url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulriken | 2023-02-04 | Ulriken | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:De syv fjell', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Ulriken (av norrønt Alrek, som betyr «Det ruvende») er det høyeste av de syv fjell rundt Bergen sentrum. Høyden er 643 meter over havet. På Ulriken er det bygd mast for kringkasting og telekommunikasjon. Det er også en kafé og restaurant på toppen. Gondolbanen Ulriksbanen gjør det enkelt å komme seg til toppen av fjellet.
| Ulriken (av norrønt Alrek, som betyr «Det ruvende») er det høyeste av de syv fjell rundt Bergen sentrum. Høyden er 643 meter over havet. På Ulriken er det bygd mast for kringkasting og telekommunikasjon. Det er også en kafé og restaurant på toppen. Gondolbanen Ulriksbanen gjør det enkelt å komme seg til toppen av fjellet.
== Turgåing ==
Ellers går det turstier opp mot fjellet og innover i et flatere turterreng, Vidden. En av de første fotturene til Ulriken skal ha blitt foretatt i 1853 av en gruppe bergensere. Med i gruppen var blant annet teaterinstruktør Henrik Ibsen. Ved denne anledningen skrev han sangen «Vi vandrer med freidig mot».Ulriken er kjent fra Bergens bysang, som har tittelen «Udsigter fra Ulrikken». Etter første strofen går den på folkemunne under navnet «Jeg tok min nystemte», eller «Nystemten». Sangen ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun ca. 1790. Det er uvisst om Brun noen gang var på Ulriken, men han skal ha gått på ski i Byfjellene og til toppen av Lyderhorn. Hans datter Ingeborg giftet seg med kjøpmann Michael Wallem, som kjøpte et landsted ved Ulrikens fot – et område som var åpnet for gående og kjørende trafikk etter at stiftamtmann Bull i 1808 anla Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Ingeborg og mannen feiret kjøpet på sin bryllupsdag med avstemning om hva landstedet skulle hete. Noen forslo «Kalosjen», andre «Familiesetet», men flest stemmer fikk «Ulrikstå», da eiendommen lå som en tåspiss på Ulrikens fot. Men vertinnen syntes ikke noe om navnet, og for å redde stemningen foreslo man at også vertsparet avgav sin stemme. Siden vertinnen var eneste dame (i de tider ble bare menn bedt i selskap), fikk hun den avgjørende stemmen, og landstedet ble i stedet hetende «Nordahlsætt» til ære for hennes far, biskopen. Pavels beretter at stemningen likevel var ødelagt for kvelden.
== Lysdansen ==
I kulturbyåret i Bergen ble lysdansen på Ulriken slått på 17. februar 2000. Prosjektet skyldtes lyskunstneren Atle Tokvam som hadde fått med seg Christian Svenkerud, Bill Schjelderup og Øivind Johannessen. Åtte halogenpærelyskastere ble rigget opp. I februar 2011 ble disse skiftet ut med 14 todelte ledpærelyskastere som ville redusere strømforbruket til en tredjedel, samtidig som lyset ble mer intenst, mens behovet for vedlikehold bli mindre. Frem til 2011 hadde lysdansen kostet bortimot kr 250.000 i året for strøm og vedlikehold. Halogenlampene måtte sjekkes 24 ganger i året, mens ledpærene bare trenger tilsyn et par ganger årlig.
== Referanser ==
== Se også ==
Ulriken Basketball Klubb
7-fjellsturen
Ulriksbanen
Ulrikstunnelen
Arnatunnelen
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Ulriken
Bergens Tidende har et webkamera på toppen av Ulriken.
Ulriken Janitsjar | Ulriken Opp er et motbakkeløp som har vært arrangert siste helgen i mai måned siden 2007. Arrangører er BFG Fana, Idrettslaget Bjarg, Idrettslaget Gneist, Fana Idrettslag og Sportsklubben Baune. | 13,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankt_Vladimirs_orden | 2023-02-04 | Sankt Vladimirs orden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1782', 'Kategori:Russiske ordener'] | Sankt Vladimirs orden (russisk: Орден Святого Владимира) var en russisk orden. Den ble innstiftet 22. september 1782 av keiserinne Katarina II i anledning tjueåret for hennes regjering. Ordenen er oppkalt etter Vladimir den hellige, storfyrste av Kyiv. Sankt Vladimirs orden skulle belønne livslang fortjenstfull innsats, sivil eller militær, samt fremragende fortjenester av keiserriket. Ordenen kunne også tildeles utlendinger, men dette forekom sjeldent. Ordenen rangerte som nummer fire i det russiske ordensvesenet, etter Sankt Georgsordenen, men før Aleksander Nevskij-ordenen. Ordenen opphørte som følge av keiserrikets fall i 1917.
| Sankt Vladimirs orden (russisk: Орден Святого Владимира) var en russisk orden. Den ble innstiftet 22. september 1782 av keiserinne Katarina II i anledning tjueåret for hennes regjering. Ordenen er oppkalt etter Vladimir den hellige, storfyrste av Kyiv. Sankt Vladimirs orden skulle belønne livslang fortjenstfull innsats, sivil eller militær, samt fremragende fortjenester av keiserriket. Ordenen kunne også tildeles utlendinger, men dette forekom sjeldent. Ordenen rangerte som nummer fire i det russiske ordensvesenet, etter Sankt Georgsordenen, men før Aleksander Nevskij-ordenen. Ordenen opphørte som følge av keiserrikets fall i 1917.
== Inndeling ==
Sankt Vladimirs orden var inndelt i fire grader, kalt klasser:
1. klasse, også kalt storkors
2. klasse
3. klasse
4. klasse
== Insignier ==
Ordenstegnet for Sankt Vladimirs orden besto av et rødemaljert kors med utbøyde armer. Begge sider av korset var rødt. Midtmedaljongen var svart med bokstavene СВ, helgenenes initialer, plassert på en kronet, fyrstelig hermelinskappe. Baksiden bar en innskrift med innstiftelsesdatoen. Ordensstjernen hadde åtte tagger og var av sølv og forgylt sølv. Midtmedaljongen bar det utbøyde korset, i denne sammenheng med initialene «CPKB», omgitt av en rød bord der ordenens motto, «девиз ордена: ПОЛЬЗА, ЧЕСТЬ И СЛАВА», var innskrevet. Ordensbåndet var svart med røde striper.
Ordenstegnene kunne utstyres med forskjellige tilleggstegn. Mest vanlig var sverd, for militære fortjenester. Andre tilleggstegn var tall som indikasjon på antall tjenesteår.
== Tildeling ==
Sankt Vladimirs orden nøt høy anseelse, fordi den var en orden som måtte fortjenes personlig. Ordenen ble ikke tildelt noen automatisk, heller ikke medlemmer av tsarfamilien. Tildeling skjedde etter keiserens ønske og vilje.
Fra innstiftelsen i 1782 til det keiserlige ordensvesens fall i 1917 ble 1. klasse av Sankt Vladimirs orden tildelt omkring 800 personer. Blant dem som ble hedret med ordenens øverste klasse var framtredende vitenskapsmenn, forfattere, poeter og statsmenn. Storkors, eller 1. klasse, ble også tildelt rikets aller høyeste sivile embetsmenn, samt generaler og admiraler. En av disse var admiral Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som utforsket sørishavet.
Offentlige tjenestemenn måtte ha en tjenestetid på minst 40 år bak seg før en kunne vente seg tildeling av ordenen. Det var vanligere å bli tildelt ordenen etter 50 års tjeneste. For mange innebar utnevnelse til Sankt Vladimirs orden også tildeling av adelskap, da mange mottagere av denne ordenen i utgangspunktet ikke var adelige. Fram til år 1900 medførte tildeling av 3. og 4. klasse arvelig adelskap, etter dette året kun personlig adelskap. Ordenens 3. og 4. klasse ble vanligvis tildelt statstjenestemenn etter 25 til 30 års tjeneste. 4. klasse ble tildelt for militær tjeneste av bestemt lengde eller omfang.
Sankt Vladimirs orden ble bare unntaksvis tildelt utlendinger. I 1916 ble ordenen tildelt Serbias statsminister Nikola Pašić.
== Kilder ==
Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005, s. 113–118. | Sankt Vladimirs orden (russisk: Орден Святого Владимира) var en russisk orden. Den ble innstiftet 22. | 13,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Macks_%C3%98lbryggeri | 2023-02-04 | Macks Ølbryggeri | ['Kategori:1877 i Norge', 'Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske bryggerier', 'Kategori:Næringsliv i Balsfjord', 'Kategori:Næringsliv i Tromsø', 'Kategori:Selskaper etablert i 1877', 'Kategori:Sider med kart'] | L. Macks Ølbryggeri, egentlig AS L. Macks ølbryggeri og mineralvannsfabrikk, er et av Norges største norskeide bryggerier. Bryggeriet ble grunnlagt i 1877 av Ludwig Markus Mack.Bryggeriet lå tidligere i Tromsø, men flyttet i 2012 til Nordkjosbotn, 55 km fra Tromsø i luftlinje og 72 km fra Tromsø i kjøredistanse.I Tromsø har Macks Ølbryggeri en egen pub i bryggeriet som kalles for Ølhallen. Det er den eldste puben i Tromsø.
| L. Macks Ølbryggeri, egentlig AS L. Macks ølbryggeri og mineralvannsfabrikk, er et av Norges største norskeide bryggerier. Bryggeriet ble grunnlagt i 1877 av Ludwig Markus Mack.Bryggeriet lå tidligere i Tromsø, men flyttet i 2012 til Nordkjosbotn, 55 km fra Tromsø i luftlinje og 72 km fra Tromsø i kjøredistanse.I Tromsø har Macks Ølbryggeri en egen pub i bryggeriet som kalles for Ølhallen. Det er den eldste puben i Tromsø.
== Selskapet ==
I 1877 grunnla Ludwig Mack verdens nordligste bryggeri, og startet dermed et industrieventyr langt nord for polarsirkelen. Bryggeriet har utviklet seg til å bli et av Nord-Norges største privateide selskaper, og er fremdeles eid av L. Macks etterkommere. Selskapet ledes av administrerende direktør Roger Karlsen. Mack-konsernet består av Ludwig Mack as som morselskap, samt av Mack Ølbryggeri as og Mack Eiendom as.
== Historie ==
Bryggeriet ble etablert i 1877 av Ludwig Mack. Macks første ølsort ble kalt «Potøl». I 1878 lanserte bryggeriet Bayerøl, i 1883 introduserte Mack Bokøl, og fra 1888 kunne bryggeriet også tilby Pilsner og Lagerøl.
Driften ble utvidet i 1895 til å omfatte brus- og mineralvann; da ble brusen «Frugt Champagne Æble» lansert. Merkevarenavnet har siden blitt endret flere ganger, men smaken er den samme. I dag heter brusen «Mack Fruktsjimpanse»; bakgrunnen for det nye navnet var at vinbønder fra Champagne-distriktet i Frankrike på 2000-tallet fikk enerett på navnet champagne, og Mack måtte derfor slutte å kalle sitt produkt Frukt Champagne.
I 1915 overtok Lauritz Bredrup som administrerende direktør. I perioden 1920–1922 ble bryggeriet ombygd og modernisert. Dette førte til en firedobling av omsetningen. I 1928 åpnet bryggeriet serveringsstedet Ølhallen i Tromsø.
Bryggeriet ble rammet av brann i 1939, og store deler av fabrikken måtte bygges opp igjen.
Etter andre verdenskrig startet Mack opp med produksjon av syltetøy og marmelade; denne virksomheten pågikk helt fram til 1960.
I 1953 tok Reinholdt Bredrup over som administrerende direktør. Mack begynte å leietappe for Coca-Cola i 1965.
I 1981 ble ølsortene «Polar Beer» og «Arctic Beer» verdens første øl på Nordpolen, og i 1990 verdens første øl på Sydpolen.
Ølsorten «Haakon» ble lansert i 1993, i forkant av OL på Lillehammer.
I 2000 startet Mack sitt eget mikrobryggeri. Mack mottok Merket for God Design første gang i 2003, for emballasjen til ølsorten «White XMAS».
Den 10. desember 2000 startet Nordkapp Mikrobryggeri i Honningsvåg produksjon av eget øl, dette var frem til 1. oktober 2009 verdens nordligste bryggeri, men er nå nedlagt. Høsten 2015 ble Svalbard Ølbryggeri offisielt åpnet, og ble da verdens nordligste bryggeri; Mack kjøpte seg inn i Svalbard Ølbryggeri i 2017.Ølsorten «Polar Beer» ble relansert som «Isbjørnøl» i 2014. I 2014 ble Mack grossistdistribuert, og produktene kunne fra da av kjøpes over hele landet.
== Sortiment ==
=== Ølsorter ===
Isbjørn: lys pilsner
Isbjørn Lite: glutenfri lys pilsner med lite karbohydrater
Isbjørn Lite Vienna Lager: glutenfritt lagerøl med lite karbohydrater
Isbjørn Lite Mango: glutenfri pilsner med lite karbohydrater med smak av mango
Isbjørn Lite Kiwi: glutenfri pilsner med lite karbohydrater med smak av kiwi
Isbjørn Fatøl: lys pilsner
Isbjørn Sommerøl: lys lager med hint av lime og mango
Isbjørn Sommerøl Lite: glutenfri lys lager med lite karbohydrater med smak av blodappelsin
Isbjørn Vinterøl: lys lager med smak av sitrus.
Isbjørn Wit: belgisk hveteøl med hint av sitrus
Isbjørn Gull: sterk lys pilsner (5,5 %)
Isbjørn Gull Lite: glutenfri sterk lys pilsner med lite karbohydrater (5,5 %)
Arctic Beer: lys pilsner
Arctic Pride: navnet henspiller på homobevegelsens Pride-feiringer
Arctic Ipa Lite: glutenfri IPA med lite karbohydrater (godkjent av Norges Cøliakiforbund)
Tropical IPA: ufiltrert IPA med smak av mango og pasjonsfrukt
Banana IPA Lite: glutenfri IPA med lite karbohydrater med smak av banan
Mack Pilsner: lys pilsner
Mack Fatøl: fyldigere og smaksrik pilsner
Mack Bayer: mørkt bayerøl med god del sødme
GullMack: undergjæret sterkøl (6.5%)
Haakon: mørk lager
Mack 1877: tsjekkisk pilsner
Mack Nordlys: fruktig mørk lager
Mack IPA: IPA med mye humle
Mack Witbier: belgisk hveteøl med smak av appelsin og koriander
Mack Juleøl: mørkt og kraftig øl
Mack Juleøl Lite: glutenfritt juleøl med lite karbohydrater.
Mack Vellagret Juleøl: juleøl som er lagret over lengre tid, for en mer vinøs karakter
Mack Juleøl 6,5 %; sterkt, mørkt og kraftig juleøl
Mack Julebokk: en tradisjonell Doppelbock (9 %) Vinner av VGs juleøltest 2021
=== Ølsorter - Alkoholfritt ===
Isbjørn Lite Free: alkoholfri lys pilsner som er glutenfri med lite karbohydrater
Isbjørn Lite Free Blodappelsin: alkoholfri lys pilsner som er glutenfri med lite karbohydrater med smak av blodappelsin
=== Cider ===
Mack Cider Lite Dragefrukt: lavkarbo sider med smak av dragefrukt
Mack Cider Lite Mango og Pasjonsfrukt: lavkarbo sider med smak av mango og pasjonsfrukt
Mack Cider Secco: sider med smak av eple og bær
Mack Cider Sparkling Rosé: sider laget på prosecco-base
Mack Cider Pære: sider laget av pærejuice
Mack Cider Pære Lite: lavkarbo sider laget av pærejuice
Mack Cider Fersken/Bringebær: sider laget av fruktjuice med smak av fersken og bringebær
Mack Cider Jordbær/lime: sider laget av fruktjuice med smak av jordbær og lime
=== Ginger Beer ===
Mack Ginger Beer: klassisk ingefærøl
Mack Ginger Beer Lite: lavkarbo og sukkerfri ingefærøl
Mack Ginger Beer Chili: ingefærøl med smak av chili
Mack Ginger Beer Lite Honey: lavkarbo og sukkerfri ingerfærøl med smak av honning
=== Long drinks ===
Mack Spritzer: vodkabasert drikk med smak av sitron (4,0 %)
=== Energidrikk ===
Explo Blueberry Melon Bomb: sukkerfri energidrikk med smak av melon og blåbærExplo Kiwi Strawberry: sukkerfri energidrikk med smak av kiwi og jordbær
Explo Sour Apple: sukkerfri energidrikk med smak av surt eple
Explo Orange Overload: sukkerfri energidrikk med smak av appelsin
Explo Mango Passion: sukkerfri energidrikk med smak mango og pasjonsfrukt
Explo Exotic: sukkerfri energidrikk med smak av pære, eple, mango, appelsin og pasjonsfrukt
Explo Red Hot: sukkerfri energidrikk med smak av jordbær og chili
Explo Santa Power: sukkerfri juleenergidrikk med smak av jordbær og vanilje
=== Brus ===
Mack Appelsincider Lett: sukkerfri brus med smak av appelsin
Mack Eplecider: alkoholfri sider med smak av epler og druer
Mack Eplecider Lett: sukkerfri alkoholfri cider med smak av epler og druer
Fruktsjimpanse; brus med smak av frukt
Fruktsjimpanse Lett: sukkerfri brus med smak av frukt
Fruktsjimpanse Sitron uten sukker: sukkerfri brus med smak av sitron
Fruktsjimpanse Røde Pirat uten sukker: sukkerfri brus med smak av bringebær
Mack Julebrus: julebrus med smak av bringebær og vanilje
Mack Julebrus Lett: sukkerfri julebrus med smak av bringebær og vanilje
Tante Hedvigs Julebrus: julebrus med smak av frukt
Tante Hedvigs Julebrus Lett: sukkerfri julebrus med smak av frukt
Trio Julebrus: julebrus med smak av appelsin
Trio Julebrus Lett: sukkerfri julebrus med smak av appelsin
=== Mineralvann ===
Arctic Water Sparkling: kullsyreholdig vann fra Lyngsalpene i Troms
Arctic Water Still: vann fra Lyngsalpene i Troms, uten kullsyre
Arctic Water Eple: kullsyreholdig vann fra Lyngsalpene i Troms med smak av eple
Arctic Water Sitron: kullsyreholdig vann fra Lyngsalpene i Troms med smak av sitron
Arctic Water + Juice Pink Lemonade: kullsyreholdig vann med fruktjuice med smak av tranebær og sitron
Arctic Water + Juice Pære: kullsyreholdig vann med fruktjuice med smak av pære
Arctic Water + Juice Sitron: kullsyreholdig vann med fruktjuice med smak av sitron
=== Drink mixers ===
Arctic Tonic Drink Mix: klassisk tonic
Arctic Club Soda Drink Mix: klassisk club soda
Arctic Russian Drink Mixer: drink mixer med smak av frukt og bær
Arctic Bitter Lemon Drink Mix: drink mixer med syrlig smak
Arctic Ginger Beer Drink Mixer: drink mixer med smak av ingefær
== Lisensproduksjon ==
Mack produserer drikke for blant annet:
Coca-Cola European PartnersCOOP Norge SA
Mack Move OriginalMack Move Original Zero
Pokal pilsner
Coop Sprudle Bringebær/Granateple
Coop Sprudle Sitron
Coop Sprudle Fersken
Coop Sprudle Jordbær/Sitron
== Mack Mikrobryggeri ==
Mikrobryggeriet til Mack var et teststed for utvikling av nye sorter og smaker. Mikrobryggeriet ble deretter registrert som en egen merkevare, og har et varesortiment på over 100 ulike produkter.
== Samarbeidspartnere ==
Kinn Bryggeri
== Prisbelønt emballasje ==
Emballasjeløsningen for Mack SMRPRTY ble tildelt Merket for god design fra Norsk designråd i 2004. Oppfølgeren, XMASPRTY, ble lansert i 2006.
== Bærekraftig produksjon ==
Mack satser på karbonfangst fra produksjon av øl. Sammen med Coca-Cola var Mack de første i Norge som startet å bruke gjennvinningsemballasje i produksjonen. Per 2022 bruker alle norske drikkevareprodusenter gjenvinningsemballasje.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bryggeriets hjemmesider
Mackølets venner – en interesseforening | Ludwig Markus Mack (født 23. september 1842 i Tromsø, død 28. | 13,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taunton_(Massachusetts) | 2023-02-04 | Taunton (Massachusetts) | ['Kategori:1637 i Massachusetts', 'Kategori:1864 i Massachusetts', 'Kategori:41°N', 'Kategori:71°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1637', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1864', 'Kategori:Byer i Bristol County i Massachusetts', 'Kategori:Byer i Massachusetts', 'Kategori:Sider med kart'] | Taunton er en by i delstaten Massachusetts i USA. Den er administrativt senter for Bristol County. Innbyggertallet var 55 976 ved folketellingen i 2000.
| Taunton er en by i delstaten Massachusetts i USA. Den er administrativt senter for Bristol County. Innbyggertallet var 55 976 ved folketellingen i 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Taunton, Massachusetts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Bristol County | 13,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bukseseler | 2023-02-04 | Bukseseler | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Drakttilbehør', 'Kategori:Klesdetaljer'] | Bukseseler er et par reimer som brukes for å holde oppe bukser. Selene festes med knapper eller klyper foran og bak på bukselinningen og plasseres på hver av skuldrene. Bukseseler er et alternativ til livreimer og belter.
| Bukseseler er et par reimer som brukes for å holde oppe bukser. Selene festes med knapper eller klyper foran og bak på bukselinningen og plasseres på hver av skuldrene. Bukseseler er et alternativ til livreimer og belter.
== Bruk av bukseseler ==
Selene ble vanlig brukt når snittet i buksene (livlinjen) ikke passet til bruk av belte. Hvite seler under sjakett eller vest er fortsatt vanlig til gallaantrekk. I perioder ble selene også brukt til å holde oppe lange underbukser med. Underbuksene ble da utstyrt med løkker eller knapphull, mens selefestene besto av stropper som ble festet til knapper på innsiden av buksene. En vanligere modell i dag har klyper som griper over bukselinningen.
Bukser med fast monterte seler kalles for snekkerbukser eller overaller og forekommer periodevis som moteplagg.
== Historie ==
Det har vært flere forgjengere til bukseselene de siste 300 år, men den moderne versjonen ble oppfunnet i 1822 av Albert Thurson. Under første verdenskrig mistet bukseselene popularitet som en følge av at menn oftere brukte belte til uniformen. Etter en oppgang i 1920-årene, ble bukseselene mindre populære igjen utover 1930-årene, og den dag i dag er ikke bukseseler vanlig å bruke blant yngre menn. Blant eldre er derimot bukseseler oftere i bruk.
== Se også ==
Bandolær, skulderreim
Belte
Sikkerhetssele, ofte setebelte
Stropp
Seletøy, seler til trekkdyr
== Eksterne lenker ==
(en) Suspenders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'bukseseler'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Bukseseler er et par reimer som brukes for å holde oppe bukser. Selene festes med knapper eller klyper foran og bak på bukselinningen og plasseres på hver av skuldrene. | 13,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tancred_I_av_Sicilia | 2023-02-04 | Tancred I av Sicilia | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1194', 'Kategori:Fødsler i 1138', 'Kategori:Huset Hauteville', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lecce', 'Kategori:Sicilianske konger', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tancred I av Sicilia (født 1138 i Lecce, død 20. februar 1194 i Palermo) var konge av kongedømmet Sicilia fra 1189 til 1194. Han var en sønn utenfor ekteskap mellom den normanniske hertug Roger III av Puglia, den eldste sønnen til kong Roger II av Sicilia og Emma, datter av grev Achard av Lecce. Han arvet tittelen «greve av Lecce» fra sin bestefar, og ble således også referert til som Tancred av Lecce.
| Tancred I av Sicilia (født 1138 i Lecce, død 20. februar 1194 i Palermo) var konge av kongedømmet Sicilia fra 1189 til 1194. Han var en sønn utenfor ekteskap mellom den normanniske hertug Roger III av Puglia, den eldste sønnen til kong Roger II av Sicilia og Emma, datter av grev Achard av Lecce. Han arvet tittelen «greve av Lecce» fra sin bestefar, og ble således også referert til som Tancred av Lecce.
== Opprør ==
Den 9. mars 1161 slo Tancred seg sammen med sin onkel Simon, prins av Taranto, i å invadere det kongelige palasset og ta kongen og dronningen, Vilhelm I av Sicilia og Margarete av Navarra, og deres to sønner, og deretter begå en massakre på byens muslimske befolkning. Opprinnelig var den eldste av de to sønnene, hertug Roger IV av Puglia, utsett til å bli kronet, men snart sørget folkets støtte for at Simon skulle bli konge. Før Simon kunne fremme seg selv som en kandidat brøt opprøret ned og folket ble nervøse. Opprørerne ble tvunget til sette kongen fri og trekke seg tilbake til sine festninger. De ble benådet på det vilkår at de dro i landflyktighet, og mange, blant annet Tancred, tok imot tilbudet.
Så snart som Vilhelm II døde i 1189 gjorde Tancred opprør på nytt og tok kontroll over øya, og han ble kronet som kong Tancred I av Sicilia tidlig i 1190. Hans kupp ble støttet av kansler Matthieu av Ajello og den offisielle klassen, mens de rivaliserende kravene til Roger IIs datter Constance av Sicilia og hennes ektemann Henrik VI av Det tysk-romerske rike ble støttet av de fleste innenfor adelen.
== Det tredje korstog ==
Tancred var en god soldat, skjønt hans lille skikkelse ga ham tilnavnet «Tancredulus» fra poeten og kronikøren Peter av Eboli. Til tross for hans støtte hos folket hadde hans styre skremmende utfordringer fra begynnelsen. I 1190 kom Rikard I av England til Sicilia med en stor korsfarerhær på veg til Det hellige land. Rikard Løvehjerte krevde øyeblikkelig at hans søster, Vilhelm IIs dronning Joan av England, som hadde blitt fengslet av Tancred i 1189, skulle settes fri og hvert øre av hennes medgift og arv levert tilbake. Han insisterte også på Tancred oppfylte de økonomiske forpliktelsene som Vilhelm II hadde gitt til korstoget. Da Tancred verget seg mot disse kravene gikk den engelske kongen til angrep og erobret et kloster og festningen i La Bagnara.
Rikard ble sammensluttet på Sicilia av den franske korsfarerhæren, ledet av kong Filip II August av Frankrike. Tilstedeværelsen av to store utenlandske hærer førte til uroligheter hos lokalbefolkningen. I oktober gjorde befolkningen i Messina opprør og krevde at de utenlandske skulle forlate øya. Rikard svarte med å angripe Messina som han erobret den 4. oktober 1190. Etter at byen hadde blitt plyndret og brent etablerte han sitt hovedkvarter her og besluttet å overvintre.
Han ble værende i Messina fram til mars 1191 da Tancred endelig gikk med på en avtale. I henhold til avtalens viktigste krav:
Joan ble løslatt og mottok sin arv sammen med den medgift som hennes far hadde gitt til den avdøde Vilhelm.
Rikard og Filip anerkjente Tancred som den lovmessige konge av Sicilia, og lovte å holde freden mellom alle tre i deres kongedømmer.
Rikard anerkjente offisielt sin nevø Arthur I av Bretagne, sønn av Geoffrey II, hertug av Bretagne, som sin arving til England og Angevin-riket. Tancred lovte å gifte en av sine døtre til Arthur når han ble myndig (Arthur var på det tidspunktet fire år gammel).
== Trussel fra nord ==
Etter å ha signert traktaten forlot Rikard og Filip endelig Sicilia for Det hellige land. Etter å ha blitt kvitt korsfarerne måtte Tancred møtte trusselen fra nord. I april 1191 ble Henrik og Constance kronet som keiser og keiserinne av pave Celestin III i Roma, og deretter krevde de Sicilia i hennes rett som datter av Roger II med hans tredje hustru Beatrix av Rethel, og derfor den legitime arving til tronen.
Constance fulgte hennes ektemann som ledet en betydelig hær sørover. De nordligste byene åpnet sin porter for Henrik, blant annet festningene Capua og Aversa, og Salerno, den tidligere hovedstaden, sendte bud om at Henrik var velkommen og inviterte Constance til å bo i hennes far gamle palass for å unngå sommervarmen. Napoli var den første byen som ga Henrik motstand, og som greide å stå imot en beleiring ved hjelp av Tancreds flåte, ledet av Margaritus av Brindisi. Det var dog malaria og utbrudd av andre sykdommer som stoppet Henrik, og tvang ham til å trekke hæren tilbake. Constance ble igjen i Salerno med en liten styrke som et signal om at Henrik snart ville komme tilbake.
== Et godt forhandlingskort ==
Straks Henrik hadde trukket tilbake hovedmengden av hæren erklærte de byene som tidligere hadde overgitt seg øyeblikkelig sin troskap til Tancred, antagelig for at de fryktet hans gjengjeldelse. Folket i Salerno så en mulighet til å vinne Tancreds gunst og overleverte Constance til ham i Messina. Det var et uvurderlig bytte som Henrik måtte vinne tilbake for enhver pris, og for Tancred var hun et velkomment forhandlingskort.
Han var villig til å gi henne opp om pave Celestin III legitimerte ham som konge av Sicilia, og paven selv håpet i å sikre Constances tilbakereise til Roma ville føre til at han kom på bedre fot med den tysk-romerske keiseren. Imidlertid greide Henriks soldater å gripe keiserinnen før hun nådde Roma og fraktet henne i sikkerhet over Alpene.
== Tancred dør ==
Keiser Henrik hadde etterlatt garnisoner langs grensen av kongedømmet. Tancred forsøkte å vinne over byer ved å gi omfattende garantier om privilegier. Ved Gravina i juni 1192 forsterket han pavens støtte ved å overgi det kongelige legatpost av Sicilia. I 1192 og 1193 ledet han personlig suksessfulle hærtokt mot baronene i Puglia.
Den 20. februar 1194 døde Tancred i Palermo. Han ble etterfulgt av sin unge sønn Vilhelm III av Sicilia, og hans hustru Sibylla av Acerra etablerte en regentskap for sønnen. Senere det samme året kom Henrik tilbake til sørlige Italia i spissen for en veldig hær som var finansiert av den enorme summen av løsepenger som ble presset fra England for å løselate Rikard Løvehjerte som hadde sittet i fangenskap i Tyskland etter at han kom tilbake fra Midtøsten. Napoli overga seg i mai, bortimot uten at et skudd ble løsnet, og resten av Regno fulgte. Sybilla og den lojale admiral Margaritus av Brindisi var forberedt på å forsvare Palermo, men innbyggerne slapp keiseren inn den 20. november 1194. Tancreds familie falt i Henriks hender, og det ryktes at unge Vilhelm ble blindet og kastrert, og synes å ha død i Tyskland i 1198 som de siste av de normanniske kongene av Sicilia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norwich, John Julius: The Normans in Sicily: The Normans in the South 1016-1130 and the Kingdom in the Sun 1130-1194, Penguin Global, 2004 | Tancred I av Sicilia (født 1138 i Lecce, død 20. februar 1194 i Palermo) var konge av kongedømmet Sicilia fra 1189 til 1194. | 13,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjarte_Askeland | 2023-02-04 | Bjarte Askeland | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jusprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen'] | Bjarte Askeland (født 6. april 1965) er lagdommer ved Gulating lagmannsrett.
