url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullmedalje_for_fremragende_innsats_innen_arkeologi
|
2023-02-04
|
Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi
|
['Kategori:1965 i USA', 'Kategori:Arkeologi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1965', 'Kategori:Vitenskap i 1965']
|
Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi (Amerikansk navn: Gold Medal for Distinguished Archaeological Achievement) er en arkeologipris som blir utdelt årlig av Archaeological Institute of America (AIA).
|
Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi (Amerikansk navn: Gold Medal for Distinguished Archaeological Achievement) er en arkeologipris som blir utdelt årlig av Archaeological Institute of America (AIA).
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi hos AIA
|
Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi (Amerikansk navn: Gold Medal for Distinguished Archaeological Achievement) er en arkeologipris som blir utdelt årlig av Archaeological Institute of America (AIA).
| 15,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederick_Richard_Pickersgill
|
2023-02-04
|
Frederick Richard Pickersgill
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske illustratører', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Engelske malere', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Frederick Richard Pickersgill (født 25. september 1820 i London, død 20. desember 1900) var en engelsk maler og illustratør.
Frederick Richard Pickersgill kom fra en kunstnerfamilie, og ble tatt opp ved Royal Academy i 1840. Hans arbeider omfatter blant annet illstrasjoner i bøker av John Milton og Edgar Allan Poe, maleriet The Burial of Harold i Houses of Parliament i 1847 og noen landskapsmalerier som viser påvirkningen fra prerafaelittene.
|
Frederick Richard Pickersgill (født 25. september 1820 i London, død 20. desember 1900) var en engelsk maler og illustratør.
Frederick Richard Pickersgill kom fra en kunstnerfamilie, og ble tatt opp ved Royal Academy i 1840. Hans arbeider omfatter blant annet illstrasjoner i bøker av John Milton og Edgar Allan Poe, maleriet The Burial of Harold i Houses of Parliament i 1847 og noen landskapsmalerier som viser påvirkningen fra prerafaelittene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frederick Richard Pickersgill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Frederick Richard Pickersgill
|
Frederick Richard Pickersgill (født 25. september 1820 i London, død 20.
| 15,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tocumen
|
2023-02-04
|
Tocumen
|
['Kategori:79°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Panama', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Tocumen er en by i Panamá-provinsen i Panama. I 2008 hadde byen 98 690 innbyggere. Den er kjent for Tocumen internasjonale flyplass, som er Panamas største flyplass.
|
Tocumen er en by i Panamá-provinsen i Panama. I 2008 hadde byen 98 690 innbyggere. Den er kjent for Tocumen internasjonale flyplass, som er Panamas største flyplass.
|
Tocumen er en by i Panamá-provinsen i Panama. I 2008 hadde byen 98 690 innbyggere.
| 15,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ambassader_i_Oslo
|
2023-02-04
|
Liste over ambassader i Oslo
|
['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Ambassadebygninger i Oslo', 'Kategori:Ambassader i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister med koordinater', 'Kategori:Lister over byggverk i Norge']
|
Liste over ambassader i Oslo omfatter alle fremmede staters ambassader i Oslo.
De fleste ambassadene i Oslo ligger like vest for sentrum, spesielt i bydelen Frogner. Dette regnes som et pent og representativt nabolag med en sentral beliggenhet, i nærheten av Slottet og Utenriksdepartementet. Unntakene er Kinas og Pakistans ambassader, som ligger i bydel Vestre Aker, ambassadene til Brasil, Sri Lanka og Sør-Sudan, som ligger på Skøyen i Bydel Ullern, USAs ambassade på Huseby og en håndfull ambassader som ligger i Oslo sentrum (hovedsakelig Vika og Kvadraturen).
Det var først etter unionsoppløsningen i 1905 at det daværende Kristiania fikk faste representasjoner på diplomatisk nivå. I 1910 hadde ni stater fast representasjon i byen: Cuba, Danmark, Frankrike, Mexico, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. På denne tiden utvekslet bare stormaktene ambassadører, og utsendingene i Kristiania hadde derfor titler som plenipotentiære ministre (ministre med fullmakt) eller chargé d'affaires. Det var først etter andre verdenskrig at det ble vanlig med forbindelser på ambassadørnivå mellom andre land enn stormaktene, ut fra et likeverdighetsprinsipp i diplomatretten.Listen beskriver ikke alle fremmede staters representasjoner for Norge. Grunnen er at de fleste stater ikke har egen ambassade lagt til Norge. Ofte er ambassadøren ved en ambassade i et annet land sideakkreditert til Norge. De fleste slike sideakkrediterte ambassadører holder for Norges vedkommende til i Stockholm, København, London, Berlin eller Brussel. For disse finnes en egen liste som også henviser til en oversikt over konsulær representasjon i Norge.
Listen har heller ikke med Den europeiske unions delegasjon til Norge eller PLOs representasjonskontor i Oslo, som begge ledes av en ambassadør.
|
Liste over ambassader i Oslo omfatter alle fremmede staters ambassader i Oslo.
De fleste ambassadene i Oslo ligger like vest for sentrum, spesielt i bydelen Frogner. Dette regnes som et pent og representativt nabolag med en sentral beliggenhet, i nærheten av Slottet og Utenriksdepartementet. Unntakene er Kinas og Pakistans ambassader, som ligger i bydel Vestre Aker, ambassadene til Brasil, Sri Lanka og Sør-Sudan, som ligger på Skøyen i Bydel Ullern, USAs ambassade på Huseby og en håndfull ambassader som ligger i Oslo sentrum (hovedsakelig Vika og Kvadraturen).
Det var først etter unionsoppløsningen i 1905 at det daværende Kristiania fikk faste representasjoner på diplomatisk nivå. I 1910 hadde ni stater fast representasjon i byen: Cuba, Danmark, Frankrike, Mexico, Russland, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. På denne tiden utvekslet bare stormaktene ambassadører, og utsendingene i Kristiania hadde derfor titler som plenipotentiære ministre (ministre med fullmakt) eller chargé d'affaires. Det var først etter andre verdenskrig at det ble vanlig med forbindelser på ambassadørnivå mellom andre land enn stormaktene, ut fra et likeverdighetsprinsipp i diplomatretten.Listen beskriver ikke alle fremmede staters representasjoner for Norge. Grunnen er at de fleste stater ikke har egen ambassade lagt til Norge. Ofte er ambassadøren ved en ambassade i et annet land sideakkreditert til Norge. De fleste slike sideakkrediterte ambassadører holder for Norges vedkommende til i Stockholm, København, London, Berlin eller Brussel. For disse finnes en egen liste som også henviser til en oversikt over konsulær representasjon i Norge.
Listen har heller ikke med Den europeiske unions delegasjon til Norge eller PLOs representasjonskontor i Oslo, som begge ledes av en ambassadør.
== Liste over ambassader ==
Oslos strøk går i noen grad over i hverandre og har ikke alltid klart definerte grenser, noe som gjør at det kan være vanskelig å strøksfeste enkelte av ambassadebygningene. Eksempler på dette er Briskeby/Uranienborg, Gimle/Frogner, Vika/Ruseløkka og Uranienborg/Homansbyen/Bak Slottet.
Listen omfatter kun kansellier. Residenser og konsulær-seksjoner er i mange tilfeller lagt andre steder i byen enn kanselliene, selv om det store flertallet av disse også ligger i Bydel Frogner.
Dersom ikke annet er oppgitt, er opplysningene hentet fra Oslo Diplomatic List (se eksterne lenker), som vedlikeholdes kontinuerlig av Utenriksdepartementet.
Listen er sorterbar.
== Se også ==
Liste over sideakkrediteringer til Norge
Liste over utenlandske generalkonsulater i Norge
== Referanser og merknader ==
== Eksterne lenker ==
(en) Embassies in Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Diplomatiske forbindelser på Regjeringen.no, inkl. The Oslo Diplomatic List (PDF med ambassadeoversikt)
|
Sør-Afrikas ambassade i Oslo
| 15,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panam%C3%A1_(provins)
|
2023-02-04
|
Panamá (provins)
|
['Kategori:1719 i Nord-Amerika', 'Kategori:79°V', 'Kategori:9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Panamas provinser', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1719', 'Kategori:Stubber 2019-12']
|
Panamá er en provins i Panama. Hovedstaden i provinsen er Panama by, som også er hovedstaden i landet. Den ligger i Panamabukten ved stillehavskysten, og Panamakanalen går gjennom provinsen. Provinsen hadde i 2014 et beregnet folketall på 1 489 925.
|
Panamá er en provins i Panama. Hovedstaden i provinsen er Panama by, som også er hovedstaden i landet. Den ligger i Panamabukten ved stillehavskysten, og Panamakanalen går gjennom provinsen. Provinsen hadde i 2014 et beregnet folketall på 1 489 925.
== Distrikter ==
Provinsen er delt inn i 11 distrikter:
Arraiján
Balboa
Lídice de Capira
Chame
Chepo
Chimán
La Chorrera
Panamá
San Carlos
San Miguelito
Taboga
== Referanser ==
|
Panamá er en provins i Panama. Hovedstaden i provinsen er Panama by, som også er hovedstaden i landet.
| 15,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellig_by
|
2023-02-04
|
Hellig by
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religion']
|
Hellig by eller hellig stad, i bestemt form den hellige by eller den hellige stad, er en betegnelse som gjerne brukes om visse byer som står sentralt i noen religioner.
|
Hellig by eller hellig stad, i bestemt form den hellige by eller den hellige stad, er en betegnelse som gjerne brukes om visse byer som står sentralt i noen religioner.
== Amerika ==
Cuzco (inkaenes religion)
Salt Lake City (De siste dagers hellige)
Temple Lot (De siste dagers hellige)
Charleston, South Carolina
== Europa ==
Roma (romersk religion (polyteistisk), kristendom, som sete for Den katolske kirke)
Konstantinopel (oldtid og middelalder, kristendom)
Santiago de Compostela (priscillianisme, kristendom)
Caravaca de la Cruz (kristendom)
Santo Toribio de Liébana (kristendom)
Canterbury (kristendom, som sete for Den anglikanske kirke)
== Midtøsten ==
Abydos (egyptisk religion)
Judea (kristendom)
Jerusalem (jødedom, kristendom, islam, den mest sentrale hellige by i jødedom og kristendom)
Hebron (jødedom, islam)
Bethlehem (kristendom, Kristi fødeby)
Kairouan (sufi-islam)
Karbala (sjiaislam)
Mashhad (sjiaislam)
Mekka (islam)
Medina (islam)
Najaf (sjiaislam)
Nippur (mesopotamisk religion)
Qom (sjiaislam)
Safed (jødedom)
Tiberias (jødedom)
Vagharsjapat eller Edzjmiatsin (kristendom, som sete for Den armenske apostoliske kirke)
== Sør-Asia ==
Amritsar (sikh)
Ayodhya (hinduisme)
Badrinath (hinduisme)
Kurukshetra (hinduisme)
Dwarka (hinduisme)
Gaya/Bodh Gaya (buddhisme, hinduisme)
Kanchipuram (hinduisme)
Lumbini (buddhisme)
Mathura (hinduisme)
Rajgir (buddhisme, jainisme)
Palitana (jainisme)
Poo Pathi (hinduisme)
Puri (hinduisme)
Rameswaram (hinduisme)
Ujjain (hinduisme)
Varanasi/Benares/Kashi (hinduisme, buddhisme, jainisme)
Vrindavan (hinduisme)
== Sentral- og Øst-Asia ==
Qufu (konfucianisme)
Lhasa (tibetansk buddhisme)
Ise (shinto)
Tay Ninh (Cao Dai)
Tenri (tenrikyo)
== Referanser ==
|
Hellig by eller hellig stad, i bestemt form den hellige by eller den hellige stad, er en betegnelse som gjerne brukes om visse byer som står sentralt i noen religioner.
| 15,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stad_(kommune)
|
2023-02-04
|
Stad (kommune)
|
['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stad']
|
Stad er en kommune i Nordfjord i Vestland fylke som ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av kommunene Selje og Eid. I tillegg ble grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad fra Vågsøy kommune lagt til Stad. Stad grenser til Sande, Vanylven og Volda i nord, til Stryn i øst, til Kinn i vest, og til Bremanger og Gloppen i sør.
Navnet viser til halvøya Stad.
|
Stad er en kommune i Nordfjord i Vestland fylke som ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av kommunene Selje og Eid. I tillegg ble grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad fra Vågsøy kommune lagt til Stad. Stad grenser til Sande, Vanylven og Volda i nord, til Stryn i øst, til Kinn i vest, og til Bremanger og Gloppen i sør.
Navnet viser til halvøya Stad.
== Geografi ==
Stad kommune ligger på nordsiden av Nordfjorden. Store deler av kommunen består av kupert fjellterreng, og de høyeste fjellene ligger øst i kommunen. Stads høyeste fjell er Glitregga på grensa mot Stryn, som ligger 1297,4 meter over havet. I den nordvestlige delen av kommunen ligger halvøya Stadlandet som strekker seg ut i Stadhavet. Det meste av innsjøen Hornindalsvatnet ligger i den østlige delen av Stad kommune. Innsjøen er Vestlandets største og Norges og Europas dypeste.
Bergrunnen i Stad består av gneis og gneisgranitt som tilhører Gneisregionen.
== Samfunn ==
Det meste av befolkningen i Stad er konsentrert rundt tettstedene Nordfjordeid og Mogrenda. Nordfjordeid er kommunens administrasjonssenter, og har 3 126 per 1. januar 2022. Det er ellers tett bebyggelse i Eidsdalen øst for Nordfjordeid og rundt Eidsfjorden. Andre tettsteder eller bygder i kommunen er Bryggja og Flatraket, og Selje og Leikanger, som begge ligger på Stadlandet.
=== Samferdsel ===
Riksvei 15 krysser kommunen, og forbinder den med byen Måløy i Kinn kommune i vest og Stryn i Stryn kommune i øst. Europavei 39 går gjennom kommunen. Den går fra Volda kommune vestover til Nordfjordeid, og videre sørover til ferjesambandet Lote–Anda, som fører over Nordfjorden til Gloppen kommune. Ferjesambandet Stårheim–Isane på fylkesvei 614 krysser også Nordfjorden. Stadlandet har veiforbindelse med riksvei 15 i Kinn kommune via fylkesvei 618 og med fylkesvei 61 i Vanylven kommune via fylkesvei 620.
=== Helse og utdanning ===
Nordfjord sjukehus i Nordfjordeid er lokalsykehus for kommunene i Nordfjord.
Den videregående skolen Eid videregående skole ligger i Nordfjordeid, og er den eneste i Stad kommune.
Det ligger åtte offentlige grunnskoler i Stad kommune, og to private skoler.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Stad er hovedsakelig en jordbrukskommune med vekt på husdyrhold, og i tillegg er det en del frukt- og bærdyrking. 30,61 km² av kommunens totale areal på 752,78 km² er dyrka mark. Industrien i kommunen er variert, og er for det meste konsentrert rundt kommunesenteret Nordfjordeid. Langs kysten er fiske, fiskeoppdrett og turisme viktige næringsveier.
== Historie ==
Stad kommune ble etablert den 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av kommunene Eid og Selje og bygda Bryggja i Vågsøy kommune.
På øya Selja i Sildegapet vest i kommunen finnes det ruiner etter benediktinerklosteret Selje kloster, som ble bygd på 1100-tallet.
== Kjente personer fra Stad kommune ==
=== Kjente eidarar ===
Jens Stub (1764-1819), eidsvollsmann
Sophus Lie (1842–1899), professor og matematiker
Matias Orheim (1884-1958), salmedikter og lekpredikant
Kolbjørn Varmann (1904-1980), stortingsrepresentant (Ap) 1950-1965, statsråd, fylkesmann i Finnmark 1963-1973
Arnt Rindal (1938-2016), ambassadør
Magnus Rindal (1942), professor i nordisk språkvitenskap ved UiO
Jakob Lothe (1950), professor i engelsk litteratur ved UiO
Marianne Kjørstad (1970), alpinist
Odd Erik Lothe (1972), musiker
Alfred Bjørlo (1972), stortingsrepresentant (V) fra 2021
Håvard B. Øvregård (1975), leder av Noregs Mållag 2009-2013
Jørn Jacobsen (1977), professor i strafferett ved UiB
Azar Karadas (1981), fotballspiller
Sander Smørdal (1985), svømmer
Sveinung Rotevatn (1987), politiker (V), stortingsrepresentant fra 2013
Vilde og Anna, norsk sangduo som vant MGPjr 2016 med sangen «Vestlandet»
Oselie, vinner av MGPjr 2017 med sangen «Verda vår»
=== Kjente seljeværinger ===
Claus Frimann (1746-1829), dikter og prest
Bernt Tunold (1877-1946), kunstmaler
Laura Hansine Svehaug (1886-1998), superhundreåring
Knut Myrstad (1913-2001), indremisjonsmann, stortingsrepresentant (KrF) 1965-1977
Wald Drageseth, (1920–1994), industrimann, hotellmann og politiker
Julius Fure (1931-2006), kjøpmann og politiker (H), ordfører i Selje og fylkesordfører i Sogn og Fjordane
Odd-Bjørn Fure (1942-2022), historiker, leder av Holocaustsenteret (HL-senteret) på Bygdøy 2002-2012
Lars Barmen (f. 1963), TV-kokk (NRK)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Stad, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Stad (Vestland) - Statistisk sentralbyrå
(no) Stad (kommune) i Store norske leksikon
(no) Selje kloster - riksantikvaren.no
(no) Stadar i Stad - turistinformasjon
|
«Den hellige stad», er opprinnelig en amerikansk vise, hvis opphav er noe ukjent. På enkelte skillingstrykk i Norge står en Adams oppført som tekstforfatter, og blir også kalt for «Adams lovsang».
| 15,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Marston
|
2023-02-04
|
John Marston
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 25. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1634', 'Kategori:Engelske dramatikere', 'Kategori:Engelske lyrikere', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1576', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Coventry', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09']
|
John Marston (døpt 7. oktober 1576, død 25. juni 1634) var en engelsk lyriker, dramatiker og satiriker som levde og virket i den elisabethanske og den jakobinske perioden, som Shakespeares samtidige.
Marston huskes særlig for sin energiske, karakteristiske poesi.
|
John Marston (døpt 7. oktober 1576, død 25. juni 1634) var en engelsk lyriker, dramatiker og satiriker som levde og virket i den elisabethanske og den jakobinske perioden, som Shakespeares samtidige.
Marston huskes særlig for sin energiske, karakteristiske poesi.
== Referanser ==
|
John Marston (døpt 7. oktober 1576, død 25.
| 15,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/First_Folio
|
2023-02-04
|
First Folio
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1623', 'Kategori:William Shakespeare']
|
Mr. William Shakespeares Comedies, Histories, & Tragedies er den første samlede utgaven av William Shakespeares skuespill, utgitt i 1623. Verket omtales ofte som First Folio.
Boken er trykt i folio-format, og inneholder 36 skuespill. Den ble redigert av dikterens kolleger John Heminges og Henry Condell om lag sju år etter Shakespeares død. 18 av skuespillene var tidligere utgitt i separate bind i oktavformat, men First Folio er det eldste og eneste pålitelige kilden til om lag tjue av stykkene, og regnes også som en vesentlig kilde til tekstkritiske studier av de øvrige stykkene.
Verket inneholder alle stykkene som vanligvis regnes for å være skrevet av Shakespeare, med fire unntak: Pericles, Prince of Tyre og The Two Noble Kinsmen, og de to tapte stykkene Cardenio og Love's Labour's Won.
|
Mr. William Shakespeares Comedies, Histories, & Tragedies er den første samlede utgaven av William Shakespeares skuespill, utgitt i 1623. Verket omtales ofte som First Folio.
Boken er trykt i folio-format, og inneholder 36 skuespill. Den ble redigert av dikterens kolleger John Heminges og Henry Condell om lag sju år etter Shakespeares død. 18 av skuespillene var tidligere utgitt i separate bind i oktavformat, men First Folio er det eldste og eneste pålitelige kilden til om lag tjue av stykkene, og regnes også som en vesentlig kilde til tekstkritiske studier av de øvrige stykkene.
Verket inneholder alle stykkene som vanligvis regnes for å være skrevet av Shakespeare, med fire unntak: Pericles, Prince of Tyre og The Two Noble Kinsmen, og de to tapte stykkene Cardenio og Love's Labour's Won.
== Eksterne lenker ==
(en) First Folio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
First Folio – Shakespeare Digital Collection
First Folio – ren tekst fra Prosjekt Gutenberg
Landmarks in Printing: Shakespeare's First Folio – British Library
Internet Shakespeare Editions har en samling faksimiler av folio- og kvartoutgavene. Fullstendige teksttranskriberinger er også tilgjengelige.
Jonathan Bates: The Case for the Folio
|
Mr. William Shakespeares Comedies, Histories, & Tragedies er den første samlede utgaven av William Shakespeares skuespill, utgitt i 1623.
| 15,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cinema_Show
|
2023-02-04
|
The Cinema Show
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Genesis-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1973']
|
«The Cinema Show» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt på deres album Selling England by the Pound i 1973. Sangen er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford og er albumets nest lengste med 11 minutter og 6 sekunder.
|
«The Cinema Show» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt på deres album Selling England by the Pound i 1973. Sangen er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford og er albumets nest lengste med 11 minutter og 6 sekunder.
== Struktur ==
Sangen er delt inn i to hovedseksjoner, med den første som en enkel vise spilt på 12-strengers gitar med Peter Gabriel og Phil Collins i tett vokalharmoni. Teksten er en kort historie basert på T. S. Eliots Romeo og Julie fra diktet The Waste Land, som gjør seg klare til et stevnemøte. Første vers forteller om Julies forberedelser, som er litt vimsete og uskyldige. Andre vers forteller om Romeos forberedelser, med seksuelle forhåpninger for kvelden.
Den andre seksjonen med vokal er en reprise av refrenget. Denne starter etter et langt soloparti, og kommer sømløst inn. Teksten her er en referanse til den greske mytologiens figur Tiresias, som levde som både mann og kvinne, og som konkluderte med at kvinner har større utbytte av sex enn det menn har. Omtrent 6 minutter ut i låta starter en nesten 5 minutter lang keyboardsolo av Tony Banks. Kompet går i 7/8-takt, noe som er veldig rytmisk komplisert. Her er det kun Mike Rutherford, Phil Collins og Tony Banks som spiller, og under konserter forlot Steve Hackett og Peter Gabriel scenen under denne delen. Avslutningen leder inn i låta «Aisle of Plenty».
== Konsertopptak ==
Offisielle utgivelser med konsertopptak av «The Cinema Show»:
Seconds Out
Three Sides Live (som en del av «Medley»)
Live over Europe 2007 (som en del av «Medley»)
== Personell ==
Peter Gabriel: vokal, fløyte, obo, basstromme og tamburin
Steve Hackett: elektrisk og akustisk gitar
Mike Rutherford: bass, akustisk gitar og vokal
Tony Banks: Hammondorgel, piano, Mellotron, synthesizere, akustisk gitar og vokal
Phil Collins: trommer, triangel og vokal
|
«The Cinema Show» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Genesis, utgitt på deres album Selling England by the Pound i 1973. Sangen er skrevet av Tony Banks, Phil Collins, Peter Gabriel, Steve Hackett og Mike Rutherford og er albumets nest lengste med 11 minutter og 6 sekunder.
| 15,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesoveliidae
|
2023-02-04
|
Mesoveliidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1867', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Mesoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
Det er i Norge funnet én art av Mesoveliidae, Mesovelia furcata. Totalt sett kjenner man ca. 40 arter fordelt på 11 slekter.
|
Mesoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
Det er i Norge funnet én art av Mesoveliidae, Mesovelia furcata. Totalt sett kjenner man ca. 40 arter fordelt på 11 slekter.
== Utseende ==
Små (1,2 – 4,5 mm), avlange teger, tett kledt med korte, fløyelsaktige hår, oftest grønne eller brunlige. Kroppen er avlangt oval, beina forholdsvis lange med pigger på leggene (tibiae). Hodet er stort og avlangt, og når et godt stykke foran de nokså store og utstående fasettøynene. Punktøyne (ocelli) finnes, unntatt hos vingeløse voksne individer. Antennene er lengre enn hodet, tynne og fire-leddete, sugesnabelen består av tre ledd. Det finnes både langvingede og vingeløse eksemplarer. Hos de langvingede er vingen nokså homogen i strukturen, ikke delt i læraktige og membranøse deler. Scutellum er to-delt hos de langvingede formene. Føttene er tre-leddete, det innerste leddet er svært lite.
== Levevis ==
En del av artene lever på overflaten av ferskvann, som vanlig for Gerromorpha, men det finnes også en del arter som kan finnes på fuktige steder langt fra åpent vann. Enkelte lever i huler, og familien er også representert i fjæra. Mesoveliidene lever av levende og døde smådyr, for eksempel mygglarver.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Familien Mesoveliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Veliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Vannløpere.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Teger (Heteroptera)
gruppe Gerromorpha – lever i vann eller på vannoverflaten.
familien Mesoveliidae
underfamilien Madeoveliinae
slekten Madeovelia Poisson, 1959 – én art
slekten Mesoveloidea Hungerford, 1929 – to arter
underfamilien Mesoveliinae
slekten Austrovelia Malipal & Monkeith, 1983 – Australia
slekten Cavaticovelia Møller Andersen & Polhemus, 1980 – én art
slekten Mesovelia Mulsant & Rey, 1852 – alle verdensdeler. I Europa:
Mesovelia furcata Mulsant & Rey, 1852 – kjent fra Østalndet og Sørlandet vestover til Rogaland
Mesovelia thermalis Horváth, 1915
Mesovelia vittigera Horváth, 1895
slekten Phrynovelia Horváth, 1915
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Gjerde, Harald og Hågvar, Sigmund. 1985. Vannteger unntatt buksvømmere (Corixidae. Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr. 8, 8 sider.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Australian Faunal Directory – Mesoveliidae (2002)
== Eksterne lenker ==
(en) damløpere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) damløpere i Encyclopedia of Life
(en) damløpere i Global Biodiversity Information Facility
(no) damløpere hos Artsdatabanken
(sv) damløpere hos Dyntaxa
(en) damløpere hos Fauna Europaea
(en) damløpere hos Fossilworks
(en) damløpere hos ITIS
(en) damløpere hos NCBI
(en) Kategori:Mesoveliidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Mesoveliidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.
Bildegalleri over nordamerikanske arter
Digital key to Aquatic Insects of North Dakota - Mesoveliidae
|
* Austrovelia
| 15,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_Olsen
|
2023-02-04
|
Hans Christian Olsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1909', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske xylografer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12. februar 1909 i Kristiania) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf.
|
Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12. februar 1909 i Kristiania) med foreldrene smed Ole Olsen Steenseie og Berthe Andersdatter Nordby, regnes gjerne som Norges dyktigste xylograf.
== Læreår ==
Faren ønsket at Hans Christian skulle bli smed som ham selv, men moren støttet guttens tanker om å bli xylograf. Bare 16 år gammel kom han i lære hos xylograf Andreas Ludvig Søborg (1830-1906) på Grorud. Senere ble han elev av tyskeren Henrich Uhlrich (f. 1846), som redaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) hadde fått hit for å skjære bilder for Norsk Folkeblad. Han ble også selv leverandør av xylografier til Bjørnsons ukeblad.
I 1868 ble Hans Christian Olsen under billedhugger Julius Middelthun ved Den kongelige tegneskole i Christiania, og var elev der til i 1870. I 1871 reiste han til København for lære av Johan Frederik Rosenstand (1820–1887).
== Yrkesliv ==
Sammen med Anthon Olsen startet han xylografiverkstedet Brødrene Olsen. De leverte en masse tresnitt til Ny illustreret Tidende, Skilling-Magazin, Menneskevennen og i en rekke andre norske ukeblader og bøker. Han var dessuten en av svært få norske xylografer som fikk skjære bilder til Peter Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879). Et annet praktverk han skar bilder for var Frederik Christian Schübelers Viridarium Norvegicum. Norges Væxtrige I-III, (1886-1889).
Med håndverkernes reisestipendium kom Olsen til verdensutstillingen i Paris, og tilegnet seg flere reproduksjonsmåter som galvanoplastikk og arbeidet for L’Illustration
I 1888 reiste Olsen til London på oppfordring fra journalist Brekstad, og fikk ansettelse i prestisjetunge publikasjoner som British Workmen, Black & White og The Grafic. Med dårligere arbeidsvilkår vendte han hjem til Norge i 1892 som gårdbruker Hobøl, før han opprettet en moderne reproduksjonsanstalt i Christiania. Da Sigurd Ibsen startet bladet Ringeren var Hans Christian Olsen blant den som fikk i oppdrag å skjære illustrasjonene til dette. Erik Werenskiold og tekstredaktør Nordahl Rolfsen fikk ordnet det slik at Hans Christian Olsen ble hentet inn for å ha ansvaret for reproduksjon av bildene til den storslåtte jubileumsboka Norge i det nittende aarhundrede (1900).
Omkring 1900 var kjemigrafi og sinketsinger i ferd med å utkonkurrere xylografiet. Siste skanse var de flotte forsidene til ukebladene i stort folioformat. Hans Christian Olsen flyttet nå til København hvor han ble mester for forsideportrettene til både de danske, svenske og norske utgavene av Allers Familie-Journal. Hans forsider var ansett for å være de flotteste og mest kunstferdige i hele Norden.
Han var også en dyktig komponist, musiker, amatørfotograf og skytter, som skaffet en masse premier.
== Referanser ==
== Kilder ==
Erik Henning Edvardsen: Xylografer virksomme i norske bøker, tidsskrifter og blader. (Stensil). Nasjonalmuseet for kunst, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Norsk Folkemuseum. u.å.
Hallvard Gunnleikson Heggtveit: Norsk Arbeide. III. Zylograf [sic] H.C. Olsen. Menneskevennen No. 17. Kristiania den 3die September 1887, s. 129-130.
August Mortensen: «Xylograf H.C. Olsen» (s. 16). Nordisk Trykkeritidende Nr. 2. Februar 1909.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Christian Olsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hans Christian Olsen (født 11. oktober 1845 på gården Stenshoug i Østre Aker, død 12.
| 15,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasantha_Wickrematunge
|
2023-02-04
|
Lasantha Wickrematunge
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede journalister', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer fra Colombo', 'Kategori:Redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Srilankiske journalister']
|
Lasantha Manilal Wickrematunge (født 5. april 1958, død 8. januar 2009) var en kjent journalist på Sri Lanka. Wickrematunge var utdannet advokat men begynte etterhvert som journalist og var ved sin død redaktør for avisen The Sunday Leader. Wickrematunge ble myrdet av ukjente attentatmenn, men i en nekrolog han selv skrev før sin død anklaget han regjeringen for å stå bak attentatet.
|
Lasantha Manilal Wickrematunge (født 5. april 1958, død 8. januar 2009) var en kjent journalist på Sri Lanka. Wickrematunge var utdannet advokat men begynte etterhvert som journalist og var ved sin død redaktør for avisen The Sunday Leader. Wickrematunge ble myrdet av ukjente attentatmenn, men i en nekrolog han selv skrev før sin død anklaget han regjeringen for å stå bak attentatet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«And Then They Came For Me», leder i The Sunday Leader, 11. januar 2009, Lasantha Wickrematunges nekrolog om seg selv (engelsk)
Om Wickrematunge fra avisen The Sunday Leader (engelsk)
|
Lasantha Manilal Wickrematunge (født 5. april 1958, død 8.
| 15,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B3rshavn
|
2023-02-04
|
Tórshavn
|
['Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 900-tallet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Streymoy', 'Kategori:Tórshavn']
|
Tórshavn (færøysk uttale: [ˈtʰɔuʂhaun], i dagligtale bare Havn, dansk skrivemåte: Thorshavn) er hovedstaden på Færøyene. Tórshavn er en naturlig havn på østsiden av Streymoy, i le av øya Nólsoy. Tórshavn og omegn har drøyt 20 000 innbyggere.
Tórshavn er oppkalt etter den norrøne værguden Tor. Tors hammer, Mjølner, er med i byvåpenet. Tinganes kan ha blitt tatt i bruk som tingsted på 800-tallet, da Færøyene ble bosatt av norrøne landnåmsmenn. Rundt tingstedet ble det drevet handel, etter hvert med kongelig monopol. Fra og med 1500-tallet var det fast bosetning på stedet. Samtidig ble Tórshavn befestet med Skansin for å verne byen mot sjørøvere. Mange trehus fra 1500- og 1600-tallet er bevart, ettersom Tórshavn aldri har blitt rammet av noen stor bybrann. Tórshavn fikk kjøpstadsrettigheter i 1908. Færøyenes regjering holder til på Tinganes, mens Lagtinget ligger lengre oppe i byen.
Tórshavn er en travel fiskerihavn. Det er også godstrafikk samt passasjertrafikk på ferger og cruiseskip. Årlig anløpes Tórshavn av 3 400 skip, og 680 000 tonn med varer føres over havnen. Det finnes fiskemottak, skipsverft og leverandørindustri til fiskeriene og skipsfarten. Handel, tjenesteyting og reiseliv er også viktige næringsveier.
Tórshavnar kommuna omfatter nå hele landsdelen Suðurstreymoy samt Kollafjørður i Norðurstreymoy, men det er bare Hoyvík i nord og Argir i sør som danner en sammenhengende bebyggelse med det egentlige Tórshavn, eller bykjernen. Bykjernen hadde 13 822 innbyggere den 1. januar 2022, men medregnet Hoyvík og Argir hadde byen 20 738 innbyggere, og hele kommunen 22 718 innbyggere.
|
Tórshavn (færøysk uttale: [ˈtʰɔuʂhaun], i dagligtale bare Havn, dansk skrivemåte: Thorshavn) er hovedstaden på Færøyene. Tórshavn er en naturlig havn på østsiden av Streymoy, i le av øya Nólsoy. Tórshavn og omegn har drøyt 20 000 innbyggere.
Tórshavn er oppkalt etter den norrøne værguden Tor. Tors hammer, Mjølner, er med i byvåpenet. Tinganes kan ha blitt tatt i bruk som tingsted på 800-tallet, da Færøyene ble bosatt av norrøne landnåmsmenn. Rundt tingstedet ble det drevet handel, etter hvert med kongelig monopol. Fra og med 1500-tallet var det fast bosetning på stedet. Samtidig ble Tórshavn befestet med Skansin for å verne byen mot sjørøvere. Mange trehus fra 1500- og 1600-tallet er bevart, ettersom Tórshavn aldri har blitt rammet av noen stor bybrann. Tórshavn fikk kjøpstadsrettigheter i 1908. Færøyenes regjering holder til på Tinganes, mens Lagtinget ligger lengre oppe i byen.
Tórshavn er en travel fiskerihavn. Det er også godstrafikk samt passasjertrafikk på ferger og cruiseskip. Årlig anløpes Tórshavn av 3 400 skip, og 680 000 tonn med varer føres over havnen. Det finnes fiskemottak, skipsverft og leverandørindustri til fiskeriene og skipsfarten. Handel, tjenesteyting og reiseliv er også viktige næringsveier.
Tórshavnar kommuna omfatter nå hele landsdelen Suðurstreymoy samt Kollafjørður i Norðurstreymoy, men det er bare Hoyvík i nord og Argir i sør som danner en sammenhengende bebyggelse med det egentlige Tórshavn, eller bykjernen. Bykjernen hadde 13 822 innbyggere den 1. januar 2022, men medregnet Hoyvík og Argir hadde byen 20 738 innbyggere, og hele kommunen 22 718 innbyggere.
== Geografi ==
Tórshavn er geografisk lokalisert midt i øyriket, på østkysten av den største øya, Streymoy, på 62° nordlig bredde og 6° vestlig lengde. I øst ligger den forholdsvis flate øya Nólsoy, som effektivt skjermer byens naturlige havn. Halvøya Tinganes deler havnen inn i Eystaravág og Vesteravág. Den lille elven Sandá har sitt utløp ved Sandagerði, og danner skillet mellom Tórshavn og Argir.
Nordvest for byen ligger fjellet Húsareyn (347 moh.), og i sørvest Kirkjubøreyn (351 moh.) ved bygda Kirkjubøur. Streymoys sydspiss kalles Kirkjubønes. Før fergehavnen Gamlarætt ble bygd like i nærheten av Kirkjubøur, gikk fergen fra Tórshavn til Hestur, Koltur og Sandoy rundt Kirjubønes. Tórshavn ligger i et av de flatere områdene på Færøyene, og havklipper er det få av, spesielt i umiddelbar nærhet av byen.
=== Klima ===
Tórshavn har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, i all hovedsak med jevne temperaturer hele året. Gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961–1990 lå på 6,5 °C. Det pleier ofte å legge seg tåke over fjorden, og i 1961–1990 lå det årlige gjennomsnittet på 40 tåkedager, 49 frostdager og 44 snødager. Den årlige nedbørsmengden overstiger alltid 1 000 mm.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Tórshavn er sentrum for videregående utdannelse på Færøyene. Grunnskolen på Færøyene kalles Fólkaskúlin, og her undervises det på færøysk, mens det er opplæring i fremmedspråkene dansk, engelsk og tysk fra henholdsvis 3., 4. og 8. klasse.
I byen ligger det flere høyere utdannelsesinstitusjoner. I 1937 ble det opprettet en videregående skole i form av et kurs. I 1964 ble kurset utvidet til et reelt gymnasium som fortsatt befinner seg i Hoyvík, nemlig Føroya Studentaskúli og HF-skeið, som i dag er Færøyenes største videregående skole. I Tórshavn ligger også en handelsskole Føroya Handilsskúli som tilbyr en rekke utdannelser, en teknisk skole, samt navigasjons- og maskinmesterskolen Vinnuháskúlin.
Aller viktigst er allikevel Fróðskaparsetur Føroya, Færøyenes eneste universitet, hvor det er mulig å studere naturfag, færøysk språk, samfunnsfag og historie. Færøyenes lærer-, pedagog- og sykepleierskoler er underordnet universitetet.
Andre skoler er folkehøyskolen Føroya Fólkaháskúli, som ble grunnlagt i 1889 av selvstyrepolitikeren, forfatteren og dikteren Símun av Skarði. Skarði har blant annet skrevet Færøyenes nasjonalsang, «Tú alfagra land mítt». Hovedstaden er også sentrum for landets musikkskole.
=== Samferdsel ===
Tórshavn er den viktigste havnen på Færøyene, og har fergeforbindelser til 2 av øyene. Man kan også komme til Tórshavn fra utlandet, vel å merke om man velger sjøveien. Byhavnen er hjemhavn for MS «Norröna», en moderne ferge som seiler til Danmark og Island. Havnen har omtrent 2 kilometer kaiplass i alt.
Det eneste offentlige transportmiddelet er buss. Foruten trafikken inne i selve byen, forbinder bussene Tórshavn med de øvrige tettstedene i øyriket. Busstrafikken ivaretas av to offentlige selskaper, de røde og blå linjene, hvor Bussleiðin (rød) har fem linjer innenfor bygrensene og til forstedene samt en skolebussordning, mens Bygdaleiðir (blå) trafikkerer rutene til de øvrige tettstedene rundt øya. Bybussene i Tórshavnar kommuna har vært gratis siden januar 2007. Blå bussene trafikkerer også strekningen til Vágar lufthavn via Vágatunnilin.
