url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_av_Thornham | 2023-02-04 | Robert av Thornham | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1211', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Maidstone', 'Kategori:Personer fra middelalderen', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Robert av Thornham (død 26. april 1211) var en engelsk soldat og administrator. Han hadde samme navn som sin far og hans gods i Kent, og var den yngre bror av Stephen av Thornham, en dommer og administrator.
| Robert av Thornham (død 26. april 1211) var en engelsk soldat og administrator. Han hadde samme navn som sin far og hans gods i Kent, og var den yngre bror av Stephen av Thornham, en dommer og administrator.
== Liv og virke ==
Robert skaffet seg et ry i forbindelse med erobringen av Kypros i 1191 under kong Rikard I av England i løpet av det tredje korstog. På ordre fra kong Rikard I ledet han halve flåten i et slag. Som følge av dette fikk han ansvaret å kontrollere øya mens resten av korsfarerhæren dro videre til Det hellige land. Han administrerte Kypros i begynnelsen sammen med Richard Camville, og deretter alene da han beseiret en gruppe av kypriotiske opprørere.Han forlot Kypros da Rikard solgte øya til Tempelridderordenen, som igjen solgte det videre til den avsatte kongen av Jerusalem, Guy av Lusignan, i 1192. Robert ble tettere knyttet til kongen og som kongens familiaris fraktet han Rikards utstyr fra Det hellige land og til England. Da kongen ble tatt til fange i 1192 i Wien var vilkårene for hans løslatelse at menn skulle stå som «pant» for at løsepengene ville bli betalt. Robert var blant de som fungerte som gisler, skjønt øyensynlig ikke for lenge ettersom han var tilbake ved kongens side i 1194 ved Poitiers.
Han ble utpekt som seneschal (seremonimester, egentlig en administrator av kongens utenlandske affærer) av Anjou. Han tjenestegjorde under Rikard I i Frankrike, hovedsakelig i Anjou og Normandie, i resten av Rikards regime. På rundt samme tid ble han også utpekt som high sheriff av Surrey, men han kom ikke tilbake til England før etter at Rikards død. I 1196 ledet han tropper på Rikards vegne inn i Bretagne i et ikke heldig forsøk på å ta barnehertugen av Bretagne til fange, Arthur, nevø av Rikard, da dennes mor Constance, forsøkte å motstå Rikards kontroll. I 1197 opphøyde Rikard sin trofaste tjener til den engelske adel ved å la ham gifte seg med Joan, datter av William Fossard, en baron i Yorkshire.
Robert var ikke med Rikard ved beleiringen av festningen Château de Chalus-Chabrol i 1199 hvor han ble truffet av et pil som siden drepte ham. Etter Rikards død ble han en viktig kilde til informasjon om kongens aktiviteterEtter kongens død overførte han seremonielt festningen Chinon til den nye kongen, Rikards bror Johan av England. Han reiste med Johan i Normandie og England i flere år før han ble utpekt til seneschal av Anjou og Gascogne i 1201. I de neste årene lå han i strid med franske og opprørske baroner i Poitou som førte til at han måtte begrense seg til de nordlige områdene. I 1203 gjorde han et forsøk på erobre byen Angers fra franskmennene, men selv om han delvis ødela byen hadde ingen suksess, og ble tvert imot tatt til fange. Han ble løslatt mot løsepenger i 1205 og fortsatte å tjene Johan, reiste sammen med i hærtoktene i Anjou i 1206. I årene 1205 til 1207 fokuserte han på sin tjeneste som high sheriff i Surrey før han dro tilbake til Frankrike i 1207 som seneschal av Poitou.
Robert døde den 26. april 1211 med biskopen av Winchester ved hans dødsleie.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gillingham, John (1999): Richard I. Yale University Press. ISBN 0300094043.
Oxford Dictionary of National Biography, artikkel: «Thornham, Robert of». Lest den 14. oktober 2008. | Robert av Thornham (død 26. april 1211) var en engelsk soldat og administrator. | 14,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Primera_Divisi%C3%B3n_de_M%C3%A9xico_(clausura_2009) | 2023-02-04 | Primera División de México (clausura 2009) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i 2009', 'Kategori:Fotball i Mexico', 'Kategori:Sport i Mexico i 2009', 'Kategori:Sportsarrangementer i Mexico'] | Primera División – clausura 2009 var den andre turneringa i 2008–2009-sesongen i den meksikanske eliteserien i fotball. Pumas de la UNAM ble mester etter å ha slått Pachuca 3–2 sammenlangt i finalekampene etter ekstraomganger. Necaxa rykka ned.
| Primera División – clausura 2009 var den andre turneringa i 2008–2009-sesongen i den meksikanske eliteserien i fotball. Pumas de la UNAM ble mester etter å ha slått Pachuca 3–2 sammenlangt i finalekampene etter ekstraomganger. Necaxa rykka ned.
== Deltakende lag ==
== Gruppetabeller ==
Laga som gikk videre til sluttspillet er markert med grønt.
== Sammenlagttabell ==
== Sluttspill ==
=== Kvartfinaler ===
Pachuca – Chiapas 3–1, 2–0 (sammenlagt 5–1)
Toluca – Ciudad Juárez 0–1, 0–0 (sammenlagt 0–1)
UNAM – UAG 0–2, 3–0 (sammenlagt 3–2)
Monterrey – Puebla 1–3, 2–2 (sammenlagt 3–5)
=== Semifinaler ===
Pachuca – Ciudad Juárez 2–0, 2–3 (sammenlagt 4–3)
UNAM – Puebla 2–1, 1–2 (sammenlagt 3–3, UNAM videre på grunn av bedre plassering etter gruppespillet)
=== Finale ===
Pachuca – UNAM 0–1, 2–2 (e.e.o.) (sammenlagt 2–3)
== Nedrykkstabell ==
Gjennomsnittlig poengsum per kamp de siste tre sesongene. Laget med lavest gjennomsnittspoengsum, Necaxa, rykker ned.
== Eksterne lenker ==
Fotballforbundets offisielle hjemmeside | Primera División – clausura 2009 var den andre turneringa i 2008–2009-sesongen i den meksikanske eliteserien i fotball. Pumas de la UNAM ble mester etter å ha slått Pachuca 3–2 sammenlangt i finalekampene etter ekstraomganger. | 14,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Nordstr%C3%B6m-prisen | 2023-02-04 | Ludvig Nordström-prisen | ['Kategori:1997 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Journalistpriser', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1997'] | Ludvig Nordström-prisen er en litterær pris på SEK 15 000 deles ut årlig. Annet hvert år går den til en journalist og annet hvert år går det til en novelleforfatter. Prisen ble opprettet i 1997 av Ludvig Nordström-selskapet, og er tilknyttet Härnösand. Det står i statuttene at det skal tilstrebes en jevn fordeling mellom kvinnelige og mannlige pristagere.
| Ludvig Nordström-prisen er en litterær pris på SEK 15 000 deles ut årlig. Annet hvert år går den til en journalist og annet hvert år går det til en novelleforfatter. Prisen ble opprettet i 1997 av Ludvig Nordström-selskapet, og er tilknyttet Härnösand. Det står i statuttene at det skal tilstrebes en jevn fordeling mellom kvinnelige og mannlige pristagere.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser == | Ludvig Nordström-prisen er en litterær pris på SEK 15 000 deles ut årlig. Annet hvert år går den til en journalist og annet hvert år går det til en novelleforfatter. | 14,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Johnsson | 2023-02-04 | Arne Johnsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Litteris et Artibus', 'Kategori:Personer fra Lindesbergs kommun', 'Kategori:Svenske bibliotekarer', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske lyrikere'] | Arne Johnsson (født 1950 i Madesjö i Småland) er en svensk poet, bibliotekar og litteraturkritiker. Han bor nå i Lindesberg i Örebro län, som han flyttet til i 1977.
Johnsson debuterte som forfatter i 1985 og har etter det gitt ut ni diktsamlinger (høsten 2007).
I 2012 ble han tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus.
| Arne Johnsson (født 1950 i Madesjö i Småland) er en svensk poet, bibliotekar og litteraturkritiker. Han bor nå i Lindesberg i Örebro län, som han flyttet til i 1977.
Johnsson debuterte som forfatter i 1985 og har etter det gitt ut ni diktsamlinger (høsten 2007).
I 2012 ble han tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus.
== Bibliografi ==
Utenom disse har Arne Johnsson også utgitt en cd-plate med dikt (och som en drömmande är du, 1999) og to essaysamlinger.
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser == | Madesjö, Småland, Sverige | 14,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_og_Veronica_%C3%96hmans_pris | 2023-02-04 | Anders og Veronica Öhmans pris | ['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 2000', 'Kategori:Samfundet De Nio', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000'] | Anders og Veronica Öhmans pris er en svensk litterær pris på SEK 100 000 (2014) som ble innstiftet i forbindelse med Anders Öhmans 75-årsdag. Prisen deles ut av Samfundet De Nio.
| Anders og Veronica Öhmans pris er en svensk litterær pris på SEK 100 000 (2014) som ble innstiftet i forbindelse med Anders Öhmans 75-årsdag. Prisen deles ut av Samfundet De Nio.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Samfunnet De Nio | Anders og Veronica Öhmans pris er en svensk litterær pris på SEK (2014) som ble innstiftet i forbindelse med Anders Öhmans 75-årsdag. Prisen deles ut av Samfundet De Nio. | 14,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laila_Samuelsen | 2023-02-04 | Laila Samuelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Laila Samuelsen også kjent som Laila Samuels (født 3. juni 1976) er en norsk låtskriver, tekstforfatter og artist.
| Laila Samuelsen også kjent som Laila Samuels (født 3. juni 1976) er en norsk låtskriver, tekstforfatter og artist.
== Liv og virke ==
Samuelsen er født og oppvokst i Oslo, der hun bodde sammen med sine foreldre og to eldre søstre. Hennes mor var jazz-sangerinne, den ene søsteren spiller saksofon og er dirigent og tre av hennes onkler er komponister/musikere. Hennes besteforeldre på begge sider har spilt piano/gitar/trekkspill.
Hun startet å skrive sanger som 10-åring og sang i forskjellige band fra hun var 13 til hun var 18. Da hun var 18 ble hun hovedvokalist i det norske bandet The Tuesdays. Bandet fikk platekontrakt med Polygram Worldwide og senere med Arista Records New York (Clive Davis). Med låta «It's Up to You» lå de på 55.-plass i 1998 på den amerikanske Billboard Hot 100-lista.Samuelsen har skrevet låter for blant andre Maria Arredondo, Gaute Ormåsen, Alejandro Fuentes, Liv Marit Wedvik, Venke Knutson, Lena Meyer-Landrut, Erlend Bratland, samt de japanske bandene W-inds og Diva. Hun synger på flere av andre artisters album, blant annet Ravis Kjøpr Gitar (2006).
I 2018 etablerte hun duoen Shandel & Samuels sammen med den kanadiske låtskriveren og artisten Jonas Shandel. Duoen ga ut sin debutsingel "Heroine" høsten 2018.
== Diskografi ==
Singler/EP-erGot Naive (2002)
I Guess U Guessed (2005)
Give It to Me Straight (2009)
Stretched It to the Limit (2009)
Afterglow (2016)
Last Day of Our Lives (2016)
Run Run Run (2017)
Shadow Boxing (2017)
Frisbee (2019)
=== The Tuesdays ===
AlbumThe Tuesdays (1998)Singler/EP-erIt's Up to You (1997)
I Was Thinking of You (1998)
Changing the Moods (1998)
I'll Be Here/I Wish It Was Yesterday (1998)Deltar påSane: Nothing Beats Your Love (1999)
The Tramps: Halfway to the Moon (2000)
Charmed: Charmed (2000)
Sane: Charmed and Confused (2000)
Vitamin C: More (2001)
Reset: Calling You (2001)
Gaute Ormåsen: Miss You When You're Gone (2003)
Gaute Ormåsen: New Kid in Town (2003)
Anne Hvidsten: Need to Know (2004)
Maria Arredondo: Burning (2004)
Maria Arredondo: Not Going Under (2004)
Jo O'Meara: Relentless (2005)
Alejandro Fuentes: Diamonds Or Pearls (2005)
Ravi ft. deLillos: Neste såmer (2006)
Ravi: Kjøpr gitar (2006)
The Players: This Is for Real (2006)
Lind, Nilsen, Fuentes, Holm: Hallelujah Live (2006)
Liv Marit Wedvik: Riding Out the Storm (2006)
Magnus Carlsson: Spår i snön (2006)
Maria Arredondo: On Christmas Day (2006)
Tylden & co: Hjem til jul – en musikalsk julekalender (2006)
Venke Knutson: Win with Your Hands Down (2007)
Alejandro Fuentes: Tomorrow Only Knows (2007)
Venke Knutson: Walk the Walk (2007)
Gaute Ormåsen: Du + jeg = vi (2007)
Alejandro Fuentes: Tomorrow Only Knows (2007)
Maria Arredondo: For a Moment (2007)
Venke Knutson: Crush (2007)
Veronica Akselsen: Am I Supposed to Love Again (2008)
Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2008 (2008)
Josefine: Josefine (2008)
Gaute Ormåsen: Til vi sees igjen (2008)
Gaute Ormåsen: Drømmesang (2008)
Josefine: I Guess You Guessed (2008)
Katrine Moholt: Sweethearts (2008)
Erlend Bratland: Still Water (2008)
Erlend Bratland: True Colors (2008)
Torstein Sødal: Torstein Sødal (2008)
Charite: Sweeter Than a Kiss (2009)
Melodi Grand Prix: Melodi Grand Prix 2009 (2009)
Eva & The Heartmaker: Let's Keep This Up Forever (2009)
Alexander Rybak: Fairytales (2009)
Lind, Nilsen, Fuentes, Holm: Hallelujah Live – Volume 2 (2009)
Kristiina Brask: Kuivilla susta (2009)
Amy Diamond: Swings and Roundabouts (2009)
Gaute Ormåsen: Synk eller svøm (2010)
Venke Knutson: Jealous 'Cause I Love You (2010)
Forente artister: Den stilleste timen (2010)
Melodi Grand Prix 2010: Melodi Grand Prix 2010 (2010)
Gaute Ormåsen: Oss imellom (2010)
Forente artister: Dugnad for Haiti – Live fra Operaen (2010)
Aleksander With: Still Awake (2010)
Melodi Grand Prix: Norsk Melodi Grand Prix gjennom 50 år (2010)
Venke Knutson: Smiles – The Very Best of Venke Knutson (2010)
Rikke Lie: Good Girl (2010)
Vinni and The Vagabonds: Happily Lost (2010)
Didrik Solli-Tangen: Guilty Pleasures (2010)
Unni Lindell & Fredrik Skavlan: Nifse Nella og jordbærgiften (2010)
Melody Club: Human Harbour (2011)
Nora Foss Al-Jabri: Love Don't Have an Age (2011)
Nora Foss Al-Jabri: Nora Foss Al-Jabri (2011)
Rikke Lie: Such a Lovely Day (2011)
Dunderly: Monstermos (2011)
Idol: Idol 2011 (2011)
The Voice: The Voice – Sverige 2012 (2012)
Nora Foss Al-Jabri: What Are the Odds of That (2012)
Chima: Stille (2012)
Jenny Langlo: Million Dollar Signs (2012)
Rocco & Bass-T: My Heart Beats for the Night (2012)
Hanne Sørvaag: All is Forgiven (2012)
Luca Vasta: Cut My Hair (2013)
Liv Marit Wedvik: So the Story Goes – The Very Best of Liv Marit Wedvik (2013)
Bianca: Layers of Love (2013)
Daniele Negroni: Bulletproof (2013)
Megaloh: Endlich unendlich (2013)
Jenny Langlo: Mockingbirds (2013)
Emma Longard: Elle (2013)
MC Fitti: Übelst#Geilon (2013)
Ivy Quainoo: Wildfires (2013)
Hanne Sørvaag: Christmas Lights (2013)
Mo: Heal (2014)
Siri Vølstad Jensen: Coming Home (2014)
I Heart Sharks: Anthems (2014)
Luca Vasta: Alba (2014)
Shelly Bonet: Devoted (2014)
Marlon Roudette: Electric Soul (2014)
Lary: FutureDeutscheWelle (2014)
Curse: Uns (2014)
S'Candy: Damage Control (2014)
Big Box: Vålerengas sangbok (2014)
Kat Vinter: Sooner or Later (2015)
Stefanie Heinzmann: Chance of Rain (2015)
Kat Vinter: Downtime (2015)
Moderat: III (2015)
Kat Vinter: Islands (2015)
Ann Sophie: Silver Into Gold (2015)
Lena Meyer-Landrut: Traffic Lights/We Roam (2015)
Lena Meyer-Landrut: We Roam (2015)
S'Candy: Heartstrings (2015)
Lena Meyer-Landrut: Wild & Fire/All Kinds of Crazy (2015)
Lena Meyer-Landrut: Crystal Sky (2015)
Kat Vinter: Islands (2015)
Niila: Sorry (2015)
Rea Garvey: Prisma (2015)
Stefanie Heinzmann: Stranger in This World (2015)
Ragnar Bjerkreim: Yohan – Original Soundtrack by Ragnar Bjerkreim (2015)
Tylden & co: God jul (2015)
Niila: Restless Heart (2016)
Shelly Bonet: Love In a Dangerous World (2016)
Alexandra Stan: Alesta (2016)
Falcon Fly: Falcon Fly (2016)
Jens Bredberg: Alla kämpar sin fight (2016)
Ivana: Wanna Be One (2016)
Jamie-Lee: Berlin (2016)
Niila: Gratitude (2016)
Joan Thiele: Joan Thiele (2016)
Inna: Heaven (2016)
Gaute Ormåsen: Kjærlighet er mer enn forelskelse – 15 beste (2016)
Inna: Say It With Your Body (2016)
Lions Head: LNZHD (2016)
Moderat: Live (2016)
Randi Tytingvåg, Britt-Synnøve Johansen & Hanne Sørvaag: 17 slag (2016)
Needs Music ft. Alejandro Fuentes: Trigger (2017)
Natalia Avelon: Blind Belief (2017)
Levina: Unexpected (2017)
Natalia Avelon: Love Kills (2017)
Alice Merton: No Roots (2017)
Alice Merton: Hit the Ground Running (2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Laila Samuelsen på Internet Movie Database
(en) Laila Samuelsen på Discogs
(en) Laila Samuelsen på MusicBrainz | Laila Samuelsen også kjent som Laila Samuels (født 3. juni 1976) er en norsk låtskriver, tekstforfatter og artist. | 14,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aniara-prisen | 2023-02-04 | Aniara-prisen | ['Kategori:1974 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1974', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1974'] | Aniara-prisen er en pris som ble innstiftet i 1974 av Svensk Biblioteksförening etter forslag av Bengt Holmström. Den blir delt ut årlig til en forfatter av svenskspråklig skjønnlitteratur for voksne og utpekes av en nemnd som er valgt for to kalenderår. Prisen er på SEK 50 000 og en skulptur av Linnèa Jörpeland. Den har sitt navn etter diktet Aniara av Harry Martinson.
| Aniara-prisen er en pris som ble innstiftet i 1974 av Svensk Biblioteksförening etter forslag av Bengt Holmström. Den blir delt ut årlig til en forfatter av svenskspråklig skjønnlitteratur for voksne og utpekes av en nemnd som er valgt for to kalenderår. Prisen er på SEK 50 000 og en skulptur av Linnèa Jörpeland. Den har sitt navn etter diktet Aniara av Harry Martinson.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svenska Biblioteksförening | Aniara-prisen er en pris som ble innstiftet i 1974 av Svensk Biblioteksförening etter forslag av Bengt Holmström. Den blir delt ut årlig til en forfatter av svenskspråklig skjønnlitteratur for voksne og utpekes av en nemnd som er valgt for to kalenderår. | 14,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjertekammer | 2023-02-04 | Hjertekammer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hjertet'] | Et hjertekammer er ett av fire hulrom i hjertet til pattedyr. De deles opp i forkammer (atrium) og hovedkammer (ventrikkel), der blodet først går til forkammeret, og siden gjennom en hjerteklaff til hovedkammeret. Hjertet utgjør blodpumpen i de to kretsløpene i kroppen, nemlig lungekretsløpet hvor blodet blir beriket med oksygen, og det systemiske kretsløpet hvor oksygenet overføres til vevet. Lungekretsløpet får blodet pumpet fra høyre forkammer og høyre hovedkammer, mens det systemiske kretsløpet får blodtrykket sitt fra sammentrekningen av venstre forkammer og venstre hovedkammer.
Hovedkamrene er størst og utgjør hovedkraften i sammentrekningene. Ettersom det systemiske kretsløpet har større motstand i seg enn lungekretsløpet, er veggtykkelsen i de venstre kamrene tykkere enn de på høyre side.
Sykelige tilstander i kroppen, som et hjerteinfarkt og høyt blodtrykk kan over tid føre til sykelig vekst i hjertemuskelen som gjør at pumpefunksjonen blir nedsatt. Dette kan hos noen føre til hjertesvikt.
| Et hjertekammer er ett av fire hulrom i hjertet til pattedyr. De deles opp i forkammer (atrium) og hovedkammer (ventrikkel), der blodet først går til forkammeret, og siden gjennom en hjerteklaff til hovedkammeret. Hjertet utgjør blodpumpen i de to kretsløpene i kroppen, nemlig lungekretsløpet hvor blodet blir beriket med oksygen, og det systemiske kretsløpet hvor oksygenet overføres til vevet. Lungekretsløpet får blodet pumpet fra høyre forkammer og høyre hovedkammer, mens det systemiske kretsløpet får blodtrykket sitt fra sammentrekningen av venstre forkammer og venstre hovedkammer.
Hovedkamrene er størst og utgjør hovedkraften i sammentrekningene. Ettersom det systemiske kretsløpet har større motstand i seg enn lungekretsløpet, er veggtykkelsen i de venstre kamrene tykkere enn de på høyre side.
Sykelige tilstander i kroppen, som et hjerteinfarkt og høyt blodtrykk kan over tid føre til sykelig vekst i hjertemuskelen som gjør at pumpefunksjonen blir nedsatt. Dette kan hos noen føre til hjertesvikt.
== Hjertets kamre ==
Høyre atrium mottar oksygenfattig blod fra kroppen gjennom hovedvenene, øvre og nedre vena cava. Blodet pumpes videre gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer.
Høyre hjertekammer mottar blod fra høyre forkammer gjennom tricuspidalklaffen og pumper det ut gjennom pulmonalklaffen til lungearterien som fører det oksygenfattige blodet videre til lungene.
Venstre forkammer mottar oksygenrikt blod fra lungene via de fire lungevenene og pumper det videre gjennom mitralklaffen til venstre hovedkammer.
Venstre hovedkammer mottar oksygenrikt blod fra venstre forkammer gjennom mitralklaffen og pumper det gjennom aortaklaffen til hovedpulsåren, aorta. Det er venstre hovedkammer som utfører pumpearbeidet som skaper blodtrykket og sender blodet ut i hele kroppen. Dette gjør at venstre hovedkammer har tykkest vegg med den kraftigste muskulaturen.Innsiden av hjertekamrene er dekket av et tynt glatt lag kalt endokard. Klaffene mellom forkammer og hovedkammer, og mellom hovedkammer og hovedpulsåre/lungepulsåre hindrer tilbakestrømning av blod. Sammentrekningen av hjertekamrene styres av nevroelektriske impulser som starter i sinusknuten i v. forkammer med en forsinkelseskrets i AV-knuten og Purkinjefibrene som sender impulsen videre ut i hovedkamrene. Disse signalene kan registreres på EKG. Muskulaturen i veggen av hjertekamrene får blodforsyning fra coronararteriene som kommer fra små åpninger på innsiden av begynnelsen av aorta, hovedpulsåren, og som ligger på utsiden av hjertemuskelen.
== Se også ==
Hjerte | Et hjertekammer er ett av fire hulrom i hjertet til pattedyr. De deles opp i forkammer (atrium) og hovedkammer (ventrikkel), der blodet først går til forkammeret, og siden gjennom en hjerteklaff til hovedkammeret. | 14,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nick_Cannon | 2023-02-04 | Nick Cannon | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Charlotte', 'Kategori:Personer fra San Diego', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nicholas Scott «Nick» Cannon (født 8. oktober 1980 i San Diego) er en amerikansk skuespiller, rapper og TV-personlighet.
Som barn delte Cannon sin tid mellom å bo sammen med sin mor og bestemor i San Diego, og med sin far i Charlotte, Nord-Carolina. I 2002 fikk han sin egen serie, The Nick Cannon Show.
Som tenåring dannet Cannon rap duoen Da Bomb Squad med hans beste venn Steve Groves, de har varmet opp for Will Smith, LFO, 98 Degrees, og Montell Jordan.
Cannon har datet Grammy Award-sangeren og skuespilleren Christina Milian og Kim Kardashian. Cannon begynte å date Victoria's Secret-modellen Selita Ebanks i februar 2007. Den 30. april 2008 giftet Cannon seg med sangeren Mariah Carey på Carey's eiendom på øya Windermere.
I januar 2010 begynte Cannon å sende morgensendingen på radiostasjonen 92.3 NOW i New York.
Nick Cannon er far til åtte barn.
| Nicholas Scott «Nick» Cannon (født 8. oktober 1980 i San Diego) er en amerikansk skuespiller, rapper og TV-personlighet.
Som barn delte Cannon sin tid mellom å bo sammen med sin mor og bestemor i San Diego, og med sin far i Charlotte, Nord-Carolina. I 2002 fikk han sin egen serie, The Nick Cannon Show.
Som tenåring dannet Cannon rap duoen Da Bomb Squad med hans beste venn Steve Groves, de har varmet opp for Will Smith, LFO, 98 Degrees, og Montell Jordan.
Cannon har datet Grammy Award-sangeren og skuespilleren Christina Milian og Kim Kardashian. Cannon begynte å date Victoria's Secret-modellen Selita Ebanks i februar 2007. Den 30. april 2008 giftet Cannon seg med sangeren Mariah Carey på Carey's eiendom på øya Windermere.
I januar 2010 begynte Cannon å sende morgensendingen på radiostasjonen 92.3 NOW i New York.
Nick Cannon er far til åtte barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nick Cannon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nick Cannon på Internet Movie Database
(sv) Nick Cannon i Svensk Filmdatabas
(da) Nick Cannon på Filmdatabasen
(da) Nick Cannon på Scope
(fr) Nick Cannon på Allociné
(en) Nick Cannon på AllMovie
(en) Nick Cannon hos Rotten Tomatoes
(en) Nick Cannon hos The Movie Database
(en) Nick Cannon på Apple Music
(en) Nick Cannon på Discogs
(en) Nick Cannon på MusicBrainz
(en) Nick Cannon på Spotify
(en) Nick Cannon på Songkick
(en) Nick Cannon på AllMusic
Nick Cannon på Twitter
Nick Cannon på Facebook
Nick Cannon på Instagram
Nick Cannon på Myspace | Nicholas Scott «Nick» Cannon (født 8. oktober 1980 i San Diego) er en amerikansk skuespiller, rapper og TV-personlighet. | 14,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/May-Britt_Moser | 2023-02-04 | May-Britt Moser | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med forskerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:ERC-stipend', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Nobelprismottakere i 2014', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske nevrovitenskapsforskere', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske psykologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal', 'Kategori:Professorer ved NTNU', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen'] | May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe. I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
| May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe. I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.
== Utdannelse og forskning ==
Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og tok doktorgraden i nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995. Doktorgraden var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble hun førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 2000 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Hennes og ektemannen Edvard Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som senter for fremragende forskning i 2002.Hun har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. I 2005 fikk hun og hennes daværende ektemann, Edvard Moser, et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle.
Edvard Moser arbeidet da på Senter for hukommelsesbiologi (CBM). Gittercellene er viktige for stedsans og for evnen til å orientere seg i et landskap. Forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte kan gi assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.I 2010 ble hun tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). «ERC Advanced Grant tildeles etablerte forskere i verdensklasse. Forskeren må ha en fremragende «Ten-years track record», det vil si ti års dokumentert forskningsarbeid, og en veldokumentert lederprofil» (sitat: Forskningsrådet).
== Æresbevisninger ==
Moser har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2008 ble hun tildelt Fernströms nordiske pris. Hun ble i 2013 tildelt Louisa Gross Horwitz-prisen og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning. I 2014 ble hun tildelt Karl Spencer Lashley-prisen og Körberprisen.I 2014 ble Moser den første norske kvinnen til å bli valgt inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences. Hun er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.I 2014 ble hun sammen med Edvard Moser og amerikaneren John O'Keefe tildelt nobelprisen i medisin for oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. I et intervju etter kunngjøringen av prisen benyttet hun anledningen til å takke sine kollegaer og NTNU for den hjelpen de har gitt henne og ektemannen siden de begynte å jobbe der i 1996.I 2014 ble hun også, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Karl Spencer Lashley-prisen, Körber European Science Prize, og Selskabet for Trondhjems Bys vels pris.. Hun ble også tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)Hun har også fått pris for sitt lederskap. I 2013 mottok hun Madame Beyer-prisen som årets kvinnelige leder «for å ha oppnådd resultater som gagner næringslivet i regionen». Prisen deles ut årlig av Sparebank1 SMN og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.I 2015 ble hun og Edvard Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society. Samme år ble de Årets Peer Gynt.I 2017 ble hun valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».I mai 2017 ble hun også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».I 2020 ble hun tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.
== Familie ==
Hun var gift med professor i nevrovitenskap Edvard Moser fram til 2016. De har to barn.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i BIBSYS
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStinOm MoserUnni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) May-Britt Moser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) May-Britt Moser på Internet Movie Database
(en) May-Britt Moser på Twitter
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av May-Britt Moser i BIBSYS
(en) May-Britt Moser – profil hos ResearchGate | May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg) er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin. | 14,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollases_kr%C3%B8nike | 2023-02-04 | Hollases krønike | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1906', 'Kategori:Norske romaner'] | Hollases krønike er en roman av Ragnhild Jølsen (1906). Den er en studie i ondskapens vesen, først og fremst personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas med tilnavnet «den onde». Han framstår både som kunstner og falskmyntner, ja, som «kirkefyrste».
| Hollases krønike er en roman av Ragnhild Jølsen (1906). Den er en studie i ondskapens vesen, først og fremst personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas med tilnavnet «den onde». Han framstår både som kunstner og falskmyntner, ja, som «kirkefyrste».
== Form og stil ==
Hollases krønike faller i fire hoveddeler som igjen består av en rekke poengterte mer eller mindre eventyrlige småfortellinger som til sammen utgjør en helhet. Ragnhild Jølsen har tilstrebet å meisle språket etter forbilde av fortellinger som har levd en stund på folkemunn. Det er og innslag av bibelstil.
== Hollas lever evindelig ==
Handlingen er, trolig med hensikt, lagt til en tid som er vanskelig å fastslå nøyaktig, men vi får noen pekere. Man har foreslått både 1700-tallet og 1500-tallet. Under en gudstjeneste ber presten for kong Kristian den syvende og hennes majestet, dronning Juliane Marie. Dette betyr at handlingen sannsynligvis er satt til 1770-tallet. Det er en tid full av levende folketro, og skildringen er breddfull av sagn og eventyrmotiv. Det heter også at «Hollas lever evindelig».
== Overtaket i ondskap ==
Kunstsmeden og treskjæreren Hollas har en diffus bakgrunn. Han har slått seg ned i en bygd der han ved uhederlige midler har tilegnet seg storgården Munkejord. Hollas skalter og valter med gårdens folk, og han får mer og mer makt i bygda. Og en dag har han til og med blitt eier av selve kirken og får tilnavnet «kirkefyrste». Folk er livredde for ham og føler at han står i ledtog med farlige krefter. Bare en person våger å handle åpenlyst mot Hollases vilje, Søren Krumholt, eieren av nabogården. Han er omtrent like hensynsløs som Hollas. Striden mellom dem synes å være uavgjort og strekker seg ut over deres jordiske liv, skjønt det er grunn til å spørre seg om ikke Hollas har et overtak i ondskap. Krumholt representerer bondetreskheten, Hollas djevelskapen.
== Hollases evangelium ==
Handlingen når et uhyggelig klimaks under en koleraepidemi da presten har lyst messefall. Plutselig står en underlig, ukjent prest på prekestolen. Han taler til forsamlingen, som først sitter som lamslått, men som etter hvert blir mer og mer opphisset. Han synkverver dem alle og snur selve evangeliets budskap på hodet:
««Betaler ingen ondt med godt, ei heller godt med godt» fortsatte han. «Betaler da heller ondt med ondt og godt med ondt; […] Beflitter Eder på å gjøre det, som godt er mot meg og dernest mot eder selv. Er det mulig, da ha ufred med alle» (Jølsen 1975, s.138).Endelig reiser det seg en anonym person fra fattigbenken, stiller seg i koret, griper til ord fra Bergprekenen og får det hele på rett kjøl igjen. Da faller det ro over forsamlingen. Menigheten aner nok at det var Hollas selv, iført kappe og en pipekrage på snei, som et øyeblikk tok makten over sinnene. Folk registrerer at Hollas er blek som pesten, og ikke lenge etter dør han av kolera.
== Kamp mellom godt og ondt ==
Det finnes også gode krefter i bygda, men presten er godtroende og vek og kommer til kort overfor Hollas som til og med lurer ham på sitt dødsleie. Også prestens søster, den vakre og lyse Angelica, blir, i alle fall i første omgang, beseiret av Hollas, selv om hun er besjelt av det gode. Hun er kunstner, og Hollas bestiller et alterbilde av henne som hun legger all sin kjærlighet i, men da bildet er kommet på plass i kirken, kan alle se at hovedfiguren på underlig vis har fått Hollases ansiktstrekk, uten at kunstneren har villet det. Angelica selv setter Hollas stilltiende på plass, idet hun overmaler det nye alterbildet med sort neste natt. Hollas er dermed tilført en dyp krenkelse. Det viser seg også at Hollas ikke er i stand til å nå henne med sin hevn. Hun har forlatt bygda. Hun er uansett tilført et uopprettelig tap, men ser ut til å vokse som menneske og kunstner.
== Folkelige forestillinger ==
Folkelige forestillinger om fandens herjinger med menneskene er sterkt til stede i krøniken om Hollas. Hovedpersonen er utstyrt med trekk som peker direkte mot forestillinger om den onde selv (ormeblikk, stiv hofte, haltende gange og en spesiell nærhet til en praktfull, sort hest). En eneste gang viser han hestehoven. Og om han ikke direkte er den onde, som han til tider likner til forveksling på, så har han i alle fall inngått en kontrakt med ham (jf. eventyret om «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete» hos Asbjørnsen og Moe). Og når Hollas kjører i vill fart gjennom bygda med presten bak på sledemeiene, skaper det assosiasjoner til sagn om Fanden som skysskar, en sagntype som bl.a. er knyttet til Petter Dass som fikk skyss med fanden til Købehavn. Men mens presten Petter Dass hadde makt over fanden, er det motsatt i Jølsens bok. Der er presten i Hollases makt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jølsen, Ragnhild 1906: Hollases krønike (fulltekst)
Jølsen, Ragnhild 1975: Hollases krønike med innledning av Willy Dahl
Asbjørnsen, P.Chr. 1949, b. I-II: Norske huldreeventyr og folkesagn, utgitt med kommentarer av Knut Liestøl
Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr
Nordisk Kultur XIX, utgjeven av Nils Lid
Menighetsblad for Enebakk og Mari (pdf)
Christensen,Kari 1989: Portertt på mørk treplate Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap
== Eksterne lenker ==
Last ned utgaven fra 1906 hos Nasjonalbiblioteket | Hollases krønike er en roman av Ragnhild Jølsen (1906). Den er en studie i ondskapens vesen, først og fremst personifisert i den demoniske, slu, sleipe, kyniske og brutale hovedpersonen Hollas med tilnavnet «den onde». Han framstår både som kunstner og falskmyntner, ja, som «kirkefyrste». | 14,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amanda_Holden | 2023-02-04 | Amanda Holden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bournemouth', 'Kategori:Personer fra distriktet Winchester', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Amanda Louise Holden (født 16. februar 1971) er en engelsk skuespiller som er kjent for sin rolle som Sarah Trevanion i TV-serien Wild at Heart, sitt tidligere ekteskap med programlederen i Family Fortunes, Les Dennis, og for å være dommer i Britain's Got Talent.
| Amanda Louise Holden (født 16. februar 1971) er en engelsk skuespiller som er kjent for sin rolle som Sarah Trevanion i TV-serien Wild at Heart, sitt tidligere ekteskap med programlederen i Family Fortunes, Les Dennis, og for å være dommer i Britain's Got Talent.
== Tidlig liv ==
Holden ble født i Bishop's Waltham i Hampshire. Hun vokste opp i landsbyen Waltham Chase i Hampshire, sammen med moren Judith Mary (Harrison) Collister og hennes stefar Leslie Drew Collister. Hun ble med i det lokale teateret Bishop's Waltham Little Theatre Company da hun var ni år gammel. Da hun var 16 flyttet familien til Bournemouth og drev et lite gjestehus mens Amanda studerte drama og engelsk litteratur, under Terry Clarke og Charles Lamb ved Jellicoe Theatre, en del av Bournemouth University. Hun prøvespilte for den uavhengige dramaskolen Mountview Academy of Theatre Arts i Wood Green området av Nord London da hun var 18, og reiste i juli 1992 med en agent.
== TV-karriere ==
Hennes første opptreden på TV var som en deltaker i det britiske gameshowet Blind Date i 1991. Holden er kjent for sin rolle som Sara Trevanion i dramaserien Wild at Heart som gikk på ITV. Hun er også kjent for å være dommer i Britain's Got Talent sammen med Piers Morgan og Simon Cowell. Hun har også dukket opp på diverse britiske komedie- og dramaserier, som Smack the Pony, Eastenders, Hearts and Bones, Cutting It og som medskuespiller til Harry Enfield i komedieserien The Celeb.
