url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_h%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i håndball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball i Norge', 'Kategori:Kvinnelandslag i håndball', 'Kategori:Norske landslag', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris'] | Norges kvinnelandslag i håndball er Norges landslag i kvinnehåndball og representerer Norge under internasjonale håndballturneringer for kvinner. Thorir Hergeirsson har vært Norges landslagssjef siden 2009. Norge fikk sitt store gjennombrudd under VM 1986 med bronsemedalje og har totalt vunnet 31 medaljer i internasjonale mesterskap, hvorav ni europamesterskap, fire verdensmesterskap og to OL-gull. Norge har spilt fire OL-finaler og vant gull under Sommer-OL 2008 i Beijing og Sommer-OL 2012 i London.
Med totalt 15 internasjonale mesterskapstitler er Norge tidenes mestvinnende nasjon i håndball for kvinner. For OL-gullet i 2008 ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Laget er seks ganger kåret til «Årets lag» under Idrettsgallaen.
| Norges kvinnelandslag i håndball er Norges landslag i kvinnehåndball og representerer Norge under internasjonale håndballturneringer for kvinner. Thorir Hergeirsson har vært Norges landslagssjef siden 2009. Norge fikk sitt store gjennombrudd under VM 1986 med bronsemedalje og har totalt vunnet 31 medaljer i internasjonale mesterskap, hvorav ni europamesterskap, fire verdensmesterskap og to OL-gull. Norge har spilt fire OL-finaler og vant gull under Sommer-OL 2008 i Beijing og Sommer-OL 2012 i London.
Med totalt 15 internasjonale mesterskapstitler er Norge tidenes mestvinnende nasjon i håndball for kvinner. For OL-gullet i 2008 ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Laget er seks ganger kåret til «Årets lag» under Idrettsgallaen.
== Historie ==
=== De første årene (1946–1983) ===
Landslagets første kamp ble spilt 29. september 1946 foran over 9 000 tilskuere på Bislett Stadion mot Sverige. Selv med den allsidige idrettsutøveren Laila Schou Nilsen på laget, var det allikevel Sverige som trakk det lengste strået, med seier 5–2 etter 2 x 15 minutter. Landslaget deltok i VM 1971, 1973, 1975 og 1982 og tok sjuende- og åttendeplasser.
=== Sven Tore Jacobsen som landslagssjef (1984–1993) ===
Sven Tore Jacobsen var landslagssjef i ti sesonger fra 1984 til 1993. Landslaget kvalifiserte seg til VM 1986 der laget overraskende tok en bronsemedalje. Laget etablerte seg i verdenstoppen og tok sølvmedaljer i OL både i 1988 og i 1992 samt bronsemedaljer i VM 1993. Landslaget fikk med dette stor oppmerksomhet i norske media.
=== Marit Breivik som landslagssjef (1994–2009) ===
Den tidligere landslagsspilleren Marit Breivik var landslagssjef i femten år, fra 1994 til 2009. Hun ledet laget til seks gullmedaljer i internasjonale mesterskap: VM 1999, fire EM-gull samt OL-gull i 2008. Et kjennetegn på laget var et sterkt 6-0-forsvar og raske kontringer.
Under OL-turneringen i Beijing i 2008 vant landslaget samtlige innledende kamper og kvalifiserte seg til kvartfinalespill som gruppevinnere. Der vant det norske laget med sju mål over Sverige. I semifinalen vant det norske laget med ett mål over Sør-Korea. Gro Hammerseng scoret vinnermålet i siste sekund. I finalen møtte Norge de regjerende verdensmesterne fra VM i 2007, Russland. Norge tok ledelsen fra starten og den var aldri truet. Norge vant 34–27 og det norske laget vant sitt første OL-gull i kvinnehåndball.
=== Thorir Hergeirsson som landslagssjef (Fra 2009) ===
Thorir Hergeirsson, som hadde vært assistent under Breivik siden 2001, overtok som landslagssjef i 2009. De gode resultatene fortsatte med bronse i VM 2009, gull i EM 2010, gull i VM 2011 i Brasil og gull i OL 2012 i London. Med VM-seieren i 2011 og OL-seieren i 2012 var Norge inntil EM 2012 regjerende europamester, verdensmester og olympisk mester.
I EM 2012 i Serbia ble det sølv etter tap for Montenegro etter at finalen ble avgjort etter fire ekstraomganger. Katrine Lunde Haraldsen og Heidi Løke ble tatt ut på EMs all-starlag, og Anja Edin ble kåret til turneringens mest verdifulle spiller (MVP). Linn Jørum Sulland kom på femteplass på EMs toppscorerliste, med 39 mål. VM 2013 startet bra for Norge, med fem seire på fem kamper i gruppespillet. Norge vant også åttendedelsfinalen, men tapte kvartfinalen mot Serbia. Norge endte på femteplass i dette mesterskapet, og fikk ingen spiller på all-starlaget.
Norge vant EM-gull for sjette gang i 2014 etter seier i finalen mot Spania. Det sikret også kvalifisering til OL 2016. Silje Solberg, Heidi Løke og Nora Mørk ble tatt ut på all-starlaget, og Silje Solberg fikk høyest redningsprosent av målvaktene med 41%, etter 94 redninger på 227 skudd på mål. I VM 2015 i Danmark tok Norge sitt tredje VM-gull etter seier over Romania etter ekstraomganger i semifinalen og seier med åtte mål over Nederland i finalen. Norge fikk tre spillere på VMs all-starlag; Nora Mørk som beste høyre bakspiller, Stine Bredal Oftedal som beste midtre bakspiller og Heidi Løke som beste strekspiller.
I Sommer-OL 2016 ble Norge nummer to i sin gruppe etter å ha tapt for Brasil i åpningskampen. Etter å ha tapt mot Russland etter to ekstraomganger i semifinalen ble det seier over Nederland i bronsefinalen. Kari Aalvik Grimsbø kom på all-starlaget som beste keeper, og Heidi Løke som beste strekspiller. Nora Mørk ble OLs toppscorer med 62 mål på 96 forsøk, og Kari Aalvik Grimsbø fikk OLs nest høyeste redningsprosent, med 40% (Laura Glauser fra Frankrike hadde 41%).
Norge vant sitt sjuende EM-gull under EM 2016 i Sverige etter at de slo Nederland 30-29 i finalen. I dette mesterskapet kom Camilla Herrem og Nora Mørk på all-starlaget, som beste venstre bakspiller og beste høyre bakspiller, og Nora Mørk ble EMs toppscorer med 53 mål. Silje Solberg ble, sammen med Russlands målvakt Viktorija Kalinina, EMs beste målvakter med en redningsprosent på 41%. Under VM 2017 gikk Norge videre fra gruppespillet etter fire seire og ett tap (mot Sverige) i Gruppe B. I sluttspillet slo laget ut Spania, deretter Russland, og til slutt Nederland i semifinalen, men tapte finalen 21-23 for Frankrike. På all-starlaget som ble annonsert på VMs siste dag hadde Norge tre spillere; Stine Bredal Oftedal (mest verdifulle spiller, MVP), Katrine Lunde (keeper) og Nora Mørk (høyre bakspiller). Nora Mørk ble også VMs toppscorer med 66 mål.
Under VM 2019 hadde Norge tre mesterskapsdebutanter; Ingvild Bakkerud, Moa Høgdahl og keeper Andrea Austmo Pedersen. Katrine Lunde, Nora Mørk, Henny Reistad, Kjerstin Boge Solås, Amanda Kurtovic og Veronica Kristiansen måtte stå over VM på grunn av skader. Det ble fjerdeplass.
Under OL 2020 i Tokyo, som var utsatt til 2021 på grunn av covid-19-pandemien, gikk Norge ubeseiret gjennom gruppespillet og kvartfinalen. I semifinalen mot ROC (de russiske utøverne) ble det tap 26–27. I bronsefinalen vant Norge over Sverige med 36–19.
I VM 2021 tok Norge sitt fjerde VM-gull. For første gang deltok 32 lag i turneringen. Norge spilte uavgjort mot Sverige i hovedrunden og vant sine øvrige kamper. I finalen mot Frankrike lå Norge under med seks mål i første omgang og med fire mål ved pause. I andre omgang snudde Norge kampen og slo Frankrike 29–22.
I Håndball-EM 2022 for kvinner tok laget gull igjen. Finaleresultat ble 27–25 mot Danmark.
== Landslagstrenere/sjefer ==
Ørnulf Svartberg (1962–1966)
Tore Rasch (1966–1973)
Frode Kyvåg (1974–1978)
Otto Th. Pedersen (1978–1982)
Karen Fladset (1982–1984)
Sven Tore Jacobsen (1984–1993)
Marit Breivik (1994–2009)
Thorir Hergeirsson (2009 – dd.)
== Resultater ==
== Kjente spillere ==
Spillerne i kursiv er fortsatt aktive på landslaget (pr. 19.11.2022).
Susann Goksør Bjerkrheim, 296 landskamper og 844 mål – kaptein i perioden 1993 til 2000.
Karoline Dyhre Breivang – 305 landskamper og 475 mål – forsvarskjempe og i kapteinsteamet, spilleren med nest flest landskamper.
Marit Breivik, 137 landskamper, 286 mål og senere landslagstrener.
Kari Brattset Dale – kåret til VMs mest verdifulle spiller i 2021.
Anja Edin – kåret til EMs mest verdifulle spiller i 2012.
Marit Malm Frafjord – tidligere kaptein. To gull og to bronse fra OL.
Kari Aalvik Grimsbø, 173 landskamper og ett mål og ni mesterskapsgull, kåret til beste målvakt i OL 2012 og OL 2016.
Kjersti Grini, 201 landskamper, 1 003 mål og dermed mestscorende på landslaget, tatt ut på «all star team» i OL 1996 og 2000 og i EM 1998. Toppscorer i OL 2000 med 61 mål.
Trine Haltvik, 240 landskamper og 832 mål – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller av IHF for 1998.
Gro Hammerseng, 167 landskamper og 631 mål – kåret til EMs mest verdifulle spiller i 2004 og 2006, tatt ut på «all star team» i EM 2004, 2006 og 2010 – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2007 og kåret til årets lagspiller Norge i 2010.
Kristine Duvholt Havnås, 210 landskamper og 375 mål – tatt ut på «all star team» i VM 1999.
Hanne Hegh, 202 landskamper og 361 mål – landslagskaptein 1986–1990.
Camilla Herrem – kåret til VMs beste venstrekant i 2009 og 2019, tatt ut på «all star team» under EM 2016 og EM 2020. Med ni gull, to sølv og tre bronse fra internasjonale mesterskap er hun nest mestvinnende kvinnelige håndballspiller.
Vigdis Hårsaker, 133 landskamper og 337 mål.
Kari Mette Johansen, 203 landskamper og 493 mål – kåret til EMs beste venstrekant i 2006.
Linn-Kristin Riegelhuth Koren, 279 landskamper og 971 mål – kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller i 2008, tatt ut på «all star team» i EM 2008 og VM 2009. Toppscorer i EM 2008 med 51 mål. Nummer to på listen over mestscorende på landslaget.
Tonje Larsen, 264 landskamper og scoret 567 mål – tatt ut på «all star team» i EM 2008; assistenttrener fra 2020.
Cecilie Leganger, 162 landskamper, 1 mål – fire ganger tatt ut som VMs beste målvakt, VMs mest verdifulle spiller i 1993, EMs beste målvakt i 1994 og 1998. Kåret til verdens beste kvinnelige håndballspiller for 2001. Kåret til tidenes beste norske kvinnelige håndballspiller.
Katrine Lunde, mestspillende med 339 kamper – kåret til OLs beste målvakt i 2008 og 2021 og EMs beste målvakt i 2008, 2010 og 2012. To gull og to bronse fra OL. Med ti gull, tre sølv og tre bronse fra internasjonale mesterskap er hun mestvinnende kvinnelige håndballspiller.
Kristine Lunde-Borgersen – kåret til mest verdifulle spiller i EM 2008, tatt ut på «all star team» i EM 2008.
Else-Marthe Sørlie Lybekk, 215 landskamper og 598 mål – tatt ut på «all star team» i OL 2008.
Heidi Løke – kåret til beste strekspiller under EM 2010, VM 2011, OL 2012, EM 2012, EM 2014, VM 2015 og OL 2016. Kåret til verdens beste håndballspiller i 2011.
Nora Mørk – tatt ut på «all star team» under EM 2014, VM 2015, EM 2016, EM 2020 og VM 2021.
Katja Nyberg, 99 landskamper og 321 mål – kåret til mest verdifulle spiller i VM 2007.
Stine Bredal Oftedal, kaptein, tatt ut på «all star team» i VM 2015, EM 2018, EM 2020 og EM 2022 og kåret til turneringene mest verdifulle spiller under VM 2017.
Karin Pettersen, 243 landskamper og 543 mål.
Henny Reistad – tatt ut på «all star team» under VM 2021 og kåret til turneringene mest verdifulle spiller under EM 2022.
Lina Olsson Rosenberg, 24 landskamper – tatt ut på «all star team» i EM 2002.
Tonje Sagstuen, 217 landskamper og 593 mål – tatt ut på «all star team» i VM 1997.
Silje Solberg-Østhassel – kåret til beste målvakt under EM 2014.
Gøril Snorroeggen – i kapteinsteamet.
Linn Jørum Sulland, 183 landskamper og 546 mål – en av spillerne som har vunnet EM, VM og OL.
Heidi Sundal, 268 landskamper og 727 mål – tatt ut på «all star team» i OL 1992 og VM 1993.
Cathrine Svendsen, 233 landskamper og 918 mål, nummer tre på listen over mestscorende på landslaget.
Heidi Tjugum, 175 landskamper – tatt ut på «all star team» i OL 2000.
Veronica Kristiansen,
== Landslagstropper ==
VM 1971: 7.-plass:
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Bjørg Andersen, Eldbjørg Willassen, Karen Fladset (kaptein), Astri Knudsen Bech, Sigrid Halvorsen, Astrid Skei Høsøien, Unni Anisdahl, Inger-Johanne Tveter, Lille Storberg, Anne Hilmersen, Berit Moen Johansen. Forbundskaptein: Tore Rasch. Trener: Thor Ole Rimejorde. VM 1973: 8.-plass
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Bjørg Andersen, Karen Fladset, Kari Aagaard, Astri Knudsen Bech, Sigrid Halvorsen, Unni Anisdahl, Inger-Johanne Tveter, Grethe Tønnesen, Hjørdis Høsøien, Wenche Wensberg, Svanhild Sponberg. Forbundskaptein: Tore Rasch. Trener: Thor Ole Rimejorde. VM 1975: 8.-plass
Liv Bjørk, Siri Keul, Sissel Brenne, Marit Breivik, Bjørg Andersen, Kari Aagaard, Astri Knudsen Bech, Unni Anisdahl, Anne Aanestad Winter, Turid Sannes, Hjørdis Høsøien, Wenche Wensberg, Randi Elisabeth Dyrdal, Lisabeth Muhrer, Sussy Faye, Guri Jørum. Landslagssjef: Frode Kyvåg. VM 1982: 7.-plass
Liv Bjørk, Linn Siri Jensen, Turid Smedsgård, Heidi Sundal, Hanne Hegh, Sissel Buchholdt, Britt Johansen, Kristin Midthun, Marit Breivik, Ingunn Thomassen Berg, Kristin Glosimot, Wenche Halvorsen Stensrud, Åse Nygård Pedersen, Ingunn Rise Kirkeby, Susanne Hannestad. Landslagssjef: Karen Fladset VM 1986: 3.-plass
Kristin Midthun, Heidi Sundal, Trine Haltvik, Ingrid Steen, Åse Birkrem, Cathrine Svendsen, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Anne Migliosi, Kristin Eide, Karin Pettersen, Karin Singstad, Unni Birkrem, Linn Siri Jensen, Kjerstin Andersen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenOL 1988: 2.-plass
Annette Skotvoll, Berit Digre, Cathrine Svendsen, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Heidi Sundal, Karin Singstad, Ingrid Steen, Karin Pettersen, Kjerstin Andersen, Kristin Midthun, Marte Eliasson, Trine Haltvik, Susann Goksør, Vibeke Johnsen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenVM 1990: 6.-plass
Kjerstin Andersen, Annette Skotvoll, Reidun Gunnarson, Susann Goksør, Kjersti Grini, Trine Haltvik, Hanne Hegh (kaptein), Hanne Hogness, Marte Eliasson, Kristin Cecilie Karlsen, Cathrine Svendsen, Tonje Sagstuen, Karin Pettersen, Tone Anne Alvestad Seland Landslagssjef: Sven Tore JacobsenOL 1992: 2.-plass
Annette Skotvoll, Cathrine Svendsen, Hanne Hogness (kaptein), Hege Frøseth, Heidi Sundal, Heidi Tjugum, Henriette Henriksen, Ingrid Steen, Karin Pettersen, Kristine Duvholt, Mona Dahle, Siri Eftedal, Susann Goksør, Tonje Sagstuen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenVM 1993: 3.-plass
Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Hege Frøseth, Susann Goksør (kaptein), Siri Eftedal, Connie Mathisen, Mette Davidsen, Mona Dahle, Marte Eliasson, Kristine Duvholt, Karin Pettersen, Heidi Sundal, Hege Kristine Kvitsand, Tonje Sagstuen, Cathrine Svendsen. Landslagssjef: Sven Tore JacobsenEM 1994: 3.-plass
Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Monica Løken, Tonje Larsen, Kjersti Grini, Tonje Sagstuen, Susann Goksør (kaptein), Kristine Moldestad, Kristine Duvholt, Marte Eliasson, Kari Solem, Hege Kristine Kvitsand, Mona Dahle, Ingrid Steen, Siri Eftedal Landslagssjef: Marit BreivikVM 1995: 4.-plass
Heidi Tjugum, Cecilie Leganger, Annette Skotvoll, Susann Goksør (kaptein), Mette Davidsen, Kjersti Grini, Ann Cathrin Eriksen, Mona Dahle, Tonje Sagstuen, Tonje Larsen, Hege Kristine Kvitsand, Cathrine Svendsen, Kristine Moldestad Landslagssjef: Marit BreivikOL 1996: 4.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Annette Skotvoll, Hege Kvitsand, Heidi Tjugum, Hilde Østbø, Kari Solem, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Kristine Moldestad, Mette Davidsen, Mona Dahle, Sahra Hausmann, Susann Goksør (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik, Silje Bolset. Landslagssjef: Marit BreivikEM 1996: 2.-plass
Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Annette Skotvoll, Tonje Larsen, Kjersti Grini, Sahra Hausmann, Susann Goksør (kaptein), Kari Solem, Monica Vik Hansen, Trine Haltvik, Kristine Moldestad, Mette Davidsen, Janne Tuven, Ellen Thomsen, Silje Bolset. Landslagssjef: Marit BreivikVM 1997: 2.-plass
Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Lise Kristiansen, Tonje Sagstuen, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Trine Haltvik, Mette Davidsen, Tonje Larsen, Janne Tuven, Annette Tveter, Kari Solem, Sahra Hausmann, Monica Vik Hansen, Ellen Thomsen, Hege Kristine Kvitsand. Landslagssjef: Marit BreivikEM 1998: 1.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Camilla Carstens, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Elise Margrete Alsand, Else-Marthe Sørlie, Heidi Tjugum, Janne Tuven, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini (kaptein), Mette Davidsen, Mia Hundvin, Sahra Hausmann, Siv Heim Sæbøe, Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikVM 1999: 1.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Birgitte Sættem, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mette Davidsen, Mia Hundvin, Sahra Hausmann, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikOL 2000: 3.-plass
Ann Cathrin Eriksen, Birgitte Sættem, Cecilie Leganger, Elisabeth Hilmo, Else Marthe Sørlie, Heidi Tjugum, Jeanette Nilsen, Kjersti Grini, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mia Hundvin, Monica Sandve, Susann Goksør Bjerkrheim (kaptein), Tonje Larsen, Trine Haltvik. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2000: 6.-plass
Birgitte Sættem, Camilla Carstens, Camilla Thorsen, Cecilie Thorsteinsen, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk (kaptein), Gro Hammerseng, Hege Christin Vikebø, Hege Johansen, Jeanette Nilsen, Kristine Duvholt, Marianne Rokne, Mimi Kopperud Slevigen, Monica Sandve, Vigdis Hårsaker, Karoline Dyhre Breivang. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2001: 2.-plass
Cecilie Leganger, Mimi Kopperud Slevigen, Heidi Halvorsen, Kjersti Grini (kaptein), Gro Hammerseng, Kristine Duvholt, Janne Tuven, Marianne Rokne, Else Marthe Sørlie Lybekk, Elisabeth Hilmo, Monica Sandve, Vigdis Hårsaker, Kristine Lunde, Unni Nyhamar Hinkel, Hanne Halén. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2002: 2.-plass
Anette Hovind Johansen, Birgitte Sættem, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk (kaptein), Gro Hammerseng, Heidi Tjugum, Janne Tuven, Kari-Anne Henriksen, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Lina Olsson Rosenberg, Mia Hundvin, Mimi Kopperud Slevigen, Monica Sandve, Tonje Larsen, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2003: 6.-plass
Heidi Tjugum, Cecilie Leganger, Katrine Lunde, Gro Hammerseng (kaptein), Unni Nyhamar Hinkel, Elisabeth Hilmo, Vigdis Hårsaker, Berit Hynne, Anette Hovind Johansen, Tonje Larsen, Kristine Lunde, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Katja Nyberg, Linn-Kristin Riegelhuth, Monica Sandve, Ragnhild Aamodt. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2004: 1.-plass
Camilla Thorsen, Elisabeth Hilmo, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Isabel Blanco, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Kjersti Beck, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Ragnhild Aamodt, Randi Gustad, Terese Pedersen, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2005: 9.-plass
Anette Hovind Johansen, Camilla Thorsen, Elisabeth Hilmo (kaptein), Isabel Blanco, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katrine Lunde, Kjersti Beck, Kristine Lunde, Linn Jørum Sulland, Marianne Rokne, Ragnhild Aamodt, Randi Gustad, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2006: 1.-plass
Anette Hovind Johansen, Anne Kjersti Suvdal, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Marianne Rokne, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2007: 2.-plass
Anette Hovind Johansen, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde Haraldsen, Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tonje Nøstvold, Vigdis Hårsaker. Landslagssjef: Marit BreivikOL 2008: 1.-plass
Else-Marthe Sørlie Lybekk, Gro Hammerseng (kaptein), Gøril Snorroeggen, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katja Nyberg, Katrine Lunde Haraldsen, Kristine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Tonje Larsen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikEM 2008: 1.-plass
Camilla Herrem, Heidi Løke, Isabel Blanco, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Mette Johansen, Karoline Dyhre Breivang, Katrine Lunde Haraldsen, Kristine Lunde (kaptein), Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth, Marit Malm Frafjord, Ragnhild Aamodt, Terese Pedersen, Tine Rustad Kristiansen, Tonje Larsen, Tonje Nøstvold. Landslagssjef: Marit BreivikVM 2009: 3.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Renate Urne, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen (kaptein), Kari Mette Johansen, Terese Pedersen, Marit Malm Frafjord, Tonje Larsen, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth, Tine Stange, Anja Edin, Siri Seglem, Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2010: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Molid, Nora Mørk, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Gro Hammerseng (kaptein), Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord, Tonje Larsen, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth, Stine Bredal Oftedal, Tine Stange, Camilla Herrem og Linn Jørum Sulland. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2011: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Molid, Karoline Næss (reserve), Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord (kaptein), Katrine Lunde Haraldsen, Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Gøril Snorroeggen, Amanda Kurtović og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonOL 2012: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Katrine Lunde Haraldsen, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Kari Mette Johansen, Marit Malm Frafjord (kaptein), Linn Jørum Sulland, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Gøril Snorroeggen, Amanda Kurtović og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2012: 2.-plass
Karoline Næss, Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Karoline Dyhre Breivang, Kristine Lunde-Borgersen, Anja Edin, Silje Solberg, Marit Malm Frafjord (kaptein), Isabel Blanco (reserve), Ida Bjørndalen, Linn Jørum Sulland, Katrine Lunde Haraldsen, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Linn Gossé, Maja Jakobsen og Camilla Herrem. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2013: 5.-plass
Mari Molid, Stine Bredal Oftedal, Ida Alstad, Heidi Løke, Tonje Nøstvold, Karoline Dyhre Breivang (kaptein), Isabel Blanco, Anja Hammerseng-Edin, Silje Solberg, Linn Jørum Sulland, Katrine Lunde, Veronica Kristiansen, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Nora Mørk, Camilla Herrem og Sanna Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2014: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Betina Riegelhuth, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Ida Alstad, Heidi Løke, Karoline Dyhre Breivang (kaptein), Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal, Silje Solberg, Ida Bjørndalen Karlsson, Emily Stang Sando, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Maja Jakobsen, Camilla Herrem, Sanna Solberg og Pernille Wibe. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2015: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø - Györi ETO KC, Betina Riegelhuth - Team Esbjerg, Mari Molid - Larvik HK, Veronica Kristiansen - FCM Håndbold, Heidi Løke - Györi ETO KC, Nora Mørk - Larvik HK, Stine Bredal Oftedal - Issy Paris Hand (kaptein), Silje Solberg - Team Tvis Holstebro, Camilla Herrem - Team Tvis Holstebro, Amanda Kurtović - Larvik HK, Sanna Solberg - Larvik HK, Pernille Wibe - Issy Paris Hand, Marta Tomac - Vipers Kristiansand, Linn Jørum Sulland - Györi ETO KC, Stine Skogrand - Tertnes Elite, Vilde Mortensen Ingstad - Oppsal IF og Ida Alstad, Byåsen. Landslagssjef: Thorir HergeirssonOL 2016: 3.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Mari Kristine Molid, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Egebakken Kristiansen, Ida Alstad, Heidi Løke, Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Marit Malm Frafjord, Katrine Lunde, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Amanda Kurtović, Camilla Herrem og Sanna Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2016: 1.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Silje Solberg, Marit Malm Frafjord, Vilde Mortensen Ingstad, Nora Mørk, Amanda Kurtović, Stine Ruscetta Skogrand, Silje Waade, Kjerstin Boge Solås, Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Egebakken Kristiansen, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Camilla Herrem, Sanna Solberg og Malin Aune. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2017: 2.-plass
Kari Aalvik Grimsbø, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Heidi Løke, Stine Skogrand, Vilde Ingstad, Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Kari Brattset, Katrine Lunde, Helene Gigstad Fauske, Emilie Christensen, Amanda Kurtović, Camilla Herrem, Sanna Solberg, Marit Røsberg Jacobsen og Silje Solberg. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2018: 5.-plass
Silje Solberg, Katrine Lunde, Henny Reistad, Emilie Hegh Arntzen, Veronica Kristiansen, Heidi Løke, Silje Waade, Stine Bredal Oftedal (kaptein), Malin Aune, Kari Brattset, Linn Jørum Sulland, Camilla Herrem, Sanna Solberg, Thea Mørk, Marta Tomac, Marit Røsberg Jacobsen og Vilde Ingstad. Landslagssjef: Thorir HergeirssonVM 2019: 4.-plass
Silje Solberg, Andrea Austmo Pedersen, Camilla Herrem, Sanna Solberg-Isaksen, Malin Larsen Aune, Marit Røsberg Jacobsen, Heidi Løke, Kari Brattset Dale, Stine Bredal Oftedal, Marta Tomac, Emilie Hegh Arntzen, Helene Gigstad Fauske, Ingvild Kristiansen Bakkerud, Stine Ruscetta Skogrand, Silje Katrine Waade, Moa Högdahl og Kristine Breistøl. Reserver: Emily Stang Sando og Tonje Enkerud. Landslagssjef: Thorir HergeirssonEM 2020: 1.-plass
Keepere: 1: Emily Stang Sando · 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · 28: Rikke Granlund · Utespillere: 2: Henny Reistad · 3: Emilie Hegh Arntzen · 4: Veronica Kristiansen · 5: Marit Malm Frafjord · 6: Heidi Løke · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 13: Kari Brattset Dale · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 26: Marta Tomac · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonOL 2021: 3.-plass
Keepere: 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · Utespillere: 2: Henny Reistad · 4: Veronica Kristiansen · 5: Marit Malm Frafjord · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 13: Kari Brattset Dale · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 26: Marta Tomac · 34: Vilde Johansen · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonVM 2021: 1.-plass
Keepere: 12: Silje Solberg · 16: Katrine Lunde · 28: Rikke Granlund · Utespillere: 2: Henny Reistad · 3: Emilie Hegh Arntzen · 4: Veronica Kristiansen · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 13: Kari Brattset Dale · 15: Vilde Ingstad · 19: Moa Høgdahl · 20: Marit Røsberg Jacobsen · 23: Camilla Herrem · 24: Sanna Solberg-Isaksen · 25: Kristine Breistøl · 27: Emilie Hovden · 30: Maren Aardahl · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats OlssonEM 2022: 1. plass
Keepere: 1: Marie Davidsen (reserve) · 12: Silje Solberg-Østhassel · 16: Katrine Lunde · Utespillere: 3: Emilie Hegh Arntzen · 5: Ragnhild Valle Dahl · 6: Maren Aardahl · 7: Stine Skogrand · 9: Nora Mørk · 10: Stine Bredal Oftedal (kaptein) · 11: Malin Aune · 14: Kristine Breistøl · 15: Vilde Ingstad · 22: Kristina Novak · 25: Henny Reistad · 26: Emilie Hovden · 27: Sunniva Andersen · 30: Anniken Wollik · 33: Thale Rushfeldt Deila · 46: Ane Cecilie Høgseth · Landslagssjef: Thorir Hergeirsson · Assistenttrenere: Tonje Larsen · Mats Olsson
== Priser og utmerkelser ==
Norges kvinnelandslag i håndball er kåret til «Årets lag» ved Idrettsgallaen 2001, 2004, 2007, 2008, 2009, 2011 og 2016.
