url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1960-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1960-årene på Island', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Island deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Island deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Island deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Sport i Italia i 1962'] | Italia deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 194,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954', 'Kategori:Sport i Italia i 1954'] | Italia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 194,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1966 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1966 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1966', 'Kategori:Sport i Italia i 1966'] | Italia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Italia tok tre medaljer i mesterskapet.
| Italia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Italia tok tre medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. | 194,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanholmsfj%C3%A4rden | 2023-02-04 | Kanholmsfjärden | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bukter i Sverige', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stockholms skjærgård'] | Kanholmsfjärden er en bukt i Stockholms skjærgård i Sverige.
Etterretningsoperasjonen i Stockholms skjærgård 2014 var innledningsvis konsentrert til Kanholmsfjärden.
| Kanholmsfjärden er en bukt i Stockholms skjærgård i Sverige.
Etterretningsoperasjonen i Stockholms skjærgård 2014 var innledningsvis konsentrert til Kanholmsfjärden.
== Referanser == | |volum=1 810 miljoner | 194,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agenesi | 2023-02-04 | Agenesi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik', 'Kategori:Utviklingsbiologi'] | Agenesi er et begrep innen medisin som betyr at en kroppsdel eller organ ikke er utviklet fra fødselen. Ordet agenesi har sin opprinnelse i gresk der ordet Genesis betyr skapelse eller forekomst og forstavelsen a refererer til et avslag, eller uten. Aplasi er et beslektet begrep, men omfatter i tillegg til agenesi, tap av kroppsdeler, organer eller vev også etter fødselen.Mange former for agenesi er dødelige, mens andre forårsaker bare mindre problemer
| Agenesi er et begrep innen medisin som betyr at en kroppsdel eller organ ikke er utviklet fra fødselen. Ordet agenesi har sin opprinnelse i gresk der ordet Genesis betyr skapelse eller forekomst og forstavelsen a refererer til et avslag, eller uten. Aplasi er et beslektet begrep, men omfatter i tillegg til agenesi, tap av kroppsdeler, organer eller vev også etter fødselen.Mange former for agenesi er dødelige, mens andre forårsaker bare mindre problemer
== Noen former for agenesi ==
Anencephaly, mangel på hjerne.
Ameli, total mangel på armer eller ben.
Av tannagenesi, er mangel av lateraler i overkjeven den vanligste.Andre former for agenesi er fraværet av nyre, lunge, eggstokk, testikkel, blære, skjoldbruskkjertel, og skjelettdeler.
== Referanser == | Agenesi er et begrep innen medisin som betyr at en kroppsdel eller organ ikke er utviklet fra fødselen. Ordet agenesi har sin opprinnelse i gresk der ordet Genesis betyr skapelse eller forekomst og forstavelsen a refererer til et avslag, eller uten. | 194,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969', 'Kategori:Sport i Italia i 1969'] | Italia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Italia tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 194,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Sport i Italia i 1971'] | Italia deltok med 47 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Italia tok fem medaljer i mesterskapet.
| Italia deltok med 47 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Italia tok fem medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Italia deltok med 47 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 194,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Italia i 1994'] | Italia deltok med 73 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Italia tok åtte medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 73 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Italia tok åtte medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 194,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_P | 2023-02-04 | Store P | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske rappere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Petter Skarre Sundby (født 4. april 1984) er en norsk rapper og musikkprodusent fra Fyllingsdalen i Bergen. Han er bedre kjent under artistnavnene Store P og Pete’n. Som medlem av rapgruppen A-Laget har Sundby gitt ut mixtapes, EP-er og to album. Han har samtidig virket som gruppens produsent. I februar 2014 debuterte Store P som soloartist med albumet Regnmannen. For albumet vant han Spellemannprisen 2014 i klassen urban. Han ble dessuten nominert til P3 Gull 2014 i klassene årets låt for «Vikje være i din verden» og årets nykommer. Sammen med Kygo og Lars Vaular ble han nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen årets låt for «Kem kan eg ringe».
| Petter Skarre Sundby (født 4. april 1984) er en norsk rapper og musikkprodusent fra Fyllingsdalen i Bergen. Han er bedre kjent under artistnavnene Store P og Pete’n. Som medlem av rapgruppen A-Laget har Sundby gitt ut mixtapes, EP-er og to album. Han har samtidig virket som gruppens produsent. I februar 2014 debuterte Store P som soloartist med albumet Regnmannen. For albumet vant han Spellemannprisen 2014 i klassen urban. Han ble dessuten nominert til P3 Gull 2014 i klassene årets låt for «Vikje være i din verden» og årets nykommer. Sammen med Kygo og Lars Vaular ble han nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen årets låt for «Kem kan eg ringe».
== Diskografi ==
Soloalbum
Regnmannen (2014)
Rommet (2017)A-Laget
Nokke feita Vol. 1: Utrygt for utflipp (2006)
Rett vest! (2009)
Nokke feita Vol. 2 (2010)
Nokke feita Vol. 3 (2011)
D E D D går i (2012)
Nokke feita Vol. 3.5 – Hor & tapte spor – 2008-2011 (2012)
Nokke feita Vol.4 (2015)
== Referanser == | Petter Skarre Sundby (født 4. april 1984) er en norsk rapper og musikkprodusent fra Fyllingsdalen i Bergen. | 194,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regnmannen | 2023-02-04 | Regnmannen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2014'] | Regnmannen er et musikkalbum med Store P. Det ble utgitt 7. februar 2014, og fikk gode kritikker. Albumet var Store Ps debut som soloartist. Regnmannen vant Spellemannprisen 2014 i klassen «Urban».
| Regnmannen er et musikkalbum med Store P. Det ble utgitt 7. februar 2014, og fikk gode kritikker. Albumet var Store Ps debut som soloartist. Regnmannen vant Spellemannprisen 2014 i klassen «Urban».
== Sporliste ==
«Herregud, her e eg»
«Vikje være i din verden»
«Allo, allo»
«Ikkje bare meg»
«God idé» med Lars Vaular
«Så fort mørkt»
«Katten»
«Sezhuan»
«Multiplayer»
«Regnmannen»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Regnmannen på Discogs
(en) Regnmannen på MusicBrainz | lenke | 194,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_herrer | 2023-02-04 | NM på skøyter, allround for herrer | ['Kategori:Allround-NM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere'] | NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
| NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
== Kriterier ==
Kriteriene for å bli kåret til norgesmester ble endret en rekke ganger før regelen om tre distanseseiere eventuelt lavest sammenlagte tidspoeng kom fra og med NM i 1935. Etter gjeldende regler, innført i 1987, blir løperen med laveste sammenlagte tidspoeng uavhengig av distanseseiere kåret til mester.
Under de uoffisielle mesterskapene ble mestrene kåret etter et 5000 metersløp.
De åtte første offisielle mesterskapene mellom 1894 og 1901 ble mesteren kåret etter 500 meter, 1500 meter og 5000 meter og man måtte vinne minst to distanser.
Fra 1902 til 1911: Tre løp – 500 meter, 1500 meter og 5000 meter. Mesteren ble den som vant to distanser eller hadde lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Fra 1912: Fire løp – 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter.
1912–1916 var det den som vant tre distanser eller hadde lavest plassiffer som ble mester. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Mellom 1917 og 1919 var mesteren den som hadde lavest plassiffer, og vant minst to distanser. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
1920–1923: Mester var den som vant tre distanser, eventuelt en distanseseier og lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med laveste tidspoeng.
1924–1927: Den som vant tre distanser, eller fikk høyest poengsum etter prosent av gjeldende verdensrekord ble mester.
1928–1932: Den som vant tre distanseseiere, eller vant minst en distanse og fikk lavest plassiffer samt lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1933: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1934: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. Rekkefølgen mellom de fem beste ble avgjort ved plassiffer.
1935–1986: Den som vant tre distanseseiere, eventuelt hadde lavest sammenlagt tidspoeng ble mester.
1987– : Den som får lavest sammenlagte tidspoeng blir mester.
2012: Engangs-endring av konkurranseform på avsluttende 10 000m, heatstart med 4 løpere av gangen og lengden var 26 runder med innersvinger.
== Medaljevinnere ==
«Mesterskabsmedalje» ble utdelt til mesteren i tiden 1887–1901. Ingen medaljer ble gitt til nummer to og tre.
== Oversikt over norgesmestere ==
Uoffisielle mestere er ikke medregnet. Utøvere med minst ett norgesmesterskap er med på oversikten. Oversikten er oppdatert pér NM 2022.
== Kilder ==
Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Del 1: Menn Senior ( pr. 15. januar 2017 ) utarbeidet av Magne Teigen og Roar Eriksen, NSF/Statistikkgruppa på Norges Skøyteforbunds nettsider – .pdf-fil | Allround-NM på skøyter, senior B var et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround for herrer, som ble arrangert av Norges Skøyteforbund og ble arrangert årlig i perioden 1966–1973. | 194,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1966 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1966 | ['Kategori:1960-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1966'] | Irland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. | 194,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:1960-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969'] | Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Irland tok en medalje under mesterskapet.
| Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Irland tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Irland deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 194,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Irland deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med 9 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 194,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:1970-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974'] | Irland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 194,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1978 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1978 | ['Kategori:1970-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1978'] | Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Irland tok en medalje under mesterskapet.
| Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Irland tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. | 194,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1982 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1982 | ['Kategori:1980-årene i Irland', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1982'] | Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Irland deltok med ni utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. | 194,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1994 i Irland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Irland deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Irland tok en medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Irland tok en medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 194,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TV-aksjonen | 2023-02-04 | TV-aksjonen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1974', 'Kategori:TV-aksjonen', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | TV-aksjonen er en årlig, riksdekkende norsk innsamlingsaksjon til veldedige formål, som har blitt arrangert siden 1974. Den arrangeres av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner. Innsamlingen foregår på flere måter. Det mest sentrale er de rundt 100 000 bøssebærere som går fra dør til dør til alle Norges 1,8 millioner husstander, men det gis også gaver fra bedrifter og organisasjoner, samt at det er tradisjon for å ha en direktesendt auksjon i NRKs sendinger. I tillegg bruker Regjeringen å gi et betydelig beløp som ofte utgjør nærmere ¼ av totalbeløpet.
Formålet bestemmes av et innsamlingsråd i NRK.
Flyktningerådet og Kirkens Nødhjelp er de organisasjonene som har hatt TV-aksjonen flest ganger. Aksjonen arrangeres en søndag i oktober hvert år, og på denne dagen setter NRK1 av store deler av sin sendetid til å fortelle om TV-aksjonen og organisasjonen bak den. I tillegg har NRK programmer om TV-aksjonen før selve aksjonen. Målt i innsamlede midler per person er TV-aksjonen verdens største innsamlingsaksjon. TV-aksjonen regnes som den mest kjente innsamlingsaksjonen i Norge.Siden første aksjon i 1974 har TV-aksjonen samlet inn totalt omtrent 8,81 milliarder kroner til veldedige formål per 2016.
| TV-aksjonen er en årlig, riksdekkende norsk innsamlingsaksjon til veldedige formål, som har blitt arrangert siden 1974. Den arrangeres av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner. Innsamlingen foregår på flere måter. Det mest sentrale er de rundt 100 000 bøssebærere som går fra dør til dør til alle Norges 1,8 millioner husstander, men det gis også gaver fra bedrifter og organisasjoner, samt at det er tradisjon for å ha en direktesendt auksjon i NRKs sendinger. I tillegg bruker Regjeringen å gi et betydelig beløp som ofte utgjør nærmere ¼ av totalbeløpet.
Formålet bestemmes av et innsamlingsråd i NRK.
Flyktningerådet og Kirkens Nødhjelp er de organisasjonene som har hatt TV-aksjonen flest ganger. Aksjonen arrangeres en søndag i oktober hvert år, og på denne dagen setter NRK1 av store deler av sin sendetid til å fortelle om TV-aksjonen og organisasjonen bak den. I tillegg har NRK programmer om TV-aksjonen før selve aksjonen. Målt i innsamlede midler per person er TV-aksjonen verdens største innsamlingsaksjon. TV-aksjonen regnes som den mest kjente innsamlingsaksjonen i Norge.Siden første aksjon i 1974 har TV-aksjonen samlet inn totalt omtrent 8,81 milliarder kroner til veldedige formål per 2016.
== Aksjoner ==
== P3aksjonen ==
P3aksjonen er et sidearrangement til TV-aksjonen som har blitt arrangert siden 2009. De har som formål å samle inn penger til samme formål som TV-aksjonen. De bruker å ha en maratonsending som går over flere dager og som sender på NRK P3, NRK3 og NRKs nettsider, hvor flere programledere leder sendingen døgnet rundt gjennom flere dager. Pengene samles inn hovedsakelig ved at lyttere og seere sender inn valgfrie beløper eller stemmer forløpende under utfordringer gjennom Vipps, byr i egne nettauksjoner eller sender inn beløp via Spleis. Aksjonen avsluttes samme kveld som TV-aksjonen. I 2013 ble P3aksjonen ikke arrangert, men en kortere versjon over fire timer kalt P3 Morgens innsamlingsaksjon ble arrangert samme dag som TV-aksjonen.
== Referanser ==
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(en) TV-aksjonen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) TV-aksjonen hos Filmfront
(no) TV-aksjonen på NRK TV
(no) TV-aksjonens nettsider | TV-aksjonen 2014 ble arrangert av NRK til inntekt for Kirkens Nødhjelp. Aksjonen hadde mottoet «Vann forandrer alt», og de innsamlede midlene skulle brukes til å sikre tilgang på rent vann og trygge sanitære forhold i flere land i Afrika og Asia. | 194,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Irland i 2002'] | Irland deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Irland tok to medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Irland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Irland deltok med 29 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordans_herrelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Jordans herrelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Jordan', 'Kategori:Herrelandslag i fotball'] | Jordans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Jordan, som ligger i Midtøsten og Vest-Asia på Den arabiske halvøy. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Jordans fotballforbund (JFA), som ble opprettet i 1949 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1956 og 1974. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i Asiamesterskapet.
Nåværende trener for landslaget er Ray Wilkins, med Frank Stapleton som assistenttrener, begge tidligere spillere med en fortid i Manchester United FC.
| Jordans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Jordan, som ligger i Midtøsten og Vest-Asia på Den arabiske halvøy. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Jordans fotballforbund (JFA), som ble opprettet i 1949 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1956 og 1974. Laget har aldri kvalifisert seg til et verdensmesterskap, men har ved flere anledninger deltatt i Asiamesterskapet.
Nåværende trener for landslaget er Ray Wilkins, med Frank Stapleton som assistenttrener, begge tidligere spillere med en fortid i Manchester United FC.
== Historie ==
Jordan spilte sin første landskamp den 1. august 1953, fire år etter stiftelsen av landets fotballforbund, mot Syria under de første Pan-arabiske leker i Egypt (1–3). Jordan deltok for første gang i VM-kvalifisering i 1985, hvor laget spilte flere kamper i et innledende gruppespill, men endte sist i sin gruppe med Qatar, og Irak, og gikk derfor ikke videre. Jordan deltok i Asiamesterskapet for første gang i 2004, og tok seg til sluttspillet hvor de ble slått ut i kvartfinalen, en bedrift som også ble gjentatt i 2011.
Til tross for at Jordan ikke har kvalifisert seg til et sluttspill i verdensmesterskapet har de likevel fått gode resultater blant annet i Asiamesterskapet, og regnes derfor for å være et av Asias bedre lag i henhold til FIFAs verdensranking. (69/208 per 18. september 2014).
== Verdensmesterskapet i fotball ==
1930 til 1982 – Deltok ikke i kvalifisering
1986 til 2014 – Utslått i kvalifisering
== Asiamesterskapet i fotball ==
1956 til 1968 – Deltok ikke i kvalifisering
1972 – Utslått i kvalifisering
1976 til 1980 – Deltok ikke i kvalifisering
1984 til 1988 – Utslått i kvalifisering
1992 – Deltok ikke i kvalifisering
1996 til 2000 – Utslått i kvalifisering
2004 – Kvartfinale
2007 – Utslått i kvalifisering
2011 – Kvartfinale
2015 – Kvalifisert
== Kjente spillere ==
Hassan Abdel-Fattah
Baha' Abdel-Rahman
Odai Al-Saify
Hatem Aqel
Abdallah Deeb
Amer Deeb
Ahmad Hayel
Amer Shafi
Anas Bani Yaseen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jordans profil hos FIFA.com Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine. | Jordans herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballandslaget til Jordan, som ligger i Midtøsten og Vest-Asia på Den arabiske halvøy. Landslaget administreres av det nasjonale forbundet Jordans fotballforbund (JFA), som ble opprettet i 1949 og som ble en del av FIFA og AFC i henholdsvis 1956 og 1974. | 194,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komit%C3%A9 | 2023-02-04 | Komité | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Myndigheter', 'Kategori:Organisasjonsformer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En komité er et utvalg av personer som har fått i oppgave å forberede eller granske en sak, en type saker, eller utrede et bestemt spørsmål på vegne av organet som har oppnevnt den. I dagligspråket brukes det om en fast oppnevnt gruppe personer som har fått i oppdrag å undersøke eller forberede noe. Komiteer kan være tidsavgrenset eller faste. Eller komiteen kan være fast, men mens medlemmene byttes ut ved faste tidspunkt, slik som stortingskomiteer. Å opprette en komiteer omtales som å oppnevne eller sette ned en komité.Lovgivende forsamlinger nedsetter ofte komiteer for å utrede, forberede eller avgjøre saker innenfor et avgrenset fagområde. Det finnes også historiske eksempler på at komiteer har hatt langt mer makt enn navnet skulle tilsi. For eksempel var Comité de salut public den reelle regjeringen i Frankrike fra 1793 til 1794 under den franske revolusjonen.
| En komité er et utvalg av personer som har fått i oppgave å forberede eller granske en sak, en type saker, eller utrede et bestemt spørsmål på vegne av organet som har oppnevnt den. I dagligspråket brukes det om en fast oppnevnt gruppe personer som har fått i oppdrag å undersøke eller forberede noe. Komiteer kan være tidsavgrenset eller faste. Eller komiteen kan være fast, men mens medlemmene byttes ut ved faste tidspunkt, slik som stortingskomiteer. Å opprette en komiteer omtales som å oppnevne eller sette ned en komité.Lovgivende forsamlinger nedsetter ofte komiteer for å utrede, forberede eller avgjøre saker innenfor et avgrenset fagområde. Det finnes også historiske eksempler på at komiteer har hatt langt mer makt enn navnet skulle tilsi. For eksempel var Comité de salut public den reelle regjeringen i Frankrike fra 1793 til 1794 under den franske revolusjonen.
== Etymologi ==
Ordet komité kommer fra fransk comité / engelsk committee. Det stammer opprinnelig fra latin committere «føre sammen, betro et verv», som bygger på cum «med, sammen» samt mittere «sende».
== Se også ==
Nemnd
Stortingskomité
Den Norske Nobelkomite
Karolinska Institutets Nobelkommitté
Den internasjonale olympiske komité
Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Norsk Elektroteknisk Komite
Kommisjon
== Referanser == | En komité er et utvalg av personer som har fått i oppgave å forberede eller granske en sak, en type saker, eller utrede et bestemt spørsmål på vegne av organet som har oppnevnt den. I dagligspråket brukes det om en fast oppnevnt gruppe personer som har fått i oppdrag å undersøke eller forberede noe. | 194,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Irland i 2006'] | Irland deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Irland tok en medalje under mesterskapet.
| Irland deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Irland tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Menn ===
200 m
Paul Brizzell
# Runde 1 — 20,84
# Runde 2 — fullførte ikkePaul Hession
# Runde 1 — 20,81
# Runde 2 — 20,80
# Semifinale — 21,09 (gikk ikke videre)Gary Ryan
# Runde 1 — 21,14 (gikk ikke videre)400 m
Paul "Junior" McKee
# Runde 1 — 46,48 (gikk ikke videre)David Gillick
# Runde 1 — 46,16
# Semifinale — 46,84 (gikk ikke videre)David McCarthy
# Runde 1 — 46,53 (gikk ikke videre)800 m
David Campbell
# Runde 1 — 1.48,70 (gikk ikke videre)Thomas Chamney
# Runde 1 — 1.50,12 (gikk ikke videre)1500 m
James Nolan
# Semifinale — 3.49,94 (gikk ikke videre)Liam Reale
# Semifinale — 3.41,97
# Finale — 3.42,65 (8.-plass)5000 m
Alistair Cragg
# Semifinale — 13.50,12
# Finale — fullførte ikke10 000 m
Martin Fagan
# Runde 1 — 28.54,04 (11.-plass)4 x 400 m
Paul McKee, Brian Doyle, David Gillick, David McCarthy
# Semifinale — 3.04,59
# Finale — 3.05,57 (9.-plass)
=== Kvinner ===
100 m
Anna Boyle
# Runde 1 — 11.60 (gikk ikke videre)
Emily Maher
# Runde 1 — Startet ikke200 m
Anna Boyle
# Runde 1 — 23.94 (gikk ikke videre)
Ciara Sheehy
# Runde 1 — fullførte ikke400 m
Joanne Cuddihy
# Runde 1 — 51.41
# Semifinale — 51,09 (personlig rekord)
# Finale — 51,46 (8.-plass)1500 m
Aoife Byrne
# Semifinale — 4.16,07 (gikk ikke videre)5000 m
Mary Cullen
# Finale — 15.25,80 (personlig rekord) (12.-plass)
Marie Davenport
# Finale — fullførte ikke10000 m
Marie Davenport
# Finale — 33.05,48 (22.-plass)100 m hekk
Derval O'Rourke
# Runde 1 — 13,03
# Semifinale — 12,94
# Finale — 12,72 (irsk rekord) 3000 m hinder
Roísín McGettigan
# Semifinale — 9.47,31 (gikk ikke videre)
Fionnuala Britton
# Semifinale — 09:49.20 (personlig rekord) (gikk ikke videre)4x100 m
Derval O'Rourke, Joanne Cuddihy, Ailis McSweeney og Anna Boyle
# Semifinale — 44,38 (irsk rekord) (gikk ikke videre)Høydehopp
Deirdre Ryan
# Kvlifisering — 1,92 m (=NR)
# Finale — 1,84 m (13.-plass)Sleggekast
Eileen O'Keefe
# Kvalifisering — 65,07 m (gikk ikke videre)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Irland deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 194,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gallisk_skolestart | 2023-02-04 | Gallisk skolestart | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Asterix', 'Kategori:Bøker fra 2006', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Tegneseriestubber', 'Kategori:Tegneserieutgivelser'] | Gallisk skolestart er et tegneseriealbum om Asterix, med tekst og tegninger av Albert Uderzo, og i tillegg med noen tekster som har ligget igjen etter avdøde René Goscinny. Heftet ble utgitt i 2006 som nr. 32 i serien.
| Gallisk skolestart er et tegneseriealbum om Asterix, med tekst og tegninger av Albert Uderzo, og i tillegg med noen tekster som har ligget igjen etter avdøde René Goscinny. Heftet ble utgitt i 2006 som nr. 32 i serien.
== Småfortellinger i utvalg ==
Det vakte en del forvirring da Det store himmelfallet dukket opp året før som album nr. 33, for hva var skjedd med nr. 32? Med utgivelsen av Gallisk skolestart ble imidlertid lakunen fylt. Heftet en hadde satt av plass for består av en samling korte fortellinger av svært varierende kvalitet, hvorav noen tidligere er gjort kjent gjennom diverse julehefter. Publikasjonen har således av enkelte anmeldere blitt oppfattet som en samling kuriosa mellom to permer.
== Ingen vellykket sorti ==
Blant dem som mener serien har gått på tomgang siden Goscinnys død i 1977, er heftet kun sett på som et forsøk på å støvsuge skuffene for flere etterlatenskaper fra seriens gullalder, de første 25 år. Kritikerne har da også ment å ha fått bekreftet synspunktet i det neste heftet til 50 års jubileet, også satt sammen av flere memoriabla og løsrevne oppslag. Heftet, som bærer den megetsigende tittelen Asterix og Obelix fyller år - Gullboken, ble av utgiveren hauset opp og omtalt som serieperle, med lovnad om noe langt mer betydningsfullt enn hva som faktisk ble servert. I tillegg er det foregående heftet, Det store himmelfallet, betraktet som det svakeste i hele serien.
== Fortsettelse følger ==
I 2011 proklamerte Uderzo at han ville pensjonere seg og overlate til andre å føre tegneserien videre, hvilket også er skjedd til begeistrede tilrop fra Asterix-entusiastene med et vellykket hefte nr. 35, Asterix hos pikterne. Slik som i de tidligere albumene har arvtakerne, tegneren Didier Conrad og tekstforfatter Jean-Yves Ferri igjen gjennomført en helhetlig fortelling om gallerlandsbyens to helter, Asterix og Obelix. | Gallisk skolestart er et tegneseriealbum om Asterix, med tekst og tegninger av Albert Uderzo, og i tillegg med noen tekster som har ligget igjen etter avdøde René Goscinny. Heftet ble utgitt i 2006 som nr. | 194,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Almeveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Almeveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)'] | Almeveien (1-43, 2-40) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Konvallveien og Borgestadveien.
Navnet ble vedtatt i 1936. En rekke andre veier i området har også plantenavn.
Veien har overveiende villabebyggelse. Funkisvillaen i nr. 9 ble tegnet av Sverre Aasland og Arne Korsmo og oppført i 1933.
| Almeveien (1-43, 2-40) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Konvallveien og Borgestadveien.
Navnet ble vedtatt i 1936. En rekke andre veier i området har også plantenavn.
Veien har overveiende villabebyggelse. Funkisvillaen i nr. 9 ble tegnet av Sverre Aasland og Arne Korsmo og oppført i 1933.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Almeveien (1-43, 2-40) er en vei på Sogn i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går mellom Konvallveien og Borgestadveien. | 194,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgestadveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Borgestadveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Nordberg (Oslo)'] | Borgestadveien (1-31, 2-20) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien og oppover bakken til Holsteinveien, akkurat der Nordberg stasjon på Sognsvannsbanen lå frem til 1992.
Veien fikk navn i 1929 etter Borgestadjordet, som den gikk over. Veien har overveiende villabebyggelse.
| Borgestadveien (1-31, 2-20) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien og oppover bakken til Holsteinveien, akkurat der Nordberg stasjon på Sognsvannsbanen lå frem til 1992.
Veien fikk navn i 1929 etter Borgestadjordet, som den gikk over. Veien har overveiende villabebyggelse.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Borgestadveien (1-31, 2-20) er en vei på Nordberg i bydel Nordre Aker i Oslo. Den går fra Konvallveien og oppover bakken til Holsteinveien, akkurat der Nordberg stasjon på Sognsvannsbanen lå frem til 1992. | 194,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_troppsgymnastikk_for_senior_2014 | 2023-02-04 | NM i troppsgymnastikk for senior 2014 | ['Kategori:Gymnastikk i 2014', 'Kategori:NM i troppsgymnastikk', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2014', 'Kategori:Sport i Arendal', 'Kategori:Sportsarrangementer i Aust-Agder'] | Se også: NM i troppsgymnastikk for junior 2014NM i troppsgymnastikk for senior 2014 ble arrangert 14. - 15. juni 2014, i Arendal i Norge.
Det ble konkurrert i;
TeamGym - frittstående, tumbling og trampett sammenlagt
Nasjonale klasser - frittstående, tumbling og trampett som separate konkurranser
| Se også: NM i troppsgymnastikk for junior 2014NM i troppsgymnastikk for senior 2014 ble arrangert 14. - 15. juni 2014, i Arendal i Norge.