I Tórshavn har man også taxiselskapene Bil - MiniTaxi og Auto Taxi. Atlantic Airways opererer med helikopterforbindelse mellom Tórshavn og de mest avsideliggende bygdene i landet.
=== Politikk ===
Midt i havneområdet ligger halvøya Tinganes, hvor Lagtinget, som er et av de eldste parlamenter i verden, opprinnelig lå. I dag er Tinganes hjemsted for Færøyenes regjering. Lagtinget ligger lengre oppe i byen. Danske myndigheter er representert ved riksombudet. En rekke fremmede stater, deriblant Norge, er representert med egne konsulater i byen.
Tórshavnar kommuna var opprinnelig en liten bykommune, men er utvidet ved en rekke kommunesammenslåinger. Den er Færøyenes mest folkerike kommune; i 2022 bodde 42 % av alle færøyinger i kommunen.
Kommunestyret, eller byrådet (færøysk: býráðið), er på valg hvert fjerde år. Kommunestyret ledes av borgermesteren.
Byen har lavest valgdeltagelse i landet, ved både kommunestyre- og lagtingsvalg, men deltagelsen er fortsatt svært høy sammenlignet med øvrige nordiske land og byer. Ved kommunestyrevalget i 2016 var den 79,5 %. Velgerne i Tórshavn tenderer også til å være mer venstreorienterte og kulturradikale enn resten av øyene.
== Næringsliv ==
Tórshavn er sentrum for industri og handel på Færøyene, og avspeiler også landets største næring, fiskeriet, med fiskerihavn, flere fiskefabrikker og et skipsverft. Utover dette har byen også flere maskinfabrikker, bryggeriet Restorffs Bryggjarí, Færøyenes eneste meieri, såvel som servicebedrifter og to store kjøpesentre. Landets eneste gågate, Niels Finsens gøta, ligger sentralt i byen, og er en viktig handlegate. I enden av gaten ligger torget Vaglið med H.N. Jacobsens Bókahandil. Byen har også hovedkontoret til den offentlige posttjenesten Posta (før 6. august 2009 kalt Postverk Føroya), som også står for frimerkeutgivelser. Færøyske frimerker er populære blant filatelister, og mange frimerker eksporteres til samlere over hele verden. Virksomheten beskjeftiger ca. 290 medarbeidere.
I 1960-årene fant en enorm utvikling i Tórshavn sted, både økonomisk og i infrastrukturen. Dette medførte mange nye skoler samt nye veier og hoteller. Etter 30 år med vekst rammet en økonomisk krise Færøyene, og byens fiskerinæring fikk hard medfart. Svært mange færøyinger utvandret, og Tórshavn opplevde for første gang på mange hundre år et fall i folketallet. Mange har aldri kommet tilbake, men folketallet har allikevel steget igjen, og på slutten av 1990-tallet var økonomien stabilisert.
Nest største næringsvei på Færøyene er turismen. Det kan nevnes især to hoteller i Tórshavn, Hotel Føroyar og Hotel Hafnia, hvor sistnevnte ligger midt i byen. Det finnes dessuten også noen mindre hoteller i byen, samt en campingplass.
== Historie ==
=== Landnåm og middelalder ===
Byens navn kommer av norrønt Þórshǫfn, som viser til guden Tor (Þórr, moderne færøysk: Tór).
Kildematerialet for Tórshavns tidlige historie er svært sparsomt, ettersom det ikke finnes noen skriftlige kilder fra byens første 600 år. Stedet er første gang omtalt i Færøyingesaga, og er sannsynligvis grunnlagt i tiden rundt de første bølgene av landnåm på øyene. Færøyingasaga kan fortelle at norske emigranter som flyktet fra Harald Hårfagres hardstyre bosatte seg på Færøyene på 800-tallet. De etablerte et eget tingsted på Tinganes i Tórshavn allerede samme århundre. Lagtinget på Tinganes er, på bakgrunn av dette, en av verdens eldste, lovgivende forsamlinger. Etterhvert ble det også etablert tingsteder på de største av de andre øyene, noe som la grunnlaget for senere politisk-administrative inndelinger.
Tingstedene ble ofte lagt til nøytrale og ubebodde steder, slik at ingen kunne dra fordeler av, eller kreve eierskapet til, tinget. Det ble holdt vår- og høstting, og disse var oftest på to forskjellige steder. Øyboerne møttes på Tinganes hver sommer, hvor de overnattet i telt. Vikingtiden sluttet ved Olav den helliges død i slaget ved Stiklestad i 1030, og Tinganes ble liggende nært et stadig voksende handelssted. I 1075 ble Tórshavn første gang nevnt skiftlig, og betraktes derfor som en av Nord-Europas eldste hovedsteder.
Gjennom hele middelalderen utgjorde Tinganes størstedelen av Tórshavn. Den tilhørte to bønders utmark, selv om Tórshavn, ulikt de øvrige færøyske bygdene, aldri var et bondesamfunn. I 1271 ble et kongelig handelsmonopol etablert i Tórshavn av den norske kronen, og flere embetsmenn slo seg ned på stedet. I løpet av 1100-tallet ble all handel mellom Norge og Færøyene sentralisert i Bergen. Ifølge et dokument fra 1271 seilte to skip regelmessig til Tórshavn fra Bergen med salt, tømmer og korn i lasten. Tórshavn hadde derfor mer kontakt med omverdenen enn de andre bygdene. Under det norske, og senere det danske styret, ble Tórshavn gjort til sete for kongsmaktens utsendinger. Alle disse faktorene medvirket til at Tórshavn utviklet seg i en annen retning enn de andre bygdene.
=== Reformasjon og handelsmonopol ===
Kilder nevner først faste bebyggelser i Tórshavn etter reformasjonen i slutten av 1530-årene. I andre halvdel av 1500-tallet ble Færøyene relativt ofte utsatt for sjørøvere, og å beskytte byen og dens handel ble derfor gitt høy prioritet. Det ble opprettet en garnison og forsvarsanlegg. Omkring 1580 bygde Magnus Heinason den lille skansen ved byen, Skansin. Dette gjorde ham til nasjonalhelt, ettersom byen ble fri for sjørøvere en tid. Senere ble små befestninger oppført på Tinganes.
I 1584 hadde Tórshavn 101 innbyggere. Innbyggerne var delt i tre like store, sosiale grupper av henholdsvis bønder med deres familier og hjelpere, handels- og administrasjonsfolk, samt folk som eide hverken land eller andre goder. De sistnevnte inkluderte landløse arbeidsfolk fra andre bygder, som i denne perioden kom til Tórshavn for å søke arbeid. Disse ble dessuten pålagt ulønnet vakthold på Skansin, og det de hadde av klær og mat var avhengig av landeierne. Grunnet dette ble fattige mennesker i Tórshavn ofte omtalt i nedlatende ordelag som tiggere. Fiskeriet ble til slutt deres levebrød.
I 1655 ble statsmannen Christoffer Gabel tildelt Færøyene av Frederik III av Danmark og Norge. Gabelfamiliens styre fra 1655 til 1709 er kjent som Gabeltiden, Gablatíðin. Det er trolig det dystreste kapittelet i Tórshavns historie. Gabels administrasjon undertrykte Tórshavns befolkning på forskjellige måter. Monopolhandelen var i familiens hender, og det var ikke tilpasset den færøyske befolkningens behov. Folk fra hele landet bragte varene sine inn til byen, og måtte nøye seg med hvilken som helst pris. Samtidig var importerte varer begrenset og dyre. Det kom svært mange klager fra øyfolket på urettferdig behandling fra den sivile administrasjonen i Tórshavn. De det ble klaget på, inkluderte ikke bare de personene som var ansvarlige for handelsmonopolet, men også fogden og andre. Det var i denne perioden, i 1673, at Tinganes ble rasert av en brann. Et kruttlager gikk i luften, mange hus brant helt ned, og mange færøyske nedtegnelser forsvant sammen med Gabels dokumenter.
Levekårene i Tórshavn forbedret seg da handelsmonopolet gikk over til å bli et kongelig monopol igjen i 1708. Monopolutsalget ble forsynt med varer fra København tre ganger i året. Dog ble Tórshavn rammet av en koppeepidemi i 1709 som tok livet av 250 av byens 300 innbyggere. Det var i andre halvdel av 1700-tallet at Tórshavn virkelig begynte å utvikle seg til en liten by. Dette var mens Niels Ryberg stod for handelsmonopolet. Fra 1768 og de neste tyve årene stod Ryberg for en handel som primært baserte seg på smugling til England, en virksomhet som var muliggjort av den engelsk-franske krigen. Ryberg var den første personen som tenkte på å få økonomisk profitt fra fiskeriet, en næring som senere ble en svært viktig økonomisk faktor for øyene.
=== Industrialisering ===
På begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet steget til omkring 500, og i 1856 ble frihandelen innført på Færøyene, hvilket åpnet øyene for andre land, og totalt forandret de økonomiske forholdene. Jorden det ble drevet landbruk på var utleid til bygdeboerne, som senere kunne kjøpe den om de ønsket det. Disse små jordstykkene styrket folks livsgrunnlag betydelig. Helt siden da har byen vært Færøyenes hovedstad, og i 1909 fikk Tórshavn ladestedsrettigheter på samme måte som tilsvarende byer i Danmark. I 1929 ble en mer moderne havn bygd ved Tórshavn, noe som gjorde det mulig for større skip å legge til.Fra midten av 1800-tallet, da folketallet steg mye mer enn tidligere, ble det klart at byen måtte utvides. En plan fra 1888 tok utgangspunkt i to nye gater, Tróndargøta og Tórsgøta, som ble bygd omkranset av småplasser og gaterom. I dag fremstår gatene som meget tettbygde, men dette veies opp av en sjeldenhet – de grønne lungene som er bevart. Samtidig med at man bygde disse to gatene, anla man også en vei i den østlige delen av byen, Tinghúsvegur.Under britenes okkupasjon av Færøyene under andre verdenskrig, ble Skansin brukt som hovedkvarter for Royal Navy. Okkupasjonen var avklart med færøyingene på forhånd, og de britiske soldatene ble godt mottatt da de ankom Tórshavn. Okkupasjonen skånet Tórshavn i stor grad mot krigens herjinger, selv om tyskerne bombet byen flere ganger.
I dag er Tórshavn velstående og full av aktivitet med mange av de elementene som gjør en by til en moderne hovedstad.
== Kultur ==
Den færøyske kulturen er i høysetet når det årlig i slutten av juli feires Ólavsøka (Olsok) i Tórshavn. Her dyrkes både tradisjonell, færøysk dans og kapproing i tradisjonelle, færøyske båter, som har vært hovedbegivenhet for festlighetene siden slutten av 1800-tallet. En annen båtkonkurranse er Sommerfestivalen som avholdes hvert år ved Ólavsøka, hvor det færøyske flagget blir ført gjennom byen av menn til hest, og det forøvrig avholdes idrettsarrangementer, konserter og lignende.
Etter en arkitektkonkurranse utlyst av Nordisk ministerråd, ble kulturhuset Norðurlandahúsið (Nordens hus) oppført og åpnet i 1983. I Norðurlandahúsið arrangeres det konserter, teaterforestillinger, utstillinger og annet, og ofte folkemøter, paneldebatter og lignende i forkant av valg. Av øvrige museer kan nevnes kunstmuseet Listasavn Føroya, nasjonalmuseet Føroya Fornminnissavn, samt den alternative kunstutstillingen i Skipasmiðja, en tidligere verftshall ved Tórshavns skipsverft.
I Tórshavn finnes et aktivt musikkliv med blant annet en musikkskole og Føroya Symfoniorkestur. Tórshavnar jazz-, fólka- og bluesfestival har blitt arrangert årlig siden 1983. Selv om det ikke er noen egentlige spillesteder i byen, er det ofte levende musikk på flere av byens barer og kafeer i helgene, hvilket bidrar til et festlig natteliv i en av verdens minste hovedsteder.
Tórshavn er samlingspunkt for massemediene i landet. Allmennkringkasteren Kringvarp Føroya, med fjernsynskanalen Sjónvarp Føroya og radiostasjonen Útvarp Føroya, har tilhold i byen. Det gjelder også redaksjonene til Færøyenes to største dagsaviser, Sosialurin og Dimmalætting.
Byens største forfatteren er William Heinesen (1900–1991). Hans roman De fortapte spillemenn fra 1950 er en tragikomisk oppvekstskildring og kunstnerroman fra byen slik den var tidlig på 1900-tallet.
=== Religion ===
Tórshavn er Færøyenes religiøse midtpunkt. Færøyene er i seg selv et svært religiøst samfunn, med et stort flertall av troende kristne. Til tross for at Tórshavn er det tettstedet ble høyest innvandring (1 117 fra andre bygder og 556 fra utlandet i 2008), er andelen medlemmer av Fólkakirkjan 83,6 prosent, mot 83,1 prosent i hele landet. 1. januar 2008 hadde Fólkakirkjan 15 590 medlemmer i Suðurstreymoyar prestagjald, fordelt på Suðurstreymoyar vestara og Suðurstreymoyar eystara prestagjald. Tórshavn domkirke er sete for Færøyenes biskop og Suðurstreymoyar eystara prestagjald, mens Vesturkirkjan betjener Suðurstreymoyar vestara prestagjald. En katolsk menighet benytter Mariukirkjan. Det finnes ingen ikke-kristne trossamfunn i byen.
=== Arkitektur ===
Generelt er Tórshavn arkitektonisk preget av at den har vokst fra å være en fiskerbygd til en hovedstad i svært hurtig tempo, hvilket har skapt en blanding av gamle og nye stilarter. Den færøyske byggteknikken er allikevel fortsatt holdt i hevd, og mange steder brukes de tradisjonelle gresstakene fortsatt. De fleste husene med gresstak ligger i den gamle bydelen omkring Tinganes, men man kan også se dette på blant annet Norðurlandahúsið. Utover dette har det i de senere årene blitt skapt en stil på Færøyene hvor man maler husene i ulike, iøynefallende farger. Da denne stilen ble utbredt, aksepterte man det fra myndighetenes side, og et eksperimentelt prosjekt med hus i denne stilen ble påbegynt i den nordlige delen av Tórshavn. Et annet eksempel på nyere byggestil kan betraktes i form av Vesturkirkjan fra 1975.
I den nyere delen av byen ligger det arkitektonisk spesielle kjøpesenteret SMS med 28 butikker, hvor taket er lagd av glass designet av kunstneren Tróndur Patursson fra Kirkjubøur.
=== Idrett ===
De viktigste idrettsanleggene i Tórshavn ligger i Gundadalur. Her finnes blant annet fotballstadionet Tórsvøllur med plass til 6 000 tilskuere, som fungerer som hjemmebane for Færøyenes herrelandslag. I området ligger også to andre fotballbaner, innendørs tennisbaner, badmintonbaner og en svømmehall. Byen har flere fotballklubber, inkludert tre klubber som spiller i den færøyske eliteserien: Havnar Bóltfelag, B36 Tórshavn og Argja Bóltfelag. Det er tre håndballklubber: Kyndil, Neistin og H71. Byen har også en sjakklubb, Havnar Talvfelag
== Vennskapsbyer ==
Tórshavn har vennskaps- og samarbeidsavtaler med følgende byer:
Aberdeen i Skottland
Esbjerg i Danmark
Nuuk på Grønland
Reykjavík på Island
Stavanger i NorgeTórshavn deltar også i samarbeidet mellom hovedstedene i Norden:
Helsingfors i Finland
København i Danmark
Mariehamn på Åland
Nuuk på Grønland
Oslo i Norge
Reykjavík på Island
Stockholm i Sverige
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gregoriussen, J.P. (1989). Tórshavn, vár miðstøð og borg. Tekningar úr Havn (færøysk med dansk og engelsk sammendrag). bd. 1. Gøta: Aldan. OCLC 33163604.
Gregoriussen, J.P. (2000). Tórshavn, vár miðstøð og borg. Tekningar úr Havn (færøysk). bd. 2. Velbastaður: Forlagið í Støplum. ISBN 99918-914-4-7.
Heinesen, William (1974). Fortællinger fra Thorshavn (dansk). København: Gyldendal. ISBN 87-00-78402-8.
Heinesen, William og Davidsen, John (1986). Tann deiliga Havn (færøysk og dansk). Med tegninger av Ingálvur av Reyni (2 utg.). Tórshavn: H.N. Jacobsens Bókahandil. OCLC 874480089. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Helmsdal, Mikkjal (1994). … verjir fyri Havnarvág. Tórshavnar havn í søguni (færøysk). Tórshavn. OCLC 35178532.
Nolsøe, Jens Pauli A. (2004–2009). Havnar søga (færøysk). bd. I–V. Tórshavn: Tórshavnar kommuna.
Viderø, Kristian Osvald (1994). «Saga Thórshavnar». Saga Streymoyar og Nólsoyar (færøysk). Tórshavn: Bókagarður. s. 183–225. OCLC 35318369.
Ziska, Andreas J. (1959). Tórshavn. Lív og vøkstur (færøysk). Tórshavn. OCLC 28319280.
Havnin, bøkur og greinar – eitt úrval (færøysk) (3 utg.). Tórshavn: Býarbókasavnið. 2004. Arkivert fra originalen 4. august 2017.
Tórshavnar býaratlas (færøysk). Tórshavn: Tórshavnar kommuna. 2007. ISBN 978-99918-62-09-5. Arkivert fra originalen 12. august 2016.
== Eksterne lenker ==
Tórshavn hos Wikivoyage
«Tórshavnar kommuna» (færøysk og engelsk).
«Visit Tórshavn» (dansk and færøysk og engelsk).
|
Hotel Hafnia (Hafnia er en forvanskning av Tórshavns færøyske kallenavn, Havn) er et hotell i Tórshavn, og er landets andre firestjerners hotell etter Hotel Føroyar.
| 15,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konsentrasjon_(kjemi)
|
2023-02-04
|
Konsentrasjon (kjemi)
|
['Kategori:Analytisk kjemi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Bokstaven c blir ofte brukt som symbol for konsentrasjon. I likevektskonstanter blir skrivemåten [A ] brukt for konsentrasjonen av stoffet A.
I løsninger er en gjerne interessert i konsentrasjonen av løst stoff. Jo mer stoff som er løst, jo mer konsentrert er løsningen. Når konsentrasjonen er lav, snakker en ofte om tynne eller fortynnede løsninger. Det er spesielt vanlig å snakke om fortynnet syre og base.
Det er en grense for hvor mye av et stoff som kan løses i et bestemt løsemiddel. Når denne konsentrasjonen er nådd, er løsningen mettet. Om man fortsetter å tilsette mer stoff, vil dette felles ut.
Det brukes en rekke ulike numeriske skalaer for å uttrykke den kvantitative sammenhengen mellom komponentene i en løsning, basert på masse, mengde, volum eller antall.
|
Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Bokstaven c blir ofte brukt som symbol for konsentrasjon. I likevektskonstanter blir skrivemåten [A ] brukt for konsentrasjonen av stoffet A.
I løsninger er en gjerne interessert i konsentrasjonen av løst stoff. Jo mer stoff som er løst, jo mer konsentrert er løsningen. Når konsentrasjonen er lav, snakker en ofte om tynne eller fortynnede løsninger. Det er spesielt vanlig å snakke om fortynnet syre og base.
Det er en grense for hvor mye av et stoff som kan løses i et bestemt løsemiddel. Når denne konsentrasjonen er nådd, er løsningen mettet. Om man fortsetter å tilsette mer stoff, vil dette felles ut.
Det brukes en rekke ulike numeriske skalaer for å uttrykke den kvantitative sammenhengen mellom komponentene i en løsning, basert på masse, mengde, volum eller antall.
== Prosent ==
Den enkleste skalaen å måle konsentrasjon i, er prosent. Dette brukes ofte i husholdningsprodukter og innen medisin.
=== Vektprosent ===
Vektprosent eller masseprosent (vanlig forkortelse: wt%) er vektandelen av det løste stoffet per 100 vektandeler av hele løsningen. For eksempel vil en 10% saltløsning være 10 g salt løst i 90 g vann (100 g total masse).
v
e
k
t
%
=
m
a
s
s
e
l
o
s
t
s
t
o
f
f
m
a
s
s
e
a
v
h
e
l
e
l
o
s
n
i
n
g
e
n
⋅
100
%
{\displaystyle vekt\%={\frac {\rm {masse~lost~stoff}}{\rm {masse~av~hele~losningen}}}\cdot 100\%}
Massefraksjon (XA for stoff A) fremkommer ved:
X
A
=
m
a
s
s
e
A
m
a
s
s
e
a
v
h
e
l
e
l
o
s
n
i
n
g
e
n
{\displaystyle X_{A}={\frac {\rm {masse_{A}}}{\rm {masse~av~hele~losningen}}}}
=== Volumprosent ===
I gassblandinger brukes ofte volumprosent fremfor vektprosent. For eksempel sier man at luft inneholder 78 volumprosent nitrogengass, som er volumandelen i "ren" luft. I 100 liter "ren" luft, vil det da være 78 liter nitrogengass.
v
o
l
u
m
%
=
v
o
l
u
m
l
o
s
t
s
t
o
f
f
v
o
l
u
m
a
v
h
e
l
e
l
o
s
n
i
n
g
e
n
⋅
100
%
{\displaystyle volum\%={\frac {\rm {volum~lost~stoff}}{\rm {volum~av~hele~losningen}}}\cdot 100\%}
Volumprosent brukes ofte også i væske-/væske-blandinger, for eksempel om etanol i vann. I en blanding med 40 volum% etanol, er det 0,4 liter ren etanol per liter av blandingen.
== Molaritet ==
For en kjemiker vil antall mol av et stoff være viktigere å kjenne til enn antall gram. Molariteten (M) til et stoff er antall mol av det løste stoffet per liter løsning. I SI-enheter vil konsentrasjon da være mol/dm³.
M
=
m
o
l
l
o
s
t
s
t
o
f
f
v
o
l
u
m
a
v
h
e
l
e
l
o
s
n
i
n
g
e
n
{\displaystyle M={\frac {\rm {mol~lost~stoff}}{\rm {volum~av~hele~losningen}}}}
Dersom man har 6 mol av et stoff løst i en halv liter væske, vil molariteten være:
6
m
o
l
0
,
5
l
=
12
M
{\displaystyle {\frac {\rm {6~mol}}{\rm {0,5~l}}}=12~M}
Man kan da også regne ut massen av det løste stoffet. For eksempel vil 12 M HCl være 12 ganger den molare massen til HCl (12 mol ∙ 36,5 g/mol), eller 438 g HCl per liter.
== Molalitet ==
Molalitet (m) er antall mol av løst stoff per kilogram løsemiddel. Mens molaritet er forholdet mellom antall mol løst stoff og volumet av løsningen, er altså molalitet forholdet mellom antall mol løst stoff og vekten av løsemidlet. I SI-enheter vil konsentrasjon da være mol/kg.
m
=
m
o
l
l
o
s
t
s
t
o
f
f
m
a
s
s
e
l
o
s
e
m
i
d
d
e
l
{\displaystyle m={\frac {\rm {mol~lost~stoff}}{\rm {masse~losemiddel}}}}
For eksempel vil 34,2 g sukrose (C12H22O11 med molvekt 342) løst i 200 g vann tilsvare 0,5 mol sukrose løst i 1000 g vann. Molaliteten er dermed 0,5 m.
0
,
5
m
o
l
1
k
g
=
0
,
5
m
{\displaystyle {\frac {\rm {0,5~mol}}{\rm {1~kg}}}=0,5~m}
== Normalitet ==
Molaritet representerer ikke hvor reaktiv et stoff er. For eksempel er svovelsyre (H2SO4) en toprotisk syre (avgir to H+-ioner), mens saltsyre (HCl) er enprotisk (avgir ett H+-ion). Én liter med 0,1 M svovelsyre vil derfor nøytralisere dobbelt så mye base som én liter 0,1 M saltsyre. I slike tilfeller kan det være nyttig å oppgi konsentrasjonen i forhold til reaktiviteten. Normalitet (N) regnes ut ved å multiplisere molariteten med antall aktive enheter i det løste stoffet.En normal er en gramekvivalent av et løst stoff per liter løsning. Gramekvivalenten til et stoff er molvekten dividert med antall reaktive komponenter.
N
=
g
r
a
m
e
k
v
i
v
a
l
e
n
t
v
o
l
u
m
a
v
h
e
l
e
l
o
s
n
i
n
g
e
n
{\displaystyle N={\frac {\rm {gramekvivalent}}{\rm {volum~av~hele~losningen}}}}
== Molprosent (molfraksjon) ==
Mange egenskaper i en løsning er avhengig av molforholdet mellom antall mol av det løste stoffet og antall mol av løsemidlet. Molfraksjon (XA for komponent A) er forholdet mellom antall mol av løst stoff, og antall mol av alle komponentene i blandingen.
X
A
=
m
o
l
l
o
s
t
s
t
o
f
f
m
o
l
a
l
l
e
k
o
m
p
o
n
e
n
t
e
r
{\displaystyle X_{A}={\frac {\rm {mol~lost~stoff}}{\rm {mol~alle~komponenter}}}}
Molprosenten får man ved å multiplisere molfraksjonen med 100.
m
o
l
%
=
m
o
l
l
o
s
t
s
t
o
f
f
m
o
l
a
l
l
e
k
o
m
p
o
n
e
n
t
e
r
⋅
100
{\displaystyle mol\%={\frac {\rm {mol~lost~stoff}}{\rm {mol~alle~komponenter}}}\cdot 100}
== "parts per..." (ppm/ppb) ==
For svært fortynnede løsninger kan det være hensiktsmessig å angi konsentrasjonen i milliondeler ("parts per million", ppm) eller milliarddeler ("parts per billion", ppb). Disse målene beskriver antallet av et stoff i et annet, og er således relatert til massefraksjon.
== Se også ==
SI-systemet
Fysisk størrelse
Kjemi
== Referanser ==
|
Konsentrasjon kan referere til:
| 15,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schullstr%C3%B6mprisen
|
2023-02-04
|
Schullströmprisen
|
['Kategori:2002 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2002', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2002']
|
Schullströmprisen (Svenske navn: Schullströmska priset eller Schullströmska priset för barn- och ungdomslitteratur) er en svensk litterær pris på 85 000 SEK (2008) som er blitt delt ut hvert annet år siden 2002 til en fremstående forfatter av barn- eller ungdomslitteratur. Prisen deles ut av Svenska Akademien.
|
Schullströmprisen (Svenske navn: Schullströmska priset eller Schullströmska priset för barn- och ungdomslitteratur) er en svensk litterær pris på 85 000 SEK (2008) som er blitt delt ut hvert annet år siden 2002 til en fremstående forfatter av barn- eller ungdomslitteratur. Prisen deles ut av Svenska Akademien.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Schullströmprisen (Svenske navn: Schullströmska priset eller Schullströmska priset för barn- och ungdomslitteratur) er en svensk litterær pris på 85 000 SEK (2008) som er blitt delt ut hvert annet år siden 2002 til en fremstående forfatter av barn- eller ungdomslitteratur. Prisen deles ut av Svenska Akademien.
| 15,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partidul_Conservator
|
2023-02-04
|
Partidul Conservator
|
['Kategori:1990-årene i Romania', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalkonservative partier', 'Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1991', 'Kategori:Politiske partier i Romania']
|
Partidul Conservator («Det konservative partiet», PC) var et konservativt politisk parti i Romania. Partiet blei danna i 1991 etter kommunistregimets fall under navnet Partidul Umanist Român («Det rumenske humanistiske partiet», PUR, og skiftet navn i mai 2005. Fra 2005 til 2006 var partiet med i landets regjering.
Partiet arbeidet for å fremme tradisjon og familieverdier, var imot homofilt samliv og henvendte seg til middelklassen og spesielt eiere av små og mellomstore bedrifter. Opprinnelig var partiet mer sosialliberalt og sentrumsorientert, men navneskiftet reflekterte en dreiing mot høyre.
I 2015 gikk partiet sammen med Partidul Liberal Reformator (PLR) og dannet partiet Alliansen av liberale og demokrater (ALDE).
|
Partidul Conservator («Det konservative partiet», PC) var et konservativt politisk parti i Romania. Partiet blei danna i 1991 etter kommunistregimets fall under navnet Partidul Umanist Român («Det rumenske humanistiske partiet», PUR, og skiftet navn i mai 2005. Fra 2005 til 2006 var partiet med i landets regjering.
Partiet arbeidet for å fremme tradisjon og familieverdier, var imot homofilt samliv og henvendte seg til middelklassen og spesielt eiere av små og mellomstore bedrifter. Opprinnelig var partiet mer sosialliberalt og sentrumsorientert, men navneskiftet reflekterte en dreiing mot høyre.
I 2015 gikk partiet sammen med Partidul Liberal Reformator (PLR) og dannet partiet Alliansen av liberale og demokrater (ALDE).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Partidul Conservator («Det konservative partiet», PC) var et konservativt politisk parti i Romania. Partiet blei danna i 1991 etter kommunistregimets fall under navnet Partidul Umanist Român («Det rumenske humanistiske partiet», PUR, og skiftet navn i mai 2005.
| 15,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romanisering
|
2023-02-04
|
Romanisering
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Translitterasjon']
|
Romanisering eller latinisering er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres/translittereres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder.
|
Romanisering eller latinisering er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres/translittereres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder.
== Eksempler på romaniseringssystemer ==
For japansk skrift:
Hepburn
Kunrei-shiki
Nihon-shiki
RōmajiFor kinesisk (mandarin):
EFEO-transkripsjon av kinesisk
Gwoyeu Romatzyh
Kinesisk postalromanisering
Latinxua Sin Wenz
Leggeromanisering
Lessing-Othmer
Pinyin
Tongyong pinyin
Ungersystemet
Wade-Giles
ZhuyinFor kinesisk skrift:
Foochow Romanized
Jyutping
Meyer-Wempe
Pe̍h-oē-jī
Pha̍k-oa-chhi
Pumindian
== Metoder ==
Transkripsjon medfører at kilde- og målversjonene lyder ens.
Translitterasjon oversetter hver enkelt bokstav i kildeteksten med en eller flere bokstaver i målteksten, uavhengig av om lydene passer sammen.
|
Romanisering eller latinisering er en prosess hvor ord og språk som vanligvis benytter andre alfabeter eller tegnsystemer enn det latinske, konverteres/translittereres til latinske bokstaver slik at folk som ikke kjenner kildespråket kan lese språkets lyder.
| 15,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aud_Sch%C3%B8nemann
|
2023-02-04
|
Aud Schønemann
|
['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterfolk', 'Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Olsenbanden-filmer', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen']
|
Aud Schønemann, gift Aud Pande-Rolfsen, (født 13. november 1922, død 30. oktober 2006) var en norsk skuespillerinne.
|
Aud Schønemann, gift Aud Pande-Rolfsen, (født 13. november 1922, død 30. oktober 2006) var en norsk skuespillerinne.
== Biografi ==
Hennes foreldre var skuespillerne August Schønemann (1891–1925) og Dagmar Kristensen (1901–1987). Hun var gift med skuespiller og NRK-medarbeider Jan Pande-Rolfsen (1922–2002) fra 1948. Sammen hadde de sønnen Pål Pande-Rolfsen.
Schønemann debuterte tidlig i norsk sceneliv, men er mest kjent for rollene som Valborg Jensen i filmene om Olsenbanden og som «Modern» (Magnhild Fleksnes) til Marve Fleksnes i tv-serien Fleksnes. Schønemann er den kvinnelige skuespillerinnen som har spilt i flest norske filmer, nærmere femti filmer. I senere år spilte hun blant andre den godtroende syersken Margit i Fredrikssons fabrikk, sammen med blant andre Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli. Hun spilte Sigrid Skau i serien Nr. 13.
Hun ga stemme til rollefiguren «enkefru Engelschøn-Glad» i radioprogrammene som bygget på Kjell Aukrusts Flåklypa-univers, og spilte samme rolle da programmene om Flåklypa Radio fortsatte på TV. Enkefru Stengelføhn-Glad var hallodame i Flåklypa Radio, og hadde den særegenheten at hun ikke kunne uttale L-lyden. Sitt eget etternavn uttalte hun eksempelvis som «Engenschøn-Gnad».
Schønemann spilte dessuten talerollen som bestyrerinnen i Ola Isenes populære innspilling av Genser'n te'n Johansen (melodi: Bjarne Amdahl, tekst:Reidar Anthonsen) (RCA Victor NA 1069) i 1959. Willy Andresens kvintett akkompagnerte. Hun gjentok rollen på Trøste og Bæres album Full pakke (Tylden & Co.) (1992).
Aud Schønemann ble i 2003 rammet av et hjerneslag, og mistet taleevnen. Hun kom seg aldri igjen og tilbrakte sine siste år på Uranienborghjemmet. Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 9. november 2006.
== Priser og utmerkelser ==
Teaterkritikerprisen 1968/69
Leif Justers ærespris 1992
Oslo bys kulturpris 1997
Amandakomiteens Ærespris 1997
Hedersprisen under Komiprisen 2001
St. Hallvard-medaljen 2002
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1993
En statue av Schønemann laget av Nina Sundbye ble avduket av Oslos ordfører Fabian Stang utenfor Oslo Nye Teater 21. oktober 2010.
== Film & TV ==
=== Filmografi ===
1946 – Om kjærlighet synger de
1948 – Den hemmelighetsfulle leiligheten – Kontordame
1951 – Kranes konditori – Frøken Thorsen
1953 – Brudebuketten – Mirakel, hushjelp
1954 – Kasserer Jensen – Frk Stjernholm
1954 – Cirkus Fandango – Dame på sykehus
1957 – Peter van Heeren
1958 – Lån meg din kone – Dame som jobber på hotell
1958 – Pastor Jarman kommer hjem – Frk. Sukksstad
1960 – Omringet – Sykepleier
1961 – Sønner av Norge – Drabantbyborger
1963 – Elskere - Frk. Mikkelsen
1966 – Hurra for Andersens – Hildur Sofie f. Evensen
1968 – Sus og dus på by'n – Nelly
1969 – Olsenbanden – Valborg
1970 – Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe – Lilly Hansen
1970 – Balladen om mestertyven Ole Høiland – Gjertrud (Oles mor)
1970 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry – Valborg
1972 – Norske byggeklosser – Bankopplysningsdame
1972 – Olsenbanden tar gull – Valborg
1973 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok – Valborg
1974 – Den siste Fleksnes – Modern
1975 – Olsenbanden møter Kongen & Knekten – Valborg
1975 – Olsenbandens siste bedrifter – Valborg
1976 – Bør Børson II – Sorenskriverfruen
1976 – Olsenbanden for full musikk – Valborg
1978 – Olsenbanden & Dynamitt-Harry på sporet – Valborg
1979 – Olsenbanden + Data-Harry sprenger verdensbanken – Valborg
1979 – Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder – Valborg
1981 – Olsenbanden gir seg aldri! – Valborg
1982 – Olsenbandens aller siste kupp – Valborg
1984 – Men Olsenbanden var ikke død – Valborg
1985 – Deilig er fjorden! – Passasjer på Tangviks båt
1994 – Fredrikssons fabrikk – The Movie – Margit
1999 – Olsenbandens siste stikk – Valborg
=== TV ===
1972 – Fleksnes Fataliteter – Modern (1 episode)(NRK)
1974 – Fleksnes Fataliteter – Modern (2 episoder)(NRK)
1976 – Fleksnes Fataliteter – Modern (1 episode)(NRK)
1981 – Fleksnes Fataliteter – Modern (6 episoder)(NRK)
1982 – Fleksnes Fataliteter – Modern (4 episoder)(NRK)
1988 – Fleksnes Fataliteter – Modern (5 episoder)(NRK)
1990 – 1993 – Fredrikssons fabrikk – Margit (18 episoder)(NRK)
1995 – Fleksnes Fataliteter – Modern (1 episode)(NRK)
1998 – Nr. 13 – Fru Skau (NRK)
1999 – Nr. 13 – Fru Skau (NRK)
2001 – Nr. 13 – Fru Skau (NRK)
2002 – Fleksnes: Himmelen kan vente – Modern (NRK)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Aud Schønemann i Scenewebarkivet
Fanside på facebook
(en) Aud Schønemann på Internet Movie Database
(no) Aud Schønemann hos Nationaltheatret
(no) Aud Schønemann hos Sceneweb
(sv) Aud Schønemann i Svensk Filmdatabas
(da) Aud Schønemann på Filmdatabasen
(en) Aud Schønemann hos The Movie Database
|
Aud Jensen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger for Norge. Hun vant sølv i langrenn i Paralympiske leker 1980.
| 15,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melking
|
2023-02-04
|
Melking
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Husdyrhold']
|
Melking er den prosessen hvor man får melk fra en ku, geit eller andre melkgivende dyr.
Før i tiden var melking budeienes arbeid. De satt på en liten 3-benet melkestol og melket ned i en melkebøtte.
Nå foretas melking med en melkemaskin tilsluttet et felles rørsystem og en rustfri ståltank. Det er ofte at store gårder og meierier har slike sytemer for melking, men uavhengige bønder har ofte ikke råd til slike melkemaskiner. I mange fattige og mindre utviklede land melkes kuene fortsatt på tradisjonelt vis (med hendene). Det er både mer tidkrevende og slitsomt, sett i et større tidsperspektiv.
I overført betydning kan man også melke en person for penger og andre ting, altså ta alt det en person eier. «Tømme» er et annet ord for melke.
|
Melking er den prosessen hvor man får melk fra en ku, geit eller andre melkgivende dyr.
Før i tiden var melking budeienes arbeid. De satt på en liten 3-benet melkestol og melket ned i en melkebøtte.
Nå foretas melking med en melkemaskin tilsluttet et felles rørsystem og en rustfri ståltank. Det er ofte at store gårder og meierier har slike sytemer for melking, men uavhengige bønder har ofte ikke råd til slike melkemaskiner. I mange fattige og mindre utviklede land melkes kuene fortsatt på tradisjonelt vis (med hendene). Det er både mer tidkrevende og slitsomt, sett i et større tidsperspektiv.
I overført betydning kan man også melke en person for penger og andre ting, altså ta alt det en person eier. «Tømme» er et annet ord for melke.
== Eksterne lenker ==
(en) Milking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Melking er den prosessen hvor man får melk fra en ku, geit eller andre melkgivende dyr.
| 15,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bente_Gr%C3%B8nli
|
2023-02-04
|
Bente Grønli
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1972', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske ispiggere', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Bente Kristine Grønli (født 25. mars 1956 i Trondheim, død 20. januar 1996) var en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang, og paralympiske sommerleker tre ganger. Hun har tatt til sammen 10 medaljer i svømming og ispigging fra disse lekene. Hun deltok i flere idrettsgrener, men det var svømming som var hennes favoritt.
Hun jobbet som idrettsfaglig konsulent i Norges Handicapidrettsforbund i 15 år.Grønli ble lammet av poliomyelitt da hun var tre år.
|
Bente Kristine Grønli (født 25. mars 1956 i Trondheim, død 20. januar 1996) var en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang, og paralympiske sommerleker tre ganger. Hun har tatt til sammen 10 medaljer i svømming og ispigging fra disse lekene. Hun deltok i flere idrettsgrener, men det var svømming som var hennes favoritt.
