url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hay-Herran-traktaten
|
2023-02-04
|
Hay-Herran-traktaten
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Banankrigene', 'Kategori:Colombiansk politikk', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Politikk i 1903', 'Kategori:USA']
|
Hay-Herran-traktaten var en traktat undertegnet 22. januar 1903 mellom USAs utenriksminister John M. Hay og Colombias Chargé d'affaires i Washington D.C., Tomás Herrán. Dersom traktaten hadde blitt ratifisert av de to land hadde den gitt USA en evigvarende leieavtale for en 10 kilometer (6 mile) bred landstripe gjennom Panama, som på det tidspunkt fremdeles var en del av Colombia. USA skulle betale 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig leie på 250 000 dollar.
Avtalen ble ratifisert av USAs senat den 14. mars 1903, men ble ikke ratifisert av Colombias senat og trådte derfor aldri i kraft.
I ettertid har det blitt antatt at avtalen ikke ble ratifisert fordi Tomás Herrán fremforhandlet avtalen uten nødvendig oversikt over Colombias innenrikspolitiske situasjon. Det har også blitt nevnt at mange Colombianske politikere anså pengesummen avtalen gav som for lav, spesielt siden USA hadde vist seg villig til å betale 40 millioner dollar for kanalselskapet.
USAs regjering var ikke villig til å reforhandle avtalen eller endre pengesummen og gav snart sin politiske og militære støtte til et planlagt opprør i Panama, som ledet til provinsens uavhengighet og til byggingen av Panamakanalen.
|
Hay-Herran-traktaten var en traktat undertegnet 22. januar 1903 mellom USAs utenriksminister John M. Hay og Colombias Chargé d'affaires i Washington D.C., Tomás Herrán. Dersom traktaten hadde blitt ratifisert av de to land hadde den gitt USA en evigvarende leieavtale for en 10 kilometer (6 mile) bred landstripe gjennom Panama, som på det tidspunkt fremdeles var en del av Colombia. USA skulle betale 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig leie på 250 000 dollar.
Avtalen ble ratifisert av USAs senat den 14. mars 1903, men ble ikke ratifisert av Colombias senat og trådte derfor aldri i kraft.
I ettertid har det blitt antatt at avtalen ikke ble ratifisert fordi Tomás Herrán fremforhandlet avtalen uten nødvendig oversikt over Colombias innenrikspolitiske situasjon. Det har også blitt nevnt at mange Colombianske politikere anså pengesummen avtalen gav som for lav, spesielt siden USA hadde vist seg villig til å betale 40 millioner dollar for kanalselskapet.
USAs regjering var ikke villig til å reforhandle avtalen eller endre pengesummen og gav snart sin politiske og militære støtte til et planlagt opprør i Panama, som ledet til provinsens uavhengighet og til byggingen av Panamakanalen.
== Se også ==
Hay-Bunau Varilla-traktaten
Thomson-Urrutia-traktaten
Torrijos-Carter-traktatene
== Eksterne lenker ==
Om den historiske bakgrunn for Panamakanalen (engelsk)
|
Hay-Herran-traktaten var en traktat undertegnet 22. januar 1903 mellom USAs utenriksminister John M.
| 15,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsfoss_kraftverk
|
2023-02-04
|
Kongsfoss kraftverk
|
['Kategori:59,8°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Drammensvassdraget', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2004', 'Kategori:Kraftverk i Modum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Viken']
|
Kongsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot i Modum kommune i Viken fylke.
Kraftverket ble satt i drift i 2004, og utnytter et fall på 15 meter i Kongsfossen i Simoa.
Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune.
Alt i 1920 ble det bygget en kraftstasjon ved Kongsfoss. Denne utnyttet bare en mindre del av fossens potensial. Kraftverket havarerte i 1986 og var ute av drift til 1989. I 1991 ble den ombygde kraftstasjonen kjøpt av Modum kommune. Da aggregatet fikk en større skade i 2001 ble det besluttet å bygge en ny kraftstasjon istedenfor å reparere den gamle.Installert effekt er 2,9 MW. Årsproduksjon er 10 GWh.
|
Kongsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot i Modum kommune i Viken fylke.
Kraftverket ble satt i drift i 2004, og utnytter et fall på 15 meter i Kongsfossen i Simoa.
Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune.
Alt i 1920 ble det bygget en kraftstasjon ved Kongsfoss. Denne utnyttet bare en mindre del av fossens potensial. Kraftverket havarerte i 1986 og var ute av drift til 1989. I 1991 ble den ombygde kraftstasjonen kjøpt av Modum kommune. Da aggregatet fikk en større skade i 2001 ble det besluttet å bygge en ny kraftstasjon istedenfor å reparere den gamle.Installert effekt er 2,9 MW. Årsproduksjon er 10 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Årsberetning 2006, Midt Nett Buskerud AS
Elkrafta i Modum – Modum elverk 80 år (1913 -1993)
|
Kongsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Åmot i Modum kommune i Viken fylke.
| 15,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_1950
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 1950
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1950', 'Kategori:Kunst og kultur i 1950', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 1950 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1950.
|
Litteraturåret 1950 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1950.
== Prisvinnere ==
ABFs litteraturpris: Albert Olsson, Folke Fridell, Helmer Grundström
Aleksis Kivi-prisen Ilmari Kiento
Carnegie Medal in Literature: Elfrida Vipont Foulds for The Lark on the Wing
De Gyldne Laurbær: H.C. Branner
De Nios stora pris: Nils Ferlin
Holger Drachmann-legatet: Knud Sønderby
Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat: Jacob Paludan
Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat: P. Welner
Kritikerprisen for årets beste voksenbok: Torborg Nedreaas for Trylleglasset
Newbery-medaljen Marguerite de Angeli for The Door in the Wall
Nobelprisen i litteratur: Bertrand Russell, Storbritannia
Otto Benzons Forfatterlegat: Paul la Cour, H.C. Branner
Somerset Maugham Award: Nigel Kneale for Tomato Cain & Other Stories
Tidningen VIs litteraturpris Per-Erik Rundquist, Ulla Isaksson, Lars Englund, Stig Sjödin
Tollanderska priset Hagar Olsson
Se Boklotteriets stipendiater 1950
== Hendelser ==
== Nye bøker ==
Invitasjon til mord (A Murder is Announced) av Agatha Christie
Babettes gjestebud av Karen Blixen
Barabbas av Pär Lagerkvist
Brottsplatsundersökning av Otto Wendel (sammen med Arne Svensson)
De fortapte spillemenn (De fortabte spillemænd) av William Heinesen
Den tredje mann (The Third Man) av Graham Greene
Løven, heksa og klesskapet av C.S. Lewis
I, Robot av Isaac Asimov
Krøniker fra Mars (The Martian Chronicles) av Ray Bradbury
Kvinnoträdet av Jan Fridegård
Lek, lilla Louise av Stieg Trenter
The Man Who Sold the Moon av Robert A. Heinlein
Muminpappans memoarer av Tove Jansson
Farmer in the Sky av Robert A. Heinlein
Over verdens tak av Wilfred Skrede
Skjult mønster av Bernhard Borge
Stompa av Anthony Buckeridge
Thorbjørn Egners lesebøker, 2 første av 16 bind utgitt dette år
Tre blinde mus og andre historier (Three Blind Mice and Other Stories) av Agatha Christie
Trylleglasset av Torborg Nedreaas
== Fødsler ==
20. januar – Marianne Havdal, norsk forfatter
22. januar – Tomm Kristiansen, norsk journalist og forfatter
31. januar – Rune Timberlid, norsk forfatter
14. februar – Merete Alfsen, norsk oversetter
21. februar
Håkan Nesser, svensk forfatter
Oddmund Hagen, norsk forfatter
Alf R. Jacobsen, norsk journalist og forfatter
6. mars – Ylva Eggehorn, svensk forfatter
23. mars – Kari Bolstad, norsk oversetter
3. april – Steinar Løding, norsk forfatter
11. april – Audun Sjøstrand, norsk forfatter
14. april – Péter Esterházy, ungarsk forfatter
20. april – Inger Elisabeth Hansen, norsk lyriker
29. april – Bjarne Reuter, dansk forfatter
18. juni – Barbro Smeds, finsksvensk forfatter, dramaturg og teaterregissør.
25. juli – Leif Davidsen, dansk forfatter
26. juni – Carl Zetterström, svensk forfatter, skribent, kåsør og kunstner.
30. juni – Monica Kristensen Solås, norsk polfarer og forfatter
2. juli – Annika Thor, svensk forfatter og bibliotekar.
13. juli – Iben Sandemose, norsk billedkunstner, tegner, illustratør og forfatter
2. august – Jussi Adler-Olsen, dansk forlagsredaktør, oversetter og forfatter
18. august – Per Arne Dahl, norsk prest og forfatter
19. august – Kari Bøge, norsk forfatter, maler og tegneserieskaper
25. august – Jógvan Isaksen, færøysk forfatter
5. september – Ernst Brunner, svensk forfatter.
23. oktober – Jerker Swande, svensk kunstner, forfatter, regissør og skuespiller.
== Dødsfall ==
1. februar – Harry Blomberg, svensk forfatter
27. februar – Yvan Goll, pseudonym for Isaac Lang, tysk-fransk (tospråklig) jødisk forfatter
19. mars
Edgar Rice Burroughs, amerikansk forfatter
Thorsten Jonsson, svensk forfatter og oversetter
16. mai – Sanfrid Neander-Nilsson, svensk arkeolog, forfatter og avismann (født 1898)
25. november – Johannes Vilhelm Jensen, dansk forfatter (født 1873)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1950 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Litteraturåret 1950 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 1950.
| 15,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askimpartiet
|
2023-02-04
|
Askimpartiet
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Askim', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1999', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge']
|
Askimpartiet er et lokalt politisk parti i Askim stiftet 4. mai 1999. Partiet ble stiftet av Joar Kløverud.
Partiet er tverrpolitisk, og samarbeider med de partiene som ligger nærmest dem i saker. Partiet beskriver sitt formål slik: «Askimpartiet er et tverrpolitisk parti som skal arbeide for enkeltmenneskets rettigheter innen vår kommune. Vi er et uavhengig parti, grunnfestet i det kristne livssyn – og bygger på Norges Grunnlov. Som et lokalt parti, er vi innbyggernes forlengede arm – overfor Askim kommune».
Partiet var i 2013 ledet av Svein-Aage Løkke. Ved Kommunestyrevalget 2015 stilte ikke partiet liste, og har siden oppløst seg selv.
|
Askimpartiet er et lokalt politisk parti i Askim stiftet 4. mai 1999. Partiet ble stiftet av Joar Kløverud.
Partiet er tverrpolitisk, og samarbeider med de partiene som ligger nærmest dem i saker. Partiet beskriver sitt formål slik: «Askimpartiet er et tverrpolitisk parti som skal arbeide for enkeltmenneskets rettigheter innen vår kommune. Vi er et uavhengig parti, grunnfestet i det kristne livssyn – og bygger på Norges Grunnlov. Som et lokalt parti, er vi innbyggernes forlengede arm – overfor Askim kommune».
Partiet var i 2013 ledet av Svein-Aage Løkke. Ved Kommunestyrevalget 2015 stilte ikke partiet liste, og har siden oppløst seg selv.
== Valghistorikk ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Askimpartiet er et lokalt politisk parti i Askim stiftet 4. mai 1999.
| 15,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fakultet_for_arkitektur_og_billedkunst
|
2023-02-04
|
Fakultet for arkitektur og billedkunst
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fakultet for arkitektur og billedkunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Fakultet for arkitektur og billedkunst var frem til 2017 et fakultet tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det var alene i Norge om å gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst. Foruten å tilby femårig masterutdanning i arkitektur og bachelor-/masterutdanning i billedkunst, hadde fakultetet masterutdanninger innenfor fagfeltene fysisk planlegging, eiendomsutvikling og -forvaltning, byøkologisk planlegging, samt en erfaringsbasert videreutdanning i eiendomsutvikling og -forvaltning. Fakultetet var lokalisert i Sentralbygg I på Gløshaugen, mens Kunstakademiet var lokalisert i Industribygget like ved Nedre Elvehavn.
Fra 1. januar 2017 ble fakultetets virksomhet videreført i Fakultet for arkitektur og design. Dette medførte til dels store endringer i instituttstrukturen.
|
Fakultet for arkitektur og billedkunst var frem til 2017 et fakultet tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det var alene i Norge om å gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst. Foruten å tilby femårig masterutdanning i arkitektur og bachelor-/masterutdanning i billedkunst, hadde fakultetet masterutdanninger innenfor fagfeltene fysisk planlegging, eiendomsutvikling og -forvaltning, byøkologisk planlegging, samt en erfaringsbasert videreutdanning i eiendomsutvikling og -forvaltning. Fakultetet var lokalisert i Sentralbygg I på Gløshaugen, mens Kunstakademiet var lokalisert i Industribygget like ved Nedre Elvehavn.
Fra 1. januar 2017 ble fakultetets virksomhet videreført i Fakultet for arkitektur og design. Dette medførte til dels store endringer i instituttstrukturen.
== Historikk ==
Før opprettelsen av Norges tekniske høgskole i 1910 var norske arkitekter henvist til å skaffe seg utdannelsen i utlandet. De fleste dro til Tyskland, men opp mot århundreskiftet 1900 valgte flere arkitekter å utdanne seg i London og Glasgow, samt i Stockholm. Planer om en egen norsk arkitektlinje var med i de tidligste planene for opprettelse av en høyskole i Norge, noe som ble en realitet da NTH stod ferdig i september 1910. Opprinnelig hadde Arkitektavdelingen sine lokaler i Hovedbygningen på Gløshaugen. I 1960 flyttet fakultetet inn i én av to ferdigstilte høyblokker på Gløshaugen – Sentralbygg I – hvor fakultetet siden da har hatt sitt tilholdssted, med tegnesaler, bibliotek og instituttkontorer. Modellverkstedet er lokalisert et annet sted på Gløshaugen, i første etasje i P15-bygget.
I 1992 skiftet navnet fra Arkitektavdelingen til Fakultet for arkitektur; i 1995 ble navnet Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, og i 2002 Fakultet for arkitektur og billedkunst, før fakultetet etter NTNUs fusjon med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, med påfølgende omorganisering, fikk navnet Fakultet for arkitektur og design.
Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter den annen verdenskrig av lokale kunstnere som så behovet for en profesjonell kunstutdannelse i byen. I 1979 kom skolen inn i høyskolesystemet og fra 1987 ble den et statlig kunstakademi. Kunstakademiet i Trondheim ble fra 1996 innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som en del av Fakultet for arkitektur og billedkunst.
== Enheter ==
Fakultetet var organisert rundt seks institutter.
=== Institutt for billedkunst - Kunstakademiet i Trondheim ===
=== Institutt for byforming og planlegging ===
Instituttets forskningsvirksomhet omfattet stedsutvikling inkludert den politisk-administrative prosessen, fysisk planlegging, med planlegging for en bærekraftig utvikling på oversikts- og detaljnivå, inkludert planlegging i utviklingsland, byforming, byfornyelse, tettsteds- og landskapsplanlegging, utvikling av planleggingsmetodikk og bruk av informasjonsteknologi (GIS).
=== Institutt for byggekunst, form og farge ===
Instituttets faglige virksomhet bestod av arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet og forskning. Historisk sett hadde instituttet hovedsakelig bestått av billedkunstnere og noen få arkitetker. Den store andelen billedkunstnere har bidratt til utviklingen av moderne billedkunst i Norge, og preget arkitekturutdannelsen i Trondheim gjennom utvikling og anvendelse av estetisk teori.
=== Institutt for byggekunst, historie og teknologi ===
Instituttet hadde som mål å bidra til utvikling av god, helhetlig og bærekraftig arkitektur gjennom undervisning innenfor to hovedområder innen arkitekturfaget: de tekniske og miljømessige aspektene ved utforming og bruk av bygninger, og bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljøer hvor historie, kulturforståelse og vernefaglige aspekter ble vektlagt spesielt.
=== Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ===
Instituttets fagfelt var design og prosjektering av alle typer bygg og miljø, helt fra en idefase til et ferdig bygg. Hovedområdet var undervisning og forsking på relevante teorier og metoder relatert til designprosessen. I tillegg hadde instituttet ansvar for eiendomsutvikling og -forvaltning.
== Undervisning ==
=== Arkitektstudiet ===
Profesjonsstudiet i arkitektur varer i 5-5½ år, og leder frem til graden Master i Arkitektur (tidligere Sivilarkitekt). Studiet gir rett til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund og yrkesbenevnelsen 'Arkitekt MNAL'. Antall studenter tatt opp ved fakultetet hvert år er ca. 75. Antall studenter ved arkitektstudiet er per i dag ca. 500 (2008). Til forskjell fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen Arkitekt Skole kreves ingen opptaksprøve, derimot generell studiekompetanse og krav om fordypning i matematikk, samt grunnleggende fysikk. Studieforløpet er strukturert i tre bolker; grunnutdanning, videregående kurs og diplom (masteroppgave).
Grunnutdanning (3 år):
Studentene må gjennom fagene Arkitektur 1-6 som tar for seg grunnleggende kunnskaper, bl.a. om rom, form, tegning- og fargelære, konstruktive uttrykk, detaljer, materialer, boligbygging, planlegging og kompleks prosjektering. Undervisningen i disse fagene er basert på læring ved øvingsoppgaver eller prosjektoppgaver. I tillegg må man gjennom obligatoriske fag som konstruksjonslære, bygningsfysikk, arkitektur- og planleggingshistorie. Her er undervisningsformen mer ordinære forelesninger, samt øvingsoppgaver.Videregående kurs (2 år):
I de to siste årene har man mulighet til å velge blant videregående kurs som tilbys ved fakultetet, eller kurs ved andre fagmiljø ved NTNU som kan være relevant for utdanningen. Flere studenter velger også å dra på utveksling til skoler i utlandet i ett eller to semester.
Diplom (1/2 år):
Sensur og utstilling foretas en gang hvert halvår. Utstillingen og presentasjon av diplomoppgavene er åpen for offentligheten.
=== Billedkunststudiet ===
Billedkunststudiet er delt i et Bachelorprogram (3 år) og et Masterprogram (2 år). Studiet samler de tradisjonelle teknikkene maleri, tegning, skulptur og grafikk med nye intermediateknikker. Utdanningen legger vekt på å utvikle kreativitet hos studentene og sette kunstneriske prosesser inn i en teoretisk sammenheng.
Se også: Kunstakademiet i Trondheim
=== Master i fysisk planlegging ===
Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med bachelorgrad fra ulike utdanninger, for eksempel arealplanlegging, ingeniørfag, formingsfag, transportfag, samfunnsfag, kulturminne, naturforvaltning/økologi, økonomi, administrasjon, ledelse og pedagogikk. Masterprogrammet gir kompetanse innen planutforming, planprosess og planleggingsmetoder.
=== Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning ===
Studieretningen er tverrfaglig/multifakultær og tilbys i et samarbeid mellom Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Hovedfokus i studieprogrammet er utvikling og forvaltning av bygg, eiendommer og infrastruktur, og omfatter både organisatoriske, tekniske og økonomiske forhold. Det legges vekt på tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til transformasjon av eksisterende byområder, tettsteder og enkeltbygninger.
=== Master i Byøkologisk planlegging ===
Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med ulik bakgrunn innen planlegging. Studiet er basert på tverrfaglig prosjektundervisning.
=== Erfaringsbasert Master i Eiendomsutvikling og forvaltning ===
Studieretningen er den samme som Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning. Forskjellen er at denne graden fortrinnsvis er for personer som har lignende bachelorgrad samt erfaring fra arbeidslivet. Utdanningen er på 3 år, og undervises på deltid.
== Studiemiljø ==
Linjeforeninger på Fakultet for arkitektur og billedkunst:
Arkitektenes Linjeforening (ALF)
Hippodamus - Linjeforening for Master i fysisk planlegging og Master i eiendomsutvikling og -forvaltning
== Fremstående alumni og ansatte ==
Sverre Pedersen (1882–1971), byplanlegger, professor ved N.T.H. 1920–1954
Olaf Nordhagen (1883–1925), arkitekt, domkirkearkitekt, professor ved N.T.H. 1911–1925
Ove Bang (1895–1942), arkitekt
Arne Korsmo (1900–1968), arkitekt, professor ved N.T.H. 1956–1968
Georg Fasting (1903–1987), arkitekt
Frode Rinnan (1905–1997), arkitekt
Odd Brochmann (1909–1992), arkitekt, skribent, professor ved N.T.H. 1949–1956
Herman Krag (1920–1982), arkitekt, professor ved N.T.H. 1958–1982
Lars Tiller (1924–1994), billedkunstner, ansatt 1954–1975
Håkon Bleken (1929– ), billedkunstner, førsteamanuensis ved N.T.H. 1960–1972
Arne Gunnarsjaa (1939–2015), arkitekturhistoriker, domkirkearkitekt
Kristin Jarmund (1952– ), arkitekt
Håkon Gullvåg (1959– ), billedkunstner
== Se også ==
Arkitekt
Arkitektur
Billedkunst
== Litteratur ==
Dervik, Olaf: «N.T.H. femti år : Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960», Teknisk Ukeblad, Oslo, 1960.
Brochmann, Odd: «- disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge», Arkitektnytt, Oslo, 1986. ISBN 82-7078-028-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fakultet for arkitektur og billedkunst
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
The Research Centre on Zero Emission Buildings
Arkitekthjelpen
|
Fakultet for arkitektur og billedkunst var frem til 2017 et fakultet tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det var alene i Norge om å gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst.
| 15,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrbakk_kraftverk
|
2023-02-04
|
Dyrbakk kraftverk
|
['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:1913 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammensvassdraget', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1913', 'Kategori:Kraftverk i Modum', 'Kategori:Minikraftverk i Viken', 'Kategori:Sider med kart']
|
Dyrbakk kraftstasjon er et vannkraftverk ved Tyrifjorden på Østmodum i Modum kommune i Viken fylke.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 438 meter fra Vesledammen.
Installert effekt er 570 kW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 2,6 GWh.
Kraftverket ble satt i gang 22. desember 1912 og i 1913 ble strømmen satt på til Ringerike Nikkelverk på Nakkerud. Den opprinnelige hensikten med å bygge Dyrbak-anlegget var først og fremst å skaffe elektrisitet til dette verket.
Kraftverket ble fornyet i perioden 1995 – 1999, driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune.
|
Dyrbakk kraftstasjon er et vannkraftverk ved Tyrifjorden på Østmodum i Modum kommune i Viken fylke.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 438 meter fra Vesledammen.
Installert effekt er 570 kW fra en peltonturbin. Årsproduksjon er 2,6 GWh.
Kraftverket ble satt i gang 22. desember 1912 og i 1913 ble strømmen satt på til Ringerike Nikkelverk på Nakkerud. Den opprinnelige hensikten med å bygge Dyrbak-anlegget var først og fremst å skaffe elektrisitet til dette verket.
Kraftverket ble fornyet i perioden 1995 – 1999, driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Modum Kraftproduksjon KF som er 100% eid av Modum kommune.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Elkrafta i Modum – Modum Elverk 80 år 1913 – 1993
== Eksterne lenker ==
Dyrbak Kraftstasjon 1999 (Holmenkollen Filmteam)
|
Dyrbakk kraftstasjon er et vannkraftverk ved Tyrifjorden på Østmodum i Modum kommune i Viken fylke.
| 15,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommertreff_live
|
2023-02-04
|
Sommertreff live
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biler', 'Kategori:Kultur i Rana', 'Kategori:Musikkfestivaler i Nordland', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2009']
|
Sommertreff Live ble første gang arrangert i juni 2009. Sommertreff Live er en utvidelse av Vårtreffet til Sommertreff som siden 2004 har arrangert gatebiltreff på Arctic Circle Raceway på Mo i Rana. Sommertreff Live er den eneste "Bil og Musikkfestivalen" i Norge, og således unik i sitt slag. Sommertreff Live i 2009, hadde et publikum på mellom 10 500 og 12 000.
|
Sommertreff Live ble første gang arrangert i juni 2009. Sommertreff Live er en utvidelse av Vårtreffet til Sommertreff som siden 2004 har arrangert gatebiltreff på Arctic Circle Raceway på Mo i Rana. Sommertreff Live er den eneste "Bil og Musikkfestivalen" i Norge, og således unik i sitt slag. Sommertreff Live i 2009, hadde et publikum på mellom 10 500 og 12 000.
== Sommertreff Live 2009 ==
Sommertreff Live 2009 ble avholdt 12.-14 juni. Elleve band spilte under festivalen, og hele fem var fra Nord-Norge.
Pristine (Tromsø)
Steve Cooling (Flatanger)
Karpe Diem (Oslo)
Ghost Dog (Mo i Rana)
Alex Rosèn & The Young Dudes (Oslo)
Intrigue (Finnmark)
Publiners (Brønnøysund)
Dead By April (Sverige)
TNT (Trondheim)
Turboneger (Follo)
Joddski (Ørnes)
|
Sommertreff Live ble første gang arrangert i juni 2009. Sommertreff Live er en utvidelse av Vårtreffet til Sommertreff som siden 2004 har arrangert gatebiltreff på Arctic Circle Raceway på Mo i Rana.
| 15,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Hansen_(fotballspiller)
|
2023-02-04
|
Sverre Hansen (fotballspiller)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fotballspillere for IF Fram', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1938']
|
Sverre Hansen (født 23. juni 1913 i Larvik, død 22. august 1974 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent som en av bronselaget fra Sommer-OL 1936. Han fikk 15 kamper for Norges herrelandslag i fotball og scoret 7 ganger i perioden 1933-36.
Hansen var fra Torstrand og spilte for IF Fram. Han var far til Arne Rolf Hansen, postbud og (som faren) ytre høyre i samme klubb, og oldefar til Kristoffer Normann Hansen, som spiller for Sandefjord Fotball.
|
Sverre Hansen (født 23. juni 1913 i Larvik, død 22. august 1974 samme sted) var en norsk fotballspiller, kjent som en av bronselaget fra Sommer-OL 1936. Han fikk 15 kamper for Norges herrelandslag i fotball og scoret 7 ganger i perioden 1933-36.
Hansen var fra Torstrand og spilte for IF Fram. Han var far til Arne Rolf Hansen, postbud og (som faren) ytre høyre i samme klubb, og oldefar til Kristoffer Normann Hansen, som spiller for Sandefjord Fotball.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i fotball (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sverre Hansen – Olympedia
(en) Sverre Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sverre Hansen – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Sverre Hansen – Transfermarkt
(en) Sverre Hansen – WorldFootball.net
(en) Sverre Hansen – Soccerway
(en) Sverre Hansen – EU-Football.info
(no) Sverre Hansen – Norges Fotballforbund
(en) Sverre Hansen – FBref
|
Sverre Hansen (født 23. juni 1913 i Larvik, død 22.
| 15,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Vermaelen
|
2023-02-04
|
Thomas Vermaelen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Belgiske fotballtrenere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Ajax', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for Arsenal FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Barcelona', 'Kategori:Fotballspillere for RKC Waalwijk', 'Kategori:Fotballspillere for Vissel Kobe', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Antwerpen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']
|
Thomas Vermaelen (født 14. november 1985) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Belgia.
|
Thomas Vermaelen (født 14. november 1985) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for Belgia.
== Karriere ==
Vermaelen begynte karrieren hos den belgiske klubben Germinal Ekeren, som senere slo seg sammen med klubben Beerschot VAC og ble til Germinal Beerschot. Denne klubben fikk senere et tett samarbeid med Ajax Amsterdam, og i 2004 dro Vermaelen til Ajax. Han debuterte 15. februar 2004 mot FC Volendam fra start i en kamp Ajax til slutt vant 2–0. Sesongen etter ble han utlånt til RKC Waalwijk.
Fra 2006–2007-sesongen spilte han fast som midtstopper og kaptein i Ajax-forsvaret. Denne sesongen gjorde han også sin debut for Belgia mot Luxembourg 1. mars 2006.
19. juni 2009 ble Vermaelen solgt fra Ajax til Arsenal. Den engelske klubben betalte 12 millioner euro for spilleren, og han er dermed en av Belgias dyreste spillere noensinne. I sin debut 15. august 2009 mot Everton FC scoret han i det 37. minutt etter et frispark fra Robin van Persie og sørget for 2–0 i kampen som endte 6–1 til Arsenal.Den 9. august 2014 meldte han overgang til FC Barcelona, hvor han skrev under på en femårskontrakt.
== Landslagskarriere ==
Vermaelen var del av det belgiske U23-landslaget som kom til semifinalen i Sommer-OL 2008. Seks år senere var han i den belgiske troppen til VM i fotball 2014 i Brasil. Han startet i Belgias andre gruppespillskamp mot Russland til tross for at han hadde skadet seg under oppvarmingen. Etter 31 minutters spill måtte han imidlertid forlate banen og ble erstattet av Jan Vertonghen.Han ble tatt ut i Belgias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Belgias tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Belgias EM-tropp til EM i fotball 2021.
== Meritter ==
Ajax AmsterdamEredivisie (1): 2004
KNVB-Beker (2): 2006, 2007
Johan Cruijff Schaal (3): 2005, 2006, 2007ArsenalFA-cupen (1): 2013/2014FC Barcelona
UEFA Champions League (1): 2014/2015
Primera División (1): 2014/2015
Copa del Rey (1): 2014/2015
UEFA Super Cup (1): 2014/2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Thomas Vermaelen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Thomas Vermaelen – Olympedia
(en) Thomas Vermaelen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Vermaelen – FIFA
(en) Thomas Vermaelen – UEFA
(jp) Thomas Vermaelen – J.League Data
(fr) Thomas Vermaelen – LÉquipe
(en) Thomas Vermaelen – Transfermarkt
(en) Thomas Vermaelen – national-football-teams.com
(en) Thomas Vermaelen – WorldFootball.net
|
| år1 =2003–2009| klubb1 =| kamper1 = 99| mål1 = 8
| 15,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kittim
|
2023-02-04
|
Kittim
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Oldtidsfolk']
|
Kittim var i oldtiden betegnelsen på et folk som har blitt forbundet med det østlige Middelhavet. I 1. Mosebok omtales Kittim som en sønn av Javan, som var en sønn av Jafet. Josefus forbandt Kittim med Kypros. Fønikerne omtalte innbyggerne på Kypros som Kitti, hvilket synes å støtte denne identifikasjonen. Noen mener at Kittim også kan ha omfattet mer enn bare Kypros. Ulike tradisjoner innen jødedommen har kommet med forskjellige spekulasjoner om hvem Kittim var.
|
Kittim var i oldtiden betegnelsen på et folk som har blitt forbundet med det østlige Middelhavet. I 1. Mosebok omtales Kittim som en sønn av Javan, som var en sønn av Jafet. Josefus forbandt Kittim med Kypros. Fønikerne omtalte innbyggerne på Kypros som Kitti, hvilket synes å støtte denne identifikasjonen. Noen mener at Kittim også kan ha omfattet mer enn bare Kypros. Ulike tradisjoner innen jødedommen har kommet med forskjellige spekulasjoner om hvem Kittim var.
|
Kittim var i oldtiden betegnelsen på et folk som har blitt forbundet med det østlige Middelhavet. I 1.
| 15,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Javan
|
2023-02-04
|
Javan
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bibelske personer', 'Kategori:Oldtidsfolk']
|
Javan var ifølge Bibelen en sønn av Jafet. Han omtales som stamfar til flere folk i Middelhavet. Navnet Javan ser siden ut til å ha blitt brukt om Hellas og grekerne.
|
Javan var ifølge Bibelen en sønn av Jafet. Han omtales som stamfar til flere folk i Middelhavet. Navnet Javan ser siden ut til å ha blitt brukt om Hellas og grekerne.
|
Javan var ifølge Bibelen en sønn av Jafet. Han omtales som stamfar til flere folk i Middelhavet.
| 15,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WorldWideWeb
|
2023-02-04
|
WorldWideWeb
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Informasjonsteknologistubber', 'Kategori:Nettlesere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-10']
|
Denne artikkelen er om den første nettleseren. For artikkelen om det globale informasjonsrommet se World Wide Web.WorldWideWeb var verdens første nettleser. Den ble utgitt 23. desember 1990 av den britiske forskeren Tim Berners-Lee, og kjørte på NeXTSTEP-plattformen. Navnet ble senere endret til Nexus for å unngå navneforveksling med World Wide Web.
WorldWideWeb var det første programmet som ikke bare brukte den vanlige File Transfer Protocol men også Hypertext Transfer Protocol, som ble oppfunnet av Berners-Lee i 1989.
Kildekoden ble utgitt i public domain i 1993. Noe av koden finnes fremdeles på Berners-Lees NeXTcube i CERN-museet, og har ikke blitt hentet ut på grunn av datamaskinens status som en historisk gjenstand.
|
Denne artikkelen er om den første nettleseren. For artikkelen om det globale informasjonsrommet se World Wide Web.WorldWideWeb var verdens første nettleser. Den ble utgitt 23. desember 1990 av den britiske forskeren Tim Berners-Lee, og kjørte på NeXTSTEP-plattformen. Navnet ble senere endret til Nexus for å unngå navneforveksling med World Wide Web.
WorldWideWeb var det første programmet som ikke bare brukte den vanlige File Transfer Protocol men også Hypertext Transfer Protocol, som ble oppfunnet av Berners-Lee i 1989.
Kildekoden ble utgitt i public domain i 1993. Noe av koden finnes fremdeles på Berners-Lees NeXTcube i CERN-museet, og har ikke blitt hentet ut på grunn av datamaskinens status som en historisk gjenstand.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) WorldWideWeb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
A Little History of the World Wide Web
|
WorldWideWeb var verdens første nettleser. Den ble utgitt 23.
| 15,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossen_Bratte
|
2023-02-04
|
Fossen Bratte
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fosser i Vestland', 'Kategori:Samnangers geografi', 'Kategori:Sider med kart']
|
Fossen Bratte (også kalt Brudesløret) er en vernet foss i Eikedalselva nederst i Eikedalen i Samnanger kommune.
Under den andre verdenskrig var dalen åsted for kampene ved fossen Bratte. Det var en sperrestilling oppe i svingen på vegen der fossen kaster seg ut.
I april 1940 fulgte den tyske fremrykkingen mot Voss tre offensiver: Langs Bergensbanen, gjennom dalføret Granvin-Skjervet og langs Hardangervegen. Her utgjorde fossen Bratte en nesten ugjennomtrengelig sperre der den velter ut fra et smalt gjel. Om ettermiddagen den 22. april 1940 rykket tyske styrker frem mot de norske sikringsstyrkene og frivillige skytterlagsfolk oppstilt ved fossen. I dag står det et minnesmerke over de tre falne nordmennene.Det var tre skytterlagsfolk som satte livet til i kampene 23. april 1940 da tyskerne kom bakfra: Arne Soldal, Lars Vangdal og Sjur Mo.
En tysker falt også, og senere omkom to tyske soldater ved fossen Bratte da motorsykkelen deres ikke klarte svingen. I 1954 kjørte en bil utfor, og føreren omkom.Et ektepar, René Zephir Laigle (28 år) og Ginette Doux Laigle (24 år) var på bryllupsreise da de kjørte utfor vegen 13. juli 1951. De kjørte ut øverst ved fossen, og begge mistet livet. Det er satt opp en minneplakett nederst i dalen.Folkene på Storli-gården var opptatt med slåttonnen da de hørte et brak, og så en rød bil rase utfor og knuses ved fossens fot. Like nedenfor fant de en død kvinne. En koffert med herreklær ble også funnet, men først dagen etter fant de eieren omkommet. I bilvraket lå brudekjolen og brudebuketten, inntullet i et slør av tyll. Dette skapte misforståelsen om at hendelsen ga fossen tilnavnet Brudesløret. Det fremgår av avisene fra ulykkestidspunktet at navnet Brudesløret var innarbeidet og i vanlig bruk i 1951.
|
Fossen Bratte (også kalt Brudesløret) er en vernet foss i Eikedalselva nederst i Eikedalen i Samnanger kommune.
Under den andre verdenskrig var dalen åsted for kampene ved fossen Bratte. Det var en sperrestilling oppe i svingen på vegen der fossen kaster seg ut.
I april 1940 fulgte den tyske fremrykkingen mot Voss tre offensiver: Langs Bergensbanen, gjennom dalføret Granvin-Skjervet og langs Hardangervegen. Her utgjorde fossen Bratte en nesten ugjennomtrengelig sperre der den velter ut fra et smalt gjel. Om ettermiddagen den 22. april 1940 rykket tyske styrker frem mot de norske sikringsstyrkene og frivillige skytterlagsfolk oppstilt ved fossen. I dag står det et minnesmerke over de tre falne nordmennene.Det var tre skytterlagsfolk som satte livet til i kampene 23. april 1940 da tyskerne kom bakfra: Arne Soldal, Lars Vangdal og Sjur Mo.
En tysker falt også, og senere omkom to tyske soldater ved fossen Bratte da motorsykkelen deres ikke klarte svingen. I 1954 kjørte en bil utfor, og føreren omkom.Et ektepar, René Zephir Laigle (28 år) og Ginette Doux Laigle (24 år) var på bryllupsreise da de kjørte utfor vegen 13. juli 1951. De kjørte ut øverst ved fossen, og begge mistet livet. Det er satt opp en minneplakett nederst i dalen.Folkene på Storli-gården var opptatt med slåttonnen da de hørte et brak, og så en rød bil rase utfor og knuses ved fossens fot. Like nedenfor fant de en død kvinne. En koffert med herreklær ble også funnet, men først dagen etter fant de eieren omkommet. I bilvraket lå brudekjolen og brudebuketten, inntullet i et slør av tyll. Dette skapte misforståelsen om at hendelsen ga fossen tilnavnet Brudesløret. Det fremgår av avisene fra ulykkestidspunktet at navnet Brudesløret var innarbeidet og i vanlig bruk i 1951.
== Referanser ==
|
Fossen Bratte (også kalt Brudesløret) er en vernetFossen Bratte, NAF foss i Eikedalselva nederst i Eikedalen i Samnanger kommune.
| 15,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Milken
|
2023-02-04
|
Michael Milken
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 4. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Michael Robert Milken (født 4. juli 1946) er en amerikansk finansmann.
Milken revolusjonerte obligasjonsmarkedet mellom 1975 og 1987, ved å introdusere obligasjoner med høy kupongrente, såkalte high yield bonds eller junk bonds. Både Milken selv og meglerhuset han var ansatt i, Drexel Burnham Lambert, tjente svært godt på dette. På midten av 1980-tallet var dette selskapet det største meglerhuset i New York, hovedsakelig på grunn av Milkens obligasjoner.Milken bistod blant annet med finansiering av såkalte fiendtlige oppkjøp av selskaper. Carl Icahn og T Boone Pickens er to kjente investorer som gjennomførte store oppkjøp med bistand fra Milken og Drexel Burnham Lambert.
Milken ble dømt for en rekke brudd på verdipapirhandelslovene i 1990.
|
Michael Robert Milken (født 4. juli 1946) er en amerikansk finansmann.
Milken revolusjonerte obligasjonsmarkedet mellom 1975 og 1987, ved å introdusere obligasjoner med høy kupongrente, såkalte high yield bonds eller junk bonds. Både Milken selv og meglerhuset han var ansatt i, Drexel Burnham Lambert, tjente svært godt på dette. På midten av 1980-tallet var dette selskapet det største meglerhuset i New York, hovedsakelig på grunn av Milkens obligasjoner.Milken bistod blant annet med finansiering av såkalte fiendtlige oppkjøp av selskaper. Carl Icahn og T Boone Pickens er to kjente investorer som gjennomførte store oppkjøp med bistand fra Milken og Drexel Burnham Lambert.
Milken ble dømt for en rekke brudd på verdipapirhandelslovene i 1990.
== Referanser ==
|
Michael Robert Milken (født 4. juli 1946) er en amerikansk finansmann.
| 15,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colombias_senat
|
2023-02-04
|
Colombias senat
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Colombiansk politikk', 'Kategori:Senater']
|
Colombias senat (spansk: Senado de la República de Colombia) er det øvre kammer i Colombias kongress. Colombias senat har 108 representanter.
|
Colombias senat (spansk: Senado de la República de Colombia) er det øvre kammer i Colombias kongress. Colombias senat har 108 representanter.
== Eksterne lenker ==
Colombias senats offisielle nettsider (spansk)
|
Colombias senat (spansk: Senado de la República de Colombia) er det øvre kammer i Colombias kongress. Colombias senat har 108 representanter.
| 15,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/15._%C3%A5rhundre_f.Kr.
|
2023-02-04
|
15. århundre f.Kr.
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer']
| null |
== Hendelser ==
1504 – 1492 f.Kr.: Egypt erobrer Nubia og Levanten
1400 f.Kr.: Den olmekiske kulturen vokser frem i Mexico
|
==Hendelser==
| 15,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABWillem_Barendsz%C2%BB_(1931)
|
2023-02-04
|
FLK «Willem Barendsz» (1931)
|
['Kategori:1931 i Sverige', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Nederlandske skip', 'Kategori:Skip bygget i Sverige', 'Kategori:Skip fra 1931']
|
FLK «Willem Barendsz» (I) var det første nederlandske flytende hvalkokeriet. Det ble benyttet på ni hvalfangstekspedisjoner mellom 1946 og 1955 i Sørishavet for selskapet Nederlandsche Maatschappij voor de Walvischvaart (NMW), et selskap kontrollert av skipsmeglerfirmaet Vinke & Co i Amsterdam.
Skipet var opprinnelig et tankskip, bygget i 1931 under navnet «Pan Gothia» på 10 409 brt ved Götaverken. I 1945 kjøpte NMW skipet for å bygge det om til flytende hvalkokeri ved de nederlandske verftene Amsterdamsche Droogdok Maatschappij og Nederlandsche Dok en Scheepsbouw Maatschappij. Skipet ble utstyrt med opphalingsslipp, og etter ombyggingen var ny tonnasje 10 635 brt.
«Willem Barendsz» (I) begynte fangst 17. desember 1946, og var tilbake i Amsterdam 21. mai 1947 etter første sesong.
I 1951 bestilte selskapet et nytt hvalkokeri, og sesongen 1954/55 ble den siste for «Willem Barendsz» (I). Etter fullføringen av det nye skipet, FLK «Willem Barendsz» (II), ble det gamle skipet omdøpt «Bloemendael». Deretter ble hun fram til 1960 benyttet som transportskip for NMW.
I juni 1960 ble skipet solgt til Nitto Hogei KK i Tokyo og omdøpt «Nitto Maru». I 1964 ble hun videresolgt til Nippon Suisan KK og omdøpt «Nichiei Maru». I september 1966 ble hun sendt til Aioi for opphugging.
FLK «Willem Barendsz» er oppkalt etter den frisisk-nederlandske sjøfareren og oppdageren Willem Barents (1549–1597).
|
FLK «Willem Barendsz» (I) var det første nederlandske flytende hvalkokeriet. Det ble benyttet på ni hvalfangstekspedisjoner mellom 1946 og 1955 i Sørishavet for selskapet Nederlandsche Maatschappij voor de Walvischvaart (NMW), et selskap kontrollert av skipsmeglerfirmaet Vinke & Co i Amsterdam.
Skipet var opprinnelig et tankskip, bygget i 1931 under navnet «Pan Gothia» på 10 409 brt ved Götaverken. I 1945 kjøpte NMW skipet for å bygge det om til flytende hvalkokeri ved de nederlandske verftene Amsterdamsche Droogdok Maatschappij og Nederlandsche Dok en Scheepsbouw Maatschappij. Skipet ble utstyrt med opphalingsslipp, og etter ombyggingen var ny tonnasje 10 635 brt.
«Willem Barendsz» (I) begynte fangst 17. desember 1946, og var tilbake i Amsterdam 21. mai 1947 etter første sesong.
I 1951 bestilte selskapet et nytt hvalkokeri, og sesongen 1954/55 ble den siste for «Willem Barendsz» (I). Etter fullføringen av det nye skipet, FLK «Willem Barendsz» (II), ble det gamle skipet omdøpt «Bloemendael». Deretter ble hun fram til 1960 benyttet som transportskip for NMW.
