url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Anachalcos | 2023-02-04 | Anachalcos | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anachalcos er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Anachalcos er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige, svarte skarabider, ofte med en litt matt metallisk glans. Oversiden er tett punktert. Hodet er skovlformet uten horn.
== Levevis ==
Disse artene legger eggene sine på en ball av møkk som de voksne billene har rullet sammen og gravd ned.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Anachalcos Hope, 1837
Anachalcos aurescens Bates, 1888
Anachalcos convexus Boheman, 1857
Anachalcos cupreus (Fabricius, 1775)
Anachalcos janssensi Müller, 1942
Anachalcos pembensis Josso & Prévost, 2001
Anachalcos procerus Gerstäcker, 1871
Anachalcos revoili Fairmaire, 1884
Anachalcos schultzi Kolbe, 1904
Anachalcos suturalis Janssens, 1938
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Anachalcos i Encyclopedia of Life
(en) Anachalcos i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anachalcos hos Fossilworks
(en) Anachalcos hos NCBI
(en) Kategori:Anachalcos – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bilde av Anachalcos convexus Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
Bilde av Anachalcos cupreus
Bilde av Anachalcos procerus | * se systematisk inndeling | 193,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canthonella | 2023-02-04 | Canthonella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1930', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Canthonella er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Canthonella er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Ganske små (gjerne 2,4-3,2 millimeter), bredt ovale, litt matte, rødbrune skarabider. Oversiden er hvelvet. Pronotum er fint og middels tett punktert, dekkvingene har fine, regelmessige punktstriper. Beina er forholdsvis korte.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika og på øyene i Karibia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Canthonella Chapin, 1930
Canthonella amazonica Ratcliffe & Smith, 1999
Canthonella baorucensis Ivie & Philips, 1990
Canthonella barrerai Halftter & Martínez, 1968
Canthonella catharinensis Pereira & Martínez, 1956
Canthonella constans Matthews, 1966
Canthonella gomezi Halftter & Martínez, 1968
Canthonella howdeni Ivie & Philips, 1990
Canthonella instriata (Boucomont, 1928)
Canthonella isabellae Matthews, 1966
Canthonella jarmilae Ivie & Philips, 2008
Canthonella lenkoi Pereira & Martínez, 1956
Canthonella leptoculata Ratcliffe & Smith, 1999
Canthonella parva Chapin, 1930
Canthonella pygmaea (Harold, 1869)
Canthonella quesqueya Ivie & Philips, 2008
Canthonella sikesi Ivie & Philips, 2008
Canthonella silphoides (Harold, 1867)
== Kilder ==
Liste over artene
Ratcliffe, B.C. og Smith, A. (1999) New species of Canthonella Chapin (Scarabaeidae: Scarabaeinae) from Amazonian Brazil. The Coleopterists' Bulletin 53(1): 1-7 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Canthonella i Encyclopedia of Life
(en) Canthonella i Global Biodiversity Information Facility
(en) Canthonella hos NCBI
Canthonella – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Canthonella barrerai | * se systematisk inndeling | 193,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Gahrton | 2023-02-04 | Per Gahrton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Malmö', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske politikere fra De Grønne'] | Carl Per Gunnar Gahrton (født 2. februar 1943 i Malmö) er en svensk politiker. Han representerte opprinnelig Folkpartiet og var medlem av Sveriges Riksdag 1976–1979 for dette partiet samt leder for Folkpartiets ungdomsförbund 1969–1971 og redaktør i Liberal Debatt.
Per Gahrton var den sentrale initiativtageren bak etableringen av Miljöpartiet de gröna og representerte dette partiet i Riksdagen i periodene 1988–1991 og 1994–1995 samt som medlem av Europaparlamentet i perioden 1995–2004. I perioden 1984–1985 var han en av Miljöpartiet de grönas to talspersoner ("språkrör").I utenrikspolitikken har Gahrton markert seg som støttespiller for palestinernes motstandskamp og som tilhenger av sanksjoner mot Israel.
| Carl Per Gunnar Gahrton (født 2. februar 1943 i Malmö) er en svensk politiker. Han representerte opprinnelig Folkpartiet og var medlem av Sveriges Riksdag 1976–1979 for dette partiet samt leder for Folkpartiets ungdomsförbund 1969–1971 og redaktør i Liberal Debatt.
Per Gahrton var den sentrale initiativtageren bak etableringen av Miljöpartiet de gröna og representerte dette partiet i Riksdagen i periodene 1988–1991 og 1994–1995 samt som medlem av Europaparlamentet i perioden 1995–2004. I perioden 1984–1985 var han en av Miljöpartiet de grönas to talspersoner ("språkrör").I utenrikspolitikken har Gahrton markert seg som støttespiller for palestinernes motstandskamp og som tilhenger av sanksjoner mot Israel.
== Bøker ==
Barn i Sverige (1 uppl. 1968)
Egyptens arabiska socialism (1969)
Kampen om Palestina: en kritisk analys av sionism och arabnationalism (1970)
Folkpartist! Är du inte klok? (1970)
Borgerligt block eller radikalt alternativ? (1970)
Upp till kamp, pensionärer! (1972)
Revolution på svenska (1972)
Partikongressen (1978, roman under pseud. Hertha Knutsdotter)
Öppet brev från en politiker (1979)
Arabvärlden inför 80-talet (1979)
Valkampanjen (1980, roman)
Det behövs ett framtidsparti (1980)
Riksdagen inifrån: en studie av parlamentarisk handfallenhet inför ett samhälle i kris (1983, akademisk avhandling)
Egypten - en arabisk demokrati (1987)
Vad vill de gröna? (1988)
Cirkus Sverige (1988)
I stället för EG (1 uppl. 1990)
Låt mormor bestämma 2000-talet (1993)
Handbok för EU-vivlare (1994)
EU-parlamentet inifrån (1995, ny version 1999)
Vill Sverige bli län i en EU-stat? (1997)
Maktens fångar (1997, roman)
EU-politikerns död (2001, roman)
Med euron mot EU-staten (2003)
En kraft starkare än jag själv (2008, roman)
Palestinas frihetskamp (2008)
Befria EU (2009)
Det gröna genombrottet: mina trettio år med Miljöpartiet (2011)
Triangeldrama i Egypten : militärstyre, islamism eller demokrati? (2012)
== Biografi ==
Seveus, Valentin (red): Per Gahrton. Den pragmatiske visionären. Seveus & Co. 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Per Gahrton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Per Gahrton hos Sveriges riksdag
(en) Per Gahrton hos Europaparlamentet | Carl Per Gunnar Gahrton (født 2. februar 1943 i Malmö) er en svensk politiker. | 193,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ta%E2%80%99_Qali_stadion | 2023-02-04 | Ta’ Qali stadion | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1980', 'Kategori:Fotballstadioner på Malta', 'Kategori:Sider med kart'] | Ta' Qali stadion er Maltas nasjonalarena og ligger i Ta' Qali i landsbyen Attard. Den er hjemmebane for Maltas herrelandslag i fotball og fungerer også som vertskap for flere seriekamper i BOV Premier League. Stadionet stod ferdig i desember 1980 og erstattet det tidligere Empire Stadium Gzira (1922–1981).
Stadionet har en tilskuerkapasitet i underkant av 18 000 og er dermed landets største idrettsanlegg målt etter antall sitteplasser. Ved konserter eller andre arrangementer hvor ståplasser kan benyttes kan tilskuerkapasiteten økes til om lag 35 000. I tilknytning til anlegget finnes det to treningsfasiliteter, et svømmebasseng, to squashbaner, en skytebane, en restaurant, samt flere kafeer og barer. Også Maltas fotballforbund har tilholdsted på stadionet.
| Ta' Qali stadion er Maltas nasjonalarena og ligger i Ta' Qali i landsbyen Attard. Den er hjemmebane for Maltas herrelandslag i fotball og fungerer også som vertskap for flere seriekamper i BOV Premier League. Stadionet stod ferdig i desember 1980 og erstattet det tidligere Empire Stadium Gzira (1922–1981).
Stadionet har en tilskuerkapasitet i underkant av 18 000 og er dermed landets største idrettsanlegg målt etter antall sitteplasser. Ved konserter eller andre arrangementer hvor ståplasser kan benyttes kan tilskuerkapasiteten økes til om lag 35 000. I tilknytning til anlegget finnes det to treningsfasiliteter, et svømmebasseng, to squashbaner, en skytebane, en restaurant, samt flere kafeer og barer. Også Maltas fotballforbund har tilholdsted på stadionet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ta' Qali National Stadium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Worldstadiums.com – Malta, Ta'Quali Stadium Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine. | Ta' Qali stadion er Maltas nasjonalarena og ligger i Ta' Qali i landsbyen Attard. Den er hjemmebane for og fungerer også som vertskap for flere seriekamper i BOV Premier League. | 193,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Young_Dreams | 2023-02-04 | Young Dreams | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Young Dreams er en norsk musikkgruppe fra Bergen, bestående av Matias Tellez, Pablo Tellez, Rune Vandaskog, Njål Paulsberg, Marius Erster Bergesen, Chris Holm og Fredrik Vogsborg.
I 2011 signerte Young Dreams en platekontrakt med det australske plateselskapet Modular People. I 2013 vant Young Dreams Spellemannprisen i kategorien indie for platen Between Places.
| Young Dreams er en norsk musikkgruppe fra Bergen, bestående av Matias Tellez, Pablo Tellez, Rune Vandaskog, Njål Paulsberg, Marius Erster Bergesen, Chris Holm og Fredrik Vogsborg.
I 2011 signerte Young Dreams en platekontrakt med det australske plateselskapet Modular People. I 2013 vant Young Dreams Spellemannprisen i kategorien indie for platen Between Places.
== Diskografi ==
Between Places, Modular Records (2013)
Waves 2 You, Blanca Records (2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Young Dreams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Young Dreams på Discogs
(en) Young Dreams på MusicBrainz
(en) Young Dreams på SoundCloud
(en) Young Dreams på Songkick
(en) Young Dreams på Twitter
(en) Young Dreams på Facebook | Young Dreams er en norsk musikkgruppe fra Bergen, bestående av Matias Tellez, Pablo Tellez, Rune Vandaskog, Njål Paulsberg, Marius Erster Bergesen, Chris Holm og Fredrik Vogsborg. | 193,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phlomis | 2023-02-04 | Phlomis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phlomis er en planteslekt i leppeblomstfamilien.
I snever betydning omfatter Phlomis halvbusker og busker. Bladene er linjeformede, elliptiske eller ovale og tett dekket av hår på undersiden. Blomstene er gule, rosa eller hvite, og den øvre leppen i blomsten er sammentrykt fra siden. Kromosomtallet er som regel 2n = 20. De er utbredt fra middelhavslandene til Sentral-Asia og vestre Himalaya.
En gruppe urter med trekantede blader og rosa eller purpur blomster er nå skilt ut i en egen slekt, Phlomoides. De er hovedsakelig er utbredt i Asia, men Phlomoides tuberosa finnes vestover til Sentral-Europa.
| Phlomis er en planteslekt i leppeblomstfamilien.
I snever betydning omfatter Phlomis halvbusker og busker. Bladene er linjeformede, elliptiske eller ovale og tett dekket av hår på undersiden. Blomstene er gule, rosa eller hvite, og den øvre leppen i blomsten er sammentrykt fra siden. Kromosomtallet er som regel 2n = 20. De er utbredt fra middelhavslandene til Sentral-Asia og vestre Himalaya.
En gruppe urter med trekantede blader og rosa eller purpur blomster er nå skilt ut i en egen slekt, Phlomoides. De er hovedsakelig er utbredt i Asia, men Phlomoides tuberosa finnes vestover til Sentral-Europa.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 392–393. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 155–156. ISBN 82-562-0490-7.
C. Mathiesen (2006). Phylogeny and biogeography of the lamioid mint genus Phlomis L. (masteroppgave). Universitetet i Oslo. – [1]
C. Mathiesen, A.-C. Scheen og C. Lindqvist (2011). «Phylogeny and biogeography of the lamioid genus Phlomis (Lamiaceae)». Kew Bulletin. 66 (1): 83–99. ISSN 1874-933X. doi:10.1007/s12225-011-9257-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Phlomis i Encyclopedia of Life
(en) Phlomis i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Phlomis hos Dyntaxa
(en) Phlomis hos ITIS
(en) Phlomis hos NCBI
(en) Phlomis hos The International Plant Names Index
(en) Phlomis hos Tropicos
(en) Kategori:Phlomis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phlomis – detaljert informasjon på Wikispecies
Kew Royal Botanic Gardens – World Check List Phlomis | * Phlomis cretica | 193,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akademikerprisen | 2023-02-04 | Akademikerprisen | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningsformidling', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Norske priser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2008'] | Akademikerprisen er en norsk pris som tildeles «en norsk eller utenlandsk enkeltperson som har utmerket seg gjennom bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling». Prisen deles ut av hovedorganisasjonen Akademikerne og ble etablert i 2008.
Prisen består av en pengesum samt diplom og en skulptur av Nico Widerberg.
Kandidat til Akademikerprisen skal stå for, og vise, akademisk metode og akademisk frihet i sitt arbeid, arbeide med et tema som bør ha offentlig oppmerksomhet, ha norsk eller nordisk tilknytning.
| Akademikerprisen er en norsk pris som tildeles «en norsk eller utenlandsk enkeltperson som har utmerket seg gjennom bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling». Prisen deles ut av hovedorganisasjonen Akademikerne og ble etablert i 2008.
Prisen består av en pengesum samt diplom og en skulptur av Nico Widerberg.
Kandidat til Akademikerprisen skal stå for, og vise, akademisk metode og akademisk frihet i sitt arbeid, arbeide med et tema som bør ha offentlig oppmerksomhet, ha norsk eller nordisk tilknytning.
== Mottakere av Akademikerprisen ==
2008 Reidun Førde, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
2009 Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved BI
2010 Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo
2011 Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
2012 Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda og professor II ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB og ved Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
2013 Alexander Cappelen, professor i økonomi ved NHH.
2014 Tiril Willumsen, tannlege og forsker
2015 Anine Kierulf, jurist og menneskerettighetsforsker
2016 Dag Berild, lege og antibiotikaforsker
2017 Marie Moe, forskningsleder, SINTEF Digital
2018 Nora Sveaass, professor i psykologi, Universitetet i Oslo
2019 Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved UiO
2020 Hans Petter Graver, professor i jus ved UiO.
2021 Line Vold og Espen Rostrup Nakstad
2022: Andreas Wahl
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Akademikerprisen er en norsk pris som tildeles «en norsk eller utenlandsk enkeltperson som har utmerket seg gjennom bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling». Prisen deles ut av hovedorganisasjonen Akademikerne og ble etablert i 2008. | 193,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/26._serierunde_i_Tippeligaen_2014 | 2023-02-04 | 26. serierunde i Tippeligaen 2014 | ['Kategori:Tippeligaen 2014'] | 26. serierunde i Tippeligaen 2014 startet fredag 3. oktober klokken 19 med Lillestrøm mot Rosenborg. Runden fortsatte med to kamper lørdag 4. oktober. Aalesund mot Odd klokken 15.30, og Viking mot Molde klokken 18. Runden avsluttet søndag 5. oktober med Sarpsborg 08 mot Strømsgodset klokken 15.30, tre kamper klokken 18, og Brann mot Start klokken 20.
| 26. serierunde i Tippeligaen 2014 startet fredag 3. oktober klokken 19 med Lillestrøm mot Rosenborg. Runden fortsatte med to kamper lørdag 4. oktober. Aalesund mot Odd klokken 15.30, og Viking mot Molde klokken 18. Runden avsluttet søndag 5. oktober med Sarpsborg 08 mot Strømsgodset klokken 15.30, tre kamper klokken 18, og Brann mot Start klokken 20.
== Kampfakta ==
Fredag 3. oktober 2014
Lørdag 4. oktober 2014
Søndag 5. oktober 2014 | |26|20| 5| 1|58|20|65| farge=gull }} | 193,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phlomis_fruticosa | 2023-02-04 | Phlomis fruticosa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phlomis fruticosa er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil én meter høy og har sterkt forgrenete stengler og store, ovale blad. Både stengler og undersiden av bladene er dekket av hvite hår. Blomsterhodene sitter i enden av stengelen med to–tre kranser som hver har 20–30 gule blomster. Arten vokser på tørre steder i middelhavsområdet fra Sardinia og Italia østover til Kypros. Den dyrkes i hager og finnes forvillet andre steder.
| Phlomis fruticosa er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil én meter høy og har sterkt forgrenete stengler og store, ovale blad. Både stengler og undersiden av bladene er dekket av hvite hår. Blomsterhodene sitter i enden av stengelen med to–tre kranser som hver har 20–30 gule blomster. Arten vokser på tørre steder i middelhavsområdet fra Sardinia og Italia østover til Kypros. Den dyrkes i hager og finnes forvillet andre steder.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 156. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 392. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Phlomis fruticosa i Encyclopedia of Life
(en) Phlomis fruticosa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Phlomis fruticosa hos ITIS
(en) Phlomis fruticosa hos NCBI
(en) Phlomis fruticosa hos The International Plant Names Index
(en) Phlomis fruticosa hos Tropicos
(en) Kategori:Phlomis fruticosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phlomis fruticosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phlomis fruticosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Phlomis fruticosa er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien. | 193,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assault_on_Wall_Street | 2023-02-04 | Assault on Wall Street | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2013', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Assault on Wall Street er en amerikansk thrillerfilm fra 2013 regissert av Uwe Boll. Dominic Purcell har hovedrollen, og spiller en sikkerhetsvakt som sliter med å betale alle regningene sine etter å ha mistet pengene sine etter feilslåtte investeringer under finanskrisen i 2007. Når kona hans begår selvmord, dreper han flere aksjemeglere som arbeider på Wall Street som han gir skylden for finanskrisen.
| Assault on Wall Street er en amerikansk thrillerfilm fra 2013 regissert av Uwe Boll. Dominic Purcell har hovedrollen, og spiller en sikkerhetsvakt som sliter med å betale alle regningene sine etter å ha mistet pengene sine etter feilslåtte investeringer under finanskrisen i 2007. Når kona hans begår selvmord, dreper han flere aksjemeglere som arbeider på Wall Street som han gir skylden for finanskrisen.
== Sammendrag ==
Jim Baxford (Dominic Purcell), en tidligere soldat i US Army og sikkerhetsvakt, bor sammen med sin kone, Rosie, i New York City. Rosie er i ferd med å komme seg etter en hjernesvulst som nesten tok livet av henne. Helseforsikringen deres betaler ikke for videre behandling, og Jim har ikke råd til å betale behandlingen hennes. Han prøver å ta ut pensjonen som han opparbeidet ved å tjenestegjøre i militæret, men mye av dette gikk tapt som følge av dårlige investeringer utført av hans finansielle rådgiver. I tillegg bruker han $ 60 000 i advokat-utgifter under et søksmål som følge av de elendige eiendomsinvesteringene utført av den finansielle rådgiveren i banken. Jim låner $ 10 000 av en kollega for å betale en advokat, og han arrangerer et møte med en assisterende statsadvokat for å diskutere disse problemene. Men advokaten sier at han ikke klarer å gjøre noe for å hjelpe ham, og den assisterende statsadvokaten tar seg ikke tid til å møte ham. En kveld går Jim forbi en restaurant hvor den assisterende statsadvokaten har en festlig sammenkomst. Jim venter utenfor til han kommer ut, og de begynner å krangle høylydt, og de havner i et lite håndgemeng. Statsadvokaten havner i veibanen, og blir truffet av en bil.
Jim blir mer og mer frustrert over å ha mistet pengene sine, og at han ikke klarer å betale for konas behandling og deres boliglån. På grunn av hans økonomiske situasjon får han sparken fra arbeidsplassen, da bedriften ikke vil stole på ham med store pengesummer av frykt for at han kommer til å rane dem. Rosie føler seg ansvarlig for den økonomiske belastningen som sykdommen hennes har lagt på Jim og hun begår selvmord. Jim klandrer finansfolkene på Wall Street for å ha ødelagt livet hans. Han søker hevn, og skaffer seg flere skytevåpen og granater fra en våpenhandler, før han angriper og dreper flere ansatte ved Wall Street sjefer som han mener har bidratt til at kona hans er død. En etter en, dreper han dem som har beriket seg selv samtidig som mange andre har mistet alt. Klimaks i filmen kommer når Jim infiltrerer en kontorbygg for å konfrontere og drepe Jeremy Stancroft (John Heard), en hensynsløs og grådig bankmann som er indirekte ansvarlig for Jims økonomiske situasjon. Etterpå gjør Jim en durkdreven og rask retrett for å fortsette sin drapsorgie mot hvitsnipp-forretningsmenn andre steder.
== Rolleliste ==
Dominic Purcell - Jim Baxford
Erin Karpluk - Rosie Baxford
Edward Furlong – Sean, kollega av Jim.
John Heard - Jeremy Stancroft
== Eksterne lenker ==
(en) Assault on Wall Street på Internet Movie Database
(no) Assault on Wall Street hos Filmfront
(da) Assault on Wall Street i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Assault on Wall Street på Allociné
(nl) Assault on Wall Street på MovieMeter
(en) Assault on Wall Street på AllMovie
(en) Assault on Wall Street på Rotten Tomatoes
(en) Assault on Wall Street på Metacritic | USA | 193,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phlomis_lychnitis | 2023-02-04 | Phlomis lychnitis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phlomis lychnitis er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 65 cm høy. Bladene er linjeformede, og både stengler og undersiden av bladene er dekket av hvite hår. Hver stengel har fire–åtte kranser som hver har seks–ti gule blomster. Arten vokser i garrigue og på steinete steder på Den iberiske halvøy og i Sør-Frankrike.
| Phlomis lychnitis er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 65 cm høy. Bladene er linjeformede, og både stengler og undersiden av bladene er dekket av hvite hår. Hver stengel har fire–åtte kranser som hver har seks–ti gule blomster. Arten vokser i garrigue og på steinete steder på Den iberiske halvøy og i Sør-Frankrike.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 156. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 392. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Phlomis lychnitis i Encyclopedia of Life
(en) Phlomis lychnitis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Phlomis lychnitis hos NCBI
(en) Phlomis lychnitis hos The International Plant Names Index
(en) Phlomis lychnitis hos Tropicos
(en) Kategori:Phlomis lychnitis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phlomis lychnitis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phlomis lychnitis – detaljert informasjon på Wikispecies | Phlomis lychnitis er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien. | 193,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teucrium_fruticans | 2023-02-04 | Teucrium fruticans | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Teucrium fruticans er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 2,5 meter høy med bred vekst og hvitfiltete blader. De blå blomstene sitter parvis. Arten vokser i maquis og garrigue langs middelhavskystene fra Den iberiske halvøy og Nordvest-Afrika østover til Dalmatia. Den blir dyrket som hekkplante.
| Teucrium fruticans er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 2,5 meter høy med bred vekst og hvitfiltete blader. De blå blomstene sitter parvis. Arten vokser i maquis og garrigue langs middelhavskystene fra Den iberiske halvøy og Nordvest-Afrika østover til Dalmatia. Den blir dyrket som hekkplante.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 153. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 389. ISBN 0-7136-7015-0.
«Teucrium fruticans». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. september 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Teucrium fruticans i Encyclopedia of Life
(en) Teucrium fruticans i Global Biodiversity Information Facility
(en) Teucrium fruticans hos ITIS
(en) Teucrium fruticans hos NCBI
(en) Teucrium fruticans hos The International Plant Names Index
(en) Teucrium fruticans hos Tropicos
(en) Kategori:Teucrium fruticans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Teucrium fruticans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Teucrium fruticans – detaljert informasjon på Wikispecies | Teucrium fruticans er en eviggrønn busk i leppeblomstfamilien. | 193,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Violeta_Bulc | 2023-02-04 | Violeta Bulc | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Jugoslaviske sportsutøvere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske politikere'] | Violeta Bulc (født 24. januar 1964 i Ljubljana) er en slovensk forretningskvinne og politiker (Cerars parti). Bulc var Slovenias utviklingsminister uten portefølje og visestatsminister fra 19. september 2014 til 10. oktober samme år. Hun var fra 2014 til 2019 sitt lands EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for unionens transportpolitikk.Violeta Bulc er slovensk mester i spyd (1979), landslagsspiller for daværende Jugoslavia i basketball (1982), og vinner av California Open i TaeKwanDo (1994).
| Violeta Bulc (født 24. januar 1964 i Ljubljana) er en slovensk forretningskvinne og politiker (Cerars parti). Bulc var Slovenias utviklingsminister uten portefølje og visestatsminister fra 19. september 2014 til 10. oktober samme år. Hun var fra 2014 til 2019 sitt lands EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for unionens transportpolitikk.Violeta Bulc er slovensk mester i spyd (1979), landslagsspiller for daværende Jugoslavia i basketball (1982), og vinner av California Open i TaeKwanDo (1994).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Violeta Bulc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Violeta Bulc (født 24. januar 1964 i Ljubljana) er en slovensk forretningskvinne og politiker (Cerars parti). | 193,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vintersar | 2023-02-04 | Vintersar | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krydder', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Vintersar er en flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien. Den blir brukt som krydderplante på samme måte som den ettårige slektningen sar.
| Vintersar er en flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien. Den blir brukt som krydderplante på samme måte som den ettårige slektningen sar.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 340–341. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 396. ISBN 0-7136-7015-0.