Hun jobbet som idrettsfaglig konsulent i Norges Handicapidrettsforbund i 15 år.Grønli ble lammet av poliomyelitt da hun var tre år.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1972
Sølv i svømming, 50 m fri teknikk
Sølv i svømming, 75 m medley
Bronse i svømming, 50 m rygg
Paralympiske sommerleker 1976
Gull i svømming, 50 m rygg
Paralympiske vinterleker 1980
Sølv i ispigging, 100 m
Sølv i ispigging, 500 m
Sølv i ispigging, 800 m
Paralympiske sommerleker 1984
Bronse i svømming, 50 m butterfly
Bronse i svømming, 400 m fri teknikk
Bronse i svømming, 200 m medleyI de paralympiske vinterleker i 1980 var også rullestoldans oppvisningsgren, der vant hun gull i klasse 1 sammen med Thor E. Kleppe. Hun har også mange andre gode plasseringer i internasjonale konkurranser i rullestoldans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bente Grønli – Paralympic.org
(en) Bente Grønli – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Bente Kristine Grønli (født 25. mars 1956 i Trondheim, død 20.
| 15,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melkemaskin
|
2023-02-04
|
Melkemaskin
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Husdyrhold']
|
En melkemaskin er en maskin som melker kuer, geiter eller andre melkgivende dyr. Svensken Gustaf de Laval (1845–1913) regnes som oppfinneren av melkemaskinen. Firmaet DeLaval fikk patent på en melkemaskin i 1917. Melkemaskiner erstattet melking for hånd. Den opprinnelige melkemaskinen der melken ble samlet i en beholder ved den enkelte ku er senere erstattet av rørmelkeanlegg som fungerer etter de samme vakuumprinsipper, men som er tilsluttet et røranlegg og en felles rustfri ståltank. På 1990-tallet startet innføringen av melkeroboter der hele melkingen foregår automatisk.
|
En melkemaskin er en maskin som melker kuer, geiter eller andre melkgivende dyr. Svensken Gustaf de Laval (1845–1913) regnes som oppfinneren av melkemaskinen. Firmaet DeLaval fikk patent på en melkemaskin i 1917. Melkemaskiner erstattet melking for hånd. Den opprinnelige melkemaskinen der melken ble samlet i en beholder ved den enkelte ku er senere erstattet av rørmelkeanlegg som fungerer etter de samme vakuumprinsipper, men som er tilsluttet et røranlegg og en felles rustfri ståltank. På 1990-tallet startet innføringen av melkeroboter der hele melkingen foregår automatisk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Milking machines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
En melkemaskin er en maskin som melker kuer, geiter eller andre melkgivende dyr. Svensken Gustaf de Laval (1845–1913) regnes som oppfinneren av melkemaskinen.
| 15,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melkekrakk
|
2023-02-04
|
Melkekrakk
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Husdyrhold', 'Kategori:Landbrukshistorie', 'Kategori:Melkestell', 'Kategori:Stoler']
|
En melkekrakk (også kalt fjøsknakk, fjøskrakk og melkestol) er en liten krakk med ett eller flere bein, som benyttes under (manuell) melking av kyr. Krakken er nødvendig for å få brukbar arbeidsstilling under melkingen, ettersom spenene ellers blir umulige å komme til. I Norge har melkekrakker gjerne hatt tre eller fire ben. Fordelen med tre ben er at krakken kan stå stødig også på ujevnt underlag.
Etter at melkemaskinene kom, har bruken av melkekrakker avtatt.
|
En melkekrakk (også kalt fjøsknakk, fjøskrakk og melkestol) er en liten krakk med ett eller flere bein, som benyttes under (manuell) melking av kyr. Krakken er nødvendig for å få brukbar arbeidsstilling under melkingen, ettersom spenene ellers blir umulige å komme til. I Norge har melkekrakker gjerne hatt tre eller fire ben. Fordelen med tre ben er at krakken kan stå stødig også på ujevnt underlag.
Etter at melkemaskinene kom, har bruken av melkekrakker avtatt.
== Eksterne lenker ==
Se melkekrakker i DigitaltMuseum
|
En melkekrakk (også kalt fjøsknakk, fjøskrakk og melkestol) er en liten krakk med ett eller flere bein, som benyttes under (manuell) melking av kyr. Krakken er nødvendig for å få brukbar arbeidsstilling under melkingen, ettersom spenene ellers blir umulige å komme til.
| 15,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Foyn_Island
|
2023-02-04
|
Foyn Island
|
['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Verneområder i Antarktis', 'Kategori:Øyer i Antarktis']
|
Foyn Island (også Svend Foyn Island) er den nest største øya i øygruppen Possession Islands ytterst i Rosshavet, beliggende 6 km sørvest for Possession Island.En boks festet til en stang ble plassert på øya 16. januar 1895 av en hvalfangstekspedisjon under ledelse av Henrik Johan Bull og kaptein Leonard Kristensen på «Antarctic» som utforsket området. Øya ble oppkalt etter Svend Foyn som utstyrte ekspedisjonen. Meldingsposten ble undersøkt og funnet intakt av Southern Cross-ekspedisjonen (1898–1900) og observert fra stranden av «USS Edisto» i 1956 og av «ISCGS Glacier» i 1965. Den er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.En stor koloni adeliepingviner holder til på Foyn Island. Øya besøkes ofte av antarktiske cruiseskip.
|
Foyn Island (også Svend Foyn Island) er den nest største øya i øygruppen Possession Islands ytterst i Rosshavet, beliggende 6 km sørvest for Possession Island.En boks festet til en stang ble plassert på øya 16. januar 1895 av en hvalfangstekspedisjon under ledelse av Henrik Johan Bull og kaptein Leonard Kristensen på «Antarctic» som utforsket området. Øya ble oppkalt etter Svend Foyn som utstyrte ekspedisjonen. Meldingsposten ble undersøkt og funnet intakt av Southern Cross-ekspedisjonen (1898–1900) og observert fra stranden av «USS Edisto» i 1956 og av «ISCGS Glacier» i 1965. Den er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis.En stor koloni adeliepingviner holder til på Foyn Island. Øya besøkes ofte av antarktiske cruiseskip.
== Referanser ==
|
Foyn Island (også Svend Foyn Island) er den nest største øya i øygruppen Possession Islands ytterst i Rosshavet, beliggende 6 km sørvest for Possession Island.
| 15,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trans-Siberian_Orchestra
|
2023-02-04
|
Trans-Siberian Orchestra
|
['Kategori:1996 i USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1996', 'Kategori:Progressiv metal-band fra USA', 'Kategori:Symfonisk metal-band']
|
Trans-Siberian Orchestra (TSO) er et rock-orkester startet av musikkprodusenten Paul O'Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva fra Savatage, i 1996.
Bandet spiller symfonisk metal, progressiv rock og heavy metal, influert av klassisk musikk. De har også spilt inn tradisjonelle julesanger, som har vært blant de mest populære utgivelsene. De er også kjent for sine konserter med gedigent lysshow og pyrotekniske effekter synkronisert med musikken.
|
Trans-Siberian Orchestra (TSO) er et rock-orkester startet av musikkprodusenten Paul O'Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva fra Savatage, i 1996.
Bandet spiller symfonisk metal, progressiv rock og heavy metal, influert av klassisk musikk. De har også spilt inn tradisjonelle julesanger, som har vært blant de mest populære utgivelsene. De er også kjent for sine konserter med gedigent lysshow og pyrotekniske effekter synkronisert med musikken.
== Diskografi ==
1996 – Christmas Eve and Other Stories
1998 – The Christmas Attic
2000 – Beethoven's Last Night
2004 – The Lost Christmas Eve
2009 – Night Castle
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trans-Siberian Orchestra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trans-Siberian Orchestra på Internet Movie Database
(en) Trans-Siberian Orchestra på Apple Music
(en) Trans-Siberian Orchestra på Discogs
(en) Trans-Siberian Orchestra på MusicBrainz
(en) Trans-Siberian Orchestra på SoundCloud
(en) Trans-Siberian Orchestra på Spotify
(en) Trans-Siberian Orchestra på Songkick
(en) Trans-Siberian Orchestra på Last.fm
(en) Trans-Siberian Orchestra på AllMusic
Trans-Siberian Orchestra på Twitter
Trans-Siberian Orchestra på Facebook
Trans-Siberian Orchestra på Instagram
Trans-Siberian Orchestra på YouTube
Trans-Siberian Orchestra på Myspace
|
Trans-Siberian Orchestra (TSO) er et rock-orkester startet av musikkprodusenten Paul O'Neill, og Robert Kinkel og Jon Oliva fra Savatage, i 1996.
| 15,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Irene_Cara
|
2023-02-04
|
Irene Cara
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Oscar-vinnere (sang)', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra USA av cubansk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av puertoricansk opphav', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Irene Cara (født Irene Escalera; 18. mars 1959, død 25. november 2022) var en amerikansk sanger og skuespiller med cubansk og puertorikansk bakgrunn.
|
Irene Cara (født Irene Escalera; 18. mars 1959, død 25. november 2022) var en amerikansk sanger og skuespiller med cubansk og puertorikansk bakgrunn.
== Biografi ==
Som tenåring fikk Cara sin første jobb som skuespiller, i såpeoperaen Love of Life. Hun medvirket også i TV-serien The Electric Company, som var en serie for barn.
Cara sang tittelsporene til filmene Fame og Flashdance. Hun spilte «Coco Hernandez» i filmen Fame (men ikke i TV-serien som deretter ble laget), «Sparkle» i Sparkle og «Angela» i den romantiske thrilleren Aaron Loves Angela.Cara ble tildelt Oscar for beste sang i 1983, og i 1984 mottok hun Grammy for beste kvinnelige popvokal-fremføring for «Flashdance… What a Feeling» fra filmen Flashdance.I juni 2005 vant Cara tredje runde av NBCs hitshow Hit Me Baby One More Time med sin fremføring av «Flashdance… What a Feeling» og en coverversjon av Anastacias hit «I'm Outta Love». Hun deltok i konkurransen sammen med bandet sitt, Hot Caramel.I 2001 ga Cara ut en duett sammen med Dj Bobo på singelen What A Feeling.
== Filmografi ==
1975: Aaron Loves Angela
1976: Sparkle
1976: Apple Pie
1980: On Location with: FAME
1980: Fame
1982: Killing 'em Softly
1983: D.C. Cab
1983: Flashdance
1984: City Heat
1985: Blind flukt
1986: Fight or Die (orig. Busted Up)
1990: Caged in Paradiso
1992: Den magiske reisen (orig. The Magic Voyage) (stemme)
1993: Happily Ever After (stemme)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Irene Cara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Irene Cara på Internet Movie Database
(sv) Irene Cara i Svensk Filmdatabas
(da) Irene Cara på Filmdatabasen
(da) Irene Cara på Scope
(fr) Irene Cara på Allociné
(en) Irene Cara på AllMovie
(en) Irene Cara hos Turner Classic Movies
(en) Irene Cara hos Rotten Tomatoes
(en) Irene Cara hos The Movie Database
(en) Irene Cara hos Internet Broadway Database
(en) Irene Cara på Apple Music
(en) Irene Cara på Discogs
(en) Irene Cara på MusicBrainz
(en) Irene Cara på SoundCloud
(en) Irene Cara på Spotify
(en) Irene Cara på Songkick
(en) Irene Cara på Last.fm
(en) Irene Cara på Genius — sangtekster
(en) Irene Cara på AllMusic
(en) Irene Cara på Internet Off-Broadway Database
|
| språk = engelsk
| 15,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Romanias_statsministre
|
2023-02-04
|
Liste over Romanias statsministre
|
['Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Lister over rumenske politikere', 'Kategori:Romanias statsministre']
|
Dette er en liste over Romanias statsministre:
|
Dette er en liste over Romanias statsministre:
== Fyrstedømmet Romania (1862–1881) ==
Barbu Catargiu (1862)
Apostol Arsache (1862)
Nicolae Crețulescu, 1. gang (1862–63)
Mihail Kogălniceanu (1863–65)
Nicolae Crețulescu, 2. gang (1865–66)
Lascăr Catargiu, 1. gang (1866)
Constantin Alexandru Rosetti (15-16. juli 1866)
Prins Ion Ghica, 1. gang (1866–67)
Nicolae Crețulescu, 3. gang (1867)
Ștefan Golescu (1867–68)
Nicolae Constantin Golescu (1868)
Ion C. Brătianu, 1. gang (1868)
Prins Dimitrie Ghica (1868–70)
Alexandru Constantin Golescu (1870)
Manolache Costache Epureanu, 1. gang (1870)
Prins Ion Ghica, 2. gang (1870–71)
Lascăr Catargiu, 2. gang (1871–76)
Emanoil Ion Florescu, 1. gang (1876)
Manolache Costache Florescu, 2. gang (1876)
Ion C. Brătianu, 2. gang (1876–81)
== Kongeriket Romania (1881–1918) ==
Dimitrie Brătianu (1881)
Ion C. Brătianu, 3. gang (1881–88)
Teodor Rosetti (1888–89)
Lascăr Catargiu, 3. gang (1889–91)
Emanoil Ion Florescu (1891)
Lascăr Catargiu, 4. gang (1891–95)
Dimitrie Alexandru Sturdza, 1. gang (1895–96)
Petre S. Aurelian (1896–97)
Dimitrie Alexandru Sturdza, 2. gang (1897–99)
Prins Gheorghe Grigore Cantacuzino, 1. gang (1899–00)
Petre C. Carp, 1. gang (1900–01)
Dimitrie Alexandru Sturdza, 3. gang (1901–06)
Prins Gheorghe Grigore Cantacuzino, 2. gang (1906–07)
Dimitrie Alexandru Sturdza, 4. gang (1907–09)
Ion I. C. Brătianu, 1. gang (1909–11)
Petre C. Carp, 2. gang (1911–12)
Titu Liviu Maiorescu (1912–14)
Ion I. C. Brătianu, 2. gang (1914–18)
== Kongeriket fra 1. verdenskrig (1918–1945) ==
Alexandru Averescu, 1. gang (1918)
Alexandru Marghiloman (1918)
Constantin Coandă (1918)
Ion I. C. Brătianu, 3. gang (1918–19)
Artur Văitoianu (1919)
Alexandru Vaida-Voevod, 1. gang (1919–20)
Alexandru Averescu, 2. gang (1920–21)
Dumitru Take Ionescu (1921–22)
Ion I. C. Brătianu, 4. gang (1922–26)
Alexandru Averescu, 3. gang (1926–27)
Prins Barbu Știrbey (1927)
Ion I. C. Brătianu 5. gang (1927)
Vintilă Brătianu (1927–28)
Iuliu Maniu, 1. gang (1928–30)
Gheorghe G. Mironescu (1930)
Iuliu Maniu, 2. gang (1930)
Gheorghe G. Mironescu, 2. gang (1930–31)
Nicolae Iorga (1931–32)
Alexandru Vaida-Voevod, 2. gang (1932)
Iuliu Maniu, 3. gang (1932–33)
Alexandru Vaida-Voevod, 3. gang (1933)
Ion Duca (1933)
Constantin Angelescu (1933–34)
Gheorghe Tătărescu (1934–37)
Octavian Goga (1937–38)
Miron Cristea (1938–39)
Armand Călinescu (1939)
Gheorghe Argeșanu (1939, kun én uke)
Constantin Argetoianu (1939)
Gheorghe Tătărescu, 2. gang (1939–40)
Ion Gigurtu (1940)
Ion Antonescu (1940–44)
Constantin Sănătescu (1944)
Nicolae Rădescu (1944–45)
== Folkerepublikken Romania (1945–89) ==
Petru Groza (1945–52)
Gheorghe Gheorghiu-Dej (1952–55)
Chivu Stoica (1955–61)
Ion Gheorghe Maurer (1961–74)
Manea Mănescu (1974–79)
Ilie Verdeț (1979–82)
Constantin Dăscălescu (1982–89)
== Statsministre siden Ceaușescus fall (1989– ) ==
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Romanias presidenter
|
Dette er en liste over Romanias statsministre:
| 15,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugo_Hofstad
|
2023-02-04
|
Hugo Hofstad
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02']
|
Hugo Hofstad (født 28. november 1904, død 13. januar 1979)
var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget.
Han overtok etter Sigurd Wathne for Brann og vant
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923 og
1925.
For Norges herrelandslag i fotball fikk han 12 kamper i perioden 1923-26,
Her overtok han etter nevnte Sigurd Wathne og ble etterfulgt av Henry «Tippen» Johansen.
Det var siste gang Brann-keepere representerte landslaget inntil Håkon Opdal i 2007. Hofstad var kaptein i 1929 under trener Kelly von Huddersfield, blant
annet da laget tok imot sveitsiske FC Basel.
|
Hugo Hofstad (født 28. november 1904, død 13. januar 1979)
var en norsk fotballspiller, kjent fra landslaget.
Han overtok etter Sigurd Wathne for Brann og vant
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1923 og
1925.
For Norges herrelandslag i fotball fikk han 12 kamper i perioden 1923-26,
Her overtok han etter nevnte Sigurd Wathne og ble etterfulgt av Henry «Tippen» Johansen.
Det var siste gang Brann-keepere representerte landslaget inntil Håkon Opdal i 2007. Hofstad var kaptein i 1929 under trener Kelly von Huddersfield, blant
annet da laget tok imot sveitsiske FC Basel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hugo Hofstad – Transfermarkt
(en) Hugo Hofstad – EU-Football.info
(no) Hugo Hofstad – Norges Fotballforbund
|
Hugo Hofstad (født 28. november 1904, død 13.
| 15,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partidul_Na%C8%9Bional_%C8%9A%C4%83r%C4%83nesc_Cre%C8%99tin_Democrat
|
2023-02-04
|
Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat
|
['Kategori:1989 i Romania', 'Kategori:Agrarpartier', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristeligdemokratiske partier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Partistubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1989', 'Kategori:Politiske partier i Romania', 'Kategori:Romaniastubber', 'Kategori:Stubber 2022-08']
|
Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat («Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet», PNȚCD) er et politisk parti i Romania. Det moderne parti blei stifta efter den rumenske revolusjonen i 1989 men anser seg som en fortsettelse av Iuliu Manius Nasjonale bondeparti (PNȚ) som blei forbudt i 1947.
PNȚCD har blant annet som mål å gjeninnføre monarkiet. Familie, skole, kirke og forbud mot abort preger partiets profil.
Partiet var medlem av Det europeiske folkepartiet mellom 1987 og 2017, da det ble ekskludert.
|
Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat («Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet», PNȚCD) er et politisk parti i Romania. Det moderne parti blei stifta efter den rumenske revolusjonen i 1989 men anser seg som en fortsettelse av Iuliu Manius Nasjonale bondeparti (PNȚ) som blei forbudt i 1947.
PNȚCD har blant annet som mål å gjeninnføre monarkiet. Familie, skole, kirke og forbud mot abort preger partiets profil.
Partiet var medlem av Det europeiske folkepartiet mellom 1987 og 2017, da det ble ekskludert.
== Referanser ==
|
Partidul Național Țărănesc Creștin Democrat («Det kristeligdemokratiske nasjonale bondepartiet», PNȚCD) er et politisk parti i Romania. Det moderne parti blei stifta efter den rumenske revolusjonen i 1989 men anser seg som en fortsettelse av Iuliu Manius Nasjonale bondeparti (PNȚ) som blei forbudt i 1947.
| 15,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eklogitt
|
2023-02-04
|
Eklogitt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Bergarter', 'Kategori:Metamorfe bergarter', 'Kategori:Snevre artikler']
|
Eklogitt er en tung bergart med høy massetetthet, der de dominerende mineralene er granat (pyrop-almandin) og pyroksen (omfasitt). Eklogitt finnes i Norge i både Nordfjord og Møre og Romsdal, da ofte sammen med olivinstein, som i Kallskaret naturreservat. Eklogitt er blitt dannet på stort dyp i jordskorpen, dvs ca. 30 - 80 km nede.
Eklogitt er kåra til fylkesstein i Sogn og Fjordane.
|
Eklogitt er en tung bergart med høy massetetthet, der de dominerende mineralene er granat (pyrop-almandin) og pyroksen (omfasitt). Eklogitt finnes i Norge i både Nordfjord og Møre og Romsdal, da ofte sammen med olivinstein, som i Kallskaret naturreservat. Eklogitt er blitt dannet på stort dyp i jordskorpen, dvs ca. 30 - 80 km nede.
Eklogitt er kåra til fylkesstein i Sogn og Fjordane.
== Se også ==
Liste over bergarter
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20140307222426/http://www.geoportalen.no/nasjonalbergart/eklogitt
|
Eklogitt er en tung bergart med høy massetetthet, der de dominerende mineralene er granat (pyrop-almandin) og pyroksen (omfasitt). Eklogitt finnes i Norge i både Nordfjord og Møre og Romsdal, da ofte sammen med olivinstein, som i Kallskaret naturreservat.
| 15,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EFL_League_One
|
2023-02-04
|
EFL League One
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Football League One']
|
EFL League One (ofte kalt League One som forkortelse eller Sky Bet League One av sponsorårsaker, tidligere Football League One) er det nest høyeste nivået i The Football League, og det tredje høyeste nivået i det engelske ligasystemet.
|
EFL League One (ofte kalt League One som forkortelse eller Sky Bet League One av sponsorårsaker, tidligere Football League One) er det nest høyeste nivået i The Football League, og det tredje høyeste nivået i det engelske ligasystemet.
== Ligastruktur ==
Divisjonen har 24 lag. Alle lagene møter hverandre to ganger i løpet av sesongen, en gang på hjemmebane og en gang på bortebane (dobbelt round robin). Seier gir 3 poeng, uavgjort gir 1 poeng og tap gir 0 poeng. På slutten av sesongen rykker de to beste klubbene direkte opp til EFL Championship (nivå 2). Lagene som havner på 3.- til 6.-plass spiller kvalifisering om en tredje opprykksplass. Her spiller lag nr 6 mot lag nr 3 og lag nr 5 mot lag nr 4. Klubbene spiller semifinaler med en hjemme- og en bortekamp. Den klubben som var lavest plassert i det ordinære ligaspillet åpner med hjemmekamp. Vinnerne av semifinalene møtes i en finale på Wembley Stadium (Millennium Stadium ble brukt fra og med 2001 til og med 2006, mens Wembley ble revet og bygget opp igjen). Vinneren av finalen får den tredje opprykksplassen. De fire dårligste klubbene rykker ned til EFL League Two (nivå 4).
== Historie ==
3.divisjon ble opprettet sesongen 1920/21
3.divisjon ble delt i to avdelinger; 3. divisjon Nord og 3. divisjon Sør i 1921/22
Etter opprettelsen av 4. divisjon ble 3. divisjon en divisjon igjen fra 1958/59
Etter at FA Premier League ble opprettet i 1992/93 ble navnet endret til 2. divisjon
I 2004 ble Football League omorganisert og divisjonen fikk navnet Football League One
Fra 2016/17-sesongen er navnet EFL League One
== Vinnere av nivå 3 i engelsk fotball ==
=== Vinnere av 3. divisjon (nord og sør fra 1921 til 1958) ===
=== Vinnere av 2. divisjon ===
1992-93: Stoke City
1993-94: Reading
1994-95: Birmingham City
1995-96: Swindon Town
1996-97: Bury
1997-98: Watford
1998-99: Fulham
1999-00: Preston North End
2000-01: Millwall
2001-02: Brighton & Hove Albion
2002-03: Wigan Athletic
2003-04: Plymouth Argyle
=== Vinnere av Football League One og EFL League One ===
=== Toppscorere i Football League One og EFL League One ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
Sesongen begynte 8. august 2009 og avsluttet i mai 2010.
| 15,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pete_Docter
|
2023-02-04
|
Pete Docter
|
['Kategori:Animatører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hennepin County i Minnesota', 'Kategori:Pixar', 'Kategori:Regissører fra USA']
|
Peter Docter (født 10. august 1968) er en filmregissør, animatør og manusforfatter fra Bloomington, Minnesota, USA. Han er best kjent for å ha regissert filmene Monsterbedriften og Se opp, og han har vært en nøkkelperson og viktig samarbeidspartner hos Pixar Animation Studios de siste tyve årene. Han har blitt nominert til fire Oscar, tre Annie Awards (vunnet to) og en BAFTA for beste barnefilm (som han vant). Han har beskrevet seg selv som en «nerdete gutt fra Minnesota som liker å lage tegnefilmer».
|
Peter Docter (født 10. august 1968) er en filmregissør, animatør og manusforfatter fra Bloomington, Minnesota, USA. Han er best kjent for å ha regissert filmene Monsterbedriften og Se opp, og han har vært en nøkkelperson og viktig samarbeidspartner hos Pixar Animation Studios de siste tyve årene. Han har blitt nominert til fire Oscar, tre Annie Awards (vunnet to) og en BAFTA for beste barnefilm (som han vant). Han har beskrevet seg selv som en «nerdete gutt fra Minnesota som liker å lage tegnefilmer».
== Filmografi ==
Se opp (2009) – Regissør
WALL-E (2008) – Historie
Mike's New Car (2002) – Regissør / Historie
Monsterbedriften (2001) – Regissør / Historie
Toy Story 2 (1999) – Historie
Toy Story (1995) – Historie
== Eksterne lenker ==
(en) Pete Docter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pete Docter på Internet Movie Database
(sv) Pete Docter i Svensk Filmdatabas
(da) Pete Docter på Filmdatabasen
(da) Pete Docter på Scope
(fr) Pete Docter på Allociné
(en) Pete Docter på AllMovie
(en) Pete Docter hos Turner Classic Movies
(en) Pete Docter hos The Movie Database
(en) Pete Docter hos Behind The Voice Actors
Pixar Animation Studios nettside
Pete Docter hos Pixars Wiki
|
| fsted = Bloomington, Minnesota, USA
| 15,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odense_stadion
|
2023-02-04
|
Odense stadion
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:1941 i Danmark', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk fullført i 1941', 'Kategori:Byggverk i Odense', 'Kategori:Fotballstadioner i Danmark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Odense']
|
Fionia Park, på folkemunne Odense stadion, er et fotballstadion i Odense, Danmark. Anlegget ble innviet i 1941, og er hjemmebane for Odense Boldklub, samt som nasjonalarena med jevne mellomrom.
Odense byråd besluttet i 1996 en ombygging av Odense stadion, og arbeidet startet på slutten av samme år. De nye tribunene stod klar i september 1997, med nye sitteplasser til erstatning får ståplasser. I 2004 ble det lagt undervarme i banen på Fionia Park.
I 2005 kjøpte OB hovedtribunen av Odense kommune, hvor man bygde en ny tribune som var større og med bedre VIP-fasiliteter. Man startet byggingen vinteren 2004, og ble avsluttet sommeren 2005. Arenaen er blant de beste i Danmark, og oppfyller alle de nødvendige kravene til europacup-spill.
Fionia Park består av fire tribuner:
Carlsberg-tribunen: 2771 plasser (VIP tribune)
Fyens Stiftstidende-tribunen: 3496 plasser (hjemmefans)
Switch.dk-tribunen: 4764 plasser
Fionia Bank-tribunen: 2932 plasser (familie- og bortefans)Navnerettighetene til Odense stadion ble i 2005 kjøpt av Fionia Bank, og skiftet dermed navn til Fionia Park til utgangen av 2009. Siden er denne avtalen forlenget til utgangen av 2014.
Tilskuerrekorden etter ombyggingen er fra 11. mai 2009, hvor OB møtte FC København. 15 486 tilskuere så kampen som OB vant 3-2.
Flere konserter er blitt arrangert på stadionet, og sommeren 2007 spilte Elton John her.
|
Fionia Park, på folkemunne Odense stadion, er et fotballstadion i Odense, Danmark. Anlegget ble innviet i 1941, og er hjemmebane for Odense Boldklub, samt som nasjonalarena med jevne mellomrom.
Odense byråd besluttet i 1996 en ombygging av Odense stadion, og arbeidet startet på slutten av samme år. De nye tribunene stod klar i september 1997, med nye sitteplasser til erstatning får ståplasser. I 2004 ble det lagt undervarme i banen på Fionia Park.
I 2005 kjøpte OB hovedtribunen av Odense kommune, hvor man bygde en ny tribune som var større og med bedre VIP-fasiliteter. Man startet byggingen vinteren 2004, og ble avsluttet sommeren 2005. Arenaen er blant de beste i Danmark, og oppfyller alle de nødvendige kravene til europacup-spill.
Fionia Park består av fire tribuner:
Carlsberg-tribunen: 2771 plasser (VIP tribune)
Fyens Stiftstidende-tribunen: 3496 plasser (hjemmefans)
Switch.dk-tribunen: 4764 plasser
Fionia Bank-tribunen: 2932 plasser (familie- og bortefans)Navnerettighetene til Odense stadion ble i 2005 kjøpt av Fionia Bank, og skiftet dermed navn til Fionia Park til utgangen av 2009. Siden er denne avtalen forlenget til utgangen av 2014.
Tilskuerrekorden etter ombyggingen er fra 11. mai 2009, hvor OB møtte FC København. 15 486 tilskuere så kampen som OB vant 3-2.
Flere konserter er blitt arrangert på stadionet, og sommeren 2007 spilte Elton John her.
|
Fionia Park, på folkemunne Odense stadion, er et fotballstadion i Odense, Danmark. Anlegget ble innviet i 1941, og er hjemmebane for Odense Boldklub, samt som nasjonalarena med jevne mellomrom.
| 15,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marina_Silva
|
2023-02-04
|
Marina Silva
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske politikere', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra regionen Vale do Acre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Maria Osmarina Marina Silva Vaz de Lima (født 8. februar 1958 i Breu Velho i delstaten Acre) er en brasiliansk politiker og miljøvernforkjemper. Hun er kjent for sin suksess i å redusere avskoging av Amazonas.
|
Maria Osmarina Marina Silva Vaz de Lima (født 8. februar 1958 i Breu Velho i delstaten Acre) er en brasiliansk politiker og miljøvernforkjemper. Hun er kjent for sin suksess i å redusere avskoging av Amazonas.
== Biografi ==
Marina Silva vokste opp som en av tolv søsken i en gummitapperfamilie i delstaten Acre i Brasil. Som 16-åring ble hun sendt til Rio Branco for behandling av hepatitt. På dette tidspunktet var hun analfabet.Etter dette, arbeidet Silva som hushjelp. Samtidig lærte hun å lese, fikk offentlig skoleplass, og begynte å studere historie. I løpet av denne tiden ble hun påvirket av miljøaktivisten Chico Mendes, og ble selv en forkjemper for regnskogen i Amazonas. I 1994 ble hun som den yngste kvinnen noensinne valgt til senator i Brasils nasjonalforsamling. Hun jobbet deretter som miljøvernminister i Lulas regjering fra 2003 til 2008, da hun gikk av i protest mot motstanden mot avskoging. Marina Silva tilhørte partiet Partido dos Trabalhadores, men byttet i 2009 til Partido Verde. I 2013 meldte hun seg inn i Partido Socialista Brasileiro. Hun ble i april 2014 lansert som Eduardo Campos' visepresidentkandidat ved valget i 2014. Etter at Campos døde i en flyulykke 13. august 2014 rykket hun opp som presidentkandidat. Hun fikk tredje flest stemmer i presidentvalget 2014, etter sittende president Dilma Rousseff og Aécio Neves.
== Miljøpolitikk ==
Marina Silva har ført en hard linje overfor ulovlig skogbruk. I perioden 2004-2007 ble avskogingen redusert med 60 %.
== Priser ==
Goldman Environmental Prize, 1996
Champion of the Earth, FN, 2007
Sofie-prisen, 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pt-BR) Offisielt nettsted
(en) Marina Silva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Maria Osmarina Marina Silva Vaz de Lima (født 8. februar 1958 i Breu Velho i delstaten Acre) er en brasiliansk politiker og miljøvernforkjemper.
| 15,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherlock-prisen
|
2023-02-04
|
Sherlock-prisen
|
['Kategori:1955 i Sverige', 'Kategori:1986 i Sverige', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kunst og kultur i 1955', 'Kategori:Kunst og kultur i 1986', 'Kategori:Opphør i 1986', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1955']
|
Sherlock-prisen (Svensk navn: Sherlock-priset) er en svensk litteraturpris som ble utdelt 1955–1986 av avisen Expressen for årets beste svenska detektivroman. Prisen fikk navn etter Arthur Conan Doyles detektiv Sherlock Holmes. Prisen ble lagt ned på slutten av 1980-tallet da Expressens kulturredaksjon syntes at detektivromansjangeren hadde blitt altfor svak.
|
Sherlock-prisen (Svensk navn: Sherlock-priset) er en svensk litteraturpris som ble utdelt 1955–1986 av avisen Expressen for årets beste svenska detektivroman. Prisen fikk navn etter Arthur Conan Doyles detektiv Sherlock Holmes. Prisen ble lagt ned på slutten av 1980-tallet da Expressens kulturredaksjon syntes at detektivromansjangeren hadde blitt altfor svak.
== Liste over prisvinnere ==
== Kilder ==
Bo Lundin, Spårhundarna, Rabén & Sjögren, 1973
== Eksterne lenker ==
http://expressen.se/kultur/2.397/1.535380
|
Sherlock-prisen (Svensk navn: Sherlock-priset) er en svensk litteraturpris som ble utdelt – av avisen Expressen for årets beste svenska detektivroman. Prisen fikk navn etter Arthur Conan Doyles detektiv Sherlock Holmes.
| 15,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honningurt_(slekt)
|
2023-02-04
|
Honningurt (slekt)
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rubladfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Honningurt (Phacelia) er en stor planteslekt med ca. 200 arter. De er utbredt i Nord-Amerika og Sør-Amerika, men med tyngdepunktet i det vestlige USA. Siden mange av plantene brukes som prydplanter, finnes de også i andre verdensdeler. Slekten betraktes som hørende til rubladfamilien og underfamilien honningurtfamilien. Derimot er det tvil om hvorvidt familien skal plasseres direkte under Euasterider I, eller om den skal anbringes i en bestemt rublad-orden. Plantene trives i de fleste jordtyper, og er dermed kravsmå med tanke på jordas surhetsgrad og næringsinnhold.
Arterne er ettårige, toårige eller stauder med en opprettet vekst og mer eller mindre tydelig behåring. De skruestilte bladene kan være både sammensatte og hele. Blomstene er samlet i enden av stengelene, og de er ensidige og ofte innrullede. Blomstene er regelmessige og femtallige med klokkeformede, hvite, blå eller fiolette kronblader. Fruktene er behårede kapsler.
For personer med anlegg for overfølsomhet kan det være ubehagelig å røre ved en av slektens arter. Plantene inneholder nemlig stoffet geranylhydrokinon, som kan gi utslett og kløe.
|
Honningurt (Phacelia) er en stor planteslekt med ca. 200 arter. De er utbredt i Nord-Amerika og Sør-Amerika, men med tyngdepunktet i det vestlige USA. Siden mange av plantene brukes som prydplanter, finnes de også i andre verdensdeler. Slekten betraktes som hørende til rubladfamilien og underfamilien honningurtfamilien. Derimot er det tvil om hvorvidt familien skal plasseres direkte under Euasterider I, eller om den skal anbringes i en bestemt rublad-orden. Plantene trives i de fleste jordtyper, og er dermed kravsmå med tanke på jordas surhetsgrad og næringsinnhold.
Arterne er ettårige, toårige eller stauder med en opprettet vekst og mer eller mindre tydelig behåring. De skruestilte bladene kan være både sammensatte og hele. Blomstene er samlet i enden av stengelene, og de er ensidige og ofte innrullede. Blomstene er regelmessige og femtallige med klokkeformede, hvite, blå eller fiolette kronblader. Fruktene er behårede kapsler.
For personer med anlegg for overfølsomhet kan det være ubehagelig å røre ved en av slektens arter. Plantene inneholder nemlig stoffet geranylhydrokinon, som kan gi utslett og kløe.
== Arter ==
Slekten omfatter mange dyrkede arter som brukes både som prydplanter og som nektarkilder.
Phacelia argentea
Phacelia argillacea
Phacelia bicolor
Phacelia brachyloba
Phacelia californica
Phacelia campanularia
Phacelia capitata
Phacelia corymbosa
Phacelia crenulata
Phacelia douglasii
Phacelia dubia
Phacelia formosula
Phacelia glandulosa
Phacelia grisea
Phacelia hastata
Phacelia heterophylla
Phacelia humilis
Phacelia imbricata
Phacelia insularis
Phacelia integrifolia
Phacelia inundata
Phacelia linearis
Phacelia malvifolia
Phacelia minor
Phacelia nemoralis
Phacelia neomexicana
Phacelia parryi
Phacelia patuliflora
Phacelia purshii
Phacelia robusta
Phacelia rupestris
Phacelia tanacetifolia
Phacelia viscida
== Eksterne lenker ==
(en) Honningurt i Global Biodiversity Information Facility
(no) Honningurt hos Artsdatabanken
(sv) Honningurt hos Dyntaxa
(en) Honningurt hos ITIS
(en) Honningurt hos NCBI
(en) Honningurt hos The International Plant Names Index
(en) Honningurt hos Tropicos
(en) Kategori:Phacelia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phacelia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phacelia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
se teksten
| 15,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miley_Cyrus
|
2023-02-04
|
Miley Cyrus
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Personer fra Williamson County i Tennessee', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Miley Ray Cyrus (født Destiny Hope Cyrus 23. november 1992 i Franklin i Tennessee) er en amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver. Cyrus ble kjent for sin rolle som Miley Stewart/Hannah Montana i TV-serien Hannah Montana på Disney Channel.
Miley Cyrus ble kjent etter Hannah Montana fra mars 2006 som følge av suksessen med fjernsynsserien. I oktober 2006 ble en CD utgitt hvor hun sang åtte sanger fra serien. Mileys egen sangerkarriere startet da hun slapp debutalbumet Meet Miley Cyrus den 23. juni 2007. Denne CD-en hadde også hennes første topp-10 singel, «See You Again». I 2008 kom den andre platen til Miley Cyrus, Breakout. Dette var den første CD-en som hun utga som ikke hadde noe med Hannah Montana å gjøre. Både Meet Miley Cyrus og Breakout debuterte på førsteplass på Billboard 200-listen. Den 28. august 2009 slapp Miley Cyrus sin første EP og het The Time of our Lives. Hovedsingelen fra dette albumet het «Party in the USA», og den ble hennes høyeste rangerte og Hollywood Records' raskest selgende singel. Den havnet på en andreplass på Billboard 200-listen, og topp 10 i mange andre land. I 2008 var hun med i filmen Hannah Montana & Miley Cyrus: Best of Both Worlds Concert. Miley Cyrus var deretter på en turne i Europa i 2009, og da spilte hun blant annet i London, Dublin, Birmingham, Manchester og flere steder.
Cyrus har også vært med i den animerte filmen Bolt der hun hadde stemmen til Penny. Miley spilte også inn «I Thought I Lost You», sammen med John Travolta for soundtracket til filmen, og hvor hun ble nominert for en Golden Globe. Den 1. mai 2009 hadde Hannah Montana: The Movie premiere i Norge, og den 2. september kom publikumsfavoritten ut på DVD i norske butikker. Sommeren 2009 kom også kleskolleksjonen hennes i samarbeid med Max Azria ut i alle Walmart-butikkene. I 2008 ble hun listet opp i avisen The Times som en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden. Forbes ranket henne som 35.-plass på en liste over hundre kjendiser som tjente over 25 millioner dollar i 2008. I 2009 hadde hun klatret opp til plass nummer 29. Hun er også en stor fan av Michael Jackson og laget musikkvideoen «Fly On The Wall» som var inspirert av Jacksons klassiker «Thriller».
|
Miley Ray Cyrus (født Destiny Hope Cyrus 23. november 1992 i Franklin i Tennessee) er en amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver. Cyrus ble kjent for sin rolle som Miley Stewart/Hannah Montana i TV-serien Hannah Montana på Disney Channel.