Det ble konkurrert i;
TeamGym - frittstående, tumbling og trampett sammenlagt
Nasjonale klasser - frittstående, tumbling og trampett som separate konkurranser
== Resultater, TeamGym ==
=== Kvinner ===
=== Herrer ===
=== Mix ===
== Resultater, nasjonale klasser ==
=== Kvinner ===
==== Frittstående ====
==== Tumbling ====
==== Trampett ====
=== Menn ===
==== Frittstående ====
==== Tumbling ====
==== Trampett ====
=== Mix ===
==== Frittstående ====
==== Tumbling ====
==== Trampett ====
== Eksterne lenker ==
Norges gymnastikk- og turnforbund - Nasjonale resultater | NM i troppsgymnastikk for senior 2014 ble arrangert 14. - 15. | 194,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Tyrkia under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:2006 i Tyrkia', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Tyrkia under EM i friidrett'] | Tyrkia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Tyrkia tok en medalje under mesterskapet.
| Tyrkia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Tyrkia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
R1: Runde 1, Q: Kvalifikasjon, SF: Semifinale, F: Finale
DNF: Fullførte ikke, PB: personlig rekord, SB: årsbeste
== Utøvere ==
=== Menn ===
100 m: İsmail Aslan
800 m: Selahattin Çobanoğlu
5 000 m: Halil Akkaş
400 m hekk: Tuncay Örs
20 km kappgang: Recep Çelik
Sleggekast: Eşref Apak, Fatih Eryıldırım
=== Kvinner ===
100 m: Esen Kızıldağ, Saliha Özyurt
5 000 m: Elvan Abeylegesse
10 000 m: Elvan Abeylegesse
100 m hekk: Esen Kızıldağ, Nevin Yanıt
400 m hekk: Özge Gürler
4x100 m stafett: Gülay Kırşan Kılıç, Saliha Memiş Özyurt, Esen Kızıldağ, Nevin Yanıt
3 000 m hinder: Türkan Erişmiş
Kulestøt: Filiz Kadoğan
== Eksterne lenker ==
Participants
Results | Tyrkia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 194,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hypericum_empetrifolium | 2023-02-04 | Hypericum empetrifolium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Perikumfamilien'] | Hypericum empetrifolium er en dvergbusk i perikumslekta.
Den blir opptil 50 cm høy og greinene kan være både opprette og krypende. De linjeformede bladene sitter i kranser på tre. Blomstene er typiske gule perikum-blomster. Arten vokser på steinete steder og i garrigue. Den er utbredt i Albania, Hellas inkludert Kreta, og Tyrkia.
| Hypericum empetrifolium er en dvergbusk i perikumslekta.
Den blir opptil 50 cm høy og greinene kan være både opprette og krypende. De linjeformede bladene sitter i kranser på tre. Blomstene er typiske gule perikum-blomster. Arten vokser på steinete steder og i garrigue. Den er utbredt i Albania, Hellas inkludert Kreta, og Tyrkia.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 123. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 139. ISBN 0-7136-7015-0.
I. Hagemann (1987). «On subspecific taxa of Hypericum empetrifolium (Hypericaceae) from Crete». Plant Systematics and Evolution. 155 (1–4): 165–187. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/BF00936297.
== Eksterne lenker ==
(en) Hypericum empetrifolium i Encyclopedia of Life
(en) Hypericum empetrifolium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hypericum empetrifolium hos NCBI
(en) Hypericum empetrifolium hos The International Plant Names Index
(en) Hypericum empetrifolium hos Tropicos
(en) Kategori:Hypericum empetrifolium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hypericum empetrifolium – detaljert informasjon på Wikispecies | Hypericum empetrifolium er en dvergbusk i perikumslekta. | 194,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torborg_Igland | 2023-02-04 | Torborg Igland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forfattere av ungdomsbøker', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske science fiction-forfattere', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune'] | Torborg Igland (født 28. november 1967) er en norsk forfatter og frilans journalist fra Grimstad.
Igland er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og har studert arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hun har arbeidet 15 år som journalist før hun ble forfatter på heltid. Sammen med en tidligere kollega i Fædrelandsvennen, Amund Hestsveen, gir hun ut ungdomsbokserien Beta, en framtidsdystopi.
| Torborg Igland (født 28. november 1967) er en norsk forfatter og frilans journalist fra Grimstad.
Igland er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og har studert arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hun har arbeidet 15 år som journalist før hun ble forfatter på heltid. Sammen med en tidligere kollega i Fædrelandsvennen, Amund Hestsveen, gir hun ut ungdomsbokserien Beta, en framtidsdystopi.
== Bibliografi ==
2003: Kjære Miranda ... Kjære Liv ... – barnebok
2014: Beta-serien 1: Flukten – ungdomsroman, sammen med Amund Hestsveen
2015: Beta-serien 2: Øya – ungdomsroman, sammen med Amund Hestsveen
2016: Beta-serien 3: Offeret – ungdomsroman, sammen med Amund Hestsveen
== Litterære utmerkelser og annet ==
2015: Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok utgitt i 2014 for Flukten (sammen med Amund Hestsveen)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Torborg Igland i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Torborg Igland i Gyldendal Norsk Forlag
NRK Sørlandet
(no) Publikasjoner av Torborg Igland i BIBSYS | Torborg Igland (født 28. november 1967) er en norsk forfatter og frilans journalist fra Grimstad. | 194,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergskriverg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Bergskrivergården | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byggverk i Røros', 'Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag', 'Kategori:Kulturminner i Røros', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Røros bergstad og Circumferensen', 'Kategori:Sider med kart'] | Bergskrivergården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd i Louis-seize-stil i 1793 som administrasjonsbygg for Røros Kobberverk. Den var også bolig for bergskriveren, som var verkets forretningsfører, og møtested for bergretten, som var verkets egen domstol. Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor.
Bygningen ble fredet i 1940.
| Bergskrivergården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd i Louis-seize-stil i 1793 som administrasjonsbygg for Røros Kobberverk. Den var også bolig for bergskriveren, som var verkets forretningsfører, og møtested for bergretten, som var verkets egen domstol. Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor.
Bygningen ble fredet i 1940.
== Se også ==
Liste over kulturminner i Røros
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bergskrivergården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Bergskrivergården hos bergstaden.org | Bergskrivergården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd i Louis-seize-stil i 1793 som administrasjonsbygg for Røros Kobberverk. | 194,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolumbamesse | 2023-02-04 | Kolumbamesse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juni', 'Kategori:Norske merkedager'] | Kolumbamesse, Columbamesse er en merkedag til minne om den irske skytshelgenen Columba av Iona den 9. juni. Dagen går også under betegnelsene Kolbjørn med laksen, Tingfærsoka eller Færaoka. Kolbjørn er en fornorskning av helgenens navn.
På primstaven er dagen avmerket med en fisk, gjerne en laks, ettersom det var på denne tiden av året laksen gikk opp i elvene.
| Kolumbamesse, Columbamesse er en merkedag til minne om den irske skytshelgenen Columba av Iona den 9. juni. Dagen går også under betegnelsene Kolbjørn med laksen, Tingfærsoka eller Færaoka. Kolbjørn er en fornorskning av helgenens navn.
På primstaven er dagen avmerket med en fisk, gjerne en laks, ettersom det var på denne tiden av året laksen gikk opp i elvene.
== Referanser == | Kolumbamesse, Columbamesse er en merkedag til minne om den irske skytshelgenen Columba av Iona den 9. juni. | 194,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Hjardar | 2023-02-04 | Ulf Hjardar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske krimforfattere', 'Kategori:Personer fra Viken'] | Ulf Hjardar (født 1938) er en norsk forfatter og forlegger. Hjardar skriver særlig om Hvaler og skipsfart. De fleste bøkene er utgitt på Fredrikstad-forlaget Elva forlag, som har spesialisert seg på lokalhistoriske, maritime bøker. I 2001 sa statsminister Jens Stoltenberg at Hjardar «har gjort en fantastisk jobb med å dokumentere historien».
| Ulf Hjardar (født 1938) er en norsk forfatter og forlegger. Hjardar skriver særlig om Hvaler og skipsfart. De fleste bøkene er utgitt på Fredrikstad-forlaget Elva forlag, som har spesialisert seg på lokalhistoriske, maritime bøker. I 2001 sa statsminister Jens Stoltenberg at Hjardar «har gjort en fantastisk jobb med å dokumentere historien».
== Virke ==
Hjardar har arbeidet med å dokumentere den utstrakte aktiviteten i Skagerrak som følge av 1920-tallets spritforbud og smutthullene i tax-free-handelen fra 1960-tallet og framover.
Innenfor lokalhistorie har Hjardar gitt ut bøker om hver av de større øyene mellom Fredrikstad og Strömstad, nærmere bestemt Vesterøy, Asmaløy, Spjærøy, Akerøy, Herføl, tvillingøyene Sandøyene og Koster. De største øyene Kråkerøy og Kirkeøy er berørt i flere bøker. I 2005 tok Hjardar til orde for å frede steinbruddøya Store Råholmen, noe som ble innvilget i 2009.Sønnen Kim Hjardar er gründer av bladet Levende Historie.
== Bibliografi ==
Rubin – fiskehandleren med det store hjertet – sammen med Svein Skahjem (1992)
Det hendte i Lilleby – kriminalroman (1994)
Hummerens historie (1996)
Herman Hebler. Byen og kunstneren (2013)
=== Lokalhistorie ===
Harn'te hørt døm har ønka sæ – Hvaler-historier (1988)
Forstaden, Glemminge og Kragerøen i 1830-årene – sammen med Svein Skahjem (1988)
Skolen i skjærgården. Hvalerskolen 250 år (1989)
Hvalerpostens historie (1990)
Torbjørnskjær fyr – fyr- og skjærgårdshistorie (1991)
Storsild – øyenvitneberetninger fra 1890-årene (1992)
Erindringer fra Vaterland – tekster fra en bydel (1992)
Hvaler vakrest – bildebok (1993)
Arekilen – natur og kultur (1994)
Fra hvalerrekas historie (1995)
De lange årene. Hvaler i krig 1940–45 (1995)
En katedral ved havet. Hvaler kirkes tusen år (1996)
Akerøy – øy- og skjærgårdshistorie (1999)
Herføl helt til Heia (2000)
Nordre og Søndre Sandøy – tvillingøyer i øst (2001)
Hvaler Kort & Godt – postkortkavalkader (2001 og 2009)
Skjærgårdsliv fra Katten til Kollen (2004)
Sten – historie om stenhoggingen på Hvaler (2005)
På Elva – elvehistorie (2005)
Spjærøy mellom sundene (2006)
Vesterøy – øy i vest (2007)
Elva vår fra fossen til havet. Glomma i tekst og fotos. (2007)
Asmaløy – fra fortid til nåtid (2008)
Koster – øy- og skjærgårdshistorie fra Nordre Båhuslen (2008, norsk og svensk utgave)
Ytre Hvaler nasjonalpark (2010)
=== Skipsfart ===
GAD – Norges siste lasteførende seilskute (1987)
Forliset på Arnescare – forlisberetning fra 1648 (1991)
"Hvaler" 100 år – minnealbum (1992)
"Peter Wessel" og landeveien over Skagerrak (1998)
Ytre Oslofjord. En fortelling om fjorden og båtrutene fra kyst til kyst (1999)
Den store spritkrigen. 1920-årenes hårde lek på land og sjø (2003)
Over grensen. Fra grensehandelens og taxfitrafikkens historie (2014)
=== Tidsskrifter og leksikon ===
Øyene - Hjembygda Hvaler – tidsskrift i 50 hefter (1979–1997)
Det sto i Bla' I og II – fra pressen 1867–1939 (1989–1990)
Losguttens illustrerte Hvaler-leksikon I og II (1997–1998)
Dregg – årsskrift (1998–)
Gateguttens illustrerte byleksikon (2000)
Lexi:kon I og II – lokalhistorisk oppslagsbok for Hvaler (2011–2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ulf Hjardar i BIBSYS
Digitaliserte bøker av Hjardar hos Nasjonalbiblioteket | Ulf Hjardar (født 1938) er en norsk forfatter og forlegger. Hjardar skriver særlig om Hvaler og skipsfart. | 194,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torngyvel | 2023-02-04 | Torngyvel | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Torngyvel (Calicotome spinosa) er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 3 m høy. Greinene sitter tett og er dekket av torner. Bladene er små og trekoblete, og de felles tidlig på sommeren. Blomstene er gule og sitter oftest enkeltvis. Belgen er som regel hårløs. Arten vokser i maquis, garrigue og på tørre, steinete steder. Den er utbredt i det vestlige middelhavsområdet fra Spania til Italia og Algerie.
| Torngyvel (Calicotome spinosa) er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 3 m høy. Greinene sitter tett og er dekket av torner. Bladene er små og trekoblete, og de felles tidlig på sommeren. Blomstene er gule og sitter oftest enkeltvis. Belgen er som regel hårløs. Arten vokser i maquis, garrigue og på tørre, steinete steder. Den er utbredt i det vestlige middelhavsområdet fra Spania til Italia og Algerie.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 91. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 81. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Torngyvel i Encyclopedia of Life
(en) Torngyvel i Global Biodiversity Information Facility
(en) Torngyvel hos NCBI
(en) Torngyvel hos The International Plant Names Index
(en) Torngyvel hos Tropicos
(en) Kategori:Calicotome spinosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Cytisus spinosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calicotome spinosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Torngyvel (Calicotome spinosa) er en busk i erteblomstfamilien. | 194,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABTerningen%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Terningen» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FosenNamsos Sjø-skip', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 2014'] | MS «Terningen» er en hurtiggående katamaran bygget i karbon ved Brødrene Aa i Hyen. Skipet eies av partrederiet Kystekspressen. Fartøyet har plass til 275 passasjerer og har en servicefart på 34 knop. «Terningen» erstattet «Ladejarl» på rute nr 800 i sambandet Trondheim-Brekstad-Kristiansund i april 2014. Båten er spesielt godt bygget for å kunne håndtere tung sjø.
| MS «Terningen» er en hurtiggående katamaran bygget i karbon ved Brødrene Aa i Hyen. Skipet eies av partrederiet Kystekspressen. Fartøyet har plass til 275 passasjerer og har en servicefart på 34 knop. «Terningen» erstattet «Ladejarl» på rute nr 800 i sambandet Trondheim-Brekstad-Kristiansund i april 2014. Båten er spesielt godt bygget for å kunne håndtere tung sjø.
== Hoveddata ==
Byggeår 2014
Kallesignal: LGJQ
Lengde: 40,8 meter
Br: 10,8 meter
Dybde: 3,9 meter
passasjerer: 275
BRT: 490
NT: 159
Max/service speed: 36/34
2x Waterjets 16V2000 M72 MTU diesel, 2884 kW
2x Caterpillar hjelpemotorer.
2 stk Furuno rardarer.
== Referanser ==
== Kilder ==
Fosen Namsos Sjø. MS Terningen
Skipsrevyen. M/S «Terningen»
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9693848 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Terningen» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | MS «Terningen» er en hurtiggående katamaran bygget i karbon ved Brødrene Aa i Hyen. Skipet eies av partrederiet Kystekspressen. | 194,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calicotome | 2023-02-04 | Calicotome | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien'] | Calicotome er en slekt i erteblomstfamilien. Navnet ble tidligere stavet Calycotome. Slekten omfatter tornete busker med gule blomster som vokser i middelhavslandene.
| Calicotome er en slekt i erteblomstfamilien. Navnet ble tidligere stavet Calycotome. Slekten omfatter tornete busker med gule blomster som vokser i middelhavslandene.
== Kilder ==
ILDIS World Database of Legumes (2010). «Calicotome». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 28. januar 2019.
«Calicotome». The Plant List. Besøkt 28. januar 2019.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 81. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Calicotome i Encyclopedia of Life
(en) Calicotome i Global Biodiversity Information Facility
(en) Calicotome hos NCBI
(en) Calicotome hos The International Plant Names Index
(en) Calicotome hos Tropicos
(en) Kategori:Calicotome – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Calicotome – detaljert informasjon på Wikispecies | * Calicotome infesta | 194,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belarus_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Belarus under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarus under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Belarus i 2006'] | Belarus deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Belarus tok seks medaljer under mesterskapet.
| Belarus deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Belarus tok seks medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Belarus deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 194,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UNIMA-Norge | 2023-02-04 | UNIMA-Norge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurteater', 'Kategori:Norske interesseorganisasjoner', 'Kategori:Norske kunstnerorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1974', 'Kategori:Teater i Norge'] | UNIMA Norge - forening for figurteater (tidligere: Norsk dukketeaterforening) er den norske avdelingen av den internasjonale UNIMA (UNion Internationale de la MArionette). Den norske foreningen ble stiftet i 1974, som en videreføring av Norsk dukketeaterforening.
| UNIMA Norge - forening for figurteater (tidligere: Norsk dukketeaterforening) er den norske avdelingen av den internasjonale UNIMA (UNion Internationale de la MArionette). Den norske foreningen ble stiftet i 1974, som en videreføring av Norsk dukketeaterforening.
== Foreningens formål ==
UNIMA Norge er en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som er åpen for alle figurteaterinteresserte. Enkeltpersoner står som individuelle medlemmer. Organisasjoner og institusjoner kan også stå som medlemmer, men gir bare 1 stemme på årsmøtet.
UNIMA-Norge har de samme formål som moderorganisasjonen, og i tillegg skal foreningen:«… arbeide for å fremme interessen for, og utbredelsen av, figurteater i Norge, både som kunstart, og som hjelpemiddel innen pedagogikk og terapi. Foreningen skal også forsøke å spre kunnskap om norsk figurteater utenlands, og formidle gjestespill av gode utenlandske teatre her i landet.»
== Publikasjoner ==
UNIMA Norge er utgiver av Ånd i hanske - tidsskrift for figurteater. Det var Knut Alfsen som startet opp tidsskriftet, og han var også redaktør for Ånd i hanske de første årene. Bladet ble utgitt to ganger i året, og senere ble utgivelsesfrekvensen økt til fire ganger i året. Fra 2015 har det blitt utgitt to dobbeltnumre per år. Anne Helgesen og Karen Høie er blant de tidligere redaktørene for tidsskriftet. Høsten 2016 ble Elin Lindberg redaktør for publikasjonen.
== Arrangementer (utvalg) ==
=== Markedet for scenekunst ===
Markedet for scenekunst er et årlig arrangement i Sandefjord der profesjonelle utøvere av barne- og ungdomsteater kan vise sine produksjoner for kulturhus og andre institusjoner som ønsker å kjøpe inn ferdigproduserte forestillinger til sine scener. Markedet for scenekunst ble opprinnelig etablert i 1995 av UNIMA Norge i samarbeid med daværende leder for Verdensteateret i Sandefjord, Anne-Lise Jensen. Foranledningen var at Jensen var ansvarlig for å arrangere lørdagsforestillinger for barn på Verdensteateret, og hun opplevde at det kunne være store sprik mellom utøvernes skriftlige beskrivelse av sine produksjoner, og de forestillingene de faktisk viste for publikum. Jensen foreslo derfor for UNIMA Norges styre at de i fellesskap kunne starte et arrangement der utøvere og bestillere kunne møtes. Dette ble til Markedet for scenekunst, som fortsatt (per 2018) eksisterer. Etter noen år ble Danse- og Teatersentrum involvert på arrangørsiden.
=== Fri Figur til Go Figure! ===
UNIMA Norge var arrangør av Fri Figur - biennale for figurteater. Svein Gundersen og Karen Høie arrangerte Unima Norges jubileumsfestival i 2004, festivalen avdekket et behov både fra teatergruppenes og publikums side, og de tok initiativ til å få til en fast festival for visuell teaterkunst i Norge - festivalen Fri Figur. Gundersen var både kunstnerisk og administrativ leder for de tre første festivalene. Festivalen hadde som formål å vise kvaliteten og bredden i norsk figurteater, og hadde samtidig 2-3 internasjonale gjestespill og internasjonale seminarer på programmet. På 2013 og 2015- festivalene ble den internasjonale profilen styrket. Den siste Fri Figur-festivalen ble arrangert i 2015. I 2016 vedtok UNIMA Norge å skille ut festivalen fra foreningens ordinære drift, og etablerte stiftelsen Go Figure! som fra 2018 søker å videreføre arven fra Fri Figur.
=== Nordisk kongress (1968) ===
Høsten 1968 var den norske avdelingen av Nordisk Dukketeaterselskap vertskap for Nordisk Dukketeater Kongress på Oslo Bymuseum på Frogner i Oslo. Rundt 50 nordiske delegater var da samlet gjennom en helg for blant annet å diskutere samarbeidsformer i nordisk dukketeatersamarbeid. På programmet stod også flere forestillinger, blant annet med gjestespill fra Lilliput Marionette Theater fra London, med oppsetningen A Christmas Carol. Ifølge presseoppslag var dette tredje gang Lilliput Marionette Theater besøkte Norge. Kongressdeltagerne dro også på ekskursjon til Ivo Caprinos studio på Snarøya. Deretter ble forestillingen Mikko Matti og vennene hans fremført av dukkespillerne Julian Strøm, Birgit Strøm, Frøydis Armand, Elisabeth Strøm Henriksen og Kjell Kjær. Dukketeaterforestillingene som ble vist under kongressen var også åpne for publikum.
== Prisutdelinger ==
=== Tyrihansprisen ===
Tyrihansprisen er foreningens ærespris. Den deles annethvert år ut til «personer/grupper/institusjoner som har gjort en betydelig innsats for figurteaterkunsten». Den første mottageren var Tatjana Zaitzow, som ble overrakt prisen av Birgit Strøm. Følgende personer og institusjoner har mottatt Tyrihanspisen:
1997: Tatjana Zaitzow
1999: Barthold Halle
2001: Riksteatrets dukketeater
2003: Lisbeth Narud
2005: Anne Helgesen
2007: Agder teater v/Giert Werring
2009: Bjørg Mykle
2012: Mona Wiig
2015: Figurteatret i Nordland
=== Birgit Strøms minnepris ===
Birgit Strøms minnepris ble opprettet i 2007. UNIMA-Norge ønsket å hedre Birgit Strøms innsats med å innstifte en ny pris som bar hennes navn. Prisen ble delt ut under festivalen Fri Figur, til «den av de norske forestillingene på festivalen FRI FIGUR som juryen mener viderefører intensjonene i Birgits Strøms arbeid. Juryen må begrunne sitt valg ut fra forståelsen av Birgits kunstneriske virksomhet.» Prisvinneren mottok en litografi av billedkunstneren Kari Rolfsen, der motivet er teaterdukken Titten Tei med Birgit Strøm i bakgrunnen.
PrisvinnereTeater Fusentast i Trondheim, for forestillingen Sand mellom tærne (2007)
Robsrud & DeaN, for forestillingen Fendelhorgens flokk (2008)
Barske Glæder Produksjoner, for forestillingen Først kom ingenting, så kom ingenting (2010)
=== Karel Hlavatyfondet ===
Fondet ble opprettet i 1999, til minne om Karel Hlavatys store betydning for figurteatrets utvikling i Norge. Midler til fondet ble samlet inn fra en rekke teatre og enkeltpersoner. Stipendet gis til en ung figurteaterkunstner i etableringsfasen. Stipendets størrelse avgjøres av UNIMA Norges styre for hver tildeling. Stipendet tildeles annet hvert år etter søknad. Det kan søkes om studiereiser, idéutvikling eller annet fagrelevant formål.
StipendmottagerePelle Ask
Lars Wingård
Hanne Frey Husø
== Ledere av UNIMA-Norge (utvalg) ==
== Det internasjonale UNIMA ==
UNIMA Norge er tilsluttet hovedorganisasjonen Union Internationale de la Marionnette (på engelsk også kalt UNIMA International), som har medlemmer fra over hundre land. (Det er verdt å merke seg at på fransk er ordet "marionnette" et videre begrep enn den betydningen som låneordet marionett har fått på norsk; det franske ordet omfatter mange ulike typer teaterdukker.) Nettsiden til UNIMA sier: «UNIMA is the oldest theatre organisation in the world, the UNion International de la MArionette (UNIMA) is a Non-Governmental Organisarion affiliated to UNESCO. Its members, who come from all over the world, contribute to the development of Puppetry art.»Flere av UNIMA Norges ledere har vært aktive i UNIMAs arbeid internasjonalt. Både Mona Wiig og Knut Alfsen har vært medlemmer av hovedforeningens øverste organ, The Executive Commitée, og dermed ledere av hver sin kommisjon. Svein Gundersen har vært medlem av flere av UNIMAs kommisjoner: The European Commission, The Research Commission og The Professional Training Commission. Karen Høie har vært medlem av Communication and Public Relations Commission.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
http://www.unima.no/ UNIMA Norges offisielle nettsted | UNIMA Norge - forening for figurteater (tidligere: Norsk dukketeaterforening) er den norske avdelingen av den internasjonale UNIMA (UNion Internationale de la MArionette). Den norske foreningen ble stiftet i 1974, som en videreføring av Norsk dukketeaterforening. | 194,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85nd_i_hanske | 2023-02-04 | Ånd i hanske | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1983'] | Ånd i Hanske - tidsskrift for figurteater er et norsk kulturtidsskrift for figurteater. Tidsskriftet ble etablert i 1983 på initiativ fra daværende styremedlem i Norsk Dukketeaterforening Knut Alfsen, og navnet ble foreslått av daværende styreleder Ragnhild Wang. Tidsskriftet utgis fremdeles (per 2018) av foreningen, som i dag bærer navnet UNIMA Norge.Det første året var redaktøransvaret fordelt på et tospann; Knut Alfsen og Ole Bruun-Rasmussen. Deretter overtok Elisabeth Sievert Nilsen som redaktør, og hun ble etter hvert etterfulgt av Anne Helgesen.Tidsskriftet har som ambisjon å være figurteaterkunstens vindu mot omverdenen, et forum for faglig utvikling og en arena for analyse, debatt og kritikk.
Ånd i hanske redigeres i tråd med redaktørplakaten, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Tidsskriftets redaktører har blant annet vært Knut Alfsen, Anne Helgesen (1988–1993 og 1997–2003), Karen Høie (2008-2010) og Hedda Fredly (2011-2015). Elin Lindberg har vært redaktør siden 2016.
| Ånd i Hanske - tidsskrift for figurteater er et norsk kulturtidsskrift for figurteater. Tidsskriftet ble etablert i 1983 på initiativ fra daværende styremedlem i Norsk Dukketeaterforening Knut Alfsen, og navnet ble foreslått av daværende styreleder Ragnhild Wang. Tidsskriftet utgis fremdeles (per 2018) av foreningen, som i dag bærer navnet UNIMA Norge.Det første året var redaktøransvaret fordelt på et tospann; Knut Alfsen og Ole Bruun-Rasmussen. Deretter overtok Elisabeth Sievert Nilsen som redaktør, og hun ble etter hvert etterfulgt av Anne Helgesen.Tidsskriftet har som ambisjon å være figurteaterkunstens vindu mot omverdenen, et forum for faglig utvikling og en arena for analyse, debatt og kritikk.
Ånd i hanske redigeres i tråd med redaktørplakaten, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Tidsskriftets redaktører har blant annet vært Knut Alfsen, Anne Helgesen (1988–1993 og 1997–2003), Karen Høie (2008-2010) og Hedda Fredly (2011-2015). Elin Lindberg har vært redaktør siden 2016.
== Referanser == | Ånd i Hanske - tidsskrift for figurteater er et norsk kulturtidsskrift for figurteater. Tidsskriftet ble etablert i 1983 på initiativ fra daværende styremedlem i Norsk Dukketeaterforening Knut Alfsen, og navnet ble foreslått av daværende styreleder Ragnhild Wang. | 194,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fri_Figur | 2023-02-04 | Fri Figur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Festivaler i Oslo', 'Kategori:Figurteaterfestivaler', 'Kategori:Teaterpriser'] | FRI FIGUR - biennale for figurteater var en internasjonal figurteaterfestival som ble arrangert i Oslo av organisasjonen UNIMA-Norge. Den siste festivalen under dette navnet ble arrangert i 2015 - fra 2018 skiftet FRI FIGUR-festivalen navn til Go Figure - International Festival.FRI FIGUR var per 2015 den eneste norske festivalen som viet sitt program til den visuelle scenekunstformen figurteater/dukketeater. Festivalarrangørene la vekt på å vise bredden og mangfoldet i norsk figurteater for både det hjemlige og et internasjonalt publikum. FRI FIGUR inviterte også to eller tre internasjonale gjestespill til festivalen, og internasjonale foredragsholdere og seminarledere.