== Skuespillerkarrierer ==
Holden har spilt i flere musikaler, og ble i 2004 nominert for en Laurence Olivier Theatre Award som beste skuespillerinne i en musikal, for hennes rolle i en West End theatre-produksjon av Thoroughly Modern Millie.
Hennes nyeste TV-opptreden var i serien Wild at Heart, som gikk på ITV1, sammen med Stephen Tompkinson. Den første sesongen ble sendt i 2006, og ble fulgt opp av sesong to i starten av 2007. Sesong tre gikk fra 20. januar til 9. mars 2008. Etter dette forlot Holden serien.
Holdens TV-karriere inneholder også tre sesonger med komedien Kiss Me Kate sammen med Caroline Quentin, tre sesonger med The Grimelys, en komedie fra ITV, The Celeb med Harry Enfield, den kritikerroste BBC serien Hearts and Bones sammen med Damian Lewis, en episode av Jonathan Creek og en Boxing Day spesial Marple sammen med Geraldine McEwan og John Hannah. Hun spilte også sammen med Bill Nighy og Tom Courtenay i Ready When You Are, Mr McGill, Jack Rosenthals klassiske dramakomedie.
== Personlig liv ==
Holden giftet seg med komikeren Les Dennis i 1995. De tok ut separasjon i desember 2002, og ble skilt i 2003, etter Holdens affære med Men Behaving Badly's Neil Morrisey. 20. januar 2006, fødte Holden sitt første barn, Alexa «Lexi» Louise Florence Hughes. Amanda giftet seg med plateprodusent Chris Hughes i desember 2008, med tidligere Formel 1 fører David Coulthard som forlover.
Holden er Everton F.C.-supporter,, og i mai 2007 uttrykte hun sin frustrasjon over Evertons 2-4 tap mot Manchester United, etter å ha ledet 2-0, under programmet Parkinson på ITV. Hun var også Evertons ansikt utad under klubbens kampanje mot brystkreft i 2007. I et intervju på ITVs This Morning, 29. mai 2009, uttrykte Holden sin skuffelse over ikke å kunne være tilstede på FA Cup-finalen mellom Everton og Chelsea neste dag, fordi det var samme dag som finalen i Britain's Got Talent. Men, Holden ble sett på ITVs dekning av finalen på Wembley, rett i forkant av finalen, kun iført et Everton-håndkle.
Holden løp den 13. april 2008, London Maraton på 4 timer og 13 minutter , for å støtte organisasjonen Born Free Foundation, etter å ha samlet støtte blant publikum og kjendiser online.
== Filmkarriere ==
Big Top (TV-serie) (2009)
Britain's Got Talent (TV-show) (2007–)
Wild at Heart (2006–2008) (TV-serie)
Mad About Alice (2004) (TV-serie)
4:50 From Paddington (2004) (Film)
Eternal Rectangle (2003) (TV-serie)
Ready When You Are, Mr McGill (2002) (Film)
Cutting It (2002 to 2005) (TV-serie)
The Celeb (2002) (TV-serie)
Now You See Her (2001) (Film)
Happy Birthday Shakespeare (2000) (Film)
Hearts and Bones (2000) (TV-serie)
The Grimleys (1999 to 2002) (TV-serie)
Virtual Sexuality (1999) (Film)
Don't Go Breaking My Heart (1998) (Film)
Kiss Me Kate (1998 to 2001) (TV-serie)
Jonathan Creek (1998) (TV-serie)
Goodness Gracious Me (1998) (TV-serie)
Intimate Relations (1996)
EastEnders som Carmen (1994) (TV-serie)
Blind Date (1990) Deltaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Amanda Holden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amanda Holden på Internet Movie Database
(sv) Amanda Holden i Svensk Filmdatabas
(fr) Amanda Holden på Allociné
(en) Amanda Holden på AllMovie
(en) Amanda Holden hos The Movie Database | | fsted = Bishops Waltham, Hampshire, England | 14,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_Erhard_Johannessen | 2023-02-04 | Finn Erhard Johannessen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske historieprofessorer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Finn Erhard Johannessen (født 11. mars 1955) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har spesialisert seg innen tidlig moderne tids historie, særlig økonomiske og sosiale historie. Johannessen har også skrevet bedrifts- og bydelshistorie.
| Finn Erhard Johannessen (født 11. mars 1955) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har spesialisert seg innen tidlig moderne tids historie, særlig økonomiske og sosiale historie. Johannessen har også skrevet bedrifts- og bydelshistorie.
== Litteratur ==
Alltid underveis. Postverkets historie, bd 1, 1647-1920 (1997). ISBN 82-90545-63-0
Utsikt over Nordstrands historie (2000). ISBN 82-7847-061-8
I støtet. Oslo Energi gjennom hundre år. (1992). ISBN 82-417-0174-8
Finn Erhard Johannessen og Jon Skeie: Bitre piller og sterke dråper. Norske apotek gjennom 400 år 1595-1995 (1995). ISBN 82-993584-1-8
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Finn Erhard Johannessen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Finn Erhard Johannessen i BIBSYS
Presentasjon Finn Erhard Johannessen på UiOs nettside
Presentasjon av Johannessens disputas Arkivert 28. februar 2005 hos Wayback Machine. | Finn Erhard Johannessen (født 11. mars 1955) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. | 14,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Tuesdays | 2023-02-04 | The Tuesdays | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Jentegrupper', 'Kategori:Norske popgrupper', 'Kategori:Opphør i 1998'] | The Tuesdays var et norsk band som var aktive på 1990-tallet.
Bandet ble startet i 1990 som «No Limits» i Larvik. De ga ut musikkalbumet When You're A Tuesday Girl i 1994 i Norge og Japan, da med Jeanette Heidenstrøm som vokalist, under navnet «The Tuesday Girls». Heidenstrøm valgte å forlate bandet i 1996. Gruppens nye vokalist ble Laila Samuelsen. Bandet fikk så platekontrakt med Polygram Worldwide og senere med Arista Records New York. De byttet navn til «The Tuesdays» og ga ut det selvtitulerte albumet The Tuesdays, og med sporet «It's Up To You» lå de på 55.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen.
Bandet har blant annet opptrådt på MTV live, Good Morning America, Ricki Lake Show og flere andre amerikanske TV-programmer. I samme tidsrom deltok de på en to måneder lang turné sammen med blant andre Backstreet Boys, Matchbox 20 og 'N Sync. I Norge ble de i samme periode nominert til Hit-Awards og spilte på Spellemannprisen og en rekke andre underholdningsprogrammer. Noe av det siste bandet gjorde før det ble oppløst i 1998 var å spille på Roskildefestivalen.
| The Tuesdays var et norsk band som var aktive på 1990-tallet.
Bandet ble startet i 1990 som «No Limits» i Larvik. De ga ut musikkalbumet When You're A Tuesday Girl i 1994 i Norge og Japan, da med Jeanette Heidenstrøm som vokalist, under navnet «The Tuesday Girls». Heidenstrøm valgte å forlate bandet i 1996. Gruppens nye vokalist ble Laila Samuelsen. Bandet fikk så platekontrakt med Polygram Worldwide og senere med Arista Records New York. De byttet navn til «The Tuesdays» og ga ut det selvtitulerte albumet The Tuesdays, og med sporet «It's Up To You» lå de på 55.-plass på den amerikanske Billboard Hot 100-listen.
Bandet har blant annet opptrådt på MTV live, Good Morning America, Ricki Lake Show og flere andre amerikanske TV-programmer. I samme tidsrom deltok de på en to måneder lang turné sammen med blant andre Backstreet Boys, Matchbox 20 og 'N Sync. I Norge ble de i samme periode nominert til Hit-Awards og spilte på Spellemannprisen og en rekke andre underholdningsprogrammer. Noe av det siste bandet gjorde før det ble oppløst i 1998 var å spille på Roskildefestivalen.
== Diskografi ==
Album
When You're a Tuesday Girl (1994)
The Tuesdays (1998)Singler
Right By Your Side (1994)
The Air That I Breathe (1994)
It's Up To You (1995)
Too Late To Be Good (1995)
It's Up To You (ny versjon) (1998)
I'll Be Here (1998)
I Was Thinking Of You (1998)
Changin' The Moods (1998)
== Medlemmer ==
Laila Samuelsen
Kristin Werner Sandven
May Hole
Hege Solli
Linda Gustafsson
Veslemøy Hole Evenrud
== Eksterne lenker ==
(en) The Tuesdays på Discogs
(en) The Tuesdays på MusicBrainz
(en) The Tuesdays på Songkick
(en) The Tuesdays på AllMusic | The Tuesdays var et norsk band som var aktive på 1990-tallet. | 14,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eduard_Vorganov | 2023-02-04 | Eduard Vorganov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske syklister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eduard Vorganov (født 7. desember 1982) er en russisk proffsyklist.
| Eduard Vorganov (født 7. desember 1982) er en russisk proffsyklist.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eduard Vorganov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eduard Vorganov – ProCyclingStats
(en) Eduard Vorganov – Cycling Archives
(en) Eduard Vorganov – Cycling Quotient
(en) Eduard Vorganov – CycleBase
(en) Eduard Vorganov – TheSports.org | | fsted = Voronezj, Russland | 14,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avril_Lavigne | 2023-02-04 | Avril Lavigne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Canadiske låtskrivere', 'Kategori:Canadiske sangere', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Hastings County i Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Avril Ramona Lavigne (født 27. september 1984) er en canadisk sanger, låtskriver, motedesigner og skuespiller. Hun ble signert ved Arista Records da hun var 16 år gammel, og debuterte med studioalbumet Let Go i 2002.
Hun er primært vokalist og gitarist, og framfører sjangere som alternativ rock, pop-punk/-rock og post-grunge.
| Avril Ramona Lavigne (født 27. september 1984) er en canadisk sanger, låtskriver, motedesigner og skuespiller. Hun ble signert ved Arista Records da hun var 16 år gammel, og debuterte med studioalbumet Let Go i 2002.
Hun er primært vokalist og gitarist, og framfører sjangere som alternativ rock, pop-punk/-rock og post-grunge.
== Biografi ==
Før Lavigne fikk sin første profesjonelle kontrakt, hadde hun vært med og sunget på andre artister sine sanger/utgivelser, men fikk sin første platekontrakt da hun var 16 år. Lavigne flyttet da til New York for å jobbe med sitt første album, og dette kom ut etter to år i 2002, og albumet fikk navnet Let Go.
Let Go nådde førsteplass på de australske, canadiske og britiske listene, og ble blant annet den yngste kvinnelige solisten som nådde en førsteplass i Storbritannia.
I 2004 ga hun ut sitt andre album, med navnet Under My Skin, som også nådde en rekke førsteplasser på salgslistene ulike steder i verden, og nådde tilsvarende plasseringer med albumet The Best Damn Thing fra 2006.
I 2011 ble Lavignes fjerde studioalbum, Goodbye Lullaby, utgitt etter flere angitte utgivelsesdatoer. Lavigne selv ville lage et mer personlig album etter skilsmissen med tidligere ektemann, Deryck Whibley, mens hennes daværende plateselskap RCA ville ha et oppfølgingsalbum til The Best Damn Thing.
Det femte studioalbumet var ventet i slutten av september 2013. Det ble utgitt under Epic Records etter som Avril byttet plateselskap i 2012. Den første singelen fra albumet Here's To Never Growing Up ble utgitt internasjonalt den 9. april 2013
Hun var gift med Deryck Whibley, vokalist i Sum 41, 17. september 2009 ble det kunngjort at paret hadde blitt separert. Etter et halvt år med dating ble hun i august 2012 forlovet med frontmannen i Nickelback, Chad Kroeger. De giftet seg i Frankrike 1. juli 2013, på Canadas nasjonaldag. De ble separert to år senere, og siden skilt.Som en følge av musikkarrièren, har hun også deltatt i noen spillefilmer, i tre av disse spiller hun seg selv, mens i filmene Fast Food Nation og The Flock hadde hun ordinære fiksjonsroller.
I 2008 lanserte Lavigne sitt eget klesmerke med navnet «Abbey Dawn», etter det kallenavnet hun hadde da hun var ung. Tilhørende klesmerket kom også en parfymekolleksjon.
== Diskografi ==
=== Album ===
Let Go (2002)
Under My Skin (2004)
The Best Damn Thing (2007)
Goodbye Lullaby (2011)
Avril Lavigne (2013)
Head Above Water (2019)
=== Singler ===
«Complicated» (2002)
«Sk8er Boi» (2002)
«I'm with You» (2002)
«Losing Grip» (2002)
«Mobile» (2003)
«Don't Tell Me» (2004)
«My Happy Ending» (2005)
«Nobody's Home» (2004)
«He Wasn't» (2005)
«Fall to Pieces» (2005)
«Keep Holding On» (2006) – Laget spesifikt til filmen Eragon. Temasangen spilles av mens den første delen av rulleteksten vises.
«Girlfriend» (2007)
«When You're Gone» (2007)
«Hot» (2007)
«The Best Damn Thing» (2008)
«Alice» (2010) – Laget spesielt til filmen Alice in Wonderland
«What the Hell» (2011)
«Smile» (2011)
«Wish You Were Here» (2011)
«Here's to Never Growing Up» (2013)
«Rock n Roll» (2013)
«Hello Kitty» (2014)
«Give You What You Like» (2015)
«Fly» (2015)
«Head Above Water» (2018)
«Tell Me It's Over» (2018)
«Dumb Blonde» (2019)
«I Fell in Love with the Devil» (2019)
«We Are Warriors» (2020)
== Filmografi ==
Fast Food Nation (2006) som Alice
Over Hekken (2006) som Heather
The Flock (2007) som Beatrice Bell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Avril Lavigne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Avril Lavigne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Avril Lavigne på Internet Movie Database
(no) Avril Lavigne hos Filmfront
(sv) Avril Lavigne i Svensk Filmdatabas
(da) Avril Lavigne på Scope
(fr) Avril Lavigne på Allociné
(en) Avril Lavigne på AllMovie
(en) Avril Lavigne hos Rotten Tomatoes
(en) Avril Lavigne hos TV Guide
(en) Avril Lavigne hos The Movie Database
(en) Avril Lavigne hos Behind The Voice Actors
(en) Avril Lavigne på Apple Music
(en) Avril Lavigne på Boomplay
(en) Avril Lavigne på Discogs
(en) Avril Lavigne på MusicBrainz
(en) Avril Lavigne på SoundCloud
(en) Avril Lavigne på Spotify
(en) Avril Lavigne på Songkick
(en) Avril Lavigne på Last.fm
(en) Avril Lavigne på Genius — sangtekster
(en) Avril Lavigne på AllMusic
(en) Avril Lavigne på Twitter
(en) Avril Lavigne på Facebook
(en) Avril Lavigne på Instagram
(en) Avril Lavigne på YouTube
(en) Avril Lavigne på Myspace
(en) Avril Lavigne på TikTok
(en) Avril Lavigne på Snapchat | Let Go er Avril Lavignes debutalbum. Det ble sluppet 4. | 14,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ros_Flyservice_OSL | 2023-02-04 | Røros Flyservice OSL | ['Kategori:Selskaper etablert i 2007'] | Røros Flyservice OSL AS er et datterseleskap av Røros Flyservice AS. Selskapet ble opprettet 1. november 2007 i forbindelse med Røros Flyservice AS sin satsing på Oslo lufthavn. Fra 7. november 2007 har de betjent Norwegian Air Shuttle ASA på Oslo lufthavn med bakketjenester.
Bakketjenester for flyselskap innebærer innsjekking av passasjerer og bagasje, kontroll av boardingkort ved ombordstigning, avtale om ledig «gate» (parkeringsplass for fly med tilgang for passasjerer via bro eller buss), traktor for å skyve flyet bakover ut fra «gate» ved avgang, transport av «flybrett»-måltider, tømming av flytoiletter og fylling av flyets vanntanker, transport av bagasje fra flyet til rullebåndet i ankomsthallen osv.
Dersom et tilfeldig charterfly ankommer en flyplass kan det kjøpes slike tjenester av handlingfirmaer som Røros Flyservice.
| Røros Flyservice OSL AS er et datterseleskap av Røros Flyservice AS. Selskapet ble opprettet 1. november 2007 i forbindelse med Røros Flyservice AS sin satsing på Oslo lufthavn. Fra 7. november 2007 har de betjent Norwegian Air Shuttle ASA på Oslo lufthavn med bakketjenester.
Bakketjenester for flyselskap innebærer innsjekking av passasjerer og bagasje, kontroll av boardingkort ved ombordstigning, avtale om ledig «gate» (parkeringsplass for fly med tilgang for passasjerer via bro eller buss), traktor for å skyve flyet bakover ut fra «gate» ved avgang, transport av «flybrett»-måltider, tømming av flytoiletter og fylling av flyets vanntanker, transport av bagasje fra flyet til rullebåndet i ankomsthallen osv.
Dersom et tilfeldig charterfly ankommer en flyplass kan det kjøpes slike tjenester av handlingfirmaer som Røros Flyservice.
== Selskaper betjent av Røros Flyservice ==
Norwegian Air Shuttle
KLM
Air France
Danish Air Transport
Danu Oro Transportas
Primera Air
Malmø Aviation
Livingstoneair
== Eksterne lenker ==
Røros Flyservice | Røros Flyservice OSL AS er et datterseleskap av Røros Flyservice AS. Selskapet ble opprettet 1. | 14,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Dencker | 2023-02-04 | Bjørn Dencker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:DHG-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Heavy metal-gitarister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', "Kategori:Old Man's Child-medlemmer", 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Bjørn Dencker (født 15. april 1976), også kjent under artistnavnet «Aldrahn», er en norsk black metal-musiker.
Han var gitarist, tekstforfatter og vokalist fra 1994 til 2004 i det norske black metal-bandet Dødheimsgard og vokalist og tekstskribent i Thorns siden 2001. Han var i 1995 vokalist i Old Man's Child. Han har også vært vokalist i Zyklon-B.
Fra 2006 har Dencker vært vokalist i The Deathtrip, og han kom tilbake som vokalist i Dødheimsgard i 2014.
Han er også gitarist, vokalist og låtskriver i URARV
I tillegg har Dencker opptrådd som gjestevokalist og tekstskribent i flere prosjekter,som Dimmu Borgir, Isengard, Ad Inferna og Aura Noir.
| Bjørn Dencker (født 15. april 1976), også kjent under artistnavnet «Aldrahn», er en norsk black metal-musiker.
Han var gitarist, tekstforfatter og vokalist fra 1994 til 2004 i det norske black metal-bandet Dødheimsgard og vokalist og tekstskribent i Thorns siden 2001. Han var i 1995 vokalist i Old Man's Child. Han har også vært vokalist i Zyklon-B.
Fra 2006 har Dencker vært vokalist i The Deathtrip, og han kom tilbake som vokalist i Dødheimsgard i 2014.
Han er også gitarist, vokalist og låtskriver i URARV
I tillegg har Dencker opptrådd som gjestevokalist og tekstskribent i flere prosjekter,som Dimmu Borgir, Isengard, Ad Inferna og Aura Noir.
== Diskografi ==
DødheimsgardPromo 1994 (Demo, 1994)
Kronet til konge (Studioalbum, 1995)
Promo 1995 (Demo, 1995)
Monumental Possession (Studioalbum, 1996)
Satanic Art (EP, 1998)
666 International (Studioalbum, 1999)
A Umbra Omega (Studioalbum 2015)Old Man's ChildBorn of the Flickering (Studioalbum, 1995)ThornsThorns (Studioalbum, 2001)Zyklon-BBlood Must Be Shed (EP, 1995)
Blood Must Be Shed / Wraths of Time (Split album, 1996)
Necrolust / Total Warfare (Split album, 1999)The DeathtripDeep Drone Master (Studioalbum 2014)Urarv «Aurum»» 2017
Urarv «Argentum» 2018
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Dencker på Discogs
(en) Bjørn Dencker på MusicBrainz
(en) Bjørn Dencker på Encyclopaedia Metallum
(en) Bjørn Dencker på AllMusic | Norsk | 14,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A1r%C3%B0ur_Nielsen | 2023-02-04 | Bárður Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske revisorer', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vestmanna', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bárður á Steig Nielsen (født 1972) er en færøysk politiker. Han er formann i det borgelige partiet Sambandsflokkurin fra 2015. Han var Færøyenes lagmann, eller statsminister, fra 2019 til 2022.
| Bárður á Steig Nielsen (født 1972) er en færøysk politiker. Han er formann i det borgelige partiet Sambandsflokkurin fra 2015. Han var Færøyenes lagmann, eller statsminister, fra 2019 til 2022.
== Liv og virke ==
Han vokste opp i Vestmanna som sønn av tannlege Bogi á Steig og sykepleier Gunnvá Winther. Lagtingsmann Agnar Nielsen fra Vestmanna var hans grandonkel på morssiden.Han er utdannet revisor. Han arbeidet først i et revisjonsfirma i Tórshavn 1993–2000, deretter som regnskapssjef ved et fiskemottak i Kollafjørður 2001–2004.Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 2002–2008, og satt som medlem av Lagtingets justiskomité 2002–2004 og finansminister i Jóannes Eidesgaards første regjering 2004–2007.Han hadde permisjon fra Lagtinget fra mai 2007 og ut valgperioden for å tiltre stillingen som daglig leder i boligbyggeprosjektet SMI Stóratjørn i Tórshavn. Han fratrådte i 2009. I 2010 ble han finansdirektør i Vodafone på Færøyene. Nielsen har hatt flere styreverv, deriblant ved Vágar lufthavn.I 2011 ble Nielsen på nytt innvalgt på Lagtinget, og ble formann i Lagtingets finanskomité og medlem av Lagtingets utenrikskomité. I mars 2015 ble han valgt til ny nestformann i Sambandsflokkurin etter Johan Dahl. Da Kaj Leo Johannesen gikk av som regjeringssjef og partiformann etter valgnederlaget i september samme år, overtok Nielsen som formann i Sambandsflokkurin. Han ble også nestformann i Lagtingets finanskomité.
Etter valget i 2019 ble Nielsen lagmann, som leder for en borgerlig koalisjonsregjering. Miðflokkurin gikk ut av regjeringen i senhøsten 2019 og tvang Nielsen til å skrive ut nyvalg.Bárður Nielsen er gift med Rakul (født Lamhauge). De har fire barn og bor i Vestmanna.
== Referanser == | Bárður á Steig Nielsen (født 1972) er en færøysk politiker. Han er formann i det borgelige partiet Sambandsflokkurin fra 2015. | 14,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Egil_Hatlevik | 2023-02-04 | Svein Egil Hatlevik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:DHG-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Heavy metal-trommeslagere', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | Svein Egil Hatlevik (født 27. mai 1977), også kjent under artistnavnet «Zweizz», er en norsk heavy metal-musiker. Han kommer fra Ytre Enebakk i Akershus.
Han spilte keyboard i det norske bandet Dødheimsgard fra 1997 til 2003. Og spiller trommer, synthesizer og er vokalist i avant-garde metal-bandet Fleurety. Han har også et solo-prosjekt som heter Zweizz der han krysser ekstrem metal med elektronisk musikk. Han har også spilt i ambient-bandet Aphrodisiac og er vokalisten i black metal-bandet Umoral og det fransk-norske avant-garde metal-bandet Stagnant Waters.
Hatlevik har også vært musikkanmelder i ukeavisen Morgenbladet siden 2004. Til daglig jobber han i avisen Nationen.
| Svein Egil Hatlevik (født 27. mai 1977), også kjent under artistnavnet «Zweizz», er en norsk heavy metal-musiker. Han kommer fra Ytre Enebakk i Akershus.
Han spilte keyboard i det norske bandet Dødheimsgard fra 1997 til 2003. Og spiller trommer, synthesizer og er vokalist i avant-garde metal-bandet Fleurety. Han har også et solo-prosjekt som heter Zweizz der han krysser ekstrem metal med elektronisk musikk. Han har også spilt i ambient-bandet Aphrodisiac og er vokalisten i black metal-bandet Umoral og det fransk-norske avant-garde metal-bandet Stagnant Waters.
Hatlevik har også vært musikkanmelder i ukeavisen Morgenbladet siden 2004. Til daglig jobber han i avisen Nationen.
== Diskografi ==
AphrodisiacNonsense Chamber (Studioalbum, 1997)DødheimsgardSatanic Art (EP, 1998)
666 International (Studioalbum, 1999)FleuretyA Darker Shade of Evil (EP, 1994)
Min tid skal komme (Studioalbum, 1995)
Last-Minute Lies (EP, 1999)
Department of Apocalyptic Affairs (Studioalbum, 2000)
Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis (EP, 2009)
Evoco Bestias (EP, 2010)
The White Death (Studioalbum, 2017)Stagnant WatersStagnant Waters (Studioalbum, 2012)UmoralUmoral (EP, 2007)ZweizzBlack Necrotic Obfuscation (EP, 2004)
The Yawn of the New Age (Studioalbum, 2007)
Zweizz & Joey Hopkins (Studioalbum, 2011)
== Eksterne lenker ==
(en) Svein Egil Hatlevik på Internet Movie Database
(en) Svein Egil Hatlevik på Discogs
(en) Svein Egil Hatlevik på MusicBrainz | Norsk | 14,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demmus_Hentze | 2023-02-04 | Demmus Hentze | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Færøyske jurister', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sandur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Demmus Hentze (født 4. desember 1923 på Sandur, død 3. januar 2016 i Tórshavn) var en færøysk advokat og politiker (Ff.). Han var Færøyenes finansminister i seks år og medlem av Lagtinget i ti år.
| Demmus Hentze (født 4. desember 1923 på Sandur, død 3. januar 2016 i Tórshavn) var en færøysk advokat og politiker (Ff.). Han var Færøyenes finansminister i seks år og medlem av Lagtinget i ti år.
== Liv og virke ==
Han vokste opp som sønn av kongsbonde Jóhan Petur Hentze og hustru Sunneva Clementsen. Han tilhørte en søskenflokk på ni. Demmus er en færøysk form av det bibelske navnet Nikodemus. Farfaren Jóhan Michael Hentze og oldefaren Jóan Petur Hentze var lagtingsmenn og støttet den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen.Han hadde juridisk embedseksamen fra Københavns Universitet fra 1952 og advokatbevilling med møterett i landsretten fra 1958. Hentze arbeidet i Leivur Lützen og Per Kehlers advokatfirma i Tórshavn frem til han ble Færøyenes finansminister i 1975. I 1981 etablerte Hentze sitt eget advokatfirma i Tórshavn, som han trådte ut av i 2010. Firmaet videreføres av datteren Turið Debes Hentze.Hentze var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1966–1974 og 1978–1980. Han var medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd 1973–1980, formann i landsskattenemnden 1964–1975 samt finansminister i Atli Dams andre og tredje regjering 1975–1981. Tiden som finansminister var krevende med oljekrise og omlegging av den færøyske kystfiskeflåten. Han trådte ut av politikken og gikk tilbake til advokatyrket ved regjeringens avgang i 1981.Demmus Hentze var brasiliansk konsul på Færøyene.Hentze ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1978.
== Referanser == | Demmus Hentze (født 4. desember 1923 på Sandur, død 3. | 14,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Magnussen | 2023-02-04 | Kristian Magnussen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vágur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Kristian Magnussen (født 1956) er en færøysk sosionom og politiker (Jv.).
Han tilhørte den delen av fagbevegelsen som dannet Verkamannafylkingin i 1994, som følge av misnøye med Javnaðarflokkurin og krisepolitikken etter bankkollapsen. Han hadde ikke vært medlem av Javnaðarflokkurin. Ved valget i juli 1994 ble Magnussen innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy. Han ble formann i Lagtingets sosial- og helsekomité, som i 1995 ble Lagtingets velferdskomité.Han var minister for sosial-, helse-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens andre regjering fra 1996 til 1998.Verkamannafylkingin smuldret etter hvert opp. Magnussen vendte tilbake til Javnaðarflokkurin i mars 1998 og ble i april gjenvalgt til Lagtinget for dette partiet. Han var nestformann i Lagtingets justiskomité fra 2002 til 2008 og medlem av Lagtingets utenrikskomité fra 2004 til 2008. Han ble ikke gjenvalgt i 2008.
Kristian Magnussen vokste opp i Vágur. Han har arbeidet som sosionom i Tórshavn siden 1985.
| Kristian Magnussen (født 1956) er en færøysk sosionom og politiker (Jv.).
Han tilhørte den delen av fagbevegelsen som dannet Verkamannafylkingin i 1994, som følge av misnøye med Javnaðarflokkurin og krisepolitikken etter bankkollapsen. Han hadde ikke vært medlem av Javnaðarflokkurin. Ved valget i juli 1994 ble Magnussen innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy. Han ble formann i Lagtingets sosial- og helsekomité, som i 1995 ble Lagtingets velferdskomité.Han var minister for sosial-, helse-, arbeids- og justissaker i Edmund Joensens andre regjering fra 1996 til 1998.Verkamannafylkingin smuldret etter hvert opp. Magnussen vendte tilbake til Javnaðarflokkurin i mars 1998 og ble i april gjenvalgt til Lagtinget for dette partiet. Han var nestformann i Lagtingets justiskomité fra 2002 til 2008 og medlem av Lagtingets utenrikskomité fra 2004 til 2008. Han ble ikke gjenvalgt i 2008.
Kristian Magnussen vokste opp i Vágur. Han har arbeidet som sosionom i Tórshavn siden 1985.
== Referanser == | Kristian Magnussen (født 1956) er en færøysk sosionom og politiker (Jv.). | 14,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robin_S%C3%B6derling | 2023-02-04 | Robin Söderling | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tibro kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske tennisspillere', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2008'] | Robin Söderling (født 14. august 1984 i Tibro i Sverige) er en tidligere svensk tennisspiller. Han ble profesjonell i 2001. Söderling var på sitt beste ranket som nummer fire i verden, men i juli 2012 falt han ut av ATP-rankingen da han hadde vært inaktiv på grunn av mononukleose («kyssesyken»), en sykdom han fikk sommeren 2011.
I 2009 ble Söderling den første spilleren til å vinne over Rafael Nadal i turneringen etter 3–1 i sett (6–2, 6–7, 6–4, 7–6) i åttendedelsfinalen. Han nådde så finalen, hvor han tapte mot Roger Federer. Året etter gjentok han denne bedriften da han slo Federer på vei til finalen for så å tape for Nadal. Finaleplassen i French Open førte til at Söderling for første gang inntok topp 10 på rankingen. Söderling hadde totalt 10 singeltitler. Den siste tittelen var Swedish Open (Båstad) i 2011.
I desember 2015 la Söderling endelig opp som profesjonell tennisspiller fordi det var umulig å trene nok under den lange rekonvalesensen. I 2020 ble Söderling forbundskaptein for det svenske herrelandslaget i tennis.
| Robin Söderling (født 14. august 1984 i Tibro i Sverige) er en tidligere svensk tennisspiller. Han ble profesjonell i 2001. Söderling var på sitt beste ranket som nummer fire i verden, men i juli 2012 falt han ut av ATP-rankingen da han hadde vært inaktiv på grunn av mononukleose («kyssesyken»), en sykdom han fikk sommeren 2011.
I 2009 ble Söderling den første spilleren til å vinne over Rafael Nadal i turneringen etter 3–1 i sett (6–2, 6–7, 6–4, 7–6) i åttendedelsfinalen. Han nådde så finalen, hvor han tapte mot Roger Federer. Året etter gjentok han denne bedriften da han slo Federer på vei til finalen for så å tape for Nadal. Finaleplassen i French Open førte til at Söderling for første gang inntok topp 10 på rankingen. Söderling hadde totalt 10 singeltitler. Den siste tittelen var Swedish Open (Båstad) i 2011.
I desember 2015 la Söderling endelig opp som profesjonell tennisspiller fordi det var umulig å trene nok under den lange rekonvalesensen. I 2020 ble Söderling forbundskaptein for det svenske herrelandslaget i tennis.
== Statistikk ==
=== Grand Slam-turneringer ===
Beste resultat:
Australian Open Fjerde runde 2011
French Open Finale 2009 og 2010
Wimbledon Kvartfinale 2010
US Open Kvartfinale 2009 og 2010
=== ATP-titler ===
==== Singel (10) ====
2011 – Swedish Open
2011 – Marseille
2011 – Rotterdam
2011 – Brisbane
2010 – Paris Masters
2010 – Rotterdam
2009 – Swedish Open,
2008 – Lyon
2005 – Milano
2004 – Lyon
==== Double (1) ====
2008 – Swedish Open, Båstad (med Jonas Björkman)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Robin Söderling – Munzinger Sportsarchiv
(en) Robin Söderling – Olympedia
(en) Robin Söderling – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Robin Söderling – Sveriges olympiske komité
(en) Robin Söderling – ATP-touren
(en) Robin Söderling – ITF Tennis
(en) Robin Söderling – Davis-cupen | Robin Söderling (født 14. august 1984 i Tibro i Sverige) er en tidligere svensk tennisspiller. | 14,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salme_141 | 2023-02-04 | Salme 141 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Salmenes bok'] | Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. Forskeren Thijs Booij mener at vers 1, og 8-10 er tradisjonelle sjangerelementer, imens versene 2-7 representerer mer originalt stoff.Den hebraiske teksten i denne salmen karakteriseres ofte som meget vanskelig, og delvis ødelagt, særlig i vers 2-7.En individuell klagesalme regnes å være en sjanger som benyttes når man er i nød, og når man vil be en gud eller et mektig menneske om medlidenhet og hjelp. I vers 2 refererer teksten til et bønneritual ved en helligdom, hvor bønn og løftede hender skal gjelde som røkelse og kveldsoffer (Jf 2 Mosebok 29:40). Klaus Seybold har foreslått at denne teksten historisk kan være skrevet med tanke på en troende som skal motstå å gi etter i et avhør. Dette kommer særlig av vers 3-4 «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat vil jeg ikke smake.» I vers 6 heter det: «Deres høvdinger skal styrtes nedover berget». Også dommerne i vers 6 (se kommentar g - nedenfor) og fellene i vers 9 kan vise til en avhørssituasjon. Man kan også tenke seg at de lekre rettene som det refereres til i vers 4, og oljen til hodet i vers 5 er lokkemidler som blir lovet til den som blir avhørt dersom han snakker ut om det han vet. Feller som motiv i en rettsprosess finnes i Salme 7:16; 9:16; 35:7; 57:7. Det synes også som om de slagene, og den straffen som refereres i vers 5 henviser til vold som oppleves under tortur (Jeremia 37:15; Markus 14:65). Som motivasjon til å tie tenker salmisten på hvordan det, etter hans patriotiske oppfatning, går med Israels fiender - de kommer til å «styrtes nedover berget» (Habakkuk 1:12; 2 Krønikebok 25:12; 2 Kongebok 9:33).
| Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. Forskeren Thijs Booij mener at vers 1, og 8-10 er tradisjonelle sjangerelementer, imens versene 2-7 representerer mer originalt stoff.Den hebraiske teksten i denne salmen karakteriseres ofte som meget vanskelig, og delvis ødelagt, særlig i vers 2-7.En individuell klagesalme regnes å være en sjanger som benyttes når man er i nød, og når man vil be en gud eller et mektig menneske om medlidenhet og hjelp. I vers 2 refererer teksten til et bønneritual ved en helligdom, hvor bønn og løftede hender skal gjelde som røkelse og kveldsoffer (Jf 2 Mosebok 29:40). Klaus Seybold har foreslått at denne teksten historisk kan være skrevet med tanke på en troende som skal motstå å gi etter i et avhør. Dette kommer særlig av vers 3-4 «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat vil jeg ikke smake.» I vers 6 heter det: «Deres høvdinger skal styrtes nedover berget». Også dommerne i vers 6 (se kommentar g - nedenfor) og fellene i vers 9 kan vise til en avhørssituasjon. Man kan også tenke seg at de lekre rettene som det refereres til i vers 4, og oljen til hodet i vers 5 er lokkemidler som blir lovet til den som blir avhørt dersom han snakker ut om det han vet. Feller som motiv i en rettsprosess finnes i Salme 7:16; 9:16; 35:7; 57:7. Det synes også som om de slagene, og den straffen som refereres i vers 5 henviser til vold som oppleves under tortur (Jeremia 37:15; Markus 14:65). Som motivasjon til å tie tenker salmisten på hvordan det, etter hans patriotiske oppfatning, går med Israels fiender - de kommer til å «styrtes nedover berget» (Habakkuk 1:12; 2 Krønikebok 25:12; 2 Kongebok 9:33).
