url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/G._Falbe-Hansen | 2023-02-04 | G. Falbe-Hansen | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Danske industriselskaper', 'Kategori:Klesprodusenter', 'Kategori:Selskaper etablert i 1872', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009'] | G. Falbe-Hansen, ofte forkortet Falbe eller GFH, var en dansk fabrikant av herrekonfeksjon. Virksomheten ble etablert i Randers i 1872, og gikk konkurs i 2009.
Virksomheten begynte som leverandør av stoff til lokale skreddere. Tidlig på 1900-tallet etablerte G. Falbe-Hansen også sin egen konfeksjonsfabrikk. G. Falbe-Hansen produserte dresser, jakker, vester, bukser, skjorter og slips med merkenavnene Falbe, Webmore, Jameson, Deenz, President og Sir, alt markedsført som produkter av høy kvalitet. I 2004 ble produktene eksportert til Norge, Sverige, Finland, Island, Nederland, Belgia, Irland, Russland og Kasakhstan.Før konkursen i 2009 hadde produksjonen foregått utenlands i mange år, men hovedkontoret forble i Randers. I 2011 brant selskapets 5 000 m² store, tidligere fabrikk- og lagerbygning i Randers ned til grunnen. Eiendommen ble senere solgt og bygd ut til boligformål, den såkalte Falbe-parken.
| G. Falbe-Hansen, ofte forkortet Falbe eller GFH, var en dansk fabrikant av herrekonfeksjon. Virksomheten ble etablert i Randers i 1872, og gikk konkurs i 2009.
Virksomheten begynte som leverandør av stoff til lokale skreddere. Tidlig på 1900-tallet etablerte G. Falbe-Hansen også sin egen konfeksjonsfabrikk. G. Falbe-Hansen produserte dresser, jakker, vester, bukser, skjorter og slips med merkenavnene Falbe, Webmore, Jameson, Deenz, President og Sir, alt markedsført som produkter av høy kvalitet. I 2004 ble produktene eksportert til Norge, Sverige, Finland, Island, Nederland, Belgia, Irland, Russland og Kasakhstan.Før konkursen i 2009 hadde produksjonen foregått utenlands i mange år, men hovedkontoret forble i Randers. I 2011 brant selskapets 5 000 m² store, tidligere fabrikk- og lagerbygning i Randers ned til grunnen. Eiendommen ble senere solgt og bygd ut til boligformål, den såkalte Falbe-parken.
== Referanser == | G. Falbe-Hansen, ofte forkortet Falbe eller GFH, var en dansk fabrikant av herrekonfeksjon. | 193,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brynjulf_Bulls_plass_(Oslo) | 2023-02-04 | Brynjulf Bulls plass (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vika'] | Brynjulf Bulls plass er fra 1998 navnet på den tidligere Vestbaneplassen, foran Vestbanen (Vika i bydel Frogner i Oslo). Plassen danner overgangen mellom Aker Brygge (ved Stranden) og Rådhusplassen med Rådhusbryggene.
Plassen er oppkalt etter tidligere ordfører Brynjulf Bull. Den tidligere hovedbygningen på vestbanestasjonen har adresse nr. 1, og nr. 2 er den tidligere lokalstasjonen. De to rommer nå henholdsvis Nobels fredssenter og Mellomstasjonen (informasjonssenter om Nasjonalmuseets kommende nybygg).
| Brynjulf Bulls plass er fra 1998 navnet på den tidligere Vestbaneplassen, foran Vestbanen (Vika i bydel Frogner i Oslo). Plassen danner overgangen mellom Aker Brygge (ved Stranden) og Rådhusplassen med Rådhusbryggene.
Plassen er oppkalt etter tidligere ordfører Brynjulf Bull. Den tidligere hovedbygningen på vestbanestasjonen har adresse nr. 1, og nr. 2 er den tidligere lokalstasjonen. De to rommer nå henholdsvis Nobels fredssenter og Mellomstasjonen (informasjonssenter om Nasjonalmuseets kommende nybygg).
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | | navn = Brynjulf Bulls plass | 193,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sanchi | 2023-02-04 | Sanchi | ['Kategori:23°N', 'Kategori:77°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Madhya Pradesh', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verdensarven i India'] | Sanchi er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh, 46 km fra delstatshovedstaden Bhopal. Den tilhører distriktet Raisen og hadde 8 401 innbyggere ved folketellingen i 2011. Byen var et kulturelt sentrum under Guptariket.
De mange buddhistiske fortidsminnene ble gjenoppdaget i 1881, for å bli restaurert. Disse ble i 1989 oppført på Unescos verdensarvsliste.
| Sanchi er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh, 46 km fra delstatshovedstaden Bhopal. Den tilhører distriktet Raisen og hadde 8 401 innbyggere ved folketellingen i 2011. Byen var et kulturelt sentrum under Guptariket.
De mange buddhistiske fortidsminnene ble gjenoppdaget i 1881, for å bli restaurert. Disse ble i 1989 oppført på Unescos verdensarvsliste.
== Litteratur ==
Alistair Shearer: The Travellers Key to Northern India. A Guide to the Sacred Places of Northern India. Harrap Columbus, London 1983, s. 329ff ISBN 0-7471-0010-1
Debala Mitra: Sanchi. Archaeological Survey of India, Calcutta 1984
Vidya Dehejia (utg.): Unseen Presence. The Buddha and Sanchi. Marg Publications, Mumbai 1996 ISBN 81-85026-32-7
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sanchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sanchi (buddha.net)
The Great Stupa of Sanchi
Vidisha + Umgebung | Sanchi er en by i den indiske delstaten Madhya Pradesh, 46 km fra delstatshovedstaden Bhopal. Den tilhører distriktet Raisen og hadde 8 401 innbyggere ved folketellingen i 2011. | 193,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GoodWeave_International | 2023-02-04 | GoodWeave International | ['Kategori:Etableringer i 1994', 'Kategori:Ideelle organisasjoner'] | GoodWeave International er et nettverk av ideelle organisasjoner som arbeider mot ulovlig barnearbeid i teppeindustrien. Organisasjonen ble grunnlagt i 1994 av Kailash Satyarthi, en aktivist for barns rettigheter. GoodWeave International har et sertifiseringsprogram hvor bedrifter kan få inspisert sine produksjonsmetoder, og etter godkjenning selge teppeprodukter med en tilleggslogo som bekrefter at deres produkt er laget uten barnearbeid.Denne merkeordningen kom som et svar på bekymring for barnearbeid i teppeindustrien. Menneskerettighetsorganisasjoner i Europa og India hadde satt søkelys på denne problematikken fra 1980, og utviklet sammen med UNICEF og andre et program kalt Rugmark, for bygge opp en merkeordning der kjøpere av orientalske tepper kunne se om teppet var laget av voksne og ikke av barn. Et element var også å gi skolegang og rehabilitering på lang sikt til av barn som hadde blitt utnyttet illegalt over tid av teppeprodusenter. Rugmark ble formelt lansert i India høsten 1994.
Rugmark utvidet til Nepal i 1996, og fortsatte utvidelsen til andre land under navnet Rugmark International fra 1998.
I 2009 omgjprde Rugmark International sertifiseringsprogrammet til den nåværende GoodWeave-etiketten. Det internasjonale nettverket består landkontorer i India og Nepal på produsentsiden, og tilsvarende kontorer i USA, UK og Tyskland som importører. GoodWeave Tyskland og GoodWeave Storbritannia er ansvarlig for lisensiering i hele Europa mens GoodWeave USA er ansvarlig for lisensiering hele Nord-Amerika.
| GoodWeave International er et nettverk av ideelle organisasjoner som arbeider mot ulovlig barnearbeid i teppeindustrien. Organisasjonen ble grunnlagt i 1994 av Kailash Satyarthi, en aktivist for barns rettigheter. GoodWeave International har et sertifiseringsprogram hvor bedrifter kan få inspisert sine produksjonsmetoder, og etter godkjenning selge teppeprodukter med en tilleggslogo som bekrefter at deres produkt er laget uten barnearbeid.Denne merkeordningen kom som et svar på bekymring for barnearbeid i teppeindustrien. Menneskerettighetsorganisasjoner i Europa og India hadde satt søkelys på denne problematikken fra 1980, og utviklet sammen med UNICEF og andre et program kalt Rugmark, for bygge opp en merkeordning der kjøpere av orientalske tepper kunne se om teppet var laget av voksne og ikke av barn. Et element var også å gi skolegang og rehabilitering på lang sikt til av barn som hadde blitt utnyttet illegalt over tid av teppeprodusenter. Rugmark ble formelt lansert i India høsten 1994.
Rugmark utvidet til Nepal i 1996, og fortsatte utvidelsen til andre land under navnet Rugmark International fra 1998.
I 2009 omgjprde Rugmark International sertifiseringsprogrammet til den nåværende GoodWeave-etiketten. Det internasjonale nettverket består landkontorer i India og Nepal på produsentsiden, og tilsvarende kontorer i USA, UK og Tyskland som importører. GoodWeave Tyskland og GoodWeave Storbritannia er ansvarlig for lisensiering i hele Europa mens GoodWeave USA er ansvarlig for lisensiering hele Nord-Amerika.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsiden til GoodWeave International | GoodWeave International er et nettverk av ideelle organisasjoner som arbeider mot ulovlig barnearbeid i teppeindustrien. Organisasjonen ble grunnlagt i 1994 av Kailash Satyarthi, en aktivist for barns rettigheter. | 193,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarnath | 2023-02-04 | Sarnath | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Uttar Pradesh'] | Sarnath (tidligere også Mrigadava, Rishipattana, Isipatana) er et sted i delstaten Uttar Pradesh i India. Det var i Sarnath som det første buddhistiske sangha (fellesskap) ble dannet. Buddha (Siddharta Gautama) holdt her sin første preken. I dag ligger Sarnath innen Varanasis bygrenser.
| Sarnath (tidligere også Mrigadava, Rishipattana, Isipatana) er et sted i delstaten Uttar Pradesh i India. Det var i Sarnath som det første buddhistiske sangha (fellesskap) ble dannet. Buddha (Siddharta Gautama) holdt her sin første preken. I dag ligger Sarnath innen Varanasis bygrenser.
== Litteratur ==
Rai Bahadur Daya Ram Sahni: Guide to the Buddhist Ruins of Sarnath with a Plan of Excavations and Five Photographic Plates, Archaeological Survey of India, Delhi 1922.
Reprint: Antiquarian Book House, Delhi/Varanasi 1982-83.
== Eksterne lenker ==
(en) Sarnath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sarnath – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Sarnath (tidligere også Mrigadava, Rishipattana, Isipatana) er et sted i delstaten Uttar Pradesh i India. Det var i Sarnath som det første buddhistiske sangha (fellesskap) ble dannet. | 193,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkebakken_(Oslo) | 2023-02-04 | Kirkebakken (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Bekkelaget'] | Kirkebakken (1-3) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Ekebergveien og Kirkeåsveien, sør for Bekkelaget kirke og Bekkelagshallen.
Veien fikk navn i 1922 etter kirken.
| Kirkebakken (1-3) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Ekebergveien og Kirkeåsveien, sør for Bekkelaget kirke og Bekkelagshallen.
Veien fikk navn i 1922 etter kirken.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Kirkebakken». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 300. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (K)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Kirkebakken (1-3) er en vei på Holtet i bydel Nordstrand i Oslo. Den går mellom Ekebergveien og Kirkeåsveien, sør for Bekkelaget kirke og Bekkelagshallen. | 193,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_League_(h%C3%A5ndball) | 2023-02-04 | Golden League (håndball) | ['Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballturneringer for landslag', 'Kategori:Håndballturneringer i Danmark', 'Kategori:Håndballturneringer i Frankrike', 'Kategori:Håndballturneringer i Norge', 'Kategori:Opphør i 2022', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2012'] | Golden League var en firenasjoners håndballturnering for menn og kvinner, som ble arrangert fra 2012 til 2022 på initiativ fra det danske, franske og norske håndballforbundet. Turneringen foregikk over tre runder som hver fant sted i ett av de tre vertslandene; Danmark, Frankrike og Norge.
| Golden League var en firenasjoners håndballturnering for menn og kvinner, som ble arrangert fra 2012 til 2022 på initiativ fra det danske, franske og norske håndballforbundet. Turneringen foregikk over tre runder som hver fant sted i ett av de tre vertslandene; Danmark, Frankrike og Norge.
== Kvinner ==
=== 2012/13 ===
I den første og tredje runden var Russland gjest, mens Sverige var gjest i den andre runden.
=== 2014/15 ===
I den første runden var Brasil gjest, mens Serbia er gjest i den andre runden.
=== 2016/17 ===
Russland var invitert som gjest i alle rundene.
=== 2018/19 ===
I den første runden var Polen gjest, mens Ungarn var gjest i den andre og Romania i den tredje runden.
=== 2020/21 ===
I den første runden var Montenegro gjest, mens Tyskland skulle vært gjest i den andre. Hverken andre og tredje runde ble avholdt grunnet koronapandemien.
=== 2022/23 ===
I den første runden var Sveits gjest, mens Brasil blir gjest i den andre.
== Menn ==
=== 2013/14 ===
I den første runden var Kroatia gjest, mens Qatar var gjest i den andre og Slovenia i den tredje runden.
=== 2015/16 ===
I den første runden var Island gjest, mens Qatar var gjest i den andre. Den tredje runden skulle blitt avholdt i Danmark, men ble ikke arrangert.
=== 2017/18 ===
I den første runden var Polen gjest, mens Egypt var gjest i den andre og Island i den tredje runden.
=== 2019/20 ===
I den første runden var Spania gjest, mens Serbia var gjest i den andre. Den tredje runden skulle blitt avholdt i Norge som Gjensidige Cup i 2020, men ble ikke avholdt grunnet koronapandemien.
=== 2021/22 ===
I den første runden var Nederland gjest, mens Spania var gjest under tredje runde. Den andre runden skulle blitt avholdt i Frankrike i januar 2021, men ble ikke avholdt grunnet koronapandemien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Golden League for håndballjentene hos Norges Håndballforbund
Golden League for håndballgutta hos Norges Håndballforbund | Golden League var en firenasjoners håndballturnering for menn og kvinner, som ble arrangert fra 2012 til 2022 på initiativ fra det danske, franske og norske håndballforbundet. Turneringen foregikk over tre runder som hver fant sted i ett av de tre vertslandene; Danmark, Frankrike og Norge. | 193,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Archaeological_Survey_of_India | 2023-02-04 | Archaeological Survey of India | ['Kategori:Arkeologiske institusjoner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1861', 'Kategori:Indisk kultur', 'Kategori:Vitenskap og teknologi i India'] | Archaeological Survey of India (ASI) er en avdeling av det indiske kulturdepartement som er ansvarlig for arkeologisk forskning og bevaringen av Indias kulturminner. ASI er etterfølger av Asiatic Society, som ble grunnlagt i 1784 av den britiske arkeologen William Jones. I 1788 ble tidsskriftet The Asiatic Researches publisert for første gang. I 1814 ble det første museumet i Bengal grunnlagt. ASI ble i sin nåværende form grunnlagt i 1861 i den britiske kolonitiden av Alexander Cunningham i samarbeid med visekonge Canning. På den tiden var også Afghanistan del av dets ansvarsområde.Etter den indiske uavhengighetserklæring ble ASI ved loven Ancient Monuments and Archaeological Sites And Remains Act 1958 inkorporert i regjeringsapparatet. I henhold til Antiquity and Art Treasure Act 1972 beskyttet per 2014 ACI 3636 steder av nasjonal kulturell betydning.
Indias deling fikk vesentlige konsekvenser for ASI. Som eksempel kan nevnes at mange arkeologiske funnsteder for Induskulturen ikke lenger, eller bare i liten grad, utforskes siden de ligger i Pakistan.
| Archaeological Survey of India (ASI) er en avdeling av det indiske kulturdepartement som er ansvarlig for arkeologisk forskning og bevaringen av Indias kulturminner. ASI er etterfølger av Asiatic Society, som ble grunnlagt i 1784 av den britiske arkeologen William Jones. I 1788 ble tidsskriftet The Asiatic Researches publisert for første gang. I 1814 ble det første museumet i Bengal grunnlagt. ASI ble i sin nåværende form grunnlagt i 1861 i den britiske kolonitiden av Alexander Cunningham i samarbeid med visekonge Canning. På den tiden var også Afghanistan del av dets ansvarsområde.Etter den indiske uavhengighetserklæring ble ASI ved loven Ancient Monuments and Archaeological Sites And Remains Act 1958 inkorporert i regjeringsapparatet. I henhold til Antiquity and Art Treasure Act 1972 beskyttet per 2014 ACI 3636 steder av nasjonal kulturell betydning.
Indias deling fikk vesentlige konsekvenser for ASI. Som eksempel kan nevnes at mange arkeologiske funnsteder for Induskulturen ikke lenger, eller bare i liten grad, utforskes siden de ligger i Pakistan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Archaeological Survey of India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
World Heritage Site, All Tentative Sites, Here is an overview of all tentative lists, last updated January 2007.
World Heritage, Tentative Lists, State : India.
Dholavira: a Harappan City, Disstt, Kachchh, Gujarat, India, India (Asia and the Pacific), Date of Submission: 03/07/1998 , Submission prepared by : Archaeological Survey of India, Coordinates: 23°53'10" N, 70°11'03" E, Ref.: 1090 | Archaeological Survey of India (ASI) er en avdeling av det indiske kulturdepartement som er ansvarlig for arkeologisk forskning og bevaringen av Indias kulturminner. ASI er etterfølger av Asiatic Society, som ble grunnlagt i 1784 av den britiske arkeologen William Jones. | 193,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juba_II | 2023-02-04 | Juba II | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 23', 'Kategori:Fødsler i 52 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Numidia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. — 23 e.Kr.) var gift med Kleopatra Selene II, som var datter av Marcus Antonius og Kleopatra. De regjerte Numidia i fellesskap, inntil den politiske situasjonen ble så ustabil at de måtte reise til Mauretania.
Juba II var sønn av den berbiske kongen Juba I (85 f.Kr. — 46 f.Kr.), som ble beseiret av romerne i 60 f.Kr.).
| Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. — 23 e.Kr.) var gift med Kleopatra Selene II, som var datter av Marcus Antonius og Kleopatra. De regjerte Numidia i fellesskap, inntil den politiske situasjonen ble så ustabil at de måtte reise til Mauretania.
Juba II var sønn av den berbiske kongen Juba I (85 f.Kr. — 46 f.Kr.), som ble beseiret av romerne i 60 f.Kr.).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bruun, Patrick (1983). Asia møter Europa: 200 f.Kr. - 500 e.Kr. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105874. | Kong Juba II av Numidia (52 f.Kr. | 193,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Ramus_(numismatiker) | 2023-02-04 | Christian Ramus (numismatiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske bibliotekarer', 'Kategori:Danske numismatikere', 'Kategori:Danske professorer', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1832', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1765', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Personer fra Maribo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christian Ramus (født 3. januar 1765 i Maribo, død 11. juli 1832) var en dansk numismatiker med norsk farfar.Han var sønn av Christian Ramus (1725–1794) og dennes andre hustru Barbara Thestrup (1732–1771). Farfaren var den norskfødte Christian Ramus (1687–1762) som var biskop i Fyns stift. Fra 1776 til 1781 gikk Christian (han som var født i 1765) på skole på Herlufsholm, før han tok sin filologiske eksamen i 1784. og teologisk eksamen i 1786. Han var også ved Borchs Kollegium og latinlærer. Fra 1789 til 1793 reiste han i Europa, blant annet filologi hos Christian Gottlob Heyne (1729–1812) i Göttingen, over til oldtidens numismatikk i Wien hos den tyske jesuittnumismatker Joseph Hilarius Eckhel (1737–1798) og ditto i Italia hos den danskfødte Georg Zoëga (1755–1809) og kardinal Stefano Borgia (1731–1804). Ved hjemkomsten i 1793 ble han gitt en doktorgrad på en avhandling om athenernes liktaler. Fra 1795 til 1831 var han bibliotekar ved Det Classenske Bibliotek som akkurat stod ferdig. Fra 1799 hadde han også vært tilknyttet Den Kongelige Mønt- og Medaillesamling (myntkabinettet), der han var direktør fra 1821 til sin død i 1832 (epilepsi). Fra 1802 hadde han tittelen professor og i 1816 ble han innvalgt i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (etablert 1742).
Hans bror Frants Ramus (1766–1807) ble amtsforvalter i Nykøbing og far til matematikeren Christian Ramus (1806–1856).
| Christian Ramus (født 3. januar 1765 i Maribo, død 11. juli 1832) var en dansk numismatiker med norsk farfar.Han var sønn av Christian Ramus (1725–1794) og dennes andre hustru Barbara Thestrup (1732–1771). Farfaren var den norskfødte Christian Ramus (1687–1762) som var biskop i Fyns stift. Fra 1776 til 1781 gikk Christian (han som var født i 1765) på skole på Herlufsholm, før han tok sin filologiske eksamen i 1784. og teologisk eksamen i 1786. Han var også ved Borchs Kollegium og latinlærer. Fra 1789 til 1793 reiste han i Europa, blant annet filologi hos Christian Gottlob Heyne (1729–1812) i Göttingen, over til oldtidens numismatikk i Wien hos den tyske jesuittnumismatker Joseph Hilarius Eckhel (1737–1798) og ditto i Italia hos den danskfødte Georg Zoëga (1755–1809) og kardinal Stefano Borgia (1731–1804). Ved hjemkomsten i 1793 ble han gitt en doktorgrad på en avhandling om athenernes liktaler. Fra 1795 til 1831 var han bibliotekar ved Det Classenske Bibliotek som akkurat stod ferdig. Fra 1799 hadde han også vært tilknyttet Den Kongelige Mønt- og Medaillesamling (myntkabinettet), der han var direktør fra 1821 til sin død i 1832 (epilepsi). Fra 1802 hadde han tittelen professor og i 1816 ble han innvalgt i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (etablert 1742).
Hans bror Frants Ramus (1766–1807) ble amtsforvalter i Nykøbing og far til matematikeren Christian Ramus (1806–1856).
== Referanser == | Christian Ramus (født 3. januar 1765 i Maribo, død 11. | 193,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Moedas | 2023-02-04 | Carlos Moedas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portugisiske politikere', 'Kategori:Portugisiske økonomer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carlos Manuel Félix Moedas (født 10. august 1970 i Beja), er en portugisisk bygningsingeniør, økonom og politiker i Partido Social Democrata (PSD). Han var statssekretær i regjeringen Passos Coelho. Moedas var fra 1. november 2014 til 2019 portugisisk EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for forskning og innovasjon.
| Carlos Manuel Félix Moedas (født 10. august 1970 i Beja), er en portugisisk bygningsingeniør, økonom og politiker i Partido Social Democrata (PSD). Han var statssekretær i regjeringen Passos Coelho. Moedas var fra 1. november 2014 til 2019 portugisisk EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for forskning og innovasjon.
== Referanser == | | død = | 193,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d%C3%B8yevireo | 2023-02-04 | Rødøyevireo | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Spurvefugler', 'Kategori:Stubber 2016-05', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Rødøyevireo er en fugl i vireofamilien. Den er observert en gang i Norge, på Kvitsøy i Rogaland.
| Rødøyevireo er en fugl i vireofamilien. Den er observert en gang i Norge, på Kvitsøy i Rogaland.
== Eksterne lenker ==
(en) Rødøyevireo i Global Biodiversity Information Facility
(no) Rødøyevireo hos Artsdatabanken
(sv) Rødøyevireo hos Dyntaxa
(en) Rødøyevireo hos Fauna Europaea
(en) Rødøyevireo hos ITIS
(en) Rødøyevireo hos NCBI
(en) Kategori:Vireo olivaceus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vireo olivaceus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vireo olivaceus – detaljert informasjon på Wikispecies | Rødøyevireo er en fugl i vireofamilien. Den er observert en gang i Norge, på Kvitsøy i Rogaland. | 193,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vireofamilien | 2023-02-04 | Vireofamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Spurvefugler'] | Vireofamilien (Vireonidae) er en gruppe spurvefugler som består av 64 arter (222 taxa) for delt i åtte slekter. Artene er utbredt i både Amerika og Asia.
| Vireofamilien (Vireonidae) er en gruppe spurvefugler som består av 64 arter (222 taxa) for delt i åtte slekter. Artene er utbredt i både Amerika og Asia.
== Biologi ==
Uttrykket vireo stammer fra det latinske verbet virere, som betyr å være grønn. Det er således kanskje ikke så merkelig at artene i vireofamilien i hovedsak domineres av grønt i fjærdrakten. Artene varierer lite i størrelse og måler normalt omkring 9–18 cm. De eter mest leddyr, men bær og frukt utgjør også en del av dietten.
== Taksonomi ==
Familien har relativt nylig blitt kraftig modifisert, med bakgrunn i ny genetisk forskning. Tidligere regnet man bare med arter fra den nye verden til denne familien, men etter revideringen inkluderer nå inndelingen også to basale slekter fra Asia; Pteruthius og Erpornis (tidligere trodd å være timaler, noe de altså ikke er til tross for navnene). Ifølge Jønsson et al. (2016) splittet trolig Pteruthius (Pteruthiinae) fra resten av gruppen for omkring 23 millioner år siden. På grunn av relativt stor genetisk avstand til resten av familien har noen ytret at Pteruthius bør plasseres i sin egen familie, men dette savner i øyeblikket generell aksept.
