url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergkrystallen_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Bergkrystallen (Oslo)
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i bydel Nordstrand', 'Kategori:Veier på Lambertseter']
|
Bergkrystallen (1-37, 2-20) er en gate på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den har navn etter mineralet bergkrystall.
Gaten ligger i den sydlige delen av drabantbyen. Den starter i Glimmerveien, og slutter i Steinspranget/Feltspatveien. Bebyggelsen i gaten består av tre- og fire-etasjers blokker.
Bergkrystallen deler navn med Bergkrystallen stasjon, endestasjonen på Lambertseterbanen. Stasjonen ligger like syd for gaten.
|
Bergkrystallen (1-37, 2-20) er en gate på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den har navn etter mineralet bergkrystall.
Gaten ligger i den sydlige delen av drabantbyen. Den starter i Glimmerveien, og slutter i Steinspranget/Feltspatveien. Bebyggelsen i gaten består av tre- og fire-etasjers blokker.
Bergkrystallen deler navn med Bergkrystallen stasjon, endestasjonen på Lambertseterbanen. Stasjonen ligger like syd for gaten.
== Litteratur ==
Oslo byleksikon
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
|
Bergkrystallen (1-37, 2-20) er en gate på Lambertseter i bydel Nordstrand i Oslo. Den har navn etter mineralet bergkrystall.
| 16,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Live:_Right_Here,_Right_Now
|
2023-02-04
|
Live: Right Here, Right Now
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1993', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Live: Right Here, Right Now er det amerikanske hardrock-bandet Van Halen sitt første konsertalbum.
Albumet ble utgitt 23. februar 1993 og inneholder sanger som ble spilt på to konserter i mai 1992 på Selland Arena i Fresno, California.
|
Live: Right Here, Right Now er det amerikanske hardrock-bandet Van Halen sitt første konsertalbum.
Albumet ble utgitt 23. februar 1993 og inneholder sanger som ble spilt på to konserter i mai 1992 på Selland Arena i Fresno, California.
== Sporliste ==
Disk 1
«Poundcake» – 5:28 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«Judgement Day» – 4:52 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«When It's Love» – 5:22 (fra OU812)
«Spanked» – 5:08 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«Ain't Talkin' 'Bout Love» – 4:37 (fra Van Halen)
«In 'n' Out» – 6:20 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«Dreams» – 4:49 (fra 5150)
«Man on a Mission» – 4:49 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«Ultra Bass» – 5:15 (bassolo)
«Pleasure Dome/Drum Solo» – 9:38 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«Panama» – 6:39 (fra 1984)
«Love Walks In» – 5:14 (fra 5150)
«Runaround» – 5:21 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)Disk 2
«Right Now» – 6:13 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«One Way to Rock» – 4:58 (fra Standing Hampton, Sammy Hagar soloalbum)
«Why Can't This Be Love?» – 5:22 (fra 5150)
«Give to Live» – 5:39 (fra I Never Said Goodbye, Sammy Hagar soloalbum)
«Finish What Ya Started» – 5:50 (fra OU812)
«Best of Both Worlds» – 5:00 (fra 5150)
«316» – 11:37 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
«You Really Got Me/Cabo Wabo» – 7:58 (coverlåt fra Van Halen, The Kinks/fra OU812)
«Won't Get Fooled Again» (Pete Townshend) – 5:41 (coverlåt, The Who)
«Jump» – 4:26 (fra 1984)
«Top of the World» – 4:59 (fra For Unlawful Carnal Knowledge)
== Personell ==
Sammy Hagar – vokal, gitar
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Michael Anthony – bassgitar
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Live: Right Here, Right Now på Discogs
(en) Live: Right Here, Right Now på MusicBrainz
|
lenke
| 16,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fart%C3%B8ysjef
|
2023-02-04
|
Fartøysjef
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Luftfart', 'Kategori:Sjøfart']
|
Fartøysjef er betegnelse på den som har det øverste ansvaret ombord på et skip, fly, ambulanse eller stridsvogn. Fartøysjefen betegnes ofte som kaptein og har ansvaret for fremføringen av fartøyet og har vide fullmakter til tiltak for å sikre personer ombord og fartøyet.
Luftfart/skipsfart
Andre ombord kan gjerne styre og utføre oppgaver på vegne av fartøysjefen. Fartøysjefen har rett til å sette personer i arrest til fartøyet er i havn eller har landet, om de er til fare for fartøy eller personer ombord. Dersom fartøysjefen gir ordre til det har alle ombord rett til å bruke makt for å sikre fartøyet.
Fartøysjefen må ha de nødvendige sertifikatene for å føre fartøyet. Radiokommunikasjon om fartøyet skal ikke skje uten ordre eller delegasjon fra fartøysjefen.
Dersom fartøyets eier/reder er ombord og ikke er fartøysjef, eventuelt fordi han ikke har de nødvendige sertifikater, vil eieren være underordnet fartøysjefen i forhold som gjelder fartøyets føring og trygghet.
Det er en alvorlig forseelse å ikke adlyde fartøysjefens ordre.
Ambulanse
I norsk ambulansetjeneste benyttes benevnelsen fartøysjef om den person som har det øverste ansvaret på enheten. Fartøysjefen har det øverste ansvaret for medisinske og operative beslutninger. Hvem på enheten som er fartøysjef er en skjønnsmessig vurdering basert på kunnskapen/ferdighetene, erfaring og formell kompetanse til de enkelte medlemmene av enhetens besetning. I luft- og båtambulansetjeneste gjelder det imidlertid at det er fly-/sjøkaptein som er fartøysjef og sjef for det operasjonelle, mens man har eget personell som er medisinsk ansvarlige.
|
Fartøysjef er betegnelse på den som har det øverste ansvaret ombord på et skip, fly, ambulanse eller stridsvogn. Fartøysjefen betegnes ofte som kaptein og har ansvaret for fremføringen av fartøyet og har vide fullmakter til tiltak for å sikre personer ombord og fartøyet.
Luftfart/skipsfart
Andre ombord kan gjerne styre og utføre oppgaver på vegne av fartøysjefen. Fartøysjefen har rett til å sette personer i arrest til fartøyet er i havn eller har landet, om de er til fare for fartøy eller personer ombord. Dersom fartøysjefen gir ordre til det har alle ombord rett til å bruke makt for å sikre fartøyet.
Fartøysjefen må ha de nødvendige sertifikatene for å føre fartøyet. Radiokommunikasjon om fartøyet skal ikke skje uten ordre eller delegasjon fra fartøysjefen.
Dersom fartøyets eier/reder er ombord og ikke er fartøysjef, eventuelt fordi han ikke har de nødvendige sertifikater, vil eieren være underordnet fartøysjefen i forhold som gjelder fartøyets føring og trygghet.
Det er en alvorlig forseelse å ikke adlyde fartøysjefens ordre.
Ambulanse
I norsk ambulansetjeneste benyttes benevnelsen fartøysjef om den person som har det øverste ansvaret på enheten. Fartøysjefen har det øverste ansvaret for medisinske og operative beslutninger. Hvem på enheten som er fartøysjef er en skjønnsmessig vurdering basert på kunnskapen/ferdighetene, erfaring og formell kompetanse til de enkelte medlemmene av enhetens besetning. I luft- og båtambulansetjeneste gjelder det imidlertid at det er fly-/sjøkaptein som er fartøysjef og sjef for det operasjonelle, mens man har eget personell som er medisinsk ansvarlige.
|
Fartøysjef er betegnelse på den som har det øverste ansvaret ombord på et skip, fly, ambulanse eller stridsvogn. Fartøysjefen betegnes ofte som kaptein og har ansvaret for fremføringen av fartøyet og har vide fullmakter til tiltak for å sikre personer ombord og fartøyet.
| 16,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balance
|
2023-02-04
|
Balance
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bruce Fairbairn', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Balance er det tiende studioalbumet fra hardrock-bandet Van Halen.
Albumet ble utgitt 24. januar 1995 og er det fjerde og siste studioalbum med Sammy Hagar som vokalist. Omslagsbildet til albumet er laget av Glen Wexler, på oppdrag fra Alex Van Halen. Omslaget ble sensurert i Japan.
|
Balance er det tiende studioalbumet fra hardrock-bandet Van Halen.
Albumet ble utgitt 24. januar 1995 og er det fjerde og siste studioalbum med Sammy Hagar som vokalist. Omslagsbildet til albumet er laget av Glen Wexler, på oppdrag fra Alex Van Halen. Omslaget ble sensurert i Japan.
== Sporliste ==
Alle spor av Michael Anthony, Sammy Hagar, Alex Van Halen og Eddie Van Halen
«The Seventh Seal» – 5:18
«Can't Stop Lovin' You» – 4:08
«Don't Tell Me (What Love Can Do)» – 5:56
«Amsterdam» – 4:45
«Big Fat Money» – 3:57
«Strung Out» (instrumental) – 1:29
«Not Enough» – 6:49
«Aftershock» – 5:29
«Doin' Time» (instrumental) – 1:41
«Baluchitherium» (instrumental) – 4:05
«Take Me Back (Deja Vu)» – 4:43
«Feelin'» – 6:36
«Crossing Over» (Japansk bonusspor) – 4:49
== Personell ==
Sammy Hagar – vokal, gitar
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Michael Anthony – bassgitar
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Balance på Discogs
(en) Balance på MusicBrainz
(en) Balance på Spotify
(en) Balance på AllMusic
|
lenke
| 16,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1900
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1900
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1900', 'Kategori:Kunst og kultur i 1900', 'Kategori:Litteraturår', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Litteraturåret 1900 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1900.
|
Litteraturåret 1900 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1900.
== Nye bøker ==
Arbetarfrågan i Finland av Aleksandra Kollontaj
Le Journal d'une femme de chambre av Octave Mirbeau
Arabia: The Cradle of Islam av Samuel Marinus Zwemer
Kirkepostill (Kirkkopostill) av Lars Levi Læstadius (posthumt)
Lord Jim av Joseph Conrad
Skandalen i Hadleyburg og andre historier (The Man That Corrupted Hadleyburg and Other Stories and Sketches) av Mark Twain
Storgården av Karl-Erik Forsslund
Søster Carrie (Sister Carrie) av Theodore Dreiser
«Tigrene fra Mompracem» (Le Tigri di Mompracem) av Emilio Salgari
Vårbris av Vilhelm Ekelund
== Sakprosa ==
Drømmetydning (Die Traumdeutung) av Sigmund Freud
Michelinguiden
Norge i det nittende aarhundrede hovedredaktør Nordahl Rolfsen, illustrasjoner av Erik Werenskiold
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
1001 Bøker du bør lese før du dør av Peter Boxall, oversatt av Kjell Olav Jensen, ISBN 978-82-458-0835-3
== Eksterne lenker ==
(en) 1900 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Litteraturåret 1900 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1900.
| 16,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois-Paul_Brueys_D%E2%80%99Aigalliers
|
2023-02-04
|
François-Paul Brueys D’Aigalliers
|
['Kategori:Adelige franskmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 1798', 'Kategori:Franske admiraler', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1753', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
François-Paul Brueys D'Aigalliers (født 12. februar 1753 i Uzès i Gard i Frankrike, død 1. august 1798 i Abukirbukten i Egypt) var en fransk viseadmiral. Han hadde kommandoen over de franske fartøyene i slaget på Nilen hvor han ble drept av en kanonkule.
|
François-Paul Brueys D'Aigalliers (født 12. februar 1753 i Uzès i Gard i Frankrike, død 1. august 1798 i Abukirbukten i Egypt) var en fransk viseadmiral. Han hadde kommandoen over de franske fartøyene i slaget på Nilen hvor han ble drept av en kanonkule.
== Referanser ==
|
François-Paul Brueys D'Aigalliers (født 12. februar 1753 i Uzès i Gard i Frankrike, død 1.
| 16,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_reaksjon
|
2023-02-04
|
Politisk reaksjon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Politisk språk']
|
Politisk reaksjon er et samlebegrep for krefter som til fordel for en eldre samfunnsmodell motsetter seg eller ønsker å reversere den gjeldende utviklingen eller tilstanden i et samfunn. En tilhenger kalles reaksjonær.
Begrepet benyttes særlig om 1800-tallets bevegelse som motsatte seg videreføringen av idéer fra den franske revolusjon, slik som lovreformer, parlamentarisme, borgerrettigheter, forfatninger, republikanske styreformer og nasjonalisme. Et historisk eksempel er Klemens von Metternich, som var førende under restaurasjonen.
Den fascismeinspirerte italienske kulturfilosofen Julius Evola brukte reaksjon i en positiv betydning: «Etter vår mening er en sann reaksjon mot det liberalistisk-demokratiske forfallet bare mulig på grunnlag av tradisjonelle verdier som hierarki, aristokrati og kongedømme.» Nasjonalsosialister brukte på sin side ordet i en negativ betydning, nemlig som betegnelse på konservative, monarkister og kristelig forankrede grupper som var motstandere av nasjonalsosialisme. Også kommunister har klassisk reaksjon som fiendebilde.
Idag betegnes ofte konservative og/eller konservativt religiøse verdiforestillinger som reaksjonære av sine motstandere.
|
Politisk reaksjon er et samlebegrep for krefter som til fordel for en eldre samfunnsmodell motsetter seg eller ønsker å reversere den gjeldende utviklingen eller tilstanden i et samfunn. En tilhenger kalles reaksjonær.
Begrepet benyttes særlig om 1800-tallets bevegelse som motsatte seg videreføringen av idéer fra den franske revolusjon, slik som lovreformer, parlamentarisme, borgerrettigheter, forfatninger, republikanske styreformer og nasjonalisme. Et historisk eksempel er Klemens von Metternich, som var førende under restaurasjonen.
Den fascismeinspirerte italienske kulturfilosofen Julius Evola brukte reaksjon i en positiv betydning: «Etter vår mening er en sann reaksjon mot det liberalistisk-demokratiske forfallet bare mulig på grunnlag av tradisjonelle verdier som hierarki, aristokrati og kongedømme.» Nasjonalsosialister brukte på sin side ordet i en negativ betydning, nemlig som betegnelse på konservative, monarkister og kristelig forankrede grupper som var motstandere av nasjonalsosialisme. Også kommunister har klassisk reaksjon som fiendebilde.
Idag betegnes ofte konservative og/eller konservativt religiøse verdiforestillinger som reaksjonære av sine motstandere.
|
Politisk reaksjon er et samlebegrep for krefter som til fordel for en eldre samfunnsmodell motsetter seg eller ønsker å reversere den gjeldende utviklingen eller tilstanden i et samfunn. En tilhenger kalles reaksjonær.
| 16,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Halen
|
2023-02-04
|
Van Halen
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1972', 'Kategori:Band oppløst i 2020', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Van Halen']
|
Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
|
Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
== Diskografi ==
1978: Van Halen
1979: Van Halen II
1980: Women and Children First
1981: Fair Warning
1982: Diver Down
1984: 1984 (Grammy Award-nominert med sporet «Jump»)
1986: 5150 (Første album med Sammy Hagar).
1988: OU812
1991: For Unlawful Carnal Knowledge (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1993: Live: Right Here, Right Now (konsertalbum)
1995: Balance (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1996: Best of Volume I (samlealbum)
1998: Van Halen III (Første og eneste album med Gary Cherone på vokal)
2004: The Best of Both Worlds (samlealbum)
2012: A Different Kind of Truth
2015: Tokyo Dome Live in Concert (konsertalbum)
== Medlemmer ==
Siste medlemmer
David Lee Roth – vokal (1974–1985, 1996, 2000, 2006 – 2020)
Eddie Van Halen – gitar, keyboard, kor (1972 – 2020) (død)
Alex Van Halen – trommer, perkusjon (1972 – 2020)
Wolfgang Van Halen – bassgitar, kor (2006 – 2020)Tidligere medlemmer
Michael Anthony – bassgitar, kor (1974–2002, 2004 – 2005)
Sammy Hagar – vokal, rytmegitar (1985–1996, 2003 – 2005)
Gary Cherone – vokal (1997 – 1999)
Mark Stone – bassgitar (1972 – 1974) (død)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Van Halen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Van Halen, en hårete fantasi Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine. Morgenbladet 12.02.2018
(en) Van Halen på Internet Movie Database
(en) Van Halen på Apple Music
(en) Van Halen på Discogs
(en) Van Halen på MusicBrainz
(en) Van Halen på SoundCloud
(en) Van Halen på Spotify
(en) Van Halen på Songkick
(en) Van Halen på Last.fm
(en) Van Halen på Genius — sangtekster
(en) Van Halen på AllMusic
Van Halen på Twitter
Van Halen på Facebook
Van Halen på YouTube
Van Halen på Myspace
|
| anmeldelse = *Allmusic lenke
| 16,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1890
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1890
|
['Kategori:Bøker fra 1890', 'Kategori:Kunst og kultur i 1890', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1890.
|
Litteraturåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1890.
== Prisvinnere ==
Kungliga priset – Henrik Schück
== Hendelser ==
== Nye bøker ==
Les aveugles av Maurice Maeterlinck
Børnefortellinger av Amalie Skram
De Fires Tegn (The Sign of the Four) av Arthur Conan Doyle
Forskrevet av Holger Drachmann
Hedda Gabler, skuespill av Henrik Ibsen
Hjaa ho mor av Arne Garborg
Kjelbotten Sanatorium av Kristofer Kristofersen
Le cadet (fr.), Jean Richepin
La Bête Humaine av Émile Zola
Magnhild og Olav av John Lie
Onde magter av Jonas Lie
Sébastien Roch (fr.), Octave Mirbeau
S.G. Myhre av Amalie Skram
Sult av Knut Hamsun
Thaïs av Anotole France
Truandailles (fr.), Jean Richepin
== Fødsler ==
3. januar – Ulla Bjerne-Biaudet, svensk forfatter (død 1969)
9. januar
Karel Čapek, tsjekkisk forfatter og journalist (død 1938)
Kurt Tucholsky, tysk journalist og forfatter (død 1935)
21. mai – Kerstin Hed, svensk forfatter (død 1961)
23. mai – Martin Nilsson, svensk vitsetegner, komponist, novelleforfatter (død 1963)
18. juni – Gideon Wahlberg, svensk forfatter, teaterleder, skuespiller og komponist (død 1948)
9. juli - Per Barfoed, dansk journalist og forfatter (død 1939)
10. august – Gerda Boëthius, svensk forfatter av kunstvitenskapelige emner (død 1961)
20. august - H.P. Lovecraft, amerikansk horrorforfatter (død 1937)
2. november – Moa Martinson, svensk forfatter (død 1963)
8. november – Ester Lindin, svensk folkeskolelærer og forfatter (død 1991)
14. desember – Sigurd Hoel, norsk forfatter (død 1960)
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Litteraturåret 1890 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1890.
| 16,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Women_and_Children_First
|
2023-02-04
|
Women and Children First
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1980', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Women and Children First er hardrock-bandet Van Halens tredje studioalbum.
Albumet ble utgitt 26. mars 1980 og er det første hvor alle sporene er skrevet av bandet.
|
Women and Children First er hardrock-bandet Van Halens tredje studioalbum.
Albumet ble utgitt 26. mars 1980 og er det første hvor alle sporene er skrevet av bandet.
== Sporliste ==
Side 1
«And the Cradle Will Rock...» – 3:31
«Everybody Wants Some!!» – 5:05
«Fools» – 5:55
«Romeo Delight» – 4:19Side 2
«Tora! Tora!» – :57
«Loss of Control» – 2:36
«Take Your Whiskey Home» – 3:09
«Could This Be Magic?» – 3:08
«In a Simple Rhyme» – 4:33
== Personell ==
David Lee Roth – vokal
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Michael Anthony – bassgitar
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Women and Children First på Discogs
(en) Women and Children First på MusicBrainz
(en) Women and Children First på Spotify
(en) Women and Children First på AllMusic
Classic Van Halen – Women and Children First
|
| anmeldelse = *Allmusic lenke
| 16,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frognerveien_53
|
2023-02-04
|
Frognerveien 53
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ahmadiyya-moskeer i Norge', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1899', 'Kategori:Byggverk i Oslo', 'Kategori:Frogner (strøk)', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Moskeer i Oslo', 'Kategori:Sider med kart']
|
Frognerveien 53 er en bygning i Oslo som ble bygget i 1899 for tidligere sogneprest Karl Houen og ektefelle Minda, og tegnet av Morten Wagle.
I 1980-årene huset bygningen Nor moské til Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn i Oslo.
Fra 2013 har Oslo kommune drevet Fredrikke barnehage i bygningen.
|
Frognerveien 53 er en bygning i Oslo som ble bygget i 1899 for tidligere sogneprest Karl Houen og ektefelle Minda, og tegnet av Morten Wagle.
I 1980-årene huset bygningen Nor moské til Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn i Oslo.
Fra 2013 har Oslo kommune drevet Fredrikke barnehage i bygningen.
== Historie ==
Villaen ble opprinnelig bygget i 1899 for tidligere sogneprest Hans Karl Christopher Theodor Houen og ektefelle Minda f. Paus fra Skien, og tegnet av arkitekt Morten Wagle. Houen tilhørte en skipsreder- og bankierfamilie i Skien og hadde tidligere vært sogneprest i Lunde; han var sønn av Skiens største skipsreder Hans Houen, mens Minda var datter av Henrik Johan Paus og dermed kusine til Henrik Ibsen. De flyttet inn i villaen i 1900, og levde av hans betydelige formue etter at han hadde arvet store verdier fra foreldrene. Karl Houen var svært musikalsk, og behersket orgel, fiolin og piano, var en ivrig sanger, og dessuten virket han som kunstmaler.
Bygningen har en klassisk palladiansk komposisjon, med en meget markant søylefront mot Frognerveien. Huset har beskjeden klassisistisk dekor, og en lav loftsetasje.
=== Moské ===
I 1980–1981 kjøpte Islams Ahmadiyya-menighet villaen og tok det i bruk som moské under navnet Nor moské. Villaen ble restaurert og endret innvendig gjennom dugnad utført av MKA Norge etter oppkjøpet. Gesimsfrise og frontgavl ble dekorert med vers fra Koranen. De innvendige endringene har funnet sted over lengre tid etter hvert som antall medlemmer har økt. I 2011 åpnet Ahmadiyya-menigheten moskeen Bait-un-Nasr på Furuset. Islams Ahmadiyya-menighet eier fortsatt villaen i Frognerveien 53, og en liten del av den brukes fremdeles som moské.
14. juni 1985 ble moskeen utsatt for et terrorattentat, da Ole Kristian Brastad fra Nasjonalt Folkeparti sprengte en dynamitt-ladning ved bygningen.I 2013 åpnet Oslo kommune Fredrikke barnehage i Frognerveien 53.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nor moské – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge (tidligere: Islams Ahmadiyya menighet)
«Frognerveien 53». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
|
Frognerveien 53 er en bygning i Oslo som ble bygget i 1899 for tidligere sogneprest Karl Houen og ektefelle Minda, og tegnet av Morten Wagle.
| 16,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snap_Drive
|
2023-02-04
|
Snap Drive
|
['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske tjenesteselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Lillestrøm', 'Kategori:Selskaper etablert i 1994']
|
Snap Drive AS er en kjede med 20 bilverksteder lokalisert i de største byene i Norge. Hovedkontoret ligger sentralt på Kjeller, og består av administrasjon og kundesenter. Virksomheten omsatte i 2010 for 242 millioner kroner og har 190 ansatte. Selskapet er heleid av Bertel O. Steen. Per 2021 er Morten Harsem administrerende direktør.I 2012 ansatte konsernet Georg Nygaard med karriere fra Snap Drive Trondheim, som ny administrerende direktør.
Snap Drive er i det frittstående, merkeuavhengige verkstedmarkedet.
|
Snap Drive AS er en kjede med 20 bilverksteder lokalisert i de største byene i Norge. Hovedkontoret ligger sentralt på Kjeller, og består av administrasjon og kundesenter. Virksomheten omsatte i 2010 for 242 millioner kroner og har 190 ansatte. Selskapet er heleid av Bertel O. Steen. Per 2021 er Morten Harsem administrerende direktør.I 2012 ansatte konsernet Georg Nygaard med karriere fra Snap Drive Trondheim, som ny administrerende direktør.
Snap Drive er i det frittstående, merkeuavhengige verkstedmarkedet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Snap Drive AS er en kjede med 20 bilverksteder lokalisert i de største byene i Norge. Hovedkontoret ligger sentralt på Kjeller, og består av administrasjon og kundesenter.
| 16,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fair_Warning
|
2023-02-04
|
Fair Warning
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Fair Warning er hardrock-bandet Van Halens fjerde studioalbum.
Albumet ble utgitt 29. april 1981 og solgte til 2 x platinaplate, noe som var dårligere enn de tre forrige, og som gjorde det til det minst kommersielle suksessfulle albumet med David Lee Roth.
|
Fair Warning er hardrock-bandet Van Halens fjerde studioalbum.
Albumet ble utgitt 29. april 1981 og solgte til 2 x platinaplate, noe som var dårligere enn de tre forrige, og som gjorde det til det minst kommersielle suksessfulle albumet med David Lee Roth.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen.
«Mean Street» – 5:00
«Dirty Movies» – 4:08
«Sinner's Swing!» – 3:09
«Hear About It Later» – 4:35
«Unchained» – 3:29
«Push Comes to Shove» – 3:49
«So This Is Love?» – 3:06
«Sunday Afternoon in the Park» – 1:59
«One Foot Out the Door» – 1:58
== Personell ==
David Lee Roth – vokal
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Michael Anthony – bassgitar
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Fair Warning på Discogs
(en) Fair Warning på MusicBrainz
(en) Fair Warning på Spotify
(en) Fair Warning på AllMusic
Classic Van Halen – Fair Warning
|
| anmeldelse = *Allmusic lenke
| 16,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Ice_World_Tour
|
2023-02-04
|
Black Ice World Tour
|
['Kategori:AC/DC', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertturneer i 2008', 'Kategori:Konsertturneer i 2009', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Ufullstendige lister']
|
Black Ice World Tour var en konsertturne med AC/DC i forbindelse med bandets album Black Ice. Dette var deres første turne siden Stiff Upper Lip Tour i 2000. Turneen ble annonsert den 11. september 2008, og var en serie konserter i USA.
|
Black Ice World Tour var en konsertturne med AC/DC i forbindelse med bandets album Black Ice. Dette var deres første turne siden Stiff Upper Lip Tour i 2000. Turneen ble annonsert den 11. september 2008, og var en serie konserter i USA.
== Konserter ==
=== Nord-Amerika ===
== Referanser ==
|
Black Ice World Tour var en konsertturne med AC/DC i forbindelse med bandets album Black Ice. Dette var deres første turne siden Stiff Upper Lip Tour i 2000.
| 16,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gry_Cecilie_Sydhagen
|
2023-02-04
|
Gry Cecilie Sydhagen
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. februar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske IT-gründere']
|
Gry Cecilie Sydhagen (født 13. februar 1974) er en norsk gründer og næringslivsleder. Hun grunnla databedriftene Metiz Data og Metizoft i 2005 og 2006 .
I juni 2009 ble hun den første mottaker av prisen Årets gründerkvinne fra Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet. Hun er varamedlem i Pressens faglige utvalg.
|
Gry Cecilie Sydhagen (født 13. februar 1974) er en norsk gründer og næringslivsleder. Hun grunnla databedriftene Metiz Data og Metizoft i 2005 og 2006 .
I juni 2009 ble hun den første mottaker av prisen Årets gründerkvinne fra Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet. Hun er varamedlem i Pressens faglige utvalg.
== Priser ==
2009 Årets gründerkvinne
== Referanser ==
|
Gry Cecilie Sydhagen (født 13. februar 1974) er en norsk gründer og næringslivsleder.
| 16,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diver_Down
|
2023-02-04
|
Diver Down
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Diver Down er det femte studioalbumet fra det amerikanske hardrock-bandet Van Halen. Det ble utgitt 14. april 1982.
|
Diver Down er det femte studioalbumet fra det amerikanske hardrock-bandet Van Halen. Det ble utgitt 14. april 1982.
== Sporliste ==
Alle låtene er skrevet av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen unntatt hvor annet er notert.
«Where Have All the Good Times Gone» (Ray Davies) – 3:02
«Hang 'Em High» – 3:28
«Cathedral» – 1:20
«Secrets» – 3:25
«Intruder» – 1:39
«Oh, Pretty Woman» (William Dees, Roy Orbison) – 2:53
«Dancing in the Street» (Marvin Gaye, Ivy Hunter, William Stevenson) – 3:43†
«Little Guitars (Intro)» – 0:42
«Little Guitars» – 3:47
«Big Bad Bill (Is Sweet William Now)» (Milton Ager, Jack Yellen) – 2:44
«The Full Bug» – 3:18
«Happy Trails» (Dale Evans) – 1:03
== Eksterne lenker ==
(en) Diver Down på Discogs
(en) Diver Down på MusicBrainz
(en) Diver Down på Spotify
(en) Diver Down på AllMusic
Classic Van Halen – Diver Down
|
| anmeldelse = *Allmusic lenke
| 16,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Best_of_Volume_I
|
2023-02-04
|
Best of Volume I
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bruce Fairbairn', 'Kategori:Samlealbum fra 1996', 'Kategori:Van Halen-album']
|
Best of Volume I er hardrockbandet Van Halens første samlealbum, utgitt 22. oktober 1996. Albumet inneholder sanger fra ni av Van Halens ti første album, da ingen sanger fra albumet Diver Down er tatt med. Derimot er to nye låter spilt inn med David Lee Roth inkludert; «Can't Get This Stuff No More» og «Me Wise Magic», samt låten «Humans Being» som ble skrevet til filmen Twister. De to nye sangene ble også utgitt som singler og er dessuten bandets to siste studioinnspillinger med Roth som vokalist.
|
Best of Volume I er hardrockbandet Van Halens første samlealbum, utgitt 22. oktober 1996. Albumet inneholder sanger fra ni av Van Halens ti første album, da ingen sanger fra albumet Diver Down er tatt med. Derimot er to nye låter spilt inn med David Lee Roth inkludert; «Can't Get This Stuff No More» og «Me Wise Magic», samt låten «Humans Being» som ble skrevet til filmen Twister. De to nye sangene ble også utgitt som singler og er dessuten bandets to siste studioinnspillinger med Roth som vokalist.
== Sporliste ==
«Eruption» – 1:42 (Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen, Alex Van Halen)
(fra Van Halen, 1978)
«Ain't Talkin' 'Bout Love» – 3:47 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra Van Halen, 1978)
«Runnin' With the Devil» – 3:32 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra Van Halen, 1978)
«Dance the Night Away» – 3:04 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra Van Halen II, 1979)
«And the Cradle Will Rock...» – 3:31 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra Women and Children First, 1980)
«Unchained» – 3:27 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra Fair Warning, 1981)
«Jump» – 4:04 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra 1984, 1984)
«Panama» – 3:31 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(fra 1984, 1984)
«Why Can't This Be Love» – 3:45 (Anthony, Sammy Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra 5150, 1986)
«Dreams» – 4:54 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra 5150, 1986)
«When It's Love» – 5:36 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra OU812, 1988)
«Poundcake» – 5:22 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra For Unlawful Carnal Knowledge, 1991)
«Right Now» – 5:21 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra For Unlawful Carnal Knowledge, 1991)
«Can't Stop Lovin' You» – 4:08 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra Balance, 1995)
«Humans Being» – 5:14 (Anthony, Hagar, Van Halen, Van Halen)
(fra soundtracket til Twister, 1996)
«Can't Get This Stuff No More» – 5:16 (Anthony, Roth, Van Halen, Van Halen)
(ny sang, 1996)
«Me Wise Magic» – 6:09
(ny sang, 1996)
== Personell ==
David Lee Roth – vokal (1-8,16-17)
Sammy Hagar – vokal, gitar (9-15)
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Michael Anthony – bassgitar
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Best of Volume I på Discogs
(en) Best of Volume I på MusicBrainz
(en) Best of Volume I på AllMusic
|
lenke
| 16,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1880
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1880
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1880', 'Kategori:Kunst og kultur i 1880', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1880 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1880.
|
Litteraturåret 1880 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1880.
== Hendelser ==
Eide Forlag, et norsk bokforlag i Bergen, etableres.
== Nye bøker ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1880 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
==Hendelser==
| 16,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stone
|
2023-02-04
|
Stone
|
['Kategori:Pekere']
|
Stone (engelsk for stein) kan referere til:
Stone – motorsykkelbandens hevn, amerikansk film
Stone (vektenhet)
Stone County (peker)Personer
Aaron Stone
Evan Stone
Joss Stone
Mark Stone
Matt Stone
Mike Stone
Oliver Stone
Philip Stone
Stone Gossard
Harlan Fiske Stone
|
Stone (engelsk for stein) kan referere til:
Stone – motorsykkelbandens hevn, amerikansk film
Stone (vektenhet)
Stone County (peker)Personer
Aaron Stone
Evan Stone
Joss Stone
Mark Stone
Matt Stone
Mike Stone
Oliver Stone
Philip Stone
Stone Gossard
Harlan Fiske Stone
|
Mark Stone var bassist i bandet «Mammoth» før det skiftet navn til Van Halen.
| 16,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1945/46 var den 65. sesongen av den engelske FA-cupen, og den første etter andre verdenskrig.
| 16,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Griselda_Blanco
|
2023-02-04
|
Griselda Blanco
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Colombianere', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer dømt for narkotikaforbrytelser', 'Kategori:Personer fra Cartagena i Colombia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Griselda Blanco (født 15. februar 1943 i Cartagena i Colombia, død 3. september 2012 i Medellín i Colombia), også kjent som «la Madrina», «Den svarte enken», «Kokain-dronningen av Miami» og «Gudmoren», var lederen av det største narkotika-nettverket i Miami på 1970- og 1980-tallet. Hun var kjent for sin ubarmhjertige og psykopatiske oppførsel.
|
Griselda Blanco (født 15. februar 1943 i Cartagena i Colombia, død 3. september 2012 i Medellín i Colombia), også kjent som «la Madrina», «Den svarte enken», «Kokain-dronningen av Miami» og «Gudmoren», var lederen av det største narkotika-nettverket i Miami på 1970- og 1980-tallet. Hun var kjent for sin ubarmhjertige og psykopatiske oppførsel.
== Kokain-dronningen ==
Det hevdes at Griselda begynte å prostituere seg da hun var 12 år. Hun emigrerte til USA, og slo seg ned i Queens, New York City på midten av 1970-tallet, der hun begynte med narkotikasmugling. Etterhvert flyttet hun til Miami og utvidet narkotikavirksomheten, og utviklet et rykte for å være en blodtørstig, eksentrisk og nådeløs forretningskvinne. Hun var kjent for sin ekstravaganse, og hun samlet på juveler og kunst.
Blanco anses for å stå bak det meste av kokainen som ble solgt i Miami-området i denne perioden, og det meste av den narkotikarelaterte volden, kjent som «Cocain Cowboys-krigen», som herjet i Miami på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet. Blanco er mistenkt for å ha stått bak hele 200 drap i løpet av tiden hun bodde i Dade County i Miami.
Griselda flyttet fra Miami til California, og ble senere arrestert av Drug Enforcement Administration (DEA). På omtrent samme tid flyttet hun basen sin til Colombia. Griselda Blanco ble sist sett på Bogotá flyplass 13. mai 2007.
== Voldelig familieliv ==
Blanco har blitt anklaget for å stå bak drapene på sine tre ektemenn, og har derfor fått kallenavnet «Den svarte enke». Hun skal ha benyttet leiemordere for å drepe alle tre. Griselda hadde fire sønner, og den yngste kalte hun opp etter den fiktive karakteren Michael Corleone, som ble spilt av Al Pacino i film-trilogien Gudfaren. Michael Corleone Blanco startet tidlig med å selge kokain, og har i 2010 deltatt i SpikeTV sin tv-serie "Dealiest Warrior" i sesong 2 episode 7. Blancos tre eldste sønner ble utvist til Colombia, og ble drept kort tid etter ankomsten.
== Filmene Cocaine Cowboys I og II ==
Filmene Cocaine Cowboys I og II forteller historien om Griselda Blanco og hennes «bande» under I de to filmene blir det beskrevet hvordan narkotikasmuglingen til Miami tidlig 1970-tallet og 1980-tallet bidro til at økonomien i byen fikk et kraftig oppsving. I filmene intervjues blant andre livvakten til Griselda, Jorge «Rivi» Ayala, samt Jon Roberts og Micky Munday som ble rike på å smugle inn kokain fra Cuba. Blancos tidligere elsker, Charles Cosby, forteller en historie om Griselda da hun var 11 år, der hun skal ha kidnappet et barn fra den rike delen av slummen der hun bodde, og skal etter et forsøk på å få løsepenger ha skutt barnet. I juli 2008 fikk regissøren av filmene Cocaine Cowboys I og II en e-post med et bilde av Griselda.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Richard Smitten, The Godmother: The True Story of the Hunt for the Most Bloodthirsty Female Criminal in Our Time. Pocket Books, 1993 ISBN 0671701932, ISBN 978-0671701932.
Susana Castellanos De Zubiria: Mujeres perversas de la historia. Grupo Editorial Norma, 2009, ISBN 9-789-584-51536-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Griselda Blanco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Griselda Blanco på Internet Movie Database
Bildet som viser at Blanco var på Bogotá flyplass 13. mai 2007.
|
Griselda Blanco (født 15. februar 1943 i Cartagena i Colombia, død 3.
| 16,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1870
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1870
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1870', 'Kategori:Kunst og kultur i 1870', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1870 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1870.
|
Litteraturåret 1870 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1870.
== Prisvinnere ==
Kungliga priset tildeles Pehr Sparre
== Nye bøker ==
Arnljot Gelline av Bjørnstjerne Bjørnson
Autour de la lune av Jules Verne
Den fremsynte av Jonas Lie
En verdensomseiling under havet (Vingt mille lieues sous les mers) av Jules Verne.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Litteraturåret 1870 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1870.
| 16,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12._serierunde_i_Toppserien_2009
|
2023-02-04
|
12. serierunde i Toppserien 2009
|
['Kategori:Serierundene i Toppserien 2009']
|
12. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 13. juni klokken 16:00, bortsett fra Team Strømmen – Røa, som var TV-kamp og ble spilt søndag 14. juni klokken 14:00.
|
12. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 13. juni klokken 16:00, bortsett fra Team Strømmen – Røa, som var TV-kamp og ble spilt søndag 14. juni klokken 14:00.