World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Satureja montana». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 23. oktober 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) Vintersar i Encyclopedia of Life
(en) Vintersar i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Vintersar hos Dyntaxa
(en) Vintersar hos ITIS
(en) Vintersar hos NCBI
(en) Vintersar hos The International Plant Names Index
(en) Vintersar hos Tropicos
(en) Kategori:Satureja montana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Satureja montana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Satureja montana – detaljert informasjon på Wikispecies | Vintersar er en flerårig halvbusk i leppeblomstfamilien. Den blir brukt som krydderplante på samme måte som den ettårige slektningen sar. | 193,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilthornet | 2023-02-04 | Tilthornet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hamarøy', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Tilthornet, eller Titlhornet, er et fjell i den nordvestlige delen av Hamarøy kommune i Nordland. Fjellet har en høyde på 590 meter over havet, og det stiger rett opp fra Vestfjorden.
Tilthornet ble besteget for første gang i 1889 av Carl Christian Hall. Maleriet Tilthornet i midnattsol, av Frants Diderik Bøe, som egentlig viser Stetind, vant gullmedalje under Verdensutstillingen i USA i 1876.
| Tilthornet, eller Titlhornet, er et fjell i den nordvestlige delen av Hamarøy kommune i Nordland. Fjellet har en høyde på 590 meter over havet, og det stiger rett opp fra Vestfjorden.
Tilthornet ble besteget for første gang i 1889 av Carl Christian Hall. Maleriet Tilthornet i midnattsol, av Frants Diderik Bøe, som egentlig viser Stetind, vant gullmedalje under Verdensutstillingen i USA i 1876.
== Referanser == | | høyde = 590 | 193,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romo_fabrikker | 2023-02-04 | Romo fabrikker | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Sandakerveien (Oslo)', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1974', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper'] | Romo fabrikker AS var en industribedrift i Oslo som produserte stålrørsmøbler og kontormøbler i stål. Bedriften ble grunnlagt i 1932 og lå i Sandakerveien 102. Romo ble etter hvert leverandør av stålrørsmøbler til skoleverket, og var en periode nesten enerådende på markedet av seter til trikker og busser. Etter hvert begynte man å samarbeide med konkurrenten Høvik Verk, som var eid av Christiania Glasmagasin. Glasmagasinet kjøpte virksomheten i 1973, og flyttet produksjonen både fra Romo og fra Høvik til Hensmoen på Ringerike. Bygget i Sandakerveien ble da leid ut, og en tid brukt som dansestudio. I 2012 ble bygget revet for å gi plass til blant annet Fernanda Nissens skole, som sto ferdig i 2016.
| Romo fabrikker AS var en industribedrift i Oslo som produserte stålrørsmøbler og kontormøbler i stål. Bedriften ble grunnlagt i 1932 og lå i Sandakerveien 102. Romo ble etter hvert leverandør av stålrørsmøbler til skoleverket, og var en periode nesten enerådende på markedet av seter til trikker og busser. Etter hvert begynte man å samarbeide med konkurrenten Høvik Verk, som var eid av Christiania Glasmagasin. Glasmagasinet kjøpte virksomheten i 1973, og flyttet produksjonen både fra Romo og fra Høvik til Hensmoen på Ringerike. Bygget i Sandakerveien ble da leid ut, og en tid brukt som dansestudio. I 2012 ble bygget revet for å gi plass til blant annet Fernanda Nissens skole, som sto ferdig i 2016.
== Referanser == | Romo fabrikker AS var en industribedrift i Oslo som produserte stålrørsmøbler og kontormøbler i stål. Bedriften ble grunnlagt i 1932 og lå i Sandakerveien 102. | 193,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omo_nasjonalpark | 2023-02-04 | Omo nasjonalpark | ['Kategori:35°Ø', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk', 'Kategori:Riftdalen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1966'] | Omo nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger Riftdalen i Etiopia omtrent 870 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal var opprinnelig 4 068 km2, men i 2011 ble arealet redusert til 3 566 km2 da den sørlige delen ble overtatt av det statseide Ethiopia Sugar Corporation for å brukes til sukkerplantasjer. Omo nasjonalpark ligger i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, men er administrert og drevet av føderale myndigheter. I øst grenser parken mot elven Omo og Tama viltreservat. I sør når parken nesten grensen til Sør-Sudan, og i nord og vest ligger Maji-fjellene. Terrenget ligger på mellom 450 og 1 541 moh, med omtrent 800 moh i gjennomsnitt. Landskapet er skogbevokst langs elvene, og gresskledde savanner og sletter med buskvekster ellers. Årlig nedbørsmengde ligger normalt på 780 mm, og mesteparten av nedbøren kommer i tidsrommet mars til november. Maksimumstemperaturen er omtrent 40 grader, og er målt i desember. Mellom april og juni måles de laveste temperaturene som er omkring 20 grader.
Mangelen på helårs veiforbindelser - både internt i parken og adkomst til og fra - har gjort at antall besøkende har vært forholdsvis lavt. Det har også vært en årsak til at landskapet tross alt er relativt intakt og uberørt. Regjeringens storstilte utbyggingsplaner i den nedre delen av Omo-dalen utgjør imidlertid en trussel mot plante- og dyrelivet i parken.
I 2010 var det 280 utenlandske besøkende i parken.
| Omo nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger Riftdalen i Etiopia omtrent 870 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal var opprinnelig 4 068 km2, men i 2011 ble arealet redusert til 3 566 km2 da den sørlige delen ble overtatt av det statseide Ethiopia Sugar Corporation for å brukes til sukkerplantasjer. Omo nasjonalpark ligger i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, men er administrert og drevet av føderale myndigheter. I øst grenser parken mot elven Omo og Tama viltreservat. I sør når parken nesten grensen til Sør-Sudan, og i nord og vest ligger Maji-fjellene. Terrenget ligger på mellom 450 og 1 541 moh, med omtrent 800 moh i gjennomsnitt. Landskapet er skogbevokst langs elvene, og gresskledde savanner og sletter med buskvekster ellers. Årlig nedbørsmengde ligger normalt på 780 mm, og mesteparten av nedbøren kommer i tidsrommet mars til november. Maksimumstemperaturen er omtrent 40 grader, og er målt i desember. Mellom april og juni måles de laveste temperaturene som er omkring 20 grader.
Mangelen på helårs veiforbindelser - både internt i parken og adkomst til og fra - har gjort at antall besøkende har vært forholdsvis lavt. Det har også vært en årsak til at landskapet tross alt er relativt intakt og uberørt. Regjeringens storstilte utbyggingsplaner i den nedre delen av Omo-dalen utgjør imidlertid en trussel mot plante- og dyrelivet i parken.
I 2010 var det 280 utenlandske besøkende i parken.
== Dyreliv ==
I Omo nasjonalpark er det registrert 79 pattedyrarter, 312 fuglearter, minst 13 fiskearter og et titalls krypdyrarter. Av pattedyr finnes det flokker av afrikansk bøffel, sebra, eland, kuantiloper og grants gaselle. Arter som er relativt vanlige omfatter løve, sjiraff, struts, stor kudu, hyene og vortesvin. Geparder finnes også, men er sjeldne. Elefanter kan også forekomme, men bare i visse årstider. I nærheten av elvene finnes primatene guerezacolobus-ape og brazzamarekatt - i tillegg til flodhester og store krokodiller. Ved Illilbai varme kilder midt i parken er det mulig å observere mange forskjellige dyr når de kommer for å drikke om morgenen og kvelden. Slangearter som lever i parken er blant annet klippepyton, svart mamba og svarthalset spyttekobra.
== Historie ==
Parken ble formelt opprettet i 1966, men etter 1970 ble lite gjort for å håndheve grensene og park-reglementet. De neste 20 årene forfalt infrastrukturen i parken, og moralen blant de ansatte var lav. I 1978 fikk myndighetene en rapport som anbefalte å slå sammen Omo og Mago nasjonalparker i én stor park med navnet Greater Omo National Park. Forslaget innebar at urbefolkningsstammene av Mursi- og Bodi-folket måtte tvangsflyttes og utestenges fra parkenes område. Ingenting ble imidlertid gjort, og mangelen på styring og håndheving av de to nasjonalparkene resulterte i at Omo og Mago i praksis var nasjonalparker bare på papiret.
I mars 1993 ble det gjennomført en prosjektanalyse for et EU-finansiert utviklingsprogram av Omo, Mago og Nechisar nasjonalparker. Prosjektet ble kalt Southern National Parks Rehabilitation Project, og i 1995 ble fase 1 startet. Målet for første fase var å etablere og stake ut grensene til de tre nasjonalparkene samt å tømme dem for bosetninger. Ingen av målene ble oppnådd, og prosjektet strandet.
I februar 2004 signerte etiopiske myndigheter en avtale med den nederlandske stiftelsen African Parks Foundation - senere omdøpt African Parks Network - om å overta driften av Nechisar og Omo nasjonalparker for en 25-års periode. Avtalen inneholdt en klausul om at myndighetene måtte sørge for at parkene var tomme for fastboende mennesker før stiftelsen tok over ansvaret. På tross av tvangsflytting greide ikke myndighetene å tømme parkene for fastboende (som i hovedsak var urbefolkning), og i 2008 kansellerte African Parks Foundation kontraktene og overførte ansvaret for begge nasjonalparkene tilbake til myndighetene.I 2011 kunngjorde Etiopias regjering at store områder av Omo og Mago nasjonalparker skulle gjøres om til industrielt drevne sukkerplantasjer under ledelse av det statlig eide Ethiopia Sugar Corporation. Demningen Gilgel Gibe III på nordøst-grensen til parken skal sørge for vann til irrigasjon, og Omo nasjonalpark fikk dermed redusert sitt areal fra 4 068 til 3 566 km2 i tillegg til at de naturlige svingningene i elven Omos vannføring forsvinner.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Omo National Park Besøkt 13. oktober 2014
Mursi Online: The Omo and Mago National Parks – an unresolved problem Besøkt 13. oktober 2014
Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 79. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 14. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Omo nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger Riftdalen i Etiopia omtrent 870 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal var opprinnelig 4 068 km2, men i 2011 ble arealet redusert til 3 566 km2 da den sørlige delen ble overtatt av det statseide Ethiopia Sugar Corporation for å brukes til sukkerplantasjerCool Ground: Plantations Besøkt 13. | 193,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crist%C3%B3v%C3%A3o_Ferreira | 2023-02-04 | Cristóvão Ferreira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 1650', 'Kategori:Fødsler i 1580', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Japan', 'Kategori:Personer fra Lisboa', 'Kategori:Personer fra distriktet Santarém', 'Kategori:Portugisiske forfattere', 'Kategori:Portugisiske jesuitter', 'Kategori:Portugisiske katolske prester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cristóvão Ferreira (født ca august 1580 i Torres Vedras nær Lisboa i Portugal, død 4. november 1650 i Nagasaki i Japan) var en portugisisk jesuitt som var misjonær i Japan, og som er kjent for å ha begått apostasi (frafall fra troen) etter å ha blitt torturert under de antikristne utrenskninger i landet.
Cristóvão Ferreira deltok på japanske myndigheters side i en rekke av regjeringsrettssakene mot fangne jesuitter og andre misjonærer. Han var ofte til stede under bruken av efumi-prøver, når folk mistenkt for å være katolske kristne ble beordret til å trampe på et bilde av Jesus Kristus.
| Cristóvão Ferreira (født ca august 1580 i Torres Vedras nær Lisboa i Portugal, død 4. november 1650 i Nagasaki i Japan) var en portugisisk jesuitt som var misjonær i Japan, og som er kjent for å ha begått apostasi (frafall fra troen) etter å ha blitt torturert under de antikristne utrenskninger i landet.
Cristóvão Ferreira deltok på japanske myndigheters side i en rekke av regjeringsrettssakene mot fangne jesuitter og andre misjonærer. Han var ofte til stede under bruken av efumi-prøver, når folk mistenkt for å være katolske kristne ble beordret til å trampe på et bilde av Jesus Kristus.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Cristóvão Ferreira ble født omkring 1580 i Portugal og sluttet seg til jesuittordenen i Coimbra. Han fikk sin første forberedelse i Campolide i Lisboa. Han studerte ved universitetet i Coimbra og ble i 1600 sendt til Asia, der han etter flere års studier og prestevielse (1608) i Macao under jesuittenes regionale leder, pater Alessandro Valignano, ble utsendt som misjonær til Japan.
=== Prest i Japan ===
Det var han fra 1609. Han var først i Arima ved det presteseminar som Alessandro Valignano hadde stiftet, og studerte japansk. Situasjonen for misjonærer begynte allerede det året å bli alvorlig truende, og alle ble tvunget til å forlate seminaret i 1612. Forfølgelser av kristne var så smått begynt ca 1600, og i 1614 ble utøvelse av kristendommen i Japan forbudt og misjonen måtte arbeide i skjul. Det var da ca 150 europeiske misjonærer i landet, de fleste av dem jesuitter. En vesentlig del valgte likevel å bli værende og nye misjonærer lyktes noen ganger i å komme tilbake inn i landet. Portugisiske handelsskip fikk frem til 1639 seile til utvalgte japanske havner.
Fra 1617 var pater Ferreira sekretær for den gjenværende jesuittprovinsial i Japan. Fra 1621 tilbrakte han fire år i området rundt Osaka.
I 1623 ble Tokugawa Iemitsu tredje shogun av Tokugawashogunatet. Fra denne stund tok den japanske regjering sikte på å fullstendig knuse kristendommen i landet. I de første månedene av hans regjeringstid ble hundrevis av japanske kristne og en rekke misjonærer drept. Beryktet ble den store autodafé i Edo, dagens Tokyo, der en dag femti misjonærer og japanske kristne ble satt på stake. Pater Ferreira, som liksom alle de andre måtte arbeide under jorden, samlet inn øyenvitneskildringer og skrev rapport om dette til sine overordnede. Fra det året forfattet han årlige rapporter som gjennom underjordiske nettverk nådde portugisiske handelsmenn som smuglet dem ut av landet.
I 1632 kontaktet han pater André Palmeiro, som var bosatt i Macao, bosatt som visitator (inspektør) for jesuittenes ordensprovins for Japan og for deres viseprovins for Kina, for å spørre om det lot seg gjøre å sende spedalske fra japanske byer til Manila for slik å utvise kristen nestekjærlighet. Denne planen lot seg til en viss grad også gjennomføre.
=== Apostat (frafallen etter tortur) ===
Cristóvão Ferreira virket som prest i Japan til 1633; da ble han tatt til fange. Nyheten om arrestasjonen nådde via Macao Sebastião Veira, ved siden av Ferreira den eneste i Japan fortsatt gjenværende misjonær som hadde vært aktiv der i 1614. I oktober samme år var pater Ferreira i Nagasaki, og sammen med tre andre europeiske misjonærer og fire japanske kristne ble han torturert. Blant dem Julian Nakaura, en adelsmann som hadde vært en del av den første formelle japanske legasjon som i perioden mellom 1582 og 1590 var i Europa.
Det var da nylig blitt innført en ny torturmetode i Japan. Den japanske navn var ana-tsurushi («henge i gropen»). Den torturerte var, med hodet ned og bundet med armene på ryggen, senket ned i en brønn. For å unngå at den økte tilførsel av blod til hodet som ville føre til at man raskt mistet bevisstheten, ble det foretatt snitt på tinningene. Metoden ble brukt bare for tortur av kristne, og var ment å bringe dem til frafall. Hvis man ikke signaliserte at de var villige til å oppgi troen, ble personen hengende inntil døden inntrådte. Skjønt hvis det tok for lang tid fort torturistene til dette skjedde, kunne de på forskjellige vis fremskynde dødsprosessen.
Mannskapet på et portugisisk skip hadde fra båten følge noen som hadde sett slik tortur, og rapporterte til Macao - feilaktig - at pater Ferreira hadde lidd martyrdøden.
I virkeligheten hadde Ferreira etter fem timer i gropen indikert sin beredskap til å ta avstand fra kristendommen. De resterende syv valgte torturdøden.
Fra midten av 1634 begynte det i Macao å sirkulere de første rykter om at pater Ferreira var blitt en frafallen. Disse historiene ble ikke verifisert før i 1635. Portugisiske handelsmenn hadde klart å besøke Ferreira, som bekreftet dette. Det kom som et stort sjokk, og ikke minst var det et enormt tap av ansikt at alle som en kort tid før hadde priset Ferraras antatte heroiske status.
Cristóvão Ferreira ble den mest kjente av etterhvert flere «frafalne prester».
=== I statlig tjeneste og i nederlandske kilder ===
Ferreira fikk et hus i Nagasaki, og ble tvunget til å leve med en japansk enke etter en henrettet kinesisk kriminell. Forpliktelsen til å leve med en kvinne ble standard i den japanske politikk overfor misjonærer som var blitt frafalne. Det skulle bidra til ytterligere ydmykelse og undergrave deres egen identitet. Det ble antatt at løftet om sølibat i lengden ikke ville bli opprettholdt. Japanske kilder fra denne perioden hevder at Ferreira fikk en sønn og to døtre, men det er uklart om dette kom ut av dette forholdet.
Han tok på det japanske navnet Sawano Chuan (japansk: 沢野忠庵). Ferreira fikk godtgjørelse for sitt virke for styresmaktene. Han oversatte spanske og portugisiske dokumenter. Fra 1641 skulle han også fungere som tolk ved regelmessig kontakt med det nederlandske faktori på Deshima. Willem Verst, en av faktoriets ledere, nevner ham flere ganger i sine dagbøker. Det er blant annet nevnt Ferreiras besøk der for å be om legehjelp. I en av kildene, en nedtegnelse fra en høyere japansk tjenestemann, er den medisinske behandlingen han fikk der beskervet.
Oversettingstjenester er også gjort av andre misjonærer som ble frafalne, men Ferreiras engasjement gikk mye lenger. I tidsskriftet til det nederlandske handelskompani er i kronikken for 17. mars 1643 anført at Ferreira hadde søkt å få ekshumert og overlevert likene av misjonærer fra perioden rundt 1620 for å kaste dem i sjøen. Ideen til å få de japanske kristne apostater til etter torturen å bekrefte frafallet under ed er knyttet til ham. Dette tiltak ble tiltrådt av den japanske inkvisisjon. Dokumentet er bevart, og bærer Ferreiras signatur.
=== Bokoversettelser, eget forfatterskap ===
Ferreira behersket ikke skriftlig japansk. Men teksten i to verker som kom fra hans ord, antakelig som diktat, er bevart. Han skrev imidlertid også mye annet, som det er bevart deler av. Hans skrifter om astronomi og medisin ble godt kjente under Edotiden.
Den første er en japansk oversettelse med Ferreiras kommentar, av middelalderverket De sphaera mundi av Johannes Sacrobosco, et arbeid som omhandler astronomi. Den andre er et privat verk, Kengi-roku 「顕疑録」 («Bedraget avslørt») i 1636.
Cristóvão Ferreira hadde latt seg registrere i et buddhisttempel i samsvar med japansk lov, og kalte seg selv «medlem av zensekten», men hans egne publikasjoner viser at han tok naturretten som sin personlige filosofi.
Når vi ser på verden rundt oss ser vi at alt har egen natur og egenskap; fugl eller beist, insekt eller fisk, gress eller tre, jord eller stein, luft eller vann, hver har sin egen naturlige kvalitet og egenskap. Alt dette er Naturas verk. Mennesket står høyest blant at som eksisterer og Himmelen har utstyrt mennesket med de naturlige evnene barmhjertighet, rettferd, egenverd og visdom.
==== Bedraget avslørt (1636) ====
Boken Bedraget avslørt ble ikke publisert før 300 år etter den var blitt forfattet, og kan ha blitt bedarbeidet i større eller mindre grad av andre. Boken kan betraktes som en apologi for Ferreiras versjon for hans apostasi.
I innledningen heter det: Nå har jeg bodd lenge i Japan og blitt kjent med lærene konfucianismen, buddhismen og taoismen [her er det sannsynligvis ment det vi kjenner som shintoismen], og gradvis forstår jeg en liten del av sannheten i disse. Jeg angrer og har forlatt mine feil og illusjoner. Jeg har helt og holdent forlatt den kristne tro og akseptert Buddhas lære. Så, for ikke å rettferdiggjøre den kristne tro, men å avsløre sin falskhet, skriver jeg dette for å advare andre om kristendommens onde læresetninger.I Bedraget avslørt hevdes det blant annet at Gud ikke skapte verden, og forøvrig at verden slett ikke er blitt skapt. Verken helvetet, paradiset eller predestinasjon eksisterer; dødfødte er ikke besmittet av arvesynden (som uansett ikke eksisterer); kristendommen er et menneskelig påhitt. Messestipendier, avlat, ekskommunikasjon, kirkelige bestemmelser om mat, Marias jomfrudom, de tre vise menn - alt dette er tull. Jesu oppstandelse var en fortelling uten hold i, latterlig, opprørende, en spøk; sakramentene og skriftemålet er meningsløsheter, nattverden en metafor, dommedag en utrolig illusjon.
Det hersker tvil om det virkelig var han som skrev alt det som fremgår i boken. Den så lange ettertidige utgivelsen er ett argument i den retning, dessuten er det noe av bokens polemikk som mer forholder seg til en av formene for protestantismen enn mot katolsk lære (som predestinasjon). Kritikken av mer spesifikt katolske troselementer kan bære et anstrøk av nederlandsk protestantisme; nederlandske handelsmenn var aktive i Japan og støttet opp i kampen mot den katolske misjon.
=== Ferreira, Rubino-gruppene og Breskensaffæren ===
Pater Ferreiras frafall og det faktum at han arbeidet for den japanske inkvisisjonen gav både stor misnøye og forlegenhet spesielt blant jesuittene. Hundrevis av jesuitter ville frivillig reise til Japan, nettopp etter Ferreiras beslutning, og en uttrykt tanke hos mange var at faren for der å måtte dø i hans sted som en martyr, spilte med som motivasjon. Et forsøk på å gjennomføre en slik reise fra Macao ble forbudt av pater Manuel Dias, som var blitt etterfølger av Andre Palmeiro som visitator. Men det er kjent at seks slike reiser ble arrangert fra Manila på Filippinene, noe som førte til at grupper av jesuitter ankom Japan villige til å tjene de kristne og villige til å risikere martyrdøden med standhaftighet. I alle tilfellene ble prestene raskt pågrepet etter ankomst. De ble torturert, enten til de døde, eller til de frafalt troen. Best kjent er de to såkalte Rubino-grupper.
Pater Giovanni Antonio Rubino ble i 1639 pater Dias' etterfølger som visitator. Rubino var en stor tilhenger av den beskrevne type kristen vitnesbyrd og misjon. Han gav opp sitt verv og flyttet til Manila på Filippinene. Rubino samlet i Manila en gruppe på ni europeiske misjonærer og ti japanske kateketer. For å redusere risikoen for en tidlig arrestasjon ble ekspedisjonen delt i to grupper.
Den første gruppen bestod av fem europeiske misjonærer, blant dem pater Rubino, og fem kateketer. De ble raskt arrestert i 1642, etter to uker i Japan. Europeiske kilder forteller at samtlige var standhaftige under torturen og led martyrdøden. Japanske kilder sier imidlertid at to europeiske misjonærer avsverget kristendommen, og dermed ble frafalne.
Denne hendelse og andre meldinger om henrettede kristne, stanset ikke den andre gruppen fra å gjøre sitt forsøk i 1643. Denne gruppen ble pågrepet nesten umiddelbart etter ankomst.
Samtidig (samme måned) kom VOC-skipet Breskens, ført av kaptein Hendrick Cornelisz Schaep, ut av kurs på grunn av tåke. De hadde et presserende behov å skaffe seg friske forsyninger og skipet gikk inn og ble fortøyd i en bukt på nordsiden av Japan. Til slutt ble noen av mannskapet, deriblant kapteinen, lurt i en felle og tatt til fange.
De ble brakt til Edo og avhørt der. Japanske myndigheter ønsket å finne ut hvorvidt det var eller ikke var en forbindelse mellom dem og ankomsten av den andre Rubino-gruppen. Ferreira ble kalt til Edo, og var tolk under avhørene. De japanske forhørerne kom raskt til den konklusjon at det ikke var noen korrelasjon mellom hendelsene. Men de holdt det nederlandske mannskapet tilbake allikevel for ikke å tape ansikt. Alle medlemmer av mannskapet ble tvunget til å være vitne til torturen av jesuittene i den nevnte Rubino-gruppen. Alle fire tok avstand fra kristendommen og ble dermed frafalne.
=== Død ===
Ferreira døde i Nagasaki i 1650.I 1652 rapporterte en japansk handelsmann i det som nå er Hanoi om Ferreiras død. Mannen la til at Ferreira skulle ha vendt tilbake til kristendommen kort tid før sin død. Som et resultat skulle han igjen ha blitt torturert ved å henge i gropen, og det var slik han døde.
Nyheten var en sensasjon i det katolske Europa og ble etterfulgt i de påfølgende år med fremvekst av mange mirakuløse historier og legender. Året 1652 ble lenge betraktet som året for hans død.
Japanske kilder fra samme periode rapporterer at han døde den 4. november 1650.
Ferreira ble gravlagt på en buddhistisk begravelsesplass. I de japanske kilder nevnes ikke noen revertering (tilbakekonvertering) til kristendommen eller noen ny tortur. Tidsskriftet for det nederlandske handelskompani på Deshima har uten ytterligere kommentar den 6. november 1650 følgende notat:
I går fikk vi vite at overløperen jesuitten CHUAN er død; han har bodd her i førti år.
== Roman ==
Shusaku Endos roman Chinmoku (沈黙, 1966, utgitt på norsk som «Taus himmel») utspiller seg i kjølvannet av Ferreiras apostasi.