=== Inndeling ===
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Brewer et al. (2017). Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008), med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Passeriformes, spurvefugler
Passeri, sangfugler
Corvoidea
Vireonidae, vireofamilien
Pteruthiinae
Pteruthius
P. rufiventer, svarthodeprakttimal
P. aeralatus, jungelprakttimal
P. flaviscapis, hvitbrynprakttimal
P. xanthochlorus, grønnprakttimal
P. melanotis, gulkinnprakttimal
P. aenobarbus, brunpanneprakttimal
Erporninae
Erpornis
E. zantholeuca, grønntopptimal
Vireoninae
Cyclarhis
C. gujanensis, rustbrynvireo
C. nigrirostris, svartnebbvireo
Hylophilus
H. amaurocephalus, caatingavireo
H. poicilotis, rustkronevireo
H. olivaceus, olivenvireo
H. pectoralis, gråhodevireo
H. viridiflavus, (mangler norsk navn)
H. flavipes, buskvireo
H. insularis, (mangler norsk navn)
H. semicinereus, gråbrystvireo
H. thoracicus, sitronbrystvireo
H. griseiventris, (mangler norsk navn)
H. brunneiceps, negrovireo
Vireolanius
V. melitophrys, kastanjebrystvireo
V. pulchellus, smaragdvireo
V. eximius, beryllvireo
V. leucotis, skiferkronevireo
V. mikettae, (mangler norsk navn)
Tunchiornis
T. ochraceiceps, rustpannevireo
T. luteifrons, (mangler norsk navn)
Pachysylvia
P. hypochrysea, gulvireo
P. decurtata, korthalevireo
P. hypoxantha, amazonvireo
P. muscicapina, ferskenbrystvireo
P. aurantiifrons, gullpannevireo
P. semibrunnea, rustkappevireo
Vireo
V. sclateri, tepuivireo
V. philadelphicus, kanadavireo
V. leucophrys, brunkronevireo
V. gilvus, sangvireo
V. flavoviridis, gulsidevireo
V. magister, yucatánvireo
V. olivaceus, olivenvireo
V. altiloquus, skjeggvireo
V. gracilirostris, noronhavireo
V. vicinior, gråvireo
V. huttoni, eikevireo
V. flavifrons, gulbrystvireo
V. carmioli, gulbandvireo
V. masteri, chocovireo
V. cassinii, kaliforniavireo
V. plumbeus, blyvireo
V. solitarius, eremittvireo
V. osburni, gulbukvireo
V. modestus, jamaicavireo
V. nanus, hispaniolavireo
V. bellii, krattvireo
V. latimeri, kalkvireo
V. brevipennis, skifervireo
V. atricapilla, svarthettevireo
V. nelsoni, dvergvireo
V. pallens, mangrovevireo
V. caribaeus, saintandrewvireo
V. bairdi, cozumelvireo
V. griseus, hvitøyevireo
V. crassirostris, arawakvireo
V. gundlachii, kubavireo
== Litteratur ==
del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) vireofamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) vireofamilien i Encyclopedia of Life
(en) vireofamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) vireofamilien hos Artsdatabanken
(sv) vireofamilien hos Dyntaxa
(en) vireofamilien hos Fauna Europaea
(en) vireofamilien hos Fossilworks
(en) vireofamilien hos ITIS
(en) vireofamilien hos NCBI
(en) Kategori:Vireonidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vireonidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Erporninae | 193,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stafett-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1992 | 2023-02-04 | Stafett-NM på skøyter junior 1992 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1992', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1992', 'Kategori:Sport i Modum', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Stafett-NM på skøyter junior'] | Stafett-NM på skøyter junior 1992 ble avholdt på Furumo stadion, Geithus i Modum 9. februar 1992.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.
Norgesmestere for damer ble Sand Idrettsforening som stilte med Hanna Blekastad, Lin Hege Dalen og Elin Stensrud på laget, og for herrer ble det Geithus Idrettslag som stilte med Benny Flaglien, Nils Steinar Holth og Arnt Olaf Stillerud på laget.
| Stafett-NM på skøyter junior 1992 ble avholdt på Furumo stadion, Geithus i Modum 9. februar 1992.Teknisk arrangør var Geithus Idrettslag.
Norgesmestere for damer ble Sand Idrettsforening som stilte med Hanna Blekastad, Lin Hege Dalen og Elin Stensrud på laget, og for herrer ble det Geithus Idrettslag som stilte med Benny Flaglien, Nils Steinar Holth og Arnt Olaf Stillerud på laget.
== Damer junior ==
== Herrer junior ==
== Kilder ==
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Kvinner Junior, Stafett (se side 14) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Menn Junior, Stafett (se side 17 og 18) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 192. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 10. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 161–162. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 10. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM stafett (arrangert 1987-1992) Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. | | arrangør = Norges Skøyteforbund: Geithus Idrettslag | 193,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pay_It_Forward | 2023-02-04 | Pay It Forward | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2000'] | Pay It Forward er en amerikansk dramafilm fra 2000 basert på en roman med samme navn av Catherine Ryan Hyde. Filmen ble regissert av Mimi Leder, og manus ble skrevet av Leslie Dixon. Hovedrollene spilles Haley Joel Osment som en gutt som finner opp en bevegelse som heter Pay It Forward, Helen Hunt spiller rollen som moren hans, og Kevin Spacey er en samfunnsfaglærer.
| Pay It Forward er en amerikansk dramafilm fra 2000 basert på en roman med samme navn av Catherine Ryan Hyde. Filmen ble regissert av Mimi Leder, og manus ble skrevet av Leslie Dixon. Hovedrollene spilles Haley Joel Osment som en gutt som finner opp en bevegelse som heter Pay It Forward, Helen Hunt spiller rollen som moren hans, og Kevin Spacey er en samfunnsfaglærer.
== Innhold ==
11 år gamle Trevor McKinney (Haley Joel Osment) begynner i syvende klasse ved en barneskole i Las Vegas, Nevada. Samfunnsfaglæreren hans, Eugene Simonet (Kevin Spacey) gir klassen i oppdrag å utvikle og sette ut i livet en plan som kan endre verden til det bedre. Trevors plan går ut på et veldedig program basert på et nettverk av gode gjerninger. Han kaller planen sin «Pay It Forward», og den går ut på at man gjør en gratis tjeneste for en person man ikke kjenner, og denne personen må betale tilbake ved å gjøre en tjeneste for tre andre personer snarere enn å betale til den personen som gjorde en tjeneste for ham. Men, mottakeren av tjenesten skal ikke være i stand til å utføre denne oppgaven på egen hånd. Trevor gjør en tjeneste for tre personer han ikke kjenner, og han ber hver av dem om å betale for tjenesten ved å gjøre en tjeneste for tre andre mennesker, som deretter skal gjøre noe for tre andre mennesker.
Trevors første gode gjerning er å la en hjemløs mann som heter Jerry (Jim Caviezel) bo i garasjen hans, og Jerry betaler for denne tjenesten ved å reparere bilen til Trevors mor. Trevors innsats ser ut til å mislykkes når Jerry begynner å ruse seg igjen, men Jerry betaler sin gjeld senere ved å berolige en suicidal kvinne, som planlegger å begå selvmord. Trevors mor Arlene (Helen Hunt) konfronterer Eugene om Trevors prosjekt etter å ha oppdaget at Jerry bor i garasjen deres. Trevor velger deretter Eugene som sitt neste "Pay It Forward"-mål og han lurer Eugene og Arlene til en romantisk middag sammen. Dette ser også ut til å mislykkes fordi Trevor og Arlene krangler om hennes alkoholisme, og hun klapser til ham i et anfall av sinne. De må samarbeide når Trevor rømmer hjemmefra på grunn av kranglingen deres, og Eugene hjelper Arlene å finne Trevor.
Eugene har dype brannskader på halsen og i ansiktet, og han motstår Arlenes tilnærmelser på grunn av sin egen lave selvtillit. Da de endelig sover sammen, viser det seg at han er dekket av arr over hele overkroppen. Arlene aksepterer Eugenes utseende, og de danner et emosjonelt bånd. Men hun går fra Eugene så snart hennes alkoholiserte eks-mann Ricky (Jon Bon Jovi) kommer tilbake, og han påstår at han har sluttet med alkohol og ulovlige rusmidler. Rickys tilbakekomst og at Arlene lar ham flytte inn, gjør Eugene rasende ettersom hans egen mor hadde for vane å tilgi hans alkoholiserte far hver eneste gang han påsto at han hadde gitt opp drikkingen. Arlene tror at Ricky endelig har endret seg. Eugene forteller at faren hans en gang slo ham bevisstløs, helte bensin over ham og tente på ham. Derfor har han brannskader i ansiktet og på overkroppen. Når Ricky begynner å drikke igjen, innser Arlene sine feil og hun får Ricky til å flytte ut.
Trevors skoleoppgave har også flere ringvirkninger. En mann gir bilen sin til journalisten Chris Chandler (Jay Mohr) fra Los Angeles som en del av Pay It Forward. Etter hvert som filmen skrider frem, sporer Chris opp kjeden av tjenester tilbake til dens opprinnelse som Trevors prosjekt. Grace, en hjemløs kvinne, hjelper et gjengmedlem med å flykte fra politiet. Dette gjengmedlemmet redder en liten jente på et sykehus, og jentas far gir Chris sin nye bil. Chris identifiserer endelig Trevor som opphavsmannen til "Pay It Forward"-programmet, og han intervjuer Trevor som beskriver sine håp og bekymringer for prosjektet. Eugene, som hører Trevors ord, og innser at han og Arlene burde være sammen. Eugene og Arlene gir hverandre en lidenskapelig klem, samtidig som Trevors venn, Adam, blir mobbet av noen andre barn. Trevor prøver å beskytte Adam ved å slåss mot mobberne, og Eugene og Arlene kommer løpende til scenen. En av mobberne tar frem en liten kniv, og Trevor blir knivstukket i magen. Trevor blir fraktet til sykehus, hvor han dør av skadene. Når dødsfallet blir rapportert på TV, får Arlene og Eugene snart besøk av flere mennesker som har deltatt i "Pay It Forward"-bevegelsen, og alle sammen deltar i en våkenatt ved sykehuset til minne om Trevor.
== Rolleliste ==
Kevin Spacey som Eugene Simonet. Trevors samfunnsfaglærer
Helen Hunt som Arlene McKinney: Trevors alkoholiserte mor
Haley Joel Osment som Trevor McKinney. En 11 år gammel gutt.
Jay Mohr som journalisten Chris Chandler
Jim Caviezel som Jerry, en hjemløs rusavhengig mann.
Angie Dickinson som Grace, Arlenes mor.
Jon Bon Jovi som Ricky McKinney. Trevors alkoholiserte far.
Marc Donato som Adam. Trevors venn som blir mobbet på skolen.
== Eksterne lenker ==
(en) Pay It Forward på Internet Movie Database
(no) Pay It Forward hos Filmfront
(no) Pay It Forward på NRK TV
(sv) Pay It Forward i Svensk Filmdatabas
(da) Pay It Forward i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Pay It Forward på Allociné
(nl) Pay It Forward på MovieMeter
(en) Pay It Forward på AllMovie
(en) Pay It Forward på Turner Classic Movies
(en) Pay It Forward på Rotten Tomatoes | USA | 193,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_europeiske_smittevernbyr%C3%A5et | 2023-02-04 | Det europeiske smittevernbyrået | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions byråer', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Folkehelse', 'Kategori:SARS-pandemien 2002–2004'] | Det europeiske smittevernbyrået (ECDC, fra engelsk: European Centre for Disease Prevention and Control) er et byrå i Den europeiske union, etablert 28. september 2004 for å styrke unionens forsvar mot smittsomme sykdommer. Byrået har hovedkontor i Solna i Sverige.Bakgrunnen for opprettelsen var SARS-pandemien 2002–2004.
ECDC utgir det vitenskapelige tidsskriftet Eurosurveillance.Under COVID-19-pandemien har ECDC publisert data relatert til COVID-19, som for eksempel om antall mennesker rammet av sykdommen innen EU.
| Det europeiske smittevernbyrået (ECDC, fra engelsk: European Centre for Disease Prevention and Control) er et byrå i Den europeiske union, etablert 28. september 2004 for å styrke unionens forsvar mot smittsomme sykdommer. Byrået har hovedkontor i Solna i Sverige.Bakgrunnen for opprettelsen var SARS-pandemien 2002–2004.
ECDC utgir det vitenskapelige tidsskriftet Eurosurveillance.Under COVID-19-pandemien har ECDC publisert data relatert til COVID-19, som for eksempel om antall mennesker rammet av sykdommen innen EU.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) European Centre for Disease Prevention and Control – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Det europeiske smittevernbyrået (ECDC, fra engelsk: European Centre for Disease Prevention and Control) er et byrå i Den europeiske union, etablert 28. september 2004 for å styrke unionens forsvar mot smittsomme sykdommer. | 193,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engelbreth_Boye | 2023-02-04 | Engelbreth Boye | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske pedagoger', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1839', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1754', 'Kategori:Jubellærere', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Oslo katedralskole', 'Kategori:Rektorer ved Trondheim katedralskole'] | Engelbreth Boye (født 22. januar 1754 i København, død 3. januar 1839 i Trondheim) var en danskfødt skolemann som virket mest i Norge, blant annet som rektor for Trondheim katedralskole fra 1806 til 1833.
| Engelbreth Boye (født 22. januar 1754 i København, død 3. januar 1839 i Trondheim) var en danskfødt skolemann som virket mest i Norge, blant annet som rektor for Trondheim katedralskole fra 1806 til 1833.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han tok sin examen philosophicum i 1773 og magistergraden på en avhandling om årsakene til romerske beskrivelser av jødenes historie. Hans oversettelse av den greske stoiker Epiktet er datert 1781.
=== Karriere ===
Engelbreth ble i 1782 tilsatt som hører ved Christiania katedralskole, dernest fra 1783 til Kongsbergs gjenopprettede byens «lærde skole», en latinskole som i dag er Kongsberg videregående skole. Etter skolereformen av 1806 ble latinskolen degradert til middelskole, kanskje mest fordi det hadde vært noen svært dårlige år i Kongsberg Sølvverk (stoppet opp i 1805) og embetsfamiliene (som hadde barn i latinskolen) hadde flyttet fra området.
Boye søkte seg til Trondheim som rektor ved Trondheim katedralskole og jobben med å implementere reformen som innebar at viserektorstillingen forsvant, og at rektor selv måte ta del i undervisning som ellers var besørget av fire adjunkter. I sin tid som rektor klage han ifølge skolens historie mye over både lønn og innkvartering, som var lavere enn han hadde forventet seg. Boye ble i 1811 opptatt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han ga seg i 1833, året etter at man hadde feiret ham som jubellærer (femti år i embetet) og tildelt ham Nordstjerneordenen. Ved sin død i 1839 etterlot han seg 10 000 speciedaler og en bygård i Munkegata 15 som han hadde kjøpt i 1833 (forsvant i bybrannen 1841).Han var sønn av Peder Rasmussen Boye (1717–1793) og Maren Nielsdatter Kjær (1723–1810). Faren var sjømann som i 1754 fikk borgerskap i København og startet med lerretsutsalg. Broren Johannes Boye (1756–1830) filosof og far til forfatteren Adolph Boye (1784–1851). Fra sitt første ekteskap med sorenskriverens datter Dorothea Sophie Styhr (1753–1798) ble Engelbreth far til presten Peter Christian Boye (1790–1880), salmedikteren Casper Johannes Boye (1791–1853) og skolemannen Mathias Andreas Boye (1796–1872). Disse tre gikk ut av katedralskolen i Engelbreths rektorperiode. Et halvt år etter Dorotheas død giftet han seg med søstera, ho Maren Christine Styhr (1761–1799) som dør etter ett år (barselseng). Den tredje kona fra 1801 er fogdens datter Anna Dorothea Barth (1772–1850).
== Referanser == | Engelbreth Boye (født 22. januar 1754 i København, død 3. | 193,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2014'] | Slovenia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Slovenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Slovenia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Slovenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Deltakere ==
=== Menn ===
Primož Kozmus, sleggekast
Matija Kranjc, spydkast
Žan Rudolf, 800 m
Jan Žumer, 200 m
=== Kvinner ===
Nina Djordjevic, lengdesprang
Maja Mihalinec, 100 m
Maruša Mišmaš, 3000 m hinder
Martina Ratej, spydkast
Sonja Roman, 1500 m, 5000 m
Barbara Špiler, sleggekast
Tina Šutej, stavsprang
Marina Tomić, 100 m hekk
Sabina Veit, 100 m, 200 m
Snežana Vukmirovič, tresteg
Kristina Žumer, 100 m, 200 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Slovenia deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 193,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kstra_kraftverk | 2023-02-04 | Økstra kraftverk | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2009', 'Kategori:Kraftverk i Suldal', 'Kategori:Minikraftverk i Rogaland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suldal Elverk'] | Økstra kraftverk er et vannkraftverk ved Økstrafjorden i Suldal kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 160 meter i Økstraelva.
Aggregatet er en peltonturbin med en generator på 580 kW. Årsproduksjon er 2 GWh.
Kraftverket ble bygget i privat regi, men lav produksjon og dyre lån gjorde at grunneier måtte selge. I januar 2014 overtok Suldal Elverk 100% av aksjene i Økstra Kraft AS.
| Økstra kraftverk er et vannkraftverk ved Økstrafjorden i Suldal kommune i Rogaland.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 160 meter i Økstraelva.
Aggregatet er en peltonturbin med en generator på 580 kW. Årsproduksjon er 2 GWh.
Kraftverket ble bygget i privat regi, men lav produksjon og dyre lån gjorde at grunneier måtte selge. I januar 2014 overtok Suldal Elverk 100% av aksjene i Økstra Kraft AS.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
== Se også ==
GE avisa: Måtte selge kraftverket Arkivert 14. oktober 2014 hos Wayback Machine. | Økstra kraftverk er et vannkraftverk ved Økstrafjorden i Suldal kommune i Rogaland. | 193,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diamantfasan | 2023-02-04 | Diamantfasan | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Hønsefugler', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-03', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Diamantfasan (Chrysolophus amherstiae) er en fugl i fasanene.
Lengde: Hann: 128–168 cm. Hunn: 65 cm.
| Diamantfasan (Chrysolophus amherstiae) er en fugl i fasanene.
Lengde: Hann: 128–168 cm. Hunn: 65 cm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diamantfasan i Encyclopedia of Life
(en) Diamantfasan i Global Biodiversity Information Facility
(no) Diamantfasan hos Artsdatabanken
(sv) Diamantfasan hos Dyntaxa
(en) Diamantfasan hos Fauna Europaea
(en) Diamantfasan hos ITIS
(en) Diamantfasan hos NCBI
(en) Kategori:Chrysolophus amherstiae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Chrysolophus amherstiae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chrysolophus amherstiae – detaljert informasjon på Wikispecies | | rødlistereferanse=BirdLife International. 2016. | 193,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_2010 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 2010 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2010', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2010'] | Slovenia deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Slovenia tok ingen medaljer i mesterskapet.
| Slovenia deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. august 2010 i Barcelona. Utøvere fra Slovenia tok ingen medaljer i mesterskapet.
== Deltakere ==
== Eksterne lenker ==
EAA kalender
Deltakerliste | Slovenia deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 2010 som ble arrangert 27.juli–1. | 193,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2012'] | Slovenia deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Slovenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Slovenia deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Slovenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted «European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 7. juli 2012. | Slovenia deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 193,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerzy_Kawalerowicz | 2023-02-04 | Jerzy Kawalerowicz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske regissører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jerzy Franciszek Kawalerowicz (født 19. januar 1922 i Gwoździec ved Kołomyja i Polen (nå Ukraina), død 27. desember 2007 i Warszawa i Polen) var en polsk filmregissør og manusforfatter. Han var en av skaperne av Den polske filmskole (polsk Polska szkoła filmowa).
Kawalerowicz vant mange priser, blant annet Prix spécial du Jury under Filmfestivalen i Cannes for filmen Nonnen og djevelen i 1961 og Sølvbjørnen under Filmfestivalen i Berlin for En presidents død i 1978.Hans film Farao fra 1966 ble Oscar-nominert i kategorien beste fremmedspråklige film.Jerzy Kawalerowicz har fått sin egen stjerne på Aleja Gwiazd i Łódź i Polen.
| Jerzy Franciszek Kawalerowicz (født 19. januar 1922 i Gwoździec ved Kołomyja i Polen (nå Ukraina), død 27. desember 2007 i Warszawa i Polen) var en polsk filmregissør og manusforfatter. Han var en av skaperne av Den polske filmskole (polsk Polska szkoła filmowa).
Kawalerowicz vant mange priser, blant annet Prix spécial du Jury under Filmfestivalen i Cannes for filmen Nonnen og djevelen i 1961 og Sølvbjørnen under Filmfestivalen i Berlin for En presidents død i 1978.Hans film Farao fra 1966 ble Oscar-nominert i kategorien beste fremmedspråklige film.Jerzy Kawalerowicz har fått sin egen stjerne på Aleja Gwiazd i Łódź i Polen.
== Filmografi (utvalg) ==
1956 - Cień
1957 - Ennå er det ikke slutt (Prawdziwy koniec wielkiej wojny)
1959 - Nattekspressen (Pociąg)
1961 - Nonnen og djevelen (Matka Joanna od Aniołów)
1966 - Farao (Faraon)
1977 - En presidents død (Śmierć prezydenta)
1980 - Spotkanie na Atlantyku
1983 - Austeria
1989 - Jeniec Europy
1995 - Za co?
2001 - Quo vadis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jerzy Kawalerowicz - www.culture.pl
(en) Jerzy Kawalerowicz på Internet Movie Database
(sv) Jerzy Kawalerowicz i Svensk Filmdatabas
(fr) Jerzy Kawalerowicz på Allociné
(en) Jerzy Kawalerowicz på AllMovie
(en) Jerzy Kawalerowicz hos The Movie Database | Jerzy Franciszek Kawalerowicz (født 19. januar 1922 i Gwoździec ved Kołomyja i Polen (nå Ukraina), død 27. | 193,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jubell%C3%A6rer | 2023-02-04 | Jubellærer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jubellærere'] | Jubellærer er en tradisjonell betegnelse på en geistlig som har vært prest i femti år. Lesjaværingen Gerhard Treschow (1703–1765; sønn av Herman Treschow) og Akershusbispen Peder Hersleb (1689–1757) utga på 1700-tallet ei bok med danske og norske jubellærere. Fra 1779 til 1786 utga genealogen Christopher Giessing (1723–1791) tre bind med 104 biografier med stamtavler, der en også fant de islandske jubellærerne. Benevnelsen er ikke så mye brukt lenger.
Tittelen jubeldoktor brukes på en tilsvarende måte i akademiske sammenhenger.
| Jubellærer er en tradisjonell betegnelse på en geistlig som har vært prest i femti år. Lesjaværingen Gerhard Treschow (1703–1765; sønn av Herman Treschow) og Akershusbispen Peder Hersleb (1689–1757) utga på 1700-tallet ei bok med danske og norske jubellærere. Fra 1779 til 1786 utga genealogen Christopher Giessing (1723–1791) tre bind med 104 biografier med stamtavler, der en også fant de islandske jubellærerne. Benevnelsen er ikke så mye brukt lenger.
Tittelen jubeldoktor brukes på en tilsvarende måte i akademiske sammenhenger.
== Referanser == | Jubellærer er en tradisjonell betegnelse på en geistlig som har vært prest i femti år. Lesjaværingen Gerhard Treschow (1703–1765; sønn av Herman Treschow) og Akershusbispen Peder Hersleb (1689–1757) utga på 1700-tallet ei bok med danske og norske jubellærere. | 193,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Sazonov | 2023-02-04 | Sergej Sazonov | ['Kategori:Ambassadører til Den hellige stol', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rjazan oblast', 'Kategori:Russiske ambassadører', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sergej Dimitrijevitj Sazonov (russisk: Сергей Дмитриевич Сазонов, født 10. august (g.s.: 29. juli) 1860 i guvernementet Rjazan, død 24. desember 1927 i Nice) var en russisk diplomat og politiker. Han var Russlands utenriksminister fra 1910 til 1916.
| Sergej Dimitrijevitj Sazonov (russisk: Сергей Дмитриевич Сазонов, født 10. august (g.s.: 29. juli) 1860 i guvernementet Rjazan, død 24. desember 1927 i Nice) var en russisk diplomat og politiker. Han var Russlands utenriksminister fra 1910 til 1916.
== Liv og virke ==
=== Russlands krigsmål i første verdenskrig ===
1. august 1914 overrakte den tyske diplomaten Friedrich von Pourtalès den tyske krigserklæringen til Russland ved Sazonov.
I en tidlig seierssikker periode utarbeidet Sazonov den 14. september 1914 et «13-punkts-program», som i mange aspekter kan ansees som et motstykke til det Septemberprogramm som den tyske rikskansler Bethmann-Hollweg lot utarbeide. Det kalles av og til «12-punkts-programmet» idet det 13. punktet, om krigsskadeerstatning, ikke ble med ved den første offentliggjørelse.
Sazonov så i første rekke for seg at Tyskland og Østerrike-Ungarn måtte avstå territorium, angivelig på basis av nasjonalitetsprinsippet. Russland skulle få annektere nedre løp av Njemen (Memelland) og østlige del av Galicia, og likeså skulle et russiskkontrollert kongerike Polen overta østlige deler av provinsen Posen, (Ober-) Schlesien og Vest-Galicia. Videre var det medtatt de ofte omtalte fikseringspunkter for de allierte krigsmål: Elsaß-Lothringen, kanskje Rhinlandet og Pfalz til Frankrike, en områdetilvekst for Belgia ved Aachen, Schleswig-Holstein tilbake til Danmark og gjenopprettelse av kongeriket Hannover.Østerrike skulle inngå i et «trippelmonarki», bestående av kongerikene Bøhmen (Böhmen og Mähren (Mähren da utvidet med Slovakia men det kan være at det skyldes en geografisk tabbe), kongeriket Ungarn og av Østerrike selv (Alpe-Østerrike). Ungarn måtte komme til en ordning med Romania om Transilvania. Serbia fikk Bosnia-Hercegovina, Dalmatia og Nordalbania; Hellas fikk Søralbania; Bulgaria en del av Makedonia; Storbritannia, Frankrike og Japan de tyske kolonier. Bosporos og Dardanellene var ikke nevnt (offisielt; denne planen ble utarbeidet før Det osmanske rike ble med i krigen). Sazonovs program var den første omfattende krigsmålserklæring fra den russiske regjering og Russland ble dermed den første ententemakt som fremla en liste av krigsmål for sine allierte.Sazonov selv omtalte allerede i oktober 1914 Østerrike-Ungarn som en «fullstendig anakronisme», og forlangte ettertrykkelig ved utgangen av 1914 at dobbeltmonarkiet skulle oppløses.Før krigen hadde han advart representanter for tsjekkerne mot å regne med russisk støtte, Men under krigen var han derimot den eneste viktige tsarrussiske politiker som på alvor støttet tsjekkernes uavhengighetsønsker.Da tyrkerne trådte inn i krigen som sentralmakt ble spørsmålet om stredene mellom Middelhavet og Svartehavet igjen aktualisert. Da advarte Sazonov den 4. mars 1915 Storbritannia og Frankrike mot å kjempe ved Dardanellene uten russisk støtte, og at enhver løsning som ikke innbragte russerne Konstantinopel og Bosporus ville være utilfredsstillende og usikker. Han fremførte som russiske krav Konstantinopel, Svartehavets europeiske kyster frem til Dardanellene, den asiatiske Bosporus-bredden, Marmarahavets øyer, og øyene Imbros og Tenedos. Etter hans påtrykk koblet de vestallierte - som fryktet en russisk separatfred - seg til med Avtale om Konstantinopel og stredene av 4. mars 1915.I 1919 representerte han den hvite bevegelse ved fredskonferansen i Paris.
