url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Alina_Maksymenko | 2023-02-04 | Alina Maksymenko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Alina Oleksandrivna Maksymenko (ukrainsk: Аліна Олександрівна Максименко; født 10. juli 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6.
| Alina Oleksandrivna Maksymenko (ukrainsk: Аліна Олександрівна Максименко; født 10. juli 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alina Maksymenko – Olympics.com
(en) Alina Maksymenko – Olympic.org
(en) Alina Maksymenko – Olympedia
(en) Alina Maksymenko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alina Maksymenko – International World Games Association
(en) Alina Maksymenko – FIG
(en) Alina Maksymenko – FIG | Ukraina | 193,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Son_Yeon-jae | 2023-02-04 | Son Yeon-jae | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Sørkoreanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Turnstubber'] | Son Yeon-jae (født 28. mai 1994) er en sørkoreansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5.
| Son Yeon-jae (født 28. mai 1994) er en sørkoreansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Son Yeon-jae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Son Yeon-jae – Olympics.com
(en) Son Yeon-jae – Olympedia
(en) Son Yeon-jae – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Son Yeon-jae – FIG
(en) Son Yeon-jae – FIG | | fødested = Sør-Korea | 193,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aliya_Garayeva | 2023-02-04 | Aliya Garayeva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske turnere', 'Kategori:Deltakere for Aserbajdsjan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Aliya Garayeva (født 1. januar 1988) er en aserbajdsjansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4.
| Aliya Garayeva (født 1. januar 1988) er en aserbajdsjansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aliya Garayeva – Olympics.com
(en) Aliya Garayeva – Olympic.org
(en) Aliya Garayeva – Olympedia
(en) Aliya Garayeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aliya Garayeva – International World Games Association
(en) Aliya Garayeva – FIG
(en) Aliya Garayeva – FIG | Aserbajdsjan | 193,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rachel_Smith | 2023-02-04 | Rachel Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Rachel Megan Smith (født 3. januar 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Rachel Megan Smith (født 3. januar 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rachel Smith – Olympedia
(en) Rachel Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rachel Smith – Storbritannias olympiske komité | | fødested = Storbritannia | 193,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louisa_Pouli | 2023-02-04 | Louisa Pouli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Louisa Pouli (født 29. januar 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Louisa Pouli (født 29. januar 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louisa Pouli – Olympedia
(en) Louisa Pouli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louisa Pouli – Storbritannias olympiske komité | | fødested = Storbritannia | 193,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lynne_Hutchison | 2023-02-04 | Lynne Hutchison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Lynne Hutchison (født 10. november 1994) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Lynne Hutchison (født 10. november 1994) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lynne Hutchison – Olympics.com
(en) Lynne Hutchison – Olympic.org
(en) Lynne Hutchison – Olympedia
(en) Lynne Hutchison – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lynne Hutchison – Storbritannias olympiske komité
(en) Lynne Hutchison – Commonwealth Games Federation
(en) Lynne Hutchison – FIG | | fødested = Storbritannia | 193,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesca_Fox | 2023-02-04 | Francesca Fox | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Francesca Fox (født 13. juni 1992) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Francesca Fox (født 13. juni 1992) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francesca Fox – Olympedia
(en) Francesca Fox – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francesca Fox – Storbritannias olympiske komité
(en) Francesca Fox – Commonwealth Games Federation | | fødested = Storbritannia | 193,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jade_Faulkner | 2023-02-04 | Jade Faulkner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Jade Faulkner (født 21. desember 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Jade Faulkner (født 21. desember 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jade Faulkner – Olympedia
(en) Jade Faulkner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jade Faulkner – Storbritannias olympiske komité | | fødested = Storbritannia | 193,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Does_Your_Mother_Know | 2023-02-04 | Does Your Mother Know | ['Kategori:ABBA-sanger', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1979', 'Kategori:Singler fra 1979'] | «Does Your Mother Know» er en sang skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus og ble spilt inn og gitt ut på singel av ABBA i 1979. Singelen kom på 1.-plass i Belgia og Tyskland. Sangen er også å finne på albumet Voulez-Vous som ble gitt ut senere samme år.
Suzi Quatro spilte inn sangen sammen med Andy Scott og ga den ut på albumet The Girl From Detroit City i 2014. På albumet heter sangen Does Your Mama Know.
| «Does Your Mother Know» er en sang skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus og ble spilt inn og gitt ut på singel av ABBA i 1979. Singelen kom på 1.-plass i Belgia og Tyskland. Sangen er også å finne på albumet Voulez-Vous som ble gitt ut senere samme år.
Suzi Quatro spilte inn sangen sammen med Andy Scott og ga den ut på albumet The Girl From Detroit City i 2014. På albumet heter sangen Does Your Mama Know.
== Eksterne lenker ==
(en) Does Your Mother Know på Discogs
(en) Does Your Mother Know på MusicBrainz
(en) Does Your Mother Know på MusicBrainz | «Does Your Mother Know» er en sang skrevet av Benny Andersson og Björn Ulvaeus og ble spilt inn og gitt ut på singel av ABBA i 1979. Singelen kom på 1. | 193,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgina_Cassar | 2023-02-04 | Georgina Cassar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Georgina Nicole Cassar (født 9. september 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Georgina Nicole Cassar (født 9. september 1993) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georgina Cassar – Olympedia
(en) Georgina Cassar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georgina Cassar – Storbritannias olympiske komité
(en) Georgina Cassar – Commonwealth Games Federation | | fødested = Storbritannia | 193,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kelsey_Titmarsh | 2023-02-04 | Kelsey Titmarsh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Kelsey Titmarsh (født 27. desember 1993) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Kelsey Titmarsh (født 27. desember 1993) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kelsey Titmarsh – Olympics.com
(en) Kelsey Titmarsh – Olympic.org
(en) Kelsey Titmarsh – Olympedia
(en) Kelsey Titmarsh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kelsey Titmarsh – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anjelika_Reznik | 2023-02-04 | Anjelika Reznik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Anjelika Reznik (født 25. juni 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Anjelika Reznik (født 25. juni 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anjelika Reznik – Olympedia
(en) Anjelika Reznik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anjelika Reznik – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasiya_Muntyanu | 2023-02-04 | Anastasiya Muntyanu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Anastasiya Muntyanu (født 13. oktober 1994) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Anastasiya Muntyanu (født 13. oktober 1994) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anastasiya Muntyanu – Olympics.com
(en) Anastasiya Muntyanu – Olympic.org
(en) Anastasiya Muntyanu – Olympedia
(en) Anastasiya Muntyanu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anastasiya Muntyanu – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandra_Landry | 2023-02-04 | Alexandra Landry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Alexandra Landry (født 10. februar 1994) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Alexandra Landry (født 10. februar 1994) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexandra Landry – Olympics.com
(en) Alexandra Landry – Olympic.org
(en) Alexandra Landry – Olympedia
(en) Alexandra Landry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexandra Landry – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rose_Cossar | 2023-02-04 | Rose Cossar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Rose Cossar (født 4. juli 1991) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Rose Cossar (født 4. juli 1991) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rose Cossar – Olympics.com
(en) Rose Cossar – Olympic.org
(en) Rose Cossar – Olympedia
(en) Rose Cossar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rose Cossar – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katrina_Cameron | 2023-02-04 | Katrina Cameron | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Katrina Cameron (født 9. mai 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Katrina Cameron (født 9. mai 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katrina Cameron – Olympics.com
(en) Katrina Cameron – Olympic.org
(en) Katrina Cameron – Olympedia
(en) Katrina Cameron – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Katrina Cameron – Canadian Olympic Committee | | fødested = Canada | 193,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cathrin_Puhl | 2023-02-04 | Cathrin Puhl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 4. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Cathrin Puhl (født 4. april 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Cathrin Puhl (født 4. april 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cathrin Puhl – Olympics.com
(en) Cathrin Puhl – Olympic.org
(en) Cathrin Puhl – Olympedia
(en) Cathrin Puhl – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Cathrin Puhl – Tysklands olympiske komité | Cathrin Puhl (født 4. april 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Pfeffer | 2023-02-04 | Camilla Pfeffer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Camilla Pfeffer (født 24. januar 1993) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Camilla Pfeffer (født 24. januar 1993) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Camilla Pfeffer – Olympics.com
(en) Camilla Pfeffer – Olympic.org
(en) Camilla Pfeffer – Olympedia
(en) Camilla Pfeffer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Camilla Pfeffer – Tysklands olympiske komité | | fødested = Tyskland | 193,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sara_Radman | 2023-02-04 | Sara Radman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Sara Radman (født 20. juli 1993) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Sara Radman (født 20. juli 1993) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sara Radman – Olympedia
(en) Sara Radman – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Sara Radman – Tysklands olympiske komité | | fødested = Tyskland | 193,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicole_M%C3%BCller | 2023-02-04 | Nicole Müller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Nicole Müller (født 14. november 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Nicole Müller (født 14. november 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicole Müller – Olympedia
(en) Nicole Müller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Nicole Müller – Tysklands olympiske komité | | fødested = Tyskland | 193,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VH1_Divas_Live/99_(album) | 2023-02-04 | VH1 Divas Live/99 (album) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999'] | VH1 Divas Live/99 er et konsertalbum med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy.
| VH1 Divas Live/99 er et konsertalbum med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy.
== Sporliste ==
«The Best» (Tina Turner)
«The Bitch Is Back» (Tina Turner og Elton John)
«Proud Mary» (Tina Turner, Elton John og Cher)
«If I Could Turn Back Time» (Cher)
«How Do I Live» (LeAnn Rimes)
«I'm Still Standing» (Elton John)
«Have You Ever»/«Almost Doesn't Count» (Brandy)
«(Everything I Do) I Do It for You» (Brandy og Faith Hill)
«This Kiss» (Faith Hill)
«Ain't No Way» (Whitney Houston og Mary J. Blige)
«I Will Always Love You» (Whitney Houston)
«I'm Every Woman» (Whitney Houston og Chaka Khan)
«I'm Every Woman» (Whitney Houston, Chaka Khan, Faith Hill, Brandy, Mary J. Blige og LeAnn Rimes) | VH1 Divas Live/99 er et konsertalbum med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy. | 193,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judith_Hauser | 2023-02-04 | Judith Hauser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Judith Hauser (født 23. september 1992) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Judith Hauser (født 23. september 1992) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Judith Hauser – Olympedia
(en) Judith Hauser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Judith Hauser – Tysklands olympiske komité | | fødested = Tyskland | 193,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mira_Bimperling | 2023-02-04 | Mira Bimperling | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Mira Bimperling (født 31. mars 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Mira Bimperling (født 31. mars 1994) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mira Bimperling – Olympics.com
(en) Mira Bimperling – Olympic.org
(en) Mira Bimperling – Olympedia
(en) Mira Bimperling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Mira Bimperling – Tysklands olympiske komité
(en) Mira Bimperling – FIG | | fødested = Tyskland | 193,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianthi_Zafeiriou | 2023-02-04 | Marianthi Zafeiriou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Marianthi Zafeiriou (født 29. januar 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Marianthi Zafeiriou (født 29. januar 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marianthi Zafeiriou – Olympedia
(en) Marianthi Zafeiriou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Hellas | 193,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabet,_mor_til_Johannes | 2023-02-04 | Elisabet, mor til Johannes | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bibelske personer', 'Kategori:Nytestamentlige helgener'] | Elisabet (gresk Ἐλισάβετ) eller Elisheba (fra hebraisk אֱלִישֶׁבַע / אֱלִישָׁבַע «Min Gud har sverget»; standard hebraisk Elišévaʿ Elišávaʿ, tiberiansk hebraisk ʾĔlîšéḇaʿ ʾĔlîšāḇaʿ; arabisk أليصاباتAlyassabat) var gift med Sakarja og mor til Johannes Døperen, ifølge evangeliet etter Lukas.
| Elisabet (gresk Ἐλισάβετ) eller Elisheba (fra hebraisk אֱלִישֶׁבַע / אֱלִישָׁבַע «Min Gud har sverget»; standard hebraisk Elišévaʿ Elišávaʿ, tiberiansk hebraisk ʾĔlîšéḇaʿ ʾĔlîšāḇaʿ; arabisk أليصاباتAlyassabat) var gift med Sakarja og mor til Johannes Døperen, ifølge evangeliet etter Lukas.
== Bibelens narrativ ==
Evangeliet etter Lukas, kapittel 1Ifølge evangeliet etter Lukas var Elisabet og Sakarja begge av Arons ætt. Hun og ektemannen var «rettferidge for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter» (Luk 1,6). De var barnløse. Sakarja tjenestegjorde i templet i Jerusalem, og da det var hans tur til å ofre røkelse, viste en engel seg for ham som meddeler at kona Elisabet skal bli med barn og at han skal kalles Johannes. Sakarja ytrer sin tvil til engelen, da han og Elisabet var langt oppe i årene. Engelen sier at han er engelen Gabriel, og at Sakarja skal bli stum fram til det har skjedd, fordi han ikke trodde budskapet.
«Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene» Luk 1,24-25Videre, ifølge Lukasevangeliet, blir engelen sendt til Nasaret i Galilea til slektningen Maria, omtalt som jomfru, lova bort til Josef, en mann av Davids ætt. Engelen forteller Maria at hun skal unnfange ved Den hellige ånd og føde en sønn som skal kalles Jesus. Engelen forteller at slektningen Elisabet venter også en sønn, på sine gamle dager, og at hun allerede er i sjette måned. Etter å ha mottatt budskapet står det at Maria skynda seg til byen i Juda der Sakarja bodde, for å besøke Elisabet.
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren
Etter Marias besøk beskrives Elisabet fødsel. Dette er det siste skriftstedet som omtaler Elisabet i evangeliet etter Lukas og kapittelet er det eneste stedet i Bibelen hvor hun blir omtalt:
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne. Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn
Kapittelet fortsetter med det som blir kalt Sakarajas lovsang eller Sakarjas profeti (kjent i latinsk liturgisk ritus som Benedictus), og ender med en bemerkning om Johannes oppvekst: «Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.» (Lukas 1,80).
== Apokryfene ==
Elisabet nevnes i flere av de nytestamentlige apokryfene, mest framtredende i Jakobs protoevangelium, hvor Johannes' fødsel og deretter drapet på ektemannen Sakarja er beskrevet.
== Helgen ==
Elisabet har helgenstatus i Den romersk-katolske kirke. Hennes minnedag er 5. november. I den ortodokse og anglikanske tradisjon feires hun den 5. september, samme dag som feiringa av Sakarja. Hun minnes som matriark den 5. november i helgenkalenderen til den lutherske Missourisynoden og Sakarja minnes som profet.
== Kilder ==
«Evangeliet etter Lukas, kapittel 1 (Revidert oversettelse av 1930)». Bibel.no - Det Norske Bibelselskap. Besøkt 6. oktober 2014. | Elisabet (gresk Ἐλισάβετ) eller Elisheba (fra hebraisk אֱלִישֶׁבַע / אֱלִישָׁבַע «Min Gud har sverget»; standard hebraisk , tiberiansk hebraisk ; arabisk أليصاباتAlyassabat) var gift med Sakarja og mor til Johannes Døperen, ifølge evangeliet etter Lukas. | 193,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vasileia_Zachou | 2023-02-04 | Vasileia Zachou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner'] | Vasileia Zachou (født 24. april 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Vasileia Zachou (født 24. april 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vasileia Zachou – Olympedia
(en) Vasileia Zachou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Vasileia Zachou (født 24. april 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavroula_Samara | 2023-02-04 | Stavroula Samara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Stavroula Samara (gresk: Σταυρούλα Σαμαρά; født 8. juli 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Stavroula Samara (gresk: Σταυρούλα Σαμαρά; født 8. juli 1994) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stavroula Samara – Olympics.com
(en) Stavroula Samara – Olympic.org
(en) Stavroula Samara – Olympedia
(en) Stavroula Samara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stavroula Samara – FIG | | fødested = Hellas | 193,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evdokia_Loukagou | 2023-02-04 | Evdokia Loukagou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Evdokia Loukagou (gresk: Ευδοκία Λουκάγκου; født 26. september 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Evdokia Loukagou (gresk: Ευδοκία Λουκάγκου; født 26. september 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Evdokia Loukagou – Olympedia
(en) Evdokia Loukagou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Hellas | 193,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eleni_Doika | 2023-02-04 | Eleni Doika | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Eleni Doika (gresk: Ελένη Δόικα; født 15. november 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Eleni Doika (gresk: Ελένη Δόικα; født 15. november 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eleni Doika – Olympedia
(en) Eleni Doika – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Hellas | 193,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexia_Kyriazi | 2023-02-04 | Alexia Kyriazi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Greske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Turnstubber'] | Alexia Kyriazi (gresk: Αλεξία Κυριαζή; født 15. desember 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Alexia Kyriazi (gresk: Αλεξία Κυριαζή; født 15. desember 1995) er en gresk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexia Kyriazi – Olympedia
(en) Alexia Kyriazi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Hellas | 193,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polina_Zakaluzny | 2023-02-04 | Polina Zakaluzny | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Polina Zakaluzny (født 21. februar 1992) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, og ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Polina Zakaluzny (født 21. februar 1992) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, og ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Polina Zakaluzny – Olympics.com
(en) Polina Zakaluzny – Olympic.org
(en) Polina Zakaluzny – Olympedia
(en) Polina Zakaluzny – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Polina Zakaluzny – FIG
(en) Polina Zakaluzny – FIG
(en) Polina Zakaluzny – TheSports.org | Polina Zakaluzny (født 21. februar 1992) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moran_Buzovski | 2023-02-04 | Moran Buzovski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Petah Tiqwa', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Turnstubber'] | Moran Buzovski (født 23. mars 1992) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Moran Buzovski (født 23. mars 1992) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moran Buzovski – Olympics.com
(en) Moran Buzovski – Olympic.org
(en) Moran Buzovski – Olympedia
(en) Moran Buzovski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Moran Buzovski – FIG
(en) Moran Buzovski – FIG
(en) Moran Buzovski – TheSports.org | | fødested = Israel | 193,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliora_Zholkovski | 2023-02-04 | Eliora Zholkovski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Eliora Zholkovski (født 5. mars 1993) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Eliora Zholkovski (født 5. mars 1993) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eliora Zholkovski – Olympics.com
(en) Eliora Zholkovski – Olympic.org
(en) Eliora Zholkovski – Olympedia
(en) Eliora Zholkovski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eliora Zholkovski – FIG
(en) Eliora Zholkovski – TheSports.org | | fødested = Israel | 193,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VH1_Divas_Live/99_(video) | 2023-02-04 | VH1 Divas Live/99 (video) | ['Kategori:Musikkvideoer og DVD-er'] | VH1 Divas Live/99 er en video med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy.
| VH1 Divas Live/99 er en video med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy.
== Sporliste ==
«The Best» (Tina Turner)
«The Bitch Is Back» (Tina Turner og Elton John)
«Proud Mary» (Tina Turner, Elton John og Cher)
«I'm Still Standing» (Elton John)
«How Do I Live» (LeAnn Rimes)
«If I Could Turn Back Time» (Cher)
«Have You Ever»/«Almost Doesn't Count» (Brandy Norwood|Brandy)
«(Everything I Do) I Do It for You» (Brandy og Faith Hill)
«This Kiss» (Faith Hill)
«Ain't No Way» (Whitney Houston og Mary J. Blige)
«I Will Always Love You» (Whitney Houston)
«I'm Every Woman» (Whitney Houston og Chaka Khan)
«I'm Every Woman» (Whitney Houston, Chaka Khan, Faith Hill, Brandy, Mary J. Blige og LeAnn Rimes)
== Referanser == | VH1 Divas Live/99 er en video med Whitney Houston, Cher, Tina Turner og Brandy.TheWorldOfTina | 193,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marina_Shults | 2023-02-04 | Marina Shults | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tsjeljabinsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Marina Shults (født 18. desember 1994) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Marina Shults (født 18. desember 1994) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marina Shults – Olympics.com
(en) Marina Shults – Olympic.org
(en) Marina Shults – Olympedia
(en) Marina Shults – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marina Shults – FIG
(en) Marina Shults – FIG
(en) Marina Shults – TheSports.org | Marina Shults (født 18. desember 1994) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noa_Palatchy | 2023-02-04 | Noa Palatchy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Noa Palatchy (født 24. mai 1994) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Noa Palatchy (født 24. mai 1994) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Noa Palatchy – Olympics.com
(en) Noa Palatchy – Olympic.org
(en) Noa Palatchy – Olympedia
(en) Noa Palatchy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Noa Palatchy – FIG
(en) Noa Palatchy – FIG
(en) Noa Palatchy – TheSports.org | Israel | 193,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktoriya_Koshel | 2023-02-04 | Viktoriya Koshel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Donetsk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Turnstubber'] | Viktoriya Koshel (født 14. april 1991) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Viktoriya Koshel (født 14. april 1991) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktoriya Koshel – Olympics.com
(en) Viktoriya Koshel – Olympic.org
(en) Viktoriya Koshel – Olympedia
(en) Viktoriya Koshel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktoriya Koshel – FIG
(en) Viktoriya Koshel – FIG
(en) Viktoriya Koshel – TheSports.org | | fødested = Israel | 193,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kotono_Tanaka | 2023-02-04 | Kotono Tanaka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Kotono Tanaka (født 18. august 1991) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
| Kotono Tanaka (født 18. august 1991) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kotono Tanaka – Olympedia
(en) Kotono Tanaka – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kotono Tanaka – FIG | | fødested = Japan | 193,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nina_Saeedyokota | 2023-02-04 | Nina Saeedyokota | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Nina Saeedyokota (født 2. mars 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
| Nina Saeedyokota (født 2. mars 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nina Saeedyokota – Olympedia
(en) Nina Saeedyokota – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nina Saeedyokota – FIG | | fødested = Japan | 193,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rina_Miura | 2023-02-04 | Rina Miura | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Rina Miura (født 9. mai 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
| Rina Miura (født 9. mai 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rina Miura – Olympedia
(en) Rina Miura – FIG | | fødested = Japan | 193,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rie_Matsubara | 2023-02-04 | Rie Matsubara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Rie Matsubara (født 21. oktober 1993) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 8 i lagkonkurransen.
| Rie Matsubara (født 21. oktober 1993) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rie Matsubara – Olympics.com
(en) Rie Matsubara – Olympic.org
(en) Rie Matsubara – Olympedia
(en) Rie Matsubara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rie Matsubara – FIG
(en) Rie Matsubara – FIG | | fødested = Japan | 193,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Airi_Hatakeyama | 2023-02-04 | Airi Hatakeyama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Airi Hatakeyama (født 16. august 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
| Airi Hatakeyama (født 16. august 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Airi Hatakeyama – Olympics.com
(en) Airi Hatakeyama – Olympic.org
(en) Airi Hatakeyama – Olympedia
(en) Airi Hatakeyama – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Airi Hatakeyama – FIG | | fødested = Japan | 193,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natsuki_Fukase | 2023-02-04 | Natsuki Fukase | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 10. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Natsuki Fukase (født 10. april 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
| Natsuki Fukase (født 10. april 1994) er en japansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Natsuki Fukase – Olympedia
(en) Natsuki Fukase – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Natsuki Fukase – FIG | Japan | 193,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katrin_Velkova | 2023-02-04 | Katrin Velkova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Katrin Velkova (bulgarsk: Катрин Велкова; født 16. august 1991) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Katrin Velkova (bulgarsk: Катрин Велкова; født 16. august 1991) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katrin Velkova – Olympedia
(en) Katrin Velkova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Bulgaria | 193,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khristijana_Todorova | 2023-02-04 | Khristijana Todorova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Khristijana Todorova (bulgarsk: Християна Тодорова; født 28. november 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Khristijana Todorova (bulgarsk: Християна Тодорова; født 28. november 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Khristijana Todorova – Olympics.com
(en) Khristijana Todorova – Olympedia
(en) Khristijana Todorova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Khristijana Todorova – FIG
(en) Khristijana Todorova – FIG | Bulgaria | 193,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elena_Todorova | 2023-02-04 | Elena Todorova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Elena Todorova (bulgarsk: Елена Тодорова; født 1. juli 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Elena Todorova (bulgarsk: Елена Тодорова; født 1. juli 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elena Todorova – Olympedia
(en) Elena Todorova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Bulgaria | 193,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsvetelina_Najdenova | 2023-02-04 | Tsvetelina Najdenova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Tsvetelina Najdenova (bulgarsk: Цветелина Найденова; født 28. april 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Tsvetelina Najdenova (bulgarsk: Цветелина Найденова; født 28. april 1994) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tsvetelina Najdenova – Olympedia
(en) Tsvetelina Najdenova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tsvetelina Najdenova – FIG
(en) Tsvetelina Najdenova – FIG | | fødested = Bulgaria | 193,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alister_Crawford | 2023-02-04 | Alister Crawford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Fotballspillere for Bo'ness United FC", 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Doncaster Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hamilton Academical FC', 'Kategori:Fotballspillere for St. Johnstone FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tranmere Rovers FC', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Alister «Ali» Crawford (født 30. juli 1992) er en skotsk fotballspiller som spiller for St. Johnstone FC.