I 1986 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
I 2012 ble landslaget utnevnt til vinnere av Solprisen som finner sted under Solfesten på Rjukan, som den første idrettsgruppe.
== Se også ==
Norges herrelandslag i håndball
Norges kvinnelandslag i strandhåndball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Norway women's national handball team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Østerrikes kvinnelandslag i håndball er Østerrikes landslag i håndball for kvinner. Laget tok bronse under VM 1999IHF. | 193,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Nowy_Dw%C3%B3r | 2023-02-04 | Slaget ved Nowy Dwór | ['Kategori:1655 i Europa', 'Kategori:1655 i Polen', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1655', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag med deltagelse av Polen', 'Kategori:Slag med deltagelse av Sverige', 'Kategori:Slag under Karl X Gustavs polske krig'] | Slaget ved Nowy Dwór fant sted fra 20. september til 30. september 1655 og var et feltslag mellom styrkene til det polsk-litauiske samveldet under ledelse av Jan Kazimierz Krasinski og de svenske styrkene under ledelse av Gustaf Otto Stenbock. Det endte med svensk seier.
| Slaget ved Nowy Dwór fant sted fra 20. september til 30. september 1655 og var et feltslag mellom styrkene til det polsk-litauiske samveldet under ledelse av Jan Kazimierz Krasinski og de svenske styrkene under ledelse av Gustaf Otto Stenbock. Det endte med svensk seier.
== Bakgrunn ==
Den 8. september 1655 kom de svenske styrkene til kong Karl X Gustav inn i Warszawa. Byen var forlatt av Jan Kazimierz 18. august. Samtidig samlet masoviske folk seg i landsbyen Mogilno nær Zakroczym for å bekjempe inntrengerne. De ble ledet av Jan Kazimierz Krasinski. Svenske styrker, inkludert Jämtlands fältjägarregemente og Norrlands dragonregemente ble sendt fra Warszawa for å treffe polakkene, og de bestemte seg for å krysse Narew nær Nowy Dwór Mazowiecki (datidens landsby Modlin).
== Slaget ==
Den 21. september nærmet svenskene seg Nowy Dwór. De polske styrkene hadde plassert seg på en forhøyning (30 moh.) som ligger der elva Narew møter Wisła. Svenske tropper inntok Nowy Dwór og begynte å bygge en bro over Wisła. Kommandanten Gustaf Otto Stenbock var klar over at de polske motstanderne tidligere hadde kapitulert uten kamp, og derfor oppfordret han polakkene til å overgi seg. Forslaget ble avvist 28. september. Så begynte en skuddveksling, og det svenske artilleriet hadde en fordel. De ble dekket av kanonild, og svenske ryttere krysset elva og fortsatte å bygge broa.
Om morgenen 30. september krysset Stenbocks hær elva og angrep de polske posisjonene. Slaget fant sted i området hvor dagens Modlin ligger. Svenskene tvang masurerne til å trekke seg nordover. De var raske til å forflytte seg, og dette reddet mange. Svenskene var trege og lite moblile. Det polske tapet omfattet 300 drepte soldater.
På neste dag gikk polakkene til motangrep, men uten å lykkes.
== Etterspill ==
Den svenske seieren åpnet veien mot storhertugdømmet Litauen og Livonia. I de påfølgende måneder ble det bygget en festning, kalt Bugskansen. Militærleiren hadde en firtakket stjerneform og var hovedforsyningsdepotet for den svenske hæren under slaget ved Warszawa. I begynnelsen av det 19. århundre ble Modlin festning bygget der Bugskansen stod, og det er ikke noe igjen av festningen.
== Kilder ==
Leszek Podhorodecki, Rapier i koncerz, Warszawa 1985, ISBN 83-05-11452-X, str. 261-262
Potop | Slaget ved Nowy Dwór fant sted fra 20. september til 30. | 193,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Sveits i 1990', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok med 18 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sveits tok to medaljer under mesterskapet.
| Sveits deltok med 18 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sveits tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Continental_Mark_VI | 2023-02-04 | Lincoln Continental Mark VI | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lincoln-modeller'] | Lincoln Continental Mark VI er en fullstørrelse luksusbil som ble produser av Lincoln-Mercury divisjonen av Ford Motor Company fra 1980 til 1983. Som en respons til føderale standarder for drivstofføkonomi var Mark VI den første modellen av Mark-serien som var fysisk mindre enn sin forgjenger. Den delte drivverk og mange karosserideler med 1980 Lincoln Continental, den var bygget på den da nye Ford Panther-plattformen. Som Lincolns flaggskipmodell ble Mark VI tilbudt med mer utstyr enn det som var tilgjengelig for Town Car.
For første gang siden 1960 ble Lincoln Mark-serien produsert med flere karosserityper. I tillegg til den familiære 2-dørs sedanen, reintroduserte Lincoln et 4-dørs sedankarosseri. Alle Continental Mark VIere ble produsert ved Fords Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan.
Mark VI ble erstattet av Mark VII i 1984, som returnerte til kun en karosseritype, kupé.
| Lincoln Continental Mark VI er en fullstørrelse luksusbil som ble produser av Lincoln-Mercury divisjonen av Ford Motor Company fra 1980 til 1983. Som en respons til føderale standarder for drivstofføkonomi var Mark VI den første modellen av Mark-serien som var fysisk mindre enn sin forgjenger. Den delte drivverk og mange karosserideler med 1980 Lincoln Continental, den var bygget på den da nye Ford Panther-plattformen. Som Lincolns flaggskipmodell ble Mark VI tilbudt med mer utstyr enn det som var tilgjengelig for Town Car.
For første gang siden 1960 ble Lincoln Mark-serien produsert med flere karosserityper. I tillegg til den familiære 2-dørs sedanen, reintroduserte Lincoln et 4-dørs sedankarosseri. Alle Continental Mark VIere ble produsert ved Fords Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan.
Mark VI ble erstattet av Mark VII i 1984, som returnerte til kun en karosseritype, kupé.
== Referanser == | 5.0L V8 Windsor V8 (1980 only) | 193,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marita_Engzelius | 2023-02-04 | Marita Engzelius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kongepokalvinnere i golf', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i golf', 'Kategori:Norske golfspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Jeanette Marita Engzelius (født 9. februar 1988) er en norsk profesjonell golfspiller. Hun er tre ganger norgesmester, i 2007, 2010 og 2012.
Etter collegegolf i USA for University of Tulsa fra 2009-2012, kvalifiserte hun seg som tredje norske kvinne gjennom tidene til LPGA-touren og erklærte seg da som profesjonell.
| Jeanette Marita Engzelius (født 9. februar 1988) er en norsk profesjonell golfspiller. Hun er tre ganger norgesmester, i 2007, 2010 og 2012.
Etter collegegolf i USA for University of Tulsa fra 2009-2012, kvalifiserte hun seg som tredje norske kvinne gjennom tidene til LPGA-touren og erklærte seg da som profesjonell.
== Karrieren som profesjonell ==
=== 2013: Debut på LPGA-touren ===
I 2013 spilte Engzelius både på LPGA-touren og på Symetra-touren i USA, samt på LET Access Series i Europa. På LPGA ble det fire turneringer, på Symetra-touren ble det seks turneringer og på LET Access Series ble det fire turneringer. Årets beste prestasjon var sjetteplassen i Symetra Classic i Charlotte i Nord-Carolina.
=== 2014: Gjennombrudd på Symetra-touren ===
Engzelius spilte alle 20 turneringene på Symetra-touren dette året. Årets beste prestasjon var seieren i sesongfinalen Symetra Tour Championship i Daytona Beach i Florida. Seieren ble avgjort etter omspill, der Engzelius til slutt avgjorde med eagle etter at hennes to konkurrenter først hadde satt hver sin birdie. Hun spilte inn 36 050 dollar dette året og endte på 15.-plass på pengelisten, kun 5 300 dollar unna å direktekvalifisere seg til LPGA-touren 2015.
=== 2018: LET ===
I desember 2017 kvalifiserte hun seg for spill på Ladies European Tour i 2018.
== Turneringsseire som profesjonell ==
=== Seire på Symetra Tour ===
2014 Symetra Tour Championship
=== Seire på LET Access Series ===
2018 Ladies Terre Blanche Ladies Open
== Turneringsseire som amatør ==
=== Seire på College ===
2010 ORU Shootout
=== Norgesmesterskap, damer ===
2012 Oslo Golfklubb
2010 Byneset Golfklubb
2007 Onsøy Golfklubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Profil på symetratour.com
Symetra Tour Championship
Symetra Tour Championship Golf Channel
ORU Shootout
NM Oslo 2012
NM Byneset 2010
NM Onsøy 2007 | Jeanette Marita Engzelius (født 9. februar 1988) er en norsk profesjonell golfspiller. | 193,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Tsjekkoslovakia under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Tsjekkoslovakia i 1990', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under EM i friidrett'] | Tsjekkoslovakia deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet.
| Tsjekkoslovakia deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkia_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Tyrkia under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990 i Tyrkia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Tyrkia under EM i friidrett'] | Tyrkia deltok med åtte utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Tyrkia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Tyrkia deltok med åtte utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Tyrkia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1990', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Ungarn tok en medalje under mesterskapet.
| Ungarn deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Ungarn tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Østerrike i 1990', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Østerrike tok en medalje under mesterskapet.
| Østerrike deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Østerrike tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mdal_Idrettslag | 2023-02-04 | Åmdal Idrettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1916 i Norge', 'Kategori:Idrettslag i Telemark', 'Kategori:Sport i Tokke'] | Åmdal Idrettslag (stiftet 1916) er et idrettslag fra Tokke i Telemark. Klubben har grupper innen ski, friidrett og fotball.
Klubbens mest kjente utøver er friidrettsutøveren Ann Helen Rinden som vant 8 NM-gull på sprint mellom 1998 og 2003.
| Åmdal Idrettslag (stiftet 1916) er et idrettslag fra Tokke i Telemark. Klubben har grupper innen ski, friidrett og fotball.
Klubbens mest kjente utøver er friidrettsutøveren Ann Helen Rinden som vant 8 NM-gull på sprint mellom 1998 og 2003.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Åmdal Idrettslag (stiftet 1916) er et idrettslag fra Tokke i Telemark. Klubben har grupper innen ski, friidrett og fotball. | 193,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apotolamprus | 2023-02-04 | Apotolamprus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1947', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Apotolamprus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Apotolamprus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
I likhet med mange andre Deltochilini lever denne slekten på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Apotolamprus Olsoufieff, 1947
Apotolamprus ambohitsitondronensis Lebis, 1953
Apotolamprus antsingyensis Montreuil, 2008
Apotolamprus bemarahaensis Montreuil, 2008
Apotolamprus cyanescens (Brancsik, 1892)
Apotolamprus darainaensis Montreuil, 2008
Apotolamprus densepunctatus Montreuil, 2008
Apotolamprus hanskii Montreuil, 2005
Apotolamprus helenae Montreuil, 2004
Apotolamprus latipennis (Boucomont, 1937)
Apotolamprus mahajangaensis Montreuil, 2008
Apotolamprus manjarivoloensis Montreuil, 2008
Apotolamprus manomboensis Montreuil, 2008
Apotolamprus marojejyensis Montreuil, 2005
Apotolamprus metallicus Montreuil, 2008
Apotolamprus milloti Lebis, 1953
Apotolamprus nanoides Paulian, 1976
Apotolamprus orangeaensis Montreuil, 2008
Apotolamprus perinetensis Montreuil, 2008
Apotolamprus peyrierasi Paulian, 1985
Apotolamprus pseudomanomboensis Montreuil, 2008
Apotolamprus quadrimaculatus Lebis, 1953
Apotolamprus quadrinotatus (Boucomont, 1937)
Apotolamprus resplendens Montreuil, 2008
Apotolamprus sericeus Paulian, 1976
Apotolamprus sinuatotibialis Montreuil, 2008
Apotolamprus sparsepunctatus Montreuil, 2008
Apotolamprus vadoni Paulian, 1976
Apotolamprus zombitsyensis Montreuil, 2008
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Apotolamprus i Encyclopedia of Life
(en) Apotolamprus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Apotolamprus hos NCBI
Apotolamprus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Continental_Mark_VII | 2023-02-04 | Lincoln Continental Mark VII | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Lincoln-modeller'] | Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Continental Mark VII, senere forkortet til kun Mark VII, er en bakhjulsdrevet luksus coupe fra Lincoln. Introdusert i august 1983 for modellåret 1984, Continental Mark VII delte sin platform med Ford Thunderbird, Mercury Cougar og Lincoln Continental (Ford Fox platform fra kodenavnet på det første programmet brukte plattformen). Fox plattformen ble opprinnelig innført for 1978 Ford Fairmont og Mercury Zephyr. Den samme plattformen ble også benyttet som basis for 1982 - 1987 Lincoln Continental sedan - Mark VIIs firedørs følgesvenn. Som sin forgjenger Lincoln Continental Mark VI, ble Mark VII produsert ved Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan til og med 1992. Den ble erstattet av Lincoln Mark VIII i 1993.
Mark VII hadde en veldig lang standard utstyrsliste som inkluderte en kjørecomputer/meldingssentral og digitale instrumenter (på alle bortsett fra LSC-modeller etter 1986). Mark VIIs også kom med full luftfjæring på alle fire hjul. 1985 LSC var det første amerikanske kjøretøy med elektronisk
firekanalers blokkeringsfrie bremser (6 måneder før Corvette). Mark VII hadde også æren av å være den første amerikanske bilen siden 1940 med komposittfrontlykter og den var den første av de Lincoln Mark-modellene som hadde frontlykter som ikke var tildekt siden 1968.
| Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Continental Mark VII, senere forkortet til kun Mark VII, er en bakhjulsdrevet luksus coupe fra Lincoln. Introdusert i august 1983 for modellåret 1984, Continental Mark VII delte sin platform med Ford Thunderbird, Mercury Cougar og Lincoln Continental (Ford Fox platform fra kodenavnet på det første programmet brukte plattformen). Fox plattformen ble opprinnelig innført for 1978 Ford Fairmont og Mercury Zephyr. Den samme plattformen ble også benyttet som basis for 1982 - 1987 Lincoln Continental sedan - Mark VIIs firedørs følgesvenn. Som sin forgjenger Lincoln Continental Mark VI, ble Mark VII produsert ved Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan til og med 1992. Den ble erstattet av Lincoln Mark VIII i 1993.
Mark VII hadde en veldig lang standard utstyrsliste som inkluderte en kjørecomputer/meldingssentral og digitale instrumenter (på alle bortsett fra LSC-modeller etter 1986). Mark VIIs også kom med full luftfjæring på alle fire hjul. 1985 LSC var det første amerikanske kjøretøy med elektronisk
firekanalers blokkeringsfrie bremser (6 måneder før Corvette). Mark VII hadde også æren av å være den første amerikanske bilen siden 1940 med komposittfrontlykter og den var den første av de Lincoln Mark-modellene som hadde frontlykter som ikke var tildekt siden 1968.
== Referanser == | Windsor V8 BMW M21 TD I6 | 193,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologisk_museum_i_Alicante | 2023-02-04 | Arkeologisk museum i Alicante | ['Kategori:0°V', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Arkeologiske museer i Spania', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Museer etablert i 1930-årene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valencia', 'Kategori:Årets museum i Europa'] | Arkeologisk museum i Alicante (spansk Museo Arquelógico Provincial de Alicante) er et arkeologisk museum for provinsen Alicante i byen Alicante i Spania.
Museet ble åpnet 1932 i byens sentrum og flyttet i år 2000 til nåværende lokaler i det tidligere San Juan de Dios-sjukhuset i nordre del av Alicantes gamle sentrum. Museet har permanente utstillinger med ulike temaer fra de historiske periodene samt midlertidige utstillinger.
Hospital San Juan del Dios ble tegnet av Juan Vidal og ble oppført 1926-29 som provinssykehus.
Museet fikk 2004 prisen Årets museum i Europa.
| Arkeologisk museum i Alicante (spansk Museo Arquelógico Provincial de Alicante) er et arkeologisk museum for provinsen Alicante i byen Alicante i Spania.
Museet ble åpnet 1932 i byens sentrum og flyttet i år 2000 til nåværende lokaler i det tidligere San Juan de Dios-sjukhuset i nordre del av Alicantes gamle sentrum. Museet har permanente utstillinger med ulike temaer fra de historiske periodene samt midlertidige utstillinger.
Hospital San Juan del Dios ble tegnet av Juan Vidal og ble oppført 1926-29 som provinssykehus.
Museet fikk 2004 prisen Årets museum i Europa.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Museo Arqueológico de Alicante – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arkeologisk museum i Alicante (spansk Museo Arquelógico Provincial de Alicante) er et arkeologisk museum for provinsen Alicante i byen Alicante i Spania. | 193,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Mark_VIII | 2023-02-04 | Lincoln Mark VIII | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lincoln-modeller'] | Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Lincoln Mark VIII er en stor, bakhjulsdrevet grand touring luksus coupe bygget fra 1993 til 1998. Den var etterfølgeren til Mark VII. Mark VIII ble bygget ved Fords Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan og var basert på FN10-plattformen, en relatert plattform av MN12-plattformen som understøttet 1989–1997 Ford Thunderbird og Mercury Cougar.
Ettersom etterspørselen etter store todørs luksuscouper falt på slutten av 1990-tallet, ble Mark VIII avviklet etter 1998-modellåret uten en direkte erstatning; dens rolle i Lincolns modellspekter ble i stor grad tatt over av den V8-drevne versjon av Lincoln LS (som kom også til å erstatte Continental). Per 2014 er Mark VIII til dag dato den siste av kjøretøyer i Lincolns Mark-serie. | Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Lincoln Mark VIII er en stor, bakhjulsdrevet grand touring luksus coupe bygget fra 1993 til 1998. Den var etterfølgeren til Mark VII. Mark VIII ble bygget ved Fords Wixom Assembly Plant i Wixom i Michigan og var basert på FN10-plattformen, en relatert plattform av MN12-plattformen som understøttet 1989–1997 Ford Thunderbird og Mercury Cougar.
Ettersom etterspørselen etter store todørs luksuscouper falt på slutten av 1990-tallet, ble Mark VIII avviklet etter 1998-modellåret uten en direkte erstatning; dens rolle i Lincolns modellspekter ble i stor grad tatt over av den V8-drevne versjon av Lincoln LS (som kom også til å erstatte Continental). Per 2014 er Mark VIII til dag dato den siste av kjøretøyer i Lincolns Mark-serie. | V8 Intech 4.6 L V8 | 193,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Sovjetunionen under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sovjetunionen under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Sovjetunionen i 1990'] | Sovjetunionen deltok med 97 utøvere i EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sovjetunionen tok en medalje i mesterskapet.
| Sovjetunionen deltok med 97 utøvere i EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sovjetunionen tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjodor_Dostojevskij | 2023-02-04 | Fjodor Dostojevskij | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1881', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1821', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (Фёдор Михайлович Достоевский; født 30. oktoberjul./ 11. november 1821greg. i Moskva, død 28. januarjul./ 9. februar 1881greg. i St. Petersburg) var en russisk forfatter som har hatt svært stor påvirkning på både russiske og ikke-russiske forfattere. Dostojevskij utviklet den realistiske roman til også å undersøke menneskets psykologi, og da spesielt mennesker som går gjennom store sinnslidelser. Han var opptatt av den slaviske idé og av kristendommen; en av de viktigste tesene hans var «om Gud er død, er alt tillatt.»
Flere forfattere innen surrealismen, eksistensialismen og beat-generasjonen regner Dostojevskij som inspirasjonskilde. Dostojevskij regnes som foregangsmann for russiske symbolisme, eksistensialisme, ekspresjonisme og psykoanalyse.
| Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (Фёдор Михайлович Достоевский; født 30. oktoberjul./ 11. november 1821greg. i Moskva, død 28. januarjul./ 9. februar 1881greg. i St. Petersburg) var en russisk forfatter som har hatt svært stor påvirkning på både russiske og ikke-russiske forfattere. Dostojevskij utviklet den realistiske roman til også å undersøke menneskets psykologi, og da spesielt mennesker som går gjennom store sinnslidelser. Han var opptatt av den slaviske idé og av kristendommen; en av de viktigste tesene hans var «om Gud er død, er alt tillatt.»
Flere forfattere innen surrealismen, eksistensialismen og beat-generasjonen regner Dostojevskij som inspirasjonskilde. Dostojevskij regnes som foregangsmann for russiske symbolisme, eksistensialisme, ekspresjonisme og psykoanalyse.
== Tidlig liv ==
Dostojevskij var den andre av Mikhail og Maria Dostojevskijs syv barn. Til forskjell fra sine samtidige, Tolstoj og Turgenev, ble Dostojevskij født inn en forarmet adelsfamilie og var fra barnsben vant til å leve med en anstrengt økonomi.
Dostojevskijs far var en tidligere militærkirurg og en voldelig alkoholiker som jobbet som doktor på Marinskijhospitalet for de fattige i Moskva. Hospitalet befant seg i et av de verste områdene i Moskva. Lokale landemerker inkluderte en gravplass for kriminelle, et sinnssykehus og et barnehjem for forlatte barn. Dette gjorde et varig inntrykk på den unge Dostojevskij, som hadde stor interesse for og medlidenhet for de fattige og undertrykte. Selv om foreldrene forbød det, likte Dostojevskij å spasere ut til hospitalhagen, hvor de lidende pasientene satt for å få et blikk av solen. Den unge Dostojevskij elsket å tilbringe tid med dem og å høre deres historier.
== Begynnelse på en litterær karriere ==
23. april 1849 blir Dostojevskij fengslet for medvirkning til revolusjonær aktivitet mot tsar Nikolai I, og 16. november samme år blir han dømt til døden. Henrettelsen blir imidlertid ikke gjennomført. Foran eksekusjonspelotongen med bind for øynene får Dostojevskij beskjed om at han er blitt benådet og i stedet skal sendes ti år i straffarbeid. Samme beskjed får de andre dømte. Alt har vært en skinnmanøver fra tsaren for avskrekkelsens skyld. Episoden fikk stor betydning for Dostojevskij, og få har skildret tankene til en dødsdømt troverdig som ham.
Også årene i Sibir fikk stor betydning for Dostojevskij. I straffeleiren møtte han alle samfunnets verste utskudd, både blant fangene og blant vokterne, og han gjør mange observasjoner han senere bearbeider og gir en kunstnerisk form i romanene. I denne perioden utvikler han også epilepsi, noe som også skal få stor betydning for diktningen hans. Han skildrer flere epileptiske anfall i bøkene sine, eller ekstatiske øyeblikk inspirert av epileptiske anfall.
Når han kommer ut fra straffeleiren i 1854 må han først tilbringe noen år deportert i sentralrussland, i Kasakhstan, hvor han gjør militærtjeneste som korporal. Her skriver han noen middelmådige romaner, som Onkels drøm og noen småfortellinger. Disse gjenspeiler ikke påkjenningene han har gått gjennom.
Når han omsider får flytte til storbyen igjen, har han svært dårlig økonomi og pådrar seg så stor gjeld at han må flykte fra landet på grunn av trussel om gjeldsfengsel. I utlandet utvikler han spillegalskap, noe som forskyver muligheten for å komme tilbake til sitt elskede Russland. Det er under denne svært tøffe perioden han skriver de fleste av sine største romaner, alle sammen under et stort tidspress for å innfri løftene han har gitt forleggerne som har innvilget ham forskudd.
== Forfatterskap ==
Forfatterskapet til Dostojevskij kan deles i tre. Den første perioden er de to romanene og fortellingene han får skrevet før han blir arrestert og sendt til Sibir. Selv om debuten Fattige folk fikk en flott mottagelse og gav løfte om et stort forfatterskap, og oppfølgeren Dobbeltgjengeren vitner om stor eksperimentvilje for å finne ut av menneskets psykologi, så må disse to romanene sees på som ungdomsverk. Det samme må fortellingene fra perioden. De inneholder alle tema som Dostojevskij behandler senere som fullmoden forfatter.
Mellomperioden er fra han slipper ut av Sibir, til han forlater Russland i selvpålagt eksil. Denne perioden begynner dårlig, men tar seg opp med opptegnelsene (fra det døde hus og fra et kjelledyp) på begynnelsen av 1860-tallet.
Det er imidlertid først i den siste perioden de virkelige storverkene kommer. Det første er Forbrytelse og straff, som han på grunn av sin akutte pengenød og frister skriver samtidig med Spilleren. Spilleren omhandler gamblerens psykologi, et emne Dostojevskij skulle kjenne godt, og denne romanen er det Knut Hamsun blir beskyldt for å plagiere med den tidlige novellen Hazard. Forbrytelse og straff er en flerbindsroman av typen Dostojevskij skulle bli kjent for. Den handler om en ungdom som tar livet av en gammel pantelånerske, for han trenger penger til å gjennomføre en stor idé. Romanen viser stor psykologisk innsikt i forbrytelsens psykologi, og soningen viser et sterkt og kristent livssyn.
Idioten og Brødrene Karamasov er et par av de store verkene han skrev i løpet av sitt liv. Idioten er en bok med paralleller til beskrivelsen av Jesus i Det nye testamentet, en person som bare ønsket godt, men som samfunnet ikke godtok.
I De besatte behandler Dostojevskij de revolusjonære tendensene som fantes i Russland, og han har ingen tro på dem. Den eneste revolusjonen kan være gjennom Gud, og de som forsøker en annen utvei er besatte og går utfor stupet som grisene i Bibelen (Lukasevangeliet kapittel 8, vers 32-36).
En ung manns historie er på ny om ungdom og spillegalskap, men her i et større omfang.
Mot slutten av sitt liv hadde Dostojevskij sitt eget tidsskrift, En forfatters dagbok, og dette var meget populært og ble flittig lest. Han er av de forfattere som fikk anerkjennelse i sin levetid, men han døde i en fattigslig leilighet i St. Petersburg i 1881.
== Dostojevskij som teolog ==
Dostojevskijs verker har hatt stor betydning for moderne ortodoks teologi. Den russiske filosofen Nikolaj Berdjajev og andre ortodokse teologer i det 20. århundre har blitt ved å vende tilbake til Dostojevskij. Også kristne i andre kirkesamfunn har vist stor interesse for hans skjønnlitterære teologi.
I siste del av det 19. og første del av det 20. århundre opplevde Russland en religiøs renessanse. Betydelige skikkelser innen kultur og samfunnsliv – som komponisten Sergej Rakhmaninov, filosofen Vladimir Solovjov og forfatteren Leo Tolstoj – vendte oppmerksomheten mot kirken eller kristendommen. I motsetning til sistnevnte forble Dostojevskij tro mot Den ortodokse kirke og satte varig preg på dens diskurs i nyere tid.
At en skjønnlitterær forfatter kan oppfattes som teolog, er kanskje ikke så utenkelig i Russland, hvor mye av teologien tradisjonelt er blitt formidlet gjennom hagiografi og hymner. Som skjønnlitterær forfatter slapp Dostojevskij lettere unna den strenge statlige sensuren enn fagteologene gjorde.
Viktige teologiske temaer hos Dostojevskij er omvendelse, skyld og forsoning. I Forbrytelse og straff blir for eksempel den hovmodige rasjonalitetens Raskolnikov (navnet betyr ’’skismatiker’’) omvendt og forsonet med kirken og verden gjennom møtet med den ydmyke Sonja. Sonja er en russisk navneform av Sofia, den guddommelige Visdommen som spiller så viktig en rolle i russisk åndelighet. Dostojevskij var også opptatt av lidelsen og ondskapens problem. Både Idioten og Brødrene Karamazov er sentrale verker i hans teologiske forfatterskap.