Senere oppholdt han seg fast i Frankrike og skrev sine memoarer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergey Sazonov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Sergej Dimitrijevitj Sazonov (russisk: Сергей Дмитриевич Сазонов, født 10. august (g. | 193,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medisinball | 2023-02-04 | Medisinball | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Baller'] | En medisinball er en rund, stoppet ball som benyttes i gymnastikk og styrketrening. Både ballens vekt og størrelse kan variere stort, da den ikke brukes i noe spill som krever standardisering. En typisk medisinball veier gjerne opptil ti kilo, og har en diameter på rundt 30 centimeter. Fyllstoffet kan være ulike materialer som gir ballen tyngde og lite sprett. Trekket er ofte sydd av lær, men kunststoff kan også anvendes. | En medisinball er en rund, stoppet ball som benyttes i gymnastikk og styrketrening. Både ballens vekt og størrelse kan variere stort, da den ikke brukes i noe spill som krever standardisering. En typisk medisinball veier gjerne opptil ti kilo, og har en diameter på rundt 30 centimeter. Fyllstoffet kan være ulike materialer som gir ballen tyngde og lite sprett. Trekket er ofte sydd av lær, men kunststoff kan også anvendes. | En medisinball er en rund, stoppet ball som benyttes i gymnastikk og styrketrening. Både ballens vekt og størrelse kan variere stort, da den ikke brukes i noe spill som krever standardisering. | 193,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mago_nasjonalpark | 2023-02-04 | Mago nasjonalpark | ['Kategori:36°Ø', 'Kategori:5°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1979'] | Mago nasjonalpark en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia omkring 770 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal er 2 162 km2, og ligger i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk. Opprettelsen fant sted i 1979, og parkens hovedkvarter ligger i Jinka omtrent 40 kilometer mot nordøst. Terrenget er både sletteland med gress og busker, og elvedaler med skogkledde dalsider. Høyden over havet varierer fra 450 meter til det høyeste punktet som er toppen på fjellet Mount Mago med 2 528 meter. Årlig nedbørsmengde er normalt 400 - 500 mm, med mars og april som de mest nedbørsrike månedene. I vest grenser Mago nasjonalpark mot Omo nasjonalpark og Tama viltreservat. Elven Mago har sitt utspring i fjellene sørøst for parken, og renner gjennom nasjonalparken med samme navn.
Forskjellige stammer av lokalbefolkning bor i og i umiddelbar nærhet til Omo og Mago nasjonalparker, noe som er en kilde til konflikter. To av disse er mursi-folket som er kjent for sine kroppsdekorasjoner, og karo-folket. Disse folkegruppene anklager myndighetene for - i prosessen med å etablere nasjonalparkene - å forsøke å overkjøre rettighetene de har som urbefolkning. På den annen side er de lokale stammenes levevis og kultur et populært innslag i organiserte turist-utflukter til parkene.
I 2010 var det 9 070 utenlandske besøkende i parken.
| Mago nasjonalpark en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia omkring 770 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal er 2 162 km2, og ligger i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk. Opprettelsen fant sted i 1979, og parkens hovedkvarter ligger i Jinka omtrent 40 kilometer mot nordøst. Terrenget er både sletteland med gress og busker, og elvedaler med skogkledde dalsider. Høyden over havet varierer fra 450 meter til det høyeste punktet som er toppen på fjellet Mount Mago med 2 528 meter. Årlig nedbørsmengde er normalt 400 - 500 mm, med mars og april som de mest nedbørsrike månedene. I vest grenser Mago nasjonalpark mot Omo nasjonalpark og Tama viltreservat. Elven Mago har sitt utspring i fjellene sørøst for parken, og renner gjennom nasjonalparken med samme navn.
Forskjellige stammer av lokalbefolkning bor i og i umiddelbar nærhet til Omo og Mago nasjonalparker, noe som er en kilde til konflikter. To av disse er mursi-folket som er kjent for sine kroppsdekorasjoner, og karo-folket. Disse folkegruppene anklager myndighetene for - i prosessen med å etablere nasjonalparkene - å forsøke å overkjøre rettighetene de har som urbefolkning. På den annen side er de lokale stammenes levevis og kultur et populært innslag i organiserte turist-utflukter til parkene.
I 2010 var det 9 070 utenlandske besøkende i parken.
== Dyreliv ==
I Mago nasjonalparken er det registrert 76 pattedyrarter, 237 fuglearter. I tillegg er det registrert minst 10 krypdyrarter, og 14 fiskearter innenfor parkgrensene. Av store pattedyr kan nevnes lelwel kuantilope, afrikansk bøffel (kafferbøffel), sjiraff, elefant, løve, gepard, leopard, sebra, sjiraffantilope og oryxantilope. I nasjonalparken har det vært registrert bøffelflokker på opptil 2000 dyr.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Mago National Park Besøkt 10. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
(en) Mago National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mago nasjonalpark en nasjonalpark som ligger sørvest i Etiopia omkring 770 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal er 2 162 km2, og ligger i regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk. | 193,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-EM_for_menn | 2023-02-04 | Håndball-EM for menn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1994'] | Håndball-EM arrangeres av European Handball Federation (EHF) og har vært arrangert annethvert år siden 1994.
| Håndball-EM arrangeres av European Handball Federation (EHF) og har vært arrangert annethvert år siden 1994.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Se også ==
Håndball-VM for menn
Håndball-EM for kvinner
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | | arenaer = 5 (i 5 byer) | 193,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-EM_for_menn | 2023-02-04 | Håndball-EM for menn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1994'] | Håndball-EM arrangeres av European Handball Federation (EHF) og har vært arrangert annethvert år siden 1994.
| Håndball-EM arrangeres av European Handball Federation (EHF) og har vært arrangert annethvert år siden 1994.
== Resultater ==
== Medaljestatistikk ==
== Se også ==
Håndball-VM for menn
Håndball-EM for kvinner
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | | arenaer = 5 (i 5 byer) | 193,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-EM_2020_for_menn | 2023-02-04 | Håndball-EM 2020 for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2020 for menn'] | Håndball-EM 2020 for menn var det 14. europamesterskapet i håndball for menn og blir arrangert i Norge, Sverige og Østerrike i 2020. Mesterskapet var det første hvor tre land samarbeidet om å arrangere det, og det var også første gang mesterskapet ble arrangert med 24 kvalifiserte nasjoner. Norge, Sverige og Østerrike ble tildelt arrangementet under European Handball Federations kongress i Dublin 20. september 2014.De innledende rundene ble spilt i Wien og Graz i Østerrike, Trondheim i Norge og Malmö og Göteborg i Sverige. Hovedrunden ble arrangert i Wien og Malmö, mens selve finalen ble spilt i Stockholm.
| Håndball-EM 2020 for menn var det 14. europamesterskapet i håndball for menn og blir arrangert i Norge, Sverige og Østerrike i 2020. Mesterskapet var det første hvor tre land samarbeidet om å arrangere det, og det var også første gang mesterskapet ble arrangert med 24 kvalifiserte nasjoner. Norge, Sverige og Østerrike ble tildelt arrangementet under European Handball Federations kongress i Dublin 20. september 2014.De innledende rundene ble spilt i Wien og Graz i Østerrike, Trondheim i Norge og Malmö og Göteborg i Sverige. Hovedrunden ble arrangert i Wien og Malmö, mens selve finalen ble spilt i Stockholm.
== Arenaer ==
== Kvalifisering ==
=== Kvalifiserte nasjoner ===
== Innledende runde ==
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
=== Gruppe E ===
=== Gruppe F ===
== Hovedrunden ==
=== Gruppe I ===
=== Gruppe II ===
== Sluttspillet ==
=== Kamp om 5.-plass ===
=== Semifinaler ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Plassering og statistikk ==
== Se også ==
Håndball-EM 2020 for kvinner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettside Arkivert 13. januar 2020 hos Wayback Machine.
Eurohandball.com Arkivert 18. januar 2020 hos Wayback Machine. | | arenaer = 2 (i 2 byer) | 193,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter,_stafett_junior | 2023-02-04 | NM på skøyter, stafett junior | ['Kategori:1987 i Norge', 'Kategori:1992 i Norge', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1987', 'Kategori:Lister over skøyteløpere', 'Kategori:Opphør i 1992', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1987', 'Kategori:Stafett-NM på skøyter junior'] | NM på skøyter, stafett junior var et norgesmesterskap på skøyter, som ble arrangert årlig i perioden 1987 – 1992.
Mesterskapet ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Vettre Hotel, Asker 7.–9. juni 1985, etter forslag fra Seksjonsstyret hurtigløp (SSH) i Norges Skøyteforbund. Forslaget kom i forbindelse med innføring av NM-uke på skøyter junior med de 3 mesterskapene Allround-NM, Sprint-NM og Stafett-NM for både damer og herrer. Med dette fikk juniorene og seniorene hver sin NM-uke uavhengig av hverandre. Første mesterskap i Stafett-NM skulle arrangeres sesongen 1986/87.Under tingforhandlingene 1992 som fant sted på Rica Hotel, Stjørdal 12.–14. juni 1992, ble det etter et forslag fra Grenstyret Hurtigløp (GSH) vedtatt å stryke Stafett-NM som NM-øvelse.
| NM på skøyter, stafett junior var et norgesmesterskap på skøyter, som ble arrangert årlig i perioden 1987 – 1992.
Mesterskapet ble vedtatt innført på Skøytetinget under tingforhandlingene på Vettre Hotel, Asker 7.–9. juni 1985, etter forslag fra Seksjonsstyret hurtigløp (SSH) i Norges Skøyteforbund. Forslaget kom i forbindelse med innføring av NM-uke på skøyter junior med de 3 mesterskapene Allround-NM, Sprint-NM og Stafett-NM for både damer og herrer. Med dette fikk juniorene og seniorene hver sin NM-uke uavhengig av hverandre. Første mesterskap i Stafett-NM skulle arrangeres sesongen 1986/87.Under tingforhandlingene 1992 som fant sted på Rica Hotel, Stjørdal 12.–14. juni 1992, ble det etter et forslag fra Grenstyret Hurtigløp (GSH) vedtatt å stryke Stafett-NM som NM-øvelse.
== Medaljevinnere damer junior ==
== Medaljevinnere herrer junior ==
== NM i stafett på skøyter junior ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Kvinner Junior, Stafett (se side 14) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Menn Junior, Stafett (se side 17 og 18) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 192. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 11. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 161–162. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 11. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM stafett (arrangert 1987-1992) Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. | NM på skøyter, stafett junior var et norgesmesterskap på skøyter, som ble arrangert årlig i perioden 1987 – 1992. | 193,630 |
null | 2023-02-04 | Håndball-EM 2016 for menn | null | null | null | | arenaer = 5 (i 5 byer) | 193,631 |
null | 2023-02-04 | Håndball-EM 2018 for menn | null | null | null | | arenaer = fire (i fire byer) | 193,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndball-EM_2020_for_menn | 2023-02-04 | Håndball-EM 2020 for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball-EM 2020 for menn'] | Håndball-EM 2020 for menn var det 14. europamesterskapet i håndball for menn og blir arrangert i Norge, Sverige og Østerrike i 2020. Mesterskapet var det første hvor tre land samarbeidet om å arrangere det, og det var også første gang mesterskapet ble arrangert med 24 kvalifiserte nasjoner. Norge, Sverige og Østerrike ble tildelt arrangementet under European Handball Federations kongress i Dublin 20. september 2014.De innledende rundene ble spilt i Wien og Graz i Østerrike, Trondheim i Norge og Malmö og Göteborg i Sverige. Hovedrunden ble arrangert i Wien og Malmö, mens selve finalen ble spilt i Stockholm.
| Håndball-EM 2020 for menn var det 14. europamesterskapet i håndball for menn og blir arrangert i Norge, Sverige og Østerrike i 2020. Mesterskapet var det første hvor tre land samarbeidet om å arrangere det, og det var også første gang mesterskapet ble arrangert med 24 kvalifiserte nasjoner. Norge, Sverige og Østerrike ble tildelt arrangementet under European Handball Federations kongress i Dublin 20. september 2014.De innledende rundene ble spilt i Wien og Graz i Østerrike, Trondheim i Norge og Malmö og Göteborg i Sverige. Hovedrunden ble arrangert i Wien og Malmö, mens selve finalen ble spilt i Stockholm.
== Arenaer ==
== Kvalifisering ==
=== Kvalifiserte nasjoner ===
== Innledende runde ==
=== Gruppe A ===
=== Gruppe B ===
=== Gruppe C ===
=== Gruppe D ===
=== Gruppe E ===
=== Gruppe F ===
== Hovedrunden ==
=== Gruppe I ===
=== Gruppe II ===
== Sluttspillet ==
=== Kamp om 5.-plass ===
=== Semifinaler ===
=== Bronsefinale ===
=== Finale ===
== Plassering og statistikk ==
== Se også ==
Håndball-EM 2020 for kvinner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell nettside Arkivert 13. januar 2020 hos Wayback Machine.
Eurohandball.com Arkivert 18. januar 2020 hos Wayback Machine. | | arenaer = 6 (i 6 byer) | 193,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parykkskatt | 2023-02-04 | Parykkskatt | ['Kategori:1711 i Norge', 'Kategori:Etableringer i 1711', 'Kategori:Hodeplagg', 'Kategori:Norske skatter'] | Parykkskatt (etablert den 26. januar 1711 ved forordning) het egentlig Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711 og ble ilagt menn som kunne påvises å bruke parykk. Hensikten kan ha vært å finansiere den dansk-norske innsatsen i den store nordiske krigen som gikk fra 1708 til 1720. Man innførte også en samtidig skoskatt og skatt på luksuriøse transportmidler til lystbruk.Skatten varierte fra 1 til 4 riksdaler avhengig av inntekt og formue og parykkens størrelse. Det var
4 rd: de med rang (adelige)
3 rd: geistlig, kjøpmann eller bare formuende borger,
2 rd: forvaltere, fogder og vintappere
1 rd: ?
1/6 av lønnen ble ilagt tjenestekarer og -tauser.
gratis: militæreUnntatt ble også de som trengte parykken for annet enn pynt, eller som det ble sagt «...for en eller annen Aarsag skyld ere foraarsagede at bære Peruqve». Som da kapellan Rasmus Mariager på Høn i 1711 måtte søke om fritakelse grunnet alderdom og svakelighet. Det er skrevet at industrimannen Gerhard Treschow (1659–1719) var den som betalte høyest parykkskatt i Christiania.
Kvinner ble ilagt en skatt på hodepryden fontange, en avgift som varierte med hvor komplekst oppbygd hodeplagget var.
| Parykkskatt (etablert den 26. januar 1711 ved forordning) het egentlig Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711 og ble ilagt menn som kunne påvises å bruke parykk. Hensikten kan ha vært å finansiere den dansk-norske innsatsen i den store nordiske krigen som gikk fra 1708 til 1720. Man innførte også en samtidig skoskatt og skatt på luksuriøse transportmidler til lystbruk.Skatten varierte fra 1 til 4 riksdaler avhengig av inntekt og formue og parykkens størrelse. Det var
4 rd: de med rang (adelige)
3 rd: geistlig, kjøpmann eller bare formuende borger,
2 rd: forvaltere, fogder og vintappere
1 rd: ?
1/6 av lønnen ble ilagt tjenestekarer og -tauser.
gratis: militæreUnntatt ble også de som trengte parykken for annet enn pynt, eller som det ble sagt «...for en eller annen Aarsag skyld ere foraarsagede at bære Peruqve». Som da kapellan Rasmus Mariager på Høn i 1711 måtte søke om fritakelse grunnet alderdom og svakelighet. Det er skrevet at industrimannen Gerhard Treschow (1659–1719) var den som betalte høyest parykkskatt i Christiania.
Kvinner ble ilagt en skatt på hodepryden fontange, en avgift som varierte med hvor komplekst oppbygd hodeplagget var.
== Referanser == | Parykkskatt (etablert den 26. januar 1711 ved forordning) het egentlig Peruqve Fontange og Lønnings Scatten Ao 1711 og ble ilagt menn som kunne påvises å bruke parykk. | 193,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrin | 2023-02-04 | Afrin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Syria', 'Kategori:Guvernementet Aleppo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Afrin (arabisk عفرين, ‘Afrīn, kurdisk Efrîn) er både et distrikt og en by i guvernementet Aleppo i Syria. Distriktet Afrin omfatter byen med 36 562 innbyggerer og 366 omkringliggende landsbyer, som Katma, Kastall, Kibar og Rajo. Distriktet har 490 000 innbyggere og ligger like ved fjellet Kurd Dagh. Distriktet har et areal på 2 033 kvadratkilometer og består av sju kommuner: Afrin (senter), Jindires, Sharran, Mobetan/Maabatli, Rajo, Bulbul og Shaykh al-Hadid. Afrin betyr «fruktbar skaping» eller «velsigning» på kurdisk.
Elven Afrin Çayı flyter gjennom byen.
Den første motstanden mot de franske soldatene kom fra folk nord i Afrin. Byen ble seinere bygd ut av Frankrike som et handelssenter.
Under den syriske borgerkrigen trakk syriske regjeringsstyrker seg ut av byen sommeren 2012. Folkevernsenhetene (YPG) tok kontroll over byen kort tid etter.
| Afrin (arabisk عفرين, ‘Afrīn, kurdisk Efrîn) er både et distrikt og en by i guvernementet Aleppo i Syria. Distriktet Afrin omfatter byen med 36 562 innbyggerer og 366 omkringliggende landsbyer, som Katma, Kastall, Kibar og Rajo. Distriktet har 490 000 innbyggere og ligger like ved fjellet Kurd Dagh. Distriktet har et areal på 2 033 kvadratkilometer og består av sju kommuner: Afrin (senter), Jindires, Sharran, Mobetan/Maabatli, Rajo, Bulbul og Shaykh al-Hadid. Afrin betyr «fruktbar skaping» eller «velsigning» på kurdisk.
Elven Afrin Çayı flyter gjennom byen.
Den første motstanden mot de franske soldatene kom fra folk nord i Afrin. Byen ble seinere bygd ut av Frankrike som et handelssenter.
Under den syriske borgerkrigen trakk syriske regjeringsstyrker seg ut av byen sommeren 2012. Folkevernsenhetene (YPG) tok kontroll over byen kort tid etter.
== Referanser == | thumb|Afrin sett fra sør | 193,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2006'] | Slovenia deltok med utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
| Slovenia deltok med utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Slovenia deltok med utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 193,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 2002'] | Slovenia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
| Slovenia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Slovenia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Riezler | 2023-02-04 | Kurt Riezler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1955', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA', 'Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike', 'Kategori:Personer fra München', 'Kategori:Personer med bånd til Kreisau-kretsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske diplomater', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske politiske filosofer', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Kurt Riezler (født 11. februar 1882 i München, død 5. september 1955 samme sted) var en tysk filosof og diplomat. Han var en høyt rangeret rådgiver for regjeringen i Det tyske keiserrike og i Weimarrepublikken, han forhandlet tysk støtte til den russiske oktoberrevolusjon og skrev i septemberprogrammet, som skisserte de tyske krigsmål i første verdenskrig.
Hans hemmelige notater og dagbøker ble utgitt etter hans død og spilte en rolle i Fischer-kontroversen blant tyske historikere på begynnelsen av 1960-tallet.
| Kurt Riezler (født 11. februar 1882 i München, død 5. september 1955 samme sted) var en tysk filosof og diplomat. Han var en høyt rangeret rådgiver for regjeringen i Det tyske keiserrike og i Weimarrepublikken, han forhandlet tysk støtte til den russiske oktoberrevolusjon og skrev i septemberprogrammet, som skisserte de tyske krigsmål i første verdenskrig.
Hans hemmelige notater og dagbøker ble utgitt etter hans død og spilte en rolle i Fischer-kontroversen blant tyske historikere på begynnelsen av 1960-tallet.
== Liv og virke ==
=== Tidlige år ===
Riezler ble født i München i 1882 og tilhørte en fremtredende katolsk familie. Hans bestefar hadde vært en av grunnleggerne av Bayerische Hypotheken- und Wechselbank (senere HypoVereinsbank i UniCreditgruppen). Han studerte oldtidskunnskap ved universitetet i München og fikk en doktorgrad i økonomisk historie med høyeste karakter i 1905. Han prisvinnende avhandling om Oikonomika, et klassisk gresk skrift, som tidligere ble tilskrevet Aristoteles, ble utgitt snart etter.
Etter å ha arbeidet som journalist for Norddeutsche Allgemeine Zeitung, en halv-offisiell avis, ble han ansatt i presseavdelingen i det tyske utenriksministerium i 1907 og tiltrakk seg keiser Wilhelm IIs oppmerksomhet. Da Theobald von Bethmann Hollweg ble tysk kansler i 1909, ble Riezler hans viktigste rådgiver og fortrolige.
=== Politisk karriere ===
Riezlers oppgaver ved kanslerkontoret dreide seg fortrinnsvis om utenrikspolitikk. I 1914 forfattet han septemberprogrammet, som foreslo som tyske krigsmål noen begrensede annekteringer, en hard fred for Frankrike og en belgisk vasallstat. I oktober 1917 ble han utstasjonert på den tyske ambassade i Stockholm for å forhandle en våpenhvile på plass på Østfronten, og derfra kom han til Moskva som øverste rådgiver for den tyske ambassadør i Russland, grev Wilhelm von Mirbach. Riezler var øyenvitne da Mirbach ble myrdet av venstresosialistiske revolusjonære den 9. juli 1918, etter at han intetanende hadde gitt pistolmannen Jakov Blumkin adgang til Mirbach.
I denne periode var Riezler mellommann for tyske subsidier til bolsjevikene og forhandlet personlig disse på plass med Lenins representanter Karl Radek og Alexander Parvus. Riezler hevdet senere privat at det hadde vært hans idé å sende Lenin i det berømte forseglede toget fra Zürich gjennom Tyskland til Russland i april 1917.Etter krigen ble Riezler en iherdig tilhenger av Weimarrepublikken. Han sluttet seg til Deutsche Demokratische Partei, skrev jevnlig i den republikkvennlige avis Die Deutsche Nation, og deltok som utenriksministeriets representant under utformingen av Weimarforfatningen. Fra november 1919 til april 1920 var han leder av president Friedrich Eberts kabinett, og spilte en sentral rolle i nedkjempelsen av Kapp-kuppet. og Münchner Räterepublik
=== Akademisk karriere ===
I 1927 ble han utpekt til kurator for universitetet i Frankfurt am Main, hvortil han tiltrakk dyktige krefter, såsom Ernst Kantorowicz, Adolph Lowe, Karl Mannheim, Paul Tillich og Max Wertheimer. Riezler spilte derfor en avgjørende rolle ved etableringen i 1930 av Frankfurterskolen. For eksempel var det Riezler som anbefalte Herbert Marcuse overfor Max Horkheimer. På grunn av sin samtidige post på det filosofiske fakultet var Riezler også fremtredende i tyske filosofiske kretser. I 1929 holdt Riezler med Martin Heidegger under det berømte Davosoppgjøret med Ernst Cassirer og skrev en øyenvitneberetning om begivenheten, «Davoser Hochschulkurse 1929,» til Neue Zürcher Zeitung.
Riezler ble tvunget vekk fra universitetet i april 1933 av nazistene, men da han hadde fått lov av dem å få sin pensjon, ble han i Tyskland i de neste fem år, hvor han utgav bøker om estetikk og Parmenides.
=== Emigrasjon ===
I slutningen av 1938 tok han kontakt med Kreisau-kretsen, en aristokratisk anti-nazistisk gruppe, og utvandret snart etter til USA for å tiltre en post som professor i filosofi ved New School for Social Research. Han ble på denne post inntil sin pensjonering, avbrudt av perioder som gjesteprofessor på Columbia University og University of Chicago. I denne periode ble han nær venn og kollega av den politiske filosof Leo Strauss, som brukte det siste kapittel i sin bok What is Political Philosophy? på Riezler. Han bemerket at Riezlers filosofi var «formet både av påvirkning fra Heidegger og av reaksjonen mot ham» og Strauss konkluderer, at det «var i siste ende, fordi han innså meningen av skam og ærefrykt at Riezler var en liberal, en elsker av det private.»
Riezler vendte tilbake til Europa i 1954, bodde en tid i Roma, og døde i München i 1955. Innen da var hans kone Käthe (1885-1952) død. Hun var datter av den tyske impresjonistiske maler Max Liebermann.
== Utvalgte arbeider ==
1906. Das zweite Buch der Pseudoaristotelischen Ökonomik. Berlin: Norddeutsche Buchdruckerei und Verlagsanstalt.
1907. Über Finanzen und Monopole im alten Griechenland. Berlin: Puttkammer & Mühlbrecht.
1913. Die Erforderlichkeit des Unmöglichen: Prolegomena zu einer Theorie der Politik und zu anderen Theorien. München: G. Müller Verlag
1914. Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt. Grundzüge der Weltpolitik in der Gegenwart (1914); Grundzüge
1920. Die drei Krisen; eine Untersuchung über den gegenwärtigen politischen Weltzustand (pseudonym J. J. Ruedorffer). Stuttgart & Berlin: Deutsche Verlags-Anstalt.
1924. Gestalt und Gesetz; Entwurf einer Metaphysik der Freiheit. München: Musarion Verlag.
1928. "Die Krise der `Wirklichkeit`." Die Naturwissenschaften, 16
1929. Über Gebundenheit und Freiheit des gegenwärtigen Zeitalters. Bonn: F. Cohen.
