftamtene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av Zahlkassen ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der Bergseminaret allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. Stattholderembetet ble nedlagt i 1771. Ifølge Knut Mykland hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel 12 000 innbyggere i 1814, mens Bergen hadde 17 000, og København til sammenligning over 100 000 innbyggere. De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver 5 000–6 000 innbyggere, og i hertugdømmene Flensborg med 13 000, Altona med 23 000, Kiel og Rendsborg med hver 7 000 og Glückstadt med 5 000.
Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins Christian August. Herman Wedel-Jarlsberg og Enevold Falsen kom også inn i kommisjonen. Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. Nicolai Wergeland foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen. En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles murbyen med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
=== Storbyen Oslo ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt 133 000 innbyggere. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.
I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen.Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000; Kulturhistorisk museum uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. 1025».Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i Heimskringla forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde.
== Naturgitte forhold ==
=== Geologi ===
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.
De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøyden; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene.Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9 000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.
=== Klima ===
Oslo har et fuktig kontinentalt klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 12–15 °C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25 °C er svært vanlig i sommermånedene. Vintrene er som regel kjølige med en middeltemperatur på –2 °C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig.Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er samtidig også norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6 grader 27. juli 2018. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7 grader i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6 i perioden 1961–1990.
=== Geografi ===
Oslos fastland og øyer utgjør 454 km2 og det er 27 km2 innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289 km2 og dyrket mark 8 km2. Til Oslo hører også 27 km2 av Oslofjorden.Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med Kommunedelplan for Alna miljøpark.
Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.
Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.
=== Plante- og dyreliv ===
Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk.
Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».
Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har bever, fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden.
== Bylandskap ==
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt byggesonen, 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten.
Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16–17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).
=== Strøk og nabolag ===
==== Oslo sentrum ====
Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V).
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten.
==== Indre vest ====
Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila.
==== Ytre vest ====
Bydel Ullern er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydelsadministrasjonen for Bydel Ullern ligger på søndre Huseby (Montebello/Smestad).
Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Bydelsadministrasjonen for Bydel Vestre Aker ligger på nordre Huseby (ved gardeleiren).
==== Oslo nord ====
Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952.I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk.Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen.
==== Groruddalen ====
Mal:Utdyepnde
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.
Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane.
Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker universitetssykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka.
Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka.
Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka.
På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alna Senter og IKEA på Furuset.
==== Indre øst ====
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr.
Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner.
Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen.
==== Sørøst ====
I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951.
Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.
Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.
=== Parker og grøntområder ===
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart tidlig på 1800-tallet ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende havnepromenade.
== Kultur og underholdning ==
=== Turisme ===
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde 686 857 besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011.
På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med 314 560 besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet [sic], som sammen med Norsk Maritimt Museum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes.
På 23.-plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med 501 235 besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune.Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over 700 000 dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. 12 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring 300 000 passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger.
=== Kulturvern ===
Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.
Hele den såkalte murbyen, det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien vernet omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Per mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen.Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.
Eksempler på fasade- eller skjermbevaring er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.
En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nielsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, Bokbindergården fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre.
Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass.
=== Scenekunst ===
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.
Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate.
Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre.
Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.
Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Norges dansehøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.
=== Musikk ===
Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–2006) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo Symfoniorkester er basert på amatørmusikere.
Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.
Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.
Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken.
Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2⁄3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.
=== Kino ===
Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926.
Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg.
Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.
=== Bildekunst ===
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen.
Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen, og tidligere i det nå stengte Stenersenmuseet i Vika. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika, som er planlagt ferdigstilt i 2020.
Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer.
=== Utmerkelser ===
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.
Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som «on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum».Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen tildeler også Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.
I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.
=== Idrett og friluftsliv ===
Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Diamond League.
Holmenkollen Skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 ble det for fjerde gang arrangert ski-VM der.
Fotballklubben Vålerenga spiller i Eliteserien i fotball for menn, og har Intility Arena som hjemmebane. Ullevaal Stadion er tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for herrelandslaget. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i Toppserien: Røa Dynamite Girls, Vålerenga Fotball Damer og Lyn Fotball Damer. Innenfor breddefotballen er Norway Cup en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på Ekebergsletta.
Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Ishockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Manglerud/Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner.
Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball.
=== Kjente personer fra Oslo ===
Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo, på grunn av byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Oslo-forfattere», «Oslo-musikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler i 1960-årene, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin Lillelord-trilogi.
Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere i 1980-årene var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musiker er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt».
== Næringsliv ==
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek.Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 % , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 % . Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.
Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT Fornebu.
Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog.
Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem.
Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen 50 000 statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. 55 000 ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester.Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som New York-børsen og FTSE Group i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.
== Demografi ==
Oslo kommune har et areal på 454 km² og 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde 1 064 235 innbyggere per 2022, og stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270 km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær 3 700 per km². Av Oslo kommunes areal på 454 km² er 287 km² dekket av skog, i tillegg er det 28 km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km2 og ytre by 2950. I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8 km2.Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Vestland og Viken har flere etniske nordmenn.Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer 600 000 ha blitt født. Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med 100 000 og ventes å passere 700 000 i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på 58 000 fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030.
=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; 279 000 av Oslos innbyggere er i jobb, mens 383 000 personer arbeider i Oslo.
=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel innvandrere med 25,39 % pr 1. januar 2021, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75 % . Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84 % av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51 % .
=== Talespråk ===
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («małing»), ofte trykk på første stavelse («sosial», «avis»), a-endelser i fortid av svake verb («banka») og a-endelser i bestemt form flertall («gutta»).
Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har -et i fortid («banket»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («røyk» → «røk»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.Uttaleformen /uʃlu/ («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå /uʃlu/, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på /uslu/-varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme.
=== Religion og livssyn ===
Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7 % av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er Den katolske kirke med over 35 000 katolikker, som utgjør 5,51 % av befolkningen. Deretter kommer Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere.
I 2012 var nesten 50 000 Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil. Per 1. januar 2012 var 3 375 buddhister fordelt på fem menigheter. I tillegg var det en andel hinduer og sikher.
I 2012 var nær 17 900 Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19 % av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Oslo har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
Se også Stortingsvalget 2013 i Oslo og Stortingsvalget 2017 i Oslo.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:
I 1973 stilte SV som Sosialistisk Valgforbund og Fremskrittspartiet som Anders Langes parti.
I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6 prosent.
I 1977 hadde Det Nye Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7 prosent.
I 1989 deltok Rød Valgallianse i alliansen Fylkeslistene for miljø og solidaritet. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.
=== Sittende statsråder ===
Etter valget i 2021 kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
=== Norges hovedstad ===
Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.
Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.
Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen.
Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.
Det kongelige slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på 3 320 kvadratmeter.
Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt.
Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skatteetaten, Kripos og Statens vegvesen.
=== Lokalpolitikk ===
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2015–2019 et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.
I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra Høyre. Raymond Johansen leder et byråd bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Rødt. Ordfører er SVs Marianne Borgen.
=== Administrativ inndeling ===
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.
Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.
Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.
=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen.
Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvaren ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.
=== Segl og flagg ===
Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et våpen i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, Bergen og Tønsberg bruker tegninger av segl som våpen, Trondheim gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.
Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.
Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området, og med Det juridiske fakultet i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. 28 000 studenter og ca. 7 000 vitenskapelige ansatte (2018).Oslomet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av Høgskolen i Oslo og Akershus og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på Bislett (i tillegg til Kjeller ved Lillestrøm). Oslomet har rundt 20 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Høyskolen Kristiania, NITH, Norges veterinærhøgskole, Norges musikkhøgskole, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har planer om å etablere seg i Oslo.Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region.Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.
=== Forsvaret og Oslo ===
Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på blant annet Det kongelige slott og Akershus festning og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt hovedstadsforsvaret.
Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets etterretningshøgskole og Etterretningstjenesten holder også til på Lutvann.
Oslo huser også Akershus kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets høgskole, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området.
Krigsskolen holder til på Linderud leir i Groruddalen.
=== Medier ===
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter Aftenposten (opplag 236 000 morgen og 102 000 kveld), VG (opplag 212 000) og Dagbladet (opplag 99 000). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er Dagens Næringsliv (opplag 83 000), Finansavisen (opplag 25 000), Dagsavisen (opplag 25 000), Vårt Land (opplag 24 000), Klassekampen (opplag 15 000) og Nationen (opplag 13 000; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011).Oslo har også flere lokalaviser. Akers Avis Groruddalen har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. Nordstrands Blad ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har Nordstrands Blad vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: Østkantavisa (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), Lokalavisen Groruddalen (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen (Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke (Nordre Aker) og Ullern Avis/Akersposten (Vestre Aker og Ullern).
NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.
En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene.
== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
=== Veinett ===
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.
Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru.
Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei.
=== Kollektivtransport ===
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.
I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-årene var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, ett år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig i 2000-årene kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum.
Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter.
Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra Vippetangen).
=== Jernbane og luftfart ===
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen.
Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med Flytoget, som bruker 19 minutter til Oslo sentralstasjon. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939.
Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: Sandefjord lufthavn, Torp. Noen flyselskaper, deriblant Ryanair, markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.
=== Havnetrafikk ===
Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på 10 296 meter, og havneanleggene dekker et areal på 1 207 967 kvadratmeter (2007).I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på 5 919 tusen tonn, hvorav 3 681 tusen tonn var utenrikshandel og 2 238 tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert 2 968 tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert 713 tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis 1 897 og 341 tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra 5 000 til 9 000 meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine 32 000 kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.
== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
Göteborg, Sverige
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Vilnius, Litauen
Warszawa, Polen
=== Samarbeidsregioner ===
Schleswig-Holstein i Tyskland
Provinshovedstaden Mbombela
== Se også ==
Plasser i Oslo
Strøk i Oslo
Verneområder i Oslo
Badeplasser i Oslo
Liste over Oslos høyeste bygninger
Oslo-avtalen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: Oslo : tusen års historie, 2000. ISBN 82-03-22347-8
Sivert Langholm m.fl. (red.): Oslo bys historie, 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
Nils Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624–1648, 1998. ISBN 82-530-1926-2
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
Åse Wetås (2000): Namneskiftet Kristiania – Oslo. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo hos Wikivoyage(no) Oslo kommunes nettsted. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo
(no) Bymiljøetatens temakart. Besøkt 19. august 2016.
(no) Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.
(no) Værvarsel og -kart for Oslo
(no) Trafikanten
(no) SSBs Faktaark
(no) Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune
(no) VisitOslo.com
(en) Kart over Oslo 1797
=== Historie ===
(no) Oslo byarkiv – byens hukommelse
(no) Oslo Bymuseum
(no) oslobilder.no, søkbar database med 75 000 foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
(no) Historiske oslofoto, søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
(no) Oslofilm, historiske oslofilmer
(no) Oslofilm på YouTube
(no) Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
(no) Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
(da) Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930
Historiske turtips i Oslo | Gamle Maridalsvei (1-137, 2-134) er en vei i Maridalen i Oslo. Den begynner og slutter i Maridalsveien og går mellom Hammeren og Skar på vestsiden av dalen. | 195,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badeliv_i_Indre_Oslofjord | 2023-02-04 | Badeliv i Indre Oslofjord | ['Kategori:1800-tallet i Oslo', 'Kategori:1900-tallet i Oslo', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Badeplasser i Oslo', 'Kategori:Oslos historie'] | I forrige århundre ble Indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Men i en tid da moralen var meget streng, badet menn og kvinner langt fra hverandre. Den første badeinnretningen ble åpnet i 1820, og etter hvert kom det flere herrebad og damebad. Mennene badet nakne, og på øde steder kastet også kvinnene klærne. Men mange kvinner var godt påkledd når de gikk i vannet eller i badekummen. På et tidspunkt da badesaken var et temmelig ukjent problem i Europa, ble den tatt opp av Christiania Byes Vel på et ekstraordinært møte i administrasjonen i april 1816. Her ble man enige om å opprette en badeinnretning, et fast badehus, på festningsområdet. Kommandanten på Akershus festning mente imidlertid at stedet var uegnet til badehus, og saken ble stående i stampe de neste to årene.
| I forrige århundre ble Indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Men i en tid da moralen var meget streng, badet menn og kvinner langt fra hverandre. Den første badeinnretningen ble åpnet i 1820, og etter hvert kom det flere herrebad og damebad. Mennene badet nakne, og på øde steder kastet også kvinnene klærne. Men mange kvinner var godt påkledd når de gikk i vannet eller i badekummen. På et tidspunkt da badesaken var et temmelig ukjent problem i Europa, ble den tatt opp av Christiania Byes Vel på et ekstraordinært møte i administrasjonen i april 1816. Her ble man enige om å opprette en badeinnretning, et fast badehus, på festningsområdet. Kommandanten på Akershus festning mente imidlertid at stedet var uegnet til badehus, og saken ble stående i stampe de neste to årene.
== «Bademaschinen» ==
I 1819 utarbeidet kjøpmann Jørgen Young en plan som førte fram. Tanken på et fast badehus var oppgitt, og Young skisserte et "badeskip" av en type som var i bruk ute i Europa.
Badehuset, eller "Bademachinen" som Young kalte den, skulle bygges på en pram som kunne fortøyes på et passende sted dit badegjestene kunne fraktes ut med robåt. Om høsten var det bare å trekke prammen på land. Taket besto av løse fag, som kunne tas av og oppbevares innomhus. Prammen skulle være 27 fot lang og 13 fot bred og inndelt i seks baderom. Hvert baderom skulle ha sin trapp med rekkverk og et ordentlig vindu.
I juli 1820 kunne selskapet gå ut og avertere at det "nye Badehus, bestaaende af 6 Værelser, ligger fra imorgen af til Brug for den, som ønsker at benytte sig av samme ved at bade sig. Prisen er pr. Værelse 10 Sk. for en enkelt Person, og 16 Sk. naar flere samlede benytter eet Værelse. Overfarten er gratis fra Slotsbryggen af, og Badehuset er aabent hver Dag fra Kl. 6 om Morgenen til Kl. 9 om Aftenen". I den korte tiden "Bademachinen" var åpen den første sommeren, ser det ut som det bare var mennene som hadde adgang. Året etter ble det noe enklere for damene å slippe til, men de måtte i så fall være noen skikkelige morgenfugler. De hadde bare adgang mellom klokken seks og ni på søndager, mandager og tirsdager.
== «...16 Værelser til Bad i aaben Søe» ==
Da Hans Arnesen i 1824 ble ansatt som oppsynsmann for "Bademaschinen", begynte besøkstallet endelig å stige. I 1827 var antallet badegjester "af begge Kjøn" så stort, at badeanstalten var rent for liten til alle som ønsket å benytte den. Arnesen så raskt mulighetene og fikk innvilget et rentefritt lån av Selskabet for Christiania Byes Vel til å oppføre et flytende badehus utenfor Revieret.
Herrebadet eller "Strømbade-Indretningen Hygæa" må ha virket like imponerende på sin samtid som Ingierstrand gjorde det i 1930-årene, for hør bare: Ved åpningen ville Hygea bestå av "14 Badeværelser med Badekar og 16 Værelser til Bad i aaben Søe". I tillegg kom en restaurant med "Conversationssalon, Buffet og Altaner udimod Havnen". Stell av hår og skjegg skulle det også bli en råd med, for det skulle ansettes "en Barbeer og Friseur".
Arnesens ensidige satsing på herrebad vakte stor forargelse blant damene i byen. Man måtte sørge for å "conservere de ærede Damer i Christianias Sundhed ved at forskaffe dem et Badehus". Det var en stor skandale at hovedstaden ikke hadde noe badehus når så mange andre steder kunne "frembyde saadant". Henstillingen ble rettet til Selskabet for Christiania Byes Vel. Selskapet ervervet da det gamle badehuset og åpnet det som damebad.
== «Den forargelige Bading hist og her» ==
På tross av badehusene ble det badet for fullt langs hele stranda fra Akershus festning til Tjuvholmen. Problemet lå i at folk kastet seg i sjøen like ved veien der både menn og kvinner gikk, og det uten en tråd, for badedrakt var ukjent på denne tiden. Det ble stadig klaget over uanstendighetene i avisene, og man reiste spørsmål om et fribad for "den simplere Klasse Mennesker". Christiania Byes Vel tok seg av saken og fikk opprettet et herrebad på festningsstranda i 1839 og året etter et flytende damebad på Tjuvholmen.
Damebadet ble tatt i bruk 1. juli 1840. Årsrapportene fra stadsfysikus J. G. Døderlein viser at han var svært fornøyd med badet på Tjuvholmen. Ikke bare bidro badet til å bedre rensligheten og sunnheten blant "den simplere Klasse". Det forebygde også "den lidet behagelige og forargelige Bading hist og her langs Kysten til Skue for enhver Forbipasserende".
Prammen sank allerede seinsommeren 1840, og damebadet falt sammen og fløt bort. Badehuset ble satt i stand igjen, men i 1847 kunne det "formedelst Ælde og Brøstfeldighed ikke længer (...) repareres". Det ble reist et nytt badehus, og dette ble nøye vedlikeholdt.
== Kommunen overtok sjøbadene ==
I 1858 bevilget kommunen for første gang et lite bidrag til vedlikeholdet av badeanleggene for "den simplere klasse". Året etter overdro selskapet herrebadet til kommunen, og fra da av var det kommunen som sørget for vedlikeholdet og oppsynet i badetiden. Det samme skjedde med damebadet på Tjuvholmen.
Mot slutten av 1800-tallet hadde man fått en hel rekke badeanlegg langs havna: I øst var Kongshavn bad med restaurant og det kommunale fribad for herrer og damer ved Grønlia. Ytterst på Vippetangen hadde man den kommunale Svømmeanstalten, og på Festningsstranda de private badene Hygea og Sjølyst samt det militære badeanlegget. På fjellstranda mot Pipervika lå det kommunale Aamots badehus for herrer og på den andre siden av vika det kommunale fribad for damer på Tjuvholmen samt damebadet Eyr ved Filipstad, som ble overtatt av kommunen i 1872.
I 1899 ble Vippetangens bad revet. Da også damebadehuset ved Tjuvholmen var blitt så forfallent at det måtte fjernes, bevilget bystyret i 1900 midler til et nytt flytebad for kvinner i Filipstadbukta med kumbad og svømmebasseng.
== Svømmekurs for kvinner ==
I 1905 vedtok formannskapet at svømmelærer E. Leonard Hasvold uten avgift kunne oppføre et dameog herrebadehus på kommunal grunn ved Filipstad. Hasvold var selv oppvokst på Akershus festning og kjente godt til badene langs festningsstranda. I 1905 foretok han en undersøkelse som viste at det var dårlig stelt med svømmeferdighetene både i hovedstaden og i landet ellers.
Hasvold holdt svømmekurs ved sitt eget bad på Brannskjæret. I 1904 var han dristig nok til å starte svømmeundervisning for kvinner. Dette viser at det var lempet noe på de strenge tabuforestillingene, men dame- og herreavdelingen var fremdeles atskilt med et høyt plankegjerde. Hasvold lærte tusener av menn og kvinner å svømme. Gode svømmeferdigheter var nødvendig når folk begynte å trekke lenger ut i fjorden for å bade.
== Sjøbad på Hovedøya ==
Mot slutten av århundret begynte man å rette blikket utover i fjorden. En viktig årsak til dette var at vannet helt inne i havnebassenget begynte å bli dårlig, og det skulle av og til litt overvinnelse til for å dukke ned i det. Når interessen for sjøbad stadig vokste, var det nærliggende å anlegge bad lenger ute hvor vannet var friskt og godt. Først kom Bygdøy sjøbad og noen år seinere Nordstrand bad, men sistnevnte var bare i drift en kort tid. I juli 1914 åpnet Hovedøya bad, og publikum fikk gratis ferjeforbindelse fra Akershus festning.
I Byarkivet finnes tegninger av Hovedøya bad som viser at det besto av separate herrebad og damebad som igjen var delt inn i betalingsbad og fribad. Det var eget basseng for ikke svømmedyktige og det var kumbad. Herrebadet hadde dessuten eget stupetårn. Ifølge beskrivelsen av tømrerarbeidet skulle fribadet for kvinner utføres på samme måte som fribadet for menn, "dog bemerkes, at stupetaarnet er utelatt".
== De satt i kummen ==
Om somrene i forrige århundre oppholdt særlig ungdommen seg langs strandlinjen, de badet og svømte og hadde fritt leide fra Tjuvholmen og langt inn i Frognerkilen. Men hvor var så den voksne og eldre garde? Jo, i kummen, - en snodig innretning fra en tid da nakenhet var en skam og kroppskultur et ukjent begrep.
Badehusene var innredet med en kum som var en kasse med sprinkelvegger og bunn som ble senket ca. 1,5 meter ned i vannet. Ifølge beskrivelsen av tømrerarbeidene ved oppføringen av Hovedøya bad skulle kummene "utføres som bindingsverk av murrækker, der paneles med 1" x 4" glatkant, med 2" mellemrum under vandet og tæt over vandet." Gjennom en dør i kummen, som slo ut i vannet, kunne de svømmedyktige legge ut på dypet. Kummen var festet under badehuset, og en trapp ført ned i kummen fra avkledningsrommet.
I kummen satt de eldre herremenn og hutret og frøs og tittet på verden gjennom sprinklene. Men i en tid kvinner ikke skulle drive sport, og derfor ofte verken kunne eller skulle svømme, var også kummen et trygt tilholdssted for dem. I badehuset slapp dessuten kvinnene å bli gjenstand for herremennenes blikk, for tenk om en mann skulle få glimt av en dame i badedrakt! Likevel kunne man aldri gardere seg helt mot slike "sjokkopplevelser".
Sommeren 1840 mottok Selskabet for Christiania Byes Vel melding fra damebadet på Tjuvholmen om at en kvinne hadde sett to mannfolk i sjøen på den andre siden av kummen, "det var en Lykke, at dette Fruentimmer ikke var af de svageste der bruger bade, thi ellers kunde det jo lett hændet, at Forskrækkelsen kunde have frembragt hos hende et Slag eller Krampe, og hun saaledes endt sit Liv i Badet."
== Et virvar av rysjer og blonder ==
Badedrakter var noe helt ukjent. Men mange kvinner var dydige og kledde godt på seg for å bade i vannet og i kummen. I landets første badeby, Moss, badet menn og kvinner langt fra hverandre, og damene skal ha benyttet en lang flanellscape. Victoriatidens damebadedrakter besto av kø, knelangt skjørt og ankelside posebukser, og når stoffet i tillegg var solid vevet, kan man selv tenke seg hvor tunge draktene ble etter en stund i vannet. På 1870-tallet begynte norske motejournaler å annonsere badedrakter: Noen var enkle å sy og ha på seg, mens andre kreasjoner var et sant virvar av rysjer, blonder og bånd.
I 1890-årene kom de stripete trikotbadedraktene, og disse egnet seg langt bedre til å svømme i. Samtidig var også synet på badende damer i ferd med å endre seg: Badenymfene ble nemlig så modige at de vandret åpenlyst til badehusene med håndkle og badedrakt under armen.
Både i 1915 og 1916 la for øvrig badeutvalget i Kristiania fram forslag om "at indføre paabud om anvendelse av badedragt ved de kommunale bad paa Hovedøen for badende over 14 aar, samt om bevilgning av kr. 1000 for at anskaffe badedragter til salg og bortleie". Formannskapet besluttet ikke åbifalle forslaget om å påby bruk av badedrakt; forøvrig bifalt man "at badedragter skal utleies ved badene". | I forrige århundre ble Indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Men i en tid da moralen var meget streng, badet menn og kvinner langt fra hverandre. | 195,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glimmerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Glimmerveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter'] | Glimmerveien (3-11, 2-46) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Langbølgen til Feltspatveien.
Navnet ble vedtatt i 1951. Også en rekke andre veier i området har navn etter mineraler.
Nr. 2-40 er fire L-formede boligblokker mellom Glimmerveien og Glimmersvingen. Lambertseter skole (faktisk på nordsiden av Glimmersvingen) har adresse Glimmerveien 42. I nr. 44 er et rekkehus som ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført med 24 trygdeleiligheter i regi av OBOS i 1959. Disse ble ombygget til PU-boliger i 1993–94.
| Glimmerveien (3-11, 2-46) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Langbølgen til Feltspatveien.
Navnet ble vedtatt i 1951. Også en rekke andre veier i området har navn etter mineraler.
