url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Ralitsa_Mileva | 2023-02-04 | Ralitsa Mileva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske turnere', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Ralitsa Mileva (bulgarsk: Ралица Милева; født 22. desember 1993) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 65 i bom.
| Ralitsa Mileva (bulgarsk: Ралица Милева; født 22. desember 1993) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 65 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ralitsa Mileva – Olympedia
(en) Ralitsa Mileva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ralitsa Mileva – FIG
(en) Ralitsa Mileva – FIG | | fødested = Bulgaria | 193,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ria_Homolov%C3%A1 | 2023-02-04 | Mária Homolová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Okres Zvolen', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Slovakiske turnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Mária Homolová (født 29. september 1987) er en slovakisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 32 i bom.
| Mária Homolová (født 29. september 1987) er en slovakisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 32 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mária Homolová – Olympedia
(en) Mária Homolová – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Slovakia | 193,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nastassia_Maratsjkowskaja | 2023-02-04 | Nastassia Maratsjkowskaja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Nastassia Maratsjkowskaja (hviterussisk: Настасся Марачкоўская; født 19. september 1990) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 35 i bom.
| Nastassia Maratsjkowskaja (hviterussisk: Настасся Марачкоўская; født 19. september 1990) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 35 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nastassia Maratsjkowskaja – Olympedia
(en) Nastassia Maratsjkowskaja – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nastassia Maratsjkowskaja – TheSports.org | | fødested = Hviterussland | 193,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherine_El-Zeiny | 2023-02-04 | Sherine El-Zeiny | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Egyptiske turnere', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Sherine El-Zeiny (født 23. februar 1991) er en egyptisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 53 i bom.
| Sherine El-Zeiny (født 23. februar 1991) er en egyptisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 53 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sherine El-Zeiny – Olympics.com
(en) Sherine El-Zeiny – Olympic.org
(en) Sherine El-Zeiny – Olympedia
(en) Sherine El-Zeiny – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sherine El-Zeiny – FIG | | fødested = Egypt | 193,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6ksu_%C3%9C%C3%A7ta%C5%9F | 2023-02-04 | Göksu Üçtaş | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyrkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyrkiske turnere'] | Göksu Üçtaş (født 30. august 1990) er en tyrkisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 77 i bom.
| Göksu Üçtaş (født 30. august 1990) er en tyrkisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 77 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Göksu Üçtaş – Olympics.com
(en) Göksu Üçtaş – Olympic.org
(en) Göksu Üçtaş – Olympedia
(en) Göksu Üçtaş – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Göksu Üçtaş – FIG
(en) Göksu Üçtaş – FIG | Tyrkia | 193,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luiza_Galiulina | 2023-02-04 | Luiza Galiulina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tasjkent', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Usbekiske turnere'] | Luiza Galiulina (født 23. juni 1992) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London skulle hun egentlig representere landet sitt, men ble tatt for doping like før mesterskapet.
| Luiza Galiulina (født 23. juni 1992) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London skulle hun egentlig representere landet sitt, men ble tatt for doping like før mesterskapet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luiza Galiulina – Olympics.com
(en) Luiza Galiulina – Olympedia
(en) Luiza Galiulina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luiza Galiulina – FIG | | fødested = Usbekistan | 193,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yu_Minobe | 2023-02-04 | Yu Minobe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Turnstubber'] | Yu Minobe (født 23. februar 1990) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt og ble nummer 8 i mangekamp lag.
| Yu Minobe (født 23. februar 1990) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. I Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt og ble nummer 8 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yu Minobe – Olympedia
(en) Yu Minobe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yu Minobe – FIG | Japan | 193,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuko_Shintake | 2023-02-04 | Yuko Shintake | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Yuko Shintake (født 20. april 1991) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
| Yuko Shintake (født 20. april 1991) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yuko Shintake – Olympedia
(en) Yuko Shintake – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yuko Shintake – FIG | | fødested = Japan | 193,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koko_Tsurumi | 2023-02-04 | Koko Tsurumi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Koko Tsurumi (født 28. september 1992) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
| Koko Tsurumi (født 28. september 1992) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Koko Tsurumi – Olympics.com
(en) Koko Tsurumi – Olympedia
(en) Koko Tsurumi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Koko Tsurumi – FIG
(en) Koko Tsurumi – FIG
(en) Koko Tsurumi – TheSports.org | Japan | 193,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rie_Tanaka | 2023-02-04 | Rie Tanaka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Rie Tanaka (født 11. juni 1987) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
| Rie Tanaka (født 11. juni 1987) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rie Tanaka – Olympedia
(en) Rie Tanaka – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rie Tanaka – FIG | | fødested = Japan | 193,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asuka_Teramoto | 2023-02-04 | Asuka Teramoto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Japanske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Asuka Teramoto (født 19. november 1995) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
| Asuka Teramoto (født 19. november 1995) er en japansk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asuka Teramoto – Olympedia
(en) Asuka Teramoto – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Asuka Teramoto – FIG | | fødested = Japan | 193,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elisabetta_Preziosa | 2023-02-04 | Elisabetta Preziosa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Elisabetta Preziosa (født 21. september 1993) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
| Elisabetta Preziosa (født 21. september 1993) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elisabetta Preziosa – Olympics.com
(en) Elisabetta Preziosa – Olympedia
(en) Elisabetta Preziosa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elisabetta Preziosa – FIG
(en) Elisabetta Preziosa – FIG | | fødested = Italia | 193,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giorgia_Campana | 2023-02-04 | Giorgia Campana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Giorgia Campana (født 16. mai 1995) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
| Giorgia Campana (født 16. mai 1995) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giorgia Campana – Olympedia
(en) Giorgia Campana – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giorgia Campana – FIG
(en) Giorgia Campana – FIG | | fødested = Italia | 193,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erika_Fasana | 2023-02-04 | Erika Fasana | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Erika Fasana (født 17. februar 1996) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
| Erika Fasana (født 17. februar 1996) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erika Fasana – Olympedia
(en) Erika Fasana – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erika Fasana – FIG
(en) Erika Fasana – FIG | | fødested = Italia | 193,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlotta_Ferlito | 2023-02-04 | Carlotta Ferlito | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere under Sommer-OL for ungdom 2010', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Carlotta Ferlito (født 15. februar 1995) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
| Carlotta Ferlito (født 15. februar 1995) er en italiensk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlotta Ferlito – Olympedia
(en) Carlotta Ferlito – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlotta Ferlito – FIG
(en) Carlotta Ferlito – FIG | | fødested = Italia | 193,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imogen_Cairns | 2023-02-04 | Imogen Cairns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Imogen Cairns (født 26. januar 1989) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
| Imogen Cairns (født 26. januar 1989) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Imogen Cairns – Olympics.com
(en) Imogen Cairns – Olympic.org
(en) Imogen Cairns – Olympedia
(en) Imogen Cairns – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Imogen Cairns – Storbritannias olympiske komité
(en) Imogen Cairns – Commonwealth Games Federation
(en) Imogen Cairns – Commonwealth Games Federation
(en) Imogen Cairns – FIG
(en) Imogen Cairns – FIG | | fødested = Storbritannia | 193,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebecca_Tunney | 2023-02-04 | Rebecca Tunney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Rebecca Tunney (født 26. oktober 1996) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
| Rebecca Tunney (født 26. oktober 1996) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rebecca Tunney – Olympics.com
(en) Rebecca Tunney – Olympic.org
(en) Rebecca Tunney – Olympedia
(en) Rebecca Tunney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rebecca Tunney – Storbritannias olympiske komité
(en) Rebecca Tunney – FIG | | fødested = Storbritannia | 193,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jennifer_Pinches | 2023-02-04 | Jennifer Pinches | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Jennifer Pinches (født 25. mai 1994) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
| Jennifer Pinches (født 25. mai 1994) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jennifer Pinches – Olympedia
(en) Jennifer Pinches – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jennifer Pinches – Storbritannias olympiske komité | | fødested = Storbritannia | 193,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hannah_Whelan | 2023-02-04 | Hannah Whelan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Hannah Whelan (født 1. juli 1992) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
| Hannah Whelan (født 1. juli 1992) er en britisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hannah Whelan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hannah Whelan – Olympics.com
(en) Hannah Whelan – Olympic.org
(en) Hannah Whelan – Olympedia
(en) Hannah Whelan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hannah Whelan – Storbritannias olympiske komité
(en) Hannah Whelan – Commonwealth Games Federation
(en) Hannah Whelan – FIG
(en) Hannah Whelan – FIG | | fødested = Storbritannia | 193,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristina_Vaculik | 2023-02-04 | Kristina Vaculik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Turnstubber'] | Kristina Vaculik (født 9. juli 1992) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
| Kristina Vaculik (født 9. juli 1992) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristina Vaculik – Olympics.com
(en) Kristina Vaculik – Olympic.org
(en) Kristina Vaculik – Olympedia
(en) Kristina Vaculik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristina Vaculik – Canadian Olympic Committee
(en) Kristina Vaculik – FIG | Canada | 193,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victoria_Moors | 2023-02-04 | Victoria Moors | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Victoria Moors (født 5. november 1996) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
| Victoria Moors (født 5. november 1996) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victoria Moors – Olympedia
(en) Victoria Moors – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Canada | 193,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brittany_Rogers | 2023-02-04 | Brittany Rogers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Brittany Rogers (født 8. juni 1993) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
| Brittany Rogers (født 8. juni 1993) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brittany Rogers – Olympedia
(en) Brittany Rogers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brittany Rogers – FIG
(en) Brittany Rogers – TheSports.org | | fødested = Canada | 193,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominique_Pegg | 2023-02-04 | Dominique Pegg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Dominique Pegg (født 24. mai 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
| Dominique Pegg (født 24. mai 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dominique Pegg – Olympedia
(en) Dominique Pegg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Canada | 193,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellie_Black | 2023-02-04 | Ellie Black | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Ellie Black (født 8. september 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 4 i bom.
| Ellie Black (født 8. september 1995) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5 i mangekamp lag.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 4 i bom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ellie Black – Olympics.com
(en) Ellie Black – Olympic.org
(en) Ellie Black – Olympedia
(en) Ellie Black – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ellie Black – Canadian Olympic Committee
(en) Ellie Black – Commonwealth Games Federation
(en) Ellie Black – FIG
(en) Ellie Black – FIG
(en) Ellie Black – TheSports.org | | fødested = Canada | 193,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RMS_%C2%ABTitanic%C2%BB | 2023-02-04 | RMS «Titanic» | ['Kategori:1912 i Canada', 'Kategori:1912 i Storbritannia', 'Kategori:1912 i USA', 'Kategori:41°N', 'Kategori:49°V', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Atlanterhavsskip', 'Kategori:Dampskip', 'Kategori:Forliste skip', 'Kategori:Harland and Wolff', 'Kategori:Passasjerskip', 'Kategori:RMS «Titanic»', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjøulykker i 1912', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1911', 'Kategori:Skip sluttseilt 1912', 'Kategori:White Star Line-skip'] | RMS (også SS) «Titanic» var et britisk-flagget transatlantisk passasjerskip / atlanterhavsskip som forliste på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York i USA natt til 15. april 1912, da det traff et isfjell og sank. Forliset, hvor mellom 1 350 og 1 512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslått. Rederiet White Star Line oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.
«Titanic» var det andre skipet på tre som ble bygget i White Star Lines Olympic-klassen, de andre var hennes søsterskip RMS «Olympic» og HMHS «Britannic». Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip / atlanterhavsskip. Skipet bar prefikset RMS (Royal Mail Steamer) i tillegg til SS (Steam Ship), førstnevnte fordi det fraktet post under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire skorsteiner, men bare tre av dem var i bruk som eksosrør – den fjerde var en såkalt «dummy», lagt til for å gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap på 885 og var bygget for 2 435 passasjerer.
| RMS (også SS) «Titanic» var et britisk-flagget transatlantisk passasjerskip / atlanterhavsskip som forliste på sin jomfrutur fra Southampton i England til New York i USA natt til 15. april 1912, da det traff et isfjell og sank. Forliset, hvor mellom 1 350 og 1 512 personer omkom, og bare 705 overlevde (675 kvinner og barn), er en av de største og mest kjente maritime katastrofer i fredstid. Det korrekte antall omkomne er aldri fastslått. Rederiet White Star Line oppga ett tall, Handelsdepartementet et annet, og granskingskommisjonen et tredje.
«Titanic» var det andre skipet på tre som ble bygget i White Star Lines Olympic-klassen, de andre var hennes søsterskip RMS «Olympic» og HMHS «Britannic». Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt og var i sin tid verdens største passasjerskip / atlanterhavsskip. Skipet bar prefikset RMS (Royal Mail Steamer) i tillegg til SS (Steam Ship), førstnevnte fordi det fraktet post under kontrakt med det britiske postverket. Skipet hadde fire skorsteiner, men bare tre av dem var i bruk som eksosrør – den fjerde var en såkalt «dummy», lagt til for å gi inntrykket av et sterkere skip, og ble kun brukt til avtrekk og ventilasjon fra byssa. Skipet hadde et mannskap på 885 og var bygget for 2 435 passasjerer.
== Skipet ==
== Jomfruturen og forliset ==
«Titanic» forlot Southampton kl. 12 den 10. april og satte kurs for Cherbourg i Frankrike og deretter Queenstown (nå Cobh) i Irland for å slippe av og på passasjerer. Deretter satte den over Atlanteren med kurs for New York – med 1 316 passasjerer (mange av dem verftsarbeidere og teknikere fra verftet) og et mannskap på 885. Planen var at «Titanic» skulle ankomme New York syv dager senere.
Kaptein på seilingen var den erfarne Edward J. Smith. Også ombord på seilingen var skipets konstruktør Thomas Andrews og direktør for White Star Line J. Bruce Ismay.
Ombord var også 31 norske statsborgere. 28 av disse var på tredjeklassedekket, Arne Fahlstrøm var passasjer på andreklasse og familien Østby på førsteklasse. I alt omkom 20 nordmenn under forliset.
«Titanic» fikk en rekke advarsler om isfjell og tok hensyn til dette ved å sette kursen om lag 20 km lenger sørover enn planlagt. Imidlertid ble ikke farten på skipet satt ned. Klokken 23.40 på posisjon 41°46′N 50°14′V den 14. april 1912 fikk utkikksmannen Frederick Fleet øye på et stort isfjell rett forut og advarte førstestyrmann William McMaster Murdoch på brua, som beordret skipet til å legge roret hardt mot styrbord, (Dette skulle svinge skipet mot babord - med datidens styresystem) og reversere propellene for å styre unna. Dette var ikke tilstrekkelig, og skipet traff isfjellet på styrbord side og rev opp en revne under vannlinjen som gikk langs fem av de vanntette rommene i skroget. Dette førte til at vann strømmet inn i fem av de vanntette avdelingene, ett rom mer enn det skipet kunne tåle for å holde seg flytende. Etter hvert som skipet sank flommet vann over de vanntette skottene og inn i neste kammer, fordi skottene ikke gikk helt opp til hoveddekket.
Resultatet ble at skipet sank til slutt, klokken 0220. Det er lansert et vell av forskjellige teorier vedrørende flengen i skroget, noen hevder det kun finnes små rifter, andre mener det finnes større flenger. Det er bevist via sonarskanning av baugen at «Titanic» fikk en rekke små rifter hvor kjelerom nr 6 også ble åpnet opp. Årsaken til at flengene kunne oppstå er også omdiskutert: dårlig kvalitet på naglene har blitt lansert som en teori, for svakt stål er en annen; Det er imidlertid klart at skipet tok inn mer vann enn det kunne tåle.
Det ble tidlig klart at skadene var alvorlige nok til å senke skipet, og livbåtene ble gjort klare for evakuering av skipet. Siden reglementet omkring livbåtkapasitet på den tiden bare tok hensyn til skipets vekt og ikke antall personer ombord, hadde ikke «Titanic» nok livbåter til alle ombord, på tross av at Titanics livbåter oversteg det påkrevede antall. Ikke alle de livbåtene som var tilgjengelige ble fylt opp, for eksempel ble den første livbåten med plass til 65 personer satt på vannet med kun 28 personer ombord. En annen livbåt beregnet for 40 personer som ble sjøsatt med bare 12.
Låringen av livbåtene gikk med sneglefart. Folk vegret seg for å forlate det (for øyeblikket) trygge skipet – «Titanic» var markedsført som «skipet som praktisk talt ikke kan synke», og folk på dekk merket lite til skadene den første tiden. Det gikk tre kvarter etter at skipet traff isfjellet før den første livbåten ble låret. Da mannskapet begynte å låre livbåtene helt akterut begynte folk å innse at skipet faktisk sank. Det ble mye oppstyr og bråk rundt livbåtene. Offiserene måtte avfyre skudd i luften for å holde menn unna, frivillige passasjerer og mannskap hjalp til med å holde dem unna. Imens hadde musikerne fra «Titanic»s orkester (som hadde spilt i salongen litt tidligere) flyttet seg ut på dekk, der spilte de helt til båtdekket ble oversvømt.
Nødsignaler var blitt utsendt fra «Titanic» kort tid etter at det ble klart at skipet sank. Et skip ble visuelt observert i natten, men dette skipet oppfattet ikke nødsignalene, som ble gitt i form av nødraketter og CQD/SOS-morsekode. Klokken 01:45 ble den siste raketten avfyrt.
Omtrent kl. 02.10 brøt propellene vannflaten og den andre skorstein falt av. Skipet reiste seg til en 23-graders vinkel, folk nærmest «akte» nedover skipsdørken. Kort tid etter brakk «Titanic» i to på grunn av spenningene i skroget – akterenden hang nå langt over vannflaten, mens forskipet var fylt av vann og lå under sjøen. «Titanic» brakk mellom andre og tredje skorstein. Akterenden som var igjen reiste seg nesten loddrett opp. Det ble stående og «duppe» litt i vannet før den så begynte å gå ned – «som en heis», som overlevende sjefskokk Charles Joughin sa. Titanics akterende sank kl. 02.20.
Det var en brann i skott nummer 6 før skipet forlot land, men den ble slukket fort, mange tror dette bidro til at skipet sank, Robert Ballard sa dette under en konferanse etter de fant skipet for første gang.
1 512 (noen kilder hevder 1 356) passasjerer og besetningsmedlemmer omkom – de fleste på grunn av det kalde vannet. 705 overlevde. Blant de overlevende var det dessuten to hunder. Både kapteinen og skipsbyggeren Andrews omkom, mens direktør Ismay ble reddet.
De overlevende ble plukket opp av Cunard-skipet «Carpathia», som hadde hørt nødsignalene over radio og gått mot havaristen straks meldingen ble mottatt. De overlevnde ble brakt til New York. 328 omkomne ble funnet, de fleste av dem ble begravd i Halifax på Nova Scotia.
== Etter forliset ==
Tapet av «Titanic» kom som et sjokk på publikum, og førte til flere sikkerhetstiltak for sjøfarten. En organisert ispatrulje i Nord-Atlanteren ble opprettet og drives ennå av den amerikanske kystvakten. Nye regler om antall livbåter ble utformet. Nye regler for telegrafvakt ble også utformet – det nærliggende skipet som «Titanic» hadde observert visuelt hadde ikke telegrafist på vakt. Hva som kunne ha skjedd dersom dette skipet hadde oppfattet SOS-signalet til «Titanic» blir kun spekulasjoner, men trolig kunne omfanget av katastrofen ha vært redusert. Et automatisk system for telegrafvakt kom først senere – ved å sende en bestemt sekvens av signaler, kunne telegrafister på skip i nød utløse en alarm ombord i alle skip som mottok signalet. Dette ble blant annet benyttet ved forliset av «Andrea Doria».
I tillegg til ovennevnte tiltak ble konstruksjonen av skipskrog endret og flere skip fikk dobbeltskrog med to lag («Titanic» hadde dobbel bunn men ikke dobbelt skrog, slik som for eksempel «Great Eastern» hadde).
Vraket ble funnet 1. september 1985 av et fransk-amerikansk team ledet av Jean-Louis Michel og Robert D. Ballard. Oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.
== Dramatisering ==
Forliset har blitt dramatisert i flere filmer, mest kjent er den Oscar-belønnede spillefilmen Titanic fra 1997, regissert av canadieren James Cameron. Mange regner imidlertid filmen A Night To Remember fra 1958 som den beste og riktigste. Filmen er basert på Walter Lords bok med samme navn. Det er også utgitt en mengde bøker om «Titanic»-katastrofen. En 3D-versjon av spillefilmen fra 1997 ble gitt ut i 2012.
== Se også ==
Liste over passasjerene ombord på RMS «Titanic»
Liste over norske passasjerer om bord på RMS «Titanic»
Filmen Titanic fra 1997
Encyclopedia Titanica
== Referanser ==
== Litteratur ==
Walter Lord: Titanic: Skipet som ikke kunne synke oversatt, (med tillegg om norske passasjerer) av Jostein NyhamarOslo 1988 Cappelen. Original tittel: «A night to remember». ISBN 82-02-17568-2Boka inneholder komplette passasjerlister.
Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
== Eksterne lenker ==
(en) Titanic (ship, 1911) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) RMS Titanic – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk øyenvitne til Titanics forlis- lydklipp - NRK skole
Animasjon, Video av forliset [1] | RMS «Titanic»s forlis 14. til 15. | 193,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Bojer | 2023-02-04 | Hilde Bojer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Førsteamanuenser ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Norske økonomer', 'Kategori:SV-politikere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra SV'] | Hilde Bojer (født 29. november 1939) er en norsk økonom og tidligere førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo (fra 1988 til 2009). Hun er utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1965, og har i sin forskning særlig arbeidet med kvinners økonomi, personlig inntektsfordeling og rettferdighetsteori. Hun var også nestleder i SV fra 1979 til 1983, har vært vararepresentant til Stortinget for Oslo mellom 1981 og 1989 og var oppnevnt som medlem av Barnefamilieutvalget fra 1995 til 1996.
| Hilde Bojer (født 29. november 1939) er en norsk økonom og tidligere førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo (fra 1988 til 2009). Hun er utdannet cand.oecon. ved Universitetet i Oslo i 1965, og har i sin forskning særlig arbeidet med kvinners økonomi, personlig inntektsfordeling og rettferdighetsteori. Hun var også nestleder i SV fra 1979 til 1983, har vært vararepresentant til Stortinget for Oslo mellom 1981 og 1989 og var oppnevnt som medlem av Barnefamilieutvalget fra 1995 til 1996.
== Bibliografi (utvalg) ==
Bojer, Hilde (2010). Om økonomisk likhet. Tidsskrift for samfunnsforskning. (2), s 311- 317
Bojer, Hilde (2010). Tid er penger: Omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 13(4), s 239- 246
Bojer, Hilde (2009). Individuell inntektsfordeling 1993-2006. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 26(3), s 317- 324
Bojer, Hilde (2009). John Rawls. I Jan Peil & Irene van Staveren (red.), Handbook of Economics and Ethics. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-84542-936-2. 55. s 426 - 432
Bojer, Hilde (2008). Income Inequality and the Economic Position of Women in Norway 1970-2002, I Gianni Betti & Achille Lemmi (red.), Advances on Income Inequality and Concentration measures. Routledge. ISBN 978-0-415-44337-1. Chapter 14. s 243 - 256
Bojer, Hilde (2007). Hva er verdiskaping?. Sosiologisk Årbok s. 32- 38
Bojer, Hilde (2006). Kvinners arbeid og inntekt, I: Jenny Clarhäll & Helle Stensbak (red.), Kvinner og Cash. Radikalt Økonominettverk. ISBN 82-996845-4-4. Kapittel. s 10 - 18
Bojer, Hilde (2005). Kvinners inntekt 1970--2002. Søkelys på arbeidsmarkedet. 22(1), s 65- 72
Bojer, Hilde (2005). Social Justice and the Rights of Children, In Jens Qvortrup (red.), Studies in Modern Childhood. Society, Agency, Culture. Macmillan Publishers Ltd.. ISBN 1403939330. Kapittel 13. s 221 - 230
Bojer, Hilde (2003). Distributional Justice: Theory and measurement, Routledge.
Bojer, Hilde (2002). Har staten moralsk rett til å kreve inn skatt?, I: Pia Hverven Axell (red.), Med forskerblikk på verdier. Norges forskningsråd, Oslo. ISBN 82-12-01674-9. s 191 - 202
Bojer, Hilde (2002). Hva er økonomiske verdier?, I: Kai Ingolf Johannessen & Ulla Schmidt (red.), Verdier - flerfaglige perspektiver. Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-1792-1. s 50 - 57
Bojer, Hilde (2002). Velstand, velferd og økonomiske verdier: et streiftog i klassisk og moderne økonomisk teori., I: Leif Helland & Petter Nafstad (red.), Samfunnsvitenskapene - paradigmer og modeller. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 82-02-19926-3. s 353 - 387
Bojer, Hilde (2002). Women and the Rawlsian Social Contract. Social justice research. ISSN 0885-7466. 15(4), s 393- 407
Bojer, Hilde (2001). John Rawls' samfunnskontrakt og rettferdighet for kvinner. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 42(2), s 253- 267
Bojer, Hilde (2000). Children and Theories of Social Justice. Feminist Economics. 6(2), s 23- 39
Bojer, Hilde & Nelson, Julie A. (1999). Equivalence Scales and the Welfare of Children. The Review of Income and Wealth. ISSN 0034-6586. 45(4), s 531- 534 *Lyngstad, Jan; Keilman, Nico Willem; Bojer, Hilde & Thomsen, L. B. (1998). Poverty and Economic Inequality: Concepts, Measures, and Methods. I Nico Willem Keilman; Jan Lyngstad; Hilde Bojer & Ib O Thomsen (red.), Poverty and Economic Inequality in Industrialized Western Societies. Scandinavian University Press. ISBN 82-00-22493-7. s 3 - 31
Bojer, Hilde (1996). Children and Distributional Justice. Nordic Journal of Political Economy. ISSN 0805-7508. 23(2), s 121- 131
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Hilde Bojer hos Stortinget
(no) Hilde Bojer hos Norsk senter for forskningsdata
Hilde Bojer | Hilde Bojer (født 29. november 1939) er en norsk økonom og tidligere førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo (fra 1988 til 2009). | 193,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nathan_Gafuik | 2023-02-04 | Nathan Gafuik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Nathan Gafuik (født 12. juni 1985) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 46 i svingstang.
| Nathan Gafuik (født 12. juni 1985) er en canadisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 46 i svingstang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nathan Gafuik – Olympics.com
(en) Nathan Gafuik – Olympic.org
(en) Nathan Gafuik – Olympedia
(en) Nathan Gafuik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nathan Gafuik – Canadian Olympic Committee
(en) Nathan Gafuik – Commonwealth Games Federation
(en) Nathan Gafuik – Gymn Forum | | fødested = Canada | 193,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vlasis_Maras | 2023-02-04 | Vlasis Maras | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Greske turnere', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Turnstubber'] | Vlasios Maras (gresk: Βλάσιος Μάρας; født 31. mars 1983) er en gresk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 35 i svingstang.
| Vlasios Maras (gresk: Βλάσιος Μάρας; født 31. mars 1983) er en gresk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 35 i svingstang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vlasis Maras – Olympics.com
(en) Vlasis Maras – Olympedia
(en) Vlasis Maras – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vlasis Maras – FIG
(en) Vlasis Maras – FIG | Hellas | 193,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Piaseck%C3%BD | 2023-02-04 | Samuel Piasecký | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Košice', 'Kategori:Slovakiske turnere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Samuel Piasecký (født 31. oktober 1984) er en slovakisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 11 i skranke.
| Samuel Piasecký (født 31. oktober 1984) er en slovakisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der hans beste resultat var nummer 11 i skranke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel Piasecký – Olympics.com
(en) Samuel Piasecký – Olympic.org
(en) Samuel Piasecký – Olympedia
(en) Samuel Piasecký – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Slovakia | 193,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epirinus | 2023-02-04 | Epirinus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1841', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Epirinus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Epirinus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige, matt brunlige skarabider. Oversiden er noe ru. Hodet er bredt skovlformet uten horn. Dekkvingene har markerte punktstriper.