FRI FIGUR klarte å presentere et program som synliggjorde et bredt spenn av hva figurteater kan være, og viste norske og utenlandske forestillinger for voksne, ungdom og barn. I tillegg arrangerte festivalen workshops, seminarer, åpne samtaler og konserter. Festivalens sidescene var et åpent forum for mindre visninger, work-in-progress, eksperimenter, studentvisninger og annet. Studentene på figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo (OsloMet) var gode støttespillere for festivalen.
| FRI FIGUR - biennale for figurteater var en internasjonal figurteaterfestival som ble arrangert i Oslo av organisasjonen UNIMA-Norge. Den siste festivalen under dette navnet ble arrangert i 2015 - fra 2018 skiftet FRI FIGUR-festivalen navn til Go Figure - International Festival.FRI FIGUR var per 2015 den eneste norske festivalen som viet sitt program til den visuelle scenekunstformen figurteater/dukketeater. Festivalarrangørene la vekt på å vise bredden og mangfoldet i norsk figurteater for både det hjemlige og et internasjonalt publikum. FRI FIGUR inviterte også to eller tre internasjonale gjestespill til festivalen, og internasjonale foredragsholdere og seminarledere.
FRI FIGUR klarte å presentere et program som synliggjorde et bredt spenn av hva figurteater kan være, og viste norske og utenlandske forestillinger for voksne, ungdom og barn. I tillegg arrangerte festivalen workshops, seminarer, åpne samtaler og konserter. Festivalens sidescene var et åpent forum for mindre visninger, work-in-progress, eksperimenter, studentvisninger og annet. Studentene på figurteaterstudiet ved Høgskolen i Oslo (OsloMet) var gode støttespillere for festivalen.
== Bakgrunn ==
UNIMA Norge hadde arrangert to figurteaterfestivaler før FRI FIGUR ble etablert. I forbindelse med organisasjonens 30-årsjubileum i 2004 fant det sted en jubileumsfestival i samarbeid med Oslo Nye Teater og figurteaterutdanningen ved Høgskolen i Oslo (OsloMet - storbyuniversitetet). Initiativtaker til Jubileumsfestivalen var leder av Unima Norge, Svein Gundersen, som også ledet figurteaterstudiet på høgskolen. Året etter, i 2005, arrangerte bydel Sagene og Oslo Nye en figurteaterfestival i etterkant av Den Internasjonale Figurteaterfestivalen i Kristiansand. Festivalene i 2004 og 2005 var vellykkede, publikum uttrykte forbauselse over bredden og kvaliteten i norsk figurteater, og glede over at kunstformen, som er stor internasjonalt, ble tilgjengeliggjort også i Norge. UNIMA Norge besluttet å etablere en permanent festival som skulle vise bredden og det høye kunstneriske nivået i norsk figurteater.
== FRI FIGUR-festivalene ==
Den første FRI FIGUR-festivalen ble arrangert i 2007. Festivalen tok mål av seg til å vise norsk figurteater, men hadde fra første stund en internasjonal dimensjon. I 2008 deltok ti norske kompanier, i tillegg hadde UNIMA Norge invitert et ensemble fra Danmark, et tsjekkisk dukketeaterensemble og en internasjonalt kjent dramaturg, som ledet seminarer der festivalens forestillinger daglig ble belyst og diskutert. Det var UNIMA Norges daværende leder Svein Gundersen som tok initiativet til festivalen. Han var også administrativ og kunstnerisk leder for de tre første festivalene. Etterhvert ble det bestemt at festivalen skulle arrangeres annethvert år, det vil si som en biennale.
Da den internasjonale figurteaterfestivalen i Kristiansand ble lagt ned i 2011, bestemte UNIMA Norge at FRI FIGUR-festivalen, som den eneste gjenværende, permanente figurfestivalen i Norge, i ennå større grad skulle legge vekt på å invitere gjestespill fra utlandet, samtidig som festivalen ønsket å holde fast ved at et hovedmål var å presentere norsk figurteater av høy kvalitet for et nasjonalt og internasjonalt publikum. Dette ble fulgt opp på FRI FIGUR-festivalene i 2013 og 2015. Festivalen fikk fra starten god drahjelp av Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Bydel Sagene, Fond for utøvende kunstnere, Oslo kommune, Figurteatret i Nordland, Hordaland teater, Riksteatret m.fl.
I 2015 mottok FRI FIGUR i 2015 støtte fra Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Oslo kommune, bydel Sagene og Riksteatret.
== Birgit Strøms minnepris ==
Svein Gundersen var dessuten ansvarlig for opprettelsen av Birgit Strøms minnepris, som ved festivalens avslutning ble tildelt den forestillingen som «juryen mener viderefører intensjonene i Birgits Strøms arbeid. Juryen må begrunne sitt valg ut fra forståelsen av Birgits kunstneriske virksomhet.»Birgit Strøm selv mente at det var feil å kåre noen teateroppsetninger til «beste forestilling», fordi kunstneriske uttrykk ikke kan måles og graderes slik. UNIMA Norge har derfor med hensikt unngått å opprette en pris som ville stride mot Strøms prinsipielle holdning.
=== Vinnere av Birgit Strøms minnepris ===
2007: Teater Fusentast i Trondheim, for forestillingen Sand mellom tærne
2008: Robsrud & DeaN, for forestillingen Fendelhorgens flokk
2010: Barske Glæder Produksjoner, for forestillingen Først kom ingenting, så kom ingenting
== Referanser == | FRI FIGUR - biennale for figurteater var en internasjonal figurteaterfestival som ble arrangert i Oslo av organisasjonen UNIMA-Norge. Den siste festivalen under dette navnet ble arrangert i 2015 - fra 2018 skiftet FRI FIGUR-festivalen navn til Go Figure - International Festival. | 194,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_herrelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges herrelandslag i fotball | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Norges herrelandslag i fotball'] | Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908.
Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000.
Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938.
Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.
| Norges herrelandslag i fotball er landslaget til Norge som representerer landet i internasjonal herrefotball. Norge har hatt et herrelandslag siden 1908.
Den beste sammenhengende perioden var i 1990-årene, under ledelse av Egil «Drillo» Olsen og siden Nils Johan Semb. Det ledet til deltagelse i VM-sluttspillene i 1994 og 1998, samt Europamesterskapet i 2000.
Andre meritter er Bronselaget fra 1936 og deltakelse i VM i fotball 1938.
Blant de mest berømte enkeltkampene er seieren over Brasil i VM i Frankrike 1998, seieren over Tyskland i OL i Berlin 1936, og triumfene mot England i VM-kvalifiseringskampene i 1981 og 1993.
== Historie ==
Fotballen kom til Norge fra Storbritannia i 1880-årene, og ble raskt en populær sport både blant de aktive og publikum. Norges første fotballklubb, Christiania Footballclub ble stiftet i 1885. Flere klubber kom til, og det oppsto på etterhvert et behov for å få organisert fotballen i Norge. På initiativ fra Ski- og Fotballklubben Lyn ble Norsk Fodboldforbund stiftet i 1902. Samme år fikk NFF ansvaret for å organisere Norgesmesterskapet i fotball, og i 1908 fikk NFF invitasjon fra det svenske fotballforbundet om å spille en landskamp.
I anledning NFFs 100-årsjubileum i 2002 åpnet Fotballmuseet på Ullevaal Stadion. Her kan man oppleve norsk fotballs historie og gjenoppleve de store øyeblikkene.
=== 1910-årene ===
Se også Norges landskamper 1908–1914 og Norges landskamper 1915–1919Norges første landskamp ble spilt 12. juli 1908. Sverige spilte også sin første landskamp noensinne denne julidagen i Göteborg. Ni av spillerne på det norske laget kom fra Oslo-klubben Mercantile, som hadde blitt norgesmestere året før.
Den historiske kampen begynte veldig bra for det norske laget. Minotti Bøhn satte inn kampens første mål rett fra avspark, uten av noen av de svenske spillerne hadde vært borti ballen. Deretter gikk det dårligere. Det hjalp lite at Bøhn satte inn enda et mål, og at Hans Endrerud også tegnet seg på scoringslisten. Da kampen var over hadde svenskene vunnet 11-3.
Det gikk to år til neste gang et norsk landslag ble samlet. Også denne gangen var det svenskene som var motstander, og denne gangen ble kampen spilt på Gamle Frogner i Kristiania. Det var imidlertid svenskene som vant denne gangen også, 4-0 ble sluttresultatet. Tormod Kjellsen fra Larvik Turn debuterte i denne kampen, 15 år og 11 måneder gammel, og er fortsatt tidenes yngste med det norske flagget på brystet. To strake tap ble det også i 1912, da Norge deltok i OL i Stockholm. Motstandere var Danmark og Østerrike.
I det hele tatt er perioden mellom 1908 og 1917 et sorgens kapittel i norsk landslagshistorie. I denne perioden vant ikke Norge en eneste kamp, og bunnen ble nådd 7. oktober 1917 da Norge tapte hele 12-0 for Danmark – Norges største tap noensinne.
=== 1920-årene ===
Se også Norges landskamper 1920–1924 og Norges landskamper 1925–1929Våren 1918 ankom svenske Birger Möller Kristiania, og tok fatt på sin nye jobb som norsk landslagstrener. Det sies at Möller var en god inspirator, og brukte mye tid på samspill, tekniske ferdigheter og terping på detaljer. Dette skulle snart gi resultater. Etter å ha spilt 27 kamper uten en eneste seier, kom vendepunktet for det norske landslaget 16. juni 1918. Bare et drøyt halvår etter fadesen i København tok Norge sin aller første seier da de vant 3-1 over Danmark. Noen måneder senere ble det også seier over Sverige, og året etter ble svenskene feid av banen med 5-1 i Göteborg – Norges første borteseier.
Norges største stjerne i denne perioden var Odd-spissen Einar «Jeja» Gundersen, som scoret til sammen 26 landslagsmål mellom 1917 og 1928. Andre profiler var lagkaptein Gunnar Andersen (Lyn), Per Skou (Lyn og Odd) og Asbjørn Halvorsen (Sarpsborg). Disse spillerne utgjorde stammen i det norske laget som deltok i OL i Antwerpen i 1920, hvor Norge tok sin hittil største skalp.
Få hadde levnet Norge noen muligheter i åpningskampen mot England. Riktignok var det engelske laget et amatørlag, men de ble uansett regnet som store favoritter – ikke bare til å slå Norge, men til å vinne hele turneringen. Det sies at Gunnar Andersen var den første som viste at engelskmennene slett ikke var overmennesker, ved å drible av opptil tre-fire engelskmenn om gangen. Selvtilliten smittet over på de andre norske spillerne, og da kampen var over hadde Norge vunnet 3-1 etter to scoringer av «Jeja» Gundersen og ett mål av Einar Wilhelms.
Som belønning for den sensasjonelle seieren fikk Norge møte Tsjekkoslovakia i neste runde. Den kampen tapte Norge 4-0.
Norge tok noen flere skalper i årene som fulgte. De vant 2-0 over Frankrike i Paris i 1923, og tok også noen flere seire mot svenskene. I siste halvdel av 1920-årene var imidlertid landslaget tilbake i hverdagen. Mellom 1924 og 1928 vant Norge bare fire landskamper – samtlige mot Finland.
I 1929 og i begynnelsen av 1930-årene begynte den svake trenden igjen å snu, mye takket være keeper Henry «Tippen» Johansen og målkongen Jørgen Juve, som begge noen år senere skulle bli med på det som kanskje den dag i dag fortsatt er norsk landslagsfotballs største øyeblikk. 23. juni 1929 ble det seier med 5-2 over Danmark i København – Norges første borteseier over Danmark.
=== 1930-årene ===
Se også Norges landskamper 1930–1934 og Norges landskamper 1935–1939I 1933 debuterte Reidar Kvammen på det norske landslaget. To år senere fikk Arne Brustad sin debut, og i 1934 returnerte den tidligere landslagsspilleren Asbjørn Halvorsen til Norge etter tolv år i tysk fotball. Disse begivenhetene markerer begynnelsen på «bronsealderen» i norsk fotball.
Da Halvorsen returnerte fra sitt Tysklandsopphold ble han ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble dermed formann i landslagets uttakskomité, og fungerte også som landslagstrener. På denne tiden hadde landslagstreneren kun ansvar for å trene spillerne, mens alt som hadde med laguttak ble foretatt av uttakskomitéen. Den kombinerte rollen gjorde imidlertid at Halvorsen ble Norges første «moderne» landslagssjef.
Selv om Norge hadde hatt ganske gode resultater i årene før Berlin-OL (deriblant seire over Østerrike og Ungarn) var det få som trodde laget kunne hevde seg blant de beste i OL-turneringen. Den første kampen gav en oppskriftsmessig seier over Tyrkia. Neste motstander var vertsnasjonen Tyskland, som hadde slått Luxembourg 9-0 i sin første kamp. Det sies at de norske lederne allerede hadde planlagt hjemreise to dager etter Tysklands-kampen. De planene måtte i så fall endres.
Med Hitler og Goebbels blant tilskuerne vant Norge fullt fortjent 2-0 over Tyskland. Begge målene ble scoret av Magnar Isaksen. Tyskerne var slått ut, og Norge var klare for semifinale mot Italia. Semifinalen ble jevnspilt, men det var italienerne som trakk det lengste strået. Sluttresultatet ble 2-1 etter ekstraomganger, og Arne Brustad scoret det norske målet. Brustad ble også den store spilleren i bronsefinalen mot Polen, hvor Norge vant 3-2, og sikret seg bronsemedaljene. Brustad scoret alle de tre norske målene, og ble fremhevet som en av turneringens beste spillere av både norsk og utenlandsk presse. Bronselaget var født.
To år senere deltok Norge i fotball-VM. Norge hadde kvalifisert seg etter å ha slått Irland 6-5 sammenlagt over to kamper. Reidar Kvammen scoret to mål i begge kampene. I sluttspillet, som ble arrangert i Frankrike og ble spilt i cupformat, ble Norge trukket mot de regjerende verdensmesterne Italia.
Kampen, som ble spilt i Marseille, var svært jevnspilt og spennende. Italia tok en tidlig ledelse, men Norge utlignet sju minutter før slutt da Brustad driblet seg gjennom hele det italienske forsvaret og satte ballen i mål. Noen minutter senere trodde alle at Brustad hadde scoret sitt andre, men dette målet ble meget tvilsomt annullert for offside. «Hvordan dommeren kunne annullere dette flotte mål står for tilskuerne ennå som en gåte», skrev Dagbladet i sitt referat. Dermed ble det nok en gang ekstraomganger, hvor Italia gikk seirende ut etter en scoring av Silvio Piola. Akkurat som i OL to år tidligere tapte Norge for Italia etter ekstraomganger, og akkurat som i Berlin-OL gikk Italia til topps i hele turneringen. Brustad fikk et plaster på såret da han noen måneder senere ble tatt ut på Europalaget som møtte England på Wembley.
22. oktober 1939 tapte Norge 4-1 for Danmark i København. Det skulle vise seg å bli Norges siste landskamp på nesten seks år.
=== 1940-årene ===
Se også Norges landskamper 1945–1949.Da tyskerne invaderte Norge ble det slutt på praktisk talt all organisert fotball i landet som følge av idrettsboikotten. Flere av heltene fra 1936, deriblant Reidar Kvammen og Asbjørn Halvorsen, havnet i konsentrasjonsleir. Det lange oppholdet satte naturlig nok norsk fotball et langt skritt tilbake, noe som skulle bli ettertrykkelig klart 21. oktober 1945, da Norge møtte Sverige i Stockholm.
Nesten alle de gamle heltene var med da Norge møtte Sverige for første gang på over seks år. Det norske laget inkluderte Brustad, Øivind Holmsen og Alf «Kaka» Martinsen, som alle hadde vært med på Bronselaget, samt Kristian Henriksen, Knut Brynildsen og Rolf Johannessen, som var med på VM-laget i 1938. Seks år er imidlertid lang tid i fotball, og svenskene, som ikke hadde vært med i krigen, hadde et storlag på gang. Sluttresultatet ble 10-0 til Sverige. Da svenskene scoret sitt niende mål skal Henriksen ha sagt «Nå satsær vi på uavgjort, guttær» til lagkameratene. Bronsealderen i norsk fotball var definitivt over.
Det skulle imidlertid komme nye spillere utover i slutten av 1940-årene. To av de største profilene var Gunnar Thoresen og Thorbjørn «Klippen» Svenssen. I tillegg hadde bronsehelten Reidar Kvammen ennå litt å bidra med på banen. Noen storseire ble det også. I 1946 ble Finland feid av banen med 12-0, og to år senere vant Norge 11-0 over USA i en kamp hvor Odd Wang Sørensen scoret fem mål – noe som fortsatt er norsk rekord for antall mål i én og samme landskamp.
I 1949 debuterte en 18 år gammel indreløper fra Ørn ved navn Per Bredesen. Han scoret i debuten og fikk strålende kritikker. Norge hadde fått en ny stjerne, og ved inngangen til 1950-årene snakket man om at Norge hadde et nytt storlag på gang. Dessverre ble unge Bredesen et kortvarig bekjentskap for landslagspublikummet. I 1952 reiste Bredesen til Italia, og signerte proffkontrakt for Lazio – og ifølge datidens selvpålagte amatørbestemmelser ble han dermed utelukket fra videre landslagsspill. I en alder hvor de fleste andre nasjonene i Europa hadde innført profesjonell fotball, sto det gamle amatøridealet fortsatt høyt i kurs her hjemme.
=== 1950-årene ===
Se også Norges landskamper 1950–1954 og Norges landskamper 1955–1959Det var langt mellom seirene for det norske landslaget i 1950-årene, og de få kampene Norge klarte å vinne var stort sett mot Finland og Island. Riktignok klarte Norge å dra i land en sensasjonell 2-1-seier over Ungarn i 1957 – og det attpåtil i en VM-kvalifiseringskamp, men ellers var det langt mellom høydepunktene. I returkampen mot Ungarn ble forøvrig Norge sendt hjem med 0-5 i kofferten.
Blant lyspunktene holdt forsvarsklippen Thorbjørn Svenssen stand gjennom hele tiåret, og da han avsluttet sin landslagskarriere i 1962 hadde han spilt utrolige 104 landskamper – 93 av dem som kaptein. Sammen med engelske Billy Wright var han den eneste spilleren i verden som hadde passert 100 landskamper på dette tidspunktet. En annen norsk profil på denne tiden var Harald Hennum, som med sine 25 mål er landslagets mestscorende spiller etter krigen.
Det er imidlertid liten tvil om at Norge kunne trengt en spiller som Per Bredesen, men amatørreglementet gjaldt fortsatt, selv om det i 1960 ble oppmyknet slik den hjemvendte proffen Ragnar Larsen igjen fikk lov å spille med flagget på brystet.
Bunnen ble nådd i 1959 da Norge avsluttet året med fire strake tap og 22 baklengsmål. Selv Island ble det tap for dette året.
=== 1960-årene ===
Se også Norges landskamper 1960–1964 og Norges landskamper 1965–1969Etter den begredelige avslutningen året før, ble østerrikske Willi Kment hentet inn som ny trener i 1960. Senere samme år debuterte en ung bergenser som var døpt Roald Jensen, men var bedre kjent under kallenavnet «Kniksen», på landslaget. Den spedbygde tenåringen driblet seg forbi alt og alle, og med ett hadde Norge funnet en ny stjernespiller – og ny optimisme. Et annet stortalent, Vikings Olav Nilsen debuterte et par år senere. Landslaget fikk glede av «Kniksen» i fire år, før han, akkurat som Per Bredesen før ham, ble proff i utlandet, og dermed ble uaktuell for videre landslagsspill.
Det var lite forbedring å spore i resultatkolonnen, men av og til greide Norge å presterte et sjokkresultat. I 1961 vant ikke landslaget en eneste kamp. I 1962, derimot, ble det seier over både Nederland og Sverige. I det hele tatt var 1960-årene en periode hvor Norge fortsatt tilhørte det nedre sjiktet i europeisk fotball, men ved enkelte anledninger klarte å slå de store gutta. Et eksempel på dette var den høyst overraskende 4-3-seieren over Skottland i Bergen. Man kom imidlertid brutalt ned på jorda igjen senere samme år da Norge tapte 9-0 for Polen.
Et av Norges mest oppsiktsvekkende resultater i 1960-årene var seieren over Jugoslavia i en VM-kvalifiseringskamp i 1965. Jugoslavia hadde spilt EM-finale noen år tidligere, men måtte reise hjem fra Ullevaal med 0-3 i kofferten, etter scoringer av Finn Seemann, Olav Nilsen og den nye stjernespilleren fra nord, Harald Johan «Dutte» Berg. Norge spilte også jevnt med Frankrike i denne kvalifiseringen, men det ble til slutt to knepne tap for franskmennene. Dette var uansett det nærmeste Norge hadde kommet et sluttspill siden storhetstiden i 1930-årene.
Norge møtte Frankrike på nytt i kvalifiseringen til VM i 1970. I hjemmekampen tapte Norge oppskriftsmessig 1-3, men i bortekampen gjorde landslaget et nytt skippertak og sjokkerte det franske hjemmepublikummet med å vinne 1-0. Odd Iversen scoret kampens eneste mål.
Det kan ellers nevnes at Fredrikstad-stopperen Roar Johansen spilte 54 landskamper på rad mellom 1960 og 1967, hvilket er rekord. Selv ikke Thorbjørn Svenssen kan vise til en slik rekke. En annen kuriositet var at keeper Kjell Kaspersen scoret på straffespark i seieren over Thailand i 1965, og er dermed den eneste målvakten som har scoret for det norske landslaget.
=== 1970-årene ===
Se også Norges landskamper 1970–1974 og Norges landskamper 1975–1979I 1969 ble NFFs selvpålagte amatørparagraf opphevet. Dermed kunne utenlandsproffer som «Kniksen» og Finn Seemann igjen ta på seg landslagstrøya, og Harald Berg og Odd Iversen kunne reise ut med god samvittighet, uten at det ødela deres muligheter for videre landslagsspill.
Resultatmessig var det dog lite forbedring å spore som følge av regelendringen. Faktisk ble landslagets resultater i første halvdel av 1970-årene om mulig enda dårligere. Under kvalifiseringen til EM i 1972 tok Norge ett poeng på seks kamper, og i 1972 tapte Norge 9-0 for Nederland i en VM-kvalifiseringskamp. Året etter gikk Norge på et kanskje enda mer ydmykende nederlag da de tapte for Luxembourg.
Det var imidlertid noen lyspunkter å spore. Først og fremst gjennom vår nye stjernespiller Tom Lund, som debuterte i 1971. «Tommy» var en fantastisk spiller, og blir av mange regnet som Norges beste spiller noensinne – men selv ikke han klarte å bære laget på egen hånd, og Norge endte som regel helt sist i sine kvalifiseringsgrupper til VM og EM.
I siste halvdel av 1970-årene var det imidlertid en liten forbedring i resultatene. Anført av Tom Lund og den nye treneren Tor Røste Fossen ble det seire over både Sveits og Sverige i kvalifiseringen til VM i 1978. Sistnevnte kamp huskes nok likevel best på grunn av Svein Grøndalens grisetakling av den svenske stjernespilleren Ralf Edström. Da Norge spilte sin siste kvalifiseringskamp borte mot Sveits hadde Norge fortsatt en teoretisk mulighet til å nå sluttspillet. Kampen endte imidlertid 1-0 til sveitserne, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme.
Ved siden av A-landslaget hadde Norge også et eget OL-lag i siste halvdel av 1970-årene. Kriteriet for å spille på OL-laget var at du ikke var profesjonell, og ikke hadde spilt noen VM-kvalifiseringskamper. OL-laget var med andre ord et B-landslag, men kampene deres ble likevel regnet som offisielle landskamper i Norge – og i 1979 kvalifiserte OL-laget seg til sluttspillet i Moskva etter å ha slått Finland og Vest-Tysklands amatører i kvalifiseringen. Arne Larsen Økland ble den store helten med sitt vinnermål i den avgjørende bortekampen mot tyskerne. Økland ble forøvrig proff i tysk fotball kort tid etterpå.
Det ble imidlertid aldri noe OL-sluttspill på de norske spillerne ettersom Norge, sammen med USA og de fleste landene i Vest-Europa, boikottet Moskva-OL som protest mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan.
=== 1980-årene ===
Se også Norges landskamper 1980–1984 og Norges landskamper 1985–1989I den første landskampen i 1980-årene ble det seier over Bulgaria. En lovende start på det nye tiåret. Den gode trenden fortsatte med 6-1-seier over Finland (en kamp hvor Pål Jacobsen scoret fire mål) og seier over Sveits i VM-kvalifiseringen. At det også ble 0-4 mot England på Wembley var heller ikke noen katastrofe. Så mye bedre enn oss var tross alt engelskmennene – trodde man.
Knepne tap for Ungarn og Romania våren 1981 sikret at Norge ikke kom til noe VM-sluttspill denne gangen heller, men vi hadde fortsatt æren å spille for da selveste England inntok Ullevaal 9. september 1981. Våre fem tidligere møter med engelske heltidsproffer hadde gitt fem tap og en målforskjell på 2-24. Riktignok hadde vi slått England i Antwerpen 61 år tidligere, men det var jo mot et engelsk amatørlag. Det var med andre ord få som trodde på noe annet enn nok et tap denne høstdagen, men forhåpentlig kunne man kanskje begrense tapet til et par mål. I denne kampen hadde jo Norge Tom Lund og den nye stjernen Hallvar Thoresen tilbake på laget. Ingen av dem hadde spilt kampen på Wembley året før.
Kampen begynte heller dårlig sett med norske øyne. England tok en oppskriftsmessig ledelse ved Bryan Robson bare noen minutter etter avspark – men i stedet for å gi opp, kjempet nå de norske spillerne seg inn i kampen igjen, og midtveis i første omgang utlignet Norge da Roger Albertsen forstyrret den engelske keeperen slik at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål. Albertsen ble kreditert målet, men TV-bilder viste senere at han ikke traff ballen. Det viktigste var uansett at Norge var med i kampen igjen, og da Hallvar Thoresen satte inn det andre målet for Norge rett før pause luktet det sensasjon. Til tross for et kraftig engelsk press i andre omgang, ble det ingen flere mål, og Norge hadde (i alle fall i medias øyne) prestert sitt beste resultat noensinne. Norge hadde slått selveste England, noe som fikk radiokommentator Bjørge Lillelien til å gå helt av hengslene, og sende en hilsen til engelske personligheter som Churchill og Maggie Thatcher.
Anført av Tom Lund hadde Norge et godt lag i begynnelsen av 1980-årene. Året etter England-seieren ble Jugoslavia utklasset i en EM-kvalifiseringskamp hvor Lund, Økland og Åge Hareide scoret de norske målene – og ved utgangen av 1982 så det ut til at Norge endelig kunne klare å komme til et sluttspill igjen. Slik gikk det ikke. Tom Lund la opp midtveis i kvalifiseringen, og uten sin playmaker var Norge igjen en middelmådighet. Norge tok bare ett poeng på de resterende EM-kvalifiseringskampene, og endte nok en gang sist i gruppa.
OL-laget ble også samlet igjen, denne gangen for å kvalifisere seg til olympiaden i Los Angeles. Norge kom imidlertid bare på tredjeplass i sin gruppe bak Polen og DDR – men da østblokklandene senere valgte å boikotte OL som et slags takk for sist, fikk Norge den ledige plassen. Norge klarte å bite godt fra seg i OL-turneringen, men til tross for et vedvarende press ble det målløst i åpningskampen mot Chile. I den andre kampen ble det et knepent tap for Frankrike, og da hjalp det lite at Norge vant 2-0 over Qatar i den siste kampen. Norge ble slått ut i det innledende gruppespillet. På den lyse siden inneholdt OL-laget en rekke spillere som skulle bli viktige bidragsytere for A-landslaget i årene fremover – spillere som Per Egil Ahlsen, Terje Kojedal, Tom Sundby og ikke minst keeper Erik Thorstvedt.