Han debuterte i den skotske ligaen 13. januar 2010, i en kamp mot Dundee United.Han hadde tidligere en kontrakt med Hamilton Academical som gikk fram til sommeren 2015, men 24. oktober 2014 ble det meldt at han hadde forlenget kontrakten fram til sommeren 2018.
| Alister «Ali» Crawford (født 30. juli 1992) er en skotsk fotballspiller som spiller for St. Johnstone FC.
Han debuterte i den skotske ligaen 13. januar 2010, i en kamp mot Dundee United.Han hadde tidligere en kontrakt med Hamilton Academical som gikk fram til sommeren 2015, men 24. oktober 2014 ble det meldt at han hadde forlenget kontrakten fram til sommeren 2018.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alister Crawford – Transfermarkt
(en) Alister Crawford – WorldFootball.net
(en) Alister Crawford – Soccerbase.com
(en) Alister Crawford – FootballDatabase.eu
(en) Alister Crawford – Soccerway
(en) Alister Crawford – FBref | | draktnummer = 21 | 193,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhaela_Maevska | 2023-02-04 | Mikhaela Maevska | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Mikhaela Maevska (bulgarsk: Михаела Маевска; født 4. oktober 1990) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Mikhaela Maevska (bulgarsk: Михаела Маевска; født 4. oktober 1990) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikhaela Maevska – Olympics.com
(en) Mikhaela Maevska – Olympic.org
(en) Mikhaela Maevska – Olympedia
(en) Mikhaela Maevska – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mikhaela Maevska – FIG
(en) Mikhaela Maevska – FIG | | fødested = Bulgaria | 193,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reneta_Kamberova | 2023-02-04 | Reneta Kamberova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Reneta Kamberova (født 12. september 1990) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
| Reneta Kamberova (født 12. september 1990) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Reneta Kamberova – Olympedia
(en) Reneta Kamberova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Reneta Kamberova – FIG | | fødested = Bulgaria | 193,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svitlana_Prokopova | 2023-02-04 | Svitlana Prokopova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Svitlana Serhijivna Prokopova (ukrainsk: Світлана Сергіївна Прокопова ; født 3. januar 1993) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Svitlana Serhijivna Prokopova (ukrainsk: Світлана Сергіївна Прокопова ; født 3. januar 1993) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Svitlana Prokopova – Olympedia
(en) Svitlana Prokopova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Ukraina | 193,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktorija_Lenysjyn | 2023-02-04 | Viktorija Lenysjyn | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Viktorija Andrijivna Lenysjyn (ukrainsk: Вікторія Андріївна Ленишин; født 25. mai 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Viktorija Andrijivna Lenysjyn (ukrainsk: Вікторія Андріївна Ленишин; født 25. mai 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktorija Lenysjyn – Olympedia
(en) Viktorija Lenysjyn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Ukraina | 193,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerija_Hudym | 2023-02-04 | Valerija Hudym | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Valerija Vasylivna Hudym (ukrainsk: Валерія Василівна Гудим; født 1. mars 1995) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Valerija Vasylivna Hudym (ukrainsk: Валерія Василівна Гудим; født 1. mars 1995) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valerija Hudym – Olympedia
(en) Valerija Hudym – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valerija Hudym – FIG
(en) Valerija Hudym – FIG | Valerija Vasylivna Hudym (ukrainsk: Валерія Василівна Гудим; født 1. mars 1995) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevhenija_Homon | 2023-02-04 | Jevhenija Homon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Jevhenija Jevhenivna Homon (ukrainsk: Євгенія Євгенівна Гомон; født 25. mars 1995) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Jevhenija Jevhenivna Homon (ukrainsk: Євгенія Євгенівна Гомон; født 25. mars 1995) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jevhenija Homon – Olympedia
(en) Jevhenija Homon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jevhenija Homon – FIG
(en) Jevhenija Homon – FIG | | fødested = Ukraina | 193,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olena_Dmytrasj | 2023-02-04 | Olena Dmytrasj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Olena Mykolajivna Dmytrasj (ukrainsk: Олена Миколаївна Дмитраш; født 1. desember 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Olena Mykolajivna Dmytrasj (ukrainsk: Олена Миколаївна Дмитраш; født 1. desember 1991) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olena Dmytrasj – Olympedia
(en) Olena Dmytrasj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Olena Dmytrasj – FIG
(en) Olena Dmytrasj – FIG | | fødested = Ukraina | 193,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktorija_Mazur | 2023-02-04 | Viktorija Mazur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Viktorija Oleksijivna Mazur (ukrainsk: Вікторія Олексіївна Мазур; født 15. oktober 1994) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt og ble nummer 5 i lagkonkurransen.
| Viktorija Oleksijivna Mazur (ukrainsk: Вікторія Олексіївна Мазур; født 15. oktober 1994) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt og ble nummer 5 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktorija Mazur – Olympics.com
(en) Viktorija Mazur – Olympic.org
(en) Viktorija Mazur – Olympedia
(en) Viktorija Mazur – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktorija Mazur – International World Games Association
(en) Viktorija Mazur – FIG
(en) Viktorija Mazur – FIG | | fødested = Ukraina | 193,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryan_Christie | 2023-02-04 | Ryan Christie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Aberdeen FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Inverness Caledonian Thistle FC', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Inverness', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021'] | Ryan Christie (født 22. februar 1995) er en skotsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben AFC Bournemouth.Han er sønn av tidligere spiller og trener Charlie Christie for Inverness. Ryan Christie er et produkt av Inverness egen spillerutvikling.Christie tegnet kontrakt med Inverness mens den var trent av Terry Butcher, og var en av flere ungdommer som ble hentet opp til klubbens førstelag.Christie debuterte i Scottish Premiership i en hjemmekamp mot Celtic 29. desember 2013.Han scoret sitt første mål for Inverness, da den tapte 2–1 mot Motherwell 1. april 2014. Han ble rost etter kampen av trener John Hughes som mente han fortkente scoringen.Christie scoret ytterligere to mål senere i sesongen mot Dundee United og St. Johnstone.I sesongen sesongen 2014-2015 fikk han i september 2014 både sin debut på Skottlands U21-landslag og ble kåret til månedens unge spiller, en pris han mottok også for februar 2015.Den 1. september 2015 ble Christie solgt fra Inverness til Celtic på en overgangssum verdt £500 000. Han skrev under på en fireårskontrakt og ble umiddelbart sent tilbake på lån til Inverness med forbehold om tilbakekalling i januar 2016.
| Ryan Christie (født 22. februar 1995) er en skotsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben AFC Bournemouth.Han er sønn av tidligere spiller og trener Charlie Christie for Inverness. Ryan Christie er et produkt av Inverness egen spillerutvikling.Christie tegnet kontrakt med Inverness mens den var trent av Terry Butcher, og var en av flere ungdommer som ble hentet opp til klubbens førstelag.Christie debuterte i Scottish Premiership i en hjemmekamp mot Celtic 29. desember 2013.Han scoret sitt første mål for Inverness, da den tapte 2–1 mot Motherwell 1. april 2014. Han ble rost etter kampen av trener John Hughes som mente han fortkente scoringen.Christie scoret ytterligere to mål senere i sesongen mot Dundee United og St. Johnstone.I sesongen sesongen 2014-2015 fikk han i september 2014 både sin debut på Skottlands U21-landslag og ble kåret til månedens unge spiller, en pris han mottok også for februar 2015.Den 1. september 2015 ble Christie solgt fra Inverness til Celtic på en overgangssum verdt £500 000. Han skrev under på en fireårskontrakt og ble umiddelbart sent tilbake på lån til Inverness med forbehold om tilbakekalling i januar 2016.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Skottlands EM-tropp til EM i fotball 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryan Christie – FIFA
(en) Ryan Christie – UEFA
(fr) Ryan Christie – LÉquipe
(en) Ryan Christie – Transfermarkt
(en) Ryan Christie – national-football-teams.com
(en) Ryan Christie – WorldFootball.net
(en) Ryan Christie – Soccerbase.com
(en) Ryan Christie – FootballDatabase.eu
(en) Ryan Christie – Soccerway
(en) Ryan Christie – EU-Football.info | | kamper3 = 7| mål3 = 1 | 193,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lidia_Redondo | 2023-02-04 | Lidia Redondo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Lidia Redondo (født 7. mars 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Lidia Redondo (født 7. mars 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lidia Redondo – Olympics.com
(en) Lidia Redondo – Olympic.org
(en) Lidia Redondo – Olympedia
(en) Lidia Redondo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lidia Redondo – FIG
(en) Lidia Redondo – FIG | | fødested = Spania | 193,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alejandra_Quereda | 2023-02-04 | Alejandra Quereda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster'] | Alejandra Quereda (født 24. juli 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Alejandra Quereda (født 24. juli 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alejandra Quereda – Olympics.com
(en) Alejandra Quereda – Olympic.org
(en) Alejandra Quereda – Olympedia
(en) Alejandra Quereda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alejandra Quereda – FIG
(en) Alejandra Quereda – FIG | Alejandra Quereda (født 24. juli 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lourdes_Mohedano | 2023-02-04 | Lourdes Mohedano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Lourdes Mohedano Sánchez de Mora (født 17. juni 1995) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Lourdes Mohedano Sánchez de Mora (født 17. juni 1995) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lourdes Mohedano – Olympics.com
(en) Lourdes Mohedano – Olympedia
(en) Lourdes Mohedano – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lourdes Mohedano – FIG
(en) Lourdes Mohedano – FIG | Spania | 193,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elena_L%C3%B3pez | 2023-02-04 | Elena López | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Elena López (født 4. oktober 1994) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Elena López (født 4. oktober 1994) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elena López – Olympics.com
(en) Elena López – Olympic.org
(en) Elena López – Olympedia
(en) Elena López – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elena López – FIG
(en) Elena López – FIG | | fødested = Spania | 193,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandra_Aguilar | 2023-02-04 | Sandra Aguilar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Sandra Aguilar Navarro (født 9. august 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Sandra Aguilar Navarro (født 9. august 1992) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sandra Aguilar – Olympics.com
(en) Sandra Aguilar – Olympic.org
(en) Sandra Aguilar – Olympedia
(en) Sandra Aguilar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sandra Aguilar – FIG
(en) Sandra Aguilar – FIG | | fødested = Spania | 193,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loreto_Achaerandio | 2023-02-04 | Loreto Achaerandio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Loreto Achaerandio Sánchez-Marín (født 13. september 1991) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
| Loreto Achaerandio Sánchez-Marín (født 13. september 1991) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Loreto Achaerandio – Olympics.com
(en) Loreto Achaerandio – Olympic.org
(en) Loreto Achaerandio – Olympedia
(en) Loreto Achaerandio – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Spania | 193,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maxwell_Amponsah | 2023-02-04 | Maxwell Amponsah | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Boksingstubber', 'Kategori:Deltakere for Ghana under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Ghanesiske boksere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Maxwell Amponsah (født 9. oktober 1986) er en ghanesisk bokser. Under Sommer-OL 2012 i London skulle han representere landet sitt, men ble skadet, og deltok ikke.
| Maxwell Amponsah (født 9. oktober 1986) er en ghanesisk bokser. Under Sommer-OL 2012 i London skulle han representere landet sitt, men ble skadet, og deltok ikke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maxwell Amponsah – Olympedia
(en) Maxwell Amponsah – BoxRec | Maxwell Amponsah (født 9. oktober 1986) er en ghanesisk bokser. | 193,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauren_Tamayo | 2023-02-04 | Lauren Tamayo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Syklingstubber', 'Kategori:Syklister fra USA', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2012'] | Lauren Tamayo (født 26. oktober 1983) er en amerikansk syklist som spesialiserer seg i banesykling. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han tok sølv i lagforfølgelse .
| Lauren Tamayo (født 26. oktober 1983) er en amerikansk syklist som spesialiserer seg i banesykling. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han tok sølv i lagforfølgelse .
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lauren Tamayo – Olympedia
(en) Lauren Tamayo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lauren Tamayo – ProCyclingStats
(en) Lauren Tamayo – Cycling Archives
(en) Lauren Tamayo – Cycling Quotient | | fødested = USA | 193,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaksiner_og_religion | 2023-02-04 | Vaksiner og religion | ['Kategori:Artikler med ufullstendige referanser', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konspirasjonsteorier', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Vaksinasjon'] | Vaksiner og religion kan i forskjellige sammenhenger innvirke på hverandre. Ingen religionsgrupper av noen størrelse forbyr vaksinasjoner, under henvisning til deres livreddende pontensiale. Imidlertid henviser noen personer til sin tro som argument for å ikke å la seg eller sine barn bli vaksinert.
| Vaksiner og religion kan i forskjellige sammenhenger innvirke på hverandre. Ingen religionsgrupper av noen størrelse forbyr vaksinasjoner, under henvisning til deres livreddende pontensiale. Imidlertid henviser noen personer til sin tro som argument for å ikke å la seg eller sine barn bli vaksinert.
== Historie ==
Før man fikk de første vaksinene anvendte man inokulasjon. Allerede på denne tiden var det religiøse aspekter i diskusjonen om hvorvidt man skulle la seg immunisere eller ikke. En rekke kirkeledere og leger i Boston dannet i 1798 et forbund som motsatte seg inokulasjon. Dilemmaet var at man i forsøket på å redde liv sto i fare for å forårsake døden hos pasienten man skulle immunisere. Det var også personer som mente at kunstig immunisering måtte regnes som blasfemi fordi man da tuklet med Guds overordnede plan for liv og død. Denne oppfatningen finnes fortsatt i enkelte kristne forsamlinger.
Kristne organisasjoner og ledere har historisk bidratt både til å utbre og motarbeide vaksiner. Da den anglikanske prestesønnen Edward Jenner lanserte sin vaksine mot kopper bidro predikanten Rowland Hill til utbredelsen av denne ved å oppfordre til vaksinasjon blant de forsamlinger han talte til. På Island ga man i 1816 prestene ansvaret for å vaksinere folket mot kopper og samtidig loggføre hvem som hadde mottatt vaksinen. En lignende praksis ble også gjennomført i Sverige. I Norge deltok ikke prestene i vaksineringen, men hadde likevel ansvar for å følge opp at alle lot seg vaksinere. Katolske og anglikanske misjonærer deltok i vaksinering av indianere på nordvestkysten av Amerika under en kopperepidemi i 1862.
Mange regnet den første koppervaksinen for å være ukristelig fordi den inneholdt smittestoff fra et dyr. Vaksinemotstanden var mest utbredt i de protestantiske landene, men blant de religiøse motstanderne kom de fleste fra bevegelser utenfor de protestantiske hovedkirkene. Eksempler på dette var kvekere i England og baptister i Sverige.I 1992 og 1993 var det et omfattende utbrudd av polio i Nederland, til tross for at vaksinedekningen nasjonalt lå godt over det som kreves for å oppnå flokkimmunitet. Problemet var at det i en fundamentalistisk kristen gruppering var en sterk motstand mot vaksinering, og alle de smittede med unntak av en var medlemmer av dette trossamfunnet.
== Dagens situasjon ==
Motstand fra religiøse fundamentalister er en betydelig utfordring i kampen mot smittsomme sykdommer. Taliban har i Pakistan og Afghanistan utlyst fatwa mot poliovaksinen idet de mener vaksinen er en vestlig plan for å sterilisere muslimer. I Pakistan har imidlertid andre islamske ledere og politikere utstedt en motsatt fatwa, altså i vaksinasjonens favør. Taliban har kidnappet, banket opp og drept helsepersonell som har arbeidet med vaksineprogrammene, blant disse lederen for Pakistans vaksineprogram. Til dels har USA bidratt til disse konspirasjonsteoriene ved at de organiserte en falsk vaksinekampanje i et forsøk på å spore opp Osama bin Laden.På begynnelsen av 2000-tallet sto muslimske ledere i Nigeria opp mot poliovaksinen, noe som førte til en oppblomstring av polio i Nigeria og flere andre afrikanske land. Skepsisen økte også til andre vaksiner, noe som utløste epidemier av meslinger. I 2006 sto Nigeria for halvparten av alle nye poliotilfeller på verdensbasis. Også blant kristne grupper har det vært sterk skepsis til vaksiner. I Uganda ble det i 2016 innført en lov hvor foreldre som nekter å vaksinere sine barn kunne risikere fengselsstraff, dette som en reaksjon på at den kristne grupperingen Abajiri nektet å vaksinere sine barn.Enkelte vaksiner er dyrket frem i cellekulturer hentet fra fostre som ble abortert på 1960-tallet. Den katolske kirke er blant dem som har stilt spørsmål ved de etiske prinsippene bak dette, men har godkjent av vaksinen kan benyttes frem til man eventuelt skulle finne andre måter å produsere vaksinen på.
Glory! Vår Herre beskytter oss mot viruset, du trenger derfor ikke vaksine, men troen på Jesus vil holde deg frisk.
Noen konservative kristne grupper i USA har motsatt seg vaksiner mot sykdommer som i hovedsak smitter via seksuell kontakt, og argumenterer med at eliminering av risiko for smitte fordrer økt seksuell kontakt. Tilsvarende problemstillinger er også reist i Norge. For øvrig er det stor variasjon i holdningene til vaksiner blant kristne organisasjoner. De fleste større kristne organisasjoner er positive til vaksiner, og kvekerne som tidligere var meget skeptiske til vaksiner anbefaler nå å følge myndighetenes vaksinasjonsprogram. Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige har implementert vaksiner i sitt offisielle humanitære hjelpeprogram, mens det i andre kirkesamfunn har oppstått sykdomsutbrudd grunnet lav vaksinedekning. Tilsvarende utbrudd har også blitt sett blant grupper av ortodokse jøder. I Norge har man under Covid-19 sett at vaksineskepsis har spredt seg i frikirkelige kretser, og enkelte predikanter har også forkynt konspirasjonsteorier om vaksinene fra talerstolen.
I 2014 signerte katolske biskoper i Kenya et opprop hvor det advares mot stivkrampevaksinen som de mener er en konspirasjon for å kontrollere befolkningsveksten. Uttalelsene bestrides av det kenyanske helsedepartementet og UNICEF. Den katolske kirke eier mange sykehus og helsesentre i Kenya. og omkring 40 % av befolkningen er katolikker.I USA er det obligatoriske vaksineprogram for barn som skal gå på offentlige skoler. Bortsett i delstatene Mississippi og West Virginia kan man få dispensasjon fra disse av religiøse årsaker, men reglene håndheves forskjellig. Praksisen har medført at foreldre som ikke ønsket å vaksinere sine barn har påberopt seg religiøse overbevisninger i forsøk på å unngå vaksinasjon. Den amerikanske legeforeningen har kritisert unntakspolitikken fordi den setter flokkimmuniteten i fare. På flere kristne private skoler har det vært store sykdomsutbrudd fordi vaksinedekningen har vært lav.Selv om man blant tilhengere av New age og ny-åndelighet også finner mange vaksinemotstandere, er det ikke grunnlag for å si at denne motstanden er religiøst fundamentert. Tilsvarende ser man lavere vaksinedekning hos enkelte religiøse grupperinger uten at skepsisen nødvendigvis er religiøst betinget. Det er en myte at Amish-folket ikke vaksinerer sine barn, men undersøkelser har vist at i den grad disse lar være å vaksinere seg er det primært ikke av religiøse årsaker. Lav vaksinedekning blant Amish-folket har fått mye av skylden for oppblomstringen av meslinger i USA i 2014 etter at en misjonær tok smitten med seg hjem fra en reise til Filippinene.I Norge har en del pastorer utenfor Den norske kirke hevdet at religion gir beskyttelse mot koronavirus, blant annet Jan Hanvold som har hevdet at salme 91 gir beskyttelse, Levi Jensen som har hevdet at han ikke kunne bli smittet fordi han var frelst og ikke levde i synd, og Svein-Magne Pedersen som har hevdet at tro og syndsbekjennelse dreper koronavirus.
== Se også ==
Vaksineskepsis
Antroposofisk medisin
== Referanser == | Vaksiner og religion kan i forskjellige sammenhenger innvirke på hverandre. Ingen religionsgrupper av noen størrelse forbyr vaksinasjoner, under henvisning til deres livreddende pontensiale. | 193,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_av_Slesvig | 2023-02-04 | Herman av Slesvig | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Danske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall på 1100-tallet', 'Kategori:Tyske katolske biskoper'] | Herman (født omkring 1100 på Rhinegnen, død omkring 1150 i Lund i Skåne) var kannik i Lund, som fikk betydning for Lunds fortsatte eksistens som selvstendig erkebispesete i Norden.
Han var sønn av Embrico (Emmerik) – som var i grev Adolf av Saphenbergs tjeneste – og Adeleida. Farens innflytelse var stor, og Herman ville gjøre ham etter. Han forsøkte to ganger på å bli abbed i klosteret Rolduc litt nord for Aachen, men mislyktes begge gangene. Senere fikk han imidlertid ansvaret for Dünwald kloster ved Köln. Etter noen år reiste han til Danmark, som på den tiden også omfattet Skåne i dagens Sverige. Herman slo seg ned i Lund, hvor han ble prest ved domkirken, og fikk det ærefulle oppdraget å bli Lund erkebispesetes utsending til Rom. Der forsøkte han å overbevise paven om å beholde Lund som erkebispesete for hele Norden, og ikke som tidligere bli underlagt Hamburg-Bremens herredømme.
| Herman (født omkring 1100 på Rhinegnen, død omkring 1150 i Lund i Skåne) var kannik i Lund, som fikk betydning for Lunds fortsatte eksistens som selvstendig erkebispesete i Norden.
Han var sønn av Embrico (Emmerik) – som var i grev Adolf av Saphenbergs tjeneste – og Adeleida. Farens innflytelse var stor, og Herman ville gjøre ham etter. Han forsøkte to ganger på å bli abbed i klosteret Rolduc litt nord for Aachen, men mislyktes begge gangene. Senere fikk han imidlertid ansvaret for Dünwald kloster ved Köln. Etter noen år reiste han til Danmark, som på den tiden også omfattet Skåne i dagens Sverige. Herman slo seg ned i Lund, hvor han ble prest ved domkirken, og fikk det ærefulle oppdraget å bli Lund erkebispesetes utsending til Rom. Der forsøkte han å overbevise paven om å beholde Lund som erkebispesete for hele Norden, og ikke som tidligere bli underlagt Hamburg-Bremens herredømme.