Askeland tok juridisk embetseksamen i 1991, var dommerfullmektig og konstituert herredsrettsdommer ved Jæren herredsrett fra 1992 til 1994, ansatt ved juridisk fakultet fra 1994, dr. jur. i 2001 og professor ved fakultetet fra 2005 til 2019.
Askeland arbeidet som professor særlig med emner innenfor erstatningsretten og rettsteori.
| Bjarte Askeland (født 6. april 1965) er lagdommer ved Gulating lagmannsrett.
Askeland tok juridisk embetseksamen i 1991, var dommerfullmektig og konstituert herredsrettsdommer ved Jæren herredsrett fra 1992 til 1994, ansatt ved juridisk fakultet fra 1994, dr. jur. i 2001 og professor ved fakultetet fra 2005 til 2019.
Askeland arbeidet som professor særlig med emner innenfor erstatningsretten og rettsteori.
== Bibliografi ==
Erstatningsrettslig identifikasjon (2002)
Tapsfordeling og regress ved erstatningsoppgjør (2006)
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Bjarte Askeland i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Bjarte Askeland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | | fsted = | 13,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Makrellbekken | 2023-02-04 | Makrellbekken | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Vestre Aker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | Makrellbekken er et boligområde i Bydel Vestre Aker vest i Oslo. Det ligger mellom Smestad og Holmen, og avgrenses av Sørkedalsveien i sør og Røabanen i nord.
Navnet kommer fra en bekk ved samme navn, som også gav navn til to tidligere husmannsplasser under Søndre Smedstad. Våningshuset på den ene av disse ble flyttet til Bygdøy i 1953. Der Njårdhallen ligger i dag lå plassen Trasop, og litt bortenfor denne ligger Gjetebråten, rehabilitert i nyere tid og fortsatt i bruk som bolig.
Navnet «Makrellbekken» kommer ikke av fisken makrell, men er derimot en fordansking av «Markskjellbekken», et navn som kommer av at bekken dannet grensen mellom gårdene Huseby, Voksen, Smedstad og Holmen.Makrellbekken fikk sitt første forretningsbygg på 1920-tallet, og T-banen kom i 1935 med Makrellbekken stasjon. Før og under okkupasjonen hadde Makrellbekken et steinbrudd, der tennisbanene til Njård nå ligger. Her arbeidet sovjetiske krigsfanger under krigen.
I dag ligger Njårdhallen like ved Makrellbekken stasjon, og her står en statue over krigshelten Gregers Gram, som var aktiv i idrettklubben Njård. Tomten ovenfor Njårdhallen er den såkalte «Ambassadetomta», hvor USAs ambassade er plassert.
| Makrellbekken er et boligområde i Bydel Vestre Aker vest i Oslo. Det ligger mellom Smestad og Holmen, og avgrenses av Sørkedalsveien i sør og Røabanen i nord.
Navnet kommer fra en bekk ved samme navn, som også gav navn til to tidligere husmannsplasser under Søndre Smedstad. Våningshuset på den ene av disse ble flyttet til Bygdøy i 1953. Der Njårdhallen ligger i dag lå plassen Trasop, og litt bortenfor denne ligger Gjetebråten, rehabilitert i nyere tid og fortsatt i bruk som bolig.
Navnet «Makrellbekken» kommer ikke av fisken makrell, men er derimot en fordansking av «Markskjellbekken», et navn som kommer av at bekken dannet grensen mellom gårdene Huseby, Voksen, Smedstad og Holmen.Makrellbekken fikk sitt første forretningsbygg på 1920-tallet, og T-banen kom i 1935 med Makrellbekken stasjon. Før og under okkupasjonen hadde Makrellbekken et steinbrudd, der tennisbanene til Njård nå ligger. Her arbeidet sovjetiske krigsfanger under krigen.
I dag ligger Njårdhallen like ved Makrellbekken stasjon, og her står en statue over krigshelten Gregers Gram, som var aktiv i idrettklubben Njård. Tomten ovenfor Njårdhallen er den såkalte «Ambassadetomta», hvor USAs ambassade er plassert.
== Referanser ==
== Kilder ==
Oslo byleksikon
Bovim, Bjørn; Fjerdingstad, Knut og Kristoffersen, Svend: «Og neste stasjon var» i Rødevand, Øivind (red.): Skøyen i sentrum, side 209-210. Ullern Historielag, 2004. ISBN 82-91666-05-9 | Makrellbekken er et boligområde i Bydel Vestre Aker vest i Oslo. Det ligger mellom Smestad og Holmen, og avgrenses av Sørkedalsveien i sør og Røabanen i nord. | 13,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buksesmekk | 2023-02-04 | Buksesmekk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klesdetaljer'] | Buksesmekk, bukseklaff eller gylf betegner to overlappende stoffdeler med en åpne- og lukkeinnretning foran på bukser eller andre beinklær. Innretningen har vanligvis én eller flere knapper eller en glidelås. Slike lukninger gjør at buksene blir videre rundt livet når de åpnes. Dermed blir det enklere å ta dem av og på. Åpninga gjør det også lettere for gutter og menn å tisse. Ekstra tildekking med stoff skjuler åpninga og dekker den for vind og vær. Gylfer finnes også i noen kjoler og skjørt.
Ordet gylf betegner en skjult, vertikal lukning med knapper og tøyklaffer på såvel jakker, frakker som bukser. Åpninger der knapper og knappehull er skjult bak en slik tøykant, var imidlertid sjeldne før 1800-tallet. På 1700-tallets knebukser ble splitten og knapperaden foran isteden dekket av en brei klaff eller klapp, et tøystykke med to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i herrebuksene omkring 1850.
Breie, klaffeformede buksesmekker er imidlertid beholdt i for eksempel tradisjonelle bunadsbukser, såkalte klaffebrøker, og tyske lederhosen.
| Buksesmekk, bukseklaff eller gylf betegner to overlappende stoffdeler med en åpne- og lukkeinnretning foran på bukser eller andre beinklær. Innretningen har vanligvis én eller flere knapper eller en glidelås. Slike lukninger gjør at buksene blir videre rundt livet når de åpnes. Dermed blir det enklere å ta dem av og på. Åpninga gjør det også lettere for gutter og menn å tisse. Ekstra tildekking med stoff skjuler åpninga og dekker den for vind og vær. Gylfer finnes også i noen kjoler og skjørt.
Ordet gylf betegner en skjult, vertikal lukning med knapper og tøyklaffer på såvel jakker, frakker som bukser. Åpninger der knapper og knappehull er skjult bak en slik tøykant, var imidlertid sjeldne før 1800-tallet. På 1700-tallets knebukser ble splitten og knapperaden foran isteden dekket av en brei klaff eller klapp, et tøystykke med to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i herrebuksene omkring 1850.
Breie, klaffeformede buksesmekker er imidlertid beholdt i for eksempel tradisjonelle bunadsbukser, såkalte klaffebrøker, og tyske lederhosen.
== Buksesmekk og gylf ==
=== Historikk ===
=== Ordbakgrunn for gylf og fly ===
== Annet ==
Det blir fortsatt ansett som ufint, komisk og pinlig å gå med (ufrivillig) åpen buksesmekk. Tidligere var det også upassende å vise underbuksene offentlig. Ungdomsmoten med saggebukse har imidlertid gjort dette akseptabelt i mange miljøer. Denne moten innebærer at vide jeans bæres med bukselivet omkring rumpa slik at underbuksene under blir synlige, Sagging ble vanlig i USA på 1990-tallet.
== Se også ==
Skamkapsel, belgformet frontstykke på beinklær for menn på 1500-tallet
== Referanser == | Buksesmekk, bukseklaff eller gylf betegner to overlappende stoffdeler med en åpne- og lukkeinnretning foran på bukser eller andre beinklær. Innretningen har vanligvis én eller flere knapper eller en glidelås. | 13,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pentadactylos | 2023-02-04 | Pentadactylos | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fjell på Kypros', 'Kategori:Nord-Kypros'] | Pentadactylos er den vestlige delen av fjellkjeden Kyrenia, ei lang og smal fjellkjede som går om lag 150 km langs nordkysten av Kypros. Navnet Pentadactylos (stundom skrevet Pendathaktilos) blir av og til brukt synonymt med hele fjellkjeden Kyrenia. Navnet betyr «fem fingrer» på gresk, og kommer av et fjell nær den nordlige kystbyen Kyrenia (Girne) som har fem fingerlignende utspring.
En ødeleggende skogbrann i juli 1995 brente ned store skogområder og naturlige bosteder i disse fjellene.
Fjella har mange historiske borger og klostre, blant annet St. Hilarion Castle, og mange turistattraksjoner.
| Pentadactylos er den vestlige delen av fjellkjeden Kyrenia, ei lang og smal fjellkjede som går om lag 150 km langs nordkysten av Kypros. Navnet Pentadactylos (stundom skrevet Pendathaktilos) blir av og til brukt synonymt med hele fjellkjeden Kyrenia. Navnet betyr «fem fingrer» på gresk, og kommer av et fjell nær den nordlige kystbyen Kyrenia (Girne) som har fem fingerlignende utspring.
En ødeleggende skogbrann i juli 1995 brente ned store skogområder og naturlige bosteder i disse fjellene.
Fjella har mange historiske borger og klostre, blant annet St. Hilarion Castle, og mange turistattraksjoner.
== Sagn ==
Det finnes mange sagn knyttet til Pentadactylosfjellene. Et forteller om en innbilsk landsbyboer som var forelsket i den lokale dronningen og ba om å få gifte seg med henne. Dronningen ønsket å bli kvitt den uforskammede unge mannen, og ba ham om å hendte vann fra en kilde ved Apostolos Andreas-klosteret i Karpas, en farlig reise i gamle dager. Mannen dro av sted, og etter noen uker kom han tilbake med noe av det verdifulle vannet. Dronningen ble sjokkert over at han hadde greid det, men ville ikke gifte seg med ham. I rent raseri tømte mannen vannet ut på bakken og greip gjørme fra det som han forsøkte å kaste mot dronningen. Hun dukket og gjørmeklumpen seilte av sted til det landet på toppen av Kyreniafjellet. Der kan man fortsatt se de fem fingrene til landsbyboeren.
Et annet sagn handler om den bysantinske helten Digenis Akritas. Dette sagnet forteller at hånda til Digenis Akritas greip om fjellet da han skulle klatre ut av sjøen for å frigjøre Kypros fra muslimenes invasjon. | right|250px|thumb|Pentadactylos (tyrkisk Beşparmaklar) | 13,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Lost_Continent | 2023-02-04 | The Lost Continent | ['Kategori:Pekere'] | The Lost Continent har flere betydninger:
The Lost Continent: The Story of Atlantis, en eventyrroman fra 1899 skrevet av C J Cutcliffe Hyne.
Beyond Thirty, en sciencefictionroman fra 1915 skrevet av Edgar Rice Burroughs (senere utgitt under tittelen The Lost Continent).
Lost Continent (1951 film), en am. sciencefictionfilm fra 1951.
Lost Continent (1954 film), en italiensk dokumentarfilm fra 1954..
The Lost Continent (1968 film), en britisk eventyr- og sciencefictionfilm fra 1968.
The Lost Continent: Travels in Small-Town America, en reisebok fra 1989 av Bill Bryson.
The Lost Continent (opera), en opera fra 2004 av Neil Edwards. | The Lost Continent har flere betydninger:
The Lost Continent: The Story of Atlantis, en eventyrroman fra 1899 skrevet av C J Cutcliffe Hyne.
Beyond Thirty, en sciencefictionroman fra 1915 skrevet av Edgar Rice Burroughs (senere utgitt under tittelen The Lost Continent).
Lost Continent (1951 film), en am. sciencefictionfilm fra 1951.
Lost Continent (1954 film), en italiensk dokumentarfilm fra 1954..
The Lost Continent (1968 film), en britisk eventyr- og sciencefictionfilm fra 1968.
The Lost Continent: Travels in Small-Town America, en reisebok fra 1989 av Bill Bryson.
The Lost Continent (opera), en opera fra 2004 av Neil Edwards. | The Lost Continent har flere betydninger: | 13,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Storbritannia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009 | ['Kategori:2009 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Storbritannia'] | Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009 avholdes torsdag 4. juni 2009. Det skal velges 72 mandater til Europaparlamentet, noe som er seks mandater mindre enn valget i 2004. Storbritannia er delt opp i tolv valgkretser, hvorav tre er Nord-Irland (3), Skottland (7) og Wales (4). De andre er regionene i England: Stor-London (9), Sørøst-England (10), Sørvest-England (7), Vest-Midlands (7), Nordvest-England (9), Nordøst-England (3), Yorkshire og Humber (6), Øst-Midlands (6) og Øst-England (7).
Valgresultatet var som følger:
Det konservative parti (25 representanter, 27,7 % andel av stemmene), Storbritannias uavhengighetsparti (UKIP) (13 representanter, 16,5 % andel av stemmene), Arbeiderpartiet (Labour) (13 representanter, 15,7 % andel av stemmene), Liberaldemokratene (11 representanter, 13,7 % andel av stemmene), De grønne (2 representanter, 8,6 % andel av stemmene), Det britiske nasjonalistparti (BNP) (6 representanter, 2 % andel av stemmene), Det skotske nasjonalistparti (SNP) (2 representanter, 2,1 % andel av stemmene), PC (1 representant, 0,8 % andel av stemmene), SSP (0 representanter, 0,1 % andel av stemmene), andre partier (0 representanter, 8,4 % andel av stemmene). (Ref. 1)
Ref. 1: http://news.bbc.co.uk/1/shared/bsp/hi/elections/euro/09/html/ukregion_999999.stm | Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009 avholdes torsdag 4. juni 2009. Det skal velges 72 mandater til Europaparlamentet, noe som er seks mandater mindre enn valget i 2004. Storbritannia er delt opp i tolv valgkretser, hvorav tre er Nord-Irland (3), Skottland (7) og Wales (4). De andre er regionene i England: Stor-London (9), Sørøst-England (10), Sørvest-England (7), Vest-Midlands (7), Nordvest-England (9), Nordøst-England (3), Yorkshire og Humber (6), Øst-Midlands (6) og Øst-England (7).
Valgresultatet var som følger:
Det konservative parti (25 representanter, 27,7 % andel av stemmene), Storbritannias uavhengighetsparti (UKIP) (13 representanter, 16,5 % andel av stemmene), Arbeiderpartiet (Labour) (13 representanter, 15,7 % andel av stemmene), Liberaldemokratene (11 representanter, 13,7 % andel av stemmene), De grønne (2 representanter, 8,6 % andel av stemmene), Det britiske nasjonalistparti (BNP) (6 representanter, 2 % andel av stemmene), Det skotske nasjonalistparti (SNP) (2 representanter, 2,1 % andel av stemmene), PC (1 representant, 0,8 % andel av stemmene), SSP (0 representanter, 0,1 % andel av stemmene), andre partier (0 representanter, 8,4 % andel av stemmene). (Ref. 1)
Ref. 1: http://news.bbc.co.uk/1/shared/bsp/hi/elections/euro/09/html/ukregion_999999.stm | Europaparlamentsvalget i Storbritannia 2009 avholdes torsdag 4. juni 2009. | 13,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Sj%C3%B6berg | 2023-02-04 | Erik Sjöberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1828', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1794', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nyköpings kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Erik Sjöberg (født 14. januar 1794 i Ludgo i Södermanland, død 4. mars 1828 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter og forfatter. Han var kjent under pseudonymet Vitalis.
Sjöberg kom fra fattige forhold, men lyktes å komme til universitetet i Uppsala, hvor han tok eksamen i 1824. Ved siden av forfatterskapet tjente han til livets opphold ved å gi undervisning.
| Erik Sjöberg (født 14. januar 1794 i Ludgo i Södermanland, død 4. mars 1828 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter og forfatter. Han var kjent under pseudonymet Vitalis.
Sjöberg kom fra fattige forhold, men lyktes å komme til universitetet i Uppsala, hvor han tok eksamen i 1824. Ved siden av forfatterskapet tjente han til livets opphold ved å gi undervisning.
== Referanser == | Erik Sjöberg (født 14. januar 1794 i Ludgo i Södermanland, død 4. | 13,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Johan_Stagnelius | 2023-02-04 | Erik Johan Stagnelius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1823', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1793', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borgholms kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.
| Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.
== Liv ==
Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte Erik Johan å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.
== Diktning ==
Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26.
== Referanser == | Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. | 13,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Gether_Bomhoff | 2023-02-04 | Karl Gether Bomhoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjemikere', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske sentralbanksjefer', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre'] | Karl Gether Bomhoff (født 6. august 1842 i Larvik, død 23. september 1925) var en norsk bankmann og politiker (V). Han var direktør for Norges Bank 1893–1920 og stortingsrepresentant 1895–1897.
Bomhoff var opprinnelig farmasøyt og kjemiker, og var 1875–78 administrerende direktør for Trondhjems Mekaniske Værksted, før han i 1885 ble medlem av direksjonen av Norges Bank, hvor han ble direktør i 1893. Som direksjonsformann var han opptatt av Norges Bank måtte være selvstendig, og fri fra politisk press. Han uttalte bl.a. at «Jeg har sagt det før, at jeg tror, Bankens Ledelse ligesaa godt kan foregaa fra Trondhjem som fra Kristiania, og jeg tror, bedre, fordi den i Hovedstaden vil være udsat for et Tryk, som man ikke kan vide, hvorlænge en Direction vilde kunne modstaa»(...). Norges Bank lå i Trondheim fram til 1897, da dens hovedsete ble flyttet til Christiania.
Fra 1895 til 1897 var han stortingsrepresentant fra Trondhjem og Levanger krets. Han ble også valgt inn for 1897-sesjonen, men søkte fritak på grunn av Norges Banks flytting til Christiania. Denne søknaden ble innvilget med 76 mot 33 stemmer.
Han var styremedlem i Trondhjems Kvinnesaksforening i 1880-årene.Fra 1912 var han medlem av styret for Carnegies Heltefond i Norge. I 1920 gikk han av som direktør for Norges Bank og ble etterfulgt av Nicolai Rygg.
| Karl Gether Bomhoff (født 6. august 1842 i Larvik, død 23. september 1925) var en norsk bankmann og politiker (V). Han var direktør for Norges Bank 1893–1920 og stortingsrepresentant 1895–1897.
Bomhoff var opprinnelig farmasøyt og kjemiker, og var 1875–78 administrerende direktør for Trondhjems Mekaniske Værksted, før han i 1885 ble medlem av direksjonen av Norges Bank, hvor han ble direktør i 1893. Som direksjonsformann var han opptatt av Norges Bank måtte være selvstendig, og fri fra politisk press. Han uttalte bl.a. at «Jeg har sagt det før, at jeg tror, Bankens Ledelse ligesaa godt kan foregaa fra Trondhjem som fra Kristiania, og jeg tror, bedre, fordi den i Hovedstaden vil være udsat for et Tryk, som man ikke kan vide, hvorlænge en Direction vilde kunne modstaa»(...). Norges Bank lå i Trondheim fram til 1897, da dens hovedsete ble flyttet til Christiania.
Fra 1895 til 1897 var han stortingsrepresentant fra Trondhjem og Levanger krets. Han ble også valgt inn for 1897-sesjonen, men søkte fritak på grunn av Norges Banks flytting til Christiania. Denne søknaden ble innvilget med 76 mot 33 stemmer.
Han var styremedlem i Trondhjems Kvinnesaksforening i 1880-årene.Fra 1912 var han medlem av styret for Carnegies Heltefond i Norge. I 1920 gikk han av som direktør for Norges Bank og ble etterfulgt av Nicolai Rygg.
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind III, s. 614. København: J. H. Schultz, 1915.
== Eksterne lenker ==
(en) Karl Gether Bomhoff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Karl Gether Bomhoff hos Norsk senter for forskningsdata | Karl Gether Bomhoff (født 6. august 1842 i Larvik, død 23. | 13,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Harrison | 2023-02-04 | George Harrison | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-06', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:George Harrison', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Traveling Wilburys'] | George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
| George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
== De første årene ==
George Harrison ble født i Liverpool i England. Hans søster Louise har sagt at deres mor skrev i sin dagbok at han ble født ti minutter etter midnatt den 25. februar, men Harrison selv hevdet at han ble født den 24. februar om formiddagen. Hans fulle navn blir noen steder oppgitt til å være George Harold Harrison, men Harrison hadde ikke noe mellomnavn, noe som framgår av hans fødselsattest. Harold var hans fars navn.
Harrisons barndomshjem hadde adresse Arnold Grove 12. Hans første skole var Dovedale Infants, rett ved Penny Lane, men senere begynte han på Liverpool Institute for Boys (som nå er blitt Liverpool Institute for Performing Arts), som ble regnet som en skole for flinke elever. Selv ble han derimot oppfattet som en dårlig elev av sine samtidige, og dessuten som «en som foretrakk å sitte alene i et hjørne». På midten av 1950-tallet ble han kamerat med en annen elev ved Liverpool Institute, Paul McCartney, og i begynnelsen av februar 1958 spilte han sologitar i et lokalt band som opprinnelig kalte seg The Quarry Men, men som til slutt skulle bli The Beatles.
I 1959 jobbet Harrison i en kort periode som elektrikerlærling ved Blacklers Stores i Liverpool. Dette medvirket til at han ble den i gruppen som visste mest om hvordan man kobler opp musikkutstyr. Senere installerte han flerspors innspillingsutstyr i sitt hjem «Kinfauns» i Esher utenfor London, der han produserte demoer (prøveinnspillinger) av låter for seg selv og The Beatles.
== Rolle i The Beatles ==
Harrison spilte solo- og rytmegitar, og hans forbilder var Chuck Berry, Carl Perkins og Chet Atkins. Selv om han var en kreativ sologitarist, var flere av hans mest kjente gitarsoloer innspilt etter nøyaktige instruksjoner av Paul McCartney, som også ved enkelte anledninger forlangte at Harrison skulle spille nøyaktig hva McCartney selv forestilte seg, note for note. Andre av Harrisons soloer ble instruert og modifisert av produsenten George Martin, som også ved en rekke anledninger la ned veto mot Harrisons bidrag til sang og instrumentering. Martin ga flere år senere uttrykk for at han alltid var «for hard (rather beastly) mot George».
I løpet av perioden som blir kalt Beatlemania (fra høsten 1963), ble Harrison av media ofte karakterisert som «den stille Beatle» på grunn av sitt innadvendte vesen og tendens til ikke å ta ordet på pressekonferanser. Han var den i The Beatles som var mest opptatt av gruppens finanser, og som ofte stilte spørsmål om dem til manageren Brian Epstein.
Harrison skrev sin første sang, «Don't Bother Me», i løpet av en dag da han var syk i 1963, som en øvelse for «å se om jeg hadde evnen til å skrive en sang», som han sa. «Don't Bother Me» er innspilt på The Beatles' andre studioalbum, With The Beatles, som kom senere det samme året. Etter dette spilte ikke The Beatles inn flere sanger av Harrison før i 1965 da han bidro med «I Need You» og «You Like Me Too Much» til albumet Help!.
Et vendepunkt i Harrisons karriere kom i løpet av en amerikansk turné i 1965, da vennen David Crosby i gruppen The Byrds introduserte ham for indisk klassisk musikk og innspillingene til sitarspilleren Ravi Shankar. Harrison ble snart fascinert av instrumentet, fordypet seg i indisk musikk og ble selv sentral i populariseringen spesielt av sitaren, og indisk musikk generelt, i Vesten.
Gjennom selv å kjøpe med seg en sitar da The Beatles vendte hjem etter en turné i Asia, kom han til å bli den første vestlige populærmusiker som spilte sitar på en poplåt – John Lennons «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)». Harrison tok kontakt med Shankar og sørget blant annet for at den indiske musikeren fikk lov til å spille på Monterey Pop Festival i juni 1967. Shankar selv var ikke spesielt imponert av Harrisons første forsøk på sitarspill, men de to ble venner, og Harrison fikk sin første formelle musikkundervisning under Shankars ledelse.
Et personlig vendepunkt for Harrison kom under innspillingen av filmen Help! på Bahamas, da en hindu ga hvert av medlemmene i The Beatles en bok om reinkarnasjon. Harrisons interesse for indisk kultur utvidet seg dermed til å omfatte hinduismen. En pilegrimsreise sammen med kona Pattie Boyd til India, der Harrison studerte sitar, møtte flere guruer og besøkte en rekke hellige steder, fylte månedene mellom den siste Beatles-turneen og de første forsøkene på innspillingen av albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Gjennom sin kone Harrison møtte Harrison Maharishi Mahesh Yogi i England. Han introduserte alle Beatles-medlemmene, samt deres koner og kjærester, til transcendental meditasjon. Mens de ble skuffet og desillusjonert med Maharishi etter noen måneder, fortsatte Harrison sin søken etter østlig åndelighet.
Sommeren 1969 produserte han singelen «Hare Krishna Mantra», der han selv spilte sammen med medlemmer av London Radha-Krishna Temple. Singelen havnet høyt på hitlistene i Storbritannia, Europa og Asia. Det samme året møtte han og Beatles-kollega John Lennon A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, grunnleggeren av International Society for Krishna Consciousness (ISKCON). Etter kort tid omfavnet Harrison tradisjonene i Hare Krishna-bevegelsen, (spesielt japa-yoga, en form for messing med bedekrans. Han forble assosiert med denne bevegelsen resten av sitt liv. Mens han ennå var i live, testamenterte Harrison herskapshuset Letchmore Heath nord for London til ISKCON (som omdøpte stedet til Bhaktivedanta Manor). Dette utløste spekulasjoner om at han ville testamentere store deler av formuen sin til bevegelsen. Mens noen kilder hevder at dette ikke skjedde, finnes det andre som hevder at Harrison etterlot 20 millioner britiske pund til bevegelsen.
=== Friksjoner i The Beatles ===
På slutten av 1960-tallet knyttet Harrison et vennskap med gitaristen Eric Clapton, og sammen skrev de sangen «Badge» som ble utgitt på Creams avskjedsalbum i 1969. Sangen ble senere basis for Harrisons komposisjon på The Beatles' Abbey Road-album, «Here Comes the Sun». Harrison skrev sangen i Claptons hage.
Friksjonen mellom Harrison og McCartney økte merkbart under innspillingen av The Beatles’ dobbeltalbum i 1968, og Harrison truet med å forlate gruppen ved flere anledninger. Mellom 1967 og 1969 uttrykte McCartney flere ganger misnøye med Harrisons gitarspill. Som et resultat av kritikken ble et antall av Beatles’ sanger fra denne perioden spilt inn med enten McCartney eller Lennon som sologitarist. Spenningen mellom Harrison og McCartney kommer til syne i flere scener i Let It Be-dokumentarfilmen. Forholdet mellom dem var så anspent under filmingen at Harrison sluttet i gruppen for en kortere periode.
=== Låtskriveren ===
Harrisons egne sanger ble gradvis møtt med større respekt fra både publikum og de andre i The Beatles. Ved en anledning i 1969 sa Lennon til McCartney at «Georges sanger i år er omtrent like bra som våre». Uansett sa Harrison selv i ettertid at han alltid måtte kjempe for å få de andre til å spille inn hans sanger.
Kjente Harrison-sanger fra Beatles-tiden inkluderer «If I Needed Someone», «I Want to Tell You», den indiskinfluerte «Love You To», den sarkastiske «Taxman» (som senere influerte Cheap Tricks «Taxman, Mr. Thief» og The Jams «Start»), den innovative, men ofte baktalte «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», som hadde en sterk innflytelse på musikken til hans venn Roy Orbison og hvor Clapton spilte gitarsoloen, og «Piggies», som senere kom til å spille en rolle i mordsaken mot Charles Manson, noe McCartneys låt «Helter Skelter» også gjorde.
«Something» og «Here Comes the Sun» (begge fra albumet Abbey Road) er antakelig hans mest kjente Beatles-sanger. «Something» blir ofte betegnet som hans aller beste verk og har blant annet blitt spilt inn av Elvis Presley og Frank Sinatra – sistnevnte beskrev den som «den aller største kjærlighetssangen fra de siste 50 årene». På samme tid ble «Something» også et symbol på Harrisons manglende anerkjennelse som komponist – Frank Sinatra kalte sangen for sin «favorittlåt av Lennon-McCartney»! Harrisons økende produktivitet parret med hans vanskeligheter med å få The Beatles til å spille inn hans sanger, medførte at han hadde en betydelig samling med sanger og komposisjoner da gruppen ble oppløst.
Se også: Liste over Beatles-sanger skrevet av George Harrison
== Som soloartist ==
Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 utga George Harrison et antall album som ble kritikerroste, kommersielle suksesser. Det første var trippelalbumet All Things Must Pass som besto av to plater med Harrison-sanger og en tilleggsplate med vokalløse improviserte opptak med en rekke musikere. Albumet var også det aller første trippelalbumet av en enkeltartist i rockehistorien.
Det inkluderte listetoppen «My Sweet Lord», men Harrison ble senere saksøkt for å ha plagiert en The Chiffons-singel fra 1963 ved navn «He's So Fine». Harrison har benektet at det var et bevisst tyveri, men han tapte i retten i 1976. Kjennelsen bygget på at Harrison hadde brukt en «ubevisst plagiat» av Chiffons melodi som basis for sin sang. Krangling over skadeserstatningen trakk inn på 1990-tallet, da manager Allen Klein skiftet side og kjøpte Bright Tunes, som hadde utgitt «He’s So Fine», og deretter fortsatte sakene mot Harrison. Tilsist endte Harrison opp som eier av begge sangene.
=== Veldedighetskonsert for Bangladesh ===
Harrison var sannsynligvis den første rockmusikeren som organiserte en stor veldedighetskonsert i og med The Concert for Bangladesh, som gikk av stabelen den 1. august 1971 og trakk over 40 000 mennesker til to konserter i New Yorks Madison Square Garden i den hensikt å skaffe nødhjelp til ti millioner flyktninger fra krigen i Bangladesh. Ravi Shankar, som selv kom fra Bengal-området, og hadde vært sentral i å gjøre Harrison oppmerksom på den humanitære katastrofen som var i ferd med å utfolde seg, åpnet konserten. Avslutningen var en opptreden av Bob Dylan, som etter en motorsykkelulykke i 1966 knapt spilte offentlig; dette var første gang på to år. Blant andre medvirkende fant man Eric Clapton, Leon Russell, Badfinger, Billy Preston og Harrisons gamle kompis fra The Beatles, Ringo Starr.