1934. Parmenides. Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.
1935. Traktat vom Schönen. Zur Ontologie der Kunst. Frankfurt am Main: Vittorio Klostermann.
1940. Physics and Reality; Lectures of Aristotle on Modern Physics at an International Congress of Science. New Haven, CT: Yale University Press. Complete text here: Kurt Riezler's "Physics and Reality" 1940
1941. "Play and Seriousness." Journal of Philosophy, Vol. 38, No. 19
1943. "Comment on the Social Psychology of Shame." American Journal of Sociology, Vol. 48, No. 4
1943. "Homer's Contribution to the Meaning of Truth." Philosophy and Phenomenological Research, Vol. 3, No. 3
1943. "On the Psychology of Modern Revolution." Social Research, Vol. 10
1944. "The Social Psychology of Fear." American Journal of Sociology, Vol. 49, No. 6
1944. "What Is Public Opinion?" Social Research, Vol. 11
1944. "Forward" to Max Wertheimer, "Gestalt Theory." Social Research, Vol. 11
1948. "The Historian and Truth." Journal of Philosophy, Vol. 45, No. 14
1949. "Reflections on Human Rights." Human Rights, Comments and Interpretations, UNESCO.
1951. Man, Mutable and Immutable: The Fundamental Structure of Social Life. Chicago: Regnery.
1954. "Political Decisions in Modern Society." Ethics, Vol. 64, No. 2
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erdmann, Karl Dietrich (ed.) (1972). Kurt Riezler: Tagebücher, Aufsätze, Dokumente. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link); Neuausgabe 2008.
Heuss, Theodor (1956). «A Word in Memory of Kurt Riezler». Social Research. 23.
Rutkoff, Peter M. (1998). New School: A History of the New School for Social Research. New York: Simon & Schuster. ISBN 0-02-927200-9.
Strauss, Leo (1959). What Is Political Philosophy? And Other Studies. Glencoe, IL: The Free Press. ISBN 0-226-77713-8.
Thompson, Wayne C. (1980). In the Eye of the Storm: Kurt Riezler and the Crises of Modern Germany. Iowa City: University of Iowa Press. ISBN 0-87745-094-3. | Kurt Riezler (født 11. februar 1882 i München, død 5. | 193,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_1998 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 1998 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1998', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Slovenia i 1998'] | Slovenia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
| Slovenia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. august 1998 i Budapest. Utøvere fra Slovenia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Slovenia deltok under EM i friidrett 1998 som ble arrangert 18.–23. | 193,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slovenia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Slovenia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1994 i Slovenia', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Slovenia under EM i friidrett'] | Slovenia deltok med sju deltakere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Britta Bilač tok landets ene medalje under mesterskapet, en gullmedalje i høyde.
| Slovenia deltok med sju deltakere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Britta Bilač tok landets ene medalje under mesterskapet, en gullmedalje i høyde.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Department_of_Immigration_and_Border_Protection | 2023-02-04 | Department of Immigration and Border Protection | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske myndigheter', 'Kategori:Etableringer i 2013', 'Kategori:Immigrasjonsmyndigheter'] | Department of Immigration and Border Protection er et departement i den australske føderale regjeringen med ansvar for immigrasjon, statsborgerskap og grensekontroll.Departementet ble opprettet 18. september 2013.
| Department of Immigration and Border Protection er et departement i den australske føderale regjeringen med ansvar for immigrasjon, statsborgerskap og grensekontroll.Departementet ble opprettet 18. september 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Department of Immigration and Border Protection er et departement i den australske føderale regjeringen med ansvar for immigrasjon, statsborgerskap og grensekontroll. | 193,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lere_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Målere (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Målere har flere betydninger.
En gruppe sommerfugllarver kalles målere.Det finnes mekaniske/elektroniske målere for en lang rekke fysiske enheter og begreper, som temperatur, trykk, vekt,volum, gjennomstrømming, energi, hastighet med mere. I daglig bruk oppfattes begrepet måler ofte relatert til elektrisk strøm, som f.eks.Amperemeter
Voltmeter
Kilowattimeteller/Strømmåler, eksempelvis vippe (strømmåler)
Smart strømmåler | Målere har flere betydninger.
En gruppe sommerfugllarver kalles målere.Det finnes mekaniske/elektroniske målere for en lang rekke fysiske enheter og begreper, som temperatur, trykk, vekt,volum, gjennomstrømming, energi, hastighet med mere. I daglig bruk oppfattes begrepet måler ofte relatert til elektrisk strøm, som f.eks.Amperemeter
Voltmeter
Kilowattimeteller/Strømmåler, eksempelvis vippe (strømmåler)
Smart strømmåler | Målere har flere betydninger. | 193,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rampage_(2009) | 2023-02-04 | Rampage (2009) | ['Kategori:Actionthrillere', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske thrillerfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Tyske thrillerfilmer'] | Rampage er tysk-canadisk thriller fra 2009 regissert av Uwe Boll. Hovedrollen spilles av Brendan Fletcher, mens sentrale biroller spilles av Michael Paré og Shaun Sipos. Filmen ble vist på kino i Tyskland, men ble sluppet direkte på DVD i resten av verden. Dette er Uwe Boll sin første film som i all hovedsak fikk positive vurderinger.Den har fått to oppfølgere: Rampage: Capital Punishment (2014) og Rampage: President Down (2016).
| Rampage er tysk-canadisk thriller fra 2009 regissert av Uwe Boll. Hovedrollen spilles av Brendan Fletcher, mens sentrale biroller spilles av Michael Paré og Shaun Sipos. Filmen ble vist på kino i Tyskland, men ble sluppet direkte på DVD i resten av verden. Dette er Uwe Boll sin første film som i all hovedsak fikk positive vurderinger.Den har fått to oppfølgere: Rampage: Capital Punishment (2014) og Rampage: President Down (2016).
== Handling ==
I den fiktive byen Tenderville, Oregon, bor den 23 år gamle Bill Williamson sammen med sine foreldre og han har en lavtlønnet jobb som mekaniker ved et bil-verksted. Han føler seg bombardert med problemer som terrorisme, overbefolkning og global oppvarming som har hører om hver dag på TV, og gjennom de frittalende politiske synspunktene til 21 år gamle Evan Drince, som ser ut til å være hans eneste venn. Bills foreldre mener at det er på tide at han snart flytter hjemmefra. Underveis til jobb stopper Bill for å kjøpe en kaffe, og han begynner å krangle med eieren av en kaffebar fordi han er misfornøyd med kaffen sin. På jobb, blir han avbrutt av sjefen sin når han jobber med et privat kjøretøy i arbeidstiden. Sjefen avviser deretter Bills anmodning om lønnsforhøyelse på en nedlatende måte.
Etter jobb drar Bill hjem og produserer falske penger, og han konstruerer en rustning av kevlar komplett med hjelm og paintball-maske. Neste morgen bevæpner han seg med halvautomatiske våpen, maskinpistoler, kniver og skuddsikker vest, og går til angrep på byens innbyggere.
== Rolleliste ==
Brendan Fletcher som Bill Williamson
Shaun Sipos som Evan Drince (Bills kamerat)
Michael Paré som Sheriff Melvoy
Lynda Boyd som Bills mor
Matt Frewer som Bills far
Robert Clarke som Evans far
Katey Grace som Bankmann
Brent Hodge som betjent ved bingohall
Katharine Isabelle som kvinne ved skjønnhetssalong
Malcolm Stewart som Banksjef
Pale Christian Thomas som servitør
Michaela Mann som servitør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rampage på Internet Movie Database
(no) Rampage hos Filmfront
(sv) Rampage i Svensk Filmdatabas
(fr) Rampage på Allociné
(nl) Rampage på MovieMeter
(en) Rampage på AllMovie
(en) Rampage på Rotten Tomatoes | Rampage er tysk-canadisk thriller fra 2009 regissert av Uwe Boll. Hovedrollen spilles av Brendan Fletcher, mens sentrale biroller spilles av Michael Paré og Shaun Sipos. | 193,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Albania under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene i Albania', 'Kategori:Albania under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Albania deltok med en utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Albania deltok med en utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Mirbach-Harff | 2023-02-04 | Wilhelm von Mirbach-Harff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 2. juli', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Gmunden', 'Kategori:Personer fra Rhein-Erft-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ambassadører'] | Wilhelm Graf von Mirbach-Harff (født 2. juli 1871 i Ischl i Oberösterreich, myrdet 6. juli 1918 i Moskva) var en tysk greve og diplomat.
| Wilhelm Graf von Mirbach-Harff (født 2. juli 1871 i Ischl i Oberösterreich, myrdet 6. juli 1918 i Moskva) var en tysk greve og diplomat.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mirbach (M.-Harff), Wilhelm von i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925) | Wilhelm Graf von Mirbach-Harff (født 2. juli 1871 i Ischl i Oberösterreich, myrdet 6. | 193,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albania_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Albania under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i Albania', 'Kategori:Albania under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Albania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Albania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toolpack | 2023-02-04 | Toolpack | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Drammen', 'Kategori:Selskaper etablert i 1998'] | Toolpack AS så dagens lys i 1998. Som et utspring fra den godt etablerte tynnplatebedriften Alfa Stål AS, som ble etablert 1986 av familien Oseberg, ble Toolpack AS en rendyrket innredningsprodusent. Senere har de to bedriftene fusjonert og blitt til Toolpack AS i 2007. Toolpack AS er i dag eid ca. 70 % av John Idar Oseberg og 30 % av Toolinvest AS. Bedriften ble belønnet med betegnelsen årets gasellebedrift i 2009..
| Toolpack AS så dagens lys i 1998. Som et utspring fra den godt etablerte tynnplatebedriften Alfa Stål AS, som ble etablert 1986 av familien Oseberg, ble Toolpack AS en rendyrket innredningsprodusent. Senere har de to bedriftene fusjonert og blitt til Toolpack AS i 2007. Toolpack AS er i dag eid ca. 70 % av John Idar Oseberg og 30 % av Toolinvest AS. Bedriften ble belønnet med betegnelsen årets gasellebedrift i 2009..
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Toolpack Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
Offisielt nettsted | Drammen | 193,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Peter_Weisse | 2023-02-04 | Johan Peter Weisse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 7. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1886', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1832', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske klassiske filologer', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Johan Peter Weisse (født 13. august 1832 i Fluberg, død 7. mars 1886 i Kristiania) var en norsk filolog.
Weisse ble professor i latinsk klassisk filologi ved Kristiania universitet i 1874. Han utga flere lærebøker i latinsk filologi og antikviteter og kom med flere viktige bidrag til romersk historie. Han holdt også populærvitenskapelige forelesninger. Av disse utga han blant annet Romerske Cæsarer. I. Tiberius og Nero i 1882 og II. Populære forelæsninger i 1886.
| Johan Peter Weisse (født 13. august 1832 i Fluberg, død 7. mars 1886 i Kristiania) var en norsk filolog.
Weisse ble professor i latinsk klassisk filologi ved Kristiania universitet i 1874. Han utga flere lærebøker i latinsk filologi og antikviteter og kom med flere viktige bidrag til romersk historie. Han holdt også populærvitenskapelige forelesninger. Av disse utga han blant annet Romerske Cæsarer. I. Tiberius og Nero i 1882 og II. Populære forelæsninger i 1886.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Johan Peter Weisse i BIBSYS | Johan Peter Weisse (født 13. august 1832 i Fluberg, død 7. | 193,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Belgia i 1990'] | Belgia deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Belgia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Belgia deltok med 19 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Belgia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990 i Bulgaria', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Bulgaria deltok med 20 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Bulgaria tok to medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 20 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Bulgaria tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Krog | 2023-02-04 | Nils Krog | ['Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1738', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1683', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Danmark', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Samsø', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Rektorer ved Trondheim katedralskole'] | Nils Pedersen Krog (født 16. juli 1683 på Samsø, død 1738 i Mainz, Tyskland) var en norsk skolemann, rektor ved Trondheim katedralskole fra 1709 til 1729.
Han var sønn av Nidarosbispen Peder Krog (1654–1731) og Anna Dorothea Bremer (1659–1746), datter av Jørgen Bremer som var ordfører i tyske Kiel. Faren var prest på Samsø da Nils ble født, men de flyttet til Trondheim i 1689 da faren ble biskop i Nidaros bispedømme. Nils tok sin teologiske embetseksamen i 1701 og reiste til utlandet i tre år. Fra 1704 var han tilbake, som hører ved katedralskolen. Det var faren (bispen) som utnevnte sønnen (Nils) i embetet som rektor ved Trondheim katedralskole etter avdøde Anders Borch (1664–1709). Året etter tok han også magistergraden (sammen med sin viserektor, han Hans Skanke). Skolen hadde brent ned under bybrannen i 1708 og det var først senhøstes 1709 at der ble noe undervisning, og nybygget var ikke ferdig enda i 1716. Ellers sier skolens historie at Krog slurvet litt med regnskapene og slet litt med at hans sjef også var hans far. Etter han ga seg i 1729 ble han kanselliråd. Faren (biskopen) døde i 1731. Nils døde i tyske Mainz i 1738, på en badereise i Europa der han hadde besøkt broren Jørgen Henrik (født 1687) som jobbet som bibliotekar hos paven. Nils hadde testamentert ett tusen riksdaler til Nidarosdomen.
Nils ble først gift i 1710 med Cathrine Tyrholm som var dattera til byens generaltollforvalter Hans Tyrholm. Deres datter Anna Dorothea (1711–1743) ble mor til forfatteren Niels Krog Bredal (1732–1778) som ble byens borgermester. Nils giftet seg igjen i 1717 med Margrete Angell som var dattera til Albrigt Lorentzen Angell (1660–1705) av Angell (slekt) og Sara Thomasdatter Hammond (1672–1717) av Hammond (slekt)). Dermed ble han svoger til den rike velgjører Thomas Angell som ga til byens fattige.
| Nils Pedersen Krog (født 16. juli 1683 på Samsø, død 1738 i Mainz, Tyskland) var en norsk skolemann, rektor ved Trondheim katedralskole fra 1709 til 1729.
Han var sønn av Nidarosbispen Peder Krog (1654–1731) og Anna Dorothea Bremer (1659–1746), datter av Jørgen Bremer som var ordfører i tyske Kiel. Faren var prest på Samsø da Nils ble født, men de flyttet til Trondheim i 1689 da faren ble biskop i Nidaros bispedømme. Nils tok sin teologiske embetseksamen i 1701 og reiste til utlandet i tre år. Fra 1704 var han tilbake, som hører ved katedralskolen. Det var faren (bispen) som utnevnte sønnen (Nils) i embetet som rektor ved Trondheim katedralskole etter avdøde Anders Borch (1664–1709). Året etter tok han også magistergraden (sammen med sin viserektor, han Hans Skanke). Skolen hadde brent ned under bybrannen i 1708 og det var først senhøstes 1709 at der ble noe undervisning, og nybygget var ikke ferdig enda i 1716. Ellers sier skolens historie at Krog slurvet litt med regnskapene og slet litt med at hans sjef også var hans far. Etter han ga seg i 1729 ble han kanselliråd. Faren (biskopen) døde i 1731. Nils døde i tyske Mainz i 1738, på en badereise i Europa der han hadde besøkt broren Jørgen Henrik (født 1687) som jobbet som bibliotekar hos paven. Nils hadde testamentert ett tusen riksdaler til Nidarosdomen.
Nils ble først gift i 1710 med Cathrine Tyrholm som var dattera til byens generaltollforvalter Hans Tyrholm. Deres datter Anna Dorothea (1711–1743) ble mor til forfatteren Niels Krog Bredal (1732–1778) som ble byens borgermester. Nils giftet seg igjen i 1717 med Margrete Angell som var dattera til Albrigt Lorentzen Angell (1660–1705) av Angell (slekt) og Sara Thomasdatter Hammond (1672–1717) av Hammond (slekt)). Dermed ble han svoger til den rike velgjører Thomas Angell som ga til byens fattige.
== Referanser == | Nils Pedersen Krog (født 16. juli 1683 på Samsø, død 1738 i Mainz, Tyskland) var en norsk skolemann, rektor ved Trondheim katedralskole fra 1709 til 1729. | 193,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Danmark i 1990'] | Danmark deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ORCID | 2023-02-04 | ORCID | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibliotekvesen', 'Kategori:Etableringer i 2012', 'Kategori:Identifikatorer'] | ORCID (Open Researcher and Contributor ID) er en ikke-proprietær alfanumerisk kode brukt til å unikt identifisere forskere og andre akademiske skribenter. Denne unike identifikatoren kan løse problemet med at en forfatters navn ofte ikke er unikt, kan endres (f.eks. ved ekteskap) og kan ha blitt forkortet på ulike måter. Den representerer en fast/vedvarende identitet for mennesker, på lignende måte som digital object identifier (DOI) brukes for å identifisere innhold.ORCID lanserte sitt registreringssystem den 16. oktober 2012 og startet da å tildele brukeridentifikasjoner.
| ORCID (Open Researcher and Contributor ID) er en ikke-proprietær alfanumerisk kode brukt til å unikt identifisere forskere og andre akademiske skribenter. Denne unike identifikatoren kan løse problemet med at en forfatters navn ofte ikke er unikt, kan endres (f.eks. ved ekteskap) og kan ha blitt forkortet på ulike måter. Den representerer en fast/vedvarende identitet for mennesker, på lignende måte som digital object identifier (DOI) brukes for å identifisere innhold.ORCID lanserte sitt registreringssystem den 16. oktober 2012 og startet da å tildele brukeridentifikasjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) ORCID – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb | 193,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Belgia i 1994'] | Belgia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Belgia tok tre medaljer under mesterskapet.
| Belgia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Belgia tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonal_Referansedatabase | 2023-02-04 | Nasjonal Referansedatabase | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Norske tjenesteselskaper', 'Kategori:Telekommunikasjon'] | Nasjonal Referansedatabase AS (NRDB) er et norsk aksjeselskap som ble stiftet i 2001 i forbindelse med innføringen av nummerportabilitet i det norske telemarkedet.
Nasjonal Referansedatabase dekker hvilke operatører et telefonnummer til enhver tid er tilknyttet. Tjenestene knyttet til porteringen av telefonnummer når man flytter med seg nummer til ny operatør, utføres av Nasjonal Referansedatabase.
I gjennomsnitt flyttes 2000 mobilnummere til ny operatør hver dag i Norge.I henhold til ekomloven § 2-6 er teleoperatørene forpliktet til å ha et system som sikrer at «nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene». Telebransjen har derfor laget en løsning som videreformidler mobil posisjon og geografisk adresseinformasjon fra teleoperatørene til nødetater, og denne tjenesten driftes gjennom Nasjonal Referansedatabase.Selskapet er eid i fellesskap av TeliaSonera Norge AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, Telenor Networks Holding AS, Telenor Mobile Holding AS, Kvantel AS og Ventelo AS, og skal tilby kostnadsbaserte fellestjenester til markedet non-profit.
| Nasjonal Referansedatabase AS (NRDB) er et norsk aksjeselskap som ble stiftet i 2001 i forbindelse med innføringen av nummerportabilitet i det norske telemarkedet.
Nasjonal Referansedatabase dekker hvilke operatører et telefonnummer til enhver tid er tilknyttet. Tjenestene knyttet til porteringen av telefonnummer når man flytter med seg nummer til ny operatør, utføres av Nasjonal Referansedatabase.
I gjennomsnitt flyttes 2000 mobilnummere til ny operatør hver dag i Norge.I henhold til ekomloven § 2-6 er teleoperatørene forpliktet til å ha et system som sikrer at «nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene». Telebransjen har derfor laget en løsning som videreformidler mobil posisjon og geografisk adresseinformasjon fra teleoperatørene til nødetater, og denne tjenesten driftes gjennom Nasjonal Referansedatabase.Selskapet er eid i fellesskap av TeliaSonera Norge AS, TDC AS, Tele2 Norge AS, Telenor Networks Holding AS, Telenor Mobile Holding AS, Kvantel AS og Ventelo AS, og skal tilby kostnadsbaserte fellestjenester til markedet non-profit.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Nasjonal Referansedatabase AS (NRDB) er et norsk aksjeselskap som ble stiftet i 2001 i forbindelse med innføringen av nummerportabilitet i det norske telemarkedet. | 193,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armenia_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Armenia under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene i Armenia', 'Kategori:Armenia under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Armenia deltok med én utøver i EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøveren fra Armenia tok ingen medaljer i mesterskapet.
| Armenia deltok med én utøver i EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøveren fra Armenia tok ingen medaljer i mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettslaget_Sandvin | 2023-02-04 | Idrettslaget Sandvin | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1964', 'Kategori:Idrettslag i Vestfold', 'Kategori:Sande i Vestfold', 'Kategori:Sport i Holmestrand'] | Idrettslaget Sandvin (stiftet 16. januar 1964) er en friidrettsklubb fra Sande i Vestfold.
Klubben har markert seg med flere medaljer i NM i friidrett de siste årene, i bl.a. høyde,stav, kule for menn og kvinner og spyd for kvinner.
| Idrettslaget Sandvin (stiftet 16. januar 1964) er en friidrettsklubb fra Sande i Vestfold.
Klubben har markert seg med flere medaljer i NM i friidrett de siste årene, i bl.a. høyde,stav, kule for menn og kvinner og spyd for kvinner.
== Kjente utøvere ==
Camilla Dragseth Berg
Øyunn Grindem
Charlotte Lund Abrahamsen
Kristin Holte
Lene Emilie Falch Vik
Silje Nordahl Disserud
Fredrik Simensen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Idrettslaget Sandvin (stiftet 16. januar 1964) er en friidrettsklubb fra Sande i Vestfold. | 193,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Runebomme | 2023-02-04 | Runebomme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Samisk kultur', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trommer', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig type sjamantromme. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.
Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.
| Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig type sjamantromme. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.
Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.
== Navn og etymologi ==
Runebomme (dialektisk «runebumba») er sammensatt av «rune» og «bomme». Bomme (bumba) er det norrøne navnet på tromme. Det er et urgammelt lydord som betegner «hul, dump lyd»/«støy». Ordet dukker opp i utallige varianter i ymse beslektede og mindre beslektede språk. (Her tilføyes at tromme/trumba på norrønt ble brukt om trompet- og lurinstrumenter, ikke om slagverksinstrumenter.) Rune betyr opprinnelig «(religiøs) hemmelighet» på norrønt, på germanske språk generelt, og på keltisk.(Rune i betydningen «bokstaver» er sekundært/moderne; det gamle ordet for «skrifttegn» var stafr (som i «bokstav»), ikke «runer»). Her nevnes det gamle samiske verbet runam (i presens imperativ runa) som betyr «å brumme» og som metaforisk ble brukt om «å gråte sakte» (Knud Leem, 1768), og det finske substantivet runo som betyr «sang».
Her er andre tradisjonelle benevnelser: Knud Leem omtaler sporadisk runebomma som Spaa-Bomme (1768), mens Lars Levi Læstadius (med flere) skriver om spåtrumma (ca. 1840). Gandtrumba er registrert blant annet på Helgeland. Den tradisjonelle benevnelsen «trolltromme» (på svensk «trolltrumma»), kan oppfattes odiøst (basert på en tolkning av samisk religion som «trolldom»); derfor søker mange i dag å unngå denne betegnelsen. Et annet tilbakevendende navn i norske og svenske kilder er «lappetromme» (lapptrumma). Også denne søker man å unngå, da «lapp» oppleves nedsettende av mange samer. Finnene og kvenenes tradisjonelle navn er kannus.
Av moderne betegnelser kan nevnes «sjamantromme», «noaidetromme», «sametromme» og «seremonitromme». Jamfør svenskene som i dag bruker shamantrumma, nåjdtrumman, den samiska trumman, ceremonitrumma, eller bare trumman, avhengig av sammenheng.
På samisk brukes gievrie, goavddis/gobdis/goabdes og meavrresgárri. Det sørsamiske gievrie betyr «den buete» og betegner strengt tatt en rammetromme, mens det nordsamiske goavddis betegner en skåltromme. Dette er i tråd med den vanlige utbredelsen av disse typene. Det nordsamiske meavrresgárri er sammensatt av meavrres fra meavrit (finsk möyriä) som betyr «rote, sparke, brøle», og gárri fra norsk «kar» i betydningen skål, beholder.
== Skriftlige kilder ==
Kildene til kunnskap om runebommene (og bruken av dem) er et vidt og sammensatt felt. I det følgende presenteres noen av de viktigste skriftlige kildene i to kategorier. Den første kategorien omfatter beretninger og annen informasjon nedfelt i bøker, rapporter og annet skrevet av geistlige og intelektuelle. Den andre omfatter beretninger der samer selv forteller, direkte eller inndirekte – for eksempel i rettsprotokoller/referater fra trolldomsprosesser.
=== Skildringer gitt av geistlige og lærde ===
Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er Historia Norvegiæ, skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig. Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (gandreid). Snaut 400 år senere skildrer gøten Olaus Magnus (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i Historia de Gentibus Septentrionalibus (De nordiske folkenes historie), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk.
I Sverige gikk det under tredveårskrigen (1618–48) rykter om at samisk trolldom ble brukt for å skaffe svenske hærstyrker framgang. Ryktene var noe av beveggrunnen for at man i Sverige på 1600-tallet ønsket mer kunnskapen om samene. Det ble igangsatt et arbeid som førte fram til det store verket Lapponia, først utkommet på latin (1673), og senere på flere europeiske språk. Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen Johannes Schefferus (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner. Som grunnlag for Lapponia ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes Samuel Rheen (ca. 1650-80) og Nicolai Lundius (muligens 1659–1726), sistnevnte av samisk herkomst. Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen Fragmenter i Lappska Mythologien, skrevet i peroden 1839–45 av presten Lars Lævi Læstadius (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner.
På norsk side arbeidet Hans Lilienskiold (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter Finnmarkens beskrivelse og Speculum boreale (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. Isaac Olsen (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til Thomas von Westen (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ, er utnyttet av flere. Blant annet bygger Finnemisjonens historie 1728–30 av Hans Skanke (1679–1793) og Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion av Erik Johan Jessen (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes Jens Kildal (1683–1767) som skrev Afguderiets dempelse og Johan Randulf (1686–1735) som sto bak det såkalte Nærøy-manuskriptet. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans topografiske verk Beskrivelse over Finmarkens Lapper (1767) relevante opplysninger.
=== Skildringer gitt av samer ===
Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen Anders Paulsen (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.» Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet. Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».Pitesamen Anders Huitloks fortelling om sin egen trommes motiver og deres betydning ble nedtegnet av den tyskfødte bergmesteren Hans P. Lybecker i 1642. Dette er den tidligste skildring av en runebommes motiver og motivstruktur. Lybecker fikk også en tegning av Huitlok, en tegning Huitlok hadde laget av sin egen tromme. Huitlok-tromma «presenterer et virkelighetsbilde hvor guder og levende og døde mennesker og dyr virker sammen i naturen.»Vefsn-samen Lars Olsen (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: Bindalstromma. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bomma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.