== Sitater ==
Wikiquote: Fyodor Dostoevsky – sitater
«Mennesket er et vesen som venner seg til alt, det tror jeg er den beste definisjonen på det.»
«Hemmeligheten ved menneskelivet er ikke bare å leve, men å ha noe å leve for.»
== Verk ==
=== Romaner ===
Бедные люди (Bednye ljudi), 1846. Norsk oversettelse 1930 ved M. Grundt, 1975 ved Geir Kjetsaa: Fattige folk
Униженные и оскорблённые (Unizjennye i oskorbljonnye), 1861. Norsk oversettelse 1993 ved Erik H. Egeberg: De fornedrede og krenkede
Записки из мёртвого дома (Zapiski iz mjortvogo doma), 1862. Norsk oversettelse 1948: I dødens hus (seinere: Opptegnelser fra det døde hus)
Преступление и наказание (Prestuplenie i nakazanie), 1866. Norsk oversettelse 1883: Raskolnikow (seinere: Forbrytelse og straff)
Игрок (Igrok), 1866. Norsk oversettelse 1889: Spilleren
Идиот (Idiot), 1868. Norsk oversettelse 1947: Idioten
Бесы (Besy), 1872. Norsk oversettelse 1946: De besatte
Подросток (Podrostok), 1874. Norsk oversettelse 1945: En ung manns historie
Братья Карамазовы (Bratja Karamazovy), 1880. Norsk oversettelse 1888: Brødrene Karamazov
=== Kortromaner og noveller ===
Двойник: Петербургская поэма (Dvojnik: Peterburgskaja poema), 1846. Norsk oversettelse 1931: Dobbeltgjengeren
Господин Прохарчин (Gospodin Prokhartsjin), 1846. Norsk oversettelse: Herr Prokhartsjin.
Хозяйка (Khozjajka), 1847. Norsk oversettelse 1885: Krotkaja
Слабое сердце (Slaboe serdtse), 1848. Norsk oversettelse: Et svakt hjerte
Белые ночи (Belyje notsji), novelle, 1848. Norsk oversettelse 1888: Lyse Nætter, seinere også: Hvite netter.
Неточка Незванова (Netotsjka Nezvanova), 1849. Norsk oversettelse 1925: Lille Netta Njesvanov
Маленький герой (En liten helt), 1849. Norsk oversettelse 1931
Дядюшкин сон (Onkels drøm), 1859
Село Степанчиково и его обитатели (Selo Stepantsjikovo i ego obitateli), 1859. Norsk oversettelse: Landsbyen Stepantsjikovo
Записки из подполья (Zapiski iz podpolja) 1864. Norsk oversettelse 1955 ved Ejnar Thomassen: Kjellermennesket, 1973 ved Gunnar Opeide:Kjellermennesket/Opptegnelser fra et kjellerdyp
Вечный муж (Vetsjnyj muzj), 1870. Norsk oversettelse 1976 ved Marit Bjerkeng (Nielsen): Den evige ektemann
En roman i ni brev. Oversatt av P. Korojedoff og H. Meyer. Utgitt i 250 eksemplarer av forlaget ''De fire'' - Oslo 1929. Aasens boktrykkeri - Oslo
=== Sakprosa ===
Vinteropptegnelser om sommerinntrykk, 1863
En forfatters dagbok, 1873-80
== Litteratur ==
Harold Bloom (2004). Fyodor Dostoevsky. Infobase Publishing. ISBN 978-0-7910-8117-4.
Maria R. Bloshteyn (2007). The Making of a Counter-Culture Icon: Henry Miller's Dostoevsky. University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-9228-1.
Geir Kjetsaa, Dostojevskij : et dikterliv Oslo, Gyldendal 2003 3. utg. 422 s., 1. utg. 1985 ISBN 82-05-31341-5 8205313415
Geir Kjetsaa, Lutring gjennom lidelse: om Dostojevskijs "Brødrene Karamasov", i serien Tankekors, 14. Oslo, Universitetsforlaget 1980, 102 s. ISBN 82-00-05335-0
Geir Kjetsaa (red), Dostojevskijs roman om Raskolnikov : en artikkelsamling om Forbrytelse og straff Oslo, Aschehoug 1973, 177 s., ISBN 82-03-05862-0
Janko Lavrin (2005), Dostoevsky: A Study Kessinger Publishing. ISBN 978-1-4179-8844-0.
Janko Lavrin (1947), Dostoevksy New York: New York The Macmillan Company. OCLC 646160256.
Alfred Rammelmeyer, Aufsätze zur russischen Literatur und Geistesgeschichte 11 essays om Dostojevskijs verk, Google Books
== Referanser og noter ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Fjodor Dostojevskij i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Omfangsrik tyskspråklig Dostojevskij-side
Tyskspråklig informasjon om Dostojevskij Arkivert 11. oktober 2011 hos Wayback Machine.
FyodorDostoevsky.com – Dostojevskij-forum; sitater, essays, fotos, biografi, ebøker og annet
Dostoyevsky studies
Biografisk og kildekritisk materiale
(en) Verker av Fjodor Dostojevskij i Prosjekt Gutenberg
(en) Verk av eller om Fjodor Dostojevskij i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
(en) Fjodor Dostojevskij på Internet Movie Database
(no) Fjodor Dostojevskij hos Sceneweb
(sv) Fjodor Dostojevskij i Svensk Filmdatabas
(da) Fjodor Dostojevskij på Scope
(fr) Fjodor Dostojevskij på Allociné
(en) Fjodor Dostojevskij på AllMovie
(en) Fjodor Dostojevskij hos The Movie Database
(en) Fjodor Dostojevskij hos Internet Broadway Database
(en) Fjodor Dostojevskij hos Internet Broadway Database
F. M. Dostoevsky Literary Memorial Museum | Fjodor Fjodorovitsj Raskolnikov (russisk: Фёдор Фёдорович Раскольников; egentlig Fjodor F. Iljin, Фёдор Ф. | 193,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Israel_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Israel under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i Israel', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Israel under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Israel deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Israel tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Israel deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Israel tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egil_Jevanord | 2023-02-04 | Egil Jevanord | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Egil Jevanord (født 3. juli 1918, død 3. april 2000) var en norsk fotballspiller.
Jevanord var fra Oslo og begynte karrieren i Fredensborg i 1934. I 1937 meldte han overgang til Spartacus i Arbeidernes idrettsforbund. Han spilte i 1939 én AIF-landskamp. Etter frigjøringen i 1945 ble Jevanord tatt ut på det norske landslaget og kom inn som innbytter i 10–0-tapet mot Sverige i Stockholm. I oktober samme år meldte han overgang til Lyn, og han spilte for klubbens A-lag fram til 1949, deretter på B-laget. Jevanord ble cupmester for Lyn i 1946 og spilte i 1947 ytterligere fire landskamper. Dessuten spilte han totalt åtte kamper for Oslos bylag.
Jevanord spilte i backrekka eller som venstre half. Utenom fotballen arbeidet han som murer.
| Egil Jevanord (født 3. juli 1918, død 3. april 2000) var en norsk fotballspiller.
Jevanord var fra Oslo og begynte karrieren i Fredensborg i 1934. I 1937 meldte han overgang til Spartacus i Arbeidernes idrettsforbund. Han spilte i 1939 én AIF-landskamp. Etter frigjøringen i 1945 ble Jevanord tatt ut på det norske landslaget og kom inn som innbytter i 10–0-tapet mot Sverige i Stockholm. I oktober samme år meldte han overgang til Lyn, og han spilte for klubbens A-lag fram til 1949, deretter på B-laget. Jevanord ble cupmester for Lyn i 1946 og spilte i 1947 ytterligere fire landskamper. Dessuten spilte han totalt åtte kamper for Oslos bylag.
Jevanord spilte i backrekka eller som venstre half. Utenom fotballen arbeidet han som murer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Egil Jevanord – WorldFootball.net
(en) Egil Jevanord – EU-Football.info
(no) Egil Jevanord – Norges Fotballforbund | | fsted = | 193,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panelus | 2023-02-04 | Panelus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Panelus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Panelus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Nokså små, bredt ovale, blankt svarte skarabider. Hodet er bredt skovlformet med to korte tenner foran på kanten.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia og Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Panelus Lewis, 1895
Panelus assamensis Arrow, 1907
Panelus bakeri Boucomont, 1921
Panelus besucheti Paulian, 1980
Panelus borneensis Paulian, 1992
Panelus brendelli Ochi, Kon & Barclay, 2009
Panelus ceylonicus Balthasar, 1972
Panelus crenatus Nomura, 1973
Panelus danumensis Ochi, Kon & Barclay, 2009
Panelus deuvei Paulian, 1992
Panelus fallax Balthasar, 1972
Panelus imitator Balthasar, 1972
Panelus jaccoudi Paulian, 1980
Panelus kalimantanicus Ochi, Kon & Barclay, 2009
Panelus keralai Paulian, 1980
Panelus kubotai Kawahara, Inagaki & Ochi, 2007
Panelus maedai Nomura, 1973
Panelus manasi Paulian, 1983
Panelus mendeli Ochi, Kon & Barclay, 2009
Panelus mussardi Paulian, 1980
Panelus orousseti Paulian, 1981
Panelus ovatus Nomura, 1973
Panelus parvulus (Waterhouse, 1874)
Panelus pernitidus Balthasar, 1972
Panelus puncticollis Arrow, 1931
Panelus quadridentatus Nomura, 1973
Panelus rhodesiensis Paulian, 1975
Panelus rufulus Balthasar, 1952
Panelus sabahi Paulian, 1992
Panelus setosus Arrow, 1931
Panelus tonkinensis Paulian, 1939
Panelus watanabei Masumoto & Yin, 1993
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Panelus i Encyclopedia of Life
(en) Panelus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Panelus hos NCBI
Panelus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Panelus sp.
Bilde av Panelus sp. | * se systematisk inndeling | 193,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Marino_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | San Marino under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i San Marino', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:San Marino under EM i friidrett'] | San Marino deltok med en utøver under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra San Marino tok ingen medaljer under mesterskapet som var det første EM i friidrett San Marino deltok i.
| San Marino deltok med en utøver under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra San Marino tok ingen medaljer under mesterskapet som var det første EM i friidrett San Marino deltok i.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Marino_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | San Marino under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:San Marino under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i San Marino i 2014'] | San Marino deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. San Marino tok ingen medaljer under mesterskapet.
| San Marino deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. San Marino tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Eugenio Rossi, høydehopp
=== Kvinner ===
Martina Pretelli, 100 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | San Marino deltok med to utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleiantus | 2023-02-04 | Aleiantus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1947', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Aleiantus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Aleiantus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Slekten blir gjerne slått sammen med Epactoides Olsoufieff, 1947.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Aleiantus Olsoufieff, 1947 (eventuelt Epactoides)
Aleiantus andringitrae Paulian, 1975
Aleiantus ankasokai Paulian, 1975
Aleiantus convexus Lebis, 1953
Aleiantus costatus Paulian, 1992
Aleiantus elongatus (Boucomont, 1926)
Aleiantus fiorii Paulian, 1976
Aleiantus frontalis Montreuil, 2003
Aleiantus humeralis Paulian, 1976
Aleiantus hyphydroides Lebis, 1953
Aleiantus incertus Lebis, 1953
Aleiantus isakanus Paulian, 1975
Aleiantus lacustris Paulian, 1976
Aleiantus lissus Lebis, 1953
Aleiantus mahaboi Paulian, 1976
Aleiantus mananarae Paulian, 1976
Aleiantus masaolae Paulian, 1976
Aleiantus pauliani Lebis, 1953
Aleiantus perinetanus Paulian, 1975
Aleiantus perrieri (Fairmaire, 1898)
Aleiantus rahagai Montreuil, 2005
Aleiantus sambavae Paulian, 1976
Aleiantus semiaeneus Lebis, 1953
Aleiantus spinicollis Montreuil, 2003
Aleiantus vagecarinatus Lebis, 1953
Aleiantus vondrozoi Paulian, 1976
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Aleiantus i Global Biodiversity Information Facility | * se systematisk inndeling | 193,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formeringsreaktor | 2023-02-04 | Formeringsreaktor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Kjernereaktorer'] | Formeringsreaktor, breeder-reaktor eller avlsreaktor er en atomreaktor som er i stand til å produsere mer fissilt materiale enn den bruker. Reaktoren kan gjøre dette fordi det blir produsert et overskudd av nøytroner i fisjonsprosessen som det fertile stoffet, eksempelvis uran-238 eller thorium-232, tar til seg gjennom nøytronabsorpsjon og etterfølgende transmutasjon. Uran-238 konverter til plutonium-239 og thorium-232 til uran-233. Formeringsreaktor kan dermed hente ut ca 100 ganger mer energi fra uranet enn konvensjonelle lettvannsreaktorer.
| Formeringsreaktor, breeder-reaktor eller avlsreaktor er en atomreaktor som er i stand til å produsere mer fissilt materiale enn den bruker. Reaktoren kan gjøre dette fordi det blir produsert et overskudd av nøytroner i fisjonsprosessen som det fertile stoffet, eksempelvis uran-238 eller thorium-232, tar til seg gjennom nøytronabsorpsjon og etterfølgende transmutasjon. Uran-238 konverter til plutonium-239 og thorium-232 til uran-233. Formeringsreaktor kan dermed hente ut ca 100 ganger mer energi fra uranet enn konvensjonelle lettvannsreaktorer.
== Historie ==
Oppdagelsen av kjernefysisk fisjon sent i 1930-årene gav håp om at energien fra atomkjernen kunne erstatte den begrensete tilgangen til fossilt drivstoff med en ren og relativt billig energi. Selv om tilgangen til uran og thorium var stor kunne de ikke brukes direkte i fisjonsprossesen. Tidlige tester viste at det bare var enkelte isotoper av uran og plutonium som kunne brukes.
Tidlig i 1940-årene var det kjent at isotopene uran-233, uran-235 og plutonium-239 ville fisjonere når det ble bombardert med nøytroner med en energi på <1 eV og med energier på rundt 1 MeV, disse isotopene ble kalt fissile isotoper. Det ble også oppdaget at uran-238 og thorium-232 fisjonerte når energinivået på nøytronene var 1 MeV eller mer, men disse kunne ikke opprettholde en kjedereaksjon slik som de fissile isotopene kunne. I uran var det bare 0,7 % av det fissile isotopen uran-235, den resterende massen, ca 99 % var stort sett uran-238. Det ble også kjent at uran-238 og thorium-232 kunne ta til seg et nøytron når energien er lavere enn 1 MeV og danne isotopene plutonium-239 og uran-233 som er fissile isotoper, uran-238 og thorium-232 ble derfor kalt fertilt stoff.
Det ble også kjent at plutonium-239 sendte ut flere nøytroner enn det som ble absorbert i det raske spekteret av nøytronstråling enn det som var tilfelle med termiske nøytroner. Det høye nummeret av nøytronstråling fra plutonium-239 betydde at det var flere nøytroner tilgjengelig til å omdanne uran-238 til plutonium-239, dermed utviklet ideen om at en hurtig formeringsreaktor kunne bli brukt til å omdanne mer plutonium-239 enn det som ble konsumert.
== Typer formeringsreaktor ==
Det finnes mange typer formeringsreaktorer, disse kan deles inn i to kategorier, Termiske formeringsreaktorer og Hurtige formeringsreaktorer.
Termisk formeringsreaktor bruker termiske nøytroner, det vil si nøytroner som er i likevekt med omgivelsene (ca. 0,025 elektronvolt og som dermed holder en fart på 2.2 km/s). Nøytronene bremses opp ved hjelp av en nøytronmoderator. Det er thorium som er best egnet i denne typen reaktorer og kan produserer uran-233 fra thorium-232:
90
232
T
h
+
n
→
90
233
T
h
+
γ
→
β
−
91
233
P
a
→
β
−
92
233
U
{\displaystyle {}_{\ 90}^{232}\mathrm {Th} +\mathrm {n} \rightarrow {}_{\ 90}^{233}\mathrm {Th} +\gamma \ {\xrightarrow {\beta ^{-}}}\ {}_{\ 91}^{233}\mathrm {Pa} \ {\xrightarrow {\beta ^{-}}}\ {}_{\ 92}^{233}\mathrm {U} }
Uran- og plutoniumsbasert brensel vil ikke kunne produsere nok nøytroner per fisjon i en termisk formeringsreaktor til å fungere som en formeringsreaktor, til dette må det brukes en hurtigreaktor.
Hurtig formeringsreaktor bruker hurtige nøytroner (ca 1 MeV og oppover, det vil si nøytroner som beveger seg raskere enn 14,000 km/s). Disse reaktorene kan produsere plutonium-239 fra utarmet uran (uran-238). I tillegg kan de produsere uran-233 fra thorium-232 noe som gjør disse reaktorene mer fleksible enn termiske formeringsreaktorer. I hurtige reaktorer kan ikke vann bli brukt som kjølemedia fordi vann fungere som en moderator og bremser hastigheten til nøytronene, istedenfor blir natrium som er flytende tilstand på mellom 97,72 og 883°C brukt i hurtig reaktorer. Natrium bremser ikke opp nøytronene like mye som vann. I tillegg kan bly bli brukt som kjølemedia. Smeltet salt og gasskjølte reaktorer blir også vurdert.
== Referanser == | Formeringsreaktor, breeder-reaktor eller avlsreaktor er en atomreaktor som er i stand til å produsere mer fissilt materiale enn den bruker. Reaktoren kan gjøre dette fordi det blir produsert et overskudd av nøytroner i fisjonsprosessen som det fertile stoffet, eksempelvis uran-238 eller thorium-232, tar til seg gjennom nøytronabsorpsjon og etterfølgende transmutasjon. | 193,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Moldova i 2014'] | Moldova deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøverne fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Moldova deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Utøverne fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Aleksej Kravkenko, 400 m hekk
Sergej Marghjev, sleggekast
Vladimir Letnikov, tresteg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Moldova deltok med tre utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene i Moldova', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:1990-årene i Moldova', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998'] | Moldova deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Moldova tok imgen medaljer i mesterskapet.
| Moldova deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Moldova tok imgen medaljer i mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Moldova deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 193,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Moldova', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Moldova deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Moldova deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Moldova deltok med fem utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karmenu_Vella | 2023-02-04 | Karmenu Vella | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Maltesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra øya Malta'] | Karmenu Vella (født 19. juni 1950) er en maltetisk reiselivskandidat, arkitekt og politiker (Arbeiderpartiet). Han har i flere perioder vært sitt lands minister for henholdsvis turisme, industri og arbeid, samt skyggeminister for finans. Vella var fra 2014 til 2019 Maltas EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for miljø, fiskerier og maritime spørsmål.
| Karmenu Vella (født 19. juni 1950) er en maltetisk reiselivskandidat, arkitekt og politiker (Arbeiderpartiet). Han har i flere perioder vært sitt lands minister for henholdsvis turisme, industri og arbeid, samt skyggeminister for finans. Vella var fra 2014 til 2019 Maltas EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for miljø, fiskerier og maritime spørsmål.
== Referanser == | | død = | 193,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:2000-årene i Moldova', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006'] | Moldova deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Moldova deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Moldova deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 193,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:2010-årene i Moldova', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010'] | Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Moldova tok en medalje under mesterskapet.
| Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Moldova tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
EAA offisiell nettsted
EAA kalender | Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. | 193,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moldova_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Moldova under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Moldova under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Moldova i 2012'] | Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Moldova tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
=== Kvinner ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
== Eksterne lenker ==
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 7. juli 2012. | Moldova deltok med seks utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 193,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:2010-årene på Malta', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012'] | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Utøverne fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Utøverne fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
=== Kvinner ===
Løpsøvelser
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 7. juli 2012. | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 193,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1960-årene på Malta', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøveren fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Utøveren fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 193,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:1960-årene på Malta', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969'] | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Utøveren fra Malta kom ikke inn blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Utøveren fra Malta kom ikke inn blant de åtte beste i noen øvelse under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
== Referanser == | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 193,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1982 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1982 | ['Kategori:1980-årene på Malta', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1982'] | Malta deltok med en utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Utøveren fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. september 1982 i Athen. Utøveren fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Malta deltok med en utøvere under EM i friidrett 1982 som ble arrangert 6.–12. | 193,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1986 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1986 | ['Kategori:1980-årene på Malta', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1986'] | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Utøveren fra Malta hadde ingen plasseringer blant de åtte beste i noen øvelser under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. august 1986 i Stuttgart. Utøveren fra Malta hadde ingen plasseringer blant de åtte beste i noen øvelser under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
== Referanser == | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1986 som ble arrangert 26.–31. | 193,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene på Malta', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Malta tok to medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Malta tok to medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= 2 | 193,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Wars | 2023-02-04 | Star Wars | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Star Wars'] | Dette er en artikkel om Star Wars-universet. For USAs forsvarsprogram se Strategic Defense Initiative
Star Wars (blant fans forkortet SW) er samletittelen på en rekke populære eventyr- og science fiction-filmer som opprinnelig ble produsert, skrevet og regissert av amerikaneren George Lucas fra 1977, og ulike underholdningsprodukter med rollefigurer og historier knyttet til dette fantasiuniverset.
Utover ni spillefilmer (9 episoder og tre spin off-er), omfatter Star Wars også videospill, TV-serier, romaner, tegneserier, fanfiksjon med mer. Star Wars-sagaen og -miljøet ble skapt av Lucas, men manusforfattere og andre aktører innen populærkulturen har utvidet og videreutviklet fortellingene og den kommersielle merkevaren.
Entusiastiske Star Wars-tilhengere har også opprettet en wiki, Wookieepedia, for å dekke det omfattende stoffet.
| Dette er en artikkel om Star Wars-universet. For USAs forsvarsprogram se Strategic Defense Initiative
Star Wars (blant fans forkortet SW) er samletittelen på en rekke populære eventyr- og science fiction-filmer som opprinnelig ble produsert, skrevet og regissert av amerikaneren George Lucas fra 1977, og ulike underholdningsprodukter med rollefigurer og historier knyttet til dette fantasiuniverset.
Utover ni spillefilmer (9 episoder og tre spin off-er), omfatter Star Wars også videospill, TV-serier, romaner, tegneserier, fanfiksjon med mer. Star Wars-sagaen og -miljøet ble skapt av Lucas, men manusforfattere og andre aktører innen populærkulturen har utvidet og videreutviklet fortellingene og den kommersielle merkevaren.
Entusiastiske Star Wars-tilhengere har også opprettet en wiki, Wookieepedia, for å dekke det omfattende stoffet.
== Filmer ==
Episoder i «Star Wars-sagaen»1977: Star Wars Episode IV: Et nytt håp (A New Hope) (Regi: George Lucas)
1980: Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake (The Empire Strikes Back) (Regi: Irvin Kershner)
1983: Star Wars Episode VI: Jediridderen vender tilbake (Return of the Jedi) (Regi: Richard Marquand)
1999: Star Wars Episode I: Den skjulte trussel (The Phantom Menace) (Regi: George Lucas)
2002: Star Wars Episode II: Klonene angriper (Attack of the Clones) (Regi: George Lucas)
2005: Star Wars Episode III: Sithene tar hevn (Revenge of the Sith) (Regi: George Lucas)
2015: Star Wars: The Force Awakens (Regi: J.J. Abrams)
2017: Star Wars Episode VIII: The Last Jedi (Regi: Rian Johnson)
2019: Star Wars Episode IX: The Rise of Skywalker (Regi: J.J. Abrams)Spin-off filmene1978: The Star Wars Episode 4.5: Holiday Special (Regi: Steve Binder)
2016: Rogue One: A Star Wars Story (Regi: Gareth Edwards)
2018: Solo: A Star Wars Story, (Regi: Ron Howard)
=== Kommende Star Wars-filmer ===
Boba Fett film, skal bli laget av James MangoldStar Wars Episode IX kom i 2019 og den niende filmen i science fiction-serien Star Wars. I juni 2014 ble det annonsert at Rian Johnson skrev på en historie for Episode IX, men i april 2017 sa han at han ikke ville være involvert i å skrive manuset til filmen. I august 2015 ble Colin Trevorrow navnt som regissør av Episode IX, og sammen med Derek Connolly begynte han å skrive manuset til filmen. Den 10. februar 2016 bekreftet Disneysjef Bob Iger at produksjonen av Episode IX hadde begynt. Sent i desember 2016 ble det i media rapportert at Carrie Fisher skulle ha en nøkkelrolle i filmen, og i januar 2017 uttalte Lucasfilm at de ikke kom til å digitalt skape Fishers sin opptreden. Men i april 2017 bekreftet produsent Kathleen Kennedy at Fisher ikke kom til å være med i Episode IX. I august 2017 ble det annonsert at Jack Thorne kom til å skrive om manuset til filmen.5. september 2017 annonserte Lucasfilm at Trevorrow ikke lengre skulle regissere filmen. En uke senere ble det annonsert at J.J. Abrams skulle komme tilbake og regissere Episode IX. Abrams skulle også skrive manus sammen med Chris Terrio, i tillegg til å produsere filmen igjennom sitt selskap Bad Robot Productions sammen med Kennedy og Michelle Rejwan.Innspillingen av filmen er planlagt startet i juni 2018. Filmen hadde opprinnelig planlagt premiere 24. mai 2019, men har blitt flyttet til 20. desember 2019.
Uoffisielle filmer og parodierStar Wars-filmenes popularitet har ført til at fans selv har laget filmer, blant annet Star Wars:Threads of Destiny (2014). Denne filmen er satt 94 år etter Episode VI, og følger nye rollefigurer i Star Wars-universet.
Det har også blitt laget en rekke Star Wars-parodier. Den mest kjente av disse er kanskje Space Balls (1987) som ble regissert av Mel Brooks.
== Animasjon ==
I 2008 debuterte den animerte Star Wars-serien Star Wars: The Clone Wars. Serien består av fem fulle sesonger, i tillegg til en kinofilm og en halv sjette sesong. Serien finner sted under klonekrigen som utspiller seg mellom Episode II og III. Her følger vi figurer fra filmene, som Obi-Wan Kenobi, Anakin Skywalker og Yoda, men også helt nye, som jedilærlingen Ahsoka Tano. Det er George Lucas og Dave Filoni som er hjernene bak serien.
I 2014 kom en ny animert serie fra Dave Filoni. Denne gangen fant serien sted noen år før Episode IV. Serien heter Star Wars: Rebels og er inne i sin fjerde, og siste sesong. I motsetning til The Clone Wars som handler om figurer kjent fra filmene, fokuserer Rebels mest på nye figurer. Serien følger opprørerne ombord på romskipet Ghost, som Ezra Bridger og Hera Syndulla, men fra tid til annen også kjente fjes fra filmene, for eksempel Darth Vader.
Senere i 2018 skal det komme en ny serie: Star Wars Resistance.
== Miljøet ==
Filmene er ikke fastsatt i tid, og det eneste hintet en får til hvilken tid filmene finner sted i er åpningslinja, fra alle filmene: «A long time ago, in a galaxy far, far away...», eller som i den norske oversettelsen: «For lenge siden, i en galakse langt, langt borte». Men om dette skal tolkes som at filmene faktisk finner sted for lenge, lenge siden eller om det er en allusjon til den klassiske åpningslinjen i eventyr, «Det var en gang, i et land langt, langt borte ...» er usikkert.
Filmene er heller ikke fastsatt i sted. Handlinger utspiller seg i en ikke-navngitt galakse. Den første trilogien (den andre trilogien, rent kronologisk sett) skildrer et møkkete og nedslitt miljø, noe som er atypisk for science fictionfilmer. I intervju har George Lucas fortalt at de smurte nye rekvisitter med gjørme og møkk for å få dem til å se utslitte ut, noe han skildret som «a used future» (en brukt fremtid).
I den andre trilogien (den første kronologisk) skildres et rent, elegant og futuristisk miljø – langt mer i tråd med andre science fiction-filmer. Dette lar seg i stor grad forsvare fra et "internt" perspektiv, siden den kronologisk første trilogien for en stor del foregår blant samfunnets eliter og i sivilisasjonens sentrum, og dessuten beskriver tiden før det onde Imperiet overtok galaksen. I den kronologisk andre trilogien skjer handlingen helst i galaksens utkanter og blant lavstatusfolk, og nå ligger alle verdener under Imperiets jernhæl.
Den tredje trilogien, produsert etter at Lucas solgte Star Wars til Disney, har som regel miljøer som ligner mest på den "nedslitte" galaksen fra Imperiets tid, skjønt det også kan være glimt av luksus og overklassemiljøer (som den dekadente kasino-verdenen Canto Bight i Episode 8).
