url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippe_Avril
|
2023-02-04
|
Philippe Avril
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1698', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Franske oppdagere', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1654', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Angoulême', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL']
|
Philippe Avril (født 16. september 1654 i Angoulême i Frankrike, død i 1698 til sjøs) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Hen er kjent for sine oppdagelsesferder.
Avril var professor for filosofi og matematikk i Paris. Derfra ble han sendt ut for å slutte seg til jesuittene i Kina. Etter instruksjoner gitt av pater Ferdinand Verbiest, en jesuitt ved hoffet i Beijing, forsøkte han å nå Kina landveien, og reiste østover i seks år via Kurdistan, Armenia, Astrakhan, Persia og andre land i Asia.
Da han ankom Moskva ble Avril nektet viderereise gjennom Tataria, og ble sendt av den russiske regjering til Polen. Derfra dro han til Istanbul og deretter tilbake til Frankrike.Til tross for sykdom gjorde han nok et forsøk på å nå Kina, nå sjøveien. Skipet forsvant; antagelig led det skibbrudd i 1698.
Avrils dagbok og øvrige skrifter gav historikere og demografer uvurderlige informasjoner om de besøkte land. .
|
Philippe Avril (født 16. september 1654 i Angoulême i Frankrike, død i 1698 til sjøs) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen. Hen er kjent for sine oppdagelsesferder.
Avril var professor for filosofi og matematikk i Paris. Derfra ble han sendt ut for å slutte seg til jesuittene i Kina. Etter instruksjoner gitt av pater Ferdinand Verbiest, en jesuitt ved hoffet i Beijing, forsøkte han å nå Kina landveien, og reiste østover i seks år via Kurdistan, Armenia, Astrakhan, Persia og andre land i Asia.
Da han ankom Moskva ble Avril nektet viderereise gjennom Tataria, og ble sendt av den russiske regjering til Polen. Derfra dro han til Istanbul og deretter tilbake til Frankrike.Til tross for sykdom gjorde han nok et forsøk på å nå Kina, nå sjøveien. Skipet forsvant; antagelig led det skibbrudd i 1698.
Avrils dagbok og øvrige skrifter gav historikere og demografer uvurderlige informasjoner om de besøkte land. .
== Referanser ==
|
Philippe Avril (født 16. september 1654 i Angoulême i Frankrike, død i 1698 til sjøs) var en katolsk prest tilknyttet jesuittordenen.
| 14,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden
|
2023-02-04
|
Den norske Odd Fellow-orden
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898']
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Odd Fellow logen Stella Nova ble grunnlagt den 21. september 1991 i Bodø som Odd Fellow loge nr 123 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden
|
2023-02-04
|
Den norske Odd Fellow-orden
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898']
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Odd Fellow logen Elias Blix ble grunnlagt den 6. mars 2004 i Bodø som Odd Fellow loge nr 147 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takykardi
|
2023-02-04
|
Takykardi
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer']
|
Takykardi er en tilstand der hjertet slår mye fortere enn det burde, men samtidig pumper blod mindre effektivt enn det burde, inkludert mindre blod og oksygen til hjertet, noe som kan føre til hjerteinfarkt.
|
Takykardi er en tilstand der hjertet slår mye fortere enn det burde, men samtidig pumper blod mindre effektivt enn det burde, inkludert mindre blod og oksygen til hjertet, noe som kan føre til hjerteinfarkt.
== Slag per minutt ==
1–2 dager gammel: >159 bpm
3–6 dager gammel: >166 bpm
1–3 uker gammel: >182 bpm
1–2 måneder gammel: >179 bpm
3–5 månederår gammel: >186 bpm
6–11 måneder gammel: >169 bpm
1–2 å gammel: >151 bpm
3–4 år gammel: >137 bpm
5–7 år gammel: >133 bpm
8–11 år gammel: >130 bpm
12–15 år gammel: >119 bpm
>15 år+ – voksen: >100 bpm
|
Takykardi er en tilstand der hjertet slår mye fortere enn det burde, men samtidig pumper blod mindre effektivt enn det burde, inkludert mindre blod og oksygen til hjertet, noe som kan føre til hjerteinfarkt.
| 14,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkaleiren_Polarsirkelen
|
2023-02-04
|
Rebekkaleiren Polarsirkelen
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1988', 'Kategori:Rebekkaleire i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkaleiren Polarsirkelen ble grunnlagt den 30. april 1988 i Bodø som rebekkaleir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Dens leirdistriktet omfatter rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre i Bodø, rebekkalogen Fjellbrud i Glomfjord og rebekkalogen Louise i Fauske.
Leiren deler ordenshus med rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Elias Blix og Børrvasstind.
|
Rebekkaleiren Polarsirkelen ble grunnlagt den 30. april 1988 i Bodø som rebekkaleir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Dens leirdistriktet omfatter rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre i Bodø, rebekkalogen Fjellbrud i Glomfjord og rebekkalogen Louise i Fauske.
Leiren deler ordenshus med rebekkalogene Providentia, Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Elias Blix og Børrvasstind.
|
Rebekkaleiren Polarsirkelen ble grunnlagt den 30. april 1988 i Bodø som rebekkaleir nr 13 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Fjellbrud
|
2023-02-04
|
Rebekkalogen Fjellbrud
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1980', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkalogen Fjellbrud ble opprettet i Glomfjord den 27. september 1980 som rebekkaloge nr 60 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Den 30. april 1988 ble logen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Rebekkalogen Fjellbrud deler ordenslokale med Odd Fellow logen Svartisen.
|
Rebekkalogen Fjellbrud ble opprettet i Glomfjord den 27. september 1980 som rebekkaloge nr 60 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Den 30. april 1988 ble logen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Rebekkalogen Fjellbrud deler ordenslokale med Odd Fellow logen Svartisen.
|
Rebekkalogen Fjellbrud ble opprettet i Glomfjord den 27. september 1980 som rebekkaloge nr 60 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Louise
|
2023-02-04
|
Rebekkalogen Louise
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 2008', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkalogen Louise ble opprettet i Fauske den 8. mars 2008 som rebekkaloge nr 125 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble under grunnleggelsen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Rebekkalogen Louise deler ordenslokale med Odd Fellow logen Marmor.
|
Rebekkalogen Louise ble opprettet i Fauske den 8. mars 2008 som rebekkaloge nr 125 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble under grunnleggelsen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Rebekkalogen Louise deler ordenslokale med Odd Fellow logen Marmor.
|
Rebekkalogen Louise ble opprettet i Fauske den 8. mars 2008 som rebekkaloge nr 125 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Providentia
|
2023-02-04
|
Rebekkalogen Providentia
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1968', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkalogen Providentia ble opprettet i Bodø den 2. november 1968 som Rebekkaloge nr 40 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988.
Logen deler ordenshus med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Providentia ble opprettet i Bodø den 2. november 1968 som Rebekkaloge nr 40 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988.
Logen deler ordenshus med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Konkylie og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Providentia ble opprettet i Bodø den 2. november 1968 som Rebekkaloge nr 40 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tredem%C3%B8lle
|
2023-02-04
|
Tredemølle
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gange', 'Kategori:Mosjon', 'Kategori:Sportsutstyr']
|
En tredemølle er et treningsapparat som det er mulig å gå, løpe eller jogge på. Det består av et belte som går rundt mens personen som trener beveger seg på det i samme hastighet som beltet, og dermed står stille i forhold til omgivelsene. Hastigheten kan reguleres fra gange til hurtigløp. De fåes også som skråplan, slik at en går eller løper oppoverbakke.
Tradisjonelle tredemøller består av et løpebånd spent over to ruller, med en plate under løpedelen av båndet. De senere årene har det kommet «lamelltredemøller», der båndet består av mange tversgående bord/lameller som er festet til bånd på siden.
Ordet kommer fra gammelt av og betyr en mølle som er drevet av mennesker eller dyr.
|
En tredemølle er et treningsapparat som det er mulig å gå, løpe eller jogge på. Det består av et belte som går rundt mens personen som trener beveger seg på det i samme hastighet som beltet, og dermed står stille i forhold til omgivelsene. Hastigheten kan reguleres fra gange til hurtigløp. De fåes også som skråplan, slik at en går eller løper oppoverbakke.
Tradisjonelle tredemøller består av et løpebånd spent over to ruller, med en plate under løpedelen av båndet. De senere årene har det kommet «lamelltredemøller», der båndet består av mange tversgående bord/lameller som er festet til bånd på siden.
Ordet kommer fra gammelt av og betyr en mølle som er drevet av mennesker eller dyr.
|
En tredemølle er et treningsapparat som det er mulig å gå, løpe eller jogge på. Det består av et belte som går rundt mens personen som trener beveger seg på det i samme hastighet som beltet, og dermed står stille i forhold til omgivelsene.
| 14,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Konkylie
|
2023-02-04
|
Rebekkalogen Konkylie
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1984', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkalogen Konkylie ble opprettet i Bodø den 24. oktober 1984 som rebekkaloge nr 72 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Konkylie var den andre av tre rebekkaloger som ble opprettet i Bodø.
Logens historie starter med Bodø Rebekkaforening. Eks.OM Kristine Rønnemyr hadde tatt initiativet til å stifte foreningen etter oppfordring fra DDRP Edith Skyrud. Den 10. april 1984 ble Bodø Rebekkaforening stiftet, bestående av 52 søstre, hvorav 28 søstre hadde meldt overgang fra rebekkalogen Providentia.
Foreningen ble opphøyd til rebekkaloge og instituert den 24. oktober 1984 av Rådspresident Aase Vergemann, og rebekkarådets embedskollegium. Stor Sire var representert av DDSS Johs. Frantzen.
Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988.
Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Konkylie ble opprettet i Bodø den 24. oktober 1984 som rebekkaloge nr 72 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
Konkylie var den andre av tre rebekkaloger som ble opprettet i Bodø.
Logens historie starter med Bodø Rebekkaforening. Eks.OM Kristine Rønnemyr hadde tatt initiativet til å stifte foreningen etter oppfordring fra DDRP Edith Skyrud. Den 10. april 1984 ble Bodø Rebekkaforening stiftet, bestående av 52 søstre, hvorav 28 søstre hadde meldt overgang fra rebekkalogen Providentia.
Foreningen ble opphøyd til rebekkaloge og instituert den 24. oktober 1984 av Rådspresident Aase Vergemann, og rebekkarådets embedskollegium. Stor Sire var representert av DDSS Johs. Frantzen.
Logen ble underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø den 30. april 1988.
Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Sildre, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Konkylie ble opprettet i Bodø den 24. oktober 1984 som rebekkaloge nr 72 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebekkalogen_Sildre
|
2023-02-04
|
Rebekkalogen Sildre
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etableringer i 1999', 'Kategori:Rebekkaloger i Den Norske Odd Fellow Ordenen']
|
Rebekkalogen Sildre ble opprettet i Bodø den 19. september 1999 som Rebekkaloge nr 109 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble ved institueringen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Konkylie, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Sildre ble opprettet i Bodø den 19. september 1999 som Rebekkaloge nr 109 i Den Norske Odd Fellow Ordenen. Logen ble ved institueringen underlagt Rebekkaleiren Polarsirkelen i Bodø.
Logen deler ordenshus sammen med Rebekkaleiren Polarsirkelen, rebekkalogene Providentia og Konkylie, begge Odd Fellow-leirene i Bodø, og Odd Fellow-logene Landego, Morild, Bodin, Stella Nova, Stella Nova og Børrvasstind.
|
Rebekkalogen Sildre ble opprettet i Bodø den 19. september 1999 som Rebekkaloge nr 109 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canopidae
|
2023-02-04
|
Canopidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Canopidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever trolig av sopp. Familien omfatter bare 8 kjente arter som lever i den neotropiske økosonen (Sør- og Mellom-Amerika).
|
Canopidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever trolig av sopp. Familien omfatter bare 8 kjente arter som lever i den neotropiske økosonen (Sør- og Mellom-Amerika).
== Utseende ==
Middelsstore (5 – 7 mm), brede, blankt svarte teger, ofte med fiolett eller grønnlig metallglans. De ligner på familien Plataspididae men er trolig ikke nært beslektet med disse, sannsynligvis står de nærmere til Cydnidae. Hodet er kort, antennene består av fem ledd, det andre leddet er ganske lite, omtrent så langt som bredt. Oversiden er sterkt hvelvet, undersiden flat slik at dyret blir nærmest halvkuleformet. Scutellum er stort og dekker nesten hele bakkroppen og mesteparten av forvingene. Disse er store, dobbelt så lange som bakkroppen. Beina er korte, leggene (tibiae) er hårete, men uten torner, føttene består av tre ledd.
== Levevis ==
Nymfer av flere arter er funnet på kjuker som vokser på død ved, og det er også funnet sporer fra disse i magen på tegene, så trolig er disse artene soppetere som er knyttet til kjuker.
== Utbredelse ==
De åtte kjente artene lever i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
overklasse insekter, Hexapoda
klasse høyere insekter, Insecta
gruppen Neoptera («nyvinger»)
ordenen Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Teger, (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Pentatomoidea
familien Canopidae – bare én slekt
slekten Canopus Fabricius – åtte kjente arter
== Kilder ==
Schuh, R.T. (1995) True Bugs of the World. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Canopidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Canopidae hos NCBI
(en) Kategori:Canopidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Canopidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Canopus
| 14,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Hirschs_pris
|
2023-02-04
|
Axel Hirschs pris
|
['Kategori:2000 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000']
|
Axel Hirschs pris er en svensk litterær pris som deles ut av Svenska Akademien. Prisen er på SEK 110 000 (2007) og deles ut til forfattere som i de siste to årene har utgitt en biografi av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi eller et betydningsfullt historisk arbeid.
|
Axel Hirschs pris er en svensk litterær pris som deles ut av Svenska Akademien. Prisen er på SEK 110 000 (2007) og deles ut til forfattere som i de siste to årene har utgitt en biografi av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi eller et betydningsfullt historisk arbeid.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Svenska Akademiens priser
|
Axel Hirschs pris er en svensk litterær pris som deles ut av Svenska Akademien. Prisen er på SEK 110 000 (2007) og deles ut til forfattere som i de siste to årene har utgitt en biografi av høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi eller et betydningsfullt historisk arbeid.
| 14,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aphylidae
|
2023-02-04
|
Aphylidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Aphylidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
|
Aphylidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
== Utseende ==
Små, sterkt hvelvede teger. Hodet er ganske kort og når knapt utenfor øyenen, antennene er fem-leddete. Sugesnabelen er lang og når bakenfor bakhoftene. Pronotum er utvidet på sidene bak. Scutellum er stort og når til bakkroppsspissen, men deler av forvingene er ikke dekket av det.
== Levevis ==
Lite er kjent om biologien til disse tegene, som mest er funnet i tørre områder i Australia. Aphylum-artene er funnet under bark på eukalyptus-arten Eucalyptus camaldulensis.
== Utbredelse ==
Aphylidae finnes bare i Australia.
== Systematisk inndeling ==
overklasse insekter, Hexapoda
klasse høyere insekter, Insecta
gruppen Neoptera («nyvinger»)
ordenen Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Teger, (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Pentatomoidea
familien Aphylidae Bergroth, 1906
slekten Aphylum Bergroth, 1906
Aphylum syntheticum Bergroth, 1906
Aphylum bergrothi Schoutenden, 1906
slekten Neoaphylum Štys & Davidová-Vilímová, 2001
Neoaphylum grossi Štys & Davidová-Vilímová, 2001
== Kilder ==
Australian Faunal Directory (2002) – Aphylidae. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Aphylidae i Global Biodiversity Information Facility
Norsk entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Aphylum
| 14,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bengt_Pohjanens_litteraturpris
|
2023-02-04
|
Bengt Pohjanens litteraturpris
|
['Kategori:2005 i Sverige', 'Kategori:Kunst og kultur i 2005', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005']
|
Bengt Pohjanens litteraturpris er et litterær pris som ble innstiftet av Bengt Pohjanen og deltes ut første gange i 2005. Priset er på SEK 20 000.
|
Bengt Pohjanens litteraturpris er et litterær pris som ble innstiftet av Bengt Pohjanen og deltes ut første gange i 2005. Priset er på SEK 20 000.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bengt Pohjanen hos sirillus.se
|
Bengt Pohjanens litteraturpris er et litterær pris som ble innstiftet av Bengt Pohjanen og deltes ut første gange i 2005. Priset er på SEK 20 000.
| 14,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Sandbraaten
|
2023-02-04
|
Erik Sandbraaten
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1998', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 2002', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kjelkehockeyspillere under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ispiggere', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Erik Sandbraaten (født 9. januar 1951) er en norsk kjelkehockeyspiller og ispigger.
|
Erik Sandbraaten (født 9. januar 1951) er en norsk kjelkehockeyspiller og ispigger.
== Meritter ==
2002
Sølv i kjelkehockey under Paralympics2000
Sølv i VM i kjelkehockey
1996
Sølv i VM i kjelkehockey1994
4.-plass på 1.500 m ispigging under Paralympics
5.-plass på 100 m ispigging under Paralympics
4.-plass på 500 m ispigging under Paralympics
1988
Gull i langrenn, 3 x 2,5 km stafett, sitteski under Paralympics
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Sandbraaten – Paralympic.org
|
Erik Sandbraaten (født 9. januar 1951) er en norsk kjelkehockeyspiller og ispigger.
| 14,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bokhandelns_val
|
2023-02-04
|
Bokhandelns val
|
['Kategori:2005 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005']
|
Bokhandelns val er en svensk litterær pris som ble innstiftet i februar 2005. 350 bokhandlere valgte årets beste svenske bøker. Prisen deles inn i tre kategorier: sakprosa, skjønnlitteratur og barn- eller ungdomslitteratur. Den første prisutdelingen skjedde 11. mars 2006.
|
Bokhandelns val er en svensk litterær pris som ble innstiftet i februar 2005. 350 bokhandlere valgte årets beste svenske bøker. Prisen deles inn i tre kategorier: sakprosa, skjønnlitteratur og barn- eller ungdomslitteratur. Den første prisutdelingen skjedde 11. mars 2006.
== Prisvinnere 2005 ==
Marie Hermansson ( kategori: skjønnlitteratur)
Stefan Einhorn (kategori: sakprosa)
Pija Lindenbaum (kategori: barn/ungdomslitteratur)
|
Bokhandelns val er en svensk litterær pris som ble innstiftet i februar 2005. 350 bokhandlere valgte årets beste svenske bøker.
| 14,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olaf_Olsen_(politiker)
|
2023-02-04
|
Olaf Olsen (politiker)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske ingeniører', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Søldarfjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Olaf Olsen (født 17. april 1935 i Søldarfjørður) er en tidligere færøysk forretningsmann og politiker (Ff.).
Han begynte som skipper og utdannet seg så til ingeniør ved DTH. I 1969 ble han medeier sin første fisketråler, som han selv var skipper på de første to årene. Olsen var administrerende direktør ved fiskeredskapsfabrikanten Vónin i Fuglafjørður 1971–1989 og fiskebåtrederiet Beta på Saltangará 1977–1989 og 1994–2004, unntatt årene som minister. Olsen var styremedlem i Føroya Banki 1979–1989 og 1991–1993, medlem av Fiskivinnuráðið 1979–1980 og styreformann i ferskfiskauksjonen Fiskamarknaður Føroya fra 1993.Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1980–1994. Han var fiskeri- og handelsminister i Pauli Ellefsens regjering 1981–1983 og industri-, helse- og handelsminister i Jógvan Sundsteins andre regjering 1989–1991.Olaf Olsen var gift med Hanna Sundstein (1940–2020), søster av tidligere regjeringssjef Jógvan Sundstein. Begge familiene har vært knyttet til Brøðrasamkoman.Olaf Olsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
|
Olaf Olsen (født 17. april 1935 i Søldarfjørður) er en tidligere færøysk forretningsmann og politiker (Ff.).
Han begynte som skipper og utdannet seg så til ingeniør ved DTH. I 1969 ble han medeier sin første fisketråler, som han selv var skipper på de første to årene. Olsen var administrerende direktør ved fiskeredskapsfabrikanten Vónin i Fuglafjørður 1971–1989 og fiskebåtrederiet Beta på Saltangará 1977–1989 og 1994–2004, unntatt årene som minister. Olsen var styremedlem i Føroya Banki 1979–1989 og 1991–1993, medlem av Fiskivinnuráðið 1979–1980 og styreformann i ferskfiskauksjonen Fiskamarknaður Føroya fra 1993.Olsen var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1980–1994. Han var fiskeri- og handelsminister i Pauli Ellefsens regjering 1981–1983 og industri-, helse- og handelsminister i Jógvan Sundsteins andre regjering 1989–1991.Olaf Olsen var gift med Hanna Sundstein (1940–2020), søster av tidligere regjeringssjef Jógvan Sundstein. Begge familiene har vært knyttet til Brøðrasamkoman.Olaf Olsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
== Referanser ==
|
Olaf Olsen (født 17. april 1935 i Søldarfjørður) er en tidligere færøysk forretningsmann og politiker (Ff.
| 14,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Gjesdahl
|
2023-02-04
|
Paul Gjesdahl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. august', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske humorister', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Norske musikk-journalister', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Personer fra Halden kommune']
|
Paul Dessen Gjesdahl (født 22. desember 1893 i Frederikshald, død 14. august 1969) var en norsk journalist, teaterkritiker, forfatter og oversetter. Under psevdonymet Pueblo skrev han treffsikre petitartikler som ble svært populære, men som også vakte forargelse.
Han var sønn av sogneprest Paul Vinsnes Gjesdahl, og hadde fem eldre søstre og en yngre bror.Han tok examen artium i 1912 ved Katedralskolen i Kristiania. Deretter ble han elev ved Krigsskolen. Han ble premierløytnant, og i 1914 gikk han nøytralitetsvakt i Bergen. Han tok adjunkt-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1919, etter å ha studert historie og geografi.Han var formann i Det Norske Studentersamfund studieåret 1919/1920. I 1921 ble han med i den sosialistiske, etter hvert kommunistiske, Mot Dag-bevegelsen, som ble etablert av Erling Falk samme år.
Gjesdahl var journalist i Dagbladet 1919-30, i Tidens Tegn 1931-37 og Arbeiderbladet 1937-67.
|
Paul Dessen Gjesdahl (født 22. desember 1893 i Frederikshald, død 14. august 1969) var en norsk journalist, teaterkritiker, forfatter og oversetter. Under psevdonymet Pueblo skrev han treffsikre petitartikler som ble svært populære, men som også vakte forargelse.
Han var sønn av sogneprest Paul Vinsnes Gjesdahl, og hadde fem eldre søstre og en yngre bror.Han tok examen artium i 1912 ved Katedralskolen i Kristiania. Deretter ble han elev ved Krigsskolen. Han ble premierløytnant, og i 1914 gikk han nøytralitetsvakt i Bergen. Han tok adjunkt-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1919, etter å ha studert historie og geografi.Han var formann i Det Norske Studentersamfund studieåret 1919/1920. I 1921 ble han med i den sosialistiske, etter hvert kommunistiske, Mot Dag-bevegelsen, som ble etablert av Erling Falk samme år.
Gjesdahl var journalist i Dagbladet 1919-30, i Tidens Tegn 1931-37 og Arbeiderbladet 1937-67.
== Forfatter og oversetter ==
I tillegg til å være forfatter virket Gjesdahl også som oversetter av samtidslitteratur. Han oversatte en stor mengde bøker, både fra tysk og fra svensk. Blant annet oversatte han Prosessen av Franz Kafka.
== Bibliografi ==
1931: Eksperimentet : syv noveller – Gyldendal forlag
1935: Tre menn forteller : noveller – Gyldendal forlag
1957: Premierer og portretter.. Illustrert av Randi Monsen. Cappelen forlag
1958: Pueblo, Lett blanding
1964: Centralteatrets historie – Gyldendal forlag
1971: Petiter og portretter 1920–1930 – Aschehoug forlag
== Verv ==
Han var styremedlem i Norsk Teater- og Musikkritikerforening, i Forfatterforeningens litterære råd (formann 1945–47), formann i Statens teaterråd 1946 og utover, i tiden 1946–55 nestformann i Kringkastingsrådet og 1956–64 medlem av Norsk språknemnd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Paul Gjesdahl hos Sceneweb
|
Paul Dessen Gjesdahl (født 22. desember 1893 i Frederikshald, død 14.
| 14,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bokjuryn
|
2023-02-04
|
Bokjuryn
|
['Kategori:1997 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1997']
|
Bokjuryn er en svensk litteraturpris som deles ut årlig, der barn og ungdommer mellom 0-19 år deles inn i ulike aldersgrupper og stemmer fram sine favorittbøker. Prisen ble innstiftet i 1997. Fra og med 2008 er det Svenska Barnboksinstitutet som har ansvaret for Bokjuryn.
|
Bokjuryn er en svensk litteraturpris som deles ut årlig, der barn og ungdommer mellom 0-19 år deles inn i ulike aldersgrupper og stemmer fram sine favorittbøker. Prisen ble innstiftet i 1997. Fra og med 2008 er det Svenska Barnboksinstitutet som har ansvaret for Bokjuryn.
== Prisvinnere i kategorien 0-6 år ==
== Prisvinnere i kategorien 7-9 år ==
== Prisvinnere i kategorien 10-13 år ==
== Prisvinnere i kategorien 14-19 år (ungdomsbøker) ==
== Prisvinnere i kategorien sakprosa ==
2012 – Bengt Fredriksson
2011 – Ulrika Nulty
2010 – Bengt-Erik Engholm, Jojo Falk
2009 – Anna Claybourne
2008 – Holly Black og Tony DiTerlizzi
== Prisvinnere i kategorien tegneseriealbum ==
2012 – Lena Furberg
2011 – Kazu Kibuishi
2010 – Julien Neel
2009 – Yokaj Studio
2008 – Yokaj Studio
== Eksterne lenker ==
Bokjuryns hjemmeside
|
Bokjuryn er en svensk litteraturpris som deles ut årlig, der barn og ungdommer mellom 0-19 år deles inn i ulike aldersgrupper og stemmer fram sine favorittbøker. Prisen ble innstiftet i 1997.
| 14,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agnar_Nielsen
|
2023-02-04
|
Agnar Nielsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 3. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vestmanna', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Aksel Agnar Aagaard Nielsen (født 6. november 1928 i Vestmanna, død 3. mai 2020 i Vestmanna) var en færøysk verftsdirektør og politiker (Sb.).Han gikk i lære som skipsbygger og tok svennebrevet. Han var også noen år til sjøs og arbeidsdykker ved havneutbygging. Tilbake på skipsverftet i Vestmanna var han slippformann og direktør 1972–1981.Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1970–1990, Lagtingets formann 1978–1979 og 1989–1990, medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd i 10 år, styreformann i Tryggingarsambandið Føroyar 1980–1984, medlem av Færøyenes kirkedireksjon i 25 år og medlem av kommunestyret i Vestmanna 1997–2000.Han var grandonkel til Færøyenes senere regjeringssjef Bárður Nielsen.Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
|
Aksel Agnar Aagaard Nielsen (født 6. november 1928 i Vestmanna, død 3. mai 2020 i Vestmanna) var en færøysk verftsdirektør og politiker (Sb.).Han gikk i lære som skipsbygger og tok svennebrevet. Han var også noen år til sjøs og arbeidsdykker ved havneutbygging. Tilbake på skipsverftet i Vestmanna var han slippformann og direktør 1972–1981.Nielsen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 1970–1990, Lagtingets formann 1978–1979 og 1989–1990, medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd i 10 år, styreformann i Tryggingarsambandið Føroyar 1980–1984, medlem av Færøyenes kirkedireksjon i 25 år og medlem av kommunestyret i Vestmanna 1997–2000.Han var grandonkel til Færøyenes senere regjeringssjef Bárður Nielsen.Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
== Referanser ==
|
Aksel Agnar Aagaard Nielsen (født 6. november 1928 i Vestmanna, død 3.
| 14,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Swept_Away
|
2023-02-04
|
Swept Away
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmer regissert av Guy Ritchie', 'Kategori:Filmkomedier fra USA', 'Kategori:Nyinnspillinger av filmer', 'Kategori:Razzie-vinnere']
|
Swept Away er en britisk filmkomedie fra 2002, regissert av Guy Ritchie og med Madonna, Adriano Giannini og Bruce Greenwood i hovedrollene.
|
Swept Away er en britisk filmkomedie fra 2002, regissert av Guy Ritchie og med Madonna, Adriano Giannini og Bruce Greenwood i hovedrollene.
== Historie ==
Arbeidstittelen for filmen var Love, Sex, Drugs and Money, men ble endret tilbake til den opprinnelig tenkte tittelen før lansering. Filmen er en gjenskapelse av den italienske filmen Swept Away fra 1974 med Giancarlo Giannini og Mariangela Melato i hovedrollene.
Filmen ble spilt inn på Sardinia og Malta mellom 1. oktober og 9. november 2001.
Adriano Giannini er sønnen til Giancarlo Giannini. De to spilte samme rolle i henholdsvis versjonen fra 2002 og 1974.
== Handling ==
Amber Leighton (Madonna) er 40 år gammel, pen, rik, bortskjemt og overlegen. Ingenting kan gjøre henne lykkelig, heller ikke hennes rike men passive ektemann Tony. Da Tony tar med seg sin kone på et privat cruise fra Hellas til Italia, tar Amber ut sitt sinne over den ujålete båtturen på skipets førstestyrmann Giuseppe. Da en storm etterlater seg Amber og Giuseppe på en øde øy, forelsker de to seg i hverandre.
== Priser ==
Filmen mottok hele fem Golden Raspberry Awards under den 23. Razzie-utdelingen. Den ble nominert også i 3 kategorier den ikke vant. Filmen var den første som vant priser både i klassen for verste film, og for verste oppfølger/gjenskapelse.
== I kinosalene ==
Filmen var en fiasko i kinosalene, og spilte inn kun 600 000 USD. Filmen hadde et budsjett på hele 10 millioner USD. Filmen ble vist på 196 kinoskjermer i USA i to uker, mens den i sin tredje uke bare ble vist på 59 skjermer.
== Skuespillere ==
Madonna som Amber Leighton
Adriano Giannini som Giuseppe Esposito
Bruce Greenwood som Tony Leighton
Jeanne Tripplehorn som Marina
Elizabeth Banks som Debi
Michael Beattie som Todd
David Thornton som Michael
== Soundtrack ==
Musikken til Swept Away ble komponert av Michel Colombier, og det er for det meste hans verk som er spilt inn blant de 12 sporene på filmens soundtrack. Selv om det spilles musikk av flere artister i filmen, er det kun «Come-On-A-My-House» av Della Reese som er med på albumet.
== DVD ==
I Storbritannia ble filmen lansert rett på DVD. DVD-en inneholder ekstramateriale som filmskapernes kommentarer, slettede scener, film fra selve produksjonen og trailere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Swept Away på Internet Movie Database
(no) Swept Away hos Filmfront
(fr) Swept Away på Allociné
(nl) Swept Away på MovieMeter
(en) Swept Away på AllMovie
(en) Swept Away på Turner Classic Movies
(en) Swept Away på Rotten Tomatoes
(en) Swept Away på Metacritic
(en) Swept Away på Box Office Mojo
(no) Swept Away hos Filmweb
|
| lengde = 89
| 14,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Jong-un
|
2023-02-04
|
Kim Jong-un
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordkoreanske politikere', 'Kategori:Personer fra Pyongyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Kim Jong-un (IPA: [kimdzɔŋɯn], chosŏn'gŭl: 김정은, hanja: 金正恩, romanisering: Kim Chŏngŭn, revidert romanisering: Gim Jeong-eun, født 8. januar 1984 i Pyongyang) er Nord-Koreas leder. Han er yngste sønn av Kim Jong-il og sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, og overtok som statsleder etter farens død den 17. desember 2011.
Kim Jong-un ble raskt utropt til øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé, og ble våren 2012 formelt innsatt som førstesekretær i Koreas arbeiderparti og «førsteformann» i Den nasjonale forsvarskommisjon, fra mai 2016 formann i Koreas arbeiderparti. I 2021 ble han utnevnt til partiets generalsekretær. Han styrer den totalitære ettpartistaten sammen med en liten politisk og militær elite.
|
Kim Jong-un (IPA: [kimdzɔŋɯn], chosŏn'gŭl: 김정은, hanja: 金正恩, romanisering: Kim Chŏngŭn, revidert romanisering: Gim Jeong-eun, født 8. januar 1984 i Pyongyang) er Nord-Koreas leder. Han er yngste sønn av Kim Jong-il og sønnesønn av landsfaderen Kim Il-sung, og overtok som statsleder etter farens død den 17. desember 2011.