I juni 1960 ble skipet solgt til Nitto Hogei KK i Tokyo og omdøpt «Nitto Maru». I 1964 ble hun videresolgt til Nippon Suisan KK og omdøpt «Nichiei Maru». I september 1966 ble hun sendt til Aioi for opphugging.
FLK «Willem Barendsz» er oppkalt etter den frisisk-nederlandske sjøfareren og oppdageren Willem Barents (1549–1597).
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Eksterne lenker ==
(en) Willem Barendsz (ship, 1931) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) FLK Willem Barendsz – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Willem Barendsz Groninger Kustvaart
ID 5525390 Miramar Ship Index
|
Göteborg1946 – 1960: Amsterdam1961 – 1966:
| 15,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hay-Bunau_Varilla-traktaten
|
2023-02-04
|
Hay-Bunau Varilla-traktaten
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Banankrigene', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Panama', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Panamakanalsonen', 'Kategori:USA']
|
Hay-Bunau Varilla-traktaten var en avtale mellom USA og Panama og ble undertegnet 18. november 1903, to uker etter Panamas uavhengighet fra Colombia. Franskmannen Philippe Bunau-Varilla reiste til Washington D.C. og New York for å forhandle frem avtalen med flere representanter for USA, fremst av dem utenriksminister John Hay.
De to mennene forhandlet frem vilkårene for salg av rettighetene til å bygge en kanal gjennom Panama og for en amerikanskkontrollert militær sone på begge sider av kanalen, den såkalte Panamakanalsonen. Philippe Bunau-Varilla undertegnet avtalen på vegne av Panama, det skulle senere bli et omstridt tema i forholdet mellom USA og Panama.
Avtalen angav at USA hadde rett til å bygge en kanal gjennom Panama og eksklusive rettigheter til en 10 km bred sone, for dette fikk landet 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig betaling på 250 000 dollar.
Hay-Bunau Varilla-traktaten ble kritisert som ensidig i Panama og i 1964 førte misnøyen med avtalen til opptøyer. Den 9. januar 1964 brøt det ut voldsomme demonstrasjoner og etter tre dager var 22 panamanere og 4 amerikanske soldater drept, i Panama ble 9. januar kjent som martyrenes dag.
Opptøyene bidro til at USA sa seg villig til nye forhandlinger om Panamakanalen og den 7. september 1977 ble Torrijos-Carter-traktatene undertegnet, hvor USA overgav kontrollen over Panamakanalen og kanalsonen ved utløpet av 1999.
|
Hay-Bunau Varilla-traktaten var en avtale mellom USA og Panama og ble undertegnet 18. november 1903, to uker etter Panamas uavhengighet fra Colombia. Franskmannen Philippe Bunau-Varilla reiste til Washington D.C. og New York for å forhandle frem avtalen med flere representanter for USA, fremst av dem utenriksminister John Hay.
De to mennene forhandlet frem vilkårene for salg av rettighetene til å bygge en kanal gjennom Panama og for en amerikanskkontrollert militær sone på begge sider av kanalen, den såkalte Panamakanalsonen. Philippe Bunau-Varilla undertegnet avtalen på vegne av Panama, det skulle senere bli et omstridt tema i forholdet mellom USA og Panama.
Avtalen angav at USA hadde rett til å bygge en kanal gjennom Panama og eksklusive rettigheter til en 10 km bred sone, for dette fikk landet 10 millioner dollar i en engangssum og en årlig betaling på 250 000 dollar.
Hay-Bunau Varilla-traktaten ble kritisert som ensidig i Panama og i 1964 førte misnøyen med avtalen til opptøyer. Den 9. januar 1964 brøt det ut voldsomme demonstrasjoner og etter tre dager var 22 panamanere og 4 amerikanske soldater drept, i Panama ble 9. januar kjent som martyrenes dag.
Opptøyene bidro til at USA sa seg villig til nye forhandlinger om Panamakanalen og den 7. september 1977 ble Torrijos-Carter-traktatene undertegnet, hvor USA overgav kontrollen over Panamakanalen og kanalsonen ved utløpet av 1999.
== Eksterne lenker ==
«Convention Between the United States and the Republic of Panama» (1904) (engelsk)
Utviklingen i Panama i 1903 (engelsk)
|
Hay-Bunau Varilla-traktaten var en avtale mellom USA og Panama og ble undertegnet 18. november 1903, to uker etter Panamas uavhengighet fra Colombia.
| 15,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2006
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2006
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2006', 'Kategori:Kunst og kultur i 2006', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2006.
|
Litteraturåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2006.
== Prisutdelinger ==
Amalie Skram-prisen tildeles Torunn Ystaas
Aschehougprisen tildeles Espen Haavardsholm
Bellmanprisen tildeles Stieg Larsson
Bokhandlernes gyldne Laurbær tildeles Morten Ramsland for Hundehoved
Bokhandlerprisen tildeles Erik Fosnes Hansen for Løvekvinnen
Bokkunstprisen tildeles Akin Düzakin
Brageprisen tildeles:
Dag Solstad for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman (skjønnlitteratur for voksne)
Stian Hole for Garmanns sommer (barne- og ungdomslitteratur)
Bent Sofus Tranøy for Markedets makt over sinnene (faglitteratur/sakprosa)
Skolebøker for 1.–10. trinn: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, for Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet (åpen klasse)
Kari Risvik og Kjell Risvik (hedersprisen)
De Nios stora pris tildeles Jacques Werup
Det Danske Akademis Store Pris tildeles Bent Vinn Nielsen
Doblougprisen tildeles Hanne Bramness, Karin Gundersen, Carl Fehrman og Carola Hansson
Eyvind Johnsonpriset: Göran Greider
Fyrsten av Asturias' pris for litteratur: Paul Auster
H.C. Andersen-prisen:
H.C. Andersen-prisen for forfatterskap: Margaret Mahy
H.C. Andersen-prisen for illustrasjonskunst: Wolf Erlbruch
Ivar Lo-Johanssons personlige pris: Göran Palm og Bodil Malmsten
Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat: Henning Mortensen
Jytte Borberg Prisen: Ida Jessen
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren tildeles Katherine Paterson
Moa-prisen: Birgitta Holm
Nobelprisen i litteratur tildeles Orhan Pamuk
Nordisk råds litteraturpris: Göran Sonnevi for Oceanen
P2-lytternes romanpris: Kjartan Fløgstad for Grand Manila
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris: Simon Stranger for Gjengangeren
Riksmålsforbundets litteraturpris: Egil Børre Johnsen for Unorsk og norsk. Knud Knudsen: En beretning om bokmålets far
Rivertonprisen tildeles Tom Kristensen for Dødsriket
Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman: Stieg Larsson for Flickan som lekte med elden
Sveriges Radios Romanpris: Eva Adolfsson for Förvandling
Tomas Tranströmerprisen: Lars Gustafsson
== Hendelser ==
Jytte Borberg Prisen innstiftes.
== Nye bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== # ====
1964 av Ragnar Hovland
==== A - G ====
Att alltid andas i sex takter av Ola Karlman
Bert och Heman Hunters av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman av Dag Solstad
Autonomisk manual av Janne Bergquist
Besøket av Stig Sæterbakken
Brakk av Sigmund Løvåsen
Brudd av Karin Fossum
Brønnene av Hans Herbjørnsrud
De beste blant oss av Helene Uri
Debunking 9/11 Myths av James B. Meigs
Der vi engang gikk av Kjell Westö
Drömfakulteten av Sara Stridsberg
Drømmen om Amerika av Toril Brekke
Dødsmåter av Odd W. Suréns
En ettermiddag om høsten av Mirjam Kristensen
En Noman i Pakistan av Noman Mubashir
En sorts mamma kallad av Helene Rådberg
Et siste ansikt av Arne Lygre
Farlige krefter av Elin Brend Johansen
Fire dager, åtte år av Line Baugstø
Folk har begynt å banke på av Bjarte Breiteig
Frankie Machines vinter av Don Winslow
Främmande fågel av Anna Jansson
Freakonomics av Steved D. Levitt og Stephen J. Dubner
Gjøre godt av Trude Marstein
Godt drikke av Elin Kragset Vold
Grand Manila av Kjartan Fløgstad
Grisen og Kassen av «MCM».
Gud – en vrangforestilling av Richard Dawkins
Gylne tider - Nye møter med gamle helter av Øyvind Mund, Erling Arvola og Thomas Leikvoll.
Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv av Tomas Espedal
==== H - N ====
Hannibal Rising av Thomas Harris
Helt vanlige mirakler av Mona Høvring
Hjem av Anne Karin Elstad
Hverandres av Gunnar Wærness
Inés, jeg elsker deg! (Inés del alma mía) av Isabel Allende
Into the Wild av Jon Krakauer
Isengaard av Ole Paus
Jenny av Jonas Gardell
Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson
Jon Demon av Reidar Kjelsen
Journalisten av Willy Ustad
Kärleksbarnet av Hillevi Wahl
Kongepudler
Madame Terror av Jan Guillou
Makten bak makten av Per-Aslak Ertresvåg
Med jaguarens kraft av Anders C. Krogh
Mono av Geir Olav Jørgensen
Møt meg, møt meg, møt meg av Nils-Øivind Haagensen
Nissedreperen av Sigbjørn Mostue
Nobels testamente av Liza Marklund
Når havet stilner av Jørn Lier Horst
==== O - U ====
Ond stjerne av Anthony Horowitz
Peter Pan i rødt av Geraldine McCaughrean
Pike med ferskener av Eugene Schoulgin
Plutselig landligge av Øystein Lønn
Post mortem av Patricia Cornwell
Presidentens valg av Anne Holt
Silenced av Øystein Alme og Morten Vågen
Skisser till ett århundrade av Håkan Sandell
Spik och panik Sune av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Svarta klasar av Carina Karlsson
Svendsens catering av Kyrre Andreassen
Saabyes cirkus av Lars Saabye Christensen
Tandooriälgen av Zac O'Yeah
Under brua av Marita Liabø
==== V - Å ====
Varsleren av Jon Hustad
Vinter i Madrid av C.J. Sansom
Vit som marmor av Carina Burman
Vren: Tornens hemlighet av Lotta Olivecrona
=== Sakprosa ===
Vintertronen. Haakon & Maud III av Tor Bomann-Larsen
== Dødsfall ==
29. januar – Georgios Psychoundakis, gresk soldat (Kreta) og forfatter (født 1920)
3. februar – Marianne Greenwood, 89, svensk fotograf og forfatter.
4. februar – Betty Friedan, 85, amerikansk forfatter og feminist (født 1921)
8. februar – Michael Gilbert, britisk forfatter (født 1912)
9. februar – Sven Fagerberg, 87, svensk forfatter.
11. februar
Harry Schein, 81, svensk forfatter og debattør.
Peter Benchley, 65, amerikansk forfatter. (født 1940)
13. februar – Ragnar Kvam, norsk forfatter og journalist (født 1917)
21. februar – Gennadij Ajgi, 71, tjuvasjisk-russisk poet.
22. februar – Hilde Domin, tysk forfatter (født 1909)
24. februar – Octavia Butler, 58, amerikansk forfatter.
13. mars – Arne Dørumsgaard, norsk komponist og gjendikter (født 1921)
27. mars – Stanisław Lem, 84, polsk science fictionforfatter (født 1921)
9. april – Vilgot Sjöman, 81, svensk forfatter og regissør (født 1924)
13. april – Muriel Spark, 88, britisk forfatter.
25. april – Jane Jacobs, amerikansk forfatter samt arkitektur- og byplanleggingskritiker.
29. april
John Kenneth Galbraith, amerikansk forfatter, presidentrådgiver og ambassadør (født 1908)
Bjørn Aamodt, norsk forfatter (født 1944)
30. april – Pramoedya Ananta Toer, 81, indonesisk forfatter.
28. mai – Thorleif Schjelderup, skihopper og forfatter (født 1920)
1. juni – Kristian Ottosen, norsk motstandsmann og forfatter (født 1921)
3. juli – Kari Shetelig Hovland, norsk forfatter og historiker (født 1916)
8. juli – Tor Torkildsen, norsk forfatter (født 1932)
17. juli – Mickey Spillane, amerikansk detektivforfatter, skaperen av Mike Hammer (født 1918)
26. juli – Tatiana von Metternich-Winneburg, russisk-tysk fyrstinne, malerinne og forfatterinne (født 1915)
21. august – S. Yizhar, israelsk forfatter (født 1916)
29. august – Olav Ottersen, norsk forfatter (født 1929)
30. august – Naguib Mahfouz, egyptisk forfatter (født 1911)
4. september – Peter Ling, britisk forfatter (født 1926)
15. september – Oriana Fallaci, italiensk forfatter og journalist (født 1929)
21. september – Ella Holm Bull, norsk–samisk forfatter og musiker (født 1929)
7. oktober – Anna Politkovskaja, russisk journalist, forfatter og menneskerettighetsforkjemper (født 1958)
4. november – Torolf Elster, norsk kringkastingssjef og forfatter (født 1911)
6. november – Nelson S. Bond, forfatter fra USA (født 1908)
6. desember – Otto Øgrim, norsk fysiker og forfatter (født 1913)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fløgstad fikk P2-prisen fra nrk.no
|
Litteraturåret 2006 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2006.
| 15,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naturbetong
|
2023-02-04
|
Naturbetong
|
['Kategori:Arkitektur', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Betong']
|
Naturbetong er en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader, eksempelvis betong iblandet synlig naturstein blir sandblåst etter støping,Metoden ble utviklet av arkitekt Erling Viksjø (sammen med sivilingeniør Sverre Jystad) tidlig i 1950-årene og ble hans varemerke. En rekke bygninger av Viksjø er oppført med naturbetong, blant andre Regjeringskvartalets høyblokk (1955–58) og Y-blokken (1970), hovedkontorene til Norsk Hydro i Bygdøy Allé 2 (1960–63) kalt Hydrobygget, Elkem, Middelthuns gate 27 (1960–65), Standard Telefon og Kabelfabrik, Østre Aker vei 33 (1968), alle i Oslo, og Bergen rådhus (1971–74).
Andre eksempler på bruk av naturbetong er Asker rådhus.
Støpemetoden innebærer at forskalingen først blir fylt med tilslag av forskjellige typer singel og grus, som oftest rundslipt elvegrus. Deretter blir sementmørtel presset inn i forskalingen til alle hulrom mellom tilslagsmaterialet er fylt. Etter at støpen har herdet tilstrekkelig lenge blir forskalingen fjernet, og betongen blir sandblåst til steinen kommer tydelig fram i overflaten. Metoden skiller seg dermed fra tradisjonell betongproduksjon, hvor tilslaget blandes inn sammen med sand og sement før den blir støpt ut.
|
Naturbetong er en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader, eksempelvis betong iblandet synlig naturstein blir sandblåst etter støping,Metoden ble utviklet av arkitekt Erling Viksjø (sammen med sivilingeniør Sverre Jystad) tidlig i 1950-årene og ble hans varemerke. En rekke bygninger av Viksjø er oppført med naturbetong, blant andre Regjeringskvartalets høyblokk (1955–58) og Y-blokken (1970), hovedkontorene til Norsk Hydro i Bygdøy Allé 2 (1960–63) kalt Hydrobygget, Elkem, Middelthuns gate 27 (1960–65), Standard Telefon og Kabelfabrik, Østre Aker vei 33 (1968), alle i Oslo, og Bergen rådhus (1971–74).
Andre eksempler på bruk av naturbetong er Asker rådhus.
Støpemetoden innebærer at forskalingen først blir fylt med tilslag av forskjellige typer singel og grus, som oftest rundslipt elvegrus. Deretter blir sementmørtel presset inn i forskalingen til alle hulrom mellom tilslagsmaterialet er fylt. Etter at støpen har herdet tilstrekkelig lenge blir forskalingen fjernet, og betongen blir sandblåst til steinen kommer tydelig fram i overflaten. Metoden skiller seg dermed fra tradisjonell betongproduksjon, hvor tilslaget blandes inn sammen med sand og sement før den blir støpt ut.
== Referanser ==
|
Naturbetong er en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader, eksempelvis betong iblandet synlig naturstein blir sandblåst etter støping, «naturbetong», NAOB
| 15,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antique_(duo)
|
2023-02-04
|
Antique (duo)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Musikkgrupper']
|
Antique er en svensk og gresk duo. Duoen ble grunnlagt i Stockholm i Sverige. De var med i Eurovision Song Contest 2001 med sangen «Die For You». Sangen kom på 3.-plass med 147 poeng. Sangen er både på gresk og på engelsk.
|
Antique er en svensk og gresk duo. Duoen ble grunnlagt i Stockholm i Sverige. De var med i Eurovision Song Contest 2001 med sangen «Die For You». Sangen kom på 3.-plass med 147 poeng. Sangen er både på gresk og på engelsk.
== CD-er osv. ==
=== Albumer ===
1999: Mera Me Ti Mera (Μέρα με τη μέρα)
2001: Die For You
2002: Me Logia Ellinika (Με λόγια Ελληνικά)
2003: Alli Mia Fora (Άλλη μια φορά)
2003: Blue Love
=== EPs ===
2000: Antique EP
2002: Antique Dance (remix og videoer)
=== Samleplater og diverse ===
2003: Collector's Edition
2004: Very Best Of Antique
2006: Antique Collection: Hits & Remixes
=== Singler ===
1999: Opa Opa
1999: Dinata Dinata (Δυνατά δυνατά)
2000: Mera Me Ti Mera (Μέρα με τη μέρα)
2001: Die For You
2001: Ligo Ligo (Λίγο λίγο)
2002: Moro Mou (Μωρό μου)
2003: Follow Me
2003: Time to Say Goodbye
2003: List Of Lovers
2022: TBA
== Eksterne lenker ==
(en) Antique (duo) på Discogs
(en) Antique (duo) på MusicBrainz
(en) Antique (duo) på Songkick
(en) Antique (duo) på Last.fm
(en) Antique (duo) på Genius — sangtekster
(en) Antique (duo) på AllMusic
|
Stockholm, Sverige
| 15,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junus-bek_Jevkurov
|
2023-02-04
|
Junus-bek Jevkurov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Junus- bek Bamatgirejevitj Jevkurov (russisk: Юнус-бек Баматгиреевич Евкуров; født 23. juli 1963 i Tarskoje i Nord-Ossetia) er en russisk politiker. Han er den nåværende presidenten i Ingusjetia sør i Russland, oppnevnt av president Dmitrij Medvedev 30. oktober 2008. Neste dag stemte parlamentet over oppnevnelsen og Jevkurov ble innsatt som Ingusjetias tredje president. Han er soldat, fallskjermjeger og Helt av Den russiske føderasjon og har vært aktiv i flere konflikter der Russland spilte en nøkkelrolle, inkludert Kosovo (1999) og Tsjetsjenia.
Den 22. juni 2009 ble Jevkurov utsatt for et attentat der han ble alvorlig såret, og tre av livvaktene hans ble drept. Hans yngre bror og fem andre livvakter ble såret. 23. oktober 2011 ble Jevkurov igjen utsatt for et angrep.
|
Junus- bek Bamatgirejevitj Jevkurov (russisk: Юнус-бек Баматгиреевич Евкуров; født 23. juli 1963 i Tarskoje i Nord-Ossetia) er en russisk politiker. Han er den nåværende presidenten i Ingusjetia sør i Russland, oppnevnt av president Dmitrij Medvedev 30. oktober 2008. Neste dag stemte parlamentet over oppnevnelsen og Jevkurov ble innsatt som Ingusjetias tredje president. Han er soldat, fallskjermjeger og Helt av Den russiske føderasjon og har vært aktiv i flere konflikter der Russland spilte en nøkkelrolle, inkludert Kosovo (1999) og Tsjetsjenia.
Den 22. juni 2009 ble Jevkurov utsatt for et attentat der han ble alvorlig såret, og tre av livvaktene hans ble drept. Hans yngre bror og fem andre livvakter ble såret. 23. oktober 2011 ble Jevkurov igjen utsatt for et angrep.
== Referanser ==
|
Junus- bek Bamatgirejevitj Jevkurov (russisk: Юнус-бек Баматгиреевич Евкуров; født 23. juli 1963 i Tarskoje i Nord-Ossetia) er en russisk politiker.
| 15,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomson-Urrutia-traktaten
|
2023-02-04
|
Thomson-Urrutia-traktaten
|
['Kategori:Colombias historie', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Panamas historie', 'Kategori:USAs historie']
|
Thomson-Urrutia-traktaten var en internasjonal avtale mellom USA og Colombia og ble undertegnet den 20. april 1921. I avtalen forpliktet USA seg til å betale Colombia 25 millioner dollar mot at Colombia anerkjente Panama, som i 1903, med USAs støtte, hadde erklært uavhengighet fra Colombia. Avtalen gav også colombianere fri adgang til Panamakanalen.
|
Thomson-Urrutia-traktaten var en internasjonal avtale mellom USA og Colombia og ble undertegnet den 20. april 1921. I avtalen forpliktet USA seg til å betale Colombia 25 millioner dollar mot at Colombia anerkjente Panama, som i 1903, med USAs støtte, hadde erklært uavhengighet fra Colombia. Avtalen gav også colombianere fri adgang til Panamakanalen.
== Se også ==
Hay-Bunau Varilla-traktaten
Hay-Herran-traktaten
== Eksterne lenker ==
Om Thomson-Urrutia-traktaten (engelsk)
|
Thomson-Urrutia-traktaten var en internasjonal avtale mellom USA og Colombia og ble undertegnet den 20. april 1921.
| 15,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2005
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2005
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2005', 'Kategori:Kunst og kultur i 2005', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2005 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2005.
|
Litteraturåret 2005 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2005.
== Prisutdelinger ==
23. februar – Tony Samuelsson får den svenske fagbevegelsens Ivar Lo-prisen.
11. mars – Lotta Lotass fra Göteborg får Sveriges Radios Romanpris.
8. april – Bengt Emil Johnson får Ekelöfpriset.
? mai – Per Olov Enquist får den tyske litteraturprisen Corine
28. mai – Johanna Nilsson får Gustaf Fröding-stipendiet
4. juni – Göran Palm får Stig Dagermanpriset.
oktober – Sjón (Sigurjón Birgir Sigurðsson) får Nordisk råds litteraturpris.
14. november – Ryôji Arai & Philip Pullman deler Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne.
14. november – Klas Östergren får De Nios stora pris
5. desember – Monika Fagerholm får Augustpriset.
Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud
Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken Eremittkrepsene
Borås Tidnings debutantpris: Ida Börjel
Brageprisen
Barnebok – Arne Svingen for boken Svart elfenben
Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96
Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken Forestill deg
Hedersprisen – Jon Fosse
Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås
Nobelprisen – Harold Pinter, Storbritannia
P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
Rivertonprisen tildeles Frode Grytten for Flytande bjørn
Pulitzerprisen
Historie – David Hackett Fischer for boken Washington's Crossing
Dikt – Ted Kooser for Delights & Shadows
Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen Gilead
Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for de Kooning: An American Master
Generell «non fiction» – Steve Coll for boken Ghost Wars
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina
The National Book Awards (USA)
Fiksjon – William T. Vollmann for boken Europe Central
«Non fiction» – Joan Didion for boken The Year of Magical Thinking
Dikt – W. S. Merwin for boken Migration
Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy
The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken The Sea
== Hendelser ==
Den tyske bokprisen (tysk: Deutscher Buchpreis) blir etablert av Börsenverein des Deutschen Buchhandels.
== Nye bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== A - G ====
Amuletten fra Samarkand av Jonathan Stroud
Bert och kalla kriget av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Blóðberg (dansk: Blodbjerget) av Ævar Örn Jósepsson
Brev – et forsøk av Tomas Espedal
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad
Dagboken av Laura Trenter
De fem utvalgte av Anthony Horowitz
Den fjerde raneren av Kjell Ola Dahl
Den vördade av David Eddings
Det finns en särskild plats i helvetet för kvinnor som inte hjälper varandra av Liza Marklund
Drapene i Barkvik av Ingvar Ambjørnsen
Ego girl av Carolina Gynning
Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran
The First Casualty av Ben Elton
Felicia forsvant av Jørn Lier Horst
Forestill deg av Marita Fossum
Frelseren av Jo Nesbø
Fritt fall av Nick Hornby
Få meg på, for faen av Olaug Nilssen
Gangsters av Klas Östergren
Golemens øye av Jonathan Stroud
Gravbøygen våkner av Sigbjørn Mostue
Grensen av Knut Faldbakken
==== H - N ====
Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling oversatt av Torstein Bugge Høverstad
Havet av John Banville
Hoggerne av Roy Jacobsen
Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist
Journalisten av Willy Ustad
Kanskje kommer aldri av Tania Kjeldset
Kompani Orheim av Tore Renberg
Kongen av Europa av Jan Kjærstad
Konsten att vara snäll av Stefan Einhorn
Koranoid av Erik Bakken Olafsen
Linda - som i Lindamordet av Leif G.W. Persson
Lunar Park av Bret Easton Ellis
Lørdag (roman) av Ian McEwan
Madonna-gåten av Knut Nærum Elisabeth Botterli og Peder Udnæs
Menn som hater kvinner av Stieg Larsson
Minnessamlaren av Torbjörn Säfve
Modellen av Lars Saabye Christensen
Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna
Nils Øyvind Haagensen skriver av Nils-Øivind Haagensen
No Country for Old Men (Ikke et land for gamle menn) av Cormac McCarthy
==== O - U ====
Ravneporten av Anthony Horowitz
Regina's Song av David og Leigh Eddings
Room Full of Mirrors av Charles R. Cross
Rovfåglarnas tid av Elisabet Nemert
Samle øksene inn for kvelden av Steinar Opstad
Sekten av Peter Pohl
Spillet (The Game. Penetrating the Secret Society of Pickup Artists) av Neil Strauss
Stjärnorna har stuckit hål på himlen av Carina Karlsson
Sune och syster vampyr av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Tikk takk, sier Tiden av Gro Dahle (forfatter); Svein Nyhus (Illustratør)
Ulvenatten av Tom Egeland
Urblå natt : den 3:e retrogardistiska diktantologin, poesiantologi
==== V - Å ====
Venezia-mysteriet av Bjørn Sortland
Volvo lastvagnar av Erlend Loe
Vren: de glömda rummen av Lotta Olivecrona
Svart fjäril av Anna Jansson
Uranophilia av Thure Erik Lund
Äldre gudar av David Eddings
Ærlighetsminuttet av Bjørn Sortland
=== Sakprosa ===
Alvheim (biografi) av Arvid Møller og John Alvheim
Norsk arkeologisk leksikon av Lotte Hedeager
Sosialdemokratiets tidsalder Francis Sejersted
== Dødsfall ==
4. januar – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (født 1946)
15. januar – Sven Christer Swahn, svensk forfatter, oversetter og litteraturviter (født 1933)
25. januar – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (født 1923)
29. januar – Ephraim Kishon, 80, israelsk humorist og forfatter
10. februar – Arthur Miller, 89, amerikansk forfatter og dramatiker (født 1915)
20. februar – Hunter S. Thompson, 67, amerikansk forfatter og journalist (født 1937)
21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (født 1929)
24. mars – Mare Kandre, svensk forfatter
5. april - Saul Bellow, 89, canadisk-amerikansk forfatter og nobelprisvinner (født 1915)
9. april
Andrea Dworkin, 58, amerikansk forfatter
Yvonne Vera, 40, zimbabwisk forfatter
26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (født 1936)
17. mai – Bjørn Carling, norsk forfatter og oversetter (født 1919)
27. mai
Max Lundgren, 68, svensk ungdomsboksforfatter (født 1937)
Terje Johanssen, norsk lyriker (født 1942)
12. juni – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (født 1918)
6. juli
Evan Hunter, alias Ed McBain, 78, amerikansk krimforfatter. (født 1926)
Claude Simon, 91, fransk forfatter og nobelprisvinner (født 1913)
20. juli - James Doohan, canadisk skuespiller og forfatter (født 1920)
16. oktober – Inger Wahlöö, 75, svensk journalist og forfatter.
17. oktober – Ba Jin, 100, kinesisk forfatter (født 1904)
31. oktober – Carl Zetterström, 55, svensk forfatter.
5. november – John Fowles, 79, britisk forfatter (født 1926)
10. november
Roland Schütt, 92, svensk forfatter
Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (født 1918)
9. desember – Robert Sheckley, 77, amerikansk science fiction-forfatter (født 1928)
23. desember – Ivar Eskeland, norsk forfatter (født 1927)
24. desember – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (født 1931)
== Referanser ==
|
Litteraturåret 2005 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2005.
| 15,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Bank_Hank
|
2023-02-04
|
Big Bank Hank
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10']
|
Henry Jackson (født i 11. januar 1956 i The Bronx i New York, død 11. november 2014), bedre kjent som Big Bank Hank, var en amerikansk rapper som var kjent for å ha vært medlem av rapgruppen The Sugarhill Gang.
|
Henry Jackson (født i 11. januar 1956 i The Bronx i New York, død 11. november 2014), bedre kjent som Big Bank Hank, var en amerikansk rapper som var kjent for å ha vært medlem av rapgruppen The Sugarhill Gang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Big Bank Hank på Internet Movie Database
(en) Big Bank Hank på Discogs
(en) Big Bank Hank på Discogs
(en) Big Bank Hank på MusicBrainz
Big Bank Hank på Myspace
|
Henry Jackson (født i 11. januar 1956 i The Bronx i New York, død 11.
| 15,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Syke
|
2023-02-04
|
Big Syke
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Inglewood', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-03', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Tyruss Himes (født 31. mars 1968, død 5. desember 2016) bedre kjent som Big Syke, var en amerikansk rapper som var kjent for å ha vært medlem av rap-gruppen Thug Life.
|
Tyruss Himes (født 31. mars 1968, død 5. desember 2016) bedre kjent som Big Syke, var en amerikansk rapper som var kjent for å ha vært medlem av rap-gruppen Thug Life.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Big Syke på Internet Movie Database
(en) Big Syke på Discogs
(en) Big Syke på Discogs
(en) Big Syke på Discogs
(en) Big Syke på MusicBrainz
(en) Big Syke på Spotify
(en) Big Syke på Songkick
(en) Big Syke på AllMusic
Big Syke på Twitter
|
Tyruss Himes (født 31. mars 1968, død 5.
| 15,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Boi
|
2023-02-04
|
Big Boi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Savannah', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Antwan André Patton (født 1. februar 1975), bedre kjent som Big Boi, er en amerikansk rapper som er kjent for å være medlem av duoen Outkast.
Han ga ut sitt første soloalbum under eget navn 6. juli 2010, med Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty. Albumet fikk god kritikk, blant annet terningkast seks i Aftenposten og 9,2 av 10 hos Pitchfork.
|
Antwan André Patton (født 1. februar 1975), bedre kjent som Big Boi, er en amerikansk rapper som er kjent for å være medlem av duoen Outkast.
Han ga ut sitt første soloalbum under eget navn 6. juli 2010, med Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty. Albumet fikk god kritikk, blant annet terningkast seks i Aftenposten og 9,2 av 10 hos Pitchfork.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Antwan André Patton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Big Boi på Internet Movie Database
(en) Big Boi hos The Movie Database
(en) Big Boi på Apple Music
(en) Big Boi på Discogs
(en) Big Boi på Discogs
(en) Big Boi på MusicBrainz
(en) Big Boi på SoundCloud
(en) Big Boi på Spotify
(en) Big Boi på Songkick
(en) Big Boi på Last.fm
(en) Big Boi på Genius — sangtekster
(en) Big Boi på AllMusic
(en) Big Boi på AllMusic
Big Boi på Twitter
Big Boi på Facebook
Big Boi på Instagram
Big Boi på YouTube
Big Boi på Myspace
Big Boi på Tumblr
|
Antwan André Patton (født 1. februar 1975), bedre kjent som Big Boi, er en amerikansk rapper som er kjent for å være medlem av duoen Outkast.
| 15,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Boy
|
2023-02-04
|
Big Boy
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Puertoricanske musikere']
|
Gustavo Roy Díaz (født 11. mars 1975 i Santurce i San Juan på Puerto Rico), bedre kjent som Big Boy, er en puertorikansk reggaetonartist.
|
Gustavo Roy Díaz (født 11. mars 1975 i Santurce i San Juan på Puerto Rico), bedre kjent som Big Boy, er en puertorikansk reggaetonartist.
== Diskografi ==
=== Album ===
1993: Mr. Big
1994: Que Vayas Con Dios
1996: Mis Ojos Lloran por Ti
1997: He Chocado Con La Vida
1999: Big Impact
1999: Big Boy Mega Mix
2000: Virus
2002: The Phenomenon
2003: Dando Candela
2005: El Comeback
2006: Reggaeton Reloaded 2.5
=== Singler ===
1996: "Voz Sensual"
1999: "Voy a To'as"
2003: "¿Dónde Está el Amor?"
2005: "Ihaa!"
2005: "Baílalo"
== Eksterne lenker ==
(en) Big Boy på MusicBrainz
(en) Big Boy på AllMusic
|
Gustavo Roy Díaz (født 11. mars 1975 i Santurce i San Juan på Puerto Rico), bedre kjent som Big Boy, er en puertorikansk reggaetonartist.
| 15,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universidad_Francisco_Gavidia
|
2023-02-04
|
Universidad Francisco Gavidia
|
['Kategori:13°N', 'Kategori:1980-årene i El Salvador', 'Kategori:89°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Universiteter i El Salvador', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1981', 'Kategori:Utdanningsstubber']
|
Universidad Francisco Gavidia er et privat universitet i San Salvador i El Salvador.
Universitetet ble grunnlagt 7. mars 1981. Rektor ved universitetet er Mario Antonio Ruiz Ramírez.
Universitetet er oppkalt etter den salvadoranske forfatteren, journalisten og læreren Francisco Gavidia (1863–1955).
|
Universidad Francisco Gavidia er et privat universitet i San Salvador i El Salvador.
Universitetet ble grunnlagt 7. mars 1981. Rektor ved universitetet er Mario Antonio Ruiz Ramírez.
Universitetet er oppkalt etter den salvadoranske forfatteren, journalisten og læreren Francisco Gavidia (1863–1955).
== Se også ==
Liste over universiteter i El Salvador
== Eksterne lenker ==
Universidad Francisco Gavidia – Universitetets offisielle internettside
|
Universidad Francisco Gavidia er et privat universitet i San Salvador i El Salvador.
| 15,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bobby_Creekwater
|
2023-02-04
|
Bobby Creekwater
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03']
|
Antoine Rogers (født 4. mars 1982), bedre kjent som Bobby Creekwater, er en amerikansk rapper fra Atlanta, Georgia som i 2005 signerte en platekontrakt med Eminems plateselskap, Shady Records. Han forlot plateselskapet i 2010, etter å ha gitt ut tre EP-er, samt deltatt på samlealbumet Eminem Presents the Re-Up, sammen med blant annet Eminem, Nate Dogg og Akon.
|
Antoine Rogers (født 4. mars 1982), bedre kjent som Bobby Creekwater, er en amerikansk rapper fra Atlanta, Georgia som i 2005 signerte en platekontrakt med Eminems plateselskap, Shady Records. Han forlot plateselskapet i 2010, etter å ha gitt ut tre EP-er, samt deltatt på samlealbumet Eminem Presents the Re-Up, sammen med blant annet Eminem, Nate Dogg og Akon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bobby Creekwater på Discogs
(en) Bobby Creekwater på MusicBrainz
(en) Bobby Creekwater på Songkick
(en) Bobby Creekwater på AllMusic
Bobby Creekwater på Twitter
Bobby Creekwater på Facebook
Bobby Creekwater på Myspace
|
Antoine Rogers (født 4. mars 1982), bedre kjent som Bobby Creekwater, er en amerikansk rapper fra Atlanta, Georgia som i 2005 signerte en platekontrakt med Eminems plateselskap, Shady Records.
| 15,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borkenes_skole
|
2023-02-04
|
Borkenes skole
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Kvæfjord']
|
Borkenes skole er en offentlig grunnskole med 1.–10. trinn. Skolen ligger på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms.Den første skolebygningen ble bygget i 1948, og har i dag klasserom for 4. til 7. trinn. Den kalles derfor for «barneskolen» eller «mellomtrinnet». Ungdomsskolen ble senere bygget like ved, i to omganger. Den nyeste delen av dette bygget ble ombygget i 2007. I forbindelse med Reform 97 og et ekstra barneskoletrinn ble den såkalte Småskolen åpnet i 1997, med klasserom for 1. til 3. klasse og lokaler for skolefritidsordning. Dette bygget ligger på den andre siden av Borkenes stadion.
Ungdomsskolen mottar elever både fra Borkenes og fra Vik skole.
Borkenes skole var demonstrasjonsskole i årene 2002–2005, på grunn av sitt ILK-program. ILK er en forkortelse for Intensivt lesekurs og skrivekurs.
|
Borkenes skole er en offentlig grunnskole med 1.–10. trinn. Skolen ligger på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms.Den første skolebygningen ble bygget i 1948, og har i dag klasserom for 4. til 7. trinn. Den kalles derfor for «barneskolen» eller «mellomtrinnet». Ungdomsskolen ble senere bygget like ved, i to omganger. Den nyeste delen av dette bygget ble ombygget i 2007. I forbindelse med Reform 97 og et ekstra barneskoletrinn ble den såkalte Småskolen åpnet i 1997, med klasserom for 1. til 3. klasse og lokaler for skolefritidsordning. Dette bygget ligger på den andre siden av Borkenes stadion.
Ungdomsskolen mottar elever både fra Borkenes og fra Vik skole.
Borkenes skole var demonstrasjonsskole i årene 2002–2005, på grunn av sitt ILK-program. ILK er en forkortelse for Intensivt lesekurs og skrivekurs.
== Referanser ==
|
| grunnlagt = 1948
| 15,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfossen
|
2023-02-04
|
Vestfossen
|
['Kategori:59,7°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Øvre Eiker', 'Kategori:Historisk næringsliv i Norge', 'Kategori:Kultur i Viken', 'Kategori:Næringsliv i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tettsteder i Viken']
|
Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Viken fylke. Tettstedet har 3 246 innbyggere per 1. januar 2022. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Det som nå er Fossesholm Herregård på stedet ble da hovedgård for en godssamling med en omfattende satsing på sagbrukdrift. Senere kom andre typer industri til. Blant disse dominerte fra slutten av 1800-tallet fabrikkene Vestfos Cellulose og Fredfos Uldvarefabrik.
Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av disse fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden».
|
Vestfossen er et tettsted i Øvre Eiker kommune i Viken fylke. Tettstedet har 3 246 innbyggere per 1. januar 2022. Vestfossen er et tidligere industristed med tradisjoner som strekker seg tilbake til 1500-tallet. Det som nå er Fossesholm Herregård på stedet ble da hovedgård for en godssamling med en omfattende satsing på sagbrukdrift. Senere kom andre typer industri til. Blant disse dominerte fra slutten av 1800-tallet fabrikkene Vestfos Cellulose og Fredfos Uldvarefabrik.
Rundt 1970 ble Vestfossen rammet av en industrikrise som førte til nedleggelse av disse fabrikkene. Store deler av den industrielle infrastrukturen på stedet ble siden stående ubrukt i lang tid. Etter år 2000 har en satsing på kultur ført til at flere kulturinstitusjoner har etablert seg på stedet, og Vestfossen kaller seg selv nå for «Kulturhovedstaden».
== Geografi ==
=== Vestfosselva ===
Gjennom Vestfossen renner Vestfosselva, som strømmer ut fra de to sammenhengende innsjøene Fiskumvannet og Eikern. Vestfosselva, som er Drammenselvas største bielv, deler stedet i to deler; Foss-siden i sør, og Sems-siden i nord. I sentrum danner Vestfosselva et lite basseng kalt «Hølen». Derfra går den over i en foss, som har samme navn som stedet. Denne fossen er oppdemmet for Vestfossen kraftverk. På nedsiden av fossen går elva videre til Hokksund, der den deler seg i to elveløp, Nøstelva og Loeselva, som begge renner ut i Drammenselva.
=== Bebyggelse ===
Foss-siden har en gammel verneverdig bebyggelse som heter Fosshaugen, eller av den eldre lokalbefolkningen bare kalt «Hauen». Kommunen er behjelpelig med arkitekt for å bevare den gamle stilen når eierne ønsker å rehabilitere de gamle husene. Områdene utenfor sentrum har navn på folkemunne som «Vesle-Sverige», et område med tidligere arbeiderboliger for fabrikkarbeidere fra Sverige. På Vestfossen fins også steder som blir kalt «Mexico», «Geitebyen» og «Island». Navnet Island kommer av at i området langs elva i gamle dager ble store isblokker fraktet fra elva til Iskjelleren på Vestfossen for lagring i sagflis. Dette var før det moderne kjøleskapets tid, og isen ble brukt i datidens
kjøleskap. I likhet med Moskva har Vestfossen også «Den Røde Plass». Denne plassen fikk navnet på folkemunne etter de mange kommunistene som fantes på Vestfossen rundt dette området. Vestfossen har også et parkområde med en musikkpaviljong fra 1926.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
På Sems-siden ligger Vestfossen jernbanestasjon. Den ble åpnet i 1871, og har vært ubetjent siden 1982. Den er en del av jernbaneforbindelsen mellom Kongsberg og Eidsvoll. En togreise med lokaltog mellom Oslo S og Vestfossen på denne strekningen tar én time.
Europavei 134 fra Drammen eller Kongsberg har avkjøring til og fra Vestfossen. Herfra er det mot vest omtrent 2 mil til Kongsberg, og mot øst ca. 3 mil til Drammen og 7 mil til Oslo. Riksvei 35 går gjennom stedet, og deretter videre sør langs Eikern og inn i Vestfold i retning Tønsberg. Fra Vestfossen til Tønsberg er det omtrent 7 mil.
I sommersesongen trafikkerer turistbåten MS «Eikern» Fiskumvannet og Eikern mellom Vestfossen og Eidsfoss. Reisen starter på Vestfossen, og gjør et to timers stopp i Eidsfoss. Båten tar inntil 63 passasjerer, og turen varer i omtrent 6 timer.
=== Skoler ===
Vestfossen ungdomsskole ble bygget i 1970 som en ominnredning og tilbygg til den tidligere Vestfossen folkeskole. Skolen har 237 elever (2003). Vestfossen folkeskole ble opprinnelig ominredet i 1961 fra tidligere å ha vært en toetasjes murbygning. Dette året ble skolen sentralisert, og elever fra Røkeberg og Lunde skole ble overført til Vestfossen folkeskole.
Skolens nærmeste nabo er Vestfossen barneskole, som ble bygget i 1969, også som et tilbygg til folkeskolekomplekset. Barneskolen har 316 elever (2003). I tillegg fins det en kulturskole i kommunen, Øvre Eiker kommunale musikk- og kulturskole. Den ble opprettet i 1998, og har ca. 238 elever. Den har på Vestfossen befunnet seg i Arena Vestfossens lokaler siden 2006.
=== Idrett ===
Hovedartikkel: Vestfossen IdrettsforeningVestfossen Idrettsforening (stiftet 20. januar 1910) driver med flere idretter for flere aldersgrupper, og har over 30 lag for barn, ungdom og voksne av begge kjønn bare innenfor fotball. Andre aktiviteter er håndball, turn, tennis og skiidrett.
=== Helseinstitusjoner ===
Vestfossen har en kommunal helsestasjon, og to legekontorer. Disse tre institusjonene ligger alle i Vestfossen sentrum. Legekontorene har avtale med NAV. Det ene legekontoret, Vestfossen Legesenter, dekker også skolehelsetjenesten. Det andre, Dr. Molven, er et kontor hvor legen driver praksis alene. Dr. Molven dekker legeoppgavene for Vestfossen helsestasjon. Kontoret har avtale med Vestfossen Legesenter om å dekke nødvendige tjenester når legen er fraværende.
Stedet har et tannlegekontor, som er samlokalisert med Vestfossen legesenter.
