url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Follestad | 2023-02-04 | Erik Follestad | ['Kategori:71° nord-deltakere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Ishockeyspillere for Bergen IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Frisk Asker', 'Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Norske snekkere', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-deltakere'] | Erik Follestad Johansen (født 22. juni 1989 i Tromsø) er en norsk tømrer, tidligere ishockeyspiller og landslagsspiller, som i perioden 2007–2012 spilte på Frisk Asker Ishockey, som også er moderklubben hans. Han spilte fra sesongen 2012–2013 for Vålerenga Ishockey, fram til han la opp i 2016 på profesjonelt nivå.
| Erik Follestad Johansen (født 22. juni 1989 i Tromsø) er en norsk tømrer, tidligere ishockeyspiller og landslagsspiller, som i perioden 2007–2012 spilte på Frisk Asker Ishockey, som også er moderklubben hans. Han spilte fra sesongen 2012–2013 for Vålerenga Ishockey, fram til han la opp i 2016 på profesjonelt nivå.
== Spillerkarriere ==
Erik Follestad Johansen vokste opp i Asker og begynte å trene og spille ishockey for ishockeyklubben Frisk Asker som tiåring. Som tenåring fikk han plass på laget til Frisk Asker2/NTG i 1. divisjon, og spilte deretter fem sesonger på A-laget til Frisk Asker. Han ble tatt ut på landslaget foran Ishockey-VM i 2011. I 2012 hadde han begynt som lærling i tømrerfaget, men fikk permisjon fra læretiden for å spille hockey for Vålerenga Hockey på heltid. Han har siden fullført utdanningen med svennebrev som tømrer. Han var lenge assisterende kaptein hos Vålerenga, og tok kapteinsbindet da Brede Csiszar ble skadet.De to siste sesongene som han spilte i Vålerenga medvirket han også i dokumentarserien Iskrigerne på TV 2. Etter at han la opp som spiller ble han hockeyekspert på TV 2.
== Klubber ==
2006–2012 Frisk Asker
2012–2016 Vålerenga
2016–2017 Bergen Ishockeyklubb
== Meritter som ishockeyspiller ==
Seriemester i GET-ligaen: Et med Frisk Asker 2007/08 og to med Vålerenga 2012/13 og 2013/14.
Sølv i NM i ishockey 2008, NM i ishockey 2013 og NM i ishockey 2014.
Deltok i Ishockey-VM 2011
Spilt 25 offisielle kamper for Norges herrelandslag i ishockey.
Kaptein på U18- og U20-landslaget.
Kaptein: Hos Frisk Asker sesong 2011/12.
== Underholdningsbransjen ==
Erik Follestad Johansen deltok i Iskrigerne og Skal vi danse i 2017. Per 2020 er fast medlem av panelet i Spårtsklubben på VGTV, sammen med programleder Jon Martin Henriksen, Ida Fladen og Mads Hansen. Follestad var også ishockeyekspert for TV2 frem til 2020.I november 2018 publiserte Follestad og Linni Meister sangen «Juletragedien». Sangen toppet Spotify Norge topp 50 etter kun en dag.I 2020 deltok han i kjendisversjonen av 71° nord på TVNorge, der kom han på 4. plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Follestad Johansen på Internet Movie Database
(en) Erik Follestad Johansen – Eliteprospects.com | Érika kan vise til: | 193,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vasstun_bru | 2023-02-04 | Vasstun bru | ['Kategori:1892 i Norge', 'Kategori:1979 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer revet i 1892', 'Kategori:Broer åpnet i 1892', 'Kategori:Broer åpnet i 1979', 'Kategori:Fagverksbroer', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veibroer i Vestland', 'Kategori:Veier i Ullensvang'] | Vasstun bru er navnet på to parallelle bruer over elva Opo i Ullensvang. Riksvei 13 går over en 91,4 m lang platebru fra 1979, og like nord for denne er en 23 meter lang fagverksbru fra 1892. Den sistnevnte var opprinnelig veibru, men brukes nå som gang- og sykkelvei. Da den ble bygget, erstattet den en trebru som åpnet i 1874. Trebrua var den første brua på stedet. Riksveibrua ble bygget av Gjerme & Hårklau, og kostet 2 millioner i 1979.
| Vasstun bru er navnet på to parallelle bruer over elva Opo i Ullensvang. Riksvei 13 går over en 91,4 m lang platebru fra 1979, og like nord for denne er en 23 meter lang fagverksbru fra 1892. Den sistnevnte var opprinnelig veibru, men brukes nå som gang- og sykkelvei. Da den ble bygget, erstattet den en trebru som åpnet i 1874. Trebrua var den første brua på stedet. Riksveibrua ble bygget av Gjerme & Hårklau, og kostet 2 millioner i 1979.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over broer i Norge
Liste over broer i Norge etter lengde
== Eksterne lenker ==
Begge Vasstunbruene på Google StreetView | | bildeliste = | 193,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5tfjellet | 2023-02-04 | Båtfjellet | ['Kategori:Pekere'] | Båtfjellet kan referere til:
Båtfjellet (Saltdal), 1 510 moh
Båtfjellet (Rana)
Båtfjellet, en av toppene i Frøyningsfjellet, Namsskogan, 1 117 moh | Båtfjellet kan referere til:
Båtfjellet (Saltdal), 1 510 moh
Båtfjellet (Rana)
Båtfjellet, en av toppene i Frøyningsfjellet, Namsskogan, 1 117 moh | Båtfjellet kan referere til: | 193,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordic_Music_Video_Awards | 2023-02-04 | Nordic Music Video Awards | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmpriser', 'Kategori:Musikkpriser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Nordic Music Video Awards (NMVA) er en årlig nordisk prisutdeling for musikkvideoer, for å fremme musikkvideo som en kunstform og være en arena hvor bransjen skaper nettverk. NMVA ble arrangert for første gang i 31. mai 2014 på Sentrum Scene i Oslo. I årene 2015 og 2016, ble utdelingen arranger på Cosmopolite Scene i Oslo. I 2017 ble det ikke arrangert noen utdeling.
| Nordic Music Video Awards (NMVA) er en årlig nordisk prisutdeling for musikkvideoer, for å fremme musikkvideo som en kunstform og være en arena hvor bransjen skaper nettverk. NMVA ble arrangert for første gang i 31. mai 2014 på Sentrum Scene i Oslo. I årene 2015 og 2016, ble utdelingen arranger på Cosmopolite Scene i Oslo. I 2017 ble det ikke arrangert noen utdeling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine. | Nordic Music Video Awards (NMVA) er en årlig nordisk prisutdeling for musikkvideoer, for å fremme musikkvideo som en kunstform og være en arena hvor bransjen skaper nettverk. NMVA ble arrangert for første gang i 31. | 193,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovakia_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Slovakia under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:1998 i Slovakia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998', 'Kategori:Slovakia under EM i friidrett'] | Slovakia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Slovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Slovakia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Slovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Slovakia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 193,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Gore | 2023-02-04 | Charles Gore | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biskoper i Church of England', 'Kategori:Britiske teologer', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Engelske anglikanske biskoper', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Gore (født 22. januar 1853 i Wimbledon, død 17. januar 1932 i London) var en britisk teolog. Gore var den ledende personlighet innen anglokatolisismens mer «liberale» fraksjon. Hans sosiale interesser var sterkt fremtredende. Gore var kristen sosialist, og han var på sin tid en av Storbritannias mest kjente predikanter.
| Charles Gore (født 22. januar 1853 i Wimbledon, død 17. januar 1932 i London) var en britisk teolog. Gore var den ledende personlighet innen anglokatolisismens mer «liberale» fraksjon. Hans sosiale interesser var sterkt fremtredende. Gore var kristen sosialist, og han var på sin tid en av Storbritannias mest kjente predikanter.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Charles Gore kom fra en anglo-irsk aristokratisk slekt/> og var tredje sønn av Charles Alexander Gore som var sønn av jarlen av Arran, og av Augusta Lavinia Priscilla (født Ponsonby) som var atter av den fjerde jarlen av Bessborough. Hans eldste bror, Philip, ble den fjerde jarl av Arran, og hans bror Spencer Gore var den første vinneren av Wimbledon Championships.
Gores doeldre sendte ham til Harrow i London, og så til Balliol College i Oxford, der han støttet fagforeningsbevegelsen.
=== Prest ===
Etter studiene ved University of Oxford ble han i 1878 prest i den anglikanske kirke og to år etter stedfortredende leder for Cuddesdon College. Fra 1884 til 1893 var han første leder for Pusey-studiesenteret (grunnlagt 1833 av Edward Bouverie Pusey), der han i 1889 utgav en videre bearbeidelse av Oxfordbevegelsens anliggender i samleverket Lux Mundi.
Han samarbeidet med den i 1889 grunnlagte kristelige arbeiderbevegelsen og grunnla i 1892 Community of the Resurrection (et sosialt engasjert mannsfellesskap). I 1900 sendte han medlemmer av fellesskapet til Sør-Afrika, der de blant annet var med på å utdanne prester. Han var også en av grunnleggerne av Christian Social Union.
Gore var fra 1894 til 1902 prest ved Westminster Abbey.
=== Biskop ===
Han ble biskop i Worcester fra 1902, i Birmingham fra 1905 og i Oxford 1911-19.
Etter dette virket han som forfatter, dosent og predikant. I 1930 foretok han hen seks måneder lang preken- og foredragsreise rundt om i India. Reisen svekket ham helsemessig, og to år etter døde han.
== Verker ==
Blant Gores skrifter kan fremheves The Church and the Ministry (1889), God in Christ (1922), Anglo-Catholic Movement Today (1925) og Christ and Society (1928). Gore var utgiver av A New Commentary on Holy Scripture (1928-).
== Referanser == | Charles Gore (født 22. januar 1853 i Wimbledon, død 17. | 193,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_F._Kennedys_menneskerettighetspris | 2023-02-04 | Robert F. Kennedys menneskerettighetspris | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1984', 'Kategori:Utmerkelser fra USA', 'Kategori:Ytringsfrihetspriser og menneskerettighetspriser'] | Robert F. Kennedys menneskerettighetspris (engelsk: Robert F. Kennedy Human Rights Award) er en pris for å hedre personer verden rundt, som viser mot og som har gjort et stort bidrag til menneskerettighetsarbeidet i sitt hjemland. Prisen ble opprettet i Robert F. Kennedys minne i 1984 av Robert F. Kennedy Center for Justice and Human Rights.
I tillegg til å motta en pengesum, får prisvinnere mulighet til å bli partner med RFK Center for å fremme menneskerettighetsarbeidet sitt, og til å benytte senterets ressurser og teknologi.
| Robert F. Kennedys menneskerettighetspris (engelsk: Robert F. Kennedy Human Rights Award) er en pris for å hedre personer verden rundt, som viser mot og som har gjort et stort bidrag til menneskerettighetsarbeidet i sitt hjemland. Prisen ble opprettet i Robert F. Kennedys minne i 1984 av Robert F. Kennedy Center for Justice and Human Rights.
I tillegg til å motta en pengesum, får prisvinnere mulighet til å bli partner med RFK Center for å fremme menneskerettighetsarbeidet sitt, og til å benytte senterets ressurser og teknologi.
== Mottakere ==
Siden 1984 har prisen blitt gitt til 37 personer og organisasjoner fra 24 ulike land .
2013 : Ragia Omran, Egypt
2012 : Librada Paz, USA
2011 : Frank Mugisha, Uganda
2010 : Abel Barrera Hernández, Mexico
2009 : Magodonga Mahlangu og Women of Zimbabwe Arise
2008 : Aminatou Haidar, Vest-Sahara
2007 : Mohammed Ahmed Abdallah, Sudan
2006 : Sonia Pierre, Den dominikanske republikk
2005 : Stephen Bradberry, USA
2004 : Delphine Djiraibe, Tsjad
2003 : Coalition of Immokalee Workers, USA
2002 : Loune Viaud, Haiti
2001 : Darci Frigo, Brasil
2000 : Martin Macwan, India
1999 : Erkebiskop Michael Kpakala Francis, Liberia
1998 : Berenice Celeyta, Gloria Florez, Jaime Prieto, og Mario Calixto, Colombia
1997 : Sezgin Tanrikulu og Senal Sarihan, Tyrkia
1996 : Anonym mottaker, Sudan
1995 : Kailash Satyarthi, India, Nguyen Dan Que, Vietnam, og Doan Viet Hoat, Vietnam
1994 : Wei Jingsheng og Ren Wanding, Kina
1993 : Bambang Widjojanto, Indonesia
1992 : Chakufwa Chihana, Malawi
1991 : Avigdor Feldman, Israel og Raji Sourani, Palestina
1990 : Amilcar Mendez Urizar, Guatemala
1989 : Fang Lizhi, Kina
1988 : Gibson Kamau Kuria, Kenya
1987 : Kim Geun-tae og In Jae-keun, Sør-Korea
1986 : Zbigniew Bujak og Adam Michnik, Polen
1985 : Allan Boesak, Beyers Naudé og Winnie Mandela, Sør-Afrika
1984 : CoMadres, El Salvador
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Robert F. Kennedys menneskerettighetspris (engelsk: Robert F. | 193,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnemose | 2023-02-04 | Bjørnemose | ['Kategori:Alternative nynorskartikler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Moser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bjørnemose (Polytrichum), bladmoseslekt med ugrenede, stivt opprette blad. Danner ofte tette tepper og tuer i skog og på myrer.
Den viktigste arten i Norge er vanlig bjørnemose, P. commune, som blir inntil 0,5 m høy, vokser på fuktig mark, ofte sammen med torvmoser og danner store, løse matter.
| Bjørnemose (Polytrichum), bladmoseslekt med ugrenede, stivt opprette blad. Danner ofte tette tepper og tuer i skog og på myrer.
Den viktigste arten i Norge er vanlig bjørnemose, P. commune, som blir inntil 0,5 m høy, vokser på fuktig mark, ofte sammen med torvmoser og danner store, løse matter.
== Historisk bruk ==
Ble brukt til koster, visper, matter, kransbinding; ble tidligere også brukt som nødfôr i vårknipa.
== Se også ==
Moser
== Kilder ==
https://snl.no/bjørnemose - fri lisens
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørnemose i Encyclopedia of Life
(en) Bjørnemose i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bjørnemose hos Artsdatabanken
(sv) Bjørnemose hos Dyntaxa
(en) Bjørnemose hos ITIS
(en) Bjørnemose hos NCBI
(en) Bjørnemose hos Tropicos
(en) Kategori:Polytrichum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Polytrichum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polytrichum – detaljert informasjon på Wikispecies | * vanlig bjørnemose | 193,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FC_Astra_Giurgiu | 2023-02-04 | FC Astra Giurgiu | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1921', 'Kategori:Fotballag i Romania'] | Fotbal Club Astra Giurgiu er et rumensk fotballag fra byen Giurgiu. Klubben ble stiftet i 1921 i byen Ploiești og har i største delen av sin historie spilt i de lavere divisjoner. Bare etter 1990, da klubben ble overtatt av dagens eier Ioan Niculae, begynte laget å vinne og rykke opp. Det rykket opp til høyeste nivå, Liga I, etter sesongen 1998/99, og spiller fremdeles der.
Laget kvalifiserte seg for første gang til Europaligaen etter sesongen 2012/13, da de kom på fjerdeplass.
Astra Giurgiu het tidligere Astra Ploiești, men i september 2012 ble laget flyttet fra Ploiești til Giurgiu av eieren Ioan Niculae.
Lagets farger er hvitt og svart.
| Fotbal Club Astra Giurgiu er et rumensk fotballag fra byen Giurgiu. Klubben ble stiftet i 1921 i byen Ploiești og har i største delen av sin historie spilt i de lavere divisjoner. Bare etter 1990, da klubben ble overtatt av dagens eier Ioan Niculae, begynte laget å vinne og rykke opp. Det rykket opp til høyeste nivå, Liga I, etter sesongen 1998/99, og spiller fremdeles der.
Laget kvalifiserte seg for første gang til Europaligaen etter sesongen 2012/13, da de kom på fjerdeplass.
Astra Giurgiu het tidligere Astra Ploiești, men i september 2012 ble laget flyttet fra Ploiești til Giurgiu av eieren Ioan Niculae.
Lagets farger er hvitt og svart.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ro) Offisielt nettsted
(en) FC Astra Giurgiu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (rumensk)
FC Astra Giurgiu – UEFA.com (engelsk) | Fotbal Club Astra Giurgiu er et rumensk fotballag fra byen Giurgiu. Klubben ble stiftet i 1921 i byen Ploiești og har i største delen av sin historie spilt i de lavere divisjoner. | 193,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Filip-rommet | 2023-02-04 | Ludvig Filip-rommet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Bodø'] | Ludvig Filip-rommet er et arrangement av veggmalerier fra midten av 1700-tallet i den tidligere Bodin prestegård utenfor Bodø. De ble malt i sen rokokkostil av den prøyssiske dekorasjonsmaleren Gottfried Ezechiel.
Rommet består av Ezekiels dekorasjonselementer samlet av den norske kunstneren Henrik Backer i 1899. Maleriene prydet rektorens kontor i det som da var Nordland landbrukshøyskole.
| Ludvig Filip-rommet er et arrangement av veggmalerier fra midten av 1700-tallet i den tidligere Bodin prestegård utenfor Bodø. De ble malt i sen rokokkostil av den prøyssiske dekorasjonsmaleren Gottfried Ezechiel.
Rommet består av Ezekiels dekorasjonselementer samlet av den norske kunstneren Henrik Backer i 1899. Maleriene prydet rektorens kontor i det som da var Nordland landbrukshøyskole.
== Referanser == | Ludvig Filip-rommet er et arrangement av veggmalerier fra midten av 1700-tallet i den tidligere Bodin prestegård utenfor Bodø. De ble malt i sen rokokkostil av den prøyssiske dekorasjonsmaleren Gottfried Ezechiel. | 193,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vertssamfunn | 2023-02-04 | Vertssamfunn | ['Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sosiologi', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Vertssamfunn (host society) er en generell populasjon (i utgangspunktet majoriteten) i et sosialt system. Begrepet brukes blant annet innafor sosiologi. Det kan eksistere flere vertssamfunn i en enkelt stat, og en snakker derfor om «samfunnet» som en helhet - ofte innenfor rammene av en stat. Når samfunn beveger seg fra homogenitet kan det oppstå subkulturer som opptrer i vertssamfunnet. Det blir ofte, men ikke alltid, først aktuelt å snakke om et vertssamfunn i en kontekst der det eksisterer subkulturer.Flyktninger og immigranter fra en nærstående kultur kan absorberes (assimileres) i et vertssamfunn. Der det er større kulturell avstand mellom gruppene er faren for konflikter mellom gruppene større, ifølge Grimnes. Det kan også oppstå konflikt mellom vertssamfunn og immigranter hvis det er en iboende konflikt om det territorielle festet i området.Samfunns gjensidige kulturelle innflytelse på hverandre blir omtalt som acculturation. Både EU og Norge stiller klare krav til hvordan det eksisterende vertssamfunn skal forholde seg til flyktningesamfunn (immigranter).Det diskuteres internasjonalt om større vertssamfunn skal gis kollektive rettigheter, eller om rettigheter kun er knyttet til individer i den større gruppen.
| Vertssamfunn (host society) er en generell populasjon (i utgangspunktet majoriteten) i et sosialt system. Begrepet brukes blant annet innafor sosiologi. Det kan eksistere flere vertssamfunn i en enkelt stat, og en snakker derfor om «samfunnet» som en helhet - ofte innenfor rammene av en stat. Når samfunn beveger seg fra homogenitet kan det oppstå subkulturer som opptrer i vertssamfunnet. Det blir ofte, men ikke alltid, først aktuelt å snakke om et vertssamfunn i en kontekst der det eksisterer subkulturer.Flyktninger og immigranter fra en nærstående kultur kan absorberes (assimileres) i et vertssamfunn. Der det er større kulturell avstand mellom gruppene er faren for konflikter mellom gruppene større, ifølge Grimnes. Det kan også oppstå konflikt mellom vertssamfunn og immigranter hvis det er en iboende konflikt om det territorielle festet i området.Samfunns gjensidige kulturelle innflytelse på hverandre blir omtalt som acculturation. Både EU og Norge stiller klare krav til hvordan det eksisterende vertssamfunn skal forholde seg til flyktningesamfunn (immigranter).Det diskuteres internasjonalt om større vertssamfunn skal gis kollektive rettigheter, eller om rettigheter kun er knyttet til individer i den større gruppen.
== Referanser == | Vertssamfunn (host society) er en generell populasjon (i utgangspunktet majoriteten) i et sosialt system. Begrepet brukes blant annet innafor sosiologi. | 193,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8_golfklubb | 2023-02-04 | Bodø golfklubb | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Golfbaner i Norge'] | Bodø Golfklubb er en 9-hulls golfklubb som ligger på Ilstad, ca. 2 mil fra Bodø sentrum.
Klubben er en av to golfklubber i Bodø sammen med Salten golfklubb. Bodø Golfklubb ble stiftet i januar 2005, samme år stod banen på Ilstad klar.
Selve banen var fra starten eid av Golf Management AS før Ilstad Drift AS overtok eierskapet av banen i 2010. Fra 26. januar 2012 overtok Bodø Golfklubb selv drift av banen.Per 31.12-12 hadde Bodø Golfklubb 325 medlemmer.
| Bodø Golfklubb er en 9-hulls golfklubb som ligger på Ilstad, ca. 2 mil fra Bodø sentrum.
Klubben er en av to golfklubber i Bodø sammen med Salten golfklubb. Bodø Golfklubb ble stiftet i januar 2005, samme år stod banen på Ilstad klar.
Selve banen var fra starten eid av Golf Management AS før Ilstad Drift AS overtok eierskapet av banen i 2010. Fra 26. januar 2012 overtok Bodø Golfklubb selv drift av banen.Per 31.12-12 hadde Bodø Golfklubb 325 medlemmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bodø Golfklubbs offisielle hjemmeside | Bodø Golfklubb er en 9-hulls golfklubb som ligger på Ilstad, ca. 2 mil fra Bodø sentrum. | 193,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rundbelgslekta | 2023-02-04 | Rundbelgslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Rundbelgslekta (Anthyllis) er ei slekt i erteblomstfamilien.
Slekta omfatter både busker og to- eller flerårige urter. Bladene er som regel finnete og blomstene sitter i tette hoder på enden av stilken. Den eneste arten som vokser i Norge er rundbelg. En annen art, møllerundbelg, er funnet som et tilfeldig ugras, men har ikke etablert seg i Norge.
| Rundbelgslekta (Anthyllis) er ei slekt i erteblomstfamilien.
Slekta omfatter både busker og to- eller flerårige urter. Bladene er som regel finnete og blomstene sitter i tette hoder på enden av stilken. Den eneste arten som vokser i Norge er rundbelg. En annen art, møllerundbelg, er funnet som et tilfeldig ugras, men har ikke etablert seg i Norge.
== Arter ==
Anthyllis aegaea
Anthyllis aurea
Anthyllis baltica
Anthyllis barba-jovis
Anthyllis coccinea
Anthyllis cornicina
Anthyllis cytisoides
Anthyllis hamosa
Anthyllis henoniana
Anthyllis hermanniae
Anthyllis hystrix
Anthyllis lagascana
Anthyllis lemanniana
møllerundbelg (A. lotoides)
Anthyllis montana
Anthyllis onobrychoides
Anthyllis polycephala
Anthyllis ramburii
Anthyllis rupestris
Anthyllis tejedensis
Anthyllis terniflora
Anthyllis variegata
rundbelg (A. vulneraria)
Anthyllis warnieri
== Kilder ==
ILDIS World Database of Legumes (2010). «Anthyllis». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 10. februar 2019.
Rundbelgslekta i Artsdatabanken. Besøkt 29. april 2016.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 106. ISBN 0-7136-7015-0.
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 116–117. ISBN 978-2-915606-74-4.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 98. ISBN 82-562-0490-7.
G.V.Degtjareva m.fl. (2012). «Phylogenetics of Anthyllis (Leguminosae: Papilionoideae: Loteae): partial incongruence between nuclear and plastid markers, a long branch problem and implications for morphological evolution». Molecular Phylogenetics and Evolution. 62 (2): 693–707. ISSN 1055-7903. PMID 22142737. doi:10.1016/j.ympev.2011.11.010.
== Eksterne lenker ==
(en) Rundbelgslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Rundbelgslekta i Encyclopedia of Life
(en) Rundbelgslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Rundbelgslekta hos Artsdatabanken
(sv) Rundbelgslekta hos Dyntaxa
(en) Rundbelgslekta hos ITIS
(en) Rundbelgslekta hos NCBI
(en) Rundbelgslekta hos The International Plant Names Index
(en) Rundbelgslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Anthyllis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthyllis – detaljert informasjon på Wikispecies | se egen seksjon | 193,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthyllis_barba-jovis | 2023-02-04 | Anthyllis barba-jovis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anthyllis barba-jovis er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 90 cm høy og har forvedede grener. Bladene består av 13–19 par smale, elliptiske småblader, som er sølvhårete på undersiden og grønne på oversiden. Blomstene er gule og sitter ti eller flere sammen i hoder på enden av stilkene. Belgen har ett frø. Arten vokser på steinete steder nær havet fra det østlige Spania til Hellas, Kreta og Nordvest-Afrika.
| Anthyllis barba-jovis er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 90 cm høy og har forvedede grener. Bladene består av 13–19 par smale, elliptiske småblader, som er sølvhårete på undersiden og grønne på oversiden. Blomstene er gule og sitter ti eller flere sammen i hoder på enden av stilkene. Belgen har ett frø. Arten vokser på steinete steder nær havet fra det østlige Spania til Hellas, Kreta og Nordvest-Afrika.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 106. ISBN 0-7136-7015-0.
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 117. ISBN 978-2-915606-74-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Anthyllis barba-jovis i Encyclopedia of Life
(en) Anthyllis barba-jovis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthyllis barba-jovis hos NCBI
(en) Anthyllis barba-jovis hos The International Plant Names Index
(en) Anthyllis barba-jovis hos Tropicos
(en) Kategori:Anthyllis barba-jovis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthyllis barba-jovis – detaljert informasjon på Wikispecies | Anthyllis barba-jovis er en busk i erteblomstfamilien. | 193,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthyllis_cytisoides | 2023-02-04 | Anthyllis cytisoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anthyllis cytisoides er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 60 cm høy og har en rund vekstform. Den skiller seg fra slektningen Anthyllis barba-jovis ved at blomstene sitter enkeltvis eller i rader og ved at de øverste bladene er tredelte. Arten vokser på steinete steder nær havet sør og øst i Spania, på Balearene og i Sør-Frankrike, Marokko og Algerie.
| Anthyllis cytisoides er en busk i erteblomstfamilien.
Den blir opptil 60 cm høy og har en rund vekstform. Den skiller seg fra slektningen Anthyllis barba-jovis ved at blomstene sitter enkeltvis eller i rader og ved at de øverste bladene er tredelte. Arten vokser på steinete steder nær havet sør og øst i Spania, på Balearene og i Sør-Frankrike, Marokko og Algerie.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 98. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 106. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Anthyllis cytisoides i Encyclopedia of Life
(en) Anthyllis cytisoides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthyllis cytisoides hos ITIS
(en) Anthyllis cytisoides hos NCBI
(en) Anthyllis cytisoides hos The International Plant Names Index
(en) Anthyllis cytisoides hos Tropicos
(en) Kategori:Anthyllis cytisoides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Anthyllis cytisoides – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthyllis cytisoides – detaljert informasjon på Wikispecies | Anthyllis cytisoides er en busk i erteblomstfamilien. | 193,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthyllis_tejedensis | 2023-02-04 | Anthyllis tejedensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anthyllis tejedensis er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir opptil 50 cm høy. Arten vokser på kalkgrunn, som regel i en høyde på 1000–1800 moh. Den er utbredt i fjellområder i Sør-Spania, Marokko og Algerie.
| Anthyllis tejedensis er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir opptil 50 cm høy. Arten vokser på kalkgrunn, som regel i en høyde på 1000–1800 moh. Den er utbredt i fjellområder i Sør-Spania, Marokko og Algerie.
== Litteratur ==
Flora Vascular – Anthyllis tejedensis Besøkt 16. oktober 2014.
«Anthyllis tejedensis». Flora iberica (PDF) (spansk). 7. Madrid: RJB/CSIC. s. 842–845.
== Eksterne lenker ==
(en) Anthyllis tejedensis i Encyclopedia of Life
(en) Anthyllis tejedensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthyllis tejedensis hos NCBI
(en) Anthyllis tejedensis hos The International Plant Names Index
(en) Anthyllis tejedensis hos Tropicos
(en) Kategori:Anthyllis tejedensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthyllis tejedensis – detaljert informasjon på Wikispecies | Anthyllis tejedensis er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir opptil 50 cm høy. | 193,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestnes | 2023-02-04 | Vestnes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestnes'] | Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i øst mot Rauma, i sør mot Fjord og i sør og vest mot Ålesund. Nord for Moldefjorden ligger Molde kommune. Tettstedet Vestnes har 2 471 innbyggere per 1. januar 2022.
| Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i øst mot Rauma, i sør mot Fjord og i sør og vest mot Ålesund. Nord for Moldefjorden ligger Molde kommune. Tettstedet Vestnes har 2 471 innbyggere per 1. januar 2022.
== Navn ==
Navnet kommer trolig av gården Vestnes' beliggenhet på den vestlige siden av Tresfjorden. Gjermundnes ligger på den østlige side rett overfor. Nikolaus på Vestnes omtales i Sverres saga. Nikolaus var en «stormann», kanskje en høvding, og han fulgte med kong Sverre i kamp mot baglerne.
== Geografi ==
Kommunen deles i tre av to fjorder: i øst går den sørgående Tresfjorden, med administrasjonssenteret Helland på vestsiden, bygda Sylte (oftest kalt Tresfjord) i sør, og bygdene Vikebukt, Gjermundnes og Daugstad på umiddelbar østside. Lenger vest har den sørgående Tomrefjorden bygda Øverås i øst, Tomrefjord i sør og Fiksdal og Gjelsten i vest. Siste bygd mot Haram er Rekdal. Denne geografien er vist i kommunevåpenet «I raudt to gullspissar mot venstre». Midtspissen er Vestnes, og de to gullspissene mot venstre er Tresfjorden og Tomrefjorden. Tidligere var Tresfjord egen kommune. Kommunenavnet kommer av gården som lå på det vestre nes av Tresfjorden.
Bostedene er omkranset av Vestnesfjellene som i sør fortsettes av Sunnmørsalpene, deriblant Lauparen og Sandfjellet på hhv. 1434 og 1470 moh. Utstrakt nett med turstier og rustikke sætrer. I sør er Ørskogfjellet populært utfartsted for friluftsliv.
=== Klima ===
Vestnes har temperert klima. Beliggenheten i vestavindsbeltet, Golfstrømmen og nærheten til havet gir milde vintre, med en normal middeltemperatur rundt 1 °C i kaldeste måned på stedene nærmest sjøen. Indre og høyereliggende strøk har kaldere vintre. Om sommeren er august varmeste måned, med ca. 14 °C.
Nedbørmengden ligger på mellom 1200 og 1500 mm pr år. Nedbøren faller hele året, mest i september-desember.
Et litt spesielt fenomen, som Vestnes deler med mye av Møre og Romsdal, er tidvis svært høye vintertemperaturer på grunn av sørøstlige fønvinder. Middeltemperaturen 2. januar 2020 ved Tresfjordbrua var således +12,3 °C.
