url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Venturieffekt | 2023-02-04 | Venturieffekt | ['Kategori:Aerodynamikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Måling'] | Venturieffekt er en måte å skape undertrykk i et rør med strømning av gass eller væske. Man utnytter Bernoulli-prinsippet som sier at trykket reduseres når farten øker. Ved å lage en forsnevring som gassen eller væsken må passere vil farten øke og trykket blir lavere.
I bensinmotorer, der bensin skal suges inn i en luftstrøm på vei inn i sylindrene, lages en innsnevring, venturi, i forgasseren der gassen må passere fortere, trykket blir lavere, og bensinen suges inn fra et flottørkammer.
Venturirør plassert i luftstrømmen omkring flyet kan benyttes for å gi et sug/undertrykk til instrumenter. Flere gyroinstrumenter i fly bruker trykkforskjell med sug til å rotere svinghjulene i instrumentene.
Ved undersøkelse av blodstrømning i hjertet og i forsnevringer i hovedpulsåren kan fartsforandring i blodtrømmen måles med Dopplereffekt og ultralyd. Når hastighetsforandringen er kjent kan trykkforandringen beregnes. | Venturieffekt er en måte å skape undertrykk i et rør med strømning av gass eller væske. Man utnytter Bernoulli-prinsippet som sier at trykket reduseres når farten øker. Ved å lage en forsnevring som gassen eller væsken må passere vil farten øke og trykket blir lavere.
I bensinmotorer, der bensin skal suges inn i en luftstrøm på vei inn i sylindrene, lages en innsnevring, venturi, i forgasseren der gassen må passere fortere, trykket blir lavere, og bensinen suges inn fra et flottørkammer.
Venturirør plassert i luftstrømmen omkring flyet kan benyttes for å gi et sug/undertrykk til instrumenter. Flere gyroinstrumenter i fly bruker trykkforskjell med sug til å rotere svinghjulene i instrumentene.
Ved undersøkelse av blodstrømning i hjertet og i forsnevringer i hovedpulsåren kan fartsforandring i blodtrømmen måles med Dopplereffekt og ultralyd. Når hastighetsforandringen er kjent kan trykkforandringen beregnes. | Venturieffekt er en måte å skape undertrykk i et rør med strømning av gass eller væske. Man utnytter Bernoulli-prinsippet som sier at trykket reduseres når farten øker. | 13,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_sandskjell | 2023-02-04 | Vanlig sandskjell | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bløtdyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Muslinger', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Zoologistubber'] | Vanlige sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp.
| Vanlige sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp.
== Utbredelse ==
Arten fantes i utgangspunktet bare ved Nord-Amerikas atlanterhavskyst, og nordvest i Stillehavet (Japan, Korea og Kurilene).
Den har blitt introdusert utenfor Norge, Island, Biscayabukta, Østersjøen, Svartehavet, og Nord-Amerikas stillehavskyst. Det har også blitt gjort sporadiske observasjoner av arten i Middelhavet.
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig sandskjell – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) vanlig sandskjell i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig sandskjell hos Artsdatabanken
(sv) vanlig sandskjell hos Dyntaxa
(en) vanlig sandskjell hos Fossilworks
(en) vanlig sandskjell hos ITIS
(en) vanlig sandskjell hos NCBI
(en) Kategori:Mya arenaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Mya arenaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Vanlige sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp. | 13,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_kjelkehockey_2005 | 2023-02-04 | EM i kjelkehockey 2005 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamesterskap', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2005', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tsjekkia', 'Kategori:Kjelkehockey', 'Kategori:Sport i Europa i 2005', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 2005', 'Kategori:Zlín'] | EM i kjelkehockey 2005 ble arrangert i perioden 10. til 16. april 2005, i Zlín i Tsjekkia. Dette var det første EM i kjelkehockey som ble arrangert.
| EM i kjelkehockey 2005 ble arrangert i perioden 10. til 16. april 2005, i Zlín i Tsjekkia. Dette var det første EM i kjelkehockey som ble arrangert.
== Deltakerland ==
Estland
Tyskland
Tsjekkia
Storbritannia
Sverige
Italia
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Statistikk | EM i kjelkehockey 2005 ble arrangert i perioden 10. til 16. | 13,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yang_Anjiang | 2023-02-04 | Yang Anjiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Huaihua'] | Yang Anjiang (阳安江; pinyin: Yáng Ānjiāng; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Han sluttet seg Det kinesiske kommunistparti i 1965. i 2006 ble han viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.
| Yang Anjiang (阳安江; pinyin: Yáng Ānjiāng; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Han sluttet seg Det kinesiske kommunistparti i 1965. i 2006 ble han viseformann for Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse.
== Eksterne lenker ==
(en) Yang Anjiang hos China Vitae
Yang Anjiang | Yang Anjiang (阳安江; pinyin: Yáng Ānjiāng; født august 1945 i fylket Xupu i Hunan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. | 13,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vivianne_Sydnes | 2023-02-04 | Vivianne Sydnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kirkemusikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dirigenter'] | Vivianne Sydnes (født 10. mai 1974) er domkantor i Oslo domkirke og er kunstnerisk leder og dirigent for Oslo Domkor. Hun er også professor i kordireksjon ved Norges musikkhøgskole. Sydnes er utdannet kirkemusiker fra Norges musikkhøgskole og har diplomeksamen i kordireksjon fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Sydnes har ofte engasjement sentralt i Den norske kirkes kulturelle og liturgiske utviklingsarbeid. Hun er også brukt som instruktør ved kor- og dirigentkurs i Norge og i utlandet. I 2002-2012 var Sydnes domkantor i Nidaros domkirke med hovedansvar for Nidaros domkor og Nidarosdomens oratoriekor. Under Sydnes ledelse spilte Nidaros Domkor inn 2 CD-er. Innspillingen av Torbjørn Dyruds pasjon "Out Of Darkness" ble i 2014 nominert i GRAMMY Awards for "Best Choral Performance". Hun har også vært dirigent for Oslo Domkirkes Ungdomskor, Norges ungdomskor og Kammerkoret NOVA.
| Vivianne Sydnes (født 10. mai 1974) er domkantor i Oslo domkirke og er kunstnerisk leder og dirigent for Oslo Domkor. Hun er også professor i kordireksjon ved Norges musikkhøgskole. Sydnes er utdannet kirkemusiker fra Norges musikkhøgskole og har diplomeksamen i kordireksjon fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Sydnes har ofte engasjement sentralt i Den norske kirkes kulturelle og liturgiske utviklingsarbeid. Hun er også brukt som instruktør ved kor- og dirigentkurs i Norge og i utlandet. I 2002-2012 var Sydnes domkantor i Nidaros domkirke med hovedansvar for Nidaros domkor og Nidarosdomens oratoriekor. Under Sydnes ledelse spilte Nidaros Domkor inn 2 CD-er. Innspillingen av Torbjørn Dyruds pasjon "Out Of Darkness" ble i 2014 nominert i GRAMMY Awards for "Best Choral Performance". Hun har også vært dirigent for Oslo Domkirkes Ungdomskor, Norges ungdomskor og Kammerkoret NOVA.
== Eksterne lenker ==
Oslo Domkors hjemmeside
Profil hos nmh.no Arkivert 16. januar 2018 hos Wayback Machine.
(no) Publikasjoner av Vivianne Sydnes i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Vivianne Sydnes (født 10. mai 1974) er domkantor i Oslo domkirke og er kunstnerisk leder og dirigent for Oslo Domkor. | 13,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sun_Zhengcai | 2023-02-04 | Sun Zhengcai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Weihai'] | Sun Zhengcai (kinesisk: 孙政才; hanyu pinyin: Sūn Zhèngcái, født i september 1963 i Wendeng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. I november 2009, i uvanlig ung alder, ble han utnevnt til partisekretær i Jilin.
Sun Zhengcai ble med i kommunistpartiet i 1988. Han har vært forsker innen landbruksvitenskap i Beijing og har hatt en rekke politiske poster. I februar 2002 ble han partisekretær for distriktet Shunyi ved Beijing. Han var Kinas landbruksminister fra desember 2006 til november 2009.
Han anses som en lovende kandidat til den fremtidige «sjette generasjons» nasjonale lederskikt innen det kinesiske kommunistparti.
| Sun Zhengcai (kinesisk: 孙政才; hanyu pinyin: Sūn Zhèngcái, født i september 1963 i Wendeng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. I november 2009, i uvanlig ung alder, ble han utnevnt til partisekretær i Jilin.
Sun Zhengcai ble med i kommunistpartiet i 1988. Han har vært forsker innen landbruksvitenskap i Beijing og har hatt en rekke politiske poster. I februar 2002 ble han partisekretær for distriktet Shunyi ved Beijing. Han var Kinas landbruksminister fra desember 2006 til november 2009.
Han anses som en lovende kandidat til den fremtidige «sjette generasjons» nasjonale lederskikt innen det kinesiske kommunistparti.
== Eksterne lenker ==
(en) Sun Zhengcai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sun Zhengcai hos China Vitae | Sun Zhengcai (kinesisk: 孙政才; hanyu pinyin: Sūn Zhèngcái, født i september 1963 i Wendeng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. I november 2009, i uvanlig ung alder, ble han utnevnt til partisekretær i Jilin. | 13,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thompson_Twins | 2023-02-04 | Thompson Twins | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1977', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Opphør i 1993'] | Thompson Twins var en britisk popgruppe som hadde suksess på 1980-tallet. Navnet var tatt fra detektivene Thomson & Thompson i tegneserien Tintin av Hergé.
Bandet ble startet i 1977 og besto av Tom Bailey (vokalist og bassist), Pete Dodd (vokalist og gitarist), John Roog (gitarist), og Jon Podgorski (trommeslager). Etter flere utskiftninger var det Bailey, Dodd, Roog og tre nye; Chris Bell (trommer), Joe Leeway (perkusjon) og Jane Shorter (saksofon) som i 1981 ga ut debutalbumet A Product of ... (Participation). Alannah Currie spilte og sang på albumet, uten enda å være fast medlem. Etter at albumet var utgitt forlot Shorter bandet, Currie ble fast medlem, og Matthew Seligman ble med på bassgitar, og Bailey gikk over på keyboard og gitar, og var fremdeles hovedvokalist, mens Leeway sang på enkelte spor.
Bandet signerte med Arista Records og ga ut musikkalbumet Set, hvor Thomas Dolby spilte noe keyboard på. Albumet inneholdt sporet «In The Name Of Love» som ble en dance club hit i USA. Albumet ble deretter utgitt der under navnet In The Name Of Love, hvor det kom på Billboard Top 200 albumlisten. Siden singlen og albumet ikke fikk suksess i Storbritannia, overtalte manageren Bailey, Leeway & Currie til å kutte medlemmer i 1982, for å gjøre bandet om til en trio. Bandet reiste til Egypt og så til Bahamas for inspirasjon.
De kom på listene i Storbritannia og USA med singlene Lies, Hold Me Now, We Are Detective og Love On Your Side, fra det tredje albumet, Quick Step and Side Kick i 1983. I 1984 ble singlene Doctor! Doctor! og You Take Me Up sluppet, og begge gikk høyt på listene, den første solgte til gullplate og sistnevnte solgte til sølvplate. Albumet Into The Gap var et av de bestselgende album i 1984, med fire millioner solgte eksemplarer og førsteplass på albumlisten i Storbritannia.
Leeway forlot bandet i 1986, og den gjenværende duoen Bailey og Currie fortsatte å lage musikk i syv år til. De ble etter hvert sammen og fikk et barn i 1988. De giftet seg i Las Vegas i 1991, og flyttet året etter med sine to barn til New Zealand. Bandet ble offisielt oppløst i 1993.
| Thompson Twins var en britisk popgruppe som hadde suksess på 1980-tallet. Navnet var tatt fra detektivene Thomson & Thompson i tegneserien Tintin av Hergé.
Bandet ble startet i 1977 og besto av Tom Bailey (vokalist og bassist), Pete Dodd (vokalist og gitarist), John Roog (gitarist), og Jon Podgorski (trommeslager). Etter flere utskiftninger var det Bailey, Dodd, Roog og tre nye; Chris Bell (trommer), Joe Leeway (perkusjon) og Jane Shorter (saksofon) som i 1981 ga ut debutalbumet A Product of ... (Participation). Alannah Currie spilte og sang på albumet, uten enda å være fast medlem. Etter at albumet var utgitt forlot Shorter bandet, Currie ble fast medlem, og Matthew Seligman ble med på bassgitar, og Bailey gikk over på keyboard og gitar, og var fremdeles hovedvokalist, mens Leeway sang på enkelte spor.
Bandet signerte med Arista Records og ga ut musikkalbumet Set, hvor Thomas Dolby spilte noe keyboard på. Albumet inneholdt sporet «In The Name Of Love» som ble en dance club hit i USA. Albumet ble deretter utgitt der under navnet In The Name Of Love, hvor det kom på Billboard Top 200 albumlisten. Siden singlen og albumet ikke fikk suksess i Storbritannia, overtalte manageren Bailey, Leeway & Currie til å kutte medlemmer i 1982, for å gjøre bandet om til en trio. Bandet reiste til Egypt og så til Bahamas for inspirasjon.
De kom på listene i Storbritannia og USA med singlene Lies, Hold Me Now, We Are Detective og Love On Your Side, fra det tredje albumet, Quick Step and Side Kick i 1983. I 1984 ble singlene Doctor! Doctor! og You Take Me Up sluppet, og begge gikk høyt på listene, den første solgte til gullplate og sistnevnte solgte til sølvplate. Albumet Into The Gap var et av de bestselgende album i 1984, med fire millioner solgte eksemplarer og førsteplass på albumlisten i Storbritannia.
Leeway forlot bandet i 1986, og den gjenværende duoen Bailey og Currie fortsatte å lage musikk i syv år til. De ble etter hvert sammen og fikk et barn i 1988. De giftet seg i Las Vegas i 1991, og flyttet året etter med sine to barn til New Zealand. Bandet ble offisielt oppløst i 1993.
== Diskografi ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thompson Twins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thompson Twins på Internet Movie Database
(en) Thompson Twins på Discogs
(en) Thompson Twins på MusicBrainz
(en) Thompson Twins på Spotify
(en) Thompson Twins på Songkick
(en) Thompson Twins på Last.fm
(en) Thompson Twins på AllMusic | | periode = 1977–1993 | 13,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yao_Qisheng | 2023-02-04 | Yao Qisheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1683', 'Kategori:Fødsler i 1623', 'Kategori:Mandariner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaoxing'] | Yao Qisheng (姚啟聖; født 1623 i Shaoxing i provinsen Zhejiang, død i 1683) var en fremstående mandarin tidlig i Kangxi-keiserens regjeringstid (1662–1723) under Qing-dynastiet. Han var en nøkkelperson for utførelsen av Kangxi-keiserens riksdekkende reformer og militære operasjoner, for eksempel mot Taiwan som han klarte å erobre. Han innehadde en rekke ledende stillinger i regionene. | Yao Qisheng (姚啟聖; født 1623 i Shaoxing i provinsen Zhejiang, død i 1683) var en fremstående mandarin tidlig i Kangxi-keiserens regjeringstid (1662–1723) under Qing-dynastiet. Han var en nøkkelperson for utførelsen av Kangxi-keiserens riksdekkende reformer og militære operasjoner, for eksempel mot Taiwan som han klarte å erobre. Han innehadde en rekke ledende stillinger i regionene. | Yao Qisheng (姚啟聖; født 1623 i Shaoxing i provinsen Zhejiang, død i 1683) var en fremstående mandarin tidlig i Kangxi-keiserens regjeringstid (1662–1723) under Qing-dynastiet. Han var en nøkkelperson for utførelsen av Kangxi-keiserens riksdekkende reformer og militære operasjoner, for eksempel mot Taiwan som han klarte å erobre. | 13,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/State_Farm_Stadium | 2023-02-04 | State Farm Stadium | ['Kategori:112°V', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Arizona', 'Kategori:Fotballstadioner i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Arizona'] | State Farm Stadium er en flerbruksarena i Glendale i Arizona.
For øyeblikket er det hjemmebanen til Arizona Cardinals i NFL og stadion for det årlige Fiesta Bowl. Den har en kapasitet på 63 400 tilskuere og ble åpnet i 2006.
| State Farm Stadium er en flerbruksarena i Glendale i Arizona.
For øyeblikket er det hjemmebanen til Arizona Cardinals i NFL og stadion for det årlige Fiesta Bowl. Den har en kapasitet på 63 400 tilskuere og ble åpnet i 2006.
== Super Bowl ==
Super Bowl har blitt spilt i State Farm Stadium 2 ganger:
XLII – New York Giants 17, New England Patriots 14
XLIX - New England Patriots 28, Seattle Seahawks 24 | | kapasitet = 63 400 (kan utvides til 72 200;ståplass for opp til 78 600 | 13,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Super_Bowl | 2023-02-04 | Super Bowl | ['Kategori:American Football League', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Football League', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1967', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sluttspill i American Football League', 'Kategori:Sluttspill i National Football League', 'Kategori:Super Bowl'] | Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler.
Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC.
Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen.
Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA;
| Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler.
Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC.
Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen.
Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA;
== Opphav ==
I fire tiår etter ligaen ble stiftet i 1920 hadde NFL overlevd flere forsøk på å etablere rivaliserende ligaer. I 1960 dukket NFLs mest seriøse konkurrent opp da American Football League (AFL) ble stiftet. AFL kjempet med NFL over spillere og tilhengere. Den originale "bowl"-kampen var Rose Bowl Game i Pasadena i California, som først ble spilt i 1902 som "Tournament East–West football game", en del av Pasadena Tournament of Roses, og flyttet til det nye Rose Bowl Stadium i 1923. Stadionet fikk sitt navn både fra kampen som ble spilt der som en del av Tournament of Roses, og at den var utformet som en skål, i likhet med Yale Bowl i New Haven i Connecticut. Tournament of Roses-kampen ble eventuelt kjent som Rose Bowl-kampen. Som et resultat av Rose Bowl-kampens popularitet dukket det opp flere sluttspillkamper i college football, i Miami (Orange Bowl, New Orleans Sugar Bowl og El Paso (Sun Bowl i 1935, og for Dallas (Cotton Bowl i 1937. Innen det første Super Bowl ble arrangert var ordet "bowl" i referanse til store og viktige amerikansk fotballkamper allerede veletablert.
Etter den første sesongen av American Football League sendte AFLs kommissær Joe Foss en invitasjon til NFL, 14. januar 1961, med forslag om å arrangere en "World Playoff"-kamp mellom vinnerne av de to ligaene, med første kamp etter den kommende 1961-sesongen. Den første av disse tittelkampene, dersom den hadde blitt avholdt, ville vært mellom Houston Oilers og Green Bay Packers.
Lamar Hunt, eier av AFLs Kansas City Chiefs, var den første til å bruke "Super Bowl" i referanse til mesterskapskampen mellom AFL og NFL i møter for diskusjon av sammenslåingen av de to ligaene. Hunt sa senere at navnet trolig hadde kommet fra at ungene hans hadde lekt med en Super Ball-leke; en gammel utgave av ballen er utstilt i Pro Football Hall of Fame i Canton i Ohio. I et brev til NFLs kommissær Pete Rozelle datert 25. juli 1966 skrev Hunt, «I have kiddingly called it the 'Super Bowl,' which obviously can be improved upon.»
Ligaens eiere valgte navnet "AFL–NFL Championship Game", men i juli 1966 siterte Kansas City Star Hunt som sa «the Super Bowl—that's my term for the championship game between the two leagues», og mediene begynte umiddelbart å bruke navnet. Selv om ligaen i 1967 sa at «not many people like it» og ba om forslag og vurderte alternativer som "Merger Bowl" og "The Game", rapporterte Associated Press at navnet Super Bowl «grew and grew and grew—until it reached the point that there was Super Week, Super Sunday, Super Teams, Super Players, ad infinitum». "Super Bowl" ble offisielt tatt i bruk for den tredje årlige kampen.Ligaen bruker romertall fremfor år for å identifisere hvert Super Bowl og har gjort det siden den femtende utgaven av kampen i januar 1971. Det eneste unntaket var for Super Bowl 50, som ble spilt 7. februar 2016 etter 2015-sesongen, og året returnerte de tilbruk av romertall med Super Bowl LI etter 2016-sesongen.
Etter at NFLs Green Bay Packers vant de to første Super Bowl-kampene var noen lageiere bekymret for sammenslåingens fremtid. På tiden var det mange som var usikre på om lagene i AFL kunne konkurrere med lagene i NFL. Dette endret seg derimot etter at AFLs New York Jets slo NFLs Baltimore Colts i Super Bowl III i Miami. Året etter slo AFLs Kansas City Chiefs NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV i New Orleans, som var den siste tittelkampen utspilt mellom AFL og NFL før ligaene offisielt ble slått sammen. I forkant av 1970-sesongen omorganiserte NFL de to conferencene; de tidligere AFL-lagene pluss tre NFL-lag (Baltimore Colts, Pittsburgh Steelers og Cleveland Browns) utgjorde American Football Conference (AFC), og de gjenværende NFL-lagene ble plassert i National Football Conference (NFC). Vinneren av hver conference skulle så møtes i Super Bowl.
Det vinnende laget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter Green Bay Packers' hovedtrener, som vant de to første Super Bowl-kampene og tre av de fem NFL Championship-kampene, i 1961, 1962 og 1965. Etter at Lombardi døde i september 1970 ble troféet oppkalt etter ham. Den første gangen troféet ble utdelt under sitt nye navn var til Baltimore Colts etter at laget vant Super Bowl V i Miami.
== Dato ==
Siden 2022 har Super Bowl blitt arrangert på andre søndag i februar. NFLs terminliste begynner uken etter Labor Day (første mandag i september), som er den første uken av et 18 uker langt seriespill, fulgt av et tre uker langt sluttspill og en uke med Pro Bowl, før Super Bowl arrangeres. Denne terminlisten har vært i bruk siden en 18. uke (og 17. seriekamp) ble introdusert i 2021, og Super Bowl LVI den 14. februar 2022 ble den første tittelkampen til å følge den nye planen.
Kampen ble avholdt i januar fra kampen ble introdusert frem til 2001, da terrorangrepet 11. september 2001 førte til at en av ukene ble utsatt og Super Bowl XXXVI ble avholdt 3. februar. Fra og med Super Bowl XXXVIII i 2003 ble Super Bowl avholdt første søndag i februar frem til seriespillet ble utvidet i 2021, da kampen ble flyttet til andre søndag i februar.
== Historie og resultater ==
Pittsburgh Steelers og New England Patriots har delt flest seiere i Super Bowl med seks; Dallas Cowboys og San Francisco 49ers har fem hver, og Green Bay Packers og New York Giants har fire seiere. Fjorten andre lag i NFL har vunnet minst ett Super Bowl.
Patriots har rekorden for flest turer til Super Bowl (elleve). Dallas Cowboys, Pittsburgh Steelers og Denver Broncos har delt nest flest med åtte kamper hver, som ble oppnådd i skreven rekkefølge. Belichick har rekorden for flest Super Bowl-seiere (åtte) samt flest deltakelser (tolv, ni som hovedtrener, en gang som assisterende hovedtrener og to ganger som defensive coordinator). Dan Reeves holdt rekorden for flest deltakelser før (ni, to som spiller, tre som assistenttrener og fire som hovedtrener. Brady har flest kampstarter i Super Bowl (ti) og seiere som spillere (syv), mens Charles Haley har nest flest seiere som spiller (fem).
Åtte lag har spilt i en Super Bowl-kamp men aldri vunnet. Minnesota Vikings vant det siste NFL Championship før sammenslåingen men tapte mot AFL-mesterne Kansas City Chiefs i Super Bowl IV, og ble det første laget til å nådd mesterskapskampen fire ganger uten en seier. Buffalo Bills spilte i fire Super Bowls på rad, men tapte alle kampene. Patriots og Denver Broncos har delt flest nederlag i Super Bowl-kamper med fem.
Fire lag (Cleveland Browns, Detroit Lions, Jacksonville Jaguars og Houston Texans) har aldri nådd Super Bowl. Browns og Lions vant begge NFL Championships før Super Bowl ble stiftet, mens Jaguars (1995) og Texans (2002) er relativt nye lag i NFL.
=== 1960-årene: Tidlig historie og dominerende Packers ===
Green Bay Packers vant de to første Super Bowls (da kjent som AFL–NFL World Championship Game) over Kansas City Chiefs og Oakland Raiders etter henholdsvis 1966- og 1967-sesongene. Packers var ledet av quarterback Bart Starr, som ble utpekt til Most Valuable Player (MVP) i begge kampene. Disse to mesterskapene, sett sammen med Packers NFL-mesterskap i 1961, 1962 og 1965, var den mest vellykkede perioden i NFLs historie; fem mesterskap på syv år, og den eneste gangen et lag har vunnet tre ligatitler på rad (1965, 1966 og 1967).
I Super Bowl III slo AFLs New York Jets favorittene Baltimore Colts fra NFL 16–7. Jets var ledet av quarterback Joe Namath, som hadde garantert en seier for Jets før kampen, og tidligere hovedtrener for Colts Weeb Ewbank. Seieren var et symbol på at AFL var like konkurransedyktige som NFL. Dette ble bekreftet året etter da AFLs Kansas City Chiefs slo NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV.
=== 1970-årene: Dominerende lag ===
Etter at sammenslåingen av AFL og NFL var ferdigstilt i 1970 skulle tre lag—Dallas Cowboys, Miami Dolphins og Pittsburgh Steelers—dominere ligaen gjennom 70-årene, med åtte Super Bowl-seiere delt mellom dem i løpet av tiåret.
Baltimore Colts, som nå var en del av AFC, startet tiåret med seier over Cowboys i Super Bowl V, en kamp som er kjent for å være det eneste Super Bowl hvor en spiller fra taperlaget ble utpekt til Super Bowl MVP (Cowboys' linebacker Chuck Howley). Dette markerte starten på Super Bowl som NFLs mesterskapskamp.
Etter nederlaget sesongen før kom Cowboys tilbake med seier over Dolphins i Super Bowl VI. Dette skulle være Dolphins siste nederlag på over ett år, da de året etter gikk ubeseiret, 14–0, gjennom seriespillet, før de vant alle kampene i sluttspillet, avsluttet med en 14–7 seier i Super Bowl VII, og ble det første og eneste laget til å ha avsluttet en hel sesong, serie- og sluttspill inkludert, uten nederlag. Dolphins vant ligaen igjen året etter med seier i Super Bowl VIII.
Mot slutten av 70-årene ble Steelers det første dynastiet siden sammenslåingen da de vant fire Super Bowls (IX, X, XIII og XIV) på seks år. De var ledet av hovedtrener Chuck Noll, angrepsspillerne Terry Bradshaw, Franco Harris, Lynn Swann, John Stallworth og Mike Webster, og sitt dominerende "Steel Curtain"-forsvar, ledet av "Mean" Joe Greene, L.C. Greenwood, Ernie Holmes, Mel Blount, Jack Ham og Jack Lambert. Trenerne og administrasjonen spilte også en stor rolle i dynastiets suksess, basert på de viktige spillerne draftet i det nå kjente NFL Draft i 1974. Spillerne valgt i det året har blitt beskrevet som noen av de beste noensinne. Pittsburgh valgte fire fremtidige Hall of Famere, mer enn noe annet lag i noen annen idrett har gjort i ett draft. Steelers var det første laget til å vinne tre, og deretter fire, Super Bowls, og nådde seks AFC Championship Games i tiåret, med åtte turer til sluttspillet på rad. Ni spillere og tre trenere og medlemmer av administrasjonen har siden blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Pittsburgh er fremdeles det eneste laget som har vunnet to Super Bowls på rad to ganger, og fire Super Bowls i løpet av seks år.
Steelers' dynastiets eneste avbrytelser kom da Oakland Raiders vant Super Bowl XI og Cowboys vant sitt andre Super Bowl i løpet av tiåret.
Minnesota Vikings, med quarterback Fran Tarkenton og sitt Purple People Eaters forsvar, var det eneste laget som nådde flere Super Bowls (IV, VIII, IX og XI) dette tiåret uten å vinne ett.
=== 1981–1996: NFCs seierrekke ===
På 80- og 90-tallet tok NFC over som den dominerende conferencen gjennom det nye tiåret og store deler av 1990-årene. NFC vant 16 av 20 Super Bowls i løpet av de to tiårene, inkludert 13 på rad mellom Super Bowl XIX og Super Bowl XXXI.
Det mest vellykkede laget på 80-tallet var San Francisco 49er og deres West Coast offense under Hall of Fame hovedtrener Bill Walsh. Angrepet var ledet av trippel Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Joe Montana, Super Bowl MVP og Hall of Fame wide receiver Jerry Rice, running back Roger Craig og defensive safety/cornerback Ronnie Lott. Under dem vant 49ers fire Super Bowl i løpet av tiåret (XVI, XIX, XXIII og XXIV) og nådde sluttspillet ni ganger mellom 1981 og 1990, inkludert åtte divisjonstitler, og ble dermed det andre dynastiet siden sammenslåingen.
nd made nine playoff appearances between 1981 and 1990, including eight division championships, becoming the second dynasty of the post-merger NFL. I 1985 gikk Chicago Bears 18–1 under hovedtrener Mike Ditka, quarterback Jim McMahon og Hall of Fame running back Walter Payton. Laget hadde en dominerende seier i Super Bowl XX. Washington Redskins og New York Giants var også topplag i perioden; Redskins vant Super Bowls XVII, XXII og XXVI. Giants vant Super Bowls XXI og XXV. Begge lagene vant Super Bowls med forskjellige startende quarterbacks; Redskins vant med Joe Theismann (XVII), Doug Williams (XXII) og Mark Rypien (XXVI), og Giants vant med Phil Simms (XXI) og Jeff Hostetler (XXV). I likhet med på 70-tallet var Oakland Raiders det eneste laget som avbrøt de dominante lagene, med seier i XV og XVIII (sistnevnte som Los Angeles Raiders). CIncinnati Bengals (XVI og XXIII), Miami Dolphins (XVII og XIX) og Denver Broncos (XXI, XXII og XXIV) nådde flere Super Bowls i løpet av 1980-tallet uten å vinne et.
Etter flere sesonger med svake resultater på 80-tallet klatret Dallas Cowboys til topps igjen på 90-tallet. I løpet av tiåret nådde Cowboys sluttspillet hvert år utenom ett mellom 1990 og 1997. Mellom 1992 og 1996 vant Cowboys divisjonen hvert år. I samme periode hadde Buffalo Bills nådd Super Bowl fire ganger på rad, med nederlag i hver eneste kamp. Etter Super Bowl-titler for divisjonsrivalene New York (1990) og Washington (1991) vant Cowboys tre av de neste fire tittelkampene (XXVII, XXVIII og XXX) under quarterback Troy Aikman, running back Emmitt Smith og wide receiver Michael Irvin. Alle tre spillerne ble senere innlemmet i Hall of Fame. Cowboys' seierrekke ble avbrutt av 49ers, som vant sin femte tittel med Super Bowl XXIX etter dominerende prestasjoner av Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Steve Young, Hall of Fame wide receiver Jerry Rice og Hall of Fame cornerback Deion Sanders; Cowboys' seier i Super Bowl XXX året etter gav også dem sin femte tittel, som de gjorde med Sanders som året før hadde vunnet Super Bowl med 49ers. NFCs seierrekke fortsatte med Green Bay Packers og Hall of Fame quarterback Brett Favre da de vant Super Bowl XXXI, deres første ligatittel siden Super Bowl II i 1968.
=== 1997–2009: AFC slår tilbake og Patriots klatrer til toppen ===
I Super Bowl XXXII ledet quarterback John Elway og running back Terrell Davis Denver Broncos til en overraskende seier over de regjerende mestrene Packers, som avsluttet NFCs 13-årige seierrekke. Året etter slo Broncos Atlanta Falcons i Super Bowl XXXIII, Elways femte Super Bowl-kamp, andre NFL-tittel, og siste kamp i NFL. De to seierne på rad representerte starten på en periode hvor lag fra AFC skulle vinne ni av 12 Super Bowls. I perioden mellom 1995 og 2018 stod fem lag—Steelers, New England Patriots, Broncos, Baltimore Ravens og Indianapolis Colts—for 22 av de 24 AFC Super Bowl-lagene (inkludert de siste 16), og de samme lagene møttes ofte tidligere i sluttspillet. For sammenligning hadde NFC et forskjellig lag i Super Bowl hver eneste sesong mellom 2001 og 2010.
New England Patriots ble det dominerende laget i begynnelsen av 2000-tallet, med tre ligatitler på fire år. De ble det andre laget til å oppnå det i NFLs historie (etter Dallas Cowboys på 1990-tallet). I Super Bowl XXXVI ledet quarterback Tom Brady, i sitt første år som starter, laget til en 20–17 seier over favorittene St. Louis Rams. Brady ble utpekt til MVP for kampen. Patriots vant også Super Bowls XXXVIII og XXXIX over henholdsvis Carolina Panthers og Philadelphia Eagles. Denne fire-årige perioden med dominans ble kun avbrutt da Tampa Bay Buccaneers slo Oakland Raiders 48–21 i Super Bowl XXXVII.