=== Kirker ===
På Vestfossen ligger Vestfossen kapell, som er sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Den var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Tårnet er bygget i omtrent 1920. Altertavla er sannsynligvis fra 1400-tallet. Midtdelen av tavla har relieffer i alabast, og sidedelene viser Sankta Barbara og Sankta Margrete. Altertavla sto i Haug kirke før den ble reddet ut derfra under en brann i 1818. Tavla er opprinnelig fra Berg kirke, en kirke som sto i utkanten av Vestfossen og forsvant en gang etter 1575.I 2006 startet planleggingen av en ny kirke på Vestfossen. Eieren av gården Fossesholm ga bort en tomt til dette formålet allerede i 1910. Byggingen ble vedtatt av Øvre Eiker kommune. Vestfossen kirkeforening samlet inn 7 millioner kroner til byggingen, og kirkens beregnede kostnad var på totalt 30 millioner kroner. Byggingen startet i 2008, og kirken var i drift i 2010. Kommunen bevilget 3 millioner kroner i 2007, og 17 millioner i 2008.
Den nye kirken på Vestfossen, Vestfossen kirke, ble vigslet 29. august 2010 som planlagt. Kirken har sitteplasser til 300 personer, og er blitt enn arbeidskirke som betyr at i tillegg til vanlige kirkelige aktiviterer blir det også arrangert konserter, kultursamlinger, åpent hus og selskapsutleie.
== Historie ==
=== Navnet ===
Det tidligere navnet på stedet var Holmefoss. Navnet kommer av to store holmer som lå i Vestfosselva. Holmene er nå sprengt bort. Navnet Vestfossen oppsto en gang på 1600-tallet. Det er usikkert hva navnet kommer av, men det kan være av gården Foss, nå Fossesholm, eller av gården Vestre Fåsen.
=== Fossesholm herregård ===
Hovedartikkel: FossesholmPå Vestfossen ligger Fossesholm Herregård. Dette var hovedgård for det ca. 200 000 mål store Foss-godset, som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, for å få kontroll over den lønnsomme sagbruksvirksomheten i området. I 1763 ble Fossesholm kjøpt av Jørgen von Cappelen, og gården ble bygd om i rokokko inspirert av store europeiske slottsanlegg, slik den fremstår i dag.
=== Brannene på Vestfossen ===
Nesten hele Sems-siden av Vestfossen brant ned natt til Bededag den 24. april 1880. Brannen brøt ut klokka 00:15, og årsaken skal ha vært tobakksrøyking i en stall. Brannen gjorde ca. 700 mennesker husløse, og det ble sendt nødhjelp fra både Drammen og Kristiania. Brannen ødela 104 av Vestfossens 182 hus. På Foss-siden gikk bare 15 hus tapt men natt til Bededag ett år etter brant også nesten hele denne delen av tettstedet ned. Etter denne siste brannen startet oppbyggingsarbeidet, og stedet ble regulert i rettvinklede kvartaler.
De eneste bygningene som overlevde brannene var «Madseberget» og jernebanestasjonen.
=== Industristedet Vestfossen ===
Stedet har lange industritradisjoner. Det har eksistert sagbruk her siden begynnelsen av 1500-tallet, og stedet fikk til sammen 12 oppgangssager, hvorav fem av dem tilhørte Fossesholm.
I 1602 bestemte kong Christian IV at stedet skulle være sentrum for bergverksdriften i Norge. Dette året ble det bygd en smeltehytte her for smelting av malm, men den var i liten aktivitet. Det ble snart funnet sølv i Kongsberg, noe som gjorde at kongen mistet interesse for Vestfossen. I 1624 ble smeltehytta brukt til smelting av sølvmalm fra Kongsberg sølvverk, før sølvverket fikk sine egne smelteverk.
På 1700-tallet var Vestfossen et industrisentrum i området, hovedsakelig for treforedlingsindustri, men en del av befolkningen arbeidet også ved Hassel jernverks hammer, som lå på stedet. I 1760 bodde det omtrent 300 mennesker på stedet. Hundre år etter var også andre typer småindustri under etablering, og befolkningen hadde økt til ca. 540. I 1802 grunnla Hans Nielsen Hauge, sammen med tre andre lokale venner, Ekers Papirfabrik her. Fabrikken ble også kalt Eker papirmølle, eller bare «Papirmølla» eller «Mølla», og den brant i 1879.
På tuftene av papirfabrikken ble Fredfos Uldvarefabrik anlagt i 1895. Denne fabrikken ble i 1910 innlemmet i De Forenede Uldvarefabrikker, og drev produksjon fram til 1966.
Den 26. mars 1884 ble Vestfos Cellulose startet opp., som var en hjørnesteinsbedrift fram til nedleggelsen omkring 1970. Bedriften var et aksjeselskap finansiert av forretningsmenn i Kristiania. Den ble etter hvert en av de største i bransjen, og hadde en årsproduksjon på 15 000 tonn. Helt i begynnelsen ble tømmeret fabrikken brukte fraktet fra Drammenselva og opp Vestfosselva. Transporten foregikk da ved hjelp av hester, både til å trekke tømmeret opp elva, fram til fabrikken, og til å frakte cellulose til jernbanen. Dette var et meget tungt og skadelig arbeid for hestene. Det ble raskt slutt på å bruke elva, og man brukte i stedet bare jernbanen. Etter århundreskiftet fikk fabrikken imidlertid motoriserte flåter og begynte å ta i bruk elva igjen. I stedet for å bruke hest, anla fabrikken i 1908 egne jernbanespor gjennom stedet trafikkert av et skiftelokomotiv kalt «Trikken», som fraktet tømmer, papir og cellulose mellom fabrikken og jernbanelinjen. Fabrikken gikk konkurs i 1967, startet opp igjen, men måtte innstille celluloseproduksjonen for godt i desember 1970, og papirproduksjonen ble nedlagt i 1974.
Tidlig på 1900-tallet startet en trevarefabrikk her, Vestfossen Trevarefabrikk. Fabrikken produserte dører, vinduer, trapper og kjøkkeninnredninger. Bedriften samarbeidet i mange år etter 2. verdenskrig med entreprenørfirmaet Ragnar Evensen i Oslo, og leverte til mange boligblokker, skoler, idretts- og svømmehaller i Oslo.
=== Gruvedrift ===
Flere historiske kilder har hevdet at det fins gamle gruver under Vestfossen. I 1784 bemerker Hans Strøm, etter å ha spekulert på hva smeltehytta på Vestfossen ble brukt til:
Det eneste jeg kan tillegge til Oplysning i Sagen er dette, at der endnu i Vestfossen sees tydelige Tegn til Gruber, hvorpaa Huse og Sav-Værker nu ere byggede.I 1887 skriver Nils Paulsen at det etter sagnet skal ha vært tre gruver. Nils Johnsen skriver i sin historiebok fra 1914 at det i hans barndom fantes to synlige gruvehull her. I forbindelse med arbeidene etter brannen i 1880 skal en ingeniør ha vært inne i en av gruvegangene, som skal ha hatt et gammelt plankegulv. Johnsen mener at gruvene er minst så gamle at de daterer seg til 1300- eller 1400-tallet, og at virksomheten opphørte som følge av svartedauden. Dette ville i såfall gjort dem til Norges eldste gruver. Dersom de virkelig fins, er det sannsynlig at de nå ligger under vann. Blant annet har Vestfossen Gruveselskap forsøkt å finne gruver ved hjelp av lydbølger, uten å lykkes.
== Nyere tid ==
=== Omstillingen ===
Etter at de fleste industriarbeidsplassene på Vestfossen gikk tapt mellom 1960 og 1970, ble stedets industrielle infrastruktur med store fabrikklokaler stående ubrukt i lang tid. Per Olaf Lundteigen tok i Stortingets spørretime den 6. mars 1996
opp Vestfossens situasjon, og poengterte at stedet hadde gode forutsetninger for en ny stedsutvikling.
=== Kulturen etableres ===
Idrettsvegelsen, kor, orkestre og musikkorps har helt fra tidlig på 1900-tallet vært pilarer i det lokale kulturlivet. Per 2007 lever Vestfossen Mannskor, Kristelig Ungdomsforenings kor og Vestfossen Jente- og Guttekorps fortsatt, og er allsidige og populære bidragsytere til stedets og bygdas kulturliv.
Fossesholm Herregård har vært i Eiker Historielags eie siden 1973 og har lenge vært etablert som kulturinstitusjon med museum, utstillingslokaler, selskapslokaler og andre arrangementer.
Så, i 2003, åpnet kunstneren Morten Viskum Vestfossen Kunstlaboratorium som en arena for samtidskunst i de gamle fabrikklokalene til Vestfos Cellulose. I samme bygning ligger nå også Arena Vestfossen, som omfatter flere kunstgallerier og kunstverksteder. Brunstad Christian Church kjøpte lokalene til Fredfos Uldvarefabrik i år 2000, og i perioden 2000–2002 restaurerte menigheten lokalene. Det ble lagt inn betydelige mengder kapital og 150 000 dugnadstimer. For restaureringsarbeidet fikk menigheten Fortidsminneforeningens bevaringspris, og lokalene huser nå Fredfoss Kulturpark.
Ett av de få husene som gjensto etter brannene kalles «Madseberget», og blir leid ut av Øvre Eiker kommune for en krone i året som kunstnerbolig. Huset ble disponert av lyriker og artist Triztán Vindtorn.
=== «Kulturhovedstaden» ===
Vestfossen omtaler seg selv nå som «Kulturhovedstaden». Opprinnelsen til denne betegnelsen er Øvre Eikers kommuneplan for 2002-2014. Der heter det at stedet har betingelsene for å være «kulturhovedstad» ikke bare for Øvre Eiker, men for hele regionen. En av målsettingene er at stedet skal få regional og nasjonal oppmerksomhet. Dette har skapt stor optimisme, og det etableres stadig nye kulturelle initiativ her. Stiftelsen Kulturhovedstaden Vestfossen har blant annet som formål å markedsføre stedet, og koordinere arrangementer.
Idealistiske lokalsjeler fra Ungdomsklubben på Vestfossen har markert dette med påskriften «Velkommen til Kulturhovedstaden» på Jutebrua, en ellers mye omdiskutert og gjennom lang tid hyppig vandalisert jernbaneovergang over riksvei 35 inn til stedet.
Stedet har også eget lokalhistorisk forlag, heia Vestfossen Lokalhistorisk forlag, som hvert år siden 1997 har utgitt et årlig hefte, Minnebok for Vestfossen, med stoff om og fra Vestfossen.
=== Arrangementer ===
Hver sensommer arrangeres det på Vestfossen en festival kalt Vestfossenmarken, med tivoli, salgsboder og ulike arrangementer. Under Vestfossenmarken deles blant annet ut «Byggeskikkprisen» og hedersprisen «Årets vestfossing». Vestfossenmarken ble i nyere tid første gang arrangert i 1990. Den hadde da ikke vært avholdt siden før krigen. Helt i begynnelsen fant Vestfossenmarken sted en søndag i februar mens markedsfolket var på reise fra Drammensmarken til Kongsbergmarken, men den egentlige grunnen var at hestene skulle få hvile på reisen. Da jernbanen kom, ble arrangementet utvidet til å vare hele helgen. En del omreisende artister var med og sørget for underholdning. Det er frivillige lag og organisasjoner på og rundt Vestfossen som arrangerer Vestfossenmarken.
Et annet arrangement som holdes her, «Vestfossen 24 timer», finner sted første helga i juni hvert år. Vestfossen 24 timer byr på et program med et bredt spekter av kulturelle opplevelser. Arrangementet varer fra midnatt til midnatt gjennom et helt døgn, og ble første gang avholdt i 2004. Vestfossen 24 timer har fra 2006 utfordret en kunstner til å lage et kunstverk, som også kan brukes som motiv på arrangementets T-skjorter. I 2006 var det billedkunstneren Ronny Bank som fikk oppdraget. I 2007 var det forfatteren Mona Høvring.
=== Inspirasjon ===
Blant kjente personer som har latt seg inspirere av Vestfossen, er Lene Marlin, som har spilt inn musikkvideoen til låten «What if» her. Til avisen Drammens Tidende fortalte Morten Viskum, som leide ut atelieret sitt for innspillingen, at Marlins produksjonsselskap blant annet falt for «kombinasjonen av fabrikker, butikker og bolighus så tett på hverandre». NRK har også spilt inn en tv-serie fra Vestfossen, kalt «Hjem».Artisten Dagfinn Kolberg har latt seg inspirere av hjemstedet sitt. Til Eiker Avis beskrev han sin utgivelse «3320 Vestfossen» som en «hyllest til kulturhovedstaden».
== Kjente vestfossinger ==
Jørgen von Cappelen (1715-1785), forretningsmann, bruks- og godseier og etatsråd
Sigurd Simensen (1888-1969), fagforeningsmann, redaktør, politiker (NKP)
Kjell Andersen (1923-), økonom, tidl. direktør i OECD
Knut Sandengen (1932-1969), fotballspiller
Dagfinn Stenseth (1936-2019), ambassadør
Kjell Hovda, (1945-), OL-deltager, skiskytter og fjernsynskommentator
Trond Berg Eriksen, (1945-), professor og idéhistoriker
Anders Besseberg (1946-), president i Det internasjonale skiskytterforbund (IBU)
Tove Paule, (1951-), tidl. idrettspresident
Per Olaf Lundteigen (1953-), stortingsrepresentant (Sp) 1993-97 og fra 2005
Arne Nævra (1953-), naturfotograf
Martin Stenshorne, (1975-), motorsportutøver (Rally)
Marius Tande Røkeberg, (1982-), speedwaykjører, norsk og nordisk mester
Helene Marie Fossesholm, (2001-), Langrennsløper
Ole Hermann Borgan , (1964) Internasjonal fotballdommer EM 2004 VM U20
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nils Johnsen (1914). Eker. Træk av en storbygds saga (norsk). Kristiania.
Kock Johansen, Ek, Moseng, Bjarnar: Eikers historie, bind 1-3. 1994. ISBN 82-993165-0-2
Øvre Eiker kommune: Kommuneplan for Øvre Eiker 2002-2014. 2002.
Bent Ek: Fra sagbruk til treforedling. Artikkel i Markensavisa, Vestfossenmarken 1994.
Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield. København 1784.
Nils Paulsen (1887). Momenter til En Beskrivelse over Eker (norsk). Drammen.
Bent Ek: Elektrisiteten på Øvre Eiker. Hokksund 2005. ISBN 82-303-0583-8
== Eksterne lenker ==
VisitVestfossen.no
Fossesholm Herregård
Fredfoss Kulturpark
Vestfossen Kunstlaboratorium
«Vestfossen kirkes nettsted». Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 9. mai 2014.
«Om Vestfossen, fra eikerbygda.no via Internet Archive Wayback Machine». 30. august 2005. Arkivert fra originalen 30. januar 2010. Besøkt 10. mai 2014.
Fotoserie om industrien i Vestfossen, hos Eiker Arkiv
Minnebok for Vestfossen
Fredfoss kulturpark fikk Fortidsminneforeningens bevaringspris – artikkel hos Eiker Arkiv
«Vestfossen - lokalhistoriewiki». Besøkt 17. mai 2014.
«Håndbok i lokalhistorie og kulturminnevern seksjon B.4.3». Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 9. mai 2014.
«Eiker Arkiv – Månedens kulturminnetema: Bergverk». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 9. mai 2014.
«Lene Marlin spiller inn video». 14. oktober 2005. Besøkt 9. mai 2014.
«3320 Vestfossen - artikkel hos eikeravis.no via Internet Archive Wayback Machine». 10. februar 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 9. mai 2014.
«Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 1996. Spørsmål 32». 6. mars 1996. Besøkt 20. januar 2014.
«Til høsten vet alle hvor denne hovedgata ligger». 2. mai 2012. Besøkt 9. mai 2014.
|
Vestfossen Idrettsforening (stiftet 20. januar 1910) er et idrettslag fra Øvre Eiker kommune i Buskerud.
| 15,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panamas_uavhengighetskamp
|
2023-02-04
|
Panamas uavhengighetskamp
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Banankrigene', 'Kategori:Colombias historie', 'Kategori:Konflikter i 1903', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Panamas historie', 'Kategori:USAs historie']
|
Panamas uavhengighetskamp førte i 1903 til etableringen av republikken Panama fra det som hadde vært provinsen Panama i republikken Colombia.
Panama hadde sammen med andre søramerikanske land blitt uavhengig av Spania i 1819 som en del av landet Gran Colombia som omfattet dagens Panama, Colombia, Venezuela, Ecuador og deler av Costa Rica, Peru, Brasil og Guyana.
|
Panamas uavhengighetskamp førte i 1903 til etableringen av republikken Panama fra det som hadde vært provinsen Panama i republikken Colombia.
Panama hadde sammen med andre søramerikanske land blitt uavhengig av Spania i 1819 som en del av landet Gran Colombia som omfattet dagens Panama, Colombia, Venezuela, Ecuador og deler av Costa Rica, Peru, Brasil og Guyana.
|
Panamas uavhengighetskamp førte i 1903 til etableringen av republikken Panama fra det som hadde vært provinsen Panama i republikken Colombia.
| 15,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wimbledon-turneringen
|
2023-02-04
|
Wimbledon-turneringen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Wimbledon-turneringen']
|
Wimbledon-turneringen er den eldste turneringen i tennis. Wimbledon-turneringen, som arrangeres på All England Lawn Tennis and Croquet Club i bydelen Wimbledon i London i juni/juli hvert år, er den tredje av de fire årlige Grand Slam-turneringene og den eneste som spilles på gress. Turneringen heter egentlig The Championships.
|
Wimbledon-turneringen er den eldste turneringen i tennis. Wimbledon-turneringen, som arrangeres på All England Lawn Tennis and Croquet Club i bydelen Wimbledon i London i juni/juli hvert år, er den tredje av de fire årlige Grand Slam-turneringene og den eneste som spilles på gress. Turneringen heter egentlig The Championships.
== Historie ==
Turneringen ble første gang arrangert i 1877 på en bane nær Worple Road. Den gang ble det kun arrangert herre-single. I 1884 ble det innført to nye klasser: single for damer og double for herrer. Double for damer og mixed double ble innført i 1913. Turneringen ble flyttet til dagens arrangørsted, en bane nær Church Road, i 1922.
Turneringen starter hvert år seks uker før den første mandagen i august, og varer i fjorten dager. Tradisjonelt ble det ikke spilt på den midterste søndagen («Middle Sunday»). Tre ganger i turneringens historie har man blitt nødt til å spille på Middle Sunday.
== Premiepenger ==
I 2012 ble premiepengene økt fra 14 600 000 pund til 16 060 000 pund. Mest får vinnerne i singelturneringene med 1 150 000 pund hver og tapende finalist halvparten.
Wimbledon har like premiepenger for menn og kvinner.
== Vinnere av turneringen ==
Single herrer
Single damer
Mixed double
Double herrer
Double damer
== Wimbledon-turneringen i media ==
Turningen ble i Norge sendt på NRK fra 2006 til 2009, og vises fra 2010 på Canal+. Dog viser NRK fortsatt finalen single herrer.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wimbledon Championships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BBC Wimbledon Tennis
|
Wimbledon-turneringen 2009 ble spilt mellom 22. juni og 5.
| 15,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikola_%C4%90ur%C4%91i%C4%87
|
2023-02-04
|
Nikola Đurđić
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Chengdu Better City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Degerfors IF', 'Kategori:Fotballspillere for Düsseldorfer TSV Fortuna 1895', 'Kategori:Fotballspillere for FK Haugesund', 'Kategori:Fotballspillere for FK Partizan', 'Kategori:Fotballspillere for FK Voždovac', 'Kategori:Fotballspillere for Hammarby IF', 'Kategori:Fotballspillere for Helsingborgs IF', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Randers FC', 'Kategori:Fotballspillere for SpVgg Greuther Fürth', 'Kategori:Fotballspillere for Zhejiang Professional FC', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pirot', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']
|
Nikola Đurđić (født 1. april 1986) er en serbisk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Degerfors IF.Đurđić begynte sin karriere hos FK Vozdovac Beograd hvorpå han signerte en treårskontrakt med Haugesund i midten av mars 2009 etter å ha imponert under prøvespill på La Manga. Før han kom til Haugesund var han også på prøvespill hos AZ Alkmaar.
Han trener J16 og junior jentene på Avaldsnes Idrettslag. (2010)
Den 20. august 2012 ble Đurđić lånt ut til den svenske klubben Helsingborgs IF, som var under ledelse av Åge Hareide, for resten av 2012-sesongen. Han ble da gjenforent med tidligere Haugesundspiller og angrepskollega Thomas Sørum.
|
Nikola Đurđić (født 1. april 1986) er en serbisk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Degerfors IF.Đurđić begynte sin karriere hos FK Vozdovac Beograd hvorpå han signerte en treårskontrakt med Haugesund i midten av mars 2009 etter å ha imponert under prøvespill på La Manga. Før han kom til Haugesund var han også på prøvespill hos AZ Alkmaar.
Han trener J16 og junior jentene på Avaldsnes Idrettslag. (2010)
Den 20. august 2012 ble Đurđić lånt ut til den svenske klubben Helsingborgs IF, som var under ledelse av Åge Hareide, for resten av 2012-sesongen. Han ble da gjenforent med tidligere Haugesundspiller og angrepskollega Thomas Sørum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nikola Đurđić – UEFA
(en) Nikola Đurđić – Transfermarkt
(en) Nikola Đurđić – national-football-teams.com
(en) Nikola Đurđić – WorldFootball.net
(en) Nikola Đurđić – FootballDatabase.eu
(de) Nikola Đurđić – fussballdaten.de
(en) Nikola Đurđić – Soccerway
(en) Nikola Đurđić – EU-Football.info
(en) Nikola Đurđić – FBref
|
| kamper4 = 11| mål4 = 10
| 15,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord
|
2023-02-04
|
Kvæfjord
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kvæfjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuona suohkan) ligger i Troms. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av kommunen ligger på Hinnøya.
Kvæfjord har et innbyggertall på 2 822 (2021), hvorav 1 389 i kommunesenteret Borkenes.
Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud Rasch på Kveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake», Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.
|
Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuona suohkan) ligger i Troms. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av kommunen ligger på Hinnøya.
Kvæfjord har et innbyggertall på 2 822 (2021), hvorav 1 389 i kommunesenteret Borkenes.
Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud Rasch på Kveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake», Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.
== Navn ==
Det finnes mange gamle varianter av navnet på bygda. De første som nevnes er Quidiafiorde og forskjellige stavemåter av dette, senere er det blitt forenklet til blant annet Quidefiord, Quefiord og i 1723 Qvæfiord. Ifølge Oluf Rygh, i hans verk Norske Gaardnavne, må dette komme av Kviðjafjordr, hvor Kviðja betegner øya som i dag heter Kveøya og ligger midt i fjorden. Kviðja kan bety buk eller mage (kviðr), og henviser i så fall til øyas buede form.Andre muligheter for navneopprinnelsen er kvidugr, altså fruktsommelig, eller kvi, kvia som kan bety oppdyrka og innhegna jordstykke i utmark, eller en samlingsplass for husdyr (kve).Det samiske fjordnavnet Giehtavuotna betyr «håndfjorden» og henspiller muligens på fjordens form – ei hånd med flere fingrer (sidefjorder). Dette navnet kan også være bakgrunn for det norske.
Både Kvefjord og Kvedfjord var lenge korrekte offisielle skrivemåter i tillegg til Kvæfjord.
== Geografi ==
Kommunen ligger rundt fjordene Kvæfjorden og Gullesfjorden, samt Gullesfjordens sidefjord Austerfjorden. Kvæfjorden deles i to sund av Kveøya. Sundet på nordsida kalles Bygdesundet, og på sørsida Øysundet. Ytterst i fjorden ligger Gapøya og Gapøyholman. Tidligere omfattet kommunen også Godfjorden, som ble overført til Sortland kommune 1. januar 2000.
Rundt Gullesfjorden, i den sørvestre delen av kommunen, er det høye og spisse fjell med bratte lier. Det høyeste punktet i Kvæfjord, 1 118 moh., er på fjellet Reinspælen, som ligger vest for Gullesfjorden. I nord og øst er det mer avrundede fjell, bredere daler og mer viddelandskap, som på Melåheia. De fleste vassdragene i kommunen er små og næringsfattige.
Bortsett fra i området Straumsbotn–Storjord, ligger det aller meste av bebyggelsen som et smalt belte langs kystlinja.
Riksvei 83 går fra Harstad og inn i Kvæfjord kommune over Kvæfjordeidet, og den tre km lange riksvei 849 går fra Gåra og inn til kommunesenteret Borkenes. Riksvei 83 går så forbi de innerste gårdene i Kvæfjorden, langs Øysundet og Gullesfjorden, og krysser den med fergesambandet Refsnes–Flesnes. I Langvassbukt møter veien riksvei 85, som går fra europavei 10 i Gullesfjordbotn og mot Sortland. Europavei 10 fra Lødingen mot Lofoten går gjennom den sørligste delen av kommunen.
=== Klima ===
Kvæfjord har et typisk subarktisk maritimt klima, og er beskyttet av høye fjell. Jordbruket drar dessuten nytte av sørvendte lier og lyse netter i midnattssol. Kald nordavind kan stå rett inn i fjorden fra Nordishavet, og etter perioder med varme sommerdager ta med seg havtåke som legger seg i fjorden.
Det er veldig stor forskjell på nedbørmengden i de forskjellige delene av kommunen, i nord er det lite nedbør sammenlignet med relativt mye i sør. Denne nedbørsgradienten er en av de største i Norge.Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Kvæfjord innehar fylkesrekorden for største årsnedbør i Troms fylke. På Eidet i Gullesfjorden ble det målt 2 622 mm i 2003.
=== Geologi ===
Bergartene i området domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak granitt. Vest og sør for Gullesfjorden er det gneis som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år. Det finnes smale belter av kalkspatmarmor i området, som gir viktig kalktilskudd til vegetasjonen.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i Austerfjorden, og på Skår på Kveøya (jernmalm), i Straumsfjellet og på Berg (kobber), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm.
Istider har lagt igjen mye morene. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt.
=== Naturvern ===
Tre områder i kommunen er vernet som naturreservater: Gapøy naturreservat, Gapøyholman naturreservat og Gullesfjordbotn naturreservat.
Kvæfjord kommune har fått utarbeidet en egen database for kartlegging av verdifulle naturtyper og rødlistede arter. Alle de sju naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning regner som verdifulle med tanke på det biologiske mangfoldet, er registrert i Kvæfjord. Det marine biologiske mangfoldet er kartlagt gjennom undersøkelse av verdifulle marine naturtyper i et nasjonalt prosjekt.Kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den rødlistede arten snøsoleie.
== Samfunn ==
Befolkningstettheten er størst på nordsiden av Kvæfjorden. Grendene Vikeland, Gåra, Strand, Trastad og Dale inngår i tillegg til tettstedet Borkenes i dette området med sammenhengende bebyggelse og innmark. Utenfor Dale ligger grendene Utstrand, Elde og Bremnes, og innenfor ligger Vik, Straumen og Storjord. I Gullesfjorden ligger Hemmestad, Refsnes, Flesnes og Langvassbukt. Kveøya har grendene Hundstad og Vebostad.
Det er tre postnummer knyttet til kommunen: 9475 Borkenes, 9476 Borkenes (postbokser) og 8409 Gullesfjord.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Delområder ===
Kvæfjord kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall fra 2012):
Kvæfjord vestre (250)
Kvæfjord østre (2775)
=== Skoler og barnehager ===
Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, Borkenes skole og Flesnes skole. I tillegg har én skole, Vik skole, bare 1.–4. trinn. Elevene herfra går videre på Borkenes skole fra 5. til 10. klasse. De tre skolene har SFO-tilbud. Kommunen driver også barnehager på Borkenes, Flesnes og i Vik.
Rå videregående skole tilbyr undervisning i idrettsfag, restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag, i tillegg til tilrettelagt undervisning i forskjellige studieretninger. Skolen blir drevet av Troms fylkeskommune. Tidligere hadde skolen linje for naturbruk, en videreføring av Statens gartnerskole, Rå, som ble etablert i 1957.Grendene innerst i Gullesfjorden benytter skole- og barnehagetjenester i Lødingen kommune.
=== Helse ===
Det er kommunale legekontorer og helsestasjon på Trastad, og den fylkeskommunale tannklinikken ligger like ved. Kommunen har en felles legevaktsordning med Harstad, slik at legevakta befinner seg på UNN Harstad (Harstad sykehus), utenfor legesenterets åpningstider.
=== Media ===
Harstad Tidende er lokalavis for kommunen, som dessuten ligger innenfor dekningsområdet til Bladet Vesterålen. UL Fram gir ut bygdemagasinet Kveaalen, som skriver om kultur, lokalhistorie og UL Frams aktiviteter.
=== Kirker ===
Kommunen tilsvarer Kvæfjord menighet og sogn. Sognet har to kirker, hovedkirken Kvæfjord kirke på Rå ved Borkenes og Langvassbukt kirke i Gullesfjord. Det er en gravlund ved Kvæfjord kirke og en på Flesnes.
Det er en baptistmenighet på Borkenes.
=== Administrative inndelinger ===
Kvæfjord ligger i Sør-Troms og inngår i følgende administrative inndelinger:
Sør-Troms regionråd
Trondenes prosti
Trondenes tingrett
Kvæfjord tilhørte Lofoten og Vesterålen politidistrikt før 2002. Deretter ble kommunen overført til Midtre Hålogaland politidistrikt (2002–2015). Den 1. januar 2016 ble kommunen innlemmet i Nordland politidistrikt, men ble i løpet av 2016 innlemma i Troms politidistrikt.
Midtre Hålogaland veidistrikt
Sør-Troms næringsregionKvæfjord var tidligere en del av Senja fogderi.
== Sysselsetting og næringsliv ==
De fleste arbeidsplassene i Kvæfjord hører til offentlig forvaltning. Borkenes og grendene rundt deler i stor grad arbeidsplasser med Harstad. Dagpendling til Sortland og Lødingen er vanlig i Gullesfjorden.
=== Jordbruk ===
Kommunen har tradisjonelt vært et jordbruksområde, på grunn av godt jordsmonn og gode klimaforhold. Dagens jordbruk konsentrerer seg om husdyrhold. I 2009 var det 73 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd. Som det framgår av tabellen under er det sauehold og melke- og kjøttproduksjon av tamfe som er viktigst, men også hønsehold for eggproduksjon og svinehold er av betydning.
I tillegg til gress til fôr dyrkes det poteter, kommunen har en stor jordbær- og bringebærprodusent og en grønnsaksprodusent. To gartnerier drives med helårsproduksjon, og Rå videregående skole har sitt eget gartneri. Jordbæra har til og med fått plass i kommunevåpenet. Det er også dyrket mye granskog i kommunen, men skogbruket er ikke produktivt ennå.
=== Havbruk ===
I likhet med jordbruk har fiske også vært viktig. «Fiskerbonden» er et velbrukt begrep i kulturhistoria. Fiske er imidlertid en næringsvei i tilbakegang. I en periode over ti år fra 1999 har antallet yrkesfiskere i Kvæfjord gått ned med over 60 %. I 2008 var det registrert 11 fulltidsfiskere og 11 deltidsfiskere i kommunen. Tidligere var det en sildoljefabrikk på Borkenes, og det har også blitt eksperimentert med oppdrett av blåskjell. I Gullesfjorden driver Nordlaks Oppdrett AS oppdrett av laks.
=== Industri ===
Takstolfabrikken AS i Gåra har hele regionen som marked. Ellers har industrien i Kvæfjord vært begrenset til den nå nedlagte sildoljefabrikken, samt Borkenes mekaniske verksted, som flyttet ut av sine lokaler på Borkenes og i Straumen og til Stangnes i Harstad i 2007.
=== Turisme ===
Gullesfjordbotn camping er stort sett den eneste etableringen innenfor turistnæring.
=== Omsorgstjenester ===
Stiftelsen Nord-Norges Åndssvakehjem med sentralinstitusjonen Trastad Gård ble opprettet i 1954. Institusjonen har betydd mye for kommunen, også etter at den ble lagt ned i 1991. Institusjonen var omsorgs- og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede fra hele landsdelen. Siden HVPU-reformen i 1991, som ga ansvaret for omsorg til hver enkelt kommune, har Kvæfjord fortsatt hatt en stor omsorgstjeneste. I 2005 ble den private institusjonen Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA) opprettet. KOA tilbyr tilrettelagte botilbud for voksne, avlastningstjenester for barn og unge og barneverntjenester.
Kvæfjord Eiendom, det kommunale eiendomsselskapet som overtok bygningsmassene på Trastad Gård, driver Borkenes mottak, et asylmottak for voksne asylsøkere. Tidligere har det også vært asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) i kommunen, og dette ble drevet av KOA.
== Historie ==
=== Jernalder og vikingtid ===
Gravhauger, bautaer og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden jernalderen, og på gården Vebostad på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. 300 f.Kr. I forbindelse med bygginga av Kveøyforbindelsen foretok Tromsø Museum utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt ardspor. Dette viser at det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd, var sørsiden av Kveøya. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå Tromsø Museum. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida.
Andre spor fra jernalder og vikingtid er gårdsnavnene. Vebostad kommer av det norrøne ordet «ve» (helligdom) og «bosted», så det har tydeligvis vært et hov eller en offerplass på denne gården. Det samme gjelder for Strand, i gammel form Véstrónd, som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov. Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen Tore Hund, men dette er ikke dokumentert. I Norge er det anslått å være mer enn 2.500 staðir-navn som er kjent fra perioden 0-600 e.Kr. og ble vanlig i folkevandringstiden, og Hundstad og Vebostad er to av disse. Kvæfjord var en av de første norske bygdene der gravrøyser ble registrert og undersøkt arkeologisk etter at sogneprest Nicolai Berner i 1864 skrev til Norges første professor i arkeologi, Oluf Rygh, om gravhauger og bautasteiner han kjente til i området.I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som reinen bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og Jonsheimen mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før den lille istiden forandret fangstforholdene, og på grunn av mangel på skriftlige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at Ottar fra Hålogaland brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.
=== Kirkehistorie ===
Kirkehistoria gir kilder til hvordan Kvæfjord var som sogn i middelalderen og framover. På Trondenes historiske senter i Harstad finnes det et utskåret alterskap fra 1520 som opprinnelig tilhørte datidens Kvæfjord kirke. Midtfiguren viser Olav den hellige som står på en drage med St. Olavs eget ansikt. Kirkekunsten forteller om datidens velstående kirke og samfunn, Kvæfjord hadde gode avlinger og bøndene betalte derfor store tiender.Kvæfjord var et annekssogn under Trondenes helt fram til 1731, men ble da et eget sogn. Bispevisitasprotokollene i perioden 1734–1775 forteller om varierende forhold i bygda. 1742 var et år med sult og fattigdom, og det var i hele perioden vanskelig å få tak i gode skolemestere – det ble ikke noen fast skikk på skolevesenet i Kvæfjord før på 1800-tallet. Likevel forteller biskopene i noen av protokollene at allmuen er vel opplyst.
=== Samisk bosetning i Kvæfjord ===
Fram til 1775 forteller protokollene også hvor mange samiske familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen ga bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767. Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden. Det har vært sjøsamiske gårder i Austerfjorden, i indre Gullesfjord, på Ytre Aspenes og i Molvik.
En avhandling fra 2001 påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i 1701 til 28 i 1763. En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk. Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra Vesterålen.
På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 17- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av sjøsamer. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.
=== Handelssentra ===
Det naturlige sentrum i Kvæfjord var opprinnelig Vebostad, og det var her Johanne Nilsdatter, den siste kvinnen i Norge dømt for trolldomskunst, satt fanget før hun ble henrettet på bålet i 1695. Men på denne tiden begynte også Borkenes og Øynes å bli viktige grender, på grunn av handelen. På 1800-tallet var det Hemmestad som var handelssenteret, før Borkenes igjen tok over og begynte utviklingen fram mot tettstedet det er i dag.
=== Kvæfjord under andre verdenskrig ===
Under slaget om Narvik var Harstad en viktig havn for de allierte. For å komme unna tyske flyangrep i byen bodde soldatene i hus og låver på Strand og Gåra før de dro til felten. Også kvæfjærdinger og hester fra Kvæfjord ble mobilisert, og reiste til Setermoen hvor de forberedte seg til felten.Om morgenen den 13. april 1940 kom to tyske fly over området, og ble beskutt av luftvernskyts over Harstad. De ble truffet og måtte nødlande på isen i Gullesfjordbotn.
For å forsvare Harstad mot et eventuelt britisk angrep over Kvæfjordeidet, bygget tyskerne maskingeværstillinger og bunkere på Gåra og i Straumen. Et område ved Gårakrysset, hvor veien går opp mot eidet, ble minelagt. På Bremnes var det også en tysk leir, med en fangeleir for russiske fanger.
== Kultur ==
Foreningslivet står sterkt i Kvæfjord, og har en viktig tradisjon gjennom ungdomslagene, som finnes i flere av grendene. De største er UL Fram på Borkenes og UL Varden i Vik. Det er ofte disse foreningene som står bak samfunns- og grendehusene i kommunen. UL Frams hus «Fram» på Borkenes er mye brukt til basarer, kafeer og dugnadsarbeid.
Revyselskapet Framifrå, stiftet 2002, er et amatørteaterlag som har tilknytning til UL Fram, og som årlig setter opp «Kvæfjordrevyen». Revylaget har sammen med kommunen fått gjort Sosialbygget, det tidligere kapellet og forsamlingslokalet på Trastad Gård, mer egnet til kulturarrangementer som revyer og konserter. Revyselskapet Framifrå vant Harstad Sparebanks kulturpris for 2008.Borkenes skolekorps samarbeider med den kommunale kulturskolen, og har dirigent og flere instruktører fra Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad. Bygda har et tradisjonsrikt mannskor, Kvæfjord Mannskor, og Kvæfjord Blainnakor bidrar også til amatørmusikklivet.
Fårebygget er et galleri og atelier som er en ombygd fjøs, og her foregår det utstillinger, konserter, malekurs og julemesser.
Kvæfjord idrettslag har mange aldersbestemte lag innenfor både fotball og handball, men er aktivt på mange andre måter også. Laget arrangerer blant annet terrengløp, gateløp, skikaruseller, turorientering og treningsløp i orientering. Kvæfjordløyper A/L vedlikeholder skiløypenettet fra Kvæfjordeidet, gjennom Borkenesmarka og til Trastadmarka, som blir godt brukt av kvæfjerdinger og harstadværinger. I tillegg har Kvæfjord en svømmeklubb, et skytterlag og en pistolklubb.
Kommunen eier og driver en idrettshall med gymsal og svømmehall, Kvæfjordhallen, som ligger like ved Borkenes stadion, en fotballbane med krøllgress. Hallen og banen brukes både av Borkenes skole, Rå videregående skole – spesielt av idrettslinja, og Kvæfjord idrettslag. Kommunens 17. mai-arrangement foregår vanligvis i Kvæfjordhallen, og arrangeres på dugnad av et lag eller ei forening på oppdrag fra kommunen.
Kvæfjord kommunes kulturpris og miljøpris blir delt ut årlig. Miljøprisen gis til noen som bygger eller restaurerer en bygning med tanke på opprinnelig utforming, lokal tilpasning og stedlig byggeskikk. Prisene består av en sjekk på henholdsvis 8 000 kroner (kulturprisen) og 4 000 kroner (miljøprisen) og et kunstnerisk utformet diplom, laget av Anne Semb.
=== Museer og severdigheter ===
Det regionale museet Sør-Troms museum har ansvaret for kulturminnearbeidet i Kvæfjord. Museumsinstitusjonen driver museumsanleggene i kommunen.
På Trastad Samlinger vises kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Kunsten stammer både fra tida da Trastad Gård var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og fra galleriets nåværende internasjonale kontakter. Museet har også ei utstilling som viser institusjonens historie og dagligliv.
På Hemmestad brygge, det tidligere handelsstedet, er det utstillinger som viser kulturhistorie fra Kvæfjord.
På Borkenes finnes et bygdetun hvor det står et gammelt skolehus, et stabbur og to møller.
Kommunen har et rikt kulturlandskap med både gamle og nye kulturminner. Det går en kultursti fra Skallan ved Gåra til Rå hvor man kan se rester av anlegg som skulle forsvare Harstad under andre verdenskrig, gravhauger, sommerfjøs og annet. I tillegg er Kulturlandskap Storjord vernet gjennom kommunal reguleringsplan, og tilrettelagt med informasjonsskilt og brosjyre.
Nupen ved Bremnes er et utsiktspunkt mot midnattssola, som blir flittig besøkt av både kvæfjerdinger, harstadværinger og turister. Stedet ble kåret til Norges mest romantiske sted i 2009 av reisemagasinet Reiser og Ferie.
=== Tusenårssteder ===
Kommunen har valgt to museer i kommunen som tusenårssteder. Disse to er henholdsvis breddeprosjektet Hemmestad brygge og søyleprosjektet Trastad Samlinger.
=== Kvæfjordsangen ===
Kvæfjord, du er bygda vår
Deg vi fikk som beste gave
Slik du ligg her vest mot havet
Meire kjær frå år til år
Kvæfjord har sin egen sang, «Helsing til Kvæfjord», skrevet av Jacob Norman. Sangen har seks vers og hedrer blant annet den flotte naturen og fedrenes arbeid for føda. Sangen synges på melodien til sangen «Du er landets verneskog» eller på en egen melodi skrevet av Asbjørn Edvardsen.
== Kjente kvæfjærdinger ==
Johanne Nilsdatter (død 1795), den siste som det er dokumentert ble dømt og henrettet for hekseri i Norge.
Gertrud Rask (1673-1735), misjonær, gift med Hans Egede
Mikkel Røg (1679-1739), kongelig medaljegravør
Birger Bergersen (1891-1977), professor, første formann i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, statsråd (Ap)
Frithjov Meier Vik (1902-1986), stortingsrepresentant (H) 1954-1965
Ole H. Bremnes (1930-2018), dikter og lærer
Helge Johan Størkersen (1936-2021), første direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)
Karl Erik Harr (1940– ), bildekunstner
Nils M. Knutsen (1943– ), professor (nordisk litteratur) ved Universitetet i Tromsø
Bendiks H. Arnesen (1951– ), ordfører (Ap) 1986-1995, stortingsrepresentant 1997-2013
Kjell Arne Røvik (1956– ), professor (organisasjonsteori) ved Universitetet i Tromsø
Ivar Andreas Forn (1983– ), tidligere fotballspiller på Mjøndalen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Linde, Erling, red. (1960). Kvæfjordboka. 1. Kvæfjord: Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen.
Norman, Jac., red. (1973). Kvæfjordboka. 2. Kvæfjord: Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen.
Markussen, Doris (2001). Giftermål og faddervalg. Endringer i etnisk tilhørighet i Kvæfjord 1751–1865. (Hovedoppgave i historie). Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.
Gaarder, G. & Mikkelsen, P. (2003). «Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune. Kartlegging av naturtyper og oppgradering av viltkart. Miljøfaglig Utredning rapport 2003:26» (PDF). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kvæfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Kvæfjord - Statstisk sentralbyrå
(no) Kvæfjord i Store norske leksikon
(no) Hemmestad Brygge
(no) Gapøya i Store norske leksikon
(no) Om Gapøya
(no) Kvæfjord kommune -- Kvæfjordsangen
|
Vik skole er en offentlig skole med 1.–7.
| 15,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horga_kraftverk
|
2023-02-04
|
Horga kraftverk
|
['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drammensvassdraget', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1990', 'Kategori:Kraftverk i Sigdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Viken']
|
Horga kraftstasjon er et vannkraftverk ved Soneren i Sigdal kommune i Viken fylke. Det ligger i fjell.
Kraftverket ble satt i drift i 1990, og utnytter et fall på 205 meter fra Horgesetervatnet til Soneren.
Installert effekt er 7,2 MW. Årsproduksjon er 31 GWh.
Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Sigdal kommune. En samarbeidsavtale med Drammen kommune tilsier at kostnader og produksjon fordeles med 75 % på Drammen og 25 % på Sigdal. Denne avtalen gjelder fram til 2038.
|
Horga kraftstasjon er et vannkraftverk ved Soneren i Sigdal kommune i Viken fylke. Det ligger i fjell.
Kraftverket ble satt i drift i 1990, og utnytter et fall på 205 meter fra Horgesetervatnet til Soneren.
Installert effekt er 7,2 MW. Årsproduksjon er 31 GWh.
Kraftverket driftes av Midt Nett Buskerud AS og eies av Sigdal kommune. En samarbeidsavtale med Drammen kommune tilsier at kostnader og produksjon fordeles med 75 % på Drammen og 25 % på Sigdal. Denne avtalen gjelder fram til 2038.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Årsberetning 2006, Midt Nett Buskerud AS
|
Horga kraftstasjon er et vannkraftverk ved Soneren i Sigdal kommune i Viken fylke. Det ligger i fjell.
| 15,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudia_Olsen
|
2023-02-04
|
Claudia Olsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. november', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Høyre-politikere i Vestfold', 'Kategori:Høyres ledelse', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Tønsberg', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Vestfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Vestfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Vasaordenen']
|
Claudia Ambrosia Olsen (1896–1980) var en norsk politiker (H) fra Tønsberg. Hun var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vestfold fylke 1945–1953 og for Vestfold fylke 1954–1961. Hun var Høyres fremste sosial- og kvinnepolitiske stemme i hele sin tid på tinget. Allerede fra ungdommen var hun sterkt interessert i humanitære, sosiale og religiøse spørsmål. Hun ble også regnet som en feminist lenge før kvinneopprøret i 1970-årene. Olsen var den første kvinnen som ble formann i en av Stortingets fagkomiteer, nemlig i Stortingets helsekomité i 1945. Senere var hun 2. viseformann i Høyre 1954–1958 og formann i Høyrekvinners Landsforbund 1958–1966.
|
Claudia Ambrosia Olsen (1896–1980) var en norsk politiker (H) fra Tønsberg. Hun var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vestfold fylke 1945–1953 og for Vestfold fylke 1954–1961. Hun var Høyres fremste sosial- og kvinnepolitiske stemme i hele sin tid på tinget. Allerede fra ungdommen var hun sterkt interessert i humanitære, sosiale og religiøse spørsmål. Hun ble også regnet som en feminist lenge før kvinneopprøret i 1970-årene. Olsen var den første kvinnen som ble formann i en av Stortingets fagkomiteer, nemlig i Stortingets helsekomité i 1945. Senere var hun 2. viseformann i Høyre 1954–1958 og formann i Høyrekvinners Landsforbund 1958–1966.
== Familie, yrkesliv og motstandsarbeid ==
Hun vokste opp i enkle kår i Tønsberg som datter av skipstømmermann Andreas Olsen (1848–1910) og hustru Tellefine Christensen (1865–1939). Familien bodde i en gammel brakkebygning innredet med små leiligheter, i nærheten av Kaldnes Mekaniske Verksted. Etter at faren døde, levde moren av strikking og understøttelse fra fattigkassen. Moren hadde religiøse interesser og stilte hjemmet til rådighet for misjonsmøter.Etter folkeskolen gikk hun ungdomsskole (kristen folkehøyskole). Deretter var hun assistent ved Tønsberg rasjoneringskontor i et års tid før hun gikk handelsskole 1917–1918. Olsen var bokholder i fonds- og aksjemeglerfirmaet Hans A. Bugge & Co. 1918–1922 og sekretær ved Tønsberg ligningskontor 1922–1927. I 1927 ble hun kasserer ved Tønsberg Aktietrykkeri, som stod for trykkingen og utgivelsen av byens ledende avis, Tønsbergs Blad.Claudia Olsen forble ugift. Hun hadde to brødre, Sverre og Olav, som begge seilte med flytende hvalkokerier for Tønsberg-redere, senere for Nortraship i den norske handelsflåten under den andre verdenskrig. De ble hedret for innsatsen med Krigsmedaljen. Olav døde i en ulykke til sjøs i 1943, mens Sverre overlevde krigen.Under krigen bidrog Claudia Olsen selv til hjemmefronten:
«Under krigen var hun engasjert i arbeidet med å skaffe mat til barn og gamle. Hun arbeidet i Nasjonalhjelpen og for Svenska Norgehjälpen i Tønsberg. Hun hjalp sjømannsfamilier, frigitte fanger fra Berg interneringsleir og hjemmestyrkene i Tønsbergdistriktet, og hadde dessuten ansvaret for prestens lønninger. Prestene i den norske kirke som nektet å følge Nasjonal Samlings forordninger ble under krigen lønnet ved innsamlede private midler […] Under en tysk rassia i Tønsbergs Blad i april 1945, fikk hun sendt regnskapet over de innsamlede midlene vekk. Det var en visergutt som løp over til nærmeste bank og depotsjefen Ruth Horgen. Der var regnskapet i trygge hender.»
== Politisk arbeid ==
Hun var medlem av Tønsberg bystyre 1928–1931 og 1933–1945, herav skolestyret 1932–1934 og formannskapet 1933–1945. Hun bekledte en lang rekke tillisverv i partiorganisasjonen, herunder styremedlem og senere viseformann i Tønsberg Høyre fra 1932, formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938–1947, formann i Vestfold Høyrekvinner 1938–1947, medlem av Høyres sentralstyre i 1945 og 1954–1966, viseformann i Høyrekvinnene 1945–1954, medlem av Høyres programkomité i 1947 og 1951, 2. viseformann i Høyre 1954–1958, medlem av Høyres landsstyre 1958–1966 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966.
Foran stortingsvalget 1945 ble Olsen løftet frem som kandidat under nominasjonen av Realph Norland. Ved valget samme år ble hun innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold, altså Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord, Stavern og Tønsberg. Hennes motstandere under nominasjonen ble raskt gjort til skamme, og sin første tale på Stortinget viet hun sjømennene og deres ektefellers kår. Sjøfolkene og især krigsseilerne ble Olsens merkesak ved siden av trygdepolitikken. Ved behandlingen av saken om Nortraships hemmelige fond i Stortinget i 1948 stemte Olsen mot regjeringen og sammen med kommunistene for at sjøfolkene skulle få utbetalt de tilbakeholdte hyrene.De første vintrene etter krigen var det mangel på dameullstrømper, som følge av varerasjoneringen. For menns del fantes det både sokker og strømper å få tak i, men det var ennå ikke vanlig for kvinner å bruke langbukser, så kvinnene behøvde strømper som kunne festes med stroper. Det manglet også dameundertøy. Da Olsen tok opp dette gjennom en interpellasjon i Stortinget, og nevnte «de altfor store og blondebesatte kvinneunderbusker regjeringen Nygaardsvold hadde brakt med fra London», ble «Claudias unevnelige» gjenstand for mange morsomheter blant politikere og journalister. «De unevnelige» var, ifølge Birgit B. Wiig, «den eneste betegnelse en anstendig mannlig politiker kunne brukt om et slikt plagg». Protestene førte i 1948 til at kvinneorganisasjoner heretter ble konsultert av Handelsdepartementet i slike spørsmål.Hun var tungt involvert i det trygdepolitiske arbeidet frem til innføringen av Folketrygden i 1967, men hun var også spesielt engasjert i forsvarspolitikk. Under en debatt i 1950-årene ble Olsen beskrevet som «det eneste mannfolk i Høyres stortingsgruppe» av Sverre Løberg fra Arbeiderpartiet. Olsen ble formann i Stortingets helsekomité i 1945, som den første kvinnelige komitéformann i Stortingets historie, og fortsatte som nestformann og medlem i Stortingets sosialkomité da Helsekomiteen inngikk i denne fra 1950.
== Utmerkelser ==
Hun var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1961, kommandør av den svenske Vasaordenen og innehaver av Norges Forsvarforenings hederstegn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Claudia Olsen hos Stortinget
(no) Claudia Olsen hos Norsk senter for forskningsdata
|
Claudia Ambrosia Olsen (1896–1980) var en norsk politiker (H) fra Tønsberg. Hun var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vestfold fylke 1945–1953 og for Vestfold fylke 1954–1961.
| 15,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramfoss_kraftverk
|
2023-02-04
|
Ramfoss kraftverk
|
['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1961', 'Kategori:Kraftverk i Modum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Viken']
|
Ramfoss kraftstasjon er et vannkraftverk i Snarumselva ved Kløftefoss i Modum kommune i Viken fylke.
Driften av aggregat I og II ble satt i gang 27. juli 1961, mens aggregat III ble satt i gang 20. juni 1970.
Kraftverket utnytter et fall på 23,6 meter.
Installert effekt er 30 MW. Årsproduksjon er 190 GWh.
Tanken om et kraftverk går helt tilbake til 1914 da Modum kommune fikk et tilbud fra Krødsherad om å leie kraft fra Ramfoss. Også i 1919/1920 var det forslag om felles utnyttelse av Ramfoss, men først på 1950-tallet kom Ramfoss Kraftlag (stiftet 7. februar 1957) og realsiserte de gamle planene.
Kraftverket driftes av Ramfoss kraftlag og var i 2018 eid av Modum kommune (40,23%), Krødsherad kommune (20,11%), Sigdal kommune (10,49%) og Buskerud fylke (29,17%). Kommunene har utkjøpsrett når Buskerud fylkeskommune opphører.
|
Ramfoss kraftstasjon er et vannkraftverk i Snarumselva ved Kløftefoss i Modum kommune i Viken fylke.
Driften av aggregat I og II ble satt i gang 27. juli 1961, mens aggregat III ble satt i gang 20. juni 1970.
Kraftverket utnytter et fall på 23,6 meter.
Installert effekt er 30 MW. Årsproduksjon er 190 GWh.
Tanken om et kraftverk går helt tilbake til 1914 da Modum kommune fikk et tilbud fra Krødsherad om å leie kraft fra Ramfoss. Også i 1919/1920 var det forslag om felles utnyttelse av Ramfoss, men først på 1950-tallet kom Ramfoss Kraftlag (stiftet 7. februar 1957) og realsiserte de gamle planene.
Kraftverket driftes av Ramfoss kraftlag og var i 2018 eid av Modum kommune (40,23%), Krødsherad kommune (20,11%), Sigdal kommune (10,49%) og Buskerud fylke (29,17%). Kommunene har utkjøpsrett når Buskerud fylkeskommune opphører.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Årsberetning 2006, Midt Nett Buskerud AS
Elkrafta i Modum – Modum Elverk 80 år (1913 – 1993)
|
Ramfoss kraftstasjon er et vannkraftverk i Snarumselva ved Kløftefoss i Modum kommune i Viken fylke.
| 15,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joshua_Allen
|
2023-02-04
|
Joshua Allen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansere fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fort Worth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:So You Think You Can Dance-finalister']
|
Joshua Allen (født 13. mars 1989 i Forth Worth, Texas) er en amerikansk danser og koreograf i stilen hiphop, som vant So You Think You Can Dance (sesong 4). Han var den yngste vinneren av So You Think You Can Dance til da. Han deltok på audition i Dallas, Texas sammen med sin venninne Comfort Fedoke, som kom blant de 8 beste. 17. august 2008 ble han kåret til vinner av tittelen «USAs favorittdanser», 250 000 dollar og en rolle i den nye dansefilmen Step Up 3D.
Allen begynte å danse i 3. klasse (da han var rundt 8 år) da han så Michael Jackson danse og ta moonwalk ble han inspirert og prøvde seg litt fram hjemme for seg selv. Han har drevet mye med sport, bl.a fotball og rugby, men nå satser han kun på dansingen.
I So You Think You Can Dance fikk han danse med Katee Shean (uke 1-5, 8-9), Courtney Galiano (uke 6 og 9), Chelsie Hightower (uke 7) og Stephen «Twitch» Boss (uke 9). Sammen med Katee Shean, som han hadde som fast partner uke 1-5, kom han helt til finalen uten å være i faresonen en eneste gang. I løpet av konkurransen fikk han danse trepak, bollywood, hiphop, broadway, samba, moderne, west coast swing, wienervals, rumba, argentinsk tango, disco, lyrisk jazz og jive. Allen danset de første bollywood- og trepak-koreografiene i showet, sammen med Katee (3.-plass) og Twitch (2.-plass).
Allen fikk ros for å være allsidig gjennom hele sesongen. Han sa først at han ikke hadde fått undervisning eller gått på kurs i dans, men senere i sesongen tilføyet han at han har tatt noen timer i ballett, moderne og jazz.
|
Joshua Allen (født 13. mars 1989 i Forth Worth, Texas) er en amerikansk danser og koreograf i stilen hiphop, som vant So You Think You Can Dance (sesong 4). Han var den yngste vinneren av So You Think You Can Dance til da. Han deltok på audition i Dallas, Texas sammen med sin venninne Comfort Fedoke, som kom blant de 8 beste. 17. august 2008 ble han kåret til vinner av tittelen «USAs favorittdanser», 250 000 dollar og en rolle i den nye dansefilmen Step Up 3D.
Allen begynte å danse i 3. klasse (da han var rundt 8 år) da han så Michael Jackson danse og ta moonwalk ble han inspirert og prøvde seg litt fram hjemme for seg selv. Han har drevet mye med sport, bl.a fotball og rugby, men nå satser han kun på dansingen.
I So You Think You Can Dance fikk han danse med Katee Shean (uke 1-5, 8-9), Courtney Galiano (uke 6 og 9), Chelsie Hightower (uke 7) og Stephen «Twitch» Boss (uke 9). Sammen med Katee Shean, som han hadde som fast partner uke 1-5, kom han helt til finalen uten å være i faresonen en eneste gang. I løpet av konkurransen fikk han danse trepak, bollywood, hiphop, broadway, samba, moderne, west coast swing, wienervals, rumba, argentinsk tango, disco, lyrisk jazz og jive. Allen danset de første bollywood- og trepak-koreografiene i showet, sammen med Katee (3.-plass) og Twitch (2.-plass).
Allen fikk ros for å være allsidig gjennom hele sesongen. Han sa først at han ikke hadde fått undervisning eller gått på kurs i dans, men senere i sesongen tilføyet han at han har tatt noen timer i ballett, moderne og jazz.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joshua Allen på Internet Movie Database
(en) Joshua Allen hos The Movie Database
|
Forth Worth, Texas
| 15,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edier_Frejd
|
2023-02-04
|
Edier Frejd
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for GAIS', 'Kategori:Fotballspillere for IF Elfsborg', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Raufoss IL', 'Kategori:Fotballspillere for Sandnes Ulf', 'Kategori:Fotballspillere for UD Las Palmas', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Utenlandske fotballspillere i Norge']
|
Edier Frejd (født 16. desember 1979 i Cali) er en colombianskfødt svensk fotballspiller. Frejd vokste opp i tettstedet Viskafors utenfor Borås.
Hans tidligere klubber er Rydboholms SK, IF Elfsborg, UD Las Palmas, GAIS og Raufoss. Frejd gikk til Kongsvinger fra Raufoss før sesongen 2009.
Frejd ble kåret til årets KIL-spiller i 2009 på KIL supporterklubb sin nettside
|
Edier Frejd (født 16. desember 1979 i Cali) er en colombianskfødt svensk fotballspiller. Frejd vokste opp i tettstedet Viskafors utenfor Borås.
Hans tidligere klubber er Rydboholms SK, IF Elfsborg, UD Las Palmas, GAIS og Raufoss. Frejd gikk til Kongsvinger fra Raufoss før sesongen 2009.
Frejd ble kåret til årets KIL-spiller i 2009 på KIL supporterklubb sin nettside
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edier Frejd – Transfermarkt
(en) Edier Frejd – Soccerway
(no) Edier Frejd – Norges Fotballforbund
(en) Edier Frejd – FBref
Spillerprofil på Kongsvingers nettsider
NIFS.no – Frejds spillerprofil hos Norsk & Internasjonal fotballstatistikk
|
–(–)–(–)–(–)41(1)–(–)25(4)51(5)?(?
| 15,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Lapira
|
2023-02-04
|
Joseph Lapira
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Nybergsund IL-Trysil', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rochester', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav']
|
Joseph «Joe» Lapira (født 13. august 1986 i Rochester i USA) er en irsk-amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i angrep for Nybergsund.
Lapira kom til Nybergsund etter å ha spilt for flere amerikanske amatørklubber. Han har også vært på prøvespill i Skottland både hos Rangers FC og Aberdeen FC, men uten å få kontrakt. Lapira har gjennom sin irskfødte mor fått én landskamp for Irland, som var mot Ecuador i mai 2007.
|
Joseph «Joe» Lapira (født 13. august 1986 i Rochester i USA) er en irsk-amerikansk fotballspiller som for øyeblikket spiller i angrep for Nybergsund.
Lapira kom til Nybergsund etter å ha spilt for flere amerikanske amatørklubber. Han har også vært på prøvespill i Skottland både hos Rangers FC og Aberdeen FC, men uten å få kontrakt. Lapira har gjennom sin irskfødte mor fått én landskamp for Irland, som var mot Ecuador i mai 2007.
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Lapira – Transfermarkt
(en) Joseph Lapira – national-football-teams.com
(en) Joseph Lapira – Soccerway
(en) Joseph Lapira – EU-Football.info
NIFS.no – Lapiras spillerprofil hos Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk
|
| fødtsted = Rochester
| 15,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Glover
|
2023-02-04
|
Lucas Glover
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Golfspillere fra USA', 'Kategori:Menn']
|
Lucas Hendley Glover (født 12. november 1979 i Greenville, Sør-Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller.
Glover ble profesjonell i 2001. Etter spill på Nationwide Tour i 2002 og 2003, ble han kvalifisert for PGA-touren i 2004. I debutsesongen klarte han cuten 17 ganger og fikk to topp-ti-plasseringer. Likevel klarte han ikke å beholde kortet, men måtte til PGAs kvalifiseringsskole for 2005, der han klarte å få igjen kortet med et nødskrik.
2005 ga ham hans første seier på touren, i Funai Classic at the Walt Disney World Resort. Han endte sesongen på 30.-plass på pengelisten. I 2006 ble det ingen seire, men ni topp-ti-plasseringer, og en 21.-plass på pengelisten.
Først i 2009 kom den neste seieren, major-turneringen US Open.
|
Lucas Hendley Glover (født 12. november 1979 i Greenville, Sør-Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller.
Glover ble profesjonell i 2001. Etter spill på Nationwide Tour i 2002 og 2003, ble han kvalifisert for PGA-touren i 2004. I debutsesongen klarte han cuten 17 ganger og fikk to topp-ti-plasseringer. Likevel klarte han ikke å beholde kortet, men måtte til PGAs kvalifiseringsskole for 2005, der han klarte å få igjen kortet med et nødskrik.
2005 ga ham hans første seier på touren, i Funai Classic at the Walt Disney World Resort. Han endte sesongen på 30.-plass på pengelisten. I 2006 ble det ingen seire, men ni topp-ti-plasseringer, og en 21.-plass på pengelisten.
Først i 2009 kom den neste seieren, major-turneringen US Open.
== Meritter ==
=== Seire på PGA-touren ===
2011 Wells Fargo Championship
2009 US Open
2005 Funai Classic at the Walt Disney World Resort
=== Seire på Nationwide Tour ===
2003 Gila River Classic at Wild Horse Pass Resort
=== Presidents Cup ===
2007
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Glover – PGA-touren
(en) Lucas Glover – Verdensrankingen
|
Lucas Hendley Glover (født 12. november 1979 i Greenville, Sør-Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller.
| 15,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hutchison_Whampoa
|
2023-02-04
|
Hutchison Whampoa
|
['Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkongkinesiske selskaper']
|
Hutchison Whampoa Limited (HWL) (tradisjonelt kinesisk: 和記黃埔有限公司, SEHK: 0013) fra Hongkong er et av verdens største kommersielle virksomheter og et av de største selskapene som er notert på Hongkongbørsen.
HWL eier og driver en lang rekke virksomheter som blant annet inkluderer noen av verdens største telekommunikasjonsselskaper. Virksomheten inkluderer også videresalg, utvikling og infrastruktur. HWL driver blant annet havnene ved Panamakanalen.
Selskapet eies av Cheung Kong Group.
|
Hutchison Whampoa Limited (HWL) (tradisjonelt kinesisk: 和記黃埔有限公司, SEHK: 0013) fra Hongkong er et av verdens største kommersielle virksomheter og et av de største selskapene som er notert på Hongkongbørsen.
HWL eier og driver en lang rekke virksomheter som blant annet inkluderer noen av verdens største telekommunikasjonsselskaper. Virksomheten inkluderer også videresalg, utvikling og infrastruktur. HWL driver blant annet havnene ved Panamakanalen.
Selskapet eies av Cheung Kong Group.
== Eksterne lenker ==
(zh-Hant) Offisielt nettsted
(en) Hutchison Whampoa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hutchison Whampoa Limited (HWL) (tradisjonelt kinesisk: 和記黃埔有限公司, SEHK: 0013) fra Hongkong er et av verdens største kommersielle virksomheter og et av de største selskapene som er notert på Hongkongbørsen.
| 15,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borgar_Velta
|
2023-02-04
|
Borgar Velta
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Notodden FK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Snøgg', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Personer fra Notodden kommune']
|
Borgar Velta (født 4. oktober 1979) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for den norske klubben Notodden Fotballklubb.Velta regnes som en offensiv midtbanespiller og har vært i Notodden siden stiftelsen i 1999, og regnes som en lokal helt blant Notoddens innbyggere. Han er kjent for sine gode løp på bakre stolpe, som ofte resulterer i mål.
|
Borgar Velta (født 4. oktober 1979) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er assistenttrener for den norske klubben Notodden Fotballklubb.Velta regnes som en offensiv midtbanespiller og har vært i Notodden siden stiftelsen i 1999, og regnes som en lokal helt blant Notoddens innbyggere. Han er kjent for sine gode løp på bakre stolpe, som ofte resulterer i mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Borgar Velta – Transfermarkt
Veltas spillerprofil hos Notodden Fotballklubbs nettsider
NIFS.no – Veltas spillerprofil hos Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk
|
| fødtsted = Notodden
| 15,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_syv_utvalgte
|
2023-02-04
|
De syv utvalgte
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer fra 1983', 'Kategori:Filmer lagt til California', 'Kategori:Filmer om den kalde krigen', 'Kategori:Filmer om romfart', 'Kategori:Historiske filmer fra USA']
|
De syv utvalgte (originaltittel: The Right Stuff) er en amerikansk historisk dramafilm fra 1983 regissert av Philip Kaufman. Filmen er en dramatisering av amerikanernes kappløp mot verdensrommet og handler rent konkret om de syv første astronautene som ble valgt ut til å delta i Mercury-programmet. Hovedrollene spilles av Fred Ward, Dennis Quaid, Ed Harris, Scott Glenn og Sam Shepard. Filmen er basert på Tom Wolfes bok med samme tittel fra 1979.
De syv utvalgte regnes som meget autentisk i sin beskrivelse av de historiske hendelsene.Den ble meget godt mottatt av filmanmelderne, men ble ingen stor publikumssuksess. Den vant fire Oscar-priser.
|
De syv utvalgte (originaltittel: The Right Stuff) er en amerikansk historisk dramafilm fra 1983 regissert av Philip Kaufman. Filmen er en dramatisering av amerikanernes kappløp mot verdensrommet og handler rent konkret om de syv første astronautene som ble valgt ut til å delta i Mercury-programmet. Hovedrollene spilles av Fred Ward, Dennis Quaid, Ed Harris, Scott Glenn og Sam Shepard. Filmen er basert på Tom Wolfes bok med samme tittel fra 1979.
De syv utvalgte regnes som meget autentisk i sin beskrivelse av de historiske hendelsene.Den ble meget godt mottatt av filmanmelderne, men ble ingen stor publikumssuksess. Den vant fire Oscar-priser.
== Handling ==
Filmens handling starter i 1947 og amerikanernes forsøk på å bryte lydmuren på den øde flybasen Muroc Air Force Base (senere kjent under navnet Edwards AFB) ute i ørkenen i New Mexico. Mange på den tiden er av den oppfatning at det er umulig å fly raskere enn Mach 1, og at alle som prøver ville miste kontrollen over flyet og styrte i bakken, noe mange også gjør. Men den 14. oktober forandres det hele da Chuck Yeager, bryter lydmuren med det lille rakettflyet X-1. Bragden får imidlertid ingen publisitet fordi den hemmeligstemples av U.S. Air Force, som allerede var begynt å bli bekymret for forholdet til Sovjetunionen.
Handlingen flyttes så frem til 1953 ved samme flybase (nå omdøpt til Edwards Air Force Base), og derfra skildres forløpet, forberedelsene og gjennomføringen av Mercury-programmet. Programmet involverer syv astronauter, og det er disse som filmens hovedfokus er på.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
The Right Stuff ble ingen stor publikumssuksess. Den innbrakte bare $21,5 millioner i USA. Den endte opp på en 33.-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1983.Produksjonskostnadene var på $27 millioner.
=== Filmanmelderne ===
Den fikk meget god mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd så mye som 98 % på Rotten Tomatoes. Den amerikansk filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter i sin anmeldelse i 1983, og i 2002 førte han den opp på sin liste over «Great movies».
=== Priser ===
Filmen ble i 1984 tildelt fire Oscar-priser i kategoriene lyd-effekter, klipp, lyd og musikk. Den ble ytterligere nominert i fire kategorier (blant annet i kategorien beste film). Året etter vant den Bodilprisen. Den ble også tildelt en Blue Ribbon Award, KCFCC Award, ALFS Award (ved London Critics Circle Film Awards) og en Golden Reel Award.
Det kan også nevnes at den ble nominert til en WGA Award ved Writers Guild of America, Hugoprisen, Directors Guild of America, en Eddie ved American Cinema Editors og en Golden Globe (for beste dramafilm).
=== Annet ===
Filmen hadde en spesialvisning den 16. oktober 1983 ved Kennedy Center i Washington, D.C.. Den hadde allmenn premiere i USA 21. oktober 1983.
Den ble lansert i Norge under tittelen De syv utvalgte. Den ble utgitt på DVD i 2003 under originaltittelen.
== I rollene ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) De syv utvalgte på Internet Movie Database
(no) De syv utvalgte hos Filmfront
(sv) De syv utvalgte i Svensk Filmdatabas
(da) De syv utvalgte i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) De syv utvalgte på Allociné
(nl) De syv utvalgte på MovieMeter
(en) De syv utvalgte på AllMovie
(en) De syv utvalgte på Turner Classic Movies
(en) De syv utvalgte på Rotten Tomatoes
(en) De syv utvalgte på Metacritic
|
| filmselskap = The Ladd Company
| 15,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veg%C3%A5rvassdraget
|
2023-02-04
|
Vegårvassdraget
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Arendals geografi', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frolands geografi', 'Kategori:Gjerstads geografi', 'Kategori:Nedbørfelt til Skagerrak', 'Kategori:Nissedals geografi', 'Kategori:Risørs geografi', 'Kategori:Tvedestrands geografi', 'Kategori:Vassdrag i Norge', 'Kategori:Vegårsheis geografi', 'Kategori:Åmlis geografi']
|
Vegårvassdraget er et vassdrag som ligger i Agder og Vestfold og Telemark. Nedbørfeltet har et areal på 407 km² og det største vannet er Vegår med 17,3 km², 189 meter over havet. Vassdraget renner ut i Sandnesfjorden ved Tvedestrand.
Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.Vegårvassdraget har et mangfold av kulturminner, hvorav mange er godt bevarte. Flere av kulturminnene har direkte tilknytning til vannet, som møller, sager, fløtningsanlegg, bygdeborger og gravminner. Utvalget av bygningsmiljøer stammer fra flere sosiale lag gjennom en periode på 200 år. Næs Jernverk er et av disse, og museet der har mer informasjon om kulturminnene knyttet til jernverket.
|
Vegårvassdraget er et vassdrag som ligger i Agder og Vestfold og Telemark. Nedbørfeltet har et areal på 407 km² og det største vannet er Vegår med 17,3 km², 189 meter over havet. Vassdraget renner ut i Sandnesfjorden ved Tvedestrand.
Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.Vegårvassdraget har et mangfold av kulturminner, hvorav mange er godt bevarte. Flere av kulturminnene har direkte tilknytning til vannet, som møller, sager, fløtningsanlegg, bygdeborger og gravminner. Utvalget av bygningsmiljøer stammer fra flere sosiale lag gjennom en periode på 200 år. Næs Jernverk er et av disse, og museet der har mer informasjon om kulturminnene knyttet til jernverket.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegårshei kommune - Flerbruksplan for Vegårvassdraget, 1999
NIVA – Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvassdraget. Statusrapport for 2007 (PDF-fil)
|
| middelvannføring = 9,78 | middelvannføring_ref =
| 15,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2004
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2004
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2004', 'Kategori:Kunst og kultur i 2004', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2004.
|
Litteraturåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2004.
== Prisutdelinger ==
6. juni – Eyvind Johnsonpriset tildeles Lotta Lotass fra Göteborg
Nordisk råds litteraturpris tildeles den finsk forfatteren Kari Hotakainen for romanen Löpgravsvägen.
Svenska Akademiens nordiska pris tildeles den islandske forfatteren Guðbergur Bergsson.
12. juli – Piratenpriset tildeles Bodil Malmsten
18. september – Årets väckarklocka tildeles Elsie Johansson
22. september – Radio Bremen Krimipreis tildeles Åke Edwardson
Bokhandlerprisen tildeles Levi Henriksen for Snø vil falle over snø som har falt
Borås Tidnings debutantpris tildeles Jonas Hassen Khemiri
Brageprisen tildeles Hanne Ørstavik mottar for Presten
De Nios stora pris tildeles Torgny Lindgren
Göteborgs-Postens litteraturpris tildeles Lotta Lotass
Erik Lindegren-priset tildeles Katarina Frostenson
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren tildeles Lygia Bojunga fra Brasil
Nobelprisen i litteratur tildeles Elfriede Jelinek
P2-lytternes romanpris tildeles Karl Ove Knausgård for En tid for alt
Rivertonprisen tildeles Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen for tv-serien Svarte penger, hvite løgner
Riksmålsforbundets litteraturpris tildeles Anne B. Ragde
== Nye bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== A - G ====
Alle orkaners mor av Gert Nygårdshaug
Allt är guld, Sune av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Arven (bok) (The Bourne Legacy) av Eric Van Lustbader
Bare så du vet det av Jon Almaas
Begynnelser : en barndom i tjugotvå dikter, poesi, av Håkan Sandell
Bela Bartok mot tredje riket av Kjell Espmark
Berlinerpoplene av Anne Birkefeldt Ragde
Blålys! av Margit Sandemo
Da Vinci-koden av Dan Brown
De dödas stad av Robert Jordan
Den skjønne linje (The Line of Beauty) av Alan Hollinghurst
Den stora gåtan av Tomas Tranströmer
Det som aldri skjer av Anne Holt
Doppler av Erlend Loe
Drapet på Harriet Krohn av Karin Fossum
En himmel full av stjerner av Knut Nærum
En tid for alt av Karl Ove Knausgård
The End of Faith av Sam Harris
Fra et mislykket forsvinningsnummer av Terje Holtet Larsen
Gregorius av Bengt Ohlsson
Gullbuddhaen (Golden Buddha) Clive Cussler og Craig Dirgo
Gulldragens rike (El Reino del dragon de oro) av Isabel Allende
==== H - N ====
Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet av Prinsesse Märtha Louise og Svein Nyhus
Jonathan Strange og herr Norrell (Jonathan Strange & Mr Norrell) av Susanna Clarke
Juggel av Heidi Linde
Kvinnor på gränsen till genombrott av Ulrika Knutson
La den rette komme inn (Låt den rätte komma in) av John Ajvide Lindqvist
Lenker (Links) av Nuruddin Farah
Memoarer: Del 1 (Chronicles: Vol. One) av Bob Dylan
Nøkkelvitnet av Jørn Lier Horst
==== O - U ====
Oscar Wildes heis av Lars Saabye Christensen
Ostindiefararen: en historisk Homan-deckare av Jan Mårtenson
The Plot against America av Philip Roth
Presten av Hanne Ørstavik
Puman av Laura Trenter
Ro utan åror av Ulla-Carin Lindquist
Saga från Valhalla av Johanne Hildebrandt
Scar Tissue av Anthony Kiedis
Sinnssykt forelsket (Hur kär får man bli? ) av Katarina von Bredow
Stalin. The Court of the Red Tsar av Simon Sebag Montefiore
Snø vil falle over snø som har falt av Levi Henriksen
Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid
Sound of the Beast: The Complete Headbanging History of Heavy Metal av Ian Christie
Sugar Rush av Julie Burchill
Såsom i en översättning av Käbi Laretei
Ta betalt! av Moa Elf Karlén og Johanna Palmström
Terroristen av Bjørnar Berg
Tjuvarnas marknad av Jan Guillou
Två - Scener ur ett konstnärsäktenskap av Märta Tikkanen
Tvåsamhet av Johanna Holmström
Ulvebror av Michelle Paver
==== V - Å ====
Vingklippt ängel av Berny Pålsson
Åpen verden – et forsvar for globaliseringen av Jan Arild Snoen, Paul Chaffey, Nils Petter Gleditsch og Håvard Hegre
=== Sakprosa ===
Velferd etter velferdsstaten av Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup
Folket. Haakon & Maud II av Tor Bomann-Larsen
Napoleon av Herman Lindqvist
== Dødsfall ==
1. januar – Frithjof Sælen, norsk illustratør, forfatter og motstandsmann (født 1917)
9. januar – Rainer Hildebrandt, tysk frihetskjemper, historiker og forfatter (født 1914)
29. januar – Janet Frame, newzealandsk forfatter
29. februar – Hartvig Sætra, norsk skribent (født 1933)
12. mars – Finn Carling, norsk forfatter (født 1925)
28. mars – Peter Ustinov, britisk skuespiller, forfatter og dramatiker (født 1921)
6. mai – Kjell Hallbing, forfatter, mest kjent for serien om Morgan Kane, (født 1934)
11. mai – Per Øyvind Heradstveit, norsk journalist (født 1932)
17. juni – Sara Lidman, svensk forfatter (født 1923)
12. juli – Gunnar Brusewitz, svensk kunstner og forfatter
13. august – Humayun Azad, bangladeshisk forfatter
14. august – Czeslaw Milosz, polsk forfatter og nobelprisvinner
7. september – Johan Hammond Rosbach, norsk forfatter (født 1921)
24. september – Françoise Sagan, fransk forfatter
26. september – Einar Førde, norsk politiker og kringkastingssjef (født 1943)
9. oktober – Jacques Derrida, fransk filosof og forfatter (født 1930)
13. oktober – Erik Bye, norsk fjernsynspersonlighet, sanger, journalist, visedikter og forfatter (født 1926)
9. november – Stieg Larsson, svensk journalist og forfatter, sjefredaktør for Expo og en av grunnleggerne av stiftelsen (født 1954)
13. november – Harry Lampert, amerikansk tegneserietegner og forfatter
24. november
Larry Brown, amerikansk forfatter
Arthur Hailey, britisk–canadisk forfatter (født 1920)
4. desember – Øystein Rottem, norsk litteraturkritiker (født 1946)
21. desember – Arild Nyquist, norsk forfatter og lyriker (født 1937)
28. desember – Susan Sontag, amerikansk forfatter (født 1933)
|
Litteraturåret 2004 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2004.
| 15,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunder_Bengtsson
|
2023-02-04
|
Gunder Bengtsson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fotballtrenere for Apollon Limassol', 'Kategori:Fotballtrenere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballtrenere for IFK Göteborg', 'Kategori:Fotballtrenere for Molde FK', 'Kategori:Fotballtrenere for PAOK FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Panathinaikos', 'Kategori:Fotballtrenere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fotballtrenere for Örgryte IS', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torsby kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballtrenere', 'Kategori:Utenlandske fotballtrenere i Norge']
|
Gunder Arne B. Bengtsson (født 2. februar 1946 i Torsby i Sverige, død 2. august 2019) var en svensk fotballtrener. Han trente blant annet Vålerenga Fotball til to seriegull og vant UEFA-cupen med IFK Göteborg.
|
Gunder Arne B. Bengtsson (født 2. februar 1946 i Torsby i Sverige, død 2. august 2019) var en svensk fotballtrener. Han trente blant annet Vålerenga Fotball til to seriegull og vant UEFA-cupen med IFK Göteborg.
== Karriere ==
Bengtsson startet sin karriere som assistent under Sven-Göran Eriksson i IFK Göteborg. I 1982, etter at Eriksson vant UEFA-cupen 1981–82 og forlot klubben til fordel for Benfica, ble Bengtsson hovedtrener i noen få måneder.
Etter dette ble han trener for Vålerenga Fotball, som han ledet til to strake seriegull i 1983 og 1984. Han tok også klubben til cupfinalen i 1983, hvor den tapte mot Moss Fotballklubb. I 1983 tapte klubben kun én kamp før seriegullet var sikret i fjerde siste serierunde.
Etter å ha sluttet i Vålerenga ble han sjef for den portugisiske klubben CD Nacional. Her ble han sparket etter noen få måneder. I perioden 1985–1987 var han igjen trener for IFK Göteborg. I sin siste sesong her vant han UEFA-cupen som andre og inntil da siste svenske etter Sven-Göran Eriksson.
Etter dette overtok han den greske klubben Panathinaikos FC, hvor han var hovedtrener i sesongen 1988–1989.
I desember 1989 ble han ansatt som hovedtrener i nederlandske Feyenoord, ved siden av juniortreneren Pim Verbeek. I hans første sesong i Nederland ble laget nummer 11. Andre sesong i klubben fortsatte med svake resultater. I mars ble han, sammen med Verbeek, sparket, og ble erstattet av Wim Jansen.
I perioden 1992–1996 var han trener i Sverige igjen, denne gangen for Örgryte IS.
Bengtssons neste klubber var greske PAOK Saloniki i 1996 og kypriotiske Apollon Limassol i 1997.
=== Molde ===
I 2001 flyttet han til Norge igjen for å trene Molde Fotballklubb. I sin første sesong misset laget i siste serierunde og ble nummer fem. Dermed rotet laget bort en sikker UEFA-cupplassering. Året etter fulgte laget Rosenborg til døren i serien, men endte til slutt på andreplass seks poeng bak Rosenborg. Molde hadde dårlig uttelling i cupen under Bengtsson. I 2001 hadde laget tapt mot Bryne Fotballklubb i tredje runde, og i 2002 tapte de mot 2.-divisjonslaget Hødd i en tidlig runde.
Foran 2003-sesongen ønsket han to nye forsvarspillere for å komplementere stallen for å kunne fortsette jakten på Rosenborg. Men økonomien var ikke god nok i Molde, som fikk en elendig åpning på sesongen. På de seks første kampene hadde laget kun en 4–0-seier over Lillestrøm Sportsklubb, to uavgjorte, og tre tap, blant annet mot bunnlag som Bryne og Bodø/Glimt. Etter tapet mot Bryne fikk Bengtsson sparken og ble erstattet av Odd Berg.
Bengtsson hadde brakt med seg flere svenske spillere og trenere til klubben. Den tidligere SK Brann-treneren Karl Gunnar Björklund var assistenttrener. Svenske spillere som Eddie Gustafsson og Tobias Carlsson var sentrale. Også flere islandske spillere kom inn i klubben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gunder Bengtsson – Transfermarkt
(en) Gunder Bengtsson – WorldFootball.net
(en) Gunder Bengtsson – FootballDatabase.eu
|
Gunder Arne B. Bengtsson (født 2.
| 15,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ant%C3%B4nio_Rodrigo_Nogueira
|
2023-02-04
|
Antônio Rodrigo Nogueira
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske MMA-utøvere', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:UFC tittelholdere']
|
Antônio Rodrigo Nogueira (født 2. juni 1976) er en brasiliansk MMA utøver. Han har tilbringt størstedelen av karrieren sin i de japanske organisasjonene Fighting Network Rings og Pride Fighting Championship (hvor han var deres Heavyweight Champion i over 16 måneder). Etter at Pride ble kjøpt opp i 2007 ble han tilbudt kontrakt med amerikanske Ultimate Fighting Championship, og i sin andre kamp for organisasjonen vant han deres Interim Heavyweight Championship. Han har seiere mot store navn som Tim Sylvia, Dan Henderson, Sergei Kharitonov, Mark Coleman, Valentijn Overeem, Ricco Rodriguez, Mirko Filipović, Jeremy Horn, Josh Barnett, Heath Herring, Fabricio Werdum, Semmy Schilt, Bob Sapp, og Randy Couture.
|
Antônio Rodrigo Nogueira (født 2. juni 1976) er en brasiliansk MMA utøver. Han har tilbringt størstedelen av karrieren sin i de japanske organisasjonene Fighting Network Rings og Pride Fighting Championship (hvor han var deres Heavyweight Champion i over 16 måneder). Etter at Pride ble kjøpt opp i 2007 ble han tilbudt kontrakt med amerikanske Ultimate Fighting Championship, og i sin andre kamp for organisasjonen vant han deres Interim Heavyweight Championship. Han har seiere mot store navn som Tim Sylvia, Dan Henderson, Sergei Kharitonov, Mark Coleman, Valentijn Overeem, Ricco Rodriguez, Mirko Filipović, Jeremy Horn, Josh Barnett, Heath Herring, Fabricio Werdum, Semmy Schilt, Bob Sapp, og Randy Couture.
== MMA meritter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Antônio Rodrigo Nogueira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antônio Rodrigo Nogueira på Internet Movie Database
(en) Antônio Rodrigo Nogueira hos The Movie Database
(en) Antônio Rodrigo Nogueira – Sherdog
Antônio Rodrigo Nogueira på Twitter
Antônio Rodrigo Nogueira på Reddit
|
Antônio Rodrigo Nogueira (født 2. juni 1976) er en brasiliansk MMA utøver.
| 15,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let_Go
|
2023-02-04
|
Let Go
|
['Kategori:Pekere']
|
Let Go kan vise til:
Let Go (Avril Lavigne-album) – Avril Lavignes debutalbum fra 2002
Let Go (Randi Tytingvåg-album) – Album utgitt i 2006 av Randi Tytingvåg
Let Go (film) – film fra 2011
|
Let Go kan vise til:
Let Go (Avril Lavigne-album) – Avril Lavignes debutalbum fra 2002
Let Go (Randi Tytingvåg-album) – Album utgitt i 2006 av Randi Tytingvåg
Let Go (film) – film fra 2011
== Se også ==
«Let It Go» (sang) – Norsk tittel «La den gå», sang fra Disney-filmen Frost
|
Let Go kan vise til:
| 15,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonid_Kravtsjuk
|
2023-02-04
|
Leonid Kravtsjuk
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rivne rajon i Rivne oblast', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske politikere', 'Kategori:Ukrainske politikere', 'Kategori:Ukrainske presidenter', 'Kategori:Ukrainske økonomer']
|
Leonid Makarovytsj Kravtsjuk (ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934 i Żytyń Wielki i Wołyń vojvodskap i Polen, død 10. mai 2022 i Kyiv i Ukraina) var en ukrainsk økonom og politiker som var Ukrainas første president etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen. Han var med ved Sovjetunionens oppløsning, opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, og gikk inn for avtalen som avviklet Ukraina som atomvåpenmakt, og åpnet landet mot Vesten. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994. Han tapte for Leonid Kutsjma (statsminister 1991-1993) ved valget i 1994.
|
Leonid Makarovytsj Kravtsjuk (ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934 i Żytyń Wielki i Wołyń vojvodskap i Polen, død 10. mai 2022 i Kyiv i Ukraina) var en ukrainsk økonom og politiker som var Ukrainas første president etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen. Han var med ved Sovjetunionens oppløsning, opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, og gikk inn for avtalen som avviklet Ukraina som atomvåpenmakt, og åpnet landet mot Vesten. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994. Han tapte for Leonid Kutsjma (statsminister 1991-1993) ved valget i 1994.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Leonid Makarovytsj Kravtsjuks fødested Żytyń Wielki (ukrainsk: Velykyj Zjytyn) var del av Polen da han ble født; områdets flertallsbefolkning og likeså hans egen slekt var etniske ukrainere. Området ble del av den ukrainske sovjetrepublikk etter at Sovjetunionen invaderte Polen fra øst ved den andre verdenskrigs utbrudd i 1939. Leonids far tjenestegjorde i den polske armé i 1930-årene, og senere arbeidet han og hans hustru for lokale osadniker (polske kolonister). Under verdenskrigen døde faren ved fronten.