== Befolkning ==
Tresfjord og Vestnes ble slått sammen til én kommune fra 1. januar 1964, befolkningstallene for 1865 til 1964 er summert.
== Næringsliv ==
Arbeidslivet domineres av jordbruk, en del maritim industri, båtbyggeri, turisme og omsorg. I Tomrefjord ligger skipsverftene VARD Langsten og Solstrand Verft. Aas Mekaniske Verksted og Vestnes Fjordhotell ligger på Helland. På Helland finner en Båtbyggermonumentet (1992, Ola Stavseng) som viser båtbyggeren Lars Hammeraas. Skorgenes industriområde ligger ved Tresfjorden, bl.a. med Møre og Romsdal Kornsilo, Straumen Bil og Kraftmontasje. I dag er båtbyggeriet Salthammer AS i drift i Remmemsvik.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Skoler ==
Vestnes kommune har fire kommunale skoler og én privat barneskole. Helland skule ligger i kommunesentrumet Vestnes, og er en 1–10 skole med 380 elever. Også Tomrefjord skule er 1–10 en skole, mens Fiksdal skule og Tresfjord skule kun har barnetrinnet. Vike Montessoriskule (på Vikebukt) er basert på montessoripedagogikk, og ble stiftet i 2003 etter at den kommunale skolen ble nedlagt.
== Kirker i Vestnes ==
Vestnes kirke er fra 1872, beliggende i Helland sentrum på tuftene av en tidligere kirke. På Vike finner en Vike kirke. Tresfjord kirke (1828) er åttekantet med gammel altertavle. Fiksdal kirke (1866) er den fjerde i kommunen. 78,7 % av befolkningen i Vestnes er medlemmer av Den norske Kirke. Det er den nest laveste andelen blant kommunene i Møre og Romsdal etter Ulstein med 78,6 %.
== Kommunikasjoner ==
Bygdeveg fra Gjermundnes til Tresfjord ble bygd i perioden 1828 til 1835.
Gamlebrua gjennom Helland er fra 1844, erstattet med Straumsbrua i 1955 og Vestnesbrua i 1998. Turister gikk ofte ruta over Ørskogfjellet, men kunne fra 1908 benytte landets andre bilrute Ørskog-Vestnes (Elling Larsson, 1908).
I dag går Europavei 39 og Europavei 136 gjennom kommunen. E39 går fra Ørskogfjellet i sør til ferjeleiet mot Molde på Furneset, mens E136 går østover mot Åndalsnes. Fra Vestnes går riksvei 661 vestover langs sørsida av Romsdalsfjorden. Fra Sylte går Fv65 opp Kjersemdalen og over Vaksvikfjellet til Sunnmøre.
== Kjente vestnesinger ==
Mali Furunes, (1888–1968), skuespiller og danser, innsamler av draktskikker (bunader) i Romsdal
Jakob Kjersem (1925–2009), olympisk løper
Terje Rypdal (1947–), komponist og gitarist
Lodve Solholm (1949–), stortingsrepresentant (FrP) 1989–2009, fylkesmann i Møre og Romsdal 2009–2018
Eli Sollied Øveraas (1949–2020), stortingsrepresentant (Sp)1993–1997 og 2001–2009
Unni Straume (1955–), filmregissør og filmprodusent fra Fiksdal
Bjørn Rune Gjelsten (1956–), investor, forretningsmann
Kjetil Rekdal (1968–), fotballspiller og fotballtrener
Ronny Wilhelm (1975–) skuespiller og medlem av Great Garlic Girls
Bernt Hulsker (1977–), fotballspiller
Bjørn Tomren (1981–), sanger
Knut Marius Djupvik (1988–), artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vestnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vestnes i Store norske leksikon
(no) Historiske arkiv etter Vestnes kommune og Tresfjord kommune på Arkivportalen | | bildeliste = | 193,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8_Golfpark | 2023-02-04 | Bodø Golfpark | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golfbaner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Nordland', 'Kategori:Sport i Bodø'] | Bodø Golfpark er en 18-hulls golfbane lokalisert ved Myklebostad, Bodø. Klubben ble grunnlagt i 1992.
Bodø Golfpark er en av to golfklubber i Bodø, den andre er Bodø golfklubb. Disse har en avstand på ca. 30 minutters kjøring mellom seg.
| Bodø Golfpark er en 18-hulls golfbane lokalisert ved Myklebostad, Bodø. Klubben ble grunnlagt i 1992.
Bodø Golfpark er en av to golfklubber i Bodø, den andre er Bodø golfklubb. Disse har en avstand på ca. 30 minutters kjøring mellom seg.
== Historie ==
Bakgrunnen for at Bodø Golfpark ble stiftet var den langvarige interessen til en rekke golfentusiaster. Klubben hadde originalt tilhørighet i Saltstraumen, men fant etterhvert sin tilhørighet på Myklebostad. Golfbanen har vært i kontinuerlig endring siden den tid, og takket være en kombinasjon av frivillige, banekonsulenter og ivrige ble banen offisielt åpnet et bar år senere. Banen hadde originalt ni hull, men ble i 2011 offisielt åpnet som den fullverdige banen det er den dag i dag.
== Om banen ==
Banen er en kombinert links- og skogsbane. På de første ni hullene spiller man fra klubbhuset, og ned mot havet. Her kan se både Lofoten, Landegode, havørner og mer. På det ikoniske hull fire kan man også se en vikinggrav, som også forteller litt om forhistorien til grunnen man spiller på. De ni første hullene er par 33.
Etter man runder hull ni passerer man klubbhuset før man tar fatt på de siste ni hullene. Her spiller man en sløyfe med lengre hull midt i skogen før man på hull 18 kan skimte klubbhuset i det fjerne. De ni siste hullene er par 36.
== Kilder ==
https://bodogolfpark.com/historie/
== Eksterne lenker ==
Salten Golfklubb/Bodø Golfparks hjemmeside | Bodø Golfpark er en 18-hulls golfbane lokalisert ved Myklebostad, Bodø. Klubben ble grunnlagt i 1992. | 193,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Cassel | 2023-02-04 | Ernest Cassel | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bankierer', 'Kategori:Britisk adel', 'Kategori:Britiske forretningsfolk', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Köln', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske bankierer', 'Kategori:Tyske forretningsfolk'] | Ernest Joseph Cassel (opprinnelig fornavn Ernst, født 3. mars 1852 i Köln, død 21. september 1921 i London) var en tysk-britisk forretningsmann. Han bodde fra 18 års alder i London der han virket som bankmann og også ble adlet. Han var også svært aktiv som forretningsmann i store deler av verden.
| Ernest Joseph Cassel (opprinnelig fornavn Ernst, født 3. mars 1852 i Köln, død 21. september 1921 i London) var en tysk-britisk forretningsmann. Han bodde fra 18 års alder i London der han virket som bankmann og også ble adlet. Han var også svært aktiv som forretningsmann i store deler av verden.
== Liv og virke ==
Cassel, som var av ashkenazi-jødisk bakgrunn, ble født i Köln. Hans far Jacob Cassel eide en liten bank, men Ernest ankom pengelens i Liverpool i England i 1869. Det tok han arbeid i en kornhandlerfirma. Med en veldig kapasitet for hardt arbeid og et naturlig forretningstalent havnet Cassel raskt i Paris der han arbeidet for en bank. Den fransk-tyske krig tvang ham til å flytte over til en bank i London siden han var født i Preussen.
I London begynte han i et bankierfirma og fra 1884 bedrev han egen bankiervirksomhet. Blant Cassels mange vellykkede finansoperasjoner kan nevnes at han reorganiserte Uruguays finanser, emitterte tre meksikanske lån og ett kinesisk, finansierte anlegget av demningsbygginger for Nilens regulering og i samband med dette grunnla National Bank of Egypt, og var sterkt interessert av Central London Railway.
Cassel grunnla dessuten State bank i Marokko og National bank i Tyrkia.
Cassel var en av kong Edward VIIs nærmeste venner og ble i 1902 medlem av Privy council.
Han var en av de mest velhavende menn i sin samtid, og ble også god venn med statsminister Herbert Asquith og Winston Churchill. I 1878 giftet han seg med Annette Mary Maud Maxwell i Westminster. Deres eneste barn, Amalia Mary Maud Cassel (1879–1911), giftet seg med Wilfrid Ashley, 1. Baron Mount Temple.
Cassell konverterte til katolisismen ansporet av sin hustru. Ved edsavleggelsen til medlemskap i Privy Council valgte å bruke den katolske bibel.En stor del av sin formue tjente han på svenske kapitalinvesteringer. Han hadde emittert en del lån for byggingen av de svenske statsbanene, og fikk i den forbindelsen en forståelse av grängesbergsgruvenes betydning. Disse, som var mindre lønnsomme i utgangspunktet, ble etter at Cassel innførte Thomas-Gilchrist-prosessen for malmforedlingen, svært verdifulle. I 1896 deltok Cassel i opprettelsen av Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösunds Järnvägar, TGOJ.
Under første verdenskrig ble han, sannsynligvis på grunn av sin tyske bakgrunn, mistenkt for spionasje, en mistanke som viste seg ubegrunnet.
Cassel donerte nær 40 millioner kroner i velgjørende formål, deriblant penger til et fond som blant annet skulle oppmuntre Grängesbergs gruvearbeidere til å lese, gå på konserter og på annet vis bidra til utdannelse, og arbeiderne ved Malmberget og Kiruna malmfelt fikk over ½ million kroner. Deler av disse penger ble brukt til å bygge opp Cassels donation.
Da han døde i 1921 etterlot han seg en formue på mer enn 120 millioner kroner.
== Cassel som kunstsamler ==
Cassel regnes blant de betydeligste kunstsamlere i den edvardianske epoken. Hans samling i Londons Park Lane omfattet, ved siden av malerier av van Dyck og Reynolds, især det såkalte Cassel Silver. Det dreier seg om et bestikksett, fra tidlig engelsk sølvsmedkunst, med enkeltdeler laget mellom 1496 og 1799. Nevnes kan for eksempel sjokoladekopper og en forgylt og forsølvet vannkanne. Ettersom ingen engelske museer hadde økonomisk kraft til å erverve alle delene av Cassel-sølvet, dannet åtte museer et interessekonsortium som kjøpte det og fordelte gjenstandene mellom seg.
== Litteratur ==
Ulrich Halder: Villa Cassel : ihr Erbauer, ihre Gäste, ihre Wandlungen. Schweizerischer Bund für Naturschutz (SBN), 1988 ISBN 3-85587-004-7
Lexikon des Judentums, Bertelsmann-Lexikon-Verlag, Gütersloh 1971, ISBN 3-570-05964-2, sp. 140
Svensk uppslagsbok. Lund 1930
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernest Cassel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ernest Cassel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi Ernest Cassel (en)
Ernest Cassels aktiviteter i Egypten (en)
Cassels donation
Ekomuseum Bergslagen med Cassels Donation
Villa Cassel Riederalp, Sveits (med biografi) | thumb|Ernest Cassell i [[Vanity Fair, 1899]] | 193,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthyllis_montana | 2023-02-04 | Anthyllis montana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Erteblomstfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753'] | Anthyllis montana er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir 10–30 cm høy og har rosa eller purpur blomster. Arten vokser på kalkgrunn i en høyde på 400–2100 moh. i Pyreneene, Alpene, Appenninene, Jurafjellene, Balkan, Tyrkia og Algerie.
| Anthyllis montana er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir 10–30 cm høy og har rosa eller purpur blomster. Arten vokser på kalkgrunn i en høyde på 400–2100 moh. i Pyreneene, Alpene, Appenninene, Jurafjellene, Balkan, Tyrkia og Algerie.
== Litteratur ==
L. Carles og L. Thébault (2010). Guide de la flore des Alpes-Maritimes: du Mercantour à la Méditerranée. Gilleta•nice-matin. s. 116. ISBN 978-2-915606-74-4.
ILDIS World Database of Legumes (2010). «Anthyllis montana». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 10. februar 2019.
M. Kropf, J.W. Kadereit og H.P. Comes (2002). «Late Quaternary distributional stasis in the submediterranean mountain plant Anthyllis montana L. (Fabaceae) inferred from ITS sequences and amplified fragment length polymorphism markers». Mol. Ecol. 11 (3): 447–463. ISSN 1365-294X. doi:10.1046/j.1365-294X.2002.01446.x.
== Eksterne lenker ==
(en) Anthyllis montana i Encyclopedia of Life
(en) Anthyllis montana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthyllis montana hos NCBI
(en) Anthyllis montana hos The International Plant Names Index
(en) Anthyllis montana hos Tropicos
(en) Kategori:Anthyllis montana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Anthyllis montana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthyllis montana – detaljert informasjon på Wikispecies | Anthyllis montana er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den blir 10–30 cm høy og har rosa eller purpur blomster. | 193,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Stoud | 2023-02-04 | Otto Stoud | ['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1731', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1677', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Personer fra Odense'] | Otto Stoud (født 28. juli 1677 i Odense, død 1731 i København) var en dansk-norsk prest og sogneprest i Kviteseid fra 1716 til sin død i 1731.
Stoud var i motsetning til sine to umiddelbare forgjengere Hans Paus og dennes svigerfar Amund Morland en upopulær prest som etterhvert kom på kant med almuen i store deler av prestegjeldet, og som ble saksøkt av almuen. Han døde før saken kom opp for retten. Mens forgjengerne begge var oppvokst i Øvre Telemark og kjente kulturen godt var Otto Stoud bymann fra Danmark.
I Frederik IV's sidste ti Regeringsaar (1720–1730) heter det:
eller man kan møde nærgaaende Beskyldninger imot Præster som f. Ex. imod en Pastor Otto Stoud i Hvidesøe Sogn, der ifølge Bøndernes Fremstilling havde været en Mester i at prelle dem for Penge og endog havde brugt at udelukke dem fra Sakramentet eller at lade dem staa aabenbart Skrifte, ja truet dem med Kirkens Ban naar de stode tilbake med en ubetydelig Afgift eller med en Arbeijdsdag.Hans farsslekt var norsk og han var sønn av biskop i Christianssand Ludvig Stoud samt oldebarn av borgermester i Bergen Rasmus Stoud. Hans mor var Maren May, som var datter av sogneprest i Holbæk i Danmark Søren Nielsen May samt kusine til statsmannen Peder Griffenfeld. Otto Stoud var dessuten fetter til Cathrine Medea May Paus f. Arentsen, gift med forgjengerens sønn, sorenskriver i Øvre Telemark Peder Paus.
Han var gift med Ingeborg Beermand (1681–1753), og var far til far til prestene (på St. Croix og Møen i Danmark) Hans Jacob Stoud og Ludvig Stoud d.y.
| Otto Stoud (født 28. juli 1677 i Odense, død 1731 i København) var en dansk-norsk prest og sogneprest i Kviteseid fra 1716 til sin død i 1731.
Stoud var i motsetning til sine to umiddelbare forgjengere Hans Paus og dennes svigerfar Amund Morland en upopulær prest som etterhvert kom på kant med almuen i store deler av prestegjeldet, og som ble saksøkt av almuen. Han døde før saken kom opp for retten. Mens forgjengerne begge var oppvokst i Øvre Telemark og kjente kulturen godt var Otto Stoud bymann fra Danmark.
I Frederik IV's sidste ti Regeringsaar (1720–1730) heter det:
eller man kan møde nærgaaende Beskyldninger imot Præster som f. Ex. imod en Pastor Otto Stoud i Hvidesøe Sogn, der ifølge Bøndernes Fremstilling havde været en Mester i at prelle dem for Penge og endog havde brugt at udelukke dem fra Sakramentet eller at lade dem staa aabenbart Skrifte, ja truet dem med Kirkens Ban naar de stode tilbake med en ubetydelig Afgift eller med en Arbeijdsdag.Hans farsslekt var norsk og han var sønn av biskop i Christianssand Ludvig Stoud samt oldebarn av borgermester i Bergen Rasmus Stoud. Hans mor var Maren May, som var datter av sogneprest i Holbæk i Danmark Søren Nielsen May samt kusine til statsmannen Peder Griffenfeld. Otto Stoud var dessuten fetter til Cathrine Medea May Paus f. Arentsen, gift med forgjengerens sønn, sorenskriver i Øvre Telemark Peder Paus.
Han var gift med Ingeborg Beermand (1681–1753), og var far til far til prestene (på St. Croix og Møen i Danmark) Hans Jacob Stoud og Ludvig Stoud d.y.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Quisling, J.L. Til Øvre Telemarkens historie. Spredte bidrag fra det 18de og 19de aarhundrede.
Frederik IV's sidste ti Regeringsaar (1720-1730) | Otto Stoud (født 28. juli 1677 i Odense, død 1731 i København) var en dansk-norsk prest og sogneprest i Kviteseid fra 1716 til sin død i 1731. | 193,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lisa_Marie_Presley | 2023-02-04 | Lisa Marie Presley | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2023', 'Kategori:Elvis Presley', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Michael Jackson', 'Kategori:Nylig avdøde', 'Kategori:Personer fra Beverly Hills', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Scientologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lisa Marie Presley (1968–2023) var en amerikansk sangerinne og låtskriver. Hun var det eneste fellesbarnet til sanger og skuespiller Elvis Presley og skuespiller Priscilla Presley, i tillegg til enearving til farens eiendeler og inntekter. Presley var gift fire ganger; med musiker Danny Keough, sanger Michael Jackson, skuespiller Nicolas Cage og musikkprodusenten Michael Lockwood.
| Lisa Marie Presley (1968–2023) var en amerikansk sangerinne og låtskriver. Hun var det eneste fellesbarnet til sanger og skuespiller Elvis Presley og skuespiller Priscilla Presley, i tillegg til enearving til farens eiendeler og inntekter. Presley var gift fire ganger; med musiker Danny Keough, sanger Michael Jackson, skuespiller Nicolas Cage og musikkprodusenten Michael Lockwood.
== Liv og virke ==
=== Oppvekst ===
Hun ble født i Memphis i Tennessee nøyaktig ni måneder etter foreldrenes bryllup. Frem til 1972 bodde hun på Graceland. Foreldrene ble separert da hun var fire år og skilt da hun var fem og et halvt. Frem til 1977 vekslet Lisa på å bo hos mora i Beverly Hills og faren på Graceland. Da hun var ni og et halvt år gammel døde Elvis. Hun var hans eneste barn.
Lisa hadde en halvbror, Navarone Garibaldi (født 1. mars 1987). Hans far, Marco Garibaldi, og Priscilla avsluttet i 2006 sitt 22 år lange forhold.
=== Karriere, karitativt virke ===
Presley hadde en karriere i musikkbransjen og ga ut tre album: To Whom It May Concern i 2003, Now What i 2005 og Storm & Grace i 2012. Hennes debutalbum mottok gullsertifisering hos Recording Industry Association of America. Presley ga også ut singler, inkludert duetter med faren ved å bruke låter han hadde gitt ut før han døde.
Elvis Presley Charitable Foundation (EPCF) ble opprettet av Graceland/Elvis Presley Enterprises, Inc. i 1984 for å videreføre Elvis' eget karitative engasjement. Lisa Marie Presley for forkvinne for EPCF. I 2001 åpnet Presley Place for sine førtste beboere – her gis hjemløse familier inntil ett års husleiefri bolig, barnepass, og karriere- og finansrådgivning, familierådgivning og andre redskaper for å bryte ut av fattigdomsfellen og gjenvinne selvtilitt og uavhengighet. EPCF finansierte også Elvis Presley Music Room,for de yngre på Presley Place, og det ble også etablert et Elvis Presley Endowed Scholarship Fund knyttet opp mot University of Memphis.Presley ble med i Oprah Winfreys Angel Network og var involvert i bistanden etter Hurricane Katrina-katastrofen som rammet New Orleans-området. I 2011 engasjerte hun seg i Dream Factory, en karitativt organisasjon basert i Hainault i London.
=== Ekteskap og barn ===
Lisa giftet seg med Danny Keough 3. oktober 1988. De fikk to barn sammen: Danielle Riley (født 29. mai 1989) og Benjamin Storm (født 21. oktober 1992, død 12. juli 2020). Ekteskapet ble avsluttet 6. mai 1994.
26. mai 1994 giftet Lisa seg med Michael Jackson. De ble skilt 18. januar 1996.
Lisa ble i februar 2000 forlovet med musikeren John Oszajca, men brøt forlovelsen i april 2001, etter å ha møtt Nicolas Cage. De inngikk ekteskap 10. august 2002 og ble skilt 16. mai 2004.Lisa giftet seg for fjerde gang 22. januar 2006, med sin gitarist og musikkprodusent Michael Lockwood. Bryllupet fant sted i Japan. I mars 2008 annonserte Lisa at hun var gravid med tvillinger. Ektemannen hadde ingen barn fra før. 7. oktober 2008 fødte hun ved keisersnitt toeggede tvillingjenter, Harper og Finley Lockwood. I 2010 flyttet familien til "Coe's Hall" i Rotherfield i East Sussex i England. Lisa søkte om skilsmisse i juni 2016. Skilsmissen ble gjennomført i 2021.
== Musikkutgivelser ==
=== Studioalbum ===
2003 To Whom It May Concern (US #5)
2005 Now What (US #9)
2012 Storm & Grace (US #45)
=== Singler ===
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Taraborrelli, J. Randy (2004). The Magic and the Madness. Terra Alta, WV: Headline. ISBN 0-330-42005-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Lisa Marie Presley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lisa Marie Presley – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lisa Marie Presley på Internet Movie Database
(en) Lisa Marie Presley hos Rotten Tomatoes
(en) Lisa Marie Presley hos The Movie Database
(en) Lisa Marie Presley på Discogs
(en) Lisa Marie Presley på MusicBrainz
(en) Lisa Marie Presley på Songkick
(en) Lisa Marie Presley på Last.fm
(en) Lisa Marie Presley på Genius — sangtekster
(en) Lisa Marie Presley på AllMusic
(en) Lisa Marie Presley på Twitter
(en) Lisa Marie Presley på Facebook
Lisa Marie Presley på Instagram
(en) Lisa Marie Presley på YouTube
(en) Lisa Marie Presley på Myspace | lenke | 193,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veivals | 2023-02-04 | Veivals | ['Kategori:Anleggsmaskiner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Veier'] | Veivals er en anleggsmaskin som blir brukt for å komprimere veibanen både før og etter at det blir lagt asfalt. Noen veivalser har en brei rull som dekker hele bredden, andre har en brei valse foran og to smalere valser istedenfor bakhjul. Valsene vibrerer for å gjøre pakkinga mer effektiv.
| Veivals er en anleggsmaskin som blir brukt for å komprimere veibanen både før og etter at det blir lagt asfalt. Noen veivalser har en brei rull som dekker hele bredden, andre har en brei valse foran og to smalere valser istedenfor bakhjul. Valsene vibrerer for å gjøre pakkinga mer effektiv.
== Veibyggingsmaskin ==
Veivalser består av en eller flere tromler eller gummihjul med passende belastning og eventuelt vibrasjoner for kompaktering (sammenpakking) av jord-, stein- og veibyggingsmaterialer. Kompakteringa blir utført ved at valsen blir kjørt eller slept fram og tilbake over materialet som legges ut i lag. God kompaktering er nødvendig for å oppnå god bæreevne og en jevn kjørebane.
== Dampveivals ==
Dampveivals er en ekstra tung valse som blir drevet av en dampmaskin og som tidligere ble brukt for å bygge veier.Ordet «dampveivals» kan brukes i overført betydning som uttrykk for noe som har nok kraft eller tyngde og autoritet til å «valse» ned all motstand.
== Se også ==
Veiarbeid, veiteknikk
Asfaltlegging
Anleggsmaskin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Road rollers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|En veivals, komprimeringsmaskin ved veibygging, av merket [[Bomag (Bopparder Maschinenbaugesellschaft) BW 213 D.]] | 193,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hussain_Afeef | 2023-02-04 | Hussain Afeef | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Maldivene'] | Hussain Afeef (født 1951) er en norsk hotellmann fra Maldivene, en gründer som på 1970-tallet startet turistindustrien på Maldivene der han eier flere hotell og flyselskap.
| Hussain Afeef (født 1951) er en norsk hotellmann fra Maldivene, en gründer som på 1970-tallet startet turistindustrien på Maldivene der han eier flere hotell og flyselskap.
=== Oppvekst og turisme på hjemøya ===
Etter internatskolegang på Sri Lanka returnerte han og var blant annet på Maldivenes herrelandslag i fotball. I 1971 startet han med enkle hytter, blant annet sammen med Ahmed Naseem (senere utenriksminister), agronomen Mohamed Umar Maniku samt italieneren George Corbin. De første gjestene var tjueto italienske turister som ankom tre hytter i Malé den 16. februar i 1972. Den neste øyen de utviklet var Vihamanafushi med konseptet Kurumba Village (kokosnøttbyen), den åpnet i oktober 1972 med Afeef som daglig leder.
=== Hoteller og søppel ===
Etter ti år hadde Maldivene over førti turistifiserte men statseide øyer, og med Ahmed Salem etablerte han firmaet Crown Company og førte opp to hoteller i 1982. Med delfinansiering fra Utenriksdepartementet og Direktoratet for utviklingssamarbeid fikk han satt i gang en sårt tiltrengt søppelforbrenning med skipsovner fra Tvedestrand.
=== Øyas rikeste og presidentens konsulent ===
I 2005 åpnet de en av verdens få restauranter under vann, tilknyttet Conrad Hotell. Det ble i 2008 skrevet at han leder hotell-sammenslutningen Crown & Champa (etablert 2000), samt syv turistanlegg, at han var blant øyas rikeste, og at han fra 2002 til 2004 var økonomisk rådgiver for øyas president Maumoon Abdul Gayoom (født 1937), halvbror av Abdulla Yameen som ble president i 2013. I 2013 fremgår det i en omtale at han er nestsjef i Maldives Association of Tourism Industry og også eier to hotell på Seychellene.
=== Luftfart ===
I 1998 hadde han kjøpt helikopterselskapet Hummingbird (etablert 1988) sammen med den svenske investor Lars Petré og Mohammed Moosa, og med Lars Nielsen i spissen gitt det navnet Trans Maldivian Airways (TMA). De besitter et tyvetall Twin Otter sjøfly og egen terminal på Ibrahim Nasir International Airport. I 2013 ble en større eierandel kjøpt av Blackstone som også kjøpte Maldivian Air Taxi (etablert av samme Lars Nielsen i 1992), som er det andre sjøflyselskapet på øyene. Afeef er også tungt inne i Kasa Holdings Private Ltd, som ved juletider 2012 ervervet seg 30 prosent av Addu International Airport Company (AIA) på Maldivenes sydligste øy, Gan.
=== Annet ===
Afeef har siden slutten av 1990-tallet vært involvert i hytteprosjektet Lyngørporten ved Lyngør og hyttebyen Gjeving ved Tvedestrand. I 2013 var hans inntekt på 34 millioner (og formue på 331 millioner) nok til en 35. plass blant Norges rikeste. I 2014 var 33 millioner nok til en 33. plass.Hans datter, Aishath Afeef, var tidligere programleder for Topp 20 VG-lista og musikkprodusent i P3.
== Referanser == | Hussain Afeef (født 1951) er en norsk hotellmann fra Maldivene, en gründer som på 1970-tallet startet turistindustrien på Maldivene der han eier flere hotell og flyselskap.Live Fedog Thorsen, Korallgreven i Dagens Næringsliv den 12. | 193,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sports%C3%A5ret_2009 | 2023-02-04 | Sportsåret 2009 | ['Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i 2009', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Sportsår'] | Sportsåret 2009 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2009.
| Sportsåret 2009 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2009.
== Prisvinnere ==
Oscarstatuetten: Shani Davis
Ved Idrettsgallaen 2009: Årets navn Norges kvinnelandslag i håndball
Aftenpostens gullmedalje: Petter Northug
Sportsjournalistenes statuett: Petter Northug
Svenska Dagbladets gullmedalje: Helena Jonsson
Jerringprisen: Helena Jonsson
== Første kvartal ==
== Andre kvartal ==
== Tredje kvartal ==
== Fjerde kvartal ==
== Dødsfall ==
=== Januar ===
=== Februar ===
=== Mars ===
=== April ===
13. – Björn Borg, svensk svømmer (89)
=== Mai ===
=== Juni ===
=== Juli ===
=== August ===
=== September ===
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Referanser == | Sportsåret 2009 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2009. | 193,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sports%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Sportsåret 2008 | ['Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i 2008', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Sportsår'] | Sportsåret 2008 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2008.
| Sportsåret 2008 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2008.
== Prisvinnere ==
Oscarstatuetten:
Ved Idrettsgallaen 2008 (kun høydepunkt, helst ett eller to)
Holmenkollmedaljen:
Fearnleys olympiske ærespris:
Aftenpostens gullmedalje:
Sportsjournalistenes statuett:
Svenska Dagbladets gullmedalje:
Jerringprisen:
== Første kvartal ==
== Andre kvartal ==
== Tredje kvartal ==
== Fjerde kvartal ==
== Dødsfall ==
=== Januar ===
=== Februar ===
=== Mars ===
=== April ===
=== Mai ===
=== Juni ===
=== Juli ===
=== August ===
=== September ===
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Referanser == | Sportsåret 2008 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2008. | 193,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sports%C3%A5ret_2007 | 2023-02-04 | Sportsåret 2007 | ['Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Sport i 2007', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering', 'Kategori:Sportsår'] | Sportsåret 2007 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2007.
| Sportsåret 2007 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2007.
== Prisvinnere ==
Oscarstatuetten:
Ved Idrettsgallaen 2007 (kun høydepunkt, helst ett eller to)
Holmenkollmedaljen:
Fearnleys olympiske ærespris:
Aftenpostens gullmedalje:
Sportsjournalistenes statuett:
Svenska Dagbladets gullmedalje:
Jerringprisen:
== Første kvartal ==
== Andre kvartal ==
== Tredje kvartal ==
== Fjerde kvartal ==
== Dødsfall ==
=== Januar ===
=== Februar ===
=== Mars ===
=== April ===
=== Mai ===
=== Juni ===
=== Juli ===
=== August ===
=== September ===
=== Oktober ===
=== November ===
=== Desember ===
== Referanser == | Sportsåret 2007 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2007. | 193,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trehusbyen_Stavanger | 2023-02-04 | Trehusbyen Stavanger | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Stavanger', 'Kategori:Kulturminner i Stavanger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Trehusbyen Stavanger er et sammenhengende vernet kulturmiljø i sentrale strøk av Stavanger, og hevdes av regionale kulturvernmyndigheter å være den største trehusbyen i Europa. Området setter naturlig nok sitt preg på byen Stavanger og gir den egenart.
| Trehusbyen Stavanger er et sammenhengende vernet kulturmiljø i sentrale strøk av Stavanger, og hevdes av regionale kulturvernmyndigheter å være den største trehusbyen i Europa. Området setter naturlig nok sitt preg på byen Stavanger og gir den egenart.
== Hus i mange stilarter ==
Trehusbyen omfatter bebyggelse fra omkring 1850 og frem til i dag. Det vil si at bebyggelsen omfatter mange stilarter og representerer periodene klassisisme, sveitserstil, jugend, nyklassisisme og funksjonalisme. Utbyggingsområdene rundt byen ligger som årringer ut over i landskapet rundt. Stilartene har fulgt på hverandre, men nyere stilelementer finnes likevel i områder med tidligere stilarter. Dette som følge av at byen alltid lever og utvikler seg, og gir bebyggelsen et variert utseende.