Pittsburgh Steelers og Indianapolis Colts fortsatte AFCs dominans med seier i Super Bowls XL og XLI i 2005–06 og 2006–07 over henholdsvis Seattle Seahawks og Chicago Bears.
I 2007-sesongen ble Patriots det fjerde laget i NFLs historie til å ha et seriespill uten nederlag eller uavgjort, det andre i Super Bowl-æraen etter Miami Dolphins i 1972, og det første som gikk 16–0 gjennom seriespillet. De var favoritter i Super Bowl XLII, men tapte kampen 17–14 mot Eli Manning og New York Giants, for et sammenlagtresultat for sesongen på 18–1, slutt- og seriespill inkludert.
Sesongen etter satte Steelers en rekord med sin sjette Super Bowl-tittel (XLIII) etter en 27–23 seier over Arizona Cardinals i kampens siste minutter.
New Orleans Saints sikret sin første tittel i 2009-sesongen da de slo Indianapolis Colts 31–17 i Super Bowl XLIV. Med seieren ble Saints, sammen med New York Jets, ett av to lag som vant sin eneste Super Bowl-kamp.
=== 2010–2019: Patriots' andre dominerende periode; paritet i NFC ===
New England Patriots dominerte denne periode i AFC, og de eneste fire andre lagene som representerte conferencen var Steelers, Broncos, Ravens og Chiefs. Patriots tangerte Dallas Cowboys’ rekord for flest Super Bowl-kamper i et tiår med fem (2011, 2014, 2016, 2017 og 2018) og hadde også vunnet fire kamper på fem år, men manglet én seier for tre strake mellom 2016 og 2018. Med åtte AFC Championship Games fra 2011 til 2018 var Patriots også kun tre seiere (2012, 2013 og 2015) fra å spille i åtte Super Bowls i løpet av ett tiår.
Super Bowl-kampene på slutten av 2000-årene og begynnelsen av 2010-årene er kjent for solide quarterbacks, spesielt i AFC. Tom Brady, Ben Roethlisberger eller Peyton Manning var quarerback for laget fra AFC i alle utenom to av Super Bowl-kampene fra 2002 til 2019. De eneste lagene i NFC som nådde Super Bowl to ganger i samme periode var Seattle Seahawks, under quarterback Russell Wilson, og New York Giants, under quarterback Eli Manning.
Green Bay Packers fikk sin fjerde Super Bowl-seier i Super Bowl XLV, over Pittsburgh Steelers, etter 2010-sesongen, og satte også en rekord med sin 13. NFL-tittel. Dette ble Aaron Rodgers' eneste Super Bowl-seier. I Super Bowl XLVI året etter nådde Patriots sitt første Super Bowl i tiåret, hvor de skulle ende opp igjen flere ganger. Patriots tapte kampen 21–17 mot Giants og Eli Manning, som hadde slått Patriots fire år tidligere. Dette var Giants fjerde Super Bowl-seier.
I Super Bowl XLVII ble NFCs San Francisco 49ers slått 34–31 av Baltimore Ravens. I ukene før kampen hadde den fått kallenavnet "Harbaugh Bowl", de hovedtrenerne for de to lagene, John Harbaugh og Jim Harbaugh, er brødre. Ravens hadde en 28–6 ledelse i tredje kvarter, før kampen ble utsatte med 34 minutter på grunn av et strømbrudd i New Orleans. Etter at kampen startet opp igjen scoret San Francisco 17 strake poeng, men tapte allikevel kampen. Super Bowl XLVIII, som ble arrangert i MetLife Stadium i New Jersey, var det første Super Bowl som ble arrangert utendørs i lave temperaturer. Seattle Seahawks vant sin første NFL-tittel med en 43–8 seier over Denver Broncos, hvor Seattles ligaledende forsvar møtte Peyton Mannings angrep som hadde slått NFL-rekorden for flest poeng i en sesong.
I Super Bowl XLIX slo patriots de regjerende mestrene Seahawks 28–24. Patriots, som lå ti poeng under, hadde et comeback sent i fjerde kvarter hvor Tom Brady scoret to touchdowns og sikret seieren. Mot slutten av kampen hadde nykommeren Malcolm Butler en interception på en pasning fra Russell Wilson på Patriots 1-yard linje som lot Patriots hale ut tiden og avslutte kampen. Brady tangerte Joe Montanas rekord for flest Super Bowl MVP-titler da han for tredje gang ble utpekt til kampens MVP.
I Super Bowl 50 det første Super Bowl som brukte arabiske tall, slo Broncos, med ligaens beste forsvar, Carolina Panthers, som hadde ligaens beste angrep, i det som skulle bli quarterback Peyton Mannings siste kamp. Von Miller dominerte kampen med 2,5 sacks og to fumbles på Cam Newton; begge førte til touchdowns for Broncos.
I Super Bowl LI, den første gangen kampen gikk til overtid, ledet Atlanta Falcons 28–3 sent i tredje kvarter; innen kampen var over hadde Patriots utlignet til 28–28 etter to touchdowns på rad med two-point conversions. Falcons tapte 34–28 på overtid. Poengforskjellen på 25 poeng var den største comebackseieren i Super Bowls historie, 15 fler enn den gamle rekorden. Patriots tok eldelsen for første gang da de scoret den kampvinnende touchdownen. Tom Brady ble igjen utpekt til Super Bowl MVP, hans fjerde, sikret sin femte Super Bowl-tittel, og satte Super Bowl-rekorder med 466 pasningsyards og 43 fullførte pasninger.
I Super Bowl LII avsluttet Philadelphia Eagles en 57 år lang titteltørke da de slo de regjerende mestrene Patriots 41–33, og Nick Foles ble utpekt til MVP. Patriots hadde totalt 613 yards i kampen, og Brady slo sin gamle rekord med 505 pasningsyards; Eagles hadde totalt 538 yards i kampen. 33 poeng var flest for et tapende lag i Super Bowls historie, og 1 151 yards på angrep mellom de to lagene var en NFL-rekord (inkl. serie-, sluttspill og Super Bowls). Det var Eagles tredje Super Bowl og første seier.
Etter at Super Bowl LII satte en ny rekord for flest poeng i et Super Bowl satte Super Bowl LIII en rekord for færrest poeng i et Super Bowl. Patriots slo Los Angeles Rams 13–3. Tom Brady tok rekorden for flest Super Bowl-titler av en spiller med sin sjette, en mer enn Charles Haleys fem. Han ble også den eldste spilleren til å vinne et Super Bowl, 41 år gammel, og Bill Belichick ble den eldste treneren til å vinne et Super Bowl, 66 år gammel. Wide receiver Julian Edelman ble utpekt til Super Bowl MVP.
I Super Bowl LIV slo Kansas City Chiefs San Francisco 49ers 31–20 med et comeback mot slutten av kampen, for sin første Super Bowl-tittel på 50 år. Dette var første gang siden 1991 at NFC ikke hadde flere Super Bowl-seiere enn AFC (25 seiere for hver conference). NFL og AFL vant to ganger hver før sammenslåingen, og NFC/AFC eksisterte ikke i de fire første Super Bowl-kampene. Super Bowl LV fant sted i Tampa i Florida 7. februar 2021, hvor Tampa Bay Buccaneers sikret sin andre tittel med en 31–9 seier over Kansas City Chiefs. Tom Brady satte en rekord med sin syvende Super Bowl-seier, og dette var også første gang et lag spilte et Super Bowl i sitt eget stadion.
=== 2020-tallet ===
Los Angeles Rams slo Cincinnati Bengals i Super Bowl LVI i SoFi Stadium 23–20. Dette var den andre gangen et lag vant et Super Bowl i sitt eget stadion.
Super Bowl LVII skal avholdes i State Farm Stadium i Glendale i Arizona mellom Philadelphia Eagles og Kansas City Chiefs.
== TV-dekning og seertall ==
Super Bowl er et av de mest sette årlige idrettsarrangementene i verden med overveldende høye seertall innenlands. Det eneste andre årlige arrangementet med flere seere er finalen i UEFA Champions League. I flere år har Super Bowl hatt høye seertall i USA og internasjonalt, og er ofte det mest sette programmet fra USA i løpet av et år. Kampen har vanligvis høye Nielsen ratings, vanligvis en rating på rundt 40 og en andel på 60. Dette betyr at i snitt ser over 100 millioner personer i USA på Super Bowl på ethvert øyeblikk.
I de årlige pressemeldingene før hvert års Super Bowl påstår NFL vanligvis at årets kamp har et potensielt verdensomspennende tilskuertall på rundt en milliard folk i over 200 land. Dette tallet viser til antallet personer med muligheten til å se kampen, ikke antallet som faktisk ser på. Påstanden har flere ganger blitt feiltolket i media som en referanse til sistnevnte, som har ført til feiloppfatninger om kampens faktiske globale tilskuertall. Det New York-baserte markedsundersøkelsesfirmaet Initiative målte de globale seertallene for Super Bowl XXXIX til rundt 93 millioner personer, med 98% av seerne i Nord-Amerika, som betydde at rundt to millioner personer utenfor Nord-Amerika så Super Bowl det året.Super Bowl XLIX i 2015 har rekorden for høyeste gjennomsnittlige antall seere i USA med 114,4 millioner og er den mest sette TV-sendingen i USAs historie. 118,5 millioner så halftime-showet og 168 millioner seere i USA hadde sett flere deler av Super Bowl-sendingen. Kampen satte en ny rekord for flest seere totalt for femte gang på seks år. Super Bowl XLIX hadde på det meste 120,8 millioner seere og satte rekorden for totalt antall seere for femte gang på seks år.
Kampen med høyest rating ifølge Nielsen var Super Bowl XVI i 1982, som ble sett på 49,1% av husstander, eller 40 020 000. Ratings for kampen, hvor San Francisco slo Cincinnati, kan tildels ha vært så høye på grunn av en stor snøstorm som påvirket store deler av nordøstlige USA og førte til at flere måtte holde seg hjemme enn til vanlig. Super Bowl XVI er fremdeles nummer fire på Nielsens toppliste for rating, og tre andre Super Bowls, XII, XVII og XX er også blant topp ti.
Noen kjente reklamekampanjer for kampen er blant andre Budweiser "Bud Bowl", Apples introduksjon av Macintosh i 1984, og dot-com-reklamene i 1999 og 2000. Ettersom at seertallene for Super Bowl har økt stødig over de siste årene har også prisene på reklameplasser økt, og for Super Bowl LVI ble det betalt opp mot $7 millioner for 30 sekunder i 2022. En andel av seere følger kun med på kampen for å se reklamene. Populære sangere og musikere har fremført før kampen og under halftime-seremoniene. I 2010 rapporterte Nielsen at 51% av seere så på reklamene.Siden 1991 har Super Bowl begynt mellom 18:19 og 18:40 EST slik at størsteparten av kampen spilles i beste sendetid på USAs østkyst.
=== Super Bowl på TV ===
Siden begynnelsen har kampen blitt rotert årlig mellom TV-kanalene som også dekket serie- og sluttspillet i NFL.
Super Bowl I (1967) er den eneste utgaven som ble sendt på to nettverk samtidig. NBC holdt da rettighetene til AFL-kamper og CBS holdt rettighetene til NFLs kamper. Begge nettverkene fikk dekke kampen med forskjellige kommentatorer, men NBC måtte bruke CBS' video istedenfor å produsere egen dekning.Fra og med Super Bowl II (1968) hadde NBC rettighetene for kampen i partallsår og CBS i oddetallsår. Denne årlige rotasjonen fortsatte gjennom sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 da NBC fikk rettighetene til kamper i AFC og CBS fikk rettighetene til kamper i NFC. ABC begynte dekning av Monday Night Football i 1970, men ble ikke inkludert i den årlige rotasjonen før Super Bowl XIX (1985). ABC, CBS og NBC fortsatte å rotere rettighetene for Super Bowl frem til 1994, da Fox tok over rettighetene for NFC, som tidligere tilhørte CBS. CBS tok over NBCs plass i rotasjonen for Super Bowl, og NBC tok over rettighetene for AFC i 1998. Som et resultat av de nye kontraktene i 2006, hvor NBC tok over Sunday Night Football fra ESPN og Monday Night Football gikk fra ABC til ESPN, tok NBC over ABCs plass i rotasjonen for Super Bowl. Denne nye rotasjonen mellom CBS, Fox og NBC fortsetter frem til nye kontrakter trer i effekt i 2023, hvor ABC igjen skal få rettighetene til tittelkampen og fire nettverk deltar i den årlige rotasjonen.NFL har brutt rotasjonen dersom det kan føre til at andre idrettsarrangementene som nettverk sender etter kampen kan tjene på det. Eksempelvis fikk CBS rettighetene for Super Bowl XXVI (1992) etter at de også hadde fått rettighetene til Vinter-OL 1992; NBC endte opp med å sende tittelkampen to år på rad i 1993 (XXVII) og 1994 (XXVIII). NBC sendte også Super Bowl LVI (2022) istedenfor CBS, da NBC også dekket Vinter-OL 2022. Med den nye kontrakten som trer i effekt i 2023 hvor fire nettverk deler på rettighetene har NBC fått rettighetene i år hvor Vinter-OL avholdes.Super Bowls I–VI ble ikke vist i TV-markedene for vertsbyene som et resultat av ligaens daværende regler. Super Bowl VII ble sendt i Los Angeles som et eksperiment etter at alle billettene ble utsolgt ti dager før kampen.Analytikeren John Madden er den eneste som har deltatt i dekning av Super Bowl for alle de fire nettverkene (fem med CBS, tre med Fox, to med ABC og en med NBC).
Notat: Årene viser det året kampen faktisk ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av.^ *: De nåværende TV-kontraktene med nettverkene utgår etter 2022-sesongen (eller Super Bowl LVII tidlig i 2023). Med denne avtalen roteres Super Bowl årlig mellom CBS, Fox og NBC i den rekkefølgen. ABC blir også inkludert i rotasjonen med den neste kontrakten, som er aktiv fra 2023 av.^ **: Det første Super Bowl ble sendt både på CBS og NBC. Nettverkene brukte samme video (fra CBS) med egne kommentatorer.
=== Programmer etter Super Bowl ===
Super Bowl har en stor effekt på programmene som direkte følger kampen på samme kanal, og effekten kan var i flere timer. TV-kritikeren Alan Pergament fra Buffalo nevnte i sammenheng med programmene som ble sendt etter Super Bowl XLVII på CBS: «A paid program that ran on CBS 4 (WIVB-TV) at 2:30 in the morning had a 1.3 rating. That's higher than some CW prime time shows get on WNLO-TV, Channel 4's sister station.»Nettverkene som dekker Super Bowl drar nytte av denne effekten ved å sende episoder av sine største TV-serier, eller ved å sende premierer for lovende nye serier i tidsluken like etter kampen.
== Underholdning ==
Initially, it was sort of a novelty and so it didn't quite feel right. But it was just like, this is the year ... Bands of our generation, you can sort of be seen on a stage like this or, like, not seen. There's not a lot of middle places. It is a tremendous venue.
Under tidlige Super Bowls bestod halftime-showet av musikkorps fra lokale colleger eller high schools; ettersom kampen ble mer populær ble det startet en trend hvor populære sangere og musikere fremførte før kampen og under halftime, eller sang nasjonalsangen eller America the Beautiful. Ulikt kamper i serie- eller sluttspillet blir det satt av 30 minutter til halftime i Super Bowl. Etter at en spesiell direktesendt episode av Fox-serien In Living Color førte til lavere seertall for halftime-showet under Super Bowl XXVI forsøkte NFL å øke seertallene ved å hyre inn toppartister for å fremføre. De kontaktet Michael Jackson, som året etter hadde høyere seertall enn selve kampen. En annen minneverdig konsert var da U2 spilte under Super Bowl XXXVI i 2002; under den tredje låten deres, Where the Streets Have No Name, spilte bandet under en stor skjerm som viste navnene på de som døde under terrorangrepet 11. september.
I flere år ble Whitney Houstons versjon av nasjonalsangen under Super Bowl XXV i 1991, som var under Gulfkrigen, sett på som en av de beste fremførelsene av sangen noensinne. Sopranoen Renee Fleming ble den første operasangeren til å fremføre nasjonalsangen før Super Bowl XLVIII.
Halftime-showet for Super Bowl XXXVIII ble kontroversiell etter at Justin Timberlake fjernet en del av Janet Jacksons topp og avdekket ett av brystene hennes i en kort periode før kameraene kuttet bort. Hendelsen førte til at Federal Communications Commission utstedte en bot (samt en større gransking av upassende innhold på TV), og at MTV, som da var tilknyttet til CBS gjennom Viacom) ble utestengt fra å produsere halftime-showet i fremtiden av NFL. I et forsøk på å hindre en slik hendelse igjen valgte NFL å slutte å invitere populære samtidsmusikere og inviterte heller kun én hovedartist, som Paul McCartney, The Rolling Stones, The Who, Prince og Bruce Springsteen. Dette varte frem til Super Bowl XLV da ligaen hyret inn popartistene The Black Eyed Peas og Lady Gaga.Med unntak av Super Bowl XXXIX har den kjente reklamekampanjen «I'm going to Disney World!» funnet sted under hvert Super Bowl siden Super Bowl XXI da quarterback Phil Simms fra New York Giants ble den første til å delta.
== Stadioner ==
Per Super Bowl LVI har 29 av 56 Super Bowls blitt arrangert i tre byer: Storbyområdet Miami (11 ganger), New Orleans (ti ganger) og Storbyområdet Los Angeles (åtte ganger). Ingen markeder eller regioner uten et aktivt lag i NFL har arrangert Super Bowl, og det er nå et de jure krav at områder som søker om å arrangere Super Bowl har et aktivt lag. For eksempel var Los Angeles, som hadde arrangert Super Bowl syv ganger og sist i 1993 med Super Bowl XXVII, ikke vert for kampen igjen etter at begge lagene som holdt til i markedet forlot byen i 1995 frem til Rams og Chargers igjen returnerte til byen i henholdsvis 2016 og 2017. Caesars Superdome har vært stadion for syv Super Bowls, mer enn noe annet stadion, og skal også være vert i 2024-sesongen. Orange Bowl var det eneste AFL-stadionet som avholdt et Super Bowl, og var også det eneste som har avholdt flere på rad, med Super Bowls II og III.
Syv Super Bowls har blitt arrangert i stadioner som ikke var i bruk av et av NFL-lagene i vertsbyen, noe som ikke har skjedd siden stadion for Super Bowl XXVII ble valgt 19. mars 1991. Dette kom av at vertsbyen ikke ble påkrevd å arrangere kampen i det samme stadionet som NFL-laget brukte dersom stadionet som ble valgt ble sett på som bedre for et stort arrangement; for eksempel ble Los Angeles' fem siste Super Bowls avholdt i Rose Bowl, som aldri har blitt brukt av noen NFL-lag utenom Super Bowl. De eneste andre stadionene som ikke var hjemmestadioner for lag i NFL som har arrangert Super Bowl var Rice Stadium (Houston oilers hadde tidligere spilt i Rice Stadium men flyttet til Astrodome flere år før Super Bowl VIII) og Stanford Stadium. Siden valget av stadion for Super Bowl XXVIII 23. mai 1990 har ligaen foretrukket å tildele Super Bowl til helt nye eller nylig renoverte stadioner.
Kun to lag har spilt et Super Bowl i eget stadion, Tampa Bay Buccaneers i 2020 som nådde Super Bowl LV i Raymond James Stadium og Los Angeles Rams i 2021 som spilte Super Bowl LVI i SoFi Stadium. Før det var Minnesota Vikings i 2017 vært nærmest, etter å ha nådd NFC Championship Game. I 2017 ble U.S. Bank Stadium det første Super Bowl-stadionet (valgt 20. mai 2014) som også var vertsbane for en kamp i divisjonsrunden av sluttspillet samme sesong (som Vikings vant); alle tidligere ganger hvor vertsstadionet for Super Bowl også var brukt i en sluttspillkamp samme år var det i wildcardrunden. To lag har spilt Super Bowl i sine hjemmemarkeder, men ikke i eget hjemmestadion: San Francisco 49ers vant Super Bowl XIX i Stanford Stadium istedenfor Candlestick Park; Los Angeles Rams tapte Super Bowl XIV i Rose Bowl istedenfor Los Angeles Memorial Coliseum, i perioden hvor ligaen ofte valgte et stadion som ikke var hjemmebane for et lag i NFL til å arrangere Super Bowl.
Tradisjonelt sett har NFL ikke tildelt Super Bowl til stadioner som ligger i klimaer med en forventet gjennomsnittlig daglig temperatur under 50 °F (10 °C) på kampdagen, med mindre stadionet er innendørs eller har innfellbart tak. Seks Super Bowls har blitt spilt i nordlige byer: to i Detroit-området—Super Bowl XVI i Pontiac Silverdome i Pontiac i Michigan og Super Bowl XL i Ford Field i Detroit, to i Minneapolis—Super Bowl XXVI i Hubert H. Humphrey Metrodome og Super Bowl LII i U.S. Bank Stadium, ett i Indianapolis i Lucas Oil Stadium for Super Bowl XLVI, og ett i New York-området—Super Bowl XLVIII i MetLife Stadium. Det var kun MetLife Stadium som ikke hadde et tak, men det ble fremdeles valgt for Super Bowl XLVIII med en reserveplan for å endre dato dersom det skulle være tungt snøfall på kampdagen. Valget av MetLife Stadium istedenfor Sun Life Stadium førte til kontrovers da ligaen ba om å få bygget et tak på Sun Life Stadium (i tilfelle en regnstorm) om stadionet skulle bli vurdert for fremtidige Super Bowls.Der har vært noen få tilfeller hvor ligaen har trukket Super Bowl fra byer. Super Bowl XXVII i 1993 skulle originalt avholdes i Sun Devil Stadium i Tempe i Arizona, men etter at innbyggere i Arizona stemte mot å anerkjenne Martin Luther King Day som en betalt helligdag for delstatsansatte i 1990 valgte NFL å flytte kampen til Rose Bowl i Pasadena i California. Da Arizona eventuelt stemte for å gjøre dagen til en helligdag i 1992 ble Super Bowl XXX i 1996 tildelt Tempe. Super Bowl XXXIII var originalt gitt til Candlestick Park i San Francisco, men da planer om å renovere stadionet ble skrinlagt ble kampen flyttet til Pro Player Stadium i Miami. Super Bowl XXXVII ble tildelt et stadion som ikke var ferdigbygd i San Francisco, og ble flyttet til Qualcomm Stadium i San Diego da det viste seg at stadionet ikke kom til å stå klart for kampen. Super Bowl XLIV, planlagt for 7. februar 2010, ble fratatt New York Citys planlagte West Side Stadium fordi byen, delstaten og New York Jets, som skulle bruke stadionet, ikke klarte å komme til enighet om finansiering. Super Bowl XLIV ble eventuelt gitt til Hard Rock Stadium i Miami Gardens i Florida. Super Bowl XLIX i 2015 ble originalt planlagt for Arrowhead Stadium i Kansas City i Missouri, men etter at to forslag om omsetningsavgift ble nedstemt kombinert med økende motstand fra lokale forretningsutøvere og politikere valgte Kansas City å trekke søknaden. Super Bowl XLIX ble eventuelt tildelt State Farm Stadium i Glendale i Arizona.
=== Valg av stadion ===
Stadion for Super Bowl blir valgt i et møte mellom alle lageierne i NFL, vanligvis tre til fem år før selve kampen. Den har aldri blitt avholdt i et område som ikke hadde et lag i NFL, men i 2007 luftet NFLs kommissær Roger Goodell en idé om å arrangere et Super Bowl i London, muligens i Wembley Stadium.Ut Super Bowl LVI kunne lag søke om retten til å arrangere et Super Bowl i en prosess hvor byer søkte om å avholde et Super Bowl og ble evaluert basert på hvor nytt eller nylig renovert stadionet var, og byens evne til å arrangere kampen, men denne prosessen ble endret i 2018. Ligaen tok alle avgjørelser om vertsby for kampen fra Super Bowl LVII og fremover; ligaen velger et stadion, laget setter sammen et forslag, og ligaen stemmer deretter over om forslaget er tilfredsstillende.I 2014 ble et dokument som viste kravene for å arrangere et Super Bowl lekket. Noen av kravene er:
Stadionet må ligge i et marked med et NFL-lag og ha en kapasitet på minst 70 000, med tilstrekkelige fasiliteter for mediedekning og elektrisitet. Stadioner kan inkludere midlertidige sitteplasser for Super Bowls, men dette må godkjennes av ligaen. Stadioner med en gjennomsnittlig temperatur under 50 °F (10 °C) må enten ha et tak eller godkjennes av ligaen. Der må være minst 35 000 parkeringsplasser innen 1 mile (1,6 km) av stadionet.
Stadionet må ha plass for en Gameday Experience, et stort underholdningsområde før kampen, innen gåavstand fra selve stadionet.
Vertsbyen må ha tilstrekkelig plass for NFL Experience, den interaktive fornøyelsesparken som åpner en uke før Super Bowl. Et innendørs lokale for arrangementet må være minst 850 000 kvadratfot (79 000 m²), og et utendørs lokale må ha minst 1 000 000 kvadratfot (93 000 m²). Der må også være tilstrekkelig plass for Media Center i nærheten, samt for alle andre arrangementer i Super Bowl-uken, inkludert golfbaner og bowlinghaller.
Der må være tilstrekkelig infrastruktur rundt stadionet og alle andre fasiliteter relatert til arrangementet, inkludert parkering, sikkerhet, elektrisitet og media, nødvendig kommunikasjonsutstyr og transport.
Antallet hotellplasser innen en times kjøring av stadionet må tilsvare 35% av stadionets kapasitet, i tillegg til hoteller for lagene, dommere, media m.m. (For Super Bowl XXXIX hyret Jacksonville inn flere cruise linere som fungerte som midlertidige hoteller.)
Der må være treningslokaler av omtrentlig lik kvalitet for begge lagene innen 20 minutters kjøretid fra lagenes hoteller, og lokaler for øving for alle arrangementer innen rimelig avstand. Treningslokalene må ha en gressbane og en bane med samme underlag som Super Bowl-stadionet.
Stadionet må ha minst 70 000 seter, inkludert klubbseter og suiter, under seriespillet.Mye av kostnadene for å arrangere Super Bowl dekkes av vertsbyen, men deler av kostnadene dekkes også av NFL. New Orleans, som arrangerte Super Bowl XLVII, investerte over $1 milliard i forbedring av infrastruktur i årene før kampen.NFL forberede alltid et reservestadion for Super Bowl dersom kampen skulle ende opp med å bli flyttes i siste øyeblikk.
=== Hjemmelag ===
Det utpekte hjemmelaget bytter mellom NFC-laget i oddetallskamper og AFC-laget i partallskamper. Dette begynte med det første Super Bowl hvor Green Bay Packers var utpekt til hjemmelag. Uavhengig av hvilket lag som er utpekt som borte- eller hjemmelag er begge lagenes logo og tekstlogo malt i hver sin målsone. Det utpekte bortelaget har vunnet 31 av 56 Super Bowls (omtrent 55%).
Siden Super Bowl XIII i januar 1979 har hjemmelaget fått velge om de vil bruke sine fargede eller hvite uniformer. Originalt måtte hjemmelaget brukte sine fargede uniformer, som førte til at Dallas brukte sine mindre brukte mørkeblå trøyer under Super Bowl V. Flesteparten av hjemmelagene i Super Bowl velger å bruke sine farged uniformer, men der har vært syv unntak: Dallas Cowboys i Super Bowl XIII og XXVII, Washington Redskins i Super Bowl XVII, Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL, Denver Broncos i Super Bowl 50, New England Patriots i Super Bowl LII og Tampa Bay Buccaneers i Super Bowl LV. Cowboys har siden 1964 brukt hvite uniformer hjemme. Redskins brukte hvitt under hovedtrener Joe Gibbs mellom 1981 og 1992, som ble videreført av Richie Petitbon og Norv Turner ut 2000, og igjen da Gibbs returnerte fra 2004 og ut 2007. Steelers, som alltid har brukt sine sorte trøyer på hjemmebane siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970, valgte hvite trøyer etter å ha vunnet tre sluttspillkamper på bortebane på rad i sine hvite uniformer. Avgjørelsen ble sammenlignet med den New England Patriots tok i Super Bowl XX; Patriots hadde brukt hvite trøyer hjemme i løpet av 1985-sesongen, men etter å ha vunnet bortekamper i sluttspillet mot New York Jets og Miami Dolphins i røde uniformer valgte New England å bruke rødt i Super Bowl selv om de var hjemmelag. I Super Bowl 50 sa Denver Broncos' general manager John Elway, «We've had Super Bowl success in our white uniforms»; de hadde tidligere gått 0–4 i Super Bowls i oransje uniformer. Det er uklart hvorfor Patriots valgte å bruke sine hvite trøyer under Super Bowl LII. Under Bill Belichick og Tom Brady har New England for det meste brukt sine blå trøyer hjemme, men har brukt hvitt i en hjemmekamp i 2008-, 2010- og 2011-sesongene. New England Patriots gikk 3–0 i de hvite uniformene i Super Bowls før Super Bowl LII med Belichick og Brady, og det er mulig de fulgte en ny trend hvor lag brukte hvitt under Super Bowl. Buccaneers valgte å bruke hvite trøyer året de ble det første laget noensinne til å spille et Super Bowl i sitt eget stadion, i Super Bowl LV. De brukte den samme uniformen i divisjonsrunden og NFC Championships. Lag i hvite uniformer har vunnet 36 av 56 Super Bowls (64%). De eneste lagene som har vunnet i sine mørke, fargede uniformer i nyere tid er Green Bay Packers mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XLV, Philadelphia Eagles mot New England Patritos i Super Bowl LII, og Kansas City Chiefs mot San Francisco 49ers i Super Bowl LIV, og lag i hvitt har vunnet 12 av de siste 13 Super Bowls.Som en del av feiringen rundt organisasjonens 75-årsdag brukte 49ers throwback-uniformer fra 1955 i Super Bowl XXIX, som de i det året brukte som hjemmeuniformer. I Super Bowl LIII brukte Los Angeles Rams sine kongeblå og gule throwback-uniformer, som de tidligere hadde brukt i seks hjemmekamper og en sluttspillkamp på hjemmebane. Det er ingen lag som har brukt sine tredje uniformer eller Color Rush-uniformer i Super Bowl. 49ers skal ha bedt om å få brukte sine helt hvite tredje uniformer i Super Bowl LIV, som San Francisco Chronicle rapporterte at de kunne dersom de fikk spesialtillatelse fra ligaen; ligaen lot dem ikke bruke dem og 49ers brukte derfor heller sine standarduniformer, hvite trøyer med gullfargede bukser.
=== Vertsbyer/-regioner ===
Super Bowl har blitt arrangert i femten forskjellige regioner.
Notat: Årene viser selve året kampen ble spilt (eller skal spilles; fremtidige kamper vises i kursiv) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av.
=== Stadioner ===
Totalt 27 forskjellige stadioner, hvorav syv ikke lenger eksisterer, har vært eller skal være vert for Super Bowls. Årene i tabellen viser kalenderåret kampen ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen den var en del av.
^ ^: Stadionet er revet.^ ‡: Miami Gardens ble en by i 2003. Før det hadde stadionet en adresse i Miami som en del av Miami-Dade County.^ ††: De originale Stanford Stadium, som var vert for Super Bowl XIX, ble revet og erstattet med et nytt stadion i 2006.^ ˇ: Fremtidige Super Bowls, viser i kursiv.Fremtidige stadioner:
Kampen har aldri blitt arrangert i en region som ikke hadde et AFL- eller NFL-lag da kampen ble avholdt.
San Diego er det eneste storbyområdet som tidligere har arrangert Super Bowls, men ikke lenger har et NFL-lag; San Diego Stadium var vert for tre Super Bowls før byen mistet sitt NFL-lag. London i England har til tider også blitt nevnt som en mulig vertsby for Super Bowl i fremtiden. NFL har arrangert flere kamper i Wembley Stadium som en del av NFL International Series, og stadionet er spesielt utformet for store, individuelle arrangementer. NFLs kommissær Roger Goodell har åpent diskutert muligheten flere ganger.Et av de større problemene med å arrangere et Super Bowl i London er tidssoner; en typisk kamp med avspark 18:30 EST ville resultert i at kampen begynte 23:30 i London, som ville vært usedvanlig sent for en tilskuersport (NFL har aldri startet en kamp senere en 21:15 lokal tid).Selv om søknader frem til Super Bowl LIX allerede har blitt levert ville det tidligste mulige året for Super Bowl i London vært med Super Bowl LVIII i 2024.Åtte stadioner som har arrangert et Super Bowl eksisterer ikke lenger:
Tulane Stadium, på Tulane University campus, som var vert for tre Super Bowls, ble revet i november 1979
Tampa Stadium, som var vert for to Super Bowls, ble revet i april 1999
Stanford Stadium, som var vert for ett Super Bowl, ble revet og bygd opp fra bunnen i 2005–06
Orange Bowl, som var vert for fem Super Bowls, ble revet i mai 2008
Hubert H. Humphrey Metrodome i Minneapolis, som var vert for Super Bowl i 1992, ble revet i mars 2014
Georgia Dome i Atlanta, som var vert for to Super Bowls, ble revet i november 2017
Pontiac Silverdome i Detroit, som var vert for Super Bowl i 1982, ble revet i mars 2018, fem måneder etter at Georgia Dome ble revet
San Diego Stadium, som var vert for Super Bowl tre ganger, ble nedstengt i mars 2020 og revet tidlig i 2021.
