url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ltjern_(Aurskog-H%C3%B8land,_S%C3%B8ndre_Mangen)
|
2023-02-04
|
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen)
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland']
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er et vann på Søndre Mangen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er et vann på Søndre Mangen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
== Kilder ==
Kommunens kartgrunnlag
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er et vann på Søndre Mangen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
| 16,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HTC_Magic
|
2023-02-04
|
HTC Magic
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoner fra HTC', 'Kategori:Mobiltelefoner introdusert i 2009']
|
HTC Magic (kjent som T-Mobile myTouch 3G i USA) er en smartphone produsert av HTC. Den var den andre mobiltelefonen fra HTC som bruker Googles operativsystem Android, den første var HTC Dream.
Den ble lansert av Vodafone 17. februar 2009, ved Mobile World Congress i Barcelona, og kom i salg i Spania 27. april. I Norge kom den i salg i juni.
|
HTC Magic (kjent som T-Mobile myTouch 3G i USA) er en smartphone produsert av HTC. Den var den andre mobiltelefonen fra HTC som bruker Googles operativsystem Android, den første var HTC Dream.
Den ble lansert av Vodafone 17. februar 2009, ved Mobile World Congress i Barcelona, og kom i salg i Spania 27. april. I Norge kom den i salg i juni.
== Spesifikasjoner ==
Skjerm: 3,2 tommer touchskjerm, TFT-LCD med 320x480 HVGA oppløsning
Kamera: 3,2 megapiksler med autofokus
Operativsystem: Android 1.5 (Cupcake)
Prosessor: Qualcomm MSM7201a, 528 MHz
Minne: ROM: 512 MB, RAM: 192/288 MB
Minnekort: microSD
Nettverk: HSDPA/WCDMA: 900/2100 MHz, Quad-band GSM/GPRS/EDGE
Bluetooth: v. 2.0 med Enhanced Data Rate
Trådløst: IEEE 802.11 b/g
Batter: 1340 mAh Li-ion
Størrelse: 113 x 55 x 13,65 mm
Vekt: 118,5 gram
== Se også ==
HTC Dream
HTC Hero
== Eksterne lenker ==
(en) HTC Magic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
HTC Magic (kjent som T-Mobile myTouch 3G i USA) er en smartphone produsert av HTC. Den var den andre mobiltelefonen fra HTC som bruker Googles operativsystem Android, den første var HTC Dream.
| 16,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ltjern_(Aurskog-H%C3%B8land,_Nordre_Mangen)
|
2023-02-04
|
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland']
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken. Mangenfjellet Turlag har satt opp turhytte ved Store Kjøltjern.
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken. Mangenfjellet Turlag har satt opp turhytte ved Store Kjøltjern.
== Kilder ==
Kommunens kartgrunnlag
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken. Mangenfjellet Turlag har satt opp turhytte ved Store Kjøltjern.
| 16,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8ltjern
|
2023-02-04
|
Kjøltjern
|
['Kategori:Pekere']
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann i Aurskog-Høland kommune:
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen)
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen)
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann i Aurskog-Høland kommune:
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Nordre Mangen)
Kjøltjern (Aurskog-Høland, Søndre Mangen)
|
Kjøltjern (eller Kjøltjenn) er to vann i Aurskog-Høland kommune:
| 16,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rsund
|
2023-02-04
|
Førsund
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Gårder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart']
|
Førsund er en gård i Bjordal som ligger i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Stedsnavnet er sammensatt av to ord: Før (som kommer av ordet fe) og sund. 213 personer har Førsund som etternavn i Norge.
|
Førsund er en gård i Bjordal som ligger i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Stedsnavnet er sammensatt av to ord: Før (som kommer av ordet fe) og sund. 213 personer har Førsund som etternavn i Norge.
|
Førsund er en gård i Bjordal som ligger i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Stedsnavnet er sammensatt av to ord: Før (som kommer av ordet fe) og sund.
| 16,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Settetjern
|
2023-02-04
|
Settetjern
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland']
|
Settetjern (eller Settetjenn) er et vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
|
Settetjern (eller Settetjenn) er et vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
== Kilder ==
Kommunens kartgrunnlag
|
Settetjern (eller Settetjenn) er et vann på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
| 16,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engevik
|
2023-02-04
|
Engevik
|
['Kategori:4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Solund', 'Kategori:Etternavn', 'Kategori:Gårder i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Engevik er en gård i Solund kommune i Vestland. Per 2020 hadde 359 personer Engevik som etternavn i Norge.
|
Engevik er en gård i Solund kommune i Vestland. Per 2020 hadde 359 personer Engevik som etternavn i Norge.
== Referanser ==
|
Engevik er en gård i Solund kommune i Vestland. Per 2020 hadde 359 personer Engevik som etternavn i Norge.
| 16,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utgravlitjern
|
2023-02-04
|
Utgravlitjern
|
['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland']
|
Utgravlitjern (eller Utgravlitjenn) er et vann ved Sootveien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
|
Utgravlitjern (eller Utgravlitjenn) er et vann ved Sootveien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
== Kilder ==
Kommunens kartgrunnlag
|
Utgravlitjern (eller Utgravlitjenn) er et vann ved Sootveien på Mangenskogen nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
| 16,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HTC_S710
|
2023-02-04
|
HTC S710
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 2007', 'Kategori:Mobiltelefoner fra HTC']
|
HTC S710 (også kjent som HTC Vox) er en mobiltelefon (smartphone) produsert av HTC. Den ble lansert i 2007. Dette var HTCs første mobiltelefon med operativsystemet Windows Mobile 6.
|
HTC S710 (også kjent som HTC Vox) er en mobiltelefon (smartphone) produsert av HTC. Den ble lansert i 2007. Dette var HTCs første mobiltelefon med operativsystemet Windows Mobile 6.
== Spesifikasjoner ==
Operativsystem: Windows Mobile 6 Standard
Programvare: Office Mobile, Adobe Reader, Outlook, Windows Live Messenger
Prosessor: TI OMAP 850, 200 MHz
Tastatur: Standard + QWERTY (utskyvbart)
Skjerm: 2,4 tommer QVGA TFT LCD (portrett- og landskap-modus) (240 x 320)
Minne: 64 MB
Kamera: 2,0 megapiksler
Minnekort: MicroSD
Nettverk: Quadband (850/900/1800/1900 MHz)
Bluetooth: v. 2.0
Trådløst: IEEE 802.11b/g
Størrelse: 101,5 x 50 x 18,6 mm
Vekt: 140 g (med batteri)
Batteri: 1050 mAh Li-ion
== Eksterne lenker ==
HTC S710
|
HTC S710 (også kjent som HTC Vox) er en mobiltelefon (smartphone) produsert av HTC. Den ble lansert i 2007.
| 16,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Stanseindustri
|
2023-02-04
|
Norsk Stanseindustri
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1937']
|
Norsk Stanseindustri AS – NSI er en av Norges store produsenter innen tynnplatebearbeiding og plateprodukter. NSI ble etablert i 1990 men har røtter tilbake til 1937 (opprinnelig etablert som Eckmann Stanse og Metallvarefabrikk med tilhold i Oslo).
Eier og styreleder er Morten Eckmann og Daglig leder er Erling Edvardsen.
NSI holdt til i leide lokaler på Skårer i Lørenskog fram til januar 2007 – da det ble kjøpt og opprustet egne lokaler i Industriveien 28 på Skedsmokorset (mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen).
Virksomheten hos Norsk Stanseindustri AS – NSI spenner over flere områder:
Underleverandørtjenester og oppdragsproduksjon/ordreproduksjon innen laserskjæring, stansing, knekking, sveising, montasje etc. – med store og små oppdrag innen mange bransjer og områder.Bilinnredninger for håndverker- og servicebiler av alle slag – der NSI Innredninger har vært norsk markedsleder gjennom flere år (se bl.a. artikkel/omtale i Yrkesbil og i Rørfag nedenfor).Display og skreddersydde butikkinnredninger – der NSI Shoptec har blitt en betydelig aktør i markedet med produkter innen Pick&Mix, løsvektstativer, salgsstativer og skreddersydde eksponeringsløsninger for ulike produkter, mm.NSI VVS produserer og leverer diverse skap og andre produkter innen rør-i-rør, gulvvarme, lekkasjesikring, cisternesikring mm. - standardløsninger og prosjekttilpassede løsninger.NSI Postkassesystemer for borettslag etc.
Diverse produkter for uteområder, borettslag etc.: utegriller, bålpanner, spesialbenker etc.NSI har en egen utviklings- og konstruksjonsavdeling med ingeniører og utviklere som innehar bred og allsidig erfaring og kompetanse innen de fleste områder – og egen designavdeling med produkt- og industridesignere. Bedriften bruker de mest moderne tegne- og konstruksjonsverktøy som f.eks. SolidWorks – og produserer også egne prototyper.Norsk Stanseindustri AS – NSI har blitt kåret som Gaselle-bedrift av Dagens Næringsliv og Dun & Bradstreet Norge for 2007 og 2008.
|
Norsk Stanseindustri AS – NSI er en av Norges store produsenter innen tynnplatebearbeiding og plateprodukter. NSI ble etablert i 1990 men har røtter tilbake til 1937 (opprinnelig etablert som Eckmann Stanse og Metallvarefabrikk med tilhold i Oslo).
Eier og styreleder er Morten Eckmann og Daglig leder er Erling Edvardsen.
NSI holdt til i leide lokaler på Skårer i Lørenskog fram til januar 2007 – da det ble kjøpt og opprustet egne lokaler i Industriveien 28 på Skedsmokorset (mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen).
Virksomheten hos Norsk Stanseindustri AS – NSI spenner over flere områder:
Underleverandørtjenester og oppdragsproduksjon/ordreproduksjon innen laserskjæring, stansing, knekking, sveising, montasje etc. – med store og små oppdrag innen mange bransjer og områder.Bilinnredninger for håndverker- og servicebiler av alle slag – der NSI Innredninger har vært norsk markedsleder gjennom flere år (se bl.a. artikkel/omtale i Yrkesbil og i Rørfag nedenfor).Display og skreddersydde butikkinnredninger – der NSI Shoptec har blitt en betydelig aktør i markedet med produkter innen Pick&Mix, løsvektstativer, salgsstativer og skreddersydde eksponeringsløsninger for ulike produkter, mm.NSI VVS produserer og leverer diverse skap og andre produkter innen rør-i-rør, gulvvarme, lekkasjesikring, cisternesikring mm. - standardløsninger og prosjekttilpassede løsninger.NSI Postkassesystemer for borettslag etc.
Diverse produkter for uteområder, borettslag etc.: utegriller, bålpanner, spesialbenker etc.NSI har en egen utviklings- og konstruksjonsavdeling med ingeniører og utviklere som innehar bred og allsidig erfaring og kompetanse innen de fleste områder – og egen designavdeling med produkt- og industridesignere. Bedriften bruker de mest moderne tegne- og konstruksjonsverktøy som f.eks. SolidWorks – og produserer også egne prototyper.Norsk Stanseindustri AS – NSI har blitt kåret som Gaselle-bedrift av Dagens Næringsliv og Dun & Bradstreet Norge for 2007 og 2008.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Artikkel VVS-Forum
Artikkel Kulde
Omtale Pantronic
Artikkel Yrkesbil
Artikkel Maskinregisteret
|
Norsk Stanseindustri AS – NSI er en av Norges store produsenter innen tynnplatebearbeiding og plateprodukter. NSI ble etablert i 1990 men har røtter tilbake til 1937 (opprinnelig etablert som Eckmann Stanse og Metallvarefabrikk med tilhold i Oslo).
| 16,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1970
|
2023-02-04
|
Filmåret 1970
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1970', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1970', 'Kategori:Utgivelser fra 1970', 'Kategori:Verk fra 1970']
|
Filmåret 1970 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1970.
|
Filmåret 1970 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1970.
== Fødsler ==
1. januar
Paul Thomas Anderson, amerikansk filmregissør.
Eamonn Walker, britisk skuespiller.
4. januar – Maria Kuhlberg, svensk skuespiller.
29. januar – Heather Graham, amerikansk skuespiller.
3. februar – Warwick Davis, britisk skuespiller.
14. februar – Simon Pegg, britisk skuespiller
18. februar – Junko Iwao, japansk skuespiller
12. mars – Anna Björk, svensk skuespiller.
17. mars – Mikael Marcimain, svensk manusforfatter og regissør.
18. mars – Queen Latifah, amerikansk skuespiller og rapper.
16. april – Margreth Olin, norsk filmregissør og manusforfatter
17. april – Catherine Sénart, kanadisk skuespiller.
19. april – Lo Kauppi, svensk skuespiller.
25. april
Jason Lee, amerikansk skuespiller.
Jason Wiles, amerikansk skuespiller.
29. april – Uma Thurman, amerikansk modell og skuespillerinne
8. mai – Mattias Silvell, svensk skuespiller.
11. mai – Nicky Katt, amerikansk skuespiller.
17. mai – Angelica Agurbash, Hviterussisk-russisk sanger, skuespiller og fotomodell.
25. mai – Maibritt Saerens, dansk skuespiller.
27. mai – Joseph Fiennes, britisk skuespiller.
28. mai – Glenn Quinn, irsk skuespiller.
4. juni – Izabella Scorupco, svensk skuespiller, fotomodell og sanger.
15. juni – Lina Pleijel, svensk skuespiller.
22. juni – Kim Kolstad, norsk skuespiller og musiker
26. juni – Chris O'Donnell, amerikansk skuespiller.
30. juli – Christopher Nolan, britisk filmregissør, manusforfatter og produsent.
6. august – M. Night Shyamalan, indisk regissør og filmprodusent
7. august – Michael DeLuise, amerikansk skuespiller.
14. august – Cecilia Frode, svensk skuespiller.
16. august – Manisha Koirala, nepalsk filmskuespiller.
20. august – Fredrik Hiller, svensk skuespiller.
23. august – River Phoenix, amerikansk skuespiller.
26. august – M. Night Shyamalan, indisk skuespiller, regissør og manusforfatter.
12. september – Nathan Larson, svenskamerikansk komponist og multiinstrumentalist.
18. september – Aisha Tyler, amerikansk skuespiller og stand-up komiker.
8. oktober – Matt Damon, amerikansk skuespiller.
19. oktober – Chris Kattan, amerikansk skuespiller.
5. november – Tamzin Outhwaite, britisk skuespillerinne
6. november
Ethan Hawke, amerikansk skuespiller.
Jonna Liljendahl, svensk skuespiller.
10. november – Martin Forsström, svensk skuespiller, regissør og manusforfatter.
23. november – Oded Fehr, israelsk skuespiller.
12. desember
Mädchen Amick, amerikansk skuespiller.
Jennifer Connelly, amerikansk skuespiller og fotomodell.
15. desember – Michael Garrett Shanks, kanadisk skuespiller
16. desember – Daniel Cosgrove, amerikansk skuespiller.
20. desember – Nicole de Boer, kanadisk skuespiller.
== Dødsfall ==
3. januar – Carl Ericson, svensk skuespiller.
15. januar – Eric von Gegerfelt, svensk skuespiller.
25. februar – Märta Arbin, svensk skuespiller.
1. mars – Sven Nilsson, svensk skuespiller og operasanger (bas).
11. mars – Gustaf Malmgren, svensk skuespiller.
30. april – Tora Teje, svensk skuespiller.
14. mai – Billie Burke, amerikansk skuespiller og scenestjerne.
16. mai – Uno Henning, svensk skuespiller.
2. juni – Stellan Claësson, svensk filmprodusent.
13. juli – Roger Edens, amerikansk komponist, filmprodusent, manusforfatter og skuespiller.
1. august – Frances Farmer, amerikansk skuespiller.
20. september – Axel Högel, svensk skuespiller.
12. oktober – Rune Carlsten, svensk regissør, manusforfatter og skuespiller.
3. november – Fleming Lynge, dansk forfatter og manusforfatter.
14. november – Ernst Diesen, norsk skuespiller (født 1913)
15. november – Ragnar Hyltén-Cavallius, svensk manusforfatter, regissør og skuespiller.
14. desember – Håkan Jahnberg, svensk skuespiller.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Airport
Apeplanetens hemmelighet
Aristokattene
Balladen om mestertyven Ole Høiland
Bjurra
Budbringeren
Borsalino
Catch-22
Dager fra 1000 år
Dracula jager Frankenstein
El Condor
Elsker – elsker ikke
Exit
Five Easy Pieces
Frankenstein
=== H - N ===
Hercules i New York
Kellys helter
L'Aveu
Let It Be
Little Big Man
M*A*S*H
Måneraketten
=== O - U ===
Olsenbanden og Dynamitt-Harry
Patton - menneske og soldat
Pippi Langstrømpe på de syv hav
Pippi rømmer med
Purken tråkker i salaten
På en klar dag
Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe
Slaget ved Kersjenets
Stormfulle høyder
=== V - Å ===
Zabriskie Point
== Eksterne lenker ==
(en) 1970 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1970 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1970.
| 16,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5r%C3%B8y
|
2023-02-04
|
Vårøy
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Lindesnes']
|
Vårøy er den største øya i øygruppen Våre i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger 5 km sørøst for Spangereid. Det er hyttebebyggelse på den midtre delen av øya.
|
Vårøy er den største øya i øygruppen Våre i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger 5 km sørøst for Spangereid. Det er hyttebebyggelse på den midtre delen av øya.
|
Vårøy er den største øya i øygruppen Våre i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger 5 km sørøst for Spangereid.
| 16,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3hanna_Sigur%C3%B0ard%C3%B3ttirs_f%C3%B8rste_regjering
|
2023-02-04
|
Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering
|
['Kategori:2009 på Island', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:Islandske regjeringer', 'Kategori:Opphør i 2009', 'Kategori:Politikk i 2009']
|
Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering var Jóhanna Sigurðardóttir sin første regjering som statsminister på Island. Den satt fra februar til mai 2009.
Geir H. Haarde, som var statsminister før Jóhanna Sigurðardóttir, leverte regjeringens avskjedssøknad til Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, 26. januar 2009 etter protestene og opptøyene som fulgte den økonomiske krisen som har rammet Island i forbindelse med finanskrisen. Presidenten ba den avtroppende regjeringen om å bli sittende inntil ny regjering var på plass. Den nye regjeringen ble formelt utnevnt 1. februar, med Jóhanna Sigurðardóttir som statsminister, og var en koalisjon mellom det sosialistiske Vinstrihreyfingin – grænt framboð og Samfylkingin. To ministre ledet to departementer, mens to ministre var partiuavhengige.
Regjeringen satt fram til Alltingsvalget 2009, der Jóhanna Sigurðardóttir ble gjenvalgt som statsminister, og de fleste fra Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering ble også gjenvalgt.
|
Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering var Jóhanna Sigurðardóttir sin første regjering som statsminister på Island. Den satt fra februar til mai 2009.
Geir H. Haarde, som var statsminister før Jóhanna Sigurðardóttir, leverte regjeringens avskjedssøknad til Islands president Ólafur Ragnar Grímsson, 26. januar 2009 etter protestene og opptøyene som fulgte den økonomiske krisen som har rammet Island i forbindelse med finanskrisen. Presidenten ba den avtroppende regjeringen om å bli sittende inntil ny regjering var på plass. Den nye regjeringen ble formelt utnevnt 1. februar, med Jóhanna Sigurðardóttir som statsminister, og var en koalisjon mellom det sosialistiske Vinstrihreyfingin – grænt framboð og Samfylkingin. To ministre ledet to departementer, mens to ministre var partiuavhengige.
Regjeringen satt fram til Alltingsvalget 2009, der Jóhanna Sigurðardóttir ble gjenvalgt som statsminister, og de fleste fra Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering ble også gjenvalgt.
== Referanser ==
|
Jóhanna Sigurðardóttirs første regjering var Jóhanna Sigurðardóttir sin første regjering som statsminister på Island. Den satt fra februar til mai 2009.
| 16,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_arabiske_v%C3%A5ren
|
2023-02-04
|
Den arabiske våren
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den arabiske våren', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering']
|
Den arabiske våren (arabisk: الربيع العربي; ar-Rabīʻ al-ʻArabiyy), først kalt opprøret i den arabiske verden i 2011, er et vidtrekkende opprør i den arabiske verden med formål om å skape omfattende endringer i de arabiske land. Opprøret ble utløst av sjasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011.25. januar samlet rundt 15 000 mennesker seg i Kairo som protesterte mot president Hosni Mubaraks regime, på det som ble kalt «Vredens dag». Politiet måtte ta i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer.
|
Den arabiske våren (arabisk: الربيع العربي; ar-Rabīʻ al-ʻArabiyy), først kalt opprøret i den arabiske verden i 2011, er et vidtrekkende opprør i den arabiske verden med formål om å skape omfattende endringer i de arabiske land. Opprøret ble utløst av sjasminrevolusjonen i Tunisia vinteren 2011.25. januar samlet rundt 15 000 mennesker seg i Kairo som protesterte mot president Hosni Mubaraks regime, på det som ble kalt «Vredens dag». Politiet måtte ta i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer.
== Bakgrunn ==
Opprøret i Tunisia skapte sjokkbølger i den arabiske verden. Dette skyldes blant annet at dette opprøret har sin bakgrunn i det Al Jazeera English kaller «den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse, de tre kjennetegn på de fleste arabiske samfunn.» Al Jazeera English har meldt at de tunisiske aktivistene har vært de mest frittalende i denne delen av verden og brukt blant annet Twitter for å uttrykke støtte til Bouazizi.De sosiale mediene kan være en viktig faktor i gjenopplivingen av den arabiske nasjonalismen som har ligget nede siden Gamal Abdel Nasser døde i 1970, og at spredningen av kunnskap om hva som skjer i de andre arabiske landene skjer svært raskt.
Det hersker derfor en frykt for at opprøret skal spre seg til andre arabiske land, og enkelte av disse iverksetter tiltak for å bedre forholdene for befolkningen.Imidlertid er mange av de samme forholdene til stede i andre arabiske land, fra Marokko til Algerie og Egypt til Jordan, og dette gjelder særlig arbeidsløshet, hardhendt politi og brudd på menneskerettighetene.
== Land ==
=== Algerie ===
29. desember var det sammenstøt mellom politi og demonstratorer i Alger, hvor det ble demonstrert mot husmangel, og minst 53 personer ble skadet og ytterligere 29 ble arrestert. Som følge av de økende matvareprisene i januar 2011, var det lignende protester mot levevilkårene og de stigende matvareprisene over hele landet i en uke. Til sammen ble tre demonstranter drept, mer enn 800 skadet, og minst 1 100 ble arrestert.
I dagene mellom 12. og 19. januar slo det en bølge med selvantennelser gjennom landet. Det startet 12. januar da Mohamed Aouichia satte fyt på seg selv i Bordj Menaiel i protest over det husvære familien hadde. Dagen etter satte Mohsen Bouterfif fyr på seg selv etter å ha vært i møte hos borgermesteren i Boukhadra i Tebessa og denne hadde ikke vært i stand til å gi Bouterfif verken arbeid eller bolig. Det er rapportert at Bouterfif døde noen dager etter og rundt 100 ungdommer protesterte ved hans død og provinsguvernøren avsatte borgermesteren. Ytterligere minst 10 tilfeller av selvantennelser ble rapportert den uken.
22. januar organiserte opposisjonspartiet «Samling for kultur og demokrati» en demonstrasjon i Alger som samlet 300 personer, denne demonstrasjonen var erklært ulovlig siden landet har hatt unntakslover siden 1992, og demonstrasjonen ble slått ned på av politiet, med 42 skadede.
=== Bahrain ===
Protestene i Bahrain er en serie demonstrasjoner opprinnelig med den hensikt å oppnå større politisk frihet og respekt for menneskerettighetene, uten samtidig å true monarkiet. Protestene begynte den 14. februar og var stort sett fredelige inntil 17. februar da politiet rykket ut mot demonstranter sovende ved det kjente perlemonumentet i Manama. Politiet drepte tre demonstranter. Etterfulgt av dette politiraidet økte demonstrantenes opprop mot monarkiet. 15. mars 2011 erklærte myndighetene unntakstilstand etter uker med demonstrasjoner.
=== Egypt ===
Demonstrasjonene og opprøret i Egypt begynte angivelig på grunn av politibrutalitet, unntakstilstand, feilslåtte lover, arbeidsløshet, ønske om å øke minstelønnen, boligmangel, stigende matpriser, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet, og dårlig levestandard. Hovedformålet med opprøret er å styrte Egypts president Hosni Mubaraks regime, som har hatt makt i nesten 30 år.25. januar samlet rundt 15 000 mennesker seg i Kairo som protesterte mot president Hosni Mubaraks regime, på det som ble kalt «Vredens dag». Politiet måtte ta i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer.
28. januar var det store demonstrasjoner etter fredagsbønnen, og fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei har sluttet seg til demonstrasjonene, men ble holdt tilbake av politiet på en dag som har fått navnet «Vredens fredag».1. februar meldte FNs høykommissær for menneskerettigheter at det er antatt at 300 mennesker var drept under urolighetene så langt. Mer enn 3 000 skal ha blitt skadet og hundrevis arrestert. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak går av.
=== Jemen ===
Det hadde i Jemen vært uro siden midten av januar etter at et forslag til en endring av konstitusjon i landet ble lagt fram, og demonstrantene mente at disse endringene ikke var tilstrekkelige mot arbeidsløsheten og de dårlige økonomiske forholdene. Protester 20. januar var det også protestaksjoner i Ta'izz. I Aden var det demonstrasjoner 18., 19. januar og 20. januar. I Aden ble det brent bildekk, gater ble sperret, og minst sju personer, både soldater og demonstranter, ble skadet. To av protestaksjonen foregikk på universitetet i Sana med slagord som «reise før du blir tvunget til å reise», som nyhetsbyrået Reuters tolket som en kritikk mot blant andre president Ali Abdullah Saleh.23. januar ble 19 politiske aktivister arrestert i frykt for at det skulle bli nye politiske demonstrasjoner i landet. Disse arrestasjonene har imidlertid utløst nye demonstrasjoner i hovedstaden Sana, rettet mot president Ali Abdullah Saleh. Disse skal ha blitt stoppet etter voldsbruk fra politiets side.Demonstrasjonene i Egypt 25. januar ble fulgt opp i Jemen 27. januar med nye, omfattende opptøyer som har gjentatt kravet om president Ali Abdullah Salehs avgang.Fredag den 19. mars ble 52 mennesker drept da tilhengere av Saleh åpnet ild mot demonstranter nær universitetet i hovedstaden Sana. Hendelsen førte til ytterligere press på Salehs avgang. Like etter erklærte brigader Ali Mohsen Saleh, en av landets mest høytstående offiserer, sin støtte for regimekritikerne. Landets menneskerettsminister, turistministeren og sjefen for landets statlige nyhetsbyrå, trakk seg i protest mot presidenten.
=== Jordan ===
Det kom til demonstrasjoner 14. januar, da flere hundre mennesker demonstrerte mot regjeringen i flere jordanske byer, blant dem Amman, Maan, Karak, Salt og Irbid. Disse demonstrasjonene var organisert av fagforeningene og venstreorienterte partier, og med krav var at regjeringen skulle gå av.
Den jordanske regjeringen svarte på protestene ved å gå tilbake på en økning av brennstoffutgiftene. Al Jazeera hevdet at demonstrasjonene imidlertid ville fortsette i den kommende ukene på grunn av de økte matprisene.Dette kom særlig 21. januar da rundt 5 000 demonstrerte i den største protesten til da i Amman. Det var også store protester 28. januar, og 1. februar kunngjorde kong Abdullah II at regjeringen ble avsatt som en følge av uroen og den tidligere generalen Marouf al-Bakhit ble bedt om å danne en ny regjering og at han oppdrag var å gjennomføre raske reformer.
=== Libya ===
I dagene 13. til 16. januar kom det til opptøyer i flere byer, blant dem Darnah, Benghazi og Bani Walid med protester mot vanstyre og korrupsjon. Demonstrantene brøt seg inn og okkuperte offentlige bygninger. 27. januar svarte myndighetene med å komme med et fond for husbygging og utvikling med en verdi på tilsvarende 24 milliarder dollar.20. februar ble anslaget over drepte justert opp til mer enn 100, som ifølge Human Rights Watch er et konservativt anslag. Samtidig hevdet regimet at Israel og vestlige medier sto bak uroen i landet.18. februar tok demonstrantene kontroll over landets nest største by Benghazi, med støtte fra enkelte elementer innen politiet og militære, støtte med stridsvogner.. Som en svar på dette sendte myndighetene inn sine elitestyrker som møter motstand fra byens befolkninger og militære som har gått over opprørenes side.Samtidig er situasjonen i hovedstaden Tripoli usikker, hvor regimet til nå har hatt kontroll. Utviklingen i Tripoli kan bli avgjørende for regimet og om kvelden søndag 20. februar ble det meldt om opptøyer i Tripoli hvor tusenvis av demonstranter samlet seg om kvelden. Samtidig ble det meldt at opprørerne hadde sikret full kontroll over Benghazi etter at rundt 50 mennesker ble skutt og drept søndag ettermiddag.24. februar ble det meldt at opprørerne hadde sikre seg fullstendig kontroll over Tobruk dagen før. Soldater og byens innbyggere feiret med flagget fra det tidligere kongedømmet, skudd i luften, tuting med bilhorn og slagord som «folket krever oberstens avgang». Militære kommandanter hevdet de skulle forsvare «frigjorte områder» med deres liv etter at president Muammar al-Gaddafi dagen før hadde truet med å ta byen tilbake med makt. To piloter hoppet ut av flyene sine i fallskjerm etter at de var beordret til å bombe byen. I fraværet av sentrale myndigheter, dannet byens innbyggere egne komiteer for sikkerhet og for å sørge for matfordeling.Også andre byer ble meldt gikk over til opprørernes kontroll denne dagen, blant dem Zuwarah (Zuara) 120 km vest for Tripoli, i An Nuqat al Khams, mens selve Tripoli var under regimets kontroll hvor milits lojal mot Gaddafi patruljerte gatene for å unngå nye protester og demonstrasjoner. Det var også en større styrkeoppbygging i byen Az Zawiyah, 50 km vest for Tripoli. Det bleogså meldt denne dagen at Libyas tredje største by, Misratah var under opprørernes kontroll, etter harde kamper hele dagen.Det kom på denne tiden stadig flere fransktalende leiesoldater fra Subsaharisk Afrika, og det ble antatt at disse var fra nabolandet Tsjad sør for Libya.Gaddafi hevdet i en TV-tale pr telefon at Al-Qaida sto bak opprøret og mente at Osama bin Laden og jihadister hadde dopet ned ungdommene til å gjøre opprør. Han hevdet også i denne talen at han allerede i 1977 hadde overført makten i landet til folket og at han ikke lenger hadde ansvaret for hva som skjedde i landet. Det at Gaddafi ikke viste seg offentlig, men valgte å snakke via telefon, ble tolket som et uttrykk for at han er sterkt svekket.25. februar ble det antatt at Gaddafi kun hadde kontroll over det sentrale Tripoli, fødebyen Surt og Sabha i den sentrale delen av landet.
=== Mauritania ===
Det var tilsvarende protester i Mauritania hvor Yacoub Ould Dahoud satte fyr på seg selv i nærheten av presidentpalasset i protest mot president Mohamed Ould Abdel Aziz.
=== Oman ===
17. januar demonstrerte 2 000 mennesker i hovedstaden Muskat mot regjeringen, hvor demonstrantene krevet lønnsøkninger og lavere levekostnader. Dette var svært uvanlig i den den vanligvis rolige arabiske gulfstaten, og den ble organisert av menneskerettighetsgrupper i landet.
=== Saudi-Arabia ===
En uidentifisert 65 år gammel mann døde 21. januar etter at han skal ha satt fyr på seg selv i byen Samtah i Jizan, helt sør i Saudi-Arabia. Dette skal være det første kjente tilfellet av selvantennelse i kongedømmet.
=== Sudan ===
Det har vært demonstrasjoner i flere byer og ved universitetet i Khartoum. En av opposisjonslederne, Hassan al-Turabi, ble arrestert etter at han tok til ordet for samme type protestaksjoner også i Sudan for å få avsatt regjeringen etter dens valgfusk, den høye inflasjonen og undertrykte politiske og sivile rettigheter, i en tid da Sudan gjennomførte folkeavstemningen om uavhengighet i Sør-Sudan som ga et overveldende flertall for løsrivelse. 7. februar uttalte Sudans president Omar Hassan al-Bashir at valgresultatet skulle respekteres.
=== Syria ===
Protester i Syria startet 26. januar, da en person tente på seg selv i protest mot Ba'ath-regimet, som har styrt Syria siden 1963. Etter et par mindre demonstrasjoner, eskalerte situasjonen til et opprør med demonstrasjoner i flere av de største byene i landet den 15. mars. Den nylig frigitte politiske fangen Suhair Atassi ble en uoffisiell talsperson for «revolusjonen». 25. mars demonstrerte 100 000 mennesker i Daraa, og minst 20 personer ble drept. Demonstrasjonene har fortsatt regelmessig i de påfølgende månedene. Den syriske hæren har reagert med å omringe nabolagene der demonstrasjonene har funnet sted, og angrepet dem med stridsvogner, artilleri og skarpskyttere på hustakene, samtidig som strømmen og andre tjenester blir kuttet. Volden mot demonstrantene har økt i styrke, og i august tok den syriske hæren i bruk krigsskip til å skyte mot demonstranter i havnebyen Latakia.31. juli har så langt vært en av de blodigste dagene i opprøret, da syriske stridsvogner drepte minst 136 mennesker i flere byer, inkludert Hama, Deir Ezzour, Abu Kamal, Daraa og Medmah. Per 11. august var det meldt om totalt mellom 2 136 og 2 417 drepte.Demonstrantene i Syria krever regimeskifte og president Bashar al-Assads, samt opphevelse av unntakstilstanden som har vart siden 1963, og politiske og sivile reformer.
Internasjonale journalister slipper ikke inn i konfliktområdene, og det er svært vanskelig å få ut uavhengig informasjon.