== Kommunalt vedtatt vern ==
Den største delen av bebyggelsen eies av private, det skal bo omkring 30.000 mennesker innenfor området. Nærheten til sentrum er en avgjort kvalitet ved trehusbyen. I kommuneplanens arealdel 1994 – 2005 er det gitt bestemmelser om Trehusbyen som skal sikre og videreutvikle kvalitetene ved den. Virkemidlene er reguleringsplaner, gunstig Husbankfinansiering, soneparkeringsordninger, ulike trafikksikringstiltak og vern av kulturhistorisk verdifull bebyggelse.
Kommunen har gitt ut en veileder om stilarter og utbedring av eldre hus for Trehusbyen Stavanger.
== Punkt for punkt ==
Selvgrodd treby før storbrann i 1860. Tilsvarer i areal omtrentlig dagens sentrum.
Regulert trehusutbygging etter dette – gatestruktur skulle hindre brannsmitte. Enhetlig byggestil finnes i større arealer. Denne bebyggelsen, som for en stor del er bevart fram til i dag; er tidsbilde av Stavanger på 1860-tallet.
Stagnasjon fra seilskipsindustriens sammenbrudd på 1880-tallet. Ny giv 1890: Industriutbygging og ny trebyvekst som følge av velstanden som kom.
Mens Stavangers borgere gjennom 1800-tallet for en stor del nøyde seg med å bygge om husene, ble 1890-tallet preget av vekst større en noen av de tidligere vekstperiodene på grunn av hermetikkproduksjonen. I kulturminneplanen (vedtatt i Stavanger kommunes bystyre 29. mai 1995) trekkes blant annet områdene Storhaug, Våland, Eiganes og Kampen fram som flotte eksempler.
== Se også ==
Gamle Stavanger
Kulturlandskap
== Eksterne lenker ==
«Stavanger/Trehusbyen». Riksantikvaren. Besøkt 3. november 2014.
«Visste du at Stavanger har Europas største samling av trehus?». Stavanger kommune, Byantikvaren. 20. juni 2014. Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 3. november 2014.
== Litteratur ==
Hans Eyvind Næss: Miljøbevaring i Stavanger. 1975- ISBN 82-532-0203-2 | Trehusbyen Stavanger er et sammenhengende vernet kulturmiljø i sentrale strøk av Stavanger, og hevdes av regionale kulturvernmyndigheter å være den største trehusbyen i Europa. Området setter naturlig nok sitt preg på byen Stavanger og gir den egenart. | 193,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agamopus | 2023-02-04 | Agamopus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1887', 'Kategori:Møkkskarabider'] | Agamopus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Agamopus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, blankt rødbrune til brunsvarte skarabider. Kroppsformen er hvelvet og avlangt oval. Hodet er bredt skovlformet. Dekkvingene har markerte punktstriper.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Agamopus Bates, 1887
Agamopus castaneus Balthasar, 1938
Agamopus convexus Balthasar, 1965
Agamopus lampros Bates, 1887
Agamopus unguicularis (von Harold, 1883)
Agamopus viridis Boucomont, 1928
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Agamopus i Encyclopedia of Life
(en) Agamopus i Global Biodiversity Information Facility
Agamopus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anisocanthon | 2023-02-04 | Anisocanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1956', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Anisocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Anisocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, mørkfargede skarabider. Oversiden er dekket av grå- eller brunlig bestøvning og ganske matt.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Anisocanthon Martinez & Pereira, 1956
Anisocanthon pygmaeus (Gillet, 1911)
Anisocanthon sericinus (von Harold, 1868)
Anisocanthon strandi (Balthasar, 1939)
Anisocanthon villosus (von Harold, 1868)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Anisocanthon i Encyclopedia of Life
(en) Anisocanthon i Global Biodiversity Information Facility
Anisocanthon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallvardsmesse | 2023-02-04 | Hallvardsmesse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai', 'Kategori:Norske merkedager'] | Hallvardsmesse (ev. halvardmesse, halvardmess) er minnedagen for sankt Hallvard og blir feiret 15. mai. Hallvardsmesse er en av merkedagene på primstaven, der er den ofte avmerket med en kvernstein eller prikker for korn. Primstavmerket sikter til Hallvard Vebjørnson som etter legenden ble drept og senket i Drammensfjorden med en kvernstein rundt halsen, men som senere ble helligkåret.
Hallvardsmesse har vært mye brukt som merke for såtid. I enkelte strøk syd i Norge hette det gjerne at hallvardmesse var siste sådagen. På Østlandet var tre dager før og tre dager etter hallvardmesse regnet som beste såtiden. Nord i landet var hallvardmesse gjerne starten på såtiden. Andre steder er hallvardsmesse dagen for å slippe ut kyrne.
| Hallvardsmesse (ev. halvardmesse, halvardmess) er minnedagen for sankt Hallvard og blir feiret 15. mai. Hallvardsmesse er en av merkedagene på primstaven, der er den ofte avmerket med en kvernstein eller prikker for korn. Primstavmerket sikter til Hallvard Vebjørnson som etter legenden ble drept og senket i Drammensfjorden med en kvernstein rundt halsen, men som senere ble helligkåret.
Hallvardsmesse har vært mye brukt som merke for såtid. I enkelte strøk syd i Norge hette det gjerne at hallvardmesse var siste sådagen. På Østlandet var tre dager før og tre dager etter hallvardmesse regnet som beste såtiden. Nord i landet var hallvardmesse gjerne starten på såtiden. Andre steder er hallvardsmesse dagen for å slippe ut kyrne.
== Kilder ==
Ekrem, Randi (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. s. 80. ISBN 8299269105. | Hallvardsmesse (ev. halvardmesse, halvardmess) er minnedagen for sankt Hallvard og blir feiret 15. | 193,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apterepilissus | 2023-02-04 | Apterepilissus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 2011', 'Kategori:Madagaskars endemiske fauna', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apterepilissus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Apterepilissus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
== Utbredelse ==
I likhet med mange andre slekter i Deltochilini er denne slekten endemisk for Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Apterepilissus Montreuil, 2011
Apterepilissus analavelonae (Paulian, 1975)
Apterepilissus centralis (Paulian, 1976)
Apterepilissus ovalis (Felsche, 1911)
Apterepilissus sericeus (Lebis, 1958)
== Kilder ==
Montreuil, O. 2011: Monophylie du « groupe Epilissus » et refonte des genres Epilissus Reiche, 1841, Arachnodes Westwood, 1847 et Apterepilissus n. gen. de Madagascar (Insecta, Coleoptera, Scarabaeidae, Epilissini). Zoosystema, 33(1): 101-122. doi:10.5252/z2011n1a5
== Eksterne lenker ==
(en) Apterepilissus i Global Biodiversity Information Facility
Apterepilissus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holta_Invest | 2023-02-04 | Holta Invest | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske investeringsselskaper', 'Kategori:Sider med kart'] | Holta Invest AS er et konsern med mer enn 250 ansatte fordelt på tre kontinenter. Selskapet har virksomhet i Shanghai og Beijing i Kina, Luxembourg og Oslo i Europa og i Chicago i USA. Hovedvirksomheten er finansielle investeringer, metalldistribusjon og sportsutstyr med hovedfokus på tekstiler og nordiske idrettsgrener. I 2013 ble selskapet Holta Life Sciences etablert for å samle selskapets investeringer innen helsesektoren.
Holta Invest var eier av Tinfos AS frem til 2008, da selskapet ble solgt til franske Eramet. Selskapene Tennant Insurance og Nor-Reg Systems ble solgt i 2007. De viktigste eierposisjonene innenfor direkteeide virksomheter er i dag i Active Brands og Nizi International.
Holta Invest eies av Kjetil Holta. Selskapet er bygget opp gjennom oppkjøp og salg av familieselskapet Tinfos AS som har røtter tilbake til den tidlige industribygging i Norge på slutten av 1800-tallet. Holta har også støttet norsk idrett gjennom sponsing av Notodden Fotballklubb og NFIF.
| Holta Invest AS er et konsern med mer enn 250 ansatte fordelt på tre kontinenter. Selskapet har virksomhet i Shanghai og Beijing i Kina, Luxembourg og Oslo i Europa og i Chicago i USA. Hovedvirksomheten er finansielle investeringer, metalldistribusjon og sportsutstyr med hovedfokus på tekstiler og nordiske idrettsgrener. I 2013 ble selskapet Holta Life Sciences etablert for å samle selskapets investeringer innen helsesektoren.
Holta Invest var eier av Tinfos AS frem til 2008, da selskapet ble solgt til franske Eramet. Selskapene Tennant Insurance og Nor-Reg Systems ble solgt i 2007. De viktigste eierposisjonene innenfor direkteeide virksomheter er i dag i Active Brands og Nizi International.
Holta Invest eies av Kjetil Holta. Selskapet er bygget opp gjennom oppkjøp og salg av familieselskapet Tinfos AS som har røtter tilbake til den tidlige industribygging i Norge på slutten av 1800-tallet. Holta har også støttet norsk idrett gjennom sponsing av Notodden Fotballklubb og NFIF.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Holta Invest AS er et konsern med mer enn 250 ansatte fordelt på tre kontinenter. Selskapet har virksomhet i Shanghai og Beijing i Kina, Luxembourg og Oslo i Europa og i Chicago i USA. | 193,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Madaphacosoma | 2023-02-04 | Madaphacosoma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1887', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Madaphacosoma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Madaphacosoma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Artene blir i dag gjerne plassert i slekten Epactoides.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Madaphacosoma Paulian, 1975
Madaphacosoma basilewskyi (Balthasar, 1960)
Madaphacosoma humberti Paulian, 1975
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Madaphacosoma i Global Biodiversity Information Facility | * se systematisk inndeling | 193,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/YouTube | 2023-02-04 | YouTube | ['Kategori:Alphabet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2005', 'Kategori:Filmnettsteder', 'Kategori:Google-tjenester', 'Kategori:San Mateo County', 'Kategori:Selskaper fra USA', 'Kategori:YouTube'] | YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt og lansert 14. februar 2005 av tre tidligere medarbeidere i betalingstjenesten PayPal. Den 9. oktober 2006 kjøpte Google opp nettstedet.
Opplastede videoklipp var opprinnelig begrenset til 10 minutter, men YouTube økte grensen til 15 minutter i 2011. Samtidig ble utvalgte brukere gitt mulighet til å laste opp lengre klipp. I 2010 begynte YouTube også å tilby utleie av langfilmer, men kun til brukere i enkelte land.Nettstedet finansieres i stor grad av annonser, men også av inntekter fra abonnementsordningen YouTube Premium som gir brukerne tilgang til reklamefrie videoer.
Over 500 timer med video blir opplastet til nettstedet hvert minutt.
| YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt og lansert 14. februar 2005 av tre tidligere medarbeidere i betalingstjenesten PayPal. Den 9. oktober 2006 kjøpte Google opp nettstedet.
Opplastede videoklipp var opprinnelig begrenset til 10 minutter, men YouTube økte grensen til 15 minutter i 2011. Samtidig ble utvalgte brukere gitt mulighet til å laste opp lengre klipp. I 2010 begynte YouTube også å tilby utleie av langfilmer, men kun til brukere i enkelte land.Nettstedet finansieres i stor grad av annonser, men også av inntekter fra abonnementsordningen YouTube Premium som gir brukerne tilgang til reklamefrie videoer.
Over 500 timer med video blir opplastet til nettstedet hvert minutt.
== Innholdspolitikk ==
Det meste av innholdet på YouTube lastes opp av privatpersoner. Innholdet omfatter hjemmelagde videoklipp og videoblogger, men også musikkvideoer og klipp fra filmer og TV-programmer – materiale som normalt er opphavsrettslig beskyttet. Selv om opplasting av opphavsrettslig beskyttet materiale er forbudt, har YouTube fulgt en linje der de normalt venter med å fjerne slikt materiale til det kommer klager. Nettstedet har uttalt at de ikke kan holdes ansvarlig for hva brukerne laster opp. I april 2012 slo derimot en domstol i Hamburg fast at YouTube må kunne holdes ansvarlig for innhold lastet opp av brukerne.
== Popularitet ==
YouTube er blant de mest besøkte nettsteder på internett. I august 2008 var YouTube rangert som det tredje mest besøkte nettstedet av Alexa. 16. juli 2006 kunngjorde YouTube at det hver dag blir sett 100 millioner filmklipp på YouTube, og at 65 000 nye filmer blir lastet opp hver dag. I oktober 2009 hevdet YouTube-gründer og sjef Chad Hurley at nettstedet hadde godt over en milliard videovisninger om dagen.Ved inngangen av 2012 viste nettstedet fire milliarder filmklipp hver dag, og det ble lastet opp 60 timer ny video per minutt, en økning fra 48 timer video per minutt i mai 2011.
== YouTube-kjendiser ==
Enkelte brukere laster regelmessig opp videoer på tjenesten, og enkelte får mange seere og inntekter. Slike brukere omtaler seg gjerne som en «youtuber». Youtubere med spesielt høye besøkstall, blir ofte YouTube-kjendiser (YouTube celebrity). Noen av disse ender opp som forbigående internettfenomener, mens for andre kan oppmerksomheten bli et springbrett til videre karriere innen underholdningsbransjen. Justin Bieber og Esmée Denters er noen av mange artister som har blitt oppdaget via YouTube.
Den første youtuberen som fikk mer enn 1 million abonnenter, var brukeren «Fred» i 2009. Senere er det en rekke brukere som har nådd flere millioner abonnenter. Komikerne i Smosh hadde for eksempel over 5 millioner abonnenter i 2012. Den største Youtube-kanalen i september 2021 var T-Series med rundt 192 millioner abonnenter. Kanalen drives av det indiske plateselskapet «Super Cassets Industries Private Limited». Den ble opprettet i 2006.
== Annonsering og markedsføring ==
Alle YouTube-brukere kan plassere reklame på egne videoer og kanaler og fritt markedsføre dem. Et vanlig annonseformat er bannere som plasseres oppå videorammen. Annonsen kan være enten et Flash-element eller et klikkbart bilde på 480x70 piksler som vises i bunnen av videorammen. I tillegg kan en klikkbar følgeannonse på 300x500 piksler vises ved siden av videoen mens den spilles av.YouTube støtter også fjernsynsliknende reklamevideoer før, under og etter visning av brukervideoer. Det vanlige er at logoer eller reklamesnutter vises i noen sekunder før eller etter videoen, med en klikkbar lenke til annonsørens eget nettsted. For mobil kan man som annonsør kjøpe alle tilgjengelige annonsevisninger for en hel dag. Da vises ingen andre annonser på mobil den dagen, slik at aktøren får eksklusiv tilgang til sitt publikum.YouTube tilbyr også et verktøy for målretting av videoer. Verktøyet hjelper annonsørene med å søke etter passende videoer de kan knytte annonser til. Annonsørene kan for eksempel søke etter videotemaer som er relevante for annonsen, eller de kan velge videoer som blir mye sett av en bestemt målgruppe.Aktører kan også benytte seg av TrueView-videoannonser. Da tar YouTube kun betalt hver gang en seer selv velger å se annonsen i sin helhet, mens de første sekundene av annonsen vises gratis til et større antall YouTube-brukere. Aktører kan også lage en egen kanal for en merkevare. Der kan de tilpasse kanalbannere, bakgrunnsbilder og så videre i henhold til sin strategi for merkevarebygging. Når en mulig kunde besøker kanalen spilles en valgt video av automatisk.Alle brukere av YouTube har tilgang til detaljerte statistikker for alle videoer de har publisert. Statistikkene viser blant annet i hvilke land og områder en video er mest sett og hvor mye av videoen brukerne velger å se gjennom. Slik kan videotilbyderne få bedre forståelse av hvilke seere de har og deres adferd.Brukere kan omgå reklamer og annonsebannere ved å kjøpe abonnement på YouTube Premium.
== Søk og utforskning ==
YouTube er en viktigste søkemotorene på internett, og i 2011 ble den kåret til den nest største søkemotoren etter Google. Motoren benytter flere algoritmer for å gi brukerne best mulig resultat. Søkemotoren vil normalt vise søkeresultatene i rangert rekkefølge ut fra hvilke nøkkelord som er brukt i søket, og ut fra hvilke videoer som har blitt mest sett i det siste. Denne rangeringsmåten ble tatt i bruk da YouTube i 2012 valgte å gå bort fra sin gamle rangering av resultater. Den forrige metoden rangerte etter hvor mange visninger søkefunnene hadde. YouTube begrunnet overgangen med at antall visninger i seg selv ikke er et godt mål på hvor god en video er.
Søkemotoren til YouTube støtter også avanserte søk ved hjelp av restriksjoner. Brukerne kan for eksempel begrense søkeresultatene på tid eller geografiske områder, YouTube-kanaler, brukervurderinger eller antall visninger. For hver video som vises, bruker nettstedet ulike dynamiske algoritmer for å sortere ut og rangere lister over videoer med relatert innhold. Dette baseres blant annet på brukernes egne kategoriseringer av videoene.
== Se også ==
Liste over mest sette YouTube-videoer
YouTube Premium
Youtuber
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(pt-BR) Offisiell blogg
Mate-URL
(en) YouTube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Youtube Gaming | For You kan sikte til: | 193,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Margrethe_Christensen | 2023-02-04 | Kari Margrethe Christensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske keramikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kari Margrethe Christensen (født 10. februar 1938, død 5. februar 1997) var en norsk keramiker.
Hun ble født i Kristiansand, og utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1957-61 med diplomeksamen på keramikklinjen. Kari Christensen omtales i katalogen til utstillingen på Galleri F 15 høsten 1986 som en fornyer av norsk keramikk. Hennes kunstproduksjon utviklet seg fra praktiske bruksgjenstander til opphøyde skulpturelle kunstobjekter i løpet av karrieren. I perioden 1962-65 hadde hun et opphold i København, der hun som ansatt ved fajansefabrikken Aluminia, og ble plukket ut som en av seks designere til å skape en ny moderne fajanseserie med nye farger og glasurer. Den ble kalt «Tenera».
Serien blev så populær og så utbredt, at der snart ikke var et eneste hjem i kongeriget uden et stykke fra serien.
Kari Christensen lot seg påvirke av østlige strømninger på begynnelsen av 70-tallet, og særlig japansk kunsthåndverk fascinerte henne. I denne perioden skapte hun løvtynne, nesten eteriske porselengjenstander med særpreg og ofte med en uregelmessig form. Etter hvert forlot hun denne uttrykksformen, og i 1980-1990-årene ble det skulpturelle mer framtredende i objektene. I 1979 vant hun konkurransen om utsmykning i politihuset i Oslo med sitt verk «Kilden». Utsmykningen framstår som et fjell. I denne perioden var ofte fjell, hus og templer inspirasjonskilder, og det ble avspeilet i kunsten hennes. Tematisk er det likevel fugler Kari Christensen huskes mest for. Et av hennes hovedverk, «Fuglefolket» fra 1985, viser en frigjort fugleflokk rundt en fuglekonge og et gullegg.
Da hadde fuglene løsgjort seg blitt selvstendige, men de maktet ikke å stå alene. De flokket seg rundt storfuglen eller gullfuglen - hvem det nå måtte være - i en sakral apsis i et dunkelt grønnlig scenelys, eller de krøp inn i hellige templer og mediterte stille rundt gullegget
I desember 2013 mottok Sørlandets kunstmuseum 44 keramiske objekter fra Kari Christensens ektefelle, Knud Larsen. Den består av objekter fra begynnelsen av 60-tallet fram til 90-tallet. Det er den største samling museet noensinne har mottatt. «Donasjon Kari Christensen» – som kunstgaven ble kalt - ble vist i perioden 15. februar – 10. august 2014.
| Kari Margrethe Christensen (født 10. februar 1938, død 5. februar 1997) var en norsk keramiker.
Hun ble født i Kristiansand, og utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1957-61 med diplomeksamen på keramikklinjen. Kari Christensen omtales i katalogen til utstillingen på Galleri F 15 høsten 1986 som en fornyer av norsk keramikk. Hennes kunstproduksjon utviklet seg fra praktiske bruksgjenstander til opphøyde skulpturelle kunstobjekter i løpet av karrieren. I perioden 1962-65 hadde hun et opphold i København, der hun som ansatt ved fajansefabrikken Aluminia, og ble plukket ut som en av seks designere til å skape en ny moderne fajanseserie med nye farger og glasurer. Den ble kalt «Tenera».
Serien blev så populær og så utbredt, at der snart ikke var et eneste hjem i kongeriget uden et stykke fra serien.
Kari Christensen lot seg påvirke av østlige strømninger på begynnelsen av 70-tallet, og særlig japansk kunsthåndverk fascinerte henne. I denne perioden skapte hun løvtynne, nesten eteriske porselengjenstander med særpreg og ofte med en uregelmessig form. Etter hvert forlot hun denne uttrykksformen, og i 1980-1990-årene ble det skulpturelle mer framtredende i objektene. I 1979 vant hun konkurransen om utsmykning i politihuset i Oslo med sitt verk «Kilden». Utsmykningen framstår som et fjell. I denne perioden var ofte fjell, hus og templer inspirasjonskilder, og det ble avspeilet i kunsten hennes. Tematisk er det likevel fugler Kari Christensen huskes mest for. Et av hennes hovedverk, «Fuglefolket» fra 1985, viser en frigjort fugleflokk rundt en fuglekonge og et gullegg.
Da hadde fuglene løsgjort seg blitt selvstendige, men de maktet ikke å stå alene. De flokket seg rundt storfuglen eller gullfuglen - hvem det nå måtte være - i en sakral apsis i et dunkelt grønnlig scenelys, eller de krøp inn i hellige templer og mediterte stille rundt gullegget
I desember 2013 mottok Sørlandets kunstmuseum 44 keramiske objekter fra Kari Christensens ektefelle, Knud Larsen. Den består av objekter fra begynnelsen av 60-tallet fram til 90-tallet. Det er den største samling museet noensinne har mottatt. «Donasjon Kari Christensen» – som kunstgaven ble kalt - ble vist i perioden 15. februar – 10. august 2014.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kari Christensen i Norsk kunstnerleksikon, I-IV, 1982-86 via snl.no
Norsk og britisk keramikk, hefte i forbindelse med utstilling på Galleri F 15 og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum høsten 1986
F. Wildhagen: Norge i form : Kunsthåndverk og design under industrikulturen, 1988
Randi Gaustad/Gunnar Danbolt: Samtidskeramikk, «Fugler større enn vinden», 1990
Antik og auksjon: «Dekorationerne der reddede en fabrik», Danmark nr. 7/2011, side 20-24
== Eksterne lenker ==
Retro Pottery Net: «Inge Lisse Koefoed, Beth Breyen, Nils Thorsson - 1960's photos!» (Fotografier av Kari Christensen) | Kari Margrethe Christensen (født 10. februar 1938, død 5. | 193,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Christensen | 2023-02-04 | Kari Christensen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Kari Christensen er navnet til flere personer:
Kari Margrethe Christensen (1938-1997), norsk keramiker
Kari Christensen, norsk bibliotekar og forfatter | Kari Christensen er navnet til flere personer:
Kari Margrethe Christensen (1938-1997), norsk keramiker
Kari Christensen, norsk bibliotekar og forfatter | Kari Christensen er navnet til flere personer: | 193,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miche-Guerciotti | 2023-02-04 | Miche-Guerciotti | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2003', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Nedlagte sykkellag'] | Miche-Guerciotti er et tidligere sykkellag som ble startet i 2003 under navnet Miche. I løpet av de ti sesongene laget eksisterte skiftet det nasjonalitet flere ganger. De tre første sesongene hadde laget base i Bulgaria. Før 2006-sesongen meldte laget overgang til Italia, og i 2007 holdt laget til i Polen. I 2008 og 2009 hadde laget tilholdssted i San Marino under nytt navn, først som Miche-Silver Cross, og deretter som Miche-Silver Cross-Selle Italia i 2009. Fra 2010 vendte laget tilbake til Italia, samtidig som lagnavnet igjen ble ‘’Miche’’. I 2011 skiftet laget navn for siste gang, til Miche-Guerciotti. Laget ble lagt ned etter 2012-sesongen.
| Miche-Guerciotti er et tidligere sykkellag som ble startet i 2003 under navnet Miche. I løpet av de ti sesongene laget eksisterte skiftet det nasjonalitet flere ganger. De tre første sesongene hadde laget base i Bulgaria. Før 2006-sesongen meldte laget overgang til Italia, og i 2007 holdt laget til i Polen. I 2008 og 2009 hadde laget tilholdssted i San Marino under nytt navn, først som Miche-Silver Cross, og deretter som Miche-Silver Cross-Selle Italia i 2009. Fra 2010 vendte laget tilbake til Italia, samtidig som lagnavnet igjen ble ‘’Miche’’. I 2011 skiftet laget navn for siste gang, til Miche-Guerciotti. Laget ble lagt ned etter 2012-sesongen.
== UCI-status ==
I sin første sesong, i 2003, var laget rangert i divisjon III, etter det gamle UCI-systemet, Verdenscupen i landeveissykling for menn. Påfølgende sesong, i 2004, avanserte laget til det som den gang ble kalt divisjon II. I 2005, da UCI (Det internasjonale sykkelforbundet) introduserte forløperen til dagens avdelingssystem, fikk laget prokontinental-status, en status de beholdt i to år, inntil de ble nedgradert til kontinentallag i 2007. | Miche-Guerciotti er et tidligere sykkellag som ble startet i 2003 under navnet Miche. I løpet av de ti sesongene laget eksisterte skiftet det nasjonalitet flere ganger. | 193,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bendiksmesse | 2023-02-04 | Bendiksmesse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mars', 'Kategori:Norske merkedager'] | Bendiksmesse den 21. mars er en merkedag som opprinnelig ble feiret til minne om den hellige Bendik fra Nursia (480-547) som stiftet benediktinerordenen. Dagen er avmerket på primstaven med et halvkors. Dette er i norsk folketradisjon mistolket som en hakke, og flere steder oppfattet som at det nå var tid for å starte eller forberede våronna.
Bendiksmesse faller ofte på vårjevndøgn.
| Bendiksmesse den 21. mars er en merkedag som opprinnelig ble feiret til minne om den hellige Bendik fra Nursia (480-547) som stiftet benediktinerordenen. Dagen er avmerket på primstaven med et halvkors. Dette er i norsk folketradisjon mistolket som en hakke, og flere steder oppfattet som at det nå var tid for å starte eller forberede våronna.
Bendiksmesse faller ofte på vårjevndøgn.
== Kilder ==
Ekrem, Randi (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. s. 66. ISBN 8299269105. | Bendiksmesse den 21. mars er en merkedag som opprinnelig ble feiret til minne om den hellige Bendik fra Nursia (480-547) som stiftet benediktinerordenen. | 193,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Ribsskog | 2023-02-04 | Adolf Ribsskog | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Ordførere i Steinkjer', 'Kategori:Personer fra Flatanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Adolf Meier Ribsskog (født 30. mai 1875 i Flatanger i Nord-Trøndelag, død 19. november 1945 i Steinkjer) var en norsk skolebestyrer og politiker (V). Ribsskog var Steinkjers ordfører 1928–1930.
Han var sønn av fiskerbonde og tømrer Johannes Olsen Ribsskog og Martha Klemmetsdatter Høstland, som ett av ni søsken som vokste opp på gården Litlrisskogen (gnr. 22, bnr. 2), tidligere kalt Lille Ribsskog. Brødrene Ole Konrad Ribsskog og Bernhof Ribsskog ble også skolemenn. Adolf Ribsskog giftet seg med landhandlerdatteren Lovise Tranås fra Jøa. Paret fikk tre barn, deriblant Ragnvald Ribsskog, lektor og ordfører i Stavanger. Adolf Ribsskog var svoger av landhandler H.B. Bragstad på Jøa.Ribsskog gikk underoffiserskolen, og tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1899. Etter noen måneders praksis i folkeskolene i Fosnes og Moss ble han ansatt som lærer ved Steinkjer folkeskole i 1900. I 1921 ble han inspektør i folkeskolen og bestyrer ved middelskolen, som inngikk i samme institusjon. Han virket ved skolen frem til pensjonsalder i 1945. Høsten 1932 etablerte han Steinkjer private landsgymnas.
| Adolf Meier Ribsskog (født 30. mai 1875 i Flatanger i Nord-Trøndelag, død 19. november 1945 i Steinkjer) var en norsk skolebestyrer og politiker (V). Ribsskog var Steinkjers ordfører 1928–1930.
Han var sønn av fiskerbonde og tømrer Johannes Olsen Ribsskog og Martha Klemmetsdatter Høstland, som ett av ni søsken som vokste opp på gården Litlrisskogen (gnr. 22, bnr. 2), tidligere kalt Lille Ribsskog. Brødrene Ole Konrad Ribsskog og Bernhof Ribsskog ble også skolemenn. Adolf Ribsskog giftet seg med landhandlerdatteren Lovise Tranås fra Jøa. Paret fikk tre barn, deriblant Ragnvald Ribsskog, lektor og ordfører i Stavanger. Adolf Ribsskog var svoger av landhandler H.B. Bragstad på Jøa.Ribsskog gikk underoffiserskolen, og tok lærerprøven ved Elverum lærerskole i 1899. Etter noen måneders praksis i folkeskolene i Fosnes og Moss ble han ansatt som lærer ved Steinkjer folkeskole i 1900. I 1921 ble han inspektør i folkeskolen og bestyrer ved middelskolen, som inngikk i samme institusjon. Han virket ved skolen frem til pensjonsalder i 1945. Høsten 1932 etablerte han Steinkjer private landsgymnas.
== Referanser == | Adolf Meier Ribsskog (født 30. mai 1875 i Flatanger i Nord-Trøndelag, død 19. | 193,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magdalena_Eide_Jessen | 2023-02-04 | Magdalena Eide Jessen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Personer fra Tvedestrand kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Magdalena Eide Jessen (født 29. august 1938 i Tvedestrand) er en norsk arkitekt og forfatter.
Hun studerte ved Norges tekniske høyskoles arkitektavdeling under Arne E. Holm, Kristofer Leirdal, Halvdan Ljøsne og Lars Tiller, og tok eksamen i 1963. Under studiene møtte hun Vidar Corn Jessen fra Tromsø, og de giftet seg i 1963. De flyttet til Tromsø, der de etterhvert opprettet et eget arkitektkontor. Blant bygningene de designet i denne tiden er Tromsø Baptistkirke (1970) og De Samiske Samlingers museumsbygning (Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok (1970-1972).
Ekteparet flyttet fra Tromsø til Sørlandet og bosatte seg i Bliksund ved Lillesand. Eide Jessen har utgitt to diktsamlinger, Bakom vindens tynne hud på Aschehoug i 1972, og Men lyset kommer på samme forlag i 1975. Dikt fra samlingene har blitt publisert i antologier, blant annet Sønnavær : Agder litteraturlags skoleantologi.
| Magdalena Eide Jessen (født 29. august 1938 i Tvedestrand) er en norsk arkitekt og forfatter.
Hun studerte ved Norges tekniske høyskoles arkitektavdeling under Arne E. Holm, Kristofer Leirdal, Halvdan Ljøsne og Lars Tiller, og tok eksamen i 1963. Under studiene møtte hun Vidar Corn Jessen fra Tromsø, og de giftet seg i 1963. De flyttet til Tromsø, der de etterhvert opprettet et eget arkitektkontor. Blant bygningene de designet i denne tiden er Tromsø Baptistkirke (1970) og De Samiske Samlingers museumsbygning (Sámiid Vuorká-Dávvirat) i Karasjok (1970-1972).
Ekteparet flyttet fra Tromsø til Sørlandet og bosatte seg i Bliksund ved Lillesand. Eide Jessen har utgitt to diktsamlinger, Bakom vindens tynne hud på Aschehoug i 1972, og Men lyset kommer på samme forlag i 1975. Dikt fra samlingene har blitt publisert i antologier, blant annet Sønnavær : Agder litteraturlags skoleantologi.