Nr. 2-40 er fire L-formede boligblokker mellom Glimmerveien og Glimmersvingen. Lambertseter skole (faktisk på nordsiden av Glimmersvingen) har adresse Glimmerveien 42. I nr. 44 er et rekkehus som ble tegnet av Eyvind Moestue og oppført med 24 trygdeleiligheter i regi av OBOS i 1959. Disse ble ombygget til PU-boliger i 1993–94.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Glimmerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Glimmerveien (3-11, 2-46) er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Langbølgen til Feltspatveien. | 195,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glimmersvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Glimmersvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter'] | Glimmersvingen er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Langbølgen.
Navnet ble vedtatt i 1958. Også en rekke andre veier i området har navn etter mineraler.
Blokkene som ligger langs sørsiden av veien, har alle adresse Glimmerveien. Det samme gjelder Lambertseter skole på nordsiden.
| Glimmersvingen er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Langbølgen.
Navnet ble vedtatt i 1958. Også en rekke andre veier i området har navn etter mineraler.
Blokkene som ligger langs sørsiden av veien, har alle adresse Glimmerveien. Det samme gjelder Lambertseter skole på nordsiden.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Glimmersvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 204. ISBN 978-82-573-1760-7. | Glimmersvingen er en vei på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Glimmerveien til Langbølgen. | 195,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Herreg%C3%A5rdsvei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gamle Herregårdsvei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Gamle Herregårdsvei (3-11, 4-8) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Madame Maren Juels vei til Herregårdsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Veien er en del av den gamle kjøreveien til herregåden Stubljan.
| Gamle Herregårdsvei (3-11, 4-8) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Madame Maren Juels vei til Herregårdsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917. Veien er en del av den gamle kjøreveien til herregåden Stubljan.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gamle Herregårdsvei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 195. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gamle Herregårdsvei (3-11, 4-8) er en vei på Ljan i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Madame Maren Juels vei til Herregårdsveien. | 195,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Kjels%C3%A5svei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gamle Kjelsåsvei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Grefsen', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Gamle Kjelsåsvei (1-53, 2-46) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Glads vei like nedenfor og øst for Grefsen kirkegård og opp til Marsveien.
Veien fikk navn i 1904 etter Kjelsås gård.
| Gamle Kjelsåsvei (1-53, 2-46) er en vei på Grefsenplatået i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Glads vei like nedenfor og øst for Grefsen kirkegård og opp til Marsveien.
Veien fikk navn i 1904 etter Kjelsås gård.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Gamle Kjelsåsvei | 195,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo | 2023-02-04 | Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
| Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
== Navn og etymologi ==
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles Gamlebyen. I middelalderen ble navnet skrevet på norrønt blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På nedertysk ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en nasal uttale. Peder Claussøn Friis skrev navnet som Opslo.Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst. Peder Claussøn Friis skrev i Norriges beskrivelse, utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen Norriges beskrivelse fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros.Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det norrøne lo i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at å i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon.På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten Opslo eller Opsloe. Barent Langenes' kart fra 1602 skriver Anslou, Janssonius' kart fra 1658 angir Obslo (i tillegg til Christiania), Baleus kart (1662) har Opslo og Sansons kart (1668) har Obslo og Anslo.En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.
=== Etter 1624 ===
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet Chr., Chra, Chria og Xania, i tråd med at bokstaven X var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker. Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt Oslobukta.Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden Oslo den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og takmarkene – et område som tidligere lå i Aker og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen.I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.Oslo blir også kalt Tigerstaden. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra Digte og Sange (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.
I 2010-årene ble Oslove foreslått som et offisielt navn på sørsamisk. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, men er også inspirert av betydningen det får som teleskopord på engelsk («Oslokjærlighet»); Oslo ligger ikke selv i det sørsamiske språkområdet som har tyngdepunkt i Trøndelag og Helgeland. Blant kvener i Troms og Finnmark har Uslu vært brukt om byen.
== Historie ==
=== Tidslinje ===
Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i Viken, den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
Oslo bispesete stiftes i 1070.
Byen brannskattes av Erik Emune (dansk konge) i 1137.
Inge Krokrygg dør i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg i 1161.
Bagler og birkebeiner kjemper i 1197.
Birkebeiner kjemper mot bønder fra Viken, på isen i Bjørvika i 1200.
Slaget i Oslo mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
Akershus festning motstår Hertug Erik av Sveriges angrep i 1308.
Kongemakten i Norge blir sentralisert i Oslo fra 1314.
Akershus festning angripes av Karl Knutsson i 1449.
Kong Jakob VI av Skottland og prinsesse Anna av Danmark gifter seg i Oslo i 1589.
Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong Christian IV i 1624. Før bybrannen dette året lå byen øst for elva.
Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.
Karl XII inntok byen i 1716.
Folketelling holdes for første gang i 1769, og den teller 7 469 innbyggere i byen.
Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget amt (fylke) i 1842.
Aker herred blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.
=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent 11 000 år gamle. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i steinalderen. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent 10 400 år gamle. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner.
=== Vikingtiden og høymiddelalderen ===
I vikingtiden var området som utgjør det moderne Oslo del av Viken, som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor Harald Blåtanns danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241.
=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153.
Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.
I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene.Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.
=== Christiania fra 1624 ===
Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
På Stortorget i Oslo står en statue av Christian IV, laget av Carl Ludvig Jacobsen.
Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området.
Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 % .
Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5 kvadratkilometer stort område som bymark, felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, magistraten, et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «de tolv eligerede menn», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.
I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere herredager i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.
=== Hovedstaden Christiania ===
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Ved riksforsamlingen på Eidsvoll ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. Nicolai Wergelands forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. Christian Fredrik selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.Før riksforsamlingen på Eidsvoll snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania. Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for stiftamtene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av Zahlkassen ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der Bergseminaret allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. Stattholderembetet ble nedlagt i 1771. Ifølge Knut Mykland hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel 12 000 innbyggere i 1814, mens Bergen hadde 17 000, og København til sammenligning over 100 000 innbyggere. De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver 5 000–6 000 innbyggere, og i hertugdømmene Flensborg med 13 000, Altona med 23 000, Kiel og Rendsborg med hver 7 000 og Glückstadt med 5 000.
Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins Christian August. Herman Wedel-Jarlsberg og Enevold Falsen kom også inn i kommisjonen. Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. Nicolai Wergeland foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen. En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles murbyen med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
=== Storbyen Oslo ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt 133 000 innbyggere. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.
I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen.Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000; Kulturhistorisk museum uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. 1025».Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i Heimskringla forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde.
== Naturgitte forhold ==
=== Geologi ===
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.
De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøyden; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene.Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9 000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.
=== Klima ===
Oslo har et fuktig kontinentalt klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 12–15 °C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25 °C er svært vanlig i sommermånedene. Vintrene er som regel kjølige med en middeltemperatur på –2 °C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig.Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er samtidig også norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6 grader 27. juli 2018. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7 grader i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6 i perioden 1961–1990.
=== Geografi ===
Oslos fastland og øyer utgjør 454 km2 og det er 27 km2 innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289 km2 og dyrket mark 8 km2. Til Oslo hører også 27 km2 av Oslofjorden.Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med Kommunedelplan for Alna miljøpark.
Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.
Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.
=== Plante- og dyreliv ===
Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk.
Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».
Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har bever, fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden.
== Bylandskap ==
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt byggesonen, 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten.
Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16–17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).
=== Strøk og nabolag ===
==== Oslo sentrum ====
Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V).
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten.
==== Indre vest ====
Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila.
==== Ytre vest ====
Bydel Ullern er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydelsadministrasjonen for Bydel Ullern ligger på søndre Huseby (Montebello/Smestad).
Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Bydelsadministrasjonen for Bydel Vestre Aker ligger på nordre Huseby (ved gardeleiren).
==== Oslo nord ====
Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952.I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk.Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen.
==== Groruddalen ====
Mal:Utdyepnde
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.
Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane.
Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker universitetssykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka.
Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka.
Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka.
På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alna Senter og IKEA på Furuset.
==== Indre øst ====
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr.
Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner.
Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen.
==== Sørøst ====
I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951.
Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.
Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.
=== Parker og grøntområder ===
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart tidlig på 1800-tallet ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende havnepromenade.
== Kultur og underholdning ==
=== Turisme ===
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde 686 857 besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011.
På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med 314 560 besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet [sic], som sammen med Norsk Maritimt Museum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes.
På 23.-plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med 501 235 besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune.Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over 700 000 dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. 12 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring 300 000 passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger.
=== Kulturvern ===
Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.
Hele den såkalte murbyen, det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien vernet omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Per mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen.Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.
Eksempler på fasade- eller skjermbevaring er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.
En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nielsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, Bokbindergården fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre.
Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass.
=== Scenekunst ===
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.
Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate.
Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre.
Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.
Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Norges dansehøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.
=== Musikk ===
Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–2006) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo Symfoniorkester er basert på amatørmusikere.
Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.
Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.
Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken.
Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2⁄3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.
=== Kino ===
Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926.
Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg.
Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.
=== Bildekunst ===
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen.
Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen, og tidligere i det nå stengte Stenersenmuseet i Vika. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika, som er planlagt ferdigstilt i 2020.
Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer.
=== Utmerkelser ===
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.
Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som «on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum».Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen tildeler også Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.
I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.
=== Idrett og friluftsliv ===
Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Diamond League.
Holmenkollen Skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 ble det for fjerde gang arrangert ski-VM der.
Fotballklubben Vålerenga spiller i Eliteserien i fotball for menn, og har Intility Arena som hjemmebane. Ullevaal Stadion er tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for herrelandslaget. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i Toppserien: Røa Dynamite Girls, Vålerenga Fotball Damer og Lyn Fotball Damer. Innenfor breddefotballen er Norway Cup en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på Ekebergsletta.
Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Ishockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Manglerud/Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner.
Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball.
=== Kjente personer fra Oslo ===
Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo, på grunn av byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Oslo-forfattere», «Oslo-musikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler i 1960-årene, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin Lillelord-trilogi.
Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere i 1980-årene var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musiker er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt».
== Næringsliv ==
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek.Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 % , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 % . Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.
Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT Fornebu.
Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog.
Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem.
Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen 50 000 statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. 55 000 ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester.Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som New York-børsen og FTSE Group i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.
== Demografi ==
Oslo kommune har et areal på 454 km² og 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde 1 064 235 innbyggere per 2022, og stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270 km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær 3 700 per km². Av Oslo kommunes areal på 454 km² er 287 km² dekket av skog, i tillegg er det 28 km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km2 og ytre by 2950. I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8 km2.Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Vestland og Viken har flere etniske nordmenn.Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer 600 000 ha blitt født. Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med 100 000 og ventes å passere 700 000 i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på 58 000 fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030.
=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; 279 000 av Oslos innbyggere er i jobb, mens 383 000 personer arbeider i Oslo.
=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel innvandrere med 25,39 % pr 1. januar 2021, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75 % . Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84 % av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51 % .
=== Talespråk ===
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («małing»), ofte trykk på første stavelse («sosial», «avis»), a-endelser i fortid av svake verb («banka») og a-endelser i bestemt form flertall («gutta»).
Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har -et i fortid («banket»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («røyk» → «røk»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.Uttaleformen /uʃlu/ («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå /uʃlu/, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på /uslu/-varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme.
=== Religion og livssyn ===
Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7 % av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er Den katolske kirke med over 35 000 katolikker, som utgjør 5,51 % av befolkningen. Deretter kommer Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere.
I 2012 var nesten 50 000 Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil. Per 1. januar 2012 var 3 375 buddhister fordelt på fem menigheter. I tillegg var det en andel hinduer og sikher.
I 2012 var nær 17 900 Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19 % av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Oslo har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
Se også Stortingsvalget 2013 i Oslo og Stortingsvalget 2017 i Oslo.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:
I 1973 stilte SV som Sosialistisk Valgforbund og Fremskrittspartiet som Anders Langes parti.
I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6 prosent.
I 1977 hadde Det Nye Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7 prosent.
I 1989 deltok Rød Valgallianse i alliansen Fylkeslistene for miljø og solidaritet. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.
=== Sittende statsråder ===
Etter valget i 2021 kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
=== Norges hovedstad ===
Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.
Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.
Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen.
Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.
Det kongelige slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på 3 320 kvadratmeter.
Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt.
Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skatteetaten, Kripos og Statens vegvesen.
=== Lokalpolitikk ===
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2015–2019 et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.
I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra Høyre. Raymond Johansen leder et byråd bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Rødt. Ordfører er SVs Marianne Borgen.
=== Administrativ inndeling ===
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.
Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.
Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.
=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen.
Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvaren ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.
=== Segl og flagg ===
Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et våpen i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, Bergen og Tønsberg bruker tegninger av segl som våpen, Trondheim gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.
Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.
Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området, og med Det juridiske fakultet i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. 28 000 studenter og ca. 7 000 vitenskapelige ansatte (2018).Oslomet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av Høgskolen i Oslo og Akershus og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på Bislett (i tillegg til Kjeller ved Lillestrøm). Oslomet har rundt 20 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Høyskolen Kristiania, NITH, Norges veterinærhøgskole, Norges musikkhøgskole, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har planer om å etablere seg i Oslo.Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region.Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.
=== Forsvaret og Oslo ===
Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på blant annet Det kongelige slott og Akershus festning og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt hovedstadsforsvaret.
Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets etterretningshøgskole og Etterretningstjenesten holder også til på Lutvann.
Oslo huser også Akershus kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets høgskole, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området.
Krigsskolen holder til på Linderud leir i Groruddalen.
=== Medier ===
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter Aftenposten (opplag 236 000 morgen og 102 000 kveld), VG (opplag 212 000) og Dagbladet (opplag 99 000). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er Dagens Næringsliv (opplag 83 000), Finansavisen (opplag 25 000), Dagsavisen (opplag 25 000), Vårt Land (opplag 24 000), Klassekampen (opplag 15 000) og Nationen (opplag 13 000; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011).Oslo har også flere lokalaviser. Akers Avis Groruddalen har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. Nordstrands Blad ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har Nordstrands Blad vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: Østkantavisa (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), Lokalavisen Groruddalen (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen (Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke (Nordre Aker) og Ullern Avis/Akersposten (Vestre Aker og Ullern).
NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.
En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene.
== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
=== Veinett ===
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.
Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru.
Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei.
=== Kollektivtransport ===
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.
I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-årene var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, ett år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig i 2000-årene kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum.
Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter.
Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra Vippetangen).
=== Jernbane og luftfart ===
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen.
Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med Flytoget, som bruker 19 minutter til Oslo sentralstasjon. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939.
Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: Sandefjord lufthavn, Torp. Noen flyselskaper, deriblant Ryanair, markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.
=== Havnetrafikk ===
Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på 10 296 meter, og havneanleggene dekker et areal på 1 207 967 kvadratmeter (2007).I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på 5 919 tusen tonn, hvorav 3 681 tusen tonn var utenrikshandel og 2 238 tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert 2 968 tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert 713 tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis 1 897 og 341 tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra 5 000 til 9 000 meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine 32 000 kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.
== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
Göteborg, Sverige
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Vilnius, Litauen
Warszawa, Polen
=== Samarbeidsregioner ===
Schleswig-Holstein i Tyskland
Provinshovedstaden Mbombela
== Se også ==
Plasser i Oslo
Strøk i Oslo
Verneområder i Oslo
Badeplasser i Oslo
Liste over Oslos høyeste bygninger
Oslo-avtalen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: Oslo : tusen års historie, 2000. ISBN 82-03-22347-8
Sivert Langholm m.fl. (red.): Oslo bys historie, 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
Nils Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624–1648, 1998. ISBN 82-530-1926-2
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
Åse Wetås (2000): Namneskiftet Kristiania – Oslo. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo hos Wikivoyage(no) Oslo kommunes nettsted. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo
(no) Bymiljøetatens temakart. Besøkt 19. august 2016.
(no) Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.
(no) Værvarsel og -kart for Oslo
(no) Trafikanten
(no) SSBs Faktaark
(no) Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune
(no) VisitOslo.com
(en) Kart over Oslo 1797
=== Historie ===
(no) Oslo byarkiv – byens hukommelse
(no) Oslo Bymuseum
(no) oslobilder.no, søkbar database med 75 000 foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
(no) Historiske oslofoto, søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
(no) Oslofilm, historiske oslofilmer
(no) Oslofilm på YouTube
(no) Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
(no) Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
(da) Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930
Historiske turtips i Oslo | Gamle Strømsvei (11-37, 2-110) er en gang- og sykkelvei på Furuset og Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Karihaugveien til bygrensen mot Lørenskog ved Ellingsrud gård. | 195,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamleveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Gamleveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Gamleveien (5-9, 4-8) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Grorudveien mot Maria Dehlis vei. Veien er en del av en gammel veiforbindelse mellom Strømsveien og Trondheimsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
| Gamleveien (5-9, 4-8) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Grorudveien mot Maria Dehlis vei. Veien er en del av en gammel veiforbindelse mellom Strømsveien og Trondheimsveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gamleveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 197. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Gamleveien (5-9, 4-8) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Grorudveien mot Maria Dehlis vei. | 195,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabbi_Lunds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Gabbi Lunds vei (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Gabbi Lunds vei (1-13, 2-12) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand. Den går fra Enebakkveien til Solfjellshøgda.
Veien fikk navn i 1947 etter Hans Gabriel (Gabbi) Lund (1917–44), som bodde i nr. 9 og ble skutt av tyskerne for illegalt arbeid under krigen. Før dette het veien Solfjeldsveien.
| Gabbi Lunds vei (1-13, 2-12) er en vei på Ryen i bydel Nordstrand. Den går fra Enebakkveien til Solfjellshøgda.
Veien fikk navn i 1947 etter Hans Gabriel (Gabbi) Lund (1917–44), som bodde i nr. 9 og ble skutt av tyskerne for illegalt arbeid under krigen. Før dette het veien Solfjeldsveien.
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Gabbi Lunds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 192. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Gabbi Lunds vei | 195,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Einerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Einerveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Einerveien (1-21; ingen partallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Erlandstuveien.
Navnet ble vedtatt i 1928.
| Einerveien (1-21; ingen partallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Erlandstuveien.
Navnet ble vedtatt i 1928.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Einerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 147. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Einerveien (1-21; ingen partallsadresser) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Ekebergveien til Erlandstuveien. | 195,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetlandsveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Vetlandsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Vetlandsveien (17-103, 8-110) er en vei på Oppsal i Oslo. Den går fra Stordamveien til Haakon Tveters vei og ligger som sådan i bydel Østensjø, men husene i nr. 8 og 10 ligger på nordsiden av Stordamveien (og østsiden av Ytre Ringvei), i bydel Alna.
Veien fikk navn i 1951 etter husmannsplassen Vetland. Det meste av bebyggelsen er borettslagsblokker og småhus. Ellers er Godlia skole og Trasop idrettspark i nr. 45, Oppsal skole og Vetland skole er i nr. 79 og Oppsal samfunnshus i nr. 99-101.
| Vetlandsveien (17-103, 8-110) er en vei på Oppsal i Oslo. Den går fra Stordamveien til Haakon Tveters vei og ligger som sådan i bydel Østensjø, men husene i nr. 8 og 10 ligger på nordsiden av Stordamveien (og østsiden av Ytre Ringvei), i bydel Alna.
Veien fikk navn i 1951 etter husmannsplassen Vetland. Det meste av bebyggelsen er borettslagsblokker og småhus. Ellers er Godlia skole og Trasop idrettspark i nr. 45, Oppsal skole og Vetland skole er i nr. 79 og Oppsal samfunnshus i nr. 99-101.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vetlandsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Vetlandsveien | 195,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vetlandsfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Vetlandsfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Oppsal'] | Vetlandsfaret (1-11B, 2A-16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Vetlandsveien og Solbergliveien.
Veien fikk navn i 1961 etter husmannsplassen Vetland. Bebyggelsen er OBOS-blokker i borettslaget Solhøgda, ferdigstilt i 1959–60.
| Vetlandsfaret (1-11B, 2A-16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Vetlandsveien og Solbergliveien.
Veien fikk navn i 1961 etter husmannsplassen Vetland. Bebyggelsen er OBOS-blokker i borettslaget Solhøgda, ferdigstilt i 1959–60.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vetlandsfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 617. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vetlandsfaret (1-11B, 2A-16B) er en vei på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Vetlandsveien og Solbergliveien. | 195,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgeir_Bj%C3%B8rnaraa | 2023-02-04 | Torgeir Bjørnaraa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Valle kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Torgeir Drengson Bjørnaraa (født 8. april 1864 på Bjørnarå i Bykle, død 25. november 1951 i Asker) var en folkehøgskolemann, politiker, journalist og naturforteller fra Setesdal. Han grunnla bladet Sæbyggjen i Kristiansand i 1890, og var overlærer ved lærerskolen på Stord i årene 1909–1922. På Alkunne.no sier Ottar Grepstad om ham at «Han var ein tidleg popularisator av naturvitskap og blei den fremste naturskildraren på landsmål.». Bjørnaraa var også aktiv innen arbeiderbevegelsen i Askim, der en gate er oppkalt etter ham. Til minne om foreldrene Tora og Dreng Bjørnaraa opprettet han fondet «Bjørnaraagåva» som deles ut av Valle kommune til ungdom som arbeider med gransking omkring Setesdalskulturen eller andre emner som gjeller dalen (her definert som kommunene Bygland, Valle og Bykle) eller til å utvikle unge tradisjonsbærere innen kunst og kultur. Hans bror, Bjørgulv Drengson Bjørnaraa, var det amerikanske Setesdalslagets første formann og en av dets grunnleggere.
| Torgeir Drengson Bjørnaraa (født 8. april 1864 på Bjørnarå i Bykle, død 25. november 1951 i Asker) var en folkehøgskolemann, politiker, journalist og naturforteller fra Setesdal. Han grunnla bladet Sæbyggjen i Kristiansand i 1890, og var overlærer ved lærerskolen på Stord i årene 1909–1922. På Alkunne.no sier Ottar Grepstad om ham at «Han var ein tidleg popularisator av naturvitskap og blei den fremste naturskildraren på landsmål.». Bjørnaraa var også aktiv innen arbeiderbevegelsen i Askim, der en gate er oppkalt etter ham. Til minne om foreldrene Tora og Dreng Bjørnaraa opprettet han fondet «Bjørnaraagåva» som deles ut av Valle kommune til ungdom som arbeider med gransking omkring Setesdalskulturen eller andre emner som gjeller dalen (her definert som kommunene Bygland, Valle og Bykle) eller til å utvikle unge tradisjonsbærere innen kunst og kultur. Hans bror, Bjørgulv Drengson Bjørnaraa, var det amerikanske Setesdalslagets første formann og en av dets grunnleggere.
== Liv og virke ==
Bjørnaraa ble født på gården Bjørnarå i den nordlige delen av datidens Valle kommune (nå Bykle kommune), men familien flyttet snart til Hommelunden i Valle. Allerede 15 år gammel ble han sendt til amtsskolen. 19 år gammel tok han lærereksamen ved seminaret i Kristiansand, og arbeidet som lærer og klokker i Rysstad og Treungen skolekretser i Hylestad frem til oktober 1885. Bjørnaraa grunnla bygdas første folkeboksamling og ble dessuten en leder innen ungdomsarbeidet.
Da lensmannen i Bygland, Lars Knutson Liestøl, i 1888 ble statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet ble han huslærer i familien og flyttet med dem til Kristiania. Før han flyttet tilbake til Kristiansand tok han middelsskoleeksamen i Kristiania. I Kristiansand grunnla han Sæbyggjen, og han fortsatte det redaksjonelle arbeidet i flere andre aviser og blader som for eksempel For Bygd og By, Fedraheimen og Syn og segn før han i 1898 ble redaktør av Arbeideren i Kristiania. Han var en ivrig friluftsmann, skytter, jeger og fisker, og i 1896 fikk han «Fællesstyrets gullmedalje for rifleskyting».
Bjørnaraa er ingen liten fortelje-kunstnar, enda stilen hans mang ein gong kan verke litt masande og maniert. [...] ...legg vidare merke til at utvalet mange stader — t.d. når det gjeld livet til småfuglane — skal gje eit inntrykk av levevis og skikkar hos dei skapningane forfattaren skriv om, zoologiske omsyn har spela vel så stor rolle som litterære.