== Levevis ==
Som andre gjødselgravere (Scarabaeinae) har disse artene larver som lever av møkk.
De voksne billene ruller møkka til en ball som graves ned, der eggene legges.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Deltochilini Lacordaire, 1856
Slekten Epirinus Reiche, 1841
Epirinus aeneus (Wiedemann, 1823)
Epirinus aquilus Medina & Scholtz, 2005
Epirinus asper Péringuey, 1901
Epirinus bentoi Ferreira, 1964
Epirinus comosus Péringuey, 1901
Epirinus convexus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus davisi Scholtz & Howden, 1987
Epirinus drakomontanus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus flagellatus (Fabricius, 1775)
Epirinus granulatus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus gratus Péringuey, 1901
Epirinus hilaris Péringuey, 1901
Epirinus hluhluwensis Medina & Scholtz, 2005
Epirinus hopei (Laporte de Castelnau, 1840)
Epirinus minimus Medina & Scholtz, 2005
Epirinus montanus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus mucrodentatus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus ngomae Medina & Scholtz, 2005
Epirinus obtusus Boheman, 1857
Epirinus pseudorugosus Medina & Scholtz, 2005
Epirinus punctatus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus pygidialis Scholtz & Howden, 1987
Epirinus relictus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus rugosus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus scrobiculatus Harold, 1880
Epirinus sebastiani Medina & Scholtz, 2005
Epirinus silvestris Cambefort, 1978
Epirinus striatus Scholtz & Howden, 1987
Epirinus sulcipennis Boheman, 1857
Epirinus validus Péringuey, 1901
== Kilder ==
Liste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Epirinus i Encyclopedia of Life
(en) Epirinus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Epirinus hos NCBI
(en) Kategori:Epirinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Epirinus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Epirinus obtusus | * se systematisk inndeling | 193,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maryna_Kyjko | 2023-02-04 | Maryna Kyjko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske trampolinister'] | Maryna Viktorivna Kyjko (ukrainsk: Марина Вікторівна Кийко; født 17. januar 1987) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
| Maryna Viktorivna Kyjko (ukrainsk: Марина Вікторівна Кийко; født 17. januar 1987) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maryna Kyjko – Olympics.com
(en) Maryna Kyjko – Olympic.org
(en) Maryna Kyjko – Olympedia
(en) Maryna Kyjko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maryna Kyjko – FIG | | fødested = Ukraina | 193,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zita_Frydrychov%C3%A1 | 2023-02-04 | Zita Frydrychová | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tsjekkiske trampolinister', 'Kategori:Turnstubber'] | Zita Frydrychová (født 3. desember 1991) er en tsjekkisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15.
| Zita Frydrychová (født 3. desember 1991) er en tsjekkisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zita Frydrychová – Olympedia
(en) Zita Frydrychová – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Zita Frydrychová – Tsjekkias olympiske komité | | fødested = Tsjekkia | 193,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ayano_Kishi | 2023-02-04 | Ayano Kishi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Japanske trampolinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Ayano Kishi (født 29. oktober 1992) er en japansk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
| Ayano Kishi (født 29. oktober 1992) er en japansk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ayano Kishi – Olympics.com
(en) Ayano Kishi – Olympic.org
(en) Ayano Kishi – Olympedia
(en) Ayano Kishi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ayano Kishi – FIG
(en) Ayano Kishi – FIG | Japan | 193,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rea_Lenders | 2023-02-04 | Rea Lenders | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlandske trampolinister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Andrea Lenders (født 29. desember 1980) er en nederlandsk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
| Andrea Lenders (født 29. desember 1980) er en nederlandsk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rea Lenders – Olympedia
(en) Rea Lenders – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Nederland | 193,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABHolger_Stjern%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Holger Stjern» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fosen Trafikklags skip', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1958', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | MF «Holger Stjern», fra 1983 til 2021 MF «Pielinen», er ei ferje med byggenummer 21 fra Ørens Mekaniske Verksted, Trondheim, levert 1958 til Fosen Trafikklag A/S.
MF «Holger Stjern» er oppkalt etter grunnleggeren av AS Fosenferja, tidligere ordfører i Stoksund og styremedlem i Fosen Trafikklag Holger Stjern (1888–1968).
| MF «Holger Stjern», fra 1983 til 2021 MF «Pielinen», er ei ferje med byggenummer 21 fra Ørens Mekaniske Verksted, Trondheim, levert 1958 til Fosen Trafikklag A/S.
MF «Holger Stjern» er oppkalt etter grunnleggeren av AS Fosenferja, tidligere ordfører i Stoksund og styremedlem i Fosen Trafikklag Holger Stjern (1888–1968).
== Historie ==
1958: Levert til Fosen Trafikkselskap A/S og satt inn i fergesambandet Skansen–Vanvikan
1982: Solgt til Fekete & Co., Tønsberg
1983: Videresolgt til Saimaa Ferries OY, Finland, omdøpt til «Pielinen» og satt i trafikk på innsjøen Pielisjärvi (fi. Pielinen)
2007: Ny eier Pielis-Laivat Oy, Nurmes, Finland
2020: Overtatt av A/S Fosenferja og forlot Finland 11. oktober 2020 på reise til Trondheim
2021: Omdøpt til MF «Holger Stjern»
2021: Fikk bevilget 527 000 kroner fra Kulturminnefondet til restaurering.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Holger Stjern Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine. – Fjordfähren
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8133114 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Holger Stjern» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | Trondheim1983–2021: Nurmes | 193,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekaterina_Khilko | 2023-02-04 | Ekaterina Khilko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Usbekistan', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Tasjkent', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Usbekiske trampolinister'] | Ekaterina Khilko (født 25. mars 1982) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12. Hun tok bronse under Sommer-OL 2008.
| Ekaterina Khilko (født 25. mars 1982) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12. Hun tok bronse under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ekaterina Khilko – Olympics.com
(en) Ekaterina Khilko – Olympic.org
(en) Ekaterina Khilko – Olympedia
(en) Ekaterina Khilko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ekaterina Khilko – FIG | | fødested = Usbekistan | 193,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ana_Rente | 2023-02-04 | Ana Rente | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Portugal under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Portugal under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Portugal under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Portugisiske trampolinister', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Ana Rente (født 27. april 1988) er en portugisisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
| Ana Rente (født 27. april 1988) er en portugisisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ana Rente – Olympics.com
(en) Ana Rente – Olympic.org
(en) Ana Rente – Olympedia
(en) Ana Rente – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ana Rente – FIG
(en) Ana Rente – FIG | | fødested = Portugal | 193,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Dogonadze | 2023-02-04 | Anna Dogonadze | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske trampolinister'] | Anna Dogonadze (født 15. februar 1973) er en georgiskfødt tysk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10. Hun tok gull i samme øvelse under Sommer-OL 2004.
| Anna Dogonadze (født 15. februar 1973) er en georgiskfødt tysk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10. Hun tok gull i samme øvelse under Sommer-OL 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Anna Dogonadze – Munzinger Sportsarchiv
(en) Anna Dogonadze – Olympics.com
(en) Anna Dogonadze – Olympic.org
(en) Anna Dogonadze – Olympedia
(en) Anna Dogonadze – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Anna Dogonadze – Tysklands olympiske komité
(en) Anna Dogonadze – FIG
(en) Anna Dogonadze – FIG | Georgia | 193,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kat_Driscoll | 2023-02-04 | Kat Driscoll | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske trampolinister', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Kat Driscoll (født 13. mars 1986) er en britisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9.
| Kat Driscoll (født 13. mars 1986) er en britisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kat Driscoll – Olympics.com
(en) Kat Driscoll – Olympic.org
(en) Kat Driscoll – Olympedia
(en) Kat Driscoll – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kat Driscoll – Storbritannias olympiske komité
(en) Kat Driscoll – TheSports.org | | fødested = Storbritannia | 193,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktorija_Voronina | 2023-02-04 | Viktorija Voronina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Russiske trampolinister', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Viktorija Aleksandrovna Voronina (russisk: Виктория Александровна Воронина; født 24. februar 1988) er en russisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
| Viktorija Aleksandrovna Voronina (russisk: Виктория Александровна Воронина; født 24. februar 1988) er en russisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktorija Voronina – Olympics.com
(en) Viktorija Voronina – Olympic.org
(en) Viktorija Voronina – Olympedia
(en) Viktorija Voronina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktorija Voronina – FIG | | fødested = Russland | 193,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luba_Golovina | 2023-02-04 | Luba Golovina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Georgia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Georgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Georgia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Georgiske trampolinister', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Luba Golovina (født 20. april 1990) er en georgisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.
| Luba Golovina (født 20. april 1990) er en georgisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luba Golovina – Olympics.com
(en) Luba Golovina – Olympic.org
(en) Luba Golovina – Olympedia
(en) Luba Golovina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luba Golovina – FIG
(en) Luba Golovina – FIG | | fødested = Georgia | 193,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Savannah_Vinsant | 2023-02-04 | Savannah Vinsant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere under Sommer-OL for ungdom 2010', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Trampolinister fra USA', 'Kategori:Turnstubber'] | Savannah Vinsant (født 25. juni 1993) er en amerikansk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6.
| Savannah Vinsant (født 25. juni 1993) er en amerikansk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Savannah Vinsant – Olympedia
(en) Savannah Vinsant – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Savannah Vinsant – USA Gymnastics | | fødested = USA | 193,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatstsiana_Pjatrenja | 2023-02-04 | Tatstsiana Pjatrenja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske trampolinister', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Tatstsiana Alehawna Pjatrenja (hviterussisk: Таццяна Алегаўна Пятрэня, russisk: Татьяна Олеговна Петреня – Tatjana Olegovna Petrenja, født 18. oktober 1981) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5.
| Tatstsiana Alehawna Pjatrenja (hviterussisk: Таццяна Алегаўна Пятрэня, russisk: Татьяна Олеговна Петреня – Tatjana Olegovna Petrenja, født 18. oktober 1981) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tatiana Petrenia – Olympics.com
(en) Tatiana Petrenia – Olympic.org
(en) Tatiana Petrenia – Olympedia
(en) Tatiana Petrenia – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tatiana Petrenia – FIG | Hviterussland | 193,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Cockburn | 2023-02-04 | Karen Cockburn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske trampolinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Karen Cockburn (født 2. oktober 1980) er en canadisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4. Hun tok sølv under Sommer-OL 2008 og Sommer-OL 2004 og bronse under Sommer-OL 2000.
| Karen Cockburn (født 2. oktober 1980) er en canadisk turner som spesialiserer seg i trampoline. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4. Hun tok sølv under Sommer-OL 2008 og Sommer-OL 2004 og bronse under Sommer-OL 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karen Cockburn – Olympics.com
(en) Karen Cockburn – Olympic.org
(en) Karen Cockburn – Olympedia
(en) Karen Cockburn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karen Cockburn – Canadian Olympic Committee
(en) Karen Cockburn – FIG
(en) Karen Cockburn – FIG
(en) Karen Cockburn – TheSports.org | | fødested = Canada | 193,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_statlige_komiteen_for_statistikk_i_Republikken_Aserbajdsjan | 2023-02-04 | Den statlige komiteen for statistikk i Republikken Aserbajdsjan | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonale statistikkbyråer', 'Kategori:Offentlige etater i Aserbajdsjan', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1994', 'Kategori:Organisasjoner i Baku'] | Den statlige komiteen for statistikk i Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası Dövlət Statistika Komitəsi), er et aserbajdsjansk offentlig etat etablert på 18. februar 1994 for å utføre vitenskapelige undersøkelser og publisere statistiske data for alle aspekter av aserbajdsjansk liv, inkluder befolkning, samfunn, økonomi, industri, utdanning og fysisk infrastruktur.Etaten er styrt av en riksstyrende statistikker, som er utnevnt på anbefaling fra statsministeren.
Hovedkvarteret befinner seg i Baku.
| Den statlige komiteen for statistikk i Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası Dövlət Statistika Komitəsi), er et aserbajdsjansk offentlig etat etablert på 18. februar 1994 for å utføre vitenskapelige undersøkelser og publisere statistiske data for alle aspekter av aserbajdsjansk liv, inkluder befolkning, samfunn, økonomi, industri, utdanning og fysisk infrastruktur.Etaten er styrt av en riksstyrende statistikker, som er utnevnt på anbefaling fra statsministeren.
Hovedkvarteret befinner seg i Baku.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) State Statistics Committee of Azerbaijan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (az) (en) | Den statlige komiteen for statistikk i Republikken Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası Dövlət Statistika Komitəsi), er et aserbajdsjansk offentlig etat etablert på 18. februar 1994 for å utføre vitenskapelige undersøkelser og publisere statistiske data for alle aspekter av aserbajdsjansk liv, inkluder befolkning, samfunn, økonomi, industri, utdanning og fysisk infrastruktur. | 193,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bryne_Friidrettsklubb | 2023-02-04 | Bryne Friidrettsklubb | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1937', 'Kategori:Idrettslag i Rogaland', 'Kategori:Sport i Time'] | Bryne Friidrettsklubb er en friidrettsklubb fra Time kommune i Rogaland.
Bryne Idrettslag ble stiftet 20. april 1926. I Bryne Idrettslag var det grupper for friidrett, fotball, orientering, håndball og volleyball. I 1991 ble Bryne Idrettslag omdøpt til Bryne Fotballklubb. Gruppene for friidrett, håndball og volleyball ble da skilt ut i egne idrettslag.
| Bryne Friidrettsklubb er en friidrettsklubb fra Time kommune i Rogaland.
Bryne Idrettslag ble stiftet 20. april 1926. I Bryne Idrettslag var det grupper for friidrett, fotball, orientering, håndball og volleyball. I 1991 ble Bryne Idrettslag omdøpt til Bryne Fotballklubb. Gruppene for friidrett, håndball og volleyball ble da skilt ut i egne idrettslag.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Bryne Friidrettsklubb er en friidrettsklubb fra Time kommune i Rogaland. | 193,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iveland_Idrettslag | 2023-02-04 | Iveland Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1922', 'Kategori:Fotballag i Agder', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1922', 'Kategori:Idrettslag i Agder', 'Kategori:Iveland', 'Kategori:Sport i Norge i 1922'] | Iveland Idrettslag (stiftet 22. mai 1922) er et norsk idrettslag fra Iveland i Agder, som driver med fotball, friidrett, skiidrett, sykkel og triatlon.
| Iveland Idrettslag (stiftet 22. mai 1922) er et norsk idrettslag fra Iveland i Agder, som driver med fotball, friidrett, skiidrett, sykkel og triatlon.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Iveland Idrettslag (stiftet 22. mai 1922) er et norsk idrettslag fra Iveland i Agder, som driver med fotball, friidrett, skiidrett, sykkel og triatlon. | 193,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrikstad | 2023-02-04 | Fredrikstad | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Fredrikstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Østfold'] | For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
| For redningsskøyten, se RS 77 «Fredrikstad».Fredrikstad er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den har 83 193 innbyggere (per 1. januar 2021). Den er således Østfolds største, Østlandets tredje største by og Norges sjuende største kommune målt i antall innbyggere.
Fredrikstad karakteriseres ofte som Norges første renessanseby (se Renessansen), med kvartaler avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Fredrikstad kommunes areal er 559 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.
Bysamfunnet Fredrikstad og bysamfunnet Sarpsborg regnes i statistiske sammenhenger ofte som tettstedet og dobbeltbyen Fredrikstad/Sarpsborg, som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022. 70 161 av disse bor i den delen av Fredrikstad kommune som er byområde. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp.
== Historie ==
Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 av kong Frederik II av Danmark og Norge. Det skjedde under Den nordiske sjuårskrig. Under denne krigen mellom Danmark-Norge og Sverige brente svenskene Sarpsborg, som kong Olav den hellige hadde grunnlagt i 1016. Befolkningen i den nedbrente byen ønsket derfor å gjøre den nye byen mindre utsatt for fremtidige angrep. I 1569 ble så det nye navnet «Fredriksstad», oppkalt etter kongen, tatt i bruk etter det gamle «Sarpsborg». Derfor kan grunnleggelsen av Fredrikstad sees som en gjenreisning av Sarpsborg. Området Gleng, hvor den gamle byen hadde ligget, ble rettslig og administrativt lagt til Fredrikstad.
I tillegg fikk Fredrikstad omtrent samtidig sin egen latinskole på linje med Oslo latinskole (se Oslohumanistene, også kalt Østlandshumanistene), senere kalt Fredrikstad høiere almenskole. Antakelig hadde det frem til 1567 vært en slik skole i Sarpsborg. Ved kongens bortgang i 1588 var det daværende rektor ved latinskolen, Jacob Jacobsen Wolf, som holdt nekrologen over ham, en nekrolog Wolf selv hadde forfattet. På 1600-tallet fikk byen en økende militærstrategisk betydning grunnet geopolitiske forhold (se nedenfor).
Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720). Halden var ladested under Fredrikstad frem til 1665, og Moss var ladested under Fredrikstad fra 1670 til 1720. Gleng var en del av Fredrikstad fra 1567 til 1825, mens området Sarpsborg forøvrig var en del av Fredrikstad frem til 1839. Gjenopprettelsen av Sarpsborg skjedde delvis på Fredrikstads bekostning.
Til tross for byens betydning som forsvarsverk holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til svenskenes invasjon og okkupasjon (i 1814–1815). Under denne okkupasjonen ble Mossekonvensjonen undertegnet av Sveriges daværende kronprins Karl Johan i Fredrikstad.
Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med industri knyttet til sagbruk og teglverk som de viktigste industrier. På grunn av dette fikk Fredrikstad tilnavnet «Plankebyen». Senere fikk også steinindustri og mekaniske verksteder stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene. I 1964 ble Glemmen en del av Fredrikstad. Tretti år senere, i 1994, ble Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy en del av Fredrikstad.
Langs Glommas bredd støter man stadig på Fredrikstads historie gjennom teglverk og sagbruk, som vanligvis lå side om side. Narnte teglverk på Selbak leverte for eksempel i sin tid den røde mursteinen som universitetsbygningene på Blindern i Oslo er bygget i. Et annet eksempel er Valle Bruk på Rolvsøy. Nylende ligger i kommunedel Rolvsøy. Navnet Nylende kommer fra norrøne nýlenda som betyr «nytt land», i betydningen nydyrket mark eller nytt bosted. Fra Hauge på Rolvsøy kommer Hans Nielsen Hauge, nasjonalt kjent som lekpredikant og industrigründer. På Rolvsøy finner man i dag Østfoldhallen, der en rekke idrettsaktiviteter bedrives. I den senere tid er den blitt døpt om til Østfoldhallene, ettersom flere butikker er blitt etablert i samme område. Dette var tidligere et stort åpent landskap, men har i ettertid blitt et stort handelsområde. Tre vikingskip er funnet på Rolvsøy: Valleskipet, Rostadskipet og Tuneskipet.
Dagens sentrum ligger på vestsiden av Glomma. Det historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby. Gamlebyen er således Fredrikstads fremste landemerke.
== Geografi og klima ==
Fredrikstad er lokalisert øst for Oslofjorden ca 100 km sør for hovedstaden Oslo. Kommunens høyeste punkt er Østento, 119 moh., ved Vikene like innenfor Hankø.
Klimaet i Fredrikstad er noe mildere og mer solrikt enn i Oslo. Meteorologisk institutt har imidlertid ingen målestasjon i Fredrikstad by.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) som et prominent eksempel. Et annet prominent eksempel er Norsk Gearfabrikk AS, grunnlagt av den legendariske båtbyggeren Bjarne Aas i 1916. I dag er det racerbåtprodusenten Hydrolift som representerer byens maritime arv. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker, for eksempel FRESKO (Fredrikstad skofabrikk). Et annet eksempel er produksjon av radioapparater, både til hjemmebruk, bilbruk og til forsvaret av Norge. Mascot var i sin tid ledende i Norge og Norden på dette området. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. Dette avspeiles i at de fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel Norsk Teknisk Porselen (NTP), Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkertøy og sjokolade) og Mills (produksjon av blant annet kaviar og majones).
Byens to aviser heter Fredriksstad Blad og Demokraten. Byens lokale radiokanal heter Radio Prime Fredrikstad. Byen er også sete for NRK Østfold, som dekker Østfold og tilgrensende områder. Også det statlige Medietilsynet har sete i Fredrikstad.
== Forsvaret ==
Etter tapene av henholdsvis Jemtland og Herjedalen, samt Idre og Serna i den nordvestlige delen av Dalarna i 1645, og særlig Båhuslen i 1658, fikk Fredrikstad større betydning i forsvaret av Norge. Østfold regiment holdt fra 1644 til 2002 til i Gamlebyen, og byen var hovedkvarter for Tordenskiold fra 1709. Kongsten fort fra 1685, som ruver i nærheten, er et uttrykk for militærets nærvær. Det fantes også et fort på Kjøkøy som ble forvaltet av Sjøheimevernet.
Kjøkøy fort ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum.
Tilsvarende ble Torgauten fort bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen ble det brukt av Forsvaret frem til ca. 1985, da det ble museum.
Det norske forsvaret påbegynte byggingen av et tidligere fort noe nord for Torgauten ca. 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner man to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitskanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.
== Utdanning ==
Fredrikstad har mange videregående skoler, for eksempel Frederik II videregående skole, som tilbyr allmennfaglige og økonomisk/administrative studieretninger. Frederik II videregående skole er en sammenslåing av tidligere Frydenberg gymnas og Christianslund handelsgymnasium. Glemmen videregående skole tilbyr yrkesfaglig utdanning/studieretning. Wang Toppidrett Fredrikstad tilbyr idrettsfag, realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.
I tillegg finner man Steinerskolen, som er et privat pedagogisk alternativ til grunnskolens høyere trinn.
Høgskolen i Østfold tilbyr høyere utdanning (master- og bachelor-studier) ved Akademi for scenekunst, Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag på Kråkerøy. Her finner vi også Østfold fagskole, som tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger bygget på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis innenfor tekniske fag og helse-/sosialfag.
Også Institutt for journalistikk har sete i Fredrikstad. Instituttet tilbyr i første rekke etter- og videreutdanning av journalister og redaktører.
Når det gjelder grunnskoleutdanningen er det i Fredrikstad ikke fritt skolevalg, i motsetning til for eksempel i Oslo. Det har heller ikke vært noen stor tradisjon for 1-10-skoler.
== Kultur og fritid m.m. ==
Fredrikstad bibliotek fra 1926 ruver stolt der Vesterelva gjør en sving ved Isegran. I et av pakkhusene bak på bryggekanten finner en det mer beskjedne Østfold fylkesbibliotek. Ved biblioteket finner man en skulptur som fremstiller kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller.
Skulpturen ble avduket i 1998. I 2013 fikk byen også sitt eget litteraturhus, Litteraturhuset Fredrikstad Østfold, som har som uttalt formål å formidle og vekke interesse for lesing, debatt og kultur. Stolt er også tradisjonen for teater-, film- og revyvirksomhet. Arne Svendsen flyttet som 16-åring til Fredrikstad og jobbet der som frisør og barberer. Som 19-åring giftet han seg og ble boende der. Sverre Wilberg (kriminalbetjent Hermansen i Olsenbanden) er født og oppvokst i Fredrikstad. Et annet bysbarn, Georg Apenes, skal en gang ha sagt at Fredrikstad er Norges største fødeby.
Et stenkast unna ligger Fredrikstad rådhus, som rommer den politiske og administrative ledelsen av byen. Rådhuset rommer også Fredrikstad kino, som er blant de største og mest moderne kinoene i Norge. Her kan man også finne håndavtrykkene til berømte skuespillere som har gjestet byen.
Fredrikstads ledende barne- og ungdomsteater er Vindeleka, FBUT, Kaos sang og teater og Fredrikstadungane. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ble startet i 1994 med utgangspunkt i Røde Mølle. Det er et frittstående teater som drives av foreldrene. Teaterets formål er å gi et helårstilbud til barn og ungdom i Fredrikstad. Målsettingen er å sette opp en stor oppsetting hvert år i høstsemesteret. Vindeleka Barne- og Ungdomsteater ønsker å gi barn og ungdom mulighet til egenutvikling og personlig vekst. Derfor får alle aktørene aktive roller i Vindelekas teateroppsetninger.
FBUT er et foreldredrevent teater som har forestillinger på St.Croix. De var med i Norske Talenter i 2019 der de var blant topp 3.
Kaos sang og teater er et teater som øver på Gressvik. De har ingen øvre aldersgrense, men man må være 8 år for å begynne. De har forestillinger på Speilet i Fredrikstad.
Fylkeskommunens virksomhet Delta K, som produserer og formidler profesjonelle musikkopplevelser, er lokalisert i Gamlebyen.
I februar 2012 ble Fredrikstad PRESS - Redd Barna Ungdom stiftet. Lokallagets formål er å sørge for at FNs barnekonvensjon følges i kommunen. Fredrikstad PRESS har jevnlige møter og arbeider blant annet med Veumalléen asylmottak. I tillegg til dette arrangerer organisasjonen leksehjelp for barn og unge med en annen språkbakgrunn. PRESS er en åpen organisasjon for alle mellom 13 og 25 år.