== Teksten (Norsk oversettelse 1978/85) ==
== Kommentarer til teksten ==
a I vers 1 mangler bønnen: «hjelp meg!» i den hebraiske teksten, men i den greske oversettelsen finnes uttrykket εισακουσον μου som tilsvarer det hebraiske שׁמעני «hør meg!»
b I vers 3 er det uklart hvordan ordene שׁמרה og נצרה som begge kan være enten imperativer av «å vokte» eller substantiv «vakt». Norsk oversettelse har valgt å oversette med substantiv på den første og imperativ på den andre. Dette virker fornuftig fra sammenhengen, siden første del allerede har verbet «å sette» שׁית i imperativ - som trenger objekt.
c I vers 3 skrives ordet «dør» i en uvanlig form דל og ikke i sin ordinære form דלת. Dette kan enten dreie seg om en sideform, eller at den siste tav-en har falt ut.
d I vers 4 står «gjerninger» i entall i den hebraiske teksten דבר (ord, sak). Men i gresk oversettelse står det i flertall. Meningen blir den samme. Den mest vanlige måten å forstå דבר på er som et «ord», og ikke en gjerning. Kraus foretrekker dette.
e I vers 5 står det ikke «en rettferdig mann» (חסיד), men «rettferdighet» (חסד). Apparatet i Biblia Hebraica Stuttgartuensia mener likevel at dette er en rettelse.
f Videre i vers 5 står det ikke «gudløse» (רשׁעים), men «hode» (ראשׁ). Den greske oversettelsen skriver her ὰμαρτωλου «synder» (רשׁע) som passer bedre i sammenhengen, og som norsk oversettelse benytter i flertallsform. Hermann Gunkel har foreslått at hele dette vers 5 er sterkt skadet, og at det egentlig refererer til et ordtak som finnes på Egyptisk og som lyder «La den vise gi deg mange stokkeslag, men fra dårer, la deg ikke engang smøre med elskelig salve».
g Ordet som oversettes med «deres høvdinger» er sjofetehem שׁפטיהם et ord vanligvis oversettes med ordet «dommere» - fra verbet sjofet שׁפט «å dømme». Både Septuaginta (κριται), Norsk oversettelse 1930 og de fleste andre oversettelser benytter «dommere».
h Vers 6-7 regnes for å være den mest ødelagte og uforståelige delen av teksten, og en mengde ulike endringer har vært foreslått. En ord for ord oversettelse vil gå: «Deres dommere blir knust i klippens hender. De skal høre mine ord, for de er gledelige, ettersom kusende og kløvende på jorden. Våre bein blir spredd utover dødsrikets overflate.» I det minste må det her dreie seg om «deres bein», som det står i den greske oversettelsen.
i I vers 8 står det «Herre» (אדני) etter gudsnavnet, hvis det i det hele tatt skal stå noe der, bør det åpenbart endres til (אנכי). Men ordet mangler i mange håndskrifter, deriblant den greske oversettelsen, og er egentlig overflødig, siden pronomenet mine følger.
j I vers 9 har norsk oversettelse med en preposisjon «fra» som ikke finnes i den hebraiske teksten. Ut fra sammenhengen bør den være med, og ומקשׁות bør utvides til וממקשׁות i samsvar med gresk oversettelse og noen manuskripter.
== Fotnoter == | Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. | 14,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zweizz | 2023-02-04 | Zweizz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Avant-garde metal-band', 'Kategori:Band etablert i 2000', 'Kategori:Elektronisk musikk'] | Zweizz er et norsk solo-prosjekt laget av Svein Egil Hatlevik. bandet spiller elektronisk musikk og ble startet i 2000.
| Zweizz er et norsk solo-prosjekt laget av Svein Egil Hatlevik. bandet spiller elektronisk musikk og ble startet i 2000.
== Diskografi ==
Black Necrotic Obfuscation (EP, 2004)
The Yawn of the New Age (Studioalbum, 2007)
Zweizz & Joey Hopkins (Studioalbum, 2011, Samarbeid med amerikanske Joey Hopkins)
== Eksterne lenker ==
(en) Zweizz på Discogs
(en) Zweizz på MusicBrainz
(en) Zweizz på Songkick
(en) Zweizz på MySpace | Oslo, Norge | 14,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Black_Necrotic_Obfuscation | 2023-02-04 | Black Necrotic Obfuscation | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:EP-plater fra 2004', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske EP-plater', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Black Necrotic Obfuscation er den første EPen til solo-prosjektet Zweizz. EP-en ble begrenset til 512 eksemplarer, derav 256 røde og 256 blå.
| Black Necrotic Obfuscation er den første EPen til solo-prosjektet Zweizz. EP-en ble begrenset til 512 eksemplarer, derav 256 røde og 256 blå.
== Sporliste ==
Side A: «Black Necrotic Obfuscation»
Side B: «Birth, Sex, Death» | Black Necrotic Obfuscation er den første EPen til solo-prosjektet Zweizz. EP-en ble begrenset til 512 eksemplarer, derav 256 røde og 256 blå. | 14,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_France_Flight_447 | 2023-02-04 | Air France Flight 447 | ['Kategori:30°V', 'Kategori:3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyulykker i 2009', 'Kategori:Flyulykker i Atlanterhavet', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Ulykker og hendelser med Airbus A330'] | Air France Flight 447 var en flyvning med Air France fra Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn i Brasil til Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike som styrtet i Atlanterhavet den 1. juni 2009. Flyet var av typen Airbus A330-200 med kjennetegn F-GZCP. Flyet hadde 216 passasjerer og en besetning på tolv personer om bord. Alle ombord omkom.
I en tidlig fase av etterforskningen ble det spekulert i at flyet kunne ha styrtet på grunn av lynnedslag. Airbus-maskinen fløy også gjennom et område med kraftig turbulens. Mange erfarne piloter fra Norge og andre land mener på sin side at lynnedslag ikke kan være grunnen til at flyet styrtet. Brasilianske myndigheter iverksatte leting etter flyet utenfor øygruppen Fernando de Noronha.
Etterforskningen av ulykken, som fortsatte i tre år etter ulykken, ble opprinnelig hemmet av mangel på øyenvitnebevis og radarspor, samt ved vanskeligheter med å finne flyets taleregistrator og ferdsskriveren, som ble funnet i mai 2011, nesten to år etter ulykken.
Den endelige rapporten ble utgitt av den franske flyhavarikommisjonen på en pressekonferanse 5. juli 2012, og den forteller at ulykken skyldtes en rekke hendelser: Uoverensstemmelser mellom fartsmålerne (ingen måling), sannsynligvis etter at iskrystaller utviklet seg i pitot-rørene (som blant annet måler hastighet og høyde), som deretter forårsaket at autopiloten koblet ut, og deretter en lang liste med feilmeldinger. Det var tre piloter om bord, men kapteinen oppholdt seg i sovelugaren i cockpiten, og ble først involvert etter at flyet mistet instrumentmålingene. Han ropte ut noen ordre og prøvde å få oversikt over situasjonen. Styrmannen begikk flere feil i forsøket på å berge flyet, og styrte flyet i havet. De siste minuttene av ferden forsøkte pilotene desperat å gjenvinne kontroll over flyet, og i det siste minuttet oppdaget kapteinen at styrmannen hadde begått en feil, men rakk ikke å berge flyet.
| Air France Flight 447 var en flyvning med Air France fra Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn i Brasil til Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike som styrtet i Atlanterhavet den 1. juni 2009. Flyet var av typen Airbus A330-200 med kjennetegn F-GZCP. Flyet hadde 216 passasjerer og en besetning på tolv personer om bord. Alle ombord omkom.
I en tidlig fase av etterforskningen ble det spekulert i at flyet kunne ha styrtet på grunn av lynnedslag. Airbus-maskinen fløy også gjennom et område med kraftig turbulens. Mange erfarne piloter fra Norge og andre land mener på sin side at lynnedslag ikke kan være grunnen til at flyet styrtet. Brasilianske myndigheter iverksatte leting etter flyet utenfor øygruppen Fernando de Noronha.
Etterforskningen av ulykken, som fortsatte i tre år etter ulykken, ble opprinnelig hemmet av mangel på øyenvitnebevis og radarspor, samt ved vanskeligheter med å finne flyets taleregistrator og ferdsskriveren, som ble funnet i mai 2011, nesten to år etter ulykken.
Den endelige rapporten ble utgitt av den franske flyhavarikommisjonen på en pressekonferanse 5. juli 2012, og den forteller at ulykken skyldtes en rekke hendelser: Uoverensstemmelser mellom fartsmålerne (ingen måling), sannsynligvis etter at iskrystaller utviklet seg i pitot-rørene (som blant annet måler hastighet og høyde), som deretter forårsaket at autopiloten koblet ut, og deretter en lang liste med feilmeldinger. Det var tre piloter om bord, men kapteinen oppholdt seg i sovelugaren i cockpiten, og ble først involvert etter at flyet mistet instrumentmålingene. Han ropte ut noen ordre og prøvde å få oversikt over situasjonen. Styrmannen begikk flere feil i forsøket på å berge flyet, og styrte flyet i havet. De siste minuttene av ferden forsøkte pilotene desperat å gjenvinne kontroll over flyet, og i det siste minuttet oppdaget kapteinen at styrmannen hadde begått en feil, men rakk ikke å berge flyet.
== Hendelsesforløp ==
31. mai 2009 kl ± 23.59 (norsk tid): Air France Flight 447 tok av fra Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn.
1. juni 2009:
kl 03.33: Siste radarkontakt med AF 447. Flyet hadde passert øya Fernando de Noronha, rundt 350 km utenfor kysten av Brasil.
kl 03.51: Flyet passerer det første uværsområdet.
kl 03.59: Flyet passerte nok et uværsområde med sterk turbulens.
kl 04.05: Flyet passerte det tredje uværsområdet, dette er det verste av alle sammen, iflg data fra Weather Graphics.
kl 04.10: Air France begynner å motta flere automatiske meldinger som indikerte feil fra flyet. Den første feilmeldingen forteller at flyets autopilot var deaktivert, og med det blir tekniske hjelpemidler for å hindre farlige bevegelser fjernet.
I tiden mellom 04.11 og 04.13 kommer det flere feilmeldinger om at ISIS, det sekundære informasjonssystemet, og ADIRU, flyets navigasjonssystemer, var ute av drift.
04.13 kommer det feilmeldinger fra systemene PRIM1 og SEC1, som er ment å være flyets primære og sekundære styresystemer som skal tre i kraft dersom svikt skjer i flyets primære styresystemer.
Den aller siste feilmeldingen ble mottatt kl 04.14, og fortalte om flyets vertikale hastighet. I alt 24 feilmeldinger ble sendt fra flyet.
kl 04.20: Flyet kontakter ikke flylederne i Senegal som det skal.
kl 09.15: Air France avholdt pressekonferanse og startet planleggingen av et krisesenter.
kl 11.10: AF 447 skulle etter ruteplanen ha landet på Charles de Gaulle internasjonale lufthavn utenfor Paris.
kl 11.35: Flyplassen offentliggjorde meldingen om at AF 447 er savnet.
kl 12.17: Brasils flyvåpen bekreftet at de har igangsatt en leteaksjon rundt Fernando de Noronha.
kl 13.16: Den franske miljøministeren Jean-Louis Borloo bekreftet gjennom en pressemelding at flyet på dette tidspunktet ville ha gått tomt for ekstrareservene med drivstoff, og ba samtidig alle om å forberede seg på et katastrofalt utfall.
kl 14.13: Air France bekreftet at den elektriske feilmeldingen trolig skyldes lynnedslag.
kl 18.10: Franske myndigheter bekreftet gjennom Utenriksdepartementet i Norge at det befant seg tre norske statsborgere om bord.
== Flyet og mannskap ==
Flyet var et relativt nytt Airbus A330-200 med kjennetegn F-GZCP som ble satt i drift hos Air France den 18. april 2005. Flyet hadde to stykk General Electric CF6-80E–motorer og var sist inne til rutinemessig vedlikehold den 16. april 2009. Ifølge Air France hadde flyet totalt 18 870 flytimer, mens det ble opplyst at flyets kaptein hadde over 11 000 flytimer, hvorav 1 700 på flytypene A330/A340. De to styrmennene på flighten hadde tilsammen over 9 000 flytimer. Inkludert tre piloter og et kabinpersonale på ni var mannskapet på totalt tolv personer.
=== Personer om bord ===
* En 11-år gammel gutt hadde både norsk og britisk statsborgerskap, tallet som er oppgitt i tabellen er med hensyn på at han kun hadde britisk statsborgerskap, mens tallet i parentes er med hensyn på at han kun hadde norsk statsborgerskap.
=== Mannskapet ===
Kaptein: Marc Dubois (58)
Co-pilot: David Robert (37)
Co-pilot: Pierre-Cedric Bonin (32)
Kabinlederen: Anne Grimout (49)
Syv andre franske flyverter og flyvertinner, samt en brasilianer.
== Letingen etter omkomne og flyvrak ==
En massiv leting fra franske og brasilianske militære ble igangsatt, blant annet ble den franske atomubåten «Emeraude» sendt for å bistå.Den 3. juni kom det første brasilianske marineskipet, patruljebåten NPa Grajaú til området der det første av materiale i sjøen var blitt observert. Brasils marine har sendt totalt fem skip til området; fregatten Constituição og korvetten Cv Caboclo som ankom 4. juni, fregatten F Bosísio ankom to dager senere og oljeforsyningsskipet NT Almirante Gastão Motta kom 7. juni.Klokken 1315 den 6. juni ble to lik plukket opp fra sjøen. Samtidig ble det funnet en blå stol, en skinnkoffert og en ryggsekk. Kroppene og vrakrestene ble lokalisert ca. 96,5 km fra der flyets aller siste nødmelding ble fanget opp, ca. 900 kilometer fra øya Fernando de Noronha, og 1200 km nordøst for Recife. Dagen etter, den 7. juni, ble 14 nye lik plukket opp av sjøen, både av brasilianske og franske militære redningsstyrker. Den 8. juni fant redningsmannskapene også en stor del av haleroret til flyet, og åtte nye omkomne ble hentet opp av havet. Samme dag kom også amerikanske eksperter fra US Navy med i leteaksjonen, og hadde med seg spesialutstyr som ifølge Pentagon skulle kunne peile nødsignalene fra de svarte boksene på mer enn 6000 m dybde. Den 9. juni ble ytterligere 17 nye omkomne funnet av letemannskapene. Den 11. juni var totalt 44 omkomne funnet etter at 3 nye omkomne ble berget. Redningsarbeidet ble imidlertid hindret av dårlig vær i leteområdet.Letingen etter vraket og taleregistratoren ble offisielt avsluttet 20. august uten resultater. Totalt 50 omkomne ble funnet.Den 3. april 2011 lokaliserte et bergingsfartøy med miniubåter vrakrestene av Airbus A330-flyet. Blant annet ble motorer og deler av en vinge funnet.
Den 3. mai 2011 kom meldingen om at flyets ferdsskriver og taleregistrator er funnet i god stand. Dette øker muligheten for å finne grunnen til at flyet styrtet.
== Ulykkesundersøkelsen ==
I timene og dagene etter flyet forsvant, kom det i media mange teorier og påstander om hvilke årsaker som kan ha ført til ulykken. Svært mange rykter ble også satt ut, og til dels presentert i media. Franske, brasilianske og amerikanske myndigheter gikk imidlertid ut og sa at det ikke var noen bevis som tydet på at flyet har vært utsatt for et terrorangrep.Den 6. juni annonserte Air France at pitotrørene til fartsmålerne på Airbus A330-200-flyene kan ha en tendens til å fryse i større høyder, og i 2007 ble det anbefalt at flyselskapene skiftet ut pitotrørene på de berørte flytypene. Dette var ikke gjort på flyet F-GZCP som fløy flight AF 447.Den 13. juni ble det kjente at de omkomne ble funnet enten nakne eller delvis nakne i sjøen, noe som flere eksperter tolket som at de har blitt kastet ut av selve flykroppen før flyet traff havoverflaten, og at vinden dermed må ha revet av klærne deres på vei ned mot Atlanterhavet. Samtidig ble det også kjent at ingen av de omkomne hadde brann- eller eksplosjonsskader, og at de ikke hadde vann i lungene tydet på at de ikke druknet. Obduksjonen i Brasil bekreftet dette.23. mai ble det rapportert at undersøkelser av taleregistratoren viste at piloten ikke befant seg i cockpit da flyet gikk inn i en storm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Air France Flight 447 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Aviation-safety.net – Informasjon om Air France Flight 447
(en) Airliners.net – Bilder av flyet forut for ulykken
(en) - Dokumentar om hva som skjedde med Air France Flight 447 | Air France Flight 447 var en flyvning med Air France fra Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn i Brasil til Charles de Gaulle internasjonale lufthavn i Frankrike som styrtet i Atlanterhavet den 1. juni 2009. | 14,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Yawn_of_the_New_Age | 2023-02-04 | The Yawn of the New Age | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Avant-garde metal-album', 'Kategori:Debutalbum fra 2007', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Norske musikkalbum', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | The Yawn of the New Age er debutalbumet til solo-prosjektet Zweizz.
| The Yawn of the New Age er debutalbumet til solo-prosjektet Zweizz.
== Sporliste ==
«The Yawn of the New Age» (4:45)
«Rævkjørt» (2:04)
«Nowadays Only the Boring Everything Is So Frustrating» (3:53)
«Blacker Than Darkness» (Immortal cover) (2:34)
«Thank You in the Face» (3:58)
«Your System Sucks» (4:57)
«Sawbeam» (2:02)
«Catacomb» (5:17)
«Hommage a Knutsen & Ludvigsen» (3:25)
«Masturbatory Attention Deficit Disorder» (2:13)
«Musick Is Organized Sound» (3:45)
«Big Black Dick» (4:16)
«Amateurs» (5:07) | The Yawn of the New Age er debutalbumet til solo-prosjektet Zweizz. | 14,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pol_Roger | 2023-02-04 | Pol Roger | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Champagne'] | Pol Roger er en anerkjent produsent av champagne. Selskapet holder til i byen Épernay i distriktet Champagne-Ardenne i Frankrike og ble grunnlagt i 1849 av vinhandleren Pol Roger. Bedriften er i privat eie av familien, noe som er uvanlig blant Grande Marques. Familien eier 87 hektar vinmarker i Montagne de Reims, Vallée de Ia Marme, Vallée d’Epernay og i Côte des Blancs. Dette dekker rundt 45% av deres behov, og resten kjøpes inn fra andre gårder på kontraktbasis. Total årsproduksjon er på omtrent 1,4 million flasker. Kjellerne hvor vinen modnes er drevet i kalkfjell. De går over tre etasjer og er inntil 7 km under gatene i Épernay. De regnes blant de kaldeste og dypeste kjellerne i regionen. På grunn av kulden modnes vinen langsomt, noe som sies å heve smaken.
| Pol Roger er en anerkjent produsent av champagne. Selskapet holder til i byen Épernay i distriktet Champagne-Ardenne i Frankrike og ble grunnlagt i 1849 av vinhandleren Pol Roger. Bedriften er i privat eie av familien, noe som er uvanlig blant Grande Marques. Familien eier 87 hektar vinmarker i Montagne de Reims, Vallée de Ia Marme, Vallée d’Epernay og i Côte des Blancs. Dette dekker rundt 45% av deres behov, og resten kjøpes inn fra andre gårder på kontraktbasis. Total årsproduksjon er på omtrent 1,4 million flasker. Kjellerne hvor vinen modnes er drevet i kalkfjell. De går over tre etasjer og er inntil 7 km under gatene i Épernay. De regnes blant de kaldeste og dypeste kjellerne i regionen. På grunn av kulden modnes vinen langsomt, noe som sies å heve smaken.
== Cuvée Sir Winston Churchill ==
Pol Roger var Winston Churchills favorittchampagne. I 1984 ble Pol Roger P.R. Reserve Speciale erstattet av Cuvée Sir Winston Churchill som Pol Rogers mest utsøkte vin.
== Sortiment ==
Selskapet produserer disse vinsortene:
Brut Réserve
Pure
Rich
Brut Vintage
Blanc de Blancs Vintage
Rosé Vintage
Cuvée Sir Winston Churchill
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pol Roger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wardwines: Pol Roger – Champagne Pure Brut Nature | thumb|Pol Roger Réserve Brut. | 14,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firblading | 2023-02-04 | Firblading | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heraldikk'] | Firblading eller firblad (engelsk og fransk: quatrefoil) er en stilisert grafisk figur som brukes i våpenskjold. En firblading ligner en heraldisk rose, men har bare fire kronblad i stedet for fem eller seks. Det forekommer at en firblading har en stilk med blad.
Figuren kan også ha fem eller seks blad, slik at den da kalles femblad eller seksblad. Men da er avbildninger av figuren som oftest vanskelig å skille fra en vanlig heraldisk rose.
Firblad ses fra middelalderen til idag i de fleste land som har europeisk heraldikk. Figuren finnes i både offentlige og private våpen.
Det er firblad med og uten stilk i noen norske personsegl fra 1300-tallet (Norske Sigiller nr 227 og 385). I det norske slektsvåpenet Midelfart fra 1700-tallet, er det firblad på stilker.
Det finnes en lignende figur i ornamentikk, arkitektur, grafikk m.m., som er formet bare som fire halvsirkler stilt inn til hverandre i en sirkel og med åpningene innover. Denne figuren kalles ofte firpass. På engelsk brukes Quatrefoil om både firblad og firpass.
| Firblading eller firblad (engelsk og fransk: quatrefoil) er en stilisert grafisk figur som brukes i våpenskjold. En firblading ligner en heraldisk rose, men har bare fire kronblad i stedet for fem eller seks. Det forekommer at en firblading har en stilk med blad.
Figuren kan også ha fem eller seks blad, slik at den da kalles femblad eller seksblad. Men da er avbildninger av figuren som oftest vanskelig å skille fra en vanlig heraldisk rose.
Firblad ses fra middelalderen til idag i de fleste land som har europeisk heraldikk. Figuren finnes i både offentlige og private våpen.
Det er firblad med og uten stilk i noen norske personsegl fra 1300-tallet (Norske Sigiller nr 227 og 385). I det norske slektsvåpenet Midelfart fra 1700-tallet, er det firblad på stilker.
Det finnes en lignende figur i ornamentikk, arkitektur, grafikk m.m., som er formet bare som fire halvsirkler stilt inn til hverandre i en sirkel og med åpningene innover. Denne figuren kalles ofte firpass. På engelsk brukes Quatrefoil om både firblad og firpass.
== Litteratur ==
H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Hans Cappelen og Knut Johannessen : Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk) | Firblading eller firblad (engelsk og fransk: quatrefoil) er en stilisert grafisk figur som brukes i våpenskjold. En firblading ligner en heraldisk rose, men har bare fire kronblad i stedet for fem eller seks. | 14,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_forkortelser_for_ordener_og_utmerkelser | 2023-02-04 | Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser | ['Kategori:Lister over ordener'] | Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser omfatter forkortelser for norske og utenlandske ordener, medaljer og andre utmerkelser, slik disse er benyttet i norsk sammenheng.
Listen er delt i to. Første del omfatter forkortelser for ordensgrader og ordensklasser med forklaring på hva disse viser til. Andre del omfatter forkortelser for ordener, medaljer og andre utmerkelser med tilhørende navn eller forklaring, samt angivelse av hvilket land utmerkelsen stammer fra. De fleste av disse er offisielle, statlige utmerkelser, men en del halvoffisielle eller private utmerkelser forekommer også, da i særdeleshet utmerkelser tildelt av Røde Kors i forskjellige land.
Listen omfatter forkortelser på norsk, slik de forekommer i forskjellige utgaver av Norges statskalender og Hvem er Hvem?, samt boken Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 (utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947). Samme utmerkelse kan være forkortet på flere måter i de ulike kildene og kan derfor være oppført mer enn en gang.
Listen tar ikke opp utenlandske forkortelser som benyttes i tilknytning til ordensinnehaveres navn, da det ikke er vanlig å benytte slike på norsk.
| Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser omfatter forkortelser for norske og utenlandske ordener, medaljer og andre utmerkelser, slik disse er benyttet i norsk sammenheng.
Listen er delt i to. Første del omfatter forkortelser for ordensgrader og ordensklasser med forklaring på hva disse viser til. Andre del omfatter forkortelser for ordener, medaljer og andre utmerkelser med tilhørende navn eller forklaring, samt angivelse av hvilket land utmerkelsen stammer fra. De fleste av disse er offisielle, statlige utmerkelser, men en del halvoffisielle eller private utmerkelser forekommer også, da i særdeleshet utmerkelser tildelt av Røde Kors i forskjellige land.
Listen omfatter forkortelser på norsk, slik de forekommer i forskjellige utgaver av Norges statskalender og Hvem er Hvem?, samt boken Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 (utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947). Samme utmerkelse kan være forkortet på flere måter i de ulike kildene og kan derfor være oppført mer enn en gang.
Listen tar ikke opp utenlandske forkortelser som benyttes i tilknytning til ordensinnehaveres navn, da det ikke er vanlig å benytte slike på norsk.
== Forkortelser for ordensgrader og ordensklasser ==
== Forkortelser for ordener, medaljer og andre utmerkelser ==
== Kilder ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s 13–14
Norges statskalender for året 1919, efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, s. 6–9
Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. vii–xi | Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser omfatter forkortelser for norske og utenlandske ordener, medaljer og andre utmerkelser, slik disse er benyttet i norsk sammenheng. | 14,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Norvegia ble grunnlagt den 26. april 1898 i Stavanger, som Norges første Odd Fellow-loge. | 14,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magni_Gar%C3%B0al%C3%AD%C3%B0 | 2023-02-04 | Magni Garðalíð | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Magni Pauli Garðalíð er en færøysk næringsdrivende og lokalpolitiker. Han var borgermester i Húsa kommuna 2005–2008 og 2013–2016. Kommunen ble deretter slått sammen med Klaksvíkar kommuna. Ved kommunevalget i 2016 stilte han på Sjálvstýris liste i Klaksvík, og ble varamedlem av det nye kommunestyret.Magni Garðalíð har bakgrunn fra skipsfarten, blant annet som tekniker og kokk. Han har siden vært næringsdrivende på Húsar på Kalsoy innen blant annet catering og fisketurisme.
| Magni Pauli Garðalíð er en færøysk næringsdrivende og lokalpolitiker. Han var borgermester i Húsa kommuna 2005–2008 og 2013–2016. Kommunen ble deretter slått sammen med Klaksvíkar kommuna. Ved kommunevalget i 2016 stilte han på Sjálvstýris liste i Klaksvík, og ble varamedlem av det nye kommunestyret.Magni Garðalíð har bakgrunn fra skipsfarten, blant annet som tekniker og kokk. Han har siden vært næringsdrivende på Húsar på Kalsoy innen blant annet catering og fisketurisme.
== Referanser == | Magni Pauli Garðalíð er en færøysk næringsdrivende og lokalpolitiker. Han var borgermester i Húsa kommuna 2005–2008 og 2013–2016. | 14,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Svartisen ble grunnlagt den 26. april 1971 i Glomfjord i Meløy kommune i Nordland, som Odd Fellow loge nr 78 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tommy_Robredo | 2023-02-04 | Tommy Robredo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Katalanske tennisspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Girona', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 2008'] | Tommy Robredo (født 1. mai 1982 i Girona, Spania) er en spansk høyrehendt profesjonell tennisspiller.
| Tommy Robredo (født 1. mai 1982 i Girona, Spania) er en spansk høyrehendt profesjonell tennisspiller.
== Tenniskarrieren ==
Robredo var i august 2006 ranket som nr. fem i verden, hvilket er hans høyeste ranking hittil. Han er grusspesialist og ni av de ti ATP-titlene han har vunnet til og med sesongen 2012 har gått på grus.
I Grand Slam-turneringer har han ved fem anledninger nådd kvartfinale (Australian Open 2007 og French Open 2003, 2005, 2007 og 2009).
== ATP-titler (10) ==
=== Singelfinalist (7) ===
== Referanser ==
== Kilder ==
ATP, spelarprofil
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tommy Robredo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Tommy Robredo – Munzinger Sportsarchiv
(en) Tommy Robredo – Olympedia
(en) Tommy Robredo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tommy Robredo – ATP-touren
(en) Tommy Robredo – ITF Tennis
(en) Tommy Robredo – Davis-cupen
(es) Tommy Robredo – as.com | Tommy Robredo (født 1. mai 1982 i Girona, Spania) er en spansk høyrehendt profesjonell tennisspiller. | 14,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow leiren Helgeland ble instituert i Mosjøen den 23. november 1991 som Odd Fellow leir nr 20 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artur_London | 2023-02-04 | Artur London | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-06', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)', 'Kategori:Dødsfall 8. november', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ostrava', 'Kategori:Personer fra den spanske borgerkrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske politikere'] | Artur London (født 1. februar 1915, død 8. november 1986) var en tsjekkoslovakisk kommunistisk politiker og tiltalt i Slánský-prosessen. Han var født i Ostrava, Østerrike-Ungarn, i en jødisk familie.
I 1937 drog London til Spania den han slåss i borgerkrigen som medlem av De internasjonale brigadene. Han drog til Frankrike etter republikanernes nederlag der han ble under den annen verdenskrig ble arrestert og sendt til Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir.
Etter krigen bodde han en stund i Sveits før han med familien flyttet til Praha, der han ble en ledende figur i det regjerende kommunistpartiet. Han ble viseutenriksminister i 1948. I 1951 ble han arrestert og tiltalt i den såkalte Slánský-prosessen. Han ble beskyldt for å være sionist, trotskist og titoist og ble dømt til livsvarig fengsel.
Han ble løslatt i 1955 og rehabilitert i 1963. Han flyttet til Frankrike, der han sammen med sin kone skrev boken L'Aveu («Tilståelsen») om hvordan han hadde opplevd Slánský-prosessen. Siden de hovedtiltalte i prosessen hadde vært Londons overordnede, gjorde boken ham kjent. Boken ble senere grunnlag for filmen L'Aveu, regissert av Costa-Gavras og med Yves Montand og Simone Signoret i hovedrollene.
Hans kone, Lise, forteller om hendelsene i dokumentaren A trial in Prague, regissert av Zuzana Justman (2002, 83 min.)
Han døde i Paris, Frankrike.
| Artur London (født 1. februar 1915, død 8. november 1986) var en tsjekkoslovakisk kommunistisk politiker og tiltalt i Slánský-prosessen. Han var født i Ostrava, Østerrike-Ungarn, i en jødisk familie.
I 1937 drog London til Spania den han slåss i borgerkrigen som medlem av De internasjonale brigadene. Han drog til Frankrike etter republikanernes nederlag der han ble under den annen verdenskrig ble arrestert og sendt til Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir.
Etter krigen bodde han en stund i Sveits før han med familien flyttet til Praha, der han ble en ledende figur i det regjerende kommunistpartiet. Han ble viseutenriksminister i 1948. I 1951 ble han arrestert og tiltalt i den såkalte Slánský-prosessen. Han ble beskyldt for å være sionist, trotskist og titoist og ble dømt til livsvarig fengsel.
Han ble løslatt i 1955 og rehabilitert i 1963. Han flyttet til Frankrike, der han sammen med sin kone skrev boken L'Aveu («Tilståelsen») om hvordan han hadde opplevd Slánský-prosessen. Siden de hovedtiltalte i prosessen hadde vært Londons overordnede, gjorde boken ham kjent. Boken ble senere grunnlag for filmen L'Aveu, regissert av Costa-Gavras og med Yves Montand og Simone Signoret i hovedrollene.
Hans kone, Lise, forteller om hendelsene i dokumentaren A trial in Prague, regissert av Zuzana Justman (2002, 83 min.)
Han døde i Paris, Frankrike.
== Medier ==
London, Artur (1971). Confession. USA: Ballantine Books. ISBN 0345221702.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Intervju (på fransk) om hans liv med Lise London (Lise Ricol), hans kone | Artur London (født 1. februar 1915, død 8. | 14,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Ernst_von_Baer | 2023-02-04 | Karl Ernst von Baer | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baltisk adel', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1876', 'Kategori:Estlendere', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Copleymedaljen', 'Kategori:Personer fra Lääne-Virumaa', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Zoologer'] | Karl Ernst von Baer (født 17. februarjul./ 28. februar 1792greg. i Gut Piep, Estland, død 16. novemberjul./ 28. november 1876greg. i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog. Baer regnes ofte som embryologiens far.
Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie ved universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til St. Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat.
I teksten Epistola de ovi mammalium et hominis genesi (1827, «Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse») viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag.
Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867.
| Karl Ernst von Baer (født 17. februarjul./ 28. februar 1792greg. i Gut Piep, Estland, død 16. novemberjul./ 28. november 1876greg. i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog. Baer regnes ofte som embryologiens far.
Baer ble i 1810 student i Dorpat og, etter å ha arbeidet i Wien, Würzburg, Berlin og Königsberg, professor i naturhistorie ved universitetet i sistnevnte by i 1822. I 1834 flyttet han til St. Petersburg som medlem av vitenskapsakademiet der, men dro senere tilbake til Dorpat.
I teksten Epistola de ovi mammalium et hominis genesi (1827, «Om pattedyrs- og menneskeeggets opprinnelse») viste han at pattedyrs egg finnes i eggstokkenes follikler, en oppdagelse som anses som grunnlaget for den embryologien. I Über Entwickelungsgeschichte der Thiere (1-2, 1828-37) fremførte han et nytt syn på dyrenes utviklingshistorie, og han tok her delvis avstand fra Georges Cuviers syn. Også innenfor antropologiens felt etterlot han seg atskillige meget viktige bidrag.
Han ble medlem av det svenske Vetenskapsakademien i 1850 og ble tildelt Copleymedaljen i 1867.
== Referanser == | Karl Ernst von Baer (født i Gut Piep, Estland, død i Dorpat) var en russisk (baltisk-tysk) zoolog. Baer regnes ofte som embryologiens far. | 14,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rio_de_Janeiro | 2023-02-04 | Rio de Janeiro | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1565 i Sør-Amerika', 'Kategori:22°S', 'Kategori:43°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med IBGE referanse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1565', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kommuner i Rio de Janeiro', 'Kategori:Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tidligere hovedsteder', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen på Corcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), taubanen til Pão de Açúcar (Sugarloaf Mountain Gondola), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.
Sommer-OL 2016 ble arrangert i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 ble spilt på Maracanã, deriblant finalen.
| Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen på Corcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), taubanen til Pão de Açúcar (Sugarloaf Mountain Gondola), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.
Sommer-OL 2016 ble arrangert i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 ble spilt på Maracanã, deriblant finalen.
== Geografi ==
Rio de Janeiro ligger på atlanterhavskysten, like ved Steinbukkens vendekrets, og har en 197 km lang kystlinje som er orientert øst-vest. Byen ble grunnlagt ved en vik på denne delen av kysten kalt Guanabarabukten (Baía de Guanabara), hvor innløpet er preget av en odde kalt Sukkertoppen (Pão de Açúcar). Byen dekker i dag et areal på 1182,3 km².
Byen deles gjerne inn i fire soner. Sentrum (Centro), kjernen i Rio, ligger på slettene på den vestlige bredden av Guanabarabukten. Den største sonen, ofte referert til som Nordsonen (Zona Norte), strekker seg mot nordvest på sletter som består av marine og kontinentale sedimenter, over åser og flere mindre fjell. Sørsonen (Zona Sul) av byen, hvor noen av strendene er ut mot det åpne havet, er avskåret fra sentrum og nordsonen av kystfjell. Disse fjellene og åsene er avleggere av Serra do Mar i nordvest, en gammel fjellkjede som danner de sørlige skråningene til det brasilianske høylandet. Den store vestonen (Zona Oeste) var lenge avskåret fra resten av byen av et fjellrikt terreng, men ble gjort tilgjengelig av nye veier og tunneler på slutten av det 20. århundre.
=== Klima ===
Rio har et tropisk savanneklima som tett grenser mot et tropisk monsunklima ifølge Köppens klimaklassifisering, og er ofte preget av lange perioder med kraftig regn fra desember til mars. I innlandet i byen er temperaturer over 40 °C vanlig i løpet av sommeren, men sjelden i lange perioder, mens temperaturer rundt 27 °C kan oppstå på en månedlig basis.
Vekslingen mellom fralandsvind og pålandsvind langs kysten er med på å regulere temperaturen. På grunn av sin geografiske beliggenhet når ofte kalde fronter fra Antarktis opp til byen, og dette forårsaker hyppige værforandringer. Det er for det meste om sommeren at kraftig regnfall kan forårsake alvorlige flommer og jordskred. Fjellområdene får større nedbørsmengder, siden de utgjør en barriere mot den fuktige vinden som kommer fra Atlanterhavet.
Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 23 °C, og årsgjennomsnittet for nedbør er 1175 mm. Ifølge INMET er den laveste temperaturen som noen gang er registrert 4,8 °C i juli 1928, i Campo dos Afonsos Bairro, og det absolutte maksimum 43,2 °C målt i Bangu i januar 1984. Den laveste temperaturen som er registrert i det 21. århundre var 8,1 °C i Vila Militar i juli 2011, men temperaturer under 10 °C er svært sjeldne i byen. Temperaturen varierer etter høyde, avstand fra kysten, og type vegetasjon. Vinteren bringer milde temperaturer og mindre regn enn sommermånedene. Våteste og tørreste måned er henholdsvis desember og august.
== Historie ==
Den første vestlige oppdagelsen av Rio de Janeiro skjedde den 1. januar 1502 (derav navnet, som oversatt betyr «Januarelva»), da en portugisisk ekspedisjon seilte inn i Guanabarabukta. Historikere strides om hvem som ledet ekspedisjonen, som hadde som formål å kartlegge kysten av Brasil, og selv om flere tilskriver André Conçalves eller Gonçalo Coelho oppdagelsen, er det mest anerkjente navnet likevel Gaspar de Lemos. Amerigo Vespucci, mannen som kontinentet er oppkalt etter, skal også ha deltatt på ekspedisjonen. Det er en vanlig misoppfatning at byen fikk sitt navn fordi sjømennene trodde bukten var en elvemunning, men det er svært lite sannsynlig at erfarne sjømenn ville ha gjort en slik feil. På den tida ble ordet rio brukt om både elver, bukter og andre større vannområder.
I 1555 ble en av øyene i Guanabarabukten, som nå heter Villegagnonøya, okkupert av 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique. Villegaignon forlot kolonien i 1557 på grunn av uenighet med enkelte av nybyggerne.
Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565 under ledelse av Estácio de Sá (1520–67) og fikk navnet São Sebastião do Rio de Janeiro til ære for St. Sebastian, navnebror til og skytshelgen for den daværende portugisiske monarken Sebastião I. Rio de Janeiro var navnet på Guanabarabukten. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og buccaneerer. Rio ble grunnlagt ved foten av Sukkertoppen, og senere flyttet innenfor et festningsverk på en høyde i tradisjon med europeisk forsvarstaktikk, i et område som fikk navnet Morro do Castelo («slottshøyden»). Byen utviklet seg fra dagens sentrum, først mot sør og så mot vest. Denne byutviklingen har fortsatt fram til i dag.