Bjørnaraa var tidlig ute med å popularisere naturvitenskap, blant annet gjennom Soga um ljoskrafti (1908) og Soga um Charles Darwin (1909). Han bidro ytterligere til populariseringen ved at han hver lørdag i 23 år skrev en dyrehistorie i avisen Socialdemokraten. Et utvalg av disse historiene ble etter hvert utgitt i en serie på ti bind (1916–1927) kalt Dyresogor : fortalde eller attfortalde.
Torgeir D. Bjørnaraa arbeidet som lærer flere steder i Norge. I 1899 ble han ansatt ved Askim kommunale høiere almenskole som andrelærer med ansvar for real- og ferdighetsfag. Han engasjerte seg aktivt i forskjellige lag, spesielt var han interessert i skytterlagssaker, idrettsbevegelsen og utvikling av biblioteket. I 1903 ble han formann i bibliotekstyret i Askim. Arbeiderbevegelsen begynte å utvikle seg mens han bodde her, og i 1907 ble han valgt til formann for Askim socialdemokratiske arbeiderforening. For denne foreningen var Bjørnaraa den ene av to representanter i herredsstyret. Han var samtidig også formann i Smaalenenes Amts Arbeiderparti, og stortingskandidat for Trøgstad krets av det socialdemokratiske parti. Etter at han sluttet som lærer ved middelskolen i Askim opprettet han et fond der avkastningen skulle brukes som en oppmuntring til flinke elever ved skolen.
Han flyttet fra Askim til Stord i 1909 der han var overlærer ved lærerskolen i 13 år, og i 1922 flyttet han tilbake til Askim der planen var at han skulle skrive lærebøker i naturfag. Planen han la frem for kirkedepartementet ble ikke godkjent, Bjørnaraa vek ikke, og resultatet ble at ingen lærebøker ble skrevet.
I 1937 var Bjørnaraa blant initiativtagerne til opprettelsen av Setesdalsmuseet, og han ga da samlingene sine til museet og Valle kommune. Boksamlingen dannet grunnlaget for Valle folkebibliotek.
Neste flytting gikk fra Henstaddalen i Askim til Asker, der han og familien i 1929 bosatte seg i «Fjellstua» i Leangen. Her omkom Torgeir Drengson Bjørnaraa i en brann tidlig om morgenen søndag 25. november 1951. Han ble 87 år gammel.
På hundreårsdagen for hans fødsel beskrev professor Olav Midttun ham slik i en kronikk:
Han er eit godt døme på ein norsk åndstype frå fjelldalene våre [...] Han var eit mangslunge, sjølvstendig menneske med ein sterk karakter og strenge moralske krav og eit utslitande sanningsmod.
== Heder ==
Torgeir D. Bjørnaraa var æresmedlem i «The National Geographic Society» i USA.
Torgeir Bjørnaraas gate i Askim.
== Bibliografi ==
Artikler i Syn & segn : Register til årgang I-XXV (1894/95-1919), Oslo : Samlaget, 1920
Artikler, fortellinger og noveller i andre publikasjoner listet i Terland, Ingrid (1988), s. 65–66.BøkerSoga um ljoskrafti, Oslo : Norigs ungdomslag, 1908
Kring Aaren : smaa sogor, Kristiania, 1909
Soga um Darwin, Oslo : Student-maallaget, 1909
Charles Darwin, Kristiania : Cappelen, 1923
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 1, Kristiania : Norli, 1916
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 2, Kristiania : Norli, 1917
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 3, Kristiania : Norli, 1918
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 4, Kristiania : Norli, 1919
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 5, Kristiania : Norli, 1920
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 6, Kristiania : Norli, 1921
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 7, Kristiania : Norli, 1922
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 8, Kristiania : Norli, 1923
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 9, Kristiania : Norli, 1924
Dyresogor : fortalde eller attfortalde. Samling 10, Kristiania : Norli, 1925
Dyreboka 1927 : sogor heimanfrå og utanfrå, Oslo : Cappelen, 1927
Dyrehistorier, Oslo : Norli, 1927
Sogor kring åren, Oslo : Fonna, 1944
Dyresoger i utval, Oslo : Norli, 1950
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjørkeli, Johs: «Setesdalsmuseet 75 år» i Fædrelandsvennen 24. juni 2013, Del 2: Kultur, s. 14
Folketelling 1865 for 0940P Valle prestegjeld (Digitalarkivet).
Grepstad, Ottar: «Torgeir Bjørnaraa» på allkunne.no (Besøkt 31. oktober 2014).
Helgerud, Tom: «En sosialdemokratisk pioner» i Smaalenene, 25. august 2012.
Jansen, Leonhard B. og Hillestad, Gunnar (1990): «Man begyndte i ABCen -» : skulestyr og -stell i 251 år : helst i Hylestad , [Hylestad] : [s.n.], 38 s. ill. (bokhylla.no).
Aust-Agder fylke, Valle, Ministerialbok nr. A 7 (1854-1868), Fødte og døpte 1864, side 45. (Digitalarkivet).
Prestgard, Kristian: Veien jeg gikk : fra Heidal til Decorah, [Lesja] : Snøhetta forl., 1996, s. 91, ISBN 8291375062 (bokhylla.no).
Terland, Ingrid (1988): «Bjørnaraa, Torgeir Drengsson, 08.04.1864 – 25.11.1951» i ADH-serien. 1 : Agder-forfattere gjennom tidene en bibliografi Skjønnlitterære forfattere født før 1900, s. 64-67, Kristiansand : Agder distriktshøgskole, 1988, 220 s. ISBN 8271172093 (bokhylla.no).
Valle kommune: «Bjørnaraagåva» (publisert 22. september 2014, besøkt 3. november 2014).
Verdens Gang: «Overlærer omkommet ved brann i Asker», forsiden 26. november 1951.
Åkre, Torjus: Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad, Valle : Valle komm. bygdesogenemnd, 1983, ISBN 8290300077 (bokhylla.no). | Torgeir Drengson Bjørnaraa (født 8. april 1864 på Bjørnarå i BykleMinisterialbok nr. | 195,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sstubben_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsstubben (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Åsstubben (1-27, 2-68) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Øvre Ullern terrasse.
Veinavnet ble vedtatt i 1983.
| Åsstubben (1-27, 2-68) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Øvre Ullern terrasse.
Veinavnet ble vedtatt i 1983.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsstubben». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsstubben (1-27, 2-68) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei østover fra Øvre Ullern terrasse. | 195,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ssiden_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Åssiden terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand'] | Åssiden terrasse (2-48C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei mellom Lambertseterveien og Ivar Knutsons vei.
Navnet ble vedtatt i 1982. Bebyggelsen langs veien er lave terrasseblokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Åssida, fullført 1981.
| Åssiden terrasse (2-48C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei mellom Lambertseterveien og Ivar Knutsons vei.
Navnet ble vedtatt i 1982. Bebyggelsen langs veien er lave terrasseblokker og rekkehus i OBOS-borettslaget Åssida, fullført 1981.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åssiden terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åssiden terrasse (2-48C; ingen oddetallsadresser) er en vei på Nordseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei mellom Lambertseterveien og Ivar Knutsons vei. | 195,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sryggen_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsryggen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Åsryggen (1-15, 2-20) er en vei på Nordstrand i Oslo. Den går fra Stuttvegen til Birgitte Hammers vei. De siste 100 metrene mot Birgitte Hammers vei er imidlertid gangvei, mens en snuplass i prinsippet setter grense for biltrafikken.
Veinavnet ble vedtatt i 1932.
| Åsryggen (1-15, 2-20) er en vei på Nordstrand i Oslo. Den går fra Stuttvegen til Birgitte Hammers vei. De siste 100 metrene mot Birgitte Hammers vei er imidlertid gangvei, mens en snuplass i prinsippet setter grense for biltrafikken.
Veinavnet ble vedtatt i 1932.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsryggen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsryggen (1-15, 2-20) er en vei på Nordstrand i Oslo. Den går fra Stuttvegen til Birgitte Hammers vei. | 195,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sliveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsliveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Åsliveien (1-19, 2-20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Skogroveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1922 etter skogeiendommen Åslien. Før dette het veien Nybyggerveien.
| Åsliveien (1-19, 2-20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Skogroveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1922 etter skogeiendommen Åslien. Før dette het veien Nybyggerveien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsliveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsliveien (1-19, 2-20) er en vei på Bekkelagshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går fra Raschs vei til Skogroveien. | 195,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85slandveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Åslandveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Åslandveien (1-67, 4-40) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørøstover fra Trollstien og har en rekke forgreninger før den ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1986 etter Åsland, en tidligere husmannsplass under Slime gård.
| Åslandveien (1-67, 4-40) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørøstover fra Trollstien og har en rekke forgreninger før den ender som blindvei.
Veien fikk navn i 1986 etter Åsland, en tidligere husmannsplass under Slime gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åslandveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åslandveien (1-67, 4-40) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går sørøstover fra Trollstien og har en rekke forgreninger før den ender som blindvei. | 195,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85slandkroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Åslandkroken (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Åslandkroken (1-25, 2-36) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (med enkelte forgreninger) nordover fra Åslandveien.
Veien fikk navn i 1986 etter husmannsplassen Åsland, som lå ved veien.
| Åslandkroken (1-25, 2-36) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (med enkelte forgreninger) nordover fra Åslandveien.
Veien fikk navn i 1986 etter husmannsplassen Åsland, som lå ved veien.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åslandkroken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åslandkroken (1-25, 2-36) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei (med enkelte forgreninger) nordover fra Åslandveien. | 195,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85slandhellinga_(Oslo) | 2023-02-04 | Åslandhellinga (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Åslandhellinga (1-449, 2-220) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Slimeveien via-à-vis Trollstien og har en rekke forgreninger før biltrafikken ender i en rundkjøring. Utover dette er det gangveiforbindelse til bl.a. Meklenborgåsen.
Veien fikk navn i 1987 etter plassen Åsland (under gården Slime). Veien og området har omfattende rekkehusbebyggelse organisert i bl.a. OBOS-borettslaget Preståsen (nr. 2-118, fullført 1988) og boligsameiet Furukollen (nr. 120-220, fullført 2003). I nr. 1 er Taranrød barnehage, og i nr. 106B er Preståsen Kanvas-barnehage.
| Åslandhellinga (1-449, 2-220) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Slimeveien via-à-vis Trollstien og har en rekke forgreninger før biltrafikken ender i en rundkjøring. Utover dette er det gangveiforbindelse til bl.a. Meklenborgåsen.
Veien fikk navn i 1987 etter plassen Åsland (under gården Slime). Veien og området har omfattende rekkehusbebyggelse organisert i bl.a. OBOS-borettslaget Preståsen (nr. 2-118, fullført 1988) og boligsameiet Furukollen (nr. 120-220, fullført 2003). I nr. 1 er Taranrød barnehage, og i nr. 106B er Preståsen Kanvas-barnehage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åslandhellinga». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åslandhellinga (1-449, 2-220) er en vei i Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går nordover fra Slimeveien via-à-vis Trollstien og har en rekke forgreninger før biltrafikken ender i en rundkjøring. | 195,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sjordet_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsjordet (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Åsjordet (1-13; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1962, men er et gammelt lokalnavn fra 1700-tallet.
Bjørnsletta skole ligger i nr. 3, og i nr. 7 er en villa som ble tegnet av Georg Greve og Geir Grung og oppført i 1959 for Inger og Per Ormann.
| Åsjordet (1-13; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei.
Veinavnet ble vedtatt i 1962, men er et gammelt lokalnavn fra 1700-tallet.
Bjørnsletta skole ligger i nr. 3, og i nr. 7 er en villa som ble tegnet av Georg Greve og Geir Grung og oppført i 1959 for Inger og Per Ormann.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsjordet». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsjordet (1-13; ingen oddetallsadresser) er en vei i Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Hoffsjef Løvenskiolds vei. | 195,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sensvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsensvingen (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker'] | Åsensvingen (1-9, 2-6) er en vei på Nordre Åsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er i utgangspunktet en hesteskoformet vei på østiden av Kjelsåsveien (mot Muselunden). Den har imdilertid blitt delt opp i to adskilte blindveier som ligger litt asymmetrisk og har gangveiforbindelse seg imellom.
Veien fikk navn i 1952 etter Åsen gård. Bebyggelsen er lamellblokker (ark. Frode Rinnan, Olav Tveten og Ulf Colbjørnsen) oppført i 1949–50 for OBOS. Det finnes også garasjeanlegg.
| Åsensvingen (1-9, 2-6) er en vei på Nordre Åsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er i utgangspunktet en hesteskoformet vei på østiden av Kjelsåsveien (mot Muselunden). Den har imdilertid blitt delt opp i to adskilte blindveier som ligger litt asymmetrisk og har gangveiforbindelse seg imellom.
Veien fikk navn i 1952 etter Åsen gård. Bebyggelsen er lamellblokker (ark. Frode Rinnan, Olav Tveten og Ulf Colbjørnsen) oppført i 1949–50 for OBOS. Det finnes også garasjeanlegg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsensvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 645. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsensvingen (1-9, 2-6) er en vei på Nordre Åsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Det er i utgangspunktet en hesteskoformet vei på østiden av Kjelsåsveien (mot Muselunden). | 195,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sbr%C3%A5tstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsbråtstien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia'] | Åsbråtstien (1-59, 2-60) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei sørøstover fra Nordåsveien og har en rekke forgreninger.
Veinavnet ble vedtatt i 1985.
| Åsbråtstien (1-59, 2-60) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei sørøstover fra Nordåsveien og har en rekke forgreninger.
Veinavnet ble vedtatt i 1985.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsbråtstien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 644. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsbråtstien (1-59, 2-60) er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som gangvei sørøstover fra Nordåsveien og har en rekke forgreninger. | 195,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85sbr%C3%A5ten_(Oslo) | 2023-02-04 | Åsbråten (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmlia'] | Åsbråten er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Nordåsveien.
Veien fikk navn i 1981 etter husmannsplassen Åsbråten.
| Åsbråten er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Nordåsveien.
Veien fikk navn i 1981 etter husmannsplassen Åsbråten.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Åsbråten». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 644. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (Å)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Åsbråten er en vei på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei nordover fra Nordåsveien. | 195,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_salvifolius | 2023-02-04 | Cistus salvifolius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus salvifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den blir 30–80 cm høy. Bladene er ovale til elliptiske og dufter lite. Blomstene er hvite og sitter enten alene eller opptil fire sammen. Den vokser i maquis, garrigue, åpen skog og på steinete steder, ofte i store bestander. Arten er utbredt i hele middelhavsområdet, og den er sammen med Cistus creticus den vanligste Cistus-arten. Utbredelsen strekker seg østover til Transkaukasia og Iran. Den er forvillet på Madeira.
| Cistus salvifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den blir 30–80 cm høy. Bladene er ovale til elliptiske og dufter lite. Blomstene er hvite og sitter enten alene eller opptil fire sammen. Den vokser i maquis, garrigue, åpen skog og på steinete steder, ofte i store bestander. Arten er utbredt i hele middelhavsområdet, og den er sammen med Cistus creticus den vanligste Cistus-arten. Utbredelsen strekker seg østover til Transkaukasia og Iran. Den er forvillet på Madeira.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 141. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 125. ISBN 82-562-0490-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus salvifolius i Encyclopedia of Life
(en) Cistus salvifolius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus salvifolius hos ITIS
(en) Cistus salvifolius hos NCBI
(en) Cistus salvifolius hos The International Plant Names Index
(en) Cistus salvifolius hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus salviifolius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus salviifolius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus salviifolius – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus salvifolius er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6ker%C3%B8_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Vækerø terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Vækerø terrasse (1-15, 2-16) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo.
Den går fra Vækerøveien til Vækerøåsen.
Veien fikk navn i 1931 etter Vækerø gård.
| Vækerø terrasse (1-15, 2-16) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo.
Den går fra Vækerøveien til Vækerøåsen.
Veien fikk navn i 1931 etter Vækerø gård.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vækerø terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 626. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Vækerø terrasse (1-15, 2-16) er en vei på Vækerø i bydel Ullern i Oslo. | 195,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villaveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Villaveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Vestre Aker'] | Villaveien (1-37, 2-40) er en vei på Marienlyst i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Apalveien før den dreier bortimot 90 grader og går mer eller parallelt med samme vei. Etter å ha krysset Lille Frøens vei og passert Gjenveien løper den sammen med Apalveien igjen litt sør for Blindernveien.
Navnet ble vedtatt i 1919 og henspiller på veiens bebyggelse, som er fra tiden rundt den første verdenskrig.
| Villaveien (1-37, 2-40) er en vei på Marienlyst i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Apalveien før den dreier bortimot 90 grader og går mer eller parallelt med samme vei. Etter å ha krysset Lille Frøens vei og passert Gjenveien løper den sammen med Apalveien igjen litt sør for Blindernveien.
Navnet ble vedtatt i 1919 og henspiller på veiens bebyggelse, som er fra tiden rundt den første verdenskrig.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Villaveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 621. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Villaveien (1-37, 2-40) er en vei på Marienlyst i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går nordvestover fra Apalveien før den dreier bortimot 90 grader og går mer eller parallelt med samme vei. | 195,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5sen_terrasse_(Oslo) | 2023-02-04 | Tåsen terrasse (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Tåsen terrasse (1-23, 2-34) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i en stor bue nordover fra Bergrådveien og ender i en snuplass et stykke nord for Tåsenveien, ved Havnajordet.
Veien fikk navn i 1928 etter Tåsengårdene. Den har villabebyggelse.
| Tåsen terrasse (1-23, 2-34) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i en stor bue nordover fra Bergrådveien og ender i en snuplass et stykke nord for Tåsenveien, ved Havnajordet.
Veien fikk navn i 1928 etter Tåsengårdene. Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tåsen terrasse». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 590. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Tåsen terrasse (1-23, 2-34) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går i en stor bue nordover fra Bergrådveien og ender i en snuplass et stykke nord for Tåsenveien, ved Havnajordet. | 195,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5sen_all%C3%A9_(Oslo) | 2023-02-04 | Tåsen allé (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (strøk)'] | Tåsen allé (11A-23, 12-32) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig i Pastor Fangens vei, men er nå amputert i denne vestre enden. I øst ender den i Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1926 etter Tåsengårdene. Den har Tåsen hagebys karakteristiske småhusbebyggelse.
| Tåsen allé (11A-23, 12-32) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig i Pastor Fangens vei, men er nå amputert i denne vestre enden. I øst ender den i Tåsenveien.
Veien fikk navn i 1926 etter Tåsengårdene. Den har Tåsen hagebys karakteristiske småhusbebyggelse.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Tåsen allé». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 589. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. | Tåsen allé (11A-23, 12-32) er en vei på Tåsen i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynte opprinnelig i Pastor Fangens vei, men er nå amputert i denne vestre enden. | 195,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Min%C3%A5sveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Minåsveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Nordmarka (delområde i Oslo)', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Minåsveien (3-9, 2) er en vei i Nordmarka i Oslo. Den går som blindvei vestover og deretter sørover fra Sørbråtveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1978.
| Minåsveien (3-9, 2) er en vei i Nordmarka i Oslo. Den går som blindvei vestover og deretter sørover fra Sørbråtveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1978.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Minåsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 364. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Minåsveien (3-9, 2) er en vei i Nordmarka i Oslo. Den går som blindvei vestover og deretter sørover fra Sørbråtveien. | 195,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvesetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Arvesetveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Arvesetveien er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går nordvestover fra en rundkjøring ved Strømsveien. Etter Alfasetveien dreier den mot nord og ender som blindvei før den når helt frem til Alfaset 3. industrivei.
Før veien i området ble omlagt, var dette Alfasetveien, som nå har et noe annet løp, og den hang samme med Alfaset 1., 2. og 3. industrivei.Arveset og Alfaset viser til samme gård, som har gitt navn til området. Alfaset gravlund er anlagt på dens grunn, og gården hadde hovedbygning omtrent ved den tyske krigskirkegården.
| Arvesetveien er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går nordvestover fra en rundkjøring ved Strømsveien. Etter Alfasetveien dreier den mot nord og ender som blindvei før den når helt frem til Alfaset 3. industrivei.
Før veien i området ble omlagt, var dette Alfasetveien, som nå har et noe annet løp, og den hang samme med Alfaset 1., 2. og 3. industrivei.Arveset og Alfaset viser til samme gård, som har gitt navn til området. Alfaset gravlund er anlagt på dens grunn, og gården hadde hovedbygning omtrent ved den tyske krigskirkegården.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Statens kartverk – Faktaark | Arvesetveien er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går nordvestover fra en rundkjøring ved Strømsveien. | 195,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stellan_Brynell | 2023-02-04 | Stellan Brynell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sjakkstubber', 'Kategori:Stormestere i sjakk', 'Kategori:Stubber 2016-10', 'Kategori:Svenske sjakkspillere', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Stellan Brynell, født 28. september 1962, er en svensk stormester i sjakk som ble svensk mester i 2005.
I tillegg har han representert Sverige i sjakkolympiaden ved 5 anledninger, sist i 2004.
Han er utdannet sivilingeniør.
| Stellan Brynell, født 28. september 1962, er en svensk stormester i sjakk som ble svensk mester i 2005.
I tillegg har han representert Sverige i sjakkolympiaden ved 5 anledninger, sist i 2004.
Han er utdannet sivilingeniør.
== Eksterne lenker ==
(en) Stellan Brynell – FIDE
(en) Stellan Brynell – chessgames.com
(en) Stellan Brynell – OlimpBase
(en) Stellan Brynell – Chess.com
(en) Stellan Brynell – 365Chess.com | Stellan Brynell, født 28. september 1962, er en svensk stormester i sjakk som ble svensk mester i 2005. | 195,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfasetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alfasetveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Alfasetveien (1-11, 2-30) er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går vestover og så sørvestover fra Nedre Kalbakkvei på nordsiden av Alfaset gravlund. Så ender den som blindvei, før skiltingen dukker opp igjen rundt 100 meter lenger sørvest og fortsetter til Arvesetveien.
Denne strekningen faller i grove trekk sammen med det som før en omregulering i 1987 var Alfaset 2. industrivei (en vei som siden er bortregulert). Før omreguleringen ble navnet Alfasetveien brukt om en vei hvis løp stort sett falt sammen med den nåværende Arvesetveien. Den hang da sammen med Alfaset 3. industrivei.Arveset og Alfaset viser for øvrig til samme gård, som har gitt navn til området. Alfaset gravlund er anlagt på dens grunn, og gården hadde hovedbygning omtrent ved den tyske krigskirkegården.
| Alfasetveien (1-11, 2-30) er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går vestover og så sørvestover fra Nedre Kalbakkvei på nordsiden av Alfaset gravlund. Så ender den som blindvei, før skiltingen dukker opp igjen rundt 100 meter lenger sørvest og fortsetter til Arvesetveien.
Denne strekningen faller i grove trekk sammen med det som før en omregulering i 1987 var Alfaset 2. industrivei (en vei som siden er bortregulert). Før omreguleringen ble navnet Alfasetveien brukt om en vei hvis løp stort sett falt sammen med den nåværende Arvesetveien. Den hang da sammen med Alfaset 3. industrivei.Arveset og Alfaset viser for øvrig til samme gård, som har gitt navn til området. Alfaset gravlund er anlagt på dens grunn, og gården hadde hovedbygning omtrent ved den tyske krigskirkegården.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt
Statens kartverk – Faktaark | Alfasetveien (1-11, 2-30) er en vei på Alfaset i bydel Alna i Oslo. Den går vestover og så sørvestover fra Nedre Kalbakkvei på nordsiden av Alfaset gravlund. | 195,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_creticus | 2023-02-04 | Cistus creticus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus creticus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den er også kjent som Cistus incanus og Cistus villosus.
Den blir opptil én meter høy, og blomstene er rosa. Den vokser i maquis, garrigue, skogkanter og på steinete steder. Arten er utbredt i hele middelhavsområdet utenom Den iberiske halvøy og Sør-Frankrike. Den finnes også ved Svartehavet nordover til vestlige Transkaukasia og Krim. Planten utskiller en slags gummi, ladanum, som brukes i produksjon av parfyme og medisin.