== Referanser ==
== Litteratur ==
George Elison (1988). Deus destroyed: The Image of Christianity in Early Modern Japan, 1988.
Miyanaga Takashi 宮永孝. Nihon Yōgakushi: Po, Ra, Ran, Ei, Doku, Futsu, Rogo no juyō 日本洋学史―葡・羅・蘭・英・独・仏・露語の受容. Tokyo: Sanshūsha 三修社, 2004, s. 50. ISBN 4-384-04011-3
La Supercherie dévoilée. Une Réfutation du Catholicisme au Japon au XVIIe Siècle, annotated by Jacques Proust, Paris, éditions Chandeigne, 2013. ISBN 978-2-915540-97-0
, Liam Matthew Brockey: The Visitor: André Palmeiro and the Jesuits in Asia, 2014, Harvard University Press, ISBN 9780674416680 | Cristóvão Ferreira (født ca august 1580 i Torres Vedras nær Lisboa i Portugal, død 4. november 1650 i Nagasaki i Japan) var en portugisisk jesuitt som var misjonær i Japan, og som er kjent for å ha begått apostasi (frafall fra troen) etter å ha blitt torturert under de antikristne utrenskninger i landet. | 193,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malagoniella | 2023-02-04 | Malagoniella | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1961', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Malagoniella er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Malagoniella er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), brede, svarte skarabider, oftest noe blanke med mer eller mindre tydelige metallisk glans.
Hodet er bredt skovlformet med to trekantede, kraftige tenner midt på forkanten. Pronotum er tett og fint punktert, dekkvingene har fine punktstriper. Beina er forholdsvis lange og kraftige.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Malagoniella Martínez, 1961
Malagoniella argentina (Gillet, 1911)
Malagoniella astyanax (Olivier, 1789)
Malagoniella bicolor (Guérin-Méneville, 1840)
Malagoniella chalybaea (Blanchard, 1846)
Malagoniella coerulea (Balthasar, 1939)
Malagoniella cupreicollis (Waterhouse, 1890)
Malagoniella lanei (Lange, 1945)
Malagoniella magnifica (Balthasar, 1939)
Malagoniella puncticollis (Blanchard, 1846)
Malagoniella virens (Harold, 1869)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Malagoniella i Encyclopedia of Life
(en) Malagoniella i Global Biodiversity Information Facility
(en) Malagoniella hos ITIS
(en) Malagoniella hos NCBI
Malagoniella – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saphobius | 2023-02-04 | Saphobius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1873', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Saphobius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Saphobius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små (ca. 4 millimeter), brede, svarte skarabider. Hodet er bredt skovlformet med to tenner på forkanten.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for New Zealand.
== Systematisk inndeling ==
Noen av artsnavnene er sannsynligvis synonymer.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Saphobius Sharp, 1873
Saphobius edwardsi Sharp, 1873
Saphobius fulvipes Broun, 1893
Saphobius inflatipes Broun, 1893
Saphobius laticollis Broun, 1916
Saphobius lepidus Broun, 1912
Saphobius lesnei Paulian, 1935
Saphobius setosus Sharp, 1886
Saphobius squamulosus Broun, 1886
Saphobius wakefieldi Sharp, 1877
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Saphobius i Encyclopedia of Life
(en) Saphobius i Global Biodiversity Information Facility
(en) Saphobius hos NCBI
(en) Kategori:Saphobius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Saphobius – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prosesskartlegging | 2023-02-04 | Prosesskartlegging | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvalitetsstyring', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-10'] | Prosesskartlegging går ut på å definere prosesser bak det en næringsvirksomhet gjør, hvem som er ansvarlig, hvilken standarder den etterlever, og hvilke kriterier som prosesser skal måles på.
Det viktigste med prosesskartlegging er å hjelpe organisasjoner til å bli mer effektive. At det foreligger prosesskart eller -diagram, gjør virksomheten bedre i stand til å motta hjelp, og til selv å forbedre sine prosesser.
Prosesskartlegging tar utgangspunkt i spesifikke mål (resultater), og det tas hensyn til at det er en overensstemmelse mellom prosessens mål og virksomhetens overordnede mål. Alle virksomhetens prosesser skal være på linje med dens verdier og begrensninger.
ISO 9001:2008 krever av en næringsvirksomhet at den følger en prosessorientert metode for kvalitetsstyring, og å benytte prosesskartlegging er et middel til å sikre dette på. Denne tilnærmingen vil også bidra til at prosessene blir effektive (bruker minst mulig ressurser) i utgangspunktet, og åpne for stadig forbedring.
| Prosesskartlegging går ut på å definere prosesser bak det en næringsvirksomhet gjør, hvem som er ansvarlig, hvilken standarder den etterlever, og hvilke kriterier som prosesser skal måles på.
Det viktigste med prosesskartlegging er å hjelpe organisasjoner til å bli mer effektive. At det foreligger prosesskart eller -diagram, gjør virksomheten bedre i stand til å motta hjelp, og til selv å forbedre sine prosesser.
Prosesskartlegging tar utgangspunkt i spesifikke mål (resultater), og det tas hensyn til at det er en overensstemmelse mellom prosessens mål og virksomhetens overordnede mål. Alle virksomhetens prosesser skal være på linje med dens verdier og begrensninger.
ISO 9001:2008 krever av en næringsvirksomhet at den følger en prosessorientert metode for kvalitetsstyring, og å benytte prosesskartlegging er et middel til å sikre dette på. Denne tilnærmingen vil også bidra til at prosessene blir effektive (bruker minst mulig ressurser) i utgangspunktet, og åpne for stadig forbedring.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Den tidligste metoden for å dokumentere prosesser med flytskjema, ble utviklet i 1921 av den amerikanske maskiningeniøren (og tidligere mureren) Frank Gilbreth, og presentert som Process Charts — First Steps in Finding the One Best Way. Gilbreth fant måter å effektivisere produksjon på. Gilbreths metode ble rask akseptert i det industrielle miljøet. Tidlig på 1930-tallet begynte den amerikanske ingeniøren Allan H. Mogensen å gi opplæring i denne metoden for det generelle næringslivet. Dette skjedde ved hans Work Simplification Conferences i Lake Placid, New York. En av Mogensens elever, Art Spinanger, tok med seg metoden tilbake til Procter and Gamble i 1944, hvor han utviklet deres "arbeids-forbedrings-program" (Deliberate Methods Change Program). Også en annen av Mogensens elever, Benjamin S. Graham, direktør i Formcraft Engineering, tilpasses flytskjema-metoden til å også fungere for informasjon- og dokumentbehandling. I 1947 dukket den første standarden for flytskjema opp, ASME Standard for Process Charts, som bygget på Gilbreths tidligere arbeider.
=== Nyere utvikling ===
Prosesskartlegging, eller bruk av flytskjema, brer om seg i næringslivet. Det er en allsidig metode som kan brukes på nær sagt alle prosesser. De 4 viktigste stegene i prosesskartlegging:
Identifisering—oppnå full forståelse av alle operasjonene i en prosess
Informasjonssamling—Definere mål, risiko, og grensesnitt.
Intervju og kartlegging—Forstå den enkeltes deltagers perspektiv, og å faktisk tegne prosesser
Analyse—bruke verktøy og prinsipper for å effektivisere prosessen Prosesskartlegging har i de senere år utviklet seg ved siden av nye dataprogrammer, som kan tilnytte informasjon til elementer i flytskjema for å gi en mer komplett beskrivelse av prosesser. Den siste utvikling har sørget for at prosesskartlegging nå omfatter mer enn 2-dimensjonale skjema, og kan tjene flere formål på samme tid:
Prosess-design
Ivareta lovkrav
Gjøremålsanalyse
Simulering
System-revisjonProgramvare innrettet mot samarbeid (groupware) gjør flytskjema til et middel i kommunikasjonen med interesseholdere (se også: Interessentstyring). Andre fordeler med metoden er innen kvalitetssikring, opplæring og helhetsforståelse av prosesser. Metoden hevder også å kunne bedre samerbeidet på tvers av avdlinger.
== Flytskjema ==
Flytskjema er et hjelpemiddel som forteller oss om rammer for gjøremål.
De som jobber med kvalitetsarbeid har sett at visulle representasjoner av prosesser kan være nyttige. Avhengig hva man ønsker å belyse, kan også andre metoder benyttes for å beskrive prosesser: "work flow diagrams" og "value stream maps".
De som praktiserer metoden Six Sigma bruker begrepet Business Process Architecture om kartleggingen av prosesser. I denne metoden kartelgges prosesser på ulike nivå (0 - 4), avhengig av detaljeringsgrad. Nivå 0 i beskrivelsen representerer det minst detaljerte nivået, mens nivå 4 flest detaljer, og kan omfatte flere hundre operasjoner. På det høyeste nivået blir alle operasjoner beskrevet.
De viktigste symbolene brukt i flytskjema:
Sirkel: Enden av et ledd (resultat?)
Pil: Retning til neste oppgave
Diamant: Oppgave med ulike utfall, som leder til nye oppgaver (avklaringer)
Firkant: Oppgave, som blir utført og fører til ny oppgave
Oval: Start/stopp
Dokument
Input
=== Eksempel 1 ===
Flytskjema er den vanligte metoden for prosesskartlegging. Den består av noen få former slik som sirkel, piler, diamant, firkant og oval. Denne typen kart blir ofte kalt for detaljerte flytskjema, fordi tilført grunnlag, aktiviteter, avgjørelser og resultater synliggjøres.Eksempelet er et forslag til en prosedyre for å inngå en pasientavtale i marinen.
=== Eksempel 2 ===
Her er en annen måte å bruke tankekart på, som minner mye om bruk av tankekart. Eksempelet forteller hvordan man kan lage frokost.
Selv det å lage frokost er en prosess (eller prosedyre). Eksempelet viser hvordan vi kan forstå det vi gjør bedre, for å kunne forbedre prosessene.
== Begreper ==
=== Prosess ===
En avklaring av begrepet prosess kan skje gjennom å peke på hva det ikke er. En prosess skiller seg fra det relaterte begrepet prosedyre:
Prosess: En samling aktiviteter på vei mot et bestemt produkt. Definisjon ("omtrent" ISO 9000): En samling av aktiviteter som omdanner et tilført grunnlag til et resultat.
Prosedyre: Kjøreskjema for en bestemt aktivitet.
=== Six Sigma ===
Six Sigma er en metode for kvalitetsarbeid opprinnelig utviklet av Motorola. Metoden (eller: systemet) er blitt brukt av flere store selskaper for å forsikre seg om at varene er av god kvalitet.
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Deming, W.E. (1982), Out of the Crisis, Cambridge University Press, Cambridge
Gilbreth, Frank and Lillian (1924), The Quest of the One Best Way, Purdue University, Frank and Lillian Gilbreth Papers.
Graham, Ben B. (2004), Detail Process Charting: Speaking the Language of Process, Wiley, Hoboken, N.J. Amazon books.
Jacka, J. Mike & Paulette J. Keller (2011), Business Process Mapping: Improving ..., google books.
Juran, J.M. (1988), Juran on Planning for Quality, Free Press, New York, NY
Sanders, Ross and Coleman 'The Process Map', Quality Engineering, 11(4) July 1999, 555 - 561.
Taylor, F.W. (1911), The Principles of Scientific Management, Harper and Bros., New York, NY.Se spesielt:
Sousa, G.W.L., Van Aken, E.M., Groesbeck, R.L. (2002), 'Applying an enterprise engineering approach to engineering work: a focus on business process modelling', Engineering Management Journal, Vol. 14 No.3, pp. 15–24.
== Eksterne lenker ==
(isixsigma.com) - Six Sigma Tools & Templates
(isixsigma.com) - Practical Guide to Creating Better Looking Process Maps | Prosesskartlegging går ut på å definere prosesser bak det en næringsvirksomhet gjør, hvem som er ansvarlig, hvilken standarder den etterlever, og hvilke kriterier som prosesser skal måles på. | 193,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Norsk_Arkitekturpris | 2023-02-04 | Nord-Norsk Arkitekturpris | ['Kategori:Arkitekturpriser', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Norge'] | Nord-Norsk Arkitekturpris er en pris som er ment å fremme god arkitektur og gode bygningsmiljøer i Nord-Norge, og er grunnlagt av Nord-Norges Arkitektforening. Prisen deles ut årlig til prosjekter med betydning for nord-norsk historie, kultur og miljø. Vinneren mottar et diplom og en plakett.
| Nord-Norsk Arkitekturpris er en pris som er ment å fremme god arkitektur og gode bygningsmiljøer i Nord-Norge, og er grunnlagt av Nord-Norges Arkitektforening. Prisen deles ut årlig til prosjekter med betydning for nord-norsk historie, kultur og miljø. Vinneren mottar et diplom og en plakett.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Nord-Norsk Arkitekturpris er en pris som er ment å fremme god arkitektur og gode bygningsmiljøer i Nord-Norge, og er grunnlagt av Nord-Norges Arkitektforening. Prisen deles ut årlig til prosjekter med betydning for nord-norsk historie, kultur og miljø. | 193,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geithus_bru | 2023-02-04 | Geithus bru | ['Kategori:1909 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Broer åpnet i 1909', 'Kategori:Hengebroer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Viken', 'Kategori:Veier i Modum'] | Geithus bru, også kalt Nybrua er ei hengebru i Geithus i Modum. Brutårnene er av granitt, og brua er 90 meter lang med ett spenn. Den ble åpnet i november 1909, etter at den forrige brua ble tatt av flom i 1860. Nybrua er i dag kommunal vei.For å hindre tyskerne i 1940 ble brukablene saget over, slik at hele kjørebanen falt i vannet. Året etter ble brua satt i stand igjen.Modum kommune har i 2018 vedtatt reguleringsplan for ny Geithus bru. Den eksisterende brua skal bevares og brukes om gang- og sykkelvei, mens ny bru skal oppføres ovenfor denne og tilpasses den gamle bruas arkitektoniske uttrykk.
| Geithus bru, også kalt Nybrua er ei hengebru i Geithus i Modum. Brutårnene er av granitt, og brua er 90 meter lang med ett spenn. Den ble åpnet i november 1909, etter at den forrige brua ble tatt av flom i 1860. Nybrua er i dag kommunal vei.For å hindre tyskerne i 1940 ble brukablene saget over, slik at hele kjørebanen falt i vannet. Året etter ble brua satt i stand igjen.Modum kommune har i 2018 vedtatt reguleringsplan for ny Geithus bru. Den eksisterende brua skal bevares og brukes om gang- og sykkelvei, mens ny bru skal oppføres ovenfor denne og tilpasses den gamle bruas arkitektoniske uttrykk.
== Se også ==
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Referanser == | | bildeliste = | 193,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haditha | 2023-02-04 | Haditha | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Byer i Irak', 'Kategori:Byer ved Eufrat', 'Kategori:Guvernementet Anbar'] | Haditha (arabisk حديثة) er en by i guvernementet al-Anbar i vestre Irak. Byen ligger nær Hadithadammen ved floden Eufrat, cirka 130 kilometer nordvest om guvernementets hovedstad al-Ramadi. Distriktet som tilhører byen hadde 87 219 innbyggere i 2009, på et areal på 3 644 km².
| Haditha (arabisk حديثة) er en by i guvernementet al-Anbar i vestre Irak. Byen ligger nær Hadithadammen ved floden Eufrat, cirka 130 kilometer nordvest om guvernementets hovedstad al-Ramadi. Distriktet som tilhører byen hadde 87 219 innbyggere i 2009, på et areal på 3 644 km².
== Referanser == | Haditha (arabisk حديثة) er en by i guvernementet al-Anbar i vestre Irak. Byen ligger nær Hadithadammen ved floden Eufrat, cirka 130 kilometer nordvest om guvernementets hovedstad al-Ramadi. | 193,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al_Nasr_Wal_Salam | 2023-02-04 | Al Nasr Wal Salam | ['Kategori:33°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Irak', 'Kategori:Byer ved Eufrat', 'Kategori:Guvernementet Bagdad'] | Al Nasr Wal Salam eller Nasser Wa Salaam (arabisk: النصر والسلام, også kjent som Al-Hasuah) er en by ved Eufrat i distriktet Abu Ghraib i guvernementet Bagdad, ca 30 km vest for Bagdad. Den hadde i 2008 ca 150.000 innbyggere. | Al Nasr Wal Salam eller Nasser Wa Salaam (arabisk: النصر والسلام, også kjent som Al-Hasuah) er en by ved Eufrat i distriktet Abu Ghraib i guvernementet Bagdad, ca 30 km vest for Bagdad. Den hadde i 2008 ca 150.000 innbyggere. | Al Nasr Wal Salam eller Nasser Wa Salaam (, også kjent som Al-Hasuah) er en by ved Eufrat i distriktet Abu Ghraib i guvernementet Bagdad, ca 30 km vest for Bagdad. Den hadde i 2008 ca 150. | 193,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Al-Bukamal | 2023-02-04 | Al-Bukamal | ['Kategori:34°N', 'Kategori:40°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Syria', 'Kategori:Guvernementet Deir ez-Zor', 'Kategori:Sider med kart'] | Abu Kamal eller al-Bukamal (arabisk البوكمال) er en by øst i Syria ved Eufrat nær grensen til Irak. Eufrat deler Abu Kamal i to områder: Shamiyya (som hører til Levanten) og Jazira (som hører til Mesopotamia) Al-Jazira, et sletteområde som består av det nordøstlige Syria og nordvestlige Irak, og som skiller seg markant fra Den syriske ørken og den nedre, lavere delen av det sentrale Mesopotamia. Abu Kamal er et økonomisk blomstrende jordbruksområde med kvegdrift, og dyrking av korn og bomull. Her ligger også oldtidsbyen Dura-Europos og det gamle kongedømmet Mari.
| Abu Kamal eller al-Bukamal (arabisk البوكمال) er en by øst i Syria ved Eufrat nær grensen til Irak. Eufrat deler Abu Kamal i to områder: Shamiyya (som hører til Levanten) og Jazira (som hører til Mesopotamia) Al-Jazira, et sletteområde som består av det nordøstlige Syria og nordvestlige Irak, og som skiller seg markant fra Den syriske ørken og den nedre, lavere delen av det sentrale Mesopotamia. Abu Kamal er et økonomisk blomstrende jordbruksområde med kvegdrift, og dyrking av korn og bomull. Her ligger også oldtidsbyen Dura-Europos og det gamle kongedømmet Mari.
== Etymologi ==
I osmansk tid ble Abu Kamal kalt Kışla, som lokalt ble uttalt «qashla», som igjen er et tyrkisk ord for «militær forlegning». Navnet «Qashla» er fremdeles i bruk av noen innbyggere om området. Navnet «Al-Bukamal» (arabisk: البوكمال) betyr «familien Kamal», og Kamal var et folk som bodde der, mens navnet Abu Kamal betyr «Kamals far».
== Historie ==
I romertiden var Abu Kamal, som en del av Mesopotamia, en viktig handelsstasjon mellom Romerriket og India. Den ble erobret av dronning Zenobia og ble en del av kongedømmet Palmyra.
Tidlig i islamsk tid ble styret av Jazira ofte delt med Armenia. Under Mu'awiyah (guvernøren av Syria som senere grunnla Umayyade-kalifatet), ble styret av al-Jazira en del av styret av Syria.
På 1600-tallet var Abukamal eller Ebukemal sete for en osmansk sanjak i Eyaletet Ar Ruha, som i dag er Sanliurfa. Det var et kaza-senter i Zor Mutasarrıflığı (Distriktet Zor), som hadde senter i Deyrizor før det osmenske styret tok slutt i1918.Frankrike okkuperte Abu Kamal og Dair Azzour i 1921 og etablerte en stor garnison her. I 1946 ble den en del av det selvstendige Syria. Beliggenheten ved grensen til Syria og Irak, særlig etter den amerikanske invasjonen av Irak, har gjort byen til et viktig handels- og politisk senter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Abu Kamal | Abu Kamal eller al-Bukamal (arabisk البوكمال) er en by øst i Syria ved Eufrat nær grensen til Irak. Eufrat deler Abu Kamal i to områder: Shamiyya (som hører til Levanten) og Jazira (som hører til Mesopotamia) Al-Jazira, et sletteområde som består av det nordøstlige Syria og nordvestlige Irak, og som skiller seg markant fra Den syriske ørken og den nedre, lavere delen av det sentrale Mesopotamia. | 193,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudonthobium | 2023-02-04 | Pseudonthobium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1984', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Ny-Caledonias endemiske insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudonthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Pseudonthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Ny-Caledonia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Pseudonthobium Paulian, 1984
Pseudonthobium doense Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium foveolatum Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium fracticolle (Fauvel, 1903)
Pseudonthobium fracticolloides Paulian, 1984
Pseudonthobium genieri Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium humboldtense Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium monteithianum Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium paniense Montreuil & Théry, 2011
Pseudonthobium sinuatotibiale Montreuil & Théry, 2011
== Kilder ==
Liste over artene
Montreuil O. og Théry T. (2011) Revision of the New Caledonian genus Pseudonthobium Paulian, 1984. Zootaxa 2863:49-62 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudonthobium i Encyclopedia of Life
(en) Pseudonthobium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudonthobium hos NCBI
Pseudonthobium – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maggie_Siff | 2023-02-04 | Maggie Siff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Maggie Siff (født 21. juni 1974 i The Bronx i New York) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for rollene som Rachel Menken Katz i Mad Men og Tara Knowles i Sons of Anarchy.
| Maggie Siff (født 21. juni 1974 i The Bronx i New York) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for rollene som Rachel Menken Katz i Mad Men og Tara Knowles i Sons of Anarchy.
== Biografi ==
=== Oppvekst ===
Siff ble født i The Bronx, New York. Hun studerte på The Bronx High School of Science og Bryn Mawr College, før hun tok eksamen på New York Universitys Tisch School of the Arts Graduate Acting Program.Siff jobbet mye på lokale teatere før hun begynte med TV-serier, og hun vant en Barrymore Award for Perfektion in Theater i 1998 for sin rolle i Henrik Ibsens Gengangere på Lantern Theater Company.
=== Karriere ===
Siff begynte å få roller i diverse TV-serier i 2004. Hun hadde roller i Rescue Me, Law & Order: Special Victims Unit, Grey's Anatomy og Lov og orden.
Hun spilte Rachel Menken Katz i serien Mad Men i 2007-2008, og ble sammen med de andre skuespillerne i serien, nominert til Screen Actors Guild Award. hun hadde ogdå em rolle i Nip/Tuck før hun fikk rollen som Dr. Tara Knowles i Sons of Anarchy i 2008.
Hun har også vært med i filmer som Then She Found Me (2007) som Lily, Push som en kirurg ved navn Teresa Stowe, Funny People (2009) som Rachel, Leaves of Grass (2010) som Rabbi Renannah Zimmerman og Concussion (2013) som Sam Bennet.
== Filmografi ==
=== Film ===
=== Fjernsyn ===
== Priser og nominasjoner ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maggie Siff på Internet Movie Database
(no) Maggie Siff hos Filmfront
(sv) Maggie Siff i Svensk Filmdatabas
(da) Maggie Siff på Scope
(fr) Maggie Siff på Allociné
(en) Maggie Siff på AllMovie
(en) Maggie Siff hos Turner Classic Movies
(en) Maggie Siff hos Rotten Tomatoes
(en) Maggie Siff hos TV Guide
(en) Maggie Siff hos The Movie Database | | fsted = Bronx, New York, USA | 193,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heyerdahl | 2023-02-04 | Heyerdahl | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere.
| Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere.
== Slektsvåpen ==
I segl fra slektsmedlemmer på 1700-tallet, finnes slektsvåpenet med flere varianter. Den enkleste utgaven som er brukt i de fleste slektsgrenene, har i skjoldet en heire stående på to berg (små fjelltopper inntil hverandre), som et talende våpen. Oppe på hjelmen er hjelmtegnet tre nedstukne sverd mellom to nedstukne sabler.
Grenen etter oberst Christian von Heyerdahl (død 1802) har skjoldet to ganger kløvd i blått, sølv og blått. I det første av disse tre skjoldfeltene er det et hestehode over tre (to over en) kuler (heraldisk skive), alt i sølv farge. Det andre feltet har tre blå kjelekroker, mens tredje felt har motivet med heiren på bergene, alt sølv. Hjelmtegnet er tre sølv strutsefjær. De to første våpenfeltene er fra familien til oberstens ektefelle, Anne M. Fremming (1. felt), henholdsvis familien til hans svigermor Catharina von Hadeln (2. felt).
Grenen etter Erik Heyerdahl (død 1801) har våpen med skjold kløvd i svart og sølv, i 1. felt hestehodet over kulene og i 2. felt heiren på bergene. På skjoldet en rangkrone. Erik var gift med Maren C. Fremming som var kusine til Anne M. Fremming.
Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl brukte ikke våpenskjold i sitt segl på Grunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene H og H sammenslynget og i skråskrift. Også enkelte andre eidsvollsmenn som hadde slektsvåpen, brukte monogramsegl, bl.a. Christian Magnus Falsen og Jacob Aall.