=== Tunisia ===
Opprøret i Tunisia er også blitt kalt sjasminrevolusjonen i vestlige medier, er pågående, voldelige opprør som finner sted i flere steder i Tunisia, og som fikk Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali til å gå av den 14. januar 2011, etter 23 år som president. Han flyktet til Saudi-Arabia, og statsminister Mohamed Ghannouchi overtok først makten. 15. januar overførte Ghannouchi presidentmyndigheten videre til nasjonalforsamlingens leder Fouad Mebazaâ. Grunnlovsrådet har besluttet at det må avholdes nytt presidentvalg innen 60 dager. 17. januar presenterte Ghannouchi en ny koalisjonsregjering hvor tre av statsrådene kom fra opposisjonpartiene. Regjeringens fremtid er imidlertid usikker da flere av opposisjonens medlemmer trakk seg 19. januar.Slik politisk uro har vært sjelden i Tunisia, blant annet siden dette landet blir ansett for å være mer velstående og stabilt i forhold til andre land i regionen. Ben Alis avgang og flukt fra landet er den første gangen gateprotester har ført til at den øverste lederen i et arabisk land har mistet makten.Representanter for myndighetene offentliggjorde 17. januar at minst 78 mennesker har mistet livet under uroen.
== Døde og sårede ==
Opprørene i den arabiske verden har ført til flere dødsfall, enten som følge av direkte motstand fra regjeringsmakten eller generelt demonstrasjoners voldelige utfall. I Tunisia, Egypt og Libya er flere hundre drept, hvilket overstiger andre lands antall betydelig. På bare få dager med demonstrasjoner er det angivelig Libya som har det høyeste antallet døde, med sannsynligvis over 600 omkomne.
== Internasjonale ringvirkninger ==
Urolighetene sendte oljeprisen høyere. Bekymringer omkring Suezkanalen har dessuten sendt shippingratene og oljeprisen høyere. Oljeprisen steg umiddelbart 15 %.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jon Nordenson Fra opprør til kaos - Midtøsten etter den arabiske våren Universitetsforlaget 2018 ISBN 9788215028040
== Eksterne lenker ==
(en) 2010–2011 Arab world protests – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
nupi.no Opprør i Midtøsten, temapakke
dagsavisen.no Midtøsten brenner, artikkelsamling
(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Våre er en øygruppe utenfor Spangereid i Lindesnes kommune i Agder. Øygruppen består av ca.
| 16,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Udv%C3%A5re
|
2023-02-04
|
Udvåre
|
['Kategori:57°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Vest-Agder)', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Lindesnes']
|
Udvåre er den ytterste øyen i øygruppen Våre utenfor Spangereid i Lindesnes kommune. Ytterst på Vårøy står Vårøy fyrlykt.
|
Udvåre er den ytterste øyen i øygruppen Våre utenfor Spangereid i Lindesnes kommune. Ytterst på Vårøy står Vårøy fyrlykt.
|
Udvåre er den ytterste øyen i øygruppen Våre utenfor Spangereid i Lindesnes kommune. Ytterst på Vårøy står Vårøy fyrlykt.
| 16,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EZ_Systems
|
2023-02-04
|
EZ Systems
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informasjonsteknologistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske programvareselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Skien', 'Kategori:Stubber 2022-05']
|
eZ Systems er et programvarefirma innen CMS. Konseptet bygger på åpen kildekode, og firmaet har vunnet en rekke priser for sitt programvaresystem for nettpublisering. Firmaet har hovedkvarter i de tidligere fabrikklokalene til Porsgrunds Porselænsfabrik i Porsgrunn, og kontorer i Köln,
Katowice, Lisboa, Lyon, New York, Oslo, Paris og Tokyo. eZ har brukere i over 160 land og har over 200 partnere.
eZ ble grunnlagt i 1999 av Aleksander og Bård Farstad som hadde en enkel idé i hodet: "Folk som arbeider sammen og deler informasjon, kunnskap og ideer, kan få til det umulige." Med dette i tankene, og ideen om å forenkle hvordan folk samhandler med innhold, har eZ vokst til å bli det det er i dag. eZ tilbyr løsninger for innholdsstyring (Content Management, CMS) og kundeopplevelse (Customer Experience, CXM) som setter deg i stand til å skape spennende digitale opplevelser som fungerer. Plattformen tilbyr mange verktøy som hjelper bedrifter lage vellykkede løsninger. Typiske bruksområder er alt fra nettpublisering, mobilt- og multikanalinnhold, digital markedsføring og e-handel.
eZ Systems arbeider med nasjonale organisasjoner i offentlig sektor og gjør det mulig å styre innhold for mange store nettsteder og portaler. Offentlige nettsteder av alle størrelser bruker eZ Publish til kommunikasjon, men også til å yte digitale tjenester. Ideelle organisasjoner driver sine veldedighetssentre med eZ Publish. Plattform hjelper universiteter og skolesystemer å bygge opp sine nettbaserte studentportaler i tillegg til alle deres andre nettjenester.
|
eZ Systems er et programvarefirma innen CMS. Konseptet bygger på åpen kildekode, og firmaet har vunnet en rekke priser for sitt programvaresystem for nettpublisering. Firmaet har hovedkvarter i de tidligere fabrikklokalene til Porsgrunds Porselænsfabrik i Porsgrunn, og kontorer i Köln,
Katowice, Lisboa, Lyon, New York, Oslo, Paris og Tokyo. eZ har brukere i over 160 land og har over 200 partnere.
eZ ble grunnlagt i 1999 av Aleksander og Bård Farstad som hadde en enkel idé i hodet: "Folk som arbeider sammen og deler informasjon, kunnskap og ideer, kan få til det umulige." Med dette i tankene, og ideen om å forenkle hvordan folk samhandler med innhold, har eZ vokst til å bli det det er i dag. eZ tilbyr løsninger for innholdsstyring (Content Management, CMS) og kundeopplevelse (Customer Experience, CXM) som setter deg i stand til å skape spennende digitale opplevelser som fungerer. Plattformen tilbyr mange verktøy som hjelper bedrifter lage vellykkede løsninger. Typiske bruksområder er alt fra nettpublisering, mobilt- og multikanalinnhold, digital markedsføring og e-handel.
eZ Systems arbeider med nasjonale organisasjoner i offentlig sektor og gjør det mulig å styre innhold for mange store nettsteder og portaler. Offentlige nettsteder av alle størrelser bruker eZ Publish til kommunikasjon, men også til å yte digitale tjenester. Ideelle organisasjoner driver sine veldedighetssentre med eZ Publish. Plattform hjelper universiteter og skolesystemer å bygge opp sine nettbaserte studentportaler i tillegg til alle deres andre nettjenester.
== Eksterne lenker ==
eZ Systems
|
eZ Systems er et programvarefirma innen CMS. Konseptet bygger på åpen kildekode, og firmaet har vunnet en rekke priser for sitt programvaresystem for nettpublisering.
| 16,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stine_Kufaas
|
2023-02-04
|
Stine Kufaas
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 2009', 'Kategori:Friidrettsutøvere for IL i BUL', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske høydehoppere', 'Kategori:Personer fra Skaun kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Stine Kufaas (født 7. april 1986) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på høydehopp.
|
Stine Kufaas (født 7. april 1986) er en norsk tidligere friidrettsutøver som spesialiserte seg på høydehopp.
== Bakgrunn ==
Kufaas er oppvokst Buvika i Skaun kommune i Trøndelag og har tidligere vært med i Trondheim Friidrett. Hun studerer på politihøgskolen i Oslo.
== Karriere ==
Hun representerte IL i BUL etter at hun flyttet til Oslo for å gå på politiskolen, og hun ble trent av tidligere verdensmester Hanne Haugland. I forbindelse med EM for landslag på Fana stadion i Bergen den 21. juni 2009 vant hun med 1,91 meter i høyde. Resultatet var ny personlig rekord med fire centimeter og over kvalifiseringskravet til VM i Berlin i august 2009. Kufaas var på dette tidspunkt den tredje beste høydehopperen i Norge gjennom tidene bak sin trener Hanne Haugland og Anne Gerd Eieland. Sesongen 2010 hoppet hun 1.93 under et stevne i Lillehammer (ny personlig rekord) og kvalifiserte seg til EM i Barcelona.
Kufaas satte i 2009 norsk rekord for høyde uten tilløp med 1,53 m. Hun la opp etter sesongen 2012.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stine Kufaas – World Athletics
(en) Stine Kufaas – Diamond League
(en) Stine Kufaas – Track and Field Statistics
|
Trondheim
| 16,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rostad
|
2023-02-04
|
Rostad
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Inderøy', 'Kategori:Gårder i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart']
|
Rostad er en gård i Inderøy kommune i Trøndelag. Rostad nevnes første gang i manntallet for ekstraskatten i 1520. Gården var i Rostad-familiens eie fra slutten av 1600-tallet. Da odelsgutten på gården heller kjøpte seg en gård i Verdal på 1800-tallet, fikk Massi Rostad odelsretten. Hun og hennes mann, Jørgen Richter, overtok gården, og fikk sønnen Ole Richter. Jørgen Richter døde i 1880, og Ole Richter i 1884. Gården ble videre kjøpt av det som senere ble hetende Norsk misjon blant hjemløse. I dag eies gården av Stiftelsen Rostad, en del av Kirkens Sosialtjeneste, som driver Rostad Ungdomsheim. Ungdomsheimen er en barnevernsintitusjon for barn og unge i alderen 9–18 år med store omsorgsbehov.
I dag er gården totalt på ca. 1 000 mål, men var opprinnelig en god del større.
|
Rostad er en gård i Inderøy kommune i Trøndelag. Rostad nevnes første gang i manntallet for ekstraskatten i 1520. Gården var i Rostad-familiens eie fra slutten av 1600-tallet. Da odelsgutten på gården heller kjøpte seg en gård i Verdal på 1800-tallet, fikk Massi Rostad odelsretten. Hun og hennes mann, Jørgen Richter, overtok gården, og fikk sønnen Ole Richter. Jørgen Richter døde i 1880, og Ole Richter i 1884. Gården ble videre kjøpt av det som senere ble hetende Norsk misjon blant hjemløse. I dag eies gården av Stiftelsen Rostad, en del av Kirkens Sosialtjeneste, som driver Rostad Ungdomsheim. Ungdomsheimen er en barnevernsintitusjon for barn og unge i alderen 9–18 år med store omsorgsbehov.
I dag er gården totalt på ca. 1 000 mål, men var opprinnelig en god del større.
== Eksterne lenker ==
Rostad Ungdomsheim
Rostad gård Arkivert 9. mars 2014 hos Wayback Machine., Rostads venner
|
Rostad er en gård i Inderøy kommune i Trøndelag. Rostad nevnes første gang i manntallet for ekstraskatten i 1520.
| 16,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DIPS
|
2023-02-04
|
DIPS
|
['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1997', 'Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Norske programvareselskaper', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum']
|
DIPS (Distribuert Informasjons- og Pasientdatasystem i Sykehus) er en programvare og et norsk aksjeselskap som er eid av Awilhelmsen, Diakonhjemmet Sykehus og de ansatte. DIPS har nærmere 315 medarbeidere med hovedkontor i Bodø, avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Straume, Trondheim og Tromsø, samt virksomhet på Sri Lanka.
|
DIPS (Distribuert Informasjons- og Pasientdatasystem i Sykehus) er en programvare og et norsk aksjeselskap som er eid av Awilhelmsen, Diakonhjemmet Sykehus og de ansatte. DIPS har nærmere 315 medarbeidere med hovedkontor i Bodø, avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Straume, Trondheim og Tromsø, samt virksomhet på Sri Lanka.
== Historikk ==
Utviklingen av programvaren DIPS ble startet av Tor Arne Viksjø ved IT-avdelingen på Nordland Sentralsykehus i 1987. Det ble senere etablert et utviklingssamarbeid med andre interesserte sykehus som også tok i bruk programvaren. DIPS ble etablert som et frittstående aksjeselskap i 1997.
DIPS AS er den største leverandøren av e-helsesystemer for helsevesenet i Norge. Programvaren omfatter blant annet elektronisk pasientjournal, pasientadministrative systemer samt ulike løsninger for samhandling mellom aktørene i helsevesenet. DIPS AS har konsern- og rammeavtaler med Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF samt en rekke private sykehus. Programvaren DIPS brukes i dag ved mer enn 35 norske sykehus. I tillegg benyttes DIPS Multimedia ved Odense Universitetshospital i Danmark og Länssykehuset Ryhov i Sverige.
I 2018 ble ACOS Levekår kjøpt av DIPS-konsernet, og det nye forretningsområdet har fått navnet DIPS Front.
== Utmerkelser ==
DIPS AS har blitt tildelt følgende utmerkelser og priser:
Medlem av Microsofts World-Wide ISV Partner Advisory Counsil (1 av 19 i verden) i perioden 2007–2008.
NHO Nordlands Nyskapningspris 2007
Ble en av de beste vekstbedriftene i Nordland som Gaselle i Dagens Næringsliv i 2004, 2005, 2010 og 2011.
Har vært med på Deloitte Fast 50 rankingliste for Norge og Fast 500 for Europa som raskest voksende teknologibedrift årene 2004, 2005, 2006 og 2010.
Tandbergprisen 2005: Innovasjonspris i Bodø
Adm. dir. Tor Arne Viksjø vant kåringen av Entrepreneur of the Year, Region Nord i 2010
Norges mest respekterte bedrift, «Growing Star» under Virke-konferansen 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Selskapets nettsted
Entrepreneur of the Year, Region Nord
Tandbergprisen
|
DIPS (Distribuert Informasjons- og Pasientdatasystem i Sykehus) er en programvare og et norsk aksjeselskap som er eid av Awilhelmsen, Diakonhjemmet Sykehus og de ansatte. DIPS har nærmere 315 medarbeidere med hovedkontor i Bodø, avdelingskontorer i Oslo, Bergen, Straume, Trondheim og Tromsø, samt virksomhet på Sri Lanka.
| 16,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1971
|
2023-02-04
|
Filmåret 1971
|
['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1971', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1971', 'Kategori:Utgivelser fra 1971', 'Kategori:Verk fra 1971']
|
Filmåret 1971 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1971.
|
Filmåret 1971 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1971.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
A Clockwork Orange
Andromeda-trusselen
Le Bateau sur l'herbe
Besatt
The Big Boss
Brennpunkt New York
Captain Apache
Charlie og sjokoladefabrikken
Diamanter varer evig
Dirty Harry
Dracula vs Frankenstein
Døden bak rattet
Døden i Venedig
Emil i Lønneberget
Eplekrigen
A Fistful of Dynamite
Flukten fra Apeplaneten
Godzilla vs. Hedorah
=== H - N ===
Harold og Maude
Kuppet eller: Dollar på tynn is (orig. "$")
Lady Frankenstein
Le Mans
Lokkefuglen
Maria Stuart
Misty - mørkets melodi
Niklas og figuren
=== O - U ===
Rendez-vous i Paris
Rødblått paradis
Shaft - Bandekrig i Harlem
Siste forestilling
Skyt Carter
Sommeren 42
Syv mordere i bakhold
Terror bak rattet
THX 1138
To glade pirater
Utvandrerne
=== V - Å ===
== Fødsler ==
2. januar – Taye Diggs, amerikansk skuespiller
6. januar – Joey Lauren Adams, amerikansk skuespiller
26. januar – Dorian Gregory, amerikansk skuespiller
4. februar – Ulrikke Hansen Døvigen, norsk skuespiller
15. februar – Alex Borstein, amerikansk komiker og skuespiller
22. februar – Lea Salonga, filippinsk musikal-artist og skuespiller
25. februar – Sean Astin, amerikansk skuespiller og regissør
27. februar – Minna Treutiger, svensk skuespiller
28. februar – Maria Blom, svensk regissør og manusforfatter
3. mars – Ewan McGregor, skotsk skuespiller
7. mars – Rachel Weisz, engelsk skuespillerinne
11. mars
Jonas Karlsson, svensk skuespiller
Johnny Knoxville, amerikansk skuespiller
16. mars – Alan Tudyk, amerikansk skuespiller
23. mars – Karen McDougal, amerikansk fotomodell og skuespiller
31. mars
Klaus Härö, finlandssvensk filmregissør
Ewan McGregor, skotsk skuespiller
1. april – Clifford Smith, også kjent som Method Man, amerikansk hiphopartist og skuespiller
6. april – Jesper Malm, svensk skuespiller
12. april – Shannen Doherty, amerikansk skuespiller
22. april – Adam Nordén, svensk filmmusikk-komponist
30. april – Martin Aliaga, svensk skuespiller
14. mai – Sofia Coppola, amerikansk regissør, manusforfatter og skuespiller
26. mai – Matt Stone, amerikansk regissør, manusforfatter, produsent, musiker, skuespiller og stemmeskuespiller
27. mai
Paul Bettany, britisk skuespiller
Lisa Lopes, amerikansk sanger og skuespiller
3. juni – Kristian Almgren, svensk skuespiller
5. juni – Mark Wahlberg, også kjent som Marky Mark, amerikansk skuespiller og musiker, medlem av New kids on the block
6. juni – Magnus Dahlberg, svensk komponist av bl.a. filmmusikk
7. juni – Anja Lundqvist, svensk skuespiller
8. juni – Liv Alsterlund, svensk skuespiller
10. juni – Solveig Kloppen, norsk journalist, skuespiller og programleder
15. juni – Jake Busey, amerikansk skuespiller
16. juni – Tupac Shakur, amerikansk hiphopartist, skuespiller og poet
16. juli – Corey Feldman, amerikansk skuespiller
20. juli – Sandra Oh, canadisk skuespiller
28. juli – Andreas Lundhäll, svensk lydtekniker og komponist
5. august – Karina Krawczyk, tysk skuespillerinne
10. august – Matti Berenett, svensk skuespiller
13. august – Moritz Bleibtreu, tysk skuespiller
14. august – Tasso Stafilidis, svensk skuespiller og venstrepolitiker, riksdagsmedlem 1998
29. august
Oliver Berben, tysk skuespiller
Carla Gugino, amerikansk skuespiller
1. september – Helena af Sandeberg, svensk skuespiller
2. september
Jonas Malmsjö, svensk skuespiller og manusforfatter
Nicolette Krebitz, tysk skuespillerinne
3. september
Jimmy Endeley, svensk skuespiller
Martin Sundbom, svensk skuespiller
4. september – Ione Skye, britisk skuespiller
8. september
David Arquette, amerikansk skuespiller
Brooke Burke, amerikansk modell og skuespiller
Martin Freeman, britisk skuespiller
20. september – Elin Sogn, norsk skuespiller
21. september – Alfonso Ribeiro, dominikanskamerikansk skuespiller
25. september – Tanja Svedjeström, svensk skuespiller
30. september – Jenna Elfman, amerikansk skuespiller
27. oktober – Channon Roe, amerikansk skuespiller
4. oktober – Trond Espen Seim, norsk skuespiller
29. oktober – Winona Ryder, amerikansk skuespiller
3. november – Dylan Moran, irsk skuespiller
9. november – Melinda Kinnaman, svensk skuespiller
19. november – Lene Elise Bergum, norsk skuespiller
25. november – Christina Applegate, amerikansk skuespiller
3. desember
Ola Rapace, svensk skuespiller
Keegan Connor Tracy, kanadisk skuespiller
7. desember – Stine Varvin, norsk skuespiller
23. desember – Corey Haim, kanadisk skuespiller (død 2010)
26. desember
Alexandra Rapaport, svensk skuespiller
Jared Leto, amerikansk skuespiller
Fredrik Evers, svensk skuespiller
== Dødsfall ==
3. januar – Olle Strandberg, svensk operasanger og manusforfatter
10. januar – Stina Ståhle, svensk skuespiller
25. januar – Hilmer Peters, svensk skuespiller og inspisient
2. februar – Axel Janse, svensk skuespiller og inspisient
11. februar – Harry Arnold, svensk kapellmester og komponist, arrangør av filmmusikk
26. februar
Fernandel, fransk skuespiller, komiker og sanger
Otto Malmberg, svensk skuespiller
3. mars – Birger Lensander, svensk skuespiller
8. mars – Harold Lloyd, amerikansk skuespiller
3. april – Gabriel Rosén, svensk skuespiller
7. mai – Oscar Rosander, svensk filmklipper, kortfilmregissør og statistskuespiller
28. mai – Audie Murphy, USAs mest dekorerte soldat under andre verdenskrig og skuespiller
10. juni – Margot Ryding, svensk skuespiller
4. juli – Rut Holm, svensk skuespiller og sanger
23. juli – Van Heflin, amerikansk skuespiller
3. august - Ernst Eklund, svensk teatersjef, skuespiller og regissør (født 1882)
17. august – Hilding Rolin, svensk skuespiller
28. september – Henrik Bentzon, dansk skuespiller
29. oktober – Sven-Axel Carlsson, svensk skuespiller og filmprodusent
30. oktober – Einar Axelsson, svensk skuespiller
31. oktober – Wilma Malmlöf, svensk skuespiller
25. november – Torsten Quensel, svensk filmjournalist og manusforfatter
26. november – Bengt Ekerot, svensk skuespiller og regissør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1971 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1971 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1971.
| 16,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgesm%C3%B8llene
|
2023-02-04
|
Norgesmøllene
|
['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske landbruksselskaper', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Bergen', 'Kategori:Selskaper etablert i 1886', 'Kategori:Selskaper etablert i 1995']
|
Norgesmøllene AS er et norskeid selskap hvis første røtter i 1866 stammer fra en forpaktningskontrakt for en mølle på Ila mellom handelsagent Johannes Christian Piene og Trondhjem kommune, samtidig som Hæggernæs Dampmølle i Bergen ble etablert av Aug. C. Mohr & Søn.Selskapet er i dag en av landets ledende næringsmiddelbedrifter innenfor korn og melbaserte produkter. Under merkevaren «Møllerens» selges produkter i dagligvare, til bakerier, storhusholdning og på industrimarkedet.
Aksjeselskapet Norgesmøllene ble opprettet i 1995 gjennom en sammenslåing av tre møller. I 2003 kjøpte Felleskjøpet Øst Vest (nå Felleskjøpet Agri) Norgesmøllene, og solgte i 2005 deler av aksjeposten til Stiftelsen Fritt Ord. Norgesmøllene AS er en del av Cernova konsernet og har ca. 125 ansatte som er fordelt på hovedkontoret i C.Sundts gate 17 i Bergen, og produksjonsanleggene i Skien, Buvika og på Vaksdal. Norgesmøllene AS har også eierandeler i Skånemøllan AB i Sverige og Valsemøllen AS i Danmark.
|
Norgesmøllene AS er et norskeid selskap hvis første røtter i 1866 stammer fra en forpaktningskontrakt for en mølle på Ila mellom handelsagent Johannes Christian Piene og Trondhjem kommune, samtidig som Hæggernæs Dampmølle i Bergen ble etablert av Aug. C. Mohr & Søn.Selskapet er i dag en av landets ledende næringsmiddelbedrifter innenfor korn og melbaserte produkter. Under merkevaren «Møllerens» selges produkter i dagligvare, til bakerier, storhusholdning og på industrimarkedet.
Aksjeselskapet Norgesmøllene ble opprettet i 1995 gjennom en sammenslåing av tre møller. I 2003 kjøpte Felleskjøpet Øst Vest (nå Felleskjøpet Agri) Norgesmøllene, og solgte i 2005 deler av aksjeposten til Stiftelsen Fritt Ord. Norgesmøllene AS er en del av Cernova konsernet og har ca. 125 ansatte som er fordelt på hovedkontoret i C.Sundts gate 17 i Bergen, og produksjonsanleggene i Skien, Buvika og på Vaksdal. Norgesmøllene AS har også eierandeler i Skånemøllan AB i Sverige og Valsemøllen AS i Danmark.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Selskapets nettside
|
Norgesmøllene AS er et norskeid selskap hvis første røtter i 1866 stammer fra en forpaktningskontrakt for en mølle på Ila mellom handelsagent Johannes Christian Piene og Trondhjem kommune, samtidig som Hæggernæs Dampmølle i Bergen ble etablert av Aug. C.
| 16,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1951/52 var den 71. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1952/53 var den 72. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1960_NBA-draftet
|
2023-02-04
|
1960 NBA-draftet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketball i 1960', 'Kategori:National Basketball Association']
|
1960 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 1960. Draftet var delt inn i tre runder der totalt 24 spillere ble valgt.
|
1960 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 1960. Draftet var delt inn i tre runder der totalt 24 spillere ble valgt.
== Valgene ==
De fremtidige medlemmene av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame ble valgt i første runde, disse var Oscar Robertson, Jerry West og Lenny Wilkens. Los Angeles Lakers draftet spillere under navnet «Minneapolis Lakers», men skiftet navn like etter.
=== Første runde ===
=== Andre runde ===
=== Tredje runde ===
== Eksterne lenker ==
1960 NBA-draftet hos basketballreference.com
|
1960 NBA-draftet var NBAs årlige draftbegivenhet i 1960. Draftet var delt inn i tre runder der totalt 24 spillere ble valgt.
| 16,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kengururotter
|
2023-02-04
|
Kengururotter
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av John Edward Gray', 'Kategori:Gnagere', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1868', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Kengururotter er noen amerikanske gnagere som har lange bakben og beveger seg ved å hoppe.
19 arter er registrert. Størrelsen varierer fra 10 til 20 centimeter, med en hale som er like lang eller noe lengre. De veier mellom 35 og 180 gram.
|
Kengururotter er noen amerikanske gnagere som har lange bakben og beveger seg ved å hoppe.
19 arter er registrert. Størrelsen varierer fra 10 til 20 centimeter, med en hale som er like lang eller noe lengre. De veier mellom 35 og 180 gram.
== Arter ==
Dipodomys agilis
Dipodomys californicus
Dipodomys compactus
Dipodomys deserti
Dipodomys elator
Dipodomys gravipes
Dipodomys heermanni
Dipodomys ingens
Dipodomys merriami
Dipodomys microps
Dipodomys nelsoni
Dipodomys nitratoides
Dipodomys ordii
Dipodomys panamintinus
Dipodomys phillipsii
Dipodomys simulans
Dipodomys spectabilis
Dipodomys stephensi
Dipodomys venustus
== Eksterne lenker ==
(en) Kengururotter i Encyclopedia of Life
(en) Kengururotter i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kengururotter hos Fossilworks
(en) Kengururotter hos ITIS
(en) Kengururotter hos NCBI
(en) Kategori:Heteromyidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Heteromyidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Heteromyidae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Se liste
| 16,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Larsen
|
2023-02-04
|
Abraham Larsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Migranter til Sør-Afrika', 'Kategori:Norske hvalfangere', 'Kategori:Norske migranter', 'Kategori:Personer fra Durban', 'Kategori:Personer fra Farsund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Abraham Emil Larsen (1880–1960) var en norsk forretningsmann og konsul. Han var en av pionerene i den sørafrikanske hvalfangsten som ble etablert under industrialiseringen av hvalfangsten på begynnelsen av 1900-tallet.
Larsen var født i Spind i Vest-Agder, og var sønn av Abraham Larsen Bjørnevaag (1846–1931) og Johanne Emelie (1849–1927, født Berntsen). Han emigrerte til Sør-Afrika som sekstenåring, der han etablerte han seg som byggmester og entreprenør.
Sammen med fetteren Jacob J. Egeland grunnla han i 1909 selskapet Union Whaling and Fishing Company Ltd. Selskapet startet fangsten i 1910 fra en landstasjon ved Bluff, nær Durban. Union Whaling var i virksomhet helt fram til 1975. Fra 1936 til 1957 deltok selskapet i den pelagiske fangsten i Sørishavet, blant annet med de flytende hvalkokeriene «Uniwaleco» og «Abraham Larsen».
I 1930 ble Larsen konsul for Finland, og i 1946 norsk konsul i Durban. Han var sentral i det norske miljøet i Sør-Afrika, og var i mange år formann i den norske kirke i Durban. Han stod også for byggingen av en ny misjonskirke i Umbonambi, der svigerfaren Sven Eriksen i mange år var misjonspreset. Larsen fikk også bygget nytt bedehus på hjemplassen Spind.Abraham Larsen ble en svært velstående mann og investerte sin formue i blant annet i sukker- og trelastindustrien. Han ble i 1930 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1950 forfremmet til kommandør.
|
Abraham Emil Larsen (1880–1960) var en norsk forretningsmann og konsul. Han var en av pionerene i den sørafrikanske hvalfangsten som ble etablert under industrialiseringen av hvalfangsten på begynnelsen av 1900-tallet.
Larsen var født i Spind i Vest-Agder, og var sønn av Abraham Larsen Bjørnevaag (1846–1931) og Johanne Emelie (1849–1927, født Berntsen). Han emigrerte til Sør-Afrika som sekstenåring, der han etablerte han seg som byggmester og entreprenør.
Sammen med fetteren Jacob J. Egeland grunnla han i 1909 selskapet Union Whaling and Fishing Company Ltd. Selskapet startet fangsten i 1910 fra en landstasjon ved Bluff, nær Durban. Union Whaling var i virksomhet helt fram til 1975. Fra 1936 til 1957 deltok selskapet i den pelagiske fangsten i Sørishavet, blant annet med de flytende hvalkokeriene «Uniwaleco» og «Abraham Larsen».
I 1930 ble Larsen konsul for Finland, og i 1946 norsk konsul i Durban. Han var sentral i det norske miljøet i Sør-Afrika, og var i mange år formann i den norske kirke i Durban. Han stod også for byggingen av en ny misjonskirke i Umbonambi, der svigerfaren Sven Eriksen i mange år var misjonspreset. Larsen fikk også bygget nytt bedehus på hjemplassen Spind.Abraham Larsen ble en svært velstående mann og investerte sin formue i blant annet i sukker- og trelastindustrien. Han ble i 1930 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og i 1950 forfremmet til kommandør.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dag Ingemar Børresen: Norsk Hvalfangst i Afrika
lardex.net: «Den siste hvalfangeren» Arkivert 19. november 2008 hos Wayback Machine.
|
Abraham Emil Larsen (1880–1960) var en norsk forretningsmann og konsul. Han var en av pionerene i den sørafrikanske hvalfangsten som ble etablert under industrialiseringen av hvalfangsten på begynnelsen av 1900-tallet.
| 16,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Engevik
|
2023-02-04
|
Reidar Engevik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:KrF-ordførere i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Solund', 'Kategori:Personer fra Solund kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for energiteknikk']
|
Reidar Engevik (født 18. august 1925, død 17. april 1997) var en norsk ingeniør, industrigründer, motstandsmann og politiker (KrF).
Han var utdannet maskiningeniør med tilleggsutdanning i atomfysikk ved utenlandske universitet. Fra 1958 var han ansatt som konstruksjonssjef ved atomreaktoren på Kjeller (i dag: Institutt for energiteknikk).
Han flyttet til Solund i 1967 og bygget Solund Skips Service AS (Stad Trading) i Sponevik i 1976. Skipsverftet drev med vedlikehold og reparasjon og var den største arbeidsplassen i Solund. Da verkstedet gikk konkurs første gang i 1979, trakk Engevik seg ut.
Engevik var medlem av kommunestyre og formannskap i mange år. Han var ordfører i Solund for Kristelig Folkeparti fra 1981 til 1987. Medlem av Sogn og Fjordane Fylkesting 1987-1991. Han var også styreleder for sentralsykehuset i Førde.
Som motstandsmann under 2. verdenskrig tjenestegjorde Engevik som kurèr mellom Bergen og Solund, og deltok i farlige våpentransporter inn Sognefjorden til Milorg-styrkene i Frønningen i siste del av krigen.
|
Reidar Engevik (født 18. august 1925, død 17. april 1997) var en norsk ingeniør, industrigründer, motstandsmann og politiker (KrF).
Han var utdannet maskiningeniør med tilleggsutdanning i atomfysikk ved utenlandske universitet. Fra 1958 var han ansatt som konstruksjonssjef ved atomreaktoren på Kjeller (i dag: Institutt for energiteknikk).
Han flyttet til Solund i 1967 og bygget Solund Skips Service AS (Stad Trading) i Sponevik i 1976. Skipsverftet drev med vedlikehold og reparasjon og var den største arbeidsplassen i Solund. Da verkstedet gikk konkurs første gang i 1979, trakk Engevik seg ut.
Engevik var medlem av kommunestyre og formannskap i mange år. Han var ordfører i Solund for Kristelig Folkeparti fra 1981 til 1987. Medlem av Sogn og Fjordane Fylkesting 1987-1991. Han var også styreleder for sentralsykehuset i Førde.
Som motstandsmann under 2. verdenskrig tjenestegjorde Engevik som kurèr mellom Bergen og Solund, og deltok i farlige våpentransporter inn Sognefjorden til Milorg-styrkene i Frønningen i siste del av krigen.
== Kilder ==
Reidar Engevik - Allkunne, levande leksikon, besøkt 15.8.2016
|
Engevik i Solund kommune
| 16,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yemenia_Flight_626
|
2023-02-04
|
Yemenia Flight 626
|
['Kategori:11°S', 'Kategori:43°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2009', 'Kategori:Flyulykker på Komorene', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A310']
|
Yemenia Flight 626 var flyselskapet Yemenias rute fra Sana'a i Jemen til Moroni i Komorene, da det havarerte omtrent klokken 02:50 lokal tid den 30. juni 2009 (23:50 UTC den 29. juni 2009) med 153 mennesker ombord.
passasjerene kom fra Paris, med Yemenia flight IY749, på en Yemenia Airbus A330 som stoppet i Marseille Provence Airport i Marseille, Frankrike der noen passasjerer og mannskap gikk av. Etter å ha ankommet Sana'a International Airport i Sana'a i Jemen, gikk passasjerene ombord i en Airbus A310 for flight IY626, som skulle lande på Prince Said Ibrahim International Airport i Moroni i Komorene klokken 02:30 lokal tid den 30. juni.
|
Yemenia Flight 626 var flyselskapet Yemenias rute fra Sana'a i Jemen til Moroni i Komorene, da det havarerte omtrent klokken 02:50 lokal tid den 30. juni 2009 (23:50 UTC den 29. juni 2009) med 153 mennesker ombord.
passasjerene kom fra Paris, med Yemenia flight IY749, på en Yemenia Airbus A330 som stoppet i Marseille Provence Airport i Marseille, Frankrike der noen passasjerer og mannskap gikk av. Etter å ha ankommet Sana'a International Airport i Sana'a i Jemen, gikk passasjerene ombord i en Airbus A310 for flight IY626, som skulle lande på Prince Said Ibrahim International Airport i Moroni i Komorene klokken 02:30 lokal tid den 30. juni.
== Flyet og mannskap ==
Det var 142 passasjerer og et mannskap på 11 ombord. Alle bortsett fra to personer skal ha vært fra Komorene. En flyplass-kilde hevdet at 66 av passasjerene i tillegg også var franske statsborgerere, men at mange av disse hadde doble statsborgerskap med Komorene. Mange skal ha bodd i Marseille, en fransk by med en To andre passasjerer skal ha vært europeiske.