Ellers er det om sommeren Fredrikstad virkelig er i sitt ess. Da arrangeres blant annet Glommafestivalen i byen. Nærheten og den lett tilgjengelige adgangen til havet gjør byen til en svært populær turistby, både for de som kommer fra det øvrige Østfold og for de som kommer mer langveis fra. Sol og varme preger somrene. Årstiden og byen er varmt og humørfylt skildret i sangen Sommer'n er herlig i Fredrikstad.
Veien til sommerparadiset Hvaler_(kommune) er også kort. Det går bilvei helt ut til Kirkøy. Ønsker man å reise videre til Søndre Sandøy eller Nordre Sandøy, må man ta båt. Man kan også sykle til Hvaler fra Fredrikstad, men på grunn av at det ikke er gang- og sykkelvei på strekningen er det noe risikabelt.
Dialekten i Fredrikstad er sterkt fokusert, og den fremstår som et sterkt lokalt preget uttrykk. Hvor lokalt initiert dette egentlig er, kan imidlertid diskuteres, da det ser ut til å være mediene og offentlige virksomheter som går foran i denne image-byggingen. Fredrikstad kommune står for slagordet "Det årnær seg i Fredrikstad", Fredriksstad Blad profilerer seg som "Ille. Bra". NRK Østfolds morgensending bidrar med "Ille tidlig, men det er verdt det". På de fylkeskommunale bussene kan man lese at det er "Hæærn fløtte meg, så billi" å reise med bussen. Det hersker også en viss lokal oppfatning om at man skal si "Hællæ" til hverandre istedenfor "Hei", "Hallo" osv.
Dette fokuset på dialekten står i sterk kontrast til den borgerlige og adelige historien som Fredrikstad og det øvrige Østfold i virkeligheten representerer i norsk historie, og det er ikke alle som føler seg bekvem med å bli assosiert med denne tolkningen av den lokale kulturen.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ligger i parken ved siden av rådhuset. Stedet er markert med en skulpturell utforming, og det er lagt ned et skrin med forskjellige gjenstander.
=== Idrett og friluftsliv ===
Fotballmuseet avd. Fredrikstad er en avdeling av det nasjonale Fotballmuseet, og ligger i tribuneanlegget til Fredrikstad stadion, der Fredrikstad fotballklubb spiller sine hjemmekamper. På Sentralidrettsanlegget på Lisleby spiller Lisleby Fotballklubb (LFK) sine hjemmekamper. Klubben var ledende i 1920- og 30-tallets Norge, på linje med Fredrikstad fotballklubb. Det er også hjemmearena til Fredrikstad Idrettsforening (FIF), som driver med friidrett. Kommunen har dessuten en rekke andre fotballag, som Begby, Borgar, Cicignon, Gressvik, Kråkerøy, Lervik, Manstad, Nylende, Rolvsøy, Selbak, Skogstrand, Torp, Trosvik og Østsiden. På Slevik, i nærheten av Hankø, finner vi Slevik Innebandyklubb, som er norgesmester i innebandy åtte ganger: i 1997, 2000, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Klubben er Norges eldste. Fredrikstad Innebandyklubb holder til i Rolvsøyhallen.
Fredrikstad kan også skilte med flotte badesteder ved sjøen, foruten innendørs og utendørs badeanlegg i Kongstenhallen, hvor også øvrige idretter, som håndball, drives. Fredrikstad håndballklubb (FHK) spiller sine hjemmekamper og Fredrikstad Bueskyttere har sin trening der i hall D og på østsiden av Kongsten Fort. Hallen benyttes også til utstillinger og messevirksomhet. Det drives også betydelig idrett i Østfoldhallen.
Ved Fredrikstadmarka finner man ishockeyarenaen Stjernehallen, der Stjernen Hockey spiller sine hjemmekamper. Også langrenn og hopp har tradisjoner i fredrikstad-idretten, noe Fredrikstad Skiklubb er et uttrykk for. Man har også to lysløyper, en på vestsiden av Glomma og en på østsiden. Spøkefullt er det blitt sagt at Fredrikstad skiklubb er Norges beste skiklubb i forhold til snøhøyden.
En populær fritidssyssel er det også å gå tur til Skihytta, sommer som vinter. Skihytta sto ferdig i 1911 og er en institusjon blant Fredrikstads turinteresserte. For den sykkelinteresserte kan en tur langs Glommastien være et alternativ.
=== Internasjonalt arbeid ===
Fredrikstad har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Mange av dem med formelt signert avtale. Kotka i Finland var Fredrikstads første vennskapskommune og hadde den første kontakt allerede i 1870, de andre kom senere.
== Samferdsel ==
Fredrikstads samferdsel er preget av en komplisert geografi. Noen av de viktigste elementene er den fredete Fredrikstadbrua og klaffebroene til Kråkerøy. Viktige veier er fylkesvei 108, riksvei 110 og riksvei 111.
Fredrikstad har flere passasjer- og sykkelferger. Disse er Sellebakk/Lislebyfergen, Gamlebyfergen (Gamlebyen - Cicignon) og Byfergen (Gamlebyen-Isegran - Smertu- Sentrum - Gressvik).
Fredrikstad har også en større havn på Øra. Fra havna går riksvei 111 nordover til Rakkestadsvingen der den møter riksvei 110 og fylkesvei 130. Veien fortsetter nordover langs østsiden av Glomma til Årum der den krysser europavei 6 og fortsetter over kommunegrensen til Sarpsborg ved Gatedalen. Fra Rakkestadsvingen går riksvei 110 vestover over Fredrikstadbrua og gjennom sentrum til Råde og europavei 6. Fylkesvei 130 går østover gjennom Skjærviken til Skjeberg og europavei 6.
Europavei 6 går gjennom den nordøstlige delen av kommunen fra Sandesund bru og ca. to km sørover.
Fredrikstad stasjon på Østfoldbanen har flere avganger daglig til Oslo og Halden/Gøteborg. For tiden arbeides det med å utbedre strekningen Oslo-Ski på Østfoldbanen. Det er også bussforbindelse mellom Fredrikstad og Oslo. Det går også buss til Oslo lufthavn.
En av de viktigste lokalbussrutene er Glommaringen, som går mellom Fredrikstad og Sarpsborg i ring på begge sider av Glomma.
== Hagebyer i Fredrikstad ==
Hageby-bevegelsen startet i England med Ebenezer Howard som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra Arctanderbyen ble bygget i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960-tallet ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.
Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. I Fredrikstad var det opprinnelig Sverre Pedersen som i 1926 hadde tegnet en byplan som omfattet nye hagebyer, men først i gjenreisningsårene etter andre verdenskrig ble disse delene av byplanen realisert. Det dreide seg blant annet om følgende hagebyer:
Lundheim
Kongsten Hageby
Trosvik
Kniple
== Tettsteder i Fredrikstad kommune ==
Fredrikstad kommune har en rekke mindre tettsteder innen sine grenser:
Glosli hadde 773 innbyggere per 1. januar 2022, Øyenkilen 467, Slevik 1 166, Lervik 3 343, Lunde 475, Rostadneset 280, Torsnes 253.
Tettstedet Skivika (Skjærvika) ligger hovedsakelig i Fredrikstad kommune, dels i Sarpsborg kommune. Skivika har totalt 1 075 innbyggere, hvorav 1 050 bor i Fredrikstad kommune. Tettstedet Spetalen ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2 318 innbyggere, hvorav 124 bor i Fredrikstad kommune.
Følgende lokaliteter i Fredrikstad er verdt å nevne, men disse stedene er enten for små (folketall under 200) til å falle innunder SSBs definisjon, eller de er oppslukt av ovennevnte tettsteder (alfabetisk rekkefølge):
Alshus
Begby
Engelsviken
Gressvik
Hankø
Kråkerøy
Lervik
Lisleby
Nabbetorp
Nylende
Rolvsøy
Sellebakk
Torp
Veum
Årum
== Vennskapsbyer ==
Húsavík
Kotka
Karlskoga
Aalborg
San Martin
Patzún
Zhuzhou
== Kjente personer fra Fredrikstad ==
For fullstendig liste, se Kjente personer fra FredrikstadHans Nielsen Hauge (1771–1824), legpredikant og industrigründer
Hans Kirkegaard Fleischer (1803–1884), general
Aksel Gresvig (1876–1958), grunnlegger av G-sport
Arne Svendsen (1884–1958), revyartist
Tore Segelcke (1901–1979), skuespiller
Inger Hagerup (1905–1985), forfatter
Bendik Riis (1911–1988), kunstmaler
Gunnar Nilsen (1913–1984), pioner innen dagligvarebransjen, grunnlegger av Stabburet
Berit Ås (1928–), professor (sosialpsykologi), første leder av SV
Sverre Wilberg (1929–1996), skuespiller
Georg Apenes (1940–2016), stortingsrepresentant (H), direktør i Datatilsynet
Egil «Drillo» Olsen (1942–), fotballspiller og legendarisk fotballtrener. Amanuensis emeritus ved Norges idrettshøgskole
Klaus Hagerup (1946–2018), forfatter
Louise Kathrine Dedichen (1964–), Norges første kvinnelige kontreadmiral
Staysman (1982–), norsk musiker og programleder
== Se også ==
Liste over norske byer
== Referanser ==
== Litteratur ==
Western, August:Fredrikstad 1814–1914, Centraltrykkeriet Fredrikstad 1914
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fredrikstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fredrikstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fredrikstad i Store norske leksikon
(no) Fredrikstad på NRK
(en) Fredrikstad hos Wikivoyage
(no) SSBs befolkningstall for Fredrikstad per 1. januar 2008.
(no) Skulpturstopp: "I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet" av Jaume Plensa | Røde Mølle er et forsamlingslokale i Fredrikstad fra 1927. Det ligger tvers over for den eldste av skolene på Trara, senere kommunehus i Glemmen kommune. | 193,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_union | 2023-02-04 | Den europeiske union | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske union', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet handelspolitikk og konkurranseregler som er nødvendige for det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.EUs sju institusjoner har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i Rådet, mens Europaparlamentet velges direkte av unionsborgerne. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «demokratisk underskudd». Europakommisjonen består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, de grunnleggende rettigheter, subsidaritetsprinsippet og åpenhet for nye medlemmer.Innenfor unionen er det utviklet et fellesmarked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
| Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet handelspolitikk og konkurranseregler som er nødvendige for det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.EUs sju institusjoner har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i Rådet, mens Europaparlamentet velges direkte av unionsborgerne. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «demokratisk underskudd». Europakommisjonen består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, de grunnleggende rettigheter, subsidaritetsprinsippet og åpenhet for nye medlemmer.Innenfor unionen er det utviklet et fellesmarked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
== Historie ==
=== Idéen om europeisk integrasjon ===
Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergis bok Paneuropa, som førte til opprettelsen av Pan-Europa-bevegelsen. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett.
=== Tidslinje over de viktigste traktatene ===
=== 1951: Kull- og stålunionen ===
Den franske utenriksminister Robert Schuman foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som Europadagen) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. Schuman-planen som var utarbeidet av Jean Monnet, hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom Tyskland (Vest-Tyskland) og Frankrike.Frankrike, Vest-Tyskland, de tre Benelux-land og Italia, senere kalt «de indre seks», undertegnet i 1951 Paris-traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Fellesskapet skulle ha institusjoner med en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Det dreide seg blant annet om å etablere Den høye myndighet, en forløper til Europakommisjonen. Fellesskapet som også ble kalt Kull- og stålunionen, startet sin virksomhet i 1952.Formålet med kull- og stålunionen var å fjerne handelshindre for denne industrien. Det skulle gjelde felles regler og minstepriser mellom landene. På sikt ønsket man en felles handelspolitikk utad. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».
=== 1957: Roma-traktaten ===
«De indre seks» signerte i 1957 Roma-traktaten. Dermed opprettet de Det europeiske økonomiske fellesskap (ofte omtalt som EEC eller Fellesmarkedet), samt atomenergi-organisasjonen Euratom. Traktaten innebar at «de fire friheter» skulle gjelde innenfor Fellesmarkedet. Det ble også uttrykt ønske om å redusere de økonomiske forskjellene mellom medlemslandene, og mellom geografiske områder innenfor fellesmarkedet.EEC var til å begynne med en tollunion. Gjennomføring av tollunionen og en felles landbrukspolitikk førte i løpet av 1960-tallet til at økonomiene i medlemslandene ble mer sammenvevd.
=== 1992: Maastricht-traktaten ===
Murens fall i 1989 ga en ny dynamikk til den europeiske samling. Kravet om en bedre demokratisk forankring for de europeiske institusjonene ble sterkere. Europaparlamentet skulle styrkes som talerør for europeiske borgere.Da Maastricht-traktaten ble undertegnet 7. februar 1992, ble Den europeiske union grunnlagt. Traktaten som senere er endret en rekke ganger, kalles traktaten om Den europeiske union. Unionen var foreløpig en overbygning på «søyler»: De europeiske fellesskap, justis- og politisamarbeidet og den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Maastricht-traktaten fastsatte klare regler for den kommende felles valuta, euroen.De europeiske fellesskap omfattet områder der Europakommisjonen hadde sin overnasjonale beslutningsmyndighet. De to andre søylene, justis og utenriks, utgjorde formaliserte rammeverk for mellomstatlig samarbeid på politikkområder innenfor nasjonalstatenes domene. EUs organer kunne på disse områdene ikke fatte beslutninger med virkninger for medlemslandene. EU var et politisk og ikke rettslig begrep, og EU selv var ikke et eget rettssubjekt.Folkeavstemningen i Frankrike i 1992 støttet Maastricht-avtalen. Derimot forkastet Danmark traktaten ved sin folkeavstemning 2. juni samme år. Edinburgh-avtalen som ble inngått i desember 1992, ga Danmark rett til å ta forbehold om blant annet eurosamarbeidet. Da det ble holdt ny folkeavstemning om Maastricht-traktaten i 1993, viste den flertall for traktaten.
Planen var at andre trinn i ØMU skulle innledes 1. januar 1994, og tredje trinn (faste valutakurser og felles valuta) skulle innledes senest 1. januar 1999. Sentralt i arbeidet med ØMU var de såkalte konvergenskriteriene som var kravene til økonomisk utvikling i medlemsland før de kunne gå inn i ØMU, det gjaldt blant annet prisstabilitet, valutakurs, underskudd på statsbudsjettet og rentenivå. Det indre markedet innebar blant annet at nasjonale monopoler ble oppløst og at det ble innført regler for offentlige innkjøp. Ifølge de nye reglene kunne ikke lokale eller nasjonale myndigheter foretrekke en lokal bedrift til for eksempel et byggeprosjekt, alle bedrifter innenfor EU måtte behandles likt og bedrifter som mente seg diskriminert kunne føre sak for domstolen.
Nice-traktaten fra 2001 reviderte Maastricht-traktaten, og definerte fordelingen av de enkelte medlemslandenes representanter i Rådet for Den europeiske union etter utvidelsene.
=== 2009: Lisboa-traktaten ===
Lisboa-traktaten som ble vedtatt i 2007 og trådte i kraft i 2009, var en endringstraktat. Maastricht-traktaten ble omdøpt til traktaten om Den europeiske union, og Roma-traktaten ble traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to traktatene tilsvarte til sammen omtrent innholdet i traktaten om en forfatning for Europa som i 2005 ble forkastet ved folkeavstemninger i Nederland og Frankrike. Systemet med de tre søyler ble opphevet og erstattet med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union. Europaparlamentet fikk større myndighet, «det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt Den europeiske utenrikstjeneste.I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
=== 2016: «Brexit» ===
Ved en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap den 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av velgerne i Storbritannia for å forlate EU, mens 48,11 prosent stemte for å forbli. Forhandlingene om brexit begynte våren 2017. Forhandlingene førte til at Storbritannias medlemskap i EU opphørte 31. januar 2020. Det er imidlertid avtalt en overgangsperiode til 31. desember 2020, som kan forlenges. I overgangsperioden er det meste som før.
=== 2020/2021: Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia. ===
Forhandlingsdelegasjonene oppnådde 24. desember 2020 enighet om et utkast til handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalen gjaldt midlertidig fra 1. januar 2021. Etter ratifiseringsprosessen i EU-landene og behandlingen i EUs organer trådte avtalen i kraft 1. mai 2021.
== Politisk system ==
=== EU-retten ===
EU-retten er unik, og bygget opp på en annen måte enn rettssystemene i medlemsstatene. Den adskiller seg også fra folkeretten, som er den tradisjonelle form for internasjonal rett.En særskilt side ved EU-retten er at den er bygget på overnasjonalitet. Det innebærer at unionen har institusjoner som kan treffe flertallsvedtak, og som binder også de medlemsstatene som har stemt imot. Deler av EU-retten får dessuten direkte virkning i medlemsstatene, uten noen mellomliggende ratifikasjon. Samtidig må EU følge legalitetsprinsippet, ikke bare ved utøvelse av myndighet, men også ved lovgivningen. Det innebærer at det må finnes grunnlag i en traktat for at EU kan vedta nye lover. EU kan ikke selv vedta nye traktater, det er det bare medlemsstatene som kan.Overnasjonaliteten er ikke gjennomført for alle rettsakter. Rådet for Den europeiske union (ministerrådet) kan ikke treffe flertallsvedtak i alle saker. Videre er det slik at forordninger har direkte virkning, mens direktiver krever nasjonal gjennomføring. Det dreier seg derfor om en delvis gjennomført overnasjonalitet.EU-retten bygger på traktatene, og er dermed selvstendig (autonom), i forhold til medlemsstatenes rettssystemer. Det medfører at ikke bare statene, men også innbyggerne (unionsborgerne) kan pålegges forpliktelser og gis rettigheter. Et viktig moment ved lovtolkningen i EU, er hensynet til den europeiske integrasjon. Et annet moment er eksistensen av EUs 24 offisielle språk. Et ord kan ha ulik betydning på ulike språk. Ved tolkningen av EU-lovene, vil derfor meningen med bestemmelsen kunne få større betydning enn ordlyden.Generelle prinsipper er av stor betydning. De viktigste prinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, for de grunnleggende rettigheter som fremgår av medlemsstatenes statsforfatningsrett, for subsidaritetsprinsippet og for åpenhet for opptak av nye medlemmer i unionen. Traktaten om den europeiske union slår fast at Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter er inkorporert i EU-retten, og at EU skal tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjon.EUs politiske system har vært kritisert for å lide av «demokratisk underskudd». Det er blant beskrevet som at EU-institusjonene og deres beslutningsprosesser er uten demokratisk legitimitet, og at institusjonene virker utilgjengelige for alminnelige borgere. EU har selv søkt å imøtekomme dette ved å gi økt innflytelse til Europaparlamentet. Andre har ment at EU ikke kan bli demokratisk ved å styrke Europaparlamentet, i hvert fall ikke så lenge tilslutningen til valgene til Europaparlamentet holder seg lav.
=== Institusjoner ===
I EUs politiske system skilles det mellom EUs institusjoner og andre organer. Institusjonene er tildelt egen myndighet gjennom traktatene. Øvrige organer er enten underlagt institusjonene eller har rent rådgivende funksjoner.Unionens sju institusjoner er listet opp i traktaten om den europeiske union (TEU), artikkel 13. Nærmere bestemmelser om institusjonene fremgår av traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) sjette del.I beslutningsprosessen er det fremfor alt fire institusjoner som deltar, nemlig Europakommisjonen, Rådet, Det europeiske råd og Europaparlamentet. Vanligvis er det kommisjonen som foreslår beslutningene, mens Rådet og Europaparlamentet vedtar dem. Gjennomføringen er det medlemslandene eller de berørte institusjoner som står for.Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.
==== Europaparlamentet ====
Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ. Det har siden 1979 blitt valgt ved direkte valg av EUs borgere. Det utgjør sammen med Rådet EUs lovgivende organer. De to organene godkjenner også EUs budsjett og velger Europakommisjonens president. Parlamentet kan vedta mistillitsforslag overfor Europakommisjonen som kollegium, og kommisjonen og EUs utenriksminister må da gå av. Sammen med Europakommisjonen og EU-domstolen utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.Valg til Europaparlamentet foregår ved at representanter fra medlemslandenes partier stiller til valg etter medlemsstatenes regler. I Europaparlamentet organiserer de valgte representantene seg i politiske grupper etter politisk ideologi, og på tvers av landegrenser. Europaparlamentet ledes av en president.
==== Det europeiske råd ====
Det europeiske råd som ofte blir kalt «EUs toppmøte», ble opprettet i 1974. Medlemmene er medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer, Det europeiske råds president og Europakommisjonens president. EUs utenriksminister deltar også når det skal drøftes utenrikssaker. Rådet fastlegger EUs politiske retning og prioriteringer. Det europeiske råd treffer først og fremst sine avgjørelser ved konsensus. I visse særlige tilfeller som er beskrevet i EUs traktater, treffer det likevel avgjørelser ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Ved avstemningen deltar ikke presidenten eller kommisjonens president.
==== Den europeiske unions råd («Rådet») ====
Rådet er medlemslandenes organ. I Rådet møtes de aktuelle fagministrene fra hvert av medlemslandene, for å vedta lover og treffe andre politiske beslutninger. Lovforslagene til Rådet kommer som regel fra Europakommisjonen. Internt i Rådet behandles saken først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité (Coreper), for endelig å bli behandlet av Rådet. Det vil da være sammensatt av de relevante ministrene fra alle medlemsland. Rådet vedtar deretter lovene sammen med Europaparlamentet, og som regel (85 ulike politikkområder) etter den alminnelige lovgivningsprosedyre. De to institusjonene blir som regel (67 % av tilfellene) enige i første «lesning».Før en lov vedtas skal den forelegges for de nasjonale parlamenter som kan uttale seg om behandlingen er i samsvar med nærhetsprinsippet (subsidaritetsprinsippet). Forslag fra Europakommisjonen eller EUs utenriksminister kan vedtas med kvalifisert flertall. Forslag til Rådet fremsatt av andre enn de to nevnte krever et utvidet kvalifisert flertall. Beslutninger som medlemslandene betrakter som følsomme, vedtas ved enstemmighet. Det gjelder blant annet utenrikspolitiske spørsmål, EUs finanser og opptak av nye medlemmer. Formannskapet (etter dansk: Formandskabet) i rådet går på rundgang blant medlemslandene, med skifte hver sjette måned.
==== Europakommisjonen ====
Europakommisjonen er et utøvende og kontrollerende organ. Den bistår med å forme EUs overordnede strategi, foreslå nye lover og politikk og overvåke gjennomføringen av dem. Av sistnevnte grunn kalles den gjerne «traktatenes vokter». Kommisjonen skal forvalte EUs budsjett. Den spiller også en rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet og i levering av humanitær bistand.Kommisjonen består av én person (europakommissær) fra hvert av medlemslandene. Kommissærene representerer likevel ikke sine land, og skal ikke ta instruks fra egne regjeringer. Kommisjonen står politisk ansvarlig overfor Europaparlamentet, og hele kommisjonen kan avsettes av parlamentet. Enkeltmedlemmer kan avsettes av domstolen. Kommisjonen tar beslutning ved flertall, men tilstreber konsensus.
==== Den europeiske unions domstol ====
Den europeiske unions domstol er en institusjonell overbygning på tre forskjellige domstoler, hvis oppgave blant annet er å tolke europeisk lovgivning og traktatene. Domstolen uttaler seg om forholdet mellom internasjonale avtaler og EU-rett og den avgjør tvister mellom EFs institusjoner.
==== Den europeiske sentralbank ====
Den europeiske sentralbank (ESB) utgjør sammen med de 27 medlemslandenes sentralbanker, Det europeiske systemet av sentralbanker (ESSB). ESB danner sammen med de 19 eurolandene eurosonen. ESB og ESSB ble opprettet ved Maastricht-traktaten. ESSBs hovedoppgave er å sikre prisstabilitet og å utforme og gjennomføre EUs pengepolitikk. Med forbehold for målet om prisstabilitet, skal ESSB støtte den alminnelige økonomiske politikken i EU i samsvar med de mål og prinsipper som er nedfelt i traktatene.
==== Revisjonsretten ====
Revisjonsretten reviderer unionens regnskap. Den er sammensatt med ett medlem fra hver medlemsstat som velges for seks år av gangen. Presidenten velges for tre år av gangen. Revisjonsretten rapporterer til Rådet og Europaparlamentet. Den har ingen egne fullmakter til å gripe inn mot ulovligheter, men dersom revisorene avslører svindel eller uregelmessigheter, skal de underrette Kommisjonen ved OLAF – Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse.
=== Andre organer ===
Regionkomitéen er et rådgivende organ som består av representerer fra de regionale og kommunale organer i EU. Komiteen har eksistert siden 1992 og utnevnes av medlemslandenes regjeringer. Den skal høres før bestemte beslutninger, i praksis 70 % av lovgivningen. Regionkomiteen har 329 medlemmer (2020) som danner politiske grupper på tvers av landegrensene, i likhet med i Europaparlamentet. Komiteen møtes seks ganger i året.
Den økonomiske og sosiale komité har eksistert som rådgivende organ siden 1957. Komiteen skal representere det organiserte samfunn og består av 344 medlemmer fra blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner med en tredel hver, samt sosiale, yrkesmessige, økonomiske og kulturelle organisasjoner. De tilsammen 326 komitémedlemmene nomineres av medlemsstatenes regjeringer og oppnevnes av Rådet for fem år av gangen.. De har et selvstendig mandat. Komiteen skal høres i økonomi- og sosialpolitikk.
Den europeiske ombudsmann velges av Europaparlamentet for fem år av gangen. Ombudsmannen er uavhengig og upartisk, kan kritisere EUs institusjoner og byråer, og skal oppfordre til god forvaltningsskikk. Ombudsmannen bistår innbyggere, næringsdrivende og organisasjoner som opplever problemer med EUs administrasjon og undersøker klager på myndighetsmisbruk. Embetet skal også proaktivt gå inn i systemiske spørsmål.
Det europeiske datatilsynet er en uavhengig tilsynsmyndighet for datasikkerhet. Det skal overvåke og garantere implementeringen av unionens bestemmelser om behandling av personopplysninger.
Den europeiske investeringsbank ble stiftet i 1958. Bankens hovedområder er per 2020 klima og miljø, utvikling, innovasjon og vitenskap, små og mellomstore bedrifter, infrastruktur og integrasjon. Miljøvern er gjennomgående for de hensyn banken vektlegger for sine prosjekter.