== Kjente medlemmer ==
Anders Heyerdahl (1832–1918), komponist, musiker, lokalhistoriker
Christopher Heyerdahl (født 1963), kanadisk skuespiller (norsk opphav)
Dag Heyerdahl Larsen (1955–2012), oversetter
Didrik Rye Heyerdahl (1894–1986) direktør og heraldiker
Erik Heyerdahl (1939–2022), musikkjournalist og programleder
Fridtjof Heyerdahl (1879–1970), bedriftsleder, president i Norges Røde Kors
Georg Carl Buonaparte Heyerdahl (1798–1853), offiser og politiker
Halvor Heyerdahl (1825–1900), ingeniør
Halvor Heyerdahl Rasch (1805–1883), zoolog, professor
Hans Heyerdahl (1857–1913), kunstmaler
Hauk Heyerdahl (født 1970), skuespiller
Hieronymus Heyerdahl (1773–1847), prest, lærer, eidsvollsmann
Hieronymus Heyerdahl (1867–1959), jurist, politiker
Jens P. Heyerdahl (1910–2002), høyesterettsadvokat
Jens P. Heyerdahl (født 1943), bedriftsleder
Johan Fredrik Heyerdahl (1937–2021), forlagsredaktør
Marius Heyerdahl (1938–1979), billedkunstner
Nils Heyerdahl (født 1941), sjef for Radioteatret
Nordahl Heyerdahl-Larsen (1987–2008) forretningsmann
Ragna Heyerdahl Hørbye (1861–1950), politiker og forfatter
Ragnar Heyerdahl (født 1960), fiolinist, komponist
Siril Heyerdahl (født 1981), programleder, journalist
Stener Severin Heyerdahl (1811–1883), lege
Stein Barth-Heyerdahl (1909–1972) journalist og redaktør
Thor Heyerdahl (1914–2002), eventyrer, forfatter, eksperimentell arkeolog
Thorbjørn Heyerdahl (1854–1931), embedsmann
Hasse Hope (født 1986), humorist og programleder
== Litteratur ==
Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
Henning Sollied: Slekten Heyerdahl, Oslo 1940
Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): «HEYERDAHL SVR-106-67», Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1967
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 74-75
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av bokstavseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814.
== Referanser == | Severin Andreas Heyerdahl (født 28. august 1870 i Kristiania, død 26. | 193,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aptenocanthon | 2023-02-04 | Aptenocanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1974', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aptenocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Aptenocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små (3,5 - 6 millimeter), bredt ovale skarabider med korte bein, uten flygevinger. Oversiden er svært tett og kraftig punktert.
== Levevis ==
Artene lever mest i fjellområder i våte, tropiske områder, men kan også forekomme i tropisk regnskog i lavlandet.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i de tropiske områdene i det østlige Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Aptenocanthon Matthews, 1974
Aptenocanthon hopsoni (Carter, 1936)
Aptenocanthon jimara Storey & Monteith, 2000
Aptenocanthon kabura Storey & Monteith, 2000
Aptenocanthon monteithi Storey, 1984
Aptenocanthon rossi Matthews, 1974
Aptenocanthon speewah Storey & Monteith, 2000
Aptenocanthon winyar Storey & Monteith, 2000
Aptenocanthon wollumbin Storey & Monteith, 2000
== Kilder ==
Storey, R.I. og Monteith, G.B. (2000) Five new species of Aptenocanthon Matthews (Coleoptera: Scarabeidae: Scarabaeinae) from tropical Australia, with notes on distribution. Memoirs of the Queensland Museum 46(1): 349-358. [1]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Aptenocanthon i Encyclopedia of Life
(en) Aptenocanthon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aptenocanthon hos NCBI
Aptenocanthon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carry_On | 2023-02-04 | Carry On | ['Kategori:Pekere'] | Carry On har flere betydninger:
| Carry On har flere betydninger:
== Film og TV ==
Carry On (filmserie), fellesbenevnelsen for en rekke britisk filmkomedier som ble utgitt i perioden 1958 til 1992. I alt 31 filmer ble produsert, og de fleste hadde «Carry On» i tittelen.
Carry On (film), britisk stumfilm fra 1927.
== Album ==
Carry On (Chris Cornell-album)
Carry On (Crosby, Stills, Nash & Young-album), 1991
Carry On (Stephen Stills-album)
Carry On (Kansas-album), 1992
Carry On (Bobby Caldwell-album), av Bobby Caldwell
Carry On, et album av Pat Green
== Sanger ==
"Carry On" (Lisa Stansfield sang), 2014
"Carry On" (Avenged Sevenfold sang), 2012
"Carry On" (Donna Summer sang), 1992
"Carry On" (Motor Ace sang), 2002
"Carry On" (Angra sang), 1993
"Carry On" (Fun sang), 2012
"Carry On", av The Box
"Carry On", av The Cranberries fra albumet Wake Up and Smell the Coffee
"Carry On", av Crosby, Stills, Nash & Young fra albumet Déjà Vu
"Carry On", av Martha Wash
"Carry On", av Freedom Call fra albumet The Circle of Life
"Carry On", av Manowar fra albumet Fighting the World
"Carry On", av Night Ranger fra albumet Big Life
"Carry On", av Pat Green fra albumet Three Days
"Carry On", av Soul Asylum fra albumet While You Were Out
"Carry On", av Jennifer Cihi fra albumet an episode of Sailor Moon
"Carry On", av Bayside fra albumet The Walking Wounded
"Carry On Wayward Son", av Kansas (1976)
" Carry On, av Olivia Holt (2014) | Carry On har flere betydninger: | 193,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesper_Petersen | 2023-02-04 | Jesper Petersen | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forskningsministre', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialdemokratiet', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialistisk Folkeparti', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Haderslev kommune', 'Kategori:Socialdemokratiet-ministre'] | Jesper Petersen (født 25. august 1981 i Haderslev) er en dansk politiker (S). Han har vært utdannelses- og forskningsminister i Regjeringen Mette Frederiksen siden august 2021.Petersen har vært valgt til Folketinget fra Sydjyllands storkrets siden 2007, og meldte overgang fra Socialistisk Folkeparti til Socialdemokratiet i 2013.
Han vokste opp i landsbyen Hammelev ved Haderslev i Sønderjylland som sønn av lærer Ejvind Petersen og skolepsykolog Elna Petersen. Etter katedralskolen i Haderslev tok han bachelorgrad i statsvitenskap ved Københavns Universitet i 2007. Han har vært lærervikar i Vojens kommune, organisasjonskonsulent og ansatt ved Center for Ungdomsforskning, som er lokalisert i København og tilknyttet Aalborg Universitet.Petersen meldte seg inn i Socialistisk Folkeparti i 1997. Året etter ble han innvalgt i sentralstyret i Socialistisk Folkepartis Ungdom, hvor han var formann 2004–2006. Han var nominert til Folketinget fra Rødding krets ved valget i 2001 og Aabenraa krets i 2005, men ble ikke valgt. Siden 2007 har han vært nominert fra Sønderborg krets og senere Haderslev krets, og vært valgt til Folketinget fra Sydjyllands storkrets. Han var Socialistisk Folkepartis skattepolitiske ordfører 2007–2011 og politiske ordfører 2011–2013, men meldte overgang til Socialdemokratiet i 2013. Etter at han byttet parti, ble han utnevnt til sosialdemokratenes finanspolitiske ordfører, valgt inn i gruppestyret og nominert til Folketinget fra Haderslev krets.Han er gift med pedagog Pernille Gøttske-Christoffersen og bosatt i København.
| Jesper Petersen (født 25. august 1981 i Haderslev) er en dansk politiker (S). Han har vært utdannelses- og forskningsminister i Regjeringen Mette Frederiksen siden august 2021.Petersen har vært valgt til Folketinget fra Sydjyllands storkrets siden 2007, og meldte overgang fra Socialistisk Folkeparti til Socialdemokratiet i 2013.
Han vokste opp i landsbyen Hammelev ved Haderslev i Sønderjylland som sønn av lærer Ejvind Petersen og skolepsykolog Elna Petersen. Etter katedralskolen i Haderslev tok han bachelorgrad i statsvitenskap ved Københavns Universitet i 2007. Han har vært lærervikar i Vojens kommune, organisasjonskonsulent og ansatt ved Center for Ungdomsforskning, som er lokalisert i København og tilknyttet Aalborg Universitet.Petersen meldte seg inn i Socialistisk Folkeparti i 1997. Året etter ble han innvalgt i sentralstyret i Socialistisk Folkepartis Ungdom, hvor han var formann 2004–2006. Han var nominert til Folketinget fra Rødding krets ved valget i 2001 og Aabenraa krets i 2005, men ble ikke valgt. Siden 2007 har han vært nominert fra Sønderborg krets og senere Haderslev krets, og vært valgt til Folketinget fra Sydjyllands storkrets. Han var Socialistisk Folkepartis skattepolitiske ordfører 2007–2011 og politiske ordfører 2011–2013, men meldte overgang til Socialdemokratiet i 2013. Etter at han byttet parti, ble han utnevnt til sosialdemokratenes finanspolitiske ordfører, valgt inn i gruppestyret og nominert til Folketinget fra Haderslev krets.Han er gift med pedagog Pernille Gøttske-Christoffersen og bosatt i København.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Jesper Petersen hos Folketinget
(da) Offisielt nettsted
(da) Jesper Petersen på Twitter
(da) Jesper Petersen på Facebook | Jesper Petersen (født 25. august 1981 i Haderslev) er en dansk politiker (S). | 193,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torunn_Klemp | 2023-02-04 | Torunn Klemp | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høgskolen i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Rektorer ved universiteter og høyskoler i Norge'] | Torunn Klemp er førsteamanuensis i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fakultet for lærer- og tolkeutdanning. Før fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) fra 1. januar 2016, hadde hun samme stilling ved HiST. Hun var rektor ved HiST fra 2000 til 2007. | Torunn Klemp er førsteamanuensis i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fakultet for lærer- og tolkeutdanning. Før fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) fra 1. januar 2016, hadde hun samme stilling ved HiST. Hun var rektor ved HiST fra 2000 til 2007. | Torunn Klemp er førsteamanuensis i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fakultet for lærer- og tolkeutdanning. Før fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) fra 1. | 193,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vytenis_Andriukaitis | 2023-02-04 | Vytenis Andriukaitis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Litauiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bulunskij ulus', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vytenis Povilas Andriukaitis (født 9. august 1951 i Kjusiur) er en litauisk lege og politiker (Litauens sosialdemokratiske parti). Han var fra 2012 til 2014 sitt lands helseminister. Andriukaitis var fra 2014 til 2019 Litauens EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet.
Andriukaitis var kandidat ved presidentvalget i Litauen i 2019, men ble slått ut i første valgomgang.
| Vytenis Povilas Andriukaitis (født 9. august 1951 i Kjusiur) er en litauisk lege og politiker (Litauens sosialdemokratiske parti). Han var fra 2012 til 2014 sitt lands helseminister. Andriukaitis var fra 2014 til 2019 Litauens EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for helse- og forbrukerpolitikk og næringsmiddelsikkerhet.
Andriukaitis var kandidat ved presidentvalget i Litauen i 2019, men ble slått ut i første valgomgang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vytenis Andriukaitis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vytenis Andriukaitis hos Europarådets parlamentarikerforsamling | Vytenis Povilas Andriukaitis (født 9. august 1951 i Kjusiur) er en litauisk lege og politiker (Litauens sosialdemokratiske parti). | 193,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Klungland | 2023-02-04 | Helge Klungland | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Høgskolen i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Rektorer ved universiteter og høyskoler i Norge'] | Helge Klungland (født 24. april 1963) er en norsk professor i genetikk ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Hans primære forskningsfelt er genetikk og molekylær biologi. Klungland er daglig leder i Sporbarhet AS.
Han studerte realfag ved Universitetet i Oslo (1982–1988) og ble dr. scient. i molekylærbiologi og bioteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 1992. Han arbeidet der fra 1988 til 2001, først som forsker/stipendiat, senere førsteamanuensis og professor.
I 2001 ble han ansatt som professor i human genetikk ved Det medisinske fakultet, NTNU. Han var instituttleder i 2002–2006, og prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet fra 2007 til 2012. Da ble han ansatt som avdelingsdirektør i Miljødirektoratet (og Direktoratet for naturforvaltning) på avdeling for naturressurser og klima. Etter perioden i direktoratet (2012–2013) var han ansatt som rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) i 2014–2015. Fra 1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og Klungland ble prorektor ved det utvidede NTNU. Hans ansvarsområde var faglig integrasjon.
| Helge Klungland (født 24. april 1963) er en norsk professor i genetikk ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Hans primære forskningsfelt er genetikk og molekylær biologi. Klungland er daglig leder i Sporbarhet AS.
Han studerte realfag ved Universitetet i Oslo (1982–1988) og ble dr. scient. i molekylærbiologi og bioteknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 1992. Han arbeidet der fra 1988 til 2001, først som forsker/stipendiat, senere førsteamanuensis og professor.
I 2001 ble han ansatt som professor i human genetikk ved Det medisinske fakultet, NTNU. Han var instituttleder i 2002–2006, og prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet fra 2007 til 2012. Da ble han ansatt som avdelingsdirektør i Miljødirektoratet (og Direktoratet for naturforvaltning) på avdeling for naturressurser og klima. Etter perioden i direktoratet (2012–2013) var han ansatt som rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) i 2014–2015. Fra 1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og Klungland ble prorektor ved det utvidede NTNU. Hans ansvarsområde var faglig integrasjon.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Helge Klungland i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Helge Klungland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Opheim, Aagot (13. august 2014). «Vil ha aktive studenter». Adresseavisen. | Helge Klungland (født 24. april 1963) er en norsk professor i genetikk ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. | 193,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagslys | 2023-02-04 | Dagslys | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jorden', 'Kategori:Lys', 'Kategori:Sikt'] | For filmen, se Dagslys (film)
Dagslys er kombinasjonen av alt direkte og indirekte sollys utendørs i løpet av dagtiden. Dette omfatter direkte sollys, diffus himmelstråling, og (ofte) begge disse reflektert fra jorda og terrestriske objekter. Sollys spredt eller reflektert fra objekter i ytre rom (det vil si utenfor jordas atmosfære) er generelt ikke regnet som dagslys. Derfor er måneskinn aldri regnet som dagslys, selv om det er "indirekte sollys". Dagtid er tidsperioden hver dag når dagslys inntreffer. Dagslys skjer fordi jorda roterer og jordsiden sola skinner på betraktes som dagslys.
| For filmen, se Dagslys (film)
Dagslys er kombinasjonen av alt direkte og indirekte sollys utendørs i løpet av dagtiden. Dette omfatter direkte sollys, diffus himmelstråling, og (ofte) begge disse reflektert fra jorda og terrestriske objekter. Sollys spredt eller reflektert fra objekter i ytre rom (det vil si utenfor jordas atmosfære) er generelt ikke regnet som dagslys. Derfor er måneskinn aldri regnet som dagslys, selv om det er "indirekte sollys". Dagtid er tidsperioden hver dag når dagslys inntreffer. Dagslys skjer fordi jorda roterer og jordsiden sola skinner på betraktes som dagslys.
== Definisjon ==
Dagslys forekommer på et gitt sted, i noen grad, hver gang sola er over horisonten på det stedet. (Dette er sant for litt mer enn 50 % av jorda på enhver tid. For en forklaring på hvorfor det ikke er nøyaktig halv, se her). Utendørsbelysningen kan imidlertid variere fra 120 000 lux for direkte sollys ved middag, som kan forårsake øyesmerte, til mindre enn 5 lux for tykke stormskyer med sola ved horisonten (til og med <1 lux for det mest ekstreme tilfellet), som kan gjøre skygger fra fjerne gatelys synlige. Det kan være mørkere under uvanlige omstendigheter slik som solformørkelser og meget høye nivåer av atmosfærisk røyk (se New England's Dark Day), støv, eller vulkansk aske.
== Referanser == | thumb|300px|Verdenskart som viser områdene på jorda som mottar dagslys rundt 13:00 UTC, 2. april. | 193,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjartan_Br%C3%BCgger_Bj%C3%A5nes%C3%B8y | 2023-02-04 | Kjartan Brügger Bjånesøy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Personer fra Austevoll kommune'] | Kjartan Brügger Bjånesøy (født 19. februar 1971) er en norsk journalist og forfatter. Han er opprinnelig fra Austevoll i Vestland, men er bosatt i Oslo. Bjånesøy har utgitt bøkene Raymond Kvisvik (2009), Komlelandet (2013) og Kjære pappa (2019) på Kagge Forlag.Bjånesøy har en bakgrunn som journalist i Dagbladet Magasinet, men arbeider i dag som frilanser.
| Kjartan Brügger Bjånesøy (født 19. februar 1971) er en norsk journalist og forfatter. Han er opprinnelig fra Austevoll i Vestland, men er bosatt i Oslo. Bjånesøy har utgitt bøkene Raymond Kvisvik (2009), Komlelandet (2013) og Kjære pappa (2019) på Kagge Forlag.Bjånesøy har en bakgrunn som journalist i Dagbladet Magasinet, men arbeider i dag som frilanser.
== Familie ==
Kjartan Brügger Bjånesøy er gift med programleder Solveig Kloppen. Sammen har de to barn.
== Referanser == | Kjartan Brügger Bjånesøy (født 19. februar 1971) er en norsk journalist og forfatter. | 193,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorun_Sofie_Fallmo_Aartun | 2023-02-04 | Jorun Sofie Fallmo Aartun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Jorun Sofie Fallmo Aartun (født 5. mai 1982) er en norsk forfatter og journalist.
Aartun jobber til daglig som journalist i avisen Dagens Næringsliv. Hun er en av initiativtakerne til Facebook-gruppen DN Kvinner. I Januar 2021 ga hun ut boken Penga og livet- ta grep om egen økonomi på Aschehoug Forlag. Høsten 2014 ga hun ut boka Avkledd - på innsiden av den norske motebransjen på Aschehoug forlag.
| Jorun Sofie Fallmo Aartun (født 5. mai 1982) er en norsk forfatter og journalist.
Aartun jobber til daglig som journalist i avisen Dagens Næringsliv. Hun er en av initiativtakerne til Facebook-gruppen DN Kvinner. I Januar 2021 ga hun ut boken Penga og livet- ta grep om egen økonomi på Aschehoug Forlag. Høsten 2014 ga hun ut boka Avkledd - på innsiden av den norske motebransjen på Aschehoug forlag.
== Referanser == | Jorun Sofie Fallmo Aartun (født 5. mai 1982) er en norsk forfatter og journalist. | 193,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/LongHorn_Steakhouse | 2023-02-04 | LongHorn Steakhouse | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Restaurantkjeder'] | LongHorn Steakhouse er en amerikansk restaurantkjede etablert i Atlanta i 1981.Kjedens restauranter er særlig kjent for sine biffretter. Kjeden ble kjøpt opp av Darden Restaurants i 2007.
Per 22. februar 2013 hadde kjeden 370 restauranter.
| LongHorn Steakhouse er en amerikansk restaurantkjede etablert i Atlanta i 1981.Kjedens restauranter er særlig kjent for sine biffretter. Kjeden ble kjøpt opp av Darden Restaurants i 2007.
Per 22. februar 2013 hadde kjeden 370 restauranter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) LongHorn Steakhouse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | LongHorn Steakhouse er en amerikansk restaurantkjede etablert i Atlanta i 1981.Om LongHorn | 193,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tequendamafossen | 2023-02-04 | Tequendamafossen | ['Kategori:4°N', 'Kategori:74°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Colombias geografi', 'Kategori:Fosser i Sør-Amerika', 'Kategori:Sider med kart'] | Tequendamafossen (spansk: Salto del Tequendama) er en foss i Soacha kommune i det colombianske departementet Cundinamarca, om lag 30 km sørvest for landets hovedstad Bogotá. Fossen er totalt 157 meter høy, hvorav det lengste fallet er på 139 meter. Den er 32 meter brei på det meste. Toppen av fossen befinner seg 2 467 meter over havet.
Ifølge muiscaenes mytologi ble fossen skapt av guddommelige krefter for å tømme ut vannet som oversvømte Bogotásletta.
Fossen er i dag et populært turistmål. Like foran den er det et gammelt, forlatt hotell, som nå er gjort om til utkikkspunkt.
Tequendamafossen har gitt navn til flere ting i Bogotá, blant annet det kjente Hotel Tequendama.
| Tequendamafossen (spansk: Salto del Tequendama) er en foss i Soacha kommune i det colombianske departementet Cundinamarca, om lag 30 km sørvest for landets hovedstad Bogotá. Fossen er totalt 157 meter høy, hvorav det lengste fallet er på 139 meter. Den er 32 meter brei på det meste. Toppen av fossen befinner seg 2 467 meter over havet.
Ifølge muiscaenes mytologi ble fossen skapt av guddommelige krefter for å tømme ut vannet som oversvømte Bogotásletta.
Fossen er i dag et populært turistmål. Like foran den er det et gammelt, forlatt hotell, som nå er gjort om til utkikkspunkt.
Tequendamafossen har gitt navn til flere ting i Bogotá, blant annet det kjente Hotel Tequendama.
== Eksterne lenker ==
(en) Salto del Tequendama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tequendamafossen (spansk: Salto del Tequendama) er en foss i Soacha kommune i det colombianske departementet Cundinamarca, om lag 30 km sørvest for landets hovedstad Bogotá. Fossen er totalt 157 meter høy, hvorav det lengste fallet er på 139 meter. | 193,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cambefortantus | 2023-02-04 | Cambefortantus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1986', 'Kategori:Madagaskars endemiske fauna', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cambefortantus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Cambefortantus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
I likhet med flere andre slekter av Deltochilini er denne slekten endemisk for Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Cambefortantus Paulian, 1986
Cambefortantus ankaratrae (Paulian, 1975)
Cambefortantus blanci (Paulian, 1975)
Cambefortantus helenae Montreuil, 2008
Cambefortantus micros Paulian, 1986
Cambefortantus myops (Lebis, 1953)
Cambefortantus pauliani Montreuil, 2008
Cambefortantus ranomafanensis Montreuil, 2008
Cambefortantus ranomandryi (Paulian, 1975)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Cambefortantus i Encyclopedia of Life
(en) Cambefortantus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cambefortantus hos NCBI
Cambefortantus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diorygopyx | 2023-02-04 | Diorygopyx | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1974', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diorygopyx er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Diorygopyx er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Levevis ==
Billene mangler flygevinger og kan ikke fly. De lever i skog fra havnivå til 1500 meters høyde, trolig på gjødsel.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Diorygopyx Matthews, 1974
Diorygopyx asciculifer Matthews, 1974
Diorygopyx cuspidatus Matthews, 1974
Diorygopyx duplodentatus Matthews, 1974
Diorygopyx incomptus Matthews, 1974
Diorygopyx incrassatus Matthews, 1974
Diorygopyx niger Matthews, 1974
Diorygopyx simpliciclunis Matthews, 1974
Diorygopyx tibialis (MacLeay, 1871)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Diorygopyx i Encyclopedia of Life
(en) Diorygopyx i Global Biodiversity Information Facility
(en) Diorygopyx hos NCBI
Diorygopyx – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muisca | 2023-02-04 | Muisca | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Colombias historie', 'Kategori:Indianerstammer', 'Kategori:Mellomamerikanske indianerstammer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Urfolk i Sør-Amerika'] | Muisca eller chibcha var et indiansk folk som holdt til på den cundiboyacanske høysletta i det som i dag er områdene rundt Colombias hovedstad Bogotá. De snakka språket muisca (muysccubun), også kjent som chibcha, som har gitt navn til den chibchanske språkfamilien. Muiscaenes direkte etterkommere holder i dag til i Bogotá og de omkringliggende kommunene, men de snakker ikke lenger språket, som døde ut etter at det ble forbudt i 1770.
Før spanjolenes ankomst dyrka muiscaene blant annet mais, poteter, quinoa og bomull. De var utmerka gullsmeder og har etterlatt seg et stort antall artefakter. De dreiv også handel av produkter som tepper, salt og smaragder med nabofolkegrupper. Muiscaene dyrka solguden (Sua), og er også opphavet til legenden om El Dorado.
Fra 1450 var muiscaene organisert i Muiscakonføderasjonen, en politisk enhet styrt av zipaen av Bacatá, zaquen av Hunza og caciquene av Iraca og Tundama. Konføderasjonen falt sammen da spanjolene erobra området i 1537.
| Muisca eller chibcha var et indiansk folk som holdt til på den cundiboyacanske høysletta i det som i dag er områdene rundt Colombias hovedstad Bogotá. De snakka språket muisca (muysccubun), også kjent som chibcha, som har gitt navn til den chibchanske språkfamilien. Muiscaenes direkte etterkommere holder i dag til i Bogotá og de omkringliggende kommunene, men de snakker ikke lenger språket, som døde ut etter at det ble forbudt i 1770.
Før spanjolenes ankomst dyrka muiscaene blant annet mais, poteter, quinoa og bomull. De var utmerka gullsmeder og har etterlatt seg et stort antall artefakter. De dreiv også handel av produkter som tepper, salt og smaragder med nabofolkegrupper. Muiscaene dyrka solguden (Sua), og er også opphavet til legenden om El Dorado.
Fra 1450 var muiscaene organisert i Muiscakonføderasjonen, en politisk enhet styrt av zipaen av Bacatá, zaquen av Hunza og caciquene av Iraca og Tundama. Konføderasjonen falt sammen da spanjolene erobra området i 1537.
== Litteratur ==
Alcaldía Mayor de Bogotá, Secretaría de Gobierno (2003): Los ancestrales habitantes de Bogotá. 17.500 años de historia.
Bahn, Paul (1991): Archaeology, Theories, Methods and Practice, 2. utg., London: Thames and Hudson.
Bonnett Vélez, Diana (1999): «El caso del altiplano cundiboyacense: la ofensiva hacia las tierras comunales indígenas» i: Universitas Humanística 48. Santafé de Bogotá: Universidad Javieriana.