== Varemerket Super Bowl ==
NFL er aktive i å stanse det de ser på som uautorisert kommersiell bruk av varemerkene "NFL", "Super Bowl" og "Super Sunday". Dette har resultert i at mange arrangementer og kampanjer tilknyttet kampen, men som ikke har direkte tilknytning til NFL, blir bedt om å referere til kampen som "The Big Game" eller lignende. En radioreklame for Planters nøtter parodierte dette med sitatet «it would be super ... to have a bowl ... of Planters nuts while watching the big game!» og komiker Stephen Colbert begynter i 2014 å referere til kampen som "Superb Owl". I 2015 gikk NFL til sak mot en Arizona-basert ideell organisasjon som søkte om varemerke for "Superb Owl". NFL påstår at bruken av frasen "Superb Owl" implisitt viste en tilknytning til NFL, og basert på dette har ligaen omfattende rettigheter til å begrense hvor kampen kan vises offentlig; ligaen mener for eksempel at kampen ikke kan vises i kirker eller under andre arrangementer som «promote a message», og lokaler som ikke regelmessig viser idrettsarrangementer kan ikke vise Super Bowl på en skjerm større enn 55 tommer. Noen kritikere mener at NFL tar sitt eierskap av varemerket for langt ved å si at «any use is prohibited», da dette går imot fair use i USA. Orrin Hatch, senator fra Utah, la i 2008 frem et lovforslag «to provide an exemption from exclusive rights in copyright for certain nonprofit organizations to display live football games», og «for other purposes».I 2004 begynte NFL å sende ut 'cease and desist'-brev til casinoer i Las Vegas som arrangerte Super Bowl-fester. Ifølge brevene var "Super Bowl" et registrert varemerke som tilhørte NFL, og andre bedrifter som brukte navnet for profitt brøt føderal lov. Flere casinoer i Vegas responderte med å fortsette å drive festene, men under navn som "Big Game Parties".I 2006 forsøkte NFL å varemerke "The Big Game"; de trakk søknaden tilbake i 2007 etter økende motstand kommersielt og fra offentligheten, i hovedsak fra Stanford University og University of California, Berkeley samt deres tilhengere, da Stanford Cardinal og California Golden Bears konkurrerer i Big Game, som har blitt arrangert siden 1892 (28 år før NFL ble stiftet og 75 år før Super Bowl I. I tillegg var Mega Millions-lotteriet kjent som The Big Game (da The Big Game Mega Millions) fra 1996 til 2002.
== Se også ==
Grey Cup, tittelkampen i Canadian Football League (CFL).
National Football Leagues mesterskapshistorie
Liste over NFL-mestere (1920–1969)
Liste over sluttspilltørker i NFL
Liste over quarterbacks som har stilt til start i flere Super Bowls
Liste over vinnere av Super Bowl
Liste over kringkastere for Super Bowl
Liste over hovedtrenere i Super Bowl
Liste over Super Bowl-rekorder
NFL Honors
== Noter og referanser ==
Videre litteratur
2006 NFL Record and Fact Book. Time Inc. Home Entertainment. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5.
Total Football II: The Official Encyclopedia of the National Football League. Harper Collins. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5.
The Sporting News Complete Super Bowl Book 1995. ISBN 0-89204-523-X.
The Super Bowl: An Official Retrospective with DVD. Ballantine Books. 2005. ISBN 0-345-48719-2.
MacCambridge, Michael (2004). America's Game. Random House. ISBN 0-375-50454-0.
Chris Jones (2. februar 2005). "NFL tightens restrictions on Super Bowl advertisements". Las Vegas Review-Journal.
John Branch (4. februar 2006). "Build It and They Will Come". The New York Times.
Jackson, Kevin; Merron, Jeff; Schoenfield, David. «100 Greatest Super Bowl Moments». ESPN.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2020.
"SI's 25 Lost Treasures"—Sports Illustrated, 11. juli 2005 s. 114.
"The Super Bowl I–VII." Lost Treasures of NFL Films. ESPN2. 26. januar 2001.
"MTV's Super Bowl Uncensored". MTV. 27. januar 2001.
"Talk Shows." CBS: 50 Years from Television City. CBS. 27. april 2002.
Dee, Tommy (januar 2007). «Super Bowl Halftime Jinx». Maxim (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 5. mai 2020.
The Pro Football Playoff Encyclopedia. ISBN 978-0-9835136-2-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Super Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | MVP = Eli Manning, quarterback | 13,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Super_Bowl | 2023-02-04 | Super Bowl | ['Kategori:American Football League', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:National Football League', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1967', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sluttspill i American Football League', 'Kategori:Sluttspill i National Football League', 'Kategori:Super Bowl'] | Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler.
Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC.
Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen.
Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA;
| Super Bowl er den årlige tittelkampen i National Football League (NFL) som arrangeres tidlig i februar. I Norge er det VGTV som viser kampen. Den markerer slutten på seriespillet som begynner mot slutten av sommeren året før. Det har vært den siste kampen i sesongen siden 1966, da det tok over for NFL Championship Game. Siden 2022 har kampen alltid blitt spilt på andre søndag i februar, og fra 2004 til 2021 ble den spilt første søndag i februar. Før dette ble Super Bowls spilt på søndager mellom begynnelsen og midten av januar fra 1967 til 1978 og mot slutten av januar fra 1979 til 2003. Vinnerlaget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter hovedtreneren som vant de to første Super Bowl-kampene. Ettersom at NFL begrenser bruken av varmerket «Super Bowl» blir kampen ofte referert til som «the big game» eller lignende av bedrifter som ikke har sponsoravtaler.
Kampen ble introdusert som en del av fusjonsplanen mellom NFL og rivalen American Football League (AFL) hvor det beste laget fra hver liga konkurrerte for en tittel. Kampen gikk originalt under navnet AFL–NFL World Championship Game frem til den fikk navnet «Super Bowl» i Super Bowl III i 1969. De første fire Super Bowl-kampene, fra 1967 til 1970, ble spilt før sammenslåingen, og hver liga vant to ganger hver. Etter sammenslåingen i 1970 ble de ti lagene i AFL og tre lag fra NFL plassert i American Football Conference (AFC), mens de resterende 13 lagene fra NFL utgjorde National Football Conference (NFC). Alle kampene siden Super Bowl V i 1971 har blitt spilt mellom de to beste lagene fra hver conference, og NFC leder 27–25 over AFC.
Av de 32 lagene i NFL har 20 (11 i NFC, 9 i AFC) vunnet et Super Bowl og 14 (8 fra AFC og 7 fra NFC) har vunnet flere ganger. AFCs New England Patriots og Pittsburgh Steelers har flest Super Bowl-titler med seks hver; Patriots har nådd kampen flest ganger, 11. Blant lagene i NFC har Dallas Cowboys og San Francisco 49ers flest titler med fem hver, og Cowboys har flest turer til tittelkampen med åtte. Med fem tap har Patriots og Denver Broncos i AFC rekorden for flest nederlag i Super Bowl. Baltimore Ravens i AFC og Tampa Bay Buccaneers i NFC er de eneste lagene som er ubeseiret i flere Super Bowls, med to titler hver. Av de 12 lagene som aldri har vunnet et Super Bowl er AFCs Cleveland Browns, Houston Texans og Jacksonville Jaguars samt NFCs Detroit Lions de eneste som aldri har nådd tittelkampen.
Super Bowl er blant de mest sette idrettsarrangementer i verden og ofte den mest sette TV-sendingen i USA hvert år. Kampen ligger kun bak finalen i UEFA Champions League som det mest sette idrettsarrangementet på verdensbasis hvert år og de syv mest sette TV-sendingene i USAs historie er Super Bowl-kamper. Reklametid under Super Bowl er den dyreste i året på grunn av de høye seertallene, som har ført til at bedrifter ofte utvikler sine dyreste reklamer for sendingen. Super Bowl er også den nest-største dagen for matforbruk i USA etter Thanksgiving. Kampen er ofte også årets mest sette begivenhet på TV i USA;
== Opphav ==
I fire tiår etter ligaen ble stiftet i 1920 hadde NFL overlevd flere forsøk på å etablere rivaliserende ligaer. I 1960 dukket NFLs mest seriøse konkurrent opp da American Football League (AFL) ble stiftet. AFL kjempet med NFL over spillere og tilhengere. Den originale "bowl"-kampen var Rose Bowl Game i Pasadena i California, som først ble spilt i 1902 som "Tournament East–West football game", en del av Pasadena Tournament of Roses, og flyttet til det nye Rose Bowl Stadium i 1923. Stadionet fikk sitt navn både fra kampen som ble spilt der som en del av Tournament of Roses, og at den var utformet som en skål, i likhet med Yale Bowl i New Haven i Connecticut. Tournament of Roses-kampen ble eventuelt kjent som Rose Bowl-kampen. Som et resultat av Rose Bowl-kampens popularitet dukket det opp flere sluttspillkamper i college football, i Miami (Orange Bowl, New Orleans Sugar Bowl og El Paso (Sun Bowl i 1935, og for Dallas (Cotton Bowl i 1937. Innen det første Super Bowl ble arrangert var ordet "bowl" i referanse til store og viktige amerikansk fotballkamper allerede veletablert.
Etter den første sesongen av American Football League sendte AFLs kommissær Joe Foss en invitasjon til NFL, 14. januar 1961, med forslag om å arrangere en "World Playoff"-kamp mellom vinnerne av de to ligaene, med første kamp etter den kommende 1961-sesongen. Den første av disse tittelkampene, dersom den hadde blitt avholdt, ville vært mellom Houston Oilers og Green Bay Packers.
Lamar Hunt, eier av AFLs Kansas City Chiefs, var den første til å bruke "Super Bowl" i referanse til mesterskapskampen mellom AFL og NFL i møter for diskusjon av sammenslåingen av de to ligaene. Hunt sa senere at navnet trolig hadde kommet fra at ungene hans hadde lekt med en Super Ball-leke; en gammel utgave av ballen er utstilt i Pro Football Hall of Fame i Canton i Ohio. I et brev til NFLs kommissær Pete Rozelle datert 25. juli 1966 skrev Hunt, «I have kiddingly called it the 'Super Bowl,' which obviously can be improved upon.»
Ligaens eiere valgte navnet "AFL–NFL Championship Game", men i juli 1966 siterte Kansas City Star Hunt som sa «the Super Bowl—that's my term for the championship game between the two leagues», og mediene begynte umiddelbart å bruke navnet. Selv om ligaen i 1967 sa at «not many people like it» og ba om forslag og vurderte alternativer som "Merger Bowl" og "The Game", rapporterte Associated Press at navnet Super Bowl «grew and grew and grew—until it reached the point that there was Super Week, Super Sunday, Super Teams, Super Players, ad infinitum». "Super Bowl" ble offisielt tatt i bruk for den tredje årlige kampen.Ligaen bruker romertall fremfor år for å identifisere hvert Super Bowl og har gjort det siden den femtende utgaven av kampen i januar 1971. Det eneste unntaket var for Super Bowl 50, som ble spilt 7. februar 2016 etter 2015-sesongen, og året returnerte de tilbruk av romertall med Super Bowl LI etter 2016-sesongen.
Etter at NFLs Green Bay Packers vant de to første Super Bowl-kampene var noen lageiere bekymret for sammenslåingens fremtid. På tiden var det mange som var usikre på om lagene i AFL kunne konkurrere med lagene i NFL. Dette endret seg derimot etter at AFLs New York Jets slo NFLs Baltimore Colts i Super Bowl III i Miami. Året etter slo AFLs Kansas City Chiefs NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV i New Orleans, som var den siste tittelkampen utspilt mellom AFL og NFL før ligaene offisielt ble slått sammen. I forkant av 1970-sesongen omorganiserte NFL de to conferencene; de tidligere AFL-lagene pluss tre NFL-lag (Baltimore Colts, Pittsburgh Steelers og Cleveland Browns) utgjorde American Football Conference (AFC), og de gjenværende NFL-lagene ble plassert i National Football Conference (NFC). Vinneren av hver conference skulle så møtes i Super Bowl.
Det vinnende laget blir tildelt Vince Lombardi-troféet, oppkalt etter Green Bay Packers' hovedtrener, som vant de to første Super Bowl-kampene og tre av de fem NFL Championship-kampene, i 1961, 1962 og 1965. Etter at Lombardi døde i september 1970 ble troféet oppkalt etter ham. Den første gangen troféet ble utdelt under sitt nye navn var til Baltimore Colts etter at laget vant Super Bowl V i Miami.
== Dato ==
Siden 2022 har Super Bowl blitt arrangert på andre søndag i februar. NFLs terminliste begynner uken etter Labor Day (første mandag i september), som er den første uken av et 18 uker langt seriespill, fulgt av et tre uker langt sluttspill og en uke med Pro Bowl, før Super Bowl arrangeres. Denne terminlisten har vært i bruk siden en 18. uke (og 17. seriekamp) ble introdusert i 2021, og Super Bowl LVI den 14. februar 2022 ble den første tittelkampen til å følge den nye planen.
Kampen ble avholdt i januar fra kampen ble introdusert frem til 2001, da terrorangrepet 11. september 2001 førte til at en av ukene ble utsatt og Super Bowl XXXVI ble avholdt 3. februar. Fra og med Super Bowl XXXVIII i 2003 ble Super Bowl avholdt første søndag i februar frem til seriespillet ble utvidet i 2021, da kampen ble flyttet til andre søndag i februar.
== Historie og resultater ==
Pittsburgh Steelers og New England Patriots har delt flest seiere i Super Bowl med seks; Dallas Cowboys og San Francisco 49ers har fem hver, og Green Bay Packers og New York Giants har fire seiere. Fjorten andre lag i NFL har vunnet minst ett Super Bowl.
Patriots har rekorden for flest turer til Super Bowl (elleve). Dallas Cowboys, Pittsburgh Steelers og Denver Broncos har delt nest flest med åtte kamper hver, som ble oppnådd i skreven rekkefølge. Belichick har rekorden for flest Super Bowl-seiere (åtte) samt flest deltakelser (tolv, ni som hovedtrener, en gang som assisterende hovedtrener og to ganger som defensive coordinator). Dan Reeves holdt rekorden for flest deltakelser før (ni, to som spiller, tre som assistenttrener og fire som hovedtrener. Brady har flest kampstarter i Super Bowl (ti) og seiere som spillere (syv), mens Charles Haley har nest flest seiere som spiller (fem).
Åtte lag har spilt i en Super Bowl-kamp men aldri vunnet. Minnesota Vikings vant det siste NFL Championship før sammenslåingen men tapte mot AFL-mesterne Kansas City Chiefs i Super Bowl IV, og ble det første laget til å nådd mesterskapskampen fire ganger uten en seier. Buffalo Bills spilte i fire Super Bowls på rad, men tapte alle kampene. Patriots og Denver Broncos har delt flest nederlag i Super Bowl-kamper med fem.
Fire lag (Cleveland Browns, Detroit Lions, Jacksonville Jaguars og Houston Texans) har aldri nådd Super Bowl. Browns og Lions vant begge NFL Championships før Super Bowl ble stiftet, mens Jaguars (1995) og Texans (2002) er relativt nye lag i NFL.
=== 1960-årene: Tidlig historie og dominerende Packers ===
Green Bay Packers vant de to første Super Bowls (da kjent som AFL–NFL World Championship Game) over Kansas City Chiefs og Oakland Raiders etter henholdsvis 1966- og 1967-sesongene. Packers var ledet av quarterback Bart Starr, som ble utpekt til Most Valuable Player (MVP) i begge kampene. Disse to mesterskapene, sett sammen med Packers NFL-mesterskap i 1961, 1962 og 1965, var den mest vellykkede perioden i NFLs historie; fem mesterskap på syv år, og den eneste gangen et lag har vunnet tre ligatitler på rad (1965, 1966 og 1967).
I Super Bowl III slo AFLs New York Jets favorittene Baltimore Colts fra NFL 16–7. Jets var ledet av quarterback Joe Namath, som hadde garantert en seier for Jets før kampen, og tidligere hovedtrener for Colts Weeb Ewbank. Seieren var et symbol på at AFL var like konkurransedyktige som NFL. Dette ble bekreftet året etter da AFLs Kansas City Chiefs slo NFLs Minnesota Vikings 23–7 i Super Bowl IV.
=== 1970-årene: Dominerende lag ===
Etter at sammenslåingen av AFL og NFL var ferdigstilt i 1970 skulle tre lag—Dallas Cowboys, Miami Dolphins og Pittsburgh Steelers—dominere ligaen gjennom 70-årene, med åtte Super Bowl-seiere delt mellom dem i løpet av tiåret.
Baltimore Colts, som nå var en del av AFC, startet tiåret med seier over Cowboys i Super Bowl V, en kamp som er kjent for å være det eneste Super Bowl hvor en spiller fra taperlaget ble utpekt til Super Bowl MVP (Cowboys' linebacker Chuck Howley). Dette markerte starten på Super Bowl som NFLs mesterskapskamp.
Etter nederlaget sesongen før kom Cowboys tilbake med seier over Dolphins i Super Bowl VI. Dette skulle være Dolphins siste nederlag på over ett år, da de året etter gikk ubeseiret, 14–0, gjennom seriespillet, før de vant alle kampene i sluttspillet, avsluttet med en 14–7 seier i Super Bowl VII, og ble det første og eneste laget til å ha avsluttet en hel sesong, serie- og sluttspill inkludert, uten nederlag. Dolphins vant ligaen igjen året etter med seier i Super Bowl VIII.
Mot slutten av 70-årene ble Steelers det første dynastiet siden sammenslåingen da de vant fire Super Bowls (IX, X, XIII og XIV) på seks år. De var ledet av hovedtrener Chuck Noll, angrepsspillerne Terry Bradshaw, Franco Harris, Lynn Swann, John Stallworth og Mike Webster, og sitt dominerende "Steel Curtain"-forsvar, ledet av "Mean" Joe Greene, L.C. Greenwood, Ernie Holmes, Mel Blount, Jack Ham og Jack Lambert. Trenerne og administrasjonen spilte også en stor rolle i dynastiets suksess, basert på de viktige spillerne draftet i det nå kjente NFL Draft i 1974. Spillerne valgt i det året har blitt beskrevet som noen av de beste noensinne. Pittsburgh valgte fire fremtidige Hall of Famere, mer enn noe annet lag i noen annen idrett har gjort i ett draft. Steelers var det første laget til å vinne tre, og deretter fire, Super Bowls, og nådde seks AFC Championship Games i tiåret, med åtte turer til sluttspillet på rad. Ni spillere og tre trenere og medlemmer av administrasjonen har siden blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame. Pittsburgh er fremdeles det eneste laget som har vunnet to Super Bowls på rad to ganger, og fire Super Bowls i løpet av seks år.
Steelers' dynastiets eneste avbrytelser kom da Oakland Raiders vant Super Bowl XI og Cowboys vant sitt andre Super Bowl i løpet av tiåret.
Minnesota Vikings, med quarterback Fran Tarkenton og sitt Purple People Eaters forsvar, var det eneste laget som nådde flere Super Bowls (IV, VIII, IX og XI) dette tiåret uten å vinne ett.
=== 1981–1996: NFCs seierrekke ===
På 80- og 90-tallet tok NFC over som den dominerende conferencen gjennom det nye tiåret og store deler av 1990-årene. NFC vant 16 av 20 Super Bowls i løpet av de to tiårene, inkludert 13 på rad mellom Super Bowl XIX og Super Bowl XXXI.
Det mest vellykkede laget på 80-tallet var San Francisco 49er og deres West Coast offense under Hall of Fame hovedtrener Bill Walsh. Angrepet var ledet av trippel Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Joe Montana, Super Bowl MVP og Hall of Fame wide receiver Jerry Rice, running back Roger Craig og defensive safety/cornerback Ronnie Lott. Under dem vant 49ers fire Super Bowl i løpet av tiåret (XVI, XIX, XXIII og XXIV) og nådde sluttspillet ni ganger mellom 1981 og 1990, inkludert åtte divisjonstitler, og ble dermed det andre dynastiet siden sammenslåingen.
nd made nine playoff appearances between 1981 and 1990, including eight division championships, becoming the second dynasty of the post-merger NFL. I 1985 gikk Chicago Bears 18–1 under hovedtrener Mike Ditka, quarterback Jim McMahon og Hall of Fame running back Walter Payton. Laget hadde en dominerende seier i Super Bowl XX. Washington Redskins og New York Giants var også topplag i perioden; Redskins vant Super Bowls XVII, XXII og XXVI. Giants vant Super Bowls XXI og XXV. Begge lagene vant Super Bowls med forskjellige startende quarterbacks; Redskins vant med Joe Theismann (XVII), Doug Williams (XXII) og Mark Rypien (XXVI), og Giants vant med Phil Simms (XXI) og Jeff Hostetler (XXV). I likhet med på 70-tallet var Oakland Raiders det eneste laget som avbrøt de dominante lagene, med seier i XV og XVIII (sistnevnte som Los Angeles Raiders). CIncinnati Bengals (XVI og XXIII), Miami Dolphins (XVII og XIX) og Denver Broncos (XXI, XXII og XXIV) nådde flere Super Bowls i løpet av 1980-tallet uten å vinne et.
Etter flere sesonger med svake resultater på 80-tallet klatret Dallas Cowboys til topps igjen på 90-tallet. I løpet av tiåret nådde Cowboys sluttspillet hvert år utenom ett mellom 1990 og 1997. Mellom 1992 og 1996 vant Cowboys divisjonen hvert år. I samme periode hadde Buffalo Bills nådd Super Bowl fire ganger på rad, med nederlag i hver eneste kamp. Etter Super Bowl-titler for divisjonsrivalene New York (1990) og Washington (1991) vant Cowboys tre av de neste fire tittelkampene (XXVII, XXVIII og XXX) under quarterback Troy Aikman, running back Emmitt Smith og wide receiver Michael Irvin. Alle tre spillerne ble senere innlemmet i Hall of Fame. Cowboys' seierrekke ble avbrutt av 49ers, som vant sin femte tittel med Super Bowl XXIX etter dominerende prestasjoner av Super Bowl MVP og Hall of Fame quarterback Steve Young, Hall of Fame wide receiver Jerry Rice og Hall of Fame cornerback Deion Sanders; Cowboys' seier i Super Bowl XXX året etter gav også dem sin femte tittel, som de gjorde med Sanders som året før hadde vunnet Super Bowl med 49ers. NFCs seierrekke fortsatte med Green Bay Packers og Hall of Fame quarterback Brett Favre da de vant Super Bowl XXXI, deres første ligatittel siden Super Bowl II i 1968.
=== 1997–2009: AFC slår tilbake og Patriots klatrer til toppen ===
I Super Bowl XXXII ledet quarterback John Elway og running back Terrell Davis Denver Broncos til en overraskende seier over de regjerende mestrene Packers, som avsluttet NFCs 13-årige seierrekke. Året etter slo Broncos Atlanta Falcons i Super Bowl XXXIII, Elways femte Super Bowl-kamp, andre NFL-tittel, og siste kamp i NFL. De to seierne på rad representerte starten på en periode hvor lag fra AFC skulle vinne ni av 12 Super Bowls. I perioden mellom 1995 og 2018 stod fem lag—Steelers, New England Patriots, Broncos, Baltimore Ravens og Indianapolis Colts—for 22 av de 24 AFC Super Bowl-lagene (inkludert de siste 16), og de samme lagene møttes ofte tidligere i sluttspillet. For sammenligning hadde NFC et forskjellig lag i Super Bowl hver eneste sesong mellom 2001 og 2010.
New England Patriots ble det dominerende laget i begynnelsen av 2000-tallet, med tre ligatitler på fire år. De ble det andre laget til å oppnå det i NFLs historie (etter Dallas Cowboys på 1990-tallet). I Super Bowl XXXVI ledet quarterback Tom Brady, i sitt første år som starter, laget til en 20–17 seier over favorittene St. Louis Rams. Brady ble utpekt til MVP for kampen. Patriots vant også Super Bowls XXXVIII og XXXIX over henholdsvis Carolina Panthers og Philadelphia Eagles. Denne fire-årige perioden med dominans ble kun avbrutt da Tampa Bay Buccaneers slo Oakland Raiders 48–21 i Super Bowl XXXVII.
Pittsburgh Steelers og Indianapolis Colts fortsatte AFCs dominans med seier i Super Bowls XL og XLI i 2005–06 og 2006–07 over henholdsvis Seattle Seahawks og Chicago Bears.
I 2007-sesongen ble Patriots det fjerde laget i NFLs historie til å ha et seriespill uten nederlag eller uavgjort, det andre i Super Bowl-æraen etter Miami Dolphins i 1972, og det første som gikk 16–0 gjennom seriespillet. De var favoritter i Super Bowl XLII, men tapte kampen 17–14 mot Eli Manning og New York Giants, for et sammenlagtresultat for sesongen på 18–1, slutt- og seriespill inkludert.
Sesongen etter satte Steelers en rekord med sin sjette Super Bowl-tittel (XLIII) etter en 27–23 seier over Arizona Cardinals i kampens siste minutter.
New Orleans Saints sikret sin første tittel i 2009-sesongen da de slo Indianapolis Colts 31–17 i Super Bowl XLIV. Med seieren ble Saints, sammen med New York Jets, ett av to lag som vant sin eneste Super Bowl-kamp.
=== 2010–2019: Patriots' andre dominerende periode; paritet i NFC ===
New England Patriots dominerte denne periode i AFC, og de eneste fire andre lagene som representerte conferencen var Steelers, Broncos, Ravens og Chiefs. Patriots tangerte Dallas Cowboys’ rekord for flest Super Bowl-kamper i et tiår med fem (2011, 2014, 2016, 2017 og 2018) og hadde også vunnet fire kamper på fem år, men manglet én seier for tre strake mellom 2016 og 2018. Med åtte AFC Championship Games fra 2011 til 2018 var Patriots også kun tre seiere (2012, 2013 og 2015) fra å spille i åtte Super Bowls i løpet av ett tiår.
Super Bowl-kampene på slutten av 2000-årene og begynnelsen av 2010-årene er kjent for solide quarterbacks, spesielt i AFC. Tom Brady, Ben Roethlisberger eller Peyton Manning var quarerback for laget fra AFC i alle utenom to av Super Bowl-kampene fra 2002 til 2019. De eneste lagene i NFC som nådde Super Bowl to ganger i samme periode var Seattle Seahawks, under quarterback Russell Wilson, og New York Giants, under quarterback Eli Manning.
Green Bay Packers fikk sin fjerde Super Bowl-seier i Super Bowl XLV, over Pittsburgh Steelers, etter 2010-sesongen, og satte også en rekord med sin 13. NFL-tittel. Dette ble Aaron Rodgers' eneste Super Bowl-seier. I Super Bowl XLVI året etter nådde Patriots sitt første Super Bowl i tiåret, hvor de skulle ende opp igjen flere ganger. Patriots tapte kampen 21–17 mot Giants og Eli Manning, som hadde slått Patriots fire år tidligere. Dette var Giants fjerde Super Bowl-seier.
I Super Bowl XLVII ble NFCs San Francisco 49ers slått 34–31 av Baltimore Ravens. I ukene før kampen hadde den fått kallenavnet "Harbaugh Bowl", de hovedtrenerne for de to lagene, John Harbaugh og Jim Harbaugh, er brødre. Ravens hadde en 28–6 ledelse i tredje kvarter, før kampen ble utsatte med 34 minutter på grunn av et strømbrudd i New Orleans. Etter at kampen startet opp igjen scoret San Francisco 17 strake poeng, men tapte allikevel kampen. Super Bowl XLVIII, som ble arrangert i MetLife Stadium i New Jersey, var det første Super Bowl som ble arrangert utendørs i lave temperaturer. Seattle Seahawks vant sin første NFL-tittel med en 43–8 seier over Denver Broncos, hvor Seattles ligaledende forsvar møtte Peyton Mannings angrep som hadde slått NFL-rekorden for flest poeng i en sesong.
I Super Bowl XLIX slo patriots de regjerende mestrene Seahawks 28–24. Patriots, som lå ti poeng under, hadde et comeback sent i fjerde kvarter hvor Tom Brady scoret to touchdowns og sikret seieren. Mot slutten av kampen hadde nykommeren Malcolm Butler en interception på en pasning fra Russell Wilson på Patriots 1-yard linje som lot Patriots hale ut tiden og avslutte kampen. Brady tangerte Joe Montanas rekord for flest Super Bowl MVP-titler da han for tredje gang ble utpekt til kampens MVP.
I Super Bowl 50 det første Super Bowl som brukte arabiske tall, slo Broncos, med ligaens beste forsvar, Carolina Panthers, som hadde ligaens beste angrep, i det som skulle bli quarterback Peyton Mannings siste kamp. Von Miller dominerte kampen med 2,5 sacks og to fumbles på Cam Newton; begge førte til touchdowns for Broncos.
I Super Bowl LI, den første gangen kampen gikk til overtid, ledet Atlanta Falcons 28–3 sent i tredje kvarter; innen kampen var over hadde Patriots utlignet til 28–28 etter to touchdowns på rad med two-point conversions. Falcons tapte 34–28 på overtid. Poengforskjellen på 25 poeng var den største comebackseieren i Super Bowls historie, 15 fler enn den gamle rekorden. Patriots tok eldelsen for første gang da de scoret den kampvinnende touchdownen. Tom Brady ble igjen utpekt til Super Bowl MVP, hans fjerde, sikret sin femte Super Bowl-tittel, og satte Super Bowl-rekorder med 466 pasningsyards og 43 fullførte pasninger.
I Super Bowl LII avsluttet Philadelphia Eagles en 57 år lang titteltørke da de slo de regjerende mestrene Patriots 41–33, og Nick Foles ble utpekt til MVP. Patriots hadde totalt 613 yards i kampen, og Brady slo sin gamle rekord med 505 pasningsyards; Eagles hadde totalt 538 yards i kampen. 33 poeng var flest for et tapende lag i Super Bowls historie, og 1 151 yards på angrep mellom de to lagene var en NFL-rekord (inkl. serie-, sluttspill og Super Bowls). Det var Eagles tredje Super Bowl og første seier.
Etter at Super Bowl LII satte en ny rekord for flest poeng i et Super Bowl satte Super Bowl LIII en rekord for færrest poeng i et Super Bowl. Patriots slo Los Angeles Rams 13–3. Tom Brady tok rekorden for flest Super Bowl-titler av en spiller med sin sjette, en mer enn Charles Haleys fem. Han ble også den eldste spilleren til å vinne et Super Bowl, 41 år gammel, og Bill Belichick ble den eldste treneren til å vinne et Super Bowl, 66 år gammel. Wide receiver Julian Edelman ble utpekt til Super Bowl MVP.
I Super Bowl LIV slo Kansas City Chiefs San Francisco 49ers 31–20 med et comeback mot slutten av kampen, for sin første Super Bowl-tittel på 50 år. Dette var første gang siden 1991 at NFC ikke hadde flere Super Bowl-seiere enn AFC (25 seiere for hver conference). NFL og AFL vant to ganger hver før sammenslåingen, og NFC/AFC eksisterte ikke i de fire første Super Bowl-kampene. Super Bowl LV fant sted i Tampa i Florida 7. februar 2021, hvor Tampa Bay Buccaneers sikret sin andre tittel med en 31–9 seier over Kansas City Chiefs. Tom Brady satte en rekord med sin syvende Super Bowl-seier, og dette var også første gang et lag spilte et Super Bowl i sitt eget stadion.
=== 2020-tallet ===
Los Angeles Rams slo Cincinnati Bengals i Super Bowl LVI i SoFi Stadium 23–20. Dette var den andre gangen et lag vant et Super Bowl i sitt eget stadion.
Super Bowl LVII skal avholdes i State Farm Stadium i Glendale i Arizona mellom Philadelphia Eagles og Kansas City Chiefs.
== TV-dekning og seertall ==
Super Bowl er et av de mest sette årlige idrettsarrangementene i verden med overveldende høye seertall innenlands. Det eneste andre årlige arrangementet med flere seere er finalen i UEFA Champions League. I flere år har Super Bowl hatt høye seertall i USA og internasjonalt, og er ofte det mest sette programmet fra USA i løpet av et år. Kampen har vanligvis høye Nielsen ratings, vanligvis en rating på rundt 40 og en andel på 60. Dette betyr at i snitt ser over 100 millioner personer i USA på Super Bowl på ethvert øyeblikk.