== Fakta ==
== Kommentarer ==
== Eksterne lenker ==
Toppserien 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no
|
12. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt lørdag den 13.
| 16,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Halen
|
2023-02-04
|
Van Halen
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1972', 'Kategori:Band oppløst i 2020', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Van Halen']
|
Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
|
Van Halen var et amerikansk Grammy Award-vinnende hardrock-band, etablert i 1972 av Eddie Van Halen (gitar/vokalist), Mark Stone (bass) og Alex Van Halen (trommer), under navnet Mammoth. Bandet har solgt over 80 millioner musikkalbum.
De leide lydsystem av David Lee Roth, men for å spare penger valgte de å ta inn Lee Roth som vokalist i 1974, selv om han hadde vært på audition tidligere og ikke imponert bandet. Samme år bestemte de seg for å erstatte Mark Stone, og Michael Anthony fra det lokale bandet Snake fikk jobben, etter en audition og jam-session. Samme år foreslo David Lee Roth navnbytte til Van Halen, da de oppdaget at et annet band også het Mammoth.
Bandets debutalbum var det selvtitulerte Van Halen som kom i 1978. Albumet nådde 19.-plass på Billboard Top 200 og var en av rockens mest kommersielle suksesser. Bandet ga ut flere album, og det siste med David Lee Roth var 1984 som kom ut 9. januar 1984. Han forlot bandet i 1985 etter uenigheter med Eddie Van Halen, og grunnet ønske om en solokarriere.
Bandet rekrutterte Sammy Hagar for å ta Roths plass, og han deltok på 4 studioalbum. Han sluttet først i bandet i 1996, men kom tilbake i 2003, for igjen å slutte i 2005. I mellomtiden var Gary Cherone vokalist. I 2006 ble det kjent at David Lee Roth var tilbake i bandet igjen. Michael Anthony forlot bandet for godt i 2005, og ble erstattet av Eddie Van Halens sønn, Wolfgang Van Halen.
12. mars 2007 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
7. februar 2012 ble albumet A Different Kind of Truth utgitt. Det var det første med David Lee Roth siden gigantalbumet 1984 fra 1984. Albumet ble utgitt på Interscope Records, eid av Universal Music. Bandet gjennomførte en turné i sammenheng med albumet.Eddie Van Halen døde i oktober 2020 etter en lengre tids kamp mot lungekreft. Senere uttalte sønnen Wolfgang at Van Halen ble oppløst som band, og han fortsatte med sitt eget band, Mammoth WVH, som han egentlig startet som et sideprosjekt i 2015.
== Diskografi ==
1978: Van Halen
1979: Van Halen II
1980: Women and Children First
1981: Fair Warning
1982: Diver Down
1984: 1984 (Grammy Award-nominert med sporet «Jump»)
1986: 5150 (Første album med Sammy Hagar).
1988: OU812
1991: For Unlawful Carnal Knowledge (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1993: Live: Right Here, Right Now (konsertalbum)
1995: Balance (Grammy Award: «Best hard rock performance»)
1996: Best of Volume I (samlealbum)
1998: Van Halen III (Første og eneste album med Gary Cherone på vokal)
2004: The Best of Both Worlds (samlealbum)
2012: A Different Kind of Truth
2015: Tokyo Dome Live in Concert (konsertalbum)
== Medlemmer ==
Siste medlemmer
David Lee Roth – vokal (1974–1985, 1996, 2000, 2006 – 2020)
Eddie Van Halen – gitar, keyboard, kor (1972 – 2020) (død)
Alex Van Halen – trommer, perkusjon (1972 – 2020)
Wolfgang Van Halen – bassgitar, kor (2006 – 2020)Tidligere medlemmer
Michael Anthony – bassgitar, kor (1974–2002, 2004 – 2005)
Sammy Hagar – vokal, rytmegitar (1985–1996, 2003 – 2005)
Gary Cherone – vokal (1997 – 1999)
Mark Stone – bassgitar (1972 – 1974) (død)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Van Halen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Van Halen, en hårete fantasi Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine. Morgenbladet 12.02.2018
(en) Van Halen på Internet Movie Database
(en) Van Halen på Apple Music
(en) Van Halen på Discogs
(en) Van Halen på MusicBrainz
(en) Van Halen på SoundCloud
(en) Van Halen på Spotify
(en) Van Halen på Songkick
(en) Van Halen på Last.fm
(en) Van Halen på Genius — sangtekster
(en) Van Halen på AllMusic
Van Halen på Twitter
Van Halen på Facebook
Van Halen på YouTube
Van Halen på Myspace
|
lenke
| 16,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Best_of_Both_Worlds
|
2023-02-04
|
The Best of Both Worlds
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 2004', 'Kategori:Van Halen-album']
|
The Best of Both Worlds er hardrockbandet Van Halens andre samlealbum.
Albumet ble utgitt 20. juli 2004, og som navnet hentyder, inneholder det de beste sangene fra musikkalbumene med både David Lee Roth og Sammy Hagar. Ingen låter fra albumet Van Halen III der Gary Cherone synger er tatt med. Albumet inneholder tre nye låter spilt inn med Sammy Hagar; «It's About Time», «Up for Breakfast» og «Learning to See».
|
The Best of Both Worlds er hardrockbandet Van Halens andre samlealbum.
Albumet ble utgitt 20. juli 2004, og som navnet hentyder, inneholder det de beste sangene fra musikkalbumene med både David Lee Roth og Sammy Hagar. Ingen låter fra albumet Van Halen III der Gary Cherone synger er tatt med. Albumet inneholder tre nye låter spilt inn med Sammy Hagar; «It's About Time», «Up for Breakfast» og «Learning to See».
== Sporliste ==
Disk 1
«Eruption»
«It's About Time»
«Up for Breakfast»
«Learning to See»
«Ain't Talkin' 'Bout Love»
«Finish What Ya Started»
«You Really Got Me»
«Dreams»
«Hot for Teacher»
«Poundcake»
«And the Craddle Will Rock...»
«Black and Blue»
«Jump»
«Top of the World»
«(Oh) Pretty Woman»
«Love Walks in»
«Beautiful Girls»
«Can't Stop Lovin' You»
«Unchained»Disk 2
«Panama»
«Best of Both Worlds»
«Jamie's Crying»
«Runaround»
«I'll Wait»
«Why Can't This Be Love»
«Runnin' With the Devil»
«When It's Love»
«Dancing in the Street»
«Not Enough»
«Feels So Good»
«Right Now»
«Everybody Wants Some!!»
«Dance the Night Away»
«Ain't Talkin' 'bout Love» (Live)
«Panama» (Live)
«Jump» (Live)
== Personell ==
Michael Anthony – bassgitar
Sammy Hagar – vokal, gitar
David Lee Roth – vokal, bakgrunnsvokal
Eddie Van Halen – gitar, keyboard
Alex Van Halen – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) The Best of Both Worlds på Discogs
(en) The Best of Both Worlds på MusicBrainz
(en) The Best of Both Worlds på Spotify
(en) The Best of Both Worlds på AllMusic
|
lenke
| 16,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skien
|
2023-02-04
|
Skien
|
['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skien']
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
== Geografi ==
=== Topografi ===
Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder. Skien inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen Gulset.
De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 moh), og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (491 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.
Innsjøen Norsjø, som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluser på Skotfoss.
=== Geologi ===
Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt.
=== Klima ===
Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
=== Områder i kommunen ===
==== Sentrum ====
Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.
Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.
Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:
I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.
==== Omegn ====
Falkum er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom Lundedalen og Falkumelva. Bydelene i sentrum, samt Falkum og Mæla, utgjør Lunde lokalutvalgsområde.
Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.
Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.
Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.
Vest for sentrum ligger Gulset. Her bor det i underkant av 8 000 innbyggere (Gulset og Vestre Gulset samlet). Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall. Området nord for Gulset kalles vestmarka. Her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Åfoss og Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.
Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy. Ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger Flakvarp. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum.
Nord i kommunen ligger Valebø, Luksefjell og Sauheradsfjella. Det er lite bebyggelse i disse områdene.
=== Naturvern ===
I Skien er det åtte naturreservater. Børsesjø (1165 daa), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste fuglebiotoper. Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. De andre naturreservatene er Gunnborgdalen (97 daa), Heggemyr (49 daa), Lagmannskjær (17 daa), Orrhanemyr (72 daa), Orsjømyra (354 daa), Skrim-Sauheradfjella (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og Svartefjell (60 daa).
== Navn ==
Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille. Navnet (norrønt) Skiðan var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavn var oftest aktive).
I folkevandringstida kom grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Den gang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.
På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.Navnet Skien uttales /²ʃe:en/, dvs. «sjeen» med samme tonelag som «bønner». Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden /i/ i navnet Skiða var kort, og ble svekket til /e:/. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen».. Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.
== Historie ==
Allerede rundt 1500 f.Kr. begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. Eidsborgbryner ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra Hjellevannet danner et hinder for skipsfart på Skienselva ble en naturlig handelsplass.
=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år 1000 var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et tettsted. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av Siri Myrvoll på slutten av 1970-tallet.
Dag Eilivsson er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på Bratsberg, og far til den senere mektige Gregorius Dagsson. I siste halvdel av 1000-tallet etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år 1102 vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
Rundt år 1110 ble kirken på Kapitelberget bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt 1150, ble Gjerpen kirke reist. Da hadde benediktinerklosteret Gimsøy kloster allerede blitt grunnlagt på Klosterøya, man antar at dette skjedde rundt år 1115. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter Baugeid var en av klosterets første abbedisser.
Midt på 1100-tallet fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på 1200-tallet ble sysselinndelingen innført. Skiensyssel omfattet Grenland, Telemark og Numedal og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum.
Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og Mariakirken som lå midt i byen. Tidlig på 1300-tallet ble havna utvidet, og mange Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seilte opp Skienselva.
I 1358 ble Skiens eldste privilegiebrev utstedt av kong Håkon VI Magnusson, og byen ble offisielt en kjøpstad. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere privilegiebrev bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av svartedauen og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.
På 1400-tallet ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som borgermester. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.
Samtidig sto den katolske kirke sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med reformasjonen fra og med 1536 tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen Hans Glaser satte i gang produksjonen av sølvdaleren på Klosterøya, i 1546, brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under Den nordiske syvårskrigen. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i 1583 brant tre fjerdedeler av middelalderbyen, deriblant gikk kirka og rådstua tapt.
=== Tidlig industriutbygging ===
Industriutbygginga i Skien tok til på 1500-tallet. I 1539 startet driften av Fossum Jernverk, det eldste jernverket i Norge. Jernmalmen ble hentet fra Glasergruva, som ligger i vestmarka nord for Gulset. I 1546 ble den første Gimsøydaleren produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første Daleren, forløperen til Dollaren, ble presset i Joachimsthal i Bøhmen. I 1625 ble den første masovnen bygget på jernverket.
I sentrum ble det startet opp sagbruk som utnyttet fossefallet. Tømmerfløting på elva kom i gang på 1600-tallet, og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. Landheving og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste etter gradvis fram.
1663 ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong Frederik 3 hadde havnet i bunnløs gjeld.
Jørgen Bjelke var en av de største kreditorene. Han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 riksdaler per sag. På 1670-tallet var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.
På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i Christiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.
Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i 1652, 1671 og 1682. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På 1700-tallet var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i 1732 og i 1766, hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I 1777 brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.
På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som Løvenskiold, Wesseltoft, Ording og Cappelen eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.
=== Opptur og katastrofe ===
1800-tallet var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.
I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere. I 1836 opprettet Norges Bank en avdeling i Skien.
Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I 1862 ble Norsjø–Skienkanalen åpnet. To år senere, i 1864, ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, Laugstol Bruk, startet opp i Skien i 1885.
I 1856 ble områdene Banejordet, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Follestad og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I 1867 ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når Benjamin Sewell grunnla Union Bruk i 1873.
I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere. Den gangen var både Gjerpen og Solum egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.
I 1881 var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I 1885 kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på Gjemsø kloster brant ned. I 1886 brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På 1890-tallet ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny byplan, og det ble innført murtvang i sentrum av byen.
=== Mot vår tid ===
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På 1970-tallet var det utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve, og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.
I 1920 ble jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnet. Mellomkrigstida var også preget av konflikter. I 1931 sto det store Menstadslaget i Skien. Da sendte forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne. I 1940 ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til 1945.
I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum, Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn. Etter dette har kommunens grenser ligget fast.
Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009. I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.I 1968 sto Skienshallen ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i 1975. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I 1973 ble Skiens nye kulturhus Ibsenhuset åpnet. I 1978 ble det opprettet et eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).
I 1986 kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, lagt ned. Tyve år senere, i 2006, ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.
== Samfunn ==
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som et tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 43 803 stemmeberettigede. Frammøte var 25 413 (58,3 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
=== Områder med lokalutvalg ===
Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.Skien deles inn i 15 lokalutvalg, og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:
=== Offentlige etater ===
Skien er fra 1. januar 2020 fylkeshovedstad for Vestfold og Telemark fylke og er sete for fylkeskommunen, mens hovedkontoret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (tidlige fylkesmannen) ble lagt til Tønsberg. Det nye fylkeshuset ligger i Skien sentrum og har adresse Torgata 18 (tidligere NAV-bygget).
Skien er også sete for Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. Skien fengsel ligger på Rødmyr.
Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune. I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.
==== Videregående skoler ====
Vestfold og Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole.
==== Høyere utdannelse ====
Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.
=== Samferdsel ===
Vei – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.
Tog – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Eidsvoll. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.
Fly – Skien lufthavn, Geiteryggen betjener flyselskapene Widerøe og Danish Air Transport, som har daglige avganger til Bergen og Stavanger. Flyplassen ble åpnet i 1952.
Buss – Vy Buss opererer rutebusstrafikken i Skien og dekker hele grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarkekspressen går mellom Seljord og Tønsberg via Skien.
Båt – Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den nederste slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen via Telemarkskanalen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Skien finner man to hoteller. Hotell Høyer ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. Hotel Bryggeparken ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler.
Utenfor sentrum finner man Sportellet (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som vandrerhjem.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.
=== Religiøse forhold ===
Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge som ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble ca. 1900 grunnlagt i Skiensområdet.
Det er også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark med kontor i Skien.
=== Interkommunalt samarbeid ===
Grenlandskommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.
== Næringsliv ==
=== Historiske trekk ===
Skien har lange tradisjoner som handel- og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet og ble kontrollert av klosteret på øya.På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet. I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk.
Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.
=== Dagens situasjon ===
ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien, med sitt anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.
Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008. Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.
=== Jordbruk ===
Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune. Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundærnæringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.
== Kultur ==
=== Byvåpenet ===
Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt gresk kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to furutrær i stedet for blomstene.
En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på altertavlen fra 1618 som nå er i Mælum kirke. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. Våpenet fra 1618 er et skjold som har blå bunn og to opprette gull ski.
Den mer kompliserte sammenstillingen av figurene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen rød og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «skjoldfot». Dette feltet er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkis-stil, såkalt «flatestil».
Kommunen bruker våpenet med en såkalt «murkrone» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.
=== Kulturliv ===
Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på Galleri Løveid og Galleri Falkum.
Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.
Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.
Festivalen Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.
=== Museer og parker ===
Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. Søndre Brekke gård er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.
Henrik Ibsen Museum på Venstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i Vildanden. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.
I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. Bakkestranda ligger langs den nordre bredden av Hjellevannet. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen Rottejomfruen. Lundedalen ligger rett vest for sentrum, og her står Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen. Flere statuer av Rasmussen kan man se på Stevneplassen, som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel Ibsenparken. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra Lille Eyolf og Vildanden. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren Dyre Vaa.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Skien er Vannfronten. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.
Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted. Dette var argumentene til formannskapet:
Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark.Skiens offisielle kulturminne
Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.
Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på Kapitelberget.
=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Historisme preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet gotikk, renessanse og barokk. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
Snipetorp er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også Skien prestegård ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på Lundetoppen, og er fra ca. 1778.I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på Falkum, kan man finne flere fine innslag av funkis. Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter. Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er Idrætsforeningen Odd. Polfareren Hjalmar Johansen var en aktiv turner og var med på å stifte denne foreningen i 1885. Odds turnforening driver nå denne tradisjonen videre.
Odds ballklubb er også en del av Idrætsforeningen Odd. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i eliteserien siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.
IF Ørn ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting. En annen gammel klubb er IF Storm, som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i Storms Ballklubb og Storms Turngruppe. IF Borg ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. Skotfoss Turn & Idrettsforening er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.
Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens Ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i Skienshallen, som er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.
I september 2010 ble bilcross- og rallycross-banen på Grenland Motorsportsenter åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av NMK Grenland. NMK Grenland har også bane for Gokart på Geiteryggen Motorstadion i Skien
I byens største bydel er Gulset Idrettsforening en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som hundekjøring, sykling, svømming, skøyteløp, alpint, orientering, bryting, ridning, bordtennis, ishockey og mer. Travsport foregår på Klosterskogen Travbane.
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 687. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 787.Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen TV Telemark. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio og eies av Jærradiogruppen.
=== Dialekt ===
Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og elva. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.
=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.
== Kjente personer fra Skien ==
Gregorius Dagsson (død 1161), kongens lendmann
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge.
Henrik Ibsen (1828–1906), dramatiker
Gunnar Knudsen, (1848–1928), partileder (V) og statsminister
Hjalmar Johansen (1867–1913), polfarer og idrettsmann
Peter Andreas Munch (1810–1863), historiker og nasjonsbygger
Sverre Løberg (1905–1976), stortingsrepresentant (Ap) og motstandsmann
Tor Åge Bringsværd (1939–), forfatter
Bjørn Tore Godal (1945–), stortingsrepresentant og statsråd (Ap)
Jon Fredrik Baksaas (1954–), tidl. konsernsjef i Telenor
Bård Tufte Johansen (1969-), komiker, programleder
== Se også ==
Skienssangen
== Litteratur ==
J. Borchsenius: Skien før branden 1886. Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1934.
Tor Erling Aarhus Bratsberg: SKIEN - Fortid og nåtid i tekst og bilder. Genius Forlag, Skien 2006. ISBN 82-91645-17-5
Terje Christensen: Gjerpen bygds historie (3 bind), utgitt av Skien kommune 1971-1985.
Thor Øistein Eriksen: Skiensfolk i trehus på brusten - Ei bok om Snipetorp og Kleiva. Utgitt 2013. ISBN 978-82-303-2319-9
Tor Kjetil Gardåsen: Slik var Skien - En kulturhistorie med bilder fra fotograf R. Nyblins samling. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1986/Thure Forlag 1996
Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest – FALKUM – en bydel i Skien. Genius Forlag, Skien 2003. ISBN 82-91645-14-0
Tor Kjetil Gardåsen: Jeg var der! Det hendte i Skien 1955-1965. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1997. ISBN 82-90692-22-6
Tor Kjetil Gardåsen: Bymiljøer fra i går til i dag. Trekk fra utviklingen i Skien og Porsgrunn etter 1945. Byminner 17. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1980.
Tor Kjetil Gardåsen: Fra friluftslivets historie i Skien og omegn. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1993. ISBN 82-90692-14-5
Toralf Gjone: Solum bygds historie (2 bind), utgitt av Solum kommune 1962/65
Thor Gundersen: SKIEN – "den smukkeste bygde by -". Byminner 30. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel i samarbeid med Skien historielag, Skien 2000. ISBN 82-91427-07-
Berner Hansen, Jens Per Jensen, Ole Johnsen, Fredrik Skau: Bydelen Bratsbergkleiva. Byminner 20. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1986.
Berner Hansen: Gatenavn i Skien. Byminner 21. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1988.
Berner Hansen, T. Hansen, Per Svein Bratsberg: SKIEN - et streiftog i gamle bilder. Genius Forlag, Skien 1986. ISBN 82-991292-1-4
Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre & Ola Svein Stugu: Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006.
Jens Per Jensen: Bydelen Bakken. Byminner 16. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1979]
Jens Per Jensen: Gårder og landsteder i Skien og omegn. Byminner 12. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1976
Jens Per Jensen: Snipetorp og Søndre Brekke. Byminner 4. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1963.
Gunnar Knudsen: Erindringer 1905-1925. Bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm. Grenmar Forlag 1998. ISBN 82-992998-3-7
Magne Kortner, Einar Østvedt, Tor Kjetil Gardåsen: Mer enn hundre år for kunsten – Skien kunstforening 1910 – 2010. Utgitt av Skien kunstforening 2010.
Magne Kortner og Tom Riis: SKIEN – Vandringer på kryss og tvers. Oluf Rasmussens Forlag, Skien 2002. ISBN 82-7065-024-2
Nils Olaf Kristensen, Bjørn Moen, Nils Fredrik Skau: Storms første 100 år – idretten og folka som var med. Utgitt av I.F. Storm 2002. ISBN 82-996469-0-1
Erik Kullerud: Skien kirke 1894-1994....og Gud sa bli lys!. Utgitt av Skien Menighetsråd og Selskapet for Skien Bys Vel 1994. ISBN 82-91427-01-1
Guttorm Liebe & Thorbjørn Wahlstrøm: Skien - byen og brannene. Skien brannvesen gjennom 150 år. Thure Forlag, Skien 2018. ISBN 978-82-91634-1
Siri Myrvoll: Jakten på det eldste Skien. Byminner 27. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1996. ISBN 82-91427-04-6
R. Nilssen (red): Skienspatrioter – med skjemt og alvor. Forlaget Grenland 2001. ISBN 82-91986-31-2
Truls Norby: Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år. Avishistorie i Telemark fra 1874 til 1999. Forlaget Grenland 1999. ISBN 82-91986-08-8
Leif K. Roksund: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
Leif K. Roksund: "...og toners flukt mot sky" – Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv. Byminner 31. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 2001.
Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byminner 19. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1984.
J. A. Schneider: Fra det gamle Skien – Skildringer og aktstykker til byens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1914-24. Forlag: Erik St. Nilssens Bokhandel, Skien.
Ivar Seierstad og Einar Østvedt: Skiens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1958-1959. Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen Forlag, Skien.
Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Utgitt av Historisk Forum Skien 2010. 464 s. ISBN 978-82-303-1603-0
Skien historielag: Vi er fri – Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien historielag 1995. ISBN 82-993493-0-3
Skien historielag: Glimt 1932-2007. Skien historielag 75 år. Utgitt av Skien historielag 2007. ISBN 978-82-993493-1-4
Telemark Museum: Hundre år på Brekke. Med bidrag av Tor Kjetil Gardåsen, Kari Benedict Bjerke, Arnulf Rafgård, Jørgen Haave, Dag Jenssen. Skien 2010.
Bjarne Tveito: Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter – Med kinofilm i Skien i 100 år. Utgitt av Skien kommunale kinomatografer 1998. ISBN 82-994715-0-8
Thorbjørn Wahlstrøm: Langs ælva. Minner fra Follestad og Bøleveien. Genius Forlag AS, Skien 2009. ISBN 978-82-91645-20-9
Thorbjørn Wahlstrøm: Sånn var´e på Bøle. Genius Forlag, Skien 1999. ISBN 82-91645-09-4
Einar Østvedt: Tradisjonsrike bygninger i Skien. Byminner 15. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1978
Einar Østvedt: Kloster og kjøpstad. Byminner 3. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1964
Einar Østvedt: Skiens Apotek gjennom 250 år. Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Skien sluse er den første slusa i Telemarkskanalen, med forbindelse mellom Skienselva og Hjellevannet. Slusa har en løftehøyde på 5 meter, og ligger på Smieøya i Skien.
| 16,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lengdekontraksjon
|
2023-02-04
|
Lengdekontraksjon
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lengde', 'Kategori:Relativitetsteori']
|
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro. Dette er en konsekvens av Lorentz-transformasjon fra spesiell relativitetsteori. Det er også kjent som Lorentz-kontraksjonen eller Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen (etter Hendrik Lorentz og George Francis FitzGerald) og er vanligvis bare merkbar ved en betydelig brøkdel av lysets hastighet. Lengdesammentrekning er bare i retningen kroppen beveger seg i. For standardobjekter er denne effekten ubetydelig i hverdagshastigheter, og kan ignoreres for alle vanlige formål, og blir bare betydelig når objektet nærmer seg lysets hastighet i forhold til observatøren.
|
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro. Dette er en konsekvens av Lorentz-transformasjon fra spesiell relativitetsteori. Det er også kjent som Lorentz-kontraksjonen eller Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen (etter Hendrik Lorentz og George Francis FitzGerald) og er vanligvis bare merkbar ved en betydelig brøkdel av lysets hastighet. Lengdesammentrekning er bare i retningen kroppen beveger seg i. For standardobjekter er denne effekten ubetydelig i hverdagshastigheter, og kan ignoreres for alle vanlige formål, og blir bare betydelig når objektet nærmer seg lysets hastighet i forhold til observatøren.
== Referanser ==
|
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro. Dette er en konsekvens av Lorentz-transformasjon fra spesiell relativitetsteori.
| 16,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_X_av_Aquitaine
|
2023-02-04
|
Vilhelm X av Aquitaine
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 1137', 'Kategori:Fødsler i 1099', 'Kategori:Hertuger av Aquitaine', 'Kategori:Huset Poitiers', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Vilhelm X av Aquitaine (født 1099 i Toulouse, død 9. april 1137), stundom kalt «Helgenen» (fransk Guillaume X), var hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, og greve av Poitou (som Vilhelm VIII) mellom 1126 og 1137. Han var sønn av Vilhelm IX med dennes andre hustru Philippa av Toulouse.
|
Vilhelm X av Aquitaine (født 1099 i Toulouse, død 9. april 1137), stundom kalt «Helgenen» (fransk Guillaume X), var hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, og greve av Poitou (som Vilhelm VIII) mellom 1126 og 1137. Han var sønn av Vilhelm IX med dennes andre hustru Philippa av Toulouse.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Vilhelm var født i Toulouse i løpet av den kortvarige perioden da hans foreldre styrte hovedstaden. Hans fødsel er nedtegnet i Krøniken om Saint-Maixent (Chronique de Saint-Maixent) for året 1099: «Willelmo comiti natus est filius, equivoce Guillelmus vocatus» («en sønn var født til greve Vilhelm, navngitt Vilhelm som ham selv»). Senere det samme året, mye til hans hustrus harme, pantsatte hertug Vilhelm IX Toulouse til Philippas fetter, Bertrand av Toulouse, for en stor sum penger som han benyttet for å dra på korstog.
Philippa og hennes nyfødte sønn Vilhelm X ble etterlatt i Poitiers. Lenge etter at hertug Vilhelm IX kom tilbake røvet han en kvinne ved navn Dangereuse, hustruen til en av sine vasaller, og satte til side sin egen rettmessige hustru Philippa. Det førte til far og sønn ble uvenner, en belastning som varte fram til Vilhelm X i 1121 ble gift med Aenor de Châtellerault, datter av farens elskerinne Dangereuse. Med Aenor fikk han tre barn, Aliaenor (eller Eleanora) som senere ble arvingen til hertugdømmet; Aelith (eller Petronilla av Aquitaine) som senere ble gift med Raoul I av Vermandois; og sist Vilhelm Aigret som døde som barn.
=== Hertug ===
Som sin far før ham var Vilhelm X en velynder av trubadurer, musikk og litteratur. Han var en utdannet mann og strevet etter å gi sine to døtre en utmerket utdannelse i en tid da Europas fyrster knapt kunne lese og skrive. Da Eleanora etterfulgte sin far som hertuginne fortsatte hun farens tradisjon og omformet hoffet i Aquitaine til et av Europas kunnskapssentre.
Vilhelm var både en kriger og en som elsket kunstartene. Han ble involvert i konfliktene med Normandie, som han angrep i 1136 i allianse med Frankrikes konge og Geoffrey le Bel av Anjou som krevde hertugdømmet i retten til sin hustru. Selv innenfor egne grenser møtte Vilhelm X fiendskapet i alliansen mellom adelen i Lusignan og Parthenay, men som endte med at hans motstandere led totalt nederlag. I den internasjonale politikken støttet Vilhelm X i førstningen motpaven Anacletus II i skismaet i 1130, midt imot pave Innocent II og imot hva hans egne biskoper ønsket. I 1134 overbeviste Bernhard av Clairvaux ham om vende ryggen til motpaven og stille seg bak pave Innocent II.
I 1137 dro Vilhelm X på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, men døde av antatt matforgiftning i løpet av reisen. På sitt dødsleie uttrykket han ønsket å se kong Ludvig VI av Frankrike som verge for sin eldste datter Eleanora, og finne en egnet ektemann for henne. Kong Ludvig VI aksepterte med glede formynderskapet. Han lot sin egen sønn Ludvig VII bli gift med Eleanora, og la således hertugdømmet Aquitaine direkte inn under den franske trone.
== Se også ==
Hertug av Aquitaine
== Referanser ==
== Litteratur ==
Parsons, John Carmi: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002
|
Vilhelm X av Aquitaine (født 1099 i Toulouse, død 9. april 1137), stundom kalt «Helgenen» (fransk Guillaume X), var hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, og greve av Poitou (som Vilhelm VIII) mellom 1126 og 1137.
| 16,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1946/47 var den 66. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1860
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1860
|
['Kategori:Bøker fra 1860', 'Kategori:Kunst og kultur i 1860', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1860 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1860.
|
Litteraturåret 1860 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1860.
== Hendelser ==
== Prisvinnere ==
Kungliga priset – Carl Anders Kullberg
== Nye bøker ==
En glad gut av Bjørnstjerne Bjørnson
Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson
Ferdaminne av Aasmund O. Vinje
Fänrik Ståls sägner av Johan Ludvig Runeberg
Møllen ved Floss (The Mill on the Floss) av George Eliot
Renessansens kultur i Italia av Jacob Burckhardt
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Litteraturåret 1860 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1860.
| 16,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1850
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1850
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1850', 'Kategori:Kunst og kultur i 1850', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1850 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1850.
|
Litteraturåret 1850 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1850.
== Hendelser ==
== Prisvinner ==
Kungliga priset – Gunnar Wennerberg
== Nye bøker ==
David Copperfield av Charles Dickens
Jødedom i musikken (Das Judenthum in der musikk) av Richard Wagner
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1850 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Litteraturåret 1850 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1850.
| 16,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1851
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1851
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1851', 'Kategori:Kunst og kultur i 1851', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1851.
|
Litteraturåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1851.
== Hendelser ==
10. januar – Den norske bokhandlerforening stiftes
14. november – Herman Melvilles roman Moby Dick publiseres i sin helhet, i et bind, for første gang
== Prisvinnere ==
== Nye bøker ==
Det norske Folks Historie av Peter Andreas Munch
I brønden og i tjernet av Jørgen Moe og illustrert av Henrik Sørensen
Moby Dick av Herman Melville
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Litteraturåret 1851 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1851.
| 16,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baranskij
|
2023-02-04
|
Baranskij
|
['Kategori:148°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stratovulkaner', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Baranskij er en vulkan sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland.
|
Baranskij er en vulkan sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland.
== Kilder ==
Global Volcanism Program
|
Baranskij er en vulkan sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland.
| 16,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berutarube
|
2023-02-04
|
Berutarube
|
['Kategori:146°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Berutarube er en vulkan sør på øya Iturup i Kurilene i Russland.
|
Berutarube er en vulkan sør på øya Iturup i Kurilene i Russland.
== Kilder ==
Berutarube på Global Volcanism Program
|
Berutarube er en vulkan sør på øya Iturup i Kurilene i Russland.
| 16,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bogatyrryggen
|
2023-02-04
|
Bogatyrryggen
|
['Kategori:147°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Bogatyrryggen er en vulkanrygg sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Den høyeste toppen på ryggen er Stokap som òg er det høyeste punktet på øya med en høyde på 1634 moh.
|
Bogatyrryggen er en vulkanrygg sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Den høyeste toppen på ryggen er Stokap som òg er det høyeste punktet på øya med en høyde på 1634 moh.
== Kilder ==
Bogatyrryggen på Global Volcanism Program
|
Bogatyrryggen er en vulkanrygg sentralt på øya Iturup i Kurilene i Russland. Den høyeste toppen på ryggen er Stokap som òg er det høyeste punktet på øya med en høyde på 1634 moh.
| 16,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1861
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1861
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1861', 'Kategori:Kunst og kultur i 1861', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1861 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1861.
|
Litteraturåret 1861 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1861.
== Hendelser ==
== Prisvinnere ==
== Nye bøker og skrifter ==
Ferdaminne av Aasmund Olavsson Vinje
Mutterrecht av Johann Jakob Bachofen
Olav Trygvason av Bjørnstjerne Bjørnson
Store forventninger (Great Expectations) av Charles Dickens
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1861 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Litteraturåret 1861 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1861.
| 16,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brand_New_Eyes
|
2023-02-04
|
Brand New Eyes
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Rob Cavallo', 'Kategori:Paramore-album', 'Kategori:Poprock-album', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
|
Brand New Eyes er det tredje studioalbumet til bandet Paramore, som ble utgitt 29. september 2009
Albumet ble spilt inn i Hidden Hills, California fra januar til mars 2009. Den første singlen, «Ignorance», ble utgitt som digital single 7. juli 2009.
|
Brand New Eyes er det tredje studioalbumet til bandet Paramore, som ble utgitt 29. september 2009
Albumet ble spilt inn i Hidden Hills, California fra januar til mars 2009. Den første singlen, «Ignorance», ble utgitt som digital single 7. juli 2009.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Paramore.
Standard versjon
«Careful»
«Ignorance» – 3:38
«Playing God»
«Brick By Boring Brick»
«Turn It Off»
«The Only Exception»
«Feeling Sorry»
«Looking Up»
«Where the Lines Overlap»
«Misguided Ghosts»
«All I Wanted»
«Decode» – 4:22 (Eksklusiv for standard versjonen)Deluxe versjon
«Ignorance» (Akustisk)
«Where the Lines Overlap» (Akustisk)
== Personell ==
Hayley Williams – Vokal
Josh Farro – Gitar, vokal
Zac Farro – Trommer
Jeremy Davis – Bassgitar
Taylor York – Rytmegitar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brand New Eyes på Discogs
(en) Brand New Eyes på MusicBrainz
(en) Brand New Eyes på Spotify
(en) Brand New Eyes på Genius — sangtekster
(en) Brand New Eyes på AllMusic
|
Brand New Eyes er det tredje studioalbumet til bandet Paramore, som ble utgitt 29. september 2009
| 16,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1871
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1871
|
['Kategori:Bøker fra 1871', 'Kategori:Kunst og kultur i 1871', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1871 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1871.
|
Litteraturåret 1871 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1871.
== Prisvinnere ==
== Hendelser ==
== Nye bøker ==
=== A - G ===
Digte av Henrik Ibsen
En korsgang av Kristian Elster d.e.
=== H - N ===
La Fortune des Rougon av Émile Zola
Middlemarch av George Eliot
=== O - U ===
=== V - Å ===
Une Ville Flottante av Jules Verne
== Fødsler ==
17. august – Jesse Lynch Williams, amerikansk forfatter og dramatiker (død 1929)
5. september – Achton Friis, dansk maler og forfatter (død 1939)
24. oktober – Sven Moren, norsk forfatter (død 1938)
1. november – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (død 1900)
24. desember – Vilhelm Krag, norsk lyriker, forfatter, journalist og kulturpersonlighet (død 1933)
== Dødsfall ==
23. april – Émile Deschamps, fransk poet
== Referanser ==
|
Litteraturåret 1871 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1871.
| 16,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1881
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1881
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1881', 'Kategori:Kunst og kultur i 1881', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1881 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1881.
|
Litteraturåret 1881 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1881.
== Hendelser ==
Pusjkinprisen ble innstiftet av Det russiske vitenskapsakademi.
== Nye bøker ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1881 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
==Hendelser==
| 16,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anno_1404
|
2023-02-04
|
Anno 1404
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nintendo DS-spill', 'Kategori:Videospill fra 2009', 'Kategori:Videospill utviklet av Ubisoft', 'Kategori:Videospill utviklet i Frankrike', 'Kategori:Videospill utviklet i Tyskland', 'Kategori:Wii-spill', 'Kategori:Windows-spill']
|
Anno 1404 (Anno: Create a New World på Nintendo DS og Wii utenfor Nord-Amerika, Dawn of Discovery på PC, DS og Wii innenfor Nord-Amerika) er et strategispill og city-building-spill.
Spillet ble utviklet av Related Designs for Microsoft Windows, og av Keen Entertainment for Nintendo, og er utgitt av Ubisoft. Anno 1404 er oppfølgeren til Anno 1701 og var det nyeste spillet i Anno-serien frem til lanseringen av ANNO2070. Spillet ble først publisert i mai, 2009 for Nintendo DS og Wii i Europa, og senere i juni, 2009 i Nord-Amerika med PC-versjonen. En demo til PC ble utgitt en uke tidligere.
|
Anno 1404 (Anno: Create a New World på Nintendo DS og Wii utenfor Nord-Amerika, Dawn of Discovery på PC, DS og Wii innenfor Nord-Amerika) er et strategispill og city-building-spill.
Spillet ble utviklet av Related Designs for Microsoft Windows, og av Keen Entertainment for Nintendo, og er utgitt av Ubisoft. Anno 1404 er oppfølgeren til Anno 1701 og var det nyeste spillet i Anno-serien frem til lanseringen av ANNO2070. Spillet ble først publisert i mai, 2009 for Nintendo DS og Wii i Europa, og senere i juni, 2009 i Nord-Amerika med PC-versjonen. En demo til PC ble utgitt en uke tidligere.
== Handling ==
Spilleren må kolonisere øyer, planlegge bosetninger, sette opp fabrikker og gårder for å dekke innbyggernes behov, inngå diplomatiske forhold med andre spillere, eller delta i konflikter mot fiender. Det er også mulig å konstruere forskjellige monumenter, som en gotisk katedral eller en arabisk moske. Byggefasene til disse monumentene er avhengig av visse forutsetninger som må oppfylles før spilleren kan fortsette å bygge. Spilleren må også lagre nok byggematerialer for å begynne et slikt gigantisk prosjekt.