== Biskop av Slesvig ==
Herman lyktes med sitt foretagende, og ble som belønning utnevnt til biskop i Slesvig. Denne var i mellomtiden tildelt en innfødt, og da denne (Aage) nøt folkets popularitet, måtte Herman gi seg, hvilket han tok seg meget nær av. Som plaster på såret ga kong Erik Lam ham en del jordegods på Sjælland.
Herman var tilstede ved innvielsen av Lund domkirke i 1145, men døde få år senere. Han ble begravet i domkirken.
== Referanser == | Herman (født omkring 1100 på Rhinegnen, død omkring 1150 i Lund i Skåne) var kannik i Lund, som fikk betydning for Lunds fortsatte eksistens som selvstendig erkebispesete i Norden. | 193,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tigerhegrer | 2023-02-04 | Tigerhegrer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hegrer', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Tigerhegrer (Tigrisomatinae) er en underfamilie i hegrefamilien.
| Tigerhegrer (Tigrisomatinae) er en underfamilie i hegrefamilien.
== Arter ==
Cochlearius
Båtnebbhegre, Cochlearius cochlearius
Tigrisoma
Gråkinntigerhegre, Tigrisoma mexicanum
Dvergtigerhegre, Tigrisoma fasciatum
Rusttigerhegre, Tigrisoma lineatum
Tigriornis
Dusktigerhegre, Tigriornis leucolophus
Zonerodius
Papuatigerhegre, Zonerodius heliosylus
== Eksterne lenker ==
(en) tigerhegrer hos ITIS
(en) Kategori:Tigrisomatinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tigrisomatinae – detaljert informasjon på Wikispecies | se teksten | 193,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abijata-Shala_nasjonalpark | 2023-02-04 | Abijata-Shala nasjonalpark | ['Kategori:38°Ø', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen Afar', 'Kategori:Regionen Oromia', 'Kategori:Riftdalen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1970'] | Abijata-Shala nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 887 km2, og ligger i regionen Oromia. Abijata-Shala nasjonalpark ble opprettet i 1970, og er klassifisert som naturvernområde av Verdens naturvernunions (IUCN) kategori II (National Park). De to alkaliske innsjøene Abijata og Shala utgjør over halvparten av parkens totale areal. Abijata er en grunn innsjø som er omkring 14 meter på det dypeste, og vannet har en pH-verdi mellom 9,3 og 9,5 (basisk). Innsjøen Shala ligger i krateret til en utdødd vulkan, og er 266 meter på det dypeste. Vannet i Shala har en pH-verdi på mellom 9,0 og 10,0. Ingen av de to innsjøene har utløp. Parken er et viktig leveområde for flamingoer og dvergflamingoer. Parkens høyeste punkt er fjellet Fike på 2 075 moh. Fike ligger på landstripen mellom de to innsjøene. Parkens laveste punkt er vannspeilet på innsjøen Shala som er 1 558 moh.
Nasjonalparkene i Etiopia er i prinsippet beskyttet ved lov, men disse lovene blir ikke alltid håndhevet. For Abijata-Shala nasjonalpark har dette resultert i store menneskelige inngrep i økosystemet som nedbeiting, bosetting, jakt og redusert vannstand i innsjøen Abijata på grunn av vanning av landbruksarealer. Også industriell fremstilling av natriumkarbonat ved Abijata har fått pågå uforstyrret (ved fabrikken til Abijata Soda Ash SC). Resultatet er at dyrelivet har hatt tilbakegang både i antall og i artsmangfold. I en undersøkelse foretatt av universitetet i Addis Abeba i 2013 konkluderes det med at lokalbefolkningens motvilje mot nasjonalparken er den største og vanskeligste utfordringen som må overvinnes hvis utviklingen skal kunne reverseres.I 2010 var det 5 232 utenlandske besøkende i parken.
| Abijata-Shala nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 887 km2, og ligger i regionen Oromia. Abijata-Shala nasjonalpark ble opprettet i 1970, og er klassifisert som naturvernområde av Verdens naturvernunions (IUCN) kategori II (National Park). De to alkaliske innsjøene Abijata og Shala utgjør over halvparten av parkens totale areal. Abijata er en grunn innsjø som er omkring 14 meter på det dypeste, og vannet har en pH-verdi mellom 9,3 og 9,5 (basisk). Innsjøen Shala ligger i krateret til en utdødd vulkan, og er 266 meter på det dypeste. Vannet i Shala har en pH-verdi på mellom 9,0 og 10,0. Ingen av de to innsjøene har utløp. Parken er et viktig leveområde for flamingoer og dvergflamingoer. Parkens høyeste punkt er fjellet Fike på 2 075 moh. Fike ligger på landstripen mellom de to innsjøene. Parkens laveste punkt er vannspeilet på innsjøen Shala som er 1 558 moh.
Nasjonalparkene i Etiopia er i prinsippet beskyttet ved lov, men disse lovene blir ikke alltid håndhevet. For Abijata-Shala nasjonalpark har dette resultert i store menneskelige inngrep i økosystemet som nedbeiting, bosetting, jakt og redusert vannstand i innsjøen Abijata på grunn av vanning av landbruksarealer. Også industriell fremstilling av natriumkarbonat ved Abijata har fått pågå uforstyrret (ved fabrikken til Abijata Soda Ash SC). Resultatet er at dyrelivet har hatt tilbakegang både i antall og i artsmangfold. I en undersøkelse foretatt av universitetet i Addis Abeba i 2013 konkluderes det med at lokalbefolkningens motvilje mot nasjonalparken er den største og vanskeligste utfordringen som må overvinnes hvis utviklingen skal kunne reverseres.I 2010 var det 5 232 utenlandske besøkende i parken.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Abijata Shala Lake National Park Besøkt 5. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
(en) Abijatta-Shalla National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Abijata-Shala nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 887 km2, og ligger i regionen Oromia. | 193,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junco | 2023-02-04 | Junco | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Buskspurver', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Georg Wagler', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Nord-Amerikas fugler', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Junco er en slekt spurvefugler i buskspurvfamilien (Emberizidae); de lever i Nord-Amerika.
| Junco er en slekt spurvefugler i buskspurvfamilien (Emberizidae); de lever i Nord-Amerika.
== Arter og underarter ==
Arter og underarter i rekkefølge etter Clements-lista:
Vinterjunko, Junco hyemalis
Junco hyemalis hyemalis
Junco hyemalis carolinensis
Junco hyemalis cismontanus
Junco hyemalis oreganus
Junco hyemalis montanus
Junco hyemalis shufeldti
Junco hyemalis thurberi
Junco hyemalis pinosus
Junco hyemalis pontilus
Junco hyemalis townsendi
Junco hyemalis mearnsi
Junco hyemalis aikeni
Junco hyemalis caniceps
Junco hyemalis dorsalis
Guadalupejunko, Junco insularis
Guløyejunko, Junco phaeonotus
Junco phaeonotus palliatus
Junco phaeonotus phaeonotus
Junco phaeonotus bairdi
Junco phaeonotus fulvescens
Junco phaeonotus alticola
Vulkanjunko, Junco vulcani
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Junco i Encyclopedia of Life
(en) Junco i Global Biodiversity Information Facility
(no) Junco hos Artsdatabanken
(sv) Junco hos Dyntaxa
(en) Junco hos Fauna Europaea
(en) Junco hos Fossilworks
(en) Junco hos ITIS
(en) Junco hos NCBI
(en) Kategori:Junco – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Junco – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Ornitologisk Forening: Junco. Besøkt 20. juni 2015.
IBC - The Internet Bird Collection: Junco. Besøkt 20. juni 2015.
birdforum.net: Junco. Besøkt 20. juni 2015.
ftp.funet.fi: Junco. Besøkt 20. juni 2015. | * Vinterjunko | 193,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._divisjon_fotball_for_menn | 2023-02-04 | 2. divisjon fotball for menn | ['Kategori:2. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballserier i Norge', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | For den pågående sesong, se: 2. divisjon fotball for menn 2023.2. divisjon i fotball for menn er det tredje nivået i norsk herrefotball og består av 28 lag fordelt på to avdelinger. Fra 2016 er det offisielle navnet PostNord-ligaen, etter at postbedriften PostNord ble tittelsponsor. Serien het frem til 1990 3. divisjon.
Vinneren av hver avdeling rykker opp til 1. divisjon, mens de tre nederste i hver avdeling rykker ned til 3. divisjon. Den inneværende sesongen (2016) vil de sju dårligste lagene rykke ned i 3. divisjon fra hver av de fire 2. divisjonsavdelingene. Ingen rykker opp fra 3. divisjon, mens de fire avdelingsvinnerne rykker opp i 1. divisjon. Fra og med 2017-sesongen vil 2. divisjon bestå av kun to avdelinger, der vinneren av hver avdeling rykker direkte opp. Andreplassen i hver avdeling spiller kvalifiseringskamp mot nummer 13 i 1. divisjon om den siste ledige plassen i den neste høyeste divisjon.
Dette er høyeste nivå som Eliteserieklubbenes andrelag kan delta i seriespill. Etter tidligere regelverk var det slik at dersom et lag rykket ned fra Eliteserien samtidig som klubben hadde et lag i 2. divisjon, ville andrelaget bli degradert til 3. divisjon mens høyest rangerte nedrykkslag i samme avdeling beholder plassen (hvis ikke andrelaget allerede har rykket ned). Etter regelendring i 2014 kan klubber fra og med sesongen 2015 ha lag i både 1. og 2. divisjon.2. divisjon hadde frem til 1996 seks avdelinger, og mellom 1997 og 2000 åtte avdelinger.
| For den pågående sesong, se: 2. divisjon fotball for menn 2023.2. divisjon i fotball for menn er det tredje nivået i norsk herrefotball og består av 28 lag fordelt på to avdelinger. Fra 2016 er det offisielle navnet PostNord-ligaen, etter at postbedriften PostNord ble tittelsponsor. Serien het frem til 1990 3. divisjon.
Vinneren av hver avdeling rykker opp til 1. divisjon, mens de tre nederste i hver avdeling rykker ned til 3. divisjon. Den inneværende sesongen (2016) vil de sju dårligste lagene rykke ned i 3. divisjon fra hver av de fire 2. divisjonsavdelingene. Ingen rykker opp fra 3. divisjon, mens de fire avdelingsvinnerne rykker opp i 1. divisjon. Fra og med 2017-sesongen vil 2. divisjon bestå av kun to avdelinger, der vinneren av hver avdeling rykker direkte opp. Andreplassen i hver avdeling spiller kvalifiseringskamp mot nummer 13 i 1. divisjon om den siste ledige plassen i den neste høyeste divisjon.
Dette er høyeste nivå som Eliteserieklubbenes andrelag kan delta i seriespill. Etter tidligere regelverk var det slik at dersom et lag rykket ned fra Eliteserien samtidig som klubben hadde et lag i 2. divisjon, ville andrelaget bli degradert til 3. divisjon mens høyest rangerte nedrykkslag i samme avdeling beholder plassen (hvis ikke andrelaget allerede har rykket ned). Etter regelendring i 2014 kan klubber fra og med sesongen 2015 ha lag i både 1. og 2. divisjon.2. divisjon hadde frem til 1996 seks avdelinger, og mellom 1997 og 2000 åtte avdelinger.
== Rekorder ==
=== Sportslige rekorder ===
==== 2001–2017 ====
=== Publikum ===
1 Publikumsrestriksjoner gjennom hele sesongen grunnet Koronaviruspandemien.
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i 2. divisjon
=== Topp 10 mest sette kamper ===
== Vinnere ==
=== 1991–1995 ===
=== 1996–2000 ===
Hver avdelingsvinner spilte kvalifisering om opprykk til 1. divisjon. Lag markert med fet skrift rykket opp etter kvalifisering.
=== 2001–2016 ===
Avdelingsvinnerene rykket direkte opp.
=== 2017– ===
Avdelingsvinnerene rykket direkte opp. Andreplass spilte kvalifisering mot andreplass i den andre gruppa, deretter mot 14. plass i OBOS-ligaen.
== Avdelinger ==
=== 2. divisjon menn, avdeling 1 ===
=== 2. divisjon menn, avdeling 2 ===
== Se også ==
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
fotballen.eu – 2.divisjon
Statistikker | 9. divisjon fotball for menn 2011 var det tiende og laveste nivået i norsk fotball 2011. | 193,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._divisjon_fotball_for_menn_2023 | 2023-02-04 | 4. divisjon fotball for menn 2023 | ['Kategori:4. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2023', 'Kategori:Fremtidige sportsarrangementer'] | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023. | 4. divisjon fotball for menn 2023 er det femte nivået i norsk fotball 2023.
== Opprykk ==
== Avdelingene ==
== Østfold Fotballkrets ==
Østfold Fotballkrets
== Akershus Fotballkrets ==
Akershus Fotballkrets
== Oslo Fotballkrets ==
== Indre Østland Fotballkrets ==
Indre Østland Fotballkrets
== Buskerud Fotballkrets ==
Buskerud Fotballkrets
== Vestfold Fotballkrets ==
Vestfold Fotballkrets
== Telemark Fotballkrets ==
Telemark Fotballkrets
== Agder Fotballkrets ==
Agder Fotballkrets
== Rogaland Fotballkrets ==
== Hordaland Fotballkrets ==
== Sogn og Fjordane Fotballkrets ==
Sogn og Fjordane Fotballkrets
== Sunnmøre Fotballkrets ==
Sunnmøre Fotballkrets
== Nordmøre og Romsdal Fotballkrets ==
Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
== Trøndelag Fotballkrets ==
== Nordland Fotballkrets ==
Nordland Fotballkrets
== Hålogaland Fotballkrets ==
Hålogaland Fotballkrets
== Troms Fotballkrets ==
Troms Fotballkrets
== Finnmark Fotballkrets ==
Finnmark Fotballkrets
== Kvalifisering til 3. divisjon 2024 ==
== Se også ==
Kvalifisering for 4. divisjon 2024
== Referanser == | 9. divisjon fotball for menn (Vestfold) er en regionalliga i fotball under Vestfold Fotballkrets. | 193,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund | 2023-02-04 | Haugesund | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
| Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
== Byen ==
Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.
Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.
== Historie ==
Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
== Haugesund og Haugsund ==
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
== Næringsliv ==
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger.
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).
== Kommunikasjon ==
Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..
Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.
Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.
Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.
Avstander fra Haugesund (med bil) til:
Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
Sauda: 113 km
Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
Odda: 135 km
Kristiansand: 312 km
Oslo: 458 km
Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)
== Idrett ==
Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:
FK Haugesund (fotball)
Haugesund Triathlon Klubb
Haugesund Turnforening
Haugesund Seagulls (ishockey)
Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
SK Vard Haugesund (fotball)
Haugaland håndballklubb
Djerv 1919 (fotball)
IL Rival (håndball)
Haugesund Basketballklubb HABA
Sportsklubben Haugar (fotball)
Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
Haugesund Rideklubb
Haugesund Seilforening
Haugesund Jujutsu Klubb
Haugesund Golfklubb
Haugesund Bowling Klubb
Haugesund Pistolklubb
Haugesund Innebandyklubb
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
== De fykende måker ==
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.
=== Tildelinger i 1931 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
Arkitekt Gudolf Blakstad
Arkitekt Herman Munthe-Kaas
Banksjef Peder Haugen
Bestyrer Carl J. Westerlund
Borgermester Eystein Jensen
Disponent Olaf Risøen
Skipsreder Christian Haaland
Arkitekt Einar Halleland
Rådmann Thv. Klaveness
Banksjef Knut Jacobsen
=== Tildelinger i 1949 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
Hagearkitekt Eyvind Strøm
Billedhugger Nils Flakstad
Stenhugger Sigvart Sivertsen
Overrettssakfører Sigurd Lie
Rådmann B. Gundersen
Underfogd Nils E. Nilsen
Redaktør Einar Osland
=== Tildelinger i 1950-årene ===
1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
1956: Ordfører Karl Sørensen
1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal
=== Tildelinger i 1960-årene ===
1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
1964: Disponent Stener Askedal
1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland
=== Tildelinger i 1970-årene ===
1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
1979: Øyelege Odd M. Vallersnes
=== Tildelinger i 1980-årene ===
1980: Lege Brynjulf Østensjø
1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
1988: Edvard Ringen jr.
=== Tildelinger i 1990-årene ===
1990: Einar Steensnæs
1991: Lars Wegner Housken
1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
1993: Torbjørn Nervik jr
1994: Gunnar Jæger
1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
1996: Turid Dalland
1997: Hanne Haugland
1998: Kolbein Falkeid
1999: Knut Morland
=== Tildelinger i 2000-årene ===
2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland
2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps
2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø
=== Tildelinger i 2010-årene ===
2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
2013: Herdis Stokka
2014: Harald Dale – Osmund Hamre
2015: Bjarne Housken d.y.
2016: Petter Steen jr.
2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt
2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen
=== Tildelinger i 2020-årene ===
2020: Haugesund Sanitetsforening
2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette
2022: Tor Kyvik – Astri Furemo
== Kjente haugesundere ==
Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
Egil Eide (1868–1946), skuespiller
Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk
David Sandved (1912–2001), arkitekt
Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
Anne Grete Preus (1957–2019), artist
Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968)
Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
Susanne Sundfør (født 1986), artist
Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist
=== Band ===
Vamp, band
The Low Frequency in Stereo, band
Brighton (band), indie-pop band
Einherjer, Viking metal band
Enslaved, progressive black/viking metal band
Galaxee, dance-prosjekt
Årabrot, band
Vesterled, folkemusikkgruppe
The Colors Turned Red, pop-rock band
== Skoler i Haugesund ==
Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.
=== Barneskoler ===
Saltveit skole
Gard skole
Austrheim skole
Røvær skole
Hauge skole
Solvang skole
Skåredalen skole
Lillesund skole
Rossabø skole
Brakahaug skole
=== Ungdomsskoler ===
Haraldsvang skole
Hauge skole
Håvåsen skole
Røvær skole
Skåredalen skole
=== Private skoler ===
Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
Danielsen ungdomsskole Haugesund
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Ystad
Emden
Søllerød
EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Haugesund hos Wikivoyage
(no) Haugesund på Twitter
(no) Haugesund på Facebook
(no) Haugesund på Instagram
(no) Haugesund på YouTube
(no) SSB om Haugesund
=== Historie ===
(no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Haugesund Pistolklubb ble stiftet i 1964 og er tilsluttet Norges Skytterforbund (NSF) gjennom Rogaland Skytterkrets. Klubben har noe over 400 medlemmer, og er en av de største og mest aktive pistolklubbene i Norge. | 193,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larry_Ellison | 2023-02-04 | Larry Ellison | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Milliardærer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lawrence Joseph «Larry» Ellison er en amerikansk forretningsmann som grunnla og leder Oracle Corporation. Ellison regnes som verdens 10. rikeste person.
| Lawrence Joseph «Larry» Ellison er en amerikansk forretningsmann som grunnla og leder Oracle Corporation. Ellison regnes som verdens 10. rikeste person.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Larry Ellison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Larry Ellison på Internet Movie Database
(en) Larry Ellison hos The Movie Database
(en) Larry Ellison på Twitter | Lawrence Joseph «Larry» Ellison er en amerikansk forretningsmann som grunnla og leder Oracle Corporation. Ellison regnes som verdens 10. | 193,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NCR_Corporation | 2023-02-04 | NCR Corporation | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Atlanta', 'Kategori:Næringsliv i Georgia (USA)', 'Kategori:Selskaper etablert i 1884', 'Kategori:Stubber 2020-07', 'Kategori:Teknologiselskaper fra USA', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | NCR Corporation er et amerikansk selskap som produserer kasseapparater og minibanker. Selskapet ble stiftet i 1884 og kjøpt opp av AT&T i 1991.
| NCR Corporation er et amerikansk selskap som produserer kasseapparater og minibanker. Selskapet ble stiftet i 1884 og kjøpt opp av AT&T i 1991.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) NCR Corporation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | NCR Corporation er et amerikansk selskap som produserer kasseapparater og minibanker. Selskapet ble stiftet i 1884 og kjøpt opp av AT&T i 1991. | 193,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bates_Motel | 2023-02-04 | Bates Motel | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grøsser-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på A&E', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:Thrillerserier fra USA'] | Bates Motel er en amerikansk drama- og thrillerserie om Norman Bates som har gått på A&E siden 2013. Serien utspiller seg kronologisk før hendelsene i Alfred Hitchcocks film Psycho. Serien fokuserer på forholdet mellom Norman og hans mor, Norma.
| Bates Motel er en amerikansk drama- og thrillerserie om Norman Bates som har gått på A&E siden 2013. Serien utspiller seg kronologisk før hendelsene i Alfred Hitchcocks film Psycho. Serien fokuserer på forholdet mellom Norman og hans mor, Norma.
== Handling ==
=== Sesong 1 ===
Handlingen foregår i den fiktive byen White Pine Bay i Oregon på 2000-tallet. Etter ektemannens mystiske død, kjøper Norma Bates (Vera Farmiga) et gammelt motell der hun vil starte et nytt liv sammen med sønnen Norman (Freddie Highmore). Den første sesongen følger Norma og Norman Bates mens de kjøper et motell etter at Normans far dør. Men en av de første nettene til de to som eier motellet, bryter den tidligere eieren seg inn og voldtar Norma. Norman slår ned angriperen, og Norma knivstikker ham til døde. Hun bestemmer seg for at det er best å ikke kontakte politiet, og dekker heller over fordrapet. Hun og Norman kvitter seg med liket. Men han kompliserer forsvinningen av dødsfallet ved å beholde et belte som tilhørte offeret. Når byens sheriff og hans nestkommanderende legger merke til at en mann har forsvunnet, så Norma og Norman må forhindre at de begynner å undersøke alt for mye.
=== Sesong 2 ===
Den andre sesongen følger kjølvannet av drapet på Normans lærer, når hennes mystiske fortid kommer mer frem i lyset. I mellomtiden tar Norma farlige avgjørelser i forsøk på å holde motellet deres i gang, og forhindre en planlagt forandring av motorveien som kan føre til at mange gjester kommer til å kjøre rett forbi det lille motellet deres.
=== Sesong 3 ===
Den tredje sesongen fokuserer mer på Normans avtagende fornektelse om hva som egentlig skjer med ham, og hvor langt han er villig til å gå for å få kontroll over sin egen skjøre psyke. De dramatiske hendelsene i forrige sesong gjør også Norma mer bevisst på sønnens mentale skjørhet, og gjør henne redd for hva sønnen hennes faktisk er i stand til. I mellomtiden begynner sheriff Romero å distansere seg mer fra Bates-familien, etter at han mistenker at Norma lyver for ham om hvordan ektemannen hennes døde.
=== Sesong 4 ===
Den fjerde sesongen følger Norma når hun blir stadig mer bekymret for Norman. Hun strekker seg langt for å finne profesjonell hjelp som han kan trenge. Dette kompliserer også den tidligere tillit mellom dem, når Norman sliter mer og mer med å beholde grepet om virkeligheten. I mellomtiden finner sheriff Romero seg nok en gang trukket inn i Norma og Normans liv. Han samtykker endelig i å gifte seg med Norma, fordi forsikringen hans vil gjøre henne i stand til å plassere Norman ved et kostbart psykiatrisk sykehus.
=== Sesong 5 ===
Den femte sesongen begynner to år etter Normas død. Norman er tilsynelatende veltilpasset i samfunnet, men han sliter mer og mer hjemme. Han opplever også flere og flere merkelige hallusinasjoner, hvor minnene om moren hans truer med å overta og kontrollere ham fullstendig.