=== EUs byråer ===
EUs byråer adskiller seg fra EUs institusjoner og andre organer, blant annet ved at de er selvstendige juridiske enheter opprettet for å utføre særskilte oppgaver i henhold til EU-lovgivningen. De 41 «desentraliserte byråene» inklusive Euratom-byråene, har sine kontorer spredt rundt i EUs medlemsland. I tillegg kommer (2020) sju byråer som deltar i offentlig-privat samarbeid. Europakommisjonen oppretter også «forvaltningsbyråer» (executive agencies) for en tidsbestemt periode for å løse bestemte oppgaver. Forvaltningsbyråene har som regel kontor i Brussel.Byråene er i et stort antall åpnet for samarbeid med andre land. For eksempel deltok Norge per 2017 i 31 av EUs byråer. Norge kunne per 2022 delta i 224 av EUs komiteer.
=== Unionsborgerskap ===
Unionsborgerskapet ble introdusert ved Maastricht-traktaten og betegner de rettigheter som hver borger i EUs medlemsland har. Det er et supplement til de nasjonale statsborgerskapene og kan ikke erstatte disse. Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap på er å bli statsborger i et medlemsland.
== Kompetansefordeling mellom EU og medlemslandene ==
Den europeiske unions rettsgrunnlag er dannet av to forfatningstraktater som alle medlemsstatene er tilsluttet. Det dreier seg om traktaten om Den europeiske union, opprinnelig Maastricht-traktaten, og traktaten om Den europeiske unions virkemåte, opprinnelig Roma-traktaten. Disse traktatene er endret flere ganger, og brukes i endret (konsolidert) versjon.
=== Prinsipper for begrensning og bruk av kompetanse ===
Traktaten om den europeiske union artikkel 5, fastsetter tre prinsipper for henholdsvis begrensning av unionens kompetanse (myndighet), og for hvordan kompetansen skal utøves.
Kompetansetildelingsprinsippet innebærer at myndighetsområder som ikke er gitt EU i traktatene, forblir i de enkelte medlemsland.
Subsidaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet) innebærer at EU, med mindre det dreier seg om unionens enekompetanse, bare skal tre inn dersom det fører til en bedre løsning, enn om problemene løses av medlemslandene selv.
Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at EU må handle forholdsmessig, det vi si at den ikke må gå lengre enn det som er nødvendig for å få oppfylt traktaten.
=== Kompetansereglene på de enkelte saksområder ===
Så langt myndighetsområdene er regulert i traktatene, fremgår fordelingen av dem mellom EU og medlemsstatene, av traktaten om Den europeiske unions virkemåte, første del.
== Politikkområder ==
=== Toll ===
EUs tollunion har formelt grunnlag i Roma-traktaten fra 1957, men ble gjennomført først i 1968. Tollunionen medfører at det ikke er toll på eksport og import innad i EU, og at tollsatsene mot tredjeland er like for samtlige medlemsland. Den er nært knyttet til det indre markedet, som ble etablert i 1993. EØS-landene er ikke medlemmer av tollunionen.Reglene for tollunionen vedtas ved flertallsbeslutninger i EUs organer. Den er dermed en del av EUs overnasjonale område.
=== Konkurransepolitikk ===
EUs konkurransepolitikk har som hovedformål å legge til rette for at det indre marked skal fungere som et fritt marked. EU har enekompetanse på å vedta konkurranseregler som er nødvendig for det indre markeds virkemåte. Konkurransepolitikken er dermed en del av EUs overnasjonale nivå.
=== Det indre marked ===
Det indre marked ble iverksatt 1. januar 1993 mellom medlemslandene i EU. Siktemålet var å oppnå en styrket næringsmessig integrasjon, og å berede grunnen for Den økonomiske og monetære union. Det indre marked omfatter medlemsstatene i EU. I tillegg har EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) og Sveits adgang til markedet. Medlemskap i det indre marked forutsetter den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer («fire friheter»), slik de ble forutsatt i Roma-traktaten.Innføringen av det indre markedet dominerte arbeidet i EF fra midten av 1980-tallet. Reglene for det indre marked avgrenses mot EUs felles handelspolitikk.
=== Fiskeri ===
Formålet med EUs felles fiskeripolitikk er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder. Spørsmål knyttet til bevaring av biologiske ressurser i havet tilhører EUs enekompetanse. Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå. Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av Rådet 19. og 20. oktober 1970.
=== Handelspolitikk ===
EUs felles handelspolitikk dreier seg om reglene for eksport og import mellom unionens medlemsland og land utenfor EU. Den omfatter lovgivningen på dette området og forhandlinger om handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken avgrenses mot det indre marked som dreier seg om handel medlemslandene imellom. EUs organer har enekompetanse til å gi lover på dette området og gjør vedtak ved flertallsbeslutninger. EU har også enekompetanse til å forhandle handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken er dermed del av EUs overnasjonale område. Europakommisjonen har inngått handelsavtalen Everything but Arms (Alt utenom våpen) med en rekke av verdens minst utviklede land.
=== Landbruk ===
I den felles landbrukspolitikken (CAP) er myndigheten delt mellom EU og medlemslandene. Landbrukspolitikken som ble vedtatt første gang i 1962, har gjennomgått flere reformer. Formålet var opprinnelig å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser, sikre levestandarden for bøndene og stabilisere prisen på landbruksprodukter. Gjennom jordbrukspolitikken ble det gitt subsidier til bøndene som ga dem incentiver til å produsere mer, så vel som til restrukturering av jordbrukssektoren. På 1980-tallet opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. I 2013 gjennomgikk CAP en omfattende reform. Støtten til landbruket la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men denne andelen var i 2020 redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene.EU var per 2022 generelt godt selvforsynt med jordbruksprodukter. De er også en betydelig nettoeksportør av jordbruksvarer. For noen produkter som tropisk frukt og fôrvarer er likevel EU en nettoimportør. 22 prosent av EUs proteinråvarer for husdyr produseres i land utenfor EU.
=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er EUs politikk overfor tredjeland, det vil si land utenfor EU. Politikken skal sikre fred og styrke den internasjonale sikkerhet, samtidig med at demokratiet, rettsstatsprinsippet og respekten for menneskerettighetene og friheten skal fremmes i hele verden. Den dekker alle områder i utenrikspolitikken, samt alle forhold vedrørende EUs sikkerhet. FUSP omfatter også en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (FSFP), som dekker de forhold ved EUs politikk som vedrører forsvar og militær og sivil krisestyring.Lisboa-traktaten fra 2009 formet FUSP slik vi kjenner den i dag. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig Den europeiske utenrikstjeneste, under Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.Det europeiske råd vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rådet for Den europeiske union avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.
=== Miljø og energi ===
EU har som mål å redusere sine utslipp av veksthusgasser med minst 55 % i 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Unionen ønsker å bli klimanøytral senest i 2050. Målet er sentralt i klimastrategien Green Deal, og er i samsvar med EUs globale initiativ i samsvar med Parisavtalen. REpowerEU er en plan fremlagt av Europakommisjonen i 2022, for å avslutte medlemslandenes avhengighet av russisk olje og gass før 2030, som svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022.Europakommisjonen utnevner årlig en europeisk miljøhovedstad, blant annet som en anerkjennelse for vedvarende engasjement for å nå høye miljømessige standarder. Prisen tildeles byer også utenfor EU, og Oslo fikk prisen i 2019.EUs energipolitikk er forankret i TEUV artikkel 194 og skal sikre at energimarkedet virker etter sin hensikt, garantere en sikker energiforsyning i Unionen, fremme energieffektivitet, energisparing og utvikling av nye og fornybare former for energi, og fremme sammenkopling av energinett. Politikken dekker alle energikilder, fra fossile kilder til nukleære og varige kilder (sol, vind, biomasse, geotermiske, hydroelektriske og bølgekraft).
=== Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ===
Det europeiske området for frihet, sikkerhet og rettferdighet omfatter forskjellige politiske områder med en grenseoverskridende dimensjon, herunder forvaltning av EUs ytre grenser, sivilrettslig og strafferettslig samarbeid, samt politisamarbeid. Området dekker dessuten asyl- og integrasjonspolitikk og bekjempelse av kriminalitet (terrorisme, organisert kriminalitet, IT-kriminalitet, seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel, narkotikahandel etc.). Politikkområdet omfatter blant annet virksomheten til Frontex, Eurojust, Europol, den europeiske arrestordre og personvernforordningen GDPR.Schengen-området består av 26 europeiske stater som har fjernet all passkontroll og annen grensekontroll ved de indre grenser. Det er også vedtatt kompenserende regler for samarbeidslandenes ytre grenser, felles visumregler, bekjempelse av narkotikahandel og felles regler for informasjonsutveksling - Schengeninformasjonssystemet (SIS). Området er oppkalt etter Schengen-avtalen fra 1985 og Schengen-konvensjonen fra 1995, begge undertegnet i Schengen i Luxembourg. Området består av 22 av EU-statene og de fire EFTA-staterne Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, samt flere mikrostater.Irland og Danmark har tatt forbehold (opt-out) om dette politikkområdet. Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ble innført med Lisboa-traktaten i 2009. Endringen åpnet for at EU kunne vedta forordninger og direktiver innenfor dette politikkområdet.
=== Transport ===
EUs transportpolitikk går ut på å sikre en velfungerende, effektiv, sikker og fri bevegelighet av personer og varer i EU ved hjelp av integrerte nettverk (Transeuropeiske nett, TEN), ved bruk av alle transportformer (vei, jernbane, vann, luft). EU-politikken dekker også en rekke andre områder så som klimaendringer, passasjerers rettigheter, miljøvennlig drivstoff og bekjempelse av overdrevet byråkrati i havnene. Kompetansen i transportpolitikken er delt mellom EU og medlemslandene.
=== Romprogram ===
EUs romprogram ble etablert i 2021 og omfatter romaktiviteter for perioden 2021–2027. Programmet innebærer en videreutvikling av Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon). Det nye programmet vil også omfatte de nye delprogrammene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning).
=== Kultur ===
EUs kulturpolitikk er definert i traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 167. EU skal støtte, koordinere eller komplettere medlemsstatenes initiativer og arbeide med å fremheve den felles kulturarven. Kreativt Europa var per 2020 EUs eneste rendyrkede program for støtte til kultur. Gjennom dette programmet ble det gitt støtte til blant annet European Film Academy som arrangerer European Film Awards. EU samarbeider med andre internasjonale organisasjoner for å hindre ulovlig handel med kulturgoder.Hvert år velges to byer til europeiske kulturhovedsteder, der det settes fokus på lokale kunstnere og de aktuelle byenes særskilte kulturarv. Europeana er en internettportal med tilgang til (per 2020) 58 millioner digitaliserte objekter fra den europeiske kulturarv, hos 3 600 arkiver, museer og andre institusjoner.
== Budsjett ==
=== Omfang og inntekter ===
EUs vedtar et langtidsbudsjett for sju år av gangen. EUs såkalte «egne inntekter» utgjør hovedsakelig en avgift beregnet av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt (BNP), en andel av medlemslandenes merverdiavgift, samt importavgifter på produkter fra land utenfor EU. Disse inntektene utgjør tilsammen ca. 98 % av budsjettet. De siste 2 % dreier seg om andre inntekter, blant annet skatter fra EUs ansatte og bøter som følge av brudd på EUs konkurranseregler.Enkelte land har gjennom årenes løp fått rabatter på sine bidrag til budsjettet. Et kjent tilfelle var da Storbritannia ved statsminister Margaret Thatcher i 1984 krevde en rabatt («I want my money back») på det britiske bidraget til EU. Østerrike, Danmark, Nederland og Sverige har fått tidsbegrensede rabatter på avgiften av BNP. Tyskland, Sverige og Nederland har rabatter på sin andel av innkrevd merverdiavgift.De samlede bidrag fra medlemslandene skal ikke overstige 1,2 % av EUs bruttonasjonalprodukt. De siste årene før 2020 har budsjettet utgjort ca. 1 % av medlemslandenes samlede bruttonasjonalprodukt, eller ca. 2 % av medlemslandenes samlede budsjetter. Det er til sammenlikning litt mindre enn budsjettene til henholdsvis Østerrike og Belgia.
=== Bruken av pengene ===
Det meste av pengene (94 %) går tilbake til medlemslandene som støtte og bidrag, mens 6 % går til administrasjon. For å minske forskjeller mellom landene får EU-land med svak økonomi mer økonomisk støtte enn land med sterk økonomi. Bidrag til utvikling av regioner, sysselsetting, samt energi og transport utgjorde for 2020 45 % av budsjettet. Jordbruksstøtten var lenge den dominerende sektor, men det har endret seg. Den felles landbrukspolitikk la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men i 2020 var denne andelen redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene. Utenriks- og sikkerhetspolitikken fikk i 2020 6 %, mens grensekontroll og sikkerhet fikk 2 % av budsjettet.
=== Budsjettet for 2021–2027 ===
Den 10. november 2020 ble det oppnådd enighet mellom Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet om budsjettet for perioden 2021–2027 med 1 074,3 milliarder euro. I tillegg ble det vedtatt et ekstraordinært budsjett kalt NextGenerationEU på 750 milliarder euro, som et midlertidig gjenopprettingsinstrument etter Koronapandemien, og for å drive frem et grønt og digitalt skifte i medlemslandene. Budsjettet var det største i EU gjennom tidene.
== Geografi ==
EUs medlemsstater dekker et areal på 4 233 262 kvadratkilometer, som er mindre enn halvparten av USA. Av dette var per 2011 154 539,82 kvadratkilometer kunstig vannet. Mont Blanc er den høyeste fjelltoppen med 4 810,45 moh. De mest lavtliggende er Lammefjord, Danmark og Zuidplaspolder, Nederland, begge på 7 muh. Unionen har en landegrense på 13 770 km. Det er da tatt i betraktning at grensen mellom Irland og Nord-Irland per 2020 ikke er en hard grense, og slik at den reelle grensen går i Irskesjøen. Kystlinjen strekker seg til 53 563,9 kilometer.
== Medlemsstater ==
De seks landene som stiftet EEC i 1957 var Belgia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Luxemburg, Nederland.
=== Utvidelser ===
Den første utvidelse av fellesskapet ble gjennomført i 1973 med Storbritannia, Irland og Danmark. Norge hadde også søkt, men trakk søknaden tilbake, etter en folkeavstemning i 1972. Hellas ble medlem i 1981, Spania og Portugal i 1986. Disse tre landene hadde lenge søkt mot fellesskapet, men kom ikke med før de hadde innført demokratiske styresett.Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble landet og dermed EU utvidet med 16 millioner innbyggere, og dessuten territoriet til den tidligere kommunistiske staten DDR (Øst-Tyskland).Østerrike, Sverige og Finland ble medlemmer i 1995. Norge hadde holdt folkeavstemning i 1994, som på nytt viste et flertall mot medlemskap.
I 2004 ble ti nye land medlemmer. Det dreide seg om de tidligere kommunistiske Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia og middelhavslandene Malta og Republikken Kypros.Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Kroatia holdt folkeavstemning i 2012 og ble medlem 2013.
=== Uttredelser ===
Enhver medlemsstat har rett til å tre ut av unionen. Et land som ønsker å melde seg ut, skal kunngjøre sin plan om dette til Det europeiske råd. Det skal opprettes en avtale som fastslår bestemmelsene for utmeldingen. Om så ikke skjer, opphører medlemsstatens forpliktelser etter to år.Storbritannia har som hittil eneste stat meldt seg ut av EU. En folkeavstemning i juni 2016 viste flertall for utmelding. Den britiske regjeringen begjærte offisielt utmelding til Det europeiske råd 29. mars 2017, og landet trådde ut av EU 31. januar 2020.Tre selvstyrte områder har til nå gått ut av unionen. Det dreier seg om Algerie som gikk ut i 1962 ved løsrivelsen fra Frankrike, og deretter inngikk samarbeidsavtale med EU i 1978. Grønland forlot EU i 1985 etter folkeavstemningen i 1982. Saint-Barthélemy hadde som følge av den store avstanden til fastlandet og Frankrike, vanskelig for å overholde alle EU-standarder. Øya ble utmeldt med virkning fra 2012. Både Grønland og Saint-Barthélemy er blant de 13 oversjøiske land og territorier som har assosieringsavtaler med EU. De omfattes av EUs budsjetter, og Saint-Barthélemy har dessuten euro.Etter Storbritannias uttreden i 2020, består EU av 27 stater, hvorav 21 republikker og seks monarkier.
a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU
=== Kandidatland, potensielle kandidatland og søkerland ===
Etter TEUV Artikkel 49 kan en hver europeisk stat søke om medlemskap, såfremt den tilfredsstiller EUs grunnleggende krav til demokrati og til en rettsstat. Dette fremgår av de såkalte Københavnkriteriene. I praksis må regler tilsvarende EU-retten, innlemmes i den nasjonale rett før medlemskapet er et faktum. EU sondrer mellom kandidatland og land som er potensielle kandidater. Prosessen med opptak av et land som medlem av EU er derfor komplisert og langvarig.
==== Kandidatland ====
Kandidatlandene er akseptert som parter i forhandlinger om medlemskap. Det dreier seg om:
Albania (siden 2014)
Moldova (siden 2022)
Montenegro
Nord-Makedonia (siden 2005)
Serbia
Tyrkia
Ukraina (siden 2022)
Bosnia-Hercegovina (siden 2022)Serbia og Montenegro har innledet forhandlinger, og medlemskap kan tre i kraft i 2025.Ukraina søkte om medlemskap 28. februar 2022 etter den russiske invasjonen samme år, om medlemskap i EU. Moldova innleverte sin søknad om medlemskap 3. mars 2022. Samme dag søkte også Georgia om medlemskap. Under EUs toppmøte 23. juni 2022 ble Ukraina og Moldova akseptert som kandidatland.Georgia måtte derimot gjennomføre ytterligere reformer før EU kunne akseptere landet som kandidatland. Landet ble imidlertid gitt et europeisk perspektiv. Dette innebærer at kommisjonen formelt anerkjenner et lands berettigelse til et mulig fremtidig medlemskap av Unionen, men utsetter å gi landet en offisiell kandidatstatus inntil visse betingelser er oppfylt.
==== Potensielle kandidater ====
Potensielle kandidater er lovet muligheter for medlemskap når de er klare. Det dreier seg per 2022 om Kosovo.
==== Tidligere kandidater ====
Norge søkte om medlemskap i 1962, 1967, 1970 og 1992. De to første gangene ble søknaden innsendt sammen med søknad fra blant andre Storbritannia. Da Frankrike nedla veto mot Storbritannias medlemskap, trakk begge ganger også Norge sin søknad. Søknadene fra Norge i 1970 og 1992 førte til undertegnede avtaler. Avtalene ble nedstemt i folkeavstemninger i 1972 og i 1994. Marokko søkte om medlemskap i 1987. Søknaden ble avslått, da EU mente at landet ikke var en europeisk stat. Island ble kandidatland i 2009, men ba om å bli strøket i 2015.
== Symboler ==
Det europeiske flagget består av tolv gylne stjerner i sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble tatt i bruk av Europarådet i 1953. Etter oppfordring fra Europarådet tok EU i 1983 det samme flagget i bruk.
Europahymnen er en melodi hentet fra Ludwig van Beethovens niende symfoni fra 1823. Europarådet gjorde Beethovens musikk til sin hymne i 1972, og i 1985 ble den også tatt opp som EUs hymne. Europahymnen består kun av Beethovens musikk og ikke Schillers tekst i hans dikt Ode til gleden.
Europadagen feires av EU 9. mai hvert år, til minne om den franske statsminister Robert Schumans introduksjon av sin plan – «Schuman-planen» – for å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, under felles europeisk kontroll.
EUs motto er «forent i mangfold» (dansk: «forenet i mangfoldighed»).
== Se også ==
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
Den nordatlantiske allianse (NATO)
Schengen-avtalen
Det østlige partnerskap
Pax Europaea
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ulf Sverdrup Norge og EU: utenfor og innenfor i Hvor Hender Det? nr. 15/2012
Dag Harald Claes og Tor Egil Førland: Europeisk integrasjon 1. utg 1998, 2.utg 2004 ISBN 82-05-32837-4
Jan Erik Grindheim (red.) EU: fra økonomisk fellesskap til politisk union 1998 ISBN 82-00-12783-4
Fridtjof Frank Gundersen EU – etter Lisboa-traktaten: institusjoner, rettssystem og rettsregler 2010 ISBN 978-82-05-40145-7
Fridtjof Frank Gundersen Introduksjon til EU 2002 ISBN 82-90961-19-7
Gunnar Mathisen Innenfor EU: en innføring i EUs beslutningsprosesser 1996 ISBN 82-00-22606-9
Paul Knutsen Penger, stål og politikk : en problemorientert innføring i EUs historie 1998 ISBN 82-7674-473-7
Kristian Sarastuen og Anders Ystad: Hva er EU i bokserien hva er. nr 8 2005 ISBN 82-15-00505-5
Fredrik Sejersted et al. EØS-rett 2. utgave 2004 ISBN 82-15-00127-0
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) European Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) European Union – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
EU-kommisjonen
EU-Parlamentet
Rådet
EUR-Lex – lovgivning
EUs delegasjon til Norge
EU-oplysningen; Folketingets EU-Oplysning (på dansk) | | ledertittel = President | 193,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillehammer_Idrettsforening | 2023-02-04 | Lillehammer Idrettsforening | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1919', 'Kategori:Idrettslag i Lillehammer'] | Lillehammer Idrettsforening (stiftet 28. mai 1919) er en friidrettsklubb fra Lillehammer i Oppland.
Klubbens hjemmebane er Stampesletta i Lillehammer.
| Lillehammer Idrettsforening (stiftet 28. mai 1919) er en friidrettsklubb fra Lillehammer i Oppland.
Klubbens hjemmebane er Stampesletta i Lillehammer.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Lillehammer Idrettsforening (stiftet 28. mai 1919) er en friidrettsklubb fra Lillehammer i Oppland. | 193,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8renskog_Friidrettslag | 2023-02-04 | Lørenskog Friidrettslag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1953', 'Kategori:Idrettslag i Akershus', 'Kategori:Sport i Lørenskog'] | Lørenskog Friidrettslag (stiftet 26. november 1953) er en friidrettsklubb fra Lørenskog i Akershus.
| Lørenskog Friidrettslag (stiftet 26. november 1953) er en friidrettsklubb fra Lørenskog i Akershus.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Lørenskog Friidrettslag (stiftet 26. november 1953) er en friidrettsklubb fra Lørenskog i Akershus. | 193,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Holmen | 2023-02-04 | Rolf Holmen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Norske maskiningeniører', 'Kategori:Personer fra Vestre Toten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rolf Martin Holmen (født 18. mai 1936, død 14. april 2012) var en norsk ingeniør og forfatter av dokumentarbøker.
Holmen hadde sin barndom på Reinsvoll i Vestre Toten kommune. I årene 1942 og 1943 organiserte Holmens far, Kaare Holmen distriktets distribusjon av kommunistenes illegale aviser. Den 8. desember 1943 kom Gestapos Adolf Georg Kirsebom og sønnen til politimesteren i Gjøvik, Karsten Lorange, til Holmens hjem for å arrestere Kaare Holmen. Holmens mor Alvilde og hennes mann, Kaare, klarte å lage en forvirring under arrestasjonen slik at Kaare klarte å løpe fra Kirsebom og Lorange og komme seg videre til kommunistenes mostandsbevegelse, Osvald-gruppen på Sollia. Kirsebom og Lorange arresterte Alvilde og etterlot sju år gamle Holmen alene. Utenfor var det minus 26 grader, men Holmen klarte å komme seg til sin bestemor på Raufoss med hjelp fra naboer og hans tante som hentet ham med sparkstøtting.I 2006 skrev Holmen om den første tiden etter krigen: «Trygge og gode omgivelser med lek og kamerater gjorde at jeg la den vonde perioden uten foreldrene mine bak meg nokså raskt. Heldigvis var det ingen tilgjengelige krisepsykologer den gangen. Jeg tror de fleste mennesker som har et naturlig og godt nettverk med familie og venner, vokser på selv å løse problemene sine.» Holmen var ikke innstilt på å ta utdannelse, men ble overtalt av sin mor til å starte på realskolen. Etter endt utdannelse på realskolen startet han på en bedriftsskole i Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Med fullført bedriftsskole og rådføring bestemte Holmen seg for å ta videre utdanning på Hærens våpentekniske korps skole og øvingsavdeling (HVKSØ) i Helgelandsmoen leir. Siste ledd av utdanningen var teknisk skole, og han jobbet som ingeniør på Raufoss ammunisjonsfabrikker hele sitt yrkesaktive liv. I pensjonisttiden skreiv Holmen bøker om ammunisjonsfabrikken og lokalsamfunnets historie.Holmen, Rolf Gjersem og Thor Wang var initiativtagere og drivkreftene bak Raufoss historiske senter. Sammen med Vegard Sande har Holmen fra 9. februar 1999 patent på en teknikk for friksjons-sveising av ringer på en granathylse.
| Rolf Martin Holmen (født 18. mai 1936, død 14. april 2012) var en norsk ingeniør og forfatter av dokumentarbøker.
Holmen hadde sin barndom på Reinsvoll i Vestre Toten kommune. I årene 1942 og 1943 organiserte Holmens far, Kaare Holmen distriktets distribusjon av kommunistenes illegale aviser. Den 8. desember 1943 kom Gestapos Adolf Georg Kirsebom og sønnen til politimesteren i Gjøvik, Karsten Lorange, til Holmens hjem for å arrestere Kaare Holmen. Holmens mor Alvilde og hennes mann, Kaare, klarte å lage en forvirring under arrestasjonen slik at Kaare klarte å løpe fra Kirsebom og Lorange og komme seg videre til kommunistenes mostandsbevegelse, Osvald-gruppen på Sollia. Kirsebom og Lorange arresterte Alvilde og etterlot sju år gamle Holmen alene. Utenfor var det minus 26 grader, men Holmen klarte å komme seg til sin bestemor på Raufoss med hjelp fra naboer og hans tante som hentet ham med sparkstøtting.I 2006 skrev Holmen om den første tiden etter krigen: «Trygge og gode omgivelser med lek og kamerater gjorde at jeg la den vonde perioden uten foreldrene mine bak meg nokså raskt. Heldigvis var det ingen tilgjengelige krisepsykologer den gangen. Jeg tror de fleste mennesker som har et naturlig og godt nettverk med familie og venner, vokser på selv å løse problemene sine.» Holmen var ikke innstilt på å ta utdannelse, men ble overtalt av sin mor til å starte på realskolen. Etter endt utdannelse på realskolen startet han på en bedriftsskole i Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Med fullført bedriftsskole og rådføring bestemte Holmen seg for å ta videre utdanning på Hærens våpentekniske korps skole og øvingsavdeling (HVKSØ) i Helgelandsmoen leir. Siste ledd av utdanningen var teknisk skole, og han jobbet som ingeniør på Raufoss ammunisjonsfabrikker hele sitt yrkesaktive liv. I pensjonisttiden skreiv Holmen bøker om ammunisjonsfabrikken og lokalsamfunnets historie.Holmen, Rolf Gjersem og Thor Wang var initiativtagere og drivkreftene bak Raufoss historiske senter. Sammen med Vegard Sande har Holmen fra 9. februar 1999 patent på en teknikk for friksjons-sveising av ringer på en granathylse.