== Filmene ==
Den første filmen ble opprinnelig bare kalt Star Wars uten episodenummer, men i etterkant har den fått den utvidede tittelen Star Wars: Episode IV – Et nytt håp. Filmen har en individuell historie, selv om Lucas alltid har ment at filmen er en del av et større verk. Da populariteten for Star Wars-universet økte, ble episodenummeret tilført, og de etterfølgende filmene Star Wars: Episode V – Imperiet slår tilbake (1980) og Star Wars: Episode VI – Jediridderen vender tilbake (1983) ble laget. Disse tre filmene utgjør til sammen den «originale trilogien». Etter mange års pause startet Lucas opp med «forløpertrilogien» Star Wars: Episode I – Den skjulte trussel (1999), Star Wars: Episode II – Klonene angriper (2002) og Star Wars: Episode III – Sithene tar hevn (2005). Grunnen til at Lucas startet med Episode IV var at han trodde han ville kapre seerne ved å starte midt i hexalogien. Det er først etter utviklingen av dataanimasjon at episode 1 – 3 har latt seg realisere.
=== Musikken ===
Musikken til alle de seks Star Wars-filmene ble komponert av John Williams. Hovedtemaet, spilt under åpningsteksten, er et av de mest berømte og lettgjenkjennelige filmtemaene gjennom tidene, på lik linje med Haisommer, Jurassic Park og Indiana Jones-temaet, som også er komponert av John Williams. Musikken ble gitt ut på en offisiell LP og en annen der en artist lagde sine egne versjoner.
== Utenfor filmene ==
Utenfor spillefilmene finnes det en rekke bøker, spill, tegneserier og animasjonserier som hører til i Star Wars-universet. Helt siden den første filmen kom ut i 1977 har historien blitt fortalt videre gjennom disse mediene. Man så på alt dette som en del av historien i Star Wars-universet, sammen med filmene. Etter en stund ble bøkene, spillene og tegneseriene så mange at det var vanskelig å skille mellom hva som faktisk gjaldt. I 2014, ett år før den første Star Wars-filmen etter Disney-kjøpet, satte man en klar grense for hva som var en del av universet, og hva som ikke var. Man delte at Star Wars-relatert innhold i to: canon og legends. Det meste av innholdet som var blitt utgitt hittil havnet under legends, og var med det ikke lenger en del av historien. Det som ble canon var de seks filmene (per 2014), Star Wars: The Clone Wars (filmen og serien) og tegneserien Darth Maul - Son of Dathomir. Det meste som kom ut etter 25. april 2014 ble kategorisert som canon. Grunnen til at dette ble gjort var at filmskaperne skulle ha mer frihet til å utvikle nye figurer og historier når de skulle lage de nye filmene (etter Episode VI).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Stephen J. Sansweet, Pablo Hidalgo, Bob Vitas og Daniel Wallace, red. (2008). The Complete Star Wars Encyclopedia (engelsk). LucasBooks. ISBN 978-0345477637. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Star Wars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Star Wars – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
StarWars Wikia | | musikk = John Williams | 193,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Pourtal%C3%A8s | 2023-02-04 | Friedrich von Pourtalès | ['Kategori:Ambassadører til Bayern', 'Kategori:Ambassadører til Nederland', 'Kategori:Ambassadører til Russland', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1853', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra kanton Bern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ambassadører'] | Jacob Ludwig Friedrich Wilhelm Joachim (Friedrich) Graf von Pourtalès (født 24. oktober 1853 i Oberhofen am Thunersee i Sveits, død 3. mai 1928 i Bad Nauheim) var en tysk diplomat. Han var Tysklands ambassadør i St. Petersburg i flere år og frem til utbruddet av Første verdenskrig, og var senere rådgiver for flere tyske urtenriksministre.
| Jacob Ludwig Friedrich Wilhelm Joachim (Friedrich) Graf von Pourtalès (født 24. oktober 1853 i Oberhofen am Thunersee i Sveits, død 3. mai 1928 i Bad Nauheim) var en tysk diplomat. Han var Tysklands ambassadør i St. Petersburg i flere år og frem til utbruddet av Første verdenskrig, og var senere rådgiver for flere tyske urtenriksministre.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Friedrich var nevø til grev Albert von Pourtalès. Han gikk på ridderakademiet i Liegnitz og tjenestegjorde deretter i den prøyssiske hær, før han gikk inn i diplomatiet.
=== Diplomat ===
I 1879 ble han attaché ved den tyske ambassade i Wien, 1881 legasjonssekretær i Berlin, og 1888, etter stasjoneringer i Wien, Den Haag og Paris, førstesekretær ved den tyske ambassaden i St. Petersburg.
Fra 1890 var han Vortragender Rat i den russiske avdeling i Auswärtiges Amt (det tyske utenriksministerium), til han i 1899 gesandt i Den Haag, og så 1902 i München.
Hans karriere nådde høydepunktet med hans utnevnelse til tysk ambassadør ved tsarens hoff i St. Petersburg i desember 1907. Den 19. august 1911 undertegnet han på det tyske keiserdømmes vegne Potsdam-overenskomsten med Russland. Etter at han den 1. august 1914 «tårefull» hadde overrakt den tyske krigserklæring til Russlands utenriksminister Sergej Sazonov, reiste han via Sverige tilbake til Tyskland.
For resten av første verdenskrig hadde han atter ledelsen for russlandsavdelingen i Auswärtiges Amt i Berlin. Han var også rådgiver for de tyske utenriksministre Gottlieb von Jagow, Arthur Zimmermann og Paul von Hintze.
== Verker ==
Am Scheidewege zwischen Krieg und Frieden. Meine letzten Verhandlungen in Petersburg zu Ende Juli 1914, 1. Auflage, Charlottenburg, Deutsche Verlagsgesellschaft für Politik und Geschichte, 1919.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich 1950, Band 2, Seite 391.
Eintrag in der Deutschen Biographischen Enzyklopädie
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Friedrich von Pourtalès i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Jacob Ludwig Friedrich Wilhelm Joachim (Friedrich) Graf von Pourtalès (født 24. oktober 1853 i Oberhofen am Thunersee i Sveits, død 3. | 193,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:1990-årene på Malta', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998'] | Malta deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøverne fra Malta fikk ingen plassering blant de 8 beste i noen øvelser i mesterskapet.
| Malta deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøverne fra Malta fikk ingen plassering blant de 8 beste i noen øvelser i mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Malta deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 193,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene på Malta', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Kvinner ===
Løpsøvelser
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:2000-årene på Malta', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006'] | Malta deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
=== Kvinner ===
Løpsøvelser
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Malta deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 193,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:2010 på Malta', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010'] | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
Løpsøvelser
=== Kvinner ===
Tekniske øvelser
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
EAA offisiell nettsted
EAA kalender
Participants list (men) Deltakerliste menn
Participants list (women) Deltakerliste kvinner | Malta deltok med to utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. | 193,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_von_Pohl | 2023-02-04 | Hugo von Pohl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wrocław', 'Kategori:Personer fra bokseropprøret', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske admiraler', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Hugo von Pohl (1855–1916) var en tysk marineoffiser som ble admiral i første verdenskrig.
| Hugo von Pohl (1855–1916) var en tysk marineoffiser som ble admiral i første verdenskrig.
== Liv og virke ==
=== Militær utdannelse, tidlig karrière ===
Pohl ble 18. april 1872 kadett i den keiserlige marinen. Etter grunnutdannelsen på land og på briggen SMS «Rover» fullførte han marineakademiet.
I 1900 var han med i den tyske styrken som seilte til Kina for å bekjempe bokseropprøret. I Kina kommanderte han krysseren SMS «Hansa», som bombarderte Taku-fortene.
Med viseadmirals rang var han fra 1910 til 1912 sjef for I. Marine-eskadre, fra 1. april 1913 var han sjef for admiralstaben.
=== Første verdenskrig ===
Som sjef for admiralsstaben var Pohl involvert i tyskernes drøftelser og planlegging under julikrisen i kjølvannet av drapet av erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo av serbiske terrorister måneden før. Pohl, generalstabens sjef Helmuth von Moltke, og kansleren Theobald von Bethmann-Hollweg møtte keiseren etter at monarken hadde returnert fra en reise til norske fjorder med størstedelen av Hochseeflotte (den tyske havgående flåte). Pohl og de andre hadde en rekke møter med keiseren, som til slutt førte til klarsignal fra Wilhelm II til Østerrike-Ungarn. Denne beslutningen var den som utløste verdenskrigen idet måneden var omme.Allerede ved utbruddet av første verdenskrig gikk Pohl til angrep med tyske ubåter på utenlandske handelsskip. Den 9. januar 1915 gikk han inn for enda en skjerpelse av sjøkrigen og at undervannsbåtene skulle slippes løs mot handelsskip. Den 2. februar 1915, etter slaget på Doggerbank(24. januar 1915), ble Pohl innsatt som sjef for den tyske Hochseeflotte. Han etterfulgte admiral Friedrich von Ingenohl.
Den 4. februar 1915 undertegnet han ordren om uinnskrenket ubåtkrig, hvorpå alle utenlandske skip innenfor sperresonen rundt Storbritannia og Irland kunne senkes uten forvarsel. Ordren trådte i kraft 18. februar 1915. Imidlertid bestod den tyske ubåtflåten på den tiden av bare 23 kampklare ubåter.
Kort etter ble Pohl svært dårlig, og allerede 23. januar 1916 ble han avløst av viseadmiral Reinhard Scheer (1863–1928) som flåtesjef. Han ble stilt til disposisjon den 24. januar 1916 og samtidig à la suite i sjøoffiserskorpset. Knapt en måned etter døde han, 60 år gammel.
I 1920 publiserte Pohls enke, Ella, noen av hans etterlatte papirer for å forsvare hans renommé mot kritikk fremsatt etter krigens slutt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dermot Bradley (utg.), Hans H. Hildebrand, Ernest Henriot: Deutschlands Admirale 1849–1945. Die militärischen Werdegänge der See-, Ingenieur-, Sanitäts-, Waffen- und Verwaltungsoffiziere im Admiralsrang. Band 3: P–Z. Biblio Verlag. Osnabrück 1990. ISBN 3-7648-1700-3. s. 56–57. | Hugo von Pohl (1855–1916) var en tysk marineoffiser som ble admiral i første verdenskrig. | 193,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8belringen_Cup_2014 | 2023-02-04 | Møbelringen Cup 2014 | ['Kategori:Håndball i 2014', 'Kategori:Møbelringen Cup', 'Kategori:Sport i Larvik', 'Kategori:Sport i Norge i 2014', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:Sportsarrangementer i Vestfold'] | Møbelringen Cup 2014 var 2014-utgaven av Møbelringen Cup, en internasjonal håndballturnering for kvinner. Turneringen ble arrangert i Arena Larvik og Oslo Spektrum fra 27. til 30. november 2014, som oppkjøring til Håndball-EM 2014 i Kroatia og Ungarn. Møbelringen er tittelsponsor.
| Møbelringen Cup 2014 var 2014-utgaven av Møbelringen Cup, en internasjonal håndballturnering for kvinner. Turneringen ble arrangert i Arena Larvik og Oslo Spektrum fra 27. til 30. november 2014, som oppkjøring til Håndball-EM 2014 i Kroatia og Ungarn. Møbelringen er tittelsponsor.
== Program ==
=== Torsdag 27/11 ===
Kl. 19.15 Serbia mot Frankrike
Kl. 21.40 Danmark mot Norge
=== Fredag 28/11 ===
Kl. 17.00 Danmark mot Serbia
Kl. 19.15 Norge mot Frankrike
=== Søndag 30/11 ===
Kl. 16.15 Norge mot Serbia
Kl. 18.30 Frankrike mot Danmark
== Resultater ==
=== Kampene ===
=== Tabellen ===
== All Star Team ==
== Eksterne lenker ==
Resultater (da) | | arenaer = Arena Larvik, LarvikOslo Spektrum, Oslo | 193,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Metallsilhuettforbund | 2023-02-04 | Norges Metallsilhuettforbund | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1981', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norges Metallsilhuettforbund (NMF) er et norsk idrettsforbund for metallsilhuettskyting. Skyteformen stammer fra Mexico. Norge var det første landet som arrangerte europamesterskap på Løvenskioldbanen i 1986, noe som ble gjentatt i 1988. I 1993 ble NMF godkjent som skytterorganisasjon av Justisdepartementet etter omlegging fra personlige medlemskap til medlemskap gjennom klubber.
Norges Metallsilhuettforbund er tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU), og følger deres tekniske regelverk. Videre er IMSSU delt opp i hver sine verdensdeler, og den europeiske organisasjonen heter «Association Europeenne de Tir sur Silhouettes Metalliques» (AETSM). VM arrangeres i partalsår av IMSSU, mens EM arrangeres i oddetalsår i regi av AETSM. Norges Metallsilhuettforbund gir ut medlemsbladet Silhuetten. i PDF-format. Bladet sendes alle medlemmer med E- post adresse registrert hos NMFog har betalt sin forbundskontingent.
| Norges Metallsilhuettforbund (NMF) er et norsk idrettsforbund for metallsilhuettskyting. Skyteformen stammer fra Mexico. Norge var det første landet som arrangerte europamesterskap på Løvenskioldbanen i 1986, noe som ble gjentatt i 1988. I 1993 ble NMF godkjent som skytterorganisasjon av Justisdepartementet etter omlegging fra personlige medlemskap til medlemskap gjennom klubber.
Norges Metallsilhuettforbund er tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU), og følger deres tekniske regelverk. Videre er IMSSU delt opp i hver sine verdensdeler, og den europeiske organisasjonen heter «Association Europeenne de Tir sur Silhouettes Metalliques» (AETSM). VM arrangeres i partalsår av IMSSU, mens EM arrangeres i oddetalsår i regi av AETSM. Norges Metallsilhuettforbund gir ut medlemsbladet Silhuetten. i PDF-format. Bladet sendes alle medlemmer med E- post adresse registrert hos NMFog har betalt sin forbundskontingent.
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
Norges Skytterforbund
Stålmål
=== Andre skytterforbund i Norge ===
Det frivillige Skyttervesen
Dynamisk Sportsskyting Norge
Norges Benkeskytterforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Skiskytterforbund
Norsk Svartkruttunion
Norwegian Field Target & Airgun Club
PRS Norge
Scandinavian Western Shooters
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Metallsilhuettforbund sin offisielle Facebook-side | Norges Metallsilhuettforbund (NMF) er et norsk idrettsforbund for metallsilhuettskyting. Skyteformen stammer fra Mexico. | 193,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thaulowprisen | 2023-02-04 | Thaulowprisen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningsformidling', 'Kategori:Kjemipriser', 'Kategori:Norske priser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1874'] | Thaulowprisen er en norsk forskningsformidlingspris i kjemifaget. Prisen ble innstiftet av apoteker Harald Conrad Thaulow i 1874 da han opprettet han et legat som i omfang omkring en professoral årslønn. Legatet ble opprettet på hundreårsdagen for Joseph Priestleys oppdagelse av grunnstoffet oksygen og han bestemte at legatet skulle vokse 100 år før det delte ut prispenger. Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo etablerte 1975 Thaulowprisen som har vært gitt til formidlere (ikke forskere) av kjemi. Prisen skal deles ut til noen som har «…bidratt til å gjøre vitenskapens resultater kjent for allmennheten».
| Thaulowprisen er en norsk forskningsformidlingspris i kjemifaget. Prisen ble innstiftet av apoteker Harald Conrad Thaulow i 1874 da han opprettet han et legat som i omfang omkring en professoral årslønn. Legatet ble opprettet på hundreårsdagen for Joseph Priestleys oppdagelse av grunnstoffet oksygen og han bestemte at legatet skulle vokse 100 år før det delte ut prispenger. Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo etablerte 1975 Thaulowprisen som har vært gitt til formidlere (ikke forskere) av kjemi. Prisen skal deles ut til noen som har «…bidratt til å gjøre vitenskapens resultater kjent for allmennheten».
== Mottakere av Thaulowprisen ==
1976 Einar Wang Lund Kjemisk institutt Universitetet i Oslo
1994 Truls Grønneberg, Skolelaboratoriet kjemi, Kjemisk institutt Universitetet i Oslo
1995 Leiv Kristen Sydnes, Kjemisk institutt Universitetet i Bergen
1996 Vivi Ringnes, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Universitetet i Oslo
1997 Sigrid Furuseth, Ove Kjølberg og ? alle ved Kjemisk institutt Universitetet i Oslo
1999 Martin Ystenes, Kjemisk institutt NTNU
2010 Arvid Mostad, Kjemisk institutt Universitetet i Oslo
== Referanser == | Thaulowprisen er en norsk forskningsformidlingspris i kjemifaget. Prisen ble innstiftet av apoteker Harald Conrad Thaulow i 1874 da han opprettet han et legat som i omfang omkring en professoral årslønn. | 193,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Armbr%C3%B8stforbund | 2023-02-04 | Norsk Armbrøstforbund | ['Kategori:Etableringer i 2012', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norsk Armbrøstforbund er et norsk idrettsforbund som jobber for at det skal bli enklere å inneha armbrøst for konkurranse og jakt i Norge.
| Norsk Armbrøstforbund er et norsk idrettsforbund som jobber for at det skal bli enklere å inneha armbrøst for konkurranse og jakt i Norge.
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
== Referanser == | Norsk Armbrøstforbund er et norsk idrettsforbund som jobber for at det skal bli enklere å inneha armbrøst for konkurranse og jakt i Norge.Norsk Armbrøstforbund - Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene | 193,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Nicolson,_1._baron_Carnock | 2023-02-04 | Arthur Nicolson, 1. baron Carnock | ['Kategori:Ambassadører til Spania', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske ambassadører', 'Kategori:Britiske ambassadører til Russland', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur Nicolson, 1. baron Carnock (født 19. september 1849, død 5. november 1928) var en britisk diplomat.
Carnock var ambassadør i Spania 1904-05 og i Russland 1905-10. Han arbeidet i sterkt ententevennlig retning og klarte å roe ned flere flere motsetninger mellom England-Frankrike og England-Russland. Carnock deltok i Algeciraskonferansen i 1906, sluttet den engelsk-russiske ententen 1907 og var 1910-16 understatssekretær i utenriksdepartementet. Hans memoarer utkom i 1930.
| Arthur Nicolson, 1. baron Carnock (født 19. september 1849, død 5. november 1928) var en britisk diplomat.
Carnock var ambassadør i Spania 1904-05 og i Russland 1905-10. Han arbeidet i sterkt ententevennlig retning og klarte å roe ned flere flere motsetninger mellom England-Frankrike og England-Russland. Carnock deltok i Algeciraskonferansen i 1906, sluttet den engelsk-russiske ententen 1907 og var 1910-16 understatssekretær i utenriksdepartementet. Hans memoarer utkom i 1930.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svensk uppslagsbok. Lund 1930
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Nicolson, 1st Baron Carnock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arthur Nicolson hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Arthur Nicolson hos The Peerage | Arthur Nicolson, 1. baron Carnock (født 19. | 193,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010', 'Kategori:Sport i Latvia i 2010'] | Latvia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona inkludert den regjerende europamesteren på 110 meter hekk Staņislavs Olijars. Utøvere fra Latvia tok to medaljer under mesterskapet. Kulestøteren Māris Urtāns fra Latvia som opprinnelig kom på 4.-plass rykket opp til bronseplass da resultatet til den opprinnelige gullmedaljevinneren, hviterusseren Andrej Mikhnevitsj i kulestøt for menn, ble strøket som følge av positiv dopingprøve.På grunn av pengemangel hos det latviske friidrettsforbundet kunne det ikke finansiere deltagelsen til den latviske delegasjonen under mesterskapet. Opprinnelig var også Dmitrijs Miļkevičs og Edgars Eriņš blant de påmeldte, men de besluttet ikke å delta etter at opplysninger om den økonomiske situasjonen kam fram.
| Latvia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona inkludert den regjerende europamesteren på 110 meter hekk Staņislavs Olijars. Utøvere fra Latvia tok to medaljer under mesterskapet. Kulestøteren Māris Urtāns fra Latvia som opprinnelig kom på 4.-plass rykket opp til bronseplass da resultatet til den opprinnelige gullmedaljevinneren, hviterusseren Andrej Mikhnevitsj i kulestøt for menn, ble strøket som følge av positiv dopingprøve.På grunn av pengemangel hos det latviske friidrettsforbundet kunne det ikke finansiere deltagelsen til den latviske delegasjonen under mesterskapet. Opprinnelig var også Dmitrijs Miļkevičs og Edgars Eriņš blant de påmeldte, men de besluttet ikke å delta etter at opplysninger om den økonomiske situasjonen kam fram.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Menn ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
=== Kvinner ===
Tekniske øvelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
EAA offisiell nettsted
EAA kalender | Latvia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. | 193,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargetrapp | 2023-02-04 | Fargetrapp | ['Kategori:Arkitekturhistorie', 'Kategori:Bygningsvern', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En fargetrapp er et hjelpemiddel for å undersøke overflatebehandling gjennom tidene på en bygnings ytter- eller innervegger og andre bygningselementer, som for eksempel dører, listverk og omramning av dører og vinduer. Metoden brukes ved undersøkelse og restaurering av eldre bygninger. Fargetrappen skal vise alle behandlinger siden bygningen, eller bygningsdelen, ble malt eller tapetsert første gang. Ved hjelp av malingsfjerner og skalpell avdekkes lagene, og vises kronologisk rett over eller ved siden av hverandre. Enkelte forskere advarer mot bruk av fargetrapper som den eneste metoden ved fargeanalyse av gamle bygninger.
| En fargetrapp er et hjelpemiddel for å undersøke overflatebehandling gjennom tidene på en bygnings ytter- eller innervegger og andre bygningselementer, som for eksempel dører, listverk og omramning av dører og vinduer. Metoden brukes ved undersøkelse og restaurering av eldre bygninger. Fargetrappen skal vise alle behandlinger siden bygningen, eller bygningsdelen, ble malt eller tapetsert første gang. Ved hjelp av malingsfjerner og skalpell avdekkes lagene, og vises kronologisk rett over eller ved siden av hverandre. Enkelte forskere advarer mot bruk av fargetrapper som den eneste metoden ved fargeanalyse av gamle bygninger.
== Referanser ==
== Kilder ==
Aanensen, H.O. og Jon Brænne (2000) Gamle trehus : historikk, reparasjon, vedlikehold, s. 397 og 398. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 8200213897. Lenke til bokhylla.no
Riksantikvarens informasjonsark om fargeundersøkelser Les i fulltekst
== Eksterne lenker ==
«Finn de opprinnelige fargene» fra Nettstedet Bygg og bevar Lest 12. oktober 2014 | En fargetrapp er et hjelpemiddel for å undersøke overflatebehandling gjennom tidene på en bygnings ytter- eller innervegger og andre bygningselementer, som for eksempel dører, listverk og omramning av dører og vinduer. Metoden brukes ved undersøkelse og restaurering av eldre bygninger. | 193,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amphistomus | 2023-02-04 | Amphistomus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1874', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Amphistomus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Amphistomus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, brede, knudrete, matt grå eller svarte skarabider. Beina er middels lange, leggene krumme.
== Levevis ==
Som de fleste andre gjødselgravere (Scarabaeinae) har disse artene trolig larver som lever av møkk, men dette er ikke kjent med sikkerhet. Artene lever i tropisk regnskog og andre fuktige skogtyper.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea og Molukkene.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Amphistomus Lansberge, 1874
Amphistomus accidatus Matthews, 1974
Amphistomus alfurorum Huijbregts & Krikken, 2007
Amphistomus calcaratus (MacLeay, 1871)
Amphistomus complanatus Matthews, 1974
Amphistomus cunninghamensis Matthews, 1974
Amphistomus fasciculatus Gillet, 1927
Amphistomus inermis Matthews, 1974
Amphistomus kukali Paulian, 1985
Amphistomus macphersonensis Matthews, 1974
Amphistomus montanus Matthews, 1974
Amphistomus monticola Paulian, 1985
Amphistomus opacus Matthews, 1974
Amphistomus palpebratus Matthews, 1974
Amphistomus pectoralis Matthews, 1974
Amphistomus primonactus Matthews, 1974
Amphistomus pygmaeus Matthews, 1974
Amphistomus respiciens Kolbe, 1905
Amphistomus speculatus Gillet, 1927
Amphistomus speculifer Matthews, 1974
Amphistomus squalidus Lansberge, 1885
Amphistomus storeyi Matthews, 1974
Amphistomus trispiculatus Matthews, 1974
Amphistomus tuberculatus MacLeay, 1887
Amphistomus tuberosus Matthews, 1974
Amphistomus uncinatus Paulian, 1985
== Eksterne lenker ==
(en) Amphistomus i Encyclopedia of Life
(en) Amphistomus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Amphistomus hos NCBI
Amphistomus – detaljert informasjon på Wikispecies
Liste over artene
Bilde av Amphistomus pectoralis (til venstre) | * se systematisk inndeling | 193,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Youngblood_Brass_Band | 2023-02-04 | Youngblood Brass Band | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brassband fra USA', 'Kategori:Kultur i Wisconsin'] | Youngblood Brass Band er et brassband fra byen Oregon i delstaten Wisconsin i USA. Bandet ble i sin tid startet av studenter ved Oregon High School da sousafonist Nat McIntosh tok initiativ til å starte konseptet. Bandet har spilt konserter over hele verden og blitt kjent for sitt originale lydbilde.
| Youngblood Brass Band er et brassband fra byen Oregon i delstaten Wisconsin i USA. Bandet ble i sin tid startet av studenter ved Oregon High School da sousafonist Nat McIntosh tok initiativ til å starte konseptet. Bandet har spilt konserter over hele verden og blitt kjent for sitt originale lydbilde.
== Diskografi ==
=== Album ===
Better Recognize (1997)
Word on the Street (1998)
Unlearn (2000)
Center:Level:Roar (2003)
Live. Places. (2005)
Is That a Riot? (2006)
Pax Volumi (2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Youngblood Brass Band – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Youngblood Brass Band på Discogs
(en) Youngblood Brass Band på MusicBrainz
(en) Youngblood Brass Band på SoundCloud
(en) Youngblood Brass Band på Songkick | Youngblood Brass Band er et brassband fra byen Oregon i delstaten Wisconsin i USA. Bandet ble i sin tid startet av studenter ved Oregon High School da sousafonist Nat McIntosh tok initiativ til å starte konseptet. | 193,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8gjen_kraftverk | 2023-02-04 | Løgjen kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dalane Kraft AS', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2007', 'Kategori:Kraftverk i Lund', 'Kategori:Minikraftverk i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siravassdraget'] | Løgjen kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 35 meter fra Åvedalsvatnet til Løgjen.
Aggregatet er en francisturbin på 500 kW. Årsproduksjon er 1,7 GWh.
| Løgjen kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 35 meter fra Åvedalsvatnet til Løgjen.
Aggregatet er en francisturbin på 500 kW. Årsproduksjon er 1,7 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase | Løgjen kraftverk er et vannkraftverk i Lund kommune i Rogaland. | 193,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epilissus | 2023-02-04 | Epilissus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Madagaskars fauna', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Epilissus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Epilissus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små til middelsstore, bredt ovale, skinnende mer eller mindre metallisk blanke skarabider.
== Utbredelse ==
I likhet med flere andre slekter av Deltochilini er denne slekten endemisk for Madagaskar, der det finnes en god del arter.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Epilissus Dejean, 1836
Epilissus alluaudi (Lebis, 1953)
Epilissus andranobeensis Montreuil, 2011
Epilissus antoetrae (Paulian, 1975)
Epilissus apotolamproides (Lebis, 1961)
Epilissus armipes (Lebis, 1953)
Epilissus cuprarius Fairmaire, 1889
Epilissus delphinensis (Lebis, 1953)
Epilissus emmae (Lebis, 1953)
Epilissus fantamattii Montreuil, 2011
Epilissus fuscovirens Fairmaire, 1889
Epilissus genieri (Montreuil, 2006)
Epilissus guillaumeti (Paulian, 1975)
Epilissus hova Kunckel d'Herculais, 1887
Epilissus mantasoae (Paulian, 1976)
Epilissus micheli (Lebis, 1953)
Epilissus morio Harold, 1879
Epilissus niger Lansberge, 1874
Epilissus planatus (Montreuil, 2006)
Epilissus prasinus (Klug, 1832)
Epilissus ruteri (Lebis, 1953)
Epilissus sikorai (Paulian, 1977)
Epilissus splendidus Fairmaire, 1889
Epilissus striatoides (Paulian, 1976)
Epilissus striatus (Laporte de Castelnau, 1840)
Epilissus viridis (Klug, 1832)
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Epilissus i Encyclopedia of Life
(en) Epilissus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Epilissus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Epilissus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av to arter | * se systematisk inndeling | 193,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Blues_Challenge | 2023-02-04 | International Blues Challenge | ['Kategori:Blues', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | The International Blues Challenge, også kjent som IBC, er en konkurranse som arrangeres av the Blues Foundation.Diunna Greenleaf og hennes band, Blue Mercy, vant konkurransen i 2005.