Kim Jong-un ble raskt utropt til øverstkommanderende for Den koreanske folkearmé, og ble våren 2012 formelt innsatt som førstesekretær i Koreas arbeiderparti og «førsteformann» i Den nasjonale forsvarskommisjon, fra mai 2016 formann i Koreas arbeiderparti. I 2021 ble han utnevnt til partiets generalsekretær. Han styrer den totalitære ettpartistaten sammen med en liten politisk og militær elite.
== Familie og utdannelse ==
Han er yngste sønn av Kim Jong-il og elskerinnen Ko Young-hee, bror av Kim Jong-chul samt halvbror av Kim Sul-song og Kim Jong-nam. Familieforholdene i Nord-Koreas ledelse er preget av streng hemmeligholdelse. Så sent som i 2001 visste man ikke engang at Kim Jong-il hadde en tredje sønn, og det var lenge uklart hvordan navnet hans skulle staves. Frem til 2010 fantes det kun ett fotografi, som viste Kim som 11-åring, som med sikkerhet viste ham.Nordkoreanske myndigheter hevder at Kim Jong-un ble født den 8. januar 1982, mens etterretningskilder mener at han ble født i 1983 eller 1984. Etter et besøk hos Kim Jong-un i 2011 mente basketballspilleren Dennis Rodman å bekrefte at Kim Jong-un er født i 1983, slik sørkoreansk etterretning har hevdet.Alle barn av Kim Jong-il skal ha fått sin skolegang i Sveits, og familien sies å ha hatt treff ved Genfersjøen og i Interlaken. Kim Jong-un skal antakelig ha gått ved den offentlige skolen Liebefeld Steinhölzli i Köniz under navnet Pak-un eller Un-pak 1998–2000. Han skal ha vært en flink og ambisiøs elev med fascinasjon for basketball, men også preget av sjenanse og et vanskelig forhold til kvinner. Han snakker noe engelsk og tysk. Det er ikke kjent når han flyttet til Sveits. En elev ved navn Chol-pak eller Pak-chol gikk på en internasjonal skole ved Bern 1993–1998, men dette var trolig broren Kim Jong-chol.
Kim Jong-un studerte ved Kim Il-sung militæruniversitet i Pyongyang 2002–2007.Han er gift med Ri Sol-ju, som er født i siste halvdelen av 1980-årene og kommer fra en partielitefamilie. De begynte å opptre sammen offentlig i 2012. Hun ble i begynnelsen forvekslet med sangerinnen Hyon Song-wol, men nordkoreanske myndigheter gikk ut med hennes egentlige navn, «kamerat Ri Sol-ju», og bekreftet at de var gift. Det er påstått at paret giftet seg så tidlig som i 2009, like etter at Kim Jong-il fikk hjerneslag, og at paret fikk en sønn i 2010. Paret har datteren Kim Ju-ae, som trolig ble født i 2012. Sørkoreansk etterretning mener også at Kim Jong-un og Ri Sol-ju fikk et tredje barn i februar 2017, men navn og kjønn er ukjent. Ri Sol-ju har siden 2018 blitt omtalt av myndighetene som Nord-Koreas førstedame.
== Nord-Koreas statsleder ==
Hans eldre brødre ble avvist som lederemner. Kim Jong-nam var opprinnelig favoritt, men mistet alle muligheter etter at han forsøkte å lure seg inn i Japan med et falskt pass, mens Kim Jong-chul blir ansett som for feminin. Kim Jong-ils tidligere sjefskokk, japanske Kenji Fujimoto, er den som har fortalt mest om Kim Jong-un til omverdenen, og var den som først bekreftet at det var den tredje sønnen som til slutt ble farens favoritt til ledervervet.
I forbindelse med den gradvise overføringen av politisk og militær makt fra Kim Jung-il til Kim Jong-un, ble han i 2009 gitt en mellomlederposisjon i den nasjonale forsvarskommisjon. Året etter ble han den 27. september forfremmet til general i Den koreanske folkearméen, en dag før en viktig partikongress i Koreas arbeiderparti i Pyongyang. Dagen etter ble Kim valgt inn som nestleder i partiets militærkommisjon. I desember 2011 etterfulgte han sin far som de facto statsleder i Nord-Korea. Den 31. desember ble Kim Jong-un utnevnt til øverstkommanderende i Den koreanske folkearmé.
== Familietre ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sun Heidi Sæbø: Kim Jong-un : et skyggeportrett av en diktator Cappelen Damm 2018 ISBN 9788202586034
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Jong-un – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kim Jong-un på Internet Movie Database
(en) Kim Jong-un hos The Movie Database
(en) Globalsecurity.org
(en) DPRK news
(en) Happy Birthday, Dear Leader - who's next in line?
|
Kim ChŏngŭnGim Jeong-eun
| 14,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monika_Hestad
|
2023-02-04
|
Monika Hestad
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske designere', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Personer fra Hareid kommune']
|
Monika Hestad (født 8. mars 1977 i Ulsteinvik) er en norsk industridesigner og forsker.
Hestad er utdannet sivilindustridesigner fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2002. Hun avla doktorgraden (Ph.D.) samme sted i 2008. Hestad har praktisert som industridesigner og konsulent siden 2001.Forskningen til Hestad har ligget i skjæringspunktet mellom produktutvikling og merkevarebygging. Hestad har gjennom sin doktorgrad og en rekke artikler utviklet modeller for hvilken rolle produktets form har i å styrke en merkevare. Forskningen har vært spesielt innrettet mot strategisk nivå, for å se hvilke implikasjoner merkevarekonteksten har for industridesignernes behandling av form. Hestad har imidlertid også gjort funn som er relevante for industridesignere og bedrifter på et taktisk nivå. Som en del av doktorgraden undersøkte Hestad også hvordan sluttbrukere som involveres i alle stadier av et produkts livssyklus endrer premissene for designprosessen. Hennes book Branding and Product Design: An integrated perspective (2013) gir et sammendrag av forskningen hennes og de følger denne har for designere, markedsførere og ledere.Fra 2002 til 2003 var Hestad medlem i Ryssdal-utvalget, som forfattet NOU 2003:25. Denne utredningen la grunnlaget for den nåværende norske universitets- og høgskoleloven (2005).Hestad er bosatt i London, hvor hun leder konsulentfirmaet Brand Valley Design og er lærer ved Central Saint Martins.
|
Monika Hestad (født 8. mars 1977 i Ulsteinvik) er en norsk industridesigner og forsker.
Hestad er utdannet sivilindustridesigner fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2002. Hun avla doktorgraden (Ph.D.) samme sted i 2008. Hestad har praktisert som industridesigner og konsulent siden 2001.Forskningen til Hestad har ligget i skjæringspunktet mellom produktutvikling og merkevarebygging. Hestad har gjennom sin doktorgrad og en rekke artikler utviklet modeller for hvilken rolle produktets form har i å styrke en merkevare. Forskningen har vært spesielt innrettet mot strategisk nivå, for å se hvilke implikasjoner merkevarekonteksten har for industridesignernes behandling av form. Hestad har imidlertid også gjort funn som er relevante for industridesignere og bedrifter på et taktisk nivå. Som en del av doktorgraden undersøkte Hestad også hvordan sluttbrukere som involveres i alle stadier av et produkts livssyklus endrer premissene for designprosessen. Hennes book Branding and Product Design: An integrated perspective (2013) gir et sammendrag av forskningen hennes og de følger denne har for designere, markedsførere og ledere.Fra 2002 til 2003 var Hestad medlem i Ryssdal-utvalget, som forfattet NOU 2003:25. Denne utredningen la grunnlaget for den nåværende norske universitets- og høgskoleloven (2005).Hestad er bosatt i London, hvor hun leder konsulentfirmaet Brand Valley Design og er lærer ved Central Saint Martins.
== Bibliografi ==
Hestad, Monika (2008). Den kommersielle formen - merkevarekonteksten som utfordring for industridesignernes behandling av form (PDF) (norsk). Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISBN 978-82-547-0217-8. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011.
Hestad, Monika (2013). Branding and Product Design: An integrated perspective (engelsk). Farnham: Gower Publishing. ISBN 978-1-4094-4626-2. Arkivert fra originalen 9. oktober 2014.
Hestad, Monika og Rigoni, Silvia (2013). The Little Booklet on Design Thinking: an Introductory Workshop (engelsk). London: Brand Valley Publications. ISBN 978-0-9574958-0-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Monika Hestads blogg Arkivert 6. august 2009 hos Wayback Machine.
(no) Publikasjoner av Monika Hestad i BIBSYS
|
| fsted = Ulsteinvik
| 14,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Syversen
|
2023-02-04
|
Morten Syversen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1998', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 2002', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Morten Syversen (født 9. juni 1971 i Bærum) er en norsk kjelkehockeyspiller og idrettsleder. Han er i dag leder for kjelkehockeylaget til Jordal Ishockeyklubb. Han var nestleder i hovedstyret til Kløfta IL i 2018.
|
Morten Syversen (født 9. juni 1971 i Bærum) er en norsk kjelkehockeyspiller og idrettsleder. Han er i dag leder for kjelkehockeylaget til Jordal Ishockeyklubb. Han var nestleder i hovedstyret til Kløfta IL i 2018.
== Bakgrunn ==
Syversen ble lam fra livet og ned etter en feilmedisinering i 1977, i forbindelse med at han ble behandlet for leukemi.
Han bor på Kløfta. Til daglig er han grafisk ansvarlig hos Comet Sport på Lillestrøm.
== Idrettskarriere ==
Han begynte med kjelkehockey i 1985, og har flere medaljer fra internasjonale mesterskap, med blant annet gull i Paralympics i 1998 og sølv i 2002 i Salt Lake City.
Han har hatt flere verv innen idrett, og har blant annet vært daglig leder i Bøler IF Fotball fra 1993 til 2006, og manager i Manglerud Star Toppfotball 1. og 2. div fra 2006 til 2007. Fra 2009 til 2010 var han manager for Nordstrand IF, og fra 2012 og frem til og med 2016 var han manager for Abildsø IL Han har også jobbet for NRK TV-sporten.
== Resultater ==
1991: Bronse i verdenscupen i kjelkehockey
1996: Sølv i VM i kjelkehockey i Nynäshamn
1998: Gull i kjelkehockey under Paralympics i Nagano
2000: Sølv i VM i kjelkehockey i Salt Lake City
2002: Sølv i kjelkehockey under Paralympics 2002 i Salt Lake City
== Æresbevisninger ==
1998 – Oslo kommunes ærespris
2000 – Oslo kommunes ærespris
2002 – Oslo kommunes ærespris
2005 – Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbunds Idrettsplakett
2005 – Norges Fotballforbunds honorære lederstipend
== Eksterne lenker ==
(en) Morten Syversen – Paralympic.org
|
Morten Syversen (født 9. juni 1971 i Bærum) er en norsk kjelkehockeyspiller og idrettsleder.
| 14,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bor%C3%A5s_Tidnings_debutantpris
|
2023-02-04
|
Borås Tidnings debutantpris
|
['Kategori:2001 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2001']
|
Borås Tidnings debutantpris er en svensk litteraturpris.
Prisen ble innstiftet i 2001 av Tore G Wärenstams stiftelse. Den første mottakeren ble utpekt 1. mars 2001. Det er Borås Tidning og bibliotekshögskolan som samarbeider om å dele ut prisen. Det deles også ut en lokal ungdomspris, Lilla Debutantpriset.
Prispengene er i 2012 på 100 000 svenske kroner.
|
Borås Tidnings debutantpris er en svensk litteraturpris.
Prisen ble innstiftet i 2001 av Tore G Wärenstams stiftelse. Den første mottakeren ble utpekt 1. mars 2001. Det er Borås Tidning og bibliotekshögskolan som samarbeider om å dele ut prisen. Det deles også ut en lokal ungdomspris, Lilla Debutantpriset.
Prispengene er i 2012 på 100 000 svenske kroner.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stefan Eklund (redaktör): De nio från Borås - Vinnarna av Borås Tidnings Debutantpris, Norstedts, Borås 2010, ISBN 978-91-1-302655-8
Borås Tidnings debutantpris (svensk)
|
Borås Tidnings debutantpris er en svensk litteraturpris.
| 14,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latin_(skolefag)
|
2023-02-04
|
Latin (skolefag)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grunnskolefag', 'Kategori:Latin']
|
For språket latin, se latin.Latin er det eldste skolefaget man kjenner til i Norge, og kom med opprettelsen av de første presteskolene i årene 1152-1153. I dag er latin langt mindre brukt enn før, og Vatikanstaten er det eneste land i verden som har latin som offisielt språk. Språket er stort sett også gått ut av skolen, men noen få gymnasier tilbyr fortsatt latin som fremmedspråk. I dag tilbys dette faget ved bl.a. Oslo katedralskole, Hamar katedralskole og Trondheim katedralskole.
|
For språket latin, se latin.Latin er det eldste skolefaget man kjenner til i Norge, og kom med opprettelsen av de første presteskolene i årene 1152-1153. I dag er latin langt mindre brukt enn før, og Vatikanstaten er det eneste land i verden som har latin som offisielt språk. Språket er stort sett også gått ut av skolen, men noen få gymnasier tilbyr fortsatt latin som fremmedspråk. I dag tilbys dette faget ved bl.a. Oslo katedralskole, Hamar katedralskole og Trondheim katedralskole.
|
Latin er det eldste skolefaget man kjenner til i Norge, og kom med opprettelsen av de første presteskolene i årene 1152-1153. I dag er latin langt mindre brukt enn før, og Vatikanstaten er det eneste land i verden som har latin som offisielt språk.
| 14,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Foley
|
2023-02-04
|
James Foley
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01']
|
James Foley (født 28. desember 1953) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Han ble født i Brooklyn, New York.
|
James Foley (født 28. desember 1953) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter. Han ble født i Brooklyn, New York.
== Utvalgt filmografi ==
Perfect Stranger (2007)
Confidence (2003)
The Corruptor (1999)
The Chamber (1996)
Fear (1996)
Two Bits (1995)
Glengarry Glen Ross (1992)
After Dark, My Sweet (1990)
Who's That Girl (1987)
At Close Range (1986)
Reckless (1984)Foley har også regissert musikkvideoer for følgende sanger av Madonna:
«Live to Tell» (1986)
«Papa Don't Preach» (1986)
«True Blue» (1986)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Foley på Internet Movie Database
(sv) James Foley i Svensk Filmdatabas
(da) James Foley på Filmdatabasen
(da) James Foley på Scope
(fr) James Foley på Allociné
(en) James Foley hos Turner Classic Movies
(en) James Foley hos Rotten Tomatoes
(en) James Foley hos The Movie Database
|
James Foley (født 28. desember 1953) er en amerikansk filmregissør og manusforfatter.
| 14,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tales_of_Monkey_Island
|
2023-02-04
|
Tales of Monkey Island
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Monkey Island', 'Kategori:Videospill fra 2009', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Wii-spill', 'Kategori:Windows-spill']
|
Tales of Monkey Island er et eventyrspill utviklet av Telltale Games i samarbeid med LucasArts. Spillet ble annonsert på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009 sammen med LucasArts' remake av The Secret of Monkey Island fra 1990. Tales of Monkey Island er det femte spillet i Monkey Island-serien, og spillere styrer den uheldige sjørøveren Guybrush Threepwood som igjen prøver å redde kona si fra erkefienden hans, LeChuck, og samtidig redde Karibien fra en voodoo-epidemi. Spillet vil bli utgitt til Windows, PlayStation 3 (gjennom PlayStation Network), Mac OS, iPad og Wii, sistnevnte gjennom WiiWare. Tales of Monkey Island ble lansert i fem episodiske kapitler fra og med 7. juli 2009.
|
Tales of Monkey Island er et eventyrspill utviklet av Telltale Games i samarbeid med LucasArts. Spillet ble annonsert på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009 sammen med LucasArts' remake av The Secret of Monkey Island fra 1990. Tales of Monkey Island er det femte spillet i Monkey Island-serien, og spillere styrer den uheldige sjørøveren Guybrush Threepwood som igjen prøver å redde kona si fra erkefienden hans, LeChuck, og samtidig redde Karibien fra en voodoo-epidemi. Spillet vil bli utgitt til Windows, PlayStation 3 (gjennom PlayStation Network), Mac OS, iPad og Wii, sistnevnte gjennom WiiWare. Tales of Monkey Island ble lansert i fem episodiske kapitler fra og med 7. juli 2009.
== Spillmekanismer ==
I likhet med forgjengerne, er Tales of Monkey Island et eventyrspill. Spillere styrer hovedpersonen Guybrush Threepwood, en uheldig wannabe-sjørøver, gjennom 3D-miljøer hvor man løser diverse puzzles. Puzzles består av tradisjonelle eventyrspillgåter hvor spilleren må bruke miljøet for å komme seg ut av en knipe, i tillegg til puzzles hvor gjenstander som spilleren har samlet er nødvendige for å løse dem. Ulikt andre spill fra Telltale Games, men likt tidligere Monkey Island-spill, lar Tales of Monkey Island spilleren kombinere visse gjenstander i sin inventarliste for å skape nye gjenstander. Spillverdenen blir utforsket ved hjelp av et keyboard og en mus på PC og Mac, en Nunchuk på Wii, en PlayStation-kontroller og touch-skjerm på iPad. Hvert kapittel i spillet varer omtrent mellom to og fire timer, avhengig av spillerens evne til å løse spillets puzzles. For å hjelpe spillere som sliter med spillets puzzles, er et hintsystem blitt inkorporert.
== Handling ==
Tales of Monkey Island foregår noen år etter Escape from Monkey Island, og etterfølger Monkey Island 5. Mange av de kjente figurene i serien returnerer. Guybrush Threepwood oppdager at hans erkefiende, zombiepiraten LeChuck, igjen har kidnappet kona hans, guvernør Elaine Marley. Etter å ha søkt råd hos sin gamle venn, Voodoo Lady, følger Guybrush etter LeChuck med den forbannede huggerten «Kaflu», som kan drepe LeChuck en gang for alle. Men Guybrush knekker huggerten ved et uhell og blir nødt til å lage en erstatningshuggert; når han endelig knivstikker LeChuck, transformerer erstatningshuggerten LeChuck om til et menneske isteden og infiserer hånden til Guybrush med «Pox of LeChuck». En etterfølgende eksplosjon på skipet kaster Guybrush ut i sjøen, og han driver til slutt til Flotsam Island. Guybrush må nå reversere skadene påvirket av epidemien han har sluppet løs, som forvandler sjørøvere om til zombie-liknende monstre.
== Episoder ==
== Utvikling ==
Tales of Monkey Island blir utviklet av Telltale Games, med lisens fra LucasArts. Det er det første spillet hvor selskapene samarbeider; Telltale Games ble dannet av tidligere LucasArts-medlemmer etter at Sam & Max: Freelance Police ble kansellert i 2004, og LucasArts sluttet å lage eventyrspill. Spillet ble annonsert av LucasArts under en felles pressekonferanse på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009; Tales of Monkey Island fremstod som motstykket til en oppgradert versjon av The Secret of Monkey Island, utviklet av LucasArts, som også ble annonsert på messen. Traileren til spillet ble også vist på messen. Tales of Monkey Island var tidligere blitt hintet til av Telltale Games som en stor ny serie til å bli annonsert på messen. Utformingen av spillet begynte sent i 2008, mens produksjonen startet i begynnelsen av 2009.Utviklingsmannskapet ledes av Dave Grossman, en av designerne fra de to første Monkey Island-spillene, med Michael Stemmle, som med-designet Escape from Monkey Island og Sam & Max Hit the Road; han hjalp til med spillets design og handling. Spillets artistic direction utvikles av noen andre LucasArts-medlemmer, med erfaring fra The Curse of Monkey Island og Escape from Monkey Island i tillegg til tidligere LucasArts-eventyrspill. Selv om seriens skaper, Ron Gilbert, ikke var dypt involvert med spillets utvikling, hjalp han til med å brainstorme prosjektet; utviklingsmannskapet har uttalt at Gilberts «fingeravtrykk er over hele» spillet. På bloggen sin skrev Gilbert at han var «veldig begeistret» for både Telltales adaptasjon og LucasArts' gjenskapelse av det originale spillet; han uttalte at «det er rart og ydmykende å se noe som man skapte for 20 år siden få sitt eget liv». Mens både Gilbert and Grossman er begge engasjert i utviklingen av spillet, har den tredje med-designeren av det originale spillet, Tim Schafer, ikke blitt nevnt i forbindelse med prosjektet. Schafer uttalte senere at han var «veldig glad» for det nye spillet i et intervju med Joystiq, og at prosjektet var i gode hender under Grossmans ledelse. Spillets limited-edition slipcover artwork vil bli malt av Sam & Max-skaperen Steve Purcell, som var ansvarlig for coveret til The Secret of Monkey Island og Monkey Island 2: LeChuck's Revenge.Komponisten for de andre spillene i serien, Michael Land, returnerer for å lage musikken til Tales of Monkey Island. Dominic Armato, stemmeskuespilleren til Guybrush i The Curse of Monkey Island, beskrevet av LucasArts' David Collins som «den ultimate Monkey Island-fanboy», gjentok Guybrushs rolle som spillets hovedperson. Stemmeskuespilleren for Elaine Marley i The Curse of Monkey Island, Alexandra Boyd, returnerer også for å gi stemme til figuren. For å hjelpe skuespillerne å skildre figurene, har Telltale implementert et playback-system som viser mange forskjellige ansiktsuttrykk på figurmodellene.Ifølge Grossman anser ikke Telltale Games Tales of Monkey Island for å være Monkey Island 5, ettersom Monkey Island 5 må være «en blockbuster, episk 40-timers gigantisk erfaring som de tidligere spillene; det vi lager i stedet er en Monkey Island-serie». Istedenfor finner Tales of Monkey Island sted etter det ikke-eksisterende Monkey Island 5. I likhet med Telltales andre prosjekter blir Tales of Monkey Island utviklet episodisk, delt inn i fem deler; Grossman forklarte at Telltale foretrekker å dele en handling inn i biter i stedet for å ha et spill som er alt for langt for folk å spille bekvemt. Men i motsetning til tidligere spill anses ikke hver av episodene som en egen fortelling, men heller et enkelt kapittel i en pågående handling. Veldig få spillelementer blir gjenbrukt mellom episodene, og sentrale områder og «comfort zones» som var tilgjengelige i Sam & Max Save the World og Wallace & Gromit's Grand Adventures er blitt eliminert. Spillet er for første gang i serien rendret fullstendig i 3D-grafikk; til og med det 3D-baserte Escape from Monkey Island var basert på 2D-prerendrede områder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tales of Monkey Island på Steam
(en) Tales of Monkey Island hos MobyGames
(en) Tales of Monkey Island hos MobyGames
(en) Tales of Monkey Island hos MobyGames
(en) Tales of Monkey Island på Metacritic
(en) Tales of Monkey Island på Metacritic
(en) Tales of Monkey Island på Behind The Voice Actors
(en) Tales of Monkey Island hos Giant Bomb
(en) Tales of Monkey Island hos Internet Game Database
(en) Tales of Monkey Island hos GameFAQs
|
Tales of Monkey Island er et eventyrspill utviklet av Telltale Games i samarbeid med LucasArts. Spillet ble annonsert på Electronic Entertainment Expo i juni i 2009 sammen med LucasArts' remake av The Secret of Monkey Island fra 1990.
| 14,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudraksha
|
2023-02-04
|
Rudraksha
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinduisme']
|
Rudraksha (Sanskrit: rudrākṣa = Shivas øye) er frøkapsler av ulike arter Elaeocarpus trær som i tusenvis av år har vært brukt i religiøs sammenheng innen hinduismen og andre sørasiatiske religioner.
Rudrakshaer har ulike antall furer i overflaten som deler dem opp. Rudrakshaer med fem deler anses som de beste, og de fem delene symboliserer da de fem ansiktene til Shiva.
Frøkapslene brukes til bønnekjeder (mala) som skal inneholde 108 kapsler. Man teller kapslene med fingrene mens man framsier ulike mantraer.
Rudrakshaer kan også brukes enkeltvis, og mange sadhuer bærer en stor rudraksha i en snor rundt halsen som symbol på tilhørigheten til sin akhara (orden).
|
Rudraksha (Sanskrit: rudrākṣa = Shivas øye) er frøkapsler av ulike arter Elaeocarpus trær som i tusenvis av år har vært brukt i religiøs sammenheng innen hinduismen og andre sørasiatiske religioner.
Rudrakshaer har ulike antall furer i overflaten som deler dem opp. Rudrakshaer med fem deler anses som de beste, og de fem delene symboliserer da de fem ansiktene til Shiva.
Frøkapslene brukes til bønnekjeder (mala) som skal inneholde 108 kapsler. Man teller kapslene med fingrene mens man framsier ulike mantraer.
Rudrakshaer kan også brukes enkeltvis, og mange sadhuer bærer en stor rudraksha i en snor rundt halsen som symbol på tilhørigheten til sin akhara (orden).
|
Rudraksha (Sanskrit: rudrākṣa = Shivas øye) er frøkapsler av ulike arter Elaeocarpus trær som i tusenvis av år har vært brukt i religiøs sammenheng innen hinduismen og andre sørasiatiske religioner.
| 14,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14._mars
|
2023-02-04
|
14. mars
|
['Kategori:Dager i mars']
|
14. mars er den 73. dagen i året, den 74. i skuddår. Det er 292 dager igjen av året. Denne dagen er også pi-dagen, som kommer av den amerikanske skrivemåten med måned først, 3.14.
Datoen har gitt navn til 14. mars-alliansen, en koalisjon av politiske partier i Libanon etablert i 2005.
|
14. mars er den 73. dagen i året, den 74. i skuddår. Det er 292 dager igjen av året. Denne dagen er også pi-dagen, som kommer av den amerikanske skrivemåten med måned først, 3.14.
Datoen har gitt navn til 14. mars-alliansen, en koalisjon av politiske partier i Libanon etablert i 2005.
== Navnedag ==
Navnedagen er etter den hellige Mathilde, dronning gift med Henrik I av Sachsen, død denne dagen i 968
Norge: Mathilde, Mette
Sverige: Matilda, Maud
Danmark: Eutychius
== Historie ==
1489 – Dronningen av Kypros, Catherine Cornaro, selger kongedømmet sitt til Venezia.
1492 – Dronning Isabella av Castilla beordrer sine 150 000 jødiske undersåtter til å konvertere til kristendommen, eller bli utvist.
1647 – Tredveårskrigen: Bayern, Köln, Frankrike og Sverige skriver under på Ulm-fredsavtalen.
1800 – Kardinal Barnaba Chiaramonti blir valgt som pave Pius VII.
1915 – Første verdenskrig: Den britiske marinen senker den tyske krysseren «SMS Dresden» utenfor kysten av Chile.
1951 – Koreakrigen: FN-styrkene gjenerobrer Seoul for andre gang.
1964 – En jury i Dallas finner Jack Ruby skyldig i å ha drept John F. Kennedys attentatmann, Lee Harvey Oswald.
1978 – Israelske styrker okkuperer områder sør i Libanon som en hevn for et terrorangrep tre dager tidligere. Okkupasjonen resulterer i evakueringen av minst 100 000 libanesere, 2 000 omkomne, i tillegg til opprettelsen av UNIFIL.
1979 – Et Trident-fly styrter inn i en fabrikk utenfor Beijing. Mer enn 200 mennesker omkommer.
1980 – Et fly styrter under en nødlanding utenfor Warszawa. 87 mennesker omkommer.
1984 – Gerry Adams, lederen for Sinn Féin, blir alvorlig skadet i et attentat i Belfast.
1998 – Et jordskjelv som måler 6,9 på Richters skala rammer det sørøstlige Iran.
2004 – Vladimir Putin blir gjenvalgt som president i Russland.
2004 – Sosialistpartiet PSOE vinner overraskende valget i Spania.
2004 – I Israel dreper to selvmordsbombere elleve mennesker
=== Norsk historie ===
1716- Svenske styrker ledet av Karl XII av Sverige ble stoppet ved Bakås skanse på Ellingsrud i Oslo.
1932 – Jens Hundseid blir utnevnt til Norges statsminister.
1986 – Garnbåten «Thaigutt» blir truffet av en brottsjø utenfor Værøy i Lofoten. Båten krenger så voldsomt at alle de tre ombord blir feid på sjøen og forsvinner. Båten berges.
== Fødsler ==
Se flere som er født 14. mars i Kategori:Fødsler 14. mars.
1593 – Georges de la Tour, fransk maler (d. 1652)
1844 – Umberto I av Italia, italiensk konge (d. 1900)
1851 – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (d. 1900)
1854 – Paul Ehrlich, tysk fysiker og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908, (d. 1915)
1854 – Thomas R. Marshall, USAs 28. visepresident (d. 1925)
1858 – Eduard Toll, russisk geolog og polarforsker (d. 1902)
1862 – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (d. 1951)
1879 – Albert Einstein, tysk-amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen i fysikk i 1921 (d. 1955)
1880 – Albert Joleik, norsk historiker (d. 1968)
1903 – Mustafa Barzani, kurdisk politiker (d. 1979)
1921 – Frank Ottersen, norsk musiker (d. 1971)
1923 – Diane Arbus, amerikansk fotograf (d. 1971)
1928 – Frank Borman, amerikansk astronaut
1933 – Michael Caine, britisk skuespiller
1933 – Quincy Jones, amerikansk musiker og produsent
1934 – Eugene Cernan, amerikansk astronaut og den siste til å etterlate fotavtrykk på Månen (d. 2017)
1934 – Dionigi Tettamanzi, italiensk kardinal (d. 2017)
1936 – Bob Charles, newzealandsk golfspiller
1939 – Finn Jon, norsk tryllekunstner
1939 – William B. Lenoir, amerikansk astronaut (d. 2010)
1941 – Wolfgang Petersen, tysk regissør (d. 2022)
1944 – Nils Georg Fosland, norsk offiser
1945 – Pakalitha Mosisili, lesothisk statsminister
1945 – Sigvald Tveit, norsk komponist (d. 2019)
1946 – Knut Hanselmann, norsk politiker
1947 – Billy Crystal, amerikansk skuespiller, komiker, forfatter, produsent og filmregissør
1948 – Gregorio B. Honasan, filippinsk offiser
1949 – Lodve Solholm, norsk politiker
1952 – Jaime Caruana, spansk sentralbanksjef
1952 – Karl Erik Solgård, norsk regissør
1957 – Franco Frattini, italiensk politiker (d. 2022)
1958 – Fyrst Albert av Monaco
1958 – Leonhard Stock, østerriksk alpinist
1960 – Per Rune Henriksen, norsk politiker
1962 – Tsvetanka Khristova, bulgarsk diskokaster (d. 2008)
1964 – Per Øivind Houmb, norsk musiker
1965 – Marita Fossum, norsk forfatter
1970 – Thomas Fogdö, svensk alpinist
1973 – Rick Casillo, amerikansk hundekjører
1975 – Steve Harper, engelsk fotballspiller
1978 – Carl Johan Bergman, svensk skiskyter
1979 – Nicolas Anelka, fransk fotballspiller
1986 – Deamo Baguga, naurisk friidrettsutøver
== Dødsfall ==
Se flere som døde 14. mars i Kategori:Dødsfall 14. mars.
1883 – Karl Marx, tysk politisk tenker (f. 1818)
1891 – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (f. 1821)
1891 – Ludwig Windthorst, tysk politiker (f. 1812)
1900 – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
1900 – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
1906 – Cecil Bendall, britisk indolog (f. 1856)
1908 – Lester Allan Pelton, amerikansk oppfinner, regnes som peltonturbinens far (f. 1829)
1932 – George Eastman, amerikansk oppfinner (f. 1854)
1973 – Howard Aiken, amerikansk informatikkpioner (f. 1900)
1975 – Susan Hayward, amerikansk skuespiller (f. 1918)
1996 – Maj Sønstevold, svensk-norsk komponist (f. 1917)
1997 – Fred Zinnemann, østerriksk regissør (f. 1907)
1999 – Marius Müller, norsk musiker, (f. 1958)
2005 – Anne Lise Knoff, norsk kunstner (f. 1937)
2006 – Terje Dalby, norsk journalist (f. 1944)
2007 – Tommy Cavanagh, engelsk fotballspiller og trener (f. 1928)
2007 – Dagfinn Hauge, norsk biskop (f. 1908)
2007 – Stein Rosenlund, norsk skuespiller og regissør (f. 1952)
2008 – Ingvald Ulveseth, norsk ingeniør og politiker (f. 1924)
2010 – Peter Graves, amerikansk skuespiller (f. 1926)
2018 – Stephen Hawking, britisk fysiker (f. 1942)
== Helligdager ==
Den internasjonale pi-dagen. (3.14)
Hvit dag i Japan, Sør-Korea og Hongkong
|
14. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon.
| 14,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forkalkning
|
2023-02-04
|
Forkalkning
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev']
|
Forkalkning er en sykdom man kan få ved slitasje i ledd.