== Bibliografi ==
Kulelagerfabrikken: første satsing med sivilproduksjon på Raufoss. - Årbok 1988.
Brenntorvproduksjon i Vestre Toten : vesentlig i tilknytning til ammunisjonsfabrikken : historikk, produksjon, folk og miljø - økonomi, Toten økomuseum og historielag, Stiftelsen (1999). ISBN 8290557094
Utviklingen av handverk og industri i Mora, Sverige og på Toten. Årbok 2000/2001.
Oberstløytnant Anders Lunder. - Årbok 2002.
Vår kamp for rettferd og framgang : Raufoss jern & metall 1905-2005, Alfa forlag (2005). ISBN 9788292253106
Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte, Alfa forlag (2005). ISBN 9788292253137
Raufoss 5 - Stedet og omegnen i fortid og nåtid.
== Referanser == | Rolf Martin Holmen (født 18. mai 1936, død 14. | 193,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oster%C3%B8y_Idrottslag | 2023-02-04 | Osterøy Idrottslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1918', 'Kategori:Fotballag i Hordaland', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1918', 'Kategori:Idrettslag i Hordaland', 'Kategori:Sport i Osterøy'] | Osterøy Idrottslag (stiftet 15. februar 1918 som Turn og Idrottslaget Skarphedin) er et idrettslag fra Osterøy i Hordaland, som driver med fotball, friidrett, håndball, skiidrett og turn.
| Osterøy Idrottslag (stiftet 15. februar 1918 som Turn og Idrottslaget Skarphedin) er et idrettslag fra Osterøy i Hordaland, som driver med fotball, friidrett, håndball, skiidrett og turn.
== Historikk ==
Klubben ble stiftet 15. februar 1918 som Turn og Idrottslaget Skarphedin, men etter krigen slo klubben seg sammen Mjeldalen Skilag og Sterkodder, og etablerte Osterøy Idrottslag den 12. april 1946.
== Idretter ==
=== Fotball ===
Osterøys A-lag i fotball for menn spilte i 3. divisjon fra 2001 til 2002, men spiller nå i 4. divisjon etter å ha rykket opp fra 5. divisjon etter 2012-sesongen.
Tabell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Osterøy Idrottslag (stiftet 15. februar 1918 som Turn og Idrottslaget Skarphedin) er et idrettslag fra Osterøy i Hordaland, som driver med fotball, friidrett, håndball, skiidrett og turn. | 193,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Awash_nasjonalpark | 2023-02-04 | Awash nasjonalpark | ['Kategori:40°Ø', 'Kategori:8°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Riftdalen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1966'] | Awash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 756 km2, og ligger i regionene Afar og Oromia. Awash nasjonalpark ble opprettet i 1966, selv om alle godkjenninger først var klare i 1969. Den er klassifisert som naturvernområde av Verdens naturvernunions (IUCN) kategori II (National Park). Parken ligger 225 km øst for Addis Abeba og noen få kilometer vest for byen Awash. Elven Awash har gitt navn til nasjonalparken, og utgjør dens sørlige grense. I nord grenser parken mot elven Kesem og i vest mot ytterkanten av Sabober-sletten. Midt i parken ligger den sovende stratovulkanen Fantale med en høyde på 2 007 moh. Vulkanens siste utbrudd er anslått til å ha inntruffet omkring 1820. I parkens nordlige del ligger Filwoha varme kilder med rikt fugleliv.
Terrenget ligger på mellom 750 og 2 007 moh mens gjennomsnittshøyden er rundt 1 000 moh. Årlig faller det normalt 620 mm nedbør, og mesteparten kommer i regntiden som er fra juni til august. Noe regn kan også falle i perioden februar til april. Temperaturene kan komme opp i 42 grader, mens gjennomsnittstemperaturen normalt ligger mellom 27 og 30 grader. Klimaet er tørt og varmt, og savannenes vegetasjonen består av akasietrær og tornebusker.
Både hovedveien og jernbanelinjen mellom Addis Abeba og Dire Dawa og Djibouti går gjennom parken, og gjør at den er lett tilgjengelig for turister. Mangel på fasiliteter for besøkende gjør at besøkstallene er lave sammenlignet med andre afrikanske lands nasjonalparker (i 2010 hadde Awash nasjonalpark 6 137 utenlandske besøkende). Permanente bosetninger, husdyrhold og lokalbefolkningens fremstilling av trekull til brensel er en stadig trussel mot økosystemet i nasjonalparken.
| Awash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 756 km2, og ligger i regionene Afar og Oromia. Awash nasjonalpark ble opprettet i 1966, selv om alle godkjenninger først var klare i 1969. Den er klassifisert som naturvernområde av Verdens naturvernunions (IUCN) kategori II (National Park). Parken ligger 225 km øst for Addis Abeba og noen få kilometer vest for byen Awash. Elven Awash har gitt navn til nasjonalparken, og utgjør dens sørlige grense. I nord grenser parken mot elven Kesem og i vest mot ytterkanten av Sabober-sletten. Midt i parken ligger den sovende stratovulkanen Fantale med en høyde på 2 007 moh. Vulkanens siste utbrudd er anslått til å ha inntruffet omkring 1820. I parkens nordlige del ligger Filwoha varme kilder med rikt fugleliv.
Terrenget ligger på mellom 750 og 2 007 moh mens gjennomsnittshøyden er rundt 1 000 moh. Årlig faller det normalt 620 mm nedbør, og mesteparten kommer i regntiden som er fra juni til august. Noe regn kan også falle i perioden februar til april. Temperaturene kan komme opp i 42 grader, mens gjennomsnittstemperaturen normalt ligger mellom 27 og 30 grader. Klimaet er tørt og varmt, og savannenes vegetasjonen består av akasietrær og tornebusker.
Både hovedveien og jernbanelinjen mellom Addis Abeba og Dire Dawa og Djibouti går gjennom parken, og gjør at den er lett tilgjengelig for turister. Mangel på fasiliteter for besøkende gjør at besøkstallene er lave sammenlignet med andre afrikanske lands nasjonalparker (i 2010 hadde Awash nasjonalpark 6 137 utenlandske besøkende). Permanente bosetninger, husdyrhold og lokalbefolkningens fremstilling av trekull til brensel er en stadig trussel mot økosystemet i nasjonalparken.
== Dyreliv ==
Det er registrert 46 pattedyrarter og minst 400 fuglearter i Awash nasjonalpark. Pattedyrarter som lever i parken omfatter oryksantilope sömmerings gaselle, defassa vannbukk, dik-dik, vortesvin, kappebavian, olivenbavian, guerezacolobus, jordsvin, rørbukk, stor og liten kudu. Løve, leopard, gullsjakal og serval er rovdyrarter som kan sees sporadisk. I elven Awash finnes det også flodhester. Av krypdyr finnes det blant annet krokodiller, klippepyton og leopardskilpadde.
Fugleartene spenner fra den store strutsen til de små amarantene. Av fuglene er seks arter stedegne, blant andre: bølgeskjeggfugl, etiopiaklippeskvett, tykknebbravn og flikibis. Flere arter av trapper finnes her, og på gresslettene lever den eiendommelige sekretærfuglen. Andre fuglearter som er observert her er grønnflekkalvedue, grønnkakelar, termittperleskjeggfugl og karminbieter.Leirplassen ved Awash-elven og området ved Filwoha varme kilder er steder med spesielt rikt fugleliv. Parken er lett tilgjengelig med kjøretøy, og dyrelivet er forholdsvis lett å observere.
== Bildegalleri ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Awash National Park Besøkt 5. oktober 2014
Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 45. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 14. oktober 2014
== Eksterne lenker ==
(en) Awash National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lonely Planet: Introducing Awash National Park Besøkt 5. oktober 2014 | Awash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Riftdalen i Etiopia. Parkens areal er 756 km2, og ligger i regionene Afar og Oromia. | 193,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8fteland_Turn_%26_Idrettslag | 2023-02-04 | Søfteland Turn & Idrettslag | ['Kategori:Fotballag i Hordaland', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Friidrettslag i Norge', 'Kategori:Friidrettstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1919', 'Kategori:Idrettslag i Hordaland', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i Bjørnafjorden', 'Kategori:Stubber 2021-05', 'Kategori:Turnforeninger i Norge', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Vestlandstubber'] | Søfteland Turn & Idrettslag (stiftet 25. januar 1919) er et idrettslag i Os i Hordaland.
Klubben har grupper innen fotball, turn og friidrett (kappgang).
| Søfteland Turn & Idrettslag (stiftet 25. januar 1919) er et idrettslag i Os i Hordaland.
Klubben har grupper innen fotball, turn og friidrett (kappgang).
== Kilder ==
Os Idrettsråd: Ballidrett
Norges idrettsforbund (1957): Organisasjonsoversikt, side 91.
Arne Brustad (red.) (1953). Aktive fotballspillere Bind II. Oslo: Idrettsforlaget. s. 214. | Søfteland Turn & Idrettslag (stiftet 25. januar 1919) er et idrettslag i Os i Hordaland. | 193,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolphin_Tale | 2023-02-04 | Dolphin Tale | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 2011'] | Dolphin Tale er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2011 regissert av Charles Martin Smith. Manus ble skrevet av Karen Janszen og Noam Dromi. Hovedrollene spilles av Nathan Gamble, Harry Connick, Jr, Ashley Judd, Kris Kristofferson og Morgan Freeman. Filmen er inspirert av den sanne historien om Winter, en delfin som ble reddet i desember 2005 utenfor kysten av Florida og fraktet til Clearwater Marine Aquarium. Winter mistet deler av halen sin etter å ha blitt viklet inn i et langt tau som var festet til en krabbe-felle. Winter ble senere utstyrt med en protese som hale. En oppfølger, Dolphin Tale 2, ble utgitt 12. september 2014, med muligheter for enda en oppfølger, Dolphin Tale 3.
| Dolphin Tale er en amerikansk biografisk dramafilm fra 2011 regissert av Charles Martin Smith. Manus ble skrevet av Karen Janszen og Noam Dromi. Hovedrollene spilles av Nathan Gamble, Harry Connick, Jr, Ashley Judd, Kris Kristofferson og Morgan Freeman. Filmen er inspirert av den sanne historien om Winter, en delfin som ble reddet i desember 2005 utenfor kysten av Florida og fraktet til Clearwater Marine Aquarium. Winter mistet deler av halen sin etter å ha blitt viklet inn i et langt tau som var festet til en krabbe-felle. Winter ble senere utstyrt med en protese som hale. En oppfølger, Dolphin Tale 2, ble utgitt 12. september 2014, med muligheter for enda en oppfølger, Dolphin Tale 3.
== Sammendrag ==
Filmen åpner med delfiner i sitt naturlige habitat hvor krabbe-fiskere legger ut krabbe-feller. Sawyer Nelson (Nathan Gamble) er en ensom 11 år gammel gutt, og hans eneste venn er hans eldre fetter, Kyle (Austin Stowell), en profesjonell svømmer som følger i sin fars fotspor og verver seg til militæret for å tjene nok penger til å delta i OL. En dag sykler Sawyer langs stranden og en fisker (Richard Libertini), ber om hjelp etter å ha funnet en skadet delfin som har viklet seg inn i en krabbe-felle. De prøver å skaffe hjelp, og redningsarbeidere fra Clearwater Marine Hospital, drevet av Dr. Clay Haskett (Harry Connick Jr), tar imot den skadde delfinen. Clays datter Hazel (Cozi Zuehlsdorff) gir delfinen navnet Winter. Akvariumet hadde tidligere to delfiner som ble vellykket returnert til havet. Sawyer sniker seg inn på akvariumet hvor han blir oppdaget av Hazel som lar Sawyer få se Winter. Dr. Clay er i utgangspunktet ikke positiv til å ha Sawyer i nærheten fordi han tror at Sawyer bare kommer til å gå i veien. Men han legger merke til at Winter liker å ha Sawyer i nærheten, og Sawyer får lov til å komme på besøk så ofte han vil.
Sawyer går på sommerskole fordi han hadde veldig stort fravær gjennom skoleåret. Han skulker skolen nesten hver dag for å besøke Winter. Sawyers mor, Lorraine (Ashley Judd), oppdager dette, men etter å ha sett Sawyers interaksjon med Winter går hun med på å la ham være sammen med Winter i stedet for å gå på sommerskolen. Winters hale ble hardt skadd, og den må amputeres. Winter lærer å svømme uten hale ved å bevege seg som en fisk. Under en røntgen oppdager Clay at disse unaturlige bevegelsene ikke er bra for ryggen til delfinen, og hvis den fortsetter å bevege seg på denne måten vil den til slutt dø av de store skadene. Senere får Sawyer vite at fetteren Kyle ble skadet i en eksplosjon og kommer hjem for behandling. Sawyer ønsker at Kyle skal møte Winter, og han venter ivrig på Kyle under en velkommen hjem-fest arrangert av Sawyers tante og onkel (Kyles foreldre og Lorraines søster Alice), men de blir overassket og lei seg når de får vite at Kyle ikke kommer fordi han heller vil bo på sykehuset. Sawyer og Lorraine besøker Kyle som blir behandlet av Dr. Cameron McCarthy (Morgan Freeman) ved sykehusets labratorium for proteser. Til deres store overraskelse blir Kyle flau over å se dem, og han ber dem gå sin vei, noe som gjør Sawyer irritert og sint på Kyle. Kyle og Sawyer går en tur, og de snakker om beinet som Kyle måtte amputere. Sawyer spør Dr. McCarthy om en protese-hale til Winter. McCarthy går med på å lage en slik proteste, og de overbeviser en protese-leverandør (Hanger Prosthetics and Orthotics som leverte Winters virkelige hale) å levere delene til en slik protese kostnadsfritt.
Dr. McCarthy lager en midlertidig delfin-hale mens de venter på at den ekte protesen blir produsert. Men Winter liker ikke denne protesten, og han ødelegger den ved å slå den gjentatte ganger mot veggen i bassenget. I mellomtiden får Sawyer enda et problem da en klasse-kamerat, Donovan Peck, slår flere av svømme-rekordene hans. I tillegg er en liten orkan på vei mot byen. Akvariumet, som allerede sliter økonomisk, blir skadet i orkanen, hvoretter styret bestemmer å stenge hele akvariumet og selge tomten til en eiendomsutvikler som vil bygge hotell. De klarer å finne andre hjem til alle dyrene, bortsett fra Winter, som på grunn av tilstanden sin ikke er ønsket av noen, og den risikerer å måtte avlives. Sawyer og Kyle rydder opp ved sykehuset etter orkanen, og de besøker Winter. Kyle ser at Winter er akkurat som ham med en skadet fot. Etter et tilfeldig møte med en mor og datter, som også har en protese, som hørte om Winter og kjørte helt fra Atlanta, Georgia for å se delfinen, kommer Sawyer på en ide for å samle inn penger til akvariumet. Clay er i begynnelsen ikke positiv til ideen, men han ombestemmer seg etter å ha diskutert saken med sin far, Reed (Kris Kristofferson).
Kyle arrangerer et kappløp mot Donovan Peck, og han ber en attraktiv nyhetsreporter, Sandra Sinclair, om å markedsføre arrangementet. Proteste-halen ankommer endelig, men Winter liker ikke den nye halen sin. Sawyer oppdager at Winter egentlig ikke avviser den nye halen sin, men at plasten som er festet til halen irriterer ham. Dr. McCarthy finner opp en alternativ løsning, og Winter godtar halen sin. På dagen for kappløpet mellom Sawyer og Donovan blir Winter sluppet løs i en elv rett før svømmingen skal begynne. Sawyers lærer ved sommerskolen berømmet ham for arbeidet hans med delfinen, og han godtar at Sawyer består sommerskolen til tross for at han ikke deltok i alle timene. Fiskeren som først oppdaget Winter donerer 50 dollar og sier, "Winter og jeg er gamle venner." Eiendomsutvikleren, som ser på arrangementet sammen med barnebarnet sitt, går med på å la akvariumet være åpent, og han vil donere penger for å sørge for å holde det åpent. Kyle og Donovan går ut i elven, og konkurransen begynner. Sawyer vinner, med litt hjelp av Winter. Sawyer dykker deretter ut i elven igjen, og svømmer en tur sammen med Winter. Filmen slutter med flere bilder av den virkelige Winter, og den er i fysisk god form. Den viser også flere protese-haler som Winter har brukt.
== Rolleliste ==
Harry Connick Jr som Dr. Clay Haskett, ved Clearwater Marine Aquarium.
Ashley Judd som Lorraine Nelson, Sawyers mor
Nathan Gamble som Sawyer Nelson, en 11 år gammel gutt
Kris Kristofferson som Reed Haskett, Clays far og Hazels bestefar.
Morgan Freeman som Dr. Cameron McCarthy, en doktor og protese-designer.
Jim Fitzpatrick som Max Connellan, Kyles far og Sawyers onkel.
Cozi Zuehlsdorff som Hazel Haskett, en 11 år gammel jente, datteren til Clay.
Ray McKinnon som Mr. Doyle, Sawyer lærer.
Austin Stowell som Kyle Connellan, Sawyers fetter.
Michael Roark som Donovan Peck.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Dolphin Tale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dolphin Tale på Internet Movie Database
(sv) Dolphin Tale i Svensk Filmdatabas
(da) Dolphin Tale i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Dolphin Tale på Allociné
(nl) Dolphin Tale på MovieMeter
(en) Dolphin Tale på AllMovie
(en) Dolphin Tale på Turner Classic Movies
(en) Dolphin Tale på Rotten Tomatoes
(en) Dolphin Tale på Metacritic
(en) Dolphin Tale på Box Office Mojo | USA | 193,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El%C5%BCbieta_Bie%C5%84kowska | 2023-02-04 | Elżbieta Bieńkowska | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 4. februar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Katowice', 'Kategori:Polske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elżbieta Ewa Bieńkowska polsk uttale (født 4. februar 1964 i Katowice) er en polsk politiker for Borgerplatformen. Hun var fra 2007 til 2013 statsråd for regionalutvikling i den første og den andre regjering ledet av Donald Tusk, og fra 2013 til 2014 Polens statsråd for infrastruktur og utvikling. Elżbieta Bieńkowska var fra 2014 til 2019 Polens EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for det indre marked, industri, entreprenørskap og små- og mellomstore virksomheter (SMV).
| Elżbieta Ewa Bieńkowska polsk uttale (født 4. februar 1964 i Katowice) er en polsk politiker for Borgerplatformen. Hun var fra 2007 til 2013 statsråd for regionalutvikling i den første og den andre regjering ledet av Donald Tusk, og fra 2013 til 2014 Polens statsråd for infrastruktur og utvikling. Elżbieta Bieńkowska var fra 2014 til 2019 Polens EU-kommissær i Juncker-kommisjonen, med ansvar for det indre marked, industri, entreprenørskap og små- og mellomstore virksomheter (SMV).
== Utmerkelser ==
- Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
- Gullmedalje for brannslukking (Katowice).
== Referanser == | Elżbieta Ewa Bieńkowska (født 4. februar 1964 i Katowice) er en polsk politiker for Borgerplatformen. | 193,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrius_Rimi%C5%A1kis | 2023-02-04 | Andrius Rimiškis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Litauiske musikere', 'Kategori:Menn'] | Andrius Rimiškis (født 13. desember 1986 i Jūžintai i Litauen) er en litauisk popsanger, som vant den litauiske musikkonkurranse Kelias į žvaigždes i 2005.
| Andrius Rimiškis (født 13. desember 1986 i Jūžintai i Litauen) er en litauisk popsanger, som vant den litauiske musikkonkurranse Kelias į žvaigždes i 2005.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kartais buna, youtube.com. Besøkt 5. okt. 2014 | Andrius Rimiškis (født 13. desember 1986 i Jūžintai i Litauen)Andrius Rimiškis, 15min. | 193,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arie_Jan_Haagen-Smit | 2023-02-04 | Arie Jan Haagen-Smit | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske kjemikere', 'Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav', 'Kategori:Personer fra byen Utrecht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arie Jan Haagen-Smit (født 22. desember 1900, død 17. mars 1977) var en nederlandsk kjemiker. Han er best kjent for å ha knyttet den særskilte luftforurensningen smog, hvor han klargjorde den kjemiske sammensetningen, i Sør-California til blant annet biltrafikk med forbrenningsmotorer. Av den grunn er han kjent som en foregangsmann innenfor forskning av luftforurensning.
Han skapte nye spor i innenfor både vitenskapen som å fremme politisk lovgivning angående luftforurensning. Hans deltagelse i forståelsen og bekjempelsen av luftforurensning skjedde da han var rundt femti år, og han brøt således med sin allerede suksessfulle analytisk-organisk kjemiske karriere innenfor studiet av naturprodukters kjemi. I forståelsen og bekjempelsen av den nye formen for luftforurensning, smog, ført ham i konflikt med både myndighetene og industrien, særlig bilindustrien.Han var også en av de første redaktørene av forskningstidsskriftet International Journal of Air Pollution, en forløper til Atmospheric Environment. Etter å ha sittet i det første styret for den amerikanske instituttet for overvåking av forurensning fra motorkjøretøyer, Motor Vehicle Pollution Control Board, opprettet i 1960 for å bekjempe smog, ble Haagen-Smit den første styreformann i 1968 for Californias institutt for luftressurser, California Air Resources Board.
| Arie Jan Haagen-Smit (født 22. desember 1900, død 17. mars 1977) var en nederlandsk kjemiker. Han er best kjent for å ha knyttet den særskilte luftforurensningen smog, hvor han klargjorde den kjemiske sammensetningen, i Sør-California til blant annet biltrafikk med forbrenningsmotorer. Av den grunn er han kjent som en foregangsmann innenfor forskning av luftforurensning.
Han skapte nye spor i innenfor både vitenskapen som å fremme politisk lovgivning angående luftforurensning. Hans deltagelse i forståelsen og bekjempelsen av luftforurensning skjedde da han var rundt femti år, og han brøt således med sin allerede suksessfulle analytisk-organisk kjemiske karriere innenfor studiet av naturprodukters kjemi. I forståelsen og bekjempelsen av den nye formen for luftforurensning, smog, ført ham i konflikt med både myndighetene og industrien, særlig bilindustrien.Han var også en av de første redaktørene av forskningstidsskriftet International Journal of Air Pollution, en forløper til Atmospheric Environment. Etter å ha sittet i det første styret for den amerikanske instituttet for overvåking av forurensning fra motorkjøretøyer, Motor Vehicle Pollution Control Board, opprettet i 1960 for å bekjempe smog, ble Haagen-Smit den første styreformann i 1968 for Californias institutt for luftressurser, California Air Resources Board.
== Æresbevisninger ==
Kort tid før hans død i Pasadena, California, av lungekreft ble instituttets laboratorium i El Monte oppkalt etter ham. En pris oppkalt til hans ære, Haagen-Smit-prisen, ble opprettet i 2001 for å anerkjente framragende forskning publisert i Atmospheric Environment. En annen pris, Haagen-Smits Renluft-prisen, Haagen-Smit Clean Air Awards, har siden 2001 årlig blitt gitt av California Air Resources Board til ekstraordinær innsats fra enkeltindivider i bekjempelse av luftforurensning.
== Utdannelse og akademisk karriere ==
Haagen-Smit vokste opp i fødebyen Utrecht hvor hans far var sjefskjemiker for nederlandsk myntframstilling. Han hadde to søstre.Haagen-Smit fikk sin utdannelse først i Rijks Hoogere borgerskole i Utrecht, og tok eksamen ved Universitetet i Utrecht i 1922 med hovedfag i organisk kjemi. Han fikk sin master i 1926 og sin akademisk grad Ph.D. i 1929. Hans arbeid var på terpen, en klasse av organiske forbindelser og et hydrokarbon som finnes i planter. Tittelen på avhandlingen var Investigations in the Field of Sesquiterpenes.
Han var ansatt ved Universitetet i Utrecht fra 1929 til 1935 som sjefsassistent. Han ble en ekspert på kjemikaler avledet fra planteriket, særskilt hormonet auxin. I 1936 ble han invitert til å holde en gjesteforelesning ved amerikanske Harvard University av Kenneth Thimann. Året etter ble han ansatt av Thomas Hunt Morgan som førsteamanuensis ved California Institute of Technology («Caltech») og ble professor ved samme sted i 1940. Han ble således en del av den såkalte «nederlandske professormafiaen» ved Caltech (et annet medlem av denne gruppen var biologen Frits Warmolt Went). Sammen med to andre forskere utga Haagen-Smit en artikkel om traumatisk syre, et sårlegende harmon i Science i 1939. Han var direktør av plantemiljølaboratoriet ved Caltech fra 1965 og til 1971.