I de årlige pressemeldingene før hvert års Super Bowl påstår NFL vanligvis at årets kamp har et potensielt verdensomspennende tilskuertall på rundt en milliard folk i over 200 land. Dette tallet viser til antallet personer med muligheten til å se kampen, ikke antallet som faktisk ser på. Påstanden har flere ganger blitt feiltolket i media som en referanse til sistnevnte, som har ført til feiloppfatninger om kampens faktiske globale tilskuertall. Det New York-baserte markedsundersøkelsesfirmaet Initiative målte de globale seertallene for Super Bowl XXXIX til rundt 93 millioner personer, med 98% av seerne i Nord-Amerika, som betydde at rundt to millioner personer utenfor Nord-Amerika så Super Bowl det året.Super Bowl XLIX i 2015 har rekorden for høyeste gjennomsnittlige antall seere i USA med 114,4 millioner og er den mest sette TV-sendingen i USAs historie. 118,5 millioner så halftime-showet og 168 millioner seere i USA hadde sett flere deler av Super Bowl-sendingen. Kampen satte en ny rekord for flest seere totalt for femte gang på seks år. Super Bowl XLIX hadde på det meste 120,8 millioner seere og satte rekorden for totalt antall seere for femte gang på seks år.
Kampen med høyest rating ifølge Nielsen var Super Bowl XVI i 1982, som ble sett på 49,1% av husstander, eller 40 020 000. Ratings for kampen, hvor San Francisco slo Cincinnati, kan tildels ha vært så høye på grunn av en stor snøstorm som påvirket store deler av nordøstlige USA og førte til at flere måtte holde seg hjemme enn til vanlig. Super Bowl XVI er fremdeles nummer fire på Nielsens toppliste for rating, og tre andre Super Bowls, XII, XVII og XX er også blant topp ti.
Noen kjente reklamekampanjer for kampen er blant andre Budweiser "Bud Bowl", Apples introduksjon av Macintosh i 1984, og dot-com-reklamene i 1999 og 2000. Ettersom at seertallene for Super Bowl har økt stødig over de siste årene har også prisene på reklameplasser økt, og for Super Bowl LVI ble det betalt opp mot $7 millioner for 30 sekunder i 2022. En andel av seere følger kun med på kampen for å se reklamene. Populære sangere og musikere har fremført før kampen og under halftime-seremoniene. I 2010 rapporterte Nielsen at 51% av seere så på reklamene.Siden 1991 har Super Bowl begynt mellom 18:19 og 18:40 EST slik at størsteparten av kampen spilles i beste sendetid på USAs østkyst.
=== Super Bowl på TV ===
Siden begynnelsen har kampen blitt rotert årlig mellom TV-kanalene som også dekket serie- og sluttspillet i NFL.
Super Bowl I (1967) er den eneste utgaven som ble sendt på to nettverk samtidig. NBC holdt da rettighetene til AFL-kamper og CBS holdt rettighetene til NFLs kamper. Begge nettverkene fikk dekke kampen med forskjellige kommentatorer, men NBC måtte bruke CBS' video istedenfor å produsere egen dekning.Fra og med Super Bowl II (1968) hadde NBC rettighetene for kampen i partallsår og CBS i oddetallsår. Denne årlige rotasjonen fortsatte gjennom sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 da NBC fikk rettighetene til kamper i AFC og CBS fikk rettighetene til kamper i NFC. ABC begynte dekning av Monday Night Football i 1970, men ble ikke inkludert i den årlige rotasjonen før Super Bowl XIX (1985). ABC, CBS og NBC fortsatte å rotere rettighetene for Super Bowl frem til 1994, da Fox tok over rettighetene for NFC, som tidligere tilhørte CBS. CBS tok over NBCs plass i rotasjonen for Super Bowl, og NBC tok over rettighetene for AFC i 1998. Som et resultat av de nye kontraktene i 2006, hvor NBC tok over Sunday Night Football fra ESPN og Monday Night Football gikk fra ABC til ESPN, tok NBC over ABCs plass i rotasjonen for Super Bowl. Denne nye rotasjonen mellom CBS, Fox og NBC fortsetter frem til nye kontrakter trer i effekt i 2023, hvor ABC igjen skal få rettighetene til tittelkampen og fire nettverk deltar i den årlige rotasjonen.NFL har brutt rotasjonen dersom det kan føre til at andre idrettsarrangementene som nettverk sender etter kampen kan tjene på det. Eksempelvis fikk CBS rettighetene for Super Bowl XXVI (1992) etter at de også hadde fått rettighetene til Vinter-OL 1992; NBC endte opp med å sende tittelkampen to år på rad i 1993 (XXVII) og 1994 (XXVIII). NBC sendte også Super Bowl LVI (2022) istedenfor CBS, da NBC også dekket Vinter-OL 2022. Med den nye kontrakten som trer i effekt i 2023 hvor fire nettverk deler på rettighetene har NBC fått rettighetene i år hvor Vinter-OL avholdes.Super Bowls I–VI ble ikke vist i TV-markedene for vertsbyene som et resultat av ligaens daværende regler. Super Bowl VII ble sendt i Los Angeles som et eksperiment etter at alle billettene ble utsolgt ti dager før kampen.Analytikeren John Madden er den eneste som har deltatt i dekning av Super Bowl for alle de fire nettverkene (fem med CBS, tre med Fox, to med ABC og en med NBC).
Notat: Årene viser det året kampen faktisk ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av.^ *: De nåværende TV-kontraktene med nettverkene utgår etter 2022-sesongen (eller Super Bowl LVII tidlig i 2023). Med denne avtalen roteres Super Bowl årlig mellom CBS, Fox og NBC i den rekkefølgen. ABC blir også inkludert i rotasjonen med den neste kontrakten, som er aktiv fra 2023 av.^ **: Det første Super Bowl ble sendt både på CBS og NBC. Nettverkene brukte samme video (fra CBS) med egne kommentatorer.
=== Programmer etter Super Bowl ===
Super Bowl har en stor effekt på programmene som direkte følger kampen på samme kanal, og effekten kan var i flere timer. TV-kritikeren Alan Pergament fra Buffalo nevnte i sammenheng med programmene som ble sendt etter Super Bowl XLVII på CBS: «A paid program that ran on CBS 4 (WIVB-TV) at 2:30 in the morning had a 1.3 rating. That's higher than some CW prime time shows get on WNLO-TV, Channel 4's sister station.»Nettverkene som dekker Super Bowl drar nytte av denne effekten ved å sende episoder av sine største TV-serier, eller ved å sende premierer for lovende nye serier i tidsluken like etter kampen.
== Underholdning ==
Initially, it was sort of a novelty and so it didn't quite feel right. But it was just like, this is the year ... Bands of our generation, you can sort of be seen on a stage like this or, like, not seen. There's not a lot of middle places. It is a tremendous venue.
Under tidlige Super Bowls bestod halftime-showet av musikkorps fra lokale colleger eller high schools; ettersom kampen ble mer populær ble det startet en trend hvor populære sangere og musikere fremførte før kampen og under halftime, eller sang nasjonalsangen eller America the Beautiful. Ulikt kamper i serie- eller sluttspillet blir det satt av 30 minutter til halftime i Super Bowl. Etter at en spesiell direktesendt episode av Fox-serien In Living Color førte til lavere seertall for halftime-showet under Super Bowl XXVI forsøkte NFL å øke seertallene ved å hyre inn toppartister for å fremføre. De kontaktet Michael Jackson, som året etter hadde høyere seertall enn selve kampen. En annen minneverdig konsert var da U2 spilte under Super Bowl XXXVI i 2002; under den tredje låten deres, Where the Streets Have No Name, spilte bandet under en stor skjerm som viste navnene på de som døde under terrorangrepet 11. september.
I flere år ble Whitney Houstons versjon av nasjonalsangen under Super Bowl XXV i 1991, som var under Gulfkrigen, sett på som en av de beste fremførelsene av sangen noensinne. Sopranoen Renee Fleming ble den første operasangeren til å fremføre nasjonalsangen før Super Bowl XLVIII.
Halftime-showet for Super Bowl XXXVIII ble kontroversiell etter at Justin Timberlake fjernet en del av Janet Jacksons topp og avdekket ett av brystene hennes i en kort periode før kameraene kuttet bort. Hendelsen førte til at Federal Communications Commission utstedte en bot (samt en større gransking av upassende innhold på TV), og at MTV, som da var tilknyttet til CBS gjennom Viacom) ble utestengt fra å produsere halftime-showet i fremtiden av NFL. I et forsøk på å hindre en slik hendelse igjen valgte NFL å slutte å invitere populære samtidsmusikere og inviterte heller kun én hovedartist, som Paul McCartney, The Rolling Stones, The Who, Prince og Bruce Springsteen. Dette varte frem til Super Bowl XLV da ligaen hyret inn popartistene The Black Eyed Peas og Lady Gaga.Med unntak av Super Bowl XXXIX har den kjente reklamekampanjen «I'm going to Disney World!» funnet sted under hvert Super Bowl siden Super Bowl XXI da quarterback Phil Simms fra New York Giants ble den første til å delta.
== Stadioner ==
Per Super Bowl LVI har 29 av 56 Super Bowls blitt arrangert i tre byer: Storbyområdet Miami (11 ganger), New Orleans (ti ganger) og Storbyområdet Los Angeles (åtte ganger). Ingen markeder eller regioner uten et aktivt lag i NFL har arrangert Super Bowl, og det er nå et de jure krav at områder som søker om å arrangere Super Bowl har et aktivt lag. For eksempel var Los Angeles, som hadde arrangert Super Bowl syv ganger og sist i 1993 med Super Bowl XXVII, ikke vert for kampen igjen etter at begge lagene som holdt til i markedet forlot byen i 1995 frem til Rams og Chargers igjen returnerte til byen i henholdsvis 2016 og 2017. Caesars Superdome har vært stadion for syv Super Bowls, mer enn noe annet stadion, og skal også være vert i 2024-sesongen. Orange Bowl var det eneste AFL-stadionet som avholdt et Super Bowl, og var også det eneste som har avholdt flere på rad, med Super Bowls II og III.
Syv Super Bowls har blitt arrangert i stadioner som ikke var i bruk av et av NFL-lagene i vertsbyen, noe som ikke har skjedd siden stadion for Super Bowl XXVII ble valgt 19. mars 1991. Dette kom av at vertsbyen ikke ble påkrevd å arrangere kampen i det samme stadionet som NFL-laget brukte dersom stadionet som ble valgt ble sett på som bedre for et stort arrangement; for eksempel ble Los Angeles' fem siste Super Bowls avholdt i Rose Bowl, som aldri har blitt brukt av noen NFL-lag utenom Super Bowl. De eneste andre stadionene som ikke var hjemmestadioner for lag i NFL som har arrangert Super Bowl var Rice Stadium (Houston oilers hadde tidligere spilt i Rice Stadium men flyttet til Astrodome flere år før Super Bowl VIII) og Stanford Stadium. Siden valget av stadion for Super Bowl XXVIII 23. mai 1990 har ligaen foretrukket å tildele Super Bowl til helt nye eller nylig renoverte stadioner.
Kun to lag har spilt et Super Bowl i eget stadion, Tampa Bay Buccaneers i 2020 som nådde Super Bowl LV i Raymond James Stadium og Los Angeles Rams i 2021 som spilte Super Bowl LVI i SoFi Stadium. Før det var Minnesota Vikings i 2017 vært nærmest, etter å ha nådd NFC Championship Game. I 2017 ble U.S. Bank Stadium det første Super Bowl-stadionet (valgt 20. mai 2014) som også var vertsbane for en kamp i divisjonsrunden av sluttspillet samme sesong (som Vikings vant); alle tidligere ganger hvor vertsstadionet for Super Bowl også var brukt i en sluttspillkamp samme år var det i wildcardrunden. To lag har spilt Super Bowl i sine hjemmemarkeder, men ikke i eget hjemmestadion: San Francisco 49ers vant Super Bowl XIX i Stanford Stadium istedenfor Candlestick Park; Los Angeles Rams tapte Super Bowl XIV i Rose Bowl istedenfor Los Angeles Memorial Coliseum, i perioden hvor ligaen ofte valgte et stadion som ikke var hjemmebane for et lag i NFL til å arrangere Super Bowl.
Tradisjonelt sett har NFL ikke tildelt Super Bowl til stadioner som ligger i klimaer med en forventet gjennomsnittlig daglig temperatur under 50 °F (10 °C) på kampdagen, med mindre stadionet er innendørs eller har innfellbart tak. Seks Super Bowls har blitt spilt i nordlige byer: to i Detroit-området—Super Bowl XVI i Pontiac Silverdome i Pontiac i Michigan og Super Bowl XL i Ford Field i Detroit, to i Minneapolis—Super Bowl XXVI i Hubert H. Humphrey Metrodome og Super Bowl LII i U.S. Bank Stadium, ett i Indianapolis i Lucas Oil Stadium for Super Bowl XLVI, og ett i New York-området—Super Bowl XLVIII i MetLife Stadium. Det var kun MetLife Stadium som ikke hadde et tak, men det ble fremdeles valgt for Super Bowl XLVIII med en reserveplan for å endre dato dersom det skulle være tungt snøfall på kampdagen. Valget av MetLife Stadium istedenfor Sun Life Stadium førte til kontrovers da ligaen ba om å få bygget et tak på Sun Life Stadium (i tilfelle en regnstorm) om stadionet skulle bli vurdert for fremtidige Super Bowls.Der har vært noen få tilfeller hvor ligaen har trukket Super Bowl fra byer. Super Bowl XXVII i 1993 skulle originalt avholdes i Sun Devil Stadium i Tempe i Arizona, men etter at innbyggere i Arizona stemte mot å anerkjenne Martin Luther King Day som en betalt helligdag for delstatsansatte i 1990 valgte NFL å flytte kampen til Rose Bowl i Pasadena i California. Da Arizona eventuelt stemte for å gjøre dagen til en helligdag i 1992 ble Super Bowl XXX i 1996 tildelt Tempe. Super Bowl XXXIII var originalt gitt til Candlestick Park i San Francisco, men da planer om å renovere stadionet ble skrinlagt ble kampen flyttet til Pro Player Stadium i Miami. Super Bowl XXXVII ble tildelt et stadion som ikke var ferdigbygd i San Francisco, og ble flyttet til Qualcomm Stadium i San Diego da det viste seg at stadionet ikke kom til å stå klart for kampen. Super Bowl XLIV, planlagt for 7. februar 2010, ble fratatt New York Citys planlagte West Side Stadium fordi byen, delstaten og New York Jets, som skulle bruke stadionet, ikke klarte å komme til enighet om finansiering. Super Bowl XLIV ble eventuelt gitt til Hard Rock Stadium i Miami Gardens i Florida. Super Bowl XLIX i 2015 ble originalt planlagt for Arrowhead Stadium i Kansas City i Missouri, men etter at to forslag om omsetningsavgift ble nedstemt kombinert med økende motstand fra lokale forretningsutøvere og politikere valgte Kansas City å trekke søknaden. Super Bowl XLIX ble eventuelt tildelt State Farm Stadium i Glendale i Arizona.
=== Valg av stadion ===
Stadion for Super Bowl blir valgt i et møte mellom alle lageierne i NFL, vanligvis tre til fem år før selve kampen. Den har aldri blitt avholdt i et område som ikke hadde et lag i NFL, men i 2007 luftet NFLs kommissær Roger Goodell en idé om å arrangere et Super Bowl i London, muligens i Wembley Stadium.Ut Super Bowl LVI kunne lag søke om retten til å arrangere et Super Bowl i en prosess hvor byer søkte om å avholde et Super Bowl og ble evaluert basert på hvor nytt eller nylig renovert stadionet var, og byens evne til å arrangere kampen, men denne prosessen ble endret i 2018. Ligaen tok alle avgjørelser om vertsby for kampen fra Super Bowl LVII og fremover; ligaen velger et stadion, laget setter sammen et forslag, og ligaen stemmer deretter over om forslaget er tilfredsstillende.I 2014 ble et dokument som viste kravene for å arrangere et Super Bowl lekket. Noen av kravene er:
Stadionet må ligge i et marked med et NFL-lag og ha en kapasitet på minst 70 000, med tilstrekkelige fasiliteter for mediedekning og elektrisitet. Stadioner kan inkludere midlertidige sitteplasser for Super Bowls, men dette må godkjennes av ligaen. Stadioner med en gjennomsnittlig temperatur under 50 °F (10 °C) må enten ha et tak eller godkjennes av ligaen. Der må være minst 35 000 parkeringsplasser innen 1 mile (1,6 km) av stadionet.
Stadionet må ha plass for en Gameday Experience, et stort underholdningsområde før kampen, innen gåavstand fra selve stadionet.
Vertsbyen må ha tilstrekkelig plass for NFL Experience, den interaktive fornøyelsesparken som åpner en uke før Super Bowl. Et innendørs lokale for arrangementet må være minst 850 000 kvadratfot (79 000 m²), og et utendørs lokale må ha minst 1 000 000 kvadratfot (93 000 m²). Der må også være tilstrekkelig plass for Media Center i nærheten, samt for alle andre arrangementer i Super Bowl-uken, inkludert golfbaner og bowlinghaller.
Der må være tilstrekkelig infrastruktur rundt stadionet og alle andre fasiliteter relatert til arrangementet, inkludert parkering, sikkerhet, elektrisitet og media, nødvendig kommunikasjonsutstyr og transport.
Antallet hotellplasser innen en times kjøring av stadionet må tilsvare 35% av stadionets kapasitet, i tillegg til hoteller for lagene, dommere, media m.m. (For Super Bowl XXXIX hyret Jacksonville inn flere cruise linere som fungerte som midlertidige hoteller.)
Der må være treningslokaler av omtrentlig lik kvalitet for begge lagene innen 20 minutters kjøretid fra lagenes hoteller, og lokaler for øving for alle arrangementer innen rimelig avstand. Treningslokalene må ha en gressbane og en bane med samme underlag som Super Bowl-stadionet.
Stadionet må ha minst 70 000 seter, inkludert klubbseter og suiter, under seriespillet.Mye av kostnadene for å arrangere Super Bowl dekkes av vertsbyen, men deler av kostnadene dekkes også av NFL. New Orleans, som arrangerte Super Bowl XLVII, investerte over $1 milliard i forbedring av infrastruktur i årene før kampen.NFL forberede alltid et reservestadion for Super Bowl dersom kampen skulle ende opp med å bli flyttes i siste øyeblikk.
=== Hjemmelag ===
Det utpekte hjemmelaget bytter mellom NFC-laget i oddetallskamper og AFC-laget i partallskamper. Dette begynte med det første Super Bowl hvor Green Bay Packers var utpekt til hjemmelag. Uavhengig av hvilket lag som er utpekt som borte- eller hjemmelag er begge lagenes logo og tekstlogo malt i hver sin målsone. Det utpekte bortelaget har vunnet 31 av 56 Super Bowls (omtrent 55%).
Siden Super Bowl XIII i januar 1979 har hjemmelaget fått velge om de vil bruke sine fargede eller hvite uniformer. Originalt måtte hjemmelaget brukte sine fargede uniformer, som førte til at Dallas brukte sine mindre brukte mørkeblå trøyer under Super Bowl V. Flesteparten av hjemmelagene i Super Bowl velger å bruke sine farged uniformer, men der har vært syv unntak: Dallas Cowboys i Super Bowl XIII og XXVII, Washington Redskins i Super Bowl XVII, Pittsburgh Steelers i Super Bowl XL, Denver Broncos i Super Bowl 50, New England Patriots i Super Bowl LII og Tampa Bay Buccaneers i Super Bowl LV. Cowboys har siden 1964 brukt hvite uniformer hjemme. Redskins brukte hvitt under hovedtrener Joe Gibbs mellom 1981 og 1992, som ble videreført av Richie Petitbon og Norv Turner ut 2000, og igjen da Gibbs returnerte fra 2004 og ut 2007. Steelers, som alltid har brukt sine sorte trøyer på hjemmebane siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970, valgte hvite trøyer etter å ha vunnet tre sluttspillkamper på bortebane på rad i sine hvite uniformer. Avgjørelsen ble sammenlignet med den New England Patriots tok i Super Bowl XX; Patriots hadde brukt hvite trøyer hjemme i løpet av 1985-sesongen, men etter å ha vunnet bortekamper i sluttspillet mot New York Jets og Miami Dolphins i røde uniformer valgte New England å bruke rødt i Super Bowl selv om de var hjemmelag. I Super Bowl 50 sa Denver Broncos' general manager John Elway, «We've had Super Bowl success in our white uniforms»; de hadde tidligere gått 0–4 i Super Bowls i oransje uniformer. Det er uklart hvorfor Patriots valgte å bruke sine hvite trøyer under Super Bowl LII. Under Bill Belichick og Tom Brady har New England for det meste brukt sine blå trøyer hjemme, men har brukt hvitt i en hjemmekamp i 2008-, 2010- og 2011-sesongene. New England Patriots gikk 3–0 i de hvite uniformene i Super Bowls før Super Bowl LII med Belichick og Brady, og det er mulig de fulgte en ny trend hvor lag brukte hvitt under Super Bowl. Buccaneers valgte å bruke hvite trøyer året de ble det første laget noensinne til å spille et Super Bowl i sitt eget stadion, i Super Bowl LV. De brukte den samme uniformen i divisjonsrunden og NFC Championships. Lag i hvite uniformer har vunnet 36 av 56 Super Bowls (64%). De eneste lagene som har vunnet i sine mørke, fargede uniformer i nyere tid er Green Bay Packers mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XLV, Philadelphia Eagles mot New England Patritos i Super Bowl LII, og Kansas City Chiefs mot San Francisco 49ers i Super Bowl LIV, og lag i hvitt har vunnet 12 av de siste 13 Super Bowls.Som en del av feiringen rundt organisasjonens 75-årsdag brukte 49ers throwback-uniformer fra 1955 i Super Bowl XXIX, som de i det året brukte som hjemmeuniformer. I Super Bowl LIII brukte Los Angeles Rams sine kongeblå og gule throwback-uniformer, som de tidligere hadde brukt i seks hjemmekamper og en sluttspillkamp på hjemmebane. Det er ingen lag som har brukt sine tredje uniformer eller Color Rush-uniformer i Super Bowl. 49ers skal ha bedt om å få brukte sine helt hvite tredje uniformer i Super Bowl LIV, som San Francisco Chronicle rapporterte at de kunne dersom de fikk spesialtillatelse fra ligaen; ligaen lot dem ikke bruke dem og 49ers brukte derfor heller sine standarduniformer, hvite trøyer med gullfargede bukser.
=== Vertsbyer/-regioner ===
Super Bowl har blitt arrangert i femten forskjellige regioner.
Notat: Årene viser selve året kampen ble spilt (eller skal spilles; fremtidige kamper vises i kursiv) og ikke NFL-sesongen kampen var en del av.
=== Stadioner ===
Totalt 27 forskjellige stadioner, hvorav syv ikke lenger eksisterer, har vært eller skal være vert for Super Bowls. Årene i tabellen viser kalenderåret kampen ble spilt (skal spilles) og ikke NFL-sesongen den var en del av.
^ ^: Stadionet er revet.^ ‡: Miami Gardens ble en by i 2003. Før det hadde stadionet en adresse i Miami som en del av Miami-Dade County.^ ††: De originale Stanford Stadium, som var vert for Super Bowl XIX, ble revet og erstattet med et nytt stadion i 2006.^ ˇ: Fremtidige Super Bowls, viser i kursiv.Fremtidige stadioner:
Kampen har aldri blitt arrangert i en region som ikke hadde et AFL- eller NFL-lag da kampen ble avholdt.
San Diego er det eneste storbyområdet som tidligere har arrangert Super Bowls, men ikke lenger har et NFL-lag; San Diego Stadium var vert for tre Super Bowls før byen mistet sitt NFL-lag. London i England har til tider også blitt nevnt som en mulig vertsby for Super Bowl i fremtiden. NFL har arrangert flere kamper i Wembley Stadium som en del av NFL International Series, og stadionet er spesielt utformet for store, individuelle arrangementer. NFLs kommissær Roger Goodell har åpent diskutert muligheten flere ganger.Et av de større problemene med å arrangere et Super Bowl i London er tidssoner; en typisk kamp med avspark 18:30 EST ville resultert i at kampen begynte 23:30 i London, som ville vært usedvanlig sent for en tilskuersport (NFL har aldri startet en kamp senere en 21:15 lokal tid).Selv om søknader frem til Super Bowl LIX allerede har blitt levert ville det tidligste mulige året for Super Bowl i London vært med Super Bowl LVIII i 2024.Åtte stadioner som har arrangert et Super Bowl eksisterer ikke lenger:
Tulane Stadium, på Tulane University campus, som var vert for tre Super Bowls, ble revet i november 1979
Tampa Stadium, som var vert for to Super Bowls, ble revet i april 1999
Stanford Stadium, som var vert for ett Super Bowl, ble revet og bygd opp fra bunnen i 2005–06
Orange Bowl, som var vert for fem Super Bowls, ble revet i mai 2008
Hubert H. Humphrey Metrodome i Minneapolis, som var vert for Super Bowl i 1992, ble revet i mars 2014
Georgia Dome i Atlanta, som var vert for to Super Bowls, ble revet i november 2017
Pontiac Silverdome i Detroit, som var vert for Super Bowl i 1982, ble revet i mars 2018, fem måneder etter at Georgia Dome ble revet
San Diego Stadium, som var vert for Super Bowl tre ganger, ble nedstengt i mars 2020 og revet tidlig i 2021.
== Varemerket Super Bowl ==
NFL er aktive i å stanse det de ser på som uautorisert kommersiell bruk av varemerkene "NFL", "Super Bowl" og "Super Sunday". Dette har resultert i at mange arrangementer og kampanjer tilknyttet kampen, men som ikke har direkte tilknytning til NFL, blir bedt om å referere til kampen som "The Big Game" eller lignende. En radioreklame for Planters nøtter parodierte dette med sitatet «it would be super ... to have a bowl ... of Planters nuts while watching the big game!» og komiker Stephen Colbert begynter i 2014 å referere til kampen som "Superb Owl". I 2015 gikk NFL til sak mot en Arizona-basert ideell organisasjon som søkte om varemerke for "Superb Owl". NFL påstår at bruken av frasen "Superb Owl" implisitt viste en tilknytning til NFL, og basert på dette har ligaen omfattende rettigheter til å begrense hvor kampen kan vises offentlig; ligaen mener for eksempel at kampen ikke kan vises i kirker eller under andre arrangementer som «promote a message», og lokaler som ikke regelmessig viser idrettsarrangementer kan ikke vise Super Bowl på en skjerm større enn 55 tommer. Noen kritikere mener at NFL tar sitt eierskap av varemerket for langt ved å si at «any use is prohibited», da dette går imot fair use i USA. Orrin Hatch, senator fra Utah, la i 2008 frem et lovforslag «to provide an exemption from exclusive rights in copyright for certain nonprofit organizations to display live football games», og «for other purposes».I 2004 begynte NFL å sende ut 'cease and desist'-brev til casinoer i Las Vegas som arrangerte Super Bowl-fester. Ifølge brevene var "Super Bowl" et registrert varemerke som tilhørte NFL, og andre bedrifter som brukte navnet for profitt brøt føderal lov. Flere casinoer i Vegas responderte med å fortsette å drive festene, men under navn som "Big Game Parties".I 2006 forsøkte NFL å varemerke "The Big Game"; de trakk søknaden tilbake i 2007 etter økende motstand kommersielt og fra offentligheten, i hovedsak fra Stanford University og University of California, Berkeley samt deres tilhengere, da Stanford Cardinal og California Golden Bears konkurrerer i Big Game, som har blitt arrangert siden 1892 (28 år før NFL ble stiftet og 75 år før Super Bowl I. I tillegg var Mega Millions-lotteriet kjent som The Big Game (da The Big Game Mega Millions) fra 1996 til 2002.
== Se også ==
Grey Cup, tittelkampen i Canadian Football League (CFL).
National Football Leagues mesterskapshistorie
Liste over NFL-mestere (1920–1969)
Liste over sluttspilltørker i NFL
Liste over quarterbacks som har stilt til start i flere Super Bowls
Liste over vinnere av Super Bowl
Liste over kringkastere for Super Bowl
Liste over hovedtrenere i Super Bowl
Liste over Super Bowl-rekorder
NFL Honors
== Noter og referanser ==
Videre litteratur
2006 NFL Record and Fact Book. Time Inc. Home Entertainment. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5.
Total Football II: The Official Encyclopedia of the National Football League. Harper Collins. 1. juli 2006. ISBN 1-933405-32-5.
The Sporting News Complete Super Bowl Book 1995. ISBN 0-89204-523-X.
The Super Bowl: An Official Retrospective with DVD. Ballantine Books. 2005. ISBN 0-345-48719-2.
MacCambridge, Michael (2004). America's Game. Random House. ISBN 0-375-50454-0.
Chris Jones (2. februar 2005). "NFL tightens restrictions on Super Bowl advertisements". Las Vegas Review-Journal.
John Branch (4. februar 2006). "Build It and They Will Come". The New York Times.
Jackson, Kevin; Merron, Jeff; Schoenfield, David. «100 Greatest Super Bowl Moments». ESPN.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2020.
"SI's 25 Lost Treasures"—Sports Illustrated, 11. juli 2005 s. 114.
"The Super Bowl I–VII." Lost Treasures of NFL Films. ESPN2. 26. januar 2001.
"MTV's Super Bowl Uncensored". MTV. 27. januar 2001.
"Talk Shows." CBS: 50 Years from Television City. CBS. 27. april 2002.
Dee, Tommy (januar 2007). «Super Bowl Halftime Jinx». Maxim (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 5. mai 2020.
The Pro Football Playoff Encyclopedia. ISBN 978-0-9835136-2-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Super Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | MVP = Ottis Anderson, running back | 13,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Dolby | 2023-02-04 | Thomas Dolby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske plateprodusenter', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Engelske keyboardister', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas Morgan Robertson (født 14. oktober 1958 i London) er en engelsk musiker og produsent kjent som Thomas Dolby.
Dolby ga ut synthpop-debutalbumet The Golden Age of Wireless i mars 1982. Sporet «She Blinded Me with Science» nådde 5 plass på US Billboard Hot 100 listen, og er hans største hit, mens «Hyperactive» fra albumet The Flat Earth fra 1984 er den singlen som nådde høyeste på listene i Storbritannia (17.-plass).
Han spilte synthesizer på Thompson Twins albumet Set (1982), og på Def Leppard albumet Pyromania (1983) under pseudonymet Booker T. Boffin. Han hadde også et kortlivet band med navn «The Fallout Club». Han har også samarbeidet med Foreigner og spilte blant annet synth på hiten «Waiting For A Girl Like You». Pengene han gjorde på dette samarbeidet i 1981 var med å finansierte debutalbumet hans.
I 1985 opptrådte han på Grammy Awards sammen med Stevie Wonder, Herbie Hancock, og Howard Jones. Samme år spilte han på Live Aid konserten i London som en del av bandet til David Bowie. Han var oppvarming for Depeche Mode på Rose Bowl Arena konserten i 1988, og deltok på Pink Floyds rockeopera The Wall i Berlin i 1990, og er dermed med på albumet The Wall Live in Berlin. Han har ellers produsert for flere artister, og deltatt på flere album til andre artister.
| Thomas Morgan Robertson (født 14. oktober 1958 i London) er en engelsk musiker og produsent kjent som Thomas Dolby.
Dolby ga ut synthpop-debutalbumet The Golden Age of Wireless i mars 1982. Sporet «She Blinded Me with Science» nådde 5 plass på US Billboard Hot 100 listen, og er hans største hit, mens «Hyperactive» fra albumet The Flat Earth fra 1984 er den singlen som nådde høyeste på listene i Storbritannia (17.-plass).
Han spilte synthesizer på Thompson Twins albumet Set (1982), og på Def Leppard albumet Pyromania (1983) under pseudonymet Booker T. Boffin. Han hadde også et kortlivet band med navn «The Fallout Club». Han har også samarbeidet med Foreigner og spilte blant annet synth på hiten «Waiting For A Girl Like You». Pengene han gjorde på dette samarbeidet i 1981 var med å finansierte debutalbumet hans.
I 1985 opptrådte han på Grammy Awards sammen med Stevie Wonder, Herbie Hancock, og Howard Jones. Samme år spilte han på Live Aid konserten i London som en del av bandet til David Bowie. Han var oppvarming for Depeche Mode på Rose Bowl Arena konserten i 1988, og deltok på Pink Floyds rockeopera The Wall i Berlin i 1990, og er dermed med på albumet The Wall Live in Berlin. Han har ellers produsert for flere artister, og deltatt på flere album til andre artister.