Handel er også et veldig viktig element for videre fremdrift i spillet. Når spilleren utvikler seg gjennom spillet, får de også tilgang til marinefartøyer og tropper som lar dem invadere og til slutt beseire andre spillere. Ettersom spillet foregår i år 1404, er det tilgjengelige vare-sortimentet vesentlig forskjellig fra varene som var tilgjengelige i de forrige spillene. Noen av de nye varene inkluderer krydder, brød, kjøtt, lysestaker, dadler, melk, tepper, perlekjeder og marsipan.
Spillerens prestasjoner blir belønnet, og er delt inn i 5 kategorier: diplomati, oppsett, økonomisk, militær eller generelt. Ganske mange prestasjoner henger også sammen, og er en del av en annen større milepæl. I begynnelsen var det 206 prestasjoner å gjennomføre, men utvidelser fører til ytterligere 110 prestasjoner - til sammen 316 prestasjoner. I de første kapitlene av kampanjen skal spilleren lære det grunnleggende om spillet og økonomi ved å hjelpe til med forsyninger og konstruksjon, samt møte noen av de andre hovedpersonene.
== Mottagelse ==
IGN ga spillet 8,2 poeng av 10, og sa at spillet var en god fortsettelse av serien.
== Referanser ==
|
Windows
| 16,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aimery_I_av_Ch%C3%A2tellerault
|
2023-02-04
|
Aimery I av Châtellerault
|
['Kategori:Adelige franskmenn', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1151', 'Kategori:Fødsler i 1070-årene', 'Kategori:Fødsler i 1077', 'Kategori:Menn']
|
Aimery I de Rochefoucauld (født ca. 1077, død 1151) var en fransk adelsmann i middelalderen, vicomte av Châtellerault og vasall under Vilhelm IX av Aquitaine.
Han var sønn av vicomte Boson II de Châtellerault og dennes hustru Eleanora de Thouars. Han giftet seg med grevinne Dangereuse de l'Isle Bouchard (1079–1153). Med Dangereuse fikk han datteren Ænor eller Aenor de Châtellerault. Hans hustru Dangereuse ble røvet av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, og Dangereuse var kanskje ikke et uvillig offer for den amorøse trubaduren Vilhelm IX. Hertugens sønn, Vilhelm X, var mindre fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru tilside for elskerinnen, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse, Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen og deretter med den blivende engelske kongen.
Aimery I fikk følgende barn med Dangereuse:
Aenor de Châtellerault (født 1103 – død etter 1131)
Aimable de Châtellerault (1105 – død ukjent)
Hugues II, vicomte de Châtellerault (1110–1176)
Raoul av Châtellerault, seigneur de Faye-la-Vineuse (1112 – 1185)Aimery I døde ved klosteret Notre-Dame de Noyers, rundt 60 år gammel.
|
Aimery I de Rochefoucauld (født ca. 1077, død 1151) var en fransk adelsmann i middelalderen, vicomte av Châtellerault og vasall under Vilhelm IX av Aquitaine.
Han var sønn av vicomte Boson II de Châtellerault og dennes hustru Eleanora de Thouars. Han giftet seg med grevinne Dangereuse de l'Isle Bouchard (1079–1153). Med Dangereuse fikk han datteren Ænor eller Aenor de Châtellerault. Hans hustru Dangereuse ble røvet av hertug Vilhelm IX av Aquitaine, og Dangereuse var kanskje ikke et uvillig offer for den amorøse trubaduren Vilhelm IX. Hertugens sønn, Vilhelm X, var mindre fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru tilside for elskerinnen, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse, Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen og deretter med den blivende engelske kongen.
Aimery I fikk følgende barn med Dangereuse:
Aenor de Châtellerault (født 1103 – død etter 1131)
Aimable de Châtellerault (1105 – død ukjent)
Hugues II, vicomte de Châtellerault (1110–1176)
Raoul av Châtellerault, seigneur de Faye-la-Vineuse (1112 – 1185)Aimery I døde ved klosteret Notre-Dame de Noyers, rundt 60 år gammel.
== Referanser ==
|
Aimery I de Rochefoucauld (født ca. 1077, død 1151)Aimery Ier, vicomte de Châtellerault 2 (1077 - 1151) var en fransk adelsmann i middelalderen, vicomte av Châtellerault og vasall under Vilhelm IX av Aquitaine.
| 16,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broutona
|
2023-02-04
|
Broutona
|
['Kategori:150°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Sakhalin oblast', 'Kategori:Øyer i Stillehavet']
|
Broutona, Burotan-jima eller Buroton To er en liten øy med et areal på 7 km². Den ligger i den nordlige delen av de sørlige Kurilene og hører til Sakhalin oblast i Russland. Kysten av øya består av klipper med høyder opp til 274 moh.. Disse klippene er svake og blir erodert av havet. De indre områdene av øya har en høyde på opp mot 800 moh..
|
Broutona, Burotan-jima eller Buroton To er en liten øy med et areal på 7 km². Den ligger i den nordlige delen av de sørlige Kurilene og hører til Sakhalin oblast i Russland. Kysten av øya består av klipper med høyder opp til 274 moh.. Disse klippene er svake og blir erodert av havet. De indre områdene av øya har en høyde på opp mot 800 moh..
== Eksterne lenker ==
Sakhalin oblast
|
Broutona, Burotan-jima eller Buroton To er en liten øy med et areal på 7 km². Den ligger i den nordlige delen av de sørlige Kurilene og hører til Sakhalin oblast i Russland.
| 16,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demon_(vulkan)
|
2023-02-04
|
Demon (vulkan)
|
['Kategori:148°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Demon er en vulkan nord på øya Iturup i Kurilene i Russland.
|
Demon er en vulkan nord på øya Iturup i Kurilene i Russland.
== Kilder ==
Demonvulkanen på Global Volcanism Program
|
Demon er en vulkan nord på øya Iturup i Kurilene i Russland.
| 16,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1947/48 var den 67. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_andre_Kurilsundet
|
2023-02-04
|
Det andre Kurilsundet
|
['Kategori:156°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sakhalin oblasts geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Sund i Russland', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Det andre Kurilsundet (russisk: Второй курильский пролив, Vtoroj Kurilskij Proliv) er et sund som går mellom øyene Paramusjir og Sjumsju i Kurilene i Russland.
|
Det andre Kurilsundet (russisk: Второй курильский пролив, Vtoroj Kurilskij Proliv) er et sund som går mellom øyene Paramusjir og Sjumsju i Kurilene i Russland.
|
Det andre Kurilsundet (russisk: Второй курильский пролив, Vtoroj Kurilskij Proliv) er et sund som går mellom øyene Paramusjir og Sjumsju i Kurilene i Russland.
| 16,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_fjerde_Kurilsundet
|
2023-02-04
|
Det fjerde Kurilsundet
|
['Kategori:155°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sakhalin oblasts geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Sund i Russland', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Det fjerde Kurilsundet (russisk: Четвёртый курильский пролив – Tsjetvjortyj kurilskij proliv) er et sund mellom øyene Onekotan og Paramusjir i Kurilene i Russland.
|
Det fjerde Kurilsundet (russisk: Четвёртый курильский пролив – Tsjetvjortyj kurilskij proliv) er et sund mellom øyene Onekotan og Paramusjir i Kurilene i Russland.
|
Det fjerde Kurilsundet (russisk: Четвёртый курильский пролив – Tsjetvjortyj kurilskij proliv) er et sund mellom øyene Onekotan og Paramusjir i Kurilene i Russland.
| 16,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dianasundet
|
2023-02-04
|
Dianasundet
|
['Kategori:152°Ø', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sakhalin oblasts geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Sund i Russland', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Dianasundet er et sund som går mellom øyene Ketoj og Simusjir i Kurilene i Russland.
|
Dianasundet er et sund som går mellom øyene Ketoj og Simusjir i Kurilene i Russland.
|
Dianasundet er et sund som går mellom øyene Ketoj og Simusjir i Kurilene i Russland.
| 16,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shokei_Matsui
|
2023-02-04
|
Shokei Matsui
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Japan', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Sørkoreanske karateka', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Shokei Matsui (født 15. januar 1963) er en koreansk karateinstruktør og president i International Karate Organization.
|
Shokei Matsui (født 15. januar 1963) er en koreansk karateinstruktør og president i International Karate Organization.
|
Shokei Matsui (født 15. januar 1963) er en koreansk karateinstruktør og president i International Karate Organization.
| 16,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ebeko
|
2023-02-04
|
Ebeko
|
['Kategori:156°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Ebeko (russisk: Эбеко) er en svært aktiv sommavulkan helt nord på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Den er en av de mest aktive vulkanene på Kurilene.
|
Ebeko (russisk: Эбеко) er en svært aktiv sommavulkan helt nord på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Den er en av de mest aktive vulkanene på Kurilene.
== Kilder ==
Ebeko på Global Volcanism Program
|
Ebeko (russisk: Эбеко) er en svært aktiv sommavulkan helt nord på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. Den er en av de mest aktive vulkanene på Kurilene.
| 16,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%A4mtkraft_Arena
|
2023-02-04
|
Jämtkraft Arena
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Östersund kommune']
|
Jämtkraft Arena er et fotballstadion i Östersund bygd på et gammelt militærområde.
Arenaen består av to fotballbaner i kunstgress, med tribuner langs hovedbanens langsider. Begge banene har belysning. Arenaen ble innviet 14. juli 2007.
Arenaens publikumsrekord er på 8 369 tilskuere og ble satt under cupfinalen 13. april 2017 da Östersunds FK vant 4–1 mot IFK Norrköping.Sommeren 2017 ble tribune nord og sør bygd ut med sitteplasser for å møte UEFA's krav til spill i UEFA Europa League. Kapasiteten etter siste utbygging er på 8 143 sitteplasser og er klassifisert som en kategori 4 arena av UEFAs stadionrangering.
Det finnes en vip-restaurant med utsikt over banen og kontor, garderober, presserom og flere moderne fasiliteter.
|
Jämtkraft Arena er et fotballstadion i Östersund bygd på et gammelt militærområde.
Arenaen består av to fotballbaner i kunstgress, med tribuner langs hovedbanens langsider. Begge banene har belysning. Arenaen ble innviet 14. juli 2007.
Arenaens publikumsrekord er på 8 369 tilskuere og ble satt under cupfinalen 13. april 2017 da Östersunds FK vant 4–1 mot IFK Norrköping.Sommeren 2017 ble tribune nord og sør bygd ut med sitteplasser for å møte UEFA's krav til spill i UEFA Europa League. Kapasiteten etter siste utbygging er på 8 143 sitteplasser og er klassifisert som en kategori 4 arena av UEFAs stadionrangering.
Det finnes en vip-restaurant med utsikt over banen og kontor, garderober, presserom og flere moderne fasiliteter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jämtkraft Arena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
|Underlang=Kunstgress|Åpnet=2007|Banestørrelse=105 x 68}}
| 16,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekarma
|
2023-02-04
|
Ekarma
|
['Kategori:153°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vulkaner i Russland', 'Kategori:Øyer i Sakhalin oblast', 'Kategori:Øyer i Stillehavet']
|
Ekarma (russisk: Экарма) er ei vulkansk øy nord i Kurilene i Russland. Øya har et areal på 30 km² og er 7,5 km lang og 5 km bred. Den vestlige vulkanen på øya har en høyde på 1170 moh.. Ekarma er fortsatt aktiv og det siste kjente utbruddet kom i 1980.
Mellom Ekarma og Sjiasjkotan ligger Ekarmasundet. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast.
|
Ekarma (russisk: Экарма) er ei vulkansk øy nord i Kurilene i Russland. Øya har et areal på 30 km² og er 7,5 km lang og 5 km bred. Den vestlige vulkanen på øya har en høyde på 1170 moh.. Ekarma er fortsatt aktiv og det siste kjente utbruddet kom i 1980.
Mellom Ekarma og Sjiasjkotan ligger Ekarmasundet. Administrativt hører øya til Sakhalin oblast.
== Kilder ==
Ekarma på Global Volcanism Program
== Eksterne lenker ==
(en) Ekarma – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sakhalin oblast
|
Ekarma (russisk: Экарма) er ei vulkansk øy nord i Kurilene i Russland. Øya har et areal på 30 km² og er 7,5 km lang og 5 km bred.
| 16,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekarmasundet
|
2023-02-04
|
Ekarmasundet
|
['Kategori:154°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sakhalin oblasts geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Sund i Russland', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Ekarmasundet er et sund som går mellom øyene Ekarma i sørøst og Sjiasjkotan i nordvest i Kurilene i Russland. På det smaleste er sundet 8 km.
|
Ekarmasundet er et sund som går mellom øyene Ekarma i sørøst og Sjiasjkotan i nordvest i Kurilene i Russland. På det smaleste er sundet 8 km.
|
Ekarmasundet er et sund som går mellom øyene Ekarma i sørøst og Sjiasjkotan i nordvest i Kurilene i Russland. På det smaleste er sundet 8 km.
| 16,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cr%C3%A8me_br%C3%BBl%C3%A9e
|
2023-02-04
|
Crème brûlée
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Desserter', 'Kategori:Fransk mat', 'Kategori:Franske ord og uttrykk', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11']
|
Crème brûlée, eller crème brulée, er en dessert laget av eggeplommer, sukker, fløte og vanilje. Mange oppskrifter står oppført med melk og fløte, men den originale crème brûlée inneholder kun kremfløte, eggeplommer, sukker og vanilje.
Noen anser crema catalana som en forløper til crème brûlée.
Begrepet crème brûlée er fransk og betyr brent fløte.
|
Crème brûlée, eller crème brulée, er en dessert laget av eggeplommer, sukker, fløte og vanilje. Mange oppskrifter står oppført med melk og fløte, men den originale crème brûlée inneholder kun kremfløte, eggeplommer, sukker og vanilje.
Noen anser crema catalana som en forløper til crème brûlée.
Begrepet crème brûlée er fransk og betyr brent fløte.
== Referanser ==
|
thumb|200px|Crème brûlée
| 16,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audi
|
2023-02-04
|
Audi
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Audi', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Etableringer i 1910', 'Kategori:Sider med kart']
|
Audi AG er et tysk bilmerke som eies av Volkswagen. Audis hovedsete ligger i Ingolstadt i Bayern. Selskapet utviklet seg fra fire ulike bilprodusenter: Wanderer grunnlagt 1885 under navnet «Chemnitzer-Velociped-Depot Winklhofer & Jaenicke», som skiftet navn til Wanderer Fahrradwerke 5. mai 1896, Audi grunnlagt 1910, Horch grunnlagt 1899 og DKW grunnlagt 1916. 29. juli 1932 ble de sammen til Auto Union. Først etter salget til Volkswagen på midten av 60-årene, ble det gamle bilmerkenavnet Audi tatt tilbake, og Auto Union gikk inn i historien. Audi tok med de fire ringene som logo. Kort tid etter, i 1969, gikk Audi sammen med NSU, etablert som bilprodusent fra 1888, som ble det femte opprinnelige bilmerket som har gått inn i det som idag er Audi AG.
Audis tyske slagord er «Vorsprung durch Technik», direkte oversatt «forsprang gjennom teknikk». På norsk lyder slagordet «forspranget ligger i teknikken». Det tyskspråklige slagordet er også brukt i andre europeiske land, som Storbritannia, og på andre markeder som i Latin-Amerika, Oseania og deler av Asia. Det amerikanske og canadiske slagordet er «Truth in Engineering». Det japanske slagordet er «Never Follow», det tidligere amerikanske og canadiske slagordet.
Audi har siden 1964 vært et av merkene som inngår i konsernselskapet Volkswagen AG (VAG = Volkswagen Audi Gruppe) som eier 99,7% av aksjene. Merket har erobret posisjon som en del av den såkalte AMB-klassen sammen med Mercedes-Benz og BMW, tre bilmerker i øvre prisklasse. Det finnes dyrere, mer luksuriøse, tyske merker som for eksempel Maybach, som eies av Mercedes Benz-produsenten Daimler AG.
|
Audi AG er et tysk bilmerke som eies av Volkswagen. Audis hovedsete ligger i Ingolstadt i Bayern. Selskapet utviklet seg fra fire ulike bilprodusenter: Wanderer grunnlagt 1885 under navnet «Chemnitzer-Velociped-Depot Winklhofer & Jaenicke», som skiftet navn til Wanderer Fahrradwerke 5. mai 1896, Audi grunnlagt 1910, Horch grunnlagt 1899 og DKW grunnlagt 1916. 29. juli 1932 ble de sammen til Auto Union. Først etter salget til Volkswagen på midten av 60-årene, ble det gamle bilmerkenavnet Audi tatt tilbake, og Auto Union gikk inn i historien. Audi tok med de fire ringene som logo. Kort tid etter, i 1969, gikk Audi sammen med NSU, etablert som bilprodusent fra 1888, som ble det femte opprinnelige bilmerket som har gått inn i det som idag er Audi AG.
Audis tyske slagord er «Vorsprung durch Technik», direkte oversatt «forsprang gjennom teknikk». På norsk lyder slagordet «forspranget ligger i teknikken». Det tyskspråklige slagordet er også brukt i andre europeiske land, som Storbritannia, og på andre markeder som i Latin-Amerika, Oseania og deler av Asia. Det amerikanske og canadiske slagordet er «Truth in Engineering». Det japanske slagordet er «Never Follow», det tidligere amerikanske og canadiske slagordet.
Audi har siden 1964 vært et av merkene som inngår i konsernselskapet Volkswagen AG (VAG = Volkswagen Audi Gruppe) som eier 99,7% av aksjene. Merket har erobret posisjon som en del av den såkalte AMB-klassen sammen med Mercedes-Benz og BMW, tre bilmerker i øvre prisklasse. Det finnes dyrere, mer luksuriøse, tyske merker som for eksempel Maybach, som eies av Mercedes Benz-produsenten Daimler AG.
== Historie ==
=== Audis og navnets opprinnelse ===
August Horch grunnla selskapet A. Horch & Cie 14. november 1899, bilene ble solgt under navnet Horch. Selskapets første bil ble lansert i 1901 i Zwickau, Sachsen. I 1902 ble selskapet omdannet til et aksjeselskap. I 1909 røk August Horch uklar med de andre eierne av selskapet og måtte forlate selskapet han hadde grunnlagt. Han startet deretter på nytt med «Horch Automobil-Werke GmbH» i 1910. Likheten i navnet gjorde at hans tidligere partnere gikk til sak, og det ble avgjort at Horch-navnet tilhørte August Horchs tidligere selskap. Navnet måtte byttes.
Horch hadde da ingen mulighet for å bruke etternavnet sitt i sitt nye bilselskap, og innkalte øyeblikkelig til et møte for å finne et nytt navn, hjemme hos Franz Fikentscher. I løpet av dette møtet satt Franz’ sønn i det samme rommet og gjorde sine lekser i latin. Gjentatte ganger hadde det virket som om han skulle si noe, men han fortsatte å arbeide, helt til han til slutt brøt inn; «Far – audiatur et altera pars (latin for «Hør begge sider»). Ville det ikke være en god idé å kalle det Audi i stedet for Horch?». «Horch!» betyr «lytt!» på tysk, som igjen er «audi!» på latin (derav bl.a. ordet «audio»). Ideen viste seg å være god, og samtlige personer på møtet gikk med på å bruke dette navnet. Dermed ble selskapet hetende «Audi Automobilwerke GmbH».Audi begynte med bil med en 2,6 liters firesylindret motor etterfulgt av en 3,6 liters, i tillegg til 4,7 og 5,7 liters. Disse bilene var vellykkede, også innen sport. Den første sekssylindrede modellen, på 4,7 liter, kom i 1924. Audis biler fra den tiden var luksuriøse, utstyrt med et spesielt karosseri.
=== Auto Union ===
I 1932 fusjonerte Audi med DKW, Horch og Wanderer og dannet selskapet Auto Union, som fikk den karakteristiske logoen med de fire ringene, og de representerte disse fire merkene. Alle merkene beholdt sitt emblem og bilene ble solgt under de opprinnelige navnene, men Auto Union-ringene ble plassert øverst i emblemene. Auto Union merket ble brukt på de berømte racerbiler (Sølvpilene) konstruert av Ferdinand Porsche. Auto Union og Mercedes-Benz Solvpiler var helt overlegent på 1930-tallet.
Den teknologiske utviklingen ble mer og mer konsentrert, og noen Audi-modeller ble drevet av motorer fra Horch og Wanderer. Under annen verdenskrig produserte Horch, under Auto Union, den pansrede bilen Sd-Kfz 222, som ble brukt i den tyske hæren. Den ble drevet av en V8-motor på 81 hk. Den hadde en toppfart på 80 km/t. Et annet kjøretøy brukt for å transportere tyske militæroffiserer, var Kraftfahrzeug (KFZ 11) også kjent som Horch Type 80. Militæret brukte det som et lett transportkjøretøy.
=== En pause og en ny start ===
Auto Union-fabrikker ble omfattende bombet og dels ødelagt under annen verdenskrig. Fabrikkene i Zwickau lå i området som ble okkupert av Sovjetunion i 1945 og senere til DDR. Selskapet flyttet til Ingolstadt, hvor det med hjelp av statlige, (vest)tyske midler ble startet igjen. Mange ansatte i de ødelagte fabrikkene i Zwickau kom til Ingolstadt og startet på nytt med å produsere biler under navnet og merket DKW. Disse bilene var utstyrt med totaktsmotorer. De baserte seg på en konstruksjon fra før krigen, og ble også bygd i Zwickau på en veldig lik måte. Virksomheten i Zwickau startet igjen under navnet VEB Automobilwerk Zwickau.
=== Daimler-Benz og Volkswagen ===
I 1958 skaffet Daimler-Benz seg 87% av Auto Union, og det neste år de resterende 13%. I 1964 kjøpte Volkswagen fabrikken i Ingolstadt og merkene i Auto Union. Tiden da totakstmotorer var populære så sin ende på midten av 60-tallet, og kundene ønsket heller den mere komfortable firetaktsmotoren. I september 1965 fikk DKW F102, den siste DKW-modellen, firetaktsmotor i tillegg til noen mindre endringer foran og bak. Volkswagen forkastet DKW-merket grunnet dets totaktsrykte, og dermed ble Audi «relansert» som merke. Modellen ble internt kjent som Audi F103, og solgt som kun «Audi». Navnet var da heller en modellbetegnelse, i og med at produsenten fortsatt hadde navnet Auto Union. Senere ble modellen kjent som Audi 72. Videreutviklinger av denne modellen ble navngitt etter antall hestekrefter, Audi 60, 75, 80 og Super 90. Disse modellene ble solgt frem til 1972.
I 1969 fusjonerte Auto Union med NSU, med sete i Neckarsulm, ikke langt fra Stuttgart, Baden-Württemberg. På 50-tallet var NSU verdens største motorsykkelprodusent, men nå hadde NSU begynt å produsere småbiler, som NSU Prinz (TT og TTS er fortsatt populære som racing-biler). Deretter fokuserte NSU på nye motorer etter en idé av Felix Wankel. I 1967 var den nye NSU Ro 80 en fremtidsrettet bil, med aerodynamisk karosseri, lav vekt og høy sikkerhet, men problemer med motoren gjorde slutt på NSUs uavhengighet. I dag er Neckarsulm-fabrikken brukt til å produsere de største Audi-modellene.
Den mellomstore bilen NSU hadde jobbet på, K70, var ment å havne mellom Prinz-modellene med motor bak og den futuristiske Ro 80. Volkswagen tok K70 inn i sitt eget modellprogram, og det betød slutten for NSU som et eget merke, som da slo seg sammen med Audi.
=== Audi i nyere tid ===
Det nye, sammenslåtte selskapet var nå kjent som «Audi NSU Auto Union AG». Da var Audi et separat merke for første gang siden før krigen. Volkswagen introduserte Audi i USA i 1970.
Den første nye bilen fra dette regimet var Audi 100 i 1968. I 1972 ble Audi 80 (også kalt Fox) introdusert, Denne var også basis for 1973-modell av Volkswagen Passat. I tillegg ble Audi 50 i 1974 lansert. Denne bilen ble senere omdøpt til Volkswagen Polo, og modellen var i ca. et år tilgjengelig med begge navnene, men etter den perioden ble den kun solgt som Volkswagen Polo.
På denne tiden fremsto Audi som et konservativt bilmerke. En ingeniør som arbeidet med bilene chassis, Jörg Bensinger foreslo og fikk tilslutning til å videreutvikle teknikken for firehjulstrekk benyttet i Volkswagens Iltis militærmodell for å bruke den i en Audi med mer avanserte egenskaper og for konkurranser, blant annet i rally. Den nye Audi Quattro ble lansert i 1980 med turbomotor og var den første, tyske bilmodellen i større serieproduksjon som hadde midtdifferensial. Den eneste tidligere personbilen med slik midtdifferensial var den britiske Jensen FF som ble laget i et lite antall.
Audi Quattro (med stor Q) blir ofte omtalt som UrQuattro for å unngå forveksling med firehjulstrekk systemet quattro (med liten q). Disse ble bygget for hånd av en liten gruppe mekanikere, og gjorde det meget bra i rallyløp. Audi ble i denne perioden assosiert med avanserte tekniske løsninger.
I 1985, da merkene Auto Union og NSU offisielt forsvant, ble selskapsnavnet forkortet til bare «Audi AG».
I 1986, mens den Passat-baserte Audi 80 begynte å få et image som en «bestefarbil», kom type 89. Denne modellen solgte ekstremt bra. Likevel var bilens standardutstyr ganske enkelt, til og med sidespeil på passasjersiden var tilleggsutstyr). I 1987 kom Audi med en ny, og meget elegant Audi 90, som hadde en mer spennende standardutstyrspakke. Tidlig på 90-tallet gikk salget på Audi 80 nedover, og noen konstruksjonsproblemer begynte å dukke opp.
Nedgangen i salget i USA ble forverret av påstander fra bileierne i programmet 60 Minutes om at bilen akselererte ved bruk av bremsepedalen. Uavhengige forskere mente dette kom av kort avstand mellom bremsepedal og gasspedal til forskjell fra større avstand mellom disse pedalene på amerikanske biler. Dette kunne resultere i at amerikanske sjåfører som gjorde som de pleide, kom borti gasspedalen ved bremsing. De europeiske sjåførene som var vant til manuelle girkasser og dobbeltclutching når det gires ned, trengte å kunne bremse samtidig med å gi gass og slippe clutchen mens giret et øyeblikk er i fri. Da skulle akslingen fra clutchen inn i girkassen øke rotasjonen for å passe til det lavere giret. Med mer moderne girkasser ivaretaes denne rotasjonstilpasningen av bedre synkroniseringsringer.
De amerikanske journalistene manglet innsikt i manuelle girkasser og dobbeltchlutcing, med svært negativt inntrykk etter det aktuelle 60-minutes-programmet og med lave salgstall som resultat. Audi vurderte å trekke seg fra det amerikanske markedet, men salget økte igjen på midten av 90-tallet. Trenden snudde med den nye modellen A4 i 1996 og A4/6/8 seriene.
Audis salgstall vokser i Europa idag. 2004 markerte det ellevte året på rad med salgsøkning, med et samlet salg på 779 441 biler verden over. Rekorder ble satt i 21 av rundt 50 store markeder. De største salgsøkningene kom i Øst-Europa (+19,3%), Afrika (+17,2%) og Midtøsten (+58,5%). I mars 2005 begynte Audi sitt byggearbeid på to forhandleranlegg i India, for å følge opp de økende salgstallene.
Audi har nylig begynt å tilby et høyteknologisk førerinformasjonssystem kalt MMI (Multi Media Interface). Systemet kom til tross for kritikk mot BMWs tilsvarende system(), iDrive; et trykkbart hjul i midtkonsollen, som kan skyves i åtte retninger. Audis hjul er til forskjell fra iDrive utstyrt med en rekke knapper rundt hjulet, og hjulet er heller ikke skyvbart. Systemet kontrollerer i korte trekk satellittnavigasjon, TV, radio/CD-spiller, setevarme m.fl. Det var også kjent at MMI var bedre enn iDrive(), og som et svar på dette har BMW siden forbedret iDrive.
MMI har blitt godt mottatt, da det krever mindre menybetjening med dens mange knapper rundt styrehjulet, blant annet snarveier til radio og telefonfunksjoner. Skjermen, enten i farger eller sort/rødt er montert øverst i midtkonsollen, og på modellene fra den nye A4 og oppover er styrehjulet og knappene montert rundt gir–/velgerspaken. I den gamle A4, A3 og R8 er det mulig å få tak i et MMI-lignende system, montert der radioen vanligvis hadde vært montert.
=== Flaggskip ===
Audi Quattro var en sensasjon da den ble lansert i 1980 med sitt permanente firehjulstrekk, og Audi hadde stor suksess med bilen innen motorsport. Bilen ble drevet av en 2,1 l 5 sylindret motor med 200 hk. Den ble også levert med en 2,2 l. Også denne hadde 5 sylindre, men hadde i 20 ventiler istedenfor 10 som 2,1 l og var på 220 hk.
== Kjennetegn ==
=== Logoen og dens fire ringer ===
Audi-logoen er fire overlappende ringer som representerer Auto Union. Logoen symboliserer samarbeidet til Audi med DKW, Horch og Wanderer: Den første representerer Audi, den andre DKW, den tredje Horch og den fjerde Wanderer.
=== Grillen ===
Et av Audis viktigste kjennetegn, som alle andre bilmerker, er grillen. I dag består Audi-grillen av et stort område med vertikale og horisontale riller, med et sort område for skilt. Som en ramme rundt denne grillen er det en tykk – på noen modeller tynn – kromlist. Denne såkalte «enkeltrammegrillen» er fra 2004 innført på alle Audi-modellene etter hvert som nye modeller er lansert. På de fleste modeller er det også kromlister rundt sidevinduene. I en spesiell utstyrspakke levert på noen modeller er grillen og listene rundt vinduene lakkert sort. Formen på listen rundt grillen går også igjen på rattet.
== Modeller ==
=== Dagens modeller ===
Audi produserer idag en rekke modeller, og noen av modellnavnene har vært i bruk fra begynnelsen av 90-tallet.
==== Audi A1 ====
Audi A1 er den minste modellen. Leveres også som sportback og 5 seter. Audi A1 leveres med motorene 1,2 TFSI, 1,4 TFSI, 1,6 TDI eller 2,0 TDI
I 2014 fikk denne modellen oppdaterte for- og baklykter og andre detaljer.
Audi A1 Quattro er også tilgjengelig. Denne modellen er begrenset til kun 333 eksemplarer, hvorav Norge fikk kun 2.
Denne modellen kommer med en 2.0 firesylindret TFSI motor med 256 HK / 350NM, og som navnet tilsier har denne quattro.
Et fint kjennetegn på denne modellen er det sort-lakkerte panelet på baksiden og dobbelt eksosanlegg.
Andre kjennetegn som massiv grill og hvite felger er flotte detaljer.
==== Audi A3 ====
Audi A3 er småbilen i dagens modellprogram og deler plattform med Volkswagen Golf. A3 er produsert fra 1996. Det har vært totalt tre generasjoner av denne bilden . Førstegenerasjons A3 ble produsert frem til 2003. Den første versjonen gikk igjennom én facelift, men det var kun en liten endring som hvite blinklys og hellakkerte støtfangere. Andregenerasjons-modellen ble produsert fra 2004 til 2012, den gikk gjennom en facelift i 2009 der bilen fikk oppdatert front og bakstøtfanger og nye front og baklys. I sommeren 2012 kom den tredje generasjonen av Audi A3. bilen fikk et mye mer sporty utseende. Bilen ble levert som Sportback (med fem dører), en todørsmodell og en Limousine-variant (sedan). I 2016 fikk bilen et facelift med nye lykter og støtfangere. Audi S3 er den mer sporty versjonen av A3 og har 310 HK og fler sportslige detaljer. Man kan også få en enda sportsligere versjon som heter Audi RS3. Bilen har 400 HK fra den ikoniske turboladede femsylindrede motoren til Audi. Da får man enda mer sportsligere styling som for eksempel bikube-mønster grill og sportsseter. En hybridvariant finnes også under navnet Audi A3 e-tron, den har totalt 204 HK. Audi A3 er etterkommeren til Audi 50, som ikke lenge etter lanseringen også ble lansert som Volkswagen Polo. Hovedkonkurrenter er BMW 1-serie, Volkswagen Golf og Mercedes A-klasse.
Nesten alle A3 varianter kan leveres med quattro firehjulsdrift.
==== Audi A4 ====
Audi A4 er Audis minste modell som også leveres som stasjonsvogn. Den har blitt produsert fra 1995, og har siden hatt fire forskjellige design, og både 1. og 2. generasjons A4 gjennomgikk en facelift. Den siste versjonen ble lansert sent i 2007. Bilen er litt større enn A3, og fås både som sedan (Limousine), stasjonsvogn (Avant) og cabriolet. Bilen er etterkommeren til Audi 80 og 90, og som hovedkonkurrenter regnes BMW 3-serie og Mercedes-Benz C-Klasse.
Bilen finnes i to forskjellige varianter til; S4 og RS4. Både S4 og RS4 kan fåes med 3 karosserityper; sedan, stasjonsvogn og cabriolet.
A4 Limousine (sedan) og Avant (stasjonsvogn) leveres med motorer fra 1,6 liter med 102 hk, Cabriolet fra 1,8 liters turbomotor på 163 hk,og en 2,8 bensin motor med 193 hk, til en 3,2 liter FSI motor med 255 hk. S4 leveres med en 4,2 liter V8 med 344 hk, og en liten 2,2 turbo med 290 og en med 2,7 Biturbo v6 med 265 hk. RS4 leveres med en 2,7 Biturbo v6 med 381 hk.og til en 4,2 liter V8 med 420 hk.
==== Audi A5 ====
Audi A5 er en 2-dørs coupé, som i Norge ble lansert i mai 2007. Størrelsesmessig ligger den mellom A4 og A6, og den leveres med alle tekniske funksjoner som A6 har. Bilen er etterkommeren til Audi Coupé, og hovedkonkurrentene er BMW 3-serie og Mercedes-Benz CLK-Klasse. Bilen fåes som de fleste andre Audi-modellene i en S-variant, S5.
A5 leveres med en 3,0 liter turbodieselmotor med 240 hk. S5 leveres med en 4,2-liter FSI-motor med 354 hk.og en mer kraftigere modell ved navn RS5 har en, 4,2 FSI motor med 450 HK. Høsten 2008 er det ventet en 1,8-liter turbomotor med 170 hk.av A5.
I april 2009 kom A5 Cabriolet og i september kommer A5 Sportback. S5 Sportback lanseres i begynnelsen av 2010. Sportback er en blanding av sedan og coupé og har fire dører til forskjell fra den vanlige coupéen.
==== Audi A6 ====
Audi A6 er den nest største bilen i Audis modellprogram, hvis man ser bort fra SUVen Audi Q7. A6 fåes som sedan (Limousine) og stasjonsvogn (Avant), og er etterkommeren til Audi 100. Bilen har gjennomgått tre store designendringer, og andregenerasjons A6 gjennomgikk en facelift da 2003-modellene kom. Bilen fåes også i S-varianten Audi S6, og RS-varianten Audi RS6.
Bilens konkurrenter er Mercedes-Benz E-Klasse, BMW 5-serie og Volvo S60/V70.
A6 leveres med en rekke forskjellige motorer fra en 1,8 turbo motor med 150 hk til en 2,4 bensin motor med 164 hk, 2,0 liters turbodieselmotor på 140 hk, og 2,5tdi med 150 hk og en 2,7 TDI på 179 hk og en 2.7 Biturbo på 250 hk,og en 3,0 bensin motor på 220 hk og en diesel variant på 224 hk og en 4,2 liters FSI-motor med 350 hk. S6 leveres med en liten motor på 2,2 turbo med 230 hk til en 4.2 v8 med 330 hk og en 5,2 liters V10-motor med 435 hk. RS modellen RS6 har blitt levert med litt ulike motorer som 4.2l 4.0l og 5.0l som yter krefter i segmentet rundt 500hk.
==== Audi A6 allroad quattro ====
Audi A6 allroad quattro er en SUV-versjon av Audi A6. Allroad quattro, hvilket den også omtales som, er en videreutviklet A6 med større støtfangere i en annen farge, og med diverse offroad-funksjoner som luftfjæring, som styres fra MMI, og firehjulstrekk – quattro. Karosseriet kan heves og senkes inntil 60 mm og maksimal bakkeklaring er 18,5 cm, noe som i praksis betyr at «offroadmulighetene» begrenser seg til veier uten fast dekke. Bilens konkurrenter er bl.a Volvo XC70, som er tilsvarende versjon av V70.
A6 allroad quattro leveres med motorer som spenner fra en 2,5 tdi motor på 180 HK til en 2,7 liters biturbobensinmotor med 250 hk, og en 3,0 Diesel motor på 233 HK, til en 4,2 liters FSI-motor med 350 hk.
=== Audi A7 ===
Audi A7 ble lansert i 2011 og den leveres med en 3,0 turbo diesel motor med 245 Hestekrfter, og en 2,8 FSI bensin motor med 205 Hestekrefter.
Det finnes også som S7 og RS7 varianter med henholdsvis større motorer og ulike kjennemerker i grillen og rundt om.
==== Audi Q5 ====
Audi Q5 er en SUV fra Audi basert på Audi A4 som ble introdusert i august 2008.
Motorene er de samme som i de større A4-modellene. Det vil si bensinmotorer på 2,0 og 3,0 liter med hhv. 180, 211 og 270 hk samt dieselmotorer på 2,0 og 3,0 liter med hhv. 143, 170 og 240 hk.
Samtlige versjoner har Audis quattro-system som standard, dvs. at bilen har firehjulstrekk. Samtlige dieselversjoner har partikkelfilter og common rail-innsprøyting.
==== Audi Q7 ====
Audi Q7 var den første SUVen blant dagens modelltilbud. Den ble lansert tidlig i 2005. Bilen ble først introdusert som konseptbilen Pikes Peak quattro tidlig i 2004. Hovedkonkurrentene er BMW X5 og Volvo XC90.
Q7 leveres med motorer fra en 3,0 liter turbodiesel på 240 hk til en 4,2 liter V8 FSI-motor som yter 350 hk. Audi Q7 leveres dessuten med en motor på 6,0 liter som yter hele 500 hk W12
Bilen kommer også i en W12-versjon med 500 hk på 6,0 Liter
==== Audi A8 ====
Audi A8 er Audis toppmodell, når man ser bort fra R8, som kom første halvdel av 2007. Bilen har gjennomgått én stor designendring. Hovedkonkurrentene er BMW 7-serie og Mercedes-Benz S-Klasse. A8s søstermodell er Volkswagen Phaeton. A8 finnes i likhet med BMW 7-serie både i normal og lang versjon (L), forskjellen er ca. 30 cm.