== Letingen etter omkomne og flyvrak ==
Ifølge lokalt politi, har den lille øynasjonen ingen muligheter til selv å gjennomføre en redningsaksjon til sjøs. To franske militære fly og et skip begynte å lete etter flyvraket.Vraket ble etterhvert funnet utenfor kysten, nær byen Mitsamiouli. Sammen med vraket ble også flere kropper og materiale fra flyet funnet i sjøen. Kilder i flyselskapet Yemenia bekreftet etterhvert et 5 år gammelt barn var funnet i livet i sjøen.BEA sendte et etterforskningsteam, sammen med spesialister fra Airbus, for å bistå i etterforskningen av ulykken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en)
|
)
| 16,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Senter_for_sjeldne_diagnoser
|
2023-02-04
|
Senter for sjeldne diagnoser
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet', 'Kategori:Sjeldne tilstander']
|
Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, som tilbyr informasjon, rådgivning og kursvirksomhet om sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser.
Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler.
|
Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, som tilbyr informasjon, rådgivning og kursvirksomhet om sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser.
Alle kan ta direkte kontakt med senteret uten henvisning eller spesielle avtaler.
== Se også ==
sjeldne tilstander
== Eksterne lenker ==
Senterets hjemmeside
|
Senter for sjeldne diagnoser er et tverrfaglig, landsdekkende kompetansesenter ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, som tilbyr informasjon, rådgivning og kursvirksomhet om sjeldne diagnoser. Tjenesten er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner som enten har eller arbeider med sjeldne diagnoser.
| 16,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Fat_of_the_Land
|
2023-02-04
|
The Fat of the Land
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1997', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:The Prodigy-album']
|
The Fat of the Land er det tredje studioalbumet av The Prodigy, utgitt 30. juni 1997 på selskapet XL Recordings.
I Norge kom albumet inn på listen i uke 28/1997, hvor den oppnådde 1.-plass de to første ukene. Den var på listen i tilsammen 19 uker og gikk ut uke 4/1998 med en 38.-plass.
|
The Fat of the Land er det tredje studioalbumet av The Prodigy, utgitt 30. juni 1997 på selskapet XL Recordings.
I Norge kom albumet inn på listen i uke 28/1997, hvor den oppnådde 1.-plass de to første ukene. Den var på listen i tilsammen 19 uker og gikk ut uke 4/1998 med en 38.-plass.
== Sporliste ==
«Smack My Bitch Up»
«Breathe»
«Diesel Power»
«Funky Shit»
«Serial Thrilla»
«Mindfields»
«Narayan»
«Firestarter»
«Climbatize»
«Fuel My Fire»
== Eksterne lenker ==
(en) The Fat of the Land på Discogs
(en) The Fat of the Land på MusicBrainz
(en) The Fat of the Land på AllMusic
|
The Fat of the Land er det tredje studioalbumet av The Prodigy, utgitt 30. juni 1997 på selskapet XL Recordings.
| 16,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soleksem
|
2023-02-04
|
Soleksem
|
['Kategori:Allergiske reaksjoner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sykdommer i hud og underhud']
|
Soleksem kalles også for solallergi eller polymorft lysutslett, og kan oppstå etter mye soleksponering på tynn og sensitiv hud, spesielt på brystkasse, armer og legger. Kjennetegnes ved rød og betent hud med nupper, blemmer eller knuter i de ytre hudlagene og følges som regel av en intens kløe. Regnes ikke som det samme som solbrenthet. Tilstanden går oftest over etter noen dager uten soleksponering. Ved kløing på utslettet kan brennkopper dannes.
Det er usikkerhet rundt hva som eksakt skjer når soleksem oppstår.
Soleksem ser ut til å oppstå som en allergisk reaksjon på stoffer som dannes i huden gjennom en kjemisk reaksjon når huden bestråles av UVA- og UVB-stråler.
Det kan være flere mulige årsakssammenhenger og reaksjoner hos forskjellige personer som faller inn under denne betegnelsen.
|
Soleksem kalles også for solallergi eller polymorft lysutslett, og kan oppstå etter mye soleksponering på tynn og sensitiv hud, spesielt på brystkasse, armer og legger. Kjennetegnes ved rød og betent hud med nupper, blemmer eller knuter i de ytre hudlagene og følges som regel av en intens kløe. Regnes ikke som det samme som solbrenthet. Tilstanden går oftest over etter noen dager uten soleksponering. Ved kløing på utslettet kan brennkopper dannes.
Det er usikkerhet rundt hva som eksakt skjer når soleksem oppstår.
Soleksem ser ut til å oppstå som en allergisk reaksjon på stoffer som dannes i huden gjennom en kjemisk reaksjon når huden bestråles av UVA- og UVB-stråler.
Det kan være flere mulige årsakssammenhenger og reaksjoner hos forskjellige personer som faller inn under denne betegnelsen.
== Forebygging ==
Foruten å unngå soleksponering, finnes det ingen sikker forebygging av soleksem. Soleksem kan i noen tilfeller forebygges med solkrem som blokkerer for UVA- og UVB-stråler. For noen typer solkrem kan det på enkelte typer hud også se ut til at solkremen kan øke problemet. Enkelte har positive erfaringer med forebygging gjennom inntak av kalsium og C-vitamin over en tidsperiode før soling. Forebygging ved å ta betakaroten i 1-2 måneder før våren/sommeren har også vist seg å ha positiv effekt.
== Behandling / lindring ==
Det finnes ingen sikker behandling av soleksem. For lindring, har enkelte hatt positive resultater med bruk av hydrokortison, antihistamin/allergitabeletter (f.eks Xyzal), lidokain eller aloe vera.
Antihistaminer vil ikke ha noen virkning, i og med at dette er en "hypersensitivitetsreaksjon type IV" (og ikke "type 1")
== Eksterne lenker ==
soleksem hos Rikshospitalet
soleksem hos Hudlegekontoret
soleksem hos ANIS
|
Soleksem kalles også for solallergi eller polymorft lysutslett, og kan oppstå etter mye soleksponering på tynn og sensitiv hud, spesielt på brystkasse, armer og legger. Kjennetegnes ved rød og betent hud med nupper, blemmer eller knuter i de ytre hudlagene og følges som regel av en intens kløe.
| 16,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/America%E2%80%99s_Got_Talent_(sesong_1)
|
2023-02-04
|
America’s Got Talent (sesong 1)
|
["Kategori:America's Got Talent", 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder']
|
Sesong 1 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2006.
|
Sesong 1 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2006.
== Programleder og dommere ==
Programleder:
Regis Philbin
Dommere:
David Hasselhoff (skuespiller)
Brandy (sanger)
Piers Morgan (journalist)
== Episoder ==
Los Angeles audition 1
Los Angeles audition 2
New York audition 1
New York audition 2
Chicago audition 1
Chicago audition 2
=== Direktesendinger ===
|
Sesong 1 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2006.
| 16,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1972
|
2023-02-04
|
Filmåret 1972
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1972', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1972', 'Kategori:Utgivelser fra 1972', 'Kategori:Verk fra 1972']
|
Filmåret 1972 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1972.
|
Filmåret 1972 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1972.
== Fødsler ==
4. januar – Rennie Mirro, amerikansk skuespiller og danser.
11. januar – Amanda Peet, amerikansk skuespiller.
13. januar
Nicole Eggert, amerikansk skuespiller.
Stefan Faldbakken, norsk regissør
17. januar – Benno Fürmann, tysk skuespiller
20. januar – Olle Sarri, svensk skuespiller.
22. januar – Gabriel Macht, amerikansk skuespiller.
24. januar – Muriel Baumeister, østerriksk skuespillerinne
16. februar – Sarah Clarke, amerikansk skuespiller.
17. februar – Denise Richards, amerikansk skuespiller.
20. februar – Aksel Morisse, svensk skuespiller.
2. mars – Daniel Möllberg, svensk regissør og manusforfatter.
3. mars – Henrik Norberg, svensk skuespiller.
5. mars – Gloria Tapia, svensk skuespiller.
8. mars – Joakim Gräns, svensk skuespiller.
10. mars – Marcus Olsson, svensk kortfilmsregissør og teaterregissør.
11. mars – Tarik Filipović, kroatisk skuespiller
28. mars – Nick Frost, britisk komiker og skuespiller
30. mars – Mili Avital, israelsk skuespiller.
3. april – Jennie Garth, amerikansk skuespiller.
17. april – Jennifer Garner, amerikansk skuespiller.
20. april
Carmen Electra, amerikansk fotomodell, skuespiller og sanger.
Jakob Stefansson, svensk skuespiller.
25. april – Sofia Helin, svensk skuespiller.
2. mai – Dwayne Johnson, amerikansk skuespiller og fribryter
11. mai – Anita Hegh, australsk skuespillerinne
7. juni – Karl Urban, newzealandsk skuespiller.
23. juni – Selma Blair, amerikansk skuespiller.
27. juni – Kim Sulocki, svensk skuespiller.
28. juni – Alessandro Nivola, amerikansk skuespiller.
10. juli – Peter Serafinowicz, britisk skuespiller
17. juli – Dan Håfström, svensk barnskuespiller.
28. juli – Elizabeth Berkley, amerikansk skuespiller.
31. juli – Tami Stronach, tysk skuespiller og danser.
3. august – Brigid Walsh, amerikansk skuespiller.
10. august – Inday Ba, britisk skuespiller.
15. august – Ben Affleck, amerikansk skuespiller.
26. august – Thalía, meksikansk sangerinne og skuespillerinne
30. august
Cameron Diaz, amerikansk skuespiller og fotomodell.
Musse Hasselvall, svensk elektriker og skuespiller.
19. september – Kristoffer Joner, norsk skuespiller
28. september
Gwyneth Paltrow, amerikansk skuespiller.
Dita Von Teese, amerikansk burlesk artist, modell og skuespiller.
4. oktober – Vanessa Borgli, norsk skuespillerinne
14. oktober – Ken Vedsegaard, dansk skuespiller.
23. oktober – Yaba Holst, svensk skuespiller, regissør, produsent og skribent.
1. november
Toni Collette, australsk skuespiller.
Jenny McCarthy, amerikansk fotomodell og skuespiller.
1. november – Jenny McCarthy, amerikansk modell og skuespillerinne
6. november – Thandie Newton, britisk skuespiller.
9. november – Lasse Lindroth, svensk stand-up-komiker og skuespiller.
16. november
Missi Pyle, amerikansk skuespiller.
Nadja Weiss, svensk skuespiller.
29. november – David Batra, svensk komiker og skuespiller med indiske røtter
19. desember – Alyssa Milano, amerikansk skuespiller av italiensk avstamming.
22. desember – Vanessa Paradis, fransk skuespillerinne
29. desember – Jude Law, britisk skuespiller.
== Dødsfall ==
1. januar - Maurice Chevalier, fransk sanger og skuespiller (født 1888)
7. januar – André Numès Fils, fransk skuespiller.
13. februar – Ester Textorius, svensk skuespiller.
14. februar – Gunnar Odelryd, svensk rekvisitør, filmarkitekt, inspisient og produsent.
8. mars – Robert Dinesen, dansk regissør, produsent og manusforfatter.
30. mars - Helge Essmar, norsk skuespiller (født 1901)
11. april – Alf Jörgensen, svensk filmprodusent, manusforfatter og sangtekstforfatter.
21. april – Fritiof Billquist, svensk skuespiller og forfatter.
1. mai – Artur Rolén, svensk skuespiller, sanger og revyartist.
3. mai – Tor Wallén, svensk skuespiller og korist.
10. mai – Georg Richter, norsk skuespiller (født 1915)
11. mai – Eric Malmlöf, svensk skuespiller.
15. mai – Maja Cederborgh, svensk skuespiller.
28. mai
Anna Hammarén, svensk skuespiller.
Hjalmar Lundholm, svensk skuespiller.
15. juni – Bengt-Olof Granberg, svensk skuespiller.
2. juli – Tord Stål, svensk skuespiller.
7. juli – Elsa Textorius, svensk skuespiller.
18. juli – Göran Gentele, svensk skuespiller, regissør og manusforfatter.
29. juli – John Degerberg, svensk skuespiller.
15. august – Sangrid Nerf, svensk skuespiller.
29. august – Eulalia Bunnenberg, tysk skuespiller og sanger.
20. november – Ennio Flaiano, italiensk forfatter, manusforfatter og journalist.
3. desember – Calle Flygare, svensk skuespiller, regissør og leder for teaterskole.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Aguirre - Guds vrede
Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om)
Borgerskapets diskret sjarm
Cabaret
Conquest of the Planet of the Apes
Deep Throat
Den sterkes rett
Fist of Fury
Frenzy
Frogs
Frykten er mitt våpen
Gangsterpresten
Godzilla vs. Gigan
Gudfaren
=== H - N ===
Hvem drepte?
Hviskninger og rop
Kampen om Mardøla
La prima notte di quiete
Live at Pompeii
Lukket avdeling
Mannen som sluttet å røyke
Massaker på 110ende gate
Mekanikeren
Min lettsindige tante
Motforestilling
Norske byggeklosser
Nybyggerne
=== O - U ===
Olsenbanden tar gull
Picnic med døden
Pink Flamingos
Prøv igjen, Sam
Fellinis Roma
Siste tango i Paris
S.O.S. Poseidon
Solaris
Ture Sventon – Privatdetektiv
Tårnet i Tåken
=== V - Å ===
Way of the Dragon
What's Up, Doc?
== Eksterne lenker ==
(en) 1972 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1972 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1972.
| 16,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dragoslav_%C5%A0ekularac
|
2023-02-04
|
Dragoslav Šekularac
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fotballspillere for América de Cali', 'Kategori:Fotballspillere for Karlsruher SC', 'Kategori:Fotballspillere for Millonarios FC', 'Kategori:Fotballspillere for OFK Beograd', 'Kategori:Fotballspillere for Røde stjerne Beograd', 'Kategori:Fotballspillere for Santa Fe Corporación Deportiva', 'Kategori:Fotballspillere for TSV 1860 München', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Fotballtrenere for CA Marbella', 'Kategori:Fotballtrenere for Club América', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Napredak Kruševac', 'Kategori:Fotballtrenere for FK Obilić', 'Kategori:Fotballtrenere for Heidelberg United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Røde stjerne Beograd', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Jugoslaviske fotballspillere', 'Kategori:Jugoslaviske fotballtrenere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Stip', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1960', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962', 'Kategori:Trenere for Guatemalas herrelandslag i fotball']
|
Dragoslav Šekularac (serbisk kyrillisk: Драгослав Шекуларац; født 30. november 1937 i Štip, død 5. januar 2019) var en serbisk fotballtrener og fotballspiller.
Šekularac regnes som en legende i Beograd-klubben Røde stjerne Beograd, og er én av kun fem spillere som har fått Zvezdina zvezda-utmerkelsen.
|
Dragoslav Šekularac (serbisk kyrillisk: Драгослав Шекуларац; født 30. november 1937 i Štip, død 5. januar 2019) var en serbisk fotballtrener og fotballspiller.
Šekularac regnes som en legende i Beograd-klubben Røde stjerne Beograd, og er én av kun fem spillere som har fått Zvezdina zvezda-utmerkelsen.
== OL-medaljer ==
1956 Melbourne - Sølv i fotball, Jugoslavia
== Karriere ==
1955–1966 Røde Stjerne – 153 (32)
1966–1967 Karlsruher SC
1967 St. Louis Stars
1968–1969 OFK Beograd
1969–1970 Independiente Santa Fe
1971–1972 Millonarios
1973 América de Cali
1975–1976 Paris FC
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dragoslav Šekularac – Olympedia
(en) Dragoslav Šekularac – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dragoslav Šekularac – FIFA
(en) Dragoslav Šekularac – UEFA
(en) Dragoslav Šekularac – K League database
(en) Dragoslav Šekularac – Transfermarkt
(en) Dragoslav Šekularac – Transfermarkt (manager)
(en) Dragoslav Šekularac – national-football-teams.com
(en) Dragoslav Šekularac – WorldFootball.net
(en) Dragoslav Šekularac – FootballDatabase.eu
(sr) Profil på reprezentacija.rs
|
Dragoslav Šekularac (serbisk kyrillisk: Драгослав Шекуларац; født 30. november 1937 i Štip, død 5.
| 16,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1953/54 var den 73. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ane_(slektsprogram)
|
2023-02-04
|
Ane (slektsprogram)
|
['Kategori:Slektsforskningsprogrammer']
|
Ane er et norskutviklet, norskspråklig og gratis slektsdataprogram som benyttes under Windows. Den aller første utgaven av programmet ble laget høsten 2002. Programmet kan benyttes til å lagre og vedlikeholde slektsopplysninger og tilhørende kilder, kart og bilder. Opplysningene lagres på GEDCOM-formatet og kan derfor leses/importeres av de fleste slektsprogrammer. Ane kan på samme måte lese opplysninger fra andre slektsprogrammer.
|
Ane er et norskutviklet, norskspråklig og gratis slektsdataprogram som benyttes under Windows. Den aller første utgaven av programmet ble laget høsten 2002. Programmet kan benyttes til å lagre og vedlikeholde slektsopplysninger og tilhørende kilder, kart og bilder. Opplysningene lagres på GEDCOM-formatet og kan derfor leses/importeres av de fleste slektsprogrammer. Ane kan på samme måte lese opplysninger fra andre slektsprogrammer.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
Brukerveiledning
|
| nyesteBeta =
| 16,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stian_Blipp
|
2023-02-04
|
Stian Blipp
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske rappere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Programledere for TV 2', 'Kategori:Programledere for «Idol»', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Gullrutens publikumspris']
|
Stian Blipp (født Stian Glopholm Johannessen 30. januar 1990 i Salhus i Bergen) er en norsk danser, komiker, programleder og musiker.
|
Stian Blipp (født Stian Glopholm Johannessen 30. januar 1990 i Salhus i Bergen) er en norsk danser, komiker, programleder og musiker.
== Biografi ==
Han ble kalt «Blipp» av sine venner etter måten han beatboxet på, og tok senere Blipp som nytt etternavn. Blipp ble kjent etter at han kom til finalen i første sesong av Norske Talenter i 2008, sammen med breakdance-gruppen Absence Crew. De opptrådte under navnet «Absence & Blipp».
Tjue år gammel vant han prisen «Årets Radiotalent» for sin jobb i morgenshowet på P5, før han ledet radioprogrammet Verdens Rikeste Land på NRK P3. I 2012 var han programleder for sesong 5 av Norske Talenter på TV 2, før han ble Idols første programleder til å ta på seg jobben alene.
I mai 2013 vant han publikumsprisen under Gullruten, hvor han ble stemt frem som folkets favoritt, og høsten 2013 ble Blipp del av teamet i TV-serien Torsdag kveld fra Nydalen.
Etter flere sesonger med Idol, lanserte Blipp i 2015 Mitt Dansecrew, et TV-konsept utviklet av Blipp, Anti TV og TV 2. Senere på våren satt han i registolen for Madcons musikkvideo «Don't Worry», og har i samarbeid med Anders Nilsen dannet den komiske musikkduoen Goodbye Pants. I 2017 fikk han sitt eget TV-show på TV 2, Stian Blipp Show, som fikk en oppfølgingssesong i 2018.
Høsten 2018 tok han over programlederrollen i Senkveld sammen med Helene Olafsen, etter at Thomas Numme og Harald Rønneberg sluttet våren samme år.
Blipp driver en podkast om spill som heter Nerdelandslaget, sammen med Andreas Hedemann. Podkasten har gått siden lørdag 11. april 2019.I Juni 2020 ble han medeier og ambassadør i den norske e-sportsorganisasjonen Nordavind (nå 00 NATION).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stian Blipp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stian Blipp på Internet Movie Database
(en) Stian Blipp hos The Movie Database
(no) Profil: Stian Blipp på Radionytt.no
|
Absence & Blipp var en norsk hiphop-, breakdance- og beatbox-gruppe som deltok i første sesong av det norske underholdningsprogrammet Norske Talenter. Gruppa bestod av breakdancegrupen Absence Crew og beatboxer Stian Blipp.
| 16,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khujtnij_orgil
|
2023-02-04
|
Khujtnij orgil
|
['Kategori:49°N', 'Kategori:87°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell i Mongolia', 'Kategori:Sider med kart']
|
Khujtnij orgil (mongolsk: Хүйтний оргил, Den kalde toppen; også kalt vennskapstoppen) er det høyeste punktet i Mongolia og ligger i Altajfjellene helt vest i landet, på grensen til Kina. Toppen strekker seg 4 374 meter over havet og ligger under et permanent snødekke. Fjellet ligger bare 2,5 kilometer sør for trelandsgrensen mellom Russland, Mongolia og Kina.
|
Khujtnij orgil (mongolsk: Хүйтний оргил, Den kalde toppen; også kalt vennskapstoppen) er det høyeste punktet i Mongolia og ligger i Altajfjellene helt vest i landet, på grensen til Kina. Toppen strekker seg 4 374 meter over havet og ligger under et permanent snødekke. Fjellet ligger bare 2,5 kilometer sør for trelandsgrensen mellom Russland, Mongolia og Kina.
|
Khujtnij orgil (mongolsk: Хүйтний оргил, Den kalde toppen; også kalt vennskapstoppen) er det høyeste punktet i Mongolia og ligger i Altajfjellene helt vest i landet, på grensen til Kina. Toppen strekker seg 4 374 meter over havet og ligger under et permanent snødekke.
| 16,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dejan_Savi%C4%87evi%C4%87
|
2023-02-04
|
Dejan Savićević
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AC Milan', 'Kategori:Fotballspillere for FK Budućnost Podgorica', 'Kategori:Fotballspillere for Røde stjerne Beograd', 'Kategori:Fotballspillere for SK Rapid Wien', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Jugoslaviske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Montenegrinske fotballspillere', 'Kategori:Montenegrinske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Podgorica', 'Kategori:Serbiske fotballtrenere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Trenere for Serbia og Montenegros herrelandslag i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']
|
Dejan Savićević (serbisk kyrillisk: Дејан Савићевић; født 15. september 1966 i Podgorica i Montenegro i Jugoslavia) er en tidligere jugoslavisk fotballspiller. Han var en del av «gullgenerasjon» i fotballklubben Røde Stjerne fra Beograd, og en av de største internasjonale spillere gjennom tidene i den italienske klubben AC Milan.
Kallenavnet hans var «il Genio» eller Geni på norsk, og det fikk han fra de italienske journalister på grunn av hans geniale ballkontroll og den store visjonen på banen.
For sin spilletid i Røde Stjerne og A.C. Milan regnes Savićević som en av de beste fotballspillerne gjennom tidene.
|
Dejan Savićević (serbisk kyrillisk: Дејан Савићевић; født 15. september 1966 i Podgorica i Montenegro i Jugoslavia) er en tidligere jugoslavisk fotballspiller. Han var en del av «gullgenerasjon» i fotballklubben Røde Stjerne fra Beograd, og en av de største internasjonale spillere gjennom tidene i den italienske klubben AC Milan.
Kallenavnet hans var «il Genio» eller Geni på norsk, og det fikk han fra de italienske journalister på grunn av hans geniale ballkontroll og den store visjonen på banen.
For sin spilletid i Røde Stjerne og A.C. Milan regnes Savićević som en av de beste fotballspillerne gjennom tidene.
== Karriere ==
1982–1988 Budućnost Podgorica
1989–1992 Røde Stjerne
1992–1998 A.C. Milan
1999 Røde Stjerne
1999–2001 Rapid Wien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dejan Savićević – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dejan Savićević – FIFA
(en) Dejan Savićević – UEFA
(en) Dejan Savićević – Transfermarkt
(en) Dejan Savićević – Transfermarkt (manager)
(en) Dejan Savićević – national-football-teams.com
(en) Dejan Savićević – WorldFootball.net
(en) Dejan Savićević – FootballDatabase.eu
(en) Dejan Savićević – EU-Football.info
(en) Dejan Savićević – FBref
Bayern München - Røde Stjerne 1:2 - Savicevic mål
AC Milan - Barcelona 4:0 - Savicevic mål
|
| fødtsted = Podgorica
| 16,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svend_Foyn_Bruun
|
2023-02-04
|
Svend Foyn Bruun
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Høyre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Lokalpolitikere i Sem', 'Kategori:Lokalpolitikere i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske hvalfangere', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Vestfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre']
|
Svend Foyn Bruun (født 1. desember 1883 i Tønsberg, død 31. mai 1956) var en norsk skipsreder og politiker for partiet Høyre.
Bruun reiste til sjøs i 1899 og avla eksamen ved Sjøkrigsskolen i Horten 1904. Han studerte språk i Frankrike 1904–05, og språk og historie ved University of Oxford i 1905. Han tjenestegjorde i marinen under krisen i 1905, og seilte i koffardifart 1905–11, vesentlig som skipsfører. Fra 1911 til 1914 ledet han hvalfangstekspedisjoner med flytende hvalkokerier. I 1919 startet han sammen med Anton von der Lippe skipsrederfirmaet Bruun & von der Lippe i Tønsberg, et selskap som disponerte forskjellige skips- og hvalfangerselskaper. Bruun & von der Lippe startet blant annet i 1928 Hvalfangerselskapet Antarctic A/S og Hvalfangerselskapet Pelagos A/S. Bruun deltok i 1928 i etableringen av Hvalfangerselskapet Kosmos A/S, og i 1930 av Hvalfangerselskapet Kosmos II A/S. Senere var han formann i direksjonen for disse selskapene. Etter andre verdenskrig skilte Bruun og von der Lippe lag. Bruun overtok Pelagos, mens von der Lippe overtok Antarctic.
Bruun var medlem av Sem herredsstyre 1920–25, og medlem av formannskapet 1923–25. Han representerte Vestfold fylke på Stortinget 1925–36, der han var medlem av næringskomiteen 1925–1930, sjøfarts- og fiskerikomiteen 1931-33 og finans- og tollkomiteen 1934–36. Han var formann i Høyres fylkesorganisasjon og medlem av Høyres sentralstyre. Han hadde en rekke verv i lokale organisasjoner og bedrifter. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen og mottok en tyrkisk fortjenstmedalje.
Svend Foyn Bruun var bosatt på gården Aker i Sem. Han var sønn av sel- og hvalfanger Carsten Henrik Bruun (1828–1907) og hustru Maren Sibylle Foyn (1840–1918), en niese av Svend Foyn.
|
Svend Foyn Bruun (født 1. desember 1883 i Tønsberg, død 31. mai 1956) var en norsk skipsreder og politiker for partiet Høyre.
Bruun reiste til sjøs i 1899 og avla eksamen ved Sjøkrigsskolen i Horten 1904. Han studerte språk i Frankrike 1904–05, og språk og historie ved University of Oxford i 1905. Han tjenestegjorde i marinen under krisen i 1905, og seilte i koffardifart 1905–11, vesentlig som skipsfører. Fra 1911 til 1914 ledet han hvalfangstekspedisjoner med flytende hvalkokerier. I 1919 startet han sammen med Anton von der Lippe skipsrederfirmaet Bruun & von der Lippe i Tønsberg, et selskap som disponerte forskjellige skips- og hvalfangerselskaper. Bruun & von der Lippe startet blant annet i 1928 Hvalfangerselskapet Antarctic A/S og Hvalfangerselskapet Pelagos A/S. Bruun deltok i 1928 i etableringen av Hvalfangerselskapet Kosmos A/S, og i 1930 av Hvalfangerselskapet Kosmos II A/S. Senere var han formann i direksjonen for disse selskapene. Etter andre verdenskrig skilte Bruun og von der Lippe lag. Bruun overtok Pelagos, mens von der Lippe overtok Antarctic.
Bruun var medlem av Sem herredsstyre 1920–25, og medlem av formannskapet 1923–25. Han representerte Vestfold fylke på Stortinget 1925–36, der han var medlem av næringskomiteen 1925–1930, sjøfarts- og fiskerikomiteen 1931-33 og finans- og tollkomiteen 1934–36. Han var formann i Høyres fylkesorganisasjon og medlem av Høyres sentralstyre. Han hadde en rekke verv i lokale organisasjoner og bedrifter. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen og mottok en tyrkisk fortjenstmedalje.
Svend Foyn Bruun var bosatt på gården Aker i Sem. Han var sønn av sel- og hvalfanger Carsten Henrik Bruun (1828–1907) og hustru Maren Sibylle Foyn (1840–1918), en niese av Svend Foyn.
== Utgivelser ==
Sem og sjøen. Av en vestfoldsbygds sjøfartshistorie, Vestfold Historielag, Tønsberg, 1949
Hvalfangerselskapet Pelagos A/S 1928 – 30. juni – 1953, Tønsberg Aktietrykkeri, Tønsberg, 1953
== Referanser ==
== Kilder ==
Oscar A. Johnsen: Sem og Slagen bygdebok, 1945
Biografiske opplysninger Norsk samfunnsvitnskapelig datatjeneste
Norske skibsførere, Dreyers Forlag, 1935, s. 119.
== Eksterne lenker ==
(no) Svend Foyn Bruun hos Norsk senter for forskningsdata
|
Svend Foyn Bruun (født 1. desember 1883 i Tønsberg, død 31.
| 16,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Jugovi%C4%87
|
2023-02-04
|
Vladimir Jugović
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Monaco', 'Kategori:Fotballspillere for Atlético Madrid', 'Kategori:Fotballspillere for FC Admira Wacker Mödling', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for FK Rad', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Røde stjerne Beograd', 'Kategori:Fotballspillere for SS Lazio', 'Kategori:Fotballspillere for UC Sampdoria', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rasina', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2000', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']
|
Vladimir Jugović (serbisk kyrillisk: Владимир Југовић; født 30. august 1969 i Milutovac) er en serbisk tidligere fotballspiller. Han var midtbanespiller og er blant annet kjent for å ha vunnet Europacupen for serievinnere / Mesterligaen med både Røde stjerne Beograd og Juventus.
|
Vladimir Jugović (serbisk kyrillisk: Владимир Југовић; født 30. august 1969 i Milutovac) er en serbisk tidligere fotballspiller. Han var midtbanespiller og er blant annet kjent for å ha vunnet Europacupen for serievinnere / Mesterligaen med både Røde stjerne Beograd og Juventus.
== Karriere ==
1989-1990 Røde Stjerne
1990 → FK Rad (lån)
1991-1992 Røde Stjerne
1992-1995 U.C. Sampdoria
1995-1997 Juventus
1997-1998 SS Lazio
1998-1999 Atletico Madrid
1999-2001 Internazionale
2001-2003 → Monaco (lån)
2003-2004 VfB Admira Wacker Mödling
2004-2005 LR Ahlen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vladimir Jugović – FIFA
(en) Vladimir Jugović – UEFA
(en) Vladimir Jugović – Transfermarkt
(en) Vladimir Jugović – national-football-teams.com
(en) Vladimir Jugović – WorldFootball.net
(en) Vladimir Jugović – FootballDatabase.eu
(en) Vladimir Jugović – EU-Football.info
(en) Vladimir Jugović – FBref
|
61 (11)16 (7)81 (18)56 (8)27 (2)17 (3)39 (3)19 (0)25 (3)19 (2)360 (57)
| 16,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Poul_Niclasen
|
2023-02-04
|
Poul Niclasen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Færøyske forfattere', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske redaktører', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Landstingsmedlemmer for Færøyene', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Må ikke forveksles med bokhandler Poul Niclasen (1852–1945).Poul Niclasen (født 3. januar 1889 i Tórshavn på Færøyene, død 3. august 1953 i Gentofte i Danmark) var en færøysk avisredaktør og politiker (Sb.). Han var redaktør i Færøyenes ledende avis, sambandsorganet Dimmalætting, fra 1918 til 1936, deretter medlem av det danske Landstinget for Færøyene fra 1936 til 1953.
|
Må ikke forveksles med bokhandler Poul Niclasen (1852–1945).Poul Niclasen (født 3. januar 1889 i Tórshavn på Færøyene, død 3. august 1953 i Gentofte i Danmark) var en færøysk avisredaktør og politiker (Sb.). Han var redaktør i Færøyenes ledende avis, sambandsorganet Dimmalætting, fra 1918 til 1936, deretter medlem av det danske Landstinget for Færøyene fra 1936 til 1953.
== Oppvekst, yrke og forfatterskap ==
Han vokste opp i Tórshavn som sønn av skipper Niclas Frederik Niclasen og hustru Anna Elisabeth Poulsen. Etter realskolen gikk han fra 1903 i lære som typograf hos Dimmalættings avis- og boktrykkeri. Han var vitebegjærlig og deltok i arbeidet i Havnar Ungmannafelag, så han begynte tidlig å skrive i avisen. I 1913 drog han til Danmark for å arbeide ved Demokratens moderne trykkeri i Aarhus, og bidrog til å utgi J.H.O. Djurhuus’ første diktsamling. Djurhuus og Niclasen var søskenbarn på morssiden.Poul Niclasen var redaktør i Dimmalætting fra 1918 til 1936 og i avholdsbladet Dúgvan fra 1916 til 1925. Han ble også trykkeribestyrer og forretnings- og regnskapsfører for Dimmalætting.Ved siden av sine avisartikler hadde han en betydelig litterær produksjon. Fra 1930 til 1938 utgav han et julehefte, Jól í Føroyum, sammen med bibliotekar Mads Andreas Jacobsen. I 1939 utgav Niclasen også tidsskriftet Samvirki i 10 numre. Fra Danmark redigerte han mange radioprogrammer til Færøyene for Danmarks Radio, og hans bøker Færøerne i Tidens Strøm og Færøerne i Kronikker og Foredrag utkom i 1940 og 1945. En samling av hans historiske artikler utkom i 1948 som Annika í Dímun og onnur brot úr søgu okkara.
== Politiske og offentlige verv ==
Tilbake på Færøyene i 1914 gjorde Niclasen seg raskt bemerket innen Sambandsflokkurins velgerforening i Tórshavn. Fra 1916 til 1924 var han innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy. Han var også innvalgt i periodene 1936–1940 og 1946–1949. Han var også medlem av kommunestyret i Tórshavn 1929–1936, fra 1931 som viseborgermester for Mads Andreas Jacobsen.I 1936 ble Niclasen valgt til det danske Landstinget fra Færøyene med støtte fra sitt eget parti, Sambandsflokkurin, og det sosialdemokratiske partiet Javnaðarflokkurin. I sin første periode sluttet han seg til det danske Socialdemokratiets gruppe, selv om han ikke deltok i dansk partipolitikk, men stilte seg utenfor partiene fra og med 1939. Under den andre verdenskrig, da færøyinger i det tyskokkuperte Danmark ble avskåret fra hjemlandet, la landstingsmann Niclasen ned et viktig arbeid for eksempelvis studentene, som ble sikret fortsatt lån og offentlig støtte. Han satt i Landstinget frem til det ble oppløst med en grunnlovsendring våren 1953.Han hadde også mange tillitsverv innen fiskeriene og skipsfarten på Færøyene.I en nekrolog mente den sosialdemokratiske lederen Peter Mohr Dam at Niclasen stod deres bevegelse nært, og at han hadde vært «selvskreven som en frontfigur» i Javnaðarflokkurin da partiet ble stiftet i 1925, om det ikke hadde vært for at han var så «fast organisert i Sambandsflokkurin».