== Roller (utvalg) ==
Vera Farmiga – Norma Bates
Freddie Highmore – Norman Bates
Max Thieriot – Dylan Massett
Olivia Cooke – Emma Decody
Nicola Peltz – Bradley Martin
Nestor Carbonell – Sheriff Alex Romero
Mike Vogel – Visesheriff Zack Shelby (sesong 1)
Keegan Connor Tracy – Miss Watson (sesong 1)
Ian Hart – Will Decody
Jere Burns – Jake Abernathy (sesong 1)
W. Earl Brown – Keith Summers (sesong 1)
Jillian Fargey – Maggie Summers
Ian Tracey – Remo
Terry Chen – Ethan
Hiro Kanagawa – Dr. Kurata
Richard Harmon – Richard Sylmore
Brittney Wilson – Lissa
Keenan Tracey – Gunner
Diana Bang – Jiao
Michael Vartan – George (sesong 2)
Kenny Johnson – Caleb (sesong 2)
Rebecca Creskoff – Christine (sesong 2)
== Produksjon ==
Bates Motel er skapt av Carlton Cuse, Kerry Ehrin og Anthony Cipriano og blir spilt inn i Aldergrove i Britisk Columbia.
== Mottakelse ==
Rotten Tomatoes rapporterte at 81 prosent av 37 anmeldelser på første sesong var positive.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bates Motel (TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bates Motel på Internet Movie Database
(en) Bates Motel på Rotten Tomatoes
(en) Bates Motel på Metacritic | Bates Motel er en amerikansk drama- og thrillerserie om Norman Bates som har gått på A&E siden 2013. Serien utspiller seg kronologisk før hendelsene i Alfred Hitchcocks film Psycho. | 193,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarah_S%C3%B8rheim | 2023-02-04 | Sarah Sørheim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sarah Elisabeth Sørheim (født 25. juli 1979) er en norsk medieperson. Hun er ansatt i Schibsted. Til 2022 var hun nyhetsredaktør i NTB.Hun kom til NTB til jobben fra stillingen som kulturredaktør i Aftenposten. Tidligere har hun vært leder for «Etter børs» i Dagens Næringsliv og kulturredaktør i Klassekampen. Sørheim har blant annet også jobbet som kulturjournalist i medier som NRK, Dagbladet og Radio Nova. Sørheim tok kunsthistorie og medievitenskap som fag ved Universitetet i Oslo.Sørheim bidrar i Aftenpostens podkast Aftenpodden der hun hver uke kommenterer nyhetsbildet sammen med sjefredaktør Trine Eilertsen, nyhetssjef Lars Molteberg Glomnes og politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim.
Sarah Sørheim er datter av lyrikeren Thor Sørheim (født 1949) og søster av Erle Marie Sørheim (født 1982).
| Sarah Elisabeth Sørheim (født 25. juli 1979) er en norsk medieperson. Hun er ansatt i Schibsted. Til 2022 var hun nyhetsredaktør i NTB.Hun kom til NTB til jobben fra stillingen som kulturredaktør i Aftenposten. Tidligere har hun vært leder for «Etter børs» i Dagens Næringsliv og kulturredaktør i Klassekampen. Sørheim har blant annet også jobbet som kulturjournalist i medier som NRK, Dagbladet og Radio Nova. Sørheim tok kunsthistorie og medievitenskap som fag ved Universitetet i Oslo.Sørheim bidrar i Aftenpostens podkast Aftenpodden der hun hver uke kommenterer nyhetsbildet sammen med sjefredaktør Trine Eilertsen, nyhetssjef Lars Molteberg Glomnes og politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim.
Sarah Sørheim er datter av lyrikeren Thor Sørheim (født 1949) og søster av Erle Marie Sørheim (født 1982).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sarah Sørheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sarah Sørheim på Internet Movie Database | Sarah Elisabeth Sørheim (født 25. juli 1979) er en norsk medieperson. | 193,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birger_Gunnersen | 2023-02-04 | Birger Gunnersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske katolske biskoper', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1519', 'Kategori:Fødsler i 1440', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Birger Gunnersen (født ca. 1445 i Halland, død 10. desember 1519 i Lund i Skåne) var dansk erkebiskop i Lund fra 1497 til sin død. Han ble den siste til å hevde Lunderkebiskopens stilling som primas i Sverige.
| Birger Gunnersen (født ca. 1445 i Halland, død 10. desember 1519 i Lund i Skåne) var dansk erkebiskop i Lund fra 1497 til sin død. Han ble den siste til å hevde Lunderkebiskopens stilling som primas i Sverige.
== Karrière ==
Gunnersen var født borgerlig i Lindebjerg som sønn av degn og klokker Gunner. Han gikk i skole i Varberg, siden i Roskilde. I 1468 ble han magister fra Greifswald universitet, hvoretter han i 1474 kom til det kongelige kanselli og i 1477 ble kansler hos dronning Dorothea. Etter hennes død, fortsatte han i samme stilling hos dronning Christine, helt til han ble utnevnt til erkebiskop.
== Erkebiskop i Lund ==
Som erkebiskop lå han stadig i stridigheter med den skånske adel om kirkens eiendom. Hans fremste motstandere var riksråd Niels Hack og rikshovmester Poul Laxmand. Gunnersen støttet Christian 2.s ambisjoner om også å styre Sverige, men hans forhold til kongen var likevel anstrengt. Da Christian som stattholder i Norge hadde latt biskop Carl av Hamar fengsle, forsøkte Gunnersen å få biskopen i sin varetekt. I 1514 kronet han Christian, og året etter forrettet han ved kongens vielse til prinsesse Elisabeth. For siste gang i Nordens historie hevdet han erkebiskopen i Lunds særstilling som Sveriges primas ved å bannlyse Sten Sture den yngre og kirkens øvrige fiender.
== Renovering av krypten i Lund domkirke ==
På begynnelsen av 1500-tallet, lot han den forfalne krypten i domkirken renovere og ombygge. Her innstiftet han Jomfru Maria tider – gudstjenester til Maria ære. I 1512 hadde han ansatt byggmesteren Adam van Düren til renovasjonsarbeidet, samt til å ferdigstille en prektig sarkofag til seg selv og sitt ettermæle. Denne ble hans siste hvilested, da han lukket sine øyne den 10. desember 1519.
Han ble etterfulgt av Jørgen Skodborg.
== Referanser == | |forgjenger = Jens Brostrup | 193,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirolfamilien | 2023-02-04 | Pirolfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nicholas Aylward Vigors', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Pirolfamilien', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pirolfamilien eller piroler (Oriolidae) er en familie med fargesterke sangfugler i ordenen spurvefugler. Familien består av mellomstore trelevende arter i tre slekter, og alle lever utelukkende i Den gamle verden.
Kun en av artene besøker Skandinavia (tidvis også Norge), i sommerhalvåret. Den er en av kun to ekte trekkfugler i denne familien, og som sådan er den kjent under mer enn etthundre ulike kallenavn.
Familien inkluderer også to giftige arter, som er bærere av en type froskegift som er femten ganger mer toksisk enn curare, over 250 ganger mer toksisk enn stryknin og hele 10 000 ganger mer toksisk enn nervegassen sarin.
| Pirolfamilien eller piroler (Oriolidae) er en familie med fargesterke sangfugler i ordenen spurvefugler. Familien består av mellomstore trelevende arter i tre slekter, og alle lever utelukkende i Den gamle verden.
Kun en av artene besøker Skandinavia (tidvis også Norge), i sommerhalvåret. Den er en av kun to ekte trekkfugler i denne familien, og som sådan er den kjent under mer enn etthundre ulike kallenavn.
Familien inkluderer også to giftige arter, som er bærere av en type froskegift som er femten ganger mer toksisk enn curare, over 250 ganger mer toksisk enn stryknin og hele 10 000 ganger mer toksisk enn nervegassen sarin.
== Beskrivelse ==
Piroler er mellomstore spurvefugler i gruppen med sangfugler. Dette er robuste fugler med relativt kraftfulle nebb. Mange av artene er fargesterke, i nyansene gul–gyllen og sort. Hannen er mest fargesterk. Fikenfuglene skiller seg fra de andre pirolene gjennom å ha en bar, rød hudflekk rundt øynene. Artene varierer i størrelse mellom 17 og 32 cm. Hunner og hanner er relativt like store, selv om hannen er størst.Familien består av 34 arter fordelt i tre slekter (Sphecotheres med tre arter, Pitohui med to arter, og Oriolus med 29 arter), hvorav flere med underarter.
== Atferd ==
=== Næringsatferd ===
Atene i denne familien er omnivore opportunister og livnærer seg nesten eksklusivt trelevende, blant trekroner høyt til værs. Næringsopptaket består hovedsakelig av bær, frukt og små virvelløse dyr, men de eter også litt annet. Det gjelder for eksempel små virveldyr, nektar, pollen, blomster og blomsterskudd, ulike frø- og korn-sorter, såvel som fugleegg og nyfødte fugleunger. Fikenfuglene er mer spesialiserte på frukt. For noen arter varierer næringsopptaket med årstiden, spesielt for de som trekker.Ekte piroler jakter gjerne føden solitært eller i par, mens fikenfuglene ofte opptrer i flokk. Det gjør også pitohuiene, som typisk opptrer i flokker blandet med andre arter når de jakter på mat.
=== Hekkeatferd ===
Hekkesesongen bestemmes av de klimatiske forholdene og årstidene. Tropiske arter kan hekke året rundt. Hekkeatferden er tilnærmet lik for alle ekte piroler. Så langt man vet er også alle artene monogame. Paringsleken består av ulike kallelyder og hurtig jagende flygende bevegelser. Hannen brisker seg i luften med raske luftdykk og hovering, og oppe i greinverket med raske vingeslag og viftestjert som han stolt vipper framover ryggen for hunnen.Ekte piroler forsvarer et eksklusivt territorium, mens fikenfugler hekker i løse kolonier. Etter pardannelsen leter fuglene parvis etter et passende sted å bygge reir. Redet bygges i trærne av plantemateriale og er middels grunt til dypt. Det er solid forankret og tåler godt uvær og stormer. Det er hunnen som i hovedsak bygger redet, men hannen kan bidra litt med byggematerialer. Byggingen tar normalt 1–2 uker.Pirolene legger 1–6 egg (normalt 2–3) i løpet av 1–2 dager. Eggene måler 2x3 cm og vier 5–10 g. Hunnen ruger på eggene i 2–3 uker. Hun mater også ungene de neste 2–3 ukene. Hannene hjelper som regel til med matingen av avkommet, av og til også med rugingen. Ungene mates opptil 9–15 (av og til mye oftere) ganger i døgnet. Øynene åpner seg etter 6–8 dager. Omkring 16–20 dager gamle begynner ungene å fly. Man regner videre med at avkommet begynner å forplante seg fra de er omkring 2–3 år gamle.
=== Trekkatferd ===
Blant pirolene er kun to arter sanne trekkfugler. Pirolen (O. oriolus) trekker mellom hekkeområdene i den palearktiske sone og områder hvor den ikke hekker i Afrotropis. Sølvpirolen (O. mellianus) trekker mellom hekkeområdene i det sørlige Kina og områder hvor den ikke hekker i Thailand og Kambodsja.Hos åtte andre arter trekker kun deler av populasjonen, mens de andre er standfugler. Dette gjelder tårepirolen (O. sagittatus), Indiapirolen (O. kundoo), gullpirolen (O. auratus), svartnakkepirolen (O. chinensis), smalnebbpirolen (O. tenuirostris), savannepirolen (O. larvatus), orientpirolen (O. xanthornus), og blodpirolen (O. traillii). De resterende artene er i hovedsak standfugler, som kan migrere over kortere distanser avhengig av variasjoner i næringstilgangen.
=== Menneskelige relasjoner ===
==== Skadeverk og trusler ====
Det er kjent at noen arter kan gjøre skade på private fruktavlinger. Dette gjelder blant annet pirolen (O. oriolus), savannepirolen (O. larvatus) og australfikenfuglen (S. vieilloti), som av og til blir forfulgt og forsøkt utryddet av mennesker lokalt. Noen bruker piroler som mat, jakter dem for sportens skyld, fanger og holder dem som burfugler for selskaps skyld, utstopper dem, og bruker dem i tradisjonell medisin.
==== Giftige arter ====
Pitohuier (Pitohui) har kraftige toksiner i hud og fjær (oppdaget av ornitologen Jack Dumbacher i 1989), og selv om kjøttet er mindre toksisk bør det trolig ikke spises. Likevel gjør lokalbefolkningen det, men det krever kunnskap og nøyaktighet. Skinn og fjær må fjernes først, slik at toksinet ikke skal spres til kjøttet.
Giften består av et homobatrachotoksin (et steroid nevrotoksisk alkaloid-derivat i gruppen batrachotoksiner). Dette er en ekstremt potent gift, som først ble oppdaget hos pilgiftfrosker (i slekten Phyllobates) i Sør-Amerika. Eksperimenter med laboratoriemus viser at batrachotoxin er en av de mest potente alkaloider som er kjent. Effekten på mus (injisert under huden) er ifølge LD50 på 2 µg/kg. Det betyr at toksisiteten er femten ganger større enn for curare, over 250 ganger større enn stryknin, og hele 10 000 ganger større enn for nervegassen sarin.Det er ukjent om giften gjør disse fuglene mindre sårbare for sine naturlige predatorer, men den kan tenkes å være en forsvarsmekanisme. Likeledes er det, som for pilfroskene, uklart hva kilden til toksinene er. En hypotese er at giften stammer fra næringsopptaket og kommer fra børstebiller i slekten Choresine. Lokalbefolkningen hevder at disse billene gir lignende reaksjoner (nummenhet) i huden, munnen og øynene som fuglene gir. Studier viser dessuten at disse artene eter sånne biller.
==== Omen og kallenavn ====
Flere av fuglene (spesielt de to trekkfuglene) har mange lokale kallenavn, som i de fleste tilfeller trolig har sammenheng med trekket, årstidene og været. I så måte går pirolen under spesielt mange kallenavn, som whitsunfugl (oppkalt etter angelsaksisk pinse), ølfugl (Whitsun ble gjerne feiret som festival med ale), regnfugl (arten følger gjerne monsunregnet i vinterhalvåret og den synger gjerne i tordenvær). En må anta at noen av kallenavnene har sammenheng med når arten ankommer om våren. Tyskeren Klaus-Dieter Feige har registrert mer enn etthundre kallenavn på pirolen i sin tyskspråklige monografi «Der Pirol Oriolus oriolus», som blant sine mange økenavn også refereres til som «sherrytyv», «fikeneter», «mangofugl» og «grapetrost». Disse har nok sammenheng med artes næringsatferd.
== Utbredelse ==
Artene er utbredt i trelevende områder med tropisk til temperert klima i Den gamle verden; i Afrika sør for Sahara, i Europa nord til Skandinavia, og i subtropisk og tropisk Asia og papua-australsk Oseania. Man regner med at det var papua-australske arter som først koloniserte Asia, før nye arter spredde seg videre vestover mot Europa og Afrika. Derfor er også det biologiske mangfoldet størst i akkurat det området.
=== Habitat ===
Pirolene er fugler som holder seg mest oppe i trekronene og trives i et semi-åpent skogslandskap med god tilgang på næring. Artene trives i ulik vegetasjon, som eviggrønn og semi-eviggrønn skog med baldakin-lignende trekroner, temperert lauvskog med store blader, inkludert monsunskog og dampende og mosekledde høylandsskoger, eukalyptusskog, tradisjonelle lauv- og barskoger med mer. Mange av artene assosieres med fuktig klima, men noe trives også i tørrere regioner.
=== Historisk spredning ===
Oriolidae oppsto trolig under miocen, og det oppsto en splitt mellom klade VII (Sphecotheres og Pitohui) og kladene I–VI (Oriolus) for omkring 20 millioner år siden. Oriolus oppsto for cirka 13 millioner år siden. Videre separerte linjene (kladene II–VI og II–V) som førte til Asia for henholdsvis 12 og 11 millioner år siden, mens linjene som førte til Afrika (kladene II–IV og II–III) separerte for henholdsvis 8 og 10 millioner år siden. Tilbake-kolonisering fra Afrika til Asia (og splittelsen av O. auratus og O. chinensis/oriolus/kundoo) begynte for omkring 5 millioner år siden, men spredningen til de indonesiske og filippinske øyene tok først til for cirka 3 millioner år siden. Spredning til Filippinene fra asiatiske arter startet for omkring 5 millioner år siden.
== Arter ==
Arter og slekter er i henhold til «Handbook of the Birds of the World». Alle norske navn er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening. Navn i parentes er ikke-autoriserte navn.
=== Systematikk ===
En studie fra 2010 viser at Oriolidae er monofyletisk, når fikenfugler og to arter med pitohuier inkluderes. Familien kan deles inn i sju tydelig definerte klader. Klade VII (Sphecotheres/Pitohui) er søstergruppen til kladene I–VI (Oriolus). En annen studie demonstrerte at slekten Pitohui (slik det tidligere ble systematisert) var polyfyletisk, så flere arter ble flyttet til andre slekter. De to eneste artene tilbake var søsterartene giftpitohui (P. dichrous) og vekselpitohui (P. kirhocephalus), som altså nå mer inngår i Oriolidae .
=== Klader ===
Kladene nedenfor handler om artenes evolusjonære linjer (og altså ikke nåværende utbredelse). Kladene I–VI består utelukkende av (ekte) piroler (Oriolus). En pirolart faller imidlertid utenfor kladene, fordi opphavet er ubestemmelig og vanskelig plassere. Klade VII består av fikenfugler (Sphecotheres) og pitohuier (Pitohui).
==== Klade I ====
Denne kladen består av en basal gruppe med piroler. Den inkluderer alle de brune pirolene fra Wallacea og de tre papua-australske pirolene.
Oriolus flavocinctus Grønnpirol
Oriolus melanotis Timorpirol
Oriolus szalayi Brunpirol
Oriolus sagittatus Tårepirol
Oriolus phaeochromus Halmaherapirol
Oriolus forsteni Serampirol
Oriolus bouroensis Burupirol
Oriolus decipiens (Tanimbarpirol)
==== Klade II ====
Denne kladen inkluderer noen av de afrikanske sorthodede pirolene. Den er polytomisk med klade III og trolig IV.
Oriolus brachyrhynchus Jungelpirol
Oriolus crassirostris Tykknebbpirol
Oriolus chlorocephalus Grønnhodepirol
==== Klade III ====
Denne kladen inkluderer noen av de afrikanske sorthodede pirolene. Den er polytomisk med klade II og trolig IV.
Oriolus nigripennis Svartvingepirol
Oriolus percivali Tåkepirol
Oriolus larvatus Savannepirol
Oriolus monacha Einerpirol
==== Klade IV ====
Denne kladen inkluderer gule piroler fra Asia og Afrika (som ikke inkluderes i klade III). Den er trolig polytomisk med klade II og III. Studier indikerer at O. chinensis kan være en polyfyletisk art.
Oriolus chinensis Svartnakkepirol
Oriolus tenuirostris Smalnebbpirol
Oriolus oriolus Pirol
Oriolus kundoo (Indiapirol)
Oriolus auratus Gullpirol
==== Klade V ====
Denne kladen inkluderer røde og sorte asiatiske piroler.
Oriolus cruentus Rødbrystpirol
Oriolus hosii Svartpirol
Oriolus traillii Blodpirol
Oriolus mellianus Sølvpirol
==== Klade VI ====
Denne kladen inkluderer filippinske piroler. To av artene, O. albiloris og O. isabellae, er så like at det kan være snakk om å sammenføye dem i samme art.
Oriolus xanthonotus Stripepirol
Oriolus steerii Filippinerpirol
Oriolus albiloris Tøylepirol
Oriolus isabellae Bambuspirol
==== Isolert art ====
Tradisjonelt har denne arten blitt regnet til de røde og sorte asiatiske pirolene i klade V, selv om den er mer lik de sorthodede afrikanske pirolene i fjærdrakten. Liten oppløsning i dataene gjør det imidlertid svært vanskelig å plassere denne arten i en bestemt klade, selv om de data man har peker mot kladen med de sorthodede afrikanske pirolene.
Oriolus xanthornus Orientpirol
==== Klade VII ====
Denne kladen inkluderer fikenfugler og pitohuier. Pitohuiene blir normalt plassert i plystrerfamilien (Pachycephalidae), som blant annet teller seks arter i slekten Pitohui, men to av artene er altså nærmere beslektet med fikenfugler og piroler enn artene i den familien de er systematisert i.
Sphecotheres Fikenfugler
Sphecotheres hypoleucus Wetarfikenfugl
Sphecotheres viridis Grønnfikenfugl
Sphecotheres vieilloti Australfikenfugl
Pitohui Pitohuier
Pitohui dichrous Giftpitohui
Pitohui kirhocephalus Vekselpitohui
== Litteratur ==
del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Josep del Hoyo, Andrew Elliott, David A. Christie, red. (2008). Handbook of the Birds of the World (Engelsk). Volume 13, Penduline-tits to Shrikes. Barcelona, Spania: Lynx Edicions. s. 879. ISBN 978-84-96553-45-3. HBW0013. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) [Family Oriolidae (Orioles) Bruno Walther & Peter Jones]
Jake Allsop, Paul Mason, red. (august 2009). The Golden Oriole (Engelsk). Storbritannia: Christopher Helm. s. 280. ISBN 9780713676839. HELM288.
Stanley Cramp, Christopher M. Perrins, Duncan J. Brooks, red. (15. september 1994). Handbook of the Birds of Europe, the Middle East and North Africa. The Birds of the Western Palearctic. (Engelsk). Volum 8. Storbritannia: Oxford University Press. s. 906. ISBN 978-0198546795. OUP0032. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) pirolfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) pirolfamilien i Encyclopedia of Life
(en) pirolfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) pirolfamilien hos Artsdatabanken
(sv) pirolfamilien hos Dyntaxa
(en) pirolfamilien hos Fauna Europaea
(en) pirolfamilien hos Fossilworks
(en) pirolfamilien hos ITIS
(en) Kategori:Oriolidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Oriolidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oriolidae – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn=piroler, pirolfamilien | 193,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lov_om_forbud_mot_profesjonell_boksing | 2023-02-04 | Lov om forbud mot profesjonell boksing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksing i Norge', 'Kategori:Lover av 1981', 'Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Tidligere norske lover'] | Lov om forbud mot profesjonell boksing var en norsk lov som regulerte profesjonell boksing.
Loven bestemte at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell boksing i Norge, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Den fastsatte også straff for å arrangere, gi økonomisk støtte til eller stille lokale til rådighet for boksekamper.
Erna Solbergs regjering foreslo i 2014 å oppheve loven, og ved første behandling av saken fra regjeringen vedtok Stortinget å oppheve loven 16. desember 2014. Venstre sikret sammen med Høyre og Fremskrittspartiet flertall for saken fra regjeringen. Vedtaket om å oppheve loven ble sanksjonert 23. januar 2015.
| Lov om forbud mot profesjonell boksing var en norsk lov som regulerte profesjonell boksing.
Loven bestemte at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell boksing i Norge, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Den fastsatte også straff for å arrangere, gi økonomisk støtte til eller stille lokale til rådighet for boksekamper.
Erna Solbergs regjering foreslo i 2014 å oppheve loven, og ved første behandling av saken fra regjeringen vedtok Stortinget å oppheve loven 16. desember 2014. Venstre sikret sammen med Høyre og Fremskrittspartiet flertall for saken fra regjeringen. Vedtaket om å oppheve loven ble sanksjonert 23. januar 2015.
== Se også ==
Knockoutloven
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lovdata | Lov om forbud mot profesjonell boksing var en norsk lov som regulerte profesjonell boksing. | 193,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolphin_Tale_2 | 2023-02-04 | Dolphin Tale 2 | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2014', 'Kategori:Oppfølgerfilmer'] | Dolphin Tale 2 er en amerikansk dramafilm fra 2014 regissert av Charles Martin Smith, og er oppfølgeren til filmen Dolphin Tale fra 2011. Harry Connick Jr, Ashley Judd, Nathan Gamble, Kris Kristofferson, Morgan Freeman gjentok sine roller fra den første filmen. Filmen ble utgitt 12. september 2014.
| Dolphin Tale 2 er en amerikansk dramafilm fra 2014 regissert av Charles Martin Smith, og er oppfølgeren til filmen Dolphin Tale fra 2011. Harry Connick Jr, Ashley Judd, Nathan Gamble, Kris Kristofferson, Morgan Freeman gjentok sine roller fra den første filmen. Filmen ble utgitt 12. september 2014.