Skatteproblemer og omstridte utgifter førte til at mye av pengene fra konsertene ble forsinket, men tross dette genererte konserten og den etterfølgende platen og filmen millioner av dollar til hjelpearbeidet. Plateselskapet Apple Records har i 2005 utgitt en nyprodusert utgave av konsertene på DVD og CD med en god del ikke tidligere utgitt materiale, blant annet en øving av «If Not for You» med Harrison og Dylan. Alle honorarer fra salget går fortsatt til UNICEF.I tillegg til sine egne sanger fra denne tiden skrev eller produserte Harrison en rekke sanger for Ringo Starr («It Don't Come Easy», «Photograph») og spilte også på flere sanger for John Lennon («How Do You Sleep?»), Harry Nilsson («You're Breakin' My Heart»), Badfinger («Day After Day»), Billy Preston («That's The Way God Planned It») og Cheech og Chong («Basketball Jones»).
=== Turnévirksomhet ===
Harrisons neste album var Living in the Material World i 1973. «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» ble en hit, og «Sue Me, Sue You Blues» omhandlet hans erfaringer med jussen, men generelt syntes de fleste at albumets religiøse tone ble litt i meste laget.
I 1974 utga Harrison albumet Dark Horse, og på samme tid begynte en omfattende konsertturné i USA, som ble kritisert for sitt lange åpningsnummer med Ravi Shankar & Friends, for Harrisons hese stemme og for hans stadige religiøse prekener til publikum. Albumet nådde høyt opp på listene i USA, men var en fiasko i Storbritannia, som en følge av kombinasjonen dalende interesse og negativ kritikk. Singelen «Ding Dong, Ding Dong» fikk en viss oppmerksomhet, særlig for sin enkle sangtekst som stort sett besto av tittelen sunget om og om igjen, men den ble en radiofavoritt som ofte spilles i tilknytning til nyttårsfestlighetene.
Ring out the old/Ring in the new
Ring out the old/Ring in the new
Ding-dong, ding-dong/Ding-dong, ding-dong
=== Ekteskap med Olivia Harrison ===
Mens Harrison forberedte sin 1974-turné i Los Angeles, innviet han kontorene til sitt nye plateselskap Dark Horse Records (distribuert av A&M Records) på La Brea Avenue. Her møtte han Olivia Trinidad Arias, som var rekruttert til å arbeide i selskapet sammen med Terry Doran fra Apple og Jack Oliver, som var hentet over fra London for å styre Dark Horse Records. Forholdet mellom Harrison og Arias utviklet seg under tiden mens bandet øvet, og det endte med at Arias slo følge med George på turneen.
Harrisons kone Pattie Boyd hadde forlatt ham til fordel for hans gamle venn Eric Clapton. Harrison skrev en satirisk sang om paret, som ble innspilt uten medmusikere på albumet Dark Horse. Etter at Harrison møtte Olivia og hun ble boende fast hos ham i Friar Park ved Henley-on-Thames i England, ble etterhvert forholdet til Clapton og Boyd bedre.
Etter turneen dro Harrison tilbake til England og pendlet de neste årene mellom hjemmet og Los Angeles, mens Dark Horse utga et lite antall innspillinger med artister som Splinter, Attitudes og Ravi Shankar. Harrison planla også å utgi sine egne plater på Dark Horse når hans kontrakt med EMI utløp.
=== Helseproblemer ===
Stilt overfor mediaspekulasjoner om en mulig gjenforening av The Beatles, var George Harrison den som var minst villig til å kommentere teoriene, og han fortalte pressen i 1974 at selv om han ikke hadde noe imot å jobbe sammen med John Lennon og Ringo Starr, kunne han ikke tenke seg å være i band sammen med Paul McCartney igjen.
Hans siste album for plateselskapet EMI (og Apple Records) var Extra Texture (Read All About It) som hadde omslag i tekstil og inneholdt to singler «You» og «This Guitar (Can’t Keep From Crying)» som ble Apples siste singelutgivelse i 1975.
Etter at Harrison tidlig i 1975 ble løst fra sin amerikanske kontrakt med Capitol Records, sto plateselskapet fritt å benytte både innspillinger fra Beatles-tiden og innspillinger fra solokarrieren på Apple på samme plate. The Best of George Harrison kombinerte musikerens beste Beatles-sanger med en lite utvalg av hans beste soloarbeider. Harrison gjorde klart at han var irritert over utvalget av låter og det faktum at han ikke ble spurt om sine synspunkter. Platen kom ikke inn på listene i Storbritannia.
Personlige og forretningsmessige problemer hopet seg opp for Harrison i løpet av 1976, og da fristen for hans første Dark Horse-album, oppkalt etter hans alder på det tidspunkt – Thirty Three & 1/3 – nærmet seg, led han av hepatitt og maktet ikke å fullføre produksjonen. Etter at A&M truet med å saksøke ham, kjøpte Warner Brothers Records ut Harrisons Dark Horse-kontrakt fra A&M, noe som ga ham tid til å gjenvinne helsen.
Thirty Three & 1/3 ble hans mest suksessrike album fra slutten av 1970-tallet og inneholdt sangene «This Song» (en satire over rettssaken om «My Sweet Lord») og «Crackerbox Palace» (en humoristisk og surrealistisk selvbiografisk tilbakeskuende sang, der tittelen refererte til navnet på komikeren Lord Buckleys tidligere lille hjem i Hollywood i California, som Harrison hadde besøkt, og der ‘Mr. Grief’ i sangen hadde vært Buckleys manager).
Etter Harrison andre giftemål og fødselen til sønnen Dhani Harrison fikk hans neste album (1979) tittelen George Harrison. Det inneholdt sanger som «Blow Away», «Love Comes to Everyone» og «Faster». Den første sangen hadde en elektrisk slidegitar i introduksjonen og ble en populær singel sist på 1970-tallet.
== Filmprodusent (1980-tallet) ==
=== Bokutgivelse ===
I 1980 ble George Harrison den første av Beatles-medlemmene som skrev en selvbiografisk bok; I Me Mine. Tittelen kom fra en Beatles-sang han skrev i 1969. Tidligere informasjonsmedarbeider for The Beatles, Derek Taylor, hjalp til med å skrive boken som opprinnelig kun ble utgitt som en svært kostbar luksusutgave i begrenset opplag. Boken fortalte lite om The Beatles, men fokuserte heller på Harrisons hobbyer som hagearbeid og racerbilkjøring. I tillegg hadde den også tekstene til alle sangene han hadde skrevet med sjeldne fotografier, skisser og egne kommentarer til opprinnelsen.
I kjølvannet av mordet på hans venn og tidligere bandmedlem John Lennon i desember 1980, modifiserte han teksten til en sang han opprinnelig hadde skrevet for Ringo Starr for heller å hylle til Lennon. «All Those Years Ago» fikk betydelig spilletid i radioen og fortsatte å bli et fast innslag i radiokanaler for «klassisk rock». Alle de tre gjenlevende Beatles-medlemmene spilte på sangen, selv om det uttrykkelig var en Harrison-singel. «Teardrops» ble etterfulgt som singel, men var ikke tilsvarende suksessrik.
Begge singlene ble tatt fra albumet Somewhere in England, utgitt i 1981. Albumet var opprinnelig planlagt å bli utgitt på slutten av 1980, men Warner Brothers vraket det og ga Harrison beskjed om å erstatte en del av sangene med nye.
=== Traveling Wilburys ===
Bortsett fra en sang på Porky's Revenge!-soundtracket i 1984, Harrisons versjon av en lite kjent Bob Dylan-sang, «I Don't Want to Do It», utga Harrison ikke noen plater på fem år etter at Gone Troppo i 1982 ble møtt med likegyldighet. Han kom tilbake i 1987 med det svært suksessfulle albumet Cloud Nine, medprodusert av Jeff Lynne fra Electric Light Orchestra Hans versjon av James Rays tidlige 1960-sang «Got My Mind Set on You» ble nummer én i USA og nummer to i Storbritannia. En annen singel, «When We Was Fab», ble også en mindre hit. MTV spilte jevnlig de to videoene. Albumet nådde en åttendeplass.
Harrison tok i løpet av slutten på 1980-årene initiativ til å stifte Traveling Wilburys med Roy Orbison, Jeff Lynne, Bob Dylan og Tom Petty. De mættes i Dylans garasje for raskt å spille inn en ekstrasang for en planlagt europeisk George Harrison-utgivelse. Plateselskapet mente at sangen «Handle with Care» var for god for sin opprinnelige hensikt som en B-side og spurte om det kunne lages et helt album med samme besetning. Ettersom Bob Dylan skulle ut på konsertturné, hadde de kun to uker til å fullføre prosjektet. Albumet ble utgitt i oktober 1988 og musikerne opptrådte med pseudonymer som halvbrødre (de antatte sønnene til den fiktive Charles Truscitt Wilbury sr.). Magasinet Rolling Stone omtalte som Traveling Wilburys Vol. 1 et av de hundre beste album noensinne.
=== Filmproduksjon ===
En av Harrison mest suksessrike satsinger i denne perioden var hans engasjement i hans filmproduksjonsselskap Handmade Films. Siden barndommen hadde The Beatles vært tilhengere av den tøylesløse humoren til The Goons, og Harrison ble ivrig tilhenger av deres arvtagere, Monty Python. Harrison skaffet den finansielle støtten til Python-filmen Profeten Brians liv og historie etter at den opprinnelige støtten, EMI Films, trakk seg fordi filmen kunne bli for kontroversiell. Eric Idle fant på å be Harrison fordi han var den rikeste personen Idle kjente. Harrison hadde en en liten, ukreditert rolle i filmen.Andre filmer som ble produsert av Handmade Films var Mona Lisa, Time Bandits, Shanghai Surprise, Gangsterkrig og Withnail og jeg. Harrison hadde flere cameo-opptredener i disse filmene, inkludert som nattklubbsanger i Shanghai Surprise og som Mr. Papadopolous i Life of Brian. og som reporter i filmen The Rutles, en Beatles-parodi Eric Idle hadde skapt.
I 1989 ble Best of Dark Horse 1976–1989, som besto av senere soloarbeider, utgitt. Dette albumet inkluderte også de tre nye sangene «Poor Little Girl», «Cheer Down», og «Cockamamie Business».
== Senere karriere, sykdom og død ==
Harrison ble rammet av kreft og led under sykdommen gjennom 1990-årene. Han fikk først fjernet en svulst fra strupen og deretter fra lungene.
I løpet av 90-tallets første år kom det et nytt Traveling Wilburys-album, på tross av Roy Orbisons tidlige død. Gruppa hadde tenkt å erstatte ham med Del Shannon, men også han døde i samme tidsrom. Bandet var derfor kvartett da albumet ble innspilt.
Albumet slo ikke like godt an som det første, men klarte likevel å holde seg på salgslistene og inneholdt singlene «She’s My Baby» og «Wilbury Twist».
I 1991 dro George Harrison på sin siste konsertturné. Den fant sted i Japan sammen med Eric Clapton, og var hans første siden USA-turneen i 1974. Resultatet ble albumet Live in Japan. I oktober 1992 opptrådte han med to sanger, («If Not for You» og «Absolutely Sweet Marie») ved den store hyllestkonsert for Bob Dylan i Madison Square Garden i New York City.
I sin siste fjernsynsopptreden, hvor John Fugelsang var intervjuer, deltok Harrison for å promotere Chants of India, som ble utgitt i 1997, et annet samarbeidsprosjekt med Ravi Shankar. Harrison avsluttet programmet med å fremføre «All Things Must Pass».
Han ble utsatt for et attentat 30. desember 1999. En psykotisk tilhenger, Michael Abram, brøt seg inn i Harrisons hjem i Friar Park ved Henley-on-Thames og knivstakk Harrison flerfoldige ganger. Harrison og hans kone Olivia sloss med inntrengeren og klarte å holde ham fast til politiet kom. Den 35-årige Abram lot til å tro at han var besatt av Harrison og hadde «fått i oppdrag av Gud» å drepe musikeren. Han unnslapp straff fordi retten fant at han hadde vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
I 2001 opptrådte Harrison som gjestemusiker på Electric Light Orchestras album Zoom. Han skrev en ny sang, «Horse to the Water», som skulle bli hans siste innspilling et par uker før han døde, i samarbeid med Jools Holland til hans album Small World, Big Band.
=== Død ===
George Harrison døde i hjemmet til en venn, sikkerhetsspesialist Gavin de Becker, i Los Angeles i California den 29. november 2001 i en alder av 58 år. Dødsårsaken ble oppgitt å være lungekreft som hadde spredd seg til hjernen.
Han ble kremert, og selv om det ble rapportert at hans aske ble spredt over elven Ganges i India ble ingen slik seremoni holdt, og det er ikke kjent hvor asken blir oppbevart.
Etter hans død ga Harrison-familien følgende uttalelse: «Han har forlatt denne verden slik han levde i den: bevisst på Gud, fryktløs overfor døden og i fred, omgitt av sin familie og venner. Han sa ofte: Alt annet kan vente, men søken etter Gud og kjærlighet overfor hverandre kan ikke vente.»
Harrison og Aaliyah Haughton begikk engelsk pophistorie da de skapte det første (og ennå de eneste) paret som fikk listetopper etter sin død med Aaliyahs «More Than a Woman» (utgitt den 7. januar 2002 og toppet listene den 13. januar 2002) og med Harrisons «My Sweet Lord» (gjenutgitt den 14. januar 2002 og toppet listene den 20. januar 2002).
=== Siste album ===
Harrisons siste album, Brainwashed, ble fullført av Dhani Harrison og Jeff Lynne og utgitt den 18. november 2002. En av låtene, «Stuck Inside a Cloud», ble ofte spilt på engelsk radio, og den offisielle singelen «Any Road», utgitt i mai 2003, ble en Top 40-hit.
Den 29. november 2002, årsdagen for George Harrisons død, ble en minnekonsert, Concert for George, arrangert i Royal Albert Hall i London (inntektene gikk til Material World Charitable Foundation). De to gjenlevende Beatles-medlemmene Ringo Starr og Paul McCartney opptrådte, i tillegg til en rekke andre venner.
Harrison ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist 15. mars 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Fra mars 2005 til februar 2006 ble det holdt en avstemning på George Harrisons nettsted, hvor folk kunne stemme på hver eneste George Harrison-sang, inkludert dem fra The Beatles- og Traveling Wilburys-tiden. Over 3 200 stemmer ble avgitt, og den 25. februar 2006, som ville ha vært Harrisons 63. fødselsdag, ble de 50 beste kunngjort på en nettradio. Sangen «Here Comes the Sun» kom på førsteplass.
== Hollywood Walk of Fame ==
4. april 2009 kunngjorde Hollywood Chamber of Commerce at Harrison 14. april 2009 skulle få tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, foran Capitol Records Tower. Musikerne og vennene Tom Petty, Jeff Lynne og Paul McCartney var tilstede. Samme dag kunngjorde EMI/Capitol Records at et nytt karrieredekkende album ville bli utgitt senere samme år.
== Familie ==
Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966. Det hevdes at han skrev sangen «Something» for henne i 1969, men han har selv senere benektet dette og henviste til at han hadde Ray Charles' musikk i tankene. Mot slutten av 1960-tallet ble Eric Clapton forelsket i Boyd. Kort tid etter forlot Boyd sin ektemann og giftet seg senere med Clapton.
Harrison ble i 1978 gift for andre gang med Olivia Trinidad Arias (født 18. mai 1948). Bryllupet fant sted den 2. september i deres hjem, med gitarist og sanger Joe Brown som forlover. De fikk en sønn, Dhani Harrison, født måneden etter.
== Pseudonymer ==
Harrison tok i bruk pseudonymer og dekknavn lenge før han opptrådte med Traveling Wilburys. Noen av dem ble brukt på grunn av kontrakter som forhindret ham i å delta under eget navn i mange samarbeidsprosjekter, selv på hans eget plateselskap. De fleste dekknavna hadde en humoristisk vri, og blant de som ble brukt finner man Arthur Wax, Bette Y El Mysterioso, Carl Harrison, George H., George Harrysong, George O'Hara, George O'Hara-Smith, The George O'Hara-Smith Singers, George Ohnothimagen Harrison, Hari Georgeson, Jai Raj Harisein, L'Angelo Mysterioso, P. Roducer og Son of Harry.
== Plateutgivelser ==
For ei detaljert liste, se George Harrisons plateutgivelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) George Harrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Harrison på Internet Movie Database
(sv) George Harrison i Svensk Filmdatabas
(da) George Harrison på Filmdatabasen
(da) George Harrison på Scope
(fr) George Harrison på Allociné
(en) George Harrison på AllMovie
(en) George Harrison hos Turner Classic Movies
(en) George Harrison hos Rotten Tomatoes
(en) George Harrison hos TV Guide
(en) George Harrison hos The Movie Database
(en) George Harrison på Apple Music
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på MusicBrainz
(en) George Harrison på SoundCloud
(en) George Harrison på Spotify
(en) George Harrison på Songkick
(en) George Harrison på Last.fm
(en) George Harrison på Genius — sangtekster
George Harrison på Twitter
George Harrison på Facebook
George Harrison på Instagram
George Harrison på YouTube
George Harrison på YouTube
George Harrison på Dailymotion
Den Norske Beatles-klubben | lenke | 13,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Ludvig_Alver | 2023-02-04 | Johan Ludvig Alver | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. august', 'Kategori:Dødsfall i 1897', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1848', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Johan Ludvig Alver (født 28. februar 1848, død 21. august 1897) var en norsk skolemann, lærebokforfatter og oversetter.
Johan Ludvig Alver var en yngre bror av Amalie Skram, gift med Isabella Vibe (1870–1937) og far til Inger Alver Gløersen (1892–1982). Etter hans død ble hustruen gift på ny med Sigurd Høst.
Alver var adjunkt flere steder på Østlandet, blant annet i Fredrikshald og på Kongsberg, og hadde i perioder søsteren Amalie Skram boende hos seg. Hos ham har hun for eksempel skrevet deler av Hellemyrsfolket. Ved sin død etterlot han seg en dagbok som er en kilde til informasjon om den mer berømte søsteren.
Selv skrev han lærebøker i engelsk og en turistbok for Kongsberg, utgitt av Kongsberg og Omegns Turistforening. Han oversatte også teologiske verker fra engelsk, som Johannes og Antikristen av Frederic Wilhelm Farrar og Rationalismens historie av William Lecky. Et par artikler av ham finnes i de tidlige årgangene av Samtiden.
| Johan Ludvig Alver (født 28. februar 1848, død 21. august 1897) var en norsk skolemann, lærebokforfatter og oversetter.
Johan Ludvig Alver var en yngre bror av Amalie Skram, gift med Isabella Vibe (1870–1937) og far til Inger Alver Gløersen (1892–1982). Etter hans død ble hustruen gift på ny med Sigurd Høst.
Alver var adjunkt flere steder på Østlandet, blant annet i Fredrikshald og på Kongsberg, og hadde i perioder søsteren Amalie Skram boende hos seg. Hos ham har hun for eksempel skrevet deler av Hellemyrsfolket. Ved sin død etterlot han seg en dagbok som er en kilde til informasjon om den mer berømte søsteren.
Selv skrev han lærebøker i engelsk og en turistbok for Kongsberg, utgitt av Kongsberg og Omegns Turistforening. Han oversatte også teologiske verker fra engelsk, som Johannes og Antikristen av Frederic Wilhelm Farrar og Rationalismens historie av William Lecky. Et par artikler av ham finnes i de tidlige årgangene av Samtiden.
== Verker ==
Kongsberg (1889)
Engelsk: praktisk Lærebog (1890)
Engelsk grammatik for middelskolen (1894)
=== Oversettelser ===
Frederic Wilhelm Farrar: Apostelen Johannes og Antikristen (1893)
Kristus i nutiden: prækener for søn- og helligdag i kirkeaaret (1894)
William Lecky: Rationalismens historie (1897) | Johan Ludvig Alver (født 28. februar 1848, død 21. | 13,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Ekelund | 2023-02-04 | Vilhelm Ekelund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Eslövs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Otto Vilhelm Ekelund (født 14. oktober 1880 i Stehag i Skåne i Sverige, død 3. september 1949 i Saltsjöbaden) var en svensk dikter, forfatter og aforistiker.
| Otto Vilhelm Ekelund (født 14. oktober 1880 i Stehag i Skåne i Sverige, død 3. september 1949 i Saltsjöbaden) var en svensk dikter, forfatter og aforistiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ekelund vokste opp ved Ringsjön på den skånske landsbygden, som danner rammen om hans tidlige diktning, men flyttet siden til Lund, hvor han gikk på skole.
=== Dikter, essayist, aforistiker ===
Vilhelm Ekelund debuterte i den lundensiske studentkalenderen I skilda färger år 1900, sammen med Mauritz Krook, Alfred Fjelner og Nils P. Svensson. Et par månader senere samme år utkom han med sin egen første diktsamling, Vårbris. Denne diktsamling var skrevet i bundne vers, men i de senere diktsamlingene skrev han i friere vers.
Med disse tidlige verker ble han mottatt han som en arvtaker til skånske poeter som A.U. Bååth, Emil Kléen og Ola Hansson. De følgende årene frem til 1909 utkom han med flere diktsamlinger innen han forlot poesien for godt och med essaysamlingen Antikt ideal posisjonerte seg som en betydelig essay- og aforismeforfatter.
Ekelund var inspirert av Ola Hansson, og tilhørte som han en symbolistisk retning innenfor lyrikken. Siden mottok han inntrykk fra klassisk gresk diktning, den tyske og den svenske romantikken samt ekspresjonismen.
I 1907 ble Ekelund dømt til bøter og fengsel for å ha forulempet en offentlig tjenestemann ved en restaurant utenfor Göteborg. For å unngå fengsel forlot han landet, og levde i mange år i Tyskland og Danmark. Han vendte seg nå bort fra poesien og begynte å skrive essays og aforismer. I 1910 utga han Antikt ideal og Böcker og vandringar, og i 1912 Båge och lyra.
I perioder bodde han i Berlin, og han foretok en reise til Italia.
Ekelund virket sporadisk som oversetter, og har blant annet oversatt verker av Pindaros, Giacomo Leopardi og Francesco Petrarca.
== Verker ==
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Carl-Erik af Geijerstam: Det personliga experimentet: studier i Vilhelm Ekelunds aforismer. Stockholm: Bonnier, 1963.
Eva-Britta Ståhl: Vilhelm Ekelunds estetiska mysticism. Uppsala: Lundequistska bokhandeln, 1984.
Per Erik Ljung: Vilhelm Ekelund och den problematiska författarrolen. Lund: LiberLäromedel, 1980.
Sven Lindqvist: Dagbok och diktverk: en studie i Vilhelm Ekelunds Nordiskt och klassiskt. Stockholm: Bonnier, 1966.
Nils Gösta Valdén: Inledning till Vilhelm Ekelund. Gleerup, 1965.
Algot Werin: Vilhelm Ekelund. Lund: Gleerup, 1960–61.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Vilhelm Ekelund i BIBSYS
Vilhelm Ekelundsamfundet | Otto Vilhelm Ekelund (født 14. oktober 1880 i Stehag i Skåne i Sverige, død 3. | 13,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Nederland_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Nederland 2009 | ['Kategori:2009 i Nederland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Valg i Nederland'] | Europaparlamentsvalget i Nederland 2009 ble avholdt torsdag 4. juni 2009. Det ble valgt 25 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. Valget fulgte D'Hondts metode for fordeling av mandater.
For første gang kunne innbyggerne i De nederlandske Antiller og Aruba stemme.
| Europaparlamentsvalget i Nederland 2009 ble avholdt torsdag 4. juni 2009. Det ble valgt 25 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. Valget fulgte D'Hondts metode for fordeling av mandater.
For første gang kunne innbyggerne i De nederlandske Antiller og Aruba stemme.
== Valgresultatet ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Uitslag verkiezing van de leden van het Europees Parlement van 4 juni 2009 Kiesraad | Europaparlamentsvalget i Nederland 2009 ble avholdt torsdag 4. juni 2009. | 13,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Irland_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Irland 2009 | ['Kategori:2009 i Irland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Valg i Republikken Irland', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Irland 2009 ble avholdt fredag 5. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. Irland er delt opp i fire valgkretser i valget. | Europaparlamentsvalget i Irland 2009 ble avholdt fredag 5. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. Irland er delt opp i fire valgkretser i valget. | Europaparlamentsvalget i Irland 2009 ble avholdt fredag 5. juni 2009. | 13,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow leiren Salten ble grunnlagt i Bodø den 27. mai 2005 som Odd Fellow leir nr 24 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 13,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8spatron | 2023-02-04 | Løspatron | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Patroner'] | Løspatron er en patron som er laget for å avfyres i vanlige skytevåpen, normalt uten prosjektil.
Det finnes flere typer, i plast og metall, og også med prosjektil. Da har man en innretning på løpsmunningen som knuser prosjektilet ved avfyring. Løspatroner brukes for eksempel ved simulerte krigssituasjoner under trening for militære, ved saluttering, eller ved filminnspillinger. I Norge kalles ofte løspatroner for «rødfis» eller «rødplast», da de er laget i rød plast.
Løspatron må ikke forveksles med klikkpatroner eller ekserserpatroner, som er patroner uten tennhette, krutt og prosjektil.
| Løspatron er en patron som er laget for å avfyres i vanlige skytevåpen, normalt uten prosjektil.
Det finnes flere typer, i plast og metall, og også med prosjektil. Da har man en innretning på løpsmunningen som knuser prosjektilet ved avfyring. Løspatroner brukes for eksempel ved simulerte krigssituasjoner under trening for militære, ved saluttering, eller ved filminnspillinger. I Norge kalles ofte løspatroner for «rødfis» eller «rødplast», da de er laget i rød plast.
Løspatron må ikke forveksles med klikkpatroner eller ekserserpatroner, som er patroner uten tennhette, krutt og prosjektil.
== Sikkerhet ==
Løspatroner er ikke ufarlige, de inneholder tennhette, og i noen tilfeller også krutt. Fragmenter fra patronen kan forlate løpet i høy hastighet, og kan i visse tilfelle være dødelige ved skyting på kloss hold. Under innspillingen av filmen The Crow ble hovedrolleinnhaver Brandon Lee drept da en revolver med et prosjektil som satt fast i løpet ble avfyrt med en løspatron. Trykket av avfyringen av løspatronen var høyt nok til å få prosjektilet til å forlate løpet, og trenge inn i Lees mage.
=== Sikkerhetsavstander ===
For norske landmilitære styrker er sikkerhetsavstandene ved bruk av løsammunisjon angitt i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet (UD 2-1). Uten montert rekylforsterker er avstanden 20 m for kaliber til og med 12,7 mm. Med montert rekylforsterker er avstanden 10 m for 12,7 mm og 2 m for mindre kalibre. Knallskudd (håndgranatsimulator) skal ikke kastes nærmere personell enn 10 m, og de skal ikke brukes i lukket rom hvor personell oppholder seg.
== Se også ==
Blåplast (kortholdsammunisjon)
Tørrtrening, skyting uten ammunisjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Blanks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Løspatron er en patron som er laget for å avfyres i vanlige skytevåpen, normalt uten prosjektil. | 13,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sancho_VI_av_Navarra | 2023-02-04 | Sancho VI av Navarra | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1194', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1132', 'Kategori:Fødsler i 1133', 'Kategori:Huset Jiménez', 'Kategori:Konger av Navarra', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sancho VI Garcés (baskisk: Antso VI.a; født 21. april 1133, død 27. juni 1194), også kalt «den vise» – el Sabio, var konge av Navarra fra 1150 og fram til han døde i 1194. Han var den første monarken som offisielt oppga tittelen som «konge av Pamplona» til fordel for konge av Navarra, og altså endret betegnelsen på sitt rike. Sancho Garcés var ansvarlig for føre riket inn i Europas politiske virkefelt. Han var den eldste sønnen til García Ramírez, el Restaurador, «gjenoppretteren», og franske Margaret eller Marguerite de L'Aigle.
| Sancho VI Garcés (baskisk: Antso VI.a; født 21. april 1133, død 27. juni 1194), også kalt «den vise» – el Sabio, var konge av Navarra fra 1150 og fram til han døde i 1194. Han var den første monarken som offisielt oppga tittelen som «konge av Pamplona» til fordel for konge av Navarra, og altså endret betegnelsen på sitt rike. Sancho Garcés var ansvarlig for føre riket inn i Europas politiske virkefelt. Han var den eldste sønnen til García Ramírez, el Restaurador, «gjenoppretteren», og franske Margaret eller Marguerite de L'Aigle.
== Liv og virke ==
Sancho VI arvet et svekket kongerike, stadig utsatt for angrep fra kongedømmet Castilla ved Alfonso VII og fra grevskapet Barcelona ved Ramon Berenguer IV, som også var konge av kongedømmet Aragón, og som i 1140 hadde godtatt delingen av kongedømmet i traktaten av Carrión.
Sancho VI forsøkte å styrke og utbedre kongedømmets grenser, som hadde blitt redusert ifølge traktatene i Tudellén og Carrión, som han hadde blitt tvunget til å signere med Castilla og Aragón tidlig i sitt styre. Ved forliket i Soria greide Castilla til sist å få bekreftet å besitte territoriene som var erobret. Av hensyn til faren for at Castilla kunne erobre ytterligere områder vest i Navarra sikret Sancho VI på nytt kongelig autoritet ved å grunnlegge flere byer i 1181, inkludert San Sebastián, Vitoria, Treviño og andre. Han grunnla klostre og mange arkitektoniske bedrifter er datert til hans regime.
Han var en fiende av Raymond Berengar IV av Aragón, men dennes sønn, Alfonso II av Aragón, delte landområdene som ble tatt fra Murcia med ham ved traktaten i Sangüesa i 1168. I 1179 signerte de to naboene igjen en pakt i Borja om gjensidig beskyttelse mot Castillas aggresjon. Han bygget også en allianse med den engelske kongen, og var hans allierte mot den franske kongen. Denne alliansen ble sikret med et dynastisk ekteskap da datteren hans ble gift med Rikard Løvehjerte.
Sancho VI døde den 27. juni 1194 i Pamplona hvor han ble gravlagt.
== Ekteskap og barn ==
Sancho VI giftet seg i 1157 med Sancha av Castilla, datter av Alfonso VII av León og Castilla og hans hustru Berengaria av Barcelona (som var datter av Ramon Berenguer III, grev av Barcelona), og de fikk seks barn:
Berengaria av Navarra, giftet seg med Rikard I av England (Rikard Løvehjerte) i 1191. Hun døde barnløs i 1230 eller 1232.
Sancho VII av Navarra, fikk tilnavnet «den sterke», etterfulgte sin far og styrte som konge av Navarra fra 1194 og til 1234, giftet seg først med Constance av Toulouse og for andre gang til en kvinne som er antatt å ha vært en datter av keiser Fredrik I av Det tysk-romerske rike, eller i henhold til andre kilder, muslimske Yusuf II (Yūsuf bin an-Nāṣir), kalif av Marokko
Blanca av Navarra, giftet seg med greve Teobald III av Champagne og regent etter ektefellens død i 1201. Hennes sønn Teobald ble konge av Navarra etter at hans onkel døde.