Forkalkning oppstår ved at leddene prøver å beskytte seg mot slitasje. En slimaktig væske med høyt innhold av kalk produseres i leddene. Etter noen år vil denne stivne, altså forkalke seg, og man får det som kalles for forkalkning. Forkalkning kan gå over av seg selv, om man har riktig kosthold, men ofte må det behandling til. Piller med stoffene GHM, GLUKI34 og Skyn kan forminske forkalkningen i så stor grad at den ikke lenger merkes. I verste fall må det et inngrep til. Da må kirurgen åpne kneet, skulderen eller det leddet forkalkningen er i og skrape vekk rundt 3 mm av det tykke kalklaget i leddene.
|
Forkalkning er en sykdom man kan få ved slitasje i ledd.
Forkalkning oppstår ved at leddene prøver å beskytte seg mot slitasje. En slimaktig væske med høyt innhold av kalk produseres i leddene. Etter noen år vil denne stivne, altså forkalke seg, og man får det som kalles for forkalkning. Forkalkning kan gå over av seg selv, om man har riktig kosthold, men ofte må det behandling til. Piller med stoffene GHM, GLUKI34 og Skyn kan forminske forkalkningen i så stor grad at den ikke lenger merkes. I verste fall må det et inngrep til. Da må kirurgen åpne kneet, skulderen eller det leddet forkalkningen er i og skrape vekk rundt 3 mm av det tykke kalklaget i leddene.
|
Forkalkning er en sykdom man kan få ved slitasje i ledd.
| 14,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden
|
2023-02-04
|
Den norske Odd Fellow-orden
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898']
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Odd Fellow leiren Vestfold ble grunnlagt i Sandefjord den 5. februar 1961 som Odd Fellow leir nr 8 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norrporten_Arena
|
2023-02-04
|
Norrporten Arena
|
['Kategori:17°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballstadioner i Sverige', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sundsvall']
|
Norrporten Arena er en fotball- og konsertarena i Sundsvall i Sverige, med kunstgress som underlag. Anlegget stod ferdig 6. august 1903, med navnet Sundsvalls idrettspark frem til den 1. januar 2006 da navnet ble endret til «Norrporten Arena». Det ble kjøpt av eiendomsselskapet Norrporten, og ble bygget om i 2001–2002. Kapasiteten er på mellom 8 500 og 8 800 tilskuere, alle sitteplasser.
GIF Sundsvall har Norrporten Arena som hjemmebane. Foruten fotball arrangeres også en del pop- og rockkonserter her, blant annet har Per Gessle, Rod Stewart, Gyllene Tider, Robert Wells og Elton John opptrådt her.
Publikumsrekorden for fotball er fra den 15. oktober 1961 da 16 507 tilskuere så kampen mellom GIF Sundsvall og Högadals IS.
|
Norrporten Arena er en fotball- og konsertarena i Sundsvall i Sverige, med kunstgress som underlag. Anlegget stod ferdig 6. august 1903, med navnet Sundsvalls idrettspark frem til den 1. januar 2006 da navnet ble endret til «Norrporten Arena». Det ble kjøpt av eiendomsselskapet Norrporten, og ble bygget om i 2001–2002. Kapasiteten er på mellom 8 500 og 8 800 tilskuere, alle sitteplasser.
GIF Sundsvall har Norrporten Arena som hjemmebane. Foruten fotball arrangeres også en del pop- og rockkonserter her, blant annet har Per Gessle, Rod Stewart, Gyllene Tider, Robert Wells og Elton John opptrådt her.
Publikumsrekorden for fotball er fra den 15. oktober 1961 da 16 507 tilskuere så kampen mellom GIF Sundsvall og Högadals IS.
== Eksterne lenker ==
The Stadium Guide
World Stadiums Arkivert 18. mai 2009 hos Wayback Machine.
|
Norrporten Arena er en fotball- og konsertarena i Sundsvall i Sverige, med kunstgress som underlag. Anlegget stod ferdig 6.
| 14,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden
|
2023-02-04
|
Den norske Odd Fellow-orden
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898']
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Odd Fellow logen Kongshaug ble grunnlagt i Sandefjord den 5. november 1926 som Odd Fellow loge nr 15 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Lachman
|
2023-02-04
|
Gary Lachman
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bayonne i New Jersey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Gary Lachman (født 24. desember 1955 i Bayonne i New Jersey) er en amerikansk skribent og musiker. Han er i dag mest kjent for sine bøker om det mystiske og okkulte, og han har skrevet en rekke artikler og bøker om dette temaet. Fra sine yngre dager er Gary Lachman kjent for sitt korte medlemskap i Blondie på midten av 70-tallet under artistnavnet Gary Valentine.
|
Gary Lachman (født 24. desember 1955 i Bayonne i New Jersey) er en amerikansk skribent og musiker. Han er i dag mest kjent for sine bøker om det mystiske og okkulte, og han har skrevet en rekke artikler og bøker om dette temaet. Fra sine yngre dager er Gary Lachman kjent for sitt korte medlemskap i Blondie på midten av 70-tallet under artistnavnet Gary Valentine.
== Blondie ==
Gary Lachman flyttet som 18-åring til New York hvor han i 1975 ble med i det nystartet undergrundsbandet Blondie sammen med Chris Stein og sangeren Deborah Harry. Gruppen regnes til punk/new wave, og de slo igjennom i 1977. Lachman skrev tekst og melodi til bandets første singel som ble en hit "X-Offender", som førte til at de etter hvert slo igjennom internasjonalt. Etter deres første turne til England, sluttet Gary 4. juli 1977 i Blondie, etter ulike problemer innad i gruppen. Han ønsket blant annet for å danne sitt eget band. Nigel Harrison overtok hans plass i Blondie. Garys sang "(I'm Always Touched by Your) Presence, Dear" ble en topphit i England i 1978 etter hans uttreden.
== Ulike band ==
Gary flyttet til Los Angeles i 1978 og slapp platen "The First One/Tomorrow Belongs to You" på Beat Records. Like etter dannet han gruppen The Know, med Joel Turrisi og Richard d'Andrea. I 1980 kom The Know med singelen "I Like Girls/Dreams" på Planet Records. Men bandet fikk ingen platekontrakt og ble oppløst, før Gary i 1981 ble med i Iggy Pop. I 1996, etter at han hadde flyttet til London, ble han spurt om å være med i Blondie sin gjenforening, og i november samme år spilte han inn en av sine sanger "Amor Fati (song)|Amor Fati" for Blondies 'comeback'-album. I 1997 deltok han med Blondie på forskjellige større festivaler i USA, før problemene med gruppen ble for åpenbare. Tilbake i London spilte Gary sammen med den tidligere X-Ray Spex-saxofonisten Lora Logic, og i 1998 dannet han Fire Escape sammen fiolinisten Ruth Jones, og de opptrådte med sanger han hadde skrevet for Blondies reunion-album (men som ikke hadde vært benyttet – fordi han nok en gang ble ekskludert fra plateinnspillingen og resten av turneen). Fire Escape utgav en EP. Han siste utgivelse var Tomorrow Belongs to You som ble sluppet 2003 i England.
== Rock and Roll Hall of Fame ==
I 2006 ble Blondie og Gary hedret i Rock and Roll Hall of Fame i Cleveland, USA. Men siden han var et eks-medlem fikk han ikke delta på scenen under innsettelsesseremonien i New York.
== Det okkulte ==
Helt siden ungdomsårene var Lachman tiltrukket av bøkenes verden og spesielt det okkulte. Mens han tok en universitetsgrad i filosofi på slutten av 1980-tallet, forsørget han seg selv ved å jobbe i den anerkjente New age-bokhandelen, Bodhi Tree Bookstore, i Los Angeles. Her ble han også introdusert til bøkene til Rudolf Steiner, som han i 2007 skrev en biografi om. Etter en del flytting mellom Los Angeles og New York, dro Gary i 1983 på en pilegrimsreise til Europa for å se Stonehenge, Avebury, Chartreskatedralen, samt Gurdjieffs senter i Fountainebleau-Avon i Frankrike. I 1996 flyttet han til Camden Town i London, hvor han har bodd siden. Hans to barn går i dag på steinerskole i Islington, London.
== Litterær karriere ==
Etter at Lachman hadde flyttet til London i 1996 begynte han å livnære seg som skribent, og han leverer stoff fast til The Guardian, Mojo magazine, Times Literary Supplement og flere andre tidsskrift. Hans første bok kom ut i 2001 og deretter har det vært nesten årlige utgivelser. Han er blitt oversatt til tysk, tsjekkisk, russisk, finsk og norsk – da den norske utgaven av Rudolf Steiner – Liv og tanker, kom på Flux forlag 2009.
== Bokutgivelser ==
Two Essays on Colin Wilson: World Rejection and Criminal Romantics AND From Outsider to Post-Tragic Man (Colin Wilson Studies) (1994, paperback ISBN 0-946650-52-7, hardcover ISBN 0-946650-53-5)
Colin Wilson as Philosopher (Colin Wilson Studies) (with John Shand, 1996, ISBN 0-946650-59-4)
New York Rocker: My Life in the Blank Generation, with Blondie, Iggy Pop and Others, 1974-1981 (2002, ISBN 0-283-06367-X)
Turn Off Your Mind: The Mystic Sixties and The Dark Side Of The Age of Aquarius (2002, ISBN 0-283-06366-1, 2003, ISBN 0-9713942-3-7)
A Secret History of Consciousness (2003, ISBN 1-58420-011-1)
The Dedalus Occult Reader: The Garden of Hermetic Dreams (editor of anthology, 2004, ISBN 1-903517-32-X)
In Search of P. D. Ouspensky: The Genius in the Shadow of Gurdjieff (hardcover, 2004, ISBN 0-8356-0840-9, paperback, 2006, ISBN 0-8356-0848-4) Chapter VI, Online
A Dark Muse: A History of the Occult (2005, ISBN 1-56025-656-7)
Into the Interior: Discovering Swedenborg (2006, ISBN 0-85448-149-4)
Rudolf Steiner: An Introduction to His Life and Work (2007, ISBN 1-58542-543-5) – Norsk utgave Rudolf Steiner – Liv og tanker, Flux forlag, 2009, ISBN 9788292773253.
The Dedalus Book of Literary Suicides: Dead Letters(2008, ISBN 978-1-903517-66-6)
Politics and the Occult: The Left, the Right, and the Radically Unseen[1](2008, ISBN 978-0835608572)
The Dedalus Book of the 1960s: Turn Off Your Mind (updated, enlarged edition 2008, ISBN 978-1903517703)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gary Valentine Lachman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gary Lachman på Discogs
(en) Gary Lachman på MusicBrainz
(en) Gary Lachman på Songkick
(en) Gary Lachman på AllMusic
Gary Valentine at Allmusic
Blonde and Blue; Gary Valentine's Inside Look at Blondie
YouTube "X-Offender" (Gary i svart dress) 1976
Gary Lachman: HOW COLIN WILSON CHANGED MY LIFE or: I had fame, wealth, women were at my feet and then I read THE OUTSIDER
Blondies hjemmeside
|
Gary Lachman (født 24. desember 1955 i Bayonne i New Jersey) er en amerikansk skribent og musiker.
| 14,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sognsveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Sognsveien (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Adamstuen', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sogn videregående skole', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i bydel Nordre Aker', 'Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen', 'Kategori:Veier på Lindern (delområde)', 'Kategori:Veier på Tåsen (delområde)']
|
Sognsveien (2–250, 7–235) begynner ved Adamstuen i krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate. Den fortsetter derfra over Ring 2 og Ring 3 før den ender ved Norges idrettshøgskole på Kringsjå ved Sognsvann. Veien starter i bydel St. Hanshaugen og ender i bydel Nordre Aker. På sin vei passerer den Ullevål sykehus, Ullevaal Stadion og Blindern videregående skole samt studentbyene Sogn, Nordberg, Fjellbirkeland og Kringsjå.
|
Sognsveien (2–250, 7–235) begynner ved Adamstuen i krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate. Den fortsetter derfra over Ring 2 og Ring 3 før den ender ved Norges idrettshøgskole på Kringsjå ved Sognsvann. Veien starter i bydel St. Hanshaugen og ender i bydel Nordre Aker. På sin vei passerer den Ullevål sykehus, Ullevaal Stadion og Blindern videregående skole samt studentbyene Sogn, Nordberg, Fjellbirkeland og Kringsjå.
== Noen adresser ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon: Sognsveien
== Eksterne lenker ==
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
Nordberg Tåsen Ullevål historielag: Sognsveien
Sognsveien i Lokalhistoriewiki
|
| navn = Sognsveien
| 14,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Wolters
|
2023-02-04
|
Rudolf Wolters
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nasjonalsosialistisk arkitektur', 'Kategori:Personer fra Kreis Coesfeld', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske arkitekter', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig']
|
Rudolf Wolters (født 3. august 1903 i Coesfeld, død 7. januar 1983) i Coesfeld) var en tysk arkitekt og embetsmann mest kjent for sitt samarbeid med Albert Speer. Han var en nær venn med Speer, men også underordnet, og mottok papirer og dokumenter som ble smuglet ut fra Spandaufengslet mens Speer var innesperret der. Han bevarte dokumentene helt til Speer ble løslatt i 1966.
Etter løslatelsen av Speer kjølnet vennskapet raskt, Wolters protesterte på Speer sine anklager som ga Hitler og nazistene skylden for Holocaust og verdenskrigen.
|
Rudolf Wolters (født 3. august 1903 i Coesfeld, død 7. januar 1983) i Coesfeld) var en tysk arkitekt og embetsmann mest kjent for sitt samarbeid med Albert Speer. Han var en nær venn med Speer, men også underordnet, og mottok papirer og dokumenter som ble smuglet ut fra Spandaufengslet mens Speer var innesperret der. Han bevarte dokumentene helt til Speer ble løslatt i 1966.
Etter løslatelsen av Speer kjølnet vennskapet raskt, Wolters protesterte på Speer sine anklager som ga Hitler og nazistene skylden for Holocaust og verdenskrigen.
== Referanser ==
|
Rudolf Wolters (født 3. august 1903 i Coesfeld, død 7.
| 14,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8._mars-alliansen
|
2023-02-04
|
8. mars-alliansen
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hizbollah', 'Kategori:Libanesisk politikk']
|
8. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon, og består av opposisjonen i landet. I motsetning til 14. mars-alliansen er 8. mars-alliansen pro-syrisk. Navnet på alliansen kommer fra dagen 8. mars 2005, da flere hundre tusen mennesker demonstrerte i Beirut som et svar på Sederrevolusjonen. Demonstrantene takket Syria for at de hjalp til med å stoppe den libanesiske borgerkrigen, og for å støtte libaneserne mot den israelske okkupasjonen. De viktigste partiene i koalisjonen er Amal, Hizbollah og Den frie patriotiske bevegelse.
Alliansen har nå 56 av 128 seter i nasjonalforsamlingen. Michael Aoun, leder for det sekulære partiet Den frie patriotiske bevegelse, var opprinnelig en del av 14. mars-alliansen, men skrev under på en intensjonsavtale med Hizbollah, og ble som følge av dette sett på som en del av 8. mars-alliansen av 14. mars-alliansen.
|
8. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon, og består av opposisjonen i landet. I motsetning til 14. mars-alliansen er 8. mars-alliansen pro-syrisk. Navnet på alliansen kommer fra dagen 8. mars 2005, da flere hundre tusen mennesker demonstrerte i Beirut som et svar på Sederrevolusjonen. Demonstrantene takket Syria for at de hjalp til med å stoppe den libanesiske borgerkrigen, og for å støtte libaneserne mot den israelske okkupasjonen. De viktigste partiene i koalisjonen er Amal, Hizbollah og Den frie patriotiske bevegelse.
Alliansen har nå 56 av 128 seter i nasjonalforsamlingen. Michael Aoun, leder for det sekulære partiet Den frie patriotiske bevegelse, var opprinnelig en del av 14. mars-alliansen, men skrev under på en intensjonsavtale med Hizbollah, og ble som følge av dette sett på som en del av 8. mars-alliansen av 14. mars-alliansen.
|
8. mars-alliansen er en koalisjon av politiske partier i Libanon, og består av opposisjonen i landet.
| 14,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ace_Golf
|
2023-02-04
|
Ace Golf
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:GameCube-spill', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsspill', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Videospill fra 2002', 'Kategori:Videospill utviklet i Japan', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospillstubber']
|
Ace Golf er et videospill som ble utgitt i 2002 til GameCube. Spillet ble også lansert i Nord-Amerika under navnet Swingerz Golf og i Japan under navnet Wai Wai Golf.
|
Ace Golf er et videospill som ble utgitt i 2002 til GameCube. Spillet ble også lansert i Nord-Amerika under navnet Swingerz Golf og i Japan under navnet Wai Wai Golf.
== Referanser ==
|
Ace Golf er et videospill som ble utgitt i 2002 til GameCube. Spillet ble også lansert i Nord-Amerika under navnet Swingerz Golf og i Japan under navnet Wai Wai Golf.
| 14,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemmestad_brygge
|
2023-02-04
|
Hemmestad brygge
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byggverk i Kvæfjord', 'Kategori:Industrimuseer', 'Kategori:Kultur i Kvæfjord', 'Kategori:Museer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Troms og Finnmarkstubber']
|
Hemmestad brygge er et museumsanlegg som viser fiskeri- jordbruks- og handelshistorie fra Kvæfjord-området. Museumsanlegget har før vært et handelssted, og drives av Sør-Troms Museum.
Brygga ligger på gården Øvre Hemmestad ved Gullesfjorden i Kvæfjord. Stedet var handelssentrum for Kvæfjorden fra begynnelsen av 1800-tallet og i rundt 100 år framover og hadde dampskipsanløp fra 1868 og postkontor fra 1889. To ganger i året kom det jekter til Hemmestad, med kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin. Fra Hemmestad fikk de klippfisk, tran, fugl og multer.
Museet har sesongåpent og har en kafé med enkel servering og en liten museumsbutikk i krambua. Som gammelt postkontor har Hemmestad eget poststempel.
|
Hemmestad brygge er et museumsanlegg som viser fiskeri- jordbruks- og handelshistorie fra Kvæfjord-området. Museumsanlegget har før vært et handelssted, og drives av Sør-Troms Museum.
Brygga ligger på gården Øvre Hemmestad ved Gullesfjorden i Kvæfjord. Stedet var handelssentrum for Kvæfjorden fra begynnelsen av 1800-tallet og i rundt 100 år framover og hadde dampskipsanløp fra 1868 og postkontor fra 1889. To ganger i året kom det jekter til Hemmestad, med kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin. Fra Hemmestad fikk de klippfisk, tran, fugl og multer.
Museet har sesongåpent og har en kafé med enkel servering og en liten museumsbutikk i krambua. Som gammelt postkontor har Hemmestad eget poststempel.
== Eksterne lenker ==
Sør-Troms Museum
Hemmestad brygge på Kvæfjord kommunes nettsider.
|
Hemmestad brygge er et museumsanlegg som viser fiskeri- jordbruks- og handelshistorie fra Kvæfjord-området. Museumsanlegget har før vært et handelssted, og drives av Sør-Troms Museum.
| 14,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden
|
2023-02-04
|
Den norske Odd Fellow-orden
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898']
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
|
Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted
|
Odd Fellow logen Færder ble grunnlagt i Sandefjord den 5. mai 1956 som Odd Fellow loge nr 48 i Den Norske Odd Fellow Ordenen.
| 14,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Pavlov
|
2023-02-04
|
Viktor Pavlov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09']
|
Viktor Pavlov (Виктор Павлович Павлов) (født 6. oktober 1940 i Moskva, død 24. august 2006) var en russisk skuespiller.
Pavlov var utdannet ved M. Schepkin teaterskole, og jobbet deretter i en rekke teatre i Moskva:
1963-1965 – Sovremennik-teateret
1965-1969 – Yermolova-teateret
1969-1977 – Mayakovsky-teateret
1977-1985 – Malyi-teateret
1985-1990 – Yermolova-teateret
fra 1990 – Malyi-teateretHan opptrådte i over 120 russiske filmer.
|
Viktor Pavlov (Виктор Павлович Павлов) (født 6. oktober 1940 i Moskva, død 24. august 2006) var en russisk skuespiller.
Pavlov var utdannet ved M. Schepkin teaterskole, og jobbet deretter i en rekke teatre i Moskva:
1963-1965 – Sovremennik-teateret
1965-1969 – Yermolova-teateret
1969-1977 – Mayakovsky-teateret
1977-1985 – Malyi-teateret
1985-1990 – Yermolova-teateret
fra 1990 – Malyi-teateretHan opptrådte i over 120 russiske filmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Биография Виктора Павлова Russisk biografi
(en) Viktor Pavlov på Internet Movie Database
(sv) Viktor Pavlov i Svensk Filmdatabas
(en) Viktor Pavlov på AllMovie
(en) Viktor Pavlov hos The Movie Database
|
Viktor Pavlov (Виктор Павлович Павлов) (født 6. oktober 1940 i Moskva, død 24.
| 14,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pengemarkedsrente
|
2023-02-04
|
Pengemarkedsrente
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Makroøkonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Penger', 'Kategori:Rente', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Økonomistubber']
|
Pengemarkedsrenten er renten på lån i pengemarkedet til en gitt valuta. Markedsaktørene er hovedsakelig banker og andre finansielle institusjoner som låner til og fra hverandre for å oppnå kapitalkrav påkrevd av sentralbanken som utsteder valutaen. En av sentralbankens viktigste formål er å påvirke pengemarkedsrenten til å ligge nær sin egen styringsrente.
I Norge vil pengemarkedsrenten under normale forhold ligge over Norges Banks styringsrente, men under døgnlånsrenten som er styringsrenten pluss én prosent. Styringsrenten fungerer som et gulv fordi dette er renten bankene får ved å ha en konto hos Norges Bank (fremfor å låne til andre banker til en høyere rente), mens døgnlånsrenten fungerer som et tak fordi dette er renten bankene må betale for dag-til-dag-lån fra Norges Bank (som gjør at andre banker må tilby en lavere rente for å konkurrere).
Gjennomsnittlige pengemarkedsrenter basert på handel mellom de største bankene heter for norske kroner Norwegian Interbank Offered Rate (NIBOR), for britiske pund London Interbank Offered Rate (LIBOR), og for euroen Euro Interbank Offered Rate (Euribor). Disse brukes som referanserenter.
|
Pengemarkedsrenten er renten på lån i pengemarkedet til en gitt valuta. Markedsaktørene er hovedsakelig banker og andre finansielle institusjoner som låner til og fra hverandre for å oppnå kapitalkrav påkrevd av sentralbanken som utsteder valutaen. En av sentralbankens viktigste formål er å påvirke pengemarkedsrenten til å ligge nær sin egen styringsrente.
I Norge vil pengemarkedsrenten under normale forhold ligge over Norges Banks styringsrente, men under døgnlånsrenten som er styringsrenten pluss én prosent. Styringsrenten fungerer som et gulv fordi dette er renten bankene får ved å ha en konto hos Norges Bank (fremfor å låne til andre banker til en høyere rente), mens døgnlånsrenten fungerer som et tak fordi dette er renten bankene må betale for dag-til-dag-lån fra Norges Bank (som gjør at andre banker må tilby en lavere rente for å konkurrere).
Gjennomsnittlige pengemarkedsrenter basert på handel mellom de største bankene heter for norske kroner Norwegian Interbank Offered Rate (NIBOR), for britiske pund London Interbank Offered Rate (LIBOR), og for euroen Euro Interbank Offered Rate (Euribor). Disse brukes som referanserenter.
|
Pengemarkedsrenten er renten på lån i pengemarkedet til en gitt valuta. Markedsaktørene er hovedsakelig banker og andre finansielle institusjoner som låner til og fra hverandre for å oppnå kapitalkrav påkrevd av sentralbanken som utsteder valutaen.
| 14,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diversity_Icebreaker
|
2023-02-04
|
Diversity Icebreaker
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunikasjon', 'Kategori:Personlighet', 'Kategori:Psykologi']
|
Diversity Icebreaker (DI) er et spørreskjema som benyttes i seminarer der formålet er å forbedre kommunikasjon og samhandling i organisasjons- og personalsammenheng.
|
Diversity Icebreaker (DI) er et spørreskjema som benyttes i seminarer der formålet er å forbedre kommunikasjon og samhandling i organisasjons- og personalsammenheng.
== Metodikk ==
Det anbefales at den som leder seminaret bruker spørreskjemaet i bestemt seminarstruktur. Seminaret kan bestå av grupper på 9 til ca.150 deltakere . Deltakerne fyller ut DI-spørreskjemaet, og deles deretter i tre kategorier (Rød, Blå og Grønn) basert på resultatet fra spørreskjemaet. Fargene representerer et bestemt sett av preferanser for kommunikasjon og samhandling som deltakerne utforsker videre i ulike gruppeoppgaver.
Rød preferanse: relasjonell fokus, personlig engasjement og et sosialt perspektiv.
Blå preferanse: fokus på struktur og sak gjennom et logisk perspektiv.
Grønn preferanse: fokus på endring, visjon og ideer.Betydningen av de tre kategoriene etableres under seminaret gjennom bruk av spørreskjemaet, deltakernes personlige erfaringer og den lokale gruppens kultur. Seminaret bør ledes av en person som har erfaring med å lede gruppeprosesser i personalsammenheng. Seminarets formål er å få til en erkjennelse av at: alle har alle farger (preferanser), men i ulik grad; at fargene er komplementære når det gjelder samarbeid; at kategoriene ikke bør brukes for å stigmatisere, f.eks.
=== Bruksområder ===
Tema for seminaret kan variere stort. Eksempler er forbedring av kommunikasjon og samarbeid til mer spesifikke områder som team-building, krysskulturell kommunikasjon, læringsstiler og konflikthåndtering. Brukerne av konseptet finnes innenfor alle arbeidsrelaterte sektorer, både store konsern og små bedrifter uavhengig av aktivitetssektor, utdanningsinstitusjoner på høyere og lavere nivå, frivillige og/eller non-profit organisasjoner – både nasjonalt og internasjonalt. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) omtaler bl.a. bruk av Diversity Icebreaker på 500 toppledere i staten (62 ledergrupper innenfor departement og direktorat) i sin evalueringsrapport 2019:7. «Flertallet av deltakerne opplevde det som nyttig å få et konkret verktøy for (…) å kunne snakke om forskjellighet i ledergruppen. Felles begreper og referanser gjør det lettere å snakke om ulikhet, gi hverandre tilbakemeldinger, forhindre irritasjon og "justere" egen adferd.» Romani beskriver hvordan hun bruker verktøyet i undervisning av internasjonale studenter i Singapore for å bevisstgjøre studenter om effekten av selv-andre kategorier på gruppedynamikk. Lignende bruk av verktøyet er beskrevet av Orgeret . Diversity Icebreaker er også nevnt i en bok av Maureen B. Rabotin som et verktøy egnet for forbedring av samarbeid på tvers av kulturer.
Diversity Icebreaker nevnes også i sammenheng med mentoring . Konseptets bruk i mangfoldledelse ble drøftet av Urstad . I sin 2019 bok, Unleashing the Power of Diversity: How to Open Minds for Good, utgitt av Routledge, trekker Bjørn Z. Ekelund linjer fra den generelle fagkunnskap om kommunikasjon til hvordan Diversity Icebreaker (DI)-seminaret omfatter ulike vitenskapstradisjoner. Han gir også en stegvis beskrivelse av hvordan DI etablerer Rødt, Blått og Grønt som et felles språk som kan anvendes både som personlige preferanser perspektiver og prosesser. Dette settes inn i en sammenheng av kreativitet, effektivitet og fellesskapsbygging. Avsluttende kapittel viser hvordan konseptet har vært anvendt relevant for kryss-kulturelle og klimarelaterte problemstillinger.
== Historikk ==
Diversity Icebreaker er utviklet av Bjørn Z. Ekelund. Utviklingen startet som følge av et arbeid med fokusgrupper i 1995 hvor deltakerne ble bedt om forslag til hvordan man skulle kommunisere for å oppnå endring i andres atferd. Når forslagene ble sortert vokste det frem tre hovedkategorier. Disse kategoriene ble brukt i en markedsføringskampanje og konsulentopplæringsprosess der formålet var å redusere energiforbruk. Kategoriene ble kalt Rød, Blå og Grønn. Utviklingen av kategoriene og kampanjens effekter er presentert i Bjørn Z. Ekelunds MBA-oppgave .
Den første utgaven av spørreskjemaet ble laget i 1998 og skjemaet ble publisert i en bok om teamutvikling utgitt av Dansk Psykologisk Forlag . I 2003 ble spørreskjemaet utformet med delvis ipsativ format (fordel 6 poeng på 3 utsagn) og i 2005 ble 3 utsagn tatt bort for å øke indre konsistens på de ulike dimensjonene.
Ekelund mottok pris som årets konsulent som følge av utviklingen av Diversity Icebreaker i 2008.Forskningsrådet støttet videreutvikling av verktøyet i 2011-2012.
== Forskning på metodikken ==
I en studie utgjør innsamlede normdata frem til september 2011 resultater fra ca. 240 utvalg med totalt 8 850 respondenter. Dette ga anledning til sammenligning mellom normgrupper knyttet til profesjon og nasjonalitet. Det viste seg da at kvinner scoret lavere på blå og høyere på rød og vice versa. Mindre forskjeller ble også identifisert for personer over 60 år; disse scoret noe høyere på Blå.
Reliabilitet (indre konsistens) målt gjennom Chronbachs alfa basert på 473 respondenter, viser mellom 0,75 og 0,82 . Test-retest reliabilitet er målt til Blå r(tt)=.872, for Rød r(tt)=.793 and Grønn r(tt)=.838, p<.001.Dimensjonene Rød, Blå og Grønn er systematisk validert mot f. eks. personlighetstrekk, emosjonell intelligens, kulturelle verdier, Interpersonal Problems (IIP) og teamprosesser . Kategoriene Rød, Blå og Grønn har også blitt benyttet videre innenfor markedsføring gjennom forskning knyttet til ”Brand Personality”.
== Sertifisert av DNV GL Business Assurance ==
Den 27. november 2013 ble Diversity Icebreaker sertifisert som team-test for utvikling av DNV GL om forvalter et regelverk for arbeidspsykologiske tester i arbeidslivet. Kvalitetskravene fra DNV GL baserer seg på rammeverket til Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge (STN) som igjen bygger på standarden fra The European Federation of Psychologists Associations (EFPA). Deler av den vitenskapelige dokumentasjonen som var grunnlaget for sertifiseringen av DNV GL er publisert av utgiver.. Diversity Icebreaker er resertifisert av DNV GL i 2016 og 2019, slik det kreves hvert 3. år etter første sertifisering.
== Kritikk ==
De tre kategoriene trenger en grundigere gjennomgang konseptuelt i forhold til andre psykologisk måleverktøy som omhandler for eksempel kommunikasjonspreferanser, problemløsningsstiler og intellektuell stil.
Koblingen i praktisk bruk mellom et psykologisk måleverktøy og en gruppebasert utvikling av kategorienes mening i seminar innebærer en blanding av ulike teoretiske tradisjoner (psykologi, sosiologi og lingvistikk). Det er ansett uklart hvordan dette håndteres teoretisk og hvilke praktiske implikasjoner dette har.
Til tross for at DI brukes vidt og i mange sammenhenger, har få artikler blitt publisert i anerkjente fagtidsskrifter.
== Referanser ==
|
Diversity er en hiphopdansegruppe som er kjent for å ha vunnet tredje sesong av det britiske talentprogrammet Britain's Got Talent i mai 2009. Gruppen ble stiftet i 2007, og har medlemmer fra Dagenham, Leytonstone og Essex.
| 14,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Recovery
|
2023-02-04
|
Recovery
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Eminem-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2010']
|
Recovery er det det syvende studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem. Navnet på albumet ble endret fra planlagte tittel Relapse 2 til Recovery, da artisten mente at albumet trengte et nytt navn, grunnet at det var meget forskjellig fra Relapse.
Relapse 2 ble bekreftet 5. mars 2009. Albumet ble først forventet å bli utgitt i november 2009, men ble så utsatt til 22. juni 2010. Albumet ble utgitt 18. juni 2010. Første singel fra Recovery heter «Not Afraid» og ble sluppet 30. april.
|
Recovery er det det syvende studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem. Navnet på albumet ble endret fra planlagte tittel Relapse 2 til Recovery, da artisten mente at albumet trengte et nytt navn, grunnet at det var meget forskjellig fra Relapse.