== Privatliv, død og begravelse ==
Han giftet seg i 1911 med Simone Sophie Johannessen, datter av odelsbonde Ole Johannessen i Húsavík.Mens han var landstingsmann, bodde Poul og Simone i Gentofte ved København. Han døde på amtssykehuset i Gentofte etter kort tids sykdom i 1953, 65 år gammel. Kisten ble fraktet til Færøyene med rutebåten «Tjaldur», så han kunne begraves i Tórshavn.
== Utmerkelser ==
Poul Niclasen ble i 1948 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
== Referanser ==
|
Poul Niclasen (født 3. januar 1889 i Tórshavn på Færøyene, død 3.
| 16,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torstein_Bae
|
2023-02-04
|
Torstein Bae
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske internasjonale mestere i sjakk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere']
|
Torstein Bae (født 3. april 1979 i Oslo) er en norsk sjakkspiller og jurist.
Bae har kommentert sjakk for NRK siden 2013, herunder en rekke VM i langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk, VM fischersjakk i 2019 og sjakk-OL i 2014. Han var også kommentator under verdenscupen på skøyter i 2019. Han ble i 2020 tildelt Riksmålsforbundets TV-pris for sitt formidlingsarbeide.Til daglig arbeider han som leder av internrevisjonen i Flyktninghjelpen. Han var før dette konsernsjef i Alt Legalt AS og advokat og managing partner i Advokatfirmaet Legalis AS og Legal24 Advokatfirma AS i Oslo. Han har også ledet fagutvalg for flyktning- og humanitærrett i Den internasjonale juristkommisjon norsk avdeling (ICJ-Norge).Bae ble i 2007 tildelt tittelen Internasjonal mester i sjakk etter at han gjennom god innsats i Politiken Cup i Helsingør kom over 2 400 i rating. Han hadde allerede i 2002 oppfylt kravene til turneringsprestasjoner (tittelnormer) etter at han blant annet ble nummer tre i Landsturneringen NM i sjakk 2001. Bae representerte Norge i junior-VM i 1997 og EM individuelt 2002. Han deltok på det norske landslaget i sjakk-OL i 2002 og 2012. Bae vant det åpne NM i 2000 og det åpne NM i hurtigsjakk 2003 etter seier mot blant andre Magnus CarlsenBae var president i Norges Sjakkforbund fra 2004 til 2007 og sonepresident i FIDE 2006-2010.
Bae er medlem av Schakklubben av 1911. Han vant NM for lag med klubben i 2016. Fra 2009 til 2013 drev han firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og GM Torbjørn R. Hansen.
Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 begynte han å engasjere seg politisk og meldte seg inn i Østensjø SV. Der ble han raskt leder. Det var han frem til 2017.Bae er sønn av høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae.
|
Torstein Bae (født 3. april 1979 i Oslo) er en norsk sjakkspiller og jurist.
Bae har kommentert sjakk for NRK siden 2013, herunder en rekke VM i langsjakk, hurtigsjakk og lynsjakk, VM fischersjakk i 2019 og sjakk-OL i 2014. Han var også kommentator under verdenscupen på skøyter i 2019. Han ble i 2020 tildelt Riksmålsforbundets TV-pris for sitt formidlingsarbeide.Til daglig arbeider han som leder av internrevisjonen i Flyktninghjelpen. Han var før dette konsernsjef i Alt Legalt AS og advokat og managing partner i Advokatfirmaet Legalis AS og Legal24 Advokatfirma AS i Oslo. Han har også ledet fagutvalg for flyktning- og humanitærrett i Den internasjonale juristkommisjon norsk avdeling (ICJ-Norge).Bae ble i 2007 tildelt tittelen Internasjonal mester i sjakk etter at han gjennom god innsats i Politiken Cup i Helsingør kom over 2 400 i rating. Han hadde allerede i 2002 oppfylt kravene til turneringsprestasjoner (tittelnormer) etter at han blant annet ble nummer tre i Landsturneringen NM i sjakk 2001. Bae representerte Norge i junior-VM i 1997 og EM individuelt 2002. Han deltok på det norske landslaget i sjakk-OL i 2002 og 2012. Bae vant det åpne NM i 2000 og det åpne NM i hurtigsjakk 2003 etter seier mot blant andre Magnus CarlsenBae var president i Norges Sjakkforbund fra 2004 til 2007 og sonepresident i FIDE 2006-2010.
Bae er medlem av Schakklubben av 1911. Han vant NM for lag med klubben i 2016. Fra 2009 til 2013 drev han firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og GM Torbjørn R. Hansen.
Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 begynte han å engasjere seg politisk og meldte seg inn i Østensjø SV. Der ble han raskt leder. Det var han frem til 2017.Bae er sønn av høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torstein Bae – FIDE
(en) Torstein Bae – chessgames.com
(en) Torstein Bae – OlimpBase
(en) Torstein Bae – 365Chess.com
|
Torstein Bae (født 3. april 1979 i Oslo) er en norsk sjakkspiller og jurist.
| 16,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skien
|
2023-02-04
|
Skien
|
['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skien']
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
|
Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
== Geografi ==
=== Topografi ===
Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder. Skien inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen Gulset.
De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 moh), og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (491 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.
Innsjøen Norsjø, som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluser på Skotfoss.
=== Geologi ===
Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt.
=== Klima ===
Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
=== Områder i kommunen ===
==== Sentrum ====
Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.
Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.
Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:
I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.
==== Omegn ====
Falkum er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom Lundedalen og Falkumelva. Bydelene i sentrum, samt Falkum og Mæla, utgjør Lunde lokalutvalgsområde.
Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.
Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.
Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.
Vest for sentrum ligger Gulset. Her bor det i underkant av 8 000 innbyggere (Gulset og Vestre Gulset samlet). Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall. Området nord for Gulset kalles vestmarka. Her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Åfoss og Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.
Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy. Ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger Flakvarp. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum.
Nord i kommunen ligger Valebø, Luksefjell og Sauheradsfjella. Det er lite bebyggelse i disse områdene.
=== Naturvern ===
I Skien er det åtte naturreservater. Børsesjø (1165 daa), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste fuglebiotoper. Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. De andre naturreservatene er Gunnborgdalen (97 daa), Heggemyr (49 daa), Lagmannskjær (17 daa), Orrhanemyr (72 daa), Orsjømyra (354 daa), Skrim-Sauheradfjella (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og Svartefjell (60 daa).
== Navn ==
Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille. Navnet (norrønt) Skiðan var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavn var oftest aktive).
I folkevandringstida kom grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Den gang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.
På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.Navnet Skien uttales /²ʃe:en/, dvs. «sjeen» med samme tonelag som «bønner». Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden /i/ i navnet Skiða var kort, og ble svekket til /e:/. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen».. Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.
== Historie ==
Allerede rundt 1500 f.Kr. begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. Eidsborgbryner ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra Hjellevannet danner et hinder for skipsfart på Skienselva ble en naturlig handelsplass.
=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år 1000 var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et tettsted. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av Siri Myrvoll på slutten av 1970-tallet.
Dag Eilivsson er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på Bratsberg, og far til den senere mektige Gregorius Dagsson. I siste halvdel av 1000-tallet etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år 1102 vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
Rundt år 1110 ble kirken på Kapitelberget bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt 1150, ble Gjerpen kirke reist. Da hadde benediktinerklosteret Gimsøy kloster allerede blitt grunnlagt på Klosterøya, man antar at dette skjedde rundt år 1115. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter Baugeid var en av klosterets første abbedisser.
Midt på 1100-tallet fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på 1200-tallet ble sysselinndelingen innført. Skiensyssel omfattet Grenland, Telemark og Numedal og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum.
Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og Mariakirken som lå midt i byen. Tidlig på 1300-tallet ble havna utvidet, og mange Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seilte opp Skienselva.
I 1358 ble Skiens eldste privilegiebrev utstedt av kong Håkon VI Magnusson, og byen ble offisielt en kjøpstad. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere privilegiebrev bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av svartedauen og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.
På 1400-tallet ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som borgermester. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.
Samtidig sto den katolske kirke sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med reformasjonen fra og med 1536 tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen Hans Glaser satte i gang produksjonen av sølvdaleren på Klosterøya, i 1546, brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under Den nordiske syvårskrigen. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i 1583 brant tre fjerdedeler av middelalderbyen, deriblant gikk kirka og rådstua tapt.
=== Tidlig industriutbygging ===
Industriutbygginga i Skien tok til på 1500-tallet. I 1539 startet driften av Fossum Jernverk, det eldste jernverket i Norge. Jernmalmen ble hentet fra Glasergruva, som ligger i vestmarka nord for Gulset. I 1546 ble den første Gimsøydaleren produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første Daleren, forløperen til Dollaren, ble presset i Joachimsthal i Bøhmen. I 1625 ble den første masovnen bygget på jernverket.
I sentrum ble det startet opp sagbruk som utnyttet fossefallet. Tømmerfløting på elva kom i gang på 1600-tallet, og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. Landheving og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste etter gradvis fram.
1663 ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong Frederik 3 hadde havnet i bunnløs gjeld.
Jørgen Bjelke var en av de største kreditorene. Han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 riksdaler per sag. På 1670-tallet var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.
På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i Christiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.
Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i 1652, 1671 og 1682. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På 1700-tallet var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i 1732 og i 1766, hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I 1777 brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.
På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som Løvenskiold, Wesseltoft, Ording og Cappelen eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.
=== Opptur og katastrofe ===
1800-tallet var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.
I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere. I 1836 opprettet Norges Bank en avdeling i Skien.
Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I 1862 ble Norsjø–Skienkanalen åpnet. To år senere, i 1864, ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, Laugstol Bruk, startet opp i Skien i 1885.
I 1856 ble områdene Banejordet, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Follestad og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I 1867 ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når Benjamin Sewell grunnla Union Bruk i 1873.
I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere. Den gangen var både Gjerpen og Solum egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.
I 1881 var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I 1885 kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på Gjemsø kloster brant ned. I 1886 brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På 1890-tallet ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny byplan, og det ble innført murtvang i sentrum av byen.
=== Mot vår tid ===
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På 1970-tallet var det utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve, og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.
I 1920 ble jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnet. Mellomkrigstida var også preget av konflikter. I 1931 sto det store Menstadslaget i Skien. Da sendte forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne. I 1940 ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til 1945.
I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum, Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn. Etter dette har kommunens grenser ligget fast.
Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009. I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.I 1968 sto Skienshallen ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i 1975. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I 1973 ble Skiens nye kulturhus Ibsenhuset åpnet. I 1978 ble det opprettet et eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).
I 1986 kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, lagt ned. Tyve år senere, i 2006, ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.
== Samfunn ==
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som et tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 43 803 stemmeberettigede. Frammøte var 25 413 (58,3 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
=== Områder med lokalutvalg ===
Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.Skien deles inn i 15 lokalutvalg, og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:
=== Offentlige etater ===
Skien er fra 1. januar 2020 fylkeshovedstad for Vestfold og Telemark fylke og er sete for fylkeskommunen, mens hovedkontoret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (tidlige fylkesmannen) ble lagt til Tønsberg. Det nye fylkeshuset ligger i Skien sentrum og har adresse Torgata 18 (tidligere NAV-bygget).
Skien er også sete for Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. Skien fengsel ligger på Rødmyr.
Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune. I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.
==== Videregående skoler ====
Vestfold og Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole.
==== Høyere utdannelse ====
Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.
=== Samferdsel ===
Vei – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.
Tog – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Eidsvoll. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.
Fly – Skien lufthavn, Geiteryggen betjener flyselskapene Widerøe og Danish Air Transport, som har daglige avganger til Bergen og Stavanger. Flyplassen ble åpnet i 1952.
Buss – Vy Buss opererer rutebusstrafikken i Skien og dekker hele grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarkekspressen går mellom Seljord og Tønsberg via Skien.
Båt – Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den nederste slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen via Telemarkskanalen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Skien finner man to hoteller. Hotell Høyer ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. Hotel Bryggeparken ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler.
Utenfor sentrum finner man Sportellet (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som vandrerhjem.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.
=== Religiøse forhold ===
Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge som ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble ca. 1900 grunnlagt i Skiensområdet.
Det er også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark med kontor i Skien.
=== Interkommunalt samarbeid ===
Grenlandskommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.
== Næringsliv ==
=== Historiske trekk ===
Skien har lange tradisjoner som handel- og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet og ble kontrollert av klosteret på øya.På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet. I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk.
Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.
=== Dagens situasjon ===
ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien, med sitt anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.
Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008. Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.
=== Jordbruk ===
Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune. Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundærnæringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.
== Kultur ==
=== Byvåpenet ===
Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt gresk kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to furutrær i stedet for blomstene.
En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på altertavlen fra 1618 som nå er i Mælum kirke. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. Våpenet fra 1618 er et skjold som har blå bunn og to opprette gull ski.
Den mer kompliserte sammenstillingen av figurene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen rød og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «skjoldfot». Dette feltet er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkis-stil, såkalt «flatestil».
Kommunen bruker våpenet med en såkalt «murkrone» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.
=== Kulturliv ===
Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på Galleri Løveid og Galleri Falkum.
Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.
Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.
Festivalen Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.
=== Museer og parker ===
Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. Søndre Brekke gård er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.
Henrik Ibsen Museum på Venstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i Vildanden. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.
I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. Bakkestranda ligger langs den nordre bredden av Hjellevannet. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen Rottejomfruen. Lundedalen ligger rett vest for sentrum, og her står Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen. Flere statuer av Rasmussen kan man se på Stevneplassen, som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel Ibsenparken. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra Lille Eyolf og Vildanden. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren Dyre Vaa.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Skien er Vannfronten. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.
Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted. Dette var argumentene til formannskapet:
Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark.Skiens offisielle kulturminne
Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.
Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på Kapitelberget.
=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Historisme preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet gotikk, renessanse og barokk. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
Snipetorp er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også Skien prestegård ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på Lundetoppen, og er fra ca. 1778.I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på Falkum, kan man finne flere fine innslag av funkis. Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter. Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er Idrætsforeningen Odd. Polfareren Hjalmar Johansen var en aktiv turner og var med på å stifte denne foreningen i 1885. Odds turnforening driver nå denne tradisjonen videre.
Odds ballklubb er også en del av Idrætsforeningen Odd. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i eliteserien siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.
IF Ørn ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting. En annen gammel klubb er IF Storm, som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i Storms Ballklubb og Storms Turngruppe. IF Borg ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. Skotfoss Turn & Idrettsforening er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.
Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens Ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i Skienshallen, som er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.
I september 2010 ble bilcross- og rallycross-banen på Grenland Motorsportsenter åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av NMK Grenland. NMK Grenland har også bane for Gokart på Geiteryggen Motorstadion i Skien
I byens største bydel er Gulset Idrettsforening en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som hundekjøring, sykling, svømming, skøyteløp, alpint, orientering, bryting, ridning, bordtennis, ishockey og mer. Travsport foregår på Klosterskogen Travbane.
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 687. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 787.Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen TV Telemark. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio og eies av Jærradiogruppen.
=== Dialekt ===
Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og elva. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.
=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.
== Kjente personer fra Skien ==
Gregorius Dagsson (død 1161), kongens lendmann
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge.
Henrik Ibsen (1828–1906), dramatiker
Gunnar Knudsen, (1848–1928), partileder (V) og statsminister
Hjalmar Johansen (1867–1913), polfarer og idrettsmann
Peter Andreas Munch (1810–1863), historiker og nasjonsbygger
Sverre Løberg (1905–1976), stortingsrepresentant (Ap) og motstandsmann
Tor Åge Bringsværd (1939–), forfatter
Bjørn Tore Godal (1945–), stortingsrepresentant og statsråd (Ap)
Jon Fredrik Baksaas (1954–), tidl. konsernsjef i Telenor
Bård Tufte Johansen (1969-), komiker, programleder
== Se også ==
Skienssangen
== Litteratur ==
J. Borchsenius: Skien før branden 1886. Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1934.
Tor Erling Aarhus Bratsberg: SKIEN - Fortid og nåtid i tekst og bilder. Genius Forlag, Skien 2006. ISBN 82-91645-17-5
Terje Christensen: Gjerpen bygds historie (3 bind), utgitt av Skien kommune 1971-1985.
Thor Øistein Eriksen: Skiensfolk i trehus på brusten - Ei bok om Snipetorp og Kleiva. Utgitt 2013. ISBN 978-82-303-2319-9
Tor Kjetil Gardåsen: Slik var Skien - En kulturhistorie med bilder fra fotograf R. Nyblins samling. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1986/Thure Forlag 1996
Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest – FALKUM – en bydel i Skien. Genius Forlag, Skien 2003. ISBN 82-91645-14-0
Tor Kjetil Gardåsen: Jeg var der! Det hendte i Skien 1955-1965. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1997. ISBN 82-90692-22-6
Tor Kjetil Gardåsen: Bymiljøer fra i går til i dag. Trekk fra utviklingen i Skien og Porsgrunn etter 1945. Byminner 17. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1980.
Tor Kjetil Gardåsen: Fra friluftslivets historie i Skien og omegn. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1993. ISBN 82-90692-14-5
Toralf Gjone: Solum bygds historie (2 bind), utgitt av Solum kommune 1962/65
Thor Gundersen: SKIEN – "den smukkeste bygde by -". Byminner 30. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel i samarbeid med Skien historielag, Skien 2000. ISBN 82-91427-07-
Berner Hansen, Jens Per Jensen, Ole Johnsen, Fredrik Skau: Bydelen Bratsbergkleiva. Byminner 20. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1986.
Berner Hansen: Gatenavn i Skien. Byminner 21. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1988.
Berner Hansen, T. Hansen, Per Svein Bratsberg: SKIEN - et streiftog i gamle bilder. Genius Forlag, Skien 1986. ISBN 82-991292-1-4
Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre & Ola Svein Stugu: Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006.
Jens Per Jensen: Bydelen Bakken. Byminner 16. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1979]
Jens Per Jensen: Gårder og landsteder i Skien og omegn. Byminner 12. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1976
Jens Per Jensen: Snipetorp og Søndre Brekke. Byminner 4. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1963.
Gunnar Knudsen: Erindringer 1905-1925. Bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm. Grenmar Forlag 1998. ISBN 82-992998-3-7
Magne Kortner, Einar Østvedt, Tor Kjetil Gardåsen: Mer enn hundre år for kunsten – Skien kunstforening 1910 – 2010. Utgitt av Skien kunstforening 2010.
Magne Kortner og Tom Riis: SKIEN – Vandringer på kryss og tvers. Oluf Rasmussens Forlag, Skien 2002. ISBN 82-7065-024-2
Nils Olaf Kristensen, Bjørn Moen, Nils Fredrik Skau: Storms første 100 år – idretten og folka som var med. Utgitt av I.F. Storm 2002. ISBN 82-996469-0-1
Erik Kullerud: Skien kirke 1894-1994....og Gud sa bli lys!. Utgitt av Skien Menighetsråd og Selskapet for Skien Bys Vel 1994. ISBN 82-91427-01-1
Guttorm Liebe & Thorbjørn Wahlstrøm: Skien - byen og brannene. Skien brannvesen gjennom 150 år. Thure Forlag, Skien 2018. ISBN 978-82-91634-1
Siri Myrvoll: Jakten på det eldste Skien. Byminner 27. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1996. ISBN 82-91427-04-6
R. Nilssen (red): Skienspatrioter – med skjemt og alvor. Forlaget Grenland 2001. ISBN 82-91986-31-2
Truls Norby: Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år. Avishistorie i Telemark fra 1874 til 1999. Forlaget Grenland 1999. ISBN 82-91986-08-8
Leif K. Roksund: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
Leif K. Roksund: "...og toners flukt mot sky" – Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv. Byminner 31. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 2001.
Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byminner 19. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1984.
J. A. Schneider: Fra det gamle Skien – Skildringer og aktstykker til byens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1914-24. Forlag: Erik St. Nilssens Bokhandel, Skien.
Ivar Seierstad og Einar Østvedt: Skiens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1958-1959. Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen Forlag, Skien.
Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Utgitt av Historisk Forum Skien 2010. 464 s. ISBN 978-82-303-1603-0
Skien historielag: Vi er fri – Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien historielag 1995. ISBN 82-993493-0-3
Skien historielag: Glimt 1932-2007. Skien historielag 75 år. Utgitt av Skien historielag 2007. ISBN 978-82-993493-1-4
Telemark Museum: Hundre år på Brekke. Med bidrag av Tor Kjetil Gardåsen, Kari Benedict Bjerke, Arnulf Rafgård, Jørgen Haave, Dag Jenssen. Skien 2010.
Bjarne Tveito: Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter – Med kinofilm i Skien i 100 år. Utgitt av Skien kommunale kinomatografer 1998. ISBN 82-994715-0-8
Thorbjørn Wahlstrøm: Langs ælva. Minner fra Follestad og Bøleveien. Genius Forlag AS, Skien 2009. ISBN 978-82-91645-20-9
Thorbjørn Wahlstrøm: Sånn var´e på Bøle. Genius Forlag, Skien 1999. ISBN 82-91645-09-4
Einar Østvedt: Tradisjonsrike bygninger i Skien. Byminner 15. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1978
Einar Østvedt: Kloster og kjøpstad. Byminner 3. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1964
Einar Østvedt: Skiens Apotek gjennom 250 år. Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tidslinje over Skiens historie gir en oversikt over de viktigste hendelsene i Skiens historie de siste tusen åra.
| 16,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Michelsen
|
2023-02-04
|
Kristin Michelsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tvøroyri', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Kristin Michelsen (født 1956) er en færøysk politiker. Han har vært borgermester i Tvøroyrar kommuna siden 2005 og medlem av Lagtinget fra 2011 til 2022.
|
Kristin Michelsen (født 1956) er en færøysk politiker. Han har vært borgermester i Tvøroyrar kommuna siden 2005 og medlem av Lagtinget fra 2011 til 2022.
== Liv og virke ==
Han er sønn av fiskevraker Mikkjal Michelsen og hustru Vilborg Joensen på Tvøroyri. Morfaren var læreren og dikteren Poul F. Joensen. Han er gift med Joan N. Michelsen fra Hvalba, som han har en datter med.Han gikk først i lære som bankfunksjonær, deretter som tømrer. Fra 1984 til han fikk permisjon fra stillingen i 2003, var han fullmektig hos sysselmannen på Suðuroy. Han har også vært reservepoliti.Michelsen har vært styreformann i sin lokale roklubb, Froðbiar sóknar róðrarfelag.
=== Politisk arbeid ===
Michelsen ble første gang innvalgt i kommunestyret på Tvøroyri i 1988, som medlem av Tjóðveldisflokkurin. Han ble valgt på en fellesliste mellom flere partier, anført av Dánjal av Rana og Páll Vang. I 1992 brøt Michelsen med felleslisten og stilte ikke til gjenvalg. I 2000 ble han på nytt valgt inn i kommunestyret, som eneste representant for sin liste, og etter valget i 2004 ble han borgermester, som medlem av Javnaðarflokkurin.I 2011 ble han valgt til Lagtinget, og i 2015 ble han formann i Lagtingets justiskomité.I 2018 mistet han flertallet i kommunestyret og regnet seg som fristilt fra å stemme med Javnaðarflokkurins lagtingsgruppe, men fortsatte som både borgermester og lagtingsmann. Han ble i januar 2019 ekskludert fra Javnaðarflokkurin. Ved lagtingsvalget i 2019 ble han valgt inn for Sjálvstýri. Han fikk på nytt flest stemmer av partiets kandidater ved lagtingsvalget i 2022, men partiet mistet sitt eneste mandat.
== Referanser ==
|
Kristin Michelsen (født 1956) er en færøysk politiker. Han har vært borgermester i Tvøroyrar kommuna siden 2005 og medlem av Lagtinget fra 2011 til 2022.
| 16,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1954/55 var den 74. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Midjord
|
2023-02-04
|
Sverre Midjord
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 2. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tvøroyri', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Sverre Ingolf Midjord (født 2. april 1933 på Tvøroyri, død 10. oktober 2016 samme sted) var en færøysk politiker for Javnaðarflokkurin, idrettsleder og funksjonær.
Han vokste opp hos besteforeldrene sine på Tvøroyri, Julia og Poul J. Midjord í Trøðini. Midjord arbeidet på posthuset på Tvøroyri 1950–1969, deretter ved det færøyske toll- og skattekontoret på Tvøroyri fra 1969 og til han ble pensjonist.Sverre Midjord var bordtennis-, håndball- og fotballspiller som ung. Han ble færøysk mester i håndball sammen med Tvøroyrar Bóltfelag i 1953. Han var senere trener i 1. divisjon 1968–1971 og klubbens styreformann 1970–1972. Han var styremedlem i Ítróttasamband Føroya i over 40 år og visepresident i over 25 år.Midjord var medlem av kommunestyret på Tvøroyri 1966–1984 og 1989–2008, i årene 1967–1984 som formann i kommunestyret/borgermester. Midjord var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1978–1980, 1990–1994 og 2004–2008, og møtte fast som varamann for Færøyenes regjeringssjef Atli Dam 1975–1978 og 1985–1988.
|
Sverre Ingolf Midjord (født 2. april 1933 på Tvøroyri, død 10. oktober 2016 samme sted) var en færøysk politiker for Javnaðarflokkurin, idrettsleder og funksjonær.
Han vokste opp hos besteforeldrene sine på Tvøroyri, Julia og Poul J. Midjord í Trøðini. Midjord arbeidet på posthuset på Tvøroyri 1950–1969, deretter ved det færøyske toll- og skattekontoret på Tvøroyri fra 1969 og til han ble pensjonist.Sverre Midjord var bordtennis-, håndball- og fotballspiller som ung. Han ble færøysk mester i håndball sammen med Tvøroyrar Bóltfelag i 1953. Han var senere trener i 1. divisjon 1968–1971 og klubbens styreformann 1970–1972. Han var styremedlem i Ítróttasamband Føroya i over 40 år og visepresident i over 25 år.Midjord var medlem av kommunestyret på Tvøroyri 1966–1984 og 1989–2008, i årene 1967–1984 som formann i kommunestyret/borgermester. Midjord var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1978–1980, 1990–1994 og 2004–2008, og møtte fast som varamann for Færøyenes regjeringssjef Atli Dam 1975–1978 og 1985–1988.
== Referanser ==
|
Sverre Ingolf Midjord (født 2. april 1933 på Tvøroyri, død 10.
| 16,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torbj%C3%B8rn_Ringdal_Hansen
|
2023-02-04
|
Torbjørn Ringdal Hansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Norske stormestere i sjakk', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Røyken kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sjakkolympiadedeltagere']
|
Torbjørn Ringdal Hansen (født 1. mars 1979 i Røyken)
er en norsk stormester i sjakk. Han er kjent som den første treneren til Magnus Carlsen.
Torbjørn R. Hansen ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) i 2008. Våren 2015 ble Hansen kvalifisert til tittelen stormester i sjakk (GM) som den 11. nordmannen i historien. Han hadde oppfylt de turneringsmessige kravene lenge, men ikke oppnådd en internasjonal rating på 2500 som også er en del av kravet for å få formalisert tittelen. Hansen er en av få spillere som har blitt norgesmester i klasse lilleputt (U13), kadett (U16) og junior (U20).
Hansen var medlem i Sjakklubben Stjernen i Oslo fram til han i januar 2023 startet Slemmestad Sjakklubb sammen med bl.a. Leif Erlend Johannessen.
Hansen startet i januar 2009 firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og IM Torstein Bae. Dette ble avsluttet i 2013.
I 2018 ble Sjakkhuset relansert sammen med Kristoffer Gressli, og sammen startet de sjakkbaren The Good Knight i Oslo sentrum.
|
Torbjørn Ringdal Hansen (født 1. mars 1979 i Røyken)
er en norsk stormester i sjakk. Han er kjent som den første treneren til Magnus Carlsen.
Torbjørn R. Hansen ble utnevnt til Internasjonal mester i sjakk (IM) i 2008. Våren 2015 ble Hansen kvalifisert til tittelen stormester i sjakk (GM) som den 11. nordmannen i historien. Han hadde oppfylt de turneringsmessige kravene lenge, men ikke oppnådd en internasjonal rating på 2500 som også er en del av kravet for å få formalisert tittelen. Hansen er en av få spillere som har blitt norgesmester i klasse lilleputt (U13), kadett (U16) og junior (U20).
Hansen var medlem i Sjakklubben Stjernen i Oslo fram til han i januar 2023 startet Slemmestad Sjakklubb sammen med bl.a. Leif Erlend Johannessen.
Hansen startet i januar 2009 firmaet Sjakkhuset sammen med WIM Silje Bjerke og IM Torstein Bae. Dette ble avsluttet i 2013.
I 2018 ble Sjakkhuset relansert sammen med Kristoffer Gressli, og sammen startet de sjakkbaren The Good Knight i Oslo sentrum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – FIDE
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – chessgames.com
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – OlimpBase
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – OlimpBase
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – Chess.com
(en) Torbjørn Ringdal Hansen – 365Chess.com
|
Torbjørn Ringdal Hansen (født 1. mars 1979 i Røyken)
| 16,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marianne_Skjulhaug
|
2023-02-04
|
Marianne Skjulhaug
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske arkitekter', 'Kategori:Personer tilknyttet NTNU']
|
Marianne Skjulhaug (født 1964) er en norsk sivilarkitekt MNAL. Fra 1. august 2021 er hun ansatt som dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Dette er en åremålsstilling for fire år. Hun etterfølger Fredrik Shetelig.Hun er utdannet ved NTH i 1990 med utvekslingsår til Bergen Arkitekt Skole i 1986, da skolen ble opprettet.
Skjulhaug kom til dekanstillingen ved NTNU fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der hun var instituttleder ved Institutt for urbanisme og landskap.Hun var rektor ved Bergen Arkitekt Skole i perioden 01.09.2007–31.12.2011 og har tidligere arbeidet i Norconsult og Asplan Viak med byplanlegging. Hun er visepresident i Europan Norge.
|
Marianne Skjulhaug (født 1964) er en norsk sivilarkitekt MNAL. Fra 1. august 2021 er hun ansatt som dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU. Dette er en åremålsstilling for fire år. Hun etterfølger Fredrik Shetelig.Hun er utdannet ved NTH i 1990 med utvekslingsår til Bergen Arkitekt Skole i 1986, da skolen ble opprettet.
Skjulhaug kom til dekanstillingen ved NTNU fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), der hun var instituttleder ved Institutt for urbanisme og landskap.Hun var rektor ved Bergen Arkitekt Skole i perioden 01.09.2007–31.12.2011 og har tidligere arbeidet i Norconsult og Asplan Viak med byplanlegging. Hun er visepresident i Europan Norge.
== Forskningsresultater og -publikasjoner ==
(no) Publikasjoner av Marianne Skjulhaug i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStinSkjellum, Eivind Figenschau. «Marianne Skjulhaug». OCULS (engelsk). Besøkt 9. februar 2022. omtale og publikasjoner registrert av Oslo Center for Urban and Landscape StudiesSkjulhaug, Marianne. (2014) Arkitektgruppen Cubus: Den produktive dalen, parallelloppdrag for utvikling av Indre Arna, oppdragsgiver Bergen kommune.
Skjulhaug, Marianne. (2014) Minnested Utøya, i samarbeid med landskapsarkitektkontoret SLA og studentene Kosha Ahmadi, Edvard Glazeebrook, Kari Tønseth, Sarah Rønning Hansen, en av fire utvalgte for parallelloppdrag utforme et minnested på Utøya i regi av AUF.
Skjulhaug, Marianne; Ellefsen, Karl Otto; Shannon, Kelly. (2013) Yinjiang masterplan. AHO/CAFA, Beijing.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Marianne Skjulhaug - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 9. februar 2022. Skjulhaugs profilside på ntnu.no
|
Marianne Skjulhaug (født 1964) er en norsk sivilarkitekt MNAL. Fra 1.
| 16,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Sune_Tallaksen_%C3%98stmoe
|
2023-02-04
|
Geir Sune Tallaksen Østmoe
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. mars', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sjakkspillere', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Geir Sune Tallaksen Østmoe (født Geir Sune Tallaksen 14. mars 1985 i Kristiansand) er en norsk sjakkspiller. Han er eldre bror av sjakkspilleren Levi André Tallaksen.
|
Geir Sune Tallaksen Østmoe (født Geir Sune Tallaksen 14. mars 1985 i Kristiansand) er en norsk sjakkspiller. Han er eldre bror av sjakkspilleren Levi André Tallaksen.
== Barne- og juniorår ==
Geir Sune Tallaksen Østmoe vokste opp som den eldste av tre søsken i Søgne ved Kristiansand, og ble i elleveårsalderen aktiv turneringssjakkspiller i Kristiansand Sjakklubb. Tross svært få unge treningskamerater og turneringer på Sørlandet gjorde han deretter raske fremskritt, og etablerte seg i tolvårsalderen blant Norges sterkeste spillere i sin aldersklasse. Østmoe ble boende i Søgne, og spilte jevnlig lokale turneringer i Kristiansand SK gjennom ungdomsårene. Han sto fra 1999 imidlertid som hovedmedlem i Porsgrunn Sjakklubb, og spilte der på lag sammen med blant andre brødrene Kjetil A. Lie og Espen Lie. Østmoe har senere sterkt fremhevet betydningen miljøet rundt det unge Porsgrunnlaget fikk for hans utvikling både sjakklig og sosialt.
Med en rekke norgesmesterskap i alderen 12-16 etablerte Østmoe seg som den sterkeste norske spilleren i 1985-årgangen. Han ble i sjakk-NM (landsturneringen) norgesmester for lilleputt i 1998 og for kadett i 2000. I Ungdoms-NM vant han klassen under 12 år i 1997, klassen under 14 år i 1999, og klassen under 16 år i 2001.
Østmoe har en rekke ganger representert Norge i nordiske ungdomsmesterskap, med en sølvmedalje fra 2002 som beste resultat. Han har også seks ganger representert Norge i EM eller VM for ungdom. Sitt sterkeste resultat der fikk han med 18.-plass i EM under 18 år 2003. Østmoes spillestil illustreres av at han under EM i 2003 gikk gjennom de ni rundene mot sterk internasjonal motstand med to seire, ett tap og seks uavgjorte partier.