Fernando, gravlagt i klosteret Santa María la Real de Las Huelgas, 1,5 km fra byen Burgos.
Teresa
Constance, gravlagt i Marcilla.
== Referanser == | Sancho VI Garcés (baskisk: Antso VI.a; født 21. | 13,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsj%C3%B6n | 2023-02-04 | Ringsjön | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Skåne län', 'Kategori:Nedbørfelt til Kattegat', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skånes geografi'] | Ringsjön er en innsjø i Skåne län i Sverige. Sjøen er regulert, med en middelhøyde på 53,5 meter over havet. Den største dybden er 17 meter. Tidligere dekket den et langt større areal enn i dag, men i 1883 besluttet godseieren på Rönneholm å senke vannstanden omkring 1,5 meter. Sjøen ble da delt i tre deler: Östra Ringsjön, som er Skånes nest største innsjø, samt Västra Ringsjön og Sätoftasjön.
Midt i sjøen, på det som før var en øy, lå det tidligere Bosø kloster, som nå er omdannet til et gods som drives av slekten Bonde. Bygningene er åpne for offentligheten.
| Ringsjön er en innsjø i Skåne län i Sverige. Sjøen er regulert, med en middelhøyde på 53,5 meter over havet. Den største dybden er 17 meter. Tidligere dekket den et langt større areal enn i dag, men i 1883 besluttet godseieren på Rönneholm å senke vannstanden omkring 1,5 meter. Sjøen ble da delt i tre deler: Östra Ringsjön, som er Skånes nest største innsjø, samt Västra Ringsjön og Sätoftasjön.
Midt i sjøen, på det som før var en øy, lå det tidligere Bosø kloster, som nå er omdannet til et gods som drives av slekten Bonde. Bygningene er åpne for offentligheten.
== Referanser == | Ringsjön er en innsjø i Skåne län i Sverige. Sjøen er regulert, med en middelhøyde på 53,5 meter over havet. | 13,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Hansson | 2023-02-04 | Ola Hansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Dødsfall 26. september', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trelleborgs kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Ola Hansson (født 12. november 1860 i Hönsinge i Skåne i Sverige, død 26. september 1925 i Büyükdere ved Bosporos i Tyrkia) var en svensk dikter, forfatter, journalist og kritiker.
| Ola Hansson (født 12. november 1860 i Hönsinge i Skåne i Sverige, død 26. september 1925 i Büyükdere ved Bosporos i Tyrkia) var en svensk dikter, forfatter, journalist og kritiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Ola Hansson ble født som yngste sønn i en velberget bondefamilie i Hönsinge. Blant hans søsken var også den blivende rektoren Nils. Alt som gymnasiast begynte han å skrive i avisen Nya Skåne. I 1881 begynte han å studere ved Lunds universitet, og tok eksamen i 1882.
=== Dikterliv ===
I 1884 debuterte han med diktsamlingen Dikter og knyttet litterære kontakter med blant andre Herman Bang i Danmark og Axel Lundegård og Victoria Benedictsson i Stockholm. En tid forsøkte han seg som skribent i Stockholm, blant annet i Aftonbladet, men i 1886 var han tilbake i Skåne. Han foretok også en reise til Sveits, Italia og Tyskland. I 1885 fulgte han på med Notturno. Her, likesom i Dikter, uttrykte han en hyllest av Skånes naturskjønnhet og folkelige kultur. Hans raffinerte poesi passet dårlig med den svenske realisme som var fremherskende i 1880-90-årene, og verkene fikk liten, eller nedlatende, oppmerksomhet.
I 1887 utkom Hanssons novellesamling Sensitiva amorosa, en dekadent samling av morbide erotiske skisser som sjokkerte Sverige, og som vakte skandale i tidens presse.
Han giftet seg i 1889 med den tysk-baltiske forfatterinnerinnen Laura Marholm. I 1888/89 ble han, ved Georg Brandes' og August Strindbergs formidling, konfrontert med Friedrich Nietzsches verker, som skulle oppta ham frem til livets slutt.
Sammen forlot ekteparet Sverige i 1890, for etter omveier gjennom Frankrike og Sveits å komme til Berlin der de slo seg ned. Likesom sin hustru sluttet han seg til Friedrichshagener Dichterkreis. Som grunn for at han hadde emigrert fra hjemlandet anføres de knusende anmeldelser han mottok for sine verker Notturno (1885) og Sensitiva amorosa. Den nedlatende omtale av disse for ham svært sentrale verker gikk inn på Hansson som fornærmende og krenkende.
Han ble en populær forfatter i Tyskland, og tilbragte resten av livet i forskjellige land i Europa. I 1892 var både Ola Hansson og Laura Marholm autoriteter i den tyske presse. August Strindberg besøkte samme år parets hjem, som var blitt et samlingspunkt for tidens unge forfattere. Strindbergs visitt ble katastrofal og vennskapsbåndene mellom Hansson og Strindberg ble definitivt brutt.
I 1919 flyttet familien til Espergaerde i Danmark for å holde tak i utgivelsen av Hanssons Samlade skrifter, og i 1921 bodde de en stund i Mölle i Skåne innen de raskt reiste sørover i februar 1922. Mellom 1922 og 1924 tok familien seg via Sveits, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Grekenland til Büyükdere nord for Konstantinopel. Hansson rakk i 1925 å utgi Psyke och hemma innen han døde den 26. september samme år, antagelig som følgene av brusten blindtarm.
Hans levninger ble ført fra Tyrkia til Lund der det ble bisatt under høytidelige former på Norra kyrkogården den 28. mai 1926.
== Bibliografi ==
=== Skjønnlitteratur ===
Dikter. Stockholm: Hæggström. 1884. , Dikter (bok av Hansson)
Notturno : dikter. Stockholm: Hæggström. 1885. , Notturno
Sensitiva amorosa. Helsingborg: Österling. 1887. , Sensitiva amorosa
Parias : fatalistische Geschichten. Berlin. 1890. - Samma år på danska. På svenska först i Samlade skrifter. 3.
Alltagsfrauen : ein Stück moderner Liebespsychologie. Berlin: Fischer. 1891. - På svenska först med titel: Tidens kvinnor. 1914.
Ung Ofegs visor. Stockholm: Bonnier. 1892. Ung Ofegs visor på Projekt Runeberg
Kärlekens trångmål. Stockholm: Bonnier. 1892.
Amors hevn ; Før giftermålet : noveller. Kristiania. 1893. - Amors hevn på svenska med titel: Amors hämnd i: Vägen till lifvet. 1896. - Før giftermålet med titel: Före giftermålet. 1901. Före giftermålet på Projekt Runeberg
Fru Ester Bruce : roman. Kristiania. 1893. Fru Ester Bruce på Projekt Runeberg - På svenska med samma titel 1900.
Reisen hjem : en ungdoms- og vandringsfortælling. Kristiania. 1894. - På svenska först med titel: Resan hem. 1895.
En uppfostrare. Stockholm: Bonnier. 1895.
Vägen till lifvet. Kristiania: Aschehoug. 1896. Vägen till lifvet på Projekt Runeberg
Kåserier i mystik. Stockholm: Bonnier. 1897.
Dikter på vers och prosa : från hemma och ute (1884-1901). Stockholm: Bonnier. 1901.
Före giftermålet (swe). Stockholm: Bonnier. 1901.
Det förlofvade landet. Stockholm: Bonnier. 1906. Det förlofvade landet på Projekt Runeberg
Nya visor. Stockholm: Bonnier. 1907. Nya visor på Projekt Runeberg
På hemmets altare. Stockholm: Bonnier. 1908. På hemmets altare på Projekt Runeberg
Rustgården. Malmö: Framtiden. 1910. Rustgården på Projekt Runeberg
Folkens visor 1881-1911. Stockholm: Tiden. 1911. Folkens visor 1881-1911 på Projekt Runeberg
Psyke och hemma. Stockholm: Tiden. 1925.
Ur minnet och dagboken : ur författarens efterlämnade manuskript. Stockholm: Tiden. 1926. - Utgivna av Emy Ek.
Slättbyhistorier. Stockholm. 1927. - Innehåll: Studentliv ; Ungdom. Ur författarens efterlämnade manuskript utgivna av Emy Ek.
Från de döda : novell. Stockholm: Tiden. 1960.
=== Varia ===
Literära silhouetter. 1, A.U. Bååth - Henrik Pontoppidan - Adda Ravnkilde - Albert Gellerstedt - Gustav Esmann - "Ernst Ahlgren" - Gustaf af Geijerstam - Pietari Päivärinta. Stockholm: Z. Hæggströms förlagsexp. i distr. 1885.
Friedrich Nietzsche : hans Personlighed og hans System. Christiania. 1890. - Oversat og med et Forord af Arne Garborg. - Samma år på tyska. På svenska först i Samlade skrifter. 11. med titel: Det unga skandinavien.
Das junge Skandinavien : vier Essays. Dresden. 1891.
Materialismen i skönlitteraturen. Stockholm: Bonnier. 1892. - Verket på Projekt Runeberg
Tolke og seere : kritiske essays. Kristiania: Aschehoug. 1893. - Verket på Projekt Runeberg - På svenska först i Samlade skrifter. 10. med titel: Tolkare och siare.
August Strindbergs och Ola Hanssons brevväxling: 1888-1892. Stockholm: Albert Bonniers förlag. 1938.
=== Samlede opplag og utvalg ===
Samlade skrifter. Stockholm: Tiden. 1919–1922. CS1-vedlikehold: Datoformat (link)
1, Dikter och Notturno. 1919.
2, Litterära silhuetter och Materialismen i skönlitteraturen. 1920.
3, Sensitiva amorosa och Parias. 1919.
4, Ung Ofegs visor och Kärlekens trångmål. 1920.
5, Tidens kvinnor. 1920.
6, Fru Ester Bruce och Före giftermålet. 1920.
7, Resan hem. 1920.
8, En uppfostrare. 1920.
9, Vägen till livet och Kåserier i mystik. 1921.
10, Tolkare och siare. 1921.
11, Det unga Skandinavien. 1921.
12, Ur hävden och livet : historiska essayer och studier. 1921.
13, Djur- och människohumoresker och Aforismer och aperçuer. 1921.
14, Dikter på vers och prosa och Det förlovade landet. 1922.
15, Svartkonsten och Nya visor. 1922.
16, På hemmets altare och Dagbok i Frankrike. 1922.
Efterlämnade skrifter i urval. Hälsingborg. 1928–1931. CS1-vedlikehold: Datoformat (link) - Utgivna av Hjalmar Gullberg under medverkan av Axel Herrlin och Albert Nilsson.
Bd 1, Tio år i hövdingatider. 1928.
Bd 2, Skånskt åttiotal och sista resedikter. 1930.
Bd 3, Litterär kritik : åttiotalet. 1930.
Bd 4, Litterär kritik : nittiotalet 1890-92. 1931.
Bd 5, Litterär kritik : nittiotalet 1893-94. 1931.
Valda dikter. Stockholm: Tiden. 1943. - Urval och inledning av Hjalmar Gullberg.
Husvill och andra berättelser. Stockholm: Tiden. 1960. - I urval av Stellan Ahlström.
Dikter. Stockholm: FIB:s lyrikklubb. 1972. ISBN 91-550-1622-7. - Urval och inledning av Östen Sjöstrand.
Vitt över världen --- : poesi och prosa. Stockholm: Rabén & Sjögren. 1977. ISBN 91-29-49219-X. - I urval med inl. av Hans Levander.
Tryckt och otryckt [Urval Görgen Antonsson]. Borås: Rabalder. 1981. , Görgen Antonsson
1. ISBN 91-85950-01-7.
2. ISBN 91-85950-03-3.
Man skriver om himmelriket när man har helvetet inom sig : valda brev. Lund: Bakhåll. 1990. ISBN 91-7742-076-4. - Urval och kommentarer av Görgen Antonsson.
Lyrik och essäer. Stockholm: Atlantis. 1997. ISBN 91-7486-493-9. - Under redaktion av Ingvar Holm och med inledning av Ulf Linde.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ahlström, Stellan, Ola Hansson (Stockholm 1958)
Ahlund, Claes, Medusas huvud. Dekadensens tematik i svensk sekelskiftesprosa (Uppsala 1994)
Ekelund, Erik, Ola Hanssons ungdomsdiktning (diss. Helsingfors 1930)
Fuchs, Robert, Ola Hansson - Antisemitismus und Kritik an der Moderne : das geistige Klima im deutschen Kaiserreich um die Jahrhundertwende (Berlin 1997)
Holm, Ingvar, Ola Hansson. En studie i åttitalsromantik (diss. Lund 1957)
Hume, David Raymond, The German literary achievements of Ola Hansson 1888-1893 (Diss. Lexington, Kentucky 1972)
Levander, Hans, Sensitiva amorosa. Ola Hanssons ungdomsverk och dess betydelse för åttiotalets litterära brytningar (diss. Stockholm 1944)
Månesköld-Öberg, Inger, Att spegla tiden - eller forma den : Ola Hanssons introduktion av nordisk litteratur i Tyskland 1889-1895 (diss. Göteborg 1984)
Månesköld-Öberg, Inger, Ola Hanssons livsdikt : om mottagandet i Sverige och det sena författarskapet (Stockholm 1998)
Månesköld-Öberg, Inger, Ola Hanssons Rustgården : en analys (Litteraturvetenskapliga institutionen, Göteborgs universitet, Göteborg 1993)
Niemirowski, Wienczyslaw A., Der Schriftsteller Ola Hansson in Berlin 1890-1893 : Untersuchungen zu literarischen Wechselwirkungen zwischen Skandinavien und Deutschland (Lublin 2000)
Sjöblad, Christina (red.), Blick och rum hos sekelslutets flanörer : Laura Marholm och Ola Hansson (Lund 1996)
De nya poeterna: 80-talet : dokument och kåserier. Stockholm: Gernandt. 1902. s. 403-417.
Widell, Arne, Ola Hansson i Tyskland : en studie i hans liv och diktning åren 1890-1893 (diss. Uppsala 1979)
Witt-Brattström, Ebba, Dekadensens kön. Ola Hansson och Laura Marholm (Stockholm 2007)
Österling, Anders, Ola Hansson : minnesteckning (Stockholm 1966)
Hans Levander: (sv) Ola Hansson i Svenskt biografiskt lexikon (1969-1971)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1923 – Gustaf Fröding-stipendet | Ola Hansson (født 12. november 1860 i Hönsinge i Skåne i Sverige, død 26. september 1925 i Büyükdere ved Bosporos i Tyrkia) var en svensk dikter, forfatter, journalist og kritiker. | 13,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chagas_sykdom | 2023-02-04 | Chagas sykdom | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insektbårne sykdommer', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Chagas sykdom er en parasittsykdom som forårsakes av flagellaten Trypanosoma cruzi og har rammet mellom 16 og 18 millioner mennesker i Latin-Amerika og USA. Vertsdyret er diverse mindre pattedyr som lever i skogen, hunder og katter og spesielt i områder med høy sykdomstetthet, selv mennesker. Vektoren for sykdommen er rovteger av gruppen chagasteger (Triatominae). Smitten overføres ved at nebbmunnen biter sovende mennesker. Sykdommen kan også overføres ved blodoverføring, transplantasjon og under svangerskap. På grunn av dette er alle som er født i Amerika sør for USA utelukket fra å bli blodgivere i Norge. Parasittene kan medføre infeksjon i nervesystemet, fordøyelsen og i muskelceller i hjertet.
Dødeligheten er på cirka 10 %. Sykdommen kan føre til vekst av hjertet som siden kan lede an veien mot en hjertesvikt.
Sykdommen forekommer i Amerika, fra sydlige USA til sydlige Argentina.
Chagas sykdom er oppkalt etter den brasilianske legen Carlos Chagas, som beskrev den i 1909.
| Chagas sykdom er en parasittsykdom som forårsakes av flagellaten Trypanosoma cruzi og har rammet mellom 16 og 18 millioner mennesker i Latin-Amerika og USA. Vertsdyret er diverse mindre pattedyr som lever i skogen, hunder og katter og spesielt i områder med høy sykdomstetthet, selv mennesker. Vektoren for sykdommen er rovteger av gruppen chagasteger (Triatominae). Smitten overføres ved at nebbmunnen biter sovende mennesker. Sykdommen kan også overføres ved blodoverføring, transplantasjon og under svangerskap. På grunn av dette er alle som er født i Amerika sør for USA utelukket fra å bli blodgivere i Norge. Parasittene kan medføre infeksjon i nervesystemet, fordøyelsen og i muskelceller i hjertet.
Dødeligheten er på cirka 10 %. Sykdommen kan føre til vekst av hjertet som siden kan lede an veien mot en hjertesvikt.
Sykdommen forekommer i Amerika, fra sydlige USA til sydlige Argentina.
Chagas sykdom er oppkalt etter den brasilianske legen Carlos Chagas, som beskrev den i 1909.
== Referanser ==
== Kilder ==
– Epidemiology of Chagas Disease (Memorias do Instituto Oswaldo Cruz, Vol. 94, Suppl. I, 1999).
– Trypanosomiasis, American (Centers for Disease Control & Prevention, National Center for Infectious Diseases, Division of Parasitic Diseases) Arkivert 11. juni 2009 hos Wayback Machine. | Chagas sykdom er en parasittsykdom som forårsakes av flagellaten Trypanosoma cruzi og har rammet mellom 16 og 18 millioner mennesker i Latin-Amerika og USAChagasteger, Tidsskrift for Den norske legeforening, hentet 01.03. | 13,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brahui | 2023-02-04 | Brahui | ['Kategori:Agglutinerende språk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dravidiske språk', 'Kategori:Språk i Afghanistan', 'Kategori:Språk i Pakistan'] | Brahui er et dravidisk språk som brukes i vestlige og sørlige og sentrale Pakistan, noen grenseområder i Afghanistan, Iran og Turkmenistan. De viktigste områdene hvor brahui blir snakket er i vest og sør i sentrale Pakistan, rundt byene Kalat og Quetta. Det er det eneste dravidiske språk som har et kjerneområde utenfor Sør-India eller Sri Lanka. På begynnelsen av 2000-tallet hadde språket over to millioner brukere.
Språket blir snakket av brahuifolket. Disse har vært isolerte fra andre dravidisktalende gjennom flere hundre år, og har opplevd stor påvirkning fra andre kulturer. Som resultat har språket mange lånord fra balutsji, sindhi og persisk. Mange som snakker brahui er flerspråklige, og en god del som tidligere snakket brahui har gått over til å snakke balutsji eller persisk.
Brahui kan skrives med persisk-arabisk skrift, i nyere tid også med latinske bokstaver, men svært få brahuitalerere er lesekyndige, og under 1 % av dem kan skrive brahui.
| Brahui er et dravidisk språk som brukes i vestlige og sørlige og sentrale Pakistan, noen grenseområder i Afghanistan, Iran og Turkmenistan. De viktigste områdene hvor brahui blir snakket er i vest og sør i sentrale Pakistan, rundt byene Kalat og Quetta. Det er det eneste dravidiske språk som har et kjerneområde utenfor Sør-India eller Sri Lanka. På begynnelsen av 2000-tallet hadde språket over to millioner brukere.
Språket blir snakket av brahuifolket. Disse har vært isolerte fra andre dravidisktalende gjennom flere hundre år, og har opplevd stor påvirkning fra andre kulturer. Som resultat har språket mange lånord fra balutsji, sindhi og persisk. Mange som snakker brahui er flerspråklige, og en god del som tidligere snakket brahui har gått over til å snakke balutsji eller persisk.
Brahui kan skrives med persisk-arabisk skrift, i nyere tid også med latinske bokstaver, men svært få brahuitalerere er lesekyndige, og under 1 % av dem kan skrive brahui.
== Grunnleggende ord og fraser ==
en – asiŧ
to – iraŧ
tre – musiŧ
hva – ant
== Truet ==
I henhold til en rapport fra 2009 fra UNESCO er brahui et av 27 språk i Pakistan som er truet av utryddelse. Det er klassifisert som «utrygt», det siste nivået av truete språk ut fra fem nivåer av bekymring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brahui - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
Brahui ved Ethnologue
Bráhuí Báşágal (Brahui Alphabet)
Profile of the Brahui language
Delvis bibliografi over forskerverker om brahui | Brahui er et dravidisk språk som brukes i vestlige og sørlige og sentrale Pakistan, noen grenseområder i Afghanistan, Iran og Turkmenistan. De viktigste områdene hvor brahui blir snakket er i vest og sør i sentrale Pakistan, rundt byene Kalat og Quetta. | 13,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Yggdrasil ble grunnlagt i Mo i Rana den 27. oktober 1990 som Odd Fellow-loge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 13,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Centra | 2023-02-04 | Centra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dagligvarekjeder', 'Kategori:NorgesGruppen', 'Kategori:Norske detaljistselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1966', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2015'] | Centra var en norsk matvarehuskjede som var en del av NorgesGruppen. Kjedens butikker ble konvertert til en av kjedens andre merker, som Meny.
Den første Centra-butikken åpnet i Manglerud Senter 1966. Den siste Centra-butikken lå på Høvik, og ble gjort om til Meny i 2015.
| Centra var en norsk matvarehuskjede som var en del av NorgesGruppen. Kjedens butikker ble konvertert til en av kjedens andre merker, som Meny.
Den første Centra-butikken åpnet i Manglerud Senter 1966. Den siste Centra-butikken lå på Høvik, og ble gjort om til Meny i 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside – Norgesgruppen | Centra var en norsk matvarehuskjede som var en del av NorgesGruppen. Kjedens butikker ble konvertert til en av kjedens andre merker, som Meny. | 13,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Øyfjell ble grunnlagt den 30. mai 1963 i Mosjøen som Odd Fellow-loge nr 71 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 13,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Sametingets_ordf%C3%B8rere | 2023-02-04 | Liste over Sametingets ordførere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sametinget (Sverige)'] | Dette er ei liste over Sametingets ordførere. Det svenske Sametinget ledes av en ordfører som velges blant sametingsrepresentantene. Siden Sametinget ble opprettet i 1993 har det vært seks ordførere.
| Dette er ei liste over Sametingets ordførere. Det svenske Sametinget ledes av en ordfører som velges blant sametingsrepresentantene. Siden Sametinget ble opprettet i 1993 har det vært seks ordførere.
== Referanser == | Dette er ei liste over Sametingets ordførere. Det svenske Sametinget ledes av en ordfører som velges blant sametingsrepresentantene. | 13,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tillie_Olsen | 2023-02-04 | Tillie Olsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Omaha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tillie Lerner Olsen (født 14. januar 1912 i Omaha, Douglas County, Nebraska USA, død 1. januar 2007 i Oakland, Alameda County, California, USA), var en amerikansk forfatter og feminist.
Hennes foreldre var jødiske innvandrere fra Russland. Hun hoppet av gymnaset og arbeidet blant annet som servitrise og tjenstejente. Olsen var også en fag organisator og politisk aktivist, på 1930-tallet var hun en kort tid medlem av USAs kommunistiske parti. I 1934 ble hun fengslet for en kort tid da hun opprettet en fagforening. Hun skrev om erfaringen i The Nation og i Partisan Review.
I 1961 ble hun belønnet med O. Henry-prisen for årets beste amerikanske novelle for tittelnovellen i Tell Me A Riddle. Novellsamlingen, som består av fire noveller, er nå på pensum i litteraturundervisningen ved amerikanske universitet.
Silences er en faktabok som blant annet handle om skrivesperre, spesielt de problemer som arbeiderforfattere og spesielt kvinner har med å kunne konsentrere seg om forfatterskapet.
| Tillie Lerner Olsen (født 14. januar 1912 i Omaha, Douglas County, Nebraska USA, død 1. januar 2007 i Oakland, Alameda County, California, USA), var en amerikansk forfatter og feminist.
Hennes foreldre var jødiske innvandrere fra Russland. Hun hoppet av gymnaset og arbeidet blant annet som servitrise og tjenstejente. Olsen var også en fag organisator og politisk aktivist, på 1930-tallet var hun en kort tid medlem av USAs kommunistiske parti. I 1934 ble hun fengslet for en kort tid da hun opprettet en fagforening. Hun skrev om erfaringen i The Nation og i Partisan Review.
I 1961 ble hun belønnet med O. Henry-prisen for årets beste amerikanske novelle for tittelnovellen i Tell Me A Riddle. Novellsamlingen, som består av fire noveller, er nå på pensum i litteraturundervisningen ved amerikanske universitet.
Silences er en faktabok som blant annet handle om skrivesperre, spesielt de problemer som arbeiderforfattere og spesielt kvinner har med å kunne konsentrere seg om forfatterskapet.
== Bibliografi ==
Tell Me A riddle (1961)
Yonnondio:From the Thirties (1974)
Silences (1978)
Mothers & Daughters: That Special Quality: An Exploration in Photographs tillsammans med Estelle Jussim (1995)
== Referanser == | | fsted = Omaha, Douglas County, Nebraska USA | 13,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B6nson | 2023-02-04 | Johan Jönson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Johan Jönson (født 1966) er en svensk forfatter og poet.
Han har gitt ut et titalls bøker, den siste Efter arbetsschema i 2008. Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige for 2009.
| Johan Jönson (født 1966) er en svensk forfatter og poet.
Han har gitt ut et titalls bøker, den siste Efter arbetsschema i 2008. Nominert til Nordisk råds litteraturpris fra Sverige for 2009.
== Bibliografi ==
Som samplingsdikter 1992
Näst sista våldet 1994
Aggregat som muterar 2001
Karma inertia 2001
Minnen av kroppar i rörelse och vila 2001
Nod noll 2001
Transvektor 2001
Virus 2004
Monomtrl 2005
Collobert orbital 2006
Restaktivitet 2007
Efter arbetsschema 2008
Livdikt 2010
== Priser og utmerkelser ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Johan Jönson hos Store norske leksikon | | død = | 13,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%93li_Jacobsen | 2023-02-04 | Óli Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | For den konservative politikeren med samme navn, se Ole Jacobsen.Óli Emil Jacobsen (født 21. august 1943 i Kalundborg) er en færøysk fagforeningsleder, politiker og skribent.
Han ble født i Danmark av færøyske foreldre, og bor i Tórshavn. Etter folkeskolen dro han til sjøs. Han ble valgt til styremedlem i Føroya Fiskimannafelag i 1966 og til formann i 1971. I 2007 tapte Jacobsen gjenvalg til formannsvervet, etter å ha fått færre stemmer enn både Jan Højgaard og Dan R. Petersen i uravstemningen.I 1990-årene var Jacobsen blant lederne i Verkamannafylkingin, et protestparti med røtter i fagbevegelsen som brøt med Javnaðarflokkurin under den færøyske bankkrisen. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1994–1998, minister for nærings-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens første regjering 1994–1995 samt minister for sosial-, helse-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens andre regjering fra mars til mai 1998.Jacobsen har skrevet flere bøker og en lokalhistorisk spalte i Sosialurin.Jacobsen har utgitt boken Daniel J. Danielsen and the Congo: Missionary Campaigns and Atrocity Photographs, som beskriver historien om den færøske misjonær Daniel J. Danielsen. Danielsen var misjonær i Kongo og arbeidet sammen med irske Roger Casement.
| For den konservative politikeren med samme navn, se Ole Jacobsen.Óli Emil Jacobsen (født 21. august 1943 i Kalundborg) er en færøysk fagforeningsleder, politiker og skribent.
Han ble født i Danmark av færøyske foreldre, og bor i Tórshavn. Etter folkeskolen dro han til sjøs. Han ble valgt til styremedlem i Føroya Fiskimannafelag i 1966 og til formann i 1971. I 2007 tapte Jacobsen gjenvalg til formannsvervet, etter å ha fått færre stemmer enn både Jan Højgaard og Dan R. Petersen i uravstemningen.I 1990-årene var Jacobsen blant lederne i Verkamannafylkingin, et protestparti med røtter i fagbevegelsen som brøt med Javnaðarflokkurin under den færøyske bankkrisen. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1994–1998, minister for nærings-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens første regjering 1994–1995 samt minister for sosial-, helse-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens andre regjering fra mars til mai 1998.Jacobsen har skrevet flere bøker og en lokalhistorisk spalte i Sosialurin.Jacobsen har utgitt boken Daniel J. Danielsen and the Congo: Missionary Campaigns and Atrocity Photographs, som beskriver historien om den færøske misjonær Daniel J. Danielsen. Danielsen var misjonær i Kongo og arbeidet sammen med irske Roger Casement.
== Referanser == | Óli Emil Jacobsen (født 21. august 1943 i Kalundborg) er en færøysk fagforeningsleder, politiker og skribent. | 13,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iron_Maiden | 2023-02-04 | Iron Maiden | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1975', 'Kategori:Britiske tradisjonell metal-band', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Iron Maiden'] | Iron Maiden (engelsk for jernjomfru) er et britisk heavy metal-band som ble grunnlagt i 1975 i London, England, av bassisten Steve Harris. Bandet regnes for å være et av de mest innflytelsesrike bandene innen heavy metal-sjangeren, har per 2017 solgt omtrent 100 millioner album, og har gjort seg bemerket med sine spektakulære sceneshow. Bandet har også hatt stor innflytelse på utviklingen av andre metal-sjangre. Et eksempel på dette er blant annet det amerikanske thrash metal-bandet Slayer, som rangerer Iron Maiden som et av de bandene som har påvirket dem mest.Iron Maiden har i tillegg fungert som en viktig inspirasjonskilde for generasjoner av band, fra Metallica og Megadeth, til Trivium og Avenged Sevenfold.19. august 2005 ble bandet medlem av «Hollywood's Rockwalk», som er musikkens svar på Hollywood Walk of Fame.
| Iron Maiden (engelsk for jernjomfru) er et britisk heavy metal-band som ble grunnlagt i 1975 i London, England, av bassisten Steve Harris. Bandet regnes for å være et av de mest innflytelsesrike bandene innen heavy metal-sjangeren, har per 2017 solgt omtrent 100 millioner album, og har gjort seg bemerket med sine spektakulære sceneshow. Bandet har også hatt stor innflytelse på utviklingen av andre metal-sjangre. Et eksempel på dette er blant annet det amerikanske thrash metal-bandet Slayer, som rangerer Iron Maiden som et av de bandene som har påvirket dem mest.Iron Maiden har i tillegg fungert som en viktig inspirasjonskilde for generasjoner av band, fra Metallica og Megadeth, til Trivium og Avenged Sevenfold.19. august 2005 ble bandet medlem av «Hollywood's Rockwalk», som er musikkens svar på Hollywood Walk of Fame.
== Historie ==
Den lange – og tidvis kronglete – veien til verdensberømmelse begynte i 1975. Første juledag dannet bassist Steve Harris Iron Maiden og rekrutterte gitaristene Dave Sullivan og Terry Rance, trommeslager Ron Matthews og vokalist Paul Day. Paul Day ble raskt sparket fra bandet og erstattet av Dennis Wilcock. Litt senere ble Dave Sullivan og Terry Rance byttet ut med Dave Murray, som skulle bli den nye faste lederen av bandet sammen med Steve Harris. Etter over tretti år med mange utskiftninger, spesielt i begynnelsen, er det fremdeles de to som sitter i «førersetet» i bandet.