Miley Cyrus ble kjent etter Hannah Montana fra mars 2006 som følge av suksessen med fjernsynsserien. I oktober 2006 ble en CD utgitt hvor hun sang åtte sanger fra serien. Mileys egen sangerkarriere startet da hun slapp debutalbumet Meet Miley Cyrus den 23. juni 2007. Denne CD-en hadde også hennes første topp-10 singel, «See You Again». I 2008 kom den andre platen til Miley Cyrus, Breakout. Dette var den første CD-en som hun utga som ikke hadde noe med Hannah Montana å gjøre. Både Meet Miley Cyrus og Breakout debuterte på førsteplass på Billboard 200-listen. Den 28. august 2009 slapp Miley Cyrus sin første EP og het The Time of our Lives. Hovedsingelen fra dette albumet het «Party in the USA», og den ble hennes høyeste rangerte og Hollywood Records' raskest selgende singel. Den havnet på en andreplass på Billboard 200-listen, og topp 10 i mange andre land. I 2008 var hun med i filmen Hannah Montana & Miley Cyrus: Best of Both Worlds Concert. Miley Cyrus var deretter på en turne i Europa i 2009, og da spilte hun blant annet i London, Dublin, Birmingham, Manchester og flere steder.
Cyrus har også vært med i den animerte filmen Bolt der hun hadde stemmen til Penny. Miley spilte også inn «I Thought I Lost You», sammen med John Travolta for soundtracket til filmen, og hvor hun ble nominert for en Golden Globe. Den 1. mai 2009 hadde Hannah Montana: The Movie premiere i Norge, og den 2. september kom publikumsfavoritten ut på DVD i norske butikker. Sommeren 2009 kom også kleskolleksjonen hennes i samarbeid med Max Azria ut i alle Walmart-butikkene. I 2008 ble hun listet opp i avisen The Times som en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden. Forbes ranket henne som 35.-plass på en liste over hundre kjendiser som tjente over 25 millioner dollar i 2008. I 2009 hadde hun klatret opp til plass nummer 29. Hun er også en stor fan av Michael Jackson og laget musikkvideoen «Fly On The Wall» som var inspirert av Jacksons klassiker «Thriller».
== Første år og bakgrunn ==
Cyrus ble født i Franklin i Tennessee, som datter av Leticia «Tish» (født Finley) og countrysangeren Billy Ray Cyrus. Hun vokste opp på sine foreldres gård utenfor Nashville og gikk på Heritage Middle School, men har nå en privat lærer. Mileys gudmor er sangerinnen Dolly Parton.
Mileys bestefar på farsiden er den avdøde Ron Cyrus, politiker for demokratene i Kentucky. Hun har to eldre halvbrødre, Christopher Cody og Trace, sistnevnte er sanger og gitarist i et elektronisk rockeband i California kalt for Metro Station. Hun har også en eldre halvsøster Brandi, en yngre bror Braison og en yngre søster Noah Cyrus.
Miley ble døpt Destiny Hope (norsk: «skjebne-håpet») da hennes foreldre mente at hun ville oppnå noe stort. Cyrus fikk sitt kjælenavn «Smiley» ettersom hun smilte stadig vekk da hun var yngre. Senere, i 2008 offentliggjorde hun at hun skiftet navnet sitt offisielt til Miley Ray Cyrus. Faren hennes heter Billy Ray, dermed har de begge Ray i navnet. Navneskiftet var gjeldende fra 1. mai 2008.Da Miley skulle gå til audition for rollen som Hannah Montana var hun egentlig for ung, men fikk lov likevel. De neste årene ville produsentene at hun skulle bli kvitt sin dialekt, men de endret mening i siste øyeblikk. Da Hannah Montana kom på skjermer over hele verden ble hun øyeblikkelig kjent. Fjerde sesong er ferdig innspilt og vil bli den siste sesongen.
== Karriere ==
Miley Cyrus var med i Disney Channel Games i 2006 og 2007. Hun har gitt ut en CD-plate under navnet Hannah Montana. Den inneholder alle de kjente sangene fra TV-serien Hannah Montana, pluss en ny sang som er en duett hun synger med sin far, kalt «I Learned From You». I forbindelse med det andre studioalbumet til rollefiguren Hannah Montana, var også debutalbumet til Cyrus med. CD-en het Meet Miley Cyrus. 22. juli 2008 ga hun også ut en CD, som het Breakout. I 2009 ga hun ut sitt andre studioalbum The Time of Our Lives. Sangene «When I Look At You» og «The Climb» kom fra dette albumet.
== 2010: Can't Be Tamed ==
Miley Cyrus avslørte i 2009 at hun kom til å gi ut sitt tredje studioalbum. Deretter kommer hun til å konsentrere seg mer med filmkarrieren. Den første singelen fra det tredje albumet Can't Be Tamed ble utgitt 18. mai. Musikkvideoen til singelen, som heter det samme som tittelen på albumet, ble vist på nettsiden til E! Online 4. mai. I musikkvideoen ser man en mer villere og sexy side av Miley. Albumet Can't Be Tamed ble utgitt 22. juni og var en enkel CD og CD+DVD der det vil være usette bilder fra Cyrus turne «Wonder World Tour». Miley Cyrus har selv sagt dette om albumet at «Det kommer til å være en fin eksplosjon i bilen din» og «Det kommer til å være mer rock og techno-vibe i albumet».
== Filmbiografi ==
Filmer
TV
-
2012
Punked
punker
-
2012
Two and a Half Men
TBA
Gjesteopptredener
== Musikk ==
Studioalbum
Konsertalbum
Turnéer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miley Cyrus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miley Cyrus på Internet Movie Database
(sv) Miley Cyrus i Svensk Filmdatabas
(da) Miley Cyrus på Filmdatabasen
(da) Miley Cyrus på Scope
(fr) Miley Cyrus på Allociné
(en) Miley Cyrus på AllMovie
(en) Miley Cyrus hos Turner Classic Movies
(en) Miley Cyrus hos Rotten Tomatoes
(en) Miley Cyrus hos TV Guide
(en) Miley Cyrus hos The Movie Database
(en) Miley Cyrus på Apple Music
(en) Miley Cyrus på Boomplay
(en) Miley Cyrus på Discogs
(en) Miley Cyrus på MusicBrainz
(en) Miley Cyrus på SoundCloud
(en) Miley Cyrus på Spotify
(en) Miley Cyrus på Spotify
(en) Miley Cyrus på Songkick
(en) Miley Cyrus på Last.fm
(en) Miley Cyrus på Genius — sangtekster
Miley Cyrus på Twitter
Miley Cyrus på Facebook
Miley Cyrus på Instagram
Miley Cyrus på YouTube
Miley Cyrus på Myspace
Miley Cyrus på Tumblr
Miley Cyrus på TikTok
|
Ronald Ray «Ron» Cyrus (født 10. juli 1935, død 28.
| 15,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snikreklame
|
2023-02-04
|
Snikreklame
|
['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Markedsføring', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Snikreklame er reklame som forekommer i tekster, bilder, filmer og lignende. Produkter, reklameplakater eller slagord kan være bevisst plassert for å komme i TV-bildet, mens det skal virke som det er helt tilfeldig at det vises.
En mer bevisst - og betalt metode - er såkalt produktplassering, et firma som lager et gitt produkte betaler filmselskaper, TV-selskaper og lignende for å bruke produktene som rekvisitter i film, nyheter, på bilder m.m. Avsenderen prøver å skjule at dette er reklame. Tobbaksindustrien har ofte benyttet seg av snikreklame, særlig i filmer. Dette ser ut til å virke også ettersom flere av de som ser filmer med snikreklame i begynner å røyke enn de som ikke ser filmer med snilreklame.
|
Snikreklame er reklame som forekommer i tekster, bilder, filmer og lignende. Produkter, reklameplakater eller slagord kan være bevisst plassert for å komme i TV-bildet, mens det skal virke som det er helt tilfeldig at det vises.
En mer bevisst - og betalt metode - er såkalt produktplassering, et firma som lager et gitt produkte betaler filmselskaper, TV-selskaper og lignende for å bruke produktene som rekvisitter i film, nyheter, på bilder m.m. Avsenderen prøver å skjule at dette er reklame. Tobbaksindustrien har ofte benyttet seg av snikreklame, særlig i filmer. Dette ser ut til å virke også ettersom flere av de som ser filmer med snikreklame i begynner å røyke enn de som ikke ser filmer med snilreklame.
== Se også ==
Produktplassering
Innholdsmarkedsføring
Tekstreklame
Influencer-markedsføring
|
Snikreklame er reklame som forekommer i tekster, bilder, filmer og lignende. Produkter, reklameplakater eller slagord kan være bevisst plassert for å komme i TV-bildet, mens det skal virke som det er helt tilfeldig at det vises.
| 15,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karyn_de_Laine_Bennett-Lund
|
2023-02-04
|
Karyn de Laine Bennett-Lund
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Karyn de Laine Bennett-Lund (født 1. november 1952, død 19. juni 2009) var en fjernsyns-journalist, opprinnelig fra USA, som i senere år var bosatt i Norge og arbeidet for NRK. For befolkningen i Norge var hun mest kjent som programleder i kulturprogrammet Migrapolis, som hun var med på å starte i 1997.I USA hadde hun blant annet arbeidet som journalist i CBS. Som ansatt i CBS laget hun blant annet en reportasje om Mossads drap på en person på Lillehammer i 1973, og mottok Emmy-prisen for dette programmet.
|
Karyn de Laine Bennett-Lund (født 1. november 1952, død 19. juni 2009) var en fjernsyns-journalist, opprinnelig fra USA, som i senere år var bosatt i Norge og arbeidet for NRK. For befolkningen i Norge var hun mest kjent som programleder i kulturprogrammet Migrapolis, som hun var med på å starte i 1997.I USA hadde hun blant annet arbeidet som journalist i CBS. Som ansatt i CBS laget hun blant annet en reportasje om Mossads drap på en person på Lillehammer i 1973, og mottok Emmy-prisen for dette programmet.
== Referanser ==
|
Karyn de Laine Bennett-Lund (født 1. november 1952, død 19.
| 15,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tropiske_sykdommer
|
2023-02-04
|
Tropiske sykdommer
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helse']
|
Tropiske sykdommer er sykdommer som er vanlige eller spesielle for tropene og subtropiske områder. Disse sykdommene er mindre vanlig eller ikke forekommende i tempererte områder, vanligvis grunnet kjølige årstider som gjør at smittebærende insekter går i dvale.
Den vanligste tropiske sykdommen er malaria, og det er anslått at 2 millioner mennesker dør av den hvert år.
Andre vanlige sykdommer er:
Dysenteri
Kolera
Gulfeber
Sovesyke
Hepatitt
Flekktyfus
|
Tropiske sykdommer er sykdommer som er vanlige eller spesielle for tropene og subtropiske områder. Disse sykdommene er mindre vanlig eller ikke forekommende i tempererte områder, vanligvis grunnet kjølige årstider som gjør at smittebærende insekter går i dvale.
Den vanligste tropiske sykdommen er malaria, og det er anslått at 2 millioner mennesker dør av den hvert år.
Andre vanlige sykdommer er:
Dysenteri
Kolera
Gulfeber
Sovesyke
Hepatitt
Flekktyfus
== Eksterne lenker ==
WHO Neglected Tropical Diseases
Drugs for Neglected Diseases Initiative
WHO Tropical Disease Research homepage
Tropical diseases from Maya Paradise, The Río Dulce, Guatemala Information Web Site
American Society for Tropical Medicine and Hygiene
Treating Tropical Diseases U.S. Food and Drug Administration
Travelers' Health – National Center for Infectious Diseases – Centers for Disease Control and Prevention
Professor Andrew Speilman, Harvard School of Tropical Medicine Freeview Malaria video by the Vega Science Trust.
Rob Hutchingson, Entomolgoist, London School of Tropical Medicine, Mosquitoes Freeview 'Snapshot' video by the Vega Science Trust.
Links to pictures of tropical diseases (Hardin MD/Univ of Iowa)
|
Tropiske sykdommer er sykdommer som er vanlige eller spesielle for tropene og subtropiske områder. Disse sykdommene er mindre vanlig eller ikke forekommende i tempererte områder, vanligvis grunnet kjølige årstider som gjør at smittebærende insekter går i dvale.
| 15,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NOU_2009:_19,_Kapitalfluktutvalget
|
2023-02-04
|
NOU 2009: 19, Kapitalfluktutvalget
|
['Kategori:Norges offentlige utredninger', 'Kategori:Norges økonomi']
|
NOU 2009:19 «Skatteparadis og utvikling – tilstand, analyser og tiltak» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 for «utrede de lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklingsland.» Utvalget overrakte sin innstilling til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 18. juni 2009 og ble referert til som «Kapitalfluktutvalget».
Utvalget ble ledet av professor Guttorm Schjelderup fra Norges Handelshøyskole. De øvrige medlemmene var Alexander Cappelen, Morten Eriksen, Odd-Helge Fjeldstad, Marte Gerhardsen, Eva Joly, Lise Lindbäck, Jon Gunnar Pedersen, Anne Fagertun Stenhammer og Ragnar Torvik.
|
NOU 2009:19 «Skatteparadis og utvikling – tilstand, analyser og tiltak» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 for «utrede de lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklingsland.» Utvalget overrakte sin innstilling til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 18. juni 2009 og ble referert til som «Kapitalfluktutvalget».
Utvalget ble ledet av professor Guttorm Schjelderup fra Norges Handelshøyskole. De øvrige medlemmene var Alexander Cappelen, Morten Eriksen, Odd-Helge Fjeldstad, Marte Gerhardsen, Eva Joly, Lise Lindbäck, Jon Gunnar Pedersen, Anne Fagertun Stenhammer og Ragnar Torvik.
== Forslag ==
Utvalget foreslo en mer offensiv utviklingspolitikk med fokus på å sikre fattige land større skatteinntekter og redusere mulighetene for omfattende korrupsjon. Norge burde innføre kontroll av nordmenn som registrerer selskaper eller åpner kontoer i skatteparadis.
=== Norfund ===
Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (Norfund) fikk omfattende omtale i rapporten. Praksisen med å investere gjennom skatteparadis ble foreslått avviklet over en treårsperiode.
I forbindelse med fremleggelsen av innstillingen uttalgt uttalte Erik Solheim: «Vi kan ikke la Norfund investere norske bistandsmidler via skatteparadis samtidig som vi ønsker å bekjempe dem».
=== Andre forslag fra Kapitalfluktutvalget ===
utrede muligheten for at norske flernasjonale selskap bør gi mer detaljerte årsregnskap
bedre reglene mot internprising
opprette et norsk kompetansesenter om skatteunndragelse
utvikle nettverk for å øke internasjonalt press
endre skatteavtaler slik at det er et selskaps reelle virksomhet som bestemmer hvor det skal beskattes
få på plass en internasjonal konvensjon for å bekjempe de skadelige strukturene i skatteparadisene
støtte arbeidet med å utvikle nye internasjonale standarder for god skattepraksis gjennom Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
== Referanser ==
|
NOU 2009:19 «Skatteparadis og utvikling – tilstand, analyser og tiltak» er en norsk offentlig utredning (NOU) fra et utvalg som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 for «utrede de lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklingsland.
| 15,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mons_Ivar_Mjelde
|
2023-02-04
|
Mons Ivar Mjelde
|
['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for FK Austria Wien', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere for Sogndal Fotball', 'Kategori:Fotballtrenere for Brann', 'Kategori:Fotballtrenere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballtrenere for IK Start', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Østerrike', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Osterøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Toppscorere i Eliteserien i fotball for menn', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']
|
Mons Ivar Mjelde (født 17. november 1967 på Haus på Osterøy) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Han har tidligere vært trener for Fredrikstad Fotballklubb, Start, Brann, Bryne og Valestrand Hjellvik.
|
Mons Ivar Mjelde (født 17. november 1967 på Haus på Osterøy) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Han har tidligere vært trener for Fredrikstad Fotballklubb, Start, Brann, Bryne og Valestrand Hjellvik.
== Bakgrunn ==
Mjelde, som er født på Osterøy utenfor Bergen, spilte for klubbene Hausvik, Moster, Brann, Bryne, Lillestrøm og Austria Wien i Østerrike, før han dro tilbake til Norge og Brann i 1996. Han avsluttet spillerkarrieren med to måneder på utlån til Sogndal i 2001, før han ble trener. Han overtok som hovedtrener i Brann uten å ha gjennomført formell opplæring, men har senere fullført NFFs trenerutdanning.
Mjelde er utdannet lærer.
== Karrière som spiller ==
I 1992 scoret han to mål i cupfinalen, men Lillestrøm tapte 2–3 mot Rosenborg. I 1993 ble Mjelde toppscorer i eliteserien med 19 mål for Lillestrøm. I 1996 fikk han Kniksenprisen som Årets angriper, etter å ha scoret 19 mål på 15 seriekamper for Brann.
Mons Ivar Mjelde spilte tre landskamper og scoret to mål for det norske landslaget.
== Karrière som trener ==
=== Brann ===
Sommeren 2001 la Mjelde opp som aktiv fotballspiller og gikk inn i trenerapparatet i Brann. I januar 2003 overtok Mjelde som hovedtrener etter at islendingen Teitur Thordarson trakk seg.
Mjelde vant sin første tittel som trener i 2004 da Brann vant cupen. Samme år ledet han laget til 3.-plass i eliteserien. I 2005-sesongen endte Brann på 6.-plass, før de i 2006 igjen var på pallen med 2.-plass.
I sesongen 2007 førte Mjelde Brann til seriegull for første gang på 44 år. For prestasjonen ble Mjelde tildelt Kniksenprisen som årets trener. I tillegg til dette ble han også kåret til «Årets trener» av Trenerforeningen. I tillegg til suksessen i den hjemlige ligaen førte han Brann videre fra gruppespillet i UEFA-cupen. Mjeldes kontrakt med Brann utløp den 31. desember 2008.
Den 15. mai 2008 innkalte Brann til pressekonferanse og meddelte at Mjelde hadde akseptert forlengelse av kontrakten ut sesongen 2010. Sportsdirektør Roald Bruun-Hanssen begrunnet forlengelsen med at resultatene Mjelde hadde oppnådd i sin tid som hovedtrener talte for seg selv, og at klubben hadde tro på at han kan fortsette suksessen i årene som kom. Etter en rekke svake resultater ble det innkalt til pressekonferanse 7. oktober 2008. Mjelde stilte sin plass til disposisjon, men ble bedt om å lede laget ut sesongen.
=== Bryne ===
Etter å ha vært ute av medias søkelys siden sesongslutt i november 2008, havnet Mjelde igjen i fokus. I begynnelsen av juni 2009 ble det kjent at Mjelde hadde inngått kontrakt som trener for Bryne. Bryne lå på dette tidspunkt på direkte nedrykksplass i 1. divisjon. I sin debutkamp mot rivalene Stavanger vant Bryne 2–0.
Mange var overrasket over at Mjelde takket ja til en såpass liten klubb etter å ha ledet Brann til seriegull. Mjelde selv begrunnet valget med at avstanden fra familien ikke var større enn at det gikk an å pendle, samt at han har et personlig forhold til klubben etter å ha vært der som spiller tidligere i karrièren. Bryne sikret seg ny kontrakt i 1. divisjon under Mjeldes ledelse.
Etter siste kampen mot Moss kunngjorde Mjelde at han ikke ønsket å fortsette som trener i Bryne.
=== Start ===
Etter et kort opphold i Valestrand Hjellvik overtok Mjelde jobben som Starttrener 12. juli 2011 etter at Knut Tørum trakk seg fra jobben. Partene var enige om en avtale på 4,5 år ut 2015-sesongen. Laget vant bare tre av de siste 15 kampene i sesongen under Mjeldes ledelse og rykket ned til 1. divisjon, men kom på andreplass i 2012-sesongen og rykket opp igjen. I 2013 kom laget på niendeplass etter en sterk høstsesong og tolvteplass i 2014.
Sommeren 2015 ble det gjort kjent at Mjelde ville forlate Start etter sesongslutt. Likevel ble han løst fra kontrakten allerede i september etter sju strake tap.
== Meritter ==
Som spiller:
Kniksenprisen som årets angrepsspiller 1993 og 1996 Som trener for Brann:
Norgesmester 2004
Gull i Eliteserien 2007
Sølv i Eliteserien 2006
Bronse i Eliteserien 2004
Kniksenprisen som årets trener 2007Han ble i 2007 årets bergenser i en kåring i regi av Bergensavisen.
== Referanser ==
== Kilder ==
brann.no: «Branns hovedtrenere siden 1960»
== Eksterne lenker ==
(en) Mons Ivar Mjelde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mons Ivar Mjelde på Internet Movie Database
(en) Mons Ivar Mjelde – Transfermarkt
(en) Mons Ivar Mjelde – national-football-teams.com
(en) Mons Ivar Mjelde – EU-Football.info
(no) Mons Ivar Mjelde – Norges Fotballforbund
(en) Mons Ivar Mjelde – FBref
|
}}
| 15,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Hood
|
2023-02-04
|
Mount Hood
|
['Kategori:121°V', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fjell i USA', 'Kategori:Fjell over 3000 meter', 'Kategori:Oregons geografi', 'Kategori:Sider med kart']
|
Mount Hood (kalt Wy'east av indianerstammen Multnomah) er et fjell og en stratovulkan på grensen mellom Clackamas County og Hood River County i delstaten Oregon. Den ligger rundt 80 kilometer sørøst for Oregons største by, Portland.
|
Mount Hood (kalt Wy'east av indianerstammen Multnomah) er et fjell og en stratovulkan på grensen mellom Clackamas County og Hood River County i delstaten Oregon. Den ligger rundt 80 kilometer sørøst for Oregons største by, Portland.
|
Amerikas forente stater
| 15,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhododendronslekta
|
2023-02-04
|
Rhododendronslekta
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Giftige planter', 'Kategori:Lyngfamilien', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin']
|
Rhododendron omdirigerer hit. For andre betydninger, se Rhododendron (andre betydninger).Rododendron (bokmål) eller rhododendron (riksmål; fra gresk rhódon «rose» og déndron «tre»; også alperose) er en slekt i lyngfamilien som med sine nærmere tusen arter regnes som verdens største planteslekt. De fleste artene har fargerike blomster. Flere av artene er eviggrønne. De blomstrer på våren eller forsommeren, og kort etter vokser nye blad ut. Rhododendronslekten finnes som krypende fjellplanter, som små og store busker og som trær på opp til 30 m. Bladene kan være fra under en cm til nesten en meters lengde. Plantene er vanligvis saktevoksende.
|
Rhododendron omdirigerer hit. For andre betydninger, se Rhododendron (andre betydninger).Rododendron (bokmål) eller rhododendron (riksmål; fra gresk rhódon «rose» og déndron «tre»; også alperose) er en slekt i lyngfamilien som med sine nærmere tusen arter regnes som verdens største planteslekt. De fleste artene har fargerike blomster. Flere av artene er eviggrønne. De blomstrer på våren eller forsommeren, og kort etter vokser nye blad ut. Rhododendronslekten finnes som krypende fjellplanter, som små og store busker og som trær på opp til 30 m. Bladene kan være fra under en cm til nesten en meters lengde. Plantene er vanligvis saktevoksende.
== Habitat og utbredelse ==
I vill tilstand finnes rhododendron i alle klimasoner fra tropene til arktiske strøk og fra havnivå opp til nesten 6.000 m. Rhododendron er utbredt i det meste av Asia, inklusiv Japan, med hovedutbredelse i Himalayaområdet fra Nepal og Sikkim til provinsene Yunnan og Sichuan i Kina. De tropiske artene finnes mest i Indonesia, Malaysia, Filippinene og på Ny-Guinea der det vokser hele 164 arter. Ellers vokser det rhododendronarter i Europa og i Nord-Amerika og noen få arter helt nord i Australia. Det finnes ingen ville rhododendroner i Afrika eller i Sør-Amerika.
I Norge forekommer artene lapprose (Rhododendron lapponicum) og finnmarkspors (Rhododendron tomentosum). Mer enn 400 av rhododendronartene finnes i ulike private og offentlige samlinger i Norge.
Det finnes en art som er oppkalt etter en nordmann, Rhododendron amundsenianum, som vokser i Yunnan i Kina. Navngiveren, østerrikeren Freiherr Heinrich von Händel-Mazzetti (1882-1940), oppkalte den etter misjonæren Edward Amundsen, som han hadde truffet under en reise i Yunnan.
Noen arter har blitt et problem på grunn av sterk spredning. Dette gjelder særlig Rhododendron ponticum på De britiske øyer som har spredt seg over store områder og fortrengt annen vegetasjon. Et av problemene dette medfører, er forgiftninger av husdyr. Under norske forhold er det svært sjelden at rhododendron sår seg i naturen. I kjente samlinger som arboretet på Milde og Svinviks arboret kan en imidlertid se at noen arter etablerer seg i vill vegetasjon. Klimaet langs Norges vestkyst har i de senere år blitt likere klimaet på De britiske øyer. Spredning av rhododendron i naturen kan derfor bli et problem i løpet av de neste tiårene. Rhododendron er giftig både for husdyr og mennesker. Særlig utsatt i Norge er sauer som går ute om vinteren og har lite annet å beite på. Honning produsert av nektar fra rhododendron kan forgifte mennesker, men det har sjelden dødelig utgang.
Mange arter tåler kulde, men de liker ikke å tørke ut. Rhododendron er en såkalt surjordsvekst, pH-verdien bør være rundt 4,5. De fleste artene vokser derfor ikke på kalkholdig jord. De større artene foretrekker å ha noe skygge, mens de alpine dvergbuskene liker full sol. De samme gjelder de fleste asaleaartene.
Løvfellende rhododendronarter blir i dagligtale ofte kalt asalea. En annen kjent gruppe er de såkalte japanasaleaene, småvokste i hovedsak eviggrønne planter med rik blomstring. Disse har vært kultivert i Japan i århundrer, og et stort antall hybrider har blitt frambrakt. De velkjente juleasaleaene som selges som potteplanter, hører til denne gruppen. Tropiske rhododendronarter er samlet i gruppen Vireya. Disse har liten betydning i hagebruket utenom i varme områder.Rhododendron arboreum er nasjonalblomst i Nepal. Rhododendron niveum er statstre i Sikkim i India. Rhododendron catawbiense er statsblomst for Vest-Virginia og er også med i flagget for delstaten. Rhododendron macrophyllum, den dominerende arten på den nordamerikanske vestkysten, er statsblomst for delstaten Washington.
== Hybridiseringsarbeid ==
Rhododendronarter er lette å krysse med hverandre, og arbeidet med å lage krysninger, eller hybrider, startet straks de første artene ble innført i kultur. Til å begynne med var fargespekteret en hadde å arbeide med svært begrenset, men da Rhododendron arboreum med sine dyprøde blomster ble innført i 1809, satte hybridiseringsarbeidet virkelig fart. Neste store milepæl var oppdagelsen av gulblomstrende arter. Senere har det vært mye fokus på at også bladene skal ha prydverdi, og noen hybrider dyrkes nesten for bladprakt alene. Arbeidet med å krysse rhododendronarter har resultert i nærmere 30 000 registrerte hybrider. Disse har navn som Furnival's Daughter, Pink Pearl, Curlew og Morgenrot. Noen få hybrider har norske navn (Madame Felle og Bergensiana). Pink Pearl (bildet til venstre) er en de mest populære rhododendronhybrider gjennom alle tider. Kun et begrenset antall av alle frambrakte hybrider er i kommersielt salg. Kjente hybridisører er Hans Hachmann, Halvdan Lem, Warren Berg og Peter Cox. Hybridene er registrert i The International Rhododendron Register and Checklist som utgis av The Royal Horticultural Society i England. De aller fleste rhododendroner som plantes i privathager, er hybrider. Rene arter er uvanlige i hagene i dag med unntak av hos samlere. I Norge har gamle og meget hardføre hybrider som Grandiflorum, Cunningham's White, Nowa Zembla og English Roseum vært dominerende i hagene helt opp til siste del av 1900-tallet. I de senere år har de såkalte Yakushimanum-hybridene og Repens-hybridene fått stor utbredelse. Stadig flere gulblomstrende hybrider har også fått innpass på det norske markedet, men ingen av dem kan vel sies å være fullgode ennå. Alle hybridisører drømmer om å lage en rent blå rhododendronhybrid. Til nå har ingen kommet nærmere enn lyseblå eller blålilla.
== Innsamlinger ==
Rhododendronarter har gjennom flere hundre år blitt samlet inn i naturen og overført til Europa og senere Nord-Amerika som hageplanter. I starten var denne innsamlingen ganske tilfeldig, men i etter hvert ble den utført av profesjonelle «plantejegere» (plant hunters) som var utsendt fra vitenskapelige institusjoner eller av velstående samlere. De største innsamlingene foregikk i Asia og særlig i Himalaya-området mellom ca. 1850 og 1950. Innsamlere var ofte ute i flere år av gangen og mange gjennomgikk mye slit og strabaser under primitive forhold. Noen av innsamlere ble drept og endog torturert av lokale stammefolk. At en del av innsamlerne i tradisjonell kolonial ånd opptrådte arrogant kunne nok også være en medvirkende årsak til noen av disse tragediene. Den kinesiske borgerkrig og den kommunistiske seier i 1949 satte en forløpig stopp for plantejakt i Kina, men fra 1980 har igjen vestlige botanikere kunnet samle inn Rhododendron og andre planter i kinesiske fjellområder. I våre dager tar en innsamlingstur fra noen dager til noen uker, og innsamlerne har stort sett vanlig turistkomfort. Innsamlinger av planter er i dag regulert av bl.a. Washington-konvensjonen om internasjonal handel med utryddingstruede arter (CITES). Alle rhododendronhybrider som i dag dyrkes som hageplanter, har sitt opphav i disse innsamlingene av ville planter.
De mest kjente plantejegerne som virket i perioden 1850-1949 er:
Robert Fortune (1813–1880)
Joseph Dalton Hooker (1817–1911)
Jean Pierre Armand David («Père David») (1826 – 1872)
Jean-Marie Delavay (1834 – 1895)
Paul Guillaume Farges («Père Farges») (1844 – 1912)
Jean Andre Soulié (1858–1905)
George Forrest (1873–1932)
Ernest Henry Wilson (1876–1930)
Reginald Farrer (1880 – 1920)
Heinrich von Händel-Mazzetti (1882–1940)
Frank Kingdon-Ward (1885–1958)
Joseph Rock (1884–1962)
Frank Ludlow (1885 – 1972)
George Sherriff (1898 – 1967)
== Systematikk ==
Den botaniske systematikken for rhododendronslekten er komplisert og gjenstand for strid mellom fagfolkene. Dette skyldes nok først og fremst slektens størrelse og at mange arter ligner mye på hverandre. Mange arter har også et stort utbredelsesområde slik at der er vanskelig å si om en har med flere arter og gjøre eller bare varianter innen samme art. Det hører også med til historien at det i årene 1900-49 kom så mye nytt plantemateriale til Europa at botanikerne mistet oversikten. Sir Isaac Bayley Balfour ved Edinburghs botaniske hage laget da et midlertidig klassifikasjonssystem der han delte inn artene i såkalte «serier». Balfour hadde tenkt at denne inndelingen skulle avløses av et endelig system, men da The Rhododendron Society i 1930 ga ut verket The Species of Rhododendrons som fulgte Balfours system, ble det etablert som «god latin». På den måten fikk man presentert et etterlengtet system i galskapen, men den uferdige systematikken ble også sementert og godtatt som endelig for lang tid framover.
Tyskeren Herman Sleumer lanserte i 1949 et forslag til en ny systematikk for Rhododendron: Ein System der Gattung Rhododendron (= Et system for slekten Rhododendron). Tyske forskere var ikke populære i England rett etter krigen, og verket ble ikke oversatt til engelsk før i 1980, men Sleumers system ble etter hvert anerkjent, om enn med sterk motstand fra noen fagfolk. Fra 1973 og utover begynte James Cullen og David Chamberlain ved Royal Botanic Garden i Edinburgh en ny revisjon av rhododendronslekten, og de bygget i hovedsak på Sleumer. Resultatet av dette arbeidet har blitt kalt «Edinburgh-revisjonen». Balfour-serier er nå byttet ut med «underslekter», «seksjoner» og «underseksjoner», «arter» og «varianter», mer i tråd med tradisjonell botanikk, og mange tidligere selvstendige arter er slått sammen. De nyeste forsøkene på å forstå slektskapet mellom rhododendronartene bygger på genetikk og DNA-forskning. Sentralt i dette arbeidet står Loretta Goetsch og hennes medarbeidere Andrew Eckert og Benjamin Hall. De har prøvd å sette opp et rhododendronstamtre ved hjelp av analyse av visse gener, og en stille revolusjon holder kanskje på å bryte ut fra laboratoriene deres. Siste ord er definitivt ikke sagt i denne lange diskusjonen.
Per i dag ser den etablerte systematikken av rhododendronslekten slik ut:
Slekten er delt inn i underslekter, seksjoner, underseksjoner, arter, underarter og varianter.
Disse er så organisert i fire store og fire små underslekter:
Underslekt Rhododendron L.: Planter med i hovedsak små lepidote (med skjell på undersiden) blad; flere hundre arter, typeart: Rhododendron ferrugineum. De ca. 300 tropiske Rhododendronartene (seksjon Vireya) er vanligvis inkludert i denne seksjonen, men noen regner dem som en niende underslekt.
Underslekt Hymenanthes (Blume) K.Koch: Planter med hovedsakelig store elepidote (uten skjell på undersiden) blad; rundt 140 arter, typeart: Rhododendron degronianum.
Underslekt Pentanthera G.Don: Ca. 25 løvfellende såkalte asaleaarter; typeart Rhododendron luteum.
Underslekt Tsutsusi: Eviggrønne asaleaer, rundt 15 arter; typeart Rhododendron indicum.
Underslekt Azaleastrum Planch.: fem arter; typeart Rhododendron ovatum.
Underslekt Candidastrum (Sleumer) Philipson & Philipson: en art; Rhododendron albiflorum.
Underslekt Mumeazalea: en art, Rhododendron semibarbatum.
Underslekt Therorhodion: en art, Rhododendron camtschaticum. (Noen forskere vil føre denne arten over til en egen slekt: Therhorodion.)
== Sykdommer og skadeinsekt på rhododendron ==
Rhododendroner har vært regnet for å være friske busker som sjelden blir angrepet av sykdommer. Dette har endret seg de senere årene, og minst to nye alvorlige sykdommer er kommet inn i Norge. Det synes klart at mildere vintrer gir bedre forhold for for eksempel soppsykdommer. Noen av de alvorligste hører til familien Photophtora.
Phytophtora ramorum er en algesopp som i USA har forårsaket epidemiske angrep på eikeskog. Den kalles også Sudden oak death – ”plutselig eikedød” og angriper også andre slekter enn Rhododendron. I Europa har soppen blitt påvist i flere land, bla. Belgia, Frankrike, Spania, Storbritannia, Nederland og Tyskland. I Norge ble det første angrepet registrert i 2002, på innførte rhododendronplanter i hagesenter. Soppen kan gjøre stor skade og må bekjempes radikalt der den oppdages.Phytophtora kernoviae er en nær slektning av P. ramorum som også angriper rhododendron. Den er ikke påvist i Norge ennå, men et økende problem på De bitiske øyer. Soppen kan bli innført til Norge med planteimport.Phytophthora cinnamomi, rotråte er en sopp som angriper røttene på rhododendron. Planten visner sakte, og det er som regel for sent å gjøre noe når den oppdages.
Rhododendron er ikke svært utsatt for insektangrep, men det er noen viktige unntak:
Snutebiller (Otiorhynchus sp.) De voksne insektene spiser av bladene og etterlater synlige hakk i bladkanten. De dreper vanligvis ikke planten. Larvene angriper røttene, og disse kan ta livet av unge planter. Bekjempelsen er vanskelig. Manuell fjerning av biller i mørket er mest effektivt.
Rhododendrontege (Stephanitis rhododendri) er et insekt som sitter på undersiden av bladene hos rhododendron og suger ut plantesaften slik at bladene blir misfarget på begge sider. Insektet kan også leve på andre planter, f.eks. tyttebærlyng. Rhododendrontegen kan spre seg kraftig når den først er kommet inn i hagen. Den kan til en viss grad bekjempes med sprøyting.
== Referanser ==
== Se også ==
Det norske arboretet i Bergen har Nordens største samling av rhododendronarter.
Parken på Myren i Kristiansand har et eget område med rhododendron.
Rhododendron inngår i temperert regnskog, i rhododendron-skogene på Himalayas sydside.
Yunnan-provinsen i Kina er det området på jorda som har flest rhododendron-arter, 222 i tallet.
Den norske Rhododendronforening ble stiftet den 30. mai 1997 i Bergen.
Svinviks arboretet ved Todalsfjorden på indre Nordmøre, i Surnadal kommune.
== Eksterne lenker ==
(en) Rododendron i Encyclopedia of Life
(en) Rododendron i Global Biodiversity Information Facility
(no) Rododendron hos Artsdatabanken
(sv) Rododendron hos Dyntaxa
(en) Rododendron hos Fossilworks
(en) Rododendron hos ITIS
(en) Rododendron hos NCBI
(en) Rododendron hos The International Plant Names Index
(en) Rododendron hos Tropicos
(en) Kategori:Rhododendron – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rhododendron – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Rhododendron kan referere til:
| 15,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhododendron_(Oregon)
|
2023-02-04
|
Rhododendron (Oregon)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Clackamas County']
|
Rhododendron er et lite sted i Clackamas County i delstaten Oregon. Det ligger rett ved Welches. Rhododendron ligger rundt 17 kilometer fra Mount Hood, det høyeste fjellet i Oregon.
|
Rhododendron er et lite sted i Clackamas County i delstaten Oregon. Det ligger rett ved Welches. Rhododendron ligger rundt 17 kilometer fra Mount Hood, det høyeste fjellet i Oregon.
|
Rhododendron er et lite sted i Clackamas County i delstaten Oregon. Det ligger rett ved Welches.
| 15,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009
|
2023-02-04
|
10. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009
|
['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009']
|
10. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 19. juni og ble avsluttet med to kamper 22. juni.
|
10. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 19. juni og ble avsluttet med to kamper 22. juni.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no
|
10. serierunde i 2.
| 15,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panama
|
2023-02-04
|
Panama
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Panama', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1903']
|
Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.
|
Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.
== Etymologi ==
Navnet «Panama» er av indiansk opphav fra et ord som betyr «overflod av fisk» eller «overflod av sommerfugler».
== Naturgeografi ==
Panama er lokalisert både i Mellom-Amerika og Sør.Amerika med grense til Atlanterhavet i nord, Stillehavet i sør, Colombia i øst og Costa Rica i vest. Fra 1999 overtok Panama kontrollen over Panamakanalen og landområdet rundt, som kobler Atlanterhavet med Stillehavet og utgjør en viktig og strategisk del av landet. Det er liten sesongvariasjon i Panama, og temperaturen i hovedstaden ligger året i gjennomsnitt mellom 24 og 29°C.