== Bekjemper av luftforurensning ==
Under den andre verdenskrig økte industrialiseringen i USA, blant annet ble det i 1943 bygd en butadienfabrikk, en nødvendighet for å produsere syntetisk gummi, midt i Los Angeles. Det var begynnelsen på en ny type forurensning. Fra fabrikken var i gang ble byen dekket av en brunaktig, forurensende sky som la seg over byen og frambrakte irriterte øyne og vanskeliggjorde pusting hos innbyggerne. Grunnet sin forskning på plantefysologi hadde Haagen-Smit utviklet en stor ekspertise i mikrokjemisk analyse og som førte ham over til forskning på luftforurensningens komponenter. Hans nye forskningsområde begynte i 1948 da beboere i sørlige California i økende grad klagde på såre øyne og pustproblemer.På begynnelsen av 1950-tallet kunne han vise til at det var sollysets innvirkning på organiske sammensetninger og oksider av nitrogen i luften som førte til denne nye og giftige formen for luftforurensning, fotokjemisk smog. Ved midten av 1950-tallet bekreftet hans kjemi dannelsen av ozon i sollyssystemet bestående av hydrokarbon-nitrogenoksid (NOx), men ingen av undersøkelsene identifiserte kildene til hydrokarbonene. Det var liten vilje til å se på kilder utover oljeraffineriene i Los Angeles, men ved 1960 ble det klart at utslipp fra biltrafikken var en åpenbar kilde. Om smogen skulle reduseres måtte biltrafikken kontrolleres. Haagen-Smit identifiserte ubrent hydrokarboner, ozon, og nitrogenoksid fra bileksos og industriell brennstoff som de primære kildene til smog. Han utviklet en prøvemetode for å måle smogens tetthet og intensitet. Hans forskning førte til at bilindustrien, til tross for motstand, måtte installere veivkasseventilasjon i 1961, de første kontrollsystem for å redusere utslipp fra kjøretøyer. Han introduserte et helt nytt konsept av i forståelsen av luftforurensning som «førte til en revolusjon i anstrengelsene i å oppnå ren luft. Han identifiserte og hadde mot til å navngi de viktigste kildene til luftforurensningen: biltrafikken, oljeraffinerier, kraftstasjoner og stålindustrien».I 1968 ble han utpekt som den første formann av California Air Resources Board av Californias guvernør på denne tiden, Ronald Reagan. I begynnelsen manglet både kontrollteknologi og metodologi for måling av forurensningen, men med Haagen-Smits autoritet i forskningen ble han i slutten av 1960-tallet en leder i å installere utslippbegrensninger for NOx på kjøretøyer foruten også å kjempe for reduksjon av stasjonære kilder. Han var en årsak til at den amerikanske lovgivningen innførte grep for å bekjempe luftforurensning, blant annet med forbedringer til loven om ren luft, Clean Air Act, av 1977 som ble vedtatt av kongressen. Han var instrumental i installeringen av katalysatorer som nå er blitt en del av motoriserte kjøretøyer. Haagen-Smit gikk av med pensjon fra Caltech i 1971, men beholdt sin posisjon som formann for Californias Air Resources Board fram til 1973. Han levde lenge nok til å oppleve at Air Resources Boards bygninger i El Monte ble oppkalt til hans ære, Arie. J. Haagen-Smit Laboratories of Air Pollution Research.
== Familie ==
i 1930 giftet han seg med farmasøytiske studenten Petronella Francina Pennings mens han var kjemistudent. De fikk en sønn, Jan Willem Adrianus. Hun hadde lungekreft og døde i 1933 da barnet var tre måneder. Den 10. juni 1935 giftet han seg med Maria Wilhelmina Bloemers, som siden kalte seg for Zus Haagen-Smit, da botanikkstudent ved Universitetet i Utrecht. De fikk tre døtre: Maria Van Pelt, Margaret Scott, og Joan Demers.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
National Academy of Sciences Biographical Memoir (PDF)
The History of California Environmental Protection Agency | Arie Jan Haagen-Smit (født 22. desember 1900, død 17. | 193,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humbug | 2023-02-04 | Humbug | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Humbug er i norsk språk et synonym for svindel, juks eller bløff og det betegner noe som tilsynelatende kan virke overbevisende, men som er lureri. Ordet stammer fra et engelsk slanguttrykk av ukjent opphav, i bruk fra ca 1750.Ordet er først registrert i skriftlig norsk i en artikkel i Morgenbladet fra 1825 som omtaler en britisk ærekrenkelsessak. I 1912 ble Jens Arnfred Olesen den siste i Norge som har blitt dømt for blasfemi da han publiserte artikkelen «Den store humbug». Dette fikk han ti kroner i bot for.
| Humbug er i norsk språk et synonym for svindel, juks eller bløff og det betegner noe som tilsynelatende kan virke overbevisende, men som er lureri. Ordet stammer fra et engelsk slanguttrykk av ukjent opphav, i bruk fra ca 1750.Ordet er først registrert i skriftlig norsk i en artikkel i Morgenbladet fra 1825 som omtaler en britisk ærekrenkelsessak. I 1912 ble Jens Arnfred Olesen den siste i Norge som har blitt dømt for blasfemi da han publiserte artikkelen «Den store humbug». Dette fikk han ti kroner i bot for.
== Referanser == | Humbug er i norsk språk et synonym for svindel, juks eller bløff «humbug», Bokmålsordboka og det betegner noe som tilsynelatende kan virke overbevisende, men som er lureri. Ordet stammer fra et engelsk slanguttrykk av ukjent opphavOppslagsord Humbug i Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet, Oslo: Kagge forlag, ISBN 978-82-489-1054-1, i bruk fra ca 1750. | 193,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden | 2023-02-04 | Halden | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halden', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Viken'] | Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
| Halden (frem til 1928 Fredrikshald) er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldste industribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elva Tista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del av Haldenvassdraget.
Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, av Fredriksten festning. Den svenske kongen Karl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen. Hendelsene i 1716 minnes i nasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Halden den eneste norske byen som er nevnt i nasjonalsangen.
== Navnet Halden ==
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.
Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
== Historie ==
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England.
Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, Tyska og Hollenderen.
Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra 1814 til 1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.
Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd. Monolitten i Frognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret i 1928 navn fra Fredrikshald til Halden.
== Natur ==
=== Geologi ===
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.Kvartærgeologien preges av det store raet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig ved Rokke.
=== Vassdrag og elver ===
Elven Tista renner gjennom byen og danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri i Tistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.
Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
=== Klima ===
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader 8. august 1975 på Prestebakke og −33,7 grader 15. januar 1893 på Krappeto.
Halden hadde tidligere norgesrekorden for varmeste tropenatt, til Sømna i Nordland tok rekorden i 2019. 9. juli 1933 målte Halden værstasjon 25,5 grader i minimumstemperatur.
=== Naturvern ===
Halden har en rekke vernede områder. Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon. Brattås naturreservat ligger øst for Femsjøen og nord for Stenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Fomålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann. Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.
Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mens Vestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.
Berby landskapsvernområde ligger på begge sider av Enningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området ligger Berby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.
Rokke landskapsvernområde ligger ved Rokke kirke og Rokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene av hovedraet ved Oslofjorden. Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste fra jernalderen.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by og tettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.
Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar 2013.
Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar 2010.
Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar 1967, dagen da gamle Halden, Berg og Idd kommuner ble slått sammen.
Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter 1993. Prognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at Haldens folketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.Tettstedet Halden har 25 916 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013 ===
1665 : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
1680 : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
1769 : 3835 innbyggere i Fredrikshald og Tistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august 1769.
1865 : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
1875 : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
1900 : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
1946 : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
1960 : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
1967 : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
1970 : 26 626
1980 : 26 564
1990 : 26 696
1993 : 25 896
2000 : 26 733
2007 : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
2008 : 28 092 innbyggere.
2009 : 28 776 innbyggere.
2013 : Halden passerer 30.000 innbyggere.Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:
Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.
=== Tettstedene ===
Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Halden (25 916 innbyggere per 1. januar 2022)
Isebakke (861 innbyggere)
Sponvika (538 innbyggere)
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.
Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo. Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg. Jernbanen fra Halden og inn i Sverige ble bygd som en privatbane, Dalslandsbanen, som åpnet i 1897. Den ble bygd for norske penger og skulle gi Halden et større omland. Den kalles i dag Norge/Vänerbanan og betegnes noen ganger som Norgebanan.
=== Skole og helse ===
Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).
Halden videregående skole har fire studiesteder. Skolen har ca. 1200 elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket.
Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden. Høgskolesenteret i Halden samler til daglig 2.500 personer – disse fordelt på høgskolens ledelse samt avdelingene for lærerutdanning, informasjonsteknologi (data), økonomi-, språk- og samfunnsfag. HiØ huser også Østfold fylkes største fagbibliotek og Fremmedspråksenteret i Norge.
== Næringsliv ==
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
=== Andre steder og strøk ===
Halden
Brødløs
Eskeviken
Tistedalen
Berg
Svinesund
Idd
Liholt
Osdalen
Strupe
Enningdalen
Kornsjø
Holtet
Prestebakke
== Halderegionen ==
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
== Kultur ==
=== Museer ===
Rød herregård
Halden historiske Samlinger
Festningsmuseene
Fredrikshalds teater
Berg Bygdetun
Bomuldsspinderiet
Gamle Prestebakke
=== Kulturminner ===
Byen er gjentatte ganger herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i 1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; Halden er den norske empirebyen. De tre G-ene i norsk arkitekthistorie, Garben, Grosch og Gedde, virket alle i Halden i denne tiden.
Tradisjonelt var byen preget av handelsborgere og militære. Kommandanten på Fredriksten festning disponerte sitt eget gods, og fungerte nærmest som en lokal adelsmann. Etter industrialiseringen ble Halden en sosialdemokratisk bastion, og det gamle borgerskapet forsvant. De satte imidlertid spor igjen etter seg i form av arkitektur og kulturelle institusjoner:
Rød herregård, Anker-familiens gamle gods ble ovedratt Stiftelsen Rød Herregård og drevet som museum.
Fredrikshalds teater, Norges eldste bevarte barokkscene, bygd og drevet av pengesterke teateramatører, er i dag restaurert og skånsomt modernisert også av foreningen Haldens Minder.
Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
Konservativen, den konservative arbeiderforening, eller Harald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger også Rosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.
=== Musikk ===
De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i 2002, oppsto straks en arvtaker i form av det sivile korpset Det Norske Blåseensemble anno 1734. Ensemblet viderefører tradisjonen fra komponistene Reissiger og Borg.
Til forskjell fra resten av landet, hvor det første og de to siste versene av «Ja vi elsker» synges, har Halden sin egen tradisjon, der synges i tillegg til første vers det fjerde verset der byen omtales.
Haldensangen er komponert av Oscar Borg og har tekst av Brynjolf Hanssen. Teksten kan også synges på melodien til Ja vi elsker. Første vers lyder:
Halden, Iddefjordens pryd, du er vår egen by
lunt du ligger der bak gamle Fredriksten i ly
Rike minner vekker navnet med historisk klang
derfor og vår kjære Halden, hylder vi i sang!Byen har også et aktivt bandmiljø. Kommunen stiller øvingslokaler til rådighet i et eget rockehus. Populærmusikere som Trond Holter, Henning Kvitnes, Ole Evenrud og Geir Sundstøl har sin bakgrunn i dette miljøet.
For en oversikt over byens musikkorps, se Korps i Halden.
For en oversikt over byens band, se Band i Halden
=== Teater ===
Halden har et rikt teaterliv som har sine historiske røtter i det 18. århundre. I tillegg til Fredrikshalds teater fra 1838 finner man Norges eldste teatersal og en moderne studioscene, i Konservativen.
I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, som Brageteateret fra 1879 til dags dato.
Halden var vertskap for Verdens amatørteaterfestival i 1991 og Østfold teaterverksted da dette ble etablert.
Aktive på byens scener og i bybildet de senere årene er dramalinjens elever og lærere fra Halden videregående skole, Avdeling Risum - som blant annet har arrangert Bom Kræsj Bang Festivalen i flere år. Barne- og ungdomsskolene har et eget tilbud gjennom Veslefrikk kultur og teaterverksted
=== Idrett ===
På grunn av mildt klima og snøfattige vintre, er området dårlig egnet for skisport. Halden skiklubb konsentrerer seg derfor om orientering, noe som passer godt i det skogrike omlandet. Byen har både fostret og tiltrukket flere dyktige orienteringsløpere. Som de fleste andre steder i Norge, er fotball den mest populære idretten i Halden. Kommunen har HK Halden som spiller i eliteserien i håndball og som spilte cupfinale med Larvik HK desember 2014. Kommunen har flere fotballag, bl.a. Berg IL, IDD SK, TTIF og det største av dem, Kvik Halden vant cupfinalen i fotball i 1918 etter å ha slått Brann 4-0 i finalen, og spiller pr. 2016 i 2. divisjon. Den lokale volleyballklubben Halden volleyballklubb, og Comet Halden, ishockeylaget, har begge spilt tidligere i eliteserien. I tillegg holder Halden Basketballklubb, Halden Topphåndball, HK Haldens damer og Halden Tennisklubb høyt nivå. Halden kommunes idrettslag er organisert under Halden idrettsråd.
I Halden ligger også et av Norges få curlinganlegg, i tilknytning til Halden Ishall. Flere lag fra Halden Curling Club har vunnet norgesmesterskap.
Sykkelrittet Grenserittet har hvert år målgang i Halden.
=== Bade- og turområder ===
I Halden finnes det mange turområder og badesteder. Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.
=== Aviser ===
Halden har lokalavisen Halden Arbeiderblad. Gratisavisa Halden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave.
Det er nå Dagsavisen Østfold som driver den videre.
=== TV og radiostasjoner ===
Haldens egen kanal for lokalfjernsyn er TV Halden som har skiftet navn til TV Østfold, og lager reportasjer og sender fra hele fylket.
Kanalen kan ses både på Canal Digital og GET.
=== Annet ===
Brygga Kultursal Halden ble innviet i desember 2008. Hovedsalen har plass til inntil 700 personer, samt kontor og øvingslokaler for Det Norske Blåseensemble.
=== Vennskapsbyer ===
Ringsted
Skövde
Sastamala (tidl. Vammala)
Wismar1. januar 2009 ble Vammala slått sammen med Mouhijärvi og Äetsä og ble til Sastamala.
== Annet ==
Halden var også navnet på et tidligere prestegjeld i Sarpsborg prosti i Den norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Etter valget ble Thor Edquist gjenvalgt som ordfører for en ny fireårsperiode.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Ved kommunestyrevalget høsten 2011 ble det et borgerlig flertall, og Thor Edquist fra Høyre ble valgt til ordfører.
Fredrikshald var en egen valgkrets til Eidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814-1918.
I industribyen Halden styrte Arbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, og LO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg, Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.
Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap ‑ EF (nå EU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret av Dag Solstad i romanen 25. septemberplassen.
Etter kommunevalget i 1995 ble Carsten Dybevig (Høyre) valgt til ordfører til han i 2001 kom på Stortinget som møtende vararepresentant for Ingjerd Schou.
I 2003 ble Per Kristian Dahl fra Arbeiderpartiet ordfører med Eirik Milde fra Høyre som varaordfører og med støtte av Fremskrittspartiet. Før jul 2006 trakk Fremskrittspartiet seg ut av dette samarbeidet.
Per Kristian Dahl ble gjenvalgt som ordfører i 2007, da Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 19,9 prosent og antall mandater i kommunestyret fra 11 til 21.
== Kjente personer fra Halden ==
Iver Huitfeldt (1665-1710), norsk sjøoffiser
Peter Anker (1744-1832), embetsmann og guvernør
Carsten Anker (1747-1824), embetsmann og politiker
Thomas Fearnley (1802-1842), kunstmaler
Oscar Borg (1851−1930), komponist
Arnstein Arneberg (1882-1961), arkitekt
Sven Elvestad (1884-1934), journalist og forfatter
Egil Hjorth-Jenssen (1893-1969), skuespiller og teatersjef
Lars Sponheim (1957–), Venstre-leder, statsråd og fylkesmann
Henning Kvitnes (1958–), Artist og låtskriver
Knut Nærum (1961–), forfatter og komiker
Ole Evenrud (1962–), Artist, låtskriver og musikkprodusent
Håkon Wium Lie (1965–), informatiker
Harald Rønneberg (1973–), programvert og komiker
== Litteratur ==
Ivar Bjørndal: Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år. 1965.
Ivar Bjørndal: Fra cellulose og skotøy til kabel og radar.
Ivar Bjørndal: Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868-1998.
Bjørn Andersen: Halden. 2005.
Erling Bjørke: Historiske hus i Halden. 1987.
Frank Kiel Jacobsen: Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier. 1994.
Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963.
Børke, Erling (1987). Historiske hus i Halden. E. Børke. ISBN 8299075017.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Halden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Halden i Store norske leksikon | Halden Idrettslag (stiftet 27. april 1912) er et idrettslag fra Halden i Østfold. | 193,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gotham | 2023-02-04 | Gotham | ['Kategori:Pekere'] | Gotham kan være:
Gotham (TV-serie) – amerikansk TV-serie fra 2014
Gotham (film) – amerikansk thriller fra 1988
Gotham City – fiktiv by i DC Comics' univers
Gotham (England) – landsby i Nottinghamshire, EnglandFaktaboks
UTTALE gˈoutəm | Gotham kan være:
Gotham (TV-serie) – amerikansk TV-serie fra 2014
Gotham (film) – amerikansk thriller fra 1988
Gotham City – fiktiv by i DC Comics' univers
Gotham (England) – landsby i Nottinghamshire, EnglandFaktaboks
UTTALE gˈoutəm | Gotham kan være: | 193,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankie_Jones | 2023-02-04 | Frankie Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Francesca Victoria R. Jones (født 9. november 1990) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 24.
| Francesca Victoria R. Jones (født 9. november 1990) er en britisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 24.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Francesca Jones – Olympics.com
(en) Francesca Jones – Olympic.org
(en) Francesca Jones – Olympedia
(en) Francesca Jones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Francesca Jones – Storbritannias olympiske komité
(en) Francesca Jones – Commonwealth Games Federation
(en) Francesca Jones – FIG | | fødested = Storbritannia | 193,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yasmine_Rostom | 2023-02-04 | Yasmine Rostom | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Egypt under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Egyptiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Yasmine Rostom (født 25. juli 1993) er en egyptisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 23.
| Yasmine Rostom (født 25. juli 1993) er en egyptisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 23.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yasmine Rostom – Olympics.com
(en) Yasmine Rostom – Olympic.org
(en) Yasmine Rostom – Olympedia
(en) Yasmine Rostom – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yasmine Rostom – FIG
(en) Yasmine Rostom – FIG | | fødested = Egypt | 193,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janine_Murray | 2023-02-04 | Janine Murray | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Janine Murray (født 10. mars 1990) er en australsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 22.
| Janine Murray (født 10. mars 1990) er en australsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 22.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Janine Murray – Olympedia
(en) Janine Murray – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Janine Murray – Australian Olympic Committee
(en) Janine Murray – Commonwealth Games Federation
(en) Janine Murray – FIG | | fødested = Australia | 193,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julie_Zetlin | 2023-02-04 | Julie Zetlin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Rytmiske gymnaster fra USA'] | Julie Zetlin (født 30. juni 1990) er en amerikansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 21.
| Julie Zetlin (født 30. juni 1990) er en amerikansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 21.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julie Zetlin – Olympedia
(en) Julie Zetlin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julie Zetlin – USA Gymnastics | Julie Zetlin (født 30. juni 1990) er en amerikansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. | 193,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uljana_Trofimova | 2023-02-04 | Uljana Trofimova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Navoij', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Usbekiske rytmiske gymnaster'] | Uljana Olegovna Trofimova (russisk: Ульяна Олеговна Трофимова; født 28. februar 1990) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 20.
| Uljana Olegovna Trofimova (russisk: Ульяна Олеговна Трофимова; født 28. februar 1990) er en usbekisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 20.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uljana Trofimova – Olympics.com
(en) Uljana Trofimova – Olympedia
(en) Uljana Trofimova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Uljana Trofimova – FIG
(en) Uljana Trofimova – FIG | | fødested = Usbekistan | 193,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khrystalleni_Trikomiti | 2023-02-04 | Khrystalleni Trikomiti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kypros under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kypriotiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Personer fra Larnaka', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Khrystalleni Trikomiti (gresk: Χρυσταλλένη Τρικωμίτη; født 30. november 1993) er en kypriotisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19.
| Khrystalleni Trikomiti (gresk: Χρυσταλλένη Τρικωμίτη; født 30. november 1993) er en kypriotisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Khrystalleni Trikomiti – Olympedia
(en) Khrystalleni Trikomiti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Khrystalleni Trikomiti – Commonwealth Games Federation
(en) Khrystalleni Trikomiti – FIG | | fødested = Kypros | 193,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_Weber | 2023-02-04 | Caroline Weber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Østerrikske rytmiske gymnaster'] | Caroline Weber (født 31. mai 1986) er en østerriksk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 18.
| Caroline Weber (født 31. mai 1986) er en østerriksk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caroline Weber – Olympics.com
(en) Caroline Weber – Olympedia
(en) Caroline Weber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Caroline Weber – FIG
(en) Caroline Weber – FIG | | fødested = Østerrike | 193,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jana_Berezko-Marggrander | 2023-02-04 | Jana Berezko-Marggrander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere under Sommer-OL for ungdom 2010', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Toljatti', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Tyske rytmiske gymnaster'] | Jana Berezko-Marggrander (født 17. oktober 1995 i Togliatti) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 17.
| Jana Berezko-Marggrander (født 17. oktober 1995 i Togliatti) er en tysk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 17.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jana Berezko-Marggrander – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jana Berezko-Marggrander – Olympics.com
(en) Jana Berezko-Marggrander – Olympic.org
(en) Jana Berezko-Marggrander – Olympedia
(en) Jana Berezko-Marggrander – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Jana Berezko-Marggrander – Tysklands olympiske komité
(en) Jana Berezko-Marggrander – FIG
(en) Jana Berezko-Marggrander – FIG | | fødested = Tyskland | 193,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Rikes_Lag | 2023-02-04 | Sveriges Rikes Lag | ['Kategori:Lovsamlinger', 'Kategori:Svensk rett'] | Sveriges Rikes Lag er en svensk lovsamling som utgis hvert år av Norstedts Juridik. Samlingen har vært utgitt i sin nåværende form siden 1861.
Tradisjonelt står en pensjonert justisråd som ansvarlig utgiver. Samlingen er inndelt på tilsvarende måte som den første utgavens disposisjon. Etter grunnlovene kommer Olaus Petris dommerregler fra 1500-tallet, som savner juridisk betydning men likevel er tatt med ifølge en tradisjon som strekker seg tilbake til middelalderen. Deretter følger de lover som kalles for balkar, hvor mindre omfattende lover er inntatt. Eksempelvis er avtaleloven og andre formuerettslige lover innført under handelsbalken. Øvrige viktigere lover finnes i kronologisk ordning i en avsluttende del som kallas «Bihanget».
| Sveriges Rikes Lag er en svensk lovsamling som utgis hvert år av Norstedts Juridik. Samlingen har vært utgitt i sin nåværende form siden 1861.
Tradisjonelt står en pensjonert justisråd som ansvarlig utgiver. Samlingen er inndelt på tilsvarende måte som den første utgavens disposisjon. Etter grunnlovene kommer Olaus Petris dommerregler fra 1500-tallet, som savner juridisk betydning men likevel er tatt med ifølge en tradisjon som strekker seg tilbake til middelalderen. Deretter følger de lover som kalles for balkar, hvor mindre omfattende lover er inntatt. Eksempelvis er avtaleloven og andre formuerettslige lover innført under handelsbalken. Øvrige viktigere lover finnes i kronologisk ordning i en avsluttende del som kallas «Bihanget».
== Referanser == | Sveriges Rikes LagSveriges Rikes Lag. Norstedts Juridik er en svensk lovsamling som utgis hvert år av Norstedts Juridik. | 193,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julieta_Cantaluppi | 2023-02-04 | Julieta Cantaluppi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Italienske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Julieta Cantaluppi (født 24. januar 1985) er en italiensk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
| Julieta Cantaluppi (født 24. januar 1985) er en italiensk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julieta Cantaluppi – Olympedia
(en) Julieta Cantaluppi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Italia | 193,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Anton_Palace | 2023-02-04 | San Anton Palace | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byggverk fullført i 1625', 'Kategori:Byggverk på Malta', 'Kategori:Embetsboliger', 'Kategori:Maltastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | San Anton Palace er et palass i Attard på Malta. Det er den offisielle residensen til Maltas president, og er omkranset av både private og offentlige parker.
| San Anton Palace er et palass i Attard på Malta. Det er den offisielle residensen til Maltas president, og er omkranset av både private og offentlige parker.
== Eksterne lenker ==
(en) San Anton Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
National Inventory of the Cultural Property of the Maltese Islands | San Anton Palace er et palass i Attard på Malta. Det er den offisielle residensen til Maltas president, og er omkranset av både private og offentlige parker. | 193,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Alyabyeva | 2023-02-04 | Anna Alyabyeva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kasakhstanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Anna Alyabyeva (født 13. november 1993) er en kasakhstansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
| Anna Alyabyeva (født 13. november 1993) er en kasakhstansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anna Alyabyeva – Olympedia
(en) Anna Alyabyeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Kasakhstan | 193,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carolina_Rodr%C3%ADguez | 2023-02-04 | Carolina Rodríguez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Carolina Rodríguez Ballesteros (født 24. mai 1986) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
| Carolina Rodríguez Ballesteros (født 24. mai 1986) er en spansk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carolina Rodríguez – Olympics.com
(en) Carolina Rodríguez – Olympedia
(en) Carolina Rodríguez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carolina Rodríguez – FIG
(en) Carolina Rodríguez – FIG | | fødested = Spania | 193,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Amazing_Race_Norge | 2023-02-04 | The Amazing Race Norge | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:The Amazing Race'] | The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
| The Amazing Race Norge var en norsk realityserie som gikk på TV 2 fra 2012 til 2013. Her skulle 11 deltager-par reise jorden rundt i 13 etapper og kjempe om en hovedpremie på 500 000 kr. Underveis på reisen måtte parene løse en rekke fysisk og psykologisk utfordrende oppgaver. Programmet ble ledet av den tidligere fotballspilleren Freddy dos Santos. Serien ble stort sett sendt to ganger i uken, på mandager og onsdager.
Programmet ble produsert av Rubicon TV. Produsent for første sesong av The Amazing Race Norge var Stein Johnsen, og dette var første gang konseptet ble produsert i Europa.The Amazing Race Norge er basert på det amerikanske realitykonseptet, The Amazing Race. Reiseruten for programmet var strengt hemmelig for publikum og deltakere, og det var kun programlederen og produsentene som visste om den nøyaktige reiseruta før episodene blir spilt inn.
Første episode hadde 435 000 seere. VG Netts anmelder skrev at «Det er definitivt verdt å følge med på «Amazing race Norge». Bare husk å puste.», og ga første program terningkast fem. Seertallene for første sesong endte med et gjennomsnitt på 394 000 seere og 25,9 prosent i markedsandel.
== Ledetråder ==
Lagene ble ledet fra sted til sted gjennom informasjon de fikk i konvolutter som inneholdt ulike ledetråder.
Veiviser (blå folder) var en enkel veibeskrivelse som forteller hvor lagene skal reise videre for å finne neste ledetråd.