Arten er svært variabel, og flere arter og underarter er blitt skilt ut. En mulig inndeling er C. c. subsp. eriocephalus (Korsika og Vest-Italia til Krim og Levanten), C. c. subsp. corsicus (Fra Marokko og Balearene til Dalmatia) og C. c. subsp. creticus (det østlige middelhavsområdet).
| Cistus creticus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den er også kjent som Cistus incanus og Cistus villosus.
Den blir opptil én meter høy, og blomstene er rosa. Den vokser i maquis, garrigue, skogkanter og på steinete steder. Arten er utbredt i hele middelhavsområdet utenom Den iberiske halvøy og Sør-Frankrike. Den finnes også ved Svartehavet nordover til vestlige Transkaukasia og Krim. Planten utskiller en slags gummi, ladanum, som brukes i produksjon av parfyme og medisin.
Arten er svært variabel, og flere arter og underarter er blitt skilt ut. En mulig inndeling er C. c. subsp. eriocephalus (Korsika og Vest-Italia til Krim og Levanten), C. c. subsp. corsicus (Fra Marokko og Balearene til Dalmatia) og C. c. subsp. creticus (det østlige middelhavsområdet).
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 140. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 124. ISBN 82-562-0490-7.
E. von Raab-Straube (2018). «Cistus creticus». Cistaceae. In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. september 2020.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus creticus i Encyclopedia of Life
(en) Cistus creticus i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Cistus creticus hos Dyntaxa
(en) Cistus creticus hos ITIS
(en) Cistus creticus hos NCBI
(en) Cistus creticus hos The International Plant Names Index
(en) Cistus creticus hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus creticus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus creticus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus creticus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus creticus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. Den er også kjent som Cistus incanus og Cistus villosus. | 195,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Commonwealth_Scientific_and_Industrial_Research_Organisation | 2023-02-04 | Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 1926', 'Kategori:Forskningsorganisasjoner', 'Kategori:Vitenskapelige organisasjoner'] | Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) er en australsk føderal etat for vitenskapelig forskning. CSIRO ble opprettet i 1926 og står blant annet bak oppfinnelsen av absorpsjonsspektrofotometri, utviklingen av den første kommersielt suksessfulle polymerpengeseddelen, distance measuring equipment for flynavigasjon og innføringen av biologisk kontroll av kaninbestander.
Etaten har hovedkontor i rikshovedstaden Canberra.
| Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) er en australsk føderal etat for vitenskapelig forskning. CSIRO ble opprettet i 1926 og står blant annet bak oppfinnelsen av absorpsjonsspektrofotometri, utviklingen av den første kommersielt suksessfulle polymerpengeseddelen, distance measuring equipment for flynavigasjon og innføringen av biologisk kontroll av kaninbestander.
Etaten har hovedkontor i rikshovedstaden Canberra.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) er en australsk føderal etat for vitenskapelig forskning. CSIRO ble opprettet i 1926 og står blant annet bak oppfinnelsen av absorpsjonsspektrofotometri, utviklingen av den første kommersielt suksessfulle polymerpengeseddelen, distance measuring equipment for flynavigasjon og innføringen av biologisk kontroll av kaninbestander. | 195,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EVS_Broadcast_Equipment | 2023-02-04 | EVS Broadcast Equipment | ['Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Børsnoterte selskaper', 'Kategori:Kommunikasjonsteknologiselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1994'] | EVS Broadcast Equipment SA (Euronext: EVS) lager systemer for TV-produksjon. Videoserverne til EVS har blitt bransjestandarden for kringkastere. Deres XT3 videoserver muliggjør lagring, redigering og avspilling av lyd- og videostrømmer.
Selskapet oppgir at over 5 000 operatører av alle nasjonaliteter verden over bruker deres produkter på daglig basis.
| EVS Broadcast Equipment SA (Euronext: EVS) lager systemer for TV-produksjon. Videoserverne til EVS har blitt bransjestandarden for kringkastere. Deres XT3 videoserver muliggjør lagring, redigering og avspilling av lyd- og videostrømmer.
Selskapet oppgir at over 5 000 operatører av alle nasjonaliteter verden over bruker deres produkter på daglig basis.
== Filbasert TV-produksjon ==
Sendingene til TV-kanaler består primært av å kringkaste opptak, som inntil nylig hovedsakelig ble lagret på kassetter. Lineær redigering fra kassetter ble erstattet av digitale filbasert ikke-lineær redigering med harddiskbaserte videoservere. Det har vært en klar dreining mot denne teknologien de siste årene, selv om det vil ta omtrent 5-6 år til før utbredelsen av harddiskbaserte systemer øker markedsandelen fra dagens 30% til 70%. TV-kanaler begynte å gå over til en filbasert arbeidsflyt mot slutten av 1990-tallet. Tradisjonelle videoopptakere er sjelden brukt i direktesendinger lengre, og digitale videoservere, lik de EVS lager, har blitt normen i direktesendinger de siste årene.
== Historie ==
EVS ble grunnlagt i 1994 av Pierre L’Hoest og Laurent Minguet. Tre år senere investerte firmaet 30% av sin kapital, en sum som tilsvarte omtrent 4 millioner EUR, i private midler.
I 1998 ble EVS for første gang børsnotert med en verdi på 14,8 EUR per aksje. Hele firmaet ble verdsatt til 204 millioner EUR. Samme år kjøpte EVS opp VSE, et firma ledet av Michel Counson. I denne transaskjonen fikk VSE aksjer til en samlet verdi på omtrent 4,5 millioner EUR.
Siden den gang har EVS hatt hovedfokus på teknologi og løsninger for sportsproduksjon til TV. EVS’ kjerneprodukter er primært bruk i OB-busser og sørger for slow-motion-repriser. EVS var den første aktøren til å lansere en harddiskbasert opptaksløsning i stedet for kassettbaserte løsninger som Panasonic og Sony var markedsledende på.Etter å ha etablert seg i OB sportsproduksjon begynte EVS i 2002 å fokusere på studioproduksjon med produkter rettet inn mot dette markedet. Denne avgjørelsen førte til en 40% økning i omsetning i 2012. I tillegg til dette grunnla EVS XDC i 2004. XDC jobbet mot det digitale kinomarkedet. Dette firmaet ble senere restrukturert til Dcinex Group, og EVS solgte sin eierandel i 2014.Laurent Minguet valgte å tre av fra sin posisjon som direktør i 2001, og tre år senere sluttet han.
L’Hoest besluttet å forlate sin rolle som administrerende direktør etter et styremøte som ble avholdt 15. september 2001. I overgansperioden ble EVS styrt av styret.
I 2012 ble Joop Janssen valgt som administrerende direktør.10. oktober 2014 besluttet styret at han skulle tre av som administrerende direktør med umiddelbar virkning, og Muriel De Lathouwer skal lede firmaet midlertidig til en ny administrerende direktør er klar.5. januar 2015 offentliggjorde EVS oppkjøpet av Scalable Video System GmbH (SVS). SVS utvikler løsninger for IT-baserte bildemiksere gjennom det Brussel-baserte selskapet Dyvi Live SA.
== Produkter ==
XT3: Videoserver som lar kringkastere ta opp, kontrollere og spille av klipp samtidig som man kan ta opp flere videostrømmer.
Multicam[LSM]: Kontrollprogramvaren for XT3-serveren. Kombinert med en fjernkontroll gjør den det mulig med repriser og slow-motion-repriser som er mye brukt i sportssendinger.
XS: Videoserver hovedsakelig rettet mot studiomarkedet.
IPDirector: Programvare brukt for å kontrollere videoserverne. Tilbyr funksjoner som metadatahåndtering, filhåndtering og spillelistehåndtering.
Xedio: En rekke programmer som håndterer filer og avspilling av nyheter. Inkluderer et ikke-lineært redigeringsprogram, CleanEdit.
C-Cast: Verktøy som leverer ekstra direkteinnhold på f.eks smarttelefoner og nettbrett.
Epsio: Grafikkmotor for direktesendinger eller repriser.
OpenCube: MXF-server som tilbyr opprettelse av MFX-filer i filbasert arbeidsflyt. Inkluderer programmene XFReader (for å se filene) og XFConverter (for å konvertere dem)
== Priser og utmerkelser ==
Firmaet og produktene har mottatt flere internasjonale priser og utmerkelser:
The IBC2014 Judges’ Prize
Best distribution technology Award 2014 for C-Cast
TV Technology Star Awards at IBC2013 for 4K-versjonen av XT3
Pick Hit Award for IBC 2013 for 4K-versjonen av XT3
Tech & Engineering Emmy Award for HD Super Motion-systemet
Spanish AV Industry Award for EVS XT2+
TV Technology Star Awards at IBC2010 for MediArchive Director
Technology Implementation of the Year Award for Qvest Media at Digital Studio Awards 2010
IBC 2009 Pick Hit Awards for EVS' New Graphic Overlay Solution
TVBEurope Best of IBC Award for IPEdit
Star 2008 TV Technology for EVS XT2web
Pick Hit Award for IBC 2011 for C-Cast
== Avdelinger ==
EVS’ hovedkvarter (administrasjon, produksjon og utvikling) ligger i Liège i Belgia.
I tillegg til dette finnes fire kontorer hvor man driver med utvikling:
Toulouse (for OpenCube MXF-produkter)
Paris (for Epsio)
Brussel (for MediArchive Director)
Weiterstadt (for Dyvi)EVS har også salgs- og kundeservicekontorer i: London, Los Angeles, New York, Dubai, Mexico, Paris, München, Madrid, Brescia, Beijing, Hongkong, Sydney og Mumbai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) EVS Broadcast Equipment – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | antall_ansatte = 514 (Desember 2014), Q3 2014. EVS. | 195,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europamesterskapet_i_sjakk | 2023-02-04 | Europamesterskapet i sjakk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EM i sjakk'] | Europamesterskapet i sjakk er en individuell sjakkturnering som har vært arrangert årlig siden 2000 i regi av ECU.
I tillegg til å kåre Europamester brukes turneringen som kvalifisering for 2 plasser til FIDEs kandidatturnering.
| Europamesterskapet i sjakk er en individuell sjakkturnering som har vært arrangert årlig siden 2000 i regi av ECU.
I tillegg til å kåre Europamester brukes turneringen som kvalifisering for 2 plasser til FIDEs kandidatturnering.
== Resultater menn ==
== Resultater kvinner ==
== Eksterne lenker ==
2000: Resultat menn (Plass 1-60) Damer resultat Damer finale
2000: Resultat menn Russchess.com
2001: Resultat menn Damer resultat
2002: Resultat menn Damer resultat
2003: Menn og kvinner resultat
2004: Resultat menn Women's results
2005: Resultat menn Women's results
2006: Menn og kvinner resultat
2007: Resultat menn
2008: Menn og kvinner resultat | Europamesterskapet i sjakk er en individuell sjakkturnering som har vært arrangert årlig siden 2000 i regi av ECU. | 195,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Kristiansen_(sjakkspiller) | 2023-02-04 | Erling Kristiansen (sjakkspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i sjakk', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere'] | Erling Kristiansen (født 17. desember 1936 i Vardø, død 27. september 2022 i Oslo) var en norsk FIDE-mester i sjakk (FM).
Han var født i Vardø og flyttet senere til Vestfold hvor han gikk på gymnaset. Han ble medlem av Oslo Schakselskap (OSS) i 1957 og representerte Norge i tre sjakkolympiader, 1964, 1966 og 1972.. Han ble norgesmester i hurtigsjakk i 1972 og norgesmester på landsturneringen i sjakk på Røros samme år.Kristiansen var æresmedlem av Oslo Schakselskap (2009) og var tildelt Norges sjakkforbunds gullmerke.
| Erling Kristiansen (født 17. desember 1936 i Vardø, død 27. september 2022 i Oslo) var en norsk FIDE-mester i sjakk (FM).
Han var født i Vardø og flyttet senere til Vestfold hvor han gikk på gymnaset. Han ble medlem av Oslo Schakselskap (OSS) i 1957 og representerte Norge i tre sjakkolympiader, 1964, 1966 og 1972.. Han ble norgesmester i hurtigsjakk i 1972 og norgesmester på landsturneringen i sjakk på Røros samme år.Kristiansen var æresmedlem av Oslo Schakselskap (2009) og var tildelt Norges sjakkforbunds gullmerke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erling Kristiansen – FIDE
(en) Erling Kristiansen – chessgames.com
(en) Erling Kristiansen – OlimpBase
(en) Erling Kristiansen – 365Chess.com | Erling Kristiansen (født 17. desember 1936 i Vardø, død 27. | 195,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_albidus | 2023-02-04 | Cistus albidus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus albidus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den har en tett vekst og blir 40–100 cm høy. Bladene er dekket av gråhvite hår. Blomstene er rosa med gule støvbærere. Den vokser i garrigue, lav maquis, åpen skog og på steinete steder, gjerne på kalkgrunn. Arten er utbredt på Den iberiske halvøy, Balearene, Korsika, Sardinia og i Italia, Marokko og Algerie.
| Cistus albidus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den har en tett vekst og blir 40–100 cm høy. Bladene er dekket av gråhvite hår. Blomstene er rosa med gule støvbærere. Den vokser i garrigue, lav maquis, åpen skog og på steinete steder, gjerne på kalkgrunn. Arten er utbredt på Den iberiske halvøy, Balearene, Korsika, Sardinia og i Italia, Marokko og Algerie.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 140. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 125. ISBN 82-562-0490-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus albidus i Encyclopedia of Life
(en) Cistus albidus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus albidus hos NCBI
(en) Cistus albidus hos The International Plant Names Index
(en) Cistus albidus hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus albidus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus albidus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus albidus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus albidus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linjeforeningen_for_Elektro_og_Data | 2023-02-04 | Linjeforeningen for Elektro og Data | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Linjeforeninger', 'Kategori:Universitetet i Stavanger'] | Linjeforeningen for elektro og data ved Universitetet i Stavanger, oftest kalt LED, er en linjeforening ved Universitetet i Stavanger (UiS). Linjeforeningen er til for studentene tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk (IDE). Alle studenter som studerer datatektnologi eller automatisering og elektronikkdesign på bachelor ved UiS kan bli medlem.
| Linjeforeningen for elektro og data ved Universitetet i Stavanger, oftest kalt LED, er en linjeforening ved Universitetet i Stavanger (UiS). Linjeforeningen er til for studentene tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk (IDE). Alle studenter som studerer datatektnologi eller automatisering og elektronikkdesign på bachelor ved UiS kan bli medlem.
== Formål ==
Formålet med foreningen er å skape et aktivt, sosialt og lærerikt miljø for studentene ved Institutt for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger.
== Historie ==
LED ble stiftet 23. januar 2014 av en gjeng ivrige studenter som ønsket et bedre miljø for studentene ved Institutt for data- og elektroteknikk ved UiS. Det har tidligere eksistert en linjeforening ved Institutt for data- og elektroteknikk ved navnet FEST, denne foreningen hadde vært inaktiv over flere år når LED ble opprettet. Det er også vanskelig å si noe om alderen på FEST, da dokumentasjon på denne foreningen er vanskelig å finne. FEST var også kun for Elektrostudenter.
Fra 15. februar 2022 er linjeforeningen ledet av Joar Dale Landa.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
LED sin Facebook-side | Linjeforeningen for elektro og data ved Universitetet i Stavanger, oftest kalt LED, er en linjeforening ved Universitetet i Stavanger (UiS). Linjeforeningen er til for studentene tilknyttet Institutt for data- og elektroteknikk (IDE). | 195,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alv%C3%A6rn_i_Lavik | 2023-02-04 | Alværn i Lavik | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Høyanger', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Høyanger', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alværn i Lavik i Høyanger er opprinnelig en fogdegård fra 1700-tallet. Deler av hovedhuset sto opprinnelig i Bjordal og var bygget av fogden Ananias Christoffer Harberg. Hans datter giftet seg med etterfølgeren Simon Hansen og hun arvet eiendommen Alværn. De flyttet huset fra Bjordal til Alværn rundt 1773.
Alværn var hjemmet til eidsvollsmannen Ole Elias Holck (1774-1842). Han giftet seg i 1812 med fogdedatteren Karen Sophie Hansen, og de overtok Alværn. Gården gikk ut av familien Holcks eie i 1899 til Bjørn Eriksen Fjærestad, hvis barnebarn i dag eier eiendommen. I en periode var Alværn husmorsskole. Alværn er fredet av Riksantikvaren og ble satt i stand i forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014.
| Alværn i Lavik i Høyanger er opprinnelig en fogdegård fra 1700-tallet. Deler av hovedhuset sto opprinnelig i Bjordal og var bygget av fogden Ananias Christoffer Harberg. Hans datter giftet seg med etterfølgeren Simon Hansen og hun arvet eiendommen Alværn. De flyttet huset fra Bjordal til Alværn rundt 1773.
Alværn var hjemmet til eidsvollsmannen Ole Elias Holck (1774-1842). Han giftet seg i 1812 med fogdedatteren Karen Sophie Hansen, og de overtok Alværn. Gården gikk ut av familien Holcks eie i 1899 til Bjørn Eriksen Fjærestad, hvis barnebarn i dag eier eiendommen. I en periode var Alværn husmorsskole. Alværn er fredet av Riksantikvaren og ble satt i stand i forbindelse med Grunnlovsjubileet 1814-2014.
== Litteratur ==
Arlen Synnøve Bidne: Ole Elias Holck og garden Alværn i Lavik, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 403 - 406. ISBN 978-82-02-44564-5
== Eksterne lenker ==
«Alværn i Lavik». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Alværn i Lavik i Høyanger er opprinnelig en fogdegård fra 1700-tallet. Deler av hovedhuset sto opprinnelig i Bjordal og var bygget av fogden Ananias Christoffer Harberg. | 195,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dungen_(%C3%85l) | 2023-02-04 | Rødungen (Ål) | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Hol', 'Kategori:Innsjøer i Ål', 'Kategori:Reservoarer i Viken', 'Kategori:Sider med kart'] | Rødungen er en innsjø i Ål kommune i Viken, like ved grensa til Hol. Den ligger 1 022 moh. og har et areal på 5,04 km². Sjøen er regulert til vannkraftproduksjon og er magasin for Hol I kraftverk.
| Rødungen er en innsjø i Ål kommune i Viken, like ved grensa til Hol. Den ligger 1 022 moh. og har et areal på 5,04 km². Sjøen er regulert til vannkraftproduksjon og er magasin for Hol I kraftverk.
== Se også ==
Liste over innsjøer i Buskerud
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rødungen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rødungen er en innsjø i Ål kommune i Viken, like ved grensa til Hol. Den ligger og har et areal på 5,04 km². | 195,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EVS | 2023-02-04 | EVS | ['Kategori:Pekere'] | EVS kan vise til:
EVS Broadcast Equipment
Eidsvold Værks Skiklub | EVS kan vise til:
EVS Broadcast Equipment
Eidsvold Værks Skiklub | EVS kan vise til: | 195,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8dungen | 2023-02-04 | Rødungen | ['Kategori:Pekere'] | Rødungen kan vise til:
Rødungen (Ål) – en innsjø i Ål kommune i Buskerud
Rødungen (Ål og Nore og Uvdal) – en innsjø i Ål og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud | Rødungen kan vise til:
Rødungen (Ål) – en innsjø i Ål kommune i Buskerud
Rødungen (Ål og Nore og Uvdal) – en innsjø i Ål og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud | Rødungen kan vise til: | 195,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hr%C3%ADmnir | 2023-02-04 | Hrímnir | ['Kategori:Jotner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hrímnir, Hrímne, Rimne er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.
I vers 31 i Hyndluljóð sies det at han er far til Heiðr (Heid) og Hrossþjófr (Rosstjov), noe som kan være et poetisk grep for å skape alliterasjon. Han nevnes i vers 28 i Skírnismál, trolig som en typisk jotun.Han nevnes blant jotnene i Nafnaþulur-delen av Den yngre Edda.I Volsungesaga sies det at han er Hljóð sin far, som Frigg sender til Rerir med eplet som lar kona til Rerir bli gravid med Volsung– og deretter sender Hrímnir Hljóð til Volsung for at hun skal bli Volsung sin kone. Dette kommer overens med historien om Peredur i Arthursyklusen, og det moderne eventyret som i England er kjent som «The Sea-Maiden».I Grim Lodenkinns saga er han far til kjempekvinnene Feima og Kleima; og kona hans heter Hyrja.
| Hrímnir, Hrímne, Rimne er en jotun som opptrer i norrøn mytologi.
I vers 31 i Hyndluljóð sies det at han er far til Heiðr (Heid) og Hrossþjófr (Rosstjov), noe som kan være et poetisk grep for å skape alliterasjon. Han nevnes i vers 28 i Skírnismál, trolig som en typisk jotun.Han nevnes blant jotnene i Nafnaþulur-delen av Den yngre Edda.I Volsungesaga sies det at han er Hljóð sin far, som Frigg sender til Rerir med eplet som lar kona til Rerir bli gravid med Volsung– og deretter sender Hrímnir Hljóð til Volsung for at hun skal bli Volsung sin kone. Dette kommer overens med historien om Peredur i Arthursyklusen, og det moderne eventyret som i England er kjent som «The Sea-Maiden».I Grim Lodenkinns saga er han far til kjempekvinnene Feima og Kleima; og kona hans heter Hyrja.
== Etymologi ==
Hrímnir kan enten betyr «den som er dekka av rimfrost» eller «den sotete». Det er ikke tydelig om navnet er ment å skulle påkalle frostjotnene eller rimtussene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hyndluljóð, originaltekst etter Flatøyboka på nettstedet heimskringla.no
Hyndlukvad, til norsk ved G. A. Gjessing (1899)
Hyndleljod, til nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund (1928) | Hrímnir, Hrímne, RimneNavnet Rimne er brukt av Ivar Mortensson-Egnund i hans oversettelse av Edda-kvede (Det Norske Samlaget, 1974), s. 93 er en jotun som opptrer i norrøn mytologi. | 195,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lateranobelisken | 2023-02-04 | Lateranobelisken | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Roma', 'Kategori:Guvernementet Luxor', 'Kategori:Obelisker fra oldtidens Egypt', 'Kategori:Rione Monti', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lateranobelisken i Roma er den største stående obelisk fra oldtidens Egypt i verden, og er også den største obelisk i verden. Den er på 455 tonn, men etter at den ramlet sammen og ble reist på nytt er den 4 meter kortere og veier rundt 330 tonn, og strekker seg 32,18 meter. Den er lokalisert i Roma på torget ved Laterankirken (San Giovanni in Laterano) og San Giovanni Addolorata-hospitalet.
| Lateranobelisken i Roma er den største stående obelisk fra oldtidens Egypt i verden, og er også den største obelisk i verden. Den er på 455 tonn, men etter at den ramlet sammen og ble reist på nytt er den 4 meter kortere og veier rundt 330 tonn, og strekker seg 32,18 meter. Den er lokalisert i Roma på torget ved Laterankirken (San Giovanni in Laterano) og San Giovanni Addolorata-hospitalet.
== Historie ==
=== Karnak ===
Obelisken er opprinnelige fra tempelet til Amon i Karnak, et tempelkompleks som var det fremste hellige sted under 18. egyptiske dynasti og var en del av den gamle hovedstaden Egypt, noen få km nord for dagens Luxor. Obelisken ble i sin tid hogd ut av farao Thutmose III på 1400-tallet f.Kr. På ordre fra keiser Konstantius II ble obelisken fraktet først til Alexandria langs Nilen på spesialbygde obeliskskip tidlig på 300-tallet e.Kr. Den ble fraktet sammen med en annen obelisk, som nå heter Theodosius’ obelisk. Hensikten til Konstantius II var å få dem begge fraktet til Konstantinopel, hans nye hovedstad for Romerriket, men i motsetning til sistnevnte obelisk kom den aldri dit.
=== Circus Maximus ===
Etter at obelisken ble liggende noen få tiår i Alexandria fikk Konstantius II den til sist sendt med skip til Roma da han gjorde sitt eneste besøk der i 357. Frakten av denne største av obeliskene i Roma beskrives av Ammianus Marcellinus - et svært stort skip bemannet med 300 roere ble bygget for formålet.
Den ble den oppstilt i 357 i Circus Maximus som gave til senatet og det romerske folk. I nærheten av den egyptiske obelisken kalt Flaminio, som hadde stått der siden 10 f.Kr. etter at den ble reist av Augustus for å dekorere midtstripen, spina, i Circus Maximus. Der ble de begge stående fram til Vestromerriket gikk under på 400-tallet. Circus Maximus ble forlatt, og begge obelisker ble enten brukket eller tatt ned. De ble til sist over tid dekket til av jord og slam fra en liten elv der.