I midten av 1980-årene tok landslaget to nye skalper. I 1985 vant Norge borte over de regjerende verdensmesterne fra Italia, og våren etter ble de kommende verdensmesterne Argentina slått på Ullevaal. Begge disse kampene var imidlertid privatlandskamper, og i de kampene som virkelig hadde betydning var Norge fortsatt en kasteball. Bare noen uker etter seieren over Italia tapte Norge 5-1 for Danmark i en VM-kvalifiseringskamp på Ullevaal, og i kvalifiseringen til EM i 1988 ble en imponerende seier over Frankrike etterfulgt av to strake tap for Island. Norge i 1980-årene var et lag som på en god dag i stand til å slå hvem som helst. Problemet var bare at Norge på en dårlig dag var i stand til å tape for hvem som helst – og at det var flere dårlige enn gode dager.
=== 1990-årene ===
Se også Norges landskamper 1990–1994 og Norges landskamper 1995–1999Etter en dårlig start på kvalifiseringen til EM i fotball 1992, valgte landslagssjef Ingvar Stadheim å trekke seg i oktober 1990. Han ble erstattet av U21-landslagets trener Egil «Drillo» Olsen, og dette trenerbyttet skulle innlede landslagets beste periode i moderne tid.
Drillo hadde klare oppfatninger om hvordan fotball skulle spilles, og hadde noen ufravikelige prinsipper i sin spillestil: gjennombruddshissighet, soneforsvar, at ballen alltid skulle spilles i lengderetningen, at man skulle slå langt når motstanderen var i balanse og utnytte overganger når motstanderen var i ubalanse. Spillestilen ga resultater.
Hvis man ser på enkeltspillerne var nok ikke dette det beste laget Norge noensinne hadde hatt. Strengt tatt hadde Norge anno 1990 bare to spillere som holdt høy internasjonal klasse – Erik Thorstvedt og Rune Bratseth. Disse to ble bærebjelkene i landslaget, som ellers ble supplert med unggutter som Øyvind Leonhardsen, Stig Inge Bjørnebye, Lars Bohinen og Erik Mykland.
Den første indikasjonen på at Norge hadde noe stort på gang kom i EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni 1991, hvor Norge vant 2-1 etter scoringer av Bohinen og Tore André Dahlum. Tidligere samme kveld hadde U21-landslaget slaktet Italias unggutter med hele 6-0. Noe EM-sluttspill ble det likevel ikke, men Norge hang med i gruppa helt til siste kamp og endte til slutt på en respektabel tredjeplass, bak Sovjetunionen og Italia.
Mot slutten av EM-kvalifiseringen børstet Drillo støvet av den tidligere ungdomsstjernen Kjetil Rekdal, som hadde vært ute av landslagsdiskusjonen i over to år etter et mislykket opphold i tysk fotball. Han skulle bli en av landslagets viktigste spillere i 1990-årene.
I kvalifiseringen til VM i fotball 1994, havnet Norge i gruppe med England, Nederland og Polen – en tilsynelatende umulig oppgave. Norge åpnet kvalifiseringen med å slå miniputtstaten San Marino hele 10-0. Denne kampen ble fulgt av en overraskende seier over Nederland, og da Norge også klarte uavgjort borte mot England takket være Kjetil Rekdals drømmetreff fra drøyt 20 meter begynte man for alvor å tro på VM-billett.
Veien til VM fortsatte i 1993, hvor Norge tok en flott seier mot Tyrkia og regelrett utspilte England på Ullevaal. Norge hadde marginene på sin side da bortekampen mot Nederland endte målløst, og da Norge feide Polen av banen med 3-0 i Poznan etter scoringer av Jostein Flo, Jan Åge Fjørtoft og Ronny Johnsen, var Norge klare for VM-sluttspill for første gang siden 1938. For årets prestasjoner fikk landslaget tildelt Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn». Dette er forøvrig første og eneste gang prisen er gitt til et helt lag.
I sluttspillet var Norge preget av den sterke varmen, og muligens også av stundens alvor. Turneringen begynte med seier over Mexico i en ikke altfor velspilt kamp, hvor innbytter Kjetil Rekdal ble matchvinner. Denne kampen ble fulgt av et 1-0-tap for Italia, hvilket betød at alle lagene i gruppen hadde tre poeng etter to kamper, og at Norge ville gå videre med seier over Irland, og også med uavgjort hvis kampen mellom Mexico og Italia fikk en vinner. Det endte imidlertid målløst mot Irland i en svært lite velspilt kamp, og da også Mexico-Italia endte uavgjort var Norge slått ut med minste mulige margin. Etter turneringen begynte for første gang kritiske røster høres mot Drillos spillestil, men denne kritikken falt snart til ro, i hvert fall hjemme i Norge.
Norge så lenge ut til å kvalifisere seg til EM i fotball 1996, men snublet i de siste kampene mot Tsjekkia og Nederland, og måtte dermed bli hjemme. På dette tidspunktet hadde Bratseth og Thorstvedt gitt seg, og blitt erstattet av henholdsvis Henning Berg og Frode Grodås. To andre nye fjes i neste VM-kvalifisering var de unge spissene Tore André Flo og Ole Gunnar Solskjær. Sistnevnte ble tomålsscorer da Norge vant 5-0 over Aserbajdsjan og ble senere proff i Manchester United. Flo fikk sitt store gjennombrudd da han lagde to mål i seieren over Brasil på Ullevaal i en privatlandskamp. VM-billettene ble sikret da Norge vant 1-0 borte over Aserbajdsjan i nest siste kvalifiseringskamp.
Akkurat som 60 år tidligere var Norge klare for VM i Frankrike. Historien skulle etterhvert gjenta seg på flere måter. Som i det forrige VM-sluttspillet åpnet Norge med relativt svakt spill. De to første kampene mot Marokko og Skottland endte begge uavgjort, og dermed sto man overfor en tilsynelatende umulig oppgave for å sikre videre avansement, Norge måtte slå Brasil.
23. juni 1998 i Marseille vil alltid bli husket som en merkedag i norsk fotballs historie. Det var nok Brasil som hadde det meste av spillet, og da Bebeto gav brasilianerne ledelsen etter 78 minutter trodde de fleste at kampen var over. Tore André Flo utlignet imidlertid med et flott mål bare noen minutter senere, og da samme mann ble lagt i bakken to minutter før slutt fikk Norge straffespark. Kjetil Rekdal satte ballen sikkert i mål, og Norge var klare for åttendedelsfinale, nok en gang i Marseille, og nok en gang mot Italia.
Kampen mot Italia var en spillemessig skuffelse. Italia tok en tidlig ledelse ved Christian Vieri, og i resten av kampen ble det norske angrepsspillet nøytralisert av det bunnsolide italienske forsvaret, og akkurat som i 1938 ble Norge slått ut av Italia. Drillo hadde før turneringen annonsert at han kom til å gi seg som trener etter VM, og den nye landslagssjefen ble Nils Johan Semb.
Semb fortsatte i samme løypa som Drillo. En del nye spillere kom til, blant annet Steffen Iversen, John Carew og John Arne Riise. Etter en treg start på kvalifiseringen til Fotball-EM 2000 vant Norge sine sju siste kamper, og ble til slutt en suveren gruppevinner, og Semb hadde dermed ført Norge til sitt første EM-sluttspill. Dette tiåret under ett må derfor kunne kalles landslagets beste, etter å ha gjennomført fire gode kvalifiseringer på rad, som resulterte i deltakelse i tre mesterskap.
=== 2000–2007 ===
Se også Norges landskamper 2000–2004 og Norges landskamper 2005–2009.
EM-sluttspillet begynte bra, men endte med skuffelse. I den første kampen vant Norge over Spania etter at Steffen Iversen scoret på et typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Norge for Rest-Jugoslavia, men kunne likevel avgjøre selv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot Slovenia ville holde hvis Jugoslavia slo Spania, eller hvis den endte uavgjort.
Det ble til slutt målløst mellom Norge og Slovenia i det som må kunne beskrives som en begredelig kamp. I den andre kampen ledet Jugoslavia 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det virket som om Norge likevel hadde klart å gå videre. Spania scoret imidlertid to kjappe mål på overtid og vant kampen. Dermed var Norge slått ut, og denne gangen var det ikke bare i utlandet at landslaget måtte tåle kritikk. Også hjemme i Norge ble spillestilen og taktikken slaktet i media.
En svak start på kvalifiseringen til VM i 2002 bidro ikke til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spilte kamper sto Norge bokført med fattige to poeng, og etter et tiår med nesten bare oppturer ble det klart at VM i Japan og Sør-Korea ville bli spilt uten norsk deltagelse. Norge avsluttet kvalifiseringen med tre strake seire, men på det tidspunktet var det for sent.
Til tross for økende mistillit forble Semb i sjefsstolen også i den påfølgende EM-kvalifiseringen, hvor Norge til slutt kapret andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som ble spilt i Spania, ble det et knepent 2–1 tap, hvilket sørget for optimisme foran returkampen på Ullevaal. Returkampen ble imidlertid et mareritt. Spanjolene var best i absolutt alt, og vant til slutt 3–0. Dermed ble det ikke noe EM-sluttspill, og etter denne kampen valgte Semb å gå av, etter selv å ha erklært at det var naturlig å bare ha to forsøk på å føre Norge til mesterskap før noen andre fikk prøve seg.
Norges nye landslagssjef ble den gamle storspilleren Åge Hareide, som kom fra trenerjobben i Rosenborg og ble ansatt i januar 2004. Hareides «Nye Norge» vant sine seks første kamper. Riktignok var mange av disse kampene mot annenrangs motstand, men de gode resultatene skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringen til VM i 2006 ble resultatene svært varierende, fra en imponerende 3–0 seier over Slovenia til en skuffende uavgjort mot Moldova og hjemmetap for Skottland. Norge endte til slutt på andreplass i gruppen, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gangen mot Tsjekkia. Norge leverte en hederlig innsats i Praha, etter en svært dårlig kamp på Ullevaal. Begge kampene endte imidlertid med ettmålstap, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme.
I kvalifiseringen til EM 2008 startet Norge bra med en seier borte mot Ungarn, resultatene var ujevne og i begynnelsen av 2007 ledet Norge 2–0 borte mot Tyrkia. Etter to keepertabber av Thomas Myhre endte kampen 2–2. Etter denne kampen så det nesten umulig ut å nå EM. Men resultatene forbedret seg kraftig i løpet av sommeren, der Norge vant 4–0 både over Malta og Ungarn hjemme, og 1–0 borte mot Moldova. Sommeren fortsatte med seier i en privatlandskamp hjemme mot Argentina 2–1. På høsten spilte landslaget 2–2 hjemme mot Hellas, og Norge kunne sikre seg en plass i EM-sluttspillet med uavgjort hjemme mot Tyrkia. Norge tok ledelsen, men kampen endte i skuffelse og Tyrkia vant til slutt 2–1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng hjemme mot Bosnia samtidig som Norge måtte slå Malta borte. Norge vant, men Tyrkia gjorde jobben hjemme og Norge havnet da på tredjeplass i gruppen, ett poeng bak Tyrkia og to bak Hellas.
Norge endte dermed opp som beste treer i Europa, i en kvalifisering hvor de to beste fra hver gruppe gikk til EM, mens man i de to foregående kvalifiseringene hadde røket ut i play-off. Perioden kan vel kjennetegnes av at man var «akkurat ikke god nok», selv om man fremdeles hadde spillere i store internasjonale klubber og ligaer som i 1990-årene, og det var langt fra krisestemning. I tillegg ble det fremdeles scoret en del mål. Steffen Iversen ble for eksempel toppscorer i siste kvalifisering, i Norges gruppe, med 7 mål. Like bak kom John Carew med 4 mål. Carew som på dette tidspunktet kanskje var på høyden av sin karriere. Det samme kan sies om John Arne Riise. Midt i kvalifiseringen la imidlertid Ole Gunnar Solskjær opp, som en av Norges største landslagshelter gjennom tidene, men først etter å ha vært sterkt medvirkende i 4-1 seieren over Ungarn borte.
=== 2008–2016 ===
Se også Norges landskamper 2005–2009 og Norges landskamper 2010–2014.Krisestemning skulle det derimot bli. Den 8. desember 2008 trakk Åge Hareide seg som landslagstrener, etter et helt år uten seier for landslaget. Det var da 30 år siden det norske landslaget hadde spilt et helt kalenderår uten seier. Senest var under Tor Røste Fossen i 1978Det ble i januar 2009 kjent at Egil Olsen gjorde comeback som landslagstrener for Norge. Drillos nye lag fikk to sterke borteseire i vennskapskamper, mot Tyskland og Sveits, men klarte ikke å rette opp den dårlige starten i kvalifiseringen til VM i 2010, og røk med ti poeng på åtte kamper ut som den svakeste toeren i de ni kvalifiseringsgruppene. Norge tapte for Nederland borte, og spilte uavgjort mot Island og Makedonia borte, men vant sine to hjemmekamper mot Skottland og Makedonia.
Egil Olsen inngikk etter kvalifiseringen en avtale om å lede Norge i kvalifiseringen til EM 2012, før Ståle Solbakken skulle ta over.
Sesongen 2010 ble et strålende år for Drillo og Norge. Da alle kampene var spilt hadde de vunnet syv kamper og tapt kun to, herunder en seier i en vennskapskamp mot Frankrike. EM-kvalifiseringen gikk også strålende: Man ledet gruppa med ni poeng på 3 kamper, etter seire mot Island, Portugal og Kypros. Første halvår av 2011 gikk noe dårligere, bl.a. med et uavgjortsresultat hjemme mot Danmark, og et tap borte mot Portugal, men man var fremdeles med godt mot. For det første hang man greit med i kvalifiseringen, og for det andre ble Norge også, for første gang siden kvalifiseringen til VM 2002, førsteseedet, da gruppene til kvalifiseringen til VM 2014 ble trukket i juli. De gode resultatene den siste tiden hadde gjort at Norge nå lå langt høyere på FIFA-rankingen enn på lenge. Andre halvår ble et antiklimaks. Etter å ha tapt borte mot Danmark, endte Norge opp på tredjeplass i gruppa, med samme poengsum som Portugal på andreplass, og Norge mistet igjen play-off og et eventuelt mesterskap. Landslagsåret ble så avsluttet på en ganske trist måte med et 4-1 tap borte for Wales.
På dette tidspunktet skulle som nevnt egentlig Ståle Solbakken ta over laget, men Solbakken hadde i mellomtiden kommet til enighet med fotballforbundet om å avbryte kontrakten, og ble trener for det tyske laget 1. FC Köln. Dermed fortsatte Drillo en kvalifisering til.
Opptakten til denne kvalifiseringen ble brukt til vennskapskamper mot EM-klare land som England, Kroatia og Hellas, hvor Drillo etter eget utsagn ønsket å teste laget og da spesielt etablerte spillere mot god europeisk motstand. Resultatet var ikke veldig oppløftende sett med norske øyne, og medførte en del utskiftinger på laget hvor særlig mange nye unge spillere kom til. Det var dermed en viss nervøs optimisme da kvalifiseringen begynte høsten 2012: Man hadde havnet i en av de «enkleste» kvalifiseringsgruppene noensinne, men var samtidig midt inne i et generasjonsskifte.
Kvalifiseringen gikk ganske dårlig for Norge. Tonen var satt med tap for Island i første kamp, og Norge endte til tross for førsteseedingen til slutt opp på 4.-plass i gruppa, og var dårligere på innbyrdes oppgjør mot samtlige rivaler bortsett fra tabelljumbo Kypros. Den 27. september 2013 ble Per-Mathias Høgmo ansatt som ny landslagssjef for herrelandslaget. Han ledet dermed laget i de to siste kvalifiseringskampene.
Norges ble nummer tre i sin gruppe i kvalifiseringen for EM i fotball 2016 (Euro 2016) som spiltes i Frankrike. Norge ble slått av Italia og Kroatia, mens Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta havnet på plassene bak Norge. Med tredjeplass i gruppen var Norge sikret play-off mot Ungarn.
Norge tapte play-off-duellen mot Ungarn og kom dermed ikke til EM i Frankrike. VM-kvalifiseringen mot VM 2018 startet forferdelig dårlig. Høgmo trakk seg og etter mye samtaler og rykter ble Lars Lagerbäck presentert som ny sjef for landslaget.
=== 2017–dd ===
Se også Norges landskamper 2015–2019 og Norges landskamper 2020–dd.Den dårlige starten på VM-kvalifiseringen gjorde at Norge havnet bakpå i sin kvalifiseringsgruppe, og etter tap for Nord-Irland var i realiteten alle mulighet ute for Norge å komme til VM 2018. Den 4. september 2017 spilte Norge mot Tyskland på bortebane. Dette ble en av de største tap for Norge noensinne, og det største tapet for landslaget på 45 år. Tyskland vant kampen med 6–0 og Norge ble utspilt.Det nye turneringsformatet Nasjonsligaen ble innført av UEFA høsten 2017 for å redusere antall uvesentlige vennskapskamper og for å gi flere nasjoner en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball. Norge ble plassert på nivå C etter deres rangering på høsten 2017 og spilte sine kamper mot Kypros, Bulgaria og Slovenia i siste halvdel av 2018. Norge vant sin kvalifiseringsgruppe og rykket dermed opp én divisjon til UEFA Nations League 2020-2021. Norge ble som én av fire gruppevinnere i Nations League 2018-2019 også tildelt en ekstra mulighet til å kvalifisere seg til EM i fotball 2020 gjennom kvalifiseringsspill, uavhengig av resultater gjennom den ordinære EM-kvalifiseringen i 2019.
I kvalifiseringen til EM i fotball 2021 endte Norge på tredjeplass i Gruppe F, bak Spania og Sverige, og greide dermed ikke å kvalifisere seg til EM i fotball 2021 på ordinært vis. Norge spilte derimot semifinale i playoff mot Serbia i oktober 2020, men tapte kampen 1–2 og klarte ikke å ta seg videre til finalen, og Norge mistet dermed sin siste mulighet til å kvalifisere seg til EM i 2021. Norge spilte deretter i UEFA Nations League 2020-2021 divisjon B, sammen med Østerrike, Romania og Nord-Irland, og endte på andreplass i gruppen. Norge beholdt dermed plassen sin i divisjon B til neste utgave av Nations League.
Den tidligere landslagsspilleren Ståle Solbakken tok over som landslagstrener etter Lars Lagerbäck høsten 2020. I mars 2021 utnevnte han Martin Ødegaard som ny landslagskaptein. Norge gikk inn i kvalifisering til Fotball-VM 2022, i kvalifiseringsgruppe G, sammen med blant andre Nederland og Tyrkia.
Norge klarte ikke å kvalifisere seg til det omstridte VM i Qatar 2022 etter et 2-0 tap mot Nederland på De Kuip 16. november. Dermed fortsetter Norges mesterskapstørke til minst 2024, når EM i fotball 2024 skal arrangeres i Tyskland. Da kan Norge forhåpentligvis kvalifisere seg til sitt første mesterskap og EM på 24 år.
== Landslagstrenere ==
På grunn av dårlig økonomi hadde man ikke noen fast ansatt landslagstrener før 1953, men man engasjerte trenere under blant annet OL 1912, 1920 og 1952, og også under noen sommersesonger. Fra 1935 til 1953 var fotballforbundets generalsekreter Asbjørn Halvorsen lagleder for det norske landslaget. Frem til 1970-årene ble laget tatt ut av Uttakingskomitéen (UK). Øivind Johannessen var den første landslagstreneren som selv tok ut laget. Svenskene Axel Ahlqvist og Birger Möller var leid inn som kondisjonstrenere 1916, Möller også i 1920.
=== Nåværende trenere og støtteapparat ===
== Nåværende tropp ==
Oppdatert 20. november 2022
Norges tropp til vennskapskampene mot Irland torsdag 17. november 2022 kl. 20:45 og Finland søndag 20. november 2022 kl. 14:00.
=== Andre spillere ===
Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.
== Resultater i mesterskap ==
Regelendring for de Olympiske leker etter 1988. OL-lag måtte etter dette baseres på U23-spillere. Kvalifisering etter 1988 er utført av Norges U21-herrelandslag i fotball.
== Statistikk og rekorder ==
=== Største seire ===
12–0 over Finland (1946)
11–0 over USA (1948)
10–0 over San Marino (1992)
=== Største tap ===
0–12 mot Danmark (1917)
0–10 mot Sverige (1945)
0–9 mot Sverige (1913), Polen (1963) og Nederland (1972)
=== Kamper med flest tilskuere ===
Liste med alle landskamper med over 60 000 tilskuere, ifølge statistikk hos NFF fra 1908 til 2004.. Av disse seksten kampene har Norge vunnet én, spilt tre uavgjort og tapt tolv. Målforskjellen er 8–47.
=== Spillerstatistikk ===
Spillere i kursiv i listene under er fortsatt aktive. Oppdatert t.o.m. 12. juni 2022.
==== Yngste debutanter ====
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske landslagsspillere i fotball for herrer
Liste over Norges herrelandslag i fotball tropper til mesterskap
Nordisk mesterskap i fotball
Gullklokka
Bronselaget
Norges kvinnelandslag i fotball
Samelandslaget
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jensen, Øyvind Steen (2016). Bronselaget – Historien om Norges største fotballhelter. Oslo: Historie & Kultur. ISBN 978-82-832-3011-6.
Lien, Marius (2018). Miraklet i Marseille – Da Norge slo Brasil. Oslo: Gloria forlag. ISBN 978-82-936-7005-6.
Løfaldli, Birger (2017). Landslaget – Fra verdenstoppen til fotballens bakgård. Oslo: Kagge forlag. ISBN 978-82-489-2033-5.
Olsen, Egil, Arne Scheie, Per Jorsett og Otto Ulseth (1997). Landslaget – Det norske fotballandslagets historie. Oslo: J.M. Stenersens forlag. ISBN 978-82-720-1210-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Tjærnås, Lars (2013). Vi har scoret i Marseille – Fortellingen om Drillos og 90 minutter som snudde Norge på hodet. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-054-5104-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway national football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Alle Norges landskamper på fotballen.eu
Alle Norges landskamper på www.fotball.no | Maratontabell for Norges herrelandslag i fotball er en liste med historisk oversikt over samtlige motstandere til Norges herrelandslag i fotball som er listeført av Norges Fotballforbund, siden den aller første landskampen mot den 12. juli 1908, og frem til siste oppdatering av siden. | 194,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valkyriegata_(Oslo) | 2023-02-04 | Valkyriegata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Majorstuen'] | Valkyriegata (1–21, 2–8) er en gate på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den går fra krysset ved Bogstadveien og Sorgenfrigata, der Bogstadveien gjør en knekk mot nordvest, mens Valkyriegata fortsetter rett frem for Bogstadveiens tidligere løp, og til Harald Hårfagres gate. Fortsettelsen av gateløpet deretter kalles Slemdalsveien.
Gaten fikk navn i 1896 etter valkyrjene i norrøn mytologi, som også gir navn til plassen ved begynnelsen av gaten.
Bebyggelsen langs gaten er overveiende bygårder med forretninger i gateetasjen og leiligheter i øvrige etasjer. Langs sørvestsiden utenfor Kirkeveiringen er Majorstuen T-banestasjon og en drosjeholdeplass. Det går trikk langs den delen som er innenfor Kirkeveiringen, og ut i Kirkeveien mot Frogner plass.
| Valkyriegata (1–21, 2–8) er en gate på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den går fra krysset ved Bogstadveien og Sorgenfrigata, der Bogstadveien gjør en knekk mot nordvest, mens Valkyriegata fortsetter rett frem for Bogstadveiens tidligere løp, og til Harald Hårfagres gate. Fortsettelsen av gateløpet deretter kalles Slemdalsveien.
Gaten fikk navn i 1896 etter valkyrjene i norrøn mytologi, som også gir navn til plassen ved begynnelsen av gaten.
Bebyggelsen langs gaten er overveiende bygårder med forretninger i gateetasjen og leiligheter i øvrige etasjer. Langs sørvestsiden utenfor Kirkeveiringen er Majorstuen T-banestasjon og en drosjeholdeplass. Det går trikk langs den delen som er innenfor Kirkeveiringen, og ut i Kirkeveien mot Frogner plass.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Valkyriegata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 607. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Valkyriegata (1–21, 2–8) er en gate på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Den går fra krysset ved Bogstadveien og Sorgenfrigata, der Bogstadveien gjør en knekk mot nordvest, mens Valkyriegata fortsetter rett frem for Bogstadveiens tidligere løp, og til Harald Hårfagres gate. | 194,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vivian_S%C3%B8rmeland | 2023-02-04 | Vivian Sørmeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske Idol-deltakere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Vivian Sørmeland (født 8. juli 1985 i Osen) er en norsk sanger fra Trondheim som i mai 2006 ble nummer tre i Idol på TV 2. I 2011 startet hun som korist i bandet Donkeyboy, og i 2012 overtok hun, etter Linnea Dale, som gjestevokalist i bandet sammen med Elisabeth Sæverås, et engasjement som har vært av og på utover 2013 og 2014.
| Vivian Sørmeland (født 8. juli 1985 i Osen) er en norsk sanger fra Trondheim som i mai 2006 ble nummer tre i Idol på TV 2. I 2011 startet hun som korist i bandet Donkeyboy, og i 2012 overtok hun, etter Linnea Dale, som gjestevokalist i bandet sammen med Elisabeth Sæverås, et engasjement som har vært av og på utover 2013 og 2014.
== Diskografi ==
SinglerAnyone Who's Anyone (2009)
Ocean Angel (2012), med JariDeltar påIdol: Idol 2006 (2006)
Sukkerchok: De 1000 drømmes nat (2010)
Donkeyboy: Pull of the Eye (2012)
Donkeyboy: Silver Moon (2012)
Supermale: Mo Sista Mo Go (2014)
Donkeyboy: The Hits (2014)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Blogg
(en) Vivian Sørmeland på Internet Movie Database | Vivian Sørmeland (født 8. juli 1985 i Osen) er en norsk sanger fra Trondheim som i mai 2006 ble nummer tre i Idol på TV 2. | 194,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aserbajdsjan_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Aserbajdsjan under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjan under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Aserbajdsjan i 2002'] | Aserbajdsjan deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Aserbajdsjan tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Aserbajdsjan deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Aserbajdsjan tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Aserbajdsjan deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordalgata_(Oslo) | 2023-02-04 | Jordalgata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Gamle Oslo'] | Jordalgata (11, 2–14) er en gate på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra Åkebergveien til Jordal Idrettspark.
Gaten fikk navn i 1891.
Husene i nr. 4–10 på nordsiden av gata ble bygget som funksjonærboliger for Botsfengselet.
| Jordalgata (11, 2–14) er en gate på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra Åkebergveien til Jordal Idrettspark.
Gaten fikk navn i 1891.
Husene i nr. 4–10 på nordsiden av gata ble bygget som funksjonærboliger for Botsfengselet.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jordalgata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 286. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oslo kommunes bydelsoversikt | Jordalgata (11, 2–14) er en gate på Galgeberg i bydel Gamle Oslo. Den går fra Åkebergveien til Jordal Idrettspark. | 194,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljabrudiagonalen_tunnel | 2023-02-04 | Ljabrudiagonalen tunnel | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1980', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Veitunneler i Oslo'] | Ljabrudiagonalen tunnel er en 144 meter lang tunnel med ett løp på Ljan i Oslo. Den er del av Ljabrudiagonalen.
| Ljabrudiagonalen tunnel er en 144 meter lang tunnel med ett løp på Ljan i Oslo. Den er del av Ljabrudiagonalen.
== Referanser == | Ljabrudiagonalen | 194,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C4%9Bra_Jourov%C3%A1 | 2023-02-04 | Věra Jourová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Okres Třebíč', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske politikere'] | Věra Jourová (født 18. august 1964 i Třebíč) er en tsjekkisk politiker (ANO 2011). Hun er fra 1. desember 2019 Tsjekkias EU-kommissær og visepresident i Von der Leyen-kommisjonen.
Jourová var fra 1. november 2014 Tsjekkias EU-kommissær i Juncker-kommisjonen med ansvar for justis-, forbruker- og likestillingsspørsmål. Jourová ble i januar 2014 utnevnt som sitt lands utviklingsminister i regjeringen Bohuslav Sobotka, og hun var medlem av Tsjekkias parlament fra 2011. I 2019 ble hun foreslått og senere valgt som visepresident i Von der Leyen-kommisjonen med arbeidsområdet «verdier og gjennomsiktighet».
| Věra Jourová (født 18. august 1964 i Třebíč) er en tsjekkisk politiker (ANO 2011). Hun er fra 1. desember 2019 Tsjekkias EU-kommissær og visepresident i Von der Leyen-kommisjonen.