== Diskografi ==
1 Utgitt i USA i 1983
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Thomas Dolby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Dolby på Internet Movie Database
(en) Thomas Dolby hos The Movie Database
(en) Thomas Dolby på Apple Music
(en) Thomas Dolby på Discogs
(en) Thomas Dolby på Discogs
(en) Thomas Dolby på MusicBrainz
(en) Thomas Dolby på Spotify
(en) Thomas Dolby på Songkick
(en) Thomas Dolby på Last.fm
(en) Thomas Dolby på AllMusic
Thomas Dolby på Twitter
Thomas Dolby på Facebook
Thomas Dolby på YouTube
Thomas Dolby på Myspace | Thomas Morgan Robertson (født 14. oktober 1958 i London) er en engelsk musiker og produsent kjent som Thomas Dolby. | 13,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perihelium | 2023-02-04 | Perihelium | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Himmelmekanikk'] | Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios). Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium én gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med parabolsk eller hyperbolsk bane har sitt perihelium ved ett eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solen. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen dvs. når den er lengst vekk fra solen kalles aphelium.Perigeum er det punkt i en bane som befinner seg nærmest jorden (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter apogeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.
Perihelielengde er vinkelavstanden fra en planet- eller kometbanes perihelium til baneplanknuten.
| Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios). Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium én gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med parabolsk eller hyperbolsk bane har sitt perihelium ved ett eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solen. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen dvs. når den er lengst vekk fra solen kalles aphelium.Perigeum er det punkt i en bane som befinner seg nærmest jorden (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter apogeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.
Perihelielengde er vinkelavstanden fra en planet- eller kometbanes perihelium til baneplanknuten.
=== Jordas perihelium ===
Dato og tid for når Jorda er på det nærmeste til Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 147,1 millioner km, mot 152,1 millioner km på apheldagen i juli. Tid for periheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Perihelium var ved vintersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved vårjevndøgn om 4000 år.Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) mye lys og mye varme. Fra den datoen fjerner vi oss fra Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mer sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mindre. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert 100.000 år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.
=== Døgnets lengde ===
Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke soldøgnet, tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas perihelium er altså årets lengste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles Siderisk tid) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen er størst når vi er nærmest sola, da raser vi fortest rundt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) perihelium i Unified Astronomy Thesaurus | Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios). Jorden passerer perihelium omkring 3. | 13,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aphelium | 2023-02-04 | Aphelium | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrodynamikk'] | Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios). Jorden passerer sitt aphelium i begynnelsen av juli.
Den motsatte betydningen, det vil si det punktet når himmellegemet er nærmest solen, kalles perihelium. Bare legemer med ellipseformet bane omkring solen kan ha et aphelium. De når sitt aphelium én gang per runde.
Apogeum er det punktet i en bane som befinner seg lengst bort fra jorden (på gresk geos). Det motsatte heter perigeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.
| Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios). Jorden passerer sitt aphelium i begynnelsen av juli.
Den motsatte betydningen, det vil si det punktet når himmellegemet er nærmest solen, kalles perihelium. Bare legemer med ellipseformet bane omkring solen kan ha et aphelium. De når sitt aphelium én gang per runde.
Apogeum er det punktet i en bane som befinner seg lengst bort fra jorden (på gresk geos). Det motsatte heter perigeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.
=== Jordas aphelium ===
Dato og tid for når Jorda er fjernest fra Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 152,1 millioner km, mot 147,1 millioner km på periheldagen i juli. Tid for apheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Aphelium var ved sommersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved høstjevndøgn om 4000 år.Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) lite lys og lite varme. Fra den datoen nærmer vi oss Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mindre sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mer. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert 100.000 år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.
=== Døgnets lengde ===
Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke soldøgnet, tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas aphelium er altså årets korteste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles Siderisk tid) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen per døgn er minst når vi er lengst fra sola.
== Referanser == | Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios). Jorden passerer sitt aphelium i begynnelsen av juli. | 13,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baneplanknute | 2023-02-04 | Baneplanknute | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Baner'] | Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan. Oppadstigende knute er punktet der satellitten krysser ekvatorplanet på vei nordover, nedadgående knute er punktet der satellitten krysser på vei sørover. | Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan. Oppadstigende knute er punktet der satellitten krysser ekvatorplanet på vei nordover, nedadgående knute er punktet der satellitten krysser på vei sørover. | Baneplanknute (eng: Orbital node) er et uttrykk innen astronomien som for eksempel beskriver de punktene en satellitt i bane rundt jorden krysser jorden sitt ekvatorplan. Oppadstigende knute er punktet der satellitten krysser ekvatorplanet på vei nordover, nedadgående knute er punktet der satellitten krysser på vei sørover. | 13,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raggsokk | 2023-02-04 | Raggsokk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fottøy', 'Kategori:Strikkeplagg', 'Kategori:Vinterklær'] | En raggsokk var opprinnelig en tykk sokk strikket av grovt ullgarn med en viss andel innspunnet ragg fra geit (ofte kalt geiteragg), for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. Raggsokkene ble gjerne brukt i vinterstøvler, og for eksempel av tømmerhoggere som trengte noe varmt og solid, når de på vinterstid lå på skauen og jobbet i snøen.
Idag er slikt ekte «raggegarn» ikke lenger tilgjengelig, siden nye kunststoffer har erstattet geiteragg. Moderne ullblandinger inneholder gjerne omkring 30–80 % ull, med innslag av kunstfibre som acryl, nylon og polyamid. I dag er kanskje ullsokk en riktigere betegnelse på disse sokkene, men begrepet raggsokk er godt innarbeidet og forstått av de fleste.
Det er fortsatt mulig å få tak i garn med en andel geitehår, men dette stammer fra angorageit og kalles gjerne mohair. Det er en finere og mye mykere type ragg, som ikke egner seg like godt til sokker som skal tåle litt slitasje.
| En raggsokk var opprinnelig en tykk sokk strikket av grovt ullgarn med en viss andel innspunnet ragg fra geit (ofte kalt geiteragg), for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. Raggsokkene ble gjerne brukt i vinterstøvler, og for eksempel av tømmerhoggere som trengte noe varmt og solid, når de på vinterstid lå på skauen og jobbet i snøen.
Idag er slikt ekte «raggegarn» ikke lenger tilgjengelig, siden nye kunststoffer har erstattet geiteragg. Moderne ullblandinger inneholder gjerne omkring 30–80 % ull, med innslag av kunstfibre som acryl, nylon og polyamid. I dag er kanskje ullsokk en riktigere betegnelse på disse sokkene, men begrepet raggsokk er godt innarbeidet og forstått av de fleste.
Det er fortsatt mulig å få tak i garn med en andel geitehår, men dette stammer fra angorageit og kalles gjerne mohair. Det er en finere og mye mykere type ragg, som ikke egner seg like godt til sokker som skal tåle litt slitasje.
== Se også ==
sokker
strikking | En raggsokk var opprinnelig en tykk sokk strikket av grovt ullgarn med en viss andel innspunnet ragg fra geit (ofte kalt geiteragg), for å gjøre garnet ekstra slitesterkt. Raggsokkene ble gjerne brukt i vinterstøvler, og for eksempel av tømmerhoggere som trengte noe varmt og solid, når de på vinterstid lå på skauen og jobbet i snøen. | 13,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cathrine_Fossum | 2023-02-04 | Cathrine Fossum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:TV 2-journalister'] | Cathrine Fossum (født 28. november 1977) er nyhetsanker i TV 2 Nyhetene og på TV 2 Nyhetskanalen. Hun har tidligere vært Programleder i God morgen Norge på TV 2, og i flere andre programmer. Fossum har også jobbet som nyhetsanker/reporter i TVNorge. Tidligere har hun jobbet i lokal TV-kanalen TV Drammen, og har erfaring fra flere aviser og ukeblader. Fossum har en bachelorgrad i internasjonal journalistikk fra England, i tillegg til statsvitenskap mellomfag fra Molde og Sør-Afrika.
I oktober 2016 ble det kjent at Fossum slutter i TV 2 i januar 2017 for å begynne som kommunikasjonssjef i Rema 1000. Høsten 2017 var Fossum tilbake i TV2.
| Cathrine Fossum (født 28. november 1977) er nyhetsanker i TV 2 Nyhetene og på TV 2 Nyhetskanalen. Hun har tidligere vært Programleder i God morgen Norge på TV 2, og i flere andre programmer. Fossum har også jobbet som nyhetsanker/reporter i TVNorge. Tidligere har hun jobbet i lokal TV-kanalen TV Drammen, og har erfaring fra flere aviser og ukeblader. Fossum har en bachelorgrad i internasjonal journalistikk fra England, i tillegg til statsvitenskap mellomfag fra Molde og Sør-Afrika.
I oktober 2016 ble det kjent at Fossum slutter i TV 2 i januar 2017 for å begynne som kommunikasjonssjef i Rema 1000. Høsten 2017 var Fossum tilbake i TV2.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cathrine Fossum på Internet Movie Database | Fossum (fra norrønt forsheimr, hjemstedet ved fossen) er et vanlig stednavn og familienavn i Norge. Per januar 2020 er det personer i Norge med Fossum som familienavn. | 13,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo | 2023-02-04 | Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Oslo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
| Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) (sørsamisk: Oslove) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Oslo kommune har 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Sammen med deler av elleve nærliggende kommuner har Oslo som tettsted en befolkning på 1 064 235 per 1. januar 2022. Hele Stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring 2⁄3 av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5 000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde er Nord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. I kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og i 1314 ble makten konsentrert i Oslo. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Oslo beholdt enkelte hovedstadsfunksjoner gjennom dansketiden, og ble omtalt som Hoved-Staden.Oslo var det området i Norge som ble hardest rammet av svartedauden. Deretter fulgte 1400- og 1500-årene med ytterligere nedgang, befolkningsmessig og økonomisk. Reformasjonen gjorde at Oslo også tapte kirken som en betydelig arbeidsplass. Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV, mot byborgernes vilje, at byen skulle bygges opp igjen på motsatt side av Bjørvika ved Akershus festning. Byen skulle bygges opp med brannsikre hus i murverk for adelen og de rike, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Byen fikk en byplan med rette gater og rektangulære kvartaler etter renessansens idealer, og den fikk navnet Christiania etter kongen. Det eldste Christiania er i dag kjent som Kvadraturen.
Ved oppløsningen av den dansk-norske unionen i 1814 var byen opplagt som hovedstad i den selvstendige staten Norge. Oslo var en mindre by etter europeisk målestokk til ut på 1800-tallet, men etter industrialiseringen skjøt veksten fart. Omkring år 1900 var byen et veletablert industrisentrum med nesten 250 000 innbyggere. I 1925 fikk hovedstaden navnet Oslo etter gamle bydannelsen under Ekebergåsen. I 1948 ble Aker kommune innlemmet, og flere av Akergårdene ble bygget ut til drabantbyer. Oslo er etter en periode med relativt stabilt innbyggertall igjen i sterk vekst og vokser raskere enn andre nordiske hovedsteder. Det stigende folketallet skyldes i all hovedsak innvandring fra utlandet. Per 1. januar 2012 er 23 prosent av Oslos befolkning innvandrere, med norsk-svensker og norsk-pakistanere som de største minoritetsgruppene.
== Navn og etymologi ==
Navnet «Oslo» ble opprinnelig brukt om tettbebyggelsen på stedet som fra 1925 kalles Gamlebyen. I middelalderen ble navnet skrevet på norrønt blant annet Anslo, Ásló og Ósló (kjent første gang 1225). På nedertysk ble det også skrevet Anslo, trolig for å gjengi en nasal uttale. Peder Claussøn Friis skrev navnet som Opslo.Navnet har vært forklart på ulike måter gjennom tidene og navnets alder er uvisst. Peder Claussøn Friis skrev i Norriges beskrivelse, utgitt i 1613, at «Oslo» kommer av «Loens os». Forklaringen har vært skolelektyre i lang tid. To forhold skaper tvil om den drøyt fire hundre år gamle teorien: For det første er det tidligste skriftlige belegg for elvenavnet «Loen» å finne i hans egen Norriges beskrivelse fra 1613; i middelalderkildene heter elva «Oln» eller «Eln», senere «Alna» eller «Elna». For det andre er sammenstillingen av leddene ifølge språkforskerne feil. Skulle Oslo ha kommet av «Loens os» måtte byen ha hatt navnet Loaros, jevnfør Nidaros og Røros.Siste leddet i navnet tolkes vanligvis i lys av det norrøne lo i betydningen slette, engslette eller elveslette. Det som i dag er Grønland var langgrunt sumpig område og strandlinjen på stedet var flere titalls meter lenger inne. Første leddet har etter alt å dømme sammenheng med det norrøne áss i betydningen høydedrag, eller i betydningen gud. Tolkningene er dermed «åssletta» (sletta under åsen) eller «gudesletta» (gudenes slette). Den siste tolkningen begrunnes også med at å i betydningen gud hadde den urnordiske formen «*ansuR», og Oslo ble skrevet «Anslo» på eldre nedertysk og nederlandsk, og på latin «Ansloa» eller «Ansloia». Ifølge Frode Korslund er «Ósló» en yngre from av «Ásló» som tolkes som «sletta under åsen», Korslund mener sammenligning med lignende stedsnavn og topografi støtter denne tolkningen. Vokalene ó og á ble i middelalderen uttalt nokså likt, og overgangen fra Ásló til Ósló har ifølge Korslund skjedd ved vokalassimilasjon.På 1700- og 1800-tallet var den vanlige skrivemåten Opslo eller Opsloe. Barent Langenes' kart fra 1602 skriver Anslou, Janssonius' kart fra 1658 angir Obslo (i tillegg til Christiania), Baleus kart (1662) har Opslo og Sansons kart (1668) har Obslo og Anslo.En tolkning har vært «sletten ved Alna» av Alnslo, som ble til Anslo (med nasalert A) og Oslo. Denne teorien er avvist fordi Alna er et hunkjønnsnavn som ville blitt til «Alnar» eller «Alnu» i sammenstillingen. Elvenavnet Alna antas å være svært gammelt.
=== Etter 1624 ===
Etter storbrannen i 1624 og gjenoppbyggingen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV. Fra slutten av 1800-tallet ble også skrivemåten Kristiania tatt i bruk, først i statlige sammenhenger fra 1877, og i kommunale fra 1897. Det ble aldri tatt noen formell beslutning om å gå over til K, og private kunne skrive navnet på byen slik de ville. Navnet ble forkortet Chr., Chra, Chria og Xania, i tråd med at bokstaven X var mye brukt som forkortelse for «christ(i)-»/«krist(i)-», også i personnavn i kirkebøker. Oslo forble navnet på det tidligere byområdet øst for Akerselva, utenfor selve Christiania. Det grunne havneområdet utenfor ble kalt Oslobukta.Fra 1860-årene begynte enkelte fremstående kvinner og menn å bruke Oslo i stedet for Christiania, blant andre malerinnen og kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen. Etter unionsoppløsningen i 1905 ble ideen om navnebytte mer aktuell. Kristianias handelsstand var negative til ideen om navnebytte, og hadde flertallet i bystyret på sin side. Den 11. juli 1924 slo Stortinget fast ved lov at Norges hovedstad skulle hete Oslo fra og med 1. januar 1925. Siden Oslo den gangen var navnet på bydelen som omfattet middelalderbyen og takmarkene – et område som tidligere lå i Aker og som havnet innenfor bygrensen ved byutvidelsene i henholdsvis 1859 og 1878 – måtte dette sognet få nytt navn. Man valgte da det uoffisielt innarbeidede navnet på det gamle Oslo, Gamlebyen.I 2009 gikk flertallet i bystyrets Kultur- og utdanningskomité inn for å kalle Oslo sentrum for Kristiania, etter forslag fra Venstre og med støtte fra byrådspartiet Høyre og ordfører Fabian Stang. Dette vakte motstand fra Høyres koalisjonspartner Fremskrittspartiet og fra deler av opposisjonen (Rødt og Arbeiderpartiet), før det kom til behandling i bystyret. Forslaget ble dermed aldri vedtatt.Oslo blir også kalt Tigerstaden. Utgangspunktet for tilnavnet er etter alt å dømme Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Siste sang» fra Digte og Sange (1870). I diktet brukes «tiger» symbolsk for et ubarmhjertig storbysamfunn (underforstått Christiania) som angriper en «landsens hest» (underforstått Bjørnson) under ovasjoner fra «folket». Diktet kårer ingen vinner, men fastslår at «kampen har ej ende». Oslo kommune brukte tiger som logo da byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 2000, noe som fikk blandet mottagelse i Oslo.
I 2010-årene ble Oslove foreslått som et offisielt navn på sørsamisk. Navnet har vært i brukt blant sørsamer siden senest tidlig 1900-tallet, men er også inspirert av betydningen det får som teleskopord på engelsk («Oslokjærlighet»); Oslo ligger ikke selv i det sørsamiske språkområdet som har tyngdepunkt i Trøndelag og Helgeland. Blant kvener i Troms og Finnmark har Uslu vært brukt om byen.
== Historie ==
=== Tidslinje ===
Området som utgjør Oslo inngår på 800–900-tallet i Viken, den nordligste danske provinsen; kontrollen veksler senere mellom danske og norske konger, og Danmark gjør krav på området til 1241
Oslo bispesete stiftes i 1070.
Byen brannskattes av Erik Emune (dansk konge) i 1137.
Inge Krokrygg dør i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg i 1161.
Bagler og birkebeiner kjemper i 1197.
Birkebeiner kjemper mot bønder fra Viken, på isen i Bjørvika i 1200.
Slaget i Oslo mellom hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i 1240.
Akershus festning motstår Hertug Erik av Sveriges angrep i 1308.
Kongemakten i Norge blir sentralisert i Oslo fra 1314.
Akershus festning angripes av Karl Knutsson i 1449.
Kong Jakob VI av Skottland og prinsesse Anna av Danmark gifter seg i Oslo i 1589.
Oslo gjenreises vest for Akerselva etter bud fra kong Christian IV i 1624. Før bybrannen dette året lå byen øst for elva.
Etter reformering av den sivile forvaltningen under eneveldet var Christiania del av Akershus stiftamt.
Karl XII inntok byen i 1716.
Folketelling holdes for første gang i 1769, og den teller 7 469 innbyggere i byen.
Christiania ble skilt ut fra Akershus som eget amt (fylke) i 1842.
Aker herred blir innlemmet i Oslo kommune i 1948.
=== Eldste registrerte bosetning ===
De eldste registrerte spor av bosetning i Oslo-området befinner seg ved Elgsrudtjernet i Sørmarka, og er omtrent 11 000 år gamle. Ekebergområdet har også vært tett bebodd allerede i steinalderen. De eldste sporene på Ekeberg er av Riksantikvaren datert til å være omtrent 10 400 år gamle. Her er også rike forekomster av bronsealder- og jernalderminner.
=== Vikingtiden og høymiddelalderen ===
I vikingtiden var området som utgjør det moderne Oslo del av Viken, som da utgjorde den nordligste danske provinsen. Det senere Oslo lå for eksempel innenfor Harald Blåtanns danske kongedømme. Den første norske kongen til å ta kontroll over Viken, kan ha vært Olav Tryggvason (norsk konge ca. 995–1000), men danske konger fortsatte å gjøre krav på Viken til og med kong Valdemar Seier, som døde i 1241.
=== Gamle Oslo ===
Kaupstaden Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde. Arkeologiske utgravninger i 1970-årene har påvist at Oslo hadde en tidlig bystruktur allerede rundt år 1000. I 1070 ble Oslo bispesete. Byens domkirke Sankt Hallvardskatedralen, ble reist på høyden ved Oslo torg på begynnelsen av 1100-tallet. Oslo skole, også kjent som Oslo katedralskole, ble grunnlagt i 1153.
Slaget i Oslo i 1240, ble kjempet av styrkene til hertug Skule mot kong Håkon Håkonssons.
I løpet av høymiddelalderen ble innbyggertallet fordoblet, anslagsvis til 3 500. I tiårene rundt år 1300 var middelalderbyen Oslo på sitt største. Håkon Magnussons, hertug over Øst-Norge mot slutten av 1200-tallet, satte i gang en rekke byggeaktiviteter, blant annet ble Mariakirken utvidet og Akershus slott og festning påbegynt. Da Håkon skulle overta kongekronen i 1299 etter broren Eirik IIs død, valgte han Oslo som kroningsby. I 1314 ble makten sentralisert til Oslo, blant annet ved at prosten i Mariakirken ble utnevnt til rikets kansler for evig tid. Den nyutnevnte rikskansleren fikk oppgaven å oppbevare kongens segl og være fremstemann i et riksråd.Det gamle Oslo ble rammet av gjentatte branner. Blant annet ble byen plyndret og brent av hertug Erik av Södermanland i 1308. Den ennå uferdige festningen stod imot beleiringen, og byen ble gjenreist på de gamle tomtene. Under svartedauden ble innbyggertallet redusert med omkring en tredjedel. I unionstiden med Danmark mistet byen sin status og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Reformasjonen gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor stående til forfall og plyndring etter bybrannene.Under den svenske beleiringen i 1567 satte borgerne selv byen i brann, for så å bygge den opp igjen. Oslo hadde dertil et velutdannet akademisk miljø tilknyttet katedralen og skolen. De såkalte Oslohumanistene var en lærd krets med en betydelig litterær produksjon. Gjennom sitt virke gjorde de Oslo til landets kulturelle sentrum mellom 1580 og 1610.
=== Christiania fra 1624 ===
Den tre dager lange bybrannen i august 1624 ble skjebnesvanger. Av byens monumentalbygg var det kun to som overlevde brannen: Hallvardskatedralen og Oslos daværende bispegård. (Oslobispen hadde i kjølvannet av reformasjonen flyttet over i det tidligere Olavsklosterets østfløy som i 1623 ble påbygd til en mer moderne bispegård). Den ødeleggende brannen førte til at byen ble nyanlagt på motsatt side av Bjørvika etter krav fra kong Christian IV. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen.
På Stortorget i Oslo står en statue av Christian IV, laget av Carl Ludvig Jacobsen.
Christiania ble reist som en befestet by omgitt av voller med bastioner og med Akershus som citadell. Reguleringsplanen etter renessansens idealer, med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler, skulle hindre fremtidige branner. Det ortogonale gatenettet var opphavet til det særnorske ordet kvartal, som ikke kjennes med denne betydning i andre nordiske språk. Det opprinnelige Christiania innenfor vollene med sine fire bydeler eller kvarterer ble derfor kalt kvartalerne, inntil man på 1900-tallet begynte å bruke betegnelsen Kvadraturen om dette området.
Christian IV innførte også murtvang som brannforebyggende tiltak. Han påbød at adel og formuende borgere skulle bygge i murverk, mens jevne borgere kunne bygge i utmurt bindingsverk. Bindingsverk ble den vanligste byggemåten; ved den første branntakseringen i 1766 var ca. 50 % av forhusene oppført i bindingsverk. Men mange trosset murtvangen og bygget hus av lafteverk. Det ble motstrebende godtatt av myndighetene, og fra 1657 ble det tillatt å bygge laftehus i de nye kvartalene på oppfylt strandgrunn i Bjørvika. Etter en stor bybrann som i 1686 raserte kvartalene vest for Christiania torv ble de fleste husene gjenreist i lafteverk, og først etter neste storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Laftehusene utgjorde i 1766 ca. 30 % av bebyggelsen og murhusene bare 20 % .
Rundt byen vest for Akerselva fikk innbyggerne et 4,5 kvadratkilometer stort område som bymark, felles mark til bruk som beite og til dyrking, og der hver eiendom i byen kunne få et stykke å gjerde inn som egen løkke. Både på bymarken og øst for Akerselva oppsto mer selvgrodde forsteder, hvor mange arbeidsfolk slo seg ned i rimeligere trehus, men uten rett til å drive egen næring. Etter brannen i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt og byens nye domkirke reist utenfor. I 1736 ble torghandelen flyttet etter Domkirken, til det nåværende Stortorget. Forstadsbebyggelsen begynte nå å ekspandere nordover. 1700-årene ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
Middelalderens byråd som besto av borgermester og rådmenn ble i 1661 omdannet til eneveldets bystyringsorgan, magistraten, et kollegium av kongens embetsmenn. Borgerinnflytelsen skjedde gjennom et svakt byting og fra 1730 «de tolv eligerede menn», et valgt organ med en viss innflytelse på bystyringen.
I enevoldstiden besto oppfatningen av Christiania som hovedstad for Norge, selv om byen etter hvert mistet sin særstilling. Rådstueskriver Kastberg fra Trondheim beskrev i 1686 Christiania som landets hovedstad når det gjaldt politikk og rettsvesen, mens Bergen var landets hovedstad med hensyn til handel. Bergen var også en langt større by. Mellom 1625 og 1644 ble det avholdt ellevere herredager i Norge, halvparten av disse på Akershus, fire i Bergen og en i Trondheim. Stenderforsamlingene som ble avholdt på Akershus ble avskaffet i enevoldstiden. Saker som gjaldt mineralutvinning ble avgjort ved bergamtet på Kongsberg.
=== Hovedstaden Christiania ===
Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, ble Christiania hovedstad i den selvstendige staten Norge. Ved riksforsamlingen på Eidsvoll ble det ikke uttrykkelig fastsatt hvor landets hovedstad skulle være. Nicolai Wergelands forslag nevnte at Stortinget skulle ha sine møter i Christiania og underforstått at dette var hovedstaden. Mangelen på videre diskusjon tyder på at det for forsamlingen på Eidsvoll var selvsagt at Christiania var eller skulle være hovedstad. Christiania var på den tiden ikke en storby, den var på størrelse med Trondheim og halvparten så stor som Bergen. Drammen var landets største eksporthavn, Bergen var generelt den viktigste handelsbyen og Trondheim var det tradisjonelle kirkelig sentrum. Christian Fredrik selv anså Bergen som det meste passende møtested for Stortinget.Før riksforsamlingen på Eidsvoll snakket man om flere hovedsteder i Norge, stiftshovedstedene Christiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim som var hovedbyene i hver landsdel og hvert bispedømme. Ifølge historiker Jacob Maliks innebar grunnloven en sentralisert enhetsstat der makten ble samlet i Christiania. Før 1814 var det til dels ulik lovgivning for stiftamtene, militæret var i organisert omkring stiftshovedstedene, og der var også forvaltningen av offentlige finanser som fikk tilsyn direkte fra København. Fra stiftoverretten kunne det ankes direkte til Høiesterett i København. Med unntak av Zahlkassen ble ingen sentrale institusjoner i Norge opprettet før 1814. Da det ble fremmet ønske om eget universitet i Norge var Kristiansand, Kongsberg (der Bergseminaret allerede var), Kristiania og Hamar aktuelle. Stattholderembetet ble nedlagt i 1771. Ifølge Knut Mykland hadde Norge ved inngangen til 1800-tallet ikke en egen sentraladministrasjon. Stiftamtene var den viktigste administrative funksjonen og disse regionene var relativt avsondret fra hverandre.I 1800 var København Norges hovedstad, men Christiania og Bergen var større enn noen danske provinsbyer. Medregnet forstedene hadde Christiania vel 12 000 innbyggere i 1814, mens Bergen hadde 17 000, og København til sammenligning over 100 000 innbyggere. De neste byene i selve Danmark var Helsingør, Odense, Ålborg, Randers og Århus med hver 5 000–6 000 innbyggere, og i hertugdømmene Flensborg med 13 000, Altona med 23 000, Kiel og Rendsborg med hver 7 000 og Glückstadt med 5 000.
Under Napoleonskrigene fra 1807 ble sjøveien mellom Norge og Danmark utrygg. For å ivareta styringen av Norge i kongens sted ble en regjeringskommisjon og en del andre offentlige organer satt opp i Christiania under ledelse av prins Christian August. Herman Wedel-Jarlsberg og Enevold Falsen kom også inn i kommisjonen. Riksforsamlingen bestemte at stortinget skulle møtes i rikets hovedstad, uten å angi navnet på byen. Nicolai Wergeland foreslo «Christiania Bye» i stedet for Rigets Hovedstad i § 68.Statsadministrasjonen og de nasjonale institusjonene som ble etablert skapte forutsetningene for ny vekst. Offentlige tjenestemenn med god kjøpekraft og oppbygging av nasjonale institusjoner med sine bygninger stimulerte etterspørselen. En enda sterkere vekstfaktor var industrialiseringen som for alvor skjøt fart etter 1840. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetsbygningene, Stortingsbygningen, Nationaltheatret og mange flere. De offentlige bygningene vest for Kvadraturen ble oppført på tomter i den nye bydelen som ble planlagt av Slottets arkitekt Linstow i 1838, med Karl Johans gate som hovedakse. Kvartalene her trakk til seg bedrestilte lag av befolkningen som bosatte seg i leiegårder og senere også i villastrøk som Homansbyen. Hovedtyngden av industriutbyggingen foregikk samtidig langs Akerselva på østsiden av byen, og arbeiderne slo seg ned så nær fabrikkene som mulig. Dette førte til det sosiale skillet mellom østkant og vestkant som siden har kjennetegnet byen. På slutten av 1830-årene passerte Christiania Bergen som landets største by. I 1840-årene var omkring halvparten av Christianias befolkning knyttet til funksjonen som hovedstad, inkludert de mange byggearbeidene som hovedstadsfunksjonen medførte.I andre halvdel av 1800-tallet vokste nye bydeler frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene. 1. januar 1859 ble Bymarken og en del av Aker kommune med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. 1. januar 1878 ble ytterligere deler av Aker (med 18 970 innbyggere) overført til hovedstaden. Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I 1880- og 1890-årene var det høykonjunktur med en etter hvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av det som i dag kalles murbyen med leiegårder ble reist. Etter krakket i 1899 falt byggeaktiviteten sterkt, og fra 1905 ble det nesten stillstand frem til 1910/1911, da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
=== Storbyen Oslo ===
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. En storstilt reguleringsplan fra 1930-årene for Etterstad var delvis virkeliggjort, men arbeidet ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i 1946 i forbindelse med utbygging etter ny plan. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da de resterende delene av Aker kommune i Akershus ble innlemmet i hovedstaden. Aker kommune var da 27 ganger større enn Oslo i geografisk utstrekning og hadde rundt 133 000 innbyggere. Byens nye rådhus sto ferdig i 1950 etter å ha vært under bygging siden 1931.
I 1950-årene ble det gjennomført en storstilt utbygging av drabantbyer i det tidligere Østre Aker for å løse boligmangelen i Oslo. Grefsen og Kjelsås ble også bygget ut, i det vesentligste med villaer og tomannsboliger. Drabantbyene rundt Østensjøvannet hadde hatt bytrikkforbindelse med byen siden mellomkrigstiden, men denne ble vesentlig opprustet da T-banen ble åpnet i 1966 og knyttet også Groruddalen til byens sentrum. De vestlige og østlige banene ble knyttet sammen i 1993 med Fellestunnelen.Byens 1000-årsjubileum ble feiret i 2000, bare 50 år etter byens 900-årsjubileum. Dette ble begrunnet med at nyere arkeologiske utgravninger påviste at Oslo hadde en bystruktur allerede rundt år 1000; Kulturhistorisk museum uttalte i 2011 at «den eldste bymessige bebyggelsen som hittil er blitt utgravd i Gamlebyen går tilbake til ca. 1025».Det tidligere 900-årsjubileet ble begrunnet med at Snorre i Heimskringla forteller at Oslo ble grunnlagt rundt år 1048 av kong Harald Hardråde.
== Naturgitte forhold ==
=== Geologi ===
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den geologiske tidsperioden perm. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske syenitter og rombeporfyrer.
De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av skifer og knollekalk. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som St. Hanshaugen, mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes alunskifer, som også inneholder noe uran. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger Ekeberg med 1–2 milliarder år gammelt grunnfjell – gneiser og granitter fra prekambriumtiden. Nord for sentrum ligger åser som Grefsenåsen, Holmenkollen og Tryvannshøyden; disse består i all hovedsak av magmatiske bergarter. Her finnes blant annet den kjente nordmarkitten, brukt blant annet i Stortingsløvene.Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring 9 000 år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på Linderud og ved vannene i Nordmarka. Flere av slettene i byen, blant annet ved Ullevaal Stadion og på Majorstuen, var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.
=== Klima ===
Oslo har et fuktig kontinentalt klima med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23 °C på dagtid og 12–15 °C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25 °C er svært vanlig i sommermånedene. Vintrene er som regel kjølige med en middeltemperatur på –2 °C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763 mm fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25 cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut 1 700 soltimer årlig.Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0 °C 21. juli 1901 på Observatoriet. Dette er samtidig også norgesrekord for høyeste temperatur i juli. Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på Blindern. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6 grader 27. juli 2018. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0 grader på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.
Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7 grader i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6 i perioden 1961–1990.
=== Geografi ===
Oslos fastland og øyer utgjør 454 km2 og det er 27 km2 innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289 km2 og dyrket mark 8 km2. Til Oslo hører også 27 km2 av Oslofjorden.Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i Oslofjorden vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for friluftsliv og rekreasjon. I nord er Nordmarka et område av skog og vann, der særlig Bogstadvannet, Sognsvann og Maridalsvannet er kjent for utenomverdenen. Østmarka avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er Kjerkeberget, 629 moh. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.