Et vitnemål så sent som i 1589 om at den opprinnelige romerske fundamentet til obelisken sto fortsatt på stedet. Fundamentet inneholdt fortellingen om Konstantius’ frakt, reisning og dedikasjon av «hans fars» obelisk i inskripsjoner på dens fire sider som et langt epigram.
=== Piazza San Giovanni ===
Selv om deler av obelisken hadde blitt funnet på 1300- og 1400-tallet ble det først gjort alvorlige undersøkelser under pave Sixtus V. Tre deler av obelisken ble gravd opp i 1587, og etter å ha blitt restaurert av arkitekten Domenico Fontana, ble den reist opp på nytt omtrentlig 4 meter kortere. Da den ble reist opp i nærheten av Lateranpalasset og Laterankirken den 4. august 1588 ble den siste obelisk fra oldtidens Egypt som ble satt opp i Roma. Den lokalisering var tidligere stedet hvor rytterstatuen av Marcus Aurelius hadde stått fram til 1538 da den ble flyttet for å dekorere plassen Piazza del Campidoglio på Kapitolhøyden.På toppen av den nyreiste Lateranobelisken ble det plassert et kors, og sokkelen ble dekorert med inskripsjoner som forklarte dens egyptiske historie og dens frakt fra Alexandria og til Roma, og hevdet samtidig, feilaktig, at den markerer stedet for hvor keiser Konstantin den store ble døpt rett før han døde i Nikomedeia i 337. Inskripsjonen nevner ikke at den ble fraktet til Roma av hans sønn, Konstantius II.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bartels, Klaus (2001): Roms sprechende Steine. 2. oppl., Mainz: von Zabern, ISBN 3-8053-2690-4.
Richardson, L. (1992): A New Topographical Dictionary of Ancient Rome, Baltimore - London, s. 273 ISBN 0801843006
Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): A Topographical Dictionary of Ancient Rome, London: Oxford University Press, s. 366–371 (online).
D'Onofrio, Cesare (1967): Gli obelischi di Roma, Roma: Bulzoni Editore.
== Eksterne lenker ==
(en) Lateran obelisk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Obelisco Lateranense
«Obelisks part I», Virtual Roma | Lateranobelisken i Roma er den største stående obelisk fra oldtidens Egypt i verden, og er også den største obelisk i verden. Den er på 455 tonn, men etter at den ramlet sammen og ble reist på nytt er den 4 meter kortere og veier rundt 330 tonn, og strekker seg 32,18 meter. | 195,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vatikanobelisken | 2023-02-04 | Vatikanobelisken | ['Kategori:Alexandria', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Roma', 'Kategori:Obelisker fra oldtidens Egypt', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vatikanstaten'] | Vatikanobelisken er en egyptisk obelisk på Petersplassen foran Peterskirken. Den 25 m høye obelisken er uten skrift. Den opprinnelige plasseringen var i Egypt, og så på Protomartyrenes plass bak Vatikanets murer, på et sted som nå er merket med en bronseplakett. Pave Sixtus V fikk den flyttet 10. september 1586.
| Vatikanobelisken er en egyptisk obelisk på Petersplassen foran Peterskirken. Den 25 m høye obelisken er uten skrift. Den opprinnelige plasseringen var i Egypt, og så på Protomartyrenes plass bak Vatikanets murer, på et sted som nå er merket med en bronseplakett. Pave Sixtus V fikk den flyttet 10. september 1586.
== Beskrivelse ==
Plinius nevner en ubeskriftet obelisk fra farao Nektanebos II. Ettersom obelisken på Petersplassen er den eneste kjente obelisk som ikke er beskrevet med hieroglyffer, er det blitt antatt at det dreier seg om nettopp denne.
Obelisken ble oppsatt i Alexandria av Gaius Cornelius Gallus, den første romerske prefekt for Egypt under Augustus. Dette fremgikk av en innskrift som ble slettet etter Gallus' fall, men som har latt seg rekonstruere. Plinius forteller at Caligula skal ha bragt obelisken til Roma på et eget spesialbygget skip, og oppsatt det på Caligulas Circus – senere Neros Circus. Dette Circus befant seg der den nåværende Peterskirken står. Det dreier seg om den eneste obelisken som er oppsatt i Roma, og som aldri har falt om.
Allerede svært tidlig ble obelisken bragt i forbindelse med apostelen Peters martyrium, og den kalles derfor også Pyramis Beati Petri. I kulen på toppen ligger en splint av Det sanne kors. Etter en overlevering skal bronsekulen egentlig ha inneholdt en gullurne med keiseren Julius Cæsars aske.
I 1586, under pave Sixtus V, ble obelisken flyttet noen hundre meter. Domenico Fontana, som foretok flyttingen, beskriver prosessen i sin bok Della transportatione dell' obelisco Vaticano e delle fabriche di Sisto V (Roma, 1590). Den ble med dette den første obelisken i moderne tid som ble oppstilt i Roma. Fontana måtte først legge ned obelisken (byggingen av den nye Peterskirken tillot ikke at den kunne stå der den så langt hadde stått). Så ble den transportert til sitt nye sted og oppstilt der. Vekten var på over 200 tonn, og det trengtes 150 hester, 900 mann og 47 kabelrep.
Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen. Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!» Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket. Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie.
== Litteratur ==
Géza Alföldy: Der Obelisk auf dem Petersplatz in Rom. Ein historisches Monument der Antike. Winter, Heidelberg 1990, ISBN 3-533-04283-9 (Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse, 1990, 2).
Klaus Bartels: Roms sprechende Steine. 2. Auflage, von Zabern, Mainz 2001, ISBN 3-8053-2690-4.
Ernst Batta: Obelisken. Ägyptische Obelisken und ihre Geschichte in Rom. Insel, Frankfurt a. M. 1986, ISBN 3-458-32465-8 (Insel-Taschenbuch, 765).
Richard Hillinger, Christian E. Loeben: Obelisken. Heliopolis, Luxor, Kairo, Byblos, Rom, Benevento, Istanbul, Urbino, Florenz, Kingston Lacy, München, Paris, Durham, London, New York, Berlin. Ausstellung im italienischen Saal der Landshuter Stadtresidenz vom 23. Mai bis 2. Juni 1992. Stadt Landshut, Landshut 1992, ISBN 3-927612-06-5.
Reinhard Raffalt: Concerto Romano. Prestel, München 1955; 14. Ausg. 1999, ISBN 3-7913-2236-2.
Eckart Peterich: Rom. 2. Auflage, Prestel, München 1998, ISBN 3-7913-2043-2.
Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, S. 366–371 (online).
Cesare D'Onofrio: Gli obelischi di Roma. Rom 1967
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vatican obelisk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Obelisco Vaticano (italienisch) | Vatikanobelisken er en egyptisk obelisk på Petersplassen foran Peterskirken. Den 25 m høye obelisken er uten skrift. | 195,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domenico_Fontana_(arkitekt) | 2023-02-04 | Domenico Fontana (arkitekt) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1607', 'Kategori:Fødsler i 1543', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Ticino', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveitsiske arkitekter', 'Kategori:Sveitsiske billedhuggere', 'Kategori:Sveitsiske ingeniører', 'Kategori:Sveitsiske malere'] | Domenico Fontana (født 1543 i Melide, død 28. juni 1607 i Napoli) var en italiensk arkitekt, maler, billedhugger og ingeniør i senrenessansen og ungbarokken.
| Domenico Fontana (født 1543 i Melide, død 28. juni 1607 i Napoli) var en italiensk arkitekt, maler, billedhugger og ingeniør i senrenessansen og ungbarokken.
== Liv og virke ==
Han var bror til Giovanni Fontana.
Fontana kom til Roma i 1563 for å studere arkitektur, mens Michelangelo fortsatt var i virksomhet der, der han virket frem til 1592.
I 1576 bygde han på oppdrag av kardinal Alessandro Sforza di Santa Fiora Villa Sforzesca i Castell’Azzara. Han vandt kardinal Montaltos tillit (den senere pave Sixtus V). I 1584 fikk han i oppdrag å bygge Cappella del Presepio i Santa Maria Maggiore. For Montalto bygget han Palazzo Montalto.
Fontana ble pave Sixtus Vs (1585-1590) sjefsarkitekt. Han organiserte flyttingen og nyoppstillingen av Vatikanobelisken som nå står midt på Petersplassen. Gjenreisningen av obelisken hadde fått Michelangelo til å vegre seg, men pave Sixtus V var bestemt på å reise den foran St. Peterskirken, selv om kirkeskipet var ennå ikke bygget, og fikk en replikk i tre reist på stedet bare måneder etter at han ble valgt. Det ble gitt flere forslag på hvordan obelisken kunne reises, men Fontana, da Giacomo Della Portas assistent ved konstruksjonen av byggingen av den nye Peterskirken, presenterte for paven en liten modellkran i tre og en liten modellobelisk i bly som paven selv var i stand til å reise ved å skru på et lite hjul med en finger. Fontana fikk derfor prosjektet som følge av sin anskuelige demonstrasjon. Obelisken, som hadde vært delvis nedgravd de siste århundrer slik at bae drøyt halvparten raget opp over bakkenivå, ble utgravd og mellom den 30. april og 17. mai 1586.
Fontana beskriver hele prosessen i sin bok Della transportatione dell' obelisco Vaticano e delle fabriche di Sisto V (Roma, 1590). Den ble med dette den første obelisken i moderne tid som ble oppstilt i Roma. Fontana måtte først legge ned obelisken (byggingen av den nye Peterskirken tillot ikke at den kunne stå der den så langt hadde stått). Så ble den lagt på tromler og transportert til sitt nye sted og oppstilt der. Vekten var på over 200 tonn, og det trengtes 150 hester, 900 mann og 47 kabelrep.Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen. Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!» Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket. Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie.Paven gav også Fontana i oppdrag å gjenreise tre andre romerske obelisker. Til dette fikk han god bruk for sine kunnskaper i statikk. Blant de tre var Lateranobelisken, også en antikk egyptisk obelisk som var flyttet til Roma i keisertiden. Den lå i bruddstykker der den styrtet sammen under et jordskjelv, i Cirkus Maximus. Først i 1587 ble den gravd opp på oppdrag av pave Sixtus V, og i 1588 bragt av Fontana, som etterlot sitt navn på den, til der den nå står utenfor Laterankirken. Det var han som hadde ansvaret for restaurering og oppstilling.
Fontana skapte også de store palassene ved Vatikanet og Lateranet. Omkring 1587 gav Sixtus V ham i oppdrag å konstruere en ny bygning for Vatikanbiblioteket. Denne bygningen er fortsatt i bruk.
Blant hans arbeider i Roma kan også fremheves fasaden til Quirinalepalasset, Lateranpalassets loggia og Sixtus Vs kapell ved Santa Maria Maggiore. Han fullførte også etter Michelangelos tegninger kuppelen til Peterskirken.
I 1592 ble han han kalt til Napoli for å bygge det kongelige palass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Domenico Fontana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Domenico Fontana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Domenico Fontana (født 1543 i Melide, død 28. juni 1607 i Napoli) var en italiensk arkitekt, maler, billedhugger og ingeniør i senrenessansen og ungbarokken. | 195,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domenico_Fontana | 2023-02-04 | Domenico Fontana | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Domenico Fontana er navnet til flere personer:
Domenico Fontana (arkitekt) (1543-1607), sveitsisk-italiensk arkitekt
Domenico Fontana (sprinter), italiensk sprinter | Domenico Fontana er navnet til flere personer:
Domenico Fontana (arkitekt) (1543-1607), sveitsisk-italiensk arkitekt
Domenico Fontana (sprinter), italiensk sprinter | Domenico Fontana er navnet til flere personer: | 195,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Degarfolkene | 2023-02-04 | Degarfolkene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkegrupper i Vietnam', 'Kategori:Tay Nguyen', 'Kategori:Urfolk i Asia'] | Degarfolkene, også kjent under den franske betegnelsen montagnard er en samlebetegnelse på urfolkene i det sentrale høylandet i Vietnam. Disse utgjør over 30 ulike follkegrupper. Betegnelsen montagnard betyr «fjellfolkene» og er en arv fra den franske kolonitiden. På vietnamesisk er de kjent ved betegnelsen Người Thượng («folk fra høylandet»), som også kan bli benyttet for andre minoriteter, eller Người dân tộc thiểu số («minoritetsfolkene»). Tidligere kunne de bli referert til ved den nedsettende betegnelsen mọi.I 1962 ble degar-befolkningen i det sentrale høylandet anslått til å være opp til en million. I dag er den samlede befolkningen i regionen over fire millioner, hvorav en million degar. Av de rundt 30 folkegruppene som regnes blant degar i det sentrale høylandet, er det seks distinkte etnisk grupper som snakker språk som hovedsakelig stammer fra språkfamiliene Malayopolynesisk, Tai og Mon–khmer. De viktigste gruppene, etter befolkningsstørrelse, er Jarai, Rade, Bahnar, Koho, Mnong og Stieng.
| Degarfolkene, også kjent under den franske betegnelsen montagnard er en samlebetegnelse på urfolkene i det sentrale høylandet i Vietnam. Disse utgjør over 30 ulike follkegrupper. Betegnelsen montagnard betyr «fjellfolkene» og er en arv fra den franske kolonitiden. På vietnamesisk er de kjent ved betegnelsen Người Thượng («folk fra høylandet»), som også kan bli benyttet for andre minoriteter, eller Người dân tộc thiểu số («minoritetsfolkene»). Tidligere kunne de bli referert til ved den nedsettende betegnelsen mọi.I 1962 ble degar-befolkningen i det sentrale høylandet anslått til å være opp til en million. I dag er den samlede befolkningen i regionen over fire millioner, hvorav en million degar. Av de rundt 30 folkegruppene som regnes blant degar i det sentrale høylandet, er det seks distinkte etnisk grupper som snakker språk som hovedsakelig stammer fra språkfamiliene Malayopolynesisk, Tai og Mon–khmer. De viktigste gruppene, etter befolkningsstørrelse, er Jarai, Rade, Bahnar, Koho, Mnong og Stieng.
== Se også ==
FULRO
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Degar people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Degar-stiftelsen
Degar-Montagnards, UNPOs nettside
mtviggy.com: Q+A, with-artist-of-the-week Mondega | Degarfolkene, også kjent under den franske betegnelsen montagnard er en samlebetegnelse på urfolkene i det sentrale høylandet i Vietnam. Disse utgjør over 30 ulike follkegrupper. | 195,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alnaparkveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alnaparkveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Furuset'] | Alnaparkveien (9-13; ingen partallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Professor Birkelands vei mot Alnaparken.
Navnet ble vedtatt i 2001.
Bebyggelsen langs veien er næringseiendommer, deriblant et ridesenter.
| Alnaparkveien (9-13; ingen partallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Professor Birkelands vei mot Alnaparken.
Navnet ble vedtatt i 2001.
Bebyggelsen langs veien er næringseiendommer, deriblant et ridesenter.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Alnaparkveien (9-13; ingen partallsadresser) er en vei på Furuset i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordvestover fra Professor Birkelands vei mot Alnaparken. | 195,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alundamveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alundamveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ammerud', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Alundamveien (29-81, 32-56B) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går vestover fra Ammerudveien vis-à-vis Ammerudgrenda og ender som blindvei nær Alnsjøens østbredd.
Veinavnet ble vedtatt i 1935.
Veien har for det meste småhusbebyggelse, men i nr. 34-36 er en åtteetasjers blokk i Ammerudkollen borettslag (OBOS).
| Alundamveien (29-81, 32-56B) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går vestover fra Ammerudveien vis-à-vis Ammerudgrenda og ender som blindvei nær Alnsjøens østbredd.
Veinavnet ble vedtatt i 1935.
Veien har for det meste småhusbebyggelse, men i nr. 34-36 er en åtteetasjers blokk i Ammerudkollen borettslag (OBOS).
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Alundamveien | 195,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alunsj%C3%B8veien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alunsjøveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ammerud', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Alunsjøveien (33-69, 24-62) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Parkenga.
Veien fikk navn i 1935 etter Alnsjøen.
| Alunsjøveien (33-69, 24-62) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Parkenga.
Veien fikk navn i 1935 etter Alnsjøen.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Alunsjøveien (33-69, 24-62) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går som blindvei vestover fra Parkenga. | 195,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvheimveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Alvheimveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Alvheimveien (5-11, 2-14) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Skrenten ved Mosseveien og ender som blindvei, men er forbundet med Grønsundveien med en sti.
Veien fikk navn i 1917 etter Villa Alvheim i nr. 10 (oppført 1853, med inngangsparti påbygget i 1920). I nr. 6 er Villa Fagerhøi (oppført 1890 ved arkitekt Heinrich Jürgensen for hattemaker Hans H. Holm).
| Alvheimveien (5-11, 2-14) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Skrenten ved Mosseveien og ender som blindvei, men er forbundet med Grønsundveien med en sti.
Veien fikk navn i 1917 etter Villa Alvheim i nr. 10 (oppført 1853, med inngangsparti påbygget i 1920). I nr. 6 er Villa Fagerhøi (oppført 1890 ved arkitekt Heinrich Jürgensen for hattemaker Hans H. Holm).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Alvheimveien (5-11, 2-14) er en vei på Bekkelaget i bydel Nordstrand i Oslo. Den går sørvestover fra Skrenten ved Mosseveien og ender som blindvei, men er forbundet med Grønsundveien med en sti. | 195,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amagerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Amagerveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (Oslo)'] | Amagerveien (1–15, 2–6) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Arnebråtveien og Lybekkveien.
Veien fikk navn i 1932 etter eiendommen Amager.
Veien har stort sett småhusbebyggelse. I nr. 3 er Villa Gardheim, en stor nybarokk villa fra tiden rundt første verdenskrig.
| Amagerveien (1–15, 2–6) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Arnebråtveien og Lybekkveien.
Veien fikk navn i 1932 etter eiendommen Amager.
Veien har stort sett småhusbebyggelse. I nr. 3 er Villa Gardheim, en stor nybarokk villa fra tiden rundt første verdenskrig.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Amagerveien (1–15, 2–6) er en vei på Holmen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går mellom Arnebråtveien og Lybekkveien. | 195,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ammerudgrenda_(Oslo) | 2023-02-04 | Ammerudgrenda (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ammerud', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Ammerudgrenda (1-327B, 2-17649, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går østover fra Ammerudveien vis-à-vis Alundamveien, hvoretter den gjør en stor bue nordover og så sørover til den ender ved en parkeringsplass der Ammerudhellinga fortsetter sørvestover.
Veien fikk navn i 1965 etter Ammerudgårdene.
Mye av bebyggelsen er atriumshus og lamellblokker tilknyttet OBOS-borettslag.
| Ammerudgrenda (1-327B, 2-17649, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går østover fra Ammerudveien vis-à-vis Alundamveien, hvoretter den gjør en stor bue nordover og så sørover til den ender ved en parkeringsplass der Ammerudhellinga fortsetter sørvestover.
Veien fikk navn i 1965 etter Ammerudgårdene.
Mye av bebyggelsen er atriumshus og lamellblokker tilknyttet OBOS-borettslag.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Ammerudgrenda (1-327B, 2-17649, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den går østover fra Ammerudveien vis-à-vis Alundamveien, hvoretter den gjør en stor bue nordover og så sørover til den ender ved en parkeringsplass der Ammerudhellinga fortsetter sørvestover. | 195,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ammerudhellinga_(Oslo) | 2023-02-04 | Ammerudhellinga (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ammerud', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Grorud'] | Ammerudhellinga (1-49, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den slynger seg østover fra Tjernveien og ender i en parkeringsplass i enden av Ammerudgrenda
Veien fikk navn i 1965 etter Ammerudgårdene. I 1963–65 var navnet Ammerudfaret.
Mye av bebyggelsen er boligblokker tilknyttet OBOS-borettslag.
| Ammerudhellinga (1-49, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den slynger seg østover fra Tjernveien og ender i en parkeringsplass i enden av Ammerudgrenda
Veien fikk navn i 1965 etter Ammerudgårdene. I 1963–65 var navnet Ammerudfaret.
Mye av bebyggelsen er boligblokker tilknyttet OBOS-borettslag.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Ammerudhellinga (1-49, 4-80) er en vei på Ammerud i bydel Grorud i Oslo. Den slynger seg østover fra Tjernveien og ender i en parkeringsplass i enden av Ammerudgrenda | 195,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Hellands_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Amund Hellands vei (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter menn', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Nordstrand (delområde)', 'Kategori:Veier på Nordstrand (strøk)'] | Amund Hellands vei (1-27, 2-18) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien sør for Nordstrand kirke.
Veien fikk navn i 1968 etter geologen Amund Theodor Helland.
| Amund Hellands vei (1-27, 2-18) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien sør for Nordstrand kirke.
Veien fikk navn i 1968 etter geologen Amund Theodor Helland.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (A)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Amund Hellands vei (1-27, 2-18) er en vei på Nordstrandshøgda i bydel Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei østover fra Ekebergveien sør for Nordstrand kirke. | 195,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Army_Reserve | 2023-02-04 | Army Reserve | ['Kategori:Pekere'] | Army Reserve kan være:
Australian Army Reserve
Army Reserve (Irland)
U.S. Army Reserve
Army Reserve (British Army) | Army Reserve kan være:
Australian Army Reserve
Army Reserve (Irland)
U.S. Army Reserve
Army Reserve (British Army) | Army Reserve kan være: | 195,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Kurveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Kurveien (3-47, 2-60) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kikkutveien til Myrerveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1930. Bebyggelsen består for en stor del av OBOS-blokker.
| Kurveien (3-47, 2-60) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kikkutveien til Myrerveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1930. Bebyggelsen består for en stor del av OBOS-blokker.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kurveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 322. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kurveien (3-47, 2-60) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Kikkutveien til Myrerveien. | 195,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furukollveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Furukollveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Furukollveien (1, 2A-4) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den er knapt hundre meter lang og forbinder Myrerskogveien med Fallanveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1920.
Området veien ligger i, var i sin tid Myrerskogen, under Myrer gård, og ble utparsellert tidlig på 1900-tallet. Veien har villabebyggelse.
| Furukollveien (1, 2A-4) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den er knapt hundre meter lang og forbinder Myrerskogveien med Fallanveien.
Veinavnet ble vedtatt i 1920.
Området veien ligger i, var i sin tid Myrerskogen, under Myrer gård, og ble utparsellert tidlig på 1900-tallet. Veien har villabebyggelse.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Furukollveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 188. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Furukollveien | 195,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtoddveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Midtoddveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Midtoddveien (1-31, 2-42) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som en fortsettelse av Grefsenveien mot nordøst fra krysset ved Kjelsåsveien. Ved Lachmanns vei dreier den nordlig og går inn i marka på østsiden av Maridalsvannet. Helt i nord var den i sin tid gårdsvei til Midtodden, som den har navn etter. Bygningene der ble revet i 1960-årene pga. drikkevannsforsyningen.
Veinavnet ble vedtatt i 1915.
Kjelsåstrikken snur i en sløyfe i Midtoddveien, rundt den tidligere trikkestallen (oppført 1934, nå kulturhus) i nr. 12. Foruten et par butikker har veien ellers stort sett boligbebyggelse av varierende art opp til Lachmanns vei. Oset vannbehandlingsanlegg er i nr. 40 (med adkomst via Myrerveien), på østsiden av Maridalsvannet.
| Midtoddveien (1-31, 2-42) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som en fortsettelse av Grefsenveien mot nordøst fra krysset ved Kjelsåsveien. Ved Lachmanns vei dreier den nordlig og går inn i marka på østsiden av Maridalsvannet. Helt i nord var den i sin tid gårdsvei til Midtodden, som den har navn etter. Bygningene der ble revet i 1960-årene pga. drikkevannsforsyningen.
Veinavnet ble vedtatt i 1915.
Kjelsåstrikken snur i en sløyfe i Midtoddveien, rundt den tidligere trikkestallen (oppført 1934, nå kulturhus) i nr. 12. Foruten et par butikker har veien ellers stort sett boligbebyggelse av varierende art opp til Lachmanns vei. Oset vannbehandlingsanlegg er i nr. 40 (med adkomst via Myrerveien), på østsiden av Maridalsvannet.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Midtoddveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 363. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Midtoddveien | 195,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrerdraget_(Oslo) | 2023-02-04 | Myrerdraget (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Myrerdraget (2-6D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Midtoddveien.