Veivalg (gul folder) betydde at deltagerne fikk et valg mellom to forskjellige oppgaver. Lagene kunne bytte oppgave hvis de ikke klarer utfordringen de valgte først. Typisk ville den ene oppgaven være mer fysisk enn den andre. Oppgavene kunne også variere noe i tid det tar å gjennomføre dem. Hvis et lag mislykkes i å fullføre begge veivalgene kunne de få en straff med et tidstillegg på inntil tre timer.
Veisperring (rød folder) var en oppgave som kun en av deltagerne skulle gjennomføre. Lagene valgte selv hvem som skulle utføre oppgaven, før de fikk vite hva hele oppgaven gikk ut på. På forhånd fikk de et hint om hva oppgaven kunne være, for eksempel «hvem er veldig sulten?». Ingen av deltagerne på laget fikk gjøre mer enn 7 veisperringer hver i løpet av hele racet. Hvis et lag ikke klarte å gjennomføre en veisperring ville de kunne få en tidsstraff på inntil 4 timer.
Snarvei (grønn folder) var når deltagerne kunne velge å løse en spesiell oppgave. Hvis man var det første laget som gjennomfører oppgaven, kunne man gå direkte til mål. De andre som prøvde, men ikke ble først ferdige med oppgaven, måtte fortsette racet der de slapp. Hvert lag kunne kun bruke én snarvei i løpet av hele racet, så de måtte selv avgjøre når det passer dem best å benytte muligheten.
Veikryss (gul folder med et kryss i en rombe) var en oppgave der to lag måtte duellere mot hverandre. Vinnerlaget fikk neste ledetråd, mens det tapende laget måtte vente til et annet lag dukker opp før de gjorde oppgaven om igjen. Syklusen gjentas til det står et lag igjen. Det siste laget må gjøre oppgaven en siste gang før de får neste ledetråd. Veikrysset ble introdusert i den andre sesongen.
Fripass kunne dukke opp som en belønning, og dette ga laget muligheten til å hoppe over en oppgave. Etter program 8 ble Fripasset ugyldig. Hvis et lag røk ut av konkurransen uten at de hadde benyttet seg av muligheten, fikk vinneren av siste gjennomførte etappe fripasset.
Handikap var en straff som kunne deles ut til det laget som kom sist over målstreken på en etappe, der ingen blir eliminert fra konkurransen. Handikapet ville påvirke laget i negativ retning, enten i form av tidstillegg eller at en av oppgavene blir vanskeligere for dette laget.
U-Sving var en stasjon der et lag kan tvinge et annet lag som er bak dem til å gjennomføre den oppgaven de ikke gjorde i et Veivalg. Lagene hadde muligheten til å utføre U-Sving mot et annet lag kun en gang i løpet av racet. Hvis et lag U-Svinger et lag som er foran dem, vil laget som blir U-Svingt ikke bli påvirket. U-Sving ble introdusert i den andre sesongen.
== Sesong 1 (2012) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 1)
=== Episoder ===
Ep. 1Racet startet i Holmenkollen, og de elleve lagene fikk en oppgave som de måtte løse for å komme videre. Neste mål var Oslo lufthavn, Gardermoen. Kenneth og Hakan kjørte seg bort og kom sist, og fikk dermed ikke flybillett videre, og var derved ute av racet. Flyturen gikk til Dubai, og etter flere oppgaver, blant annet i Burj Khalifa, når lagene målet (pit stop). Karim og Khabat kom på førsteplass, og Martha og Elise på sisteplass. Da ett lag allerede var eliminert fikk de allikevel fortsette, men med et handikap i en av oppgavene i neste episode.
Ep. 2Lagene fikk beskjed om å reise til New Delhi, og alle lagene kom seg på samme fly. I New Delhi fikk de beskjed om å reise til Agra. Der fikk de forskjellige oppgaver, blant annet i Agra fort, og Truls og Morten kom inn til pit stop ved Taj Mahal som første par. Karim og Khabat som ledet i starten kom inn som nest sist, grunnet et puslespill som de brukte over en time på. Pål Christian og Ivar kom sist og ble eliminert fra racet.
Ep. 3Lagene fikk beskjed om å reise til en husklynge i Popliya Ky Dhany på vei mot Jaipur. Lagene tok drosje, Truls og Morten først, og Karim og Khabat sist. Etter å ha bakt indisk brød var neste mål Jaipur, og etter å ha gjort flere oppgaver fikk lagene beskjed om å gå til Nahargarh fort og opp på taket for å finne pit stop. Først inn var Michelle og Cathrine, som fikk et frikort som de kan bruke til å hoppe over en oppgave på en av de neste tre etappene. Sist kom Martha og Elise som ble eliminert fra racet.
Ep. 4
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Thailands hovedstad Bangkok. Alle får samme fly inn til Bangkok. Etter å ha utført flere oppdrag, blant annet i det flytende markedet, og et tradisjonelt thailandsk dukketeater, kom Michelle og Cathrine først til pit stop på Golden Mount (Wat Saket). Men da de ikke hadde fulgt reglene og veltet en isblokk som de skulle hugge ut instruksjonen ifra, fikk de en straffetid på en time. Første lag ble da Karim og Khabat, som fikk en gavesjekk på 8 000 kr i bonus. Siste lag inn ble Vilde og Bjarne, men da ingen skulle bli sendt hjem etter denne etappen, fikk de kun et handikap på neste etappe, og fikk fortsette videre.
Ep. 5
Deltakerne fikk beskjed om å komme seg til et spesifikt reiseselskap for å kjøpe billetter til Vietnams hovedstad Hanoi. De tre første lagene fikk en times forsprang da de kom med et tidligere fly. I Hanoi måtte de finne Leninstatuen for neste ledetråd, som sendte dem videre til Hanoi Hilton der de skulle finne flyverdressen til John McCain. Neste sted var Vac Village, hvor de måtte utføre en oppgave, før de reiste til en restaurant i Le Mat og drakk blodet, gallen og spiste en kobraslange. Siste oppgave og pit stop var på Hanoi Tower, hvor de måtte løse oppgaven «Tårnet i Hanoi». Første lag inn var Truls og Morten, mens siste lag var Vilde og Bjarne, som ble eliminert fra racet og sendt hjem.
Ep. 6Lagene fikk beskjed om å kjøpe bussbilletter til den 14 timer lange bussturen til Huế. Der fikk de forskjellige oppgaver, og ledetrådene var i mausoleumene til flere keisere. Etter å ha ha laget blomsterbuketter, pløyet åkre og laget røkelsespinner, gikk turen til pit stop i Den forbudte by. Først inn var Karim og Khabat, mens siste lag og eliminert fra racet ble Julie og Vichy.
Ep. 7Lagene fikk beskjed om å reise fra Huế til Da Nang, og der måtte de finne Buddhaen på toppen av Marble Mountains via grottesystemet inni fjellet. Ledetråden ba dem å reise med fly til Sydney Australia, og alle lagene kom på samme fly. Vel fremme måtte de snekre paller, spise vegemite-smørbrød, spille sandvolleyball og navigere med seilbåt. Vel fremme på Fort Denison måtte de lage tre seilerknuter før de kunne gå inn til pit stop. Første lag var Karim og Khabat, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Far og datter Tor Einar og Cathrine kom inn sist. De ble ikke eliminert, men fikk handikap på neste etappe.
Ep. 8
Første stopp var Bondi Beach, hvor lagene skulle gjennomføre en badevaktstafett. Karim og Khabat kom inn likt sammen med Truls og Morten, men førstnevnte var først ferdig, med det andre laget rett etter. De fikk beskjed om å reise ut i villmarken, til Blue Mountains. De to lagene rotet seg bort på veien, og Karim og Khabat kom inn som nest siste lag til neste ledetråd, etterfulgt av Tor Einar og Cathrine som startet sist på etappen. I villmarken måtte lagene bære slanger, kaste boomerang, finne biter til et kunstverk, samt velge mellom å rappellere eller fjellklatring. Først inn til pit stopp på et utsiktspunkt var Truls og Morten, som vant et gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com. Som sist kom Tor Einar og Cathrine inn sist, etter å ha måttet gå en omvei grunnet handikapet de pådro seg i forrige etappe. De ble denne gangen eliminert, og måtte reise hjem.
Ep. 9
Første oppgave var fallskjermhopping i nærheten av Melbourne, og så fulgte tønnerulling og matservering. Neste oppgave var inne i Melbourne, hvor de skulle finne en liten kopi av Edvard Munch-maleriet Skrik. De ble så arrestert og kastet i Australias eldste fengsel. Der måtte de sitte en time med mindre de klarte å knekke en gåte, som slapp dem umiddelbart fri. De måtte så velge mellom stor og liten ball, hvor den store var å score tre mål i rugby, mens liten var å klare to server på rad i tennis mot en proff. Neste mål var pit stop, i toppen av skyskraperen Eureka Tower. Deltakerne måtte gå/løpe opp over 80 etasjer. Først opp var brødrene Truls og Morten, så tvillingbrødrene Frank og Ivar, kompisene Khabat og Karim, venninnene Michelle og Cathrine, mens ekteparet Kari og Bjørn kom sist. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden, men ekteparet fikk med seg et handikap til neste etappe.
Ep. 10
Lagene fikk beskjed om å ta seg til Hongkong, hvor første oppgave var enten å spille bordtennis mot noen barn, eller kappspise dim sum. Kari og Bjørn måtte gjøre begge deler grunnet sitt handikap fra forrige etappe. Neste ledetråd var ved Pandaen i Ocean Park. Der fikk de beskjed om å reise til Stanley Market hvor de fikk i oppgave å lage en kulepyramide. Derfra måtte lagene padle i en dragebåt fra Stanley Market Beach. Neste ledetråd var på Times Square, en plakat som fortalte dem om å gå til Bruce Lee-statuen på Avenue of Stars. Denne hadde samtlige problemer med å finne, og tilslutt var alle lagene på samme sted. Michelle og Cathrine fant plakaten først og kom seg først videre. Neste oppgave var en Kung Fu-oppgave, hvor en av deltakerne på hvert lag måtte knekke plankebiter med hånden. Pit stop var ved TST Promenaden, og første lag inn var Khabat og Karim, tett fulgt av Michelle og Cathrine, Frank og Ivar, Truls og Morten, og tilslutt ekteparet Kari og Bjørn. Det ble imidlertid ingen eliminering i denne runden heller, og ekteparet fikk med seg et nytt handikap til neste etappe. Khabat og Karim vant nok en gang ett gavekort på 8 000 kr fra Hotels.com.
Ep. 11
Ny etappe ble startet med at lagene fikk beskjed om å ta seg til Macao med båt. Der besøkte de Macautårnet, og en deltaker fra hvert lag måtte hoppe i strikk fra 233 meters høyde. Etter dette måtte lagene velge mellom å flytte mat med spisepinner, eller skrive kinesiske tegn med pensel. Etter å ha tellet kinesiske lanterner i en gate måtte lagene sette sammen en stekt gris som var delt i små biter, og så bake eggekaker. Pit stop var ved A-Ma-tempelet, og siste oppgave var å bære et tent stearinlys frem til den 20 meter høye A-Ma-statuen. Først inn var Truls og Morten, som igjen fikk et gavekort på 8 000 fra Hotels.com, neste par var Cathrine og Michelle. Karim og Khabat kom som nummer tre, og tvillingbrødrene kom som nummer fire etter å ha rotet med å få betalt en drosje. Sist, tredje etappe på rad, var ekteparet Kari og Bjørn, som måtte bære to lys istedenfor ett grunnet handikap fra forrige etappe. Dette klarte de ikke og ga opp og gikk inn sist uten tente lys. Denne gangen ble de eliminert fra racet.
Ep. 12Lagene reiste med fly til Almaty i Kasakhstan. Der var de på Rahat sjokoladefabrikk, hvor de måtte finne neste ledetråd i en sjokolade (type twist) blant 1 500 biter. De måtte spise hver sjokolade de åpnet. Frank og Ivar var først til fabrikken. Første lag som fant ledetråden var Michelle og Cathrine, og de kom først til Almaty sportssenter, hvor lagene måtte velge mellom å hoppe samlet 300 meter fra stupebrett, eller løfte tilsammen 10 tonn i markløft. Khabat og Karim måtte spise hele 1 490 sjokoladebiter før de fant ledetråden. Først ferdig var jentene som reiste videre til en The Beatles-statue hvor de måtte finne neste ledetråd mens de ble kastet snøballer på. De kom først videre og reiste til Luxor-hallen hvor de måtte plassere 15 curlingsteiner i boet for å få neste ledetråd. Først videre her var Truls og Morten som var først til gondolbanen i Chimbulak, hvor de måtte foreta en redningsøvelse i skibakken. Første lag ferdig var Khabat og Karim, som reiste til Green Bazar hvor de måtte kjøpe inn matvarer som ble tilberedt til lokale retter som ikke falt i smak, og som de måtte spise. De kom først videre, og turen gikk til Panifilov park, som var pit stop. De kom inn som første finalelag, og vant igjen et gavekort på en reise til 8 000 kr fra Hotels.com. Resten av finalistene ble vist i siste episode av serien.
Ep. 13
Lagene fikk beskjed om å komme seg til Oslo og Oslo City. Alle lagene kom på samme fly og startet på likt i Norge. På Oslo City var ledetråden at de skulle oppsøke to værmeldere i TV 2 og måtte presentere en værmelding korrekt. Morten og Truls var først og var også først til neste oppgave som var å levere ved til tre adresser i Oslo. De ble først ferdig med dette og måtte så bygge en Ikea-hylle. Neste ledetråd var å ta seg til Holmenkollen og skiskytterarenaen. Der skulle en på hvert lag gå to runder med to innlagte skytinger. Ført inn og først ut var Morten og Truls, med Michelle og Cathrine rett etter, og med Khabat og Karim inn og ut som siste lag. Neste oppgave var å ta seg til toppen av Holmenkollbakken, hvor de måtte sortere bilder av stedene de hadde besøkt i kronologisk rekkefølge. Alle tre lagene var etterhvert ved denne oppgaven, og Khabat og Karim prøvde seg først, men hadde feil. Første lag som klarte oppgaven var Morten og Truls, og de vant dermed sesongen, med Khabat og Karim på andreplass, mens Michelle og Cathrine kom på tredjeplass og ble sist.
Ep. 14Siste episode viste de beste klippene fra sesongen pluss scener bak kamera og scener som ikke ble vist.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Sesong 2 (2013) ==
Utdypende artikkel: The Amazing Race Norge (sesong 2)
Påmeldingen for sesong 2 var fra 30. juni til 15. august 2012, og innspillingen ble på senhøsten 2012, med sending på vinteren 2013. Freddy dos Santos var programleder også for denne sesongen. I episode fire, som første par, kom Vinh og Terje sist til pitstop uten å bli sendt hjem. Samtlige par før dette ble sendt hjem. Heller ikke i episode fem ble noen sendt hjem. I den episoden var det Lill og Stian som kom sist. Julie og Robert, som vant etappen, fikk også et gavekort av en verdi av 15 000 kroner.. Lill og Stian kom også sist i episode åtte, men slapp å reise hjem. I episode ni derimot kom de sist atter en gang, og ble sendt hjem. Etappevinnerne fikk et gavekort på 10 000 kr. I episode ti kom Omar og Bilar først til pitstop for femte gang, og vant gavekortet på 10 000 kr. Cecilie og Camilla kom inn sist, men slapp å resie hjem da ingen skulle hjem den etappen.
=== Episoder ===
Ep. 1
Racet startet på Bygdøynes, de 10 lagene fikk første oppgave "Finn frem på fram" dette gikk ut på og finne en av de 10 ledetrådskonvoluttene plassert på og i skuta "Fram" Allan og Ørjan hadde store problemer, men fant tilslutt den siste ledetråden. Ledetråden sa "kjør til Sentrum P-hus" der skulle de finne neste ledetråd på merkede parkeringsplasser. Ledetråden sa " Finn Jan Egil" her skulle de kjøpe et =Oslo og forstå att neste ledetråd er framsiden og att de skal til Nobels Fredssenter for og finne neste ledetråd. Men her surret flere av lagene og letet inne i bladet etter hvor de skulle og flere av lagene reiste til feile plasser før de alle endelig forstod att de skulle til Nobels Fredssenter selv blant lagene som kom til Nobels Fredssenter så surret flere av lagene med og finne ledetråden på en påle på utsiden av Nobels Fredssenter og de gikk inn og letet etter ledetråden. Alle fant tilslutt ledetråden som sa "Dra til Gardermoen" da skulle alle lagene komme seg fortest mulig til Gardermoen uten bruk av Taxi for og sette seg på en liste, for den listen bestemte rekkefølgen for når de fikk starte på neste destinasjonsted Cape Town i Sør-Afrika. her i Cape Town fikk de ledetråden "Dra til Nobel Square" her finner de neste ledetråd. Ledetråden sa "Nobelnøtter" dette er en quiz der de skal svare på 6 Nobel spørsmål hvor svarene gir de en bokstav, ordet de er ute etter er "UBUNTU" dette ordet må de gi til dommeren for og få neste ledetråd. Ledetråden sa "Steg for steg, dra til Langa township hvor de skal lære seg en gumbootdans når dommeren er fornøyd får de neste ledetråd. Ledetråden sa "Kjøp postkort" lagene skal da til Heritage square i by kjernen av Cape Town og kjøpe et postkort med neste ledetråd på fra en bestemt butikk. Ledetråden sa "Kjære deltakere finn hovedinngangen til bygget på forsiden der venter neste ledetråd" og mange deltagere surret litt her og forsto ikke med en gang att det var forsiden på kortet bygget de skulle finne var og noen deltakere kjøpte og feil kort før de for tilbake og kjøpte riktig kort og alle fant frem til neste ledetråd. Ledetråden her var en veisperring som sa "Hvem finner nøkkelen til suksess" her skulle den utvalgte på laget finne riktig nøkkel til en av borgens 10 celledører hvor på innsiden finner de neste ledetråd. Ledetråden her ledet deltakerne til Pit stop her var det Lill og Stian som kom først, siste paret var Allan og Ørjan som da endte opp med og bli eliminert.
=== Deltakere ===
=== Destinasjoner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Amazing Race Norge på Internet Movie Database | The Amazing Race 10 er den tiende sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. Denne sesongen fulgte 12 lag bestående av to personer, med et pre-eksisterende forhold, i et kappløp rundt i verden. | 193,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pontif%C3%ADcia_Universidade_Cat%C3%B3lica_de_Minas_Gerais | 2023-02-04 | Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais | ['Kategori:1950-årene i Minas Gerais', 'Kategori:1958 i Brasil', 'Kategori:19°S', 'Kategori:43°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Minas Gerais', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Brasil', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1958'] | Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais (PUC-MG) er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais.Det ble opprettet i 1958.
| Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais (PUC-MG) er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais.Det ble opprettet i 1958.
== Se også ==
Liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pontifícia Universidade Católica de Minas Gerais (PUC-MG) er et delstatseid universitet i Belo Horizonte i den brasilianske delstaten Minas Gerais.pucminas. | 193,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alatish_nasjonalpark | 2023-02-04 | Alatish nasjonalpark | ['Kategori:12°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Etiopia', 'Kategori:Regionen Amhara', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2006'] | Alatiash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger nordvest i Etiopia. Parkens areal er 2 665,7 km2, og ligger i regionen Amhara. Alatish nasjonalpark ble opprettet i 2006 da Alatish Natural Forest ble omgjort til nasjonalpark. I vest grenser parken mot Sudan, og i sør mot regionen Benishangul-Gumuz. Terrenget er dominert av tørre skogkledde savanner og noen få høydedrag bevokst med blant annet dalbergia melanoxylon (uekte ibenholt), fikentrær og akasie. Høyden over havet varierer fra 520 til 920 meter. Årlig nedbørsmengde ligger normalt mellom 500 og 1 500 mm. Parken har fått navn etter elven Alatish som har sitt utspring her.
| Alatiash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger nordvest i Etiopia. Parkens areal er 2 665,7 km2, og ligger i regionen Amhara. Alatish nasjonalpark ble opprettet i 2006 da Alatish Natural Forest ble omgjort til nasjonalpark. I vest grenser parken mot Sudan, og i sør mot regionen Benishangul-Gumuz. Terrenget er dominert av tørre skogkledde savanner og noen få høydedrag bevokst med blant annet dalbergia melanoxylon (uekte ibenholt), fikentrær og akasie. Høyden over havet varierer fra 520 til 920 meter. Årlig nedbørsmengde ligger normalt mellom 500 og 1 500 mm. Parken har fått navn etter elven Alatish som har sitt utspring her.
== Dyreliv ==
I parken er det registrert 26 store pattedyrarter inkludert afrikansk elefant, stor og liten kudu, leopard og løve. Det er registrert 204 fuglearter og 23 arter gnagere. Videre finnes det 7 arter krypdyr og amfibier inkludert varaner, klippepyton, egyptisk kobra og svart mamba. Elvene Aayima og Gelegu grenser til parken og fører et rikt artsmangfold med fisk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Alatish National Park Besøkt 6. oktober 2014
Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 21. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 6. oktober 2014 | Alatiash nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger nordvest i Etiopia. Parkens areal er km2, og ligger i regionen Amhara. | 193,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarne_Stugu | 2023-02-04 | Bjarne Stugu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer tilknyttet CERN', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen'] | Bjarne Sandvik Stugu (født 23. april 1956) er en norsk fysiker. Han er professor ved Institutt for fysikk og teknologi innen forskningsgruppen for subatomær fysikk ved Universitetet i Bergen. Han forsker hovedsakelig på eksperimentell partikkelfysikk.
Han tok hovedfag i fysikk i 1983 og doktorgrad i 1987, begge for arbeid knyttet analyse av eksperimentelle data fra CERN Han var forsker ved Forschungszentrum Jülich fra 1990 til 1992 og ble professor ved Universitetet i Bergen i 1992. Han underviser i eksperimentell fysikk, kvantemekanikk og elektromagnetisme.
Stugu deltar i ATLAS-eksperimentet ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forsknings (CERN) Large Hadron Collider (LHC). Hans forskergruppe har utviklet detektorer i LHC samt systemer for drift av LHC. I forbindelse med påvisningen av Higgspartikkelen i 2012 formidlet Stugu hva denne oppdagelsen innebar.
| Bjarne Sandvik Stugu (født 23. april 1956) er en norsk fysiker. Han er professor ved Institutt for fysikk og teknologi innen forskningsgruppen for subatomær fysikk ved Universitetet i Bergen. Han forsker hovedsakelig på eksperimentell partikkelfysikk.
Han tok hovedfag i fysikk i 1983 og doktorgrad i 1987, begge for arbeid knyttet analyse av eksperimentelle data fra CERN Han var forsker ved Forschungszentrum Jülich fra 1990 til 1992 og ble professor ved Universitetet i Bergen i 1992. Han underviser i eksperimentell fysikk, kvantemekanikk og elektromagnetisme.
Stugu deltar i ATLAS-eksperimentet ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forsknings (CERN) Large Hadron Collider (LHC). Hans forskergruppe har utviklet detektorer i LHC samt systemer for drift av LHC. I forbindelse med påvisningen av Higgspartikkelen i 2012 formidlet Stugu hva denne oppdagelsen innebar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside ved Institutt for fysikk og teknologi Arkivert 11. oktober 2013 hos Wayback Machine.
Ansattside ved UiB
(no) Publikasjoner av Bjarne Stugu i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Bjarne Stugu i BIBSYS
Bjarne Stugu i Scholia | Bjarne Sandvik Stugu (født 23. april 1956) er en norsk fysiker. | 193,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_Skog | 2023-02-04 | Berit Skog | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Førsteamanuenser ved NTNU', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sosiologer'] | Berit Ingunn Skog (født 3. september 1949) er en norsk sosiolog. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Berit Skog tok hovedfag i utdanningssosiologi i 1982. Hun har særlig forsket på ungdommers bruk av digitale medier. Hun har de siste år særlig forsket på bruken av sosiale medier, videospill og mobilbruk blant barn, belyst gjennom spørreundersøkelser og i det siste spesielt fokusert på de unges bruk av Snapchat og Instagram.
| Berit Ingunn Skog (født 3. september 1949) er en norsk sosiolog. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Berit Skog tok hovedfag i utdanningssosiologi i 1982. Hun har særlig forsket på ungdommers bruk av digitale medier. Hun har de siste år særlig forsket på bruken av sosiale medier, videospill og mobilbruk blant barn, belyst gjennom spørreundersøkelser og i det siste spesielt fokusert på de unges bruk av Snapchat og Instagram.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Berit Skog i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Berit Skog i BIBSYS
Berit Skogs blogg på forskning.no | Berit Ingunn Skog (født 3. september 1949) er en norsk sosiolog. | 193,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_A._Bj%C3%B8rkelo | 2023-02-04 | Kristian A. Bjørkelo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske folklorister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Kristian Andreas Bjørkelo (født 1978) er en norsk folklorist og skribent.
Våren 2013 redigerte han boken Gi meg en scene! norsk blogghistorie : terror, traumer og dagens outfit - en bok fra Humanist forlag der det settes fokus på de første ti årene av norsk blogghistorie. Blant bidragsyterne til boken er Heidi Nordby Lunde, Ida Gylff, Kristin Oudmayer, Bjørn Stærk, Arne Hjorth Johansen og Bjørkelo selv. De siste årene har Bjørkelo blogget under sitt alter ego Mad Mullah Hastur.Bjørkelos hovedoppgave i kulturvitenskap - Forteljingar om nynazisten: ein studie av nynazisten i eit folkloristisk perspektiv (2004) - tok for seg samfunnets fortellinger om nynazisten. De siste årene har han blant annet skrevet om høyreekstrem internettkultur og konspirasjonsteorier.. Av andre tema som har opptatt Bjørkelo er kannibalisme, internettkultur og vibratorens historie, samt rollespill og fabelprosa. Han har selv bidratt til flere rollespillmoduler for spillet Victoriana.Bjørkelo debuterte skjønnlitterært i 2012, med en novelle i novellesamlingen Ekstremisme, utgitt av Bokvennen forlag i samarbeid med Oslo bokfestival. I 2016 ga han ut en innføringsbok i ekstremisme på Humanist Forlag.Bjørkelo er sønn av Sudan-forskeren Anders Bjørkelo.
| Kristian Andreas Bjørkelo (født 1978) er en norsk folklorist og skribent.