I 2008 vant Trampled Under Foot.
I 2010 vant Matt Andersen.
I 2011 vant Georg Schroeter and Marc Breitfelder.I 2014 vant Mr. Sipp og beste solist var Tim Williams.I januar 2009 ble Shuffle Service det første norske bandet til å delta i IBC. Daniel Eriksen fikk 2.-plass i konkurransen for solo/duo i 2018.
| The International Blues Challenge, også kjent som IBC, er en konkurranse som arrangeres av the Blues Foundation.Diunna Greenleaf og hennes band, Blue Mercy, vant konkurransen i 2005.
I 2008 vant Trampled Under Foot.
I 2010 vant Matt Andersen.
I 2011 vant Georg Schroeter and Marc Breitfelder.I 2014 vant Mr. Sipp og beste solist var Tim Williams.I januar 2009 ble Shuffle Service det første norske bandet til å delta i IBC. Daniel Eriksen fikk 2.-plass i konkurransen for solo/duo i 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
List of past winners | The International Blues Challenge, også kjent som IBC, er en konkurranse som arrangeres av the Blues Foundation. | 193,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Organisasjon_for_Jegere_og_Skyttere | 2023-02-04 | Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere | ['Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2008', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norsk organisasjon for jegere og skyttere (NOJS) arbeider for å knytte sammen jegere, skyttere og våpeneiere i Norge med formål om å skape et komplett og inkluderende skyttermiljø, samt bevare norske jakt- og skyttertradisjoner. Organisasjonen driver diskusjonsforumet Kammeret.no hvor jegere og skyttere kan dele kunnskap og erfaringer. Videre driver de rekruttering, utdanning og opplæring for jakt og skyting, og ønsker å spre positiv informasjon, kunnskap og gode holdninger rundt jakt og skyting for å skape begeistring blant befolkningen.
NOJS er høringsinstans for justis- og beredskapsdepartementet, og en viktig del av samarbeidet mellom skytterorganisasjonene og våpenbransjen i forbindelse med den nye våpenloven. I saker NOJS mener er prinsipielt viktige for lovlydige norske våpeneiere har de bidratt med økonomisk bistand til juridisk hjelp.
| Norsk organisasjon for jegere og skyttere (NOJS) arbeider for å knytte sammen jegere, skyttere og våpeneiere i Norge med formål om å skape et komplett og inkluderende skyttermiljø, samt bevare norske jakt- og skyttertradisjoner. Organisasjonen driver diskusjonsforumet Kammeret.no hvor jegere og skyttere kan dele kunnskap og erfaringer. Videre driver de rekruttering, utdanning og opplæring for jakt og skyting, og ønsker å spre positiv informasjon, kunnskap og gode holdninger rundt jakt og skyting for å skape begeistring blant befolkningen.
NOJS er høringsinstans for justis- og beredskapsdepartementet, og en viktig del av samarbeidet mellom skytterorganisasjonene og våpenbransjen i forbindelse med den nye våpenloven. I saker NOJS mener er prinsipielt viktige for lovlydige norske våpeneiere har de bidratt med økonomisk bistand til juridisk hjelp.
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kammeret.no
NOJS på Facebook
NOJS på Twitter | Norsk organisasjon for jegere og skyttere (NOJS) arbeider for å knytte sammen jegere, skyttere og våpeneiere i Norge med formål om å skape et komplett og inkluderende skyttermiljø, samt bevare norske jakt- og skyttertradisjoner.Om NOJS - Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere Organisasjonen driver diskusjonsforumet Kammeret. | 193,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garrigue | 2023-02-04 | Garrigue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Middelhavet', 'Kategori:Økologi'] | Garrigue (fransk, fra provençalsk garrigo) er et plantesamfunn av lave, eviggrønne busker i middelhavsområdet. Buskene er som regel ikke mer enn én halv meter høye, og vegetasjonsdekket er brutt av åpne partier med nakent berg og grus.
Denne vegetasjonstypen finnes i middelhavsklima med tørre og varme somre, spesielt på kalkbunn. Den dekker store områder og har mange navn, tomilares i Spania, gariga i Italia, frygana i Hellas og batha i Israel.
Buskene er ofte tornete med små, nålelignende blader, eller de er dekket av ullgrå hår. Vegetasjonen er svært artsrik og inneholder både forvedede planter, og ett- og flerårige urter. Buskene dufter ofte sterkt, og mange kjente krydderurter vokser i garriguen. Det er mange planter med løk eller knoll i velkjente slekter som tulipan, krokus, Iris, perleblom, Fritillaria, fuglestjerne, løk, Orchis og flueblom. Vegetasjonen er svært fargerik når den blomstrer i april, men om sommeren er garriguen tørr og forbrent med inntørkede fruktstander og støvgrå busker.
Garriguen er ikke en naturlig vegetasjonstype, men er skapt av ulike menneskelige påvirkninger som avskogning, beiting, jordbruk og økt hyppighet av branner. Den er en del av en økologisk suksesjon som ser slik ut: naken jord — steppe med gras – garrigue – lav maquis – høy maquis – skog. De ulike typene maquis degenererer til hver sin type garrigue, og det finnes derfor en rekke ulike artssamfunn i garriguen.
Vanlige planter i den østlige frygana-vegetasjonen er Sarcopoterium spinosum, Thymbra capitata, Thymelaea, Euphorbia acanthothamnos, Hypericum empetrifolium og noen busker som også vokser i maquisen, som kermeseik og Cistus. Den spanske tomilares er preget av arter i leppeblomstfamilien som timian, lavendel, salvie og Phlomis.
| Garrigue (fransk, fra provençalsk garrigo) er et plantesamfunn av lave, eviggrønne busker i middelhavsområdet. Buskene er som regel ikke mer enn én halv meter høye, og vegetasjonsdekket er brutt av åpne partier med nakent berg og grus.
Denne vegetasjonstypen finnes i middelhavsklima med tørre og varme somre, spesielt på kalkbunn. Den dekker store områder og har mange navn, tomilares i Spania, gariga i Italia, frygana i Hellas og batha i Israel.
Buskene er ofte tornete med små, nålelignende blader, eller de er dekket av ullgrå hår. Vegetasjonen er svært artsrik og inneholder både forvedede planter, og ett- og flerårige urter. Buskene dufter ofte sterkt, og mange kjente krydderurter vokser i garriguen. Det er mange planter med løk eller knoll i velkjente slekter som tulipan, krokus, Iris, perleblom, Fritillaria, fuglestjerne, løk, Orchis og flueblom. Vegetasjonen er svært fargerik når den blomstrer i april, men om sommeren er garriguen tørr og forbrent med inntørkede fruktstander og støvgrå busker.
Garriguen er ikke en naturlig vegetasjonstype, men er skapt av ulike menneskelige påvirkninger som avskogning, beiting, jordbruk og økt hyppighet av branner. Den er en del av en økologisk suksesjon som ser slik ut: naken jord — steppe med gras – garrigue – lav maquis – høy maquis – skog. De ulike typene maquis degenererer til hver sin type garrigue, og det finnes derfor en rekke ulike artssamfunn i garriguen.
Vanlige planter i den østlige frygana-vegetasjonen er Sarcopoterium spinosum, Thymbra capitata, Thymelaea, Euphorbia acanthothamnos, Hypericum empetrifolium og noen busker som også vokser i maquisen, som kermeseik og Cistus. Den spanske tomilares er preget av arter i leppeblomstfamilien som timian, lavendel, salvie og Phlomis.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 10–11. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 14–15. ISBN 82-562-0490-7.
J. Blondel og J. Aronson (2005) [1999]. Biology and Wildlife of the Mediterranean Region. Oxford University Press. ISBN 0-19-850035-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Garrigue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Garrigue – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Garrigue (fransk, fra provençalsk garrigo) er et plantesamfunn av lave, eviggrønne busker i middelhavsområdet. Buskene er som regel ikke mer enn én halv meter høye, og vegetasjonsdekket er brutt av åpne partier med nakent berg og grus. | 193,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scandinavian_Western_Shooters | 2023-02-04 | Scandinavian Western Shooters | ['Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Scandinavian Western Shooters (SWS) er et norsk skytterforbund for westernskyting. Konkurransene skytes etter regler administrert av Single Action Shooting Society, og forbundet ønsker å promotere westernskyting som en trygg og sikker måte å drive skytesport på i en ramme med både fakta og fantasi fra tidsepoken «den gamle vesten».
| Scandinavian Western Shooters (SWS) er et norsk skytterforbund for westernskyting. Konkurransene skytes etter regler administrert av Single Action Shooting Society, og forbundet ønsker å promotere westernskyting som en trygg og sikker måte å drive skytesport på i en ramme med både fakta og fantasi fra tidsepoken «den gamle vesten».
== Se også ==
=== Andre skytterforbund i Norge ===
Det frivillige Skyttervesen
Dynamisk Sportsskyting Norge
Norges Benkeskytterforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Metallsilhuettforbund
Norges Skiskytterforbund
Norges Skytterforbund
Norsk Svartkruttunion
Norwegian Field Target & Airgun Club
PRS Norge
== Referanser ==
Scandinavian Western Shooters
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner | Scandinavian Western Shooters (SWS) er et norsk skytterforbund for westernskyting. Konkurransene skytes etter regler administrert av Single Action Shooting Society, og forbundet ønsker å promotere westernskyting som en trygg og sikker måte å drive skytesport på i en ramme med både fakta og fantasi fra tidsepoken «den gamle vesten». | 193,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Quivers | 2023-02-04 | The Quivers | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | The Quivers var et shadowsband fra Oslo, som ble startet i 1961 av Arne Schulze (sologitar), Tor Myrseth (rytmegitar), Jan Oscar di Leggerini (bass) og Robert Kristiansen (trommer). I forbindelse med samrøret med vokaltrioen The Key Brothers kom Hermund Tronvik (orgel) inn som fast medlem av The Quivers, da Lars Bjune i en periode trakk seg fra tvillinggruppa.
| The Quivers var et shadowsband fra Oslo, som ble startet i 1961 av Arne Schulze (sologitar), Tor Myrseth (rytmegitar), Jan Oscar di Leggerini (bass) og Robert Kristiansen (trommer). I forbindelse med samrøret med vokaltrioen The Key Brothers kom Hermund Tronvik (orgel) inn som fast medlem av The Quivers, da Lars Bjune i en periode trakk seg fra tvillinggruppa.
== Første suksess ==
Dette var det første norske shadowsbandet som lyktes i å klatre inn på VG-lista. Det skjedde i september 1962 med debutsingelen «Piken i dalen». Underlig nok var det ikke A-siden «Django» som slo an, men sangduoen Engedahl og Stordahls «Piken i dalen», fra B-siden, som slo an. The Quivers hadde flere folkemelodier på repertoaret, men skrev også eget materiale.
== Samarbeid og beatmusikk ==
Med Tor Myrseth som bindeledd til The Key Brothers kom det i 1964 i stand en løselig sammenslåing av de to gruppene. Som med flere andre norske band skjedde det altså en overgang fra instrumentalmusikk inspirert av The Shadows til flerstemt beatmusikk inspirert til The Beatles, da det ikke lenger var noen større etterspørsel etter instrumentalgrupper. The Key Brothers & The Quivers laget dessuten sine egne Beatles-parodier, noe som slo meget godt an hos publikum.
Fra nå av hendte det at The Key Brothers & The Quivers på enkelte plateutgivelser kun sto omtalt som The Key Brothers. Deres største hit var «Så kom Helgenen frem» (1965), basert på Jerry Leiber og Mike Stollers «Along Came Jones», med en ny tekst forfattet av Lasse Hovd.
The Key Brothers turnerte fra nå av gjerne sammen med The Quivers, og de ble etter hvert kjent som entertainere og en skikkelig «showgruppe». De opptrådte også flere ganger med Wenche Myhre som gjestevokalist, da de begge var knyttet til Triola records. Av andre kjente artister som The Quivers backet i studio var Arve Opsahl og Nora Brockstedt.
== Fra Triola til plateselskapet Troll ==
Etter utgivelsen av «beat»-platen «Since I lost your love/Get out» (1964), overtok Arne Bendiksen plateselskapet Triola etter Egil Monn Iversen. Men så startet deres manager, Jørg. Fr. Ellertsen, selskapet TROLL Records. Dermed fikk The Key Brothers & The Quivers ny platekontrakt og fulgte med over dit. Under navnet The Troll Keys opererte de dessuten som plateselskapets studioband, og kompet flere av Trolls soloartister.
Mange av de låtene The Quivers utga som instrumentalband ble i 1984 ble samlet på et album for Triola. I tillegg er det tre låter med The Quivers på CD-samlingen 12 Norwegian Instrumental Rarities (1995).
Bandet ble oppløst i 1968, og Arne Schulze begynte nå å spille med Taboo. I 1970 var han med på å etablere Arman Sumpe (dur express), som skulle endre navn til Popol Vuh og Popol Ace.
Mens The Key Brothers gjorde et platecomeback i 1980 med LP platen ”Og så kom Helgenen frem-igjen” på EMI, gjorde The Quivers et comeback på Jordal Amfi i 1982, sammen med bl.a. The Vanguards, The Beatniks, The Mojo Blues og The Pussycats. (Konserten ble sendt i NRK, både i radio og TV).
Flere av de tidlige instrumentallåtene The Quivers utga ble først i 1984 samlet på en LP av Triola. I tillegg er det tre låter med The Quivers på CD-samlingen 12 Norwegian Instrumental Rarities (1995).
== Trivia ==
Under navnet Trollmennene utga The Quivers et par singler; «Sonny Boy» og «Gøy på landet», med saksofonisten Arild Bjørk.
Et annet band i artiststallen til Troll Records var Dizzie Tunes. Begge disse gruppene gjorde stor suksess på revyscenen, Chat Noir.
== Diskografi (singler) ==
1962: Django/Piken i dalen. Triola TN 276
1962: (med The Key Brothers) Comancheros/Mannen i månen. Triola TN 282
1962: De nære ting/Magic Guitars. Triola TN 300
1963: Civilization/Goldfish. Triola TN 322
1963: Utsikt fra Fløien/The Enchanted Sea. Triola TN 328
1963: Gärdebylåten/That’s Life. Triola TN 340
1963: M for mad/War dance. Triona TN 341
1964: (sm. Key Brothers) Since I Lost Your Love/Get Out. Triola TN-367
1964: Barndomshjemmet/Gladiatorenes inntogsmarsj. Triola TN-369
1965: Lindas Lullaby/Do You Voodoo. Troll TR 137
1965: (med Key Brothers) I lust och nöd/Mina första barndomsår. Troll TR 152
1965: (med Key Brothers) Så kom «Helgenen» frem/Kriminaltango. Troll TR 159
1965: The Knack/Chathikes. Troll TR 166
1965: Greensleeves/Ständchen. Troll TR 183
1965: (med Key Brothers) 1-2-3 bøy og tøy/En respektabel mann. Troll TR 184
1966: (med Key Brothers som fellesnavn) Det går opp, det går ned/Da begynner livets vår. Troll TR 205
1966: (som Key Brothers som fellesnavn) City Lights/Warmth Of The Sun. Troll TR 206
1968: (som Key Brothers som fellesnavn) Happy Birthday, Sweet Sixteen/Candle of Fate. Triola TN 271.
== Diskografi (LP) ==
1966: (med The Key Brothers): Og så... kom Helgenen frem. Troll.
1984: The Quivers. Triola/Rainbow Music.
1995: 12 Instrumental Rarities. (Samleplate med flere artister).
== Diskografi (CD) ==
1990: The Quivers "Triola Years 1962-64". Triola Records TRCD 02 / Mälarmusik.
== For andre artister ==
1963: (med Arve Opsahl) Jeg går på frierføtter/Kalle Johansen (som er bror til frøken Johansen). TN 318
1963: (med Nora Brockstedt) Strekkbuksa/Jeg trodde. Karusell KM 32
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Quivers på Discogs
(no) The Quivers på Rockipedia | The Quivers var et shadowsband fra Oslo, som ble startet i 1961 av Arne Schulze (sologitar), Tor Myrseth (rytmegitar)Tor Myrseth var også medlem av vokaltrioen The Key Brothers, Jan Oscar di Leggerini (bass) og Robert Kristiansen (trommer). I forbindelse med samrøret med vokaltrioen The Key Brothers kom Hermund Tronvik (orgel) inn som fast medlem av The Quivers, da Lars Bjune i en periode trakk seg fra tvillinggruppa. | 193,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Schulze | 2023-02-04 | Arne Schulze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske låtskrivere'] | Arne Schulze (født 6. oktober 1945) er en norsk gitarist og komponist. Han er kjent fra band som The Quivers, Taboo, Popol Vuh, og Popol Ace.
Arne Schulze startet i 1961 gruppa The Quivers i Oslo. I 1962 spilte bandet inn singelen «Django» av det danske bandet Clifters, men det var likevel B-siden «Piken i dalen» som ble foretrukket spilt på radio. Dermed ble Shadows-versjonen av denne regnet som den første innenfor denne sjangeren som ble spilt inn i Norge. «Piken i dalen» gikk rett inn på VG-lista i september 1962. The Quivers vant Norges mesterskap i Shadow band på Bygdøy Sjøbad i 1962. Popol Vuh's første LP album, «Popol Vuh», vant Norges første «Spellemannprisen i Årets Gruppe» i 1972.
| Arne Schulze (født 6. oktober 1945) er en norsk gitarist og komponist. Han er kjent fra band som The Quivers, Taboo, Popol Vuh, og Popol Ace.
Arne Schulze startet i 1961 gruppa The Quivers i Oslo. I 1962 spilte bandet inn singelen «Django» av det danske bandet Clifters, men det var likevel B-siden «Piken i dalen» som ble foretrukket spilt på radio. Dermed ble Shadows-versjonen av denne regnet som den første innenfor denne sjangeren som ble spilt inn i Norge. «Piken i dalen» gikk rett inn på VG-lista i september 1962. The Quivers vant Norges mesterskap i Shadow band på Bygdøy Sjøbad i 1962. Popol Vuh's første LP album, «Popol Vuh», vant Norges første «Spellemannprisen i Årets Gruppe» i 1972.
== Diskografi ==
=== Popol Vuh/Popol Ace ===
Popol Vuh (1972)
Quiché Maya (1973)
Popol Ace (1974)
Stolen from Time (1975)
Curly Sounds (1978)
Cat of 9 Tales – Best of 1972–78 (1994)
All We Have (2003)
Popoloddities (2003)
Silently Loud (2004)SinglerThe Art of Living/Neon Nightmare (1973)
Alright/Mr. Bigalow (1976)
Queen of All Queens (1994)
=== The Quivers ===
AlbumOg så... kom helgenen frem (1965), med The Key Brothers
The Quivers (1984)
The Quivers Story (1990)
Triola Years 1962–64 (1990)SinglerPiken i dalen/Django (1962)
De nære ting/Magic Guitars (1962)
Django/Tytto laaksossa (1962)
Civilization/Kultakala (1963)
Gjärdebylåten/That's Life (1963)
Civilization/Goldfish (1963)
Utsikt fra Fløien/The Enchanted Sea (1963)
M for Mad/War Dance (1963)
Barndomshjemmet/Gladiatorenes inntogsmarsj (1964)
The Knack/Chathikes (1965)
Linda's Lullaby/Do You Voodoo (1965)
Greensleeves/Ständchen' (1966)
Viva/Viva (1967)
=== Arman Sumpe D.E. ===
Fly High/Steelgrass (1972)
=== Deltar på ===
The Scavers: Pretty Blue Eyes/Two Little Children (1965)
Whispers: Det känns så konstigt/Lille prins sol (1967)
Tone Ringen: Fare Thee Well (1971)
Tone Ringen: Vise (1971)
Play Records: En enkel sang om frihet (1971)
Bjørn Nordvang: Allting er vidunderlig (1971)
Knut P. Knutsens orkester: Hammond Vol. 1 (1971)
Nora Brockstedt: Nora synger Prøysen (1971)
Arnt Haugens Kvartett: Arnt Haugens Kvartett Vol. 4 (1971)
Sun Productions: Poppis Vol. 1 (1972)
Ole Paus: Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973)
Per Elvis Granberg: Real Rock'n'Roll (1973)
Tone Ringen: Kvilestein (1973)
Tobben & Ero: Gitter og stas (1973)
Lars Mjøen: Singin' in the Brain (1973)
Mackie Sookermany: Mackie (1973)
Kåre Virud: Mamma, jeg har tenkt på deg/Vi digga rockenroll (1974)
Polydor: Ragnarock '73 (1974)
Flower: Mere rock (1974)
Lillebjørn Nilsen: …og Fia hadde sko (1974)
Per Elvis Granberg: Rockabye, Rollabye (1974)
Karussell: Pop på topp Vol. 2 (1974)
Kåre Virud: Barbeinte engel (1974)
Jonas Fjeld Bing Bang Band: Pans Fløyte (1974)
Tobben & Ero: Ballade i bakgården (1974)
Terje Formoe: Beske ballader og blidgjort blues (1975)
Anita Skorgan: Til en venn (1975)
Jahn Teigen & Herodes Falsk: Teigen synger Falsk (1975)
Tobben & Ero: Tobben & Ero's 12 beste (1975)
Gro Anita Schønn: Ikke gråt om det er vinter og det snør (1975)
Kristoffer Bøhrs: Debut (1975)
Flower: Enda mere rock (1975)
Ove Borgen: Ove Borgen (1975)
Rita Engebretsen & Helge Borglund: Frem fra Glemselen kap. 3 (1976)
Rune Sundby: Rune Sundby (1976)
Wenche Myhre: Wenche (1976)
Anita Skorgan: Du er nær meg (1976)
Karussell: Pop på topp Vol. 3 (1976)
Gunnar Andersen: Andersens beste Vol.1 (1976)
Åse Kleveland: Midt på natta (1976)
Torry Enghs: Portrett (1976)
Tobben & Ero: Gi meg et hus (1976)
K.M. Myrland: Gjengrodd sti (1977)
Kari Astrup: Det fins dager (1977)
Hallgeir Greger: Herlige lovsang (1977)
Svein Finjarn: Mustang (1977)
Stein Ingebrigtsen: Soloppgang (1977)
Stein Ove Berg: Når dagen kommer (1977)
Per Elvis Granberg: I Can't Stop Loving You (1977)
Inger Lise Rypdal: Tider kommer – Tider går (1977)
Solveig: Solveig (1977)
Hans Inge Fagervik: To brødre –og noen fler (1977)
Rita Engebretsen & Helge Borglund: Frem fra Glemselen kap. 6 (1978)
The Country Team: Countryfest 3 (1978)
Grethe Kausland: A Taste of Grethe Kausland (1978)
Ottar «Big Hand» Johansen: Hverdagshelter (1978)
Anita Skorgan: Anita Skorgan (1978)
Hanne Krogh: Hanne Krogh (1978)
Kari Hansa & Gregers Hes: Vi er søsken (1978)
Kai Eide: Down in My Street (1978)
Gro Anita Schønn: Innenfra og ut (1979)
Grethe Kausland: Grethe synger Lille Grethe (1979)
Kai Eide: Kai Eide: Don Antonio (og hans 200 seilende gitarister)/Pappagutt (1979)
Rita Engebretsen & Helge Borglund: Frem fra Glemselen kap. 7 (1979)
Kai Eide: Open Up (1979)
Inger Lise Rypdal: Inger Lise Rypdal (1979)
Anita Skorgan: Krama dej (1979)
Talent: God jul (1979)
Hilde Heltberg: Maestro (1980)
Dollie: Første akt (1980)
Svein Finjarn: Carrillon/Billy The Kid (1980)
Svein Finjarn: Guitar Player (1980)
Hanne Krogh: Nærbilde (1980)
Lillian Askeland: Vårt beste år (1980)
Jahn Teigen: All We Have Is the Past (1980)
Lars Mjøen & Knut Lystad: Apecalypso nå (1980)
Dollie: 1984/Adieu monsiour (1981)
Lars Kilevold: Livet er for kjipt (1981)
Stein Ove Berg: Stein Oves beste (1981)
Alarm: Feil finger (1981)
Tobben & Ero: Tobben & Ero's 16 beste (1981)
Ad Libitum: Nå er'e jul igjen esse! (1981)
Svein Finjarn: The First 25 Years (1982)
Brødrene Dal: Spektralplate (1982)
Hanne Krogh: Nordens vakreste (1982)
Rita Engebretsen: Rita (1983)
Lillebjørn Nilsen: Lillebjørn Nilsens utvalgte (1984)
Jahn Teigen: Harlequin/All We Have Is the Past (1986)
Jahn Teigen: Jahn Teigen (1989)
Stein Ingebrigtsen: Soldatens kortstokk (1989)
Stein Ingebrigtsen: Landevei (1990)
Sons of Angels: Sons of Angels (1990)
KLM: KLM synger Brødrene Dal (1991)
Sons of Angels: Queen of All Queens/Baby Wanna Ride (1991)
Per Elvis Granberg: Real Rock'n'Roll Forever (1993)
Ole Paus: Jeg kaller det vakker musikk: Hjemmevant utenfor – Ca. 40 Beste (1994)
Lillebjørn Nilsen: Haba Haba (1995)
Stein Ove Berg: Årgangsviser (1995)
Jahn Teigen: Hele historien 1967–1994 (1995)
Lars Mjøen: Retrospektløst (1995)
Michael Jackson: HIStory: Past, Present and Future, Book I
Lillebjørn Nilsen: 40 spor: Nilsens 40 beste (1996)
K.M. Myrland: Vante folk – K.M. Myrlands beste (1997)
Dollie: Dollies beste (2000)
Tobben & Ero: 20 beste i Tobben & Eros verden (2000)
Stein Ingebrigtsen: Edelstein (2001)
Ottar «Big Hand» Johansen: Mitt liv er Country Music (2001)
The Pistoléros: The Arrival of The Pistoléros (2001)
Brødrene Dal: De Beste (2002)
Gro Anita Schønn: Vit at jeg elsker deg – 18 utvalgte (2003)
NRK/Universal Music: Norsk Rocks Historie Vol. 2: Shadowstida 1960–1964 (2004)
NRK/Universal Music: Norsk Rocks Historie Vol. 6: Progressiv rock 1971-1977 (2004)
Stein Ingebrigtsen: Topp 20 (2004)
Stein Ove Berg: Manda' morra blues – Stein Oves beste (2004)
Inger Lise Rypdal: I mitt liv – Inger Lises 40 beste (2005)
Rockarkivet: Helt uhørt! (2006)
Svein Finjarn: Big 50 (2006)
Lars Mjøen & Knut Lystad: Komplett galskap (2007)
Kari Hansa & Gregers Hes: Kampsanger og fredsviser (2009)
O.S.A.: Øresus og nesegrus (2009)
Universal Music: Ragnarock (2009)
Lillebjørn Nilsen: Stilleste gutt på sovesal 1 (2010)
Jahn Teigen: Jahn Teigen fra Tønsberg (2011)
Plastic Strip: Lukk opp kirkens dører – A Selection of Norwegian Christian Jazz, Psych, Funk & Folk 1970–1980 (2011)
Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen: Romslig jul (2011)
Lillebjørn Nilsen: Postkort fra Lillebjørn (2012)
Ole Paus: 20 av de beste sangene (2013)
Jahn Teigen: I Can Do It (2015)
Ottar «Big Hand» Johansen: Topp 20 (2015)
Troll: Trollkrem – Troll Records 1964–1974 (2015)
MAI/Universal Music: MAI 1973–1983 (2016)
Stein Ingebrigtsen: Før og nå (2016)Se egen diskografi for The Quivers.
== Referanser ==
== Kilder ==
Rockipedia | Arne Schulze (født 6. oktober 1945) er en norsk gitarist og komponist. | 193,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mats_Rondin | 2023-02-04 | Mats Rondin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske cellister', 'Kategori:Svenske dirigenter'] | Mats Rondin (født 21. september 1960, død 11. oktober 2014) var en svensk cellist og dirigent. I løpet av sin karriere opptrådte han som solist med alle svenske symfoniorkestre, og med ledende orkestre i andre europeiske land. I perioden 1982–85 var han sollocellist i Malmö Symfoniorkester og 1985–98 hadde han samme stilling i Sveriges Radios symfoniorkester.
Fra 2005 var han professor i cellospill ved Musikhögskolan i Malmö.Han spilte cello fra han var sju år gammel. Sin formelle musikkutdanning hadde han fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, der han studerte under Gunnar Norrby. Han studerte også med Erling Bløndal Bengtsson og Frans Helmerson på daværende Sveriges Radios musikskola, og spilte med William Pleeth i London. Han tok også timer hos de kjente cellistene Mstislav Rostropovitsj og Ralph Kirshbaum.I konsertsesongen 1985/-86 ble han utpekt som «Årets solist» av Rikskonserter og Sveriges orkestrar.