Jourová var fra 1. november 2014 Tsjekkias EU-kommissær i Juncker-kommisjonen med ansvar for justis-, forbruker- og likestillingsspørsmål. Jourová ble i januar 2014 utnevnt som sitt lands utviklingsminister i regjeringen Bohuslav Sobotka, og hun var medlem av Tsjekkias parlament fra 2011. I 2019 ble hun foreslått og senere valgt som visepresident i Von der Leyen-kommisjonen med arbeidsområdet «verdier og gjennomsiktighet».
== Referanser == | Věra Jourová (født 18. august 1964 i Třebíč) er en tsjekkisk politiker (ANO 2011). | 194,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stre_Neset_kraftverk | 2023-02-04 | Østre Neset kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Clemens Kraft', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2014', 'Kategori:Kraftverk i Lund', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siravassdraget', 'Kategori:Småkraftverk i Rogaland'] | Østre Neset kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland.
Det ligger i samme bygning som Vestre Neset kraftverk.
Det utnytter et fall på 207 meter fra Ljosvatnet.
Installert effekt er 1,6 MW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 4,9 GWh.
Utløpet går rett i inntaksdammen til Nedre Neset kraftverk.
| Østre Neset kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland.
Det ligger i samme bygning som Vestre Neset kraftverk.
Det utnytter et fall på 207 meter fra Ljosvatnet.
Installert effekt er 1,6 MW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 4,9 GWh.
Utløpet går rett i inntaksdammen til Nedre Neset kraftverk.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
== Se også ==
Lund kommune
Clemens Kraft | Østre Neset kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland. | 194,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Belgia i 2002'] | Belgia deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Belgia tok to medaljer under mesterskapet.
| Belgia deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Belgia tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Athletic Association | Belgia deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosnia-Hercegovina_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Bosnia-Hercegovina deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøveren fra Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Bosnia-Hercegovina deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøveren fra Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Bosnia-Hercegovina deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 2002'] | Bulgaria deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Bulgaria deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dimitris_Avramopoulos | 2023-02-04 | Dimitris Avramopoulos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Greske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paul Harris Fellow', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dimitris Avramopoulos (gresk: Δημήτρης Αβραμόπουλος, født 6. juni 1953 i Athen) er en gresk karrierediplomat og politiker (Nea Dimokratia). Fra 2013 til 2014 var han sitt lands forsvarsminister. Tidligere var han utenriksminister, helseminister, turistminister og dessuten ordfører i Athen. Avramopoulos var fra 2014 til 2019 Hellas' EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for migrasjon og internpolitikk.
| Dimitris Avramopoulos (gresk: Δημήτρης Αβραμόπουλος, født 6. juni 1953 i Athen) er en gresk karrierediplomat og politiker (Nea Dimokratia). Fra 2013 til 2014 var han sitt lands forsvarsminister. Tidligere var han utenriksminister, helseminister, turistminister og dessuten ordfører i Athen. Avramopoulos var fra 2014 til 2019 Hellas' EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for migrasjon og internpolitikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dimitris Avramopoulos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dimitris Avramopoulos (gresk: Δημήτρης Αβραμόπουλος, født 6. juni 1953 i Athen) er en gresk karrierediplomat og politiker (Nea Dimokratia). | 194,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estland_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Estland under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Estland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Estland i 2002'] | Estland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Estland tok to medaljer under mesterskapet.
| Estland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Estland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Estland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Georgia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Georgia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Georgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Georgia deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Georgia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Georgia deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Georgia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Georgia deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2002 i Hellas', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Hellas deltok med 51 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Hellas tok seks medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med 51 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Hellas tok seks medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Hellas deltok med 51 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spansk_gyvel | 2023-02-04 | Spansk gyvel | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Spansk gyvel (Spartium junceum) er en busk i erteblomstfamilien. Den er den eneste arten i slekten Spartium.
Den blir 1–3 m høy med opprette, sivlignende greiner. Bladene er små og enkle, og de faller tidlig av. Blomstene er gule, sitter i endestilte klaser og dufter søtt. Belgen er 5–8 cm lang. Arten vokser i åpen skog, maquis og langs vegkanter, helst på kalkholdig jord. Den er utbredt i nesten hele middelhavsområdet, men mangler på Kypros og noen andre steder i øst. Busken finnes nordover til Midt-Frankrike, men er naturalisert mange andre steder, for eksempel på Krim og i Transkaukasia.
| Spansk gyvel (Spartium junceum) er en busk i erteblomstfamilien. Den er den eneste arten i slekten Spartium.
Den blir 1–3 m høy med opprette, sivlignende greiner. Bladene er små og enkle, og de faller tidlig av. Blomstene er gule, sitter i endestilte klaser og dufter søtt. Belgen er 5–8 cm lang. Arten vokser i åpen skog, maquis og langs vegkanter, helst på kalkholdig jord. Den er utbredt i nesten hele middelhavsområdet, men mangler på Kypros og noen andre steder i øst. Busken finnes nordover til Midt-Frankrike, men er naturalisert mange andre steder, for eksempel på Krim og i Transkaukasia.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 200–201. ISBN 82-512-0355-4.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 93. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 84. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Spansk gyvel i Encyclopedia of Life
(en) Spansk gyvel i Global Biodiversity Information Facility
(en) Spansk gyvel hos ITIS
(en) Spansk gyvel hos NCBI
(en) Spansk gyvel hos The International Plant Names Index
(en) Spansk gyvel hos Tropicos
(en) Kategori:Spartium junceum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Spartium junceum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Spartium junceum – detaljert informasjon på Wikispecies | Spansk gyvel (Spartium junceum) er en busk i erteblomstfamilien. Den er den eneste arten i slekten Spartium. | 194,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarbakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Jarbakken (Oslo) | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Holmen (delområde i Oslo)'] | Jarbakken (1-7; ingen partallsadresser) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Arnebråtveien forbi Voksen skole og ender som blindvei ved Voksen kirke.
Gaten fikk navn i 1891 etter to husmannsplasser som siden er revet, skjønt våningshuset fra Søndre Jarbakken er gjenoppført ved Voksen skole under navnet Jarbakkstua. Gårdene har også gitt navn til et OBOS-borettslag på Hovseter.
| Jarbakken (1-7; ingen partallsadresser) er en vei på Voksen i bydel Vestre Aker i Oslo. Den går fra Arnebråtveien forbi Voksen skole og ender som blindvei ved Voksen kirke.
Gaten fikk navn i 1891 etter to husmannsplasser som siden er revet, skjønt våningshuset fra Søndre Jarbakken er gjenoppført ved Voksen skole under navnet Jarbakkstua. Gårdene har også gitt navn til et OBOS-borettslag på Hovseter.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Jarbakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 280. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (J)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Jarbakken | 194,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Compliance_(film) | 2023-02-04 | Compliance (film) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2012'] | Compliance er en amerikansk dramafilm fra 2012 skrevet og regissert av Craig Zobel. Filmen hadde premiere under Sundance Film Festival i januar 2012.
Filmen handler om en svindler som påstår at han er en politimann og som overbeviser sjefen ved en fast-food-restaurant om at en ansatt ved spisestedet har gjort noe ulovlig. Innringeren får sjefen ved restauranten til å utføre flere påtrengende og krenkende prosedyrer mot en kvinnelig ansatt. Filmen er basert på virkelige hendelser fra en rekke hendelser over en tiårs-periode i USA som involverte en mann som ringte til restauranter og utga seg for å være en politimann som krever at sjefen gjennomfører kroppsvisitasjon på kvinnelige ansatte på vegne av "politiet". Filmen refererer også til Milgram-eksperimentet, og handler om hvor langt enkelte mennesker er villig til å gå når de får ordre fra personer med autoritet.
| Compliance er en amerikansk dramafilm fra 2012 skrevet og regissert av Craig Zobel. Filmen hadde premiere under Sundance Film Festival i januar 2012.
Filmen handler om en svindler som påstår at han er en politimann og som overbeviser sjefen ved en fast-food-restaurant om at en ansatt ved spisestedet har gjort noe ulovlig. Innringeren får sjefen ved restauranten til å utføre flere påtrengende og krenkende prosedyrer mot en kvinnelig ansatt. Filmen er basert på virkelige hendelser fra en rekke hendelser over en tiårs-periode i USA som involverte en mann som ringte til restauranter og utga seg for å være en politimann som krever at sjefen gjennomfører kroppsvisitasjon på kvinnelige ansatte på vegne av "politiet". Filmen refererer også til Milgram-eksperimentet, og handler om hvor langt enkelte mennesker er villig til å gå når de får ordre fra personer med autoritet.
== Sammendrag ==
Sandra, daglig leder ved en fast-food-restaurant blir oppringt fra noen som identifiserer seg som en politimann som heter Daniels. Mannen påstår å ha vært i kontakt med sjefen til Sandra angående en kunde som angivelig skal ha blitt ranet av en ansatt ved spisestedet. Daniels hevder at han leter gjennom den mistenktes bolig, men blir værende på telefonen mens Sandra henter den ansatte og leter gjennom klærne til den ansatte før politiet kan komme til stedet. Sandra identifiserer Becky som den skyldige basert på innringerens beskrivelse, og innringeren bekrefter at det var navnet han ble gitt av kunden som skal ha blitt frastjålet vesken sin. Becky benekter tyveriet, og på befaling av politimannen, går hun til kontoret ved restauranten hvor et overvåkningskamera er plassert. En annen ansatt ved restauranten blir brakt inn på kontoret. Han som ringer krever at de andre ansatte leter gjennom Beckys klær igjen, men ingenting blir funnet denne gangen heller.
Innringeren beordrer Sandra å ta av Beckys klær og kroppsvisitere henne, og hvis Becky ikke gjør som hun får beskjed om vil hun havne i fengsel for å ha motsatt seg politiet. Innringeren påstår også at politiet ransaker Beckys hjem på grunn av mistanker om at broren hennes driver med narkotika, og Becky kan muligens være involvert i saken så at hun stripper naken og blir ransaket er avgjørende. Til slutt blir alle Beckys klær fjernet. Ingenting blir funnet, og hun får gitt et forkle til å dekke seg selv med. Sandra får beskjed om å legge alle klærne sine i en pose som skal inspiseres av politiet som skal lete etter spor av marihuana på klærne så snart de får tid. Sandra insisterer på at hun må fortsette jobben sin ved restauranten og hun har det veldig travelt, så Daniels gir en mannlig ansatt ordre om å holde vakt over Becky. En ansatt, Kevin, kommer til kontoret, og etter å ha snakket med Daniels stiller Kevin spørsmål ved innringerens motiver og han forlater kontoret. Til slutt skal Sandras forlovede, Van, holde vakt og han stiller også spørsmål ved den angivelige politimannen i telefonen.
Etter ordre fra mannen i telefonen, fjerner Becky forkleet sitt, og hun må hoppe flere ganger opp og ned naken foran Van under påskudd av at narkotika kan være skjult i kroppsåpningene hennes. Becky protesterer mot behandlingen, og Daniels gir Van ordre om å klaske henne på baken for å ha vært respektløs. Til slutt, blir Becky tvunget til å utføre oralsex på Van som deretter går sin vei med skyldfølelse og han blir erstattet av vaktmesteren Harold. Men Harold lar seg ikke lure av mannen i telefonen, og han blir opprørt over Daniels 'forespørsler. Harold forteller Sandra om hva Daniels ba ham om, og hun ringer endelig til sjefen sin. Hun oppdager at sjefen hennes har vært hjemme hele dagen fordi han var syk, og han hadde ingen anelse om noen etterforskning. Politiet kommer og eskorter Becky vekk fra restauranten og de begynner å etterforske hendelsen. De oppdager at lignende hendelser har skjedd ved flere andre restauranter. Etterhvert blir Daniels identifisert og pågrepet på jobb. Han var en familiemann som jobbet som telefonselger. Becky kontakter en advokat og planlegger et søksmål. Sandra blir senere arbeidsledig, og har ikke lenger noe forhold til Van. Sandra blir intervjuet av en journalist, men advokaten hennes sier at det er enkelte spørsmål hun ikke burde svare på. Filmen avsluttes med en tekst som sier at over 70 lignende hendelser fant sted i 30 amerikanske delstater frem til 2004 da den skyldige ble avslørt og stanset.
== Rolleliste ==
Ann Dowd som Sandra
Dreama Walker som sjefen Becky.
Pat Healy som innringeren ("Politimannen Daniels")
Bill Camp som Van
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Compliance på Internet Movie Database
(sv) Compliance i Svensk Filmdatabas
(fr) Compliance på Allociné
(nl) Compliance på MovieMeter
(en) Compliance på AllMovie
(en) Compliance på Rotten Tomatoes
(en) Compliance på Metacritic
(en) Compliance på Box Office Mojo | USA | 194,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Frankrike i 2002'] | Frankrike deltok med 66 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Frankrike tok sju medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 66 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Frankrike tok sju medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Frankrike deltok med 66 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport på Island i 2002'] | Island deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Island deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Island deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Israel_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Israel under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Israel under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Israel i 2002'] | Israel deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Israel tok en medalje under mesterskapet.
| Israel deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Israel tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Israel deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Jugoslavia deltok med ni utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Jugoslavia vant ingen medaljer i mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med ni utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Jugoslavia vant ingen medaljer i mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Athletic Association | Jugoslavia deltok med ni utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hviterussland_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Hviterussland under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarus under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Belarus i 2002'] | Belarus deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Belarus tok en medalje under mesterskapet.
| Belarus deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Belarus tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Belarus deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Kroatia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2002 i Kroatia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kroatia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Kroatia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Kroatia tok en medalje under mesterskapet.
| Kroatia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Kroatia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Kroatia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABBratsberg%C2%BB_(1884) | 2023-02-04 | DS «Bratsberg» (1884) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Skip bygget i Tyskland', 'Kategori:Skip fra 1884'] | DS «Bratsberg» var et dampskip som ble levert til Jørgen C. Knudsen i Porsgrunn i 1884. Overtatt av Gunnar Knudsen, også Porsgrunn, i 1890.
Skipet hadde én dampmaskin på 110 hestekrefter, og ble bygget i Rostock i 1884. Det var 238 fot langt og 33 fot bredt. I 1894 ble det ombygget med en kraftigere maskin på 500 hestekrefter ved Akers mekaniske verksted. Dampskipet ble solgt og flyttet til Japan i 1905 og omdøpt «Oshima Maru». Det grunnstøtte i Korea i 1907.
| DS «Bratsberg» var et dampskip som ble levert til Jørgen C. Knudsen i Porsgrunn i 1884. Overtatt av Gunnar Knudsen, også Porsgrunn, i 1890.
Skipet hadde én dampmaskin på 110 hestekrefter, og ble bygget i Rostock i 1884. Det var 238 fot langt og 33 fot bredt. I 1894 ble det ombygget med en kraftigere maskin på 500 hestekrefter ved Akers mekaniske verksted. Dampskipet ble solgt og flyttet til Japan i 1905 og omdøpt «Oshima Maru». Det grunnstøtte i Korea i 1907.
== Referanser == | DS «Bratsberg» var et dampskip som ble levert til Jørgen C. Knudsen i Porsgrunn i 1884. | 194,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene på Kypros', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Kypros deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Kypros deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen | 2023-02-04 | Litauen | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Litauen', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1918', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990'] | Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
| Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
== Geografi ==
Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.
Litauen grenser til følgende land:
Latvia (landgrense: 610 km)
Belarus (landgrense: 724 km)
Polen (landgrense: 110 km)
Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km)Grensen mellom Litauen og Polen adskiller Kaliningrad, en russisk eksklave, fra Belarus ved den såkalte Suwałki-korridoren.Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.
Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)
Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen.
Største innsjø: Drūkšiai 44,79 km².
Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %.
Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.
=== Litauen på tvers ===
Litauen består av følgende landskap:
Lavlandet ved kysten,
Høylandet i Samogitia,
Lavlandet ved Venta i innlandet,
Høylandet i Suduva,
Høylandet i Dzūkija,
Høylandet i Aukštaitia,
Slettene i sørøst,
Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena.Žemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl.
Aukštaitija er høylandet i sørøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: Aukštojasbakken som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, Trakai. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
Suvalkija er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis og Kalvarija.
Dzūkija er det nordøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.
=== Klima ===
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 °C i januar og 16 °C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6 °C i januar og 16 °C i juli. 20 °C er hyppig på sommerdager og 14 °C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35 °C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20 °C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34 °C i kystområdene og -43 °C øst i Litauen.
Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800 mm på kysten, 900 mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.
Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.Litauen opplevde tørke i 2002, noe som førte til skog- og torvmyr-branner. Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.
Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:
== Demografi ==
Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske stammer som f.eks. jotvingerne, gammelprøysserne og selerne.
Av befolkningen i dag er 85 % litauere, 6 % polakker og 5 % russere. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278 000 personer, emigrert.
Landet har ingen statskirke, men den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende.
BNP pr. person: USD 23,433
=== Endringer i befolkningens størrelse etter 1994 ===
Litauens befolkning gikk ned med over 300 000 innbyggere fra 1994 til omkring 2010. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. (Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)
=== Religion ===
Landet har ingen statskirke, men Den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende religionen, siden kristningen av Litauen i 1387. Siden 1413, har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke.
Katolisisme har spilt en betydelig rolle i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av latinske kors ble plassert på korshøyden i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.
== Historie ==
Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske prøyssiske nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
I løpet av 1300-årene ekspanderte storhertugdømmet Litauen østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter tatarenes innfall i Øst-Europa og det Kyiv-russiske rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av Gediminas (1316–1430) og hans sønner Algirdas og Kestutis erobret Litauen områdene som i dag utgjør Belarus, mesteparten av Ukraina og deler av Polen og Russland. I 1323 grunnla Gediminas Vilnius som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kyiv-riket i konkurranse med det fremvoksende storfyrstedømmet Moskva. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i Europa. Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra Østersjøen til Svartehavet.
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i 1387, men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong Kasimir III av Polen døde sønneløs, og den litauiske storfyrste Jogaila, en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren Hedvig. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen 2. februar 1386 under navnet Władysław II Jagiełło.
Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en personalunion. Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra tyskerne i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra storfyrstedømmet Moskva i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd ortodokse kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det katolske Polen og nå også Litauen.
Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter Vytautas. I 1401 delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med de tyske ordensridderne var den polske og litauiske seieren i det store slaget ved Tannenberg (Grünewald) 15. juli 1410. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover.
Den tysk-romerske keiser ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i 1429. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i 1430 før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn Kazimierz som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i 1434. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.
Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i 1558 og 1583. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen unionen i Lublin i 1569. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, Det polsk-litauiske samvelde. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk. I unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende Ukraina kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for jødisk kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. Rabbi Eliayahu fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på Talmud, mot ḥasidismen og reformbevegelsen.
I 1795 ble samveldet oppløst som følge av Polens tredje deling, da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk.
=== Selvstendighet fra Russland ===
16. februar 1918 erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug Wilhelm Karl (av Württemberg-dynastiet) til konge under navnet Mindaugas II. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet Monaco, hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved Stuttgart. Da litauerne skjønte at Tysklands sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet 2. november 1918 å innføre republikansk styreform.
Territorielle strider med Polen (om Vilnius-regionen og Suvalkai-regionen) og med Tyskland om Memelland var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad Vilnius, selv om byen lå i Polen fra 1920 til 1939 som følge av den polsk-litauiske krig (1919-1920) og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne). De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i Kaunas som midlertidig hovedstad i Litauen.
=== Andre verdenskrig ===
I 1940, etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Litauen okkupert og annektert av Sovjetunionen i overensstemmelse med Molotov–Ribbentrop-pakten. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyskerne. Under den tyske okkupasjonen ble om lag 190 000 eller 91 % av de litauiske jødene drept, noe som utgjorde et av de verste dødstallene under Holocaust. Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i 1944 igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn i unionen som den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000 av disse ble drept eller ført i eksil til Sibir, mens andre valgte å flykte til land i vesten.
=== Oppløsing av Sovjetunionen ===
Femti år med kommunistisk styre tok slutt etter at perestrojka og glasnost ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av Sąjūdis, en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet 11. mars 1990. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig, og natten til 13. januar 1991 angrep Den røde armé Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile De siste sovjetiske troppene forlot Litauen 31. august 1993.
4. februar 1991 anerkjente Island som det første landet Litauen som uavhengig, mens Sverige var det første landet som åpnet ambassade i landet. USA og andre vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.
Litauen ble medlem av FN 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av WTO. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med Vesten, og 4. januar 1994 var landet det første av de baltiske landene som søkte medlemskap i NATO. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av EU.
== Politikk ==
Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet sterke demokratiske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den 25. oktober 1992, ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye grunnloven. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående presidentens rolle. Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentarisk styresett til et system med presidentmodellen etter samme mønster som i USA. En folkeavstemning ble avholdt den 23. mai 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et semipresidentsystem, men landet regnes i dag som en parlamentarisk republikk der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.
Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidentens rolle er for det meste formell, med unntak av den nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitikken. Presidenten er også den øverste lederen for militæret. Presidenten utnevner også, med støtte fra nasjonalforsamlingen (Seimas), statsministeren og resten av regjeringen, samt en del andre embetsmenn og alle dommere. Dommerne i statsretten (Konstitucinis Teismas), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for høyesterett (tre dommere). Nasjonalforsamlingen møtes i plenum og har 141 medlemmer som velges for fire år. 70 representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser, mens de resterende 71 velges ut ved proporsjonalvalg fra partilister som gjelder for hele landet. Et parti må oppnå minst fem prosent av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal kunne velges inn i nasjonalforsamlingen.
Litauen er medlem av organisasjoner som FN, NATO og EU. Litauen deltar også i det baltiske råd og Østersjørådet. I 2018 ble landet medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
=== Administrativ inndeling ===
Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i 1994, og så modifisert i 2000 for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti fylker (litauisk: entall – apskritis, flertall – apskritys), som igjen deles inn i totalt 60 kommuner (litauisk: entall — savivaldybė, flertall— savivaldybės). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin eldste. Disse områdene kalles på litauisk seniūnija (entall), og seniūnijos (flertall).
Fylkene ledes av en fylkesmann (litauisk: apskrities viršininkas) som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.
Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte kommunestyre eller kommuneråd. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens ordfører og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.
De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp. I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.
Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og byråkratisk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere. Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.
== Økonomi ==
Utdypende artikkel: Litauens økonomi
=== Olje i Litauen ===
Den europeiske energikrisen har skapt behov for oljeletingen også langs Østersjøens østkyst. Tyskland begynte boring etter olje i Øst-Tyskland før den andre verdenskrig (Kaliningrad oblast). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 meter dybde.
Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven og i sandsteinsformasjoner fra midtre del av kambrium (545–495 millioner år tilbake i tid). Halvparten av funnene er hittil gjort i Litauen rundt Klaipėda. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 meter.
De tre største forekomster er registrert på felter i Østersjøen utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen. Ett av disse ligger i russisk økonomisk sone, men bare 10 km utenfor Neringa, nær Nida. Produksjonen fra Kravtsovskoye-feltet kom i gang fra høsten 2004. Det skjedde fem kilometer utenfor Litauens sjøgrense og den enestående nasjonalparken Kursiu Nerija.
Både litauiske og svenske myndigheter har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for tapping av denne oljekilden. Eksperter fra UNESCO har studert de tekniske data og mener det er en reell fare for forurensning fra russiske oljebrønner. På russisk område er økningen av oljeproduksjonen beregnet til ca. 120 000 tonn årlig når produksjonen er kommet i gang på Kravtsovskoye-feltet.
Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 prosent av Litauens årlige forbruk. Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 millioner tonn og 64 millioner tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.
Systematisk oljeleting i bergarter fra kambrium- og silurtiden vil nok føre til nye drivverdige funn, men i mellomtiden er Litauen sterkt avhengig av import. Nedleggelsen av det gamle kjernekraftverket Ignalina ble fullført 31. desember 2009. Imidlertid arbeides det med planer om å bygge et nytt atomkraftverk ved siden av det gamle og i samarbeid med nabostater.
Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel. Gjennom Birzai-rørledningen får Mazeikiu-raffineriet årlig over fem millioner tonn olje og diesel.
=== Infrastruktur ===
Klaipėda-havnen er den eneste havnen i Litauen.
Vilnius International Airport er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
Ignalina kjernekraftverk er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i EU, ettersom kraftverket – i likhet med kjernekraftverket i Tsjernobyl – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.
Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.
Ifølge en studie utført av Speedtest.net har Litauen verdens raskeste opplastingshastighet, samt den sjette raskeste nedlastingshastigheten på internett.
== Samfunn ==
=== Helligdager ===
Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag: 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag 1918 (nasjonaldag)), 11. mars (Uavhengighetsdag 1990), 2. påskedag, 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag ), 24. juni (St. Hans/Jonsok), 6. juli (Nasjonens dag), 1. november (Allehelgensdag) og 1. og 2. juledag.
=== Merkedager ===
13. januar er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
Nasjonaldagen er 16. februar. Det var dagen det litauiske råd erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i 1918.
11. mars er dagen for uavhengighetserklæringen i 1990 fra den sovjetiske okkupasjonen
6. juli er kong Mindaugas Is kroningsdag i 1253
== Utdanning ==
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til katedralen i Vilnius. Skolen ble påvirket av kristningen av Litauen. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på prestetjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den litauiske adelen. Før Universitetet i Vilnius ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte høyere utdanning på universitet i utenlandske byer, inkludert Kraków, Praha, og Leipzig.Det litauiske departementet for vitenskap og utdanning foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til Seimas for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.Verdensbanken betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %. I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær). Ifølge investere i Litauen, har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som EU-15 gjennomsnittet og andelen er høyest i Baltikum. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak russisk og engelsk.I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler. Universitetet i Vilnius er et av de eldste universiteter i Nord-Europa og det største universitetet i Litauen. Kaunas University of Technology er det største tekniske universitetet i Baltikum og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer Kaunas University of Medicine, Litauen Academy of Music og Teater, Vilnius pedagogiske universitet, Vytautas Magnus universitet, Mykolas Romeris universitet, Litauisk academi for kroppsøving, Vilnius Gediminas Tekniske Universitet, General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, Klaipėda universitet, litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.
=== Helse ===
Av statistikk fra 2009 er den gjennomsnittlige levealderen i Litauen 72 år, 66 for menn og 78 for kvinner. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle europeiske land. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest selvmordsrate; over både Russland og Japan. Bortsett fra det er spedbarnsdødeligheten like lav som i Norge, 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av HIV på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir vaksinert. 100 % av befolkningen har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge FN har høy HDI er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest BMI.
=== Største byer ===
Tall fra 1. januar 2004
Vilnius: 541 082
Kaunas: 368 913
Klaipėda: 190187
Šiauliai: 131 181
Panevėžys: 117 593
Alytus: 70 717
Marijampolė: 70 305
Mažeikiai: 66 773
Kėdainiai: 65 049
Telšiai: 56 735Se også: Liste over byer i Litauen
== Kultur ==
=== Musikk ===
Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfon musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės).
Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et rytmeinstrument som minner om en Gong). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis (sekkepipe) og pūslinė (en musikalsk bue laget av griseblærer fylt med tørkede erter).
RockemusikkPå 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.
Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.
=== Kunst og museer ===
Det finnes flere museer i Litauen. Litauens kunstmuseum ble grunnlagt i 1933 og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.[28] Palanga Amber Museum er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av rav og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.[31]
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. [32] Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.
Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra Sovjettiden.
=== Mat ===
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: bygg, poteter, rug, rødbeter, bær og sopp er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om Øst-Europa for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre østeuropeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger i landets lange og vanskelig historie. Tyske tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding (kugelis eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. Napoleonskake ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.
=== Kino og teater ===
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. [28] En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske folkeeventyr.[29]
Et større teater i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av Juozas Naujalis. Akademiet ble omdøpt i 2004.[30] Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet Shakespeare.[29]
Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av Shakespeare som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.