Kravtajuk giftet seg i 1957 med matematikklærerinnen Antonina Mykhailivna Misjura. USAs førstedame fra 1989 til 1993, Barbara Bush (kona til president George H. W. Bush), beskrev Antonina i sine memoarer: «She was the nicest young woman, a math teacher with absolutely no interest in politics».Kravtsjuk var utdannet økonom fra Universitetet i Kyiv og foreleste en kort periode i marxistisk økonomisk teori.
=== Politiker ===
Kravtsjuk ble medlem av det ukrainske kommunistiske parti i 1958 og steg i gradene i partiet og i dets agitpropdepartement. Under Sovjetunionen var han en apparatsjik som gikk gradene fra propagandasjef (1980) til sjefsideolog (1988). I 1970 ble han valgt inn i sentralkomiteen i Ukrainas kommunistiske parti.
Han ble medlem av dets partibyrå i 1989, og den 23.juli 1990 ble han formann for Den ukrainske SSRs øverste sovjet, og ble med dette republikkens nominelle statsoverhode. Den 24. oktober 1990 ble det ukrainske kommunistparts monopolstilling avskaffet, og med dette ble Kravtsjuk ikke bare republikkens nominelle, men dens reelle, overhode.
=== Det selvstendige Ukrainas første statsoverhode ===
Ved folkeavstemning 1. desember 1991 stemte over 90 % for løsrivelse fra Sovjetunionen og Kravtsjuk ble valgt til president. Han signerte den overraskende Minsk-avtalen 8. desember 1991 som medførte oppløsningen av Sovjetunionen. Han var det uavhengige Ukrainas første president etter selvstendigheten fra Sovjetunionen. Hans tjenesteperiode strakk seg fra 5. desember 1991 til 19. juli 1994.
Kravtsjuk gikk inn for en gradvis overgang til fri markedsøkonomi på grunn av manglende infrastruktur og ekspertise.Som president i det uavhengige Ukraina satset han på tilnærming til Vest-Europa. I 1990 stemte Ukrainias øverste sovjet med 354 mot 4 stemmer for nasjonal suverenitet. Kravtsjuk var da formann i det øverste sovjet og den ledende politikeren i landet. Under kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 ba Jeltsin om bistand i å hindre kuppmakerne å nå frem til Mikhail Gorbatsjov som befant seg på feriestedet sitt i Foros på Krim. Kravtsjuk fulgte ikke oppfordringen fra Jeltsin.Blant Kravtsjuks beslutninger kan nevnes undertegnelsen av Lisboaprotokollen den 23. mai 1992, der Ukraina oppgav alle sine kjernevåpen som var blitt igjen etter Sovjetunionens sammenbrudd. I Ukraina (og i Hviterussland) var det noe motstand mot å oppgi atomvåpnene, med den 5. desember 1994 hadde alle de land som hadde undertegnet Lisboaprotokollen utvekslet ratifikasjonsinstrumentene, og overenskomsten ble rettskraftig.
=== Ikke gjenvalgt ===
Ved presidentvalget i 1994 fikk Kutsjma 52 % av stemmene og Kravtsjuk 47 %. Kutsjma hadde særlig oppslutning øst i landet og på Krimhalvøya (områder med russisktalende), mens Kravtsjuk særlig hadde oppslutning i vestlige deler og i Kyiv (områder med overveiende ukrainsk talende). Kutsjma ble regnet som mer russiskvennlig.Fra 1994 til 2006 var han folkevalgt til Det ukrainske parlament. Han falt ut fordi hans parti i løpet av årene opplevde flere avspaltninger og hadde tapt velgeroppslutning i den grad at det ikke klarte å komme seg over treprosents-sperregrensen. I 2009 trådte han ut av partiet da det bestemte seg for å ta del sammen med kommunistpartiet i venstrealliansen Blokken av venstre- og sentervenstre-krefter og for å støtte den kommunistiske partiformann Petro Symonenko som presidentkandidat.Kravtsjuk sa i desember 2013 under Euromajdan-urolighetene: «Russerhe har i 350 år betraktet oss som deres godsbesittelse». Under Krimkrisen i 2014 sa han at Russland ville møte på motstand dersom landet valgte aggresjonens vei: «Jeg er åtti år gammel, men jeg akter å forsvare mitt land».
Den 22. juni 2014 oppfordret de tre tidligere ukrainske presidenter Leonid Kutsjma, Viktor Jusjtsjenko og Leonid Kravtsjuk i fellesskap den russiske president Vladimir Putin til å innstille aggresjonen mot Ukraina, og talte om forventede deeskalerende skritt. De oppfordret «Russlands leiesoldater» til å vende tilbake til sine hjem.Leonid Kravtsjuk døde i en alder av 88 år etter lengre tids sykdom.Hviterussernes første postsovjetiske statsoverhode Stanislav Sjusjkevitsj døde seks dager før Kravtsjuk i mai 2022 mens krigen i Ukraina pågikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bibel.no Intervju med Leonid Kravtsjuk i Nytt om Bibelen (nr. 4/2009)
|
Leonid Makarovytsj Kravtsjuk (ukrainsk: Леонід Макарович Кравчук; født 10. januar 1934 i Żytyń Wielki i Wołyń vojvodskap i Polen, død 10.
| 15,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tretjern
|
2023-02-04
|
Tretjern
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland']
|
Tretjern (eller Tretjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
|
Tretjern (eller Tretjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
== Kilder ==
Kommunens kartgrunnlag
|
Tretjern (eller Tretjenn) er et vann ved Busåsen, nordøst for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Viken.
| 15,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engav%C3%A5gen
|
2023-02-04
|
Engavågen
|
['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Meløy']
|
Engavågen ligger i Meløy kommune ca. 20 mil sør for Bodø og 25 km fra Svartisen. Det bor ca. 800 innbyggere i Engavågen og den tilhører Søndre del av Meløy.
|
Engavågen ligger i Meløy kommune ca. 20 mil sør for Bodø og 25 km fra Svartisen. Det bor ca. 800 innbyggere i Engavågen og den tilhører Søndre del av Meløy.
== Referanser ==
|
Engavågen ligger i Meløy kommune ca. 20 mil sør for Bodø og 25 km fra Svartisen.
| 15,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen
|
2023-02-04
|
FA-cupen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
|
FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
FA-cupen 1929/30 var den 55. sesongen av den engelske FA-cupen.
| 15,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2003
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2003
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Kunst og kultur i 2003', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2003 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2003.
|
Litteraturåret 2003 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2003.
== Prisutdelinger ==
Borås Tidnings debutantpris: Daniel Sjölin
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren: Christine Nøstlinger og Maurice Sendak
Nobelprisen i litteratur: J. M. Coetzee
P2-lytternes romanpris: Sigmund Løvåsen for Nyryddinga
Sveriges Radios Romanpris: Torgny Lindgren
== Nye bøker ==
=== # ===
1001 filmer du må se før du dør (1001 Movies You Must See Before You Die) av Steven Jay Schneider
=== A - G ===
Appelsinpiken av Jostein Gaarder
Artemis Fowl - Evighetskoden (Artemis Fowl – The Eternity Code) av Eoin Colfer
Berättaren. En gäckande röst i texten av Lars-Åke Skalin
Bipersonar av Carl Frode Tiller
Da Vinci-koden (The Da Vinci Code) av Dan Brown
De utvalda av David Eddings
Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon
Den vita liljan av Elisabet Nemert
Den röda vargen av Liza Marklund
Det innersta rummet av Elizabeth George
Drageløperen (The Kite Runner) av Khaled Hosseini
Dunklets korsväg av Robert Jordan
Dödligt svek av Jan Mårtenson
Dødsprøvene av Darren Shan
Elizabeth Costello av John M. Coetzee
En annan tid, ett annat liv av Leif G.W. Persson
En flyveappelsin av Johan Galtung og Andreas Galtung
Eragon av Christopher Paolini
Ett öga rött av Jonas Hassen Khemiri
Flukten fra Frank av Herbjørg Wassmo
Frost av Roy Jacobsen
Företagens makt och makten över företagen av CH Hermansson
=== H - N ===
Harry Potter og Føniksordenen av J.K. Rowling
Hobbyfrälsaren av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Hundra år av gemenskap - i kamp för socialism och människovärde av Moa Elf Karlén
Hundre og én dag av Åsne Seierstad
Idun - Sagan om Valhalla av Johanne Hildebrandt
Ixander vid Metasoxl av Hansi Linderoth
Inlåst och andra noveller av Johanna Holmström
Jennifer Government av Max Barry
Kapital av Stig Sæterbakken
Knivens sång av David Eddings
Krig! av Knut Nærum
Lille tambur av Kjell Ola Dahl
Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg
Marekors av Jo Nesbø
Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
Miraklene i Santo Fico (The miracles of Santo Fico) av D.L. Smith
Mord på menyn av Jan Mårtenson
Moskva. Nord-Ost av Andrzej Zaucha
Natt til fjerde november av Karin Fossum
Sommarförföraren av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Sune och Tant Tonåring av Anders Jacobsson og Sören Olsson
The Merlin Conspiracy av Diana Wynne Jones
Nyryddinga av Sigmund Løvåsen
=== O - U ===
Ordet och köttet. Om teorin kring litterära karaktärer av Lars-Åke Skalin
Oryx and Crake av Margaret Atwood
Operation ökenolja av Mikael von Knorring
Sinna Mann av Gro Dahle (forfatter) og Svein Nyhus (Illustratør)
Sanger og steiner av Lars Saabye Christensen
Samlede noveller av Hans Herbjørnsrud
Sannheten bortenfor av Anne Holt
SATS av Lars Saabye Christensen
Silverkronan av Anna Jansson
Skugga-Baldur av Sjón
Stalins kyr (Stalinin lehmät) av Sofi Oksanen
The Spiderwick Chronicles av Holly Black og Tony DiTerlizzi
Två nötcreme och en Moviebox av Filip Hammar og Fredrik Wikingsson
Urmakar Pisani og paradisfuglane av Frode Grytten
Ut og stjæle hester av Per Petterson
=== V - Å ===
Wonderboy av Henrik H. Langeland (roman)
== Sakprosa ==
Kathe - alltid vært i Norge av Espen Søbye
== Dødsfall ==
19. januar – Erik Müller, svensk forfatter, manusforfatter og filmkritiker
26. januar – Gustaf von Platen, svensk journalist og forfatter
6. februar – José Craveirinha, mosambikisk poet, journalist og forfatter (født 1922)
13. februar – Axel Jensen, norsk forfatter (født 1932)
29. mars – Herbjørn Sørebø, norsk journalist og forfatter (født 1933)
22. april – Maria Wine, svensk forfatter
15. mai – Rune Waldekranz, svensk filmprodusent, manusforfatter, forfatter og filmforsker
18. mai
Leif Vetlesen, norsk sjømann og forfatter (født 1921)
Mentz Schulerud, norsk skribent og teatersjef (født 1915)
24. mai – Arne Skouen, norsk journalist, forfatter og regissør (født 1913)
17. juni – Paul Harland, nederlandsk science fiction-forfatter
18. august – Poul Vad, dansk forfatter (født 1927)
2. september – Stig Wallgren, svensk reklamemann, kunstner, komponist, sangtekstforfatter, artist og forfatter
24. september – Edward Said, palestinsk–amerikansk forfatter (født 1935)
18. oktober – Manuel Vázquez Montalbán, spansk forfatter (født 1939)
25. oktober – Milada Blekastad, norsk litteraturhistoriker og oversetter (født 1917)
23. november – Bill Strutton, britisk manusforfatter (født 1923)
18. desember – Charles Berlitz, amerikansk forfatter og lingvist (født 1914)
== Referanser ==
|
Litteraturåret 2003 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2003.
| 15,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Rohregger
|
2023-02-04
|
Thomas Rohregger
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Østerrikske syklister']
|
Thomas Rohregger (født 23. desember 1982 i Innsbruck) er en østerriksk syklist.
|
Thomas Rohregger (født 23. desember 1982 i Innsbruck) er en østerriksk syklist.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Rohregger – Olympics.com
(en) Thomas Rohregger – Olympic.org
(en) Thomas Rohregger – Olympedia
(en) Thomas Rohregger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Rohregger – ProCyclingStats
(en) Thomas Rohregger – Cycling Archives
(en) Thomas Rohregger – Cycling Quotient
(en) Thomas Rohregger – CycleBase
(en) Thomas Rohregger – TheSports.org
Offisielt nettsted
(en) Thomas Rohregger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Thomas Rohregger (født 23. desember 1982 i Innsbruck) er en østerriksk syklist.
| 15,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vintersorg
|
2023-02-04
|
Vintersorg
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1994', 'Kategori:Folk metal-band', 'Kategori:Svenske black metal-band']
|
Vintersorg er et folk / viking / progressiv / black metal band fra Skellefteå i Västerbottens län, Sverige. Bandet ble stiftet i 1994 av Andreas Hedlund og med noen få andre musikere – opprinnelig under navnet Vargatron (norsk: «Ulvetrone») – med hensikt å basere seg på et musikalsk fundament i black metal, men med hovedsakelig ren sang og mer sporadisk bruk av dyster vokal. Bandet ble oppløst sommeren 1996 og ble senere gjenoppstått under navnet Vintersorg som et enmannsband bestående av «Vintersorg» (Andreas Hedlund), med EP-platen Hedniskhjärtad som ble først utgitt i juli 1998, følgenede kom debutalbumet Till Fjälls i desember 1998. Navnet Vintersorg ble hentet fra bokserien Sagaen om Isfolket av norsk-svenske Margit Sandemo, der karakteren «Vintersorg» er sønn av en stor hedensk leder.Vintersorg var et soloprosjekt av Andreas Hedlund frem til utgivelsen av studioalbumet Cosmic Genesis i november 2000. Etter at Mattias Marklund begynte i bandet som fullt bandmedlem, ble Vintersorg en duo (referert som «The Vintersorgs»). Andreas Hedlund er også medlem i det norske black metal-bandet Borknagar fra Bergen, og begge medlemmene var tidligere med i det svenske folk metal-bandet Otyg fra Skellefteå.Under innspillingene til Vintersorgs EP-plate Hedniskhjärtad og de to studioalbumene Till Fjälls og Ödemarkens son, var «Vargher» (Marcus E. Norman) – fra bandene Havayoth, Naglfar og Ancient Wisdom – ansvarlig for programmeringen av trommene. Ifølge et intervju pleide «Vintersorg» (Andreas Hedlund) å synge trommelinjene for ham, og «Vargher» transkriberte dem. I studioalbumet Cosmic Genesis programmerte «Vintersorg» trommene selv.Bandet har gjennom årene utviklet fra å gjøre folk metal til et mer post-black metal-sound (såkalt «blackgaze»), og har også blitt mer progressiv. Bandets åttende studioalbum, Orkan, ble utgitt i juli 2012, deretter Naturbål i juni 2014, og senest Till Fjälls del II i juni 2017.
|
Vintersorg er et folk / viking / progressiv / black metal band fra Skellefteå i Västerbottens län, Sverige. Bandet ble stiftet i 1994 av Andreas Hedlund og med noen få andre musikere – opprinnelig under navnet Vargatron (norsk: «Ulvetrone») – med hensikt å basere seg på et musikalsk fundament i black metal, men med hovedsakelig ren sang og mer sporadisk bruk av dyster vokal. Bandet ble oppløst sommeren 1996 og ble senere gjenoppstått under navnet Vintersorg som et enmannsband bestående av «Vintersorg» (Andreas Hedlund), med EP-platen Hedniskhjärtad som ble først utgitt i juli 1998, følgenede kom debutalbumet Till Fjälls i desember 1998. Navnet Vintersorg ble hentet fra bokserien Sagaen om Isfolket av norsk-svenske Margit Sandemo, der karakteren «Vintersorg» er sønn av en stor hedensk leder.Vintersorg var et soloprosjekt av Andreas Hedlund frem til utgivelsen av studioalbumet Cosmic Genesis i november 2000. Etter at Mattias Marklund begynte i bandet som fullt bandmedlem, ble Vintersorg en duo (referert som «The Vintersorgs»). Andreas Hedlund er også medlem i det norske black metal-bandet Borknagar fra Bergen, og begge medlemmene var tidligere med i det svenske folk metal-bandet Otyg fra Skellefteå.Under innspillingene til Vintersorgs EP-plate Hedniskhjärtad og de to studioalbumene Till Fjälls og Ödemarkens son, var «Vargher» (Marcus E. Norman) – fra bandene Havayoth, Naglfar og Ancient Wisdom – ansvarlig for programmeringen av trommene. Ifølge et intervju pleide «Vintersorg» (Andreas Hedlund) å synge trommelinjene for ham, og «Vargher» transkriberte dem. I studioalbumet Cosmic Genesis programmerte «Vintersorg» trommene selv.Bandet har gjennom årene utviklet fra å gjøre folk metal til et mer post-black metal-sound (såkalt «blackgaze»), og har også blitt mer progressiv. Bandets åttende studioalbum, Orkan, ble utgitt i juli 2012, deretter Naturbål i juni 2014, og senest Till Fjälls del II i juni 2017.
== Bandmedlemmer ==
=== Nåværende medlemmer ===
«Vintersorg» (Andreas Hedlund) – vokal, gitar, bassgitar, keyboard og programmering (1994—)
Mattias Marklund – gitar og bakgrunnsvokal (1999—)
Simon Lundström – bassgitar og bakgrunnsvokal (2015—)
=== Turne medlemmer ===
Benny Hägglund – trommer (2000—2004)
«Vidvandre» (Christer Pedersen) – keyboard (2000)
Andreas Stenlund – gitar (2001—2002)
Nils Johansson – keyboard (2001—2003)
«Tyr» (Jan Erik Tiwaz) – bassgitar og bakgrunnsvokal (2003—2004)
Markus Sundquist – keyboard (2003—2004)
Johan Lindgren – bassgitar (2004)
=== Studiomusikere ===
Steve DiGiorgio – bassgitar
Asgeir Mickelson – trommer
Lars Nedland – hammondorgel og vokal
Benny Hägglund – trommer
Johan Lindgren – bassgitar
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
=== EP ===
=== Singler ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vintersorg på Discogs
(en) Vintersorg på MusicBrainz
(en) Vintersorg på Encyclopaedia Metallum
(en) Vintersorg på Last.fm
(en) Vintersorg på AllMusic
|
Vintersorg er et folk / viking / progressiv / black metal band fra Skellefteå i Västerbottens län, Sverige. Bandet ble stiftet i 1994 av Andreas Hedlund og med noen få andre musikere – opprinnelig under navnet Vargatron (norsk: «Ulvetrone») – med hensikt å basere seg på et musikalsk fundament i black metal, men med hovedsakelig ren sang og mer sporadisk bruk av dyster vokal.
| 15,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solsetra_misjonssenter
|
2023-02-04
|
Solsetra misjonssenter
|
['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Drammen', 'Kategori:Det Norske Misjonsselskap', 'Kategori:Sider med kart']
|
Solsetra misjonssenter er et leirsted ved Hagatjern i Nedre Eiker i Buskerud.
Stedet eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS) som er en organisasjon innenfor Den norske kirke. Stedet ble kjøpt i 1958 for kr 35 000 og tatt i bruk året etter. Tidligere var det et småbruk med 30 mål innmark og 30 mål skog. Stedet het Ryghsetra, men fikk ved overtakelsen navnet Solsetra. En omfattende renovering og utbygging av stedet skjedde i etterkant av overtakelsen, og stedet har i dag 40 vinterisolerte overnattingsplasser. Låven er gjort om til møtesal og nytt kjøkken er bygd. Hyttene på stedet har fått navn etter misjonsselskapets misjonsfelter: Mali, Madagaskar og Kamerun. Foruten til leirvirksomhet brukes stedet også til kurser og til utleie.
Solsetra drives av et styre som hører inn under leirstedene til Det Norske Misjonsselskap. Stedet har leirstyrer i deltidsstilling.
|
Solsetra misjonssenter er et leirsted ved Hagatjern i Nedre Eiker i Buskerud.
Stedet eies av Det Norske Misjonsselskap (NMS) som er en organisasjon innenfor Den norske kirke. Stedet ble kjøpt i 1958 for kr 35 000 og tatt i bruk året etter. Tidligere var det et småbruk med 30 mål innmark og 30 mål skog. Stedet het Ryghsetra, men fikk ved overtakelsen navnet Solsetra. En omfattende renovering og utbygging av stedet skjedde i etterkant av overtakelsen, og stedet har i dag 40 vinterisolerte overnattingsplasser. Låven er gjort om til møtesal og nytt kjøkken er bygd. Hyttene på stedet har fått navn etter misjonsselskapets misjonsfelter: Mali, Madagaskar og Kamerun. Foruten til leirvirksomhet brukes stedet også til kurser og til utleie.
Solsetra drives av et styre som hører inn under leirstedene til Det Norske Misjonsselskap. Stedet har leirstyrer i deltidsstilling.
|
Solsetra misjonssenter er et leirsted ved Hagatjern i Nedre Eiker i Buskerud.
| 15,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paradisfugler
|
2023-02-04
|
Paradisfugler
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Nicholas Aylward Vigors', 'Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1825', 'Kategori:Paradisfugler', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Paradisfugler eller paradisfuglfamilien (Paradisaeidae) er en familie med små til store sangfugler i ordenen spurvefugler. Hannene er kjent for sine varierte og ofte svært vakre fjærdrakter og sine energiske danseoppvisninger for hunnene under paringsleken.
Familien består av 15 slekter med tilsammen 41 (kanskje 42) arter, som omfatter minst 77 taxa. Artene finnes på Ny-Guinea og øyene rundt, på Molukkene og i Nordøst-Australia. De trives i fuktig regnskog og sumpskog, fra havet og opp til over 4 000 moh.
Det er god grunn til å anta, at det fortsatt finnes flere uoppdaga arter med paradisfugler på Ny-Guinea, ei kjempestor øy som fortsatt ikke er spesielt godt utforsket. Gitt øyas proporsjoner og topografiske beskaffenhet, så er mange områder svært lite tilgjengelige for forskerne. Mange av artene har dessuten taxa som er lite forsket på. Noen av disse kan vise seg å være selvstendige arter.
|
Paradisfugler eller paradisfuglfamilien (Paradisaeidae) er en familie med små til store sangfugler i ordenen spurvefugler. Hannene er kjent for sine varierte og ofte svært vakre fjærdrakter og sine energiske danseoppvisninger for hunnene under paringsleken.
Familien består av 15 slekter med tilsammen 41 (kanskje 42) arter, som omfatter minst 77 taxa. Artene finnes på Ny-Guinea og øyene rundt, på Molukkene og i Nordøst-Australia. De trives i fuktig regnskog og sumpskog, fra havet og opp til over 4 000 moh.
Det er god grunn til å anta, at det fortsatt finnes flere uoppdaga arter med paradisfugler på Ny-Guinea, ei kjempestor øy som fortsatt ikke er spesielt godt utforsket. Gitt øyas proporsjoner og topografiske beskaffenhet, så er mange områder svært lite tilgjengelige for forskerne. Mange av artene har dessuten taxa som er lite forsket på. Noen av disse kan vise seg å være selvstendige arter.
== Beskrivelse ==
Paradisfugler blir typisk omkring 15–44 cm lange (foruten stjerten), men enkelte arter kan bli større. I så måte måler for eksempel svartsigdnebb (Epimachus fastosus) cirka 63 cm, og hele 110 cm inklusive stjerten.Artene er et tydelig resultat av både naturlig seleksjon og seksuell seleksjon. Hannene har ofte ei slående fjærdrakt med stor fargeprakt og ofte innslag av iriserende kontrastfarger (som oftest i strupe- og hoderegionen) og praktfjær uten andre formål enn å imponere hunnene, mens hunnene stort sett har mindre prakt å vise til og er ofte kamuflasjefarget. Noen hunner av monogame arter har imidlertid også sterke farger, om enn i mindre monn enn hannene. Mange arter har også evnen til på en blunk å bytte form på deler av fjærdrakten.Stjerten varierer betydelig i både utforming og lengde, i det mange hanner har praktfjær av ulik farge, lengde og form knyttet til den. Hos noen arter har også hannene lange og fargerike banner- eller strålignende praktfjær som løper ut fra bakhodet eller skuldrene. Hunnene er mye mer uanselige og mangler gjerne praktfjær, selv om mange allikevel kan ha vakre farger (også iriserende kontrastfarger). Det er imidlertid hunnene som velger sine hanner, og ikke omvendt.Nebbet er relativt kraftig og et eksempel på naturlig seleksjon. Det varierer i lengde og form etter arten. Noen arter har semilange til lange sigdformede nebb, tilpasset ernæringsbehovet gjennom millioner av år. Felles for artene er middels lange ekstremiteter med føtter utrustet med kraftige gripetær med klør (tre framoverrettede og en bakover rettet), som gjør det enkelt å vagle seg på greiner og lignende.
== Utbredelse og habitat ==
Paradisfugler finnes utelukkende øst for Wallacelinjen, noe som inkluderer Ny-Guinea og øyene rundt, Molukkene og Nordøst-Australia. Familien er mest tallrik på Ny-Guinea, der det finnes hele 36 arter, hvorav 34 er endemiske. Hele 18 av artene finnes innenfor grensene til Lorentz nasjonalpark.
Kun tre av artene lever på Molukkene og er endemiske der, hvorav to er paradiskråker (basale). I Australia lever det kun fire arter med paradisfugler (hvorav to er endemiske); skjellbukparadisfuglen som er utbredt i to områder langs østkysten av Queensland og New South Wales, safirparadisfuglen og trompeterparadisfuglen (som begge også finnes på Ny-Guinea) som er utbredt på den ytre halvdelen av Kapp York-halvøya i Queensland, og asurstrupeparadisfuglen som er utbredt i Palumaregnskogen langs den sørlige østkysten av Kapp York-halvøya.
Artene trives hovedsakelig i fuktig tropisk- og montan regnskog, selv om et par arter også habiterer i andre typer habitat. På Ny-Guinea er fuglene mest tallrike i høyder på 1 000–2 000 moh.
== Atferd ==
Paradisfugler har ingen fast hekketid, men er mest vanlig i tidsrommet august–januar og minst vanlig i tidsrommet mars–juli. Hekketiden har trolig sammenheng med tilgangen på mat. Bortsett fra de energiske danseoppvisningene hannene har for hunnene under paringsleken, er svært lite kjent om disse fuglenes atferd. Ut fra det lille man vet, antar forskerne at artene er standfugler, innenfor et begrenset og permanent hjemmeområde. I lavlandet på Ny-Guinea har man observert at noen arter med paradisfugler kan ete og lete etter mat i blandede flokker av flere arter.De fleste artene eter frukt og leddyr, men noen få eter også hovedsakelig insekter eller nesten kun frukt. Noen få arter eter dessuten små virveldyr, blomster og nektar.Mange paradisfugler har en hes kråkelignende vokalisering, mens andre har varierte plystrelyder. Det er kjent at hos arter som danner monogame par, så vokaliserer både hannen og hunnen omtrent like mye, men hos polygame arter er det nesten utelukkende hannene som vokaliserer. Lyden er kraftig og bærer kanskje 1–2 km i den tette vegetasjonen.
== Taksonomi ==
Paradisfugler som gruppe oppsto trolig for omkring 21–22 millioner år siden, da de to familiene Paradisaeidae og Corcoracidae (pottemakerfugler) skilte lag evolusjonært. Paradisaeidae splittet videre i to distinkte underfamilier for omkring 18 millioner år siden; Phonygamminae (paradiskråker og manucoder) og Paradisaeinae (ekte paradisfugler).
=== Inndeling ===
Inndelingen av paradisfugler følger HBW Alive og er i henhold til Frith et al. (2017). Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008), med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.
Paradisaeidae, paradisfugler
Phonygamminae, (paradiskråker og manucoder)
Lycocorax
L. pyrrhopterus, kråkeparadisfugl (Molukkene)
L. obiensis, (obikråkeparadisfugl) (Molukkene)
Phonygammus
P. keraudrenii, trompeterparadisfugl (Ny-Guinea og Australia)
Manucodia
M. ater, glansparadisfugl (Ny-Guinea)
M. jobiensis, purpurparadisfugl (Ny-Guinea)
M. chalybatus, krushalsparadisfugl (Ny-Guinea)
M. comrii, krøllparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisaeinae, (ekte paradisfugler)
Pteridophora
P. alberti, vimpelparadisfugl (Ny-Guinea)
Parotia
P. carolae, hjelmparadisfugl (Ny-Guinea)
P. berlepschi, fojaparadisfugl (Ny-Guinea)
P. sefilata, vogelkopparadisfugl (Ny-Guinea)
P. wahnesi, pompongparadisfugl (Ny-Guinea)
P. lawesii, sølvpanneparadisfugl (Ny-Guinea)
Seleucidis
S. melanoleucus, tolvtrådparadisfugl (Ny-Guinea)
Drepanornis
D. albertisi, sommerfuglsigdnebb (Ny-Guinea)
D. bruijnii, gallasigdnebb (Ny-Guinea)
Semioptera
S. wallacii, bannerparadisfugl (Molukkene)
Lophorina, (rifleparadisfugler)
L. paradisea, skjellbukparadisfugl (Australia)
L. victoriae, asurstrupeparadisfugl (Australia)
L. superba, fabelparadisfugl (Ny-Guinea)
L. magnifica, safirparadisfugl (Ny-Guinea og Australia)
L. intercedens, (østsafirparadisfugl eller rosabuksafirparadisfugl) (Ny-Guinea)
Epimachus
E. fastosus, svartsigdnebb (Ny-Guinea)
E. meyeri, brunsigdnebb (Ny-Guinea)
Paradigalla
P. carunculata, kilehaleparadisfugl (Ny-Guinea)
P. brevicauda, stumphaleparadisfugl (Ny-Guinea)
Astrapia
A. nigra, arfakparadisfugl (Ny-Guinea)
A. splendidissima, stasparadisfugl (Ny-Guinea)
A. rothschildi, huonparadisfugl (Ny-Guinea)
A. stephaniae, prinsesseparadisfugl (Ny-Guinea)
A. mayeri, strimmelparadisfugl (Ny-Guinea)
Cicinnurus
C. regius, kongeparadisfugl (Ny-Guinea)
C. magnificus, praktparadisfugl (Ny-Guinea)
C. respublica, regnbueparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisornis
P. rudolphi, blåparadisfugl (Ny-Guinea)
Paradisaea
P. guilielmi, keiserparadisfugl (Ny-Guinea)
P. rubra, rødparadisfugl (Ny-Guinea)
P. decora, fagerparadisfugl (Ny-Guinea)
P. minor, brudeparadisfugl (Ny-Guinea)
P. apoda, slørparadisfugl (Ny-Guinea)
P. raggiana, safranparadisfugl (Ny-Guinea)
=== Noter ===
De fire artene, intercedens, magnifica, paradisea og victoriae, som tidligere var klassifisert til slekten Ptiloris, har i senere tid blitt samlet til Lophorina. Dette har samlet de såkalte rifleparadisfuglene i én slekt. L. intercedens ble tidligere regnet som konspesifikk med magnifica. Disse regnes av og til som et artskompleks.. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke rukket å få et norsk navn.
Lycocorax obiensis ble tidligere regnet som konspesifikk med L. pyrrhopterus, men har med bakgrunn ulike anatomisk og atferdsmessige forskjeller blitt omklassifisert som en selvstendig art. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke rukket å få et norsk navn.
=== Feilklassifiseringer ===
Listen under inkluderer noen arter som tidligere var klassifisert som paradisfugler, men har vist seg ikke å være det:
Turkispanneparadisfugl, Cnemophilus loriae – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gullduskparadisfugl, Cnemophilus macgregorii – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gulbrystparadisfugl, Loboparadisea sericea – nå klassifisert i Cnemophilidae (satengfugler)
Gulskjermparadisfugl, Macgregoria pulchra – nå klassifisert i Meliphagidae, honningetere
Dvergmelampitta, Melampitta lugubris – nå klassifisert i Melampittidae, melampittaer
Stormelampitta, Megalampitta gigantea – nå klassifisert i Melampittidae
== Kulturell betydning ==
Paradisfugler har hatt sterk tradisjonell betydning for urbefolkningen på Ny-Guinea og øyene rundt gjennom årtusener, både mytologisk, seremonielt og kulturelt. Dette kommer blant annet til uttrykk i de ulike urfolkenes seremonielle bekledninger og rituelle danser.Prydfjær og fuglskinn med praktfjær fra paradisfuglhanner er viktige symboler på sosial status, velstand og virilitet, som vanligvis kommer til uttrykk i mer eller mindre hemmelige seremonielle handlinger ved ulike interne ritualer og såkalte sing-sing-sammenkomster (festivaler), spesielt som utsmykning av hodeplagg og klær, men også som utsmykning på rituelle instrumenter og våpen med mer. Både kvinner og menn smykker seg, om enn kanskje ulikt.Det er også knyttet stor overtro til mange av paradisfuglene, som derfor gjerne først jaktes (tradisjonelt med blåserør eller pil og bue) etter at bestemte rituelle handlinger har blitt utført. Disse ritualene kan skje både før, under og etter jakten, og er som regel knyttet til menn.Tørkede skinn av paradisfugler (hannfugler), spesielt arter i de to slektene Cicinnurus og Paradisaea, har trolig blitt eksportert til andre øyer og fastlandet i Sørøst-Asia i omkring 5 000 år. Spanske og portugisiske sjøfarere, som bragte med seg tørkede skinn uten lemmer til Europa i 1520-åra, hevdet at disse fuglene aldri landet på fast grunn, men fløt i luften til de døde. En myte folk trodde på helt til mot slutten av 1500-tallet. Tidlig på 1600-tallet ble det imidlertid importert komplette skinn av paradisfugler til Europa, som bekreftet at fuglene, etter alt, var typiske fugler med helt normale kråkelignende føtter, om enn svært vakre fugler.Jakt på paradisfugler foregår den dag i dag, men jaktteknikkene har for manges del utviklet seg til bruke av moderne skytevåpen. Handel og bytte av paradisfuglskinn er fortsatt vanlig på Ny-Guinea, men kommersiell handel er nå forbudt. Paradisfugler har imidlertid blitt kommersielle symboler, som preger såvel flagget til Papua Ny-Guinea, som sedler og mynter, frimerker, poststempler, det nasjonale flyselskapet, kaffeposer, ølbokser, drikkeglass og mye mer. Selv riksvåpenet til Papua Ny-Guinea preges av en stilisert safranparadisfugl.
== Litteratur ==
Gregory, Phil, Birds of New Guinea: Including Bismarck Archipelago and Bougainville, 2017. Lynx Edicions ISBN 978-84-941892-7-2
del Hoyo, Josep & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2: Passerines, publisert i desember 2016. Lynx Edicions og BirdLife International. ID:ILCHK02 ISBN 978-84-96553-98-9
Pratt, Thane K. & Beehler, Bruce M. Birds of New Guinea - Second Edition (Princeton Field Guides), Princeton University Press, October 1, 2014. ISBN 978-06-910956-3-9
Frith, Clifford B. & Beehler, Bruce M. (1998): The Birds of Paradise: Paradisaeidae. Oxford University Press. ISBN 978-01-985485-3-9
== Referanser ==
== Andre kilder ==
Cracraft, J. & Feinstein, J. (2000): What is not a bird of paradise? Molecular and morphological evidence places Macgregoria in the Meliphagidae and the Cnemophilinae near the base of the corvoid tree. Proc. R. Soc. B 267: 233-241.
Birds-of-Paradise Project. Cornell Lab of Ornithology, Cornell University
Handbook of the Birds of the World Alive
== Eksterne lenker ==
(en) paradisfuglfamilien i Encyclopedia of Life
(en) paradisfuglfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) paradisfuglfamilien hos Artsdatabanken
(en) paradisfuglfamilien hos Fossilworks
(en) paradisfuglfamilien hos ITIS
(en) paradisfuglfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Paradisaeidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Paradisaeidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paradisaeidae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* se inndeling!
| 15,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NM_i_landeveissykling_2009
|
2023-02-04
|
NM i landeveissykling 2009
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NM i landeveissykling', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2009', 'Kategori:Sportsarrangementer i Rogaland', 'Kategori:Sykkelritt i Norge i 2009', 'Kategori:Sykling i 2009']
|
Norgesmesterskapet i landeveissykling 2009 ble arrangert fra 20. til 27. juni 2009 på Jæren.
|
Norgesmesterskapet i landeveissykling 2009 ble arrangert fra 20. til 27. juni 2009 på Jæren.
== Menn ==
=== Fellesstart ===
==== Senior ====
Sandnes, 187 km
28-06-2009
==== U23 ====
Randaberg, 142,8 km
20-06-2009
=== Tempo ===
Nærbø-Helgå-Nærbø, 49,2 km
25-06-2009
=== Gateritt ===
Forus, 70 min + 3 runder
21-06-2009
=== Lagtempo ===
Nærbø-Bryne-Varhaug-Nærbø, 65 km
22-06-2009
== Kvinner ==
=== Fellesstart ===
Sandnes, 93,5 km
27-06-2009
=== Tempo ===
Nærbø-Harr-Nærbø, 31,2 km
24-06-2009
=== Gateritt ===
Forus, 40 min + 3 runder
21-06-2009
=== Lagtempo ===
Nærbø-Helgå-Nærbø, 31,2 km
22-06-2009
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) NM i sykling 2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Norgesmesterskapet i landeveissykling 2009 ble arrangert fra 20. til 27.
| 15,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6r%C3%B8ysk_fotball
|
2023-02-04
|
Færøysk fotball
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotball på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Fotball regnes som Færøyenes nasjonalsport ved siden av roing. Færøysk fotball har røtter tilbake til 1800-tallet, men Færøyenes fotballforbund (Fótbóltssamband Føroya) ble ikke stiftet før i 1979, og Færøyene ble medlem av FIFA i 1988. Landet har aldri deltatt i noe VM-sluttspill. Det finnes kun to baner med gress på øyene, og begge disse brukes ved landslagskamper. Tórsvøllur ligger i Tórshavn, ferdigstilt i 1999, og brukes til de største kampene. Svangaskarð ligger på Toftir, og blir omtalt som en av verdens mest naturskjønne stadioner.
|
Fotball regnes som Færøyenes nasjonalsport ved siden av roing. Færøysk fotball har røtter tilbake til 1800-tallet, men Færøyenes fotballforbund (Fótbóltssamband Føroya) ble ikke stiftet før i 1979, og Færøyene ble medlem av FIFA i 1988. Landet har aldri deltatt i noe VM-sluttspill. Det finnes kun to baner med gress på øyene, og begge disse brukes ved landslagskamper. Tórsvøllur ligger i Tórshavn, ferdigstilt i 1999, og brukes til de største kampene. Svangaskarð ligger på Toftir, og blir omtalt som en av verdens mest naturskjønne stadioner.
== Historie ==
I april 1892 stiftet man øyenes første fotballklubb, Tværå Boldklub (TB) i Tvøroyri. Det gikk flere år uten at noen nye klubber ble stiftet, så TB spilte for det meste mot britiske trålerbesetninger, samt provisoriske lag fra nabobygda Trongisvágur. Den første etablerte motstanderen til TB ble Havnar Bóltfelag (HB) fra Tórshavn, som så dagens lys i oktober 1904. I Klaksvík hadde man stiftet Klagsvigs Idrætsforening (KÍ) i august samme år, men man fikk ikke gang fast spill før i 1911.
I 1942 begynte man å arrangere et nasjonalt, færøysk mesterskap i herrefotball. Det var kun én divisjon, Meistaradeildin. Dette mesterskapet har i alle år siden, med unntak av 1944, stadfestet hvilket lag som er det beste på Færøyene. Mesterskapets struktur har blitt endret flere ganger, av størst betydning i 1976, da man innførte to divisjoner. I 1979 ble Fótbóltssamband Føroya stiftet, og forbundet tok over det ansvaret som Ítróttasamband Føroya tidligere hadde for fotballen. I 1988 ble 1. divisjon utvidet til 10 lag. Med årene fikk man også en 3. divisjon. I 2005 byttet 1. divisjon navn til Formuladeildin, mens 2. og 3. divisjon ble omdøpt til henholdsvis 1. og 2. divisjon, etter samme mønster som Tippeligaen og de øvrige divisjonene i Norge. Fra 2009 heter tidligere Formuladeildin Vodafonedeildin.
Fra 1955 har man også den nasjonale cupen Løgmanssteypið, som regnes som den nest viktigste cupen etter Vodafonedeildin.
=== Færøyske mestre siden 1977 ===
Vinnere av Meistaradeildin, senere Formuladeildin og Vodafonedeildin, etter at flere divisjoner ble innført.
== Fotballag ==
== Se også ==
Færøyenes fotballforbund
Færøyenes herrelandslag i fotball
Færøyenes kvinnelandslag i fotball
|
Fotball regnes som Færøyenes nasjonalsport ved siden av roing. Færøysk fotball har røtter tilbake til 1800-tallet, men Færøyenes fotballforbund (Fótbóltssamband Føroya) ble ikke stiftet før i 1979, og Færøyene ble medlem av FIFA i 1988.
| 15,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stordd%C3%B8ra
|
2023-02-04
|
Storddøra
|
['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Stord', 'Kategori:Kultur i Stord', 'Kategori:Norske skulpturer', 'Kategori:Sider med kart']
|
Storddøra er en skulptur i Stord kommune laget av kunstneren Sissel Tolaas. Skulpturen står på moloen ved innløpet til tettstedet Leirvik og består av 20 kuber i glass og rustfritt stål med tilsvarende antall propeller som roterer i vinden.
Storddøra ble formelt åpnet i juni 2006 og kostet 5,5 millioner kroner.
|
Storddøra er en skulptur i Stord kommune laget av kunstneren Sissel Tolaas. Skulpturen står på moloen ved innløpet til tettstedet Leirvik og består av 20 kuber i glass og rustfritt stål med tilsvarende antall propeller som roterer i vinden.
Storddøra ble formelt åpnet i juni 2006 og kostet 5,5 millioner kroner.
== Referanser ==
|
thumb|[[Grilling ved Storddøra 2008]]
| 15,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunnskapsforlagets_Idrettsleksikon
|
2023-02-04
|
Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1990', 'Kategori:Norske oppslagsverk', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Sportsbøker']
|
Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon er et leksikon om norsk og internasjonal idrett. Boken, som er på 455 sider og har omkring ere. Boken ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 1990.
Bokens tekstredaksjon består av Ivar Bieltvedt, Rolf Bryhn, Kirsten Halvorsen, Jan Fr. Kirkebøe, Laura Miøen, Anen Grete Nilsen, Øyvind Risegg og Knut Are Tvedt. Boken inneholder også artikler fra andre verker av Kunnskapsforlaget.
Bokens andre halvdel fra side 333 til 455 inneholder en ren statistikkdel som tar for seg nasjonale og internasjonale mesterskap innen en rekke idretter
|
Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon er et leksikon om norsk og internasjonal idrett. Boken, som er på 455 sider og har omkring ere. Boken ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 1990.
Bokens tekstredaksjon består av Ivar Bieltvedt, Rolf Bryhn, Kirsten Halvorsen, Jan Fr. Kirkebøe, Laura Miøen, Anen Grete Nilsen, Øyvind Risegg og Knut Are Tvedt. Boken inneholder også artikler fra andre verker av Kunnskapsforlaget.