Han var medlem av Kungliga Musikaliska Akademien (KMA).De siste årene han levde arbeidet han mest som dirigent, og han dirigerte han både symfoni- og kammerorkestre i Sverige og Danmark.Sammen med musikerne Staffan Scheja og Sture Eriksen startet han Huaröds kammarorkester, som består av profesjonelle strykere fra hele Norden. Det er et prosjektorkester, som samles flere ganger i året for å skape musikk på høyt nivå og holde konserter med fremstående solister. Rondin var orkestrets dirigent fra starten til han døde.
| Mats Rondin (født 21. september 1960, død 11. oktober 2014) var en svensk cellist og dirigent. I løpet av sin karriere opptrådte han som solist med alle svenske symfoniorkestre, og med ledende orkestre i andre europeiske land. I perioden 1982–85 var han sollocellist i Malmö Symfoniorkester og 1985–98 hadde han samme stilling i Sveriges Radios symfoniorkester.
Fra 2005 var han professor i cellospill ved Musikhögskolan i Malmö.Han spilte cello fra han var sju år gammel. Sin formelle musikkutdanning hadde han fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, der han studerte under Gunnar Norrby. Han studerte også med Erling Bløndal Bengtsson og Frans Helmerson på daværende Sveriges Radios musikskola, og spilte med William Pleeth i London. Han tok også timer hos de kjente cellistene Mstislav Rostropovitsj og Ralph Kirshbaum.I konsertsesongen 1985/-86 ble han utpekt som «Årets solist» av Rikskonserter og Sveriges orkestrar.
Han var medlem av Kungliga Musikaliska Akademien (KMA).De siste årene han levde arbeidet han mest som dirigent, og han dirigerte han både symfoni- og kammerorkestre i Sverige og Danmark.Sammen med musikerne Staffan Scheja og Sture Eriksen startet han Huaröds kammarorkester, som består av profesjonelle strykere fra hele Norden. Det er et prosjektorkester, som samles flere ganger i året for å skape musikk på høyt nivå og holde konserter med fremstående solister. Rondin var orkestrets dirigent fra starten til han døde.
== Diskografi ==
som cellist (utvalg):
1986 – Martinû, Bartók, de Frumerie – med Bengt Forsberg, piano (Acoustica)
1991 – Contemporary European cello music (Acoustica)
1994 – Vocalise
1994 – Leoš Janáček: Chamber music for violin, cello and piano – med Roland Pöntinen, piano og Ulf Wallin, fiolin (BIS)
2005 – Brahms’ cellosonater
2005 – Vocalise
2006 – Lennart Fredriksson: Not yet drawn
2009 – Isidor - Mats Rondin plays the music of Lars Danielsson and Cennet Jönsson
2010 – Helge Albin Tetrissom dirigent (utvalg):
2007 – Kalevi Aho: Contrabassoon/Tuba concertos – med Norrköpings symfoniorkester og Lewis Lipnick, kontrafagott (BIS)
2009 – 21st-Century Tuba Concertos – med Fredrik Högberg, Jan Sandström og Kalevi Aho
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mats Rondin på Discogs
(en) Mats Rondin på MusicBrainz
(en) Mats Rondin på Spotify
(en) Mats Rondin på AllMusic
(sv) Lunds universitets nekrolog over Rondin Lest 9. april 2015 | Mats Rondin (født 21. september 1960, død 11. | 193,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cecilie_Enersen | 2023-02-04 | Cecilie Enersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02'] | Cecilie Enersen (født 29. mars 1980 i Aarhus i Danmark) er en norsk skuespillerinne.
Enersen er utdannet ved Teaterhøgskolen i Oslo (2003-2006). Hun har siden da arbeidet ved blant annet Det norske teatret, Rogaland Teater, Oslo Nye Teater, Brageteatret og Den Nationale Scene.
Enersen har også lagt norsk stemme på TV-serier og lest inn lydbøker. Hun spilte i spillefilmen Fatso i 2007 og i kortfilmene Tishar og Vores barn.
| Cecilie Enersen (født 29. mars 1980 i Aarhus i Danmark) er en norsk skuespillerinne.
Enersen er utdannet ved Teaterhøgskolen i Oslo (2003-2006). Hun har siden da arbeidet ved blant annet Det norske teatret, Rogaland Teater, Oslo Nye Teater, Brageteatret og Den Nationale Scene.
Enersen har også lagt norsk stemme på TV-serier og lest inn lydbøker. Hun spilte i spillefilmen Fatso i 2007 og i kortfilmene Tishar og Vores barn.
== Eksterne lenker ==
(en) Cecilie Enersen på Internet Movie Database
«Cecilie Enersen». Teaterforlaget Songbird. Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 12. april 2019. | Cecilie Enersen (født 29. mars 1980 i Aarhus i Danmark) er en norsk skuespillerinne. | 193,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolphe_Messimy | 2023-02-04 | Adolphe Messimy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Franske generaler', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lyon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adolphe Marie Messimy (født 31. januar 1869 i Lyon, død 1. september 1935 i Charnoz-sur-Ain) var en fransk politiker og general. Han var krigsminister ved begynnelsen av første verdenskrig.
| Adolphe Marie Messimy (født 31. januar 1869 i Lyon, død 1. september 1935 i Charnoz-sur-Ain) var en fransk politiker og general. Han var krigsminister ved begynnelsen av første verdenskrig.
== Liv og virke ==
Adolphe Messimy var eldste sønn av notarien Paul Charles Léon Messimy og Laurette Marie Anne Girodon. Han ble gift med Andrée, datter av Victor Cornil. De ble skilt i 1921. Hans annet ekteskap var med Marie-Louise Viallar.
Messimy tok utdannelse ved militærakademiet i Saint-Cyr og begynte på en karriere som offiser. Men han fikk nok av militærlivet, trakk seg tilbake fra hæren og gikk i 1899 inn i politikken. Hean ble valgt til depuutertkammeret i 1902, og satt i det til 1912.
Messimy ble koloniminister i Ernest Monis' ministerium og virket som det fra 2. mars 1911 til 27. juni 1911. Fra 27. juni 1911 til 14. januar 1912 var han krigsminister (forsvarsminister) i Joseph Caillaux' ministerium. I 1914 ble han igjen deputert og denne gang satt han til 1919.
Den 13. juni 1914 ble han igjen krigsminister, nå i René Vivianis ministerium. Da første verdenskrig begynte ble Messimy klandret for den feilslåtte franske Plan XVII og måtte fratre den 26. august 1914 - at hans embede gikk til Alexandre Millerand var prisen for å få i stand en enhetsregjering under Viviani. Plan XVII, som var det franske opplegget i tilfelle krig mot Tyskland, var en stor fiasko. Taktikken under de franske angrepene og motangrepene bygget på prinsippet om élan («sprint», i betydningen rask, effektiv og slagkraftig handling). Et viktig element var et kraftig angrep i øst (høyre flanke). Det tyske forsvaret av Alsace-Lorraine viste seg imidlertid å være mye bedre enn forventet. Innen et par uker var franskmennene tilbake til sin utgangsposisjon der, mens tyskerne rykket frem gjennom Belgia og Nord-Frankrike meget raskt og truet Paris.
Etter sin fratreden gikk Messimy inn i hæren med kapteins rang. I 1915 var Messimy blitt forfremmet til oberstløytnant. Den 27. juli 1915 ble han såret i Vogesene, der han ledet en enhet Chasseurs Alpins. Han ble så forfremmet til oberst og gitt kommando over 6. chasseurbrigade. Han ble såret igjen den 4. september 1916 ved Somme. Messimy ble forfremmet til general de brigade den 11. september 1917 og overført til kommandoen over 213. infanteribrigade. Ved krigsslutt var han kommandant for 162. infanteridivisjon med hvilken han hadde inntatt Colmar. Det ble sladret om han at han sikkert var Mata Haris elsker, - han hadde vitnet til hennes fordel under rettssaken.
Etter krigens slutt gikk Messimy tilbake til politikken, men ble ikke gjenvalgt i 1919. I 1923 ble han valgt til senator, og tjente som det frem til sin hjerneblødning og død.
Hans memoarer (Mes Souvenirs) utkom posthumt – 1937 – hos forlaget Plon.
== Verker i utvalg ==
Le Problème militaire. I. L'effort allemand et l'effort français. II. La leçon d'une guerre, Paris, publications du journal le Rappel, 1913.
Général Messimy. Mes souvenirs. Jeunesse et entrée au Parlement. Ministre des colonies et de la guerre en 1911 et 1912 : Agadir. Ministre de la guerre du 16 juin au 26 août 1914 : la guerre, Paris, Plon, 1937.
Causerie radiotéléphonique faite à l'école des P.T.T. par M. le général Messimy…, La Bresse, le Syndicat d'initiative et de tourisme de Bourg-en-Bresse, 1926.
Le Statut des indigènes algériens, Paris, H. Charles-Lavauzelle, 1913.
Notre œuvre coloniale, Paris, E. Larose, 1910.
I. Le Service d'un an. II. Le recul des 10 kilomètres en 1914. Discours des séances du Sénat des 17 février et 8 mars 1928, Le Mans, de Monnoyer, 1928.
Considérations générales sur l'organisation de l'armée, l'évolution nécessaire Extraits du rapport sur le budget de la guerre pour l'exercice 1907, Paris, H. Charles-Lavauzelle, 1907.
Proposition de loi ayant pour objet d'assurer, avec une complète communauté d'origine, le recrutement des officiers de toutes armes, aussi bien pour l'armée active, que pour la réserve de l'armée active et l'armée territoriale…, Paris, de Motteroz, 1903.
Proposition de loi tendant : 1 °) à l'abrogation du code de justice militaire et à la suppression des conseils de guerre en temps de paix ; 2 °) à la réglementation du droit de punir, présentée par MM. Messimy et Maujan…Publication : Paris, de Motteroz, 1902.
Proposition de loi tendant à modifier l'organisation de l'armée métropolitaine, à organiser une armée coloniale entièrement autonome, à réduire les cadres, les effectifs, les charges militaires de la République Publication: Paris, de Motteroz, 1903.
La paix armée (la France peut en alléger le poids), Paris, V. Giard et E. Brière, 1903.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barbara Tuchman: The Guns of August, New York: The Macmillan Company, 1962.
Biografi
== Eksterne lenker ==
(en) Adolphe Messimy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Adolphe Messimy (1914). | 193,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Henrik_Hansteen | 2023-02-04 | Philip Henrik Hansteen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1817', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske høyesterettsdommere', 'Kategori:Personer fra Moss kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sorenskrivere'] | Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania) var en jurist fra Moss. Han endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter cand.jur. i 1840 var han edsvoren fullmektig i Moss, hos sorenskriveren der. Her dømte han Ole Mand til gapestokk, slik at Henrik Wergeland skrev «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». Ole Mand tjente godt på avstraffelsen og stokken ble nedlagt i 1848. Fra 1854 var han sorenskriver i Elverum, flyttet til Solør i 1869. Efter ti år i Solør ble han i 1879 assessor i høyesterett, som i dag tilsvarer høyesterettsdommer.
Han var sønn av Nils Lynge Hansteen (1782–1861) og Petronelle Clementinsdater (1787–1829). Faren var tollinspektør av Hansteen (slekt). Broren Agathon Bartholomæus Hansteen (1812–95) ble sogneprest i Selbu. Selv giftet Philip seg i 1847 med ei Jacoba Krumm (1814–93).
| Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. juni 1911 i Kristiania) var en jurist fra Moss. Han endte sin karriere som assessor i Høyesterett.
Etter cand.jur. i 1840 var han edsvoren fullmektig i Moss, hos sorenskriveren der. Her dømte han Ole Mand til gapestokk, slik at Henrik Wergeland skrev «Et eventyr om Gabestokken i Mosseby og Borresogn, som begynder langt henne i Tiden». Ole Mand tjente godt på avstraffelsen og stokken ble nedlagt i 1848. Fra 1854 var han sorenskriver i Elverum, flyttet til Solør i 1869. Efter ti år i Solør ble han i 1879 assessor i høyesterett, som i dag tilsvarer høyesterettsdommer.
Han var sønn av Nils Lynge Hansteen (1782–1861) og Petronelle Clementinsdater (1787–1829). Faren var tollinspektør av Hansteen (slekt). Broren Agathon Bartholomæus Hansteen (1812–95) ble sogneprest i Selbu. Selv giftet Philip seg i 1847 med ei Jacoba Krumm (1814–93).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
lokalhistoriewiki.no om Philip Henrik Hansteen | Philip Henrik Hansteen (født 30. mars 1817, død 13. | 193,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maze_nasjonalpark | 2023-02-04 | Maze nasjonalpark | ['Kategori:37°Ø', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2005'] | Maze nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, omtrent 460 kilometer fra hovedstaden Addis Abeba. Parken var opprinnelig Maze controlled hunting area som ble etablert i 1983. I 2005 ble området oppgradert til nasjonalpark med et areal på 210 km2. Maze nasjonalpark har fått navn etter elven Maze som renner gjennom parken. Parken ble opprettet for å bevare den minkende bestanden av den truede arten swayne's kuantilope. Parkens høyde over havet er mellom 1 000 og 1 200 meter. Den er omgitt av fjell og har flere småbekker og elver. Årlig nedbørsmengde ligger normalt på 800 til 1 600mm, og regntiden er fra mars til september.
I parkens sørlige del ligger Bilbo/Halo varme kilder med geysirer. Wenja steingrotter med plass til 300 mennesker ligger også i Maze nasjonalpark. Ulovlig jakt og hogst er en trussel mot parkens dyreliv, men omfanget av de ulovlige aktivitetene har ikke vært godt kartlagt hittil (2014). I 2010 hadde parken 12 utenlandske besøkende.
| Maze nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, omtrent 460 kilometer fra hovedstaden Addis Abeba. Parken var opprinnelig Maze controlled hunting area som ble etablert i 1983. I 2005 ble området oppgradert til nasjonalpark med et areal på 210 km2. Maze nasjonalpark har fått navn etter elven Maze som renner gjennom parken. Parken ble opprettet for å bevare den minkende bestanden av den truede arten swayne's kuantilope. Parkens høyde over havet er mellom 1 000 og 1 200 meter. Den er omgitt av fjell og har flere småbekker og elver. Årlig nedbørsmengde ligger normalt på 800 til 1 600mm, og regntiden er fra mars til september.
I parkens sørlige del ligger Bilbo/Halo varme kilder med geysirer. Wenja steingrotter med plass til 300 mennesker ligger også i Maze nasjonalpark. Ulovlig jakt og hogst er en trussel mot parkens dyreliv, men omfanget av de ulovlige aktivitetene har ikke vært godt kartlagt hittil (2014). I 2010 hadde parken 12 utenlandske besøkende.
== Dyreliv ==
Maze nasjonalpark er sammen med Senkelle kuantilopereservat like ved, et av de siste stedene i verden det finnes ville flokker med swayne's kuantilope. I en telling gjennomført i 2009 og 2010 ble det talt 374 individer av denne arten i parken. Den største flokken besto av 27 dyr, og disse tallene indikerer en tydelig økning i bestanden siden opprettelsen av nasjonalparken. I tillegg til kuantiloper er det registrert 38 andre større pattedyrarter og 196 fuglearter. Av andre antilopearter i parken finnes rørbukk, oribi (blekbukk), buskbukk og vannbukk. Andre pattedyr som lever her er afrikansk bøffel (kafferbøffel), vortesvin, stor og liten kudu, olivenbavian, løve, serval og leopard.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Maze National Park - (arkivert versjon av original) Besøkt 11. oktober 2017
Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 77. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 11. oktober 2017
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Maze nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, omtrent 460 kilometer fra hovedstaden Addis Abeba. Parken var opprinnelig Maze controlled hunting area som ble etablert i 1983. | 193,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeiderpartiet_(Malta) | 2023-02-04 | Arbeiderpartiet (Malta) | ['Kategori:1921 på Malta', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Maltastubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1921', 'Kategori:Politiske partier på Malta', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-06'] | Arbeiderpartiet i Malta (maltesisk: Partit Laburista) er et sosialdemokratisk parti på Malta, stiftet 1921. Det er ett av de to store partiene i landet. Det andre store partiet er det kristeligdemokratiske Nasjonalistpartiet.
| Arbeiderpartiet i Malta (maltesisk: Partit Laburista) er et sosialdemokratisk parti på Malta, stiftet 1921. Det er ett av de to store partiene i landet. Det andre store partiet er det kristeligdemokratiske Nasjonalistpartiet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Labour Party (Malta) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | forsamling1år = 2013 | 193,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Totoppskarv | 2023-02-04 | Totoppskarv | ['Kategori:Antigua og Barbudas fugler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Bahamas' fugler", "Kategori:Barbados' fugler", 'Kategori:Belizes fugler', 'Kategori:Bermudas fugler', 'Kategori:Canadas fugler', 'Kategori:Caymanøyenes fugler', 'Kategori:Cubas fugler', 'Kategori:Den dominikanske republikks fugler', 'Kategori:Dominicas fugler', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av René Primevère Lesson', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Guadeloupes fugler', 'Kategori:Haitis fugler', 'Kategori:Martiniques fugler', 'Kategori:Mexicos fugler', 'Kategori:Montserrats fugler', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Puerto Ricos fugler', 'Kategori:Saint-Pierre og Miquelons fugler', "Kategori:Saint Kitts og Nevis' fugler", 'Kategori:Saint Lucias fugler', 'Kategori:Saint Vincent og Grenadinenes fugler', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Sulefugler', 'Kategori:Turks- og Caicosøyenes fugler', 'Kategori:USAs fugler'] | Totoppskarv (Nannopterum auritum) er en sjøfugl i skarvefamilien (Phalacrocoracidae). Arten er utbredt over store deler av Nord-Amerika, fra Aleutene i Alaska og sørover til Florida i USA og Mexico.
Totoppskarven har glinsende sort fjærdrakt. Hannens paringsdrakt inkluderer to karakteristiske hvite fjærtuster på hver side av hodet (tinningen), noe som er opphavet til det norske navnet på arten. Arten måler omkring 76–91 cm og veier typisk cirka 710–2 100 g eller mer. Vingespennet utgjør omkring 137 cm. Fem underarter anerkjennes.
| Totoppskarv (Nannopterum auritum) er en sjøfugl i skarvefamilien (Phalacrocoracidae). Arten er utbredt over store deler av Nord-Amerika, fra Aleutene i Alaska og sørover til Florida i USA og Mexico.
Totoppskarven har glinsende sort fjærdrakt. Hannens paringsdrakt inkluderer to karakteristiske hvite fjærtuster på hver side av hodet (tinningen), noe som er opphavet til det norske navnet på arten. Arten måler omkring 76–91 cm og veier typisk cirka 710–2 100 g eller mer. Vingespennet utgjør omkring 137 cm. Fem underarter anerkjennes.
== Utbredelse ==
Arten finnes i: Antigua og Barbuda, Bahamas, Barbados, Belize, Bermuda, Canada, Caymanøyene, Cuba, Dominica, Den dominikanske republikk, Guadeloupe, Haiti, Martinique, Mexico, Montserrat, Puerto Rico, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint-Pierre og Miquelon, Saint Vincent og Grenadinene, Turks- og Caicosøyene og USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Totoppskarv – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Totoppskarv i Global Biodiversity Information Facility
(no) Totoppskarv hos Artsdatabanken
(sv) Totoppskarv hos Dyntaxa
(en) Totoppskarv hos Fauna Europaea
(en) Totoppskarv hos Fossilworks
(en) Totoppskarv hos ITIS
(en) Totoppskarv hos NCBI
(en) Kategori:Phalacrocorax auritus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phalacrocorax auritus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phalacrocorax auritus – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=BirdLife International. 2016. | 193,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4starnas_m%C3%A4stare | 2023-02-04 | Mästarnas mästare | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sportsprogrammer på TV', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Svenske gameshow', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT'] | Mästarnas mästare er den svenske versjonen av Mesternes Mester som har blitt sendt på SVT1 siden 2009, med Micke Leijnegard som programleder.
| Mästarnas mästare er den svenske versjonen av Mesternes Mester som har blitt sendt på SVT1 siden 2009, med Micke Leijnegard som programleder.
== Sesonger ==
== Se også ==
Mesternes Mester (norsk versjon)
Mestareiden mestari (finsk versjon)
Eeuwige roem (belgisk originalversjon)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted | Mästarnas mästare er den svenske versjonen av Mesternes Mester som har blitt sendt på SVT1 siden 2009, med Micke Leijnegard som programleder. | 193,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Monis | 2023-02-04 | Ernest Monis | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Franske statsministere', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1846', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Charente', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antoine Emmanuel Ernest Monis (født 23. mai 1846 i Châteauneuf-sur-Charente i departementet Charente, død 25. mai 1929) var en fransk politiker.
Monis arbeidet som advokat først i Cognac, deretter i Bordeaux. Han ble i 1885 valgt som moderatliberal til deputertkammeret, men falt igjennom ved valget i 1889. Fra 1891 var han medlem av senatet för departementet Gironde. Han var eier av store vingods i nærheten av Cognac. Monis var i 1896 i senatet leder av den politiske opposisjon som brakte det radikale ministeriet Bourgeois til fall. I Waldeck-Rousseaus ministerium (juni 1899–juni 1902) var han justiseminister og ble senere en av senatets visepresidenter.
Etter ministeriet Briands fall ble Monis (mars 1911) regjeringspresident. Hans ministerium, hvis mest betydningsfulle medlemmer var radikalerne Delcassé, Berteaux og Caillaux, led av uenighet och inntok en svak og uselvstendig holdning i forhold til deputertkammeret og særlig dets ytterste venstre. Beslutningen om en ekspedisjon til Fes (april) var dens mest betydningsfulle regjeringshandling.
Ved en flymaskinstevling i Issy-les-Moulineaux ble Monis alvorlig skadet og krigsminister Berteaux drept av et aeroplan som ved starten suste inn blant tilskuerne (20. mai samme år), og dermed var ministeriets skjebne beseglet.
Monis stedfortreder, justisminister Perrier, manøvrerte dårlig i deputertkammeret, og da ett ønsket tillitsvotum (23. juni) ble nektet, gikk ministeriet av. Det skjedde umiddelbart innen Marokkokonflikten med Tyskland, i hvilkens tidlige fase utenriksminister Cruppi hadde vist lite dyktighet, utviklet seg til akutt krise.
Den 13. desember 1913 ble han av statsminister Gaston Doumergue kalt til marineminister i hans første kabinett, som han tilhørte frem til 20. mars 1914.
Monis spilte etter sitt fall en ganske underordnet rolle i senatet, der han satt frem til 1920.
| Antoine Emmanuel Ernest Monis (født 23. mai 1846 i Châteauneuf-sur-Charente i departementet Charente, død 25. mai 1929) var en fransk politiker.
Monis arbeidet som advokat først i Cognac, deretter i Bordeaux. Han ble i 1885 valgt som moderatliberal til deputertkammeret, men falt igjennom ved valget i 1889. Fra 1891 var han medlem av senatet för departementet Gironde. Han var eier av store vingods i nærheten av Cognac. Monis var i 1896 i senatet leder av den politiske opposisjon som brakte det radikale ministeriet Bourgeois til fall. I Waldeck-Rousseaus ministerium (juni 1899–juni 1902) var han justiseminister og ble senere en av senatets visepresidenter.
Etter ministeriet Briands fall ble Monis (mars 1911) regjeringspresident. Hans ministerium, hvis mest betydningsfulle medlemmer var radikalerne Delcassé, Berteaux og Caillaux, led av uenighet och inntok en svak og uselvstendig holdning i forhold til deputertkammeret og særlig dets ytterste venstre. Beslutningen om en ekspedisjon til Fes (april) var dens mest betydningsfulle regjeringshandling.
Ved en flymaskinstevling i Issy-les-Moulineaux ble Monis alvorlig skadet og krigsminister Berteaux drept av et aeroplan som ved starten suste inn blant tilskuerne (20. mai samme år), og dermed var ministeriets skjebne beseglet.
Monis stedfortreder, justisminister Perrier, manøvrerte dårlig i deputertkammeret, og da ett ønsket tillitsvotum (23. juni) ble nektet, gikk ministeriet av. Det skjedde umiddelbart innen Marokkokonflikten med Tyskland, i hvilkens tidlige fase utenriksminister Cruppi hadde vist lite dyktighet, utviklet seg til akutt krise.
Den 13. desember 1913 ble han av statsminister Gaston Doumergue kalt til marineminister i hans første kabinett, som han tilhørte frem til 20. mars 1914.
Monis spilte etter sitt fall en ganske underordnet rolle i senatet, der han satt frem til 1920.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Monis, Ernest i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913) | Antoine Emmanuel Ernest Monis (født 23. mai 1846 i Châteauneuf-sur-Charente i departementet Charente, død 25. | 193,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suler | 2023-02-04 | Suler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sulefugler'] | Sulefamilien eller suler (Sulidae) er en gruppe pelagiske overflatebeitende sjøfugler i ordenen av sulefugler (Suliforms). Familien består av ti arter med i alt 19 taxa, som er fordelt i tre slekter. Kun én art hekker i Europa, inkludert langs kysten av Norge.
| Sulefamilien eller suler (Sulidae) er en gruppe pelagiske overflatebeitende sjøfugler i ordenen av sulefugler (Suliforms). Familien består av ti arter med i alt 19 taxa, som er fordelt i tre slekter. Kun én art hekker i Europa, inkludert langs kysten av Norge.
== Biologi ==
Suler er mellomstore fugler og måler typisk omkring 64–100 cm i lengde og kjønnene er ganske like. Fjærdrakten er generelt hvit med sort på vingene eller brun med hvit buk. Dette er sjøfugler med lange, smale og spisse vinger. Vingespennet måler gjerne omkring 141–174 cm. De nedre ekstremitetene er korte og av og til kraftig utfarget, men føttene er store og har svømmehud mellom tærne. Halsen er lang og kraftig og går nesten i ett med hodet, som har en halvlangt konisk og ganske kraftig nebb.Suler er svært dyktige flygere som tilbringer mye tid på vingene. En ny studie (2021) har avdekt at den sorte eller svært mørke ytterdelen av vingene hos mange sjøfugler gir en aerodynamisk fordel, fordi den mørke fargen reduserer luftmotstanden.Sulenes komiske kurtise og fremvisningen av artenes fargede føtter til potensielle venner, sammen med deres resolutte tilstedeværelse ved reirene og den relative tregheten på land, ga opphav til det engelske navnet på disse fuglene. Men til sjøs, der de tilbringer mesteparten av livet, er sulene for det mest kun et imponerende rovdyr. Ved å sakse de lange vingene bakover, stuper de fra store høyder i jakten på fisk nær overflaten. Fuglene skjærer ned i vannet med hastigheter over 100 km/t. Det er dermed ingen tilfeldighet at de mangler ytre nesebor. Å sitte i en liten båt blant en flokk suler som syder i vannet er en av de mest spennende opplevelsene en ornitolog kan ha, hevder Winkler, Billerman & Lovette (2020).Artene hekker i kolonier, i trær, klipper, bratte fuglefjell og på flate holmer.
== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og Illustrated Checklist of the Birds of the World, i henhold til del Hoyo & Collar (2014) og Carboneras & Bonan (2018). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Navn i parentes er uoffisielle midlertidige beskrivelser, som endres når nye offisielle navn foreligger.
Aequornithes, (vannrovfugler)
Ciconiiformes, storkefugler
Gaviiformes, lomfugler
Pelecaniformes, pelikanfugler
Procellariiformes, stormfugler
Sphenisciformes, pingvinfugler
Suliformes, sulefugler
Fregatidae, fregattfuglfamilien
Sulidae, sulefamilien (3 slekter, 10 arter)
Papasula (monotypisk)
P. abbotti, christmassule
Morus (3 arter)
M. bassanus, havsule
M. capensis, kappsule
M. serrator, australsule
Sula (6 arter)
S. sula, rødfotsule
S. leucogaster, brunsule
S. nebouxii, blåfotsule
S. variegata, humboldtsule
S. dactylatra, maskesule
S. granti, nazcasule
Phalacrocoracidae, skarvefamilien
Anhingidae, slangehalsfamilien
== Systematikk ==
Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Store norske leksikon (https://snl.no/suler)
== Eksterne lenker ==
(en) sulefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) sulefamilien i Encyclopedia of Life
(en) sulefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) sulefamilien hos Artsdatabanken
(sv) sulefamilien hos Dyntaxa
(en) sulefamilien hos Fauna Europaea
(en) sulefamilien hos Fossilworks
(en) sulefamilien hos ITIS
(en) sulefamilien hos NCBI
(en) Kategori:Sulidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sulidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se inndeling! | 193,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Blackwood | 2023-02-04 | Lincoln Blackwood | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lincoln-modeller', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Lincoln Blackwood var en pickup fra Lincolndivisjonen hos den amerikanske produsenten Ford Motor Company. Den ble solgt i USA kun i modellåret 2002, samt i Mexico 2002 og 2003.