På slutten av det 17. århundre ble det funnet gull og diamanter i Minas Gerais, og dermed ble Rio de Janeiro en mye mer praktisk havn for eksport av kolonistenes bytte (blant annet gull, edelsteiner og sukker) enn Salvador, Brasils daværende hovedstad, som ligger mye lenger mot nordøst. I 1763 ble koloniadministrasjonen i portugisisk Amerika flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro. Det var likevel ikke før 1808, da den portugisiske kongefamilien og det meste av Lisboas adelsmenn på flukt etter Napoleons invasjon av Portugal flyttet til Rio de Janeiro, at rikets hovedstad ble overført til byen. Rio de Janeiro ble da den eneste europeiske hovedstaden utenfor Europa. Siden det ikke var plass eller infrastruktur nok til å huse alle de hundrevis av adelsfolkene som plutselig flyttet til byen, ble mange av innbyggerne kastet ut fra hjemmene sine. Det var en stor tilstrømning av afrikanske slaver til Rio de Janeiro: i 1819 var det 145 000 slaver her, og i 1840 nådde antallet 220 000.Da Prins Pedro I proklamerte Brasils uavhengighet i 1822, bestemte han seg for å beholde Rio de Janeiro som hovedstad i sitt nye imperium. Rio fortsatte som hovedstad i Brasil etter 1889, da monarkiet ble erstattet av en republikk.
Inntil tidlig i det 20. århundre var byen i stor grad begrenset til nabolaget nå kjent som det historiske sentrum, ved munningen av Guanabarabukten. Byens tyngdepunkt begynte å skifte mot sør og vest til den såkalte Zona Sul (Sone sør) i første del av det 20. århundre, da den første tunnelen ble bygget under fjellene som ligger mellom Botafogo og nabolaget nå kjent som Copacabana. Utvidelser av byen i nord og sør ble tilrettelagt gjennom konsolidering og elektrifisering av byens nettverk av trikker etter 1905.Planer for flytting av landets hovedstad til landets geografiske sentrum hadde tidvis vært diskutert, og da Juscelino Kubitschek ble valgt til president i 1955, var det delvis på bakgrunn av løfter om å bygge en ny hovedstad. Selv om mange mente at det bare var valgløfter, klarte Kubitschek til tross for enorme kostnader å ferdigstille Brasília i 1960. 21. april samme år ble hovedstaden i Brasil offisielt flyttet fra Rio de Janeiro til Brasília.
Mellom 1960 og 1975 var Rio en bystat under navnet Guanabara (etter bukten utenfor byen). Men av administrative og politiske grunner fjernet et presidentdekret byens føderale status og fusjonerte den i 1975 med delstaten Rio de Janeiro, territoriet rundt byen hvor hovedstaden fram til dette var Niterói. Det er fremdeles mange av byens innbyggere som ønsker at Rio skal få tilbake denne statusen.Byen var vertskap for Panamerikanske leker 2007 og skal være vert for finalen i VM i fotball 2014. Det ble også annonsert den 2. oktober 2009 at Rio skal være vertsby for Sommer-OL 2016. Byen vil bli den første søramerikanske byen som huser et OL og den andre latinamerikanske byen (etter Mexico by i 1968).
Befolkningsvekst i Rio de Janeiro
Kilde: Planet Barsa Ltda.
== Administrativ inndeling ==
Rio de Janeiro kommune er delt inn i 160 bydeler, som er fordelt på 34 administrative regioner. Disse fordeles på fire geografiske soner: Zona Central (sentral), Zona Norte (nord), Zona Oeste (vest) og Zona Sul (sør).
=== Zona Central ===
Centro (sentrum) er byens historiske og finansielle sentrum. Av attraksjoner kan nevnes det såkalte 'Paço Imperial', som ble bygget for å huse de portugisiske guvernørene av Brasil, flere historiske kirker, slik som Candelária, Theatro Municipal og flere museer. O Bondinho (en berømt trikk) har avganger fra en stasjon i Centro og kjører over Carioca-akvedukten, en akvedukt i romersk stil fra 1750 som ble gjort om til trikketrasé i 1896, og kjører ruta gjennom det kuperte landskapet i Santa Teresa-området like ved.
Næringslivet i byen er sentrert i Centro. Flere av de største brasilianske selskapene har hovedkvarter her, slik som Petrobras og Vale, som er de to største bedriftene i landet.
Som et ledd i forberedelse til Sommer-OL 2016 blir havneområdet i byen (en naturlig forlengelse av sentrum) ombygd og oppusset i stor skala. Det er forventet å bli et stort knutepunkt for tilreisende til byen. Prosjektet heter «Porto Maravilha» og skal forandre havneområdet fra et forfallent nabolag til stedet å være i byen.
=== Zona Sul ===
Den sørlige delen av Rio de Janeiro, Zona Sul, er satt sammen av flere distrikter, blant andre de berømte kyst- og strandområdene São Conrado, Leblon, Ipanema, Arpoador, Copacabana og Leme. Andre områder i bydelen er Botafogo, Flamengo og Urca, som grenser mot Guanabara, samt Lagoa, Gávea, Jardim Botânico og Laranjeiras.
Nord for Leme, mot Guanabarabukta, ligger distriktet Urca og Sukkertoppen.
Det går en taubane opp til Sukkertoppen fra Praia Vermelha, med en mellomstopp på Morro da Urca. Utsikten fra Sukkertoppen er en av byens viktige turistattraksjoner.
Tijuca-skogen (Floresta da Tijuca) er det største urbane skogsområdet i verden, og har vært nasjonalpark siden 1961.
=== Zona Norte ===
Nordsonen i Rio har flere kjente landemerker, slik som Maracanã fotballstadion, som er en av verdens største i sitt slag med en kapasitet på omtrent 180 000 tilskuere. Den internasjonale flyplassen i Rio, Galeão – António Carlos Jobim Aeroporto Internacional ligger også i denne sonen. De viktigste bydelene i Zona Norte er Tijuca, Grajaú, Vila Isabel, Méier og São Cristóvão.
=== Zona Oeste ===
Zona Oeste (Vestsonen) er den bydelen som ligger lengst unna sentrum av Rio de Janeiro. Der ligger Barra da Tijuca, Jacarepaguá, Recreio dos Bandeirantes, Vargem Grande, Vargem Pequena, Campo Grande, Jardim Sulacap og Santa Cruz. Det er store kontraster når det gjelder levestandard mellom de ulike delene av området. I tillegg til industriområder fins også enkelte jordbruksområder her.
Vest for den eldste delen av området ligger Barra da Tijuca, som er et stort kystområde som tidligere ikke var utbygd, men som nå går gjennom en fase med svært stor byggeaktivitet. Veksten i området er svært stor, og trekker til seg de mer velstående delene av befolkningen, i tillegg til enkelte luksusvarebedrifter. Høye boligkomplekser og store kjøpesentra skaper en kontrast til det kaotiske bysenteret i Rio. Boligplanleggingen er inspirert av amerikanske forsteder, blandet med skyskrapere. Strendene i Barra da Tijuca er et populært mål for utflukter blant den lokale befolkningen. Det fins en liten, men voksende bevegelse som arbeider for å skille Barra fra Rio de Janeiro og danne en ny selvstendig by.
== Kultur ==
=== Musikk ===
Rio de Janeiro er offisielle sang er «Cidade Maravilhosa», som betyr «Den vidunderlige byen». Sangen er alltid en favoritt under karnevalet i februar. Rio de Janeiro er et senter for den urbane samtidsmusikken i Brasil.
Rio ble popularisert av sangen «Garota de Ipanema», komponert av Antônio Carlos Jobim og Vinicius de Moraes og spilt inn av Astrud Gilberto & João Gilberto, Frank Sinatra og Ella Fitzgerald. Det er også den viktigste sangen innen bossa nova, en musikksjanger som har sitt opphav i Rio. En annen viktig sjanger, som er unik for Rio og Brasil som helhet, er funk carioca.
Rio de Janeiro er også hjemstedet til den største underholdningsarrangementet i verden, musikkfestivalen Rock in Rio, som har blitt arrangert her i 1985, 1991, 2001 og 2011.
=== Kulturelle hendelser i Rio de Janeiro ===
Rio de Janeiro er blant de største byene i Sør-Amerika, men byen er mest kjent for de mange kulturfeiringene som blir avholdt hvert år. Den mest populære er karnevalet, som blir arrangert to uker før fasten begynner og slutter på fetetirsdag, Mardi Gras.
Nyttårsfeiringen er også en viktig hendelse i Rio. Det feires med konserter og fyrverkeri i hele Rio, særlig på Copacabana. Folk har på seg hvite klær, og noen ofrer til en candomblé-guddom kalt Iemanjá.
==== Karneval ====
Karnevalet i Rio de Janeiro har mange varianter, for eksempel de berømte sambaskoleparadene i Sambódromo og de populære 'blocos de carnaval', som går i tog i nesten hver eneste bydel. De mest berømte karnevalstogene er:
Cordão do Bola Preta: Parader i setrum. Dette er en av de mest tradisjonelle karnevalstypene. I 2006 samlet det 200 000 mennesker på én dag.
Suvaco do Cristo: Musikkorps som går i tog i den botaniske hagen, rett under armen til kristusstatuen. Navnet betyr bokstavelig talt «Kristi armhule».
Carmelitas: Musikkorps som skal bestå av nonner, men som faktisk bare er korps som er utkledd som nonner. De går i åsene i Santa Teresa.
Simpatia é Quase Amor: Et av de mest populære togene i Ipanema. Navnet betyr «Vennskap er nesten kjærlighet».
Banda de Ipanema: Det mest tradisjonelle i Ipanema. Det tiltrekker seg et vidt spekter av tilskuere, inkludert familier og mange homofile og drag queens.
=== Sport ===
Fotball er en svært viktig sport i Rio. De største fotballklubbene er Botafogo, Flamengo, Fluminense og Vasco da Gama. I byen ligger landets største stadion, Maracanã, som på det meste har huset nærmere 200 000 tilskuere.
Andre populære sportsdispliner er sandvolleyball, futsal og strandfotball. Surfing, fjellklatring og capoeira er også vanlig.
Racerbanen Autódromo Nelson Piquet, oppkalt etter den kjente raserkjøreren, ligger i Rio.
Ved at Rio de Janeiro er blitt tildelt De olympiske leker for sommeren 2016, har Sør-Amerika for første gang fått arrangere lekene.
== Samferdsel ==
=== Flyplasser og havner ===
Rio de Janeiro har tre flyplasser:
Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn (GIG), en stor internasjonal flyplass med to passasjerterminaler, ligger på Ilha do Governador nord i byen.
Santos Dumont flyplass (SDU), en innenriksflyplass, ligger i sentrum av byen.
Flyplassen Jacarepaguá, en innenriksflyplass som hovedsakelig brukes av private fly samt til mindre regionale flyvninger, i all hovedsak flytaxi, ligger vest i byen.I tillegg til disse finnes det også militære flyplasser: Flybasen Galeão, sammen med den internasjonale flyplassen, Flybasen Afonsos (også kjent som Campo dos Afonsos), samt den viktige Santa Cruz-flybasen.
Havnen i Rio de Janeiro er Brasils tredje travleste havn i form av lastevolum, og den viktigste for cruiseskip. I 2003 var over 91 000 passasjerer innom Rio de Janeiros havn på 83 cruiseskip. Den er plassert på den vestlige bredden av Guanabarabukten og betjener Rio de Janeiro, São Paulo, Minas Gerais og Espírito Santo. Havnen administreres av Companhia Docas de Rio de Janeiro. Havnen dekker området fra Mauá Pier i øst til Cashewbryggen i nord. Den har nesten syv tusen meter med sammenhengende brygge og en 883 meter lang pir. I 2004 ble over 7 millioner tonn gods håndtert her, fraktet av nesten 1700 skip. Blant godset var 852 000 tonn hvete, mer enn 1,8 millioner tonn jern og stål, over en million tonn flytende bulklast, nesten 830 000 tonn tørr bulk og over 78 000 biler.
=== Kollektivtrafikk ===
I Rio de Janeiro er busser den viktigste formen for offentlig transport. 50 forskjellige selskaper driver 440 busslinjer som betjener over fire millioner passasjerer hver dag. Selv om disse er billige og hyppige, har byen et ønske om å flytte mer av trafikken over på andre transportmidler. Som de fleste store brasilianske byene – med noen unntak hvor man har lyktes i planleggingen av urban veitransport, som for eksempel Curitiba – trenger byen tog og tunellbaner for å avlaste trafikken på veinettet.
Rio de Janeiro har to metrolinjer (Metro Rio) med 42 km spor og 32 stasjoner pluss flere forstadsbaner. Fremtidige planer inkluderer bygging av en tredje undergrunnsbanelinje til Niterói og São Gonçalo og en undersjøisk tunnel under Guanabarabukten for å supplere dagens ferjesamband. Metroen er Rios sikreste og reneste form for offentlig transport. Den første linjen går fra Ipanema til Saens Peña i Tijuca. Den andre linjen går fra Botafogo og deler underveis ti stasjoner med den første linjen før den avsluttes på Pavuna i det nordlige Rio.
På den andre siden av Guanabarabukten ligger Niterói, den nærmeste nabobyen til Rio de Janeiro. Mange av de som bor i Niterói, så vel som i dens nabokommuner São Gonçalo og Maricá, pendler til Rio de Janeiro for å studere og arbeide. Det er flere ferjetjenester som opererer mellom Rio Centro og Niterói. Det er en tradisjonell båt samt flere hydrofoilbåter. En av bydelene i Rio er Paquetá, en øy som bare kan nås med båt. Det går ferje til Paquetá hver time fra tidlig om morgenen til rundt midnatt. Det er også en ferje til Cocotá.
30. januar 1859 ble den første hestetrukne trikken i byen satt i drift. Den sju kilometer lange strekningen mellom Rio de Janeiro og forstaden Tijuca var den syvende i sitt slagg i verden. Så, den 8. oktober 1892, ble Brasils første elektriske trikk innviet, og det er i dag den eldste operative trikken i Brasil og Sør-Amerika. Den blir nå i hovedsak brukt av turister og mindre av daglige pendlere. Santa Teresa-trikken, eller bondinho, har blitt bevart både som et stykke historie, og som en rask, morsom og billig måte å se eldre deler av byen. Trikkeholdeplassen ligger nær Cinelândia og det kommunale teateret. Trikker går hver halvtime fra 06.00 til 11.00. Etter at en avsporing som kostet 7 mennesker livet fant sted 28. august 2011, ble trikkedriften midlertidig stanset i påvente av utbedringer av sporene. Det er ventet at den vil bli gjenåpnet før VM i fotball 2014.
== Vennskapsbyer ==
Rio de Janeiro har følgende vennskapsbyer:
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rio de Janeiro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rio de Janeiro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rio de Janeiro hos Wikivoyage
Informasjon om Rio de Janeiro på norsk
Bilder fra Rio – fra 1920 og frem til i dag
Rio de Janeiro, webkameraer | Rio de Janeiro/Galeão – Aeroporto Internacional Antônio Carlos Jobim (IATA: GIG, ICAO: SBGL) bedre kjent som Aeroporto Internacional Galeão er den største lufthavn i Brasil, og Rio de Janeiros hovedflyplass. Operatør er Infraero. | 14,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tromsbuss | 2023-02-04 | Tromsbuss | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Busstubber', 'Kategori:Kollektivtransport i Troms og Finnmark', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Næringsliv i Troms og Finnmark', 'Kategori:Selskaper etablert i 1959', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2008', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper', "Kategori:Troms' samferdselshistorie"] | Tromsbuss AS var et rutebilselskap i Tromsø med rutetrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og deler av Balsfjord, i tillegg til at de drev Flybussen i Tromsø.
Bussrutene i Tromsø ble opprinnelig drevet av Tromsø Ferjer under navnet Tromsøya Bussruter. I 1959 ble bussrutene skilt ut som egen selskap under navnet Tromsøya og Omegn Bussruter AS, til daglig omtalt som Tromsbuss. Seinere ble Tromsbuss AS valgt som navn på selskapet. Tromsø gikk ved stiftelsen inn med 100.000 kroner i aksjekapitel mens Karlsøy kommune og TFDS gikk inn med 25.000 kroner hver.
Rutebilstatistikken fra 1978 forteller litt om omfanget av selskapets virksomhet: Antall heltidsansatte var 197. Vognparken bestod samme år av 119 busser, 7 lastebiler, 7 kombinertbusser, 4 tilhengere og 3 andre vogner.
Det var et omfattende rutenett, og det ble skilt mellom byruter (Tromsø by og nærmeste omland) og distriktsruter, som gjerne hadde en til to timers kjøretid fra Tromsø sentrum.
TFDS kjøpte opp aksjeposter i Tromsbuss, og i desember 2004 hadde TFDS sikret seg ca. 90 prosent av aksjene. På dette tidspunktet omfattet virksomheten i Tromsbuss 254 årsverk.
Selskapet ble et heleid datterselskap av TIRB, som videre hadde Hurtigruten som majoritetsaksjonær. 1. september 2008 ble selskapet sammen med Ofotens Bilruter og TIRB Rutene slått sammen til Cominor.
| Tromsbuss AS var et rutebilselskap i Tromsø med rutetrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og deler av Balsfjord, i tillegg til at de drev Flybussen i Tromsø.
Bussrutene i Tromsø ble opprinnelig drevet av Tromsø Ferjer under navnet Tromsøya Bussruter. I 1959 ble bussrutene skilt ut som egen selskap under navnet Tromsøya og Omegn Bussruter AS, til daglig omtalt som Tromsbuss. Seinere ble Tromsbuss AS valgt som navn på selskapet. Tromsø gikk ved stiftelsen inn med 100.000 kroner i aksjekapitel mens Karlsøy kommune og TFDS gikk inn med 25.000 kroner hver.
Rutebilstatistikken fra 1978 forteller litt om omfanget av selskapets virksomhet: Antall heltidsansatte var 197. Vognparken bestod samme år av 119 busser, 7 lastebiler, 7 kombinertbusser, 4 tilhengere og 3 andre vogner.
Det var et omfattende rutenett, og det ble skilt mellom byruter (Tromsø by og nærmeste omland) og distriktsruter, som gjerne hadde en til to timers kjøretid fra Tromsø sentrum.
TFDS kjøpte opp aksjeposter i Tromsbuss, og i desember 2004 hadde TFDS sikret seg ca. 90 prosent av aksjene. På dette tidspunktet omfattet virksomheten i Tromsbuss 254 årsverk.
Selskapet ble et heleid datterselskap av TIRB, som videre hadde Hurtigruten som majoritetsaksjonær. 1. september 2008 ble selskapet sammen med Ofotens Bilruter og TIRB Rutene slått sammen til Cominor.
== Referanser == | Tromsbuss AS var et rutebilselskap i Tromsø med rutetrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og deler av Balsfjord, i tillegg til at de drev Flybussen i Tromsø. | 14,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimsta_IP | 2023-02-04 | Grimsta IP | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballstadioner i Sverige', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Stockholm'] | Grimsta Idrottsplats er et idrettsanlegg for blant annet fotball i bydelen Vällingby i Stockholm.
Arenaen er hjemmebane for IF Brommapojkarna. Publikumskapasiteten er 8 000 tilskuere, mens publikumsrekorden ble satt den 19. april 2009 da 6 255 tilskuere så derbykampen mellom Brommapojkarna og AIK. Rett før seriestart i 2007 ble Grimsta IP pusset opp, i anledning Brommapojkarnas opprykk til Allsvenskan. Arenaen fikk bedre belysning, videoovervåkning og toaletter.
Brommapojkarna planlegger et nytt stadion, siden Grimsta IP ikke holder alle kravene til Allsvenskan. | Grimsta Idrottsplats er et idrettsanlegg for blant annet fotball i bydelen Vällingby i Stockholm.
Arenaen er hjemmebane for IF Brommapojkarna. Publikumskapasiteten er 8 000 tilskuere, mens publikumsrekorden ble satt den 19. april 2009 da 6 255 tilskuere så derbykampen mellom Brommapojkarna og AIK. Rett før seriestart i 2007 ble Grimsta IP pusset opp, i anledning Brommapojkarnas opprykk til Allsvenskan. Arenaen fikk bedre belysning, videoovervåkning og toaletter.
Brommapojkarna planlegger et nytt stadion, siden Grimsta IP ikke holder alle kravene til Allsvenskan. | Grimsta Idrottsplats er et idrettsanlegg for blant annet fotball i bydelen Vällingby i Stockholm. | 14,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestli | 2023-02-04 | Vestli | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Stovner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | Vestli er et boligstrøk i Bydel Stovner i Oslo. Det ligger helt nordøst i byen, like ved Skillebekk og Gjelleråsen i Nittedal, Akershus.
Navnet på stedet kommer fra en plass under Tokerud gård. Denne er ikke bevart. Vestli ble bygget ut som drabantby fra 1967. Vestli skole kom i 1973, og Vestli stasjon på Grorudbanen i 1975.
Vestli er en delbydel i Stovner Bydel.
Vestli er kjent for Vestli Idrettslag, der Vestli IL Håndball spiller i øverste divisjon på herresiden. På Vestli finnes også pizzakiosken Vestlibua.
I delbydelen er Vestli t-banestasjon og et torg rett utenfor stasjonen. Her finnes det flere butikker, inkludert en Coop Extra Vestli huser også Vestli Skole, og Vestli Grendeskole, med 5-10 minutter gange. Vestli Skole er blitt en ny skole skal bygges på nåværende tomt.
| Vestli er et boligstrøk i Bydel Stovner i Oslo. Det ligger helt nordøst i byen, like ved Skillebekk og Gjelleråsen i Nittedal, Akershus.
Navnet på stedet kommer fra en plass under Tokerud gård. Denne er ikke bevart. Vestli ble bygget ut som drabantby fra 1967. Vestli skole kom i 1973, og Vestli stasjon på Grorudbanen i 1975.
Vestli er en delbydel i Stovner Bydel.
Vestli er kjent for Vestli Idrettslag, der Vestli IL Håndball spiller i øverste divisjon på herresiden. På Vestli finnes også pizzakiosken Vestlibua.
I delbydelen er Vestli t-banestasjon og et torg rett utenfor stasjonen. Her finnes det flere butikker, inkludert en Coop Extra Vestli huser også Vestli Skole, og Vestli Grendeskole, med 5-10 minutter gange. Vestli Skole er blitt en ny skole skal bygges på nåværende tomt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Vestli». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 614. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Oppdag Groruddalen | Vestli er et boligstrøk i Bydel Stovner i Oslo. Det ligger helt nordøst i byen, like ved Skillebekk og Gjelleråsen i Nittedal, Akershus. | 14,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heraclius_av_Jerusalem | 2023-02-04 | Heraclius av Jerusalem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1191', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler i 1120-årene', 'Kategori:Latinske patriarker av Jerusalem', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Lozère', 'Kategori:Personer fra middelalderen', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Utenlandske katolske biskoper i Det hellige land'] | Heraclius eller Eraclius (født ca. 1128 – død 1190/1191), var erkebiskop av Cæsarea og den latinske patriark av Jerusalem. Han omtales derfor som både «Heraclius av Cæsarea» og «Heraclius av Jerusalem». Heraclius var den siste patriark av Jerusalem da byen falt for muslimene.
| Heraclius eller Eraclius (født ca. 1128 – død 1190/1191), var erkebiskop av Cæsarea og den latinske patriark av Jerusalem. Han omtales derfor som både «Heraclius av Cæsarea» og «Heraclius av Jerusalem». Heraclius var den siste patriark av Jerusalem da byen falt for muslimene.
== Magister fra Bologna ==
Heraclius var fra Gévaudan i Auvergne i Frankrike. Som han senere rival Vilhelm av Tyr studerte han lov ved Universitetet i Bologna: hans samtidige og venner omfattet Stefan av Tournai og Gratian. Heraclius kom til kongedømmet Jerusalem en gang før 1168 hvor han ble omtalt som magister Heraclius som var vitne til patriarkens dyder. Han ble utpekt til erkediakon av Jerusalem i 1169. I denne egenskapen forsøkte han uten hell å overtale pave Alexander III til å gjeninnsette Gilbert d'Aissailly som stormester av Hospitallerordenen, den senere Malteserordenen, skjønt paven roste ham for hans presentasjon av saken.
Ved 1175 var han blitt erkebiskop av Cæsarea (mens Vilhelm tjente som erkebiskop av Tyr). Som erkebiskoper var både Heraclius og Vilhelm tilstede ved Det tredje Laterankonsilet i 1179. Året etter betraktet Heraclius seg som den mest sannsynlige kandidaten som patriark av Jerusalem, og kongen, Baudouin IV av Jerusalem, delegerte valget til sin mor, Agnes av Courtenay, og hennes damer, i henhold til presedens fra tidligere valg i 1157, og Heraclius ble valgt.
== Ondsinnete rykter ==
Ettersom det meste vi vet om Heraclius kommer fra hans rival Vilhelm og et manuskript fra 1200-tallet (Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr) er Heraclius blitt framstilt som særlig korrupt og lite egnet som patriark. Han ble anklaget for å ha fått ansettelsen ved å være Agnes’ elsker, og det samme ble sagt da Guy av Lusignan ble forfremmet, noe som høyst sannsynlig var kun ondsinnet ryktespredning fra Vilhelms side. Etter sigende skal Heraclius ha levd åpent med enken til en kleshandler fra Nablus, Pasque de Riveri, som ble referert til som «Madame la Patriarchesse», og som han hadde minst en datter med. Imidlertid var elskerinner ikke uvanlig på 1100-tallet. Ekteskap ble unngått, men ikke nødvendigvis samkvem med kvinner. Påstanden i Den gammelfranske fortsettelsen at han bannlyste Vilhelm i 1183, tvang ham til å forlate kongedømmet Jerusalem for å søke paven hjelp i Roma, og sørge for at han ble forgiftet der, er beviselig uriktig. Ingen vestlige krøniker bemerker dette (om det hadde vært sant) ettersom det ville ha vært en stor skandale i kirken. Vilhelm døde ikke før 1185 eller 1186, og utførte sin plikter som erkebiskop helt til det siste.
== På misjon i Europa ==
I 1184 reiste Heraclius til Europa sammen med Roger de Moulins, stormester av Hospitallerordenen, og Arnold av Torroja, stormester av Tempelridderordenen, for å søke hjelp til å løse den innfløkte etterfølgerkrisen i kongedømmet. De fraktet med seg nøklene til byen Jerusalem, Den hellige gravs kirke og Davids tårn, sammen med andre memorabilia. De besøkte Italia hvor Arnold døde i Verona, deretter Frankrike og England. Her hadde de flere møter med Henrik II av England, først ved Reading og deretter i London. Kongen fulgte dem på reisen til Frankrike hvor det ble holdt ytterligere et møte tidlig i mai 1185 sammen med Filip II August av Frankrike, og de ble enige om å sende både menn og penger til Det hellige land. Dette tilfredsstilte ikke Heraclius som hadde håpet å ta med seg tilbake enten Henrik II selv eller en av hans sønner. Henrik II hadde lovet å dra på korstog i flere år som bot for mordet på Thomas Becket. Heraclius minnet ham om hans løfte og erklærte at både han selv og hans barn «var av djevelen» om Henrik valgte å holde seg hjemme.
Mens han var i England innvie han Tempelriddernes kirke i London, Temple Church, og deres hovedkvarter ved Clerkenwell, noe som kanskje er det han best huskes for i England i dag. Krønikeskriveren Ralph Niger rapporterte at på den misjonen til vest tilbød Eraclius kongedømmet Jerusalem til kong Filip II August og Henrik II, men begge avslo tilbudet, men også til andre prinser han møtte. Ralph hevdet at Heraclius' storslåtte følge og overdådig klær krenket mange i vest som følte at dette ikke passet seg for en patriark, og om øst var så rik trengte de ikke hjelp fra vest. Det kan være at krønikeskriveren ikke var forberedt på den bysantinsk klesstilen til hoffet ved Jerusalem. Andre krønikeskrivere som Peter av Blois, Gerald av Wales, Herbert av Bosham og Rigord, var mer imponert av patriarken åndelige kvaliteter og beskrev ham i fraser som «vir sanctus et prudens», «vir sanctus» og «vitae sanctitatae non inferior».
I slutten av 1185 dro Heraclius tilbake til Jerusalem. I mellomtiden hadde Baudouin IV død og blitt etterfulgt som konge av sin unge nevø Baudouin V, men guttekongen var svakelig og døde sommeren 1186. Arvingen var hans mor Sibylla, men hennes Guy av Lusignan var mislikt blant adelen. Det ble enighet om at Sibylla skulle bli kronet, men kun om hun skilte seg fra Guy. Hun forlangte da å selv velge sin nye ektemann med den forståelse at den nye ville bli konge. Heraclius var den som kronet henne dronning av Jerusalem. Til alles overraskelse tok hun kronen og ga den til Guy med ordene, i henhold til Roger av Hoevden: «Jeg velger deg som konge, og min herre, og herre over landet Jerusalem, ettersom den som Gud har bundet (i ekteskap) kan ingen mann skille». Ingen våget å protestere, og Heraclius utpekte Guy som konge av Jerusalem.
== Jerusalem faller ==
I 1187 invaderte Saladin kongedømmet og da Guy marsjerte ut for å møte ham spurte han Heraclius om å marsjere sammen med ham foran hæren med relikviene av Det sanne kors. Ettersom Heraclius var syk ble det biskopen av Akko som tok hans plass. Til tross for relikviene påførte Saladin den kristne hæren et ødeleggende nederlag i slaget ved Hattin den 4. juli og tok kong Guy til fange. Heraclius' rapport av slaget og dens påfølgende ettervirkning, adressert til pave Urban III, har blitt bevart. I henhold til Krøniken til Ernoul: «pave Urban, som var ved Ferrara, døde av sorg da han hørte nyehtene». I sitt brev sa Heraclius at uten ytre støtte ville både Jerusalem og Tyr falle i løpet av seks måneder.
I Jerusalem ba Heraclius innstendig at Balian av Ibelin om å lede forsvaret av byen mot Saladin. Han ga ordre om å fjerne sølvet fra Den hellige gravs kirke for å prege mynter slik at man kunne betale byens forsvarere, men Jerusalem ble endelig tvunget til å overgi seg den 2. oktober. Det var Heraclius som rådet Balian til å komme til en overenskomst framfor å kjempe til alle var døde, noe som ville dømme byens kvinner og barn til slaveri og tvungen omvendelse til islam. Heraclius hjalp til med å forhandle overgivelsen med Saladin som gikk med på å la ham og de fleste andre kristne om å forlate byen uskadd.
Heraclius og Balian organiserte og bidro med 30 000 bezanter for å betale løsepenger for byens fattigste befolkning. Dette betalte for rundt 18 000 mennesker, men ytterligere 15 000 hadde behov for å bli sluppet fri fra muslimene. Heraclius og Balian tilbød å være gisler i bytte for disse, men Saladin avslo, og disse gjenværende ble gjort til slaver. De to mennene førte den siste gruppen av flyktninger fra byen ved slutten av en 40 dagers løslatestid, det vil si midten eller slutten av november.
Saladins sekretær Imad al-Din al-Isfahani hevdet at Heraclius hadde fjernet alle gullrelikvier fra kirkene på Tempelhøyden, og fraktet bort vogntog med kostbarheter, men det er ingen kristne skribenter som hevdet det samme. På denne tiden ble disse kirkene omgjort til moskeer, og det er sannsynlig at Heraclius fikk tillatelse til å fjerne kristne symboler som ellers ville ha blitt ødelagt. Det var neppe personlig rikdom.
Etter at Jerusalem ble tatt søkte Heraclius tilflukt i Antiokia ved Orontes sammen med dronningen. Han deltok deretter i beleiringen av Akko hvor hans ankomst varmet hæren. Som så mange andre døde han av pest og sykdom som herjet det tredje korstoget i løpet av vinteren 1190–1191.
== I fiksjonen ==
Fram til i dag har alle fiktive representasjoner av Heraclius blitt avledet av de negative portrett av ham fra Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr: se Gotthold Ephraim Lessings Nathan der Weise, Zofia Kossak-Szczuckas Król trędowaty (Den spedalske konge), Manuel Mujica Lainez' El unicornio (Den vandrende enhjørning), og Graham Shelbys Knights of Dark Renown. I filmen Kingdom of Heaven (2005) hvor han ble framstilt av Jon Finch er han helt og holdent en kujon og sneversynt figur. I regissørens utgave av den samme filmen er Baudouin IV faktisk avbildet når han avslår viatikum fra ham.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Edbury, Peter W.: «Propaganda and Faction in the Kingdom of Jerusalem: The Background to Hattin», i Crusaders and Muslims in Twelfth-Century Syria, red. Maya Shatzmiller, 1993.
Edbury, Peter W.: The Conquest of Jerusalem and the Third Crusade: Sources in Translation. Ashgate, 1996. [Inkluderer Eraclius' brev til Urban III etter slaget ved Hattin (ss. 162-3: se også s. 47).]
Hamilton, Bernard: The Leper King & His Heirs, 2000
Kedar, Benjamin Z.: «The Patriarch Eraclius», i Outremer: Studies in the History of the Crusading Kingdom of Jerusalem presented to Joshua Prawer, red. B. Z. Kedar, H. E. Mayer, & R. C. Smail, 1982. | Heraclius eller Eraclius (født ca. 1128 – død 1190/1191), var erkebiskop av Cæsarea og den latinske patriark av Jerusalem. | 14,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullern%C3%A5sen | 2023-02-04 | Ullernåsen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bydel Ullern', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | Ullernåsen, eller Ullertoppen, er et høydedrag og et boligstrøk i Bydel Ullern i Oslo. Strøket, som også omtales som Øvre Ullern, befinner seg i det såkalte «beste vest», og grenser til Røa i nord, Lysakerelva i vest, Øraker i sørvest, Ullern i sør, og Montebello i øst (med det trange dalsøkket Mærradalen som grense).
Høydedraget er på 201 meter over havet. Rett nord for topp-platået går grensen til bydel Vestre Aker.
Området ble utparsellert fra eiendommen Øvre Ullern i 1929, mens de nederste eiendommene ble utskilt fra eiendommen Øraker året før. Den eldste bebyggelsen består av villaer, men etter andre verdenskrig har Ullernåsen også fått noe blokkbebyggelse, blant annet fire større punktblokker.
Ullernåsen T-banestasjon og Åsjordet stasjon – som også ligger i strøket – på Kolsåsbanen åpnet i 1942.
| Ullernåsen, eller Ullertoppen, er et høydedrag og et boligstrøk i Bydel Ullern i Oslo. Strøket, som også omtales som Øvre Ullern, befinner seg i det såkalte «beste vest», og grenser til Røa i nord, Lysakerelva i vest, Øraker i sørvest, Ullern i sør, og Montebello i øst (med det trange dalsøkket Mærradalen som grense).
Høydedraget er på 201 meter over havet. Rett nord for topp-platået går grensen til bydel Vestre Aker.
Området ble utparsellert fra eiendommen Øvre Ullern i 1929, mens de nederste eiendommene ble utskilt fra eiendommen Øraker året før. Den eldste bebyggelsen består av villaer, men etter andre verdenskrig har Ullernåsen også fått noe blokkbebyggelse, blant annet fire større punktblokker.
Ullernåsen T-banestasjon og Åsjordet stasjon – som også ligger i strøket – på Kolsåsbanen åpnet i 1942.
== Roder og navn ==
Fire roder / grunnkretser ligger i strøket (innbyggertall pr 1.1.2009):
Rolighet. 1522 innbyggere. Litt vest og nordvest for selve topp-platået.
Ullerntoppen. 1142 innbyggere.
Ullernåsen. 804 innbyggere.
Åsjordet. 1478 innbyggere. Sørvest for toppen, mot Øraker.
Totalt: 4946 innbyggereUllernkollen er navnet på en vei litt sør for toppen. | | navn = Ullernåsen | 14,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Rustad | 2023-02-04 | Hans Rustad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bloggere', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Eidsvoll kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hans Rustad (født 13. desember 1950) er en norsk journalist, forlegger og foredragsholder. Han er mest kjent som grunnlegger og redaktør av nettsiden Document.no.
| Hans Rustad (født 13. desember 1950) er en norsk journalist, forlegger og foredragsholder. Han er mest kjent som grunnlegger og redaktør av nettsiden Document.no.
== Bakgrunn ==
Hans Rustad har politisk bakgrunn som medlem i Sosialistisk Ungdomsforbund og Arbeidernes kommunistparti, men kom senere til å bryte med sitt tidligere radikale kommunistiske ståsted. Han arbeidet som redaksjonsassistent i VG og journalist i Morgenbladet og NTB til han gikk av med førtidspensjon i 2003.I 1985 leverte Rustad sin hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo om utførelsen av og responsen på Holocaust, hvilket han fortsatt skriver essays og holder foredrag om.I 1990 startet Hans Rustad opp sitt eget forlag, Document forlag, og han driver fortsatt som forlegger. Utover 1990-årene investerte Rustad gjennom forlaget i oversettelser av bøker om Holocaustminnet, deriblant Walter Laqueur, Primo Levi og Jean Améry.Etter at han tok sluttpakke i NTB i 2003 startet han sin egen nettside: Document.no sammen med journalisten Olav Anders Øvrebø.