Byen er delt opp av en rekke elver som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv Alna (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på Kværner. På 1500-tallet kom oppgangssaga. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med Kommunedelplan for Alna miljøpark.
Akerselva (også kjent under navnet Frysja) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til Bjørvika. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike fosser har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.
Andre viktige elver er Lysakerelva, Ljanselva og Hovinbekken. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. Nordmarksvassdraget er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens Sørkedalselva er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.
=== Plante- og dyreliv ===
Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære planter. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i middelalderen og senere til Botanisk hage gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige skipsfarten gitt spredning av ballastplanter fra fjerne strøk.
Oslo er blant de nordligste steder for bøk, og det er edelløvskog for eksempel på Ola Narr og på Bogstad. Oslos fylkesblomst, bakkekløver, er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i bronsealderen og bare etterlot én bestand – på Hovedøya. Munker og nonner etterlot hunderot, skvallerkål, legepestrot, kattemynte og bulmeurt. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer klistersvineblom, lodnefiol, taggsalat og smaltimotei. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som markmalurt, piggeple, hunderot, ekte malurt, byreseda og smørbukk, og unike Oslo-arter som hjorterot og oslosildre, som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer hirse og villdurra en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som vasshøymol, sverdlilje, skogsivaks og brunrot kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter. I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».
Dyre- og fuglelivet er rikest langs Lysakerelva og Akerselva, i tillegg til Nordmarkas bestander med elg og rådyr. Tettbebyggelsen skjuler grevling, ekorn, piggsvin og streifende rødrev. Elvene har bever, fossekall og langt sjeldnere grønnspett, og mange slags insekter som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres sel i fjorden.
== Bylandskap ==
=== Indre og ytre by, østkant og vestkant ===
Av Oslo kommunes areal på 454 kvadratkilometer utgjør området med bybebyggelse, kalt byggesonen, 147 kvadratkilometer, mens øyene og Marka dekker resten.
Byggesonen er delt i indre og ytre by. Indre by, sentrum og den tette bybebyggelsen i et to til fire kilometers belte med boligstrøk rundt sentrum, utgjør i areal 16–17 000 dekar og har cirka 190 000 beboere. Bybildet preges av gater, plasser, parker og kvartaler med bygårder. Befolkningstettheten er om lag tre ganger så høy som i ytre by. Sentrum er området på begge sider av Karl Johans gate, der forretninger, kontorer og offentlige bygninger dominerer. Resten av byggesonen er ytre by med for det meste frittliggende bygninger i drabantbyer, villastrøk og næringsområder.
Siden slutten av 1800-tallet har byen vært delt i østkant og vestkant, som er en økonomisk og sosial todeling som fremdeles gir seg uttrykk i forskjeller i inntekt, utdanning, levealder m.m. mellom den mer velstående tredelen av befolkningen på vestkanten, og folk på østkanten. Både indre og ytre by er delt i øst og vest (indre øst, indre vest, ytre vest). Ytre øst, der det bor mer enn 250 000, består av Groruddalen mot nordøst og mot sørøst bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand, og Nordstrand (med strøkene Nordstrand, Bekkelaget, Ljan og flere som utgjør unntaket fra det økonomiske øst-vestskillet).
=== Strøk og nabolag ===
==== Oslo sentrum ====
Oslo sentrum strekker seg fra Slottet og Slottsparken i vest til Oslo sentralstasjon og Vaterland i øst. Her ligger det Christiania som ble reist etter bybrannen i 1624, som nå kalles Kvadraturen. Sør for Kvadraturen ligger Akershus festning, et festningsverk som har sin opprinnelse fra slutten av 1200-tallet under hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V).
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, går i retning sørøst-nordvest gjennom sentrum. Langs Karl Johans gate finnes flere av hovedstadens mest kjente bygninger, blant andre Oslo domkirke, Stortingsbygningen, Grand Hotel, de gamle universitetsbygningene og Nationaltheatret. Like sør for Karl Johan finnes Oslo rådhus, oppført 1931–50 og innviet i forbindelse med feiringen av byens 900-årsjubileum. Nord for Karl Johan ligger blant annet Tullinløkka med sine muséer. Sentrums østlige deler, Vaterland, ble revet omtrent i sin helhet fra slutten av 1950-årene. Området er i dag bebygd med høyhusene Postgirobygget og Oslo Plaza, flerfunksjonsarenaen Oslo Spektrum og kjøpesentre som Oslo City og Byporten.
==== Indre vest ====
Vest og sørvest for slottet ligger byens ambassadestrøk. Dette strekker seg gjennom bydel Frogner og strøk som Skillebekk, Skarpsno, Frogner og mot den tidligere bygrensen mot Skøyen. Størstedelen av bydelen består av klassiske leiegårder med store leiligheter, hvorav Gimle er regnet som de mest eksklusive. Deler av området har også strøk med store villaer i mur og tre, blant annet den historiske villaforstaden Homansbyen. Denne og det senere villastrøket Gimle er regulert til bevaringsområde. Andre nabolag i området er Uranienborg og Briskeby, og dessuten Majorstuen med handlegata Bogstadveien som er blant landets dyreste når det gjelder utleiepriser for forretningslokaler.Området St. Hanshaugen har fått sitt navn fra parken med samme navn som ligger nord/nordøst for Slottet. Området består i stor grad av leiegårder. Bislett og Bislett stadion ligger vest i bydelen, og lenger øst ligger Gamle Aker kirke, Oslos eldste bygning. NRKs hovedkvarter ligger på Marienlyst. Lovisenberg og Ullevål sykehus ligger også i bydelen. I de mer sentrumsnære delene av bydelen ligger arbeiderbevegelsens bastion Youngstorget og Hammersborg med sine mange kirker. Lenger nord ligger strøket Ila.
==== Ytre vest ====
Bydel Ullern er i hovedsak preget av villabebyggelse og danner den sørvestre delen av Oslo med grense mot Bærum. Denne grensen går langs Lysakerelva. Andre strøk i området er Montebello, Bestum og Lilleaker. Ved fjorden ligger halvøya Bygdøy med blant annet Kongsgården, Oscarshall og Folkemuseet. Bygdøy hører administrativt til Bydel Frogner. Bydelsadministrasjonen for Bydel Ullern ligger på søndre Huseby (Montebello/Smestad).
Bydel Vestre Aker er også i stor grad preget av villabebyggelse og strekker seg nordover til Nordmarka. Røa, Vinderen, Slemdal og Holmenkollen er blant områdene som ligger i denne bydelen, i tillegg til vestkantens eneste drabantby, Hovseter. Et av Oslos mest kjente landemerker, Holmenkollbakken, assosieres med Vestre Aker, men ligger strengt tatt i Nordmarka rett innenfor markagrensa. Tryvannstårnet og Bogstad gård er også kjente steder i området, begge rett innenfor markagrensen. Bogstad ligger ved inngangen til Sørkedalen, som danner det nordvestre hjørnet av Oslo. På jordene til Bogstad gård ligger også Oslo Golfklubb og Bogstad Camping. Bydelsadministrasjonen for Bydel Vestre Aker ligger på nordre Huseby (ved gardeleiren).
==== Oslo nord ====
Oslos nordlige del er samlet i Bydel Nordre Aker. Vest i bydelen ligger Universitetet på Blindern, med Rikshospitalet på Gaustad like i nærheten. Øst for Universitetet ligger det nå dyre boligstrøket Ullevål Hageby, opprinnelig reist som «hus for småkårsfolk», og ved Sognsveien ligger Ullevaal Stadion. Nord for Ring 3 ligger Sogn studentby, bygget som deltakerlandsby til OL i 1952.I de sentrale delene ligger boligområdene Tåsen, Berg, Korsvoll og Nordberg. Mot Akerselva ligger Nydalen, et tidligere industriområde som nå har en av Norges største tettheter for IT-virksomheter og også huser Handelshøyskolen BI. Øst for elva ligger Disen, Kjelsås og Grefsen, opprinnelig arbeiderklassestrøk som nå i lang tid har vært regnet som meget attraktive boligstrøk.Oslo nord grenser til Nordmarka, med mange innfallsporter for friluftsliv. Det populære badevannet Sognsvann ligger like over markagrensen fra Kringsjå, ikke langt unna Kringsjå studentby. Noe lenger øst er Kjelsås innfallsporten til Maridalen, der Maridalsvannet fungerer som kilde til drikkevann for 90 % av byen.I Maridalen er det flere mindre grender, som Sandermosen, Snippen og Movatn, som alle har stasjoner til Gjøvikbanen.
==== Groruddalen ====
Mal:Utdyepnde
Oslos nordøstlige bydeler består av drabantbyer utbygget etter andre verdenskrig, og omtales gjerne bare som Groruddalen. Groruddalen består i hovedsak av industriområder i dalbunnen og boligstrøk i åssidene.
Området består av de administrative bydelene Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Groruddalen dekkes av 3 hovedveier som kommer inn fra nord til Oslo. I vest går Trondheimsveien (riksvei 4) som går fra Sinsenkrysset nordøstover forbi blant annet Grorud og Stovner. Litt lenger øst går Østre Aker vei (riksvei 163) fra Økern forbi Veitvet til Lørenskogveien og E6 i Lørenskog. Litt øst for denne kommer E6 fra Ring 3 og svinger nordover dalen fra Ulven og passerer Alnabru, Furuset og Kalbakken på sin vei til Lørenskog i Akershus. Dagens E6 erstattet Strømsveien som innfartsvei til Oslo. Strømsveien snegler seg rundt E6 og har felles trasé nord ved grensen. Kollektivtilbudet i dalen består av buss, T-bane og tog. Til vest i dalen går Grorudbanen til Vestli, mens i øst går Furusetbanen til Ellingsrudåsen. Nede i dalen går jernbanens hovedbane.
Vest i Groruddalen ligger Bydel Bjerke. Boligbebyggelsen i bydelen ligger i hovedsak langs Trondheimsveien. Langs Østre Aker veis søndre del er det industri- og næringsvirksomhet. Aker universitetssykehus og Bjerke Travbane ligger i bydelen. Krigsskolen ligger i nord, mot Lillomarka.
Bydel Grorud ligger i det nordøstre hjørnet av Groruddalen. Grorud gård som har gitt navn til bydelen ligger langs riksvei 4. Bydelen består av områder som Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Mange av disse områdene forbindes ofte med store områder med blokkbebyggelse, men de har også en betydelig småhusbebyggelse. Bydelen grenser til Lillomarka.
Oslos østligste bydel er Bydel Stovner. Mye av bydelen domineres av blokkbebyggelse fra 1960- og 70-årene; dette gjelder blant annet områdene Fossum, Rommen, Vestli og Tokerud. Lenger sør i bydelen ligger områder som Gamle Stovner, Høybråten og Haugenstua; disse ble utparsellert fra ca. 1910 og består i større grad av eldre villabebyggelse. Bydelen ligger tett inntil Gjelleråsmarka.
På sørsiden av Groruddalen ligger Bydel Alna. Denne betjenes av Furusetbanen, og her ligger strøk som Tveita, Haugerud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. Bydelen har fått sitt navn fra Alna gård som sannsynligvis har fått navn fra Alnaelva som renner gjennom området. Alna har også en av Oslos større godsterminaler, samt kjøpesentre som Alna Senter og IKEA på Furuset.
==== Indre øst ====
Som indre øst regnes vanligvis de administrative bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Bydel Gamle Oslo har sitt navn etter Gamlebyen, som var stedet der det opprinnelige Oslo lå i middelalderen. Etter at byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika under navnet Christiania, fortsatte imidlertid enkelte å bo i Gamlebyen, spesielt rundt Oslo Hospital. Området ble igjen innlemmet i byen i 1859. I Gamle Oslo ligger også den gamle forstaden Grønland og deler av Tøyen, kjent som multikulturelle bydeler, selv om områdene i dag opplever synkende andel innvandrere. Lenger øst ligger blant annet Enerhaugen, Jordal, Vålerenga, Ensjø og Helsfyr.
Den administrative bydelen Grünerløkka har fått navn etter strøket Grünerløkka. Dette gamle arbeiderklassestrøket ble gentrifisert tidlig i 1990-årene og har utviklet seg til å bli et «hipt» strøk med mange kafeer. Grünerløkka er også kjent for sitt pulserende kulturliv, med blant annet steder som Parkteatret og Blå. Øst for den egentlige Grünerløkka ligger gamle industristrøk som Sofienberg og Dælenenga, og Rodeløkka med sin bevaringsverdige trehusbebyggelse. Enda lenger øst ligger nabolag som Hasle og Carl Berner.
Nord for Grünerløkka ligger flere tradisjonsrike arbeiderklassestrøk. Øst for Akerselva ligger Torshov, skildret i Oskar Braatens fortellinger og skuespill. Like over elva ligger Sagene, som helt siden sagbruksdriften på 1500-tallet har vært knyttet til industri. I grenselandet mellom Sagene og Torshov lå blant annet Myrens Verksted, med fabrikklokaler nå tatt i bruk av NRK Østlandssendingen. Nord for Torshov og Sagene ligger henholdsvis Sandaker og Bjølsen.
==== Sørøst ====
I bydel Nordstrand i Oslo sørøst ligger åsen Ekeberg, der Norway Cup arrangeres på Ekebergsletta hver sommer. Områdene rundt, som Bekkelaget og Nordstrand, preges av velstående villabebyggelse og kalles ofte «østkantens vestkant». Området ble bygget ut i mellomkrigstiden etter at Ekebergbanen gjorde det mulig å pendle inn til byen. Lenger sør i bydelen ligger Ljan og Ljabru. Øst for disse ligger Karlsrud og Lambertseter, landets første drabantby, bygget ut av OBOS fra 1951.
Øst for høyderyggen med Lambertseter og Karlsrud ligger bydel Østensjø. Denne bydelen har fått navn etter Østensjøvannet, som danner et naturlig midtpunkt i området. Vest for vannet ligger Abildsø, Ryen og Manglerud, og i nord Høyenhall, Bryn og Godlia. Øst for Østensjøvannet ligger drabantbyene Oppsal, Bøler og Bogerud i rolige omgivelser ved inngangen til Østmarka. Med unntak av en god del eldre villabebyggelse enkelte steder ble alle disse områdene bygget ut i stor skala i etterkrigstiden, og preges av en god blanding av rekkehus og blokkbebyggelse.
Oslos sørligste og største bydel er Søndre Nordstrand, som strekker seg mellom fjorden og Østmarka. Dette er også den nyeste delen av Oslo. Utbyggingen av området startet i 1980-årene, med nye nabolag som Mortensrud, Lofsrud, Holmlia, Prinsdal og Bjørndal. Bydelen er det området i Oslo som har de største arealene som fremdeles er tilgjengelig for ytterligere ekspansjon. Bydel Søndre Nordstrand har også betydelige friarealer, blant annet det populære badestedet Hvervenbukta. Bydelen huser også Grønmo Golfklubb og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.
=== Parker og grøntområder ===
Oslo er en grønn by. Byens lave tetthet er utnyttet til treplanting i gatene, forhager, og små grøntanlegg der anledningen byr seg. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka.
Fra byens vekst skjøt fart tidlig på 1800-tallet ble det etablert parker, fra 1860-årene tok kommunen ansvaret, og i indre by finnes i dag mer enn 50 parker. Østkanten har vært politisk prioritert ved nyanlegg fra slutten av 1800-tallet og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten har mindre god parkdekning. Av byens befolkning er det vel 5 % som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig.
Ytre by er kjent for villaområder med hager, og for drabantbyer med god dekning av grøntområder og turveier og unik nærhet til marka, det store skogområdet som omkranser Oslo. Akerselvas bredder er siden 1915 opparbeidet som et sammenhengende belte med park og turveier. Halvøya Bygdøy og noen av øyene nærmest sentrum er offentlig tilgjengelige og tilbyr parkskog og badeplasser. Fjordbyen, som skal erstatte havneanlegg langs sjøkanten i de mest sentrale byområdene, vil gi enda bedre tilgang til fjorden, blant annet gjennom en sammenhengende havnepromenade.
== Kultur og underholdning ==
=== Turisme ===
En rekke av Norges mest populære turistmål ligger i Oslo. Innovasjon Norge regner Frognerparken som Norges mest populære attraksjon, og anslår at anlegget har mer enn én million årlige besøkende. Likevel er ikke Frognerparken med på Innovasjon Norges liste over de 50 mest besøkte attraksjonene i Norge, da besøkstallene er usikre. Den ordinære topp 50-listen toppes av Holmenkollen og Skimuseet, som hadde 686 857 besøkende i 2006. Holmenkollbakken var en av de mest kjente hoppbakkene i verden og et landemerke i Oslo, før den ble revet høsten 2008 for å gjenoppstå før Ski-VM 2011.
På niendeplass er Vikingskipshuset på Bygdøy, med 314 560 besøkende. Dette museet rommer arkeologiske skipsfunn fra Vikingtiden, Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet, og gjenstander funnet ved utgravningen av dem. På tolvteplass er Nasjonalgalleriet, et kunstmuseum med en særlig god samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst og av Edvard Munchs bilder. På henholdsvis syttendeplass og tyvendeplass følger Frammuseet og Kon-Tiki Museet [sic], som sammen med Norsk Maritimt Museum utgjør de tre kjente museene på Bygdøynes.
På 23.-plass ligger Norsk Folkemuseum, landets største kulturhistoriske museum, og det eneste som har landsdekkende samlinger fra 1500-tallet og til i dag. På 24.-plass ligger Akershus slott og festning, en middelaldersk kongeborg og renessanseslott omgitt av en bastionfestning. I tillegg er fornøyelsesparken Tusenfryd med på listen på en fjerdeplass med 501 235 besøkende, selv om denne ligger like utenfor bygrensen i Ås kommune.Tall fra 1999 viser at Oslo har 7,7 millioner overnattinger og over 700 000 dagsbesøkende, noe som skaper en omsetning på om lag 10 milliarder koner. De besøkendes forbruk skaper ca. 12 000 arbeidsplasser, noe som tilsvarer 4,3 % av sysselsettingen i privat sektor i Oslo. I 2012 mottok Oslo 166 cruiseskip med omkring 300 000 passasjerer på dagsbesøk (i 2013 var det 159 anløp), dette gjør Oslo til landets tredje største cruisehavn bak Bergen og Geiranger.
=== Kulturvern ===
Etter kulturminneloven er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537), samt stående bygg fra før 1650, automatisk fredet. I Oslo gjelder dette en stor mengde helleristninger, gravhauger, rester av gruver og veifar, bygningsruiner og liknende både i byen og i Marka. Av hele bygninger finnes Gamle Aker kirke, deler av Akershus slott og festning, de eldste bygningene i Kvadraturen og en del hus fra andre kanter av landet som er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Noen av dagens hus står på kjellere som er fredet etter denne bestemmelsen.
Hele den såkalte murbyen, det vil si bybebyggelsen oppført før Kristianiakrakket i 1899, er av kommunen regulert til bevaring. I tillegg er flere bygninger og fasader i Oslo fredet av Riksantikvaren. Disse, og en rekke andre bygninger, er oppført på Byantikvarens gule liste. Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier: fredet, vernet (spesialområde), og bevaringsverdig. Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet. Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren. Kategorien vernet omfatter områder og bygninger som kommunen har regulert til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6. Bevaringsverdig er kategorien av objekter som kulturvernmyndighetene og plan- og bygningsetaten kan ta særskilte hensyn til, idet de betraktes som verneverdige uten at det er fattet noe formelt vedtak etter §§ 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven. Per mai 2009 er det 11 722 objekter på den gule listen.Akershus festning står oppført med 54 objekter på den gule listen. De fleste ble betraktet som fredet ifølge et statlig direktiv av 1934, men en del objekter er listeført så sent som 14. april 2004. I 2006 ble femten kvartaler på Grünerløkka områdefredet under betegnelsen Birkelunden kulturmiljø. Dette var det første bykulturmiljøet i Norge som fikk slikt vern.
Eksempler på fasade- eller skjermbevaring er Paleet shoppingsenter på Karl Johans gate 37–43. Ved fornyelsen som ble fullført i 1990 ble fasadene mot Karl Johans gate bevart eller gjenreist som kopier, mens hele innmaten i bygningene ble revet og gjenreist med moderne konstruksjoner. Det samme har skjedd med «Gyldendalhuset» på Sehesteds gate 4, hvor arkitekt Sverre Fehn står for nybygget fra 2007 bak de gamle fasadene.
En del bygninger er flyttet til Folkemuseet. Flere mindre bolighus i lafteverk eller bindingsverk kommer fra forstedene Enerhaugen, Vaterland, Vålerenga og Hammersborg. Fra Kvadraturen kommer Garmanngårdens bakbygning (Hans Nielsen Hauges fengsel), Collettgården fra Kirkegata 16, Bokbindergården fra Tollbugata 14, Generalitetsgården fra Dronningens gate 15, leiegården fra Wessels gate 15 og flere andre.
Oslos fylkes tusenårssted er Middelalderbyen. Enkelte av bydelene har også sine egne tusenårssteder: Gamle Bydel Bjerke hadde Økernparken, mens den tidligere Bydel Uranienborg–Majorstuen hadde Valkyrie plass.
=== Scenekunst ===
Oslos teaterhistorie regnes gjerne tilbake til 1780, da byens Dramatiske Selskab ble stiftet. I 1837 åpnet Christiania Theater, og i 1899 dennes direkte fortsettelse Nationaltheatret. Siden 1990 arrangerer Nationaltheatret Ibsenfestivalen hvert eller annethvert år. Nationaltheatret har i dag underavdelingen Torshovteatret.
Det norske teatret har siden 1912 satt opp dramatikk på nynorsk og norske dialekter. Teatret fikk i 1985 sitt eget bygg i Kristian IVs gate. Byens tredje institusjonsteater, Oslo Nye Teater ble opprettet i 1959, da Det Nye Teater (stiftet 1929) og Folketeatret (åpnet 1952) slo seg sammen. Teatret holder i dag til i Det Nyes funkisbygning i Rosenkrantz' gate.
Hovedstaden er sete for Statens teaterhøgskole, som nå er en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Her utdannes skuespillere og instruktører. Etter hvert har det kommet til flere private scenekunstskoler, blant annet Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) og Nordic Black Theatre.
Den Norske Opera hadde sin første forestilling i Folketeatret ved Youngstorget i februar 1959. Operaen flyttet i 2008 til et eget operabygg i Bjørvika, og har opplevd en kraftig økende interesse for virksomheten. Operabygningen har blitt et viktig turistmål, og i den første sesongen i nytt bygg ble det solgt 285 000 billetter, noe som utgjorde 99,6 prosent av de tilgjengelige setene. Et profesjonelt ballettensemble var en del av operaen, da den startet i 1959. I 1993 fikk dette navnet Nasjonalballetten, og etter innflyttingen i nytt hus heter institusjonen Den Norske Opera & Ballett.
Statens operahøgskole og Statens balletthøgskole er nå begge integrert i Kunsthøgskolen i Oslo. Norges dansehøyskole er en separat institusjon som trekker linjene tilbake til Jorunn Kirkenærs ballettskoler. En annen skole innen sang og dans er Bårdar Akademiet, som gir tilbud mer rettet mot moderne musikkteateroppsetninger.
=== Musikk ===
Oslo-Filharmonien er byens profesjonelle symfoniorkester. Det ble stiftet i 1919 under navnet Filharmonisk Selskaps Orkester, og holder nå til i Oslo Konserthus i Vika. Orkesteret vant internasjonal anerkjennelse under Mariss Jansons' ledelse (1979–2002), og det har beholdt det høye nivået også under André Previn (2002–2006) og Jukka-Pekka Saraste (2006–). Andre større profesjonelle orkestre i byen er Operaorkesteret og Kringkastingsorkestret, mens Oslo Symfoniorkester er basert på amatørmusikere.
Oslo har en rekke kor av høy kvalitet. Operakoret, med nærmere 60 sangere, er Norges eneste helprofesjonelle kor. Det Norske Solistkor, består av 26 håndplukkede frilanssangere som alle er potensielle solister i ulike sjangere. Oslo Filharmoniske Kor (med rundt 100 sangere) er knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester, men har også egne produksjoner. Andre kjente Oslo-kor er Oslo Kammerkor, Grex Vocalis, Schola Cantorum, Kammerkoret NOVA, Den norske studentersangforening, Oslo Domkor, Sølvguttene (NRKs guttekor), Det norske jentekor (tidligere NRKs jentekor), St. Hallvard-guttene og Oslo Domkirkes Guttekor – og tidligere Olavsguttene og Sanct Johannes-Guttene. Oslo Gospel Choir er en nyere etablering (fra 1988) med over 20 plateutgivelser og stor suksess. Oslo har videre en rekke amatørkor, ofte knyttet til menigheter og organisasjoner.
Jazzen ser ut til å ha kommet til Oslo (og Norge) i eller like før 1920. Musikkformen ble raskt populær, blant annet som en følge av Louis Armstrongs besøk i 1934. Oslo Jazzfestival arrangeres hvert år i august siden 1986.
Oslo har et rikt konserttilbud innen rock og pop. De aller mest populære artistene opptrer gjerne på kombinerte arenaer som Oslo Spektrum, Valle Hovin stadion og Vallhall. På nivået under ligger de som klarer å fylle reine konsertlokaler som Rockefeller Music Hall og Sentrum Scene (som tidligere var den ovennevnte kinoen). De viktigste festivalene i byen innen populærmusikk er Norwegian Wood i Frognerparken og Øya i Middelalderparken.
Norges Musikkorps Forbund har om lag 120 medlemskorps i Oslo, herav 2⁄3 skolekorps. Kampen Janitsjarorkester, stiftet 1929, regnes som byens fremste voksenkorps. Viktig er også Gardemusikken, som består av vernepliktige og har omtrent 80 deltakere.
=== Kino ===
Oslos første kino var Kinematograf-Teatret i Stortingsgata 12, som åpnet i 1904. De følgende tiårene ble det etablert mer enn tjue kinoer i byen, alle private. I 1918 vedtok imidlertid bystyret at det skulle være kommunalt kinomonopol (Oslo kinematografer), og dette var et faktum fra 1926.
Den kanskje mest kjente Oslo-kinoen er Colosseum, som er verdens største THX-kino med 978 seter. Andre kjente kinoer er Saga, Eldorado og Klingenberg.
Filmens hus ligger i Dronningens gate 16. Det har en rekke leietakere i filmbransjen, blant annet Norsk filminstitutt. Her er også Filmmuseet og spesialkinoen Cinemateket.
=== Bildekunst ===
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ligger i Oslo. Det er resultatet av fusjon i 2003 mellom Nasjonalgalleriet (etablert 1842, i nåværende bygg på Tullinløkka fra 1882), Museet for samtidskunst (etablert 1988), Kunstindustrimuseet (etablert 1876) og Arkitekturmuseet (etablert 1975). Sistnevnte flyttet inn i nye lokaler i Kvadraturen i 2008, mens de tre øvrige er planlagt samlokalisert i et nytt bygg bak Vestbanen.
Oslo kommune har store egne kunstsamlinger. Mye av dette vises i Munchmuseet på Tøyen, og tidligere i det nå stengte Stenersenmuseet i Vika. Disse museene skal samlokaliseres i et nybygg ved siden av Operaen i Bjørvika, som er planlagt ferdigstilt i 2020.
Det største private kunstgalleriet er Astrup Fearnley Museet. Oslos mest kjente kunstanlegg i friluft er Vigelandsanlegget med 214 av Gustav Vigelands skulpturer.
=== Utmerkelser ===
Den helt klart mest prestisjefylte prisen som deles ut i Oslo er Nobels fredspris. Fredsprisen ble for første gang delt ut i 1901, og har med noen få unntak blitt delt ut hvert år siden. Prisen deles ut til en person og/eller organisasjon som har arbeidet for «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskongresser» eller «nasjonenes forbrødring». Under den to dager lange prisutdelingen er verdens øyne rettet mot Oslo og Norge, og seremonien i Oslo rådhus er alltid en mediebegivenhet som får stor oppmerksomhet i inn- og utland.
Oslo er også tilholdssted for den årlige fredskonferansen Oslo Freedom Forum, konferansen er blitt omtalt av The Economist som «on its way to becoming a human-rights equivalent of the Davos economic forum».Oslo kommune har delt ut Oslo bys kulturpris hvert år siden 1966. Denne prisen går til «en person som gjennom lengre tid har gjort en særlig fremragende innsats innen kunst, vitenskap eller annet kulturarbeid i byens eller landets kulturliv», og deles ut samtidig som Oslo bys kunstnerpris. Kommunen tildeler også Oslo bys kulturstipend, som regel etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene.
I 2017 ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad 2019 av Europakommisjonen som følger av kommunens ambisiøse klima- og miljøpolitikk. Oslo vant i konkurranse mot andre byer som Gent, Lahtis, Tallinn, og Lisboa.
=== Idrett og friluftsliv ===
Oslo var vertskapsby for Vinter-OL 1952 som ble arrangert i tidsrommet 15.–25. februar. Bortsett fra utfor, som ble arrangert på Norefjell, ble alle øvelsene gjennomført innenfor bygrensen. Åpning- og avslutningsseremonien ble holdt på Bislett stadion, som i senere tid har blitt mer kjent for sitt årlige friidrettsstevne, Bislett Games, som inngår som en del av IAAF Diamond League.
Holmenkollen Skifestival er et tradisjonsrikt arrangement hver vinter. Holmenkollen har også arrangert flere verdensmesterskap i nordiske grener, og i 2011 ble det for fjerde gang arrangert ski-VM der.
Fotballklubben Vålerenga spiller i Eliteserien i fotball for menn, og har Intility Arena som hjemmebane. Ullevaal Stadion er tilholdsstedet til Norges Fotballforbund, og brukes også som hjemmearena for herrelandslaget. Oslo-laget Lyn har også en lang historie i norsk toppfotball, men spiller nå i lavere divisjoner. På kvinnesiden har Oslo tre lag i Toppserien: Røa Dynamite Girls, Vålerenga Fotball Damer og Lyn Fotball Damer. Innenfor breddefotballen er Norway Cup en av verdens største fotballturneringer, og har siden 1972 hver sommer blitt avholdt på Ekebergsletta.
Ishockey er populært på byens østkant, og Oslo har flere kjente lag. Vålerenga Ishockey spiller på Jordal Amfi, og har hele 26 norgesmesterskap. Manglerud/Star spiller også på øverste nivå, mens Hasle-Løren og Furuset har lange tradisjoner.
Oslo har også flere kjente håndballag. På kvinnesiden er Bækkelaget og Nordstrand de mest kjente, mens Oppsal og Vestli er kjente klubber i herrehåndball.
=== Kjente personer fra Oslo ===
Mange kjente personer i Norge har en eller annen gang i livet bodd i Oslo, på grunn av byen er landets hovedstad. Mange av kulturpersonlighetene med opphold i Oslo kan likevel kalles «Oslo-forfattere», «Oslo-musikere» og så videre, på grunn av den sterke Oslo-tematikken i verkene deres. Blant de kjente forfattere som har lagt handlingen i bøkene sine til Oslo er Oskar Braaten, som skildret arbeidermiljøet i byen ved inngangen til 1900-tallet, Rudolf Nilsen med sine Oslo-dikt, Tove Nilsen med romanene om å vokse opp på Bøler i 1960-årene, Lars Saabye Christensen med sine Frogner-romaner, og Johan Borgen med sin Lillelord-trilogi.
Kjente Oslo-musikere inkluderer bandet deLillos, som i alle fall i begynnelsen av sin karriere i 1980-årene var et typisk Oslo-band, og Joachim «Jokke» Nielsen og Valentinerne, som skildret et liv med rusmidler på Oslos østkant. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Oslo. Disse var gjerne opprinnelig revyviser, og omfatter blant annet Arvid Nilssens «På Enerhaugen», Jens Book-Jenssens «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», Kalle Fürsts «I en sprukken rønne nedi Vika» og Vilhelm Dybwads «Hovedøen» og «Akerselva, du gamle og grå». En annen klassisk Oslo-musiker er Lillebjørn Nilsen, blant annet kjent for Oslo-sangene «Bysommer» og «Far har fortalt».