Blackwood var en luksusversjon av Ford F-150 Crew Cab pickup, og ble ønsket velkommet med entusiasme etter debuten på North American International Auto Show i januar 1999. Lincolns fremgang med Lincoln Navigator gjorde selskapet modigere til å forsøke seg på den første lukseriøse pickupen, og Cadillac var i forfølgelse med Cadillac Escalade EXT.
| Lincoln Blackwood var en pickup fra Lincolndivisjonen hos den amerikanske produsenten Ford Motor Company. Den ble solgt i USA kun i modellåret 2002, samt i Mexico 2002 og 2003.
Blackwood var en luksusversjon av Ford F-150 Crew Cab pickup, og ble ønsket velkommet med entusiasme etter debuten på North American International Auto Show i januar 1999. Lincolns fremgang med Lincoln Navigator gjorde selskapet modigere til å forsøke seg på den første lukseriøse pickupen, og Cadillac var i forfølgelse med Cadillac Escalade EXT.
== Referanser == | | assembly = Claycomo, Missouri, United States | 193,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Latvia i 1994'] | Latvia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Latvia tok en medalje under mesterskapet.
| Latvia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Latvia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eeuwige_roem | 2023-02-04 | Eeuwige roem | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske TV-programmer', 'Kategori:Gameshow', 'Kategori:Nederlandske TV-programmer', 'Kategori:Sportsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på AVRO', 'Kategori:TV-produksjoner på VRT', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene'] | Eeuwige roem er et belgisk reality- og konkurranseprogram som har blitt sendt tre sesonger på den belgiske kanalen Eén siden 2008. Programserien ble også sendt én sesong i Nederland, på kanalen AVRO i 2010.
Eeuwige roem er originalversjonen av Mesternes Mester.
| Eeuwige roem er et belgisk reality- og konkurranseprogram som har blitt sendt tre sesonger på den belgiske kanalen Eén siden 2008. Programserien ble også sendt én sesong i Nederland, på kanalen AVRO i 2010.
Eeuwige roem er originalversjonen av Mesternes Mester.
== Belgia ==
=== Sesong 1 ===
=== Sesong 2 ===
=== Sesong 3 ===
== Nederland ==
=== Sesong 1 ===
== Se også ==
Mesternes Mester (norsk versjon)
Mästarnas mästare (svensk versjon)
Mestareiden mestari (finsk versjon)
== Eksterne lenker ==
één: Eeuwige Roem (Belgia)
AVRO: Eeuwige Roem (Nederland) | Eeuwige roem er et belgisk reality- og konkurranseprogram som har blitt sendt tre sesonger på den belgiske kanalen Eén siden 2008. Programserien ble også sendt én sesong i Nederland, på kanalen AVRO i 2010. | 193,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998', 'Kategori:Sport i Latvia i 1998'] | Latvia deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Latvia tok en medalje i mesterskapet.
| Latvia deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Latvia tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Athletic Association | Latvia deltok i EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 193,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Latvia i 2002'] | Latvia deltok med 16 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Latvia tok en medalje i mesterskapet.
| Latvia deltok med 16 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Latvia tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Latvia deltok med 16 utøvere i EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Latvia i 2006'] | Latvia deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Latvia tok en medalje under mesterskapet.
| Latvia deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Latvia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Latvia deltok under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 193,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mestareiden_mestari | 2023-02-04 | Mestareiden mestari | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske TV-programmer', 'Kategori:Gameshow', 'Kategori:Sportsprogrammer på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på MTV3', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene'] | Mestareiden mestari er den finske versjonen av Mesternes Mester som ble sendt på MTV3 i 2012, med Ville Klinga som programleder. Innspillingen var lagt til Andalucía, Spania.
| Mestareiden mestari er den finske versjonen av Mesternes Mester som ble sendt på MTV3 i 2012, med Ville Klinga som programleder. Innspillingen var lagt til Andalucía, Spania.
== Deltagere ==
Marjut Rolig (skiløper)
Jari Isometsä (skiløper)
Jallu Rantanen (fotballspiller)
Eeva-Maria Saari (fotballspiller)
Anne Haanpää (ishockeyspiller)
Timo Peltomaa (ishockeyspiller)
Toni Nieminen (skihopper)
Amin Asikainen (bokser)
Pertti Ukkola (bryter)
Jyrki Järvi (seiler)
Sanna Stén (roer)
== Se også ==
Mesternes Mester (norsk versjon)
Mästarnas mästare (svensk versjon)
Eeuwige roem (belgisk originalversjon)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Mestareiden mestari er den finske versjonen av Mesternes Mester som ble sendt på MTV3 i 2012, med Ville Klinga som programleder. Innspillingen var lagt til Andalucía, Spania. | 193,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_sprint_for_herrer_junior | 2023-02-04 | NM på skøyter, sprint for herrer junior | ['Kategori:1973 i Norge', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1973', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1973', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | NM på skøyter, sprint junior for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, sprint, som har blitt arrangert årlig siden 1973. Det ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Bø Hotell, Bø i Telemark den 2.–3. september 1972.
Det enkelte mesterskapet arrangeres over to påfølgende dager. Hvor det gås to 500 metere og to 1 000 metere med en 500 m og en 1 000 m hver dag. Fra og med 1987 er det løperen med lavest sammenlagt poengsum som blir mester. Fra 1973 til og med 1986 var det løperen som vant minimum tre distanser, eventuelt den som fikk lavest poengsum, som ble mester.
| NM på skøyter, sprint junior for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, sprint, som har blitt arrangert årlig siden 1973. Det ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Bø Hotell, Bø i Telemark den 2.–3. september 1972.
Det enkelte mesterskapet arrangeres over to påfølgende dager. Hvor det gås to 500 metere og to 1 000 metere med en 500 m og en 1 000 m hver dag. Fra og med 1987 er det løperen med lavest sammenlagt poengsum som blir mester. Fra 1973 til og med 1986 var det løperen som vant minimum tre distanser, eventuelt den som fikk lavest poengsum, som ble mester.
== Medaljevinnere ==
== Statistikk ==
== Galleri ==
Årstallene viser til årstall for bilde.
== Referanser ==
NoterA Mesterskapet skulle egentlig vært arrangert på Leangen kunstisbane, Trondheim, men på grunn av isforholdene på Leangen (aggregatet avslått) gjorde at mesterskapet ble flyttet til reservestedet Savalen kunstisbane, Savalen.
B Mesterskapet for 2008 ble først tildelt Sportsklubben Falken med arrangementsted Leangen kunstisbane, men med den nye hallen på Fosen (Fosenhallen) så ble arrangementet flyttet dit og inkluderte da også stedets skøyteklubb (Bjugn-Ørland Skøyteklubb) som medarrangør.Referanser
== Kilder ==
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Menn Junior, Sprint Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 135–150. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 13. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Teigen, Magne, red. (1989). «Menn, Junior – Sprint». Komplette resultater Norske Mesterskap på skøyter 1887–1989 – Menn/Kvinner , Senior/Junior (norsk) (2 utg.). Veggli. s. 131–140. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 13. oktober 2014.
Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM sprint (arrangert 1973- ) Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. | NM på skøyter, sprint junior for herrer er et norgesmesterskap i hurtigløp på skøyter, sprint, som har blitt arrangert årlig siden 1973. Det ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Bø Hotell, Bø i Telemark den 2. | 193,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepanus | 2023-02-04 | Lepanus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australias insekter', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1966', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Lepanus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Levevis ==
Artene lever på bakken i fuktige skoger, trolig av gjødsel.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia.
== Systematisk inndeling ==
I tillegg til de beskrevne artene kjenner man minst 50 hittil ubeskrevne arter fra denne slekten.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Lepanus Balthasar, 1966
Lepanus arator Matthews, 1974
Lepanus australis Matthews, 1974
Lepanus bidentatus (Wilson, 1922)
Lepanus bournei Paulian, 1987
Lepanus dichrous (Gillet, 1925)
Lepanus fossulatus Paulian, 1985
Lepanus furcifer Matthews, 1974
Lepanus gelasinus Matthews, 1974
Lepanus glaber Matthews, 1974
Lepanus globulus (MacLeay, 1887)
Lepanus gressitti Balthasar, 1966
Lepanus howdeni Paulian, 1985
Lepanus illawarrensis Matthews, 1974
Lepanus latheticus Matthews, 1974
Lepanus loftyensis Matthews & Weir, 2002
Lepanus monteithi Matthews, 1974
Lepanus nitidus Matthews, 1974
Lepanus occidentalis Matthews, 1974
Lepanus ovatus Balthasar, 1966
Lepanus palumensis Matthews, 1974
Lepanus papuanus Paulian, 1985
Lepanus parapisoniae Matthews, 1974
Lepanus penelopae Matthews & Weir, 2002
Lepanus pisoniae (Lea, 1923)
Lepanus politus (Carter, 1936)
Lepanus pygmaeus (MacLeay, 1888)
Lepanus storeyi Weir & Monteith, 2010
Lepanus ustulatus (Lansberge, 1874)
Lepanus vestitus Matthews, 1974
Lepanus villosus Matthews, 1974
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Lepanus i Encyclopedia of Life
(en) Lepanus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lepanus hos NCBI
Lepanus – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canthochilum | 2023-02-04 | Canthochilum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1934', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Canthochilum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Canthochilum er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små (2,3 -6 millimeter) skarabider.
== Levevis ==
Artene lever i skog.
== Utbredelse ==
Denne slekten lever bare på De store Antiller.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Canthochilum Chapin, 1934
Canthochilum anacaona Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum andyi Chapin, 1935
Canthochilum baracutey Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum borinquensis Matthews, 1965
Canthochilum brodzinskyorum Philips & Ivie, 2008
Canthochilum cemi Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum ciboney Matthews, 1969
Canthochilum darlingtoni Matthews, 1969
Canthochilum guayca Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum gundlachi (Harold, 1868)
Canthochilum hispidum Chapin, 1935
Canthochilum histeroides (Harold, 1868)
Canthochilum magnum Philips & Ivie, 2008
Canthochilum matthewsi Philips & Ivie, 2008
Canthochilum mimicum Philips & Ivie, 2008
Canthochilum nebulonemi Philips & Ivie, 2008
Canthochilum oakleyi Chapin, 1934
Canthochilum pijirigua Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum platycnemis Philips & Ivie, 2008
Canthochilum taino Matthews, 1966
Canthochilum tureyra Zayas & Matthews, 1966
Canthochilum xericum Philips & Ivie, 2008
== Kilder ==
Liste over artene
Philips, T.K. og Ivie, M.A. (2008) Seven new species of Canthochilum Chapin from Hispaniola (Coleoptera: Scarabaeidae: Scarabaeinae). Zootaxa 1730: 27-42 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Canthochilum i Encyclopedia of Life
(en) Canthochilum i Global Biodiversity Information Facility
Canthochilum – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eldrid_Borgan | 2023-02-04 | Eldrid Borgan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske programledere'] | Eldrid Borgan er en norsk programleder i NRK. Fra 2012 er hun en av programlederne for Schrødingers katt. Borgan har en mastergrad i kjemi- og bioteknologi fra NTNU (fullført i 2008), og en doktorgrad i molekylærbiologi fra Oslo universitetssykehus.
| Eldrid Borgan er en norsk programleder i NRK. Fra 2012 er hun en av programlederne for Schrødingers katt. Borgan har en mastergrad i kjemi- og bioteknologi fra NTNU (fullført i 2008), og en doktorgrad i molekylærbiologi fra Oslo universitetssykehus.
== Bibiliografi ==
Transcriptomics and metabolomics of breast cancer to improve the understanding of disease mechanisms and treatment response. Avhandling (ph.d.) Universitetet i Oslo. 2012. ISBN 978-82-8264-271-2.
== Referanser == | Eldrid Borgan er en norsk programleder i NRK. Fra 2012 er hun en av programlederne for Schrødingers katt. | 193,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Joseph_Maunoury | 2023-02-04 | Michel Joseph Maunoury | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Franske marskalker', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Eure-et-Loir', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Michel Joseph Maunoury (født 17. desember 1847 i Maintenon i departementet Eure-et-Loir, død 28. mars 1923 nær Artenay i departementet Loiret) var en fransk offiser.
| Michel Joseph Maunoury (født 17. desember 1847 i Maintenon i departementet Eure-et-Loir, død 28. mars 1923 nær Artenay i departementet Loiret) var en fransk offiser.
== Liv og virke ==
Maunoury ble offiser veid artilleriet i 1870, og deltok i den fransk-prøyssiske krig 1870-71. Han ble forfremmet innen artilleriet til oberst i 1897 og regimentsjef i 1901. Samme år ble han sjef for 84. infanteribrigade, i 1904 soussjef i generalstaben, i 1906 divisjonsgeneral og sjef for krigshøyskolen, 1908 sjef for 15. og 1909 sjef for 20. armékorps og medlem av Conseil supérieur de la guerre.
Årene 1910-12 var han militærguvernør i Paris. Samme år gikk han ut av aktiv tjeneste.
Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 ble han innkalt til tjeneste igjen. Fra 20. samme måned ledet han armée de Lorraine, bestående av reservister, som deltok i slaget ved Longwy, samt fra 27. samme måned den nydannede 6. armé (i Picardie), som etter slaget ved Combles (29 samme måned) tok stilling nordøst for Paris, der den truet den tyske hærs høyre flanke.
Under slaget ved Marne 5. - 9. september 1914 utførte Maunourys armé sammen med Paris' styrker (under Joseph Gallienis overkommando) et angrep mot den tyske høyreflanke som ved sine følger ble svært viktig for slagets utgang. Tyskerne måtte falle tilbake, og derers fremrykning mot Paris var brutt.
Vinteren 1914-15 førte Munoury 6. armé ved Aisne, men ble i mars samme år alvorlig såret og måtte forlate aktiv tjeneste. Han var blitt skutt gjennom øyet av en tysk skarpskytter og ble delvis blindet under en befaring langs fronten 11. mars 1915.
Igjen innkalt ble han i oktober 1915 nok en gang militærguvernør i Paris. I mars 1916 tok han avskjed.
Et par dager etter sin død ble han, posthumt, utnevnt til marskalk av Frankrike.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Général Brécard: Le Maréchal Maunoury, Paris, Éditions Berger-Levrault, 1937
Holger Herwig: The Marne. Random House. 2009. ISBN 978-0-8129-7829-2.
Charles-Armand Klein: Maréchal Maunoury - Le Soldat exemplaire, Blois, Hugues de Froberville, 1989 ISBN 978-2-907659-02-4
Maunoury, Michel Joseph i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925) | Michel Joseph Maunoury (født 17. desember 1847 i Maintenon i departementet Eure-et-Loir, død 28. | 193,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odontoloma | 2023-02-04 | Odontoloma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1857', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Odontoloma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Odontoloma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Odontoloma Boheman, 1857
Odontoloma apiculum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma cambeforti Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma dentinum Harold, 1868
Odontoloma disalatum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma doubei Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma endroedyi Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma louwi Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma metasternale d'Orbigny, 1902
Odontoloma multipunctatum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma obscurum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma pauliani Walter, 1976
Odontoloma pauxillum Boheman, 1857
Odontoloma peckorum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma planatum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma pusillum Howden & Scholtz, 1987
Odontoloma pygidiale Péringuey, 1901
Odontoloma quadridens d'Orbigny, 1908
Odontoloma relictum Cambefort, 1983
Odontoloma sculpturatum Harold, 1868
Odontoloma spinicaudum Howden & Scholtz, 1987
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Odontoloma i Encyclopedia of Life
(en) Odontoloma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Odontoloma hos NCBI
Odontoloma – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_%C3%85byholm | 2023-02-04 | Andreas Åbyholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kongepokalvinnere i squash', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske squashspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Andreas Åbyholm (født 16. januar 1970) er en tidligere norsk squashspiller. Han vant fem NM-gull og fem kongepokaler i perioden 1989–1994.
| Andreas Åbyholm (født 16. januar 1970) er en tidligere norsk squashspiller. Han vant fem NM-gull og fem kongepokaler i perioden 1989–1994.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Se også ==
Norgesmesterskapet i squash
== Referanser == | Andreas Åbyholm (født 16. januar 1970) er en tidligere norsk squashspiller. | 193,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Gallieni | 2023-02-04 | Joseph Gallieni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Franske generaler', 'Kategori:Franske marskalker', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Haute-Garonne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Joseph Simon Gallieni (født 24. april 1849 i Saint-Beat i Haute-Garonne, død 27. mai 1916) var en fransk offiser og minister under første verdenskrig.
| Joseph Simon Gallieni (født 24. april 1849 i Saint-Beat i Haute-Garonne, død 27. mai 1916) var en fransk offiser og minister under første verdenskrig.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
Joseph Simon Gallieni var sønn av italienske innvandrere. Etter studietiden ved Prytanée militaire i La Flèche og militærakademiet Saint-Cyr begynte han den 15. juni 1870 sin tjenestetid som aktiv offiser i det franske marineinfanteri.
=== Militær karriere ===
Gallieni deltok i den tysk-franske krig 1870-71. Han ble utnevnt til løytnant i 1873 og kaptein i 1878. Han ble sendt til Afrika og deltok i koloniale ekspedisjoner.
Etter tjenestegjøring på Martinique ble han utsett til guvernør i Fransk Sudan (som senere er blitt til republikken Mali), der han slo ned et opprør ledet av den senegalesiske marabout Mahmadu Lamine.
Årene 1892-96 var han divisjonssjef i Fransk Indokina. Han ble kjent for sin harde og ofte nådeløse kamp mot kinesiske pirater, og klarte dermed å etablere en viss stabilitet der. I 1894 grep han med fremgang inn mot den nasjonalistiske lederen Đề Thám, men hans ønske om oppfølgende militær innsats ble nektet av koloniadministrasjonen som heller gav Đề Thám et eget lokalt herskapsområde. I Indokina støttet han seg ofte på tropper fra Fremmedlegionen, dessuten samarbeidet han der for første gang med Louis Hubert Gonzalve Lyautey.
Deretter ble han guvernør på Madagaskar til 1905. Gallieni er beryktet på Madagaskar som den som sendte dronning Ranavalona III i eksil og avskaffet det 350 år gamle monarkiet på øya.I 1906 ble han armésjef og 1908 inspektør for kolonistyrkene og medlem av høyeste krigsråd. Gallieni var påtenkt som sjef for generalstaben i 1911, men avstod til fordel for Joseph Joffre på grunn av høy alder og svak helse.
==== Innsats under første verdenskrig ====
Galliene ble pensjonert i april 1914, men ble tilbakekalt til tjeneste i august for å bli militærguvernør i Paris den 26. i den kritiske tiden da byen ble truet av de fremrykkende tyske styrkene.
Den 1. september ble 6. armé stilt under hans overkommando, og sammen med deler av Paris' garnison bidro han effektivt til de franske fremgangene i slaget ved Marne 6.-11. september. Joffre holdt distanse til Gallieni; de to kom gjerne i krangel. Uansett spilte Gallienis energi og forutseenhet en stor rolle i seieren ved Marne, som reddet Paris. Gallieni så en mulighet til å bruke den nyoppsatte sjette arméen til å angripe flanken til den tyske første armé da den svingte østover tidlig i september. Under slaget inntraff den berømte troppetransporten da Paris' taxibiler var med på å kjøre noen av forsterkningene som ankom jernbanestasjonene i Paris videre til fronten. Ved åsynet av dette ytret Gallieni de ofte siterte ord: «Eh bien, voilà au moins qui n'est pas banal!» «Nå, dette er ihvertfall ikke noe man ser hver dag!»)
Størst ære for seiren fikk imidlertid Joffre, men historikere som Georges Blond, Basil Liddell Hart og Henri Isselin er samstemte om at det Gallienis innsiktsfulle handlinger som var nøkkelen til seieren.
Posthumt ble han i 1921 utnevnt til Marskalk av Frankrike.
Camp Gallieni i Kati ble oppkalt etter ham.
== Verker av Gallieni ==
Mission d'exploration du Haut-Niger. Voyage au Soudan Français (Haut-Niger et pays de Ségou) 1879–1881. Contenant 140 gravures dessinées sur bois par Riou, 2 cartes et 15 plans. Hachette, Paris 1885.
Deux campagnes au Soudan français. 1886–1888. Avec une préface de Victor Duruy. Ouvrage contenant 163 gravures sur bois d'aprés les dessins de Riou et 2 contes et 1 plan. Hachette, Paris 1891.
Trois colonnes au Tonkin (1894–1895). Avec 10 plans. R. Chapelot, Paris 1899.
La pacification de Madagascar (opérations d'octobre 1896 à mars 1899). Ouvrage rédigé d'après les archives de l'état-major du corps d'occupation. R. Chapelot, Paris 1900.
== Litteratur ==
Pierre-Barthélemy Gheusi: Gallieni. (1849–1916). Eugène Fasquelle, Paris 1922, (Bibliothèque „Charpentier“).
Pierre Lyautey: Gallieni. Gallimard, Montrouge 1959.
Marc Michel: Gallieni. Fayard, Paris 1989, ISBN 2-213-02368-9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Gallieni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Maleri fra 1916 | 193,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Skanke | 2023-02-04 | Hans Skanke | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1739', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Norske teologer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Rektorer ved Trondheim katedralskole', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Skanke (født 18. april 1679 i Trondheim, død 21. mars 1739) var en norsk teolog, skoleleder og prest. Han var rektor for Trondheim katedralskole fra 1729 til 1734. I ettertid huskes han best for sin medvirkning i finnemisjonen, og for sin skildring av denne i Epitomus historiæ missionis lapponicæ (ca 1730).Han var sønn av arkelimester Jonas Jørgensen Skanke (ca. 1640–1697) Hans Skanke var elev på Trondheim katedralskole fra 1691 til 1699. Etter farens død i 1697 bodde han hos daværende rektor Anders Borch (1664–1709). Deretter Københavns Universitet, med baccalaureus 1700 og teologisk attestas i 1701. Fra 1701 til 1705 huslærer hos lagmann Gert Lange i Nordland amt, beboende i Brønnøy. Hans måtte følge sønnen Hans Lange til København og var en tid der, men var tilbake i Norge som famulus (hjelper) for biskop Peder Krog i Nidaros fra 1706 og med på visitasen til Finnmark.
I 1709 var Skanke notert som hører i 4. lektie, og han var viserektor (conrector) da han den 28. mai 1710 mottok magistergraden, samme dag som bispens sønn Nils Krog (1683–1738) som hadde vært rektor siden høsten 1709. I Nidarosdomen fant han i 1710 den innmurte Aslak Bolts bibel, en bibel fra middelalderen, idag ved Deichmanske bibliotek i Oslo.Dette var en travel tid, ettersom han i 1711 også gikk hen og giftet seg, med gullsmede Jacob Abels datter, Ester Jacobsdatter Abel (1673–1732). Etterhvert la han seg også til å kalle seg Johannes Jonæ Skanke.
Skanke var medarbeider til samemisjonæren Thomas von Westen (1682–1728) og arbeidet med finnemisjonen. Da lektor von Westen foretok sin misjonsreise til Finnmark i 1716 ble Skanke hans stedfortreder i lektoratet. Skanke fikk fra 1719 driftsansvar (og inntekter) fra tre kirker i Melhus. Han ble rektor i 1729 etter nevnte Nils Krog (1683–1738) og i 1731 utnevnt til lektor etter Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) som hadde etterfulgt von Westen i lektoratet, men som nå skulle overta som biskop etter avdøde Peder Krog (1654–1731). Skanke hadde i 1730 forfattet det han karakteriserte som finnemisjonens historie.
Skanke var rektor og vert da Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) og kona besøkte skolen i 1733. Året etter sier Skanke opp sin jobb med et krav om at hans etterfølger må betale den gjeld på 940 riksdaler som Skanke har opparbeidet seg i lektorperioden. Han ble etterfulgt av Benjamin Dass som også måtte betale Skanke en pensjon på årlige hundre riksdaler. Skanke skrev så noen skrifter og var i København ett års tid, før han i 1738 ble prest i Melhus kirke. Han ble ordinert, og sønnen ble kapellan. Men faren (Hans) døde før han rakk å starte. Sønnen Jonas Jakob Skanke (1714–1775) ble i 1743 sogneprest i Grytten ved Åndalsnes i Romsdal.
| Hans Skanke (født 18. april 1679 i Trondheim, død 21. mars 1739) var en norsk teolog, skoleleder og prest. Han var rektor for Trondheim katedralskole fra 1729 til 1734. I ettertid huskes han best for sin medvirkning i finnemisjonen, og for sin skildring av denne i Epitomus historiæ missionis lapponicæ (ca 1730).Han var sønn av arkelimester Jonas Jørgensen Skanke (ca. 1640–1697) Hans Skanke var elev på Trondheim katedralskole fra 1691 til 1699. Etter farens død i 1697 bodde han hos daværende rektor Anders Borch (1664–1709). Deretter Københavns Universitet, med baccalaureus 1700 og teologisk attestas i 1701. Fra 1701 til 1705 huslærer hos lagmann Gert Lange i Nordland amt, beboende i Brønnøy. Hans måtte følge sønnen Hans Lange til København og var en tid der, men var tilbake i Norge som famulus (hjelper) for biskop Peder Krog i Nidaros fra 1706 og med på visitasen til Finnmark.
I 1709 var Skanke notert som hører i 4. lektie, og han var viserektor (conrector) da han den 28. mai 1710 mottok magistergraden, samme dag som bispens sønn Nils Krog (1683–1738) som hadde vært rektor siden høsten 1709. I Nidarosdomen fant han i 1710 den innmurte Aslak Bolts bibel, en bibel fra middelalderen, idag ved Deichmanske bibliotek i Oslo.Dette var en travel tid, ettersom han i 1711 også gikk hen og giftet seg, med gullsmede Jacob Abels datter, Ester Jacobsdatter Abel (1673–1732). Etterhvert la han seg også til å kalle seg Johannes Jonæ Skanke.
Skanke var medarbeider til samemisjonæren Thomas von Westen (1682–1728) og arbeidet med finnemisjonen. Da lektor von Westen foretok sin misjonsreise til Finnmark i 1716 ble Skanke hans stedfortreder i lektoratet. Skanke fikk fra 1719 driftsansvar (og inntekter) fra tre kirker i Melhus. Han ble rektor i 1729 etter nevnte Nils Krog (1683–1738) og i 1731 utnevnt til lektor etter Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) som hadde etterfulgt von Westen i lektoratet, men som nå skulle overta som biskop etter avdøde Peder Krog (1654–1731). Skanke hadde i 1730 forfattet det han karakteriserte som finnemisjonens historie.
Skanke var rektor og vert da Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) og kona besøkte skolen i 1733. Året etter sier Skanke opp sin jobb med et krav om at hans etterfølger må betale den gjeld på 940 riksdaler som Skanke har opparbeidet seg i lektorperioden. Han ble etterfulgt av Benjamin Dass som også måtte betale Skanke en pensjon på årlige hundre riksdaler. Skanke skrev så noen skrifter og var i København ett års tid, før han i 1738 ble prest i Melhus kirke. Han ble ordinert, og sønnen ble kapellan. Men faren (Hans) døde før han rakk å starte. Sønnen Jonas Jakob Skanke (1714–1775) ble i 1743 sogneprest i Grytten ved Åndalsnes i Romsdal.