Broadbent, Sylvia (1964): Los chibchas: organización socio-política. Serie Latinoamericana 5. Bogotá: Facultad de Sociología, Universidad Nacional de Colombia.
Correal Urrego, Gonzalo (1990): «Evidencias culturales durante el Pleistoeno y Holoceno de Colombia» i: Revista de Arqueología Americana 1, s. 69-89. México: Instituto Panamericano de Geografía e Historia.
Friede, Juan (1961): Los chibchas bajo la dominación española. Bogotá: La Carreta.
García, Antonio; Edith Jiménez y Blanca Ochoa (1946): «Resguardo Indígena de Tocancipá» i: Boletín de Arqueología' 6 (1).
González de Pérez, María Stella (1987): Diccionario y gramática chibcha. Manuscrito anónimo de la Biblioteca Nacional de Colombia. Bogotá: Instituto Caro y Cuervo.
Enciclopedia de Colombia Océano (2002). Tomo 2. Spania: Barcelona.
Enciclopedia Colombia a su alcance Espasa Siglo XXI (2003). Tomo 1 Bogotá, Colombia.
Hernández Rodríguez Guillermo (1949): De los chibchas a la colonia y la república. Bogotá: Ediciones Paraninfo, 1991.
Historia de Colombia (2003). Tomo 1 Zamora Editores, Bogotá, Colombia.
Gran Enciclopedia de Colombia Temática (1994). Tomos 1 y 11 Círculo de Lectores, Bogotá, Colombia.
Fundación Misión Colombia (1989): Historia de Bogotá, Conquista y Colonia. Tomo 1 Salvat-Villegas editores, Bogotá, Colombia.
Langebaek, Carl Henrik (1987): Mecados, poblamiento, e integración étnica entre los muiscas. Bogotá: Banco de la República.
Langebaek, Carl Henrik (1995): Arqueología regional en territorio muisca. Pittsburh: Universidad de Pittsburgh.
Londoño, Eduardo (1998): Los muiscas: una reseña histórica con base en las primeras descripciones. Bogotá: Museo del Oro.
Llano Restrepo, María Clara y Marcela Campuzano (1994): La Chicha, una bebida fermentada a través de la historia. Bogotá: Instituto Colombiano de Antropología.
Lleras Pérez, Roberto (1990): «Diferentes oleadas de poblamiento en la prehistoria tardía de los Andes Orientales» (ponencia presentada en el simposio) i: Los chibchas en América del II Congreso Mundial de Arqueología; Barquisimeto, Venezuela.
Martínez, Fernando Antonio (1977): «A propósito de algunas supervivencias chibchas del habla de Bogotá» i: Thesaurus 32.
Posada, Francisco (1965): «El camino chibcha a la sociedadde clases» i: Tlatoani 6, suplemento. México: Secretaria de Educación Pública. Escuela Nacional de Antropología e Historia, 1967.
Rozo Guauta, José (1978): Los muiscas: organización social y régimen político. Bogotá: Fondo Editorial Suramérica.
Suescún Monroy, Armando (1987): La economía chibcha. Bogotá: Tercer Mundo. ISBN 958-601-137-2
Tovar Pinzón, Hermes (1980): La formación social chibcha. Bogotá. CIEC.
Wiesner García, Luis Eduardo (1987): «Supervivencia de las instituciones muiscas: el reguardo de Cota» i: Maguaré 5, s. 235-259.
== Eksterne lenker ==
(en) Muisca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Muisca eller chibcha var et indiansk folk som holdt til på den cundiboyacanske høysletta i det som i dag er områdene rundt Colombias hovedstad Bogotá. De snakka språket muisca (muysccubun), også kjent som chibcha, som har gitt navn til den chibchanske språkfamilien. | 193,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalt_tolkeregister | 2023-02-04 | Nasjonalt tolkeregister | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske offentlige registre'] | Nasjonalt tolkeregister er et offentlig innsynsregister med oversikt over statsautoriserte tolker og tolker med tolkeutdanning i Norge. Registeret inneholder kontaktinformasjon samt informasjon om tolkenes kvalifikasjoner og tilgjengelighet.
| Nasjonalt tolkeregister er et offentlig innsynsregister med oversikt over statsautoriserte tolker og tolker med tolkeutdanning i Norge. Registeret inneholder kontaktinformasjon samt informasjon om tolkenes kvalifikasjoner og tilgjengelighet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Nasjonalt tolkeregister er et offentlig innsynsregister med oversikt over statsautoriserte tolker og tolker med tolkeutdanning i Norge. Registeret inneholder kontaktinformasjon samt informasjon om tolkenes kvalifikasjoner og tilgjengelighet. | 193,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Cottis | 2023-02-04 | Thomas Cottis | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Lokalpolitikere i Løten', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune', 'Kategori:SV-politikere i Hedmark', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | James Thomas Berner Cottis (født 13. oktober 1961) er en norsk klimaaktivist og høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet - Institutt for landbruksfag.
| James Thomas Berner Cottis (født 13. oktober 1961) er en norsk klimaaktivist og høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet - Institutt for landbruksfag.
== Bakgrunn ==
Thomas Cottis vokste opp på Raufoss i Vestre Toten kommune, og ble i ungdomstiden påvirket av tankene til Erik Dammann, grunnleggeren av Framtiden i våre hender, om å tenke globalt og handle lokalt. Mot slutten av 1980-tallet kjøpte Cottis et småbruk og engasjerte seg i Hedmark Sosialistisk Venstreparti for å fremme konkrete miljøtiltak. Han ble innvalgt til partiets landsstyre, men fant ikke nok grobunn for konkrete tiltak i forhold til miljøet.
== Bonde og klimaaktivist ==
Cottis var innstilt som en vararepresentant for stortingsrepresentant Magnar Sortåsløkken i stortingsperioden 1993-1997.I 2008 sluttet Cottis i jobben som høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmarks avdeling for landbruks- og naturfag. I sine 12 år ved høgskolen bygget han opp Nordens eneste bachelorstudium i økologisk landbruk og et nettstudium. Han sa opp denne lektorstillingen for å bruke mer tid for klima. I 2009 gikk Cottis til Oslo med bekymringsbrev til statsminister Jens Stoltenberg. I 2009 ble Cottis innleid på timesbasis som foreleser ved Høgskolen i Hedmark, og i 2011 ble han fast ansatt igjen, nå i 50 % stilling som høyskolelektor ved Institutt for landbruksfag på Blæstad ved Hamar. Om valgkampen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 uttalte Cottis til NRK en skuffelse over at konsekvensene av klimaendringene ikke var noe stort tema. Ifølge Cottis selv har han som forsker og miljøforkjemper i 20 år visst at forurensningsutslipp ville føre til klimaendringer, og var selv ikke overrasket over mengden av nedbør i løpet av sommeren 2011.I januar 2014 spaserte Cottis fra Løten til fylkeshuset i Hamar med ski, staver, akebrett og en plakat på ryggen. Plakaten hadde en bønn om å «gi barna et levelig klima». Han demonstrerte for fylkesråd Karin Torp Adolfsen pågående og fremtidige klimaendringer, og ba henne kaste skiene og akebrettet han hadde med siden det ikke lengre var bruk for disse. Cottis utfordret i mars 2014 fylkesmann Sigbjørn Johnsen på grunnlovens paragraf 110 som angår “retten til et miljø som sikrer sunnhet, og til en natur der produksjonsevnen og mangfoldet bevares.” Cottis mente også at fylkesmann Sigbjørn Johnsen brøt informasjonsplikten han har etter Grunnlovens § 110, om at folket har rett på kunnskap om naturens tilstand og virkningene av planlagte og igangsatte inngrep.”Cottis lot seg intervjue av NRK Dagsrevyen under landbruksdemonstrasjonen utenfor Stortingsbygningen i Oslo den 20. mai 2014. Han ble bedt om å uttale seg etter en tale holdt av Torbjørn Johannson, konserndirektøren i NorgesGruppen. Cottis svarte at det er problematisk at Johannson presser landbruket på pris, noe som fører til mindre inntekt til bonden. Cottis uttalte at en kan stole på at han (Johannson) tenker penger «punktum finale». Cottis etterlyste videre lover og regler som styrer den makta som dagligvarekjedene har, men han hevdet at det dessverre ikke var noen stortingspolitikere som torde å engasjere seg i det. I januar 2019 solgte Cottis og hans kone gården Høgholen til datteren Solvei Cottis Hoff. Cottis startet da i full stilling ved Høyskolen i Innlandet som høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap.
== Verv ==
Cottis var leder i Løten helselag. I 2012 ble han valgt til leder i Norsk klimanettverk. Cottis er eier og grunnlegger av Cottis Øko-P, som et rådgivende firma i Løten i Hedmark, med hovedfelt innen bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Cottis ble valgt til ny leder av Naturvernforbundet i Hedmark den 14. april 2016.
== Bibliografi ==
Økologisk landbruk : innovasjon 2000, Medvirker Ingrid K. Thomsen, Elverum : Høgskolen i Hedmark, 2000. ISBN 8276711197 og ISBN 8276711200
Snakk om sex - Elsk mer, Forlag: Tun, 2009. ISBN 9788252932362
Den nasjonale kongress for økologisk landbruk 2002 Rapport - (volume/issue nr 3-2002), Elverum : Høgskolen i Hedmark, 2002. ISBN 82-7671-200-2
En framtid du ikke vil ha, 2015 Rapport FIVH
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Framtiden i våre hender, rapport 9/2015 Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine.
Fedre for klimakutt Arkivert 18. oktober 2014 hos Wayback Machine.
Norsk klimanettverk
Biografi på stortinget.no | James Thomas Berner Cottis (født 13. oktober 1961) er en norsk klimaaktivist og høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet - Institutt for landbruksfag. | 193,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phlomoides | 2023-02-04 | Phlomoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phlomoides er en planteslekt i leppeblomstfamilien.
Conrad Moench opprettet denne slekten i 1794 med Phlomoides tuberosa som typeart. Dette navnet ble glemt, og de fleste artene i slekta ble inntil nylig regnet til slekten Phlomis. Da Phlomoides ble gjenopprettet, ble også de monotypiske slektene Pseuderemostachys og Lamiophlomis, samt de to artene i Notochaete, flyttet dit.
Artene som ble flyttet fra Phlomis er flerårige urter med trekantede blader. Hovedrota er som regel knollformet. Undersiden av bladene har hår, men ikke så tett som hos Phlomis. Blomstene er rosa eller purpur, og den øvre leppen i blomsten er ikke sammentrykt fra siden. Kromosomtallet er som regel 2n = 22. I ettertid er også Eremostachys med 60–80 arter og Paraeremostachys flyttet til Phlomoides. Eremostachys har gule, kremfargede eller hvite blomster og er typiske planter for de tørre fjellene i Sørvest-Asia.
Phlomoides er hovedsakelig utbredt i Asia, spesielt i Sentral-Asia, Iran og Kina. Én art, Phlomoides tuberosa, finnes vestover til Østerrike, Slovakia og Tyskland.
| Phlomoides er en planteslekt i leppeblomstfamilien.
Conrad Moench opprettet denne slekten i 1794 med Phlomoides tuberosa som typeart. Dette navnet ble glemt, og de fleste artene i slekta ble inntil nylig regnet til slekten Phlomis. Da Phlomoides ble gjenopprettet, ble også de monotypiske slektene Pseuderemostachys og Lamiophlomis, samt de to artene i Notochaete, flyttet dit.
Artene som ble flyttet fra Phlomis er flerårige urter med trekantede blader. Hovedrota er som regel knollformet. Undersiden av bladene har hår, men ikke så tett som hos Phlomis. Blomstene er rosa eller purpur, og den øvre leppen i blomsten er ikke sammentrykt fra siden. Kromosomtallet er som regel 2n = 22. I ettertid er også Eremostachys med 60–80 arter og Paraeremostachys flyttet til Phlomoides. Eremostachys har gule, kremfargede eller hvite blomster og er typiske planter for de tørre fjellene i Sørvest-Asia.
Phlomoides er hovedsakelig utbredt i Asia, spesielt i Sentral-Asia, Iran og Kina. Én art, Phlomoides tuberosa, finnes vestover til Østerrike, Slovakia og Tyskland.
== Litteratur ==
C. Mathiesen (2006). Phylogeny and biogeography of the lamioid mint genus Phlomis L. (masteroppgave). Universitetet i Oslo. – [1]
C. Mathiesen, A.-C. Scheen og C. Lindqvist (2011). «Phylogeny and biogeography of the lamioid genus Phlomis (Lamiaceae)». Kew Bulletin. 66 (1): 83–99. ISSN 1874-933X. doi:10.1007/s12225-011-9257-0.
Y. Salmaki m.fl. (2012). «Phylogeny of the tribe Phlomideae (Lamioideae: Lamiaceae) with special focus on Eremostachys and Phlomoides: new insights from nuclear and chloroplast sequences». Taxon. 61 (1): 161–179. ISSN 1996-8175.
Y. Salmaki, S. Zarre og G. Heubl (2012). «The genus Phlomoides Moench (Lamiaceae, Lamioideae; Phlomideae) in Iran: an updated synopsis» (PDF). Iran. J. Bot. 18 (2): 207–219. ISSN 1029-788X.
== Eksterne lenker ==
(en) Phlomoides i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Phlomoides hos Dyntaxa
(en) Phlomoides hos NCBI
(en) Phlomoides hos The International Plant Names Index
(en) Phlomoides hos Tropicos
(en) Kategori:Phlomoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phlomoides – detaljert informasjon på Wikispecies
Kew Royal Botanic Gardens – World Check List Phlomoides | Phlomoides er en planteslekt i leppeblomstfamilien. | 193,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2010/11 | 2023-02-04 | BLNO 2010/11 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2010', 'Kategori:Basketball i 2011', 'Kategori:Sport i Norge i 2010', 'Kategori:Sport i Norge i 2011'] | BLNO 2010/11 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2010/11-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Tromsø Storm og Ulriken Eagles.
| BLNO 2010/11 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2010/11-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Tromsø Storm og Ulriken Eagles.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2010/11 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2010/11-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2009/10 | 2023-02-04 | BLNO 2009/10 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2009', 'Kategori:Basketball i 2010', 'Kategori:Sport i Norge i 2009', 'Kategori:Sport i Norge i 2010'] | BLNO 2009/10 var det øverste nivået i norsk basketball for menn i 2009/10-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Gimle og Tromsø Storm.
| BLNO 2009/10 var det øverste nivået i norsk basketball for menn i 2009/10-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Gimle og Tromsø Storm.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2009/10 var det øverste nivået i norsk basketball for menn i 2009/10-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2008/09 | 2023-02-04 | BLNO 2008/09 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2008', 'Kategori:Basketball i 2009', 'Kategori:Sport i Norge i 2008', 'Kategori:Sport i Norge i 2009'] | BLNO 2008/09 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2008/09-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Ulriken Eagles og Harstad Vikings.
| BLNO 2008/09 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2008/09-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Ulriken Eagles og Harstad Vikings.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2008/09 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2008/09-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2007/08 | 2023-02-04 | BLNO 2007/08 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2007', 'Kategori:Basketball i 2008', 'Kategori:Sport i Norge i 2007', 'Kategori:Sport i Norge i 2008'] | BLNO 2007/08 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2007/08-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Harstad Vikings og Tromsø Storm.
| BLNO 2007/08 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2007/08-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Harstad Vikings og Tromsø Storm.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2007/08 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2007/08-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2006/07 | 2023-02-04 | BLNO 2006/07 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2006', 'Kategori:Basketball i 2007', 'Kategori:Sport i Norge i 2006', 'Kategori:Sport i Norge i 2007'] | BLNO 2006/07 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2006/07-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Harstad Vikings og Asker Aliens.
| BLNO 2006/07 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2006/07-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Harstad Vikings og Asker Aliens.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2006/07 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2006/07-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2005/06 | 2023-02-04 | BLNO 2005/06 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2005', 'Kategori:Basketball i 2006', 'Kategori:Sport i Norge i 2005', 'Kategori:Sport i Norge i 2006'] | BLNO 2005/06 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2005/06-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Ulriken Eagles og Harstad Vikings.
| BLNO 2005/06 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2005/06-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Ulriken Eagles og Harstad Vikings.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2005/06 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2005/06-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2004/05 | 2023-02-04 | BLNO 2004/05 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2004', 'Kategori:Basketball i 2005', 'Kategori:Sport i Norge i 2004', 'Kategori:Sport i Norge i 2005'] | BLNO 2004/05 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2004/05-sesongen. Frøya Ambassadors vant ligaen foran Bærums Verk Jets og Harstad Vikings.
| BLNO 2004/05 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2004/05-sesongen. Frøya Ambassadors vant ligaen foran Bærums Verk Jets og Harstad Vikings.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2004/05 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2004/05-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2003/04 | 2023-02-04 | BLNO 2003/04 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2003', 'Kategori:Basketball i 2004', 'Kategori:Sport i Norge i 2003', 'Kategori:Sport i Norge i 2004'] | BLNO 2003/04 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2003/04-sesongen. Bærums Verk Jets vant ligaen foran Asker Aliens og Ulriken Eagles.
| BLNO 2003/04 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2003/04-sesongen. Bærums Verk Jets vant ligaen foran Asker Aliens og Ulriken Eagles.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2003/04 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2003/04-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2002/03 | 2023-02-04 | BLNO 2002/03 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2002', 'Kategori:Basketball i 2003', 'Kategori:Sport i Norge i 2002', 'Kategori:Sport i Norge i 2003'] | BLNO 2002/03 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2002/03-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Harstad Vikings og Kongsberg Penguins.
| BLNO 2002/03 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2002/03-sesongen. Asker Aliens vant ligaen foran Harstad Vikings og Kongsberg Penguins.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2002/03 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2002/03-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2001/02 | 2023-02-04 | BLNO 2001/02 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2001', 'Kategori:Basketball i 2002', 'Kategori:Sport i Norge i 2001', 'Kategori:Sport i Norge i 2002'] | BLNO 2001/02 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2001/02-sesongen. Oslo Kings vant ligaen foran Asker Aliens og Ulriken Eagles.
| BLNO 2001/02 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2001/02-sesongen. Oslo Kings vant ligaen foran Asker Aliens og Ulriken Eagles.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2001/02 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2001/02-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_basketball_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i basketball for menn | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO'] | Eliteserien i basketball for menn, eller Basletligaen Norge (BLNO), er det øverste nivået i basketball for menn i Norge, tidligere kalt Hovedserien (1974–2000) og Firi-ligaen (2021–22).
| Eliteserien i basketball for menn, eller Basletligaen Norge (BLNO), er det øverste nivået i basketball for menn i Norge, tidligere kalt Hovedserien (1974–2000) og Firi-ligaen (2021–22).
== Historikk ==
Navnet «BLNO» ble først tatt i bruk høsten 2000, etter mønster fra lignende ligaer blant annet NBA i USA og Basketligan i Sverige, og det ble satt strenge krav til lagene, blant annet til økonomi, et visst antall heltidsansatte, et visst antall utlendinger, en ungdomsavdeling med en viss standard etc., samtidig som ligaen ble gjort uavhengig av resten av ligasystemet, slik at det ikke lenger ville være noen automatikk i opprykk til eller nedrykk fra serien.Etter mye entusiasme og en god del mediedekning de første par sesongene, blant annet i TV 2, har ligaen nå begynt å modifisere egne krav etter at flere lag har trukket seg på grunn av økonomiske problemer og en synkende interesse i media.Foran 2021/22-sesongen fikk ligaen sponsornavnet «Firi-ligaen». Samarbeidet tok slutt 19. august 2022
== Sluttspillsmestere ==
2001 – Oslo Kings
2002 – Asker Aliens
2003 – Asker Aliens
2004 – Bærums Verk Jets
2005 – Asker Aliens
2006 – Harstad Vikings
2007 – Ulriken Eagles
2008 – Asker Aliens
2009 – Ulriken Eagles
2010 – Asker Aliens
2011 – Bærum Basket
2012 – Frøya Basket
2013 – Bærum Basket
2014 – Gimle Basket
2015 – Asker Aliens
2016 – Centrum Tigers
2017 – Centrum Tigers
2018 – Kongsberg Miners
2019 – Kongsberg Miners
2020 – Avlyst
2021 – Avlyst
2022 – Gimle
== BLNO-rekorder ==
Ved oppstarten av BLNO i 2000 så man en ny mulighet i forhold til å ha oppdaterte rekorder både for individuelle prestasjoer og lagprestasjoner.
=== Lagrekorder ===
=== Individuelle rekorder ===
== Maratontabell 2000-2010 (grunnserie) ==
== Maratontabell 2000-2010 (sluttspill) ==
== Maratontabell 2000-2009 (kamper med overtidsperioder) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | BLNO 2000/01 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2000/01-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2013/14 | 2023-02-04 | BLNO 2013/14 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2013', 'Kategori:Basketball i 2014', 'Kategori:Sport i Norge i 2013', 'Kategori:Sport i Norge i 2014'] | BLNO 2013/14 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2013/14-sesongen. Gimle vant ligaen foran Ammerud og Asker Aliens.
| BLNO 2013/14 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2013/14-sesongen. Gimle vant ligaen foran Ammerud og Asker Aliens.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2013/14 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2013/14-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BLNO_2014/15 | 2023-02-04 | BLNO 2014/15 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BLNO', 'Kategori:Basketball i 2014', 'Kategori:Basketball i 2015', 'Kategori:Sport i Norge i 2014', 'Kategori:Sport i Norge i 2015'] | BLNO 2014/15 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2014/15-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Gimle og Asker.
| BLNO 2014/15 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2014/15-sesongen. Tromsø Storm vant ligaen foran Gimle og Asker.
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | BLNO 2014/15 var det øverste nivået i norsk basketball for menn 2014/15-sesongen. vant ligaen foran og . | 193,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_allround_for_herrer | 2023-02-04 | NM på skøyter, allround for herrer | ['Kategori:Allround-NM på skøyter', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over skøyteløpere'] | NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
| NM på skøyter, allround for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, allround, som har blitt arrangert årlig siden 1894 – med unntak for årene 1941–1945 grunnet andre verdenskrig. Uoffisielle norgesmesterskap, kalt «Landsløbet» eller «Mesterskab for Norge» ble arrangert fra 1887 til 1893.
I perioden 1894–1970 ble det konkurrert på samme sted og tid som kunstløp-NM på skøyter.
== Kriterier ==
Kriteriene for å bli kåret til norgesmester ble endret en rekke ganger før regelen om tre distanseseiere eventuelt lavest sammenlagte tidspoeng kom fra og med NM i 1935. Etter gjeldende regler, innført i 1987, blir løperen med laveste sammenlagte tidspoeng uavhengig av distanseseiere kåret til mester.
Under de uoffisielle mesterskapene ble mestrene kåret etter et 5000 metersløp.
De åtte første offisielle mesterskapene mellom 1894 og 1901 ble mesteren kåret etter 500 meter, 1500 meter og 5000 meter og man måtte vinne minst to distanser.
Fra 1902 til 1911: Tre løp – 500 meter, 1500 meter og 5000 meter. Mesteren ble den som vant to distanser eller hadde lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Fra 1912: Fire løp – 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter.
1912–1916 var det den som vant tre distanser eller hadde lavest plassiffer som ble mester. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
Mellom 1917 og 1919 var mesteren den som hadde lavest plassiffer, og vant minst to distanser. Ved lik plassiffer vant løperen med best sammenlagt tid.
1920–1923: Mester var den som vant tre distanser, eventuelt en distanseseier og lavest plassiffer. Ved lik plassiffer vant løperen med laveste tidspoeng.
1924–1927: Den som vant tre distanser, eller fikk høyest poengsum etter prosent av gjeldende verdensrekord ble mester.
1928–1932: Den som vant tre distanseseiere, eller vant minst en distanse og fikk lavest plassiffer samt lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1933: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester.
1934: Den som vant tre distanser eller fikk lavest tidspoeng etter plassforholdstall 1 – 2,5 – 8 – 15 for de fire distansene ble mester. Rekkefølgen mellom de fem beste ble avgjort ved plassiffer.
1935–1986: Den som vant tre distanseseiere, eventuelt hadde lavest sammenlagt tidspoeng ble mester.
1987– : Den som får lavest sammenlagte tidspoeng blir mester.
2012: Engangs-endring av konkurranseform på avsluttende 10 000m, heatstart med 4 løpere av gangen og lengden var 26 runder med innersvinger.
== Medaljevinnere ==
«Mesterskabsmedalje» ble utdelt til mesteren i tiden 1887–1901. Ingen medaljer ble gitt til nummer to og tre.
== Oversikt over norgesmestere ==
Uoffisielle mestere er ikke medregnet. Utøvere med minst ett norgesmesterskap er med på oversikten. Oversikten er oppdatert pér NM 2022.