Bokens andre halvdel fra side 333 til 455 inneholder en ren statistikkdel som tar for seg nasjonale og internasjonale mesterskap innen en rekke idretter
== Kilder ==
Rolf Bryhn og Knut Are Tvedt (1990). Kunnskapsforlagets idrettsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 455 sider. ISBN 8257304085.
|
Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon er et leksikon om norsk og internasjonal idrett. Boken, som er på 455 sider og har omkring ere.
| 15,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roosevelt_Lake
|
2023-02-04
|
Roosevelt Lake
|
['Kategori:111°V', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Arizonas geografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i USA', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Roosevelt Lake (også kjent som Theodore Roosevelt Lake eller Lake Roosevelt) er en innsjø i Gila County i delstaten Arizona i USA. Innsjøen er lokalisert ca. 130 km nordøst for Phoenix i Salt River-dalen, og er den største innsjøen (eller vannreservoaret) som i all sin størrelse finnes i Arizona (Lake Mead og Lake Powell er større innsjøer, men de er delvis lokalisert i nabodelstatene Nevada og Utah).
Innsjøen ble dannet under konstruksjonen av demningen på Salt River i 1911 og er det eldste av de seks vannreservoarene i Arizona som ble konstruert gjennom Salt River Project (SRP). Innsjøen kommer også først når det gjelder vannlagringskapasitet blant de seks vannreservoarene. Den kan lagre opp imot 203 900 km³ vann. Roosevelt Lake ble navngitt etter den 26. amerikanske presidenten Theodore Roosevelt, som også ga den tilhørende dammen (Rooseveltdammen) navnet i mars 1911.
Roosevelt Lake er en populær turistattraksjon inne i Tonto National Forest (TNF), og fasilitetene rundt innsjøen er styrt av ledelsen TNF-ledelsen.
|
Roosevelt Lake (også kjent som Theodore Roosevelt Lake eller Lake Roosevelt) er en innsjø i Gila County i delstaten Arizona i USA. Innsjøen er lokalisert ca. 130 km nordøst for Phoenix i Salt River-dalen, og er den største innsjøen (eller vannreservoaret) som i all sin størrelse finnes i Arizona (Lake Mead og Lake Powell er større innsjøer, men de er delvis lokalisert i nabodelstatene Nevada og Utah).
Innsjøen ble dannet under konstruksjonen av demningen på Salt River i 1911 og er det eldste av de seks vannreservoarene i Arizona som ble konstruert gjennom Salt River Project (SRP). Innsjøen kommer også først når det gjelder vannlagringskapasitet blant de seks vannreservoarene. Den kan lagre opp imot 203 900 km³ vann. Roosevelt Lake ble navngitt etter den 26. amerikanske presidenten Theodore Roosevelt, som også ga den tilhørende dammen (Rooseveltdammen) navnet i mars 1911.
Roosevelt Lake er en populær turistattraksjon inne i Tonto National Forest (TNF), og fasilitetene rundt innsjøen er styrt av ledelsen TNF-ledelsen.
== Geografi ==
Roosevelt Lake ligger i sentrale deler av Arizona. Nesten hele innsjøen ligger innenfor Gila County, men en liten del ligger i Maricopa County. Den er lokalisert 6 km overfor Apache Lake (et SRP-reservoar på Salt River). Omkring 16 km av den opprinnelige elven inngår i innsjøen, og i den motsatte retning har man en av dens største sideelver, Tonto Creek. 13,5 km av denne elven inngår i innsjøen. Innsjøen dekker mye av de sydlige delene av Tonto Basin, et lavtliggende område mellom Sierra Ancha-fjellene, Mazatzalfjellene (ikludert Four Peaks) og Superstitionfjellene. State Route 188 går langs store deler av kysten av innsjøen. Tonto National Monument er lokalisert 6 km fra Rooseveltdammen, deler av monumentet gir god utsikt over vannreservoaret.
== Reakreasjon og fauna ==
Fisking er en vanlig rekreasjonell aktivitet på innsjøen. Innsjøen er hjem til en del fiskeslag, som blant annet Pomoxis, karpe, solabborer, Pylodictis olivaris, Ictalurus punctatus, Micropterus dolomieui og lakseabbor Micropterus salmoides. Det er satt opp fiskekvoter for de to sistnevnte artene.
Inntil nå har innsjøen og området rundt også vært hjemsted for en stor populasjon av den utrydningstruede fuglen Empidonax traillii.
Det er også bygd en bro over Roosevelt Lake, der State Route 188 krysser innsjøen nordøst for Rooseveltdammen.
== Eksterne lenker ==
I bil gjennom Arizona (dansk)
|
Roosevelt Lake (også kjent som Theodore Roosevelt Lake eller Lake Roosevelt) er en innsjø i Gila County i delstaten Arizona i USA. Innsjøen er lokalisert ca.
| 15,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eid_kirke
|
2023-02-04
|
Eid kirke
|
['Kategori:Pekere']
|
Eid kirke finnes flere steder i Norge.
Eid kirke (Kvinnherad) på Eide i Kvinnherad, Hordaland.
Eid kirke (Nordfjordeid) i Eid kommune, Sogn og Fjordane.
Eid kirke (Rauma) i Eidsbygda, Rauma kommune, Møre og Romsdal.
|
Eid kirke finnes flere steder i Norge.
Eid kirke (Kvinnherad) på Eide i Kvinnherad, Hordaland.
Eid kirke (Nordfjordeid) i Eid kommune, Sogn og Fjordane.
Eid kirke (Rauma) i Eidsbygda, Rauma kommune, Møre og Romsdal.
|
Eid kirke finnes flere steder i Norge.
| 15,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adelskalender_(sport)
|
2023-02-04
|
Adelskalender (sport)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sportsterminologi']
|
Se også Adelskalender (andre betydninger)Adelskalender innen sport er rekordlister eller lister over personer som har begått prestasjoner over et visst nivå. En adelskalender kan være rettet mot klubbnivå, kretsnivå eller innen en særidretts forbund.
Innen hurtigløp på skøyter refererer uttrykket adelskaldender til en rangering av løperne etter personlige rekorder på allrounddistansene, se adelskalenderen (skøyter)
|
Se også Adelskalender (andre betydninger)Adelskalender innen sport er rekordlister eller lister over personer som har begått prestasjoner over et visst nivå. En adelskalender kan være rettet mot klubbnivå, kretsnivå eller innen en særidretts forbund.
Innen hurtigløp på skøyter refererer uttrykket adelskaldender til en rangering av løperne etter personlige rekorder på allrounddistansene, se adelskalenderen (skøyter)
|
Adelskalender innen sport er rekordlister eller lister over personer som har begått prestasjoner over et visst nivå. En adelskalender kan være rettet mot klubbnivå, kretsnivå eller innen en særidretts forbund.
| 15,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landspokalturneringen
|
2023-02-04
|
Landspokalturneringen
|
['Kategori:1954 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballturneringer i Danmark', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1954', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1954']
|
DBUs Landspokalturnering for herrer, kjent som pokalturneringen, er en årlig fotballturnering arrangert av DBU. Turneringen avvikles etter cup-prinsippet og vinneren av turneringen er danske pokalmestre. Turneringen har vært avholdt hvert år siden 1955, og finalen spilles alltid på Kristi Himmelfartsdag. Finalen i 2006 var en unntakelse, da den ble spilt dagen før.
Turneringen har hatt flere navnesponsorer og er i øyeblikket sponset av Ekstra Bladet, og bærer navnet Ekstra Bladet Cup inntil 2011. Opp gjennom tiden har turneringen hatt flere forskjellige navn, Giro Cup fra 1990–96, Compaq Cup 1997–99 og DONG 2000–04.
AGF er klubben med flest titler, totalt ni pokaler mellom 1955 og 1996.
|
DBUs Landspokalturnering for herrer, kjent som pokalturneringen, er en årlig fotballturnering arrangert av DBU. Turneringen avvikles etter cup-prinsippet og vinneren av turneringen er danske pokalmestre. Turneringen har vært avholdt hvert år siden 1955, og finalen spilles alltid på Kristi Himmelfartsdag. Finalen i 2006 var en unntakelse, da den ble spilt dagen før.
Turneringen har hatt flere navnesponsorer og er i øyeblikket sponset av Ekstra Bladet, og bærer navnet Ekstra Bladet Cup inntil 2011. Opp gjennom tiden har turneringen hatt flere forskjellige navn, Giro Cup fra 1990–96, Compaq Cup 1997–99 og DONG 2000–04.
AGF er klubben med flest titler, totalt ni pokaler mellom 1955 og 1996.
== Finaleresultater ==
== Antall titler og finaledeltakelser ==
Pr. 2009 har finalene hatt deltagelse av 31 forskjellige klubber, og hvorav 21 forskjellige lag har vunnet pokaltittelen. Rekorden for flest seire og flest finaledeltagelser har AGF med 9 seire på 11 finaler. Åtte av klubbene har aldri tapt en finale, men syv av klubbene har kun spilt én finale. Eneste unntak er Randers Freja, som har vunnet finalen tre ganger på tre forsøk.
== Se også ==
Superligaen
Danmarksmesterskapet
== Fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
DBU
|
| region = UEFA
| 15,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samlag_(andre_betydninger)
|
2023-02-04
|
Samlag (andre betydninger)
|
['Kategori:Pekere']
|
Samlag betyr egentlig forening eller sammenslutning.
Ordet kan ellers henvise til :
Forretningsform for alkoholomsetning før Vinmonopolets tid (Samlag eller Samlaget)
Det Norske Samlaget, et bokforlag
Skyttersamlag, regionale avdelinger av Det frivillige Skyttervesen
Svensk uttrykk for kjønnslig omgang
|
Samlag betyr egentlig forening eller sammenslutning.
Ordet kan ellers henvise til :
Forretningsform for alkoholomsetning før Vinmonopolets tid (Samlag eller Samlaget)
Det Norske Samlaget, et bokforlag
Skyttersamlag, regionale avdelinger av Det frivillige Skyttervesen
Svensk uttrykk for kjønnslig omgang
|
Samlag betyr egentlig forening eller sammenslutning.
| 15,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Festiviteten_i_Skien
|
2023-02-04
|
Festiviteten i Skien
|
['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1891', 'Kategori:Byggverk i Skien', 'Kategori:Paul Due', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Festiviteten i Skien i Telemark er en bygning som ble oppført for å være byens nye kulturhus, etter den store bybrannen i 1886. Bygget er oppført i nyrenessansestil inspirert av den franske Beaux-Arts, og ble tegnet av arkitekten Paul Due.
|
Festiviteten i Skien i Telemark er en bygning som ble oppført for å være byens nye kulturhus, etter den store bybrannen i 1886. Bygget er oppført i nyrenessansestil inspirert av den franske Beaux-Arts, og ble tegnet av arkitekten Paul Due.
== Beliggenhet og arkitektur ==
Festiviteten er en av tre monumentale bygninger som markerer øvre del av Skiens hovedgate, Henrik Ibsens gate, de to andre er Skien kirke og Skiens Sparebank. Den ligger ved den trekantede Ibsenparken, med hovedfasade mot parken og Hesselbergs gate og fasade også mot Henrik Ibsens gate.
Bygningen består av tre deler, hvor midtpartiet er smalere enn den fremre og bakre delen. Fasaden på den bakre delen har en langt enklere utforming enn fasaden som vender ut mot Hesselbergs gate.
Den smale fronten mot parken med markert sokkel og midtparti med tempelfront gir bygningen dens preg, og denne fasaden er den som gir Festiviteten preg av beaux arts, stilen som har navn etter skolen med samme navn (skolen for de skjønne kunster). Fasaden har en kraftig balkong, relieffer og klassiske pilastre. Det brukne taket (mansardtak) har bekroning i støpejern inspirert av fransk renessanse på Frans Is tid, tidlig på 1500-tallet. Fasaden er hvit, som var vanlig i beaux arts i USA på slutten av 1800-tallet – Chicago ble presentert som The White City til verdensutstillingen i 1893.Festiviteten ble bygget som kulturhus og for andre arrangementer, og inneholdt teatersal, dampbad og folkebad fra starten. Bygningen har sine nærmeste paralleller i samtidige opera- og teaterbygninger i beaux arts i Europa og USA, som Frankfurter Alte Oper fra 1880. Bygningen sto ferdig i 1891, og ble innviet på Henrik Ibsens fødselsdag den 20. mars. Ibsen var invitert til åpningen, men var forhindret fra å komme.
== Senere historie ==
Under andre verdenskrig var huset rekvirert som lokaler for den norske Hirden. Etter krigen ble Festiviteten stadig mindre egnet som kulturhus for Skien, og i 1973 overtok Ibsenhuset denne rollen. I mellomtiden holdt blant annet Frimurerlosjen i Skien til i huset. Selskapsklubben Skien Klubselskab hadde sitt faste tilholdssted i Festiviteten helt siden byggets første år, og gjennom mange tiår ble det også holdt danseskole for byens barn i Festiviteten.
I 1986 flyttet Teater Ibsen inn i Festiviteten. Det pågikk på begynnelsen av 2000-tallet en diskusjon om oppussing og ombygging av bygningen, og Teater Ibsen flyttet i 2010 til midlertidige lokaler på Klosterøya rett utenfor Skien sentrum. (besøkt 2012-07-18).
I 2012 stod Festiviteten tom, med unntak av et lite lokale på gateplan som er utleid til næringsformål. Bygget ble i juni 2013 solgt til private investorer som ville åpne utested i deler av bygningen. Resten skulle settes tilbake til sin opprinnelige stand.
Festiviteten er per 2018 eid av rapgruppen Karpe. Bygningen benyttes per 2022 dels som utleielokaler, med to festsaler og to møterom, og dels drives det pub og diskotek i byggets underetasje. Hva Karpe skal bruke bygget til i det videre, det vites ikke.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Eystein M.: «Skien – «de skjønne kunsters» by». Fortidsminneforeningen, Årbok 2015, side 61–94
Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Historisk Forum i Skien, 2010. ISBN 978-82-3031603-0
== Eksterne lenker ==
(en) Festiviteten i Skien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fra Skiens murarkitektur: Teater Ibsen, Festiviteten
Festivititeten Skien as - hjemmesider Besøkt 5. mars 2017
|
Festiviteten i Skien i Telemark er en bygning som ble oppført for å være byens nye kulturhus, etter den store bybrannen i 1886. Bygget er oppført i nyrenessansestil inspirert av den franske Beaux-Arts, og ble tegnet av arkitekten Paul Due.
| 15,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Carlos_Lake
|
2023-02-04
|
San Carlos Lake
|
['Kategori:Arizonas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i USA']
|
San Carlos Lake er en kunstig innsjø i San Carlos-reservatet i Gila County og Graham County i delstaten Arizona, USA. Den er en av åtte innsjøer som er omringet av ørken og demmet opp av demninger i fjellene omkring Phoenix. Innsjøen ligger på foten av de steinete og kaktusbevoksede fjellene Gila Mountains, Mescal Mountains og Santa Teresa Mountains.
San Carlos Lake ble dannet av Coolidge-demningen, som ble bygget ferdig i 1928 og innviet i 1930. Demningen og reservoaret er plassert på Gila River – den største elven i Sør-Arizona, og som springer ut i fjellene Mogollon Mountains i det vestlige/sentrale New Mexico.
|
San Carlos Lake er en kunstig innsjø i San Carlos-reservatet i Gila County og Graham County i delstaten Arizona, USA. Den er en av åtte innsjøer som er omringet av ørken og demmet opp av demninger i fjellene omkring Phoenix. Innsjøen ligger på foten av de steinete og kaktusbevoksede fjellene Gila Mountains, Mescal Mountains og Santa Teresa Mountains.
San Carlos Lake ble dannet av Coolidge-demningen, som ble bygget ferdig i 1928 og innviet i 1930. Demningen og reservoaret er plassert på Gila River – den største elven i Sør-Arizona, og som springer ut i fjellene Mogollon Mountains i det vestlige/sentrale New Mexico.
== Eksterne lenker ==
American Southwest – San Carlos Lake.
|
San Carlos Lake er en kunstig innsjø i San Carlos-reservatet i Gila County og Graham County i delstaten Arizona, USA. Den er en av åtte innsjøer som er omringet av ørken og demmet opp av demninger i fjellene omkring Phoenix.
| 15,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2002
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2002
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2002', 'Kategori:Kunst og kultur i 2002', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2002 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2002.
|
Litteraturåret 2002 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2002.
== Prisutdelinger ==
Augustpriset, skjønnlitteratur: Kerstin Ekman
Borås Tidnings debutantpris: Maria Zennström
BMF-plaketten: Torbjörn Flygt
BMF-plaketten (barnebok): Sara Kadefors
Det Danske Akademis Store Pris: – Vagn Lundbye
Gustaf Fröding-stipendiet: Agneta Pleijel
Nobelprisen i litteratur: Imre Kertész
Erik Lindegren-priset: Bruno K. Öijer
P2-lytternes romanpris: Lars Amund Vaage, for Kunsten å gå
== Nye bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== # ====
16.07.41 av Dag Solstad
==== A - G ====
Adjö, herr Muffin av Ulf Nilsson
Alle elsker en hodeløs kvinne av Knut Faldbakken
Alt blir klart og betydelig av Jonathan Safran Foer
Ambulanse av Johan Harstad
Artemis Fowl - Operasjon Arktis (Artemis Fowl – The Arctic Incident) av Eoin Colfer
Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad
Bortom stjärnan av Elisabet Nemert
Cyberprinsen av Anders Jacobsson og Sören Olsson
De nio månarnas dotter av Robert Jordan
De ville guders by (La ciudad de las bestias) av Isabel Allende
Den svenska nationalsocialismen - medlemmar och sympatisörer 1931-45 av Tobias Hübinette
Det var inte med mening av Hans Erik Engqvist
Djevelen og frøken Prym av Paulo Coelho
Dublin av Frode Grytten
Døde menn går på ski av Knut Nærum
Erindringer om Thorvald av Dag Skogheim
Freja - Sagan om Valhalla av Johanne Hildebrandt
Fucking Sverige - byn, bruket, skogen - en modern Dalaresa av Göran Greider
Fukta din aska av Ernst Brunner
==== H - N ====
Hvitt på svart av (Белое на чёрном) av Ruben Gallego
I Goyas tecken av Torbjörn Säfve
Illusionernas bok av Paul Auster
I den blindes speil av Sigurd Helseth
I krabbegang (Im Krebsgang) av Günter Grass
Jonas Eckel av Karin Fossum
Kase av Carina Karlsson
Kunsten å gå av Lars Amund Vaage
Macht und Rebel. Skandinavisk misantropi 2 (Macht und Rebel. Skandinavisk misantropi 2) av Abo Rasul
Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde (Mellan sommarens längtan och vinterns köld) av Leif GW Persson
Metro nord : en skandinavisk diktantologi, poesiantologi
Mord i Gamla stan av Jan Mårtenson
Mord ombord av Jan Mårtenson
Må döden sova av Anna Jansson
Nattsong og andre forteljingar av Kjartan Hatløy
Nigger av Randall Kennedy
Nordkraft av Jakob Ejersbo
==== O - U ====
Om morgenen den 25. februar 1848 av Rune Christiansen
Phenomena 1: Profetiens utvalgte av Ruben Eliassen
Prey av Michael Crichton
Skumle toner av Arne Svingen og illustrert av Reidar Kjelsen
Snill av Gro Dahle (forfatter); Svein Nyhus (Illustratør)
Snø (Kar) av Orhan Pamuk
Sorgenfri av Jo Nesbø
Splitter pine (Basket Case) av Carl Hiaasen
Sune och Mamma Mysko av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Svalene i Kabul (Les hirondelles de Kaboul) av Yasmina Khadra
Svart krabba av Jerker Virdborg
Svarte sekunder av Karin Fossum
Rött hjärta blå fjäril av Annika Thor
Tusen kulor av Peter Pohl
Uke 43 av Hanne Ørstavik
==== V - Å ====
Vi har så korte armar av Olaug Nilssen
Vær der for meg - om ungdom, død og sorg av Unni Ranheim
Xavier av Mare Kandre
Ödemjuka belles lettres från en till en av Catharina Gripenberg
Ökenblomman återvänder av Waris Dirie
=== Fagprosa ===
Kongstanken. Haakon & Maud I av Tor Bomann-Larsen
== Dødsfall ==
11. januar – Hilding Mickelsson, svensk naturfotograf, forfatter og hjembygdsforsker.
17. januar – Camilo José Cela, spansk forfatter (født 1916)
28. januar – Astrid Lindgren, svensk barnebokforfatter (født 1907)
2. mars – Halfdan Rasmussen, dansk forfatter (født 1915)
10. mars – Erik Lönnroth, svensk historiker, medlem av Svenska Akademien 1962-2002.
13. mars – Christian Graf von Krockow, tysk historiker og forfatter (født 1927)
19. mars – Anne-Lisa Amadou, norsk professor i fransk litteratur (født 1930)
18. april – Thor Heyerdahl, norsk arkeolog, etnolog og forfatter (født 1914)
23. juli
Olof Lagercrantz, svensk forfatter, kritiker, litteraturviter og avismann (født 1911)
Chaim Potok, romanforfatter og rabbiner fra USA (født 1929)
10. oktober – Roald Karlsen, norsk forfatter (født 1935)
25. oktober – Edith Ranum, norsk forfatter og dramatiker (født 1922)
7. november – Audun Nilsskog, norsk lyriker (født 1930)
9. desember – Randi Bratteli, norsk journalist og forfatter (født 1924)
24. desember – Kjell Aukrust, norsk tegner og forfatter (født 1920)
|
Litteraturåret 2002 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2002.
| 15,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federation_Tower
|
2023-02-04
|
Federation Tower
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Moskva', 'Kategori:Severdigheter i Moskva', 'Kategori:Skyskrapere']
|
Federation Tower er en skyskraper som er under oppførelse i Moskva, Russland. Den er designet til å bli den høyeste bygningen i Europa. Federation Tower komplekset består av tre tårn.
Tårn A, designet til å bli 93 etasjer/360 m. høyt.
Tårn B, designet til å bli 62 etasjer/243 m. høyt.
Tårn C, designet til å bli 506 meter høyt til toppen av spiret.
|
Federation Tower er en skyskraper som er under oppførelse i Moskva, Russland. Den er designet til å bli den høyeste bygningen i Europa. Federation Tower komplekset består av tre tårn.
Tårn A, designet til å bli 93 etasjer/360 m. høyt.
Tårn B, designet til å bli 62 etasjer/243 m. høyt.
Tårn C, designet til å bli 506 meter høyt til toppen av spiret.
== Tidsplan ==
Byggingen av tårnene begynte i 2003, men stoppet etterhvert opp i en lengre periode. Arbeidet med komplekset startet opp igjen i august 2011 og forventes nå ferdiggjort i 2015.
== Bilder fra byggeplassen ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Federation Tower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Federation Tower – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Skyscraper Page database entry
Emporis database entry Arkivert 11. mars 2007 hos Wayback Machine.
Hovedskyskraper diskusjonstema (russisk)
Skyskraperby diskusjonstema (engelsk)
Skyskraperby diskusjonstema (engelsk)
Artikkel om skyskraperen i WorldArchitectureNews.com
|
thumb|right
| 15,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monkey_Bay
|
2023-02-04
|
Monkey Bay
|
['Kategori:14°S', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Malawi', 'Kategori:Malawistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12']
|
Monkey Bay er en by i den sørlige delen av Malawi, med et innbyggertall (pr. 2008) på ca. 14 500. Byen ligger på bredden av Malawisjøen og er et av landets mest besøkte turistsentrumer.
|
Monkey Bay er en by i den sørlige delen av Malawi, med et innbyggertall (pr. 2008) på ca. 14 500. Byen ligger på bredden av Malawisjøen og er et av landets mest besøkte turistsentrumer.
|
Monkey Bay er en by i den sørlige delen av Malawi, med et innbyggertall (pr. 2008) på ca.
| 15,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Bukow_(1565)
|
2023-02-04
|
Slaget ved Bukow (1565)
|
['Kategori:1565 i Danmark', 'Kategori:1565 i Sverige', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1565', 'Kategori:Sjøslag under den nordiske syvårskrigen', 'Kategori:Språkvask 2021-07']
|
Slaget ved Bukow den 4. juni 1565 mellom den svenske krigsflåten på 48 skip og den allierte krigsflåten på 39 skip under den nordiske syvårskrigen fant sted utenfor Mecklenburgbukten på den nordtyske kysten.
Den svenske admiralen, Klaes Horn, hadde kommet overraskende på de allierte ved å dra ut svært tidlig i det nye året med en stor armada med en hittil usett ildkraft og over åtte tusen mann ombord. Etter å ha utslettet blokadestyrken ved Bornholm og Rügen, dro Horn til Øresund og lå der uforstyrret til allmenn bestyrtelse for de allierte i tre dager. Så snart vinden snudde, dro Horn sørover for å sikre overgangen for transportflåter fra de nordtyske havnene til Sverige. To dager senere fulgte den danske admiralen Trolle ombord på «Jægermester» etter svenskene fra København. Fire dager senere fant de allierte svenskene utenfor Bukow, og det kom til et voldsomt sjøslag. Flaggskipet «Jægermester» gikk umiddelbart til angrep med seks andre skip uten at resten av flåten kom med, og svenskene klarte å holde stand. Taktisk sett ble det uavgjort ettersom ingen av partene vant noe av betydning, men de allierte var tvunget til å overlate herredømmet over havet til svenskene.
Den tapre og populære admiral Herluf Trolle hadde blitt alvorlig skadet, og skulle senere, den 25. juni, dø av sårene. Hans død ble et meget hardt slag mot moralen ombord på den allierte flåten som kom under kommando av Otto Rud. Den 3. juli dro de allierte til sjøs på nytt for å søke et oppgjør om herredømmet over Østersjøen.
|
Slaget ved Bukow den 4. juni 1565 mellom den svenske krigsflåten på 48 skip og den allierte krigsflåten på 39 skip under den nordiske syvårskrigen fant sted utenfor Mecklenburgbukten på den nordtyske kysten.
Den svenske admiralen, Klaes Horn, hadde kommet overraskende på de allierte ved å dra ut svært tidlig i det nye året med en stor armada med en hittil usett ildkraft og over åtte tusen mann ombord. Etter å ha utslettet blokadestyrken ved Bornholm og Rügen, dro Horn til Øresund og lå der uforstyrret til allmenn bestyrtelse for de allierte i tre dager. Så snart vinden snudde, dro Horn sørover for å sikre overgangen for transportflåter fra de nordtyske havnene til Sverige. To dager senere fulgte den danske admiralen Trolle ombord på «Jægermester» etter svenskene fra København. Fire dager senere fant de allierte svenskene utenfor Bukow, og det kom til et voldsomt sjøslag. Flaggskipet «Jægermester» gikk umiddelbart til angrep med seks andre skip uten at resten av flåten kom med, og svenskene klarte å holde stand. Taktisk sett ble det uavgjort ettersom ingen av partene vant noe av betydning, men de allierte var tvunget til å overlate herredømmet over havet til svenskene.
Den tapre og populære admiral Herluf Trolle hadde blitt alvorlig skadet, og skulle senere, den 25. juni, dø av sårene. Hans død ble et meget hardt slag mot moralen ombord på den allierte flåten som kom under kommando av Otto Rud. Den 3. juli dro de allierte til sjøs på nytt for å søke et oppgjør om herredømmet over Østersjøen.
|
Slaget ved Bukow den 4. juni 1565 mellom den svenske krigsflåten på 48 skip og den allierte krigsflåten på 39 skip under den nordiske syvårskrigen fant sted utenfor Mecklenburgbukten på den nordtyske kysten.
| 15,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_A._Thorbj%C3%B8rnsen
|
2023-02-04
|
Per A. Thorbjørnsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stavanger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Venstre-politikere i Rogaland']
|
Per Armand Thorbjørnsen (født 3. juli 1952 i Bergen) er en norsk politiker som representerer Venstre. Han var gruppeleder for Stavanger Venstres bystyregruppe 1991–2019. Han var medlem av formannskapet 1991–2019 og kommunalutvalget 1995–2019.Thorbjørnsen var leder for kommunalstyret for miljø og utbygging 2015–2019. Han var nestleder av kommunalstyret for levekår 2011–2015.
Han er en sterk tilhenger av kollektivtransport, og han har engasjert seg sterkt i debatten om Stavangers utfordringer innen en rekke områder, blant annet helse, kollektivsatsing og bymiljø.Han var i 13 år, fra 1982 til 1995, med i ledelsen av Rogaland A Senter. I 1995 ble han daglig leder for stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Han var med å bygge organisasjonen til å bli et sterkt talerør for psykisk helse. I 14 år var han organisatorisk leder for Schizofrenidagene som har vokst til å bli den største konferanse i Norden innen sitt fagområde.
Under landsmøte til Venstre i 2012 var hovedtema for møtet velferdspolitikk. Grunndokumentet med forslag til ny politikk var lagt fram av et utvalg ledet av Thorbjørnsen.
|
Per Armand Thorbjørnsen (født 3. juli 1952 i Bergen) er en norsk politiker som representerer Venstre. Han var gruppeleder for Stavanger Venstres bystyregruppe 1991–2019. Han var medlem av formannskapet 1991–2019 og kommunalutvalget 1995–2019.Thorbjørnsen var leder for kommunalstyret for miljø og utbygging 2015–2019. Han var nestleder av kommunalstyret for levekår 2011–2015.
Han er en sterk tilhenger av kollektivtransport, og han har engasjert seg sterkt i debatten om Stavangers utfordringer innen en rekke områder, blant annet helse, kollektivsatsing og bymiljø.Han var i 13 år, fra 1982 til 1995, med i ledelsen av Rogaland A Senter. I 1995 ble han daglig leder for stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Han var med å bygge organisasjonen til å bli et sterkt talerør for psykisk helse. I 14 år var han organisatorisk leder for Schizofrenidagene som har vokst til å bli den største konferanse i Norden innen sitt fagområde.
Under landsmøte til Venstre i 2012 var hovedtema for møtet velferdspolitikk. Grunndokumentet med forslag til ny politikk var lagt fram av et utvalg ledet av Thorbjørnsen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Rosenkilden om Per A. Thorbjørnsen
Venstre om Per A. Thorbjørnsen
|
Per Armand Thorbjørnsen (født 3. juli 1952 i Bergen) er en norsk politiker som representerer Venstre.
| 15,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kino
|
2023-02-04
|
Kino
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Film', 'Kategori:Introduksjoner i 1895', 'Kategori:Kultur', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Underholdning', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Kino er et lokale for filmframvisning. Som oftest er det et inngangsparti med en billettluke, et maskinrom med kinomaskiner (projektorer) og en sal med et lerret og sitteplasser for publikum. I 2004 var det 245 kinoer i Norge, hvorav 161 ble drevet av kommuner.
Ordet kino er en forkortelse av «kinematograf», en norsk form av det franske Cinématographe (dannet av gresk kineo, det vil si «bevege», og grafein, «skrive, tegne»), navnet på brødrene Lumières filmframviser fra 1894 som viste «levende bilder».
|
Kino er et lokale for filmframvisning. Som oftest er det et inngangsparti med en billettluke, et maskinrom med kinomaskiner (projektorer) og en sal med et lerret og sitteplasser for publikum. I 2004 var det 245 kinoer i Norge, hvorav 161 ble drevet av kommuner.
Ordet kino er en forkortelse av «kinematograf», en norsk form av det franske Cinématographe (dannet av gresk kineo, det vil si «bevege», og grafein, «skrive, tegne»), navnet på brødrene Lumières filmframviser fra 1894 som viste «levende bilder».
== Historikk ==
=== Tidlige kinovisninger ===
På slutten av 1800 tallet kom filmen til verden på to forskjellige steder, i USA med Thomas Edison og George Eastman som sammen utviklet kinetoskopet, og i Europa med Louis og Auguste Lumière som skapte Cinematografen. Lumière brødrene viste filmene sine på markeder og festivaler, som spilte en større rolle i noen land enn andre. I Europeiske land spilte klimaet en sentral rolle, hvor det i Storbritannia var rundt 200 festivaler ukentlig, mens det i Skandinavia var et langt mindre antall på grunn av kaldt klima.Filmen ble introdusert tidlig i Norge, da tyske Max og Emil Sklandanowsky viste filmer på Circus Varieté på Christiania Tivoli, allerede i april 1896. Sklandanowsky var oppfinner av bioskopet, og viste hovedsakelig aktualitetsfilmer som for eksempel mr. Delvare og hans boksende kenguru, og hverdagslige ting som italiensk bondedans og akrobatikk. Dagbladet skrev om Sklandanowskys visninger at:
«Folk sad som slaaede af den megen lighed med levende mennesker. Enkelte troede endog at der var personer bag lysskjærmen som udførte bevægelsene. En lidt uheldig vibration fortalte dog at den var kunstig frembragt».
Men Sklandanowsky var ikke den eneste i Norge som viste film. I Januar 1896 kunne man oppleve Edisons kinetoskop hos stenograf Maakestad. Kinetoskopet var et titteskap som bare kunne brukes av en person om gangen, og hadde kort suksess i Norge.
Brødrene Lumierè åpnet verdens førte kino i Paris i 1895, og sendte kinomaskinister rundt i hele verden. I 1897 kom Lumierès filmer til Norge og ble vist både på circus verietè i Christiania, Bergen og Trondheim .
=== Kinoene kommer ===
Kinematograf-Theatret åpnet 1. Oktober 1904 og ble Norges første kino. De holdt til i stortingsgata 12, og ble drevet av Hugo Hermansen og hans selskap Norsk Kinematograf-Aktieselskap.
Hermansen skulle opprinnelig ha startet kinodrift sammen med svenske investorer, men løste fort ut svenskene. Norsk Kinematografselskap etablerte i 1905 og 1906 flere kinoer i Drammen, Stavanger, Bergen, Moss, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. I 1908 hadde selskapet 26 kinolokaler og 235 ansatte.
I 1904 fantes det fem kinoer i Christiania, og i 1911 var hele 21 kinoer i drift i hovedstaden. Den første kinoen i Bergen ble etablert 26. desember 1904, og i 1905 var de fem kinolokaler i drift i Bergen. Stavanger fikk sin første kino i 1905, og Trondheim og Kristiansand fulgte etter i 1906. Kongsberg og Sandefjord fikk kino i 1907.
=== Samfunnsdebatt og ny kinolov ===
Ved 1910 ble filmenes innhold offer for spekulasjon. Kinoene hadde opparbeidet seg et noe dårlig rykte, på grunn av et særdeles stor antall i kinolokaler og manglende standard i flere av disse lokalene. Men også flere samfunnsgrupper blant annet i Trondheim og Stavanger holdt møter som tok opp bekymringen av hvordan filmen påvirket barna. Sensurdebatten kom for alvor da hovedstadens sedelighetsforening slengte seg med.
Disse gruppene ønsket kommunale inngrep til å begrense antallet kinoer og kontrollere innholdet i filmene som ble vist. De mente at filmene hadde en skadelig innvirkning som reduserte den moralske sansen hos publikumet (bedre enn, Gunnar Iversen, 12).
Men politiet hadde verken lov til å sensurere med mindre det var «bilder som oppfattes som krenkende mot sedeligheten», og det var ulovlig å begrense antallet kinoer gjennom kommunale vedtekter (Det store tivoli: film og kino i Norge igjennom 70 år, Sigurd Evensmo, 60-61).
Med et økende press fra samfunnsdebattens side ble det flere endringen i kinolivet. I 1912 startet Huseierforeningen på Notodden kinodrift, på betingelse fra politiet om at kinodriften skulle overtas av kommunen på et senere tidspunkt. I 1913 ble det kommunal kinodrift både i Harstad og Vardø.
I 1913 kom debatten opp i Odelstinget, som vedtok lovforslag nr 26. «lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder». Her ble det foreslått at kommunene selv skulle få kontrollere hvem som skulle få drive kino igjennom bevilgninger til kommunestyret. Med dette lovforslaget kom også statlig sensurorgan for film. Sensurorganet kom 1. Oktober 1913 i form av Statens filmkontroll.
I Odelstinget var det både stor enighet og stor uenighet. Enigheten lå først og fremst rundt kommunal drift, til tross for lobbyvirksomhet fra kinoeiernes side. Uenigheten var hovedsakelig rundt sensuren. Resultatet av disse debattene var kinoloven som trådte i kraft fra 1. januar 1914.
== Digital kino ==
De nåværende filmrullene erstattes etter hvert med digitale filer som rommer bilder med forbedret kvalitet. Distribusjonen kan derfor skje mye raskere.
Film & Kino finansierte først et prøveprosjekt. I 2009 begynner fase to, der målet er at alle kinoene i landet skal være fulldigitalisert i 2011.
I Sverige blir sceneforestillinger jevnlig sendt til digitaliserte Folkets Hus-kinoer.
Tromsø er pionérkommunen i Norge for simultanoverføring av scenekunst. Siden høsten 2007 er det vist åtte operaer. Operaer har også blitt vist i Alta, Kristiansand, Fredrikstad, Bergen og Gimle kino i Oslo.
== Se også ==
Film – filmbyrå
Kommunenes Filmcentral – Bygdekino – Bransjeorganisasjonen Film & kino – Norsk filmklubbforbund
Drive in-kino
Filmweb
Norsk filminstitutt – Oslo Kino – Colosseum kino i Oslo – Trondheim Kino – Fokus Kino i Tromsø – Verdensteatret i Tromsø – Munken kino i Larvik – Gamle Voss kino
Brødrene Lumière
Wavelet-teori
== Referanser ==
== Litteratur ==
Laurent Creton, Kira Kitsopanidou (sous la direction de), Les salles de cinéma : enjeux, défis et perspectives, Armand Colin/Recherches, Paris, 2013.
Eric Le Roy, Cinémathèques et archives du film, Armand Colin, Paris, 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Cinemas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cinemas – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bransjeorganisasjonen Film & kino
Filmer på norske kinoer m.m.
Kulturo.no – omtaler av kinofilmer
Norsk kinodrift omtalt i Pax leksikon fra 1976–1983
Statistikk over norsk kinobesøk 1999–2005
http://www.dagsavisen.no/oslo/da-kalkelava-var-regjerende-mester-i-kinobroling-1.777328
|
Kino (russisk: Кино, uttale: [kinoˈ]) var en russisk rockegruppe dannet av Viktor Tsoj i 1981 i Leningrad, Sovjetunionen. Bandet var i starten en del av undergrunnsmiljøet rundt rockeklubben i Leningrad, men markerte seg senere som et av de ledende bandene i Sovjetunionen.
| 15,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_andre_slaget_ved_Bornholm_(1565)
|
2023-02-04
|
Det andre slaget ved Bornholm (1565)
|
['Kategori:1565 i Danmark', 'Kategori:1565 i Sverige', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Konflikter i 1565', 'Kategori:Sjøslag under den nordiske syvårskrigen', 'Kategori:Språkvask 2021-07']
|
Det andre slaget ved Bornholm som også er bedre kjent som slaget ved Bornholm, er det blodigste sjøslaget i historien mellom nordiske folk som hadde funnet sted. Under den nordiske syvårskrigen sloss svenskene med danskene som var i allianse med den tyske byen Lübeck, om herredømmet over Østersjøen og oppgjøret mellom Bornholm og Rügen var krigens største sammenstøt til sjøs med 48 svenske og 35 allierte krigsskip.
De allierte ble påført et avgjørende nederlag med tapet av flaggskipet «Jægermester» samt admiral Otto Rud som måtte overgi seg til sin svenske motpart, Klaes Horn. Tapstallene og antall tapte skip er usikkert, men er senere oppgitt til over 4 000 mann hos de allierte inkludert krigsfanger og opptil 2 000 mann hos svenskene som hadde tapt flere skip.
|
Det andre slaget ved Bornholm som også er bedre kjent som slaget ved Bornholm, er det blodigste sjøslaget i historien mellom nordiske folk som hadde funnet sted. Under den nordiske syvårskrigen sloss svenskene med danskene som var i allianse med den tyske byen Lübeck, om herredømmet over Østersjøen og oppgjøret mellom Bornholm og Rügen var krigens største sammenstøt til sjøs med 48 svenske og 35 allierte krigsskip.
De allierte ble påført et avgjørende nederlag med tapet av flaggskipet «Jægermester» samt admiral Otto Rud som måtte overgi seg til sin svenske motpart, Klaes Horn. Tapstallene og antall tapte skip er usikkert, men er senere oppgitt til over 4 000 mann hos de allierte inkludert krigsfanger og opptil 2 000 mann hos svenskene som hadde tapt flere skip.
|
Sverige
| 15,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bujumbura_internasjonale_lufthavn
|
2023-02-04
|
Bujumbura internasjonale lufthavn
|
['Kategori:29°Ø', 'Kategori:3°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bujumbura', 'Kategori:Burundistubber', 'Kategori:Flyplasser i Burundi', 'Kategori:Luftfartstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03']
|
Aéroport international Melchior Ndadaye de Bujumbura (IATA: BJM, ICAO: HBBA) er en flyplass i Bujumbura, hovedstaden i Burundi.
I 2004 betjente flyplassen 85 434 passasjerer og 301493 passasjerer i 2014.
|
Aéroport international Melchior Ndadaye de Bujumbura (IATA: BJM, ICAO: HBBA) er en flyplass i Bujumbura, hovedstaden i Burundi.
I 2004 betjente flyplassen 85 434 passasjerer og 301493 passasjerer i 2014.
== Selskaper ==
Air Burundi (Kigali)
Brussels Airlines (Brussel)
Ethiopian Airlines (Addis Ababa, Kigali)
Interlink Airlines (Johannesburg)
Kenya Airways (Nairobi)
Rwandair Express (Kigali)
Air Tanzania ( Dar-es-Salaam)
== Gallery ==
|
Aéroport international Melchior Ndadaye de Bujumbura er en flyplass i Bujumbura, hovedstaden i Burundi.
| 15,978 |
null |
2023-02-04
|
Det tredje slaget ved Öland (1566)
| null | null | null |
Det tredje slaget ved Öland (svensk: Slaget vid Ölands norra udde) var et sjøslag under den nordiske syvårskrigen som fant sted den 26. juli 1566 mellom Sverige på den ene siden og en allianse av Danmark og Lübeck på den andre siden.
| 15,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linux_Mint
|
2023-02-04
|
Linux Mint
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debianderivater', 'Kategori:Linuxdistribusjoner lansert i 2006', 'Kategori:Linuxmaler', 'Kategori:Ubuntuderivater']
|
Linux Mint er et grafisk operativsystem og en linuxdistribusjon for personlige datamaskiner. Det var i 2013 det mest brukte Linux-skrivebordsmiljøet i verden.Hovedversjonen av Linux Mint er basert på (og fullt ut kompatibelt med) Ubuntu, men med forskjeller i det grafiske grensesnittet. Ved første øyekast likner skrivebordet mer på Windows, med likheter som enkelt oppgavelinje og en meny nederst i venstre hjørne.
Linux Mint fokuserer på ut-av-boksen-funksjonalitet ved å inkludere et variert utvalg av fri og åpen programvare.
|
Linux Mint er et grafisk operativsystem og en linuxdistribusjon for personlige datamaskiner. Det var i 2013 det mest brukte Linux-skrivebordsmiljøet i verden.Hovedversjonen av Linux Mint er basert på (og fullt ut kompatibelt med) Ubuntu, men med forskjeller i det grafiske grensesnittet. Ved første øyekast likner skrivebordet mer på Windows, med likheter som enkelt oppgavelinje og en meny nederst i venstre hjørne.
Linux Mint fokuserer på ut-av-boksen-funksjonalitet ved å inkludere et variert utvalg av fri og åpen programvare.
== Utgaver ==
Samtlige Linux Mint-utgaver kommer med støtte for 32-bit og 64-bit maskinvare. Linux Mint benytter hovedsakelig Ubuntu som pakkebase for installasjon av programvare.
=== Hovedutgaven ===
Hovedutgaven (Main Edition) av Linux Mint benytter seg av skrivebordmiljøet Cinnamon.
Også andre skrivebordmiljøer for Linux Mint finnes, som Mate, KDE og Xfce. Bak disse utgavene står imidlertid ikke opphavsmannen Clement Lefebvre selv, men bidragsydere i fellesskapet rundt Linux Mint.
=== Linux Mint Debian Edition (LMDE) ===
Linux Mint Debian Edition (LMDE2 Betsy), som ble publisert i april 2015, er basert på Debian og har ingen avhengigheter av Ubuntu.