== Document forlag og Document.no ==
Med Document forlag utgav Hans Rustad i 1990-årene flere bøker relatert til Holocaust, hvorav de mest kjente er Hvis dette er et menneske og Det ufattelige var sant, men også poesi og romaner. Siden 2000 har Document forlag utgitt flere bøker innen politisk filosofi, som Christopher Caldwells Betraktninger over revolusjonen i Europaog Alain Finkielkrauts Den ulykkelige identiteten.Erik Egerbergs oversettelse fra russisk til norsk av Mesteren og Margarita har gått i nye opplag og er Document forlags største kommersielle suksess. Ellers må forlagsvirksomheten stort sett regnes som idealistisk.Rustad er i dag redaktør for Document.no, en nettavis for innland, utland og kommentarstoff, som hadde 275 000 månedlige lesere i 2016. Ifølge Rustad selv handler det om å skape et «korrektiv» i det norske medielandskapet mot et venstrehegemoni som har alliert seg med illiberale krefter. I 2015 utga Rustad en bok av den høyreekstreme bloggeren Fjordman.
== Referanser == | Rustad er et boligstrøk i Bydel Østensjø i Oslo. Det ligger syd for Østensjøvannet, vest for Bogerud og nord for Skullerud. | 14,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medvezji%C3%B8yene | 2023-02-04 | Medvezjiøyene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sakhas geografi', 'Kategori:Øygrupper i Russland'] | Medvezjiøyene eller Bjørnøyene (russisk Медвежьи острова; Medvezji ostrova) er ei øygruppe i Østsibirhavet i republikken Sakha i Russland. De er dekket av tundravegetsajon og har ingen bosetning. Øyene ligger om lag 100 km nord for munningen av elva Kolymaelva. Kysten av Sibir ligger 35 km sørvest for den største øya, som er 15 km lang. Øyene ligger på omkring 70° 51' N og 161° 32’ E.
Havet omkring Medvezjiøyane er isdekket om vinteren og klimaet er hardt. Selv om sommeren er det pakkis rundt øyene, men på denne tiden blir det drevet kommersielt fiske her.
Den 3. september 1878 noterte Adolf Erik Nordenskiöld at han seilte nær Bjørnøyane med Polarskuta «Vega» da Nordøstpassasjen ble gjennomseilet for første gang i historien.
Øyene må ikke forveksles med den norske Bjørnøya som ligger mellom Norge og Svalbard. Det finnes også to andre mindre russiske øye som kalles Ostrova Medvezji i Karahavet utenfor Dikson og utenfor sørenden Novaja Semlja. Bortsett fra disse er det flere småøyer i Kvitsjøen, Austersjøen og i elver og innsjøer forskjellige steder i Russland som heter Ostrov Medvezji. | Medvezjiøyene eller Bjørnøyene (russisk Медвежьи острова; Medvezji ostrova) er ei øygruppe i Østsibirhavet i republikken Sakha i Russland. De er dekket av tundravegetsajon og har ingen bosetning. Øyene ligger om lag 100 km nord for munningen av elva Kolymaelva. Kysten av Sibir ligger 35 km sørvest for den største øya, som er 15 km lang. Øyene ligger på omkring 70° 51' N og 161° 32’ E.
Havet omkring Medvezjiøyane er isdekket om vinteren og klimaet er hardt. Selv om sommeren er det pakkis rundt øyene, men på denne tiden blir det drevet kommersielt fiske her.
Den 3. september 1878 noterte Adolf Erik Nordenskiöld at han seilte nær Bjørnøyane med Polarskuta «Vega» da Nordøstpassasjen ble gjennomseilet for første gang i historien.
Øyene må ikke forveksles med den norske Bjørnøya som ligger mellom Norge og Svalbard. Det finnes også to andre mindre russiske øye som kalles Ostrova Medvezji i Karahavet utenfor Dikson og utenfor sørenden Novaja Semlja. Bortsett fra disse er det flere småøyer i Kvitsjøen, Austersjøen og i elver og innsjøer forskjellige steder i Russland som heter Ostrov Medvezji. | Medvezjiøyene eller Bjørnøyene (russisk Медвежьи острова; Medvezji ostrova) er ei øygruppe i Østsibirhavet i republikken Sakha i Russland. De er dekket av tundravegetsajon og har ingen bosetning. | 14,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rustad_skole_(Oslo) | 2023-02-04 | Rustad skole (Oslo) | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i bydel Østensjø', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Rustad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Østensjø', 'Kategori:Ungdomsskoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1967'] | Rustad skole er en barneskole på Rustad i Bydel Østensjø i Oslo. Hit sogner barn fra boligstrøkene Rustad, Bogerud og Skullerud.
Skolen ble innviet i 1967. Skolebygningen er tegnet av arkitektene Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl. Rustad skoles musikkorps ble stiftet i 1968.
Rustad skole ligger nær Østensjøvannet og Østmarka, og har skolehage, kunstgressbane og svømmehall.
| Rustad skole er en barneskole på Rustad i Bydel Østensjø i Oslo. Hit sogner barn fra boligstrøkene Rustad, Bogerud og Skullerud.
Skolen ble innviet i 1967. Skolebygningen er tegnet av arkitektene Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl. Rustad skoles musikkorps ble stiftet i 1968.
Rustad skole ligger nær Østensjøvannet og Østmarka, og har skolehage, kunstgressbane og svømmehall.
== Rektorer ==
2022-: Heidi Kase (fung.)
2020-2022: Linda Kristin Eek Stranden (fra Glommasvingen skole)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rustad skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018.
«Rustad skole (Oslo)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Rustad skole er en barneskole på Rustad i Bydel Østensjø i Oslo. Hit sogner barn fra boligstrøkene Rustad, Bogerud og Skullerud. | 14,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_latinske_patriarkatet_Jerusalem | 2023-02-04 | Det latinske patriarkatet Jerusalem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske bispedømmer i Asia', 'Kategori:Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem'] | Den latinske patriarkatet Jerusalem er et av den romersk-katolske kirkens seks gjenværende patriarkater med latinsk ritus. Patriarken har sitt sete i Jerusalem og er ansvarlig for alle latinsk-rituelle katolikker i Israel, Jordan, Kypros og Palestina. Gravkirken betraktes offisielt som patriarkatets katedral.
Den latinske patriark av Jerusalem har – i motsetning til de orientalsk-katolske patriarkene – ikke noen kirkelig jurisdiksjon over en egen særkirke. Han regnes derfor til de «små» patriarkene, som i den katolske kirkens hierarki har lavere æresrang enn både paven og de orientalsk-katolske «store» patriarkene og storerkebiskopene. Fordi det latinske patriarkatet Jerusalem har ansvaret for flere land i sin helhet, har det likevel en viss særrolle. De andre latinske patriarkatene (unntatt Roma) er enten rent titulære (Vest- og Østindia) eller fungerer i praksis som metropolitanerkebispedømmer (Lisboa og Venezia). Blant de små patriarkatene har Jerusalem derfor høyest æresrang. Denne rangen skyldes nok også Jerusalems betydning for kristendommen.
Ved siden av den romersk-katolske kirke brukes tittelen patriark av Jerusalem også i den armensk-apostoliske, den gresk-ortodokse og den melkittisk-katolske kirke.
| Den latinske patriarkatet Jerusalem er et av den romersk-katolske kirkens seks gjenværende patriarkater med latinsk ritus. Patriarken har sitt sete i Jerusalem og er ansvarlig for alle latinsk-rituelle katolikker i Israel, Jordan, Kypros og Palestina. Gravkirken betraktes offisielt som patriarkatets katedral.
Den latinske patriark av Jerusalem har – i motsetning til de orientalsk-katolske patriarkene – ikke noen kirkelig jurisdiksjon over en egen særkirke. Han regnes derfor til de «små» patriarkene, som i den katolske kirkens hierarki har lavere æresrang enn både paven og de orientalsk-katolske «store» patriarkene og storerkebiskopene. Fordi det latinske patriarkatet Jerusalem har ansvaret for flere land i sin helhet, har det likevel en viss særrolle. De andre latinske patriarkatene (unntatt Roma) er enten rent titulære (Vest- og Østindia) eller fungerer i praksis som metropolitanerkebispedømmer (Lisboa og Venezia). Blant de små patriarkatene har Jerusalem derfor høyest æresrang. Denne rangen skyldes nok også Jerusalems betydning for kristendommen.
Ved siden av den romersk-katolske kirke brukes tittelen patriark av Jerusalem også i den armensk-apostoliske, den gresk-ortodokse og den melkittisk-katolske kirke.
== Historie ==
Jerusalem var ett av oldkirkens fem patriarkater, men hørte etter det store skisma til den ortodokse kirkens sfære. I løpet av korstogene opprettet korsridderne i 1099 kongeriket Jerusalem, fordrev den gresk-ortodokse patriarken fra Jerusalem og innsatte Arnulf av Chocques som hans latinske etterfølger. Den andre latinske patriarken, Dagobert av Pisa, mislyktes i sine forsøk på å bli kongerikets verdslige overhode, men han etablerte et stort kirkelig hierarki som bestod av selve patriarkatet, fire underordnete erkebispedømmer (Caesarea, Nazaret, Petra og Tyr) med tallrike suffraganer, og patriarkatets egne suffraganer (bispedømmene Betlehem, Gaza, Hebron og Lydda-Ramla samt eksempte abbedier på Oljeberget, Tempelhøyden og Zionhøyden).
Med Saladins erobring av Jerusalem i 1187 mistet patriarken nesten all innflytelse og flyttet sitt sete til festningen Akko. Da også denne ble erobret av mamelukkene i 1291, måtte patriarken forlate Det hellige land og flyktet til Kypros. 1374 anerkjente pave Gregor XI tingenes tilstand og degraderte patriarkatet til et titulært patriarkat. Kirken St. Laurentius utenfor murene i Roma ble Jerusalems patriarkalbasilika.
Det osmanske rike ga i 1847 sin tillatelse til gjenopprettelsen av patriarkatet. Siden den gang har patriarken igjen hatt sin reelle residens i Jerusalem.
== Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem ==
Pave Pius IX samlet i 1847 året formelt ridderne av den hellige grav organisatorisk og la dem under autoriteten til Den latinske patriark av Jerusalem og med Jerusalemskorset som felles tegn.
== Se også ==
Liste over latinske patriarker av Jerusalem
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Latin Patriarchate of Jerusalem, eget nettsted
List of Latin Patriarchs of Jerusalem ved Giga-Catholic Information
Catholic Hierarchy
Homily of John Paul II in the church of the Holy Sepulchre | Den latinske patriarkatet Jerusalem er et av den romersk-katolske kirkens seks gjenværende patriarkater med latinsk ritus. Patriarken har sitt sete i Jerusalem og er ansvarlig for alle latinsk-rituelle katolikker i Israel, Jordan, Kypros og Palestina. | 14,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rustad_g%C3%A5rd | 2023-02-04 | Rustad gård | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gårder i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel Østensjø', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Rustad'] | Rustad er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligområdet Rustad og mye annet i nærmiljøet, som blant annet gatene Rustadsaga og Rustadgrenda, idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad Idrettslag og Rustad skole. Gården ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra gammelnorsk Rustadr, sammensatt av raud (rydning) og stadr (sted).
Eiendommene tilhørende Rustad gård er langt større enn for de andre gårdene i denne delen av byen, da praktisk talt all skog rundt Nøklevann og Lutvann tilhører Rustad. Dette var av praktiske årsaker, og kommer fra den tiden Nøklevann var drikkevann for Oslo øst, da det var praktisk at kommunen samlet all skog i én eiendom.
Som de fleste andre gårder i bydelen er Rustad en gammel gård, selv om man ikke vet helt sikkert når den ble ryddet. Den var i kirkens eie i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen. Etter at gården den neste tiden ble drevet av lokale forpaktere ble den kjøpt av Laurits Rustad i 1663.
Fra postvesenet ble opprettet på midten av 1600-tallet var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Kristiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremserud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til.
I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.
I 1867 ble Thomas J. Heftye eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt Sarabråten (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897.
Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til Oppsal, Abildsø og Bekkelaget, som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.
| Rustad er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligområdet Rustad og mye annet i nærmiljøet, som blant annet gatene Rustadsaga og Rustadgrenda, idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad Idrettslag og Rustad skole. Gården ligger omtrent midt i mellom Bogerud og Skullerud T-baneholdeplasser, ikke langt fra Skullerud skole. Navnet kommer fra gammelnorsk Rustadr, sammensatt av raud (rydning) og stadr (sted).
Eiendommene tilhørende Rustad gård er langt større enn for de andre gårdene i denne delen av byen, da praktisk talt all skog rundt Nøklevann og Lutvann tilhører Rustad. Dette var av praktiske årsaker, og kommer fra den tiden Nøklevann var drikkevann for Oslo øst, da det var praktisk at kommunen samlet all skog i én eiendom.
Som de fleste andre gårder i bydelen er Rustad en gammel gård, selv om man ikke vet helt sikkert når den ble ryddet. Den var i kirkens eie i middelalderen, men ble overtatt av kongen etter reformasjonen. Etter at gården den neste tiden ble drevet av lokale forpaktere ble den kjøpt av Laurits Rustad i 1663.
Fra postvesenet ble opprettet på midten av 1600-tallet var Rustad en såkalt postgård, med ansvar for å kjøre post fra Kristiania til Prinsdal. På denne tiden hørte ødegårdene Jørgensrud og Bremserud til Rustad, og oppsitterne her måtte også hjelpe til.
I 1750 kom Rustad i den rike Kristianiaborgeren Peder Cudrios eie. Cudrio eide også mange andre gårder i Aker, men etter at han døde i 1765 overtok enken Karen Hofgaard forretningen. Hofgaard sies å ha vært en dyktig forretningskvinne, og tjente en formue på trelasthandel. Hun var blant annet ansvarlig for opprettelsen av plankeveien gjennom Østmarka fra Enebakk til Kristiania.
I 1867 ble Thomas J. Heftye eier av Rustad og plassene tilhørende gården. Stabburet ved Rustad har derfor «T.J.H» skrevet inn i vindfløyen, og regnes av mange som et av de fineste stabburene som fortsatt er bevart fra de gamle Akergårdene. Hefye var nok lite interessert i gårdsdrift, og skaffet seg Rustad og gårdens eiendommer for å bygge ut landstedet sitt Sarabråten (det tidligere Jørgensrud). I forbindelse med at Nøklevann ble gjort om til kommunalt drikkevann ble imidlertid Heftye tvunget til å selge eiendommene til Aker kommune i 1897.
Fra 1916 var det igjen gårdsdrift ved Rustad, spesielt melkeproduksjon. Melken ble levert til Oppsal, Abildsø og Bekkelaget, som allerede i mellomkrigstiden hadde fått villabebyggelse. Melkekjøringen fortsatte helt til etterkrigstiden, da blokkbebyggelsen rundt gården kom og fjøset og stallen måtte rives.
== Kilder ==
Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G (2000). – Bøler er stedet. Oslo: Bydel Bøler. s. 47-49. ISBN 82-995666-0-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
«Rustad gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Rustad er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligområdet Rustad og mye annet i nærmiljøet, som blant annet gatene Rustadsaga og Rustadgrenda, idrettsanlegget Rustadsletta, Rustad Idrettslag og Rustad skole. | 14,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/On_a_Night_Like_This | 2023-02-04 | On a Night Like This | ['Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1974', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Singler fra 1974'] | «On a Night Like This» er en sang skrevet av Bob Dylan. Den dukket først opp på Dylan's 14. studioalbum, Planet Waves. Senere dukket den opp på Dylan, et samlealbum fra 2007.
| «On a Night Like This» er en sang skrevet av Bob Dylan. Den dukket først opp på Dylan's 14. studioalbum, Planet Waves. Senere dukket den opp på Dylan, et samlealbum fra 2007.
== Eksterne lenker ==
Sangteksten | «On a Night Like This» er en sang skrevet av Bob Dylan. Den dukket først opp på Dylan's 14. | 14,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman%E2%80%99s_Hermits | 2023-02-04 | Herman’s Hermits | ['Kategori:1963 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1963', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Herman's Hermits er et britisk popband, dannet i Manchester i 1963. Bandets opprinnelige navn var Herman & The Hermits.
I 1964 ga Herman's Hermits ut sin første singel, «I'm Into Something Good», som ble en hit. Musikkstilen ble karakterisert som Merseybeat, og bandet var blant gruppene som representerte den britiske bølgen i USA i 1960-årene. Blant annet fikk Herman’s Hermits en stor hit i Canada og USA med Ray Davies' «Dandy», mens originalutgivelsen med The Kinks ikke slo an. Bandets største hit var «No Milk Today», som ble skrevet av Graham Gouldman, senere medlem av 10cc.
I 1971 forlot sangeren Peter «Herman» Noone bandet. Bandet opptrer fremdeles og har avholdt sporadiske konserter i 2020-årene.
| Herman's Hermits er et britisk popband, dannet i Manchester i 1963. Bandets opprinnelige navn var Herman & The Hermits.
I 1964 ga Herman's Hermits ut sin første singel, «I'm Into Something Good», som ble en hit. Musikkstilen ble karakterisert som Merseybeat, og bandet var blant gruppene som representerte den britiske bølgen i USA i 1960-årene. Blant annet fikk Herman’s Hermits en stor hit i Canada og USA med Ray Davies' «Dandy», mens originalutgivelsen med The Kinks ikke slo an. Bandets største hit var «No Milk Today», som ble skrevet av Graham Gouldman, senere medlem av 10cc.
I 1971 forlot sangeren Peter «Herman» Noone bandet. Bandet opptrer fremdeles og har avholdt sporadiske konserter i 2020-årene.
== Norgesbesøk i 1967 ==
Da bandet gjestet Norge i 1967, fikk den The Vanguards som oppvarmingsband.
Gruppen holdt også en konsert som ble tatt opp og sendt på NRK Fjernsynet i mars samme år.
== Medlemmer ==
=== Originalbesetning ===
Peter Noone (vokalist)
Keith Hopwood (gitar)
Karl Green (gitar)
Alan Wrigley (bass)
Steve Titterington (trommer)
=== Mest kjente besetning ===
Peter Noone (vokalist)
Keith Hopwood (gitar)
Derek «Lek» Leckenby (gitar)
Karl Green (bass)
Barry «Bean» Whitwam (trommer)
== Diskografi ==
=== Album ===
1965: Herman's Hermits
1966: When the Boys Meet the Girls (filmmusikk)
1966: Both Sides of Herman's Hermits
1967: There's a Kind of Hush All Over the World
1967: Blaze (kun utgitt i USA og Canada)
1968: Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter (filmmusikk)
=== Samlealbum (utvalg) ===
1969: The Best of Herman's Hermits
1971: The Most of Herman's Hermits
1972: The Most of Herman's Hermits Volume 2
1977: Herman's Hermits' Greatest Hits
1984: The Very Best of Herman's Hermits
== Norske singler ==
1964: I'm Into Something Good / Your Hand In Mine - Columbia DB 7338
April 1965: Silhouettes / Can’t You Hear My Heartbeat - Columbia DB 7475
April 1965: Mrs. Brown You’ve Got A Lovely Daughter / Wonderful World - Columbia DS 2265
April 1965: Wonderful World / Dream On - Columbia DB 7546
Juni 1965: I'm Henry The Eight I Am / Dream On - Columbia DS 2277
August 1965: Just A Little Bit Better / Take Love, Give Love - Columbia DB 7670
November 1965 A Must To Avoid / The Man With The Cigar - Columbia DB 7791
Februar 1966: You Won't Be Leaving / Listen People - Columbia DB 7861
Juni 1966: This Door Swings Both Ways / Leaning On The Lamp Post - Columbia GN 1766
1966: Dandy / Hold On - Columbia C 23326
Oktober 1966: No Milk Today / My Reservation's Been Confirmed - Columbia DB 8012
1966: East West / What Is Wrong – What Is Right - Columbia DB 8070
Februar 1967: There's A Kind Of Hush / Gas Light Street - Columbia DB 8123
Juli 1967: Museum / Moonshine Man - Columbia DB 8235
September 1967 Don't Go Out Into The Rain (You're Going To Melt) / Story Of My Life - Columbia DD 802
Desember 1967: I Can Take Or Leave Your Loving / Marcel’s - Columbia DB 8327
April 1968: Sleepy Joe / Jost One Girl - Columbia DB 8404
Juli 1968: Sunshine Girl / Nobody Needs To Know - Columbia DB 8446
November 1968: Something’s Happening / The Most Beautiful Thing In My Life - Columbia DB 8504
April 1969: My Sentimental Friend / My Lady – Columbia DB 8563
November 1969: Here Comes The Star / It's Alright Now - Columbia DB 8626
Januar 1970: Years May Come, Years May Go / Smile Please - Columbia DB 8656
Mai 1970: Bet Yer Life I Do / Searching For The Southern Sun - Columbia 7E 006-91498 M
1970: Lady Barbara / Don’t Just Stand There - Columbia 7E006-92024
== Filmer ==
1965: Pop Gear
1965: When the Boys Meet the Girls
1966: Hold On!
1968: Mrs. Brown, You've Got a Lovely Daughter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Herman's Hermits – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Herman's Hermits på Internet Movie Database
(en) Herman's Hermits på Discogs
(en) Herman's Hermits på MusicBrainz
(en) Herman's Hermits på Spotify
(en) Herman's Hermits på Songkick
(en) Herman's Hermits på Last.fm
(en) Herman's Hermits på AllMusic
(en) Offisiell Herman's Hermits nettsted – Barry Whitwams versjon
(en) Pluto Music — Keith Hopwoods studio
(en) Noone nettsted | Manchester, England | 14,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/(Now_and_Then_There%E2%80%99s)_A_Fool_Such_as_I | 2023-02-04 | (Now and Then There’s) A Fool Such as I | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Elvis Presley-sanger', 'Kategori:Jo Stafford-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1952', 'Kategori:Sanger fra USA', 'Kategori:Singler fra 1953', 'Kategori:Singler fra 1959', 'Kategori:Singler fra 1969', 'Kategori:Singler fra 1973'] | (Now and Then There's) A Fool Such as I er en sang skrevet av Bill Trader og publisert i 1952, fremført av Hank Snow.
Innspillingen av Jo Stafford ble utgitt av Columbia Records som katalognummer 39930. Den nådde Billboard Best Seller chart den 28. februar 1953 som nummer #20, den eneste uken den hadde på listen. Tommy Edwards spilte også inn en versjon av nasjonal interesse, listet i Cashbox undersøkelsen.
| (Now and Then There's) A Fool Such as I er en sang skrevet av Bill Trader og publisert i 1952, fremført av Hank Snow.
Innspillingen av Jo Stafford ble utgitt av Columbia Records som katalognummer 39930. Den nådde Billboard Best Seller chart den 28. februar 1953 som nummer #20, den eneste uken den hadde på listen. Tommy Edwards spilte også inn en versjon av nasjonal interesse, listet i Cashbox undersøkelsen.
== Elvis Presley-versjonen ==
En innspilling av Elvis Presley var en enda større hit, som nådde nummer #1 i UK og nummer #2 i USA (1959).
== Bob Dylan-versjonen ==
I 1967, spilte Bob Dylan inn sangen under Basement Tape innspillingene. Selv om den aldri ble offentlig utgitt, har innspillingen blitt mye bootlegget. Dylan spilte inn sangen på nytt igjen i april 1969; den versjonen ble utgitt i 1973 av Columbia Records på albumet, Dylan (feilkreditert til James Buford Abner, komponisten av en gospelsang med samme navn).
== Andre innspillinger ==
The Bell Sisters (1953)
The Robins (1953)
Eddy Arnold (1956)
Bill Haley (1959)
Jim Reeves (1959), på albumet Songs to Warm Your Heart
Petula Clark (1960), som «Prends mon coeur»
Doris Day (1963), på albumet Love Him
Davy Kaye (1964)
Bob Dylan (1973)
Rodney Crowell (1978)
Peabo Bryson (1981)
Steve Goodman (utgitt 1987, posthumnt)
The Residents (1989)
Baillie & the Boys (1990)
Roy Forbes (1992), på albumet The Human Kind
Don Walser (1998)
Raul Malo (2007), på albumet After Hours
Josh Ritter (2008)
John Doe & The Sadies (2009), på albumet Country Club
== Svensk versjon ==
Mats Rådberg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Finns det nå'n som förstår mej ikväll»
=== Innspilling ===
Mats Rådberg. Utgitt på LP-platen Boogie (Polydor 2379 158) i 1978.
== Norske versjoner ==
Arve Sigvaldsen, Benny Borg samt Eldar Vågan og Viggo Sandvik har skrevet norske tekster til sangen. Sigvaldsens versjon bærer tittelen «Hvor er du som forstår meg i kveld». Borgs norske tittel er «Av og til kommer vinneren sist». Vågans og Sandviks norske tittel er «Kul slik som je».
=== Innspillinger ===
== Referanser == | (Now and Then There's) A Fool Such as I er en sang skrevet av Bill Trader og publisert i 1952, fremført av Hank Snow. | 14,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tordur_Niclasen | 2023-02-04 | Tordur Niclasen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sørvágur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Tordur Johannes Jørddal Niclasen (født 20. april 1950 i Tórshavn) er en færøysk syke- og eldrehjemsbestyrer og politiker.
Han ble født i Tórshavn, men vokste opp i Sørvágur, hvor han også har sine aner. Han er sønn av Heine Martin Niclasen fra Sørvágur og Valborg Thomassen fra Sandavágur. Navnet Niclasen har han fra sin farmors slekt; kjøpmannen Daniel Niclasen var hans oldefars bror. Folketingsmann Thomas Thomsen var bror av hans oldefar på morssiden.Tordur Niclasen er utdannet sykepleier. Han var bestyrer ved syke- og eldrehjemmet på Eysturoy fra 1983 til han avgikk med pensjon i 2017, men hadde permisjon mens han var lagtingsmann og minister. Han bor på Eiði.Niclasen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1984–1988 og fra Eysturoy 1988–1998. Han var sosial- og helseminister i Jógvan Sundsteins første regjering fra januar til juni 1989. Eyðbjørn Lervig møtte på Lagtinget. Niclasen ledet Kristiligi Fólkaflokkurins lagtingsgruppe fra 1985 til han brøt med partiet i 1991. Vinteren 1991/1992 var han med på å danne Miðflokkurin, hvor han ledet lagtingsgruppen frem til 1998. Han har siden vært varamedlem i flere perioder, og møtte for finansminister Karsten Hansen fra januar til september 2008. Han var Eiðis borgermester 2001–2008.
| Tordur Johannes Jørddal Niclasen (født 20. april 1950 i Tórshavn) er en færøysk syke- og eldrehjemsbestyrer og politiker.
Han ble født i Tórshavn, men vokste opp i Sørvágur, hvor han også har sine aner. Han er sønn av Heine Martin Niclasen fra Sørvágur og Valborg Thomassen fra Sandavágur. Navnet Niclasen har han fra sin farmors slekt; kjøpmannen Daniel Niclasen var hans oldefars bror. Folketingsmann Thomas Thomsen var bror av hans oldefar på morssiden.Tordur Niclasen er utdannet sykepleier. Han var bestyrer ved syke- og eldrehjemmet på Eysturoy fra 1983 til han avgikk med pensjon i 2017, men hadde permisjon mens han var lagtingsmann og minister. Han bor på Eiði.Niclasen var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1984–1988 og fra Eysturoy 1988–1998. Han var sosial- og helseminister i Jógvan Sundsteins første regjering fra januar til juni 1989. Eyðbjørn Lervig møtte på Lagtinget. Niclasen ledet Kristiligi Fólkaflokkurins lagtingsgruppe fra 1985 til han brøt med partiet i 1991. Vinteren 1991/1992 var han med på å danne Miðflokkurin, hvor han ledet lagtingsgruppen frem til 1998. Han har siden vært varamedlem i flere perioder, og møtte for finansminister Karsten Hansen fra januar til september 2008. Han var Eiðis borgermester 2001–2008.
== Referanser == | Tordur Johannes Jørddal Niclasen (født 20. april 1950 i Tórshavn) er en færøysk syke- og eldrehjemsbestyrer og politiker. | 14,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nidarholm_kloster | 2023-02-04 | Nidarholm kloster | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Benediktinerordenen', 'Kategori:Katolske klostre', 'Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen', 'Kategori:Kulturminner i Trondheim', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Religion i Trøndelag'] | Nidarholm kloster var et Benediktinerkloster som lå på øya Munkholmen i Trondheimsfjorden, i innseilingen til Trondheim. Det ble grunnlagt allerede i 1028 av kong Knut den store, og var viet den hellige Maria. «Monasterij sancte Marie de Holm» er Norges eldste kjente kloster.
| Nidarholm kloster var et Benediktinerkloster som lå på øya Munkholmen i Trondheimsfjorden, i innseilingen til Trondheim. Det ble grunnlagt allerede i 1028 av kong Knut den store, og var viet den hellige Maria. «Monasterij sancte Marie de Holm» er Norges eldste kjente kloster.
== Historie ==
=== Grunnleggelse ===
«Det må erindres at i kongeriket Norge er det et benediktinerkloster som kalles Holmklosteret og er viet St. Benedikt. Det rager over alle andre benediktinerklostre. Dette ble grunnlagt av kong Knut av England, Danmark og Norge» (Matthew Paris, Historia Anglorum, fol 143 b.)
Engelske kilder forteller at kong Knut den store grunnla Nidarholm i 1028, og at han i det følgende år sørget for at klosteret ble forsynt med munker. Klosterkirken skal ha blitt innviet i 1031: «Cnud ecclesiam coenobialem Sancti Benedicti in Dedication Norwegia fecit sollempniter valde dedicari» (Matthew Paris, Abbreviatio chronicorum Angliae, fol 14b).
Kong Knut reiste ifølge Olav-sagaens beretning til Nidaros og ble hyllet på tinget som konge over Norge i 1028. Han var da konge over både England, Danmark og Norge. Dette var året etter at han på invitasjon hadde reist gjennom Europa for å være deltager ved kroningen av den tysk-romerske keiser Conrad II (990-1039) i Peterskirken i Roma. Møtet med keiserriket og pavens Roma ga Knut en styrket personlig tro og en endret forståelse av kongerollen fra skandinavisk viking-konge til middelalderens kontinentale konge av Guds nåde. En grunnleggelse av Nidarholm kloster etter kongehyllingen stemmer godt med Knuts kirkelige politikk både i England og Danmark generelt, og med det vi vet om ham etter reisen til Roma spesielt.
Det er nærliggende at Knut prøvde noe av det samme i Norge som han gjorde i England der hun grunnla flere klostre, slik som Holm i Norfolk og Bury St. Edmund. Knuts klostergrunnleggelser må ses i lys av hans kristne freds- og forsoningspolitikk. Det var f.eks. bevisst at han i England bygde opp under kulten av St. Edmund, den tidligere kristne kongen som ble drept av danske vikinger. Tilsvarende var den storslagne flyttingen i 1023 av St. Alfegus relikvier til området ved høyalteret i Canterbury en bevisst forsonende handling. Den tidligere biskop og erkebiskop Alfegus ble holdt fanget og drept av danske vikinger i 1012. Han innledet med denne politikken en fredsperiode i England. Knut bygde opp under kirken og klostervesenet som reiste seg etter urolige og ødeleggende år, og han trengte den engelske kirken for å bygge opp sitt skandinaviske rike der kirken var svak. Engelske og lojale tyske geistlige ble sendt til Danmark og Norge der kirker og klostre ble bygd. Han sendte tolv munker fra Holm til Bury St. Edmund, og trolig også til Nidarholm. Det var ved hans styres godkjennelse at Olav ble helgenkåret etter slaget på Stiklestad.
Nidarholms grunnleggelse har vært gjenstand for mye usikkerhet og diskusjon. Et sentralt spørsmål har dreid seg om Nidarholm kloster ble grunnlagt av kong Knut den store (ca. 995-1035) omkring 1030 eller den norske lendmannen Sigurd Ullstreng (ca. 1030-ca. 1100) omkring 1100. Norsk-islandske kilder peker på Sigurd Ullstreng, en lendmann av Magnus Berrføtt som grunnlegger av klosteret omkring 1100, mens engelske kilder forteller at det ble grunnlagt allerede i 1028 av Knut den store. Nyere kildestudier (Andersen 2022) viser imidlertid at de norsk islandske kildene til Nidarholms grunnleggelse er sterkt kirkepolitisk styrt i sin fremstilling og ikke kan legges til grunn. Det kan se ut til at Ullstrengs bidrag i form av rike gaver til klosteret ble skrevet om til en grunnleggelse for å passe inn i den kirkepolitiske agenda og historiefortelling fra siste halvdel av 1100-tallet og fremover. De engelske kildene har ikke problemstillinger som skaper tilsvarende tvil.
=== Dedikasjon ===
Nidarholm ble både av paven og klosterets egen abbed ved flere anledninger omtalt som et kloster viet den hellige Maria. I 1350 utnevner f.eks. pave Clemens VI abbed Olav til erkebiskop og omtaler klosteret som «monasterii sancte Marie de Holmis ordinis sancti Benedicti Nidrosiensis diocesis» (Dip. Nor. Bd. 1 nr. 322). Maria var i middelalderen blant de objektive grunnhelgener, og dermed alltid hovedhelgen når et kloster var viet henne. Vi kan gå ut fra at klosteret var viet Maria fra starten. Eventuelle andre dedikasjoner kan ha kommet til. I Theodoricus sitt verk fra slutten av 1100-tallet (Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium) nevnes St. Laurentius, en helgen som ofte ble brukt av kirkens reformbevegelse på 1100-tallet. St. Benedikt var benediktinerordenens egen helgen. Alle klostre som fulgte St. Benedikts regel var automatisk og selvsagt også viet ham.
=== Økonomi ===
Gjennom arv ble klosteret etter hvert mektig og rikt, også handel med England er dokumentert. Det hadde en egen mølle i Ila og eget rederi. Klosterets økonomi var bl.a. basert på arv etter Sigurd Ullstreng som overlot sin gård samt hovedgården Viggja i Skaun kommune til klosteret.
=== Magnus 4 Sigurdsson Blinde (1115-1139) på Nidarholm ===
Magnus Blinde, uekte sønn av Sigurd Jorsalfare, var Norges konge i perioden 1130 til 1135. Striden mellom ham og Harald Gille innledet de norske borgerkrigene. Magnus søkte dansk hjelp, men ble i 1135 fanget av Harald og kastrert, blindet, lemlestet, og satt i Nidarholm kloster. Her ble han forsørget av inntektene fra gården Hernes på Frosta. Året etter ble Harald Gille drept av Sigurd Slembe som tok Magnus ut av klosteret, men Harald Gilles parti samlet seg om hans sønner Inge og Sigurd Munn, og både Sigurd Slembe og Magnus satte livet til i slaget ved Holmengrå i Strømstadskjærgården sør for Hvaler 12. november 1139.
=== Abbed Bjørn ===
Bjørn var en norsk benediktinermunk som var abbed i Nidarholm kloster i 1230-årene og begynnelsen av 1240-årene. Han ble også kalt Ritabjørn («skrive-Bjørn») på grunn av sin brevkyndighet. Bjørn abbed var ifølge Håkon Håkonssons saga hertug Skules fortrolige rådgiver i striden med kong Håkon. Han var sendemann for Skule i forhandlingene våren og sommeren 1239, og inngikk på hertugens vegne avtale om fred over den kommende vinteren. Likevel var han blant dem som rådet Skule til å ta kongsnavn selv om høsten samme år. Erkebiskop Sigurd Eindridesson hadde satt bannstraff for den som brøt fredsavtalen. Han lyste derfor Bjørn abbed i bann og avsatte ham. Men Bjørn fikk tillatelse til å dra på pilegrimsferd til Roma og å få sin sak prøvd av paven. Han avtalte med hertug Skule at denne skulle låne ham penger til reisen mot pant i klosteret. På veien skulle Bjørn utføre ærend for hertugen i Danmark, Tyskland og andre land.
I første omgang kom abbeden ikke lenger enn til Hamar. Der ble han pågrepet av kong Håkon Håkonssons folk, med penger og med brev fra Skule til paven, keiseren og andre fyrster som hertugen håpet på støtte fra. Bjørn ble derfor sendt til Bergen hvor han ble holdt fanget til kongen kom dit. Brevene ble da undersøkt nærmere. Ifølge sagaen ble det konstatert at de var fulle av løgn og svik mot kongen. Trolig var de forfattet av abbeden. Likevel skal kong Håkon ha tilgitt Bjørn, og han fikk følge med kongen øst til Viken sommeren 1240 hvor han var vitne til Skules nederlag og flukt i slaget ved Oslo. Og etter at hertug Skule falt ved Nidaros senere samme år, fikk abbeden til og med dra videre til Roma, uten brevene hertugen.
Bjørn abbed ankom Roma våren 1241. Han oppnådde etter hvert pavens gunst der. Etter nærmere to års opphold ved pavehoffet ble han løst fra bannet. Paven gjeninnsatte ham også i stillingen som abbed i Nidarholm, og Bjørn fikk flere oppdrag for paven i den norske kirkeprovinsen. Sammen med to andre klosterfolk fra Trøndelag skulle han undersøke omstendighetene rundt undere som angivelig var utført av Eystein Erlendsson, erkebiskop i Nidaros 1157-1188. Han fikk også pavens fullmakt til, mot passende bot, å gi syndsforlatelse til prester og legmenn på Island som hadde øvd vold mot geistlige, og til folk som ved mordbrann, kirkeran og røveri var falt i bann.
Da Bjørn abbed dro hjemover fra Roma høsten 1243, hadde han ifølge sagaen med seg brev og personlige hilsener til kong Håkon fra den nyinnsatte paven Innocens IV. Han ble hos kongen sommeren 1244, men på veien videre hjem til Trøndelag om høsten døde han i Selje kloster.