== Sammendrag ==
Sawyer, gutten som hadde en viktig rolle i å redde delfinen Winter tre år tidligere, er nå ansatt ved Clearwater Marine Aquarium, hvor han trener nye frivillige ved akvariet. Det har kommet en ny delfin dit som heter Mandy. Clearwater Marine Aquarium (CMA) reddet Mandy etter at hun ble funnet skadet i nærheten av en strand og oppdaget av en liten jente. Mandy sliter med solbrenthet og puste-problemer etter å ha ligget strandet i solen så lenge med pustehullet veldig utsatt for solen. En annen delfin ved CMA er Panama, en gammel og døv delfin. Sawyer blir kontaktet av en professor fra Boston University som tilbyr ham et tre måneder langt program ved Sea Education Association (SEA). Bare én high school-student per år får mulighet til å delta i dette programmet, som finner sted på en stor seilskute og driver med forskning på marine pattedyr. Tilbudet kommer med fullt stipend, og familien hans blir veldig begeistret for tilbudet. Sawyer er usikker på om han vil godta tilbudet fordi han er redd for å forlate Winter og de andre delfinene i en så lang periode.
En morgen ligger Panama død på bunnen av bassenget. Hennes død skjedde svært raskt, og var ikke så veldig overraskende på grunn av den høye alderen. Alle ved CMA er svært opprørt, og Winter tar dødsfallet ekstra hardt. Winter slutter nesten å spise og nekter å bruke protese-halen sin, så helsen begynner å svekkes på grunn av dette, og det er tydelig at delfinen sliter med stress. En inspektør kommer til CMA for å se på dyrene. Han gir Dr. Clay en advarsel på grunn av Winters dårlige helse. Inspektøren krever at de spleiser Winter sammen med en annen delfin innen 30 dager. I mellomtiden fortsetter Winter å være svært ulykkelig. Når Sawyer prøver å sette en hale på delfinen, blir Winter aggressiv og slår til ham over ansiktet slik at han havner i vannet. En kollega hopper i bassenget og får Sawyer opp av vannet. Sawyers håndledd blir skadet, og han får blåmerker i ansiktet. Dr. Clay gir Sawyer ordre om at han skal ta en pause fra svømmingen med Winter.
Alle ved CMA håper at Winter blir paret sammen med Mandy for å tilfredsstille USDA og forbedre Winters helse. Men Mandy blir snart mye bedre, og blir friskmeldt. Dr. Clay mener at Mandy kan returneres til havet. Dr. Clays datter Hazel blir trist fordi hun ikke vil at Hope og Winter skal dra sin vei. Hazel vil at Mandy skal bo sammen med Winter enda lengre før den blir satt fri, selv om hun kan gå til havet med en gang. Dr. Clay gjør det klart at formålet med CMA er å "redde, rehabilitere, og slippe løs", og de kan ikke holde igjen en delfin som er frisk nok til å returnere til havet. Mandy blir deretter returnert til havet. Hazel og Sawyer bryter Dr. Clays ordre og tar en svømmetur med Winter som ser mye bedre ut. Dr. Clay tar dem på fersken, og skjeller dem ut for å ha brutt ordren hans. Dr. Clay forteller at Winter vil bli sendt til Texas. Moren til Sawyer arrangerer en fest for å feire at han ble valgt til SEA. Men Sawyer er fremdeles veldig opprørt på grunn av Winter. Dr. McCarthy mener at Sawyer må prøve litt andre ting i livet. De blir oppringt på grunn av en ung kvinnelig delfin som har blitt reddet og er på vei til CMA, og alle sammen skynder seg dit for å forberede seg til delfinen kommer. Delfinen viser det så være en veldig ung delfin som ikke kan vende tilbake til havet fordi den ikke har lært å finne mat på egen hånd. De gir den lille delfinen navnet "Hope".
Som en humoristisk side-historie til hovedhistorien, redder de også en havskilpadde, som fikk navnet Mavis, som hadde satt seg fast i noe tau. En pelikan, som heter Rufus, synes besatt av denne havskilpadden. Rufus følger etter havskilpadden overalt, selv til et sykehus for mennesker hvor den får en CT. Når Mavis slippes ut i havet, flyr Rufus over når havskilpadden svømmer sin vei. Dr. Clay får lov til å beholde Winter. Første gang de de to delfinene møtes, oppfatter Hope at Winter ikke har noen vanlig hale og beveger seg annerledes. Dette fører til at Hope går nærmest ballistisk, og svømmer med høy hastighet mange ganger rundt i bassenget. Dette stresser Winter enda mer. De ansatte skiller raskt de to dyrene fra hverandre. Dr. McCarthy designer en ny protese til Winter som ser mer realistisk ut enn den forrige. Neste gang delfinene møtes bruker Winter den nye halen sin. Delfinene blir snart gode venner, og Winter er ikke like isolert og ensom. Når Winter blir bedre bestemmer Sawyer seg for å godta tilbudet fra SEA. Hazel gir ham noen ballonger, og forteller ham hvor mye hun vil savne ham. Rett før rulleteksten, blir flere filmer av den virkelige Mandy som blir sluppet fri, og redningsaksjonen av Hope vist.
== Rolleliste ==
Harry Connick, Jr. som Dr. Clay Haskett.
Ashley Judd som Lorraine Nelson, Sawyers mor.
Nathan Gamble som Sawyer Nelson
Kris Kristofferson som Reed Haskett
Cozi Zuehlsdorff som Hazel Haskett
Morgan Freeman som Dr. Cameron McCarthy.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dolphin Tale 2 på Internet Movie Database
(sv) Dolphin Tale 2 i Svensk Filmdatabas
(da) Dolphin Tale 2 i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Dolphin Tale 2 på Allociné
(nl) Dolphin Tale 2 på MovieMeter
(en) Dolphin Tale 2 på AllMovie
(en) Dolphin Tale 2 på Turner Classic Movies
(en) Dolphin Tale 2 på Rotten Tomatoes
(en) Dolphin Tale 2 på Metacritic
(en) Dolphin Tale 2 på Box Office Mojo | Dolphin Tale 2 er en amerikansk dramafilm fra 2014 regissert av Charles Martin Smith, og er oppfølgeren til filmen Dolphin Tale fra 2011. Harry Connick Jr, Ashley Judd, Nathan Gamble, Kris Kristofferson, Morgan Freeman gjentok sine roller fra den første filmen. | 193,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knockoutloven | 2023-02-04 | Knockoutloven | ['Kategori:Kampsport i Norge', 'Kategori:Lover av 2001', 'Kategori:Norske lover'] | Lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (korttittel: knockoutloven) er en norsk lov som regulerer organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt.
Knockout er definert i loven som at en deltager må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet.Loven fastsetter en straff av bøter eller fengsel i inntil tre måneder for den som uten å ha innhentet godkjennelse forsettlig arrangerer, deltar, gir økonomisk støtte til eller stiller lokaler til rådighet for kampaktivitet der knockout er tillatt.
| Lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (korttittel: knockoutloven) er en norsk lov som regulerer organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt.
Knockout er definert i loven som at en deltager må avbryte kampen på grunn av støt mot hodet.Loven fastsetter en straff av bøter eller fengsel i inntil tre måneder for den som uten å ha innhentet godkjennelse forsettlig arrangerer, deltar, gir økonomisk støtte til eller stiller lokaler til rådighet for kampaktivitet der knockout er tillatt.
== Referanser ==
== Se også ==
Godkjenningsnemnd for organisert kampaktivitet som tillater knockout
Lov om forbud mot profesjonell boksing
== Eksterne lenker ==
Lovdata | Lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (korttittel: knockoutloven) er en norsk lov som regulerer organisert konkurranse, oppvisning eller treningskamp der knockout er tillatt. | 193,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Piot | 2023-02-04 | Peter Piot | ['Kategori:Adelige belgiere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bakteriologer', 'Kategori:Belgiske leger', 'Kategori:Belgiske politikere', 'Kategori:Ebola', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mikrobiologer', 'Kategori:Personer fra Leuven', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Piot, baron Piot, (født 17. februar 1949 i Leuven i Belgia) er en belgisk mikrobiolog. Til slutten av 2008 var han visegeneralsekretær i FN og direktør for organisasjonen UNAIDS.
| Peter Piot, baron Piot, (født 17. februar 1949 i Leuven i Belgia) er en belgisk mikrobiolog. Til slutten av 2008 var han visegeneralsekretær i FN og direktør for organisasjonen UNAIDS.
== Liv og virke ==
Piot ble i 1974 doktor i medisin ved Universitetet i Gent. I 1976 var han en av oppdagerne av ebolaviruset i Zaire.I 1978/79 var han ved University of Washington i Seattle i USA. I 1980 ble han doktor i mikrobiologi ved Universitetet i Antwerpen. Til 1992 var Piot sjef for avdelingen for infeksjoner og immunitet ved Prins Leopold Instituut voor Tropische Geneeskunde i Antwerpen.
I 1980-årene startet og utviklet han forskjellige prosjekter mot aids i de afrikanske landene Burundi, Elfenbenskysten, Kenya, Tanzania og Zaïre. Prosjektet SIDA i Kinshasa var det første internasjonale HIV/AIDS-prosjekt i Afrika.I 1986/1987 var han professor II ved Universitetet i Nairobi og fra 1988 til 1992 også professor II for offentlig helse ved Vrije Universiteit Brussel. Fra 1991 til 1994 var Piot president for International AIDS Society (IAS). I 1992 ble han stedfortredende direktør for Global Programme on AIDS i Verdens helseorganisasjon.
Den 12. desember 1994 ble han visegeneralsekretær ved FN og den første direktør for organisasjonen Joint United Nations Programme on HIV/AIDS (UNAIDS). Han ble avløst den 31. desember 2008 av Michel Sidibé.
I 2010 ble han direktør for London School of Hygiene and Tropical Medicine i London.
Piot ble i 1995 adlet av kong Albert II og fikk tittelen baron Piot.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Peter Piot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Peter Piot på Internet Movie Database
(de) Verk av og om Peter Piot i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) International AIDS Society (IAS) | Peter Piot, baron Piot, (født 17. februar 1949 i Leuven i Belgia) er en belgisk mikrobiolog. | 193,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._divisjon_fotball_for_menn | 2023-02-04 | 2. divisjon fotball for menn | ['Kategori:2. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballserier i Norge', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | For den pågående sesong, se: 2. divisjon fotball for menn 2023.2. divisjon i fotball for menn er det tredje nivået i norsk herrefotball og består av 28 lag fordelt på to avdelinger. Fra 2016 er det offisielle navnet PostNord-ligaen, etter at postbedriften PostNord ble tittelsponsor. Serien het frem til 1990 3. divisjon.
Vinneren av hver avdeling rykker opp til 1. divisjon, mens de tre nederste i hver avdeling rykker ned til 3. divisjon. Den inneværende sesongen (2016) vil de sju dårligste lagene rykke ned i 3. divisjon fra hver av de fire 2. divisjonsavdelingene. Ingen rykker opp fra 3. divisjon, mens de fire avdelingsvinnerne rykker opp i 1. divisjon. Fra og med 2017-sesongen vil 2. divisjon bestå av kun to avdelinger, der vinneren av hver avdeling rykker direkte opp. Andreplassen i hver avdeling spiller kvalifiseringskamp mot nummer 13 i 1. divisjon om den siste ledige plassen i den neste høyeste divisjon.
Dette er høyeste nivå som Eliteserieklubbenes andrelag kan delta i seriespill. Etter tidligere regelverk var det slik at dersom et lag rykket ned fra Eliteserien samtidig som klubben hadde et lag i 2. divisjon, ville andrelaget bli degradert til 3. divisjon mens høyest rangerte nedrykkslag i samme avdeling beholder plassen (hvis ikke andrelaget allerede har rykket ned). Etter regelendring i 2014 kan klubber fra og med sesongen 2015 ha lag i både 1. og 2. divisjon.2. divisjon hadde frem til 1996 seks avdelinger, og mellom 1997 og 2000 åtte avdelinger.
| For den pågående sesong, se: 2. divisjon fotball for menn 2023.2. divisjon i fotball for menn er det tredje nivået i norsk herrefotball og består av 28 lag fordelt på to avdelinger. Fra 2016 er det offisielle navnet PostNord-ligaen, etter at postbedriften PostNord ble tittelsponsor. Serien het frem til 1990 3. divisjon.
Vinneren av hver avdeling rykker opp til 1. divisjon, mens de tre nederste i hver avdeling rykker ned til 3. divisjon. Den inneværende sesongen (2016) vil de sju dårligste lagene rykke ned i 3. divisjon fra hver av de fire 2. divisjonsavdelingene. Ingen rykker opp fra 3. divisjon, mens de fire avdelingsvinnerne rykker opp i 1. divisjon. Fra og med 2017-sesongen vil 2. divisjon bestå av kun to avdelinger, der vinneren av hver avdeling rykker direkte opp. Andreplassen i hver avdeling spiller kvalifiseringskamp mot nummer 13 i 1. divisjon om den siste ledige plassen i den neste høyeste divisjon.
Dette er høyeste nivå som Eliteserieklubbenes andrelag kan delta i seriespill. Etter tidligere regelverk var det slik at dersom et lag rykket ned fra Eliteserien samtidig som klubben hadde et lag i 2. divisjon, ville andrelaget bli degradert til 3. divisjon mens høyest rangerte nedrykkslag i samme avdeling beholder plassen (hvis ikke andrelaget allerede har rykket ned). Etter regelendring i 2014 kan klubber fra og med sesongen 2015 ha lag i både 1. og 2. divisjon.2. divisjon hadde frem til 1996 seks avdelinger, og mellom 1997 og 2000 åtte avdelinger.
== Rekorder ==
=== Sportslige rekorder ===
==== 2001–2017 ====
=== Publikum ===
1 Publikumsrestriksjoner gjennom hele sesongen grunnet Koronaviruspandemien.
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i 2. divisjon
=== Topp 10 mest sette kamper ===
== Vinnere ==
=== 1991–1995 ===
=== 1996–2000 ===
Hver avdelingsvinner spilte kvalifisering om opprykk til 1. divisjon. Lag markert med fet skrift rykket opp etter kvalifisering.
=== 2001–2016 ===
Avdelingsvinnerene rykket direkte opp.
=== 2017– ===
Avdelingsvinnerene rykket direkte opp. Andreplass spilte kvalifisering mot andreplass i den andre gruppa, deretter mot 14. plass i OBOS-ligaen.
== Avdelinger ==
=== 2. divisjon menn, avdeling 1 ===
=== 2. divisjon menn, avdeling 2 ===
== Se også ==
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
fotballen.eu – 2.divisjon
Statistikker | 8. divisjon fotball for menn 2011 var det niende og nest laveste nivået i norsk fotball 2011. | 193,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CHorus_Buchus | 2023-02-04 | CHorus Buchus | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kor i Oslo'] | cHorus Buchus (tidligere Blindern Sangforening) er et mannskor som holder til på Blindern Studenterhjem. Koret har ingen spesielle opptakskrav.
cHorus Buchus opptrer i all hovedsak på mange av studenthjemmets arrangementer, men de siste årene har det også opptrådt ved andre anledninger. Sangene i repertoaret er en blanding av innkjøpte arrangementer med originale tekster til egne arrangementer med selvkomponerte tekster, innen alle slags sjangere fra nasjonalromantikken til moderne popmusikk.
| cHorus Buchus (tidligere Blindern Sangforening) er et mannskor som holder til på Blindern Studenterhjem. Koret har ingen spesielle opptakskrav.
cHorus Buchus opptrer i all hovedsak på mange av studenthjemmets arrangementer, men de siste årene har det også opptrådt ved andre anledninger. Sangene i repertoaret er en blanding av innkjøpte arrangementer med originale tekster til egne arrangementer med selvkomponerte tekster, innen alle slags sjangere fra nasjonalromantikken til moderne popmusikk.
== Historie ==
Blindern Sangforening ble stiftet i 1926 av Georg Klem, ett år etter at den første beboeren flyttet inn på Blindern Studenterhjem. I 1930 ble sangforeningen for første gang inaktiv, og den har siden da vært av og på flere ganger.
Foreningen startet opp nok en gang høsten 2004, denne gang med navnet cHorus Buchus, og har, med unntak av en periode mellom 2006 og 2008, holdt det gående siden.
== Il Direttore ==
Il Direttore (italiensk for dirigent) er lederen for cHorus Buchus. Hovedoppgavene er å sørge for at øvelsene blir gjennomført, velge repertoar sammen med øvrige medlemmer, hjelpe med opplæringen av hver stemmegruppe og å være kontaktperson i forbindelse med opptredener. I tillegg er det ofte denne personen som dirigerer koret ved opptreden.
=== Tidligere Direttori ===
Vår 2020 - dd.: Johan Christian Bruun
Høst 2016 - høst 2019: Øyvind Thomkhieo Berg
Høst 2015 - vår 2016: Harald Flisnes
Høst 2012 - vår 2015: Arve Haus
Høst 2010 - vår 2012: Simen Buodd
Høst 2008 - vår 2010: Eivind Mørk
Høst 2004 - vår 2006: Stefan Theofilakis
== cHorus Buchus utenfor Blindern ==
Selv om cHorebuchene som oftest opptrer på Blindern, har de ved noen anledninger vært aktive andre steder.
Mot slutten av hvert semester drar koret ut i de sentrale strøkene av Oslo og synger offentlig.
Av større opptredener siden 2011 kan nevnes:
Aschehoug: julebord
Norges Studentidrettsforbund: 100-årsjubileum
Det Norske Nobelinstitutt: årsmøte
Norwegian American Chamber of Commerce: veldedighetsmiddag
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | cHorus Buchus (tidligere Blindern Sangforening) er et mannskor som holder til på Blindern Studenterhjem. Koret har ingen spesielle opptakskrav. | 193,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_S%C3%B8dal | 2023-02-04 | Terje Sødal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune'] | Terje Sødal (født 1960 i Kristiansand) er en norsk forfatter og universitetslektor.
Terje Sødal arbeider ved Universitetet i Agder som førstelektor på institutt for religion, filosofi og historie. Han har stor interesse for lokalhistorie på Agder og har bidratt med artikler, kronikker og reportasjer i aviser og ulike tidsskrift. Han er også en velbrukt foredragsholder.
| Terje Sødal (født 1960 i Kristiansand) er en norsk forfatter og universitetslektor.
Terje Sødal arbeider ved Universitetet i Agder som førstelektor på institutt for religion, filosofi og historie. Han har stor interesse for lokalhistorie på Agder og har bidratt med artikler, kronikker og reportasjer i aviser og ulike tidsskrift. Han er også en velbrukt foredragsholder.
== Bibliografi ==
Sødal har gitt ut flere bøker:
Til Skræk og Exempel. Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550-1700 (2008) Portal forlag
Høvåg gårds- og slektshistorie, bind 1 (2013) Portal forlag
Høvåg gårds- og slektshistorie, bind 2 (2014)
Høvåg gårds- og slektshistorie, bind 3 (2013)Sødal har vært forfatter, medforfatter og redaktør av i rekke publikasjoner:
Samfunnsforholdene på 1600-tallet - differensiering eller egalitet?, Årsskrift for Agder historielag (1995)
Sosial ulikhet på Agder ca. 1600-1700. Oddernes, Søgne, Åseral - en lokalsamfunnsanalyse, Bergen (1996)
En gammel slekt på Nedre Rosseland i Greipstad - og en jordegodstvist som ble ført på Kristiansands rådstue i 1645, Årsskrift for Agder historielag (1997)
Lagrettemenn og lokaldemokrati på 1600-tallet, Årsskrift for Agder historielag (1998)
Vestre Råbyggelag, tingbok nr. 1 1683.., utgitt av Agder Historielag, redigert av Ole Gausdal, Rune Holbek og Terje Sødal, Kristiansand (1999)
Bygdetinget i Søgne i eldre tid, Årsskrift for Agder historielag (1999)
Historiske kilder fra Oddernes, Kristiansand (2002)
Christen Hjort - lagmann for en dag. Tveitbonden som fikk dømme over kongens fogd og lagmann, og tvisten om Holmegårds sagskatt i 1640, Årsskrift nr. 14 for Tveit historielag (2003)
Lensregnskapene 1600-1660 som slektshistorisk kilde, Kristiansand (2004)
Kjempegravene på Oddernes, Årsskrift for Agder historielag (2004) - sammen med Frans Arne Stylegard
Danske styringsformer og norske samfunnsnormer mellom reformasjonen og eneveldet, Kristiansand (2005)
Kjetil Rask og andre lovbrytere på Agder på 1600-tallet, Kristiansand (2007)
Den siste bålhenrettelsen i Danmark-Norge, Kristiansand (2007)
Gårds- og slektshistorie for Høvåg og Vestre Moland. Rapport fra forprosjekt, Kristiansand (2007)
Dødsstraffen og de ti bud. Henrettelser på Agder på 1600-tallet, Kristiansand (2007)
Dødsstraff i Lindesnes og Agder-fylkene ca. 1600-1750, Kristiansand (2008)
Lovbrudd i Høvåg og Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2008)
Dødsstraff på Agder ca. 1600-1660, Kristiansand (2008)
Den siste bålhenrettelsen, Kristiansand (2008)
Heksebålene på Agder, Kristiansand (2008)
Voldskulturen i indre Agder, Kristiansand (2008)
Dødsstraff i Kvinesdal og i Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2008)
Dødsstraff i Marnardal og i Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2008)
Dødsstraffen og de ti bud. Henrettelser på Agder 1604-1663, Kristiansand (2008)
Trolldom og sosial status. Sosialhistorisk perspektiv på kjedeprosessene i Kristiansandsområdet i 1650 og 1670, Årsskrift for Agder historielag (2009)
Kulturlandskapet på Oddernes gjennom 2000 år, Kristiansand (2009)
Gud, kongen og dødsstraffen. Henrettelser i Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2009)
Dødsstraff i Lyngdal og Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2009)
Trolldom på Agder: Dødsstraff og lokal tilhørighet, Kristiansand (2009)
"Til Skræk og Exempel". Dødsstraff i Kristiansand og Agderfylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2009)
Til Skræk og Exempel. Lovbrudd og dødsstraff i Lillesand og Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2009)
Til Skræk og Exempel. Dødsstraff i Randesund og Agder-fylkene ca. 1600-1750, Kristiansand (2009)
Til Skræk og Exempel. Om dødsstraff i Agder-fylkene på 1600-tallet, Kristiansand (2009)
Trolldomsprosessene på Agder, Heimen (2010)
Trolldom og dødsstraff på Agder, Kristiansand (2010)
Trolldom og dødsstraff i Agder-fylkene, Kristiansand (2010)
Begravelser ved Trefoldighetskirken i Kristiansand 1648-1662, Nettpublisert transkripsjon (2011)
Gjestgiverier i Landvik på 1700-tallet, Liv i Landvik (2011)
Trolldomsprosessene på Agder, Kristiansand (2011)
Til Skræk og Exempel. Dødsstraff på Agder ca. 1600-1750, Kristiansand (2013).
Oddernes kirkested. 2000 års historie, Kristiansand (2013).
Oddernes kirkested og kulturlandskap 2500 års historie, Kristiansand (2014).