A8 leveres med de fleste motorer Q7 også leveres med; fra en 3 liter turbodieselmotor på 233 hk til en 4,2 FSI-motor på 350 hk.
Det finnes også en S8, som ble lansert tidlig i 2007. Denne leveres med en 5,2 liters V10-motor med 450 hk.
==== Audi R8 ====
Audi R8 er en helt ny sportsbil. Den ble utviklet fra Audi RSQ, brukt i filmen I, Robot, senere Le Mans quattro, og første gang bilen dukket opp var i 2005. Audi stoppet produksjonen av denne modellen, og erstattet den med 2007-modellen, som ble produsert i samarbeid med Lamborghini.
Bilen leveres med en 4,2 liter V8 FSI-motor på 420 hk og 430 NM eller en 5,2 liter V10 FSI-motor på 525 hk og 530 NM. Den leveres med både 6-trinns manuell girkasse, og R tronic. Den vil i løpet av 2009 også leveres i en cabriolet-versjon. Bilens hovedkonkurrenter er Lamborghini Gallardo, Porsche 911 og Ferrari F430.
==== Audi TT ====
Audi TT er en liten sportsbil, og den leveres med to dører både som coupé og cabriolet. Bilen har gjennomgått én stor designendring. Den første generasjonen ble produsert i perioden 1998 – 2006, og den andre fra 2007. Bilen blir produsert i Győr, Ungarn.
TT leveres med enten en 1.8 turbo motor med 180 (225) HK, 2,0 liters TFSI-motor med 200 hk eller en 3,2 liters motor med 250 hk. Begge motorer leveres både med 6-trinns manuell girkasse og S tronic. Og en AUDI TT S, leveres med en 2.0 liter bensin motor på 274 HK.
=== Tidligere modeller ===
50
Audi 60/72/75/80/Super 90
80/90/4000/Coupé/Cabriolet
100/200/5000
A2
Quattro
RS2
RS6Finnes forsatt
S2
UrS4/S6
V8
=== Tidligere racingmodeller ===
Sport Quattro
R8
Sport
=== Nåværende racingmodeller ===
R10
=== Prototyper og konseptmodeller ===
A7 Finnes som en Audi Modell
Allroad Quattro Concept
Avantissimo
Avus Quattro
Le Mans Quattro
Nuvolari Quattro
Pikes Peak Quattro
Q3 Finnes som en Audi Modell
Roadjet
RSQ (fra I, Robot)
Shooting Brake
Audi R-Zero
== Audi i Norge ==
I 1974, da Audi-merket skulle introduseres i Norge, ville Volkswagen ha merkene samlet hos Harald A. Møller AS, selv om With & Wessel hadde importert Auto-Union i 47 år. With & Wessel ble da lagt ned. Det var likevel solgt Audi i Norge siden 1967 gjennom forhandlere av Auto-Union.
I 2000 var det 75 000 Audier i Norge, opp fra 50 000 i 1997 og 25 000 i 1978.
I 2008 oppnådde Audi sin største markedandel i Norge noensinne med 6,1%, da de solgte 6755 biler, mot 6472 i 2007 da de nådde en markedsandel på 5% i Norge, mot 5,2% i 2006. Dette plasserte merket som nr. 5 på listen over landets mest solgte personbiler i 2008, opp fra 7. mest solgte merke i 2007.
Audi A4 var den mest populære modellen med et salg på 3436 enheter mot 2369 enheter i 2007, et antall som gir en 6.-plass på den norske bestselgerlisten i 2008, opp 10 plasser fra 2007. A4-salget representerte over 50% av Audis totalvolum på 6.473 enheter i 2007, mens det var 37% av totalen i 2007. (Bestselgermodell i 2008 var VW Golf/Golf Plus med 5079 enheter.)
Audi i Norge gikk dermed forbi salget i hjemlandet Tyskland, der det er nr. 5 på salgsstatistikken, men der ble A4/S4 nummer 2 (98714 enheter) etter VW Golf/Jetta (231292) i 2008. 2008 var det første året Audi solgte mer enn 1 million enheter på verdensbasis, nærmere bestemt 1.003.400, som er Audis 13. rekordår på rad, til tross for at den store finanskrisen satte inn mot slutten av året. Audi solgte samme år 667 000 enheter i Europa.
I 2008 ble det solgt disse Audiene i norge: 3436 av modellene A4/S4/RS4, 1727 av A3/S3 (Nr. 21 på modellstatistikken i Norge), 1055 av A6/S6/Allroad (Nr. 32 og mestselgende storbilmerke i Norge), 317 av den nyinnførte modellen A5/S5 (Nr. 72), 131 av Q5 (Nr. 100) som ble introdusert i desember 2008. Det ble solgt ett eksemplar av den nye sportsbilen Audi R8 i Norge i 2008.
Det ble solgt 37 Q7 og 8 A8 i Norge i 2007.
== Quattro ==
quattro (italiensk, «fire») er Audis registrerte varemerke for permanente firehjulstrekkssystemer. Den opprinnelige Audi Quattro hadde åpen senterdifferensial med manuelt styrt sperre. Fra 1988 ble firehjulssystemet basert på den patenterte Torsen senterdifferensialen. Torsendifferensialen fordeler kraften mekanisk mellom for- og bakaksel. Også flere andre bilprodusenter bruker Torsen-løsninger, men også de bruker egne betegnelser. Etter hvert har Audi valgt også andre løsninger for firehjulstrekk, bl. a med Torsen-differensial på bakakselen på A8 fra 1990. Haldexkobling er brukt på A3 og TT fra 1998.
I biler med firehjulstrekk har Audi plassert et quattro-emblem på dashbordet, i grillen og på bakluken.
=== Audi Exclusive ===
Audi Exclusive er en produktlinje som produseres av Audis heleide datterselskap quattro GmbH. Selskapet står også for produksjon av modellene RS3# RS4 og RS5 og RS6 og RS7 RSQ3 og fra høsten 2006 av R8. Audi Exclusive-tilbehør kan være Audi Exclusive stylingpakke, Audi Exclusive skinn, etc. Audi Exclusive kan sammenlignes med BMWs BMW Individual og AMG hos Mercedes.
= Når den kommer i 2014-2015
== Avant og Limousine ==
Audi har, som flere andre bilmerker, sine egne betegnelser på sedan og stasjonsvogn. En Audi A6 Limousine er ikke nødvendigvis en limousin, men en sedan. Alle Audis stasjonsvogner har betegnelsen Avant. Selv om modellene har slike tilnavn, har Limousine nesten forsvunnet helt på norsk, mens Avant fortsatt blir brukt i dagligtale hos de fleste. Et annet eksempel på dette er BMW som kaller sine stasjonsvogner Touring.
== Teknologi ==
Audi produserer 100% galvaniserte karosserier for å motvirke korrosjon. Karosseriets styrke og holdbarhet overgikk Audis egne forventninger, derfor ble den opprinnelige 10-års garantien mot rust forlenget til 12 år. En aluminiumsramme ble laget av Audi, og i 1994 ble Audi A8 lansert med denne aluminiumsrammen. Audi introduserte en ny modellrekke på midten av 90-tallet.
Aluminiumkonseptet ble utvidet til selskapets nye småbil, Audi A2, som ble lansert i 2001. Selskapet avsluttet produksjonen sent i 2005, da kostnadene ved å produsere en fullaluminiumsbil ble for høye; kjøperne var ute etter en liten og mindre luksuriøs bil. Aluminiumsrammen passet bedre på de større modellene som for eksempel den store sedanen A8.
I alle Audis modeller fra Volkswagen-æraen har Audi satset på forhjulstrekk som det primære kombinert med mulighet for firehjulstrekk, og ikke bakhjulstrekk som bl.a. rivalene Mercedes-Benz og BMW. Audi har vanligvis montert motoren på langs, foran forakselen. Dette tillater lik lengde på drivakslene og enkel montering av firehjulstrekk, forvansker det 50:50-vektfordelingsidealet. På grunn av dette, tror mange at BMW ligger foran Audi på dette området. Audi lanserte tidlig 2007 A5, med motoren montert bak forhjulene.
På 70-tallet var det to kjøretøyprodusenter som designet sitt eget firehjulstrekkssystem i personbiler. På 80-tallet var firehjulstrekk meget populært, og andre tyske produsenter som Porsche, BMW og Mercedes-Benz tilbød firehjulstrekk i sine biler for å konkurrere, sammen med GM, Ford, Toyota og andre. Dessverre var firehjulstrekkssystemet i bilene til Mercedes-Benz bare problemer allerede på tegnebrettet. Systemet var heller ikke populært i Porsche, da kjøperne var ute etter den tradisjonelle ytelsen til bakhjulstrekk som fantes i gamle Porscher. Selv om Porsche og Mercedes-Benz tilbyr firehjulstrekk på noen biler idag, er ingen av disse like kjente for firehjulstrekkssystemer som Audi. Merkenavnet «quattro» er et kjent symbol og registrert varemerke for Audi som er etablert ved hjelp av teknologi fra Torsen og senere også Haldex På A1 og S1 og A3/S3/RS3 og TT/TTS/TTRS og Q3/Q RS3 Audi har også levert quattro på nyere modeller av A3 og TT som ikke er basert på Torsenteknologi som tidligere med en mekanisk senterdifferensial, men med den svenske Haldex, elektromekaniske AWD-clutchen.
På 80-tallet var Audi ledende innen 5-sylindrede 2,1/2,2 litersmotorer som et mer langvarende alternativ til de mere tradisjonelle sekssylindermotorene. Disse motorene var ikke bare brukt i vanlige biler, men også i Audis racerbiler. 2,1 litersmotoren var brukt som basis for rallybilene på 1980-tallet, og den hadde en ytelse på godt over 400 hk med noen små modifikasjoner. Før 1990 var det motorer produsert med et volum på mellom 2 og 2,3 liter. Dette gav en meget god kombinasjon av drivstoffsøkonomi (som alle passet på den tiden), og selvfølgelig mye kraft.
På tidlig 90-tall begynte Audi å komme nærmere posisjonen som en alvorlig konkurrent til de tyske, globale premiummerkene Mercedes-Benz og BMW. Prosessen begynte med lanseringen av Audi V8, som skjedde i 1990. Det var essensielt en ny motor tilpasset Audi 100/200, men med tydelige karosseriforskjeller. Den mest synbare forandringen var at grillen nå var integrert i panseret, og fulgte med opp når panseret ble åpnet.
I 1991 hadde Audi den firesylindrede Audi 80, den femsylindrede Audi 90 (Audi 80 og 90 var samme bil, men med forskjellig motorstørrelse) og 100, Audi 200 utstyrt med turbo (egentlig samme bil som Audi 100) og Audi V8. Det fantes også en coupéversjon av Audi 80/90 med både den fire- og femsylindrede motorene, henholdsvis med modellnavnene 80 og 90.
Selv om den femsylindrede mototren var en vellykket, meget robust og kraftig motor, var den fortsatt litt for forskjellig fra målmarkedet. Samtidig med introduksjonen av den helt nye Audi 100 i 1992 introduserte Audi en 2,8-liters V6-motor. Denne motoren var også forberedt for en facelift av Audi 80 (alle 80- og 90-modeller var nå kalt «80» bortsett fra i USA), og kunder fikk da valget mellom fire-, fem- eller sekssylindret motor i samtlige karosseriversjoner; Avant, Limousine og Cabriolet.
Den femsylindrede motoren forsvant senere som et stort motorvalg; likevel var en turbomotor på 230 hk beholdt. Motoren som var forberedt for en Audi 200 quattro fra 1991, var basert på motoren som var tilpasset Audi Sport Quattro. Den ble levert i Audi Coupé og bilen ble kalt S2, og i Audi 100-karosseriet ble bilen kalt S4.
Audi A8 erstattet Audi V8 i 1994 med en revolusjonerende aluminiumsramme kalt Aluminum Space Frame (ASF) for å spare vekt. Vektreduksjonen ble oppveid av vekten på quattro-systemet. Dette betød at bilen hadde lik ytelse som konkurrentene, men mye bedre kjøreegenskaper.Den neste store modellforandringen skjedde i 1995 da Audi A4 erstattet Audi 80. Lignende skjedde med Audi 100 som fikk navnet Audi A6 (den fikk en liten designendring). Dette betød også at daværende S4 ble hetende S6, og en ny S4 ble introdusert i samme karosseri som A4, men med små, mer sportslige forandringer, som sideskjørt m.m. S2 ble ikke lenger produsert. Audi Cabriolet fortsatte å bli produsert (på Audi 80-plattformen) helt til 1999, og den ble levert opp igjennom årene med flere og flere motorer etter som de kom som alternativ. En ny Audi A3 bygd på samme plattform som VW Golf ble introdusert i 1996 og den radikale TT Coupé og roadster ble også basert på denne plattformen. En annen interessant modell som ble introdusert var en Mercedes-Benz A-klasse-konkurrenten A2, som i Europa solgte relativt bra. Likevel ble modellen fjernet fra modellprogrammet i 2005, og Audi bestemte seg for ikke å utvikle en erstatter umiddelbart.
Motorene som var tilgjengelige i hele modellrekken var nå en 1,4, 1,6 og 1,8 l firesylindret motor, en 1,8 l firesylindret turbomotor, en 2,6 og en 2,8 l V6-motor, en 2,2 l femsylindret turbomotor og en 4,2 l V8-motor. V6erne ble senere erstattet med 2,4 og 2,8 l 30V V6ere i 1998, med bedre effekt og dreiemoment. Flere motorer ble lagt til med tiden, inkludert en 3,7 l V8 og en 6,0 l W12-motor for Audi A8.
Ved årtusenskiftet introduserte Audi en direct-shift gearbox (DSG), en manuell girkasse som kunne brukes som en automatisk girkasse. Blant annet inneholder denne girkassen to sett med elektrohydrauliske clutchplater (der 1., 3., og 5. gir ligger på det ene, og 2., 4., og 6. på det andre), noe som bidrar til raskere girskift. Denne girkassen er implementert i noen VW Golf-, Audi A3- og TT-modeller. Motorutvalget ble kontinuerlig oppgradert, med en 2,7 l twinturbo V6-motor levert i S4, S6 og A6 allroad quattro, mens den 2,8 l V6-motoren ble erstattet med en 3,0 l motor.
I 2001 lanserte Audi en meget kraftig modell basert på A8, kalt S8. Den hadde en 360-hesters 4,2 l.
Nye modeller av A3, A4, A6 og A8 har blitt introdusert, og den gamle 1,8 l motoren har blitt erstattet av nye FSI-motorer (Fuel Stratified Injection). Nestet samtlige bensinmotorer i utvalget har nå denne drivstoffbesparende teknologien.
Som et premiummerke i Volksvagen-konsernet blir ny teknologi ofte først introdusert i Audis biler, før de blir «forenklet» til rimeligere merker som Volkswagen, SEAT og Škoda. Nylige eksempler på dette er noen av FSI-motorene nevnt i tabellen ovenfor, og DSG-girkassen.
TSI-teknologien ble introdusert i Volkswagen Golf tidlig i 2006. Disse motorene brukte, minst, en kapasitet på 1,4 liter kombinert med både turbo og kompressor for å utvikle høyere effekt, med mindre miljøskadelig CO2-utslipp og bedre drivstoffsøkonomi. Dette var tydelig da motorene ble sammenlignet med en motor uten turbo og kompressor med storr volum, som en 2-liters motor. TSI-motoren på 1,4-liter som nå er tilgjengelig i Volkswagen Golf produserer 140 og 170 hk. Disse motorene har vist seg populære i Storbritannia og kan snart komme som tilbud hos Audi, for eksempel i Audi A3 og A4. Det kan også hende at den kommer i noen SEAT- og Škoda-modeller i den nærmeste fremtid.Audi har satt seg som mål å ta igjen de to volummerkene i premiumsegmentet, BMW og Mercedes-Benz i globalt salg innen 2015, og arbeider for å nå dette målet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Audi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Audi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell norsk nettside
Bilnorge.no sin historie om merket
WW-Audi Club Norwegen
Biltesten.no sine tester av Audi
|
Audi RS2 (typenummer P1) er betegnelsen for et samarbeid mellom de tyske bilmerker Audi og Porsche, på basis av Audi 80 B4 Avant (typenummer 8C).
| 16,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transcendentalisme
|
2023-02-04
|
Transcendentalisme
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Filosofi']
|
Transcendentalisme eller transcendentalfilosofi er filosofi som utforsker mulighets- og gyldighetsbetingelsene for menneskelig erkjennelse, slik som rom og tid, og mer spesifikt navnet på Immanuel Kants erkjennelsesteori.
|
Transcendentalisme eller transcendentalfilosofi er filosofi som utforsker mulighets- og gyldighetsbetingelsene for menneskelig erkjennelse, slik som rom og tid, og mer spesifikt navnet på Immanuel Kants erkjennelsesteori.
|
Transcendentalisme eller transcendentalfilosofi er filosofi som utforsker mulighets- og gyldighetsbetingelsene for menneskelig erkjennelse, slik som rom og tid, og mer spesifikt navnet på Immanuel Kants erkjennelsesteori.
| 16,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canon_EOS_300
|
2023-02-04
|
Canon EOS 300
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Canon', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Canon EOS 300 er et analogt 35mm speilreflekskamera. Det ble lansert av Canon i april 1999, og var i salg frem til september 2002 da det ble erstattet av Canon EOS 300V.
|
Canon EOS 300 er et analogt 35mm speilreflekskamera. Det ble lansert av Canon i april 1999, og var i salg frem til september 2002 da det ble erstattet av Canon EOS 300V.
|
Canon EOS 300 er et analogt 35mm speilreflekskamera. Det ble lansert av Canon i april 1999, og var i salg frem til september 2002 da det ble erstattet av Canon EOS 300V.
| 16,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Klingen
|
2023-02-04
|
Mary Klingen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Personer fra Frøya kommune']
|
Mary Klingen (født 7. september 1924 på Frøya i Sør-Trøndelag, død 23. mars 2009 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og organisasjonskvinne.
Mary Klingen ble født og vokste opp på Frøya i Sør-Trøndelag. Hennes livslange sjakkinteresse skal plutselig ha blitt vekket tidlig i tenårene, da hennes mor fra en bytur i Trondheim kjøpte med seg en sjakkbok som gave til datteren. Den unge Marys fascinasjon for spillet var stor, men mulighetene små: I mellomkrigstiden og under krigen fantes knapt noen sjakkaktivitet på og rundt Frøya. Først som 26-åring kom Mary Klingen etter å ha flyttet til Oslo i 1951 med i det organiserte sjakklivet. Hun begynte da som medlem av bedriftssjakklubben på Akers mekaniske verksted, og gikk derfra videre via Sinsen SK til den tradisjonsrike østkantklubben SK Stjernen.
Mary Klingen viste seg raskt å være et sjakktalent, og gikk sensasjonelt nok til topps i Norgesmesterskapet i sjakks dameklasse alt i 1952 – etter bare ett år som turneringsspiller. Norgesmester for damer ble Mary Klingen igjen i 1954 og 1955. Noen år på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet ble Mary Klingen passert av en ny kvinnelig storspiller, Tora Mølmann fra Trondheim, som vant NMs dameklasse de siste årene den ble arrangert. Etter at Mølmann tidlig på 1960-tallet avsluttet sin karriere som turneringsspiller, ble Klingen gjennom resten av 1960-tallet og 1970-tallet allment anerkjent som Norges sterkeste kvinnelige sjakkspiller. Dette var imidlertid en tid med svært få egne kvinneturneringer i Norden, og som yrkesaktiv kvinne med barn hadde Mary Klingen i mange år begrenset tid og mulighet til å utvikle sitt talent videre. I 1980 vant Mary Klingen som den første kvinne en åpen klasse i Sjakk-NM, da hun med poengsummen 8 av 9 gikk helt til topps i klasse 2. Da Norge i 1982 for første gang i moderne tid stilte kvinnelag i sjakk-OL, satt Mary Klingen 58 år gammel fortsatt på førstebord – etter å ha blitt nummer to i en uttagningsturnering med en og to generasjoner yngre konkurrenter. Resultatet i hennes første og siste Sjakk-OL ble 3 av 10. Det rakk ikke til noen slags topplassering eller inntegning i internasjonale titler, men kvalifiserte tatt i betraktning alder og manglende internasjonal matching som en bekreftelse på Mary Klingens talent og kapasitet.
Ut over 1980-tallet valgte Mary Klingen å overlate representasjonsoppgaver i utlandet til yngre kvinnespillere med større ambisjoner. Hun forble på lokalt og nasjonalt nivå likevel aktiv turneringsspiller til midten av 1990-tallet. Gjennom hele sin karriere var Mary Klingen kjent som en svært sportslig spiller. Dette ble blant annet illustrert da hun i en av sine siste turneringer spilte videre og tapte partiet i stedet for å kreve en helt reglementert seier, da en funksjonshemmet motstander overskred betenkningstiden.
Mary Klingen var en talentfull sjakkspiller, som etter en sen start aldri fikk sjansen til å realisere sitt fulle potensial. I sin storhetstid holdt hun formodentlig et nivå opp mot mesterstyrke for menn. Dette var imidlertid før innføringen av ratingsystemet. Mary Klingen kvalifiserte ikke for noen tittel fra verdenssjakkforbundet FIDE, men ble tildelt tittelen kvinnelig internasjonal mester fra det internasjonale postsjakkforbundet ICCF.
Mary Klingen var økonomiutdannet, og forble ved siden av sin karriere som spiller også aktiv organisatorisk gjennom flere tiår. Blant annet var hun valgt kasserer for Norges Sjakkforbund 1964-1966 og ansatt kontorleder for forbundet 1979-1980. I 1980 var Mary Klingen en drivkraft bak Norgeshistoriens så langt største kvinneturnering, som ble et stort fremskritt for norsk kvinnesjakk. Hun avsluttet sin arrangørkarriere da hennes klubb SK Stjernen i 1993 arrangerte NM på Grünerløkka i Oslo. Mary Klingen ble tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i 1978, og ble utnevnt til æresmedlem av SK Stjernen i 1983.
|
Mary Klingen (født 7. september 1924 på Frøya i Sør-Trøndelag, død 23. mars 2009 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og organisasjonskvinne.
Mary Klingen ble født og vokste opp på Frøya i Sør-Trøndelag. Hennes livslange sjakkinteresse skal plutselig ha blitt vekket tidlig i tenårene, da hennes mor fra en bytur i Trondheim kjøpte med seg en sjakkbok som gave til datteren. Den unge Marys fascinasjon for spillet var stor, men mulighetene små: I mellomkrigstiden og under krigen fantes knapt noen sjakkaktivitet på og rundt Frøya. Først som 26-åring kom Mary Klingen etter å ha flyttet til Oslo i 1951 med i det organiserte sjakklivet. Hun begynte da som medlem av bedriftssjakklubben på Akers mekaniske verksted, og gikk derfra videre via Sinsen SK til den tradisjonsrike østkantklubben SK Stjernen.
Mary Klingen viste seg raskt å være et sjakktalent, og gikk sensasjonelt nok til topps i Norgesmesterskapet i sjakks dameklasse alt i 1952 – etter bare ett år som turneringsspiller. Norgesmester for damer ble Mary Klingen igjen i 1954 og 1955. Noen år på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet ble Mary Klingen passert av en ny kvinnelig storspiller, Tora Mølmann fra Trondheim, som vant NMs dameklasse de siste årene den ble arrangert. Etter at Mølmann tidlig på 1960-tallet avsluttet sin karriere som turneringsspiller, ble Klingen gjennom resten av 1960-tallet og 1970-tallet allment anerkjent som Norges sterkeste kvinnelige sjakkspiller. Dette var imidlertid en tid med svært få egne kvinneturneringer i Norden, og som yrkesaktiv kvinne med barn hadde Mary Klingen i mange år begrenset tid og mulighet til å utvikle sitt talent videre. I 1980 vant Mary Klingen som den første kvinne en åpen klasse i Sjakk-NM, da hun med poengsummen 8 av 9 gikk helt til topps i klasse 2. Da Norge i 1982 for første gang i moderne tid stilte kvinnelag i sjakk-OL, satt Mary Klingen 58 år gammel fortsatt på førstebord – etter å ha blitt nummer to i en uttagningsturnering med en og to generasjoner yngre konkurrenter. Resultatet i hennes første og siste Sjakk-OL ble 3 av 10. Det rakk ikke til noen slags topplassering eller inntegning i internasjonale titler, men kvalifiserte tatt i betraktning alder og manglende internasjonal matching som en bekreftelse på Mary Klingens talent og kapasitet.
Ut over 1980-tallet valgte Mary Klingen å overlate representasjonsoppgaver i utlandet til yngre kvinnespillere med større ambisjoner. Hun forble på lokalt og nasjonalt nivå likevel aktiv turneringsspiller til midten av 1990-tallet. Gjennom hele sin karriere var Mary Klingen kjent som en svært sportslig spiller. Dette ble blant annet illustrert da hun i en av sine siste turneringer spilte videre og tapte partiet i stedet for å kreve en helt reglementert seier, da en funksjonshemmet motstander overskred betenkningstiden.
Mary Klingen var en talentfull sjakkspiller, som etter en sen start aldri fikk sjansen til å realisere sitt fulle potensial. I sin storhetstid holdt hun formodentlig et nivå opp mot mesterstyrke for menn. Dette var imidlertid før innføringen av ratingsystemet. Mary Klingen kvalifiserte ikke for noen tittel fra verdenssjakkforbundet FIDE, men ble tildelt tittelen kvinnelig internasjonal mester fra det internasjonale postsjakkforbundet ICCF.
Mary Klingen var økonomiutdannet, og forble ved siden av sin karriere som spiller også aktiv organisatorisk gjennom flere tiår. Blant annet var hun valgt kasserer for Norges Sjakkforbund 1964-1966 og ansatt kontorleder for forbundet 1979-1980. I 1980 var Mary Klingen en drivkraft bak Norgeshistoriens så langt største kvinneturnering, som ble et stort fremskritt for norsk kvinnesjakk. Hun avsluttet sin arrangørkarriere da hennes klubb SK Stjernen i 1993 arrangerte NM på Grünerløkka i Oslo. Mary Klingen ble tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i 1978, og ble utnevnt til æresmedlem av SK Stjernen i 1983.
== Eksterne lenker ==
(en) Mary Klingen – chessgames.com
(en) Mary Klingen – 365Chess.com
Nekrolog over Mary Klingen hos Bergensjakk.no
|
Mary Klingen (født 7. september 1924 på Frøya i Sør-Trøndelag, død 23.
| 16,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verlag_Freies_Geistesleben_%26_Urachhaus
|
2023-02-04
|
Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus
|
['Kategori:1925 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1925', 'Kategori:Tyske forlag']
|
Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus GmbH er et forlag i Stuttgart, som utgir bøker under imprintnavnene Verlag Freies Geistesleben og Verlag Urachhaus. Forlaget har sine røtter i den antroposofiske bevegelsen, og utgir bøker innen et bredt spekter av temaer.
Verlag Freies Geistesleben («fritt åndsliv») ble grunnlag i 1947 på initiativ fra Freie Waldorfschule i Stuttgart, og har vekt på pedagogisk, særlig steinerpedagogisk, litteratur, generelle antroposofiske temaer, samfunnsvitenskaper, kultur og historie, kunst og arkitektur, musikk, naturvitenskaper og barnelitteratur. Forlaget utgir også mange klassiske titler.
Verlag Urachhaus ble grunnlagt i 1925 av Gertrud Spörri, Emil Bock og Ernst Scheiffele under navnet Verlag der Christengemeinschaft (Kristensamfunnets forlag), og utgav opprinnelig hovedsakelig kristen litteratur. På grunn av nazistisk forfølgelse endret forlaget navn til Verlag Urachhaus, etter gaten hvor forlagskontorene i Stuttgart lå, i 1936. Men 9. juni 1941 stormet Gestapo kontorene og beslagla alle verdiene. Året etter ble selskapet formelt likvidert. I 1946 ble selskapet reetablert. Forlaget har etterhvert fått en bredere utgivelsesprofil. Etter at Kristensamfunnet arvet det personlige arkivet til Christian Morgenstern, utgav Verlag Urachhaus en komplett utgav av Morgensterks verk i ni bind, kjent som «Stuttgart-utgaven».De to forlagene ble fusjonert på midten av 1990-tallet under navnet Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus, men fortsetter å operere som selvstendige imprintforlag.
|
Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus GmbH er et forlag i Stuttgart, som utgir bøker under imprintnavnene Verlag Freies Geistesleben og Verlag Urachhaus. Forlaget har sine røtter i den antroposofiske bevegelsen, og utgir bøker innen et bredt spekter av temaer.
Verlag Freies Geistesleben («fritt åndsliv») ble grunnlag i 1947 på initiativ fra Freie Waldorfschule i Stuttgart, og har vekt på pedagogisk, særlig steinerpedagogisk, litteratur, generelle antroposofiske temaer, samfunnsvitenskaper, kultur og historie, kunst og arkitektur, musikk, naturvitenskaper og barnelitteratur. Forlaget utgir også mange klassiske titler.
Verlag Urachhaus ble grunnlagt i 1925 av Gertrud Spörri, Emil Bock og Ernst Scheiffele under navnet Verlag der Christengemeinschaft (Kristensamfunnets forlag), og utgav opprinnelig hovedsakelig kristen litteratur. På grunn av nazistisk forfølgelse endret forlaget navn til Verlag Urachhaus, etter gaten hvor forlagskontorene i Stuttgart lå, i 1936. Men 9. juni 1941 stormet Gestapo kontorene og beslagla alle verdiene. Året etter ble selskapet formelt likvidert. I 1946 ble selskapet reetablert. Forlaget har etterhvert fått en bredere utgivelsesprofil. Etter at Kristensamfunnet arvet det personlige arkivet til Christian Morgenstern, utgav Verlag Urachhaus en komplett utgav av Morgensterks verk i ni bind, kjent som «Stuttgart-utgaven».De to forlagene ble fusjonert på midten av 1990-tallet under navnet Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus, men fortsetter å operere som selvstendige imprintforlag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Verlag Freies Geistesleben
Verlag Urachhaus
|
Verlag Freies Geistesleben & Urachhaus GmbH er et forlag i Stuttgart, som utgir bøker under imprintnavnene Verlag Freies Geistesleben og Verlag Urachhaus. Forlaget har sine røtter i den antroposofiske bevegelsen, og utgir bøker innen et bredt spekter av temaer.
| 16,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Landquist
|
2023-02-04
|
John Landquist
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medlemmer av Samfundet De Nio', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske litteraturhistorikere og litteraturkritikere', 'Kategori:Svenske litteraturvitere', 'Kategori:Svenske pedagoger', 'Kategori:Svenske psykologer', 'Kategori:Svenskspråklige forfattere', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Lunds universitet', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Uppsala universitet']
|
John Landquist (født 3. desember 1881 i Stockholm, død 2. april 1974 i Danderyd) var en svensk litteraturkritiker samt professor i pedagogikk og psykologi ved Lunds universitet 1936–46.
Som student ved Uppsala universitet var Landquist medlem i den litterære studentkretsen Les quatre diables, som også Sven Lidman, Sigurd Agrell og Harald Brising tilhørte. Landquist engasjerte seg litterært allerede i Strindbergfeiden og gav siden ut Strindbergs samlede skrifter. Han gav også ut en Frödingmonografi i 1916, der han var tidlig ute med å introdusere freudiansk teoridannelse i svensk litteraturvitenskap.
Landquist var 1910–22 gift med Elin Wägner og senere (fra 1938) med Solveig Landquist.Landquists kritiske anmeldelse av Pippi Langstrømpe i 1946 ble innledningen på en avisdebatt der innsendere protesterte mot Astrid Lindgrens barnebøker. Langt senere var både Landquist og Astrid Lindgren medlemmer i Samfundet De Nio og kom godt overens.
|
John Landquist (født 3. desember 1881 i Stockholm, død 2. april 1974 i Danderyd) var en svensk litteraturkritiker samt professor i pedagogikk og psykologi ved Lunds universitet 1936–46.
Som student ved Uppsala universitet var Landquist medlem i den litterære studentkretsen Les quatre diables, som også Sven Lidman, Sigurd Agrell og Harald Brising tilhørte. Landquist engasjerte seg litterært allerede i Strindbergfeiden og gav siden ut Strindbergs samlede skrifter. Han gav også ut en Frödingmonografi i 1916, der han var tidlig ute med å introdusere freudiansk teoridannelse i svensk litteraturvitenskap.
Landquist var 1910–22 gift med Elin Wägner og senere (fra 1938) med Solveig Landquist.Landquists kritiske anmeldelse av Pippi Langstrømpe i 1946 ble innledningen på en avisdebatt der innsendere protesterte mot Astrid Lindgrens barnebøker. Langt senere var både Landquist og Astrid Lindgren medlemmer i Samfundet De Nio og kom godt overens.
== Bibliografi (utvalg) ==
1906 – Filosofiska essayer, filosofi
1908 – Viljan : en psykologisk-etisk undersökning, filosofi
1909 – Verner von Heidenstam : en essay, litteraturvitenskap
1913 – Essayer : ny samling, litteraturvitenskap
1916 – Gustaf Fröding : en psykologisk och litteraturhistorisk studie, litteraturvitenskap
1917 – Knut Hamsun : En studie över en nordisk romantisk diktare, litteraturvitenskap
1920 – Människokunskap : en studie över den historiska och den konstnärliga kunskapen, kunnskapsteori
1924 – Erik Gustav Geijer : hans levnad och verk, litteraturvitenskap
1927 – Erik Hedén : En levnadsteckning, biografi
1928 – Henri Bergson : en populär framställning av hans filosofi, filosofihistorie
1929 – Modern svensk litteratur i Finland, litteraturvitenskap
1929 – Uppsalafilosofien och sanningen : några ord om två sakkunniga för tillsättandet av filosofiprofessuren i Lund, filosofi
1931 – Humanism : inlägg, litteraturvitenskap
1935 – Till humanistiska sektionen vid Lunds universitet
1935 – Själens enhet / tre föreläsningar, psykologi
1940 – Psykologi, psykologi
1941 – Pedagogikens historia, pedagogikk
1944 – Efter fyllda fyrtio år, psykologi
1949 – Som jag minns dem, biografi og litteraturvitenskap
1952 – Våra fördomar
1954 – Geijer: en levnadsteckning, biografi
1957 – I ungdomen : scener ur den förlorade tiden, litteraturvitenskap
1959 – Charles Darwin : liv och verk, biografi
1964 – Poul Bjerre : själsläkaren och konstnären, biografi
1965 – Livet i Katarina, geografi og kirkehistorie
1970 – Tankar om den skapande individen, litteraturvitenskap og psykologi
== Priser og utmerkelser ==
De Nios stora pris, 1971
== Se også ==
John Landquists pris
== Referanser ==
== Kilder ==
[1]
[2]
|
miniatyr|John Landquists gravsten ved [[Norra begravningsplatsen i Solna.]]
| 16,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_IX_av_Aquitaine
|
2023-02-04
|
Vilhelm IX av Aquitaine
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1126', 'Kategori:Fødsler 22. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1071', 'Kategori:Grever av Poitiers', 'Kategori:Hertuger av Aquitaine', 'Kategori:Hertuger av Gascogne', 'Kategori:Huset Poitiers', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trubadurer']
|
Vilhelm IX (født 22. oktober 1071, død 10. februar 1126 eller 1127) var hertug av Akvitania og Gascogne, og fra 1086 greve av Poitou. Han hadde en viss politisk og militær betydning, blant annet som en av lederne under korstoget i 1101, men er i dag best kjent som den første trubadur som det finnes bevarte dikt etter.
|
Vilhelm IX (født 22. oktober 1071, død 10. februar 1126 eller 1127) var hertug av Akvitania og Gascogne, og fra 1086 greve av Poitou. Han hadde en viss politisk og militær betydning, blant annet som en av lederne under korstoget i 1101, men er i dag best kjent som den første trubadur som det finnes bevarte dikt etter.
== Som hertug ==
Vilhelm IX var sønn av Vilhelm VIII av Akvitania hans tredje hustru Hildegard (Audéarde) av Burgund. Farens to skilsmisser og blodsbåndet med Audéarde gjorde at kirken opprinnelig betraktet sønnen som illegitim, og Vilhelm VIII måtte gjøre en pilegrimsreise til Roma for å søke paven om at det tredje ekteskapet ble godkjent og den nye arvingen gjort legitim.
=== Tidlige karriere, 1088–1102 ===
Da Vilhelm var femten år gammel, arvet han hertugdømmet Aquitaine ved sin fars død. I 1088, året etter, giftet han seg med sin første hustru, Ermengarde, datter av greve av Anjou, Fulko III. Hun var etter sigende vakker og godt utdannet, men led av tunge humørsvingninger, vinglet mellom lystig livlighet og tungsindig misnøye. Hun ble således, etter sigende, ei vrang kjeftesmelle som trakk seg tilbake i raseri til et kloster etter en krangel med ektemannen, nektet å ha noe å gjøre med omverden inntil hun brått dukket opp ved hoffet igjen som om hennes fravær aldri hadde skjedd. Denne oppførselen, foruten at hun heller ikke ble gravid, fikk Vilhelm til slutt å sende henne tilbake til hennes far og fikk i 1091 ekteskapet oppløst.
I 1094 giftet han seg med Filippa av Toulouse, datter og arving til Vilhelm IV av Toulouse. Med Filippa fikk Vilhelm to sønner og fem døtre, inkludert hans etterkommer, Vilhelm X av Aquitaine. Hans andre sønn Raymond ble til slutt prins av fyrstedømmet Antiokia i Det hellige land, og hans datter Agnes ble først gift med Aimery V av Thouars, og deretter med Ramiro II av Aragón, og etablerte dynastiske bånd mellom de to fyrstehusene.