Våren 2013 redigerte han boken Gi meg en scene! norsk blogghistorie : terror, traumer og dagens outfit - en bok fra Humanist forlag der det settes fokus på de første ti årene av norsk blogghistorie. Blant bidragsyterne til boken er Heidi Nordby Lunde, Ida Gylff, Kristin Oudmayer, Bjørn Stærk, Arne Hjorth Johansen og Bjørkelo selv. De siste årene har Bjørkelo blogget under sitt alter ego Mad Mullah Hastur.Bjørkelos hovedoppgave i kulturvitenskap - Forteljingar om nynazisten: ein studie av nynazisten i eit folkloristisk perspektiv (2004) - tok for seg samfunnets fortellinger om nynazisten. De siste årene har han blant annet skrevet om høyreekstrem internettkultur og konspirasjonsteorier.. Av andre tema som har opptatt Bjørkelo er kannibalisme, internettkultur og vibratorens historie, samt rollespill og fabelprosa. Han har selv bidratt til flere rollespillmoduler for spillet Victoriana.Bjørkelo debuterte skjønnlitterært i 2012, med en novelle i novellesamlingen Ekstremisme, utgitt av Bokvennen forlag i samarbeid med Oslo bokfestival. I 2016 ga han ut en innføringsbok i ekstremisme på Humanist Forlag.Bjørkelo er sønn av Sudan-forskeren Anders Bjørkelo.
== Bibliografi ==
Gi meg en scene. Humanist forlag, 2013.
Ekstremisme. Humanist forlag, 2016
== Referanser == | |fsted=Bergen | 193,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jotunheimvegen | 2023-02-04 | Jotunheimvegen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nord-Fron', 'Kategori:Veier i Vang', 'Kategori:Veier i Øystre Slidre'] | Jotunheimvegen er en sommeråpen fjellveg mellom Bygdin, Vang kommune og Skåbu, Nord-Fron kommune. Vegen drives av det private selskapet Jotunheimvegen og er avgiftsbelagt med bompenger. Veien tar av fra 51Fylkesvei 51 ved Vinstris vestre ende og følger innsjøens nordside til østre ende. Derfra går den videre mot nordøst til Karistugu i Skåbu der den går over i offentlig vei.
| Jotunheimvegen er en sommeråpen fjellveg mellom Bygdin, Vang kommune og Skåbu, Nord-Fron kommune. Vegen drives av det private selskapet Jotunheimvegen og er avgiftsbelagt med bompenger. Veien tar av fra 51Fylkesvei 51 ved Vinstris vestre ende og følger innsjøens nordside til østre ende. Derfra går den videre mot nordøst til Karistugu i Skåbu der den går over i offentlig vei.
== Knutepunkter ==
VangUten navn
51Fylkesvei 51 fra Bygdin til Riksvei 15 i Vågå og mot Europavei 16 Fagernes i Nord-Aurdal
Bygdin bomstasjon
Øystre SlidreLykkjestøladnSendestøladnSanddalenVasskleppRøsstøladnListølenMørstadstøladnBjødnhølen
Nord-FronUten navn
Finnbøle bomstasjon
Fv2612Fylkesvei 2612 fra Karistugu til 255Fylkesvei 255 Skåbu
== Eksterne lenker ==
Jotunheimvegens hjemmeside | Jotunheimvegen er en sommeråpen fjellveg mellom Bygdin, Vang kommune og Skåbu, Nord-Fron kommune. Vegen drives av det private selskapet Jotunheimvegen og er avgiftsbelagt med bompenger. | 193,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oselia_Osuldsen | 2023-02-04 | Oselia Osuldsen | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1908', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1855', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Oselia Osuldsen (født 31. oktober 1855 i Narestø i Aust-Agder, død 27. mai 1908 i Flosta), gift Oselia Gundersen, var en norsk husjomfru hos skipsrederfamilien Eyde i Arendal i perioden 1870–1885. Hun giftet seg i 1885 med skipsfører Knud Gundersen.
| Oselia Osuldsen (født 31. oktober 1855 i Narestø i Aust-Agder, død 27. mai 1908 i Flosta), gift Oselia Gundersen, var en norsk husjomfru hos skipsrederfamilien Eyde i Arendal i perioden 1870–1885. Hun giftet seg i 1885 med skipsfører Knud Gundersen.
== Bakgrunn og virke ==
Osuldsen virket som tjenestepike hos en av Arendals rikeste familier. Familien Eyde tilhørte borgerskapet i Arendal med konsul Samuel Eyde sr. som familiens overhode. Familien hadde av flere barn, deriblant den senere industrimannen, Samuel Eyde.
== Oselias kokebok ==
Osuldsen etterlot seg en kokebok med oppskrifter fra sin tid hos familien Eyde. Denne ble avlevert til kulturhuset Kuben i 2014. Oppskriftene gir et unikt innblikk i menyen til borgerskapet i Arendal, og flere av oppskriftene er publisert på nett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oselias kokebok - en kulturhistorisk matblogg
(no) Arkiv etter Oselia Osuldsen på Arkivportalen | Oselia Osuldsen (født 31. oktober 1855 i Narestø i Aust-Agder, død 27. | 193,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_O%E2%80%99Keefe | 2023-02-04 | John O’Keefe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske forskere', 'Kategori:Britiske nobelprisvinnere', 'Kategori:Britiske professorer', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Forskere fra USA', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2014', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Professorer fra USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | John Michael O'Keefe (født 18. november 1939 i New York) er en amerikansk-britisk forsker. I 2014 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med ekteparet May-Britt og Edvard Moser «for deres oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen».O'Keefe tok sin doktorgrad i biologisk psykologi ved McGill University i Montréal i Canada i 1967. Han forsket deretter ved University College London og ble der utnevnt til professor i nevrovitenskap i 1987. Han er i dag leder for Sainsbury Wellcome Centre for Neural Circuits and Behaviour ved samme universitet.Fra 2015 er han gjesteforsker ved NTNU.
| John Michael O'Keefe (født 18. november 1939 i New York) er en amerikansk-britisk forsker. I 2014 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med ekteparet May-Britt og Edvard Moser «for deres oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen».O'Keefe tok sin doktorgrad i biologisk psykologi ved McGill University i Montréal i Canada i 1967. Han forsket deretter ved University College London og ble der utnevnt til professor i nevrovitenskap i 1987. Han er i dag leder for Sainsbury Wellcome Centre for Neural Circuits and Behaviour ved samme universitet.Fra 2015 er han gjesteforsker ved NTNU.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) John O’Keefe (neuroscientist) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | John Michael O'Keefe (født 18. november 1939 i New York) er en amerikansk-britisk forsker. | 193,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egentlige_hegrer | 2023-02-04 | Egentlige hegrer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Hegrer', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Egentlige hegrer (Ardeinae) er en underfamilie i hegrefamilien (Ardeidae).
| Egentlige hegrer (Ardeinae) er en underfamilie i hegrefamilien (Ardeidae).
== Eksterne lenker ==
(en) egentlige hegrer hos Fossilworks
(en) egentlige hegrer hos ITIS
(en) Kategori:Ardeinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ardeinae – detaljert informasjon på Wikispecies | Egentlige hegrer (Ardeinae) er en underfamilie i hegrefamilien (Ardeidae). | 193,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/May-Britt_Moser | 2023-02-04 | May-Britt Moser | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med forskerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:ERC-stipend', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2014', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske nevrovitenskapsforskere', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske psykologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen'] | May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe. I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
| May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe. I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
== Utdannelse og forskning ==
Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og tok doktorgraden i nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995. Doktorgraden var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble hun førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 2000 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Hennes og ektemannen Edvard Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som senter for fremragende forskning i 2002.Hun har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. I 2005 fikk hun og hennes daværende ektemann, Edvard Moser, et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle.
Edvard Moser arbeidet da på Senter for hukommelsesbiologi (CBM). Gittercellene er viktige for stedsans og for evnen til å orientere seg i et landskap. Forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte kan gi assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.I 2010 ble hun tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). «ERC Advanced Grant tildeles etablerte forskere i verdensklasse. Forskeren må ha en fremragende «Ten-years track record», det vil si ti års dokumentert forskningsarbeid, og en veldokumentert lederprofil» (sitat: Forskningsrådet).
== Æresbevisninger ==
Moser har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2008 ble hun tildelt Fernströms nordiske pris. Hun ble i 2013 tildelt Louisa Gross Horwitz-prisen og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning. I 2014 ble hun tildelt Karl Spencer Lashley-prisen og Körberprisen.I 2014 ble Moser den første norske kvinnen til å bli valgt inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences. Hun er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.I 2014 ble hun sammen med Edvard Moser og amerikaneren John O'Keefe tildelt nobelprisen i medisin for oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. I et intervju etter kunngjøringen av prisen benyttet hun anledningen til å takke sine kollegaer og NTNU for den hjelpen de har gitt henne og ektemannen siden de begynte å jobbe der i 1996.I 2014 ble hun også, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Karl Spencer Lashley-prisen, Körber European Science Prize, og Selskabet for Trondhjems Bys vels pris.. Hun ble også tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)Hun har også fått pris for sitt lederskap. I 2013 mottok hun Madame Beyer-prisen som årets kvinnelige leder «for å ha oppnådd resultater som gagner næringslivet i regionen». Prisen deles ut årlig av Sparebank1 SMN og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.I 2015 ble hun og Edvard Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society. Samme år ble de Årets Peer Gynt.I 2017 ble hun valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».I mai 2017 ble hun også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».I 2020 ble hun tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.
== Familie ==
Hun var gift med professor i nevrovitenskap Edvard Moser fram til 2016. De har to barn.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i BIBSYS
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStinOm MoserUnni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) May-Britt Moser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) May-Britt Moser på Internet Movie Database
(en) May-Britt Moser på Twitter
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i BIBSYS
(en) May-Britt Moser – profil hos ResearchGate | Karl Spencer Lashley (født 1880, død 1958) var en amerikansk psykolog, elev av John B. Watson, professor ved Harvard University, direktør for Yerkes Laboratories of Primate Biology i Maine. | 193,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8rdrummer | 2023-02-04 | Rørdrummer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hegrer', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-08'] | Rørdrummer (Botaurinae) er en gruppe storkefugler i hegrefamilien.
| Rørdrummer (Botaurinae) er en gruppe storkefugler i hegrefamilien.
== Arter ==
SebrilusSikksakkhegre 'Sebrilus undulatus'IxobrychusDvergrørdrum 'Yxobrychus minutus'
Australdvergrørdrum 'Yxobrychus novaezelandiae' (utdødd)
Kanelrørdrum 'Yxobrychus cinnamomeus'
Striperørdrum 'Yxobrychus involucris'
Pygmerørdrum 'Yxobrychus exilis'
Okerrørdrum 'Yxobrychus sinensis'
Orientrørdrum'Yxobrychus eurhythmus'
Skiferrørdrum 'Yxobrychus sturmii'
Gulhalsrørdrum 'Yxobrychus flavicollis'BotaurusAmerikarørdrum 'Botaurus lentiginosus'
Rørdrum 'Botaurus stellata'
Tykknebbrørdrum 'Botaurus pinnatus'
Australrørdrum 'Botaurus poiciloptilus'
== Eksterne lenker ==
(en) rørdrummer hos Fossilworks
(en) rørdrummer hos ITIS
(en) Kategori:Botaurinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Botaurinae – detaljert informasjon på Wikispecies | se teksten | 193,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikasaksenebb | 2023-02-04 | Afrikasaksenebb | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Louis Jean Pierre Vieillot', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1816', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Saksenebber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Taksopprydning'] | Afrikasaksenebb (Rynchops flavirostris) er en fugl i gruppen saksenebber. Den finnes i Afrika sør for Sahara hvor den hekker ved innsjøer, elver og laguner. Oversiden, nakken og toppen på hodet er svart. Resten av kroppen er hvit. Nebbet og føttene er oransje.
| Afrikasaksenebb (Rynchops flavirostris) er en fugl i gruppen saksenebber. Den finnes i Afrika sør for Sahara hvor den hekker ved innsjøer, elver og laguner. Oversiden, nakken og toppen på hodet er svart. Resten av kroppen er hvit. Nebbet og føttene er oransje.
== Kilder ==
Avibase. African Skimmer (en)
== Eksterne lenker ==
(en) Afrikasaksenebb – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Afrikasaksenebb i Global Biodiversity Information Facility
(no) Afrikasaksenebb hos Artsdatabanken
(en) Afrikasaksenebb hos ITIS
(en) Kategori:Rynchops flavirostris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rynchops flavirostris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rynchops flavirostris – detaljert informasjon på Wikispecies | | regnum = Dyreriket | 193,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikasaksenebb | 2023-02-04 | Amerikasaksenebb | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Saksenebber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Amerikasaksenebb (Rynchops niger) er en fugl i gruppen saksenebber.
| Amerikasaksenebb (Rynchops niger) er en fugl i gruppen saksenebber.
== Kilder ==
Black Skimmer i Avibase (en)
== Eksterne lenker ==
(en) amerikasaksenebb – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) amerikasaksenebb i Global Biodiversity Information Facility
(no) amerikasaksenebb hos Artsdatabanken
(en) amerikasaksenebb hos ITIS
(en) amerikasaksenebb hos NCBI
(en) Kategori:Rynchops niger – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rynchops niger – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rynchops niger – detaljert informasjon på Wikispecies | Amerikasaksenebb (Rynchops niger) er en fugl i gruppen saksenebber. | 193,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indiasaksenebb | 2023-02-04 | Indiasaksenebb | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Saksenebber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksopprydning', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Indiasaksenebb (Rynchops albicollis) er en fugl i gruppen saksenebber.
| Indiasaksenebb (Rynchops albicollis) er en fugl i gruppen saksenebber.
== Kilder ==
Indian Skimmer i Avibase (en)
== Eksterne lenker ==
(en) Indiasaksenebb – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Indiasaksenebb i Global Biodiversity Information Facility
(no) Indiasaksenebb hos Artsdatabanken
(en) Indiasaksenebb hos ITIS
(en) Kategori:Rynchops albicollis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Rynchops albicollis – detaljert informasjon på Wikispecies | Indiasaksenebb (Rynchops albicollis) er en fugl i gruppen saksenebber. | 193,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andesm%C3%A5ke | 2023-02-04 | Andesmåke | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Måker', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Stubber 2018-07', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Andesmåke (Chroicocephalus serranus) er en måkefugl.
| Andesmåke (Chroicocephalus serranus) er en måkefugl.
== Kilder ==
Andean Gull i Avibase (en)
== Eksterne lenker ==
(en) Andesmåke i Encyclopedia of Life
(en) Andesmåke i Global Biodiversity Information Facility
(no) Andesmåke hos Artsdatabanken
(en) Andesmåke hos ITIS
(en) Kategori:Chroicocephalus serranus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Chroicocephalus serranus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chroicocephalus serranus – detaljert informasjon på Wikispecies | Andesmåke (Chroicocephalus serranus) er en måkefugl. | 193,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Turner | 2023-02-04 | Tina Turner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Personer fra Haywood County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tina Turner'] | Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
| Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
== The Ike & Tina Turner Revue ==
Anna Mae startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings You Know I Love You. Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann.
I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel Boxtop.
Gjennombruddet kom i 1960 med sangen A Fool in Love. Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.
I 1966 spilte hun inn sangen River Deep – Mountain High som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere.
== Solokarrière ==
Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av countrysangere som Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979.
Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over . Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen We Are the World og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het Total Control. 13 juli står hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Foreign Affair ble gitt ut i 1989.
I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album What's Love Got to Do with It i 1993. Goldeneye ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.
I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.
28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.
I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.
I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun har vært sammen med siden 1986.
21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina - The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award. I oktober 2018 kom den nye selvbiografien My Love Story.
17. juni 2020 ga Kygo og Tina ut singelen What's Love Got to Do with It. Høsten 2020 kom det to bøker; den første, en bilde-biografi That's My Life, og den andre Happiness Becomes You, en bok om Tina sin spirituelle reise.
27. mars 2021 har dokumentaren Tina premiere på HBO. 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for andre gang.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
== Turnéhistorie ==
The Tina Turner Show (1977)
Tina Turner 78 (1978)
Tina Turner Show '79 (1979-80)
1981 (1981)
Tina Turner Show '82 (1982)
Tina Turner World Tour (1983)
Tina Turner 1984 World Tour (1984)
Private Dancer World Tour (1985)
Break Every Rule World Tour (1987–88)
Foreign Affair Farewell Tour (1990)
What's Love? Tour (1993)
Wildest Dreams World Tour (1996–97)
Twenty Four Seven Millennium Tour (2000)
50th Anniversary Tour (2008–09)
=== Som medvirkende ===
Live at Warner Theatre (1978)
The Rolling Stones American Tour '81 (1981)
Worth Leavin Home For Tour (1981)
Can't Slow Down Tour (1984)
Live Aid (1985)
All Star Rock Concert (1986)
Rock for the Rainforest (1993)
Macy's Passport '97 Fusion (1997)
Eros World Tour (1998)
Divas Live '99 (1999)
The Millennium Show (1999)
Super Bowl (2000)
Once upon a time (2005)
Bedrock Ball (2007)
== I Norge ==
=== Konserter ===
21. august 1982, Momarkedet
31. oktober 1983, Oslo Konserthus
21. februar 1985, Drammenshallen
20. juni 1987, Valle Hovin stadion
20. mai 1990, Valle Hovin stadion
12. juni 1996, Oslo Spektrum
13. juni 1996, Oslo Spektrum
14. juni 1996, Oslo Spektrum
15. juni 1996, Oslo Spektrum
10. august 1996, Oslo Spektrum
11. august 1996, Oslo Spektrum
11. desember 1999, Oslo Spektrum (Nobels fredspriskonsert)
6. august 2000, Valle Hovin stadion
23. oktober 2004, Oslo Spektrum (Nordic Music Awards)
17. april 2009, Telenor Arena
=== TV ===
11. september 1982, På plakaten, NRK
23. februar 1985, Lørdagsbilaget, NRK
31. januar 1987, Jeg, Tina, NRK
11. november 1989, Midt i smørøyet, NRK
11. desember 1999, Nobels fredspriskonsert, NRK1
7. juli 2000, Tina Turner - garantert live, NRK1
23. oktober 2004, Nordic Music Awards, TV2
26. desember 2009, Tina Turner - Simply the Best, NRK1
9. januar 2022, Tina, NRK1
14. januar 2022, Tina live!, NRK2
== Priser og nominasjoner ==
Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tina Turner
== Bøker ==
Jeg, Tina. Av Tina Turner i samarbeid med Kurt Loder. Grøndahl og Dreyer, 1987. ISBN 9788209104200
My Love Story. Av Tina Turner i samarbeid med Deborah Davis og Dominik Wichmann. 2018.
That's My Life. Av Tina Turner. Rizzoli International Publications, 2020. ISBN 9780847869169
Happiness Becomes You Av Tina Turner i samarbeid med Regula Curti og Taro Gold. 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Tina Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner på Internet Movie Database
(no) Tina Turner hos Filmfront
(sv) Tina Turner i Svensk Filmdatabas
(da) Tina Turner på Scope
(fr) Tina Turner på Allociné
(en) Tina Turner på AllMovie
(en) Tina Turner hos Rotten Tomatoes
(en) Tina Turner hos TV Guide
(en) Tina Turner hos The Movie Database
(en) Tina Turner på Apple Music
(en) Tina Turner på Boomplay
(en) Tina Turner på Discogs
(en) Tina Turner på MusicBrainz
(en) Tina Turner på SoundCloud
(en) Tina Turner på Spotify
(en) Tina Turner på Songkick
(en) Tina Turner på Last.fm
(no) Tina Turner på Rockipedia
(en) Tina Turner på Genius — sangtekster
(en) Tina Turner på Twitter
(en) Tina Turner på Facebook
(en) Tina Turner på Instagram
(en) Tina Turner på YouTube
Tina Turner på Dailymotion | Tina Turners diskografi består av videoer og musikkvideoer. | 193,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaneljo | 2023-02-04 | Kaneljo | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Charles Lucien Bonaparte', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1857', 'Kategori:Joer', 'Kategori:Ornitologistubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-04'] | Kaneljo (Stercorarius chilensis) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten er monotypisk og tilhører gruppen som kalles «skuer».
| Kaneljo (Stercorarius chilensis) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Arten er monotypisk og tilhører gruppen som kalles «skuer».
== Biologi ==
Kaneljoen er en stor og kraftig bygd sjøfugl, marginalt mindre enn sørjo og har en kroppslengde på 53-59 centimeter. Fjærdrakta har brun overside og kanelbrun underside. De kan ha gulbrune flekker i nakken ryggen. Hvitt i håndsvingfjærene gir iøynefallende hvite «blink» på over og undersiden av vingen. De har en tydelig mørk brun hette. Nebbet er nedoverbøyd i enden, nebb og føttene er mørkt grå til svarte.
Denne joarten hekker lengst sør i Chile og Argentina, hekker både inn i landet og ute på kysten med nærliggende øyer. Hekketida starter i november og slutter i mars, hvert kull er på to eller tre egg.
Utenom hekkesesongen lever de til havs rundt Ildlandet og trekker på begge kystene av Sør-Amerika, langs Chile til sentrale Peru, og på østsiden nordover til nordlige Argentina.[1]
Føden består av fugleegg og fugleunger i hekkesesongen.
== Inndeling ==
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).
Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
Lari, måkefugler
Stercorariidae, jofamilien
Stercorarius
S. skua, storjo
S. chilensis, kaneljo (monotypisk)
S. maccormicki, sørjo
S. antarcticus, sørhavsjo
S. pomarinus, polarjo
S. parasiticus, tyvjo
S. longicaudus, fjelljo
== Referanser ==
== Kilder ==
Chilean Skua i Avibase (en)
== Eksterne lenker ==
(en) Kaneljo – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Kaneljo i Global Biodiversity Information Facility
(no) Kaneljo hos Artsdatabanken
(en) Kaneljo hos ITIS
(en) Kaneljo hos NCBI
(en) Kategori:Stercorarius chilensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stercorarius chilensis – detaljert informasjon på Wikispecies | | regnum = Dyreriket | 193,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delphine_Ledoux | 2023-02-04 | Delphine Ledoux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Turnstubber'] | Delphine Ledoux (født 15. mai 1985) er en fransk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
| Delphine Ledoux (født 15. mai 1985) er en fransk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Delphine Ledoux – Olympics.com
(en) Delphine Ledoux – Olympic.org
(en) Delphine Ledoux – Olympedia
(en) Delphine Ledoux – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Delphine Ledoux – Frankrikes olympiske komité
(en) Delphine Ledoux – FIG
(en) Delphine Ledoux – FIG | Frankrike | 193,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melitsina_Stanjuta | 2023-02-04 | Melitsina Stanjuta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Turnstubber'] | Melitsina Dzmitryjewna Stanjuta (hviterussisk: Меліціна Дзмітрыеўна Станюта, russisk: Мелитина Дмитриевна Станюта, Melitina Dmitrijevna Stanjuta; født 15. november 1993) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12.
| Melitsina Dzmitryjewna Stanjuta (hviterussisk: Меліціна Дзмітрыеўна Станюта, russisk: Мелитина Дмитриевна Станюта, Melitina Dmitrijevna Stanjuta; født 15. november 1993) er en hviterussisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Melitsina Stanjuta – Olympics.com
(en) Melitsina Stanjuta – Olympic.org
(en) Melitsina Stanjuta – Olympedia
(en) Melitsina Stanjuta – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Melitsina Stanjuta – International World Games Association
(en) Melitsina Stanjuta – FIG
(en) Melitsina Stanjuta – FIG
(en) Melitsina Stanjuta – TheSports.org | Hviterussland | 193,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deng_Senyue | 2023-02-04 | Deng Senyue | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kinesiske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Turnstubber'] | Deng Senyue (født 5. februar 1992) er en kinesisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
| Deng Senyue (født 5. februar 1992) er en kinesisk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Deng Senyue – Olympics.com
(en) Deng Senyue – Olympedia
(en) Deng Senyue – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Deng Senyue – FIG
(en) Deng Senyue – FIG | | fødested = Kina | 193,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanna_Rizatdinova | 2023-02-04 | Hanna Rizatdinova | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber', 'Kategori:Ukrainske rytmiske gymnaster'] | Hanna Serhijivna Rizatdinova (ukrainsk: Ганна Сергіївна Різатдінова; født 16. juli 1993) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10.
| Hanna Serhijivna Rizatdinova (ukrainsk: Ганна Сергіївна Різатдінова; født 16. juli 1993) er en ukrainsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hanna Rizatdinova – Olympics.com
(en) Hanna Rizatdinova – Olympic.org
(en) Hanna Rizatdinova – Olympedia
(en) Hanna Rizatdinova – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hanna Rizatdinova – International World Games Association
(en) Hanna Rizatdinova – FIG
(en) Hanna Rizatdinova – FIG | | fødested = Ukraina | 193,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joanna_Mitrosz | 2023-02-04 | Joanna Mitrosz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Polske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Turnstubber'] | Joanna Mitrosz (født 21. august 1988) er en polsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9.
| Joanna Mitrosz (født 21. august 1988) er en polsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joanna Mitrosz – Olympics.com
(en) Joanna Mitrosz – Olympedia
(en) Joanna Mitrosz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Joanna Mitrosz – Polens olympiske komité
(en) Joanna Mitrosz – FIG
(en) Joanna Mitrosz – FIG | | fødested = Polen | 193,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silvija_Miteva | 2023-02-04 | Silvija Miteva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Deltakere for Bulgaria under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Turnstubber'] | Silvija Dimitrova Miteva (bulgarsk: Силвия Димитрова Митева; født 24. juni 1986) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
| Silvija Dimitrova Miteva (bulgarsk: Силвия Димитрова Митева; født 24. juni 1986) er en bulgarsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Silvija Miteva – Olympics.com
(en) Silvija Miteva – Olympic.org
(en) Silvija Miteva – Olympedia
(en) Silvija Miteva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Silvija Miteva – International World Games Association
(en) Silvija Miteva – FIG
(en) Silvija Miteva – FIG | | fødested = Bulgaria | 193,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neta_Rivkin | 2023-02-04 | Neta Rivkin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Israel under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Israelske rytmiske gymnaster', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Petah Tiqwa', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Turnstubber'] | Neta Rivkin (født 19. juni 1991) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.
| Neta Rivkin (født 19. juni 1991) er en israelsk turner som spesialiserer seg i rytmisk gymnastikk. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Neta Rivkin – Olympics.com
(en) Neta Rivkin – Olympedia
(en) Neta Rivkin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Neta Rivkin – FIG
(en) Neta Rivkin – FIG
(en) Neta Rivkin – TheSports.org | | fødested = Israel | 193,399 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.