=== Begynnelsen ===
Bandets maskot, Eddie, er en figur som går igjen både på konsertene og omslagene på albumene de har gitt ut. Det er også blitt laget et videospill basert på Eddie kalt Ed Hunter. Iron Maiden gjennomgikk svært mange utskiftinger i løpet av 1970-tallet, og i denne perioden livnærte bandet seg ved å spille for det meste på punk-klubber rundt omkring i Londons østkant. Selv om Iron Maiden var et heavy metal-band inspirert først og fremst av Deep Purple, Yes, Wishbone Ash og Black Sabbath, bar musikken deres preg av en rask punk-stil i begynnelsen. Et avbrekk fra denne stilen kom imidlertid da originalvokalisten Paul Day forlot bandet til fordel for Dennis Wilcock. Mens Day var en tilhenger av punk-stilen, var Wilcock som Kiss-fan mer interessert i bruk av pyroteknikk, sminke og falskt blod på scenen.
Hvis bandet hadde vært punkete før, så ble de ikke mindre punkete da Paul Di'Anno overtok som vokalist. Plateselskapene hadde i årevis prøvd å overbevise Iron Maiden om å klippe håret og ofre metal-stilen til fordel for en «mer punkete stil», og med korthårede Di'Anno som frontfigur kunne bandet blande de to stilene til en salig miks av klassiske tema, galopperende metal-rytmer og kjappe «hardcore gitarriff». I løpet av 1978 klarte Harris og Murray sånn noenlunde å stabilisere besetningen i bandet, som nå bestod av Harris, Murray og Di'Anno, i tillegg til trommeslageren Doug Sampson.
Iron Maiden var en sensasjon i det engelske rockemiljøet på denne tiden. Bandet hadde spilt sammen i bare tre år, men hadde på den tiden fått en lojal skare av tilhengere. De hadde imidlertid ikke spilt inn noe av musikken de hadde laget ennå, og 30. og 31. desember 1978 spilte bandet inn en av de mest berømte demoene i rockehistorien. Demoen inneholdt fire låter, og tre av dem ble med på singelen The Soundhouse Tapes (1979), som etter hvert ble et ettertraktet objekt som både bootleg og piratkopi.
Soundhouse Tapes ble utgitt 9. november 1979 i bare 5 000 eksemplarer, som alle ble revet bort i løpet av en uke. Singelen ble utgitt som en originalkopi igjen i 1996, fremdeles i en begrenset utgave, og disse kopiene gikk for tusenvis av kroner. To av låtene på singelen, «Prowler» og «Iron Maiden», gikk rett inn på førsteplass på de engelske metal-hitlistene.
Tidligere hadde Dave Murray blitt akkompagnert av en ekstra gitarist, men mesteparten av 1977 og 1978 var han alene som gitarist. Dette endret seg med Tony Parsons inntreden i 1979. I slutten av oktober samme år skrev Iron Maiden under på en større avtale med plateselskapet EMI – avtalen ble ikke offentliggjort før 15. desember – en avtale som markerte starten på et samarbeid som skulle vare i nesten 15 år.
Nesten samtidig sluttet Parsons i bandet – etter bare 10 uker – og ble erstattet av Dennis Stratton, selv om Iron Maiden i utgangspunktet ønsket Murrays barndomskamerat Adrian Smith som Parsons etterfølger. Murray og Smith hadde tidlig på 1970-tallet spilt sammen i et skoleband som het «Evil Ways». Smith var imidlertid opptatt som vokalist og gitarist i sitt eget band, Urchin. Noen måneder etter, i januar 1980, måtte også trommeslager Sampson kaste inn håndkleet, på grunn av sykdom. Han ble erstattet av Clive Burr, og bandet var med dét klar til å gå i studio for sitt første album.
=== Oppturen ===
Låtene «Sanctuary» og «Wrathchild» på samlealbumet Metal for Muthas (1980) ga anledning til en turne der Iron Maiden var headliner. Debuten Iron Maiden ble gitt ut senere i 1980 og fikk gode kritikker på toppen av et bra salg. Albumet inneholdt noen av deres største og mest kjente låter. Bandet åpnet for Kiss på deres 1980 Unmasked Tour, i tillegg til at de åpnet for Judas Priest på enkelte konserter. Etter Kiss-turnéen ble Dennis Stratton sparket fra bandet på grunn av «kreative og personlige forskjeller», og endelig lå alt til rette for Adrian Smiths inntog i bandet.
Smith brakte noe nytt til Iron Maidens lydbilde. Hans mer rytmiske og eksperimentelle stil var komplimentær til Murrays "blues"melodiøse stil. Et av bandets varemerker er «tvillingharmoniene» som Murray og Smith leverer, en stil som uten tvil var inspirert av Wishbone Ash og Thin Lizzy, men som de gjorde til typisk for metal idag.
I 1980 besøkte Iron Maiden også Norge for første gang som oppvarmingsband for Kiss i Drammenshallen.
I 1981 ga Iron Maiden ut sitt andre album, Killers. Det var med dette albumet de ble introdusert til et amerikansk publikum for første gang. På dette tidspunktet hadde Iron Maiden allerede etablert seg som hovedattraksjonen blant bandene som utgjorde den britiske metal-bølgen; the New Wave of British Heavy Metal. Killers er fremdeles et av bandets raskeste og hardeste album, og er favorittalbumet for mange av de eldste tilhengerne.
=== «Gullalderen» ===
Som gruppe var Iron Maiden aldri involvert i mye festing eller misbruk av narkotika, om man ser bort fra vokalisten Paul Di'Anno. Idet de var i ferd med å få sitt store gjennombrudd i USA, ble oppførselen til Di'Anno mer og mer ødeleggende for bandet, noe som hadde en negativ effekt på fremførelsen av musikken, og i slutten av 1981 ble han byttet ut til fordel for den tidligere Samson-vokalisten Bruce Dickinson.
Dickinson hadde en annerledes – ifølge mange bedre – måte å tolke og synge sangene på, og stemmen hans hadde en helt annen rekkevide enn vokalistene før ham. Hans debut med Iron Maiden var med albumet The Number of the Beast, som blir regnet som en klassiker innen heavy metal-sjangeren. Albumet ble en suksess over hele verden, og spesielt tre låter satte ettertrykkelig merke etter seg; «The Number of the Beast», «Run to the Hills» og «Hallowed Be Thy Name».
For første gang dro bandet på en verdensturné, hvor de besøkte bl.a. USA, Japan og Australia. Turnéen ble imidlertid forstyrret av religiøse grupperinger som hevdet at Iron Maiden var et satanisk band på grunn av de mørke tekstene, som de påstod handlet om Satan. I virkeligheten var det bare én av låtene – «The Number of the Beast», som dreier seg om et mareritt – som berørerte «den mørke siden av teologien». Iron Maiden benektet all tilknytningen til satanisme, og bandet har aldri gitt ut et album som måtte ha blitt merket med advarsler på grunn av innholdet.
Etter suksessen med The Number of the Beast, hadde bandet blitt superstjerner verden over. Før de gikk tilbake til studio i 1983, ble trommeslageren Clive Burr byttet ut med Nicko McBrain mot slutten av 1982. De neste årene ga Iron Maiden ut fire album som alle solgte til flere ganger platina flere steder i verden; Piece of Mind (1983), Powerslave (1984), Live After Death (1985) og Somewhere in Time (1986). Overalt hvor de dro samlet de et stort publikum, spesielt i Skandinavia, Sør-Amerika, Asia, Australia og USA.
Alle disse albumene inneholdt låter som bestod av kompliserte melodier, hyppige rytmeskifter, og ofte klassiske temaer. I motsetning til mange andre lignende band på den samme tiden, unngikk Iron Maiden bevisst sanger som dreide seg om alkohol, narkotika, seksualitet og kvinner – sistnevnte dog med tre unntak; «Charlotte the Harlot», «22 Acacia Avenue» og «Hooks in You». Tekstene dreide seg i stedet ofte om engelsk litteratur («Rime of the Ancient Mariner»), historie («Alexander the Great») og krig («The Trooper»). Musikken ble ofte betegnet som «intelligent metal», og er fremdeles regnet som i en klasse for seg selv om man sammenligner med mange andre metal-band på 1980-tallet.
=== Eksperimenteringen ===
I 1988 prøvde bandet en annerledes tilnærming til deres syvende studioalbum, Seventh Son of a Seventh Son. Dette var et konseptalbum som omhandlet barn med klarsynte evner, og var basert på boken Seventh Son av Orson Scott Card. Det var det mest eksperimentelle Iron Maiden-albumet de hadde laget til da, og blir ofte referert til som bandets kreative toppunkt og beste album, men samtidig også slutten på «gullalderen».
=== Nedturen ===
For første gang på sju år opplevde bandet en utskifting av medlemmene, da gitaristen Adrian Smith sluttet. Tidligere gitarist i Gillan, Janick Gers, ble valgt som erstatter for Smith. I 1990 ga bandet ut No Prayer for the Dying, som fikk en dårlig mottakelse blant tilhengerne. Med dette albumet gikk Iron Maiden tilbake til den litt tyngre stilen, men tekstene var enklere, og musikken i seg selv ikke var så utfordrende som tidligere. I tillegg begynte vokalisten Bruce Dickinson å eksperimentere med en skarpere stemme, noe som heller ikke ble tatt godt imot blant tilhengerne. Albumet var imidlertid en kommersiell suksess, og resulterte i én topplassering på hitlistene med låten «Bring Your Daughter to the Slaughter», fra skrekkfilmen A Nightmare on Elm Street 5.
Før utgivelsen av No Prayer for the Dying, begynte Dickinson en solokarriere parallelt med å være vokalist i Iron Maiden (Janick Gers var forøvrig gitarist i bandet hans). Han fortsatte å turnere for Iron Maiden i 1991, og gikk i studio med dem igjen for å produsere suksessalbumet Fear of the Dark, som ble utgitt i 1992. Albumet hadde flere låter som ble meget populære blant tilhengerne, bl.a. «Afraid to Shoot Strangers», som rettet et kritisk blikk på Gulfkrigen, men spesielt «Fear of the Dark», som siden har vært et tilnærmet fast innslag på alle deres konserter.
Selv om metal ble sett på som litt utdatert i 1992 – grunge var populært på dette tidspunktet – fortsatte Iron Maiden å spille for utsolgte arenaer verden over. Dickinson fortsatte imidlertid å synge på en skarp måte, og flesteparten av tekstene var en nedtur i forhold til bandets tidligere suksesser. I 1993 forlot Bruce Dickinson bandet til fordel for sin egen solokarriere. Dette var et hardt slag for både Iron Maiden og tilhengerne. Dickinson lovte imidlertid å være i bandet frem til slutten av året, noe som resulterte i konsertalbumene A Real Live One og A Real Dead One.
=== Å starte på nytt... ===
Iron Maiden prøvde ut hundrevis av vokalister før de til slutt valgte Blaze Bayley i 1994. Blaze hadde tidligere vært vokalist i Wolfsbane og viste seg å være en verdig arvtaker etter Dickinson, selv om stemmen hans ikke hadde den samme rekkevidden som Dickinsons.
Etter tre år siden forrige album, ble The X Factor sluppet i 1995, og for første gang ble tilhengerne splittet opp; enten elsket man albumet, eller så hatet man det. Mye av grunnen til denne splittelsen må nok skyldes at lydbildet på The X Factor var veldig forskjellig fra alle de andre albumene bandet hadde utgitt. Albumet serverte den ene mørke og dystre låten etter den andre, noe som muligens skyldes Steve Harris sine personlige problemer på denne tiden. Den 11 minutter lange episke låten «Sign of the Cross», som omhandler inkvisisjonen, står imidlertid frem som en ekte Iron Maiden-klassiker.
I 1996 var bandet for det meste ute og turnerte, før de igjen returnerte til studioet for å produsere Virtual XI. Albumet ble sluppet i 1998 og hadde et lydbilde som helt klart var «lystigere» enn The X Factor. Den mest populære låten, «The Angel and the Gambler», ble av Iron Maiden-tilhengerne ansett som den dårligste låsten på albumet. Dette resulterte i at mange hørte bare denne låten før de bestemte seg for om de skulle kjøpe Virtual XI, noe som igjen resulterte at de ikke kjøpte albumet. Virtual XI ble aldri noen salgssuksess, og ble det første Iron Maiden-albumet som ikke solgte mer enn én million eksemplarer.
=== Gjenforeningen ===
Tidlig i 1999 forlot Bayley Iron Maiden, og bare noen måneder senere sjokkerte bandet verden da de annonserte gjenforeningen med ikke bare tidligere vokalist Bruce Dickinson, men også tidligere gitarist Adrian Smith. Janick Gers skulle også fortsette i bandet, slik at Iron Maiden nå hadde tre gitarister – noe som er forholdsvis uvanlig for band. I tillegg var det åpenbart at Dickinson gjennom 1990-tallet gradvis hadde kommet tilbake til sin «rene stemme», i stedet for den litt røffere stemmen på No Prayer for the Dying og Fear of the Dark, og alt var plutselig 80-tall igjen. Bandet dro ut på en gjenforeningsturné, og samlet både gamle og nye tilhengere over hele verden.
I 2000 begynte perioden man godt kan kalle «de progressive årene». Bandet slapp albumet Brave New World, basert på Aldous Huxleys roman med samme navn. Låtene var lengre, og tekstene omhandlet alt fra mørke temaer til samfunnskritikk. Bandet fikk en ny tilhengerskare med eksperimenteringen innen progressiv metal, og Brave New World ble sett på som det beste Iron Maiden-albumet på over 10 år.
Verdensturnéen endte i januar 2001 med en konsert på Rock in Rio-festivalen. For bandet, og ikke minst tilhengerne, var det som en drøm gikk i oppfyllelse; Iron Maiden var tilbake der de var på sitt største på 1980-tallet. De spilte der for 250 000 publikummere.
Bandet fortsatte med sin progressive trend med albumet Dance of Death (2003). Albumet solgte til platina i flere land, og etterlot seg ingen tvil om at Iron Maiden fremdeles var en heavy metal-sensasjon. Enkelte går så langt som å si at Dance of Death faktisk overgikk Brave New World når det gjelder kreativitet, og at den er det beste albumet siden Seventh Son of a Seventh Son fra 1988. Dance of Death er også det eneste albumet bandet har gitt ut hvor trommeslager Nicko McBrain har bidratt med å lage en låt – «New Frontier» – hvor han skrev basslinjen.
I 2005 annonserte Iron Maiden en turné for å feire at det hadde gått 25 år siden deres første album ble sluppet, og at det hadde gått 30 år siden bandet ble opprettet. En nyutgivelse av Number of the Beast-singelen gikk rett inn som nr. 3 på de britiske hitlistene. Turnéen skulle også støtte opp omkring utgivelsen av DVD-en The Early Days, som er en hyllest til dem selv og musikken de laget i perioden 1976–83. Høsten 2005 ble CD-en Death on the Road sluppet. Det var i utgangspunktet meningen at denne skulle slippes samtidig med en DVD-utgave, men den lot vente på seg til 6. februar 2006.
28. august 2006 ble Iron Maidens 14. studioalbum, A Matter of Life and Death, sluppet. Albumet fikk strålende kritikker, og ble allment sett på som det klart beste siden Seventh Son of a Seventh Son og havnet raskt øverst på albumlistene i flere land. Samme høst dro bandet ut på en ny verdensturné, og besøkte Norge to ganger; først i Vallhall Arena i Oslo, og to dager etterpå i Vestlandshallen i Bergen. Begge konsertene var så godt som utsolgte.
10. juni 2007 spilte Iron Maiden på Download Festival som headliner for fjerde gang. Hele konserten deres ble strømmet direkte på festivalens egen Internett-radio.I 2008 la Iron Maiden ut på en ny verdensturné, kalt «Somewhere Back in Time», hvor de spilte sanger fra de sju første albumene. Turnéen startet i februar 2008. Bandet tok turen til de fleste verdensdeler, blant annet Europa og Norge, hvor de spilte på Lerkendal stadion og Valle Hovin stadion i juli. På første runde av turnéen fikk Iron Maiden spesialinnredet et Boeing 747-fly, døpt «Ed Force One», til å frakte band, utstyr og teknikere til Australia, Asia og Sør-Amerika.
Bandet vant BRIT Awards i 2009 som «Årets Beste Liveband 2008». En dokumentarfilm, Iron Maiden: Flight 666, innspilt under «Somewhere Back in Time»-turnéen, hadde premiere på kino verden over 21. april 2009. Den er også gitt ut på DVD og Blu-ray.
=== Konserter i Norge ===
== Myter og fakta ==
=== Sataniske beskyldninger ===
Utgivelsen av The Number of the Beast i 1982 førte til at Iron Maiden ble beskyldt for å være satanister, spesielt i USA. Selv om bandet selv prøvde å avvise beskyldningene ved å påpeke at sangen handler om en drøm Steve Harris hadde, trodde media noe helt annet. En gruppe kristne ville at alle bandets album (sammen med alle Ozzy Osbournes album) skulle ødelegges.
Under, eller etter, innspillingen av albumet, var produsent Martin Birch involvert i en bilulykke hvor regningen for reparasjonen kom på 666 pund. Birch betalte i stedet 667 pund, og det hører med til historien at personen i den andre bilen var religiøs.På denne tiden var det i tillegg mye oppstuss rundt sataniske beskjeder som ble «gjemt» i musikken til de litt hardere bandene. Slike beskjeder ble som regel oppdaget ved spille den aktuelle sangen baklengs. På Piece of Mind-albumet hadde Iron Maiden valgt å inkludere en slik beskjed på starten av «Still Life», men beskjeden er langt fra satanistisk; «'What Ho', said the thing with three bonces... do not meddle with things you do not understand!», etterfulgt av en rap. Enkelt oversatt betyr dette noe sånt som at «man ikke skal tulle med noe man ikke har greie på».
=== «Dune» ===
Det oppstod en mindre konflikt med forfatteren Frank Herbert da Iron Maiden ønsket å lage en sang basert på, og med samme navn som, romanen Dune. Herbert nektet Iron Maiden å bruke tittelen Dune og fraser fra boken, og Iron Maiden skiftet dermed navn til «To Tame a Land», som er den siste låten på albumet Piece of Mind (1983).
=== «West Ham Utd» ===
På coveret til alle Iron Maidens album kan man et eller annet sted lese «Up the Irons!» (på Killers står det imidlertid «Up the Hammers»). Dette er en hyllest til den engelske fotballklubben West Ham United FC som bassist Steve Harris og tidligere vokalist Paul Di'Anno er store tilhengere av. Harris har også West Hams logo på bassgitaren sin, og ved en rekke konserter har han også vært ikledd en spesiallaget West Ham-drakt på scenen.
== Medlemmer ==
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Iron Maiden (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Iron Maiden – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Iron Maiden på Internet Movie Database
(en) Iron Maiden på Apple Music
(en) Iron Maiden på Discogs
(en) Iron Maiden på MusicBrainz
(en) Iron Maiden på Encyclopaedia Metallum
(en) Iron Maiden på SoundCloud
(en) Iron Maiden på Spotify
(en) Iron Maiden på Songkick
(en) Iron Maiden på Last.fm
(en) Iron Maiden på Genius — sangtekster
(en) Iron Maiden på AllMusic
Iron Maiden på Twitter
Iron Maiden på Facebook
Iron Maiden på Instagram
Iron Maiden på YouTube
Iron Maiden på Myspace
Iron Maiden på TikTok
(en) Iron Maiden hos The Gauntlet | lenke | 13,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Hovde | 2023-02-04 | Jørgen Hovde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NKP-politikere i Buskerud', 'Kategori:NKPs ledere', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune'] | Jørgen Hovde (født 12. november 1986 i Oslo) er en norsk politiker; han var leder av NKP 2013–15 og var før det leder av partiets ungdomsorganisasjon Ungkommunistene i Norge i seks år.Hovde er oppvokst i Hokksund. Han er utdannet bibliotekar fra Høgskolen i Oslo og Akershus 2009–12.
Han var leder for Buskerud og Vestfold distrikt av NKP i 2013.
| Jørgen Hovde (født 12. november 1986 i Oslo) er en norsk politiker; han var leder av NKP 2013–15 og var før det leder av partiets ungdomsorganisasjon Ungkommunistene i Norge i seks år.Hovde er oppvokst i Hokksund. Han er utdannet bibliotekar fra Høgskolen i Oslo og Akershus 2009–12.
Han var leder for Buskerud og Vestfold distrikt av NKP i 2013.
== Referanser == | Jørgen Hovde (født 12. november 1986 i Oslo) er en norsk politiker; han var leder av NKP 2013–15Norges Kommunistiske Parti; snl. | 13,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow leiren Nordland ble grunnlagt i Bodø den 10. mai 1974 som Odd Fellow leir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 13,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eilif_Samuelsen | 2023-02-04 | Eilif Samuelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuglafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Torben Eilif Lindenskov Samuelsen (født 22. mai 1934 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk lærer og politiker (Sb.).
| Torben Eilif Lindenskov Samuelsen (født 22. mai 1934 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk lærer og politiker (Sb.).
== Liv og virke ==
Han var sønn av Steingrím Lindenskov Samuelsen og Lena Midjord. Han er fjerde eldst av tolv søsken. Farfaren Andrass Samuelsen var en ledende politiker i Sambandsflokkurin i første halvdel av 1900-tallet. Den ene farbroren, sakfører Trygve Samuelsen, var også formann i Sambandsflokkurin, mens en annen farbror, Georg L. Samuelsen, og Eilifs bror, Benny Samuelsen, var redaktører i partiets presseorgan, Dimmalætting.Han gikk Indre Missions lærerseminar i Haslev i Danmark, hvor han tok eksamen i 1958, og ble ansatt som folkeskolelærer i Hvalvík i 1959. Han giftet seg i 1956 med Katrin Hansen fra Saksun. De har to barn. Han var også formann i kommunestyret i Hvalvík 1963–1965. I 1965 flyttet han med familien til Tórshavn, hvor han begynte som lærer ved Tórshavns kommuneskole. Fra 1968 til 1969 bodde de i København, hvor Eilif tok videreutdannelse ved Danmarks Lærerhøjskole. I 1969 begynte han som lærer ved Tórshavns øvelsesskole, som nettopp var etablert, hvor han ble værende frem til han avgikk med alderspensjon i 1999. Samuelsen var også formann i lærernes fagorganisasjon, Føroya Lærarafelag, 1969–1980. Kommuneskolen og øvelsesskolen i Tórshavn er senere slått sammen.Samuelsen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1978–1990. Han var minister for skole-, sosial- og energisaker i Pauli Ellefsens regjering 1981–1985 og minister for skole-, energi- og miljøvernsaker i Edmund Joensens første og andre regjering 1994–1998.Samuelsen har vært klokker i Vesturkirkjan i mange år. Barndomshjemmet i Fuglafjørður var kjent som svært musikalsk. Eilif Samuelsen har blant annet kombinert dette med sine administrative evner som styreformann ved Tórshavns musikkskole 1988–1998 og styremedlem i Færøyenes kulturfond, Mentanargrunnur Landsins, 1986–1994 og 1998–2000.Eilif Samuelsen har oversatt en rekke klassiske verker til færøysk. I 2016 ble han tildelt Færøyenes fremste litteratur, M.A. Jacobsens Heiðursløn, for dette arbeidet. Mads Andreas Jacobsen, som prisen er oppkalt etter, var for øvrig stefar til Katrin, Eilif Samuelsens kone.Samuelsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1984.
== Referanser == | Torben Eilif Lindenskov Samuelsen (født 22. mai 1934 i Fuglafjørður) er en tidligere, færøysk lærer og politiker (Sb. | 13,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yusaf_Parvez | 2023-02-04 | Yusaf Parvez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:DHG-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Heavy metal-bassister', 'Kategori:Heavy metal-gitarister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Yusaf Parvez (født 31. mai 1977) også kjent som «Vicotnik» er en norsk heavy metal-musiker.
| Yusaf Parvez (født 31. mai 1977) også kjent som «Vicotnik» er en norsk heavy metal-musiker.
== Karrière ==
Han er gitarist og vokalist, og har vært trommeslager for det norske black metal-bandet Dødheimsgard fra 1994. Han spilte også i Code som bassist fra 2002 til 2010. Og Naer Mataron som vokalist fra 2006 til 2012.
Han har spilt i Avant-garde metal-bandet Ved Buens Ende som gitarist og vokalist, og i ambient bandet Aphrodisiac. Han har også vært gjestevokalist i et av Dimmu Borgirs album.
== Diskografi ==
AphrodisiacNonsense Chamber (Studioalbum, 1997)CodeNeurotransmissions (Demo, 2002)
Nouveau Gloaming (Studioalbum, 2005)
Resplendent Grotesque (Studioalbum, 2009)DødheimsgardPromo 1994 (Demo, 1994)
Kronet til konge (Studioalbum, 1995)
Promo 1995 (Demo, 1995)
Monumental Possession (Studioalbum, 1996)
Satanic Art (EP, 1998)
666 International (Studioalbum, 1999)
Supervillain Outcast (Studioalbum, 2007)Dimmu BorgirFor all tid (studioalbum, 1994)Ved Buens EndeThose Who Caress the Pale (EP, 1994)
Written in Waters (Studioalbum, 1995)
== Eksterne lenker ==
(en) Yusaf Parvez på Discogs
(en) Yusaf Parvez på Discogs
(en) Yusaf Parvez på MusicBrainz | | død = | 13,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donghu | 2023-02-04 | Donghu | ['Kategori:115°Ø', 'Kategori:28°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Donghu (kinesisk: 东湖区; pinyin: Dōnghú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 18,35 km² og teller 529 000 innbyggere.
Distriktet oppstod under Tangdynastiet da det ble bygget bro over Taihusjøen i Nanchang, slik at det oppstod et østlig (dong) og vestlig distrikt. Folkets Park, den største offentlige park i det sentrale Nanchang, ligger i Donghu.
| Donghu (kinesisk: 东湖区; pinyin: Dōnghú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 18,35 km² og teller 529 000 innbyggere.
Distriktet oppstod under Tangdynastiet da det ble bygget bro over Taihusjøen i Nanchang, slik at det oppstod et østlig (dong) og vestlig distrikt. Folkets Park, den største offentlige park i det sentrale Nanchang, ligger i Donghu.
== Administrative enheter ==
Distrikter det i:
Dayuan (大院)
Dongjiayao (董家窑)
Gongyuan (公园)
Baihuazhou (百花洲)
Dunzitang (墩子塘)
Yuzhang (豫章)
Bayiqiao (八一桥)
Tengwangge (滕王阁)
Shajin (沙井)
Pengjiaqiao (彭家桥)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
[https://web.archive.org/web/20071205182535/http://www.ncdh.gov.cn/Index.shtml Nanchang Donghu District Government Web
Informasjonsside | Donghu (kinesisk: 东湖区; pinyin: Dōnghú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 18,35 km² og teller 529 000 innbyggere. | 13,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5tt_%26_R%C3%A5tt | 2023-02-04 | Blått & Rått | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1991', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Blått & Rått er en norsk rockegruppe fra Finnsnes i Troms som ble dannet i 1991. De spiller rock'n'roll/bluesrock med nord-norske tekster.
| Blått & Rått er en norsk rockegruppe fra Finnsnes i Troms som ble dannet i 1991. De spiller rock'n'roll/bluesrock med nord-norske tekster.
== Historikk ==
Den 11. mai 2009 ga bandet ut albumet Kjøter, produsert av Janne Bark, en svensk gitarist som er mest kjent som Ulf Lundells våpendrager gjennom 25 år. Samarbeidet med Bark fortsatte, og bandet har siden 2009 flere ganger turnert i Norge sammen med Bark.
Bandet samarbeidet videre med Janne Bark på albumet Så lenge det er live, et konsertalbum der Janne Bark deltar som gitarist og også fremfører noen av låtene fra sin siste plate sammen med Blått & Rått. Vinteren 2011 hadde bandet 20 årsjubileum med jubileumskonsert i Finnsnes Kulturhus, der både dagens besetning samt flere tidligere medlemmer deltok sammen med flere gjesteartister, blant andre svenske Lena Jinnegren.
Etter at bandet ga ut albumet Stifinner i 2013 med påfølgende turné, ble det bestemt at bandet skulle legge opp. Etter tre års pause ga bandet ut singelen Herrens hus og proklamerte at de var tilbake.I 2020 kom Peace, love & kråkegull og i forbindelse med bandets 30 årsjubileum la de ut på turne og gav ut singelen 30.
== Medlemmer ==
=== Nåværende medlemmer ===
Svein Kaspersen – vokal, gitar, munnspill. (1994–)
Knut Amundsen – trommer. (1996–)
Ronald Alertsen – bass, koring (1994–)
Kjetil Andreassen – gitar, slide, dobro, koring (2008–)
=== Assosierte medlemmer ===
Janne Bark – vokal, gitar, koring (når han har tid og anledning, 2009–)
Emil Bekkevold – banjo, gitar, keyboard, koring (2017–)
Vidar Nilsen – orgel, munnspill, koring (2017–)
=== Tidligere medlemmer ===
Steinar Steffensen – gitarist, kor (1991–2008, gjesteopptredener 2011, 2012, 2019)
Sigurd Mørkved – munnspill, vokalist (1991–1993)
Roger Thomassen – trommer (1991–1996)
Jan Ivan Leonhardsen - bass (1992–1993)
Odd-Eivinn Vaeng – bass (1991–1992)
Espen Elverum Jakobsen - gitar, mandolin (assosiert medlem på en del konserter, 2008-2014)
== Diskografi ==
=== Album ===
Blått & Rått (1996) (B&R music)
Hvite engel (1997) (B&R music)
Oppned (1999) (B&R music)
Vanvittige tider (2002) (Tylden)
Fritt vilt (2005) (Tylden)
Høyoktan (samleplate) (2008) (Tylden)
Kjøter (mai 2009) (Tylden)
Så lenge det er live (april 2011) (B&R music production limited)
Blått & Rått/Hvite engel/Oppned (november 2012, Samleboks)
Stifinner (september 2013)
Peace, Love & kråkegull (2020)
=== Singler ===
«En annen dag» (2002)
«Dama hadde Blues» (promosingel 2005)
«Samme sang» (2009)
«Fredløs» (2012)
«Mona» (2013)
«Herrens hus» (2017)
«Barbeint» (2018)
«Peace, love og kråkegull» (2020)
«Det må da gå an» (2020)
«Barbeint» (Remix, 2020)
«To» (2020)
«Hold fast» (2020)
«Alt for gull» (2020)
«Den nye verden» (2020)
«Nattsvermer» (2020)
«Kjempesuksess» (2020)
«Stjernestøv» (2020)
«Som en mann» (2020)
«Ingen aner» (2020)
»Et bedre år» (2020)
»30» (2022)
=== Musikkvideoer ===
Fritt vilt (2005)
Samme sang (2009)
Fredløs (2012)
Mona (2013)
Alt for gull (2020)
Kjempesuksess (2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Blått & Rått på Rockipedia | Finnsnes, Norge | 13,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8roya_L%C3%A6rarafelag | 2023-02-04 | Føroya Lærarafelag | ['Kategori:1898 på Færøyene', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Færøyske fagforeninger', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Utdanning på Færøyene'] | Føroya Lærarafelag (Færøyenes Lærerforening) er en fagforening for pedagoger på Færøyene. Foreningen ble stiftet i 1898, og i 1956 ble det tilhørende forlaget Bókadeild Føroya Lærarafelags opprettet.
| Føroya Lærarafelag (Færøyenes Lærerforening) er en fagforening for pedagoger på Færøyene. Foreningen ble stiftet i 1898, og i 1956 ble det tilhørende forlaget Bókadeild Føroya Lærarafelags opprettet.