Vilhelm inviterte pave Urban II til å tilbringe julefeiringen i 1095 ved hans hoff og i løpet av jula overtalte paven ham til «å ta korset», det vil si gi sin korsfarered og dra til Det hellige land, men Vilhelm var mer interessert i å utnytte fraværet til andre adelige som var dratt på korstog, særlig Raymond IV av Toulouse, onkelen til hans hustru, ved å kreve Toulouse. Med sin hustru erobret han Toulouse uten et sverdslag i 1098, en handling som de ble truet med bannlysing for ettersom de dro fordel av en korsfarer, noen kirken betraktet som en helligbrøde. Delvis ut fra et ønske om å bedre forbindelsen til kirken og delvis ut fra et ønske å se verden, dro Vilhelm på korstoget i 1101, en ekspedisjon som var inspirert av suksessen av det første korstoget i 1099. For å finansiere korstoget pantsatte han Toulouse tilbake til Bertrand av Toulouse|Bertrand, sønn av Raymond IV, for en stor sum penger, noe som gjorde hans hustru Filippa rasende ved at han på denne måten behandlet hennes arv.
Vilhelm kom til Det hellige land i 1101 og ble der til året etter. Hans rulleblad som militær leder er ikke særlig imponerende. Han kjempet hovedsakelig små trefninger i Anatolia og ble som oftest beseiret. Hans likegyldighet førte til at han ble tatt i bakhold ved flere anledninger og med store tap for hans egne styrker. I september 1101 ble hele hæren hans utslettet av seldsjukkene ved Heracleia i dagens Tyrkia. Vilhelm selv klarte med nød og neppe å unnslippe og i henhold til krønikeskribenten Orderic Vitalis nådde han fram til Antiokia ved Orontes ledsaget at kun seks som hadde overlevd.
=== Konflikt med kirken og hustruen, 1102–1118 ===
Vilhelm hadde som sin far og mange andre magnater på denne tiden et skrøpelig og skjørt forhold til kirken. Han ble bannlyst to ganger, første gang i 1114 for en påstått krenkelse eller overtredelse av kirkens skatteprivilegier. Hans svar på dette var å kreve syndsforlatelse fra Pierre, biskopen av Poitiers. Da biskopen var klar til offentlig å utrope bannlysing truet hertug Vilhelm ham med sverdet, sverget på å drepe ham om han ikke ga ham syndsforlatelse. Biskopen lot som han gikk med på dette, og da hertugen lettet slapp ham fullførte biskopen lesningen av bannlysningen før han bøyde seg og tilbød hertugen sin nakke. I henhold til samtidens skribenter skal Vilhelm ha nølt et øyeblikk for han stakk sverdet i skjeden og svarte: «Jeg elsker deg ikke nok til å sende deg til paradiset!»
Vilhelm ble bannlyst for andre gang da han «bortrøvet» vicomtesse Dangerosa eller Dangereuse de L' Isle Bouchard (1079–1153), hustru av hans vasall Aimery I av Châtellerault. Fruen synes å ha vært et villig «offer» i denne hendelsen. Vilhelm installerte henne i Maubergeonne-tårnet i sin festningen i Poitiers, noe som ga henne tilnavnet La Maubergeonne, og i henhold til den engelske krønikeskribenten og historikeren William av Malmesbury skal han også ha fått malt hennes bilde på sitt skjold.
Da hustruen Filippa kom tilbake til Poitiers fra Toulouse ble hun rasende over å oppdage en rivaliserende kvinne som levde i hennes palass. Hun appellerte til sin venner ved hoffet og til kirken, men ingen adel våget å støtte henne mot deres føydale overherre. Pavens skallede legat Giraud klagde til Vilhelm og krevde at han leverte Dangereuse tilbake til hennes ektemann. Hertugen svarte da at «Krøller vil vokse på din skalle før jeg skiller meg fra henne!»
Ydmyk valgte Filippa i 1116 å trekke seg tilbake til Fontevraud-klosteret hvor hun ironisk nok ble venner med Ermengarde av Anjou, Vilhelms første hustru. I klosteret skal hun hatt mange samtaler eller brevvekslinger med grevinne Adela av Blois, som var konstant kontakt med Fontevraud fra Marcigney-klosteret. Filippa skal uansett ikke ha blitt lenge ved klosteret da institusjonens nedtegnelser viser at hun døde den 28. november 1118.
=== Senere karriere, 1118–1126 ===
Forholdet mellom hertugen og hans eldste sønn Vilhelm X ble også anstrengt, skjønt det er usannsynlig at han noen gang begynte på et opprør som varte i syv år, som den engelske presten og krønikeskribenten Ralph de Diceto har påstått, kun for å bli tatt til fange av sin far. Andre nedtegnelser motsier likefrem at noe opprør noen gang skjedde. Ralph påsto at opprøret begynte i 1113, men på den tiden var unge Vilhelm kun 13 år og farens amorøse eventyr med Dangereuse hadde ennå ikke startet. Far og sønn ble uansett forsont da sønnen ble gift med Aenor de Châtellerault, datteren til Dangereuse, med hennes lovlige ektemann, i 1121.
Vilhelm ble tillatt tatt inn i kirken igjen en gang rundt 1120 etter å ha kommet med innrømmelser. Imidlertid ble han etter 1118 konfrontert med sin første hustru Ermengarde igjen. Da Filippa døde skal Ermengarde ha stormet ned fra Fontevrault og til hoffet i Poitou og krevde å bli reinstallert som hertuginne av Aquitaine, muligens et forsøk på hevne den dårlige behandlingen av Filippa. I oktober 1119 dukket hun brått opp for kirkerådet i Reims som ble holdt av pave Calixtus II og krevde at paven bannlyste Vilhelm IX (igjen), forvise Dangereuse fra hertugdømmets palass og gjeninnsette henne på hennes rettmessige posisjon. Paven «avslo å hjelpe henne», men hun fortsatte å skaffe Vilhem bråk og vanskeligheter i årene etter, og indirekte sørget for at han ble med på Reconquista, gjenerobringen av Spania fra maurerne.
Mellom 1120 og 1123 slo Vilhelm sine styrker sammen med hæren til kongedømmene i Castilla og León. De franske soldatene fra Aquitaine kjempet side ved side ved spanjolene i et forsøk på å ta Córdoba. I løpet av hans tid i Spania fikk Vilhelm IX et vase av bergkrystall av en muslimsk alliert som han senere trolovet til sønnedatter Eleanora av Aquitaine, et forhold som det aldri ble noe av. Vasen hadde antagelig sin opprinnelse fra Sasanide-dynastiets Persia på 600-tallet.
I 1122 tapte Vilhelm kontrollen over Toulouse, Filippas medgift, til Alfonso Jordan, sønn og arving av Raymond IV, som hadde tatt Toulouse etter at Vilhelm IV døde. Han gjorde ikke noe forsøk på å kreve det tilbake og døde den 10. februar 1126, 55 år gammel, etter en kort sykdom.
== Som poet ==
Vilhelm IXs største arv til historien er ikke som kriger, men som poet. For Vilhelm IX var diktningen et tidsfordriv, ikke hans viktigste oppgave. «Den fortrolighet som denne poeten har vist med sin kunst, og av visse antydninger i hans dikt, viser at han var ikke den eneste trubaduren i sin tid, men det kan bli trygt antatt at han ikke hadde noen forgjenger i denne kunsten, da ingen antyder til noen tidligere trubadur er blitt funnet noe sted.». En anonym vida fra 1200-tallet husker ham noe overdrevet som:
«Greven av Poitiers var en av de mest høviske menn i verden og en av de største forførere av kvinner. Han var en fremragende ridder, liberal i hans jag etter kvinner, og en fremragende komponist og sanger av sanger. Han reiste mye rundt i verden og forførte kvinner.»Orderic Vitalis viser til Vilhelm IX som en som komponerte sanger (ca. 1102) da han kom tilbake fra korstog i 1101. Disse sangene kan således være de første «korstogssanger».
Han var uansett den første kjente trubadur, eller lyriske poet som benyttet det romanske morsmålet kalt provensalsk eller oksitansk. Elleve av hans sanger har blitt bevart for ettertiden. De er alle tilskrevet ham under hans tittel som greve av Poitou (lo coms de Peitieus). Emnene varierer og omhandler seksualitet, kjærlighet, kvinner, hans egen seksuelle manndom, og føydal politikk. Hans oppriktighet, vidd og livlighet skapte skandale og vant samtidig beundring. Han var blant de første romanske mormålspoeter i middelalderen, en av grunnleggerne av en tradisjon som skulle ende med Dante, Petrarca og Villon. Ezra Pound nevner ham i sitt dikt Canto VIII:
And Poictiers, you know, Guillaume Poictiers,had brought the song up out of Spainwith the singers and viels...Blant de elleve sanger som er bevart kan en del vanskelig bli sett på som eksempler på trubadurdiktning da deres uttalte seksuelle grovhet antyder heller en inspirasjon fra eldre populære sanger enn av de kyske idealene om høviskhet. Han har etterlatt fire kjærlighetssanger som sjarmerende enkle og ærlige. Disse uttrykker en langt mindre konvensjonell og kunstferdig følelse enn som vanligvis finnes i trubadurdiktning. Andre av hans vers er enigma eller nonsensvers, en form for poesi som var populære blant trubadurer, benyttet for å uttrykke det drømmeaktige og et forvirret sinn som er frambrakt av heit kjærlighet. Det er uklart hvem han adresserte sine sanger til, men noen synes å være rettet til viss grevinne Amalberge, som var hans elskerinne for en tid.Vilhelm IX var en mann som synes å ha elsket en god skandale og som uten tvil hadde glede av å sjokkere sine tilhøre. Han skrev også en sang om å grunnlegge et kloster på hans land hvor nonnene ville bli håndplukket blant de vakreste kvinnene i området, eller avhengig av hvordan det oversettes, fra de beste horene. Mens dette bekrefter Vilhelms amorøse karakter er det også en spøk om botsklostre for prostituerte som ble grunnlagt av den karismatiske predikant Robert av Arbrissel. Faktisk ga Vilhelm IX store donasjoner til kirken, kanskje for å få pavens velvilje. Han hadde også palasset til grevene av Poitou, senere også fremmet av hans etterkommer Eleanora av Aquitaine, dronning av England, og har overlevd i Poitiers som «Rettferdighetens palass i Poitiers» (Palais de justice de Poitiers) til den dag i dag.
En av Vilhelms dikt, muligens skrevet første gangen han ble bannlyst, ettersom det antyder at han sønn fortsatt var mindreårig, er delvis en grubling om dødelighet: Pos de chantar m'es pres talenz («Ettersom jeg har ønsket å synge, / jeg vil skrive et vers for hvor jeg vil sørge»). Det konkluderer:
Jeg har gitt opp alt jeg har elsket mest:
Ridderskap og stolthet;
Og ettersom det gleder Gud, jeg aksepter det hele,
At Han må holde meg ved seg.Jeg pålegger mine venner, ved min død,
Kom alle og vise meg stor ære,
Siden jeg har hatt fryd og glede
Fjern og nær, og i min bopel,
Således gir jeg opp fryd og glede,
Og ekorn og grå og sobelskinn.Et eksempel på et vers av hans Je n'adorerai qu'elle ! (Chanson) i oksitansk utgave og fransk oversettelse:
== Ramnulfidene ==
Ramnulfidene eller Huset Poitiers var det franske dynastiet som hersket over grevskapet Poitou og hertugdømmet Aquitaine. Vilhelm IX var sønn av Vilhelm VIII av Aquitaine og Hildegarde av Burgund, og ble gift for andre gang med Filippa av Toulouse i 1094 som han fikk følgende barn med:
Vilhelm X av Aquitaine, sin arving
Agnes av Poitiers, gift med kong Ramiro II av Aragón.
Henri, abbed av Cluny-klosteret.
Raymond av Poitiers, hersker av fyrstedømmet Antionkia.
Ytterligere fire døtre.Han fikk ikke barn med sin første hustru Ermengarde av Anjou, og antagelig heller ikke med sin elskerinne Dangereuse de L' Isle Bouchard, skjønt illegitime barn ble ikke nødvendigvis nedtegnet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
== Eksterne lenker ==
|
Vilhelm IX (født 22. oktober 1071, død 10.
| 16,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1891
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1891
|
['Kategori:Bøker fra 1891', 'Kategori:Kunst og kultur i 1891', 'Kategori:Litteraturår', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Litteraturåret 1891 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1891.
|
Litteraturåret 1891 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1891.
== Fødsler ==
2. januar – Eric Engstam, svensk sangtekstforfatter, visesanger og skuespiller (død 1944)
16. mars – Jules Gaston Portefaix, svensk skuespiller og manusforfatter
29. mars – Yvan Goll, pseudonym for Isaac Lang, tysk-fransk (tospråklig) jødisk forfatter
14. april – Karl Gerhard, svensk revyartist, teaterdirektør, revy- og satirenummerforfatter
15. mai – Mikhail Bulgakov, russisk forfatter (død 1940)
23. mai – Pär Lagerkvist, svensk forfatter, nobelprisvinner (død 1974)
1. juli – Sten Selander, svensk poet, essayist og botaniker, medlem av Svenska Akademien 1953–1957.
15. november – Harald Beyer, norsk professor i europeisk litteratur ved Universitetet i Bergen, foreleser, litteraturkritiker og lærebokforfatter (død 1960)
22. november – Bengt von Törne, finlandssvensk komponist, kunstkjenner og essayist
10. desember – Nelly Sachs, tysksvensk forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur i 1966 (død 1970)
26. desember – Henry Miller, amerikansk forfatter (død 1980)
Eli Krog, norsk publisist og oversetter (død 1970)
== Dødsfall ==
1. mai – Ferdinand Gregorovius, tysk historiker og forfatter
28. september – Herman Melville, amerikansk forfatter, skrev bl.a. Moby Dick.
10. november – Arthur Rimbaud, fransk poet.
24. november – Robert Bulwer-Lytton, britisk diplomat og dikter
== Priser ==
Kungliga priset: Karl Alfred Cornelius
== Hendelser ==
Guy de Maupassant blir offisielt diagnostisert som sinnssyk.
== Nye bøker ==
Bildet av Dorian Gray (The Picture of Dorian Gray) av Oscar Wilde
Bondekoner av Anton Tsjekhov
Drømmen om fremtiden (News from Nowhere, or, an Epoch of Rest, being some chapters from a Utopian Romance) av William Morris
Duellen av Anton Tsjekhov
Fra Fjeldbygden av John Lie
Fru Inés av Amalie Skram
Guitarr och dragharmonika av Gustaf Fröding (debut)
Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf (debut)
Jacob av Alexander Kielland
Là-bas (Norsk oversettelse «Der») av Joris-Karl Huysmans
L'Argent ("Pengar") av Émile Zola
Mistress Branican av Jules Verne
«Nye Grub Street» (New Grub Street) av George Gissing
Trold av Jonas Lie
Vapensmeden : hägringar från reformationstiden av Viktor Rydberg
== Litteratur ==
Peter Boxall (2007), 1001 bøker du må lese før du dør, Orion 2007, oversatt av Kjell Olav Jensen, ISBN 978-82-458-0835-3
|
Litteraturåret 1891 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1891.
| 16,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1901
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1901
|
['Kategori:Bøker fra 1901', 'Kategori:Kunst og kultur i 1901', 'Kategori:Litteraturår', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Litteraturåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1901.
|
Litteraturåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1901.
== Prisvinnere ==
Nobelprisen i litteratur – Sully Prudhomme, Frankrike
== Hendelser ==
== Nye bøker og kortere tekster ==
Anderssonskans Kalle av Emil Norlander
Buddenbrooks av Thomas Mann
Där ute och andra noveller av Henning Berger
The Debatable Case of Mrs. Emsley av Arthur Conan Doyle
Dødsdansen av August Strindberg
Études de numismatique av Adrien Blanchet
Kim av Rudyard Kipling
Den gotiske rennaissance av Johannes V. Jensen
Jerusalem (del I) av Selma Lagerlöf
Kongens Fald av Johannes V. Jensen
Løytnant Gustl av Arthur Schnitzler
Martin Bircks ungdom av Hjalmar Söderberg
Naar Jernteppet falder av Jonas Lie
Les 21 jours d'un neurasthénique av Octave Mirbeau
Syner av Vilhelm Ekelund
Travail av Émile Zola
Tre søstre av Anton Tsjekov
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peter Boxall (2007), 1001 bøker du må lese før du dør, Orion 2007, oversatt av Kjell Olav Jensen, ISBN 978-82-458-0835-3
|
Litteraturåret 1901 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1901.
| 16,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armand_Tr%C3%B8nnes
|
2023-02-04
|
Armand Trønnes
|
['Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren']
|
Armand Ragnar Trønnes (født 16. mai 1921 i Sarpsborg, død 26. desember 1997) gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig.
Den 12. november 1943 fløy han sammen med Birger Rasmussen og Edvard Tallaksen fra Storbritannia til Norge for å delta i sabotasjeaksjonen «Operasjon Company». Aksjonen var vellykket og ingen ble drept. Etter aksjonen ble han tilsluttet «Operasjon Goldfinch». I 1944 ble han sammen med Fredrik Kayser, Kristian Fjell og Severin Synnes satt i land på Gangsøy i Fåfjorden, med oppdrag om å sprenge fiendtlige skip i havna i Måløy. De ble oppdaget, og gikk i dekning til de ble hentet tilbake til Shetland. Han var også med i motstandsgruppen Bjørn West i de siste dager av krigen.
Trønnes mottok St. Olavsmedaljen med ekegren for sin krigsinnsats.
|
Armand Ragnar Trønnes (født 16. mai 1921 i Sarpsborg, død 26. desember 1997) gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig.
Den 12. november 1943 fløy han sammen med Birger Rasmussen og Edvard Tallaksen fra Storbritannia til Norge for å delta i sabotasjeaksjonen «Operasjon Company». Aksjonen var vellykket og ingen ble drept. Etter aksjonen ble han tilsluttet «Operasjon Goldfinch». I 1944 ble han sammen med Fredrik Kayser, Kristian Fjell og Severin Synnes satt i land på Gangsøy i Fåfjorden, med oppdrag om å sprenge fiendtlige skip i havna i Måløy. De ble oppdaget, og gikk i dekning til de ble hentet tilbake til Shetland. Han var også med i motstandsgruppen Bjørn West i de siste dager av krigen.
Trønnes mottok St. Olavsmedaljen med ekegren for sin krigsinnsats.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Roset, Ivar: Sarpsborg 1939–1945. Okkupasjonstiden, Sarpsborg: Sarpsborg kommune, 1990
== Eksterne lenker ==
Special Forces - Roll Of Honour
Sabotasjeaksjon på Arendal Smelteverk 1943 Arkivert 11. november 2007 hos Wayback Machine.
|
Armand Ragnar Trønnes (født 16. mai 1921 i Sarpsborg, død 26.
| 16,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etisk_bankvirksomhet
|
2023-02-04
|
Etisk bankvirksomhet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etisk bankvirksomhet']
|
Etisk bankvirksomhet (engelsk: Ethical banking), også kalt sosial bankvirksomhet, alternativ bankvirksomhet eller bærekraftig bankvirksomhet, er samlebetegnelser på bankvirksomhet hvor hensynet til sosiale og miljømessige konsekvenser av investeringer og utlån står sentralt. Denne formen for bankvirksomhet er beslektet med rettferdig handel, etisk forbruk og forbrukerboikott. Etiske banker er underlagt samme lover og regler som vanlige banker, og skillet mellom etiske banker og konvensjonelle banker lar seg ikke definere presist. Etiske banker har gjerne lavere inntjeningsmål enn konvensjonelle banker.
Cultura Sparebank er en norsk bank som driver etisk bankvirksomhet. Dette innebærer at innskyterne får vite hva pengene brukes til, og at utlånsformålene vurderes i forhold til sosiale kriterier og om de er bærekraftige.
|
Etisk bankvirksomhet (engelsk: Ethical banking), også kalt sosial bankvirksomhet, alternativ bankvirksomhet eller bærekraftig bankvirksomhet, er samlebetegnelser på bankvirksomhet hvor hensynet til sosiale og miljømessige konsekvenser av investeringer og utlån står sentralt. Denne formen for bankvirksomhet er beslektet med rettferdig handel, etisk forbruk og forbrukerboikott. Etiske banker er underlagt samme lover og regler som vanlige banker, og skillet mellom etiske banker og konvensjonelle banker lar seg ikke definere presist. Etiske banker har gjerne lavere inntjeningsmål enn konvensjonelle banker.
Cultura Sparebank er en norsk bank som driver etisk bankvirksomhet. Dette innebærer at innskyterne får vite hva pengene brukes til, og at utlånsformålene vurderes i forhold til sosiale kriterier og om de er bærekraftige.
|
Etisk bankvirksomhet (engelsk: Ethical banking), også kalt sosial bankvirksomhet, alternativ bankvirksomhet eller bærekraftig bankvirksomhet, er samlebetegnelser på bankvirksomhet hvor hensynet til sosiale og miljømessige konsekvenser av investeringer og utlån står sentralt. Denne formen for bankvirksomhet er beslektet med rettferdig handel, etisk forbruk og forbrukerboikott.
| 16,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemsedalsfjella
|
2023-02-04
|
Hemsedalsfjella
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell i Hemsedal', 'Kategori:Fjell i Lærdal']
|
Hemsedalsfjella er fjellene rundt Hemsedal i Viken, og delvis over mot Lærdal i Vestland. Området tilknyttet fjellovergangen til riksvei 52 omtales som Hemsedalsfjellet. Riksveiens høyeste punkt ligger ved Eldrevatnet i like over grensen på Lærdal kommune, et par kilometer nord for Bjøberg
Høyeste topp i Hemsedalsfjella er Høgeloft (Jukleegga) 1 920 moh. på grensen til Vestland. Fjellmassivet er populært område for fjellvandrere. Turistforeningen har vardemerkede turiststier nordover til Jotunheimen og vestover til Finse via Hallingskarvet og Geiteryggen. Fjelltraktene vest for riksvei 52 gjennom Hemsedal hører til Skarvheimen.
|
Hemsedalsfjella er fjellene rundt Hemsedal i Viken, og delvis over mot Lærdal i Vestland. Området tilknyttet fjellovergangen til riksvei 52 omtales som Hemsedalsfjellet. Riksveiens høyeste punkt ligger ved Eldrevatnet i like over grensen på Lærdal kommune, et par kilometer nord for Bjøberg
Høyeste topp i Hemsedalsfjella er Høgeloft (Jukleegga) 1 920 moh. på grensen til Vestland. Fjellmassivet er populært område for fjellvandrere. Turistforeningen har vardemerkede turiststier nordover til Jotunheimen og vestover til Finse via Hallingskarvet og Geiteryggen. Fjelltraktene vest for riksvei 52 gjennom Hemsedal hører til Skarvheimen.
|
Hemsedalsfjella er fjellene rundt Hemsedal i Viken, og delvis over mot Lærdal i Vestland. Området tilknyttet fjellovergangen til riksvei 52 omtales som Hemsedalsfjellet.
| 16,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blagoevgrad
|
2023-02-04
|
Blagoevgrad
|
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Bulgaria', 'Kategori:Kursteder', 'Kategori:Sider med kart']
|
Blagoevgrad (bulgarsk: Благоевград, tidligere: Горна Джумая, Gorna Dzhumaya) er en by og kommune i det sørvestlige Bulgaria. Byen er administrasjonssenter i Blagoevgrad oblast og har et innbyggertall 83,008 (målt i januar 2020).
Byen er senter både for økonomi og kultur i Sørvest-Bulgaria. Den ligger i dalen til elven Struma, ved foten av fjellene Rila og Pirin, 101 kilometer sør for Sofia, nær grensen til Hellas, Serbia og Nord-Makedonia.
|
Blagoevgrad (bulgarsk: Благоевград, tidligere: Горна Джумая, Gorna Dzhumaya) er en by og kommune i det sørvestlige Bulgaria. Byen er administrasjonssenter i Blagoevgrad oblast og har et innbyggertall 83,008 (målt i januar 2020).
Byen er senter både for økonomi og kultur i Sørvest-Bulgaria. Den ligger i dalen til elven Struma, ved foten av fjellene Rila og Pirin, 101 kilometer sør for Sofia, nær grensen til Hellas, Serbia og Nord-Makedonia.
|
Blagoevgrad (bulgarsk: Благоевград, tidligere: Горна Джумая, Gorna Dzhumaya) er en by og kommune i det sørvestlige Bulgaria. Byen er administrasjonssenter i Blagoevgrad oblast og har et innbyggertall 83,008 (målt i januar 2020).
| 16,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Prins
|
2023-02-04
|
Igor Prins
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Estiske fotballspillere', 'Kategori:Estiske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pärnu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09']
|
Igor Prins (født 21. oktober 1966 i Pärnu) er en estisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden hovedtrener for FC Levadia Tallinn og ledet laget til seriemesterskapet i 2008.
Han debuterte for landslaget til Estland i en vennskapskamp mot Slovenia 3. juni 1992.
|
Igor Prins (født 21. oktober 1966 i Pärnu) er en estisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden hovedtrener for FC Levadia Tallinn og ledet laget til seriemesterskapet i 2008.
Han debuterte for landslaget til Estland i en vennskapskamp mot Slovenia 3. juni 1992.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Igor Prins – Transfermarkt
(en) Igor Prins – national-football-teams.com
(en) Igor Prins – EU-Football.info
(en) Igor Prins – Estlands fotballforbund
(en) Igor Prins – FBref
|
Igor Prins (født 21. oktober 1966 i Pärnu) er en estisk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
| 16,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ch%C3%A2teau_de_Lun%C3%A9ville
|
2023-02-04
|
Château de Lunéville
|
['Kategori:48°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Grand Est', 'Kategori:Frankrikestubber', 'Kategori:Meurthe-et-Moselle', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i Frankrike', 'Kategori:Stubber 2020-05']
|
Château de Lunéville er et palass bygget i nyklassisistisk stil i den franske byen Lunéville. Slottet har tilhørighet til den vakre parken Park Municipal i fransk senbarokk. Palasset ligger sør for elven i Lunéville. Lunéville ligger sørøst for den større franske byen Nancy.
Slottet ble bygget i det syttende århundre av Henry II hertug av Lorraine. Slottet har gjennomgått en rekke utvidelser før det fikk sin nåværende form i det attende århundre. De fantastiske franske hagene har gitt slottet kallenavnet "Lorraines Versailles". Den 2. desember 2003 fant det sted en stor brann som ødela nesten hele slottet. Restaureringen pågår, men penger mangler så langt.
|
Château de Lunéville er et palass bygget i nyklassisistisk stil i den franske byen Lunéville. Slottet har tilhørighet til den vakre parken Park Municipal i fransk senbarokk. Palasset ligger sør for elven i Lunéville. Lunéville ligger sørøst for den større franske byen Nancy.
Slottet ble bygget i det syttende århundre av Henry II hertug av Lorraine. Slottet har gjennomgått en rekke utvidelser før det fikk sin nåværende form i det attende århundre. De fantastiske franske hagene har gitt slottet kallenavnet "Lorraines Versailles". Den 2. desember 2003 fant det sted en stor brann som ødela nesten hele slottet. Restaureringen pågår, men penger mangler så langt.
|
Château de Lunéville er et palass bygget i nyklassisistisk stil i den franske byen Lunéville. Slottet har tilhørighet til den vakre parken Park Municipal i fransk senbarokk.
| 16,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filippa_Maude_av_Toulouse
|
2023-02-04
|
Filippa Maude av Toulouse
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. november', 'Kategori:Dødsfall i 1118', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinner i historien', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Filippa Maude av Toulouse (ca. 1073 – 28. november 1118), også kjent som Filippa de Toulouse eller Filippa de Rouergue, var hertuginne av Aquitaine, og grevinne av Toulouse. Hun er også betraktet av en del historikere som en dronninggemal av Aragón og Navarra, men det er basert på et påstått ekteskap til kong Sancho Ramirez av Aragon som nå betraktes som mistenkelig eller tvilsomt.
|
Filippa Maude av Toulouse (ca. 1073 – 28. november 1118), også kjent som Filippa de Toulouse eller Filippa de Rouergue, var hertuginne av Aquitaine, og grevinne av Toulouse. Hun er også betraktet av en del historikere som en dronninggemal av Aragón og Navarra, men det er basert på et påstått ekteskap til kong Sancho Ramirez av Aragon som nå betraktes som mistenkelig eller tvilsomt.
== Tvilsomt ekteskap med kongen av Aragon ==
Filippa ble født en gang rundt 1073 av greve Vilhelm IV av Toulouse, og hans hustru Emma av Mortain. Hun var hans eneste overlevende barn, og var således etter lovene i Toulouse også hans arving. I 1088 dro Vilhelm på pilegrimsferd til Det hellige land og etterlot sin bror Raymond av Saint-Gilles som regent. Før han dro ble det hevdet at han også giftet sin datter til kongen av Aragón for å gjøre henne arveløs. Det er imidlertid bevis som indikerer at Sancho var fortsatt gift med sin tidligere hustru på den tiden da han døde i 1094.Filippas tidlig liv, ettersom hun ikke var gift med Sancho Ramirez av Aragon, er da uklart. Det er kjent at hun ikke giftet seg med Vilhelm IX av Aquitaine før i 1094, etter at hennes far var død og etter at hennes onkel hadde etterfulgt som greve av Toulouse. Omstendighetene til hva og hvordan hun levde før sin fars død, omstendighetene til at hun ble gjort arveløs, og arrangementet til hennes ekteskap er fortsatt ukjent. De historikere som argumenterer for at hun ble gift med Sancho Ramirez får hennes tilsidesettelse som arving forklart, og mener at da Sancho var død sto hun fritt til å gifte seg etter eget valg. Hva som er sikkert er at da grev Vilhelm var død ble hennes rettslige krav oversett og hennes onkel ble Raymond ble den neste greve av Toulouse. Filippa ble deretter gift med hertug Vilhelm IX av Aquitaine, noe som var et godt valg av ektefelle grunnet hans tallrike fortjenester: han var en flott mann som var dyktig i å smigre en kvinne, en av de fremste hertugene i Europa, i stand til å gi henne det opphøyde liv som hun antagelig mente at hun hadde krav på, og hans rike lå også beleilig ved siden av Toulouse, noe som ville gjøre det lettere for henne å ta tilbake Toulouse, noe hertugen også lovte å gjøre for henne. Hvorfor hun fikk tillatelse til å gifte seg med slik farlig mann eller om Raymond i det hele tatt hadde et valg i saken er fortsatt ukjent. Se nederst for en mulig årsak til forvirringen.
== Gift med Vilhelm IX av Aquitaine ==
Da Raymond IV av Toulouse dro av sted med det første korstoget høsten 1096 etterlot han sin sønn Bertrand til å styre over grevskapet. Imidlertid marsjerte Vilhelm IX og Filippa våren 1098 inn i byen Toulouse og tok kontroll uten at et eneste liv gikk tapt. I det neste året født hun sitt første barn i byen, Vilhelm Toulousain, den kommende hertug Vilhelm X av Aquitaine.
Filippa ble derimot forskrekket da hennes ektemann pantsatte Toulouse til hennes fetter Bertrand for en stor sum penger som hertugen benyttet for å dra på korstog selv. Filippa ble fjernet fra sitt hjem, og sent til ektemannens hovedstad Poitiers hvor hun styrte Aquitaine på vegne av sin ektemann mens han var fraværende.
Etter at Vilhelm IX kom tilbake fra Midtøsten levde de for en tid tilfreds med hverandre og frambrakte ytterligere fem døtre og en sønn, Raymond av Poitiers, den framtidige hersker av fyrstedømmet Antionkia. Over tid synes det som om hun hadde mindre sans for hertugen som trubadur og sanger hvor han blant annet skrøt av sin manndom og seksuelle erobringer. Hun konsentrerte seg heller om religion, særlig Fontevraud-klosteret som hun støttet økonomisk. Hun lyttet også til prekningene til Fontevraults grunnlegger, Robert av Arbrissel, som lærte om kvinners overlegenhet over menn. Hennes tiltrekning til denne læren ble betraktet som fornærmende av mange menn, og kombinert med Vilhelm IXs økende misnøye med henne, og kanskje også det syn som han hevdet i en av sine sanger, at klosteret var fylt opp med prostituerte, førte til splid i ekteskapet.
Toulouse ble vunnet tilbake av Vilhelm IX for sin hustru i 1113, etter at Bertrand døde i Syria i 1112. Hans arving var hans halvbror, den ni år gamle Alfonso Jordan, som Vilhelm IX rimeligvis ikke fikk motstand fra. Fra 1114 tilbrakte Filippa det mest av sin tid som hersker i Toulouse. Etter sigende var hun svært misfornøyd da hun kom tilbake Poitiers fra Toulouse og oppdaget at hennes ektemann hadde flyttet sin elskerinne Dangereuse de L' Isle Bouchard inn i hennes palass. Filippa appellerte til venner og til kirken for å støtte til å få elskerinnen kastet ut, men forgjeves – ingen kunne eller våget å overtale hertugen om å oppgi sin elskerinne.
== Krenket ==
I 1116 dro en ydmyket Filippa av sted, fortørnet av hennes ektemanns måte å behandle henne på etter deres samliv i så mange år. Hun forlot hoffet og søkte tilflukt i Fontevraud-klosteret. Av skjebnens omstendigheter ble hun her en nær venn av Vilhelm IXs første ektefelle, Ermengarde av Anjou, og de tilbrakte mye tid sammen hvor de samtalte om Vilhelm IXs mangler. Til tross for Filippas hengivenhet til klosteret og dets idealer fant hun lite fred der, både rasende og krenket over at hennes ektemann hadde vraktet henne for en gift kvinne som var tatt fra sin ektefelle, Aimery I av Châtellerault. Hun døde av ukjente grunner ved klosteret den 28. november 1118, overlevd av Vilhelm, hans elskerinne Dangereuse, og Ermengarde som kort tid senere forsøkte å hevne Filippa ved å få Dangereuse forvist fra Aquitaine, blant annet ved å henvende seg til paven, men sluttligen forgjeves.
En mulig årsak til forvirringen med om Filippa var gift i Aragón kan muligens skyldes at andre kvinner fra Aquitaine ble giftet bort til fyrstehus i Spania på omtrentlig samme tidspunkt. Hennes ektemann Vilhelm IX hadde to søstre med samme navn (og forskjellige mødre), Agnes av Aquitaine (død 1097) som ble gift med Peter I av Aragon; og Agnes av Poitou (død 1078) som ble gift med Alfons VI av Castilla, og hun hadde selv en datter, også kalt Agnes av Poitiers (død 1159), som ble gift med kong Ramiro II av Aragon.
Filippa av Toulouse ble selv bestemor til Eleanora, hertuginne av Aquitaine, dronning av henholdsvis Frankrike og England.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Foundation for Medieval Genealogy on Philippa of Toulouse, slektsforskning
|
Filippa Maude av Toulouse (ca. 1073 – 28.
| 16,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brandenburgs_v%C3%A5pen
|
2023-02-04
|
Brandenburgs våpen
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Brandenburg', 'Kategori:Tyske våpen (heraldikk)']
|
Brandenburgs våpen har siden 1170 hatt på sølv bunn en rød ørn. Våpenet ble offisielt vedtatt i 1824. Våpenet ble 30. januar 1991 vedtatt som våpen for den nyopprettede delstaten Brandenburg.
Ørnen blir ofte avbildet med gull nebb, føtter og klør, samt med en buet streng som ender i kløverblad på hver vinge.
I henhold til en tradisjon, skal Märkischer Adler («Markiske ørn»), det vil si ørnen til Markgrevskapet Brandenburg, ha blitt tatt til våpen allerede av markgreve Gero på 900-tallet. Dette var i så fall et par hundre år før heraldikken oppsto som europeisk system.
|
Brandenburgs våpen har siden 1170 hatt på sølv bunn en rød ørn. Våpenet ble offisielt vedtatt i 1824. Våpenet ble 30. januar 1991 vedtatt som våpen for den nyopprettede delstaten Brandenburg.
Ørnen blir ofte avbildet med gull nebb, føtter og klør, samt med en buet streng som ender i kløverblad på hver vinge.
I henhold til en tradisjon, skal Märkischer Adler («Markiske ørn»), det vil si ørnen til Markgrevskapet Brandenburg, ha blitt tatt til våpen allerede av markgreve Gero på 900-tallet. Dette var i så fall et par hundre år før heraldikken oppsto som europeisk system.
|
Brandenburgs våpen har siden 1170 hatt på sølv bunn en rød ørn. Våpenet ble offisielt vedtatt i 1824.
| 16,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fussa
|
2023-02-04
|
Fussa
|
['Kategori:155°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stratovulkaner', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Fussa (russisk: Фусса) er en aktiv stratovulkan sør på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. En kjenner bare til et utbrudd fra vulkanen, som skjedde i 1854. Fussa blir derimot fortsatt regnet som aktiv.
|
Fussa (russisk: Фусса) er en aktiv stratovulkan sør på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. En kjenner bare til et utbrudd fra vulkanen, som skjedde i 1854. Fussa blir derimot fortsatt regnet som aktiv.
== Kilder ==
Fussa på Global Volcanism Program
|
Fussa (russisk: Фусса) er en aktiv stratovulkan sør på øya Paramusjir i Kurilene i Russland. En kjenner bare til et utbrudd fra vulkanen, som skjedde i 1854.
| 16,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bannlyst_(punkband)
|
2023-02-04
|
Bannlyst (punkband)
|
['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Molde', 'Kategori:Norske punkband']
|
For straffemetoden bannlysing, se Ekskommunikasjon.Bannlyst var et norsk punkband fra Molde og Oslo.
|
For straffemetoden bannlysing, se Ekskommunikasjon.Bannlyst var et norsk punkband fra Molde og Oslo.