LMDE mangler noe funksjonalitet og mangler blant annet støtte for spesialtilpassede eller personlige programkilder, såkalte PPA-er. Det er mindre brukerbase og samfunnet som kan gi hjelp og støtte er mindre. LMDE er derfor beregnet for mer erfarne brukere.
=== OEM og «No Codec»-utgave ===
OEM-utgaver for maskinvareleverandører samt «no codecs»-utgaver som ble laget av hensyn til lovgivning ble fra Mint 18 (Sarah) fjernet for å redusere vedlikehold av antall installasjonsversjoner. Dette er nå ivaretatt gjennom valg i løpet av selve installasjonen.
== Versjoner ==
Linux Mint benytter Ubuntu som base og følger derfor dens utgivelsesyklus. En ny Linux Mint-versjon er gjerne tilgjengelig rundt to måneder etter Ubuntu-versjonen. Hver versjon av Linux Mint får et kallenavn etter jentenavn.
Opprinnelig var det to Linux Mint-utgivelser per år. Etter Linux Mint 5 i 2008, ble hver fjerde utgivelse en såkalt LTS-versjon (langtids støttet i fem år).
En ny utgivelsestrategi ble lansert med Linux Mint 17, hvor nye hovedversjoner (f.eks fra versjon 17 til versjon 18) skal bygge på en LTS-versjon med Ubuntu som base.
Ved ny hovedversjon oppdateres systemets kernel og drivere. Dette skjer imidlertid ikke ved mindre punktoppdateringer (f.eks fra 17.1 til 17.2 osv). Punktoppdateringer ansees derfor som tryggere og gjøres enkelt i systemets oppdateringsbehandler
Det er mulig å oppdatere mellom hovedversjoner (f.eks fra versjon 17 til versjon 18), men da gjennom en spesifikk rutine Linux Mint-teamet mener er tilpasset mer erfarne brukere.
Linux Mint-teamet sin filosofi er likevel «If it ain’t broke, don’t fix it». Om alt fungerer, bør brukere vite at det alltid er en fare for problemer ved installasjon av ny versjon.
== Versjonshistorikk ==
== Noter ==
== Se også ==
Liste over Linux-distribusjoner
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
Mate-URL
(en) Linux Mint – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linux Mint – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Linux Mint er et grafisk operativsystem og en linuxdistribusjon for personlige datamaskiner. Det var i 2013 det mest brukte Linux-skrivebordsmiljøet i verden.
| 15,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco
|
2023-02-04
|
San Francisco
|
['Kategori:122°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Fylker i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']
|
San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
|
San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
== Historie ==
De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr. Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta. Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av Junípero Serra som deltaker i ekspedisjonen under ledelse av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco, i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter, og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849. Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip. California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst. Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen. De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten. I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.
Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater. Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum. Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet. Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse. Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.
Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet. Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem. City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco.
I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne. Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagd for formålet.
Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen. Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan.
Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester. Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland. Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden. Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika. Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.
I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet. Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967. På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978.
Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972, noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum. På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det. Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley.
Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert. Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market. I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien. Veksten for nasjonale hypermarkeder og forretningskjeder i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien, og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg; dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen.
== Geografi ==
San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon.
San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene. Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934. Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn.
Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger. Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero, er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989. De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.
=== Bybildet ===
==== Strøk ====
San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika. South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus.
Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker og noen kontroversielle butikkjeder, men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.
I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der. I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur. Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere. Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene.
=== Klima ===
Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives Mark Twain er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»). San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers middelhavsklima, som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre». Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de kalde strømmene i Stillehavet, som modererer temperatursvingninger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene.
Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august. På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et lavtrykksområde som trekker vinder fra nordstillehavshøyttrykket gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske San Francisco-tåka. Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året.
På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte mikroklimaer. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i Sunset District; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år.
Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året. Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C. Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar. I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm. Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849; nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.Den høyeste målte temperaturen hos National Weather Services kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932.
== Demografi ==
Ifølge folketellinga i USA 2010 hadde San Francisco en befolkning på 805 235. Med en befolkningstetthet på 6 632/km² er San Francisco USAs nest mest folketette storby etter New York.
San Francisco er det tradisjonelle sentrumet i San Francisco Bay Area, og er del av den fem fylker store San Francisco–Oakland–Fremont, CA Metropolitan Statistical Area som har en befolkning på 4,5 millioner mennesker. Den er også del av den 12 fylker store San Jose–San Francisco–Oakland, CA Combined Statistical Area, hvis befolkning er 8,4 millioner, noe som gjør det til den femte største slike regionen i USA per 2013. Bureau of the Census estimerer at San Franciscos befolkning har vokst til 837 442 per juli 2013.
=== Rase og etnisitet ===
I folketellinga 2010 besto San Franciscos befolkning av: 390 387 hvite (48,1 %), 267 915 asiater (33,3 %), 48 870 afroamerikanere (6,1 %), 4 024 indianere (0,5 %), 3 359 stillehavsfolk (0,4 %), 53 021 fra andre raser (6,6 %) og 37 659 med to eller flere raser (4,7 %). Det var 121 744 latinamerikanere fra forskjellige raser (15,1 %).
San Francisco har en «minoritets-majoritetsbefolkning», dvs. at ikke-latinamerikanske hvite utgjør mindre enn halvparten av befolkningen, med 41,9 %, ned fra 92,5 % i 1940. De største latinamerikanske gruppene i byen var de med meksikansk (7,4 %), salvadoransk (2 %), nicaraguansk (0,9 %), guatemalansk (0,8 %) og puertorikansk (0,5 %) avstamning. Den latinamerikanske befolkningen har høyest konsentrasjon i Mission District, Tenderloin og Excelsior District. Andelen afroamerikanere i San Francisco har sunket de siste tiårene, fra 13,4 % av befolkningen i 1970 til 6,1 %. Den nåværende andelen afroamerikanere i San Francisco er på linje med den i California; i motsetning er andelen latinamerikanere mindre enn halvparten enn ellers i delstaten. De fleste av byens afroamerikanske innbyggere bor i strøkene Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley sørøst i byen, og i Fillmore District nordøst i byen.I 2010 utgjorde innbyggere med kinesisk avstamning den største etniske minoritetsgruppa i San Francisco med 21,4 % av befolkningen; de andre asiatiske gruppene er filippinere (4,5 %), vietnamesere (1,6 %), japanere (1,3 %), indere (1,2 %), thailendere (0,3 %), burmesere (0,2 %) og kambodsjanere (0,2 %), mens indonesiere, laoter og mongoler utgjorde mindre enn 0,1 % av befolkningen. Befolkningen med kinesisk avstamning er mest konsentrert i Chinatown, Sunset District og Richmond District, mens filippinere er mest konsentrert i Crocker-Amazon (som grenser til det filippinske området i Daly City sør for San Francisco, byen med høyest konsentrasjon av filippinere i Nord-Amerika), samt i South of Market.
Etter å ha vært i nedgang på 1970- og 1980-tallet har byens filippinske befolkning fått en gjenoppblomstring. San Francisco Bay Area er hjem til over 382 950 filippinsk-amerikanere, og er en av de største gruppene av filippinere utenfor Filippinene. Tenderloin er hjem til en stor del av byens vietnamesiske befolkning, selskaper og restauranter, og er kjent som byens «Little Saigon». Koreanere og japanere er mest konsentrert i Western Addition, som er beliggenheten til San Franciscos Japantown. Stillehavsfolk utgjør 0,4 %; over halvparten av disse er av samoansk avstamning. De bor primært i Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley, der stillehavsfolk utgjør mer enn tre prosent av befolkningen.California-fødte utgjør en relativt liten del av byens befolkning; kun 37,7 % av innbyggerne er født i California, mens 25,2 % er født i en annen amerikansk delstat. Mer enn en tredel av innbyggerne (35,6 %) er født utenfor USA.
=== Utdannelse, husholdninger og inntekt ===
Av alle amerikanske storbyer har San Francisco nest høyest andel innbyggere med høyere utdanning, kun slått av Seattle. Over 44 % av byens innbyggere har en bachelorgrad eller høyere. USA Today har rapportert at forskeren Rob Pitingolo, som har målt tettheten av personer med høyere utdanning, fant at San Francisco hadde den høyeste tettheten, med 2842 personer per km², eller over 344 000 personer i byens 121 km².I folketellingen i 2010 fant man at 780 971 personer (97 % av befolkningen) bodde i husholdninger, 18 902 (2,3 %) bodde i ikke-institusjonelle gruppehjem og 5 362 (0,7 %) bodde på institusjoner. Det var 345 811 husholdninger, hvorav 63 577 (18,4 %) hadde beboere yngre enn 18 år, 109 347 (31,6 %) var heterofile ektepar som bodde sammen, 28 844 (8,3 %) var en kvinnelig beboer uten ektefelle, og 12 748 (3,7) var en mannlig beboer uten ektefelle. Det var 21 667 (6,3 %) heterofile samboere, og 10 384 (3 %) homofile ekteapar eller samboere. 133 366 husholdninger (38,6 %) besto av enkeltpersoner og 34 234 (9,9 %) hadde beboere eldre enn 65 år som bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,26. Det var 151 029 familier (43,7 % av alle husholdninger); den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,11. Det var 376 942 boenheter, med en gjennomsnittlig tetthet på 627,6 per km², hvorav 123 646 (35,8 %) ble bebodd av eieren og 222 165 (64,2 %) ble bebodd av leietakere. 327 985 personer (40,7 % av befolkningen) bodde i selveide hjem og 452 986 personer (56,3 %) bodde i leide hjem.
Ifølge American Community Survey 2005 hadde San Francisco den høyeste andelen homofile innbyggere blant de 50 største byene i USA, med 15,4 %. San Francisco har også den høyeste andelen husholdninger med samme kjønn av alle amerikanske fylker, og Bay Area har høyere konsentrasjon enn alle andre byregioner.San Francisco ligger på tredjeplass blant amerikanske byer i medianinntekt per husholdning med en verdi på $65 519 per 2007. Medianinntekten for familier var $81 136, og San Francisco lå i 2006 på 8.-plass på verdensbasis når det gjelder antall innbyggere som er dollarmilliardærer. I samsvar med en nasjonal trend flytter mellomklassefamilier ut av byen, og dette bidrar til en økt ulikhet i inntekt, og har gjort at byen har en lavere andel barn (14,5 %) enn noen annen amerikansk storby.Byens fattigdomsrate er 11,8 %, og andelen fattige familier er 7,4 %; begge disse er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Per januar 2014 var arbeidsledighetsandelen 5,3 %.
=== Hjemløshet ===
Hjemløshet har vært et kronisk og kontroversielt problem i San Francisco siden tidlig på 1970-tallet, da psykisk syke pasienter ble deinstitusjonalisert på grunn av endringer som begynte på 1960-tallet da Medicare og Medicaid ble innført. Antall hjemløse i San Franciscos gater anslås til å være mellom 6 500 og 13 500. Byen antas å ha det høyeste antallet hjemløse per innbygger blant alle større amerikanske byer. Andelen rapportert voldelig kriminalitet og eiendomskriminalitet i 2009 (respektivt 736 og 4 262 hendelser per 100 000 innbyggere) er noe lavere enn for andre amerikanske byer av tilsvarende størrelse.
=== Språk og alder ===
Per 2010 snakket 54,58 % (411 728) av San Franciscos innbyggere eldre enn 5 år engelsk som morsmål, mens 18,6 % (140 302) snakket kinesisk, 11,68 % (88 147) spansk, 3,42 % (25 767) tagalog, 1,86 % (14 017) russisk, 1,45 % (10 929) vietnamesisk, 1,05 % (7 895) fransk, 0,9 % (6 777) japansk, 0,88 % (6 624) koreansk, 0,56 % (4 215) tysk, 0,53 % (3 995) italiensk, og stillehavsspråk ble talt av 0,47 % (3 535) av befolkningen eldre enn 5 år. Totalt 45,42 % (342 693) av San Franciscos befolkning hadde et annet morsmål enn engelsk.Aldersfordelinga i byen var som følger: 107 542 personer (13,4 %) under 18, 77 664 personer (9,6 %) mellom 18 og 24, 301 802 personer (37,5 %) mellom 25 og 44, 208 403 personer (25,9 %) mellom 45 og 64, og 109 842 personer (13,6 %) eldre enn 65. Medianalderen var 38,5 år. Per 100 kvinner var det 102,9 menn. Per 100 kvinner eldre enn 18 var det 102,8 menn.
== Økonomi ==
San Francisco har en mangfoldig tjenesteøkonomi med en stor variasjon av profesjonelle tjenester, deriblant finansielle tjenester, turisme og høyteknologi. I 2012 arbeidet rundt 25 % av arbeidere med profesjonelle forretningstjenester, 16 % arbeidet i det offentlige, 15 % med fritid og reiseliv, 11 % i utdanning og helsetjenester og 9 % i finansielle tjenester. I 2013 var BNP-en til San Francisco–Oakland–Hayward, CA Metropolitan Statistical Area (San Francisco og fire omkringliggende fylker) på 388,3 milliarder.
Arven etter gullrushet i California gjorde San Francisco til det fremste bank- og finanssenteret på vestkysten i det tidlige tjuende århundret. Montgomery Street i Financial District ble kjent som «Vestens Wall Street», og er beliggenheten til Federal Reserve Bank of San Francisco, Wells Fargos hovedkvarter og den nå nedlagte børsen Pacific Exchange. Bank of America ble grunnlagt i San Francisco, og bygde på 1960-tallet skyskraperen 555 Montgomery Street som sitt hovedkvarter. Mange finansinstitusjoner, flernasjonale banker og risikokapitalfirmaer er basert i eller har regionale hovedkvarter i byen. Med over 30 internasjonale finansinstitusjoner, seks Fortune 500-firmaer, og en stor profesjonell støttestruktur – deriblant juridiske selskaper, PR-selskaper, arkitektur- og designselskaper – regnes San Francisco som en «alpha»-verdensby, og ble i september 2014 rangert på 5.-plass i Global Financial Centres Index.
Turisme er en av byens viktigste private sektorer, og står for mer enn én av sju jobber i byen. Byen blir ofte framstilt i musikk, film og populærkultur, noe som har ført til at den og dens severdigheter har blitt verdenskjente. San Francisco er den femte mest besøkte byen av utenlandske turister i USA, og er ifølge Euromonitor International den 43. mest besøkte byen i verden. Mer enn 16,9 millioner turister kom til San Francisco i 2013, og brukte 9,4 milliarder dollar i byen. Med mange hoteller og et konferansesenter i verdensklasse med Moscone Center er San Francisco en populær destinasjon for årlige konferanser og konvensjoner.Siden 1990-tallet har San Franciscos økonomi blitt diversifisert fra primært finans og turisme mot de voksende feltene høyteknologi, bioteknologi og medisinsk forskning. Teknologijobber utgjorde bare 1 % av jobbene i San Francisco i 1990, og vokste til 4 % i 2010 og estimerte 8 % ved slutten av 2013. San Francisco ble et episenter for internettbaserte gründerfirmaer under dotcom-bobla på 1990-tallet og den senere sosiale medier-boomen mot slutten av 2000-tallet. Siden 2010 har San Francisco opplevd en økende andel investeringer fra risikokapitalister i forhold til nærliggende Silicon Valley, med 423 finansieringer med en verdi på 4,58 milliarder dollar i 2013. I 2004 godkjente byen et lønnsskatteunntak for bioteknologifirmaer for å stimulere vekst i nabolaget Mission Bay, hvor en campus og sykehus fra University of California, San Francisco (UCSF) ligger. Mission Bay er hjem til California Institute for Regenerative Medicine, California Institute for Quantitative Biosciences og Gladstone Institutes, samt mer enn 40 andre bioteknologiselskaper i privat sektor.
Den største arbeidsgiveren i San Francisco er byen selv, som er arbeidsgiver for 5,3 % (over 25 000 personer) av byens befolkning, etterfulgt av UCSF med over 22 000 ansatte. På tredjeplass, med 1,8 % (over 8 500 personer), ligger California Pacific Medical Center, som er den største arbeidsgiveren i privat sektor. Små firmaer med færre enn 10 ansatte og enkeltpersonsforetak utgjør 85 % av byens bedrifter, og antallet innbyggere som er ansatt for firmaer med mer enn 1 000 ansatte har blitt halvert siden 1977.I likhet med mange andre amerikanske byer hadde San Francisco en stor produksjonsindustri som ga arbeid til nærmere 60 000 arbeidstakere i 1969, men nesten alle produksjonsfirmaene hadde forlatt byen til fordel for billigere steder innen 1980-tallet. Per 2014 har San Francisco opplevd noe vekst i denne industrien, med mer enn 4 000 jobber fordelt på 500 firmaer, en fordobling siden 2011. Byens største arbeidsgiver innen produksjon er Anchor Brewing Company, mens den største etter omsetning er Timbuk2.
== Idrett ==
Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.
== Bysang ==
I 1969 ble sangen «I Left My Heart in San Francisco» utnevnt til en av byen San Franciscos to offisielle bysanger; den andre er «San Francisco» fra filmen med samme tittel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) San Francisco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco hos Wikivoyage
|
Fisherman's Wharf er et strøk og en populær turistattraksjon i San Francisco, California, USA. Området dekker den nordlige delen av San Francisco, ned mot vannet, fra Ghirardelli Square eller Van Ness Avenue øst til Pier 35 eller Kearny Street.
| 15,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fisherman%E2%80%99s_Wharf
|
2023-02-04
|
Fisherman’s Wharf
|
['Kategori:Pekere']
|
Fisherman's Wharf kan vise til:
Fisherman's Wharf (San Francisco) – turistattraksjon i San Francisco i California.
Fisherman's Wharf (Monterey) – en historisk fiskebrygge i Monterey, California.
«Fisherman's Wharf» – en sang skrevet av den kanadiske folkemusikeren Stan Rogers
|
Fisherman's Wharf kan vise til:
Fisherman's Wharf (San Francisco) – turistattraksjon i San Francisco i California.
Fisherman's Wharf (Monterey) – en historisk fiskebrygge i Monterey, California.
«Fisherman's Wharf» – en sang skrevet av den kanadiske folkemusikeren Stan Rogers
|
Fisherman's Wharf kan vise til:
| 15,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snarumselva
|
2023-02-04
|
Snarumselva
|
['Kategori:59,9°N', 'Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Modum', 'Kategori:Elver i Viken', 'Kategori:Hallingdalsvassdraget', 'Kategori:Krødsherads geografi']
|
Snarumselva er ei elv som renner mellom Krøderen (130,6-133,2 moh.) i Krødsherad kommune og Geithus i Modum kommune. Elvestrekningen utgjør cirka 50 km og total fall er cirka 100 m. Strekningen fra Kaggefoss til utløpet nedenfor Gravfoss kalles også Kista. Nedbørsfeltet er på cirka 5257 km². Elva renner sammen med Drammenselva like nedenfor Gravfossdammen, ved Geithus stasjon (33 moh.). Den tømmer således Hallingdalsvassdraget til Drammensvassdraget.
To fosser i Snarumselva er utnyttet for kraftproduksjon, Ramfoss kraftverk (30 MW) ved Ramfoss og Kaggefoss kraftverk (85,5 MW) ved Kaggefoss.
Snarumselva er kjent som ei god fiskeelv. Det fiskes tradisjonelt etter både ørret, gjedde, abbor, ål og røye. På strekningen Kaggefoss og Gravfoss er det fine stryk og høler med god bestand av ørret. Ørret på 0,5-1 kg er vanlig, men den kan bli mye større enn det. I den stilleflytende delen av elva, ovenfor Kaggefoss dominerer gjedde og abbor, og abboren kan nå stor størrelse der. Eksemplarer på 1-1,5 kg er ikke uvanlige.
|
Snarumselva er ei elv som renner mellom Krøderen (130,6-133,2 moh.) i Krødsherad kommune og Geithus i Modum kommune. Elvestrekningen utgjør cirka 50 km og total fall er cirka 100 m. Strekningen fra Kaggefoss til utløpet nedenfor Gravfoss kalles også Kista. Nedbørsfeltet er på cirka 5257 km². Elva renner sammen med Drammenselva like nedenfor Gravfossdammen, ved Geithus stasjon (33 moh.). Den tømmer således Hallingdalsvassdraget til Drammensvassdraget.
To fosser i Snarumselva er utnyttet for kraftproduksjon, Ramfoss kraftverk (30 MW) ved Ramfoss og Kaggefoss kraftverk (85,5 MW) ved Kaggefoss.
Snarumselva er kjent som ei god fiskeelv. Det fiskes tradisjonelt etter både ørret, gjedde, abbor, ål og røye. På strekningen Kaggefoss og Gravfoss er det fine stryk og høler med god bestand av ørret. Ørret på 0,5-1 kg er vanlig, men den kan bli mye større enn det. I den stilleflytende delen av elva, ovenfor Kaggefoss dominerer gjedde og abbor, og abboren kan nå stor størrelse der. Eksemplarer på 1-1,5 kg er ikke uvanlige.
== Referanser ==
|
| vannstreng = Bekk uten navn–Ustekveikvatnet–Ustekveikja–Ustevatn–Usteåne–Hallingdalselva–Krøderen–Snarumselva
| 15,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Mail_Ship
|
2023-02-04
|
Royal Mail Ship
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Båttyper', 'Kategori:Skipstubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Royal Mail Ship, også Royal Mail Steamer, vanligvis sett forkortet RMS, er skipstypeforkortelsen for skip som frakter post for Royal Mail. Disse skipene har rett til å heise Royal Mails vimpel når de seiler.
|
Royal Mail Ship, også Royal Mail Steamer, vanligvis sett forkortet RMS, er skipstypeforkortelsen for skip som frakter post for Royal Mail. Disse skipene har rett til å heise Royal Mails vimpel når de seiler.
|
Royal Mail Ship, også Royal Mail Steamer, vanligvis sett forkortet RMS, er skipstypeforkortelsen for skip som frakter post for Royal Mail. Disse skipene har rett til å heise Royal Mails vimpel når de seiler.
| 15,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buskerud_hovedg%C3%A5rd
|
2023-02-04
|
Buskerud hovedgård
|
['Kategori:59,8°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Gårder i Modum', 'Kategori:Herregårder i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Modum', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Skoler i Viken']
|
Buskerud hovedgård (også kalt Buskerud gård) er en gammel storgård og godseiendom i Modum kommune, som har gitt navn til Buskerud fylke. Gården het opprinnelig Biskopsrud og ligger på vestsida av Drammenselva ved Åmot. Den er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og den tilhørte i middelalderen biskopen av Hamar. Ved reformasjonen (ca. 1536–1539) overtok kongen alt kirkens gods og gården ble bosted for kongens fogder.
Gården hadde svære privilegier, så som skattefritak, og fritak for verneplikt, både for eierne og de som arbeidet på gården. Gården hadde førsterett på tømmerkjøp i fire mils omkrets og også retten til laksefiske i Døvika (ved Døvikfoss). Fram til 1657 var det 16 kongelige fogder på Buskerud. Ikke alle nøyde seg med den betalingen de fikk for jobben med å drive inn skatter og avgifter. Mange av dem drev med handelsvirksomhet med trelast, skoghandel og gårdhandel. Ikke minst drev de pantsetting av gårdsbruk som hadde dårlig økonomi. Mange av fogdene så at laksefisket i Døvika var vel så lønnsomt som selve gårdsdriften.
Kongens økonomi gjode at han måtte selge gården. De mest kjente eierne var Collett-familien. Peter Collett (født 1740) kjøpte gården i 1762 og den var i familiens eie fram til 1883. Gården ble bl.a. eid av høyesterettsdommer Peter Collett, av sønnen John Collett og sønnesønnen Albert Collett. I Collettiden ble det oppført en herskapsbygning med navnet Colletthuset.
Gården er nå skole. Buskerud landbruksskole (nå Buskerud videregående skole avd. Buskerud) startet undervisningen i 1912.
|
Buskerud hovedgård (også kalt Buskerud gård) er en gammel storgård og godseiendom i Modum kommune, som har gitt navn til Buskerud fylke. Gården het opprinnelig Biskopsrud og ligger på vestsida av Drammenselva ved Åmot. Den er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og den tilhørte i middelalderen biskopen av Hamar. Ved reformasjonen (ca. 1536–1539) overtok kongen alt kirkens gods og gården ble bosted for kongens fogder.
Gården hadde svære privilegier, så som skattefritak, og fritak for verneplikt, både for eierne og de som arbeidet på gården. Gården hadde førsterett på tømmerkjøp i fire mils omkrets og også retten til laksefiske i Døvika (ved Døvikfoss). Fram til 1657 var det 16 kongelige fogder på Buskerud. Ikke alle nøyde seg med den betalingen de fikk for jobben med å drive inn skatter og avgifter. Mange av dem drev med handelsvirksomhet med trelast, skoghandel og gårdhandel. Ikke minst drev de pantsetting av gårdsbruk som hadde dårlig økonomi. Mange av fogdene så at laksefisket i Døvika var vel så lønnsomt som selve gårdsdriften.
Kongens økonomi gjode at han måtte selge gården. De mest kjente eierne var Collett-familien. Peter Collett (født 1740) kjøpte gården i 1762 og den var i familiens eie fram til 1883. Gården ble bl.a. eid av høyesterettsdommer Peter Collett, av sønnen John Collett og sønnesønnen Albert Collett. I Collettiden ble det oppført en herskapsbygning med navnet Colletthuset.
Gården er nå skole. Buskerud landbruksskole (nå Buskerud videregående skole avd. Buskerud) startet undervisningen i 1912.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rosthaug videregående skole Arkivert 31. august 2008 hos Wayback Machine.
«Buskerud hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
== Artikler ==
Thure Lund (1993). «Storgården Buskerud». Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag.
|
thumb|Buskerud gård sent på 1860-tallet, malt av Anton M. Bergh
| 15,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boris_Vian
|
2023-02-04
|
Boris Vian
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1959', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', "Kategori:Personer fra Ville-d'Avray", 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Boris Vian (født 10. mars 1920 i Ville-d'Avray i Frankrike, død 23. juni 1959 i Paris) var en fransk forfatter og jazzmusiker. Han var en poetisk provokatør og ble kalt «prinsen av Saint-Germain-des-Prés».
|
Boris Vian (født 10. mars 1920 i Ville-d'Avray i Frankrike, død 23. juni 1959 i Paris) var en fransk forfatter og jazzmusiker. Han var en poetisk provokatør og ble kalt «prinsen av Saint-Germain-des-Prés».
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom fra en familie med god økonomi og var glad i musikk. Navnet fikk han etter operaen Boris Godunov. Gutten hadde en medfødt hjertefeil og fikk hjemmeundervisning av en guvernante. Faren mistet det meste av sin inntekt ved børskrakket i 1929, og familien måtte flytte fra den store villaen i en forstad til Paris. Vian utdannet seg til ingeniør og arbeidet en tid på Association francaise de normalisation (Afnor).
Han var en del av kretsen rundt Jean-Paul Sartre og hadde en spalte i hans tidsskrift Les Temps Modernes som het Chronique du Menteur, «Løgnerens krønike». Men da hans første kone Michelle gikk inn i et langvarig forhold som Sartres elskerinne, kjølnet vennskapet, enda Vians ekteskap nesten var over. Han giftet seg senere med danserinnen Ursula Kübler, og kom gjennom henne i kontakt med et miljø som inspirerte ham til å skrive flere librettoer som gav ham en viss litterær suksess under eget navn.
=== Forfatterskap ===
Hans debutroman var Vercoquin et le Plancton. Den er delvis selvbiografisk og skildrer fornøyelseslivet i Paris etter krigen slutt. Mest verdsatt er trolig L'Écume des jours, en hymne til ungdommen som ble en kultroman for flere generasjoner unge lesere. I romanen er Jean Paul Sartre skildret under navnet «Jean-Sol Partre» som arrangør av en konferanse.
Våren 1946 møtte han forleggeren Jean d'Halluin som fortalte at forlaget Le Scorpion trengte en amerikansk bestselger, ellers ville det gå konkurs. Vian sa han ville skaffe den.
J'irai chacher sur vos tombes («Jeg vil spytte på gravene deres») var hans tredje roman og ble utgitt i november 1946. Han hevdet at den var skrevet av Vernon Sullivan, en ung amerikansk forfatter, og at han selv hadde oversatt den. I virkeligheten var Vian selv forfatteren, på to uker skrev han denne sinte romanen om en afroamerikaners hevn over den hvite rase. Utgivelsen var en skandale, og i april 1947 ble saken ytterligere alvorlig, da en mann drepte sin elskerinne i et opptrinn lånt fra J'irai cracher. Han la også boken igjen, åpen på den aktuelle siden, med drapsscenen understreket, før han skjøt seg. Til sist måtte Vian innrømme at han var forfatteren, og fikk en bot på 100.000 francs. Romanen ble forbudt. Siden skrev han to andre bøker under pseudonymet Vernon Sullivan.
Som venn av Alfred Jarry, kjent for sin uvitenskapelige «patafysikk» og absurde skuespill om Kong Ubu, ble Vian påvirket i absurd retning, som i boken L'Ecume des Jours («Dagenes havskum») med skildringer som dette «foredraget» holdt av «Jean-Sol Partre»: «Enkelte kom i likvogn, og gendarmene stakk et langt stålspyd tvers gjennom kisten og naglet dem til eikebreddene for tid og evighet, så man ikke trengte å ta dem ut igjen før begravelsen; bare var det litt ergerlig for dem som faktisk var døde, og fikk liksvøpet ødelagt. Andre sprang ut i fallskjerm fra leiefly (og det var slagsmål på Le Bourget for å komme opp i flyene). Brannvesenet stod klar til å ta seg av dem; kraftige vannstråler fanget dem i luften og feide dem ut over scenen (les: Seinen), der de druknet ynkelig. Atter andre forsøkte å komme inn via kloakken. De ble møtt med spark av jernbeslåtte sko på knoene, idet de grep rundt kanten av hullet for å dra seg opp, og resten sørget rottene for. Men ingenting kunne holde disse besatte menneskene tilbake. Spetakkelet steg til store høyder, og ga ekko i skyene med hule drønn.»
Hans sangtekst «Le Déserteur» fra 1953 ble til på bakgrunn av den franske krigføringen i Indokina, og er siden blitt en meget brukt antikrigs-hymne i en lang rekke land. Den norske oversettelsen ved André Bjerke har tittelen «Herr president».
== Referanser ==
== Kilder ==
Lena Kåreland: Vian förenade livslust med stilla vemod Artikkel i Svenska Dagbladet 23. juni 2009 i serien Under strecket
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Boris Vian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boris Vian på Internet Movie Database
(sv) Boris Vian i Svensk Filmdatabas
(da) Boris Vian på Scope
(fr) Boris Vian på Allociné
(en) Boris Vian på AllMovie
(en) Boris Vian hos The Movie Database
(en) Boris Vian hos Internet Broadway Database
(en) Boris Vian på Discogs
(en) Boris Vian på MusicBrainz
(en) Boris Vian på Last.fm
(en) Boris Vian på Genius — sangtekster
(en) Boris Vian på AllMusic
|
Boris Vian (født 10. mars 1920 i Ville-d'Avray i Frankrike, død 23.
| 15,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2001
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2001
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2001', 'Kategori:Kunst og kultur i 2001', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2001.
|
Litteraturåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2001.
== Prisutdelinger ==
Augustpriset:
skjønnlitteratur: Torbjörn Flygt – Underdog
barne- og ungdomslitteratur: Sara Kadefors – Sandor slash Ida
Borås Tidnings debutantpris: Lotta Lotass – Kallkällan
Nobelprisen i litteratur: V.S. Naipaul
Nordisk råds litteraturpris: Jan Kjærstad mottok for Oppdageren.
P2-lytternes romanpris: Carl Frode Tiller, for Skråninga
Temmelburken (Ture Sventon-prisen): Carl Johan De Geer
== Nye bøker ==
Alla de stillsamma döda av Anna Jansson
Artemis Fowl av Eoin Colfer
Arven etter Arn av Jan Guillou
Auricula av Per Højholt
Bongo fra Kongo
Det onde øye av Stig Sæterbakken
Dumme hvite menn (Stupid White Men) av Michael Moore
Det som er mitt av Anne Holt
Ei vinterreise av Ragnar Hovland
Fakta om Finland av Erlend Loe
"Fem vinder over Tamalon" av Gro Dahle
Hat och kärlek av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Halvbroren av Lars Saabye Christensen
Havstrilen
Herfra blir du bare eldre av Johan Harstad
Hetta och vitt av Mare Kandre
Ifølge Sofia av Øystein Lønn
Ikaros flykt av Jan Mårtenson
Ivan Aguéli av Torbjörn Säfve
Iskaldt bedrag (Deception Point) av Dan Brown
Jakten på Odin av Thor Heyerdahl og Per Lillieström
Jotunheimen, bill.mrk. 2469 av Erlend Loe
Järnets tid av Robert Jordan
Lewis resa av P.O. Enquist
Ljuvaste dröm av Doris Lessing
Kaninene synger i mørket av Klaus Hagerup
Kapitalet.se av Mikael Nyberg
Karusellmusikk av Jo Nesbø
Loose Ends av Greg Cox
Monsieur Ibrahim et les fleurs du Coran av Eric Emmanuel Schmitt
No Good Deed (Roswell) av Dean Wesley Smith og Kristine Kathryn Rusch
Om bare av Vigdis Hjorth
Point Blanc av Anthony Horowitz
Popsongar av Frode Grytten
Rivas skrifter av David Eddings
Ruhnama av Saparmurat Nijazov
Rumpeldunk gjennom tidene (Quidditch Through the Ages) av J.K. Rowling
Sirkelens ende av Tom Egeland
Släkten är värst, Sune av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Skråninga av Carl Frode Tiller
Stasiland av Anna Funder
The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi av Abo Rasul
Till världskapitalismens försvar av Johan Norberg
Underveis av Erik Fosnes Hansen
Vi vet så mye av Hans Herbjørnsrud
Vindens skygge (La sombra del viento) av Carlos Ruiz Zafón
Ei vinterreise av Ragnar Hovland
Vinterns hjärta av Robert Jordan
Älskade barn av Marianne Fredriksson
== Dødsfall ==
17. januar – Gregory Corso, amerikansk forfatter (født 1930)
31. januar – Gordon R. Dickson, canadisk science fiction-forfatter (født 1923)
8. februar – Ivo Caprino, norsk animatør, filmregissør og forfatter (født 1920)
12. mars – Robert Ludlum, amerikansk forfatter. (født 1927)
29. mars
Helge Ingstad, norsk forfatter og forsker (født 1899)
Per Malde, norsk forfatter (født 1943)
11. mai – Douglas Adams, britisk forfatter (født 1952)
25. mai – Peter Magnus, norsk forfatter (født 1915)
23. juni – Odd Abrahamsen, norsk forfatter og litteraturkritiker (født 1924)
27. juni – Tove Jansson, finskvensk forfatter (født 1914)
23. juli – Eudora Welty, forfatter fra USA (født 1909)
31. juli – Poul Anderson, amerikansk science fiction-forfatter (født 1926)
20. august – Fred Hoyle, britisk astronom og science fiction-forfatter (født 1945)
30. september – John C. Lilly, amerikansk lege og forfatter (født 1915)
11. oktober – Sven Gillsäter, svensk filmmaker, fotograf, forfatter, manusforfatter og kortfilmsregissør
23. oktober – Julie Bernby, svensk skuespiller, sangerinne, forfatter og sangtekstforfatter
27. november – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk forfatter, musiker og kunstner (født 1943)
16. desember
Villy Sørensen, dansk forfatter (født 1929)
Stefan Heym, tysk forfatter og politiker (født 1913)
21. desember – Preben Meulengracht Sørensen, dansk professor i norrøn filologi (født 1940)
== Referanser ==
|
Litteraturåret 2001 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2001.
| 15,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Randy_Couture
|
2023-02-04
|
Randy Couture
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:MMA-utøvere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Everett', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:UFC tittelholdere']
|
Randy Couture (født 22. juni 1963) er en amerikansk gresk-romersk bryter, bryter, MMA-utøver og skuespiller.
Han er én av to utøvere (den andre er BJ Penn) som har holdt mesterskapstitler i to forskjellige vektklasser, tungvekt og lett tungvekt, i MMA-organisasjonen Ultimate Fighting Championship. Han er også den eneste som har holdt deres tungvekttittel ved fem forskjellige anledninger. Han er i tillegg et medlem i UFCs Hall of Fame, og har spilt i flere spillefilmer, bl.a. The Scorpion King 2, Redbelt, The Expendables, Relentless og Big Stan.
|
Randy Couture (født 22. juni 1963) er en amerikansk gresk-romersk bryter, bryter, MMA-utøver og skuespiller.
Han er én av to utøvere (den andre er BJ Penn) som har holdt mesterskapstitler i to forskjellige vektklasser, tungvekt og lett tungvekt, i MMA-organisasjonen Ultimate Fighting Championship. Han er også den eneste som har holdt deres tungvekttittel ved fem forskjellige anledninger. Han er i tillegg et medlem i UFCs Hall of Fame, og har spilt i flere spillefilmer, bl.a. The Scorpion King 2, Redbelt, The Expendables, Relentless og Big Stan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Randy Couture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Randy Couture – FILA
(en) Randy Couture – Sherdog
(en) Randy Couture på Internet Movie Database
(sv) Randy Couture i Svensk Filmdatabas
(da) Randy Couture på Scope
(fr) Randy Couture på Allociné
(en) Randy Couture på AllMovie
(en) Randy Couture hos Rotten Tomatoes
(en) Randy Couture hos The Movie Database
|
|Hjemby= Las Vegas
| 15,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ticket_to_Ride_(andre_betydninger)
|
2023-02-04
|
Ticket to Ride (andre betydninger)
|
['Kategori:Pekere']
|
«Ticket to Ride» er en Beatles-sang fra albumet Help!.
Ticket to Ride kan også henvise til:
Ticket to Ride (brettspill), et brettspill utviklet av Alan R. Moon med jernbane som tema.
Ticket to Ride (videospill), et videospill for Xbox Live Arcade, basert på brettspillet.
Ticket to Ride (bok), en bok av Larry Kane om The Beatles.
Ticket to Ride (album), et musikkalbum av The Carpenters.
Ticket to Ride (World Snowboard Tour).
Ticket to Ride (roman), en roman av Dennis Potter.
|
«Ticket to Ride» er en Beatles-sang fra albumet Help!.
Ticket to Ride kan også henvise til:
Ticket to Ride (brettspill), et brettspill utviklet av Alan R. Moon med jernbane som tema.
Ticket to Ride (videospill), et videospill for Xbox Live Arcade, basert på brettspillet.
Ticket to Ride (bok), en bok av Larry Kane om The Beatles.
Ticket to Ride (album), et musikkalbum av The Carpenters.
Ticket to Ride (World Snowboard Tour).
Ticket to Ride (roman), en roman av Dennis Potter.
|
«Ticket to Ride» er en Beatles-sang fra albumet Help!.
| 15,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Last_Chance_Harvey
|
2023-02-04
|
Last Chance Harvey
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Romantiske dramafilmer fra USA']
|
Last Chance Harvey er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2008 med Dustin Hoffman og Emma Thompson i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Joel Hopkins, og handlingen er lagt til London.
|
Last Chance Harvey er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2008 med Dustin Hoffman og Emma Thompson i hovedrollene. Filmen ble skrevet og regissert av Joel Hopkins, og handlingen er lagt til London.
== Handlingsreferat ==
Harvey Shine skriver jingler for ulike TV-reklamer, men han drømmer egentlig om å bli jazz-pianist og komponist. Han reiser til London for å delta i datteren Susans bryllup. Ved ankomst til Heathrow lufthavn møter han Kate Walker, som forsøker å samle inn statistikk fra passasjerer når de passerer gjennom terminalen. Trøtt og ivrig etter å komme seg til hotellet, avviser Harvey henne når hun nærmer seg ham med undersøkelsen sin.
Harvey ankommer hotellet, og oppdager at han er den eneste bryllupsgjesten som er booket inn der. Han blir såret når han oppdager at hans eks-kone Jean har leid et stort hus for å huse alle gjestene som har kommet fra USA, bortsett fra Harvey. Under en middag, kvelden før bryllupet, blir det stadig tydeligere at Harvey nå er en utenforstående i datterens liv, og blir ekskludert fra gjengen rundt ekskona og hennes nye ektemann, Brian. Harvey forteller Susan at han ønsker å delta ved seremonien, men ikke mottakelsen, fordi han raskt må tilbake til USA. Susan svarer at Brian, hennes stefar, har vært mer som en far for henne de siste årene enn Harvey. Kate ønsker at Brian skal gå inn i kirken sammen med henne i bryllupet.
Morgenen etter deltar Harvey i bryllupet, og reiser deretter umiddelbart til flyplassen. Etter å ha blitt ekskludert igjen, og blitt sittende langt bak i kirken i stedet for fremme der han burde sitte ved siden av datteren. På grunn av tung trafikk i London blir han forsinket, og går glipp av flyet til USA. Når han kontakter sjefen sin, og forteller at han kommer tilbake senere enn planlagt, blir han umiddelbart sparket. Harvey forsøker å drukne sorgen, og går til en bar på flyplassen og ser Kate som spiser lunsj. Han beklager sin frekke oppførsel fra tidligere.
Harvey, som føler seg ensom og ikke ønsker å bo på hotell ved flyplassen, blir med Kate på tog til Paddington stasjon. Harey nevner at han savner Susans bryllup, og Kate oppfordrer ham til å gå dit. Han går med på dette, men bare hvis Kate går med på å følge ham. Når "far-til-bruden" blir bedt om å komme med en tale og skål, reiser Brian seg og begynner å snakke. Men Harvey avbryter ham, og hevder sin rett som hennes biologiske far. Deretter holder han en rørende tale.
Etter brudeparets første bryllupsdans, ber brudgommen Harvey å danse med datteren. Han gjør det lykkelig, før alle gjestene blir med på dansegulvet. Kate begynner å føle seg sosialt malplassert, alene i ett rom fullt av fremmede. Etter mottakelsen går Harvey og Kate og snakker gjennom London til daggry. De avtales å møtes senere, men den kvelden blir Harvey syk og sendes til sykehus. Han går glipp av avtalen med Kate, som møtte opp som avtalt og ventet på ham.
== Medvirkende ==
Dustin Hoffman som Harvey Shine
Emma Thompson som Kate Walker
Eileen Atkins som Maggie Walker
Kathy Baker som Jean
Liane Balaban som Susan Shine Wright
Daniel Lapaine som Scott Wright
James Brolin som Brian
Richard Schiff som Marvin
== Priser og nominasjoner ==
Golden Globes
Golden Globe for beste mannlige skuespiller i en musikal eller komediefilm (Dustin Hoffman – nominert)
Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller i en musikal eller komediefilm (Emma Thompson – nominert)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Last Chance Harvey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Last Chance Harvey på Internet Movie Database
Last Chance Harvey hos Filmweb
(sv) Last Chance Harvey i Svensk Filmdatabas
(da) Last Chance Harvey i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Last Chance Harvey på Allociné
(nl) Last Chance Harvey på MovieMeter
(en) Last Chance Harvey på AllMovie
(en) Last Chance Harvey på Turner Classic Movies
(en) Last Chance Harvey på Rotten Tomatoes
(en) Last Chance Harvey på Metacritic
|
| lengde = 92
| 15,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9s_G%C3%B3mez
|
2023-02-04
|
Andrés Gómez
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Ecuadorianske tennisspillere', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
For den meksikanske basketballspilleren, se Andrés Gómez (basketballspiller)Andrés Gómez (født 27. februar 1960, i Guayaquil, Ecuador) er en venstrehendt tidligere profesjonell tennisspiller fra Ecuador.
|
For den meksikanske basketballspilleren, se Andrés Gómez (basketballspiller)Andrés Gómez (født 27. februar 1960, i Guayaquil, Ecuador) er en venstrehendt tidligere profesjonell tennisspiller fra Ecuador.