== Formenn ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Føroya Lærarafelag (Færøyenes Lærerforening) er en fagforening for pedagoger på Færøyene. Foreningen ble stiftet i 1898, og i 1956 ble det tilhørende forlaget Bókadeild Føroya Lærarafelags opprettet. | 13,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengguan | 2023-02-04 | Chengguan | ['Kategori:Pekere'] | Chengguan kan være:
Den buddhistiske kinesiske patriarken Chengguan;
Bydistriktet Chengguan i byprefekturet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina,
Storkommunen Chengguan i fylket Hui i byprefekturet Longnan i provinsen Gansu i Kina. | Chengguan kan være:
Den buddhistiske kinesiske patriarken Chengguan;
Bydistriktet Chengguan i byprefekturet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina,
Storkommunen Chengguan i fylket Hui i byprefekturet Longnan i provinsen Gansu i Kina. | Chengguan kan være: | 13,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chengguan_(Lanzhou) | 2023-02-04 | Chengguan (Lanzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Chengguan (kinesisk: 城关区; pinyin: Chéngguān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Chengguan har et areal på 220 km² og teller ca. 880 000 innbyggere (2004).
| Chengguan (kinesisk: 城关区; pinyin: Chéngguān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Chengguan har et areal på 220 km² og teller ca. 880 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
(zh-Hans) Offisielt nettsted
(en) Chengguan District, Lanzhou – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjonsside | Chengguan (kinesisk: 城关区; pinyin: Chéngguān Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. Chengguan har et areal på 220 km² og teller ca. | 13,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aphrodisiac | 2023-02-04 | Aphrodisiac | ['Kategori:1997 i Norge', 'Kategori:Ambient-band', 'Kategori:Band etablert i 1997', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Aphrodisiac er et dark ambient band fra Norge. Bandet ble startet i 1996 og har flere medlemmer kjent fra heavy metal-miljøet. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I».
| Aphrodisiac er et dark ambient band fra Norge. Bandet ble startet i 1996 og har flere medlemmer kjent fra heavy metal-miljøet. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I».
== Diskografi ==
Nonsense Chamber (Studioalbum, 1997)
== Medlemmer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aphrodisiac hos Encyclopaedia Metallum | Oslo, Norge | 13,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinchang | 2023-02-04 | Jinchang | ['Kategori:Pekere'] | Jinchang kan være:
Byprefekturet Jinchang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Jinchang i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | Jinchang kan være:
Byprefekturet Jinchang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Jinchang i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. | Jinchang kan være: | 13,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernsprisen | 2023-02-04 | Bernsprisen | ['Kategori:1963 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotopriser', 'Kategori:Journalistpriser', 'Kategori:Stockholm', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1963'] | Bernsprisen er en pris som deles ut årlig av Svenske PEN til en forfatter, journalist eller fotograf som «levert et verdifullt bidrag til skildringen av Stockholms kultur og natur, dens institusjoner og dens utvikling eller Stockholmslivet i andre former». Prisen ble innstiftet i 1963 og er på SEK 15 000 i 2006.
| Bernsprisen er en pris som deles ut årlig av Svenske PEN til en forfatter, journalist eller fotograf som «levert et verdifullt bidrag til skildringen av Stockholms kultur og natur, dens institusjoner og dens utvikling eller Stockholmslivet i andre former». Prisen ble innstiftet i 1963 og er på SEK 15 000 i 2006.
== Liste over prisvinnere (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Priser som deles ut av Svenske PEN | Bernsprisen er en pris som deles ut årlig av Svenske PEN til en forfatter, journalist eller fotograf som «levert et verdifullt bidrag til skildringen av Stockholms kultur og natur, dens institusjoner og dens utvikling eller Stockholmslivet i andre former». Prisen ble innstiftet i 1963 og er på SEK i 2006. | 13,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinchang_(Suzhou) | 2023-02-04 | Jinchang (Suzhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu', 'Kategori:Suzhou'] | Jinchang (kinesisk: 金阊区; pinyin: Jīnchāng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 35,7 km² og teller 370 000 innbyggere (2004).
Jinchang er Suzhous administrative sete.
| Jinchang (kinesisk: 金阊区; pinyin: Jīnchāng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. Det har et areal på 35,7 km² og teller 370 000 innbyggere (2004).
Jinchang er Suzhous administrative sete.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Jinchang (kinesisk: 金阊区; pinyin: Jīnchāng Qū) er et bydistrikt i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu. | 13,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nonsense_Chamber | 2023-02-04 | Nonsense Chamber | ['Kategori:Ambient', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1997', 'Kategori:Eksperimentell musikk-album', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Nonsense Chamber er debutalbumet til det norske støymusikk-bandet Aphrodisiac. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I».
| Nonsense Chamber er debutalbumet til det norske støymusikk-bandet Aphrodisiac. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I».
== Sporliste ==
«With Such High Zest» (1:34)
«Rippled With Laughter» (2:56)
«Like in a Constant State of Sexual Ecstasy» (2:59)
«I Know Who I Am» (3:57)
«Our Relaxations» (3:37)
«Burst of Disappointment» (3:04)
«Indecent Exposer of Consciousness» (6:48)
«Johnny Came Home from Staten Island in a Body Bag» (4:28)
«Lux et Tenebrae» (4:28)
«Illness and Wasted Money» (1:06)
«Paintbrush» (5:53)
«Fairies and Frogs» (8:35)
«Children, It Is I» (4:33)
== Artister ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nonsense Chamber på Discogs | Nonsense Chamber er debutalbumet til det norske støymusikk-bandet Aphrodisiac. Kristoffer Rygg bidrog med låten «Children, It Is I». | 13,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%A5selje | 2023-02-04 | Gråselje | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Grønne blomster', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tresorter', 'Kategori:Vierfamilien'] | Gråselje (Salix cinerea) er en art løvtrær i pilefamilien. Den avviker fra selje først og fremst ved å kreve mer fuktighet, vokser sjelden over 10 meter høy, og har lengre, mer spatelformede blader. Eldre greiner er brune med vedåser. Den har kortere bladskaft på 3–9 mm, mot 8–30 mm for selje.
Gråselje er en busk eller et tre inntil 10 m, sjelden 15 m. Barken er mørkere grå og har grunnere furer enn hos selje. Skudd og kvister forblir hårete (grålodne) det første året. Bladene er 5–10 cm lange, og 2–3 ganger lengre enn de er brede, mot maksimalt to ganger lengre for selje. Gråselje har lett spatelformede blader, de er butte ytterst og er på det bredeste ovenfor midten. Blomstringen skjer senere enn hos selje, og gåsungene er mindre hos gråselje. Hannblomster gule støvbærere (gåsunger), hunnblomster grønn-gule.
Gråselje (Salix cinerea ssp cinerea) kan også kalles østlig gråselje, da den vokser i Sentral-Europa og Norden og østover til Sibir og Kasakhstan. En vestlig underart er Salix cinerea ssp. oleifolia – «Grey Sallow», eller vestlig gråselje. Bladene mellomgrønne, på lysegrønne kvister og bladstilker. Bittesmå øreblad ved bladstilken. Vest-Europa, De britiske øyer.
| Gråselje (Salix cinerea) er en art løvtrær i pilefamilien. Den avviker fra selje først og fremst ved å kreve mer fuktighet, vokser sjelden over 10 meter høy, og har lengre, mer spatelformede blader. Eldre greiner er brune med vedåser. Den har kortere bladskaft på 3–9 mm, mot 8–30 mm for selje.
Gråselje er en busk eller et tre inntil 10 m, sjelden 15 m. Barken er mørkere grå og har grunnere furer enn hos selje. Skudd og kvister forblir hårete (grålodne) det første året. Bladene er 5–10 cm lange, og 2–3 ganger lengre enn de er brede, mot maksimalt to ganger lengre for selje. Gråselje har lett spatelformede blader, de er butte ytterst og er på det bredeste ovenfor midten. Blomstringen skjer senere enn hos selje, og gåsungene er mindre hos gråselje. Hannblomster gule støvbærere (gåsunger), hunnblomster grønn-gule.
Gråselje (Salix cinerea ssp cinerea) kan også kalles østlig gråselje, da den vokser i Sentral-Europa og Norden og østover til Sibir og Kasakhstan. En vestlig underart er Salix cinerea ssp. oleifolia – «Grey Sallow», eller vestlig gråselje. Bladene mellomgrønne, på lysegrønne kvister og bladstilker. Bittesmå øreblad ved bladstilken. Vest-Europa, De britiske øyer.
== Utbredelse ==
Arten vokser i hele Europa og store deler av Russland.
Vestlig gråselje (Salix cinerea ssp. oleifolia) vokser i Irland og Storbritannia, vestlige Frankrike, Spania, Portugal, Korsika og Sardinia. Populasjon i nordlige Marokko.
Østlig gråselje (Salix cinerea ssp cinerea) vokser i østlige Frankrike, og deretter inkludert Alpene og Tyskland østover til Kasakhstan og det midtre Sibir.Utbredelse i hele Danmark, Sverige nord til midten av Bottenviken og Finland nord til Uleåborg og Kemi. Bornholm, Öland og Gotland.
Gråselja vokser i Norge på Østlandet fra Halden til Trysil og Rendalen, og ned til Mandal og Farsund, en mulig vestlig bestand på Jæren.
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Gråselje i Encyclopedia of Life
(en) Gråselje i Global Biodiversity Information Facility
(no) Gråselje hos Artsdatabanken
(sv) Gråselje hos Dyntaxa
(en) Gråselje hos ITIS
(en) Gråselje hos NCBI
(en) Gråselje hos The International Plant Names Index
(en) Gråselje hos Tropicos
(en) Kategori:Salix cinerea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Salix cinerea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix cinerea – detaljert informasjon på Wikispecies | Gråselje (Salix cinerea) er en art løvtrær i pilefamilien. Den avviker fra selje først og fremst ved å kreve mer fuktighet, vokser sjelden over 10 meter høy, og har lengre, mer spatelformede blader. | 13,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isaak_Komnenos_av_Kypros | 2023-02-04 | Isaak Komnenos av Kypros | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Kypros' historie", 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Østromerriket'] | Isaak Komnenos eller Comnenus (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; født ca. 1155, død 1195/1196 i Margat), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog.
| Isaak Komnenos eller Comnenus (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; født ca. 1155, død 1195/1196 i Margat), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog.
== Familie ==
Isaak tilhørte en mer perifer del av Komnenos-familien og var sønn av en Doukas Kamateros og Irene Komnene. Hans besteforeldre på morsiden var sebastokratōr (en bysantinsk adelstittel) Isaak Komnenos og dennes første hustru Theodora. Hans bestefar som han delte navn med var den tredje sønnen av Johannes II Komnenos og Piroska av Ungarn. Han var den eldste overlevende sønnen av Johannes II ved sin død, men hans yngre bror Manuel I Komnenos klarte med hell å sikre tronen for seg selv.
Begge ved navn Isaak bør ikke bli forvekslet med den bysantinske keiseren av samme navn, Isaak I Komnenos (1057–1059). Han var en onkel av Alexios I Komnenos og grandonkel av Johannes II Komnenos.
== I armensk fangenskap ==
Denne redegjørelsen av Isaak Komnenos’ liv er hovedsakelig basert på den bysantinske historikeren Niketas Khoniates.
Keiser Manuel gjorde Isaak til guvernør av Isauria og byen Tarsus som ligger i dagens østlige Tyrkia. Her startet han en krig med Det armenske kongedømmet Kilikia og han ble selv tatt til fange av fienden. Da keiser Manuel hadde i mellomtiden død (1180) var det svært få som brydde seg om Isaaks skjebne, og han forble fange i en lang tid. Ettersom han allerede på Kypros var gift med en armensk prinsesse kan hans fangenskap muligens ikke ha vært helt hardt.
Til slutt hadde hans tante, Theodora Komnene, som hadde en affære med den nye keiseren Andronikos I Komnenos (1183–1185), overbevist keiseren om å bidra til hans løsesummen, noe også hans stefar Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas, en annen slektning, og en barndomsvenn (foruten også en sodomitt og skjørlevnet person i henhold til Niketas). Mer merkelig var det kanskje at Tempelridderordenen («pheri», som Niketas kaller dem) også bidro.
== Erobringen av Kypros ==
Da Isaak ble løslatt i 1185 var det klart at han hadde trukket seg tilbake fra keiserens tjeneste. Han benyttet resten av pengene til å leie en hær av leiesoldater og seile til Kypros. Han overrakte et falskt brev fra keiseren som beordret den lokale administrasjonen til å lyde ham i alt og etablerte seg selv som øyas hersker.
Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas måtte stå til ansvar for Isaaks troskap til keiseren. Da han ikke kom tilbake lot Andronikos I Komnenos dem arrestere for forræderi. Keiseren var redd for at Isaak søkte å ta keiserens trone, noe hoffmann Stephanos Hagiochristophorites hadde fått spådd i vannorakel. Da fangene ble ført ut begynte Hagiochristophorites å steine dem og andre deltok inntil begge fangene ble dratt avsted og spiddet på pæler foran Mangana-palasset.
Et annet orakel hadde gitt datoen da den neste keiseren ville begynne å herske, og Andronikos I var svært lettet da Isaak ikke ville ha hatt tid til seile fra Kypros for å oppfylle spådommen.
I mellomtiden hadde Isaak tatt mange romere inn sin tjeneste. Hans kreerte en uavhengig patriark av Kypros som kronet ham som keiser i 1185. I henhold til Niketas Khoniates begynte han snart å plyndre Kypros, voldta kvinner og ta møydommen fra jomfruer, straffe forbrytelser altfor strengt og stjele eiendommene til borgerne. «Kyprotere av høy ætt sammenlignet med Job i rikdom ble nå sett tigge i gatene, nakne og sultne, om de ikke ble lagt under sverdet til denne bråsinte tyrann». Videre fikk han foten av sin gamle lærer Basil Pentakenos hakket av, noe Niketas fant mest avskyelig.
== Det tredje korstog ==
I 1185 ble Isaak II Angelos ny bysantinsk keiser etter et folkeopprør i Konstantinopel. Han samlet en flåte på 70 skip for å erobre Kypros tilbake. Flåten ble kommandert av Johannes Kontostephanos og Alexios Komnenos, en nevø av den nye keiseren. Ingen av dem synes å ha vært passende for oppgaven; Johannes var svært gammel og Alexios var blitt blindet på ordre av Andronikos I.
Flåten nådde Kyrpos, men Margaritus av Brindisi, en pirat som var admiral hos kong Vilhelm II av Sicilia, vant en seier over de bysantinske soldatene og tok deres kapteiner til fange. Disse ble fraktet til Kilikia mens de øvrige fangene forble på Kypros for å klare seg så godt som de kunne, og «kun lenge etter kom de seg hjem, om de ikke døde av sult alle sammen», som Niketas Khoniates kommenterte.
I 1192 dro det tredje korstog forbi Kypros, ledet av Rikard I av England og Filip II August av Frankrike. Den engelske flåten kom ut for en forferdelig storm og flere av skipene led skipbrudd på Kypros. Ombord i et av dem var kongens forlovede og søster, Berengaria og Joan. De ble tatt til fange av Isaak. Da Rikard oppdaget dette, erobret han hele Kypros på vegen til byen Tyr i Midtøsten. Isaak ble tatt til fange i nærheten av Kapp Apostolos Andreas på Karpasshalvøya på den nordligste enden av Kypros. I henhold til tradisjonen hadde kong Rikard lovet å ikke legge Isaak i jern, og han holdt ham derfor fanget i lenker gjort av sølv. Isaak ble gitt videre til Malteserordenen som holdt ham fengslet i festningen Margat i nærheten av Tripoli. Han ble løslatt en gang i 1194.
Isaak reiste deretter til Rum-sultanatet hvor han forsøkte å skaffe seg støtte mot den nye bysantinske keiser Alexios III Angelos (1195–1203). Dette nye forsøket på forræderi førte ikke fram og han døde av forgiftning i 1195 eller 1196.
== Ettermæle ==
Isaak Komnenos har blitt beskrevet som en bråsint og voldelig mann, som «kokte av raseri som en kjele på varmen», men historikeren Niketas Khoniates er opplagt ikke upartisk. De grusomheter som han tilskriver Isaak blekner en del sammenlignet med de som keiser Andronikos I beviselig sto for. Isaak Komnenos synes å ha stått i et forbund med Vilhelm II av Sicilia som var en mektig fiende for Det bysantinske riket. Vilhelm II synes å ha hjulpet Isaak inntil han døde i 1189 og Tancred I av Sicilia overtok kongeriket Sicilia. Opportunistisk synes det som om Isaak Komnenos også hadde nære forbindelser til kristenhetens fiende, sultan Saladin.
== Isaaks datter ==
Isaaks datter, navnet har dog ikke blitt nedtegnet, og hun er derfor kalt for «Jomfruen fra Kypros» i en del kilder, ble en del av Rikard Is hoff da hennes far var blitt avsatt. Hun reiste til England sjøvegen med andre kvinner av dette hoffet, blant annet Rikards søster Joan Plantagenet, tidligere dronning av Sicilia, og Rikards hustru Berengaria av Navarra.
Senere skal hun ha levd i Provence hvor hun i 1199 var hos grev Raymond VI av Toulouse og atter Joan Plantagenet som nå var blitt Raymonds hustru og gravid med hans andre barn. Paret skilte seg brått og Raymond begynte et nytt forhold til Isaaks datter, muligens i ekteskap, men dette var over i 1202 da hun giftet seg med Thierry, en sønn utenfor ekteskap av Balduin I, greve av Flandern. Disse seilte fra Marseille i 1204 med en flåte av krigere som hadde til hensikt å delta i det fjerde korstog, opprinnelig for å angripe muslimske Egypt, men endte opp med å angripe og plyndre Konstantinopel isteden. Da Thierry og hans hustru nådde Kypros forsøkte de å kreve øya som arvtagere til Isaak, men dette mislyktes og de rømte til Armenia hvor sporene etter dem døde ut.
== Eksterne lenker ==
Roman Emperors webpage Arkivert 2. desember 2010 hos Wayback Machine., kort biografi på engelsk | Isaak Komnenos eller Comnenus (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; født ca. 1155, død 1195/1196 i Margat), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog. | 13,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sausfjellet | 2023-02-04 | Sausfjellet | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Brønnøy', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Sausfjellet er et fjell i Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 500 meter over havet.
| Sausfjellet er et fjell i Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 500 meter over havet.
== Fjelltrimmen ==
Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 3,3 km lang og har en stigning på 383 meter. Oppstigningen tar mellom 1 og 1,5 time.
== Referanser == | Sausfjellet er et fjell i Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Det har en høyde på 500 meter over havet. | 13,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Belgia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Belgia 2009 | ['Kategori:2009 i Belgia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Belgia', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Belgia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. | Europaparlamentsvalget i Belgia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet, noe som er to mandater mindre enn valget i 2004. | Europaparlamentsvalget i Belgia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Bulgaria_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Valg i Bulgaria', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Bulgaria 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yfjellet_(S%C3%B8mna) | 2023-02-04 | Øyfjellet (Sømna) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Sømna', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Øyfjellet er et fjell rett øst for tettstedet Berg i Sømna kommune i Nordland. Det har en høyde på 137 meter over havet.
| Øyfjellet er et fjell rett øst for tettstedet Berg i Sømna kommune i Nordland. Det har en høyde på 137 meter over havet.
== Fjelltrimmen ==
Fjellet er enkelte år med i den lokale Fjelltrimmen. Traseen er 1,5 km lang og har en stigning på 125 m. Endepunktet, som er et antenne-anlegg, ligger lavere enn høyeste punkt.
== Referanser == | Øyfjellet er et fjell rett øst for tettstedet Berg i Sømna kommune i Nordland. Det har en høyde på 137 meter over havet. | 13,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absalon_Taranger | 2023-02-04 | Absalon Taranger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Kirkejurister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske rettshistorikere', 'Kategori:Personer fra Sund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Absalon Taranger (født 10. august 1858 i Sund i Hordaland, død 20. november 1930) var en norsk rettshistoriker.
| Absalon Taranger (født 10. august 1858 i Sund i Hordaland, død 20. november 1930) var en norsk rettshistoriker.
== Liv ==
Absalon Taranger var eldste sønn av landhandleren/bakeren Anders Absalonsson Taranger (1829-1910) fra Austevoll og Inga Nilsdotter Oldereide (1831-1915) fra Bømlo. Faren oppholdt seg i 1880-årene tre år i Clarkfield i Minnesota. Ifølge Inntrykk fra America (1927) var det da kona, som verken kunne skrive eller regne, som bestyrte butikken i Sund på en fremragende måte. Hun hadde alle regnskapstall i hodet. Absalon gikk i snekkerlære i Bergen, før han 1877–79 var elev ved Stord seminar. I 1883 tok han examen artium i Kristiania og begynte først å studere teologi, men måtte oppgi dette studiet på grunn av en halssykdom. Fra 1885 var han assistent i Riksarkivet, og her debuterte han i 1888 som historiker med en avhandling «Om betydningen af herað og herðskirkja i de ældre kristenretter» i Historisk tidsskrift. Året etter fikk han Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Den angelsaksiske kirkes indflytelse paa den norske». Den 28. august 1891 ble han gift på Undesløs med Alfhild Scheel (1862-1953), søster av malerinnen Signe S.Taranger studerte siden jus, tok embetseksamen i 1893 og ble deretter universitetsstipendiat i historie. I 1897 tok han juridisk doktorgrad og ble i 1898 utnevnt til ekstraordinær professor i rettshistorie. Fra 1904 var han dessuten lærer i kirkerett ved det praktisk-teologiske seminaret. Han var medlem av den departementale universitetslovkomiteen som ble nedsatt i 1900 og skrev sammen med byråsjef Klaus Hoel utkastet som lå til grunn for universitetsloven av 1905.
Han gikk av som professor i 1928.
== Taranger og Den norske kirke ==
I 1906 ble Taranger medlem av en komité som skulle utarbeide forslag til en ny kirkeforfatning, og som formann ledet han arbeidet med å forberede lovforslagene som forberedte statskirkens overgang til «folkekirke». 1908–11 var han medlem av en kommisjon hvor flertallet forkastet forslaget til folkekirke og det utarbeidede forslaget til en lov om menighetsråd og menighetsmøter. I 1907 deltok han ved stiftelsen av Det norske Kirkepartiet, og var formann i partiet fra 1910 til 1920, da partiet ble reorganisert som «Det kirkelige landslag». Fra 1908 var han medlem av Det kirkelige landsutvalg, som i 1923 ble omdannet til Det frivillige kirkeråd.
== Taranger som historiker og forfatter ==
Fra 1896 arbeidet Taranger med en utgave av Norges gamle lover mellom 1388 og 1604. Det første bindet utkom i 1912. Siden utga han en Norsk samfundslære til bruk i skolen og en Udsigt over den norske rets historie i fire bind. Etter arbeidet i kirkekommisjonen utarbeidet han to halvbind av Norges historie fremstillet for det norske folk, omfattende årene 1319–1536. Deretter gikk han tilbake til sine rettshistoriske studier.
Foruten de nevnte bøkene offentliggjorde Taranger en rekke mindre skrifter, samt artikler i tidsskrifter og aviser. Etter en reise i USA utga han sine Inntrykk fra America.
== Utmerkelser ==
Taranger var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1902 og Hon. Life Member of the Viking Club i London fra 1906. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen.
== Verker ==
Om Betydningen av Herad og Herads-Kirkja i de ældre Kristenretter (1887)
De Norske Perlefiskerier i Ældre Tid (1889)
Den angelsaksiske kirkes indflydelse paa den norske (1890)
Fremstilling af de Haalogalandske almenningers retslige stilling (1892)
Udsigt over den norske rets historie (1898–1907)
Norsk samfundslære til skolebrug (1902–03)
Lærebok i norsk familieret (1911)
Norges historie fremstillet for det norske folk
Tidsrummet 1309–1442 (1915)
Tidsrummet 1443–1537 (1917)
Norwegische Bürgerkunde: Verfassung und Verwaltung (1925)
Norsk familierett (1926)
Inntrykk fra America (1927)
Trondheimens forfatningshistorie (1929)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XXIII, s. 91. København: J. H. Schultz, 1922.
Studentene fra 1883: fest- og minneskrift til 50-årsjubileet 1933. Oslo: P. M. Bye & Co. 1933.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Absalon Taranger i BIBSYS
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Absalon Taranger | Absalon Taranger (født 10. august 1858 i Sund i Hordaland, død 20. november 1930) var en norsk rettshistoriker. | 13,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Danmark_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Danmark 2009 | ['Kategori:2009 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Valg i Danmark', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Danmark 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. | Europaparlamentsvalget i Danmark 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet, noe som er ett mandat mindre enn valget i 2004. | Europaparlamentsvalget i Danmark 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Estland_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Estland 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Valg i Estland'] | Europaparlamentsvalget i Estland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt seks medlemmer av Europaparlamentet for perioden 2009–2014.
Det estiske senterpartiet ble største parti og fikk to mandater, mens den uavhengige kandidaten Indrek Tarand, som kritiserte et voksende «partivelde» i Estland, fikk nest flest stemmer og ble valgt. Det estiske reformpartiet, Forbundet for fedrelandet og republikken og Det sosialdemokratiske partiet fikk ett mandat hver.
| Europaparlamentsvalget i Estland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt seks medlemmer av Europaparlamentet for perioden 2009–2014.
Det estiske senterpartiet ble største parti og fikk to mandater, mens den uavhengige kandidaten Indrek Tarand, som kritiserte et voksende «partivelde» i Estland, fikk nest flest stemmer og ble valgt. Det estiske reformpartiet, Forbundet for fedrelandet og republikken og Det sosialdemokratiske partiet fikk ett mandat hver.
== Referanser == | Europaparlamentsvalget i Estland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Litauen_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Litauen 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Valg i Litauen'] | Europaparlamentsvalget i Litauen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Litauen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 12 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Referanser ==
== Kilder ==
2009 m. birželio 7 d. rinkimai į Europos Parlamentą – Republikken Litauens sentrale valgkomisjon | Europaparlamentsvalget i Litauen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Alver_Gl%C3%B8ersen | 2023-02-04 | Inger Alver Gløersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunsthistorikere', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Inger Alver Gløersen (født 15. mai 1892 i Fåberg, død 2. mars 1982 i Borre) var en norsk kunsthistoriker. Hun er kjent for sine bøker om norske kunstnere.
Inger Alver Gløersen var datter av adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–97), Amalie Skrams bror, og Isabella Vibe (1870–1937). Selv ble hun gift med Toralf Gløersen.
Faren døde i 1897, da hun var bare fem år gammel, og moren giftet seg igjen med Sigurd Høst. Hun studerte engelsk i England, og flyttet til Canada, hvor hun giftet seg med Toralf Gløersen. Senere vendte hun imidlertid tilbake til Norge, hvor hun kjøpte gården Glenne i Borre i 1923.
På sine eldre dager skrev hun flere bøker om kunstnere, som Edvard Munch og tanten Amalie Skram. Boken om Munch er blitt oversatt til engelsk. Hennes første bok var om Nikolai Astrup (1954).
| Inger Alver Gløersen (født 15. mai 1892 i Fåberg, død 2. mars 1982 i Borre) var en norsk kunsthistoriker. Hun er kjent for sine bøker om norske kunstnere.
Inger Alver Gløersen var datter av adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–97), Amalie Skrams bror, og Isabella Vibe (1870–1937). Selv ble hun gift med Toralf Gløersen.
Faren døde i 1897, da hun var bare fem år gammel, og moren giftet seg igjen med Sigurd Høst. Hun studerte engelsk i England, og flyttet til Canada, hvor hun giftet seg med Toralf Gløersen. Senere vendte hun imidlertid tilbake til Norge, hvor hun kjøpte gården Glenne i Borre i 1923.
På sine eldre dager skrev hun flere bøker om kunstnere, som Edvard Munch og tanten Amalie Skram. Boken om Munch er blitt oversatt til engelsk. Hennes første bok var om Nikolai Astrup (1954).
== Verker ==
Nikolai Astrup (1954)
Den Munch jeg møtte (1956)
Mefisto i djævelklubben: boken om maleren Ravensberg (1958)
Min faster Amalie Skram (1965)
Lykkehuset: Edvard Munch og Åsgårdstrand (1970)
== Referanser == | Inger Alver Gløersen (født 15. mai 1892 i Fåberg, død 2. | 13,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Romania_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Romania 2009 | ['Kategori:2009 i Romania', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Valg i Romania', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Romania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 33 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Romania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 33 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Romania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Slovenia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009 | ['Kategori:2009 i Slovenia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Slovenia', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 7 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 7 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Slovenia 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_p%C3%A5_Kypros_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget på Kypros 2009 | ['Kategori:2009 på Kypros', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Valg på Kypros'] | Europaparlamentsvalget i Kypros 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Kypros 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Kilder ==
Ευρωεκλογές 2009 Kypros' regjering | Europaparlamentsvalget i Kypros 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. | 13,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Tsjekkia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 | ['Kategori:2009 i Tsjekkia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Valg i Tsjekkia'] | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt fredag og lørdag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt fredag og lørdag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Kilder ==
Volby do Evropského parlamentu konané na území České republiky ve dnech 05.06. - 06.06.2009 Český statistický úřad | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt fredag og lørdag 5.-6. | 13,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucy_(Australopithecus) | 2023-02-04 | Lucy (Australopithecus) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australopithecus', 'Kategori:Fossiler', 'Kategori:Regionen Afar'] | Lucy (AL 288-1) er tilnavnet til et av de mest kjente og komplette fossile eksemplarene av førmennesker i slekten Australopithecus. Hun tilhørte arten Australopithecus afarensis, som eksisterte i minst 900 000 år, og ble funnet i 1974 i Awash-dalen i Etiopia. Fossilet er oppkalt etter Beatles-sangen «Lucy in the Sky with Diamonds», men berømmelsen skyldes at hun er et enestående funn.
| Lucy (AL 288-1) er tilnavnet til et av de mest kjente og komplette fossile eksemplarene av førmennesker i slekten Australopithecus. Hun tilhørte arten Australopithecus afarensis, som eksisterte i minst 900 000 år, og ble funnet i 1974 i Awash-dalen i Etiopia. Fossilet er oppkalt etter Beatles-sangen «Lucy in the Sky with Diamonds», men berømmelsen skyldes at hun er et enestående funn.