=== Sport ===
Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet OL. Blant de mest populære idrettene i Litauen er basketball, fotball, friidrett og sykling. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. Basketball er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2.-plass i 1995 og tredjeplass i 2007.
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 ble Europamesterskapet i basketball avholdt i Litauen.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Vilnius
Kuršių Nerija (delvis i Russland)
Kernavé
Struves meridianbueMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
2010 – Sutartinės, flerstemmige sanger
== Se også ==
Foreningen Norge Litauen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(lt) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lietuva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Litauen i FN-sambandets nettsted Globalis.noJan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold
Foreningen Norge Litauen
Den norske klubb i Litauen | Litauen deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makedonia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Makedonia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2002 i Nord-Makedonia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Nord-Makedonia under EM i friidrett'] | FYR Makedonia deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra FYR Makedonia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| FYR Makedonia deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra FYR Makedonia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | FYR Makedonia deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monaco_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Monaco under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Monaco', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Monaco under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Monaco deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Monaco tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Monaco deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Monaco tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Monaco deltok med en utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2002', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 14 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer i mesterskapet.
| Østerrike deltok med 14 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Østerrike tok ingen medaljer i mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Østerrike deltok med 14 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 194,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tannturisme | 2023-02-04 | Tannturisme | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ferieformer', 'Kategori:Helse i Norge', 'Kategori:Odontologi', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Snevre artikler'] | Tannturisme er et relativt nytt fenomen som har økt i popularitet de senere årene. Som et resultat av globaliseringen og økt integrasjon med EU, har flere nye aktører kommet på markedet som tilbyr nordmenn pakkepriser for tannbehandling i utlandet. Anslag viser at tusenvis av nordmenn hvert år reiser til utlandet for å gjennomgå tannbehandling til en lavere pris. Dette har medført sterk kontrovers blant norske tannleger og de som til gjengjeld mener det er en uproblematisk praksis. Mange eksperter innen tannhelse mener at kvaliteten som tilbys i utlandet er lavere enn den norske, og at dette dermed ikke er forsvarlig å anbefale. Derimot har presidenten i Norges tannlegeforening, Gunnar Lyngstad uttalt at de ikke har belegg for å påstå dette, og han har heller uttrykt seg positivt til økt konkurranse for norske tannleger. Samtidig gjør han det klart at norske tannlegers opposisjon til tannturisme først og fremst skyldes bekymring for pasientenes ve og vell, framfor frykten for økt konkurranse. Tannturisme forblir et kontroversielt tema, men det er lite sannsynlig at omfanget vil minke med mindre det norske prisnivået faller. Blant de som har sterkest kritisert praksisen med tannturisme, er professor i odontologi, Paal Barkvoll. Han sier at «nordmenn som foretar store inngrep i munnen i utlandet har kommet hjem med betennelser og store smerter». De ber om akutthjelp fra tannlegen hjemme i Norge, men blir avvist. Begrunnelsen er at tannlegen i utlandet har brukt materiell og metode som er ukjent her. Pasienten har to valg: La den norske tannlegen gjøre hele jobben på nytt til norsk pris, eller fly ut på en ny tannreise til utlandet".
| Tannturisme er et relativt nytt fenomen som har økt i popularitet de senere årene. Som et resultat av globaliseringen og økt integrasjon med EU, har flere nye aktører kommet på markedet som tilbyr nordmenn pakkepriser for tannbehandling i utlandet. Anslag viser at tusenvis av nordmenn hvert år reiser til utlandet for å gjennomgå tannbehandling til en lavere pris. Dette har medført sterk kontrovers blant norske tannleger og de som til gjengjeld mener det er en uproblematisk praksis. Mange eksperter innen tannhelse mener at kvaliteten som tilbys i utlandet er lavere enn den norske, og at dette dermed ikke er forsvarlig å anbefale. Derimot har presidenten i Norges tannlegeforening, Gunnar Lyngstad uttalt at de ikke har belegg for å påstå dette, og han har heller uttrykt seg positivt til økt konkurranse for norske tannleger. Samtidig gjør han det klart at norske tannlegers opposisjon til tannturisme først og fremst skyldes bekymring for pasientenes ve og vell, framfor frykten for økt konkurranse. Tannturisme forblir et kontroversielt tema, men det er lite sannsynlig at omfanget vil minke med mindre det norske prisnivået faller. Blant de som har sterkest kritisert praksisen med tannturisme, er professor i odontologi, Paal Barkvoll. Han sier at «nordmenn som foretar store inngrep i munnen i utlandet har kommet hjem med betennelser og store smerter». De ber om akutthjelp fra tannlegen hjemme i Norge, men blir avvist. Begrunnelsen er at tannlegen i utlandet har brukt materiell og metode som er ukjent her. Pasienten har to valg: La den norske tannlegen gjøre hele jobben på nytt til norsk pris, eller fly ut på en ny tannreise til utlandet".
== Bakgrunn ==
I takt med den norske velstandsøkningen har også prisnivået økt betraktelig. Det kan nå fort koste titusenvis av kroner å behandle lidelser slik som skiftning av kroner eller fjerning av tenner. Enda den generelle velstanden har økt finner mange nordmenn det vanskelig å kunne dekke slike høye kostnader. Gjennom EØS-avtalen er Norge pålagt å tilby fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. På grunn av dette kan nordmenn fritt velge å gjennomgå behandlinger i utlandet uten restriksjoner, og kan kreve støtte gjennom HELFO såfremt behandlingen er godkjent jmf. europeiske standarder. Retten til støtte er regulert gjennom Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom. Tidligere har norske myndigheter subsidiert behandlingen av pasienter i strøk med lavere befolkningstetthet. ESA ba nylig norske myndigheter om å avslutte denne praksisen, og fikk medhør. Dette har kritikere sagt vil føre til enda høyere priser for tannbehandling i deler av Norge. Det er rimelig å anta at enda flere vil vurdere behandling i utlandet som et alternativ i framtiden. Utenlandske tannleger så potensialet for å tilby pakkepriser hvor nordmenn kan feriere samtidig som de undergår behandling.
== Gjennomføring ==
Der det tidligere ville kostet tusenvis av kroner å reise til utlandet, har kostnadene i dag sunket til et betydelig lavere nivå. Å være tannturist har derfor blitt både billigere og lettere å gjennomføre. Flere selskaper lokker med en pakkeløsning, hvor ferien inngår i behandlingen. Dette kan i noen tilfeller gjøre det mer attraktivt for pasienter å reise. Blant landene i Europa som de fleste norske tannturister velger, er Ungarn, Polen, Estland og Tyrkia spesielt populære. Beregninger gjort av NRK viser at en behandling som koster 50.000 kroner i Norge, kan kjøpes for 20.000 kroner i utlandet.
== Referanser == | Tannturisme er et relativt nytt fenomen som har økt i popularitet de senere årene. | 194,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Green | 2023-02-04 | Anna Green | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Anna Green er navnet til flere personer:
Anna Katharine Green (1846–1935), amerikansk forfatter
Anna Green (fotballspiller) (født 1990), newzealandsk fotballspiller | Anna Green er navnet til flere personer:
Anna Katharine Green (1846–1935), amerikansk forfatter
Anna Green (fotballspiller) (født 1990), newzealandsk fotballspiller | Anna Green er navnet til flere personer: | 194,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ablaberini | 2023-02-04 | Ablaberini | ['Kategori:Afrikas insekter', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ablaberini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Ablaberini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Små til middelsstore, avlange, gjerne blankt brunlige oldenborrer.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Gruppen har tallrike arter i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ablaberini er trolig søstergruppen til småoldenborrer (Sericinae) Kirby, 1837.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Ablaberini Blanchard, 1850
Slekten Ablabera Erichson, 1847 - 37 arter
Slekten Camenta Erichson, 1847 - 40 arter
Slekten Diplotropis Boheman, 1857 - 3 arter
Slekten Eucamenta Péringuey, 1904 - 2 arter
Slekten Hybocamenta Brenske, 1898 - 31 arter
Slekten Paracamenta Péringuey, 1904 - 6 arter
Slekten Tulbaghia Péringuey, 1904 - 3 arter
== Kilder ==
Oversikt over gruppen
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Ablaberini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ablaberini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Camenta sp. | Ablaberini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 194,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melolonthini | 2023-02-04 | Melolonthini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1819', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Samouelle', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Melolonthini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Melolonthini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (de fleste mellom 15-50 millimeter) biller med avlang kroppsform. På farge er de gjerne mer eller mindre brunlige, ofte med hvite flekker. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. De fleste artene har velutviklede flygevinger og lange dekkvinger som dekker disse, men ofte ikke de ytterste leddene av bakkroppen. Undersiden er ofte helt eller delvis kledt med lange hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Hos hunnene finnes det er uttrukket eggleggingsrør på bakkroppen.
Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.
== Levevis ==
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.
== Skadedyr ==
Disse billene er ganske store og kan bli svært tallrike. Larvene eter røtter og de voksne gnager på ulike slags planter, så de kan til tider gjøre betydelig skade i jord-, skog- og hagebruk.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra polområdene. I Norge forekommer de bare i de sørligste landsdelene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Melolonthini Samouelle, 1819
Slekten Achranoxia Kraatz, 1888 - 9 arter, Sentral-Asia
Slekten Alepida Allsopp, 2018 - 8 arter, Australia
Slekten Allothnonius Britton, 1978 - 2 arter, Australia
Slekten Amblonoxia Reitter, 1902 - 6 arter, California
Slekten Anisopholis Moser, 1913 - 3 arter, Indonesia
Slekten Anoxia Laporte de Castelnau, 1833 – 40 arter, 17 i Europa, ikke i Norden
Slekten Anoxioides Petrovitz, 1971 - én art, Israel
Slekten Antitrogus Burmeister, 1855 - 23 arter, Australia
Slekten Beriqua Péringuey, 1904 - én art, Sør-Afrika
Slekten Clypeolontha Li & Yang, 1999 - 4 arter, Sørøst-Asia
Slekten Cochliotodes Burgeon, 1946 - én art, Kenya
Slekten Cryptotrogus Kraatz, 1888 - 11 arter, Asia
Slekten Cyphonotus Fischer, 1824 - 2 arter, Sentral-Asia
Slekten Cyphonoxia Reitter, 1889 - 13 arter, Asia
Slekten Dermolepida Arrow, 1941 - 11 arter, Australia og Indonesia
Slekten Dinacoma Casey, 1889 - 2 arter, Amerika
Slekten Engistanoxia Lacroix, 2002 - 2 arter, Kenya
Slekten Entyopsis Kolbe, 1894 - én art
Slekten Euranoxia Semenov, 1890 - én art, Sentral-Asia
Slekten Exolontha Reitter, 1902 - 14 arter, Asia
Slekten Fossocarus Howden, 1961 - én art, Texas
Slekten Globulischiza Frey, 1974 - én art, Sør-Afrika
Slekten Grananoxia Brenske, 1890 - 2 arter, Sørøst-Asia, ofte plassert som en underslekt av Polyphylla
Slekten Gronocarus Schaeffer, 1927 - 2 arter, USA
Slekten Holisonycha Péringuey, 1904 - én art, Afrika
Slekten Hoplolontha Fairmaire, 1904 - én art, Sørøst-Asia
Slekten Hoplosternodes Burgeon, 1946 - én art, Kongo
Slekten Howdenocarus Hardy, 1978 - én art, Mexico
Slekten Hypolepida Britton, 1978 - én art, Australia
Slekten Hypotrichia LeConte, 1862 - én art, Florida
Slekten Hypothyce Howden, 1968 - 3 arter, USA
Slekten Megacoryne Britton, 1987 - én art, Australia
Slekten Megarhopaea Britton, 1978 - én art, Australia
Slekten Megistophylla Burmeister, 1855 - 10 arter, Sørøst-Asia
Slekten Melolontha O. F. Müller, 1764 – 75 arter, 6 arter i Europa, i Norden:
Vanlig oldenborre, Melolontha melolontha (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge
Kastanjeoldenborre, Melolontha hippocastani Fabricius, 1801
Slekten Metatrogus Britton, 1978 - 5 arter, Australia
Slekten Microphylla Kraatz, 1890 - én art, ofte plassert i Cryptotrogus
Slekten Microrhopaea Lea, 1920 - én art, Australia
Slekten Oligophylla Kraatz, 1894 - 2 arter, Nord-Afrika
Slekten Othnonius Olliff, 1890 - én art, Australia
Slekten Pararhopaea Blackburn, 1911 - 4 arter, Australia
Slekten Philacelota Heller, 1900 - 2 arter, Sulawesi
Slekten Plectrodes Horn, 1867 - én art, California
Slekten Polyphylla Harris, 1842 – 75 arter, 8 i Europa, i Norden:
Polyphylla fullo (Linnaeus, 1758) – ikke i Norge
Slekten Pseudoholophylla Blackburn, 1911 - 4 arter, Australia
Slekten Ramilia Kolbe, 1894 - 3 arter, Afrika
Slekten Rhadinolontha Arrow, 1930 - én art, Sørøst-Asia
Slekten Rhopaea Erichson, 1847 - 10 arter, Australia
Slekten Schoenherria Burmeister, 1855 - 15 arter, Sørøst-Asia
Slekten Sebakue Péringuey, 1904 - 2 arter, Afrika
Slekten Spathoschiza Arrow, 1902 - én art, Afrika
Slekten Sphodroxia Kraatz, 1890 - 5 arter, Nord-Afrika
Slekten Suntemnonycha Péringuey, 1904 - én art, Afrika
Slekten Syngeneschiza Brenske, 1899 - 2 arter, Afrika
Slekten Thyce LeConte, 1856 - 2 arter, Nord-Amerika
Slekten Tocama Reitter, 1903 - 11 arter, Sørøst-Asia
Slekten Tricholontha Nomura, 1952 - én art, Japan
Slekten Zhangia Bunalski, 2002 - 2 arter, ofte plassert i Melolontha
Slekten Zietzia Blackburn, 1894 - én art, Australia
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) Melolonthini i Global Biodiversity Information Facility
(no) Melolonthini hos Artsdatabanken
(sv) Melolonthini hos Dyntaxa
(en) Melolonthini hos Fauna Europaea
(en) Melolonthini hos Fossilworks
(en) Melolonthini hos ITIS
(en) Kategori:Melolonthini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melolonthini – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn= | 194,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekholdtg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Bekholdtgården | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Røros', 'Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag', 'Kategori:Kulturminner i Røros', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Røros bergstad og Circumferensen', 'Kategori:Sider med kart'] | Bekholdtgården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd som et tre etasjes laftet våningshus på 1700-tallet, og er det eldste huset på Røros med en slik høyde. Huset er blant annet knyttet til presten Svend Aschenberg som var sogneprest på Røros fra 1806 til 1845. Senere kjøpte berglege Stengel huset, og i 1876 ble det kjøpt av hyttemester Holmsen.Bygningen ble fredet i 1940.
| Bekholdtgården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd som et tre etasjes laftet våningshus på 1700-tallet, og er det eldste huset på Røros med en slik høyde. Huset er blant annet knyttet til presten Svend Aschenberg som var sogneprest på Røros fra 1806 til 1845. Senere kjøpte berglege Stengel huset, og i 1876 ble det kjøpt av hyttemester Holmsen.Bygningen ble fredet i 1940.
== Se også ==
Liste over kulturminner i Røros
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bekholdtgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Bekholdtgården hos bergstaden.org | Bekholdtgården er en fredet bygning i Bergmannsgata i Røros. Gården ble bygd som et tre etasjes laftet våningshus på 1700-tallet, og er det eldste huset på Røros med en slik høyde. | 194,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Bohn | 2023-02-04 | Herman Bohn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske offiserer', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1743', 'Kategori:Fødsler i 1672', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herman Jensen Bohn (født 1672 i Rønne på Bornholm, død 7. juni 1743 i Reval) var en danskfødt, russisk general.
Han var sønn av kjøpmann Jens Hansen (d. 1678) og Barbra Hermansdatter, født Bohn (d. 1723). Bohn tok ingeniørutdannelse i København hvor han i 1697 ble underkonduktør og i 1699 sekondløytnant ved det Sjællandske regiment. I 1702 deltok han med de danske hjelpetroppene i Østerrikes felttog mot Italia. I 1708 trådte han i russisk tjeneste som generalkvartermester. Sammen med den russiske hæren vendte Bohn i 1716 tilbake til København. Her søkte han ansettelse, men da ansøkningene ikke førte frem, utnevnte tsar Peter den store ham til generalløytnant og overlot til ham å hjemføre den russiske hæren.I 1722 giftet han seg i Riga med Catharina von Reuthern (1679–1746), og fikk gjennom henne innpass i Livlands høyeste sirkler. Bohn fikk sete i krigsrådet og ble leder for de russiske troppene i Livland. Senere ble han utnevnt til visepresident for krigskollegiet i St. Petersburg.
| Herman Jensen Bohn (født 1672 i Rønne på Bornholm, død 7. juni 1743 i Reval) var en danskfødt, russisk general.
Han var sønn av kjøpmann Jens Hansen (d. 1678) og Barbra Hermansdatter, født Bohn (d. 1723). Bohn tok ingeniørutdannelse i København hvor han i 1697 ble underkonduktør og i 1699 sekondløytnant ved det Sjællandske regiment. I 1702 deltok han med de danske hjelpetroppene i Østerrikes felttog mot Italia. I 1708 trådte han i russisk tjeneste som generalkvartermester. Sammen med den russiske hæren vendte Bohn i 1716 tilbake til København. Her søkte han ansettelse, men da ansøkningene ikke førte frem, utnevnte tsar Peter den store ham til generalløytnant og overlot til ham å hjemføre den russiske hæren.I 1722 giftet han seg i Riga med Catharina von Reuthern (1679–1746), og fikk gjennom henne innpass i Livlands høyeste sirkler. Bohn fikk sete i krigsrådet og ble leder for de russiske troppene i Livland. Senere ble han utnevnt til visepresident for krigskollegiet i St. Petersburg.
== Jordbruker i Estland ==
I perioden 1727–31 kjøpte han flere jordegods i Estland og slo seg ned på Maart ved Reval (Tallinn). I 1731 tok han avskjed fra sine stillinger, og valgte i stedet å konsentrere seg om have- , gård- og skogbruk. Somrene tilbrakte han på Maart og vintrene i Reval.
Bohn stod i tett forbindelse med teologen August Hermann Francke og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf. For egne penger lot han i årene 1736–39 den første estiske bibel trykke i Halle i 6000 eksemplarer. To år senere utkom den også med kobberstikk.Bohn døde i Reval og ble begravet i domkirken samme sted.
== Referanser == | Herman Jensen Bohn (født 1672 i Rønne på Bornholm, død 7. juni 1743 i Reval) var en danskfødt, russisk general. | 194,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VG-b%C3%B8rsen | 2023-02-04 | VG-børsen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i fotball for menn', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1962', 'Kategori:Verdens Gang'] | VG-børsen er en årlig rangering av spillerne i eliteserien i fotball for menn. Vinneren av rangeringen er allment akseptert som «Årets spiller i norsk fotball».
Gjennom sesongen gir VGs journalister børskarakterer til alle spillere i alle eliteseriekamper, på en skala fra 1 til 10. Med svært få unntak får alle spillere i alle kamper mellom 3 og 8. I helt spesielle tilfelle er karakterene 1, 2, 9 og 10 benyttet.
Den endelige resultatlisten ved sesongslutt inneholder mellom 100 og 200 navn, cirka 10–12 navn fra hver klubb. Ofte har over 20 spillere vært på banen, men en regel sier at man må ha spilt minimum 30 minutter i minimum 60 % av kampene for å komme med på listen, det vil si 18 kamper.
| VG-børsen er en årlig rangering av spillerne i eliteserien i fotball for menn. Vinneren av rangeringen er allment akseptert som «Årets spiller i norsk fotball».
Gjennom sesongen gir VGs journalister børskarakterer til alle spillere i alle eliteseriekamper, på en skala fra 1 til 10. Med svært få unntak får alle spillere i alle kamper mellom 3 og 8. I helt spesielle tilfelle er karakterene 1, 2, 9 og 10 benyttet.
Den endelige resultatlisten ved sesongslutt inneholder mellom 100 og 200 navn, cirka 10–12 navn fra hver klubb. Ofte har over 20 spillere vært på banen, men en regel sier at man må ha spilt minimum 30 minutter i minimum 60 % av kampene for å komme med på listen, det vil si 18 kamper.
== Årets spiller i norsk fotball ==
1962: Sverre Andersen, Viking.
1963: Bjarne Hansen, Vålerengen.
1964: Kjell Kaspersen, Skeid.
1965: Edgar Stakset, Steinkjer.
1966: Finn Thorsen, Skeid.
1967: Nils Arne Eggen, Rosenborg.
1968: Odd Iversen, Rosenborg.
1969: Trygve Bornø, Skeid.
1970: Tor Alsaker-Nøstdahl, Strømsgodset.
1971: Geir Karlsen, Rosenborg.
1972: Per Haftorsen, Fredrikstad.
1973: Per Pettersen, Frigg.
1974: Harry Hestad, Molde.
1975: Harry Hestad, Molde.
1976: Svein Kvia, Viking.
1977: Helge Karlsen, Brann og Tom Lund, Lillestrøm.
1978: Svein Mathisen, Start.
1979: Harald Berg, Bodø/Glimt.
1980: Åge Hareide, Molde.
1981: Tom Lund, Lillestrøm.
1982: Per Egil Nygård, Bryne.
1983: Øivind Tomteberget, Kongsvinger.
1984: Per Egil Ahlsen, Fredrikstad.
1985: Trond Sollied, Rosenborg.
1986: Tom Sundby, Lillestrøm.
1987: Per Egil Ahlsen, Brann.
1988: Thor André Olsen, Molde.
1989: Bård Bjerkeland, Lillestrøm.
1990: Einar Rossbach, Tromsø.
1991: Dag Riisnæs, Kongsvinger.
1992: Erik Mykland, Start.
1993: Runar Berg, Bodø/Glimt 6,14
1994: Øyvind Leonhardsen, Rosenborg 6,33
1995: Petter Rudi, Molde 6,04
1996: Rune Tangen, Moss 5,96
1997: Erik Hoftun, Rosenborg 5,85
1998: Erik Hoftun, Rosenborg 6,43
1999: Trond Andersen, Molde 6,06
2000: Ørjan Berg, Rosenborg 5,67
2001: Erik Hoftun, Rosenborg 5,96
2002: Ørjan Berg, Rosenborg 5,78
2003: Ørjan Berg, Rosenborg 5,96
2004: Robbie Winters, Brann 5,65
2005: Alex Valencia, Start 5,73
2006: Per Nilsson, Odd 5,71
2007: Somen Tchoyi, Stabæk 5,96
2008: Alanzinho, Stabæk 5,92
2009: Makhtar Thioune, Molde 6,08
2010: Anthony Annan, Rosenborg 5,69
2011: Rodolph Austin, Brann 5,96
2012: Magnus Wolff Eikrem, Molde 5,81
2013: Stefan Johansen, Strømsgodset 6,07
2014: Jone Samuelsen, Odd 6,04
2015: Pål André Helland, Rosenborg 6,14
2016: Mike Jensen, Rosenborg 5,96
2017: Samuel Adegbenro, Viking og Rosenborg 6,04
2018: Erling Braut Haaland, Molde 5,70
2019: Magnus Wolff Eikrem, Molde 6,05
2020: Jens Petter Hauge, Bodø/Glimt 6,94
2021: Patrick Berg, Bodø/Glimt 6,12
2022: Amahl Pellegrino, Bodø/Glimt 5,91
== Referanser ==
== Kilder ==
Årets spiller for årene 1962–1992:«Årets Spiller 1962-96:». Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015.
Årets spiller fra 1993: Spillerbørsen. vglive.no | VG-børsen er en årlig rangering av spillerne i eliteserien i fotball for menn. Vinneren av rangeringen er allment akseptert som «Årets spiller i norsk fotball». | 194,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85se_Minde | 2023-02-04 | Åse Minde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Psykoterapi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Åse Minde (født 24. oktober 1950) er en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge. Hun har bidratt til utviklingen og formidling av kunstpsykoterapi, spesielt bruken av kunstpsykoterapi i behandling av spiseforstyrrelser.Minde har siden 2001 bygget opp og ledet Spesialpoliklinikk for Spiseforstyrrelser på Gaustad ved Oslo Universitetssykehus. Hun har skrevet bøker og artikler innen fagfeltet kunstpsykoterapi som er oversatt til flere språk. I sin bok Fra kokong til Sommerfugl (1994) presenterer hun behandlingsformen kunstpsykoterapi og dens teorier og metoder. Minde har vært opptatt av at en som behandler skal møte hele mennesket og ikke kun lidelsen eller diagnosen.
Åse Minde ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2017. Begrunnelsen for tildelingen var blant annet at hun hadde vært«… som pioner for fagfeltet kunstpsykoterapi, som foregangskvinne i utviklingen av spesialiserte behandlingsprogram for spiseforstyrrelser her til lands, med kunsten i hjertet av behandlingen- og som en unik formidler av kunstpsykoterapi gjennom bl.a bøker oversatt til flere språk»
| Åse Minde (født 24. oktober 1950) er en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge. Hun har bidratt til utviklingen og formidling av kunstpsykoterapi, spesielt bruken av kunstpsykoterapi i behandling av spiseforstyrrelser.Minde har siden 2001 bygget opp og ledet Spesialpoliklinikk for Spiseforstyrrelser på Gaustad ved Oslo Universitetssykehus. Hun har skrevet bøker og artikler innen fagfeltet kunstpsykoterapi som er oversatt til flere språk. I sin bok Fra kokong til Sommerfugl (1994) presenterer hun behandlingsformen kunstpsykoterapi og dens teorier og metoder. Minde har vært opptatt av at en som behandler skal møte hele mennesket og ikke kun lidelsen eller diagnosen.
Åse Minde ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2017. Begrunnelsen for tildelingen var blant annet at hun hadde vært«… som pioner for fagfeltet kunstpsykoterapi, som foregangskvinne i utviklingen av spesialiserte behandlingsprogram for spiseforstyrrelser her til lands, med kunsten i hjertet av behandlingen- og som en unik formidler av kunstpsykoterapi gjennom bl.a bøker oversatt til flere språk»
== Bibliografi ==
Minde, Å. (1981) Billedterapi ved psykotpatologi. «Helse- og sosialpolitikk. Forsknings-, forsøks- og utredningsprosjekter 1979–1980»
Minde, Å. (1994) Fra kokong til sommerfugl, Oslo Notam Gyldendal
Minde, Å. (2000) Kunsten som sjelens arkitekt. Kunst, galskap og terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk
== Referanser == | Åse Minde (født 24. oktober 1950) er en pioner innen kunstpsykoterapi i Norge. | 194,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhizotrogini | 2023-02-04 | Rhizotrogini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Rhizotrogini er en gruppe biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Rhizotrogini er en gruppe biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, gjerne rødbrune eller gulbrune oldenborrer med avlang, nærmest sylindrisk kroppsform. Kroppen er ofte mer eller mindre kledt med fine, lange, oppstående hår.
== Levevis ==
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller.
De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader, men det er også en del som lever av pollen.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra Australia og polområdene. I Norge forekommer de bare i de sørligste landsdelene.