== Næringsliv ==
Christiania ble for alvor en industriby fra midten av 1800-tallet, da det vokste opp spinnerier og veverier for tekstiler langs Akerselva. Det var de mange fossene som gjorde denne utviklingen mulig, men etter at jernbanen kom til byen i 1855 ble det også mulig med industrisamfunn andre steder i det som den gang var Aker kommune. Skøyen, Bryn, Sollerud og Grorud hadde alle industri på denne tiden. Christiania hadde også de to store skipsverftene Nylands- og Akers Mek.Den gryende industriutbyggingen fikk også ringvirkninger i andre bransjer, og førte også til flere arbeidsplasser i blant annet håndverksnæringene. I 1890 var 17,2 % av byens voksne menn i arbeid i fabrikkindustrien, 26,8 % i håndverksindustrien, og 8,5 % arbeidet i bank eller handel. Ut på 1900-tallet økte andelen industriarbeidere, og i 1946 var 40,5 % av Oslos menn sysselsatt i industrivirksomheter. Dette endret seg imidlertid kraftig i etterkrigstiden, og i 1999 var antallet sysselsatt i industrien nede i kun 8,1 % , mens varehandel-, hotell- og restaurantnæringene sysselsatte 20,2 % . Oslo er derfor i liten grad en industriby i nyere tid. Det som gjenstår av industri i Oslo er i hovedsak plassert i Groruddalen fra Bryn til Rommen. Det er imidlertid fremdeles industribedrifter i Oslo sentrum. Freia sjokoladefabrikk ligger på Rodeløkka, mens Mills, som blant annet lager pålegg, holder til på Sofienberg.
Fra 1960- og inn i 70-årene flyttet stadig større deler av industri- og handelsnæringen over bygrensen og inn i nabokommunene, og fra 1970- og 80-årene så man den samme trenden med kontorbedriftene. Industrien flyttet til Lørenskog og Skedsmo, mens den såkalte «Vestkorridoren» langs E18 ut i Bærum og Asker har blitt til et senter for store tjeneste- og teknologibedrifter. Dette omfatter blant annet Norsk Hydro, som plasserte sin oljedivisjon i Sandvika og hovedkvarteret på Vækerø, Det Norske Veritas som flyttet til Høvik, Kværner Engineering, Norconsult, Norwegian Contractors, Schlumberger og en rekke andre bedrifter i IKT-, petroleum- og ingeniørvirksomhet. På Lysaker ligger hovedkvarterene til Statkraft, Microsoft og Pfizer, og rundt Lysakerlokket like over grensen til Bærum finner vi Oracle, Computas, SAP, Cisco, PGS og Nokia. Svært mange Oslo-borgere jobber også på Fornebu, der er det i alt mer enn 10 000 ansatte i Norske Skog, Aker, Norwegian, Telenor og i småbedriftene på IT Fornebu.
Sør for byen fikk man en mellomting mellom de østlige og vestlige nabokommunene, der teknologibedrifter som Kodak og IBM slo seg ned på Mastemyr i Oppegård kommune mens den mer tradisjonelle industrien flyttet ut langs jernbanen mellom Kolbotn og Ski. Nedleggelsen av Oslo lufthavn, Fornebu har også resultert i utflytting av næringsliv. Telenor har samlet seg på Fornebu. Posten Norges sorteringssentral som tidligere lå ved Oslo S flyttet til nybygg på Lørenskog.
Industridøden har åpnet opp for en massiv byfornyelse. De tidligere industrilokalene langs Akerselva og på vestkanten er erstattet av kontorlandskap, mens gamle Akers mekaniske har blitt til det eksklusive strøket Aker Brygge. Gamle Frydenlund Bryggerier har blitt til Høgskolen i Oslo, mens kornsiloen til Nedre Foss mølle på Grünerløkka har blitt til studenthjem. Kornsiloen på Sinsen og fabrikkbygningene til Lilleborg har blitt leiligheter. I Nydalen er det laget en ny bydel, hvor en rekke mediebedrifter, og Handelshøyskolen BI, holder til. Denne trenden begynte faktisk så tidlig som i 1920-årene, da Peik sjokoladefabrikk i St. Hallvards gate ble omgjort til eldrehjem.
Parallelt med nedbyggingen og utflyttingen av industrien har Oslo blitt en serviceby. Mange av disse arbeidsplassene ligger i offentlig sektor, og i 1998 hadde byen 50 000 statlige arbeidsplasser. På samme tid hadde Oslo kommune ca. 55 000 ansatte. I privat sektor domineres Oslo av administrasjon, og flertallet av landets største bedrifter holder til enten i eller nær byen. Oslo er også stor på ting som logistikk og handel, i tillegg til «nye» bransjer som markedsføring, IKT og juridiske- og finansielle tjenester.Byen er også hjem for Oslo Børs, som ble opprettet i 1819. Utviklingen på børsen følger i stor grad utenlandske børser som New York-børsen og FTSE Group i London, men er særlig vár for endringer i oljeprisen. Det var tidligere en også rekke lokale børser rundt om i landet, men alle disse er nå samlet i Oslo.
== Demografi ==
Oslo kommune har et areal på 454 km² og 707 531 innbyggere (per 3. kvartal 2022). Dette gir en folketetthet på over 1 643 innbyggere per km². Tettstedet Oslo, som definert av Statistisk sentralbyrå, hadde 1 064 235 innbyggere per 2022, og stor-Osloregionen hadde 1 546 706 innbyggere (per 1. januar 2021). Tettstedet Oslo hadde i 2017 23% av Norges innbyggere i tettsteder. Tettstedet Oslo dekker et areal på 270 km² og hadde i 2017 en befolkningstetthet på nær 3 700 per km². Av Oslo kommunes areal på 454 km² er 287 km² dekket av skog, i tillegg er det 28 km² i den bebygde delen av kommunen. I den utbyggbare delen av byen var befolkningstettheten 4458 personer/km², der indre by har 6640 personer/km2 og ytre by 2950. I 1999 ble Oslos tettstedsareal oppgitt til 131,8 km2.Oslo kommune hadde per. 1. januar 2009 29,9 % av innvandrerbefolkningen i Norge, 9,9 % av den etnisk norske befolkningen, og til sammen 12,0 % av den totale folkemengden i landet. Oslo er det mest folkerike fylket i Norge og det fylket med flest innvandrere, mens Vestland og Viken har flere etniske nordmenn.Antallet Oslo-beboere vokser stadig. Fra 1990 til 2005 økte folketallet med 17 prosent. Den 16. januar 2011 skal osloborger nummer 600 000 ha blitt født. Fra 2010 til 2020 økte folketallet i byen med 100 000 og ventes å passere 700 000 i løpet av 2021. Veksten skyldes blant annet fødselsoverskudd (antall fødte minus antall døde) som var på 58 000 fra 2010 til 2020. Det er mange tilflyttere fra Bærum og samtidig litt flere som flyttet fra Oslo til Bærum. Det er totalt flere som har flyttet til Akershus fra Oslo enn omvendt.Ifølge «Befolkningsfremskrivning for Oslo 2013–2030» fremlagt av Oslo kommune i mai 2012 ventes befolkningen etter hovedalternativet å øke til 834 000 innbyggere i 2030.
=== Sysselsetting ===
Syv av ti Oslofolk i aldersgruppen 16–74 er i arbeid, byen sett under ett. Dette er som i resten av landet. Det er imidlertid variasjoner innad i Oslo; i Bydel St. Hanshaugen er over tre firedeler i arbeid, mens det i Bydel Stovner er mindre enn to tredeler. Generelt sett er sysselsettingen lavere for kvinner enn for menn, for ikke-vestlige innvandrere enn for etniske nordmenn og for dem som har lavere utdanning enn høyere utdanning. Oslo står også for mange arbeidsplasser som kommer folk i nabokommunene til gode; 279 000 av Oslos innbyggere er i jobb, mens 383 000 personer arbeider i Oslo.
=== Innvandring ===
Oslo er kommunen i Norge med tredje størst andel innvandrere med 25,39 % pr 1. januar 2021, men har den høyeste andelen hvis barn av innvandrere regnes med. Når barn av innvandrere blir inkludert blir andelen 33,75 % . Til sammenligning utgjorde innvandrere 14,84 % av Norges totale befolkning. Når barn av innvandrere regnes med blir andelen 18,51 % .
=== Talespråk ===
Talemålet i Oslo kan deles inn i to distinkte varianter av norsk. Den ene vikamålet, folkemålet som har fått navn etter den tidligere bydelen Pipervika. Denne dialekten ligger omtrent midt imellom kystmål og innlandsmål, og har retrofleks flapp («małing»), ofte trykk på første stavelse («sosial», «avis»), a-endelser i fortid av svake verb («banka») og a-endelser i bestemt form flertall («gutta»).
Den andre typiske Oslo-varianten av norsk har sine røtter i et dansk-norsk blandingsspråk, og er tett knyttet til riksmålet. Denne språkformen har bare to kjønn (intetkjønn og felleskjønn), verb i kaste-klassen har -et i fortid («banket»), og diftonger har i stor grad blitt til monoftonger («røyk» → «røk»). Riksmålsvarianten har sine røtter i den gamle embedsmannsstanden, og står sterkest på Oslos vestkant og i høyere sosiale lag. Det er også slik at de to talemålsvariantene griper noe over i hverandre, og det er rom for individuell og situasjonsbestemt variasjon innenfor begge varianter.De senere årene har det foregått en tilnærming av talespråket i Oslo. A-endelser i hunkjønn og i verb i fortid brukes nå av syv av ti på vestkanten, i tillegg til av praktisk talt alle på østkanten. Samtidig er tradisjonelle østkantkonstruksjoner som «a'Kari» og «n'Per» i ferd med å dø ut.Uttaleformen /uʃlu/ («Osjlo»), som tidligere var typisk for byens østkant, er i ferd med å erobre hele byen. De fleste Oslofolk under 25 år sier nå /uʃlu/, og også i aldersgruppen 25–50 bruker nesten alle i øst og et stort flertall i vest denne formen. Blant personer over 50 i vest holder fortsatt omtrent halvparten på /uslu/-varianten, mens kun 10 prosent av menn og knappe 30 prosent av kvinnene på østkanten gjør det samme.
=== Religion og livssyn ===
Den norske kirke har bispesete i Oslo. Dette omfatter i tillegg til Oslo også Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. 48,7 % av befolkningen i Oslo er medlemmer i Den norske kirke (2018).Det største kristne kirkesamfunnet utenom Den norske kirke er Den katolske kirke med over 35 000 katolikker, som utgjør 5,51 % av befolkningen. Deretter kommer Pinsebevegelsen. Andre kristne trossamfunn i hovedstaden er Den evangelisk-lutherske frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Baptistsamfunnet, Oslo Kristne Senter, Den anglikanske kirke, og mange flere.
I 2012 var nesten 50 000 Oslo-innbyggere med i ulike muslimske trossamfunn, en andel som er relativt stabil. Per 1. januar 2012 var 3 375 buddhister fordelt på fem menigheter. I tillegg var det en andel hinduer og sikher.
I 2012 var nær 17 900 Oslo-borgere registrert i ikke-religiøse livssynssamfunn; et overveldende flertall av disse tilhører Human-Etisk Forbund. 19 % av befolkningen var per 2008 ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
== Politikk og administrasjon ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Oslo har 20 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025:
Se også Stortingsvalget 2013 i Oslo og Stortingsvalget 2017 i Oslo.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:
I 1973 stilte SV som Sosialistisk Valgforbund og Fremskrittspartiet som Anders Langes parti.
I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6 prosent.
I 1977 hadde Det Nye Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7 prosent.
I 1989 deltok Rød Valgallianse i alliansen Fylkeslistene for miljø og solidaritet. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.
=== Sittende statsråder ===
Etter valget i 2021 kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
=== Norges hovedstad ===
Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.
Stortinget holder til i Stortingsbygningen ved Karl Johan. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i Katedralskolens lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate, og deretter i Universitetets Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i grorudgranitt, noe som har gitt stedet tilnavnet Løvebakken. Av Stortingets 150 distriktsrepresentanter (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.
Regjeringen er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på Regjeringskvartalet, der Statsministerens kontor og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et bombeangrep hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. Utenriksdepartementet ligger på Victoria terrasse i Vika, mens Forsvarsdepartementet og Klima- og miljødepartementet holder til i Myntgata i Kvadraturen.
Høyesterett holder til like ved Regjeringskvartalet i en nyrenessanse-bygning tegnet av Hans Jacob Sparre og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.
Det kongelige slott ligger vest i sentrum, omgitt av Slottsparken. Det ble tegnet av Hans Linstow, og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong Oscar I. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på 3 320 kvadratmeter.
Alle ambassader i Norge ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til Olav Kyrres plass, spesielt langs Drammensveien og Bygdøy allé og gatene rundt.
Norges Banks hovedkontor ligger på Bankplassen i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i Bryn/Helsfyr-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet Skatteetaten, Kripos og Statens vegvesen.
=== Lokalpolitikk ===
Oslo har som eneste kommune i Norge både kommunale og fylkeskommunale funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell, der den utøvende makten ledes av et byråd. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådet springer ut av bystyret, som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i perioden 2015–2019 et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.
I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra Høyre. Raymond Johansen leder et byråd bestående av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti, med støtte fra Rødt. Ordfører er SVs Marianne Borgen.
=== Administrativ inndeling ===
Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.
Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.
Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.
=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er Utdanningsetaten, som har ansvar for 176 skoler, ca. 11 000 lærere og 65 000 elever fra førsteklasse i grunnskolen og ut videregående. Utdanningsetaten ledes av Astrid Søgnen.
Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, Oslo brann- og redningsetat med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på Hammersborg, mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet Briskeby brannstasjon, Grorud brannstasjon og Bryn brannstasjon. Helseetaten har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos byantikvaren ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i Maridalsveien 3, der de holder til i gamle industrilokaler sammen med Oslo byarkiv. Oslo har også flere kommunale foretak. Oslo Havn KF står for driften av havna, mens Boligbygg Oslo er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot Undervisningsbygg Oslo KF som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.
=== Segl og flagg ===
Oslos byvåpen er en omtegning av byens segl fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et våpen i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, Bergen og Tønsberg bruker tegninger av segl som våpen, Trondheim gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på latin som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen St. Hallvard med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i Drammensfjorden. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne Fortuna eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.
Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.
Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Oslo er vert for en lang rekke forskjellige universiteter og høgskoler. Universitetet i Oslo (UiO) er landets eldste og tradisjonelt største universitet, og ble grunnlagt i 1811. UiO holder til flere steder i byen, med hovedcampus i Blindern- og Gaustad-området, og med Det juridiske fakultet i de gamle universitetsbygningene i sentrum. Universitetet har ca. 28 000 studenter og ca. 7 000 vitenskapelige ansatte (2018).Oslomet – storbyuniversitetet fikk universitetsstatus i 2018 og er en videreføring av Høgskolen i Oslo og Akershus og en lang rekke tidligere høyskoler i Oslo og omegn; denne institusjonen har tradisjonelt fokus på mer praktiske utdannelser, og holder til på Bislett (i tillegg til Kjeller ved Lillestrøm). Oslomet har rundt 20 000 studenter. Handelshøyskolen BI holder til i Nydalen, og tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer. Andre kjente institusjoner for høyere utdanning i Oslo er Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen, Høyskolen Kristiania, NITH, Norges veterinærhøgskole, Norges musikkhøgskole, Krigsskolen og Menighetsfakultetet. Også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har planer om å etablere seg i Oslo.Oslo har en lang rekke videregående skoler i stort sett alle deler av byen. Disse omfatter ca. 15 000 skoleplasser, fordelt på et tyvetalls skoler. Inntil halvparten av plassene på hver skole fordeles til søkere fra regionen skolen tilhører, mens den andre halvparten av plassene tilfaller søkere fra hele byen, basert på karakterer. Skoler i ytre by, som Ullern, Nordstrand, Lambertseter, Stovner, Persbråten og Bjørnholt, har mellom 82 og 87 prosent opptatte fra egen region, mens sentrumsskoler som Elvebakken, Fagerborg, Foss, Hartvig Nissen, Oslo handelsgymnasium og Oslo katedralskole alle har ca. 50 % inntatte fra egen region.Det er store ulikheter i Oslo når det gjelder rekrutteringen til videregående utdanning. Elever med høy sosial bakgrunn velger langt oftere studiespesialisering enn elever med lav sosial bakgrunn. Siden nittitallet har det imidlertid vært en avtagende geografisk segregering der elever fra østkanten og vestkanten i større grad enn før går på samme skoler. Likevel er det slik at elever fra vestkanten i liten eller ingen grad ønsker å gå på østkantskolene, mens elever fra østkanten ofte ønsker å gå på skoler på vestkanten.
=== Forsvaret og Oslo ===
Forsvaret har et aktivt nærvær i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde holder til i Huseby leir, og står for vakthold på blant annet Det kongelige slott og Akershus festning og er den norske konges livgarde. Garden er også en del av beredskapsstyrken kalt hovedstadsforsvaret.
Oslo hører til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, som holder til på Lutvann leir øst i byen. Denne styrken har 5 500 soldater, i tillegg til Innsatsstyrken Derby med 580 mann fordelt på 14 tropper. Forsvarets etterretningshøgskole og Etterretningstjenesten holder også til på Lutvann.
Oslo huser også Akershus kommandantskap (AK), med hovedkvarter på Akershus festning. AK har ansvaret for alle soldater i støttefunksjoner i osloområdet, samt planlegging og gjennomføring av parader og arrangementer i militær regi. På Akershus festning er også Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, samt flere mindre militæravdelinger (Forsvarets høgskole, Forsvarsmuseet, Feltprestkorpset, Forsvarets militærgeografiske tjeneste og Forsvarets mediesenter), lokalisert. I tillegg holder også Forsvarets logistikkorganisasjon til i området.
Krigsskolen holder til på Linderud leir i Groruddalen.
=== Medier ===
Som Norges hovedstad har Oslo en dominerende stilling i det norske mediemarkedet. De store Osloavisene er Norges største, og disse omfatter Aftenposten (opplag 236 000 morgen og 102 000 kveld), VG (opplag 212 000) og Dagbladet (opplag 99 000). Andre dagsaviser som kommer ut i Oslo er Dagens Næringsliv (opplag 83 000), Finansavisen (opplag 25 000), Dagsavisen (opplag 25 000), Vårt Land (opplag 24 000), Klassekampen (opplag 15 000) og Nationen (opplag 13 000; alle tall er avrundet til nærmeste tusen og hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, for 2011).Oslo har også flere lokalaviser. Akers Avis Groruddalen har som navnet antyder fokus på Groruddalen i nordøst, og har en historie som strekker seg tilbake til 1928. Nordstrands Blad ble grunnlagt i 1925 og er delvis gratisavis og delvis en abonnementsavis. Avisen dekker Oslos tre sørøstligste bydeler. Siden 2006 har Nordstrands Blad vært en del av Lokalavisene Oslo, som også utgir fem andre lokalaviser i ulike deler av byen: Østkantavisa (Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene), Lokalavisen Groruddalen (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen (Frogner og St. Hanshaugen), Nordre Aker Budstikke (Nordre Aker) og Ullern Avis/Akersposten (Vestre Aker og Ullern).
NRK og TVNorge har sine hovedkvarterer i Oslo. NRK Marienlyst er spesielt kjent, og dette nabolaget vest i byen har nesten blitt synonymt med statskanalen. TV 2 har også studioer i Oslo, men da kanalen fikk konsesjon ble den pålagt å legge hovedkvarteret utenfor hovedstaden. TV8 Oslo er hovedstadens kommersielle lokal-TV-kanal og sender 24 timer i døgnet. Sendingene består av lokale nyheter, sport, vær og aktuelle programmer.
En rekke lokalradiostasjoner sender i Oslo. disse omfatter blant andre Radio 1, Radio Tango, radiOrakel og Radio Nova. NRK Østlandssendingen dekker Oslo og Akershus og holder til i det tidligere Myrens Verksted på Sagene.
== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
=== Veinett ===
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: Ring 1, Ring 2 og Ring 3 (Store Ringvei). I tillegg går E18 i tunnel under bykjernen, mens E6 går igjennom flere av de østlige bydelene.
Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En ytre ringvei ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom Skullerud og Alnabru.
Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. Ring 3 har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og Granfosstunnelen. Det arbeides med en ny tunnel ved Økern også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. E18 går igjennom Festningstunnelen og senketunnelen Bjørvikatunnelen. Fra denne vil man kunne komme til E6 via Ekebergtunnelen og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med Store ringvei.
=== Kollektivtransport ===
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom Stortorvet, Homansbyen, Vestbanen og Gamlebyen. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei Briskebylinjen, Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også Holmenkollbanen med trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og Østensjø at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.
I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnet. I løpet av 1920-årene var også Lilleakerbanen blitt bygget ut helt til Kolsås i Bærum. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til Røabanen, ett år etter Sognsvannsbanens åpning. På østkanten begynte Østensjøbanen som trikkelinje i 1926, og Lambertseterbanen i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som Grorudbanen og Furusetbanen åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og tidlig i 2000-årene kom også T-baneringen for å betjene bydelene nord for sentrum.
Oslo Sporveier ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet Kollektivtransportproduksjon. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS til det nye selskapet Ruter.
Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer. Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. Norled har ruten mellom Nesoddtangen og Aker Brygge og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, i tillegg til sommerbåter fra Rådhusbryggene til Bygdøy. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra Vippetangen).
=== Jernbane og luftfart ===
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt Oslo sentralstasjon (Oslo S), som ligger ved Jernbanetorget øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til Sverige og Danmark og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye Oslotunnelen gjorde den gamle Vestbanestasjonen overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på Østfoldbanen, Hovedbanen, Gjøvikbanen og Drammenbanen.
Oslo lufthavn, Gardermoen ligger i Ullensaker kommune ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med Flytoget, som bruker 19 minutter til Oslo sentralstasjon. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte Oslo lufthavn, Fornebu, som lå i Bærum vest for Oslo og åpnet i 1939.
Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: Sandefjord lufthavn, Torp. Noen flyselskaper, deriblant Ryanair, markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.
=== Havnetrafikk ===
Oslo Havn deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet Hjortnes, Filipstad, Rådhusbryggene og kaiene rundt Akershus festning, mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i Bjørvika og strekker seg ned forbi Grønlia, Kongshavn, Sjursøya og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på 10 296 meter, og havneanleggene dekker et areal på 1 207 967 kvadratmeter (2007).I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på 5 919 tusen tonn, hvorav 3 681 tusen tonn var utenrikshandel og 2 238 tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert 2 968 tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert 713 tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis 1 897 og 341 tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter kongelig forordning ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra 5 000 til 9 000 meter kai. Aktiviteten var så stor under første verdenskrig at Grev Wedels plass og Tordenskiolds plass ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at Oslo Havnelager ble bygget, som med sine 32 000 kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.
== Samarbeidsbyer og -regioner ==
=== Samarbeidsbyer ===
Göteborg, Sverige
Shanghai, Kina
St. Petersburg, Russland
Vilnius, Litauen
Warszawa, Polen
=== Samarbeidsregioner ===
Schleswig-Holstein i Tyskland
Provinshovedstaden Mbombela
== Se også ==
Plasser i Oslo
Strøk i Oslo
Verneområder i Oslo
Badeplasser i Oslo
Liste over Oslos høyeste bygninger
Oslo-avtalen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Synnøve Veinan Hellerud og Jan Messel: Oslo : tusen års historie, 2000. ISBN 82-03-22347-8
Sivert Langholm m.fl. (red.): Oslo bys historie, 1990–94, 5 b. ISBN 82-02-09146-2
Arnved Nedkvitne og Per G. Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika. Oslo 1000–1536, 2000. ISBN 82-02-19100-9
Nils Petter Thuesen: Kongens nye by : Christiania 1624–1648, 1998. ISBN 82-530-1926-2
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, 4. utg., 2000 ISBN 82-573-0815-3
Yngvar Ustvedt (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. ISBN 82-7694-045-5
Åse Wetås (2000): Namneskiftet Kristiania – Oslo. – Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-325-5.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oslo hos Wikivoyage(no) Oslo kommunes nettsted. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo Byleksikon på nett. Besøkt 17.2.2020
(no) Oslo kommunes interaktive tur- og løypekart for Oslo
(no) Bymiljøetatens temakart. Besøkt 19. august 2016.
(no) Folkemengde i Oslo i alt og etter bydel.
(no) Værvarsel og -kart for Oslo
(no) Trafikanten
(no) SSBs Faktaark
(no) Statistisk årbok for Oslo, utarbeidet av Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune
(no) VisitOslo.com
(en) Kart over Oslo 1797
=== Historie ===
(no) Oslo byarkiv – byens hukommelse
(no) Oslo Bymuseum
(no) oslobilder.no, søkbar database med 75 000 foto fra Oslo Museum og Oslo byarkiv
(no) Historiske oslofoto, søkbar database i Oslo byarkiv (denne databasen blir ikke lenger oppdatert; alle fotoene publiseres på oslobilder.no)
(no) Oslofilm, historiske oslofilmer
(no) Oslofilm på YouTube
(no) Gamle fotografier fra Kristiania i Nasjonalbibliotekets arkiv (søk på stikkord)
(no) Gamle fotografier fra Oslo i Nasjonalbibliotekets arkiv
(da) Fyldig artikkel om «Oslo» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1930
Historiske turtips i Oslo | Fossum er et strøk i Bydel Stovner i Oslo. Stedet ligger øst for Rommen og vest for Stovner, og består av blokkbebyggelse. | 13,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skanem | 2023-02-04 | Skanem | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsstubber', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Skanem-konsernet er en av Europas største leverandører av selvklebende etiketter. Konsernet har 13 produksjonsanlegg i 9 land; Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Polen, India, Kenya og Thailand. Skanem hadde i 2015 rundt 1 300 ansatte. Eier og konsernsjef er Ole Rugland.
| Skanem-konsernet er en av Europas største leverandører av selvklebende etiketter. Konsernet har 13 produksjonsanlegg i 9 land; Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Polen, India, Kenya og Thailand. Skanem hadde i 2015 rundt 1 300 ansatte. Eier og konsernsjef er Ole Rugland.
== Historie ==
Skanem ble grunnlagt i 1905 under navnet «Stavanger Blikktrykkeri og Maskinverksted».
I 1973 ble selskapet en del av Pechiney Group, og skiftet navn til Skanem. Navnet Skanem ble innført av Pechiney Group, ettersom det er enklere å uttale. Ordet Skanem er en kombinasjon av «Skandinavia» og det franske ord «Emballage» («forpakning»). Pechiney-gruppen introduserte ny teknologi i Skanem og doblet omsetningen. Skanem hadde på denne tiden ca. 50 ansatte.
Ole Rugland, Skanem sin nåværende konsernsjef og eier, tiltrådte som administrerende direktør i 1985, og i august 1986 kjøpte han ut selskapets eiere.
På slutten av 1980-tallet produserte Skanem metallemballasje for virksomheter over hele Norge. Strategien var å fokusere utelukkende på metallemballasje, og være den største aktøren på markedet.
I 1991 kjøpte Skanem Noblikk Sannem, i dag kjent som Skanem Moss. Skanem Moss ble etablert som en blikkemballasjefabrikk i Bergen, før virksomheten fusjonerte med fabrikken «Noblikk» i Moss, som da dannet «Noblikk Sannem».
Mellom 1995 og 1998 utvidet virksomheten og kjøpte Hydrocan og Nordisk Blik i Danmark. Etterspørselen og markedet for metallemballasje i matindustrien i Skandinavia ble redusert, og Skanem bestemte seg for å bevege seg inn mot selvklebrende etiketter.
I 2002 kjøpte Skanem SE Labels i Sverige, i dag kjent som Skanem Skurup. Året etter ble de fleste metallemballasje- og filmselskaper solgt i samsvar med strategien som var å fokusere på selvklebende etiketter. Skanem beholdt metallemballasjeproduksjonen på Skanem og PVC-fabrikken Riflex Film AB i Ronneby, Sverige.
I 2005 kjøpte Skanem Introl Poland i Poznań og Introl Print i Moskva, og beveget seg med det inn i det østeuropeiske markedet.
Sommeren 2007, åpnet Skanem sitt første produksjonsanlegg i Asia. Som følge av økt etterspørsel hos en større kunde, bygget Skanem et eget produksjonsanlegg og kontor i Bangkok. Skanems misjon er å tilføre verdi i sine kunders verdikjede, noe dette er et eksempel på.
Dette ble starten på en større satsning utenfor Europa.
De neste årene økte Skanem fokuset på de voksende markedene i India og Afrika. I løpet av 2012 og 2013 ble Interlabels India og Interlabels Kenya kjøpt, og Skanem fortsatte dermed å ekspandere utenfor Europa.
Tidlig i 2015, solgte Skanem Riflex Film og Skanem Moss, og valgte med det å fokusere 100 % på selvklebende etiketter.
I dag har Skanem 13 produksjonssteder med over 1200 ansatte i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Polen, Thailand, India og Kenya.
== Referanser == | Skanem-konsernet er en av Europas største leverandører av selvklebende etiketter. Konsernet har 13 produksjonsanlegg i 9 land; Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Polen, India, Kenya og Thailand. | 13,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirlia | 2023-02-04 | Kirlia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Kirlia er en psykisk pokémon. Kirlia har en 1 første utvikling som heter Ralts og to 2 andre utviklinger, hvor ett individ bare kan bli én av dem. De 2 andre utviklingene heter Gardevoir og Gallade. Gallade får du ved å gi en Kirlia, som er gutt, en Dawn Stone. Gardevoir får du ved å trene en Kirlia til den er på nivå 30.
Det sies at en Kirlia som utsettes for positive kjensler fra treneren, blir fager. Når treneren er glad danser den.
| Kirlia er en psykisk pokémon. Kirlia har en 1 første utvikling som heter Ralts og to 2 andre utviklinger, hvor ett individ bare kan bli én av dem. De 2 andre utviklingene heter Gardevoir og Gallade. Gallade får du ved å gi en Kirlia, som er gutt, en Dawn Stone. Gardevoir får du ved å trene en Kirlia til den er på nivå 30.
Det sies at en Kirlia som utsettes for positive kjensler fra treneren, blir fager. Når treneren er glad danser den.
== Eksterne lenker ==
Kirlia på Pokémon Wiki | Kirlia er en psykisk pokémon. Kirlia har en 1 første utvikling som heter Ralts og to 2 andre utviklinger, hvor ett individ bare kan bli én av dem. | 13,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uxie | 2023-02-04 | Uxie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Videospillstubber'] | Uxie er en legendarisk pokémon som sammen med Mesprit og Azelf utgjør den legendariske trioen introdusert i Pokémon Diamond og Pearl. Den finnes i en hule i Lake Acuity.
Uxie sies å være kunnskapens vesen, og var det som ga menneskene mulighet til å tenke og løse problemer. Den kan slette hukommelsen til den som ser i øynene dens. Noen tror at den kom fra samme egg som Azelf og Mesprit. | Uxie er en legendarisk pokémon som sammen med Mesprit og Azelf utgjør den legendariske trioen introdusert i Pokémon Diamond og Pearl. Den finnes i en hule i Lake Acuity.
Uxie sies å være kunnskapens vesen, og var det som ga menneskene mulighet til å tenke og løse problemer. Den kan slette hukommelsen til den som ser i øynene dens. Noen tror at den kom fra samme egg som Azelf og Mesprit. | Uxie er en legendarisk pokémon som sammen med Mesprit og Azelf utgjør den legendariske trioen introdusert i Pokémon Diamond og Pearl. Den finnes i en hule i Lake Acuity. | 13,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karbondioksid | 2023-02-04 | Karbondioksid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P935 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P935 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drivhusgasser', 'Kategori:Gasser', 'Kategori:Klima', 'Kategori:Klimatologi', 'Kategori:Oksider', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Uorganiske karbonforbindelser'] | Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.
CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann.
CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.
Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
| Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.
CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann.
CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel.
Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
== Historie ==
Karbondioksid var en av de første gassene som fikk et navn. På 1600-tallet observerer den flamske kjemikeren Jan Johannes van Helmont at massen av trekull ble redusert under forbrenningen, ettersom massen av den gjenværende aske var mindre enn det kull som ble brukt. Hans tolkning var at resten av kullet hadde blitt omgjort til et usynlig stoff som han kalte gass eller Spiritus Sylvestre («Vild ånd»).Egenskapene til karbondioksid ble undersøkt mer grundig av den skotske legen Joseph Black. Han oppdaget i 1754 at når kalk (kalsiumkarbonat, CaCO3) blandes i en løsning med syrer, frigjøres en gass som han kalte fixed air («fiksert/etablert luft»). Han innså at denne gassen var tyngre enn luft og ikke opprettholder forbrenningprosesser. Ved injisering av denne gass i en oppløsning av kalsiumhydroksid så han at en fellingsreaksjon skjedde. Dette fenomen fikk ham til å forstå at karbondioksid oppstår i pusting hos pattedyr, og frembringes av mikrobiologisk fermentering. Hans arbeid viste at gasser kan være involvert i kjemiske reaksjoner, og bidro til at en vente seg bort fra teorien om flogiston.Joseph Priestley lyktes i 1772 med den første produksjon av brus ved å tilføre svovelsyre i en kalkløsning, for deretter å oppløse den resulterende karbondioksid i en mugge med vann. I 1823 lyktes Humphry Davy og Michael Faraday med å gjøre karbondioksid om til en væske ved å øke trykket. Den første beskrivelsen av fast karbondioksid kommer fra Charles Thilorier, i 1834 trykksatt han en beholder med flytende karbondioksid. Da han åpnet beholderen fant han ut at en spontan fordampning finner sted, noe som fører til avkjøling slik at også en del faststoff av CO2 ble dannet.