== Lagsjakkprestasjoner ==
Østmoe forble gjennom sine juniorår den klart sterkeste spilleren i sin årgang blant norske sjakkspillere. At han ikke vant individuelle norgesmesterskap i denne perioden skyldtes i stor grad at han da prioriterte tittelkvalifiserende turneringer i åpen aldersklasse. Østmoe debuterte i NMs eliteklasse som 16-åring i 2001, og deltok deretter aldri i NMs juniorklasse. Han spilte imidlertid med svært god uttelling førstebord for Porsgrunn SKs ungdomsavdeling Brattås USK, som vant NM for juniorlag i 2002, 2003 og 2004. Han har gjennom ti år også vært en nøkkelspiller for Porsgrunn SKs eliteserielag i åpen aldersklasse. Høydepunktet der var klubbens første norgesmesterskap for lag i 2006, som ble vunnet etter en dramatisk omkamp mot Asker SK. Østmoes uventede seier 2-0 mot stormesteren Jonathan Tisdall ble der helt avgjørende for utfallet.
== IM-inntegninger og omkamp om NM ==
Østmoe var i en årrekke trofast deltaker i de internasjonale turneringene på Gausdal, men nådde tross flere gode forsøk aldri frem til noen inntegning i tittelen internasjonal mester der. Sin første inntegning i IM-tittelen fikk han i stedet i eliteklassen under NM i Moss 2006. Østmoe kjempet der sensasjonelt i teten første halvdel av turneringen. Han falt noe av i andre halvdel, men sikret likevel tittelnappet da han i siste runde vant et svært komplisert og dramatisk parti mot sin lagkamerat Magne Sagafos. En ny og enda større fremgang kom under den påfølgende eliteklassen på Hamar i 2007, da Østmoe endte på delt førsteplass sammen med lagkameraten Espen Lie. Dette resultatet medførte at Østmoe tok sin andre IM-inntegning med klar margin, og bare var et halvt poeng unna sin første inntegning i Stormestertittelen. Tallaksen tapte på hjemmebane i Porsgrunn til slutt en svært jevnspilt omkamp om norgesmesterskapet mot Espen Lie, som vant sjette parti etter at alle de fem første hadde endt uavgjort.
Østmoe har av studiemessige og familiære årsaker vært noe mindre aktiv som turneringsspiller i perioden 2007-09, selv om han fortsatt har spilt de aller fleste eliteseriekampene for Porsgrunn. Etter å ha stått over NM 2008 gjorde Østmoe comeback i den rekordsterke eliteklassen i NM 2009, hvor han endte på niendeplass med poengsummen 5.0/9. Han har oppfylt ratingkravet på 2400 og mangler dermed en tredje og avgjørende inntegning på å fullføre sin tittel som internasjonal mester.
== Spillestil og kuriosa ==
Geir Sune Tallaksen Østmoe har helt fra barneårene vært en posisjonell og teknisk sjakkspiller. Både i åpninger og midtspill fremstår han gjennomgående som fornuftig og solid, med en lav prosent feiltrekk. I åpningene er han en relativt forutsigbar repertoarspiller, som imidlertid har opparbeidet seg et godt kjennskap både til ideer og konkrete varianter. I midtspillet er han en ofte avventende og tålmodig allrounder, som imidlertid har betydelig evne til taktisk variantregning hvis kritiske stillinger oppstår. Sin største styrke som sjakkspiller har Østmoe utvilsomt i sluttspillet, hvor han regnes som en av Norges største eksperter særlig på ulike tekniske stillinger. Hans evne til å redde vanskelige sluttspill er i norsk sjakk blitt enda mer legendarisk enn hans evne til å vinne like eller svakt fordelaktige sluttspill. I forlengelsen av dette har han ofte vært involvert i lange og tette kamppartier på 6-7 timer, og en tidligere trener har karakterisert ham som en maratonløper av en sjakkspiller.
Østmoes relativt jevne turneringsresultater skjuler likevel mange uventede enkeltresultater. Han har i enkeltpartier ofte klart seg godt mot høyere rangerte spillere, og har vunnet et eller flere ratede turneringspartier mot nesten alle de norske stormestrene – inkludert Magnus Carlsen og Simen Agdestein.
Geir Sune Tallaksen føyde til Østmoe som nytt etternavn på grunn av ekteskapsinngåelse 1. august 2008. Han representerer sjakklig fortsatt Porsgrunn SK, men har de siste årene bodd i Bergen og studert et mastergradsprogram ved NHH. Østmoe viste seg tidlig i barneårene å ha absolutt gehør, og har ved siden av studier og sjakk også utviklet sitt musikalske talent som pianist og kirkeorganist. Han er aktiv personlig kristen, og har som totalavholdsmann inntatt en klar antirus-holdning.
I 2022 skrev Østmoe norsk skakhistorie, da han formåede at få remis mod verdensmester Magnus Carlsen. I løbet af partiet havde Magnus to store chancer for at vinde, men missede dem begge. I forbindelse med remiset vandt Østmove fire elo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geir Sune Tallaksen Østmoe – FIDE
(en) Geir Sune Tallaksen Østmoe – chessgames.com
(en) Geir Sune Tallaksen Østmoe – Chess.com
(en) Geir Sune Tallaksen Østmoe – 365Chess.com
|
Geir Sune Tallaksen Østmoe (født Geir Sune Tallaksen 14. mars 1985 i Kristiansand) er en norsk sjakkspiller.
| 16,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gervase_av_Canterbury
|
2023-02-04
|
Gervase av Canterbury
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske historikere', 'Kategori:Dødsfall i 1210', 'Kategori:Engelske katolske prester', 'Kategori:Fødsler i 1141', 'Kategori:Kronikører', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Maidstone', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gervase av Canterbury (Gervasus Dorobornensis) (født ca. 1141, død ca. 1210) var en engelsk krønikeskribent og historiker i middelalderen.
|
Gervase av Canterbury (Gervasus Dorobornensis) (født ca. 1141, død ca. 1210) var en engelsk krønikeskribent og historiker i middelalderen.
== Liv ==
Om Gervases bror Thomas, som var som ham selv en munk ved Canterburykatedralen (Christ Church) i Canterbury, er identisk med Thomas av Maidstone, kom de begge fra en familie i Kent. Erkebiskop Thomas Becket ved Canterbury, som senere ble martyr, mottok hans religiøse profesjon den 16. februar 1163, og ordinerte ham. Gervase ble siden en av de munker som gravla Becket etter han ble drept den 29. desember 1170.
I 1178 tok Gervase ned vitneforklaringene til fem munker fra Canterbury som hadde bevitnet om et spektakulært lysglimt på månen, det kan ha vært et meteoritt som traff månen og dannet Giordano Bruno-krateret. Senere hadde han en framtredende del i striden mellom munkene og erkebiskop Baldwin (1185–1191) og han var en av de munkene som ble sent for å informere erkebiskopen om at en appell var sendt til paven. I 1189 var han igjen en av utsenderne som ble sendt for å legge fram en verdslig sak for kong Rikard I av England. Selv om Gervase var en av de eldre munkene hadde han ingen framtredende posisjon, men ved denne tiden ble han gjort til sakristan (kirketjener) ettersom han i 1193 tjenestegjorde for den nye erkebiskop Hubert Walter i denne kapasitet. I 1197 hadde han neppe denne posisjon lenger da han selv nevner en «Felix» som sakristan.
Resten av Gervases liv er uklart. Han drev fortsatt på med skriving i 1199 og det er svake indikasjoner i en annen krønike, Gesta Regum, at han fortsatte å skrive fram til 1210 da en brå endring i stil og opplegger peker på en ny krønikeskribent. Hans død må derfor være antatt å ha skjedd i eller kort tid etter dette året. Gervase har stundom blitt forvekslet med andre med samme navn, mest kjent er Gervase av Sankt Ceneri, og han er derfor beskrevet som prior (klosterforstander) i Dover av Dom Brial (Recueil des Historiens de France, XVII, 1818), noe som er umulig av kronologiske grunner. Thomas Hardy har identifisert ham med Gervase av Chichester, men William Stubbs har gitt gode grunner til at denne teorien ikke holder, og Stubbs har også argumentert mot at han er Gervase av Melkeley.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Verkene til Gervase av Canterbury består av:
Krøniken som dekker tiden fra 1100 til 1199 (det året hvor kong Rikard Løvehjerte dør i Frankrike). Det ble først trykt av Roger Twysden i Historiae Anglicanae Scriptores Decem (London, 1652).
Gesta Regum som delvis er en forkortet utgave og et sammendrag av en tidligere krønike, men fra 1199 er den en uavhengig kilde av stor verdi for de første årene av kong Johan av Englands regime.
Actus Pontificum Cantuariensis Ecclesia, en historie om erkebiskopene av Canterbury fram til Hubert Walters død i 1205. Den ble også trykket av Twysden sammen med krøniken nevnt over.
Mappa Mundi, et topografisk verk med lister over bispeseter og kirkelige opprettelser i ulike sogn i England, Wales og deler av Skottland. Verkene til Gervase ble utgitt i Rørrull-serien (Rolls Series) i 1879–1880 under Stubbs’ ledelse. Hans innledning har siden vært grunnleggende for samtlige andre redegjørelser av Gervase.
== I fiksjonen ==
Et skuespill av Dorothy L. Sayers, The Zeal of Thy House, er basert på Gervases fortelling om William av Sens’ død.
== Eksterne lenker ==
British Historical Documents
|
Gervase av Canterbury (Gervasus Dorobornensis) (født ca. 1141, død ca.
| 16,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Por%C3%B8sitet
|
2023-02-04
|
Porøsitet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Materialegenskaper']
|
Porøsiteten til et materiale er et mål for forholdet mellom volumet av porer i materialet og totalvolumet. Vanligvis måles porøsiteten som et desimaltall mellom null og én eller som en prosentandel. For filtermaterialer brukes også en alternativ definisjon av porøsitet, som ikke er basert på volum. Poretettheten måles i måleenheten PPI, pores per linear inch eller porer per lineær tomme.
Volumet av porene i et materiale betegnes som porevolumet. Ulike målemetoder kan gi opphav til ulike definisjoner av porevolumet, som igjen gir opphav til ulike definisjoner av porøsitet.
Vanlig brukt matematisk symbol for porøsitet er
ϕ
{\displaystyle \phi }
, men også f og n er brukt.
|
Porøsiteten til et materiale er et mål for forholdet mellom volumet av porer i materialet og totalvolumet. Vanligvis måles porøsiteten som et desimaltall mellom null og én eller som en prosentandel. For filtermaterialer brukes også en alternativ definisjon av porøsitet, som ikke er basert på volum. Poretettheten måles i måleenheten PPI, pores per linear inch eller porer per lineær tomme.
Volumet av porene i et materiale betegnes som porevolumet. Ulike målemetoder kan gi opphav til ulike definisjoner av porevolumet, som igjen gir opphav til ulike definisjoner av porøsitet.
Vanlig brukt matematisk symbol for porøsitet er
ϕ
{\displaystyle \phi }
, men også f og n er brukt.
== Porøse bergarter ==
Sedimentære bergarter vil typisk ha en porøsitet mellom 0 og 0.4. Porene vil kunne være fylt av vann eller luft, men også med gass eller olje. En reservoarbergart er en bergart med god porøsitet som også er permeabel.
Fordeling av sedimentpartikler, konsolidering og diagense er alle faktorer som vil påvirke porøsitetsverdien i en bergart. God sortering av partikler vil gi høy porøsitet, mens i et dårlig sortert materiale vil små partikler fylle rommet mellom de større. Konsolidering vil kunne deformere sedimentpartiklene og pakke disse tettere sammen. En rekke diagentiske prosesser kan tette porevolumet, for eksempel med leirpartikler eller kalk
En rekke laboratoriemetoder eksisterer for å måle porøsiteten i en bergart. Porøsiteten kan også estimeres fra brønnlogger. Nøyaktige estimat av porøsitetsfordelingen i et petroleumsreservoar er viktig for å kunne fastslå volumet av olje og gass tilstede.
|
Porøsiteten til et materiale er et mål for forholdet mellom volumet av porer i materialet og totalvolumet. Vanligvis måles porøsiteten som et desimaltall mellom null og én eller som en prosentandel.
| 16,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_milit%C3%A6rjuridisk_forening
|
2023-02-04
|
Norsk militærjuridisk forening
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1991', 'Kategori:Juridiske organisasjoner', 'Kategori:Militær rett', 'Kategori:Norske organisasjoner']
|
Norsk militærjuridisk forening (MILJUS) er en norsk organisasjon som har til formål å fremme studium av militær rett og krigens folkerett, forskning med sikte på harmonisering av interne rettssystemer under hensyntagen til de folkerettslige regler på området, samt å fremme rettsregler som ivaretar menneskerettigheter. Den ble stiftet 8. mars 1991.
Foreningen er tilsluttet International Society for Military Law and the Law of War (ISMLLW), en internasjonal ideell organisasjon med sete og generalsekretariat i Brussel. Den internasjonale foreningens president var tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl fra Norge, men er nå den nederlandske brigader Jan Peter Spijk.
|
Norsk militærjuridisk forening (MILJUS) er en norsk organisasjon som har til formål å fremme studium av militær rett og krigens folkerett, forskning med sikte på harmonisering av interne rettssystemer under hensyntagen til de folkerettslige regler på området, samt å fremme rettsregler som ivaretar menneskerettigheter. Den ble stiftet 8. mars 1991.
Foreningen er tilsluttet International Society for Military Law and the Law of War (ISMLLW), en internasjonal ideell organisasjon med sete og generalsekretariat i Brussel. Den internasjonale foreningens president var tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl fra Norge, men er nå den nederlandske brigader Jan Peter Spijk.
== Eksterne lenker ==
Foreningens nettsted
|
Norsk militærjuridisk forening (MILJUS) er en norsk organisasjon som har til formål å fremme studium av militær rett og krigens folkerett, forskning med sikte på harmonisering av interne rettssystemer under hensyntagen til de folkerettslige regler på området, samt å fremme rettsregler som ivaretar menneskerettigheter. Den ble stiftet 8.
| 16,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Brandtun
|
2023-02-04
|
Hans Brandtun
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Fyllingen Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']
|
Hans Martin Brandtun (født 16. august 1963) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte for Brann, Rosenborg, Fyllingen og Fana. Han var med og vant cupfinalen for Brann i 1982, men tapte cupfinalen for Brann i 1987 og for Fyllingen i 1990. Han har vært styreleder og styremedlem i Brann i perioden 2003-2010.
Han spilte én kamp på herrelandslaget i 1985.
|
Hans Martin Brandtun (født 16. august 1963) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte for Brann, Rosenborg, Fyllingen og Fana. Han var med og vant cupfinalen for Brann i 1982, men tapte cupfinalen for Brann i 1987 og for Fyllingen i 1990. Han har vært styreleder og styremedlem i Brann i perioden 2003-2010.
Han spilte én kamp på herrelandslaget i 1985.
== Meritter ==
Norgesmester med Brann i 1982
== Spillerkarriere ==
== Kilder ==
Atle Nielsen (2008). Sportsklubben Brann - 100 år med tro, håp og kjærlighet. Schibsted forlag. ISBN 9788251626583.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Brandtun – Transfermarkt
(en) Hans Brandtun – EU-Football.info
(no) Hans Brandtun – Norges Fotballforbund
|
| fødtsted =
| 16,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blake_Griffin
|
2023-02-04
|
Blake Griffin
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oklahoma City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Blake Austin Griffin (født 16. mars 1989) er en amerikansk basketballspiller for NBA-klubben Brooklyn Nets.
|
Blake Austin Griffin (født 16. mars 1989) er en amerikansk basketballspiller for NBA-klubben Brooklyn Nets.
== Collegekarriere ==
Blake Griffin spilte for University of Oklahoma i to år før han kom til NBA. Der spilte han totalt 68 kamper disse sesongene. Griffin ga i gjennomsnitt 2,1 målgivende pasninger per kamp, stjal ballen i gjennomsnitt 1,1 ganger ganger per kamp, blokkerte i gjennomsnitt ett skudd per kamp og scoret i gjennomsnitt 18,8 poeng per kamp.
== NBA-karriere ==
=== Los Angeles Clippers ===
Blake Griffin spilte for basketballaget Los Angeles Clippers fra 2009-2018. Han ble trukket opp av klubben som den første spilleren i første opptaksrunde i draftet i 2009.
Like før 2009-2010-sesongen skadet Griffin seg, og spilte derfor ikke en eneste kamp i seriespillet eller sluttspillet det året, derfor ble han regnet som nykommer nok en gang da 2010-2011-sesongen startet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Blake Griffin – Munzinger Sportsarchiv
(en) Blake Griffin – eurobasket.com
(en) Blake Griffin – Basketball-Reference.com
Offisielt nettsted
(en) Blake Griffin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Blake Griffins statistikker
Artikkel om trekk av Griffin
|
| fødtsted = Oklahoma City i Oklahoma
| 16,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Eads
|
2023-02-04
|
George Eads
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bell County i Texas', 'Kategori:Personer fra Fort Worth', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
George Coleman Eads III (født 1. mars 1967) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Nick Stokes i TV-serien CSI: Crime Scene Investigation.
|
George Coleman Eads III (født 1. mars 1967) er en amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Nick Stokes i TV-serien CSI: Crime Scene Investigation.
== Personlige liv ==
Eads ble født i Fort Worth i Texas og vokste opp i Belton, 60 miles nord for Austin, Texas sin hovedstad. Hans far er Arthur Coleman «Cappy» Eads og hans mor er Vivian Baker. Eads har en søster, Angela Eads Tekell, som er advokat i Waco i Texas. Eads' stefar, Dudley Baker, er en gynekolog. George ble uteksaminert fra Belton High School i 1985 og fra Texas Tech University i 1990 med en grad i markedsføring. Før han startet på sin skuespillerkarriere arbeidet han som selger av kopimaskiner samt selger av førstehjelps- og sikkerhetsrekvisita for Cintas.
== Karriere ==
For å satse på en skuespiller karriere flyttet Eads til Los Angeles i California i en pickup som han lånte av sin stefar. Når han ankom Los Angeles kunne han bare kjøre om dagen da begge hovedlysene ikke fungerte. Han fikk sitt store gjennombrudd i såpeoperaen Savannah. Selv om hans rollefigur døde i åpningsepisoden var han så populær at produsentene fortsatte å bruke han i tilbakeblikk og tilslutt skrev han inn i en fast rolle som den opprinnelige rollefigurens identiske tvilling.Deretter hadde Eads gjesteroller på ER, samt at han arbeidet på fjernsynsfilmer som Crowned and Dangerous med Yasmine Bleeth i 1997.
I 2000 ble Eads en av hovedskuespillerne i CBS-serien CSI, hvor han spiller Las Vegas kriminalteknikkeren Nick Stokes.
Parallelt med CSI, har Eads arbeidet på noen flere fjernsynsfilmer, slik som 2003-filmen Monte Walsh, med Isabella Rossellini og 2004-filmen Evel Knievel, hvor han spiller Evel Knievel.
== Filmografi ==
=== Hovedrolleinnehaver ===
Evel Knievel (2004, TV) som Evel Knievel
Monte Walsh (2003, TV) som Frank «Shorty» Austin
Second String (2002, TV) som Tommy Baker
Just a Walk in the Park (2002) som Adam Willingford
CSI: Crime Scene Investigation (2000 – d.d, fjernsynsserie) som Nick Stokes
Grapevine (2000, fjernsynsserie) som Thumper Klein
The Spring (2000, TV) som Gus
Crowned and Dangerous (1997, TV) as Riley Baxter
The Ultimate Lie (1996, TV) som Ben McGrath
Savannah (1996, fjernsynsserie) som Travis Peterson (pilot episode); som Nick Corelli (i serien)
Dust to Dust (1994) som Black Wolf
=== Gjesteroller ===
Two and a Half Men
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
George Eads Bio på CBS - CSI: Crime Scene Investigation
(en) George Eads på Internet Movie Database
(sv) George Eads i Svensk Filmdatabas
(fr) George Eads på Allociné
(en) George Eads på AllMovie
(en) George Eads hos The Movie Database
(en) George Eads hos Behind The Voice Actors
|
| fsted = Fort Worth, Texas, USA
| 16,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1973
|
2023-02-04
|
Filmåret 1973
|
['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1973', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1973', 'Kategori:Utgivelser fra 1973', 'Kategori:Verk fra 1973']
|
Filmåret 1973 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1973.
|
Filmåret 1973 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1973.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Andre hendelser ==
Sundance filmfestival etableres.
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Amarcord - et tilbakeblikk
Ashani sanket
Battle for the Planet of the Apes
Bikubens ånd
Brannen
Buster & Billie
Charlottes tryllevev
Den vita stenen
Don't Look Now
Drømmen om sommer
Dypfryst for fremtiden
Dømt som forræder
Ebon Lundin
Eksamenskjør
Electra Glide in Blue
Enter the Dragon
Etegildet
Exorcisten
Flesh for Frankenstein
Frankenstein
Frankenstein: The True Story
Fremmed uten navn
Godzilla vs. Megalon
=== H - N ===
Hit!
Jorden er en syndefull sang...
Lady Snowblood
Lønn som fortjent
Magnum Force
Maria Marusjka
=== O - U ===
Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok
O Lucky Man
Paper Moon
Papillon
Pat Garrett og Billy the Kid
På skyggesiden
La proprietà non è più furto
Redselens slott
Robin Hood
The Nutcracker
Scorpio
Serpico - den siste ærlige purk
Siste natten med gjengen
Siste sjanse
Sjakalen
Soylent Green
Spikern i bånn, McKlusky
Stikket
Teenage Tramp
Tre nøtter til Askepott
Turks fruit
Tyven som kom til middag
=== V - Å ===
Vem älskar Yngve Frej
Westworld
The Wicker Man
Å leve og la dø
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
26. mars
Noel Coward, britisk teaterstykkeforfatter, skuespiller, regissør, manusforfatter og produsent
Rune Stylander, svensk skuespiller og regiassistent
30. mars - Eva Steen, norsk skuespiller (født 1889)
12. april – Arthur Freed, amerikansk komponist, tekstforfatter og filmprodusent
25. april – Rune Lindström, svensk manusforfatter og skuespiller
6. mai - Ola Isene, norsk sanger og skuespiller (født 1898)
3. juni – Jarl Hamilton, svensk skuespiller
8. juni – Emmy Sonnemann, tysk skuespiller
11. juni
Claes Gill, norsk skuespiller
Einar Vaage, norsk skuespiller
19. juni – Gustaf Molander, svensk regissør, skuespiller og manusforfatter
22. juni – David Erikson, svensk skuespiller
2. juli – Sven Zetterström, svensk journalist og manusforfatter
3. juli – Betty Grable, amerikansk skuespiller
7. juli – Veronica Lake, amerikansk skuespiller
13. juli – Nils Liljeqvist, svensk manusforfatter
20. juli - Bruce Lee, kinesisk-amerikansk skuespiller og kampsportutøver (født 1940)
9. august – Stina Seelig, svensk skuespiller
12. september - Sören Aspelin, svensk skuespiller, revyartist, komponist, musiker (piano) og teatersjef (født 1906)
26. september - Anna Magnani, italiensk skuespiller (født 1908)
2. oktober – Ragnar Arvedson, svensk regissør, manusforfatter, produsent og skuespiller
24. oktober – Werner Ohlson, svensk skuespiller
28. oktober - Lars Nordrum, norsk skuespiller (født 1921)
14. november – Lulu Ziegler, dansk skuespiller, regissør og sanger
17. november – Thorbjörn Widell, svensk skuespiller
24. november – Carl Reinholdz, svensk skuespiller og sanger
27. november – John Padovano, amerikansk skuespiller og filmprodusent
3. desember – Mona Geijer-Falkner, svensk skuespiller
13. desember – William Bendtz, svensk produksjonsleder og filmprodusent
24. desember - Nils Johannisson, svensk skuespiller (født 1886)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1973 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1973 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1973.
| 16,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasheem_Thabeet
|
2023-02-04
|
Hasheem Thabeet
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Oklahoma City Thunder', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dar-es-Salaam', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tanzanianske basketballspillere']
|
Hasheem Thabeet (født Hashim Thabit Manka 16. mars 1989) er en tanzanianisk basketballspiller for NBA-klubben Oklahoma City Thunder.
|
Hasheem Thabeet (født Hashim Thabit Manka 16. mars 1989) er en tanzanianisk basketballspiller for NBA-klubben Oklahoma City Thunder.
== Collegekarriere ==
Haseem Thabeet spilte for University of Connecticut i tre år før han kom til NBA. Der spilte han totalt 68 kamper disse sesongene. Griffin ga i gjennomsnitt 0,5 målgivende pasninger per kamp, stjal ballen i gjennomsnitt 0,6 ganger ganger per kamp, blokkerte i gjennomsnitt 4,2 skudd per kamp og scoret i gjennomsnitt 13,6 poeng per kamp.
== NBA-karriere ==
=== Mamphis Grizzlies ===
Thabeet ble trukket opp av klubben Memphis Grizzlies som nummer to i første opptaksrunde i draftet i 2009. Den 24. februar 2011 ble han byttet bort til Houston Rockets mot Shane Battier og et drafttrekk for første runde.
=== Oklahoma City Thunder ===
Thabeet signerte sommeren 2012 for Oklahoma City Thunder på free transfer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hasheem Thabeet – eurobasket.com
(en) Hasheem Thabeet – Basketball-Reference.com
«34 - Hasheem Thabeet - UConn». Biograft (engelsk). nbadraft.net. s. 1. Besøkt 30. juni 2009.
|
| fødtsted = Dar-es-Salaam, Tanzania
| 16,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Morten_Tenn%C3%B8y
|
2023-02-04
|
Jan Morten Tennøy
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballdommere']
|
Jan Morten Tennøy (født 1. mars 1980) er en norsk fotballdommer. Han ble medlem av Nore Neset i 2003. Han startet dommerkarrieren i 1998. Han har rykket opp i divisjonene og er nå dommer i Adeccoligaen. I sesongene 2007 og 2008 var han dommer i 2. divisjon. I 2004 ble han kåret Årets mest fremgangsrike dommer i Hordaland fotballkrets.
|
Jan Morten Tennøy (født 1. mars 1980) er en norsk fotballdommer. Han ble medlem av Nore Neset i 2003. Han startet dommerkarrieren i 1998. Han har rykket opp i divisjonene og er nå dommer i Adeccoligaen. I sesongene 2007 og 2008 var han dommer i 2. divisjon. I 2004 ble han kåret Årets mest fremgangsrike dommer i Hordaland fotballkrets.
== Eksterne lenker ==
Profil hos Nore Neset idrettslag
|
}}
| 16,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dar_khan_manai_khuvsgalt_uls
|
2023-02-04
|
Dar khan manai khuvsgalt uls
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mongolia', 'Kategori:Nasjonalsanger']
|
«Dar khan manai khuvsgalt uls» («Vårt hellige, revolusjonære land») er Mongolias nasjonalsang. Teksten er skrevet av Tsendiin Damdinsüren, mens melodien er komponert av Bilegiin Damdinsüren. Sangen ble antatt som nasjonalsang i 1950. Den nå værende teksten er fra 1991, mens en tidligere tekst ble brukt i perioden fra 1961 til 1991.
|
«Dar khan manai khuvsgalt uls» («Vårt hellige, revolusjonære land») er Mongolias nasjonalsang. Teksten er skrevet av Tsendiin Damdinsüren, mens melodien er komponert av Bilegiin Damdinsüren. Sangen ble antatt som nasjonalsang i 1950. Den nå værende teksten er fra 1991, mens en tidligere tekst ble brukt i perioden fra 1961 til 1991.
== Eksterne lenker ==
Store norske leksikon: Mongolia – nasjonalsang
|
«Dar khan manai khuvsgalt uls» («Vårt hellige, revolusjonære land») er Mongolias nasjonalsang. Teksten er skrevet av Tsendiin Damdinsüren, mens melodien er komponert av Bilegiin Damdinsüren.
| 16,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raoul_I,_greve_av_Vermandois
|
2023-02-04
|
Raoul I, greve av Vermandois
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1152', 'Kategori:Fødsler i 1085', 'Kategori:Grever av Vermandois', 'Kategori:Huset Vermandois', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Raoul I av Vermandois, også benevnt som «le Vaillant» (født 1085, død 14. oktober 1152), var greve av Vermandois. Han var sønn av Hugo av Vermandois og Adele av Vermandois. Hans besteforeldre på farsiden var kong Henrik I av Frankrike og Anna av Kiev. Hans besteforeldre på morsiden av Herbert IV av Vermandois og Adele av Valois.
Hans eneste onkel på farsiden var Filip I av Frankrike. Gjennom ham var Raoul fetter av Ludvig VI av Frankrike, og tilsvarende med Ludvig VII av Frankrike. Raoul tjente som seneschal av Frankrike under regimet til Ludvig VII. I 1137 døde hertugen av Aquitaine, og kongen besluttet at arvingen, den unge Eleanora av Aquitaine, skulle bli gift med prins Ludvig VII som ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere. I eskorten var de mest betydningsfulle menn, abbed Suger av Saint-Denis, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois. I den kommende dronningens følge var også Eleanoras søster, Petronilla av Aquitaine. Den 25. juli 1137 ble Ludvig VII og Eleanora gift.
Etterhvert ble det klart at den godt gifte Raoul I hadde fått et godt øye til dronningens søster. Han besluttet å forvise sin lovmessige hustru og få giftet seg med Petronilla. Dette var problematisk. Raoul Is lovmessige hustru var Eléonore av Blois, søster av ingen ringere enn den mektige greven av Champagne, Theobald II, som ikke kunne akseptere at hans søster ble forkastet og forvist. Paven rykket ut og lyste både Raoul I og Petronilla i bann. Dronning Eleanora av Aquitaine lente seg mot sin ektemann kongen, og med hennes påtrykk aksepterte kongen at Raoul I støtte sin hustru Eléonore fra seg slik at han kunne gifte seg med dronningens søster Petronilla.
Krigen mellom greven av Champagne og kongen varte i to år, 1142–1144, og endte med at den kongelige hæren okkuperte Champagne. Kong Ludvig VII var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få krigen avsluttet forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla.
|
Raoul I av Vermandois, også benevnt som «le Vaillant» (født 1085, død 14. oktober 1152), var greve av Vermandois. Han var sønn av Hugo av Vermandois og Adele av Vermandois. Hans besteforeldre på farsiden var kong Henrik I av Frankrike og Anna av Kiev. Hans besteforeldre på morsiden av Herbert IV av Vermandois og Adele av Valois.
Hans eneste onkel på farsiden var Filip I av Frankrike. Gjennom ham var Raoul fetter av Ludvig VI av Frankrike, og tilsvarende med Ludvig VII av Frankrike. Raoul tjente som seneschal av Frankrike under regimet til Ludvig VII. I 1137 døde hertugen av Aquitaine, og kongen besluttet at arvingen, den unge Eleanora av Aquitaine, skulle bli gift med prins Ludvig VII som ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere. I eskorten var de mest betydningsfulle menn, abbed Suger av Saint-Denis, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois. I den kommende dronningens følge var også Eleanoras søster, Petronilla av Aquitaine. Den 25. juli 1137 ble Ludvig VII og Eleanora gift.
Etterhvert ble det klart at den godt gifte Raoul I hadde fått et godt øye til dronningens søster. Han besluttet å forvise sin lovmessige hustru og få giftet seg med Petronilla. Dette var problematisk. Raoul Is lovmessige hustru var Eléonore av Blois, søster av ingen ringere enn den mektige greven av Champagne, Theobald II, som ikke kunne akseptere at hans søster ble forkastet og forvist. Paven rykket ut og lyste både Raoul I og Petronilla i bann. Dronning Eleanora av Aquitaine lente seg mot sin ektemann kongen, og med hennes påtrykk aksepterte kongen at Raoul I støtte sin hustru Eléonore fra seg slik at han kunne gifte seg med dronningens søster Petronilla.
Krigen mellom greven av Champagne og kongen varte i to år, 1142–1144, og endte med at den kongelige hæren okkuperte Champagne. Kong Ludvig VII var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få krigen avsluttet forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla.
== Familie og barn ==
Raoul var gift tre ganger:
Først ble han gift i 1125 med Eléonore av Blois, datter av Stefan II, greve av Blois. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1140. De hadde en sønn:
Hugo II «Munken», greve av Vermandois og Valois, avgikk og sa fra seg alle sine titler i 1160 og ble munk, helgenerklært i 1177 (født i Amiens 9. april 1127 – død kloster utenfor Paris 4. november 1212).
Andre gang, gift i 1140 med Petronilla av Aquitaine; i 1151 ble deres ekteskap oppløst. De hadde to barn:
Elizabeth (Isabelle Mabile) (1143–1183), gift med Filip, greve av Flandern
Raoul II, greve av Vermandois og Valois (1145–1167), gift med Marguerite av Alsace, senere grevinne av Flandern.
Tredje gang, han ble i 1152 gift med Laurette av Flandern, datter av Thierry av Alsace, greve av Flandern og Svanhild (ulike stavemåter, blant annet Swanhilde, Suanhilde). De hadde en datter:
Eleonore, grevinne av Vermandois og Valois, sa fra seg sine titler i 1214 til fordel for den franske krone og ble nonne (født 1152 – død en gang etter 1222). Hun var gift hele fem ganger:
Antagelig Godfrey av Hainaut, greve av Ostervant (død 1163).
En gang før 1167, greve Vilhelm IV av Nevers.
ca. 1170 Mathieu av Alsace.
ca. 1175 greve Mathieu III av Beaumont-sur-Oise.
ca. 1210 Etienne II av Blois, herre av Chatillon-sur-Loing.
== Referanser ==
|
Raoul I av Vermandois, også benevnt som «le Vaillant» (født 1085, død 14. oktober 1152), var greve av Vermandois.
| 16,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janove_Ottesen
|
2023-02-04
|
Janove Ottesen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kaizers Orchestra', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Stord kommune', 'Kategori:Personer fra Time kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Janove Ottesen (født Jan Ove Ottesen 1975 på Stord) er en norsk vokalist som er frontfigur i det norske rockebandet Kaizers Orchestra. Han har også gitt ut singer-songwriter-albumet Francis' Lonely Nights.
Hans far Rune Ottesen var fotballspiller, og Ottesen fulgte sin fars fotspor og startet og avsluttet sin karriere i Bryne FK, hvor han spilte på førstelaget. Han har også vært innom aldersbestemte landslag og har også spilt for landslaget i sandfotball. Han valgte musikken framfor fotball og reiste til Bergen for å studere videre.