== Referanser ==
== Kilder ==
Gunnarsjaa, Arne: «Minneord: Vidar Corn Jessen» i Arkitektnytt, side 40-41, 27. november 2013
«Magdalene Eide Jessen» i Norsk kunstnerleksikon (besøkt 17. oktober 2014)
Magdalena Eide Jessen på Agder Samsøk (besøkt 17. oktober 2014) | Magdalena Eide Jessen (født 29. august 1938Magdalena Eide Jessen på forfatterforeningen. | 193,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Heyerdahl | 2023-02-04 | Thor Heyerdahl | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden', 'Kategori:Medlemmer av Brigaden i Skottland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske etnografer', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Personer ved Little Norway', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Solordenen', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen', 'Kategori:Statsstipendiater', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden', 'Kategori:Thor Heyerdahl'] | Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.
Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte 8 000 km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.
Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.
Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.
Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.
| Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.
Hans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte 8 000 km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.
Heyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.
Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.
Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.
== Biografi ==
Heyerdahl ble født i Larvik i 1914 som eneste barn av bryggerieier Thor Heyerdahl (1869–1957) og Alison f. Lyng (1873–1965). Hans mor var leder for byens museumsforening, og hennes sterke tro på Charles Darwins evolusjonsteori inspirerte sønnens interesse for zoologi og antropologi. Hans tidlige interesse for natur og dyr fikk ham til å lage sitt eget museum hjemme på gutterommet i Steingata 7, med blant annet en hoggorm som en av hovedattraksjonene. Heyerdahl fattet også tidlig interesse for eksotiske steder; som 8-åring tegnet han bilder av sydhavsøyer og bestemte seg for at han skulle bli oppdagelsesreisende.Julaften 1936 giftet han seg med Liv Coucheron Torp (1916–1969) fra Brevik, en økonomistudent som han hadde møtt kort tid før han ble immatrikulert ved universitetet. Hun var med på Heyerdahls første ekspedisjon til Polynesia i 1937. Før ekteskapet endte i skilsmisse i 1948 fikk de to barn sammen, sønnene Thor jr. og Bjørn.
I 1949 giftet Heyerdahl seg på nytt, denne gang med Yvonne Dedekam-Simonsen (1924–2006). Hun hjalp til med mye av det praktiske rundt organiseringen av ekspedisjonen med «Ra» og arrangerte også redningsaksjonen da flåten var i ferd med å synke. Ekteskapet resulterte i døtrene Annette, Marian og Helene Elisabeth, men endte med skilsmisse i 1969. Heyerdahl mente at årsaken til skilsmissen var at han tilbragte for mye tid hjemmefra, samt uenigheter om barneoppdragelse. I en selvbiografi senere innrømmet han at han skulle ha tatt på seg hele skylden for bruddet.Heyerdahl levde i flere år sammen med fysioterapeuten Liliana Salvo, før han i 1991 giftet seg for tredje gang. Ekteskapet med Jacqueline Beer skulle vare til Heyerdahls død i 2002. De bodde sammen på Tenerife, og i motsetning til hans tidligere ektefeller var Breer ofte med på reisene Heyerdahl foretok. Hun var amatørfotograf og dokumenterte mye av arbeidet han gjorde, blant annet utgravningene i Túcume og Azov.
=== Utdanning ===
Heyerdahl flyttet til Oslo i 1933, hvor han studerte zoologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi, oseanografi og antropologi og alt ellers som hadde med Stillehavet å gjøre. Denne interessen ble ytterligere forsterket da han kom i kontakt med Bjarne Kroepelien, som var i samme bransje som Heyerdahls far. Kroepelien hadde gjennom flere år bygget opp verdens største samling av bøker fra og om Polynesia, og tilgangen til de over 5000 bøkene i samlingen skulle ifølge Heyerdahl selv bli «avgjørende for [hans] veivalg videre i livet».Heyerdahl påberopte seg flere steder en dr.philos.-grad ved Universitetet i Oslo; dette ble avvist av flere forskere ved Universitetet i 2002: «[I] følge eksamensprotokollen ved Universitetet i Oslo synes [Heyerdahl] verken å ha bifag eller hovedfag. Hvor, når og på hvilket verk han tok doktorgraden, må også være en meget godt bevart hemmelighet.»
=== Verdenskrigen ===
Under andre verdenskrig ble han utdannet ved Little Norway i Canada og senere tilsluttet fallskjermkompaniet ved den norske brigaden i Skottland. Vinteren 1944–45 deltok han som løytnant i de norske styrkene i Finnmark. Han var en tur tilbake til Storbritannia fordi papirene ifølge sovjetiske myndigheter ikke var i orden. I Varanger møtte Heyerdahl Torstein Raaby som i lang tid hadde operert som agent i Troms. Thor og Liv hadde forlatt Norge høsten 1939. I 1941 flyttet han til Baltimore og arbeidet ved skipsverft som bygget Liberty-båtene. Han meldte seg til tjeneste for den norske eksilregjeringens kontor i USA og var under opplæring i Canada til han i 1943 ble sendt til Storbritannia. På fallskjermskolen i Storbritannia fortalte han Knut Haugland, en av tungtvannssabotørene fra Vemork, om sine teorier om folkevandring i Stillehavet. Heyerdahl planla å hoppe ut med fallskjerm i Nordmarka, men Heyerdahl ble i stedet sendt til Finnmark for sette opp radioforbindelse til London.
=== Slutten ===
Under et opphold i Italia ble Heyerdahl diagnostisert med hjernesvulst. Han sluttet å spise og drikke, og forberedte seg på å dø. Thor Heyerdahl døde omgitt av familien 18. april 2002. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet kong Harald og dronning Sonja og flere representanter for det offentlige Norge. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.
== Ekspedisjoner og arkeologiske prosjekter ==
=== Bakgrunn ===
Det var de spektakulære ekspedisjonene som bragte Thor Heyerdahl popularitet blant allmennheten, men det var ikke berømmelsen som var hans primære drivkraft. Gjennom reisene han gjennomførte i ung alder oppdaget han likhetstrekk mellom kulturer og arkeologiske funn i Polynesia og Amerika, noe som vekket nysgjerrigheten hans. Han bygget etterhvert hypoteser basert på et diffusjonistisk utviklingssyn. Diffusjonismen var en av to dominerende retninger innen kulturell forskningstradisjon på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Sentralt i diffusjonismen på denne tiden var troen på at mennesker er lite innovative og at enhver endring i kultur og teknologi kun kan forekomme gjennom utveksling mellom kulturer. «Heyerdahls ferder med Ra I og Ra II må sees i sammenheng med hans grunnleggende tro på at kulturens kilder er i Egypt og Midtøsten, og at der hvor man ellers finner arkeologisk materiale som vitner om sivilisasjon, må dette være innført.» Den andre forskningstradisjonen, evolusjonismen, bygget på synet at ulike kulturer selv uten kontakt ville utvikle seg noenlunde likt.
Heyerdahl var ikke den første som framla teorier om kontakt mellom amerikanske og polynesiske kulturer. Allerede i 1803 hadde en spansk misjonær ved navn Joaquín de Zuniga hevdet at havstrømmer og vindforhold gjorde det mer sannsynlig at menneskene i Polynesia hadde kommet fra Amerika siden teknologien og mulighetene til å navigere fra Asia ikke eksisterte da Polynesia ble befolket. Likheten mellom statuene på Påskeøya og statuer funnet i Bolivia, et viktig element i Heyerdahls hypotesedannelse, var påpekt av Clements Markham i Royal Society i London i 1870. Heyerdahl var likevel den første som beviste at det var mulig også i praksis gjennom seilasen med Kon-Tiki.
I tillegg til å bygge på arkeologiske funn, botaniske funn og lingvistiske observasjoner baserte Heyerdahl mange av hypotesene på legender og myter han fikk høre på reisen sine. Heyerdahl hevdet for eksempel at det i inkaenes mytologi var en solgud ved navn Con-Tiki Viracocha som var den øverste leder for det mytiske lyshudede folket i Peru. Det opprinnelige navnet for Viracocha var Kon-Tiki eller Illa-Tiki, som betyr Sol-Tiki eller Ild-Tiki. Kon-Tiki var yppersteprest og solkonge for disse legendariske "hvite menn" som etterlot seg enorme ruiner ved bredden av Titicacasjøen. Legenden fortsetter med at de mystiske skjeggete hvite menn blir angrepet av en sjef som heter Cari som kom fra Coquimbodalen. De hadde en kamp på en øy i Titicacasjøen, og det lyse folket ble massakrert. Kon-Tiki og hans nærmeste følgesvenner klarte å rømme og kom etterhvert fram til stillehavskysten. Legenden ender med at Kon-Tiki og hans følgesvenner forsvinner vestover ut i havet.
=== Polynesia (1937–38) og Nordvest-Amerika (1939–40) ===
Hans første ekspedisjon gikk sammen med kona Liv til øya Fatu Hiva i Marquesasøyene i Polynesia i 1937–1938. Målet med ekspedisjonen var å forlate sivilisasjonen, og leve fullt og helt i pakt med naturen. Før de dro hadde de heller ikke til hensikt å returnere. Idyllen og idealismen ble etter noen måneder overskygget av realitetens troperegn og sykdommer, og etter ett år returnerte de til Norge. Oppholdet på Marquesasøyene, mesteparten av tiden på Fatu Hiva, beskrives i Heyerdahls første bok På jakt etter paradiset (1938), som ble utgitt i Norge, men som følge av utbruddet av andre verdenskrig aldri ble oversatt og stort sett glemt. Mange år senere, etter å ha oppnådd en viss grad av berømmelse med andre eventyr og bøker om andre fag, publiserte Heyerdahl en ny skildring av denne seilasen under tittelen Fatuhiva: Tilbake til naturen (1974). Historien om hans tid på Fatu Hiva og hans avstikker til Hiva Oa og Mohotani er også beskrevet i Grønn var jorden på den syvende dag (1991).
I årene 1939–1940 levde han blant kwakiutl-indianerne i Britisk Columbia. Disse ekspedisjonene skulle få en sterk innvirkning på livet hans. Han la merke til at plantelivet, vindene og havstrømmene antydet at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika, og ikke Asia. Lokal muntlig tradisjon antydet det samme. Etter disse ekspedisjonene utviklet han denne teorien i boken «American Indians in the Pacific».
=== Kon-Tiki (1947) ===
Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien om at Polynesia var befolket fra Sør-Amerika, men Heyerdahl var overbevist om at han hadde rett, og Kon-Tiki-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig å seile fra Sør-Amerika til Polynesia. Kon-Tiki-ekspedisjonen ble inspirert av gamle rapporter og tegninger av inkaflåter laget av spanske conquistadorer, og av de innfødtes legender samt arkeologiske funn som tydet på kontakt mellom kontinentene. Den 28. april 1947 satte Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer seil ved Callao i Peru på en flåte av balsatre bygget i tradisjonell stil. På grunn av trafikken i havnen ble flåten tauet noen nautiske mil ut fra kysten av en taubåt fra den peruanske marinen. Da slepet var unnagjort, seilte flåten vestover, godt hjulpet av Humboldtstrømmen.
Ombord på flåten hadde mannskapet med seg om lag 1000 liter vann. Det meste av dette ble oppbevart i moderne beholdere, men Heyerdahl tok også med et antall forseglede bambusstengler med vann for å se hvordan vann kunne blitt oppbevart under lengre ferder i eldre tider. Maten besto av rotfrukter og hermetikk, samt feltrasjoner de hadde fått av den amerikanske hæren. Underveis supplerte de dette ved å fiske, og Stillehavet skulle vise seg å skaffe mer enn nok fersk mat.
Mannskapet så land for første gang 30. juli da de passerte atollen Puka Puka. Fem dager senere nådde de atollen Fangatau, hvor de også såvidt hadde kontakt med befolkningen. De var ikke i stand til å seile flåten til land her, og det skulle gå ennå to dager før Kon-Tiki fikk landkjenning. Den 7. august 1947, etter 101 dager og 4 300 nautiske mil, nådde de øya Raroia i Tuamotu-arkipelet. Ferden endte med grunnstøting i et korallrev, men hele besetningen berget seg i land uten større skader.
Etter at ekspedisjonen var over, ble flåten vist fram på forskjellige steder i Europa, før den endte opp i Oslo. I 1949 åpnet så Kon-Tiki Museet, hvor den fortsatt står. Senere har også «Ra II» fått plass i dette museet.
Boken om ekspedisjonen ble oversatt til nær 70 forskjellige språk og ble en bestselger. Heyerdahls film om ekspedisjonen vant en Oscar for beste dokumentar i 1951. Dette var den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar, fram til kortfilmen «Den danske dikteren» vant ved utdelingen i 2007.
=== Ekspedisjonene til Galápagos (1952) og Påskeøya (1955–56) ===
Selv om Kon-Tiki-ekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette stoppet ikke Heyerdahl som la ut på en arkeologisk ekspedisjon til Galápagosøyene i 1952. Det hadde vært flere vitenskapsmenn på øya før Heyerdahl ankom, men dette var første gang arkeologer gjorde utgravinger her. Finansiert av inntekter fra boka og filmen om Kon-Tiki fikk Heyerdahl med seg en amerikansk og en norsk arkeolog. De fant ut at det måtte ha vært besøk fra førcolombiansk Sør-Amerika til øyene i Galápagosgruppen. I tillegg til en vitenskapelig avhandling resulterte ekspedisjonen også i dokumentarfilmen Galapagos, som hadde premiere i 1955.
Også på Påskeøya fant Heyerdahl spor etter tidlige bosetninger. Da han reiste dit i 1955, hadde han med seg fem arkeologer, tre fra USA, en nordmann og en chilener. Karbondateringer av funn viste at det hadde bodd mennesker der så tidlig som 380 e.Kr, og under utgravningene fant de uthogginger i stein som kunne minne om gamle tradisjoner i Peru. Ekspedisjonen avdekket tre kulturepoker; før dette var det antatt at det bare var én. De fant blant annet flere steinstatuer som minnet sterkt om statuer funnet i Tiwanaku sør for Titicacasjøen i Bolivia. De store steinstatuene, moaiene, regnes for å tilhøre den andre kulturepoken. I tillegg fant de totora-siv i kratersjøene på øya, en nyttevekst som ble dyrket i inkariket og brukt som materiale i blant annet sivbåter. Ifølge gamle legender på Påskeøya kom Hotu Mota, det første mennesket, fra en øy i vest. I legenden het øyen Marae Renga. Det har blitt påpekt at denne øyen kan være identisk med Mangareva, som ligger 2000 km vest for Påskeøya, men Heyerdahl mente legenden ikke kunne stemme.Ekspedisjonen var også på flere andre øyer øst i Polynesia. De var blant annet på Rapa Iti, hvor festningen Moronga Uta, Polynesias største byggverk, ble gravd ut.Ekspedisjonen til Påskeøya resulterte i boken Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet i 1957. Fagmiljøene var imidlertid lunkne til boken. Bokanmelderen i American Anthropologist mente boken var en eventyrhistorie som prøvde å fremstille seg som faglitteratur. Marian W. Smith i The Geographical Journal skrev at funnene til Heyerdahl var interessante, men at man burde være svært skeptisk til teoriene hans. DNA-prøver hadde påvist at polynesiere har flere fellestrekk med folk fra sørøstlige Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som ble antatt å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.Men i 2020 fremla en internasjonal studie av DNA fra ulike østpolynesiske øyer og flere folkegrupper i Sør-Amerika «avgjørende bevis» (conclusive evidence) for at det også var kontakt mellom søramerikanere og polynesere tusen år tilbake i tid. Søramerikansk avstamning ble funnet på Rapanui og fjernere øyer som Palliser, Nuku Hiva, Fatu Hiva og Mangareva. Sammenholdt med DNA fra søramerikansk befolkning ble zenu-folket i Colombia funnet å ha mest til felles med polynesisk DNA.Også søtpoteten hadde spredt seg fra Peru og Ecuador til Polynesia før europeerne kom.
=== «Ra» (1969) og «Ra II» (1970) ===
Med båtene «Ra», sjøsatt i 1969, og «Ra II», sjøsatt i 1970, forsøkte Heyerdahl å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten. Målet var å krysse Atlanterhavet fra Marokko i sivbåter bygget etter gamle egyptiske malerier og modeller. Båtene fikk navn etter den egyptiske solguden.
«Ra» ble bygget av båtbyggere fra Tsjadsjøen som benyttet papyrus fra Tanasjøen som byggemateriale. Den ble sjøsatt 25. mai 1969 i Safi og mannskapet på syv var alle fra forskjellige land. Heyerdahl valgte bevisst å sette sammen et mannskap bestående av mennesker av forskjellige raser og nasjonaliteter med ulike politiske og religiøse ståsteder for å vise at mennesker kunne samarbeide på tvers av slike grenser. Av disse var det bare Heyerdahl og amerikaneren Norman Baker som hadde erfaring med seiling og navigering. Det skulle vise seg at båten var feilkonstruert, noe som kan ha hatt sammenheng med at båtbyggerne kun hadde erfaring med roligere værforhold fra innsjøene langt inne i Afrika. Akterskipet sank ned, båten fikk slagside og begynte å miste sivbunter. 18. juli bestemte mannskapet seg for å forlate båten, da det gjensto bare rundt 1000 km av totalt omtrent 6000.
Selv om ekspedisjonen med «Ra» ikke var vellykket, ga den likevel Heyerdahl erfaringer som gjorde at han fortsatt mente en slik seilas kunne gjennomføres. Det hadde blant annet vist seg at papyrusen tålte lang tid i sjøen og ga bedre oppdrift enn mange hadde trodd på forhånd. Heyerdahl bestemte seg derfor for å gjøre et nytt forsøk og denne gang fikk han hjelp av båtbyggere fra Titicacasjøen i Bolivia. Deres båtbyggertradisjoner lignet mer på teknikkene fra middelhavslandene i oldtiden enn de som hadde overlevd i Afrikas indre. Mannskapet som la ut med «Ra II» fra Safi 17. mai 1970 besto av seks av de opprinnelige deltakerne på den første ekspedisjonen og to nye deltakere.
12. juli kom «Ra II» fram til Bridgetown på Barbados etter å ha tilbakelagt 6100 km på 57 dager. Underveis hadde mannskapet på oppdrag fra FNs generalsekretær tatt daglige vannprøver, og funnene ble presentert på FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972. Thor Heyerdahl redegjorde også for sine observasjoner i både kongresskomiteen og i Representantenes hus i USA, samt i over 20 andre land. Hans miljøinnsats resulterte blant annet i at det ble forbudt å tømme spillolje fra tankskip i sjøen.Ekspedisjonen resulterte i boken Ra i 1970 og i 1972 hadde dokumentarfilmen med samme navn premiere. «Ra II» ble fraktet til Oslo, hvor den står utstilt i Kon-Tikimuseet.
=== «Tigris» (1977) ===
Heyerdahl hadde hevdet siden Kon-Tiki at tidligere sivilisasjoner ikke så på havet som en hindring, men som en ferdselsåre. Med «Tigris» ønsket han å bekrefte dette nok en gang, denne gang ved å vise at Mesopotamia, Indus-kulturen og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet allerede i år 3000 f. Kr. For å gjøre dette bygget han nok en sivbåt som han døpte «Tigris» etter elven båten ble sjøsatt i. I likhet med «Ra» ble også «Tigris» bemannet med mennesker fra mange ulike nasjoner og kulturer, og seilte under FN-flagget. Av mannskapet på 11 hadde Norman Baker (USA), Carlo Mauri (Italia) og Jurij Senkevitsj (USSR) seilt med Heyerdahl tidligere.
«Tigris» ble bygget i Irak av berdisiv, og byggingen ble ledet av de samme søramerikanske indianerne som hadde hjulpet til med å bygge «Ra II». Båten ble 18 m lang og 6 meter bred, og vekten ble anslått til 33 tonn. Dobbeltmasten som bar råseilet var 10 meter høy.
24. november 1977 begynte ferden i Al-Qurnah, byen hvor elvene Eufrat og Tigris møtes. Til forskjell fra de tidligere seilasene Heyerdahl hadde tatt, var ett av målene denne gang å manøvrere båten til destinasjoner bestemt på forhånd, ikke bare flyte med strømmene og ende opp der vinden tok dem. Han lyktes med dette og da «Tigris» hadde forlatt elva Shatt al-Arab, seilte de først til Bahrain. Dette området var i oldtiden et viktig handelssentrum for sumererne i Mesopotamia, og dermed et naturlig stoppested for ekspedisjonen. Videre seilte de til Muskat i Oman, og derfra til Karachi i Pakistan.
Etter fem måneder til sjøs ønsket Heyerdahl å avslutte ekspedisjonen i Massawa i Eritrea. Det var via denne havnen han hadde fått fraktet sivet som ble brukt til byggingen av «Ra» og «Ra II». Dette lot seg ikke gjøre på grunn av kampene i den eritreiske selvstendighetskrigen. Også andre steder i området rundt raste krigshandlinger; i Somalia raste Ogaden-krigen og på den andre siden av Adenbukta var det borgerkrig i Jemen. De gikk til slutt i land i det nøytrale landet Djibouti etter å ha tilbakelagt 6800 km gjennom Persiabukten og Arabiahavet. 3. april 1978 satte Heyerdahl og hans mannskap fyr på «Tigris» for å synliggjøre sin protest mot krigshandlingene og den vestlige verdens involvering i disse.
Ragnar Kvam jr. hevdet i sin biografi om Thor Heyerdahl at ambisjonene for denne ekspedisjonen kan ha vært høyere enn Heyerdahl sa offentlig. Ifølge Kvam kan målet ha vært å seile rundt Kapp det gode håp for å «livnære teorien om at det mesopotamiske urtidsmennesket knyttet forbindelsen mellom Det indiske hav og Atlanterhavet».
=== Utgravninger ved Túcume i Peru ===
Fra 1988 til 1992 administrerte Thor Heyerdahl arkeologiske utgravninger av et pyramidekompleks ved landsbyen Túcume på Perus stillehavskyst. Det 220 hektar store området er et av de største og mest imponerende fornminneområdene i Sør-Amerika.
På området er det 26 pyramidelignende konstruksjoner bygget av soltørket leire (adobe) omkring år 1100.
Det ble avdekket mange graver med fantastisk gravgods, inkludert vakre sølvstatuetter og fjærarbeidtekstiler. Det ble også funnet indikasjoner på at det var erfarne reisende blant Túcume-folket: det var skjell fra Ecuador og Panama og lapis lazuli fra Chile. Utgravinger av en godt bevart adobemur dekorert med illustrasjoner i relieff av fuglemenn om bord på to store farkoster av siv omgitt av fisk og sjøfugl var med på å forsterke Heyerdahls tro på at søramerikanske indianere hadde lagt ut på lange sjøreiser. Disse fuglemennene bar likhetstrekk med funn gjort på Påskeøya. Det ble også funnet et fint bevart rorblad fra en liten balsaflåte og en krukke i sort keramikk som viser to menn om bord på en sivbåt.
=== Jakten på Odin ===
I to artikler i Aftenposten og i bøkene Ingen grenser (1999) og Jakten på Odin (2001) – der Per Lillieström var medforfatter – hevdet Heyerdahl at guden Odin hadde vært en reell historisk person, og var forfar til den norske kongerekken. Heyerdahl brukte blant annet Snorres skrifter som kilde, og hevdet også at vikingene hadde besøkt langt større deler av Amerika en det som var kjent fra tidligere. Teorien møtte kraftig motbør.
Heyerdahl besøkte Aserbajdsjan fire ganger i 1981, 1994 , 1999 og 2000 Han hadde lenge vært fascinert av helleristningene som kunne dateres tilbake til ca. 8–7 årtusener f.Kr. på Gobustan (ca. 60 km sørvest for Baku), og han var overbevist om at deres kunstneriske stil var svært lik på utskjæringer funnet hjemme i Norge. Heyerdahl mente spesielt at utseendet på båtene var svært like, da disse var tegnet med sigdformede linjer som representerte bunnen på båten og hadde vertikale linjer på dekk som skulle illustrerer mannskap eller kanskje hevede årer.
Basert på dette og annen publisert dokumentasjon foreslo Heyerdahl at Aserbajdsjan var åsted for en gammel avansert sivilisasjon. Han mente innfødte migrerte nordover via vannveier til dagens Skandinavia ved hjelp av genialt konstruerte fartøy laget av dyreskinn som kunne brettes ut som tøystoffer. Når de reisende skulle forflytte seg motstrøms foldet de ganske enkelt skinnbåtene sine og fraktet dem med pakkdyr.
Under Heyerdahls besøk i Baku i 1999 foreleste han om historien til gamle nordiske kongene på det nasjonale vitenskapsakademiet i Aserbajdsjan. Han snakket om nedtegnelser gjort av Snorre Sturlason i Ynglingesagaen på 1200-tallet der det fortelles at Odin kom til nord med sitt folk fra et land som het Aser. Heyerdahl aksepterte Snorres fortelling som bokstavelig sannhet, og mente at en høvding ledet sitt folk i en migrasjon fra øst, vestover og nordover gjennom Sachsen til Fyn i Danmark, og til slutt slo seg ned i Sverige. Heyerdahl hevdet at den geografiske plasseringen av det mytiske Aser eller Æsir stemte overens med regionen i det moderne Aserbajdsjan øst for Kaukasusfjellene og Svartehavet. «Vi snakker ikke lenger om mytologi,» uttalte Heyerdahl, «men om realitetene i geografi og historie. Aserbajdsjanerne bør være stolte av sin gamle kultur. Den er like rik og gammel som dem i Kina og Mesopotamia.»
Et av de siste prosjektene Heyerdahl gjennomførte, Jakten på Odin, var en revisjon av hans Odinhypotese, hvor han innledet utgravninger i Azov i Russland, nær Azovhavet på nordøstsiden av Svartehavet. Han søkte etter restene av en sivilisasjon som kunne stemme med fortellingene om Odin i Snorre, et godt stykke nord for hans opprinnelige mål i Aserbajdsjan ved Det kaspiske hav bare to år tidligere. Dette prosjektet møtte hard kritikk og beskyldninger om pseudovitenskap fra historikere, arkeologer og lingvister i Norge, som anklaget Heyerdahl for selektiv bruk av kilder og en grunnleggende mangel på vitenskapelig metode i sitt arbeid.Hans sentrale påstander var basert på likheter i navn i norrøn mytologi og geografiske navn i svartehavsregionen, for eksempel Azov og æser, udinere og Odin, Ty og Tyrkia. Filologer og historikere avviser disse parallellene som rene tilfeldigheter, og også anakronismer; for eksempel fikk ikke byen Azov dette navnet før over 1000 år etter perioden Heyerdahl hevder æsene holdt til der. Motstanden fra fagmiljøene hindret ikke Heyerdahl i å fremme disse påstandene helt fram til sin død i 2002.
=== Andre prosjekter ===
Heyerdahl reiste i 1982 til Maldivene i Det indiske hav etter å ha fått tilsendt bilder av en steinstatue som lignet på dem han hadde sett på Påskeøya. Da han året etter begynte med arkeologiske utgravinger der, fant han solorienterte fundamenter og gårdsrom, samt statuer med langstrakte øreflipper. Heyerdahl mente at disse funnene passet med teorien hans om en sjøfartssivilisasjon som oppsto i det som nå er Sri Lanka som koloniserte Maldivene og senere påvirket eller stiftet kulturene i oldtidens Sør-Amerika og på Påskeøya. Hans funn er beskrevet i boka Mysteriet Maldivene.
I 1991 begynte han sine undersøkelser av pyramidene i Güímar på Tenerife og erklærte at de ikke var tilfeldige steinhauger, men pyramider. Basert på funn gjort av astrofysikerne Aparicio, Belmonte og Esteban, fra Instituto de Astrofisica de Canarias om at pyramidene var astronomisk orientert utviklet han en overbevisning om at de var av gammel opprinnelse og han hevdet at de gamle menneskene som bygget dem var mest sannsynlig soltilbedere. Heyerdahl utformet etterhvert en teori om at Kanariøyene hadde vært baser for oldtidens transport mellom Amerika og Middelhavet.
Like før han døde, vendte han tilbake til sin forskning i Stillehavet og satte blant annet i gang arkeologiske utgravninger på stillehavsøya Samoa.
== Heyerdahl i ettertid ==
=== Skepsis til teorier og metode ===
Thor Heyerdahl møtte allerede i sin samtid motbør fra andre forskere. Han ble ofte beskyldt for å drive pseudovitenskap, ha en selektiv metodebruk og for å overse dokumentasjon som ikke passet hans teorier. Striden rundt Jakten på Odin-prosjektet var på mange måter typisk for forholdet mellom Heyerdahl og fagmiljøet. Hans teorier har sjelden vunnet noen vitenskapelig aksept, mens Heyerdahl selv avviste all vitenskapelig kritikk og konsentrerte seg om å publisere sine teorier i populære bøker rettet mot allmennheten. Heyerdahls svar på kritikken var å fremstille seg som den uavhengige nytenkeren. I boken Jakten på Odin. På sporet av vår fortid skriver han: «…jeg har aldri vært redd for å utfordre den minoriteten av vitenskapsmenn som aldri yter noe selv. De som i dekning av en villedende professortittel, eller krav på ekspertise, bare lever trygt av å forsvare dogmene…»Heyerdahls ekspedisjoner viste imidlertid også at havseilaser over lange avstander var mulig med gamle midler og metoder. I lys av dette må han kunne ses som en utøver av eksperimentell arkeologi. «Det gjennomslag han fikk hos allmennheten for sitt budskap, står i en viss motsetning til det nokså begrensede gjennomslag hans vitenskapelige bidrag fikk i internasjonale forskningsmiljøer.» Hans viktigste arkeologiske innsats regnes for å være utgravningene på Påskeøya.Hans arbeid på Maldivene inneholder flere trekk som beskrives som karakteristiske for hans fremstillingsmåte: han overså tidligere forskning utført i 1920-årene, og presenterte konklusjoner i strid med rapporten fra sin egen ekspedisjons arkeolog, Arne Skjølsvold.
=== Innvendinger fra genetikere ===
I ettertid har DNA-studier problematisert teorien om migrasjon fra Sør-Amerika til Polynesia. Hovedtyngden av genetiske studier av mitokondrielt DNA (mtDNA) peker i retning av at de første polynesiere kom fra vest. En åtte år lang genetisk studie foretatt av Erika Hagelberg ved Cambridge University, konkluderte i 1998 at polynesierne hadde vandret østover fra Sørøst-Asia og ikke Sør-Amerika. Også befolkningen i Melanesia kom vestfra ifølge samme studie, men utgjør en egen befolkning. I juli 2005 publiserte genforskere fra New Zealand resultatene av et studium av mtDNA hos folk fra Taiwan såvel som fastlandet i Kina. Studiene påviste at befolkningen i Polynesia hadde slektskap med befolkningen på Taiwan, men ikke Han-kinesere fra fastlandet.I 2007 og 2009 ble det publisert to nye forskningsrapporter ved Universitetet i Oslo. De baserte seg på studier av mtDNA og Y-kromosom-markører, og fokuserte på personer som var født på Påskeøya før slavehandlere ankom i 1860-årene og begynte å blande seg med innbyggerne. Rapportene nyanserte konklusjonene fra tidligere funn. De bekreftet at hovedtyngden av polynesiernes arvestoff kom vestfra. Men samtidig ble det dokumentert spor av gener fra Sør-Amerika og Europa. Folk med avstamning fra Sør-Amerika har også bosatt seg på Påskeøya før europeernes ankomst i 1722, men de er unntakene som bekrefter regelen om polynesiernes vestlige opprinnelse.En DNA-studie som ble publisert i 2014 bekreftet at den genetiske bakgrunnen hos Påskeøya-folket i hovedsak er polynesisk, med 16 % europeisk innslag og 8 % fra amerikanske urfolk. Innslaget av arvemateriale fra amerikanske urfolk ble datert til perioden 1280–1495.I 2007 ble det lagt frem DNA-analyser av 50 hønseben fra Chile, karbondatert til mellom 1321 og 1407. Forskere fant identisk arvestoff hos førkolombiske høns fra Tonga og Amerikansk Samoa, og et DNA som nesten samsvarte på Påskeøya. Dette kan tolkes dithen at polynesiere innførte tamhøns i Sør-Amerika, og reiste frem og tilbake mellom Polynesia og Sør-Amerika i førkolombisk tid. I 2014 hevdet en ny rapport at det studerte genmaterialet kan ha blitt kontaminert med moderne arvemateriale. Spørmålet diskuteres derfor fortsatt.