== Generelt ==
Det ble funnet 52 skjelettære fragmenter av Lucy (omkring 40 prosent av det komplette skjelettet), som hver representerer én av hennes knokler. De vulkanske lagene på den etiopiske gravplassen gjør det mulig å datere hennes alder innenfor en tidsramme på kun 100 000 år.
Takket være dateringsmetoder basert på måling av radioaktivitet (såkalt argon-argon datering) vet man at det er mellom 3,18 og 3,22 millioner år siden Lucy gikk rundt ved Afar i det nordlige Etiopia. Lucy var over én meter høy, og vekten hennes er anslått til 31 kg. Skjelettet viser en blanding av såvel menneske- som apeaktige egenskaper. På tross av oppreist gange og svai i ryggen, hadde hun forholdsvis lengre armer og kortene bein enn oss, og hjernekassa har vært liten med store kjever. I levende live har hun sannsynligvis liknet en liten, tynn sjimpanse på to bein.
== Kropp og oppbygning ==
Lucys bekkenben er, som vårt, lavt og bredt. Man kan konkludere med at Lucy kunne stå og gå på to bein. Lemmene hennes tilhører helt sikkert et tobeint vesen. På grunn av bekkenets bredde satt lårbeinet i skrå stilling, som hos mennesket.
Hennes proporsjoner var derimot litt annerledes enn våre. Hun hadde kortere ben og lengre armer. Dessuten var kneleddene løsere enn våre. Det samme gjaldt skuldrene og armene. Faktisk ligner lemmene og leddene mye på dagens sjimpansers. Det ser ut til at Lucy både kunne gå oppreist og klatre i trær.
Etter bekkenet og leddene å dømme må ganglaget hennes vært litt annerledes enn ganglaget til dagens mennesker. Hun må ha hatt en slags rullende gange, som trolig ikke har vært fullt så effektiv som hos de senere menneskearter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucy (Australopithecus) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lucy (AL 288-1) er tilnavnet til et av de mest kjente og komplette fossile eksemplarene av førmennesker i slekten Australopithecus. Hun tilhørte arten Australopithecus afarensis, som eksisterte i minst 900 000 år, og ble funnet i 1974 i Awash-dalen i Etiopia. | 13,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Vogt | 2023-02-04 | Johan Vogt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris', 'Kategori:Norske professorer i økonomi', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Hermann Vogt (født 23. september 1900 i Kristiania, død 17. juli 1991 i Oslo/Asker) var en norsk samfunnsøkonom.
| Johan Hermann Vogt (født 23. september 1900 i Kristiania, død 17. juli 1991 i Oslo/Asker) var en norsk samfunnsøkonom.
== Bakgrunn ==
Johan Vogt var sønn av Johan Herman Lie Vogt, som var professor ved NTH i Trondhjem. Johan var tvillingbror til kommunisten Jørgen Vogt (1900–72). De var yngre brødre av geologiprofessor Thorolf Vogt (1888–1958) og mekanikkprofessor Fredrik Vogt (1892–1970). Martin Linge var gift med søsteren Margit Vogt. Johan Vogt gift med Gerd Stray Johansen til 1951 og fra 1960 gift med statsviteren Judith Vogt (født 1929). Ragnar Vogt var hans onkel på fars mors side, og Sophus Lie var en grandonkel. Jens Holmboe var en fetter.
== Utdanning og virke ==
Han gikk på Trondhjem Katedralskole, hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som ble kjente forfattere, for eksempel Nordahl Grieg og Johan Borgen. På grunn av artiklene i bladet ble han imidlertid utvist fra skolen, og måtte ta examen artium som privatist.
Som student meldte Vogt seg inn i Mot Dag to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han medvirket i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i Studentersamfundet, som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet Mot Dag under redaktøren Sigurd Hoel. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet Fram Forlag.
Vogt studerte statsøkonomi og tok eksamen i 1923. Han hadde studieopphold ved universitetene i Kiel og i Münster. Han oversatte Leo Trotskis 1917 (utgitt 1925). 1928–33 var han universitetsstipendiat, og brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet Vogt blant annet med å oversette bokverket Das Kapital (Kapitalen) til norsk. Senere livnærte han seg som timelærer ved Oslo handelsgymnasium og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i sosiallære. I 1957 ble han Wilhelm Keilhaus etterfølger som professor. I løpet av årene utviklet han et mer nyansert syn på samfunnsøkonomi og marxisme. Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av Fritt Ords Pris. Han var redaktør for Statsøkonomisk tidsskrift 1951–1959, og formann i Statsøkonomisk forening 1959–1963. Han var også formann i P.E.N.-klubben 1968–1981. I 1961 ble han leder av et nyopprettet demografisk institutt. Fra 1951 sto han for utgivelsen av Aksel Sandemoses Årstidene. Brev fra Kjørkelvik. Vogt ga ut ni bøker etter at han fylte 75 år, den siste da han var 90.Han var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1952.Vogts arbeid var preget av en konsekvent humanisme og en åpen holdning til mennesker med andre oppfatninger, skrev Per Egil Hegge i sitt minneord. Vogt hadde vide interesser og ble aldri en snever økonom, skrev Preben Munthe i sitt minneord. Sent i livet ble Vogt særlig opptatt av de undertrykte og forfulgte forfatterne i Øst-Europa, og han reiste ofte bak jernteppet for holde kontakt med dissidentene.
== Andre verdenskrig ==
Han ble i 1941 arrestert av okkupasjonsmakten og satt internert på Grini de siste 3 månedene av krigen. Til påskekvelden 1945 forfattet han 33 regler for god tone på Grini ved fange nr 17897. På Grini deltok han i Arbeiderpartiets forberedelse til etterkrigstiden og foreleste for blant andre Einar Gerhardsen om nasjonalregnskap og andre samfunnsøkonomiske tema.
== Verker ==
Innføring i samfunnsøkonomi (????)
Sosialøkonomi og politikk (????)
På talefot med sin egen ungdom (1990)
Frihetens skole : essays i utvalg (1988)
Livet går videre (1987)
En gammel manns dagbok og andre essays (1986)
Oppgjør med fastlåste meninger (1984)
Det trellbundne sinn og andre essays (1982)
Skrifter i utvalg (1980)
Muntre memoarer (1978)
Okkupasjon og statsfornuft : en håndbok om Polen – Ungarn – Tsjekkoslovakia (1977)
Om rederassurandørenes inntreden i rett til forsikringsgjenstand og dekningskrav (1976)
Om fred og strid mellom hjerte og hode (1975)
Den tapte drøm (1974)
Aksel sandemose : minner, brev, betraktninger (1973)
Eilert Sundt lov (1971)
Innføring i demografi : forelesninger våren (1971)
Elektrisitetslandet Norge : fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie (1971)
Speil for tidens ansikt (1970)
The nuptiality potensial and the changes of the nuptialityfrequency : part 1 Norway and Sweden (1969)
The childbearing potensial : An inquiry into the influence of the changes of the number of women on the number of births (1969)
Det store brennoffer : jødenes skjebne under den annen verdenskrig (1966)
Partisan på forpost : legender fra virkeligheten (1965)
Fremtidens valutareserver : memorandum om det nåværende system for valutareserver og over planene om internasjonalisering av valutareservene (1963)
Befolkningsutvikling og ekteskapsstruktur i Norge (1963)
Språkbruken i økonomisk og politisk debatt – foredrag i Norsk rikskringkasting 29. nov. 1961 (1961)
Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vår verden regjeres (1961)
Muistio Pohjolan Valtion Päämiehille : siitä hulluudesta jolla maailmaa hallitaan (1962)
Memorandum til H.M. Kongen om den dårskap hvormed vor verden regeres (1961)
Memorandum till Nordens konungar om den dårskap varmed världen styres (1962)
Kristiania hypothek- og realkredit-bank (Realbanken) : 1886-1961 – jubileumsskrift (1961)
Notater over brutto og netto reproduksjonstall med Amundsen, Kåre (1960)
Villfarelsenes skole – essays av Johan Vogt : utgitt til hans 60-årsdag (1960)
Experiments with stable populations (1959)
Akten über die deutsche Finanzpolitik in Norwegen 1940-1945 – ausgegeben von Sverre Hartmann und Johan Vogt (1958)
Poesi og politi (1957)
En generasjonsstatistikk for det norske folk (1957)
Noen notater over nasjonaløkonomenes livsanskuelser (1957)
Villfarelsens skole (1956)
Om relasjonene mellom nasjonalprodukt, investeringsønsker og sparekvote i ulike land : et forsøk på analyse av bakgrunnen for den ulike økonomiske ideologi og ulike økonomiske politikk i fattige og rike land (1955)
Om relasjonene mellom fødselstall, giftermålstall og barnetall pr. giftermål i en stasjonær befolkning (1955)
Noen nye metoder for undersøkelse av generasjonenes fruktbarhet (1956)
Xantippes forsvarstale (1953)
Intervju med fremtiden : Norge anno 1980 (1953)
Spådomskunst og prognosemakeri : prøve av feiltakelser (1954)
Finansiell aritmetik (1952)
Vår økonomiske stilling : en kritisk analyse av gjenreisningsperioden 1945-1949 (1950)
Om oppstilling av en indeks over aldersfordelingens innflytelse på fødselstallet (1949)
Pengerikelighet og rentepolitikk : de moderne synspunkter kontra de ortodokse (1947)
Statsvekslenes fremtid : memorandum utarbeidet i mars 1947 (1947)
Tanker om politikk : et manuskript (1947)
Tre utredninger om aktuelle pengespørsmål i Norge (1946)
Hva er vår utenrikspolitikk av i dag? (1946)
Russland og Norden (1945)
33 regler for god tone på Grini (1945)
Statsfinanser og pengeproblemer i Norge (1944)
Om forutsetningene for belivelse av den internasjonale handel (1944)
Fremtidens sosiale politikk (1944)
Om metodene for undersøkelse av den økonomiske sirkulasjon og for oppstilling av nasjonalregnskap (1944)
Den merkantilistiske tidsalder (1942)
Peer Gynt : ein dramatisches Gedicht (1942)
Kortfattet oversikt over den sosialøkonomiske vitenskaps historie (1942 og 1947)
Lærebok i samfunnsøkonomi (1940)
Om penger og prinsipper for pengepolitikk (1940)
Frihet – sannhet – festskrift til Johan Scharffenberg, 70-årsdagen 23. november (1939)
Vitenskapens front (1939)
Hvilken vej gaar Norden? (1938)
Mens våpnene hviler : krigsførsel og nøitralitet i støpeskjeen (1938)
Den tyske Indflydelse i Danmark : syv aabenhjertige Breve (1937)
Dogmenes sammenbrudd innenfor den socialøkonomiske videnskap (1937)
Den svenske skole (1937)
Beregningene over nasjonalinntekt og nasjonal balanse i Frankrike og Tyskland (1937)
Kriseproblemets behandling i den nyere socialøkonomi (1936)
Innførelse i økonomisk statistikk (1935)
Det foreldete skattesystem i Norge (1935)
Ny skattepolitikk (1935)
Den nya tekniska revolutionen og dess sociala verkningar (1934)
Den nye tekniske revolusjon og dens samfundsmessige følger (1933)
Den Klassiske engelske socialøkonomi (1933)
Den politiske økonomi inntil Adam Smith (1933)
Den økonomiske tenknings historie (1933)
Marxisme og Marx-kritik (1931)
Den marxistiske lære om varebytte og profitt (1931)
Hvad er penge? : en populær fremstilling av pengevesen og konjunkturbevegelser (1928)
Rentebyrden over Norge : til direkte aksjon for gjeldsnedskrivning! (1927)
Lønnsreduksjon eller kapitalskatt (1926)
Artikler i "Samtiden" (1925)
== Referanser ==
== Kilder ==
Preben Munthe: Norske økonomer: sveip og portretter. Oslo: Universitetsforlaget, 1992. | Johan Hermann Vogt (født 23. september 1900 i Kristiania, død 17. | 13,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Spania_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Spania 2009 | ['Kategori:2009 i Spania', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Spania', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Spania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Spania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Spania 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_%C3%98sterrike_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009 | ['Kategori:2009 i Østerrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Valg i Østerrike'] | Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 representanter og to observatører til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 representanter og to observatører til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Østerrike 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Ungarn_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009 | ['Kategori:2009 i Ungarn', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Ungarn', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 17 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Ungarn 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Just_Johan_Bing | 2023-02-04 | Just Johan Bing | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Just Johan Bing er navnet til flere personer:
Just Johan Bing (1793−1877), stortingsrepresentant og ordfører i Fredrikstad
Just Bing, litteraturhistoriker (1866–1954) | Just Johan Bing er navnet til flere personer:
Just Johan Bing (1793−1877), stortingsrepresentant og ordfører i Fredrikstad
Just Bing, litteraturhistoriker (1866–1954) | Just Johan Bing er navnet til flere personer: | 13,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Portugal_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Portugal 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Portugal', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Portugal 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Portugal 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Portugal 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Polen_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Polen 2009 | ['Kategori:2009 i Polen', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Polen', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Polen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Polen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 50 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Polen 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Luxembourg_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Luxembourgstubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2019-04', 'Kategori:Valg i Luxembourg', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 6 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Luxembourg 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Finland_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Finland 2009 | ['Kategori:2009 i Finland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Finland', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Finland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Finland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Finland 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Hellas_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Hellas 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Valg i Hellas'] | Europaparlamentsvalget i Hellas 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Hellas 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 22 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Kilder ==
Ευρωεκλογές 2009 Innenriksdepartement (Hellas) | Europaparlamentsvalget i Hellas 2009 ble avholdt søndag 7. juni 2009. | 13,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Latvia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Latvia 2009 | ['Kategori:2009 i Latvia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Valg i Latvia'] | Europaparlamentsvalget i Latvia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 8 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Latvia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 8 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Eiropas Parlamenta un pašvaldību vēlēšanas 6. jūnijā – Latvias sentrale valgkomisjon | Europaparlamentsvalget i Latvia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. | 13,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98revier | 2023-02-04 | Ørevier | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vierfamilien'] | Ørevier (latin: Salix aurita), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. Arten vokser langs hele Norskehysten opp til Bodø. Den foretrekker fuktig torv- eller sandjord, strender, fukteng, myr eller grøft.
Ørevier er en busk på normalt 1-2 meters høyde, men kan nå inntil 5-6 meter. Kvistene har vedåser under barken. Årskvistene mangler hår, og er rødbrune. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, og bladene 3-6 cm, maksimalt to ganger lengre enn brede. Kanten av bladet er ujevn og bølgete, ofte nedbøyd og bukttannet. Oversiden er grønn med densenkede bladnerver, undersiden tett grålodden med forhøyede nerver. Mellom undersidens grennerver er det synlig mange parallelle smånerver 90° på disse. Ørebladene ganske store og tydelige, nyreformede og tannete, sitter på året gjennom. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.
| Ørevier (latin: Salix aurita), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. Arten vokser langs hele Norskehysten opp til Bodø. Den foretrekker fuktig torv- eller sandjord, strender, fukteng, myr eller grøft.
Ørevier er en busk på normalt 1-2 meters høyde, men kan nå inntil 5-6 meter. Kvistene har vedåser under barken. Årskvistene mangler hår, og er rødbrune. Bladskaftene er bare 2-6 mm lange, og bladene 3-6 cm, maksimalt to ganger lengre enn brede. Kanten av bladet er ujevn og bølgete, ofte nedbøyd og bukttannet. Oversiden er grønn med densenkede bladnerver, undersiden tett grålodden med forhøyede nerver. Mellom undersidens grennerver er det synlig mange parallelle smånerver 90° på disse. Ørebladene ganske store og tydelige, nyreformede og tannete, sitter på året gjennom. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.
== Utbredelse ==
Ørevier vokser i Europa og er i Norden en sørlig art med utbredelse i hele Danmark, sørlige Sverige, hele Østersjøen, opp rundt hele Bottenviken og der 100 km inn i landet på begge sider, hele den sørligste 2/3 av Finland. I Norge langs hele norskekysten opp til Bodø, går langt inn i fjordene. I Bygland i Setesdal opp til 750 moh., litt lengde nord i valle opp til 1.010 moh. I Gudbrandsdalen går den opp til Øyer i Oppland.
=== Hybrider ===
Ørevier kan danne hybrider med en rekke arter av Salix, selv om hybrider ikke er overmåte tallrike. De mest hyppige kombinasjonene er:
Ørevier-lappvier (Salix aurita x lapponum)
Ørevier-blokkevier (Salix aurita x myrtilloides)
Ørevier-grønnvier (Salix aurita x phylicifolia)
Ørevier-krypvier (Salix aurita x repens)
Ørevier-blåvier (Salix aurita x starkeana)
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-32563-0
== Eksterne lenker ==
(en) Ørevier i Encyclopedia of Life
(en) Ørevier i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ørevier hos Artsdatabanken
(sv) Ørevier hos Dyntaxa
(en) Ørevier hos ITIS
(en) Ørevier hos NCBI
(en) Ørevier hos The International Plant Names Index
(en) Ørevier hos Tropicos
(en) Kategori:Salix aurita – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Salix aurita – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix aurita – detaljert informasjon på Wikispecies | Ørevier (latin: Salix aurita), også kalt øyrevier, er en liten eller mellomstor busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 6 meters høyde, hvor bladene har ujevn bølgekant og undersiden av bladene har høye nerver på grålodden bunn. Den har ganske store øreblad, derav navnet. | 13,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_p%C3%A5_Malta_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget på Malta 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Valg på Malta', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Malta 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 5 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Malta 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 5 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Malta 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. | 13,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Slovakia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009 | ['Kategori:2009 i Slovakia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Slovakia', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. Det ble valgt 13 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Slovakia 2009 ble avholdt lørdag 6. juni 2009. | 13,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Italia_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Italia 2009 | ['Kategori:2009 i Italia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Italia', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt lørdag og søndag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 72 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt lørdag og søndag 5.-6. juni 2009. Det ble valgt 72 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Tsjekkia 2009 ble avholdt lørdag og søndag 5.-6. | 13,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Frankrike_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009 | ['Kategori:2009 i Frankrike', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Valg i Frankrike'] | Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009 ble avholdt lørdag 6. juni (områder utenfor fastlandet) og søndag 7. juni 2009. Det valgtes 72 mandater til Europaparlamentet.
| Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009 ble avholdt lørdag 6. juni (områder utenfor fastlandet) og søndag 7. juni 2009. Det valgtes 72 mandater til Europaparlamentet.
== Valgresultatet ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Résultats des élections Européennes 2009 Innenriksdepartement (Frankrike) | Europaparlamentsvalget i Frankrike 2009 ble avholdt lørdag 6. juni (områder utenfor fastlandet) og søndag 7. | 13,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europaparlamentsvalget_i_Tyskland_2009 | 2023-02-04 | Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009 | ['Kategori:2009 i Tyskland', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Europaparlamentsvalget i 2009', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Valg i Tyskland', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009 ble avholdt i søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 99 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009 ble avholdt i søndag 7. juni 2009. Det ble valgt 99 mandater til Europaparlamentet. | Europaparlamentsvalget i Tyskland 2009 ble avholdt i søndag 7. juni 2009. | 13,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Promo_1995_(D%C3%B8dheimsgard-demo) | 2023-02-04 | Promo 1995 (Dødheimsgard-demo) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Dødheimsgard-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995'] | Promo 1995 er den andre demoen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard.
| Promo 1995 er den andre demoen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard.
== Sporliste ==
«Når vi har dolket Guds hjerte» (4:47)
«Å slakte Gud» (6:09)
== Artister ==
Bjørn «Lord Aldrahn» Dencker – Gitar, vokalist
Gylve «Fenriz» Nagell – Bassgitar, bakgrunnsvokal
Yusaf «Vicotnik» Parvez – Trommer, vokalist | Promo 1995 er den andre demoen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. | 13,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monumental_Possession | 2023-02-04 | Monumental Possession | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødheimsgard-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996'] | Monumental Possession er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Albumet ble gjennutgitt på Century Media Records i 1999. Alle låtetekstene er skrevet av «Lord Aldrahn», mens musikken er skrevet av «Lord Aldrahn» og «Vicotnik».
| Monumental Possession er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Albumet ble gjennutgitt på Century Media Records i 1999. Alle låtetekstene er skrevet av «Lord Aldrahn», mens musikken er skrevet av «Lord Aldrahn» og «Vicotnik».
== Sporliste ==
«Intro» (1:27)
«Utopia Running Scarlet» 03:23)
«The Crystal Specter» (3:50)
«Bluebell Heart» (4:16)
«Monumental Possession» (5:44)
«Fluency» (3:37)
«Angel Death» (3:54)
«Lost In Faces» (4:56)
«The Ultimate Reflection» (6:03)
== Artister ==
Bjørn «Lord Aldrahn» Dencker – Gitar, vokalist (spor 3, 5, 7)
Yusaf «Vicotnik» Parvez – Trommer, vokalist (spor 2, 6, 8)
Ole Jørgen «Apollyon» Moe – Gitar, Vokalist (spor 4, 9)
Jonas Alver – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) Monumental Possession på Discogs
(en) Monumental Possession på MusicBrainz
(en) Monumental Possession på Encyclopaedia Metallum
(en) Monumental Possession på AllMusic | Monumental Possession er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. Albumet ble gjennutgitt på Century Media Records i 1999. | 13,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%A5num | 2023-02-04 | Sånum | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Agder)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lindesnes', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Agder'] | Sånum er en grunnkrets og tettsted i Lindesnes kommune, i Agder. Den ligger vest for Skogsfjordens munning i Skagerrak, som et eid mellom Skogsfjorden og havet.
Sånum ble tidligere definert av SSB til å tilhøre tettstedet Mandal, skilt fra bebyggelsen i øst av parken/skogen Furulunden. Etter nye retningslinjer f.o.m 2014, ble Sånum skilt ut som eget tettsted, som hadde 631 innbyggere per 1. januar 2022. Det er også spredt gardsbebyggelse og småstedet Rennes på utsiden. På samme side av fjorden, lenger nord ligger Skjebstad. Siden også dette er en halvøy, er det ikke kjørevei mellom strøkene.
Sånum har kystbarskog og varmekjær løv- og blandingsskog med mye kristtorn og eik.
Fylkesvei 202 (Vest-Agder) går vei gjennom Sånum fra Mandals bykjerne i øst, over fjorden ved Banken (Bankebroa), og videre vestover via Lande og Hogganvik-Lundevik hvoretter den svinger nordover og går ut på E-39 ved Reibakken.
| Sånum er en grunnkrets og tettsted i Lindesnes kommune, i Agder. Den ligger vest for Skogsfjordens munning i Skagerrak, som et eid mellom Skogsfjorden og havet.
Sånum ble tidligere definert av SSB til å tilhøre tettstedet Mandal, skilt fra bebyggelsen i øst av parken/skogen Furulunden. Etter nye retningslinjer f.o.m 2014, ble Sånum skilt ut som eget tettsted, som hadde 631 innbyggere per 1. januar 2022. Det er også spredt gardsbebyggelse og småstedet Rennes på utsiden. På samme side av fjorden, lenger nord ligger Skjebstad. Siden også dette er en halvøy, er det ikke kjørevei mellom strøkene.
Sånum har kystbarskog og varmekjær løv- og blandingsskog med mye kristtorn og eik.
Fylkesvei 202 (Vest-Agder) går vei gjennom Sånum fra Mandals bykjerne i øst, over fjorden ved Banken (Bankebroa), og videre vestover via Lande og Hogganvik-Lundevik hvoretter den svinger nordover og går ut på E-39 ved Reibakken.
== Referanser == | | kommune = Lindesnes | 13,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spiritomb | 2023-02-04 | Spiritomb | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Spiritomb er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Den blei introdusert i 4. generasjon i serien, og er av typene spøkelse og mørke. Den er nummer 442 i den nasjonale pokédexen, og nummer 108 i Sinnoh-dexen.
Spiritomb ser ut som en lilla virvel knytta til en stein med en sprekk i på toppen. Den har grønne sirkler i ytterkantene, og i midten har den en grønn, takkete munn, og to øyne, det ene med en spiral i midten. Spiritomb består av 108 sjeler, som blei bundet fast i en sprekk i en stein som straff for deres misgjerninger av en mystisk trolldom for 500 år siden. Spiritomb veier 108 kg. | Spiritomb er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Den blei introdusert i 4. generasjon i serien, og er av typene spøkelse og mørke. Den er nummer 442 i den nasjonale pokédexen, og nummer 108 i Sinnoh-dexen.
Spiritomb ser ut som en lilla virvel knytta til en stein med en sprekk i på toppen. Den har grønne sirkler i ytterkantene, og i midten har den en grønn, takkete munn, og to øyne, det ene med en spiral i midten. Spiritomb består av 108 sjeler, som blei bundet fast i en sprekk i en stein som straff for deres misgjerninger av en mystisk trolldom for 500 år siden. Spiritomb veier 108 kg. | Spiritomb er en figur i serien Pokémon, som eies av Nintendo. Den blei introdusert i 4. | 13,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Satanic_Art | 2023-02-04 | Satanic Art | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødheimsgard-album', 'Kategori:EP-plater fra 1998', 'Kategori:Norske EP-plater'] | Satanic Art er den første EPen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard.
| Satanic Art er den første EPen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard.
== Sporliste ==
«Oneiroscope» (1:31)
«Traces of Reality» (7:07)
«Symptom» (2:31)
«The Paramount Empire» (3:10)
«Wrapped in Plastic» (1:40)
== Artister ==
Bjørn «Lord Aldrahn» Dencker – Gitar, vokalist
Yusaf «Vicotnik» Parvez – Gitar, vokalist i «The Paramount Empire»
«Cerberus» – Bassgitar
Ole Jørgen «Apollyon» Moe – Trommer
Svein Egil «Zweizz» Hatlevik – Keyboard, Piano
Thomas Rune «Galder» Andersen – Gitar
== Eksterne lenker ==
(en) Satanic Art på Discogs
(en) Satanic Art på MusicBrainz
(en) Satanic Art på Encyclopaedia Metallum
(en) Satanic Art på AllMusic | Satanic Art er den første EPen til det norske black metal-bandet Dødheimsgard. | 13,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kantara-festningen | 2023-02-04 | Kantara-festningen | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Festninger på Kypros', "Kategori:Kypros' historie", 'Kategori:Ruiner', 'Kategori:Sider med kart'] | Kantara-festningen, opprinnelig Candare eller Candaire, er en middelalderfestning som i dag er i ruiner i nordøst på øya Kypros, øst for Kyrenia-fjellene ved landsbyen Kantara. Den ligger 630 meter over havet og godt plassert for å kontrollere inngangen til Karpass-halvøya og Mesaoria-slettene. Den hadde to rektangulære tårn.
| Kantara-festningen, opprinnelig Candare eller Candaire, er en middelalderfestning som i dag er i ruiner i nordøst på øya Kypros, øst for Kyrenia-fjellene ved landsbyen Kantara. Den ligger 630 meter over havet og godt plassert for å kontrollere inngangen til Karpass-halvøya og Mesaoria-slettene. Den hadde to rektangulære tårn.
== Historie ==
Det er antatt at Kantara-festningen ble reist av Østromerriket som forsvar mot arabiske angrep en gang på 900-tallet. Første gang den ble omtalt i kildene var i sammenheng med erobringen av Kypros av Rikard I av England i 1191. Da søkte Kypros’ hersker Isaak Komnenos tilflukt her
I løpet av sommeren 1228 ble murene bombardert så kraftig av rojalistene at de måtte bygges opp på nytt igjen. Da kjempet styrkene til Fredrik II av Det tysk-romerske rike mot Henrik I av Kypros. En gjenerobring av Fredrik II i 1232 varte ikke. I kampene mellom Genova og Venezia hadde festningen en viss betydning, men i 1562 var den allerede i ruiner. Det synes som om festningen fra da av ble benyttet som en jakthytte for adelen som jaktet på fjellgeiter med tamme leoparder. | Kantara-festningen, opprinnelig Candare eller Candaire, er en middelalderfestning som i dag er i ruiner i nordøst på øya Kypros, øst for Kyrenia-fjellene ved landsbyen Kantara. Den ligger 630 meter over havet og godt plassert for å kontrollere inngangen til Karpass-halvøya og Mesaoria-slettene. | 13,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/666_International | 2023-02-04 | 666 International | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødheimsgard-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1999'] | 666 International er det tredje studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard. Dette albumet markerer en stilmessig overgang fra black metal til Avant-garde metal.
| 666 International er det tredje studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard. Dette albumet markerer en stilmessig overgang fra black metal til Avant-garde metal.
== Sporliste ==
«Shiva-Interfere» (9:10)
«Ion Storm» (4:20)
«Carpet Bombing» (2:25)
«Regno Potiri» (10:19)
«Final Conquest» (5:59)
«Logic» (0:59)
«Sonar Bliss» (7:39)
«Magic» (1:43)
«Completion» (6:28)
== Artister ==
Bjørn «Lord Aldrahn» Dencker – Gitar, vokalist
Yusaf «Vicotnik» Parvez – Gitar,
Ole Jørgen «Apollyon» Moe – Bassgitar
Carl-Michael «Czral» Eide – Trommer, gitar
Svein Egil «Zweizz» Hatlevik – Keyboard, Piano
== Eksterne lenker ==
(en) 666 International på Discogs
(en) 666 International på MusicBrainz
(en) 666 International på Encyclopaedia Metallum
(en) 666 International på Spotify
(en) 666 International på AllMusic | 666 International er det tredje studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard. Dette albumet markerer en stilmessig overgang fra black metal til Avant-garde metal. | 13,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haizhou | 2023-02-04 | Haizhou | ['Kategori:Pekere'] | Haizhou kan være:
Bydistriktet Haizhou i byprefekturet Lianyungang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Haizhou i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | Haizhou kan være:
Bydistriktet Haizhou i byprefekturet Lianyungang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Haizhou i byprefekturet Fuxin i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. | Haizhou kan være: | 13,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haizhou_(Lianyungang) | 2023-02-04 | Haizhou (Lianyungang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Haizhou (kinesisk: 海州区; pinyin: Hǎizhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Lianyungang.
| Haizhou (kinesisk: 海州区; pinyin: Hǎizhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Lianyungang.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Haizhou (kinesisk: 海州区; pinyin: Hǎizhōu Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Lianyungang. | 13,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kuang_(Yangquan) | 2023-02-04 | Kuang (Yangquan) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Shanxi'] | Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 10 km² og teller ca. 220 000 innbyggere (2004).
| Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 10 km² og teller ca. 220 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside
Kuang District, Yangquan Prefecture, Shanxi Province, China | Kuang (kinesisk: 矿区) er et bydistrikt i byprefekturet Yangquan i den kinesiske provinsen Shanxi. Det har et areal på 10 km² og teller ca. | 13,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supervillain_Outcast | 2023-02-04 | Supervillain Outcast | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødheimsgard-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007'] | Supervillain Outcast er det fjerde studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard.
| Supervillain Outcast er det fjerde studioalbumet til det norske Avant-garde metal-bandet Dødheimsgard.