Han gikk på musikklærerutdanningen på Lærerhøyskolen på Landås i Bergen, hvor han også møtte flere av de andre medlemmene i Kaizers Orchestra. Der startet han og Geir Zahl bandet gnom, som siden ble til Kaizers Orchestra, hvor han var vokalist og komponist. Hans Kaizer-navn er Sjakalen på norsk og The Jackal på engelsk. Bandet tok en pause i 2013, og siden har Ottesen jobbet med komposisjon for film, som filmmusikken til Her er Harold i 2014, og teateroppsetninger. I 2016 ga han ut solomusikk på norsk under artistnavnet Janove.
Sammen med Geir Zahl fikk han i 2002 Edvard-prisen i klassen populærmusikk – rock for Kaizers-albumet Ompa til du dør.
Utover høsten 2009 var han med i konkurransen Camp Senkveld i programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2.
|
Janove Ottesen (født Jan Ove Ottesen 1975 på Stord) er en norsk vokalist som er frontfigur i det norske rockebandet Kaizers Orchestra. Han har også gitt ut singer-songwriter-albumet Francis' Lonely Nights.
Hans far Rune Ottesen var fotballspiller, og Ottesen fulgte sin fars fotspor og startet og avsluttet sin karriere i Bryne FK, hvor han spilte på førstelaget. Han har også vært innom aldersbestemte landslag og har også spilt for landslaget i sandfotball. Han valgte musikken framfor fotball og reiste til Bergen for å studere videre.
Han gikk på musikklærerutdanningen på Lærerhøyskolen på Landås i Bergen, hvor han også møtte flere av de andre medlemmene i Kaizers Orchestra. Der startet han og Geir Zahl bandet gnom, som siden ble til Kaizers Orchestra, hvor han var vokalist og komponist. Hans Kaizer-navn er Sjakalen på norsk og The Jackal på engelsk. Bandet tok en pause i 2013, og siden har Ottesen jobbet med komposisjon for film, som filmmusikken til Her er Harold i 2014, og teateroppsetninger. I 2016 ga han ut solomusikk på norsk under artistnavnet Janove.
Sammen med Geir Zahl fikk han i 2002 Edvard-prisen i klassen populærmusikk – rock for Kaizers-albumet Ompa til du dør.
Utover høsten 2009 var han med i konkurransen Camp Senkveld i programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2.
== Diskografi ==
AlbumFrancis' Lonely Nights (2004)
Artisten & Marlene (2017)
Hengtmann (2018)
Det Sorte Karneval (2021)
Fullmånehymner (2022)EP-erSpindelvevriff (2018)
Barrikadeballader (2020)Singler«Go Tell Her» (2004)
«Black and White Movie» (2004)
«Pumper julen rett inn» (2011), med Kitchen Orchestra
«Vi ses i morgen» (2013), med Christel Alsos og Real Ones
«Regnbuen Treffer Oss Ikkje Lenger» (2016)
«Verden Går Til Helvete, Tralala» (2016)
«Aldri La De Tru De Er Bedre Enn Deg» (2016)
«Marlene» (2016)
«Hengtmann» (2017)
«Våpen» (2017), med Ane Brun
«D*******k» (2017), med OnklP
«En Større Dag» (2018)
«Scenario» (2018)
«Bak En Sky Heim» (2018)
«Det Sorte Karneval» (2019)
«Verdens Lengste Farvel» (2020)
«Opp Av Ruiner» (2020)
«Synd At Synd Går I Arv» (2020)
«En Rik Brønn Som Lyger» (2020)
«Blomster Frå Ei Grav» (2021)
«Tanker» (2021)
«Som Du» (2021)
«Opp Av Ruiner (Band Version)» (2021)
«Feil I Mitt Speil» (2021)
«Lev Seint, Lev Sant» (2022)
=== Kaizers Orchestra ===
AlbumOmpa til du dør (2001)
Evig pint (2003)
Maestro (2005)
Live at Vega (2006)
Maskineri (2008)
250 Prosent (2008)
Våre demoner (2009)
Violeta Violeta Volume I (2011)
Violeta Violeta Volume II (2011)
Live i Oslo Spektrum (2011)
Violeta Violeta Volume III (2012)Singler/EP-er«Kaizers Orchestra EP» (2000)
«Død manns tango» (2002)
«Mann mot mann» (2002)
«Kontroll på Kontinentet» (2002)
«Mann mot mann» (2002)
«Di grind» (2003)
«Evig pint» (2003)
«The Gypsy Finale» (2004)
«Maestro EP» (2005)
«Knekker deg til sist» (2005)
«Maestro» (2005)
«Christiania» (2005)
«Blitzregn baby» (2006)
«Enden av november» (2007)
«9mm» (2008)
«Apokalyps meg/Du og meg Lou, og din fru» (2008)
«Die polizei» (2009)
«Prosessen» (2009)
«Philemon Arthur & the Drug» (2010)
«Hjerteknuser» (2010)
«En for orgelet, en for meg» (2011)
«En for orgelet, en for meg EP» (2011)
«Tusen dråper regn» (2011)
«Drøm videre Violeta» (2011)
«Diamant til kull» (2011)
«Aldri vodka Violeta» (2012)
«Siste dans» (2012)
«Stjerner i posisjon/Cecilia I. Velur» (2013)
=== Gnom ===
Mys (1998)
=== Blod, Snått & Juling ===
Ein glad tunnel (1994)
Sympatiske fisk (1995)
=== Annet ===
Det tusende hjertet - musikk til musikal av Tore Renberg
Åpning av Stavanger konserthus - bestillingsverk (2012)
Femti flotte år med Frode Kommedal - musikk til teaterstykke av Tore Renberg (2014)
Her er Harold - filmmusikk (2014)BackingbandMattias Hellberg - gitar
Gulleiv Wee - bass
Micke Lohse - tangenter
Børge Fjordheim - trommer
Dag Sindre Vagle - gitar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Janove Ottesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Janove Ottesen på Internet Movie Database
(en) Janove Ottesen hos The Movie Database
(en) Janove Ottesen på Discogs
(en) Janove Ottesen på MusicBrainz
(en) Janove Ottesen på Songkick
(en) Janove Ottesen på Last.fm
(en) Janove Ottesen på Last.fm
(en) Janove Ottesen på AllMusic
Janove Ottesen på Facebook
Janove Ottesen på Instagram
Janove Ottesen på YouTube
|
Rune Ottesen (født 7. februar 1954) er en tidligere norsk fotballspiller.
| 16,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurt_Hegre
|
2023-02-04
|
Kurt Hegre
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballtrenere']
|
Kurt Hegre (født 11. september 1957) er en av Norges mest anerkjente keepertrenere. Han er nå keepertrener for Viking. Han har tidligere vært keepertrener på Bryne Fotballklubb, U21-landslaget og hadde ansvaret for de norske damemålvaktene som tok OL-gull i 2000.
|
Kurt Hegre (født 11. september 1957) er en av Norges mest anerkjente keepertrenere. Han er nå keepertrener for Viking. Han har tidligere vært keepertrener på Bryne Fotballklubb, U21-landslaget og hadde ansvaret for de norske damemålvaktene som tok OL-gull i 2000.
== Kilder ==
viking-fk.no om Kurt Hegre
|
Kurt Hegre (født 11. september 1957) er en av Norges mest anerkjente keepertrenere.
| 16,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1974
|
2023-02-04
|
Filmåret 1974
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1974', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1974', 'Kategori:Utgivelser fra 1974', 'Kategori:Verk fra 1974']
|
Filmåret 1974 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1974.
|
Filmåret 1974 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1974.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Airport '75
Alice bor her ikke lenger
Avlyttingen
Bobbys krig
Bring me the head of Alfredo Garcia
Chinatown
Crash
De 4 musketerer - Miladys hevn
Death Wish
Den siste Fleksnes
Den store Gatsby
Det lever!
Dunderklumpen!
Edvard Munch
Emmanuelle
Felle for en detektiv
Frankenstein Junior
Frankenstein og Helvetesmonsteret
Fimpen
Godzilla vs. Mechagodzilla
Gudfaren 2
=== H - N ===
Henrettelsen
Ikke tråkk i salaten
Inferno i flammer
Jordskjelvet
Juggernaut
Kimen
Knutsen & Ludvigsen
Mannen med den gyldne pistol (James Bond)
Mord på Orientekspressen
Motorsagmassakren
Mr. Majestyk
=== O - U ===
Olsenbanden møter Kongen & Knekten
Papillon
Pelham 1-2-3 kapret
Rennestensunger
Silent Night, Bloody Night
Siste oppdrag
Siste vitne
S.P.Y.S
Stjernereisen
Stone – motorsykkelbandens hevn
Stopp pressen!
The Sugarland Express
Thunderbolt and Lightfoot
To mot alle
Ungen
=== V - Å ===
Varulv
Vill Vest
Zardoz
Øya ved verdens ende
== Fødsler ==
3. februar – Helena Nizic, svensk skuespiller.
8. februar – Seth Green, amerikansk skuespiller.
10. februar – Elizabeth Banks, amerikansk skuespiller.
16. mars – Johan Widerberg, svensk skuespiller.
24. mars – Alyson Hannigan, amerikansk skuespiller.
2. april – Håvard Bakke, norsk skuespiller og musiker
7. april – Baker Karim, svensk regissør, produsent og manusforfatter.
9. april – Jenna Jameson, amerikansk pornoskuespillerinne
11. april – Anton Glanzelius, svensk skuespiller.
18. april
Ola Björkman, svensk skuespiller.
Edgar Wright, britisk regissør
28. april – Penelope Cruz, skuespiller.
3. mai – Dulé Hill, amerikansk skuespiller.
4. mai – Ingrid Bergstrøm, norsk skuespillerinne
7. mai – Breckin Meyer, amerikansk skuespiller.
21. mai
Fairuza Balk, amerikansk skuespiller.
Eduardo Verástegui, mexicansk skuespiller.
23. mai – Scott Lyons, amerikansk skuespiller innen pornografisk film.
24. mai – Dash Mihok, amerikansk skuespiller.
28. mai – Romain Duris, fransk skuespiller.
1. juni – Alanis Morissette, kanadisk sanger og skuespiller.
4. juni – Sonja Lindblom, svensk skuespiller.
22. juni – Donald Faison, amerikansk skuespiller av nigeriansk herkomst
3. juli – Jens Ohlin, svensk skuespiller.
20. juli – Källa Bie, svensk skuespiller.
22. juli – Franka Potente, tysk skuespillerinne
30. juli – Hilary Swank, amerikansk skuespiller.
31. juli – Emilia Fox, britisk skuespiller
15. august – Natasha Henstridge, kanadisk fotomodell og skuespiller.
20. august – Amy Adams, amerikansk skuespiller
23. august – Ray Park, britisk stuntmann og skuespiller.
28. august – Goran Marjanovic, svensk skuespiller og manusforfatter.
2. september
Jonte Halldén, svensk skuespiller.
Viveca Jedholm, svensk skuespiller.
10. september – Ryan Phillippe, amerikansk skuespiller.
18. september – Xzibit, amerikansk hipphoppartist og skuespiller.
19. september – Victoria Silvstedt, svensk fotomodell, skuespiller og artist.
23. september – Philomène Grandin, svensk skuespiller.
11. oktober – Joel Östlund, svensk skuespiller.
17. oktober – Eminem, amerikansk rappmusiker og skuespiller.
24. oktober – Joakim Nätterqvist, svensk skuespiller.
28. oktober – Joaquin Phoenix, amerikansk skuespiller.
11. november – Leonardo DiCaprio, amerikansk skuespiller.
18. november – Chloë Sevigny, amerikansk skuespiller.
21. november – Eric Ericson, svensk skuespiller.
23. november - Emil Forselius, svensk skuespiller (død 2010).
9. desember – Tone Mostraum, norsk skuespillerinne
16. desember – Frida Hallgren, svensk skuespiller.
17. desember – Giovanni Ribisi, amerikansk skuespiller.
19. desember – Jasmila Žbanić, bosnisk regissør
29. desember
Twinkle Khanna, indisk skuespiller.
Mekhi Phifer, amerikansk skuespiller.
30. desember - Johanna Sällström, svensk skuespiller (død 2007)
== Dødsfall ==
4. januar – Alf Östlund, svensk skuespiller og manusforfatter.
18. januar – Leif Amble-Næss, svensk/norsk skuespiller og regissør.
31. januar – Samuel Goldwyn, amerikansk filmprodusent.
11. februar – Anna Q. Nilsson, svenskamerikansk skuespiller.
8. mars – Wim Sonneveld, nederlandsk skuespiller (født 1917)
13. mars – Eskil Eckert-Lundin, svensk kapellmester, komponist, arrangør av filmmusikk, impresario og musikkadministrator.
17. april – Margareta Högfors, svensk operettesanger og skuespiller.
24. april – Bud Abbott, amerikansk skuespiller og komiker.
26. april – Vilhelm Bryde, svensk skuespiller, filmprodusent og regissør.
30. april – Agnes Moorehead, amerikansk skuespiller.
22. mai
Otto Adelby, svensk statistskuespiller.
Walter Ljungquist, svensk forfatter og manusforfatter.
26. mai – Felix Alvo, svensk filmprodusent, produksjonsleder og statistskuespiller.
29. mai – Gunnar Oldin, svensk filmpublisist.
22. juni – Gudrun Moberg, svensk skuespiller og sanger.
20. august - Sven-Olof Sandberg, svensk sanger og sangtekstforfatter som har medvirket i TV- og filmroller (født 1905)
4. september – Karin Albihn, svensk skuespiller.
25. september – Gunnel Sporr, svensk skuespiller.
12. oktober – Åke Falck, svensk regissør, skuespiller, programleder og manusforfatter.
7. november – Karl-Arne Bergman, svensk skuespiller, rekvisitør og inspisient.
11. november – Adolf Schütz, svensk manusforfatter.
19. november – Nils Ranft, svensk skuespiller.
28. november – Ullacarin Rydén, svensk skuespiller.
11. desember – Per-Martin Hamberg, svensk komponist, manusforfatter, regissør og radioprodusent.
23. desember – Lars Madsén, svensk forfatter, regissør og reporter i radio og TV.
== Eksterne lenker ==
(en) 1974 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1974 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1974.
| 16,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adelaide_de_Maurienne
|
2023-02-04
|
Adelaide de Maurienne
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1154', 'Kategori:Franske dronninger', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1092', 'Kategori:Huset Savoia', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Adelaide av Savoie eller Adelaide de Maurienne (italiensk: Adelaide di Savoia eller Adelasia di Moriana, fransk: Adélaïde eller Adèle de Maurienne; født 1092, død 18. november 1154) var den andre dronningen til kong Ludvig VI av Frankrike (1081–1137).
|
Adelaide av Savoie eller Adelaide de Maurienne (italiensk: Adelaide di Savoia eller Adelasia di Moriana, fransk: Adélaïde eller Adèle de Maurienne; født 1092, død 18. november 1154) var den andre dronningen til kong Ludvig VI av Frankrike (1081–1137).
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Adelaide var datter av Humbert II av Savoie og Gisela av Burgund, og niese av pave Callixtus II, som en gang besøkte henne i hennes hoff i Frankrike. Hennes far døde i 1103, og hennes mor giftet seg deretter med Renier I av Montferrat som sin andre ektemann.
=== Dronning ===
Hun ble kong Ludvig VIs andre hustru da de ble gift den 3. august 1115. De fikk åtte barn sammen, den andre ble kong Ludvig VII av Frankrike. Adelaide var en av de mest politisk aktive alle franske dronninger i middelalderen. Hennes navn opptrer på 45 kongelige dokumenter fra regimet til Ludvig VI. I løpet av hennes tid som dronning ble de kongelige charter datert med både hennes regjeringsår og den til kongen. Blant de mange religiøse begunstninger hun og hennes ektefelle gjorde var å grunnlegge klosteret Ste Pierre ved Montmartre nord for Paris. Etter sigende skal hun ikke ha vært spesielt pen, men omsorgsfull og from.
=== Barn ===
Adelaide fikk syv sønner og en datter med Ludvig VI
Filip av Frankrike (1116–1131)
Ludvig VII (1120– 18. november 1180), konge av Frankrike
Henri (1121–1175), erkebiskop av Reims
Hugues (født ca. 1122)
Robert (ca. 1123– 11. oktober 1188), greve av Dreux
Constance (ca. 1124– 16. august 1176), gift først med Eustace IV, greve av Boulogne og deretter Raymond V av Toulouse.
Filip (1125–1161), biskop av Paris, må ikke forveksles med hans eldre bror av samme navn.
Pierre (ca. 1125–1183), gift med Elizabeth, frue av Courtenay
=== Enkedronning ===
Etter at Ludvig VI døde trakk ikke Adelaide seg umiddelbart tilbake noe som var vanlig for enker i middelalderen. Isteden giftet hun seg med Matthieu I av Montmorency som hun fødte et barn med. Hun forble aktiv i det franske hoff og i det religiøse liv.
Adelaide er en av to dronninger i en legende gitt av den engelske oldtidsforskeren William Dugdale (1605 – 1686). Slik historien går ble dronning Adelaide av Frankrike forelsket i en ung ridder, William d'Albini, ved en ridderturnering. Den unge ridderen var allerede forlovet med Adeliza av Louvain (andre hustru av Henrik I av England), og avslo å bli Adelaides elsker. Den sjalu Adelaide lurte ham inn klørne til en sulten løve, men William rev ut udyrets tunge med sine hender, og således drepte den. Denne historien er uten tvil oppdiktet. En nær lik historie ble også fortalt om Rikard Løvehjerte, bortsett fra at kong Rikard rev ut løvens hjerte ved å stikke armen i dens gap.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nolan, Kathleen D.: Capetian Women, 2003. ISBN 9780312294489
Facinger, Marion F.: «A Study of Medieval Queenship: Capetian France, 987-1237», Studies in Medieval and Renaissance History 5 (1968: 3-48.
|
Adelaide av Savoie eller Adelaide de Maurienne (italiensk: Adelaide di Savoia eller Adelasia di Moriana, fransk: Adélaïde eller Adèle de Maurienne; født 1092, død 18. november 1154) var den andre dronningen til kong Ludvig VI av Frankrike (1081–1137).
| 16,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greedy
|
2023-02-04
|
Greedy
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1994', 'Kategori:Filmkomedier fra USA']
|
Greedy er en amerikansk filmkomedie fra 1994 med Kirk Douglas, Michael J. Fox og Nancy Travis i hovedrollene. Regi er ved Jonathan Lynn.
Greedy fikk lunken mottakelse av filmanmelderne og ble heller ingen publikumssuksess.
Dette var den siste filmen som Kirk Douglas medvirket i før han i 1996 fikk slag som svekket taleevnen, og som dermed tvang ham til trekke seg tilbake fra mer ordinære film- og TV-roller.
Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer.
|
Greedy er en amerikansk filmkomedie fra 1994 med Kirk Douglas, Michael J. Fox og Nancy Travis i hovedrollene. Regi er ved Jonathan Lynn.
Greedy fikk lunken mottakelse av filmanmelderne og ble heller ingen publikumssuksess.
Dette var den siste filmen som Kirk Douglas medvirket i før han i 1996 fikk slag som svekket taleevnen, og som dermed tvang ham til trekke seg tilbake fra mer ordinære film- og TV-roller.
Filmen ble ikke satt opp på norske kinoer.
== Handling ==
Onkel Joe (Kirk Douglas) er en aldrende millionær som har blitt sykelig og lenket til rullestol. Sistnevnte faktum har også kommet hans slektninger for øre og de har derfor troppet opp på godset hans for å innynde seg hos ham. Dette i håp om at de skal få en solid del av det imperium han gjennom en mannsalder har bygd opp. Joe er imidlertid smartere enn det han tilkjennegir og skjønner årsaken bak slektningenes smisk. Da de innser at de ikke kommer noen vei med ham kontakter de den unge bowleren Daniel (Michael J. Fox), som er hans barnebarn og hans yndling da han var barn. Onkel Joe lysner straks opp da Daniel ankommer godset og det oppstår raskt et nært forhold mellom de to. De andre slektningene blir etterhvert nervøse for det nære forholdet, og i tillegg forsøker Onkel Joes vakre sykepleierske å innynde seg hos ham. Etterhvert får slektningene greie på hvordan Joes' finanser egentlig ligger an og da endrer alt seg. Daniel og hans vakre samboer blir deretter de eneste som bryr seg om ham.
== Om filmen ==
Greedy ble dårlig mottatt av filmanmelderne og har bare oppnådd 29% på Rotten Tomatoes (juli 2009). Den ble heller ingen publikumssuksess og innbrakte kun 13,1 millioner på amerikanske kinoer, noe som gjorde at den havnet på en 98.-plass over de mest innbringende filmene i USA for 1994.
== I rollene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Greedy på Internet Movie Database
(no) Greedy hos Filmfront
(sv) Greedy i Svensk Filmdatabas
(da) Greedy i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Greedy på Allociné
(nl) Greedy på MovieMeter
(en) Greedy på AllMovie
(en) Greedy på Turner Classic Movies
(en) Greedy på Rotten Tomatoes
(en) Greedy på Box Office Mojo
|
Greedy er en amerikansk filmkomedie fra 1994 med Kirk Douglas, Michael J. Fox og Nancy Travis i hovedrollene.
| 16,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manglerud_Star_Ishockey
|
2023-02-04
|
Manglerud Star Ishockey
|
['Kategori:1913 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1913', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge', 'Kategori:Manglerud', 'Kategori:Manglerud Star Ishockey']
|
Manglerud Star Ishockey ofte forkortet «MS» (stiftet i 1913 som Sportsklubben Star) er en norsk ishockeyklubb fra Manglerud i Oslo. Eliteserielaget for herrer blir trent av Knut Jørgen Stubdal og hele klubben spiller i Manglerudhallen, populært kalt «Garasjen». De spiller nå i Fjordkraftligaen, tidligere Get-ligaen, etter å ha rykket opp igjen etter at Trondheim-klubben Rosenborg Ishockeyklubb ikke fikk innvilget lisens for sesongen 2013–2014.
Elitesatsingen til MS har ikke et veldig stort budsjett, og satser på egen avdeling. Eliteserielaget til MS er en nesten «helnorsk» stall med 26 nordmenn, 1 svensk statsborger og 1 amerikansk statsborger. Gjennomsnittsalderen til eliteserielaget er 26 år.(Høsten 2020)
|
Manglerud Star Ishockey ofte forkortet «MS» (stiftet i 1913 som Sportsklubben Star) er en norsk ishockeyklubb fra Manglerud i Oslo. Eliteserielaget for herrer blir trent av Knut Jørgen Stubdal og hele klubben spiller i Manglerudhallen, populært kalt «Garasjen». De spiller nå i Fjordkraftligaen, tidligere Get-ligaen, etter å ha rykket opp igjen etter at Trondheim-klubben Rosenborg Ishockeyklubb ikke fikk innvilget lisens for sesongen 2013–2014.
Elitesatsingen til MS har ikke et veldig stort budsjett, og satser på egen avdeling. Eliteserielaget til MS er en nesten «helnorsk» stall med 26 nordmenn, 1 svensk statsborger og 1 amerikansk statsborger. Gjennomsnittsalderen til eliteserielaget er 26 år.(Høsten 2020)
== Tabellen ==
== Spillerstall 2021/22 ==
=== Støtteaperat ===
Hovedtrener : Corey Neilson
Assistent og keepertrener: André Lysenstøen
Huoltopäällikkö: Michael Kleppen
Administrerende direktør: Patrik Molberg
== Junioravdeling ==
Manglerud Star Bredde er breddedelen til klubben og har åtte aldersbestemte guttelag og et jentelag.
Elitedellen har tre elitelag; U16, U18 og U21 lag, Klubben tilbyr også hockeyskole.
=== Manglerud Star 2 ===
Manglerud Star 2 var rekruttlaget til Manglerud Star sitt A-lag og Opprette i 2009 hovedsakelig for å videre utvikle spillere i Manglerud systemet, slik at de som ikke hadde fått spilletid i GET-ligaen kunne spille i 1. divisjon og for å få opp spillere til GET-ligaen. Manglerud Star eksistere mellom 2009 og 2012 og fikk tre sesonger, som spilte i 1. divisjon ishockey for menn.
== Historie ==
MS fikk hockey på programmet først sent på 60-tallet, men til tross for at det skulle gå noen år før man fikk egen hall på Manglerud, markerte MS seg tidlig. Også i gamle dager var det i yngre klasser man først gjorde seg bemerket. MS sikret seg flere NM-gull i smågutt- og juniorklassen, før a-laget som en naturlig konsekvens fant veien opp i toppserien i 1973.
Klubbfargene var opprinnelig grønt og hvitt, men Per «Kaka» Karlsen bestilte gule og grønne drakter da de rykket opp til toppserien i 1973. Allerede andre sesongen i 1. divisjon fikk MS sølvmedaljer i serien. MS ble etter hvert den evige toer i seriespillet, men i NM skulle det etter hvert lykkes laget å gå helt til topps. I motsetning til i dag, ble det ikke spilt semifinaler og finaler. Isteden hadde man en sluttspillserie med de seks beste lagene fra 1. divisjon. Her gikk MS til topps foran Hasle-Løren Idrettslag og Frisk Asker å ble norgesmester i 1977 og 1978, og er Idrettslaget Manglerud Stars stolthet. Etter at det ble innført cupspill med semifinaler og finaler i NM, har MS kun vært i finalen en gang. Det skjedde i 1982, men da ble det tap mot Vålerengen. I 1997 ble det tap mot samme motstander i kvartfinalene, og siden har ikke MS vært i semifinale, selv om de har vært svært nær ved flere anledninger.
== Ulike samarbeidsforsøk ==
=== Oslo hockey ===
se også Furuset IshockeySesongen 1989/90 inngikk Manglerud Star og Furuset Ishockey et samarbeide på A-lagsnivå som ble kalt "Oslo hockey". Dette ble en sportslig suksess, hvor elitelaget Furuset ble Norgesmestre og farmerlaget MS fikk bedre tabellplassering enn på mange år. Det var forøvrig i Manglerud Star i denne sesongen at Geir Myhre hadde sin debut som trener.
Samarbeidet med Furuset varte bare en sesongen.
=== LM-90 ===
se også Vålerenga IshockeySesongen 1990/91 tok A-laget til Manglerud Star navnet "LM-90", etter at Lambertseter hockeyklubb ble fusjonert inn i Manglerud Star.
Sesongen 1991/92 var Manglerud star et farmerlag for Vålerenga Ishockey og spilte i 1. divisjon.
93/94-sesongen var Manglerud Star igjen tilbake i eliteserien under eget navn, i egne farger og uten samarbeid med annen klubb.
=== Spektrum Flyers ===
se også Spektrum FlyersI sesongene 94/95 og 95/96 "lånte" Manglerud star ut eliteserieplassen til stor satsingen Spektrum Flyers. Dette ble ikke noen stor sportslig suksess for Manglerud star, så fra og med sesongen 96/97 ble det igjen bestemt å satse på egne krefter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
| drakt =
| 16,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1955/56 var den 75. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yemenia_Airways
|
2023-02-04
|
Yemenia Airways
|
['Kategori:1961 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1961', 'Kategori:Jemenittiske flyselskaper']
|
Yemenia Airways – Yemen Airways (arabisk: الخطوط الجوية اليمنية) er det nasjonale flyselskapet i Jemen, med hovedbasen i Sana'a. Selskapet flyr innenriks i Jemen og har over 30 internasjonale destinasjoner.
Flyselskapet ble etablert 4. august 1961 som Yemen Airlines og startet virksomheten sin i 1962. Selskapet ble omorganisert og omdøpt til Yemen Airways i 1972. Selskapet fikk navnet Yemenia i juli 1978.
Den 30. juni 2009 ble selskapet rammet av en ulykke da Yemenia Flight 626 havarerte med 153 mennesker ombord.
|
Yemenia Airways – Yemen Airways (arabisk: الخطوط الجوية اليمنية) er det nasjonale flyselskapet i Jemen, med hovedbasen i Sana'a. Selskapet flyr innenriks i Jemen og har over 30 internasjonale destinasjoner.
Flyselskapet ble etablert 4. august 1961 som Yemen Airlines og startet virksomheten sin i 1962. Selskapet ble omorganisert og omdøpt til Yemen Airways i 1972. Selskapet fikk navnet Yemenia i juli 1978.
Den 30. juni 2009 ble selskapet rammet av en ulykke da Yemenia Flight 626 havarerte med 153 mennesker ombord.
== Kilder ==
VG: Ordkrig om jemenittisk ulykkesfly
|
Yemenia Airways – Yemen Airways (arabisk: الخطوط الجوية اليمنية) er det nasjonale flyselskapet i Jemen, med hovedbasen i Sana'a. Selskapet flyr innenriks i Jemen og har over 30 internasjonale destinasjoner.
| 16,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timothy_B._Schmit
|
2023-02-04
|
Timothy B. Schmit
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 30. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oakland', 'Kategori:Rockemusikere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Timothy Bruce Schmit (født 30. oktober 1947 i Oakland, California) er en amerikansk bassist, sanger og låtskriver kjent fra bandet The Eagles. Han ble medlem av bandet Poco i 1970 hvor han erstattet bassist Randy Meisner. Så tidlig i 1978 erstattet han Meisner igjen, denne gangen i Eagles hvor han også er i dag.
|
Timothy Bruce Schmit (født 30. oktober 1947 i Oakland, California) er en amerikansk bassist, sanger og låtskriver kjent fra bandet The Eagles. Han ble medlem av bandet Poco i 1970 hvor han erstattet bassist Randy Meisner. Så tidlig i 1978 erstattet han Meisner igjen, denne gangen i Eagles hvor han også er i dag.
== Album med Poco ==
1970 - Poco
1971 - Deliverin'
1971 - From the Inside
1972 - A Good Feelin’ To Know
1973 - Crazy Eyes
1974 - Seven
1974 - Cantamos
1975 - Head over heels
1976 - Rose of Cimarron
1977 - Indian Summer
1984 - Inamorata
== Album med Eagles ==
1979 - The Long Run
1980 - Eagles Live
1982 - Eagles Greatest Hits Volume 2
1994 - Hell Freezes Over
2007 - Long Road Out of Eden
== Soloalbum ==
Playin' It Cool (1984)
Timothy B. (1987)
Tell Me The Truth (1990)
Feed the Fire (2001)
Leap of Faith (2016)
== Eagles-sanger ==
=== Eagles-sanger skrevet av Timothy B. Schmit ===
«I Can't Tell You Why» på The Long Run (samskrevet med Don Henley og Glenn Frey)
«Do Something» på Long Road Out of Eden (samskrevet med Don Henley og Steuart Smith)
«Long Road Out of Eden» på Long Road Out of Eden (samskrevet med Don Henley og Glenn Frey)
=== Eagles-sanger sunget av Timothy B. Schmit ===
«I Can't Tell You Why» på The Long Run (skrevet av Timothy B. Schmit, Don Henley, og Glenn Frey)
«Love Will Keep Us Alive» på Hell Freezes Over (skrevet av Pete Vale, Jim Capaldi og Paul Carrack)
«I Don't Want to Hear Anymore» på Long Road Out of Eden (skrevet av Paul Carrack)
«Do Something» på Long Road Out of Eden (Skrevet av Timothy B. Schmit, Don Henley og Steuart Smith)
== Singler ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Timothy B. Schmit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Timothy B. Schmit på Internet Movie Database
(en) Timothy B. Schmit hos Rotten Tomatoes
(en) Timothy B. Schmit hos The Movie Database
(en) Timothy B. Schmit på Apple Music
(en) Timothy B. Schmit på Discogs
(en) Timothy B. Schmit på MusicBrainz
(en) Timothy B. Schmit på Spotify
(en) Timothy B. Schmit på Songkick
(en) Timothy B. Schmit på Last.fm
(en) Timothy B. Schmit på Last.fm
(en) Timothy B. Schmit på AllMusic
|
Timothy Bruce Schmit (født 30. oktober 1947 i Oakland, California) er en amerikansk bassist, sanger og låtskriver kjent fra bandet The Eagles.
| 16,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dallas_(TV-serie)
|
2023-02-04
|
Dallas (TV-serie)
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Såpeoperaer fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA']
|
Dallas er en amerikansk såpeopera som gikk på CBS fra 1978 til 1991. Serien handler om den dysfunksjonelle familien Ewing som har gjort seg styrtrik innen oljebransjen. Familien bor på Southfork, en ranch utenfor Dallas i Texas og her utspiller det seg mange intriger, triumfer og tragedier. Dallas varte i 13 år og hele 14 sesonger ble innspilt. Den regnes også som forløperen til serier som Dynastiet og Falcon Crest.
Dallas ble ikke sendt på norsk TV før 1990-tallet, men en del nordmenn fulgte serien ved å se på SVT der serien gikk hver uke. I 1992 sendte TVNorge 23 episoder av sesong 12, mens TV 2 sendte hele serien i tidsrommet 1996-1997. Høsten 1999 sendte NRK2 rundt 70 episoder av serien og i april 2010 startet NRK1 å sende den som dagserie.
Deler av serien ble i 1982 og 1983 utgitt på video i Norge av Seco AS. Hele serien er nå utgitt på DVD, men ikke med norsk tekst - kun med svensk tekst.
Dallas hadde også en spin-off som het Knots Landing. Den handlet om Gary og Valene Ewings liv i California. Noen episoder av den ble sendt på TV3.
|
Dallas er en amerikansk såpeopera som gikk på CBS fra 1978 til 1991. Serien handler om den dysfunksjonelle familien Ewing som har gjort seg styrtrik innen oljebransjen. Familien bor på Southfork, en ranch utenfor Dallas i Texas og her utspiller det seg mange intriger, triumfer og tragedier. Dallas varte i 13 år og hele 14 sesonger ble innspilt. Den regnes også som forløperen til serier som Dynastiet og Falcon Crest.
Dallas ble ikke sendt på norsk TV før 1990-tallet, men en del nordmenn fulgte serien ved å se på SVT der serien gikk hver uke. I 1992 sendte TVNorge 23 episoder av sesong 12, mens TV 2 sendte hele serien i tidsrommet 1996-1997. Høsten 1999 sendte NRK2 rundt 70 episoder av serien og i april 2010 startet NRK1 å sende den som dagserie.
Deler av serien ble i 1982 og 1983 utgitt på video i Norge av Seco AS. Hele serien er nå utgitt på DVD, men ikke med norsk tekst - kun med svensk tekst.