Søtpoteten er kjent fra Peru 8000 f.Kr. og har vært dyrket i Sentral-Amerika siden 3000 f.Kr. Dens kultivering antas å ha nådd Karibia og Sør-Amerika 2500 f.Kr. På Cookøyene er den dokumentert via karbon-14 datering til 1000 e.Kr., og det antas at den nådde det sentrale Polynesia omkring år 700. Ulike bevis viser at den ikke er blitt spredt via frø som har vært flytende over havet; dessuten er søtpoteten i Polynesia en kultivert art som blir utbredt via vinstiklinger, og ikke frø. Spørsmålet er da hvordan den ble utbredt i Stillehavet; den rådende teorien er at rotveksten ble importert av polynesierne selv fra Sør-Amerika.
=== Innvendinger fra lingvister ===
Også språkforskere har gått ut med kritikk av Heyerdahls påståtte lingvistiske beviser for kulturutveksling og folkevandring. Der Heyerdahl hevder at likheter mellom ord og navn funnet på vidt forskjellige steder viser at det har forekommet kulturell kontakt avviser fagmiljøene dette som tilfeldigheter, og påpeker at noen av Heyerdahls påstander bare understreker ytterligere Heyerdahls manglende kunnskap på området.
=== Arkiv og samlinger ===
I tillegg til alle bøkene og filmene han etterlot seg, er mye av hans forskning tatt vare på i arkivene til Kon-Tikimuseet. Disse arkivene ble i 2011 oppført i UNESCOs register over verdensminner.En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen har fått navnet KNM «Thor Heyerdahl». I 1971 ble Thor Heyerdahl utnevnt til æresborger av Larvik, og har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, Thor Heyerdahl videregående skole.
I 1999 lanserte Norges Rederiforbund «The Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award», som hvert år hedrer aktører innen shipping som har utmerket seg med innsats for maritimt miljøarbeid.
=== Filmer ===
Mye av Thor Heyerdahls popularitet skyldtes hans evne til å dokumentere ekspedisjonene gjennom filmmediet. Heyerdahl laget dokumentarfilmene Kon-Tiki (1950, vant Oscar for beste dokumentarfilm), Galapagos (1955), Aku-Aku (1960) og Ra (1972). Mer kuriøst spilte han pirat i den svenske langfilmen Pippi Långstrump på de sju haven (1970).
Det svenske filmselskapet Sebra Film var Thor Heyerdahls faste filmselskap siden ekspedisjonen til Maldivene i 1982. I selskapets arkiver i Torsby finnes mellom 200 og 300 timer opptak med og om Heyerdahl, noe av dette har aldri blitt klippet ferdig og blitt sendt. Blant råmaterialet er det opptak fra prosjektet Heyerdahl skulle i gang med da han døde, de arkeologiske utgravningene på Samoa. Sebra Film står også bak mange av de aller største og mest kjente TV-seriene og dokumentarfilmene som har blitt laget om Heyerdahl etter 1982, i samarbeid med BBC, SVT, NRK og en rekke andre tv-selskaper. Noen titler er Mystery of the Maldives, Easter Island – A Mystery is solved (om Påskeøya), The Pyramids of Peru (Tucume), Thor Heyerdahl – 80 Years Young, Thor Heyerdahl – kulturer i världen, Thor Heyerdahl, Explorer and Scientist og ikke minst den stort anlagte The Kon-Tiki Man – i samarbeid med BBC og med Christopher Ralling som forteller.
I 2002, året da Heyerdahl døde, laget Sebra Film Jakten på Odin i samarbeid med NRK. Heyerdahl går også igjen som en rød tråd i Sebra-produksjoner som Challenge of the Seas and Forest of the World, Globale Future, The Climate, World of Drugs og Culture Spans the World.
Spillefilmen Kon-Tiki hadde premiere 24. august 2012. Filmen hadde et budsjett på 93 millioner og en totalramme på ca. 100 millioner, der de resterende 7 millionene ble brukt på markedsføring.
=== «Heyerdahl-byen» ===
«Heyerdahl-byen» var et prosjekt eid av Larvik kommune som gikk over tre år med oppstart i 2007. I styringsgruppen var det representanter for Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Innovasjon Norge, The Heyerdahl Institute, Larvik Næringsforening og Heyerdahls familie. Budsjettet var på 3,9 millioner kroner, og bidragsytere var Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Innovasjon Norge. Fylkeskommunen bevilget sin årlige andel på 400 000 kroner under forutsetning av at kommunen og Innovasjon Norge bidro med sine andeler. Også Larvik har bidratt.
Prosjektet var et såkalt «generator-prosjekt» for utvikling og gjennomføring av aktiviteter som inngikk i et helhetlig Heyerdahl-konsept for Larvik. Av konkrete prosjekter i Heyerdahl-byen var eksempelvis et Heyerdahl-senter, hvor Tangaroa skulle inngå som et element, utnyttelse av Heyerdahls barndomshjem, publikasjoner med mer.
17. mai 2007 ble det kjent at Larvik kommune hadde sikret seg Thor Heyerdahls barndomshjem for 4,7 millioner kroner. Det å sikre seg Steingata 7 var et viktig element i satsingen for å bringe verdensborgeren tilbake til barndomsbyen. Barndomshjemmet skulle inngå i prosjektet «Heyerdahl-byen».
I 2009 stod Larviks nye storsatsing på videregående opplæring og idrettsarena klar. Skolen fikk navnet Thor Heyerdahl videregående skole.
== Utmerkelser ==
Heyerdahl mottok en rekke ordener for sitt virke:
St. Olavs Orden, Norge, kommandør (1951), kommandør med stjerne (1970), storkors (1987)
Ordenen for utmerket tjeneste, Peru (1953)
Republikken Italias fortjenstorden, Italia, storoffiser (1968)
Fortjenstordenen, Egypt (1971)
Alaouite-ordenen, Marokko, storoffiser, (1971)
Solordenen, Peru, offiser (1975)
Den gylne arks orden, Nederland (1980)
St. Hallvard-medaljen (1997)
Østerrikes ærestegn for vitenskap og kunst, Østerrike (2000)
== Bibliografi ==
De fleste av disse er digitalt tilgjengelige fra NasjonalbiblioteketPå jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsø (1938)
Kon-Tiki ekspedisjonen (1948)
American Indians in the Pacific. The Theory Behind the Kon-Tiki Expedition. (1952)
Aku-Aku: Påskeøyas hemmelighet (1957)
Archaeology of Easter Island vol. 1 (1961)
Archaeology of Easter Island vol. 2 (1965)
Sjøveier til Polynesia (1968)
Ra (1970)
Fatuhiva: Tilbake til naturen (1974)
Art of Easter Island (1975)
Early Man and the Ocean: The Beginning of Navigation and Seaborn Civilizations (1978)
Tigris: På leting etter begynnelsen (1979)
Fatu-Hiva (1980)
Mysteriet Maldivene (1986)
Påskeøya: En gåte blir løst (1989)
Grønn var jorden på den syvende dag (1991)
Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie (1992)
Pyramidene i Tucume (1993)
I Adams fotspor: En erindringsreise (1998)
Ingen grenser (Sammen med Per Lillieström) (1999)
Jakten på Odin (Sammen med Per Lillieström) (2001)
== Litteratur ==
Christopher Ralling og Thor Heyerdahl: Thor Heyerdahl, eventyret og Livsverket. Gyldendal, 1989, ISBN 82-05-18373-2
Snorre Evensberget: Thor Heyerdahl, Oppdageren. Stenersens forlag, 1994 ISBN 82-7201-188-3
Ragnar Kvam jr.: Bind 1, Thor Heyerdahl. Mannen og havet. Gyldendal, 2005, ISBN 978-82-525-6204-0. Bind 2, Thor Heyerdahl, Mannen og verden. Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-32819-8. Bind 3, Thor Heyerdahl, Mannen og mytene. Gyldendal, 2013, ISBN 978-8-20-539116-1.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thor Heyerdahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thor Heyerdahl på Internet Movie Database
(sv) Thor Heyerdahl i Svensk Filmdatabas
(da) Thor Heyerdahl på Filmdatabasen
(fr) Thor Heyerdahl på Allociné
(en) Thor Heyerdahl hos The Movie Database
(en) Thor Heyerdahl hos The Peerage
(en) Kon-Tiki Museet
(no) Thor Heyerdahl i NRK Forfatter
(en) Original fargefilm fra Kon-Tikiekspedisjonen i 1947
(en) Sebra films billedarkiv over Thor Heyerdahl | Erik Heyerdahl (født 12. august 1939 i Oslo, død 9. | 193,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar | 2023-02-04 | Oscar | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oscar', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1929'] | Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
| Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
== Historie ==
Den første Oscar-utdelingen fant sted under en bankett i Blossom Room i Hollywood Roosevelt Hotel 16. mai 1929. Før de første utdelingene ble vinnerne gitt ut til aviser slik at de kunne trykke resultatetene i 23:00 utgavene sine. Men etter at Los Angeles Times i 1940 trykket resultatene for tidlig, slik at de ankomne gjestene kunne lese hvem som vant, før prisen ble delt ut, innførte Akademiet hemmelig avstemning med lukkede konvolutter slik vi kjenner det i dag.
Interessen for utdelingen har alltid vært stor, og fra og med den andre utdelingen ble den overført i media (en times live-sending på en radiostasjon i Los Angeles). Prisen ble delt ut på en bankett frem til 1942, da det stadig høyere oppmøtet krevde at de gikk over til utdeling i en teatersal. Dette har fortsatt frem til i dag. I 1943 ble utdelingen sendt på radio over hele landet, og også oversjøisk slik at utstasjonerte amerikanske soldater kunne få med seg resultatene. 19. mars 1953 ble utdelingen sendt på TV for første gang fra RKO Pantages Theatre i Hollywood på NBC. Bob Hope var den første fjernsynsoverførte programlederen. I 1966 ble Oscar-utdelingen for første gang vist i farger.
I 2002, den 74. Oscar-utdelingen, flyttet utdelingen til Kodak Theatre som er over gaten for Hollywood Roosevelt Hotel, der de først ble holdt. Utdelingen blir vist på ABC, som har senderettighetene frem til 2008.
I løpet av Oscars karriere har utdelingen bare blitt utsatt tre ganger. Første gang var i 1938, da en flom utsatte utdelingen i en uke. I 1968 ble den utsatt to dager for å ære Martin Luther King, som ble begravd 8. mai, dagen utdelingen var satt opp. I 1981 ble utdelingen utsatt en dag etter at president Ronald Reagan hadde blitt skutt under et attentatforsøk.
Under den første utdelingen ble det lagt ut billetter for salg for $5, i tillegg til de inviterte gjestene. I dag må du være spesielt invitert for å være til stede på utdelingen, og ingen billetter blir lagt ut for salg.
== Nominasjoner ==
I januar sender Akademiet ut forslagslister til sine medlemmer. For at en film kan foreslås, må den være gitt det foregående året og vare mer enn 40 minutter (bortsett fra kortfilmene). Medlemmene fyller ut sine forslag og sender så tilbake listene til PricewaterhouseCoopers, som er leid inn av Akademiet for å sikre avstemningen, innen to uker. Forslagene blir telt opp, og i den siste uken i januar offentliggjør Akademiet hvem eller hva som har blitt Oscar-nominert i de forskjellige kategoriene (de som har blitt foreslått flest ganger). Nye lister blir sendt ut til medlemmene i begynnelsen av februar, og medlemmene har to nye uker på seg til å velge sine favoritter. Ikke alle kan stemme på alt, men hvem du kan stemme på, bestemmes av yrket ditt. Prisen for beste filmregissør kan bare bli stemt på av regissører osv. Disse resultatene er det bare to personer hos PricewaterhouseCoopers som vet om før konvoluttene åpnes under utdelingsseremonien.
For å sikre sine filmer oppmerksomheten de mener de fortjener, starter filmselskapene kampanjer for sine filmer. Det har tidligere vært mange kontroverser med denne kampanjen, siden de store filmselskapene bruke mye penger på gaver i forbindelse med disse kampanjene. Men Akademiet har strammet inn reglene de siste årene, og filmselskapene bruker nå tid og krefter på å få akademimedlemmene til å se filmene deres, enten via speisielle visninger eller utsendelse av DVD-er.
I tillegg til prisene som blir stemt frem, bestemmer styret i Akademiet hvem som skal nomineres til vitenskapelige og tekniske priser, samt hvem som skal få æres- og spesialpriser. Blant spesialprisene er Irving G. Thalberg Memorial Award, en pris gitt til en produsent som har produsert høykvalitetsfilmer over en lang periode. Jean Hersholt Humanitarian Award blir gitt til en som har stilt bransjen i et positivt lys med sitt humanitære arbeid. Gordon E. Sawyer Award blir gitt til en som har tekniske bidrag som har tjent bransjen godt. Den første er en bronsebyste av Thalberg, de to siste er Oscar-statuetter. Disse blir ikke nødvendigvis delt ut hvert år. Det deles også ut æres- og spesialpriser, som blir bestemt fra år til år.
De vitenskapelige og tekniske prisene bestemmes av styret etter råd fra en komite bestående av fagmennesker. Disse trenger ikke være knyttet opp mot en bestemt film, men kan fortjenes over tid.
== Kategorier ==
=== Nåværende kategorier ===
Beste film – Fra 1928
Beste animasjonsfilm – Fra 2001
Beste dokumentarfilm
Beste kortfilm
Beste animerte kortfilm – Fra 1931
Beste kortdokumentar
Beste fremmedspråklige film – Fra 1947
Beste regi – Fra 1928
Beste mannlige hovedrolle – Fra 1928
Beste kvinnelige hovedrolle – Fra 1928
Beste mannlige birolle – Fra 1936
Beste kvinnelige birolle – Fra 1936
Beste adapterte manus (beste filmatisering) – Fra 1928
Beste originalmanus – Fra 1940
Beste originalmusikk
Beste sang
Beste scenografi – Fra 1928
Beste kinematografi – Fra 1928
Beste klipping – Fra 1935
Beste lydmiks
Beste lydklipp – Fra 1963
Beste visuelle effekter – Fra 1939
Beste kostymedesign – Fra 1948
Beste sminke og hår – Fra 1981
=== Pensjonerte kategorier ===
Beste regiassistent – Fra 1933 til 1937
Beste komedie – Bare 1928
Beste dansing – Fra 1935 til 1937
Beste fargekortfilm – Fra 1936 til 1937
Beste to-akters kortfilm – Fra 1936 til 1956
Beste kortfilm – novelty – Fra 1932 til 1935
Beste historie – Fra 1928 til 1956
Beste tittelsekvens – Bare 1928
Unik og artistisk produksjon – Bare 1928
=== Spesialpriser ===
Æres-Oscar – Fra 1928
Special Achievement Academy Award
Irving G. Thalberg Memorial Award – Fra 1938
Jean Hersholt Humanitarian Award
Gordon E. Sawyer Award
Academy Juvenile Award (Fra 1934 til 1960)
== Utdelingsseremonier ==
== Se også ==
Student Academy Awards – Akademiets spesial-Oscar for studenter
British Academy Film Awards
Screen Actors Guild Award
Satellite Awards
Critics' Choice Movie Awards
Golden Raspberry Awards – Oscarprisens motstykke
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Academy Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Academy Awards – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oscar-tema hos Filmweb | Æres-Oscar (Academy Honorary Award på engelsk, tidligere kalt Special Award) deles ut etter skjønnsmessig vurdering av Board of Governors i Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) for å hedre bidrag til filmindustrien som ikke dekkes av de øvrige Oscar-prisene. Tidligere Oscar-vinnere kan imidlertid også vinne en æres-Oscar. | 193,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar | 2023-02-04 | Oscar | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oscar', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1929'] | Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
| Oscar er kallenavnet på filmprisen Academy Award of Merit. Prisen deles ut hvert år i Hollywood av det amerikanske filmakademiet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ofte bare forkortet til Akademiet. Første gang prisen ble delt ut var i 1929.
Oscar er også kallenavnet på selve statuetten. Det er en 34,4 cm høy figur av forgylt metall som forestiller en mann som står på en filmrull og holder et sverd foran seg. Den er designet av Metro-Goldwyn-Mayers scenograf Cedric Gibbons (som selv fikk prisen tolv ganger), og ble først utformet av skulptøren George Stanley. Den ble først kalt «Academy Award of Merit», og opprinnelsen til Oscar-navnet er litt ullent. Den mest populære teorien er at bibliotekaren til Akademiet, Margaret Herrick, mente den lignet hennes onkel Oscar. Navnet ble først brukt i en artikkel av skribenten Sidney Skolsky i 1934 om at Katharine Hepburn hadde vunnet statuetten. Akademiet tok ikke i bruk navnet selv før i 1939, men har i dag omfavnet det helt.
== Historie ==
Den første Oscar-utdelingen fant sted under en bankett i Blossom Room i Hollywood Roosevelt Hotel 16. mai 1929. Før de første utdelingene ble vinnerne gitt ut til aviser slik at de kunne trykke resultatetene i 23:00 utgavene sine. Men etter at Los Angeles Times i 1940 trykket resultatene for tidlig, slik at de ankomne gjestene kunne lese hvem som vant, før prisen ble delt ut, innførte Akademiet hemmelig avstemning med lukkede konvolutter slik vi kjenner det i dag.
Interessen for utdelingen har alltid vært stor, og fra og med den andre utdelingen ble den overført i media (en times live-sending på en radiostasjon i Los Angeles). Prisen ble delt ut på en bankett frem til 1942, da det stadig høyere oppmøtet krevde at de gikk over til utdeling i en teatersal. Dette har fortsatt frem til i dag. I 1943 ble utdelingen sendt på radio over hele landet, og også oversjøisk slik at utstasjonerte amerikanske soldater kunne få med seg resultatene. 19. mars 1953 ble utdelingen sendt på TV for første gang fra RKO Pantages Theatre i Hollywood på NBC. Bob Hope var den første fjernsynsoverførte programlederen. I 1966 ble Oscar-utdelingen for første gang vist i farger.
I 2002, den 74. Oscar-utdelingen, flyttet utdelingen til Kodak Theatre som er over gaten for Hollywood Roosevelt Hotel, der de først ble holdt. Utdelingen blir vist på ABC, som har senderettighetene frem til 2008.
I løpet av Oscars karriere har utdelingen bare blitt utsatt tre ganger. Første gang var i 1938, da en flom utsatte utdelingen i en uke. I 1968 ble den utsatt to dager for å ære Martin Luther King, som ble begravd 8. mai, dagen utdelingen var satt opp. I 1981 ble utdelingen utsatt en dag etter at president Ronald Reagan hadde blitt skutt under et attentatforsøk.
Under den første utdelingen ble det lagt ut billetter for salg for $5, i tillegg til de inviterte gjestene. I dag må du være spesielt invitert for å være til stede på utdelingen, og ingen billetter blir lagt ut for salg.
== Nominasjoner ==
I januar sender Akademiet ut forslagslister til sine medlemmer. For at en film kan foreslås, må den være gitt det foregående året og vare mer enn 40 minutter (bortsett fra kortfilmene). Medlemmene fyller ut sine forslag og sender så tilbake listene til PricewaterhouseCoopers, som er leid inn av Akademiet for å sikre avstemningen, innen to uker. Forslagene blir telt opp, og i den siste uken i januar offentliggjør Akademiet hvem eller hva som har blitt Oscar-nominert i de forskjellige kategoriene (de som har blitt foreslått flest ganger). Nye lister blir sendt ut til medlemmene i begynnelsen av februar, og medlemmene har to nye uker på seg til å velge sine favoritter. Ikke alle kan stemme på alt, men hvem du kan stemme på, bestemmes av yrket ditt. Prisen for beste filmregissør kan bare bli stemt på av regissører osv. Disse resultatene er det bare to personer hos PricewaterhouseCoopers som vet om før konvoluttene åpnes under utdelingsseremonien.
For å sikre sine filmer oppmerksomheten de mener de fortjener, starter filmselskapene kampanjer for sine filmer. Det har tidligere vært mange kontroverser med denne kampanjen, siden de store filmselskapene bruke mye penger på gaver i forbindelse med disse kampanjene. Men Akademiet har strammet inn reglene de siste årene, og filmselskapene bruker nå tid og krefter på å få akademimedlemmene til å se filmene deres, enten via speisielle visninger eller utsendelse av DVD-er.
I tillegg til prisene som blir stemt frem, bestemmer styret i Akademiet hvem som skal nomineres til vitenskapelige og tekniske priser, samt hvem som skal få æres- og spesialpriser. Blant spesialprisene er Irving G. Thalberg Memorial Award, en pris gitt til en produsent som har produsert høykvalitetsfilmer over en lang periode. Jean Hersholt Humanitarian Award blir gitt til en som har stilt bransjen i et positivt lys med sitt humanitære arbeid. Gordon E. Sawyer Award blir gitt til en som har tekniske bidrag som har tjent bransjen godt. Den første er en bronsebyste av Thalberg, de to siste er Oscar-statuetter. Disse blir ikke nødvendigvis delt ut hvert år. Det deles også ut æres- og spesialpriser, som blir bestemt fra år til år.
De vitenskapelige og tekniske prisene bestemmes av styret etter råd fra en komite bestående av fagmennesker. Disse trenger ikke være knyttet opp mot en bestemt film, men kan fortjenes over tid.
== Kategorier ==
=== Nåværende kategorier ===
Beste film – Fra 1928
Beste animasjonsfilm – Fra 2001
Beste dokumentarfilm
Beste kortfilm
Beste animerte kortfilm – Fra 1931
Beste kortdokumentar
Beste fremmedspråklige film – Fra 1947
Beste regi – Fra 1928
Beste mannlige hovedrolle – Fra 1928
Beste kvinnelige hovedrolle – Fra 1928
Beste mannlige birolle – Fra 1936
Beste kvinnelige birolle – Fra 1936
Beste adapterte manus (beste filmatisering) – Fra 1928
Beste originalmanus – Fra 1940
Beste originalmusikk
Beste sang
Beste scenografi – Fra 1928
Beste kinematografi – Fra 1928
Beste klipping – Fra 1935
Beste lydmiks
Beste lydklipp – Fra 1963
Beste visuelle effekter – Fra 1939
Beste kostymedesign – Fra 1948
Beste sminke og hår – Fra 1981
=== Pensjonerte kategorier ===
Beste regiassistent – Fra 1933 til 1937
Beste komedie – Bare 1928
Beste dansing – Fra 1935 til 1937
Beste fargekortfilm – Fra 1936 til 1937
Beste to-akters kortfilm – Fra 1936 til 1956
Beste kortfilm – novelty – Fra 1932 til 1935
Beste historie – Fra 1928 til 1956
Beste tittelsekvens – Bare 1928
Unik og artistisk produksjon – Bare 1928
=== Spesialpriser ===
Æres-Oscar – Fra 1928
Special Achievement Academy Award
Irving G. Thalberg Memorial Award – Fra 1938
Jean Hersholt Humanitarian Award
Gordon E. Sawyer Award
Academy Juvenile Award (Fra 1934 til 1960)
== Utdelingsseremonier ==
== Se også ==
Student Academy Awards – Akademiets spesial-Oscar for studenter
British Academy Film Awards
Screen Actors Guild Award
Satellite Awards
Critics' Choice Movie Awards
Golden Raspberry Awards – Oscarprisens motstykke
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Academy Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Academy Awards – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Oscar-tema hos Filmweb | Academy Juvenile Award, også kjent som Juvenile Oscar, var en æres-Oscar ble delt ut etter skjønnsmessig vurdering av Board of Governors i Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) for å hedre «fremragende bidrag» til filmindustrien fra barne- og ungdomsskuespillere under 18 år. | 193,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovakia_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Slovakia under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Slovakia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovakia i 2014'] | Slovakia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Slovakia tok to medaljer under mesterskapet.
| Slovakia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Slovakia tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Slovakia deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Israel_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Israel under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:2014 i Israel', 'Kategori:Israel under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014'] | Israel deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Israel tok en medalje under mesterskapet.
| Israel deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøvere fra Israel tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Menn ===
=== Løpsøvelser ===
=== Kvinner ===
=== Tekniske øvelser ===
== Referanser == | Israel deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Nielsen_May | 2023-02-04 | Søren Nielsen May | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske lutherske prester', 'Kategori:Dødsfall i 1679', 'Kategori:Personer fra Helsingborg'] | Søren Nielsen May (født i Helsingborg, død 16. september 1679 i Holbæk), også skrevet Søren Nielsen Maj, var en dansk prest, som var sogneprest og prost i Holbæk på Sjælland. Han var onkel til statsmannen Peder Griffenfeld.
| Søren Nielsen May (født i Helsingborg, død 16. september 1679 i Holbæk), også skrevet Søren Nielsen Maj, var en dansk prest, som var sogneprest og prost i Holbæk på Sjælland. Han var onkel til statsmannen Peder Griffenfeld.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var fra den dengang danske landsdelen Skåne og var utdannet magister fra Københavns Universitet. I unge år hadde han rykte som skjørtejeger; da en ny prest skulle utnevnes i Hvidovre i 1629 ble May anbefalt av de teologiske professorer, men Sjællands biskop Hans Poulsen Resen «besværede sig for sin Samvittigheds Skyld» for å ordinere ham, da han skulle være «berygtet for noen Letfærdighed formedelst tvende Kvindfolk».
=== Prest ===
May ble i stedet residerende kapellan i Holbæk i 1629, ble sogneprest der i 1633 og ble også prost i Merløse Herred i 1652. Han var i perioden 1630–1633 også preseptor (privatlærer) for Henrik Rosenkrantz til Arreskov, som døde 19 år gammel i Paris. Etter 50 år som prest fikk han tittelen jubellærer.
Han var gift med Catharina Motzfeldt (født 1616 i København, død 1676 i Holbæk), datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650) og Maria von Heimbach, og som tilhørte en tysk adelsslekt opprinnelig fra Westfalen. De hadde totalt 20 barn, men mange døde unge. Svigersønnen, senere biskop i Christianssand Ludvig Stoud, var i unge år Mays kapellan i Holbæk. En annen svigersønn var sogneprest i Ølsted Herman Arentsen (1647–98), sønn av den kjente topografisk-statistiske forfatteren og rådmann i København Arent Berntsen. Søren Nielsen May har flere etterkommere i Norge, bl.a. barnebarnet, sogneprest i Kviteseid Otto Stoud, og barnebarnet Cathrine Medea May Arentsen (d. 1736), gift med sorenskriver i Øvre Telemark Peder Paus (1691–1759), samt oldebarnet, sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus (1721–1774).
Catharina Motzfelds søster Maria Molly Motzfeldt var mor til rikskansler og lensgreve Peder Griffenfeld, langt på vei Danmark-Norges faktiske makthaver i første del av 1670-tallet, samt til admiralitetsråd og generalkrigskommissær Albert Gyldensparre. Søren Nielsen May var meget stolt av slektskapet. Nevøen Griffenfeld gav ham en bot på 20 riksdaler for å ha bedt for «det griffenfeldtske hus» i kirken etter bønnen for kongehuset.
Han fikk i 1669 bygget gården som i dag kalles Søren Mays Gård i Klosterstræde 16 i Holbæk, og som fortsatt står. Den var hans privatbolig, mens han i tillegg hadde en embedsbolig i Klosterstræde 18 der hvor det gamle rådhuset står. En grunn til at han fikk bygget en ekstra bolig like ved var hans store familie og husholdning. Fra 1919 har Søren Mays Gård vært sete for Holbæk Museum.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Søren May og Ludvig Stoud : To Holbæk-Præster i 1600'erne, 1926, 24 s.
Almindelig dansk præstehistorie, S.V. Wiberg, side 656, nr. 470, Holbæk og Merløse, Sjællands Stift.
Stamtavle over Familien Motzfeldt, Motzfeldt, Ernst , (Trykt som manuskript i det Steenske Bogtrykkeri, Kristiania 1890). | thumb|Bindingsverkshuset Søren Mays Gård i Klosterstræde 16, bygget 1669 for Søren May, sett fra bakhagen. Bygningen har siden 1919 vært sete for [[Holbæk Museum. | 193,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Fr._Stabell | 2023-02-04 | Christian Fr. Stabell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører'] | Christian Fredrik Lawrence Stabell (født 20. februar 1947) er en norsk lokalavisredaktør.
Han ble født i London og vokste opp på Sydneshaugen i Bergen.
Stabell var redaktør for nynorskavisen Midhordland i Os fra 1973 til 1987, da det i forbindelse med endringer på eiersiden oppsto en strid i avisen. Stabell opplevde at eierne ville sensurere innhold i avisen og sluttet på dagen.
Deretter startet han en ny, konkurrerende avis Os og Fusaposten og fikk følge av ni ansatte fra den gamle avisen. Stabell var redaktør og daglig leder for Os og Fusaposten til han gikk av med pensjon i 2015.
Stabell har vært styremedlem og også styreleder i Landslaget for lokalaviser) (LLA) og har mottatt LLAs hederpris.
I 2009 ble Stabell tildelt Nynorsk redaktørpris.
| Christian Fredrik Lawrence Stabell (født 20. februar 1947) er en norsk lokalavisredaktør.
Han ble født i London og vokste opp på Sydneshaugen i Bergen.
Stabell var redaktør for nynorskavisen Midhordland i Os fra 1973 til 1987, da det i forbindelse med endringer på eiersiden oppsto en strid i avisen. Stabell opplevde at eierne ville sensurere innhold i avisen og sluttet på dagen.
Deretter startet han en ny, konkurrerende avis Os og Fusaposten og fikk følge av ni ansatte fra den gamle avisen. Stabell var redaktør og daglig leder for Os og Fusaposten til han gikk av med pensjon i 2015.
Stabell har vært styremedlem og også styreleder i Landslaget for lokalaviser) (LLA) og har mottatt LLAs hederpris.
I 2009 ble Stabell tildelt Nynorsk redaktørpris.
== Referanser ==
== Kilder ==
Bjørn Åge Mossin: «Ubøyelig redaktør gir seg etter 41 år», Journalisten nr. 12 2014, side 16-17 | Christian Fredrik Lawrence Stabell (født 20. februar 1947) er en norsk lokalavisredaktør. | 193,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myanmar_Airways_International | 2023-02-04 | Myanmar Airways International | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1993', 'Kategori:Myanmarske flyselskaper'] | Myanmar Airways International er et flyselskap fra Myanmar. Det blei grunnlagt i august 1993. Flyginger starta samme måned. Myanmar Airways International flyr utenriksruter til India, Thailand, Malaysia, Singapore, Kambodsja og Kina. Flyflåten består av Airbus A320 (2014).
| Myanmar Airways International er et flyselskap fra Myanmar. Det blei grunnlagt i august 1993. Flyginger starta samme måned. Myanmar Airways International flyr utenriksruter til India, Thailand, Malaysia, Singapore, Kambodsja og Kina. Flyflåten består av Airbus A320 (2014).