Bjørn etterlot seg et Nidarholm kloster med store økonomiske problemer. Han hadde tatt med seg klosterets segl på reisen til Roma. Dette brukte han til å ta opp lån også der, med pant i klosterets eiendommer. Etterfølgeren fikk god hjelp av kong Håkon til å rydde opp i dette.
=== Matthew Paris hjelper klosteret i 1248 ===
I siste fase av borgerkrigen i Norge hadde abbed Bjørn ved Nidarholm fått både kong Håkon IV Håkonsson og erkebiskop Sigurd Eindrideson mot seg ved å støtte hertug Skule. Han ledet frem til sin død i 1244 klosteret inn i en økonomisk og åndelig krise. Da borgerkrigen tok slutt med Skules død i 1240 startet en konsolideringsprosess både av kongedømmet og kirken i Norge. Paven sendte kardinal Wilhelm av Sabina for å krone Håkon i Kristkirken i Bergen i 1247. Kardinalen var sendt til Norge og Sverige for å konsolidere den katolske kirken. Han avholdt ved kroningen et stort kirkemøte. Både kong Håkon, erkebiskopen og kardinalen benyttet anledningen til å ta grep for å hjelpe Nidarholm. De fikk pave Innocent IV til å be abbeden i St. Albans i England om å sende Matthaeus Parisiensis, eller Matthew Paris, (ca. 1200-1259) som veileder i klosterlivet. Matthew hadde en tid før også bistått med praktisk hjelp for å bli kvitt klosterets gjeld.
Matthew var en kjent engelsk benediktinermunk ved klosteret St. Albans Abbey i Hertfordshire. Han var historieskriver, kronikør, illustratør og kartograf, og har etterlatt seg en rekke skrifter som er viktige kilder til britisk og europeisk middelalderhistorie. Hans skrifter er også sentrale kilder til Nidarholms historie. Matthews eneste kjente utenlandstur gikk til Nidarholm i 1248 for å hjelpe klosteret etter problematiske år under abbed Bjørn. Han omtaler med det som bakgrunn grunnleggelsen av Nidarholm i tre ulike verk. Hvordan Matthew løste oppdraget i Norge forteller han ikke, bare at han lykkes.
=== Reformasjonen ===
Den siste katolske erkebiskop i Nidaros erkebispedømme, Olav Engelbrektsson (1480-1538), måtte i 1537 gi tapt i kampen mot innføringen av protestantismen. Han forlot sitt slott Steinvikholm påsken 1537. På vei ut Trondheimsfjorden stoppet han og følget ved Nidarholm kloster. Vi kan anta at hans siste katolske messe på norsk jord ble holdt i klosterkirken påsken 1537. I et håndskrift fra ca. 1550 i De Arnamagneanske samlinger kan vi lese: «Anno Domini 1537 rømde Erchebysp Oluff tiil Hollandth och Braaband och løste y ffra Holms(:Nidarholms) klosther eodem anno paa paasche dag mett 2 sloer skyp och 3 smaa skip.» Da erkebiskopen forlot Nidarholm påskedag 1537 var det slutt for benediktinerklosteret og den katolske kirke i Norge.
== Bygningene ==
Klosterets bygningshistorie i middelalderen er fragmentarisk kjent, og har en del usikkerhet knyttet til seg. Mesteparten har gått tapt i perioden fra 1600-tallet og fremover da Munkholmen ble tatt i bruk til militære formål.
Klosteranlegget har sannsynligvis hatt en skiftende utforming gjennom middelalderen med bygninger i både stein og tre. Utvikling innen liturgi og andre forhold har skapt behov for endringer. Klosteret kan se ut til å ha bestått av en såkalt kirkefamilie med flere kirker som fungerte i et liturgisk fellesskap som var vanlig i tidlig middelalder.
Den eldste klosterkirken er sannsynligvis rundkirken med tårn vi ser avbildet på klosterseglet. Avtrykket av klosterets tapte seglstamp viser en rundkirke bygd opp av tilhugde stein med rundbuet dør og fire tårn med små vindusbuer i fem etasjer. På toppen av hvert tårn ses en kule med et pattee-kors. Taket ser ut til å være tekt med trebord med over- og underliggere. Rundkirken ble sannsynligvis oppført omkring 1030 av kong Knut den store. Den ble ifølge engelske kirker innviet i 1031. Tårnene på denne romanske rundkirken tilhører en kontinental oldkirkelig tårntype i den karolingisk-ottonske tradisjonen vi finner i perioden før 1050. Slike tårn forsvant ut av bruk etter 1050 da liturgien endret seg. Tårntypen var sterkt knyttet til en kontinental liturgi som kong Knut møtte og var en deltager i under den tysk-romerske keiserkroning i 1027.
Dagens rotunde på Munkholmen, plassert på øyas høyeste punkt, er sannsynligvis bygd med utgangspunkt i ruinen eller på grunnmuren av den gamle klosterkirken gjengitt på seglet. Rotunden har bygningsdeler i kleberstein, slik som dørportal i øst og vinduer, fra middelalderen. Rotunden er 15,2 meter i indre mål (19,2 i ytre). Det er identisk med f.eks. rundkirken Hagby ved Kalmar og med Nidarosdomens høykor i øst (ca. 1180). Rotunden følger murene i Nidarosdomens høykor og de fire tårnene svarer til kapellene. Rotunden har da, i likhet med bl.a. Nidarosdomens høykor, mål som svarer til den indre arkade i gravkirken i Jerusalem! Dersom vi benytter karolingiske fot (1 fot=33cm), som omtales som «den nordlige fot» og var i bruk ved oppføring av bl.a. danske romanske bykirker og klostre, får rotunden på Munkholmen en omkrets på 144. Den symboltunge omkretsen på 144 er et mål hentet fra omtalen av det himmelske Jerusalem i Joh. Åp. 21,17. Det er et i karolingisk og ottonsk arkitektur mye brukt numerologisk symbol på kirken som det himmelske Jerusalem. Nidarholms mål er bl.a. identisk med Karl den stores numerologisk gjennomtenkte rundkirke i Aachen fra ca. 800! Den har en indre rotunde med diameter på ca. 15 meter og en omkrets på 144 karolingiske fot, hentet som symbol fra Åpenbaringen. Vi finner 144 også brukt i f.eks. Einhardbasilika i Seligenstadt og i Corvey. I Norge ble det brukt i Olav Kyrres Kristkirke på 1000-tallet. Rotunden på Munkholmen har dermed, akkurat som rundkirken i Aachen og Olav Kyrres Kristkirke i Nidaros, mål som er ment å være et bilde på det himmelske Jerusalem. Dette er ikke tilfeldige mål. I middelalderen var mysteria numerorum svært viktig i arkitekturen.
Rett øst for rundkirken er det påvist restene etter en yngre rektangulær steinkirke. Den kan ha blitt oppført omkring 1100 i forbindelse med lendmann Sigurd Ullstrengs gaver til klosteret. Den har trolig fungert i liturgisk fellesskap med hovedkirken, og de to har utgjort en kirkefamilie. Koret i kirken ble funnet under arkeologiske undersøkelser i 1988-1989. Det var utvendig 9 meter bredt og 4,3 meter langt (målbar lengde) og innvendig 6,4 meter bredt og mer enn 3 meter langt. Koret hadde rett avslutning. Nord for koret ble restene av en senere tilføyet apsidol (liten apsis) med indre diameter på 1,5 meter avdekket. Murene var oppført som kistemur med tilhogd gråstein. Kirken har hatt en maksimal lengde på 25 meter. Det er avdekket flere graver nord for kirken.
Sør for denne kirken ble det i 1967-1970 avdekt fragmentariske rester av et klosteranlegg. Funnene indikerer et karakteristisk firefløyet anlegg omkring en klostergård med kirken i nord. Det ble funnet et rom med innvendige mål 9,5x5,5 meter og et hellelagt gulv. Det kan kanskje ha vært kapittelsalen i en østfløy. Innenfor konteksten av rommet ble rester av et romansk vindu (i fyllmasser) og en romansk søylebase (in situ mot vest) funnet. En stilistisk datering av søylebasen kan indikere at rommet ble oppført i perioden 1150-1170. Det ble også funnet fragmentariske murrester som kan ha vært en syd- og vestfløy. Klosterbrønnen ble avdekket i det som da kan ha vært klostergårdens sydøstre hjørne.
Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen. Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klosteret ble sannsynligvis brukt som steinbrudd. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen.
== Gjenstander ==
Enkelte gjenstander fra klosteret er bevart.
På Nationalmuseet i København (gjenstand 9101) finnes et utskåret stykke av hvalrosstann som ble funnet i 1715 på «en klippeø i Trondheimsfjorden». Det er trolig del av hodet til en stav, kanskje en abbedsstav. Det kan være snakk om en såkalt "tau-stav" - oppkalt etter det greske bokstaven "T" - som er en annen form for bispe- eller abbedstav, som ble brukt i Norden i tidlig middelalder. Egentlig er det snakk om en krykkeform som kunne passe under armhulen. Vanlig datering er slutten av 1100-tallet. Begge sider er fylt med en profilert ranke med sideskudd, blad, blomster og profilerte løver. Både planter og dyr har paralleller i steinhuggerkunsten og stavkirkeskjæringer i Trøndelag. Målene er ca. 6x12 cm, dybden 3,1 øverst og 1,7 nederst. På et ukjent tidspunkt ble det lille kunstverket avkuttet på den ene siden. Så ble det laget et firkantet hull midt på undersiden. På 1800-tallet mente man at den sekundære bruken var sverdknapp. Senere har man pekt på toppen av en stav, kanskje biskop- eller abbedstav (såkalt tau-stav).
Den antikvarisk interesserte biskop Jacob Neumann (1772-1848) med doktorgrad i kirkehistorie brakte i 1827 med seg en søylebase i kleberstein til Bergen Museum. Den er tilnærmet identisk med søyler i Nidarosdomens oktogon og langkorets nedre del fra perioden etter 1180 og inn i 1200-tallets første fjerdedel. Den islandske Annales Islandorum regii har under året 1210 følgende korte notis: «Brann i claustr Nidarholmi». Tidspunktet stemmer godt med dateringen av Neumanns søylebase. Det er da nærliggende å tro at den kan stamme fra et sted som ble nyoppført etter brannen i 1210.
== Litteratur og kilder ==
Andersen, Eystein M. (2022): "Grunnleggelsen av Nidarholm Mariakloster" DKNVS Skrifter nr. 2 2022
Lunde, Øivind (1977): Trondheims fortid i bygrunnen. Middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970 (Riksantikvarens skrifter nr. 2). Trondheim: Adresseavisens Forlag.
Lunde, Øivind (1987). “Klosteranleggene”, Fortidsminneforeningens Årbok 1987 (s. 85-128). Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.
McLees, Christopher (1992). “The ruin speaks…The church of the Benedictine abbey of Nidarholm. Report from excavations on the island of Munkholmen, Trondheim 1988-1989”, Arkeologiske undersøkelser i Trondheim nr. 5. Trondheim: Riksantikvaren.
McLees, Christopher (1993). “Fragmenter av en klosterkirke. Nye utgravninger i Nidarholm klosterkirke, Munkholmen ved Trondheim», hikuin 20 - Kirkearkæologi i Norden 4 1993, (s. 83-92). Forlaget Hikuin
== Eksterne lenker ==
«Nidarholm kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Norges klostre i middelalderen: Nidarholm kloster
Munkholmens Venner | thumb|Munkholmen øy utenfor Trondheim, som tidligere het Nidarholm|336x336pk | 14,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sugarland_Express | 2023-02-04 | The Sugarland Express | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser', 'Kategori:Filmer fra 1974', 'Kategori:Filmer lagt til Texas', 'Kategori:Filmer regissert av Steven Spielberg', 'Kategori:Gode artikler', 'Kategori:Road movies fra USA'] | The Sugarland Express er en amerikansk dramafilm fra 1974 regissert av Steven Spielberg. Filmen handler om et ungt par som i desperasjon kidnapper en politimann i et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. Hovedrollene spilles av Goldie Hawn og William Atherton. Historien er løst basert på en sann historie fra Texas.
The Sugarland Express var Steven Spielbergs første film som var produsert utelukkende for kino.
Den ble godt mottatt av filmkritikerne, men ble ingen stor kommersiell suksess. Filmens manusforfattere ble tildelt prisen for beste manus ved Filmfestivalen i Cannes.
| The Sugarland Express er en amerikansk dramafilm fra 1974 regissert av Steven Spielberg. Filmen handler om et ungt par som i desperasjon kidnapper en politimann i et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. Hovedrollene spilles av Goldie Hawn og William Atherton. Historien er løst basert på en sann historie fra Texas.
The Sugarland Express var Steven Spielbergs første film som var produsert utelukkende for kino.
Den ble godt mottatt av filmkritikerne, men ble ingen stor kommersiell suksess. Filmens manusforfattere ble tildelt prisen for beste manus ved Filmfestivalen i Cannes.
== Handling ==
Lou Jean og Clovis Michael Poplin er et ungt ektepar fra Texas som er blitt fratatt sin to år gamle sønn på grunn av deres kriminelle fortid. Parets liv tar en dramatisk vending da Lou Jean hjelper sin mann til å flykte fra ettervernsinstitusjonen han befinner seg på. I et desperat forsøk på hente barnet sitt tilbake fra fosterhjemmet kaprer paret en politibil og tar politimannen som gissel. Derfra raser de gjennom Texas med politi og et stadig voksende pressekorps i hælene. Paret blir både beundret og hatet av publikum. Etterhvert som situasjonen tilspisses går det gradvis opp for paret at den kidnappede politimannen er deres eneste venn. Han forsøker iherdig å finne en fredelig utgang på det hele.
== Om filmen ==
=== Popularitet og økonomi ===
The Sugarland Express ble ingen stor publikumssuksess, men til tross for det oversteg inntektene utgiftene med klar margin. Den innbrakte 12,8 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 7,5 millioner i USA. Den havnet på 29. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1974.Produksjonskostnadene er estimert til 3 millioner dollar.
=== Priser og nominasjoner ===
Denble tildelt prisen for beste manus ved Filmfestivalen i Cannes. De ble også nominert til en Writers Guild of America Award. Spielberg ble nominert til Gullpalmen.
=== Anmelderne ===
Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har oppnådd 89 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert var middels fornøyd og gav den 2,5 av 4 stjerner. Han mente at regissøren hadde brukte for mye tid på biljakten og for lite tid på personlighetene til hovedkarakterene, men at filmen absolutt hadde sine høydepunkter. Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.
=== Bakgrunn for filmen ===
Filmen er løst basert på historien om Robert og Ila Fae Dent, som i 1969 kidnappet politimannen (Texas State Trooper) Kenneth Crone (1941–2011) og dermed sendte politiet på vill jakt rundt hele staten. Kidnappingen var et resultat av et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. I virkeligheten varte biljakten noen timer og ikke flere dager slik som i filmen. Robert ble skutt og drept av FBI-agent Bob Wiatt (pensjonert i 2004, død i 2010) og stedets county-sheriff like utenfor huset til Ila Fae Dents mor. Ila Fae Dent tilbrakte fem måneder i fengsel for sin rolle i kidnappingen. Hun døde i 1992.
=== Annet ===
Filmen ble innspilt vinter og vårhalvåret 1973 i Del Rio og Sugar Land (begge i Texas).
== I rollene ==
Goldie Hawn – Lou Jean Poplin
William Atherton – Clovis Michael Poplin
Michael Sacks – Patrolman Maxwell Slide (den kidnappede)
Ben Johnson – Captain Harlin Tanner
Gregory Walcott – Patrolman Ernie Mashburn
Steve Kanaly – Patrolman Jessup
Louise Latham – Mrs. Looby
Harrison Zanuck – Baby Langston Poplin
A. L. Camp – Mr. Alvin T. Nocker
Jessie Lee Fulton – Mrs. Nocker
Dean Smith – Russ Berry
Ted Grossman – Dietz
Bill Thurman – Hunter
Kenneth Hudgins – Standby
Buster Daniels – Fyllik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Sugarland Express på Internet Movie Database
(no) The Sugarland Express hos Filmfront
(no) The Sugarland Express på NRK TV
(sv) The Sugarland Express i Svensk Filmdatabas
(da) The Sugarland Express i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Sugarland Express på Allociné
(nl) The Sugarland Express på MovieMeter
(en) The Sugarland Express på AllMovie
(en) The Sugarland Express på Turner Classic Movies
(en) The Sugarland Express på Rotten Tomatoes | The Sugarland Express er en amerikansk dramafilm fra 1974 regissert av Steven Spielberg. Filmen handler om et ungt par som i desperasjon kidnapper en politimann i et desperat forsøk på å redde sin sønn fra å bli adoptert. | 14,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atli_Dams_sjette_regjering | 2023-02-04 | Atli Dams sjette regjering | ['Kategori:1991 på Færøyene', 'Kategori:Færøyske regjeringer', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Atli Dams sjette regjering var Færøyenes regjering fra 15. januar 1991 til 24. april 1993. Regjeringen var utgått av Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin med Atli Dam fra Javnaðarflokkurin som regjeringssjef. Dam avgikk den 18. januar 1993, og regjeringen fortsatte som forretningsministerium under ledelse av Marita Petersen fra samme parti, til Petersen kunne danne sin egen regjering den 24. april.
| Atli Dams sjette regjering var Færøyenes regjering fra 15. januar 1991 til 24. april 1993. Regjeringen var utgått av Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin med Atli Dam fra Javnaðarflokkurin som regjeringssjef. Dam avgikk den 18. januar 1993, og regjeringen fortsatte som forretningsministerium under ledelse av Marita Petersen fra samme parti, til Petersen kunne danne sin egen regjering den 24. april.
== Fotnoter ==
== Referanser == | Atli Dams sjette regjering var Færøyenes regjering fra 15. januar 1991 til 24. | 14,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Bergen_hovedbrannstasjon | 2023-02-04 | Gamle Bergen hovedbrannstasjon | ['Kategori:1888 i Norge', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Brannstasjoner i Norge', 'Kategori:Byggverk fullført i 1888', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen ligger på Rådstuplassen 9, like ved siden av Hagerupgården som var byens første hovedbrannstasjon. Der var det for dårlig plass, så en bygning i Christies gate ble også tatt i bruk. I 1883 startet oppføringen av den røde brannstasjonen i forlengelse av Hagerupgården. Det ble også oppført bakbygninger til stallrom og høyloft.
| Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen ligger på Rådstuplassen 9, like ved siden av Hagerupgården som var byens første hovedbrannstasjon. Der var det for dårlig plass, så en bygning i Christies gate ble også tatt i bruk. I 1883 startet oppføringen av den røde brannstasjonen i forlengelse av Hagerupgården. Det ble også oppført bakbygninger til stallrom og høyloft.
== Historie ==
Den nygotiske bygningen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix som var tidligere brannassistent. Den stod ferdig i 1888 med plass til rundt 50 brannmenn og kusker. Gårdsplassen var den gang lagt med skiferheller, og et stort tuntre ruvet i midten med benk rundt. Siden ble gårdsplassen brolagt, og senere asfaltert. I 1882 var hester tatt i tjeneste. Tidligere hadde brannmennene selv trukket vognene. Når ikke hestene var ute på brannslukking, holdt de seg i form ved å dra ølvogner for Hansa bryggeri. Antallet hester sank i takt med innkjøp av biler. Den første brannbilen kom i 1918, men i den senere garasjen ses fremdeles trinser i taket der seletøyet hang parat. Når brannalarmen gikk, var det bare å slippe seletøyet ned på hesteryggen.Brannvesenets siste hest, ti år gamle Normann, ble overført fra Sandviken stasjon i mai 1936 til videre tjeneste ved Neevengården. Ved brannvesenets 50-års jubileum i 1913 var 20 hester i tjeneste, men bare ti var tilbake rundt 1930, og i 1936 bare tre - Ragna og Olaf ved Skansen brannstasjon og Normann i Sandviken. De fleste av brannvesenets hester var dølahester, mange hentet fra proprietær Nils Talle fra Høyumsvik i Sogn når de var 4-5 år gamle. Var de egnet for tjeneste, kunne de bli i 14-15 år. En del ble solgt videre, og nye kjøpt inn. Gamle hester ble sendt til slaktehuset når de var 19-20 år gamle.Bygningen unngikk såvidt bybrannen i 1916. Bygningens hovedport ble utvidet i 1934 av arkitekt Kaspar Hassel. Fasaden på bygget er fredet av Riksantikvaren.På 1980-tallet ble det foretatt en større ombygging der brannkorpset selv gjorde det meste. Blant annet ble det bygd trapper opp i tårnet. Det har aldri vært noe utkikkstårn, men var et «slangetårn» der brannslangene hang til tørk etter vask.I 2007 flyttet Bergen brannvesen hovedbrannstasjonen til et nybygg på Nygårdstangen.
I 2016 ble det besluttet å gjøre den gamle hovedbrannstasjonen om til brannmuseum.
== Andre bygninger i Rådhuskvartalet i Bergen ==
Det gamle tinghuset
Bergen kretsfengsel
Det gamle rådhuset
Magistratbygningen
Hagerupgården
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Rådhuskvartalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen ligger på Rådstuplassen 9, like ved siden av Hagerupgården som var byens første hovedbrannstasjon. Der var det for dårlig plass, så en bygning i Christies gate ble også tatt i bruk. | 14,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Transautomatisme | 2023-02-04 | Transautomatisme | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stilarter', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Transautomatisme er en moderne malerstil stiftet av Friedensreich Hundertwasser. Transautomatisme er en type surrealisme, der det er fokus på kunstnerens og publikums fantasi. De som ser på skal kunne oppfatte samme bilde forskjellig. Det handler om hvordan vi vil oppfatte det, og ikke nødvendigvis hva kunstneren vil at vi skal se. | Transautomatisme er en moderne malerstil stiftet av Friedensreich Hundertwasser. Transautomatisme er en type surrealisme, der det er fokus på kunstnerens og publikums fantasi. De som ser på skal kunne oppfatte samme bilde forskjellig. Det handler om hvordan vi vil oppfatte det, og ikke nødvendigvis hva kunstneren vil at vi skal se. | Transautomatisme er en moderne malerstil stiftet av Friedensreich Hundertwasser. Transautomatisme er en type surrealisme, der det er fokus på kunstnerens og publikums fantasi. | 14,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Hansen | 2023-02-04 | Ivar Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske bønder', 'Kategori:Danske transportministre', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Folketingsformenn', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Venstre (Danmark)', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Varde kommune', 'Kategori:Venstre-ministre (Danmark)'] | Ivar Kristian Hansen (født 1. november 1938 i Agerbæk sogn i Varde kommune, død 11. mars 2003 i København) var en dansk gårdbruker og politiker (V). Han var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1973–2003, minister for offentlige arbeider 1978–1979 og formann i Folketingets presidium 1998–2003.Han var sønn av gårdbruker Lars Peder Hansen og lærer Maria Jepsen. Etter folkeskolen tjenestegjorde han i Livgarden 1958–1959, hvoretter han hadde opphold ved folkehøyskoler og en landbruksskole. Hansen var gårdbruker på slektsgården Aalunde i Agerbæk sogn fra 1962 og lærer ved forsvarets sivilundervisning 1967–1973.Hansen var formann i Venstres Ungdom i Ribe amt 1964–1966, og ble første gang nominert til Folketinget for Venstre fra Sønderborg krets i 1965. Han var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1973–2003, etter å ha blitt nominert fra Grindsted krets. Hansen var formann i Venstres folketingsgruppe 1977–1978 og 1982–1998, formann i Folketingets finansutvalg 1986–1988, politisk ordfører for Venstre 1987–1991 og formann for Statsrevisorene 1995–1998. Hansen ble valgt til formann i Folketinget ved loddtrekning mot Birte Weiss i 1998, men ble senere enstemmig gjenvalgt.Ivar Hansen var innehaver av storkorset av Dannebrogordenen.
| Ivar Kristian Hansen (født 1. november 1938 i Agerbæk sogn i Varde kommune, død 11. mars 2003 i København) var en dansk gårdbruker og politiker (V). Han var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1973–2003, minister for offentlige arbeider 1978–1979 og formann i Folketingets presidium 1998–2003.Han var sønn av gårdbruker Lars Peder Hansen og lærer Maria Jepsen. Etter folkeskolen tjenestegjorde han i Livgarden 1958–1959, hvoretter han hadde opphold ved folkehøyskoler og en landbruksskole. Hansen var gårdbruker på slektsgården Aalunde i Agerbæk sogn fra 1962 og lærer ved forsvarets sivilundervisning 1967–1973.Hansen var formann i Venstres Ungdom i Ribe amt 1964–1966, og ble første gang nominert til Folketinget for Venstre fra Sønderborg krets i 1965. Han var valgt til Folketinget fra Ribe amtskrets 1973–2003, etter å ha blitt nominert fra Grindsted krets. Hansen var formann i Venstres folketingsgruppe 1977–1978 og 1982–1998, formann i Folketingets finansutvalg 1986–1988, politisk ordfører for Venstre 1987–1991 og formann for Statsrevisorene 1995–1998. Hansen ble valgt til formann i Folketinget ved loddtrekning mot Birte Weiss i 1998, men ble senere enstemmig gjenvalgt.Ivar Hansen var innehaver av storkorset av Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Ivar Hansen på Filmdatabasen
(da) Ivar Hansen på danskfilmogtv.dk | Ivar Kristian Hansen (født 1. november 1938 i Agerbæk sogn i Varde kommune, død 11. | 14,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustprisen | 2023-02-04 | Augustprisen | ['Kategori:1989 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1989'] | Augustprisen er en svensk litteraturpris som blir delt ut årlig.
Svenska Förläggareföreningen har siden 1989 delt ut Augustprisen i tre ulike kategorier:
Augustprisen for årets svenske skjønnlitterære bok
Augustprisen for årets svenske sakprosabok
Augustprisen for årets svenske barne- og ungdomsbokAlle svenske forlag kan melde på bøker til Augustprisen. Prisutdelingen foregår i Berwaldhallen i Stockholm.
| Augustprisen er en svensk litteraturpris som blir delt ut årlig.
Svenska Förläggareföreningen har siden 1989 delt ut Augustprisen i tre ulike kategorier:
Augustprisen for årets svenske skjønnlitterære bok
Augustprisen for årets svenske sakprosabok
Augustprisen for årets svenske barne- og ungdomsbokAlle svenske forlag kan melde på bøker til Augustprisen. Prisutdelingen foregår i Berwaldhallen i Stockholm.
== Prisvinnere ==
=== Skjønnlitteratur ===
=== Sakprosa ===
=== Barne- og ungdomsbok ===
== Eksterne lenker ==
Svenska Förläggareföreningen (se Evenemang)
Augustpriset | Augustprisen er en svensk litteraturpris som blir delt ut årlig. | 14,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birte_Weiss | 2023-02-04 | Birte Weiss | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forskningsministre', 'Kategori:Danske innenriksministre', 'Kategori:Danske journalister', 'Kategori:Danske kirkeministre', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Socialdemokratiet', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Frederiksberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Socialdemokratiet-ministre'] | Birte Weiss (født 1. mai 1941 på Frederiksberg) er en dansk journalist og tidligere politiker (S).
Hun var valgt til Folketinget 1971–1973, 1975–1984 og 1987–2001. Weiss var Socialdemokratiets nestformann 1984–1996, innenriksminister 1993–1994, innenriks- og kirkeminister 1994–1996, innenriks- og sunnhetsminister 1996–1997, sunnhetsminister 1997–1998 samt IT- og forskningsminister 1999–2001.
Hun tok examen artium i 1959, tok utdannelse som journalist i den sosialdemokratiske pressen 1960–1963 og har studert litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Weiss har vært journalist i Demokraten, Information, Ekstra Bladet, Danmarks Radio og Weekendavisen.
| Birte Weiss (født 1. mai 1941 på Frederiksberg) er en dansk journalist og tidligere politiker (S).
Hun var valgt til Folketinget 1971–1973, 1975–1984 og 1987–2001. Weiss var Socialdemokratiets nestformann 1984–1996, innenriksminister 1993–1994, innenriks- og kirkeminister 1994–1996, innenriks- og sunnhetsminister 1996–1997, sunnhetsminister 1997–1998 samt IT- og forskningsminister 1999–2001.
Hun tok examen artium i 1959, tok utdannelse som journalist i den sosialdemokratiske pressen 1960–1963 og har studert litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Weiss har vært journalist i Demokraten, Information, Ekstra Bladet, Danmarks Radio og Weekendavisen.
== Priser (utvalg) ==
2002 – Drassows Legat
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Birte Weiss på Internet Movie Database
(da) Birte Weiss på Filmdatabasen
(da) Birte Weiss' biografi i Dansk Kvindebiografisk Leksikon | Birte Weiss (født 1. mai 1941 på Frederiksberg) er en dansk journalist og tidligere politiker (S). | 14,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gammelarmensk | 2023-02-04 | Gammelarmensk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Indoeuropeiske språk'] | Gammelarmensk (armensk: գրաբար grabar, også kalt klassisk armensk) er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. Mange gammelgreske, persiske, hebraiske, syriske og latinske manuskripter har overlevd utelukkende i armensk oversettelse. Gammelarmensk er fortsatt det liturgiske språket i den armenske kirken. Gammelarmensk er også viktig for rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske språket, siden det har beholdt mange arkaiske egenskaper.
| Gammelarmensk (armensk: գրաբար grabar, også kalt klassisk armensk) er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. Mange gammelgreske, persiske, hebraiske, syriske og latinske manuskripter har overlevd utelukkende i armensk oversettelse. Gammelarmensk er fortsatt det liturgiske språket i den armenske kirken. Gammelarmensk er også viktig for rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske språket, siden det har beholdt mange arkaiske egenskaper.
== Se også ==
Det armenske alfabetet
Armensk litteratur | Gammelarmensk (armensk: grabar, også kalt klassisk armensk) er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. | 14,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Marmor ble grunnlagt i Fauske den 25. oktober 2003 som Odd Fellow loge nr 144 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiggo_Norseth | 2023-02-04 | Wiggo Norseth | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Åmot kommune'] | Wiggo Norseth (født 2. januar 1969 på Rena) er en norsk handikappidrettsutøver som driver med langrenn, skiskyting og kjelkehockey.
Som langrennsutøver vant han 4 gull under Paralympics 1994 på Lillehammer.
Han begynte med kjelkehockey i 2004, og debuterte to år senere på det norske landslaget, i treninglandskamper mot Canada i november 2006.Han er utdannet helsefagarbeider og har to barn.
| Wiggo Norseth (født 2. januar 1969 på Rena) er en norsk handikappidrettsutøver som driver med langrenn, skiskyting og kjelkehockey.
Som langrennsutøver vant han 4 gull under Paralympics 1994 på Lillehammer.
Han begynte med kjelkehockey i 2004, og debuterte to år senere på det norske landslaget, i treninglandskamper mot Canada i november 2006.Han er utdannet helsefagarbeider og har to barn.
== Meritter ==
2007
Gull i EM i kjelkehockeyParalympics 1994
Gull – langrenn 20 km Klassisk LW2/3/9
Gull – langrenn 4x5 km Stafett stående/blinde
Gull – langrenn 5 km Klassisk LW2/3/9
Gull - skiskyting 7,5 km fri teknikk LW2/3/9
== Referanser == | }} | 14,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folketingsvalget_1998 | 2023-02-04 | Folketingsvalget 1998 | ['Kategori:1998 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Folketingsvalg', 'Kategori:Valg i 1998'] | Folketingsvalget 1998 ble avholdt i Danmark den 11. mars 1998, og valgte representanter til Folketinget for perioden 1998–2001. Valget ble svært jevnt mellom venstre- og høyreblokkene. Grønlands to mandater fordelte seg likt mellom de to blokkene. Færøyenes to mandater ble dermed avgjørende: Borgerlige Óli Breckmann ble gjenvalgt, mens sosialdemokraten Jóannes Eidesgaard vant en knapp seier over borgerlige Edmund Joensen. Mandatfordelingen ble dermed med ett mandats overvekt til venstreblokken. Poul Nyrup Rasmussen (S) kunne fortsette som statsminister.
| Folketingsvalget 1998 ble avholdt i Danmark den 11. mars 1998, og valgte representanter til Folketinget for perioden 1998–2001. Valget ble svært jevnt mellom venstre- og høyreblokkene. Grønlands to mandater fordelte seg likt mellom de to blokkene. Færøyenes to mandater ble dermed avgjørende: Borgerlige Óli Breckmann ble gjenvalgt, mens sosialdemokraten Jóannes Eidesgaard vant en knapp seier over borgerlige Edmund Joensen. Mandatfordelingen ble dermed med ett mandats overvekt til venstreblokken. Poul Nyrup Rasmussen (S) kunne fortsette som statsminister.
== Resultater ==
Valgdeltagelse: 86 %(a) Jacob Haugaard, som ble valgt inn som uavhengig i 1994, stilte ikke til gjenvalg. | Folketingsvalget 1998 ble avholdt i Danmark den 11. mars 1998, og valgte representanter til Folketinget for perioden 1998–2001. | 14,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sajat_Nova | 2023-02-04 | Sajat Nova | ['Kategori:Armenere', 'Kategori:Armenske forfattere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1795', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1712', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tbilisi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sajat Nova (armensk Սայաթ-Նովա Sayat’-Nova; persisk og aserbajdsjansk سایاتنووا; georgisk საიათ-ნოვა (født 14. juni 1712, død 22. september 1795 i Haghpat), «sangenes konge», var den armenske dikteren og asjiken Harutjun Sajatjans tilnavn. Han regnes som den største asjik eller folkesanger i Kaukasus.
Sajat Novas mor, Sara, var født i Tbilisi, mens faren, Karapet, enten var født i Aleppo eller Adana. Sajat Nova kjente kunsten å dikte, synge og spille på kamantsje. Han opptrådte ved Erekle II av Georgias hoff, hvor han også var diplomat. Etter å ha forelsket seg i kongens datter mistet han stillingen ved hoffet, og tilbragte resten av livet som en vandrende sanger. I 1795 ble han drept av Aga Mohammed Khans soldater i klosteret Haghpat.
Skjønt han skrev flere tusen sanger, finnes det i dag omkring 220 som tilskrives ham. Av disse er omkring 70 på armensk, 120 på tyrkisk og 30 på georgisk. Sajat Nova kjente også arabisk og persisk. I Kaukasus er han fremdeles populær, og regnes som sin tids største folkesanger.
Sajat Novas liv er skildret i Sergej Paradzjanovs film Sajat Nova (Цвет граната, «Granateplets farge») fra 1968. Den armenske komponisten Aleksander Arutjunjan skrev en opera med navnet Sajat Nova til hans ære.
| Sajat Nova (armensk Սայաթ-Նովա Sayat’-Nova; persisk og aserbajdsjansk سایاتنووا; georgisk საიათ-ნოვა (født 14. juni 1712, død 22. september 1795 i Haghpat), «sangenes konge», var den armenske dikteren og asjiken Harutjun Sajatjans tilnavn. Han regnes som den største asjik eller folkesanger i Kaukasus.
Sajat Novas mor, Sara, var født i Tbilisi, mens faren, Karapet, enten var født i Aleppo eller Adana. Sajat Nova kjente kunsten å dikte, synge og spille på kamantsje. Han opptrådte ved Erekle II av Georgias hoff, hvor han også var diplomat. Etter å ha forelsket seg i kongens datter mistet han stillingen ved hoffet, og tilbragte resten av livet som en vandrende sanger. I 1795 ble han drept av Aga Mohammed Khans soldater i klosteret Haghpat.
Skjønt han skrev flere tusen sanger, finnes det i dag omkring 220 som tilskrives ham. Av disse er omkring 70 på armensk, 120 på tyrkisk og 30 på georgisk. Sajat Nova kjente også arabisk og persisk. I Kaukasus er han fremdeles populær, og regnes som sin tids største folkesanger.
Sajat Novas liv er skildret i Sergej Paradzjanovs film Sajat Nova (Цвет граната, «Granateplets farge») fra 1968. Den armenske komponisten Aleksander Arutjunjan skrev en opera med navnet Sajat Nova til hans ære.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sayat-Nova – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sajat Nova på Internet Movie Database
(en) Sajat Nova hos The Movie Database
(en) Sajat Nova på Discogs
(en) Sajat Nova på MusicBrainz | Sajat Nova (armensk Sayat’-Nova; persisk og aserbajdsjansk ; georgisk (født 14. juni 1712, død 22. | 14,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%A5nes%C3%B8ya | 2023-02-04 | Bjånesøya | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Austevoll'] | Bjånesøya er en øy i Austevoll kommune i Vestland. Den ligger rundt en kilometer sørvest for tettstedet og kommunesenteret Storebø og har broforbindelse til Huftarøy via en steinfylling over Bjånessundet. Bjånesøya er naboøya til Rostøya.
| Bjånesøya er en øy i Austevoll kommune i Vestland. Den ligger rundt en kilometer sørvest for tettstedet og kommunesenteret Storebø og har broforbindelse til Huftarøy via en steinfylling over Bjånessundet. Bjånesøya er naboøya til Rostøya.
== Referanser == | Bjånesøya er en øy i Austevoll kommune i Vestland. Den ligger rundt en kilometer sørvest for tettstedet og kommunesenteret Storebø og har broforbindelse til Huftarøy via en steinfylling over Bjånessundet. | 14,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Saltdal ble grunnlagt i Rognan den 20. november 1993 som Odd Fellow loge nr 126 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amiata | 2023-02-04 | Amiata | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Appenninene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Toscana'] | Monte Amiata er et fjell i Antiappenninene i Toscana i Italia med en høyde på 1 738 meter over havet. Det ligger i provinsene Grosseto og Siena.
Amiata er en gammel, utdødd vulkan med vulkansk stein og små innsjøer. Vann fra fjellet fyller Fiora-akvedukten, som gir vann til mye av det sørlige Toscana og områdene nord i Lazio. Elvene Fiora og Albegna har sine utspring her, sistnevnte i Buceto, som er en utstikker sørvest for selve massivet.