== Medlemmer ==
Finn Erik Tangen, vokal
Per Arne Haugen, bass
Børre Løvik, gitar
Thomas Fosseide, trommer
Geir Sverre Danielsen, trommer (1983)
== Diskografi ==
Demo 83 tape (utgitt på egen hånd)
La dem ikke lure deg (EP, X-port Plater, 1985)
La dem ikke lure deg (LP)
Then the Molde Punx Come Marching Out (kassett, Anathema, 1983)
Bannlyst/Angor Wat splitt (Knallsyndikatet, 1984)
Bannlyst Discography (LP, Norwegian Leather, 2008)
Molde Blitz Speed Rocknroll (Norwegian Leather, 2011)
Live at Blitz, konsertopptak fra Blitz, egenutgitt (Norwegian Leather, 2012)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bannlyst på Discogs
(en) Bannlyst på MusicBrainz
(no) Norwegian punk and hardcore: Bannlyst – Det var engang en diskografi
|
Bannlyst var et norsk punkband fra Molde og Oslo.
| 16,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dangereuse_de_l%E2%80%99Isle_Bouchard
|
2023-02-04
|
Dangereuse de l’Isle Bouchard
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1151', 'Kategori:Fødsler i 1079', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinner i historien', 'Kategori:Personer fra departementet Vienne']
|
Dangereuse de l'Isle-Bouchard (født 1079 eller 1089, død en gang etter 1119, muligens i 1151/1153), var en fransk adelskvinne, gift med vicomte Aimery I av Châtellerault (1077–1079), som skapte en skandale i middelalderen da hun ble bortført, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine. Hennes historiske betydning ligger i at hennes datter Aenor de Châtellerault ble gift med hertugens sønn Vilhelm X av Aquitaine i 1121. Dette ekteskapet frambrakte datteren Eleanora, som arvet Aquitaine etter sin fars død, og siden ble dronning av henholdsvis Frankrike og England.
Dangereuse (eller Dangerosa) ble født ved L'Ile-Bouchard i Indre-et-Loire. Hennes far var Barthlmy De L' Isle Bouchard (de Bueil) og hennes mor Gerberge de Blaison. Hun ble gift med vicomte Aimery I av Châtellerault, en vasall av Vilhelm IX av Aquitaine. Med Aimery I fikk hun minst fire barn;
Aenor de Châtellerault (født 1103 – død etter 1131)
Aimable de Châtellerault (1105 – død ukjent)
Hugues II, vicomte de Châtellerault (1110–1176)
Raoul av Châtellerault, seigneur de Faye-la-Vineuse (1112 – 1185)En gang rundt 1114 skal hertug Vilhelm IX av Aquitaine ha bortført Dangereuse fra hennes ektemann Aimery I. Foruten at Vilhelm IX var en mektig hertug som den forsmådde ektemann var sjanseløs å sette seg opp, var Vilhelm IX også kjent som en amorøs dikter og trubadur. Det er derfor ikke usannsynlig at Dangereuse ble forført og villig fulgte med hertugen til hans palass i Poitiers. Vilhelm IX ble bannlyst av kirken for dette tyveriet av en annens hustru, noe som ikke var ukjent for ham, i og med at det var andre gang det skjedde. At Vilhelm IX allerede var gift med hertuginne Filippa Maude av Toulouse som hadde født ham en rekke barn gjorde ikke skandalen mindre. Vilhelm IX installerte Dangereuse i Maubergeonne-tårnet i sin festningen i Poitiers, noe som ga henne tilnavnet La Maubergeonne, og i henhold til den engelske krønikeskribenten og historikeren William av Malmesbury skal han også ha fått malt hennes bilde på sitt skjold. Da hertuginne Filippa kom tilbake fra Toulouse, som hun på denne tiden var herskerinne av, ble hun fortørnet over at ektemannen hadde tatt en elskerinne inn i hennes palass. Hun bønnfalt venner, andre adelige, og kirken om at Dangereuse måtte bli forvist, men forgjeves. Pavens skallete legat Giraud klagde til Vilhelm IX og krevde at han leverte Dangereuse tilbake til hennes ektemann. Hertugen svarte da at «Krøller vil vokse på din skalle før jeg skiller meg fra henne!»
Også hertugens sønn og arving, Vilhelm X, var lite fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru til side for en tvilsom elskerinne, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse: Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen Ludvig VII og deretter med den blivende engelske kongen Henrik II.
Hva som siden skjedde med Dangereuse er uklart. Det synes som om hun levde fram til 1153. Filippa av Toulouse klarte ikke å få henne forvist, og dro i krenket av sted i 1116 til Fontevraud-klosteret hvor hun døde i 1118.
|
Dangereuse de l'Isle-Bouchard (født 1079 eller 1089, død en gang etter 1119, muligens i 1151/1153), var en fransk adelskvinne, gift med vicomte Aimery I av Châtellerault (1077–1079), som skapte en skandale i middelalderen da hun ble bortført, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine. Hennes historiske betydning ligger i at hennes datter Aenor de Châtellerault ble gift med hertugens sønn Vilhelm X av Aquitaine i 1121. Dette ekteskapet frambrakte datteren Eleanora, som arvet Aquitaine etter sin fars død, og siden ble dronning av henholdsvis Frankrike og England.
Dangereuse (eller Dangerosa) ble født ved L'Ile-Bouchard i Indre-et-Loire. Hennes far var Barthlmy De L' Isle Bouchard (de Bueil) og hennes mor Gerberge de Blaison. Hun ble gift med vicomte Aimery I av Châtellerault, en vasall av Vilhelm IX av Aquitaine. Med Aimery I fikk hun minst fire barn;
Aenor de Châtellerault (født 1103 – død etter 1131)
Aimable de Châtellerault (1105 – død ukjent)
Hugues II, vicomte de Châtellerault (1110–1176)
Raoul av Châtellerault, seigneur de Faye-la-Vineuse (1112 – 1185)En gang rundt 1114 skal hertug Vilhelm IX av Aquitaine ha bortført Dangereuse fra hennes ektemann Aimery I. Foruten at Vilhelm IX var en mektig hertug som den forsmådde ektemann var sjanseløs å sette seg opp, var Vilhelm IX også kjent som en amorøs dikter og trubadur. Det er derfor ikke usannsynlig at Dangereuse ble forført og villig fulgte med hertugen til hans palass i Poitiers. Vilhelm IX ble bannlyst av kirken for dette tyveriet av en annens hustru, noe som ikke var ukjent for ham, i og med at det var andre gang det skjedde. At Vilhelm IX allerede var gift med hertuginne Filippa Maude av Toulouse som hadde født ham en rekke barn gjorde ikke skandalen mindre. Vilhelm IX installerte Dangereuse i Maubergeonne-tårnet i sin festningen i Poitiers, noe som ga henne tilnavnet La Maubergeonne, og i henhold til den engelske krønikeskribenten og historikeren William av Malmesbury skal han også ha fått malt hennes bilde på sitt skjold. Da hertuginne Filippa kom tilbake fra Toulouse, som hun på denne tiden var herskerinne av, ble hun fortørnet over at ektemannen hadde tatt en elskerinne inn i hennes palass. Hun bønnfalt venner, andre adelige, og kirken om at Dangereuse måtte bli forvist, men forgjeves. Pavens skallete legat Giraud klagde til Vilhelm IX og krevde at han leverte Dangereuse tilbake til hennes ektemann. Hertugen svarte da at «Krøller vil vokse på din skalle før jeg skiller meg fra henne!»
Også hertugens sønn og arving, Vilhelm X, var lite fornøyd med at faren satte sin lovlige hustru til side for en tvilsom elskerinne, men i 1121 lot hertugen sin sønn Vilhelm X bli gift med datteren til Dangereuse: Aenor de Châtellerault. Datteren Aenor fikk tre barn med Vilhelm X, to døtre og en sønn. Da sønnen døde fire år gammel ble den eldste datteren arving til hertugdømmet Aquitaine. Eleanora av Aquitaine ble siden gift først med den kommende franske kongen Ludvig VII og deretter med den blivende engelske kongen Henrik II.
Hva som siden skjedde med Dangereuse er uklart. Det synes som om hun levde fram til 1153. Filippa av Toulouse klarte ikke å få henne forvist, og dro i krenket av sted i 1116 til Fontevraud-klosteret hvor hun døde i 1118.
== Referanser ==
|
Dangereuse de l'Isle-Bouchard (født 1079 eller 1089, død en gang etter 1119, muligens i 1151/1153), var en fransk adelskvinne, gift med vicomte Aimery I av Châtellerault (1077–1079), som skapte en skandale i middelalderen da hun ble bortført, kanskje ikke uvillig, av hertug Vilhelm IX av Aquitaine. Hennes historiske betydning ligger i at hennes datter Aenor de Châtellerault ble gift med hertugens sønn Vilhelm X av Aquitaine i 1121.
| 16,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DEC_Ultrix
|
2023-02-04
|
DEC Ultrix
|
['Kategori:1984 i USA', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DEC operativsystemer', 'Kategori:Historiske operativsystemer', 'Kategori:Informatikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Programvare fra 1984', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Unix-varianter']
|
Ultrix eller ULTRIX var Digital Equipment Corporations utgave av BSD Unix for datamaskinarkitekturen VAX. Ultrix-32, som var operativsystemets opprinneloige navn, støttet etterhvert en rekke av Digitals proprietære teknologier, deriblant DECnet og LAT.
Ultrix-32 ble først lansert i juni 1984, og var basert på 4.2BSD med enkelte komponenter hentet fra UNIX System V. Digital hadde både støttet og bidratt til utviklingen av Berkeley Unix. Systemet ble senere tilgjengelig også på Digitals arbeidsstasjoner (DECstation). Ultrix-11 for Digitals PDP-11 arkitektur hadde en annen opprinnelse, og forsvant sammen med PDP-11 produktene mot slutten av 80-tallet. Samtidig forsvan behovet for peresiseringen 'Ultrix-32', og systemet ble hetende 'Ultrix'.
Utviklingen av Ultrix stagnerte over tid, delvis grunnet de såkalte «Unix-krigene» på 1980- og 1990-tallet, hvor DEC langsomt faset ut Ultrix til fordel for OSF/1. Deriblant fikk Ultrix aldri støtte for dynamisk lenkede biblioteker.
Etter lanseringen av 64-bit mikroporosessoren Alpha 21064, ble Ultrix erstattet av OSF/1, senere av Digital Unix og til slutt av Tru64 UNIX.
Siste versjon var 4.5 og ble lansert i november 1995.
Kildekoden til Ultrix er idag åpent tilgjengelig.
|
Ultrix eller ULTRIX var Digital Equipment Corporations utgave av BSD Unix for datamaskinarkitekturen VAX. Ultrix-32, som var operativsystemets opprinneloige navn, støttet etterhvert en rekke av Digitals proprietære teknologier, deriblant DECnet og LAT.
Ultrix-32 ble først lansert i juni 1984, og var basert på 4.2BSD med enkelte komponenter hentet fra UNIX System V. Digital hadde både støttet og bidratt til utviklingen av Berkeley Unix. Systemet ble senere tilgjengelig også på Digitals arbeidsstasjoner (DECstation). Ultrix-11 for Digitals PDP-11 arkitektur hadde en annen opprinnelse, og forsvant sammen med PDP-11 produktene mot slutten av 80-tallet. Samtidig forsvan behovet for peresiseringen 'Ultrix-32', og systemet ble hetende 'Ultrix'.
Utviklingen av Ultrix stagnerte over tid, delvis grunnet de såkalte «Unix-krigene» på 1980- og 1990-tallet, hvor DEC langsomt faset ut Ultrix til fordel for OSF/1. Deriblant fikk Ultrix aldri støtte for dynamisk lenkede biblioteker.
Etter lanseringen av 64-bit mikroporosessoren Alpha 21064, ble Ultrix erstattet av OSF/1, senere av Digital Unix og til slutt av Tru64 UNIX.
Siste versjon var 4.5 og ble lansert i november 1995.
Kildekoden til Ultrix er idag åpent tilgjengelig.
== Eksterne lenker ==
Kildekoden til Ultrix 2.0, 4.2, og 4.3
|
Ultrix eller ULTRIX var Digital Equipment Corporations utgave av BSD Unix for datamaskinarkitekturen VAX. Ultrix-32, som var operativsystemets opprinneloige navn, støttet etterhvert en rekke av Digitals proprietære teknologier, deriblant DECnet og LAT.
| 16,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suo_jure
|
2023-02-04
|
Suo jure
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latin', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk']
|
Suo jure er en latinsk frase eller uttrykk som betyr «i sin egen rett».
Den blir vanligvis benyttet i sammenheng med adelige titler, særlig i tilfeller hvor en hustru har en selvstendig rett til å bruke en adelstittel, i stedet for at tittelen er avledet av hennes ektemanns adelige status.
|
Suo jure er en latinsk frase eller uttrykk som betyr «i sin egen rett».
Den blir vanligvis benyttet i sammenheng med adelige titler, særlig i tilfeller hvor en hustru har en selvstendig rett til å bruke en adelstittel, i stedet for at tittelen er avledet av hennes ektemanns adelige status.
== En del kjente suo jure-titler ==
Anne Boleyn, markise av Pembroke, andre hustru av Henrik VIII av England.
Maria av Burgund, datter av Karl I av Burgund og kone hustru Isabella av Bourbon, som døde i Nancy i 1477.
Eleanora av Aquitaine, hertuginne av Aquitaine, dronning av Frankrike som hustru av Ludvig VII, og senere dronning av England som hustru av Henrik II.
Margaret av Mar, 30. grevinne av Mar, den eneste suo jure-grevinne i det britiske overhuset.
Henrietta Godolphin, 2. hertuginne av Marlborough; hertugdømmet Marlborough er det eneste gjenværende britiske hertugdømmet som fortsatt kan bli arvet av kvinnelige medlemmer ettersom den første hertug ikke hadde overlevende sønner.
Elizabeth Philipps, 14. baroness Strange, 21. baronesse de Moleyns og 22. baronesse Hungerford, også vicomtesse St Davids via hennes ektemann John Philipps, 1. viscount St Davids.
Margaret Thatcher, baronesse Thatcher, medlem av det britiske parlamentet og statsminister i Storbritannia.
== Se også ==
Liste over latinske uttrykk brukt i norsk
Det latinske alfabet
Latinsk litteratur
|
Suo jure er en latinsk frase eller uttrykk som betyr «i sin egen rett».
| 16,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amin_Nouri
|
2023-02-04
|
Amin Nouri
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for HamKam', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for KV Oostende', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av marokkansk opphav', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Belgia', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Amin Mimoun Nouri (født 10. januar 1990) er en norsk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Nouri kommer fra Mortensrud i Oslo.
Nouri skrev profesjonell kontrakt med VIF som 18-åring våren 2008, og debuterte for A-laget senere samme sesong borte mot Bodø/Glimt. Han fikk 52 kamper for VIF før han meldte overgang til Start. Han ble lånt ut til Start fra Vålerenga 16. juli 2011 frem til den permanente avtalen i august. Foran 2015-sesongen gikk han videre til Brann. Han signerte ikke ny kontrakt med Brann etter 2017-sesongen, og 21. desember samme år ble han bekreftet å returnere til gamleklubben Vålerenga.
|
Amin Mimoun Nouri (født 10. januar 1990) er en norsk fotballspiller som fra den 31. desember 2022 er klubbløs.
Nouri kommer fra Mortensrud i Oslo.
Nouri skrev profesjonell kontrakt med VIF som 18-åring våren 2008, og debuterte for A-laget senere samme sesong borte mot Bodø/Glimt. Han fikk 52 kamper for VIF før han meldte overgang til Start. Han ble lånt ut til Start fra Vålerenga 16. juli 2011 frem til den permanente avtalen i august. Foran 2015-sesongen gikk han videre til Brann. Han signerte ikke ny kontrakt med Brann etter 2017-sesongen, og 21. desember samme år ble han bekreftet å returnere til gamleklubben Vålerenga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amin Nouri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amin Nouri – Transfermarkt
(en) Amin Nouri – FootballDatabase.eu
(en) Amin Nouri – Soccerway
(no) Amin Nouri – Norges Fotballforbund
(en) Amin Nouri – FBref
(no) Presentasjon på vif-fotball.no
(no) Statistikk på altomfotball.no
|
| ungdomsår2 =2003–2008| ungdomsklubb2 =
| 16,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steppdans
|
2023-02-04
|
Steppdans
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danser']
|
Steppdans (engelsk tap dance) er en rytmisk danseform med jern under sålene på skoene. Med basstone under hælparti og diskanttoner under halvtå, skapes det forskjellige lyder og toner som supplerer musikken. Steppdansere improviserer ofte til musikken. Stepp ble ofte brukt som underholdningsinnslag i de gamle Hollywood-filmene, mens i dag er det fortsatt vanlig i musikaler på teater. Steppdans hadde også en sentral rolle i den amerikanske animasjonsfilmen Happy Feet.
|
Steppdans (engelsk tap dance) er en rytmisk danseform med jern under sålene på skoene. Med basstone under hælparti og diskanttoner under halvtå, skapes det forskjellige lyder og toner som supplerer musikken. Steppdansere improviserer ofte til musikken. Stepp ble ofte brukt som underholdningsinnslag i de gamle Hollywood-filmene, mens i dag er det fortsatt vanlig i musikaler på teater. Steppdans hadde også en sentral rolle i den amerikanske animasjonsfilmen Happy Feet.
== Historikk ==
=== 1900-1940 ===
USA er steppdansens hjemland. Stepping er en annen form for dans utviklet på 40-tallet i USA uten jern under skoene, og må ikke forveksles med steppdans. I tillegg til forskjellig dansestil har steppdansere i dag jern under skoene. Britiske og irske innvandrere kom til USA med sine tradisjonelle step-danser og vestafrikanske slaver med sin musikk- og dansekultur. I skjæringspunktet ble det utviklet en særegen dansekunst basert på rytme og musikkglede.Steppdans ble scenedans under minstrel shows som var svært populære i siste halvdel av 1800-tallet. Hvite dansere, som regel irske, farget ansiktet med brent kork for å likne på svarte afrikanere. De danset basert på egne tolkninger av afrikansk dans og musikk, og konkurrerte om å være mest «autentiske». Unge, fargede gutter danset også i minstrel shows. Også de farget ansiktene sorte, med hvite øyne og munn. På 1800-tallet ble dansen kalt buck and wing eller flat foot dance og ordet steppdans, eller tapdance, ble først brukt i 1902.Steppjernet ble oppfunnet i 1910, da en ung danser i et vaudeville-show ble frustrert over at et bråkete publikum ikke hørte lydene fra skoene hans. På den tiden brukte danserne lærsko med tresåler, eller mynter og ølkorker festet til skoene. Danseren fikk faren, som var smed, til å smi tynne metallplater som han kunne feste under skosålene. Bruken av steppjernet spredte seg og er i dag vanlig for alle steppdansere.
=== 1940- og 50-tallet ===
Da storhetstiden for de store swingorkestrene gikk til ende på 1940- og 50-tallet, sank interessen for stepp.
=== 1990-tallet ===
På midten av 1990-tallet blomstret interessen for steppdansen opp igjen. Steppdanser og skuespiller Gregory Hines (1946–2003) var en pådriver i så måte.
=== Utøvere ===
En rekke steppdansere (også kalt steppere) er blitt berømte gjennom populære amerikanske underholdningsfilmer der musikk og dans har vært viktig: Master Juba og Bill "Bojangels" Robinson med Shirley Temple, Fred Astaire og Ginger Rogers, Gene Kelly, Nicolas Brothers, Jimmy Slyde, Gregory Hines, Savion Glover, Tap Dogs, Brenda Bufalino, Joseph Wiggan og Jason Samuels Smith i nyere tid.
== Den internasjonale steppdansdagen ==
Hvert år den 25. mai, på Bill "Bojangels" Robinsons fødselsdag, feires den internasjonale steppdansdagen (National Tap Dance Day). Dagen feires internasjonalt, men også i Norge.
== Steppdans i Norge ==
Steppdans undervises ved flere danseskoler i Norge, og har siden 1990-tallet utviklet seg til å bli en populær danseform. Skolen At Tickle Toes driver undervisning og formidling av steppdans i Norge.I 2015 ble Tap Oslo arrangert for første gang i Norge. Dette er en steppdansfestival som går over ei helg hvor det arrangeres kurs med både nasjonale og internasjonale pedagoger. Tap Oslo har også en konsertkveld/show hvor pedagogene danser til live musikk. Tap Oslo arrangeres også i 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tap dance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tap dance – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
TheatreDance All About Tap Dance (engelsk)
Youtube The Nicholas Brothers
Youtube Ludovico Hombravella Suarez, Tap Oslo 2015
|
thumb|Steppdans er [[dans med hovedfokus på fotarbeidet. Bildet viser den afroamerikanske steppdanseren Chazz Young iført tradisjonell bowlerhatt og dress under en forestilling i 2009.
| 16,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UNIX/32V
|
2023-02-04
|
UNIX/32V
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske operativsystemer', 'Kategori:Programvare fra 1979', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Unix-varianter']
|
UNIX/32V, også kalt 32V, var den første 32-bitsutgaven av operativsystemet Unix, og ble lansert i juni 1979 av Bell Laboratories. UNIX/32V var en direkte portering av Unix versjon 7 fra PDP-11 til DECs nye 32-bits VAX-arkitektur.
Operativsystemet utnyttet få av de tekniske nyvinningene VAX-arkitekturen introduserte, og leverte for alle praktiske formål en raskere PDP-11. Spesielt hemmende var systemets manglende støtte for virtuell hukommelse, som sammen med doblet ordlengde (fra 16 til 32 bits) og mangedoblet adresseoråde, var arkitekturens sterkeste kort.
Støtte for virtuell hukommelse i UNIX/32V ble utviklet av Bill Joy og andre ved University of California, Berkeley høsten 1979, i første omgang for å støtte universitetets Lisp-prosjekt, Franz Lisp. Utvidelsen ble en del av den første UNIX-distribusjonen for VAX fra Berkeley, 3BSD, utgitt i 1979.
Som startpunkt for både 4BSD og System V betraktes UNIX/32V som opphav til praktisk talt alle moderne UNIX-systemer.
|
UNIX/32V, også kalt 32V, var den første 32-bitsutgaven av operativsystemet Unix, og ble lansert i juni 1979 av Bell Laboratories. UNIX/32V var en direkte portering av Unix versjon 7 fra PDP-11 til DECs nye 32-bits VAX-arkitektur.
Operativsystemet utnyttet få av de tekniske nyvinningene VAX-arkitekturen introduserte, og leverte for alle praktiske formål en raskere PDP-11. Spesielt hemmende var systemets manglende støtte for virtuell hukommelse, som sammen med doblet ordlengde (fra 16 til 32 bits) og mangedoblet adresseoråde, var arkitekturens sterkeste kort.
Støtte for virtuell hukommelse i UNIX/32V ble utviklet av Bill Joy og andre ved University of California, Berkeley høsten 1979, i første omgang for å støtte universitetets Lisp-prosjekt, Franz Lisp. Utvidelsen ble en del av den første UNIX-distribusjonen for VAX fra Berkeley, 3BSD, utgitt i 1979.
Som startpunkt for både 4BSD og System V betraktes UNIX/32V som opphav til praktisk talt alle moderne UNIX-systemer.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Marshall Kirk McKusick og George V. Neville-Neil: The Design and Implementation of the FreeBSD Operating System, Addison-Wesley, Boston, 2004, ISBN 0-201-70245-2, s. 4–6.
Thomas B. London og John F. Reiser: A UNIX Operating System for the DEC VAX-11/780 Computer, internal Bell Labs memo, 7. juli 1978, tilgjengelig online på Dennis Ritchies hjemmeside og her.
|
UNIX/32V, også kalt 32V, var den første 32-bitsutgaven av operativsystemet Unix, og ble lansert i juni 1979 av Bell Laboratories. UNIX/32V var en direkte portering av Unix versjon 7 fra PDP-11 til DECs nye 32-bits VAX-arkitektur.
| 16,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milo%C5%A1_Mirkovi%C4%87
|
2023-02-04
|
Miloš Mirković
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for OFK Beograd', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beograd', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']
|
Miloš Mirković (kyrillisk: Милош Мирковић, født 13. juni 1976 i Beograd) er en serbisk fotballspiller.
Mirković spilte for den serbiske klubben OFK Beograd, der han spilte 31 av 33 kamper da laget vant opprykk i 1997/98-sesongen. I 1998 signerte han fireårskontrakt med norske Vålerenga, i en overgang verdt ca. 1,5 millioner kroner.Mirković debuterte for Vålerenga i 5-0-seieren over Strømsgodset i oktober 1998, og ble da utvist. Etter sesongslutt fikk han beskjed om at han ikke var i klubbens fremtidsplaner, og ble degradert til klubbens rekruttgruppe. I februar 1999 ble han imidlertid hentet opp i A-stallen igjen, og i mai kom han inn og scoret to mål i cup-kampen mot Fagerborg.I januar 2000 ble Mirković løst fra kontrakten med VIF. De to A-lagskampene kostet Oslo-klubben tilsammen 3,6 millioner kroner. Øystein Stray Spetalen, daværende styremedlem i Vålerenga, har brukt Mirković som et eksempel på hvor lite gjennomtenkt klubbens innkjøp av spillere var, og sa at spillerens ferdigheter lå på «norsk 4.divisjonsnivå».Etter han forlot Vålerenga har han spilt for Čukarički Beograd og Hajduk Kula i hjemlandet.
Mirković har U-landskamper for Jugoslavia.
|
Miloš Mirković (kyrillisk: Милош Мирковић, født 13. juni 1976 i Beograd) er en serbisk fotballspiller.
Mirković spilte for den serbiske klubben OFK Beograd, der han spilte 31 av 33 kamper da laget vant opprykk i 1997/98-sesongen. I 1998 signerte han fireårskontrakt med norske Vålerenga, i en overgang verdt ca. 1,5 millioner kroner.Mirković debuterte for Vålerenga i 5-0-seieren over Strømsgodset i oktober 1998, og ble da utvist. Etter sesongslutt fikk han beskjed om at han ikke var i klubbens fremtidsplaner, og ble degradert til klubbens rekruttgruppe. I februar 1999 ble han imidlertid hentet opp i A-stallen igjen, og i mai kom han inn og scoret to mål i cup-kampen mot Fagerborg.I januar 2000 ble Mirković løst fra kontrakten med VIF. De to A-lagskampene kostet Oslo-klubben tilsammen 3,6 millioner kroner. Øystein Stray Spetalen, daværende styremedlem i Vålerenga, har brukt Mirković som et eksempel på hvor lite gjennomtenkt klubbens innkjøp av spillere var, og sa at spillerens ferdigheter lå på «norsk 4.divisjonsnivå».Etter han forlot Vålerenga har han spilt for Čukarički Beograd og Hajduk Kula i hjemlandet.
Mirković har U-landskamper for Jugoslavia.
== Karriereoversikt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Intervju på Vålerenga på nett, 1998
|
| år1 = 19941998
| 16,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Subjektivitet
|
2023-02-04
|
Subjektivitet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Filosofiske begreper og metoder', 'Kategori:Vitenskapsteori']
|
Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker. Det brukes nå og da for å vise til uverifiserte personlige meninger, i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta. Innen filosofien brukes ofte uttrykket som antonym til objektivitet.
|
Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker. Det brukes nå og da for å vise til uverifiserte personlige meninger, i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta. Innen filosofien brukes ofte uttrykket som antonym til objektivitet.
|
Subjektivitet viser til en persons perspektiv eller mening, spesielt følelser, tro og ønsker. Det brukes nå og da for å vise til uverifiserte personlige meninger, i motsetning til kunnskap og viten basert på fakta.
| 16,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FC_Jokerit
|
2023-02-04
|
FC Jokerit
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballag etablert i 1999', 'Kategori:Fotballag i Finland', 'Kategori:Sport i Finland i 1999', 'Kategori:Sport i Helsingfors']
|
FC Jokerit var en finsk fotballklubb i Helsingfors. Den ble grunnlagt i 1999 og presterte å vinne den finske nasjonalcupen samme året. Beste serieprestasjon er 2.-plass i Veikkausliiga i 2000. Klubben vant Ykkönen i 2002.
Klubben er mest kjent for supporterklubben 116% Boys og eieren Hjallis Harkimo, som også er eieren av ishockeylaget Jokerit.
FC Jokerit siste spillende sesong var i 2003 da klubben havnet på 10.-plass. Klubben ble så solgt til rivalene HJK Helsinki i mars 2004, skiftet navn til Klubi-04 og etablert i Kakkonen, tredje høyeste nivå i finsk seriefotball.
Jon Masalin, som spiller for Hamarkameratene i Norge, begynte sin profesjonelle karriere i klubben.
|
FC Jokerit var en finsk fotballklubb i Helsingfors. Den ble grunnlagt i 1999 og presterte å vinne den finske nasjonalcupen samme året. Beste serieprestasjon er 2.-plass i Veikkausliiga i 2000. Klubben vant Ykkönen i 2002.
Klubben er mest kjent for supporterklubben 116% Boys og eieren Hjallis Harkimo, som også er eieren av ishockeylaget Jokerit.
FC Jokerit siste spillende sesong var i 2003 da klubben havnet på 10.-plass. Klubben ble så solgt til rivalene HJK Helsinki i mars 2004, skiftet navn til Klubi-04 og etablert i Kakkonen, tredje høyeste nivå i finsk seriefotball.
Jon Masalin, som spiller for Hamarkameratene i Norge, begynte sin profesjonelle karriere i klubben.
|
FC Jokerit var en finsk fotballklubb i Helsingfors. Den ble grunnlagt i 1999 og presterte å vinne den finske nasjonalcupen samme året.
| 16,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France
|
2023-02-04
|
Tour de France
|
['Kategori:1903 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1903', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tour de France']
|
Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
|
Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er: Jacques Anquetil (Frankrke), Eddy Merckx (Belgia), Bernard Hinault (Frankrike) og Miguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
Nordmenn har vunnet nitten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2), 2018 og 2020.
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.
== Historie ==
Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.
I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.
=== Rittdirektører ===
1903 til 1939 – Henri Desgrange
1947 til 1961 – Jacques Goddet
1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
2005 til nå – Christian Prudhomme
== Beskrivelse ==
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller flere tempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med en lagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære den gule trøya, også kjent som maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss en prolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
=== Etappene ===
Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog.
Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og L'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen.
Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Elysees. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre.
De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det. I 2022 starter rittet med tre etapper i Danmark.
=== Beregning av sammenlagtid ===
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder.
For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
=== Tidsgrense ===
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
== Trøyer og konkurranser i Tour de France ==
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya.
Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016).
Gul trøye – 500 000 euro
Grønn trøye – 25 000 euro
Klatretrøye – 25 000 euro
Hvit trøye – 20 000 euro
Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
Etappeseier – 11 000 euro
Lagkonkurransen – 50 000 euro
=== Etappeseire ===
For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk. Eddy Merckx og Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 34 hver.
=== Sammenlagt - gul trøye ===
Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det er Eddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.
=== Spurtpoeng - grønn trøye ===
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Peter Sagan har vunnet syv ganger. Norske Thor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.
=== Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye ===
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.
Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente.
=== Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye ===
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.
=== Mest offensive rytter ===
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
=== Lagkonkurransen ===
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.
=== Rød trøye og kombinasjonstrøye (utgått) ===
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.
== Deltakere ==
Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
=== Flest deltakelser (etter 1947) ===
Sylvain Chavanel fra Frankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord. Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.
=== Norske deltagere ===
Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tolv deltagelser, deretter følger Thor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.
== Annet ==
=== Lanterne rouge ===
Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
=== Karavanen ===
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.
=== Sykkelhjelm ===
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.
=== Dødsfall ===
Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:
1910: Den franske rytteren Adolphe Hélière druknet på den franske rivieraen under en hviledag.
1935: Den spanske rytteren Francisco Cepeda døde etter å ha styrtet ned i en kløft på Col du Galibier.
1967: Den engelske rytteren Tom Simpson døde av hjertesvikt på stigningen opp mot Mont Ventoux. Det ble funnet amfetamin i trøya hans og i blodet.
1995: Den italienske rytteren Fabio Casartelli krasjet i omkring 88 km/t på nedkjørselen fra Col de Portet d'Aspet. Casartelli slo hodet i en betongblokk og døde av skadene. Han hadde ikke sykkelhjelm, men legen var i tvil om det hadde kunnet redde ham.
== Se også ==
Tour de France-vinnere
Doping i Tour de France
Giro d'Italia
Vuelta a España
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tour de France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tour de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tour de France 1990 var den 77. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 30.
| 16,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Milk_Today
|
2023-02-04
|
No Milk Today
|
['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Herman's Hermits-sanger", 'Kategori:Singler fra 1966']
|
«No Milk Today» er en sang skrevet av Graham Gouldman og først spilt inn av det britiske popbandet Herman's Hermits. Den ble først utgitt som single i Storbritannia i oktober 1966. I Norge nådde den førsteplassen på VG-lista.
Sangen ble i 2008 kjent på ny i Norge etter at melkeprodusenten TINE begynte å bruke den, i sterkt omklippet versjon, i en TV-reklame.
Flere norske artister, som Alexander Rybak, Ben Lorentzen (norsk versjon av sangen), Ingrid Olava og The BlackSheeps (deler av sangen på samisk), har i denne forbindelse spilt inn sine coverversjoner av «No Milk Today».
|
«No Milk Today» er en sang skrevet av Graham Gouldman og først spilt inn av det britiske popbandet Herman's Hermits. Den ble først utgitt som single i Storbritannia i oktober 1966. I Norge nådde den førsteplassen på VG-lista.
Sangen ble i 2008 kjent på ny i Norge etter at melkeprodusenten TINE begynte å bruke den, i sterkt omklippet versjon, i en TV-reklame.
Flere norske artister, som Alexander Rybak, Ben Lorentzen (norsk versjon av sangen), Ingrid Olava og The BlackSheeps (deler av sangen på samisk), har i denne forbindelse spilt inn sine coverversjoner av «No Milk Today».
== Eksterne lenker ==
(en) No Milk Today på MusicBrainz
|
«No Milk Today» er en sang skrevet av Graham Gouldman og først spilt inn av det britiske popbandet Herman's Hermits. Den ble først utgitt som single i Storbritannia i oktober 1966.
| 16,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HB_(band)
|
2023-02-04
|
HB (band)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske musikkgrupper', 'Kategori:Kristne heavy metal-band', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
HB er et kristent symfonisk metal band fra Finland. Musikken blir sammenlignet med band som Nightwish, Within Temptation, Epica og After Forever.
25. februar 2013 annonserte bandet at de skifter vokalist.
|
HB er et kristent symfonisk metal band fra Finland. Musikken blir sammenlignet med band som Nightwish, Within Temptation, Epica og After Forever.
25. februar 2013 annonserte bandet at de skifter vokalist.
== Medlemmer ==
Miia Rautkoski – Vokal
Antti Niskala – Piano
Markus Malin – Trommer
Tommi Huuskonen – Bass
Janne Karhunen – Gitar
=== Tidligere medlemmer ===
Johanna Aaltonen – Vokal
Samuel Mäki-Kerttula – Trommer
Tuomas Mäki-Kerttula – Bass
Keijo Kauppinen – Gitar
== Diskografi ==
Uskon Puolesta (2003)
Turhaa Tärinää? (2004)
Enne (2006)
Can You Road? (2006)
Frozen Inside (2008) – Engelsk versjon av Enne
Piikki Lihassa (2008)
Perkeleitä (2010)
Pääkallonpaikka (2010)
Jesus Metal Explosion (2010) – Engelsk versjon av Piikki lihassa
The Battle of God (2011) – Engelsk versjon av Uskon puolesta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) HB på Discogs
(en) HB på MusicBrainz
(en) HB på Encyclopaedia Metallum
(en) HB på Songkick
(en) HB på Last.fm
|
HB er et kristent symfonisk metal band fra Finland. Musikken blir sammenlignet med band som Nightwish, Within Temptation, Epica og After Forever.
| 16,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1958
|
2023-02-04
|
Filmåret 1958
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1958', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1958', 'Kategori:Utgivelser fra 1958', 'Kategori:Verk fra 1958']
|
Filmåret 1958 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1958.
|
Filmåret 1958 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1958.
== Priser ==
=== Gullpalmen (Cannes filmfestival 1958) ===
Og tranene flyr, regissert av Mikheil Kalatozishvili, Sovjetunionen
== Fødsler ==
1. januar – Ren Woods, amerikansk skuespillerinne og sangerinne
4. januar – Julian Sands, britisk skuespiller.
13. januar – Pernilla August, svensk skuespiller.
20. januar – Lorenzo Lamas, amerikansk skuespiller.
21. januar – Eva Dahlman, svensk skuespiller og regissør
21. januar – Michael Wincott, canadisk skuespiller.
26. januar – Ellen DeGeneres, amerikansk skuespiller og komiker
29. januar – Leif Andrée, svensk skuespiller
30. januar – Mats Qviström, svensk skuespiller
16. februar
Ice-T, eg. Tracy Marrow, amerikansk skuespiller, forfatter og Rap-artist.
Lisa Loring, amerikansk skuespiller, datteren i TV-serien Familien Addams.
21. – Gary Oldman, britisk filmskuespiller
3. mars – Miranda Richardson, britisk skuespiller.
4. mars – Patricia Heaton, amerikansk skuespiller.
10. mars – Sharon Stone, amerikansk skuespiller.
21. mars – Gary Oldman, britisk skuespiller.
20. mars – Holly Hunter, amerikansk skuespillerinne
23. mars – Katarina Weidhagen, svensk skuespiller.
26. mars – Catherine Hansson, svensk skuespiller.
3. april – Alec Baldwin, amerikansk skuespiller.
8. april
Rikard Wolff, svensk skuespiller og musiker.
Lars Vik, norsk skuespiller og dramatiker
21. april – Andie MacDowell, amerikansk skuespiller og fotomodell.
25. – Derek William Dick, skotsk sanger og skuespiller
29. april – Michelle Pfeiffer, amerikansk skuespiller.
26. mai – Aino Seppo, finsk skuespiller.
Margaret Colin, amerikansk skuespiller.
29. mai
Annette Bening, amerikansk skuespiller.
Jarmo Mäkinen, finsksvensk skuespiller.
22. juni – Bruce Campbell, amerikansk skuespiller, regissør og produsent
6. juli – Jennifer Saunders, britisk skuespiller og komiker, Absolutely Fabulous.
8. juli
Kevin Bacon, amerikansk skuespiller og regissør.
Neetu Singh, indisk skuespiller.
10. – Fiona Shaw, irsk skuespiller
16. juli – Bengt Bauler, svensk skuespiller.
17. – Wong Kar-wai, kinesisk regissør
9. august – Amanda Bearse, amerikansk skuespiller.
16. august
Madonna, amerikansk sangerinne og skuespiller.
Angela Bassett, amerikansk skuespillerinne
18. august – Madeleine Stowe, amerikansk skuespiller.