== Systematisk inndeling ==
Rhizotrogini blir ofte ført som en undergruppe av Melolonthini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Aethiaratrogus Decelle, 1982 - 3 arter, Afrika
Slekten Amadotrogus Reitter, 1902 – 8 arter, 7 i Europa
Slekten Amphimallon Berthold, 1827 – 75 arter, 42 i Europa, i Norden:
Sankthansoldenborre, Amphimallon solstitiale (Linnaeus, 1758)
Amphimallon fallenii (Gyllenhal, 1817)
Slekten Amphitrichia Brenske, 1894 - én art
Slekten Anomalochela Moser, 1913 - 2 arter
Slekten Asaphomorpha Brancsik, 1893 - 15 arter, Madagaskar
Slekten Asophrops Petrovitz, 1961 - 5 arter
Slekten Brachyllus Brenske, 1896 - 20 arter
Slekten Brahmina Blanchard, 1850 - 115 arter, Asia
Slekten Bunbunius Nomura, 1970 - 17 arter
Slekten Butozania Miksic, 1955 – én art i Europa
Slekten Catrachia Coca-Abia & Robbins, 2006 - 2 arter, Amerika
Slekten Chilotrogus Reitter, 1905 - 15 arter
Slekten Chioneosoma Kraatz, 1891 – 39 arter, 2 i Europa
Slekten Clemora Saylor, 1942 - én art, Madagaskar
Slekten Coniotrogus Brenske, 1903 - én art
Slekten Dinamoraza Lacroix, 1989 - 3 arter, Mauritius
Slekten Dinarobina Lacroix, 1989 - 2 arter, Mauritius
Slekten Firminus Coca-Abia, 2004 – 11 arter, 9 i Europa
Slekten Geotrogus Guerin-Ménéville, 1842 – 38 arter, 4 i Europa
Slekten Gnaphalostetha Reiche, 1856 - 4 arter, Midtøsten
Slekten Gymnogaster Blanchard, 1851 - én art, Madagaskar
Slekten Haplidia Hope, 1837 – 50 arter, 7 i Europa
Slekten Heptelia Brenske, 1898 - 2 arter
Slekten Hippotrichia Arrow, 1948 - én art
Slekten Holochelus Reitter, 1889 – 40 arter, 14 i Europa
Slekten Holocnemus Brenske, 1894 - én art
Slekten Holomelia Brenske, 1891 - 5 arter
Slekten Holopycnia Brenske, 1896 - 2 arter, Sulawesi
Slekten Holotrichia Hope, 1837 - ca. 320 arter, Asia
Slekten Hoplochelus Blanchard, 1851 - 12 arter, Madagaskar
Slekten Lachnota Reitter, 1889 - én art, Sibir
Slekten Lasiexis Semenov-Tian-Shansky & Medvedev, 1937 - 8 arter
Slekten Lasiopsis Erichson, 1847 – 9 arter, én i Europa
Slekten Lasiotropus Reitter, 1913 - én art, Tibet
Slekten Latipalpus Moser, 1921 - 8 arter
Slekten Madotrogus Reitter, 1902 - 24 arter
Slekten Mascarena Arrow, 1919 - én art, Madagaskar
Slekten Medeotrogus Keith, 2001 - én art
Slekten Microtrichia Brenske, 1900 - 33 arter
Slekten Miridiba Reitter, 1901 - 35 arter
Slekten Monotropus Erichson, 1847 – 7 arter, 6 i Europa
Slekten Nematophylla Arrow, 1906 - 2 arter
Slekten Neodontocnema Arrow, 1948 - 12 arter
Slekten Neopentelia Matsumoto, 2005 - 4 arter
Slekten Octoplasia Brenske, 1892 - 6 arter
Slekten Onychosophrops Frey, 1972 - 3 arter
Slekten Pahangia Arrow, 1948 - 2 arter
Slekten Panotrogus Reitter, 1902 - 16 arter
Slekten Pectinichelus Ballion, 1871 - 9 arter
Slekten Pentelia Brenske, 1891 - 4 arter
Slekten Phyllophaga Harris, 1827 - ca. 840 arter, Amerika
Slekten Pollaplonyx Waterhouse, 1875 - 2 arter
Slekten Pseudolontha Fairmaire, 1897 - 2 arter
Slekten Pseudopanotrogus Petrovitz, 1969 - 15 arter
Slekten Pseudoschizonycha Keith, 2006 - én art
Slekten Pseudosymmachia Dalla Torre, 1912 - 24 arter
Slekten Pseudotrematodes Jacquelin du Val, 1860 – én art i Europa
Slekten Rhizotrogus Berthold, 1827 – 66 arter, 28 i Europa
Slekten Rhyxiderma Moser, 1924 - én art
Slekten Siamophylla Keith, 2005 - én art
Slekten Sophrops Fairmaire, 1887 - 37 arter
Slekten Stenosophrops Nomura, 1977 - 5 arter
Slekten Tosevskiana Pavicevic, 1985 – 3 arter i Europa
Slekten Trematodes Faldermann, 1835 - 4 arter
Slekten Xanthotrogus Reitter, 1902 - 11 arter
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
The Scarabs of the Levant - tribe Rhizotrogini [1]
== Eksterne lenker ==
(no) Rhizotrogini hos Artsdatabanken
(sv) Rhizotrogini hos Dyntaxa
(en) Rhizotrogini hos Fauna Europaea | Rhizotrogini er en gruppe biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 194,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlotte_Spurkeland | 2023-02-04 | Charlotte Spurkeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Bergen', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn født i Storbritannia', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Charlotte Spurkeland (født 12. august 1987) er en norsk politiker (H).
Hun har vært medlem av Bergen bystyre siden 2010. Hun var konstituert byråd for barnehage og skole fra oktober 2014 til Jana Midelfart Hoffs tiltredelse den 1. januar 2015. Fra og med 2014 har Spurkeland tidvis møtt som vararepresentant på Stortinget.Spurkeland var formann i Bergens Unge Høyre fra 2006 til 2007, leder i Høyres studenter fra 2013 til 2014 og leder i International Young Democrat Union fra 2014 til 2015.Hun var ansatt som gruppesekretær for Høyres bystyregruppe fra 2010 til 2015, deretter som fylkessekretær i Hordaland Høyre fra 2015 til 2017. Fra 2017 til 2020 var hun daglig leder i Kultur Vest.Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.Hun ble født i London, men har bodd i Bergen siden 1998.
| Charlotte Spurkeland (født 12. august 1987) er en norsk politiker (H).
Hun har vært medlem av Bergen bystyre siden 2010. Hun var konstituert byråd for barnehage og skole fra oktober 2014 til Jana Midelfart Hoffs tiltredelse den 1. januar 2015. Fra og med 2014 har Spurkeland tidvis møtt som vararepresentant på Stortinget.Spurkeland var formann i Bergens Unge Høyre fra 2006 til 2007, leder i Høyres studenter fra 2013 til 2014 og leder i International Young Democrat Union fra 2014 til 2015.Hun var ansatt som gruppesekretær for Høyres bystyregruppe fra 2010 til 2015, deretter som fylkessekretær i Hordaland Høyre fra 2015 til 2017. Fra 2017 til 2020 var hun daglig leder i Kultur Vest.Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.Hun ble født i London, men har bodd i Bergen siden 1998.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Charlotte Spurkeland hos Stortinget
(no) Charlotte Spurkeland hos Norsk senter for forskningsdata | Charlotte Spurkeland (født 12. august 1987) er en norsk politiker (H). | 194,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jana_Midelfart_Hoff | 2023-02-04 | Jana Midelfart Hoff | ['Kategori:Alumni fra NTNU', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byråder i Bergen', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved VID vitenskapelige høgskole'] | Jana Midelfart Hoff (født 18. april 1972 i Trondheim) er en norsk overlege, professor og politiker (H) bosatt i Bergen.
Hun er datter av spesialist i nevrologi Erik Midelfart og professor i øyesykdommer Anna Midelfart (født Hyková). Hun er gift med Børje Lihaug Hoff, advokat og ledende partner i Advokatfirmaet Harris i Bergen.Hun har IB-diplom fra Trondheim katedralskole fra 1991, medisinsk embedseksamen fra NTNU fra 1997, doktorgrad i medisin fra Universitetet i Bergen fra 2006 og spesialisering i nevrologi fra 2011. Hun hadde vitenskapelige og praktiserende stillinger ved Førde sentralsjukehus, Haukeland universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen før hun i 2009 ble overlege ved nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hoff har vært fast spaltist i Dagens Medisin og tillitsvalgt i legenes organisasjoner. I 2019 ble hun utnevnt til professor ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen.Hun meldte seg inn i Høyre i 2009 og ble leder i Årstad Høyre i 2013. Hun var byråd for barnehage og skole i Bergen kommune 5. januar 2015 til 22. oktober 2015. I perioden 2015–2019 sitter hun i Bergen bystyre og er fraksjonsleder i helse- og sosialkomiteen.
Hoff mottok i 2003 GlaxoSmithKlines forskningspris for unge forskere innen nevrologi.
| Jana Midelfart Hoff (født 18. april 1972 i Trondheim) er en norsk overlege, professor og politiker (H) bosatt i Bergen.
Hun er datter av spesialist i nevrologi Erik Midelfart og professor i øyesykdommer Anna Midelfart (født Hyková). Hun er gift med Børje Lihaug Hoff, advokat og ledende partner i Advokatfirmaet Harris i Bergen.Hun har IB-diplom fra Trondheim katedralskole fra 1991, medisinsk embedseksamen fra NTNU fra 1997, doktorgrad i medisin fra Universitetet i Bergen fra 2006 og spesialisering i nevrologi fra 2011. Hun hadde vitenskapelige og praktiserende stillinger ved Førde sentralsjukehus, Haukeland universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen før hun i 2009 ble overlege ved nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hoff har vært fast spaltist i Dagens Medisin og tillitsvalgt i legenes organisasjoner. I 2019 ble hun utnevnt til professor ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen.Hun meldte seg inn i Høyre i 2009 og ble leder i Årstad Høyre i 2013. Hun var byråd for barnehage og skole i Bergen kommune 5. januar 2015 til 22. oktober 2015. I perioden 2015–2019 sitter hun i Bergen bystyre og er fraksjonsleder i helse- og sosialkomiteen.
Hoff mottok i 2003 GlaxoSmithKlines forskningspris for unge forskere innen nevrologi.
== Referanser == | Jana Midelfart Hoff (født 18. april 1972 i Trondheim) er en norsk overlege, professor og politiker (H) bosatt i Bergen. | 194,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dokument | 2023-02-04 | Dokument | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumenter', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Offentlig rett', 'Kategori:Privatrett'] | Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon.
Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er). Tradisjonelle former for dokumenter:
Brev
Avtaler (f.eks.: Kjøpekontrakt, skjøte, festekontrakt, forhandleravtale)
Bevitnelser (f.eks.: Attest, målebrev, skylddelingsforretninger, eksamensbevis, legeerklæring, pass)
Tillatelser (f.eks.: Førerkort, våpenkort, skjenkeløyve, byggetillatelse, adgangskort)
Verdipapirer (f.eks.: Aksjebrev, pantedokument)Idag blir også forskjellige elektroniske medier regnet som sikre nok til forretningsbruk, som telefaks, https-protokollen HBCI og andre. Slike dokumenter inneholder ofte en elektronisk signatur. De gjør det mulig å drive elektronisk handel, som for eksempel å få levert billetter på skriveren hjemme.
Dokument blir også brukt som betegnelse på lagrede filer skrevet i et tekstbehandlingsprogram på en PC, men anses, ifølge definisjonen her, ikke som et dokument før det er skrevet ut på papir eller eventuelt presentert i lesbar form på en dataskjerm.
Kopier av trykte meddelelser (f.eks.: Kopi av bokside), og fotografier blir dokumenter når de legges fram som bevis for å underbygge påstander, for eksempel i en rettssak.
Det har lenge pågått diskusjoner om hva som kan anses som et dokument, og oppfatningene er forskjellige.Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende (forvaltningsloven). Dokumentbegrepet er dermed medieuavhengig.
| Et dokument er en lesbar meddelelse som inneholder informasjon.
Tradisjonelt er et dokument en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. I flere århundre har slike dokumenter vært grunnlaget for forretningslivet. Som regel er et slikt dokument utformet som en meddelelse undertegnet av en eller flere person(er). Tradisjonelle former for dokumenter:
Brev
Avtaler (f.eks.: Kjøpekontrakt, skjøte, festekontrakt, forhandleravtale)
Bevitnelser (f.eks.: Attest, målebrev, skylddelingsforretninger, eksamensbevis, legeerklæring, pass)
Tillatelser (f.eks.: Førerkort, våpenkort, skjenkeløyve, byggetillatelse, adgangskort)
Verdipapirer (f.eks.: Aksjebrev, pantedokument)Idag blir også forskjellige elektroniske medier regnet som sikre nok til forretningsbruk, som telefaks, https-protokollen HBCI og andre. Slike dokumenter inneholder ofte en elektronisk signatur. De gjør det mulig å drive elektronisk handel, som for eksempel å få levert billetter på skriveren hjemme.
Dokument blir også brukt som betegnelse på lagrede filer skrevet i et tekstbehandlingsprogram på en PC, men anses, ifølge definisjonen her, ikke som et dokument før det er skrevet ut på papir eller eventuelt presentert i lesbar form på en dataskjerm.
Kopier av trykte meddelelser (f.eks.: Kopi av bokside), og fotografier blir dokumenter når de legges fram som bevis for å underbygge påstander, for eksempel i en rettssak.
Det har lenge pågått diskusjoner om hva som kan anses som et dokument, og oppfatningene er forskjellige.Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende (forvaltningsloven). Dokumentbegrepet er dermed medieuavhengig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Documents – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Et elektronisk dokument er alle slags elektroniske mediinnhold (annet enn dataprogrammer eller system filer) som er ment å bli brukt av maskiner. | 194,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melanocanthon | 2023-02-04 | Melanocanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1958', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Melanocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Melanocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (6-10 millimeter), svarte, brede, noe langbeinte skarabider. Hodet er bredt skovlformet med to par tenner på forkanten, det indre paret ganske lange og det ytre ganske korte.
== Levevis ==
Billene lever av møkk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Melanocanthon Halftter, 1958
Melanocanthon bispinatus (Robinson, 1941)
Melanocanthon granulifer (Schmidt, 1920)
Melanocanthon nigricornis (Say, 1823)
Melanocanthon punctaticollis (Schaeffer, 1915)
== Kilder ==
Liste over artene
bugguide.net - Melanocanthon
== Eksterne lenker ==
(en) Melanocanthon i Encyclopedia of Life
(en) Melanocanthon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Melanocanthon hos ITIS
(en) Kategori:Melanocanthon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melanocanthon – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Melanocanthon sp. | * se systematisk inndeling | 194,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eggert_Munch | 2023-02-04 | Eggert Munch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 1764', 'Kategori:Fødsler i 1685', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Lom kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eggert Munch (født omkring 1685 i Vågå, død 2. september 1764 i Halden) var en norsk maler, kjent for sine altertavler og portrettmalerier.Han var sønn av prest og maler Henning Sigvardssøn Munch (1646–1695) og Anna Glostrup (1645–1731). Mora var sønnedatter av Oslobispen Niels Simonsen Glostrup (død 1639) og hadde i sitt første ekteskap vært gift med Eggert Stockfleth (1635–1681), som var prest i Vågå fra 1667. Eggerts far Henning overtok som prest i 1681 og giftet seg med enken. Han var av slekten Munk fra gården Blakar i Lom. Den har ingen kjent kobling til de danske slektene Munch og maleren Edvard Munch, etterkommer av senere prester i Vågå med samme etternavn.
Faren, som var prest i Vågå kirke, var også maler. Han døde da Eggert (hans eneste sønn) var bare ti år gammel. Eggert arvet farens malersaker og flyttet i 1696 til sin farbror Anders Munch (1668–1737), som var sogneprest i Dollerup ved Viborg i Danmark. Derfra bar det til København, der han var frem til rundt 1717. Derpå bodde han i Trondheim til 1723, da han flyttet til heimbygda Vågå, der nevnte farbror Anders nettopp var blitt prest. Eggert bodde hos ham til omkring 1737, det året farbroren døde. Fra 1746 vet man at han bodde i Halden hos sin velgjører, sagmester Peter Blix.
Eggert malte portretter og altertavler, men det er kun ett i hver kategori som med sikkerhet (signert) er hans verk. Resten blir antagelser. Flere av altertavlene har motiver fra de flamske malerne Rubens og Rembrandt. Ofte gjorde teknikken at disse ble speilvendt. Altertavlen i Halsa kirke sies å være av Eggert Munch (1732). Flere votivtavler i Lom stavkirke (fra 1100-tallet) og i Skjåk kirke (innviet i 1752) antas å være laget av ham. I Nordsinni kirke i Nordre Land (innviet 1759, ikke langt fra Lom), viser altertavlen nedtagelsen fra korset (efter Rembrandt), liksom i Ås kirke (Vestre Toten). I Lunde kirke (Nordre Land) (innviet 1769) er motivet Laurentius' martyrium. I Fluberg kirke (innviet 1703) i Søndre Land finnes et Rubens-lignende maleri av Eggert Munch, malt mellom 1752 og 1756, i den tiden Peder Aadnes (1739–1792) var hans læregutt. Fra Haldenperioden antar man at altertavlene i Prestebakke kirke ved Halden (innviet 1795) og Kristi lidelse på korset (malt 1749) i Immanuels kirke (innviet 1833) er malt av Eggert Munch. I Hvaler kirke (1100-tallet) finnes også en av hans altertavler.
Eggert Munch døde ugift og fallitt i 1764 og etterlot seg en koffert av selskinn og ei nattlue med tretti riksdaler i. Slektsgranskeren Thomle skrev en artikkel om ham i 1908. Arbeider av ham finnes ellers på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, og i Oslo bymuseum.
| Eggert Munch (født omkring 1685 i Vågå, død 2. september 1764 i Halden) var en norsk maler, kjent for sine altertavler og portrettmalerier.Han var sønn av prest og maler Henning Sigvardssøn Munch (1646–1695) og Anna Glostrup (1645–1731). Mora var sønnedatter av Oslobispen Niels Simonsen Glostrup (død 1639) og hadde i sitt første ekteskap vært gift med Eggert Stockfleth (1635–1681), som var prest i Vågå fra 1667. Eggerts far Henning overtok som prest i 1681 og giftet seg med enken. Han var av slekten Munk fra gården Blakar i Lom. Den har ingen kjent kobling til de danske slektene Munch og maleren Edvard Munch, etterkommer av senere prester i Vågå med samme etternavn.
Faren, som var prest i Vågå kirke, var også maler. Han døde da Eggert (hans eneste sønn) var bare ti år gammel. Eggert arvet farens malersaker og flyttet i 1696 til sin farbror Anders Munch (1668–1737), som var sogneprest i Dollerup ved Viborg i Danmark. Derfra bar det til København, der han var frem til rundt 1717. Derpå bodde han i Trondheim til 1723, da han flyttet til heimbygda Vågå, der nevnte farbror Anders nettopp var blitt prest. Eggert bodde hos ham til omkring 1737, det året farbroren døde. Fra 1746 vet man at han bodde i Halden hos sin velgjører, sagmester Peter Blix.
Eggert malte portretter og altertavler, men det er kun ett i hver kategori som med sikkerhet (signert) er hans verk. Resten blir antagelser. Flere av altertavlene har motiver fra de flamske malerne Rubens og Rembrandt. Ofte gjorde teknikken at disse ble speilvendt. Altertavlen i Halsa kirke sies å være av Eggert Munch (1732). Flere votivtavler i Lom stavkirke (fra 1100-tallet) og i Skjåk kirke (innviet i 1752) antas å være laget av ham. I Nordsinni kirke i Nordre Land (innviet 1759, ikke langt fra Lom), viser altertavlen nedtagelsen fra korset (efter Rembrandt), liksom i Ås kirke (Vestre Toten). I Lunde kirke (Nordre Land) (innviet 1769) er motivet Laurentius' martyrium. I Fluberg kirke (innviet 1703) i Søndre Land finnes et Rubens-lignende maleri av Eggert Munch, malt mellom 1752 og 1756, i den tiden Peder Aadnes (1739–1792) var hans læregutt. Fra Haldenperioden antar man at altertavlene i Prestebakke kirke ved Halden (innviet 1795) og Kristi lidelse på korset (malt 1749) i Immanuels kirke (innviet 1833) er malt av Eggert Munch. I Hvaler kirke (1100-tallet) finnes også en av hans altertavler.
Eggert Munch døde ugift og fallitt i 1764 og etterlot seg en koffert av selskinn og ei nattlue med tretti riksdaler i. Slektsgranskeren Thomle skrev en artikkel om ham i 1908. Arbeider av ham finnes ellers på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, og i Oslo bymuseum.
== Bilder ==
Følgende portretter antas å være av Eggert:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eggert Munch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Altertavlen i [[Hvaler kirke (skimtes i bakgrunnen) antas å være Eggert Munchs verk.]] | 194,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracanthon | 2023-02-04 | Paracanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1938', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paracanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Paracanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, bredt ovale, hvelvede, brunsvarte skarabider.
== Levevis ==
Billene lever av møkk.
== Utbredelse ==
Slekten er bare kjent fra Brasil.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Paracanthon Balthasar, 1938
Paracanthon hirsutus Paulian, 1939
Paracanthon pereirai Andretta & Martinez, 1957
Paracanthon rosinae Balthasar, 1942
Paracanthon trichonotulus Balthasar, 1938
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Paracanthon i Encyclopedia of Life
(en) Paracanthon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paracanthon hos NCBI
Paracanthon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 194,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aulacopris | 2023-02-04 | Aulacopris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1859', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aulacopris er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Aulacopris er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, svarte, knudrete skarabider. Hodet er bredt skovlformet med to korte, spisse tenner i midten. Pronotum er uvanlig stort og kan være kileformet tilbaketrukket i midten hos hannene, ujevnt og grovt punktert. Dekkvingene er små, hvelvede, uten punktrader, men med rader av blanke knøler. Flygevinger mangler. Hannens bein er lengre enn hunnens, med krumme legger (tibiae).
== Levevis ==
Billene lever av møkk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det østlige Australia (New South Wales, Victoria og Queensland).
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Aulacopris White, 1859
Aulacopris matthewsi Storey, 1986
Aulacopris maximus Matthews, 1974
Aulacopris reichei White, 1859
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Aulacopris i Encyclopedia of Life
(en) Aulacopris i Global Biodiversity Information Facility
Aulacopris – detaljert informasjon på Wikispecies
Tegning av Aulacopris matthewsi, hann og hunn | * se systematisk inndeling | 194,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maipo_Film | 2023-02-04 | Maipo Film | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske filmselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000'] | Maipo Film er et norsk filmproduksjonsselskap som for spillefilmer og tv-serier. Selskapet ble grunnlagt i 2001. Daglig leder per 2020 er Synnøve Hørsdal.
Maipo Film eies av danske Nordisk Film, og er ansvarlig for produksjoner som blant annet Elling-trilogien, Askeladden-filmene (Askeladden – i Dovregubbens hall og ) og Flåklypa-trilogien (Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa, Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa og Månelyst i Flåklypa).
| Maipo Film er et norsk filmproduksjonsselskap som for spillefilmer og tv-serier. Selskapet ble grunnlagt i 2001. Daglig leder per 2020 er Synnøve Hørsdal.
Maipo Film eies av danske Nordisk Film, og er ansvarlig for produksjoner som blant annet Elling-trilogien, Askeladden-filmene (Askeladden – i Dovregubbens hall og ) og Flåklypa-trilogien (Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa, Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa og Månelyst i Flåklypa).
== Filmografi ==
=== Helaftensfilmer ===
=== Kortfilmer ===
=== TV-serier ===
2019: Nattens arvinger
2018: Lykkeland
2012–2013: Albert Åberg (Alfie Atkins), TV-serie
2005: Ran (All for one)
2002–2003: Brigaden
=== I produksjon ===
=== Franchiser ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Maipo Film på Internet Movie Database | Maipo Film er et norsk filmproduksjonsselskap som for spillefilmer og tv-serier. Selskapet ble grunnlagt i 2001. | 194,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_sideakkrediteringer_til_Norge | 2023-02-04 | Liste over sideakkrediteringer til Norge | ['Kategori:Diplomater'] | Liste over sideakkrediteringer til Norge gir oversikt over stater som har en sideakkreditert ambassadør utsendt til Norge.
En rekke land har ambassader i Oslo, men av forskjellige grunner gjelder dette ikke alle. For andre land som har diplomatiske forbindelser med Norge, er det vanlig at ambassadøren ved en ambassade i et annet land er gitt sideakkreditering til Norge. Nedenfor følger en liste over slike.
I mange tilfeller finnes også konsulater i Norge.Dersom ikke annet er oppgitt, er opplysningene hentet fra Oslo Diplomatic List (se eksterne lenker), som vedlikeholdes kontinuerlig av Utenriksdepartementet.
| Liste over sideakkrediteringer til Norge gir oversikt over stater som har en sideakkreditert ambassadør utsendt til Norge.
En rekke land har ambassader i Oslo, men av forskjellige grunner gjelder dette ikke alle. For andre land som har diplomatiske forbindelser med Norge, er det vanlig at ambassadøren ved en ambassade i et annet land er gitt sideakkreditering til Norge. Nedenfor følger en liste over slike.
I mange tilfeller finnes også konsulater i Norge.Dersom ikke annet er oppgitt, er opplysningene hentet fra Oslo Diplomatic List (se eksterne lenker), som vedlikeholdes kontinuerlig av Utenriksdepartementet.
=== Land med ambassade i Stockholm der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Albania
Aserbajdsjan
Bangladesh
Botswana
Ecuador
El Salvador
Eritrea
Kenya
Republikken Kongo
Kosovo
Kuwait
Kypros
Laos
Libanon
Malaysia
Moldova
Mongolia
Mosambik
Namibia
Nicaragua
Nigeria
Nord-Korea
Panama
Paraguay
Rwanda
Syria
Tanzania
Uruguay
Vatikanstaten
Zambia
Zimbabwe
=== Land med ambassade i London der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Bahrain
Etiopia
Gabon
Gambia
Jamaica
Kambodsja
Kamerun
Den demokratiske republikken Kongo
Malawi
Maldivene
Mauritius
Qatar
Seychellene
Sierra Leone
Trinidad og Tobago
Usbekistan
=== Land med ambassade i København der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Armenia
Australia
Benin
Bolivia
Burkina Faso
Elfenbenskysten
Luxembourg
Nepal
Slovenia
Uganda
=== Land med ambassade i Berlin der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Guinea
Kirgisistan
Liberia
Madagaskar
Mali
Niger
Oman
Togo
Tsjad
=== Land med ambassade i Brussel der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Barbados
Djibouti
Guyana
Honduras
Jordan
=== Land med ambassade i Haag der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Jemen
Malta
New Zealand
=== Land med ambassade i Dublin der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Lesotho
=== Land med ambassade i Genève der ambassadøren er sideakkreditert til Norge ===
Bhutan
=== Annen representasjon ===
Andorra: Spanias ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
Bahamas: Storbritannias ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
Grenada: Storbritannias ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
Liechtenstein: Sveits' ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
Montenegro: Serbias ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
Papua Ny-Guinea: Storbritannias ambassade i Oslo ivaretar konsulære funksjoner
== Se også ==
Liste over utenlandske generalkonsulater i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utenriksdepartementets nettside Diplomatiske forbindelser inneholder bl.a. The Oslo Diplomatic List (PDF) og en liste over konsulær representasjon i Norge (også PDF). | Liste over sideakkrediteringer til Norge gir oversikt over stater som har en sideakkreditert ambassadør utsendt til Norge. | 194,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst | 2023-02-04 | Kunst | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)
Kunst er en fellebetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Ordet kommer fra tysk «kunnen» - å kunne, dyktighet. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temær og inspirasjon for kunst. Tradisjonelt har kunst vært knyttet til estetikk. Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden antikken. Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.
Ifølge evolusjonspsykologien er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til seksuell seleksjon.
| For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)
Kunst er en fellebetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Ordet kommer fra tysk «kunnen» - å kunne, dyktighet. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temær og inspirasjon for kunst. Tradisjonelt har kunst vært knyttet til estetikk. Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden antikken. Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.
Ifølge evolusjonspsykologien er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til seksuell seleksjon.
== Etymologi og flere betydninger ==
Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i original forstand brukes derfor om en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på forskjellige felt. Med denne betydningen brukes ordet mye om for eksempel ingeniørkunst, kokekunst, krigskunst eller legekunst. I nyere tid blir det oftest brukt om det visuelle som billedkunst, arkitektur, brukskunst også videre. Men ordet dekker også noen typer for underholdning som litteratur, film, teater, musikk og dans, selv om ikke alle er enige i hvor kunstneriske produktene og fremføringene er. Med ordet «kunst» uten videre forklaring tenker mange på billedkunst.