== Tenniskarrieren ==
Andrés Gómez ble profesjonell ATP-spiller i 1979 og spilte tourtennis til 1995. Han vant totalt 21 single- og 33 doubletitler. Som best var han ranket som nummer 4 i single (juni 1990) og som nummer 1 i double (september 1986). Han spilte totalt inn 4,385,130 amerikanske dollar i prispenger.
Gómez var en meget dyktig singlespiller, spesielt på grusunderlag. Han vant sine 21 titler 1981-91, 16 av disse i grusturneringer. Hans beste sesong var 1984, da han vane 5 singletitler på ATP-touren. Blant merittene er to seire i det åpne italienske mesterskapet (1982, finaleseier over amerikaneren Eliot Teltscher med 6-2, 6-3, 6-2 og 1984, finaleseier over amerikaneren Aaron Krickstein med 2-6, 6-1, 6-2, 6-2). Han finalebeseiret også spillere som Yannick Noah og Mats Wilander i grusturneringer.
Sin største singletittel vant Gómez i 1990 i French Open, da han beseiret amerikaneren Andre Agassi i finalen.
Gómez hadde også stor suksess som doublespiller under hele karrieren, men fremforalt i starten av den. Sesongene 1980-81 vant han sammenlagt 12 titler. Han vant hele 18 av sine doubletitler sammen med chileneren Hans Gildemeister, deriblant det italienske åpne mesterskapet 1981. Blant doublemerittene er 2 GS-titler som han vant med andre partnere. Den første GS-tittelen vant han i US Open 1986 sammen med Slobodan Živojinović) gjennom finaleseier over svenskene Joakim Nyström/Mats Wilander (4-6, 6-3, 6-3, 4-6, 6-3). I French Open 1988 spilte han i par med spanjolen Emilio Sánchez. Paret nådde finalen der de møtte John Fitzgerald/Anders Järryd som de beseiret med 6-3, 6-7, 6-4, 6-3.
== Grand Slam-finaler, single (1) ==
=== Titler (1) ===
== Øvrige Grand Slam-titler ==
French Open
Double – 1988 (med Emilio Sánchez)
US Open
Double – 1986 (med Slobodan Živojinović)
== Referanser ==
== Kilder ==
ATP, spillerprofil
== Eksterne lenker ==
(de) Andrés Gómez – Munzinger Sportsarchiv
(en) Andrés Gómez – ATP-touren
(en) Andrés Gómez – ITF Tennis
(en) Andrés Gómez – Davis-cupen
|
Andrés Gómez (født 27. februar 1960, i Guayaquil, Ecuador) er en venstrehendt tidligere profesjonell tennisspiller fra Ecuador.
| 15,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Kordahl
|
2023-02-04
|
Tore Kordahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Grue IL', 'Kategori:Fotballspillere for Kongsvinger IL Toppfotball', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Tore Kordahl
(født 17. desember 1950)
er en tidligere norsk fotballspiller kjent fra landslaget.I sin ungdom spilte han frem til 1973 for
Flisa IL og
Grue IL, hadde en sesong med 17 kamper i SFK Lyn 1974, men
ble mest kjent fra tiden i Lillestrøm SK der han
1974-82 hadde 164 kamper og en scoring i toppserien (tilsammen 322 kamper i
alle sammenhenger). I sine 29 kamper for
Norges herrelandslag i fotball spilte han ofte med stoppermakker Jan Birkelund.
Kordahl vant
1. divisjon fotball for herrer 1977 og
1978, samt vinner av
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977,
1978 og
1981
Han avsluttet i Kongsvinger IL i 1983. Han har også en sønn som heter Jonas Kordahl, som spiller for Skjetten.
|
Tore Kordahl
(født 17. desember 1950)
er en tidligere norsk fotballspiller kjent fra landslaget.I sin ungdom spilte han frem til 1973 for
Flisa IL og
Grue IL, hadde en sesong med 17 kamper i SFK Lyn 1974, men
ble mest kjent fra tiden i Lillestrøm SK der han
1974-82 hadde 164 kamper og en scoring i toppserien (tilsammen 322 kamper i
alle sammenhenger). I sine 29 kamper for
Norges herrelandslag i fotball spilte han ofte med stoppermakker Jan Birkelund.
Kordahl vant
1. divisjon fotball for herrer 1977 og
1978, samt vinner av
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977,
1978 og
1981
Han avsluttet i Kongsvinger IL i 1983. Han har også en sønn som heter Jonas Kordahl, som spiller for Skjetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tore Kordahl – Transfermarkt
(en) Tore Kordahl – national-football-teams.com
(en) Tore Kordahl – WorldFootball.net
(en) Tore Kordahl – EU-Football.info
(no) Tore Kordahl – Norges Fotballforbund
|
Tore Kordahl
| 15,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Smith-Johannsen
|
2023-02-04
|
Herman Smith-Johannsen
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske langrennsløpere', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske migranter til Canada', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Superhundreåringer']
|
Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen (født 15. juni 1875 i Horten, død 5. januar 1987 i Tønsberg) var en norsk-canadisk langrennsløper og superhundreåring. Han er også kjent for å ha vært en av de som innførte langrennsporten til Canada og USA, og i 1979 ble han under skirennet Gitch Gami i Wisconsin utnevnt til «høvding Løpende Elg», mens 150 indianere oppførte en æresdans for ham. Samme vinter ble han utnevnt til doctorem legum ad honorem – verdens første ski-æresdoktor – ved Laurentian-universitetet i Ontario.
|
Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen (født 15. juni 1875 i Horten, død 5. januar 1987 i Tønsberg) var en norsk-canadisk langrennsløper og superhundreåring. Han er også kjent for å ha vært en av de som innførte langrennsporten til Canada og USA, og i 1979 ble han under skirennet Gitch Gami i Wisconsin utnevnt til «høvding Løpende Elg», mens 150 indianere oppførte en æresdans for ham. Samme vinter ble han utnevnt til doctorem legum ad honorem – verdens første ski-æresdoktor – ved Laurentian-universitetet i Ontario.
== Oppvekst ==
Smith-Johannsen var den eldste av ni barn (to døde i oppveksten) og oppkalt etter sin morfar Herman Roosen Smith. Hans far var kommandør i marinen og verftsjef Fritz Anthon Moritz Johannsen, f. 1846 i Laurvig (Larvik). Det var da flere med navnet Johannsen i marinen, slik at han føyde sin kones etternavn til sitt eget, og ble Fritz Smith-Johannsen. Hans kone Agnes Smith var født i 1849 i Fredriksvern (Stavern) som datter av sjøkaptein Herman Smith, som var vokst opp på Frolands verk, der hans foreldre – Smith-Johannsens oldeforeldre – eide jernverket. Sjøkaptein Smith hadde seilt emigrantskuter til Amerika fra 1842, og i 1861 var han sjef for korvetten «Nornen» som patruljerte den østamerikanske kysten ned til Vestindia for å beskytte norsk skipsfart under den amerikanske borgerkrig. Slik ble han kjent med Abraham Lincoln.Etter de første barneårene i Horten kom Herman Smith-Johannsen til Kristiania i tiårsalderen. Der traff han Fritjof Nansen, som på den tiden var et forbilde for guttene. Smith-Johannsen fikk være med når Nansen hoppet fra isflak til isflak i Frognerkilen som trening før turen over Grønlandsisen. Smith-Johannsen plumpet i en råk rett som det var og måtte springe hjem etter tørre klær. Senere kom de litt i familie da hans fetter Andreas Lous Høyer giftet seg med Nansens datter Liv.Faren tok ham med på ski ved Frognerseteren, og lot ham selv utforske Nordmarka. Holmenkollbanen fantes ikke den gang, så de gikk opp fra Homansbyen. Andre året i hovedstaden var Smith-Johannsen 12 år og ba om lov til å dra i marka en dag i romjulen. Moren sa ja, men «lov meg å være hjemme før tre, for da blir det mørkt». Gutten traff imidlertid noen tenåringer som ba ham slå følge lenger innover. Ved Hakkloa røk spanskrørbindingen til den ene, og flokken snudde. Likevel var klokken blitt tre – om natten – da tolvåringen smøg seg inn døren hjemme. Foreldrene satt oppe, engstelige. «Fint at du kommer, gutt,» sa faren. «Vi kunne liksom ikke legge oss før vi hadde deg i hus,» sa moren. Ingen av dem var sinte, men innstilt på at han bare fikk dra som han ville. «Men Nordmarka er ikke lenger hva den var,» sa Smith-Johannsen da han var 105. «Den var den gang «et øde skoghav... ingen røde og blå og gule merker i løyper på kryss og tvers, ingen kraftgater og digre hogstfelter, men et stillhetens hav.» Ikke mange la turen ut i Nordmarka på den tid, så de som gjorde det, ble godt kjent med de fastboende.Som 16-åring gikk Smith-Johannsen i fjellet i sommerferien sammen med lillebroren, senere kontreadmiral Johannes Smith-Johannsen (1876-1954), som i april 1940 var med på å senke «Blücher». På fjellturen på begynnelsen av 1890-tallet hadde brødrene med seg en kamerat; de tre guttene hadde 40 kroner på deling. De tok toget til Eidsvoll, dro til Lillehammer med «Skibladner» og overnattet i Gausdal. De gikk over Besseggen og opp til toppen av Galdhøpiggen, og på Skogadalsbøen møtte de Edvard Grieg i følge med Julius Röntgen og Frants Beyer. Grieg var 48 år, men så eldre ut, og hadde leid en fjordahest han brukte som ridehest. De tre mennene bodde i en steinbu inntil seterhuset der de tre ungguttene sov. Flere overnattingsplasser fantes ikke til de få som gikk i Jotunheimen på den tiden. Guttene skjønte at noe var på gang mellom Röntgen og seterjenten Gjendine Slålien, som bare var fire år eldre enn Smith-Johannsen og selv levde til hun ble 100 år. I steinbuen var det fest hele natten, Gjendine har selv fortalt at Grieg hilste soloppgangen ved å synge Våren så det ljomet.
== Utdannelse ==
I 1894 ble Smith-Johannsen sekondløytnant, og som 107-åring sa han at han var takknemlig for grunnlaget kavaleriet og Krigsskolen ga ham: «De som ikke har Krigsskolen, er ikke noe tess!» Deretter dro han til Tyskland og påbegynte ingeniørutdannelse ved Universitetet i Berlin 1894-99. Hans store skiinteresse fulgte ham gjennom hele livet. I studietiden dro han ofte til Alpene for å gå på ski i feriene. En kald vinterdag i Berlin snørte han på seg lauparskøne og festet dem til spanskrørbindingen på asketre-skiene sine. På nysnøen gikk han gjennom Grunewald og helt frem til Kurfürstendamm. Tysk ungdom som ikke var kjent med ski, stimlet sammen rundt ham så han ikke kom av flekken, og snart stanset også trafikken, så politiet kom til for å spre mengden. På politistasjonen fikk han tre Mark i bot for alvorlig forstyrrelse av ro og orden. Smith-Johannsen forsvarte seg med at han bare hadde tatt en skitur, og slapp da å betale boten, men fikk beskjed om å holde seg unna trafikken neste gang han ville ut på ski.Etter fire års studier i Berlin var Smith-Johannsen hjemme på sommerferie da hans far røpet at familieøkonomien var så stram at studiene måtte avbrytes. Sønnen vurderte å slutte seg til Otto Sverdrup på ekspedisjonen som skulle seile rundt Grønland, men også dra til Klondyke og lete etter gull. Flere av hans norske og tyske venner var alt dradd dit, men Smith-Johannsen ble advart av familien sin om de livsfarlige indianerne han kunne komme ut for, og hans far greide å skaffe et lån til fortsatte studier i Tyskland: «Blir du ingeniør, har du en utdannelse som gjør at du kan ta vare på dine søsken». I 1899 tok Smith-Johannsen eksamen som diplomingeniør i Berlin.
== Vennskap med cree-stammen ==
Etter endt studium traff Smith-Johannsen i Berlin en representant for Brown Hoisting Machinery Company i 1901. Han ble tilbudt ansettelse hos firmaet som holdt til i Cleveland i Ohio, og dit dro han for å bli maskinselger. Han mistrivdes imidlertid med kontorarbeidet og slo til da bedritslederen tilbød ham en tur til Canada, dit kollegene nektet å dra. I 1902 var North Bay Grand Trunk Railroad (senere oppkjøpt av Canadian National) under bygging. Han måtte bosette seg i villmarken, der jernbanesporet var planlagt, og finne ut hvilke maskiner som burde brukes. Smith-Johannsen dro nordover med toget så langt det gikk, videre med hest og slede, så med hundeslede til hundene ga opp. Da spente han på seg skiene og trakk bagasjen på en pulk. Slik nådde han North Bay, et område der bare indianere holdt til, og to av dem fikk øye på ham en vinterdag, på ski i stor fart. Selv gikk de på truger, snowshoes. «Wapoos!» ropte den ene. «Hare!» Den andre sa «Okumakun Wapoos», dvs. «Høvding Hare», «Harehøvding». Dette ble cree-indianernes navn på Smith-Johannsen. På engelsk ble dette jackrabbit (= hare), og derav kallenavnet hans, «Jack Rabbit».
Det var cree-stammen som holdt til ved North Bay, og Smith-Johannsen følte seg vel blant dem. To ganger i uken tok indianerne en runde til snarene sine på opptil 30 km, som var tungt i nysnø på truger. Nå lærte de av Smith-Johannsen og brukte ski i stedet. På ryggen bar de trugene som de trengte når de skulle innunder småskogen, der snarene stod. 105 år gammel sa Smith-Johannsen at noen av sine «beste og tryggeste venner» hadde han blant cree-indianerne. Hele resten av livet bad han bordbønn på cree-språk:
Kitchi manitou,
Store ånd,
meg wish.
mange takk.
No tako tao
Vi er sultne,
akwu metsu sutak.
gi oss å spise.
== Ekteskap og virke verden rundt ==
I Wade Park i Cleveland traff Smith-Johannsen sin kone en vinterdag han var ute og vakte oppsikt med skiene sine. Hun het Alice Robinson (1882-1963) og var datter av en dommer som hadde vært lege under borgerkrigen. I 1907 giftet de seg, og Alice – «Mrs. J.», som hun ble kalt – fulgte med på ektefellens eventyr rundt om i verden. Paret fikk tre barn: Alice Elisabeth (født 1911 i Havanna på Cuba, død 2. januar 1992), Margaret «Peggy» Austin (født 13. mai 1918, død 29. mars 2014 i Montreal, Canada) og Robert «Bob» Smith-Johannsen (født 11. desember 1915, død 14. november 2001, bodde i Vestfold deler av sitt liv).
Fra 1907 til 1915 var familien stasjonert i Havanna, siden ingen av firmaets amerikanske ansatte ville dra. I 1911 skulle gatene i Havanna brolegges, og Smith-Johannsen fikk i stand en storkontrakt på norsk granitt som ble fraktet nedover på norske skip. På Cuba hadde han kontor frem til 1926. Det året fikk han nesten i havn enda en storkontrakt. Det skulle bygges 300 mil med vei gjennom hele Cuba, og det lyktes å få til et samarbeid mellom 20 ulike steinbrudd. Tilsammen kunne de skaffe nok stein til det enorme prosjektet - som strandet på at en av steinbruddseierne brøt ut for å sikre seg hele ordren. Dermed falt de andre fra, og i stedet for norsk stein ble det lagt betong og asfalt fra et amerikansk firma. Men for norsk steinbruddsindustri var dette et hardt slag som ble merket langt inn på 1930-tallet.På Cuba fikk han malaria og var døden nær. Mangelen på kjøreveier gjorde det nødvendig å ha med seg ridehest. En gang stanset toget mellom to stasjoner så han fikk gå av. Han hev ut saltasken for å følge etter med hesten, men ut av nattemørket kom et forskrekket rop. Saltasken hadde truffet en mann som overnattet i veigrøften. Og den som hadde fått Smith-Johannsens saltaske i hodet, var herr Sanne fra hans hjemby Horten. Herr Sanne arbeidet på den plantasjen der Otto Sverdrup var bestyrer.Noen skiløping ble det ikke på Cuba, så Smith-Johannsen forsøkte seg på golf i stedet og ble kjent med Batista, en ung sersjant den gangen. Smith-Johannsen hadde flaks med å være på rett sted til rett tid - på Cuba under jernbaneutbyggingen, og til Panama dro han da den store kanalen ble bygget, da det dårlige klimaet skremte vekk andre. Gravemaskinene som grov ut Panamakanalen kom dermed fra hans firma. Til Kiruna kom han tilfeldigvis da gruvene der trengte nytt utstyr. Dermed fikk han kontrakten. Han kom til Svalbard da Store Norske Kullkompani skulle investere i et helt lageranlegg for kull i Adventbukta og i Longyearbyen. På vei tilbake til Tromsø var han med en fiskebåt som råket ut for en orkan og ble drivende hjelpeløs langs kysten, slik at den holdt på å bli skrudd ned i isen flere ganger før den klarte å smette ut i ishavet.Smith-Johannsen åpnet kontor i New York, men familien på fem trivdes ikke videre i gigantbyen. Så da første verdenskrig var over, fikk yngste broren, Otto, overta New York-kontoret, mens familien Smith-Johannsen bosatte seg i Lake Placid. Smith-Johannsen pendlet til sitt kontor i Montreal i Canada. Ti år senere var han lei av å starte hver mandag morgen med en tre timers biltur til kontoret, så i 1928 flyttet familien til forstaden Westmount ved Montreal.
== Etter krakket i 1929 ==
Året etter kom krakket i 1929. I Nord-Dakota som var blant de «norskeste» av delstatene, måtte bortimot 90 % av befolkningen få offentlig hjelp for i det hele tatt å overleve. Smith-Johannsen mente krisen ikke kunne vare lenge, men tross alle anstrengelser mistet han alt. Forretningen det hadde tatt ham 27 år å bygge opp, var null verd i løpet av noen uker. Flere av vennene tok sitt liv. De tre barna skulle starte på utdannelsen sin. Nå så det ikke ut til at de kom til å få noen. Familien flyttet til en ussel hytte ved Shawbridge noen mil fra Montreal, der kjøtt fra rådyr og elg reddet dem. Smith-Johannsen hadde børsene sine, og cree-indianerne hadde lært ham å gå på jakt. Gradvis ordnet det seg med barnas utdannelse. Den eldste var hushjelp mot kost og losji mens hun gikk på McGill-universitetet. Etter hvert fikk Smith-Johannsen forefallende arbeid på jernbanen, senere hogget han ut skiløyper i Quebec-provinsen. «Utallige ganger har jeg takket for at jeg mistet alt under depresjonen, slik at jeg lærte å se tilværelsen på en ny måte.»I Laurentidene i den fransktalende delen av Canada lærte Smith-Johannsen seg fransk og introduserte langrennssporten i området. Han ryddet og vedlikeholdt løyper i flere hundre kms lengde gjennom Laurentidene, medregnet den kjente Maple Leaf Trail. Han tok med seg ungdommer ut i naturen. Blant disse var den senere statsminister Pierre Trudeau som bevarte vennskapet med Smith-Johannsen livet ut.
Han var blitt kanadisk statsborger i 1928, og bodde sammenhengende i Canada i 58 år (fra 1928 til høsten 1986). De siste 28 årene bodde han i 220 rue Beauine i byen Piedmont i Quebec, beliggende 60 km nord for Montréal. Huset er nå Jackrabbit Museum. Fjelltoppen Johannsen Peak i Quebec er oppkalt etter ham.Han ble i 1972 utnevnt til medlem av Order of Canada for sine bidrag til å innføre skisporten som helse- og fritidsmessig aktivitet i Canada. Samme året fikk han St. Olavsmedaljen og traff kong Olav som mintes at han hadde vært en tur i Horten like før krigen brøt ut, og bodd hos Smith-Johannsens bror kontreadmiralen. Smith-Johannsens sønn Robert var på besøk fra Canada, og kong Olav syntes synd på gutten som måtte overnatte i vedskjulet fordi kronprins Olav sov i sengen hans. Robert hadde planlagt å studere i farens hjemland, men krigen satte en stopper for det. I stedet arbeidet han med erstatninger til skismurning, og fant frem til en blanding med gode egenskaper på is. Dette førte til at Milorg smuglet ham ut, slik at han kom seg hjem til Canada for å arbeide videre med stoff til avising av fly. Siden kom han frem til et klister i fast form, som ble satt i produksjon med farens tilnavn som merkenavn. På norsk ble skismurningen kalt «Jack Rabbits tosmurningssystem for alle typer føre». Roberts far var salgssjef for skismurningen.Da Smith-Johannsen var 99, var han ledsager for dronning Elizabeths representant i Canada, generalguvernør Ronald Mitchener, i et lokalt langrenn. Da falt Smith-Johannsen og brakk en ryggvirvel to km før mål. Det syntes han var så forsmedelig at han fullførte.Som hundreåring ble han i 1975 invitert til Holmenkollrennet og ble fulgt over Atlanterhavet av et kanadisk filmteam. De la seg straks etter ankomst, utslitte av jetlag. Neste morgen ble de overrumplet av stort bilde av Smith-Johannsen i avisen. Dagen før hadde han deltatt i eldste klasse i Ull-rennet - og vunnet, mens filmfolkene lå og sov. Samme år kom filmen om Smith-Johannsens liv, Jackrabbit (National Film Board of Canada). 105 år gammel var han eldre enn Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet, eldre enn telefonen, dampmaskinen og Edisons elektriske lys.
== Den siste tiden ==
Herman Smith-Johannsen flyttet tilbake til Norge da han var 111 år gammel. Flytting til Nøtterøy, der sønnen Robert da bodde, er registrert den 19. september 1986. Siste året før Smith-Johannsen flyttet tilbake til Norge, bodde han på et aldershjem, men gikk daglige turer sommer som vinter. Han ble innlagt med influensa 26. desember 1986 og døde av lungebetennelse på sykehuset i Tønsberg like over nyttår. Den siste måneden av sitt liv var han verdens eldste levende mann. Herman Smith-Johannsen ble gravlagt ved kirken Saint-Sauveur i Piedmont, Quebec, ved siden av sin kone, som døde i 1963.
== Publikasjoner ==
Fra 1939 til og med 1949 – med unntak for krigsårene – ga tobakksprodusenten Imperial Tobacco ut årboken Sweet Caporal Skiers’ Book med Smith-Johannsen som redaktør. Boken inneholdt oversikt over og omtale av skiløyper i Canada og relaterte emner, og ble delt ut gratis i reklameøyemed. Heftet fikk raskt status som en autoritativ skiguide, og var blant annet utstyrt med løypekart. Hele familien Smith-Johannsen deltok i arbeidet med å oppdatere innholdet fra år til år.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Norges eldste personer
Superhundreåring
== Litteratur ==
Møller, Arvid (1980). Høvding Herman. Fortellingen om Herman Smith-Johannsen, Aschehoug Forlag, Oslo.
Johannsen, Alice E.(1993). The Legendary Jackrabbit Johannsen. McGill-Queens University Press. ISBN 0-7735-1151-2
Powell, Brian et al. (1975). Jackrabbit His First Hundred Years. Collier Macmillan Canada, Ltd.
Norton, Phillip. Jackrabbit Johannsen. The Pioneer of Skiing in Canada. Canadian Geographic Magazine, april/mai 1987:18-23.
== Eksterne lenker ==
(en) Herman Smith-Johannsen – Canada Sports Hall of Fame
(fr) Herman Smith-Johannsen – Panthéon des sports du Québec
[1] Arkivet etter Smith-Johannsen, McGill University
Cross Country Canada
Laurentian Heritage
Dokumentarfilm av William Brind (1975) 28 min 40 sek
|
Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen (født 15. juni 1875 i Horten, død 5.
| 15,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2000
|
2023-02-04
|
Litteraturåret 2000
|
['Kategori:Bøker fra 2000', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Litteraturår']
|
Litteraturåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2000.
|
Litteraturåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2000.
== Prisutdelinger ==
Amboltprisen: Idar Stegane
Astrid Lindgren-prisen: Annika Thor
Augustpriset
Skjønnlitteratur: Mikael Niemi – Populærmusikk fra Vittula (Populärmusik från Vittula)
Fackbok: Dick Harrison – Stora Döden
Barne- og ungdomsbok: Pija Lindenbaum – Gittan och gråvargarna
BMF-plaketten: Per Olov Enquist
Erik Lindegren-priset: Lars Forssell
Nobelprisen i litteratur: Gao Xingjian
Nordisk råds litteraturpris: Henrik Nordbrandt for Drømmebroer
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris: Torgny Lindgren
P2-lytternes romanpris: Jonny Halberg, for Flommen
Sult-prisen: Thure Erik Lund
Sørlandets litteraturpris: Agnete Erichsen, for Alfabetet om sommeren
== Hendelser ==
Noen av prisene som ble innstiftet:
Anders og Veronica Öhmans pris (Sverige)
Axel Hirschs pris (Sverige)
Amboltprisen
Brakeprisen
Litteraturklubbens store litteraturpris (Sverige)
Ottilia Adelborg-prisen (Sverige)
Prix Anne-Hébert (Canada)
Siriprisen (Sverige)
Sørlandets litteraturpris
Årets bok-Månadens boks litterära pris (Sverige)
Årets länsförfattare (Sverige)
== Nye bøker ==
American Goddess at the Rape of Nanking: The Courage of Minnie Vautrin av Minnie Vautrin
Att kyssa ett träd av Jan Mårtenson
Baudolino av Umberto Eco
Blond av Joyce Carol Oates
Breadfruit av Célestine Vaite
Det sjuende møte av Herbjørg Wassmo
Elskede Poona Karin Fossum
Emanuel av Anders Jacobsson og Sören Olsson
En kikkert av rav (The Amber Spyglass) av Philip Pullman
En krona av svärd av Robert Jordan
En liten gyllen ring av Kjell Ola Dahl
Engler & demoner av Dan Brown
Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk (A Heartbreaking Work of Staggering Genius) av Dave Eggers
Flommen av Jonny Halberg
Frøken Snehvit av Knut Faldbakken
Gittan och gråvargarna av Pija Lindenbaum
Från ormbädden, poesiantologi
Harry Potter og ildbegeret av J.K. Rowling
Hemliga litterära världsakademin: Seklets ande av Torbjörn Säfve
Holocaustindustrien av Norman Finkelstein
Hummerfesten av Viveca Lärn
Hämtar mitt landskap hem av Helene Rådberg
I skymningens land av John Marsden
Jag brinner av Torbjörn Säfve
Karmakongen av Harald Rosenløw Eeg
Katie.com av Katie Tarbox
Kitty K. av Helge Torvund
Lov Herren
Mann for sin katt av Lars Saabye Christensen
Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia av Åsne Seierstad
Mitt navn er Karmosin (Benim adım Kırmızı) av Orhan Pamuk
Molza, älskaren av Torbjörn Säfve
Mord på Mauritius av Jan Mårtenson
Morgon og kveld av Jon Fosse
Mørklegging av Willy Ustad
Og dagen inntil nå er god av Bertine Zetlitz
Pappa polis av Laura Trenter
Paradiset av Liza Marklund
The Path of Daggers av Robert Jordan
Pinnsvinsol av Lars Saabye Christensen
Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein
Pyramiden i lille Giza av Fartein Horgar
På andra sidan gryningen av John Marsden
Riket ved veiens ende (Riket vid vägens slut) av Jan Guillou
Rødstrupe av Jo Nesbø
Skammarens Datter av Lene Kaaberbøl
Solis av Hanne Aga
Stora Döden av Dick Harrison
Stormbreaker av Anthony Horowitz
Stum sitter guden av Anna Jansson
Sunes största kärlekar av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Tiden det tar av Hanne Ørstavik
Tuva-Lisa och anden i glaset av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Urminnes tecken av Kerstin Ekman
Uten ekko av Anne Holt og Berit Reiss-Andersen
Världens dåligaste språk av Fredrik Lindström
== Dødsfall ==
13. februar – James Cooke Brown, amerikansk sosiolog og science fiction-forfatter (født 1921)
24. april – Ulla Isaksson, svensk forfatter og manusforfatter (født 1916)
25. mai – Kid Severin, svensk journalist, forfatter og manusforfatter (født 1998)
24. juli – Ahmad Shamloo, iransk poet og forfatter (født 1925)
29. juli – Åke Hodell, svensk militærflyger, forfatter og kunstner (født 1919)
30. november – Fritz Nilsen, norsk journalist og utenrikskorrespondent (født 1939)
== Referanser ==
|
Litteraturåret 2000 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2000.
| 15,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landstingsvalget_p%C3%A5_Gr%C3%B8nland_2009
|
2023-02-04
|
Landstingsvalget på Grønland 2009
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Valg i 2009', 'Kategori:Valg på Grønland']
|
Landstingsvalget på Grønland 2009 ble avholdt over hele Grønland den 2. juni 2009, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2009–2013. Sittende statsminister Hans Enoksen kunngjorde valgdatoen den 15. april 2009, med ønske om at et nyvalgt landsting skulle styre Grønland da landets selvstyre ble utvidet 21. juni samme år. Reformen gav Grønland de samme myndighetene innenfor Det danske Riksfellesskap som Færøyene, altså myndighet over alle indre saksområder bortsett fra forsvar- og utenrikspolitikk.
Valgdeltakelsen var spådd å være lav, men endte på 74,9 prosent, en liten økning fra 2005, selv om deltakelsen fortsatt var lav i de største tettstedene. Valget gav stor tilbakegang for alle partier unntatt Inuit Ataqatigiit (IA), som vant en overlegen seier med hele 43,7 prosent av stemmene. Valgskredet var spådd ettertrykkelig på forhånd. Siumut, som har vunnet alle valg siden 1979, ble nest største parti. 7. juni 2009 annonserte IA at det ville etablere en koalisjonsregjering med Demokraatit og Kattusseqatigiit, med Kuupik Kleist (AI) som ny statsminister.
|
Landstingsvalget på Grønland 2009 ble avholdt over hele Grønland den 2. juni 2009, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2009–2013. Sittende statsminister Hans Enoksen kunngjorde valgdatoen den 15. april 2009, med ønske om at et nyvalgt landsting skulle styre Grønland da landets selvstyre ble utvidet 21. juni samme år. Reformen gav Grønland de samme myndighetene innenfor Det danske Riksfellesskap som Færøyene, altså myndighet over alle indre saksområder bortsett fra forsvar- og utenrikspolitikk.
Valgdeltakelsen var spådd å være lav, men endte på 74,9 prosent, en liten økning fra 2005, selv om deltakelsen fortsatt var lav i de største tettstedene. Valget gav stor tilbakegang for alle partier unntatt Inuit Ataqatigiit (IA), som vant en overlegen seier med hele 43,7 prosent av stemmene. Valgskredet var spådd ettertrykkelig på forhånd. Siumut, som har vunnet alle valg siden 1979, ble nest største parti. 7. juni 2009 annonserte IA at det ville etablere en koalisjonsregjering med Demokraatit og Kattusseqatigiit, med Kuupik Kleist (AI) som ny statsminister.
== Resultat ==
== Referanser ==
|
Landstingsvalget på Grønland 2009 ble avholdt over hele Grønland den 2. juni 2009, og valgte 31 representanter til Grønlands landsting for perioden 2009–2013.
| 15,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Mariano
|
2023-02-04
|
Charlie Mariano
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Jazzsaksofonister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Charlie Mariano (født 12. november 1923 i Boston, Massachusetts, død 16. juni 2009 i Köln i Tyskland) var en amerikansk jazz-saksofonist.
|
Charlie Mariano (født 12. november 1923 i Boston, Massachusetts, død 16. juni 2009 i Köln i Tyskland) var en amerikansk jazz-saksofonist.
== Biografi ==
Han har spilt med et av Stan Kentons storband, Toshiko Akiyoshi (som ble hans kone), Charles Mingus, Eberhard Weber, Jon Christensen, the United Jazz and Rock Ensemble, Embryo og tallrike andre, kjente musikere.
En tid reiste han i forskjellige land i Asia, blant annet India, hvor han lærte seg å spille nadaswaram, en tradisjonell obo fra Sydindia. I denne tiden gjorde han en rekke opptak sammen med lokale musikere. Disse opptakene regnes som pionéropptak i sjangeren verdensmusikk.
Fra 1971 oppholdt Mariano seg hovedsakelig i Europa, og slo seg senere ned i Köln i Tyskland hvor han bodde sammen med sin tredje kone, maleren Dorothee Zippel. Han hadde 6 døtre (blant dem, soul/jazz-sangeren Monday Michiru fra ekteskapet med Akiyoshi), 6 barnebarn og 2 oldebarn.
== Diskografi ==
=== Som bandleder ===
Charlie Mariano Octet 1949
Charlie Mariano: Boston All Stars 1951
Charlie Mariano Quartett 1955
Charlie Mariano: Folk Soul 1967
Sadao Watanabe & Charlie Mariano: Iberian Waltz (Denon, 1967)
Charlie Mariano: Reflections 1974
Philip Catherine – Charlie Mariano – Jasper van't Hof: Sleep My Love 1979
Charlie Mariano & Karnataka College of Percussion: Jyothi 1983
Shigihara – Mariano – Wells – Küttner: Tears of Sound 1984
Charlie Mariano Group: Plum Island 1985
André Jaume & Charlie Mariano: Abbaye de l´epau 1990
Charlie Mariano – Jasper van't Hof: Innuendo 1992
Charlie Mariano & Friends: Seventy 1993
Nassim, 1997
Charlie Mariano: Bangalore, 1998
Jasper van't Hof, Charlie Mariano, Steve Swallow: Brutto Tempo 2001
=== Som medmusiker ===
The Toshiko - Mariano Quartet, 1961
Charles Mingus – The Black Saint and the Sinner Lady, 1963
Embryo We keep on, 1973
Pork Pie Transitory, 1974
Eberhard Webers Yellow fields, 1975 Silent Feet 1978 & Little movements 1980
André Jaumes & Charlie Mariano Abbaye et lépau, 1990
Charlie Mariano Bangalore, 1998
Theo Jörgensmann Fellowship, 2005
Charlie Mariano & Dieter Ilg Due, 2005
Joanna Rimmer Dedicated to..... Just Me! (Sam Productions, 2008)
Supersister – Iskander, 1973
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlie Mariano – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charlie Mariano på Internet Movie Database
(en) Charlie Mariano på AllMovie
(en) Charlie Mariano på Discogs
(en) Charlie Mariano på MusicBrainz
(en) Charlie Mariano på Songkick
(en) Charlie Mariano på AllMusic
Charlie Mariano Tribute
Charlie Marianos Biorafi Arkivert 25. juni 2008 hos Wayback Machine.
allmusic.com
|
Charlie Mariano (født 12. november 1923 i Boston, Massachusetts, død 16.
| 15,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merete_Lingj%C3%A6rde
|
2023-02-04
|
Merete Lingjærde
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skal vi danse-dommere']
|
Merete Mørk Lingjærde (født 28. april 1962) er en norsk danselærer. Hun er utdannet ved Statens balletthøgskole i 1986.
Lingjærde har undervist siden 1979. Hun har undervist på Carte Blanche i Oslo og flere private ballettskoler. Lingjærde er dosent og programansvarlig for bachelorstudiet i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun siden 1990 har koreografert 17 av skolens forestillinger. Hun er valgt til Kunsthøgskolens prorektor i perioden 2015–2019.
Hun er initiativtakeren til Oslo Danse Ensemble, hvor hun gjennom de siste 24 årene har fungert som produksjonsleder så vel som kunstnerisk leder. I 2006 og 2007 var hun juryleder i Dansefeber. I 2006 sammen med Jan Ivar Lund, Vibeke Sørlie og Lars Undli, i 2007 sammen med Vibeke Sørlie og Geir Bie. Dette ble stor suksess. I 2008 var hun den norske representanten i dommerpanelet på So You Think You Can Dance Skandinavia sammen med danske Niclas Bendixen og svenske Fredrik «Benke» Rydman.
Lingjærde har vært dommer i Skal vi danse på TV 2 siden sesong 11 i 2015.
|
Merete Mørk Lingjærde (født 28. april 1962) er en norsk danselærer. Hun er utdannet ved Statens balletthøgskole i 1986.
Lingjærde har undervist siden 1979. Hun har undervist på Carte Blanche i Oslo og flere private ballettskoler. Lingjærde er dosent og programansvarlig for bachelorstudiet i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun siden 1990 har koreografert 17 av skolens forestillinger. Hun er valgt til Kunsthøgskolens prorektor i perioden 2015–2019.
Hun er initiativtakeren til Oslo Danse Ensemble, hvor hun gjennom de siste 24 årene har fungert som produksjonsleder så vel som kunstnerisk leder. I 2006 og 2007 var hun juryleder i Dansefeber. I 2006 sammen med Jan Ivar Lund, Vibeke Sørlie og Lars Undli, i 2007 sammen med Vibeke Sørlie og Geir Bie. Dette ble stor suksess. I 2008 var hun den norske representanten i dommerpanelet på So You Think You Can Dance Skandinavia sammen med danske Niclas Bendixen og svenske Fredrik «Benke» Rydman.
Lingjærde har vært dommer i Skal vi danse på TV 2 siden sesong 11 i 2015.
== Utmerkelser ==
1999: Kritikerprisen på vegne av Oslo Danse Ensemble
2014: Danseinformasjonens ærespris sammen med Toni Ferraz og Nina Lill Svendsen
2014: Kongens fortjenstmedalje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Merete Lingjærde på Internet Movie Database
|
Merete Mørk Lingjærde (født 28. april 1962) er en norsk danselærer.
| 15,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Gahr_St%C3%B8res_regjering
|
2023-02-04
|
Jonas Gahr Støres regjering
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske regjeringer', 'Kategori:Regjeringen Støre', 'Kategori:Sosialdemokrati']
|
Jonas Gahr Støres regjering er siden 14. oktober 2021 Norges regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister. Den er en mindretallsregjering og består av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Medregnet statsminister Støre har regjeringen 19 statsråder: elleve fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.
|
Jonas Gahr Støres regjering er siden 14. oktober 2021 Norges regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister. Den er en mindretallsregjering og består av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Medregnet statsminister Støre har regjeringen 19 statsråder: elleve fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.
== Bakgrunn og regjeringsdannelse ==
=== Stortingsvalget 2021 ===
Regjeringen tiltrådte som følge av rødgrønn valgseier ved stortingsvalget 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk 100 mandater mot de borgerlige partienes 68 mandater, og det ble grunnlag for flertall mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
=== Sonderinger ===
Den 23. september 2021 innledet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sonderinger ved Hurdalsjøen Hotell i Hurdal for å klargjøre hvorvidt det var grunnlag for å forhandle om en flertallsregjering. Seks dager senere valgte SV å trekke seg fra sonderingene, etter å ha konkludert med at de ikke klarer å bli enige om saker som oljepolitikk, utslippskutt, naturvern, skatt og velferd.
=== Regjeringsplattform ===
Like etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene, kunngjorde Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de ville innlede forhandlinger om en plattform for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig valgte Støre å peke på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget. Ap og Sp ble 8. oktober 2021 enige om å danne regjering, og Hurdalsplattformen ble lagt frem 13. oktober 2021.
=== Tiltredelsen ===
Erna Solbergs regjering søkte avskjed 12. oktober 2021 og fungerte som forretningsministerium frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.
== Sammensetning ==
=== Statsråder ===
I statsråd 14. oktober 2021 klokken 10 ble Støres regjering utnevnt, med virkning fra klokken 12. Det ble avholdt to statsråd denne dagen; klokken 12 ble arbeids- og ansvarsfordelingen vedtatt, og statssekretærer utnevnt.
=== Kontroverser ===
==== Hadia Tajiks pendlerbolig ====
2. mars 2022 annonserte arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun ville gå av som statsråd. Dette skjedde etter avsløringer i VG om at Hadia Tajik mellom 2006 og 2010, som politisk rådgiver, mottok skattefri pendlerbolig, selv om hun på den tiden aldri flyttet inn eller betalte leie på en leiebolig i hjemfylket Rogaland. I søknaden om pendlerbolig til statsministerens kontor opplyste Tajik først at hun ikke hadde utgifter til bolig på sitt hjemsted. Tajik fikk innvilget søknaden om pendlerbolig, men ble opplyst om at hun da må skatte av verdien på pendlerboligen. Seks dager senere hadde Tajik sendt inn en ny søknad om pendlerbolig, men i den nye søknaden opplyste hun at hun har boligutgifter på hjemstedet. Saken fikk stor medieoppmerksomhet, og førte til at Tajik også trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet 6. mars 2022.
==== Varsler mot forsvarsminister Odd Roger Enoksen ====
I begynnelsen av april 2022 leverte Hilde Lengali, tidligere nestleder i Nordland Senterparti, et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådt på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd. På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med en lignende historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister. Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.
== Statsbudsjett ==
=== Tilleggsproposisjon 2022 ===
Etter at regjeringen Støre tiltrådte, startet arbeidet med å endre statsbudsjettet for 2022 lagt frem av regjeringen Solberg. Den 8. november 2021 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Regjeringen startet forhandlinger med SV på stortinget den 15. november 2021 og forhandlingene ble avsluttet den 29. november 2021 etter at en enighet om statsbudsjett for 2022 nådde frem.Noen sentrale punkter i den fremforhandlede tilleggsproposisjonen:
Trinnskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 2 000 000 kr med en skattesats på 17,4 %.
Formuesskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 20 000 000 kr med en skattesats på 0,4 %.
Elbiler mister årsavgiftrabatten og må betale samme sats som vanlige bensin- og dieselbiler.
CO2-avgiften for oljebransjen øker med 28 %.
Strømavgiften reduseres med 7,7 % i april–desember, mens den i perioden januar–mars reduseres med 46,6 %.
Det blir ikke noe 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022.
Solberg-regjeringens kutt i brillestøtte for barn reverseres.
Gratis halvdagspass i SFO for førsteklassinger fra neste skoleår.
Permitterte og arbeidsledige under Covid-19-pandemien får rett til feriepenger.
== Politikk og saker ==
=== Nye fylker og kommuner ===
Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. Troms og Finnmark fylke ble foreslått delt i Troms og Finnmark fylker. Viken fylke ble foreslått delt i Akershus, Buskerud og Østfold fylker. Vestfold og Telemark fylke ble foreslått delt i Vestfold og Telemark fylker.Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner. Det første forslaget var å opprette Haram kommune gjennom en deling av Ålesund kommune.Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av regionreformen og kommunereformen til Erna Solbergs regjering.
=== Traktaten om forbud mot kjernevåpen ===
Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land. Også opposisjonen på Stortinget kritiserte beslutningen.
=== Strømpakke ===
Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021-mars 2022 skulle 55 % av spotpris over 70 øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til 5 000 kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt. Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett. 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70 øre/kWh. Fra og med 1. september 2022 er støtten økt til 90 %.
=== Russlands invasjon av Ukraina ===
24. februar 2022 startet Russland en invasjon av Ukraina. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO. Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina i form av 2 000 panservernvåpen. Invasjonen førte til at mange Ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.
== Referanser ==
|
Hans Enoksens andre regjering var Grønlands regjering fra 1. mai 2007 til 12.
| 15,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuupik_Kleists_regjering
|
2023-02-04
|
Kuupik Kleists regjering
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Grønlands regjeringer']
|
Kuupik Kleists regjering var Grønlands regjering fra 12. juni 2009 til 26. mars 2013. Kuupik Kleist fra Inuit Ataqatigiit var statsminister i regjeringen, som utgikk fra sosialistiske Inuit Ataqatigiit, sosialliberale Demokraatit og konservative Kattusseqatigiit. For første gang satt ikke Siumut med regjeringsmakten.
|
Kuupik Kleists regjering var Grønlands regjering fra 12. juni 2009 til 26. mars 2013. Kuupik Kleist fra Inuit Ataqatigiit var statsminister i regjeringen, som utgikk fra sosialistiske Inuit Ataqatigiit, sosialliberale Demokraatit og konservative Kattusseqatigiit. For første gang satt ikke Siumut med regjeringsmakten.
|
Kuupik Kleists regjering var Grønlands regjering fra 12. juni 2009 til 26.
| 15,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.