22. august – Colm Feore, amerikansk-canadisk skuespiller.
24. august – Steve Guttenberg, amerikansk skuespiller.
25. august – Tim Burton, amerikansk filmregissør.
3. september – Helén Söderqvist-Henriksson, svensk skuespiller.
8. september – Unni Kristin Skagestad, norsk skuespiller.
10. september
Chris Columbus, amerikansk regissør, manusforfatter og filmprodusent.
Dan Castellaneta, amerikansk skuespiller
12. september – Kim Fupz Aakeson, dansk forfatter, manusforfatter og illustratør.
20. september – Charlie Kaufman, amerikansk manusforfatter og filmprodusent.
22. september – Joan Jett, amerikansk gitarist, sangerinne og skuespiller.
25. september – Michael Madsen, amerikansk skuespiller.
16. oktober – Tim Robbins, amerikansk skuespiller, manusforfatter og filmregissør.
20. oktober – Viggo Mortensen, dansk skuespiller, poet, fotograf og maler
21. oktober – Julio Medem, spansk regissør
30. oktober – Eva Dahr, norsk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent
1. – Johannes Joner, norsk skuespiller
5. november – Robert Patrick, amerikansk skuespiller.
14. november – Jarmo Mäkinen, finlandssvensk skuespiller.
16. november – Marg Helgenberger, amerikansk skuespiller.
17. november – Mary Elizabeth Mastrantonio, amerikansk skuespiller.
21. november – Birgitta Englin, svensk skuespiller og teaterregissør.
22. november – Jamie Lee Curtis, amerikansk skuespiller.
1. desember – Charlene Tilton, amerikansk skuespiller.
2. desember – Michaela Jolin, svensk skuespiller og programleder på SVT.
15. desember – Linda Krüger, svensk krokimodell og skuespiller.
23. desember – Annette Stenson-Fjordefalk, svensk skuespiller.
== Dødsfall ==
22. januar – Hugo Tranberg, svensk skuespiller.
27. januar – Eric Laurent, svensk skuespiller og sanger.
23. februar – Wilhelm Haquinius, svensk skuespiller, hoffklokker og sanger.
27. februar – Josef Norman, svensk operettesanger og skuespiller.
30. mars – Gösta Hillberg, svensk skuespiller.
27. juni – Ragna Wettergren, norsk skuespiller (f. 1866)
25. juli – Harry Warner, amerikansk filmselskapsdirektør, grunnlegger av Warner Bros.
30. juli – Nils Ohlin, svensk skuespiller og instrumentmaker.
1. august – Charles White, svensk musiker og skuespiller.
16. august – Paul Panzer, tyskamerikansk skuespiller.
23. oktober – Gerda Lundequist, svensk skuespiller.
3. november – Hedvig Lindby, svensk skuespiller.
15. november – Tyrone Power, amerikansk skuespiller.
15. desember – Josua Bengtson, svensk skuespiller.
20. desember – James Westheimer, svensk operasanger og skuespiller.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Ansiktet
Barbaren og geishaen
Bustenskjold
Damen i svart
De dødes tjern
De glade 20-årene
Den store amatøren
Elias rekefisker
Ett svårskött pastorat
Flåtens overmann
The Fly
Frankenstein 1970
Frankenstein's Daughter
Frankensteins hevn
Frøken April
Frøkens kjæledegge
Gigi
Gudinnen
=== H - N ===
Houseboat
Hva Lille Lola vil
Høysommer
Indiskret
King Creole
Kjørekaren
Laila
Lån meg din kone
Mannekeng i rødt
Min forunderlige onkel
Min venn Serge
Nær livet
=== O - U ===
Pastor Jarman kommer hjem
Rafles sur la ville
The Reluctant Debutante
Titanics undergang
Ungkar i fare
Uten ryggrad
=== V - Å ===
Vestens tøffeste sheriff
Vertigo
Vikingene
Windjammer
== Eksterne lenker ==
(en) 1958 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Filmåret 1958 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1958.
| 16,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorian_%C8%98tefan
|
2023-02-04
|
Dorian Ștefan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FC Argeș Pitești', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sibiu', 'Kategori:Rumenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']
|
Dorian Iosif Ștefan (født 13. oktober 1959 i Sibiu) er en rumensk tidligere fotballspiller.
Ștefan begynte karrieren i rumensk andredivisjon i hjembyen Sibiu, før han gikk til 1.-divisjonslaget Argeș. Han spilte deretter for toppklubben Victoria București. Dette var politiets lag i kommunisttiden, og ble oppløst etter Nicolae Ceaușescus fall.Ștefan gikk til norske Vålerenga før 1990-sesongen. Før seriestart ble han utpekt til klubbens nye midtbanedirigent, og spilleren som skulle fylle hullet etter Lars Bohinen. Han slo imidlertid aldri til, og ble sendt hjem etter tre måneder. I 1991 kåret avisen Aftenposten Ștefan til nest største utenlandske feilinvestering i norsk fotball det siste tiåret.
|
Dorian Iosif Ștefan (født 13. oktober 1959 i Sibiu) er en rumensk tidligere fotballspiller.
Ștefan begynte karrieren i rumensk andredivisjon i hjembyen Sibiu, før han gikk til 1.-divisjonslaget Argeș. Han spilte deretter for toppklubben Victoria București. Dette var politiets lag i kommunisttiden, og ble oppløst etter Nicolae Ceaușescus fall.Ștefan gikk til norske Vålerenga før 1990-sesongen. Før seriestart ble han utpekt til klubbens nye midtbanedirigent, og spilleren som skulle fylle hullet etter Lars Bohinen. Han slo imidlertid aldri til, og ble sendt hjem etter tre måneder. I 1991 kåret avisen Aftenposten Ștefan til nest største utenlandske feilinvestering i norsk fotball det siste tiåret.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dorian Ștefan – Transfermarkt
Profil hos Norges Fotballforbund
|
| fsted = Sibiu i Romania
| 16,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beno%C3%AEt_de_Sainte-Maure
|
2023-02-04
|
Benoît de Sainte-Maure
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1173', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Poesi fra middelalderen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trouvèrer']
|
Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike. Han diktet Le Roman de Troie (Troja-romanen eller Trojaromansen) på 40 000 linjer en gang mellom 1155 og 1160, en middelaldersk gjenfortelling av det episke tema om Trojakrigen. Diktet ble en inspirasjon av en litteratursamling som ble kalt for «den romanske antikk» (roman antique), løslig samlet av poeten Jean Bodel som «Roma-materiale» (Matter of Rome). Benoît var også den ene av kong Henrik II av Englands to krønikeskribenter. Hans Trojaromanse ble tilegnet Henrik IIs dronning, Eleanora av Aquitaine, hertuginne i Aquitaine i egen rett, og som opprettholdt et litterært hoff i Poitiers i sitt hertugdømme hvor blant annet Benoît synes å ha vært en del av.
|
Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike. Han diktet Le Roman de Troie (Troja-romanen eller Trojaromansen) på 40 000 linjer en gang mellom 1155 og 1160, en middelaldersk gjenfortelling av det episke tema om Trojakrigen. Diktet ble en inspirasjon av en litteratursamling som ble kalt for «den romanske antikk» (roman antique), løslig samlet av poeten Jean Bodel som «Roma-materiale» (Matter of Rome). Benoît var også den ene av kong Henrik II av Englands to krønikeskribenter. Hans Trojaromanse ble tilegnet Henrik IIs dronning, Eleanora av Aquitaine, hertuginne i Aquitaine i egen rett, og som opprettholdt et litterært hoff i Poitiers i sitt hertugdømme hvor blant annet Benoît synes å ha vært en del av.
== Litterære tradisjon ==
En egen litterær middelalderlitteratur var inspirert av både 1100-tallets renessanses interesse for antikkens forfattere og den sørfranske høviske diktning. Det var en omskrivning av klassiske latinske epos til franske vers på åtte stavelser og omdannet til 1100-tallets høviske ridderånd. Retningen varte i bare en tiårsperiode på midten av århundret. Gjennombruddet var Theben-romanen fra rundt 1155 av en forfatter fra Poitou som gjenfortalte den grusomme fortellingen om Ødipus og hans sønner. Rundt 1160 gjendiktet en forfatter i Normandie Vergils Æneiden til Aeneas-romanen, fjerner de hedenske gudene og dvelet heller med Aeneas’ elskov til Dido og enda mer til Lavinia. Den tredje store antikke romanen («roman» betyr her romanse) var Benoîts Le Roman de Troie, Troja-romanen, fra rundt 1165.
== Troja-romanen ==
Le Roman de Troie påvirket verkene til mange i Vest-Europa, blant annet Geoffrey Chaucer og William Shakespeare. I øst ble den oversatt til gresk som Ο Πόλεμος της Τρωάδος (Trojakrigen), og ble uten sammenligning den lengste middelalderske greske romanse. Kun Guido da Colonnas Historia Distructionis Troiae var like ofte tilpasset (se nedenfor). Benoîts kilder for den fortelling hvor den latinske lån til Dictys Cretensis og Dares Phrygius, og en del materiale fra nå tapte latinske tekstrevisjoner og sammendrag av det som representerer deler av en enkelt, sammenhengende, dog i dag fragmentert manuskript, Rawlinson Excidium Troie i biblioteket Bodleian Library i Oxford.
Leserne av Benoîts berømte dikt var adelen og for dem tjente denne gjenfortellingen, og de antikke romanene generelt, en moralsk hensikt, et «speil for fyrster» innenfor en større didaktisk sjangre av speil-litteratur, som også det senere norske verket Kongespeilet fra 1200-tallet var det. Her fortelles det om den vakre Helena, kanskje modellert etter Eleanora av Aquitaine selv, som etter at hun ble gift i sitt hjemland ble ført over havet av en fremmed prins. Andre kjærlighetspar er Jason og Medea, Akillevs og Polyxene, men det paret som vakte størst interesse var en trekanthistorie i denne fortellingen; Troilus og Briseis elsket hverandre i Troja, men som ble forelsket i Diomedes.For å oppfylle disse lesernes forventninger om at heroiske figurer skulle være elskere i henhold til prinsippene om høvisk kjærlighet, diktet Benoît opp fortellingen om den unge trojanske prinsen Troilus' kjærlighet for Briseis, datteren til presten Kalkas, grekernes avhopper. Etter at hun ble sendt av sin far under en utveksling av gisler ble hun beilet til av den greske krigeren Diomedes og hun faller for ham.
Denne kjærlighetstriangelet ble et sentralt emne i en rekke senere verker ved at fortellingen dro på vandring over i hele Europa. Ved Fredrik IIs hoff på Sicilia ble det oversatt til latin av Guido delle Colonne og dette grunnlaget benyttet Giovanni Boccaccio til sitt verk il Filostrato. I Benoîts fortelling er Kalkas’ datter kalt for Briseis, men hun er bedre kjent under et helt annet navn, da Boccaccio døpte henne om til Criseida i nevnte verk. Chaucer kalte henne for Criseyde (i Troilus og Criseyde), Robert Henryson kalte henne for Cresseid (i Testament of Cresseid, et forsøk på fortsettelse av Chaucers fortelling) og sluttligen ble hun Kressida av William Shakespeare (i hans Troilus og Kressida).
Dedikasjonen i diktet til en «riche dame de riche rei», som med sikkerhet er identifisert som Eleanora av Aquitaine, dronning av Henrik II av England, er begravd dypt innenfor den, interpolert i fortellingen. Det tjener til å datere diktet til årene før Eleanora ble fengslet av Henrik II i 1173.
== Krøniken om hertugene av Normandie ==
Et annet betydelig verk av en Benoît som med stor sannsynlighet er identisk med Benoît de Sainte-Maure, er et omfattende dikt Chronique des ducs de Normandie. Dets manuskript ved Tours, datert til årene 1180–1200, er sannsynligvis det eldste bevarte tekst på gammelfransk på kontinentet. Standardutgaven er ved Carin Fahlin, (Uppsala) 3 bind. 1951-5x.
== Referanser ==
C. Durand, Illustrations médiévales de la légende de Troie. Catalogue commenté des manuscrits fr. illustrés du Roman de Troie et de ses dérivés, Brepols Publishers, 2010, ISBN 978-2-503-52626-3
|
Benoît de Sainte-Maure (død 1173) var en fransk poet på 1100-tallet fra enten Sainte-Maure i nærheten av Poitiers, eller fra Sainte-More i nærheten av Tours, Frankrike.Benoîts diksjon og språkbehandling, er en blanding av vestlige og sørvestlige trekk, noe som ikke gjør det mulig å skille mellom disse to stedene Han diktet Le Roman de Troie (Troja-romanen eller Trojaromansen) på 40 000 linjer en gang mellom 1155 og 1160 Antonelli, Roberto: «The Birth of Criseyde - An Exemplary Triangle: 'Classical' Troilus and the Question of Love at the Anglo-Norman Court» i Boitani, P.
| 16,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1959
|
2023-02-04
|
Filmåret 1959
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1959', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1959', 'Kategori:Utgivelser fra 1959', 'Kategori:Verk fra 1959']
|
Filmåret 1959 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1959.
|
Filmåret 1959 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1959.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Ben-Hur
Den rosa ubåten
Elsk og vær lykkelig
En studie i mord
Hektisk sommer
Fetterne
General Della Rovere
=== H - N ===
Herren og hans tjenere
Himmel og pannekake
Hiroshima, min elskede
Kryss på linjen
Med hjertet i halsen
Nacht fiel über Gotenhafen
Noen har det hett
=== O - U ===
Orfeu Negro
Plan 9 from Outer Space
Porgy and Bess
På vei mot livet
Rio Bravo
Ryttare i blått
Sköna Susanna och gubbarna
Støv på hjernen
Til siste åndedrag
Ugler i mosen
Und ewig singen die Wälder
Ung flukt
=== V - Å ===
Å, for en kelner!
== Fødsler ==
5. januar – Clancy Brown, amerikansk skuespiller.
6. januar – Johan H:son Kjellgren, svensk skuespiller.
9. januar – Göran Hallberg, svensk filmfotograf.
18. januar – Gunnar Iversen, norsk professor i filmvitenskap
26. januar – Jan Mybrand, svensk skuespiller.
12. februar – Sigrid Thornton, australsk skuespiller.
17. februar – Charlotta Denward, svensk filmkonsulent og produsent.
22. februar – Kyle MacLachlan, amerikansk skuespiller og regissør.
26. februar – Ásdís Thoroddsen, islandsk filmprodusent
15. mars – Renny Harlin, finsk-amerikansk filmregissør og filmprodusent.
18. mars
Luc Besson, fransk filmregissør.
Irene Cara, amerikansk discosangerinne og skuespiller.
22. mars – Matthew Modine, amerikansk skuespiller.
23. mars – Catherine Keener, amerikansk skuespiller.
3. april – David Hyde Pierce, amerikansk skuespiller.
15. april – Emma Thompson, britisk skuespillerinne
17. april
Sean Bean, britisk skuespiller.
Hans Crispin, svensk innspillingsleder, forfatter, produsent, skuespiller og programleder hos TV4.
4. mai – Inger Nilsson, svensk skuespiller, spilte Pippi Långstrump.
7. mai – Johan Schildt, svensk skuespiller.
12. maj
Åsa Bjerkerot, svensk skuespiller.
Ving Rhames, amerikansk skuespiller.
14. mai – Patrick Bruel, fransk musiker og skuespiller samt profesjonell pokerspiller.
16. mai – Mare Winningham, amerikansk skuespiller og sangerinne.
21. mai – Nick Cassavetes, amerikansk skuespiller, manusforfatter og regissør.
23. mai – Daniel Alfredson, svensk filmregissør.
24. mai – Alfred Molina, britisk skuespiller.
29. mai – Rupert Everett, britisk skuespiller.
6. juni – Marie Richardson, svensk skuespiller.
9. juni – Maria Persson, svensk barnskuespiller.
11. juni – Hugh Laurie, britisk skuespiller.
15. juni – Eileen Davidson, amerikansk skuespiller
17. juni – Mark Williams, britisk skuespiller, komiker og manusforfatter
27. juni – Janusz Kaminski, polsk-amerikansk filmfotograf.
30. juni – Vincent D'Onofrio, amerikansk skuespiller og filmprodusent.
7. juli – Bill Campbell, amerikansk skuespiller.
8. juli – Pauline Quirke, britisk skuespillerinne
12. juli – Charlie Murphy, amerikansk skuespiller og forfatter.
3. august – John C. McGinley, amerikansk skuespiller.
10. august – Rosanna Arquette, amerikansk skuespillerinne, filmregissør og filmprodusent
14. august – Marcia Gay Harden, amerikansk skuespiller.
16. august – Gunilla Röör, svensk skuespiller.
23. august – Görel Crona, svensk skuespiller.
28. august
John Allen Nelson, amerikansk skuespiller.
Brian Thompson, amerikansk skuespiller.
9. september – Eric Serra, fransk komponist og filmmusikk-komponist.
23. september – Jason Alexander, amerikansk skuespiller.
25. september – Mina Azarian, svensk skuespiller.
7. oktober – Dylan Baker, amerikansk skuespiller.
10. oktober – Bradley Whitford, amerikansk skuespiller.
15. oktober – Todd Solondz, amerikansk regissør.
21. oktober – Mikael Dubois, svensk skuespiller og komiker.
25. oktober – Mikael Odhag, svensk skuespiller.
17. november – William R. Moses, amerikansk skuespiller.
22. november – Michalis Koutsogiannakis, svensk skuespiller.
23. november – Dominique Dunne, amerikansk skuespiller.
16. desember – Malte Forssell, svensk filmprodusent og innspillingsleder.
28. desember – Katarina Ewerlöf, svensk skuespiller.
29. desember – Patricia Clarkson, amerikansk skuespiller.
31. desember – Val Kilmer, amerikansk skuespiller.
== Dødsfall ==
21. januar – Cecil B. DeMille, amerikansk filmregissør og produsent.
23. januar – Allan Bohlin, svensk skuespiller.
1. februar – Madame Sul-Te-Wan, amerikansk skuespiller.
2. februar – Tulli Sjöblom, svensk skuespiller.
3. mars – Lou Costello, amerikansk skuespiller og komiker.
5. mars - Alf Blütecher, norsk skuespiller (f. 1880)
13. mai – Sten Lindgren, svensk skuespiller.
17. mai – George Albert Smith, engelsk filmpioner (f. 1864)
24. mai – Emmy Albiin, svensk skuespiller.
16. juni – George Reeves, amerikansk skuespiller (født 1914)
18. juni – Ethel Barrymore, amerikansk skuespiller.
6. august – Preston Sturges, amerikansk manusforfatter og filmregissør.
8. august – Harry Roeck-Hansen, svensk skuespiller og teaterdirektør.
6. september – Kay Kendall, britisk skuespiller.
28. september – Alvar Kraft, svensk komponist, arrangør av filmmusikk.
7. oktober – Mario Lanza, amerikansk sanger og skuespiller.
14. oktober – Errol Flynn, australsk-amerikansk skuespiller.
18. november – Douglas Håge, svensk skuespiller.
22. november – Gérard Philipe, fransk skuespiller (født 1922)
9. desember – John Olsen, dansk manusforfatter, regissør og filmprodusent (født 1888)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1959 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Filmåret 1959 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1959.
| 16,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/11._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009
|
2023-02-04
|
11. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009
|
['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009']
|
11. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 27. juni og ble avsluttet med Stabæk 2 mot Manglerud Star 30. juni.
|
11. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 27. juni og ble avsluttet med Stabæk 2 mot Manglerud Star 30. juni.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no
|
11. serierunde i 2.
| 16,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radio_Oslofjord
|
2023-02-04
|
Radio Oslofjord
|
['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1989', 'Kategori:Kultur i Nesodden', 'Kategori:Norske nærradiostasjoner']
|
Radio Oslofjord var en nærradiostasjon som sendte fra Nesodden i årene fra 1989 til 1998 på frekvens FM 100,6 MHz. Kanalen sendte døgnet rundt og dekket områdene rundt indre Oslofjord.
|
Radio Oslofjord var en nærradiostasjon som sendte fra Nesodden i årene fra 1989 til 1998 på frekvens FM 100,6 MHz. Kanalen sendte døgnet rundt og dekket områdene rundt indre Oslofjord.
== Historie ==
Første prøvesending ble holdt lørdag 1. april 1989 og i begynnelsen av mai 1989 startet kontinuerlige sendinger. Kontorene var i Nesodden Kommunes lokaler på Skoklefallsletta, som senere inneholdt Nesodden musikkverksted - studioet som senere ble kjent som arnestedet for kjente rockeband som Turboneger og Satyricon.
Radiostasjonen het opprinnelig Energy Hot 100, som kom av at konsesjonssøkerne het «Nesodden Radiogruppe» (NRG). 12. januar 1990 ble navnet endret til Radio Oslofjord og stasjonen flyttet til NB-Gården ved Skoklefall Kapell.
Fra sin sendeposisjon nådde kanalen blant annet Oslo, Asker, Bærum, Ski, Ås og Frogn, foruten Nesodden. Kanalen satset på et moderne, dynamisk radioformat etter modell av britiske og amerikanske radiostasjoner og ble raskt Norges største, kommersielle radiokanal og programledere som Finn Leiang, Håvard «Howard the Duck» Sylte og Tone-Lise Skagefoss og Camilla Moe Røisland ble kjente radiopersonligheter.
I perioden 1989 – 1992 sendte kanalen faste programmer som: Jazzprogrammet Razzle Dazzle med Tore Svein Olsen og Kjell Schrøder, TOP 25 med Håvard Sylte, Filmmagasinet med Finn Leiang, Gammalpop med Kåre Haugen, Lokalsendinger med Camilla Moe Røisland, Annie Jyrkinen, Finn Leiang, Anders Høglund, Jill Bottolfsen, Finn Georg Philipps, Erik Stubberud, Hans Olav Nyborg og Turid Karlsen, Hitmix med Bjørn Erik Bismo, Svensktopp med Kjell Schrøder og Turid Karlsen, Smash-redaksjonen med Håvard Sylte, Bengt Lund, Andreas Velle, Per Christian Frankplads med flere, Historievandring på Nesodden med Harald Lorentzen og Erik Stubberud, Kjekt å ha med Dick Hansen, Howards bærbare fredagsparty med Håvard Sylte, Ønsketimen med Tone-Lise Skagefoss, Ti etter ti med Knut Torgersruud jr. Horoskop og Hitparade med Finn Leiang, Bluestimen med Torkel Stana og Geirr Nilsen og Tarmslyngpatruljen. Andre innslag i denne perioden var Erling Thorvaldsen med Tobe Bruu, Musikk og hilsetelefonen og Hulter til bulter.
Radio Oslofjord satset fra 1993 på egne nyheter, færre spesialprogrammer, og etter hvert en smalere musikkstil. Ved årsskiftet 1997/1998 la Radio Oslofjord inn årene etter å ha vært en populær nærradio i levetiden på omtrent 8 og et halvt år.
Radio Oslofjord var den offisielle radioen under Sykkel VM i Oslo 24. - 29. august 1993 og sendte nyhetssendinger under mesterskapet på engelsk, tysk og fransk.
|
Radio Oslofjord var en nærradiostasjon som sendte fra Nesodden i årene fra 1989 til 1998 på frekvens FM 100,6 MHz. Kanalen sendte døgnet rundt og dekket områdene rundt indre Oslofjord.
| 16,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1948/49 var den 68. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjeldfuglen
|
2023-02-04
|
Fjeldfuglen
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Henrik Ibsens skuespill', 'Kategori:Kunst og kultur i 1859', 'Kategori:Operaer', 'Kategori:Skuespill fra 1859', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 2009']
|
Fjeldfuglen er en opera (libretto) skrevet av Henrik Ibsen i 1859.
Teksten ble aldri fullført, og originalmanuskriptet (NBO Ms. 4° 935) utgjør ikke mer enn 16 sider fra Henrik Ibsens hånd. Utkastet består kun av første akt og noen få replikker til andre akt.
|
Fjeldfuglen er en opera (libretto) skrevet av Henrik Ibsen i 1859.
Teksten ble aldri fullført, og originalmanuskriptet (NBO Ms. 4° 935) utgjør ikke mer enn 16 sider fra Henrik Ibsens hånd. Utkastet består kun av første akt og noen få replikker til andre akt.
== Førsteutkastet til operatekst ==
Rettelsene i manuskriptet viser at Fjeldfuglen først bar arbeidstittelen «Alfhild». Den opprinnelige tittelen er omhyggelig utradert, men bokstavene skinner likevel gjennom blekket. Som undertittel har han først skrevet «romantisk Opera i een Akt, af Henr: Ibsen, 1859.», men senere er «een» skravert ut. Foran overstrykningen har han rettet antallet til «tre», mens «Akt,» er tilføyd bokstavene –er, hvilket også indikerer at Ibsen må ha endret planen om en enakts opera til tre akter. Endringene må ha skjedd så sent som i 1861, for denne sommeren opplyste Ibsen til Drammens Tidendes korrespondent at stykket skulle oppføres ved Kristiania norske Theater som enakts opera samme høst:
Efter Forlydende vil den artistiske Direktør for det norske Theater i næste Sæson opbyde alle sine Kræfter for at Theatret – eller rettere han selv – kan staa sig. Der er saaledes for Repertoirets Vedkommende gjort store Anstrængelser og det har dermed de bedste Udsigter. Thi af originale Stykker kan man – efter hvad vi have hørt – ikke vente sig saa faa, nemlig "Fjeldfuglen", romantisk Opera i en Akt af Henrik Ibsen (formodentlig en Bearbeidelse af samme Forfatters i Bergen i 1857 opførte treakts Skuespil "Olaf Liljekrands"), samt endnu et større Stykke af samme Forf., hvis Sujet er hentet fra Nutiden.[Sannsynligvis Norma, som var påbegynt året før, og senere fremsto som Kjærlighedens Komedie.] … – ialfald som det nu ser ud – vil kunne byde sit Publikum et høist afvexlende og interessant Repertoire. Men, som bekjendt, hører Theatrets artistiske Direktør ikke til dem, der "rider samme Dag, som de sadler".
Ibsen hadde latt manuskriptet ligge i to år før han sommeren 1861 sendte en avskrift (ikke egenhendig) til Martin Andreas Udbye (1820–1911) med bønn om å få komponert musikk til stykket. I følgebrevet skriver Ibsen:
Christiania den 18de Juli 1861.S. T. Hr: Musikus Udby Trondhjem.Indlagt tager jeg mig den Frihed at sende Dem de første Scener af en Operatext med Forespørgsel om hvorvidt De skulde være villig til at komponere Musiken. Da Deres Navn som Komponist har en bedre Klang end nogen Andens hertillands vilde det være mig en Ære og en sikker Borgen for Stykkets Lykke ifald De vilde indgaa herpaa. Jeg venter med Længsel nogle Linjer fra Dem i denne Sag. Resten af Manuscriptet kan snart sendes.ærbødigstHenrik Ibsen
Noe svarbrev finnes ikke bevart, men Udbye har notert at han responderte imøtekommende på henvendelsen. Til tross for invitten til samarbeid sendte aldri Ibsen den utlovte fortsettelsen. Da de to møttes under sangerfesten i Bergen i 1863 benyttet Udbye anledningen til å etterlyse resten av teksten. Da hadde Ibsen åpenbart slått det hele fra seg og lagt arbeidet til side. Udbye har etter møtet gitt følgende notat til avskriften:
Han var da efter, hvad han sagde, kommet til det Resultat, at Emnet, han havde valgt, ikke egnede sig for en Opera, hvilket jeg efter Begyndelsen til den leverede Tekst at dømme fandt mig opfordret til meget at beklage for min Del.
Stykket ble aldri publisert i dikterens levetid, men ble første gang gjengitt i Halvdan Koht og Julius Elias: Henrik Ibsen. Efterladte Skrifter. Første Samling. Gyldendalske Boghandel – Nordisk Forlag. København og Kristiania 1909, s. 433-448.
== Enda et strandet forsøk ==
Etter oppførelsen av Peer Gynt kom Grieg på kant med Bjørnstjerne Bjørnson, som han skulle ha samarbeidet med om en nasjonal opera over vikingkongen Olav Trygvason. Litteraten John Paulsen, som gjennom Grieg var blitt kjent med Ibsen oppe i Gossensass sommeren 1876, forteller at:
Grieg, der altid drømte om at skrive en lyrisk opera, gik på jagt efter en god tekst. Om sit ungdomsarbeide, det lyrisk-romantiske, af folkevisen påvirkede ”Olaf Liljekrans”, hadde Ibsen engang sagt til mig, at hvis det ikke duede til andet, så duede det ialfald til – operatekst. Han hadde også i sin tid forsøgt at omskrive det til en sådan. ... Jeg fortalte Grieg dette, og Grieg henvendte sig nu til Ibsen, som gjorde ham opmærksom på sit gamle drama. Men ”Olaf Liljekrans” kunde ikke friste Grieg. Han vilde ha’ noget nyt og friskt, noget, der kunde inspirere ham – og næred vistnok det stille håb, at Ibsen vilde skrive et eller andet specielt for ham. Men Ibsen var dengang for optat af sit nye skuespil. Han turde ikke indlade sig på et sligt foretagende, som vilde distrahere ham. Han inskrænked sif til at gi gode råd.
Selv om komponisten, ifølge John Paulsen, ikke lot til å fristes av et slikt eldre, tidligere forkastet konsept, har åpenbart Ibsen tydeligvis ønsket stykket gjenopptatt. Den 20. juni 1877 skrev han til styreformann Bendix Edvard Bendixen ved Den nationale Scene i Bergen og ba han sende ham manuskriptet til Olaf Liljekrans, som på det tidspunkt fremdeles befant seg i teaterets bibliotek:
... Det er nemlig min agt at omarbejde mit gamle skuespil ’Olaf Liljekrans’ til en operatekst for Grieg, og ønskede derfor gerne at erholde udlånt det i theaterbibliotheket beroende exemplar af stykket. Tør jeg bede Dem besørge dette for mig? De med forsendelsen forbundne omkostninger bedes fratrukne på fremtidige honorarer. Men jeg beder at sagen må blive holdt hemmelig, så den ikke kommer i aviserne.
Griegs ønske om at de to isteden kunne forme noe nytt og samarbeide om en opera, ved siden av det faktum at Ibsen nettopp strevde med å få ferdig, Samfundets støtter, var nok grunnen til at de nye bestrebelser resulterte i et enda kortere tekstfragment enn sist han tok fatt i stykket.
== Urpremiere 150 år etter at tekstfragmentet ble skrevet ==
Ingen hadde tenkt tanken at et slikt uferdig stykke var mulig å oppføre, da regissør, skuespiller og leder av Grusomhetens Teater, Lars Øyno, fattet interesse for det. Ettersom dette teateret viderefører reteatraliseringsideene til Antonin Artaud åpner fremføringen for musikalske uttrykk og rent sceniske virkemidler. Den mindre tekstbaserte spillestilen gjør opp for manglende tekst og skaper andre opplevelseshorisonter.Det ble satt musikk til librettoen av komponisten Filip Sande. Instrumentene som brukes er langeleik, klokkespill og hardingfele, og verket inneholder mye improvisasjon.
Selve innstuderingen bød ikke bare på kunstneriske utfordringer, men også på mer prosaiske vanskeligheter med ødelagte vannrør. Operaen fikk likevel sin urframførelse 18. april 2009, på Grusomhetens Teaters scene i Oslo. Stykket ble meget godt mottatt. IdaLou Larsen skrev en begeistret anmeldelse av konseptet og av forestillingen i Klassekampen. Mens hun roste måten den manglende tekst blitt var håndtert, skriver teaterviter Thoralf Berg i Adresseavisa om «spennende fremføring, men langdryg avslutning ...». Senere har stykket fått internasjonal pris, blitt spilt på flere europeiske scener og høstet lovord fra utlandet. Grusomhetens Teater har også fremført stykket for The Delhi Ibsen Festival i desember 2010.
== Forbilder og handlingen ==
Operaen er dels basert på sagnet Andreas Faye gjenga i Norske Sagn (1833) om «Rypa i Justedalen». Ei jente fra gården Birkehaug var ifølge sagnet den eneste som overlevde svartedauden i Jostedalen. Noen år senere ble hun funnet av noen tilreisende fra andre deler av soknet, men da hadde hun levd så lenge alene at hun hadde blitt så "sky og vild som en Fugl, hvorfor man ogsaa kaldte hende for Rypa".)
Alt i 1850 forsøkte Ibsen å dramatisere sagnet. Etter utgivelsen av M.B. Landstads Norske Folkeviser (1853) smeltet han ideen sammen med balladen om ridderen Olaf Liljukrans. I balladen rir Olaf ut rett før bryllupet, og havner i alvedans (elveleik). Da han motstår fristelsene påskastes han en dødelig sykdom. Brura blir forklart at Olaf er ute og turnerer sin hest og sitt sverd, mens han egentlig ligger til sengs i bryllupsgården og dør. Dramaet ble etter balladen kalt Olaf Liljekrans, og det er dette sujettet som senere skulle omformes til "Fjeldfuglen". I dramaet er plottet spørsmålet om økonomisk arrangerte ekteskap versus ekteskap inngått på bakgrunn av forelskelse. Utfordringen kommer fra Alfhild, som var vokst opp inne på fjellet med sin far, en spillemann som har bosatt seg slik fordi han står på kant med bygdesamfunnet. Hun kommer i kontakt med Olaf, som, like før han skal giftes med den rike nabojenta Ingeborg, går seg vill i ødemarka. Olaf og Alfhild blir forelsket. Hun blir tatt med ned til bygda for å få en belønning av Fru Kirsten Liljekrans for å ha reddet sønnen Olaf. Hun synes gårdsgutten Heming er en passelig partner for henne. Da Alfhild forstår at det ikke er Olaf hun skal få til ekte føler hun seg sviktet, og hevner hun seg ved å tenne fyr på bryllupsgården.
Stykket ble fremført ved Det norske Theater i Bergen i 1857, men ble ingen suksess. Ibsen tok opp igjen intrigen i sitt utkast til opera, bygd over et liknende trekantdrama, men hvor det er en jeger, Knut Skytte, som møter og forelsker seg i Alfhild, og fristes til å forlate sin kommende brud, Ingeborg. Samtidig er naturbarnet Alfhild nysgjerrig på samfunnslivet og ønsker å ta del i fellesskapet. Også her oppstår en sivilisasjonskritikk, hvor arrangerte ekteskap stilles opp mot frie og ekte kjærlighetsbånd.
== Trivia ==
Innmark/utmark-tankegangen ble videreført av Ibsen samme år i det storslotte, episke diktet "Paa Vidderne". Men her er det mannen som ved synet av brann på gården føler seg fri og følger jegeren på jakt innover på vidda.
Samme oppgjør med forlovelser, samfunnets tvang og forventninger, og økonomiske bundethet ligger også til grunn for dramaet Kjærlighedens Komedie, hvor Svanhild og Falk bryter opp før forelskelsen går over nettopp for å bevare inderligheten, kreativiteten og inspirasjonen. Mens hun inngår en fornuftsallianse med den rike Herr Guldstad, drar Falk til fjells med malersaker og noter for å synge tenor i studiekameratenes kor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Grusomhetens Teater
|
Fjeldfuglen
| 16,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1949/50 var den 69. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spolebuskm%C3%A5ler
|
2023-02-04
|
Spolebuskmåler
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Ignaz Schiffermüller', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Michael Denis', 'Kategori:Ennominae', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1775']
|
Spolebuskmåler (Ligdia adustata) er en sommerfugl i familien målere (Geometridae), den fikk norsk navn i 2012.
|
Spolebuskmåler (Ligdia adustata) er en sommerfugl i familien målere (Geometridae), den fikk norsk navn i 2012.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn ca. 24 mm), slank, hvit og brun eller grå måler. Forkroppen og forvingenved roten er mørkt brunlige til skifergrå. Et bredt midtfelt i forvingen er hvitt, mens den ytre delen er brunlig bortsett fra vingespissen som er hvit. Bakvingen er hvit med brune tverrflekker i den indre deleb og to eller tre diffuse, lysbrune tverrbånd i den ytre.
== Levevis ==
Denne arten er knyttet til spolebusk (Euonymus europaeus), som ikke er en opprinnelig plante i Norge, men innført som prydbusk, den er stedvis forvillet.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i hele Europa, bortsett fra lengst i nord, og østover til Sentral-Asia. I Norge ble den funnet første gang i Kristiansand i 2008.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Haugen, Leif Tommas og Bakke, Sigurd A. (2009) Nye funn av sommerfugler i Norge 7. Insekt-Nytt 34: 15-28.
== Eksterne lenker ==
(en) Ligdia adustata i Encyclopedia of Life
(en) Ligdia adustata i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ligdia adustata hos Artsdatabanken
(sv) Ligdia adustata hos Dyntaxa
(en) Ligdia adustata hos Fauna Europaea
(en) Ligdia adustata hos NCBI
(en) Kategori:Ligdia adustata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Ligdia adustata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven og voksen sommerfugl, fra Kimmo's Lep site
|
Spolebuskmåler (Ligdia adustata) er en sommerfugl i familien målere (Geometridae), den fikk norsk navn i 2012.
| 16,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Goldfinch
|
2023-02-04
|
Operasjon Goldfinch
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Operasjon Goldfinch var en Kompani Linge-operasjon under andre verdenskrig, som besto i å drive opplæring av lokalt Milorg-personell og mottak av våpenslipp.
Operasjonsområdet for Goldfinch strakk seg fra Kragerø til Gjøvik. Løytnant Tor Stenersen var leder, og fenrik Martin Olsen var nestleder. Han overtok som leder da Stenersen ble tatt av Gestapo 11. desember 1943. Birger Rasmussen, Edvard Tallaksen og Armand Trønnes var også med på operasjonen etter at de var ferdige med Operasjon Company i Arendal.
I tillegg til mottak av våpenslipp og opplæring av Milorg-personell sto gruppen også bak sabotasjeaksjoner: de ødela Arbeidstjenestens arkiver i P.A. Munchs gate 44 i Skien, og et arkiv med kopier på Ulefoss. Begge disse aksjonene ble gjennomført samtidig 4. mai 1944. Dette var det siste som ble gjort av Goldfinch. 14. juli 1944 samme år ble operasjonen avsluttet etter ni måneder på norsk jord. Martin Olsen og Oddvar Sandersen reiste tilbake til England.
|
Operasjon Goldfinch var en Kompani Linge-operasjon under andre verdenskrig, som besto i å drive opplæring av lokalt Milorg-personell og mottak av våpenslipp.