== Instrumentet ==
=== Selve bomma ===
Fra et musikologisk perspektiv er runebomma et musikkinstrument. Runebomma er en oval (eller eggformet) tromme med nære og fjerne slektninger over store deler av kloden. Til trommeskinn ble det helst brukt ugarvet reinskinn. Samen Lars Olsen fra Vefsn fortalte at det ble brukt skinn fra halsen av en reinkalv, fordi det var passe tykt. Størrelsen varierer: «Den minste som kjennes er 22,2 cm lang og 17,8 cm bred. Den største er 85 cm lang og 35 cm bred. Fra kristningstiden i den finske lappmarken på 1600-tallet er det nevnt trommer så store at de ikke kunne føres bort, men måtte brennes på stedet.»Konstruktivt skilles det mellom to ulike trommetyper:Skåltrommetypen består av en skål uthult av en rirkule. Furu-rirkuler er vanligst, men det er også eksempler på skåltrommer gjort av gran-rirkuler. Kopper ser også ut til å ha vært brukt. Tromma omtalt av Olaus Magnus, er etter alt å dømme en skåltromme av kopper. Det finnes også en troverdig beretning fra 1800-tallet om en kopperskåltromme. Trommeskinnet på de bevarte skåltrommene er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene.Rammetrommetypen består av en ramme, som oftest i furu. Ramma kan være laget på tre måter: 1) Spontromma har ramme formet ved sveiping; de to sveipendene er sydd eller klinket sammen. Ved hjelp av samme teknikk som på skåltromma (se over) er trommeskinnet festet til rammens øvre kant. 2) Vinkelrammetromma er laget av ett trestykke skåret ut fra treet med et vinkelformet snitt. For å kunne bøye trestykket til en oval er det skåret ut kileformede innsnitt både i «bunnen» og «veggen» av trestykket. Trommeskinnet er festet på samme måte som skildret over. 3) Ringtromma har ramme av en selvvokst- eller en hel tilskjært fururing. Trommeskinnet er festet med trenagler på rammens øvre kant og skinnkanten er forsterket med en kantsøm.Ernst Manker nevner 27 skåltrommer og 44 rammetrommer (41 spontrommer, to vinkelrammetrommer og én ringtromme) i sitt oversiktsverk Die lappische Zaubertrommel. De bevarte trommene tilsier at skåltrommetypen er det vanlige i det nordsamiske området og rammetrommetypen det vanlige i de sørsamiske områdene.
Både skåltromma og rammetromma er vidt utbredte trommetyper historisk og geografisk: Skåltrommer (ofte omtalt som kjeletrommer) er i familie med Mapuche-indianernes sjamantromme kultrún og indernes hellige tromme tabla. Symfoniorkestrets pauker er også skåltrommer/kjeletrommer. Rammetrommer brukes blant annet av inuittene på Grønland, i Alaska og i Canada; sibirske folkeslag i Russland (samojedene med flere); urfolk i Kina og Amerika (indianere); samt i Mellomøsten og hos enkelte folkegrupper i Afrika. Irenes bodrán og tamburiner i ulike varianter er av samme familie.
=== Tilbehøret ===
Tilbehøret til tromma er først og fremst runebommehammeren og viserne, men også vedhengene på ramma og «bjørnestiftene».
Runebommehammeren (nordsamisk bállin, sørsamisk viehtjere) er vanligvis laget av reinhorn (eventuelt av tre), og er T- eller Y-formet med to symmetriske hammerhoder. Hammeren er gjerne dekorert med utskjæringer i linjer og geometriske mønster. Noen hammere er viklet inn i lær- eller metalltråder og enkelte av disse har haler av lærreimer. Manker kjente til og beskrev i alt 38 hammere. Hammeren ble brukt til å slå på trommeskinnet eller ramma – med eller uten visere på skinnet.
Viserne (nordsamisk vuorbi, bajá eller árpa, sørsamisk viejhkie) er laget av metall eller bein, en sjelden gang (også) av tre. Viserne var sentrale når tromma ble brukt til spådom.
Vedhengene er lærreimer festet til ramma eller til bunnen av tromma. Til disse er det igjen festet biter av metall eller horn/bein. Vedhengene gav tromma kraft og lyd. På enkelte trommer er det penisbein fra bjørn og rev blant vedhengene. Eieren av Folldalstromma, Bendix Andersen Frøyningsfjell, forklarte i 1723 til Thomas von Westen at «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.»Bjørnestiftene er stifter av tinn festet til trommeramma. Ernst Manker påviser bjørnestifter på 13 trommer. På Folldalstromma var det 11 små stifter av tinn i korsform; Frøyningsfjell forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»
== Motivene på trommeskinnet ==
Skinnet på de 70-80 inntakte trommene er dekorert med en maling (grøt/saft) framstilt av orebark. De påmalte figurene, symbolske framstillingene og motivstrukturene, er primærkilder til samisk religion og kultus. Dessuten gjenspeiler de eierens og deres families verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
«Trommas figurer viser den verden man lever i. Her er de viktigste dyrene avbildet: villrein og tamrein, rovdyrene som truer dem. Her blir næringsveiene tydelige: jakt, fiske med båt og garn, og reindriften. Fjell og sjøer synes. Mennesker, guder og gudinner, dertil leirplassen med gammer og forrådshus. Figurene viser også den fremmede religionen og samfunnet som trenger seg på. Kirker og hus vitner om de omveltningene som mange levde under.»Ingen trommer har samme samling av motiver. Hver eier valgte motiv fra sin egen forestillingsverden. Tromma omtalt i Historia Norvegiæ, med motiver av «hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer» må ha tilhørt en sjøsame. Folldalstromma er en annen tromme som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag. Den lulesamiske tromma på bildet til høyre gjenspeiler en eier som antagelig livnærte seg som jeger og fisker, og i mindre grad av reindrift.
De som har studert trommene, har typeinndelt dem på grunnlag av strukturen i de malte motivene. En første grovinndeling kan være:
Sørsamisk motivstruktur, som karakteriseres av et sentralt rombeformet kors som symboliserer sola.
Sentralsamisk motivstruktur, som har skinnet delt inn i to felt med en horisontal strek, og gjerne med et solsymbol i det nederste feltet.
Nordsamisk motivstruktur, som deler skinnet inn i tre eller fem felt. Dette oppfattes ofte som den inndeling som tilsvarer et samisk kosmos, med himmelsfærer, menneskenes verden og en underverden.I Mankers materiale av 71 trommer utgjør de sørsamiske trommene 42, de sentralsamiske 22 og de nordsamiske 7.
Bindalstromma er en karakteristisk sørsamisk tromme, med solsymbolet som sentralmotiv. Trommas siste eier forklarte at trommebildet hadde fire sider, etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden – «som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side» – er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, forrådshus (njalla), reinflokk og beiteland. På nordsiden – «som man ogsaa kunde kalde dødens side» – finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre.
Kjellström og Rydving har oppsummert trommenes bildeverden i disse motivkategoriene: naturen, reinen, bjørn, elg, andre pattedyr (ulv, bever, mindre pelsdyr), fugler, fisker, jakt, fiske, reindrift, leirstedet – med gamme, forrådshus og noen andre lagerhus, kirkebygda, mennesker, kommunikasjon (ski, rein med pulk, båter), gudeverdenen, og tromma selv i bruk.Bildene fra reindriften omfatter først og fremst reinkveet, inngjerdingen som ble brukt ved samling og melking av tamrein. Dette motivet finnes på 3/4 av alle sørsamiske trommer, men pussig nok ikke på noen nordlige eller østlige trommer. Reinkveet er konsekvent plassert på nederste halvdel av tromma. Reinsdyrene finnes både som strekfigurer, fullmodellerte dyr og symbolisert ved gevirkroner. Leirplassen vises vanligvis som en eller flere trekanter som representerer gammen; det er også noen eksempler på at gammen er tydeligere figurativt utviklet. Det samiske forrådshuset njalla er avbildet på mange trommer fra flere områder: Det er et lite hus, bygget på toppen av et avskåret tre. Vanligvis vises også den skråstilte stokkestigen foran forrådshuset.
Bildene fra gudeverdenen omfatter høyguden Ráðði, verdens opprettholder Varaldi olmmai, torden- og fruktbarhetsguden Horagallis, værguden Bieggolmmái, jaktguden Leaibolmmái, solguden Beaivi / Biejjie, mødregudinnene Máttaráhkká, Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká, den ridende Ruto som bragte sykdom og død, og Jábmeáhkká – herskerinnen i dødsriket.
Motiver fra den ikke-samiske verden forekommer på flere av trommene. Dette blir dels forklart som et forsøk på å forstå og håndtere de nye kulturimpulsene som trengte seg inn i det samiske samfunnet. En annen forklaring er at samenes religion var inkluderende. Randulf uttrykker det slik i 1723: «Det synes meg, som disse samer har blandet sitt gamle opprinnelige hedenskap med kristelige forestillinger – således som vi finner i de gamle Nordboers Gudelære med islett av Kristi Lære.» Kirker, hus og hester forekommer på mange trommer, og på trommene fra Torne og Kemi finnes både byen, presten og lappefogden avbildet.Tolkning av motivene kan være vanskelig, og det er gitt ulike forklaringer til flere av dem. Man har ofte antatt at samene bortforklarte eller «kristnet» motivene for å redusere inntrykket av hedenskap når de beskrev trommene og deres motiv for prester og andre kristne tilhørere. Det er også relevant å tenke seg at dekorasjonene på tromma reflekterer en inkluderende verdensanskuelse, der trekk fra kristendommen og et tradisjonelt samisk verdensbilde er løpt sammen. For øvrig ser det ut til at enkelte forskere har åndeliggjort hverdagsmotiv.
Rydving mener at trommene og trommemotivene fra et kildekritisk utgangspunkt kan deles inn i fire grupper:
Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: Anders Paulsens tromme og Folldalstromma.
Bevarte trommer som er tolket/forklart av andre samtidige personer enn eieren. I denne gruppa finnes fem trommer: fire sørsamiske og én umesamisk.
Tapte trommer som er nedtegnet og tolket/forklart, hvor det er uklart om eieren var involvert i forklaringen. I denne gruppa finnes fire trommer.
Bevarte trommer uten samtidige tolkninger av motivene. Til denne kategorien hører de fleste av de drøyt 70 kjente trommene.Rydving (og Kjellström) har vist at både Olov Graans tromme fra Lycksele og Folldalstromma har blitt åndeliggjort gjennom Mankers tolkninger: Hvis man sammenligner tolkningene framgår det hvordan Graan først og fremst forholdt seg til næringsvirksomhet og Manker til overnaturlige vesen. Dette gjenspeiler problemene med å tolke trommebildene. De figurene som Graan forklarte som snøvær, et skip, regn og en ekorn-skog tolkes av Manker som vindguden Biegkålmaj, et båtoffer, en vær-gud og (blant flere forslag) som en skogs-ånd. På Folldalstromma blir et motiv som eieren forklarer som «Finnen kiører i sin Kirritz (akja) med Rinsdyr for», tolket av Manker som «Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har noaiden, trommens eier, på viktig ærend i åndeverdenen». Motsatt ser det ut til at eieren Bendik Andersen underkommuniserte tre figurer som vanligvis kan gjenkjennes som mødregudinnene, når han forklarer dem som «De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene».
== Utøveren ==
En gjengs tolkning av kildematerialet er at runebomma opprinnelig var forbeholdt noaiden. Det fortelles om spesielle personer utvalgt (eller kallet) til å bli noaider. Det har også vært noaidefamilier, der evnene gikk i arv sammen med tromma. Noaiden kunne være mann eller kvinne. Noaidekunst og trommespill krevde medfødt evne og årelang opplæring.
I de sørsamiske områdene ser det ut til at de fleste husholdningene på 1700-tallet hadde hver sin tromme som husfaderen kunne konsultere. Forskernes forklaring på dette er at tromma i enkelte områder ble «demokratisert». De sørsamiske motivene og motivstrukturen bygger opp under en slik forståelse.
Den nordsamiske motivstrukturen med hierarkisk inndelte åndeverdener som skildrer det mytologiske univers i nivåer, tolkes gjerne som rene noaidetrommer. Det var noaidens privilegium å kunne bevege seg mellom de ulike åndeverdenene.
== Utøvelse ==
... Så løftet han et lite kar høyt i været; det var av form som et såld og var fylt med forskjellige små figurer: hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer ... Etter at han hadde galdret og danset med dette utstyret, falt han over ende ...
Innpå 1900-tallet var det fremdeles levende kilder som kunne fortelle om hvordan de gamle brukte tromma, men ingen som selv hadde brukt eller deltatt i bruken av den. Tradisjonen døde ut i løpet av 1800-tallet. Det vil si at kunnskapen om hvordan tromma ble traktert må trekkes ut av skriftlige kilder (tekster og illustrasjoner).
Ernst Manker har oppsummert bruken av den samiske tromma på grunnlag av eldre og yngre kilder. Mankers sammenfatning omfatter både transe og spådommer:
rett før tromma ble brukt, ble skinnet strammet ved at tromma ble holdt mot bålvarmen
trommeslageren/brukeren sto på kne, eller satt med korslagte bein og holdt tromma i venstre hånd
viserne (eller ringene, som Rheen kaller det) ble plassert på skinnet; enten på en bestemt plass eller tilfeldig
hammeren ble holdt i høyre hånd; man slo på skinnet enten med det ene av hammerhodene eller med flatsiden av hammeren
trommeslageren begynte sakte og forsiktig, men slo etterhvert heftigere
hvis trommerslageren falt i transe, ble tromma lagt over brukeren, med skinnet/bildesiden ned
viserens vei over trommeskinnet, eller stedet der den stanset, ble regnet som betydningsfulltMange kilder gir uttrykk for at spill på runebomme var del av et uttrykk som inkluderte vokalutøvelse (mumling/galdring/joiking/runesang med mer) og bevegelse (dans/ bevegelse av tromma «hit og dit», «opp og ned» med mer). En del kilder formidler de tilstedeværendes deltagelse med sang (joik) under tromminga og mens noaiden var i transe/dvale. Enkelte kilder gir uttrykk for at sangen sikret at sjelereisen gikk etter planen. Denne sangen kunne utføres av bare kvinner, eller av alle tilstedeværende (både menn og kvinner).
== Funksjon ==
I flere av kildene, og i vurderingene av kildene, er det pekt på følgende dobbelhet: okkult redskap for å søke hemmelig kunnskap, og spådomsredskap for praktiske hverdagsspørsmål. For øvrig har tromma hatt et frodig register av ulike formål. Samuel Rheen, prest i Kvikkjokk fra 1664 til 1671 og en av de første som skrev om samisk religion, skriver at tromma ble brukt
for å ta rede på hvordan det sto til andre steder,
for å få viten om hell og uhell, helse og sykdom,
for å få hjelp til å kurere sykdommer, og
for å finne ut hvilken Gud man skulle ofre til.Den samiske omgansskolelæreren og misjonæren Isaac Olsen nevner også ulike funksjoner, blant annet skildrer han runebomma som et slags jaktredskap. Runebommeutøveren Anders Paulsen nevner en rekke formål, for eksempel kunne runebomma være til gavn for fødende kvinner. Mange kilder beskriver tromma som et redskap brukt til gand og gandreid.
=== Sjelereiser (gandreid) ===
Sjelereiser var noaidens arbeidsfelt. Noaiden kunne gjennom ulike virkemidler, for eksempel ved å slå rytmisk og intenst på en runebomme, sette seg selv i transe- og dvaletilstand. (Runebomme var ikke nødvendig for å oppnå transe/dvale, men et godt verktøy.) Mens noaiden lå som død kunne noaidens sjel og bevissthet (noaidens gand) reise av gårde «... til å hente eller avdekke ønskte eller løynde ting og til å slåst med andre åndeskapningar eller menneske ... ».I Historia Norvegiæ skildres to noaider som etter tur galdrer og danser med runebomme for så å falle omkull. Dermed reiser deres gandus [latinisert form av gand] av gårde og sloss mot fiendeånden. Formålet er å vekke til live en (tilsynelatende) død kvinne. Den første noaiden dør i møte med fiendeånden, mens den andre gjennomfører forsettet og kommer tilbake med livet i behold ... og kvinnen reiser seg frisk og sund.
Presten og forfatteren Peder Claussøn Friis (1545–1614) skildrer en same som av handelsmannen Johann Delling i Bergen «bleff ombeden at fly dem at vide huad fornefnte Johan Dellings Herskab udi Tyskland giorde och bestillede». Samen bruker ikke tromme, men andre åtgjerder for å oppnå transe/dvale: «... hand lafuet sig til oc sad oc rasuede lige som hand hafde værit drucken, oc i det samme sprank hand hastelig op, oc løb nogen gange omkring, oc falt saa ned, oc bleff der liggendis for dem, lige som hand hafde værit død». Når samen våknet kunne han fortelle hva herskapet i Tyskland «bestillede och giorde».Nicolai Lundius (1670-årene) og Jens Kildal (ca. 1730) skildrer noaider som farer ned under jorden og forhandler med dødsåndene for å gjøre mennesker friske. «Med risk för sitt eget liv gav han sig ned till de dödas värld för att möta Jábmeáhkka, gudinnan som härskade dãr, det var med henne han skulle förhandla för at få den sjukes själ tillbaka til livet.»Isaac Olsen (1717) skriver at noaiden «falder i En Dvalle lige som død og bliver svart og blaa i ansigtet, og mens hand saa liger som død, da kand hand forrette saadant, og mange som er nær død, og siunis som død for menniskens øyen, de kand blive straxt frisk igjen paa samme timme, og naar hand liger i saadan besvimmelse eller Dvalle, da kand han fare vide om kring og forretter meget og kand fortælle mangfoldigt og undelige ting, naar hand opvogner, som hand haver seet og giort, og kand fare vide om landene og i mange steder og føre tidende derfra og føre vise tegen og mercke med sig der fra naar hand er beden der om, og da farer hand og saa i strid i mod sine modstandere og kampis som i En anden verden, indtil at den Ene har lagt livet igien, og er over vunden»
=== Spådomsapparat ===
Av kildene går det fram at spådom var noe mange drev med (ikke bare noaiden). Samuel Rheen skriver at mange samer, men ikke alle, brukte runebomma til spådom. Lars Levi Læstadius skriver i Fragmenter i Lappska Mythologien (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»Når tromma ble brukt til å spå med, ble det lagt én eller flere visere på skinnet. Viseren (viserne) «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. noaiden tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.» Denne typen bruksformer er beskrevet for tidligere nevnte Bindalstromma og Folldalstromma – og for Runebomma fra Velfjord. Her tilføyes at runebomme er et av flere mulige spådomsredskaper innen den samisk kulturen.
=== Jaktinstrument ===
Både Samuel Rheen og Isaac Olsen skildrer tromma brukt i forbindelse med bjørnejakt. Rheen forklarer at noaiden kunne skaffe kunnskap om jaktlykke, mens Olsen antyder at noaiden kunne manipulere bjørnen til å bevege seg innenfor skuddhold. noaiden/trommeeieren gikk rett bak spydbæreren i jaktfølget, og satt på prominent plass ved siden av jegeren under måltidet etter jakten.
=== Smertelindrer ===
Ifølge referatet etter prosessen mot nordsamen Anders Paulsen i 1691/92, fortalte Paulsen at spill på runebomme kunne lindre smerte hos fødende kvinner. Det er også andre kilder som forteller at spill på tromma kunne døyve (fjerne) smerte.
== Kvinner og tromma ==
Kvinnelige noaider er i mindretall i det tilgjengelige kildematerialet. Her nevnes de mest kjente: Rikuo-Maja (ca. 1660–1757) og Silba-Gåmmoe (1794–1870) som begge brukte tromme i sitt virke. En xylografi fra andre halvdel av 1800-tallet viser en sammekvinne med tromme. Xylografien er basert på et maleri av den norske kunstmaleren Jacob Nicolai Walsø (1819–1869), født i Lødingen og ansatt som lensmann i Troms i 1853. Materialet om kvinnelige noaider er sammenstilt og behandlet av May-Lisbeth Myrhaug i utgivelsen I modergudinnens fotspor: Samisk religion med vekt på kvinnelige utøvere og gudinnekult (1997).Ellers fortelles det at hele husstanden (også kvinner og barn) var involvert i innvielsen av tromma. For øvrig er det en del kilder som gir uttrykk for at kvinner ikke skulle røre instrumentet. Under reiser skulle kvinnene følge en annen kjørerute enn den raiden som fraktet tromma. Bakgrunnen for oppfatningen om at kvinnene ikke skulle røre tromma er av mange forskere tolket som at kvinnene ble sett på som urene. Myrhaug problematiserer denne forståelsen.
== Tilvirking og oppbevaring ==
Noen mener at tilvirking av trommer skjedde etter hemmelige ritualer. Motsatt har Manker fotodokumentert hvordan prosessen foregikk. Resonnementene bak utvelgelsen av motiver er ikke dokumentert.
Trommene ble vanligvis tatt med på nomadiske vandringer, selv om det også er kjent at noen gjemte tromma i nærheten av en av de faste boplassene. Inne i teltet og gammen hadde tromma sin faste plass i boaššu (nordsamisk), plassen innenfor ildstedet som regnes som det «hellige rommet» i gammen.Trommene gikk i arv. Blant eierne var det ikke alle som beskrev seg selv som aktive brukerne av trommene; i det minste ikke når de gjorde rede for tromma under innsamlinger.
== Innsamling ==
På 1600- og 1700-tallet ble det gjennomført flere store innsamlinger av runebommer. Fordi mange misjonærer «oppfattet sametrommene som samenes bibel, trodde de at å ødelegge dem, var å ta ondet ved roten». En fri, «avgudsdyrkende» same ble oppfattet som en trussel mot staten. Det økte misjonstrykket hadde både sammenheng med den dansk-norske enevoldstidens styrking av statsmakten og kontroll over innbyggerne, og med pietismens økte vektlegging av den subjektive, aktive gudstroen.
I Åsele ble det samlet inn to trommer i 1686, åtte i 1689 og 26 i 1725. Thomas von Westen samlet inn om lag 100 trommer, alle fra det sørsamiske området. Av disse ble åtte samlet inn på Snåsa i 1723. Westen fant ingen nordsamiske trommer på sine innsamlingsreiser mellom 1716 og 1730; dette kan forklares med at kristningen av samene var kommet lengre i nord, at trommene allerede var ødelagt, eller at trommene i de nordsamiske områdene ikke var utbredt allemannseie, men forbehold noen få utvalgte. Over 70 av runebommene Westen hadde funnet, ble sendt til København. Her gikk de tapt i den store brannen på Weisenhuset i 1728.Parallelt med innsamlingene som ble initiert av myndighetene, fantes det en privat samlerinteresse. Manker dokumenterer 3–4 trommer i privat eie på svenske herregårder; ifølge tradisjonen skal disse ha vært gaver fra Carl von Linné. Andre trommer havnet ad ulike veier i mellomeuropeiske museer og samlinger.
I Norge og Sverige ble trommene på 1900-tallet overført til de alminnelige folkemuseene, der de ble inkludert i utstillinger om «norsk kultur»/«svensk folkliv». Etterhvert som samisk museumsvesen utviklet seg, har det vært krevd tilbakeføring av trommene og andre kulturminner. Anders Paulsens tromme er siden 1979 i De Samiske Samlinger, Karasjok.
Fire av de fem siste trommene som er funnet er fra sørsamisk område: Runebomma fra Velfjord ble funnet i 1969. Ved Røyrtjønna i Nærøy ble det i 1993 funnet en ramme, sammen med to hornbiter som kan ha vært en hammer og/eller visere. I Visten i Vevelstad ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke som kan være trommeskinnet eller en pose til oppbevaring. I Røyrvik ble det i 2010 funnet rester av en treramme med alle tydelige tegn på at det hadde vært del av en runebomme. En skåltromme ble funnet i Hilleshamn i Gratangen i 1999, og ble først vist fram på Tromsø museum i september 2017. I 2017 ble det funnet rester av en runebomme på en sockenlapp-boplass utenfor Järvsö i Hälsingland; det er det sydligste funnet av samiske trommer i Sverige.Alt i alt kjenner man i dag til rundt 100 eksisterende runebommer om man inkluderer ufullstendige instrumenter. Den største samlingen finnes ved Nordiska museet i Stockholm. Flere antyder at det fremdeles kan finnes trommer i samisk eie, som er gjemt bort (ikke brukes offentlig).
== Runebomma i dag ==
En milepæl i utforskningen av runebomma er Ernst Mankers omfattende arbeid Die lappische Zaubertrommel (2 bind, 1938 og 1950). Manker dokumenterer trommenes historie, deres ytre karakteristiska, i tillegg til å tolke trommenes motiver. Håkan Rydving (2007) har i nyere tid stilt spørsmål ved Mankers tendens til å tolke alle motiv som uttrykk for samisk religion. Et av de nyeste arbeidene er Rolf Christofferssons doktoravhandling Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman (Uppsala universitet, 2010).Ved siden av den egentlige forskningen forekommer det en del «mer eller mindre fantasifulla hypoteser om figurerna bestämt hur de tolkats, som när de uppfattats som imitationer av runor och som samiska stjärntecken.»Tromma oppfattes som et symbol og en identitetsmarkør for moderne samer; for noen kan dette ytre seg som et ønske om å «levandegöra ett nutida nåjdskap», mens andre har en mer nøytral kulturhistorisk interesse for kulturen. Samiske nysjamaner som Ailo Gaup og Eirik Myrhaug henter impulser fra både samisk tradisjon og andre sjamanistiske kulturer. Samiske trommer finnes i dag å få kjøpt som suvenirer; da vanligvis som frie gjengivelser av typiske motiv. Tromma brukes også som instrument.Utsnitt fra motivene på Anders Paulsens tromme ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om norrøn mytologi.Sirkelen i det samiske flagget er en representasjon av ringtromma.