== Referanser == | Myanmar Airways International er et flyselskap fra Myanmar. Det blei grunnlagt i august 1993. | 193,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myanma_Airways | 2023-02-04 | Myanma Airways | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1948', 'Kategori:Myanmarske flyselskaper'] | Myanma Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det har hovedkvarter i Yangon og flyr innenriks og regionale ruter. Selskapet blei grunnlagt i 1948 som Union of Burma Airways (UBA), skifta navn til i Burma Airways Corporation i 1972 og fikk det nåværende navnet i 1989. Flyflåten består av ATR 42, ATR 72, Beechcraft 1900, Embraer 190 og Xian MA60 (2014).
| Myanma Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det har hovedkvarter i Yangon og flyr innenriks og regionale ruter. Selskapet blei grunnlagt i 1948 som Union of Burma Airways (UBA), skifta navn til i Burma Airways Corporation i 1972 og fikk det nåværende navnet i 1989. Flyflåten består av ATR 42, ATR 72, Beechcraft 1900, Embraer 190 og Xian MA60 (2014).
== Referanser ==
| Myanma Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det har hovedkvarter i Yangon og flyr innenriks og regionale ruter. | 193,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Bagan | 2023-02-04 | Air Bagan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2004', 'Kategori:Myanmarske flyselskaper'] | Air Bagan er et flyselskap fra Myanmar med hovedkontor i Yangon. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. Selskapet blei grunnlagt i juni 2004. Det starta flyginger i oktober samme året. Air Bagan trafikkerer innenriksruter og flyr til Chiang Mai i Thailand (2014). Flyflåten består av ATR 42, ATR 72 og Fokker 100.
| Air Bagan er et flyselskap fra Myanmar med hovedkontor i Yangon. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. Selskapet blei grunnlagt i juni 2004. Det starta flyginger i oktober samme året. Air Bagan trafikkerer innenriksruter og flyr til Chiang Mai i Thailand (2014). Flyflåten består av ATR 42, ATR 72 og Fokker 100.
== Referanser == | Air Bagan er et flyselskap fra Myanmar med hovedkontor i Yangon. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. | 193,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Mandalay | 2023-02-04 | Air Mandalay | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1994', 'Kategori:Myanmarske flyselskaper'] | Air Mandalay er et flyselskap fra Myanmar. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. Selskapet blei grunnlagt i oktober 1994. Det starta flyginger samme måned. Air Mandalay flyr innenriksruter i Myanmar. Flyflåten består av ATR 42 og ATR 72.
| Air Mandalay er et flyselskap fra Myanmar. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. Selskapet blei grunnlagt i oktober 1994. Det starta flyginger samme måned. Air Mandalay flyr innenriksruter i Myanmar. Flyflåten består av ATR 42 og ATR 72.
== Referanser == | Air Mandalay er et flyselskap fra Myanmar. Det opererer fra Yangon internasjonale lufthavn. | 193,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Botolvsmesse | 2023-02-04 | Botolvsmesse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juni', 'Kategori:Norske merkedager'] | Botolvsmesse, Botolfsmesse eller Botsok (også festum Botolphi abbatis) er en messedag feiret 17. juni til minne om St. Botolv, en av de viktigste helgenene i den anglikanske kirke.I Norge har dette vært en viktig merkedag, også etter reformasjonen, siden botolvsmesse var lagtingsdag over hele landet. Dagen ble enkelte steder i Norge regnet som helligdag helt ut på 1800-tallet.
På primstaven er merket et kors, en krone eller en bispestav.
| Botolvsmesse, Botolfsmesse eller Botsok (også festum Botolphi abbatis) er en messedag feiret 17. juni til minne om St. Botolv, en av de viktigste helgenene i den anglikanske kirke.I Norge har dette vært en viktig merkedag, også etter reformasjonen, siden botolvsmesse var lagtingsdag over hele landet. Dagen ble enkelte steder i Norge regnet som helligdag helt ut på 1800-tallet.
På primstaven er merket et kors, en krone eller en bispestav.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ekrem, Randi (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. s. 89. ISBN 8299269105. | Botolvsmesse, Botolfsmesse eller Botsok (også festum Botolphi abbatis) er en messedag feiret 17. juni til minne om St. | 193,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russland_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Russland under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Russland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Russland i 2014'] | Russland deltok med 93 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Russland tok 22 medaljer i mesterskapet.
| Russland deltok med 93 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Russland tok 22 medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
(*) Bare forsøksheat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Russland deltok med 93 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dragonstien_(Oslo) | 2023-02-04 | Dragonstien (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Dragonstien (27-103, 12-18) er en gangvei på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Gamle Strømsvei til Ellingsrudåsen T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1979 og henspiller på kamper mellom den norske hæren og Karl XIIs styrker i 1716.
Bebyggelsen består av blokker og småhus, og Ellingsrud kirke er i nr. 18.
| Dragonstien (27-103, 12-18) er en gangvei på Ellingsrud i bydel Alna i Oslo. Den går fra Gamle Strømsvei til Ellingsrudåsen T-banestasjon.
Navnet ble vedtatt i 1979 og henspiller på kamper mellom den norske hæren og Karl XIIs styrker i 1716.
Bebyggelsen består av blokker og småhus, og Ellingsrud kirke er i nr. 18.
== Kilder ==
Oslo byleksikon: Dragonstien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Dragonstien | 193,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yangon_Airways | 2023-02-04 | Yangon Airways | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1996', 'Kategori:Myanmarske flyselskaper'] | Yangon Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det blei etablert i 1996. Flygingene starta i oktober samme året. Selskapet flyr innenriksruter og har Yangon internasjonale lufthavn som base. Flyflåten består av ATR 72 (2014).
| Yangon Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det blei etablert i 1996. Flygingene starta i oktober samme året. Selskapet flyr innenriksruter og har Yangon internasjonale lufthavn som base. Flyflåten består av ATR 72 (2014).
== Referanser == | Yangon Airways er et flyselskap fra Myanmar. Det blei etablert i 1996. | 193,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen | 2023-02-04 | Litauen | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Litauen', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1918', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1990'] | Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
| Republikken Litauen (litauisk Lietuvos Respublika, kortnavn Lietuva) er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus (også kjent som Hviterussland) i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius.
På 1300-tallet var Litauen en del av det største landet i Europa, og dagens Belarus, Ukraina samt deler av Russland var områder underlagt Polen og Storhertugdømmet Litauen. Med Lublinunionen av 1569 ble Det polsk-litauiske samveldet dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. Det russiske keiserdømmet overtok nå størstedelen av Litauens territorium. Etter første verdenskrig ble Litauens uavhengighetserklæring skrevet under den 16. februar 1918, og landet ble nå på ny opprettet som en suveren stat. Fra 1940 ble Litauen først okkupert av Sovjetunionen, og deretter av Tyskland. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.
Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i Den europeiske union. Litauen ble fullverdig medlem av Schengen-avtalen den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 euro.
== Geografi ==
Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.
Litauen grenser til følgende land:
Latvia (landgrense: 610 km)
Belarus (landgrense: 724 km)
Polen (landgrense: 110 km)
Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km)Grensen mellom Litauen og Polen adskiller Kaliningrad, en russisk eksklave, fra Belarus ved den såkalte Suwałki-korridoren.Sjøgrense i Østersjøen: 99 km.
Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)
Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen.
Største innsjø: Drūkšiai 44,79 km².
Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %.
Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.
=== Litauen på tvers ===
Litauen består av følgende landskap:
Lavlandet ved kysten,
Høylandet i Samogitia,
Lavlandet ved Venta i innlandet,
Høylandet i Suduva,
Høylandet i Dzūkija,
Høylandet i Aukštaitia,
Slettene i sørøst,
Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena.Žemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl.
Aukštaitija er høylandet i sørøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: Aukštojasbakken som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, Trakai. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
Suvalkija er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis og Kalvarija.
Dzūkija er det nordøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.
=== Klima ===
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 °C i januar og 16 °C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6 °C i januar og 16 °C i juli. 20 °C er hyppig på sommerdager og 14 °C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35 °C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20 °C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34 °C i kystområdene og -43 °C øst i Litauen.
Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800 mm på kysten, 900 mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.
Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.Litauen opplevde tørke i 2002, noe som førte til skog- og torvmyr-branner. Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.
Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:
== Demografi ==
Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere baltiske stammer som f.eks. jotvingerne, gammelprøysserne og selerne.
Av befolkningen i dag er 85 % litauere, 6 % polakker og 5 % russere. Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer. Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278 000 personer, emigrert.
Landet har ingen statskirke, men den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende.
BNP pr. person: USD 23,433
=== Endringer i befolkningens størrelse etter 1994 ===
Litauens befolkning gikk ned med over 300 000 innbyggere fra 1994 til omkring 2010. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. (Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)
=== Religion ===
Landet har ingen statskirke, men Den romersk-katolske kirke er den mest fremtredende religionen, siden kristningen av Litauen i 1387. Siden 1413, har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke.
Katolisisme har spilt en betydelig rolle i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av latinske kors ble plassert på korshøyden i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.
== Historie ==
Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske prøyssiske nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
I løpet av 1300-årene ekspanderte storhertugdømmet Litauen østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter tatarenes innfall i Øst-Europa og det Kyiv-russiske rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av Gediminas (1316–1430) og hans sønner Algirdas og Kestutis erobret Litauen områdene som i dag utgjør Belarus, mesteparten av Ukraina og deler av Polen og Russland. I 1323 grunnla Gediminas Vilnius som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kyiv-riket i konkurranse med det fremvoksende storfyrstedømmet Moskva. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i Europa. Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra Østersjøen til Svartehavet.
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i 1387, men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong Kasimir III av Polen døde sønneløs, og den litauiske storfyrste Jogaila, en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren Hedvig. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen 2. februar 1386 under navnet Władysław II Jagiełło.
Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en personalunion. Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra tyskerne i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra storfyrstedømmet Moskva i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd ortodokse kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det katolske Polen og nå også Litauen.
Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter Vytautas. I 1401 delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med de tyske ordensridderne var den polske og litauiske seieren i det store slaget ved Tannenberg (Grünewald) 15. juli 1410. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover.
Den tysk-romerske keiser ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i 1429. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i 1430 før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn Kazimierz som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i 1434. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.
Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i 1558 og 1583. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen unionen i Lublin i 1569. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, Det polsk-litauiske samvelde. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk. I unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende Ukraina kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for jødisk kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. Rabbi Eliayahu fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på Talmud, mot ḥasidismen og reformbevegelsen.
I 1795 ble samveldet oppløst som følge av Polens tredje deling, da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og Østerrike. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk.
=== Selvstendighet fra Russland ===
16. februar 1918 erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug Wilhelm Karl (av Württemberg-dynastiet) til konge under navnet Mindaugas II. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet Monaco, hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved Stuttgart. Da litauerne skjønte at Tysklands sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet 2. november 1918 å innføre republikansk styreform.
Territorielle strider med Polen (om Vilnius-regionen og Suvalkai-regionen) og med Tyskland om Memelland var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad Vilnius, selv om byen lå i Polen fra 1920 til 1939 som følge av den polsk-litauiske krig (1919-1920) og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne). De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i Kaunas som midlertidig hovedstad i Litauen.
=== Andre verdenskrig ===
I 1940, etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Litauen okkupert og annektert av Sovjetunionen i overensstemmelse med Molotov–Ribbentrop-pakten. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyskerne. Under den tyske okkupasjonen ble om lag 190 000 eller 91 % av de litauiske jødene drept, noe som utgjorde et av de verste dødstallene under Holocaust. Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i 1944 igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn i unionen som den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk.
Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000 av disse ble drept eller ført i eksil til Sibir, mens andre valgte å flykte til land i vesten.
=== Oppløsing av Sovjetunionen ===
Femti år med kommunistisk styre tok slutt etter at perestrojka og glasnost ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av Sąjūdis, en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet 11. mars 1990. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig, og natten til 13. januar 1991 angrep Den røde armé Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile De siste sovjetiske troppene forlot Litauen 31. august 1993.
4. februar 1991 anerkjente Island som det første landet Litauen som uavhengig, mens Sverige var det første landet som åpnet ambassade i landet. USA og andre vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.
Litauen ble medlem av FN 17. september 1991 og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av WTO. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med Vesten, og 4. januar 1994 var landet det første av de baltiske landene som søkte medlemskap i NATO. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av EU.
== Politikk ==
Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet sterke demokratiske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den 25. oktober 1992, ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye grunnloven. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående presidentens rolle. Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentarisk styresett til et system med presidentmodellen etter samme mønster som i USA. En folkeavstemning ble avholdt den 23. mai 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et semipresidentsystem, men landet regnes i dag som en parlamentarisk republikk der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.
Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidentens rolle er for det meste formell, med unntak av den nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitikken. Presidenten er også den øverste lederen for militæret. Presidenten utnevner også, med støtte fra nasjonalforsamlingen (Seimas), statsministeren og resten av regjeringen, samt en del andre embetsmenn og alle dommere. Dommerne i statsretten (Konstitucinis Teismas), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for høyesterett (tre dommere). Nasjonalforsamlingen møtes i plenum og har 141 medlemmer som velges for fire år. 70 representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser, mens de resterende 71 velges ut ved proporsjonalvalg fra partilister som gjelder for hele landet. Et parti må oppnå minst fem prosent av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal kunne velges inn i nasjonalforsamlingen.
Litauen er medlem av organisasjoner som FN, NATO og EU. Litauen deltar også i det baltiske råd og Østersjørådet. I 2018 ble landet medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
=== Administrativ inndeling ===
Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i 1994, og så modifisert i 2000 for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti fylker (litauisk: entall – apskritis, flertall – apskritys), som igjen deles inn i totalt 60 kommuner (litauisk: entall — savivaldybė, flertall— savivaldybės). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin eldste. Disse områdene kalles på litauisk seniūnija (entall), og seniūnijos (flertall).
Fylkene ledes av en fylkesmann (litauisk: apskrities viršininkas) som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.
Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte kommunestyre eller kommuneråd. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens ordfører og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.
De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp. I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.
Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og byråkratisk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere. Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.
== Økonomi ==
Utdypende artikkel: Litauens økonomi
=== Olje i Litauen ===
Den europeiske energikrisen har skapt behov for oljeletingen også langs Østersjøens østkyst. Tyskland begynte boring etter olje i Øst-Tyskland før den andre verdenskrig (Kaliningrad oblast). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 meter dybde.
Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven og i sandsteinsformasjoner fra midtre del av kambrium (545–495 millioner år tilbake i tid). Halvparten av funnene er hittil gjort i Litauen rundt Klaipėda. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 meter.
De tre største forekomster er registrert på felter i Østersjøen utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen. Ett av disse ligger i russisk økonomisk sone, men bare 10 km utenfor Neringa, nær Nida. Produksjonen fra Kravtsovskoye-feltet kom i gang fra høsten 2004. Det skjedde fem kilometer utenfor Litauens sjøgrense og den enestående nasjonalparken Kursiu Nerija.
Både litauiske og svenske myndigheter har gjentatte ganger gitt uttrykk for bekymring for tapping av denne oljekilden. Eksperter fra UNESCO har studert de tekniske data og mener det er en reell fare for forurensning fra russiske oljebrønner. På russisk område er økningen av oljeproduksjonen beregnet til ca. 120 000 tonn årlig når produksjonen er kommet i gang på Kravtsovskoye-feltet.
Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 prosent av Litauens årlige forbruk. Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 millioner tonn og 64 millioner tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.
Systematisk oljeleting i bergarter fra kambrium- og silurtiden vil nok føre til nye drivverdige funn, men i mellomtiden er Litauen sterkt avhengig av import. Nedleggelsen av det gamle kjernekraftverket Ignalina ble fullført 31. desember 2009. Imidlertid arbeides det med planer om å bygge et nytt atomkraftverk ved siden av det gamle og i samarbeid med nabostater.
Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel. Gjennom Birzai-rørledningen får Mazeikiu-raffineriet årlig over fem millioner tonn olje og diesel.
=== Infrastruktur ===
Klaipėda-havnen er den eneste havnen i Litauen.
Vilnius International Airport er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
Ignalina kjernekraftverk er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i EU, ettersom kraftverket – i likhet med kjernekraftverket i Tsjernobyl – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.
Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.
Ifølge en studie utført av Speedtest.net har Litauen verdens raskeste opplastingshastighet, samt den sjette raskeste nedlastingshastigheten på internett.
== Samfunn ==
=== Helligdager ===
Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag: 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag 1918 (nasjonaldag)), 11. mars (Uavhengighetsdag 1990), 2. påskedag, 1. mai (Arbeidernes internasjonale kampdag ), 24. juni (St. Hans/Jonsok), 6. juli (Nasjonens dag), 1. november (Allehelgensdag) og 1. og 2. juledag.
=== Merkedager ===
13. januar er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
Nasjonaldagen er 16. februar. Det var dagen det litauiske råd erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i 1918.
11. mars er dagen for uavhengighetserklæringen i 1990 fra den sovjetiske okkupasjonen
6. juli er kong Mindaugas Is kroningsdag i 1253
== Utdanning ==
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til katedralen i Vilnius. Skolen ble påvirket av kristningen av Litauen. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på prestetjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den litauiske adelen. Før Universitetet i Vilnius ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte høyere utdanning på universitet i utenlandske byer, inkludert Kraków, Praha, og Leipzig.Det litauiske departementet for vitenskap og utdanning foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til Seimas for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.Verdensbanken betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %. I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær). Ifølge investere i Litauen, har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som EU-15 gjennomsnittet og andelen er høyest i Baltikum. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak russisk og engelsk.I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler. Universitetet i Vilnius er et av de eldste universiteter i Nord-Europa og det største universitetet i Litauen. Kaunas University of Technology er det største tekniske universitetet i Baltikum og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer Kaunas University of Medicine, Litauen Academy of Music og Teater, Vilnius pedagogiske universitet, Vytautas Magnus universitet, Mykolas Romeris universitet, Litauisk academi for kroppsøving, Vilnius Gediminas Tekniske Universitet, General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, Klaipėda universitet, litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.
=== Helse ===
Av statistikk fra 2009 er den gjennomsnittlige levealderen i Litauen 72 år, 66 for menn og 78 for kvinner. Dette er den største kjønnsforskjellen av alle europeiske land. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest selvmordsrate; over både Russland og Japan. Bortsett fra det er spedbarnsdødeligheten like lav som i Norge, 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av HIV på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir vaksinert. 100 % av befolkningen har tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge FN har høy HDI er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest BMI.
=== Største byer ===
Tall fra 1. januar 2004
Vilnius: 541 082
Kaunas: 368 913
Klaipėda: 190187
Šiauliai: 131 181
Panevėžys: 117 593
Alytus: 70 717
Marijampolė: 70 305
Mažeikiai: 66 773
Kėdainiai: 65 049
Telšiai: 56 735Se også: Liste over byer i Litauen
== Kultur ==
=== Musikk ===
Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfon musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės).
Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et rytmeinstrument som minner om en Gong). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis (sekkepipe) og pūslinė (en musikalsk bue laget av griseblærer fylt med tørkede erter).
RockemusikkPå 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.
Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.
=== Kunst og museer ===
Det finnes flere museer i Litauen. Litauens kunstmuseum ble grunnlagt i 1933 og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.[28] Palanga Amber Museum er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av rav og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.[31]
Mikalojus Konstantinas Čiurlionis (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. [32] Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.
Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra Sovjettiden.
=== Mat ===
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: bygg, poteter, rug, rødbeter, bær og sopp er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om Øst-Europa for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre østeuropeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger i landets lange og vanskelig historie. Tyske tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding (kugelis eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. Napoleonskake ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.
=== Kino og teater ===
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. [28] En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske folkeeventyr.[29]
Et større teater i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av Juozas Naujalis. Akademiet ble omdøpt i 2004.[30] Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet Shakespeare.[29]
Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av Shakespeare som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.
=== Sport ===
Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet OL. Blant de mest populære idrettene i Litauen er basketball, fotball, friidrett og sykling. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. Basketball er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2.-plass i 1995 og tredjeplass i 2007.
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 ble Europamesterskapet i basketball avholdt i Litauen.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Vilnius
Kuršių Nerija (delvis i Russland)
Kernavé
Struves meridianbueMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
2010 – Sutartinės, flerstemmige sanger
== Se også ==
Foreningen Norge Litauen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(lt) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lietuva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Litauen i FN-sambandets nettsted Globalis.noJan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold
Foreningen Norge Litauen
Den norske klubb i Litauen | |øvelser= | 193,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_under_Asiatiske_vinterleker_1986 | 2023-02-04 | Hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 1986 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Asiatiske vinterleker 1986', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1986', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Japan', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter under Asialekene'] | Hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 1986 ble arrangert i perioden 1. til og med 4. mars 1986. Konkurransene gikk i Makomanai Skating Centre i Sapporo. Det ble arrangert ni øvelser, fire for damer og fem for herrer.
Japan vant flest gullmedaljer, med sju av ni, ved å ta samtlige gull bortsett fra begge kjønns 1 000 meter-distanser. Seiko Hashimoto vant to gullmedaljer på henholdsvis 500 meter og 1 500 meter, mens Munehisa Kuroiwa tok en gullmedalje, en sølvmedalje og en bronsemedalje på de tre lengste distansene. Japans Akira Kuroiwa og Sør-Koreas Bae Ki-tae tok hver seg en gullmedalje og en bronsemedalje på de to korteste distansene (500 meter og 1 000 meter) for herrene.
| Hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 1986 ble arrangert i perioden 1. til og med 4. mars 1986. Konkurransene gikk i Makomanai Skating Centre i Sapporo. Det ble arrangert ni øvelser, fire for damer og fem for herrer.
Japan vant flest gullmedaljer, med sju av ni, ved å ta samtlige gull bortsett fra begge kjønns 1 000 meter-distanser. Seiko Hashimoto vant to gullmedaljer på henholdsvis 500 meter og 1 500 meter, mens Munehisa Kuroiwa tok en gullmedalje, en sølvmedalje og en bronsemedalje på de tre lengste distansene. Japans Akira Kuroiwa og Sør-Koreas Bae Ki-tae tok hver seg en gullmedalje og en bronsemedalje på de to korteste distansene (500 meter og 1 000 meter) for herrene.
== Program ==
== Medaljeoversikt ==
Vertsnasjon (Japan)
== Herrer ==
=== 500 m ===
=== 1 000 m ===
=== 1 500 m ===
=== 5 000 m ===
=== 10 000 m ===
Kinesiske Lyu Shuhai ble tildelt bronse på grunn av regelen om at ingen nasjon skulle ta alle medaljene i en og samme øvelse.
== Damer ==
=== 500 m ===
=== 1 000 m ===
=== 1 500 m ===
=== 3 000 m ===
== Eksterne lenker ==
(en) Hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 1986 – Damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Hurtigløp på skøyter under Asiatiske vinterleker 1986 – Herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
«Previous Games' Results – Results of the 1st Asian Winter Games» (engelsk). The 6th Winter Asian Games Organizing Committe. 30. oktober 2006. Arkivert fra originalen 18. november 2007. Besøkt 17. oktober 2014. | | arena = Makomanai Skating Centre | 193,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarcopoterium_spinosum | 2023-02-04 | Sarcopoterium spinosum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Rosefamilien'] | Sarcopoterium spinosum er en busk i rosefamilien.
Den blir opptil 60 cm høy med en tett vekst med mange torner og greiner som er flettet inn i hverandre. En israelsk studie viser at store eksemplarer har 9700–19 000 torner, og at planter som står i områder med beiting har flest torner. Bladene er små og finnete med 9–15 ovale småblader og felles om sommeren. De enkjønnede blomstene sitter i ovale hoder. Hannblomstene har lange, gule pollenbærere og hunnblomstene har et purpurfarget arr. Den kjøttfulle frukten er sterkt rød.
Arten vokser på tørre, steinete steder og i garrigue og åpen skog. Den er utbredt ved Middelhavet fra Sardinia, Sicilia og Italia østover til Israel. Den er den eneste arten i slekta Sarcopoterium. Planten er også kjent under de vitenskapelige navnene Poterium spinosum og Sanguisorba spinosa.
| Sarcopoterium spinosum er en busk i rosefamilien.
Den blir opptil 60 cm høy med en tett vekst med mange torner og greiner som er flettet inn i hverandre. En israelsk studie viser at store eksemplarer har 9700–19 000 torner, og at planter som står i områder med beiting har flest torner. Bladene er små og finnete med 9–15 ovale småblader og felles om sommeren. De enkjønnede blomstene sitter i ovale hoder. Hannblomstene har lange, gule pollenbærere og hunnblomstene har et purpurfarget arr. Den kjøttfulle frukten er sterkt rød.
Arten vokser på tørre, steinete steder og i garrigue og åpen skog. Den er utbredt ved Middelhavet fra Sardinia, Sicilia og Italia østover til Israel. Den er den eneste arten i slekta Sarcopoterium. Planten er også kjent under de vitenskapelige navnene Poterium spinosum og Sanguisorba spinosa.
== Litteratur ==
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 84. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 75. ISBN 0-7136-7015-0.
M. Ronel, H. Malkiel og S. Lev-Yadun (2007). «Quantitative characterization of the thorn system of the common shrubs Sarcopoterium spinosum and Calicotome villosa». Israel Journal of Plant Sciences. 55 (1): 63–72. ISSN 2223-8980. doi:10.1560/IJPS.55.1.63.
== Eksterne lenker ==
(en) Sarcopoterium spinosum i Encyclopedia of Life
(en) Sarcopoterium spinosum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sarcopoterium spinosum hos NCBI
(en) Sarcopoterium spinosum hos The International Plant Names Index
(en) Sarcopoterium spinosum hos Tropicos
(en) Kategori:Sarcopoterium spinosum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sarcopoterium spinosum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sarcopoterium spinosum – detaljert informasjon på Wikispecies | Sarcopoterium spinosum er en busk i rosefamilien. | 193,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ludvig_Stoud_Platou | 2023-02-04 | Oscar Ludvig Stoud Platou | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Konstituerte dommere i Norges Høyesterett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske jusprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. januar 1929) var en norsk professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo).Han studerte jus fra 1863 og ble cand. jur i 1869, deretter sorenskriverfullmektig. Han var amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1871–76, der han i 1874 vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand». I 1876 ble han assessor ved Kristiania byret.
Han ble dr.jur. i 1876 og var da den første som disputerte for den juridiske doktorgrad ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han ble professor i rettsvitenskap i 1890. Han var deretter også ekstraordinær assessor i Høyesterett, medlem av aksjelovkommisjonen (1881), den nordiske sjølovkommisjonen (1882), forsikringslovkommisjonen (1883), av kommisjonen til ny lov om enkekassen (1891–92) og av nordisk kommisjon til visse tillegg til sjølovene (1911).
Han satt i direksjonen for Den Norske Enkekasse fra 1907 og var medlem av tilsynskomiteen for private forsikringsselskaper fra 1887 til 1901. Som rettsvitenskapsmann utgav han bøker om arverett, ekteskapsrett og selskapsrett. Han gikk av som professor i 1920. Han var ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen og belgiske Leopoldsordenen.
| Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. januar 1929) var en norsk professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo).Han studerte jus fra 1863 og ble cand. jur i 1869, deretter sorenskriverfullmektig. Han var amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1871–76, der han i 1874 vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand». I 1876 ble han assessor ved Kristiania byret.
Han ble dr.jur. i 1876 og var da den første som disputerte for den juridiske doktorgrad ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han ble professor i rettsvitenskap i 1890. Han var deretter også ekstraordinær assessor i Høyesterett, medlem av aksjelovkommisjonen (1881), den nordiske sjølovkommisjonen (1882), forsikringslovkommisjonen (1883), av kommisjonen til ny lov om enkekassen (1891–92) og av nordisk kommisjon til visse tillegg til sjølovene (1911).
Han satt i direksjonen for Den Norske Enkekasse fra 1907 og var medlem av tilsynskomiteen for private forsikringsselskaper fra 1887 til 1901. Som rettsvitenskapsmann utgav han bøker om arverett, ekteskapsrett og selskapsrett. Han gikk av som professor i 1920. Han var ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen og belgiske Leopoldsordenen.
== Familie ==
Han var sønn av overrettsjustitiarius og revisjonsminister Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891) og Constance Henriette Reiertsen (1820–1893). I 1876 giftet Oscar Ludvig seg med Emma Collett (1850–1934), som var datter av amtmann og statsråd Johan Christian Collett. De ble foreldre til blant andre OL-fekter og jurist Harald Platou (1877–1946) og kjemiker Eilif Oscar Stoud Platou (1886–1954).
Se Platou for mer om farsslekta og Collett for ektefellens slekt
== Vitenskapelig produksjon ==
Platou, Oscar (1875). Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand. Pedersen & Tangen. [Ga Oscar H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for 1874]
Forelæsninger over norsk Arveret (1890, 2. Udg. 1910);
Forelæsninger over norsk Søret (1900);
Forelæsninger over norsk Selskabsret, Bd I (1906);
Forelæsninger over norsk Selskabsret, Bd II (Om Aktieselskaber, Kommanditselskaber paa Aktier, og Foreninger, 1911);
Forelæsninger over udvalgte Emner af Privatrettens alm. Del (1914);
Forelæsninger over Retskildernes Teori (1915).Se også (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Oscar Ludvig Stoud Platou
== Referanser == | Ludvig Ottesen Stoud (født 25. april 1649 i Bergen, død 28. | 193,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lerenggata_(Oslo) | 2023-02-04 | Vålerenggata (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Vålerenga'] | Vålerenggata (1-63, 2-60) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Enebakkveien til Etterstadgata.
Inntil 1878 lå gaten i Aker kommune og het Langgaden. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1879 etter Vålerenga hovedgård.
Bebyggelsen er dels gamle trehus fra midten av 1800-tallet av den typen som da var typisk for strøket (f.eks. nr. 10, 12 og 14), dels murgårder fra rundt 1890 (f.eks. nr. 19, 21 og 23). Det finnes også sammenkjedede eneboliger. Oslo 2. baptistkirke holder til i nr. 2, nede ved Enebakkveien. Det som er igjen av Vålerenga hovedgård (nå prestegård), har for øvrig adresse Hjaltlandsgata 1.
| Vålerenggata (1-63, 2-60) er en gate på Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Den går fra Enebakkveien til Etterstadgata.
Inntil 1878 lå gaten i Aker kommune og het Langgaden. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1879 etter Vålerenga hovedgård.
Bebyggelsen er dels gamle trehus fra midten av 1800-tallet av den typen som da var typisk for strøket (f.eks. nr. 10, 12 og 14), dels murgårder fra rundt 1890 (f.eks. nr. 19, 21 og 23). Det finnes også sammenkjedede eneboliger. Oslo 2. baptistkirke holder til i nr. 2, nede ved Enebakkveien. Det som er igjen av Vålerenga hovedgård (nå prestegård), har for øvrig adresse Hjaltlandsgata 1.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vålerenggata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 628. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (V)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Vålerenggata | 193,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langerudhaugen_(Oslo) | 2023-02-04 | Langerudhaugen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Østensjø'] | Langerudhaugen (1-5, 2-14) er en vei på Langerud, mellom Skullerud og Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Østensjøveien og Enebakkveien, men er stengt for gjennomgangstrafikk i sistnevnte ende.