Operasjonsområdet for Goldfinch strakk seg fra Kragerø til Gjøvik. Løytnant Tor Stenersen var leder, og fenrik Martin Olsen var nestleder. Han overtok som leder da Stenersen ble tatt av Gestapo 11. desember 1943. Birger Rasmussen, Edvard Tallaksen og Armand Trønnes var også med på operasjonen etter at de var ferdige med Operasjon Company i Arendal.
I tillegg til mottak av våpenslipp og opplæring av Milorg-personell sto gruppen også bak sabotasjeaksjoner: de ødela Arbeidstjenestens arkiver i P.A. Munchs gate 44 i Skien, og et arkiv med kopier på Ulefoss. Begge disse aksjonene ble gjennomført samtidig 4. mai 1944. Dette var det siste som ble gjort av Goldfinch. 14. juli 1944 samme år ble operasjonen avsluttet etter ni måneder på norsk jord. Martin Olsen og Oddvar Sandersen reiste tilbake til England.
== Litteratur ==
Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal
== Eksterne lenker ==
Goldfinch (privat side)
|
Fra Kragerø til Gjøvik
| 16,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skienssangen
|
2023-02-04
|
Skienssangen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bypatriotiske sanger', 'Kategori:Kultur i Skien']
|
Skienssangen er av Bjarne Olaussen (tekst) og Abraham Hvidsten (melodi). Sangen synges tradisjonelt på 17. mai i Skien og til bystyremøter på rådhuset i Skien.
La sangen nu seg svinge i toners flukt mot sky,
begeistret skal den klinge til ære for vår by.
Ja, Skien vil vi hedre i toner og i ord,
den er fra våre fedre, for oss en arv så stor.Hvor elvens løp seg baner i slyng mot havet frem.
I lys av åsers graner de bygget her sitt hjem.
Og her de fant sitt virke til fossedurens gny
og bygget høyt sin kirke til signing for vår by.Og ned igjennem tiden i saga fikk den ry
for mangt et navn fløi vinden med glans om Skiens by.
Og kom der også tider da byen sank i grus,
ved felles løft omsider stod atter hus ved hus.Hvad våre fedre gjorde av edelt bygningsverk,
skal minne oss om ordet at 'enighet gjør sterk'.
Så vil vi sammen gjøre det løfte da til dem
at arven vi skal føre til nye slekter frem.
|
Skienssangen er av Bjarne Olaussen (tekst) og Abraham Hvidsten (melodi). Sangen synges tradisjonelt på 17. mai i Skien og til bystyremøter på rådhuset i Skien.
La sangen nu seg svinge i toners flukt mot sky,
begeistret skal den klinge til ære for vår by.
Ja, Skien vil vi hedre i toner og i ord,
den er fra våre fedre, for oss en arv så stor.Hvor elvens løp seg baner i slyng mot havet frem.
I lys av åsers graner de bygget her sitt hjem.
Og her de fant sitt virke til fossedurens gny
og bygget høyt sin kirke til signing for vår by.Og ned igjennem tiden i saga fikk den ry
for mangt et navn fløi vinden med glans om Skiens by.
Og kom der også tider da byen sank i grus,
ved felles løft omsider stod atter hus ved hus.Hvad våre fedre gjorde av edelt bygningsverk,
skal minne oss om ordet at 'enighet gjør sterk'.
Så vil vi sammen gjøre det løfte da til dem
at arven vi skal føre til nye slekter frem.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Melodien (mp3)
Noter (pdf)
|
Skienssangen er av Bjarne Olaussen (tekst) og Abraham Hvidsten (melodi).Skienssangen , Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27) Sangen synges tradisjonelt på 17.
| 16,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1960
|
2023-02-04
|
Filmåret 1960
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1960', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1960']
|
Filmåret 1960 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1960.
|
Filmåret 1960 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1960.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
Alamo
Aldri fred å få
Alla vi barn i Bullerbyn
Gli amori di Ercole
Bells are Ringing
Bildjevler
The Challenge
Das Erbe von Björndal
De syv uovervinnelige
Det søte liv
Djevelens øye
Domeren
Elleve om kuppet
En gang til - med følelse!
En jeger vender hjem
En kvinne er en kvinne
Flammende stjerne
Fjellveien
Flosshatten
Gresset er grønnest
House of Usher
Hurra for kjærligheten!
I heteste laget
Jomfrukilden
Psycho
Robinson i Sydhavet
På en benk i en park
Sommer og syndere
Spartacus
Suzie Wongs verden
To kvinner
Venner
Vice Raid
Village of the Damned
== Fødsler ==
1. januar – Shinya Tsukamoto, japansk regissør og skuespiller.
11. januar – Stanley Tucci, italiensk-amerikansk skuespiller.
12. januar – Oliver Platt, amerikansk skuespiller.
31. januar – Douglas Johansson, svensk skuespiller.
6. februar – James Spader, amerikansk skuespiller.
13. februar – Matt Salinger, amerikansk skuespiller.
23. februar – Gloria von Thurn und Taxis, tysk fyrstinne og skuespillerinne
4. mars – Nina Widerberg, svensk barneskuespiller.
11. mars – Christophe Gans, fransk regissør
17. mars
Torkel Knutsson, svensk skuespiller, filmprodusent, sanger og regissør.
Lotta Tejle, svensk sangerinne og skuespiller.
18. mars – Steve Kloves, amerikansk manusforfatter
26. mars – Jennifer Grey, amerikansk skuespiller.
29. mars
Annabella Sciorra, amerikansk skuespiller.
Marina Sirtis, britisk skuespiller.
3. april – Kaśka Krośny, svensk filmprodusent.
4. april – Hugo Weaving, australsk skuespiller.
12. april – Mats Blomgren, svensk skuespiller.
15. april – Susanne Bier, dansk regissør.
26. april – Maria Kulle, svensk skuespiller.
10. mai – Per-Gunnar Hylén, svensk skuespiller.
11. mai – Jesper Asholt, dansk skuespiller
13. mai – Julianne Phillips, amerikansk fotomodell og skuespiller.
22. mai – Hideaki Anno, japansk regissør og animatør.
24. mai – Kristin Scott Thomas, britisk skuespiller.
25. mai – Jeanette Holmgren, svensk skuespiller og sangerinne.
26. mai – Tom Eddie Brudvik, norsk skuespiller
31. mai – Chris Elliott, amerikansk komiker og skuespiller.
23. juni – Per Morberg, svensk skuespiller.
1. juli – Mikael Håfström, svensk regissør og manusforfatter.
19. juli – Atom Egoyan, canadisk regissør.
7. august
Stine Kjelland-Mørdre, norsk skuespiller og komiker (død 1990)
David Duchovny, amerikansk skuespiller.
10. august – Antonio Banderas, spansk skuespiller.
14. august
Sarah Brightman, britisk sopran og skuespiller.
Tom Sterri, norsk skuespiller, revyforfatter, instruktør, teatersjef og TV-produsent
16. august – Timothy Hutton, amerikansk skuespiller.
17. august – Sean Penn, amerikansk skuespiller og regissør
22. august – Regina Taylor, amerikansk skuespiller.
25. august – Svein Roger Karlsen, norsk skuespiller
7. september – Pamela Springsteen, amerikansk fotograf og skuespiller.
9. september – Hugh Grant, engelsk filmskuespiller
10. september – Colin Firth, britisk skuespiller.
14. september – Christian Petzold, tysk regissør og manusforfatter
18. september – Lena B. Eriksson, svensk skuespiller
20. september – Peter Phelps, australsk skuespiller.
21. september – David James Elliott, kanadisk skuespiller
24. september – Mona Bentzen, norsk kunstner og dokumentarfilmskaper
29. september – Ieroklis Michaelidis, gresk skuespiller.
9. oktober – Anders Ekborg, svensk skuespiller.
18. oktober – Jean-Claude Van Damme, belgisk skuespiller.
19. oktober – Beate Eriksen, norsk skuespillerinne og regissør
5. november – Tilda Swinton, britisk skuespiller.
6. november – Sara Heldt, svensk manusforfatter.
16. november – Pia Johansson, svensk skuespiller, foreleser og moderator.
27. november – Boman Oscarsson, svensk skuespiller.
3. desember
Daryl Hannah, amerikansk skuespiller.
Julianne Moore, amerikansk skuespiller.
10. desember – Kenneth Branagh, nordirsk skuespiller og regissør
13. desember – Harald Hamrell, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
27. desember – Maryam d'Abo, britisk skuespiller.
== Dødsfall ==
3. januar – Victor Sjöström, svensk skuespiller og regissør.
29. februar – Manda Björling, svensk skuespiller.
12. mars – Erik Forslund, svensk skuespiller.
14. mars – Henning Ohlsson, svensk skuespiller, kunstner, skulptør og skald.
11. april – Rosa Grünberg, svensk skuespiller og opera- og operettesangerinne.
29. juni – Edith Wallén, svensk skuespiller.
22. juli – Leif Hallberg, svensk skuespiller.
2. august – Adolf Niska, svensk operettesanger, skuespiller, manusforfatter og regissør.
5. august – Robert Jonsson, svensk skuespiller og sanger.
27. september – Richard Lund, svensk skuespiller.
2. november – Sven Bergvall, svensk skuespiller.
5. november - Mack Sennett, canadisk-født amerikansk regissør og filmprodusent (født 1880)
22. november – Gustav Fonandern, svensk arkitekt, sanger, tekstforfatter og skuespiller.
11. desember – Svend Rindom, dansk skuespiller og manusforfatter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1960 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Filmåret 1960 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1960.
| 16,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goldfinch
|
2023-02-04
|
Goldfinch
|
['Kategori:Pekere']
|
Goldfinch har flere betydninger:
FuglerGulstillits (en: American Goldfinch)
Stillits (en:European Goldfinch)AnnetOperasjon Goldfinch, operasjon i Norge under andre verdenskrig
|
Goldfinch har flere betydninger:
FuglerGulstillits (en: American Goldfinch)
Stillits (en:European Goldfinch)AnnetOperasjon Goldfinch, operasjon i Norge under andre verdenskrig
|
Goldfinch har flere betydninger:
| 16,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson
|
2023-02-04
|
Erling Skjalgsson
|
['Kategori:1000-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1027', 'Kategori:Dødsfall i 1028', 'Kategori:Fødsler i 975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Norske lendmenn', 'Kategori:Personer fra Rogaland', 'Kategori:Personer fra Sola kommune', 'Kategori:Rogalands historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Erling Skjalgsson (trolig født en gang mellom 960 og 975, død 1027 eller 1028) var herse og lendmann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Tryggvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
|
Erling Skjalgsson (trolig født en gang mellom 960 og 975, død 1027 eller 1028) var herse og lendmann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Tryggvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
== Bakgrunn ==
=== Familie ===
Erlings familiebakgrunn er lite kjent. Morens navn er ukjent.
Theodoricus skrev ca. 1180 at han var sønn av Skjalg. På 1220-tallet kalte Snorre faren for Torolv Skjalg. Ordet skjalg kan bety skjeløyd. Det kan være at Snorre forsettlig ga feil opplysninger for å kunne koble den norske kongefamilien til den danske Skjoldungætten.
Erling kan ha vært gift to ganger. Han hadde trolig datteren Ragnhild og kanskje også flere av de andre barna, i første ekteskap. Hvem som var Ragnhilds mor forteller ikke kildene noe om.
Erling giftet seg etter 995 med Astrid, som var søster til Olav Tryggvason. Kildene opplyser ikke hvem som var mor til Astrid, om hun var Olavs hel- eller halvsøster.
Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde seks barn. Fødselsårene for barna er ukjent. Barna som Heimskringla omtaler er: Aslak Erlingsson gift med Sigrid eller Gunhild
Sveinsdatter – datter av Ladejarlen Svein Håkonsson, Skjalg Erlingsson, Sigurd Erlingsson, Lodin Erlingsson, Tore Erlingsson, Gjertrud Erlingsdatter og Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller Torberg Arneson.
Erling var blant annet morbror til Asbjørn Selsbane.Erlings datter Ragnhild hadde datteren Tora Torbergsdatter. Hun var Harald Hardrådes «medhustru», som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson..Et senere tillegg til Fagrskinna (Arnmødlingatal) og Tåtten om Eindride og Erling, gir noen tilleggsopplysninger om Erling Skjalgssons familie som avviker fra eldre kilder, men de blir ikke regnet som pålitelige.
=== Erlings bosted ===
Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde.
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var Olav Tryggvasons lendmann for Østlandet
har han nok da bodd der. Ågrip omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling av (norrønt á) Sola,
- så han kan ha flyttet til Sola senere. Den legendariske Olavssagaen omtaler ham som Erling av (norrønt af) Sola.Preposisjonsbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som en setegård eller hovedgård.De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær Sola Ruinkirke. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i Stavanger, kanskje på det som nå er Kongsgård. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i Heimskringla
om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst.
Peder Clausson Friis (død 1614) har i sin oversettelse av Heimskringla, ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i «byen».
Teksten på gammelnorsk er «til bæjar», som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.
Noen av de som har uttalt seg er:
Odmund Møllerop som i 1962 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.
Jan Hendrich Lexow som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.
Arnvid Lillehammer som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.
Torgrim Titlestad som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.
Eldbjørg Haug mente i 2009 at Erling Skjalgsson hadde en kirke der Stavanger domkirke står nå.
Helge Sørheim mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.
== Politisk virksomhet ==
=== Erling og Olav Trygvason - 995-999 ===
Etter at Olav Tryggvason var blitt konge i Norge allierte han seg med Erling. Olav giftet sin søster Astrid til Erling.Etter Fagrskinna fikk Erling som ombud alt land som Olav kontrollerte på Østlandet. Ifølge Odd Snorresson fikk han som ombud området mellom Sognefjorden og Lindesnes. Hva som er rett kan vi ikke vite sikkert.
Erling Skjalgsson skal ha vært i følge med Olav Tryggvason før slaget ved Svolder, der Olav Tryggvason ble drept. Erling Skjalgssons båt var imidlertid et stykke foran de øvrige og ble ikke med i slaget. Slaget fant sted i år 999 eller 1000.
=== Erling og Eirik jarl Håkonson - 1000-1014 ===
I Fagerskinna omtales Erling Skjalgsson som lendermann, men at han ikke sto på god fot med ladejarlen Eirik Håkonsson. Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en vasalltittel for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla forteller at Erling måtte dele den veitslen han hadde hatt under Olav Tryggvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.Etter et skaldekvad av Tord Kolbeinsson var Erling herse i denne perioden. At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.
=== Erling og Olav Haraldson - 1015-1028 ===
Erling forsøkte å holde seg på god fot med den nye kongen Olav Haraldson (konge i Norge 1015-1028), men forholdet ble konfliktfylt.Den legendariske Olavssagaen og Fagerskinna sier at han var lendmann, men ikke over hvilket område. Etter Heimskringla fikk Erling igjen kontrollen over området fra Sogn til Lindesnes, men en mangler kilder som bekrefter det.
Knut den store skal ha gitt penger til norske stormenn, også til Erling Skjalgsson, for å støtte ham mot Olav Haraldsson. Ifølge Heimskringla skal Erling ha reist til England for å få Knut den stores støtte mot Olav. Det er ingen kilder som bekrefter en slik reise eller et slikt møte. Det er derfor uvisst om det var Knut eller de norske stormennene som tok initiativet.
=== Den siste striden mot Olav Haraldsson ===
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. Claus Krag mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før Knut den store kom til Norge i 1028 og ble konge. Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto Sankt Thomasdag – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det.
Det er også uenighet om hvor slaget sto. Theodoricus monachus mente det kom til slag i Tungenes. Den legendariske Olavssagaen plasserer det i Soknasundet. Heimskringla mente det var innenfor Bokn. Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med slaget i Soknasund i 1033 mellom Svein Knutsson og tronkreveren Trygve Olavsson. Grunnlaget for uenigheten om det var Bokn eller Tungenes, kan være de litt tvetydige strofene til Sigvatr Þórðarson i «Flokkr om Erlingr Skjalgsson». De aktuelle delene av versene oversetter Finnur Jonsson som «der var en hard kamp utenfor Tungenes» (vers 2), «Erlings hele mannskap var falt ved Bokn-øyas kyst; den unge kongen ryddet skipet nord for Tungenes» (vers 3) og «etter kampen her ved Utstein» (vers 5). Både Tungenes, Bokn og Utstein er nevnt. Så vi har neppe grunnlag til å si mer enn at slaget sto et sted i ytre deler av Boknafjorden.
Theodoricus monachus mente at det var et sjøslag Finnur Jonssons oversettelse av Sigvatr Þórðarsons kvad tilsier også at det skjedde til sjøs. Kåre Flokenes oversetter kvadet som at slaget skjedde på en strand: «Erlings samla mannskap var falle på stranda ved Bokn».Fagrskinna og Ågrip forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine. Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, slik at det er mulig at replikken er dikting.
== Ettermælet ==
=== Minnesteinen ===
Minnesteinen er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den Aslak Liestøl la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i Kongsgata 46 ved Breiavatnet. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger. I dag står korset i vestibylen til Stavanger Museum.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien. Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset..En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
=== Snorre Sturlason om Erling Skjalgsson ===
Mens de øvrige kongesagaene så vidt nevner Erling Skjalgsson bruker Snorre Sturlason mye plass på ham. Han tegner på 1200-tallet, i sin bok Heimskringla, et svært positivt bilde av Erling Skjalgsson på tross av at han var motstander til Olav Haraldson. Grunnen kan være at Erlings etterkommere ble inngift i kongefamilien, og den positive omtalen kan derfor være en del av hans oppdrag.
Snorre skriver blant annet i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange gode frender, og var mektig og gavmild.Erling skal ha blitt døpt før bryllupet med Astrid en gang etter 995. Etter bryllupet forteller Heimskringa
at Olav ga jarletittelen til Erling, men han avslo. Om det faktisk var slik, eller om det bare er Snorres bortforklaring på at han ikke var jarl er uvisst. Det er heller ikke andre kilder som bekrefter at han var herse på denne tiden.
Snorre skriver at han var kristen og løslot treller.
Han skal alltid ha hatt nitti frie menn eller flere med seg.
I møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide store krigsskip med 30 rom.Hvor mye Snorre diktet og hvor mye han hadde kildebelegg for er uvisst.Torgrim Titlestad har i sine bøker i stor grad lagt til grunn Snorres oppfatninger av Erling Skjalgsson. Med grunnlag i Snorre mener han at Erling var forsvarer av det tradisjonelle norske, desentralisert struktur med små uavhengige kongedømmer og et tingsystem. Mot dette var først og fremst Olav den hellige, som kjempet for et sentralisert norsk monarki.
Titlestad skriver selv at en del av stoffet i hans biografi Konge mellom jarlar har fått en «spekulativ karakter».
=== Erling Skjalgsson i diktningen ===
Erling Skjalgsson er for mange kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
Brede seil over Nordsjø går;
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
«Kommer ikke Olav Trygvason?»Ellers har Per Sivle skrevet et Erlingsdikt i 1893-1894.Torgrim Titlestad har i boka «Vikingkongen» laget en oppdiktet fortelling om hvordan Erlings liv kan ha vært.
=== Erling Skjalgsson i bildekunsten ===
Flere kunstere på 1800-tallet laget bilder av Erling Skjalgsson. Det er i hovedsak illustrasjoner til bøker;
Peter Nicolai Arbo laget «Erling Skjalgssons død» – se over.
Theodor Kittelsen laget «Erling Skjalgsson».
Erik Werenskiold laget «Kong Olav går gjennom manngarden» – se over.
=== Gater oppkalt etter ham ===
Erling Skjalgsson har flere gater oppkalt etter seg: Erling Skjalgssons gate (Oslo), Erling Skjalgssons gate (Trondheim), Erling Skjalgssons gate (Stavanger), Erling Skjalgssons allé i Stavanger, Erling Skjalgssons gate (Haugesund), Erling Skjalgssons veg på Bryne og Erling Skjalgssons gate (Sandnes). Skjalgsgata og Skjalgsbakken i Madlamark i Madla bydel, Stavanger er oppkalt etter faren Torolv Skjalg.
Erlingvegen ved ruinkirken på Sola
== Litteratur ==
Anders Bærheim: «Minnekorset sto på Steglebakken, nå bør det under tak i Museet», Stavangeren, 18. januar 1958.
Om Steglebakken og minnekorset, Christianiaposten, 29. april 1862
Anton Espeland: «Ætti Skjalg. Den gamle ætti på Sola». Rogaland Historielag Årshefte 1930, side 3-8.
Bendix Christian de Fine: Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987. Manuset er fra 1745.
Kr. Harestad: «Erling Skjalgsson i Stavanger», Stavanger Aftenblad innlegg datert 4. juni 1968.
Egil Henriksen: «Runekorset på Stavanger Museum», Stavanger Museums årbok (1996).
N.J. Hjelmesæth: «Erling Skjalgssons langskipstuft?» Rogaland Historielag Årshefte 1930, side 78-80.
Claus Krag: «Erling Skjalgsson» i: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 2000.
Jan Hendrich Lexow: «Omkring Erling Skjalgssons minnekors». Frá haug ok heiðni nummer 1, side 9-11, 1992.
Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», Stavanger Aftenblad, 11. mai 1992
Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 17. februar 1998.
Arnvid Lillehammer: Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger. Spørsmål om grunnlegginga av Stavanger by. Arkeologisk Museum i Stavanger, 2000.
Aslak Liestøl: «Runekrossen i Muséparken i Stavanger», Stavanger Museums årbok 1953.
Carl J. S. Marstrander: «Runekorset i Museparken i Stavanger». Stavanger Museums årbok 1945.
Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», Stavanger Aftenblad, 20. juni 1962.
Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 29. april 1992.
Marius Skadsem: «Ætti Skjalg». Rogaland Historielag Årshefte 1939, side 33-36.
Marius Skadsem: «Ætta til Erling Skjalgsson». Lagnaden 1941, side 21-23.
Marius Skadsem: «Ætta til Erling Skjalgsson». Lagnaden 1942, side 143-146.
Helge Sørheim: Sentalsted, tettsted, knutepunkt, by Avhandling for dr. philos grad, Universitetet i Bergen, 2010.
Torgrim Titlestad: : «Stavanger 1000 år i august 2000», Stavanger Aftenblad, Stavanger, 10. februar 1999
Torgrim Titlestad: Erling Skjalgsson – Rygenes Konge, Erling Skjalgssonselskapet, 2000
Torgrim Titlestad: Vikingkongen, Erling Skjalgssonselskapet, 2002.
Torgrim Titlestad: Erling Skjalgsson i norsk historie, Erling Skjalgssonselskapet 2006.
Rasmus Tveteraas: Erling Skjalgsson, 1934.
Arthur Tønnesen: «Erling Skjalgsson og Sola», Stavanger Aftenblad innlegg datert 20. juni 1968.
Alf Ådnøy: «Ingen vet stedet for drapet på Erling Skjalgsson», Stavanger Aftenblad, 13. oktober 1956.
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Skjalgsson-løypa på Jæren
|
Erling Schiøtz' vei
| 16,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson
|
2023-02-04
|
Erling Skjalgsson
|
['Kategori:1000-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1027', 'Kategori:Dødsfall i 1028', 'Kategori:Fødsler i 975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Norske lendmenn', 'Kategori:Personer fra Rogaland', 'Kategori:Personer fra Sola kommune', 'Kategori:Rogalands historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Erling Skjalgsson (trolig født en gang mellom 960 og 975, død 1027 eller 1028) var herse og lendmann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Tryggvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
|
Erling Skjalgsson (trolig født en gang mellom 960 og 975, død 1027 eller 1028) var herse og lendmann. Han bosatt på den nordlige delen av Jæren, kanskje i dagens Sola kommune. Som svoger til Olav Tryggvason var Erling blant Norges mektigste menn.
Han er kun omtalt i et fåtall kilder, og ikke i noen skriftlige kilder fra hans egen samtid. Det kan være at noen av skaldekvadene om Erling Skjalgsson, er samtidige eller nær samtidige. Noen av kildene gir motstridende opplysninger.
== Bakgrunn ==
=== Familie ===
Erlings familiebakgrunn er lite kjent. Morens navn er ukjent.
Theodoricus skrev ca. 1180 at han var sønn av Skjalg. På 1220-tallet kalte Snorre faren for Torolv Skjalg. Ordet skjalg kan bety skjeløyd. Det kan være at Snorre forsettlig ga feil opplysninger for å kunne koble den norske kongefamilien til den danske Skjoldungætten.
Erling kan ha vært gift to ganger. Han hadde trolig datteren Ragnhild og kanskje også flere av de andre barna, i første ekteskap. Hvem som var Ragnhilds mor forteller ikke kildene noe om.
Erling giftet seg etter 995 med Astrid, som var søster til Olav Tryggvason. Kildene opplyser ikke hvem som var mor til Astrid, om hun var Olavs hel- eller halvsøster.
Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, men oppgir ikke navnene. Snorre mente at Erling og Astrid hadde seks barn. Fødselsårene for barna er ukjent. Barna som Heimskringla omtaler er: Aslak Erlingsson gift med Sigrid eller Gunhild
Sveinsdatter – datter av Ladejarlen Svein Håkonsson, Skjalg Erlingsson, Sigurd Erlingsson, Lodin Erlingsson, Tore Erlingsson, Gjertrud Erlingsdatter og Ragnhild Erlingsdatter gift med Torgeir eller Torberg Arneson.
Erling var blant annet morbror til Asbjørn Selsbane.Erlings datter Ragnhild hadde datteren Tora Torbergsdatter. Hun var Harald Hardrådes «medhustru», som ble mor til Olav Kyrre. På denne måten nedstammet de senere norske kongene fra Erling Skjalgsson..Et senere tillegg til Fagrskinna (Arnmødlingatal) og Tåtten om Eindride og Erling, gir noen tilleggsopplysninger om Erling Skjalgssons familie som avviker fra eldre kilder, men de blir ikke regnet som pålitelige.
=== Erlings bosted ===
Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde.
Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var Olav Tryggvasons lendmann for Østlandet
har han nok da bodd der. Ågrip omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling av (norrønt á) Sola,
- så han kan ha flyttet til Sola senere. Den legendariske Olavssagaen omtaler ham som Erling av (norrønt af) Sola.Preposisjonsbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som en setegård eller hovedgård.De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær Sola Ruinkirke. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i Stavanger, kanskje på det som nå er Kongsgård. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i Heimskringla
om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst.
Peder Clausson Friis (død 1614) har i sin oversettelse av Heimskringla, ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i «byen».
Teksten på gammelnorsk er «til bæjar», som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.
Noen av de som har uttalt seg er:
Odmund Møllerop som i 1962 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.
Jan Hendrich Lexow som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård.
Arnvid Lillehammer som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.
Torgrim Titlestad som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.
Eldbjørg Haug mente i 2009 at Erling Skjalgsson hadde en kirke der Stavanger domkirke står nå.
Helge Sørheim mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.
== Politisk virksomhet ==
=== Erling og Olav Trygvason - 995-999 ===
Etter at Olav Tryggvason var blitt konge i Norge allierte han seg med Erling. Olav giftet sin søster Astrid til Erling.Etter Fagrskinna fikk Erling som ombud alt land som Olav kontrollerte på Østlandet. Ifølge Odd Snorresson fikk han som ombud området mellom Sognefjorden og Lindesnes. Hva som er rett kan vi ikke vite sikkert.
Erling Skjalgsson skal ha vært i følge med Olav Tryggvason før slaget ved Svolder, der Olav Tryggvason ble drept. Erling Skjalgssons båt var imidlertid et stykke foran de øvrige og ble ikke med i slaget. Slaget fant sted i år 999 eller 1000.
=== Erling og Eirik jarl Håkonson - 1000-1014 ===
I Fagerskinna omtales Erling Skjalgsson som lendermann, men at han ikke sto på god fot med ladejarlen Eirik Håkonsson. Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en vasalltittel for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla forteller at Erling måtte dele den veitslen han hadde hatt under Olav Tryggvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.Etter et skaldekvad av Tord Kolbeinsson var Erling herse i denne perioden. At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.
=== Erling og Olav Haraldson - 1015-1028 ===
Erling forsøkte å holde seg på god fot med den nye kongen Olav Haraldson (konge i Norge 1015-1028), men forholdet ble konfliktfylt.Den legendariske Olavssagaen og Fagerskinna sier at han var lendmann, men ikke over hvilket område. Etter Heimskringla fikk Erling igjen kontrollen over området fra Sogn til Lindesnes, men en mangler kilder som bekrefter det.
Knut den store skal ha gitt penger til norske stormenn, også til Erling Skjalgsson, for å støtte ham mot Olav Haraldsson. Ifølge Heimskringla skal Erling ha reist til England for å få Knut den stores støtte mot Olav. Det er ingen kilder som bekrefter en slik reise eller et slikt møte. Det er derfor uvisst om det var Knut eller de norske stormennene som tok initiativet.
=== Den siste striden mot Olav Haraldsson ===
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. Claus Krag mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før Knut den store kom til Norge i 1028 og ble konge. Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto Sankt Thomasdag – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det.
Det er også uenighet om hvor slaget sto. Theodoricus monachus mente det kom til slag i Tungenes. Den legendariske Olavssagaen plasserer det i Soknasundet. Heimskringla mente det var innenfor Bokn. Plasseringen til Soknasundet kan være en sammenblanding med slaget i Soknasund i 1033 mellom Svein Knutsson og tronkreveren Trygve Olavsson. Grunnlaget for uenigheten om det var Bokn eller Tungenes, kan være de litt tvetydige strofene til Sigvatr Þórðarson i «Flokkr om Erlingr Skjalgsson». De aktuelle delene av versene oversetter Finnur Jonsson som «der var en hard kamp utenfor Tungenes» (vers 2), «Erlings hele mannskap var falt ved Bokn-øyas kyst; den unge kongen ryddet skipet nord for Tungenes» (vers 3) og «etter kampen her ved Utstein» (vers 5). Både Tungenes, Bokn og Utstein er nevnt. Så vi har neppe grunnlag til å si mer enn at slaget sto et sted i ytre deler av Boknafjorden.
Theodoricus monachus mente at det var et sjøslag Finnur Jonssons oversettelse av Sigvatr Þórðarsons kvad tilsier også at det skjedde til sjøs. Kåre Flokenes oversetter kvadet som at slaget skjedde på en strand: «Erlings samla mannskap var falle på stranda ved Bokn».Fagrskinna og Ågrip forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine. Da sprang Aslak Fitjaskalle frem og drepte Erling med øksen sin. Kongen skal da ha sagt: «Nå hogg du Norge ut av hånden min», og siktet til at Erling var så viktig at drapet kom til å koste ham tronen. Theodoricus monachus forteller bare at drapet skjedde mot kongens vilje, slik at det er mulig at replikken er dikting.
== Ettermælet ==
=== Minnesteinen ===
Minnesteinen er vanskelig å tolke siden steinen har stått ute og blitt nedbrutt i mange hundre år. Den tolkningen som en i dag viser til, er den Aslak Liestøl la fram i 1953. Liestøl har ikke kunnet lese hele teksten og har ekstrapolert noe. Hans tolkning av teksten er at en prest ved navn Alfgeir reiste et steinkors til minne om Erling Skjalgsson, med følgende tekst:
ALFKAIR BRISTR RAISTI STAIN ÞINA AFT ARLIK TROTIN SIN IS AIN UAS UR ARNI UILTR IS HAN BARIÞISK UIÞ OLAIF.Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav.Korset regnes av enkelte som Norges eldste rikshistoriske monument. Det stod fram til 1864 i Kongsgata 46 ved Breiavatnet. Kongsgata var hovedinnfartsveien fra Jæren til Stavanger. I dag står korset i vestibylen til Stavanger Museum.
Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag.
Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien. Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset..En kopi er reist i Solakrossen på en haug bak Sola kulturhus.
=== Snorre Sturlason om Erling Skjalgsson ===
Mens de øvrige kongesagaene så vidt nevner Erling Skjalgsson bruker Snorre Sturlason mye plass på ham. Han tegner på 1200-tallet, i sin bok Heimskringla, et svært positivt bilde av Erling Skjalgsson på tross av at han var motstander til Olav Haraldson. Grunnen kan være at Erlings etterkommere ble inngift i kongefamilien, og den positive omtalen kan derfor være en del av hans oppdrag.
Snorre skriver blant annet i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange gode frender, og var mektig og gavmild.Erling skal ha blitt døpt før bryllupet med Astrid en gang etter 995. Etter bryllupet forteller Heimskringa
at Olav ga jarletittelen til Erling, men han avslo. Om det faktisk var slik, eller om det bare er Snorres bortforklaring på at han ikke var jarl er uvisst. Det er heller ikke andre kilder som bekrefter at han var herse på denne tiden.
Snorre skriver at han var kristen og løslot treller.
Han skal alltid ha hatt nitti frie menn eller flere med seg.
I møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide store krigsskip med 30 rom.Hvor mye Snorre diktet og hvor mye han hadde kildebelegg for er uvisst.Torgrim Titlestad har i sine bøker i stor grad lagt til grunn Snorres oppfatninger av Erling Skjalgsson. Med grunnlag i Snorre mener han at Erling var forsvarer av det tradisjonelle norske, desentralisert struktur med små uavhengige kongedømmer og et tingsystem. Mot dette var først og fremst Olav den hellige, som kjempet for et sentralisert norsk monarki.
Titlestad skriver selv at en del av stoffet i hans biografi Konge mellom jarlar har fått en «spekulativ karakter».
=== Erling Skjalgsson i diktningen ===
Erling Skjalgsson er for mange kjent fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt fra 1861; Olav Trygvason. Her gjengis første vers:
Brede seil over Nordsjø går;
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole, -
speider over hav mot Danmark:
«Kommer ikke Olav Trygvason?»Ellers har Per Sivle skrevet et Erlingsdikt i 1893-1894.Torgrim Titlestad har i boka «Vikingkongen» laget en oppdiktet fortelling om hvordan Erlings liv kan ha vært.
=== Erling Skjalgsson i bildekunsten ===
Flere kunstere på 1800-tallet laget bilder av Erling Skjalgsson. Det er i hovedsak illustrasjoner til bøker;
Peter Nicolai Arbo laget «Erling Skjalgssons død» – se over.
Theodor Kittelsen laget «Erling Skjalgsson».
Erik Werenskiold laget «Kong Olav går gjennom manngarden» – se over.
=== Gater oppkalt etter ham ===
Erling Skjalgsson har flere gater oppkalt etter seg: Erling Skjalgssons gate (Oslo), Erling Skjalgssons gate (Trondheim), Erling Skjalgssons gate (Stavanger), Erling Skjalgssons allé i Stavanger, Erling Skjalgssons gate (Haugesund), Erling Skjalgssons veg på Bryne og Erling Skjalgssons gate (Sandnes). Skjalgsgata og Skjalgsbakken i Madlamark i Madla bydel, Stavanger er oppkalt etter faren Torolv Skjalg.
Erlingvegen ved ruinkirken på Sola
== Litteratur ==
Anders Bærheim: «Minnekorset sto på Steglebakken, nå bør det under tak i Museet», Stavangeren, 18. januar 1958.
Om Steglebakken og minnekorset, Christianiaposten, 29. april 1862
Anton Espeland: «Ætti Skjalg. Den gamle ætti på Sola». Rogaland Historielag Årshefte 1930, side 3-8.
Bendix Christian de Fine: Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987. Manuset er fra 1745.
Kr. Harestad: «Erling Skjalgsson i Stavanger», Stavanger Aftenblad innlegg datert 4. juni 1968.
Egil Henriksen: «Runekorset på Stavanger Museum», Stavanger Museums årbok (1996).
N.J. Hjelmesæth: «Erling Skjalgssons langskipstuft?» Rogaland Historielag Årshefte 1930, side 78-80.
Claus Krag: «Erling Skjalgsson» i: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 2000.
Jan Hendrich Lexow: «Omkring Erling Skjalgssons minnekors». Frá haug ok heiðni nummer 1, side 9-11, 1992.
Jan Hendrich Lexow: «Uriktigt om Domkirken», Stavanger Aftenblad, 11. mai 1992
Kristian Lexow: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 17. februar 1998.
Arnvid Lillehammer: Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger. Spørsmål om grunnlegginga av Stavanger by. Arkeologisk Museum i Stavanger, 2000.
Aslak Liestøl: «Runekrossen i Muséparken i Stavanger», Stavanger Museums årbok 1953.
Carl J. S. Marstrander: «Runekorset i Museparken i Stavanger». Stavanger Museums årbok 1945.
Joh. B. Mikalson: «Erling Skjalgssons bygård», Stavanger Aftenblad, 20. juni 1962.
Finn Rømcke: «Erling Skjalgsson var fra Stavanger», Stavanger Aftenblad, 29. april 1992.
Marius Skadsem: «Ætti Skjalg». Rogaland Historielag Årshefte 1939, side 33-36.
Marius Skadsem: «Ætta til Erling Skjalgsson». Lagnaden 1941, side 21-23.
Marius Skadsem: «Ætta til Erling Skjalgsson». Lagnaden 1942, side 143-146.
Helge Sørheim: Sentalsted, tettsted, knutepunkt, by Avhandling for dr. philos grad, Universitetet i Bergen, 2010.
Torgrim Titlestad: : «Stavanger 1000 år i august 2000», Stavanger Aftenblad, Stavanger, 10. februar 1999
Torgrim Titlestad: Erling Skjalgsson – Rygenes Konge, Erling Skjalgssonselskapet, 2000
Torgrim Titlestad: Vikingkongen, Erling Skjalgssonselskapet, 2002.
Torgrim Titlestad: Erling Skjalgsson i norsk historie, Erling Skjalgssonselskapet 2006.
Rasmus Tveteraas: Erling Skjalgsson, 1934.
Arthur Tønnesen: «Erling Skjalgsson og Sola», Stavanger Aftenblad innlegg datert 20. juni 1968.
Alf Ådnøy: «Ingen vet stedet for drapet på Erling Skjalgsson», Stavanger Aftenblad, 13. oktober 1956.
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Skjalgsson-løypa på Jæren
|
Erling Skjalgssons gate kan vise til:
| 16,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.