== Kilder ==
Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Del 1: Menn Senior ( pr. 15. januar 2017 ) utarbeidet av Magne Teigen og Roar Eriksen, NSF/Statistikkgruppa på Norges Skøyteforbunds nettsider – .pdf-fil | | bilde = | 193,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yabello_nasjonalpark | 2023-02-04 | Yabello nasjonalpark | ['Kategori:38°Ø', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen Oromia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1985'] | Yabello nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Etiopia omkring 565 kilometer sør for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal er 2 496 km², og ligger i regionen Oromia omtrent 120 kilometer fra grensen til Kenya. Nærmeste by og opphav til navnet er Yabello 10 kilometer sørvest for parken. Verneområdet ble opprettet i 1985 som viltfredningsområde, og fikk status som nasjonalpark i 2011. Terrenget er hovedsakelig savanner bevokst med akasietrær og gresskledde sletter. Høyden over havet varierer fra 1 400 til 2 000 meter, med gjennomsnittlig høyde omtrent 1 700 meter. Årlig nedbørsmengde er normalt 700 mm, med april og mai som de mest nedbørsrike månedene. Årlig middeltemperatur er 19 grader, mens maksimum og minimum middeltemperaturer er henholdsvis 25 og 13 grader. De høyeste temperaturene opptrer normalt i januar og februar.
| Yabello nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Etiopia omkring 565 kilometer sør for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal er 2 496 km², og ligger i regionen Oromia omtrent 120 kilometer fra grensen til Kenya. Nærmeste by og opphav til navnet er Yabello 10 kilometer sørvest for parken. Verneområdet ble opprettet i 1985 som viltfredningsområde, og fikk status som nasjonalpark i 2011. Terrenget er hovedsakelig savanner bevokst med akasietrær og gresskledde sletter. Høyden over havet varierer fra 1 400 til 2 000 meter, med gjennomsnittlig høyde omtrent 1 700 meter. Årlig nedbørsmengde er normalt 700 mm, med april og mai som de mest nedbørsrike månedene. Årlig middeltemperatur er 19 grader, mens maksimum og minimum middeltemperaturer er henholdsvis 25 og 13 grader. De høyeste temperaturene opptrer normalt i januar og februar.
== Dyreliv ==
Beskyttelse av den stedegne swaynes kuantilope var motivasjonen for opprettelsen av viltfredningsområdet i 1985, men den er pr. 2014 sjelden å se i Yabello nasjonalpark. Av de omkring 25 større Pattedyrartene som lever her er vanlig sebra, sjiraffantilope, grants gaselle, dik-dik, gullsjakal, stor og liten kudu.
Minst 210 forskjellige fuglearter er registrert her. Av Etiopias stedegne fuglearter lever hvithalesvale og den truede boranakråken i parken. Særlig for boranakråkene er Yabello nasjonalpark et viktig verneområde, siden de anslagsvis 9 000 hekkende parene bare finnes i det sørlige Etiopia. Svalefalk er en annen art som finnes i Yabello. Den er ikke en stedegen art, men er definert som sårbar (kategori VU) av Verdens naturvernunion (IUCN). Andre fuglearter som lever i parken er struts, krattdunrygg, korthalelerke, miombomeis, somaliirisk, gribbperlehøne, somalispurv, svarthettevever, tornattravn, stjernenattravn, gråkronevever og skjærestær.
== Historie ==
Nedgangen i bestanden av swaynes kuantilope var bakgrunnen for at etiopiske myndigheter opprettet viltfredningsområdet Yabello Wildlife Sanctuary i 1985. Underbemanning og manglende investeringer i infrastruktur gjorde at driften og håndhevelsen av verneområdet ble forsømt. Resultatet var at Yabello viltfredningsområde i praksis kun eksisterte på papiret, og det lokale Borana-folket brukte det relativt uhindret til beiteland for buskapen sin og til vedhogst. Nye bosetninger ble bygd inne i fredningsområdet, og byen Yabello vokste seg også etterhvert inn på området. De knappe vannressursene ble i økende grad brukt til vanning av dyrket mark. I 2010 ble lokale myndigheter og lokalbefolkningen enige med føderale myndigheter om å oppgradere fredningsområdet til nasjonalpark, men med reduksjon av arealet. I 2011 fikk området formelt status som nasjonalpark, men arbeidet med å måle opp og stake ut grensene er pr. 2014 ikke fullført.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Yabello National Park Besøkt 15. oktober 2014
Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 59. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 14. oktober 2014 | | areal_vann = | 193,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gyronotus | 2023-02-04 | Gyronotus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Gyronotus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Gyronotus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 15 millimeter), brede, hvelvede, svarte skarabider. Hodet er bredt skovlformet med to små tenner på forkanten. Dekkvingene har fine punktstriper. De mangler flygevinger og dekkvingene er sammenvokste.
== Levevis ==
Artene lever på møkk i skog eller skogkanter, sjeldnere på savanner. Fordi de ikke kan fly har de liten spredningsevne og er svært utsatte for habitatødeleggelse. Artene i denne slekten er derfor regnet som truede.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i høyereliggende områder i det sørlige Afrika, nord til det sørlige Tanzania.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Gyronotus van Lansberge, 1874
Gyronotus carinatus Felsche, 1911
Gyronotus dispar Felsche, 1911
Gyronotus fimetarius Kolbe, 1894
Gyronotus glabrosus Scholtz & Howden, 1987
Gyronotus mulanjensis Davis, Scholtz & Harrison, 1999
Gyronotus perissinottoi Moretto, 2013
Gyronotus pumilus (Boheman, 1857)
Gyronotus schuelei Moretto, 2013
== Kilder ==
Moretto, P. og Perissinotto, R. (2013) Description and ecology of two new species of Gyronotus van Lansberge, 1874 (Coleoptera, Scarabaeidae) from Southern Africa. ZooKeys 344: 73-82. [1]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Gyronotus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Gyronotus i Encyclopedia of Life
(en) Gyronotus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gyronotus hos NCBI
(en) Kategori:Gyronotus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gyronotus (Lansberge) – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvicanthon | 2023-02-04 | Sylvicanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1977', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sylvicanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Sylvicanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, brede, metallisk fargede skarabider. Oversiden er ganske fint punktert og blank. Hodet er bredt skovlformet med to små tenner ved forkanten, fasettøynene sitter nær bakkanten, er omsluttet av hodet og nærmest kileformede. Pronotum har sider som er vinklet i eller foran midten og er mye bredere enn langt. Dekkvingene har fine, tynne lengdefurer.
== Levevis ==
Lite informasjon ser ut til å være tilgjengelig om biologien til disse sjeldne billene.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Sylvicanthon Halftter & Martínez, 1977
Sylvicanthon bridarollii (Martínez, 1949)
Sylvicanthon candezei (Harold, 1869)
Sylvicanthon foveiventris (Schmidt, 1920)
Sylvicanthon furvus (Schmidt, 1920)
Sylvicanthon machadoi (Pereira & Martínez, 1967)
Sylvicanthon obscurus (Schmidt, 1920)
Sylvicanthon securus (Schmidt, 1920)
Sylvicanthon xanthopus (Blanchard, 1846)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Sylvicanthon i Encyclopedia of Life
(en) Sylvicanthon i Global Biodiversity Information Facility
Sylvicanthon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anonthobium | 2023-02-04 | Anonthobium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1984', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Ny-Caledonias endemiske insekter', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anonthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Anonthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, bredt ovale, blanke, brunsvarte skarabider. Oversiden er hvelvet og har rader av korte børster.
Hodet er bredt skovlformet med to tenner på forkanten.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Ny-Caledonia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Anonthobium Paulian, 1984
Anonthobium fauveli Paulian, 1984
Anonthobium micros Paulian, 1984
Anonthobium monteithi Paulian, 1987
Anonthobium moui Paulian, 1984
Anonthobium muticum (Fauvel, 1903)
Anonthobium tibiale (Fauvel, 1903)
== Kilder ==
Liste over artene
endemia.nc - Anonthobium tibiale. Med bilde.
== Eksterne lenker ==
(en) Anonthobium i Encyclopedia of Life
(en) Anonthobium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anonthobium hos NCBI
Anonthobium – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monoplistes | 2023-02-04 | Monoplistes | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Monoplistes er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Monoplistes er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Levevis ==
Artene finnes gjerne i tropisk regnskog. De lever trolig av møkk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Monoplistes van Lansberge, 1874
Monoplistes curvipes Lea, 1923
Monoplistes haroldi van Lansberge, 1874
Monoplistes leai Paulian, 1934
Monoplistes occidentalis MacLeay, 1888
Monoplistes phanophilus Lea, 1923
Monoplistes tropicus Lea, 1923
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Monoplistes i Encyclopedia of Life
(en) Monoplistes i Global Biodiversity Information Facility
(en) Monoplistes hos NCBI
Monoplistes – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fotograffirmaet_Iver_Olsen | 2023-02-04 | Fotograffirmaet Iver Olsen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1868', 'Kategori:Norske fotografer', 'Kategori:Opphør i 1970', "Kategori:Røros' historie"] | Fotograffirmaet Iver Olsen ble etablert på Røros i 1868, og var i virksomhet fram til 1970.
Det var fargeren Iver Olsen (1827-1884) som startet fotografvirksomheten i 1868. I 1884 tok sønnen Ole Iversen Buck (1867-1961) over virksomheten. Ole var utdannet hos Hans Holtermann Abel i Christiania og faren, og han drev firmaet fram til 1949 da hans datter Bodil Buck Wivelstad (1909-1999) som tok over. I 1951 giftet hun seg med Arne Einarsen Wivelstad som arbeidet i firmaet sammen med henne. Bodil drev det til 1970, da forretninga ble kjøpt av Anders Galåen (f. 1929) og navnet ble forandret til Galåen Foto.
Etter avtale med Bodil Buck ble hele fotoarkivet etter bedriften innkjøpt av Røros kommune i 1986. Kommunen kjøpte samlingen for å sikre at den ble bevart for ettertiden og for å unngå at den ble spredd og forsvant fra Røros. Det ble etter hvert klart at kommunen ikke hadde egnede lokaler for å lagre materialet. Dette ble løst ved et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket tok på seg å arkivere og sikkerhetskopiere den delen av samlingen som er av nasjonal kulturhistorisk verdi. I tillegg skulle alle nitratbilder oppbevares i brannsikre magasiner i Mo i Rana på grunn av brann- og eksplosjonsfare. Rørosmuseet oppbevarer resten av samlingen i sine magasiner.
| Fotograffirmaet Iver Olsen ble etablert på Røros i 1868, og var i virksomhet fram til 1970.
Det var fargeren Iver Olsen (1827-1884) som startet fotografvirksomheten i 1868. I 1884 tok sønnen Ole Iversen Buck (1867-1961) over virksomheten. Ole var utdannet hos Hans Holtermann Abel i Christiania og faren, og han drev firmaet fram til 1949 da hans datter Bodil Buck Wivelstad (1909-1999) som tok over. I 1951 giftet hun seg med Arne Einarsen Wivelstad som arbeidet i firmaet sammen med henne. Bodil drev det til 1970, da forretninga ble kjøpt av Anders Galåen (f. 1929) og navnet ble forandret til Galåen Foto.
Etter avtale med Bodil Buck ble hele fotoarkivet etter bedriften innkjøpt av Røros kommune i 1986. Kommunen kjøpte samlingen for å sikre at den ble bevart for ettertiden og for å unngå at den ble spredd og forsvant fra Røros. Det ble etter hvert klart at kommunen ikke hadde egnede lokaler for å lagre materialet. Dette ble løst ved et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Nasjonalbiblioteket tok på seg å arkivere og sikkerhetskopiere den delen av samlingen som er av nasjonal kulturhistorisk verdi. I tillegg skulle alle nitratbilder oppbevares i brannsikre magasiner i Mo i Rana på grunn av brann- og eksplosjonsfare. Rørosmuseet oppbevarer resten av samlingen i sine magasiner.
== Oversikt over fotografene, leveår og driftsperiode ==
Iver Olsen (1827-1884): 1868-1884
Ole Iversen Buck (1867-1961): 1884-1949
Bodil Buck Wivelstad (1909-1999): 1949-1970
Arne Einarsen Wivelstad (f. 1930) Bodil Bucks mann, arbeidet i firmaet i den siste perioden sammen med henne.
== Litteratur ==
Trøen, Linda: «47600 øyeblikk. Iver Olsens fotosamling – en kulturskatt» i Fjell-Folk, Årbok for Rørosmuseet nr 37. 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Iver Olsen i Fotografregisteret.
Et utvalg av bilder fra arkivet etter Iver Olsen kan sees på digitaltmuseum.no | __NOTOC__ | 193,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebolautbruddet_i_Kongo_i_2014 | 2023-02-04 | Ebolautbruddet i Kongo i 2014 | ['Kategori:Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Ebola', 'Kategori:Epidemier', 'Kategori:Hendelser i 2014'] | Ebolautbruddet i Kongo i 2014 er et utbrudd knyttet til to dødsfall forårsaket av ebolavirus den 24. august 2014 i provinsen Équateur i Den demokratiske republikken Kongo i Sentral-Afrika. Helseeksperter mener at sannsynligheten for at utbruddet ikke på langt nær vil kunne få en så dramatisk spredning som utbruddet i Vestafrika.
WHO regner en gravid kvinne fra landsbyen Ikanamongo nær Boende som indekstilfelle. Hun hadde slaktet et villdyr (bushmeat), og ble syk like etter av ebola og døde 11. august 2014. Til 18. august ble det identifisert 24 mistenkte tilfeller med 13 dødsfall i Kongo. Sykdomstilfellene kunne tilbakeføres til menneske-til-menneske-smitte, med utgangspunkt i indekspersonen og kontaktpersoner ved det sykehus hun var innlagt på.Etter en genomanalyse av virusisolatene i Centre International de Recherches Médicales de Franceville (Gabon) kunne WHO tidlig september tilordne viruset til de i 1995 i Kikwit isolerte Zaire-ebolavirus-isolater. En epidemiologisk sammenheng med den vestafrikanske epidemien ble dermed ansett som usannsynlig.
Frem til 7. oktober 2014 var det registrert 71 sykdomstilfeller i Kongo, hvorav 43 dødsfall.
| Ebolautbruddet i Kongo i 2014 er et utbrudd knyttet til to dødsfall forårsaket av ebolavirus den 24. august 2014 i provinsen Équateur i Den demokratiske republikken Kongo i Sentral-Afrika. Helseeksperter mener at sannsynligheten for at utbruddet ikke på langt nær vil kunne få en så dramatisk spredning som utbruddet i Vestafrika.
WHO regner en gravid kvinne fra landsbyen Ikanamongo nær Boende som indekstilfelle. Hun hadde slaktet et villdyr (bushmeat), og ble syk like etter av ebola og døde 11. august 2014. Til 18. august ble det identifisert 24 mistenkte tilfeller med 13 dødsfall i Kongo. Sykdomstilfellene kunne tilbakeføres til menneske-til-menneske-smitte, med utgangspunkt i indekspersonen og kontaktpersoner ved det sykehus hun var innlagt på.Etter en genomanalyse av virusisolatene i Centre International de Recherches Médicales de Franceville (Gabon) kunne WHO tidlig september tilordne viruset til de i 1995 i Kikwit isolerte Zaire-ebolavirus-isolater. En epidemiologisk sammenheng med den vestafrikanske epidemien ble dermed ansett som usannsynlig.
Frem til 7. oktober 2014 var det registrert 71 sykdomstilfeller i Kongo, hvorav 43 dødsfall.
== Referanser == | Ebolautbruddet i Kongo i 2014 er et utbrudd knyttet til to dødsfall forårsaket av ebolavirus den 24. august 2014 i provinsen Équateur i Den demokratiske republikken Kongo i Sentral-Afrika. | 193,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venst%C3%B8p | 2023-02-04 | Venstøp | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Skien', 'Kategori:Sider med kart'] | Venstøp er et område i Skien kommune og også navnet på flere historiske gårder i Skien. Bydelen Venstøp består av grunnkretsene Søndre Venstøp og Nordre Venstøp. Venstøp skole ligger her.
Venstøp var opprinnelig en gård, og bestod etterhvert av en rekke bruk. Navnet kommer fra vin – engslette og staup – stup. Stupet som trolig har gitt navn til området, befinner seg rett nord for Ibsens barndomshjem «Ibsens Venstøp».
| Venstøp er et område i Skien kommune og også navnet på flere historiske gårder i Skien. Bydelen Venstøp består av grunnkretsene Søndre Venstøp og Nordre Venstøp. Venstøp skole ligger her.
Venstøp var opprinnelig en gård, og bestod etterhvert av en rekke bruk. Navnet kommer fra vin – engslette og staup – stup. Stupet som trolig har gitt navn til området, befinner seg rett nord for Ibsens barndomshjem «Ibsens Venstøp».
== «Ibsens Venstøp» og Henrik Ibsen Museum ==
I 1833 kjøpte Knud Ibsen den ene av Venstøpgårdene, nærmere bestemt gården som den gang ble kalt «Erlands Venstøp» og senere også «Ibsens Venstøp». «Ibsens Venstøp» var en tidstypisk borgerlig lystgård med en stor, representativ hovedbygning, og Ibsenfamilien brukte den de første årene som landsted. Familien bodde der fast fra 1835/1836 til 1843, altså fra Henrik Ibsen var 7–8 år til han var rundt 15 år. Her gjorde Ibsen sine første dramatiske forsøk med dukketeater. I dag tilhører gården Telemark Museum og er åpen for publikum.
Loftet på gården kan ha vært inspirasjon til loftet i Ibsens stykke Vildanden, der Hedvig Ekdal har villanden sin.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Christensen, Terje (1928-) (1971). Gjerpen bygds historie: bygdehistorie. Skien: Skien kommune. | Venstøp er et område i Skien kommune og også navnet på flere historiske gårder i Skien. Bydelen Venstøp består av grunnkretsene Søndre Venstøp og Nordre Venstøp. | 193,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boende | 2023-02-04 | Boende | ['Kategori:0°S', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Boende er en by i Kongo-Kinshasa ved elven Tshuapa øst for Mbandaka. Det er hovedstaden i provinsen Tshuapa. Det er en havneby hvorfra man kan seile til Kinshasa. Språket som benyttes lokalt er lingala men på veien mot Wema tales longombe-dialekten av mongo. I nærheten er det også flyplass.Etter en beregning fra 2010 var innbyggertallet på 33.765.
| Boende er en by i Kongo-Kinshasa ved elven Tshuapa øst for Mbandaka. Det er hovedstaden i provinsen Tshuapa. Det er en havneby hvorfra man kan seile til Kinshasa. Språket som benyttes lokalt er lingala men på veien mot Wema tales longombe-dialekten av mongo. I nærheten er det også flyplass.Etter en beregning fra 2010 var innbyggertallet på 33.765.
== Referanser == | Boende er en by i Kongo-Kinshasa ved elven Tshuapa øst for Mbandaka. Det er hovedstaden i provinsen Tshuapa. | 193,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Johnsrud | 2023-02-04 | Henry Johnsrud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Personer fra Skedsmo kommune'] | Henry Leonard Johnsrud (født 26. desember 1911 på Lillestrøm, død 21. mai 1973 i Oslo) var en norsk fiolinist, filharmoniker og kammermusiker Han var 1. fiolinist og konsertmester i Filharmonien i 28 år.
Henry Johnsrud ble som ung gutt elev av Øivin Fjeldstad og debuterte i Universitetets aula som den første av Fjeldstads elever. I 1937 ble han ansatt som leder av NRKs radioorkester i Trondheim hvor han virket i en årrekke. I 1945 prøvespilte han og ble ansatt som 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han virket i 28 år fram til sin død i 1973. I årene 1950 - 1966 var Henry Johnsrud 3. konsertmester og tidvis alternerende konsertmester i Filharmonien. Han etablerte Johnsrud-kvartetten med Kåre Fuglesang på 2. fiolin, Arne Sletsjøe på bratsj og Arne Novang på cello. I sin korte virketid ga Johnsrud-kvartetten flere radiokonserter og konserter i blant annet Kvartettforeningen.
Johnsrud huskes av eldre filharmonikere som en meget begavet fiolinist som i sine beste år løste krevende oppgaver på konsertmesterpulten - ofte på svært kort varsel når de øvrige konsertmestrene Ernst Glaser og Oscar Holst meldte forfall. Legendarisk er Henry Johnsruds utførelse av fiolinsoloene i Nikolaj Rimskij-Korsakovs Scheherazade som han løste glimrende på en dags varsel. Johnsruds siste leveår sto ikke mål med hans beste periode, og kollegene var vitne til et både faglig og menneskelig forfall.
| Henry Leonard Johnsrud (født 26. desember 1911 på Lillestrøm, død 21. mai 1973 i Oslo) var en norsk fiolinist, filharmoniker og kammermusiker Han var 1. fiolinist og konsertmester i Filharmonien i 28 år.
Henry Johnsrud ble som ung gutt elev av Øivin Fjeldstad og debuterte i Universitetets aula som den første av Fjeldstads elever. I 1937 ble han ansatt som leder av NRKs radioorkester i Trondheim hvor han virket i en årrekke. I 1945 prøvespilte han og ble ansatt som 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han virket i 28 år fram til sin død i 1973. I årene 1950 - 1966 var Henry Johnsrud 3. konsertmester og tidvis alternerende konsertmester i Filharmonien. Han etablerte Johnsrud-kvartetten med Kåre Fuglesang på 2. fiolin, Arne Sletsjøe på bratsj og Arne Novang på cello. I sin korte virketid ga Johnsrud-kvartetten flere radiokonserter og konserter i blant annet Kvartettforeningen.
Johnsrud huskes av eldre filharmonikere som en meget begavet fiolinist som i sine beste år løste krevende oppgaver på konsertmesterpulten - ofte på svært kort varsel når de øvrige konsertmestrene Ernst Glaser og Oscar Holst meldte forfall. Legendarisk er Henry Johnsruds utførelse av fiolinsoloene i Nikolaj Rimskij-Korsakovs Scheherazade som han løste glimrende på en dags varsel. Johnsruds siste leveår sto ikke mål med hans beste periode, og kollegene var vitne til et både faglig og menneskelig forfall.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kai Angel Næstebys minneord i Konsertnytt 1973 | Henry Leonard Johnsrud (født 26. desember 1911 på Lillestrøm, død 21. | 193,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scybalophagus | 2023-02-04 | Scybalophagus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1953', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scybalophagus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Scybalophagus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore (6-15 millimeter), brede, ovale, matt brunsvarte skarabider, noen ganger med noe bronseglans. Hodet er skovlformet uten horn, med to tenner på forkanten. Dekkvingene er hvelvede og mer eller mindre knudrete.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Scybalophagus Martínez, 1953
Scybalophagus lacordairei (Laporte de Castelnau, 1840)
Scybalophagus patagonicus Martínez, 1953
Scybalophagus pilosus (Felsche, 1910)
Scybalophagus plicatipennis (Blanchard, 1846)
Scybalophagus rugosus (Blanchard, 1846)
== Kilder ==
Ocampo, F.C. og Molano, F. (2011) Revision and biogeopgraphy of the Neotropical dung beetle genus Scybalophagus (Coleoptera: Scarabaeidae). Rev. Soc. Entomol. Argentina 70 (3-4): 231-253. [1]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Scybalophagus i Encyclopedia of Life
(en) Scybalophagus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scybalophagus hos NCBI
Scybalophagus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BG_Group | 2023-02-04 | BG Group | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske oljeselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1997', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | BG Group plc er et britisk multinasjonalt olje- og gasskonsern med hovedkontor i Reading.
Konsernet har virksomhet i 25 land i Afrika, Asia, Australasia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika og produserer om lag 680 000 oljefat per dag.
Konsernet har en betydelig våtgassvirksomhet og er største eksportør av LNG til USA.BG Group er notert på London Stock Exchange og er en del av FTSE 100 Index. Per 6. juli 2012 hadde konsernet en markedsandel på 44,9 milliarder pund, det 7. største selskap som noen gang har vært listet på London Stock Exchange.BG Group ble etablert i 1997 da British Gas plc skilte ut Centrica og ble BG plc, som ble reorganisert i 1999 som BG Group plc.
| BG Group plc er et britisk multinasjonalt olje- og gasskonsern med hovedkontor i Reading.
Konsernet har virksomhet i 25 land i Afrika, Asia, Australasia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika og produserer om lag 680 000 oljefat per dag.
Konsernet har en betydelig våtgassvirksomhet og er største eksportør av LNG til USA.BG Group er notert på London Stock Exchange og er en del av FTSE 100 Index. Per 6. juli 2012 hadde konsernet en markedsandel på 44,9 milliarder pund, det 7. største selskap som noen gang har vært listet på London Stock Exchange.BG Group ble etablert i 1997 da British Gas plc skilte ut Centrica og ble BG plc, som ble reorganisert i 1999 som BG Group plc.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) BG Group plc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | BG Group plc er et britisk multinasjonalt olje- og gasskonsern med hovedkontor i Reading."General contacts . | 193,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kornhaug | 2023-02-04 | Kornhaug | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Gausdal', 'Kategori:Fredete byggverk i Innlandet', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Kornhaug fra 1892 er en av Norges første privatboliger i fullt utviklet dragestil. Huset ligger i Follebu i Gausdal kommune, og ble fredet av Riksantikvaren 16. juni 2014. Arkitekten var Holm Munthe. Oppdraget var finansiert av Thomas Heftye og oppført for hans datter og svigersønnen Fritz Hansen. Hansen var da lærer ved Vonheim folkehøyskole.
| Kornhaug fra 1892 er en av Norges første privatboliger i fullt utviklet dragestil. Huset ligger i Follebu i Gausdal kommune, og ble fredet av Riksantikvaren 16. juni 2014. Arkitekten var Holm Munthe. Oppdraget var finansiert av Thomas Heftye og oppført for hans datter og svigersønnen Fritz Hansen. Hansen var da lærer ved Vonheim folkehøyskole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Kornhaug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Kornhaug fra 1892 er en av Norges første privatboliger i fullt utviklet dragestil. Huset ligger i Follebu i Gausdal kommune, og ble fredet av Riksantikvaren 16. | 193,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eldar_S%C3%A6tre | 2023-02-04 | Eldar Sætre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Equinor', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH', 'Kategori:Personer fra Ørsta kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eldar Sætre (født 8. februar 1956 i Ørsta) er en norsk næringslivsleder som var konsernsjef i Equinor fra 2014 til 2021.
| Eldar Sætre (født 8. februar 1956 i Ørsta) er en norsk næringslivsleder som var konsernsjef i Equinor fra 2014 til 2021.