=== Panamakanalen ===
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt via Gatunsjøen. 5 % av verdenshandelen går gjennom kanalen. Kanalen åpnet 15. august 1914.
Panamakanalen er vel 81 km lang. Den har to sett med sluser på stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og ett, Gatun-slusene, på atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt. Betegnelsen Panamax brukes på de største skipene som kan passere kanalen.
Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Det ble tatt ut 14 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget sammenliknet med Suezkanalen.
== Demografi ==
Tallene gjelder for 2004:
Innbyggertall: 3 000 436
Aldersstruktur: 0-14 år: 30,2 % 15-64 år: 63,3 % 65 år og eldre: 6,2 %
Folkevekst: 1,31 % (2004)
Fødselsrate: 20,36 fødsler/1 000 innbygger
Dødsrate: 6.39 dødsfall/1 000 innbygger
Forventet levealder: Generelt: 72.14 år. Menn: 69.82 år. Kvinner: 74,56 år.
Religion: Romersk katolsk: nesten 80 % Protestant: opp til 12 %. Muslim: 4,4 %. Bahai: 1 % Buddhist: 1 % Jøder: 0,4 %
Språk: Spansk (offisielt), engelsk: 14 %
== Historie ==
Panama ble kolonisert i 1510 av Spania. Men i 1810, etter 300 år, ble Panama selvstendig.
I 1821 ble Panama en del av Colombia, men igjen ble landet et selvstendig stat i 1903. De ble oppfordret av USA i forbindelse med den amerikanske planen om å bygge en kanal. Colombianerne satte i gang med utgravingen i 1880, og senere ble dette arbeidet overtatt av Frankrike, som jo hadde erfaring fra utgraving av Suez-kanalen. USA innså snart den strategiske og økonomiske betydningen her og ønsket full kontroll over kanalen og kanalområdet. Derfor leide USA kanalen og kanalområdet fra Colombia fra 1903. I 1904 kjøpte USA graveutstyret av franske graveselskaper og videreførte gravearbeidet.
Kanalen ble ferdig i 1914, og den ble åpnet for skipsfart det året. Colombia anerkjenner Panama som selvstendig stat i dag, og dette var en del av avtalen som USA inngikk med Colombia(den såkalte Thomson-Urrutia Treaty-avtalen) i 1921.
Fra 1969 til 1978 var det militærstyre, jordreform og liberal bankpolitikk. Det gjorde landet til et finanssentrum i området. I 1977 sikret Panama en avtale med USA. Det sier at Panama skal ha den økonomiske kontrollen over Panamakanalen innen år 2000. Det var sivilt styre i 1978, og politiske partier ble igjen tillatt. I 1979 overtok Panama kanalsonen. Manuel Noriega ble hærsjef og landets egentlige leder i 1984. Opposisjonen vant trolig valget, men Noriega annullerte det. Det resulterte i at USA invaderte Panama og innsatte Guillermo Endara som president, se USAs invasjon av Panama.
I 1990 ble Noriega tatt til fange og utlevert til USA.
== Politikk og administrasjon ==
Panama er et parlamentarisk demokrati med tre maktinstanser: utøvende, lovgivende og en uavhengig dømmende gren. De utøvende og lovgivende grenene velges hver for en femårsperiode. Den utøvende grenen består av en president og to visepresidenter, mens den lovgivende grenen består av 78 representanter som danner parlamentet. Den dømmende grenen av demokratiet er organisert under en høyesteretts med ni medlemmer. Alle panamanere over 18 år er lovpålagt å stemme ved valg, men likevel blir de ikke rettsligforfulgt dersom de skulle unngå å stemme.
Presidenten i Panama har sitt offisielle kontor i Palacio de las Garzas («Hegrepalasset»).
=== Politisk historie ===
Panamans politikk var i en lang periode kjent for å være ganske så korrupt, men i de senere årene har samfunnet generelt og pressen i Panama gått lei av dette og slåss stadig for forbedringer. Derimot er ikke landets sosial- og sosialdemokratiske partier like populære som de er i Venezuela, Cuba og i Bolivia.
=== Politiske partier ===
Det er i dag 8 politiske partier av betydning i Panama:
Partido Revolucionario Democratico (Det Revolusjonære Demokratipartiet)
Partido Popular (Folkepartiet)
Partido Panameñista (Panameñista Partiet)
Movimiento Liberal Republicano Nacional (MOLIRENA); (Den Nasjonale Liberale Republikk Bevegelsen)
Cambio Democratico (Demokratisk Fremskritt)
Solidaridad (Solidaritetspartiet)
Liberal Nacional (Nasjonal Liberalt Parti)
Partido Liberal (Liberalpartiet).Partido Revolucionario Democratio og Partido Popular har til sammen 41 av 78 seter i parlamentet, og sitter dermed med makten.
=== Administrativ inndeling ===
Panama er inndelt i 10 politiske administrative provinser:
Bocas del Toro
Chiriquí
Coclé
Colón
Darién
Herrera
Los Santos
Panamá
Panamá Oeste
Veraguas
== Næringsliv ==
På grunn av sin geografiske nøkkelposisjon er Panamas økonomi servicebasert, som f.eks bankdrift og turisme. Dette er om lag 80 % av bruttonasjonalproduktet. Overtagelsen av driften av Panamakanalen i 1999 har vært med på å gi næring til økt økonomiskinteresse i landet.
BNP veksten for år 2000 var ca. 23 % mot 3,0 % i 1999. Men selv om Panama har den høyeste BNP pr innbygger i Mellom-Amerika lever omtrent 40 % av befolkningen i fattigdom, og arbeidsløsheten ligger på 14 %.
== Kultur ==
Panamansk kultur er utledet fra europeisk musikk, kunst og tradisjoner som spanske kolonister brakte med seg fra Europa. Mye av den lokale kulturen er avstamninger fra europeisk kultur som har blandet seg med afrikansk og precolombiansk kultur. Et eksempel på dette et tamborito, som er en spansk dans blandet med indianske rytmer, temaer og dansesteg. Denne dansen er et symbol på forskjellige kulturer som smeltet sammen i Panama. Lokalt er det populært å fremheve festivaler, danser og tradisjoner som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Utenfor Ciudad de Panamá (Panama By), arrangeres det regionale festivaler hele året gjennom, hvor det legges vekt på å fremheve lokale musikere og dansere.
Panamansk kultur gjenspeiler seg i tradisjonelle produkter som treskjæringer, seremonielle masker og leirarbeid, så vel som i arkitektur og de lokale og regionale festivalene. Mange mindre landsbyer livnærer seg, og er avhenging, av turismen, ved blant annet å selge slike produkter.
Ett eksempel på unik panamansk kultur stammer fra Kunaindianerne, molas. Mola er et ord Kunaindianerne brukte på bluse. Molas er kunststykker laget av kvinnene i Kunastammen. Flere lag med stoff i forskjellige farger er lett sydd sammen.
=== Utdanning ===
Ca. 21 prosent av befolkningen over 15 år var i 1970 analfabeter. I byene var tallet 6 prosent, på landsbygda 38 prosent. Det er flere analfabeter blant kvinner enn menn. Det er 9 års skoleplikt(6-15). Grunnskolen varer i 6 år, den videregående i 3 pluss 3 år. Panama har et statsuniversitet med ca. 20 000 studenter og et privat katolsk universitet, Santa Maria la Antigua, med ca. 1000 studenter. Statsuniversitetet ble grunnlagt i 1936, mens det katolske universitet ble grunnlagt i 1965.
=== Kjente panamanere ===
Roberto Lewis, maler
Coqui Calderón, maler
José «Chemín» Quintero, teaterdirektør
Manuel Chong Nieto, maler
Alfredo Sinclair, maler
Olga Sinclair, maler
Carlos Montufar, fotograf
Carlos Guardia, fotograf
Justine Pasek, Miss Universe 2002
Nancy Ames, artist
Camilo Azuquita, artist
Basilio, artist
Cage9, rockeband
Jordana Brewster, skuespillerinne
Darío Herrera, forfatter
José María Sánchez, forfatter
Melanie Taylor, forfatter
Enrique Jaramillo Levi, forfatter
Manuel Noriega, diktator
=== Kulturinstitusjoner ===
Panamanerens museum
Panamas historiske museum
Naturvitenskapelig museum
Museet for religiøs, kolonialkunst
Museet for samtidskunst
Det Nasjonale Instituttet for Kultur og Musikk
== Generelle fakta ==
Geografiske koordinater: 9°00′N 80°00′W
Areal:
Totalt: 78 200 km²
Land: 75 990 km²
Vann: 2210 km²
Landegrenser:
Totalt: 555 km
Grenseland: Colombia 225 km, Costa Rica 330 km
Kystlinje: 2490 km
Klima: tropisk kystklima; varmt, fuktig, skyet; forlenget regnsesong (mai til januar), kort tørkesesong (januar til mai).
Elevasjon:
Laveste punkt: Pacific Ocean 0 m
Høyeste punkt: Volcan de Chiriqui 3475 m
Naturressurser: kopper, mahoganitre, reker, hydrokraft
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Befestningene i Portobelo
Darien nasjonalpark
La Amistad nasjonalpark
Panama Viejo og det historiske distriktet i Panama by
Coiba nasjonalpark og det beskyttede marineområdetMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2018 – Kulturell og rituell festlighet
2020 – Corpus Christi festivalen er en religiøs festival som feirer Kristi kropp og blod
== Se også ==
Byer i Panama
Panama by
Panamakanalen
Volcán Barú
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Panama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Panamá – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Info-Panama.com pictures of Panama
University of Panama
Open Directory Project – Panama
Panamá FAQ
(no) Statistikk og andre data om Panama i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
Balboa er en bydel i Panama by. Bydelen liger ved Panamakanalens utløp i Stillehavet.
| 15,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sullivan_%26_Cromwell
|
2023-02-04
|
Sullivan & Cromwell
|
['Kategori:Advokatfirmaer', 'Kategori:Etableringer i 1879']
|
Sullivan & Cromwell LLP er et internasjonalt advokatfirma, med hovedkontor i New York. Firmaet er et av de mest prestisjefylte og lønnsomme advokatfirmaer i verden. Firmaet har ca. 700 advokater på 12 kontorer i Asia, Australia, Europa og USA. Sullivan & Cromwell ble stiftet av Algernon Sydney Sullivan og William Nelson Cromwell i 1879.
|
Sullivan & Cromwell LLP er et internasjonalt advokatfirma, med hovedkontor i New York. Firmaet er et av de mest prestisjefylte og lønnsomme advokatfirmaer i verden. Firmaet har ca. 700 advokater på 12 kontorer i Asia, Australia, Europa og USA. Sullivan & Cromwell ble stiftet av Algernon Sydney Sullivan og William Nelson Cromwell i 1879.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sullivan & Cromwells hjemmeside
LawPeriscope Profile
Vault.com Profile Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
|
Sullivan & Cromwell LLP er et internasjonalt advokatfirma, med hovedkontor i New York. Firmaet er et av de mest prestisjefylte og lønnsomme advokatfirmaer i verden.
| 15,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Jacques
|
2023-02-04
|
Brian Jacques
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere av fantastisk litteratur', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
James Brian Jacques (født 15. juni 1939, død 5. februar 2011) var en britisk forfatter som hovedsakelig skrev romaner for barn og ungdom, ofte med et preg av det fantastiske. Hans historier om klostret Redwall, hvor første roman kom i 1986, har derimot mange voksne lesere. En annen bokserie er Castaways av Flying Dutchman. Han har også utgitt to samlinger med noveller, The Ribbajack & Other Curious Yarns og Seven Strange and Ghostly Tales. Hans romaner har solgt mer enn 20 millioner kopier verden over og blitt oversatt 28 språk.
Jacques hadde også musikalske interesser. På 1960-tallet opprettet han en folkemusikkgruppe, The Liverpool Fishermen. Den besto av ham selv og hans to brødre. Han var vert for et radioprogram kalt Jakestown på BBC Radio Merseyside fra 1986 og fram til 2006. Det spilte utvalg fra hans favorittoperaer.
|
James Brian Jacques (født 15. juni 1939, død 5. februar 2011) var en britisk forfatter som hovedsakelig skrev romaner for barn og ungdom, ofte med et preg av det fantastiske. Hans historier om klostret Redwall, hvor første roman kom i 1986, har derimot mange voksne lesere. En annen bokserie er Castaways av Flying Dutchman. Han har også utgitt to samlinger med noveller, The Ribbajack & Other Curious Yarns og Seven Strange and Ghostly Tales. Hans romaner har solgt mer enn 20 millioner kopier verden over og blitt oversatt 28 språk.
Jacques hadde også musikalske interesser. På 1960-tallet opprettet han en folkemusikkgruppe, The Liverpool Fishermen. Den besto av ham selv og hans to brødre. Han var vert for et radioprogram kalt Jakestown på BBC Radio Merseyside fra 1986 og fram til 2006. Det spilte utvalg fra hans favorittoperaer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Brian Jacques (author) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Redwall Wiki – et samarbeid om et ressurssenter for Redwall-bokserien
Sullivanet – uoffisiell Redwall Encyclopedi
|
James Brian Jacques (født 15. juni 1939, død 5.
| 15,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Moen
|
2023-02-04
|
Jan Moen
|
['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske krimforfattere']
|
Jan Moen (født 2. februar 1933, død 27. februar 1995) var en svensk forfatter.
|
Jan Moen (født 2. februar 1933, død 27. februar 1995) var en svensk forfatter.
== Forfatterskap ==
Moens forfatterskap var mangesidig. I 1961 debuterte han med romanen Och så föll regnet. Han har også skrevet kriminalromaner, drama, musikaler, lærebøker, barne- og ungdomsbøker samt populærhistoriske bøker. Han samarbeidet blant annet med Evert Lundström (kriminalromaner, under pseudonymet Julius Bark) og med K. Arne Blom (populærhistorie, blant annet Snapphaneboken, 1987), og med mange svenske kriminalforfatter under det felles pseudonymet Bo Lagevi. Moen, som siste delen av sitt liv bodde i en skånegård i Vejby, ga ut flere bøker med lokalhistorisk tilknytning: Bjärebygd (om Båstad, 1985), Luntertun – en försvunnen stads historia (om den meddelaldertidsby som foregikk Ängelholm, 1985), og den store Barkåkra - kyrkan, byarna, socknen, 1988. Han medvirket også i Ängelholm – en hembygdsbok. Moen var medlem av Skånska Deckarsällskapet.
== Bibliografi ==
Kyrka och kultur 1993 (sammen med K. Arne Blom)
Stormän och strider 1992 (sammen med K. Arne Blom)
Byar och bönder 1991 (sammen med K. Arne Blom)
Städer och stadsbor 1990 (sammen med K. Arne Blom)
Medeltida liv i Skåneland
Dykaren i ceibaträdet 1990
Barkåkra 1988
Silverskeppet 1988
Kanonaden i Båstad 8-8 1788, 1988
Snapphaneboken 1987 (sammen med K. Arne Blom)
Luntertun 1985
Apjakten 1985
John Moe dubbelagent 1985
Bjärebygd 1985
Primus-Sievert AB 1882–1982, 1981
Någon måste dö 1981
Honduras 1979
Skulle jag dö 1978
Anna och presenten från Kreta 1978
En blues från Hongkong 1976
Mer om USA 1971
Främre Indien 1968
När pappa var liten, var han en korthårig popidol 1968
Kreta 1968
USA 1967
När pappa var liten, var han liten som en tändsticka 1966
Vila vid denna källa 1965
Under lindarna 1962
Och så föll regnet 1961
== Priser og utmerkelser ==
1989 – Lengertz litteraturpris
1981 – Sherlock-prisen
== Referanser ==
|
Jan Moen (født 2. februar 1933, død 27.
| 15,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martyrenes_dag_(Panama)
|
2023-02-04
|
Martyrenes dag (Panama)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Panamas historie']
|
Martyrenes dag er en hellig i Panama til minne om opprøret over suvereniteten til Panamakanalsonen 9. januar 1964. Opprøret startet etter at Panamas flagg ble revet i stykker under en konflikt mellom panamaniaske studenter og kanalsonens politi, over retten til å bruke Panamans flegg ved siden av USAs flagg. Opprøret blir karakterisert som en viktig faktor i USAs beslutning om å overføre kontrollen over kanalsonen til Panama gjennom Torrijos-Carter-traktaten i 1977.
|
Martyrenes dag er en hellig i Panama til minne om opprøret over suvereniteten til Panamakanalsonen 9. januar 1964. Opprøret startet etter at Panamas flagg ble revet i stykker under en konflikt mellom panamaniaske studenter og kanalsonens politi, over retten til å bruke Panamans flegg ved siden av USAs flagg. Opprøret blir karakterisert som en viktig faktor i USAs beslutning om å overføre kontrollen over kanalsonen til Panama gjennom Torrijos-Carter-traktaten i 1977.
|
Martyrenes dag er en hellig i Panama til minne om opprøret over suvereniteten til Panamakanalsonen 9. januar 1964.
| 15,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_honningurt
|
2023-02-04
|
Vanlig honningurt
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bier', 'Kategori:Rubladfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Vanlig honningurt (vitenskapelig navn: Phacelia tanacetifolia) er en staude som tilhører honningurtslekten. Vanlig honningurt stammer fra de vestlige og sørlige delene av Nord-Amerika, men har blitt innført til Europa og andre verdensdeler.
|
Vanlig honningurt (vitenskapelig navn: Phacelia tanacetifolia) er en staude som tilhører honningurtslekten. Vanlig honningurt stammer fra de vestlige og sørlige delene av Nord-Amerika, men har blitt innført til Europa og andre verdensdeler.
== Beskrivelse ==
Vanlig honningurt har en opprett vekst som forgrener seg i toppen. Stenglene er behåret med stive hår og bærer spredtstilte, grågrønne blader, som er hele og fjærsnittdelte med sagtakket rand. Over- og undersidene er bekledd med stive hår. Blomstringen skjer i mai–juni. Spiringen skjer raskt, men god vekst blir det først når varmen kommer. Planten har en aggressiv voksemåte og kan utkonkurrere andre planter. Blomstene sitter endestilt og er innrullede. De enkelte blomstene er traktformede, femtallige og regelmessige med lysfiolette eller blå kronblader og meget tydelige pollenbærere. Fruktene er kapsler med mange frø.
=== Ikke-synlige trekk ===
Rotnettet er kraftig og dyptgående. Men i forhold til de overjordiske delene er rotsystemet svakt. Vanlig honningurt har pælerot med få siderøtter. Planten kan fremkalle utslett hos særlig følsomme personer.
=== Størrelse ===
0,50 x 0,25 m (50 x 25 cm/år) – i hjemlandet dog vesentlig mer. Skuddene kan bli 50 til 100 cm lange.
== Habitat og utbredelse ==
Vanlig honningurt er naturlig å finne i California, Arizona, Nevada og i den nordlige delen av Baja California i Mexico. Alle steder finnes arten på tørre klippeflater opp til ca. 1 500 moh på steder med full sol til ganske lett skygge. Jorda den trives i er grusete, næringsfattig og nøytral eller basisk. Planten er ellers nøysom og trives på de fleste jordarter. Fuktighet i vekstperioden frem til blomstring er viktig. Den er varmekjær, men tåler noe frost. Planten har også blitt innført til andre deler av verden, ettersom den benyttes som en prydplante.
Gorman blomsterreservat ligger i den ytterste sørvestlige enden av Tehachapifjellene, som er en kort fjellkjede som forbinder Coast Range med Sierra Nevada litt nord for Los Angeles. Området har middelhavsklima med tørre somre og mye nedbør i vinterhalvåret (300–450 mm/år, herav det meste som snø sist på vinteren). Jordbunnen er grusete og porøs med et meget lite humusinnhold og et lavt innhold av tilgjengelige næringssalter. Her finnes arten sammen med bl.a. Amsinckia intermedia, Argemone corymbosa, Gnaphalium microcephalum, Deschampsia cespitosa (sølvbunke), Salvia columbariae og Yucca whipplei.
== Dyrkning og bruk ==
Vanlig honningurt har tidligere kommet til nytte innen medisin, bl.a. til behandling av febersykdommer. Men i dag brukes planten imidlertid mest som grønngjødsling og som fôrplante for bier. Honningurt har lav fôrverdi, men er en ypperlig trekkplante for bier, noe navnet antyder: Planten gir nemlig uvanlig mye honning, opp til 60 kg honning per daa. Vanlig honningurt har ikke felles sykdommer eller skadedyr med de andre kulturvekstene og egner seg som fangvekst i et vekstskifte. Planten er dagnøytral og blomstrer hele vekstsesongen. Det kan likevel være en fordel å så i to eller tre omganger for å sikre tilstrekkelig blomstring utover høsten med tanke på honningproduksjon. Vanlig honningurt er en relativt nyinnført plante som passer å dyrke på åkre som ellers skulle ligge brakk. Om høsten kan den pløyes ned i jorden som grønngjødsling. Den store honningproduksjonen er en av grunnene til at arten har blitt innført i andre verdensdeler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vanlig honningurt i Encyclopedia of Life
(en) Vanlig honningurt i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vanlig honningurt hos Artsdatabanken
(sv) Vanlig honningurt hos Dyntaxa
(en) Vanlig honningurt hos ITIS
(en) Vanlig honningurt hos NCBI
(en) Vanlig honningurt hos The International Plant Names Index
(en) Vanlig honningurt hos Tropicos
(en) Kategori:Phacelia tanacetifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Phacelia tanacetifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phacelia tanacetifolia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
thumb|Phacelia tanacetifolia
| 15,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Umm_Kulthum
|
2023-02-04
|
Umm Kulthum
|
['Kategori:Afrikanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Egyptiske sangere', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra guvernementet Dakahlia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Umm Kalsoum, Om Kalsoum, Umm Kulthum, arabisk: أم كلثوم (født فاطمة إبراهيم السيد البلتاجي , trolig 4. mai 1904 i Tummāy al-Zahāyrah, død 3. februar 1975 i Kairo) var en egyptisk sangerinne. Hun var den fremste sangeren i den arabiske verden på 1900-tallet.Hennes månedlige torsdagskonsert ble overført direkte av egyptisk radio og nådde slik ut til millioner av lyttere over hele Midtøsten. Konsertene ble avholdt regelmessig i årevis. Det ble sagt at de arabiske landene stanset opp mens folk satt stille for å høre radiooverføringen. Kulthum spilte inn omkring 300 sanger. Hun bidro til befeste oppfatningen av egyptisk kultur. Hun la vekt på sitt beskjedne opphav og konservative verdier. President Gamal Abdel Nasser var en av hennes fans. Nasser holdt sine radiotaler straks etter hennes konsert. Bekjentgjørelser fra regjeringen ble også sendt på radio etter konsertene. Hun var selv nasjonalist og drev veldedig arbeid til fordel for Egypts militære.Hun hadde sang kontraalt eller alt, den dypeste kvinnelige stemmene, og hadde rekkevidde fra andre til åttende oktav. Stemmen var så kraftig at hun måtte stå 1 meter fra mikrofonen. Konsertene hennes varte fra 3 til 6 timer. Sangene omhandlet ofte kjærlighet, lengsel og lidelse. I sangene inngikk korte instrumentale deler. En enkelt sang kunne i studioopptak vare 1 time, men over 2 timer i konsertversjon. Ved konsertfremføring kunne hun gjenta samme verselinje flere ganger mens hun endret fremføringen litt for hver repetisjon. Denne særegne teknikken gjorde publikum oppglød. Fremføringsmåten og varighet av hver sang avheng av publikums respons. Hun behersket særlig de laveste tonene. Til omkring 1955 kunne hun lett nå høy G.
|
Umm Kalsoum, Om Kalsoum, Umm Kulthum, arabisk: أم كلثوم (født فاطمة إبراهيم السيد البلتاجي , trolig 4. mai 1904 i Tummāy al-Zahāyrah, død 3. februar 1975 i Kairo) var en egyptisk sangerinne. Hun var den fremste sangeren i den arabiske verden på 1900-tallet.Hennes månedlige torsdagskonsert ble overført direkte av egyptisk radio og nådde slik ut til millioner av lyttere over hele Midtøsten. Konsertene ble avholdt regelmessig i årevis. Det ble sagt at de arabiske landene stanset opp mens folk satt stille for å høre radiooverføringen. Kulthum spilte inn omkring 300 sanger. Hun bidro til befeste oppfatningen av egyptisk kultur. Hun la vekt på sitt beskjedne opphav og konservative verdier. President Gamal Abdel Nasser var en av hennes fans. Nasser holdt sine radiotaler straks etter hennes konsert. Bekjentgjørelser fra regjeringen ble også sendt på radio etter konsertene. Hun var selv nasjonalist og drev veldedig arbeid til fordel for Egypts militære.Hun hadde sang kontraalt eller alt, den dypeste kvinnelige stemmene, og hadde rekkevidde fra andre til åttende oktav. Stemmen var så kraftig at hun måtte stå 1 meter fra mikrofonen. Konsertene hennes varte fra 3 til 6 timer. Sangene omhandlet ofte kjærlighet, lengsel og lidelse. I sangene inngikk korte instrumentale deler. En enkelt sang kunne i studioopptak vare 1 time, men over 2 timer i konsertversjon. Ved konsertfremføring kunne hun gjenta samme verselinje flere ganger mens hun endret fremføringen litt for hver repetisjon. Denne særegne teknikken gjorde publikum oppglød. Fremføringsmåten og varighet av hver sang avheng av publikums respons. Hun behersket særlig de laveste tonene. Til omkring 1955 kunne hun lett nå høy G.
== Bakgrunn og virke ==
Umm Kalsoum ble født i Tamay-az-Zahayra i regionen Ad Daqahliyah. Hennes eksakte fødselsdato er ukjent, men det var trolig den 4. mai. Allerede i ung alder viste hun talent for sang. Hennes far, en imam, lærte henne å synge Koranen. Da hun var rundt tolv år gammel lot han henne kle seg ut som en gutt, slik at hun kunne delta i en liten sanggruppe som han ledet. I sekstenårsalderen ble hun oppdaget av Abu El-Ala Mohamed, en kjent egyptisk sanger, og luttspilleren Zakaria Ahmed. De to ba henne følge med dem til Kairo. Hun ventet til hun var 23 år før hun aksepterte.
Da hun så kom til Kairo møtte hun den berømte poeten Ahmed Rami, som skrev over 100 sanger til henne. Rami innarbeidet arabisk og persisk litteratur i sangene, noe som bidra til hennes popularitet. Rami hadde studert ved Sorbonne og elsket den franske litteraturen, og introduserte denne for Umm Khalsoum. Hun ble også kjent med den berømte luttspilleren og komponisten Mohamed El Kasabji. Med ham fikk hun opptre offentlig og ble raskt berømt. I 1932 dro hun ut på turné i Midtøsten, til Damaskus, Bagdad, Beirut og Tripoli.
På 1930-tallet arbeidet hun sammen med tekstforfatteren Rami og musikeren El Kasabji, som kombinerte vestlige musikkinstrumenter som kontrabass og cello med klassiske instrumenter fra Midtøsten.
Umm Khalsoum fikk på 1930-tallet problemer med helsen, og i 1946 fikk hun av en alvorlig infeksjon i luftrøret. Helsebekymringene gjorde henne deprimert. I 1949 ble hun lagt inn på sykehus i USA. Der fikk hun en infeksjon på øynene som førte til at hun måtte gå med mørke solbriller resten av livet.
I 1954 giftet hun seg med legen og hudspesialisten Hasan al-Hifnawi. I 1955 gjenopptok hun sin sangkarriere, og samarbeidet blant annet med komponisten Abdel al-Wahab. Han skrev ti sanger til henne, blant annet den kjente Inta umri. Hennes popularitet var fortsatt like stor. Etter Egypts nederlag i seksdagerskrigen samlet hun inn penger ved å gi konserter.
Fra 1971 ble helsen hennes forverret, og flere konserter ble avlyst. Hennes siste konsert var i desember 1972. Den 13. mars 1973 var hun i platestudio for siste gang og sang inn Hakam aalayna al-hawa.
Hun fikk medisinsk behandling i USA fra 1973 til 1975 da hun reiste hjem. Den 3. februar 1975 døde Umm Khalsoum som følge av nyresvikt. Det blir anslått at fire millioner i Kairos gater fulgte begravelsen. I 1996 laget Michal Goldman dokumentarfilmen Umm Kulthum. A voice like Egypt fortalt av Omar Sharif. I 2001 åpnet regjeringen et eget museum med hennes personlige eiendeler og dokumentasjon av hennes karriere.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Danielson, Virginia (1997). "The Voice of Egypt": Umm Kulthum, Arabic Song, and Egyptian Society in the the Twentieth Century. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9780226136127.
Lohman, Laura (2010). Umm Kulthum: Artistic Agency and the Shaping of an Arab Legend, 1967–2007. Middeltown, Connecticut: Wesleyan University Press.
== Eksterne lenker ==
(en) Umm Kulthum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Umm Kulthum på Internet Movie Database
(en) Umm Kulthum hos The Movie Database
(en) Umm Kulthum på Discogs
(en) Umm Kulthum på MusicBrainz
(en) Umm Kulthum på AllMusic
Diskografi
|
Umm Kalsoum, Om Kalsoum, Umm Kulthum, arabisk: أم كلثوم (født فاطمة إبراهيم السيد البلتاجي , trolig 4. mai 1904 i Tummāy al-Zahāyrah, død 3.
| 15,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5nska_Deckars%C3%A4llskapet
|
2023-02-04
|
Skånska Deckarsällskapet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1973', 'Kategori:Svenske forfatterforeninger']
|
Skånska Deckarsällskapet ble grunnlagt i 1973 av en gruppe Skånebaserte kriminalforfattere og litteraturkritikere. Etter at selskapet hvilte på slutten av 1980-tallet oppstod det igjen i 1993 og var siden aktiv fram til 1999, da det ble helt lagt ned.
P.G. Peterson
Maj Sjöwall og Per Wahlöö (de var bare med under planleggingsstadiet)
Jan Mårtenson
Elisabet Kågerman
Jean Bolinder
Anders Hellén
Torbjörn Stålmarck
Jan Moen
Evert Lundström
Jenny Berthelius
Sven Sörmark
Tord Hubert
K. Arne Blom
Per Olaisen
Lars Jannedal
|
Skånska Deckarsällskapet ble grunnlagt i 1973 av en gruppe Skånebaserte kriminalforfattere og litteraturkritikere. Etter at selskapet hvilte på slutten av 1980-tallet oppstod det igjen i 1993 og var siden aktiv fram til 1999, da det ble helt lagt ned.
P.G. Peterson
Maj Sjöwall og Per Wahlöö (de var bare med under planleggingsstadiet)
Jan Mårtenson
Elisabet Kågerman
Jean Bolinder
Anders Hellén
Torbjörn Stålmarck
Jan Moen
Evert Lundström
Jenny Berthelius
Sven Sörmark
Tord Hubert
K. Arne Blom
Per Olaisen
Lars Jannedal
== Bibliografi (antologier) ==
Skånska brottstycken (1976)
Skånska brott och herresäten (1977)
Skånska brottsjöar (1978)
har man sagt B... (1981)
Tur och otur (1982)
Skånska julmord (1983)
På jakt: en antologi kriminalnoveller i jaktmiljö (1984)
Sherlock Holmes i Skåne (1995)
Bland djur och odjur: Skånska Deckarsällskapet i Skånes Djurpark (1995)
Skånska sillamord (1995) (sammen med Skånska Sillaacademien)
Skånska gåsamord (1996) (sammen med Skåneländska Gastronomiska Akademien)
Skånska julmysterier (1998)
|
Skånska Deckarsällskapet ble grunnlagt i av en gruppe Skånebaserte kriminalforfattere og litteraturkritikere. Etter at selskapet hvilte på slutten av 1980-tallet oppstod det igjen i og var siden aktiv fram til , da det ble helt lagt ned.
| 15,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lido_(artist)
|
2023-02-04
|
Lido (artist)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix junior', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Personer fra Tysvær kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen']
|
Peder Losnegård (født 26. oktober 1992), bedre kjent under artistnavnet Lido (tidligere LidoLido), er en norsk artist, låtskriver og musikkprodusent fra Tysvær, Rogaland.
|
Peder Losnegård (født 26. oktober 1992), bedre kjent under artistnavnet Lido (tidligere LidoLido), er en norsk artist, låtskriver og musikkprodusent fra Tysvær, Rogaland.
== Tidlig liv ==
Peder Losnegård vokste opp i en musikalsk familie. Hans far er gospeldirigent og Peder ble tidlig påvirket av gospel og vestkystpop. Da Peder var 10 år møtte han den amerikansk gutten Cody, som introduserte han for hiphop og RnB.
== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Losnegård deltok i MGP jr. i 2005, under navnet «Lil’ P». Dette artistnavnet var opprinnelsen til navnet «LidoLido», da han på en reise til Kenya samme året møtte barn i Mathareslummen som ikke klarte å uttale «Lil’», men kalte ham «Lido». De neste fem årene gav LidoLido ut fem gratis mixtaper på nettet; trilogien «Play-Loud Music», «The Fresh Breath» og «The Good Guy Mixtape». Han gav også ut sin første offisielle singel «Go’n Be Gone» på plateselskapet Fairplay Ent. Etter hans siste utgivelse, opptrådte Losnegård på NRKs Lydverket og signerte en platekontrakt med Universal Music Norway. Samtidig fullførte han videregående skole på musikklinjen ved Skeisvang videregående skole i Haugesund.
Hans første utgivelse på Universal Music var singelen «Fake ID (Kidz in the Club)» i 2010. LidoLido gjestet Bjørn Johan Muri hitsingel «Once Upon A Time» samme året. Samme år ble LidoLido valgt ut for å spille på den internasjonale bransjefestivalen SxSW i Austin, USA.
=== 2011- ===
I 2011 kom LidoLidos første gjennombrudd med singelen «Different». Den ble en radiohit og blant annet årets mest spilte låt på NRK P3. Oppfølgeren «Turn Up The Life» feat. Yosef (MadCon) og Timbuktu, ble en enda større hit, mye grunnet opptreden på den TV-sendte Spellemannsprisutdelingen. LidoLido ble samme år valgt til å besøke den såkalte Stargate-skolen.
3. februar 2012 gav han ut sitt debutalbum Pretty Girls & Grey Sweaters på Universal Music, som fikk mye oppmerksomhet hos et usedvanlig bredt publikum. LidoLido produserte selv hele albumet, med Little Steven, Jarle Bernhoft, Timbuktu, Yosef fra Madcon og Ole Edvard Antonsen som gjester. Albumet solgte til norsk platina, og fikk gode kritikker i norsk presse. For albumet ble han dessuten kåret til årets nykommer og fikk Gramostipendet på 250 000 kr. under Spellemannprisen 2012.
== Priser og nominasjoner ==
Nominert til Spellemannprisen 2011 i kategorien årets innovatør
Nominert til Bendiksenprisen 2012
Nominert til MTV Europe Music Awards 2012 i kategorien norsk
Vinner av Spellemannprisen 2012 i kategorien årets nykommer & Gramostipend for albumet Pretty Girls & Grey Sweaters
Nominert til Spellemannprisen 2012 i kategorien pop for albumet Pretty Girls & Grey Sweaters
Vinner av Edvard-prisen 2013 i klassen populærmusikk for albumet Pretty Girls & Grey Sweaters
Vinner av Sildajazzprisen 2015
Nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen urban for albumet Everything
Nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen RnB/Soul for Peder
== Diskografi ==
AlbumPretty Girls & Grey Sweaters (Universal Music, 2012)
Battle Poetry (Universal Music, 2013)
Everything (Universal Music, 2016)
Peder (Universal Music, 2020)MixtapesThe Good Guy Mixtape (uoffisiell utgivelse, 2009)Singler«Go'n be Gone» (Fairplay Ent, 2009)
«Fake ID (Kidz in the Club)» (Universal Music, 2010)
«Different» (Universal Music, 2011)
«Turn Up The Life (feat. Timbuktu & Yosef)» (Universal Music, 2011)
«Sleeping on My Piano)» (Universal Music, 2013)
Make the world go round (Universal Music, 2013)Gjesteopptredener«Once Upon a Time» – Bjørn Johan Muri feat. LidoLido, offisiell utgivelse, Universal Music, 2010.Remikser«Bittersweet Remix» – Electric City, 2012.
«Back To School (GoodGuy Edit)» – Kontaktor, 2012.
«Turkish Delight Remix» – Susanne Sundfør, 2011.
«The Brothel Remix» – Susanne Sundfør, 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lido (musician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lido på Internet Movie Database
(en) Lido hos The Movie Database
(en) Lido på Discogs
(en) Lido på MusicBrainz
(en) Lido på SoundCloud
(en) Lido på Spotify
(en) Lido på Songkick
(en) Lido på Last.fm
(en) Lido på Genius — sangtekster
(en) Lido på AllMusic
(en) Lido på AllMusic
Lido på Twitter
Lido på Twitter
Lido på Facebook
Lido på Instagram
Lido på YouTube
|
Lido kan referere til:
| 15,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Allingham
|
2023-02-04
|
Henry Allingham
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter fra første verdenskrig', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hackney', 'Kategori:Soldater i Royal Navy', 'Kategori:Superhundreåringer']
|
Henry William Allingham (født 6. juni 1896, død 18. juli 2009) var en superhundreåring, verdens eldste mann og den eldste overlevende veteranen fra den første verdenskrig. 29. mars 2009 ble han den eldste mannlige briten gjennom tidene, da han på denne datoen ble eldre enn forgjengeren John Evans som døde 112 år og 295 dager gammel. 13. februar 2007 ble han Storbritannias nesteldste person, han er også Europas tredje eldste person og den eldste mannen i Europa. Han ble verdens eldste mann da japaneren Tomoji Tanabe døde 19. juni 2009.Henry Allingham døde 113 år og 42 dager gammel, mens han sov. Han etterlot seg fem barnebarn, tolv oldebarn, 14 tippoldebarn og ett tipptippoldebarn gjennom sin datter Jean (1923–2001). Etter hans død kom det også frem at han etterlot seg en datter på 89 år, som også har etterkommere. Dette kom overraskende på de fleste da alle trodde at begge hans døtre var døde.
|
Henry William Allingham (født 6. juni 1896, død 18. juli 2009) var en superhundreåring, verdens eldste mann og den eldste overlevende veteranen fra den første verdenskrig. 29. mars 2009 ble han den eldste mannlige briten gjennom tidene, da han på denne datoen ble eldre enn forgjengeren John Evans som døde 112 år og 295 dager gammel. 13. februar 2007 ble han Storbritannias nesteldste person, han er også Europas tredje eldste person og den eldste mannen i Europa. Han ble verdens eldste mann da japaneren Tomoji Tanabe døde 19. juni 2009.Henry Allingham døde 113 år og 42 dager gammel, mens han sov. Han etterlot seg fem barnebarn, tolv oldebarn, 14 tippoldebarn og ett tipptippoldebarn gjennom sin datter Jean (1923–2001). Etter hans død kom det også frem at han etterlot seg en datter på 89 år, som også har etterkommere. Dette kom overraskende på de fleste da alle trodde at begge hans døtre var døde.