== Eksterne lenker ==
Profilside på UiA
Norske serier - alltid ekte leseglede (anmeldelse av Terje Sødals bok om Høvåg)
Publikasjoner på Cristin
(no) Publikasjoner av Terje Sødal i BIBSYS | Terje Sødal (født 1960 i Kristiansand) er en norsk forfatter og universitetslektor. | 193,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stafett-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1989 | 2023-02-04 | Stafett-NM på skøyter junior 1989 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1989', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1989', 'Kategori:Sport i Larvik', 'Kategori:Sportsarrangementer i Vestfold', 'Kategori:Stafett-NM på skøyter junior'] | Stafett-NM på skøyter junior 1989 ble avholdt på Fram kunstisbane i Larvik den 6. januar 1989.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Fram.
Norgesmestere for damer ble Asker Skøyteklubb som stilte med Unni Marsteinstredet, Hege Langli og Else Ragni Yttredal på laget, og for herrer ble det Lambertseter Skøyteklubb som stilte med Audun Jevnaker, Rune Karlsen og Lars Haga på laget.
| Stafett-NM på skøyter junior 1989 ble avholdt på Fram kunstisbane i Larvik den 6. januar 1989.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Fram.
Norgesmestere for damer ble Asker Skøyteklubb som stilte med Unni Marsteinstredet, Hege Langli og Else Ragni Yttredal på laget, og for herrer ble det Lambertseter Skøyteklubb som stilte med Audun Jevnaker, Rune Karlsen og Lars Haga på laget.
== Damer junior ==
== Herrer junior ==
== Kilder ==
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Kvinner Junior, Stafett (se side 14) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Menn Junior, Stafett (se side 17 og 18) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 192. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 6. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 161. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 6. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM stafett (arrangert 1987-1992) Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. | | bilde = | 193,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Ford-modeller | 2023-02-04 | Liste over Ford-modeller | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ford-modeller'] | Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel.
| Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel.
== Biler ==
=== Nord-Amerika ===
=== Europa ===
=== Australia ===
=== Modeller i alfabetisk rekkefølge ===
Ford 2GA (1942)
Ford 300 (1963)
Ford 7W (1937–1938)
Ford Abeille (1952-1954, Frankrike)
Ford Anglia (1960-årene Storbritannia)
Ford Classic (1961–1963, Storbritannia)
Ford Comète (1951–1954, Frankrike)
Ford Consul (1951–1962, 1972–1975; Storbritannia)
Ford Contour (1995–2000)
Ford Corcel (1968-1996, Brasil)
Ford Corsair (1964–1970, Storbritannia)
Ford Corsair (1989–1992, Australia, rebadged Nissan Pintara)
Ford Cortina (1962–1982, Europa) (Australia (1981 Brasil og Nord-Amerika)
Ford Cougar (1999–2002, Europa, rebadged Mercury Cougar)
Ford Country Sedan (1952–1974)
Ford Country Squire (1950–1991)
Ford Coupe
Ford Crestline (1952–1954 som egen modell; 1950–1951 som Custom undermodell)
Ford Crestliner (1950–1951)
Ford Crown Victoria (1955–1957, 1992–2011)
Ford Crusader Nord-Amerika rebadged Cortina
Ford Custom (Tidvis brukt mellom 1929 og 1996)
Ford Custom Deluxe (1950–1951) (Innkluderer «Crestliner» som undermodell)
Ford Custom 500 (1964–1981; kjent som Custom 300 fra 1957 til 1959).
Ford Customline (1952–1956)
Ford CX (1935–1937)
Ford Delivery Car
Ford Del Rey (1981-1991, Brasil)
Ford Del Rio (1957–1958)
Ford Deluxe (1950–1951)
Ford Durango (1980–1981)
Ford Eifel (1935–1939, Tyskland)
Ford Eight (1938-1939, Storbritannia)
Ford Elite (1974–1976)
Ford Escort (1955–1961, Storbritannia-bygget Ford Anglia-based estate)
Ford Escort (1968–2000, Europa og Latin-Amerika)
Ford Escort (1981–2002, Nord-Amerika)
Ford Executive (1966-1972)
Ford EXP (1982–1988)
Ford Fairlane (1955–1970, Nord-Amerika; 1967–2007, Australia)
Ford Fairmont (1978–1983, Nord-Amerika; 1965–2008, Australia)
Ford Falcon (1960–1970, Nord-Amerika; 1960–d.d., Australia; 1962–1991 Argentina)
Ford Festiva (1988–1992, rebadged Mazda 121)
Ford Fiesta (1976–d.d., Europa; 1978–1980 og 2011–d.d., Nord-Amerika, 2002–d.d. Sør-America)
Ford Figo (2010–d.d.; India)
Ford Five Hundred (2005–2007)
Ford Flexible Fuel Vehicle
Ford Focus (Nord-Amerika) (2000–d.d.)
Ford Focus (International) (1998–d.d., Europa)
Ford Focus C-MAX (2003–2007)
Ford Fusion (Nord-Amerika) (2006–d.d.)
Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
Ford Futura (Australia)
Ford G6 & G6E (2008, Australia)
Ford Galaxie (1959–1974)
Ford Granada (Nord-Amerika) (1975–1982)
Ford Granada (Europa) (1972–1994)
Ford GT (2003–2006)
Ford GT40 (1964–1969)
Ford GTX1 (2005–2006)
Ford Ikon (2000–d.d.,Sør-Afrika, India, Kina og Mexico)
Ford Ka (1996–d.d., Europa og Sør-America)
Ford Köln (1932–1935, Tyskland)
Ford Landau (1973–1976, Australia)
Ford Landau (1976–1983, Brasil)
Ford Laser (1980–2003, Australia & New Zealand)
Ford Linha
Ford LTD (Australia) (1973–2007)
Ford LTD (Nord-Amerika) (1965–1986)
Ford LTD II (1977–1979)
Ford LTD Crown Victoria (1983–1991)
Ford Mainline (1952–1956)
Ford Mainline Coupe Utility (Australia) (1952–1959)
Ford Maverick (1970–1979, Amerika; 1988–1998, Australia; 1993–2004, Europa)
Ford Meteor (1981–1985, Australia; 1986–1995, Sør-Afrika)
Ford Model 4-46
Ford Model 8-46
Ford Model 01
Ford Model 2
Ford Model 18 (1932)
Ford Model 40 (1933–1934)
Ford Model 48 (1935–1936)
Ford Model 50 (1935)
Ford Model 67 (1936)
Ford Model 68 (1936)
Ford Model 73 (1939)
Ford Model 74 (1937)
Ford Model 77 (1937)
Ford Model 78 (1937)
Ford Model 81A (1938)
Ford Model 82A (1938)
Ford Model 91 (1939)
Ford Model 922A (1938)
Ford Model A (1903–1904, 1927–1931)
Ford Model AC (1904)
Ford Model B (1904) (1904–1906)
Ford Model B (1932)
Ford Model C (1904–1905)
Ford Model C Ten (1935–1937)
Ford Model F (1905–1906)
Ford Model K (1906–1908)
Ford Model N (1906–1908)
Ford Model R (1907)
Ford Model S (1907–1909)
Ford Model T (1908–1927)
Ford Model Y (1932–1937)
Ford Mondeo (1993–d.d.)
Ford Mondeo Metrostar 2000–2006, Taiwan)
Ford Mustang (1964–d.d.)
Ford Orion (1983–1993, Europa)
Ford Pampa (1982–1997, Brasil)
Ford Parklane (1956)
Ford Pilot (1947–1951, Storbritannia)
Ford Pinto (1971–1980)
Ford Popular (1953–1959, Europa)
Ford Prefect (1938–1961)
Ford Probe (1989–1997)
Ford Pronto (Taiwan)
Ford Pulsar
Ford Puma (1997–2001, Europa)
Ford Ranchero (1957–1979)
Ford Ranch Wagon (1952–1977)
Ford Rheinland (1933–1936, Europa)
Ford Roadster
Ford RS200 (1984–1986, Europa)
Ford Sedan Delivery
Ford Scorpio (1985–1999, Europa)
Ford Sierra (1983–1992, Europa)
Ford Skyliner (1957–1959)
Ford Special
Ford SportKa (2003–2006)
Ford Squire (1955–1959, Storbritannia)
Ford Standard
Ford StreetKa (2003–2006)
Ford SunlinerMal:Dn
Ford Starliner (1960–1961)
Ford Super Deluxe (1941–1948)
Ford Squire (1955–1959)
Ford Taunus (1939–1982, Tyskland; 1974–1983 Argentina)
Ford Taurus (1986–d.d.)
Ford Telstar (1983–1999; Africa, Asia og Australia)
Ford Tempo (1984–1994) Nord-Amerika
Ford Ten
Ford Ten-Ten
Ford Thunderbird (1955–1997, 2002–2005)
Ford Torino (1968–1976)
Ford Vedette (1948–1954, France)
Ford Vendome (1954-1957, France)
Ford Verona (1989–1996, Brasil) (1995 2000 Storbritannia)
Ford Versailles (1992–1996, Brasil)
Ford Victoria
Ford XL (1968+1⁄2 year)
Ford Zephyr Six, later Ford Zephyr (1950–1971, Storbritannia)
Ford Zephyr-Zodiac, later Ford Zodiac (1950–1971, Storbritannia 1966 1971 USA)
Ford ZX2 (1998–2003)
== Bilsportmodeller ==
Ford C100
Ford Capri RS
Ford GT40
Ford GT70
Ford Escort RS 1700T
Ford Escort RS Cosworth
Ford Fiesta R5
Ford Fiesta RS WRC
Ford Focus RS WRC
Ford Mustang GTP
Ford Mustang Maxum GTP
Ford Mustang Probe
Ford P68
Ford P69
Ford RS200
Ford Sierra RS Cosworth
== Van ==
Ford E-serie (1961–2013)
Ford Econoline (1978–2013)
Ford Supervan
Ford Thames 300E (1954–61, Storbritannia)
Ford Thames 400E (1957–65, Storbritannia)
Ford Tourneo (1995–d.d.)
Ford Transit (1965–d.d., Europa og Kina, Russland, Australia)
=== MPVer ===
Ford C-MAX (2007–d.d.)
Ford S-Max (2008–d.d., Europa og Kina)
Ford Galaxy (1995–d.d.)
Ford Windstar (1995-2004)
Ford Aerostar (1986–1997)
Ford Freestar (2004–2007)
== SUVer ==
Ford Bronco (1966–1996)
Ford Bronco II (1984–1990)
Ford Ecosport (2004–d.d.) (Brasiliansk SUV-merke baset på Ford Fiesta)
Ford Edge (2007–d.d.)
Ford Escape (2001–d.d.)
Ford Everest (2003–d.d.)
Ford Excursion (2000–2005)
Ford Endeavour (2002–d.d., India)
Ford Expedition (1997–d.d.)
Ford Expedition EL/Max (2007–d.d.; forlenget versjon av Expedition)
Ford Explorer (1991–d.d.)
Ford Fiera (1972-1984)
Ford Flex (2009–d.d.)
Ford Freestyle (2005–2007)
Ford Fusion (Europa) (2002–2012)
Ford Kuga (2008–d.d.)
Ford Raider (1985–1998) (Australia og New Zealand, en rebadged Mazda Proceed Marvie)
Ford Taurus X (2008–2009)
Ford Territory (2004–d.d.)
== Lastebiler ==
Ford A-Series (Lett lastebil, Europa)
Ford B-Series (Buss chassis; 1948-1998)
Ford Bronco (Lett lastebil, 1966-1996)
Ford C-Series (Medium-Duty C.O.E. lastebil; 1957–1990)
Ford CL-Series (1978–1991; Heavy-Duty Cabover lastebil, erstatning for W-serie lastebiler)
Ford Cargo (1981–d.d.; Nord-Amerika, Europa, Brasil)
Ford Courier (1952–1960 & 1972–1982, Nord-Amerika; 1991–2002, Europa; 1979–d.d., Australia; 1998–d.d., Brasil)
Ford D-series (1965-1981; Medium-Heavy lastebil, erstattet av Cargo, Europa)
Ford Explorer Sport Trac (2001–d.d.)
Ford F-Series (1948–d.d.)
Ford Freighter
Ford H-Series (1961–1965, Heavy-Duty C.O.E. lastebil ofte referert til som "Two-Story Falcon")
Ford jeep (1941–1945)
Ford L-Series (1970–1998; også kjent som Louisville)
Ford LCF (for Low Cab Forward) (2006–d.d.)
Ford Lobo (Mexico)
Ford Mainline (1952–1958, Australia)
Ford Model 51 (1935–1936)
Ford Model 59 (1945)
Ford Model 69 (1946)
Ford Model 75 (1937)
Ford Model 79 (1947)
Ford Model 81 (1938)
Ford Model 91 (1939)
Ford Model 99 (1939)
Ford Model AA (1927–1931)
Ford Model BB (1932–1934)
Ford Model TT (1925–1927)
Ford N-Series (Heavy-Duty Low Cab Forward lastebil; 1962–1969)
Ford P-Series
Ford Panel truck
Ford R-Series - Storbritannia-markedet buss-chassis
Ford Ranchero (1957–1979)
Ford Ranchero Rio Grande (1969)
Ford Ranger (international) (2006–d.d.)
Ford Ranger (1983–2012; Nord-Amerika, Sør-America)
Ford Ranger EV (1998–2004, elektrisk versjon av den nordamerikanske Ford Ranger)
Ford Ranger (T6) (2011–d.d.; verden utenom Nord-Amerika)
Ford SVT F-150 Raptor
Ford Super Duty (1999–d.d.)
Ford T-Series (2012–d.d.)
Ford Transcontinental (1975–1983, Europa)
Ford Transit (1965–d.d., Europa, Asia, Mexico)
Ford Vanette (1946-1965)
Ford W-Series (1966–1977; Heavy-Duty C.O.E. lastebil, erstatning for H-serie)
== Traktorer ==
Ford N-serie traktorer
Ford NAA-serie traktorer (også kjent som Golden Jubilee)
Ford 600-serie traktorer
Ford Workmaster
Ford PowermasterFord *000-serie
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
9000Ford **00-serie
1600
2600
3600
4600
5600
5700
6600
6700
7600
7700
8100
8200
8600
8700
9600
9700Ford **10-serie
2910, 3610, 3910, 4110, 4610, 5110, 5610, 6610, 6710, 7410, 7610, 7710, 7910 og 8210 (Mark I, II og III)
7810, 6810 og 6410 (Mark II og III)Ford TW-serie
TW10, TW20 og TW30
TW5, TW15, TW25 og TW35
TW15 Mark II, TW25 Mark II TW 35 Mark IIFord **30-serie
3430, 3930, 4130, 4630, 4830 og 5030 (små traktorer)
8630, 8730 og 8830 (140-190 hp) (Mark III)Ford **40-serie
5640, 6640, 7740, 7840 og 8340I 1986 forsøkte Ford Agriculture å finne en måte å komme seg ut av traktor-virksomheten på. Året etter kjøpte de Versatile, som laget artikulerte firehjulsdrevne traktorer. I 1988 solgte de 80 % av virksomheten til Fiat som i 1991 kjøpte de resterende 20 %. Dermed var det slutt på Ford-traktorer. Fiat produserte sine europeiske traktorer under det nyervervede navnet Ford-New Holland. I 2001 ble Ford-navnet droppet.
== Busser ==
Ford Transit buss - liten buss for Canada og USA fra 1936 til 1947
70 (1936–1937)
81-B (1937–1938)
91-B (1938–1939)
09-B (1939–1940)
19-B (1940–1941)
29-B (1941–1942)
49-B (1944)
59-B (1945–1947)
69-B (1946–1947)
79-B (1945–1947)Skolebuss - for det nordamerikanske markedet
Ford Transit buss van for Europa-markedet; introdusert i Nord-Amerika 2007
Diverse tredjeparts produserer bruker Ford E-series og F-series chassis for å bygge små skolebusser som brukes i Canada og USA:
Ford Minibus bruker F450 chassis
Ford Minibus bruker E350 (tidligere Econoline 350)
Ford E450 Super Duty minibus
Ford MB-serie minibuss - IV models 100, 100A, 200 og 200C Super Duty
Ford MBC-serie busser IV modeller 200, 200C, 300, 300D, 800
Ford B-Series Type C vanlig chassis brukes av tredjeparts produsenter for å bygge fullstørrelse skolebusser for det nordamerikanske markedetKommersiell bussFord Specialty Trolley - klassisk nordamerikanske trolley skall med Ford lastebil chassis; brukt som turist skyttelbusserTransit-/forstadsbusserFord G997
Ford R-serie - for det europeiske markedet 1960- til 1980-årene
Ford Trader
Ford Hawke
Ford ET7 med Casha karosseri
Ford 19B, 29B
Ford 72B
Ford ET7 Aqualina
== Militært ==
Ford produserte militære kjøretøy for USA og Canada i løpet av første og andre verdenskrig:
1917 Ford Model-T - Ambulanse under den første verdenskrig
Ford 3-Ton M1918 - Lett tanks som brukte T-Ford motorer under den første verdenskrig
Ford M1 Bomb service lastebil - baset på Modell 19F lett lastebil
Ford GTB (Burma Jeep) - medium lastebil, 1+1⁄2 Ton 4X4; brukt for frakt og andre oppgaver av USN og US Marine Corps under den andre verdenskrig
Ford GPW - Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
Ford GPA - amfibisk Ford variant av Willys Jeep under den andre verdenskrig
M151 MUTT - etterkrigsjeep
== Prototyper og filmkjøretøy ==
Ford 021C (1999)
Ford 24.7 Coupe (2000)
Ford 24.7 Pickup (2000)
Ford 24.7 Wagon (2000)
Ford 4-Trac (2006)
Ford 427 (2003)
Ford Aerostar (1984)
Ford Airstream (2007)
Ford Allegro (1963)
Ford Allegro II (1967)
Ford Alpe (1996)
Ford APV (1984)
Ford Arioso (1994)
Ford Atlas (2013)
Ford Avantgarde (1981)
Ford Aurora (1964)
Ford Aurora II (1969)
Ford B-Max (2011)
Ford Barchetta (1983)
Ford Brezza (1982)
Ford Bronco (2004)
Ford Bronco DM-1 (1988)
Ford Bronco Dune Duster (1966–1968)
Ford Bronco Wildflower (1971)
Ford Bronco Montana Lobo (1981)
Ford Carousel (1972)
Ford Cobra 230 ME (1986)
Ford Cockpit (1982)
Ford Coins (1974)
Ford Comuta (1967)
Ford Connecta (1992)
Ford Contour (1991)
Ford Corrida (1978)
Ford Cougar (1956)
Ford Cougar 406 (1962)
Ford Cougar II (1963)
Ford DePaolo (1958)
Ford e.go (2000, Vietnam)
Ford EcoSport (2012)
Ford Econoline Apartment (1966)
Ford Econoline Kilimanjaro (1970)
Ford Eltec (1985)
Ford Equator (2001, 2005)
Ford Evos (2011)
Ford EX (2001)
Ford Explorer America (2008)
Ford Explorer Drifter (1992)
Ford Explorer Sportsman (2001)
Ford Explorer SUV (1973)
Ford F-150 Lightning Rod (2001)
Ford F-150 Street (1990)
Ford F-250 Super Chief (2006)
Ford FAB1 (modified Thunderbird)
Ford Faction (2003)
Ford Fairlane (2005)
Ford Fiera (1968)
Ford Fiesta Bebop (1990)
Ford Fiesta Fantasy (1978)
Ford Fiesta GTX (1980)
Ford Fiesta ST (2011)
Ford Fiesta Tuareg (1978)
Ford Fiesta Urba (1989)
Ford Flair (1982)
Ford Flashback (1975)
Ford Focus (1992, 1998)
Ford Focus MA (2002)
Ford Focus Vignale (2004)
Ford Forty-Nine (2001)
Ford FX-Atmos (1954)
Ford Galaxie GT A Go-Go (1966)
Ford HFX Aerostar (1987)
Ford GloCar (2003)
Ford Granada Altair (1980)
Ford GTK (1979)
Ford GT-P (1966)
Ford GT40 (2002)
Ford GT-70 (1971)
Ford GT80 (1978)
Ford GT90 (1995)
Ford Gyron (1961)
Ford IndiGo (1996)
Ford Interceptor (2007)
Ford Iosis (2005)
Ford Iosis X (2006)
Ford Iosis MAX (2009)
Ford La Galaxie (1958)
Ford La Tosca (1955)
Ford Libre (1998)
Ford LTD Black Pearl (1966)
Ford LTD Berline I (1971)
Ford LTD Berline II (1972)
Ford LTD Experimental Safety Vehicle (1973)
Ford Lynx (1996)
Ford Mach I Levacar (1959)
Ford Mach 2 (1967)
Ford Magic Cruiser (1966)
Ford Maverick Runabout (1970)
Ford Maverick Estate Coupe (1971)
Ford Maverick LTD (1972)
Ford Maxima (1963)
Ford Maya (1984)
Ford Megastar (1977)
Ford Megastar II (1978)
Ford Microsport (1978)
Ford Mighty F-350 Tonka (2002)
Ford Model U (2003)
Ford Muroc (1950)
Ford Mustang (2004)
Ford Mustang I (1962)
Ford Mustang II (1963)
Ford Mustang II Sportiva (1974)
Ford Mustang IMSA (1980)
Ford Mustang Mach I (1965)
Ford Mustang Mach II (1970)
Ford Mustang Mach III (1993)
Ford Mustang Milano (1970)
Ford Mustang RSX (1981)
Ford Mustang PPG (1984)
Ford Mustela II (1973)
Ford Mystere (1955)
Ford Navarre (1980)
Ford Nucleon (1958)
Ford P2000 (1999)
Ford Pinto Sportiva (1973)
Ford Plastic Car (1941)
Ford Poccar (1981)
Ford Powerforce (1997)
Ford Powerstroke (1994)
Ford Prima (1976)
Ford Probe I (1979)
Ford Probe II (1980)
Ford Probe III (1981)
Ford Probe IV (1982)
Ford Probe V (1985)
Ford Prodigy (2000)
Ford Prototype (1989)
Ford Ranger II (1967)
Ford Ranger III (1968)
Ford Ranger Force 5 (1991)
Ford Ranger Jukebox (1993)
Ford Reflex (2006)
Ford SAV (2005)
Ford Saetta (1996)
Ford Saguaro (1988)
Ford Seattle-ite XXI (1962)
Ford Shelby Cobra (2004)
Ford Shelby GR-1 (2004)
Ford Shoccc Wave (1990)
Ford Shuttler (1981)
Ford Splash (1988)
Ford Sport-Trac (2005)
Ford Start (2001)
Ford Surf (1990)
Ford Super Chief (2006)
Ford Super Cobra (1969)
Ford Synergy 2010 (1996)
Ford Synthesis 2010 (1993)
Ford SYNUS (2005)
Ford Syrtis (1953)
Ford Techna (1968)
Ford TH!NK
Ford Thunderbird Italien (1963)
Ford Thunderbird Golden Palomino (1964)
Ford Thunderbird Town Landau (1965)
Ford Thunderbird Saturn I (1968)
Ford Thunderbird Saturn II (1969)
Ford Thunderbird PPG (1984)
Ford Topaz (1982)
Ford Torino Machete Style I (1968)
Ford Torino Machete Style II (1969)
Ford Transit Connect Taxi (2008)
Ford Tridon (1971)
Ford Trio (1983)
Ford Turbine Truck (1964)
Ford Twister (1963)
Ford Urban Car (1975)
Ford Urby (1985)
Ford Vertrek (2011)
Ford Via (1989)
Ford Vivace (1996)
Ford Vignale Mustang (1984)
Ford Vignale TSX-4 (1984)
Ford Vignale TSX-6 (1986)
Ford Visos (2003)
Ford Vega (1953)
Ford Verve (2007–2008)
Ford Volante (1958)
Ford X-100 (1953)
Ford X-1000 (1958)
Ford X2000 (1958)
Ford XP Bordinat Cobra (1965)
Ford Zag (1990)
Ford Zig (1990)
== Se også ==
Liste over Ford-motorer
Liste over Ford-platformer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ford vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dette er en liste over kjøretøymodeller produsert av Ford Motor Company under merket Ford. For andre kjøretøy produsert av Ford Motor Company se Liste over Mercury-modeller, liste over Lincoln-modeller og Edsel. | 193,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Christian_Hersleb_Kjerschow | 2023-02-04 | Peder Christian Hersleb Kjerschow | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme', 'Kategori:Biskoper i Hålogaland bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1866', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1786', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Rødøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peder Christian Hersleb Kjerschow (født 29. juli 1786 i Rødøy på Helgeland, død 14. november 1866 i Bergen) var en norsk prest og biskop.
| Peder Christian Hersleb Kjerschow (født 29. juli 1786 i Rødøy på Helgeland, død 14. november 1866 i Bergen) var en norsk prest og biskop.