== Bakgrunn og virke ==
Han vokste opp på Vartdal i Ørsta. Sætre er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole.Eldar Sætre begynte å arbeide i Statoil i 1980, og har siden da hatt ulike posisjoner i konsernet. Han var finansdirektør i Statoil fra 2003 til 2010, konserndirektør for forretningsområdet «Marketing, Processing and Renewable energy» fra 2010 til 2014 og konstituert konsernsjef fra 2014, etter at Helge Lund sluttet. Det ble 4. februar 2015 klart at han ble permanent konsernsjef i Statoil, til tross for uttalelser da han ble konstituert konsernsjef at han ikke ønsket å være det på permanent basis . Sætre gikk av som konsernsjef 1. mars 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eldar Sætre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eldar Sætre på Internet Movie Database
(no) Eldar Sætre overtar som konserndirektør | Eldar Sætre (født 8. februar 1956 i Ørsta) er en norsk næringslivsleder som var konsernsjef i Equinor fra 2014 til 2021. | 193,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sudan_ebolavirus | 2023-02-04 | Sudan ebolavirus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: vis-forfattere', 'Kategori:Ebola'] | Sudan ebolavirus er et virologisk taxon under genus Ebolavirus, familien Filoviridae, orden Mononegavirales. Speciet har kun et eneste virus som medlem, Sudanvirus (SUDV).
| Sudan ebolavirus er et virologisk taxon under genus Ebolavirus, familien Filoviridae, orden Mononegavirales. Speciet har kun et eneste virus som medlem, Sudanvirus (SUDV).
== Nomenklatur ==
Navnet Sudan ebolavirus kommer fra Sudan (det land der sudanvirus først ble oppdaget) og det taksonomiske suffiks ebolavirus betyr at det er et ebolavirusspecie.Spesiet ble først introdusert i 1998 som Sudan Ebola virus. I 2002 ble navnet endret til Sudan ebolavirus.Et virus av genus Ebolavirus er et medlem av speciet Sudan ebolavirus dersom:
det er endemisk i Sudan og/eller Uganda
det har et genom med tre genoverlappinger (VP35/VP40, GP/VP30, VP24/L)
det har en genomisk sekvens forskjellig fra Ebolavirus med ≥30% men forskjellig fra Sudanvirus med <30%
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ICTV Files and Discussions - Discussion forum and file distribution for the International Committee on Taxonomy of Viruses Arkivert 7. oktober 2011 hos Wayback Machine. | Sudan ebolavirus er et virologisk taxon under genus Ebolavirus, familien Filoviridae, orden Mononegavirales. Speciet har kun et eneste virus som medlem, Sudanvirus (SUDV). | 193,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skippergata_43_(Kristiansand) | 2023-02-04 | Skippergata 43 (Kristiansand) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kristiansand', 'Kategori:Kristiansands historie', 'Kategori:Kulturminner i Kristiansand', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Kvadraturen (Kristiansand)', 'Kategori:Sider med kart'] | Skippergata 43 er et toetasjes trehus fra første halvdel av 1700-tallet i Skippergata i Kristiansand. I januar 1814 kjøpte eidsvollsmannen Peder Johnsen huset og bodde der til han døde i 1836. På 1700-tallet var huset en enetasjes tømmerbygning med to værelser og kjøkken, men i Johnsens tid ble det utvidet til to etasjer.
Skippergata 43 ble fredet i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Da ble også den originale bakgården restaurert.
I april 2014 åpnet Det Lille Konditori i lokalene.
| Skippergata 43 er et toetasjes trehus fra første halvdel av 1700-tallet i Skippergata i Kristiansand. I januar 1814 kjøpte eidsvollsmannen Peder Johnsen huset og bodde der til han døde i 1836. På 1700-tallet var huset en enetasjes tømmerbygning med to værelser og kjøkken, men i Johnsens tid ble det utvidet til to etasjer.
Skippergata 43 ble fredet i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Da ble også den originale bakgården restaurert.
I april 2014 åpnet Det Lille Konditori i lokalene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lundemo, Mari Olafson: "Peder Johnsen og Skippergata 43 i Kristiansand - klassisk sørlandsidyll i Kvadraturen". I: Jørn Holme (red.), De kom fra alle kanter - eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm, 2014
== Eksterne lenker ==
«Skippergata 43 (Kristiansand)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skippergata 43 er et toetasjes trehus fra første halvdel av 1700-tallet i Skippergata i Kristiansand. I januar 1814 kjøpte eidsvollsmannen Peder Johnsen huset og bodde der til han døde i 1836. | 193,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heyerdahl | 2023-02-04 | Heyerdahl | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske slekter', 'Kategori:Våpenførende slekter'] | Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere.
| Heyerdahl er en norsk slekt som i mannslinjen stammer fra Gunbjørn Vigernes (død 1654) i Aurskog. Navnet Heyerdahl ble tatt i bruk av hans sønnesønns sønn og slekten har deretter delt seg i tre grener. I dag er slekten mest kjent gjennom Thor Heyerdahl, men slekten har mange andre kjente medlemmer, blant annet offiserer, forretningsfolk, politikere, leger, advokater og kunstnere.
== Slektsvåpen ==
I segl fra slektsmedlemmer på 1700-tallet, finnes slektsvåpenet med flere varianter. Den enkleste utgaven som er brukt i de fleste slektsgrenene, har i skjoldet en heire stående på to berg (små fjelltopper inntil hverandre), som et talende våpen. Oppe på hjelmen er hjelmtegnet tre nedstukne sverd mellom to nedstukne sabler.
Grenen etter oberst Christian von Heyerdahl (død 1802) har skjoldet to ganger kløvd i blått, sølv og blått. I det første av disse tre skjoldfeltene er det et hestehode over tre (to over en) kuler (heraldisk skive), alt i sølv farge. Det andre feltet har tre blå kjelekroker, mens tredje felt har motivet med heiren på bergene, alt sølv. Hjelmtegnet er tre sølv strutsefjær. De to første våpenfeltene er fra familien til oberstens ektefelle, Anne M. Fremming (1. felt), henholdsvis familien til hans svigermor Catharina von Hadeln (2. felt).
Grenen etter Erik Heyerdahl (død 1801) har våpen med skjold kløvd i svart og sølv, i 1. felt hestehodet over kulene og i 2. felt heiren på bergene. På skjoldet en rangkrone. Erik var gift med Maren C. Fremming som var kusine til Anne M. Fremming.
Eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl brukte ikke våpenskjold i sitt segl på Grunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene H og H sammenslynget og i skråskrift. Også enkelte andre eidsvollsmenn som hadde slektsvåpen, brukte monogramsegl, bl.a. Christian Magnus Falsen og Jacob Aall.
== Kjente medlemmer ==
Anders Heyerdahl (1832–1918), komponist, musiker, lokalhistoriker
Christopher Heyerdahl (født 1963), kanadisk skuespiller (norsk opphav)
Dag Heyerdahl Larsen (1955–2012), oversetter
Didrik Rye Heyerdahl (1894–1986) direktør og heraldiker
Erik Heyerdahl (1939–2022), musikkjournalist og programleder
Fridtjof Heyerdahl (1879–1970), bedriftsleder, president i Norges Røde Kors
Georg Carl Buonaparte Heyerdahl (1798–1853), offiser og politiker
Halvor Heyerdahl (1825–1900), ingeniør
Halvor Heyerdahl Rasch (1805–1883), zoolog, professor
Hans Heyerdahl (1857–1913), kunstmaler
Hauk Heyerdahl (født 1970), skuespiller
Hieronymus Heyerdahl (1773–1847), prest, lærer, eidsvollsmann
Hieronymus Heyerdahl (1867–1959), jurist, politiker
Jens P. Heyerdahl (1910–2002), høyesterettsadvokat
Jens P. Heyerdahl (født 1943), bedriftsleder
Johan Fredrik Heyerdahl (1937–2021), forlagsredaktør
Marius Heyerdahl (1938–1979), billedkunstner
Nils Heyerdahl (født 1941), sjef for Radioteatret
Nordahl Heyerdahl-Larsen (1987–2008) forretningsmann
Ragna Heyerdahl Hørbye (1861–1950), politiker og forfatter
Ragnar Heyerdahl (født 1960), fiolinist, komponist
Siril Heyerdahl (født 1981), programleder, journalist
Stener Severin Heyerdahl (1811–1883), lege
Stein Barth-Heyerdahl (1909–1972) journalist og redaktør
Thor Heyerdahl (1914–2002), eventyrer, forfatter, eksperimentell arkeolog
Thorbjørn Heyerdahl (1854–1931), embedsmann
Hasse Hope (født 1986), humorist og programleder
== Litteratur ==
Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
Henning Sollied: Slekten Heyerdahl, Oslo 1940
Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): «HEYERDAHL SVR-106-67», Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1967
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 97
Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 74-75
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av bokstavseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814.
== Referanser == | Halvor Emil Heyerdahl (født 23. august 1840 i Aurskog-Høland, død 21. | 193,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel%C3%B8yv%C3%A6r_fort | 2023-02-04 | Meløyvær fort | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk i Harstad', 'Kategori:Festningsverk i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kulturminner i Harstad', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Kystfort i Norge'] | Meløyvær fort er et nedlagt kystartillerifort på Krøttøya i Harstad kommune i Troms og Finnmark. Anlegget består av tre kanoner og en kommandosentral, og ble ferdigstilt i 1988 som et av de tre siste kystfortene som ble bygget i Norge. Meløyvær fort var strategisk viktig under den kalde krigen, og skulle dekke området mellom Andøya og Senja.
Meløyvær fort ble nedlagt i 2007, og fredet av Riksantikvaren i juni 2013.
Meløyvær fort, verdens mest moderne kystfort og et monument fra den kalde krigen, ble oppført på slutten av 1980-tallet. En milliard kroner ble brukt på tre 120 mm Bofors-kanoner, kommandosentral og det som ellers måtte til for å sikre fred og fordragelighet mellom øst og vest.
Kanonene er bygd i et mer enn 30 meter dypt anlegg som er utstyrt slik at det skal være selvforsynt med vann og strøm i en krisesituasjon. Siden anlegget er så nytt, er alt av aggregater, kontrollrom, overnattingsrom, kjøkken, kontorer og så videre fullt operative.
Meløyvær fort er det første kystartillerifortet fra den kalde krigen som ble fredet i Norge. Riksantikvaren mener Meløyvær fort er av stor historisk verdi, både militært og teknisk. Det er også et poeng å vise fram den enorme økonomiske satsingen på Forsvaret under den kalde krigen. Kanon A, som ligger på holmen Øya, er beholdt fullt inntakt. I tillegg til den ene kanonen er også kommandosentralen på Krøttøy bevart i sin helhet. Luftvernstillingene og nærområdet rundt fortet er også bevart.
Forsvarsbygg betaler for vellikehold og drift, mens Sør-Troms Museum har ansvaret for formidlingen på fortet.
| Meløyvær fort er et nedlagt kystartillerifort på Krøttøya i Harstad kommune i Troms og Finnmark. Anlegget består av tre kanoner og en kommandosentral, og ble ferdigstilt i 1988 som et av de tre siste kystfortene som ble bygget i Norge. Meløyvær fort var strategisk viktig under den kalde krigen, og skulle dekke området mellom Andøya og Senja.
Meløyvær fort ble nedlagt i 2007, og fredet av Riksantikvaren i juni 2013.
Meløyvær fort, verdens mest moderne kystfort og et monument fra den kalde krigen, ble oppført på slutten av 1980-tallet. En milliard kroner ble brukt på tre 120 mm Bofors-kanoner, kommandosentral og det som ellers måtte til for å sikre fred og fordragelighet mellom øst og vest.
Kanonene er bygd i et mer enn 30 meter dypt anlegg som er utstyrt slik at det skal være selvforsynt med vann og strøm i en krisesituasjon. Siden anlegget er så nytt, er alt av aggregater, kontrollrom, overnattingsrom, kjøkken, kontorer og så videre fullt operative.
Meløyvær fort er det første kystartillerifortet fra den kalde krigen som ble fredet i Norge. Riksantikvaren mener Meløyvær fort er av stor historisk verdi, både militært og teknisk. Det er også et poeng å vise fram den enorme økonomiske satsingen på Forsvaret under den kalde krigen. Kanon A, som ligger på holmen Øya, er beholdt fullt inntakt. I tillegg til den ene kanonen er også kommandosentralen på Krøttøy bevart i sin helhet. Luftvernstillingene og nærområdet rundt fortet er også bevart.
Forsvarsbygg betaler for vellikehold og drift, mens Sør-Troms Museum har ansvaret for formidlingen på fortet.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
«Meløyvær fort». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Vakre Meløyvær offisielt fredet
Topp hemmelig fort åpnes
Meløyvær fort - Verdens mest moderne kystfort - Sør-Troms Museum Arkivert 9. juni 2015 hos Wayback Machine. | Meløyvær fort er et nedlagt kystartillerifort på Krøttøya i Harstad kommune i Troms og Finnmark. Anlegget består av tre kanoner og en kommandosentral, og ble ferdigstilt i 1988 som et av de tre siste kystfortene som ble bygget i Norge. | 193,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BCX4430 | 2023-02-04 | BCX4430 | ['Kategori:Ebola', 'Kategori:Febernedsettende legemidler', 'Kategori:Virushemmende legemidler'] | BCX4430 er et antiviralt middel utviklet av BioCryst Pharmaceuticals med finansiering fra NIAID, opprinnelig ment for behandling av hepatitt C, men senere utviklet for potensiell behandling av dødelige filovirusinfeksjoner som ebolafeber og marburgfeber. Middelet oppviser også brespektrert antiviral effektivitet mot en rekke andre RNA-virusfamilier, som bunyavirus, arenavirus, paramyxovirus, koronavirus og flaviviruset.
BCX4430 er blitt demonstrert som virksom mot både Ebola- og Marburg-virus i smågnagere og i aper, også når det gies opptil 48 timer etter infeksjon, og utvikling for bruk på mennesker er blitt fremskyndet i lys av ebolaepidemien i Vestafrika.
| BCX4430 er et antiviralt middel utviklet av BioCryst Pharmaceuticals med finansiering fra NIAID, opprinnelig ment for behandling av hepatitt C, men senere utviklet for potensiell behandling av dødelige filovirusinfeksjoner som ebolafeber og marburgfeber. Middelet oppviser også brespektrert antiviral effektivitet mot en rekke andre RNA-virusfamilier, som bunyavirus, arenavirus, paramyxovirus, koronavirus og flaviviruset.
BCX4430 er blitt demonstrert som virksom mot både Ebola- og Marburg-virus i smågnagere og i aper, også når det gies opptil 48 timer etter infeksjon, og utvikling for bruk på mennesker er blitt fremskyndet i lys av ebolaepidemien i Vestafrika.
== Referanser == | BCX4430 er et antiviralt middel utviklet av BioCryst Pharmaceuticals med finansiering fra NIAID, opprinnelig ment for behandling av hepatitt C, men senere utviklet for potensiell behandling av dødelige filovirusinfeksjoner som ebolafeber og marburgfeber. Middelet oppviser også brespektrert antiviral effektivitet mot en rekke andre RNA-virusfamilier, som bunyavirus, arenavirus, paramyxovirus, koronavirus og flaviviruset. | 193,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Moser | 2023-02-04 | Edvard Moser | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med forskerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:ERC-stipend', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Medlemmer av United States National Academy of Sciences', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2014', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)', 'Kategori:Norske nevrovitenskapsforskere', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske psykologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Hareid kommune', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen'] | Edvard Ingjald Moser (født 27. april 1962 i Ålesund) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.
Sammen med sin daværende ektefelle May-Britt Moser bygget han opp Moser-miljøet ved NTNU. Begge ble ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU i 1996, der de etablerte et eget hjerneforskningslaboratorium. Han ble professor i nevrovitenskap i 1998. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. Forskningsmiljøet består i dag av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og et tredje senter, som alle inngår i Fakultet for medisin og helsevitenskap. Moser har ledet en rekke forskningssentre og enheter, og han er nå instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap og nestleder ved Senter for nevrale nettverk.Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O'Keefe, for oppdagelsen av hjernens gitterceller. Moser er to ganger blitt tildelt ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). I 2018 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
| Edvard Ingjald Moser (født 27. april 1962 i Ålesund) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.
Sammen med sin daværende ektefelle May-Britt Moser bygget han opp Moser-miljøet ved NTNU. Begge ble ansatt som førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU i 1996, der de etablerte et eget hjerneforskningslaboratorium. Han ble professor i nevrovitenskap i 1998. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. Forskningsmiljøet består i dag av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og et tredje senter, som alle inngår i Fakultet for medisin og helsevitenskap. Moser har ledet en rekke forskningssentre og enheter, og han er nå instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap og nestleder ved Senter for nevrale nettverk.Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 sammen med May-Britt Moser og John O'Keefe, for oppdagelsen av hjernens gitterceller. Moser er to ganger blitt tildelt ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). I 2018 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
== Bakgrunn ==
Edvard Moser er sønn av orgelbyggeren Eduard Paul Moser (1928–2013) og Ingeborg Annamarie Herholz (1931–). Begge foreldrene innvandret fra Tyskland til Norge i 1953, da de var tidlig i tyveåren. Faren, sammen med kameraten Jakob Pieroth, fikk da jobb som orgelbyggere ved Vestre orgelfabrikk. Planen var opprinnelig et kortere opphold i Norge, men de to kameratene likte seg så godt at de ble værende og senere etablerte eget orgelverksted sammen. Eduard Moser var prestesønn fra Kronberg im Taunus, en småby rett utenfor Frankfurt, der Edvard Mosers farfar Eduard Moser (1900–1949) var luthersk sogneprest. Moren var fra Essen, der Mosers morfar var en kjent slakter med egen forretning. Foreldrene møttes i farens hjemby Kronberg som barn, dit moren var sendt av foreldrene som 11–12-åring som ledd i evakuering av barn for å unnslippe bombing av hjembyen. Moser er et tysk topografisk navn for en som bor nær en myr (tysk mose). Farfaren Eduard Moser var opprinnelig fra Nassau, den navngivende byen i den tidligere suverene staten med samme navn, hertugdømmet Nassau.Edvard Moser har skrevet om farens beslutning om å reise til Norge:
«Begge mine foreldre ønsket å ta utdannelse, men fikk ikke muligheten. I min fars familie var eldste sønn forventet å bli prest, i tråd med tradisjonen de siste seks eller syv generasjonene. Min far likte imidlertid å spille cello og ønsket å studere musikk. Etter krigen var det ikke penger til at han kunne ta en formell utdannelse, så i stedet lærte han et håndverk i Bonn, ved Klais Orgelbau, hvor han lærte å bygge kirkeorgler. Etter noen år kom han over en stillingsannonse fra en liten orgelfabrikk på en øy i havet vest for den norske kysten. Min far søkte jobben, fikk den og flyttet til Haramsøy i 1953.»Familien Moser bodde i Norge etter hvert i Hareid og siden i Ålesund.
Han er bror til Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole.Han var gift med May-Britt Moser fra 1985 til 2016, også hun professor i nevrovitenskap.
== Karriere ==
Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo i 1990 og har i tillegg studert matematikk og statistikk. Han ble dr.philos. innen fagområdet nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995; hans doktorgrad var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble han førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 1998 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Han var også seksjonsleder for daværende Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi. Hans og ektefellen May-Britt Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som eget senter for fremragende forskning i 2002.Han har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. Han har vunnet en rekke internasjonale priser for forskningen. I 2005 fikk han og hans daværende ektefelle, som da jobbet på Senter for hukommelsesbiologi (CBM), et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle. Denne typen celler er viktig for stedsans og evne til å orientere oss i et landskap. Denne forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte gir assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.I august 2018 offentliggjorde Moser og hans kolleger ved Kavli-instituttet at de har funnet noe som kan beskrives som tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner. Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Nature.
Subjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser
== Utmerkelser ==
Moser er to ganger blitt tildelt det prestisjetunge stipendet ERC Advanced Grant. Første gang var i 2008, andre gang i 2014.I 2008 ble Moser, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Fernströms nordiske pris. og i 2013 Louisa Gross Horwitz-prisen og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning.
I 2014 ble han og May-Britt Moser tildelt Karl Spencer Lashley-prisen og Körberprisen.Moser ble i 2014 valg inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.I 2014 ble han også tildelt Selskabet for Trondhjems Bys vels pris, sammen med sin ektefelle. Samme år ble han tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).Han er æresprofessor ved University of Edinburgh.I 2015 ble han og May-Britt Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society. Samme år ble de Årets Peer Gynt.I 2017 ble han valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».I mai 2017 blir han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».I 2020 ble han tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.
== Bibliografi ==
Om MoserUnni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edvard Moser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Publikasjoner av Edvard Moser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Edvard Moser i BIBSYS
Edvard Moser i Scholia | Moser-miljøet er det uformelle navnet på et forskningsmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som har omfattet fem forskningsenheter siden 1996, alle etablert og ledet av nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser. Forskningsmiljøet omfatter i 2019 over hundre forskere og tre enheter. | 193,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Kristian_Bogen | 2023-02-04 | Nils Kristian Bogen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Høgskolen i Telemark', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rektorer ved universiteter og høyskoler i Norge'] | Nils Kristian Bogen (født 14. april 1955) er prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge fra 2016. Bogen var rektor ved Høgskolen i Telemark fra 2011 og frem til fusjonen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold som førte frem til den nye institusjonen i Sørøst-Norge.
Bogen er cand.philol. med hovedfag i amerikansk samfunnsliv og politikk. Han har også studert nordisk og kunsthistorie, samt tatt kurs innenfor strategi og styreledelse. Han har erfaring som lektor i videregående skole og har også undervist ved Handelshøyskolen BI og i engelsk grunnfag ved Høgskolen i Telemark (1991-1992).
Bogen har tidligere arbeidet som direktør på BI i Telemark og senere divisjonsdirektør ved BI Oslo sentralt.
| Nils Kristian Bogen (født 14. april 1955) er prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge fra 2016. Bogen var rektor ved Høgskolen i Telemark fra 2011 og frem til fusjonen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold som førte frem til den nye institusjonen i Sørøst-Norge.
Bogen er cand.philol. med hovedfag i amerikansk samfunnsliv og politikk. Han har også studert nordisk og kunsthistorie, samt tatt kurs innenfor strategi og styreledelse. Han har erfaring som lektor i videregående skole og har også undervist ved Handelshøyskolen BI og i engelsk grunnfag ved Høgskolen i Telemark (1991-1992).
Bogen har tidligere arbeidet som direktør på BI i Telemark og senere divisjonsdirektør ved BI Oslo sentralt.
== Referanser == | Nils Kristian Bogen (født 14. april 1955) er prorektor ved Universitetet i Sørøst-Norge fra 2016. | 193,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race 11, også kjent som The Amazing Race: All-Stars, er den 11. sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. | 193,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_R%C3%B8ste | 2023-02-04 | Erik Røste | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske langrennstrenere', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Presidenter i Norges Skiforbund', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Erik Røste (født 30. april 1960 på Gjøvik) er en norsk skitrener, forretningsmann og idrettsleder. Fra 2012 til 2022 var han president i Norges Skiforbund.Røste vokste opp på Gjøvik hvor han fullførte examen artium i 1979. Deretter fulgte studier ved Norges idrettshøgskole.
Han ble ansatt som trener for skiforbundets junior- og rekruttlandslag i langrenn i 1990. I 1994 tok han over som sportssjef for langrennslandslaget, etter Inge Bråten. Han sluttet i jobben i 1998, men fortsatte som konsulent i Olympiatoppen fram til 2003.
Etter årene på landslaget gikk Røste over i næringslivet, først i Adidas Norge. I 2001 ble han administrerende direktør for Sport 1-gruppen. Han hadde en kort periode i Gjelsten Holding i 2007, før han ble administrerende direktør for Bjørn Dæhlies klesmerke Bj Sport i 2008.Røste ble i 2008 visepresident i Norges skiforbund. Han ble valgt til president i Norges Skiforbund i 2012 og er gjenvalgt flere ganger siden. Den 17. mars 2022 uttalte han at han ikke ville stille til gjenvalg som skipresident.Røste har også hatt verv i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han ble i 2018 valgt som styremedlem i FIS.
| Erik Røste (født 30. april 1960 på Gjøvik) er en norsk skitrener, forretningsmann og idrettsleder. Fra 2012 til 2022 var han president i Norges Skiforbund.Røste vokste opp på Gjøvik hvor han fullførte examen artium i 1979. Deretter fulgte studier ved Norges idrettshøgskole.
Han ble ansatt som trener for skiforbundets junior- og rekruttlandslag i langrenn i 1990. I 1994 tok han over som sportssjef for langrennslandslaget, etter Inge Bråten. Han sluttet i jobben i 1998, men fortsatte som konsulent i Olympiatoppen fram til 2003.