Veien fikk navn i 1955 etter Myrer gård.
| Myrerdraget (2-6D; ingen oddetallsadresser) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går som blindvei sørøstover fra Midtoddveien.
Veien fikk navn i 1955 etter Myrer gård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrerdraget». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes gateoversikt | | navn = Myrerdraget | 195,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrerskogveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Myrerskogveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Myrerskogveien (1-47, 2-60) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner ved Grefsenveien og krysser blant annet Kjelsåsveien og Kurveien på vei østover. Etter Kurveien dreier den i nordlig retning og går opp i Grefsenåsen der den krysser Myrerbekken og deretter går videre oppover til Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1954 etter området Myrerskogen som utgjorde utmarka til gården Myrer. Tidligere het veien Åsveien.Veien har mest privathus samt enkelte blokker i Myrer borettslag. Siden andre verdenskrig har det foregått en jevn utbygging og fortetting av bebyggelsen langs veien. I fjellet der eiendommene Myrerskogveien 19 og 21 ligger ble det rundt år 1900 tatt ut granitt som blant annet ble brukt til de store forstøtningsmurene for Gjøvikbanen gjennom Nydalen. Den tidligere hoppbakken Myrerberget hadde adresse Åsveien 15 (Myrerskogveien 27). Eiendommen ble kjøpt av Nydalens Compagnie og stilt til disposisjon for Nydalens Skiklub. Bakken ble sist brukt i 1912. Det tidligere forsamlingshuset Zion, som var eid av Grünerløkkens Blaakorsforening og drevet som utfartssted for rusmibrukere, ligger i nr. 40 og ble ombygget til privatbolig på 1950-tallet. Rønningen Folkehøgskole ligger i nr. 54, på en eiendom som også omfatter hovedbygningen etter Maridalens Turisthotel, før 1900 husmannsplass (Rønningen/Rydningen) under Myrer gård. På eiendommen Myrerskogveien 54 E (tidligere 52 °C) ble det i 2015 reist en boligblokk på 5 etasjer på en tomt som var regulert til småhusbebyggelse. Tomten var kjøpt av Rønningen (KFUM/KFUK) som fikk godtatt en omregulering som tillot at det ble bygget en boligblokk med eksklusive leiligheter på eiendommen.
| Myrerskogveien (1-47, 2-60) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den begynner ved Grefsenveien og krysser blant annet Kjelsåsveien og Kurveien på vei østover. Etter Kurveien dreier den i nordlig retning og går opp i Grefsenåsen der den krysser Myrerbekken og deretter går videre oppover til Lachmanns vei.
Veien fikk navn i 1954 etter området Myrerskogen som utgjorde utmarka til gården Myrer. Tidligere het veien Åsveien.Veien har mest privathus samt enkelte blokker i Myrer borettslag. Siden andre verdenskrig har det foregått en jevn utbygging og fortetting av bebyggelsen langs veien. I fjellet der eiendommene Myrerskogveien 19 og 21 ligger ble det rundt år 1900 tatt ut granitt som blant annet ble brukt til de store forstøtningsmurene for Gjøvikbanen gjennom Nydalen. Den tidligere hoppbakken Myrerberget hadde adresse Åsveien 15 (Myrerskogveien 27). Eiendommen ble kjøpt av Nydalens Compagnie og stilt til disposisjon for Nydalens Skiklub. Bakken ble sist brukt i 1912. Det tidligere forsamlingshuset Zion, som var eid av Grünerløkkens Blaakorsforening og drevet som utfartssted for rusmibrukere, ligger i nr. 40 og ble ombygget til privatbolig på 1950-tallet. Rønningen Folkehøgskole ligger i nr. 54, på en eiendom som også omfatter hovedbygningen etter Maridalens Turisthotel, før 1900 husmannsplass (Rønningen/Rydningen) under Myrer gård. På eiendommen Myrerskogveien 54 E (tidligere 52 °C) ble det i 2015 reist en boligblokk på 5 etasjer på en tomt som var regulert til småhusbebyggelse. Tomten var kjøpt av Rønningen (KFUM/KFUK) som fikk godtatt en omregulering som tillot at det ble bygget en boligblokk med eksklusive leiligheter på eiendommen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrerskogveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Myrerskogveien | 195,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrerveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Myrerveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Grefsenmarka', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Myrerveien (1-49, 2-46) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mer eller mindre nordover fra Myrerskogveien og ender i en snuplass et lite stykke nord for Midtoddveien.
Veien fikk navn etter i 1915 etter Myrer gård (gnr./bnr. 75/738, i Nordstjerneveien 7, revet 1987), som i sin tid eide eide det meste av jorden i området.
Veien har for det meste småhusbebyggelse, men i nr. 15-25 er tre rader med OBOS-blokker i Myrer borettslag, som også omfatter blokker i naboveiene. Kjelsås Folkets Hus er i nr. 40, og i nr. 4 er Kjelsås bedehus.
| Myrerveien (1-49, 2-46) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mer eller mindre nordover fra Myrerskogveien og ender i en snuplass et lite stykke nord for Midtoddveien.
Veien fikk navn etter i 1915 etter Myrer gård (gnr./bnr. 75/738, i Nordstjerneveien 7, revet 1987), som i sin tid eide eide det meste av jorden i området.
Veien har for det meste småhusbebyggelse, men i nr. 15-25 er tre rader med OBOS-blokker i Myrer borettslag, som også omfatter blokker i naboveiene. Kjelsås Folkets Hus er i nr. 40, og i nr. 4 er Kjelsås bedehus.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Myrerveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 375. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Myrerveien | 195,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_H%C3%B6fner | 2023-02-04 | Ernst Höfner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ilm-Kreis', 'Kategori:Tyske finansministre'] | Ernst Höfner (født 1. oktober 1929 i Liebenstein i Ilm-Kreis, død 24. november 2009 i Berlin) var fra 1981 til 1989 finansminister i DDR.Höfner huskes blant annet for at han i november 1989 måtte besvare spørsmål i Folkekammeret og beklage at han ikke tidligere hadde informert om DDRs låneopptak og DDR-Markens svake stilling i forhold til den daværende vesttyske Deutsche Mark.
| Ernst Höfner (født 1. oktober 1929 i Liebenstein i Ilm-Kreis, død 24. november 2009 i Berlin) var fra 1981 til 1989 finansminister i DDR.Höfner huskes blant annet for at han i november 1989 måtte besvare spørsmål i Folkekammeret og beklage at han ikke tidligere hadde informert om DDRs låneopptak og DDR-Markens svake stilling i forhold til den daværende vesttyske Deutsche Mark.
== Referanser == | Ernst Höfner (født 1. oktober 1929 i Liebenstein i Ilm-Kreis, død 24. | 195,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordstjerneveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Nordstjerneveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Nordstjerneveien (1-19, 4-12) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Myrerskogveien og Myrerveien, omtrent fra sør til nord.
Veien fikk navn i 1957 etter Nordstjernen. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
Myrer gård, som i sin tid eide det meste av jorden i området, lå i nr. 7, men ble revet i 1987 til fordel for rekkehus. Ellers har veien for det meste blokkbebyggelse tilsluttet Myrer borettslag. I nr. 4 er Myrer Kanvas-barnehage
| Nordstjerneveien (1-19, 4-12) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Myrerskogveien og Myrerveien, omtrent fra sør til nord.
Veien fikk navn i 1957 etter Nordstjernen. I området finnes også en rekke andre veier med navn fra astronomiens verden.
Myrer gård, som i sin tid eide det meste av jorden i området, lå i nr. 7, men ble revet i 1987 til fordel for rekkehus. Ellers har veien for det meste blokkbebyggelse tilsluttet Myrer borettslag. I nr. 4 er Myrer Kanvas-barnehage
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Nordstjerneveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 392. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Nordstjerneveien | 195,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8nningveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Rønningveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Kjelsås'] | Rønningveien (1-9, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den fortsetter Fallanveiens løp ned til Myrerveien. Opprinnelig gikk den videre opp til Maridalens Turisthotell (sveitservilla ved Rønningen).
Veien fikk navn i 1920 etter plassen Rønningen. Den går over området til den tidligere hoppbakken Rønningbakken.
| Rønningveien (1-9, 2-6) er en vei på Kjelsås i bydel Nordre Aker i Oslo. Den fortsetter Fallanveiens løp ned til Myrerveien. Opprinnelig gikk den videre opp til Maridalens Turisthotell (sveitservilla ved Rønningen).
Veien fikk navn i 1920 etter plassen Rønningen. Den går over området til den tidligere hoppbakken Rønningbakken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Rønningveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 478. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | | navn = Rønningveien | 195,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagalikroken_(Oslo) | 2023-02-04 | Dagalikroken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Dagalikroken (1–7, 2–14) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Dagaliveien.
Veien fikk navn i 1980 etter eiendommen Dagali (i Dagaliveien 16). Den har villabebyggelse.
| Dagalikroken (1–7, 2–14) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Dagaliveien.
Veien fikk navn i 1980 etter eiendommen Dagali (i Dagaliveien 16). Den har villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dagalikroken
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Dagalikroken (1–7, 2–14) er en vei på Slemdal i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Dagaliveien. | 195,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossile_tovinger | 2023-02-04 | Fossile tovinger | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Entomologi', 'Kategori:Fossile insekter', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Fossile tovinger er en gruppe som omfatter tallrike fossiler fra tidlig trias til nåtid. I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Burma og Brasil) og fordi museumsmateriale har blitt reanalysert.
| Fossile tovinger er en gruppe som omfatter tallrike fossiler fra tidlig trias til nåtid. I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Burma og Brasil) og fordi museumsmateriale har blitt reanalysert.
== Typer av fossiler ==
Selv om tovinger er nokså tynnhudete insekter finnes det mange fossiler av denne gruppen, både avtrykksfossiler og ravfossiler. Avtrykksfossilene er oftest dannet på bunnen av innsjøer, men det er likevel ikke nødvendigvis vann-levende insekter som dominerer. Imidlertid er det nesten bare av de vann-levende gruppene at man kjenner fossiler av larve- og puppestadier. Mange fossile taksa er kjent bare fra løsrevne vinger. Selv om vingenes årenett gir mye informasjon om tilhørighet, gjør dette at plasseringen av disse gruppene blir nokså usikker.
== De eldste tovingene ==
Det var lenge antatt at de eldste fossilene av tovinger stammet fra perm, der familiene Permotipulidae og Permotanyderidae var beskrevet fra løsrevne vinger med et årenett som lignet mye på primitive mygg. Men nylig er det funnet mer fullstendige fossiler av disse dyrene. Disse viser at de hadde to par vinger, og følgelig ikke var tovinger, men insekter som lignet på moderne nebbfluer. De eldste utvetydige fossilene av tovinger per i dag stammer fra begynnelsen av trias og blir plassert i familien Grauvogeliidae. Man antar at de aller fleste insektgruppene fra perm døde ut i masseutryddelsen som avsluttet perioden, derfor er det nå få som tror at tovingene oppstod før tidlig trias.
== Tovinger i ulike perioder ==
=== Trias ===
Trias-perioden varte fra 250-200 millioner år før nåtid. Dette er den første perioden der mesteparten av de fossile artene lar seg plassere i nålevende ordener - på ordens-nivå hadde insektfaunaen nå fått en nokså moderne sammensetning, en del nålevende familier er også gjenkjennelige. De artsrike gruppene Vepser, vårfluer og tovinger har sine eldste kjente (utvetydige) medlemmer i trias. De fleste av hovedgruppene av tovinger ser ut til å ha eksistert ved slutten av trias bortsett fra den "avanserte" fluene i gruppen Calyptratae.
=== Jura ===
Jura-tiden varte fra 200-145 millioner år før nåtid. Insektfaunaen fra jura ser ut til å skille seg relativt lite fra den i trias.
=== Kritt ===
Kritt-perioden er den siste perioden i mesozoikum og varte fra 145-65 millioner år før nåtid. Det kjennes ganske mange insektfossiler fra kritt, blant annet flere rike funn av rav, særlig fra Myanmar. Insektfaunaen i kritt hadde gjennomgående et moderne preg og noen nålevende slekter er gjenkjennelige, men den omfatter også mange nå utdødde slekter. Fra kritt kjenner man de eldste sosiale insektene (termitter, bier og maur). Insekter knyttet til blomsterplanter blir en stor gruppe i denne perioden.
=== Tertiær ===
Tertiær-perioden varte fra 65-2 millioner år før nåtid. Insekt-faunaen har et moderne preg gjennom hele perioden og alle de moderne gruppene er til stede - det er ikke kjent en eneste orden av insekter fra tertiær som ikke har nålevende arter. Fra tertiær har vi mange artsrike fossillokaliteter både for avtrykksfossiler og rav. Tovinger fra tertiær lar seg gjerne plassere i nålevende slekter, enkelte er ikke mulig å skille på utseende fra nålevende arter.
== Kjente funnsteder ==
=== Karatau ===
Karatau-formasjone i Kasakhstan stammer fra jura og har gitt en rekke av fossiler av tidlige tovinger. Tolkingen av disse fossilene er omstridt da originalbeskrivelsene var ganske unøyaktige.
=== Crato-formasjonen ===
Crato-formasjonen i det nordøstlige Brasil stammer fra tidlig kritt, ca. 108 millioner år før nåtid. De siste tiårene har denne formasjonen gitt et svært rikt materiale av insekter fra kritt-tiden. Formasjonen har gitt et særlig rikt materiale av øyenstikkere, men de fleste ordener er representerte, også en del tovinger.
=== Kinesiske formasjoner ===
I de siste tiårene har flere lokaliteter i Kina gitt et meget rikt fossilmateriale av insekter som har gitt mye ny informasjon om insektenes utvikling. Særlig kjent er Yixian-formasjonen i Liaoning-provinsen som har gitt et meget rikt materiale av mange dyre- og plantegrupper fra tidlig kritt.
=== Franske formasjoner ===
Fra Frankrike kjennes det svært mange fossil-lokaliteter fra de fleste av jordas geologiske perioder. For insekter er det lokalitetene fra tertiær som er interessante. Fossile insekter er funnet på mange steder i Frankrike. Blant annet finnes her noen av de få insektfossilene som er kjent fra paleocen-perioden (65-56 millioner år før nåtid), rav fra eocen (56-34 millioner år før nåtid) fra området rundt Paris og de meget rike funnene fra lokalitetene Céreste og Aix-en-Provence i Sør-Frankrike som stammer fra oligocen (34-23 millioner år før nåtid). Det franske oligocen-materialet er noe av det rikeste fossilmaterialet som finnes og omfatter store mengder fossiler i kalkstein fra innsjø-avleiringer. De fleste insektgrupper er godt representerte, men kanskje særlig mange tovinger.
=== Isle of Wight ===
På den engelske øya Isle of Wight finnes det en liten (det fossilførende laget er bare 10 centimeter tykt) avsetning kalt Insect Limestone som har gitt et rikt materiale av insekter fra eocen. Det kjennes også eldre insektfossiler fra Isle of Wight.
=== Florissant ===
Lokaliteten Florissant i Colorado har gitt et meget rikt materiale av godt bevarte insekter fra sen eocen. Særlig tallrike er tovinger som hårmygg (Bibionidae). Mer oppsiktsvekkende er funnet av en fossil tsetseflue, en gruppe som i dag bare finnes i Afrika.
Andre nordamerikanske formasjoner som har gitt et rikt insektmateriale er Green River-formasjonen fra eocen i Wyoming og Latah-formasjonen fra miocen i Washington og Idaho.
=== Tyske formasjoner ===
Fra Tyskland kjennes det mange lokaliteter med insektfossiler, særlig fra tertiær, men også noen fra tidligere perioder. Fra lokaliteten i Solnhofen stammer tallrike insektfossiler fra jura, disse er ofte intakte, men ikke spesielt godt bevarte da bergarten er forholdsvis grovkornet. Oligocen-lokalitetene fra Rott og Enspel er såkalte Lagerstätten som inneholder fossiler som er ført sammen fra mange ulike habitater, trolig vasket ut med elver og bekker i en innsjø. Disse funnstedene har gitt et rikt materiale av tovinger, særlig hårmygg. Et annet eksempel på et Lagerstätte er Randeck Maar fra miocen, også med et rikt materiale av tovinger. Den fossiliserte, vulkanske sjøen ved Grube Messel i Hessen stammer fra eocen (ca. 47 millioner år før nåtid) og har gitt svært mange fossiler bevart i oljeskifer. Lokaliteten er særlig kjent for sine fossiler av primitive pattedyr, men har også gitt mange svært godt bevarte fossiler av insekter, særlig biller. Fra nyere tidsperioder kjennes det et rikt fossilmateriale fra pliocen fra Willershausen.
=== Fur-formasjonen ===
En del rester av insekter er funnet i Fur-formasjonen på Nordjylland i Danmark. Denne formasjonen er fra overgangen mellom paleocen og eocen (rundt 55 millioner år før nåtid). Selv om det ikke er noe særlig stort materiale er det viktig fordi det ikke finnes mange andre funnsteder fra dette tidsrommet.
=== Radoboj ===
Radoboj i Kroatia har gitt et rikt materiale av insekter fra miocen. Dette var et av de første fossile insektmaterialene som ble undersøkt og beskrevet på midten av 1800-tallet. Da Radoboj på den tiden lå i Østerrike-Ungarn er mesteparten av typematerialet fra denne lokaliteten i østerrikske museer.
=== Öhningen ===
Lokaliteten Öhningen ligger ved bredden av Rhinen helt sør i Tyskland, like ved grensen til Sveits. Den stammer fra miocen. Fossil-leiene i Öhningen har vært godt kjente siden 1700-tallet og store mengder materiale er samlet inn her og spredt til museer over hele verden. Insektene fra Öhningen ble behandlet av den allsidige, sveitsiske naturforskeren Oswald Heer, som beskrev en lang rekke arter fra materialet.
=== Baltisk rav ===
Rav som blir funnet rundt Østersjøen har gitt et ekstremt rikt materiale av fossile insekter, mange av dem meget godt bevarte. Dette ravet stammer fra eocen eller tidlig oligocen - rav lar seg foreløpig ikke datere ved kjemiske analyser og alderen er fortsatt noe usikker. Det er beskrevet omtrent 5000 fossile arter fra baltisk rav, de fleste av dem insekter. De fleste grupper er representerte, mer kuriøse innslag er for eksempel insektgruppen Mantophasmatodea som ble funnet i Baltisk rav før den ble oppdaget som nålevende insekter i Afrika. Insektmaterialet i baltisk rav har et moderne preg, men mange grupper er knyttet til tropiske eller subtropiske områder, noe som viser at området på denne tiden hadde et betydelig varmere klima enn i dag.
=== Dominikansk rav ===
I Den dominikanske republikken har det foregått en ikke ubetydelig gruvedrift etter rav. Dette ravet er fra tidlig miocen, ca. 15-20 millioner år før nåtid. Ravet er dannet av treslaget Hymenaea protera, og utmerker seg ved å være svært klart, slik at fossiler som er innkapslet i det er svært godt synlige, og det er mulig å studere fine detaljer. Lignende rav av omtrent samme alder kjennes fra delstaten Chiapas i Mexico. Den fossile faunaen fra dette ravet ligner sterkt på den moderne faunaen fra de samme områdene, og det kan ikke utelukkes at noen av artene fortsatt eksisterer.
=== Andre ravforkomster ===
Det er kjent mange andre ravforekomster som har gitt viktige funn. De eldste kjente ravforekomstene stammer fra trias. Fra mesozoikum er det viktige forekomster fra Libanon (tidlig kritt, 120-135 millioner år før nåtid), Burma (kritt, ca. 100 millioner år før nåtid), Spania (tidlig kritt) og New Jersey (kritt, ca. 92 millioner år før nåtid). Særlig det burmesiske ravet har gitt en del svært interessante funn, for eksempel den merkelige myggen Cascoplecia insolitis.
== Dominerende grupper ==
Fossilene utgjør ikke et tilfeldig utvalg av alle tovingene som har levd; ulike undergrupper har hatt ulik sjanse for å blir fossilisert, avhengig av hvor de har levd. Det er likevel noen trekk som er påfallende. Ett er at gruppen Bibionomorpha er ganske mangfoldig på de fleste fossillokaliteter like siden trias, og spesielt familien hårmygg (Bibionidae) i avsetninger fra tertiær. Stankelbein-lignende mygg (Tipulomorpha) er også artsrike, mens stikkmygg og beslektede grupper (Culicomorpha) har forholdsvis få fossile arter sammenlignet med situasjonen i dag, til tross for at disse myggene har larver i ferskvann og dermed burde være tallrike i ferskvannsavsetninger. Den gruppen som utmerker seg som dårligst representert sammenlignet med den moderne faunaen er de mest avanserte fluene, Calyptratae, som er svært artsrike i dag, men bare er kjent fra nokså få fossile arter.
== Systematisk inndeling ==
Ekte insekter (Ectognatha)
Dicondylia
Vingede insekter (Pterygota) - sikre fossiler kjent tilbake til karbon, muligens også fra devon
Neoptera («nyvinger»)
Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
Mecopteriformia
Mecopteroidea
Antliophora
Tovinger (Diptera) - over 3000 fossile arter kjent, ofte den tallrikeste gruppen i fossil-lagene. De eldste artene er fra tidlig trias.