== Se også ==
Bindalstromma
Folldalstromma
Runebomma fra Velfjord
Viser (runebomme)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anonym. (1723) [trolig Thomas von Westen] «Underrettning om Rune-Bommens rette Brug iblandt Finnerne i Nordlandene og Finnmarken saaledes, som det har været af Fordum-Tiid». Gjengitt i Just Qvigstad (red.) Kildeskrifter til den lappiske mythologi; bind 1. Utgitt i serien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1903. (ebok). Side 65-68
Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: Spor, nr 1, 2004 (pdf)
Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: Historisk tidsskrift; 2002; nr 2/3 (pdf)
Rolf Kjellström & Håkan Rydving. Den samiska trumman. Nordiska museet, 1988. ISBN 91-7108-289-1
Roald E. Kristensen. «Samisk religion». I: Guddommelig skjønnhet : kunst i religionene. Av Geir Winje mfl. Universitetsforlaget, 2012. ISBN 978-82-15-02012-9. Artikkelen er særlig en beskrivelse av motivene på tromma som omtales i Nærøymanuskriptet
Åsa Virdi Kroik. Hellre mista sitt huvud än lämna sin trumma. Föreningen Boska, 2007. ISBN 978-91-633-1020-1. Kapitlet «Trumman»
Sunna Kuoljok og Anna Westman Kuhmunen. Betraktelser av en trumma. Ájtte museums venners småskrift, 2014. Handler særlig om denne tromma, som fra 2012 oppbevares ved Ájtte
Ernst Manker. Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie. 2 bind.
1. Die Trommel als Denkmal materieller Kultur. Thule förlag, 1938 (Nordiska museets serie Acta Lapponica; 1)
2. Die Trommel als Urkunde geistigen Lebens. Gebers förlag, 1950 (Nordiska museets serie Acta Lapponica; 6)
Hans Mebius. Bissie, studier i samisk religionshistoria. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0
Leif Pareli. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: Åarjel-saemieh; nr 10. 2010. Med Lars Olsens beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925.
Brita Pollan. Samiske sjamaner: religion og helbredelse. Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-21558-8. (ebok fra bokhylla.no)
Håkan Rydving. «Ett metodiskt problem och dess lösning : att tolka sydsamiska trumfigurer med hjälp av trumman från Freavnantjahke». I: Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste. Redigert av Maja Dunfjeld. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1)
Aage Solbakk. Hva vi tror på : noaidevuohta - en innføring i nordsamenes religion. ČálliidLágádus, 2008. ISBN 978-82-92044-57-5
Anna Westman [Kuhmunen]. «Den heliga trumman». I: Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7. Også i: Efter förfädernas sed : om samisk religion Redigert av Åsa Virdi Kroik. Föreningen Boska, 2005. ISBN 91-631-7196-1.
Anna Westman og John E. Utsi. Trumtid, om samernas trummor och religion = Gáriid áigi : sámiid dološ gáriid ja oskku birra. Utgitt av Ájtte og Nordiska museet, 1998. 32 sider. ISBN 91-87636-13-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Sami drums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Samiske trommer; av Birgitta Berglund; Norark, 6.2.2017
Tromma fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; Varanger Samiske Museum
Trumma; digitaltmuseum.se
Type, origin and location of all surviving Sámi drums; old.no
Trumman Arkivert 3. november 2014 hos Wayback Machine.; samer.se | Til høyre viser av horn, trolig en del av det store beslaget som biskop Petrus Asp gjorde i Åsele i 1725.Viser til runebomme hos Nordiska Museet; digitalmuseum. | 193,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armenia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Armenia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:2000-årene i Armenia', 'Kategori:Armenia under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002'] | Armenia deltok med en utøver under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøveren fra Armenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Armenia deltok med en utøver under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøveren fra Armenia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Armenia deltok med en utøver under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosnia-Hercegovina_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1990-årene i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Bosnia-Hercegovina deltok med to utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Bosnia-Hercegovina deltok med to utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 1994'] | Bulgaria deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Bulgaria tok fem medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Bulgaria tok fem medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Sport i Danmark i 1994'] | Danmark deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Danmark i 2002'] | Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Danmark tok to medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Danmark tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 193,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Ford-modeller | 2023-02-04 | Liste over Ford-modeller | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ford-modeller'] | Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel.
| Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel.
== Biler ==
=== Nord-Amerika ===
=== Europa ===
=== Australia ===
=== Modeller i alfabetisk rekkefølge ===
Ford 2GA (1942)
Ford 300 (1963)
Ford 7W (1937–1938)
Ford Abeille (1952-1954, Frankrike)
Ford Anglia (1960-årene Storbritannia)
Ford Classic (1961–1963, Storbritannia)
Ford Comète (1951–1954, Frankrike)
Ford Consul (1951–1962, 1972–1975; Storbritannia)
Ford Contour (1995–2000)
Ford Corcel (1968-1996, Brasil)
Ford Corsair (1964–1970, Storbritannia)
Ford Corsair (1989–1992, Australia, rebadged Nissan Pintara)
Ford Cortina (1962–1982, Europa) (Australia (1981 Brasil og Nord-Amerika)
Ford Cougar (1999–2002, Europa, rebadged Mercury Cougar)
Ford Country Sedan (1952–1974)
Ford Country Squire (1950–1991)
Ford Coupe
Ford Crestline (1952–1954 som egen modell; 1950–1951 som Custom undermodell)
Ford Crestliner (1950–1951)
Ford Crown Victoria (1955–1957, 1992–2011)
Ford Crusader Nord-Amerika rebadged Cortina
Ford Custom (Tidvis brukt mellom 1929 og 1996)
Ford Custom Deluxe (1950–1951) (Innkluderer «Crestliner» som undermodell)
Ford Custom 500 (1964–1981; kjent som Custom 300 fra 1957 til 1959).
Ford Customline (1952–1956)
Ford CX (1935–1937)
Ford Delivery Car
Ford Del Rey (1981-1991, Brasil)
Ford Del Rio (1957–1958)
Ford Deluxe (1950–1951)
Ford Durango (1980–1981)
Ford Eifel (1935–1939, Tyskland)
Ford Eight (1938-1939, Storbritannia)
Ford Elite (1974–1976)
Ford Escort (1955–1961, Storbritannia-bygget Ford Anglia-based estate)
Ford Escort (1968–2000, Europa og Latin-Amerika)
Ford Escort (1981–2002, Nord-Amerika)
Ford Executive (1966-1972)
Ford EXP (1982–1988)
Ford Fairlane (1955–1970, Nord-Amerika; 1967–2007, Australia)
Ford Fairmont (1978–1983, Nord-Amerika; 1965–2008, Australia)
Ford Falcon (1960–1970, Nord-Amerika; 1960–d.d., Australia; 1962–1991 Argentina)
Ford Festiva (1988–1992, rebadged Mazda 121)
Ford Fiesta (1976–d.d., Europa; 1978–1980 og 2011–d.d., Nord-Amerika, 2002–d.d. Sør-America)
Ford Figo (2010–d.d.; India)
Ford Five Hundred (2005–2007)
Ford Flexible Fuel Vehicle
Ford Focus (Nord-Amerika) (2000–d.d.)
Ford Focus (International) (1998–d.d., Europa)
Ford Focus C-MAX (2003–2007)
Ford Fusion (Nord-Amerika) (2006–d.d.)
Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
Ford Futura (Australia)
Ford G6 & G6E (2008, Australia)
Ford Galaxie (1959–1974)
Ford Granada (Nord-Amerika) (1975–1982)
Ford Granada (Europa) (1972–1994)
Ford GT (2003–2006)
Ford GT40 (1964–1969)
Ford GTX1 (2005–2006)
Ford Ikon (2000–d.d.,Sør-Afrika, India, Kina og Mexico)
Ford Ka (1996–d.d., Europa og Sør-America)
Ford Köln (1932–1935, Tyskland)
Ford Landau (1973–1976, Australia)
Ford Landau (1976–1983, Brasil)
Ford Laser (1980–2003, Australia & New Zealand)
Ford Linha
Ford LTD (Australia) (1973–2007)
Ford LTD (Nord-Amerika) (1965–1986)
Ford LTD II (1977–1979)
Ford LTD Crown Victoria (1983–1991)
Ford Mainline (1952–1956)
Ford Mainline Coupe Utility (Australia) (1952–1959)
Ford Maverick (1970–1979, Amerika; 1988–1998, Australia; 1993–2004, Europa)
Ford Meteor (1981–1985, Australia; 1986–1995, Sør-Afrika)
Ford Model 4-46
Ford Model 8-46
Ford Model 01
Ford Model 2
Ford Model 18 (1932)
Ford Model 40 (1933–1934)
Ford Model 48 (1935–1936)
Ford Model 50 (1935)
Ford Model 67 (1936)
Ford Model 68 (1936)
Ford Model 73 (1939)
Ford Model 74 (1937)
Ford Model 77 (1937)
Ford Model 78 (1937)
Ford Model 81A (1938)
Ford Model 82A (1938)
Ford Model 91 (1939)
Ford Model 922A (1938)
Ford Model A (1903–1904, 1927–1931)
Ford Model AC (1904)
Ford Model B (1904) (1904–1906)
Ford Model B (1932)
Ford Model C (1904–1905)
Ford Model C Ten (1935–1937)
Ford Model F (1905–1906)
Ford Model K (1906–1908)
Ford Model N (1906–1908)
Ford Model R (1907)
Ford Model S (1907–1909)
Ford Model T (1908–1927)
Ford Model Y (1932–1937)
Ford Mondeo (1993–d.d.)
Ford Mondeo Metrostar 2000–2006, Taiwan)
Ford Mustang (1964–d.d.)
Ford Orion (1983–1993, Europa)
Ford Pampa (1982–1997, Brasil)
Ford Parklane (1956)
Ford Pilot (1947–1951, Storbritannia)
Ford Pinto (1971–1980)
Ford Popular (1953–1959, Europa)
Ford Prefect (1938–1961)
Ford Probe (1989–1997)
Ford Pronto (Taiwan)
Ford Pulsar
Ford Puma (1997–2001, Europa)
Ford Ranchero (1957–1979)
Ford Ranch Wagon (1952–1977)
Ford Rheinland (1933–1936, Europa)
Ford Roadster
Ford RS200 (1984–1986, Europa)
Ford Sedan Delivery
Ford Scorpio (1985–1999, Europa)
Ford Sierra (1983–1992, Europa)
Ford Skyliner (1957–1959)
Ford Special
Ford SportKa (2003–2006)
Ford Squire (1955–1959, Storbritannia)
Ford Standard
Ford StreetKa (2003–2006)
Ford SunlinerMal:Dn
Ford Starliner (1960–1961)
Ford Super Deluxe (1941–1948)
Ford Squire (1955–1959)
Ford Taunus (1939–1982, Tyskland; 1974–1983 Argentina)
Ford Taurus (1986–d.d.)
Ford Telstar (1983–1999; Africa, Asia og Australia)
Ford Tempo (1984–1994) Nord-Amerika
Ford Ten
Ford Ten-Ten
Ford Thunderbird (1955–1997, 2002–2005)
Ford Torino (1968–1976)
Ford Vedette (1948–1954, France)
Ford Vendome (1954-1957, France)
Ford Verona (1989–1996, Brasil) (1995 2000 Storbritannia)
Ford Versailles (1992–1996, Brasil)
Ford Victoria
Ford XL (1968+1⁄2 year)
Ford Zephyr Six, later Ford Zephyr (1950–1971, Storbritannia)
Ford Zephyr-Zodiac, later Ford Zodiac (1950–1971, Storbritannia 1966 1971 USA)
Ford ZX2 (1998–2003)
== Bilsportmodeller ==
Ford C100
Ford Capri RS
Ford GT40
Ford GT70
Ford Escort RS 1700T
Ford Escort RS Cosworth
Ford Fiesta R5
Ford Fiesta RS WRC
Ford Focus RS WRC
Ford Mustang GTP
Ford Mustang Maxum GTP
Ford Mustang Probe
Ford P68
Ford P69
Ford RS200
Ford Sierra RS Cosworth
== Van ==
Ford E-serie (1961–2013)
Ford Econoline (1978–2013)
Ford Supervan
Ford Thames 300E (1954–61, Storbritannia)
Ford Thames 400E (1957–65, Storbritannia)
Ford Tourneo (1995–d.d.)
Ford Transit (1965–d.d., Europa og Kina, Russland, Australia)
=== MPVer ===
Ford C-MAX (2007–d.d.)
Ford S-Max (2008–d.d., Europa og Kina)
Ford Galaxy (1995–d.d.)
Ford Windstar (1995-2004)
Ford Aerostar (1986–1997)
Ford Freestar (2004–2007)
== SUVer ==
Ford Bronco (1966–1996)
Ford Bronco II (1984–1990)
Ford Ecosport (2004–d.d.) (Brasiliansk SUV-merke baset på Ford Fiesta)
Ford Edge (2007–d.d.)
Ford Escape (2001–d.d.)
Ford Everest (2003–d.d.)
Ford Excursion (2000–2005)
Ford Endeavour (2002–d.d., India)
Ford Expedition (1997–d.d.)
Ford Expedition EL/Max (2007–d.d.; forlenget versjon av Expedition)
Ford Explorer (1991–d.d.)
Ford Fiera (1972-1984)
Ford Flex (2009–d.d.)
Ford Freestyle (2005–2007)
Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
Ford Kuga (2008–d.d.)
Ford Raider (1985–1998) (Australia og New Zealand, en rebadged Mazda Proceed Marvie)
Ford Taurus X (2008–2009)
Ford Territory (2004–d.d.)
== Lastebiler ==
Ford A-Series (Lett lastebil, Europa)
Ford B-Series (Buss chassis; 1948-1998)
Ford Bronco (Lett lastebil, 1966-1996)
Ford C-Series (Medium-Duty C.O.E. lastebil; 1957–1990)
Ford CL-Series (1978–1991; Heavy-Duty Cabover lastebil, erstatning for W-serie lastebiler)
Ford Cargo (1981–d.d.; Nord-Amerika, Europa, Brasil)
Ford Courier (1952–1960 & 1972–1982, Nord-Amerika; 1991–2002, Europa; 1979–d.d., Australia; 1998–d.d., Brasil)
Ford D-series (1965-1981; Medium-Heavy lastebil, erstattet av Cargo, Europa)
Ford Explorer Sport Trac (2001–d.d.)
Ford F-Series (1948–d.d.)
Ford Freighter
Ford H-Series (1961–1965, Heavy-Duty C.O.E. lastebil ofte referert til som "Two-Story Falcon")
Ford jeep (1941–1945)
Ford L-Series (1970–1998; også kjent som Louisville)
Ford LCF (for Low Cab Forward) (2006–d.d.)
Ford Lobo (Mexico)
Ford Mainline (1952–1958, Australia)
Ford Model 51 (1935–1936)
Ford Model 59 (1945)
Ford Model 69 (1946)
Ford Model 75 (1937)
Ford Model 79 (1947)
Ford Model 81 (1938)
Ford Model 91 (1939)
Ford Model 99 (1939)
Ford Model AA (1927–1931)
Ford Model BB (1932–1934)
Ford Model TT (1925–1927)
Ford N-Series (Heavy-Duty Low Cab Forward lastebil; 1962–1969)
Ford P-Series
Ford Panel truck
Ford R-Series - Storbritannia-markedet buss-chassis
Ford Ranchero (1957–1979)
Ford Ranchero Rio Grande (1969)
Ford Ranger (international) (2006–d.d.)
Ford Ranger (1983–2012; Nord-Amerika, Sør-America)
Ford Ranger EV (1998–2004, elektrisk versjon av den nordamerikanske Ford Ranger)
Ford Ranger (T6) (2011–d.d.; verden utenom Nord-Amerika)
Ford SVT F-150 Raptor
Ford Super Duty (1999–d.d.)
Ford T-Series (2012–d.d.)
Ford Transcontinental (1975–1983, Europa)
Ford Transit (1965–d.d., Europa, Asia, Mexico)
Ford Vanette (1946-1965)
Ford W-Series (1966–1977; Heavy-Duty C.O.E. lastebil, erstatning for H-serie)
== Traktorer ==
Ford N-serie traktorer
Ford NAA-serie traktorer (også kjent som Golden Jubilee)
Ford 600-serie traktorer
Ford Workmaster
Ford PowermasterFord *000-serie
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
9000Ford **00-serie
1600
2600
3600
4600
5600
5700
6600
6700
7600
7700
8100
8200
8600
8700
9600
9700Ford **10-serie
2910, 3610, 3910, 4110, 4610, 5110, 5610, 6610, 6710, 7410, 7610, 7710, 7910 og 8210 (Mark I, II og III)
7810, 6810 og 6410 (Mark II og III)Ford TW-serie
TW10, TW20 og TW30
TW5, TW15, TW25 og TW35
TW15 Mark II, TW25 Mark II TW 35 Mark IIFord **30-serie
3430, 3930, 4130, 4630, 4830 og 5030 (små traktorer)
8630, 8730 og 8830 (140-190 hp) (Mark III)Ford **40-serie
5640, 6640, 7740, 7840 og 8340I 1986 forsøkte Ford Agriculture å finne en måte å komme seg ut av traktor-virksomheten på. Året etter kjøpte de Versatile, som laget artikulerte firehjulsdrevne traktorer. I 1988 solgte de 80 % av virksomheten til Fiat som i 1991 kjøpte de resterende 20 %. Dermed var det slutt på Ford-traktorer. Fiat produserte sine europeiske traktorer under det nyervervede navnet Ford-New Holland. I 2001 ble Ford-navnet droppet.
== Busser ==
Ford Transit buss - liten buss for Canada og USA fra 1936 til 1947
70 (1936–1937)
81-B (1937–1938)
91-B (1938–1939)
09-B (1939–1940)
19-B (1940–1941)
29-B (1941–1942)
49-B (1944)
59-B (1945–1947)
69-B (1946–1947)
79-B (1945–1947)Skolebuss - for det nordamerikanske markedet
Ford Transit buss van for Europa-markedet; introdusert i Nord-Amerika 2007
Diverse tredjeparts produserer bruker Ford E-series og F-series chassis for å bygge små skolebusser som brukes i Canada og USA:
Ford Minibus bruker F450 chassis
Ford Minibus bruker E350 (tidligere Econoline 350)
Ford E450 Super Duty minibus
Ford MB-serie minibuss - IV models 100, 100A, 200 og 200C Super Duty
Ford MBC-serie busser IV modeller 200, 200C, 300, 300D, 800
Ford B-Series Type C vanlig chassis brukes av tredjeparts produsenter for å bygge fullstørrelse skolebusser for det nordamerikanske markedetKommersiell bussFord Specialty Trolley - klassisk nordamerikanske trolley skall med Ford lastebil chassis; brukt som turist skyttelbusserTransit-/forstadsbusserFord G997
Ford R-serie - for det europeiske markedet 1960- til 1980-årene
Ford Trader
Ford Hawke
Ford ET7 med Casha karosseri
Ford 19B, 29B
Ford 72B
Ford ET7 Aqualina
== Militært ==
Ford produserte militære kjøretøy for USA og Canada i løpet av første og andre verdenskrig:
1917 Ford Model-T - Ambulanse under den første verdenskrig
Ford 3-Ton M1918 - Lett tanks som brukte T-Ford motorer under den første verdenskrig
Ford M1 Bomb service lastebil - baset på Modell 19F lett lastebil
Ford GTB (Burma Jeep) - medium lastebil, 1+1⁄2 Ton 4X4; brukt for frakt og andre oppgaver av USN og US Marine Corps under den andre verdenskrig
Ford GPW - Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
Ford GPA - amfibisk Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
M151 MUTT - etterkrigsjeep
== Prototyper og filmkjøretøy ==
Ford 021C (1999)
Ford 24.7 Coupe (2000)
Ford 24.7 Pickup (2000)
Ford 24.7 Wagon (2000)
Ford 4-Trac (2006)
Ford 427 (2003)
Ford Aerostar (1984)
Ford Airstream (2007)
Ford Allegro (1963)
Ford Allegro II (1967)
Ford Alpe (1996)
Ford APV (1984)
Ford Arioso (1994)
Ford Atlas (2013)
Ford Avantgarde (1981)
Ford Aurora (1964)
Ford Aurora II (1969)
Ford B-Max (2011)
Ford Barchetta (1983)
Ford Brezza (1982)
Ford Bronco (2004)
Ford Bronco DM-1 (1988)
Ford Bronco Dune Duster (1966–1968)
Ford Bronco Wildflower (1971)
Ford Bronco Montana Lobo (1981)
Ford Carousel (1972)
Ford Cobra 230 ME (1986)
Ford Cockpit (1982)
Ford Coins (1974)
Ford Comuta (1967)
Ford Connecta (1992)
Ford Contour (1991)
Ford Corrida (1978)
Ford Cougar (1956)
Ford Cougar 406 (1962)
Ford Cougar II (1963)
Ford DePaolo (1958)
Ford e.go (2000, Vietnam)
Ford EcoSport (2012)
Ford Econoline Apartment (1966)
Ford Econoline Kilimanjaro (1970)
Ford Eltec (1985)
Ford Equator (2001, 2005)
Ford Evos (2011)
Ford EX (2001)
Ford Explorer America (2008)
Ford Explorer Drifter (1992)
Ford Explorer Sportsman (2001)
Ford Explorer SUV (1973)
Ford F-150 Lightning Rod (2001)
Ford F-150 Street (1990)
Ford F-250 Super Chief (2006)
Ford FAB1 (modified Thunderbird)
Ford Faction (2003)
Ford Fairlane (2005)
Ford Fiera (1968)
Ford Fiesta Bebop (1990)
Ford Fiesta Fantasy (1978)
Ford Fiesta GTX (1980)
Ford Fiesta ST (2011)
Ford Fiesta Tuareg (1978)
Ford Fiesta Urba (1989)
Ford Flair (1982)
Ford Flashback (1975)
Ford Focus (1992, 1998)
Ford Focus MA (2002)
Ford Focus Vignale (2004)
Ford Forty-Nine (2001)
Ford FX-Atmos (1954)
Ford Galaxie GT A Go-Go (1966)
Ford HFX Aerostar (1987)
Ford GloCar (2003)
Ford Granada Altair (1980)
Ford GTK (1979)
Ford GT-P (1966)
Ford GT40 (2002)
Ford GT-70 (1971)
Ford GT80 (1978)
Ford GT90 (1995)
Ford Gyron (1961)
Ford IndiGo (1996)
Ford Interceptor (2007)
Ford Iosis (2005)
Ford Iosis X (2006)
Ford Iosis MAX (2009)
Ford La Galaxie (1958)
Ford La Tosca (1955)
Ford Libre (1998)
Ford LTD Black Pearl (1966)
Ford LTD Berline I (1971)
Ford LTD Berline II (1972)
Ford LTD Experimental Safety Vehicle (1973)
Ford Lynx (1996)
Ford Mach I Levacar (1959)
Ford Mach 2 (1967)
Ford Magic Cruiser (1966)
Ford Maverick Runabout (1970)
Ford Maverick Estate Coupe (1971)
Ford Maverick LTD (1972)
Ford Maxima (1963)
Ford Maya (1984)
Ford Megastar (1977)
Ford Megastar II (1978)
Ford Microsport (1978)
Ford Mighty F-350 Tonka (2002)
Ford Model U (2003)
Ford Muroc (1950)
Ford Mustang (2004)
Ford Mustang I (1962)
Ford Mustang II (1963)
Ford Mustang II Sportiva (1974)
Ford Mustang IMSA (1980)
Ford Mustang Mach I (1965)
Ford Mustang Mach II (1970)
Ford Mustang Mach III (1993)
Ford Mustang Milano (1970)
Ford Mustang RSX (1981)
Ford Mustang PPG (1984)
Ford Mustela II (1973)
Ford Mystere (1955)
Ford Navarre (1980)
Ford Nucleon (1958)
Ford P2000 (1999)
Ford Pinto Sportiva (1973)
Ford Plastic Car (1941)
Ford Poccar (1981)
Ford Powerforce (1997)
Ford Powerstroke (1994)
Ford Prima (1976)
Ford Probe I (1979)
Ford Probe II (1980)
Ford Probe III (1981)
Ford Probe IV (1982)
Ford Probe V (1985)
Ford Prodigy (2000)
Ford Prototype (1989)
Ford Ranger II (1967)
Ford Ranger III (1968)
Ford Ranger Force 5 (1991)
Ford Ranger Jukebox (1993)
Ford Reflex (2006)
Ford SAV (2005)
Ford Saetta (1996)
Ford Saguaro (1988)
Ford Seattle-ite XXI (1962)
Ford Shelby Cobra (2004)
Ford Shelby GR-1 (2004)
Ford Shoccc Wave (1990)
Ford Shuttler (1981)
Ford Splash (1988)
Ford Sport-Trac (2005)
Ford Start (2001)
Ford Surf (1990)
Ford Super Chief (2006)
Ford Super Cobra (1969)
Ford Synergy 2010 (1996)
Ford Synthesis 2010 (1993)
Ford SYNUS (2005)
Ford Syrtis (1953)
Ford Techna (1968)
Ford TH!NK
Ford Thunderbird Italien (1963)
Ford Thunderbird Golden Palomino (1964)
Ford Thunderbird Town Landau (1965)
Ford Thunderbird Saturn I (1968)
Ford Thunderbird Saturn II (1969)
Ford Thunderbird PPG (1984)
Ford Topaz (1982)
Ford Torino Machete Style I (1968)
Ford Torino Machete Style II (1969)
Ford Transit Connect Taxi (2008)
Ford Tridon (1971)
Ford Trio (1983)
Ford Turbine Truck (1964)
Ford Twister (1963)
Ford Urban Car (1975)
Ford Urby (1985)
Ford Vertrek (2011)
Ford Via (1989)
Ford Vivace (1996)
Ford Vignale Mustang (1984)
Ford Vignale TSX-4 (1984)
Ford Vignale TSX-6 (1986)
Ford Visos (2003)
Ford Vega (1953)
Ford Verve (2007–2008)
Ford Volante (1958)
Ford X-100 (1953)
Ford X-1000 (1958)
Ford X2000 (1958)
Ford XP Bordinat Cobra (1965)
Ford Zag (1990)
Ford Zig (1990)
== Se også ==
Liste over Ford-motorer
Liste over Ford-platformer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ford vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dette er en liste over Lincoln-modeller. Lincoln er et bilmerke eid av Lincoln Motor Company som er en divisjon av Ford Motor Company. | 193,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Norge under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Norge under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Norge i 1990'] | Norge deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Norge tok to medaljer i mesterskapet.
| Norge deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Norge tok to medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Norge under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994', 'Kategori:Norge under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Norge i 1994'] | Norge deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Norge tok seks medaljer under mesterskapet.
| Norge deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Norge tok seks medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estland_under_EM_i_friidrett_1994 | 2023-02-04 | Estland under EM i friidrett 1994 | ['Kategori:1994 i Estland', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Estland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1994'] | Estland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Estland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Estland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1994 som ble arrangert 7.–14. august 1994 i Helsingfors. Utøvere fra Estland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Resultater
trackfield.brinkster
European Athletic Association | |øvelser= | 193,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1990'] | Frankrike deltok med 67 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Frankrike tok ti medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 67 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Frankrike tok ti medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990 i Hellas', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Hellas deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irland_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Irland under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i Irland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Irland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Irland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Irland deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Irland tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Island_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Island under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene på Island', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Island under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Island deltok med 6 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Island deltok med 6 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Island tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bekkasiner | 2023-02-04 | Bekkasiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Snipefugler', 'Kategori:Stubber 2020-11'] | Bekkasiner (Gallinago) er en slekt våtmarkstilknyttede vadefugler i snipefamilien. Navnet bekkasin er fra fransk bécassine, eller italiensk beccaccino, og betyr egentlig «fugl med langt nebb».
| Bekkasiner (Gallinago) er en slekt våtmarkstilknyttede vadefugler i snipefamilien. Navnet bekkasin er fra fransk bécassine, eller italiensk beccaccino, og betyr egentlig «fugl med langt nebb».