Etter årene på landslaget gikk Røste over i næringslivet, først i Adidas Norge. I 2001 ble han administrerende direktør for Sport 1-gruppen. Han hadde en kort periode i Gjelsten Holding i 2007, før han ble administrerende direktør for Bjørn Dæhlies klesmerke Bj Sport i 2008.Røste ble i 2008 visepresident i Norges skiforbund. Han ble valgt til president i Norges Skiforbund i 2012 og er gjenvalgt flere ganger siden. Den 17. mars 2022 uttalte han at han ikke ville stille til gjenvalg som skipresident.Røste har også hatt verv i Det internasjonale skiforbundet (FIS). Han ble i 2018 valgt som styremedlem i FIS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Røste – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Erik Røste (født 30. april 1960 på Gjøvik) er en norsk skitrener, forretningsmann og idrettsleder. | 193,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strikkediagram | 2023-02-04 | Strikkediagram | ['Kategori:Strikking'] | Et strikkediagram er visualisering av et mønster som brukes i et strikket objekt. Et diagram beskriver et strikkemønster i en strikkeoppskrift, og kan sammenlignes med et broderimønster. Det er som regel i form av et rutemønster, der en maske, et kast eller en felling tilsvarer en rute. Slike diagrammer finnes i oppskrifter for plagg, duker eller andre strikkede objekt.
For strikkede plagg gjelder det i regelen, om ikke annet er angitt, at en følger diagrammet nedenfra og opp. En linje kan da tilsvare en omgang i rundstrikk eller en pinne når objektet strikkes frem og tilbake. Forskjellige farger eller typer masker markeres med forskjellige symboler i diagrammet. For duker vil dette være annerledes, der er som oftest omgangene (kan også kalles pinnene) nummererte, og de begynner på linjen med færrest masker. Uansett bør beskrivelsen av objektet som skal strikkes leses nøye, siden det i tillegg til en tegnforklaring ofte er angitt hvordan diagrammene skal forstås.
| Et strikkediagram er visualisering av et mønster som brukes i et strikket objekt. Et diagram beskriver et strikkemønster i en strikkeoppskrift, og kan sammenlignes med et broderimønster. Det er som regel i form av et rutemønster, der en maske, et kast eller en felling tilsvarer en rute. Slike diagrammer finnes i oppskrifter for plagg, duker eller andre strikkede objekt.
For strikkede plagg gjelder det i regelen, om ikke annet er angitt, at en følger diagrammet nedenfra og opp. En linje kan da tilsvare en omgang i rundstrikk eller en pinne når objektet strikkes frem og tilbake. Forskjellige farger eller typer masker markeres med forskjellige symboler i diagrammet. For duker vil dette være annerledes, der er som oftest omgangene (kan også kalles pinnene) nummererte, og de begynner på linjen med færrest masker. Uansett bør beskrivelsen av objektet som skal strikkes leses nøye, siden det i tillegg til en tegnforklaring ofte er angitt hvordan diagrammene skal forstås.
== Eksterne lenker ==
Gammelt selbumønster med diagram | Et strikkediagram er visualisering av et mønster som brukes i et strikket objekt. Et diagram beskriver et strikkemønster i en strikkeoppskrift, og kan sammenlignes med et broderimønster. | 193,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnev%C3%A5k | 2023-02-04 | Bjørnevåk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai', 'Kategori:Norske merkedager'] | Bjørnevåk, eller bjørnevok, 22. mai. Datoen er merket av på den norske primstaven som en bjørn. Bjørnevåk forlot bjørnen hiet, sa man i gamle dager i Telemark.
Muligens er begrepet bjørnevåk en omskriving eller forvanskning av bjarnvardsvaka som var messedag for Bernhard av Siena (Bernardinus av Siena) den 20. mai.Dersom bjørnevåk var på en mandag, måtte man så på onsdag. Om den falt på en lørdag måtte man ikke så på mandag.
| Bjørnevåk, eller bjørnevok, 22. mai. Datoen er merket av på den norske primstaven som en bjørn. Bjørnevåk forlot bjørnen hiet, sa man i gamle dager i Telemark.
Muligens er begrepet bjørnevåk en omskriving eller forvanskning av bjarnvardsvaka som var messedag for Bernhard av Siena (Bernardinus av Siena) den 20. mai.Dersom bjørnevåk var på en mandag, måtte man så på onsdag. Om den falt på en lørdag måtte man ikke så på mandag.
== Kilder ==
(no) Bjørnevåk i Store norske leksikon | Bjørnevåk, eller bjørnevok, 22. mai. | 193,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Latvia i 2012'] | Latvia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Latvia tok to medaljer under mesterskapet.
| Latvia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Latvia tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Deltakere ==
== Krinkasting ==
LTV
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Zināms Latvijas sastāvs Eiropas čempionātam vieglatlētikā | Latvia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 193,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phlomoides_tuberosa | 2023-02-04 | Phlomoides tuberosa | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phlomoides tuberosa er en flerårig urt i leppeblomstfamilien. Den ble tidligere regnet til slekten Phlomis.
Den er en kraftig plante som blir opptil 1,5 m høy. Hovedrota er knollformet. Bladene er trekantede og grovtannede. Blomstene er rosa eller purpur og sitter i tette kranser. Arten vokser i tørr skog og steppe. Den er utbredt fra Tyskland, Østerrike og Slovakia i vest til lengst øst i Sibir.
| Phlomoides tuberosa er en flerårig urt i leppeblomstfamilien. Den ble tidligere regnet til slekten Phlomis.
Den er en kraftig plante som blir opptil 1,5 m høy. Hovedrota er knollformet. Bladene er trekantede og grovtannede. Blomstene er rosa eller purpur og sitter i tette kranser. Arten vokser i tørr skog og steppe. Den er utbredt fra Tyskland, Østerrike og Slovakia i vest til lengst øst i Sibir.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 334–335. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Phlomoides tuberosa i Encyclopedia of Life
(en) Phlomoides tuberosa i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Phlomoides tuberosa hos Dyntaxa
(en) Phlomoides tuberosa hos NCBI
(en) Phlomoides tuberosa hos The International Plant Names Index
(en) Phlomoides tuberosa hos Tropicos
(en) Kategori:Phlomoides tuberosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phlomoides tuberosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phlomoides tuberosa – detaljert informasjon på Wikispecies | Phlomoides tuberosa er en flerårig urt i leppeblomstfamilien. Den ble tidligere regnet til slekten Phlomis. | 193,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thymbra_capitata | 2023-02-04 | Thymbra capitata | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppeblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Thymbra capitata er en liten busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 50 cm høy. Bladene er linjeformede. De purpur eller rosa blomsterhodene sitter på enden av stengelen. Arten vokser på tørre, solrike steder i Sør-Portugal og rundt det meste av Middelhavet, men mangler i de nordligste delene. Den er en viktig art i garrigue-vegetasjonen.
Arten er også kjent under de vitenskapelige navnene Coridothymus capitatus og Thymus capitatus.
| Thymbra capitata er en liten busk i leppeblomstfamilien.
Den blir opptil 50 cm høy. Bladene er linjeformede. De purpur eller rosa blomsterhodene sitter på enden av stengelen. Arten vokser på tørre, solrike steder i Sør-Portugal og rundt det meste av Middelhavet, men mangler i de nordligste delene. Den er en viktig art i garrigue-vegetasjonen.
Arten er også kjent under de vitenskapelige navnene Coridothymus capitatus og Thymus capitatus.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 158. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 392. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Thymbra capitata i Global Biodiversity Information Facility
(en) Thymbra capitata hos NCBI
(en) Thymbra capitata hos The International Plant Names Index
(en) Thymbra capitata hos Tropicos
(en) Kategori:Thymbra capitata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Thymbra capitata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Thymbra capitata – detaljert informasjon på Wikispecies | Thymbra capitata er en liten busk i leppeblomstfamilien. | 193,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monaco_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Monaco under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Monaco under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Monaco i 2014'] | Monaco deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Monaco tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Monaco deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Monaco tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Thomas Bollati, 100 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Monaco deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Herrman | 2023-02-04 | Bjørn Herrman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere'] | Bjørn Alex Herrman (født 15. august 1959) er en norsk skjønnlitterær oversetter. Han debuterte med gjendiktningen av Shakespeares teaterstykke Coriolanus i 1988 og har siden oversatt en rekke bøker, både fiksjon, skuespill og sakprosa fra engelsk og svensk, av verker som spenner fra Ole Brumm til Laurence Sternes Herr Tristram Shandys liv og meninger.
Bjørn Alex Herrman var formann i Norsk Oversetterforening fra 2002 til 2008 og spilte en viktig rolle i oversetternes kamp for bedre vilkår, Oversetteraksjonen 2006.
| Bjørn Alex Herrman (født 15. august 1959) er en norsk skjønnlitterær oversetter. Han debuterte med gjendiktningen av Shakespeares teaterstykke Coriolanus i 1988 og har siden oversatt en rekke bøker, både fiksjon, skuespill og sakprosa fra engelsk og svensk, av verker som spenner fra Ole Brumm til Laurence Sternes Herr Tristram Shandys liv og meninger.
Bjørn Alex Herrman var formann i Norsk Oversetterforening fra 2002 til 2008 og spilte en viktig rolle i oversetternes kamp for bedre vilkår, Oversetteraksjonen 2006.
== Priser og utmerkelser ==
Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris, 2000
Brageprisen 2009, for nyoversettelsen av Herman Melvilles Moby Dick
Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur 2013, for oversettelsen av Kenneth Grahames Det suser i sivet
Bastianprisen 2017, for oversettelsen av George Orwells Nittenåttifire | Bjørn Alex Herrman (født 15. august 1959) er en norsk skjønnlitterær oversetter. | 193,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Montenegro_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Montenegro under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:2010-årene i Montenegro', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Montenegro under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014'] | Montenegro deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Montenegro tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Montenegro deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Montenegro tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Danijel Furtula, diskoskast
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Montenegro deltok med en utøver under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vytautas_Magnus-universitetet | 2023-02-04 | Vytautas Magnus-universitetet | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaunas', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Litauen', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1922'] | Vytautas Magnus-universitetet (litauisk: Vytauto Didžiojo universitetas) er et offentlig universitet i Kaunas, Litauen. Det ble grunnlagt i 1922 som Universitetet i Litauen. I 1930 ble navnet endret for å minnes 500-årsjubileet for Vytautas den store av Litauens bortgang. Universitetet er ledende i Litauen, har omkring 8800 studenter og rundt 700 ansatte. | Vytautas Magnus-universitetet (litauisk: Vytauto Didžiojo universitetas) er et offentlig universitet i Kaunas, Litauen. Det ble grunnlagt i 1922 som Universitetet i Litauen. I 1930 ble navnet endret for å minnes 500-årsjubileet for Vytautas den store av Litauens bortgang. Universitetet er ledende i Litauen, har omkring 8800 studenter og rundt 700 ansatte. | Vytautas Magnus-universitetet (litauisk: Vytauto Didžiojo universitetas) er et offentlig universitet i Kaunas, Litauen. Det ble grunnlagt i 1922 som Universitetet i Litauen. | 193,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serbia_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Serbia under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Serbia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Serbia i 2014'] | Serbia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Serbia tok to medaljer under mesterskapet.
| Serbia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Serbia tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Serbia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovakia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Slovakia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1994 i Slovakia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Slovakia under EM i friidrett'] | Slovakia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøverne fra Slovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Slovakia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøverne fra Slovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chikungunya | 2023-02-04 | Chikungunya | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insektbårne sykdommer', 'Kategori:Virale infeksjoner', 'Kategori:Zoonoser'] | Chikungunya er en tropisk sykdom som skyldes et virus som utelukkende spres av blodsugende Aedes-mygg. Sykdommen arter seg som feber og smerter i leddene. Symptomene opptrer vanligvis to til tolv dager etter at man er smittet. Den smittebærende myggene er normalt aktive utensdørs om morgenen og i skumringen. Myggen overfører normalt ikke viruset fra menneske til menneske, men får ofte i seg viruset fra andre verter. Både pattedyr og fugler kan være værter for viruset. Sykdommen forekommer blant annet i Afrika, Sørasia og på Filippinene.
Inkubasjonstiden er på om lag en uke. Sykdommen yttrer seg med høy feber, muskelverk, hodeverk og sterk verking i de små leddene. Det finnes intet motmiddel mot viruset, men mot selve myggen kan man beskytte seg på samme vis som mot andre mygg. Mot infeksjonsbesværet kan man ta lindrende middel og sykdommen går over av seg selv etter en tid.
Den er ikke blitt ansett som dødelig, men i 2005 og 2006 er dødsfall på øya Réunion blitt koblet opp mot sykdommen.
Siden 2014 er sykdommen også blitt bekreftet i Haiti, USA og El Salvador.
| Chikungunya er en tropisk sykdom som skyldes et virus som utelukkende spres av blodsugende Aedes-mygg. Sykdommen arter seg som feber og smerter i leddene. Symptomene opptrer vanligvis to til tolv dager etter at man er smittet. Den smittebærende myggene er normalt aktive utensdørs om morgenen og i skumringen. Myggen overfører normalt ikke viruset fra menneske til menneske, men får ofte i seg viruset fra andre verter. Både pattedyr og fugler kan være værter for viruset. Sykdommen forekommer blant annet i Afrika, Sørasia og på Filippinene.
Inkubasjonstiden er på om lag en uke. Sykdommen yttrer seg med høy feber, muskelverk, hodeverk og sterk verking i de små leddene. Det finnes intet motmiddel mot viruset, men mot selve myggen kan man beskytte seg på samme vis som mot andre mygg. Mot infeksjonsbesværet kan man ta lindrende middel og sykdommen går over av seg selv etter en tid.
Den er ikke blitt ansett som dødelig, men i 2005 og 2006 er dødsfall på øya Réunion blitt koblet opp mot sykdommen.
Siden 2014 er sykdommen også blitt bekreftet i Haiti, USA og El Salvador.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Folkhalsomyndigheten.se - chikungunyavirus-infektion
Informasjon fra CDC, Center for Disease Control and Prevention | Chikungunya er en tropisk sykdom som skyldes et virus som utelukkende spres av blodsugende Aedes-mygg. Sykdommen arter seg som feber og smerter i leddene. | 193,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Fuglseth | 2023-02-04 | Kåre Fuglseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske religionshistorikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Nordland'] | Kåre Sigvald Fuglseth (født 1959) er en norsk religionsviter og professor ved Universitetet i Nordland.
Kåre Fuglseth kommer fra Ålesund. Han ble cand. philol. fra Universitetet i Trondheim i 1988. Han var ansatt ved Universitetet i Trondheim fra 1990 til 1997 og ved Høgskulen i Volda fra 1997 til 1999. Fra 1999 var han ansatt ved lærerutdanninga i Bodø. Han ble dr. art. i kristendomskunnskap ved NTNU i 2002, med en avhandling om Johannesevangeliet. I 2008 ble han ansatt som professor i fagdidaktikk ved Universitetet i Nordland. I tillegg var han professor II ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 2011 til 2013. Fra 2011 har han vært prodekan ved Profesjonshøgskolen under Universitetet i Nordland.
Fuglseth har arbeidet med den gresk-jødiske filosofen Filon fra Aleksandria, og med RLE-faget i norsk skole.
| Kåre Sigvald Fuglseth (født 1959) er en norsk religionsviter og professor ved Universitetet i Nordland.
Kåre Fuglseth kommer fra Ålesund. Han ble cand. philol. fra Universitetet i Trondheim i 1988. Han var ansatt ved Universitetet i Trondheim fra 1990 til 1997 og ved Høgskulen i Volda fra 1997 til 1999. Fra 1999 var han ansatt ved lærerutdanninga i Bodø. Han ble dr. art. i kristendomskunnskap ved NTNU i 2002, med en avhandling om Johannesevangeliet. I 2008 ble han ansatt som professor i fagdidaktikk ved Universitetet i Nordland. I tillegg var han professor II ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 2011 til 2013. Fra 2011 har han vært prodekan ved Profesjonshøgskolen under Universitetet i Nordland.
Fuglseth har arbeidet med den gresk-jødiske filosofen Filon fra Aleksandria, og med RLE-faget i norsk skole.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Kåre Fuglseth i BIBSYS
Beskrivelse av doktorgradsavhandlingen ved NTNU | Kåre Sigvald Fuglseth (født 1959) er en norsk religionsviter og professor ved Universitetet i Nordland. | 193,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yangudi_Rassa_nasjonalpark | 2023-02-04 | Yangudi Rassa nasjonalpark | ['Kategori:10°N', 'Kategori:40°Ø', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen Afar', 'Kategori:Riftdalen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1977'] | Yangudi Rassa nasjonalpark (også stavet Yangudi-Rasa) er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia, omkring 325 kilometer nordøst for hovedstaden Addis Abeba. Parken som ble opprettet i 1977 har et areal på 4 731 km2, og ligger i regionen Afar. Landskapet i parken er dominert av sletter med gress og krattskog. Klimaet er tørt og varmt mesteparten av året med temperaturer opp til 43 grader. Oktober til desember er regntid, selv om spredde regnbyger kan komme fra august til september. I vest grenser parken mot elven Awash, og der finnes også de frodigste områdene. Mye av nasjonalparken består også av steinete åser, uttørkede elveleier og ørkenlignende sandsletter. Hovedvei 18 fra Addis Abeba til Assab i Eritrea passerer gjennom parken, og gjør den forholdsvis lett tilgjengelig for besøkende.
De to største etniske befolkningsgruppene som holder til nær parken er afarer og issaer. Begge folkene driver med husdyrhold, og de har ofte vært i konflikt med hverandre. Området som utgjør Yangudi Rassa nasjonalpark er imidlertid blitt til et slags ingenmanns-land som både afarene og issaene holder seg unna. Det varme og tørre landskapet er heller ikke ettertraktet eller egnet til landbruksformål. Bortsett fra nedslakting av dyr utført av soldater med automatvåpen under militærjuntaen (Derg) på 1970-tallet, har parken stort sett vært forskånet for menneskelige inngrep.
| Yangudi Rassa nasjonalpark (også stavet Yangudi-Rasa) er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia, omkring 325 kilometer nordøst for hovedstaden Addis Abeba. Parken som ble opprettet i 1977 har et areal på 4 731 km2, og ligger i regionen Afar. Landskapet i parken er dominert av sletter med gress og krattskog. Klimaet er tørt og varmt mesteparten av året med temperaturer opp til 43 grader. Oktober til desember er regntid, selv om spredde regnbyger kan komme fra august til september. I vest grenser parken mot elven Awash, og der finnes også de frodigste områdene. Mye av nasjonalparken består også av steinete åser, uttørkede elveleier og ørkenlignende sandsletter. Hovedvei 18 fra Addis Abeba til Assab i Eritrea passerer gjennom parken, og gjør den forholdsvis lett tilgjengelig for besøkende.
De to største etniske befolkningsgruppene som holder til nær parken er afarer og issaer. Begge folkene driver med husdyrhold, og de har ofte vært i konflikt med hverandre. Området som utgjør Yangudi Rassa nasjonalpark er imidlertid blitt til et slags ingenmanns-land som både afarene og issaene holder seg unna. Det varme og tørre landskapet er heller ikke ettertraktet eller egnet til landbruksformål. Bortsett fra nedslakting av dyr utført av soldater med automatvåpen under militærjuntaen (Derg) på 1970-tallet, har parken stort sett vært forskånet for menneskelige inngrep.
== Dyreliv ==
Parken ble i sin tid opprettet for å redde den kritisk truede arten afrikansk villesel. I tillegg til villesel er det registrert 35 andre pattedyrarter her inkludert sjiraffantilope, kappebavian (hamadryasbavian), gepard, løve, leopard, Grévys sebra, dik-dik, oryksantilope, svartrygget sjakal, jordulv, Sömmerrings gasell, stor og liten kudu.
Yangudi Rassa nasjonalpark er overvintringssted eller ligger i trekk-rutene til mange trekkfugler. Over 200 fuglearter har vært registrert her. Blant disse har steppehauk og dvergflamingo status som nær truet (kategori NT) ifølge rødlisten til Verdens naturvernunion (IUCN). Noen av trekkfugler kan også dukke opp i Norge, blant andre strandsnipe, rødstilk, Munk og hortulan (som er kritisk truet i Norge, men ikke globalt). Andre trekkfugler er tereksnipe, rødhodevarsler, rosenvarsler og rødfalk.I tillegg til trekkfugler finnes det mange standfugler i parken, inkludert to stedegne arter.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Yangudi-Rasa National Park Besøkt 15. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
(en) Yangudi Rassa National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yangudi Rassa nasjonalpark (også stavet Yangudi-Rasa) er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia, omkring 325 kilometer nordøst for hovedstaden Addis Abeba. Parken som ble opprettet i 1977 har et areal på 4 731 km2, og ligger i regionen Afar. | 193,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polens_president | 2023-02-04 | Polens president | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Polsk politikk', 'Kategori:Presidenter'] | Polens president er landets statsoverhode. Presidenten er etter 1990 blitt valgt direkte av folket, for en valgperiode på fem år. Den valgte presidenten kan gjenvelges én gang.Presidenten har innflytelse på utenrikspolitikken og samarbeider om denne med statsministeren og utenriksministeren. Hun eller han er øverste sjef for landets væpnede styrker. Presidenten kan nedlegge veto mot lover vedtatt av parlamentet. Sejm kan imidlertid oppheve presidentens veto med 3/5 flertall, forutsatt at mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Presidenten kan ta initiativ til at regjeringen drøfter bestemte spørsmål av vesentlig betydning.Presidenten utpeker en statsministerkandidat som har støtte i Sejm. Statsministeren foreslår for presidenten en ny regjering. Deretter utnevner presidenten statsministeren og medlemmene av regjeringen i deres embeter.Det er presidenten som utpeker professorer ved universitetene, dommere etter forslag fra det nasjonale rettsråd, og generaler i de væpnede styrker.
| Polens president er landets statsoverhode. Presidenten er etter 1990 blitt valgt direkte av folket, for en valgperiode på fem år. Den valgte presidenten kan gjenvelges én gang.Presidenten har innflytelse på utenrikspolitikken og samarbeider om denne med statsministeren og utenriksministeren. Hun eller han er øverste sjef for landets væpnede styrker. Presidenten kan nedlegge veto mot lover vedtatt av parlamentet. Sejm kan imidlertid oppheve presidentens veto med 3/5 flertall, forutsatt at mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Presidenten kan ta initiativ til at regjeringen drøfter bestemte spørsmål av vesentlig betydning.Presidenten utpeker en statsministerkandidat som har støtte i Sejm. Statsministeren foreslår for presidenten en ny regjering. Deretter utnevner presidenten statsministeren og medlemmene av regjeringen i deres embeter.Det er presidenten som utpeker professorer ved universitetene, dommere etter forslag fra det nasjonale rettsråd, og generaler i de væpnede styrker.
== Referanser == | Polens president er landets statsoverhode. Presidenten er etter 1990 blitt valgt direkte av folket, for en valgperiode på fem år. | 193,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spill | 2023-02-04 | Spill | ['Kategori:Pekere'] | Spill har flere betydninger:
| Spill har flere betydninger:
== Lek og sport ==
Spill (lek), en form for strukturert lek eller annen aktivitet, ofte med kort, brikker eller terninger og med bestemte regler som blir gjentatt flere ganger
Brettspill
Kortspill
Læringsspill, undervisningsspill
Miniatyrspill
Rollespill
Simulatorspill
Livssimulatorspill
Strategispill
Terningspill
Videospill
Mobilspill
Nettspill
Snikespill
Strategispill (videospill)
Sport, idrett, konkurranse
Ballsport, ballspill
Hasard, pengespill
Kappleik
Tennisspill
Lagspill spilles av flere personer på hvert lag
Spillteori, matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner
Nullsumspill, der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til enhver tid lik null
Spillifisering, anvendelsen av spilldesignelementer og spillprinsipper i situasjoner utenfor spill-sammenheng
== Forestilling og framføring ==
Forestilling, spel
Skuespill
Lystspill
Rollespill
Fremføring av musikk
Munnspill
Trekkspill
== Gjenkalling av lagret data, avspilling ==
CD-spiller
Digital lydavspiller
Grammofon, platespiller
Båndopptaker, kassettspiller
Videospiller
== Mekanikk ==
Spill (vinsj), en innretning for heising, løfting eller forhaling av gjenstander
Ankerspill, innretning som håndterer ankerkjetting eller -tau på et fartøy
Gangspill eller capstan, vertikal trommel som brukes til å heve eller flytte gjenstander
== Annet ==
Parringslek
Leik (pekerside), fugleleik
Søl, sløsing, eksempelvis spilt melk eller tid
Skiftninger, endringer og bevegelse
Lysspill
Muskelspill
== Se også ==
Lek (andre betydninger)
Leik (pekerside) | Alle tiders spill er et brettspill for to til åtte spillere eller lag, hvor den enkelte spiller skal resonnere seg frem til når ulike historiske hendelser fant sted, og plassere hendelsen i kronologisk rekkefølge på en tidslinje. Den spilleren som først klarer å plassere et på forhånd avtalt antall hendelser i riktig rekkefølge har vunnet. | 193,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mohamed_Fawzi | 2023-02-04 | Mohamed Fawzi | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Mohamed Fawzi er navnet til flere personer:
Mohamed Fawzi (general) (1915–2000), egyptisk general
Mohamed Fawzi (artist) (1918–1966), egyptisk komponist og sanger
Mohamed Fawzi (fotballspiller) (født 1990), emiratarabisk fotballspiller | Mohamed Fawzi er navnet til flere personer:
Mohamed Fawzi (general) (1915–2000), egyptisk general
Mohamed Fawzi (artist) (1918–1966), egyptisk komponist og sanger
Mohamed Fawzi (fotballspiller) (født 1990), emiratarabisk fotballspiller | Mohamed Fawzi er navnet til flere personer: | 193,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.