== Referanser ==
|
London
| 15,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel_Smith
|
2023-02-04
|
Mel Smith
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Engelske komikere', 'Kategori:Engelske regissører', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Mel Smith (født Melvin Kenneth Smith; 3. desember 1952 i Chiswick, London, England, død 19. juli 2013 i London) var en britisk komiker, skuespiller, manusforfatter og regissør.
Smith er kjent fra TV-programmene Not the Nine O'Clock News og Smith and Jones, i begge programmene medvirket også Griff Rhys Jones. Smith medvirket blant annet i Hjelp, vi må på ferie til Europa (1985) og kultfilmen Prinsessebruden (1987). Han regisserte også noen filmer, for eksempel Bean – Den store katastrofefilmen (1997).
I 1987 spilte Smith inn en coverversjon av julesangen «Rockin' Around the Christmas Tree» sammen med Kim Wilde. I 2006 deltok de i samme episode av TV 2-programmet Gylne tider.
|
Mel Smith (født Melvin Kenneth Smith; 3. desember 1952 i Chiswick, London, England, død 19. juli 2013 i London) var en britisk komiker, skuespiller, manusforfatter og regissør.
Smith er kjent fra TV-programmene Not the Nine O'Clock News og Smith and Jones, i begge programmene medvirket også Griff Rhys Jones. Smith medvirket blant annet i Hjelp, vi må på ferie til Europa (1985) og kultfilmen Prinsessebruden (1987). Han regisserte også noen filmer, for eksempel Bean – Den store katastrofefilmen (1997).
I 1987 spilte Smith inn en coverversjon av julesangen «Rockin' Around the Christmas Tree» sammen med Kim Wilde. I 2006 deltok de i samme episode av TV 2-programmet Gylne tider.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mel Smith på Internet Movie Database
(sv) Mel Smith i Svensk Filmdatabas
(da) Mel Smith på Filmdatabasen
(da) Mel Smith på Scope
(fr) Mel Smith på Allociné
(en) Mel Smith på AllMovie
(en) Mel Smith hos The Movie Database
(en) Mel Smith hos Behind The Voice Actors
|
Mel Smith (født Melvin Kenneth Smith; 3. desember 1952 i Chiswick, London, England, død 19.
| 15,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Just_Olsen
|
2023-02-04
|
Erik Just Olsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer']
|
Erik Just Olsen (født 20. mars 1946) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var i 1968 og i 1969 i Brann der han spilte til sammen 8 kamper. I 1972 ble han spillende trener for Os Turn Fotball som spilte i 3. divisjon. Det ble starten på en ny æra for klubben. Med Erik Just Olsen som spillende trener klatret klubben opp til 1. divisjon i løpet av 3 år. Oppholdet i 1. divisjon varte bare en sesong for Justen og Os. Men i det året, 1975 var Erik Just Olsen så bra at han fikk 3 kamper for det norske landslaget. Han noterte seg for en scoring i kampen mot Sverige der Norge tapte 1 – 3.
|
Erik Just Olsen (født 20. mars 1946) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var i 1968 og i 1969 i Brann der han spilte til sammen 8 kamper. I 1972 ble han spillende trener for Os Turn Fotball som spilte i 3. divisjon. Det ble starten på en ny æra for klubben. Med Erik Just Olsen som spillende trener klatret klubben opp til 1. divisjon i løpet av 3 år. Oppholdet i 1. divisjon varte bare en sesong for Justen og Os. Men i det året, 1975 var Erik Just Olsen så bra at han fikk 3 kamper for det norske landslaget. Han noterte seg for en scoring i kampen mot Sverige der Norge tapte 1 – 3.
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Just Olsen – UEFA
(en) Erik Just Olsen – WorldFootball.net
(en) Erik Just Olsen – EU-Football.info
|
Erik Just Olsen (født 20. mars 1946) er en tidligere norsk fotballspiller.
| 15,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Arne_Ryssdal
|
2023-02-04
|
Lars Arne Ryssdal
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Høyres ledelse', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statssekretærer fra Høyre', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Unge Høyres ledelse']
|
Lars Arne Ryssdal (født 17. januar 1964 i Måløy i Nordfjord) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H).
Han vokste opp på Åsane i Bergen. Han er sønn av farmasøytene Arne Arthur Ryssdal og Ingerid Boge Ryssdal. Han gikk naturfaglig linje ved Åsane gymnas 1979–1982 og utdannet seg til sivilingeniør i datateknikk ved NTH i Trondheim 1982–1988.
Mens han studerte, var han ordfører i Studenttinget i Trondheim våren 1985, styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim 1986–1987, formann i Norges Konservative Studenterforbund 1986–1987 og formann i Nordens Konservative Studentunion 1987–1989. Ryssdal var ansatt som generalsekretær i Unge Høyre 1989–1990.
I 1990 flyttet han tilbake til Bergen, hvor han ble førstekonsulent i EDB-avdelingen i Fiskeridirektoratet og stipendiat ved NHH. Ryssdal var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland i periodene 1993–1997 og 1997–2001, og møtte i alt et halvt år på Stortinget.
Ryssdal var ansatt som leder for Høyres politiske avdeling 1994–1995 og sekretariatsleder i Høyres stortingsgruppe 1996–2001. Han var statssekretær for statsråd Victor Norman i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2001–2004, direktør for næringspolitikk og miljø i Oljeindustriens Landsforening 2004–2010 og generalsekretær i Høyre 2010–2016.I 2016 ble han ansatt som direktør for bystyresekretariatet i Oslo kommune.
|
Lars Arne Ryssdal (født 17. januar 1964 i Måløy i Nordfjord) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H).
Han vokste opp på Åsane i Bergen. Han er sønn av farmasøytene Arne Arthur Ryssdal og Ingerid Boge Ryssdal. Han gikk naturfaglig linje ved Åsane gymnas 1979–1982 og utdannet seg til sivilingeniør i datateknikk ved NTH i Trondheim 1982–1988.
Mens han studerte, var han ordfører i Studenttinget i Trondheim våren 1985, styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim 1986–1987, formann i Norges Konservative Studenterforbund 1986–1987 og formann i Nordens Konservative Studentunion 1987–1989. Ryssdal var ansatt som generalsekretær i Unge Høyre 1989–1990.
I 1990 flyttet han tilbake til Bergen, hvor han ble førstekonsulent i EDB-avdelingen i Fiskeridirektoratet og stipendiat ved NHH. Ryssdal var vararepresentant til Stortinget fra Hordaland i periodene 1993–1997 og 1997–2001, og møtte i alt et halvt år på Stortinget.
Ryssdal var ansatt som leder for Høyres politiske avdeling 1994–1995 og sekretariatsleder i Høyres stortingsgruppe 1996–2001. Han var statssekretær for statsråd Victor Norman i Arbeids- og administrasjonsdepartementet 2001–2004, direktør for næringspolitikk og miljø i Oljeindustriens Landsforening 2004–2010 og generalsekretær i Høyre 2010–2016.I 2016 ble han ansatt som direktør for bystyresekretariatet i Oslo kommune.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Arne Ryssdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lars Arne Ryssdal hos Stortinget
(no) Lars Arne Ryssdal hos Norsk senter for forskningsdata
|
Lars Arne Ryssdal (født 17. januar 1964 i Måløy i Nordfjord) er en norsk organisasjonsmann og politiker (H).
| 15,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H-time
|
2023-02-04
|
H-time
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Militære operasjoner', 'Kategori:Militærstubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
H-timen er det planlagte tidspunktet for en militær operasjon. H-en står for det engelske hour.
|
H-timen er det planlagte tidspunktet for en militær operasjon. H-en står for det engelske hour.
|
H-timen er det planlagte tidspunktet for en militær operasjon. H-en står for det engelske hour.
| 15,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cher
|
2023-02-04
|
Cher
|
['Kategori:Pekere']
|
Cher kan vise til:
Cher (artist), en amerikansk sanger og skuespiller
Cher (departement), et departement i Frankrike
Cher (elv), en elv i Frankrike
|
Cher kan vise til:
Cher (artist), en amerikansk sanger og skuespiller
Cher (departement), et departement i Frankrike
Cher (elv), en elv i Frankrike
|
Cher er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i departementet Creuse nordøst for Crocq.
| 15,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Badj%C3%A4vlar
|
2023-02-04
|
Badjävlar
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske TV-filmer', 'Kategori:Svenske filmkomedier', 'Kategori:Svenskspråklige filmer', 'Kategori:TV-filmer fra 1970-årene', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT']
|
Badjävlar er en svensk TV-film fra 1971 produsert for SVT. Filmen handler om at rike direktører fra Stockholm hensynsløst utnytter småsteder på Sveriges østkyst som sitt ferieparadis. Filmen tar åpenbart lokalbefolkningens side, særlig den lokale arbeiderklassens, som overkjøres i jakten på sommerboliger.
Filmen vakte oppsikt på grunn av den satiriske skildringen av konflikten mellom fastboende og tilreisende.
Den ble innspilt i Öregrund og Östhammar.
|
Badjävlar er en svensk TV-film fra 1971 produsert for SVT. Filmen handler om at rike direktører fra Stockholm hensynsløst utnytter småsteder på Sveriges østkyst som sitt ferieparadis. Filmen tar åpenbart lokalbefolkningens side, særlig den lokale arbeiderklassens, som overkjøres i jakten på sommerboliger.
Filmen vakte oppsikt på grunn av den satiriske skildringen av konflikten mellom fastboende og tilreisende.
Den ble innspilt i Öregrund og Östhammar.
== Musikk i filmen ==
Gjennom hele filmen er det lagt inn avbrudd eller pauser i handlingen, i form av sanginnslag med Finn Zetterholm og Bengt Sändh. En av sangene i filmen har tittelen Sådan är kapitalismen.
== Rolleliste (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Badjävlar på Internet Movie Database
(sv) Badjävlar i Svensk Filmdatabas
|
Badjävlar er en svensk TV-film fra 1971 produsert for SVT. Filmen handler om at rike direktører fra Stockholm hensynsløst utnytter småsteder på Sveriges østkyst som sitt ferieparadis.
| 15,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jyutping
|
2023-02-04
|
Jyutping
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fonetikk', 'Kategori:Romaniseringssystemer for kinesisk']
|
Jyutping (kinesisk: 粵拼) er et system for transkripsjon av kantonesisk som ble utviklet av LSHK (Linguistic Society of Hong Kong) i 1993. Navnet Jyutping er en forkortelse som består av de første stavelsene i ordene jyutjyu (粵語, «kantonesisk») og pingjam (拼音, «fonetisk alfabet»).
|
Jyutping (kinesisk: 粵拼) er et system for transkripsjon av kantonesisk som ble utviklet av LSHK (Linguistic Society of Hong Kong) i 1993. Navnet Jyutping er en forkortelse som består av de første stavelsene i ordene jyutjyu (粵語, «kantonesisk») og pingjam (拼音, «fonetisk alfabet»).
== Initialer ==
== Finaler ==
Finalene m og ng kan også forekomme som frittstående stavelser.
Finalene eu, eng og ep forekommer bare i hverdagsuttale.
== Toner ==
Kantonesisk har så mange som elleve toner. Fire av dem befinner seg parvis i komplementær distribusjon og regnes derfor sammen. Videre er tre av tonene ekstra korte toner som slutter i en glottal plosiv (stavelser som slutter med p, t eller k). De regnes etter Jyutping ikke som separate toner (noe de gjør ifølge Yale-systemet). Jyutping identifiserer således seks forskjellige toner som markeres med sifrene 1–6.
== Sammenligning med Yale-systemet ==
Digrafene eo og oe representerer /ø/ og /œ:/. De befinner seg dog i komplementør distribusjon og skrives begge som eu i Yale.
/j/ skrives som j i Jyutping men y i Yale.
/ts/ skrives som z i Jyutping men j i Yale.
/tsʰ/ skrives som c i Jyutping men ch i Yale.
I stavelser der yu ikke foregåes av noen konsonant så plasseres et j foran i Jyutping.
Yale markerer vanligvis toner med diakritiske tegn samt bokstaven h, mens Jyutping alltid benytter siffer.
== Eksterne lenker ==
CantonIM, en innmatingsmodul for Mac OS X
The CantoDict Project Arkivert 14. april 2021 hos Wayback Machine., en kantonesisk–mandarinkinesisk–engelsk ordliste
|
Jyutping (kinesisk: 粵拼) er et system for transkripsjon av kantonesisk som ble utviklet av LSHK (Linguistic Society of Hong Kong) i 1993. Navnet Jyutping er en forkortelse som består av de første stavelsene i ordene jyutjyu (粵語, «kantonesisk») og pingjam (拼音, «fonetisk alfabet»).
| 15,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kanalplassen
|
2023-02-04
|
Kanalplassen
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plasser i Arendal']
|
Kanalplassen er en plass midt i Arendal sentrum, omringet av Statens hus, Pollen, Kilden aktivitetssenter, Sam Eydes plass og Trefoldighetskirken.
|
Kanalplassen er en plass midt i Arendal sentrum, omringet av Statens hus, Pollen, Kilden aktivitetssenter, Sam Eydes plass og Trefoldighetskirken.
== Navn og bruk ==
I anledning 250-årsjubileumet til Arendal by i 1973 ble det anlagt et mindre parkanlegg på stedet. Plassen fikk navnet sitt etter en navnstrid som pågikk i nesten ett år, hvor enkelte ville fortsatt kalle stedet for Posthusplassen, som den ble kalt etter at rutebilstasjonen som sto på stedet ble revet i 1962. 4. februar 1974 besluttet bystyret at navnet skulle være Kanalplassen. Navnet er tatt fra den naturlige kanalen som tidligere gikk imellom Kittelsbukt og Pollen på stedet der plassen ligger. Kanalen skilte Tyholmen fra fastlandet, på samme måten som plassen gjør det nå. Kanalen ble fylt igjen i 1933, og det ble anlagt en rutebilstasjon på stedet, som i 1962 ble flyttet dit Sam Eydes plass nå er.
Plassen brukes mye til arrangementer i Arendal, alt fra Harley Davidson-treff til Internasjonalt marked. Det holdes konserter og teater på plassen, og det er oppsatt festivaltelt under Canal Street-festivalen. Arendal kommune har i flere år satt ut rullebrettramper for rullebrettkjørere på plassen.
== Utsmykninger ==
På plassen står den gedigne skulpturen «Kraft» med 12 meters høyde, laget av Nils Aas. Den ble gitt til Arendal av Arendals Fossekompani på 100-års jubileet i 1996. Skulpturen er laget i syrefritt stål. Skulpturen «Havfrue på Søyle» sto tidligere på samme plassen, og denne ble flyttet til ytterst på Langbryggen.
Tidligere sto fontenen «Seilende havfrue med flagg og vimpler» foran Kilden aktivitetssenter. Den er laget av kunstneren Arne Vinje Gunnerud, og er fra en stor separatutstilling fra kunstneren som ble holdt på Kanalplassen i 1980. Fontenen fikk etter dette opphold på stedet. Steinen som fontenen er montert på er en kvernstein som Gunnerud fant liggende halvveis nedgravd i sanden i sentrum av byen. Den var blitt kassert etter en transportskade, og ble reparert før den ble brukt i fontenen. En byste av Joseph Stockinger sto tidligere foran et mindre grøntområde ved «Statens hus». Bysten er laget av Trygve Thorsen, og ble avduket 17. mai 2000 av Stockingers oldebarn, Ulf Stockinger, på dagen 143 år etter at Joseph Stockinger stiftet Arendal Turnforening. Bysten og fontenen ble flyttet ved ombyggingen av plassen i 2012.
== Ombygging 2012 ==
I løpet av vinteren 2012 ble store deler av plassen gravet opp for bygging av amfi og nye trapper til Kilden. Ved funn av kantsteinene til den gamle kanalen ble det reist debatt om man skulle la noe av dette komme frem i den nye oppbyggingen.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arendal kommune – Ukas postkort uke 8: Kanalplassen
|
Kanalplassen er en plass midt i Arendal sentrum, omringet av Statens hus, Pollen, Kilden aktivitetssenter, Sam Eydes plass og Trefoldighetskirken.
| 15,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meyer-Wempe
|
2023-02-04
|
Meyer-Wempe
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fonetikk', 'Kategori:Romaniseringssystemer for kinesisk']
|
Meyer-Wempe er et romaniseringssystem for kantonesisk utviklet av to katolske misjonærer i Hongkong, Bernhard F. Meyer og Theodore F. Wempe under 1920- og 1930-årene.
|
Meyer-Wempe er et romaniseringssystem for kantonesisk utviklet av to katolske misjonærer i Hongkong, Bernhard F. Meyer og Theodore F. Wempe under 1920- og 1930-årene.
== Initialer ==
Distinksjonen mellom de alveolare sibilanter ([ts], [tsʰ] og [s]) og de alveolopalatale sibilanter ([tɕ], [tɕʰ] og [ɕ]) er gått tapt i moderne kantonesisk, men den fantes fremdeles på den tid da dette systemet ble utviklet.
== Finaler ==
Finalene m og ng kan kun benyttes som frittstående nasale stavelser.
== Tonet ==
Til forskjell fra de fleste romaniseringssystemer for kantonesisk angir Meyer-Wempe inngangstonene for totalt ti tonet.
|
Meyer-Wempe er et romaniseringssystem for kantonesisk utviklet av to katolske misjonærer i Hongkong, Bernhard F. Meyer og Theodore F.
| 15,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sam_Eyde
|
2023-02-04
|
Sam Eyde
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Elkem', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bygningsingeniører', 'Kategori:Norske industrigründere', 'Kategori:Norske næringslivsledere', 'Kategori:Norske oppfinnere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norsk Hydro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre.
|
Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre.
== Oppvekst ==
Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet i byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn, Christian Stephansen. Sam Eyde hadde to eldre søsken, Christian Samuel Eyde og Marianne. Sam var lite interessert i skolearbeid og drømte om å følge i farens fotspor og satse på sjøen som levevei. Da han var 13 år tok foreldre han ut av skolen, da de var redd han ville stryke på eksamen. Løsningen ble å sende sønnen på et sommertokt med marinens skoleskip «Nornen». Toktet ble et vendepunkt. I løpet av oppholdet på "Nornen" forstod unge Eyde at han måtte satse på skolen og at det fantes andre ting enn sjømannsliv. Etter toktet ble han sendt til Kristiania for å fortsette skolegangen på Gjertsens skole.
== Utdannelse ==
Etter en periode på Krigsskolen flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i Berlin.
== Yrkeskarriere ==
Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.
== Norsk Hydro og Elkem ==
Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.
Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland, som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.
Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.
Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.
Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.
Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for Jarlsberg krets.
== Tyssedal og Eydehavn ==
A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906. Første generaldirektør ble Sam Eyde. I årene 1906-08 ble Tyssovassdraget i Hardanger utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra svenske finanskretser (Wallenbergene). A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912–13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagd 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal. Eyde var medstifter av Det Norske Nitridaktieselskap (DNN) på den konstituerende generalforsamling den 20. august 1912. DNN startet aluminiumsproduksjon i Eydehavn (1914) og i Tyssedal (1916).
I 1966 ble det avduket en byste av Sam Eyde på Eydehavn. Den står nå på Eydehavn torv, etter at den ble flyttet i 2002 fra tidligere Moland kommunehus.
== Bildegalleri ==
== Steder oppkalt etter Sam Eyde ==
Eydehavn, Arendal
Sam Eydes plass, Arendal rådhus og kulturhus
Sam Eyde videregående skole, Myra utenfor Arendal
Sam Eyde Borettslag, Eydehavn
Sam Eydesgate, Rjukan
Sam Eydes vei, Sofiemyr
Sam Eydes vei, Furuset, Oslo
Sam Eydes gate, Horten
Eydeparken, Horten
Sam Eydes gate, Notodden
Sam Eydes gate, Porsgrunn
Sam Eydes vei, Glomfjord
Eyde Bar & Restaurant, Notodden
== Litteratur ==
Eyde, Sam: Mitt liv og mitt livsverk, Oslo 1939.
Gasslander, Olle: Bank och industrielt genombrott: Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900 I-II, Stockholm 1962.
Grimnes, Ole Kristian: Sam Eyde. Den grenseløse gründer, Oslo 2001.
Kollenborg, Egil: Det Norske Nitridaktieselskap 1912 1962, Oslo 1962.
Petersen, Erling (red): Elektrokemisk A/S 1904 1954, Oslo 1953.
Sogner, Knut: Skaperkraft: Elkem gjennom 100 år 1904 2004, Oslo 2003.
Aanby, Anne Tone (red): Fossekraft og industrisatsing. Utgitt av Aust-Agder Arkivet. Arendal 1996.
Sam Eydes privatarkiv, Nasjonalbiblioteket i Oslo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sam Eyde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sam Eyde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sam Eyde hos Norsk senter for forskningsdata
|
Sam Eydes plass er en åpen plass foran Arendal rådhus og kulturhus i Arendal sentrum.
| 15,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhuyin
|
2023-02-04
|
Zhuyin
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fonetikk', 'Kategori:Romaniseringssystemer for mandarin']
|
Jhuyin Fuhao (kinesisk: 注音符號 pinyin: Zhùyīn Fúhào, vanligvis forkortet Jhùyīn) er et alfabetisk romaniseringsystem for kinesisk som nå (2009) hovedsakelig benyttes på Taiwan. De inngående bokstavene er baserte på de strekene som inngår i de kinesiske tegnene.
Jhuyin kalles ofte også bopomofo (ㄅㄆㄇㄈ) etter de fire første bokstavene i systemet, på samme vis som alfabetet er oppkalt etter de opprinnelige navn på de to første bokstavene.
|
Jhuyin Fuhao (kinesisk: 注音符號 pinyin: Zhùyīn Fúhào, vanligvis forkortet Jhùyīn) er et alfabetisk romaniseringsystem for kinesisk som nå (2009) hovedsakelig benyttes på Taiwan. De inngående bokstavene er baserte på de strekene som inngår i de kinesiske tegnene.
Jhuyin kalles ofte også bopomofo (ㄅㄆㄇㄈ) etter de fire første bokstavene i systemet, på samme vis som alfabetet er oppkalt etter de opprinnelige navn på de to første bokstavene.
== Skriveregler ==
=== Finaler ===
Tre av bokstavene som benyttes for nasale finalvokaler: ㄣ /en/, ㄤ /ang/ og ㄥ /eng/, benyttes også i kombinasjon med bokstavene ㄧ /i/ og ㄨ /u/ for å angi at de er nasaliserte; slik skal ㄧㄣ utleses /in/, ㄧㄥ /ing/ og ㄨㄥ /ong/.
|
Jhuyin Fuhao (kinesisk: 注音符號 pinyin: Zhùyīn Fúhào, vanligvis forkortet Jhùyīn) er et alfabetisk romaniseringsystem for kinesisk som nå (2009) hovedsakelig benyttes på Taiwan. De inngående bokstavene er baserte på de strekene som inngår i de kinesiske tegnene.
| 15,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austin_Lane_Poole
|
2023-02-04
|
Austin Lane Poole
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske historikere', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Middelalderhistorikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Austin Lane Poole (født 6. desember 1889, død 22. februar 1963) var en britisk historiker med middelalderen som spesialfelt.
Han kom fra en imponerende akademisk slekt, sønn av Reginald Lane Poole (arkivar ved University of Oxford), nevø av Stanley Lane Poole (professor i arabisk ved Trinity College i Dublin), og sønnesønn av Reginald Stuart Poole (professor i arkeologi ved University of Cambridge).
Austin Poole studerte ved Magdalen College School og Corpus Christi College ved Oxford, og ble senere lærer ved Selwyn College og St John's College ved Cambridge. Han ble medlem og senere president ved sistnevnte fakultet (1947–1957), hvor han fra 1913 underviste i moderne historie. Han var også medlem av Corpus Christi. Han ga sin Ford-forelesning i 1944; Obligations of society in the 12th and 13th centuries.
Under den første verdenskrigen tjenestegjorde han som løytnant i Gloucestershire Regiment.
Austin Poole skrev det tredje bindet av Oxford History of England; From Domesday Book to Magna Carta 1087–1216. Verket var en milepæl av et betydningsfullt århundre i middelalderens engelske historie. Han skrev også Medieval England (1958) i to bind.
Han redigerte også samlinger av Thomas Grays poesi.
|
Austin Lane Poole (født 6. desember 1889, død 22. februar 1963) var en britisk historiker med middelalderen som spesialfelt.
Han kom fra en imponerende akademisk slekt, sønn av Reginald Lane Poole (arkivar ved University of Oxford), nevø av Stanley Lane Poole (professor i arabisk ved Trinity College i Dublin), og sønnesønn av Reginald Stuart Poole (professor i arkeologi ved University of Cambridge).
Austin Poole studerte ved Magdalen College School og Corpus Christi College ved Oxford, og ble senere lærer ved Selwyn College og St John's College ved Cambridge. Han ble medlem og senere president ved sistnevnte fakultet (1947–1957), hvor han fra 1913 underviste i moderne historie. Han var også medlem av Corpus Christi. Han ga sin Ford-forelesning i 1944; Obligations of society in the 12th and 13th centuries.
Under den første verdenskrigen tjenestegjorde han som løytnant i Gloucestershire Regiment.
Austin Poole skrev det tredje bindet av Oxford History of England; From Domesday Book to Magna Carta 1087–1216. Verket var en milepæl av et betydningsfullt århundre i middelalderens engelske historie. Han skrev også Medieval England (1958) i to bind.
Han redigerte også samlinger av Thomas Grays poesi.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Galbraith, V. H.: Austin Lane Poole, 1889–1963, Oxford University Press 1964. (Bibliografi)
|
Austin Lane Poole (født 6. desember 1889, død 22.
| 15,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enzo_Scifo
|
2023-02-04
|
Enzo Scifo
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske fotballspillere', 'Kategori:Belgiske fotballtrenere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for AS Monaco', 'Kategori:Fotballspillere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for RSC Anderlecht', 'Kategori:Fotballspillere for Royal Charleroi SC', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1984', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1986', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1990', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1994', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1998']
|
Vincenzo Daniele «Enzo» Scifo (født 19. februar 1966) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. I ungdommen ble han av mange betraktet som et av Belgias største talenter.
Foreldrene kom fra Italia. I 1980, da han var 14 år, gikk han til storklubben RSC Anderlecht, hvor han debuterte på seniorlaget i 1983. I 1984 fikk han sin debut for Belgias landslag, mot daværende Jugoslavia. I 1986 ble han tatt ut i den belgiske VM-troppen som dro til sluttspillet i VM i Mexico, der han scoret et mål i gruppespillet.
I 1987 gikk han til Inter, men uten særlig suksess. I 1988 gikk han til den franske klubben Bordeaux. Oppholdet hos Bordeaux ble ingen suksess. Auxerres mangeårige trener Guy Roux hadde lenge vært en beundrer av Scifo og meldte sin interesse for ham da han fikk nyss om at Scifo var skjøvet ut i kulden hos Bordeaux. Eierskapet av Scifos kontrakt var delt mellom Inter og Bordeaux. Inter tok ham tilbake sommeren 1989 og sendte ham til Auxerre. Hos Auxerre viste Scifo storform. Sommeren 1990 spilte han VM i Italia, og ble ansett for en av turneringens beste spillere. Roux benyttet seg av en kontraktfestet rett til å forlenge Scifos opphold i klubben med ytterligere en sesong. Scifo takket for tilliten med en ny glimrende sesong for Auxerre. Da Scifos andre sesong var over, valgte Inter å hente ham tilbake og kompensere Auxerre ved å betale et beløp tilsvarende lønnen Auxerre hadde betalt ham under det toårige oppholdet i klubben. Likevel satset ikke Inter på ham videre. I stedet ble han solgt til Torino. I sin første sesong for Torino hjalp han klubben til finalen i UEFA-cupen, hvor det ble tap for Ajax. Etter to sesonger hos Torino, flyttet Scifo tilbake til fransk fotball, hvor han signerte for Monaco. I 1997 var han tilbake i Anderlecht, klubben han hadde forlatt 10 år tidligere. Han la opp i 2000, og har i senere tid trent Charleroi, AFC Tubize og Mouscron.
Foruten de ovennevnte VM-sluttspillene deltok han også i USA 1994 og Frankrike 1998. Totalt spilte han 84 landskamper og scoret 18 mål.
|
Vincenzo Daniele «Enzo» Scifo (født 19. februar 1966) er en belgisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. I ungdommen ble han av mange betraktet som et av Belgias største talenter.
Foreldrene kom fra Italia. I 1980, da han var 14 år, gikk han til storklubben RSC Anderlecht, hvor han debuterte på seniorlaget i 1983. I 1984 fikk han sin debut for Belgias landslag, mot daværende Jugoslavia. I 1986 ble han tatt ut i den belgiske VM-troppen som dro til sluttspillet i VM i Mexico, der han scoret et mål i gruppespillet.
I 1987 gikk han til Inter, men uten særlig suksess. I 1988 gikk han til den franske klubben Bordeaux. Oppholdet hos Bordeaux ble ingen suksess. Auxerres mangeårige trener Guy Roux hadde lenge vært en beundrer av Scifo og meldte sin interesse for ham da han fikk nyss om at Scifo var skjøvet ut i kulden hos Bordeaux. Eierskapet av Scifos kontrakt var delt mellom Inter og Bordeaux. Inter tok ham tilbake sommeren 1989 og sendte ham til Auxerre. Hos Auxerre viste Scifo storform. Sommeren 1990 spilte han VM i Italia, og ble ansett for en av turneringens beste spillere. Roux benyttet seg av en kontraktfestet rett til å forlenge Scifos opphold i klubben med ytterligere en sesong. Scifo takket for tilliten med en ny glimrende sesong for Auxerre. Da Scifos andre sesong var over, valgte Inter å hente ham tilbake og kompensere Auxerre ved å betale et beløp tilsvarende lønnen Auxerre hadde betalt ham under det toårige oppholdet i klubben. Likevel satset ikke Inter på ham videre. I stedet ble han solgt til Torino. I sin første sesong for Torino hjalp han klubben til finalen i UEFA-cupen, hvor det ble tap for Ajax. Etter to sesonger hos Torino, flyttet Scifo tilbake til fransk fotball, hvor han signerte for Monaco. I 1997 var han tilbake i Anderlecht, klubben han hadde forlatt 10 år tidligere. Han la opp i 2000, og har i senere tid trent Charleroi, AFC Tubize og Mouscron.
Foruten de ovennevnte VM-sluttspillene deltok han også i USA 1994 og Frankrike 1998. Totalt spilte han 84 landskamper og scoret 18 mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Enzo Scifo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Enzo Scifo – FIFA
(en) Enzo Scifo – UEFA
(en) Enzo Scifo – Transfermarkt
(en) Enzo Scifo – Transfermarkt (manager)
(en) Enzo Scifo – national-football-teams.com
(en) Enzo Scifo – FootballDatabase.eu
(en) Enzo Scifo – EU-Football.info
(en) Enzo Scifo – Belgias fotballforbund
(en) Enzo Scifo – FBref
|
| fødtsted = Haine-Saint-Paul
| 15,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Game_Freak
|
2023-02-04
|
Game Freak
|
['Kategori:139°Ø', 'Kategori:1989 i Japan', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Japanske videospillselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1989', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']
|
Game Freak, Inc. (株式会社ゲームフリーク, Kabushiki-gaisha Gēmu Furīku) er en japansk videospillutvikler, som for tiden lager spill eksklusivt til Nintendo. Game Freak er mest kjent for å ha utviklet spillserien Pokémon.
|
Game Freak, Inc. (株式会社ゲームフリーク, Kabushiki-gaisha Gēmu Furīku) er en japansk videospillutvikler, som for tiden lager spill eksklusivt til Nintendo. Game Freak er mest kjent for å ha utviklet spillserien Pokémon.
== Spillografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
|
FREAK er et rockeband fra Hemnesberget i Nordland. Allerede i 1968 startet medlemmene sitt første band, Twice Dimension, et danseband som spilte country og pop, og i 1970 ble dette til rock- og bluesbandet Kjuus der sjølskrevet materiale og identitet ble introdusert.
| 15,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86resordenen_(Hellas)
|
2023-02-04
|
Æresordenen (Hellas)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1975']
|
Æresordenen (gresk: Τάγμα της Τιμής) er en gresk orden. Den ble innstiftet ved lov av 18. august 1975. Ordenen kan tildeles både grekere og utlendinger. Æresordenen ble opprettet som erstatning for den kongelige Georg Is orden, som ble avskaffet da Hellas i 1975 gikk over til republikansk statsform. Republikkens president er ordenens stormester. Æresordenen rangerer etter Frelserens orden, men foran Føniksordenen og Velgjørenhetens orden i dagens greske ordensvesen.
|
Æresordenen (gresk: Τάγμα της Τιμής) er en gresk orden. Den ble innstiftet ved lov av 18. august 1975. Ordenen kan tildeles både grekere og utlendinger. Æresordenen ble opprettet som erstatning for den kongelige Georg Is orden, som ble avskaffet da Hellas i 1975 gikk over til republikansk statsform. Republikkens president er ordenens stormester. Æresordenen rangerer etter Frelserens orden, men foran Føniksordenen og Velgjørenhetens orden i dagens greske ordensvesen.
== Inndeling ==
Æresordenen er delt inn i fem klasser:
Storkors
Storkommandør
Kommandør
Gullkors
Sølvkors
== Insignier ==
Insigniene for Æresordenen fant sin endelige form i 1984. Ordenstegnet består siden da av et blåemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer et portrett av gudinnen Athene i profil, i gullrelieff på blå bakgrunn. Medaljongen er omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «Ο ΑΓΑΘΟΣ ΜΟΝΟΣ ΤΙΜΗΤΕΟΣ» (bare den rettferdige skal æres) er plassert. Baksiden bærer Hellas' riksvåpen omgitt av innskriften «ΕΛΛΗΝΙΚΗ ΔΗΜΟΚΡΑΤΙΑ 1975» (Hellenske republikk 1975). Ordensstjernen har åtte grupper av tagger og bærer hele ordenskorset. Ordensbåndet er mørk blått med mørk gule kantstriper.
== Tildeling ==
Æresordenen tildeles greske statsborgere som har utmerket seg med fortjenester av fedrelandet. Innsats i alle sektorer, offentlig tjeneste, handel, skipsfart, industri, vitenskap, kunst og litteratur kan hedres ved tildeling av ordenen. Republikkens statsminister utnevnes alltid til storkors av Æresordenen. Ordenen benyttes også til belønning av innsats i forsvaret, kystvakten, politiet og brannvesenet. Ordenen tildeles da etter mottagerens rang. Æresordenen kan også tildeles utlendinger som har bidratt til å heve Hellas' stilling utenlands.
== Kilder ==
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1166–1168.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
== Eksterne lenker ==
The Order of Honour Presidency of the Hellenic Republic
|
Æresordenen (gresk: Τάγμα της Τιμής) er en gresk orden. Den ble innstiftet ved lov av 18.
| 15,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cevennene
|
2023-02-04
|
Cevennene
|
['Kategori:3°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Frankrike', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Cevennene (fransk: Cévennes) er en fjellkjede i sørlige og sentrale deler av Frankrike, som dekker deler av departementene Gard, Lozère, Ardèche og Haute-Loire.
Ordet Cevennene kommer av det galliske Cebenna («fjellrygg»), som ble latinisert av Julius Cæsar til Cevenna.
Cevennene er en del av Massif Central. Den går fra Montagne Noire og nordøstover til Monts du Vivarais. Det høyeste punktet er Mont Lozère på 1 699 m. En annen høy fjelltopp er Mont Aigoual på 1 567 m. Flere elver springer ut fra Cevennene; Loire, Allier og Tarn renner mot Atlanterhavet, Ardèche og sideelvene Chassezac, Cèze og Gardon renner ut i Rhône. Vidourle, Hérault og Dourbie munner ut i Middelhavet. Regionen inneholder en nasjonalpark, Parc National des Cévennes, opprettet i 1970 og Parc Naturel Régional des Monts d'Ardèche.
Området er kjent for sine samfunn av protestanter eller hugenotter. I Louis XIVs regjeringstid flyktet de fleste hugenottene fra Frankrike, særlig etter opphevingen av det nantiske edikt i 1685. Samfunnet i Cevennene holdt seg derimot i ro, og var vernet av det åslendte landskapet. I 1702 gikk denne folkegruppen, kalt camisarder, imot monarkiet. De to sidene ble enige om fred i 1715.
|
Cevennene (fransk: Cévennes) er en fjellkjede i sørlige og sentrale deler av Frankrike, som dekker deler av departementene Gard, Lozère, Ardèche og Haute-Loire.
Ordet Cevennene kommer av det galliske Cebenna («fjellrygg»), som ble latinisert av Julius Cæsar til Cevenna.
Cevennene er en del av Massif Central. Den går fra Montagne Noire og nordøstover til Monts du Vivarais. Det høyeste punktet er Mont Lozère på 1 699 m. En annen høy fjelltopp er Mont Aigoual på 1 567 m. Flere elver springer ut fra Cevennene; Loire, Allier og Tarn renner mot Atlanterhavet, Ardèche og sideelvene Chassezac, Cèze og Gardon renner ut i Rhône. Vidourle, Hérault og Dourbie munner ut i Middelhavet. Regionen inneholder en nasjonalpark, Parc National des Cévennes, opprettet i 1970 og Parc Naturel Régional des Monts d'Ardèche.
Området er kjent for sine samfunn av protestanter eller hugenotter. I Louis XIVs regjeringstid flyktet de fleste hugenottene fra Frankrike, særlig etter opphevingen av det nantiske edikt i 1685. Samfunnet i Cevennene holdt seg derimot i ro, og var vernet av det åslendte landskapet. I 1702 gikk denne folkegruppen, kalt camisarder, imot monarkiet. De to sidene ble enige om fred i 1715.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cévennes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turisme i Cevennene
Bilder fra Cevennene
Offisiell side om nasjonalparken i Cevennene
Info om Cevennene og nasjonalparken Arkivert 17. juni 2009 hos Wayback Machine.
Reise i Cevennene med Robert Louis Stevenson
|
| viskart = ja
| 15,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birgith_Reklev
|
2023-02-04
|
Birgith Reklev
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1960', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1968', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune']
|
Birgith Reklev (født i Trondheim) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i svømming, hvorav to gull.
|
Birgith Reklev (født i Trondheim) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i svømming, hvorav to gull.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1960 (junior, klasse 4)
Gull i svømming, 25 m rygg
Gull i svømming, 25 m bryst
Paralympiske sommerleker 1968
Bronse i svømming, 50 m rygg (klasse 4)
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Birgith Reklev (født i Trondheim) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i svømming, hvorav to gull.
| 15,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8niksordenen_(Hellas)
|
2023-02-04
|
Føniksordenen (Hellas)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1926']
|
Føniksordenen (gresk: Τάγμα του Φοίνικος) er en gresk orden. Den ble innstiftet av Hellas' republikanske regjering 13. mai 1926 til erstatning for den kongelige Georg Is orden, som ble avskaffet ved overgangen til republikansk statsform. Ordenen fikk navn etter den mytiske fugl Føniks, som et symbol på den republikkens og Hellas' gjenfødelse. Føniksordenen ble beholdt da Hellas igjen ble et monarki i 1935 og har siden eksistert under skiftende statsformer og regimer. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer Føniksordenen etter Frelserens orden og Æresordenen, men foran Velgjørenhetens orden.
|
Føniksordenen (gresk: Τάγμα του Φοίνικος) er en gresk orden. Den ble innstiftet av Hellas' republikanske regjering 13. mai 1926 til erstatning for den kongelige Georg Is orden, som ble avskaffet ved overgangen til republikansk statsform. Ordenen fikk navn etter den mytiske fugl Føniks, som et symbol på den republikkens og Hellas' gjenfødelse. Føniksordenen ble beholdt da Hellas igjen ble et monarki i 1935 og har siden eksistert under skiftende statsformer og regimer. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer Føniksordenen etter Frelserens orden og Æresordenen, men foran Velgjørenhetens orden.