== Inndeling ==
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019), som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012) og klassifiseringen til Banks (2012).
Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
Chionidi, slirenebbfugler
Charadrii, lofugler
Scolopaci (Limicoli), snipefugler
Pedionomidae, slettevandrerfamilien
Thinocoridae, rypesnipefamilien
Rostratulidae, riksesnipefamilien
Jacanidae, bladhønsfamilien
Scolopacidae, snipefamilien
Numeniinae,
Limosinae,
Calidrinae,
Scolopacinae,
Limnodromini
Scolopacini, 4 slekter, 31 arter
Scolopax, rugder, 8 arter
Coenocorypha, dvergrugder, 5 arter (hvorav 2 er utdødd)
Gallinago, bekkasiner, 17 arter
G. imperialis, keiserbekkasin
G. jamesoni, nordandesbekkasin
G. stricklandii, sørandesbekkasin
G. solitaria, fjellbekkasin
G. hardwickii, japanbekkasin
G. nemoricola, himalayabekkasin
G. stenura, sibirbekkasin
G. megala, bajkalbekkasin (taigabekkasin)
G. nigripennis, afrikabekkasin
G. macrodactyla, madagaskarbekkasin
G. media, dobbeltbekkasin
G. gallinago, enkeltbekkasin (mekregauk)
G. delicata, indianerbekkasin
G. paraguaiae, søramerikabekkasin
G. andina, punabekkasin
G. nobilis, edelbekkasin
G. undulata, kjempebekkasin
Lymnocryptes, monotypisk
Tringinae,
Turnici, springvaktelfugler
Lari, måkefugler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) bekkasiner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) bekkasiner i Global Biodiversity Information Facility
(no) bekkasiner hos Artsdatabanken
(sv) bekkasiner hos Dyntaxa
(en) bekkasiner hos Fauna Europaea
(en) bekkasiner hos Fossilworks
(en) bekkasiner hos ITIS
(en) bekkasiner hos NCBI
(en) Kategori:Gallinago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Gallinago – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gallinago – detaljert informasjon på Wikispecies | * se inndeling! | 193,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Continental_Mark_II | 2023-02-04 | Continental Mark II | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lincoln-modeller'] | Continental Mark II var en personlig luksusbil produsert av Continental Division til Ford Motor Company i 1956 og 1957. Mange fans av bilen anser Continental Mark II er en av klassikerne i etterkrigstiden.
| Continental Mark II var en personlig luksusbil produsert av Continental Division til Ford Motor Company i 1956 og 1957. Mange fans av bilen anser Continental Mark II er en av klassikerne i etterkrigstiden.
== Historie ==
Ford ønsket et overlegent og frittstående merke i det øvremarkedsiktet ved siden av Lincoln, å konkurrere med General Motors' Cadillac og Chrysler Corporations Imperial merkene.
Den nye Continental var ikke ment å være den største eller den mest kraftfulle bilen; heller, den mest luksuriøse og elegant amerikanske bil tilgjengelig, designet for å gjenerobre den ånden av de store klassikerne i førkrigsperioden - med tilsvarende priser. Mark II-modellenes inspirasjon var den berømte V12-motoriserte Lincoln Continental fra 1940-tallet, blant de mest kjente bilene tiåret som ble stykket opp av den andre verdenskrig.
== Referanser == | 4-bbl. Y-block V8 | 193,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_Arias_Ca%C3%B1ete | 2023-02-04 | Miguel Arias Cañete | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske jurister', 'Kategori:Spanske ministre'] | Miguel Arias Cañete (født 24. februar 1950 i Madrid) er en spansk jurist og politiker (Partido Popular). Han har vært minister i to av Spanias regjeringer og var fra 2014 til 2019 Spanias EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for klimaspørsmål og energi.
| Miguel Arias Cañete (født 24. februar 1950 i Madrid) er en spansk jurist og politiker (Partido Popular). Han har vært minister i to av Spanias regjeringer og var fra 2014 til 2019 Spanias EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for klimaspørsmål og energi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Arias Cañete – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miguel Arias Cañete hos Europaparlamentet
(en) Miguel Arias Cañete hos Europarådets parlamentarikerforsamling | Miguel Arias Cañete (født 24. februar 1950 i Madrid) er en spansk jurist og politiker (Partido Popular). | 193,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Italia i 1990'] | Italia deltok med 61 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Italia tok tolv medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 61 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Italia tok tolv medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Keisergemalinne | 2023-02-04 | Keisergemalinne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Qing-dynastiets historie'] | Keisergemalinne var en konkubine av første rang i det kinesiske keiserriket. De ble utnevnt av Kronrådet, og titulert «høyvelbårne mødre» av keiser Puyi.
| Keisergemalinne var en konkubine av første rang i det kinesiske keiserriket. De ble utnevnt av Kronrådet, og titulert «høyvelbårne mødre» av keiser Puyi.
== Se også ==
Puyi
== Referanser == | Keisergemalinne var en konkubine av første rang i det kinesiske keiserriket. De ble utnevnt av Kronrådet, og titulert «høyvelbårne mødre» av keiser Puyi. | 193,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Continental_Mark_III | 2023-02-04 | Lincoln Continental Mark III | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilstubber', 'Kategori:Lincoln-modeller', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Lincoln Continental Mark III var en personlig luksusbil av Lincoln Mark-serien, produsert av Ford Motor Company under merkenavnet Lincoln og solgt i Nord-Amerika i modellårene 1969 til 1971.
| Lincoln Continental Mark III var en personlig luksusbil av Lincoln Mark-serien, produsert av Ford Motor Company under merkenavnet Lincoln og solgt i Nord-Amerika i modellårene 1969 til 1971.
== Referanser == | | length = | 193,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990 i Jugoslavia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Jugoslavia deltok som vertsnasjon med 45 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Jugoslavia tok fire medaljer under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok som vertsnasjon med 45 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Jugoslavia tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene på Kypros', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Kypros deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund_Friidrettsklubb | 2023-02-04 | Ålesund Friidrettsklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1903', 'Kategori:Idrettslag i Ålesund'] | Ålesund Friidrettsklubb (stiftet 22. februar 1903 som Aalesunds Turnforenings Idrettslag) er en friidrettsklubb fra Ålesund.
| Ålesund Friidrettsklubb (stiftet 22. februar 1903 som Aalesunds Turnforenings Idrettslag) er en friidrettsklubb fra Ålesund.
== Kjente utøvere ==
Narve Hoff
Hilde Røsvik
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Ålesund Friidrettsklubb (stiftet 22. februar 1903 som Aalesunds Turnforenings Idrettslag) er en friidrettsklubb fra Ålesund. | 193,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Continental_Mark_IV | 2023-02-04 | Lincoln Continental Mark IV | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilstubber', 'Kategori:Lincoln-modeller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Lincoln Continental Mark IV var en luksusbil i toppskiktet av personlig luksusbilmarkedet solgt under merkenavnet Lincoln til Ford Motor Company i Nord-Amerika mellom 1972 og 1976. Den erstattet den fremgangsrike Continental Mark III, og ble i sin tur erstattet av Continental Mark V. «Sure-track» ABS var standard.Mark IV og samtids Ford Thunderbird ble bygget på en felles platform på den samme fabrikken i Wixom i Michigan, og var i hovedsak rebadged varianter. Begge forsetene var elektrisk justerbare.For modellåret 1977 ble den erstattet av Mark V, som holdt tilsvarende dimensjoner og innvendige komponenter, men inneholdt en oppdatert rettkantede styling.
| Se Lincoln Mark-serien for en komplett oversikt over Lincoln Mark-serien.Lincoln Continental Mark IV var en luksusbil i toppskiktet av personlig luksusbilmarkedet solgt under merkenavnet Lincoln til Ford Motor Company i Nord-Amerika mellom 1972 og 1976. Den erstattet den fremgangsrike Continental Mark III, og ble i sin tur erstattet av Continental Mark V. «Sure-track» ABS var standard.Mark IV og samtids Ford Thunderbird ble bygget på en felles platform på den samme fabrikken i Wixom i Michigan, og var i hovedsak rebadged varianter. Begge forsetene var elektrisk justerbare.For modellåret 1977 ble den erstattet av Mark V, som holdt tilsvarende dimensjoner og innvendige komponenter, men inneholdt en oppdatert rettkantede styling.
== Referanser == | Ford 385 V8 | 193,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liechtenstein_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Liechtenstein under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i Liechtenstein', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Liechtenstein under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Liechtenstein deltok med to utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Liechtenstein tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene i Luxembourg', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Luxembourg deltok med en utøver under EM i friidrett 1990, som ble arrangert fra 26. august til 2. september 1990 i Split. Utøveren fra Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med en utøver under EM i friidrett 1990, som ble arrangert fra 26. august til 2. september 1990 i Split. Utøveren fra Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal_Friidrettsklubb | 2023-02-04 | Stjørdal Friidrettsklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1995', 'Kategori:Idrettslag i Trøndelag', 'Kategori:Sport i Stjørdal'] | Stjørdal Friidrettsklubb (stiftet 13. november 1995) er en friidrettsklubb fra Stjørdal i Trøndelag.
Klubben er en overbygningsklubb for friidrettsavdelingene i IL Nybrott og Stjørdals-Blink, og har et medlemstall på rundt 200. Hjemmebane er Øverlands Minde.
Klubben har vunnet flere NM-medaljer innen kulestøt, spydkast og høydehopp.
| Stjørdal Friidrettsklubb (stiftet 13. november 1995) er en friidrettsklubb fra Stjørdal i Trøndelag.
Klubben er en overbygningsklubb for friidrettsavdelingene i IL Nybrott og Stjørdals-Blink, og har et medlemstall på rundt 200. Hjemmebane er Øverlands Minde.
Klubben har vunnet flere NM-medaljer innen kulestøt, spydkast og høydehopp.
== Kjente utøvere ==
Katarina Sederholm
Roar Hoff
Jan Olav Husbyn
Ina Cathrin Kartum
Størk Avelsgård Lien
Maria Børstad Jensen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Stjørdal Friidrettsklubb (stiftet 13. november 1995) er en friidrettsklubb fra Stjørdal i Trøndelag. | 193,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Malta under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990-årene på Malta', 'Kategori:Malta under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990'] | Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Malta deltok med en utøver under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Malta tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Nederland under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Nederland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Nederland i 1990'] | Nederland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Nederland tok en medalje under mesterskapet.
| Nederland deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Nederland tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Polen under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:1990 i Polen', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Polen under EM i friidrett'] | Polen deltok med 18 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Polen tok en medalje under mesterskapet.
| Polen deltok med 18 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Polen tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poul_Holst | 2023-02-04 | Poul Holst | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. august', 'Kategori:Dødsfall i 1840', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1789', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1833–1835', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1839–1841', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo'] | Poul Holst (født 6. november 1789, død 28. august 1840) var en norsk jurist og embetsmann, tre ganger valgt til representant på Stortinget.
Poul Holst ble født i Drammen, var bror av E. N. Holst og H. F. Holst. Han var student fra Kongsberg skole i 1807, cand. jur. i 1811. Han arbeidet så ved det danske kanselli intil 1814 hvor han returnerte til Norge og samme år ble han justissekretær i Høyesterett. Fra 1819 var han ekspedisjonssekretær i Kirkedepartementet, kst. justitiarius i Kristiania stiftsoverrett i 1829 og assessor i Høyesterett fra 1831.
Holst var medlem av den kongelige kommisjon om fattigloven i 1829 og formann i kommisjonen om brenneriene i 1833. Han var medlem av Kristiania bystyre i årene 1837-1840. Fra 1818 til 1840 var Poul Holst arkivar for Stortinget. Han var gift med Maren Karine Poulsen, datter av kjøpmann i Drammen Halvor Poulsen og Elisabeth Christiane Harmsen.
Poul Holst var stortingsrepresentant for Kristiania fra 1833 og ble valgt på ny i 1836, han var også representant ved det overordentlige storting 1836-1837 og ble siste gang valgt i 1839. I 1833 var Holst president i Odelstinget, medlem av fullmaktskomiteen, formann i kirkekomiteen, medlem av kriminallovkomiteen, formann i komiteen om Bodøsaken og om slottsbygningen. I 1836 var Holst president i Odelstinget, medlem i valgkomiteen, formann i fullmaktskomiteen og kirkekomiteen, komiteen om kriminalloven, medlem av to komiteer om Stortingets oppløsning og medlem av trykningskomiteen.
I 1836-1837 var Holst president i Odelstinget, medlem av valgkomiteen, formann i fullmaktskomiteen, kriminallovkomiteen og medlem av flagglovkomiteen. I 1839 var han president i Odelstinget, formann i valgkomiteen, fullmaktskomiteen og justiskomiteen, medlem av reglementskomiteen. Paul Holst var også medlem av aksjonskomiteen under riksretten i 1836.
| Poul Holst (født 6. november 1789, død 28. august 1840) var en norsk jurist og embetsmann, tre ganger valgt til representant på Stortinget.
Poul Holst ble født i Drammen, var bror av E. N. Holst og H. F. Holst. Han var student fra Kongsberg skole i 1807, cand. jur. i 1811. Han arbeidet så ved det danske kanselli intil 1814 hvor han returnerte til Norge og samme år ble han justissekretær i Høyesterett. Fra 1819 var han ekspedisjonssekretær i Kirkedepartementet, kst. justitiarius i Kristiania stiftsoverrett i 1829 og assessor i Høyesterett fra 1831.
Holst var medlem av den kongelige kommisjon om fattigloven i 1829 og formann i kommisjonen om brenneriene i 1833. Han var medlem av Kristiania bystyre i årene 1837-1840. Fra 1818 til 1840 var Poul Holst arkivar for Stortinget. Han var gift med Maren Karine Poulsen, datter av kjøpmann i Drammen Halvor Poulsen og Elisabeth Christiane Harmsen.
Poul Holst var stortingsrepresentant for Kristiania fra 1833 og ble valgt på ny i 1836, han var også representant ved det overordentlige storting 1836-1837 og ble siste gang valgt i 1839. I 1833 var Holst president i Odelstinget, medlem av fullmaktskomiteen, formann i kirkekomiteen, medlem av kriminallovkomiteen, formann i komiteen om Bodøsaken og om slottsbygningen. I 1836 var Holst president i Odelstinget, medlem i valgkomiteen, formann i fullmaktskomiteen og kirkekomiteen, komiteen om kriminalloven, medlem av to komiteer om Stortingets oppløsning og medlem av trykningskomiteen.
I 1836-1837 var Holst president i Odelstinget, medlem av valgkomiteen, formann i fullmaktskomiteen, kriminallovkomiteen og medlem av flagglovkomiteen. I 1839 var han president i Odelstinget, formann i valgkomiteen, fullmaktskomiteen og justiskomiteen, medlem av reglementskomiteen. Paul Holst var også medlem av aksjonskomiteen under riksretten i 1836.
== Referanser ==
== Kilder ==
Om Poul Holst, fra Tallak Lindstøl: Stortinget og staatsraadet
Biografisk informasjon om Poul Holst , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
== Eksterne lenker ==
(no) Poul Holst hos Norsk senter for forskningsdata | Poul Holst (født 6. november 1789, død 28. | 193,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Continental_Mark_V | 2023-02-04 | Lincoln Continental Mark V | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilstubber', 'Kategori:Lincoln-modeller', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stubber 2018-08'] | Lincoln Continental Mark V er en personlig luksuscupé som ble solgt av Lincoln-Mercury divisjonen fra modellåret 1977 til 1979. Avledet fra samme chassis av dens Mark IV forgjenger, Mark V var det største medlemmet av Lincoln Mark-serien som noen gang er blitt produsert. Med et gjennomsnitt på 75 000 solgte enheter hvert år den var tilgjengelig, er Mark V også den mest solgte versjonen av hele Mark-serien.
| Lincoln Continental Mark V er en personlig luksuscupé som ble solgt av Lincoln-Mercury divisjonen fra modellåret 1977 til 1979. Avledet fra samme chassis av dens Mark IV forgjenger, Mark V var det største medlemmet av Lincoln Mark-serien som noen gang er blitt produsert. Med et gjennomsnitt på 75 000 solgte enheter hvert år den var tilgjengelig, er Mark V også den mest solgte versjonen av hele Mark-serien.
== Referanser == | 400 Cleveland V8 385/Lima V8 | 193,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cygnus_X-1 | 2023-02-04 | Cygnus X-1 | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spektralklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med variabelklasse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med vismag v forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten stjernebilde i infoboks med stjernebilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten variabelklasse i infoboks med variabelklasse på Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Dobbeltstjerner', 'Kategori:Svanen'] | Cygnus X-1, ofte forkortet Cyg X-1, også betegnet HDE 226868, er en velkjent røntgenkilde og kandidat til å være et sort hull, beliggende i stjernebildet Svanen. Den ble oppdaget under en rakettflyvning og er en av de sterkeste røntgenkildene sett fra jorden, med topper av røntgenflukstetthet på 2,3×10-23 W m-2 Hz-1 (2,3×103 Jansky). Cygnus X-1 var den første røntgenkilden som bredt ble akseptert å være en sort hull-kandidat, og den er fremdeles blant de mest studerte astronomiske objektene i sin klasse. Estimater antyder at Cygnus X-1 nå har en masse på ca. 14,8 ganger massen til Solen, og den har vist seg å være alt for kompakt til å være noen form for vanlig kjent stjerne eller andre sannsynlige objekter utenom sort hull. I så tilfelle er radien av hendelseshorisonten ca. 44 km.
| Cygnus X-1, ofte forkortet Cyg X-1, også betegnet HDE 226868, er en velkjent røntgenkilde og kandidat til å være et sort hull, beliggende i stjernebildet Svanen. Den ble oppdaget under en rakettflyvning og er en av de sterkeste røntgenkildene sett fra jorden, med topper av røntgenflukstetthet på 2,3×10-23 W m-2 Hz-1 (2,3×103 Jansky). Cygnus X-1 var den første røntgenkilden som bredt ble akseptert å være en sort hull-kandidat, og den er fremdeles blant de mest studerte astronomiske objektene i sin klasse. Estimater antyder at Cygnus X-1 nå har en masse på ca. 14,8 ganger massen til Solen, og den har vist seg å være alt for kompakt til å være noen form for vanlig kjent stjerne eller andre sannsynlige objekter utenom sort hull. I så tilfelle er radien av hendelseshorisonten ca. 44 km.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Trykte kilderAbrams, Bernard; Stecker, Michael (1999). Structures in Space: Hidden Secrets of the Deep Sky (engelsk). Springer. s. 91. ISBN 1-85233-165-8. «Eta Cygni er 25 bueminutter vest-sørvest for denne stjernen.» Bowyer, S.; m.fl. (1965). «Cosmic X-ray Sources». Science (engelsk). 147 (3656): 394–398. Bibcode:1965Sci...147..394B. PMID 17832788. doi:10.1126/science.147.3656.394. Bregman, J.; m.fl. (1973). «Colors, magnitudes, spectral types and distances for stars in the field of the X-ray source Cyg X-1». Lick Observatory Bulletin (engelsk). 647: 1. Bibcode:1973LicOB..24....1B. Hadrava, Petr (2007). «Proceedings of RAGtime 9: Workshops on black holes and neutron stars» (engelsk). Opava, Czech Republic. Bibcode:2007ragt.meet...71H. arXiv:0710.0758 . Lewin, Walter; Van Der Klis, Michiel (2006). «Compact Stellar X-ray Sources» (engelsk). Cambridge University Press: 159. ISBN 0-521-82659-4. Mirabel, I. Félix; Rodrigues, Irapuan (2003). «Formation of a Black Hole in the Dark». Science (engelsk). 300 (5622): 1119–1120. Bibcode:2003Sci...300.1119M. PMID 12714674. arXiv:astro-ph/0305205 . doi:10.1126/science.1083451. Besøkt 15. mars 2008. Ninkov, Z.; Walker, G.A.H.; Yang, S. (1987). «The primary orbit and the absorption lines of HDE 226868 (Cygnus X-1)». Astrophysical Journal (engelsk). 321: 425–437. Bibcode:1987ApJ...321..425N. doi:10.1086/165641. Reid, Mark J.; m.fl. (2011). «The Trigonometric Parallax of Cygnus X-1». The Astrophysical Journal (engelsk). 742 (2). Bibcode:2011ApJ...742...83R. arXiv:1106.3688 . doi:10.1088/0004-637X/742/2/83. van Leeuwen, F. (2007). «Validation of the new Hipparcos reduction». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752 . doi:10.1051/0004-6361:20078357. Ziółkowski, J. (2005). «Evolutionary constraints on the masses of the components of HDE 226868/Cyg X-1 binary system». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 358 (3): 851–859. Bibcode:2005MNRAS.358..851Z. arXiv:astro-ph/0501102 . doi:10.1111/j.1365-2966.2005.08796.x. For radius og luminositet, se Table 1 med d=2 kpc.Nettsider o.l.«Integral's view of Cygnus X-1» (engelsk). ESA. juni 2003. Besøkt 10. oktober 2014. «Observations: Seeing in X-ray wavelengths» (engelsk). ESA. 5. november 2004. Besøkt 11. oktober 2014. Harko, T. (28. juni 2006). «Black Holes» (engelsk). University of Hong Kong. Arkivert fra originalen 10. februar 2009. Besøkt 11. oktober 2014. Orosz, Jerome (1. desember 2011). «The Mass of the Black Hole In Cygnux X-1». E-print (engelsk). Besøkt 10. oktober 2014. «V* V1357 Cyg -- High Mass X-ray Binary» (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg. 3. mars 2003. Besøkt 10. oktober 2014. «2010 X-Ray Sources». The Astronomical Almanac (engelsk). U.S. Naval Observatory. Arkivert fra originalen 28. mars 2010. Besøkt 11. oktober 2014. gir en rekkevidde på 235–1 320 μJy ved energinivåer på 2–10 kEv, hvor en Jansky (Jy) er ×10-26 Wm-2 Hz-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Cygnus X-1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Staff. «Artist's impression of Cygnus X-1» (engelsk). ESA. «Cygnus X-1, the black hole» (engelsk). Astronomical Observatory of the Jagiellonian University. Cyrmon, W.; Aigner, C.; Bruckmueller, E.; Kernegger, R. «Black Hole in Cygnus» (engelsk). ESA. Arkivert fra originalen 15. september 2015. Besøkt 11. oktober 2014. Cullen, Steve. «Possible Jet Blown Shells Near Microquasar Cygnus X-1» (engelsk). APOD. | Cygnus X-1, ofte forkortet Cyg X-1, også betegnet HDE 226868, er en velkjent røntgenkilde og kandidat til å være et sort hull, beliggende i stjernebildet Svanen. Den ble oppdaget under en rakettflyvning og er en av de sterkeste røntgenkildene sett fra jorden, med topper av røntgenflukstetthet på 2,3 W m-2 Hz-1 (2,3 Jansky). | 193,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5r_jag_l%C3%A4mna_n%C3%A5gra_blommor | 2023-02-04 | Får jag lämna några blommor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske dikt'] | «Får jag lämna några blommor» er et dikt av den svenske dikteren Nils Ferlin. Selve diktet ble aldri gitt ut av Nils Ferlin i hans levetid, men ble tonesatt av Lille Bror Söderlundh og er spilt inn av blant andre Sven-Bertil Taube og Hootenanny Singers. Hootenany Singers' versjon av sangen lå en uke på Svensktoppen i 1972. Diktet ble gitt ut posthumt i samlingen En gammal cylinderhatt (1962).
| «Får jag lämna några blommor» er et dikt av den svenske dikteren Nils Ferlin. Selve diktet ble aldri gitt ut av Nils Ferlin i hans levetid, men ble tonesatt av Lille Bror Söderlundh og er spilt inn av blant andre Sven-Bertil Taube og Hootenanny Singers. Hootenany Singers' versjon av sangen lå en uke på Svensktoppen i 1972. Diktet ble gitt ut posthumt i samlingen En gammal cylinderhatt (1962).
== Referanser == | «Får jag lämna några blommor» er et dikt av den svenske dikteren Nils Ferlin. Selve diktet ble aldri gitt ut av Nils Ferlin i hans levetid, men ble tonesatt av Lille Bror Söderlundh og er spilt inn av blant andre Sven-Bertil Taube og Hootenanny Singers. | 193,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Portugal under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Portugal under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Portugal i 1990'] | Portugal deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Portugal tok to medaljer under mesterskapet.
| Portugal deltok med 32 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Portugal tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Romania under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Romania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Romania i 1990'] | Romania deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Romania tok en medalje under mesterskapet.
| Romania deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Romania tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Spania under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Spania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Spania i 1990'] | Spania deltok med 60 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Spania tok en medalje under mesterskapet.
| Spania deltok med 60 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26. august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Spania tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Mark-serien | 2023-02-04 | Lincoln Mark-serien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lincoln-modeller'] | Lincoln Mark-serien var en serie med personlige luksusbiler som i en lang periode var flaggskipmodellen til Lincoln-Mercury-divisjonen til Ford Motor Company.