Relapse 2 ble bekreftet 5. mars 2009. Albumet ble først forventet å bli utgitt i november 2009, men ble så utsatt til 22. juni 2010. Albumet ble utgitt 18. juni 2010. Første singel fra Recovery heter «Not Afraid» og ble sluppet 30. april.
== Sporliste ==
«Cold Wind Blows» (Marshall Mathers, J. Smith, S. Byrne, H. Marsh, J. Perry, C. Synge) 5:04
«Talkin' 2 Myself» (med Kobe) (M. Mathers, K. Rahman, P. Injeti, B. Honeycutt) 5:00
«On Fire» (M. Mathers, D. Porter, C. Wilson, L. Wilson, R. Wilson) 3:34
«Won't Back Down» (med Pink) (M. Mathers, K. Rahman, E. Alcock, L. Rodrigues, C. Smith) 4:26
«W.T.P.» (M. Mathers, L. Resto, D. Chin-Quee, J. Gilbert) 3:58
«Going Through Changes» (M. Mathers, E. Heynie, J. Osbourne, A. Iommi, W. Ward, T. Butler) 4:59
«Not Afraid» (M. Mathers, L. Resto, M. Samuels, J. Evans, M. Burnett) 4:08
«Seduction» (M. Mathers, M. Samuels, M. Burnett, S. Jordan) 4:35
«No Love» (med Lil Wayne) (M. Mathers, D. Carter, J. Smith, Dee Dee Halligan, Junior Torello) 5:00
«Space Bound» (M. Mathers, J. Scheffer, S. McEwan) 4:39
«Cinderella Man» (M. Mathers) 4:39
«25 to Life» (M. Mathers, K. Rahman, L. Rodrigues, D. Tannenbaum) 4:02
«So Bad» (M. Mathers, A. Young, M. Batson, D. Parker, T. Lawrence, S. Cruse, N. Brongers) 5:25
«Almost Famous» (M. Mathers, K. Rahman, L. Rodrigues, E. Alcock. P. Injeti, D. Tannenbaum) 4:53
«Love the Way You Lie» (med Rihanna) (M. Mathers, A. Grant, H. Hafferman) 4:23
«You're Never Over» (M. Mathers, J. Smith, M. Mainieri jr., G. McMann) 5:06
«Untitled» (skjult spor) (M. Mathers, K. Muchita, M. Crawford, J. Madara, D. White) 3:14
== Eksterne lenker ==
(en) Recovery på Discogs
(en) Recovery på MusicBrainz
(en) Recovery på Spotify
(en) Recovery på AllMusic
|
lenke
| 14,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diego_Junqueira
|
2023-02-04
|
Diego Junqueira
|
['Kategori:Argentinske tennisspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tandil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Diego Junqueira (født 28. desember 1980 i Tandil, Argentina) er en argentinsk tennisspiller, som ble profesjonell i 2001. Han har til nå (juni 2009) ikke vunnet noen ATP-turneringer. I 2008 nådde han 2. runde i French Open, noe som er hans beste resultat i Grand Slam-sammenheng. I mars 2009 var han ranket som nr. 68 i verden. Akkurat nå trenes han av coachen Walter Grinovero, og han bor i Argentinas hovedstad Buenos Aires.
|
Diego Junqueira (født 28. desember 1980 i Tandil, Argentina) er en argentinsk tennisspiller, som ble profesjonell i 2001. Han har til nå (juni 2009) ikke vunnet noen ATP-turneringer. I 2008 nådde han 2. runde i French Open, noe som er hans beste resultat i Grand Slam-sammenheng. I mars 2009 var han ranket som nr. 68 i verden. Akkurat nå trenes han av coachen Walter Grinovero, og han bor i Argentinas hovedstad Buenos Aires.
== Karriere som junior ==
Diego "Chuky" Junqueira ser ikke ut til å ha hatt en juniorkarriere, ifølge resultater fra ITF. Men han startet å spille tennis som en 5-åring. Disse resultatene tar kun utgangspunkt i den eneste turneringen han har deltatt i på høyt nivå. Junqueira kvalifiserte seg til turneringen i Argentina i 1998, men tapte i første runde.
== Karriere som senior ==
=== 2000 til 2007 ===
Junqueira nådde sin beste karriereranking i juni 2006, da han var ranket som nr. 146.
=== 2008 ===
Junqueira hadde stor suksess i Challenger-turneringene fra slutten av februar til begynnelsen av april. Han nådde semifinale i Chile (der han tapte mot Eduardo Schwank, ranket nr. 140), finale i Ecuador (der han vant mot Fernando Vicente, ranket nr. 155) og semifinale i Frankrike (der han vant mot Boris Pashanski og Marc López, ranket henholdsvis som nr. 105 og 192). Med disse resultatene klarte han for første gang på nesten to år å komme blant de 200 beste i verden.
I mai vant han en Challenger-turnering i Italia. Junqueira vant denne turneringen ved å slå Dick Norman (ranket nr. 206), Harel Levy (ranket nr. 162), Santiago Ventura (ranket nr. 97), Nicolas Devilder (ranket nr. 153) og Máximo González (ranket nr. 149). De fire sistnevnte var henholdsvis seedet som nr. 6, 1, 5 og 4 i turneringen. Deretter vant han mot Luis Horna (ranket nr. 102) i kvalifiseringen til French Open 2008, og med denne seieren sikret han seg plass i årets andre Grand Slam-turnering.
=== 2009 ===
I årets første Grand Slam-turnering, Australian Open 2009, tapte han mot franskmannen Richard Gasquet 6-7(5), 7-6(3), 6-3, 6-4 i første runde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diego Junqueira – ATP-touren
(en) Diego Junqueira – ITF Tennis
Junqueira - resultater fra nylig spilte kamper
Junqueira - ranking historie på verdensbasis
|
Diego Junqueira (født 28. desember 1980 i Tandil, Argentina) er en argentinsk tennisspiller, som ble profesjonell i 2001.
| 14,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A1szl%C3%B3_Rajk
|
2023-02-04
|
László Rajk
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Henrettede personer', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske politikere']
|
László Rajk (IPA: ['laːsloː 'rɒjk]; født 8. mars 1909 i Székelyudvarhely (nåværende Odorheiu Secuiesc i Romania), død ved henrettelse 15. oktober 1949 i Budapest) var en ungarsk kommunistisk politiker. Han hadde blant annet vervene som innenriks- og utenriksminister, men ble offer for en utrenskningsprosess og ble henrettet etter en showpreget rettssak.
Rajk var blant annet ansvarlig for oppbyggingen av det hemmelige politiet ÁVH. Han kom imidlertid på kant med Ungarns leder Mátyás Rákosi og ble i 1949 anklaget for å være spion for Josip Tito og andre fiktive forbrytelser. I den farseaktige rettssaken samme høst tilsto Rajk alle påstander, og ble dømt til døden for sine påståtte forbrytelser. Dødsdommen ble fullbyrdet et par uker etter rettssaken.
|
László Rajk (IPA: ['laːsloː 'rɒjk]; født 8. mars 1909 i Székelyudvarhely (nåværende Odorheiu Secuiesc i Romania), død ved henrettelse 15. oktober 1949 i Budapest) var en ungarsk kommunistisk politiker. Han hadde blant annet vervene som innenriks- og utenriksminister, men ble offer for en utrenskningsprosess og ble henrettet etter en showpreget rettssak.
Rajk var blant annet ansvarlig for oppbyggingen av det hemmelige politiet ÁVH. Han kom imidlertid på kant med Ungarns leder Mátyás Rákosi og ble i 1949 anklaget for å være spion for Josip Tito og andre fiktive forbrytelser. I den farseaktige rettssaken samme høst tilsto Rajk alle påstander, og ble dømt til døden for sine påståtte forbrytelser. Dødsdommen ble fullbyrdet et par uker etter rettssaken.
== Referanser ==
|
László Rajk (; født 8. mars 1909 i Székelyudvarhely (nåværende Odorheiu Secuiesc i Romania), død ved henrettelse 15.
| 14,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Brink
|
2023-02-04
|
Maria Brink
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Personer fra Albany', 'Kategori:Pianister fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Maria Brink (født 17. desember 1977 i Albany i New York) er en amerikansk vokalist og låtskriver.
Brink er mest kjent som vokalist og låtskriver i metalbandet In This Moment, og har sammen med bandet gitt ut to musikkalbum. Hun er kjent for å bruke både vanlig synging og growling i sangene.
I 2011 sang hun vokalen til «Maria» på Operation: Mindcrime med Queensrÿche på Shiprocked 2011, i tillegg til vokal for In This Moment.
|
Maria Brink (født 17. desember 1977 i Albany i New York) er en amerikansk vokalist og låtskriver.
Brink er mest kjent som vokalist og låtskriver i metalbandet In This Moment, og har sammen med bandet gitt ut to musikkalbum. Hun er kjent for å bruke både vanlig synging og growling i sangene.
I 2011 sang hun vokalen til «Maria» på Operation: Mindcrime med Queensrÿche på Shiprocked 2011, i tillegg til vokal for In This Moment.
== Diskografi ==
AlbumIn This Moment: Beautiful Tragedy (2007)
In This Moment: The Dream (2008)SinglerIn This Moment: Prayers (2006)
In This Moment: Beautiful Tragedy (2007)
In This Moment: Forever (2008)
In This Moment: Call Me (2009)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Maria Brink – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maria Brink på Internet Movie Database
(en) Maria Brink hos The Movie Database
(en) Maria Brink på Discogs
(en) Maria Brink på MusicBrainz
(en) Maria Brink på Spotify
(en) Maria Brink på Last.fm
Maria Brink på Twitter
Maria Brink på Facebook
Maria Brink på Instagram
Maria Brink på Myspace
Maria Brink på TikTok
Maria Brink på LiveJournal
(en) Maria Brink på MySpace
|
Maria Brink (født 17. desember 1977 i Albany i New York) er en amerikansk vokalist og låtskriver.
| 14,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Darker_Shade_of_Evil
|
2023-02-04
|
A Darker Shade of Evil
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1994', 'Kategori:Norske EP-plater']
|
A Darker Shade of Evil er den første EP-en til det norske avant-garde metal-bandet Fleurety. EP-en ble gjenutgitt med sammen med studioalbumet Min tid skal komme.
|
A Darker Shade of Evil er den første EP-en til det norske avant-garde metal-bandet Fleurety. EP-en ble gjenutgitt med sammen med studioalbumet Min tid skal komme.
== Sporliste ==
Side A:
«Profanations Beneath the Bleeding Stars» (5:02)Side B:
«...And the Choirs Behind Him» (1:27)
«My Resurrection in Eternal Hate» (4:46)
== Artister ==
Besetning:
Svein Egil Hatlevik – Trommer, Vokal, Synth
Alexander Nordgaren – Gitar, Bass, Vokal
Per Amund Solberg - bass (session)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Discogs.com - Fleurety – A Darker Shade Of Evil
|
A Darker Shade of Evil er den første EP-en til det norske avant-garde metal-bandet Fleurety.Discogs.
| 14,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1ty%C3%A1s_R%C3%A1kosi
|
2023-02-04
|
Mátyás Rákosi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Severni Banat', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske politikere']
|
Mátyás Rákosi (født 9. mars, 1892 som Mátyás Rosenfeld, død 5. februar, 1971 var en ungarsk kommunistisk politiker av jødisk opprinnelse og født i det nåværende Serbia. Han var de facto leder av det kommunistiske Ungarn mellom 1945 og 1956 — først som generalsekretær i Ungarns Kommunistparti 1945–1948 og senere som generalsekretær i Partiet for Ungarns arbeidende folk 1948–1956. Hans styre beskrives som et stalinistisk diktatur.
|
Mátyás Rákosi (født 9. mars, 1892 som Mátyás Rosenfeld, død 5. februar, 1971 var en ungarsk kommunistisk politiker av jødisk opprinnelse og født i det nåværende Serbia. Han var de facto leder av det kommunistiske Ungarn mellom 1945 og 1956 — først som generalsekretær i Ungarns Kommunistparti 1945–1948 og senere som generalsekretær i Partiet for Ungarns arbeidende folk 1948–1956. Hans styre beskrives som et stalinistisk diktatur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mátyás Rákosi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mátyás Rákosi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mátyás Rákosi (født 9. mars, 1892Gábor Murányi
| 14,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81VH
|
2023-02-04
|
ÁVH
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etterretningsorganisasjoner', 'Kategori:Ungarns historie']
|
Statens Beskyttelsesorgan (ungarsk: Államvédelmi Hatóság eller ÁVH) var det kommunistiske hemmelige politiet i Ungarn fra 1945 til 1956. Det ble opprettet etter mønster av og som et vedheng til Sovjetunionens hemmelige politi, men fikk snart et rykte for utpreget brutalitet etter utrenskningene som startet i 1948, økte i 1949 og endte i 1953. Det stod bak omfattende brudd på menneskerettighetene, deriblant tortur og drap.
I 1953 døde Stalin og Imre Nagy (en moderat reformist) ble utnenvt til statsminister i Ungarn. Under Nagys første regjering fra 1953 til 1955 ble ÁVHs makt gradvis begrenset. Som følge av avstaliniseringen kom det ikke til en gjenopprettelse av Államvédelmi Hatóság som en egen organisasjon, men kommunistene kom likevel også senere til å benytte seg av agenter i kampen mot påståtte fiender av kommunismen.
Organisasjonen ble opprettet under navnet Politikai Rendészeti Osztály (PRO), men skiftet navn til Magyar Államrendőrség Államvédelmi Osztálya (ÁVO) året etter. I 1948 fikk organisasjonen navnet Belügyminisztérium Államvédelmi Hatósága (ÁVH). ÁVHs mest sentrale lederskikkelse var Gábor Péter.
|
Statens Beskyttelsesorgan (ungarsk: Államvédelmi Hatóság eller ÁVH) var det kommunistiske hemmelige politiet i Ungarn fra 1945 til 1956. Det ble opprettet etter mønster av og som et vedheng til Sovjetunionens hemmelige politi, men fikk snart et rykte for utpreget brutalitet etter utrenskningene som startet i 1948, økte i 1949 og endte i 1953. Det stod bak omfattende brudd på menneskerettighetene, deriblant tortur og drap.
I 1953 døde Stalin og Imre Nagy (en moderat reformist) ble utnenvt til statsminister i Ungarn. Under Nagys første regjering fra 1953 til 1955 ble ÁVHs makt gradvis begrenset. Som følge av avstaliniseringen kom det ikke til en gjenopprettelse av Államvédelmi Hatóság som en egen organisasjon, men kommunistene kom likevel også senere til å benytte seg av agenter i kampen mot påståtte fiender av kommunismen.
Organisasjonen ble opprettet under navnet Politikai Rendészeti Osztály (PRO), men skiftet navn til Magyar Államrendőrség Államvédelmi Osztálya (ÁVO) året etter. I 1948 fikk organisasjonen navnet Belügyminisztérium Államvédelmi Hatósága (ÁVH). ÁVHs mest sentrale lederskikkelse var Gábor Péter.
|
Statens Beskyttelsesorgan (ungarsk: Államvédelmi Hatóság eller ÁVH) var det kommunistiske hemmelige politiet i Ungarn fra 1945 til 1956. Det ble opprettet etter mønster av og som et vedheng til Sovjetunionens hemmelige politi, men fikk snart et rykte for utpreget brutalitet etter utrenskningene som startet i 1948, økte i 1949 og endte i 1953.
| 14,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cirkus_Fandango
|
2023-02-04
|
Cirkus Fandango
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1954', 'Kategori:Filmer regissert av Arne Skouen', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1950-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer']
|
Cirkus Fandango er en norsk dramafilm fra 1954 regissert av Arne Skouen. Den deltok på Cannes filmfestival i 1954.
Skouen utga i 1953 boken Cirkus Fandango : en filmfortelling, med historien som han året etter viste på film.
|
Cirkus Fandango er en norsk dramafilm fra 1954 regissert av Arne Skouen. Den deltok på Cannes filmfestival i 1954.
Skouen utga i 1953 boken Cirkus Fandango : en filmfortelling, med historien som han året etter viste på film.
== Handling ==
Fandango er direktør for et omreisende sirkus, som består av en håndfull artister. Men det hersker en tydelig konflikt mellom direktøren, og flere av de andre artistene. Den gamle klovnen Papa må blant annet være et levende mål for en bueskytter som drikker alt for mye alkohol. Men flere av de andre ansatte krever at dette nummeret skal avlyses.
Men så dukker en ung gutt som heter Jannik opp ved sirkuset, og tar over jobben til Tove. Jannik har evner som både lommetyv og imitator, og han blir raskt forelsket i Tove.
== Medvirkende ==
Arne Arnardo – Fandango, sjef
Joachim Holst-Jensen – Papa, klovn
Ilselil Larsen – Tove
Toralv Maurstad – Jannik
Adolf Bjerke – Legen
Svein Byhring – Stallgutten
Anita Ellingsen – Sykepleiersken
Turid Haaland – Carmen
Jørgen Henriksen – Stump
Arvid Nilssen – Snekkeren
Aud Schønemann
Alberto Schtirbu – Harmandez
Tom Tellefsen – Regissøren
Einar Vaage – Raskolnikov, stallmester
Ottar Wicklund – Alfred
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cirkus Fandango på Internet Movie Database
(no) Cirkus Fandango i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Cirkus Fandango hos Filmfront
(da) Cirkus Fandango i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Cirkus Fandango på MovieMeter
(en) Cirkus Fandango på AllMovie
|
Norge
| 14,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A5-papir
|
2023-02-04
|
A5-papir
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flateenheter', 'Kategori:Stubber 2018-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
A5 er betegnelsen for papirstørrelsen med 148mm x 210 mm.Papiret er halvparten så stort som et A4-papirformat.
|
A5 er betegnelsen for papirstørrelsen med 148mm x 210 mm.Papiret er halvparten så stort som et A4-papirformat.
== Se også ==
Papir
Ris, enhet for papir
Bok, enhet for papir
== Referanser ==
|
A5 er betegnelsen for papirstørrelsen med 148mm x 210 mm.Papersizes.
| 14,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heart_of_the_Sunrise
|
2023-02-04
|
Heart of the Sunrise
|
['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1971', 'Kategori:Yes-sanger']
|
«Heart of the Sunrise» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på albumet Fragile i 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford og Chris Squire. Rick Wakeman var også med under komponeringen, men måtte av kontraktsmessige årsaker avstå fra kreditering. Dette er albumets lengste sang, med sine 10 minutter og 35 sekunder.
|
«Heart of the Sunrise» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på albumet Fragile i 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford og Chris Squire. Rick Wakeman var også med under komponeringen, men måtte av kontraktsmessige årsaker avstå fra kreditering. Dette er albumets lengste sang, med sine 10 minutter og 35 sekunder.
== Struktur ==
Sangen starter med et tema i form av et bass-riff i 3/4-dels takt. Resten av instrumentene kommer gradvis med på temaet, som etter sekvensen går over til en slags funk-stil i 4/4-dels takt. Dette «funk»-temaet brytes så av med en trippel repetisjon av åpningstemaet.
En myk melodi på gitar spilles og moduleres før første vokale vers. Denne seksjonen starter i 6/8-dels takt, men går snart over i et nytt tema som spilles i 5/8-dels takt. Mot slutten av sangen kommer et collage av sangens forskjellige temaer som bygger opp mot et crescendo før sangen ender brått.
== Konsertfremføringer ==
Under konserter blir sangen fremført stort sett som innspillingen, men med en liten endring i «funk»-temaet som etter hvert har fått et reggae-preg. Sangen er bandets femte mest spilte under konserter, og finnes på flere av bandets konsertalbum.
Offisielle utgivelser med konsertopptak av «Heart of the Sunrise»:
Yessongs
Symphonic Live
The Word Is Live
Yesyears
An Evening of Yes Music Plus (med Anderson Bruford Wakeman Howe)
Live at Montreux 2003
Union Live
In the Present – Live from Lyon
== Personell ==
På originalinnspillingen fra 1971 medvirker:
Jon Anderson: vokal
Steve Howe: elektrisk gitar
Chris Squire: bass
Rick Wakeman: Hammondorgel, Mellotron, synthesizer
Bill Bruford: trommer, perkusjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heart of the Sunrise på MusicBrainz
|
«Heart of the Sunrise» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på albumet Fragile i 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Bill Bruford og Chris Squire.
| 14,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_brenner_i_natt!
|
2023-02-04
|
Det brenner i natt!
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1955', 'Kategori:Filmer regissert av Arne Skouen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1950-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Sort-hvitt-filmer', 'Kategori:Stubber 2016-04']
|
Det brenner i natt! er en norsk dramafilm fra 1955, regissert av Arne Skouen. Den var med i konkurransen på Cannes filmfestival i 1955.
|
Det brenner i natt! er en norsk dramafilm fra 1955, regissert av Arne Skouen. Den var med i konkurransen på Cannes filmfestival i 1955.
== Handling ==
Tim er korrekturleser i en Oslo-avis om dagen; pyroman om natten. Bare én annen vet om Tims nattside: barndomsvennen og avisens redaktør. I alle år har de voktet over hemmeligheten inntil sosialsekretæren Margrethe blir delaktig i den. Oppsatt av å være til hjelp, blir hun Tims fortrolige.
== Medvirkende ==
Claes Gill – Tim
Elisabeth Bang – Margrethe, sosialsekretær
Harald Heide Steen – Tims barndomsvenn
Gudrun Waadeland – Korrekturassistent
Thor Hjorth-Jenssen – Journalist
Helge Essmar – Redaksjonssekretær
Harald Aimarsen – Redaksjonsmedarbeider
== Eksterne lenker ==
(en) Det brenner i natt! på Internet Movie Database
(no) Det brenner i natt! i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Det brenner i natt! hos Filmfront
(sv) Det brenner i natt! i Svensk Filmdatabas
(nl) Det brenner i natt! på MovieMeter
|
Det brenner i natt! er en norsk dramafilm fra 1955, regissert av Arne Skouen.
| 14,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunalt_foretak
|
2023-02-04
|
Kommunalt foretak
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norsk næringsliv', 'Kategori:Norske kommunale selskaper', 'Kategori:Norske selskapsformer', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. I motsetning til kommunalt eide aksjeselskap, utgjør et KF ikke et selvstendig rettssubjekt. Fylkeskommunalt foretak (FKF) er tilsvarende betegnelse på selskaper eid av fylkeskommune. KF- og FKF-selskaper gir ikke eieren noe begrensning i økonomisk ansvar slik som et aksjeselskap gjør.
Foretaket har et styre og en daglig leder. Mens kommunelovens vanlige system er at den øverste myndighet ligger i kommunestyret, med mindre den blir eksplisitt delegert nedover i organisasjonen, gjelder det motsatte for kommunale foretak. Det vil si at myndigheten i utgangspunktet er delegert til foretakets styre, med mindre den er trukket tilbake av kommunestyret.
|
Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. I motsetning til kommunalt eide aksjeselskap, utgjør et KF ikke et selvstendig rettssubjekt. Fylkeskommunalt foretak (FKF) er tilsvarende betegnelse på selskaper eid av fylkeskommune. KF- og FKF-selskaper gir ikke eieren noe begrensning i økonomisk ansvar slik som et aksjeselskap gjør.
Foretaket har et styre og en daglig leder. Mens kommunelovens vanlige system er at den øverste myndighet ligger i kommunestyret, med mindre den blir eksplisitt delegert nedover i organisasjonen, gjelder det motsatte for kommunale foretak. Det vil si at myndigheten i utgangspunktet er delegert til foretakets styre, med mindre den er trukket tilbake av kommunestyret.
|
Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. I motsetning til kommunalt eide aksjeselskap, utgjør et KF ikke et selvstendig rettssubjekt.
| 14,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Persisk_soltitter
|
2023-02-04
|
Persisk soltitter
|
['Kategori:Agamer', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Persisk soltitter er en paddehodeagam. Den ble tidligere regnet som en underart av soltitter (P. helioscopus), men har nå fått status som en egen art.
Arten finnes hovedsakelig i Iran, der den forkommer i den vestlige og nordvestlige delen av det sentrale platået, men utbredelsen strekker seg til nordøstre Tyrkia og østre Transkaukasia. Det finnes flere isolerte populasjoner i Araks-dalen i Armenia og i Nakhitsjevan og Zuvand-området i Aserbajdsjan.
|
Persisk soltitter er en paddehodeagam. Den ble tidligere regnet som en underart av soltitter (P. helioscopus), men har nå fått status som en egen art.
Arten finnes hovedsakelig i Iran, der den forkommer i den vestlige og nordvestlige delen av det sentrale platået, men utbredelsen strekker seg til nordøstre Tyrkia og østre Transkaukasia. Det finnes flere isolerte populasjoner i Araks-dalen i Armenia og i Nakhitsjevan og Zuvand-området i Aserbajdsjan.
== Litteratur ==
N.B. Ananjeva; m.fl. (2006). The Reptiles of Northern Eurasia: Taxonomic Diversity, Distribution, Conservation Status. Sofia: Pensoft Publishers. s. 54–59. ISBN 978-954-642-269-9. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Persisk soltitter i Global Biodiversity Information Facility
(en) Persisk soltitter hos Reptile Database
(en) Persisk soltitter hos ITIS
(en) Persisk soltitter hos NCBI
(en) Kategori:Phrynocephalus persicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phrynocephalus persicus – detaljert informasjon på Wikispecies IUCN Red List – Phrynocephalus persicus
«Conservation of the Endangered Persian Sun Watcher Lizard: Step 1» Om vern av P. persicus i Armenia.
|
}}
| 14,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danuvius
|
2023-02-04
|
Danuvius
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Donau', 'Kategori:Romerske guder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Danuvius var en keltisk romersk elvegud knyttet til Donau (latin: Danuvius, Danubius)
|
Danuvius var en keltisk romersk elvegud knyttet til Donau (latin: Danuvius, Danubius)
== Etymologi ==
Navnet Danuvius er av indoeuropeisk opprinnelse og avledet av ordroten deH2nu som betyr ”elv” og som også forekommer i elvenavn som Rhodanus (Rhône), Don og Dniester. Flere gudenavn har tilsynelatende det samme opphavet, herunder der irske Danu og den walisiske Dôn, men den eventuelle sammenhengen er ikke klar.
== Inskripsjoner ==
Inskripsjoner med en gud kalt Danuvius stammer fra de romerske provinsene Raetia, Noricum og Pannonia. Funnstedene er i dagens Mengen og Risstissen i Baden-Württemberg, Budapest i Ungarn og Osijek i Kroatia. Den mest berømte illustrerte fremstilling av Danuvius er på Trajansøylen i Roma, hvor Danuvius er avbildet som en typisk elvegud, med sterke likhetstrekk til Neptun.
== Grekere, dakere og gotere ==
Grekerne kjente Donau på et tidlig tidspunkt i antikken og elven gikk under navnet Hister eller Istros. I Hesiods Theogoni er Istros sønn av Okeanos og Tethys. Dakerne tilba Hister. Det samme gjorde goterne, som også dyrket Danuvius (got. Δούναβις = *Donaws) som en hevnens gud. Den gotiske feltherren Gainas lot til og med sine romerske forfølgere bli ofret i elven.
== Litteratur ==
Garrett S. Olmsted: The Gods of the Celts and the Indo-Europeans; Innsbruck 1994. ISBN 3-85124-173-8
Herwig Wolfram: Die Goten; München 1990 (3. opplag). ISBN 3-406-33733-3
|
Danuvius var en keltisk romersk elvegud knyttet til Donau (latin: Danuvius, Danubius)
| 14,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mekhitarister
|
2023-02-04
|
Mekhitarister
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske ordener']
|
Mekhitaristene (armensk Մխիթարեան) er en orden av armensk-katolske munker som holder til på øya San Lazzaro ved Venezia og i Wien. De er kjent for sine vitenskapelige utgaver av gamle armenske tekster.
Mehitaristenes grunnlegger, Mekhitar (Mechitar), var født i Sebaste i Armenia i 1676. Han gikk i kloster, men var bekymret over kulturnivået i Armenia under tyrkisk styre, og ønsket å heve det. Etter å ha knyttet kontakter med vestlige misjonærer ble han interessert i å oversette vestlige tekster til armensk og opprette skoler for å bedre undervisningen.
Mekhitar dro til Roma i 1695 for å studere, men på grunn av sykdom måtte han avbryte reisen og vende tilbake til Armenia. I 1696 ble han ordinert som prest og virket som sådan i fire år. I 1700 dro han til Konstantinopel og begynte å samle disipler omkring seg. I 1701 sluttet han seg til romerkirken og dannet en religiøs institusjon sammen med 16 tilhengere. De ble motarbeidet av andre armenere og tvunget til å flytte til Morea, som da var venetiansk, hvor de bygget et kloster i 1706. Da det brøt ut kamper mellom tyrkerne og venetianerne flyttet de til Venezia, hvor øya San Lazzaro ble overdratt dem i 1717. San Lazzaro har vært mekhitaristenes hovedkvarter inntil i dag. Mekhitar selv døde i 1749.
Munkeordenen vokste seg rik ved gaver. På grunn av abbeden Melhonians oppførsel valgte en gruppe munker å forlate Venezia og velge sin egen abbed, først i Trieste, så i Wien i 1810. De opprettet også et trykkeri. I 1810 ble alle munkeinstitusjoner i Venezia avskaffet av Napoleon, men han gjorde et unntak for mekhitaristene. I år 2000 slo de to grenene av ordenen seg sammen igjen.
|
Mekhitaristene (armensk Մխիթարեան) er en orden av armensk-katolske munker som holder til på øya San Lazzaro ved Venezia og i Wien. De er kjent for sine vitenskapelige utgaver av gamle armenske tekster.
Mehitaristenes grunnlegger, Mekhitar (Mechitar), var født i Sebaste i Armenia i 1676. Han gikk i kloster, men var bekymret over kulturnivået i Armenia under tyrkisk styre, og ønsket å heve det. Etter å ha knyttet kontakter med vestlige misjonærer ble han interessert i å oversette vestlige tekster til armensk og opprette skoler for å bedre undervisningen.
Mekhitar dro til Roma i 1695 for å studere, men på grunn av sykdom måtte han avbryte reisen og vende tilbake til Armenia. I 1696 ble han ordinert som prest og virket som sådan i fire år. I 1700 dro han til Konstantinopel og begynte å samle disipler omkring seg. I 1701 sluttet han seg til romerkirken og dannet en religiøs institusjon sammen med 16 tilhengere. De ble motarbeidet av andre armenere og tvunget til å flytte til Morea, som da var venetiansk, hvor de bygget et kloster i 1706. Da det brøt ut kamper mellom tyrkerne og venetianerne flyttet de til Venezia, hvor øya San Lazzaro ble overdratt dem i 1717. San Lazzaro har vært mekhitaristenes hovedkvarter inntil i dag. Mekhitar selv døde i 1749.
Munkeordenen vokste seg rik ved gaver. På grunn av abbeden Melhonians oppførsel valgte en gruppe munker å forlate Venezia og velge sin egen abbed, først i Trieste, så i Wien i 1810. De opprettet også et trykkeri. I 1810 ble alle munkeinstitusjoner i Venezia avskaffet av Napoleon, men han gjorde et unntak for mekhitaristene. I år 2000 slo de to grenene av ordenen seg sammen igjen.
== Se også ==
San Lazzaro degli Armeni
== Eksterne lenker ==
(en) Mechitarist Order – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Mekhitaristene (armensk ) er en orden av armensk-katolske munker som holder til på øya San Lazzaro ved Venezia og i Wien. De er kjent for sine vitenskapelige utgaver av gamle armenske tekster.
| 14,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stina_Aronsons_pris
|
2023-02-04
|
Stina Aronsons pris
|
['Kategori:2002 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samfundet De Nio', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2002']
|
Stina Aronsons pris er en svensk litteraturpris på SEK 100 000 (2011). Prisen ble innstiftet i 2002 og deles ut av Samfunnet De Nio.
|
Stina Aronsons pris er en svensk litteraturpris på SEK 100 000 (2011). Prisen ble innstiftet i 2002 og deles ut av Samfunnet De Nio.