== Liv og virke ==
Han ble i 1804 «student med Udmærkelse» fra Trondhjems skole (i dag Trondheim katedralskole) og cand.theol. i 1808. I sin studietid ble han fanget av grundtvigianismen etter å ha holdt mye lag med sitt søskenbarn Svend Borchmann Hersleb (1784–1836) som var brevvenn med den danske N.F.S. Grundtvig (1783–1872). Altså mente han at man måtte holde fast ved den opprinnelige lutherske rettroenhet, og ikke ta inn over seg denne nye rasjonalismen der man vektla fornuft og tenkning. Kjerschow hadde vært utenlands også, men kom tilbake og jobbet 1810 til 1815 som lærer i historie og geografi ved et akademi for landkadetter.
Fra 1814 var han tilsatt som residerende kapellan i Slotsmenigheten og Aker under sogneprest Pavels. Etter omreguleringen av embetene i 1823 ble han sogneprest i det utskilte Aker. Den 4. oktober 1830 ble han (som eneste søker) tilsatt som den andre biskop i Hålogaland bispedømme der han etterfulgte Mathias Bonsach Krogh (1754–1828) som hadde regjert fra Alstahaug. Kjerschow ble den første til å ha Tromsø som hovedsete. Han meldte i 1848 overgang til ny jobb som biskop i Bjørgvin bispedømme der han satt til 1857.
Han var sønn av den danskfødte presten Rasmus Sundt Christensen Kjerschow (1739–1806) og Benedicte Maria Pedersdatter Hersleb (født 1744). Søstera Caroline Sophie Erasmine Kjerschow ble gift med den bergenske vingrossist Jacob Andreas Michelsen og far til statsminister Christian Michelsen. Peder ble i 1820 gift i Vestre Aker med Johanne Benedicte Collett (1802–1851), dattera til bergråd og direktør ved sølvverksdirektør Christian Ancher Collett. Peder og Johanne var foreldre til politikeren Christian Collett Kjerschow (1821–1889).
== Referanser == | Peder Christian Hersleb Kjerschow (født 29. juli 1786 i Rødøy på Helgeland, død 14. | 193,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blokland | 2023-02-04 | Blokland | ['Kategori:Etternavn'] | Blokland er et vanlig nederlandsk etternavn.
Frans Beelaerts van Blokland (1872–1956), nederlandsk politiker og diplomat, utenriksminister i Kabinet-De Geer I (1. april 1927 – 11. august 1929).
Rogier Blokland (f. 1971), nederlandsk lingvist. | Blokland er et vanlig nederlandsk etternavn.
Frans Beelaerts van Blokland (1872–1956), nederlandsk politiker og diplomat, utenriksminister i Kabinet-De Geer I (1. april 1927 – 11. august 1929).
Rogier Blokland (f. 1971), nederlandsk lingvist. | Blokland er et vanlig nederlandsk etternavn. | 193,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Hersleb_Graah_Birkeland | 2023-02-04 | Peter Hersleb Graah Birkeland | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1807', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske biskoper', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget'] | Peter Hersleb Graah Birkeland (født 14. januar 1807 i Borgund, død 5. januar 1896) var en norsk prest og ordfører. Han var den første ordføreren i Fosnes kommune i Namdalen, og var senere biskop i Bjørgvin bispedømme 1864–1880.Han var sønn av Lars Birkeland (1775–1834) og Johanne Helene Baade datter av presten i Borgund, Peter Daniel Baade. Faren var kapellan i Borgund den tid Peter ble født. Fra 1821 gikk han på Bergen katedralskole og i 1832 ble han cand.theol.. Han giftet seg i 1836 i Nidarosdomen med Severine Elise Angell Gram (1816–1908) fra Steinkjer, datter av rittmester Einar Schavland Gram.
Han var sogneprest i Fosnes i Nord-Trøndelag fra 1833, og prost i Namdalen fra 1837. I 1841 returnerte han til Bergen som prest ved Tugthuset og Slaveriet i byen (fengselsprest). I 1848 ble han første sogneprest til Hetland ved Stavanger, der han ble kjent med haugianere og Det norske misjonsselskap som hadde blitt etablert her i 1842. De fikk satt opp Hetlandskirken i 1854. Han var også landsstyreformann i Det norske misjonsselskap.
I tillegg til ordførervervet i Fosnes kommune i Namdalen 1838–1841, var han også vararepresentant (1. suppleant) til Stortinget for Nordre Trondhjems amt i perioden 1842–1844 og fra bykretsen Bergen 1862–1864.
Etter Daniel Bremer Juells (1849−1855) bortgang søkte Birkeland på den ledige stillingen som biskop i Hålogaland bispedømme, og vant prøvevalget, men takket nei da han heller ville ta jobben som sogneprest i Korskirken (Bergen) fra 1858. Tre år senere vant han atter en gang prøvevalget til biskop i Hålogaland bispedømme etter Knud Gislesen (1801–1860), men Birkeland ble heller værende i Bergen. Han var stiftsprost og vikarierende biskop fra 1861 for Jens Mathias Pram Kaurin (1804–1863) i Bjørgvin bispedømme. I 1864 ble han utnevnt til biskop og året etter fikk han St. Olavs Orden som ridder, og i 1877 som kommandør. Åttien kirker ble innviet i hans tid som biskop. Han ga seg i 1880 og flyttet til Kristiania.
| Peter Hersleb Graah Birkeland (født 14. januar 1807 i Borgund, død 5. januar 1896) var en norsk prest og ordfører. Han var den første ordføreren i Fosnes kommune i Namdalen, og var senere biskop i Bjørgvin bispedømme 1864–1880.Han var sønn av Lars Birkeland (1775–1834) og Johanne Helene Baade datter av presten i Borgund, Peter Daniel Baade. Faren var kapellan i Borgund den tid Peter ble født. Fra 1821 gikk han på Bergen katedralskole og i 1832 ble han cand.theol.. Han giftet seg i 1836 i Nidarosdomen med Severine Elise Angell Gram (1816–1908) fra Steinkjer, datter av rittmester Einar Schavland Gram.
Han var sogneprest i Fosnes i Nord-Trøndelag fra 1833, og prost i Namdalen fra 1837. I 1841 returnerte han til Bergen som prest ved Tugthuset og Slaveriet i byen (fengselsprest). I 1848 ble han første sogneprest til Hetland ved Stavanger, der han ble kjent med haugianere og Det norske misjonsselskap som hadde blitt etablert her i 1842. De fikk satt opp Hetlandskirken i 1854. Han var også landsstyreformann i Det norske misjonsselskap.
I tillegg til ordførervervet i Fosnes kommune i Namdalen 1838–1841, var han også vararepresentant (1. suppleant) til Stortinget for Nordre Trondhjems amt i perioden 1842–1844 og fra bykretsen Bergen 1862–1864.
Etter Daniel Bremer Juells (1849−1855) bortgang søkte Birkeland på den ledige stillingen som biskop i Hålogaland bispedømme, og vant prøvevalget, men takket nei da han heller ville ta jobben som sogneprest i Korskirken (Bergen) fra 1858. Tre år senere vant han atter en gang prøvevalget til biskop i Hålogaland bispedømme etter Knud Gislesen (1801–1860), men Birkeland ble heller værende i Bergen. Han var stiftsprost og vikarierende biskop fra 1861 for Jens Mathias Pram Kaurin (1804–1863) i Bjørgvin bispedømme. I 1864 ble han utnevnt til biskop og året etter fikk han St. Olavs Orden som ridder, og i 1877 som kommandør. Åttien kirker ble innviet i hans tid som biskop. Han ga seg i 1880 og flyttet til Kristiania.
== Se også ==
Hetland prestegård
== Referanser == | Peter Hersleb Graah Birkeland (født 14. januar 1807 i Borgund, død 5. | 193,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungen_(skuespill) | 2023-02-04 | Ungen (skuespill) | ['Kategori:1911 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1911'] | For filmen fra 1938, se Ungen (1938). For filmen fra 1974, se Ungen (1974)Ungen er et skuespill skrevet av Oskar Braaten i 1911 i den litterære tidsperioden nyrealismen. Skuespillet er et sosialt drama hvor Braaten skildrer arbeidermiljøet med varme, humor og medmenneskelighet. Den unge fabrikkarbeideren Milja havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina. Hønse-Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og som gir fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap.
Skuespillet hadde premiere på Nationaltheatret i 1913. Stykket ble satt opp på Den Nationale Scene i Bergen samme år, og på Det Kongelige Theater i København i 1916.I 1938 ble stykket filmatisert, i 1960 kom en fjernsynsversjon, og i 1974 ble stykket filmatisert på nytt.
| For filmen fra 1938, se Ungen (1938). For filmen fra 1974, se Ungen (1974)Ungen er et skuespill skrevet av Oskar Braaten i 1911 i den litterære tidsperioden nyrealismen. Skuespillet er et sosialt drama hvor Braaten skildrer arbeidermiljøet med varme, humor og medmenneskelighet. Den unge fabrikkarbeideren Milja havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina. Hønse-Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og som gir fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap.
Skuespillet hadde premiere på Nationaltheatret i 1913. Stykket ble satt opp på Den Nationale Scene i Bergen samme år, og på Det Kongelige Theater i København i 1916.I 1938 ble stykket filmatisert, i 1960 kom en fjernsynsversjon, og i 1974 ble stykket filmatisert på nytt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oskar Braaten (1911). Ungen: folkeliv i 4 akter. Kristiania: Norli.
Aage Lind (1962). Oskar Braaten. Oslo: Aschehoug. s. 54.
== Eksterne lenker ==
NRK TV: Ungen Fjernsynsteatret (1960) Tilgjengelig for norske IP-adresser | Ungen er et skuespill skrevet av Oskar Braaten i 1911 i den litterære tidsperioden nyrealismen. Skuespillet er et sosialt drama hvor Braaten skildrer arbeidermiljøet med varme, humor og medmenneskelighet. | 193,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Simonss%C3%B8n | 2023-02-04 | Jon Simonssøn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1575', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1512', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere'] | Jon Simonssøn (født 1512 i Trøndelag, død 1575 i Holum) var en norsk lagmann og humanist.
Før reformasjonen i Norge i 1536, var Jon Simonssøn i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson. Fra 1532 tjenestegjorde han på erkebispegården i Bergen. Han giftet seg med Karine Didriksdotter i Bergen. Hun var trolig datter av Didrik Friis, som var rådmann og kjøpmann i Bergen. I 1546 ble han lagmann på Holum i Vest-Agder. Jon Simonssøn var en av de siste lagmennene som skrev på norsk.
I 1535 skal Jon Simonssøn ha oversatt Snorres kongesagaer. Denne oversettelsen regnes for å være grunnlaget for den eldste bevarte avskrift av den første Snorre-oversettelsen, som i dag befinner seg på Det Kongelige Bibliotek i København.
| Jon Simonssøn (født 1512 i Trøndelag, død 1575 i Holum) var en norsk lagmann og humanist.
Før reformasjonen i Norge i 1536, var Jon Simonssøn i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson. Fra 1532 tjenestegjorde han på erkebispegården i Bergen. Han giftet seg med Karine Didriksdotter i Bergen. Hun var trolig datter av Didrik Friis, som var rådmann og kjøpmann i Bergen. I 1546 ble han lagmann på Holum i Vest-Agder. Jon Simonssøn var en av de siste lagmennene som skrev på norsk.
I 1535 skal Jon Simonssøn ha oversatt Snorres kongesagaer. Denne oversettelsen regnes for å være grunnlaget for den eldste bevarte avskrift av den første Snorre-oversettelsen, som i dag befinner seg på Det Kongelige Bibliotek i København.
== Referanser ==
== Kilder ==
Kjell-Olav Masdalen: Boka som redda Norge. 2014 s. 31-36 | Jon Simonssøn (født 1512 i Trøndelag, død 1575 i Holum) var en norsk lagmann og humanist. | 193,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tarquinio_Merula | 2023-02-04 | Tarquinio Merula | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1665', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1595', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Busseto', 'Kategori:Personer fra Cremona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tarquinio Merula (1595–1665) var en italiensk komponist og organist fra tidligbarokken.
| Tarquinio Merula (1595–1665) var en italiensk komponist og organist fra tidligbarokken.
== Liv og virke ==
Tarquinio Merula var organist i Lodi fra 1616 til 1622, deretter ble han kapellmester ved Santa Maria Maggiore i Bergamo og i 1623 hofforganist hos kong Sigismund III av Polen i Warszawa. Merula vendte tilbake til Italia i 1628 og ble organist og konsertmester ved Sant'Agata og kapellmester ved Cattedrale di Cremona. Fra 1633 til 1642 bekledte han i sine tidligere poster i Bergamo, og fra 1652 til sin død var han på ny ved katedralen i Cremona.
Takket være Amati-familien hadde Cremona allerede fra andre halvdel av 1500-tallet vært et betydelig senter for bygging av strykeinstrumenter, og etterspørselen etter instrumentalmusikk var stor blant områdets adelige og patrisiere. Merula og Niccolò Corradini var blant de komponister som dekket behovet for både kirkelig og verdslig musikk.
== Musikk og betydning ==
Merula var en nøkkelfigur i den tidlige utviklingen av musikkformer som modnet senere i barokk-æraen: variasjoner over generalbass, sinfonia, kantate, arie og sonateformene da chiesa og da camera.
I kirkemusikken brukte Merula mange av Monteverdis teknikker, men utviklet også selv motetter for solostemme akkompagnert av strykere. I utgivelser fra 1639, 1640 og 1652 finnes messer over en ostinat bass, eksempelvis formene ruggiero og romanesca. Noe av Merulas musikk minner om Giovanni Gabrielis concertato-stil. En moderne følelse for tonalitet er gjennomgående.
Merulas verdslige musikk inkluderer madrigaler med instrumental ledsagelse, ofte bruker han Monteverdis stile concitato-teknikk, og formalt peker han framover mot den senere barokke kantateformen med oppdelingen i aria og resitativ. Han skrev en opera, La finta savia (1643), basert på en libretto av Giulio Strozzi. De flerstemmige instrumentalverkene, som canzoni, balli og sonater, hører til de mest bemerkelsesverdige eksemplene på fiolin- og triosonate-litteraturen fra tiden før 1650.
== Verk ==
op. 1 Canzoni A Quattro voci per sonare con ogni sorte de stromenti Musicali. Venezia 1615
op. 4 Il Primo Libro de Madrigaletti. Venezia 1624
op. 5 Il Primo Libro de madrigali concertai for 4 til 6 stemmer og b.c.. Venezia 1624
op. 6 Il Primo Libro de Motetti e Sonate. Venezia 1624
op. 7 Satiro e Corisca dialogo musicale for 2 stemmer og b.c. Venezia 1626
op. 8 Libro secondo de de concerti spirituali con alcune sonate. Venezia 1628
op. 9 Il secondo libro delle Canzoni de suonare a tre. Venezia 1639
op. 10 Madrigali et altre musiche concertate a 1–5, libro secondo. Venezia 1633 og 1635
op. 11 Pegaso, opera musicale, salmi, motetti, suonate a 2-5 voci, libro secondo . Venezia 1637 og 1640
op. 12 Canzoni, overo sonate concertante per chiesa e camera..., Libro terzo. Venezia 1637
op. 15 Concerto … messi, salmi … concertati, 2–8, 12 voci e stromenti. Venezia 1639
op. 16 16 Arpa Davidica … salmi, et messe, a 4.. Venezia 1640
La finta savia, Oper, Venezia 1643, med libretto av Giulio Strozzi
op. 17 Il quatro libro delle canzoni da suonare. Venezia 1651
op. 18 Il terzo libro delle salmi et messa concertati, a 3–4. Venezia 1652I tillegg oppbevares manuskript med motetter i Stadtarchiv Aachen, i biblioteket Liceo Musicale i Bologna og in Biblioteca dell Accademia dei lincei e Corsianni i Roma og manuskripter med klaviaturmusikk i Zentralbibliothek Solothurn og i Staatsarchiv des Kantons Uri i Altdorf.
== Innspillinger ==
Tarquinio Merula: Su la cetra amorosa ~ Arie e capricci. Venetia 1633, 1638, innspilling med Montserrat Figueras, Ton Koopman, Rolf Lislevand, Jordi Savall og andre. Alia Vox AVSA 9862.
Dolcissimo sospiro med den norske sopranen Tone Wik inneholder to stykker av Merula
== Referanser ==
== Litteratur ==
Willi Apel: Italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert. Steiner 1983, ISBN 3-515-03786-1
Stephen Bonta: «Tarquinio Merula», Grove Music Online ed. L. Macy (Accessed January 9, 2005), Grove Music Online
Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
Eleanor Selfridge-Field, Venetian Instrumental Music, from Gabrieli to Vivaldi. New York, Dover Publications, 1994. ISBN 0-486-28151-5
Joachim Steinheuer, Chamäleon und Salamander, Kassel-Basel-London-New York-Prag 1999. ISBN 3-7618-1428-3
«Tarquinio Merula» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
A. Sutkowski (red.) T. Merula: Opere complete, (1974). Komplettutgave av Merulas verk.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Tarquinio Merula i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Tarquinio Merula i International Music Score Library Project
Sanger av Merula, sopranen Phoebe Jevtovic Rosquists websider | Tarquinio Merula (1595–1665) var en italiensk komponist og organist fra tidligbarokken. | 193,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peidong_Yang | 2023-02-04 | Peidong Yang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kjemikere', 'Kategori:Kjemikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Suzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peidong Yang (kinesisk: 杨培东, pinyin: Yáng Péidōng; født 1971 i Suzhou i Kina) er en kinesisk-amerikansk kjemiker og materialviter.
Yang er professor ved University of California, Berkeley siden 1999 samt medlem av American Academy of Arts and Sciences. Hans forskning har kretset omkring nanoteknologi, nanostrukturer og nanotråder.
| Peidong Yang (kinesisk: 杨培东, pinyin: Yáng Péidōng; født 1971 i Suzhou i Kina) er en kinesisk-amerikansk kjemiker og materialviter.
Yang er professor ved University of California, Berkeley siden 1999 samt medlem av American Academy of Arts and Sciences. Hans forskning har kretset omkring nanoteknologi, nanostrukturer og nanotråder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Yang am UC Berkeley
The Peidong Yang Group
Lebenslauf Yang bei der University of California Arkivert 23. april 2015 hos Wayback Machine.
Berkeley Nanotechnology Pioneer to Receive $500,000 Waterman Award
Chemist Peidong Yang wins NSF Waterman Award
Peidong Yang among 100 top young innovators Arkivert 5. desember 2020 hos Wayback Machine. | Peidong Yang (kinesisk: 杨培东, pinyin: Yáng Péidōng; født 1971 i Suzhou i Kina) er en kinesisk-amerikansk kjemiker og materialviter. | 193,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiroshi_Amano | 2023-02-04 | Hiroshi Amano | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Japanske nobelprisvinnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2014', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Personer fra Hamamatsu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hiroshi Amano (født 11. september 1960 i Hamamatsu) ble tildelt nobelprisen i fysikk i 2014 sammen med Isamu Akasaki og Shuji Nakamura «for oppfinnelsen av effektive blå lysdioder som har muliggjort lyssterke og energisparende hvite lysskilder».
| Hiroshi Amano (født 11. september 1960 i Hamamatsu) ble tildelt nobelprisen i fysikk i 2014 sammen med Isamu Akasaki og Shuji Nakamura «for oppfinnelsen av effektive blå lysdioder som har muliggjort lyssterke og energisparende hvite lysskilder».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hiroshi Amano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hiroshi Amano på Internet Movie Database
(en) Nobelprisen i fysikk 2014 hos Nobelprize.org
(en) Hiroshi Amano hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 2014 | Hiroshi Amano (født 11. september 1960 i Hamamatsu) ble tildelt nobelprisen i fysikk i 2014 sammen med Isamu Akasaki og Shuji Nakamura «for oppfinnelsen av effektive blå lysdioder som har muliggjort lyssterke og energisparende hvite lysskilder». | 193,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexicos_ambassade_i_Oslo | 2023-02-04 | Mexicos ambassade i Oslo | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ambassadebygninger i Oslo', 'Kategori:Ambassader i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexico', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Mexicos ambassade i Oslo er Mexicos forente staters diplomatiske representasjon i Norge, i Frøyas gate 9. Mexico nedla sin ambassade i 2002, men åpnet ambassade på nytt i 2014.
| Mexicos ambassade i Oslo er Mexicos forente staters diplomatiske representasjon i Norge, i Frøyas gate 9. Mexico nedla sin ambassade i 2002, men åpnet ambassade på nytt i 2014.
== Eksterne lenker ==
The Oslo Diplomatic List på UDs nettside Diplomatiske forbindelser
Utenriksdepartementet om bilaterale forbindelser mellom Mexico og Norge (arkivert nettside)
Portal om bilaterale forbindelser mellom Mexico og Norge (på norsk og spansk) | Mexicos ambassade i Oslo | 193,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Warrior%E2%80%99s_Heart | 2023-02-04 | A Warrior’s Heart | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2011'] | A Warrior’s Heart er en romantisk dramafilm fra 2011 regissert av Michael F. Sears, og Kellan Lutz spiller hovedrollen. Filmen er basert på en historie skrevet av forfatter Martin Dugard som også skrev manus til filmen.
| A Warrior’s Heart er en romantisk dramafilm fra 2011 regissert av Michael F. Sears, og Kellan Lutz spiller hovedrollen. Filmen er basert på en historie skrevet av forfatter Martin Dugard som også skrev manus til filmen.
== Sammendrag ==
Conor Sullivan (Kellan Lutz) er ikke begeistret over å flytte til en ukjent liten by, og bli den nye gutten på skolen. Men han får en kjæreste, Brooklyn (Ashley Greene), og begynner ved skole-laget i lacrosse som blir trent av en gammel venn av faren hans, David Milligan (William Mapother). Conors far er en offiser i US Army som blir sendt til Irak, hvor han dør i kamp. Conor lever i sjokk og fornektelse etter farens død, og han reagerer på dødsfallet med selvdestruktive måter. Dette bekymrer hans mor Claire (Gabrielle Anwar). Conor havner i et voldelig sammenstøt med en annen lacrosse-spiller (Chord Overstreet) og han begår hærverk på skolens område. Dette gjør at han havner i fengsel, og blir sparket fra lacrosse-laget. Han blir sendt til en leir som blir ledet av en kollega og god venn av den døde faren hans, sersjantmajor Duke Wayne (Adam Beach). Ved treningsfeltet i leiren gjenvinner Conor sin lidenskap for lacrosse, og det åpner øynene hans for den sanne betydningen av modenhet, sportsånd og manndom.
== Rolleliste ==
Kellan Lutz som Conor Sullivan
Adam Beach som sersjantmajor Duke Wayne.