Lincoln introduserte Mark-serien da Continental Division ble integrert i Lincoln i 1957; Mark var den dyreste modellen i modellspekteret. I 1961 returnerte Lincoln til en enkelt modellinje og droppet dermed Mark-serien.
I 1968 ble Mark-serien reintrodusert som en personlig luksusbil, som Lincoln Continental Mark III. I 1998 ble Mark VIII avviklet som resulterte i slutten for serien.
Arven fra Mark-serien lever videre i dagens Lincoln navngivning, siden 2007 har alle modeller hatt «MK» først i modellbetegnelsen, med unntak av Navigator og den nå avviklede Town Car.
| Lincoln Mark-serien var en serie med personlige luksusbiler som i en lang periode var flaggskipmodellen til Lincoln-Mercury-divisjonen til Ford Motor Company.
Lincoln introduserte Mark-serien da Continental Division ble integrert i Lincoln i 1957; Mark var den dyreste modellen i modellspekteret. I 1961 returnerte Lincoln til en enkelt modellinje og droppet dermed Mark-serien.
I 1968 ble Mark-serien reintrodusert som en personlig luksusbil, som Lincoln Continental Mark III. I 1998 ble Mark VIII avviklet som resulterte i slutten for serien.
Arven fra Mark-serien lever videre i dagens Lincoln navngivning, siden 2007 har alle modeller hatt «MK» først i modellbetegnelsen, med unntak av Navigator og den nå avviklede Town Car.
== Bakgrunn ==
Før det var modellserier av «Continental Mark», «Lincoln Continental Mark», «Lincoln Mark» eller «Lincoln MK», var det en rekke modeller bygget av Ford-organisasjonen som bar navnet «Continental». Disse startet i 1930-årene med en «one-off» bil, en spesialtilpasset personlig bil som endte med å bli en konseptbil, som Edsel Ford bestemte at hans designere skulle lage. Utgangspunktet var det opprinnelige designet til Lincoln-Zephyr som ble utførlig endret. Den ble kalt «Continental» fordi den var ment å fange en essens av kontinentaleuropeisk luksus. Denne første bilen førte til en produksjonsmodell, den første av bilene i «Lincoln Continental»-serien, som ble bygget i perioden fra 1939 til 1948.
I 1955 valgte Ford Motor Company å introdusere en ny personlig luksusbil som en etterfølger etter førkrigsmodellen Lincoln Continental. Da det skulle være en av de mest eksklusive og dyre biler i verden, valgte Ford å lage en frittstående serie ovenfor Lincoln. Den nye Continental Mark II fra Continental Division vedtok navnekonvensjonen «merke nummer», også betyr «versjonsnummer» eller «modellnummer»; når det brukes i den europeiske bilindustrien, ble dette også brukt til å identifisere versjoner av artilleri, stridsvogner, marinefartøyer og fly. Navnet ble dermed tilsvarende i opprinnelige meningen å bare «Continental, versjon 2» eller «Continental, modell B», selv om navnet «Mark» senere ble mer som et modellmerke i hodet til mange kunder, som senere merkevarebyggende innsats videreutviklet.
I 1958 ble Continental divisjon integrert i Lincoln, som Lincoln introduserte som Mark III, IV og V for å erstatte Mark II. De ble flaggskipene i modellspekteret til Lincoln. I 1961 gikk Lincoln fra å ha tre modeller til en enkelt Continental - Mark-serien ble avviklet.
For modellåret 1968 restartet Lincoln Mark-serien med Mark III. I stedet for å være en flaggskipmodell for en standard Lincoln, var Mark III en helt ny bil. Basert på Ford Thunderbird, det var det strengt tatt en personlig luksuscoupé som Continental Mark II og 1939-1948 Continental, og derfor startet serien på Mark III.
Mens de delte få eller ingen karroserideler, brukte Mark-serien mange andre komponenter fra Ford Thunderbird i hele produksjonperioden fra 1969 til 1998. Det eneste unntaket var 1980-1983 Mark VI, som var basert på Ford LTD/Mercury Marquis-coupé og Lincoln Town Car. Mark VI er den eneste modellen som er produsert også i en 4-dørs versjon.
== Mark II (1956–1957) ==
Continental Mark II var en personlig luksursbil produsert av den nyopprettede Continental Division i Ford Motor Company i kun to modellår: 1956 og 1957.
Mark II var kun tilgjengelig som to-dørs hardtop coupé. Den nye modellen unngikk den krombehengte styling som var typisk for perioden. Dens diskrete design skapte en europeisk enkelhet for merket. Continental Mark II hadde en lincolnsk reservehjulhump, og den delte den nye 368 cu in (6,0 L) Lincoln Y-block V8-motoren og understell, og ble solgt av og hadde service hos Lincolnforhandlere. Firedørs- og convertibleversjoner ble vurdert av Ford, men ikke utviklet.
Det meste av bilen var håndbygget til en høy standard, inkludert flere lag med lakk som ble håndpusset ned, dobbelt klarlakket og polert. Bilens pris var på hele USD 10 000, som var like mye som en Rolls-Royce eller to av toppmodellene til Cadillac på den tiden.
Alle Mark II-modeller ble utstyrt med servostyring, servobremser, elektriske vinduer, automatgirkasse, motorisert radio og antenne, så vel som et luksuriøst interiør av importert skotsk lær. Den eneste tilgjengelige tilvalget var klimaanlegg. 1956-modellene hadde små skjeformede luftinntak plassert på de øvre bakskjermene. Kjølig luft kom inn i kupeen fra fire luftregistre plassert i hjørnene av takpanelet.
Ford avskaffet Continental Division ved utgangen av modellåret 1957 og Mark III ble en Lincoln.
== Mark III, IV and V (1958–1960) ==
Etter at produksjonen av Mark II opphørte, så en ny generasjon dagens lys for modellåret 1958. Disse var de første Mark-modellene produsert ved den nye Wixom-fabrikken, og ble laget på en unibody-plattform lik den opprinnelige Continental. Selv om denne utgaven er kjent som «Mark III», var de første modellene merket som «Continental III» på forskjermene.
Mens reklamebrosjyrer var laget som om Continental fortsatt var et eget merke, delte bilen sitt karroseri med det årets Lincoln. De skilte seg fra de lavere modellene av fullstørrelse Lincolns i trimnivå og i hva taket var sammensatt av, med et omvendt-vinkel elektrisk «breezeway» bakvindu som trekkes ned bak baksetet. Manuell montering var borte, noe som åpnet for lavere priser. Likevel, tapte Lincoln over USD 60 millioner i løpet av 1958 til 1960, blant annet på grunn av kostnadene ved å utvikle kanskje den største unibody-bilen noen gang laget. 1958-modellen av fullstørrelse Lincoln solgte dårlig på grunn av den økonomiske resesjonen i USA. Men Mark III hadde bedre salgstall enn Mark II.
Den nye Lincoln var en av de største biler noen gang laget, større enn det modellårets Cadillac, og med sine skråstilte frontlykter, «dagmar-støtfangere» og kamskjellinspirerte skjermer - hadde disse et design som anses av mange å være overdrevent selv i dette tiåret av overdreven styling. De var de lengste Lincolns som noen gang er laget utenom de føderalt pålagte 5 mph (8,0 km/t) støtfangerne. Med en skulderplass som var 63,1 tommer (1 603 mm) foran og 63,0 tommer (1 600 mm) bak innehar de en rekord for Lincoln som fortsatt ikke er overgått. Videre er 1959 Mark IV og 1960 Mark V Limousiner og Town Car de tyngste amerikanske sedaner uten en utvidet akselavstand bygget siden den andre verdenskrig, og 1958 Mark III cabriolet er den lengste amerikanske åpne bil produsert med unntak av de (svært sjeldne) 1934-37 Cadillac V-16 convertible.
Modellutvalget for 1959 inneholdt den opprinnelige Mark IV, og for 1960, den opprinnelige Mark V, med mer behersket styling enn 1958. To nye karosserivarianter ble lagt til for 1959 og 1960, begge på samme akselavstand som andre Continental-modeller, men uten «breezeway»-vinduet: en formell Town Car og en enda mer formell limousin. Begge bilene hadde to klimaanlegg, en særeget polstret tak og var bare tilgjengelig i svart. Limousinen fikk en førerpartisjon for ekstra privatliv i baksetet. Town Car-modellen kostet over USD 9 200 med totalt 214 solgte i løpet av begge produksjonsårene, og limousinen kostet USD 10 200 med totalt bare 83 solgt, noe som gjør den dyrere og kanskje enda mer eksklusiv enn Mark II.
En spesiell ting med disse kjøretøyene var «auto smøring» (eng.: «Auto Lube»), som så lenge som eieren holdt smørebeholderern full ville bilen automatisk smøre seg selv.
1958-1960 Mark-modellene var teknisk Lincoln-modeller da Continental divisjonen ble droppet etter Mark II. Og dette markerte den siste gangen at en Mark ikke delte noen store chassiskomponenter med en modell laget av Ford eller Mercury slik som den neste Mark III ville dele viktige komponenter med den samtidige Ford Thunderbird.
=== Designetterord ===
Omdømmet for «overdreven styling» er kanskje ironisk gitt den enorme mengden av stylingtalent som ble knyttet til utvikling og endring av Mark-modellene av denne årgangen (så vel som de forseggjorte markedsføringstiltakene for å eliminere alt minne om disse modellene). George W. Walker, kjent for sitt bidrag til utviklingen av den opprinnelige Ford Thunderbird, var visepresident med ansvar for stildesign hos Ford på den tiden.
Elwood Engel, kjent for å være hoveddesigner av den fjerde generasjonen av Lincoln Continental samt for hans arbeid som sjefsdesigner hos Chrysler i 1960-årene, var stabsdesigner (og følgelig vandret i samtlige designstudioer) hos Ford på denne tiden hvor han jobbet nært sammen med John Najjar i å utvikle ikke bare 1958-modellen, men også 1959-oppdateringen. Etter John Najjar ble løst fra sine oppgaver som sjefsdesigner for Lincoln i 1957 ble han Engels sjefsassistent, og de to jobbet tett sammen i «stiletto studio» med å utvikle fjerde generasjon Lincoln Continental, som selvfølgelig vant en pris for sin superlative styling. Etter at Engel forlot Ford i 1961 ble Najjar hoveddesigner for konseptbilen Ford Mustang I, som senere resulterte i fødselen av Ford Mustang. Don Delarossa, som etterfulgte Najjar som sjefsstylist for Lincoln, var ansvarlig for 1960-oppdateringen, og ble til slutt i 1980-årene sjefsdesigner hos Chrysler.
Alex Tremulis, som var sjefsstylist hos Auburn-Cord-Duesenberg fra midten til sent på 1930-tallet og berømt for sitt arbeid på 1948 Tucker Sedan, var sjef for Fords Advanced Styling Studio på denne tiden, og det var hans Ford La Tosca konseptbil, med sitt ovale overlappet med en «X»-tema, som resulterte i fødselen av det «Skråttøyde monsteret» klengenavnet til 1958 Mark III fronten. Samt muligens mest ironisk av alt, L. David Ash var Lincolns sjef for eksteriørstyling da Najjar hadde ansvar for Lincoln stylingen, den samme L. David Ash som senere ville spille en ledende rolle som sjefstylist for Ford i designet av 1969–1971 Lincoln Continental Mark III, som hjalp til at Mark-modellene av denne årgangen (sammen med markedsføringsbeslutningen til da Ford Executive Vice-President Lee Iacocca) til å bli kalt de «glemte Mark-modellene».
== Mark III (1969–1971) ==
Lincoln Continental Mark III ble produsert av Lincoln for modellårene 1969 til og med 1971. Mark III ble laget mens Iacocca, president for Ford Motor Company på den tiden, beordret design-visepresident, Gene Bordinat, til å «sette en Rolls-Royce grill på en Thunderbird» i september 1965. Mark III-modellen var basert på den fire-dørs Thunderbird-plattformen, som ble første gang introdusert for modellåret 1967.
Mark III konkurrerte med Cadillacs forhjulsdrevne Eldorado, som var nydesignet for modellåret 1967-modellår og som holdt den øverste plassen i markedet for personlig luksusbiler. Introdusert 5. april 1968 som en 1969-modell, solgte Continental Mark III mer enn sin Cadillacrival hvert modell år.
Mark III tok mange av sine designelementer fra standardbilen Ford Thunderbird. Særtrekk, inkludert en fremtredende grill, skjulte frontlykter og en Continental-reservehjulhump i bagasjelokket.
Forskjeller for 1969-modellår inkluderte åtte nye eksteriørfarger og et valgfritt hvitt skinn/vinyl interiør, samt nye nakkestøtter, rattstyling, knotter på instrumentpanelet og farvetilpassede vinylmansjetter for belteankrene til forsetet varierte. En Cartier dashbordklokke ble introdusert i desember 1968.
Modellåret 1970 inkluderte som standardutstyr det tidligere tilleggsutstyret vinyltak og et Sure-Track blokkeringsfritt bremsesystem. Den interne tretrimmen ble oppgradert til ekte valnøttre (alle 1969 modeller hadde enten østindisk palisander eller engelsk eik tilpasset interiørets farve). Continentalbokstavene på bagasjelokket var boltet fast (i motsetning til limt på som de var på 1969-modellen). Mønstret til seter og dørtrekk ble endret til et enklere design (i stedet for den diamant-mønstrede, knapp-tuftede utformingen av 1969-modellen). Også nytt var en låsenderattstamme, kanthornbetjent (eng: «rim-blow-horn») ratt, kartlys forsinkelsesenhet, skjulte elektriske vindusviskere med justerbar variabel funksjon, og en tre-punkts beltesystem for de ytre seteplassene.
Modellåret 1971 sine biler fikk radialdekk, sotete vinduer og automatisk klimakontroll. Høyryggede tvilling komfortseter med toveis elektriske kontroller var også en nyhet.
== Mark IV (1972–1976) ==
Mark IV beholdt mange designelementer fra Mark III slik som grillen og reservedekkhumpen på bagasjelokket
samt at den vokste både i lengde og bredde. Den delte sin platform med Ford Thunderbird. I 1972 introduserte Lincoln ett lite ovalt vindu, markedsført som operavinduer i takets C-stolpe. For modellåret 1973 fikk kjøretøyet nye støtfangere for å overholde de nye amerikanske sikkerhetsforskriftene som krevde alle personbiler å tåle et treff foran på 5 miles per times (8 km/t) og bak på 2,5 miles per times (4 km/t). Modellåret 1974 fikk på nytt redesignet støtfangeren bak for å overholde føderale sikkerhetsforskrifter.
Mark IV-modellene ble drevet av en 460 cu in (7,5 L) V8-motor.
Fra og med 1973 spesielle «Luxury Group»-pakker ble tilbudt i ulike lakk-, tak- og interiørfargeopsjoner fra år til år. «Silver Luxury Group» for 1973 inkluderte sølv «månestøv» metalliclakk med et matchende sølvkornet vinyltak og et sølv skinninteriør. Eller, hvis kjøperen foretrakk en fargekontrast, tranebær (eng.: Cranberry) (dyp rød) velur- eller skinninteriørtrim var tilgjengelig. For modellåret 1974 var «Gold Luxury Group» og en «Saddle & White Luxury Group» (april 1974 introduksjon) lagt til fjorårets «Silver Luxury Group». For modellåret 1975 var «Blue Diamond Luxury Group» og en «Lipstick & White Luxury Group» lagt til spesialpakkene fra tidligere år. For modellåret 1976 ble det i tillegg til visse av de overførte spesialitetene fra forrige årsmodell, tilbudt av Lincoln en svimlende rekke nye Luxury Group pakker: «Jade/White», «Light Jade/Dark Jade», «Red/Rose», «Gold/Cream», «Black Diamond» (mars 1976 inntroduksjon), og «Desert Sand» (mars 1976 introduksjon). Lincoln fortsatte å tilby tilsvarende fargekoordinerte «Luxury Group»-pakker på Mark V og Mark VI.
== Mark V (1977–1979) ==
Inntrodusert i modellåret 1977, var Lincoln Continental Mark V en større revidering av Mark IV.
Den avrundede stylingen av den forrige generasjonen vek unna for et skarpere og kantet utseende. Interiørdesignet forble lik det i Mark IV, med varianter i setemønstre og dashbordtrim (mens den samtidig beholdt den generelle dashbordutformingen til Mark IV-modellen) er de primære forskjellene. Da Ford Thunderbird ble forminsket og basert på det mellomliggende chassis benyttet av Ford LTD II og Mercury Cougar XR7, benyttet Mark V sitt eget chassis. Mark V var større og mer kompleks enn forgjengeren, bare 10 tommer (25 cm) fra å være 20 fot (6,1 m) lang. Det elektriske systemet og mekanisk komponenter hadde mindre til felles med andre Ford-produkter, og var vanskeligere å vedlikeholde enn tilsvarende utstyr på Mark IV.
Mark IVs 460 cu in (7,5 L) standardmotor ble ikke standardmotoren til Mark V-modellen, hvor 400 cu in (6,6 L) ble standardmotoren og 460 cu in (7,5 L) motoren ble tilbudt som ekstrautstyr, både for modellåret 1977 og modellåret 1978. 460 cu in (7,5 L) motoren var tatt helt bort i 1979. Etter modellåret 1976 var ikke 460 cu in (7,5 L) motoren lengre tilgjengelig i Lincolner solgt i California,
fordi den ikke var i stand til å bli utslipp-sertifisert i den staten. Til kontrast var 1977 Continentals opprinnelig tilgjengelig kun med 460 cu in (7,5 L) motoren i 49 stater, men rundt midten av produksjonen ble 400 cu in (6,6 L) motoren standarden, og den andre et tilleggsvalg, med unntak i California.
== Mark VI (1980–1983) ==
Modellåret 1980s designrevisjon og endring av Panther-plattformen betydelig redusert størrelsen på bilen. Den nye modellen ble 14 " (356 mm) kortere og hadde en akselavstand som var 6 " (152 mm) kortere enn tidligere, samt den nye bilen var 500 kilogram (1 102 lb) lettere. Bortsett fra å være den første i Mark-serien tilgjengelig som en 4-dørs sedan på 20 år, beholdt Mark VI det meste av stylingen fra 1977 Mark V. Modellene beholdt kjennemerket operavinduene, Rolls-Royce-stil grill, og sin karakteristiske reservedekkhump på bagasjelokket.
Mark VI var tilgjengelig med Lincoln teknologi og elektronisk utstyr. Et digitalt instrumentpanelet som brukte Vacuum Fluorescent Displayer, kodelås for å låse opp bilen, automatisk overdrive (AOD) 4-girs automatisk girkasse og innsprøytningsmotor på 302 cu in (4,9 L) som var ny i 1980.
Den nye og litt mindre Lincoln-modellen fikk positive anmeldelser av bilpressen, ved å være mer effektiv og mer romslig enn de tilsvarende Cadillacene av samme årsmodell som hadde blitt krympet i 1977. Den nye Lincoln brukte nye monteringsteknikker, og hadde aluminiumdeler i karroseriet og mekaniske deler for å redusere bilenes vekt, i tillegg til den vektreduksjonen som ble oppnådd som en del av redesignen av kjøretøyet som var på 800 lb (363 kg). Den gamle 460 cu in (7,5 L) V8-motoren ble erstattet av en V8 innsprøytningsmotor på 302 cu in (4,9 L) (marketsført som en «5,0»-modell), og en forgasserversjon av 351 cu in (5,8 L) V8-motoren, dog den siste var kun tilgjengelig i modellåret 1980.
Til en stor grad var karroseriet delt mellom Town Car og Mark VI, men Mark-modellen hadde mer likhetstrekk til Mark V, med skjulte hovedlys, reservehjulshumpen på bagasjelokket, vinyltopp og operavinduer, etc. For siste gang var Mark-serien tilbudt som en firedørs sedan, men begge ble erstattet i 1983 av en helt ny Mark VII og en mindre Continental sedan fra 1982 til 1987 som var ment å erstatte Lincolns mislykkede Versailles kompaktbil. Town Car og Town Coupe bar noen likhet med den gamle standarden Continentals fra 1970-årene. En Town Coupe var tilgjengelig for både modellåret 1980 og modellåret 1981, men kun omtrent 3 000 ble satt sammen i løpet av de to årene. Fremgangen til Mark VI effektivt reduserte interessen til Town Coupe-modellen. Town Car forsatte å være Lincolns bestselger resten av 1980-årene.
Mark VI var på markedet i en nedgangstid for bilmarkedet i USA. Den totale produksjonen av 2-dørs i løpet av de fire modellårene var 63 662 biler - eller mindre enn det Mark V hadde solgt i noen av sine tre år på markedet. En del av salgsnedgangen for Mark VI var redundans etter Town Car; som var den billigere sedanen med operavindu og skulte frontlykter.
== Referanser == | Lincoln Mark-serien var en serie med personlige luksusbiler som i en lang periode var flaggskipmodellen til Lincoln-Mercury-divisjonen til Ford Motor Company. | 193,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Rosenberg | 2023-02-04 | Michael Rosenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske sprintere'] | Michael Rosenberg (født 10. mai 1990) er en norsk tidligere styrkeløfter og friidrettsutøver som representerte Lillehammer Idrettsforening. Han konkurrerte hovedsakelig i 60m og 100m. Han har tatt en rekke NM-medaljer i friidrett, vektløfting og styrkeløft. I april i 2014 tangerte han Guinness world record i «highest standing jump» på 148 cm.
| Michael Rosenberg (født 10. mai 1990) er en norsk tidligere styrkeløfter og friidrettsutøver som representerte Lillehammer Idrettsforening. Han konkurrerte hovedsakelig i 60m og 100m. Han har tatt en rekke NM-medaljer i friidrett, vektløfting og styrkeløft. I april i 2014 tangerte han Guinness world record i «highest standing jump» på 148 cm.
== Friidrett ==
Rosenberg startet å konkurrere i 2007 for Friidrettsklubben Orion, og ble trent av Mette Karin Ninive. Han fortsatte å trene med Ninive ut 2011. I 2012 begynte han å trene med Svein Oskar Johnsen og året etter byttet han også klubb til Lillehammer Idrettsforening. I 2011 ble han norsk mester i lenge uten tilløp med et hopp på 3,32 meter. Han har sammen med Lillehammer Idrettsforening vunnet to NM-gull på stafett. Det første kom i 2013 og var på 1000 m stafett. Der løp de inn på 1,52,85 som er den femte beste tiden av et norsk lag gjennom tidene. Mai 2014 løp Rosenberg første etappe på 4x100m for Lillehammer Idrettsforening. De løp inn på 40,99 som er fjerde beste tid gjennom tidene i Norge. Under innendørssesongen 2016 løp Rosenberg 14 løp på 60 m i Norge og var ubeseiret på samtlige. Sesongen ble kronet med NM-gull på 60 m. Året etter fulgte han opp med sølv bak Jonathan Quarcoo. Rosenberg har representert Norge ved to anledninger. Først under Diamond League i Stockholm i 2016 hvor han løp første etappe for Norge på 4x100m. Norge kvalifiserte seg da til EM. Han løp også 60m på nordisk i 2017. Rosenberg la opp i januar 2018.
Personlige rekorder utendørsPersonlige rekorder innendørs
== Vektløfting ==
Rosenberg har også sporadisk stilt opp på konkurranser i vektløfting. Her har han representert Gjøvik Atletklubb siden starten. På slutten av 2018 var han med å startet opp Elverum Atletklubb og har representert de siden 2019. I 2020 tok han NM-sølv i -67 kg klassen.
== Styrkeløft ==
Rosenberg konkurrerte i styrkeløft før han startet med friidrett. Der ble han norsk juniormester 4 ganger, nordisk ungdomsmester og satte norgesrekord i samtlige øvelser.
Personlige rekorder
== Referanser == | Michael Rosenberg (født 10. mai 1990) er en norsk tidligere styrkeløfter og friidrettsutøver som representerte Lillehammer Idrettsforening. | 193,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aurskog-H%C3%B8land_Friidrettslag | 2023-02-04 | Aurskog-Høland Friidrettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1968', 'Kategori:Idrettslag i Akershus', 'Kategori:Sport i Aurskog-Høland'] | Aurskog-Høland Friidrettslag (stiftet 23. februar 1968) er en friidrettsklubb fra Aurskog-Høland i Akershus.
Hjemmebane er AHF-banen på Bjørkelangen.
| Aurskog-Høland Friidrettslag (stiftet 23. februar 1968) er en friidrettsklubb fra Aurskog-Høland i Akershus.
Hjemmebane er AHF-banen på Bjørkelangen.
== Kjente utøvere ==
Jon Sigurd Utgårdsløkken
Torunn Kolstad
Magnus Røsholm Berntsen
Jan T. Anthonisen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Aurskog-Høland Friidrettslag (stiftet 23. februar 1968) er en friidrettsklubb fra Aurskog-Høland i Akershus. | 193,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_EM_i_friidrett_1990 | 2023-02-04 | Sverige under EM i friidrett 1990 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1990', 'Kategori:Sport i Sverige i 1990', 'Kategori:Sverige under EM i friidrett'] | Sverige deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sverige tok fire medaljer under mesterskapet.
| Sverige deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1990 som ble arrangert 26.august–2. september 1990 i Split. Utøvere fra Sverige tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Championships (Women). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Championships (Men). GBR Athletics. Hentet 26. juni 2012.
European Athletic Association | |øvelser= | 193,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gne_Idrettslag | 2023-02-04 | Søgne Idrettslag | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1934', 'Kategori:Idrettslag i Kristiansand'] | Søgne Idrettslag (stiftet 21. oktober 1934) er et idrettslag fra Søgne i Vest-Agder.
Klubben har grupper innen friidrett, badminton og volleyball. Hjemmebane er Søgne Stadion.
| Søgne Idrettslag (stiftet 21. oktober 1934) er et idrettslag fra Søgne i Vest-Agder.
Klubben har grupper innen friidrett, badminton og volleyball. Hjemmebane er Søgne Stadion.
== Kjente utøvere ==
Kristen Fløgstad - lengdesprang
Margrethe Renstrøm - lengdesprang
Lukas Udelhoven - tikamp
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Katalog til arkiv etter Søgne Idrettslag hos Statsarkivet i Kristiansand | Søgne Idrettslag (stiftet 21. oktober 1934) er et idrettslag fra Søgne i Vest-Agder. | 193,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.