== Liste over prisvinnere ==
== Se også ==
Stina Aronson
== Eksterne lenker ==
«Samfundet de Nios priser» (PDF) (svensk). Samfundet de Nio. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 31. august 2017.
|
Stina Aronsons pris er en svensk litteraturpris på SEK 100 000 (2011). Prisen ble innstiftet i og deles ut av Samfunnet De Nio.
| 14,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nn%C3%B8ysund
|
2023-02-04
|
Brønnøysund
|
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger i Brønnøy', 'Kategori:Byer i Nordland', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Nordland', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1964', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1923', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Nordland', 'Kategori:Tidligere kommuner i Nordland']
|
Brønnøysund er en by og administrasjonssenteret i Brønnøy kommune i Nordland. Byen ligger ved kysten og profileres som «Kystbyen midt i Norge». Brønnøysund er også regionsenter for Sør-Helgeland. Tettstedet Brønnøysund har 4 995 innbyggere per 1. januar 2022.
Brønnøysund fikk ladestedstatus i 1923 og var egen kommune fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963. Fra 1. januar 1964 ble byen administrasjonssenter i den nye Brønnøy kommune, og mistet samtidig sin bystatus. Fra år 2000 har Brønnøysund igjen bystatus etter vedtak i kommunestyret.
Byen kan feire 100-årsjubileum i 2023.
Fra Brønnøysund sees byens kjente landemerke Torghatten. Byen er forøvrig kjent for å huse størsteparten av den statlige registeretaten Brønnøysundregistrene.
|
Brønnøysund er en by og administrasjonssenteret i Brønnøy kommune i Nordland. Byen ligger ved kysten og profileres som «Kystbyen midt i Norge». Brønnøysund er også regionsenter for Sør-Helgeland. Tettstedet Brønnøysund har 4 995 innbyggere per 1. januar 2022.
Brønnøysund fikk ladestedstatus i 1923 og var egen kommune fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963. Fra 1. januar 1964 ble byen administrasjonssenter i den nye Brønnøy kommune, og mistet samtidig sin bystatus. Fra år 2000 har Brønnøysund igjen bystatus etter vedtak i kommunestyret.
Byen kan feire 100-årsjubileum i 2023.
Fra Brønnøysund sees byens kjente landemerke Torghatten. Byen er forøvrig kjent for å huse størsteparten av den statlige registeretaten Brønnøysundregistrene.
== Etymologi ==
Brønnøysund er oppkalt etter øya Brønnøy, uttalt [brønn'øye] og [bryŋŋ'øya]. Navneformen Brunney er nedtegnet 1334, av gammelnorsk brunnr som betyr «oppkomme», «kilde». Navnet sikter til at sjøfarende kunne finne drikkevann på disse øyene. Det var altså opprinnelig navn på øya, hvor gården og kirkestedet Brønnøy senere ble lagt. Navneformene Brønnø og Brønnøy har blitt brukt uavbrutt fra formannskapslovens ikrafttreden i 1838 og fram til i dag. I en fortegnelse fra 1808 brukte postverket navnet Brønøe. Det var endret til Brønnø i portofortegnelsen fra 1889, og Brønnøy den 15. desember 1908.
== Beliggenhet ==
Brønnøysund ligger på strandflata vest i Brønnøy kommune på Sør-Helgeland i Nordland fylke. Midt i leia, midt i Norge, og med Norskehavet og Nord-Atlanteren rett utenfor døra, kan byen med rette kalles en kystby. Brønnøysund ligger på en langstrakt, smal og kronglete halvøy, med bukter, oser og viker. Beskyttet mot storhavet av utallige øyer, holmer og skjær, som danner større og mindre sund. Halvøya er til dels ganske lav, foruten enkelte høyder og åser slike som Flaggstanghaugen, Høgåsen, Flatåsen, Kirkhaugen, Schrøderhaugen, Babylonåsen og Valåsen.
Fra Brønnøysund går det en 550 meter lang bro, Brønnøysund bru, over til Hestøya med vei videre til Kvaløya og Torget. Kjører man videre langs fylkesvei 54 kommer man til fjellet Torghatten, som også kan ses fra selve byen.
Brønnøysund deles i tre ledd; «Brønn-øy-sund». Første ledd; «Brønn», kommer fra gamle dager da sjøfarende visste at her var det ferskvann. Øya med brønn fikk navnet Brønnøy; sundet ved øya fikk navn etter øya. Andre og tredje ledd; «øy-sund» kommer naturlig nok av stedets beliggenhet.
Brønnøysund er den sørligste byen i Nord-Norge.
== Kommunikasjoner ==
Byen har tre veiforbindelser til E6
Nordover langs fylkesvei 17 til Sandnessjøen via to fergesamband Horn – Andalsvåg og Forvik – Tjøtta og derfra østover, via fylkesvei 78 til Mosjøen.
Østover langs fylkesvei 76; langs Velfjorden og Tosenfjorden, gjennom Tosentunnelen, til Brenna i Grane kommune.
Sørover langs fylkesvei 17 til Høylandet via fergesambandet Vennesund – Holm og derfra østover over Gartland til Grong.Brønnøysund lufthavn betjenes av flyselskapet Widerøe med direkteavganger til Oslo, Trondheim, Bodø og Sandnessjøen.
Byen anløpes av Hurtigruten to ganger i døgnet, sørgående om ettermiddagen kl. 1600 og nordgående rett over midnatt.
Det er bussruter fra Brønnøysund til Grong jernbanestasjon, fra Høylandet bussforbindelse til Namsos. I tillegg er det også bussruter til Mosjøen og Sandnessjøen.
Det er hurtigbåtforbindelse fra Brønnøysund til Ylvingen og Vega samt ukentlig tur til Sandnessjøen.
Torghatten Midt opererer også mer lokale buss- og båtruter i distriktet med Brønnøysund som utgangspunkt.
== Tettstedet Brønnøysund ==
Tettbyggelsen i og omkring det tidligere ladestedet Brønnøysund er definert som et tettsted av Statistisk sentralbyrå. Tettstedet har 4 955 innbyggere ifølge Statistisk sentralbyrå. Tettstedet er et av de største i Nordland fylke.
== Områder og strøk i Brønnøysund ==
Sentrum
Frøkenosen
Flatåsen
Thomaslenninga
Flaggstanghaugen
Buneset
Salhus
Gårdsøya
Kløvermarka (tidligere Klauvmarka)
Mosheim (tidligere Mossem)
Sørbyen
Høgåsen
Stranda
Farmen
Svarthopen
Tautra
Laukholmen
Hestøya
Tverrøya
Nordhus
Toft
Hestvadet
== Opplevelser og turisme ==
=== Friluftsliv ===
For friluftsinteresserte er det mange muligheter. Brønnøysund og omegn byr på en vakker og spennende skjærgård med hundrevis av små og store øyer, holmer og skjær som er attraktive for småbåtfolk. Strandlinjen strekker seg kilometervis langs sjøen, inn bukter og viker, og her er det store muligheter for grilling og bading.
Brønnøysund og området rundt har flere muligheter for bading i sjø. I gangavstand fra sentrum, mot flyplassen, ligger Svarthopen friluftsområde. Svarthopen ligner på en liten innsjø, men gjennom en strøm fra osen Hestvadet blir det forbindelse med havet. Området byr blant annet på et stupetårn med 3 og 6 m høyde, flytebrygge, skille mellom dypt og grunt vann oppmerket med kabel og livredningsring. Ellers er det også benker og mulighet for grilling. Rundt Svarthopen er det opparbeidet en grussti for gåturer, jogging og sykling. Hvis man har bil, kan man ta turen ut til Torghatten for å bade. Torghatten Camping har opparbeidet en kunstig dam som fylles med saltvann gjennom en sluse. Her kan det bli behagelig badetemperatur. Ellers er det også andre strender rundt Torghatten. Det er også fint å sykle ut til Torghatten.
I grei kjøreavstand fra byen ligger det mange spennende fjelltopper med merkede løyper fra veien. Hvert år blir ti fjell valgt som mål i den såkalte «Fjelltrimmen».
Fjell som er enkle å komme seg til er for eksempel Tilremshatten, Mofjellet, Ramntind, Vikerfjellet og Torghatten. Disse toppene bruker man ikke mer enn en til to timer på å bestige. Om man vil ha lengre turer må man kjøre lengre inn i landet.
=== Attraksjoner ===
Rett utenfor byen ligger Skarsåsen, et gammelt kystfort fra andre verdenskrig, med blant annet en kanonstilling, lyskaster, løpegraver og tunneler. Området passer bra for den som vil oppleve både historie og friluftsliv.
På Tilrem, 7 km nord for sentrum ligger Hildurs Urterarium. Urterariet tilbyr gourmetmat med vekt på lokale råvarer. Kjøkkenet fokuserer på smaksopplevelser der råvaren står i sentrum. I tillegg serveres det egenprodusert vin basert på bær og urter. Senteret har en stor urtehage og tilbyr omvisning og servering for grupper. I sommersesongen har de også åpen kafé/ lunsj for individuelt besøkende og salgsutstilling med ulike kunstarter.Norsk Havbrukssenter er et besøks- og utviklingssenter for norsk havbruksnæring som ligger på Toft. På senteret kan man se et moderne oppdrettsanlegg med foringssystem, kontrollrom, undervannskameraer, lakseoppdrett og torskeoppdrett. Senteret tar imot turister, skoleklasser og fagpersoner. Flere vitenskapelige feltforsøk har vært gjort, og pågår, i anlegget i samarbeid med blant annet Norwegian Center of Expertise Aquaculture, Plastsveis AS og Teknologisk Institutt.Steinar Breiflabb av Erik Dietman er en skulptur som tilhører samlingen Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er sentralt plassert på ei lita øy midt i Brønnøysundet.
Brønnøy kirke, som står i Sørbyen, ble innviet i 1870, men stedets første kirke ble bygd på så tidlig som på slutten av 1100-tallet.
== Utdanning, kultur og idrett ==
=== Skoler ===
Byen har tre grunnskoler og en videregående skole:
Brønnøysund barne- og ungdomsskole (410 elever)
Salhus skole (454 elever)
Nordhus skole (98 elever)
Brønnøysund videregående skole.
=== Sang og musikk ===
Konsertlokaler er først og fremst Forsamlingslokalet og Samfunnshuset, men Tørrfiskbrygga og Brønnøyhallen benyttes også.
Kulturskolen i Brønnøy
Brønnøysund mannskor
Kor i øyan
Kor i lainnvind
Brønnøysund Musikkorps (BMK)
Publiners (band)
Canti Musika (barnekor)
=== Festivaler ===
Rootsfestivalen
Torghattfestivalen
=== Idrett ===
Brønnøysund Idrettslag
Tjalg Idrettslag
Brønnøysund Darts Club
Brønnøy Klatregruppe
Brønnøy Motorsportklubb
Brønnøysund Bowlingklubb
Brønnøysund Golfklubb
Brønnøysund Pistolklubb
Brønnøysund Skytterlag
Brønnøysund Styrkeløftklubb
Sør-Helgeland Modellflyklubb
Sport Torghatten
Brønnøy Innebandyklubb
Brønnøy sykkelklubb
== Virksomheter ==
Brønnøysundregistrene har om lag 575 ansatte og er en hjørnesteinsbedrift i området.
Torghatten ASA har også sin hovedadministrasjon i byen.
Brønnøysunds Avis er lokalavisen for byen og resten av kommunene på Sør-Helgeland.
I mer enn femti år har Gilde hatt virksomhet i Brønnøysund. Det tidligere Nord-Norges Salgslag holdt opprinnelig til på kaia. Men i 1963 flyttet virksomheten inn i nye lokaler utenfor sentrum. I 2008 ble mesteparten av virksomheten flyttet til en ny fabrikk på Bjerka i Hemnes kommune i Nordland.
== Tidligere kommune ==
Brønnøysund ble skilt ut som egen bykommune, med status som ladested, fra Brønnøy 1. januar 1923. 1. januar 1964 ble Brønnøysund, Brønnøy, Sømna, Velfjord og en del av Bindal slått sammen til nye Brønnøy kommune.
== Kjente brønnøyværinger ==
Sivert Andreas Nielsen (1823-1904), politiker (V) og stortingspresident
Kyrre Grepp (1879-1922), leder av Arbeiderpartiet 1918-1922
Skule Storheill (1907-1992), krigshelt og viseadmiral
Bodil Aakre (1922-2008), jurist og politiker (H)
Dag Skogheim (1928-2015), forfatter og kulturarbeider
Steinar Bastesen (1945), politiker, tidl. leder av Kystpartiet
Gunnar Pedersen (1950), musiker, mest kjent som gitarist i Sambandet
Ole Morten Vågan (1979), jazzmusiker
Publiners, rockeband fra Brønnøysund
Ulrik Saltnes, fotballspiller for fotballklubben Bodø/Glimt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Brønnøysund turistinformasjon
Brønnøy kommune
bronnoysund.com - lokal portal for Brønnøysund og Brønnøy
Brønnøy Guiden Arkivert 4. februar 2013 hos Wayback Machine.
Biltur gjennom Brønnøysund sentrum (YouTube)
|
Hestøya er en bydel i Brønnøysund. Via molo og fyllinger kommer man fra Hestøya også til Tverrøya og Nordøya.
| 14,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5dhusbryggene
|
2023-02-04
|
Rådhusbryggene
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslo havn', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05']
|
Rådhusbryggene er fire brygger i Oslo Havn som ligger ved Rådhusplassen mellom Akershusstranda og Aker Brygge foran Oslo rådhus. Utstikkerne på Rådhusbryggene er base for blant annet båter til Bygdøy og øyene i havnebassenget, charterbåter, veteranbåter og turistbåter for cruisevirksomhet i Oslofjorden. På brygge 4 er det sesongmessig fisk- og rekesalg fra lokale fiskebåter. Midt mellom brygge 2 og 3 ligger Honnørbrygga.
|
Rådhusbryggene er fire brygger i Oslo Havn som ligger ved Rådhusplassen mellom Akershusstranda og Aker Brygge foran Oslo rådhus. Utstikkerne på Rådhusbryggene er base for blant annet båter til Bygdøy og øyene i havnebassenget, charterbåter, veteranbåter og turistbåter for cruisevirksomhet i Oslofjorden. På brygge 4 er det sesongmessig fisk- og rekesalg fra lokale fiskebåter. Midt mellom brygge 2 og 3 ligger Honnørbrygga.
== Bryggene ==
Rådhusbrygge 1 er den østligste av bryggene og ligger nærmest Akershus festning. Brygge 1 er 178 meter lang, brygge 2 er 308 meter, brygge 3 er 310 meter og brygge 4, den vestligste av bryggene (nærmest Aker Brygge og den tidligere Vestbanestasjonen), er 175 meter lang.Fra Rådhusbrygge 4 går blant annet båten til Bygdøy, med stopp ved Dronningen og Bygdøyneset, og fra 21. mars 2015, båtene til øyene i havnebassenget: Hovedøya, Langøyene, Gressholmen, Lindøya, Bleikøya og Nakholmen. Videre benyttes Rådhusbrygge 4 som forhalingsplass eller venteplass for Nesoddbåtene, som nå går fra indre del av Tingvallakaia, også kjent som Aker brygge.
Bryggene var tidligere benevnt som Utstikker 1, Utstikker 2 og så videre i rekkefølge fra festningen mot Aker Brygge. Utstikkerne 1 og 2 var da i bruk for «pappabåtene», passasjerbåtene som gikk i rute til bryggestedene i Bunnefjorden og Indre Oslofjord, etterhvert omtalt som Nesoddbåtene. Fergene til Nesoddtangen ble drevet av Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap fram til sommeren 2009 da rederiet Norled (tidligere Tide Sjø) overtok. Ved Utstikker 3 hadde skoleskipet Christian Radich kaiplass.
=== Gamle og nye bilder ===
== Honnørbryggen ==
Honnørbryggen er den midterste, korteste utstikkeren. Den har trapper mot sjøen på begge sider, og brukes ved offisiell mottakelse av statsoverhoder som ankommer Oslo sjøveien.
Da den første Honnørbrygga sto ferdig i 1887, ble festivitas i forbindelse med offisielle besøk sjøveien flyttet fra Bjørvika til Pipervika. Bryggene i Pipervika hadde et yrende liv, og på et bilde fra 1904 sees grøntanlegg med benker der folk kunne følge båtlivet.
== Se også ==
Rådhusplassen (Oslo)
Havnepromenaden (Oslo)
Pipervika
Oslo Havn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
osloshavn.no om Rådhusbryggene Arkivert 21. april 2014 hos Wayback Machine.
|
Rådhusbryggene er fire brygger i Oslo Havn som ligger ved Rådhusplassen mellom Akershusstranda og Aker Brygge foran Oslo rådhus. Utstikkerne på Rådhusbryggene er base for blant annet båter til Bygdøy og øyene i havnebassenget, charterbåter, veteranbåter og turistbåter for cruisevirksomhet i Oslofjorden.
| 14,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_2009
|
2023-02-04
|
Arkeologiåret 2009
|
['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kunst og kultur i 2009', 'Kategori:Vitenskap i 2009']
|
Arkeologiåret 2009 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2009.
|
Arkeologiåret 2009 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2009.
== Publikasjoner ==
Januar – En artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences finner ikke noe bevis for at en enkelt hendelse forårsaket mange samtidige branner i hele Nord-Amerika for nær 13 000 år siden, og går imot teorien om at en kometeksplosjon kan ha forårsaket den kvartære utryddelseshendelsen.
Februar – The Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Tyskland publiserer det første utkastet til neandertalergenomprosjektet og dekker 63 % av de 3,2 milliarder baseparene.
Februar – En artikkel i Science diskuterer resultatene fra en studie av over et dusin tidlige menneskelignende fotavtrykk som er oppdaget over de siste par årene i Kenya. Avtrykkene er 1,5 millioner år gamle og ble mest sannsynlig gjort av flere individer av arten Homo erectus. Resultatene bekrefter at menneskelignende skapninger utviklet et moderne ganglag før Homo sapiens eksisterte.
Mars – Britiske arkeologer publiserer en artikkel i Science med nye bevis som bekrefter at den botaikulturen i det forhistoriske Kasakhstan kan ha hatt de første tamhestene, i det 4. årtusen f.Kr.
Mars – Ved en konferanse i Roma legger vitenskapsmenn fram en ny analyse av freskene i Basilica di San Francesco (Assisi), som avslører at de var dekket med kumelk. Melken var brukt som et bindemiddel i malingen. Fragmentene ble analysert som en del av et restaurasjonsprosjekt etter jordskjelvet i 1997, som forårsaket at deler av hvelvningen kollapset.
== Funn ==
Januar – Levningene etter en kvinnelig mumie som antas å være dronning Sesheshet blir funnet i en nylig oppdaget pyramide i Saqqara, Egypt.
Januar – Malaysiske arkeologer melder om oppdagelsen av sju steinøkser muligens 1,8 millioner år gamle, noe som vil gjøre dem til de eldste steinøksene som er kjent.
Januar – En arkeolog fra University of Pennsylvania melder om oppdagelsen av spor av et ritual fra 1200 f.Kr. ved Mons Lycaeus, i Hellas. Funnene kan indikere sammenhengende tilbedelse av Zevs fra Mykensk kulturperiode i Hellas til seinere perioder som den klassiske tiden i Hellas.
Januar – Arkeologer i Kina rapporter oppdagelsen av de eldste kjente hulehusene som er kjent. Husen ble funnet nær Xī'ān, og er omtrent 5 500 år gamle og ble laget under Yangshao-kulturen.
Januar – En studie publisert i Journal of Archaeological Science hevder at det eldste kjente menneskehåret i coprolites er funnet i Sør-Afrika. Håret er mellom 195 000 og 257 000 år gammelt.
Februar – Over 20 mumier blir oppdaget i Saqqara, i Egypt. Gravstedet er bemerkelsesverdig urørt, og er fra det 7. århundre f.Kr.
Februar – Nye funn i et induskulturområde i Pakistan, datert som ca. 4000 år gammelt gjennom karbondatering utført ved det nederlandske Universitetet i Groningen, knytter området til byen Mohenjo-Daro. Funnene synes å indikere at Mohenjo-Daro blomstret lenger enn tidligere antatt.
Februar – Arkeologer i Mexico by rapporter om funn gjort seint i 2008 av en aztekisk massegrav fra den spanske erobringen av Aztekernes rike. Stedet, Tlatelolco, er uvanlig fordi graven synes å ha vært gravd av aztekerne på ordre fra europeere.
Februar – Britiske arkeologer melder om funnet av en av de eldste vannmøllene som er kjent i England. Møllen, fra seint 12. århundre, ligger langs Themsen.
Februar – Forskere annonserer funn av en stor mengde fossiler nær La Brea Tar PITS i byen Los Angeles, California, USA. Blant funnene er et Mammut skjelett, som er mye mer komplett enn tidligere mammuter som er funnet ved PITS.
Februar – Tidligere upubliserte fragmenter av Kongelisten i Torino blir oppdaget i kjelleren av Museo Egizio i Torino, Italia. Fragmentene kan kanskje kaste mer lys over historien til gamle Egypt. En ny, mer komplett, offentliggjøring av papyrusrullen forventes.
Mars – Mens det blir søkt gjennom vrakgods etter Orkanen Ike, oppdager operatørene, som benytter sonar, et skipsvrak som antas å være Carolina i Mexico-gulfen. Skipet sank i 1864.
Juni – Arkeologer avdekker en massegrav fra vikingtiden ved Weymouth, Dorset.
26. september – Hogganviksteinen blir funnet.
Desember – Steinalderfunn på Ekeberg i Oslo viser at mennesker har hatt opphold her for ca. 10 000 år siden, noe som er 2 000 år mer enn tidligere antatt.
== Priser ==
Henry Tutwiler Wright mottar Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi av Archaeological Institute of America (AIA).
== Dødsfall ==
== Referanser ==
|
Arkeologiåret 2009 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2009.
| 14,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yours_Is_No_Disgrace
|
2023-02-04
|
Yours Is No Disgrace
|
['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1970', 'Kategori:Sanger fra 1971', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Yes-sanger']
|
«Yours Is No Disgrace» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, innspilt høsten 1970 og utgitt på deres album The Yes Album i februar 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Bill Bruford og Tony Kaye. Dette er et av bandets første forsøk på den «episke stilen» bandet senere ble kjent for, og sangen består av komplekse rytmiske og melodiske temaer. Sangen er 9 minutter og 41 sekunder lang.
|
«Yours Is No Disgrace» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, innspilt høsten 1970 og utgitt på deres album The Yes Album i februar 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Bill Bruford og Tony Kaye. Dette er et av bandets første forsøk på den «episke stilen» bandet senere ble kjent for, og sangen består av komplekse rytmiske og melodiske temaer. Sangen er 9 minutter og 41 sekunder lang.
== Struktur ==
Sangen åpner med et country-lignende tema som kan minne om åpningstemaet til TV-serien Bonanza. Så kommer trommene, bassgitaren og orgelet med, og som skaper et sterkt rytmisk tema med et enkelt orgeltema på toppen. Gitaren går over i et nesten svevende arpeggio-tema som moduleres. Første vers synges over et akkordbasert orgeltema.
Etter første vers kommer resten av instrumentene inn og skaper en lignende rytmisk følelse som fra før første vers. Dette rytmiske temaet punkteres av en frenetisk og aggressiv gitarsolo, og så kommer det en rekke korte gitarsoloer i forskjellige stilarter som rock, jazz, country og hard rock-lignende, før det går over i et a cappella-vers, kun med et staccato bass-riff i bakgrunnen. Så dreies musikken først gradvis over i et crescendo, hvorpå det brått vendes tilbake til sangens rytmiske hovedtema. Sangen avsluttes med en repetisjon av åpningens country-inspirerte tema og det påfølgende rytmiske temaet.
== Konsertfremføringer ==
«Yours Is No Disgrace» er en av bandets ti mest fremførte under konserter. Bandet har hatt den med på de fleste turneene siden sangen ble skrevet sommeren 1970. Konsertversjonene er som oftest meget lik studioinnspillingen.
Offisielle konsertopptak av «Yours Is No Disgrace» finnes på:
Yessongs
House of Yes: Live from House of Blues
The Word Is Live
Songs from Tsongas
Union Live
In the Present – Live from Lyon
== Personell ==
På originalinnspillingen fra 1970 medvirker:
Jon Anderson: vokal
Steve Howe: gitarer
Chris Squire: bass
Tony Kaye: Hammondorgel
Bill Bruford: trommer
== Litteratur ==
Dimery, Robert «1001 Albums You Must Hear Before You Die» New York: Quintet Publishing Limited, 2005. ISBN 9780789313713
Covach, John Rudolph og Boone, Graeme MacDonald «Understanding Rock: Essays in Musical Analysis» New York: Oxford University Press, 1997. ISBN 0195100050
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yours Is No Disgrace på MusicBrainz
|
«Yours Is No Disgrace» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, innspilt høsten 1970 og utgitt på deres album The Yes Album i februar 1971. Sangen er skrevet av Jon Anderson, Chris Squire, Steve Howe, Bill Bruford og Tony Kaye.
| 14,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl-Johan_Vallgrens_litteraturpris_till_yngre_f%C3%B6rfattare
|
2023-02-04
|
Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare
|
['Kategori:2003 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2003', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2003']
|
Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare er en litteraturpris som deles ut årlig og som består av en ikke oppgitt pengesum. Prisen ble innstiftet av Carl-Johan Vallgren i 2003 (året etter at han selv hadde mottatt Augustpriset).
|
Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare er en litteraturpris som deles ut årlig og som består av en ikke oppgitt pengesum. Prisen ble innstiftet av Carl-Johan Vallgren i 2003 (året etter at han selv hadde mottatt Augustpriset).
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare er en litteraturpris som deles ut årlig og som består av en ikke oppgitt pengesum. Prisen ble innstiftet av Carl-Johan Vallgren i 2003 (året etter at han selv hadde mottatt Augustpriset).
| 14,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philip,_hertug_av_Edinburgh
|
2023-02-04
|
Philip, hertug av Edinburgh
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske prinser', 'Kategori:Dødsfall 9. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Familien Mountbatten-Windsor', 'Kategori:Feltmarskalker', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongelige briter', 'Kategori:Kongelige grekere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Personer fra Korfu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden']
|
Philip, hertug av Edinburgh, opprinnelig prins Philip av Hellas og Danmark, (født 10. juni 1921, død 9. april 2021) var prinsgemal (ektefellen) til dronning Elizabeth II av Storbritannia og medlem av den britiske kongefamilien. Han var også kjent som prins Philip av det Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Han var det lengste mannlige medlemmet av den britiske kongefamilien. Når han trakk seg fra sine kongelige oppgaver den 2. august 2017, 96 år gammel, hadde han gjennomført 22 219 engasjementer på egen hånd, og holdt 5 493 taler siden 1952.
|
Philip, hertug av Edinburgh, opprinnelig prins Philip av Hellas og Danmark, (født 10. juni 1921, død 9. april 2021) var prinsgemal (ektefellen) til dronning Elizabeth II av Storbritannia og medlem av den britiske kongefamilien. Han var også kjent som prins Philip av det Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Han var det lengste mannlige medlemmet av den britiske kongefamilien. Når han trakk seg fra sine kongelige oppgaver den 2. august 2017, 96 år gammel, hadde han gjennomført 22 219 engasjementer på egen hånd, og holdt 5 493 taler siden 1952.
== Bakgrunn og virke ==
Philip ble født som prins av Hellas og Danmark. Han var sønn av prins Andreas av Hellas og Danmark og prinsesse Alice av Battenberg. Han var medlem av fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ofte bare kalt Glücksburg). Dette er en yngre linje av huset Oldenburg som nedstammer fra Christian III av Danmark og Norge, og som etter mange hundre års fravær fra den danske tronen igjen kom på tronen i Danmark i 1863 med Philips oldefar, Christian IX av Danmark. Samme år ble imidlertid Philips farfar, prins Vilhelm, valgt til konge av Hellas som Georg I av Hellas. Dermed var Philip både medlem av den greske kongefamilien, og et mindre sentralt medlem av den danske kongefamilien.
Philip hadde fire eldre søstre: Margarita (1905–1981, gift prinsesse av Baden), Theodora (1906–1969, gift prinsesse av Baden), Cecilie (1911–1937, gift arvehertuginne av Hessen) og Sophie (1914–2001, gift prinsesse av Hessen og senere Hannover).
Philips familie måtte reise i eksil kort etter at Philip ble født. Det ble tidlig klart at hans mor var psykisk syk og hun ble etter hvert innlagt på en psykiatrisk klinikk og trakk seg siden helt inn i en religiøs orden, og hans far viste liten interesse for å ta seg av barna og døde tidlig. Philip hadde derfor lite kontakt med foreldrene i oppveksten, og ble fra tiårsalderen tatt hånd om av forskjellige slektninger i Tyskland og England. Etter råd fra søsteren Theodora, gift prinsesse av Baden, gikk han på Schule Schloss Salem, som var eid av Baden-familien, noe som betød at familien slapp å betale skolepenger. Senere ble han sendt på internatskoler i Frankrike og Skottland, hvor han gikk på Gordonstoun. Både Salem-skolen og Gordonstoun er reformpedagogiske skoler som legger mye vekt på friluftsaktiviteter.
Philip snakket flytende tysk, fransk og engelsk. Til tross for at han var født som prins av Hellas og Danmark behersket han ikke dansk, og forsto bare noe gresk.
Før han giftet seg med Elisabeth i 1947, gav han avkall på sine titler som prins av Hellas og Danmark. Han tok samme år etternavnet Mountbatten, en oversettelse av Battenberg, som er hans mors familienavn (Battenberg er en morganatisk linje av huset Hessen, og har navn etter en liten by i Hessen). Han fikk i stedet flere britiske titler: hertug av Edinburgh, jarl av Merioneth og baron Greenwich, og tiltaleformen kongelig høyhet (som han allerede hadde som prins av Hellas). Philip ble ikke eksplisitt gjort til prins av Storbritannia, men ble gjerne omtalt som prins Philip likevel. Spørsmålet om Philip også var prins av Storbritannia var i begynnelsen uavklart, men i 1957 bestemte dronningen at han også bærer tittel som britisk prins. I 1960 ble det bestemt at Philips og Elisabeths etterkommere i mannslinjen, som ikke har kongelige titler av prins eller prinsesse eller som ikke tiltales som kongelig høyhet, ville bruke etternavnet Mountbatten-Windsor. I praksis har likevel alle Philips og Elisabeths barn og etterkommere i mannslinje brukt etternavnet Mountbatten-Windsor når de har trengt et etternavn, etter at datteren prinsesse Anne brukte dette navnet i forbindelse med sitt bryllup i 1973 etter at Philips onkel Lord Mountbatten hadde drevet intens lobbyvirksomhet for dette. Han konverterte samtidig til den angelikanske kirke, men beholdt gjennom livet et tilknytning til den den gresk-ortodokse troen.Philip ble den 1. mars 1952 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden.
17. januar 2019 var den 97 år gamle Philip involvert i en bilulykke i nærheten av Sandringham House. En offisiell uttalelse uttalte at han var uskadd. Føreren og en passasjer i den andre bilen ble skadd, og sendt til sykehus. Tre uker senere ga Philip frivillig fra seg førerkortet. Men hertugen hadde fremdeles lov til å kjøre rundt private eiendommer, og ble sett bak rattet på eiendommen til Windsor Castle i april 2019. Den 9. januar 2021, ble Philip og dronningen vaksinert mot COVID-19 av en doktor ved Windsor Castle.Prins Philip døde på Windsor Castle i London den 9. april 2021. Han hadde vært inn og ut fra sykehus den siste tiden. Senest i mars 2021 ble prinsen skrevet ut etter en vellykket hjerte-operasjon.
Han hadde da vært innlagt på sykehuset siden februar 2021 i forbindelse med en infeksjon. I løpet av den perioden ble han flyttet fra det offentlige sykehuset til det private sykehuset King Edward VII, der han skulle behandles. Prins Philip gikk bort 62 dager før sin fødselsdag nummer 100.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Prince Philip, Duke of Edinburgh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Philip, hertug av Edinburgh på Internet Movie Database
(fr) Philip, hertug av Edinburgh på Allociné
(en) Philip, hertug av Edinburgh hos The Movie Database
(en) Philip, hertug av Edinburgh på Discogs
(en) Philip, hertug av Edinburgh på MusicBrainz
(en) Philip, hertug av Edinburgh hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Philip, hertug av Edinburgh hos The Peerage
(en) Philip, hertug av Edinburgh – Olympedia
|
Prins William Augustus, hertug av Cumberland (født , død 31. oktober 1765) var sønn av kong Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach.
| 14,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal
|
2023-02-04
|
Arendal
|
['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder']
|
Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
|
Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
== Geografi og natur ==
=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.
Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.
De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen.
=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.
=== Vannveier og vassdrag ===
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.
Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
=== Klima ===
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.
=== Dyreliv ===
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.
Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.
=== Naturvern ===
Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021.
=== Byen Arendal ===
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.
Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.
=== Tettsteder i Arendal ===
Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.