Ashley Greene som Brooklyn
Gabrielle Anwar som Claire Sullivan
William Mapother som David Milligan
== Eksterne lenker ==
(en) A Warrior's Heart på Internet Movie Database
(fr) A Warrior's Heart på Allociné
(nl) A Warrior's Heart på MovieMeter
(en) A Warrior's Heart på AllMovie
(en) A Warrior's Heart på Rotten Tomatoes
(en) A Warrior's Heart på Metacritic | USA | 193,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Krokan | 2023-02-04 | Arne Krokan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sosiologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Professorer ved NTNU'] | Arne Krokan (født 6. juni 1954 i Levanger) er en norsk professor i sosiologi. Han er professor i «Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse» ved NTNU, og er sterkt involvert i IKT-satsingen ved institusjonen. Han arbeider i hovedsak med videre- og etterutdanningen NTNU tilbyr.
Siden 2013 har han arbeidet med prosjektet «Smart læring», som har som mål å bidra til digitalisering av læreprosessene ved NTNU og i utdanningssektoren forøvrig. Høsten 2013 åpnet han Norges første MOOC, da et av emnene han underviser i, «Teknologiendring og samfunnsutvikling», ble tilbudt som et rent nettbasert kurs for første gang. Nær ett tusen fulgte kurset våren 2014.Han er mag.art. i familiesosiologi (1982) og dr.polit. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo (1998). Han har også grunnfag i psykologi og statistikk og mellomfag i kvinnesosiologi fra samme universitet.
Før han ble tilsatt som professor ved NTNU i 2002, hadde han arbeidet som forsker på levekår og livskvalitet ved Institutt for samfunnsforskning og på subjektiv opplevelse av trafikkstøy i Oslo Helseråd.
I perioden 1985–1990 var han først høyskolelektor, siden førsteamanuensis ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, der han underviste i infologi (læren om informasjon). Fra 1990 til 2002 arbeidet han ved Norges Markedshøyskole og ved BI.
Han har også vært leder ved Ungdomsinformasjonen i Oslo.
Fra 2017 er han medlem av Domstolkommisjonen.Krokan er, ifølge profilsiden hans på NTNU.no, opptatt av å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet. Han er en ivrig blogger og bruker sosiale medier aktivt i undervisningen.
| Arne Krokan (født 6. juni 1954 i Levanger) er en norsk professor i sosiologi. Han er professor i «Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse» ved NTNU, og er sterkt involvert i IKT-satsingen ved institusjonen. Han arbeider i hovedsak med videre- og etterutdanningen NTNU tilbyr.
Siden 2013 har han arbeidet med prosjektet «Smart læring», som har som mål å bidra til digitalisering av læreprosessene ved NTNU og i utdanningssektoren forøvrig. Høsten 2013 åpnet han Norges første MOOC, da et av emnene han underviser i, «Teknologiendring og samfunnsutvikling», ble tilbudt som et rent nettbasert kurs for første gang. Nær ett tusen fulgte kurset våren 2014.Han er mag.art. i familiesosiologi (1982) og dr.polit. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo (1998). Han har også grunnfag i psykologi og statistikk og mellomfag i kvinnesosiologi fra samme universitet.
Før han ble tilsatt som professor ved NTNU i 2002, hadde han arbeidet som forsker på levekår og livskvalitet ved Institutt for samfunnsforskning og på subjektiv opplevelse av trafikkstøy i Oslo Helseråd.
I perioden 1985–1990 var han først høyskolelektor, siden førsteamanuensis ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, der han underviste i infologi (læren om informasjon). Fra 1990 til 2002 arbeidet han ved Norges Markedshøyskole og ved BI.
Han har også vært leder ved Ungdomsinformasjonen i Oslo.
Fra 2017 er han medlem av Domstolkommisjonen.Krokan er, ifølge profilsiden hans på NTNU.no, opptatt av å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet. Han er en ivrig blogger og bruker sosiale medier aktivt i undervisningen.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Arne Krokan i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Arne Krokan i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
=== Bøker (utvalg) ===
Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester (2015)
Nettverksøkonomi : digitale tjenester og sosiale mediers økonomi (2013)
Smart læring : hvordan IKT og sosiale medier endrer læring (2012)
Den digitale økonomien : om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet (2010)
Forstå statistikk : statistiske metoder for samfunnsfag og humaniora Lenke til fulltekst i bokhylla.no
=== tidsskriftartikler (utvalg) ===
Ny teknologi skaper nye muligheter (2014)
Teknologi og samfunn : teknologien kan ofte være mer til forbannelse enn velsignelse (2005)
== Referanser ==
== Kilder ==
Krokans profilside på ntnu.no
Diverse artikler i Universitetsavisa.no
== Eksterne lenker ==
Krokans blogg Besøkt 24. september 2014 | Arne Krokan (født 6. juni 1954 i Levanger) er en norsk professor i sosiologi. | 193,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Sabeltann | 2023-02-04 | Kaptein Sabeltann | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Denne artikkelen omhandler franchisen Kaptein Sabeltann, for rollefiguren se: Kaptein Sabeltann (rollefigur)
Kaptein Sabeltann er en oppdiktet verden med et sjørøvertema som omfatter musikk, teaterforestillinger, filmer, tv-serie, bøker, videospill og en fornøyelsespark. Konseptet er basert på den oppdiktete karakteren Kaptein Sabeltann, samt en rekke andre karakterer og steder skapt av den norske låtskriveren og forfatteren Terje Formoe i 1989. Det er firmaet Kaptein Sabeltann AS som eier merkevaren «Kaptein Sabeltann» og som produserer teaterforestillingene i Kristiansand Dyrepark.
Formoe skapte figuren til en sommerforestilling som skulle oppføres i Kristiansand Dyrepark i 1990. Musikken fra forestillingen ble særlig populær i 1992 og 1993, og det har siden kommet flere teaterforestillinger og barneplater, en mengde bøker, blader, filmer og andre spin-off-produkter med kaptein Sabeltann og de andre figurene fra forestillingene. Blant annet har det blitt laget en spillefilm, Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014), to animasjonsfilmer, Kaptein Sabeltann (2003) og Kaptein Sabeltann og den magiske diamant (2019), og en TV-serie i 2011 som har gått på NRK. Kaptein Sabeltann har blitt en kommersiell suksess.Mannskapet på sjørøverskuta består av Langemann, Benjamin, Pelle Pirat, Pysa Pirat, Skalken og noen ganger Pinky.
| Denne artikkelen omhandler franchisen Kaptein Sabeltann, for rollefiguren se: Kaptein Sabeltann (rollefigur)
Kaptein Sabeltann er en oppdiktet verden med et sjørøvertema som omfatter musikk, teaterforestillinger, filmer, tv-serie, bøker, videospill og en fornøyelsespark. Konseptet er basert på den oppdiktete karakteren Kaptein Sabeltann, samt en rekke andre karakterer og steder skapt av den norske låtskriveren og forfatteren Terje Formoe i 1989. Det er firmaet Kaptein Sabeltann AS som eier merkevaren «Kaptein Sabeltann» og som produserer teaterforestillingene i Kristiansand Dyrepark.
Formoe skapte figuren til en sommerforestilling som skulle oppføres i Kristiansand Dyrepark i 1990. Musikken fra forestillingen ble særlig populær i 1992 og 1993, og det har siden kommet flere teaterforestillinger og barneplater, en mengde bøker, blader, filmer og andre spin-off-produkter med kaptein Sabeltann og de andre figurene fra forestillingene. Blant annet har det blitt laget en spillefilm, Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014), to animasjonsfilmer, Kaptein Sabeltann (2003) og Kaptein Sabeltann og den magiske diamant (2019), og en TV-serie i 2011 som har gått på NRK. Kaptein Sabeltann har blitt en kommersiell suksess.Mannskapet på sjørøverskuta består av Langemann, Benjamin, Pelle Pirat, Pysa Pirat, Skalken og noen ganger Pinky.
== Forestillingene ==
Ved utgange av 2021 har det blitt skrevet og fremført i alt åtte unike forestillinger. Noen av dem har gjennomgått endringer i årenes løp. I perioden 1990 til 2008 har det kun blitt avlyst fire forestillinger på grunn av regn; tre ganger i 1992, og en gang i 1993. Fra starten og frem til 2019 ble det solgt 1 720 000 billetter til Sabeltann-forestillingene.
=== «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga» ===
Barne- og familieforestillingen «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga» ble skrevet i 1989 og uroppført i Dyreparken i Kristiansand den 9. juli 1990. Denne første produksjonen var en suksess, og ble spilt til og med sommeren 1993. I 1990 og 1991 ble forestillingen fremført på dagtid, utenom en test-forestilling på kveldstid i 1991. Sesongen etter, i 1992 ble det bestemt at forestillingene skulle spilles på kveldstid, med sommernettene og naturområdet rundt Kjuttaviga amfiteater som rekvisitter. Det har vært forestillinger nesten hvert år siden.
I 1998 ble de to første forestillingene («...skatten i Kjuttaviga» og «...hemmeligheten i Kjuttaviga») slått sammen til én helaftens forestilling under navnet «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga». Denne idéen hadde Terje Formoe allerede i 1994. Dette var siste forestillingen Terje Formoe spilte rollen som Kaptein Sabeltann, inkludert mange av skuespillerne helt siden starten i 1990.
I 2003 ble det også utgitt en animasjonsfilm med Kaptein Sabeltann. Manuset til denne filmen bygger delvis på de to første forestillingene.
Forestillingen ble også filmet live, sendt på NRK og laget film av i 1992.
=== «Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga» ===
I 1994 kom oppfølgeren «Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga» og var også første forestilling hvor Sabeltanns skute Den Sorte Dame ble brukt. Terje Fomoe ble tildelt en Spellemannpris for musikken. Allerede i 1994 hadde Terje Formoe planer om å gjenta forestillingen i sesongen 1995, men pga. brudd mellom Dyreparken og Terje Formoe ble det ikke noe av. Forestillingen ble istedet fremført på Hvalstrand Bad i Asker under tittelen «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt», siden navnet «Kjuttaviga» er navnet på bukta i Kristiansand Dyrepark hvor forestillingene var fremført tidligere.
Forestillingen ble også fremført i 1995, før den i 1998 ble slått sammen med forestillingen «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga».
Kveldsforestillingen ble også filmet live, sendt på NRK og laget film av i 1994.
=== «Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant» ===
I 1996 var forestillingene tilbake i Kristiansand Dyrepark, denne gang med en ny historie og den første helaftens forestillingen med «Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant». I 1996 og 1997 var de siste forestillingene der den den opprinnelige rollebesetningen gjorde Kaptein Sabeltann sammen. Dette var også den første originale forestillingen hvor handlingen finner sted utenfor Kjuttaviga. I 2013 ble forestillingen delvis skrevet om med ny handling.
Denne ble også fremført sesongene 1997, 2002, 2003, 2014 og 2015.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2002.
=== «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» ===
I 2000 hadde forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» urpremiere. Denne gang hadde Svein Roger Karlsen rollen som Kaptein Sabeltann, en rolle han spilte til og med 2009. Samme år gikk Formoes personlige venn, instruktør og skuespiller Svein Haagensen bort. Haagensen hadde vært med fra starten i 1990 blant annet i rollene som sjømannen Ruben og jungelfyrsten Maga Kahn. Den 9. juli 2007 ble forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» relansert med delvis ny handling. I alt 62 500 billetter ble lagt ut for salg, hvorav 58 000 ble forhåndssolgt. Etter sesongen i 2009 sluttet også Ingolf Karinen. Han hadde da spilt Pelle Pirat i 19 år, og var frem til da den eneste skuespilleren som hadde vært med sammenhengende siden starten i 1990. I 2016 blir hele stykket skrevet om med Frode Winther i rollen som Langemann og Håvard Bakke i rollen som Greven av Gral.
Forestillingen ble også fremført i 2001, 2007, 2008, 2009, 2016 og 2017.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2000 og 2008.
=== «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» ===
I 2004 ble forestillingen «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» satt opp for første gang. Denne forestillingen bygget delvis på manuset til animasjonsfilmen, og var en stor suksess. I 2010 gjorde Terje Formoe et comeback som Kaptein Sabeltann for første gang siden sommeren 1999. Formoe uttalte at dette var siste gang han kom til å spille rollen som Kaptein Sabeltann. Samme år ble det kjent at Kyrre Haugen Sydness skulle overta rollen som kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen. I 2013 ble forestillingen delvis skrevet om med ny handling med bl.a. to nye sanger og større fokus på spesialeffekter og pyro. I 2018 gikk Håvard Bakke tilbake i rollen som Langemann.Forestillingen ble også fremført i 2005, 2006, 2010, 2013, 2018 og 2019.
Forestillingen ble også filmatisert og laget film av i 2005.
=== «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet» ===
I 2011 var det urpremiere på forestillingen «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet». Denne forestillingen er en fortsettelse av «Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt» og «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya». Audun Meling spiller sin siste sesong i rollen som Langemann i 2011, etter 17 år. Håvard Bakke tar over rollen i 2012.
Forestillingen ble også fremført i 2012, og er planlagt å bli fremført i 2022.
=== «Kaptein Sabeltanns sjørøvernatt» ===
I 2020 ble en spesialskrevet forestilling tilpasset etter de nasjonale korona-tiltakene med navnet «Kaptein Sabeltanns sjørøvernatt». Denne erstattet forestillingen «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet» som egentlig var ment å skulle bli fremført.
=== «Kaptein Sabeltann og angrepet fra Gral» ===
I 2021 ble enda en spesialskrevet forestilling tilpasset etter de nasjonale korona-tiltakene med navnet «Kaptein Sabeltann og angrepet fra Gral».
=== Liste over forestillinger ===
=== Roller i teaterforestillinger ===
== Kaptein Sabeltanns verden ==
I Kristiansand Dyrepark er det i tillegg til amfiscenen der Sabeltann-forestillingene blir vist, bygd opp en liten «karibisk sjørøverlandsby», en kulisseby med småbutikker og kiosker, kalt «Kaptein Sabeltanns verden», og et bryggeanlegg med sjørøverskutene «Den Sorte Dame» og «Grevinnen».
=== Abra Havn ===
== Bakgrunn og andre piratskikkelser ==
Terje Formoe har diktet fritt i fortellingene om kaptein Sabeltann og lånt kjente elementer fra den internasjonale populærkulturen om pirater fra Karibia. Forfatteren har nok også hentet inspirasjon til Sabeltann og den idylliske «Kjuttaviga» fra forhold som gjaldt i kapertida på Sørlandet. Siden er «Kaptein Sabeltanns verden» blitt utvidet med eksotiske innslag som palmeøyer, krokodiller, hekser, trollmenn og borger.
Formoe har sagt at han ikke har tenkt verken på Thorbjørn Egners viseskikkelse «Kaptein Sorte Bill» eller den kjente rollefiguren «Kaptein Krok» fra barnebøkene og filmene om «Peter Pan», selv om likheten mellom disse sjørøverne er slående. På tilsvarende vis har det også vært andre piratskikkelser og sjørøverkapteiner i norsk barneunderholdning, skikkelser som delvis kan ha blitt påvirket av suksessen til kaptein Sabeltann, selv om disse figurene er langt mindre kjent. Blant disse er «Kaptein Kårdespiss» og «Kaptein Krabbeklo», teatersjørøvere fra henholdsvis Molde og Stavern, samt «Kaptein Stålbein» fra Vormsund. En musikkgruppe fra Østfold har også hatt show med «Kaptein Rødskjegg og sjørøverne». Rødskjegg, eller på italiensk Barbarossa, er for øvrig et legendarisk piratnavn som opprinnelig var kallenavn på den tyrkiske kaperen Aruj (1474–1518).
Historiene om kaptein Sabeltann og musikken fra forestillingene regnes av mange som lett tilgjengelig underholdning uten dypere mening eller betydelig originale påfunn. Selv om Sabeltann-produktene er populære, har fenomenet derfor fått lite oppmerksomhet fra kritikere og fagfolk som er opptatt av barnekultur.
== Økonomisk bakgrunn ==
Kaptein Sabeltann er en av de største økonomiske suksessene når det gjelder underholdning for barn i Norge. Omsetningen i aksjeselskapet Kaptein Sabeltann AS, der Terje Formoe er eier, daglig leder og styreleder, var i 2005 på nesten 7 millioner kroner og resultatet nesten to millioner. I 2006 var omsetningen 8,6 millioner og resultatet 3,4 millioner. Formoe er også styremedlem i Piratprodukter AS, der han eier 51 prosent av aksjene. Selskapet hadde over 25 millioner kroner i omsetning i 2006 og et resultat på halvannen million. I 2008 er også selskapet Sabeltannprodukter AS blitt en del av Formoes forretningssfære.
== Utgivelser og produkter ==
Den første utgivelsen om Sabeltann var singelen Sanger fra musikkspillet: Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, utgitt i 1990, og inneholdt «Sjørøverne kommer» og «Pinkys sang», begge sunget av Formoe. Den første CD-en med musikk fra forestillingen om Kaptein Sabeltann kom i 1991, og var Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga, kombinert musikk-CD og lydbok. Det er siden blitt utgitt en rekke CD-er med fortellinger og musikk fra forestillingene. Den første boka, Kaptein Sabeltann og gutten som ville bli sjørøver, kom i 1993. Samme år kom også den første videofilmen fra forestillingen. Det er etter det kommet flere videofilmer, DVD-er, samt en mengde bøker og blader, mange illustrert av tegneren Egil Nyhus. Tegnefilmen Kaptein Sabeltann, i regi av Stig Bergqvist, kom i 2003. Med en pris på 41,5 millioner kroner er den en av Norges mest påkostede filmer noensinne. Den hadde premiere i 65 norske byer samtidig.
Kaptein Sabeltann er en kommersiell suksess innen underholdning for barn i Norge, og blant de aller største blant det som også er laget i Norge. Formoe skriver stadig nye fortellinger, ofte i samarbeid med andre. Det selges også en stor mengde spinoff-produkter som blir knyttet til Kaptein Sabeltann-figurene, som leker, sengetøy, Sabeltann-is, Sabeltann-brød og Sabeltann-tran.
Sabeltann er registrert som varemerke på forskjellige språk, men har i liten grad slått an i utlandet. Blant annet er et par bøker kommet ut i Sverige, og tegnefilmen ble utgitt på DVD i USA i mars 2007 under tittelen «Captain Sabertooth».
=== Musikk ===
=== Versjoner på Video/DVD, film og TV ===
=== Bøker ===
1993: Kaptein Sabeltann og 40 andre sanger, sangbok
1993: Kaptein Sabeltann og gutten som ville bli sjørøver, illustrert av Gro Vik Fiadu og Morten Myklebust
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, illustrert av Morten Myklebust
1994: Kaptein Sabeltann lukter gull
1995: Kaptein Sabeltann og Joachim : på eventyr med Den sorte dame, bildebok illustrert av Morten Myklebust
1995: Kaptein Sabeltann : hvor er nøkkelen? : en myldrebok, idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
1996: Kaptein Sabeltanns store sangbok, illustrert av Egil Nyhus
2001: Kaptein Sabeltann og heksegryta, myldrebok med idé, tekst og tegninger av Egil Nyhus
2002: Pinky blir en av Kaptein sabeltanns menn
2003: Kaptein Sabeltann og Pinky på tokt med Den sorte dame, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltann og Pinky på skattejakt i Kjuttaviga, bildebok illustrert av Egil Nyhus
2005: Kaptein Sabeltanns sangbok: Hiv o'hoi snart er skatten vår!, illustrert av Egil Nyhus
2007: Kaptein Sabeltanns sangbok 2 : Kongen på havet
2008: Kaptein Sabeltann pekebok, illustrert av Egil Nyhus
2008: Terje Formoe/Egil Nyhus: Kapteins Sabeltanns 10 MYNTER AV GULL – Norges første sprett-opp-bok
2009: Terje Formoe/Egil Nyhus: Miriams forheksede hus – myldrebok med luker
2009: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann og bokstavjakten - en alfabetbok
2010: Pinky og Sunniva i Kaptein Sabeltanns Verden
2011: Kaptein Sabeltann og Pinky på den forheksede øya
2012: Kaptein Sabeltann, Pinky og Ravn i Abra Havn - bok om den tredje episoden fra tv-serien "Kaptein Sabeltann-kongen på havet"
2013: Kaptein Sabeltann og blindpassasjerene - bok om den første episoden fra TV-serien
2012: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltanns puslespillbok
2013: Kaptein Sabeltann og heksegryta - re-utgitt med klistremerker
2013: Formoe/Nyhus: Min første bok om Kaptein Sabeltann
2013: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann - Den Sorte Dame
2014: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann og skattekartet
2014: Formoe/Nyhus: Kaptein Sabeltann - to sanger og åtte kjente sanger
=== Tegneserier og blader (utvalg) ===
1994: Kaptein Sabeltann og jakten på sultanens skatt!, illustrert av Morten Myklebust, utgitt med nytt omslag jula 2006
2000–2005: Kaptein Sabeltann aktivitetsblad, fire utgivelser i året, oppgaver og tegninger blant annet av Egil Nyhus og Asbjørn Tønnesen
Kaptein Sabletanns adventskalendere, årlige utgivelser fra omkring 2003
2006: Kaptein Sabletanns verden, månedlig blad med fast tegneserie skrevet av Dag E. Kolstad og tegnet av Arild Midthun, Asbjørn Tønnesen og Jimmy Wallin
2014: To blader med tema fra "Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
=== Spill ===
1997: Kaptein Sabeltann og den store ildprøven, CD-rom, regi ved Simen Svale Skogsrud
2004: Kaptein Sabeltann, CD-rom, produsert av Artplant AS, utgitt av Pan Vision i Stockholm, basert på Terje Formoes figurer
2007: Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels forbannelse, CD-rom, produsert av Artplant AS, utgitt av NSD.
2011: Kaptein Sabeltann og ildprøvene, Nintendo DS, produsert av Ravn Studio AS, utgivelsesdato 1. juli.
2014: Kaptein Sabeltann på nye tokt, iPhone/iPad, produsert av Ravn Studio AS.
2021: Kaptein Sabeltann og den magiske diamant, Steam og Switch, produsert i samarbeid mellom Ravn Studio, Terje Formoe, Rock Pocket og Qvisten Animation, utgivelsesdato 19. august.
=== Andre spinoff-produkter (utvalg) ===
Kaptein Sabeltann-is, en saftis som ble lansert i 1998 av iskremprodusenten Hennig Olsen. Sabeltann-isen er mest kjent som en saftis med smak av cola og appelsin/sitron. Isen ble senere lansert med smak av appelsin og sitron, og en annen pinne-is med smak av jordbær/bringebær. Den aller første Sabeltann-isen kom ut som pinneis (kremis) med sjokoladetrekk. Isens fasong og størrelse kunne minne mer om Isabella. Sabeltann-isen(e) forsvant gradvis fra markedet, men i 2012 kom den ut i en ny versjon.Kaptein Sabeltann-leverpostei
Kaptein Sabeltann-potetgull kalt «Piratgull». Ble meldt til Forbrukerrådet for kjøpspress og kvelningsfare av plastmyntene som lå oppi posene.
Kaptein Sabeltann-brød (to forskjellige typer brød, grovbrød og sandwichbrød), i samarbeid med bakerikjeden Bakers
Kaptein Sabeltann familietran ble lansert i 2006, i samarbeid med Norwegian Choice AS
== Fangruppe for voksne ==
I 2012 ble fangruppen «Voksne Sabeltannfans» opprettet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Historien om Kaptein Sabeltann
dyreparken.no | Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama er en norsk eventyr- og barnefilm fra 2014. Filmen er regissert av John Andreas Andersen og Lisa Marie Gamlem, skrevet av Lars Gudmestad, og har Kyrre Haugen Sydness i rollen som Kaptein Sabeltann. | 193,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.