"Mygg" med usikker plassering
Familien Asiochaoboridae Hong & Wang, 1990 - 4 fossile arter
Familien Eopolyneuridae Rohdendorf, 1962 - 2 fossile arter
Familien Hyperpolyneuridae Rohdendorf, 1962 - 2 fossile arter
Familien Luanpingitidae Zhang, 1986 - én fossil art
Familien Palaeophoridae Rohdendorf, 1951 - én fossil art
Familien Serendipidae Evenhuis, 1994 - 3 fossile arter
Familien Tethepomyiidae Grimaldi & Arillo, 2008 - én fossil art
Gruppe uten navn
Familien Tillyardipteridae Lukashevich & Shcherbakov, 1999 - 2 fossile arter
Tipulomorpha
Familien Vladipteridae Shcherbakov, 1995 - 2 fossile arter
Overfamilien Stankelbein (Tipuloidea)
Familien Storstankelbein (Tipulidae) - 100 fossile arter
Familien mellomstankelbein Cylindrotomidae - 15 fossile arter
Familien Småstankelbein (Limoniidae) - 450 fossile arter
Familien Hårøyestankelbein (Pediciidae) - 9 fossile arter
Overfamilien Trichoceroidea
Familien Vintermygg (Trichoceridae) - 84 fossile arter
Familien Gnomuscidae Shcherbakov, 1995 - 2 fossile arter, svært usikker plassering
Blephariceromorpha
Overfamilien Nymphomyoidea
Familien Nymphomyiidae - én fossil art
Familien Strashilidae Rasnitsyn, 1992- tre fossile arter, inntil nylig regnet som en egen orden
Overfamilien Blephariceroidea
Familien Nettvingemygg (Blephariceridae) - 7 fossile arter
Axymyiomorpha
Overfamilien Axymyioidea
Familien Axymyiidae - 7 fossile arter
Ptychopteromorpha
Familien Hennigmatidae Shcherbakov, 1995 - 5 fossile arter
Familien Nadipteridae Lukashevich, 1995 - 4 fossile arter
Overfamilien Ptychopteroidea
Familien Glansmygg (Ptychopteridae) - 83 fossile arter
Familien Tanyderidae - 6 fossile arter
Psychodomorpha
Familien Ansorgiidae Krzeminski & Lukashevich, 1993 - én fossil art
Familien Grauvogeliidae Krzeminski, 1999 - 4 fossile arter
Overfamilien Psychodoidea
Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae) - 52 fossile arter
Culicomorpha
Familien Protendipedidae Rohdendorf, 1951 - 3 fossile arter
Overfamilien Culicoidea
Familien U-mygg (Dixidae) - 12 fossile arter
Familien Svevemygg (Chaoboridae) - 47 fossile arter
Familien Corethrellidae - 7 fossile arter
Familien stikkmygg Culicidae - 34 fossile arter
Overfamilien Chironomoidea
Familien Målermygg (Thaumaleidae) - én fossil art
Familien Knott (Simuliidae) - 13 fossile arter
Familien Sviknott (Ceratopogonidae) - nær 300 fossile arter, mest fra rav
Familien Fjærmygg (Chironomidae) - 275 fossile arter
Gruppen Neodiptera Michelsen, 1994
Perissomatomorpha
Familien Boholdoyidae Kovalev, 1985 - 3 fossile arter
Familien Perissommatidae - 3 fossile arter
Bibionomorpha
Familien Antefungivoridae Rohdendorf, 1938 - 41 fossile arter
Familien Archizelmiridae Rohdendorf, 1962 - 5 fossile arter
Familien Crosaphididae Kovalev, 1983 - 2 fossile arter
Familien Elliidae Krzeminska, Bagoderov & Krzeminski, 1993 (Bibionomorpha eller Axymyiomorpha) - 4 fossile arter
Familien Eoditomyiidae Ansorge, 1996 - én fossil art
Familien Heterorhyphidae Ansorge & Krzeminski, 1995 - 3 fossile arter
Familien Mesosciophilidae Rohdendorf, 1946 - 9 arter
Familien Paraxymyiidae Rohdendorf, 1946 (inkludert Parapleciidae) - 8 fossile arter
Familien Pleciofungivoridae Rohdendorf, 1946 - 66 fossile arter
Familien Procramptonomyiidae Kovalev, 1985 - 3 fossile arter
Familien Protopleciidae Rohdendorf, 1946 (inkludert Pleciodictyidae, Protoligoneuridae, Palaeopleciidae, Dyspolyneuridae) - 43 fossile arter
Familien Protorhyphidae Handlirsch, 1906 - 12 fossile arter
Familien Protoscatopsidae Rohdendorf, 1946 - 2 fossile arter
Familien Siberhyphidae Kovalev, 1985 - én fossil art
Familien Tanyderophrynidae Rohdendorf, 1962 - én fossil art
Familien Tipulodictyidae Rohdendorf, 1962 - én fossil art
Familien Tipulopleciidae Rohdendorf, 1962 - én fossil art
Cascoplecia insolitis – en merkelig form fra kritt-tiden, oppdaget i 2009
Overfamilien Pachyneuroidea
Familien Urmygg (Pachyneuridae) - 3 fossile arter
Overfamilien Sciaroidea
Familien Soppmygg (Mycetophilidae) - ca. 400 fossile arter
Familien Lygistorrhinidae - 2 fossile arter
Familien sumpmygg Bolitophilidae) - 2 fossile arter
Familien hårvingemygg Ditomyiidae -4 fossile arter
Familien spinnmygg Keroplatidae - 53 fossile arter
Familien slimrørmygg Diadocidiidae - 2 fossile arter
Familien sevjemygg Mycetobiidae - 6 fossile arter
Familien Sørgemygg (Sciaridae) - ca. 140 fossile arter
Familien Gallmygg (Cecidomyiidae) - 172 fossile arter
Overfamilien Bibionoidea
Familien Hesperinidae - 5 fossile arter
Familien Hårmygg (Bibionidae) -ca. 375 navnsatte, fossile arter, men trolig mange synonymer
Overfamilien Anisopodoidea
Familien Vindusmygg (Anisopodidae) - 47 fossile arter
Familien Valeseguyidae - 2 fossile arter
Overfamilien Scatopsoidea
Familien Gjødselmygg (Scatopsidae) - 15 fossile arter
Familien Svartmygg (Synneuridae) - én fossil art
Familien Huldremygg (Canthyloscelidae) - 2 fossile arter
Underorden Fluer (Brachycera Macquart, 1834)
Familien Alinkidae Krzeminski, 1992 -én fossil art med usikker plassering
Gruppe Orthorrhapha Brauer, 1863
(gruppe uten navn)
Familien kulefluer, Acroceridae Leach, 1815 -10 fossile arter
Familien Archocyrtidae - én fossil art
Familien Hilarimorphidae Williston, 1896 - én fossil art
Familien Vermileonidae Williston, 1896 - én fossil art
Overfamilien Asiloidea Latreille, 1802
Familien humlefluer, Bombyliidae Latreille, 1802 - 56 fossile arter
Familien maurfluer, Mythicomyiidae Zaitzev, 1991 - 23 fossile arter
Familien Nemestrinidae - 14 fossile arter
Familien rovfluer, Asilidae Latreille, 1802 - 58 fossile arter
Familien Mydidae Latreille, 1809 - én fossil art
Familien Apioceridae Bigot, 1857 - 2 fossile arter
Familien Apsilocephalidae Nagatomi, Saigusa, Nagatomi & Lyneborg, 1991 - 4 fossile arter
Familien vindusfluer, Scenopinidae Burmeister, 1835 - én fossil art
Familien stilettfluer, Therevidae Newman, 1834 - 11 fossile arter
Familien Cratomyiidae Mazzarolo & Amorim, 2000 (utdødd) - nylig slått sammen med Zhangsolvidae
Familien Protapioceridae Ren, 1998 (utdødd) - 3 fossile arter
Familien Protomphralidae Rohdendorf, 1957 (utdødd) - 2 fossile arter
Overfamilien Rhagionoidea Latreille, 1802
Familien snipefluer, Rhagionidae Latreille, 1802 - 51 fossile arter
Familien Palaeostratiomyiidae Rohdendorf, 1938 (utdødd) - én fossil art
Familien Rhagionempididae Rohdendorf, 1951 (utdødd) - 6 fossile arter
Familien Eostratiomyiidae Rohdendrof, 1951 (utdødd) - én fossil art
Overfamilien Stratiomyoidea Latreille, 1802
Familien våpenfluer, Stratiomyidae Latreille, 1802 - 24 fossile arter
Familien løvtrefluer, Xylomyidae Verrall, 1901 - 4 fossile arter
Familien Zhangsolvidae Nagatomi & Yang, 1998 (utdødd) - 3 fossile arter
Overfamilien Tabanoidea Latreille, 1802
Familien ibisfluer, Athericidae Nowicki, 1873 - 11 fossile arter
Familien klegg, Tabanidae Latreille, 1802 - 14 fossile arter
Familien Uranorhagionidae >hang, Yan & Ren, 2010 (utdødd) - nå slått sammen med Archisargidae
Overfamilien Xylophagoidea Fallén 1810
Familien vedfluer, Xylophagidae Fallén, 1810 - 8 fossile arter
Familien Archisargidae Rohdendorf, 1951 (utdødd) - 55 fossile arter
Familien Eomyiidae Rohdendorf- én fossil art
Familien Eremochaetidae Ussatchov, 1968 (utdødd) - 13 fossile arter
Familien Kovalevisargidae Mostovski, 1997 (utdødd) - 5 fossile arter
Familien Orientisargidae Zhang, 2012 (utdødd) - én fossil art
Familien Protobrachyceridae Rohdendorf, 1974 (utdødd) - 3 fossile arter
Gruppe Eremoneura Lameere, 1906
Familien Chimeromyiidae Grimaldi, Cunning & Arillo, 2009 (utdødd, usikker plassering) - 8 fossile arter
Overfamilien Empidoidea Latreille, 1804
Familien dvergdansefluer, Atelestidae Hennig, 1970 - 11 fossile arter
Familien Brachystomatidae Melander, 1908 - 7 fossile arter
Familien styltefluer Dolichopodidae Latreille, 1809 - 137 fossile arter
Familien dansefluer, Empididae Latreille, 1804 - 84 fossile arter
Familien buskdansefluer, Hybotidae Macquart, 1823 - 59 fossile arter
Overfamilien Apystomyioidea Nagatomi & Liu, 1994
Familien Apystomyiidae Nagatomi & Liu, 1994 - 5 fossile arter
Gruppen Cyclorrhapha Brauer, 1863
Infraorden Aschiza Becher, 1882
Overfamilien Phoroidea Curtis, 1833
Familien spissvingefluer, Lonchopteridae Macquart, 1823 - 3 fossile arter
Familien opetiider Opetiidae Rondani, 1856 - 8 fossile arter
Familien flatfotfluer, Platypezidae Latreille, 1829 - 9 fossile arter
Familien Ironomyiidae McAlpine & Martin, 1966 - 23 fossile arter
Familien pukkelfluer, Phoridae Curtis, 1833 - 74 fossile arter
Overfamilien Syrphoidea Latreille, 1802
Familien øyefluer, Pipunculidae Walker, 1834 - 8 fossile arter
Familien blomsterfluer, Syrphidae Latreille, 1802 - 100 fossile arter
Infraorden Schizophora Becher, 1882
Gruppen Archischiza Enderlein, 1936
Familien vepsefluer, Conopidae Latreille, 1802 - 3 fossile arter
Gruppen Muscaria Enderlein, 1936
Gruppen Acalyptratae Macquart, 1835
Overfamilien Carnoidea Newman, 1834
Familien canacider Canacidae Jones, 1906 - ingen beskrevne fossile arter, men familien har blitt registrert fra rav
Familien kadaverfluer, Carnidae Newman, 1834 - 2 fossile arter
Familien stråfluer Chloropidae Rondani, 1856 - 7 fossile arter
Familien detritusfluer Milichiidae Schiner, 1862 - 11 fossile arter
Overfamilien Ephydroidea Zetterstedt, 1837
Familien vannfluer Ephydridae Zetterstedt, 1837 - 7 fossile arter
Familien fruktfluer Drosophilidae Rondani, 1856 - 13 fossile arter
Familien Cryptochetidae Brues & Melander, 1932 - én fossil art
Familien gnagerfluer, Camillidae Frey, 1921 - 2 fossile arter
Familien Curtonotidae Enderlein, 1914 - 3 fossile arter
Familien sumpskogfluer Diastatidae Hendel, 1917 - 4 fossile arter
Overfamilien Lauxanioidea Macquart, 1835
Familien bladlusfluer Chamaemyiidae Hendel, 1910 - én fossil art
Familien løvfluer, Lauxaniidae Macquart, 1835 - 6 fossile arter
Overfamilien Nerioidea Westwood, 1840
Familien Cypselosomatidae Hendel, 1931 - 2 fossile arter
Familien stankelbeinfluer, Micropezidae Blanchard, 1840 - 5 fossile arter
Overfamilien Opomyzoidea Fallén, 1820
Familien småkadaverfluer, Acartophthalmidae Czerny, 1928 - 1 fossil art
Familien minérfluer, Agromyzidae Fallén, 1823 - 22 fossile arter
Familien smalvingefluer, Asteiidae Rondani, 1856 -5 fossile arter
Familien almesevjefluer, Aulacigastridae Duda, 1924 - én fossil art
Familien trefluer, Clusiidae Handlirsch, 1884 - 3 fossile arter
Familien barkfluer Megamerinidae Hendel, 1913 - én fossil art
Familien Neurochaetidae McAlpine, 1978 - 2 fossile arter
Familien kjukefluer, Odiniidae Hendel, 1920 - 2 fossile arter
Familien gressfluer, Opomyzidae Fallén, 1820 - én fossil art
Familien prikkfluer, Pallopteridae Loew, 1862 - 5 fossile arter
Familien sevjefluer, Periscelididae Oldenberg, 1914 - 7 fossile arter
Overfamilien Sciomyzoidea Fallén, 1820
Familien eddikfluer Dryomyzidae Schiner, 1862 - 4 fossile arter
Familien Natalimyzidae Barraclough & McAlpine, 2006 - én fossil art
Familien tusenbeinfluer, Phaeomyiidae Verbeke, 1950 - én fossil art
Familien sneglefluer, Sciomyzidae Fallén, 1820 - 13 fossile arter
Familien svingfluer, Sepsidae Walker, 1833 - 5 fossile arter
Overfamilien Sphaeroceroidea Macquart, 1835
Familien gulfluer, Chyromyidae Schiner, 1863 - én fossil art
Familien sumpfluer, Heleomyzidae Westwood, 1840 - 11 fossile arter
Familien springfluer, Sphaeroceridae Macquart, 1835 - 2 fossile arter
Overfamilien Tanypezoidea Rondani, 1856
Familien Diopsidae Billberg, 1820 - 5 fossile arter
Familien rotfluer, Psilidae Macquart, 1835 - 3 fossile arter
Familien langbeinfluer, Tanypezidae Rondani, 1856 - én fossil art
Overfamilien Tephritoidea Newman, 1834
Familien Richardiidae Loew, 1868 - 3 fossile arter
Familien lansettfluer, Lonchaeidae Rondani, 1856 - én fossil art
Familien ostefluer, Piophilidae Macquart, 1835 - én fossil art
Familien flekkfluer, Ulidiidae Macquart, 1835 - 4 fossile arter
Familien tiriltungefluer Platystomatidae Schiner, 1862 - 2 fossile arter
Familien Pyrgotidae Loew, 1868 - én fossil art
Familien båndfluer, Tephritidae Newman, 1834 - 6 fossile arter
Familien Proneottiophilidae Hennig, 1969 (utdødd) - én fossil art
Gruppen Calyptratae Robineau-Desvoidy, 1830
Familien Eophlebomyiidae Cockerell, 1925 (utdødd) - én fossil art
Familien Hoffeinsmyiidae Michelsen, 2009 (utdødd) - én fossil art
Overfamilien Hippoboscoidea Samouelle, 1819 (= Pupipara)
Familien tsetsefluer, Glossinidae Theobald, 1903 - 2 fossile arter
Familien lusfluer, Hippoboscidae Samouelle, 1819 (inkludert flaggermusfluer Nycteribiidae og Streblidae?) -2 fossile arter
Overfamilien Muscoidea Latreille, 1802
Familien møkkfluer, Muscidae Latreille, 1802 - 7 fossile arter
Familien grønnsakfluer, Anthomyiidae Robineau-Desvoidy, 1830 - 2 fossile arter
Familien åkerfluer Scathophagidae Robineau-Desvoidy, 1830 - 5 fossile arter
Overfamilien Oestroidea Leach, 1815
Familien spyfluer, Calliphoridae Lauer & Bergenstamm, 1889 - 4 fossile arter
Familien bremser, Oestridae Leach, 1815 - 7 fossile arter
Familien kjøttfluer, Sarcophagidae Macquart, 1834 - 2 fossile arter
Familien snyltefluer, Tachinidae Robineau-Desvoidy, 1830 - 10 fossile arter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Evenhuis, N.L. (1994 med senere oppdateringer). Catalog of the Fossil Flies of the World, version 2.0. [1]
Poinar, G. og Poinar, R. (1994) The Quest for Life in Amber. Helix Books / Addison-Wesley, Reading, Massachussetts etc. 219 sider. ISBN 0-201-48928-7.
Penney, D. og Jepson, J.E. (2014) Fossil Insects. An introduction to palaeoentomology. Siri Scientific Press, Manchester. 224 sider. ISBN 978-0-9574530-6-7.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Tree of Life. Insekter - Livets tre (slektskap) (engelskspråklig) | Fossile tovinger er en gruppe som omfatter tallrike fossiler fra tidlig trias til nåtid. I de siste tiårene har kjennskapen til insektenes biologiske historie økt vesentlig, både fordi det har blitt oppdaget nye, svært funnrike fossilavsetninger (blant annet i Kina, Burma og Brasil) og fordi museumsmateriale har blitt reanalysert. | 195,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_crispus | 2023-02-04 | Cistus crispus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus crispus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den kan bli opptil 50 cm høy, bladene er lysegrønne og rynkete med en bølgende kant, og blomstene har en lys purpurfarge. Den vokser i garrigue, lav maquis, åpen skog og på steinete steder. Arten er utbredt fra Portugal og Nordvest-Afrika til Italia og Sicilia, men mangler på Balearene, Korsika og Sardinia.
| Cistus crispus er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den kan bli opptil 50 cm høy, bladene er lysegrønne og rynkete med en bølgende kant, og blomstene har en lys purpurfarge. Den vokser i garrigue, lav maquis, åpen skog og på steinete steder. Arten er utbredt fra Portugal og Nordvest-Afrika til Italia og Sicilia, men mangler på Balearene, Korsika og Sardinia.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 140. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 125. ISBN 82-562-0490-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus crispus i Encyclopedia of Life
(en) Cistus crispus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus crispus hos NCBI
(en) Cistus crispus hos The International Plant Names Index
(en) Cistus crispus hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus crispus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus crispus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus crispus – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus crispus er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbundshovedstad | 2023-02-04 | Forbundshovedstad | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Byer', 'Kategori:Hovedsteder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En forbundshovedstad er hovedstaden i en forbundsstat, som består av flere delstater med egne hovedsteder.
Eksempler på forbundshovedsteder er Berlin i Tyskland og Washington, DC i USA.
Forbundshovedstaden kan være en by i en delstat (slik som Ottawa i Ontario), en by i et føderalt distrikt (slik som Brasília i Distrito Federal) eller utgjøre et eget føderalt distrikt (slik som Buenos Aires). | En forbundshovedstad er hovedstaden i en forbundsstat, som består av flere delstater med egne hovedsteder.
Eksempler på forbundshovedsteder er Berlin i Tyskland og Washington, DC i USA.
Forbundshovedstaden kan være en by i en delstat (slik som Ottawa i Ontario), en by i et føderalt distrikt (slik som Brasília i Distrito Federal) eller utgjøre et eget føderalt distrikt (slik som Buenos Aires). | En forbundshovedstad er hovedstaden i en forbundsstat, som består av flere delstater med egne hovedsteder. | 195,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Medallion | 2023-02-04 | The Medallion | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2003'] | The Medallion er en amerikansk actionfilm fra 2003 med Jackie Chan, Lee Evans, Claire Forlani og Julian Sands i noen av hovedrollene.
| The Medallion er en amerikansk actionfilm fra 2003 med Jackie Chan, Lee Evans, Claire Forlani og Julian Sands i noen av hovedrollene.
== Handling ==
Eddie (Jackie Chan) er en politimann fra Hongkong som skal samarbeide med Interpol for å spore opp og arrestere den kriminelle Snakehead (Julian Sands) som kidnapper en ung gutt med spesielle evner og en medaljong som kan gi overmenneskelig kraft og udødelighet. Snakehead finner en eldgammel bok i en kinesisk bokhandel, som forteller historien om en gutt som blir valgt hvert tusen år å forene de to halvdelene av en legendarisk medaljong. I Hong Kong leder Eddie og Interpol-agent Arthur Watson (Lee Evans) et raid for å arrestere Snakehead og hans menn, som har kidnappet gutten Jai (Alex Bao). Politiet overmanner mennene til Snakehead, og de kommer seg inn i bygningen hvor Jai befinner seg. De redder gutten, men Snakehead kommer seg unna. To uker senere holder Snakehead Jai fanget i en lastebåt i Hong Kong. Eddie og politiet rykker inn og slåss mot Snakeheads menn, men Snakehead stikker av sammen med Jai til Dublin, Irland.
I Irland får Eddie i oppgave å hjelpe Interpol med etterforskningen, til Watsons store ergrelse. Eddie blir også gjenforent med sin tidligere kjæreste, en britisk agent som heter Nicole (Claire Forlani). Ved en tilfeldighet ser Eddie en av mennene til Snakehead som tilstår at Jai blir holdt fanget i en havn. Eddie, Watson og Nicole prøver å redde Jai, og de tar ut flere av Snakeheads menn i prosessen. Eddie og Jai blir fanget i en container som havner i vannet. Jai overlever, men Eddie drukner. Etter å ha blitt reddet opp av vannet, bruker Jai en medaljong på Eddies livløse kropp. I likhuset sørger Watson over Eddies kropp, når Eddie plutselig dukker opp i lived ved siden av ham. Eddie innser at Jai brukte medaljongen å gjenopplive ham, og hans tidligere kropp forsvinner plutselig sporløst. Jai deler medaljongen i to halvdeler, og han gir den ene halvdelen til Eddie. Snakeheads menn dukker opp på sykehuset for å kidnappe Jai, og en slåsskamp bryter ut. Eddie oppdager at medaljongen har gitt ham overmenneskelig styrke og udødelighet.
Jai blir igjen tatt til fange av Snakehead. I gjemmestedet sitt tvinger Snakehead Jai til å aktivere medaljongen slik at han kan bli udødelig og få større makt. Men Jai har ikke hele medaljongen, så Snakehead får overmenneskelig styrke menn han forblir dødelig. Snakehead og hans menn angriper Watsons hjem for å få tak i den andre halvdelen av medaljongen. Eddie, Watson og familien hans slår tilbake angrepet, og de oppdager hvor Snakehead holder til. Snakehead dreper Nicole, og han får tak i hele medaljongen slik at han blir udødelig. Snakehead og Eddie havner i slåsskamp, og Eddie bruker medaljongen for å ta bort livet den ga, noe som fører til de to dragene som er avbildet på medaljongen tar Snakehead, og fanger ham inni medaljongen. Jai lar Eddie bruke medaljongen for å gjenopplive Nicole, som også får store krefter og blir udødelig. Eddie og Nicole løper sin vei i umenneskelig fart, og Jai forsvinner inn en annen dimensjon gjennom en portal, noe som skremmer Watson.
== Rollelisten ==
Jackie Chan som politimannen Eddie Yang.
Lee Evans som Interpol-agent Arthur Watson.
Claire Forlani som Nicole James
Alex Bao som Jai
Julian Sands som Snakehead
Anthony Wong Chau Sang som Lester Wong (Snakehead's assistent)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Medallion på Internet Movie Database
(no) The Medallion hos Filmfront
(sv) The Medallion i Svensk Filmdatabas
(da) The Medallion i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Medallion på Allociné
(nl) The Medallion på MovieMeter
(en) The Medallion på AllMovie
(en) The Medallion på Turner Classic Movies
(en) The Medallion på Rotten Tomatoes
(en) The Medallion på Metacritic | USA | 195,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cistus_ladanifer | 2023-02-04 | Cistus ladanifer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Solrosefamilien'] | Cistus ladanifer er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den dufter sterkt, har en opprett vekst og blir opptil 2,5 m høy. Bladene er linjeformede og mørkegrønne på oversiden; undersiden er lysere og hårete. Blomstene er store, 70–100 mm, og hvite. Det er som regel en mørkerød flekk innerst på hvert kronblad. Fruktkapselen sprekker i ti deler.
Cistus ladanifer vokser i maquis, garrigue, skog og på steinete steder. Arten er utbredt i Spania, Portugal, Sør-Frankrike og Nordvest-Afrika. Den er forvillet på Kypros og Kanariøyene. Planten utskiller en slags gummi, ladanum, som brukes i produksjon av parfyme og medisin.
| Cistus ladanifer er en eviggrønn busk i solrosefamilien.
Den dufter sterkt, har en opprett vekst og blir opptil 2,5 m høy. Bladene er linjeformede og mørkegrønne på oversiden; undersiden er lysere og hårete. Blomstene er store, 70–100 mm, og hvite. Det er som regel en mørkerød flekk innerst på hvert kronblad. Fruktkapselen sprekker i ti deler.
Cistus ladanifer vokser i maquis, garrigue, skog og på steinete steder. Arten er utbredt i Spania, Portugal, Sør-Frankrike og Nordvest-Afrika. Den er forvillet på Kypros og Kanariøyene. Planten utskiller en slags gummi, ladanum, som brukes i produksjon av parfyme og medisin.
== Kilder ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 141. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 126. ISBN 82-562-0490-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Cistus ladanifer i Encyclopedia of Life
(en) Cistus ladanifer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cistus ladanifer hos ITIS
(en) Cistus ladanifer hos NCBI
(en) Cistus ladanifer hos The International Plant Names Index
(en) Cistus ladanifer hos Tropicos
(en) Kategori:Cistus ladanifer – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cistus ladanifer – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cistus ladanifer – detaljert informasjon på Wikispecies | Cistus ladanifer er en eviggrønn busk i solrosefamilien. | 195,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygd%C3%B8y_all%C3%A9_(Oslo) | 2023-02-04 | Bygdøy allé (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skjøter i Monopol (norsk utgave)', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Frogner (strøk)'] | Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den, og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.
Bygdøy allé ble planlagt i 1889 som en parisisk boulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og reduserte den til halv bredde. Bare ved Frogner kirke ses det hvor bred den egentlig skulle være.Gaten er 1.400 meter lang og hadde i 2010 en kjøretøytrafikk på hverdager på 21 000. Den er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom.