== Inndeling ==
Føniksordenen er delt inn i fem klasser:
Storkors
Storkommandør
Kommandør
Gullkors
Sølvkors
== Insignier ==
Utformingen av ordenstegnene for Føniksordenen har skiftet i periodene landet har vært republikk eller monarki. Ved innstiftelsen besto ordenstegnet av et hvitemaljert gull kors med svakt utbuede armer og utrundede korsender. Over korsmidten var det plassert en gull Føniks som stiger opp av flammene. En stjerne i gull var plassert over fuglens hode. Korsarmene var besatt med bokstavene E, T, T og A», for mottoet «Εκ Της Τέφρας Αναγεννώμαι» (jeg gjenfødes fra asken), også disse i gull. Baksiden av korset var uten motiver. Ordenstegnet var identisk, men i ulik størrelse, for de ulike gradene, bortsett fra at korset for den laveste graden var i sølv. Ordensstjernen har åtte tagger og bar Føniks-motivet i midten. Ordensbåndet er mørk gult av farge og har smale svarte kantstriper.
Da Hellas i 1935 igjen ble et monarki, ble ordenstegnet opphengt i båndet i en kongekrone. Baksiden av korset fikk videre kongens monogram. Ordensstjernen fikk en kongekrone plassert over fuglens hode. Ordenstegnene var ellers uendret. I 1936 ble ordenstegnene imidlertid forenklet, ved at bokstavene ble fjernet fra korset. I noen tilfeller mangler også stjernen over fuglens hode. Ved innstiftelse av en militær avdeling i 1941, fikk ordenstegn tildelt for militære fortjenester tillegg av korslagte sverd.
I 1975, da Hellas igjen ble republikk, ble ordenstegnene for Føniksordenen modifisert ved at kongekronen ble tatt bort og kongemonogrammet fjernet fra korsets bakside. Baksiden fikk i stedet Hellas' riksvåpen som motiv. Våpenet er omgitt av innskriften «ΕΛΛΗΝΙΚΗ ΔΗΜΟΚΡΑΤΙΑ» (Hellenske republikk). Korset bærer en femtagget gull stjerne øverst på den vertikale korsarmen. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av tagger. I midten av stjernen er relieffet med fugl Føniks plassert. Fuglen er i gull.
== Tildeling ==
Ved innstiftelsen kunne Føniksordenen tildeles både grekere og andre lands borgere. Grunnloven av 1927 forbød tildeling av ordener til grekere og ordenen ble deretter bare tildelt utlendinger. Ved gjenopprettelsen av monarkiet i 1935 ble ordenen igjen tildelt også greske statsborgere, som belønning for sivil eller militær innsats. Det var satt begrensninger på antallet tildelinger i hver grad. Da det i 1941 ble etablert en egen militær avdeling, ble ordenen tildelt for utvist mot i krig.
I våre dager tildeles Føniksordenen greske borgere som har utmerket seg innen offentlig forvaltning, vitenskap, kunst og kultur, samt handel, industri og skipsfart. Tildelinger i den militære avdeling, det vil si med sverd, har ikke funnet sted siden avskaffelsen av monarkiet. Den ordinære, sivile utgave av Føniksordenen tildeles likevel militært personell, samt medlemmer av det greske politiet, kystvakten og brannvesenet. Tildeling skjer da etter den rang mottageren innehar. Ordenen kan også tildeles utlendinger som har virket til fremme av Hellas på de nevnte områdene.
Det første storkors av Føniksordenen, som ble tildelt etter overgangen til republikk i 1975, ble gitt til arkeologen Manolis Andronikos som belønning for utgravningene av Filip II av Makedonias grav ved Vergina.
== Norske innehavere ==
Føniksordenen er også tildelt nordmenn. Blant disse er Harald Juell, Peter Michael Motzfeldt og Ulf Erik Husebø.
== Kilder ==
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1168–1171.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
== Eksterne lenker ==
The Order of the Phoenix Presidency of the Hellenic Republic
|
Føniksordenen (gresk: Τάγμα του Φοίνικος) er en gresk orden. Den ble innstiftet av Hellas' republikanske regjering 13.
| 15,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birte_Oddny_Larsen
|
2023-02-04
|
Birte Oddny Larsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske kulestøtere', 'Kategori:Norske spydkastere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Birte Oddny Larsen (født 1957) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i friidrett.
|
Birte Oddny Larsen (født 1957) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i friidrett.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1984
Sølv i friidrett, kulestøt
Bronse i friidrett, spydkast
Paralympiske sommerleker 1988
Bronse i friidrett, kulestøt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Birte Oddny Larsen (født 1957) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker to ganger, der hun har vunnet tre medaljer i friidrett.
| 15,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Potter_og_F%C3%B8niksordenen
|
2023-02-04
|
Harry Potter og Føniksordenen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 2003', 'Kategori:Engelske romaner', 'Kategori:Harry Potter-bøker']
|
Harry Potter og Føniksordenen er den femte boka i J.K. Rowlings Harry Potter-serie. På engelsk het den Harry Potter and the Order of the Phoenix og kom ut sommeren 2003. Den norske oversettelsen kom senere samme år og er ved Torstein Bugge Høverstad.
|
Harry Potter og Føniksordenen er den femte boka i J.K. Rowlings Harry Potter-serie. På engelsk het den Harry Potter and the Order of the Phoenix og kom ut sommeren 2003. Den norske oversettelsen kom senere samme år og er ved Torstein Bugge Høverstad.
== Handling ==
Bemerk: begrep og navn i teksten som verken er forklart eller linket, er forklart i artiklene om tidligere bøker.
=== Sommerferien ===
Som de andre Harry Potter-bøkene starter boka i Hekkveien, der Harry bor hos tanten og onkelen sin. Harry har tidligere samme sommer (se slutten av Harry Potter og Ildbegeret) vært vitne til den onde fyrst Voldemorts gjenoppstandelse, og frykter at det bare er et spørsmål om tid før den grusomme trollmannen annonserer sin tilbakekomst for hele verden – så vel for gomper (umagiske) som for trollmenn/hekser. Imidlertid er Harry stresset fordi han ikke hører noe, verken fra Voldemort eller fra vennene sine, Hermine Grang og Ronny Wiltersen.
Kvelden boka begynner går Harry ut en tur, og støter på sin umagiske og dumme fetter Dudleif. Plutselig dukker det opp to desperanter, og Harry må ty til avansert magi for å få dem bort. Han finner også ut at den kjedelige naboen, Fru Figg, er «ansatt» av Albus Humlesnurr for å overvåke Harry. Desperantangrepet gjør at Dumlingene ønsker å kaste ut Harry, men et mystisk brev gjør at tante Petunia snur i lufta. Harry får også et brev, fra Magidepartementet, fordi han har utført magi utenfor skoletiden. Han står i fare for å bli utvist, men har en sjanse til å forsvare seg på en høring senere i ferien.
Få dager senere blir Harry hentet av en tropp trollmenn, både kjente (Remus Lupus, Galøye Bister) og ukjente (Nymfadora Dult, Nestor Bindebolt), som tar ham til Grimolds Plass 12. Dette er Sirius Svaarts gamle familiebolig, der Føniksordenen har tilholdssted. Føniksordenen er en organisert gruppe trollmenn som jobber mot Voldemort. De var aktive forrige gang Voldemort var stor, og nå har de i likhet med ham gjenoppstått, under ledelse av Humlesnurr. Ronnys foreldre er med i ordenen, og både han og Hermine møter Harry ved ankomsten.
Harry får snart greie på at både han selv og Humlesnurr har blitt stemplet av Magidepartementet og den største trollmannsavisa, Aftenprofeten, som totale idioter og løgnere. Departementet prøver å overbevise folk om at ryktene om Voldemort (eller han-du-vet, som de sier) bare er tull og oppspinn. Dette får Harry erfare når han skal på høringen sin... han blir «dømt» av hele Heksingating, som en fullvoksen forbryter. Men takket være Humlesnurr, fru Figg og simpel logikk, blir Harry frifunnet og kan begynne på Galtvort som vanlig til høsten.
=== På Galtvort ===
På skolen er ikke alt som før. Den nye forsvar mot svartekunster-læreren, Venke Dolorosa Uffert, er plassert der av Magidepartetmentet for å passe på at Humlesnurr ikke finner på noe i strid med det Departementet mener (se Under press fra Magidepartementet). Uffert er også et kaldblodig vesen som praktiserer harde avstraffinger av elever som ikke gjør som hun sier (noe Harry får erfare til gagns, han blir også bannet fra rumpeldunk-ligaen). Læreren i stell av magiske vesener, som dessuten er en nær venn av Harry, Gygrid, er ikke kommet tilbake fra hemmelig oppdrag enda.
Hermine mener at siden Ufferts undervisning i et viktig fag er så passiv, og det mens Voldemort er på frammarsj, så er det elevenes ansvar å forberede seg selv. Med Harry som formelt overhode og lærer og seg selv som organisator, arrangerer hun et møte på puben Galthodet der alle interesserte skriver seg på en liste. Resultatet blir den hemmelige organisasjonen Humlesnurr-legionen (som egentlig ikke har noe med Humlesnurr å gjøre). Gygrid kommer tilbake, han har vært på oppdrag for Føniksordenen hos jøtulene, som han er halvt i slekt med. Oppdraget var dessverre ikke videre vellykket.
Et stykke ute i semesteret begynner Harry å ha rare visjoner mens han sover. Han ser en mystisk korridor og en mystisk dør... Like før jul har han en visjon som er sterkere enn de andre. Han opplever at han er inne i et eller annet mystisk vesen, som overfaller en mann i denne mystiske korridoren. Når han våkner, skjønner han at det var en «ekte» opplevelse, og at mannen «han» angrep, er faren til Ronny. Når Humlesnurr får vite dette, organiserer han effektivt at den skadede blir fraktet til sykehuset, og Harry og alle Wiltersen-barna ved skolen drar til Grimolds Plass. Faren til Ronny blir frisk, og Harry må lære psykoblokking av sin fiende, Professor Slur. Dette fordi Humlesnurr frykter at Voldemort prøver å besette Harry, fordi det Harrys visjoner har vært fra Voldemorts tanker.
Tilbake på Galtvort etter jul fortsetter Harry arbeidet med Humlesnurr-legionen, og han innleder også et slags forhold til den et år eldre Cho Chang, noe som skjærer seg helt etter et stevnemøte på Tre Sopelimer (Hermine mener Harry oppførte seg taktløst). En annen ting som også skjærer seg, er at Chos venninne røper Humlesnurr-legionen til Uffert. Humlesnurr tar uventet på seg «skylden», og flykter fra Galtvort. Magiministeren, Kornelius Bloeuf, blir mer og mer mistenksom til Galtvort. Uffert har sparket clairvoyance-læreren, professor Rummelfiold, allerede. Gygrid har gjemt sin egen lillebror, jøtulen Gnurrg, i skogen ved Galtvort.
=== Slåsskamp i Mysterieavdelingen ===
Mot sommeren er det UGLE-eksamener, og midt under disse må Gygrid stikke av, mens professor McSnurp blir slått ut av Departementets menn og må på sykehus. Under den siste eksamenen har Harry igjen en visjon, og nå ser han Sirius som er fanget og blir torturert av Voldemort. Det skjer veldig mye på en gang, men det ender med at Harry, Hermine, Ronny, Nilus, Ronnys søster Gulla og Lulla Lunekjær drar til Magidepartementet, der Harry tror at Sirius befinner seg. Sammen drar de ned i Mysterieavdelingen, og Harry kjenner igjen rommene fra visjonene sine. Til slutt befinner de seg i et rom fullt av lysende kuler, som viser seg å være spådommer. I det Harry finner en med sitt eget navn på, blir de overrasket...
... av en gjeng dødsetere, som er der for å hente spådommen og bringe den til Voldemort. Det viser seg at Sirius ikke er der nede i det hele tatt, men hjemme hos seg selv. Det var bare et knep for å narre Harry. Det blir slåsskamp, og selv om dødseterne er voksne og Harry og co. er tenåringer, er kampen forholdsvis jevn. Etter hvert kommer det også medlemmer fra Føniksordenen for å hjelpe til. Nilus kommer i skade for å knuse profetien, og Sirius blir drept av en av de mest beryktede dødseterne, sin kusine Bellatrix DeMons. Humlesnurr ankommer og det gjør også Voldemort i egen person. Sistnevnte forsøker å drepe Harry ved å besette ham, men han må gi opp, fordi Harrys kjærlighet til Sirius er for sterk. Voldemort fordufter, og magiministeren ankommer og må innse at Humlesnurr har hatt rett hele tiden. Den Andre Trollmannskrigen står for døren.
=== Forklaringer fra Humlesnurr ===
Etter forvirringen i Mysterieavdelingen, fraktes Harry tilbake til Galtvort og Humlesnurrs kontor. Der får han høre alt om hvorfor Voldemort har forsøkt å drepe ham helt siden han var et lite barn. Det skyldes nemlig profetien som Nilus Langballe knuste under strabasene få timer i forveien. Profetien ble i sin tid framsagt av professor Rummelfiold, og forteller at den eneste som kan slå Fyrst Voldemort, er en gutt som ble født i slutten av juli 1980, av foreldre som tre ganger har overlevd dueller med Voldemort. Voldemort selv hørte aldri hele denne profetien, men han hørte nok til å forsøke å ta knekken på Harry (som passer inn i profetien, i likhet med Nilus) allerede mens Harry var et lite barn. Det gikk, som vi vet, ikke, og etter at Voldemort gjenoppstod, har han gjort mye for å forsøke å drepe Harry.
Harry innser at på sikt kan ikke han og Voldemort eksistere samtidig. Dette er naturligvis en tung byrde for ham, men det som oppleves som det verste på dette tidspunktet, er tapet av Sirius, som var det nærmeste Harry kom en far. På slutten av boka får Harry littegrann av håpet tilbake etter en samtale med Lulla.
Handlingen tar plass i skoleåret 1995/1996.
== Avsløringer ==
Noen fakta som blir avslørt i Harry Potter og Føniksordenen, er:
Nilus' foreldre ble torturert til vannvidd av Bellatrix DeMons like etter Voldemorts fall, og har siden befunnet seg på St. Mungos Hostpital.
Slur ble mobbet av Harrys far Jakob og Sirius da de gikk på Galtvort sammen.
Sirius kom fra en familie der flere av familiemedlemmene ble dødsetere (deriblant broren Regulus og kusinen hans, Bellatrix DeMons), og også andre hadde sterke Voldemort-sympatier/var opptatt av tanken om at bare fullblods trollmenn var «ekte» trollmenn
Harry ser for seg en framtidig karriere som svartspaner (jobber med å bekjempe svart magi)I tillegg blir vi for første gang introdusert for Føniksordenen, hvordan det er i Magidepartementet og ikke minst Mysterieavdelingen, og trollmannssykehuset St. Mungos hospital for magiske sykdommer og skader.
|
Føniksordenen kan vise til:
| 15,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Tangen
|
2023-02-04
|
Bjørn Tangen
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge']
|
Bjørn Tangen (født 15. februar 1952) er en norsk politiker (AP) og tidligere norsk handikappidrettsutøver. Som idrettsutøver som har bl.a. deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet fem medaljer i friidrett, hvorav fire gull. Han har cerebral parese, og konkurrerte i klasse 7 da han var aktiv innen idretten.
Tangen har sittet i kommunestyret i Aremark kommune i flere kommunestyreperioder. Han ble valgt inn første gang i 1984, og satt da sammenhengende fram til 2001 da han måtte trekke seg på grunn av en ryggoperasjon. Han hadde da to år igjen av perioden sin. I denne perioden var han også varaordfører fra 1995 til 2001, og han satt i formannskapet fra 1992 til 2001.
Ved kommunestyrevalget 2007 ble han igjen innvalgt i kommunestyret, som en av Arbeiderpartiets seks representanter der. Han satt 2009 som nestleder i kontrollutvalget. Ved siden av politikken var han styremedlem i Halden Arbeiderblad, der han ble valgt inn i mai 2009.Han er bosatt i Aremark. På fritiden drev han bl.a. med revy.
|
Bjørn Tangen (født 15. februar 1952) er en norsk politiker (AP) og tidligere norsk handikappidrettsutøver. Som idrettsutøver som har bl.a. deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet fem medaljer i friidrett, hvorav fire gull. Han har cerebral parese, og konkurrerte i klasse 7 da han var aktiv innen idretten.
Tangen har sittet i kommunestyret i Aremark kommune i flere kommunestyreperioder. Han ble valgt inn første gang i 1984, og satt da sammenhengende fram til 2001 da han måtte trekke seg på grunn av en ryggoperasjon. Han hadde da to år igjen av perioden sin. I denne perioden var han også varaordfører fra 1995 til 2001, og han satt i formannskapet fra 1992 til 2001.
Ved kommunestyrevalget 2007 ble han igjen innvalgt i kommunestyret, som en av Arbeiderpartiets seks representanter der. Han satt 2009 som nestleder i kontrollutvalget. Ved siden av politikken var han styremedlem i Halden Arbeiderblad, der han ble valgt inn i mai 2009.Han er bosatt i Aremark. På fritiden drev han bl.a. med revy.
== Meritter innen idrett ==
Paralympiske sommerleker 1980
Gull i friidrett, diskos
Gull i friidrett, spydkast
Sølv i friidrett, kulestøt
Paralympiske sommerleker 1984
Gull i friidrett, spydkast
Gull i friidrett, diskos
VM 1982 i København – 5. internasjonale cerebral parese games (i København)
Gull i kulestøt
Gull i diskos
Gull i spyd
4.-plass i bordtennis
Uoffisielt VM for utøvere med cerebral parese 1979
Gull i kulestøt
Gull i diskos
Gull i spyd
== Utmerkelser ==
Østfolds fylkeskommunes kulturpris for 1980
Mehens idrettstipend for 1981
Aremarks kulturpris for 1984
Halden Arbeiderblads ærespris for 1984
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Bjørn Tangen (født 15. februar 1952) er en norsk politiker (AP) og tidligere norsk handikappidrettsutøver.
| 15,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesu_slektsregister
|
2023-02-04
|
Jesu slektsregister
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jesus', 'Kategori:Lukasevangeliet', 'Kategori:Matteusevangeliet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slekter']
|
Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet, gir informasjon om Jesu slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet, er vesentlig forskjellige. Matteusevangeliet begynner med Abraham mens Lukasevangeliet begynner med Adam. Listene er identiske mellom Abraham og David, men er radikalt forskjellige derfra. Tradisjonelle kristne forskere og teologer (begynnende med Eusebius av Cæsarea på 300-tallet e.Kr.) har fremmet ulike teorier for å forklare hvorfor slektregistrene er så forskjellige, slik som at Matteusevangeliet følger slekten til Josef mens Lukasevangeliet følger den til Maria. Moderne kritiske forskere, slik som Marcus Borg og John Dominic Crossan, betrakter begge slektstavlene som teologiske konstruksjoner, laget for at den messianske påstanden skal oppfylle de jødiske kriteriene.Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men det er en vanlig oppfatning at Matteus lister opp Josefs slektsregister mens Lukas refererer til Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba.
Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob ...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og både Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Utelatelse av enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat ...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam.
En tidlig forklaring på de to forskjellige slektregisterne for Jesus, som forklares av Eusebius av Cæsarea, er at jødisk odelslov opererte med to forskjellige slektskap: den arvemessige og det biologiske. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre skaffe barn i dennes sted, og dette barnet ble da juridisk sett sønn av den avdøde, selv om han ikke var barnets biologiske far. Ifølge Eusebius’ kirkehistorie forekom dette i slektleddet før Josef, som regnes som Jesu far. Jakob oppreiste da en sønn for sin avdøde halvbror Heli. Biologisk er det altså Matteusevangeliet som er riktig, men etter Israels arvelov er det Lukasevangeliet som er korrekt. Denne loven fremmes i Femte Mosebok.
|
Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet, gir informasjon om Jesu slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet, er vesentlig forskjellige. Matteusevangeliet begynner med Abraham mens Lukasevangeliet begynner med Adam. Listene er identiske mellom Abraham og David, men er radikalt forskjellige derfra. Tradisjonelle kristne forskere og teologer (begynnende med Eusebius av Cæsarea på 300-tallet e.Kr.) har fremmet ulike teorier for å forklare hvorfor slektregistrene er så forskjellige, slik som at Matteusevangeliet følger slekten til Josef mens Lukasevangeliet følger den til Maria. Moderne kritiske forskere, slik som Marcus Borg og John Dominic Crossan, betrakter begge slektstavlene som teologiske konstruksjoner, laget for at den messianske påstanden skal oppfylle de jødiske kriteriene.Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men det er en vanlig oppfatning at Matteus lister opp Josefs slektsregister mens Lukas refererer til Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba.
Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob ...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og både Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Utelatelse av enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat ...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam.
En tidlig forklaring på de to forskjellige slektregisterne for Jesus, som forklares av Eusebius av Cæsarea, er at jødisk odelslov opererte med to forskjellige slektskap: den arvemessige og det biologiske. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre skaffe barn i dennes sted, og dette barnet ble da juridisk sett sønn av den avdøde, selv om han ikke var barnets biologiske far. Ifølge Eusebius’ kirkehistorie forekom dette i slektleddet før Josef, som regnes som Jesu far. Jakob oppreiste da en sønn for sin avdøde halvbror Heli. Biologisk er det altså Matteusevangeliet som er riktig, men etter Israels arvelov er det Lukasevangeliet som er korrekt. Denne loven fremmes i Femte Mosebok.
== Referanser ==
|
Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet, gir informasjon om Jesu slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet,Nettbibelen: Matteusevangeliet 1:1–17 og Lukasevangeliet 3:23–28 er vesentlig forskjellige. Fitzmyer, Joseph A.
| 15,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Casper_Caspersen
|
2023-02-04
|
Casper Caspersen
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Norske bordtennisspillere', 'Kategori:Norske bueskyttere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo']
|
Casper Caspersen (født i Oslo) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet tre medaljer i bordtennis og bueskyting.
|
Casper Caspersen (født i Oslo) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet tre medaljer i bordtennis og bueskyting.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1976
Gull i bueskyting, novice-runde
Bronse i bordtennis, double (sammen Jan Erik Stenberg)
Paralympiske sommerleker 1980
Bronse i bordtennis, double (sammen Jan Erik Stenberg)
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Casper Caspersen (født i Oslo) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker to ganger, der han har vunnet tre medaljer i bordtennis og bueskyting.
| 15,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Erik_Stenberg
|
2023-02-04
|
Jan Erik Stenberg
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1972', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1992', 'Kategori:Dødsfall 18. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 19. januar', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bordtennisspillere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Skiptvet kommune']
|
Jan Erik Stenberg (født 19. januar 1944 i Skiptvet, død 18. mars 2009 i Skiptvet) var en norsk handikappidrettsutøver som deltok seks ganger i paralympiske sommerleker, der han tilsammen vant fem medaljer i bordtennis og friidrett. Stenberg var lam og satt i rullestol.
|
Jan Erik Stenberg (født 19. januar 1944 i Skiptvet, død 18. mars 2009 i Skiptvet) var en norsk handikappidrettsutøver som deltok seks ganger i paralympiske sommerleker, der han tilsammen vant fem medaljer i bordtennis og friidrett. Stenberg var lam og satt i rullestol.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1968
Sølv i bordtennis, singel
Paralympiske sommerleker 1972
Gull i friidrett, 60 m rullestol
Paralympiske sommerleker 1976
Bronse i bordtennis, double (sammen Casper Caspersen)
Paralympiske sommerleker 1980
Bronse i bordtennis, double (sammen Casper Caspersen)
Paralympiske sommerleker 1988
Sølv i bordtennis, double (sammen Svein B. Simensen)
VM 1990 i bordtennis
Sølv, lag
EM 1991 i bordtennis
Bronse, singel
== Eksterne lenker ==
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
Profil, International Paralympic Table Tennis Committee
|
Jan Erik Stenberg (født 19. januar 1944 i Skiptvet, død 18.
| 15,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranulf_de_Glanvill
|
2023-02-04
|
Ranulf de Glanvill
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1190', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Babergh', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Rikskanslere i England', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ranulf de Glanvill (stundom skrevet Glanvil eller Glanville; født ca. 1112, død 21. oktober 1190) var fremste eller sjefsjusticiar av England under regimet til kong Henrik II, og den antatte forfatteren av en bok om engelsk lov.
Glanvill var onkel til Hubert Walter, sjefsjusticiar og Rikskansler i Storbritannia|rikskansler av England under Rikard I.
|
Ranulf de Glanvill (stundom skrevet Glanvil eller Glanville; født ca. 1112, død 21. oktober 1190) var fremste eller sjefsjusticiar av England under regimet til kong Henrik II, og den antatte forfatteren av en bok om engelsk lov.
Glanvill var onkel til Hubert Walter, sjefsjusticiar og Rikskansler i Storbritannia|rikskansler av England under Rikard I.
== Kongens høyre hånd ==
Han ble født ved Stratford i Suffolk, men årstallet for hans fødsel er ukjent. Det er lite informasjon om hans tidligste år. Han nevnes i kildene først som sheriff av Yorkshire fra 1163 til 1170. I 1173 ble han sheriff for Lancashire og vokter av Richmond. I 1174 var en av de engelske lederne i slaget ved Alnwick, og det var til ham som Skottlands konge Vilhelm I overga seg til. I 1175 ble han igjen utpekt til sheriff av Yorkshire, og i 1176 dommer av kongens rettssal og en omreisende dommer i de nordlige distriktene, og til sist i 1180 ble han sjefsjusticiar av England.Det var med assistanse fra Glanvill at Henrik II gjennomførte sine berømte legale reformer, skjønt mange hadde vært i gang satt før han kom i posisjonen. Han ble kongens trofaste høyrehånd, og i løpet av Henriks hyppige fravær var han i praksis Englands styrende regent.
Etter at Henrik II døde i 1189, ble Glanvill fjernet fra sin stilling av Rikard I av England den 17. september 1189 og satt i fengsel inntil han hadde betalt en løsepenger, i henhold til en kilde på hele 15 000 pund. Kort tid etter at han var satt fri tok han korset, og fulgte dermed Rikard I på det tredje korstog til han døde under beleiringen av Akko i 1190.
== Glanvills avhandling ==
Kanskje på oppfordring av Henrik II skrev Glanvill, eller hadde overoppsyn over skrivingen, av Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ, omtales i korthet på engelsk som «Tractatus of Glanvill», noe som kan oversettes til Glanvills avhandling. Det er en praktisk avhandling om formene for prosedyrene ved kongens rettssal. Som kilde til vår kunnskap om de tidligste former for curia regis, og for informasjon den som gir om oldtidens skikker og lover, er den av stor verdi for studiet av engelsk historie. Det er nå enighet blant historikerne at verket til Glanvill er av tidligere dato enn den skotske lovbok, kjent fra dens først ord som Regiam Majestatem, som har stor likhet med Glanvills avhandling.
Avhandlingen ble første gang trykket i 1554. En oversettelse til engelsk med fotnoter og en innledning av John Beames ble utgitt i London i 1812. En fransk versjon er funnet i flere middelaldermanuskripter, men disse har ikke blitt trykket. I moderne tid ble avhandlingen oversatt på nytt og redigert av G. D. G. Hall og utgitt av Oxford University Press 1965.
== Referanser ==
== Litteratur ==
British History Online Deans of York
Powicke, F. Maurice & Fryde, E. B.: Handbook of British Chronology. 2. utg. London:Royal Historical Society, 1961
== Eksterne lenker ==
Beames, John (1900): A Translation of Glanville, Washington, D. C.: John Byrne & Co.
Glanville-Richards, Wm. Urmston S. (1882), Records of the Anglo-Norman House of Glanville from A.D. 1050 to 1880, London: Mitchell and Hughes
Scrutton, Thomas Edward (1885): «Roman Law in Glanvil», The Influence of the Roman Law on the Law of England, Cambridge, ss. 74 - 77
|
thumb|Tittelsiden på en edisjon fra 1780 av Glanvills [[:File:Ranulf de Glanvill, Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ (1780).pdf|Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliæ.
| 15,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Velgj%C3%B8renhetens_orden_(Hellas)
|
2023-02-04
|
Velgjørenhetens orden (Hellas)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1948']
|
Velgjørenhetens orden (gresk: Τάγμα της Ευποιΐας) er en gresk orden. Den ble innstiftet av kong Georg II 5. mai 1948 til belønning av kvinners innsats, da kvinner ikke hadde tilgang til øvrige greske ordener. Ordenen ble beholdt etter at Hellas i 1975 ble en demokratisk republikk. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer Velgjørenhetens orden som den fjerde og siste ordenen, etter Frelserens orden, Æresordenen og Føniksordenen.
|
Velgjørenhetens orden (gresk: Τάγμα της Ευποιΐας) er en gresk orden. Den ble innstiftet av kong Georg II 5. mai 1948 til belønning av kvinners innsats, da kvinner ikke hadde tilgang til øvrige greske ordener. Ordenen ble beholdt etter at Hellas i 1975 ble en demokratisk republikk. Under monarkiet var kongen ordenens ordensherre. I dag er republikkens president stormester. I dagens greske ordensvesen rangerer Velgjørenhetens orden som den fjerde og siste ordenen, etter Frelserens orden, Æresordenen og Føniksordenen.
== Inndeling ==
Velgjørenhetens orden er delt inn i fem klasser:
Storkors
Storkommandør
Kommandør
Gulltegn
Sølvtegn
== Insignier ==
Ordenstegnet for Velgjørenhetens orden er utformet som en blomst med fem blåemaljerte kronblader med grønne blader imellom. Midtmedaljongen viser jomfru Maria med Jesusbarnet. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord der innskriften «ΕΥΠΟΙΙΑ» (velgjerning) er plassert. Ordenstegnene er identiske for de ulike grader av ordenen, men varierer i størrelse og er opphengt i bånd med ulik utforming. Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av tagger. Den har medaljongen med Maria og barnet i midten. Ordensbåndet er gult med smale blå kantstriper.
I tiden Hellas var et monarki bar baksiden av ordenstegnet den regjerende konges monogram. Ordenstegnet var opphengt i båndet i en kongelig krone. Ved overgangen til republikk er de kongelige symbolene fjernet fra ordenstegnene for Velgjørenhetens orden. Baksiden av ordenstegnet fikk i stedet bokstavene «EΔ» for Ελληνική Δημοκρατία, som betyr Den hellenske republikk. I 1984 ble baksiden omgjort. Den bærer siden da Hellas' riksvåpen med republikkens navn skrevet helt ut.
== Tildeling ==
Ordenen ble innstiftet for å kunne hedre kvinners filantropiske eller veldedige fortjenester, samt kvinners litterære eller kunstneriske innsats. Også innsats innen utdanningsvesenet kan hedres med utnevnelse til ordenen. Utelukkende kvinner kan utnevnes til Velgjørenhetens orden. Ordenen kan tildeles grekere eller utlendinger. Den tildeles nå for fremragende fortjenester av Hellas, for veldedig innsats og for fremragende prestasjoner innen kunst og litteratur.
== Kilder ==
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1162–1173.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
== Eksterne lenker ==
Order of Beneficence Presidency of the Hellenic Republic
|
Velgjørenhetens orden (gresk: Τάγμα της Ευποιΐας) er en gresk orden. Den ble innstiftet av kong Georg II 5.
| 15,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8badeindretningen_i_Trondhjem
|
2023-02-04
|
Søbadeindretningen i Trondhjem
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badeplasser i Trøndelag', 'Kategori:Brattøra', 'Kategori:Byggverk i Trondheim', 'Kategori:Etableringer i 1858', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Søbadeindretningen i Trondhjem er et populært badested sentralt i Trondheim. Det ble stiftet i 1858 som aksjeselskap. Badet ble først etablert i indre kanal ved den nåværende Fløttmann-bryggen. På grunn av forurensning i kanalen ble badet ca. 1880 flyttet til St. Olavs pir, hvor det befinner seg i dag. Det kalles nå Sjøbadet for at det ikke skal forveksles med det nye Pirbadet.
Ved slutten av 1970-tallet var hovedbygningen i sterkt forfall, og driften gikk med underskudd. Styret valgte derfor å utvide aksjekapitalen med 100 aksjer á 250 kroner. I tillegg fikk man støtte fra Trondheim kommune og enkelte andre institusjoner, slik at det ble mulig å reise en ny hovedbygning med garderober, dusj og toalett. I 2003 ble det lagt ut 50 nye aksjer á kr. 1000,ø som ble tegnet. Med god støtte fra kommunen ble det mulig å rehabilitere både brygge og stupetårn.
Badet fremstår nå i bedre stand enn noensinne.
Sjøbadets formann var fram til 2009 siviløkonom Odd Gunnar Eikrem.
|
Søbadeindretningen i Trondhjem er et populært badested sentralt i Trondheim. Det ble stiftet i 1858 som aksjeselskap. Badet ble først etablert i indre kanal ved den nåværende Fløttmann-bryggen. På grunn av forurensning i kanalen ble badet ca. 1880 flyttet til St. Olavs pir, hvor det befinner seg i dag. Det kalles nå Sjøbadet for at det ikke skal forveksles med det nye Pirbadet.
Ved slutten av 1970-tallet var hovedbygningen i sterkt forfall, og driften gikk med underskudd. Styret valgte derfor å utvide aksjekapitalen med 100 aksjer á 250 kroner. I tillegg fikk man støtte fra Trondheim kommune og enkelte andre institusjoner, slik at det ble mulig å reise en ny hovedbygning med garderober, dusj og toalett. I 2003 ble det lagt ut 50 nye aksjer á kr. 1000,ø som ble tegnet. Med god støtte fra kommunen ble det mulig å rehabilitere både brygge og stupetårn.
Badet fremstår nå i bedre stand enn noensinne.
Sjøbadets formann var fram til 2009 siviløkonom Odd Gunnar Eikrem.
== Litteratur ==
Rolfsen, Rolf og Ivar Mølsknes (2008) Badeliv i Trondheim : før og nå : Sjøbadet 150 år. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2317-0
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Søbadeindretningen i Trondhjem er et populært badested sentralt i Trondheim. Det ble stiftet i 1858 som aksjeselskap.
| 15,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torrijos-Carter-traktatene
|
2023-02-04
|
Torrijos-Carter-traktatene
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale avtaler', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Panamakanalsonen', 'Kategori:Panamas historie', 'Kategori:USAs historie']
|
Torrijos-Carter-traktatene, ofte omtalt som Torrijos-Carter-traktaten er to avtaler undertegnet av USA og Panama i Washington, D.C. den 7. september 1977. Avtalene opphevet Hay-Bunau Varilla-traktaten fra 1903 og garanterte Panama kontroll over Panamakanalen etter 1999, etter USA hadde kontrollert kanalen og sonen rundt siden 1903.
Avtalene er oppkalt etter de to statssjefene som undertegnet de, president Jimmy Carter fra USA og general Omar Torrijos fra Panama. Selv om Torrijos ikke var demokratisk valgt (han hadde kommet til makten etter et kupp i 1968) er det alminnelig antatt at han hadde bred støtte i Panama for undertegnelsen av de to avtalene.
Den første avtalens offisielle navn er «The Treaty Concerning the Permanent Neutrality and Operation of the Panama Canal» (Avtalen om permanent nøytralitet og drift av Panamakanalen) og er til vanlig omtalt som nøytralitetsavtalen. Under denne avtalen forbeholder USA seg rett til å forsvare Panamakanalen mot enhver trussel som kan hindre dens fortsatte nøytrale betjening av skip fra alle verdens land. Den andre avtalens offisielle navn er «The Panama Canal Treaty» (Panamakanalavtalen) og angir at fra kl 1200 den 31. desember 1999 vil Panama overta fullt ansvar for kanalens drift og forsvaret av den.
|
Torrijos-Carter-traktatene, ofte omtalt som Torrijos-Carter-traktaten er to avtaler undertegnet av USA og Panama i Washington, D.C. den 7. september 1977. Avtalene opphevet Hay-Bunau Varilla-traktaten fra 1903 og garanterte Panama kontroll over Panamakanalen etter 1999, etter USA hadde kontrollert kanalen og sonen rundt siden 1903.
Avtalene er oppkalt etter de to statssjefene som undertegnet de, president Jimmy Carter fra USA og general Omar Torrijos fra Panama. Selv om Torrijos ikke var demokratisk valgt (han hadde kommet til makten etter et kupp i 1968) er det alminnelig antatt at han hadde bred støtte i Panama for undertegnelsen av de to avtalene.
Den første avtalens offisielle navn er «The Treaty Concerning the Permanent Neutrality and Operation of the Panama Canal» (Avtalen om permanent nøytralitet og drift av Panamakanalen) og er til vanlig omtalt som nøytralitetsavtalen. Under denne avtalen forbeholder USA seg rett til å forsvare Panamakanalen mot enhver trussel som kan hindre dens fortsatte nøytrale betjening av skip fra alle verdens land. Den andre avtalens offisielle navn er «The Panama Canal Treaty» (Panamakanalavtalen) og angir at fra kl 1200 den 31. desember 1999 vil Panama overta fullt ansvar for kanalens drift og forsvaret av den.
== Eksterne lenker ==
Bakgrunn for Torrijos-Carter-traktatene (engelsk)
Det offisielle nettstedet til kanalmuseet (engelsk)
|
Torrijos-Carter-traktatene, ofte omtalt som Torrijos-Carter-traktaten er to avtaler undertegnet av USA og Panama i Washington, D.C.
| 15,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nevers
|
2023-02-04
|
Nevers
|
['Kategori:3°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Nièvre', 'Kategori:Nevers', 'Kategori:Sider med kart']
|
Nevers er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne-Franche-Comté sentralt i Frankrike. Nevers er préfecture (administrasjonssted) i departementet Nièvre. Byen har om lag 45 000 innbyggere, og ligger der elven Nièvre munner ut i Loire. Nevers ligger i den tidligere provinsen Nivernais, 260 km sørøst for Paris. Byens areal er 17,33 km² og den ligger 180 moh.
|
Nevers er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne-Franche-Comté sentralt i Frankrike. Nevers er préfecture (administrasjonssted) i departementet Nièvre. Byen har om lag 45 000 innbyggere, og ligger der elven Nièvre munner ut i Loire. Nevers ligger i den tidligere provinsen Nivernais, 260 km sørøst for Paris. Byens areal er 17,33 km² og den ligger 180 moh.
== Historie ==
Noviodunum var det tidligere navnet på Nevers, som etter hvert endret seg til Nebirnum. Alle medaljene og andre romerske legemer en har funnet i byen viser at det må ha vært en viktig plass da Cæsar valgte byen som militærlager for hvete, penger og gisler. I 52 f.Kr. var Nevers det første stedet som ble erobret av opprøreren Aedui.