==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ====
==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ====
=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
=== Andre trossamfunn ===
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:
Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
Sørlandskirken
Adventist menigheten
Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
Arendal Frimenighed
Arendal Metodistkirke (Metodisme)
Filadelfia (Pinsemenighet)
Jehovas vitner
De frie evangeliske forsamlinger, Betania
Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
=== Skoler ===
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).
Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.
Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.
=== Media ===
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.
Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder).
Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.
=== Kommunikasjon ===
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.
=== Fyr ===
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
== Næringsliv ==
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.
=== Middelalderen ===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.
De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.
=== 1500-tallet ===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.
Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss.
=== Ladestedet ===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
=== Kjøpstad fra 1723 ===
I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.
Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.
Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.
=== Byen utvides 1902 ===
Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.
Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.
Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.
Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland.
=== Storkommunen fra 1992 ===
I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
== Kultur ==
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen.
Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814.
Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008.
Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.
=== Musikk ===
Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.
Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.
==== Musikkfestivaler ====
Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
=== Ungdomslivet ===
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.
=== Museer ===
KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen.
På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum.
Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
==== Idrettslag ====
Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.
=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.
=== Tusenårssted ===
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
=== Severdigheter ===
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.
Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.
=== Kulturminner ===
Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.
I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.
Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg i Danmark
Kalmar i Sverige
Nyslott i Finland
Árborg på Island
Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby:
Rezekne i Latvia
== Kjente arendalitter ==
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann
Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant
Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker
Bent Stiansen (1963-), mesterkokk
Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter
== Dialekt ==
Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.
== Litteratur ==
Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973.
Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».
== Se også ==
Liste over kulturminner i Arendal
Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
Liste over skulpturer i Arendal kommune
Liste over ordførere i Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arendal hos Wikivoyage
(no) Kart over Arendal kommune
(no) Statistikk for Arendal kommunev
(no) Turistinformasjon Arendal
(no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
(no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor
(no) ScenicNorway, bilder fra Arendal
(no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen
|
Liste over museer i Aust-Agder er en sorterbar liste over museer i Aust-Agder fylke.
| 14,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_hovedbrannstasjon
|
2023-02-04
|
Bergen hovedbrannstasjon
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brannstasjoner i Norge', 'Kategori:Byggverk fullført i 2007', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider med kart']
|
Bergen hovedbrannstasjon er Bergen brannvesens hovedkvarter og ligger på Nygårdstangen ved Store Lungegårdsvann, sentralt plassert ved et trafikknutepunkt i Bergen.
|
Bergen hovedbrannstasjon er Bergen brannvesens hovedkvarter og ligger på Nygårdstangen ved Store Lungegårdsvann, sentralt plassert ved et trafikknutepunkt i Bergen.
== Bygningen ==
Bygningen tegnet av arkitektkontoret Stein Halvorsen AS fikk 1. premie etter en konkurranse i 2000. Brannstasjonen ble oppført mellom 2005-2007. Bygningen har form som en kvart sirkel. Mot trafikkmaskinen virker bakveggen lukket og i stor grad tekket med kobber. Hovedfasaden vendt mot Store Lungegårdsvannet og Fjellsiden er bygget i glass og ubehandlet, sibirsk lerk.
På bakkeplan er det et stort garasjeanlegg. Oppholdsrom, soverom og kantine ligger i 2. etasje og kontorer øverst, sammen med 110-sentralen i Hordaland. Bygningen inneholder også treningsrom og en stor gymsal.
Bygningen er på totalt 7800 kvadratmeter og hadde en kostnad på 180 millioner. Prosjektets totalkostnad var på 300 millioner kroner.
== Referanser ==
== Se også ==
Corps de Garde (Bergen)
Gamle Bergen hovedbrannstasjon
Skansen brannstasjon
Bergen brannvesen
== Eksterne lenker ==
Stein Halvorsen AS
Bygg.no Arkivert 28. desember 2007 hos Wayback Machine.
Bergen hovedbrannstasjon - Et signalbygg i bybildet Arkivert 5. august 2019 hos Wayback Machine.
Bergen Byleksikon på nett, om Hovedbrannstasjonen
|
Bergen hovedbrannstasjon er Bergen brannvesens hovedkvarter og ligger på Nygårdstangen ved Store Lungegårdsvann, sentralt plassert ved et trafikknutepunkt i Bergen.
| 14,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Clancy%E2%80%99s_Splinter_Cell:_Conviction
|
2023-02-04
|
Tom Clancy’s Splinter Cell: Conviction
|
['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospill fra 2010', 'Kategori:Videospill utviklet av Ubisoft', 'Kategori:Videospill utviklet i Canada', 'Kategori:Videospill utviklet i Frankrike', 'Kategori:Windows-spill', 'Kategori:Xbox 360-spill']
|
Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction er det sjette spillet i Splinter Cell-serien. I denne utgaven blir hovedpersonen, Sam Fishers datter, drept av en hemmelig gruppe. Som Fisher skal spilleren finne denne gruppen og hevne drapet på datteren. I dette spillet kan spilleren være FPS eller agent.
Splinter Cell: Conviction introduserer en rekke nye spill-funksjoner til Splinter Cell-serien. Spilleren kan for eksempel markere spesifikke mål, for eksempel fiender eller gjenstander, og skyte dem i rask rekkefølge uten å målrette hver enkelt mål manuelt. Andre nye funksjoner inkluderer muligheten til å forhøre karakterer i sanntid, og bruke objekter i det omkringliggende miljøet mot dem.
|
Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction er det sjette spillet i Splinter Cell-serien. I denne utgaven blir hovedpersonen, Sam Fishers datter, drept av en hemmelig gruppe. Som Fisher skal spilleren finne denne gruppen og hevne drapet på datteren. I dette spillet kan spilleren være FPS eller agent.
Splinter Cell: Conviction introduserer en rekke nye spill-funksjoner til Splinter Cell-serien. Spilleren kan for eksempel markere spesifikke mål, for eksempel fiender eller gjenstander, og skyte dem i rask rekkefølge uten å målrette hver enkelt mål manuelt. Andre nye funksjoner inkluderer muligheten til å forhøre karakterer i sanntid, og bruke objekter i det omkringliggende miljøet mot dem.
== Handling ==
Spillets historie er delt inn i to deler. Hoveddelen er spillets enkeltspiller-kampanje, som gir spilleren kontroll over Sam Fisher tre år etter hendelsene i Splinter Cell: Double Agent. De to agentene Archer og hans russiske partner Kestrel er utplassert til Nevsky Prospekt i St. Petersburg, Russland for å hindre korrupte elementer fra det russiske militæret fra å selge avanserte stridshoder på en svartebørs. Etterretning fra den kriminelle Andriy Kobin peker på smugleren Valentin Lesovsky. Archer og Kestrel har i oppgave å si opp Lesovsky og hans med-arbeider, Boris Sychev, samt få tak i Lesovskys kontakter.
Etter å ha gjennomført oppdraget, blir Archer og Kestrel deretter utplassert ved den russiske ambassaden i Baku, Aserbajdsjan for å samle etterretning om en våpen-avtale utført av den tidligere russiske GRU-oberst Leonid Bykhov. De observerer avtalen og er vitne til at Bhykov forråder sin kollega, Tagizade, og beordrer håndlangerne sine til å drepe ham. Archer og Kestrel forhører Bhykov, og får vite at han samarbeider med generalmajor Kerzakov, som er i Yastreb Complex, en underjordisk festning som ligger under Moskvas røde plass.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction på Steam
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos MobyGames
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos MobyGames
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos MobyGames
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos MobyGames
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos MobyGames
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction på Metacritic
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction på Internet Movie Database
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction på Behind The Voice Actors
(en) Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction hos Giant Bomb
|
Tom Clancy's Splinter Cell: Conviction er det sjette spillet i Splinter Cell-serien. I denne utgaven blir hovedpersonen, Sam Fishers datter, drept av en hemmelig gruppe.
| 14,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Schulze
|
2023-02-04
|
Anna Schulze
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Svenske forfattere']
|
Anna Schulze (født 1. juli 1968) er en svensk forfatter og fiolinist. Hun var en av to bokdebutanter som ble gitt ut av Bonniers förlag høsten 2006.
Hun har utdannelse som klassisk fiolinist fra i Musikhögskolan i Göteborg, og var profesjonell musiker før hun ble forfatter.Hennes bokdebut var novellesamlingen Brist, som handler om mennesker som befinner seg i ulike typer livskriser. Den røde tråden i boken er – som tittelen henspiller på – mangelen (brist): mangelen på venner, på kjærlighet, på retninger i livet.
|
Anna Schulze (født 1. juli 1968) er en svensk forfatter og fiolinist. Hun var en av to bokdebutanter som ble gitt ut av Bonniers förlag høsten 2006.
Hun har utdannelse som klassisk fiolinist fra i Musikhögskolan i Göteborg, og var profesjonell musiker før hun ble forfatter.Hennes bokdebut var novellesamlingen Brist, som handler om mennesker som befinner seg i ulike typer livskriser. Den røde tråden i boken er – som tittelen henspiller på – mangelen (brist): mangelen på venner, på kjærlighet, på retninger i livet.
== Bibliografi ==
2017 Kidnappningen
2013 Vårt gemensamma liv
2011 Att ringa Clara
2008 Ge mig en människa
2006 Brist
== Priser og utmerkelser ==
2006 Carl-Johan Vallgrens litteraturpris till yngre författare
== Referanser ==
|
| fsted =
| 14,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taylor_Phinney
|
2023-02-04
|
Taylor Phinney
|
["Kategori:Amerikanske etappevinnere i Giro d'Italia", 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nasjonale mestere i tempo', 'Kategori:Personer fra Boulder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister fra USA', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Verdensmestere i banesykling']
|
Taylor Phinney (født 27. juni 1990 i Boulder, Colorado) er en tidligere amerikansk syklist.
Han er sønn av den tidligere profesjonelle syklisten Davis Phinney og den tidligere skøyteløperen og syklisten Connie Carpenter-Phinney. Phinney startet i en alder av 15 år på Team Slipstreams juniorlag. Han vant rundt 30 ritt i sitt første år. Hans store gjennombrudd kom i august 2007 da han vant temporittet under VM i landeveissykling for junior. I oktober 2007 vant han det individuelle forfølgelsesrittet under det amerikanske mesterskapet på bane, 17 år gammel. Phinney ble nummer syv på individuell forfølgelse under Sommer-OL 2008. Senere samme år tok han tre gullmedaljer under det amerikanske mesterskapet på bane. Etter 2008-sesongen gikk han over fra Slipstream til Lance Armstrongs nye U23-lag Trek-Livestrong.
26. mars 2009 ble han som 18-åring verdensmester i individuell forfølgelse. To måneder senere vant han U23-utgaven av Paris–Roubaix. I 2010 forsvarte han VM-tittelen i individuell forfølgelse. Han forsvarte også seieren fra Paris–Roubaix, og ble U23-mester i temporitt på landevei.
Før 2011-sesongen gikk han over til BMC Racing Team og fokuserte fullt ut på landeveissykling. Han fikk kun en seiser i 2011. Under Giro d'Italia 2012 vant han den første etappen og ble den tredje amerikaner til å bære den rosa trøya.
Phinney ble hardt skadet etter å ha krasjet i en utforkjøring under landeveisrittet i det amerikanske mesterskapet i mai 2014.. Det tok 14 måneder før han var tilbake i konkurranse.Han la opp etter 2019-sesongen.
|
Taylor Phinney (født 27. juni 1990 i Boulder, Colorado) er en tidligere amerikansk syklist.
Han er sønn av den tidligere profesjonelle syklisten Davis Phinney og den tidligere skøyteløperen og syklisten Connie Carpenter-Phinney. Phinney startet i en alder av 15 år på Team Slipstreams juniorlag. Han vant rundt 30 ritt i sitt første år. Hans store gjennombrudd kom i august 2007 da han vant temporittet under VM i landeveissykling for junior. I oktober 2007 vant han det individuelle forfølgelsesrittet under det amerikanske mesterskapet på bane, 17 år gammel. Phinney ble nummer syv på individuell forfølgelse under Sommer-OL 2008. Senere samme år tok han tre gullmedaljer under det amerikanske mesterskapet på bane. Etter 2008-sesongen gikk han over fra Slipstream til Lance Armstrongs nye U23-lag Trek-Livestrong.
26. mars 2009 ble han som 18-åring verdensmester i individuell forfølgelse. To måneder senere vant han U23-utgaven av Paris–Roubaix. I 2010 forsvarte han VM-tittelen i individuell forfølgelse. Han forsvarte også seieren fra Paris–Roubaix, og ble U23-mester i temporitt på landevei.
Før 2011-sesongen gikk han over til BMC Racing Team og fokuserte fullt ut på landeveissykling. Han fikk kun en seiser i 2011. Under Giro d'Italia 2012 vant han den første etappen og ble den tredje amerikaner til å bære den rosa trøya.
Phinney ble hardt skadet etter å ha krasjet i en utforkjøring under landeveisrittet i det amerikanske mesterskapet i mai 2014.. Det tok 14 måneder før han var tilbake i konkurranse.Han la opp etter 2019-sesongen.
== Meritter ==
=== Banesykling ===
=== Landeveissykling ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Taylor Phinney – Olympedia
(en) Taylor Phinney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Taylor Phinney – ProCyclingStats
(en) Taylor Phinney – Cycling Archives
(en) Taylor Phinney – Cycling Quotient
(en) Taylor Phinney – CycleBase
(en) Offisielt nettsted
(en) Taylor Phinney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| fsted = Boulder
| 14,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Bundle
|
2023-02-04
|
Operasjon Bundle
|
['Kategori:1943 i Norge', 'Kategori:1944 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Konflikter i 1943', 'Kategori:Konflikter i 1944', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Stubber 2022-09']
|
Operasjon Bundle var en sabotasjeaksjon som foregikk mellom oktober 1943 og april 1944, rettet mot den tyske okkupasjonsmaktens skipstrafikk i Oslo havn. Operasjonen var en oppfølger til suksessen Operasjon Mardonius i april 1943.
Deltagere i Operasjon Bundle var blant annet Gregers Gram og Max Manus, samt to fra Kompani Linge, Einar Judén og Carl Fredrik Wiborg. Kolbein Lauring, som akkurat var blitt løslatt etter å ha sonet over to år i tysk fangenskap, tok seg jobb på en bunkringsbåt og hjalp til med spaning.
Etter Mardonius hadde vaktholdet rundt havnen blitt forsterket, samt det var installert flere lys rundt skipene. I tillegg ble flere limpets oppdaget i Tor Stenersen og Martin Olsens dekkleilighet 11. desember 1943, noe som førte til ytterligere økt vakthold. Den 19. desember inntraff Filipstad-ulykken der en brann i et kullopplag på havneområdet Filipstad fikk 800 tonn ammunisjon til å eksplodere. Manus antok at dersom det ble foretatt noen sabotasjer da ville de få skylden for ulykken også. Flere sabotasjeforsøk ble gjort i løpet av 1943, men de slo alle feil av forskjellige årsaker. Den 23. februar 1944 fikk Gram og Judén plassert flere limpets ombord den nybygde patruljebåten «Doggerbank» på 780 tonn som lå ved Honnørbryggen. Sprengladningene eksploderte om morgenen dagen etter og båten la seg på den grunne havnebunnen. Den hadde fått store skader.
|
Operasjon Bundle var en sabotasjeaksjon som foregikk mellom oktober 1943 og april 1944, rettet mot den tyske okkupasjonsmaktens skipstrafikk i Oslo havn. Operasjonen var en oppfølger til suksessen Operasjon Mardonius i april 1943.
Deltagere i Operasjon Bundle var blant annet Gregers Gram og Max Manus, samt to fra Kompani Linge, Einar Judén og Carl Fredrik Wiborg. Kolbein Lauring, som akkurat var blitt løslatt etter å ha sonet over to år i tysk fangenskap, tok seg jobb på en bunkringsbåt og hjalp til med spaning.
Etter Mardonius hadde vaktholdet rundt havnen blitt forsterket, samt det var installert flere lys rundt skipene. I tillegg ble flere limpets oppdaget i Tor Stenersen og Martin Olsens dekkleilighet 11. desember 1943, noe som førte til ytterligere økt vakthold. Den 19. desember inntraff Filipstad-ulykken der en brann i et kullopplag på havneområdet Filipstad fikk 800 tonn ammunisjon til å eksplodere. Manus antok at dersom det ble foretatt noen sabotasjer da ville de få skylden for ulykken også. Flere sabotasjeforsøk ble gjort i løpet av 1943, men de slo alle feil av forskjellige årsaker. Den 23. februar 1944 fikk Gram og Judén plassert flere limpets ombord den nybygde patruljebåten «Doggerbank» på 780 tonn som lå ved Honnørbryggen. Sprengladningene eksploderte om morgenen dagen etter og båten la seg på den grunne havnebunnen. Den hadde fått store skader.
== Sjøheimevernets innsatsstyrke Bundle ==
Bundle var navnet til Sjøheimevernets Innsatsstyrke, basert i Horten. Den ble nedlagt i 2017.
== Se også ==
Oslogjengen
Operasjon Mardonius
== Referanser ==
|
, Oslo havn
| 14,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ANZ_Stadium
|
2023-02-04
|
ANZ Stadium
|
['Kategori:151°Ø', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Sydney', 'Kategori:Fotballstadioner brukt under OL', 'Kategori:Idrettsanlegg i Australia', 'Kategori:Olympiastadioner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sport i Sydney']
|
ANZ Stadium er et stadionanlegg i Sydney. Det er Australias nasjonalarena, og ble bygd til VM i rugby 2003.
Stadion var vertskap for både friidrett og fotball under Sommer-OL i 2000. Åpningsseremonien den 15. september samt avslutningsseremonien den 1. oktober ble også holdt på Olympiastadion.
|
ANZ Stadium er et stadionanlegg i Sydney. Det er Australias nasjonalarena, og ble bygd til VM i rugby 2003.
Stadion var vertskap for både friidrett og fotball under Sommer-OL i 2000. Åpningsseremonien den 15. september samt avslutningsseremonien den 1. oktober ble også holdt på Olympiastadion.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Stadium Australia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
|
| 14,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ranchi
|
2023-02-04
|
Ranchi
|
['Kategori:23°N', 'Kategori:85°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Jharkhand', 'Kategori:Sider med kart']
|
Ranchi (hindi राँची) er den største byen og hovedstaden i den indiske delstaten Jharkhand. I år 2019 var det offisielle innbyggertallet på 2 856 968 personer, mens det i 2009 ble anslått at rundt 1 300 000 mennesker levde i byen. Et av Indias eldste psykiatriske sykehus ligger i Ranchi.
Navnet Ranchi benyttes også om distriktet rundt byen. Ranchi-distriktet hadde i 2011 offisielt 2 914 253 innbyggere og dekket 7 574 km².
Byen, som ligger 652 meter over havet, er sentrum for en stor jordbruksregion, der det først og fremst dyrkes ris, hirse, belgfrukter, oljevekster, te og bomull.
|
Ranchi (hindi राँची) er den største byen og hovedstaden i den indiske delstaten Jharkhand. I år 2019 var det offisielle innbyggertallet på 2 856 968 personer, mens det i 2009 ble anslått at rundt 1 300 000 mennesker levde i byen. Et av Indias eldste psykiatriske sykehus ligger i Ranchi.
Navnet Ranchi benyttes også om distriktet rundt byen. Ranchi-distriktet hadde i 2011 offisielt 2 914 253 innbyggere og dekket 7 574 km².
Byen, som ligger 652 meter over havet, er sentrum for en stor jordbruksregion, der det først og fremst dyrkes ris, hirse, belgfrukter, oljevekster, te og bomull.
|
, Santali:
| 14,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009
|
2023-02-04
|
7. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009
|
['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009']
|
7. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 29. mai og ble avsluttet med én kamp 2. juni.
|
7. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 29. mai og ble avsluttet med én kamp 2. juni.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no
|
7. serierunde i 2.
| 14,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trajtsjo_Kostov
|
2023-02-04
|
Trajtsjo Kostov
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgarske politikere', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sofia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Trajtsjo Kostov Dzjunev (bulgarsk: Трайчо Костов Джунев; født 17. juni 1897 i Sofia, død 16. desember 1949) var en bulgarsk politiker, tidligere president i ministerrådet og generalsekretær i sentralkomiteen i Bulgarias Kommunistparti.
Kostov ble dømt til døden av bulgarsk høyesterett. Den arrangerte rettssaken mot ham og ti andre ble holdt i Sofia fra 7. desember til 14. desember 1949. To dager senere ble han henrettet.
Kostov hadde vært den ledende figuren i Bulgarias Kommunistparti. I de første årene etter september 1944 var han, selv om han var mindre kjent enn Georgi Dimitrov og Vasil Kolarov, antagelig den mest aktive mannen i ledelsen av kommunistpartiet.
|
Trajtsjo Kostov Dzjunev (bulgarsk: Трайчо Костов Джунев; født 17. juni 1897 i Sofia, død 16. desember 1949) var en bulgarsk politiker, tidligere president i ministerrådet og generalsekretær i sentralkomiteen i Bulgarias Kommunistparti.
Kostov ble dømt til døden av bulgarsk høyesterett. Den arrangerte rettssaken mot ham og ti andre ble holdt i Sofia fra 7. desember til 14. desember 1949. To dager senere ble han henrettet.
Kostov hadde vært den ledende figuren i Bulgarias Kommunistparti. I de første årene etter september 1944 var han, selv om han var mindre kjent enn Georgi Dimitrov og Vasil Kolarov, antagelig den mest aktive mannen i ledelsen av kommunistpartiet.
== Referanser ==
|
Trajtsjo Kostov Dzjunev (bulgarsk: Трайчо Костов Джунев; født 17. juni 1897 i Sofia, død 16.
| 14,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intershop
|
2023-02-04
|
Intershop
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-12', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Intershop var en kjede av regjeringskontrollerte butikker i DDR der bare hard valuta og senere Forumsjekker kunne brukes som betalingsmiddel. Østmark var ikke akseptert som betaling. Intershop var opprinnelig orientert mot besøkende vestfra, men ble senere også en mulighet for østtyskere til å kjøpe varer de ikke kunne få på annen måte. En utilsiktet konsekvens ble at vanlige østtyskere fikk innsyn i vareutvalget i vesten så de ble i stand til å sammenligne med det heller begrensede utvalget i sitt hjemland.
|
Intershop var en kjede av regjeringskontrollerte butikker i DDR der bare hard valuta og senere Forumsjekker kunne brukes som betalingsmiddel. Østmark var ikke akseptert som betaling. Intershop var opprinnelig orientert mot besøkende vestfra, men ble senere også en mulighet for østtyskere til å kjøpe varer de ikke kunne få på annen måte. En utilsiktet konsekvens ble at vanlige østtyskere fikk innsyn i vareutvalget i vesten så de ble i stand til å sammenligne med det heller begrensede utvalget i sitt hjemland.
== Litteratur ==
Jonathan R. Zatlin, The Currency of Socialism – Money and Political Culture in East Germany. Cambridge University Press 2007 ISBN 0521869560
== Eksterne lenker ==
"Intershop – Der kleine Westen" (MDR 2005) På tysk
== Liknende butikkjeder ==
Torgsin – Sovjetunionen
Beryozka – Sovjetunionen
Genex (postordere) – Øst-Tyskland
Baltona – Polen
Pewex – Polen
Tuzex – Tsjekkoslovakia
Corecom – Bulgaria
Vennskapsbutikkene – Folkerepublikken Kina
|
[på Friedrichstraße stasjon].
| 14,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8msveien_(Oslo)
|
2023-02-04
|
Strømsveien (Oslo)
|
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bomveier i Norge', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv150', 'Kategori:Referanser til Rv159', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo']
|
Strømsveien (1-51, 131-325, 4-120, 134-352) er en vei i Oslo som går igjennom bydelene Gamle Oslo, Alna og Bjerke. Veien er fortsettelsen av St. Halvards gate på Galgeberg. Der veien skifter navn er det ingen kryss, men bygrensa mellom Kristiania og Aker lå der 1859-1878. Fra Ensjøveien blir veien til E6 et stykke. Strømsveien har felles trasé med Østensjøveien ved Helsfyr. Siste husnummer i veien er Nordre Lindeberg gård. Derfra følger Strømsveien samme trasé som E6 til bygrensen på Karihaugen, der den blir til riksvei 159.
Mellom Stubberudveien og Arvesetveien ligger Strømsveien bomstasjon.
Strømsveien er en gammel vei mellom gården Strøm i Rælingen og Oslo, og var en viktig innfartsvei til byen nordfra, blant annet for plankekjørere som skulle til sagtomtene på Grønland.
|
Strømsveien (1-51, 131-325, 4-120, 134-352) er en vei i Oslo som går igjennom bydelene Gamle Oslo, Alna og Bjerke. Veien er fortsettelsen av St. Halvards gate på Galgeberg. Der veien skifter navn er det ingen kryss, men bygrensa mellom Kristiania og Aker lå der 1859-1878. Fra Ensjøveien blir veien til E6 et stykke. Strømsveien har felles trasé med Østensjøveien ved Helsfyr. Siste husnummer i veien er Nordre Lindeberg gård. Derfra følger Strømsveien samme trasé som E6 til bygrensen på Karihaugen, der den blir til riksvei 159.
Mellom Stubberudveien og Arvesetveien ligger Strømsveien bomstasjon.
Strømsveien er en gammel vei mellom gården Strøm i Rælingen og Oslo, og var en viktig innfartsvei til byen nordfra, blant annet for plankekjørere som skulle til sagtomtene på Grønland.
== Referanser ==
|
, Østensjøveien, Svovelstikka, Grenseveien, Ring 3 / / , Teisenveien, Solkroken, Fjellhus allé, Caspar Storms vei, Ole Deviks vei, Persveien, Brobekkveien, Breivollveien, Alnabruveien, Smalvollveien, Tittutveien, Vollaveien, Arvesetveien, Stubberudveien, Nedre Kalbakkvei, Tvetenveien, Vei 3456, Tevlingveien, Professor Birkelands vei, Nordre Lindeberg, Jerikoveien, Søren Bulls vei, Karihaugveien, Edvard Munchs vei, Bjørnheimveien,
| 14,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forumsjekker
|
2023-02-04
|
Forumsjekker
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR']
|
Forumsjekker (tysk: Forumscheck) var en type hard valuta i DDR. Navnet kom av at de var utstedt av Forum Außenhandelsgesellschaft der DDR m. b. H. Forumsjekker ble akseptert i Intershop-butikker som betaling for vestlige forbruksvarer. En Forumsjekk pålydende 1 Mark tilsvarte 1 D-Mark.
|
Forumsjekker (tysk: Forumscheck) var en type hard valuta i DDR. Navnet kom av at de var utstedt av Forum Außenhandelsgesellschaft der DDR m. b. H. Forumsjekker ble akseptert i Intershop-butikker som betaling for vestlige forbruksvarer. En Forumsjekk pålydende 1 Mark tilsvarte 1 D-Mark.
== Bakgrunn ==
DDR-borgere var fra 1979 forpliktet til å vekse alle typer valutaer inn i Forumsjekker, innen det var gått 24 timer etter at valutaen var kommet dem i hende.
Etter at disse sjekkene ble innført av Staatsbank der DDR 16. april 1979 ble det forbudt for DDR-borgere å besitte utenlandske betalingsmidler. Målet for en slik lovgivning var å snarest mulig kunne få statlig kontroll over all innført vestlig valuta. For å gjennomføre loven kunne bare utlendinger bruke utenlandske betalingsmidler i Intershop-butikker. Kunder der måtte altså vise frem sitt pass. DDR-borgere kunne altså ikke dette og måtte til Statsbankens fillialer og veksle vestlig valuta inn i Forumsjekker.
Imidlertid ble det, i hvertfall i Berlin, fra midten av 1980-årene mulig også for DDR-borgere å betale direkte med D-Mark.
== Bruk ==
Sjekkene kunne bare brukes i Intershop-butikker. Der ble de behandlet som penger, det vil si at ved betaling ble vekslepengene betalt ut som Forumsjekker (mindre summer som 50 Forumsjekk-pfenniger ble ofte gitt i form av sjokolader verdt 10 pfennig stykket). På folkemunne ble sjekkene omtalt som «Monopolpenger».
== Sammenlignbare valutaer ==
Forumsjekkene var ikke bare et rent DDR-fenomen, også i de østeuropeiske landene fantes det lignende valuta. I Polen kunne man ved siden av US-dollar også betale med PeKaO-sjekker i Pewex- og Baltona-butikker. I Tsjekkoslovakia hadde man såkalte Tuzex-kroner.
I Kina måtte utlendinger fra 1980 til 1994 veksle sin valuta inn i Foreign Exchange Certificates (FEC). Mange transaksjoner og innkjøp i Vennskapsbutikkene var bare mulig med FEC.
På Cuba har det siden 1994 eksistert Peso convertible. Den erstattet fra 2004 fullstendig US-dollar som betalingsmiddel i cubanske «Dollarshops» og for turister. Til 2004 kunne dollaren anvendes ved siden av Peso convertible.
== Referanser ==
|
Forumsjekker (tysk: Forumscheck) var en type hard valuta i DDR. Navnet kom av at de var utstedt av Forum Außenhandelsgesellschaft der DDR m.
| 14,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_der_DDR
|
2023-02-04
|
Mark der DDR
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:DDR', 'Kategori:Historisk valuta']
|
Østtysk mark (tysk: Mark der DDR), vanligvis kalt Ostmark i Vest-Tyskland og kun Mark i DDR, var valutaen i DDR. Dens ISO 4217 valutakode var DDM. Valutaen ble offisielt kalt Deutsche Mark fra 1948 til 1964, Mark der Deutschen Notenbank fra 1964 til 1967, og fra 1968 til 1990 Mark der DDR. En mark var delt inn i 100 pfennig, på tysk Pfennige (Pf).
|
Østtysk mark (tysk: Mark der DDR), vanligvis kalt Ostmark i Vest-Tyskland og kun Mark i DDR, var valutaen i DDR. Dens ISO 4217 valutakode var DDM. Valutaen ble offisielt kalt Deutsche Mark fra 1948 til 1964, Mark der Deutschen Notenbank fra 1964 til 1967, og fra 1968 til 1990 Mark der DDR. En mark var delt inn i 100 pfennig, på tysk Pfennige (Pf).
== Mynter ==
Den første utgaven av mynter i 1948 var laget av aluminium. Dette gjaldt valørene 1, 5 og 10 pfennig, mens 50-pfennigmyntene var av aluminium-bronse i 1950. Aluminium 1 mark, 2 mark og 50 pfennig ble satt i sirkulasjon i 1956, 1957 og 1958. I 1969 ble det introdusert 20-pfennigmynter av messing og nikkel-bronse 5-markmynter fra 1968. I en periode på flere måneder etter juli 1990, da Deutsche Mark ble innført som valuta, fortsatte skillemynt fra DDR-perioden å sirkulere i det tidligere DDR som lovlig valuta, fordi Bundesbank ikke kunne levere mynter raskt nok til å erstatte den tidligere DDR-valutaen.
=== Minnemynter ===
== Sedler ==
== Eksterne lenker ==
Historisk sedler av Den tyske demokratiske republikk (på tysk)
|
Østtysk mark (tysk: Mark der DDR), vanligvis kalt Ostmark i Vest-Tyskland og kun Mark i DDR, var valutaen i DDR. Dens ISO 4217 valutakode var DDM.
| 14,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glanssnegler
|
2023-02-04
|
Glanssnegler
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bløtdyr formelt beskrevet i 1927', 'Kategori:Lungesnegler']
|
Glanssnegler (Oxychilidae) er bløtdyr og utgjør en gruppe av de landlevende lungesneglene. Flere av artene har et skiveformet tynt skall.
Noen av artene er innført til Norge de senere årene, Oxychillus cellarius, O. draparnaudi og muligens O. navarricus.
|
Glanssnegler (Oxychilidae) er bløtdyr og utgjør en gruppe av de landlevende lungesneglene. Flere av artene har et skiveformet tynt skall.
Noen av artene er innført til Norge de senere årene, Oxychillus cellarius, O. draparnaudi og muligens O. navarricus.
== Systematisk inndeling ==
Ny klassifikasjon etter revisjon i 2015.