Veien fikk navn etter Langerud-gårdene i 1951. Bebyggelsen på østsiden består av rekkehus. På vestsiden er blant annet Oslo misjonskirke Betlehem, på en tomt der Abildsø kapell lå frem til det ble revet i 2006.
| Langerudhaugen (1-5, 2-14) er en vei på Langerud, mellom Skullerud og Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Østensjøveien og Enebakkveien, men er stengt for gjennomgangstrafikk i sistnevnte ende.
Veien fikk navn etter Langerud-gårdene i 1951. Bebyggelsen på østsiden består av rekkehus. På vestsiden er blant annet Oslo misjonskirke Betlehem, på en tomt der Abildsø kapell lå frem til det ble revet i 2006.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Langerudhaugen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 327. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Langerudhaugen (1-5, 2-14) er en vei på Langerud, mellom Skullerud og Abildsø i bydel Østensjø i Oslo. Den går mellom Østensjøveien og Enebakkveien, men er stengt for gjennomgangstrafikk i sistnevnte ende. | 193,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugerudhagan_(Oslo) | 2023-02-04 | Haugerudhagan (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Alna'] | Haugerudhagan (1-155, 8-82) er en vei på Haugerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ytre Ringvei, omtrent parallelt med Tvetenveien.
Navnet ble vedtatt i 1968. Bebyggelsen består av blokker, rekkehus, villaer og småhus.
| Haugerudhagan (1-155, 8-82) er en vei på Haugerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ytre Ringvei, omtrent parallelt med Tvetenveien.
Navnet ble vedtatt i 1968. Bebyggelsen består av blokker, rekkehus, villaer og småhus.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Haugerudhagan». Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 234. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Haugerudhagan (1-155, 8-82) er en vei på Haugerud i bydel Alna i Oslo. Den går som blindvei nordøstover fra Ytre Ringvei, omtrent parallelt med Tvetenveien. | 193,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Bodurov | 2023-02-04 | Nikolaj Bodurov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for PFC Litex Lovetj', 'Kategori:Fotballspillere for PFC Pirin Blagoevgrad', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Blagoevgrad'] | Nikolaj Bodurov (bulgarsk: Николай Бодуров, født 30. mai 1986 i Blagoevgrad) er en bulgarsk fotballspiller som spiller i forsvar for den engelske klubben Fulham FC. Han har tidligere spilt for klubbene PFC Pirin Blagoevgrad og PFC Litex Lovetj. Bodurov har spilt flere landskamper for Bulgarias herrelandslag og på aldersbestemte landslag.
| Nikolaj Bodurov (bulgarsk: Николай Бодуров, født 30. mai 1986 i Blagoevgrad) er en bulgarsk fotballspiller som spiller i forsvar for den engelske klubben Fulham FC. Han har tidligere spilt for klubbene PFC Pirin Blagoevgrad og PFC Litex Lovetj. Bodurov har spilt flere landskamper for Bulgarias herrelandslag og på aldersbestemte landslag.
== Klubbkarriere ==
Bodurov startet sin fotballkarriere hos hjemklubben PFC Pirin Blagoevgrad, hvor han fikk sin førstelagsdebut på seniornivå i B PFG den 8. august 2004. I hans første sesong spilte han 34 kamper på nivå to i bulgarsk fotball. Hans første seriemål for Pirin Blagoevgrad kom under 2007/2008-sesongen, hvor han scoret kampens eneste mål i bortekampen mot PFC Vidima-Rakovski Sevlievo den 27. oktober 2007. Frem til sommeren 2009 fikk Bodurov totalt 104 seriekamper for Pirin Blagoevgrad.
I juli 2009 meldte han overgang til PFC Litex Lovetj, hvor han skrev under på en fireårskontrakt. Hans førstelagsdebut kom i den bulgarske supercupen mot Levski Sofia den 1. august 2009, en kamp som Litex Lovetj tapte 0–1. Bodurov fikk sin første seriekamp for klubben den 30. august hjemme mot PFC Montana, en kamp som endte 3–0. Hans første seriemål for Litex Lovetj kom i hjemmekampen mot OFC Sliven 2000 den 25. mars 2010 (1–0). I hans første sesong for klubben spilte han totalt 18 seriekamper på høyrebacken, og kunne ved sesongslutt ta sitt første seriemesterskap i A PFG.
Den 20. desember 2010 ble han kåret til årets forsvarsspiller i A PFG i 2010, og ved slutten av 2010/2011-sesongen var han med på å vinne klubbens andre seriemesterskap på rad. Frem til sommeren 2014 spilte han 109 seriekamper og noterte seg for åtte seriemål for Litex Lovetj. Den 1. august 2014 skrev han under en treårskontrakt med den engelske klubben Fulham FC, som var i Football League Championship.
== Landslagskarriere ==
Bodurov fikk sin landslagsdebut for Bulgarias herrelandslag i EM-kvalifiseringskampen borte mot Wales den 8. oktober 2010. Den 9. september 2014 ble han for første gang utnevnt til kaptein i EM-kvalifiseringskampen borte mot Aserbajdsjan (1–2). Hans første mål for Bulgaria kom under samme kvalifisering i bortekampen mot Norge den 13. oktober 2014 (2–1).
== Meritter ==
Litex LovetjA PFG (2): 2009/2010, 2010/2011
Den bulgarske supercupen (1): 2010
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nikolaj Bodurov – FIFA
(en) Nikolaj Bodurov – UEFA
(en) Nikolaj Bodurov – Transfermarkt
(en) Nikolaj Bodurov – national-football-teams.com
(en) Nikolaj Bodurov – FootballDatabase.eu
(en) Nikolaj Bodurov – Soccerway
(en) Nikolaj Bodurov – EU-Football.info
(en) Nikolaj Bodurov – FBref
Spillerprofil hos VI.nl | | fødtsted = Blagoevgrad | 193,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauketoveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Hauketoveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Hauketoveien (3-29, 8-28) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Veien går fra Nedre Prinsdals vei ved Hauketo stasjon og til Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1932.
| Hauketoveien (3-29, 8-28) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Veien går fra Nedre Prinsdals vei ved Hauketo stasjon og til Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1932.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hauketoveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hauketoveien (3-29, 8-28) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Veien går fra Nedre Prinsdals vei ved Hauketo stasjon og til Øvre Prinsdals vei. | 193,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rets_tidsskrift | 2023-02-04 | Årets tidsskrift | ['Kategori:Norske mediepriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2009'] | Årets tidsskrift er en pris som utdeles årlig av Norsk Tidsskriftforening til et norskspråklig tidsskrift, forstått både som politiske, allmennkulturelle, vitenskapelige og litterære tidsskrifter i tråd med foreningens virkefelt.
| Årets tidsskrift er en pris som utdeles årlig av Norsk Tidsskriftforening til et norskspråklig tidsskrift, forstått både som politiske, allmennkulturelle, vitenskapelige og litterære tidsskrifter i tråd med foreningens virkefelt.
== Tildelingskriterier ==
Kriteriene for tildeling er at juryen anser tidsskriftet for å ha utmerket seg på følgende områder:
Godt språk og litterære kvaliteter
Formidling av forskning og kultur
Evne til å skape og bidra til debatter
Design og visuell utforming
Evne til å dyrke frem tydelige stemmer
== Mottakere ==
2009: Vinduet (også vinner av Årets nordiske kulturtidsskrift 2009)
2010: Syn og Segn (også vinner av Årets nordiske kulturtidsskrift 2010)
2011: Bokvennen (også vinner av Årets nordiske kulturtidsskrift 2011)
2012: Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift – juryens begrunnelse: «Årets prisvinner bringer med stor selvfølgelighet Norge inn som en naturlig del av Europa og europeisk teatertradisjon. En publikasjon som ikke bare formidler det internasjonale, men som er internasjonalt selv»
Årets komet 2012: Fett
2013: Vagant – juryens begrunnelse var blant annet at «Vagant er et tidsskrift med et bredt temafelt, der litteratur, film, kunst og kultur for øvrig settes inn i en bred samfunnsmessig sammenheng. Redaksjonen lykkes i å skape et enhetlig produkt basert på svært mange ulike stemmer, og viser en høy grad av selvrefleksjon om hva et tidsskrift kan og bør være. Innholdet er til tider krevende, men Vagant framstår som et tidsskrift laget med mye pasjon, og med et bevisst og lekende forhold til visuelle uttrykk»
2014: ENO – juryens begrunnelse: Eno ble tildelt prisen for å ha «løftet musikkjournalistikken her i landet. Det har blitt et viktig bransjeblad, samtidig som det evner å skrive almenngyldig og tilgjengelig om musikk. Den visuelle profilen er sober og helhetlig og gir ekstra glød til de allerede velskrevne tekstene (...) Juryen har latt seg begeistre av redaksjonens nysgjerrige og fordomsfrie tilnærming til musikk»
Hederlig omtale: Plot og Bøygen
2015: VinduetHederlig omtale: RØYST – Politikk og tankeleik på venstresida
2016: FanfarePris for god tidsskriftdesign: Syn og segn
Pris for god faglig formidling og evne til å nå egen målgruppe: Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Åpen klasse for sin tydelige posisjon: Minerva2017: Nytt Norsk Tidsskrift Pris for god design: Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Pris for språk og formidling: Prosa
2018: Tidsskrift for Den norske legeforening
2019: Arkitektur N
2020: Tidsskrift for Norsk Psykologforening
2021: SamtidenPris for språk og formidling: Empirix
Pris for faglig formidling og evne til å nå egen målgruppe: Agora
Pris for design og layout: Norsk barneblad
== Referanser == | Årets tidsskrift er en pris som utdeles årlig av Norsk Tidsskriftforening til et norskspråklig tidsskrift, forstått både som politiske, allmennkulturelle, vitenskapelige og litterære tidsskrifter i tråd med foreningens virkefelt. | 193,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauketo%C3%A5sen_(Oslo) | 2023-02-04 | Hauketoåsen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Oslo)', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Hauketoåsen (1-17, 2-16) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1987.
| Hauketoåsen (1-17, 2-16) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1987.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hauketoåsen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hauketoåsen (1-17, 2-16) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei. | 193,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauketotoppen_(Oslo) | 2023-02-04 | Hauketotoppen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Oslo)', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Hauketotoppen (1-21, 2-22) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1987.
| Hauketotoppen (1-21, 2-22) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei.
Navnet ble vedtatt i 1987.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hauketotoppen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hauketotoppen (1-21, 2-22) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei sørover fra Øvre Prinsdals vei. | 193,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hauketosvingen_(Oslo) | 2023-02-04 | Hauketosvingen (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Oslo)', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Hauketosvingen (1-41, 2-32) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover og så sørover fra Hauketoveien og ender tilsynelatende i en snuplass, skjønt det er kjørbar gangveiforbindelse videre sørover til Lerdalsfaret.
Navnet ble vedtatt i 1946.
| Hauketosvingen (1-41, 2-32) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover og så sørover fra Hauketoveien og ender tilsynelatende i en snuplass, skjønt det er kjørbar gangveiforbindelse videre sørover til Lerdalsfaret.
Navnet ble vedtatt i 1946.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Hauketosvingen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 235. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (H)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Hauketosvingen (1-41, 2-32) er en vei på Hauketo i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går som blindvei vestover og så sørover fra Hauketoveien og ender tilsynelatende i en snuplass, skjønt det er kjørbar gangveiforbindelse videre sørover til Lerdalsfaret. | 193,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takeda_Pharmaceutical_Company | 2023-02-04 | Takeda Pharmaceutical Company | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1781', 'Kategori:Farmasøytiske selskaper', 'Kategori:Japanske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Asker', 'Kategori:Stubber 2020-04', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Takeda Pharmaceutical Company er et japansk farmasøytisk selskap med hovedkontor i Osaka. Selskapet ble grunnlagt 12. juni 1781 og stiftet 29. januar 1925. Takeda har sin kjernevirksomhet innen gastroenterologi, nevrologi og onkologi.
Konsernet omfatter blant annet det norske datterselskapet Takeda Nycomed.
| Takeda Pharmaceutical Company er et japansk farmasøytisk selskap med hovedkontor i Osaka. Selskapet ble grunnlagt 12. juni 1781 og stiftet 29. januar 1925. Takeda har sin kjernevirksomhet innen gastroenterologi, nevrologi og onkologi.
Konsernet omfatter blant annet det norske datterselskapet Takeda Nycomed.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Takeda Pharmaceutical Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Takeda Pharmaceutical Company er et japansk farmasøytisk selskap med hovedkontor i Osaka. Selskapet ble grunnlagt 12. | 193,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Neset_kraftverk | 2023-02-04 | Nedre Neset kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Clemens Kraft', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2012', 'Kategori:Kraftverk i Lund', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siravassdraget', 'Kategori:Småkraftverk i Rogaland'] | Nedre Neset kraftverk er et vannkraftverk nordvest for Moi i Lund kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 118 meter i Liåna, som renner ut i Hovsvatnet.
Det er installert to francisturbiner på tilsammen 2,56 MW. Årsproduksjon er 7,8 GWh.
| Nedre Neset kraftverk er et vannkraftverk nordvest for Moi i Lund kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 118 meter i Liåna, som renner ut i Hovsvatnet.
Det er installert to francisturbiner på tilsammen 2,56 MW. Årsproduksjon er 7,8 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Spetals verk
Småkraftforeninga Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
Clemens Kraft | Nedre Neset kraftverk er et vannkraftverk nordvest for Moi i Lund kommune i Rogaland. | 193,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Maze_Runner_-_I_d%C3%B8dens_labyrint_(film) | 2023-02-04 | The Maze Runner - I dødens labyrint (film) | ['Kategori:Actionthrillere fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Postapokalyptiske filmer', 'Kategori:Science fiction-filmer fra USA'] | The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
| The Maze Runner - I dødens labyrint (originaltittel: The Maze Runner) er en amerikansk dystopisk science fiction-thriller fra 2014 regissert av Wes Ball. Historien følger 16 år gamle Thomas som våkner opp uten å huske noe om hvem han er. Han befinner seg midt i en intrikat labyrint, sammen med flere andre gutter som prøver å finne veien ut av den stadig skiftende labyrinten, samtidig som de prøver å etablere et fungerende samfunn som de kaller The Glade. Hovedrollen spilles av Dylan O'Brien, mens sentrale biroller spilles av Kaya Scodelario, Thomas Brodie-Sangster og Will Poulter. Filmen er basert på James Dashners bok med samme navn fra 2009. Filmen er den første i The Maze Runner-serien, og manuset ble skrevet av Noah Oppenheim.
Den har fått to oppfølgere: Maze Runner: Ildprøven (2015) og Maze Runner: The Death Cure (2018).
== Handling ==
Thomas våkner opp i en heis kalt The Box. Idet heisen stopper blir han møtt av flere andre gutter i et gresskledd område kalt The Glade som er omgitt av en høy betong-mur. Thomas er ute av stand til å huske noe om seg selv, det tar tid før han husker navnet sitt. Alby, lederen i The Glade, forteller at dette er slik for alle sammen. The Glade blir drevet av The Gladers, som guttene kaller seg. Thomas lurer på hva som skjer på den andre siden av muren utenfor The Glade, men dette er en gigantisk labyrint og han blir advart mot å gå inn i labyrinten. En gang i måneden sender The Box opp en ny gutt og hver uke nye forsyninger. Newt, gartneren, forklarer at de raskeste guttene blir løpere, og disse er de eneste som får lov til å gå ut i labyrinten. Løperne leter etter en rømningsvei gjennom labyrinten om dagen, men de kommer alltid tilbake før mørkets frembrudd, og inngangen til The Glade er stengt om natten. Ingen har noensinne overlevd en natt ute i labyrinten.
Thomas får i oppgave å samle forsyninger. Han blir brutalt angrepet av Ben, en løper, som har blitt stukket av en Griever – store dødelige monstre som bor i labyrinten. De andre guttene bestemmer at Ben skal bort fra The Glade og han blir sendt ut i labyrinten. Alby blir stukket av en Griever i labyrinten, og han mister bevisstheten. Minho drar den bevisstløse Alby mot The Glade i skumringen, men han klarer ikke å nå inngangen til The Glade før dørene lukkes. Thomas løper inn i labyrinten for å hjelpe dem rett før dørene stenges. Han klarer til alt hell å stanse en Griever, og de overlever natten. Neste morgen kommer de seg inn i The Glade igjen, til de andre guttenes store overraskelse. Gally er opprørt over at Thomas brøt reglene ved å løpe inn i labyrinten uten lov, og han foreslår å straffe Thomas ved å forvise ham fra The Glade. Men Newt spørr Minho hva han syntes siden han har vært hele natta med Thomas, Minho mener Thomas burde bli løper. Det sier Newt seg enig i, og Thomas har blitt en løper. Neste dag følger Thomas etter Minho og de andre løperne inn i labyrinten.
The Box sender opp den aller første jenta, som tydeligvis gjenkjenner Thomas. Det kommer også et notat som sier at hun vil være "den siste noensinne" som blir sendt til The Glade. Thomas og Minho løper ut i labyrinten, og de oppdager en mulig rømningsvei. De løper tilbake til The Glade, og informerer de andre om denne oppdagelsen. Samme kveld vil ikke portene lukke seg, så det kommer mange Grievers inn i The Glade. Thomas sier at han må bli stukket av en Griever for å kunne få hukommelsen tilbake.
== Medvirkende ==
Dylan O'Brien som Thomas.
Aml Ameen som Alby
Thomas Brodie-Sangster som Newt
Ki Hong Lee som Minho
Will Poulter som Gally
Kaya Scodelario som Teresa
Chris Sheffield som Ben
Patricia Clarkson som Ava Paige
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Maze Runner (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Internet Movie Database
(sv) The Maze Runner - I dødens labyrint i Svensk Filmdatabas
(da) The Maze Runner - I dødens labyrint i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Maze Runner - I dødens labyrint på Allociné
(nl) The Maze Runner - I dødens labyrint på MovieMeter
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på AllMovie
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Turner Classic Movies
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Rotten Tomatoes
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Metacritic
(en) The Maze Runner - I dødens labyrint på Box Office Mojo | Delacorte Press Cappelen Damm | 193,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lerdalsfaret_(Oslo) | 2023-02-04 | Lerdalsfaret (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Søndre Nordstrand'] | Lerdalsfaret (1-5, 2-146) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går mellom Nedre Prinsdals vei og Øvre Prinsdals vei.
Veien fikk navn i 1952 etter Lerdal gård (i nr. 1). Hauketo-Prinsdal kirke ligger i nr. 7. For øvrig består bebyggelsen overveiende av bolighus.
| Lerdalsfaret (1-5, 2-146) er en vei i Prinsdal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Den går mellom Nedre Prinsdals vei og Øvre Prinsdals vei.
Veien fikk navn i 1952 etter Lerdal gård (i nr. 1). Hauketo-Prinsdal kirke ligger i nr. 7. For øvrig består bebyggelsen overveiende av bolighus.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Lerdalsfaret». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 330. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Lerdalsfaret | 193,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_400_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 400 meter menn | ['Kategori:400 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 400 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. og 15. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
| 400 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. og 15. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett er lokaltid (UTC+2)
== Resultater ==
=== Runde 1 ===
Første 4 i hvert heat (Q) og 4 beste utøverne ellers (q) gikk til semifinalene.
=== Semifinale ===
Første 2 i hvert heat (Q) og de 2 beste utøverne ellers (q) gikk videre til finalen.
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Round 1 Results
Semifinal Results
Final Results | 400 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. | 193,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byggveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Byggveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Manglerud', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Byggveien (1-15, 4-12) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien like sørøst for Ryenkrysset og til Plogveien øst for Manglerud senter og Manglerud T-banestasjon, omtrent parallelt med Adolf Hedins vei (Ring 3).
Veien fikk navn etter kornslaget bygg i 1955. I området finnes også en rekke andre veier med navn etter korn og annet jordbruksrelatert.
Mye av bebyggelsen i veien er OBOS-blokker. Manglerud kirke er i nr. 10, og i nr. 15 er Søndre Manglerud gård, der det ble anlagt parsellhager i 1980-årene.
| Byggveien (1-15, 4-12) er en vei på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Den går fra Enebakkveien like sørøst for Ryenkrysset og til Plogveien øst for Manglerud senter og Manglerud T-banestasjon, omtrent parallelt med Adolf Hedins vei (Ring 3).
Veien fikk navn etter kornslaget bygg i 1955. I området finnes også en rekke andre veier med navn etter korn og annet jordbruksrelatert.
Mye av bebyggelsen i veien er OBOS-blokker. Manglerud kirke er i nr. 10, og i nr. 15 er Søndre Manglerud gård, der det ble anlagt parsellhager i 1980-årene.
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Byggveien | 193,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilie_Nicolas | 2023-02-04 | Emilie Nicolas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Electronica-artister', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Emilie Nicolas Kongshavn (født 26. november 1987), kjent under artistnavnet Emilie Nicolas, er en norsk elektronikamusiker. Hun er kjent for sin jazz-inspirerte vokal i møte med elektronika. | Emilie Nicolas Kongshavn (født 26. november 1987), kjent under artistnavnet Emilie Nicolas, er en norsk elektronikamusiker. Hun er kjent for sin jazz-inspirerte vokal i møte med elektronika.
== Tidlig liv og utdanning ==
Kongshavn vokste opp på Bekkestua i Bærum med en fransk far og norsk mor. Hun begynte å skrive låter som ung etter at hun fikk en gitar av sin onkel. Hennes musikalske preferanser ble utvidet og utviklet gjennom mye musikkeksponering på skolen. Kongshavn har fremhevet Bossa nova som en musikalsk favorittsjanger. Hun gikk på musikklinja ved Rud videregående skole i Bærum, og var skuespiller i Rudrevyen. Siden fortsatt hun med musikk ved Toneheim folkehøgskole. I 2010 begynte hun på jazzlinja ved NTNU, med vokal som hovedinstrument. I løpet av studiet hospiterte hun også i utøvende jazzsang på Norges musikkhøgskole. Det var gjennom løpet på NTNU hun møtte trommis og nåværende bandmedlem Eivind Helgerød. Kort tid etter begynte Kongshavn og Helgerød et musikalsk samarbeid med Nicolay Tangen Svennæs og Anders Opdahl, noe som til slutt kom til å danne grunnlaget for Nicolas' debutalbum, Like I’m a Warrior. Sammen med Hanna Paulsberg og Ellen Andrea Wang startet hun i 2013 jazztrioen GURLS men sluttet i trioen etter et par år for å prioritere solokarrieren.
== Karriere ==
I anledning Pstereofestivalen i Trondheim sommeren 2013 fikk Emilie Nicolas et bestillingsoppdrag. Hun ble spurt om å lage sin versjon av DumDum Boys-låta Pstereo, som i utgangspunktet bare skulle være et stunt for festivalen. Kort tid etter ble «Pstereo» A-listet på P3. 4. oktober samme år signerte hun med Sony Music, og utga sin versjon av «Pstereo» på plateselskapet. For låten ble hun nominert til P3 Gull 2013 i klassen årets låt og i tillegg i klassen årets nykommer.
Den 22. september 2014 slapp Kongshavns sitt debutalbum Like I'm a Warrior. Albumet ble godt mottatt av norsk musikkpresse. Natt&Dag roste albumet, og Aftenposten kåret det til et av årets ti beste album. For albumet vant hun to priser under Spellemannprisen 2014; klassen årets nykommer med det tilhørende Gramostipendet på 250 000 kroner og klassen popsolist. Hun ble i tillegg nominert til Nordic Music Prize 2014 for albumet og P3 Gull 2014 i klassen årets liveartist.
20. januar 2017 gav Kongshavn ut singelen «Sky» som del av et bestillingsverk fra NRK for serien Stemmene i hodet.. I 2018 ga hun ut oppfølgeralbumet Tranquille Emile. For albumet vant hun Spellemannprisen 2018 i klassene årets album og popartist. I tillegg ble både Kåre Christoffer Vestrheim og Aksel Carlson nominert i produsentklassen, blant annet for Nicolas' utgivelser.5. juni 2020 ga hun ut sitt tredje studioalbum Let Her Breathe, som debuterte med en førsteplass på Topplista. Hun ble tildelt Bendiksenprisen for 2020 med et prisbeløp på 100 000 kroner og ble nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen pop for albumet.Kongshavn har vært aktiv siden debutalbumet i 2014, med opptredener på blant annet på Øyafestivalen og by:Larm.Kongshavn har også en birolle i humorserien Hvite gutter som kjæresten til Herman.
== Diskografi ==
Studioalbum:
Like I’m a Warrior (2014)
Tranquille Emile (2018)
Let Her Breathe (2020)Singler:
«Pstereo» (2013)
«Grown Up» (2014)
«Nobody Knows» (2014)
«Fail» (2015)
«Sky» (2017)
«Higher Love» (2018)
«Wild One» (2018)
«Who's Gonna Love You» (2020)
«If I Call» (2020)
«White Highway» (2020) med Bendik Brænne
"Who's Gonna Love You (feat Isah)" (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Emilie Nicolas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Emilie Nicolas på Internet Movie Database
(en) Emilie Nicolas på Discogs
(en) Emilie Nicolas på MusicBrainz
(en) Emilie Nicolas på Songkick
(en) Emilie Nicolas på Genius — sangtekster
Emilie Nicolas på Twitter
Emilie Nicolas på Facebook
Emilie Nicolas på Instagram | Emilie Nicolas Kongshavn (født 26. november 1987), kjent under artistnavnet Emilie Nicolas, er en norsk elektronikamusiker. | 193,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bredtvetveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Bredtvetveien (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bredtvet', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veier i Oslo'] | Bredtvetveien (2-14) er en vei på Bredtvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går vestover fra Nedre Kalbakkvei og i sløyfe rundt Bredtvet kirke (i nr. 12). Der lå i sin tid Bredtvet gård, som var eid av Hans Nielsen Hauge fra 1817 til 1824. Husene på gården er revet, men på eiendommen ligger Bredtveit kvinnefengsel (adresse: Trondheimsveien 375).
| Bredtvetveien (2-14) er en vei på Bredtvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går vestover fra Nedre Kalbakkvei og i sløyfe rundt Bredtvet kirke (i nr. 12). Der lå i sin tid Bredtvet gård, som var eid av Hans Nielsen Hauge fra 1817 til 1824. Husene på gården er revet, men på eiendommen ligger Bredtveit kvinnefengsel (adresse: Trondheimsveien 375).
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Bredtvetveien (2-14) er en vei på Bredtvet i bydel Bjerke i Oslo. Den går vestover fra Nedre Kalbakkvei og i sløyfe rundt Bredtvet kirke (i nr. | 193,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oudsbergen | 2023-02-04 | Oudsbergen | ['Kategori:51°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Limburg (Belgia)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 2019'] | Oudsbergen er en fusjonskommune i den belgiske provinsen Limburg. Den ble til i 2019 da de tidligere selvstendige kommunene Meeuwen-Gruitrode og Opglabbeek slo seg sammen.
| Oudsbergen er en fusjonskommune i den belgiske provinsen Limburg. Den ble til i 2019 da de tidligere selvstendige kommunene Meeuwen-Gruitrode og Opglabbeek slo seg sammen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Oudsbergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | provins = Limburg | 193,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lao_Airlines | 2023-02-04 | Lao Airlines | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1976', 'Kategori:Transport i Laos'] | Lao Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Laos. Hovedkontoret ligger i Vientiane og hovedbase er Wattay internasjonale lufthavn ved hovedstaden. Selskapet blei grunnlagt i 1976 som Civil Aviantion Company og overtok etter Royal Air Lao og Lao Air Lines. I 1979 bytta flyselskapet navn til Lao Aviation. Det fikk det nåværende navnet i 2003. Lao Airlines flyr innenriksruter og til destinasjoner i Øst- og Sørøstasia. Flyflåten består av Airbus A320, ATR 72 og Xian MA-60 (2014).
| Lao Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Laos. Hovedkontoret ligger i Vientiane og hovedbase er Wattay internasjonale lufthavn ved hovedstaden. Selskapet blei grunnlagt i 1976 som Civil Aviantion Company og overtok etter Royal Air Lao og Lao Air Lines. I 1979 bytta flyselskapet navn til Lao Aviation. Det fikk det nåværende navnet i 2003. Lao Airlines flyr innenriksruter og til destinasjoner i Øst- og Sørøstasia. Flyflåten består av Airbus A320, ATR 72 og Xian MA-60 (2014).
== Referanser == | Lao Airlines er et nasjonalt flyselskap fra Laos. Hovedkontoret ligger i Vientiane og hovedbase er Wattay internasjonale lufthavn ved hovedstaden. | 193,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siem_Reap_Airways_International | 2023-02-04 | Siem Reap Airways International | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2008', 'Kategori:Tidligere kambodsjanske flyselskaper'] | Siem Reap Airways International var et flyselskap fra Kambodsja. Det blei grunnlagt i 2000 og starta sine første flyginger i november samme året. Det var et datterselskap av Bangkok Airways. Selskapet hadde ruter til Siem Reap internasjonale lufthavn, nærmeste flyplass til Angkor Vat, men fløy også til destinasjoner i nabolanda. Hovedbasen var Phnom Penh internasjonale lufthavn. Flyflåten besto av Airbus A320 og ATR 72. I november 2008 blei selskapet satt på EUs svarteliste over flyselskap og flygingene blei innstilt.
| Siem Reap Airways International var et flyselskap fra Kambodsja. Det blei grunnlagt i 2000 og starta sine første flyginger i november samme året. Det var et datterselskap av Bangkok Airways. Selskapet hadde ruter til Siem Reap internasjonale lufthavn, nærmeste flyplass til Angkor Vat, men fløy også til destinasjoner i nabolanda. Hovedbasen var Phnom Penh internasjonale lufthavn. Flyflåten besto av Airbus A320 og ATR 72. I november 2008 blei selskapet satt på EUs svarteliste over flyselskap og flygingene blei innstilt.
== Referanser == | Siem Reap Airways International var et flyselskap fra Kambodsja. Det blei grunnlagt i 2000 og starta sine første flyginger i november samme året. | 193,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egede_(slekt) | 2023-02-04 | Egede (slekt) | ['Kategori:Danske slekter', 'Kategori:Norske slekter'] | Egede er en slekt i Norge med dansk opphav. Navnet kommer av Vester-Egede på Sjælland der presten Hans Colding holdt til. Hans sønn Povel ble sorenskriver på Senja og den som starter den norske slekten. Etter en del generasjoner får man blant andre Egede-Nissen, men den mest kjente er kanskje Hans Egede som var en misjonær som omvendte eskimoene på Grønland.
Hans Jensen Colding (1596–1659) var prest på Vester-Egede
Povel Hansen Egede (1648–1706) solenskriver på Senja gift med Kirsten Hind
Hans Egede (1686–1758) misjonær, kjent som «Grønlands apostel» gift med Gjertrud Rasch
Paul Egede (1708–89) misjonær og filolog gift med Elisabeth Frauen
Gertrud Kirsten Egede (1748–1816) gift med Henrik Glahn
Pauline Glahn (1774–1865) gift med Lars Bagger Ørbech
Fayette Hendrine Georgine Glahn Ørbech (1806–1884) gift med Christian Heinrich Nissen (1802–66) fra byen Wilster
Christian Paul Egede-Nissen (1835–1891), doktor i Bodø som tok Egede-navnet. Gift med Sophie Amalia Jacobsdatter Normann (1826–1912)
Se Egede-Nissen for mange kjente etterkommere
Christian Thestrup Egede (1761–1803) kjøpmann
Niels Rasch Egede (1710–82) kjøpmann
Jens Egede (1692–ca. 1724) kapellan
Peder Jensen Egede (1722–89) prest i Fet og Grønlandsmisjonær
Christian Egede (1697–1750) prest på Værøy, Holtålen og Holmedal. Gift med Bodil Valeur
Anne Christine (1732–1777) gift med Henrik Meyer
Margrethe Bolette
Anna Kristine Egede Tommesen (1789–1860) gift med Nils Hertzberg (prost) (1759–1841).