== Sporliste ==
«Dushman» (0:56)
«Vendetta Assassin» (4:33)
«The Snuff Dreams are Made of» (4:57)
«Horrorizon» (4:03)
«Foe X Foe» (4:11)
«Secret Identity» (1:15)
«The Vile Delinquents» (4:20)
«Unaltered Beast» (4:39)
«Apocalypticism» (5:04)
«Chrome Balaclava» (1:41)
«Ghostforce Soul Constrictor» (4:14)
«All Is Not Self» (5:57)
«Supervillain Serum» (4:23)
«Cellar Door» (0:56)
«21st Century Devil» (5:37)
== Artister ==
Mat «Kvohst» McNerney – Vokalist
Yusaf «Vicotnik» Parvez – Gitar, sampling, programmering, vokalist (spor 4, 8, 13)
Tom «Thrawn» Kvålsvoll – Guitar, vokalist (spor 7, 8, 13)
Kristian «Clandestine» Eidskrem – Bassgitar
Mort – Sampling, Programmering
Carl-Michael «Czral» Eide – Trommer
=== Gjesteartister ===
Bjørn «Lord Aldrahn» Dencker – vokalist i spor 5 og 11, låtskriver til spor 11
Andy «Aort» McIvor – Performer i spor 1
Dr. Amok (Hellstorm) – Bakgrunnsvokalist i spor 13
== Eksterne lenker ==
(en) Supervillain Outcast på Discogs
(en) Supervillain Outcast på MusicBrainz
(en) Supervillain Outcast på Encyclopaedia Metallum
(en) Supervillain Outcast på Spotify
(en) Supervillain Outcast på AllMusic | lenke | 13,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullevi | 2023-02-04 | Ullevi | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Arenaer i Fotball-EM 1992', 'Kategori:Arenaer i Fotball-VM 1958', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i Sverige', 'Kategori:Friidrettsarenaer', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Sverige', 'Kategori:Idrettsanlegg i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøytearenaer', 'Kategori:Sport i Göteborg'] | Ullevi, eventuelt Ullevi Stadion eller tidligere Nya Ullevi, i Göteborg var Sveriges største arena. Ullevi brukes til internasjonale idrettsmesterskap, store musikkonserter og spennende showforestillinger. Ullevi ble innviet i 1958 og har etter ombygging en publikumskapasitet på 43 200 tilskuere. Ved musikkonserter er kapasiteten ca. 75 000 plasser, hvorav 25 000 ståplasser på banen.Ullevi var opprinnelig navnet på stadionet som ble innviet i 1916. Dette stadionet ble omdøpt til Gamla Ullevi da den nye arenaen sto ferdig like ved i 1958. Gamla Ullevi ble revet i 2007, og et nytt stadion med samme navn ble åpnet samme sted i april 2009.
| Ullevi, eventuelt Ullevi Stadion eller tidligere Nya Ullevi, i Göteborg var Sveriges største arena. Ullevi brukes til internasjonale idrettsmesterskap, store musikkonserter og spennende showforestillinger. Ullevi ble innviet i 1958 og har etter ombygging en publikumskapasitet på 43 200 tilskuere. Ved musikkonserter er kapasiteten ca. 75 000 plasser, hvorav 25 000 ståplasser på banen.Ullevi var opprinnelig navnet på stadionet som ble innviet i 1916. Dette stadionet ble omdøpt til Gamla Ullevi da den nye arenaen sto ferdig like ved i 1958. Gamla Ullevi ble revet i 2007, og et nytt stadion med samme navn ble åpnet samme sted i april 2009.
== Skøytearena ==
Som skøytearena var Ullevi den første kunstfrosne 400 m-bane som ble brukt til et internasjonalt mesterskap under EM i 1959. To år senere ble også det første VM på en kunstfrossen bane arrangert her.
Gjennom det meste av sin islagte periode var Nya Ullevi en av skøytesportens hovedarenaer. VM ble arrangert her både i 1961, 1966, 1968, 1971, 1975 (sprint), 1978 og 1984. Foruten EM i 1959 hadde Nya Ullevi EM i 1963 og 1965. I 1963 kunne norske skøyteløpere feire en av sine mest legendariske triumfer her. Da EM var over, var det nordmenn på de fire øverste plassene – med Nils Egil Aaness på topp. I 1968 ble Fred Anton Maier verdensmester på Ullevi med ny verdensrekord sammenlagt. Under VM i 1971 satte Ard Schenk verdensrekord på 10 000 m med 15.01,6 og også verdensrekord sammenlagt.
Siden 1989 har Ruddalen Idrottsplass tatt over som internasjonal skøytearena i Göteborg.
== Friidrettsarena ==
7.–13. august 2006 ble EM i friidrett arrangert på Ullevi.
== Ullevis publikumsrekorder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ullevi
(en) Ullevi – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingStats.com en nl
«Nya Ullevi» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 20. juni 2012. | Gamla Ullevi var et fotballstadion i Göteborg, innviet 17. september 1916 og revet i begynnelsen av 2007. | 13,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Eidskrem | 2023-02-04 | Christian Eidskrem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DHG-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Heavy metal-bassister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske doom metal-musikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Christian Eidskrem også kjent som «Clandestine»,Mr Clandestine eller «mr.C» født 19. juni 1975 i Ålesund er en norsk ekstrem metal-bassist.
Han har spilt i DHG (Dødheimsgard) fra 2002 til 2011 og har tidligere spilt i norske Paradigma. Han var også gitarist og låtskriver i black / doom metal-bandet Nephila (oppløst). Medvirket på Hagalaz` Runedance sin utgivelse; Frigga`s Web (2002) hvor han bidro med trommer/perkusjon på enkelte låter.
I tillegg så har han spilt i det Rumenske bandet Nightpray. Siden 2018 har han spilt i Strid, hvor han begynte som gitarist, men gikk over til å ta over bassen etter Vicotnik (DHG, Ved Buens Ende og Dold Vorde Ens Navn)
| Christian Eidskrem også kjent som «Clandestine»,Mr Clandestine eller «mr.C» født 19. juni 1975 i Ålesund er en norsk ekstrem metal-bassist.
Han har spilt i DHG (Dødheimsgard) fra 2002 til 2011 og har tidligere spilt i norske Paradigma. Han var også gitarist og låtskriver i black / doom metal-bandet Nephila (oppløst). Medvirket på Hagalaz` Runedance sin utgivelse; Frigga`s Web (2002) hvor han bidro med trommer/perkusjon på enkelte låter.
I tillegg så har han spilt i det Rumenske bandet Nightpray. Siden 2018 har han spilt i Strid, hvor han begynte som gitarist, men gikk over til å ta over bassen etter Vicotnik (DHG, Ved Buens Ende og Dold Vorde Ens Navn)
== Diskografi ==
Paradigma
Mare Veris (1995)
Skadi (EP, 1996)Hagalaz' Runedance
Frigga's Web (2002)DHG (Dødheimsgard)
Supervillain Outcast (2007)Nightpray
Dreamocracy (2010)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nephila på MySpace
Kristian Eidskrem på Discogs
(en) DHG(Dødheimsgard) på MySpace
(en) Paradigma på MySpace
(en) Nightpray på MySpace
(en) Hagalaz` Runedance på MySpace | | død = | 13,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wooper | 2023-02-04 | Wooper | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Wooper er en figur i Pokémonserien. Den er en Pokémon av typene vann og jord. Den ble først introdusert i 2. generasjon.
Wooper har likhetstrekk med axolotler. Den har et stort hode, og en liten kropp. Den har en hale som er stor i forhold til kroppen. Den har også to føtter, men mangler armer. På magen og brystet har den et mønster, og ut fra hodet har den gjeller, en på hver side. Hanner har større gjeller enn hunner. De har blå kropp.
Wooper lever i kaldt vann. Av og til vil den, hvis det er kaldt på land, komme opp og lete etter mat. Når den er på land blir kroppen dens dekket av en giftig hinne. Når den skal sove begraver den seg halvveis i søla på bunnen av vannet.
| Wooper er en figur i Pokémonserien. Den er en Pokémon av typene vann og jord. Den ble først introdusert i 2. generasjon.
Wooper har likhetstrekk med axolotler. Den har et stort hode, og en liten kropp. Den har en hale som er stor i forhold til kroppen. Den har også to føtter, men mangler armer. På magen og brystet har den et mønster, og ut fra hodet har den gjeller, en på hver side. Hanner har større gjeller enn hunner. De har blå kropp.
Wooper lever i kaldt vann. Av og til vil den, hvis det er kaldt på land, komme opp og lete etter mat. Når den er på land blir kroppen dens dekket av en giftig hinne. Når den skal sove begraver den seg halvveis i søla på bunnen av vannet.
== Eksterne lenker ==
(en) «Wooper» på Bulbapedia | Wooper er en figur i Pokémonserien. Den er en Pokémon av typene vann og jord. | 13,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guy_av_Lusignan | 2023-02-04 | Guy av Lusignan | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1194', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Huset Lusignan', 'Kategori:Konger av Jerusalem', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nikosia', 'Kategori:Personer fra middelalderen', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene'] | Guy av Lusignan, også omtalt som Guy av Jerusalem eller Guy av Kypros (født ca. 1150 eller 1159/1160, død 18. juli 1194 i Nikosia) var en fransk ridder som, ved ekteskap, ble konge av Jerusalem, og førte kongedømmet inn i en katastrofe i slaget ved Hattin i 1187.
| Guy av Lusignan, også omtalt som Guy av Jerusalem eller Guy av Kypros (født ca. 1150 eller 1159/1160, død 18. juli 1194 i Nikosia) var en fransk ridder som, ved ekteskap, ble konge av Jerusalem, og førte kongedømmet inn i en katastrofe i slaget ved Hattin i 1187.
== Biografi ==
=== Politisk framgang ===
Guy var sønn av Hugh VIII av Lusignan i Poitou som den gang var en del av det franske hertugdømmet Aquitaine, holdt av dronning Eleanora, hennes tredje sønn Rikard Løvehjerte, og hennes ektemann, kong Henrik II av England.
I 1168 la Guy og hans brødre seg i bakhold og drepte Patrick av Salisbury, 1. jarl av Salisbury, som var på veg tilbake fra en pilegrimsreise. De ble forvist fra Poitou av deres overherre, Rikard Løvehjerte som da var fungerende hertug av Aquitaine.
Guy dro til Jerusalem ved et tidspunkt mellom 1174 og 1180. I 1174 giftet hans eldre bror Amalrik seg med datteren til Baudouin av Ibelin og kom således innenfor hoffets sirkler. Amalrik fikk også beskyttelse av Baudouin IV av Jerusalem og hans mor Agnes av Courtenay som holdt grevskapet Jaffa og Ascalon og var gift med Reginald av Sidon. Han ble utpekt som Agnes’ kommandant i Jaffa og ble siden kommandant for kongedømmet. Senere oppsto det fiendtlige rykter om at han var Agnes’ elsker, men det er tvilsomt. Det er sannsynlig at hans framgang hadde til hensikt å fjerne ham fra den politiske omkretsen til Ibelin-familien som bar assosiert med Raymond III av Tripoli, fetter av Amalrik og tidligere bailli eller regent. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess sikret Guy sosialt og politisk straks han kom til Det hellige land.
Raymond av Tripoli og hans allierte Bohemund III av Antiokia forberedte seg på å invadere kongedømmet for å tvinge sin eldre søster Sibylla i å gifte seg med Baudouin av Ibelin, svigerfar av Amalrik. Guy av Lusignan og Sibylla ble i all hast giftet ved påsketider i april 1180 for å forhindre dette kuppet. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og bailli av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alix og Maria. Sibylla hadde i tillegg også et barn, en sønn, fra sitt første ekteskap med Vilhelm av Montferrat.
Manuskriptet Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr fra midten av 1200-tallet, tidligere tilskrevet Ernoul, hevet at Agnes rådet sin sønn til gifte Sibylla til Guy, og at Amalric hadde ført Guy til Jerusalem med dette særlig for øye. Imidlertid er det usannsynlig med tanke på den hast som dette bryllupet kom i gang. Guy må allerede ha vært i kongedømmet da beslutningen ble tatt. Det synes som om kongen, som var mindre smidig enn tidligere historikere har beskrevet ham som, overveide de internasjonale konsekvensene: det var viktig for Sibylla å bli gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp og støtte til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Mens den nye kongen av Frankrike, Filip II August, fortsatt var mindreårig var det fremste håpet om ytre hjelp Baudouin IVs fetter, Henrik II av England som hadde gitt ed til paven en pilegrimsreise som bot for mordet på Thomas Becket. Guy var vasall av Rikard Løvehjerte og Henrik II.
Tidlig i 1182 da hans helse begynte å skrante gjorde Baudouin IV Guy til regent av Jerusalem. Imidlertid hadde både han og greve Reynald av Châtillon gjort provokasjoner mot Saladin i løpet av toårsfreden, men det var hans militære nøling ved beleiringen av Kerak som fikk kongen til å mistet sine illusjoner for ham. I løpet av 1183 og 1184 forsøkte Baudouin IV å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Baudouin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket seg en lojal svoger, og var frustrert over Guys ulydighet. Sibylla var i Ascalon med sin ektefelle. Uten hell i å drive sin søster fra Guy endret kongen hvem som skulle være hans etterfølger, og plasserte Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap som sin arving, i nærvær av henne selv. Selv om Sibylla ikke var ekskludert fra arverekkefølgen holdt Guy en lav profil fra 1183 og til hans hustru ble dronning i 1186.
=== Kongegemal av Jerusalem ===
Da Baudouin IV endelig døde av sin spedalskhet i 1185 ble Baudouin V konge, men han var et sykelig barn og døde i løpet av et år. Guy dro sammen med Sibylla til Jerusalem for stesønnens begravelse i 1186 sammen med tungt bevæpnet eskorte som han stasjonerte i byen. Raymond III som var nidkjær på å beskytte sin egen innflytelse og sin nye politiske allierte, enkedronningen Maria Komnene, gjorde forberedelser for Jerusalems Haute Cour (det føydale rådet i kongedømmet) mens Sibylla ble kronet til dronning av patriark Heraclius av Jerusalem. Raynald av Chatillon fikk folkelig støtte for Sibylla ved å vedlegge at hun var «li plus apareissanz et plus dreis heis dou rouame» («den mest åpenbare og rettmessige arvingen til kongedømmet»). Med klar støtte fra kirken var Sibylla ubestridt herskeren.
Imidlertid før hun ble kronet måtte hun gå med på kravene til opposisjonelle rådsmedlemmer at hun ville annullere sitt ekteskap med Guy for å tilfredsstille dem, så lenge som hun fritt valg i sin neste ektemann. Lederne av rådet gikk med på dette og Sibylla ble kronet som dronningregent. Hennes neste ektemann sjokkerte de opposisjonelle rådsmedlemmene: hun giftet seg på nytt med Guy som da ble konge i august 1186. Dronningen fjernet kronen fra sitt hode og ga den til Guy som da kunne krone seg selv i september 1186.
Sibyllas halvsøster Isabella og hennes ektemann Humphrey IV av Toron var Raymond III og Ibelin-familiens valg for tronen. Da Sibyllas foreldres ekteskap hadde vært annullert og både hun og Baudouin IV hadde blitt legitimert av kirken ble Isabella sett på av mange som den egentlige lovlige arvingen til tronen. Imidlertid ville ikke Humphrey IV støtte sin hustru Isabellas krav, og han dissosierte seg fra dem og sverget sin troskap til Sibylla. Humphrey ble en av Guys nærmeste allierte i kongedømmet.
=== Hattin og Jerusalems undergang ===
Kongedømmets viktigste bekymring var Saladins framgang. I 1187 forsøkte Guy å oppheve Saladins beleiring av Tiberias på tvers av råd fra Raymond III. Guys hær ble omringet og avskåret på tilgang av vann, og den 4. juli ble Jerusalems hær fullstendig ødelagt i slaget ved Hattin. Guy var en av de få som ble tatt til fange som ble spart av muslimene etter slaget, sammen med sin bror Geoffrey, Raynald, og Humphrey.
De utmattede fangene ble fraktet til Saladins telt hvor Guy ble gitt et beger med vann som et tegn på Saladins generøsitet. Da Guy ville gi begeret videre til Raynald slo Saladin begeret unna og sa at siden Guy ikke hadde bedt om tillatelse til å gi Raynald vann var ikke han, Saladin, forpliktet til å vise dem nåde. Da Saladin anklaget Raynald for være en som ikke holdt det han lovte svarte Raynald at «konger har alltid handlet som dette». Saladin henrettet Raynold selv ved å slå hodet hans av med hans sverd. Da Guy ble ført fram og så Raynalds lik falt han på knærne. Saladin ba ham om å reise seg med ordene: «Virkelige konger dreper ikke hverandre.»
Guy ble holdt fange i Damaskus mens Sibylla sammen med Balian av Ibelin forble bak de beskyttede murene av Jerusalem. Byen ble overgitt til Saladin den 2. oktober. Sibylla skrev til Saladin og bønnfalt ham om å løslate hennes ektemann, og Guy ble endelig løslatt i 1188 og tillatt å reise til sin hustru. De søkte tilflukt i Tyr, den eneste byen som fortsatt var på kristne hender, takket være forsvaret til Konrad av Montferrat, den yngre brorern av Sibyllas første ektemann.
=== Guy versus Konrad ===
Konrad nektet å gi beskyttelse til Sibylla og Guy som måtte slå leir utenfor bymurene i månedsvis. Guy tok da initiativet og begynte å beleire Akko i påvente av støtte fra det tredje korstog. Dronningen fulgte ham, men døde av en pestepidemi som brøt løs i løpet av sommeren 1190. Sammen med henne døde også hennes to døtre. I henhold til de overlevende medlemmene av Jerusalems råd mistet Guy sin autoritet som kongegemal da Sibylla døde. Kronen ble da gitt videre til Sibylla. Ibelin-familien fikk i all hast skilt Isabella fra Humphrey og giftet henne med Konrad av Montferrat som da krevde kongedømmet. Guy ga derimot ikke opp og fortsatte å kreve om anerkjennelse som konge.
I 1191 da Guy forlot Akko med en liten flåte og gikk i land ved Limassol på Kypros for å søkte hjelp og støtte fra Rikard Løvehjerte, nå konge av England og Angevin-riket. Som tidligere vasall sverget han på nytt troskap til Rikard, og var tilstede ved kongen bryllup med Berengaria av Navarra. Han deltok i krigstokt mot Isaak Komnenos av Kypros. Som motytelse for dette støttet Rikard ham da kongen kom fram til Akko mot Konrad. Sistnevnte hadde derimot støtte fra sin slektning Filip II August av Frankrike og Leopold V av Østerrike. Denne spliden kom til å gjøre hele det tredje korstoget mindre vellykket.
Konflikten fortsatte i løpet av hele beleiringen av Akko, skjønt det hindret ikke Guy fra galant å berge Konrads liv da han var omringet av fienden. En midlertidig avtale ble nådd ved at Guy skulle få fortsette å være konge i resten av sitt liv, men bli etterfulgt av Konrad og Isabella eller deres arvinger. Imidlertid i april 1192 innså Rikard at han ikke kunne forlate Midtøsten uten en endelig løsning på problemet. Kongedømmet ble avgjort ved valg blant adelen: Konrad ble valgt enstemmig og Guy aksepterte nederlaget. Kun dager senere ble Konrad myrdet, og Isabella giftet seg raskt med Rikards nevø Henrik II av Champagne. Da han døde i 1197 giftet Isabellas seg med Guys bror Amalric.
=== Herre av Kypros ===
Som kompensasjon for tapte av kongedømmet Jerusalem kjøpte han Kypros fra Tempelridderordenen i 1192. Disse hadde i sin tur kjøpt øya fra Rikard etter at han hadde erobret det fra Isaak Komnenos. Teknisk sett var Guy herre av Kypros da det ikke var et kongedømme, og bruken av en kongelig tittel (om det i det hele tatt skjedde) var en levning fra Jerusalem som han ikke hadde holdt i egen rett. I løpet av hans regime på Kypros ble den berømte reisende filosofen Altheides født (1193) på Kypros.
=== Død ===
Guy døde i 1194 uten overlevende arvinger (hans døtre med Sibylla døde av pesten i Akko), og han ble etterfulgt av sin bror Amalric som mottok den kongelige kronen av keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Etterkommere fra Amalric fortsatte å styre kongedømmet Kypros inntil 1474. Guy ble gravlagt i Tempelridderordenens kirke i Nikosia.
== I fiksjonen ==
Guy av Lusignan opptrer som en hovedfigur i en av fortellingene i Dekameronen av Giovanni Boccaccio (første dag, fortelling 9), hvor kritikken fra en dame fra Gascogne forvandler kongen av Kypros fra en tølperaktig fyr til en hederlig tempelridder.
Guy opptrer også i en rekke historiske romaner, blant annet Zofia Kossak-Szczuckas Król trędowaty (Den spedalske konge); Graham Shelbys The Knights of Dark Renown; og Cecelia Hollands Jerusalem. Generelt fremstilles han som vakker, men svak og tåpelig ung mann. Ronald Welch i Knight Crusader og Jean Plaidy (Eleanor Hibbert) i The Heart of the Lion har begge framstilt ham sympatisk som tiltalende og ridderlig. Begge gir det feilaktige inntrykket at han var langt yngre enn kong Rikard Løvehjerte – i virkeligheten var han flere år eldre.
Guy ble portrettert som en fredselskende eldre mann, drevet i krig av Raynald av Châtillon, i en film fra 1963, Al Nasser Salah Ad-Din, som ble regissert av den egyptiske regissøren Youssef Chahine. En annen svært fiktiv versjon av Guy, som en arrogant, intrigant skurk (og som tempelridder) ble spilt av Marton Csokas i filmen Kingdom of Heaven fra 2005. Denne filmen forvrenger helt hans forhold til Sibylla, som synes å ha vært av felles lojalitet og at han var hennes eneste ektemann, skjønt dette ble korrigert i regissørens utgave av filmen.
I den historiske Arn-trilogien om Arn Magnusson som tempelridder av den svenske forfatteren Jan Guillou blir Guy framstilt som en intrigant, udugelig og selvisk skurk som bidrar til at Saladin erobrer Det hellige land.
== Litteratur ==
Hamilton, Bernard: «Women in the Crusader States: The Queens of Jerusalem», i Medieval Women, redigert av Derek Baker. Ecclesiastical History Society, 1978
Hamilton, Bernard: The Leper King and his Heirs: Baldwin IV and the Crusader Kingdom of Jerusalem, Cambridge University Press, 2000.
Jackson, Guida: Women Who Ruled, 1998
Payne, Robert: The Dream and the Tomb, 1984 | Guy av Lusignan, også omtalt som Guy av Jerusalem eller Guy av Kypros (født ca. 1150 eller 1159/1160, død 18. | 13,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kinsey-skalaen | 2023-02-04 | Kinsey-skalaen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:LHBT', 'Kategori:Psykologi', 'Kategori:Seksualitet'] | Kinsey-skalaen er en tallmessig fremstilling av en persons seksuelle historie eller seksuelle orientering. Skalaen tar utgangspunkt i personens tidligere partnere og deres (biologiske) kjønn.
Skalaen stammer fra den første av de to såkalte Kinsey-rapportene, Sexual Behavior in the Human Male, ugitt i 1948 av Alfred Kinsey. Skalaen er et forsøk på å finne en enkel måte å beskrive variasjonen i seksuell orientering i spekteret mellom homofili og heterofili.
I beskrivelse av seksuell orientering har skalaen den svakheten, at en persons seksuelle historie i sin natur er et uttrykk for personens atferd i fortiden, hvilket ikke nødvendigvis en rettvisende beskrivelse av personens nåværende eller tidligere orientering.
Kinsey antok, at det kun fantes fire seksuelle orienteringer: homofil, heterofil, bifil og aseksuell. Nyere forskning har generelt et mer nyansert syn.
Kinsey-skalaen er utformet som følger:
| Kinsey-skalaen er en tallmessig fremstilling av en persons seksuelle historie eller seksuelle orientering. Skalaen tar utgangspunkt i personens tidligere partnere og deres (biologiske) kjønn.
Skalaen stammer fra den første av de to såkalte Kinsey-rapportene, Sexual Behavior in the Human Male, ugitt i 1948 av Alfred Kinsey. Skalaen er et forsøk på å finne en enkel måte å beskrive variasjonen i seksuell orientering i spekteret mellom homofili og heterofili.
I beskrivelse av seksuell orientering har skalaen den svakheten, at en persons seksuelle historie i sin natur er et uttrykk for personens atferd i fortiden, hvilket ikke nødvendigvis en rettvisende beskrivelse av personens nåværende eller tidligere orientering.
Kinsey antok, at det kun fantes fire seksuelle orienteringer: homofil, heterofil, bifil og aseksuell. Nyere forskning har generelt et mer nyansert syn.
Kinsey-skalaen er utformet som følger:
== Se også ==
Alfred Kinsey
Kinsey-rapportene
Seksuell orientering
== Eksterne lenker ==
Kinsey-instituttets hjemmeside Arkivert 2. januar 2014 hos Wayback Machine. | Kinsey-skalaen er en tallmessig fremstilling av en persons seksuelle historie eller seksuelle orientering. Skalaen tar utgangspunkt i personens tidligere partnere og deres (biologiske) kjønn. | 13,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joel_Hastings_Metcalf | 2023-02-04 | Joel Hastings Metcalf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomer fra USA', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1925', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Crawford County i Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joel Hastings Metcalf (født 4. januar 1866, død 23. februar 1925) var en amerikansk astronom.
Metcalf ble uteksaminert fra Harvard Divinity School i 1892. Han var unitariansk prest i Burlington, Vermont og deretter i Taunton, Massachusetts, Winchester, Massachusetts og Portland, Maine.
Han var oppdager og med-oppdager av flere kometer og et betydelig antall asteroider.
| Joel Hastings Metcalf (født 4. januar 1866, død 23. februar 1925) var en amerikansk astronom.
Metcalf ble uteksaminert fra Harvard Divinity School i 1892. Han var unitariansk prest i Burlington, Vermont og deretter i Taunton, Massachusetts, Winchester, Massachusetts og Portland, Maine.
Han var oppdager og med-oppdager av flere kometer og et betydelig antall asteroider.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted om Joel H. Metcalf | Joel Hastings Metcalf (født 4. januar 1866, død 23. | 13,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nasjonalparker_i_Norge | 2023-02-04 | Liste over nasjonalparker i Norge | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:11°Ø', 'Kategori:12°Ø', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:14°Ø', 'Kategori:15°Ø', 'Kategori:16°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:28°Ø', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:60°N', 'Kategori:61°N', 'Kategori:62°N', 'Kategori:63°N', 'Kategori:64°N', 'Kategori:65°N', 'Kategori:66°N', 'Kategori:67°N', 'Kategori:68°N', 'Kategori:69°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:77°N', 'Kategori:78°N', 'Kategori:79°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over nasjonalparker', 'Kategori:Nasjonalparker i Norge', 'Kategori:Naturlister relatert til Norges geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikidatalister'] | Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 47 nasjonalparker, hvorav 40 ligger i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard.I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. Ifølge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per juni 2018 har Fastlands-Norge 40 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark.
| Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 47 nasjonalparker, hvorav 40 ligger i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard.I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. Ifølge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per juni 2018 har Fastlands-Norge 40 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark.
== Nasjonalparkenes historie i Norge ==
De første initiativene til naturfredning i Norge kom på 1800-tallet og var estetisk motivert, blant annet med fredningen av «Laurvigs Bøgeskov» i et stortingsvedtak i 1884. En mer konsekvent holdning til arealfredning for å beskytte naturen kom fram på Den Norske Turistforenings årsmøte i 1904, og i et foredrag av professor N. Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909. Disse initiativene var en del av mentaliteten som ledet til den første lov om naturfredning i 1910. De første fredningssakene gjaldt mindre områder, og til dels også punktfredning av navngitte trær. I 1914 ble Norges Naturvernforbunds forløper Landsforeningen for naturfredning stiftet. I 1932 vedtok turistforeningen å «skåne» Børgefjell og søndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i egen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet en oppfordring til å opprette Jotunheimen nasjonalpark, en sak som hadde tilslutning fra flere hold på 1930-tallet.
I 1954 ble lov om naturvern etablert. Den ga hjemmel for fredning av naturområder, og på grunnlag av denne hjemmelen ble Rondane nasjonalpark opprettet i 1962 og Børgefjell nasjonalpark opprettet i 1963. Riktignok ble ikke selve begrepet nasjonalpark innført i loven før naturvernloven ble revidert i 1970. I og med loven fra 1954 ble Statens Naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram en landsplan for etablering av nasjonalparker. Forslaget omfattet 16 områder, på tilsammen 6300 km². Forslaget ble behandlet i Stortingets kommunalkomite 1967, og komiteen og Stortinget støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene. Det tok 25 år, fram til fredningen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også Rago og Reisa fredet.
Et utvalget ledet av Guttorm Hansen la i 1980 fram forslag om en 3–4-dobling av verneområder. Dette ble fulgt opp av Miljøverndepartementet i Stortingsmelding nr 68 (1980–81), og av Stortinget i 1981. Departementet ga i 1982 Statens Naturvernråd, under ledelse av Olav Gjærevoll, i oppdrag å utarbeide en ny landsplan for nasjonalparker. Denne planen ble presentert i 1986. Planen omfattet forslag om 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 større naturreservat. Planforslaget innebar fredning av ca. 23 000 km². Dette planen ble lagt fram for Stortinget som Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge i 1992, og behandlet og vedtatt av Stortinget i april 1993. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 med bakgrunn i denne utredningen. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna ble opprettet i 2001, som «den første av de nye».Forslagene i Nasjonalparkplanen omfatter blant annet følgende områder som ennå ikke er vedtatt: Goatteluobbal i Kautokeino; Lyngsalpan i Troms; Tysfjord Hellemo i Tysfjord, Nordland; Naustdal-Gjengedal i Sogn og Fjordane; og Frafjordheiene i Vest-Agder og Rogaland.
Det har hele tiden vært grader av interessekonflikter mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konflikter mellom ulike nasjonale interesser, ofte vannkraftutbygging mot naturfredning. I de siste 20–25 årene gjelder motsetningene vanligvis lokal arealutnyttelse kontra verneinteresser. Interessemotsetningene har kommet tydeligst til uttrykk i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark, hvor hele 54 % av arealet er privat grunn. I den såkalte «Fjellteksten» som ble lagt fram av Bondevikregjeringen i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 ble det åpnet for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.
== Nasjonalparker i Norge ==
== Se også ==
Verneområder i Norge
Verneområder på Svalbard
Borrehaugene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Miljødirektoratets informasjon om nasjonalparker
nasjonalparkstyre.no; lokal forvaltning av Norges nasjonalparker | | land = Norge | 13,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.