Rekke BLØTDYR (Mollusca) Cuvier, 1795
Klasse snegler (Gastropoda) Cuvier, 1797
(Orthogastropoda Ponder & Lindberg, 1996 ikke lenger en del av systematikken)
(Caenogastropoda Cox, 1960 fortsatt en del av systematikken, men ikke en overgruppe i denne sammenhengen)
Underklasse Heterobranchia J.E. Gray, 1840
Infraklasse lungesnegler (Pulmonata) Cuvier in Blainville, 1814
Orden landlungesnegler (Stylommatophora) A. Schmidt, 1855
Underorden Sigmurethra
Overfamilie Gastrodontoidea Tryon, 1866
Familie glanssnegler (Oxychilidae) Hesse, 1927 (1879)
Underfamilie Daudebardiinae Kobelt, 1906
Slekt Carpathica A.J. Wagner, 1895
Slekt Cibania A.J. Wagner, 1914
Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Arthuria Servain, 1891 = Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Banatoconcha Forcart, 1950 = Slekt Carpathica (Illyrica) A.J. Wagner, 1895
Slekt Deceballia Grossu, 1969 = Slekt Cibania A.J. Wagner, 1914
Slekt Dudichia H. Wagner, 1941 = Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Eudaudebardia Westerlund, 1886 = Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Inguria Schileyko, 1986 = Slekt Daudebardia (Sieversia) Kobelt, 1880
Slekt Isselia Bourguignat, 1877 = Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Moussonia Bourguignat, 1866 = Slekt Daudebardia (Libania) Bourguignat, 1870
Slekt Rufina Clessin, 1878 = Slekt Daudebardia W. Hartmann, 1821
Slekt Glyphyalus H. B. Baker, 1928
Underfamilie Godwiniinae Cooke, 1921
Slekt Lyrodiscus Pilsbry, 1893
Slekt Pachyretinella H. Nordsieck, 2014 †
Slekt Lyra Mousson, 1872 = Slekt Lyrodiscus Pilsbry, 1893
Underfamilie Nastiinae A. Riedel, 1989
Slekt Nastia A. Riedel, 1989
Underfamilie Oxychilinae P. Hesse, 1927
Slekt Allogenes Gude, 1911
Slekt Araboxychilus A. Riedel, 1977
Slekt Cellariopsis A.J. Wagner, 1914
Slekt Conulopolita O. Boettger, 1879
Slekt Discoxychilus A. Riedel, 1966
Slekt Eopolita Pollonera, 1916
Slekt Gastranodon O. Boettger, 1889
Slekt Iranoxychilus A. Riedel, 1998
Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Morlina A.J. Wagner, 1914
Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Pseudopolita Germain, 1908
Slekt Schistophallus A.J. Wagner, 1914
Slekt Vitrinoxychilus A. Riedel, 1963
Slekt Aplostoma Moquin-Tandon, 1855 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Birulana Lindholm, 1922 = Slekt Eopolita Pollonera, 1916
Slekt Cretozonites Kobelt, 1890 = Slekt Oxychilus (Helicophana) Westerlund, 1886
Slekt Diaphanella P. Hesse, 1916 = Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Euhyalina Albers, 1857 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Euhyalinia J.W. Taylor, 1907 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Gemma Hazay, 1885 = Slekt Morlina A.J. Wagner, 1914
Slekt Geodiaphana Thiele, 1917 = Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Helicella Gray, 1847 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Hyalina A. Férussac, 1821 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Hyalinia Charpentier, 1837 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Hyalofulgida Monterosato, 1892 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Hydatina Westerlund, 1886 = Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Lindholmella C.R. Boettger, 1930 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Omalota Scudder, 1882 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Oxychilops C.R. Boettger, 1930 = Slekt Oxychilus (Hyalocornea) Monterosato, 1892
Slekt Polita Held, 1838 = Slekt Oxychilus Fitzinger, 1833
Slekt Pontoxychilus A. Riedel, 1970 = Slekt Conulopolita (Retowskiella) A. Riedel, 1966
Slekt Riedeliconcha Schileyko, 2003 = Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Riedelius Hudec, 1961 = Slekt Mediterranea Clessin, 1880
Slekt Stenorhachiodon Lindholm, 1927 = Slekt Schistophallus A.J. Wagner, 1914
Underfamilie Selenochlamydinae I. M. Likharev & Wiktor, 1980
Slekt Selenochlamys O. Boettger, 1883
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hesse, P. 1927. Unsere Land- & Süsswasser-Mollusken, 3rd ed. 47 sider.
== Eksterne lenker ==
(en) Glanssnegler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Glanssnegler i Encyclopedia of Life
(en) Glanssnegler i Global Biodiversity Information Facility
(no) Glanssnegler hos Artsdatabanken
(sv) Glanssnegler hos Dyntaxa
(en) Glanssnegler hos Fauna Europaea
(en) Glanssnegler hos NCBI
(en) Kategori:Oxychilidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oxychilidae – detaljert informasjon på Wikispecies
|
| norsknavn= glanssnegler
| 14,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8msveien
|
2023-02-04
|
Strømsveien
|
['Kategori:Pekere']
|
Strømsveien er en vei eller gate i følgende kommuner/fylker:
Strømsveien (Akershus), i kommunene Lørenskog og Skedsmo
Strømsveien (Oslo)
Strømsveien (Vestfold), i Horten kommune
|
Strømsveien er en vei eller gate i følgende kommuner/fylker:
Strømsveien (Akershus), i kommunene Lørenskog og Skedsmo
Strømsveien (Oslo)
Strømsveien (Vestfold), i Horten kommune
|
Strømsveien er en vei eller gate i følgende kommuner/fylker:
| 14,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Insider
|
2023-02-04
|
The Insider
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografiske filmer fra USA', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1999', 'Kategori:Filmer regissert av Michael Mann', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA']
|
The Insider er en amerikansk biografisk dramathriller fra 1999 regissert av Michael Mann. Filmen handler om «varsleren» Jeffrey Wigand som sammen med journalisten Lowell Bergman tok opp kampen mot den mektige amerikanske tobakksindustrien på 1990-tallet. Hovedrollen som Wigand spilles av Russell Crowe, mens Bergman spilles av Al Pacino. Andre sentrale roller spilles av Christopher Plummer og Diane Venora.
The Insider ble rost av kritikerne, men hadde en beskjeden kommersiell suksess på kino. Den ble i 2000 nominert til Oscar for beste film.
Filmen ble noe kontroversiell da den bidro til å sette den kjente journalisten Mike Wallace i et dårlig lys.
|
The Insider er en amerikansk biografisk dramathriller fra 1999 regissert av Michael Mann. Filmen handler om «varsleren» Jeffrey Wigand som sammen med journalisten Lowell Bergman tok opp kampen mot den mektige amerikanske tobakksindustrien på 1990-tallet. Hovedrollen som Wigand spilles av Russell Crowe, mens Bergman spilles av Al Pacino. Andre sentrale roller spilles av Christopher Plummer og Diane Venora.
The Insider ble rost av kritikerne, men hadde en beskjeden kommersiell suksess på kino. Den ble i 2000 nominert til Oscar for beste film.
Filmen ble noe kontroversiell da den bidro til å sette den kjente journalisten Mike Wallace i et dårlig lys.
== Handling ==
The Insider er basert på den sanne historien om Jeffrey Wigand som midt på 1990-tallet skapte et enormt oppstyr da gikk offentlig ut og advarte mot tobakksindustrienens forsøk på å få folk avhengige av sigaretter. Wigand hadde bakgrunn i tobakksfirmaet Brown & Williamson og arbeidet i perioden 1989-93 som sjef for research og utviklingavdelingen i firmaet. Målet hans var å utvikle en ny og mindre helsefarlig sigarett, men han kom raskt i konflikt med sin arbeidsgiver. Wigand reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte sine tobakksprodukter for å skape større avhengighet hos røykerne, og han ble etterhvert sett på som et uromoment innad i firmaet. I 1993 ble han oppsagt og pålagt taushetsplikt om alt han visste om tobakksindustriens indre liv. Brown & Williamson hevdet at han hadde brutt denne taushetsplikten og saksøkte Wigand som på sin side kom i kontakt med Lowell Bergman, programleder i aktualitetsprogrammet 60 Minutes på fjernsynskanalen CBS. Dette innledet en langvarig strid mellom Wigand og Brown & Williamson. Wigands liv ble totalt endret og det ble satt frem drapstrusler mot han og hans familie.
Filmen skildrer konsekvensen av hans uttalelser samt forholdet til 60-minutes produsenten Lowell Bergmann. Den uredde Bergmann støter mot mektige krefter da han kjemper for å få vist et avslørende intervju med Wigand på CBS. Kampen mellom journalisten og tobakksindustrien når nye høyder da CBS er i ferd med å bli kjøpt opp, og sterke krefter innad i selskapet mener intervjuet ikke bør vises, fordi det kan føre til søksmål fra tobakksindustrien.
== Om filmen ==
=== Anmelderne og publikum ===
Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 84% på Metacritic. Til tross for det gjorde filmen det beskjedent kommersielt og innbrakte kun $29 millioner i USA og $60 millioner globalt. Filmens produksjonskostnader var på $90 millioner.
=== Priser og nominasjoner ===
The Insider ble nominert til syv Oscar-priser i 2000, blant annet for beste film og beste regi. Den ble også nominert til fem Golden Globe- og en BAFTA-pris. Den vant flere mindre filmpriser, blant annet en ved Boston Society of Film Critics Awards, Broadcast Film Critics Association Awards, Italian National Syndicate of Film Journalists, London Critics Circle Film Awards og fire ved Los Angeles Film Critics Association Awards.
=== I Norge ===
Filmen fikk terningkast fire av VGs anmelder som beskrev den som en svært viktig og engasjerende film om helt sentrale samfunnsspørsmål i dagens USA. Anmelderen mente samtidig at den ble litt svekket av manglende fokus. «Filmens nærhet til det virkelige liv er nifst gjenkjennelig gjennomført. Det er mye strålende skuespilleri!», skrev anmelderen. Dagbladets anmelder brukte overskriften «Gnistrende drama» og roste særlig skuespillerprestasjonene og filmens nerve. Anmelderen skrev videre at: «Dette er en briljant fortalt film, mesterlig regissert og fotografert, og som attpåtil tillater noe så sjelden i amerikanske thrillerfilmer som å la skuespillerne få skikkelig rom og tid til å skape karakterer og situasjoner». DVD-arkivets anmelder gav den syv av ti merker og beskrev den som en meget realistisk og solid film som er både spennende og engasjerende. En videre kommentar var: «Glimrende skuespill og solid historie». Anmelderen mente imidlertid at den var litt for lang. Filmsiden Cinerama gav den terningkast fem og roste særlig skuespillerprestasjonene til Pacino og Crowe, og beskrev filmen som meget solid filmhåndverk. Anmelderen mente samtidig at filmskaperen ikke helt hadde klart å holde et tilstrekkelig stramt grep om historien.
Glimrende skuespillere i nervepirrende drama om tobakksindustrien
== I rollene ==
(utvalg)
Al Pacino – Lowell Bergman
Russell Crowe – Jeffrey Wigand
Christopher Plummer – Mike Wallace
Diane Venora – Liane Wigand
Philip Baker Hall – Don Hewitt
Lindsay Crouse – Sharon Tiller
Debi Mazar – Debbie De Luca
Stephen Tobolowsky – Eric Kluster
Colm Feore – Richard Scruggs
Bruce McGill – Ron Motley
Gina Gershon – Helen Caperelli
Michael Gambon – Thomas Sandefur
Rip Torn – John Scanlon
== Soundtrack ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Insider på Internet Movie Database
(no) The Insider hos Filmfront
(no) The Insider på NRK TV
(sv) The Insider i Svensk Filmdatabas
(da) The Insider i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Insider på Allociné
(nl) The Insider på MovieMeter
(en) The Insider på AllMovie
(en) The Insider på Turner Classic Movies
(en) The Insider på Rotten Tomatoes
|
The Insider er en amerikansk biografisk dramathriller fra 1999 regissert av Michael Mann. Filmen handler om «varsleren» Jeffrey Wigand som sammen med journalisten Lowell Bergman tok opp kampen mot den mektige amerikanske tobakksindustrien på 1990-tallet.
| 14,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theobald_V_av_Blois
|
2023-02-04
|
Theobald V av Blois
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 1191', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Grever av Blois', 'Kategori:Personer knyttet til korstogene', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Theobald V av Blois (født ca. 1130, død 20. januar 1191), også kjent som «Theobald den gode» (fransk: Thibaut le Bon), var greve av Blois fra 1151 til 1191. Han var sønn av Theobald II av Champagne (den eldre bror av kong Stefan av England) og Matilda av Kärnten.
|
Theobald V av Blois (født ca. 1130, død 20. januar 1191), også kjent som «Theobald den gode» (fransk: Thibaut le Bon), var greve av Blois fra 1151 til 1191. Han var sønn av Theobald II av Champagne (den eldre bror av kong Stefan av England) og Matilda av Kärnten.
== Dynastiske forbindelser ==
Bakgrunnen for Theobald Vs makt og posisjon ble grunnlagt av faren Theobald IIs nøye tilknytning til det franske kongehuset. Greven tjente som verge for unge Ludvig VII av Frankrike. Det var greven som eskorterte kongen til Bordeaux for hans bryllup med Eleanora av Aquitaine i 1137, og til tross for striden som resulterte i ødeleggelsen av byen Vitry av den kongelige hær (1142–1143) ble Theobald II til slutt forsont med kongen. Det var hans unge sønn Henrik I som ble med i kongens følge på det andre korstog.
Opplevelsene i korstoget knyttet tett bånd som senere førte til at Henrik og hans bror Theobald V ble gift med Ludvigs to døtre med Eleanora; henholdsvis Marie og Alix. Kongen i sin tur giftet seg med deres søster Adèle av Champagne ettersom han hadde latt seg skille fra Eleanora da hun, blant annet, ikke hadde skaffet ham en sønn.
Den dynastiske tilknytning var trefoldig, og deres bror Guillaume de Blois (Guillaume aux Blanches Mains, «Vilhelm Hvithånd»), på grunn av farens og sine to eldre brødres forbindelse med kongen, kunne nyte rask forfremmelse i kirken som biskop av Chartres (1165–1168) og deretter som erkebiskop av Sens (1168–1175) og Reims (1176–1202)Hovedsakelig på grunn av Theobald IIs oppmerksomhet hadde Champagne blitt ved hans død det mest lovende av hans besittelser. Ikke overraskende var det hans eldste sønn, født og oppvokst i Champagne, og som tidlig hadde vært grevskapets bestyrer, som arvet det, mens den andre sønnen arvet Blois-Chartres og Sancerre (via sin første hustru). Henrik I døde i 1181 på veg tilbake fra et korstog i Det hellige land.
== Greve av Blois og Chartres ==
Theobald V levde hovedsakelig i Chartres og fikk blant annet dens bymurer fornyet. Kong Ludvig VII gjorde Thibaut V til dapfier Franciae (tilsvarer grand seneschal eller konstabel av Frankrike), og armiger regis (kommandant av kongens hær), og han ble således den nest mektigste i hele Frankrike. Ludvig VII og Theobald V bekjempet kong Henrik II av England i 22 år (1152–1174). På slutten av 1160-tallet mistet han sin første hustru, men ble gift med Alix, samtidig som broren ble gift med Alix søster Marie. Dette sementerte hans og brorens faste forhold til kongenTheobald V var tilstede i 1180 av kroningen av sin nevø, den unge kong Filip II August av Frankrike. Det var hans bror, erkebiskop Vilhelm av Reims (Guillaume de Blois), som sto for kroningen. Likevel gikk han til opprør mot den nye kongen sammen med sine yngre brødre Stafan I av Sancerre og erkebiskop Vilhelm, men i år 1182 ble de slått og måtte la seg undertvinge. Senere kom han til en forsoning med kongen. Theobald V reiste også med den franske kongen på det tredje korstoget. Han kom fram sommeren 1190 til Det hellige land og døde 20. januar 1191 under beleiringen av Akko.
== Blois-katastrofen ==
Til tross for de barna han avlet med sin unge hustru, tok han elskerinne, en jødisk kvinne fra Blois, som kalles for Pulcelina, noe som «satte i gang en kjede av hendelser som resulterte, i 1171, i Blois-katastrofen.»Til tross for sin posisjon og ekteskap hadde grev Theobald V blitt forelsket i en jødisk kvinne ved navn Pulcelina. Da forholdet tok slutt skal Pulcelinas arroganse ha hisset opp lokalbefolkningen, ikke minst grevens unge hustru, kongens datter, skal hatet den tidligere elskerinnen. Andre kristne mislikte at en jøde hadde hatt innflytelse over greven. Korstogtidens fanatisme fremmet irrasjonell logikk, og det bygde seg opp et raseri mot alle hedninger. Ikke mindre enn 11 samtidige hebraiske dokumenter har dokumentert hendelsene i Blois.
Det nevnes en jøde ved navn Isaac ben Eleazar som skal ha fraktet dyreskinn og ble anklaget av en skremt kristen tjener for å ha kastet et menneskelik i elven Loire. Noe lik ble ikke funnet, men jøden ble fengslet for sikkerhets skyld. Skremte jøder skal ha forsøkt å bestikke grev Theobald V for å få beskyttelse, men dette ble avslått, muligens for at bestikkelsen ikke var stor nok. Grevens bror, Vilhelm, biskop av Sens og Chartres, har blitt fremmet som den som overtalte greven til å brenne jødene. Uansett, den 26. mai 1171 ble 32 jøder fra Blois, blant annet 17 kvinner brent på påle på ordre av grev Theobald V. Hans tidligere elskerinne Pulcelina var en av dem.
== Familie og barn ==
Han ble først gift med Sybil av Chateaurenaul som gjorde ham til herre av Chateaurenault. Deretter giftet han seg med Alix (Aliz, Alice, født 1150), datter av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. De fikk syv barn:
Theobald, døde som barn
Filip, døde som barn
Henrik, døde som barn
Ludvig I av Blois, som døde i Konstantinopel i 1205
Alix av Blois, abbedisse av Fontevraud-klosteret
Margarete av Blois, (død etter 1230), som ble gift med (1) Otto I, greve av Burgund; (2) Walter eller Gauthier II, seigneur av Avesnes.
Isabelle av Chartres (eller Elisabet) (1180–1247/1248), gift med (1) Sulpice av Amboise; (2) Jean de Montmirail. Hennes nevø Theobald VI av Blois ga grevskapet Chartres (løsrevet fra Blois) og herreskapet Chateaurenault
== Referanser ==
|
Theobald V av Blois (født ca. 1130, død 20.
| 14,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Grotewohl
|
2023-02-04
|
Otto Grotewohl
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR-politikere', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Braunschweig', 'Kategori:SED-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Otto Grotewohl (født 11. mars 1894 i Braunschweig, død 21. september 1964 i Berlin) var politiker i DDR (SPD, fra 1946 SED). Han var ministerpresident i DDR, fra 1949 til sin død i 1964.
|
Otto Grotewohl (født 11. mars 1894 i Braunschweig, død 21. september 1964 i Berlin) var politiker i DDR (SPD, fra 1946 SED). Han var ministerpresident i DDR, fra 1949 til sin død i 1964.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Otto Grotewohl vokste opp i Braunschweig. Hans far var enten ufaglært arbeider eller, ifølge andre kilder, mesterskredder. Fra 1908 til 1912 lærte Otto seg boktrykkerhåndverket.
=== Politikk ===
Grotewohl ble medlem av SPD i 1912. Fra 1918 tilhørte han Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti (USPD), idet han motsatte seg SPD-ledelsens regjeringstro holdning under første verdenskrig, den såkalte borgfredspolitikken. I november 1921 ble han utnevt til folkeutdanningsminister i regjeringen til ministerpresident Sepp Oerter (USPD). Da de to sosialdemokratiske partiene slo seg sammen også i Braunschweig i oktober 1922, ble han sammen med en SPD-mann formann av fellesfraksjonen. Han var parlamentariker og minister i Fristaten Braunschweig 1920–25 samt fristatens SPD-leder og riksdagsmann 1925–33.Under nazisttiden arbeidet Grotewohl som selger, og ble fengslet flere ganger.Etter annen verdenskrig deltok Otto Grotewohl i etableringen av partiet også i den sovjetiske okkupasjonssonen. Som medlem av sentralkomiteen i SPD i østsonen, var han i april 1946 medansvarlig for tvangssammenslåingen av SPD med KPD til SED.
=== Ministerpresident ===
Grotewohl ble den første ministerpresident i DDR fra oktober 1949, og forble i dette embete til sin død. Med opprettelsen av Ministerrådet i DDR i november 1954 ble han også den første formann i dette rådet, mens han beholdt stillingen ministerpresident.
I januar 1951 gikk han inn for frie valg i DDR.I 1960 ble han diagnostisert med leukemi, som han døde av 21. september 1964. Han var ikke fullt aktiv i sin post etter 1961, da han begynte å motta medisinsk behandling i Sovjetunionen.
== Skrifter ==
Die Verfassung der Gemeinden und Kreise im Freistaat Braunschweig. Zweite, neu bearbeitete und ergänzte Auflage, Braunschweig 1928.
Dreissig Jahre später. Die Novemberrevolution und die Lehren der Geschichte der deutschen Arbeiterbewegung. Dietz, Berlin 1948.
Die Rolle der Arbeiter- und Bauernmacht in der Deutschen Demokratischen Republik. Referat auf der 3. Parteikonferenz der Sozialistischen Einheitspartei Deutschlands, Berlin, 24. bis 30. März 1956. Dietz, Berlin 1956.
Im Kampf um die einige Deutsche Demokratische Republik. Reden und Aufsätze. 6 Bände. Berlin 1959–1962.
Über Politik, Geschichte und Kultur. Ausgewählte Reden und Schriften 1945–1961. Dietz, Berlin 1979.
Skizzen, Zeichnungen, Aquarelle, Gemälde. Dietz, Berlin 1984.
== Galleri ==
== Litteratur ==
Heinz Voßke: Otto Grotewohl. Biographischer Abriß. Dietz Verlag, Berlin 1979.
Ditmar Staffelt: Der Wiederaufbau der Berliner Sozialdemokratie 1945/46 und die Einheitsfrage – ein Beitrag zur Nachkriegsgeschichte der unteren und mittleren Organisationsgliederungen der SPD. Verlag Peter Lang, Frankfurt u.a. 1986, ISBN 978-3-8204-9176-0, S. 429. (Zugleich: Göttingen, Universität, Dissertation, 1986).
Markus Jodl: Amboß oder Hammer? Otto Grotewohl; eine politische Biographie. Aufbau-Taschenbuch, Berlin 1997, ISBN 3-7466-1341-8.
Wolfgang Triebel: Gelobt und geschmäht. Wer war Otto Grotewohl? Aufsätze und Interviews mit Zeitzeugen. Trafo-Verlag Weist, Berlin 1998, ISBN 3-89626-133-9.
Matthias Loeding: Der Handlungsspielraum des Zentralausschusses (ZA) der SPD in Berlin im Jahre 1945. Dissertation, Hannover 2002.
Matthias Loeding: Führungsanspruch und Einheitsdrang. Der Zentralausschuss der SPD in Berlin im Jahre 1945. Kovac, Hamburg 2002, ISBN 3-8300-0770-1.
Matthias Loeding: Erste politische Akzente der Berliner SPD nach dem Zusammenbruch: Die Rede Otto Grotewohls auf der ersten Nachkriegsfunktionärskonferenz der SPD am 17. Juni 1945 in Berlin. In: Beiträge zur Geschichte der Arbeiterbewegung 45, 2003, Heft 4, S. 101–110.
Matthias Loeding: Otto Grotewohl kontra Kurt Schumacher. Die Wennigsener Konferenz im Oktober 1945. Kovac, Hamburg 2004, ISBN 3-8300-1391-4.
Matthias Loeding: Von der Wennigsener zur 1. Sechziger Konferenz. Der Zentralausschuss der SPD im Kampf um seine Eigenständigkeit. Kovac, Hamburg 2005, ISBN 3-8300-2049-X.
Matthias Loeding: Wie Phönix aus der Asche: Zur Rolle Otto Grotewohls bei der Gründung des Zentralausschusses der SPD in Berlin im Frühjahr/Sommer 1945. Grin-Verlag, München 2008, ISBN 978-3-638-94173-0. (Elektronische Ressource).
Dierk Hoffmann: Otto Grotewohl (1894–1964). Eine politische Biographie. Oldenbourg, München 2009, ISBN 978-3-486-59032-6 (Veröffentlichungen zur SBZ-/DDR-Forschung im Institut für Zeitgeschichte).Matthias Loeding: Zwischen Führungsrolle, Konfrontation und Kooperationswillen. Der Zentralausschuss der SPD und das Büro Schumacher in Hannover im Vorfeld der Wennigsener Konferenz. In: Beiträge zur Geschichte der Arbeiterbewegung, 48, 2006 (2008), H.1, S.113–140.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Otto Grotewohl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto Grotewohl – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Otto Grotewohl på Internet Movie Database
(en) Otto Grotewohl på Discogs
|
Otto Grotewohl (født 11. mars 1894 i Braunschweig, død 21.
| 14,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugendweihe
|
2023-02-04
|
Jugendweihe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:DDR', 'Kategori:Seremonier', 'Kategori:Tysk kultur', 'Kategori:Ungdom']
|
Jugendweihe (Ungdomsinnvielse) er en sekulær seremoni praktisert i Tyskland. Seremonien skjer ved 14-årsalder. Den oppsto på 1800-tallet som et frikirkelig alternativ til den romersk-katolske og protestantiske konfirmasjon. Senere utviklet Jugendweihe seg til å bli en ateistisk tradisjon.
|
Jugendweihe (Ungdomsinnvielse) er en sekulær seremoni praktisert i Tyskland. Seremonien skjer ved 14-årsalder. Den oppsto på 1800-tallet som et frikirkelig alternativ til den romersk-katolske og protestantiske konfirmasjon. Senere utviklet Jugendweihe seg til å bli en ateistisk tradisjon.
== Historie ==
Begrepet Jugendweihe ble nevnt første gang i 1852, i frireligiøse grupper.I 1881 ble Deutsche Freidenker Bund (DFB) (tysk fritenkerforbund) etablert. Det dreide seg om en ateistisk, borgerlig gruppe. Parallelt oppsto også en tilsvarende bevegelse i arbeiderklassen. På 1900-tallet ble Internationalen Proletarische Freidenker etablert, og denne distanserte seg fra den borgerlige bevegelsen.Fra 1890 ble en innføring av ungdommen i arbeidslivet, del av Jugendweihe. Det ble innført også innført undervisning, basert på en frisinnet verdensanskuelse. Weimarrepublikken var en blomstringstid for Jugendweihe, som fremfor alt ble praktisert i arbeiderpartiene SPD og KPD.I DDR var Jugendweihe en pendant til den kirkelige konfirmasjon, og ble tilbudt mot slutten av det åttende skoleåret. Elevene ble offisielt tatt opp i de voksnes rekker. Ungdommene avga sin bekjennelse til den sosialistiske stat, til vennskap med Sovjetunionen og de sosialistiske vennskapsstater, såvel som til kampen for fred og mot imperialismen. Av all DDR-ungdom deltok i 1970- og 1980-årene, 97 % i Jugendweihe, og undervisning var tett knyttet til skoleundervisningen forøvrig.
== Referanser ==
|
Jugendweihe (Ungdomsinnvielse) er en sekulær seremoni praktisert i Tyskland. Seremonien skjer ved 14-årsalder.
| 14,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgsin
|
2023-02-04
|
Torgsin
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Russiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sovjetunionen']
|
Torgsin (russisk: Торгсин) var statsdrevne butikker som fantes i Sovjetunionen mellom 1931 og 1936. Navnet var et akronym av torgovlia s inostrantsami (russisk: торговля с иностранцами), «handel med utlendinger». I motsetning til de senere Beryozka-butikkene var Torgsin-butikker åpne for sovjetiske borgere, forutsatt at de hadde adgang til hard valuta, gull eller juveler. Torgsin ble etablert etter Sovnarkom-formannen Vjatjeslav Molotovs ordre 5. juli 1931 og oppløst 1. februar 1936. [1].
Andre land hadde senere lignende hard valuta-butikker, som Intershop i DDR og Vennskapsbutikkene i Kina.
|
Torgsin (russisk: Торгсин) var statsdrevne butikker som fantes i Sovjetunionen mellom 1931 og 1936. Navnet var et akronym av torgovlia s inostrantsami (russisk: торговля с иностранцами), «handel med utlendinger». I motsetning til de senere Beryozka-butikkene var Torgsin-butikker åpne for sovjetiske borgere, forutsatt at de hadde adgang til hard valuta, gull eller juveler. Torgsin ble etablert etter Sovnarkom-formannen Vjatjeslav Molotovs ordre 5. juli 1931 og oppløst 1. februar 1936. [1].
Andre land hadde senere lignende hard valuta-butikker, som Intershop i DDR og Vennskapsbutikkene i Kina.
== Eksterne lenker ==
"Sklar's Stores," Time, November 9, 1931 Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine.
Short page on Torgsin stores from website devoted to Bulgakov's Master & Margarita
Homepage of Prof. Elena Osokina of the University of South Carolina who is writing a book on Torgsins.
== Liknende butikkjeder ==
Intershop – DDR
Beryozka – Sovjetunionen
Genex (postordre) – Øst-Tyskland
Baltona – Polen
Pewex – Polen
Tuzex – Tsjekkoslovakia
Corecom – Bulgaria
Vennskapsbutikkene – Folkerepublikken Kina
|
Torgsin (russisk: ) var statsdrevne butikker som fantes i Sovjetunionen mellom 1931 og 1936. Navnet var et akronym av torgovlia s inostrantsami (russisk: торговля с иностранцами), «handel med utlendinger».
| 14,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0koda_Auto
|
2023-02-04
|
Škoda Auto
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmerker', 'Kategori:Etableringer i 1895', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tsjekkiske bilprodusenter']
|
Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Bilmerket kan spore sin historie tilbake til 1895, da Laurin & Klement (L&K) ble stiftet i det som den gang var Østerrike-Ungarn.
Fra 1905 produserte L&K biler, og hadde suksess både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Under første verdenskrig produserte de krigsmateriell, og etter krigen ble de kjøpt opp av Škoda (1924), det største industrikonsernet i Østerrike-Ungarn og så Tsjekkoslovakia. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet.
Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene. Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.
Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien, men Škoda klarte å beholde sitt gode rykte til ut på 1960-tallet. Utviklingen stagnerte så, og de produserte biler med design fra 1960-tallet til ut på 1980- og 90-tallet.
Škoda hadde stor suksess innen rallysport på 1970- til 1990-tallet. Norske John Haugland var fabrikkjører for Škoda fra 1971 til 1990 og en av deres dyktigste førere.
I 1991 ble selskapet kjøpt av Volkswagen AG. Den tsjekkiske regjeringen valgte å trekke inn en sterk utenlandsk partner da Škoda skulle privatiseres. På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.
|
Škoda Auto (bedre kjent som Škoda) er et tsjekkisk bilmerke som er eid av den tyske bilprodusenten Volkswagen. Bilmerket kan spore sin historie tilbake til 1895, da Laurin & Klement (L&K) ble stiftet i det som den gang var Østerrike-Ungarn.
Fra 1905 produserte L&K biler, og hadde suksess både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Under første verdenskrig produserte de krigsmateriell, og etter krigen ble de kjøpt opp av Škoda (1924), det største industrikonsernet i Østerrike-Ungarn og så Tsjekkoslovakia. Etter en liten nedgang ble bilmerket nok en gang populært på 1930-tallet.
Adolf Hitlers 50-årsdag i april 1939 ble feiret med en storslått parade gjennom Berlin. Norske journalister gjenkjente tyske stridsvogner som var bygd for bistandshjelp den norske regjering hadde sendt Škoda-verkene. Etter at Böhmen og Mähren ble et tysk protektorat, ble Škoda en del av Hermann Göring Werke, og leverte tjenester til det tyske forsvaret.
Etter andre verdenskrig havnet Tsjekkoslovakia bak jernteppet og ble administrert som en del av planøkonomien, men Škoda klarte å beholde sitt gode rykte til ut på 1960-tallet. Utviklingen stagnerte så, og de produserte biler med design fra 1960-tallet til ut på 1980- og 90-tallet.
Škoda hadde stor suksess innen rallysport på 1970- til 1990-tallet. Norske John Haugland var fabrikkjører for Škoda fra 1971 til 1990 og en av deres dyktigste førere.
I 1991 ble selskapet kjøpt av Volkswagen AG. Den tsjekkiske regjeringen valgte å trekke inn en sterk utenlandsk partner da Škoda skulle privatiseres. På lik linje med Volkswagens oppkjøp av SEAT produserer Škoda biler bygget på samme plattform som tyske Volkswagen og Audi.
== Noen modeller ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Škoda Auto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Škoda Auto – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Škoda norske Web-sider
Škoda norske importør
|
Škoda Yeti er en liten SUV som kom til Norge i september 2009.
| 14,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trynefaktor
|
2023-02-04
|
Trynefaktor
|
['Kategori:Menneskelig atferd']
|
Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område.