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.
| Bygdøy allé (1–127, 135, 2–92; lokal form: Bygdø allé) er en gate på Frogner i Oslo som går fra Solli plass til Sjølystveien ved avkjøringen til Bygdøy. Den ble opparbeidet fra 1890, og navngitt året etter. Gaten er kjent for de store kastanjetrærne som pryder den, og særlig nedre del representerer også den raske byutviklingen som fant sted i Oslo frem til byggekrakket i 1899, med påkostede og fasjonable murgårder i fire etasjer. Senere ble det bygget en del gode eksempler på jugendbebyggelse, blant annet nr. 47.
Bygdøy allé ble planlagt i 1889 som en parisisk boulevard. Men politikerne syntes det ble for dyrt, og reduserte den til halv bredde. Bare ved Frogner kirke ses det hvor bred den egentlig skulle være.Gaten er 1.400 meter lang og hadde i 2010 en kjøretøytrafikk på hverdager på 21 000. Den er en hovedtrafikkåre ut av byen som blant annet den vestgående kollektive busstrafikken blir kanalisert gjennom.
Det meste av Bygdøy allé ligger i bydel Frogner. Unntaket er nr. 135, som ligger i Ullern.
Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol.
== Bygninger ==
=== Fra Solli plass til Gabels gate ===
=== Fra Gabels gate til Thomas Heftyes gate ===
=== Fra Thomas Heftyes gate til Sjølyst ===
== Kastanjealleen ==
Alleen er godt kjent, og tema for Jens Book-Jenssens sang Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé.
De opprinnelige ca. 230 trærne ble plantet i 1896–97, trolig etter forbilde i Paris. Rundt 1930 var trærne så store at beboerne klaget over skyggevirkningen. Bygartner Marius Røhne mente valget av treslag var feil, og foreslo på slutten av 1930-årene at annethvert tre burde fjernes, men det ble ikke gjennomført. Fra 1985 er det plantet nye trær til erstatning for de som dør. I 2010 var det 122 opprinnelige trær i alleen og 87 plantet etter 1985. Fra 1970-årene har saltskadene vært økende, og alleen har senere fremstått stadig mindre enhetlig.Ved en tilstandsvurdering i 2010 av de da 209 kastanjetrærne kom det frem at trærne fordelte seg med om lag en tredjedel i hver av vekstfase, klimaksfase og avviklingsfase. Grunt jordsmonn, begrenset tilgang på vann og næring, påkjørsel av bil og snøbrøyting var trusler mot trærne, men veisaltingen var den viktigste årsaken til at arborist Erik Solfjeld anslo at 60 prosent av trærne ville være døde i løpet av 20 år. Senere har kastanjer blitt skiftet ut med rogn.
== Referanser ==
=== Anvendt litteratur ===
Bruun, Ole Daniel (1999). Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0948-6.
Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne (1984). Oslo: En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05961-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Jakhelln, Per A. H. (1998). «Skarpsno-strøket — Et par hundre bygninger og villaer». I Heiberg, Kirsten. Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel.
Mørch, Morten Ole (2009). Frogner – fra jordbruk og løkkeland til bydel. Bastion forlag.
Tvedt, Knut Are, red. (2000). Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0815-3.
Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7. | | navn = Ullern allé | 195,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullern_G%C3%A5rds_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullern Gårds vei (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Ullern Gårds vei (1A–41, 8–40) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den gikk opprinnelig mellom Vækerøveien og Ullernchausseen og var en del av Bærumsveien, men er i dag stengt for gjennomfartstrafikk i begge ender, slik at det bare er gang- og sykkelvei der. Veien krysser Ullern allé og Hoffsjef Løvenskiolds vei.
Veien fikk navn i 1988 etter Ullern gård.
Nummer 38 er en større bevaringsverdig tomannsbolig fra ca. 1929. Huset er tegnet av arkitekt Tormod Hustad (1889–1973), som også bodde der. Det er inspirert av norske embetsmannsboliger og av de trønderske bondegårdene (trønderlån).
| Ullern Gårds vei (1A–41, 8–40) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den gikk opprinnelig mellom Vækerøveien og Ullernchausseen og var en del av Bærumsveien, men er i dag stengt for gjennomfartstrafikk i begge ender, slik at det bare er gang- og sykkelvei der. Veien krysser Ullern allé og Hoffsjef Løvenskiolds vei.
Veien fikk navn i 1988 etter Ullern gård.
Nummer 38 er en større bevaringsverdig tomannsbolig fra ca. 1929. Huset er tegnet av arkitekt Tormod Hustad (1889–1973), som også bodde der. Det er inspirert av norske embetsmannsboliger og av de trønderske bondegårdene (trønderlån).
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullern Gårds vei». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 592. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ullern Gårds vei (1A–41, 8–40) er en vei på Ullern (bydel Ullern) i Oslo. Den gikk opprinnelig mellom Vækerøveien og Ullernchausseen og var en del av Bærumsveien, men er i dag stengt for gjennomfartstrafikk i begge ender, slik at det bare er gang- og sykkelvei der. | 195,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullernfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullernfaret (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Ullernfaret (1A–9, 2–18) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Bestumveien og har gangveinforbindelse til Ullernveien.
Navnet ble vedtatt i 1952.
| Ullernfaret (1A–9, 2–18) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Bestumveien og har gangveinforbindelse til Ullernveien.
Navnet ble vedtatt i 1952.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullernfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 592. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ullernfaret (1A–9, 2–18) er en vei på Bestum i bydel Ullern i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Bestumveien og har gangveinforbindelse til Ullernveien. | 195,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullernkammen_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullernkammen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Ullernkammen (1–27, 2–30) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Østbakken og ender i en parkeringsplass like ved Ullernkollen.
Navnet ble vedtatt i 1955.
Ullernkollen grendeskole lå tidligere i nr. 15. I dag holder Solsikken Montessori-barnehage til i bygget.
| Ullernkammen (1–27, 2–30) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Østbakken og ender i en parkeringsplass like ved Ullernkollen.
Navnet ble vedtatt i 1955.
Ullernkollen grendeskole lå tidligere i nr. 15. I dag holder Solsikken Montessori-barnehage til i bygget.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullernkammen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 392. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ullernkammen (1–27, 2–30) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går nordover fra Østbakken og ender i en parkeringsplass like ved Ullernkollen. | 195,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullernkollen_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullernkollen (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Ullernkollen (1A–5, 12–14) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Vesteråsveien i vest til Ullernkammen i øst.
Navnet ble vedtatt i 1952.
I nr. 12 er en eldre villa med bibliotektilbygg spesialtegnet for Gordon Hølmebakk av Carl-Viggo Hølmebakk og oppført i 1990. I nr. 15 er Ullernkollen barnehage.
| Ullernkollen (1A–5, 12–14) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Vesteråsveien i vest til Ullernkammen i øst.
Navnet ble vedtatt i 1952.
I nr. 12 er en eldre villa med bibliotektilbygg spesialtegnet for Gordon Hølmebakk av Carl-Viggo Hølmebakk og oppført i 1990. I nr. 15 er Ullernkollen barnehage.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullernkollen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 593. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ullernkollen (1A–5, 12–14) er en vei på Ullernåsen i bydel Ullern i Oslo. Den går fra Vesteråsveien i vest til Ullernkammen i øst. | 195,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullernveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Ullernveien (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Ullern'] | Ullernveien (1–113, 2A–42) er en vei på Bestum og Ullern i bydel Ullern i Oslo. Den svinger seg nordvestover fra Bestumveien. Øst for Ullern kirkegård dreier den mot nordøst og går parallelt med Ullernchausseen. Biltrafikken går frem til en snuplass, men veien er forbundet med Bekkefaret gjennom gang- og sykkelvei. Det er også gangveiforbindelse til Silurveien på nordsiden av Ring 3.
Veinavnet hadde vært i bruk en stund da det ble offisielt vedtatt i 1917.
Det meste av veien har villa- eller rekkehusbebyggelse. I nr. 9 er en avdeling av Hakkebakkeskogen familiebarnehage
. Ullern kirkegård har adresse Ullernveien 28.
| Ullernveien (1–113, 2A–42) er en vei på Bestum og Ullern i bydel Ullern i Oslo. Den svinger seg nordvestover fra Bestumveien. Øst for Ullern kirkegård dreier den mot nordøst og går parallelt med Ullernchausseen. Biltrafikken går frem til en snuplass, men veien er forbundet med Bekkefaret gjennom gang- og sykkelvei. Det er også gangveiforbindelse til Silurveien på nordsiden av Ring 3.
Veinavnet hadde vært i bruk en stund da det ble offisielt vedtatt i 1917.
Det meste av veien har villa- eller rekkehusbebyggelse. I nr. 9 er en avdeling av Hakkebakkeskogen familiebarnehage
. Ullern kirkegård har adresse Ullernveien 28.
== Referanser ==
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Ullernveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 593. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (U)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 5. november 2014. Besøkt 25. oktober 2015. | Ullernveien (1–113, 2A–42) er en vei på Bestum og Ullern i bydel Ullern i Oslo. Den svinger seg nordvestover fra Bestumveien. | 195,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_stormestere_i_sjakk | 2023-02-04 | Liste over norske stormestere i sjakk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske sportslister', 'Kategori:Norske stormestere i sjakk', 'Kategori:Sjakklister'] | Liste over norske stormestere i sjakk omfatter (per juli 2022) 17 personer.
I sjakk utnevnes stormestere etter meritter i turneringer.
| Liste over norske stormestere i sjakk omfatter (per juli 2022) 17 personer.
I sjakk utnevnes stormestere etter meritter i turneringer.
== Listen ==
Disse er, ordnet etter utnevnelsesdato:
Simen Agdestein – utnevnt 1985
Jonathan Tisdall – våren 1995
Einar Gausel – høsten 1995
Rune Djurhuus – 1996
Leif Erlend Johannessen – 2002
Berge Østenstad – august 2003
Magnus Carlsen – juli 2004
Kjetil Aleksander Lie – februar 2005
Leif Øgaard – juni 2007
Jon Ludvig Hammer – mars 2009
Torbjørn Ringdal Hansen - mai 2015
Aryan Tari - mars 2016
Frode Urkedal - mars 2016
Johan Salomon - mai 2017
Johan-Sebastian Christiansen - august 2018
Benjamin Arvola Notkevich - oktober 2018
Lars Oskar Hauge - november 2021
== Referanser == | Dette er en liste over stormestre i sjakk. Stormester er den høyeste tittelen en sjakkspiller kan oppnå, og utdeles av FIDE. | 195,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmevatnet | 2023-02-04 | Holmevatnet | ['Kategori:Pekere'] | Holmevatnet kan vise til en rekke innsjøer i Norge:
Holmevatnet (Nordkapp) – i Nordkapp kommune i Finnmark
Holmevatnet (Nordreisa) – i Nordreisa kommune i Troms
Holmevatnet (Eid) – i Eid kommune i Sogn og Fjordane
Holmevatnet (Gaular) – i Gaular kommune i Sogn og Fjordane
Holmevatnet (Masfjorden) – i Masfjorden kommune i Hordaland
Holmevatnet (Bykle og Suldal) – i Suldal kommune i Rogaland og Bykle kommune i Aust-Agder
Holmevatnet (Kvinesdal og Åseral) – i Kvinesdal og Åseral kommuner i Vest-Agder
Holmevatnet (Sirdal) – i Sirdal kommune i Vest-Agder
Holmevatnet (Drangedal) – i Drangedal kommune i Telemark
Holmevatnet (Fyresdal) – i Fyresdal kommune i Telemark
Holmevatnet (Nissedal) – i Nissedal kommune i Telemark
Holmevatnet (Sauherad) – i Sauherad kommune i Telemark
Holmevatnet (Hol) – i Hol kommune i Buskerud
Holmevatnet (Hole) – i Hole kommune i Buskerud
Holmevatnet (Nore og Uvdal) – i Nore og Uvdal kommune i Buskerud
| Holmevatnet kan vise til en rekke innsjøer i Norge:
Holmevatnet (Nordkapp) – i Nordkapp kommune i Finnmark
Holmevatnet (Nordreisa) – i Nordreisa kommune i Troms
Holmevatnet (Eid) – i Eid kommune i Sogn og Fjordane
Holmevatnet (Gaular) – i Gaular kommune i Sogn og Fjordane
Holmevatnet (Masfjorden) – i Masfjorden kommune i Hordaland
Holmevatnet (Bykle og Suldal) – i Suldal kommune i Rogaland og Bykle kommune i Aust-Agder
Holmevatnet (Kvinesdal og Åseral) – i Kvinesdal og Åseral kommuner i Vest-Agder
Holmevatnet (Sirdal) – i Sirdal kommune i Vest-Agder
Holmevatnet (Drangedal) – i Drangedal kommune i Telemark
Holmevatnet (Fyresdal) – i Fyresdal kommune i Telemark
Holmevatnet (Nissedal) – i Nissedal kommune i Telemark
Holmevatnet (Sauherad) – i Sauherad kommune i Telemark
Holmevatnet (Hol) – i Hol kommune i Buskerud
Holmevatnet (Hole) – i Hole kommune i Buskerud
Holmevatnet (Nore og Uvdal) – i Nore og Uvdal kommune i Buskerud
== Se også ==
Holmavatnet
Holmvatnet | Holmevatnet kan vise til en rekke innsjøer i Norge: | 195,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breilivatnet | 2023-02-04 | Breilivatnet | ['Kategori:Pekere'] | Breilivatnet eller Breilivatn kan vise til:
Breilivatn (Nissedal) – en innsjø i Nissedal kommune i Telemark
Breilivatnet (Modum) – en innsjø i Modum kommune i Buskerud | Breilivatnet eller Breilivatn kan vise til:
Breilivatn (Nissedal) – en innsjø i Nissedal kommune i Telemark
Breilivatnet (Modum) – en innsjø i Modum kommune i Buskerud | Breilivatnet eller Breilivatn kan vise til: | 195,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lacey_Turner | 2023-02-04 | Lacey Turner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Barnet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lacey Amelia Turner (født 28. mars 1988 i Barnet i London) er en britisk skuespiller. Turner er mest kjent for sin rolle som Stacey Slater i TV-serien Østkantfolk .
| Lacey Amelia Turner (født 28. mars 1988 i Barnet i London) er en britisk skuespiller. Turner er mest kjent for sin rolle som Stacey Slater i TV-serien Østkantfolk .
== Roller ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lacey Turner på Internet Movie Database
(en) Lacey Turner hos The Movie Database | Lacey Amelia Turner (født 28. mars 1988 i Barnet i London) er en britisk skuespiller. | 195,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filippa_K | 2023-02-04 | Filippa K | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1993', 'Kategori:Klesmerker', 'Kategori:Svenske selskaper'] | Filippa K er et svensk tøymerke som ble grunnlagt i 1993 av Filippa Knutsson. Virksomheten har hovedsete i Stockholm og omsetter for ca. 390 millioner svenske kroner årlig.
Filippa K markedsføres i omkring 700 butikker i 17 land, primært i Europa.
| Filippa K er et svensk tøymerke som ble grunnlagt i 1993 av Filippa Knutsson. Virksomheten har hovedsete i Stockholm og omsetter for ca. 390 millioner svenske kroner årlig.
Filippa K markedsføres i omkring 700 butikker i 17 land, primært i Europa.
== Eksterne lenker ==
Filippa Ks hjemmeside | Filippa K er et svensk tøymerke som ble grunnlagt i 1993 av Filippa Knutsson. Virksomheten har hovedsete i Stockholm og omsetter for ca. | 195,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianne_Juhl | 2023-02-04 | Marianne Juhl | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske litteraturkritikere', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Rungstedlundprisen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marianne Juhl (født 29. september 1943 i København) er en dansk forfatter, litteraturanmelder og kritiker. Hun er cand.mag i dansk og filmvitenskap fra Københavns Universitet.Juhl debuterte i bokform i 1981 med Dianas hævn. To spor i Karen Blixens forfatterskab, skrevet sammen med Bo Hakon Jørgensen. Hun har senere skrevet bøker om Peter Seeberg og Kirsten Thorup.
I 2013 ga hun ut brevverket Karen Blixen i Afrika. En brevsamling 1914-31 i samarbeid med Marianne Wirenfeldt Asmussen. Boken innbragte dem Rungstedlundprisen i 2014.
| Marianne Juhl (født 29. september 1943 i København) er en dansk forfatter, litteraturanmelder og kritiker. Hun er cand.mag i dansk og filmvitenskap fra Københavns Universitet.Juhl debuterte i bokform i 1981 med Dianas hævn. To spor i Karen Blixens forfatterskab, skrevet sammen med Bo Hakon Jørgensen. Hun har senere skrevet bøker om Peter Seeberg og Kirsten Thorup.
I 2013 ga hun ut brevverket Karen Blixen i Afrika. En brevsamling 1914-31 i samarbeid med Marianne Wirenfeldt Asmussen. Boken innbragte dem Rungstedlundprisen i 2014.
== Priser ==
1999 – Georg Brandes-Prisen for biografien om Peter Seeberg
2000 – Dansk Litteraturpris for Kvinner
2014 – Rungstedlundprisen, sammen med Marianne Wirenfeldt Asmussen
== Referanser == | Marianne Juhl (født 29. september 1943 i København) er en dansk forfatter, litteraturanmelder og kritiker. | 195,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breilivatnet_(Modum) | 2023-02-04 | Breilivatnet (Modum) | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammensvassdraget', 'Kategori:Innsjøer i Modum', 'Kategori:Reservoarer i Viken', 'Kategori:Sider med kart'] | Breilivatnet er en innsjø nord i Finnemarka i Modum kommune i Viken. Det ligger like sørøst for Breiliflaka, og har et areal på 0,31 km². Breilivatnet er magasin for Dyrbakk kraftverk, og vannstanden reguleres mellom 635 og 629 moh.
| Breilivatnet er en innsjø nord i Finnemarka i Modum kommune i Viken. Det ligger like sørøst for Breiliflaka, og har et areal på 0,31 km². Breilivatnet er magasin for Dyrbakk kraftverk, og vannstanden reguleres mellom 635 og 629 moh.
== Referanser == | Breilivatnet er en innsjø nord i Finnemarka i Modum kommune i Viken. Det ligger like sørøst for Breiliflaka, og har et areal på . | 195,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inga_Ottilia_Kvifte | 2023-02-04 | Inga Ottilia Kvifte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer fra Vegårshei kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Inga Ottilia Kvifte (født 6. november 1908, død 24. mai 1966) var en norsk forfatter og sentralbordoperatør fra vestre Sunde i Vegårshei. En liten notis i Firda Folkeblad 31. desember 1937 fortalte at hun var blind og bosatt i Arendal.
Inga O. Kvifte var en av de tre kvinnelige, norske mestproduserende forfatterne i årene 1920 til 1985. I den perioden ble det utgitt mellom 1000 og 1500 romaner av rundt 400 nordiske forfattere på kristne forlag. Av disse var ca en tredjedel kvinner, og blant de norske forfatterne var ifølge Norsk kvinnelitteraturhistorie hun, Ingrid Lang og Anna Sørbø de mestpubliserende. 1945 ble hun tildelt tredjeplass i Norsk Luthersk Forlags romankonkurranse for romanen Han har omsorg.
I sine to første romaner, Søster Randveig og Det rette kall, hadde hun lagt handlingen til borgerlige miljøer der hovedpersonene er de som øver religiøs innflytelse på omgivelsene. De senere romanene er ofte lagt utenfor de urbane miljøene, og hun beskriver miljøer hun trolig kjente bedre fra barndommen i Guds menighed på Vegårshei.
Norsk kvinnelitteraturhistorie karakteriserer henne som en regionalforfatter som skriver bygderomaner, og som legger mer vekt på realistiske beskrivelser av arbeids- og familieliv enn intriger. Ofte er fellesskapet organisert som et vennesamfunn rundt familien, for eksempel i Mennesker i grotid fra 1941 som er en fortsettelse av den to år eldre Hennes vidnesbyrd. Den første boken beskriver en byjentes liv etter at hun tar seg jobb som hushjelp på en gård, og etterhvert blir flere i familien omvendt. En av dem er sønnen som hun blir gift med. Bok nummer to handler om ham og hvordan han tar ansvar for sitt eget liv. Dermed har Kvifte gjort samme grep som blant annet også Anne Sørbø har gjort i romaner med handling fra et jordbruks- eller håndverksmiljø, noe av den personlige religiøse ledelsen overlates til mennene.
I 1954 ble Vår dag ble ny utgitt i Sverige.
| Inga Ottilia Kvifte (født 6. november 1908, død 24. mai 1966) var en norsk forfatter og sentralbordoperatør fra vestre Sunde i Vegårshei. En liten notis i Firda Folkeblad 31. desember 1937 fortalte at hun var blind og bosatt i Arendal.
Inga O. Kvifte var en av de tre kvinnelige, norske mestproduserende forfatterne i årene 1920 til 1985. I den perioden ble det utgitt mellom 1000 og 1500 romaner av rundt 400 nordiske forfattere på kristne forlag. Av disse var ca en tredjedel kvinner, og blant de norske forfatterne var ifølge Norsk kvinnelitteraturhistorie hun, Ingrid Lang og Anna Sørbø de mestpubliserende. 1945 ble hun tildelt tredjeplass i Norsk Luthersk Forlags romankonkurranse for romanen Han har omsorg.
I sine to første romaner, Søster Randveig og Det rette kall, hadde hun lagt handlingen til borgerlige miljøer der hovedpersonene er de som øver religiøs innflytelse på omgivelsene. De senere romanene er ofte lagt utenfor de urbane miljøene, og hun beskriver miljøer hun trolig kjente bedre fra barndommen i Guds menighed på Vegårshei.
Norsk kvinnelitteraturhistorie karakteriserer henne som en regionalforfatter som skriver bygderomaner, og som legger mer vekt på realistiske beskrivelser av arbeids- og familieliv enn intriger. Ofte er fellesskapet organisert som et vennesamfunn rundt familien, for eksempel i Mennesker i grotid fra 1941 som er en fortsettelse av den to år eldre Hennes vidnesbyrd. Den første boken beskriver en byjentes liv etter at hun tar seg jobb som hushjelp på en gård, og etterhvert blir flere i familien omvendt. En av dem er sønnen som hun blir gift med. Bok nummer to handler om ham og hvordan han tar ansvar for sitt eget liv. Dermed har Kvifte gjort samme grep som blant annet også Anne Sørbø har gjort i romaner med handling fra et jordbruks- eller håndverksmiljø, noe av den personlige religiøse ledelsen overlates til mennene.
I 1954 ble Vår dag ble ny utgitt i Sverige.
== Bibliografi ==
Søster Ranveig, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1936
Det rette kall, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1937
Hennes vidnesbyrd, Lutherstiftelsens Bokhandel og Forlag A/S, 1939
Mennesker i grotid, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1941 på bokhylla.no
Slektens ære, Harald Lyche & Co., 1943
Han har omsorg, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1945
Offerviljens lov, Harald Lyche & Co., 1945
Stella, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1945
Else opplever noe nytt, Dales forlag, 1946
I mors sted, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1947
Hva et menneske sår, A/S Norsk Luthersk Forlag, 1949
Kjærligheten overvinner alt, Norsk Luthersk Forlag A.s., 1950 på bokhylla.no
Vår dag ble ny, Oslo : Lutherstiftelsen, 1951
Vår dag blev ny, oversatt til svensk av Walter Olsson, Örebro : Öm, 1954
== Referanser ==
== Litteratur ==
Digitalarkivet.no: «Folketelling 1910 for 0912 Vegårshei herred: Inga Otilia Kvifte» (besøkt 15. november 2014)
Firda Folkeblad: «Kringsjå» 31. desember 1937 (bokhylla.no)
Hvem skrev hva i de siste 25 år. Oslo : Schibsted, 1950, 392 s. ill. (bokhylla.no)
Norsk kvinnelitteraturhistorie. 2 : 1900-1945. Oslo : Pax, 1989, 234 s. ISBN 8273501205 ISBN 8253014708 (bokhylla.no)
== Eksterne lenker ==
Inga Ottilia Kviftes bibliografi på ask.bibsys.no (Besøkt 15. november 2014) | Inga Ottilia Kvifte (født 6. november 1908, død 24. | 195,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.