== Referanser == | | død = | 193,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rodrigo_D%C3%ADaz | 2023-02-04 | Rodrigo Díaz | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Rodrigo Díaz er navnet til flere personer:
Rodrigo Díaz de Vivar, kjent som El Cid (ca. 1044–1099), spansk adelsmann
Rodrigo Díaz (rytter) (født 1978), colombiansk rytter
Rodrigo Díaz (fotballspiller) (født 1981), argentinsk fotballspiller
Rodrigo Díaz (svømmer) (født 1984), guatemalansk svømmer
Rodrigo Díaz (håndballspiller) (født 1988), chilensk håndballspiller | Rodrigo Díaz er navnet til flere personer:
Rodrigo Díaz de Vivar, kjent som El Cid (ca. 1044–1099), spansk adelsmann
Rodrigo Díaz (rytter) (født 1978), colombiansk rytter
Rodrigo Díaz (fotballspiller) (født 1981), argentinsk fotballspiller
Rodrigo Díaz (svømmer) (født 1984), guatemalansk svømmer
Rodrigo Díaz (håndballspiller) (født 1988), chilensk håndballspiller | Rodrigo Díaz er navnet til flere personer: | 193,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaerocanthon | 2023-02-04 | Sphaerocanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1947', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Sphaerocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Sphaerocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Artene blir nå gjerne regnet til slekten Nanos.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Sphaerocanthon Olsoufieff, 1947 (synonym for Nanos Westwood, 1843) - arter som har blitt plassert her:
Nanos ankaranae Paulian, 1976
Nanos antsihanakensis Lebis, 1953
Nanos bimaculatus Kunckel d'Herculais, 1887
Nanos binotatus Lebis, 1953
Nanos dubitatus Lebis, 1953
Nanos electrinus Paulian, 1976
Nanos fallaciosus Lebis, 1953
Nanos humbloti Lebis, 1953
Nanos incertus Paulian, 1976
Nanos myops Lebis, 1953
Nanos nitens Lebis, 1953
Nanos occidentalis Paulian, 1976
Nanos peyrierasi Paulian, 1976
Nanos pseudonitens Lebis, 1953
Nanos rubrosignatus Lebis, 1953
Nanos vadoni Lebis, 1953
Nanos viettei Paulian, 1976
Nanos virescens Paulian, 1976
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Sphaerocanthon i Global Biodiversity Information Facility | * se systematisk inndeling | 193,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allan_Johnston | 2023-02-04 | Allan Johnston | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Kilmarnock FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Queen of the South FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for St. Mirren FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stade Rennais FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Dunfermline Athletic FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Kilmarnock FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Queen of the South FC', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Skotske fotballtrenere'] | Må ikke forveksles med den engelske journalisten Alan JohnstonAllan Johnston (født 14. desember 1973 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er for tiden trener i Kilmarnock.Han startet sin profesjonelle karriere i Heart of Midlothian og var deretter et år i den franske klubben Rennes, før en periode i engelsk fotball i Sunderland før han vendte tilbake til Skottland i Rangers. Han vendte tilbake til England og Middlesbrough og Sheffield Wednesday.
Tilbake i Skottland avsluttet han sin spillende karriere i Kilmarnock, St.Mirren og Queen of the South. I den siste klubben var han også spillende trener den siste sesongen. I 2013 vendte han tilbake til Kilmarnock som trener. I september 2014 ble han kåret til månedens trener i Scottish Premiership.5. februar 2015 meddelte han overraskende på en pressekonferanse om at han ville forlate Kilmarnock etter at sesongen var avsluttet.
| Må ikke forveksles med den engelske journalisten Alan JohnstonAllan Johnston (født 14. desember 1973 i Glasgow) er en skotsk tidligere fotballspiller og nåværende fotballtrener. Han er for tiden trener i Kilmarnock.Han startet sin profesjonelle karriere i Heart of Midlothian og var deretter et år i den franske klubben Rennes, før en periode i engelsk fotball i Sunderland før han vendte tilbake til Skottland i Rangers. Han vendte tilbake til England og Middlesbrough og Sheffield Wednesday.
Tilbake i Skottland avsluttet han sin spillende karriere i Kilmarnock, St.Mirren og Queen of the South. I den siste klubben var han også spillende trener den siste sesongen. I 2013 vendte han tilbake til Kilmarnock som trener. I september 2014 ble han kåret til månedens trener i Scottish Premiership.5. februar 2015 meddelte han overraskende på en pressekonferanse om at han ville forlate Kilmarnock etter at sesongen var avsluttet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allan Johnston – UEFA
(en) Allan Johnston – Transfermarkt
(en) Allan Johnston – national-football-teams.com
(en) Allan Johnston – Soccerbase.com
(en) Allan Johnston – Soccerway
(en) Allan Johnston – EU-Football.info
(en) Allan Johnston – Skottlands fotballforbund
(en) Allan Johnston – FBref
(en) Allan Johnston på Skottlands fotballforbund | | fsted = Glasgow, Skottland | 193,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scybalocanthon | 2023-02-04 | Scybalocanthon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1948', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Scybalocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Scybalocanthon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små til middelsstore, brede, blanke skarabider, gjerne med noe metallisk glans. Hodet er skovlformet uten horn. Pronotum er gjerne lysere farget enn resten av dyret.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Scybalocanthon Martínez, 1948
Scybalocanthon aereus (Schmidt, 1922)
Scybalocanthon arcabuquensis Molano & Medina, 2010
Scybalocanthon balachowskyi Martinez & Halftter, 1972
Scybalocanthon cyanocephalus (Harold, 1868)
Scybalocanthon darlingtoni (Paulian, 1939)
Scybalocanthon imitans (Harold, 1868)
Scybalocanthon kastneri (Balthasar, 1939)
Scybalocanthon kelleri Pereira & Martinez, 1956
Scybalocanthon korasakiae Silva, 2011
Scybalocanthon maculatus (Schmidt, 1920)
Scybalocanthon moniliatus (Bates, 1873)
Scybalocanthon nigellus (Schmidt, 1922)
Scybalocanthon nigriceps (Harold, 1868)
Scybalocanthon pinopterus (Kirsch, 1873)
Scybalocanthon pygidialis (Schmidt, 1922)
Scybalocanthon sexspilotus (Guérin-Méneville, 1855)
Scybalocanthon trimaculatus (Schmidt, 1922)
Scybalocanthon zischkai Martínez, 1949
== Kilder ==
Silva, F.A.B. (2011) A new species of the genus Scybalocanthon (Coleoptera: Scarabeinae) from Southeast Brazil. PLoS One 6(11): e27790 [1]
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Scybalocanthon i Encyclopedia of Life
(en) Scybalocanthon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Scybalocanthon hos NCBI
(en) Kategori:Scybalocanthon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scybalocanthon – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Husger%C3%A5d | 2023-02-04 | Husgeråd | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Husgeråd'] | Husgeråd er alle de gjenstandene som man trenger i en husholdning. Ordet brukes særlig om kjøkkenutstyr, men både hvitevarer og kjøkkenredskaper er en del av husgerådene.
Fra utgravingen av Osebergskipet nevnes baljer, bøtter, kar, spann, øser, fat, håndkvern, senger, håndarbeidsredskaper, vevstoler og kjøkkentøy som eksempler på husgeråd. I Norge ble kleberstein tidligere brukt til fremstilling av husgeråd som koke- og oppbevaringskar, spinnehjul, mortere, støpeformer, lodd og vekter.
Ordet er satt sammen av hus og geråd, en endelse som bare opptrer i sammensetninger. Endelsen er opprinnelig et lån fra nedertysk Gerad, som betyr 'utstyr', jfr. høytysk Gerät, som betyr "redskap, apparat".
Ordet er ifølge Språkrådet ikke så vanlig lenger på norsk, men det lever i loppemarkedverdenen, også i formen «huskeråd».
| Husgeråd er alle de gjenstandene som man trenger i en husholdning. Ordet brukes særlig om kjøkkenutstyr, men både hvitevarer og kjøkkenredskaper er en del av husgerådene.
Fra utgravingen av Osebergskipet nevnes baljer, bøtter, kar, spann, øser, fat, håndkvern, senger, håndarbeidsredskaper, vevstoler og kjøkkentøy som eksempler på husgeråd. I Norge ble kleberstein tidligere brukt til fremstilling av husgeråd som koke- og oppbevaringskar, spinnehjul, mortere, støpeformer, lodd og vekter.
Ordet er satt sammen av hus og geråd, en endelse som bare opptrer i sammensetninger. Endelsen er opprinnelig et lån fra nedertysk Gerad, som betyr 'utstyr', jfr. høytysk Gerät, som betyr "redskap, apparat".
Ordet er ifølge Språkrådet ikke så vanlig lenger på norsk, men det lever i loppemarkedverdenen, også i formen «huskeråd».
== Referanser == | Husgeråd er alle de gjenstandene som man trenger i en husholdning. Ordet brukes særlig om kjøkkenutstyr, men både hvitevarer og kjøkkenredskaper er en del av husgerådene. | 193,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tesserodon | 2023-02-04 | Tesserodon | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tesserodon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Tesserodon er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Ganske små (4-5 millimeter), brede, høyt hvelvede, litt matt brunsvarte skarabider. Oversiden er grovt og ganske tett punktert, med korte børster eller hårlignende skjell. Pronotum er stort og dekker nesten det skovlformede hodet, som har fire korte tenner på forkanten. Dekkvingene har markerte punktstriper. Flygevinger mangler.
== Levevis ==
Billene kan ikke fly. De lever på åpne, tørre, gjerne sandete områder, trolig på gjødsel eller sopp.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Australia og Ny-Guinea.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Tesserodon Hope, 1837
Tesserodon angulatum Westwood, 1841
Tesserodon elongatus Lansberge, 1885
Tesserodon erratum Storey, 1991
Tesserodon feehani Storey, 1991
Tesserodon gestroi Lansberge, 1885
Tesserodon granulatum Matthews, 1974
Tesserodon henryi Storey, 1991
Tesserodon heurni Paulian, 1937
Tesserodon hilleri Storey, 1991
Tesserodon howdeni Paulian, 1985
Tesserodon intricatum Lea, 1923
Tesserodon novaehollandiae (Fabricius, 1775)
Tesserodon papuanum Paulian, 1985
Tesserodon pilicrepus Matthews, 1974
Tesserodon seramicum Krikken & Huijbregts, 2009
Tesserodon setulosum Balthasar, 1965
Tesserodon simplicipunctatum Storey, 1991
Tesserodon tenebroides Matthews, 1974
Tesserodon variolosum MacLeay, 1888
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Tesserodon i Encyclopedia of Life
(en) Tesserodon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tesserodon hos NCBI
(en) Kategori:Tesserodon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tesserodon – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av Tesserodon tenebroides | * se systematisk inndeling | 193,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trekrypere | 2023-02-04 | Trekrypere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Certhioidea'] | Trekryperfamilien eller trekrypere (Certhiidae) er en familie av små trelevende spurvefugler (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til skogsområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter hekker i Europa, hvorav trekryper (C. familiaris) i store deler av Fennoskandia.
| Trekryperfamilien eller trekrypere (Certhiidae) er en familie av små trelevende spurvefugler (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til skogsområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter hekker i Europa, hvorav trekryper (C. familiaris) i store deler av Fennoskandia.
== Taksonomi ==
Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).
== Biologi ==
Stjerten skiller de to slektene fra hverandre, i det stjerten hos egentlige trekrypere (Certhia) er stiv, mens denne stivheten mangler hos greinkrypere (Salpornis). Trekrypere bruker stjerten aktivt under klatring, mens greinkrypere ikke bruker stjerten som støtte.Artene har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring 11–15 cm.Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser insekter som de plukker ut fra morken bark, for eksempel barkbiller. Noen arter eter også frø, spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.
For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i Certhia er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.
Redet anlegges gjerne mellom selve trestammen og barken på trærne, og åpningen er gjerne ikke større enn at fuglene akkurat kan krype ut og inn. Om slike lokaliteter ikke er tilgjengelige, kan redet også legges i et fraflyttet hakkespettrede eller lignende. Det kan ligge nær bakken eller opp mot 18 meter over den. Eggene er hvite. Så lang man vet er det bare hunnen som ruger på eggene, mens hannen mateter henne. Selve rugetiden varer i cirka 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og forlater redet etter cirka 14–21 dager, men de forblir avhengig av foreldrene i ytterligere 11–17 dager.Trekryper legger 4–8 egg som ruges av hunnen i 14–16 dager mens kortklotrekryper legger 6–7 egg som ruges av hunnen i 13–14 dager. Trekryperen får 1–2 kull i løpet av året, mens kortklotrekyper får 2 kull.
Artene i Salpornis skiller seg fra Certhia, gjennom at redet gjerne legges på mer åpne plasser, typisk i kløften mellom to greiner eller stammen og en grein. Eggene er dessuten ikke helt hvite, men snarere blegrå med et skjær i grønt. Eggene er dessuten ørlite større.
== Inndeling ==
Tidligere omfattet trekryperne bare slekta Certhia, men greinkryper (Salpornis spilonotus) er nå splittet i to arter, som er flyttet til familien Certhiidae. Inndelingen under følger Clements checklist of birds of the world, versjon 6.9. Norske navn på artene følger Syvertsen et al. (2008).
Passeriformes, spurvefugler
Passeri, sangfugler
Passerida
Certhioidea
Certhiidae, trekryperfamilien
Certhia, egentlige trekrypere
C. familiaris, trekryper
C. tianquanensis, sichuantrekryper
C. americana, amerikatrekryper
C. brachydactyla, kortklotrekryper
C. himalayana, tigertrekryper
C. nipalensis, rusttrekryper
C. discolor, brunstrupetrekryper
C. hodgsoni, rododendrontrekryper
C. manipurensis, kaneltrekryper
Salpornis, greinkrypere
S. spilonotus, greinkryper
S. salvadori, afrikagreinkryper
== Referanser ==
== Kilder ==
Store norske leksikon, trekryperfamilien
== Eksterne lenker ==
(en) trekryperfamilien i Encyclopedia of Life
(en) trekryperfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) trekryperfamilien hos Artsdatabanken
(sv) trekryperfamilien hos Dyntaxa
(en) trekryperfamilien hos Fauna Europaea
(en) trekryperfamilien hos Fossilworks
(en) trekryperfamilien hos ITIS
(en) trekryperfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Certhiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Certhiidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Certhiidae – detaljert informasjon på Wikispecies | * se inndeling | 193,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortklotrekryper | 2023-02-04 | Kortklotrekryper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Certhioidea', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Christian Ludwig Brehm', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1820'] | Kortklotrekryper (Certhia brachydactyla) er en spurvefugl i trekryperfamilien som hekker over store deler av Europa, Lilleasia og i Nordvest-Afrika. Arten er standfugl og hekker tidvis i det sørlige Danmark, men den er ikke påvist i resten av Skandinavia. Fem underarter blir normalt akseptert.
| Kortklotrekryper (Certhia brachydactyla) er en spurvefugl i trekryperfamilien som hekker over store deler av Europa, Lilleasia og i Nordvest-Afrika. Arten er standfugl og hekker tidvis i det sørlige Danmark, men den er ikke påvist i resten av Skandinavia. Fem underarter blir normalt akseptert.
== Beskrivelse ==
Kortklotrekryper har litt lengre og noe mer buet nebb enn trekryper. Den skiller seg også fra denne gjennom mer brunt langs kroppssidene og en kortere baktå. Arten blir omkring 12–13,5 cm lang og veier typisk 7,5–11 g.
=== Inndeling og utbredelse ===
Inndeling og utbredelse følger HBW Alive og er i henhold til Harrap (2017). Norsk navn på arten følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).
Certhiidae, trekryperfamilien
Certhia, egentlige trekrypere
C. brachydactyla, kortklotrekryper
C. b. megarhynchos, utbredt på Kanaløyene, vest og nord i Frankrike, Belgia, Nederland og det vestre Tyskland, samt sørover til det nordvestre Spania og Portugal
C. b. brachydactyla (nominatformen), utbredt fra Danmark til Polen og lengst sør i Litauen, sørover til det østre og sørøstre Frankrike, Spania (unntatt i nordvest), det sentrale Tyskland, Italia med Sicilia, Hellas (unntatt i sør), Ungarn, det vestre Ukraina og lokalt i Romania og Tyrkia
C. b. mauritanica, utbredt i deler av Marokko, Algerie og det nordvestre Tunisia
C. b. dorotheae, utbredt i det sørlige Hellas, samt på Kreta og Kypros
C. b. stresemanni, utbredt i deler av det sentrale Tyrkia, samt i det vestre Kaukasus langs kysten av Svartehavet (øst til det nordlige sentrale Georgia og kanskje lenger)
== Habitat ==
Arten er nært knyttet til temperert lauvskog, spesielt eikeskog (Quercus), furuskog (Pinus), vier (Salix) og popler (Populus) med tett underskog. Avhengig av breddegraden, trives arten i høyder opp mot 1 000–2 500 moh. Høyere på lave breddegrader enn høye.
== Atferd ==
Kortklotrekrypere er standfugler, men trekker typisk ned fra store høyder vinterstid. Hannen bygger to–tre reder og lar hunnen velge. Prosessen tar normat opp mot 32 dager. Hannen er polygynius og kan pare seg med to hunner samtidig. Arten får normal to påfølgende kull årlig, av og til tre. Hunnen legger 4–9 (normalt 5–7) egg som ruges av henne i 13–15 dager. Av og til kan to hunner legge, ruge og fø opp unger i samme rede. Ungene blir i redet i 15–18 dager og mates av begge foreldrene til å begynne med. Hannen begynner å bygge et nytt rede noen dager etter klekkingen, men etter 10–12 dager overtar hunnen byggingen av det nye redet, mens hannen forsetter matingen av avkommet i det første kullet. Det hender hunnen legger nye egg før ungene fra det første kullet er flygedyktige.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kortklotrekryper i Global Biodiversity Information Facility
(no) Kortklotrekryper hos Artsdatabanken
(sv) Kortklotrekryper hos Dyntaxa
(en) Kortklotrekryper hos Fauna Europaea
(en) Kortklotrekryper hos ITIS
(en) Kortklotrekryper hos NCBI
(en) Kategori:Certhia brachydactyla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Certhia brachydactyla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Certhia brachydactyla – detaljert informasjon på Wikispecies | * se inndeling | 193,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Errol_Morris | 2023-02-04 | Errol Morris | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dokumentarfilmskapere', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hewlett i New York', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Errol Mark Morris (født 5. februar 1948) er en amerikansk filmskaper. I 2003 plasserte The Guardian ham blant de 40 fremste filmskapere i verden. I 2003 vant hans film The Fog of War Oscar for beste dokumentarfilm.
| Errol Mark Morris (født 5. februar 1948) er en amerikansk filmskaper. I 2003 plasserte The Guardian ham blant de 40 fremste filmskapere i verden. I 2003 vant hans film The Fog of War Oscar for beste dokumentarfilm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Errol Morris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Errol Morris på Internet Movie Database
(sv) Errol Morris i Svensk Filmdatabas
(da) Errol Morris på Filmdatabasen
(da) Errol Morris på Scope
(fr) Errol Morris på Allociné
(en) Errol Morris på AllMovie
(en) Errol Morris hos Rotten Tomatoes
(en) Errol Morris hos The Movie Database
(en) Errol Morris på Twitter | Errol Mark Morris (født 5. februar 1948) er en amerikansk filmskaper. | 193,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ol%E2%80%99Hansog%C3%A5rden | 2023-02-04 | Ol’Hansogården | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Bodø', 'Kategori:Gårder i Nordland', 'Kategori:Kulturminner i Bodø', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Ol'Hansogården, også skrevet Olhansogården og også kalt Nedre Misvær eller Nerigårn (Nerigår'n),
er et gårdstun og tidligere handelsanlegg i Misvær i Bodø kommune i Nordland.
Gårdstunet består av en hovedbygning og butikk, et sommerhus, et stabbur, en høylåve, et våningshus og en ombygd fjøs, som alle ble oppført på 1700-tallet. Tidligere var der også et eldhus, et uthus og nok et stabbur. Det er de eneste gjenværende bygningene av det som utgjorde Misværgården, som opprinnelig besto av elleve bruk. Hovedbygningen, sommerhuset og stabburet er fredet som kulturminner.
| Ol'Hansogården, også skrevet Olhansogården og også kalt Nedre Misvær eller Nerigårn (Nerigår'n),
er et gårdstun og tidligere handelsanlegg i Misvær i Bodø kommune i Nordland.
Gårdstunet består av en hovedbygning og butikk, et sommerhus, et stabbur, en høylåve, et våningshus og en ombygd fjøs, som alle ble oppført på 1700-tallet. Tidligere var der også et eldhus, et uthus og nok et stabbur. Det er de eneste gjenværende bygningene av det som utgjorde Misværgården, som opprinnelig besto av elleve bruk. Hovedbygningen, sommerhuset og stabburet er fredet som kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ol’Hansogården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Ol'Hansogården, også skrevet Olhansogården . Besøkt 13. | 193,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Temnoplectron | 2023-02-04 | Temnoplectron | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Temnoplectron er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Temnoplectron er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små til middelsstore (3,5-12 millimeter), kraftige, svarte skarabider. Dekkvingene har ofte noe metallisk glans og beina er gjerne rødbrune.
== Levevis ==
Artene lever i tropisk regnskog på gjødsel.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det østlige og nordlige Australia sør til Brisbane og på Ny-Guinea.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Temnoplectron Westwood, 1841
Temnoplectron aeneolum Lansberge, 1885
Temnoplectron aeneopiceum Matthews, 1974
Temnoplectron atropolitum Gillet, 1927
Temnoplectron bornemisszai Matthews, 1974
Temnoplectron boucomonti Paulian, 1934
Temnoplectron cooki Reid & Storey, 2000
Temnoplectron disruptum Matthews, 1974
Temnoplectron diversicolle Blackburn, 1894
Temnoplectron finnigani Reid & Storey, 2000
Temnoplectron involucre Matthews, 1974
Temnoplectron laeve (Laporte de Castelnau, 1840)
Temnoplectron lewisense Reid & Storey, 2000
Temnoplectron major Paulian, 1985
Temnoplectron monteithi Reid & Storey, 2000
Temnoplectron politulum MacLeay, 1887
Temnoplectron reyi Paulian, 1934
Temnoplectron rotundum Westwood, 1841
Temnoplectron subvolitans Matthews, 1974
Temnoplectron wareo Reid & Storey, 2000
== Kilder ==
Liste over artene
Reid, C.A.M. og Storey, R.I. (2000) Revision of the dung beetle genus Temnoplectron Westwood (Coleoptera: Scarabaeinae: Scarabaeini). Memoirs of the Queensland Museum 46(1): 253-297 [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Temnoplectron i Encyclopedia of Life
(en) Temnoplectron i Global Biodiversity Information Facility
(en) Temnoplectron hos NCBI
Temnoplectron – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 193,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Omen | 2023-02-04 | The Omen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske skrekkfilmer', 'Kategori:Britiske thrillerfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Filmer om overnaturlige fenomener', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | The Omen er en britisk-amerikansk skrekkfilm fra 1976, regissert av Richard Donner og produsert av Harvey Bernhard. I hovedrollene spiller Gregory Peck, Lee Remick, David Warner, Billie Whitelaw og Harvey Spencer Stephens. Filmen handler om den amerikanske diplomaten Robert Thorn som i all hemmelighet, og uten å informere sin kone, adopterer en foreldreløs baby, etter at deres egen sønn dør under fødselen. Etterhvert som sønnen Damien vokser opp begynner de å få mistanke om at han slett ikke er en normal liten gutt. Manus er skrevet av David Seltzer.
Filmen har fått to oppfølgere. I 2006 kom en nyinnspilling.
| The Omen er en britisk-amerikansk skrekkfilm fra 1976, regissert av Richard Donner og produsert av Harvey Bernhard. I hovedrollene spiller Gregory Peck, Lee Remick, David Warner, Billie Whitelaw og Harvey Spencer Stephens. Filmen handler om den amerikanske diplomaten Robert Thorn som i all hemmelighet, og uten å informere sin kone, adopterer en foreldreløs baby, etter at deres egen sønn dør under fødselen. Etterhvert som sønnen Damien vokser opp begynner de å få mistanke om at han slett ikke er en normal liten gutt. Manus er skrevet av David Seltzer.
Filmen har fått to oppfølgere. I 2006 kom en nyinnspilling.
== Handlingsreferat ==
I Roma er en amerikansk diplomat Robert Thorn ved et sykehus hvor hans kone Katherine føder en gutt. Robert får vite at spedbarnet døde, og en prest, fader Spiletto, ber Robert i all hemmelighet adoptere et spedbarn hvis mor døde i løpet av en fødsel. Robert sier seg enig, men forteller ikke Katherine at barnet ikke er deres eget. De gir sønnen navnet Damien. Fem år senere, er Damien et lite barn, utnevnes Robert til USAs ambassadør til Storbritannia. Men mystiske hendelser begynner å skje rundt Thorn-familien. Damiens barnepike henger seg selv, i løpet av hans femte bursdagsfest. En mystisk ny barnepike, fru Baylock, ankommer uanmeldt.
Damien nekter å gå inn i en kirke, og Damiens nærvær skremmer dyr. Katherine frykter i økende grad Damien, og tar avstand fra sønnen sin.
Fader Brennan, en katolsk prest, advarer Robert om Damiens mystiske opprinnelse, og antyder at han ikke er menneske. Presten forteller senere at Katherine er gravid, og Damien vil forhindre barnets fødsel. Etterpå blir Brennan drept. Katherine forteller deretter til Robert at hun er gravid, og ønsker abort. Keith Jennings undersøker Damien, og legger merke til skygger på fotografier av barnepiken og av fader Brennan som ser ut til å spå deres bisarre dødsfall. Et fotografi av Keith viser deretter den samme skyggen. Keith viser Robert bildene, og mener at Damien er en trussel.
Samtidig blir Katherine dyttet over et rekkverk i andre under, og skader henne alvorlig, og forårsaker en abort. Keith reiser sammen med Robert til Roma for å undersøke Damiens biologiske foreldre. Men en brann ødela journaler fra sykehuset mange år tidligere, og at brannen drepte de fleste ansatte. De sporer til slutt fader Spiletto til et kloster. Spiletto skriver navnet på en gammel etruskisk kirkegård hvor Damiens biologiske mor er gravlagt. I graven finner de et kadaver; ved siden av et barns skjelett med knust hodeskalle. De forstår at dette er Damiens umenneskelige mor, og at barnet ved siden av henne er Roberts egen sønn - drept slik at Damien kunne ta hans plass.
De tror at Damien er antikrist, en sammensvergelse som støttes av satanister. Robert ringer til Katherine, fremdeles ved sykehuset, og forteller at hun må forlate London. Hun er enig, men blir konfrontert av fru Baylock, som kaster henne gjennom et vindu til hennes død. I mellomtiden reiser Robert og Keith til Israel for å møte Carl Bugenhagen, arkeolog og ekspert på Antikrist, som forklarer at hvis Damien er den sanne antikrist, vil han bære et fødselsmerke i form av tre seks-tall.
Carl gir Robert syv mystiske dolker fra Megiddo, og råder ham til å bruke dolkene til å drepe Damien på hellig grunn. Robert, frastøtt av tanken på å drepe et barn, kaster dolkene på en byggeplass. Når Keith forsøker å hente dolkene, blir han drept. Robert returnerer til London. Han undersøker Damien, og finner et fødselsmerke i hodebunnen. Fru Baylock går deretter til voldelig angrep på Robert, men han stikker henne i hjel. Robert forstår deretter hva han er nødt til å gjøre, og planlegger å drepe Damien i en nærliggende katedral. Men blir oppdaget av politiet, som begynner å følge etter dem.
== Rolleinnehavere ==
Gregory Peck som Robert Thorn
Lee Remick som Katherine Thorn
David Warner som Keith Jennings
Billie Whitelaw som fru Baylock
Harvey Spencer Stephens som Damien Thorn
Patrick Troughton som pater Brennan
Martin Benson som pater Spiletto
Leo McKern som Carl Bugenhagen
Robert Rietti som munk
Tommy Duggan som prest
John Stride som psykiateren
Anthony Nicholls som dr. Becker
Holly Palance som barnepike
Roy Boyd som reporter
Freda Dowie som nonne
Sheila Raynor som fru Horton
Robert MacLeod som Horton
Bruce Boa som Thorns assistent 1
Don Fellows som Thorns assistent 2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Omen på Internet Movie Database
(no) The Omen hos Filmfront
(sv) The Omen i Svensk Filmdatabas
(da) The Omen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Omen på Allociné
(nl) The Omen på MovieMeter
(en) The Omen på AllMovie
(en) The Omen på Turner Classic Movies
(en) The Omen på Rotten Tomatoes
(en) The Omen på Metacritic | | lengde = 1 t. 51 | 193,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Onthobium | 2023-02-04 | Onthobium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Onthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Onthobium er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Små, brede, matt brunlige til svarte skarabider. Kroppen har utstående, korte børster.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Ny-Caledonia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Onthobium Reiche, 1860
Onthobium asperatum Fauvel, 1903
Onthobium boucheti Paulian, 1986
Onthobium caledonicus Paulian, 1935
Onthobium cookii Paulian, 1986
Onthobium gutierrezi Paulian, 1984
Onthobium howdeni Paulian, 1984
Onthobium kuscheli Paulian, 1984
Onthobium lerati Paulian, 1935
Onthobium macleayi (Montrouzier, 1860)
Onthobium montheiti Paulian, 1986
Onthobium montrouzieri Paulian, 1984
Onthobium paniei Paulian, 1986
Onthobium tibialoides Paulian, 1986
Onthobium tillieri Paulian, 1986
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Onthobium i Encyclopedia of Life
(en) Onthobium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Onthobium hos NCBI
Onthobium – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Onthobium kuscheli | * se systematisk inndeling | 193,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.