Dallas hadde også en spin-off som het Knots Landing. Den handlet om Gary og Valene Ewings liv i California. Noen episoder av den ble sendt på TV3.
== Handling ==
En av de karakterer i Dallas som serien ble berømt for var J.R. Ewing, den intrigante sønnen i familien Ewing som aldri lar en sjanse å gå fra seg til å gjøre livet surt for sine fiender. Oljeindustrien er en tøff bransje, og en av konkurrentene er J.R.s svigerinnes bror Cliff Barnes. J.R. er gift med den etterhvert så alkoholiserte Sue Ellen.
Serien kretset rundt familien Ewing, men kom etter hvert til å fokusere på J.R. og hans mange intriger i familien og oljeindustrien. I løpet av serien rakk J.R. innom det meste, fra å starte en mindre krig i Midtøsten for å presse opp prisene på amerikansk olje, nedbryte sin kone Sue Ellen til et alkoholisert vrak, drive Cliff til flere selvmordsforsøk, bli fengslet i sørstatene for utroskap mot sin fremtidige kone Cally Harper (Ewing), til å mer eller mindre skremme bort de fleste i Ewing-familien fra Southfork.
== Ingmar Bergman om Dallas ==
I Røster i radio uttalte Ingmar Bergman om Dallas: «Den er så fullstendig fantastisk elendig at man kan regne ut alt på forhånd. Jeg har fundert over hvor hemningsløst fælt dette er. Alt er åpenbart mulig hvis man lar alle kunstneriske og moralske hemninger falle. Det er skikkelig fengslende! Jeg kan ikke la være å gruble over denne fantastiske smørja - og over at så mange mennesker ser den. Jeg tror det skyldes et behov for eventyr, et bunnløst behov. Som barn ville vi høre det samme eventyret om igjen og om igjen. Det får vi her. Dallas er fascinerende. Jeg ser det ofte og gjerne...»NRK hevdet de ikke fikk plass til serien. Danmarks Radio stanset Dallas en søndag før jul, midt i en scene der Cliff Barnes oppdaget en druknet kvinne i svømmebassenget. Videoselskapet VIP Scandinavia fra Bergen sikret seg rettighetene og tjente en formue på salg av videoer med episodene i Norge og Danmark. Svenske aviser skrev over 2.000 artikler om «Dallas-kuppet». I to døgn kjørte historien på lystavlen utenfor Ekstra Bladet i København som skrev: «Video-firma klar til at skovle penge ind: SNUPPEDE DALLAS FOR NÆSEN AF TV.»
== TV-historie ==
Noen av avsnittene kan sies å ha gått inn i TV-historien:
A House Divided (best kjent som «Who shot JR?») var det siste avsnittet våren 1980. Avsnittet sluttet med at J.R. ble skutt av en ukjent gjerningsmann. De amerikanske seerne var tvunget til å vente hele sommeren og høsten på å få saken oppklart i neste sesong.
Who Done It?, som var fortsettelsen på ovennevnte avsnitt, hadde ett av de høyeste seertall som noensinne er målt i USA for en TV-serie.
The Search var oppfølger til avsnittet Barbecue Two som ble sendt i januar 1982. Barbecue Two ble avsluttet med at Miss Ellie fikk en telefonsamtale fra Punk Anderson, som fortalte at Jock hadde havarert med sitt helikopter i Sør-Amerika. I avsnittet The Search reiste J.R., Bobby og Ray till Sør-Amerika for at delta i søket etter Jock. Han ble aldri funnet.
Swan Song: Patrick Duffy, som spilte J.R.s lillebror Bobby, valgte å forlate serien våren 1985. Dette løste man ved at Bobby ble overkjørt av sin svigerinne Kathrine, som var ulykkelig forelsket i ham og egentlig forsøkte å kjøre ned hans hustru Pam. Bobby ble så hardt skadet at han omkom. Etter en sesong uten Bobby, og en massiv seerstorm mot CBS, ble Duffy overtalt til å vende tilbake til serien, og sesongen ble avsluttet den 16. mai 1986 med at Bobby plutselig kom ut av dusjen og sa god morgen til sin hustru Pam. Seerne måtte vente helt til høstsesongen for å få forklaringen. Da viste det seg at Pam bare hadde drømt at Bobby døde (og alt som hendte etterpå). Dette innebar selvfølgelig visse logiske brister i handlingen, som bare kan forklares kortfattet. For å hemmeligholde at Patrick Duffy hadde vendt tilbake til serien, dro regissøren og Patrick Duffy til New York under påskudd av at Patrick Duffy skulle være med i en såpereklame og filmet scenen separat. Ingen av skuespillerne i Dallas visste at Patrick kom tilbake, dette ble hemmeligholdt helt frem til sesongsavslutningen i 1986. Victoria Principal hadde filmet dusjscenen med sin motspiller John Beck, en scene som siden ble klipt om.
Ewing Inferno var det siste avsnittet våren 1983. Avsnittet ble avsluttet med at hele Southfork Ranch stod i flammer, etter at J.R. kastet en lysestake mot Ray som i stedet veltet lyset. Halve familien satt fast i brannen, og avsnittet ble sett av flere millioner amerikanere.
Fall of the House of Ewing var det siste avsnittet våren 1987. Avsnittet ble avsluttet med at Bobbys hustru Pamela kjørt rett inn i en oljetanker med sin bil, som eksploderte. Mens hun kjørte, snakket hun i telefon med Bobby og fortalte at hun kunne bli gravid igjen.
== Roller ==
=== Hovedroller ===
Larry Hagman ... John Ross "JR" Ewing, Jock og Miss Ellies eldste sønn. (1978–1991)
Patrick Duffy ... Bobby Ewing, JRs yngre bror. (1978-1985, 1986-1991)
Barbara Bel Geddes ... Eleanor "Miss Ellie" Ewing Farlow, født Eleanor Soutworth, eieren av Southfork Ranch. (1978-1984, 1985-1990)
Donna Reed ... spilte Miss Ellie i Barbara Bel Geddes sykdomsperiode. (1984–1985)
Jim Davis ... John Ross "Jock" Ewing Senior, familiens overhode, grunnlegger av Ewing Oil. (1978–1981)
Linda Gray ... Sue Ellen Shepherd Ewing, JRs hustru. (1978–1989)
Victoria Principal ... Pamela Barnes Ewing, Bobbys hustru. (1978–1987)
Charlene Tilton ... Lucy Ewing Cooper, JRs og Bobbys niese, datter av Gary Ewing, mellombroren. (1978-1985, 1988-1990)
Ken Kercheval ... Cliff Barnes, Pamelas halvbror. (1978–1991)
Steve Kanaly ... Ray Krebbs, formann på Southfork, senere viste seg å være uekte sønn av Jock. (1978–1988)
Howard Keel ... Clayton Farlow, Miss Ellies nye mann etter Jocks død. (1981–1991)
Susan Howard ... Donna Culver Krebbs, politiker og Rays første hustru. (1979–1987)
Priscilla Presley ... Jenna Wade, Bobbys ungdomskjærlighet – senere gift med Ray. (1983–1988)
Sheree J Wilson ... April Stevens Ewing, elskerinne til både JR og Cliff, men ble til slutt sammen med Bobby. (1986–1991)
Cathy Podewell ... Cally Harper Ewing, elskerinne til JR, som ble tvunget til å gifte seg med henne (1988–1991)
George Kennedy ... Carter McKay, eier av WestStar Oil, Ewing Oils største konkurrent (1988–1991)
Kimberly Foster ... Michelle Stevens, Aprils søster, elskerinne til Cliff (1989–1991)
Sasha Mitchell ... James Beaumont, JRs uekte – og lenge ukjente – sønn (1989–1991)
Dack Rambo ... Jack Ewing, JRs og Bobbys fetter, Aprils første mann (1985–1987)
Barbara Stock ... Elizabeth "Liz" Adams, forretningsforbindelse og kjæreste til Cliff (1990–1991)
Lesley-Anne Down ... Stephanie Rogers, forretningsforbindelse til Cliff (1990)
== Ny serie ==
I 2012 gjenoppsto serien i en fornyet format på TNT. Mange av de gamle skuespillerne var også med, men serien handlet mest om neste generasjon. Den ble avsluttet i 2014. Serien hadde en del seere i starten, men i løpet av andre og tredje sesong falt tallene en del.I Norge sendt TV 2 deler av serien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dallas på Internet Movie Database
(en) Dallas på AllMovie
(en) Dallas på Rotten Tomatoes
(en) Dallas på Metacritic
|
| nasjonalitet = USA
| 16,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Vold
|
2023-02-04
|
Johannes Vold
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn']
|
Johannes Vold (født 12. mai 1945) er en norsk tidligere fotballspiller som tilbrakte mesteparten av sin fotballkarriere i Bryne og Viking. For Bryne spilte han 262 kamper og scoret hele 274 mål, noe som er klubbrekord. I 1971 gikk han til Viking, hvor han spilte til 1973. Fra og med 1974 spilte han for Vigrestad IK. Han spilte tre kamper for det norske landslaget og scoret ett mål. Han er nå leder i kontrollkomiteen i Norges Idrettsforbund, hvor han representerer Vigrestad IK.
|
Johannes Vold (født 12. mai 1945) er en norsk tidligere fotballspiller som tilbrakte mesteparten av sin fotballkarriere i Bryne og Viking. For Bryne spilte han 262 kamper og scoret hele 274 mål, noe som er klubbrekord. I 1971 gikk han til Viking, hvor han spilte til 1973. Fra og med 1974 spilte han for Vigrestad IK. Han spilte tre kamper for det norske landslaget og scoret ett mål. Han er nå leder i kontrollkomiteen i Norges Idrettsforbund, hvor han representerer Vigrestad IK.
== Karriere som spiller ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Fotball.no
Brynefk.no
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Vold – Transfermarkt
(en) Johannes Vold – national-football-teams.com
(en) Johannes Vold – EU-Football.info
(no) Johannes Vold – Norges Fotballforbund
|
Johannes Vold (født 12. mai 1945) er en norsk tidligere fotballspiller som tilbrakte mesteparten av sin fotballkarriere i og .
| 16,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Robathan
|
2023-02-04
|
Andrew Robathan
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i British Army', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Andrew Robert George Robathan (født 1951) er en britisk politiker som har representert Blaby, i det britiske parlament, siden 1992. Han har tjenestegjort som offiser ved britiske militære avdelinger, inkludert Special Air Service.
|
Andrew Robert George Robathan (født 1951) er en britisk politiker som har representert Blaby, i det britiske parlament, siden 1992. Han har tjenestegjort som offiser ved britiske militære avdelinger, inkludert Special Air Service.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrew Robathan hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Andrew Robathan hos The Peerage
|
Andrew Robert George Robathan (født 1951) er en britisk politiker som har representert Blaby, i det britiske parlament, siden 1992. Han har tjenestegjort som offiser ved britiske militære avdelinger, inkludert Special Air Service.
| 16,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1r_Gu%C3%B0mundsson
|
2023-02-04
|
Már Guðmundsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Islandske økonomer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer']
|
Må ikke forveksles med forfatteren Einar Már GuðmundssonMár Guðmundsson (født 1954) er en islandsk økonom. Han overtok 20. august 2009 som sentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands).Han har bachelorgrad i økonomi fra University of Essex, og har studert økonomi og matematikk ved Göteborgs universitet. I tillegg har han mastergrad innen økonomi fra Cambridge University.
Han har også tidligere jobbet ca. 20 år i Islands sentralbank, hvorav 10 år som sjefsøkonom. Fra 2004 til 2009 har han jobbet for Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel.
|
Må ikke forveksles med forfatteren Einar Már GuðmundssonMár Guðmundsson (født 1954) er en islandsk økonom. Han overtok 20. august 2009 som sentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands).Han har bachelorgrad i økonomi fra University of Essex, og har studert økonomi og matematikk ved Göteborgs universitet. I tillegg har han mastergrad innen økonomi fra Cambridge University.
Han har også tidligere jobbet ca. 20 år i Islands sentralbank, hvorav 10 år som sjefsøkonom. Fra 2004 til 2009 har han jobbet for Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel.
== Referanser ==
|
Már Guðmundsson (født 1954) er en islandsk økonom. Han overtok 20.
| 16,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NSI
|
2023-02-04
|
NSI
|
['Kategori:Pekere']
|
NSI kan referere til:
Norsk Stanseindustri
Norges Studentidrettsforbund
IATA-koden til Yaoundé Nsimalen internasjonale lufthavn i Kamerun
|
NSI kan referere til:
Norsk Stanseindustri
Norges Studentidrettsforbund
IATA-koden til Yaoundé Nsimalen internasjonale lufthavn i Kamerun
|
NSI kan referere til:
| 16,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eirunn_Nesset_Ellefsen
|
2023-02-04
|
Eirunn Nesset Ellefsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske bordtennisspillere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Eirunn Nesset Ellefsen, tidligere bare Eirunn Nesset (født 25. oktober 1964) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der hun vant én sølvmedalje i bordtennis.
|
Eirunn Nesset Ellefsen, tidligere bare Eirunn Nesset (født 25. oktober 1964) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der hun vant én sølvmedalje i bordtennis.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1984
Sølv i bordtennis, singelVerdensleker (VM) for personer med Cerebral Parese, Danmark 1982
Gull i bordtennis, singelVerdensleker (VM) for personer med Cerebral Parese, Belgia 1986
Gull i bordtennis, singel
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Eirunn Nesset Ellefsen, tidligere bare Eirunn Nesset (født 25. oktober 1964) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der hun vant én sølvmedalje i bordtennis.
| 16,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mobile_World_Congress
|
2023-02-04
|
Mobile World Congress
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Utstillinger']
|
Mobile World Congress er en årlig verdensutstilling og kongress for mobiltelefonibransjen, der operatører, leverandører og innholdsleverandører møtes. Den arrangeres i Barcelona.
Kongressen het opprinnelig GSM World Congress, senere 3GSM World Congress, og kalles av mange fortsatt GSM World Congress eller 3GSM.
I 2008 besøkte ca. 55 000 personer messen.
|
Mobile World Congress er en årlig verdensutstilling og kongress for mobiltelefonibransjen, der operatører, leverandører og innholdsleverandører møtes. Den arrangeres i Barcelona.
Kongressen het opprinnelig GSM World Congress, senere 3GSM World Congress, og kalles av mange fortsatt GSM World Congress eller 3GSM.
I 2008 besøkte ca. 55 000 personer messen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mobile World Congress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mobile World Congress er en årlig verdensutstilling og kongress for mobiltelefonibransjen, der operatører, leverandører og innholdsleverandører møtes. Den arrangeres i Barcelona.
| 16,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eivind_Brager
|
2023-02-04
|
Eivind Brager
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1960', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bordtennisspillere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge']
|
Eivind Nissen Brager (født 19. april 1939) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant to medaljer i svømming. Han deltok også i bordtennis der. Hans handicap skyldes at han ble rammet av poliomyelitt som barn.Han jobbet som prest i sitt yrkesliv, og fungerte som sykehusprest ved Diakonhjemmet fram til 2006. Han bor i Oslo, er gift og har fire barn.
|
Eivind Nissen Brager (født 19. april 1939) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant to medaljer i svømming. Han deltok også i bordtennis der. Hans handicap skyldes at han ble rammet av poliomyelitt som barn.Han jobbet som prest i sitt yrkesliv, og fungerte som sykehusprest ved Diakonhjemmet fram til 2006. Han bor i Oslo, er gift og har fire barn.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1960
Gull i svømming, 50 m bryst (tid: 1.03,0)
Bronse i svømming, 3 x 50 m medley (sammen Harald Gunnerud og Oddvar Leira)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Eivind Nissen Brager (født 19. april 1939) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang, der han vant to medaljer i svømming.
| 16,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1975
|
2023-02-04
|
Filmåret 1975
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1975', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1975', 'Kategori:Utgivelser fra 1975', 'Kategori:Verk fra 1975']
|
Filmåret 1975 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1975.
|
Filmåret 1975 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1975.
== Fødsler ==
6. april – Zach Braff, amerikansk skuespiller og regissør
7. mai – Lena Strömberg, svensk skuespiller
14. mai – Lina Englund, svensk skuespiller
16. mai – Ida Wahlund, svensk skuespiller
29. mai – Melanie Brown, britisk sangerinne og skuespillerinne
4. juni – Angelina Jolie, amerikansk skuespiller
9. juni – Tommy Karlsen, norsk skuespiller
19. juni – Hugh Dancy, britisk skuespiller
20. juni – Josef Säterhagen, svensk skuespiller
25. juni – Linda Cardellini, amerikansk skuespiller
27. juni – Tobey Maguire, amerikansk skuespiller
20. juli – Judy Greer, amerikansk skuespiller
7. august – Charlize Theron, sørafrikansk skuespillerinne
30. august – Eva Rexed, svensk skuespiller
1. september – Scott Speedman, britisk-kanadisk skuespiller
19. september – Anna Bache-Wiig, norsk skuespillerinne og forfatter
23. september – Jaime Bergman, amerikansk fotomodell og skuespiller
24. september – Jan Gunnar Røise, norsk skuespiller
30. september – Marion Cotillard, fransk skuespiller
5. oktober – Kate Winslet, britisk skuespiller
8. oktober – Julia Dufvenius, svensk skuespiller
8. november – Tara Reid, amerikansk skuespillerinne
14. november – Nicolai Cleve Broch, norsk skuespiller
20. november – Timea Vágvölgyi, ungarsk pornoskuespiller
17. desember – Milla Jovovich, amerikansk skuespiller og fotomodell
27. desember – Heather O'Rourke, amerikansk skuespiller
== Dødsfall ==
2. januar – Lenn Hjortzberg, svensk skuespiller og regiassistent.
1. mars – Björn Forsell, svensk skuespiller og operasanger.
4. mars – Renée Björling, svensk skuespiller.
6. mars – Folke Udenius, svensk skuespiller.
10. mars – Aase Ziegler, dansk skuespiller og sanger.
14. mars - Susan Hayward, amerikansk skuespiller. (født 1918)
28. mars – Birger Sahlberg, svensk skuespiller.
15. april – Magnus Kesster, svensk skuespiller.
7. mai – Mary Johnson, svensk skuespiller.
16. mai – Allan Sundwall, svensk skuespiller, innspillingsleder og regiassistent.
17. mai – Georg de Gysser, svensk skuespiller og klesdesigner.
30. mai – Marie-Louise Sorbon, svensk skuespiller.
17. juli - Vegard Hall, norsk skuespiller (født 1899)
18. juli – Åke Ohberg, svensk skuespiller, regissør, produsent og sanger.
30. juli – Ragnvi Lindbladh, svensk skuespiller.
31. juli – Per-Axel Branner, svensk skuespiller, regissør, manusforfatter og teaterchef.
7. august – Rune Ottoson, svensk skuespiller.
4. september – Lilly Berggren, svensk skuespiller.
9. september - Minta Durfee, amerikansk stumfilmskuespillerinne (født 1889)
12. september – Inga Tidblad, svensk skuespiller
25. september – Sten Hedlund, svensk skuespiller og sanger.
2. oktober - Arne Weel, dansk skuespiller, teaterinstruktør og -sjef (født 1891)
3. oktober – Bror Bügler, svensk skuespiller, manusforfatter og regissør.
17. oktober – Karl Erik Flens, svensk skuespiller.
2. november – Pier Paolo Pasolini, italiensk forfatter og filmskaper (født 1922)
7. desember – Thornton Wilder, amerikansk forfatter og manusforfatter.
9. desember – William A. Wellman, amerikansk flyger, regissør, manusforfatter, skuespiller og produsent.
23. desember – Gustaf Boge, svensk filmfotograf.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== A - G ===
Aloha Bobby and Rose
Barry Lyndon
Boss Nigger
Brennpunkt Marseille
Dolemite
Egget er løst!
Eiszeit
Faneflukt
Flåklypa Grand Prix
For enhver pris
Frankenstein all'Italiana
Funny Lady
Gjøkeredet
=== H - N ===
Het ettermiddag
Historien om Adele H.
Haisommer
Harde tider
Hustruer
Hvem eier Tyssedal?
Iskald hevn
Karl-Bertil Jonssons julaften
Katharina Blums tapte ære
The Killer Elite
Kjærlighet og død
Landet tiden glemte
Luftens eventyrer
Mannen fra Hong Kong
Mannen som ville bli konge
Monty Python og ridderne av det runde bord
Mysteriet natten till den 25:e
Natten skjuler alle spor
Nashville
=== O - U ===
Olsenbandens siste bedrifter
The Rocky Horror Picture Show
Salò eller Sodomas 120 dager
Sheba, Baby – Supersexy hevner
Slipp fangene fri – det er vår!
Speil
The Stepford Wives
Ta' det som en mann, frue!
Terror of Mechagodzilla
Tommy
Tre dager for Condor
Tryllefløyten
=== V - Å ===
Villmarksfamilien
Vinden og løven
Yrke: Reporter
== Eksterne lenker ==
(en) 1975 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1975 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1975.
| 16,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arn%C3%B3r_Sighvatsson
|
2023-02-04
|
Arnór Sighvatsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Islandske økonomer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sentralbanksjefer']
|
Arnór Sighvatsson (født 1956) er en islandsk økonom. Han er pr juli 2009 fungerende visesentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands), og vil 20. august 2009 overta stillingen formelt, samtidig som Már Guðmundsson overtar som ny sentralbanksjef.
Han ble valgt ut som midlertidig visesentralbanksjef 27. februar 2009 samtidig som norske Svein Harald Øygard ble utnevnt som midlertidig sentralbanksjef, etter at Davíð Oddsson trakk seg fra stillingen. 29. juni 2009 ble Sighvatsson formelt valgt til stillingen som visesentralbanksjef.
Han har en Bachelorgrad i historie og filosofi fra Háskóli Íslands, og tok doktorgrad i økonomi ved Northern Illinois University i 1990, og har vært sentralbankens sjefsøkonom siden 2004. Før dette var han visesjefsøkonom (Deputy Chief Economist) fra 1995.
Han har tidligere vært medlem av den marxistisk-leninistiske bevegelsen EIK(m-l).
|
Arnór Sighvatsson (født 1956) er en islandsk økonom. Han er pr juli 2009 fungerende visesentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands), og vil 20. august 2009 overta stillingen formelt, samtidig som Már Guðmundsson overtar som ny sentralbanksjef.
Han ble valgt ut som midlertidig visesentralbanksjef 27. februar 2009 samtidig som norske Svein Harald Øygard ble utnevnt som midlertidig sentralbanksjef, etter at Davíð Oddsson trakk seg fra stillingen. 29. juni 2009 ble Sighvatsson formelt valgt til stillingen som visesentralbanksjef.
Han har en Bachelorgrad i historie og filosofi fra Háskóli Íslands, og tok doktorgrad i økonomi ved Northern Illinois University i 1990, og har vært sentralbankens sjefsøkonom siden 2004. Før dette var han visesjefsøkonom (Deputy Chief Economist) fra 1995.
Han har tidligere vært medlem av den marxistisk-leninistiske bevegelsen EIK(m-l).
== Referanser ==
|
Arnór Sighvatsson (født 1956) er en islandsk økonom. Han er pr juli 2009 fungerende visesentralbanksjef i Islands sentralbank (Seðlabanki Íslands), og vil 20.
| 16,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tenzing_Norgay
|
2023-02-04
|
Tenzing Norgay
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nepalske fjellklatrere', 'Kategori:Personer fra Solukhumbu District i Nepal', 'Kategori:Sherpaer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Tenzing Norgay (født 15. mai 1914 i Khumbu i Nepal, død 9. mai 1986 i Darjeeling i den indiske delstaten Vest-Bengal) var en nepalsk sherpa, deltaker på sju ekspedisjoner til Mount Everest, og det første mennesket som sto på toppen, sammen med sir Edmund Hillary, 29. mai 1953.
|
Tenzing Norgay (født 15. mai 1914 i Khumbu i Nepal, død 9. mai 1986 i Darjeeling i den indiske delstaten Vest-Bengal) var en nepalsk sherpa, deltaker på sju ekspedisjoner til Mount Everest, og det første mennesket som sto på toppen, sammen med sir Edmund Hillary, 29. mai 1953.
== Liv og virke ==
=== Ungdom ===
Tenzing kom fra en bondefamilie i Khumbu i Nepal, nær Mount Everest, som sherpaene kaller Chomolungma. På den tiden han klatret Everest, var den generelle oppfattelsen at han var født i Khumbu, men på 1990-tallet ble det klart at han var født og oppvokst i Kharta-dalen i Tibet, øst for Mount Everest. Dette hadde blitt holdt hemmelig av politiske grunner.
Hans eksakte fødselsdato er ikke kjent, men han visste at det var i mai, på grunn av været og avlingene. Etter at han nådde toppen av Everest 29. mai, bestemte han seg for å feire sin fødselsdag på den datoen deretter.
Han ble opprinnelig kalt «Namgyal Wangdi», men som et barn ble navnet hans endret etter råd fra lamaen og grunnleggeren av det berømte Rongbuk-klosteret, Ngawang Tenzin Norbu. Tenzing Norgay oversettes til «rik-heldig-følger-av-religion». Hans far, en yak-bonde, var Ghang La Mingma (død 1949) og hans mor var Dokmo Kinzom (som var i live da han klatret Everest); han var den 11. av 13. barn, der de fleste døde i ung alder.
Han rømte til Katmandu to ganger som gutt, og bosatte seg som 19-åring i sherpa-samfunnet i Song Bhusti i Darjeeling i Vest-Bengal i India.
=== Fjellklatring ===
Tenzing deltok som bærer i store høyder på tre offisielle britiske forsøk på å klatre Everest fra den nordlige (tibetanske) siden på 1930-tallet.
Han deltok også i andre klatrekspedisjoner i andre deler av det indiske subkontinentet, og i en periode tidlig på 1940-tallet bodde han i det nåværende Pakistan. Han har sagt at den vanskeligste klatringen han noensinne deltok i, var på Nanda Devi East, der flere mennesker ble drept.
I 1947 deltok han i et mislykket forsøk på Everest. En engelskmann ved navn Earl Denman, Ange Dawa Sherpa og Tenzing dro ulovlig inn i Tibet for å forsøke å bestige fjellet, men de måtte gi opp forsøket fordi de kom ut for en sterk storm da de hadde nådd 6700 meters høyde. Denman ga opp, og alle tre snudde og kom trygt tilbake.
I 1952 deltok han i to sveitsiske ekspedisjoner ledet av Raymond Lambert, det første seriøse forøket på å klatre Everest fra den sørlige (nepalske) siden. I denne ekspedisjonen nådde Tenzing og Lambert opp til 8599 meter, og måtte snu bare 260 høydemeter fra toppen på grunn av dårlig vær.
==== Everestekspedisjonen i 1953 ====
John Hunt laget to lag i forsøket på å nå toppen i 1953: Tom Bourdillon og Charles Evans, og Hillary og Tenzing. Edmund Hillary gjorde derfor et oppriktig forsøk på å bli gode venner med Tenzing.Hunt-ekspedisjonen var lagarbeid, i likhet med andre ekspedisjoner av denne typen. Lowe organiserte forberedelsene til å klatre Lhotse Face, en stor og bratt isvegg under toppen av Lhotse. Hillary fant en rute igjennom det farefulle Khumbu-brefallet.Ekspedisjonen satte opp hovedbasen i mars 1953. Gjennom møysommelig arbeid satte de opp sin siste leir på Sørskaret på 7900 meters høyde. 26. mai gjorde Bourdillon og Evans et forsøk på å nå toppen, men snudde da Evans sitt oksygensystem fikk en feil. Paret var bare 100 meter unna toppen. Hunt ba så Hillary og Tenzing om å forsøke å nå toppen.
Snø og vind holdt paret værfast i to dager på Sørskaret. De begynte videre oppstigning 28. mai med et støttemannskap bestående av Lowe, Alfred Gregory og Ang Nyima. De to satte opp et telt på 8500 meter 28. mai mens støttegruppen returnerte ned fjellet. Morgenen etter oppdaget Hillary at støvlene hans hadde frosset steinharde på utsiden av teltet. Han brukte to timer på å tine demfør han og Tenzing forsøkte seg på den siste delen av oppstigningen til toppen med 10 kg sekker. Den siste vanskeligheten på opptigningen var en 12 meter høy steinvegg som senere fikk navnet «Hillary Step». Hillary så en mulighet til å klatre opp en sprekk i veggen mellom steinen og isen, og Tenzing fulgte etter ham. Etter det var det relativt lett. De nådde toppen kl 11:30 am. Som Hillary sa det senere: «A few more whacks of the ice axe in the firm snow, and we stood on top.».De tilbrakte bare 15 minutter på toppen. De lette etter bevis for at den tidligere Mallory-ekspedisjonen hadde nådd toppen, men uten hell. Hillary tok et bilde av Tenzing, Tenzing la igjen sjokolade i snøen som en offergave og Hillary la igjen et kors som han hadde fått. Fordi Tenzing ikke visste hvordan han skulle bruke et kamera er det ingen bilder av Hillary der, kun av Tenzing.
Tenzing og Hillary var de første til å sette sine ben på toppen av Mount Everest, men journalistene var veldig opptatt av hvem av de to som hadde retten til å si at «han var den første», og «hvem som bare var nr 2». Tenzing var opptatt av lagarbeidet og lagets suksess. Han blåste av påstander om at han noensinne ble dratt av andre, men avslørte etterhvert at Hillary var den første oppe. Tenzing konkludete «If it is a shame to be the second man on Mount Everest, then I will have to live with this shame.»
==== Etter Everest ====
Tenzing ble senere direktør for felttreningen i Himalayan Mountaineering Institute i Darjeeling. I 1978 grunnla han Tenzing Norgay Adventures, et selskap som organiserer fotturer i Himalaya. I 2003 ble selskapet ledet av hans sønn Jamling Tenzing Norgay, som selv nådde toppen av Everest i 1996. Tenzing døde av bronkitt i Darjeeling i 1986.
=== Offentlig anerkjennelse ===
Tenzing ble belønnet med George Medal fra den britiske regjeringen for sine anstrengelser i forbindelse med ekspedisjonen til Everest.
Etter suksessen ble Tenzing møtt med stor beundring både i India og Nepal, og ble også tilbedt av folk som trodde han var en inkarnasjon av Buddha eller Shiva.
En statue av Tenzing er reist i Darjeeling.
Den nepalske regjeringen bestemte i februar 2008 å kalle flyplassen i Lukla for Tenzing-Hillary Airport til minne om både Norgay og Hillary
=== Familieliv ===
Tenzing ble gift tre ganger. Hans første kone Dawa Phuti, døde ung i 1944. De hadde en sønn, Nima Dorje, som døde 4 år gammel og to døtre, Pem Pem, hvis sønn Tashi Tenzing også klatret Everest, og Nima, som giftet en filippinsk dame ved navn Noli Galang. Hans andre kone var Ang Lahmu, et søskenbarn av hans første kone. De fikk ingen barn, men hun ble stemor for Tenzing sine første barn. Hans tredje kone var Dakku, som han giftet seg meg, mens hans andre kone fremdeles var i live, som tilltatt i sherpa-tradisjonene. De fikk sønnene Norbu, Jamling og Dhamey. Andre slektninger er nevøene Nawang Gombu og Topgay som begge var med på den vellykkede ekspedisjonen i 1953.
Tenzing lærte seg aldri å lese eller skrive, men han snakket flere språk. Hans morsmål var sherpa-språket, men han snakket også engelsk, tibetansk og et par andre språk fra den indiske subkontinentet.
== Bøker om Tenzing ==
Tenzing Norgay and Malcolm Barnes After Everest (1978)
George Band, Everest Exposed (2005), an account of the 1953 expedition
Tashi Tenzing and Judy Tenzing, Tenzing Norgay and the Sherpas of Everest (2003)
Ed Webster, Snow in the Kingdom (2000)
Ed Douglas, Tenzing: Hero of Everest (2003)
Jamling Tenzing Norgay, Touching My Father's Soul (2002)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tenzing Norgay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tenzing Norgay på Internet Movie Database
(en) Tenzing Norgay hos The Movie Database
(en) Article on Tenzing from Royal Geographical Society
(en) Entry from people database
(en) Peter H. Hansen, ‘Tenzing Norgay [Sherpa Tenzing] (1914–1986)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004, accessed 18 May 2007
(en) Tenzing Norgay Adventures
(en) article on him
|
Jamling Tenzing Norgay (født 23. april 1965 i Darjeeling i India) er en indisk/nepalsk sherpa fjellklatrer.
| 16,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kongelige_canadiske_myntverket
|
2023-02-04
|
Det kongelige canadiske myntverket
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadas økonomi', 'Kategori:Canadiske selskaper', 'Kategori:Etableringer i 1908', 'Kategori:Myntverk']
|
Det kongelige canadiske myntverket (engelsk: The Royal Canadian Mint, RCM, fransk: Monnaie royale canadienne, MRC) ble etablert 2. januar 1908.
Myntverket produserer alle canadiske sirkulasjonsmynter og sirkulasjonsmynter på vegne av andre nasjoner. Myntverket designer og produserer også samlemynter i gull, sølv, palladium og platina (1989–1999) i tillegg til bullion-mynter, medaljer, tokens, myntklokker og eksklusive smykker med myntdesign.
Det kongelige canadiske myntverket er et såkalt Crown corporation, en statlig canadisk institusjon. Teknisk sett er all canadisk mynt utgitt med myndighet av den canadiske monarken. All produksjon er imidlertid overvåket av myntmesteren som rapporterer til styret oppnevnt av ministeren for offentlig arbeid og tjenester.
Myntverket har alltid vært svært innovative og tidlig ute med nye pregeteknikker. Blant nyvinningene finner vi verdens første fargede sirkulasjonmynt fra 2004 – en 25 cent med en rød valmue på reversen og verdens største gullmynt pålydende 1 million dollar.
Det kongelige canadiske myntverket fikk inngikk i 2006 en avtale med Vancouver Olympic Committee om å utgi minnemyntene til arrangementet. Myntverket vil i perioden 2007 til 2010 utgi flere minnemynter i blant annet sølv og gull til olympiaden.
3. mai 2007 avduket Det kongelige canadiske myntverket en Maple Leaf i gull med hele 1 million canadiske dollar som pålydende verdi. Gullmynten veier 100 kilo og måler 50 cm i diameter. Mynten ble hovedsakelig laget for å gi myntverket en høyere internasjonal status og for å promotere myntverkets nye maple leaf bullion mynter preget i én unse 99,999 % rent gull.
100-kilos mynten er verdens største gullmynt og så langt har Det kongelige canadiske myntverket kun produsert 5 eksemplarer. Minnemynten var på besøk i Norge i mars 2009, og ble vist frem på Grand Hotell.