I uttrykket trynefaktor ligger det at man i tillegg til, eller istedenfor den saklige vurderingen som skal gjøres, ser på hvorvidt vedkommende har et pent og tiltalende ansikt. Enkelte mener også at en persons oppførsel eller væremåte inngår i trynefaktoren, men her finnes det uenighet.
Tiltak for å unngå trynefaktor i utdanningssammenheng kan være for eksempel å ha to sensorer ved en muntlig eksamen eller å ha anonyme vurderinger av skriftlige arbeider.
|
Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område.
I uttrykket trynefaktor ligger det at man i tillegg til, eller istedenfor den saklige vurderingen som skal gjøres, ser på hvorvidt vedkommende har et pent og tiltalende ansikt. Enkelte mener også at en persons oppførsel eller væremåte inngår i trynefaktoren, men her finnes det uenighet.
Tiltak for å unngå trynefaktor i utdanningssammenheng kan være for eksempel å ha to sensorer ved en muntlig eksamen eller å ha anonyme vurderinger av skriftlige arbeider.
== Eksterne lenker ==
– Alt for høy trynefaktor i utelivet – NRK
Frykter for trynefaktor – Universitas
|
Trynefaktor er et uttrykk som brukes om en tidvis brukt vurderingsgrunnlag benyttet av lærere, dørvakter, rekrutterere og andre yrkesgrupper som har i arbeid å vurdere andre menneskers egnethet i forskjellige henseender eller kunnskaper innenfor et avgrenset område.
| 14,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matchbox_Twenty
|
2023-02-04
|
Matchbox Twenty
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1995', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Stubber 2021-11']
|
Matchbox Twenty (tidligere Matchbox 20) er et amerikansk rockeband som ble stiftet i Orlando, Florida i 1995. Bandet består av Rob Thomas (vokal, gitar og keyboard), Brian Yale (bass), Paul Doucette (trommer, rytmegitar) og Kyle Cook (sologitar).
|
Matchbox Twenty (tidligere Matchbox 20) er et amerikansk rockeband som ble stiftet i Orlando, Florida i 1995. Bandet består av Rob Thomas (vokal, gitar og keyboard), Brian Yale (bass), Paul Doucette (trommer, rytmegitar) og Kyle Cook (sologitar).
== Historie ==
Bandet har solgt over 45 millioner musikkalbum. Debutalbumet Yourself or Someone Like You, ble utgitt i 1996. Albumet solgte over tolv millioner eksemplarer i USA, noe som kvalifiserte til diamantplate.
Mellom 2004 og 2007 tok bandet en pause da rytmegitarist Adam Gaynor sluttet. Da resten av bandet ble gjenforent i 2007 tok Paul Doucette over som rytmegitarist. De gav ut samlealbumet Exile on Mainstream samme år og fulgte det opp med en turne. Bandet tok nok en pause mens vokalist Rob Thomas tok fatt på en solokarrière, men bandet ble gjenforent i 2010.
== Utmerkelser ==
De mottok prisen for Beste gruppe under People's Choice Awards i 2004.I 2009 mottok de prisen for Most Played Foreign Work under den australske APRA Awards for sangen «All Your Reasons» fra albumet Exile on Mainstream.
Bandet har blitt nominert til Grammy Award for sangen «Push» fra albumet Yourself or Someone Like You i 1998, albumet Mad Season i 2001, albumet More Than You Think You Are, samt sangen «Unwell» fra samme album i 2004.
De ble nominert til American Music Award i 1998 for albumet Yourself or Someone Like You og i kategorien Favorite Pop/Rock New Artist, samt i 1999 for Favorite Pop/Rock Band/Duo/Group, i 2003 for Favorite Pop/Rock Band/Duo/Group og Fan's Choice Award.
I 1998 ble de nominert til MTV Video Music Awards i kategoriene Best Group Video og Viewer's Choice for sangen «3AM» fra albumet Yourself or Someone Like You.
== Diskografi ==
Studioalbum
1996: Yourself or Someone Like You
2000: Mad Season
2003: More Than You Think You Are
2012: NorthSamlealbum
2007: Exile on Mainstream
== Medlemmer ==
Nåværende
Rob Thomas – vokal
Paul Doucette – slagverk (1995–2007) gitar (2007–)
Brian Yale – bassgitar
Kyle Cook – gitarTidligere
Adam Gaynor – gitar (1995–2005)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Matchbox Twenty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Matchbox Twenty på Apple Music
(en) Matchbox Twenty på Discogs
(en) Matchbox Twenty på MusicBrainz
(en) Matchbox Twenty på SoundCloud
(en) Matchbox Twenty på Spotify
(en) Matchbox Twenty på Songkick
(en) Matchbox Twenty på Last.fm
(en) Matchbox Twenty på Genius — sangtekster
(en) Matchbox Twenty på AllMusic
(en) Matchbox Twenty på Internet Movie Database
|
| | }}
| 14,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arja_Saijonmaa
|
2023-02-04
|
Arja Saijonmaa
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Melodifestivalen', 'Kategori:Finske sangere', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sankt Michel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Arja Enni Helena Saijonmaa (født 1. desember 1944 i Sankt Michel i Finland) er en finsk sanger.
Arja Saijonmaa slo igjennom som sanger i Skandinavia med låten «Jag vill tacka livet» (Inti-Illimani, Violeta Parras «Gracias a la vida»), og var en veldig populær artist på 1970-tallet. I 1987 var hun med i Melodifestivalen med melodien «Högt över havet», som kom på andreplass, og i 2005 med «Vad du än trodde så trodde du fel», som ble sist i en delfinale.
Tidlig på 1970-tallet deltok hun på en konsert med Mikis Theodorakis i Helsingfors. På konserten leste hun noen av hans tekster på finsk. Da hun også ble bedt om å synge en av hans sanger, oppdaget Mikis Theodorakis talentet hennes, og inviterte henne til å bli med i hans orkester. Dette førte til et mangeårig samarbeid mellom Saijonmaa og Theodorakis, og flere felles plateutgivelser.
Seinere samarbeidet hun med det chilenske eksilorkestret Inti Illimani. Med dette orkestret holdt hun sin første konsert i Oslo høsten 1979, i kjellerlokalet i Chateu Neuf.
Arja Saijonmaa har spilt in ca. 35 album. Hun har også vært med i flere filmer, blant andre Anna Svärd og Herr Puntila och hans dräng Matti.
|
Arja Enni Helena Saijonmaa (født 1. desember 1944 i Sankt Michel i Finland) er en finsk sanger.
Arja Saijonmaa slo igjennom som sanger i Skandinavia med låten «Jag vill tacka livet» (Inti-Illimani, Violeta Parras «Gracias a la vida»), og var en veldig populær artist på 1970-tallet. I 1987 var hun med i Melodifestivalen med melodien «Högt över havet», som kom på andreplass, og i 2005 med «Vad du än trodde så trodde du fel», som ble sist i en delfinale.
Tidlig på 1970-tallet deltok hun på en konsert med Mikis Theodorakis i Helsingfors. På konserten leste hun noen av hans tekster på finsk. Da hun også ble bedt om å synge en av hans sanger, oppdaget Mikis Theodorakis talentet hennes, og inviterte henne til å bli med i hans orkester. Dette førte til et mangeårig samarbeid mellom Saijonmaa og Theodorakis, og flere felles plateutgivelser.
Seinere samarbeidet hun med det chilenske eksilorkestret Inti Illimani. Med dette orkestret holdt hun sin første konsert i Oslo høsten 1979, i kjellerlokalet i Chateu Neuf.
Arja Saijonmaa har spilt in ca. 35 album. Hun har også vært med i flere filmer, blant andre Anna Svärd og Herr Puntila och hans dräng Matti.
== Diskografi ==
=== På finsk ===
1972 Laula kanssani toveri
1972 Arja Saijonmaa & Mikis Theodorakis
1973 Koko yön minun poikani valvoi
1975 Huomenta sydämeni
1979 Jokainen arkiaamu – Arja Saijonmaa & Mikis Theodorakis Ateenassa
1979 Miten voin kyllin kiittää
1981 Ruotsiin ja takaisin
1983 Ystävän laulu
1985 La Cumparsita
1988 Arja Saijonmaa & George de Godzinsky Finlandia-talossa
1989 Yhteinen taivas ja maa
1993 Paijaa mua
2000 Sydänten silta
2006 Rakkaus on rohkeutta
==== Nyutgivelser ====
1985 Valitut laulut
1988 Arja Saijonmaa (2 LP)
1995 20 Suosikkia: Ystävän laulu
2001 20 Suosikkia: Satumaa
2007 Tähtisarja – 30 suosikkia (2 CD)
=== På svensk ===
1977 Det är tid att sjunga sånger
1977 Tango Jalousie
1978 Arja Saijonmaa i Stockholms konserthus
1979 Jag vill tacka livet
1981 Sånger från asfalt och ängar
1982 Leksar och parfym
1987 Högt över havet
1988 Arja sjunger Zarah
1989 Samma himmel, samma sol
1994 La Cumparsita
1998 Bara du kommer
1999 En bro av gemenskap
2003 Arja Nära
==== Nyutgivelser ====
1994 Arja's bästa
2000 Guldkorn
2002 100% (2 CD)
2005 Vad du än trodde så trodde du fel
=== Andre språk ===
1976 Bonjour mon coeur
1983 Es ist Zeit
== Filmografi ==
Arja Saijonmaa har vært med i følgende filmer:
1969 Punatukka
1969 Pohjan tähteet
1978 Restauranten
1979 Charlotte Löwensköld
1979 Her Puntila och hans dräng Matti
1985 Puntilan isäntä ja hänen renkinsä
1985 Ur en kos dagbok
1985 Havlandet
1986 På liv och död
1988 Clark Kent (TV-serie)
2007 Stjärnorna på Slottet (TV-serie)
2019 Melodifestivalen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arja Saijonmaa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arja Saijonmaa på Internet Movie Database
(sv) Arja Saijonmaa i Svensk Filmdatabas
(da) Arja Saijonmaa på Filmdatabasen
(en) Arja Saijonmaa hos The Movie Database
(en) Arja Saijonmaa på Apple Music
(en) Arja Saijonmaa på Discogs
(en) Arja Saijonmaa på MusicBrainz
(en) Arja Saijonmaa på Spotify
(en) Arja Saijonmaa på Songkick
(en) Arja Saijonmaa på Last.fm
(en) Arja Saijonmaa på Last.fm
(en) Arja Saijonmaa på Genius — sangtekster
(en) Arja Saijonmaa på AllMusic
|
Arja Enni Helena Saijonmaa (født 1. desember 1944 i Sankt Michel i Finland) er en finsk sanger.
| 14,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statens_teaterr%C3%A5d
|
2023-02-04
|
Statens teaterråd
|
['Kategori:Etableringer i 1936', 'Kategori:Kunst og kultur i 1936', 'Kategori:Kunst og kultur i 1966', 'Kategori:Norske kulturorganisasjoner', 'Kategori:Opphør i 1966', 'Kategori:Teater i Norge']
|
Statens teaterråd (etablert 1937, nedlagt 1966) var en hjelper til departementet i
teaterspørsmål, og det arbeidet for fremming av de statsstøttede teatrene.
Komiteen ble initiert i innstillinger fra Statens teaternemnd av 1935,
opprettet ved stortingsvedtak 1937 og fikk instruks gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet den 9. september 1938. Ved nedleggelsen hadde man syv medlemmer, oppnevnt av
departementet. Et nytt teaterråd ble opprettet i 1972.
|
Statens teaterråd (etablert 1937, nedlagt 1966) var en hjelper til departementet i
teaterspørsmål, og det arbeidet for fremming av de statsstøttede teatrene.
Komiteen ble initiert i innstillinger fra Statens teaternemnd av 1935,
opprettet ved stortingsvedtak 1937 og fikk instruks gitt av Kirke- og undervisningsdepartementet den 9. september 1938. Ved nedleggelsen hadde man syv medlemmer, oppnevnt av
departementet. Et nytt teaterråd ble opprettet i 1972.
== Referanser ==
|
Statens teaterråd (etablert 1937, nedlagt 1966) var en hjelper til departementet i
| 14,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenge_leve_dronningen
|
2023-02-04
|
Lenge leve dronningen
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrfilmer', 'Kategori:Filmer fra 1995', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Nederlandske barnefilmer', 'Kategori:Nederlandskspråklige filmer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04']
|
Lenge leve dronningen (originaltittel: Lang leve de koningin) er en nederlandsk eventyr- og barnefilm fra 1995, regissert av Esmè Lammers.
Den var Nederlands bidrag til Oscar-nominering for beste utenlandske film i 1996.
Den originale filmversjonen er på 118 minutter, men det ekisterer også en versjon på 3 timer.
|
Lenge leve dronningen (originaltittel: Lang leve de koningin) er en nederlandsk eventyr- og barnefilm fra 1995, regissert av Esmè Lammers.
Den var Nederlands bidrag til Oscar-nominering for beste utenlandske film i 1996.
Den originale filmversjonen er på 118 minutter, men det ekisterer også en versjon på 3 timer.
== Handling ==
Sara er 8 år og har aldri sett sin far. Hun mistrives og gjør det ikke særlig godt på skolen. Hun blir venn med Victor, som har et sjakkspill med ekstra fine brikker. Han forteller Sara et eventyr om sjakkspillet, og brikkene blir levende for Sara. Gjennom eventyret lærer hun å spille sjakk. Hun blir plukket ut til å være med i en sjakkturnering der en verdensmester i sjakk deltar. Verdensmesteren er en helt annen enn hun hadde tenkt.
== Medvirkende ==
Maya van den Broecke ... Sort dronning
Lisa De Rooy ... Suzanna de Waal, Saras mor
Cas Enklaar ... Hvit løper
Derek de Lint ... Bob Hooke, Saras far
Rudolf Lucieer ... Lærer
Pieter Lutz ... Saras bestefar
Tiba Tossijn ... Sara
Serge-Henri Valcke ... Sort konge
Monique van de Ven ... Hvit dronning
Jack Wouterse ... Hvit konge
Rene Nijmen ... Victor
=== Norsk dubbing ===
Unn Vibeke Hol
Kai Remlov
Birgitte Victoria Svendsen
Karl Sundby
Nils Ole Oftebro
== Eksterne lenker ==
(en) Lenge leve dronningen på Internet Movie Database
(sv) Lenge leve dronningen i Svensk Filmdatabas
(da) Lenge leve dronningen i Danmark Nationale Filminstitut
(nl) Lenge leve dronningen på MovieMeter
(en) Lenge leve dronningen på AllMovie
(en) Lenge leve dronningen på Turner Classic Movies
|
| lengde = 118
| 14,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/QuakeWorld
|
2023-02-04
|
QuakeWorld
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Quake']
|
QuakeWorld (forkortet QW) er en oppdatering av id Softwares flerspiller deathmatch-spill Quake, som forbedrer spillets flerspillerfunksjoner, blant annet TCP-/IP-støtte, for å tillate folk med oppringt modem å få bedre respons når de spiller på internettservere. Moderne bredbåndforbindelser som kabel og DSL har også ha stor nytte av den forbedrede nettverkshåndteringen. Offisiell id Software-utvikling stoppet med testutgivelsen av QuakeWorld 2.33 den 21. desember 1998. Siste offisielle stabile versjonen var 2.30.
|
QuakeWorld (forkortet QW) er en oppdatering av id Softwares flerspiller deathmatch-spill Quake, som forbedrer spillets flerspillerfunksjoner, blant annet TCP-/IP-støtte, for å tillate folk med oppringt modem å få bedre respons når de spiller på internettservere. Moderne bredbåndforbindelser som kabel og DSL har også ha stor nytte av den forbedrede nettverkshåndteringen. Offisiell id Software-utvikling stoppet med testutgivelsen av QuakeWorld 2.33 den 21. desember 1998. Siste offisielle stabile versjonen var 2.30.
== Referanser ==
|
QuakeWorld (forkortet QW) er en oppdatering av id Softwares flerspiller deathmatch-spill Quake, som forbedrer spillets flerspillerfunksjoner, blant annet TCP-/IP-støtte, for å tillate folk med oppringt modem å få bedre respons når de spiller på internettservere. Moderne bredbåndforbindelser som kabel og DSL har også ha stor nytte av den forbedrede nettverkshåndteringen.
| 14,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jo_Inge_Berget
|
2023-02-04
|
Jo Inge Berget
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for New York City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Strømsgodset TF', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i England', 'Kategori:Norske fotballspillere i Italia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Norske fotballspillere i Sverige', 'Kategori:Norske fotballspillere i USA', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Gran kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Jo Inge Berget (født 11. september 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Malmö FF.Han har tidligere spilt for Lyn, Udinese, Strømsgodset (på lån), Molde, Cardiff og Celtic (på lån). Han spiller vanligvis på midtbane og i angrep.
|
Jo Inge Berget (født 11. september 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for den svenske klubben Malmö FF.Han har tidligere spilt for Lyn, Udinese, Strømsgodset (på lån), Molde, Cardiff og Celtic (på lån). Han spiller vanligvis på midtbane og i angrep.
== Klubbfotball ==
Berget vokste opp på Hadeland og spilte for de lokale klubbene Gran og Hadeland. Da han var ferdig med ungdomsskolen flyttet han til Oslo for å begynne på Lyn NTG, dette førte til at han spilte i den daværende tippeligaklubben Lyn. Berget var elev ved NTG Bærum.
Berget ble tatt opp i A-stallen fra egen junioravdeling. Han debuterte for Lyn allerede som førsteårs junior, i bortemøtet med Tromsø i september 2007.
I juli 2008 ble det klart at den italienske klubben Udinese har forhandlet en avtale med Lyn om en overgang av Berget. Berget gikk til klubben sammen med en annen Lyn-spiller, Odion Jude Ighalo.I forkant av 2009 sesongen ble det klart at den italienske klubben Udinese lånte Jo Inge Berget tilbake til Lyn, frem til midtpausen i Tippeligaen. Den kreative spilleren som spilte spiss for Lyn, makerte seg i Tippeligaen slik at Molde FK viste interesse for angriperen. Berget ble meldt klar for Molde i forkant av Lyns møte med Rosenborg borte, men mislykket den medisinske testen på grunn av et trøblete kne. Han kjørte dermed rett fra Molde til Trondheim for å spille kamp for Lyn. Dagen etter ble det meldt at Lyn hadde forlenget låneavtalen med Udinese om Berget ut sesongen.
Etter Berget hadde forlatt Lyn som rykket ned 2009 sesongen, ble det klart før sesongen 2010 at Berget skulle gå på lån til tippeligaklubben Strømsgodset ut sesongen. Etter en suksessrik sesong med Godset tok laget gull i Cupen og bra plassering i Tippeligaen, ble Berget nevnt som en sentral spiller i suksessen. I forkant av 2011 sesongen forlenget Strømsgodset avtalen med Udinese om at Berget skulle spille for de marineblå nok en sesong, med en klausul om at Udinese kunne selge eller hente tilbake Berget fra og med 5. august. Det utnyttet Molde, som dermed hentet Berget til rosenes by. Berget hadde valget om å dra tilbake til Udinese, eller å dra til Molde, og valget ble dermed enkelt for Berget, som aldri trivdes i Italia. Han anså Molde FK som et mye bedre alternativ enn Godset.
Berget hadde sin siste kamp for Strømsgodset 4. august, i hjemmekampen mot Atlético Madrid.
Halvveis ut i 2011 sesongen i Tippeligaen, signerte Jo Inge Berget for serielederen Molde. Han ble seriemester med klubben samme år.
Den 24. januar 2014 ble Berget solgt til Premier League-klubben Cardiff City. I Cardiff City ble det lite spilletid før Celtic FC og Ronny Deila hentet Berget på lån 28. juli 2014, med opsjon om å gjøre overgangen permanent fra januar 2015. Han scoret to mål i son hjemmedebut 16. august 2014 da Celtic slo Dundee United 10–1. Utlånsperioden ble imidlertid ikke forlenget, og Berget vendte tilbake til Cardiff etter denne.19. januar 2015 meldte den svenske toppklubben Malmö FF at de hadde signert Berget på en treårskontrakt.
== A-landskamper ==
== Meritter ==
2013: Cupmester med Molde Fotballklubb
2012: Seriemester med Molde Fotballklubb
2011: Seriemester med Molde Fotballklubb
2010: Cupmester med Strømsgodset
2007: Seriemester junior med Lyn
2006: Semifinale NM junior
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jo Inge Berget – UEFA
(en) Jo Inge Berget – Major League Soccer
(en) Jo Inge Berget – Transfermarkt
(en) Jo Inge Berget – national-football-teams.com
(en) Jo Inge Berget – Soccerbase.com
(en) Jo Inge Berget – FootballDatabase.eu
(en) Jo Inge Berget – Soccerway
(en) Jo Inge Berget – EU-Football.info
(en) Jo Inge Berget – PlaymakerStats.com
Spillerprofil på godset.no
Spillerprofil på lynfotball.net Arkivert 18. mars 2012 hos Wayback Machine.
Jo Inge Berget til Molde
dt.no Nye spillere hylles av Godset-fansen
|
Inge Berge (født 19. mai 1970) er en norsk sanger, gitarist, multi-instrumentalist, produsent og låtskriver, fortrinnsvis virksom i USA.
| 14,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Abrahamsen
|
2023-02-04
|
Jon Abrahamsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Vardø kommune']
|
Jon Arne Abrahamsen (født 8. mai 1951) er en tidligere norsk fotballspiller som var målvakt og fikk tre A-landskamper for Norge.
Han spilte for IL Domen på heimplassen Kiberg i Vardø kommune, og hadde så tre år for Polarstjernen IL fra Vestre Jakobselv i Vadsø kommune, begge i hjemfylket Finnmark. Så ble det fra 1973 spill som målvakt i 2. divisjon fotball for herrer 1973 for FK Mjølner i Narvik lenger sør, der han tok over etter Herbert Randal. Han debuterte da også for Nord-Norges landsdelslag i fotball.Før 1975-sesongen meldte han overgang til Bodø/Glimt, hvor han var med på å vinne Cupen i 1975. Våren 1975 var han også i troppen for det såkalte «Presselaget» som trente med landslaget. Abrahamsen ble av VG utpekt til «Årets keeper» i 1980. Han spilte så i 1981 tre kamper for Norge under Tor Røste Fossen. Det ble tre tap, 0–1 borte mot Bulgaria, 1–2 hjemme for Ungarn og 1–3 borte for Finland.
Han ble senere teknisk medarbeider for Widerøe. Abrahamsen spilte 72 kamper for Bodø/Glimt i øverste nivå i norsk fotball.
|
Jon Arne Abrahamsen (født 8. mai 1951) er en tidligere norsk fotballspiller som var målvakt og fikk tre A-landskamper for Norge.
Han spilte for IL Domen på heimplassen Kiberg i Vardø kommune, og hadde så tre år for Polarstjernen IL fra Vestre Jakobselv i Vadsø kommune, begge i hjemfylket Finnmark. Så ble det fra 1973 spill som målvakt i 2. divisjon fotball for herrer 1973 for FK Mjølner i Narvik lenger sør, der han tok over etter Herbert Randal. Han debuterte da også for Nord-Norges landsdelslag i fotball.Før 1975-sesongen meldte han overgang til Bodø/Glimt, hvor han var med på å vinne Cupen i 1975. Våren 1975 var han også i troppen for det såkalte «Presselaget» som trente med landslaget. Abrahamsen ble av VG utpekt til «Årets keeper» i 1980. Han spilte så i 1981 tre kamper for Norge under Tor Røste Fossen. Det ble tre tap, 0–1 borte mot Bulgaria, 1–2 hjemme for Ungarn og 1–3 borte for Finland.
Han ble senere teknisk medarbeider for Widerøe. Abrahamsen spilte 72 kamper for Bodø/Glimt i øverste nivå i norsk fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jon Abrahamsen – Transfermarkt
(en) Jon Abrahamsen – national-football-teams.com
(en) Jon Abrahamsen – EU-Football.info
(no) Jon Abrahamsen – Norges Fotballforbund
|
| fsted = Vardø
| 14,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norskl%C3%A6reren
|
2023-02-04
|
Norsklæreren
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Nivå 1-tidsskrifter', 'Kategori:Norske tidsskrifter']
|
Norsklæreren er et medlemsblad for Landslaget for norskundervisning. I Norsklæreren er fagartikler, essay, brev, kåserier, taler og så videre om litteratur og media, om det norske og det ikke-norske, om muntlig og skriftlig språk. I Norsklæreren finnes nytt om formidling og metodikk, og ikke minst omtale av ny faglitteratur og lærebøker.
|
Norsklæreren er et medlemsblad for Landslaget for norskundervisning. I Norsklæreren er fagartikler, essay, brev, kåserier, taler og så videre om litteratur og media, om det norske og det ikke-norske, om muntlig og skriftlig språk. I Norsklæreren finnes nytt om formidling og metodikk, og ikke minst omtale av ny faglitteratur og lærebøker.
== Eksterne lenker ==
Nettutgave av Norsklæreren Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine. passordbeskyttet, kun tilgjengelig for medlemmer av Landslaget for norskundervisning
|
Norsklæreren er et medlemsblad for Landslaget for norskundervisning. I Norsklæreren er fagartikler, essay, brev, kåserier, taler og så videre om litteratur og media, om det norske og det ikke-norske, om muntlig og skriftlig språk.
| 14,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/(pronounced_%E2%80%99l%C4%95h-%E2%80%99n%C3%A9rd_%E2%80%99skin-%E2%80%99n%C3%A9rd)
|
2023-02-04
|
(pronounced ’lĕh-’nérd ’skin-’nérd)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1973', 'Kategori:Lynyrd Skynyrd-album']
|
Lynyrd Skynyrd (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd), ofte henvist til som Pronounced, er debutalbumet til Lynyrd Skynyrd. Det ble utgitt i august 1973 og inneholder sanger som «Gimme Three Steps», «Simple Man», «Tuesday's Gone» og «Free Bird».
Albumet ble utgitt på nytt i 2001 som en utvidet versjon med bonusspor, og inneholder demoer av flere av sangene på albumet.
|
Lynyrd Skynyrd (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd), ofte henvist til som Pronounced, er debutalbumet til Lynyrd Skynyrd. Det ble utgitt i august 1973 og inneholder sanger som «Gimme Three Steps», «Simple Man», «Tuesday's Gone» og «Free Bird».
Albumet ble utgitt på nytt i 2001 som en utvidet versjon med bonusspor, og inneholder demoer av flere av sangene på albumet.
== Sporliste ==
Side én«I Ain't the One» (Gary Rossington, Ronnie Van Zant) – 3:53
«Tuesday's Gone» (Allen Collins, Rossington, Van Zant) – 7:32
«Gimme Three Steps» (Collins, Van Zant) – 4:30
«Simple Man» (Rossington, Van Zant) – 5:58Side to «Things Goin' On» (Rossington, Van Zant) – 5:00
«Mississippi Kid» (Al Kooper, Van Zant, Bob Burns) – 3:56
«Poison Whiskey» (Ed King, Van Zant) – 3:13
«Free Bird» (Collins, Van Zant) – 10:07
=== 2001 CD bonusspor ===
«Mr. Banker» (Demo) (Rossington, King, Van Zant) – 5:23
«Down South Jukin'» (Demo) (Rossington, Van Zant) – 2:57
«Tuesday's Gone» (Demo) (Collins, Rossington, Van Zant) – 7:56
«Gimme Three Steps» (Demo) (Collins, Van Zant) – 5:20
«Free Bird» (Demo) (Collins, Van Zant) – 11:09
== Personell ==
Lynyrd SkynyrdRonnie Van Zant – vokal
Gary Rossington – gitar
Allen Collins – gitar
Ed King – bassgitar, gitar på «Mississippi Kid»
Billy Powell – klaver
Bob Burns – slagverk
Leon Wilkeson – bassgitar på «Mississippi Kid» og «Tuesday's Gone»Andre medvirkendeAl Kooper (Roosevelt Gook) – bassgitar, mandolin, basstromme. Orgel på 4, 7, 8 og Mellotron på «Free Bird»
Robert Nix – trommer på «Tuesday's Gone»
Bobbi Hall – Slagverk
Steve Katz – munnspill
== Eksterne lenker ==
(en) (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd) på Discogs
(en) (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd) på MusicBrainz
(en) (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd) på Spotify
(en) (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd) på AllMusic
|
lenke
| 14,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfaset_gravlund_og_kapell
|
2023-02-04
|
Alfaset gravlund og kapell
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bydel Alna', 'Kategori:Bygninger tegnet av Gudolf Blakstad', 'Kategori:Gravlunder i Oslo', 'Kategori:Herman Munthe-Kaas', 'Kategori:Krigskirkegårder i Norge', 'Kategori:Norske kirker fra 1923', 'Kategori:Sider med kart']
|
Alfaset kapell er et gravlundskapell fra 1972 på Alfaset gravlund i bydel Alna i Oslo. Bygget ble tegnet av arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter. Den tyske krigskirkegården ligger på Alfaset gravlund.
Jacob Weidemann står bak dekoreringen av fondveggen. Dekorasjonen består av 12 glassvinduer som symboliserer årstidene. Kapellets relieffer av Ørnulf Bast har tittelen «Liv og Død». Det foreligger et bystyrevedtak om å bygge Oslos eneste krematorium i tilknytning til Alfaset kapell.
|
Alfaset kapell er et gravlundskapell fra 1972 på Alfaset gravlund i bydel Alna i Oslo. Bygget ble tegnet av arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas Arkitekter. Den tyske krigskirkegården ligger på Alfaset gravlund.
Jacob Weidemann står bak dekoreringen av fondveggen. Dekorasjonen består av 12 glassvinduer som symboliserer årstidene. Kapellets relieffer av Ørnulf Bast har tittelen «Liv og Død». Det foreligger et bystyrevedtak om å bygge Oslos eneste krematorium i tilknytning til Alfaset kapell.
== Alfaset gravlund ==
Området på Alfaset ble kjøpt i 1950 for å legge til rette for en ny gravlund bydelens beboerne. Gravlunden ligger omkranset av Strømsveien mot sør, Nedre kalbakkvei mot øst og Alfasetveien mot nord. I 1952–1953 ble den tyske krigskirkegården på Ekeberg ble flyttet til den nye gravlunden på Alfaset. Resten av gravlunden ble ikke tatt i bruk før september 1972. Gravlunden har i dag egne felt for sigøynere og for Islams Ahmadiyya.
På Alfaset gravlund er det bygd en minnelund kalt «Alfasetparken». Minnelunden er bygd med et vannsystem av runde bassenger koblet til hverandre gjennom vannrenner. Store bed med sommerblomster og benker plassert under prydtrær gir området en verdig ro. Nederst i parken står en skulptur av Nicolaus Wiederberg kalt «Silhuetter». Minnesmerket ble satt opp i juni 1999.
Menigheter fra flere bydeler sokner til Alfaset gravlund: Abildsø, Bredtvedt, Bøler, Grorud, Haugerud, Manglerud, Oppsal, Romsås og Rødtvet.
=== Krigskirkegården ===
Alfaset krigskirkegård er den eldste del av kirkegården. Dette er en tysk krigskirkegård som erstattet Ekeberg krigskirkegård. for falne tyskere under andre verdenskrig ligger beskyttet av en krans av høye grantrær, mot Strømsveien, på gravlundens sørlige del. Gravene er like i utforming og det er ikke tillatt å dekorere en grav med blomster utover 30 cm i diameter. Grunnen er oppgitt å være at like graver symboliserer at de falne har felles skjebne. Kirkegården har et krigsminne utformet som et mausoleum, med navnene på de falne innfelt på veggene inne i det åpne bygget. Gravene ble overført fra Ekeberg krigskirkegård i 1952 og fra Vestre gravlund og Grefsen kirkegård i 1953.
=== Krematorium ===
Utdypende artikkel, se Alfaset krematoriumBystyret i Oslo vedtok våren 2007 å bygge nytt krematorium på Alfaset gravlund, Alfaset krematorium. Bakgrunnen er at Statens forurensningstilsyn ikke lenger godkjente at de to eksisterende krematoriene, Østre krematorium og Vestre krematorium for videre bruk. Det nye krematoriet stod klart i 2009.
== Galleri ==
== Se også ==
Liste over gravlunder i Oslo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tvedt, Knut Are, red. (2010). Oslo byleksikon (5 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 48-49. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
Gravferdsetaten om Alfaset gravlund
PDF-kart over gravlunden
Lokalhistoriewiki om den tyske krigskirkegården
Gravsøk i Oslo kommune
|
Alfaset er industriområde i Bydel Alna i Oslo. Stedet har navn etter Alfaset (eller Arveset) gård.
| 14,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.