Hovednæringen i området er kastanjer, tømmer og i økende grad turisme (skisteder finnes ved Prato delle Macinaie, Prato della Contessa, Rifugio Cantore og Pian della Marsiliana). I de lavereliggende områdene finnes oliventrær og vinranker. Annen vegetasjon er blant annet bøk og furu. I antikken ble det utvunnet sinober her.
Amiata omfatter kommunene Abbadia San Salvatore, Arcidosso, Castel del Piano, Piancastagnaio, Santa Fiora og Seggiano, alle i en høyde på mellom 600 og 800 meter over havet. | Monte Amiata er et fjell i Antiappenninene i Toscana i Italia med en høyde på 1 738 meter over havet. Det ligger i provinsene Grosseto og Siena.
Amiata er en gammel, utdødd vulkan med vulkansk stein og små innsjøer. Vann fra fjellet fyller Fiora-akvedukten, som gir vann til mye av det sørlige Toscana og områdene nord i Lazio. Elvene Fiora og Albegna har sine utspring her, sistnevnte i Buceto, som er en utstikker sørvest for selve massivet.
Hovednæringen i området er kastanjer, tømmer og i økende grad turisme (skisteder finnes ved Prato delle Macinaie, Prato della Contessa, Rifugio Cantore og Pian della Marsiliana). I de lavereliggende områdene finnes oliventrær og vinranker. Annen vegetasjon er blant annet bøk og furu. I antikken ble det utvunnet sinober her.
Amiata omfatter kommunene Abbadia San Salvatore, Arcidosso, Castel del Piano, Piancastagnaio, Santa Fiora og Seggiano, alle i en høyde på mellom 600 og 800 meter over havet. | Italia | 14,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asjik | 2023-02-04 | Asjik | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Visesang'] | En asjik (tyrkisk aşık, aserbajdsjansk aşıq, عاشیق, armensk Աշուղ, ašuġ, georgisk აშუღი, ashughi) er en trubadur eller vandrende sanger i Tyrkia, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Iran. Asjiken synger og spiller på saz, en slags lutt. Ordet «asjik» stammer fra arabisk.
Denne kunstformen er skrevet inn på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
| En asjik (tyrkisk aşık, aserbajdsjansk aşıq, عاشیق, armensk Աշուղ, ašuġ, georgisk აშუღი, ashughi) er en trubadur eller vandrende sanger i Tyrkia, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Iran. Asjiken synger og spiller på saz, en slags lutt. Ordet «asjik» stammer fra arabisk.
Denne kunstformen er skrevet inn på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
== Berømte asjiker ==
Sajat Nova | En asjik (tyrkisk , aserbajdsjansk , , armensk , ašuġ, georgisk , ashughi) er en trubadur eller vandrende sanger i Tyrkia, Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Iran. Asjiken synger og spiller på saz, en slags lutt. | 14,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duduk | 2023-02-04 | Duduk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Immateriell kulturarv', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Treblåseinstrumenter'] | En duduk er et dobbeltrørbladsinstrument av armensk opphav.
Instrumentet brukes foruten i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. I Tyrkia og Aserbajdsjan kjennes det under navnene balaban, mey eller düdük.
Instrumentet og bruken av denne er innført på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
| En duduk er et dobbeltrørbladsinstrument av armensk opphav.
Instrumentet brukes foruten i Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. I Tyrkia og Aserbajdsjan kjennes det under navnene balaban, mey eller düdük.
Instrumentet og bruken av denne er innført på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
== Referanser == | En duduk er et dobbeltrørbladsinstrument av armensk opphav. | 14,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isfjorden_Idrettslag | 2023-02-04 | Isfjorden Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1918', 'Kategori:Fotballag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1918', 'Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Rauma', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Isfjorden Idrettslag er et idrettslag med aktiv håndball-, fotball-, skigruppe, skøyter og Ishockey. I tillegg driver de med allidrett og orientering. Idrettslaget ble stiftet i 1918 og holder til i Isfjorden i Møre og Romsdal. I 2018 ble Ishockeygruppa stiftet under navnet Isfjorden Hockey som spiller på Furulia Amfi. Søndag 11. februar 2018 ble den aller første ishockeykampen på Furulia Amfi var mellom Isfjorden Hockey og Idrettslaget Leik-hockey G 15 fra Melhus spilt, Leik vant forøvrig 6 – 5.
| Isfjorden Idrettslag er et idrettslag med aktiv håndball-, fotball-, skigruppe, skøyter og Ishockey. I tillegg driver de med allidrett og orientering. Idrettslaget ble stiftet i 1918 og holder til i Isfjorden i Møre og Romsdal. I 2018 ble Ishockeygruppa stiftet under navnet Isfjorden Hockey som spiller på Furulia Amfi. Søndag 11. februar 2018 ble den aller første ishockeykampen på Furulia Amfi var mellom Isfjorden Hockey og Idrettslaget Leik-hockey G 15 fra Melhus spilt, Leik vant forøvrig 6 – 5.
=== Trenerstab og støtteapparat ===
Manager: Jan Roger Brokstad
Kaptein: Svein Morstøl
Profil: Mats André Lien
Klubb President: Ivar E Skottvol
Flest kamper: Jan Kavli og Cato Sannes
Oppmann: Knut-Leo Sæther
Oppmann: Olav Lien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Jan Peter Valde | | 14,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lori_(provins) | 2023-02-04 | Lori (provins) | ['Kategori:40°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Armenias provinser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart'] | Lori (armensk Լոռի) er en provins i det nordlige Armenia. Provinsen grenser i nord mot Georgia, i vest mot provinsen Sjirak, i syd mot Aragatsotn og Kotajk og i øst mot Tavusj. Hovedstaden er Vanadzor. Flateinnholdet er 3799 km² og ved folketellingen i 2011 hadde Lori 235 537 innbyggere. Klimaet er forholdsvis mildt, fordi en fjellkjede beskytter mot kulden fra nord.
I provinsen Lori ligger klosteranleggene Haghpat og Sanahin, som står på UNESCOs verdensarvliste.
| Lori (armensk Լոռի) er en provins i det nordlige Armenia. Provinsen grenser i nord mot Georgia, i vest mot provinsen Sjirak, i syd mot Aragatsotn og Kotajk og i øst mot Tavusj. Hovedstaden er Vanadzor. Flateinnholdet er 3799 km² og ved folketellingen i 2011 hadde Lori 235 537 innbyggere. Klimaet er forholdsvis mildt, fordi en fjellkjede beskytter mot kulden fra nord.
I provinsen Lori ligger klosteranleggene Haghpat og Sanahin, som står på UNESCOs verdensarvliste.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lori Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lori (armensk ) er en provins i det nordlige Armenia. Provinsen grenser i nord mot Georgia, i vest mot provinsen Sjirak, i syd mot Aragatsotn og Kotajk og i øst mot Tavusj. | 14,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voss | 2023-02-04 | Voss | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Voss'] | Voss herad er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 851 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.
Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.
Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.
På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.
Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossvangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg.
Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.
| Voss herad er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 851 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.
Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.
Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.
På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.
Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossvangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg.
Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.
== Administrative inndelinger ==
Voss kommune er fra 2001 utmeldt fra regionrådssamarbeidet Hardangerrådet.
Voss inngår i domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett i Gulating lagdømme.
Voss omfattes av Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Voss og Hardanger utgjorde det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
Voss hører til Vest politidistrikt.
Voss hører til Helse Bergen i det statlige helseforetaket Helse Vest.
=== Kommunehistorikk ===
Vossedistriktet har tradisjonelt vært omtalt som Vossaveldet (Vǫrsaveldi). Den norrøne formen, Vǫrs, viser til vann, og kan være det opprinnelige navnet på Vangsvatnet, som ligger sentralt i kommunen. I 1838 ble Voss kommune opprettet etter innføringen av formannskapslovene året før. I 1868 ble Vossestrand kommune utskilt fra Voss, og i 1885 ble Evanger kommune utskilt fra Voss. Ved kommunereformen i 1964 ble Vossestrand og Evanger gjeninnlemmet i Voss kommune, med unntak av Evangers deler av Eksingedalen og Bergsdalen, som ble overført til nye Vaksdal kommune samme år.
Den 1. januar 2020 ble Voss kommune og Granvin herad slått sammen og fikk det offisielle navnet Voss herad. Samtidig ble kommunegrensen mot Ullensvang endret slik at den delen av Oksenhalvøya som lå i tidligere Ullensvang herad, ble en del av den nye kommunen. Dette ble bestemt etter initiativ fra innbyggerne i området og omfattet grunnkretsene Djønno og Tjoflot.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Voss i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002 og folketall 1. januar 2018.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Voss kommune, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:
Vossevangen - 6 851
Skulestadmoen - 1 430
Mønshaugen/Bjørgum - 822
Granvin - 501
== Politikk ==
Se også artikkel om tidligere Voss kommune.
== Geologi og klima ==
=== Geologi ===
Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.
Fra ca. 9000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra Norge. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store bre-innsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 meter høyere enn nå.
=== Klima ===
Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.
== Historie ==
=== 3 000 år siden ===
For over 3 000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den hellige reiste i år 1023.
=== Utvikling ===
Bygda fikk tidlig forbindelser utover. Forsvaret la ekserserplasser her (Bømoen), veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-tallet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen ble lagt i grus under bombing i 1940, men ble seinere gjenreist som en moderne småby.
I dag har Voss nær 14 000 innbyggere. Steder som Voss blir tradisjonelt betegnet som bygder på grunn av eldre norske byers historiske betydning og tradisjon som kjøpstader, selv om tettsteder som Voss, Sogndal og Bryne for lenge siden har passert mange andre byer i Norge både i folketall og infrastruktur.
=== Næringsveier ===
Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget, men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av dem som bor i kommunen.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kirke) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277. Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den hellige samlet vessene til ting – og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.
Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den helliges kristning av vessene.
== Kultur ==
Voss kino ble bygd i 1957. Salen er i svak amfi og har 454 seter. 5. januar 2011 var siste spilledag for Voss kino.
Ved Ole Bull-akademiet (1977) gis høgskole-studier i folkemusikk og folkedans.
Voss har tradisjoner innen norsk bonde-og bygdekultur, som fortsatt holdes i hevd. Smalahove er en populær rett på Voss, og dette markeres med det årlige Smalahovesleppet. Et annet unikt årlig arrangement på Voss er Ekstremsportveko.
Den lokale dialekten kalles for Vossamål, og bygdesangen for Voss heter «Eg veit ei bygd», med tekst av Lars Eskeland. Vossabunaden kommer fra distriktet.
Voss er også et vintersportssted med skianlegg i blant annet Bavallen og i Myrkdalen og i Mjølfjellsområdet.
Lokalavisen Hordaland utgis på Voss med et opplag på rundt 10 000. Avisen ble grunnlagt i 1883, og dekker foruten Voss også kommunene Granvin, Modalen, Vaksdal og Ulvik.
== Dialekt ==
== Kjente Vossinger ==
=== Politikere og embetsmenn ===
Brynjel Andersen Gjerager (1761–1838), eidsvollsmann
Knute Nelson (1842–1923), kongressmann, guvernør og senator for Minnesota i USA, født i Evanger
Isak Hjelle (1879–1955), ordfører
Sjur Lindebrække (1909–1998), banksjef og politiker (H)
Lars Leiro (1914–2005), stortingsrepresentant (Sp) (1958–1969), samferdselsminister (1963) og fylkesmann i Hordaland (1966–1984), født i Haus
Bergfrid Fjose (1915–2004), stortingsrepresentant (KrF) (1969–1977), sosialminister (1972–1973), født i Ullensvang
Olav Lydvo (1919–1998), ambassadør
Konrad B. Knutsen (1925–2012), jurist, fylkesmann i Rogaland 1973–1981, riksmeglingsmann 1973–1981
Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) for Vest-Agder (1989–2006), kirke-, utdannings- og forskningsminister (1997–2000), født i Vossestrand
Nils T. Bjørke (1959–), stortingsrepresentant (Sp) fra 2017, leder av Norges Bondelag 2009–2014
Hilde M. Lydvo (1970–), stortingsrepresentant (Ap) for Hordaland 2005–2013, født i Narvik
=== Kulturpersonligheter ===
Ola Mosafinn (1828–1912), spelemann
Knud Bergslien (1827–1908), kunstmaler
Brynjulf Bergslien (1830–1898), billedhogger
Nils Bergslien (1853–1924), kunstmaler
Per Sivle (1857–1904), forfatter
Sjur Helgeland (1858–1921), spelemann
Lars Tvinde (1886–1973), skuespiller
Nils Lid (1890–1958), folkelivsgransker, professor ved UiO
Hans Skjervheim (1926–1999), filosof
Sjur Hjeltnes (1974–), komponist og musiker
Morten Svartveit (1978–), skuespiller
Solfrid Rørlien Saue (1958–), tidligere programvert i NRK, kokebokforfatter
=== Media ===
Ingvild Bryn (1961–), nyhetsanker i NRK
Arne Hjeltnes (1963–), programleder TV 2, næringslivsmann, politiker (H), forfatter
Linda Eide (1969–), programleder i NRK, forfatter
Guri Solberg (1976–) programleder i TV 2
=== Idrett og Idrettsutøvere ===
Nils Voss (1886–1969), olympisk mester (1912) i turn
Knute Rockne (1888–1931), legendarisk norskamerikansk trener i amerikansk fotball
Jon Istad (1937–2012), VM-gull i 1966 skiskyting, skytterkonge
Rune Hauge (1954–), fotballagent
Odd Lirhus (1956–), VM-vinner i skiskyting
Eirik Kvalfoss (1959–), olympisk mester i skiskyting
Gisle Fenne (1963–), VM-sølvvinner i skiskyting
Hans Engelsen Eide (1965–), kulekjører
Anne Elisabeth Elvebakk (1966–), skiskyting
Kristen Skjeldal (1967–), olympisk mester i langrenn
Hilde Synnøve Lid (1971–), OL-bronsevinner i freestyle
Astrid Lødemel (1971–), VM-sølvvinner i alpint
Egil Gjelland (1973–), olympisk mester i skiskyting
Kari Traa (1974–), olympisk mester i freestyle
Lars Bystøl (1978–), olympisk mester i skihopping
Gro Marit Istad Kristiansen (1978–), verdensmester i skiskyting
Sjur Røthe (1988–), verdensmester på ski (langrenn)
=== Andre kategorier ===
Thor Furuholmen (1899–1984), ingeniør og entreprenør
Svein Blindheim (1916–2013), motstandsmann
Ole Didrik Lærum (1940–) lege og kreftforskar
Gunnstein Akselberg (1949–), professor (lingvist) ved UiB
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Voss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Voss i Store norske leksikon
(no) Voss kommune, Hordaland - Allkunne - levande leksikon
(no) Voss herad, Vestland - Allkunne - levande leksikon
(no) Turforslag til Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Voss Now sine bilder fra Voss av vossingen Svein Ulvund
(no) Turistinformasjonen
(no) Ekstremsportveko
(no) Voss Kino | Bergen-Voss er et årlig sykkelritt som har blitt arrangert av Bergen Cykleklubb siden 1977. Rittet starter ved Grieghallen i Bergen og har målgang på Voss. | 14,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nousiainen | 2023-02-04 | Nousiainen | ['Kategori:Etternavn', 'Kategori:Finskspråklige etternavn', 'Kategori:Pekere'] | Nousiainen kan vise til:
Det finske navnet på kommunen Nousis i Finland
Mona-Liisa Nousiainen (f. 1983), finsk langrennsløper
Ville Nousiainen (f. 1983), finsk langrennsløper | Nousiainen kan vise til:
Det finske navnet på kommunen Nousis i Finland
Mona-Liisa Nousiainen (f. 1983), finsk langrennsløper
Ville Nousiainen (f. 1983), finsk langrennsløper | Nousiainen kan vise til: | 14,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Mebon | 2023-02-04 | Vestre Mebon | ['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduistiske templer i Kambodsja'] | Vestre Mebon (khmer:ប្រាសាទមេបុណ្យខាងលិច) er et tempel i Angkor, Kambodsja, som ligger i midten av Vestre Baray, det største reservoaret i Angkor-området. Nøyaktig tidfesting av konstruksjonen er vanskelig, men det ble sannsynligvis oppført i det 11. århundre under Kong Suryavarman I eller Udayadityavarman II. I den tørre årstiden kan det nås til fots. I regntiden stiger vannet i det 7800 meter lange reservoaret og tempelet, som ligger på et område høyere enn bunnen i reservoaret, blir en øy. Khmerarkitekter omga ofte templene med vollgraver som representerer skapelsens hav i Hinduismen. Vestre Mebon ligger midt i så store vannmasser at det kan virke som et ekte hav, og tar denne religiøse symbolikken til det ultimate nivå.
Tempelet ble bygd i et firkantet design, med sider som måler rundt 100 meter. Hver side hadde tre tårn-passasjer kronet med lotusblomster i stein og var plassert ca. 28 meter fra hverandre. I midten av torget ble en steinplattform knyttet til den østre veggen av en lateritt- og sandsteinsgangvei. Dagens plattform, gangvei og mye av øst veggen og tårnene står fortsatt, den andre siden er i stor grad borte, selv om omrisset i stein er synlige når vannet i reservoaret er lavt. Det er ingen sentral helligdom, selv om plattformen har inneholdt en relativt liten struktur tidligere.
| Vestre Mebon (khmer:ប្រាសាទមេបុណ្យខាងលិច) er et tempel i Angkor, Kambodsja, som ligger i midten av Vestre Baray, det største reservoaret i Angkor-området. Nøyaktig tidfesting av konstruksjonen er vanskelig, men det ble sannsynligvis oppført i det 11. århundre under Kong Suryavarman I eller Udayadityavarman II. I den tørre årstiden kan det nås til fots. I regntiden stiger vannet i det 7800 meter lange reservoaret og tempelet, som ligger på et område høyere enn bunnen i reservoaret, blir en øy. Khmerarkitekter omga ofte templene med vollgraver som representerer skapelsens hav i Hinduismen. Vestre Mebon ligger midt i så store vannmasser at det kan virke som et ekte hav, og tar denne religiøse symbolikken til det ultimate nivå.
Tempelet ble bygd i et firkantet design, med sider som måler rundt 100 meter. Hver side hadde tre tårn-passasjer kronet med lotusblomster i stein og var plassert ca. 28 meter fra hverandre. I midten av torget ble en steinplattform knyttet til den østre veggen av en lateritt- og sandsteinsgangvei. Dagens plattform, gangvei og mye av øst veggen og tårnene står fortsatt, den andre siden er i stor grad borte, selv om omrisset i stein er synlige når vannet i reservoaret er lavt. Det er ingen sentral helligdom, selv om plattformen har inneholdt en relativt liten struktur tidligere.
== Kilder ==
Laur, Jean. Angkor: An Illustrated Guide til Monuments.Flammarion 2002
Rooney, Dawn. Angkor.Airphoto International Ltd 2002
== Eksterne lenker ==
(en) West Mebon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vestre Mebon (khmer:ប្រាសាទមេបុណ្យខាងលិច) er et tempel i Angkor, Kambodsja, som ligger i midten av Vestre Baray, det største reservoaret i Angkor-området. Nøyaktig tidfesting av konstruksjonen er vanskelig, men det ble sannsynligvis oppført i det 11. | 14,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_10_000_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 10 000 meter menn | ['Kategori:10 000 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
Thorvald Wilhelmsen og Martin Stokken representerte Norge i øvelsen. Wilhelmsen kom på 7.-plass, mens Stokken kom på 8.-plass.
| Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge.
Thorvald Wilhelmsen og Martin Stokken representerte Norge i øvelsen. Wilhelmsen kom på 7.-plass, mens Stokken kom på 8.-plass.
== Finalen ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske deltagere | Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. | 14,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viljo_Heino | 2023-02-04 | Viljo Heino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Finland', 'Kategori:Finske langdistanseløpere', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Itis', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Viljo Akseli Heino (født 1. mars 1914 i Itis, død 15. september 1998 i Tammerfors) var en finsk friidrettsutøver som hadde verdensrekorden på 10 000 meter friidrett fra 25. august 1944 til 11. juni 1949 og igjen fra 1. september 1949 til 22. oktober 1949. Under EM i friidrett 1946 i Oslo vant han gull på 10 000 meter.
Han representerte Finland på 10 000 meter under Sommer-OL 1948 i London. Han var årets idrettsutøver i Finland i 1949.
| Viljo Akseli Heino (født 1. mars 1914 i Itis, død 15. september 1998 i Tammerfors) var en finsk friidrettsutøver som hadde verdensrekorden på 10 000 meter friidrett fra 25. august 1944 til 11. juni 1949 og igjen fra 1. september 1949 til 22. oktober 1949. Under EM i friidrett 1946 i Oslo vant han gull på 10 000 meter.
Han representerte Finland på 10 000 meter under Sommer-OL 1948 i London. Han var årets idrettsutøver i Finland i 1949.
== Eksterne lenker ==
(en) Viljo Heino – Olympedia
(en) Viljo Heino – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viljo Heino – Track and Field Statistics | Viljo Akseli Heino (født 1. mars 1914 i Itis, død 15. | 14,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl-Henning_Wijkmark | 2023-02-04 | Carl-Henning Wijkmark | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 4. september', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Carl-Henning Wijkmark (født 1934 i Stockholm i Sverige, død 4. september 2020 samme sted) var en svensk forfatter, oversetter og litteraturkritiker.
| Carl-Henning Wijkmark (født 1934 i Stockholm i Sverige, død 4. september 2020 samme sted) var en svensk forfatter, oversetter og litteraturkritiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Wijkmark kom fra en akademikerfamilie. Hans far var doktor i teologi, og hans mor var lærer. Han var halvbror til Kerstin Bernadotte.
I 1957 avsluttet han sin bachelor i filosofi i Lund, og i 1967 ble han doktor i filosofi i Stockholm. Han studerte dessuten filosofi og litteraturvitenskap ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München.
=== Karriere ===
Fra 1968 til 1970 arbeidet han som underviser ved Stockholms universitet og ved Statens biblioteksskole.
Han bodde lenge i Tyskland og Frankrike, der han arbeidet som litteraturkritiker og radioessayist inntil han i 1970-årene viet seg helt til prosaskrivningen. Som oversetter har Wijkmark blant annet oversatt Friedrich Nietzsche og Walter Benjamin.
I 1972 hadde Wijkmark sin litterære debut med romanen Jägarna på Karinhall, som handler om et dekadent jaktselskap som holder til på slottet Karinhall utenfor Berlin mens de olympiske leker avholdes i storbyen. Den tyske nazilederen Hermann Göring er selskapets vert, og jegerne bedriver blant annet spionasje og avholder orgier.
Wijkmark vant flere litteraturpriser, blant annet Doblougprisen i 1986 og Augustprisen i 2007. Sistnevnte fikk han for sin roman Stundande natten, som handler om tre menn som er innlagt på sykehus og venter på å dø. Andre romaner er Dressinen, 1983, og Vi ses igen i nästa dröm, 2013. I Dressinen stiller Wijkmark spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Romanen handler om en prest som begir seg på en reise med tre aper for å avsløre «the missing link» mellom aper og mennesker. I Vi ses igen i nästa dröm farer en professor vill i en kjeller og befinner seg plutselig tilbake i 1920-årenes Sverige.
Wijkmark beskjeftiget seg i flere årtier med døden som emne, og han forholdt seg sterkt kritisk overfor aktiv dødshjelp. Han behandlet forskjellige humanitære, politiske og sosiale spørsmål i sine verker. Hans romaner var gjerne inspirert av omveltninger eller kriger i Tyskland, Finland, Sverige eller Algerie, og handler ofte om hvordan menneskers liv og skjebne påvirkes av disse.
== Bibliografi ==
Tyska romaner 1965
Fransk roman efter 1945 1968
Jägarna på Karinhall 1972
Rött och svart 1976
På flykt undan mina landsmän 1976
Den moderna döden 1978
Dressinen 1983
Sista dagar 1986
Litteratur och människovärde 1988
Sveaborg 1990
Omsvängningarnas år 1991
Dacapo 1994
Du som ej finns 1997
Den svarta väggen 2002
Tal på Övralid 6 juli 2003, 2003
Samtiden bakom oss. Essayer og kommentarer 1992-2004, 2005
Stundande natten 2007
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser == | Carl-Henning Wijkmark (født 1934 i Stockholm i Sverige, død 4. september 2020 samme sted) var en svensk forfatter, oversetter og litteraturkritiker. | 14,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pedro_Calder%C3%B3n_de_la_Barca | 2023-02-04 | Pedro Calderón de la Barca | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1681', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1600', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske dramatikere', 'Kategori:Spanske forfattere'] | Pedro Calderón de la Barca y Barreda González de Henao Ruiz de Blasco y Riaño, oftest omtalt som Pedro Calderón de la Barca (født 17. januar 1600 i Madrid, død 25. mai 1681) var en spansk dramatiker fra den spanske gullalderen.
Calderón stammet fra en spansk adelsfamilie og studerte jus i Salamanca. Mellom 1620 og 1622 vant han flere diktekonkurranser i Madrid, og hans dramatiske debutverk Amor, honor y poder ble fremført 29. juni 1623. I løpet av de to neste tiårene skrev Calderón mer enn 70 skuespill. De fleste var verdslige skuespill skrevet for kommersielle teatre.
Etter Lope de Vegas død i 1635 ble Calderón anerkjent som sin tids fremste spanske dramatiker. På 1700-tallet gikk hans ry tilbake, før han ble gjenoppdaget av Goethe, som fikk verkene hans oversatt til tysk. Siden har han vært anerkjent som en av de beste dramatikerne fra barokkens tidsalder.
| Pedro Calderón de la Barca y Barreda González de Henao Ruiz de Blasco y Riaño, oftest omtalt som Pedro Calderón de la Barca (født 17. januar 1600 i Madrid, død 25. mai 1681) var en spansk dramatiker fra den spanske gullalderen.
Calderón stammet fra en spansk adelsfamilie og studerte jus i Salamanca. Mellom 1620 og 1622 vant han flere diktekonkurranser i Madrid, og hans dramatiske debutverk Amor, honor y poder ble fremført 29. juni 1623. I løpet av de to neste tiårene skrev Calderón mer enn 70 skuespill. De fleste var verdslige skuespill skrevet for kommersielle teatre.
Etter Lope de Vegas død i 1635 ble Calderón anerkjent som sin tids fremste spanske dramatiker. På 1700-tallet gikk hans ry tilbake, før han ble gjenoppdaget av Goethe, som fikk verkene hans oversatt til tysk. Siden har han vært anerkjent som en av de beste dramatikerne fra barokkens tidsalder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pedro Calderón de la Barca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pedro Calderón de la Barca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pedro Calderón de la Barca på Internet Movie Database
(no) Pedro Calderón de la Barca hos Sceneweb
(en) Pedro Calderón de la Barca hos The Movie Database
(en) Pedro Calderón de la Barca hos Internet Broadway Database
(en) Pedro Calderón de la Barca hos Internet Broadway Database
(en) Pedro Calderón de la Barca på Discogs
(en) Pedro Calderón de la Barca på MusicBrainz | Pedro Calderón de la Barca y Barreda González de Henao Ruiz de Blasco y Riaño, oftest omtalt som Pedro Calderón de la Barca (født 17. januar 1600 i Madrid, død 25. | 14,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopold_V_av_%C3%98sterrike | 2023-02-04 | Leopold V av Østerrike | ['Kategori:1100-tallet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1194', 'Kategori:Fødsler i 1157', 'Kategori:Hertuger av Steiermark', 'Kategori:Hertuger av Østerrike', 'Kategori:Huset Babenberg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Graz', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leopold V av Østerrike (født 1157, død 31. desember 1194), stundom benevnt som «den rettskafne», var en hertug av Østerrike fra Huset Babenberg fra 1177 til 1194 og av Steiermark fra 1192 og til 1194 da han døde.
Leopold var sønn av Henrik II Jasomirgott og hans bysantinsk hustru Theodora Komnena som var datter av Andronikos Komnenos, den nesteldste sønnen av den bysantinske keiseren, Johannes II Komnenos og Eirene.
| Leopold V av Østerrike (født 1157, død 31. desember 1194), stundom benevnt som «den rettskafne», var en hertug av Østerrike fra Huset Babenberg fra 1177 til 1194 og av Steiermark fra 1192 og til 1194 da han døde.
Leopold var sønn av Henrik II Jasomirgott og hans bysantinsk hustru Theodora Komnena som var datter av Andronikos Komnenos, den nesteldste sønnen av den bysantinske keiseren, Johannes II Komnenos og Eirene.
== Hertug av Østerrike ==
Leopold etterfulgte sin far som hertug av Østerrike da faren døde den 13. januar 1177. Kort tid etter ga Leopold sin støtte til Fredrik av Böhmen i hans kamp mot hertug Sobeslaus II, som hadde drevet hærtokt i den østerrikske hertugdømmet, og i 1179 nådde Leopold en fredsavtale med Böhmen. Den 17. august 1186 forhandlet han fram Georgenberg-pakten med Ottokar IV av Steiermark hvor Steiermark og den sentrale delen av Øvre-Østerrike (Oberösterreich) ble sammenslått med hertugdømmet Østerrike etter 1192. Dette var det første skrittet mot dannelsen av den moderne staten Østerrike.
== Det tredje korstog og ettervirkningen ==
Leopold er hovedsakelig husket utenfor Østerrike for hans deltagelse i det tredje korstog. Han kom tidsnok for å delta i beleiringen av Akko våren 1191 etter å ha seilt fra Zadar ved kysten av Adriaterhavet. Han tok kommandoen av hva som var igjen av de keiserlige styrkene etter at hertug Fredrik VI av Schwaben døde i januar. I henhold til legenden var hans tunika så gjennomtrukket av blod etter striden og da han løsnet beltet kom det fram en hvit stripe. Keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike ga ham det privilegium å adoptere disse fargene som hans nye banner, det som senere skulle bli Østerrikes flagg.
Etter at byen Akko hadde overgitt seg ble bannerne til kongedømmet Jerusalem, Rikard I av England, Filip II August av Frankrike, og Leopolds hertugflagg reist over byen av Leopolds fetter, Konrad av Montferrat. Imidlertid fikk Rikard Løvehjertes menn fjernet Leopolds flagg og kastet det i vollgraven da hans ikke var kongelig. Leopold ble så vred at han forlot korstoget og reiste tilbake til Østerrike hvor han var framme i slutten av 1191. Rikard ble også mistenkt for å ha vært deltagende i mordet på Konrad som døde kort tid etter at han ble valgt som den nye kongen av Jerusalem i april 1192.
På sin reise tilbake til England denne samme vinteren besluttet Rikard å ta landevegen over Tyskland. Han reiste i forkledning som munk, men kort tid før jula 1192 stoppet han i nærheten av Wien og ble da gjenkjent, enten for sin signering eller for at han spiste stekt kylling, en delikatesse for adelen under middelalderen. Han ble arrestert i Erdberg, dagens distrikt Landstraße. For en tid var kongen fengslet i Dürnstein, og i mars 1193 ble han ført for keiser Henrik VI ved festningen Trifels og anklaget for mordet på Konrad. Leopolds andel av den enorme summen med løsepenger, antatt seks tusen spann, rundt 23 tonn, med sølv, ble grunnlaget for en mynt i Wien, og benyttet for å bygge en ny bymur for Wien, foruten også å grunnlegge byene Wiener Neustadt og Friedberg i Steiermark. Imidlertid ble hertugen bannlyst av pave Celestin III for å ha fengslet en korsfarer.
== Ekteskap og barn ==
I 1172 giftet Leopold seg med Helena, en datter av kong Géza II av Ungarn. Med henne fikk Leopold mist to barn, begge sønner:
Fredrik I (død 16. april 1198)
Leopold VI (død 28. juli 1230)
== Død ==
I 1194 ble Leopolds fot knust da hans hest falt over ham i en ridderturnering i Graz. Han døde av koldbrann, fortsatt under bannlysning, og ble gravlagt i klosteret Heiligenkreuz.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cawley, C.: Austria in Foundation for Medieval Genealogy, se Austria.
Fastlinger, M. (red.): Passau Necrologies (II) (Berlin, 1920) | Leopold V av Østerrike (født 1157, død 31. desember 1194), stundom benevnt som «den rettskafne», var en hertug av Østerrike fra Huset Babenberg fra 1177 til 1194 og av Steiermark fra 1192 og til 1194 da han døde. | 14,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damian_Lewis | 2023-02-04 | Damian Lewis | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske filmprodusenter', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Old Etonians', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Damian Watcyn Lewis (født 11. februar 1971 i St John's Wood i London) er en Golden Globe-nominert britisk skuespiller og produsent. Han er blant annet kjent for sin rolletolkning av major Richard Winters i den Emmy-vinnende mini-TV-serien Krigens brorskap (2001) og marinesoldaten Nicholas Brody i TV-serien Homeland (2011–2013). Han har også spilt Soames Forsyte i ITVs mini-TV-serie Forsytesagaen (2002–2003, vist på NRK) og Bobby Axelrod i TV-serien Billions (2016).
Lewis ble i 2014 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire.I 2021 døde hans kone Helen McCrory av kreft.
| Damian Watcyn Lewis (født 11. februar 1971 i St John's Wood i London) er en Golden Globe-nominert britisk skuespiller og produsent. Han er blant annet kjent for sin rolletolkning av major Richard Winters i den Emmy-vinnende mini-TV-serien Krigens brorskap (2001) og marinesoldaten Nicholas Brody i TV-serien Homeland (2011–2013). Han har også spilt Soames Forsyte i ITVs mini-TV-serie Forsytesagaen (2002–2003, vist på NRK) og Bobby Axelrod i TV-serien Billions (2016).
Lewis ble i 2014 utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire.I 2021 døde hans kone Helen McCrory av kreft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Damian Lewis på Internet Movie Database
(sv) Damian Lewis i Svensk Filmdatabas
(da) Damian Lewis på Filmdatabasen
(da) Damian Lewis på Scope
(fr) Damian Lewis på Allociné
(en) Damian Lewis på AllMovie
(en) Damian Lewis hos Turner Classic Movies
(en) Damian Lewis hos Rotten Tomatoes
(en) Damian Lewis hos The Movie Database
(en) Damian Lewis hos Internet Broadway Database | Damian Watcyn Lewis (født 11. februar 1971 i St John's Wood i London) er en Golden Globe-nominert britisk skuespiller og produsent. | 14,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Stenersen | 2023-02-04 | Bjørn Stenersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kongepokalvinnere i sykkelsport', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fellesstart', 'Kategori:Norgesmestere i lagtempo', 'Kategori:Norgesmestere i tempo', 'Kategori:Norske landeveissyklister', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1992'] | Bjørn Martin Stenersen (født 9. februar 1970 i Bergen, død 12. september 1998 i Trondheim) var en norsk proffsyklist.
Han startet sin karriere som amatørsyklist for Bjørgvin Cykkelklubb, og ble regnet som et av Norges største sykkeltalenter på 80-tallet. Som junior fikk Bjørn med seg to NM-gull på tempo, to NM-gull på lagtempo, to bane-gull og en sølvmedalje på fellesstart. I 1988 gikk NM på Nærbø, over det vindfulle kystlandskapet i Rogaland. Til tross for at junior og senior kjørte samme løype på samme dag, satte Bjørn en overlegen bestetid – uansett klasse. Nåværende landslagssjef Stig Kristiansen syklet ofte med Stenersen i flere aldersbestemte klasser og var en god venn.
Bjørn var himmel og hav bedre enn oss. Han var en ledertype i vår generasjon. Han gjorde også de rundt seg bedre. Det var alltid en stor trygghet å ha han på laget
Under sportsdirektør Per-Ivar Bøe og trener Knut Bøe utviklet han sykkeltalentet sitt sammen med andre unge syklister som Bo André Namtvedt, Kurt Asle Arvesen og den ett år yngre broren Karsten Stenersen. Stenersen ble sågar en av de yngste norgesmestere gjennom tidene med sin seier i 1990 bare 19 år og 9 måneder gammel.
De oppsiktsvekkende resultatene førte etterhvert også til proffkontrakt og deltakelse i store internasjonale ritt. Sesongene 1992 til 1995 syklet Stenersen for det amerikanske profflaget Motorola sammen med blant andre Lance Armstrong og Fabio Casartelli. Det ble ingen proffseire på Bjørn Stenersen i disse årene.
Stenersen tok fire NM-titler i individuell tempo og én i fellesstart. I tillegg tok han fem NM-gull i lagtempo for Bjørgvin CK. Han deltok også for Norge i OL i Barcelona i 1992. I den individuelle fellesstarten endte han på 38.-plass, mens han sammen med Roar Skaane, Stig Kristiansen og broren Karsten Stenersen kom på 11.-plass i lagtempo.
I 1998 var det meningen at Bjørgvin CK skulle gjøres om til et profflag med Bjørn Stenersen som sportsdirektør. Han hadde da bestemt seg for å avslutte sin aktive karriere for å satse 100 prosent på jobben for profflaget. Det rittet som skulle markere avslutningen av en flott internasjonal karriere, endte imidlertid tragisk. I starten av rittet lå han i brudd sammen med blant andre Thor Hushovd, men fikk et illebefinnende og kjørte av veien. Medisinsk personell startet gjenoppliving på stedet, men livet stod ikke til å redde. Den planlagte proffsatsingen ble også lagt bort som følge av Stenersens plutselige bortgang.
| Bjørn Martin Stenersen (født 9. februar 1970 i Bergen, død 12. september 1998 i Trondheim) var en norsk proffsyklist.