I 1999 ga Det kongelige canadiske myntverket ut fellesutgivelsen Vinland 1 000 år sammen med Den Kongelige Mynt. Myntsettet inneholder en norsk 20-krone med motiv av vikingskip samt en canadisk 5 dollar.
|
Det kongelige canadiske myntverket (engelsk: The Royal Canadian Mint, RCM, fransk: Monnaie royale canadienne, MRC) ble etablert 2. januar 1908.
Myntverket produserer alle canadiske sirkulasjonsmynter og sirkulasjonsmynter på vegne av andre nasjoner. Myntverket designer og produserer også samlemynter i gull, sølv, palladium og platina (1989–1999) i tillegg til bullion-mynter, medaljer, tokens, myntklokker og eksklusive smykker med myntdesign.
Det kongelige canadiske myntverket er et såkalt Crown corporation, en statlig canadisk institusjon. Teknisk sett er all canadisk mynt utgitt med myndighet av den canadiske monarken. All produksjon er imidlertid overvåket av myntmesteren som rapporterer til styret oppnevnt av ministeren for offentlig arbeid og tjenester.
Myntverket har alltid vært svært innovative og tidlig ute med nye pregeteknikker. Blant nyvinningene finner vi verdens første fargede sirkulasjonmynt fra 2004 – en 25 cent med en rød valmue på reversen og verdens største gullmynt pålydende 1 million dollar.
Det kongelige canadiske myntverket fikk inngikk i 2006 en avtale med Vancouver Olympic Committee om å utgi minnemyntene til arrangementet. Myntverket vil i perioden 2007 til 2010 utgi flere minnemynter i blant annet sølv og gull til olympiaden.
3. mai 2007 avduket Det kongelige canadiske myntverket en Maple Leaf i gull med hele 1 million canadiske dollar som pålydende verdi. Gullmynten veier 100 kilo og måler 50 cm i diameter. Mynten ble hovedsakelig laget for å gi myntverket en høyere internasjonal status og for å promotere myntverkets nye maple leaf bullion mynter preget i én unse 99,999 % rent gull.
100-kilos mynten er verdens største gullmynt og så langt har Det kongelige canadiske myntverket kun produsert 5 eksemplarer. Minnemynten var på besøk i Norge i mars 2009, og ble vist frem på Grand Hotell.
I 1999 ga Det kongelige canadiske myntverket ut fellesutgivelsen Vinland 1 000 år sammen med Den Kongelige Mynt. Myntsettet inneholder en norsk 20-krone med motiv av vikingskip samt en canadisk 5 dollar.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Royal Canadian Mint – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Det kongelige canadiske myntverket (engelsk: The Royal Canadian Mint, RCM, fransk: Monnaie royale canadienne, MRC) ble etablert 2. januar 1908.
| 16,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benghazi
|
2023-02-04
|
Benghazi
|
['Kategori:20°Ø', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 500-tallet f.Kr.', 'Kategori:Etableringer i 525 f.Kr.', 'Kategori:Libyas kommuner', 'Kategori:Sider med kart']
|
Benghazi (eller Banghazi; arabisk: بنغازي, tyrkisk: Bingazi) er den nest største byen i Libya, med et innbyggertall på rundt 637 000. Den er hovedstad i regionen Kyrenaika og tidligere provinshovedstad for det nasjonale overgangsrådet en periode i 2011 under borgerkrigen i Libya. Det større metropolittområdet (som omfatter de sørlige byene Gimeenis og Suluq) er også et distrikt i Libya. Havnebyen ligger i det nordøstlige Libya mot Middelhavet.
|
Benghazi (eller Banghazi; arabisk: بنغازي, tyrkisk: Bingazi) er den nest største byen i Libya, med et innbyggertall på rundt 637 000. Den er hovedstad i regionen Kyrenaika og tidligere provinshovedstad for det nasjonale overgangsrådet en periode i 2011 under borgerkrigen i Libya. Det større metropolittområdet (som omfatter de sørlige byene Gimeenis og Suluq) er også et distrikt i Libya. Havnebyen ligger i det nordøstlige Libya mot Middelhavet.
== Navn ==
Byens navn er en forvanskning av Berenike, oppkalt etter dronning Berenike II av Egypt.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt på 600-tallet f.Kr. av grekere under navnet Euesperides. Byen blomstret i flere hundre år takket være sin gunstige beliggenhet for maritim handel. Den var den vestligste av de greske koloniene i Cyrenaika. På 300-tallet f.Kr. kom Cyrenaika under ptolemeisk styre. Omkring 250 f.Kr. ble byen Euesperides oppgitt, og innbyggerne flyttet til en ny by grunnlagt tett ved kysten, som fikk navnet Berenike etter Ptolemaios IIIs dronning.Ruinene av det antikke Euesperides we blitt utgravd i omganger av britiske arkeologiske ekspedisjoner, senest 1999-2007 av The Society for Libyan Studies. Berenike ble utgravd av britiske arkeologer på 1970-tallet, men storparten av den antikke byen ligger fortsatt skjult under Benghazis gamleby.
Under 600-tallet fikk araberne kontrollen over byen. På 1500-tallet ble byen osmansk, og mellom 1911 og 1943 tilhørte den likesom resten av Cyrenaika Italia. Under andre verdenskrig ble byen ødelagt i stor grad, og etter britenes erobring i november 1942 ble den en viktig base under det nordafrikanske felttoget.
Under kongedømmet i Libyas historie hadde Benghazi en status som felles hovedstad med Tripoli, muligens ettersom kongen pleide å bo i den nærliggende byen Bayda og Sanussiya (den kongelige familie) generelt var assosiert med Kyrenaika enn Tripolitania. Benghazi fortsatte å holde på institusjoner og organisasjoner som normalt er assosiert med en nasjonal hovedstadsby. De skapte en konstant atmosfære av rivalisering og spenning mellom Benghazi og Tripoli, og ved utstrekning og mellom de to regionene Kyrenaika og Tripolitania. Befolkningen for hele distriktet utgjorde 500 120 ved folketelling i 1995 og økte til 670 797 i 2006.Byen fungerte som hovedkvarter for opprørerne under den libyske borgerkrigen i 2011. Benghazi har i flere år vært kjent for å være byen der motstanden mot oberst Kadhafis styre har vært størst gjennom historien. Det er antatt at dette er grunnen til at den er langt mindre utbygd når det gjelder infrastruktur, industri og helsetjenester enn lenger vest i Libya.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Benghazi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) بنغازي – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Benghazi (eller Banghazi; arabisk: بنغازي, tyrkisk: Bingazi) er den nest største byen i Libya, med et innbyggertall på rundt 637 000. Den er hovedstad i regionen Kyrenaika og tidligere provinshovedstad for det nasjonale overgangsrådet en periode i 2011 under borgerkrigen i Libya.
| 16,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bani_Walid
|
2023-02-04
|
Bani Walid
|
['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Bani Walid er en kommune i Libya. Kommunen hadde i 2003 77 424 innbyggere, og med et flatemål på 19 710 km² gir det en befolkningstetthet på 3,93 innbyggere per km².
Bani Walid grenser til følgende kommuner:
Tarhuna Wa Msalata – nord
Misratah – nordøst
Surt – øst
Mizdah – vest
Gharyan – nordvest
|
Bani Walid er en kommune i Libya. Kommunen hadde i 2003 77 424 innbyggere, og med et flatemål på 19 710 km² gir det en befolkningstetthet på 3,93 innbyggere per km².
Bani Walid grenser til følgende kommuner:
Tarhuna Wa Msalata – nord
Misratah – nordøst
Surt – øst
Mizdah – vest
Gharyan – nordvest
== Eksterne lenker ==
Bani Walid museum Arkivert 19. juli 2013 hos Wayback Machine.
|
Bani Walid er en kommune i Libya. Kommunen hadde i 2003 77 424 innbyggere, og med et flatemål på 19 710 km² gir det en befolkningstetthet på 3,93 innbyggere per km².
| 16,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freeshine
|
2023-02-04
|
Freeshine
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Norske rockegrupper']
|
Freeshine var et norsk band som ble startet i Lillestrøm i 1999. De ga ut to album og en EP i fysiske formater, samt to digitale pakker med tekst og musikk gjennom en plattform kalt Syklus. Bandet ble oppløst i 2011, men ble gjenforent «one night only» på Audunbakken-festivalen 2017 .
|
Freeshine var et norsk band som ble startet i Lillestrøm i 1999. De ga ut to album og en EP i fysiske formater, samt to digitale pakker med tekst og musikk gjennom en plattform kalt Syklus. Bandet ble oppløst i 2011, men ble gjenforent «one night only» på Audunbakken-festivalen 2017 .
== Diskografi ==
=== Album ===
Freeshine (2006)
All Blood Is Royal (2008)
=== EP-er ===
It's a Pleasure EP (2004)
=== Digitalt ===
Morning Border (2010)
Circle of Rediscovery (2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
CPU (plateselskap)
|
Norge
| 16,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darnah_(kommune)
|
2023-02-04
|
Darnah (kommune)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Darnah (درنة) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordøstlige delen av landet, og hovedstaden er Darnah.
I nord har Darnah en kystlinje til Middelhavet. På land grenser den til følgende kommuner:
Al Qubah – vest og sør
Al Butnan – sørøst
|
Darnah (درنة) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordøstlige delen av landet, og hovedstaden er Darnah.
I nord har Darnah en kystlinje til Middelhavet. På land grenser den til følgende kommuner:
Al Qubah – vest og sør
Al Butnan – sørøst
|
Darnah (درنة) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordøstlige delen av landet, og hovedstaden er Darnah.
| 16,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bronco_Lane
|
2023-02-04
|
Bronco Lane
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Klatrere som har besteget Mount Everest', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i British Army', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Michael «Bronco» Lane (født 1945) er en tidligere britisk offiser og forfatter, kjent for å nådd toppen av Mount Everest.
Blant de militære avdelingene han har tjenestegjort ved, er Special Air Services.
|
Michael «Bronco» Lane (født 1945) er en tidligere britisk offiser og forfatter, kjent for å nådd toppen av Mount Everest.
Blant de militære avdelingene han har tjenestegjort ved, er Special Air Services.
== Referanser ==
|
Michael «Bronco» Lane (født 1945) er en tidligere britisk offiser og forfatter, kjent for å nådd toppen av Mount Everest.
| 16,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ghat_(kommune)
|
2023-02-04
|
Ghat (kommune)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Ghat er en kommune i Libya. Hovedstaden bærer samme navn. Ghat hadde i 2003 et innbyggertall på 22 770, og med et areal på 72 700 km² gir det en befolkningstetthet på 0,3 per km².
I vest grenser Ghat til Algerie, og har også en kort grense mot Niger i sør. Internt i landet grenser den til:
Wadi Al Shatii – nord
Wadi Al Hayaa – nordøst
Murzuq – øst
|
Ghat er en kommune i Libya. Hovedstaden bærer samme navn. Ghat hadde i 2003 et innbyggertall på 22 770, og med et areal på 72 700 km² gir det en befolkningstetthet på 0,3 per km².
I vest grenser Ghat til Algerie, og har også en kort grense mot Niger i sør. Internt i landet grenser den til:
Wadi Al Shatii – nord
Wadi Al Hayaa – nordøst
Murzuq – øst
|
Ghat er en kommune i Libya. Hovedstaden bærer samme navn.
| 16,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ghadamis
|
2023-02-04
|
Ghadamis
|
['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Ghadamis (arabisk: غدامس, libysk-arabisk: ġdāməs) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordvestlige delen av landet og har hovedstaden Ghadames. I 2003 lå innbyggertallet på 19 000, og med et flatemål på 51 750 km² ga det en befolkningstetthet på 0,37 innbyggere per km².
I vest grenser Ghadamis til Tunisia og Algerie, og internt i landet grenser den til:
Nalut – nordøst
Mizdah – øst
Wadi Al Shatii – sør
|
Ghadamis (arabisk: غدامس, libysk-arabisk: ġdāməs) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordvestlige delen av landet og har hovedstaden Ghadames. I 2003 lå innbyggertallet på 19 000, og med et flatemål på 51 750 km² ga det en befolkningstetthet på 0,37 innbyggere per km².
I vest grenser Ghadamis til Tunisia og Algerie, og internt i landet grenser den til:
Nalut – nordøst
Mizdah – øst
Wadi Al Shatii – sør
== Gamleby i Ghadames ==
Gamlebyen, innskrevet i 1986 som en del av UNESCOs Verdensarven ble avbefolket i løpet av 1990-tallet, og etterlatt de gamle bygningene i forfall grunnet mangel på vedlikehold.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Ghadamis, Libya», Falling Rain Genomics, Inc.
|
Ghadamis (arabisk: غدامس, libysk-arabisk: ġdāməs) er en kommune i Libya. Den ligger i den nordvestlige delen av landet og har hovedstaden Ghadames.
| 16,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/America%E2%80%99s_Got_Talent_(sesong_2)
|
2023-02-04
|
America’s Got Talent (sesong 2)
|
["Kategori:America's Got Talent", 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder']
|
Sesong 2 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2007.
|
Sesong 2 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2007.
== Programleder og dommere ==
Programleder:
Jerry Springer
Dommere:
David Hasselhoff (skuespiller)
Sharon Osbourne (manager)
Piers Morgan (journalist)
== Episoder ==
Dallas audition
Los Angeles audition
Chicago audition
New York audition
Vegas-runden
=== Direktesendinger ===
|
Sesong 2 av America's Got Talent ble sendt på NBC i USA sommeren 2007.
| 16,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nalut_(kommune)
|
2023-02-04
|
Nalut (kommune)
|
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:31°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Nalut er en kommune i Libya med en hovedstad med samme navn. Kommunen hadde i 2003 et innbyggertall på 86 801, og med et flatemål på 13 300 km² ga det en befolkningstetthet på 6,5 innbyggere per km².
I nord og vest grenser Nalut til Tunisia, og internt grenser den til:
An Nuqat al Khams – nordøst
Yafran – øst
Mizdah – sørøst
Ghadamis – sørvest
|
Nalut er en kommune i Libya med en hovedstad med samme navn. Kommunen hadde i 2003 et innbyggertall på 86 801, og med et flatemål på 13 300 km² ga det en befolkningstetthet på 6,5 innbyggere per km².
I nord og vest grenser Nalut til Tunisia, og internt grenser den til:
An Nuqat al Khams – nordøst
Yafran – øst
Mizdah – sørøst
Ghadamis – sørvest
|
Nalut er en kommune i Libya med en hovedstad med samme navn. Kommunen hadde i 2003 et innbyggertall på 86 801, og med et flatemål på 13 300 km² ga det en befolkningstetthet på 6,5 innbyggere per km².
| 16,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1976
|
2023-02-04
|
Filmåret 1976
|
['Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1976', 'Kategori:Utgivelser fra 1976', 'Kategori:Verk fra 1976']
|
Filmåret 1976 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1976.
|
Filmåret 1976 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1976.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
2. januar – Hans Ellis, svensk skuespiller.
30. januar – Emy Hagman, svensk skuespiller.
12. februar – Sal Mineo, amerikansk skuespiller.
15. februar – Gösta Hammarbäck, svensk filmprodusent.
21. februar – Tage Aurell, svensknorsk forfatter og manusforfatter.
2. mars – Kirsten Heiberg, norsktysk skuespiller.
11. mars – Eva Alw, svensk skuespiller.
14. mars – Busby Berkeley, amerikansk filmregissør, koreograf og skuespiller.
24. mars - Arvid Nilssen, norsk skuespiller (født 1913)
5. april – Howard Hughes, amerikansk filmprodusent, flyger, flyprodusent, industrileder og filmskaper.
8. april – Siegfried Fischer, svensk skuespiller, teaterleder, manusforfatter og forfatter.
28. april – Karin Högel, svensk skuespiller.
9. mai – Sven-Eric Gamble, svensk skuespiller.
15. mai – Palle Brunius, svensk skuespiller.
21. juni – Curt Masreliéz, svensk skuespiller.
3. juli – Stina Bergman, svensk manusforfatter, forfatter og teaterregissør.
2. august - Fritz Lang, tyskamerikansk filmregissør (født 1890)
13. august – Willy Peters, svensk skuespiller og regissør.
17. august – Alice Skoglund, svensk skuespiller.
21. september – Nils Nygren, svensk skuespiller.
23. oktober - Rolf Bengtsson, svensk skuespiller (født 1931)
15. november – Jean Gabin, fransk skuespiller.
18. november – Man Ray, amerikansk dadaistisk fotograf og filmregissør.
4. desember – Hildur Lindberg, svensk skuespiller.
6. desember – Ragnar Klange, svensk skuespiller og teatersjef.
7. desember – Finn Lange, norsk skuespiller.
8. desember – Georg Skarstedt, svensk skuespiller.
12. desember – Gaston Dupray, belgisk skuespiller.
21. desember – Karin Ekelund, svensk skuespiller, regissør og sanger.
29. desember – Hanny Schedin, svensk skuespiller.
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== # ===
1900
=== A - G ===
Agaton Sax
Alle presidentens menn
Assault on Precinct 13
Asterix inntar Rom
Bugsy Malone
Buss med kluss
Carrie
Chicago-ekspressen
De fordømtes reise
Den sommeren jeg fylte 15
Dirty Harry tar hevn
Drömmen om Amerika
Elvis! Elvis!
En flue i suppa
En stjerne blir født
Eventyrerne
=== H - N ===
Hjerte av glass
Jack
King Kong
Kjære Maren
Lasse & Geir
Leieboeren
Lipstick
Logans Run
Maratonmannen
Mannen på taket
Mannen uten ansikt
Mine drømmers by
The Missouri Breaks
Mord med døden til følge
Mordet på en kinesisk bookmaker
Network
Nina
=== O - U ===
Olsenbanden for full musikk
The Omen
Private laster, offentlige dyder
Reisen til Julestjernen
Rocky
Silent Movie
Sansenes rike
Slaget om Midway
The Song Remains the Same
Tartarenes ørken
Taxi Driver
Tillitsmannen
=== V - Å ===
Vårnatt
Å, for en fredag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1976 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1976 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1976.
| 16,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sabha_(kommune)
|
2023-02-04
|
Sabha (kommune)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Libyas kommuner']
|
Sabha (arabisk:سبها) er en kommune i Libya. Kommunen er plassert nesten midt i landet, og hovedstaden bærer samme navn som kommunen.
Sabha har en liten flyplass som kun trafikkerer Libya. Hovedstaden, med sine 130 000 innbyggere, er en av Libyas viktigste byer. Saharaørkenen begynner i Sabha, og det er en innsjø innenfor Saharas grenser som ligger i kommunen. Byen mottar mange busser med illegale passasjerer fra afrikanske land lenger sør. En busstur fra for eksempel Niger tar flere dager. Det hender at bussjåførene roter seg bort i ørkenen, og passasjerene omkommer av tørst. Mennesker fra Ghana, Togo, og Sudan reiser via Sabha og Tripoli til Europa.
Sabha grenser til følgende kommuner:
Wadi Al Shatii – nord
Al Jufrah – øst
Murzuq – sør
Wadi Al Hayaa – vest
|
Sabha (arabisk:سبها) er en kommune i Libya. Kommunen er plassert nesten midt i landet, og hovedstaden bærer samme navn som kommunen.
Sabha har en liten flyplass som kun trafikkerer Libya. Hovedstaden, med sine 130 000 innbyggere, er en av Libyas viktigste byer. Saharaørkenen begynner i Sabha, og det er en innsjø innenfor Saharas grenser som ligger i kommunen. Byen mottar mange busser med illegale passasjerer fra afrikanske land lenger sør. En busstur fra for eksempel Niger tar flere dager. Det hender at bussjåførene roter seg bort i ørkenen, og passasjerene omkommer av tørst. Mennesker fra Ghana, Togo, og Sudan reiser via Sabha og Tripoli til Europa.
Sabha grenser til følgende kommuner:
Wadi Al Shatii – nord
Al Jufrah – øst
Murzuq – sør
Wadi Al Hayaa – vest
== Eksterne lenker ==
FallingRain Map - elevation = 443m
|
Sabha (arabisk:سبها) er en kommune i Libya. Kommunen er plassert nesten midt i landet, og hovedstaden bærer samme navn som kommunen.
| 16,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grasse
|
2023-02-04
|
Grasse
|
['Kategori:43°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Alpes-Maritimes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Grasse er en by og kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike. Grasse ligger 17 kilometer nord for Cannes ved Côte d'Azur.
Byen har i århundrer vært hovedby for landets parfymeindustri sammen med Paris og Montpellier.
|
Grasse er en by og kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike. Grasse ligger 17 kilometer nord for Cannes ved Côte d'Azur.
Byen har i århundrer vært hovedby for landets parfymeindustri sammen med Paris og Montpellier.
== Historie ==
Byen ble grunnlagt av romerne og ble i tidlig middelalder en egen liten republikk som levde av lær- og oljeeksport. Man tror at bynavnet kommer av dette. "Gras" betyr fet/fett på fransk. I 1226 ble byen en del av Provence som den gangen var en egen stat, og en del av Frankrike på 1500-tallet. Grasse har alltid vært et handelssenter, men fra 1500-tallet var det parfymen som ble den viktigste næringen i området. På 1700-tallet begynte man også å eksportere parfyme til resten av kontinentet. På 1800-tallet brukte dronning Victoria byen mye som feriested. I dag besøker prins Charles stedet ofte og har blant annet holdt utstillinger i London av akvarellene han har malt her.
== Geografi ==
Selve byen er "strødd" utover småfjell og daler, gamlebyen ligger i en egen skråning og ligner egentlig litt på en italiensk småby med smug og trapper de fleste steder.N85, mer kjent som Route Napoléon går igjennom Grasse. Den begynner ved kysten i Cannes og går nordover til Castellane og Digne-les-Bains.
== Severdigheter ==
Musée International de la Parfumerie
Musée Provençal du Costume et du Bijou
Villa Musée Fragonard
Cathédrale Notre Dame du Puy
=== Tilstelninger ===
Det er to store tilstelninger av betydelig størrelse som hvert år avvikles i Grasse:
Exporose du Fleur i mai.
La Jasminade, den første helgen i august.
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Grasse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Grasse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Grasse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
|
Grasse er en by og kommune i departementet Alpes-Maritimes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sørøst i Frankrike. Grasse ligger 17 kilometer nord for Cannes ved Côte d'Azur.
| 16,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MRAP
|
2023-02-04
|
MRAP
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:MRAP-kjøretøyer']
|
MRAP står for Mine Resistant Ambush Protected og er de senere år blitt en samlebetegnelse for minebeskyttede kjøretøyer. Med dette menes en type pansret personellkjøretøy, som er lettpansret og med fire hjul ligner en «vanlig bil», men likevel har god beskyttelse for å kunne overleve veibomber og bakholdsangrep. MRAP-kjøretøy er en undergruppe av lettpansret kjøretøy.
Opprinnelig var MRAP navnet på et program for innkjøp og utvikling av en familie pansrede kjøretøyer av det amerikanske marinekorpset på vegne av det amerikanske forsvaret. Programmet innebærer en rekke forskjellige kjøretøyer tatt fram av ulike produsenter.
Programmet ligner den amerikanske hærens Medium Mine Protected Vehicle-program.
|
MRAP står for Mine Resistant Ambush Protected og er de senere år blitt en samlebetegnelse for minebeskyttede kjøretøyer. Med dette menes en type pansret personellkjøretøy, som er lettpansret og med fire hjul ligner en «vanlig bil», men likevel har god beskyttelse for å kunne overleve veibomber og bakholdsangrep. MRAP-kjøretøy er en undergruppe av lettpansret kjøretøy.
Opprinnelig var MRAP navnet på et program for innkjøp og utvikling av en familie pansrede kjøretøyer av det amerikanske marinekorpset på vegne av det amerikanske forsvaret. Programmet innebærer en rekke forskjellige kjøretøyer tatt fram av ulike produsenter.
Programmet ligner den amerikanske hærens Medium Mine Protected Vehicle-program.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Global Security om MRAP (engelsk)
Military.com: Billions Needed for New Armored Trucks (engelsk)
|
MRAP står for Mine Resistant Ambush Protected og er de senere år blitt en samlebetegnelse for minebeskyttede kjøretøyer. Med dette menes en type pansret personellkjøretøy, som er lettpansret og med fire hjul ligner en «vanlig bil», men likevel har god beskyttelse for å kunne overleve veibomber og bakholdsangrep.
| 16,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuntomintar
|
2023-02-04
|
Kuntomintar
|
['Kategori:154°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sakhalin oblast', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kurilene', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Vulkaner i Russland']
|
Kuntomintar er en vulkan som ligger sør på Sjiasjkotan i Kurilene i Russland.
|
Kuntomintar er en vulkan som ligger sør på Sjiasjkotan i Kurilene i Russland.
== Kilder ==
Kuntomintar på Global Volcanism Program
|
Kuntomintar er en vulkan som ligger sør på Sjiasjkotan i Kurilene i Russland.
| 16,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurilsundet
|
2023-02-04
|
Kurilsundet
|
['Kategori:156°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Kamtsjatka krajs geografi', 'Kategori:Russlandstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Sund i Russland', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Kurilsundet (russisk: первый курильский пролив, Pervyj Kurilskij Proliv), òg kalt Det første Kurilsundet, er et sund mellom øya Sjumsju i Kurilene og Kamtsjatka i Russland.
|
Kurilsundet (russisk: первый курильский пролив, Pervyj Kurilskij Proliv), òg kalt Det første Kurilsundet, er et sund mellom øya Sjumsju i Kurilene og Kamtsjatka i Russland.
== Se også ==
Det andre Kurilsundet
Det fjerde Kurilsundet
|
Kurilsundet (russisk: первый курильский пролив, Pervyj Kurilskij Proliv), òg kalt Det første Kurilsundet, er et sund mellom øya Sjumsju i Kurilene og Kamtsjatka i Russland.
| 16,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tidsskriftet_Arken
|
2023-02-04
|
Tidsskriftet Arken
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1978', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1989']
|
Tidsskriftet Arken ble stiftet i 1978 av forfatterne Kaj Skagen, Stein Jarving og Jan Bojer Vindheim.
Stifternes ønske var å skape et bredt motkulturelt forum for økologi, mystikk og anarkisme. Arken plasserte seg således innenfor den anti-autoritære, ikke-marxistiske delen av etterkrigstidens ungdomsopprør. Fra utgivelsen i 1978 til 1983 var Kaj Skagen ansvarlig redaktør. I 1984 ble tidsskriftet redigert av Peter Normann Waage. Fra 1985 til 1989 ble Arken redigert av Skagen og Waage i fellesskap. Arken oppnådde på det meste 5 000 i opplag og hadde opptil 2 000 abonnenter. Det gikk inn i 1989.
|
Tidsskriftet Arken ble stiftet i 1978 av forfatterne Kaj Skagen, Stein Jarving og Jan Bojer Vindheim.
Stifternes ønske var å skape et bredt motkulturelt forum for økologi, mystikk og anarkisme. Arken plasserte seg således innenfor den anti-autoritære, ikke-marxistiske delen av etterkrigstidens ungdomsopprør. Fra utgivelsen i 1978 til 1983 var Kaj Skagen ansvarlig redaktør. I 1984 ble tidsskriftet redigert av Peter Normann Waage. Fra 1985 til 1989 ble Arken redigert av Skagen og Waage i fellesskap. Arken oppnådde på det meste 5 000 i opplag og hadde opptil 2 000 abonnenter. Det gikk inn i 1989.
== Temahefter ==
Arken utkom ofte med temahefter. De følgende numre var viet egne tema: Anarkisme (1/1978), Dag Solstad (2/1979), Jens Bjørneboe (4/1981), Fosterdiagnostikk (1-2/1983), Kvinnebevegelsen (2/1984), Postmodernisme (1/1986), Vladimir Solovjov (2 og 3/1986), Bob Dylan (2/1988).
== Forfattere ==
Foruten Kaj Skagen og Peter Normann Waage, deltok flere andre kjente forfattere i redaksjonen eller som bidragsytere. Håvard Rem var gjesteredaktør for Dylan-nummeret i 1988. Andre viktige medarbeidere var Erik Fosnes Hansen, Karl Milton Hartveit, Helge Salemonsen og Margery Vibe.
== Referanser ==
|
Tidsskriftet Arken ble stiftet i 1978 av forfatterne Kaj Skagen, Stein Jarving og Jan Bojer Vindheim.
| 16,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Film%C3%A5ret_1977
|
2023-02-04
|
Filmåret 1977
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer etter årstall', 'Kategori:Filmer fra 1977', 'Kategori:Filmår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1977', 'Kategori:Utgivelser fra 1977', 'Kategori:Verk fra 1977']
|
Filmåret 1977 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1977.
|
Filmåret 1977 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1977.
== Fødsler ==
13. januar – Orlando Bloom, britisk skuespiller.
17. januar – Tag Eriksson, svensk skuespiller (pornografisk), modell og forfatter.
8. mars – James Van Der Beek, amerikansk skuespiller
11. mars
Nikki Anderson, ungarsk fotomodell og skuespiller i pornografisk film.
Malin Toverud, svensk skuespiller, filmprodusent og manusforfatter.
14. april
Sarah Michelle Gellar, amerikansk skuespiller.
Marie Robertson, svensk skuespiller.
25. april – Linda Gyllenberg, finsk skuespiller.
26. april – Tom Welling, amerikansk skuespiller og modell.
30. april – Alexandra Holden, amerikansk skuespiller.
4. mai – Emily Perkins, canadisk skuespiller.
16. mai – Melanie Lynskey, newzealandsk skuespiller.
11. juni
Ryan Dunn, amerikansk skuespiller, kjent fra Jackass.
Dubrilla Ekerlund, svensk skuespiller.
12. juni – Zoltan Bajkai, svensk skuespiller.
1. juli – Liv Tyler, amerikansk skuespiller.
7. juli – Niclas Olund, svensk skuespiller.
8. juli – Milo Ventimiglia, amerikansk skuespiller.
30. juli – Jaime Pressly, amerikansk skuespiller.
2. august – Edward Furlong, amerikansk skuespiller.
30. august – Elden Henson, amerikansk skuespiller.
31. august – Peter Öberg, svensk skuespiller.
11. september – Ludacris, amerikansk Rap-artist og skuespiller.
24. september – Linda Thorén, svensk tidligere. pornoskuespiller
25. september – Clea DuVall, amerikansk skuespiller.
16. oktober – Sebastian Ylvenius, svensk skuespiller.
29. oktober – Brendan Fehr, kanadisk skuespiller
3. november – Aria Giovanni, amerikansk fotomodell, skuespiller og pornostjerne
10. november – Brittany Murphy, amerikansk skuespiller.
16. november – Maggie Gyllenhaal, amerikansk skuespiller.
22. november – Colin Hanks, amerikansk skuespiller
24. november – Colin Hanks, amerikansk skuespiller.
25. desember – Sandra Huldt, svensk skuespiller.
== Dødsfall ==
4. januar – Oscar Törnblom, svensk skuespiller.
12. januar – Henri-Georges Clouzot, fransk regissør, manusforfatter og produsent.
14. januar – Peter Finch, britisk skuespiller (født 1916)
20. januar – Carl-Gunnar Wingård, svensk skuespiller og sanger
26. januar – Jan-Olof Rydqvist, svensk skuespiller og manusforfatter.
19. februar – Maria Schildknecht, svensk skuespiller.
13. mars – Åke Engfeldt, svensk skuespiller.
25. mars – Nunnally Johnson, amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør (født 1897)
16. april – Gun Adler, svensk skuespiller.
21. april – Gummo Marx, amerikansk skuespiller, en av Brødrene Marx.
10. mai - Joan Crawford, amerikansk skuespiller. (født 1908)
3. juni – Roberto Rossellini, italiensk regissør.
8. juni – Gunnar Sjöberg, svensk skuespiller.
11. juni – Karl-Axel Forssberg, svensk skuespiller.
14. juni – Signe Enwall, svensk skuespiller.
18. juni – Holger Löwenadler, svensk skuespiller.
19. juni – Carin Lundquist, svensk skuespiller.
3. juli – Linnéa Hillberg, svensk skuespiller.
4. juli – Morgan Andersson, svensk skuespiller.
16. juli – Marianne Schüler, svensk danser og skuespiller.
27. juli – Chris Wahlström, svensk skuespiller.
19. august – Groucho Marx, amerikansk komiker, skuespiller, Brødrene Marx.
29. august – Jean Hagen, amerikansk skuespiller.
8. september – Zero Mostel, amerikansk skuespiller (født 1915)
14. oktober - Bing Crosby, amerikansk sanger og skuespiller (født 1903)
22. oktober – Erik Strandell, svensk skuespiller.
8. november – Olle Ek, svensk skuespiller.
14. november – Ewert Ellman, svensk skuespiller.
8. desember – Manne Grünberger, svensk skuespiller.
21. desember – Elsa Ebbesen, svensk skuespiller.
25. desember - Charlie Chaplin, britisk skuespiller og regissør (født 1889)
26. desember – Howard Hawks, amerikansk filmregissør
== Oscar i utvalg (komplett liste) ==
== Årets filmer ==
=== # ===
The 36 Crazy Fists
=== A - G ===
ABBA: The Movie
Airport '77 - Flight 23 savnet
Annie Hall
Audrey Rose
Begjærets dunkle mål
Bernard og Bianca
Blade – Menneskejegeren
Blekksprut
Brødrene Løvehjerte
Christa Klage vaknar opp
Demon Seed
Dypet
Dødsjakten
En spesiell dag
Equus
Eraserhead
Freeze Bomb
Glem ikke kamelene!
The Goodbye Girl
=== H - N ===
Hvor er Mr. Goodbar?
Høydeskrekk
Kampene ved Arnheim
Kosmetikkrevolusjonen
Mamma pappa barn
The Mighty Peking Man
Nærkontakt av tredje grad
=== O - U ===
Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet
Operasjon Thunderbolt
Padre Padrone
Peter og dragen Elliott
Powers of Ten
Pumping Iron
Saturday Night Fever
Shock Waves
Sorcerer
Smokey and the Bandit
Spionen som elsket meg
Star Wars Episode IV: Et nytt håp
Suspiria
Svart søndag
Telefon
Tintorera
=== V - Å ===
Vendepunktet
Victor Frankenstein
Yeti
Øyeblikket
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1977 in film – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norske titler fra Filmdelta.se
|
Filmåret 1977 er en oversikt over lanserte filmer, fødte og avdøde filmpersonligheter i 1977.
| 16,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1956/57 var den 76. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 16,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.