I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelske visual art. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har man begrepet utøvende kunst som kommer fra performing art.
Noen hevder at det kan bidra til forståelse av kunstbegrepet å skille mellom underholdning og kunst. «Underholdning» brukes da om det som har som mål å gi publikum adspredelse i den perioden de opplever verket. Begrepet «Kunst» reserveres for verker som i sin dypeste form skapes eller er skapt for utforske, kommentere eller tydeliggjøre mer eksistensielle spørsmål, som hva det innebærer å være menneske.
Mange mener at kunsten er subjektiv og at det derfor ikke kan vurderes som noe objektivt.
== Kunstbegrepet ==
Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonen mellom kunstner, kunstverk og mottaker. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av.
En kan dele inn teoriene i:
Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten.
Uttrykks- eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverket.
Opplevelses- og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og mottaker.
Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene.Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre.
Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men kunstnerne velger ofte å fremstille virkeligheten de levde i annerledes enn idealet og hvordan det ville være i himmelen. Ofte var ønsket om hvordan samfunnet burde være annerledes enn hvordan den faktisk var.
Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser.
Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan også være å provosere og utfordre vanlige oppfatninger.
Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse.
=== Norsk juridisk definisjon av kunst ===
Fordi det i mange tilfeller er andre skatte-, toll- og avgiftssatser på salg og import av kunst sammenlignet med andre gjenstander oppstår det ofte uenigheter om hvorvidt et produkt er å anse som kunst eller ikke. Merverdiavgiftsforskriften har følgende definisjon av kunstverk:
Med kunstverk menes originale
a) malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker
b) grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk.
c) skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale
d) billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst
e) kunstneriske fotografier.Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.
== Tema i kunsten ==
=== Kjærlighet og sorg ===
Det meste av kunst gjennom historien har hatt som formål å dekorere eller å kommunisere sterke følelser hos kunstnere. De sterkeste menneskelige følelser har ofte vært pådrivere for kunstnere, slik som kjærlighet, sjalusi, sorg og død. Kjærlighet, og i tidligere tider fruktbarhet har vært yndet tema for kunstnere, både for å kommunisere sin egen kjærlighet, for å imponere og ikke minst som ledd i beiling (se Kunst som biologisk fenomen lengre ned).
Kjente eksempler på romantisk kjærlighet som tema i litteraturen er Shakespeares teaterstykke Romeo og Juliet, romanen Victoria av Knut Hamsund og legenden om Tristan og Isolde fra middelalderen som har gitt opphav til en rekke kunstverk både i billedkunsten, diktning og scenekunst. En tilsvarende rolle i eldre norsk diktning har Gunnlaug Ormstunges saga. Romantisk kjærlighet som tema omfatter også sjalusi og fortvilelse over tapt kjærlighet, slik det vises i mange av Edvard Munchs malerier, for eksempel Vampyr og Sjalusi. Ikke minst er romantisk kjærlighet og/eller kjærlighetssorg er gjennomgående tema i nesten all opera og populærmusikk.
Kjærlighet omfatter også vennskap, forholdet mellom søsken og det intense forholdet mellom foreldre og barn, særlig morskjærlighet. Sistnevnte tema er ofte framstilt som malerier av Jesusbarnet og jomfru Maria.
=== Døden i kunst ===
Døden som tema har avstedkommet flere skoler innenfor kunst, særlig vanitas-malerier, memento mori-stilleben og danse macabre allegorier som forekommer både som billedkunst, diktning, musikk og dans. Mange av disse rettningene og verkene oppsto i forbindelse med store epidemier, slik som danse macabre i forbindelse med svartedauden, gravsalmen Märk hur vår skugga av Bellman under koleraepedimiene i Stockholm og Det syke barn av Munch i forbindelse med tæring-epidemiene på slutten av 1800-tallet. To av de klassiske syv underverker var bygget som mausoleer: Kheopspyramiden og kong Mausollos grav.
=== Religiøs kunst ===
Et annet typiske tema fra Antikken og opp til Barokken har vært religiøsitet, og mange av de store verkene fra disse periodene har religiøse tema, og mange av dem er utført som dekorasjoner i templer, kirker og moskéer. Kjente eksempler inkluderer Angkor Vat-tempelet i Kambodsja (arkitektonisk kunst), det sixtinske kapell i Vatikanet (billedkunst) og Hagia Sofia i Istanbul (kalligrafi). Mange slike verker ble utført som bestillingskunst, men kunstnere har helt opp i vår tid gitt trykk for sine egne religiøse følelser gjennom kunsten.
== Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse ==
Det finnes to hovedgrener i kunsten. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige når de opplever kunsten. Denne grenen blir gjerne kalt for underholdning.
Mange mener at kunsten er subjektiv og derfor ikke bør vurderes som noe objektivt. En slik synsvinkel har som utgangspunkt at individet vil oppfatte, forstå og tolke kunstverk i lys av de erfaringer og den kunnskap individet besitter. Den subjektive opplevelsen av kunsten vil etter dette være produktet av et sett med betingelser som i større eller mindre grad vil være knyttet til individets samfunnstilhørighet, og til vedkommendes personlige forutsetninger for å forstå og tolke kunstverket. Det vil derfor ikke være mulig å vurdere et kunstverk fullstendig fritt, men kunsten kan bidra til at individet som opplever den, blir seg bevisst sine egne forutsetninger for å vurdere verket, og derved blir i stand til å utvide sin egen forståelse av kunstens vesen og av sin individuelle reaksjon på verket.
I analysen av kunstens vesen og av et individuelt kunstverk kan det være hensiktsmessig å gjøre seg betraktninger om kunstverkets form. I forbindelse med dette vurderer man elementer som komposisjon, dramaturgi, komikk og hvorvidt kunstneren har begått bevisste regelbrudd i utformingen eller presentasjonen av verket.
Ett og samme verk kan vurderes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.
== Kunst som biologisk fenomen ==
Selv om flere dyrearter er i stand til å lage bilder, slik som sjimpanser, gorilla og elefanter, er menneske den eneste arten vi kjenner som lager kunst på eget initiativ. Kunst har til alle tider blitt skapt innen alle folkegrupper, og dette tyder på at kunst er uttrykk for et fellesmenneskelig behov, og følgelig er et resultat av vår biologi heller enn et kulturelt fenomen. Særlig tydelig er dette i hvilke typer landskaper som ofte blir avbildet i malerier og fotokunst og gjenskapt i landskapsarkitektur og hagekunst.I evolusjonær psykologi blir både estetisk sans og evnen til å skape kunst et resultat av evolusjon, særlig seksuell seleksjon. Evner som tillater kunst, slik som musikalitet og fantasi, og disiplinen som en dyktig kunstner legger for dagen, vil være med å framheve kunstneres mentale evner, og derved indirekte sunnhet og helse (fitness). Evnen til å nyte og derigjennom å evaluere kunst vil gjøre det enklere å skille dyktige fra mindre dyktige utøvere. Dette vil bedre tilskuerens evne til å velge de beste partnerne. Både evnen til å skape kunst og evnen til å evaluere den vil derved bli favorisert ved evolusjon.
== Ulike kunstformer ==
Det finnes en lang rekke kunstformer. Det vanligste er å dele opp etter kunstuttrykk eller kunstverkets beskaffenhet.
Det har vært vanlig å dele kunsten opp i:
=== Arkitektur ===
Arkitektur er kunsten og vitenskapen om bygningskonstruksjon. Det kan være hus en kan bo i eller offentlige bygg som bibliotek.
Arkitektur – Byplanlegging – Landskapsarkitektur – Hagekunst
=== Bilde ===
Et bilde bruker flaten som medium, og rommer ofte (men ikke alltid) en fortelling.
Bilde – Maleri – Tegning – Grafikk – Kollasje – Mosaikk – Glassmaleri – Illuminert manuskript – Kodeks – Graffiti – Fotografi – Film – Lyskunst – Videokunst – Datakunst – ASCII-kunst – Tegneseriekunst - Gatekunst - Kalligrafi
=== Scenekunst ===
Scenekunst er et samlebegrep for utøvende virksomhet som i sitt vesen er ment å oppleves i sanntid av et publikum. Man skiller ofte mellom scenekunst som skapes på spesielt konstruerte eller tilpassede scener, og oppsøkende kunstnerisk virksomhet der utøverne ikke er avhengige av spesielle fasiliteter for å fremføre sin kunst.
Teater – Dans – Opera
=== Skulptur ===
En skulptur er et tredimensjonalt, visuelt kunstverk.
Skulptur – Relieff – Installasjon – Readymade – Tekstilkunst
=== Litteratur ===
Denne kunsttypen deler gjerne en fortelling, mening eller følelse gjennom tekst.
Lyrikk – Poesi – Romaner – Noveller – eventuell annen skjønnlitteratur
=== Musikk ===
Musikk er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Musikk
I moderne kunstforståelse kan det være vanskelig å ha faste skillelinjer mellom de forskjellige uttrykksformene.
== Kunsthistorie ==
Kunsthistorie kan defineres som fortellingen om utviklingen innen de forskjellige former for kunst fra oldtiden til i dag.
Kunsthistorie
Kunsthistoriske perioder
Arkitektoniske perioder
Stilhistorie
== Se også ==
Kunsthåndverk
Billedkunst
Litteratur
Musikk
Dans
Kitsch
Kunstnerisk verdi
Kunst- og uttrykksterapi
== Litteratur ==
Danbolt, Gunnar, Blikk for bilder, om tolkning og formidling av billedkunst Oslo 2002, ISBN 82-7935-046-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Art – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Om kunstbegrepet i Leksikon for det 21. århundrede (dansk tekst)
Immanuel Kant om kunst 1790 (engelsk tekst) Arkivert 14. august 2015 hos Wayback Machine.
Er begrensninger av kunstnerens frihet en del av kunsten?
== Digitale blakopier av bøker om kunst ==
Digital bokkopi av Illustrert kunstordbok (NKS-forlaget , 1990)
Digital bokkopi av Kunstleksikon (Aschehougs kunsthistorie bind 4, 1996)
Digital bokkopi av Kunst og håndverk – en visualisert innføring (1998) | Rom for kunst på Oslo S ble initiert i 2001. | 194,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Wrede_(1760-1824) | 2023-02-04 | Fabian Wrede (1760-1824) | ['Kategori:Adelige svensker', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1824', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1760', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler'] | Fabian Wrede (født 24. november 1760, død 16. januar 1824), var en svensk feltmarskalk og statsråd, i ettertid kjent for å ha bidratt til at den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte ble valgt som svensk tronfølger i 1810.
| Fabian Wrede (født 24. november 1760, død 16. januar 1824), var en svensk feltmarskalk og statsråd, i ettertid kjent for å ha bidratt til at den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte ble valgt som svensk tronfølger i 1810.
== Biografi ==
Hans foreldre var friherren Fabian Casimir Wrede (1724-1795) og Catharina Charlotta Fleming af Liebelitz (1739-1764). Selv ble Wrede i 1777 utnevn til løytnant ved Livregementet till häst og han var 1778-1780 i fransk tjeneste ved to ulike regiment. Etter en tid ved den svenske legasjonen i Paris vendte Wrede i 1781 tilbake til Sverige. Han hadde allerede i Frankrike utviklet sitt bekjentskap med Gustav III og ble straks ved hjemkomsten utnevnt til kammerherre hos dronningen og gjorde deretter karrière både ved hoffet og innen det militære.
Han ble forfremmet, så han i 1788 som oberst deltok i Gustav IIIs russiske krig, der han i begynnelsen av 1790 kommanderte en brigade i Karelen og deretter samme år overtok befalet over den sårede Gustaf Mauritz Armfelts brigade i Savolaks. Året etter ble han oberst ved Nylands regemente, men fulgte samme år med kungen til Aachen. År 1795 ble han sjef for Björneborgs regemente og generalmajor og flyttet i 1796 til Livgrenadjärregementet. År 1801 fikk han ved den truende krigsfaren kommando over den armé på 10 000 man som sattes sammen på vestkysten og året etter ble han generalinspektør for infanteriet i Sverige og dermed en plass i kongens krigskonselj.
Wrede utgav i 1804 en militær håndbok, Om fält-tjänsten, som bidro til att Napoleons franske taktikk, det såkalte Sprengtportenska reglementet, ble innført i det svenske infanteriet.
Han ble utnevnt til generalløytnant i 1805 og fikk i 1807 kommando over västra fördelningen av armén i det Pommerska kriget. Etter kamper med franske tropper falt Wrede i unåde da han skulle ha trosset kongens ordre og han fikk ingen ny kommando så lenge Gustav IV Adolf regjerte. Men den 18. mars 1809 fikk han av hertug Karl kommando over Norra armén og deltok i de forsvarskamper som ble ført i Norrland våren og sommeren 1809 ved avslutningen av Finskekrigen.
Wrede ble greve i 1809 og ble utnevnt til general i infanteriet. Han besøkte våren 1810 den svenske legasjonen i Paris der han ble involvert i spørsmålet om valget av ny svensk tronarving, om Jean Baptiste Bernadottes var passende. Han arbeidet for Bernadottes kandidatur ved riksdagen i Örebro. Senere i 1810 ble han utnevnt til statsråd og kansler ved krigsakademiet samt i 1811 til en af rikets herrar. Senere samme år avgikk han som kommandant for Livgrenadjärregementet og høsten 1812, misfornøyd med den politiske situasjonen, avgikk han også som statsråd. Den militære karrièren ble avsluttet med hans utnevning til feltmarskalk i 1816.
== Bibliografi ==
Om fält-tjänsten. Linköping: Groth. och Petre. 1804.
Bilagan no. 2. Underdånigste rapport. Stralsund. 1807.
Dictamen till protokollet, i höglofl. ridderskapets och adelns plenum den 4 december 1809, af friherre Fabian Wrede. Stockholm. 1810.
Ur fältmarskalken Fabian Wredes papper : historisk publikation. Lund. 1894.
Svenska memoarer och bref. 10, Ur Clas Flemings papper : bref från Fleming, Reuterholm, Fabian Wrede, Leopold och J. H. Schröder / utgifna af Henrik Schück. Stockholm: Bonnier. 1906.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Wrede, Fabian i Nordisk familjebok (2. utgave, 1921) | Fabian Wrede (født 24. november 1760, død 16. | 194,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilfrid_Ashley,_1._baron_Mount_Temple | 2023-02-04 | Wilfrid Ashley, 1. baron Mount Temple | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske politikere', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wilfrid William Ashley, 1. baron Mount Temple, (født 13. september 1867, død 3. juli 1939) var en britisk politiker. Han var sønn av Evelyn Ashley.
Mount Temple var opprinnelig infanterioffiser. Han var konservativ medlem av Underhuset 1906-31, unionistisk innpisker 1911-13, parlamentssekreterær i transportministeriet 1923-24 og var transportminister i Stanley Baldwins regjering fra november 1924 til juni 1929.
| Wilfrid William Ashley, 1. baron Mount Temple, (født 13. september 1867, død 3. juli 1939) var en britisk politiker. Han var sønn av Evelyn Ashley.
Mount Temple var opprinnelig infanterioffiser. Han var konservativ medlem av Underhuset 1906-31, unionistisk innpisker 1911-13, parlamentssekreterær i transportministeriet 1923-24 og var transportminister i Stanley Baldwins regjering fra november 1924 til juni 1929.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilfrid Ashley, 1st Baron Mount Temple – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wilfrid Ashley hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Wilfrid Ashley hos The Peerage | Wilfrid William Ashley, 1. baron Mount Temple, (født 13. | 194,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adelphi_Theatre | 2023-02-04 | Adelphi Theatre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1806', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Teatre i London'] | Adelphi Theatre er et teater med fortrinnsvis musikaler på programmet som ligger i West End i London. På dette stedet har det vært en teaterbygning siden 1806 men den nåværende bygningen med plass til 1500 besøkende ble oppført i 1930.
Det første teateret het Sans Pareil. Det ble grunnlagt av forretningsmannen John Scott og ledet av hans datter Jane Scott. Hun var en begavet teaterforfatterinne som stod bak femti teaterstykker. Etter Scotts bortgang i 1819 fikk det som nytt navn Adelphi Theatre.
Fra 1901 til 1930 het det Century Theatre.
| Adelphi Theatre er et teater med fortrinnsvis musikaler på programmet som ligger i West End i London. På dette stedet har det vært en teaterbygning siden 1806 men den nåværende bygningen med plass til 1500 besøkende ble oppført i 1930.
Det første teateret het Sans Pareil. Det ble grunnlagt av forretningsmannen John Scott og ledet av hans datter Jane Scott. Hun var en begavet teaterforfatterinne som stod bak femti teaterstykker. Etter Scotts bortgang i 1819 fikk det som nytt navn Adelphi Theatre.
Fra 1901 til 1930 het det Century Theatre.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Adelphi Theatre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Adelphi Theatre Arkivert 29. januar 2014 hos Wayback Machine.
Liste over oppførelser 1806–1900
Historie | thumb|Adelphi Theatre | 194,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Charles_Guilbert_de_Pix%C3%A9r%C3%A9court | 2023-02-04 | René Charles Guilbert de Pixérécourt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1844', 'Kategori:Franske dramatikere', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1773', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nancy', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | René Charles Guilbert de Pixérécourt (født 22. januar 1773 i Nancy i Meurthe-et-Moselle, død 27. juli 1844 samme sted) var en fransk dramatiker og teaterdirektør. Han er mest kjente for melodramaer og da sætlig Le Chien de Montargis, ou la Forêt de Bondy hvis forestående gjestespill fikk Johann Wolfgang von Goethe til i 1817 å avgå som teaterdirektør for hoffteateret i Weimar.
| René Charles Guilbert de Pixérécourt (født 22. januar 1773 i Nancy i Meurthe-et-Moselle, død 27. juli 1844 samme sted) var en fransk dramatiker og teaterdirektør. Han er mest kjente for melodramaer og da sætlig Le Chien de Montargis, ou la Forêt de Bondy hvis forestående gjestespill fikk Johann Wolfgang von Goethe til i 1817 å avgå som teaterdirektør for hoffteateret i Weimar.
== Verker i utvalg ==
Victor ou l'enfant de la forêt, 1797
Cœlina ou l'enfant du mystère, 1800
Robinson Crusoé, 1812
Le Chien de Montargis 1814
Christophe Colomb ou la découverte du Nouveau monde, 1815
La Chapelle des bois, ou le témoin invisible, 1819
Latude ou 35 ans de captivité, 1834
== Referanser ==
== Litteratur ==
Paul J. Marcoux: Guilbert De Pixérécourt. French Melodrama in the Early Nineteenth Century. New York: Lang 1992. ISBN 0820419052
Marvin Carlson, Daniel C. Gerould (utg.): Pixérécourt. Four Melodramas, New York: Segal 2002. ISBN 0966615247
John McCormick: Popular Theatres on Nineteenth-Century France, London / New York: Routledge 1993.
W. G. Hartog: Guilbert de Pixerécourt : sa vie, son mélodrame, sa technique et son influence, Paris, H. Champion, 1913.
André Virely: René-Charles Guilbert de Pixerécourt (1773-1844), Paris, Édouard Rahir, 1909. | René Charles Guilbert de Pixérécourt (født 22. januar 1773 i Nancy i Meurthe-et-Moselle, død 27. | 194,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ambassadors_Theatre | 2023-02-04 | Ambassadors Theatre | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1913', 'Kategori:Teatre i London'] | Ambassadors Theatre (tidligere New Ambassadors Theatre) er et teater i Londons West End på West Street, nær Cambridge Circus på Charing Cross Road i City of Westminster. Det er et av de minste av West Ends teatre, med plass til maksimum 195 i the Dress Circle og 251 i the Stalls.
Det ble åpnet 5. juni 1913.
| Ambassadors Theatre (tidligere New Ambassadors Theatre) er et teater i Londons West End på West Street, nær Cambridge Circus på Charing Cross Road i City of Westminster. Det er et av de minste av West Ends teatre, med plass til maksimum 195 i the Dress Circle og 251 i the Stalls.
Det ble åpnet 5. juni 1913.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ambassadors Theatre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Teaterets historie | Ambassadors Theatre (tidligere New Ambassadors Theatre) er et teater i Londons West End på West Street, nær Cambridge Circus på Charing Cross Road i City of Westminster. Det er et av de minste av West Ends teatre, med plass til maksimum 195 i the Dress Circle og 251 i the Stalls. | 194,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cosmopolitan_(cocktail) | 2023-02-04 | Cosmopolitan (cocktail) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Cocktailer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En cosmopolitan, noen ganger også kalt cosmo, er en cocktail laget av vodka, triple sec, tranebærjuice og ferskpresset eller søtet limejuice. Cosmopolitan serveres vanligvis uten is i et stort cocktailglass, et såkalt martiniglass. Det sies at en ekte cosmopolitan burde være syrlig og litt rosa på grunn av blandingen med limejuice.Ifølge International Bartenders Association er den opprinnelige oppskriften basert på vodka med sitronsmak. Tranebærcocktailen Cape Codder har mange likheter med cosmopolitan. Cocktailen kamikaze likner også cosmopolitan, selv om den ofte presenteres på en helt annen måte.
Opprinnelsen til cosmopolitan er omstridt. Cocktailen er trolig laget uavhengig av ulike bartendere siden 1970-tallet. Bareieren John Caine dro fra Ohio og introduserte cocktailen i San Francisco rundt 1987. Samme år lagde Bradley Umane den tradisjonelle versjonen av cocktailen basert på en dårlig beskrevet versjon av den som Cheryl Cook hadde laget. Ifølge Sally Ann Berk og Bob Sennett oppsto cosmopolitan i litteraturen i 1993 og kommer fra New York.
| En cosmopolitan, noen ganger også kalt cosmo, er en cocktail laget av vodka, triple sec, tranebærjuice og ferskpresset eller søtet limejuice. Cosmopolitan serveres vanligvis uten is i et stort cocktailglass, et såkalt martiniglass. Det sies at en ekte cosmopolitan burde være syrlig og litt rosa på grunn av blandingen med limejuice.Ifølge International Bartenders Association er den opprinnelige oppskriften basert på vodka med sitronsmak. Tranebærcocktailen Cape Codder har mange likheter med cosmopolitan. Cocktailen kamikaze likner også cosmopolitan, selv om den ofte presenteres på en helt annen måte.
Opprinnelsen til cosmopolitan er omstridt. Cocktailen er trolig laget uavhengig av ulike bartendere siden 1970-tallet. Bareieren John Caine dro fra Ohio og introduserte cocktailen i San Francisco rundt 1987. Samme år lagde Bradley Umane den tradisjonelle versjonen av cocktailen basert på en dårlig beskrevet versjon av den som Cheryl Cook hadde laget. Ifølge Sally Ann Berk og Bob Sennett oppsto cosmopolitan i litteraturen i 1993 og kommer fra New York.
== Referanser == | En cosmopolitan, noen ganger også kalt cosmo, er en cocktail laget av vodka, triple sec, tranebærjuice og ferskpresset eller søtet limejuice.8 cocktails that changed the world… of cocktails Thrillist Cosmopolitan serveres vanligvis uten is i et stort cocktailglass, et såkalt martiniglass. | 194,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apollo_Theatre | 2023-02-04 | Apollo Theatre | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1901', 'Kategori:Teatre i London'] | Apollo Theatre er et teater på Shaftesbury Avenue i City of Westminster i London, Storbritannia. Det ble tegnet av arkitekten Lewin Sharp og åpnet 21. februar 1901 med den amerikanske musikalkomedien The Belle of Bohemia.
| Apollo Theatre er et teater på Shaftesbury Avenue i City of Westminster i London, Storbritannia. Det ble tegnet av arkitekten Lewin Sharp og åpnet 21. februar 1901 med den amerikanske musikalkomedien The Belle of Bohemia.
== Utforming ==
Teaterets fasade ble bygd i fransk renessansestil av Walter Wallis og teaterets salong er bygd i fire etasjer. Ved teaterets innvielse i 1901 hadde det 893 sitteplasser, men senere er dette redusert til 775.
== Historie ==
Henry Lowenfeld kjøpte tomt ved den nyanlagte Shaftesbury Avenue på begynnelsen av 1900-tallet og lot bygge et teater, vegg i vegg med the Lyric Theatre, som ble innviet 1888.Apollo Theatre var arkitekten Lewin Sharps eneste ferdige teaterdesign og det fjerde teateret på Shaftesbury Avenue, etter Shaftesbury Theatre (1888) the Lyric Theatre (1888) og Royal English Opera House (1891). Teateret ble utformet spesielt for musicalteater og fikk navn etter den greske guden Apollon, som i gresk mytologi blant annet var musikkens og diktningens gud.
=== Takraset 2013 ===
Den 19. desember 2013, omtrent kl 20.15, raste deler av teaterets indre tak inn i salongen. Teateret var fullsatt, og raset rev blant annet ned en lysrampe. Et 80-tall av teaterbesøkerne ble skadet, hvorav 51 ble bragt til sykehus. Ingen hadde livstruende skader.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Apollo Theatre, London – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Apollo Theatre er et teater på Shaftesbury Avenue i City of Westminster i London, Storbritannia. Det ble tegnet av arkitekten Lewin Sharp og åpnet 21. | 194,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byrrhidium | 2023-02-04 | Byrrhidium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1869', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Byrrhidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Byrrhidium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Levevis ==
Disse billene lever i tørre, ørkenaktige områder. De kan ikke fly. Billene lever av møkk, muligens er de spesielt knyttet til klippegrevlinger.
== Utbredelse ==
Slekten er kjent fra et relativt lite område i det sørvestlige Afrika rundt grensen mellom Namibia og Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Byrrhidium Harold, 1869
Byrrhidium convexum Scholtz & Howden, 1987
Byrrhidium namaquensis Scholtz & Howden, 1987
Byrrhidium ovale Harold, 1869
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Byrrhidium i Encyclopedia of Life
(en) Byrrhidium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Byrrhidium hos NCBI
Byrrhidium – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 194,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Tajet | 2023-02-04 | Magnus Tajet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Personer fra Ringsaker kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Magnus Tajet (født 8. april 1928 i Ringsaker, død 26. januar 2013) var en norsk næringslivsleder og forfatter.
Tajet var uteksaminert fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1953, og tok translatøreksamen i tysk i 1954. Han hadde stillinger i Skatteetaten og i Norsk Jernverk før han i 1963 ble ansatt som økonomisjef ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Fra 1967 til 1974 var han merkantil direktør ved samme bedrift og administrerende direktør fra 1975 til 1982. Tajet sluttet i Raufoss Ammunisjonsfabrikker i februar 1982. Fra 1982-87 var han administrerende direktør ved Berger Langmoen A/S, og deretter styreformann samme sted 1987-89.Tajet hadde styreverv i Trelastindustriens Landsforening, Arbeidsgiverforeningen, og Opplandsbanken DNC på Gjøvik.
| Magnus Tajet (født 8. april 1928 i Ringsaker, død 26. januar 2013) var en norsk næringslivsleder og forfatter.
Tajet var uteksaminert fra Norges Handelshøyskole i Bergen 1953, og tok translatøreksamen i tysk i 1954. Han hadde stillinger i Skatteetaten og i Norsk Jernverk før han i 1963 ble ansatt som økonomisjef ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Fra 1967 til 1974 var han merkantil direktør ved samme bedrift og administrerende direktør fra 1975 til 1982. Tajet sluttet i Raufoss Ammunisjonsfabrikker i februar 1982. Fra 1982-87 var han administrerende direktør ved Berger Langmoen A/S, og deretter styreformann samme sted 1987-89.Tajet hadde styreverv i Trelastindustriens Landsforening, Arbeidsgiverforeningen, og Opplandsbanken DNC på Gjøvik.
== Bibliografi ==
Med fluestang i Femundsmarka, Aschehoug, 1991. ISBN 9788203166914
Nordmenn til Tyskland for freden - rapport fra soldat nummer 23091, Alfa Forlag, 2010. ISBN 9788292253335
Gammel i Norge - vandring gjennom alderdommen, Alfa Forlag, 2012. ISBN 9788292253397
== Referanser == | Magnus Tajet (født 8. april 1928 i Ringsaker, død 26. | 194,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.