Han startet sin karriere som amatørsyklist for Bjørgvin Cykkelklubb, og ble regnet som et av Norges største sykkeltalenter på 80-tallet. Som junior fikk Bjørn med seg to NM-gull på tempo, to NM-gull på lagtempo, to bane-gull og en sølvmedalje på fellesstart. I 1988 gikk NM på Nærbø, over det vindfulle kystlandskapet i Rogaland. Til tross for at junior og senior kjørte samme løype på samme dag, satte Bjørn en overlegen bestetid – uansett klasse. Nåværende landslagssjef Stig Kristiansen syklet ofte med Stenersen i flere aldersbestemte klasser og var en god venn.
Bjørn var himmel og hav bedre enn oss. Han var en ledertype i vår generasjon. Han gjorde også de rundt seg bedre. Det var alltid en stor trygghet å ha han på laget
Under sportsdirektør Per-Ivar Bøe og trener Knut Bøe utviklet han sykkeltalentet sitt sammen med andre unge syklister som Bo André Namtvedt, Kurt Asle Arvesen og den ett år yngre broren Karsten Stenersen. Stenersen ble sågar en av de yngste norgesmestere gjennom tidene med sin seier i 1990 bare 19 år og 9 måneder gammel.
De oppsiktsvekkende resultatene førte etterhvert også til proffkontrakt og deltakelse i store internasjonale ritt. Sesongene 1992 til 1995 syklet Stenersen for det amerikanske profflaget Motorola sammen med blant andre Lance Armstrong og Fabio Casartelli. Det ble ingen proffseire på Bjørn Stenersen i disse årene.
Stenersen tok fire NM-titler i individuell tempo og én i fellesstart. I tillegg tok han fem NM-gull i lagtempo for Bjørgvin CK. Han deltok også for Norge i OL i Barcelona i 1992. I den individuelle fellesstarten endte han på 38.-plass, mens han sammen med Roar Skaane, Stig Kristiansen og broren Karsten Stenersen kom på 11.-plass i lagtempo.
I 1998 var det meningen at Bjørgvin CK skulle gjøres om til et profflag med Bjørn Stenersen som sportsdirektør. Han hadde da bestemt seg for å avslutte sin aktive karriere for å satse 100 prosent på jobben for profflaget. Det rittet som skulle markere avslutningen av en flott internasjonal karriere, endte imidlertid tragisk. I starten av rittet lå han i brudd sammen med blant andre Thor Hushovd, men fikk et illebefinnende og kjørte av veien. Medisinsk personell startet gjenoppliving på stedet, men livet stod ikke til å redde. Den planlagte proffsatsingen ble også lagt bort som følge av Stenersens plutselige bortgang.
== Medaljer i norske mesterskap ==
== Utmerkelser ==
Bjørn Stenersen ble i 1989 kåret til årets sportsnavn av Bergensavisen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bjørn Stenersen – Olympedia
(en) Bjørn Stenersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bjørn Stenersen – ProCyclingStats
(en) Bjørn Stenersen – Cycling Archives | | fsted = | 14,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Rose | 2023-02-04 | Rebekkalogen Rose | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Mo i Rana', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2005', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen'] | Rebekkalogen Rose ble grunnlagt i Mo i Rana den 1. april 2005 som rebekkaloge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens emblem er en rosa rose.
Logen er, sammen med rebekkalogen Grotten, underlagt Rebekkaleiren Trollfjell i Mo i Rana.
Logen deler ordenslokale med rebekkaleiren Trollfjell, rebekkalogen Grotten, Odd Fellow leiren Helgeland og Odd Fellow logene Orion og Yggdrasil. | Rebekkalogen Rose ble grunnlagt i Mo i Rana den 1. april 2005 som rebekkaloge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logens emblem er en rosa rose.
Logen er, sammen med rebekkalogen Grotten, underlagt Rebekkaleiren Trollfjell i Mo i Rana.
Logen deler ordenslokale med rebekkaleiren Trollfjell, rebekkalogen Grotten, Odd Fellow leiren Helgeland og Odd Fellow logene Orion og Yggdrasil. | Rebekkalogen Rose ble grunnlagt i Mo i Rana den 1. april 2005 som rebekkaloge nr 121 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerard_Bonniers_pris | 2023-02-04 | Gerard Bonniers pris | ['Kategori:1988 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1988'] | Gerard Bonniers pris er en svensk litterær pris på SEK 125 000. Prisen ble innstiftet i 1988 og deles ut årlig av Svenska Akademien til forfattere som arbeider innenfor akademiets interesseområde.
| Gerard Bonniers pris er en svensk litterær pris på SEK 125 000. Prisen ble innstiftet i 1988 og deles ut årlig av Svenska Akademien til forfattere som arbeider innenfor akademiets interesseområde.
== Liste over prisvinnere ==
1988: Bengt Holmqvist og Birgitta Trotzig
1989: Willy Kyrklund og Per Anders Fogelström
1990: Sven Alfons og Örjan Lindberger
1991: Lars Ahlin
1992: Sven Delblanc
1993: Sara Lidman
1994: Karl Vennberg
1995: Per Wästberg
1996: Ulf Linde
1997: Göran Sonnevi
1998: Bengt Emil Johnson
1999: Torgny Lindgren
2000: Agneta Pleijel
2001: Stig Larsson
2002: Per Olov Enquist
2003: Jan Stolpe
2004: Lennart Sjögren
2005: Eva Österberg
2006: Lars Gustafsson
2007: Carl-Henning Wijkmark
2008: Olle Granath
2009: Claes Hylinger
2010: Ulf Eriksson
2011: Karin Johannisson | Gerard Bonniers pris er en svensk litterær pris på SEK 125 000. Prisen ble innstiftet i og deles ut årlig av Svenska Akademien til forfattere som arbeider innenfor akademiets interesseområde. | 14,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Peter_Str%C3%B6mberg | 2023-02-04 | Johan Peter Strömberg | ['Kategori:1800-tallet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1773', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske teaterkompanier', 'Kategori:Norske teatersjefer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske dansere', 'Kategori:Svenske skuespillere'] | Johan Peter Strömberg (født 19. august 1773 i Stockholm, død 20. september 1834 i Oslo) var en svensk skuespiller, danser og teaterdirektør. Han var aktiv i Norge hvor han er kjent som grunnleggeren av den første offentlige teater i Oslo, og som grunnlegger av den første norske teaterskolen.
| Johan Peter Strömberg (født 19. august 1773 i Stockholm, død 20. september 1834 i Oslo) var en svensk skuespiller, danser og teaterdirektør. Han var aktiv i Norge hvor han er kjent som grunnleggeren av den første offentlige teater i Oslo, og som grunnlegger av den første norske teaterskolen.
== Biografi ==
Johan Peter Strömberg var sønn av tobakksmakeren Anders Olofsson Strömberg og Ulrica Sophia Bourchell. Han giftet seg i 1797 i Norrköping med danseren Maria Christina Sophia Ehrnström (ca. 1776-17. september 1853).
Han debuterte i Nyköping 1793 i E. M. Wederborgs teatertrupp. Mange av de svenske teatertruppene besøkte også Norge, der teatervirksomheten i hovedsak begrenset seg til privat amatørteater, og han opptrådte i Norge første gangen i 1803. Han medvirket i flere trupper og drev egne teatre i Uddevalla 1798–99, i Nyköping 1800–02 og i Göteborg 1813–15. Han og hans kone drev undervisning i dans og drama i Trondheim 1803-04 og 1805, i Kristiansund 1804-05 og i Det Dramatiske Selskab i Oslo 1806-09. Han fikk i 1809 tillatelse til å grunnlegge et teater i Oslo; han ville grunnlegge et norsktalende teater med norske aktører, hvilket han tilslutt påbegynte i 1824. Han ville utdanne norske skuespillere, og oppnådde etableringen av en dramaskole – Norges første – i 1825, og i 1827 åpnet teateret. Han fikk dog kritikk for de dårlige utdannede aktørene, og ble tvunget til å ansette danske skuespillere. 4. november 1827 oppførte han dog sitt stykke Fredsfesten om den svensk-norske unionen, hvilket opprørte både kongen og nordmennene. Han gikk i konkurs i 1828, og teateret ble overtatt av dansker. Han døde fattig i 1834. Teateret overlevde dog som Norges nasjonalscene, kjent som Christiania Theater, Norges første offentlige teater.
== Se også ==
Augusta Smith
Cathinka Ely
== Referanser ==
== Kilder ==
http://nbl.snl.no/Johan_Peter_Str%C3%B6mberg
https://web.archive.org/web/20110724190120/http://www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=118&amid=615
http://www.folkedans.com/folkedans/stildans_christiania.htm
https://web.archive.org/web/20110611210352/http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=92936399
== Litteratur ==
Forhandlinger i Anledning det Forefaldne i Christiania offentlige Skuespilhuus den 4de November 1827, 1828
T. Blanc: Christiania Theaters historie 1827–1877, 1899
O. Øisang: Teater i Trondhjem gjennom 125 år, Trondheim 1941, s. 34–40
Ø. Anker: Johan Peter Strömberg. Mannen bak det første offentlige teater i Norge, 1958
d.s.: “Den første norske teaterelevskole”, i Byminner nr. 4/1962
d.s.: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
A. Brenna: “Teaterskandale, etterretning og løkkeliv”, i St. Hallvard nr. 4/1994
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Peter Strömberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Johan Peter Strömberg hos Sceneweb | Johan Peter Strömberg (født 19. august 1773 i Stockholm, død 20. | 14,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deroceras_panormitanum | 2023-02-04 | Deroceras panormitanum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bløtdyr formelt beskrevet i 1882', 'Kategori:Kjølsnegler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Deroceras panormitanum, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae).
| Deroceras panormitanum, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae).
== Utbredelse ==
Deroceras panormitanum er ikke så vanlig i Norge, på grunn av klimaet. Den er påvist innendørs på østlandet i drivhus. Mens den på vestlandet også er funnet utendørs. Den er vanligere lengre sør og vest i Europa og har sin opprinnelige utbredelse i landene rundt Middelhavet. Den har spredt seg nordover og ble første gang påvist i Storbritannia på 1930-tallet. Den har siden hatt en voksende bestand. Den er også påvist i USA, hvor den er introdusert fra Europa.
== Utseende ==
Deroceras panormitanum har en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen er ganske mørk brun, mens kappen er lysere litt mer gyllen brun. Fargene kan variere, men vanligvis har den en todeling mellom en lysere og mørkere brunlig farge. Rundt åndehullet er en lysere flekk. Den er mellom 20 og 30 millimeter, noen ganger helt oppe i 45 millimeter.
Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge, med små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.
== Levevis ==
Deroceras panormitanum finnes der det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Den lever av planter.
Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger klaser med egg og gjentar dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge flere hundre egg. De kan under gunstige forhold klare opptil tre generasjoner i løpet av en sommer.
== Litteratur ==
Michael P. Kerney, R. A. D. Cameron & Jürgen H. Jungbluth. 1983. Die Landschnecken Nord- und Mitteleuropas. ., Paul Parey, Hamburg & Berlin. 384 sider. ISBN 3-490-17918-8
Rosina Fechter und Gerhard Falkner. 1990. Weichtiere. Mosaik-Verlag, München. (Steinbachs Naturführer 10) 287 sider. ISBN 3-570-03414-3
== Eksterne lenker ==
(en) Deroceras panormitanum – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Deroceras panormitanum i Encyclopedia of Life
(en) Deroceras panormitanum i Global Biodiversity Information Facility
(no) Deroceras panormitanum hos Artsdatabanken
(en) Deroceras panormitanum hos Fauna Europaea
(en) Deroceras panormitanum hos ITIS
(en) Deroceras panormitanum hos NCBI
(en) Kategori:Deroceras panormitanum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Molluscs of Central Europe - (tyskspråklig)
AnimalBase - (engelskspråklig) | Deroceras panormitanum, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). | 14,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrik_Ringborg | 2023-02-04 | Patrik Ringborg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske dirigenter', 'Kategori:Svenske musikere'] | Patrik Ringborg (født 1. november 1965 i Stockholm) er en svensk dirigent og generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel.
Etter endte studier i Stockholm, London og Wien ble Ringborg assistent for sjefdirigenten ved Sächsische Staatsoper Dresden og ved Canadian Opera i Toronto. Fra 1989 jobbet han fire år som repetitør ved Kungliga Operan i Stockholm, der han debuterte som dirigent i 1993. Samme år begynte han som dirigent ved Freiburg Theater, og han var også assisterende musikksjef der et par år. I 1999 ble han ansatt som Første kapellmester ved Aalto-Theater i Essen, og ble i 2000 utpekt som «beste operadirigent» av avisen Neues Rheinland, sammen med bl.a. Stefan Soltesz og John Fiore.
Etter en tid som sjefdirigent ved Freiburg Theater er Ringborg siden 2007 generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel. Han har mer enn 70 operaer på repertoaret, og en rekke gjesteengasjementer i mange land, og dette har gjort ham til en av Sveriges mest etterspurte dirigenter. I Sverige har han jobbet med samtlige større orkestere, og i Tyskland har han vært gjestedirigent ved bl.a. Sächsische Staatskapelle Dresden, Radio-Sinfonieorchester Frankfurt, WDR Sinfonieorchester Köln, Münchner Rundfunkorchester, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og Staatskapelle Weimar.
Ringborg debuterte i 1998 ved Göteborgsoperan med Tannhäuser og dirigerte under åtte år alle Wagner-produksjoner. Etter en nyproduksjon av Cavalleria rusticana/Pagliacci ble han utnevnt til første gjestedirigent og dirigerte nyproduksjoner av Il trovatore og Manon Lescaut. Han ledet operaens forestilling av Lohengrin i 2001 og den kritikerroste Göteborgspremieren i 2003 av Tristan og Isolde, noe som førte til at GöteborgsOperans orkester ble tildelt Svenska Dagbladets Operapris. Våren 2004 hadde Ringborg ansvaret for premieren av Valkyrien.
Som operadirigent har han også vært gjest i blant annet Wien, Dresden og ved Deutsche Oper Berlin. Våren 2009 debuterte Ringborg ved Den Norske Opera med en nyproduksjon av Elektra og i 2010 dirigerte han samme verk ved operafestspillene i Nyslott med Stockholmsoperaen. Han hadde også ansvaret for nypremieren på Rosenkavaleren på operaen i Köln med Kiri Te Kanawa.
| Patrik Ringborg (født 1. november 1965 i Stockholm) er en svensk dirigent og generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel.
Etter endte studier i Stockholm, London og Wien ble Ringborg assistent for sjefdirigenten ved Sächsische Staatsoper Dresden og ved Canadian Opera i Toronto. Fra 1989 jobbet han fire år som repetitør ved Kungliga Operan i Stockholm, der han debuterte som dirigent i 1993. Samme år begynte han som dirigent ved Freiburg Theater, og han var også assisterende musikksjef der et par år. I 1999 ble han ansatt som Første kapellmester ved Aalto-Theater i Essen, og ble i 2000 utpekt som «beste operadirigent» av avisen Neues Rheinland, sammen med bl.a. Stefan Soltesz og John Fiore.
Etter en tid som sjefdirigent ved Freiburg Theater er Ringborg siden 2007 generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel. Han har mer enn 70 operaer på repertoaret, og en rekke gjesteengasjementer i mange land, og dette har gjort ham til en av Sveriges mest etterspurte dirigenter. I Sverige har han jobbet med samtlige større orkestere, og i Tyskland har han vært gjestedirigent ved bl.a. Sächsische Staatskapelle Dresden, Radio-Sinfonieorchester Frankfurt, WDR Sinfonieorchester Köln, Münchner Rundfunkorchester, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og Staatskapelle Weimar.
Ringborg debuterte i 1998 ved Göteborgsoperan med Tannhäuser og dirigerte under åtte år alle Wagner-produksjoner. Etter en nyproduksjon av Cavalleria rusticana/Pagliacci ble han utnevnt til første gjestedirigent og dirigerte nyproduksjoner av Il trovatore og Manon Lescaut. Han ledet operaens forestilling av Lohengrin i 2001 og den kritikerroste Göteborgspremieren i 2003 av Tristan og Isolde, noe som førte til at GöteborgsOperans orkester ble tildelt Svenska Dagbladets Operapris. Våren 2004 hadde Ringborg ansvaret for premieren av Valkyrien.
Som operadirigent har han også vært gjest i blant annet Wien, Dresden og ved Deutsche Oper Berlin. Våren 2009 debuterte Ringborg ved Den Norske Opera med en nyproduksjon av Elektra og i 2010 dirigerte han samme verk ved operafestspillene i Nyslott med Stockholmsoperaen. Han hadde også ansvaret for nypremieren på Rosenkavaleren på operaen i Köln med Kiri Te Kanawa.
== Utvalgte operaproduksjoner ==
Faust: Aaltotheater Essen
Hans og Grete: Aaltotheater Essen
Manon Lescaut: GöteborgsOperan
Tristan og Isolde: GöteborgsOperan
Valkyrien: GöteborgsOperan
Lady Macbeth fra Mtsensk: Deutsches Nationaltheater Weimar
Rhingullet: Theater Freiburg
Elektra: Theater Freiburg
Peter Grimes: Staatstheater Kassel
Tosca: Deutsches Nationaltheater Weimar
Salome: Staatstheater Kassel
Dialogues des Carmélites: Staatstheater Kassel
Elektra: Den Norske Opera
== Litteratur ==
wagnerspectrum. Werktreue bei Wagner. Der Dirigent Patrik Ringborg im Gespräch mit Egon Voss. Koenigshausen + Neumann Verlag 2005. ISBN 3-8260-3285-3
Nationalencyklopedin. Artikel "Patrik Ringborg", Supplementband 3. NE Förlag 1999. ISBN 91-7133-740-7
Die Walküre av Richard Wagner. Akt II, Schott Music 2004. ISMN M-001-12529-1
Die Walküre av Richard Wagner. Akt III, Schott Music 2005. ISMN M-001-12974-9
A Gallery Carol av Patrik Ringborg. SK Förlag 1985. ISMN M-070-01675-9
Europa Publications: International Who's Who in Classical Music 2003, 19th edition, Routledge, 2003. 980 p., ISBN 978-1-857-43174-2
Ruth Renée Reif: Die Stuttgarter Philharmoniker, ein historisches Porträt, Tübingen: Silberburg-Verlag, 1999. ISBN 3-87407-319-X
Swedish choral music, a selective catalogue, Stockholm: Svensk Musik, 1988, 60 p. ISBN 978-9185470495
== Eksterne lenker ==
(en) Patrik Ringborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Patrik Ringborg på MusicBrainz
Staatstheater Kassel
Webbsida kring dirigenten Patrik Ringborg | Patrik Ringborg (født 1. november 1965 i Stockholm) er en svensk dirigent og generalmusikkdirektør ved Staatstheater Kassel. | 14,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olle_Granath | 2023-02-04 | Olle Granath | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kunsthistorikere', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Akademien för de fria konsterna', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Borås kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister'] | Olle Granath (født 1940 i Borås i Västergötland, Sverige) er en svensk kunstkritiker, forfatter og innflytelsesrik person i Stockholms kunstliv.
| Olle Granath (født 1940 i Borås i Västergötland, Sverige) er en svensk kunstkritiker, forfatter og innflytelsesrik person i Stockholms kunstliv.
== Biografi ==
Granath tok i 1966 en Fil kand eksamen i kunsthistorie og estetikk.
Kunstkritiker for Dagens Nyheter 1964 – 1979
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver for Konstrevy 1965 – 1968
Assistentlæreer ved Kungl Konsthögskolan 1967 – 1969
Musemsdirektør og sjef for Moderna Museet 1980 – 1989 og en kortere periode på 1990-tallet
Overintendent for Statens konstmuseer og sjef for Nationalmuseum 1989 – 2001
Æresmedlem i Konstakademien sidan 1987
Sekretær for Konstakademien fra 1. sept 2005
== Bibliografi ==
Svensk konst efter 1945, (1975)
ny upplaga Ett annatilus (1985)
Utblickar över konst och konstnärer (1979)
Olle Kåks – ett konstnärsporträtt (1980)
Per Kirkeby (1990)
Slutbok (1991)
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Intervju i Omkonst. | Olle Granath (født 1940 i Borås i Västergötland, Sverige) er en svensk kunstkritiker, forfatter og innflytelsesrik person i Stockholms kunstliv. | 14,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_VI_av_Schwaben | 2023-02-04 | Fredrik VI av Schwaben | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1191', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1167', 'Kategori:Hertuger av Schwaben', 'Kategori:Huset Hohenstaufen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Forlì-Cesena', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fredrik VI av Schwaben (født 1167 i Modigliana, død 20. januar 1191 i Akko) var en hertug av Schwaben fra 1170 til sin død under beleiringen av Akko under det tredje korstoget. Fredrik giftet seg (eller kun trolovet) med prinsesse Konstanse av Ungarn (død 1240), men fikk ingen arvinger.
| Fredrik VI av Schwaben (født 1167 i Modigliana, død 20. januar 1191 i Akko) var en hertug av Schwaben fra 1170 til sin død under beleiringen av Akko under det tredje korstoget. Fredrik giftet seg (eller kun trolovet) med prinsesse Konstanse av Ungarn (død 1240), men fikk ingen arvinger.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var den tredje sønnen til keiser Fredrik I Barbarossa og Beatrice I av Burgund, og bror av Henrik VI, den senere keiser av det tysk-romerske riket.
Fredrik ble døpt Konrad, men fikk endret navn senere. På hoffet i Mainz den 20. mai 1184 (pinse) ble han sammen broren Henrik VI slått til ridder.
=== Korsfarer ===
Den 27. mars 1188 tvang Fredrik sin far til å få være med på det neste korstog. I Ungarn ble han i 1189 trolovet med den ungarske prinsessen Konstanse. Den 10. juni 1190 druknet Fredrik I Barbarossa i elva Saleph ved en ulykkestilfelle på veg til Antiokia ved Orontes fra Armenia.
Keiserens død sendte hæren inn i kaos og panikk, omgitt av tyrkere på alle kanter. Mange deserterte og ble drept, og kun 5000, en liten andel av den opprinnelige hæren, nådde fram til Akko, da ledet av keiserens sønn Fredrik som hadde til hensikt å begrave sin far i Jerusalem. Dessverre klarte de ikke å bevare liket i eddik, og hans kjøtt ble gravlagt i Anatokia, beinene i Tyr, og hjertet og indre organer i Tarsus.
Selv om en stor del av korsfarerne forlot hærfølget, og seilte fra havnen ikke langt fra Antiokia og hjemover, ville Fredrik V videre med de resterende hærstyrker fortsette til Jerusalem. Men i Tripoli syknet størsteparten av styrkene hen i malaria. Derfor var det bare noen få ridderstyrker som ankom utenfor den beleirede byen Akkos murer i begynnelsen av oktober 1190.
Under beleiringen av Akko ble den unge Fredrik selv syk av malaria og døde den 20. januar 1191. Der ble han også gravlagt.
Ettersom byen fortsatt var besatt av Saladins styrker, kunne ikke de gjenværende korsdfarene trenge inn i byen, og forlot snart Det hellige land.
== Litteratur ==
Odilo Engels: Die Staufer, 7. Auflage, Kohlhammer, Stuttgart u.a. 1998, S. 110ff. ISBN 3-17-015157-6
H. Schwarzmeier: «Friedrich V., Herzog von Schwaben», i Lexikon des Mittelalters, Bd. 4, Sp. 960f.
Anthony Stokvis: Manuel d'histoire, de généalogie et de chronologie de tous les États du globe, depuis les temps les plus reculés jusqu'à nos jours, préf. H. F. Wijnman, Israël, 1966, chapitre VIII et tableau généalogique n° 87 « Généalogie des ducs de Souabe, II: Les Hohenstaufen » s. 219 | Fredrik VI av Schwaben (født 1167 i Modigliana, død 20. januar 1191 i Akko) var en hertug av Schwaben fra 1170 til sin død under beleiringen av Akko under det tredje korstoget. | 14,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pilotprisen | 2023-02-04 | Pilotprisen | ['Kategori:1985 i Sverige', 'Kategori:1999 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1985', 'Kategori:Opphør i 1999', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1985'] | Pilotprisen var en litteraturpris som ble delt ut mellom 1985-1999 «for framstående forfatterskap på svensk». Pilotprisen ble innstiftet av den japanske penneprodusenten Pilot Corporation og prisen var på 150 000 kroner.
| Pilotprisen var en litteraturpris som ble delt ut mellom 1985-1999 «for framstående forfatterskap på svensk». Pilotprisen ble innstiftet av den japanske penneprodusenten Pilot Corporation og prisen var på 150 000 kroner.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser == | Pilotprisen var en litteraturpris som ble delt ut mellom 1985-1999 «for framstående forfatterskap på svensk». Pilotprisen ble innstiftet av den japanske penneprodusenten Pilot Corporation og prisen var på kroner. | 14,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_promessi_sposi | 2023-02-04 | I promessi sposi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1827', 'Kategori:Historiske romaner', 'Kategori:Italienske romaner'] | I promessi sposi (nynorsk: Dei trulovade) er en roman av Alessandro Manzoni. Den ble første gang utgitt i 1827. Gyldendal forlag ga ut boken på norsk i 2001 med tittelen Dei trulovade. Den er oversatt av Magnus Ulleland.Handlingen foregår året 1628, i en tid da Spania hersket over områder som ligger i dagens nordlige Italia. Romanen tolkes gjerne som en indirekte kritikk av Østerrike, som styrte regionen da boka ble utgitt.
| I promessi sposi (nynorsk: Dei trulovade) er en roman av Alessandro Manzoni. Den ble første gang utgitt i 1827. Gyldendal forlag ga ut boken på norsk i 2001 med tittelen Dei trulovade. Den er oversatt av Magnus Ulleland.Handlingen foregår året 1628, i en tid da Spania hersket over områder som ligger i dagens nordlige Italia. Romanen tolkes gjerne som en indirekte kritikk av Østerrike, som styrte regionen da boka ble utgitt.
== Om boken ==
I likhet med mange andre romaner som ble utgitt i Europa på 1820-tallet var I promessi sposi tydelig påvirket av Walter Scotts historiske romaner (Ivanhoe med flere). I promessi sposi ble en stor suksess i samtiden, og den tyske dikteren Goethe var blant dem som hyllet verket.
Litteraturforskerne mener at romanen har hatt betydning for det italienske skriftspråkets utvikling, fordi Manzoni i sin siste utgave i 1840 omarbeidet boken, som opprinnelig var skrevet på lombardisk eller milanesisk dialekt, til toskansk. Dette førte til at toskansk ble normgivende da et litterært italiensk riksspråk vokste fram.Fortsatt har romanen en sterk stilling på undervisningsplanen i italienske skoler.
Boka har vært utgangspunkt for en rekke filmer og TV-serier; i 1908, 1913, 1922, 1941, 1964, 1967, 1990.
Amilcare Ponchielli ferdigstilte i 1856 en opera som bygget på romanen.
== Handlingen ==
=== Kapittel 1–8: Flukten fra landsbyen ===
Renzo og Lucia bor i en ikke navngitt landsby i Lombardia, i nærheten av Comosjøen. De har planlagt å gifte seg den 8. november 1628. Kvelden før bryllupet er landsbypresten don Abbondio på vei hjem da to skumle typer stanser ham og sier at han ikke må vie Renzo og Lucia neste dag, fordi den lokale baronen don Rodrigo ikke vil ha noe av det.
Da Renzo møter opp i kirken dagen etter, sier presten at bryllupet må utsettes; han er for feig til å si sannheten. Renzo klarer likevel å få presten til å innrømme at det angivelig er don Rodrigo som har satt en stopper for vielsen. Det viser seg at don Rodrigo selv har kastet sine øyne på Lucia, og at han har inngått et veddemål med sin fetter, grev Attilio, om at han skal erobre henne.
Lucias mor, Agnese, råder Renzo til å søke hjelp hos «Dr. Azzeccagarbugli», en advokat i byen Lecco. Han viser seg å være en øyentjener
Etter hvert får Renzo og Lucia hjelp av legmunken Cristoforo, som er romanens moralske kompass. Denne munken kom fra en velstående familie. Før han trådte inn i munkeordenen hadde han drept en mann.
=== Kapittel 9–10: Nonnen fra Monza ===
Nonnen Gertrude har man tillit til, og hun får et visst ansvar for Lucia.
Hun kommer i kontakt med en ung mann uten skrupler, Egidio, som er en kontakt av den verste baronen i samtida, Innominato (den "Ubenevnte").
=== Kapittel 11–17: Renzo i Milano ===
Renzo ankommer den sultrammede storbyen Milano og besøker klosteret, men den ansatte som han søker har fravær. Derfor vandrer Renzo videre inn i byen. Et bakeri ødelegges av en folkemengde, og den drar videre til huset til «Kommisjonæren for forsyninger». Kommisæren reddes i siste liten av Ferrer - som har ankommet med vogn; Ferrer kunngjør at han skal ta kommisjonæren til fengsel. Ferrer får hjelp av Renzo for å komme seg gjennom folkemengden; Renzo får en framskutt posisjon.
=== Kapittel 18–24: Lucia og «Den navnløse» ===
=== Kapittel 25–27: Don Rodrigos fall ===
=== Kapittel 28–30: Hungersnød og krig ===
=== Kapittel 31–33: Pest ===
=== Kapittel 34–38: Bitene faller på plass ===
== Persongalleriet ==
Lorenzo Tramaglino (Renzo) – en fattig ung silkevever
Lucia Mondella – Renzos forlovede
Don Abbondio – landsbypresten
Fra Cristoforo – en legmunk («fra» er en kortform av den latinske tittelen frater (broder).
Don Rodrigo – den lokale baronen
L'Innominato – «Den navnløse», en mektig og brutal gangster; romanens mest sammensatte figur
Agnese – Lucias mor
Federico Borromeo
Perpetua
La monaca di Monza – «Nonnen fra Monza»
Griso
Dr. Azzeccagarbugli – advokat i byen Lecco
Grev Attilio – fetter av don Rodrigo
Nibbio – «Den navnløses» høyre hånd
Don Ferrante – en kvasiintellektuell og tåpelig skikkelse som hevder at pesten skyldes astrologiske fenomener
Donna Prassede – don Ferrantes hustru; hun er villig til å hjelpe Lucia, men er også en svært fordomsfull og geskjeftig kvinne
== Referanser == | I promessi sposi (nynorsk: Dei trulovade) er en roman av Alessandro Manzoni. Den ble første gang utgitt i 1827. | 14,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Landego ble grunnlagt den 13. oktober 1962 i Bodø som Odd Fellow loge nr 68 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongelig_forordning | 2023-02-04 | Kongelig forordning | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jusstubber', 'Kategori:Lovgivning', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Statsrett', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten.
I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse. | Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten.
I dag har regjeringen den reelle myndigheten, etter at Stortinget har gjort vedtak. Lover skal likevel være signert av kongen for å ha gyldighet. Forordninger skal være utledet av lover og håndheves under henvisning til disse. | Kongelig forordning eller dekret er et pålegg fra kongen som gjelder som en lov. Dette var måten å fastsette lover og regler på i eldre tider, da kongene hadde enevoldsmakten. | 14,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fern%C3%A3o_de_Loronha | 2023-02-04 | Fernão de Loronha | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Portugisiske oppdagere'] | Fernão de Noronha (født ca. 1470 eller tidligere, død ca. 1540 i Lisboa) var en portugisisk sefardisk jøde som var konvertert til kristendommen og en av landets ledende oppdagelsesreisende. Han er også kjent under navneformen Fernando de Noronha (navn gitt til øygruppen Fernando de Noronha av en ekspedisjon finansiert av ham) eller Fernão de Loronha, hans egentlige navn. Han reiste rundt og utforsket Atlanterhavet, og moderne historikere tillegger ham oppdagelsen av Fernando de Noronhaøyene i 1501-1502. En av hans døtre, Isabel de Castro, var gift med Pedro Álvares Cabral, den europeiske oppdager av Brasil.
| Fernão de Noronha (født ca. 1470 eller tidligere, død ca. 1540 i Lisboa) var en portugisisk sefardisk jøde som var konvertert til kristendommen og en av landets ledende oppdagelsesreisende. Han er også kjent under navneformen Fernando de Noronha (navn gitt til øygruppen Fernando de Noronha av en ekspedisjon finansiert av ham) eller Fernão de Loronha, hans egentlige navn. Han reiste rundt og utforsket Atlanterhavet, og moderne historikere tillegger ham oppdagelsen av Fernando de Noronhaøyene i 1501-1502. En av hans døtre, Isabel de Castro, var gift med Pedro Álvares Cabral, den europeiske oppdager av Brasil.
== Eksterne lenker ==
Fernão de Noronhas genealogi | Fernão de Noronha (født ca. 1470 eller tidligere, død ca. | 14,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_De_Smedt | 2023-02-04 | Charles De Smedt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske jesuitter', 'Kategori:Belgiske katolske prester', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1831', 'Kategori:Fødsler i 1833', 'Kategori:Hagiografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gent', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles De Smedt (født 6. april 1833 i Gent i Belgia, død 4. mars 1911 i Brussel) var en belgisk katolsk prest og hagiograf tilhørende jesuittordenen. Han var bollandist, og er kjent for å ha introdusert kritiske historiske metoder innen katolsk hagiografi.
Han grunnla serien Analecta Bollandiana i 1882 sammen med G. van Hooff og Joseph de Backer.
| Charles De Smedt (født 6. april 1833 i Gent i Belgia, død 4. mars 1911 i Brussel) var en belgisk katolsk prest og hagiograf tilhørende jesuittordenen. Han var bollandist, og er kjent for å ha introdusert kritiske historiske metoder innen katolsk hagiografi.
Han grunnla serien Analecta Bollandiana i 1882 sammen med G. van Hooff og Joseph de Backer.
== Verker ==
Introductio generalis ad historiam ecclesiasticam critice tractandam (1876)
L'Église et la science (1877), tidlig svar til konflikttesen
== Referanser == | Charles De Smedt (født 6. april 1833 i Gent i Belgia, død 4. | 14,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Bolland | 2023-02-04 | Jean Bolland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske jesuitter', 'Kategori:Belgiske katolske prester', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1665', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1596', 'Kategori:Hagiografer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Verviers', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Bolland (latin: Johannes Bollandus, født 18. august 1596 i Julémont – nå del av Herve i Belgia, død 12. september 1665 i Antwerpen) var en jesuitt og hagiograf. Bolland kompilerte fem bind om de helliges levnet, kalt Acta Sanctorum, en serie som ble fortsatt av andre, som etter ham fikk tilnavnet bollandistene.
| Jean Bolland (latin: Johannes Bollandus, født 18. august 1596 i Julémont – nå del av Herve i Belgia, død 12. september 1665 i Antwerpen) var en jesuitt og hagiograf. Bolland kompilerte fem bind om de helliges levnet, kalt Acta Sanctorum, en serie som ble fortsatt av andre, som etter ham fikk tilnavnet bollandistene.
== Referanser == | Jean Bolland (latin: Johannes Bollandus, født 18. august 1596 i Julémont – nå del av Herve i Belgia, død 12. | 14,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Morild ble grunnlagt den 22. april 1972 i Bodø som Odd Fellow loge nr 81 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Mackey | 2023-02-04 | William Mackey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Canadiske jesuitter', 'Kategori:Canadiske katolske prester', 'Kategori:Canadiske misjonærer', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Bhutan', 'Kategori:Misjonærer i India', 'Kategori:Personer fra Montréal'] | William Joseph Mackey (født 1915 i Montréal i Canada, død 1995 i Thimpu i Bhutan) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Han var misjonær i India og i Bhutan. Han var ansvarlig for oppbyggingen av et moderne undervisningssystem i Bhutan, blant annet for etableringen av landets første høyskole (i dag et universitet: Sherubtse College).
| William Joseph Mackey (født 1915 i Montréal i Canada, død 1995 i Thimpu i Bhutan) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Han var misjonær i India og i Bhutan. Han var ansvarlig for oppbyggingen av et moderne undervisningssystem i Bhutan, blant annet for etableringen av landets første høyskole (i dag et universitet: Sherubtse College).
== Virke ==
Mackey ble jesuitt i 1932, og ble presteviet i 1945. I 1946 dro han fra Canada til Darjeeling i India, der han ble involvert i det katolske skolevesen, blant annet som rektor for to videregående skoler. Men han ble også mislikt av myndighetene, og i 1963 måtte han forlate landet.Kongen av Bhutan, Jigme Dorji Wangchuck, fikk høre om fader Mackey og inviterte han til Bhutan for å hjelpe til med moderniseringen av landet. Med Mackeys ankomst i Bhutan i oktober 1963 ble jesuittene den første katolske misjonsorden som virket i det buddhistiske landet. Ettersom landets grunnlov forbød konversjoner av bhutanske borgere, forsøkte ikke pater Mackey å drive den type misjon.
Hans første skole, i Tashigang, begynte i et forlatt fjøs, og hadde syv elever.I 1973 ble Mackey tildelt den kongelige Druk Thuksey-medaljen for sin innsats for utdannelsessystemet. I 1985 ble han gjort til æresborger av Bhutan. Da jesuittordenen i 1988 ble utvist fra landet, fikk pater Mackey bli.
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Jesuit and the Dragon: The Life of Father William Mackey in the Himalayan Kingdom of Bhutan; Howard Solverson, 1995
== Eksterne lenker ==
Documentary on Father Mackey on The Current (krever Real Audio)
"How It All Began", a brief history of the early days of the Bhutanese education system, including recollections from Father Mackey (Acrobat Reader) | William Joseph Mackey (født 1915 i Montréal i Canada, død 1995 i Thimpu i Bhutan) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Han var misjonær i India og i Bhutan. | 14,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Odd Fellow logen Bodin ble grunnlagt den 4. oktober 1983 i Bodø som Odd Fellow-loge nr 106 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. | 14,099 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.