Byen ble bispesete på slutten av 400-tallet. Grevskapet Nevers går minst tilbake til 900-tallet. Innbyggerne i Nevers fikk privilegier i 1194 og 1231. En kort stund på 1300-tallet var byen sete for et universitet, som senere ble overført til Orléans.
== Utdanning ==
Institut supérieur de l'automobile et des transports
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Nevers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Nevers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nevers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
Nevers på vitalsudmorvan.org
|
Nevers er en kommune i departementet Nièvre i regionen Bourgogne-Franche-Comté sentralt i Frankrike. Nevers er préfecture (administrasjonssted) i departementet Nièvre.
| 15,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Sillett
|
2023-02-04
|
Peter Sillett
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Chelsea FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Southampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958']
|
Peter Richard Sillett (født 1. februar 1933 i Southampton – død 13. mars 1998) var en engelsk fotballspiller som gjennom sin elleve år lange karriere spilte for Southampton og Chelsea.
Han begynte karrieren i Southampton i 1951. Han var i klubben til 1953, og da hadde han spilt 59 kamper og scora fire mål. I 1953 gikk han til Chelsea. Han spilte 260 ligakamper (totalt 288) kamper og scora 29 mål for klubben til han la opp i 1962 da den nye manageren Tommy Docherty gjorde store utskiftninger. I Chelsea vant han ligaen en gang og Charity Shield en gang. Begge trofeene kom i 1955.
Faren hans, Charlie Sillett, spilte i Southampton fra 1931 til 1938. Han døde i et ubåtangrep i 1945. Broren hans, John Sillett, spilte fotball i Chelsea, Coventry City og Plymouth Argyle. Han trente senere Hereford United og Coventry. Han trente Coventry til FA-cupseier i 1987.
Han spilte i 1955 tre landskamper for England. Han var også med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper.
Peter Sillett døde i 1998, 65 år gammel, etter lang kamp mot kreftsykdommen.
|
Peter Richard Sillett (født 1. februar 1933 i Southampton – død 13. mars 1998) var en engelsk fotballspiller som gjennom sin elleve år lange karriere spilte for Southampton og Chelsea.
Han begynte karrieren i Southampton i 1951. Han var i klubben til 1953, og da hadde han spilt 59 kamper og scora fire mål. I 1953 gikk han til Chelsea. Han spilte 260 ligakamper (totalt 288) kamper og scora 29 mål for klubben til han la opp i 1962 da den nye manageren Tommy Docherty gjorde store utskiftninger. I Chelsea vant han ligaen en gang og Charity Shield en gang. Begge trofeene kom i 1955.
Faren hans, Charlie Sillett, spilte i Southampton fra 1931 til 1938. Han døde i et ubåtangrep i 1945. Broren hans, John Sillett, spilte fotball i Chelsea, Coventry City og Plymouth Argyle. Han trente senere Hereford United og Coventry. Han trente Coventry til FA-cupseier i 1987.
Han spilte i 1955 tre landskamper for England. Han var også med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper.
Peter Sillett døde i 1998, 65 år gammel, etter lang kamp mot kreftsykdommen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Sillett – Transfermarkt
(en) Peter Sillett – national-football-teams.com
(en) Peter Sillett – EU-Football.info
(en) Peter Sillett – FBref
|
Peter Richard Sillett (født 1. februar 1933 i Southampton – død 13.
| 15,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cathrine_N%C3%B8ttingnes
|
2023-02-04
|
Cathrine Nøttingnes
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 2000', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1998', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']
|
Cathrine Nøttingnes (født 5. september 1974 i Bergen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang i 2000 Sydney, Australia, der hun vant til sammen tre medaljer i sykling. Hun er svaksynt, konkurrerer i klassen B2 og syklet sammen Marianne Bruun. Hun deltok også under Paralympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 samt i Nagano i 1998, begge gangene i langrenn.
Paralympiske sommerleker i Sydney 2000
|
Cathrine Nøttingnes (født 5. september 1974 i Bergen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang i 2000 Sydney, Australia, der hun vant til sammen tre medaljer i sykling. Hun er svaksynt, konkurrerer i klassen B2 og syklet sammen Marianne Bruun. Hun deltok også under Paralympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 samt i Nagano i 1998, begge gangene i langrenn.
Paralympiske sommerleker i Sydney 2000
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 2000
Sølv i sykling, tandem, 3 000 m forfølgelsesritt
Bronse i sykling, tandem, 1 km temporitt
Bronse i sykling, tandem, landeveisritt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cathrine Nøttingnes – Paralympic.org
(en) Cathrine Nøttingnes – Olympedia
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
Cathrine Nøttingnes (født 5. september 1974 i Bergen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske sommerleker én gang i 2000 Sydney, Australia, der hun vant til sammen tre medaljer i sykling.
| 15,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Is_orden
|
2023-02-04
|
Georg Is orden
|
['Kategori:1915 i Europa', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1915']
|
Georg Is orden (gresk: Τάγμα του Γεωργίου Αʹ) var en gresk orden. Den ble innstiftet 16. januar 1915 av Konstantin I av Hellas og til minne om hans far, kong Georg I, og erobringen av nye områder for Hellas. Den ble tildelt grekere og borgere av andre land for innsats for Hellas. Ordenen fikk i 1921 en militær avdeling. Ved overgangen til republikk i 1924 ble ordenen opphevet. Den ble gjeninnført ved gjeninnføringen av monarki i 1935 og igjen avskaffet i 1975 ved etableringen av den demokratiske republikken som fulgte monarkiets fall og diktaturet i årene 1967 til 1974. Kongen var ordensherre. Under monarkiet rangerte Georg Is orden først som nummer to i det greske ordensvesenet, etter Frelserens orden, og før Føniksordenen og Velgjørenhetens orden. Senere ble ordenen plassert som nummer fire, etter Frelserens orden, husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden og det militære Tapperhetskorset. I 1975 ble Georg Is orden erstattet av Æresordenen.
|
Georg Is orden (gresk: Τάγμα του Γεωργίου Αʹ) var en gresk orden. Den ble innstiftet 16. januar 1915 av Konstantin I av Hellas og til minne om hans far, kong Georg I, og erobringen av nye områder for Hellas. Den ble tildelt grekere og borgere av andre land for innsats for Hellas. Ordenen fikk i 1921 en militær avdeling. Ved overgangen til republikk i 1924 ble ordenen opphevet. Den ble gjeninnført ved gjeninnføringen av monarki i 1935 og igjen avskaffet i 1975 ved etableringen av den demokratiske republikken som fulgte monarkiets fall og diktaturet i årene 1967 til 1974. Kongen var ordensherre. Under monarkiet rangerte Georg Is orden først som nummer to i det greske ordensvesenet, etter Frelserens orden, og før Føniksordenen og Velgjørenhetens orden. Senere ble ordenen plassert som nummer fire, etter Frelserens orden, husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden og det militære Tapperhetskorset. I 1975 ble Georg Is orden erstattet av Æresordenen.
== Inndeling ==
Georg Is orden var inndelt i fem grader:
Storkors
Storkommandør
Kommandør
Gullkors
SølvkorsI tilknytning til ordenen fantes også et minnekors, i to valører: sølv og bronse. Det ble tildelt med sverd til underoffiserer og uten sverd til lavere statstjenestemenn.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Georg Is orden besto av et hvitemaljert gullkors med utbøyde korsender. Korset var lagt på en oval laurbærkrans i gull. Midtmedaljongen hadde Georg Is kongelige monogram i gull på rød bakgrunn, det hele omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «IΣXΥΣ MOΥ H AΓAΠH TOΥ ΛAOΥ» (folkets kjærlighet min styrke) var plassert. Dette var kongens valgspråk. Baksiden bar årstallene 1863 – 1915 – 1913, det vil si årene for Georg Is regjeringstid og året for ordenens innstiftelse. Korset hadde en kongekrone på toppen. Ved tildeling i den militære avdeling var ordenstegnene utstyrt med korslagte sverd. Ordenstegnene var i utforming identiske for de ulike gradene, men varierte i størrelse. Ordenskorset for laveste grad, sølvkors, var laget i sølv.
Ordensstjernen var i sølv og hadde åtte grupper av tagger. Ordenstegnet med krone var plassert i midten. Ordensbåndet var mørk rødt.
== Tildeling ==
Georg Is orden ble tildelt som belønning for den som hadde utmerket seg i nasjonens tjeneste ved fremragende sivil eller militær innsats. Ordenen supplerte Frelserens orden ved at den ble tildelt flere og for innsats av mindre omfang enn det denne fornemste orden belønnet. Georg Is orden ble tildelt for innsats innen politikk, vitenskap, kunst og kultur, landbruk, handel og skipsfart. Ved innstiftelsen i 1915 ble det satt begrensninger på tildeling til grekere: 12 storkors, 30 storkommandører, 100 kommandører og 300 gullkors. Dette ble i 1960 utvidet til 20 storkors, 60 storkommandører, 200 kommandører og 600 gullkors. Antallet tildelinger av sølvkors var ubegrenset. Det samme gjaldt tildeling av enhver grad med sverd i den militære avdelingen. Ordenen kunne også tildeles utlendinger for fortjenester av Hellas. Slike tildelinger kom i tillegg og ble ikke medregnet i begrensningene på antallet tildelinger for hver grad.
== Norske innehavere ==
Georg Is orden ble også tildelt nordmenn.
== Kilder ==
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 630–632.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
== Eksterne lenker ==
Greek Royal Orders, The Greek Royal Family.
|
Georg Is orden (gresk: Τάγμα του Γεωργίου Αʹ) var en gresk orden. Den ble innstiftet 16.
| 15,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mart%C3%ADn_Torrijos
|
2023-02-04
|
Martín Torrijos
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Panamanske politikere', 'Kategori:Personer fra Panama by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Martín Erasto Torrijos Espino (født 18. juli 1963 fra Panama by) var Panamas president fra 1.september 2004 – 1. juli 2009.
Han var kandidat ved presidentvalget i Panama 1999, men tapte til Mireya Moscoso, som ble landets første kvinnelige president. I 2004 ble han valgt president.
Torrijos er sønn av Omar Torrijos, som var Panamas sosial reformator og militære de facto leder fra 1968 til 1981. Den yngre Torrijos studerte statsvitenskap og økonomi ved Texas A & M University, College Station, Texas i USA før han begynte ved krigsskolen i Panama.
|
Martín Erasto Torrijos Espino (født 18. juli 1963 fra Panama by) var Panamas president fra 1.september 2004 – 1. juli 2009.
Han var kandidat ved presidentvalget i Panama 1999, men tapte til Mireya Moscoso, som ble landets første kvinnelige president. I 2004 ble han valgt president.
Torrijos er sønn av Omar Torrijos, som var Panamas sosial reformator og militære de facto leder fra 1968 til 1981. Den yngre Torrijos studerte statsvitenskap og økonomi ved Texas A & M University, College Station, Texas i USA før han begynte ved krigsskolen i Panama.
== Referanser ==
|
Martín Erasto Torrijos Espino (født 18. juli 1963 fra Panama by) var Panamas president fra 1.
| 15,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auvergne
|
2023-02-04
|
Auvergne
|
['Kategori:3°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Auvergne', 'Kategori:Frankrikestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10']
|
Auvergne er en historisk provins og en tidligere administrativ region som ligger sentralt i Frankrike.
Regionen besto av departementene Puy-de-Dôme, Cantal, Haute-Loire og Allier. Den hadde i 2010 i overkant av 1,3 millioner innbyggere. Regionene Auvergne og Rhône-Alpes ble fra 1. januar 2016 slått sammen til en ny region med navnet Auvergne-Rhône-Alpes.Auvergnes hovedstad er Clermont-Ferrand, og den er delt inn i 14 arrondissementer, 150 kantoner og 1310 kommuner.
|
Auvergne er en historisk provins og en tidligere administrativ region som ligger sentralt i Frankrike.
Regionen besto av departementene Puy-de-Dôme, Cantal, Haute-Loire og Allier. Den hadde i 2010 i overkant av 1,3 millioner innbyggere. Regionene Auvergne og Rhône-Alpes ble fra 1. januar 2016 slått sammen til en ny region med navnet Auvergne-Rhône-Alpes.Auvergnes hovedstad er Clermont-Ferrand, og den er delt inn i 14 arrondissementer, 150 kantoner og 1310 kommuner.
== Geografi ==
Auvergne ligger sentralt i Frankrike, og grenser i nord mot regionene Centre og Bourgogne, i øst mot Rhône-Alpes, i sør mot Languedoc-Roussillon og Midi-Pyrénées og i vest mot Limousin.
Arealet er 26 013 km², noe som tilsvarer 4,8% av Frankrikes totale areal. Auvergne er en av de mindre regionene i Frankrike.
Auvergne er kjent for sine fjellkjeder og sovende vulkaner. Tilsammen har Monts Dore og Chaîne des Puys omkring 80 vulkaner. Puy de Dôme er den høyeste vulkanen i regionen med sine 1465 moh. Puy de Sancy er det høyeste punktet i Auvergne med 1885 moh.Det er to hovedelver i Auvergne. Loire renner gjennom regionen i sørøst og danner grensen i nordøst, og Allier som renner fra sør til nord gjennom regionen og senere løper sammen med Loire. Gjennom mange år har Allier gravd ut dype kløfter. Auvergne har omkring 50 innsjøer, noen av dem i høyfjellet med vulkansk opphav. Lac de Guéry er den høyest beliggende innsjøen i Auvergne, den ligger 1243 moh.
== Se også ==
Auvergne (provins), den historiske provinsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Auvergne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Auvergne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Auvergne (oksitansk: Auvèrnhe/Auvèrnha) var en historisk provins i midten av sørlige Frankrike. Området var opprinnelige et føydalt len til grevene av Auvergne.
| 15,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allier_(elv)
|
2023-02-04
|
Allier (elv)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Auvergne-Rhône-Alpes' geografi", 'Kategori:Bourgogne-Franche-Comtés geografi', 'Kategori:Centre-Val de Loires geografi', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Loires vassdragsområde', 'Kategori:Occitanies geografi']
|
Allier (oksitansk: Alèir) er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i Cevennene i departement Lozère, øst for Mende. Elven munner ut i Loire vest for byen Nevers.
|
Allier (oksitansk: Alèir) er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i Cevennene i departement Lozère, øst for Mende. Elven munner ut i Loire vest for byen Nevers.
== Departement og byer langs elven ==
Allier: Vichy, Varennes-sur-Allier, Moulins
Ardèche – elven er grensen mellom dette departementet og Lozère
Cher
Haute-Loire: Brioude, Langeac
Lozère: Langogne
Nièvre
Puy-de-Dôme: Brassac-les-Mines, Auzat-sur-Allier, Issoire, Cournon-d'Auvergne
== Sideelver ==
Noen av sideelvene til Allier er:
Alagnon (venstre)
Anse
Couze Pavin (venstre)
Couze Chambon (venstre) med Touche-Poupard-demningen
Dore (høyre)
Morge (venstre)
Sioule (venstre)
Veyre (venstre)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allier River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Allier (oksitansk: Alèir) er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre. Den har sitt utspring i Cevennene i departement Lozère, øst for Mende.
| 15,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankta_Olgas_og_Sankta_Sofias_orden
|
2023-02-04
|
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dameordener', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1936']
|
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden (gresk: Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Όλγας και Σοφίας) er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden for kvinner, tilsvarende husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden for menn. Ordenen fikk navn etter helgenene Sankta Olga og Sankta Sofia, men navnet henviser også til dronning Olga, kong Georg Is ektefelle, og dronning Sofia, kong Konstantin Is ektefelle. Etter monarkiets fall i Hellas har ordenen ikke lenger offisiell status, men eksisterer fortsatt som en husorden innen det greske kongehuset. Kongehusets overhode er ordensherre for Sankta Olgas og Sankta Sofias orden.
|
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden (gresk: Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Όλγας και Σοφίας) er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden for kvinner, tilsvarende husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden for menn. Ordenen fikk navn etter helgenene Sankta Olga og Sankta Sofia, men navnet henviser også til dronning Olga, kong Georg Is ektefelle, og dronning Sofia, kong Konstantin Is ektefelle. Etter monarkiets fall i Hellas har ordenen ikke lenger offisiell status, men eksisterer fortsatt som en husorden innen det greske kongehuset. Kongehusets overhode er ordensherre for Sankta Olgas og Sankta Sofias orden.
== Inndeling ==
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden er inndelt i fire grader:
Storkors
Storkommandør
Gullkors
Sølvkors
== Insignier ==
Ordenstegnene for de ulike grader av Sankta Olgas og Sankta Sofias orden hadde ulik utforming. For de to høyeste gradene besto ordenstegnet av en gullmedaljong med krone. Medaljongen har et rødkantet hvitt mantuakors som på sidene bærer portrett i helfigur av de to helgenene. Medaljongen har en bord i blå emalje med innskriften «Αγία Σοφία – Αγία Όλγα» (Sankta Sofia – Sankta Olga). Ordenstegnet for de to laveste gradene er i gull eller sølv. De hadde et rødkantet hvitt mantuakors satt på et hvitt gresk kors. I midten av korset var det plassert en mindre medaljong med portrett av de to helgenene. Medaljongen er omgitt av en bord der nedre halvdel bærer innskriften med de to helgenenes navn på blå emalje og der øvre halvdel har to løver og tre hjerter i gjennombrutt gull. Løvene og hjertene er en henvisning til det kongelige danske våpenskjold, heraldiske motiver som også hørte til i det greske kongevåpenet. Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte tagger. Den har i midten medaljongen fra de to øverste graders ordenstegn. Ordensbåndet er blått med vannrette striper i hvitt langs kantene.
== Tildeling ==
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden ble tildelt kvinnelige medlemmer av det greske kongehus, samt kvinnelige medlemmer av andre lands kongehus. Lavere grader ble også tildelt ikke-kongelige for fortjenester av kongehuset.
== Kilder ==
Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 811–812.
Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.
== Eksterne lenker ==
Greek Royal Orders, The Greek Royal Family.
|
Sankta Olgas og Sankta Sofias orden (gresk: Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Όλγας και Σοφίας) er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden for kvinner, tilsvarende husordenen Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden for menn.
| 15,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_(elv)
|
2023-02-04
|
Indre (elv)
|
['Kategori:2°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Centre-Val de Loires geografi', 'Kategori:Cher (departement)', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Indre-et-Loire', 'Kategori:Indre (departement)', 'Kategori:Loires vassdragsområde', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
|
Indre er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre.
Elven har sitt utspring i departementet Cher nær Préveranges. Den renner gjennom departementene Cher, Indre og Indre-et-Loire, og gjennom byene La Châtre, Châteauroux og Loches.
Indre munner ut i Loire nær atomkraftverket i Chinon, nord for Avoine.
|
Indre er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre.
Elven har sitt utspring i departementet Cher nær Préveranges. Den renner gjennom departementene Cher, Indre og Indre-et-Loire, og gjennom byene La Châtre, Châteauroux og Loches.
Indre munner ut i Loire nær atomkraftverket i Chinon, nord for Avoine.
== Eksterne lenker ==
(en) Indre river – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Indre er en elv sentralt i Frankrike, og en av sideelvene til Loire fra venstre.
| 15,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loire
|
2023-02-04
|
Loire
|
['Kategori:2°V', 'Kategori:44°N', 'Kategori:47°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Auvergne-Rhône-Alpes' geografi", 'Kategori:Bourgogne-Franche-Comtés geografi', 'Kategori:Bretagnes geografi', 'Kategori:Centre-Val de Loires geografi', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Loires vassdragsområde', 'Kategori:Pays de la Loires geografi']
|
Se også Loire (departement).Loire er den lengste av Frankrikes elver med en lengde på 1006 km og et nedbørfelt på 117 356 km². Dette tilsigsområdet utgjør mer enn en femtedel av Frankrike. Elven løper helt fra Massif Central mot sør, så nordover og til slutt mot vest gjennom Vest-Frankrike. Loiredalen ble en del av verdensarvlisten til UNESCO 2. desember 2000.
|
Se også Loire (departement).Loire er den lengste av Frankrikes elver med en lengde på 1006 km og et nedbørfelt på 117 356 km². Dette tilsigsområdet utgjør mer enn en femtedel av Frankrike. Elven løper helt fra Massif Central mot sør, så nordover og til slutt mot vest gjennom Vest-Frankrike. Loiredalen ble en del av verdensarvlisten til UNESCO 2. desember 2000.
== Etymologi ==
Navnet «Loire» kommer fra det latinske ordet Liger, som igjen er en transkripsjon av det galliske (keltiske) navnet på elven. Det galliske navnet på elven kommer av det galliske ordet liga, som betyr «silt, sediment, slam», og som har gitt det franske ordet lie (bunnfall i vin). Liga kommer av den urindoeuropeiske rota *legh-, som betyr «å ligge» (som òg er opphavet til dette norske ordet).
I fransk er adjektivet som kommer fra elven ligérien, som i le climat ligérien («klimaet i Loiredalen»). Klimaet i områdene langs elven blir regnet som det mest behagelige i Nord-Frankrike med varmere vintre og ikke alt for varme somre.
== Geografi ==
Loire har sitt utspring i de nordøstlige delene av Cevennene, og renner hovedsakelig nordover gjennom Roanne og Nevers til Orléans, og fra der vestover gjennom Tours til Biscayabukta og Atlanterhavet ved Nantes. Loire er 1005,9 km lang og har et nedbørsfelt på 117 356 km.
Elven har til tider ført til alvorlige flommer. Flommene i 1856, 1866 og 1910 er eksempler på dette.
I motsetning til mange andre elver i Vest-Europa er det svært få demninger og sluser i Loire (Villeres-demningen som ble bygd i 1985 et par kilometer sør for Roanne, har spilt en nøkkelrolle i å hindre flom). På grunn av dette er Loire en svært populær elv for båtturer, der den renner gjennom de frodige landbruksområdene, og forbi kalksteinsklipper og eventyraktige slott.
=== Sideelver ===
Allier
Cher
Indre
Loiret
Maine
Mayenne
Sarthe
Loir
Vienne
Erdre
=== Departement og byer ===
Flere departement i Frankrike er kalt opp etter Loire. Loire renner gjennom følgende departement og byer:
Ardèche
Haute-Loire: Le Puy-en-Velay
Loire: Feurs, Roanne
Saône-et-Loire: Digoin
Allier
Nièvre: Nevers
Cher: Sancerre
Loiret: Gien, Orléans
Loir-et-Cher: Blois
Indre-et-Loire: Amboise, Tours
Maine-et-Loire: Saumur
Loire-Atlantique: Ancenis, Nantes, Saint-Nazaire
== Se også ==
Kommuner i departementet Loire
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Loire River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Loire River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Centre-Val-de-Loire
Pays de la Loire
Vannveier i Frankrike
|
Loiret er en 12 km Fiche cours d'eau|url = http://services.sandre.
| 15,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_%C3%B8yer_i_Norge
|
2023-02-04
|
Liste over øyer i Norge
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over øyer i Norge', 'Kategori:Øyer i Norge']
|
Liste over øyer i Norge omfatter større øyer i Kongeriket Norge. Norges øyer i saltvann utgjør 85 360 km² (Bouvetøya, Peter I Øy og øyene på kysten av Dronning Maud Land inngår ikke i Kongeriket og inngår således ikke i dette arealet).
|
Liste over øyer i Norge omfatter større øyer i Kongeriket Norge. Norges øyer i saltvann utgjør 85 360 km² (Bouvetøya, Peter I Øy og øyene på kysten av Dronning Maud Land inngår ikke i Kongeriket og inngår således ikke i dette arealet).
== Svalbard, Jan Mayen og Norges biland ==
Svalbard og Jan Mayen inngår i Kongeriket Norge, men ettersom disse øyene er adskilt fra fastlandet av store åpne havområder, er det naturlig å skille disse ut fra en oversikt over Norges største øyer.
== Største øyer ==
Nedenstående liste gir de største øyene i Norge med tilhørighet til fylke. Listen er ikke fullstendig for mindre øyer (særlig mindre enn 50 km²). Tall for areal er varierende og usikre. Areal angitt med to desimaler er målt på N50 kartdata ved hjelp av GIS (geografisk informasjonssystem).
== Øyer 100–200 km² ==
== Øyer 50–100 km² ==
== Øyer 20–50 km² ==
== Øyer 10–20 km² ==
== Øyer 1–10 km² ==
== Fotnoter ==
Jan Mayen er ikke formelt underlagt Nordland fylke, men administreres av Fylkesmannen i Nordland.
Fylkets største delte øy.
Fylkets største øy.
Kalles også Kjerkøy.
Kalles også Otrøya.
Norges største øy i ferskvann.
Norges største fluviale øy (øy i elv).
Høyden på Kvitøyjøkelen er målt på toppen av iskappen.
Øy i ferskvann (Innlandsøy).
Innlandsøy i ei elv (fluvial øy).
== Se også ==
Norges geografi
== Eksterne lenker ==
http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-oy/Tabell/
|
Dette er en liste over øyer i Telemark. Listen er inndelt etter kommuner, og tar ikke med øyer i innsjøer.
| 15,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronnie_Clayton
|
2023-02-04
|
Ronnie Clayton
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Morecambe FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Morecambe FC', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Preston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958']
|
Ronald Clayton (født 5. august 1934 i Preston – død 29. oktober 2010) var en engelsk fotballspiller.
Han spilte hele karrieren i Blackburn Rovers. Mellom 1951 og 1969 spilte han 581 ligakamper og scora 15 ligamål fra sin posisjon på midtbanen.
Mellom 1955 og 1960 spilte han 35 landskamper for England. Han var med i troppen til England i fotball-VM 1958, men han spilte ingen kampen.
|
Ronald Clayton (født 5. august 1934 i Preston – død 29. oktober 2010) var en engelsk fotballspiller.
Han spilte hele karrieren i Blackburn Rovers. Mellom 1951 og 1969 spilte han 581 ligakamper og scora 15 ligamål fra sin posisjon på midtbanen.
Mellom 1955 og 1960 spilte han 35 landskamper for England. Han var med i troppen til England i fotball-VM 1958, men han spilte ingen kampen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ronnie Clayton – Transfermarkt
(en) Ronnie Clayton – national-football-teams.com
(en) Ronnie Clayton – EU-Football.info
(en) Ronnie Clayton – FBref
|
Ronald Clayton (født 5. august 1934 i Preston – død 29.
| 15,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Norman
|
2023-02-04
|
Maurice Norman
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fødsler 8. mai', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet South Norfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1962']
|
Maurice Norman (født 8. mai 1934, død 27. november 2022) var en engelsk fotballspiller som spilte i forsvar.
Norman begynte karrieren i Norwich City i 1952. Han spilte 35 ligakamper i klubben fram til 1955 da Tottenham Hotspur kjøpte ham for 18 000 pund.Han spilte i Tottenham i over ti år, spilte 419 kamper og scora 19 mål. I Tottenham var en del av laget som tok «The Double» i sesongen 1960/61. Han vant også FA-cupen i 1962 og Cupvinnercupen i 1963 for London-laget.Han spilte 23 kamper for England mellom 1962 og 1964. Han var med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper. Men han spilte kamper for landslaget under fotball-VM 1962. Han brakk beinet like før landslagstrener Alf Ramsey skulle ta ut troppen til fotball-VM 1966 på hjemmebane i England. Han ble naturligvis ikke tatt med, og landslagskarrieren var over.
|
Maurice Norman (født 8. mai 1934, død 27. november 2022) var en engelsk fotballspiller som spilte i forsvar.
Norman begynte karrieren i Norwich City i 1952. Han spilte 35 ligakamper i klubben fram til 1955 da Tottenham Hotspur kjøpte ham for 18 000 pund.Han spilte i Tottenham i over ti år, spilte 419 kamper og scora 19 mål. I Tottenham var en del av laget som tok «The Double» i sesongen 1960/61. Han vant også FA-cupen i 1962 og Cupvinnercupen i 1963 for London-laget.Han spilte 23 kamper for England mellom 1962 og 1964. Han var med i troppen til fotball-VM 1958, men spilte ingen kamper. Men han spilte kamper for landslaget under fotball-VM 1962. Han brakk beinet like før landslagstrener Alf Ramsey skulle ta ut troppen til fotball-VM 1966 på hjemmebane i England. Han ble naturligvis ikke tatt med, og landslagskarrieren var over.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Norman – Transfermarkt
(en) Maurice Norman – national-football-teams.com
(en) Maurice Norman – EU-Football.info
(en) Maurice Norman – FBref
|
Maurice Norman (født 8. mai 1934, død 27.
| 15,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tapperhetskorset
|
2023-02-04
|
Tapperhetskorset
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ordener', 'Kategori:Militære utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1913']
|
Tapperhetskorset (gresk: Αριστείο Ανδρείας) var en gresk militær utmerkelse. Den ble formelt innstiftet 13. mai 1913 i forbindelse med den greske seieren i den første Balkankrigen, men tildeling startet ikke før i 1921, da Hellas hadde framgang i krigen mot Det osmanske rike i Lilleasia. Tapperhetskorset ble tildelt for fremragende prestasjoner på slagmarken. Tapperhetskorset rangerte opprinnelig som en orden.
|
Tapperhetskorset (gresk: Αριστείο Ανδρείας) var en gresk militær utmerkelse. Den ble formelt innstiftet 13. mai 1913 i forbindelse med den greske seieren i den første Balkankrigen, men tildeling startet ikke før i 1921, da Hellas hadde framgang i krigen mot Det osmanske rike i Lilleasia. Tapperhetskorset ble tildelt for fremragende prestasjoner på slagmarken. Tapperhetskorset rangerte opprinnelig som en orden.
== Inndeling ==
Tapperhetskorset var inndelt i tre grader:
Kommandørkors
Gullkors
Sølvkors
== Utforming ==
Ordenstegnet består av et hvitt kors med lyseblå kanter på gull eller sølv. I korsmidten er det plassert en medaljong som viser Sankt Georg som dreper dragen. Medaljongen er omgitt av en laurbærkrans. Korset har en kongekrone på toppen. Baksiden er identisk med forsiden, men medaljongen bærer innskriften «AΞIA» («for fortjenester»).Korset er opphengt i et bånd med tre lyseblå og to hvite striper. Fargene stammer fra det greske flagget.
== Tildeling ==
Under krigen i Lilleasia mellom 1921 og 1922 ble Tapperhetskorset tildelt militære avdelinger, som fikk sine faner dekorert med utmerkelsen, mens offiserer og underoffiserer ble tildelt gullkors eller sølvkors. Tildeling fant sted inntil krigslykken snudde i 1922.Da Tapperhetskorset i november 1940 ble gjenopptatt i forbindelse med den gresk-italienske krigen, ble utmerkelsen omklassifisert fra orden til en utmerkelse som rangerte som den fremste blant de greske militære utmerkelser. Tapperhetskorset av 1940 ble rangert etter Tapperhetskorset av 1913 og foran Georg Is orden og Føniksordenen.Utformingen av Tapperhetskorset av 1940 var identisk med den tidligere utgaven, men båndet ble utstyrt med en bronsespenne med årstallet 1940. I tilfeller der utmerkelsen ble tildelt mer enn en gang, ble båndet utstyrt med en til tre kroner.
Tapperhetskorset av 1940 ble tildelt for mot på slagmarken under den andre verdenskrig, under borgerkrigen fra 1946 til 1949 og under Koreakrigen 1950–1953.
== Referanser ==
== Kilder ==
Clarke, John D.: Gallantry Medals & Decorations of the World, Barnsley: Leo Cooper, 2001
Purves, Alec A.: The Medals, Decorations & Orders of the Second World War II 1939-1945, London: Savannah, 2004
Romanoff, Dimitri: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987
|
Tapperhetskorset (gresk: Αριστείο Ανδρείας) var en gresk militær utmerkelse. Den ble formelt innstiftet 13.
| 15,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maine
|
2023-02-04
|
Maine
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Maine', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1820', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier', 'Kategori:USA-stubber', 'Kategori:Veldig store stubber']
|
Maine er en amerikansk delstat. Den ligger på østkysten og var opprinnelig en del av Massachusetts; de to statene ble delt i 1820. Maine anses likevel for å være en del New England-området på østkysten, men var altså ikke en av de 13 koloniene. Den grenser mot delstaten New Hampshire i vest, Canada i nordvest, nord og øst, og mot Atlanterhavet i sørøst. Den har fått tilnavnet «The Pine Tree State». Over 98 % av befolkningen i Maine er hvite.
Hovedstaden i Maine er Augusta.
|
Maine er en amerikansk delstat. Den ligger på østkysten og var opprinnelig en del av Massachusetts; de to statene ble delt i 1820. Maine anses likevel for å være en del New England-området på østkysten, men var altså ikke en av de 13 koloniene. Den grenser mot delstaten New Hampshire i vest, Canada i nordvest, nord og øst, og mot Atlanterhavet i sørøst. Den har fått tilnavnet «The Pine Tree State». Over 98 % av befolkningen i Maine er hvite.
Hovedstaden i Maine er Augusta.
== Historie ==
Ved europeernes ankomst til USA besto urbefokningen i dagens Maine av algonkinsktalende abanakifolk.Den første europeiske bosettingen i det som nå er Maine ble opprettet i 1604 på Saint Croix Island av Pierre Dugua, Sieur de Mons og inkluderte den kjente oppdagelsesreiseren Samuel de Champlain . De led imidlertid av kulde og mangel på mat og vann og i 1605 flyttet de gjenlevende til sørspissen av Nova Scotia. Franskmennene kalte hele området, inkludert det som nå er Maine, for Acadia.
Den første engelske bosettingen ble etablert ved munningen av Kennebec elva i 1607 av George Popham og Raleigh Gilbert som tilhørte Plymouth Company. Popham som fikk kolonien oppkalt etter seg døde imidlertid i 1608 og Gilbert returnerte til England samme år.I 1613 forsøkte to franske jesuitter fra Port-Royal på Nova Scotia å etablere kolonien St. Sauveur på Mount Desert Island, men kolonien ble ødelagt av engelskmenn fra Jamestown noen uker senere. Det samme året ble Pentagouet (nåværende Castine) etablert som en handelspost av Claude de La Tour. I 1625 ble et fort oppført for å beskytte stedet, det gikk tapt til engelskmennene i 1626, men ble gjenvunnet av franskmennene i 1635.De vestlige kystområdene i Maine ble provinsen Maine i 1622 med Ferdinando Gorges som var bosatt i England som eier av landpatentet.
== Styresett og politikk ==
=== Føderal politikk ===
På 1930-tallet var Maine en av svært få stater som forble republikansk. I presidentvalget i 1936 vant Franklin D. Roosevelt alle stater bortsett fra Maine og Vermont. I 1968 ble Hubert Humphrey den andre demokraten på 50 år til å vinne Maine, takket være sin visepresidentkandidat Edmund Muskie, som var senator fra Maine. Staten stemte imidlertid republikansk ved alle presidentvalgene på 1970- og 1980-tallet.
Etter dette har demokratene hatt fremgang ved presidentvalgene og ved de syv siste presidentvalgene har den demokratiske kandidaten fått flertall, Bill Clinton i 1992 og 1996), Al Gore i 2000, John Kerry i 2004 og Barack Obama i 2008 og 2012. Ross Perot gjorde det spesielt sterkt i Maine da han stilte til valg i 1992 og 1996. Hillary Clinton tok en knepen 46-43 seier i 2016, men Donald Trump vant det 2. kongressdistriktet og således 1 valgmannsstemme; Maine og Nebraska deler ut 1 valgmannsstemme til vinneren av de respektive kongressdistrikt, med de to siste valgmannsstemmene til vinneren av hele staten.
I Senatet er Maine representert av republikaneren Susan Collins og den uavhengige tidligere guvernøren Angus King.
Fra 3. januar 2019 er Maine representert i Representantenes hus av Chellie Pingree (D) og Jared Golden (D).
=== Delstatspolitikk ===
Et særtrekk ved delstatspolitikken i Maine er at alle medlemmer av delstatsregjeringen velges av delstatsforsamlingen, helt uten påvirkning fra guvernøren. Demokratene har stort sett hatt et flertall de siste årene, men langt fra alltid. Guvernøren fra 2011 til 2019 var den kontroversielle republikaneren Paul LePage, som av mange ble ansett for å ha en krass lederstil og hans tidlige støtte til Donald Trumps kandidatur vakte lite forundring. Guvernøren fra 1.1. 2019 er tidligere justisminister Janet Mills (D). Maine har ingen viseguvernør, men lederen av delstatssenatet rykker opp dersom guvernøren av en eller annen grunn ikke kan fungere.
== Fylker ==
Maine er og består av 16 fylker (counties):
== Befolkning ==
United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Maine til å være 1 328 188, en nedgang på 0,01 % fra folketellingen i 2010.
=== Klima ===
Maine har et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfb), med varme (men generelt ikke veldig varme), fuktige sommere. Vintrene er kalde med snø i hele staten, og spesielt kaldt i de nordlige delene av Maine. Kystområdene har mer moderate temperaturer på grunn av nærheten til Atlanterhavet. Maksimumstemperaturen på dagtid ligger omkring 24–27 °C de fleste steder i juli, med minimumstemperaturer om nettene på rundt 15 °C. Januartemperaturer er fra nær 0°C i de sydlige kystområdene til minimumstemperaturer på under −18 °C lengst i nord.Rekordnoteringen for maksimumstemperaturen i staten er 41 °C, satt i juli 1911, i North Bridgton.
== Økonomi ==
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Kjente personer ==
Stephen King
George J. Mitchell
Edmund Muskie
Liv Tyler
Patrick Dempsey
Judd Nelson
== Referanser ==
== Se også ==
Maine coon, verdens største katterase og offisiell delstatskatt for Maine
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Maine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Maine er en elv i departementet Maine-et-Loire i Frankrike, og en av sideelvene til Loire. Elven er bare 11,5 km Fiche cours d'eau|url = http://services.
| 15,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mayenne_(elv)
|
2023-02-04
|
Mayenne (elv)
|
['Kategori:0°V', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Loires vassdragsområde', 'Kategori:Maine-et-Loire', 'Kategori:Mayenne', 'Kategori:Normandies geografi', 'Kategori:Orne', 'Kategori:Pays de la Loires geografi', 'Kategori:Sider med kart']
|
Mayenne er en elv vest i Frankrike. Sammen med elven Sarthe og sideelven til Sarthe Loir danner den elven Maine, som igjen er en sideelv til Loire. Mayenne er 202,3 km lang.Mayenne har sitt utspring i departementet Orne mellom Pré-en-Pail og Alençon. Den møter Sarthe ved Angers.
Departement og byer langs elven:
Orne
Mayenne: Mayenne, Laval, Château-Gontier
Maine-et-Loire: Angers
|
Mayenne er en elv vest i Frankrike. Sammen med elven Sarthe og sideelven til Sarthe Loir danner den elven Maine, som igjen er en sideelv til Loire. Mayenne er 202,3 km lang.Mayenne har sitt utspring i departementet Orne mellom Pré-en-Pail og Alençon. Den møter Sarthe ved Angers.
Departement og byer langs elven:
Orne
Mayenne: Mayenne, Laval, Château-Gontier
Maine-et-Loire: Angers
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mayenne River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mayenne er en elv vest i Frankrike. Sammen med elven Sarthe og sideelven til Sarthe Loir danner den elven Maine, som igjen er en sideelv til Loire.
| 15,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.