Se Hertzberg (slekt) for flere kjente etterkommere
| Egede er en slekt i Norge med dansk opphav. Navnet kommer av Vester-Egede på Sjælland der presten Hans Colding holdt til. Hans sønn Povel ble sorenskriver på Senja og den som starter den norske slekten. Etter en del generasjoner får man blant andre Egede-Nissen, men den mest kjente er kanskje Hans Egede som var en misjonær som omvendte eskimoene på Grønland.
Hans Jensen Colding (1596–1659) var prest på Vester-Egede
Povel Hansen Egede (1648–1706) solenskriver på Senja gift med Kirsten Hind
Hans Egede (1686–1758) misjonær, kjent som «Grønlands apostel» gift med Gjertrud Rasch
Paul Egede (1708–89) misjonær og filolog gift med Elisabeth Frauen
Gertrud Kirsten Egede (1748–1816) gift med Henrik Glahn
Pauline Glahn (1774–1865) gift med Lars Bagger Ørbech
Fayette Hendrine Georgine Glahn Ørbech (1806–1884) gift med Christian Heinrich Nissen (1802–66) fra byen Wilster
Christian Paul Egede-Nissen (1835–1891), doktor i Bodø som tok Egede-navnet. Gift med Sophie Amalia Jacobsdatter Normann (1826–1912)
Se Egede-Nissen for mange kjente etterkommere
Christian Thestrup Egede (1761–1803) kjøpmann
Niels Rasch Egede (1710–82) kjøpmann
Jens Egede (1692–ca. 1724) kapellan
Peder Jensen Egede (1722–89) prest i Fet og Grønlandsmisjonær
Christian Egede (1697–1750) prest på Værøy, Holtålen og Holmedal. Gift med Bodil Valeur
Anne Christine (1732–1777) gift med Henrik Meyer
Margrethe Bolette
Anna Kristine Egede Tommesen (1789–1860) gift med Nils Hertzberg (prost) (1759–1841).
Se Hertzberg (slekt) for flere kjente etterkommere
== Referanser == | Egede er en slekt i Norge med dansk opphav. Navnet kommer av Vester-Egede på Sjælland der presten Hans Colding holdt til. | 193,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Guyane_Express | 2023-02-04 | Air Guyane Express | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2002', 'Kategori:Fransk Guyana', 'Kategori:Franske flyselskaper'] | Air Guyane Express er et fransk flyselskap som flyr ruter i Fransk Guyana og regionalt sør i Karibia og i Sør-Amerika. Det blei etablert i 2002. Selskapet opererer fra Félix Éboué internasjonale lufthavn i Cayenne. Datterselskapet Air Antilles Express flyr til andre franske områder i Karibia. Flyflåten består av ATR 42, DHC-6 Twin Otter og Let L-410 (2014).
| Air Guyane Express er et fransk flyselskap som flyr ruter i Fransk Guyana og regionalt sør i Karibia og i Sør-Amerika. Det blei etablert i 2002. Selskapet opererer fra Félix Éboué internasjonale lufthavn i Cayenne. Datterselskapet Air Antilles Express flyr til andre franske områder i Karibia. Flyflåten består av ATR 42, DHC-6 Twin Otter og Let L-410 (2014).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Air Guyane Express – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Guyane Express er et fransk flyselskap som flyr ruter i Fransk Guyana og regionalt sør i Karibia og i Sør-Amerika. Det blei etablert i 2002. | 193,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Cara%C3%AFbes | 2023-02-04 | Air Caraïbes | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Franske flyselskaper', 'Kategori:Guadeloupe'] | Air Caraïbes er et flyselskap fra Frankrike som opererer i franske områder i Karibia. Det blei etablert i 2000. Selskapet blei danna av fusjon mellom Air Guadeloupe, Air Martinique, Air Saint Barthélémy og Air Saint Martin. Air Caraïbes flyr regionale ruter. I 2003 starta det med transatlantiske flyginger til Paris. Det transatlantiske rutene trafikkeres under navnet Air Caraïbes Atlantique. Hovedbasen er Pointe-à-Pitre internasjonale lufthavn på Guadeloupe. Flyflåten består av Airbus A330 og ATR72 (2014).
| Air Caraïbes er et flyselskap fra Frankrike som opererer i franske områder i Karibia. Det blei etablert i 2000. Selskapet blei danna av fusjon mellom Air Guadeloupe, Air Martinique, Air Saint Barthélémy og Air Saint Martin. Air Caraïbes flyr regionale ruter. I 2003 starta det med transatlantiske flyginger til Paris. Det transatlantiske rutene trafikkeres under navnet Air Caraïbes Atlantique. Hovedbasen er Pointe-à-Pitre internasjonale lufthavn på Guadeloupe. Flyflåten består av Airbus A330 og ATR72 (2014).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Air Caraïbes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Caraïbes er et flyselskap fra Frankrike som opererer i franske områder i Karibia. Det blei etablert i 2000. | 193,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caribbean_Star_Airlines | 2023-02-04 | Caribbean Star Airlines | ['Kategori:Antiguanske flyselskaper', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2000', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2007', 'Kategori:Tidligere flyselskaper'] | Caribbean Star Airlines var et flyselskap fra Antigua og Barbuda. Det hadde base på V.C. Bird internasjonale lufthavn. Selskapet blei etablert i 2000 og flyginger starta i juni samme året. I 2007 fusjonerte selskapet med Leeward Islands Air Transport. Caribbean Star Airlines fløy til destinasjoner i Karibia. Flyflåten besto av Dash 8.
| Caribbean Star Airlines var et flyselskap fra Antigua og Barbuda. Det hadde base på V.C. Bird internasjonale lufthavn. Selskapet blei etablert i 2000 og flyginger starta i juni samme året. I 2007 fusjonerte selskapet med Leeward Islands Air Transport. Caribbean Star Airlines fløy til destinasjoner i Karibia. Flyflåten besto av Dash 8.
== Referanser == | Caribbean Star Airlines var et flyselskap fra Antigua og Barbuda. Det hadde base på V. | 193,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bakcell_Arena | 2023-02-04 | Bakcell Arena | ['Kategori:40°N', 'Kategori:49°Ø', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2012', 'Kategori:Byggverk i Baku', 'Kategori:Fotballstadioner i Aserbajdsjan', 'Kategori:Sider med kart'] | Bakcell Arena eller 8 kilometer stadion (aserbajdsjansk: 8 km stadionu) er et fotballstadion i hovedstaden Baku i Aserbajdsjan. Det er hjemmebane for klubben Neftchi Baku PFC i Azərbaycan Premyer Liqası, og fungerer også som en av to hjemmebaner for Aserbajdsjans herrelandslag i fotball, hvor den andre er Tofiq Bahramov stadion. Arenaen har fått sitt navn som følge av en sponsoravtale med det aserbajdsjanske telekommunikasjonsselskapet Bakcell.
Bakcell Arena ble åpnet den 14. september 2012 og har en tilskuerkapasitet på 15 000. Stadionet var arena i U21-VM i fotball for kvinner i 2012, hvor det blant annet ble spilt kvartfinale og semifinale.
| Bakcell Arena eller 8 kilometer stadion (aserbajdsjansk: 8 km stadionu) er et fotballstadion i hovedstaden Baku i Aserbajdsjan. Det er hjemmebane for klubben Neftchi Baku PFC i Azərbaycan Premyer Liqası, og fungerer også som en av to hjemmebaner for Aserbajdsjans herrelandslag i fotball, hvor den andre er Tofiq Bahramov stadion. Arenaen har fått sitt navn som følge av en sponsoravtale med det aserbajdsjanske telekommunikasjonsselskapet Bakcell.
Bakcell Arena ble åpnet den 14. september 2012 og har en tilskuerkapasitet på 15 000. Stadionet var arena i U21-VM i fotball for kvinner i 2012, hvor det blant annet ble spilt kvartfinale og semifinale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bakcell Arena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stadionpresentasjon hos Stadiumdb.com | ,Neftchi Baku PFC | | 193,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_800_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 800 meter menn | ['Kategori:800 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 800 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. og 15. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
| 800 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. og 15. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett var local tid (UTC+2)
== Resultater ==
=== Runde 1 ===
De første 3 i hvert heat (Q) og 4 beste utøvere ellers (q) gikk videre til semifinalene.
=== Semifinaler ===
De første 3 I hvert heat (Q) og de 2 beste utøverne ellers (q) gikk videre til finalen.
=== Finale ===
== Eksterne lenker ==
Round 1 Results
Semifinal Results
Final Results | 800 meter menn under EM i friidrett fant sted den 12. og 13. | 193,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simone_Biles | 2023-02-04 | Simone Biles | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1997', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Olympiske mestere i turn', 'Kategori:Personer fra Columbus i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Turnere fra USA', 'Kategori:USA-mestere i turn', 'Kategori:Verdensmestere i turn'] | Simone Arianne Biles (født 14. mars 1997 i Columbus i Ohio) er en amerikansk turner.Biles hadde per august 2021 25 medaljer (19 gullmedaljer) fra VM og fire gullmedaljer fra OL. Hun vant VM-gull i mangekamp (2013, 2014, 2015, 2018, 2019), hopp (2018, 2019), bom (2014, 2015, 2019) og frittstående (2013, 2014, 2015, 2018, 2019). Hun deltok i Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, hvor hun ble olympisk mester i mangekamp, hopp og frittstående, og tok bronse i bom. Hun har også gull i mangekamp med det amerikanske kvinnelaget i både VM (2014, 2015) og OL (2016). Etter at hun trakk seg fra deler av konkurransen under Sommer-OL 2020 fikk hun der sølv i lagkonkurransen og bronse i bom.
| Simone Arianne Biles (født 14. mars 1997 i Columbus i Ohio) er en amerikansk turner.Biles hadde per august 2021 25 medaljer (19 gullmedaljer) fra VM og fire gullmedaljer fra OL. Hun vant VM-gull i mangekamp (2013, 2014, 2015, 2018, 2019), hopp (2018, 2019), bom (2014, 2015, 2019) og frittstående (2013, 2014, 2015, 2018, 2019). Hun deltok i Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, hvor hun ble olympisk mester i mangekamp, hopp og frittstående, og tok bronse i bom. Hun har også gull i mangekamp med det amerikanske kvinnelaget i både VM (2014, 2015) og OL (2016). Etter at hun trakk seg fra deler av konkurransen under Sommer-OL 2020 fikk hun der sølv i lagkonkurransen og bronse i bom.
== Idrettskarriere ==
=== 2013 - 2017 ===
Ved verdensmesterskapet i Antwerpen 2013 tok hun også gull i frittstående, sølv i hopp og bronse på bom..
Under verdensmesterskapet i 2014 i Nanjing fikk hennes lag en gullmedalje i lagmangekampen og Biles fikk også gullmedalje i den individuelle mangekampen. Hun tok også sølv i hopp og gull i fristående og på bom. Biles var den første amerikanske kvinnelige gymnasten som vant 5 medaljer under et verdensmesterskap.Også ved Verdensmesterskapet i turn 2015 vant USA gull i lagkonkurransen, og Biles vant den individuelle mangekampen med 60,399 poeng, foran sin lagvenninne Gabrielle Douglas og med rumenske Larisa Iordache på 3.-plass.
Biles var den store forhåndsfavoritten før OL i Rio 2016, og hun innfridde forventningene med fire gull (tre individuelle og ett i lag), og en bronse. Hun ble valgt som flaggbærer for USA under avslutningsseremonien i OL.
=== 2018 ===
Hun tok en pause fra turnsporten i 2017, men var tilbake i trening og i landslagstroppen fra 2018. Hun vant U.S. Classic 2018, og vant sammenlagt og alle fire enkeltapparater under USA-mesterskapet i turn 2018.
Ved Verdensmesterskapet i turn 2018 vant hun gull i lag med det amerikanske landslaget, og tre individuelle gullmedaljer i mangekamp, hopp og frittstående. Dermed nådde hun opp til 13 VM-gull, ny rekord i turn uansett kjønn, og gikk opp likt med rekorden i antall VM-medaljer sammenlagt med 20.
=== 2019 ===
Hun vant U.S. Classic 2019 sammenlagt, og fikk gull i frittstående og bronse på bom. Hun vant også mangekampen under USA-mesterskapet i turn 2019, foran Sunisa Lee og Grace McCallum, og hun fikk gull i hopp, bom og frittstående. I skranke fikk hun bronse. I dette mesterskapet ble hun den første kvinnelige turneren som gjorde dobbel baklengs salto med trippel skru på frittstående, og dobbel baklengs salto med dobbel skru som avsprang på bom. I september 2019 vant hun USAs uttakningskonkurranse for VM i turn 2019, og ble tatt ut til VM i Stuttgart sammen med Sunisa Lee, Kara Eaker, MyKayla Skinner, Jade Carey og Grace McCallum.Under VM i turn 2019 fikk USA best karakter i kvalifiseringsrunden, slik at USA kvalifiserte seg til finalen i lagkonkurransen, og Biles gikk til finalene i mangekamp og alle fire enkeltapparater. I lagkonkurransefinalen vant USA gull, og hun vant mangekampfinalen med 58,999 poeng, 2,1 poeng foran Tang Xijing fra Kina. Hun passerte da også Svetlana Khorkina som den kvinnelige turneren med flest VM-medaljer. På første dag av apparatfinalene vant hun frittstående, og tangerte da Vitalj Sjtsjerbas rekord på 23 VM-medaljer i turn. Samme dag kom hun på femteplass i skranke. På dag to av apparatfinalene vant hun bom, og passerte da Vitalj Sjtsjerba med 24 VM-medaljer, og hun vant også frittstående.
=== 2021 ===
Biles vant U.S. Classic 2021, og gjorde der et nytt hopp; Jurtsjenko (engelsk: Yurchenko) med dobbel pikert salto, dvs. araber inn på hesten og 2,5 pikert baklengs salto før landingen. Hun vant sin sjuende nasjonale tittel sammenlagt da hun vant USA-mesterskapet i turn 2021, og hun fikk gull i hopp, bom og frittstående, og bronse i skranke. Hun ble dermed kvalifisert for 2020 U.S. Olympic Trials, USAs uttakningskonkurranse for OL. I OL-uttaket vant hun mangekampen, foran Sunisa Lee og Jordan Chiles. Hun vant også hopp og frittstående. Biles ble dermed tatt ut til Sommer-OL 2020, som ble arrangert i 2021 i Tokyo.
I kvalifiseringsrunden bidro Biles til at USA gikk videre til finalen i lagkonkurransen, med nest beste poengsum, bak ROC (Russland). Hun hadde høyest poengsum av alle utøverne i kvalifiseringen, med 57,731 poeng, men hadde flere små uhell underveis. I frittstående hoppet hun utenfor gulvet i den ene tumblingserien, hun tok et steg utenfor matten i landingen i hopp, og måtte ta mange skritt bakover i landingen i bom. Hun kvalifiserte seg likevel til finalen både i mangekamp og alle fire enkeltapparater, som eneste utøver. Etter kvalifiseringen kommenterte hun på Instagram at hun «følte vekten på skuldrene», og at hun følte seg påvirket av presset.Under oppvarmingen til lagkonkurransefinalen gjorde hun et lettere hopp enn hun skulle, hun gjorde en Amanar med 1,5 skru i stedet for 2,5 skru. Dette gjorde hun også i konkurransen, og var ustø i landingen. Hun fikk 13,766 poeng, som var lavt til å være henne. Hun forlot konkurransearenaen, men kom tilbake like etter. Imidlertid trakk hun seg fra resten av lagkonkurransen, og forklarte dette med at hun måtte prioritere sin mentale helse. USA fikk sølv i lagkonkurransen, bak ROC, og Biles dermed OL-sølv i lagkonkurransen, siden hun deltok i hopp. Hun deltok ikke i den individuelle mangekampen, og hun stod også over apparatfinalene i hopp, skranke og frittstående. På turnkonkurransens siste dag deltok hun i apparatfinalen i bom, og fikk der bronse bak Guan Chenchen og Tang Xijing, begge fra Kina.
== Elementer oppkalt etter Biles ==
*) Jurtsjenko er araber inn på brettet, baklengs sats inn på hesten, og én baklengs salto etter fraskyvet.
**) Ikke godkjent som element i FIGs Code of Points enda, da det ikke er utført i VM eller OL enda
== Personlig ==
Begge Biles' foreldre slet med narkotika- og alkoholproblemer, noe som gjorde at hun fra treårsalder bodde i fosterhjem hos sin mormor og morfar. I seksårsalderen ble hun introdusert for turn, og begynte satsingen da hun var 8 år. Hun ble adoptert av sine besteforeldre i 2003, og i 2012 startet hun med hjemmeskole for å kunne satse fullt på turn. Hun trente i World Champions Center
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Simone Biles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simone Biles på Internet Movie Database
(de) Simone Biles – Munzinger Sportsarchiv
(en) Simone Biles – Olympics.com
(en) Simone Biles – Olympic.org
(en) Simone Biles – Olympedia
(en) Simone Biles – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Simone Biles – USAs olympiske komité
(en) Simone Biles – FIG
(en) Simone Biles – FIG
(en) Simone Biles – USA Gymnastics
(en) Simone Biles på Twitter
(en) Simone Biles på Facebook
(en) Simone Biles på Instagram | }} | 193,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_5000_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 5000 meter menn | ['Kategori:5000 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 5000 meter menn i EM i friidrett fant sted den 17. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
| 5000 meter menn i EM i friidrett fant sted den 17. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett lokaltid (UTC+2)
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Final Results | 5000 meter menn i EM i friidrett fant sted den 17. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits. | 193,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gromheta_tunnel | 2023-02-04 | Gromheta tunnel | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Riksvei 150', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1998', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Veitunneler i Oslo'] | Gromheta tunnel er en 75 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av påkjørselen til Riksvei 150 i retning Smestad.
| Gromheta tunnel er en 75 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av påkjørselen til Riksvei 150 i retning Smestad.
== Referanser == | Gromheta tunnel er en 75 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av påkjørselen til i retning Smestad. | 193,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herligheta_tunnel | 2023-02-04 | Herligheta tunnel | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med feil bruk av malparametre', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Riksvei 150', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1998', 'Kategori:Veier på Lilleaker (delområde)', 'Kategori:Veistubber', 'Kategori:Veitunneler i Oslo'] | Herligheta tunnel er en 50 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av avkjørselen fra Riksvei 150 fra retning Lysaker.
| Herligheta tunnel er en 50 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av avkjørselen fra Riksvei 150 fra retning Lysaker.
== Referanser == | Herligheta tunnel er en 50 meter lang enveiskjørt tunnel med ett løp på Lilleaker i Oslo. Den er del av avkjørselen fra fra retning Lysaker. | 193,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_10_000_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 10 000 meter menn | ['Kategori:10 000 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 10000 meter menn under EM i friidrett fant sted den 13. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
Norge var representert av Sondre Nordstad Moen som kom på 9.-plass og Marius Øyre Vedvik som kom på 14.-plass.
| 10000 meter menn under EM i friidrett fant sted den 13. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
Norge var representert av Sondre Nordstad Moen som kom på 9.-plass og Marius Øyre Vedvik som kom på 14.-plass.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett er lokal tid (UTC+2)
== Resultater ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Final Results | 10000 meter menn under EM i friidrett fant sted den 13. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits. | 193,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gul%C3%B8yejunko | 2023-02-04 | Guløyejunko | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buskspurver', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Georg Wagler', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Guløyejunko (Junco phaeonotus) er en fugl i buskspurvfamilien.
| Guløyejunko (Junco phaeonotus) er en fugl i buskspurvfamilien.
== Eksterne lenker ==
(en) guløyejunko i Global Biodiversity Information Facility
(no) guløyejunko hos Artsdatabanken
(en) guløyejunko hos ITIS
(en) guløyejunko hos NCBI
(en) Kategori:Junco phaeonotus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Junco phaeonotus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Junco phaeonotus – detaljert informasjon på Wikispecies | Guløyejunko (Junco phaeonotus) er en fugl i buskspurvfamilien. | 193,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slangehalsfamilien | 2023-02-04 | Slangehalsfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Mathurin Jacques Brisson', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1760', 'Kategori:Sulefugler'] | Slangehalsfamilien (Anhingidae), som også er kjent som slangehalsfugler og slangehalser, er en familie av sulefugler. De minner mye om sine slektninger skarvene, men skilles ut i en egen familie, Anhingidae. Hodet er mindre enn hos skarvene, og nebbet er dolkeformet uten krok ytterst. De eter fisk, som spiddes med nebbet, og svømmer ofte med hele kroppen under vann slik at bare den lange, slangeaktige halsen stikker opp.
| Slangehalsfamilien (Anhingidae), som også er kjent som slangehalsfugler og slangehalser, er en familie av sulefugler. De minner mye om sine slektninger skarvene, men skilles ut i en egen familie, Anhingidae. Hodet er mindre enn hos skarvene, og nebbet er dolkeformet uten krok ytterst. De eter fisk, som spiddes med nebbet, og svømmer ofte med hele kroppen under vann slik at bare den lange, slangeaktige halsen stikker opp.
== Systematikk ==
Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.
== Referanser ==
== Kilder ==
J.F. Clements m.fl. «The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.9». Besøkt 19. oktober 2014.
P.O. Syvertsen m.fl. «Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990–2008: norske navn på verdens fugler». Norsk ornitologisk forening. Besøkt 17. oktober 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) slangehalsfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) slangehalsfamilien i Encyclopedia of Life
(en) slangehalsfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) slangehalsfamilien hos Artsdatabanken
(en) slangehalsfamilien hos Fossilworks
(en) slangehalsfamilien hos ITIS
(en) slangehalsfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Anhingidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Anhinga – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anhingidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * afrikaslangehals | 193,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_2014_%E2%80%93_110_meter_hekk_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 2014 – 110 meter hekk menn | ['Kategori:Hekkeløp', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 2014'] | 110 meter hekk menn under EM i friidrett fant sted den 13. og 14. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
| 110 meter hekk menn under EM i friidrett fant sted den 13. og 14. august 2014 på Letzigrund i Zürich, Sveits.
== Medaljevinnere ==
== Rekorder ==
== Program ==
Alle klokkeslett var lokal tid (UTC+2)
== Resultater ==
=== Runde 1 ===
De første 3 i hvert heat (Q) og de 4 beste utøverne ellers (q) gikk videre til semifinaler.
=== Semifinaler ===
De første 3 i hvert heat (Q) og de 2 beste utøverne ellers (q) gikk videre til finalen.
=== Finale ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Heats Results
Semifinals Results
Final Results | 110 meter hekk menn under EM i friidrett fant sted den 13. og 14. | 193,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tingenes_internett | 2023-02-04 | Tingenes internett | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Informatikk og samfunn', 'Kategori:Internett'] | Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet internet of things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data.Det er anslag på at 200 milliarder enheter blir koblet i nær fremtid.
| Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet internet of things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data.Det er anslag på at 200 milliarder enheter blir koblet i nær fremtid.
== Historie ==
Begrepet ble først populært gjennom Auto-ID Centeret og relaterte markedsanalyseutgivelser. Uttrykket Internet of Things ble første gang anvendt av Kevin Ashton i 1999.
== Bruk av RFID ==
Radiofrekvensidentifikasjon (RFID) blir ofte sett som en forutsetning for tingenes internett. Hvis alle objekter og mennesker til daglig var utstyrt med radiomerker kunne de identifiseres og lageropptelles av datamaskiner. Unik identifikasjon av ting kan dog også oppnås med andre midler, som for eksempel strekkoder eller matrix-koder (for eksempel QR-kode).
== Datasikkerhet ==
Datasikkerheten rundt tingenes internett har blitt kritisert, blant annet grunnet utilstrekkelig sikkerhetsnivå av krypteringer og for lett nettadgang.
Komponentene blir ytterst sjeldent oppdatert for sårbarheter, hvis det i det hele tatt er mulig å få sikkerhetspatchet firmware til dem, og dette inkluderer eksempelvis utstyr som profesjonelle nettilkoblede overvåkningskameraer, DSL-modemer, hjemmeroutere, kjøleskap, toaletter, smart-TV, smarthøyttalere, bygningsautomatikk, industriautomatikk, videoopptakere. En mulig forklaring på dette er at det er lite økonomisk insentiv for å fortsette å vedlikeholde programvare til gamle produkter etter at de har blitt solgt.
Det har vært noen forslag til hvordan sikkerheten i slikt utstyr kan forbedres. Ifølge Fraunhofer-Gesellschaft er ett slikt forslag Trusted Platform Module med rett test-firmware.
== Se også ==
Smarthus
Smarttermostat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
alexandra.dk: Internet of Things Initiative Citat: "...Internet of Things-initiativet er en koordineret indsats, der skal støtte udviklingen af Internet of Things i Europa i de kommende år..."
dit.dk: Internet of Things - revolutionen kommer, unvirtual.dk, Børsen 4. April 2013, side 3 : Internet of things – morgendagens teknologiske revolution, Børsen kræver login
10. april 2013, computerworld.dk: Internet of things: Så vildt bliver det
itworld.com: Apropos tingenes internet sikkerhed | Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet internet of things (IoT), er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data. | 193,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knoppsj%C3%B8orre | 2023-02-04 | Knoppsjøorre | ['Kategori:Andefugler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Knoppsjøorre er en fugl i andefamilien.
| Knoppsjøorre er en fugl i andefamilien.
== Eksterne lenker ==
(en) knoppsjøorre – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) knoppsjøorre i Global Biodiversity Information Facility
(no) knoppsjøorre hos Artsdatabanken
(sv) knoppsjøorre hos Dyntaxa
(en) knoppsjøorre hos Fauna Europaea
(en) knoppsjøorre hos ITIS
(en) knoppsjøorre hos NCBI
(en) Kategori:Melanitta deglandi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Melanitta deglandi – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melanitta deglandi – detaljert informasjon på Wikispecies | Knoppsjøorre er en fugl i andefamilien. | 193,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silkepetrell | 2023-02-04 | Silkepetrell | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Gould', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1844', 'Kategori:Stormfugler'] | Silkepetrell (Pterodroma mollis) er en stormfugl.
Den hekker på øyer på den sydlige halvkule: Tristan da Cunha, Gough Island, Prince Edwardøyene, Crozetøyene og Antipodeøyene. Utenom hekketiden finnes den i et stort område i de sørlige havene nordover til Brasil, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. I Norge er silkepetrell observert én gang, i Varangerfjorden i 2009.Tre nærstående former i Nord-Atlanteren ble tidligere regnet til silkepetrell, men har nå status som egne arter: desertaspetrell (P. deserta), kappverdepetrell (P. feae) og madeirapetrell (P. madeira).
| Silkepetrell (Pterodroma mollis) er en stormfugl.
Den hekker på øyer på den sydlige halvkule: Tristan da Cunha, Gough Island, Prince Edwardøyene, Crozetøyene og Antipodeøyene. Utenom hekketiden finnes den i et stort område i de sørlige havene nordover til Brasil, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. I Norge er silkepetrell observert én gang, i Varangerfjorden i 2009.Tre nærstående former i Nord-Atlanteren ble tidligere regnet til silkepetrell, men har nå status som egne arter: desertaspetrell (P. deserta), kappverdepetrell (P. feae) og madeirapetrell (P. madeira).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) silkepetrell – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) silkepetrell i Global Biodiversity Information Facility
(no) silkepetrell hos Artsdatabanken
(sv) silkepetrell hos Dyntaxa
(en) silkepetrell hos ITIS
(en) silkepetrell hos NCBI
(en) Kategori:Pterodroma mollis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterodroma mollis – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse= | 193,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HMGCC | 2023-02-04 | HMGCC | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske myndigheter', 'Kategori:Buckinghamshire', 'Kategori:Kryptologi'] | His Majesty's Government Communications Centre (HMGCC) er et britisk statlig organ som sørger for sikker kommunikasjonsteknologi for regjeringen. HMGCC er underlagt Foreign and Commonwealth Office og har omkring 380 ansatte. Hovedkontoret ligger i Hanslope.
| His Majesty's Government Communications Centre (HMGCC) er et britisk statlig organ som sørger for sikker kommunikasjonsteknologi for regjeringen. HMGCC er underlagt Foreign and Commonwealth Office og har omkring 380 ansatte. Hovedkontoret ligger i Hanslope.
== Se også ==
GCHQ
FCO Services
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | 's Government Communications Centre | 193,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birgitte_Hegseth | 2023-02-04 | Birgitte Hegseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunstnere'] | Birgitte Hegseth (født 15. juni 1982) er en norsk kunstner og maler bosatt i Selbu.
Hun er utdannet på kunstlinjen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag samt Verket kunstfagskole i Trondheim. Hegseth har hatt mange utstillinger, og engasjement, blant annet på kultursentret ISAK I Trondheim.
| Birgitte Hegseth (født 15. juni 1982) er en norsk kunstner og maler bosatt i Selbu.
Hun er utdannet på kunstlinjen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag samt Verket kunstfagskole i Trondheim. Hegseth har hatt mange utstillinger, og engasjement, blant annet på kultursentret ISAK I Trondheim.
== Eksterne lenker ==
kunstbirgitte.com Kunstnernes offisielle side.
trondheimkunsthall.com Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine. Fra Hegseths eksamensutstilling fra Verket Fagskole viser maleriene: "Forvrengt. Døden versus livet" og I midten (til høyre): "Renhet, liv og uendelighet"
Länstidningen i Östersund Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Gränsutställning på Galleri Katten.
Selbyggen.no Engasjert for avskjedsgave til Sognepresten.
A dresseavisen.no Månedens utstiller i Malvik rådhus. | Birgitte Hegseth (født 15. juni 1982) er en norsk kunstner og maler bosatt i Selbu. | 193,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjelterverk | 2023-02-04 | Skjelterverk | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggeteknikk i tre'] | Skjelterverk er en teknikk for husbygging i tre. Et hus oppført i denne teknikken er som et laftehus, men deler av veggene er utfylt med stående planker. Byggeteknikken er materialbesparende, og ble særlig benyttet til uthus. Geografisk er utbredelsen av denne teknikken begrenset til det nordlige Norge, og særlig i Nordland fylke.
| Skjelterverk er en teknikk for husbygging i tre. Et hus oppført i denne teknikken er som et laftehus, men deler av veggene er utfylt med stående planker. Byggeteknikken er materialbesparende, og ble særlig benyttet til uthus. Geografisk er utbredelsen av denne teknikken begrenset til det nordlige Norge, og særlig i Nordland fylke.
== Konstruksjon ==
En bygning i skjelterverk ser ut som en mellomting mellom et laftehus og et stavhus.
== Husfunksjoner ==
Skjelterverk er benyttet til uthus som naust, sjøbuer eller skjåer og løer.
== Se også ==
Grindverk
Stavverk
Bindingsverk
Lafteverk
Reisverk
Sleppverk
Stavline
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arne Lie Christensen: Den Norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Pax Forlag A/S. Oslo 1995.
J. S. Munch: Skjelterhus i NordNorge, Byggekunst 2/1972. Byggekunst 2/1972 NB
Harald Winge/Håvard Dahl Bratrein: Skjelterhus. Artikkel i Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004).
https://web.archive.org/web/20141022055625/http://www.salten.no/files/salten_friluftsrad/nyhetsvedlegg/stavhus_tekst.pdf
http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/details.php?image_id=1279&l=norwegian Stakken naustområde
== Eksterne lenker ==
(en) Skjelterverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Skjelterverk er en teknikk for husbygging i tre.http://ordnokkelen. | 193,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.