== Forekomst ==
Karbondioksid er i atmosfæren, i hydrosfæren, i litosfæren og biosfæren. Karbon utveksles mellom disse sfærene i stor grad i form av karbondioksid. I atmosfæren var det i 2015 rundt 830 gigatonn (830 000 000 000 tonn) karbon i form av karbondioksid. hydrosfæren inneholder cirka 38 000 gigatonn med karbon i form av fysisk oppløst karbondioksid, samt oppløst hydrogenkarbonater og - karbonater. Litosfæren omfatter den klart største andelen av kjemisk bundet karbondioksid. Karbonatbergarter som kalsitt og dolomitt inneholder cirka 60 millioner gigatonn karbon I tillegg til dette kommer innholdet av karbon i permafrostområder som tundraen i Arktis og Antarktis ved polområdene, boreal barskog eller fjellområder som lagrer store mengder karbon.
=== Forekomst i atmosfæren ===
Karbondioksid er en sporgass i atmosfære. Konsentrasjonen i 2013 er lokalt overskred terskelen på 400 ppm (parts per million, deler per million), som ble målt av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA på Mauna Loa (Mauna Loa-observatoriet), Hawaii.En studie publisert høsten 2016 i tidsskriftet Science kunne for første gang fremvise en lineær sammenheng mellom utslipp av CO2 og smelting av sommerisen i Arktis: «Et tonn CO2 = -3 km3 sommeris».Den totale massen av karbondioksid i atmosfæren er cirka 3000 gigatonn eller cirka 800 gigatonn karbon (forholdet mellom molar masse av CO2 til C er 44:12). Konsentrasjonen varierer både med årstidene og lokalt, spesielt på bakken. I urbane områder er konsentrasjonen generelt høyere i lukkede rom, der kan konsentrasjonen være opp til ti ganger høyere enn gjennomsnittet.Karbondioksid absorberer noe av varmestrålingen fra solen (den infrarøde), mens den kortbølgede del av solstrålingen kan passere nesten uhindret. Et absorberende legeme avgir også varmestråling i henhold til sin temperatur. Disse funksjonene gjør karbondioksid til en såkalt klimagass. Etter vanndamp utgjør karbondioksid den andre store klimagassen i forhold til sin mengdeandel i atmosfæren, selv om den spesifikke virkningen av metan og ozon er høyere. Alle klimagasser sammen øker den gjennomsnittlige temperaturen på jordoverflaten på grunn av den naturlige drivhuseffekten fra cirka -18 °C til +15 °C. Karbondioksid har en relativt stor andel av den samlede effekten og dermed bidrar dermed til å gjøre klimaet vennlig for livet på jorden.Atmosfærens innhold av karbondioksid har vært utsatt for store svingninger i løpet av historien, noe som har hatt ulike biologiske, kjemiske og fysiske årsaker. For 500 millioner år siden var karbondioksidkonsentrasjonen omtrent 20 ganger høyere enn dagens nivå. Verdien sank jevnt og var i jura om lag fire til fem ganger sin nåværende verdi. Siden da har verdien falt videre. I alle fall de siste 800 000 år har andelen alltid vært under 300 ppm. Konsentrasjon av karbondioksid i den siste 10 000 år har holdt seg relativt stabilt på 300 ppm. Balansen i karbonkretsløpet har dermed vært i likevekt over dette tidsrommet. Fra begynnelsen av den industrielle revolusjon på 1800-tallet har karbondioksidinnholdet i atmosfæren økt. Den nåværende konsentrasjonen er trolig den høyeste på flere hundre tusen år.I perioden 1960 til 2005 økte karbondioksidinnholdet med 1,4 ppm per år.
De antropogene, altså menneskeskapte, utslipp av karbondioksid, er cirka 36,3 gigatonn per år. Dette utgjør bare en liten andel av de fra naturlige kilder av karbondioksid som er på cirka 550 gigatonn per år. Men fordi det naturlige karbonsluket opptar samme mengde CO2 hold karbondioksidkonsentrasjonen seg relativt konstant før industrialiseringen. Den ekstra karbondioksiden er omtrent halvparten av biosfærens og av verdenshavenes (som fører til forsuring) opptak, slik at de nå absorberer mer karbondioksid enn de avgir. Den andre halvparten av karbondioksidutslippene forblir i atmosfæren, hvor det fører til målbar økning i konsentrasjonen. Denne kurven som viser økt karbondioksidkonsentrasjon er beskrevet av Charles David Keeling, og den såkalte Keeling-kurven er oppkalt etter ham. Denne ble første gang vist i begynnelsen av 1960-årene.
Det er generelt akseptert at det er en statistisk signifikant menneskeskapt innflytelse på klimaet, som er delvis ansvarlig for den global oppvarming. Denne oppvarmingen har svært sannsynlig for en stor del sin årsak i økningen i drivhuseffekten på grunn av utslipp av klimagasser. Det karbondioksid som produseres i tillegg har en andel på cirka 60 % av drivhuseffekten.I mars 2015 ble det i henhold til National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) for første gang målt mer enn 400 ppm CO2 i jordens atmosfære.
=== Forekomst i verdenshavene ===
Vannet i havet inneholder karbondioksid i oppløst form, så vel som karbondioksid i likevekt med hydrogenkarbonater og karbonater. Den oppløste mengde varierer med årstidene, fordi den avhenger av temperaturen og saltinnholdet i vannet: Kaldt vann oppløser mer karbondioksid enn varmt. Fordi kaldt vann har større tetthet, synker karbondioksidinnholdet i havene på dypere lag. Bare ved trykk over 300 bar og temperaturer over 120 °C (393 K) er situasjonen annerledes, som i nærvær av dyp med geotermiske skorsteiner.I havet er det omtrent 50 ganger mer karbon enn inneholdet i atmosfæren. Havet fungerer som en stort karbonsluk og absorberer cirka en tredjedel av den frigitte mengden karbondioksid fra menneskelig aktivitet. I de øvre lag av verdenshavene er karbondioksid delvis bundet av fotosyntesen. Med ved økende oppløsning av karbondioksid senkes alkaliteten til saltvann, og det er fryktet at dette vil påvirke dannelsen av skjell hos organismer. På den annen side er det bevis for at økt karbondioksid konsentrasjon stimulerer noen arter til økt skjellproduksjon.
=== Forekomst i ferskvann ===
Gjennom spesielle geologiske forhold kan ferskvann oppta betydelige mengder med karbondioksid, som vann fra mineralkilder eller i innsjøer i utdødde vulkaner, kalt Maarer. I sjeldne tilfeller inntreffer naturkatastrofer på grunn karbondioksid. I 1986 inntraff en katastrofe på Lake Nyos i Kamerun. Innsjøen ligger i et gammelt vulkankrater i Oku-vulkansk område. Et magmakammer strømmet ut i innsjøen, og karbondioksid ble oppløst i vannet slik at det ble mettet. Sannsynligvis forårsaket et jordras at store mengder karbondioksid fra innsjøen ble sluppet ut, noe som drepte omkring 1700 innbyggere og 3500 dyr i omkringliggende landsbyer. I 1984 inntraff en liknende katastrofe ved Lake Monoun der vannet ble mettet med karbondioksid på grunn av en slik hendelse. Under denne spontane frigjøringen av karbondioksid omkom 37 mennesker. Dessuten har Kivusjøen i Sentral-Afrika høye konsentrasjoner av oppløste gasser på dypt vann. Det er anslått at rundt 250 km³ karbondioksid er oppløst i denne innsjøen.
=== Forekomst utenom jorden ===
Atmosfæren på Venus består av cirka 96,5 % karbondioksid, og har en massen på cirka 90 ganger Jordens atmosfære, med et trykk på 90 bar. Det høye karbondioksidinnholdet er en årsak til den sterke drivhuseffekten på planeten. Videre i forhold til jorden har den gjennomsnittlig en 41 millioner kilometer kortere avstand fra solen, noe som resulterer i en overflatetemperatur på cirka 480 °C. Karbondioksid er også den viktigste delen av atmosfære på Mars, som utgjør rundt 95 % av innholdet. På polene til Mars er den atmosfærisk delen av karbondioksid delvis bundet som tørris. Det atmosfæriske trykk er svært lavt, bare cirka syv millibar, noe som fører til at dens drivhuseffekten bare gir en økning av temperaturen på om lag 5 °C. Dette til tross for det høye karbondioksidinnhold. Atmosfærene til de ytre planetene i solsystemet, samt til deres satellitter, inneholder også karbondioksid. Opprinnelsen til denne er knyttet til konsekvensene av kometer som Shoemaker–Levy 9 og kosmisk støv. Med instrumenter som Hubble-teleskopet har NASA funet eksoplaneter som HD 189733 b med karbondioksid.Karbondioksid er funnet både i det interstellare rom, i den protoplanetarisk skive og rundt unge stjerner. Dannelsen skjer ved overflatereaksjoner med karbonmonoksid og oksygen til vann- og ispartikler ved temperaturer rundt -123 °C (150 K). Ved fordampning av isen frigjøres karbondioksid. I det frie rommet mellom, er konsentrasjonen forholdsvis lav, ettersom vann og karbonmonoksid er dannet ved reaksjoner med atomært og molekylært hydrogen.
== Utvinning og produksjon ==
Karbondioksid som produseres ved forbrenning av karbonholdige brennstoffer, spesielt fossile energikilder. Totalt blir omtrent 36 milliarder tonn karbondioksid per år frigjort i verden, og dette blir sluppet ut i atmosfæren. Prosesser for karbonfangst og -lagring er for tiden (2016) i begynnelsen av sin utvikling, og er ennå ikke klar for serieproduksjon. Metodenes effektivitet og lønnsomhet, spesielt i sammenheng med bærekraftige energisystemer, blir vurdert kritisk.Karbondioksid dannes ved reaksjon mellom karbon og oksygen:
C
+
O
2
⟶
C
O
2
;
Δ
H
=
−
394
k
J
/
m
o
l
{\displaystyle \mathrm {C\ +\ O_{2}\longrightarrow \ CO_{2}\ ;\quad \Delta } H=-394\;\mathrm {kJ/mol} }
Teknisk sett er karbondioksid generert når en brenner koks med luftoverskudd. Ved kullforgassing og dampreforming av naturgass, er karbondioksid et produkt av vann-gass-skiftreaksjonen i syntesegassproduksjon:
C
O
+
H
2
O
←
→
C
O
2
+
H
2
Δ
H
R
298
0
=
−
41
,
2
k
J
/
m
o
l
{\displaystyle \mathrm {CO+H_{2}O\;{\overrightarrow {\leftarrow }}\;CO_{2}+H_{2}} \qquad \Delta H_{R\ 298}^{0}=-41{,}2\ \mathrm {kJ/mol} }
For anvendelse i Haber–Bosch-prosessen og metanolproduksjon blir syntesegassen vasket, for eksempel ved rectisolmetoden, slik at karbondioksid blir produsert i store mengder i meget ren form. Karbondioksid oppstår som et biprodukt ved kalkbrenning. Ved påfølgende rensing ved dannelsen av kaliumkarbonat til bikarbonat og påfølgende utslipp ved oppvarming, blir om lag 530 millioner tonn gjenvunnet hvert år.
For anvendelse i et laboratorium kan karbondioksid frigjøres fra kalsiumkarbonat og saltsyre, for eksempel i et Kipp's apparat. Enheten var tidligere i mye brukt i laboratorier, men metoden blir nå sjelden brukt, siden karbondioksid er tilgjengelig i gassflasker eller som tørris.
== Egenskaper ==
=== Fysiske egenskaper ===
Karbondioksid opptrer ved normalt trykk som et fast stoff ved temperaturer under -78,5 °C. Dette stoffet kalles tørris. Hvis dette blir oppvarmet vil det ikke smelte, men blir sublimert direkte til gassform.
Trippelpunkt der de tre fasene av faststoff, væske og gass finnes ved termodynamisk likevekt, er ved en temperatur på -56,6 °C og et trykk på 5,19 bar.Den kritiske temperaturen er 31,0 °C, det kritiske trykket 73,8 bar og den kritiske tettheten 0,468 g/cm³. Under den kritiske temperaturen kan karbondioksid komprimeres ved trykkøkning til en fargeløs væske. Ved romtemperatur kreves et trykk på cirka 60 bar for at CO2 skal være i væskeform.
Fast karbondioksid krystalliserer i kubisk krystallstruktur i romgruppe Pa-3 (romgruppe nummer 205) med gitterparameteren a = 562,4 pm.Karbondioksid absorberer elektromagnetisk stråling hovedsakelig i regionen av spektret av infrarød, noe som gir molekylær vibrasjoner. Dette er selve årsaken til stoffets egenskap som klimagass.
Dens løselighet i vann er forholdsvis høy. Ved 20 °C under normalt trykk er metning i likevekt med ren karbondioksid ved 1688 mg/l. For sammenligning er løseligheten av oksygen eller nitrogen som følger: I rent oksygen er metningen allerede nådd ved 44 mg/l og ved ren nitrogen ved 19mg/l. I standard tilstand er tetthet av karbondioksid 1,98 kg/m³.
=== Molekylære egenskaper ===
Karbondioksidmolekylet er lineært, det vil si at alle tre atomer ligge på en rett linje. Karbonet er bundet til to oksygenatomer med dobbeltbindinger, begge oksygenatomene har to frie elektronpar. Karbon-oksygen avstanden er 116,32 pm Karbon-oksygenbindinger er polarisert på grunn av de forskjellige elektronegativitetene til karbon og oksygen. Imidlertid vil de elektriske dipolmomenter oppheve hverandre utover på grunn av symmetri, slik at molekylet ikke har noe elektrisk dipolmoment.
=== Kjemiske egenskaper ===
Oppløst i vann danner karbondioksid karbonsyre (H2CO3), hvor mer enn 99 % av karbondioksidet bare er fysisk oppløst. Derfor er den vandige løsningen svakt sur. Karbonsyre som sådan, og den oppløste karbondioksid, er i en likevekt med deres dissosiative stoffer hydrogenkarbonat (bikarbonat, HCO3-) og karbonat (CO32-), som er i et pH-verdi avhengig forhold til hverandre. I vann ligger denne likevekten hovedsakelig mot siden av karbondioksid og bare i liten grad dannes det hydrogenkarbonationer.
Dersom oksoniumioner (H3O3) som er dannet i løpet av dissosiasjon blir oppfanget ved tilsetning av en alkalisk oppløsning med hydroksidioner (OH-), idet mengdeforholdet skifter i favør av karbonater.
C
O
2
+
2
H
2
O
⇄
H
C
O
3
−
+
H
3
O
+
{\displaystyle {\rm {CO_{2}+2\ H_{2}O\rightleftarrows HCO_{3}^{-}+H_{3}O^{+}}}}
H
C
O
3
−
+
H
2
O
⇄
C
O
3
2
−
+
H
3
O
+
{\displaystyle {\rm {HCO_{3}^{-}+H_{2}O\rightleftarrows CO_{3}^{2-}+H_{3}O^{+}}}}
Karbondioksid er en meget svak oksidasjonsmiddel. Uedle metaller som for eksempel magnesium fungerer som et sterk reduksjonsmiddel, reagere i med karbondioksid til å danne karbon og metalloksider:
C
O
2
+
2
M
g
⟶
C
+
2
M
g
O
{\displaystyle \mathrm {CO_{2}+2\ Mg\longrightarrow \ C+2\ MgO} }
På grunn av den positive partialladningen til karbon reagerer karbondioksid som elektrofil i karboksylering av karbon nukleofiler slik som metall-alkylider eller alkylmagnesium for å danne en karbon-karbon-binding. Med karbondioksid reagerer med fenolsyre med reaksjonsstoffet fenolkarboksylsyrer.
== Anvendelse ==
Karbondioksid brukes i industrien til mange forskjellige formål. Det er billig, ikke-brennbart og anvendes som komprimert gass, i flytende form, som tørris eller i superkritisk fase. Den kjemiske industrien anvender karbondioksid som et råmateriale for kjemiske synteser.
=== Bruk i næringsmiddelteknologi ===
I drikker som inneholdt karbondioksid stimuleres reseptorceller i munnen, noe som har en forfriskende effekt. For drikker som øl eller champagne kommer karbondioksid fra gjæringsprosessen. I andre drikker som limonade eller sodavann blir CO2 kunstig tilsatt, eller det benyttes naturlig mineralvann som inneholder CO2. Ved produksjon av slike varer blir karbondioksid pumpet inn i drikken under høyt trykk. Der cirka 0,2 % av vannet reagerer med karbondioksid og danner karbonsyre, mens den største del går i oppløsning som en gass i vannet. Som tilsetningsstoff kalles karbondioksid for E 290.Gjær utvikler ved gjæring av sukker karbondioksid som benyttes som hevemiddel ved fremstilling av deig. Bakepulver er en blanding av natriumbikarbonat og et surt salt er også brukt som et hevemiddel, men gir ikke karbondioksid.Ved produksjon av vin brukes tørris som kjølemiddel for å avkjøle nylig plukket druer uten fortynning med vann, noe som vil kunne skape spontan gjæring. Vindyrkerne i Beaujolais i Frankrike bruker kullsyregjæring for å produsere "Beaujolais Primeur .
Ved lagring av frukt og grønnsaker spiller temperaturen en viktig rolle, men det samme gjør også sammensetningen av atmosfæren der disse produktene oppbevares. Hos fruktprodusenter og butikker kan epler som lagres i kontrollerte omgivelser være holdbare i flere tiår. Kunnskapen om at moden frukt forbruker oksygen og avgir karbondioksid, og at en atmosfære uten oksygen vil føre til at modningen stopper, går tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. På 1930-tallet ble det for første gang konstruert et lager der innholdet av oksygen og karbondioksid i luften kontrolleres, dette ble utprøvd i Storbritannia. Den økonomiske betydningen av nøyaktig kontrollerte atmosfærer for fruktlagring er stor. Med tilsetning av karbondioksid til atmosfæren kan holdbarheten forlenges med flere måneder, dermed blir en mindre avhengigheten av import fra varmere strøk om vinteren og våren. På den annen side kan uriktig tilsetning av karbondioksid føre til feil i fruktkjøttet, dermed kan et helt lager eller en containertransport bli verdiløs. De biokjemiske prosessene som fører til den forsinkede modning av frukt er ennå ikke forstått. For tiden er det antatt at både bremsing av modningsprosessen og dannelsen av forskjellige feil forårsaket av stressresponser blir styrt på cellenivå.Frukt, grønnsaker og sopper som i detaljhandel blir pakket i folie, blir gjerne utstyrt med en beskyttende atmosfære, dette for å forlenge holdbarheten. Dette gir også en beskyttelse av friskheten på vei til forbrukeren. I dag blir også kjøtt, fisk og sjømat, pasta, bakervarer og meieriprodukter solgt i slik forpakning. Typiske nivåer er 20 % karbondioksid for storfekjøtt, 50 % for storfekjøtt, svinekjøtt og pasta, 60 % for bakervarer og hele 80 % for fisk. En emballasje med bare karbondioksid unngås. Dette fordi det ville kunne føre til utviklingen av sykdomsfremkallende anaerobe bakterier, og i mange tilfeller påvirke farge og smak på produktene. Bestemmelse av optimal beskyttende atmosfære for et produkt er gjenstand for intens forskning i matindustrien.Superkritisk karbondioksid har høy løselighet for upolare stoffer og kan erstatte giftige organiske Løsemidler. Det brukes som ekstraksjonsmiddel, for eksempel for utvinning av naturstoffer som koffein ved fremstilling av koffeinfri kaffe.
=== Teknisk anvendelse ===
Karbondioksid anvendes ved brannslokking på grunn av sin egenskap til å fortrenge oksygen, spesielt i brannslokningsapparater og automatiske slukkeanlegg. CO2-brannslukningssystemer anvendes for å beskytte siloer eller lagerrom for brannfarlige væsker ved å fylle hele rommet med karbondioksid. Dette har imidlertid ført til gjentatte ulykker, med kvelning til følge. En studie av US Environmental Protection Agency (EPA) rapporterte om 51 ulykker i tidsrommet 1975–1997 med 72 dødsfall og 145 skadete på grunn av slike anlegg.Karbondioksid brukes som kuldemedium i bilbransjen og stasjonære klimaanlegg, som industriell kjøling, supermarkeder og transportkjøling og drikkemaskiner. Den har en stor volummessig kjølekapasitet og dermed en høy effektivitet for et gitt volum. Karbondioksid har en lav miljøbelastning, ettersom det globale oppvarmingspotensialet bare er en brøkdel av de vanlige kjølemedier som brukes i dag. Det har heler ingen ozonnedbrytende potensial. Karbondioksid blir anvendt i sentralvarmesystemer og oppvarming i kjøretøyer. I gasskjølte atomreaktorer av type som Advanced Gas-cooled Reactor blir karbondioksid brukt som kjølemiddel.
Karbondioksid blir anvendt som en inertgass innenfor sveiseteknologi, enten i ren form eller som et tilsetningsstoff sammen med argon eller helium. Ved høye temperaturer er CO2 termodynamisk ustabil derfor er det ikke er referert til som lite reaksjonsvillig, i stedet blir det da omtalt som en aktiv gass.
I en såkalt karbondioksidlaser strømmer kontinuerlig en lasergass gjennom utladningsrøret, denne består av en blanding av nitrogen, helium og karbondioksid. I tillegg til den vanlige faste laseren, er det en av de mest bruket industrielt gasslasere med ytelse mellom 10 W og 20 kW. Virkningsgraden er omtrent 10 til 20 %.I flytende form omsettes karbondioksid i gassflasker. Det finnes to typer: flasker med stigerør for uttak av flytende karbondioksid og flaske uten stigerør for uttak av karbondioksid i gassform. Begge må være i vertikal posisjon ved transport. Flasken uten stigerør anvendes med trykkreduksjonsventil, mens den med stigerør hovedsakelig drives uten. Så lenge det fremdeles er flytende karbondioksid i trykkflasken, er det indre trykket bare avhengig av temperaturen. En måling av fyllingsnivået er derfor bare mulig via veiing for begge flasketypene. Kapasiteten for uttak av gass er begrenset av hvor mye varme som kan absorberes fra omgivelsene, den flytende karbondioksiden må nemlig fordampe i flasken for å gjenoppbygge det trykk som tilsvarer gjeldende temperatur.
Sublimasjon av tørris frembringer en hvit tåke fra den kalde karbondioksid-luftblanding, samt kondensasjon av luftfuktigheten i omgivelsene. Dette gir visuelle effekter som blir brukt i teater og konserter. I dag er det vanlig med tåkekjøling som tilleggsutstyr for røykmaskiner, som drives med flytende karbondioksid.I økende grad blir karbondioksid anvendt i forbindelse med automatiserte prosesser for sandblåsing der overflater med spesielt høy renhet etterstrebes. Med sin kombinasjon av mekaniske, termiske og kjemiske egenskaper, kan «karbondioksid-snø», for eksempel oppløse og fjerne forskjellige typer av overflateurenheter uten gjenværende rester.Superkritisk karbondioksid er et løsemiddel som brukes til rengjøring og avfetting, for eksempel wafere i halvlederindustrien og tekstiler i renserier. Karbondioksid i denne tilstanden benyttes også som et reaksjonsmedium for produksjon av finkjemikalier. Disse brukes for eksempel til fremstilling av smakstilsetninger, fordi isolerte enzymer ofte forblir aktive og ingen rester av oppløsningsmidler forblir i produktene, i motsetning til organiske oppløsningsmidler.
I tertiære oljeutvinning blir superkritisk karbondioksid brukt til fylling av oljereservoar for å rense oljen fra større dyp til overflaten.
=== Bruk som kjemisk råstoff ===
I den kjemiske industri er karbondioksid brukt ved omsetning av ammoniakk, spesielt ved fremstilling av urea. I det første trinnet reagerer ammoniakk og karbondioksid til ammoniumkarbonat, som i det andre trinn reagerer videre under dannelse av urea og vann:
2
N
H
3
+
C
O
2
⟶
[
H
2
N
−
C
O
−
O
]
N
H
4
{\displaystyle \mathrm {2\ NH_{3}+CO_{2}\longrightarrow \lbrack H_{2}N{-}CO{-}O\rbrack NH_{4}} }
[
H
2
N
−
C
O
−
O
]
N
H
4
⟶
H
2
N
−
C
O
−
N
H
2
+
H
2
O
{\displaystyle \mathrm {\lbrack H_{2}N{-}CO{-}O\rbrack NH_{4}\longrightarrow H_{2}N{-}CO{-}NH_{2}+H_{2}O} }
Ved reduksjon med hydrogen blir formamide dannet. Vider vil reaksjon med aminer, så som Dimetylamin blir dimetylformamid dannet.Ved å la karbondioksid reagere med natriumfenolat oppnås gjennom Kolbe–Schmitt-reaksjonen salisylsyre.
Ved reaksjon med etylen blir etylen fremstilt. Dette skjer ved den såkalte OMEGA-Prosessen meget selektivt med vann for å gi til glykol.
Ved reaksjon med karbondioksid med en Grignard-forbindelse fører til dannelse av karbonsyre, for eksempel:
Telomerisering av karbondioksid med to molekyler av 1,3-butadien under homogene Palladium-katalyse fører til dannelse av finkjemikalier som laktoner under milde reaksjonsbetingelser.
Soda (natriumkarbonat) blir fremstilt i solvayprosessen av karbondioksid. Noen metallkarbonater slik som cerusitt, blir produsert for eksempel ved reaksjon mellom metallhydroksider og karbondioksid. Slike stoffer blir brukt som fargestoff.
På et høyt oljepris og lav strømpris, kan det i fremtiden være lønnsomt med utvinning av metan via Sabatier-prosessen fra karbon fra karbondioksid og hydrogen ved elektrolyse, for eksempel via energiproduksjon fra vindkraftverker. Ellers vil videre bruk av karbondioksid bli uøkonomisk av termodynamiske grunner.
=== Resirkulering av karbondioksid ===
I tillegg til karbonfangst og -lagring går forskningen også i retning av å konvertere karbondioksid som dannes under forbrenning av fossile brensler til nyttbare forbindelser, og om mulig, dannelse av energibærere på nytt. For eksempel kan reduksjonsforbindelser slik som metanol og maursyre allerede fremstilles på denne måten.Tilsvarende er syntese av urea en mulighet. Et fransk forskerteam undersøkte organisk katalyse, ved konvertering til formamid eller dens derivater. Sidens energi til å drive prosessen må tilføres, er ikke disse metodene egnet for økonomisk produksjon av energi. Forskere ved RWTH Aachen har utviklet en homogen katalytisk prosess for fremstilling av metanol fra karbondioksid og hydrogen under trykk med en spesiell ruthenium-fosfin-kompleks til stede i katalysatoren og reagenser i en løsning. Likeledes er en kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling av maursyre utviklet med et organometallisk ruthenium-kompleks, karakterisert ved at karbondioksid innehar en dobbelrolle både som reaktant og i en superkritisk form i den ekstraherende fase der maursyren dannes. I en annen variant som er utviklet av en spansk forskningsgruppe, kan karbondioksid omdannes via en iridium-katalysert hydrosilyleringsreaksjon og fanges opp i form av silyl-formater. Fra dette kan maursyre lett skilles ut. Denne reaksjon som allerede har blitt realisert på i mindre skala, foregår under meget milde reaksjonsbetingelser, er meget selektiv og har høy omsetning.I Niederaussem kraftverk utforske RWE og Brain AG hvordan mikroorganismer kan konvertere CO2.
=== Andre bruksområder ===
Karbondioksid var opp til 1950-årene, vanlig i brukt som bedøvelse for mennesker, spesielt i USA, og ble den gangen vurdert som svært tilfredsstillende. Etter dette er mer effektive anestetikum innført.
Imidlertid brukes fortsatt en metode med bedøving med karbondioksid før slakting av dyr. Griser blir ført ned i grupper via en heis i en grop med en atmosfære som inneholder minst 80 % karbondioksid, hvor de mister bevisstheten. Denne prosedyren er kontroversielt og intensiv innsats gjøres for å forbedre metodene ut fra et dyrevernperspektiv. Fisk blir lamslått ved å innføre gassformig karbondioksid eller ved å tilsette kullsyre i vannet. Metoden med å bedøve slaktedyr med karbondioksid er underlagt ulike restriksjoner i forskjellige land, for eksempel bestemmelser for hvilke dyr som tillates bedøvd på denne måten.
Karbondioksid blir anvendt som avføringsmiddel i form av stikkpiller. Ved utvikling av natriumdihydrogenfosfat og natriumbikarbonat under oppløsning av stikkpillen blir karbondioksid frigjort og ekspanderer i tarmen, noe som i sin tur utløser avføringsrefleksen.Karbondioksid virker som et gjødsel, og brukes som det i drivhus. Grunnen til dette er mangelen på karbondioksid forårsaket av plantenes fotosyntese som forbruker CO2. Ved utilstrekkelig påfylling av frisk luft, spesielt om vinteren når ventilasjonen er lukket kan dette bli et problem. Karbondioksidet blir enten innført direkte som en ren gass eller som et forbrenningsprodukt av propan eller naturgass. Dette resulterer i en kobling av gjødsling og oppvarming. Den mulige økning av utbytte avhenger av omfanget av mangel på karbondioksid og i hvilken grad planter er utsatt for lys. Karbondioksid blir anvendt i akvarier som et gjødsel for vannplanter. Ved tilførsel av organisk materiale øker karbondioksidinnholdet i vannet ved åndedrett på bekostning av oksygeninnholdet.CO2 anvendes for å fange blodsugende insekter og smittebærere. Disse bruker karbondioksid som forekommer i pusten til verten til å orientere seg etter. Det blir frigjort fra tørris, fra gassflasker eller fra forbrenning av propan eller butan. Dette lokker insekter i nærheten til å bli dratt inn i et eget innsug.
== Fysiologiske effekter og farer ==
Karbondioksid har skadevirkinger for dyr og mennesker om konsentrasjonen i innåndingsluften blir for stor. Den skadelige virkning er ikke bare basert på fortrengning av oksygenet i luften. EN-standarden EN 13779:2007 deler romluften inne i fire kvaliteter, avhengig av karbondioksidkonsentrasjonen: Verdier under 800 ppm regnes som god kvalitet, som moderat kvalitet regnes verdier mellom 800 og 1000 ppm (0,08 til 0,1 Vol %), mens verdier mellom 1000 og 1400 ppm anses som medium. For verdier over 1400 ppm er luftkvaliteten kategorisert som lav. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet av volumandel CO2 i luften cirka 400 ppm, men det varierer regionalt, og er sterkt avhengig av tid og sesongvariasjoner. Terskel grenseverdi for daglig eksponering i åtte timer per dag er 0,5 %. Ved en konsentrasjon på 1,5 %, øker åndedrettens minuttvolum med mer enn 40 %.
Ved høy konsentrasjon av karbondioksid inntrer reduksjon, eller i verste fall opphør av de autonome reflekser som styrer åndedrettene, først inntreffer hyperventilering og til slutt apné. Fra cirka 5 % karbondioksid i innåndingsluften oppstår hodepine og svimmelhet, ved høyere konsentrasjoner akselerert hjertefrekvens (takykardi), det oppstår økt blodtrykk, åndenød og forstyrrelser av bevisstheten, såkalt CO2-narkose. Konsentrasjon av karbondioksid på 8 % fører til døden i løpet av 30 til 60 minutter.På grunn av at høye karbondioksidkonsentrasjoner forekommer i kjellere, siloer, brønner og kloakkummer, oppstår det stadig ulykker når personer oppholder seg slike steder. Gjennom gjæringsprosesser oppstår det betydelige mengder karbondioksid, ved gjæring av for eksempel én liter eplemost oppstår om lag 50 liter gjæringsgass. Ofte blir flere mennesker offer for en gjærgassforgifting fordi hjelperen under et redningsforsøk selv puster inn karbondioksid og bli bevisstløs. Redningen av et offer i situasjoner med høy karbondioksidkonsentrasjon er bare mulig for profesjonelt redningspersonell med uavhengig åndedrettsvern.Hvis tilstrekkelig ventilasjon ikke er tilstede, er naturlige konsentrasjoner av luften ofte formet av naturlig karbondioksidkilder i grotter og gruveganger. For eksempel har den italienske grotten Grotta del Cane (hundegrotten) en karbondioksidkonsentrasjon på cirka 70 %.Karbondioksidkonsentrasjonen i blodet påvirker dets pH-verdi og således har det en indirekte virkning på oksygenbalansen. Bikarbonat-buffersystemet, som er et karbonsyre-hydrogenkarbonat-buffer, utgjør omtrent 50 % av den totale bufferkapasiteten til blodet, som katalyseres av enzymet karbonsyreanhydrase.
C
O
2
+
2
H
2
O
⇌
H
3
O
+
+
H
C
O
3
−
{\displaystyle \mathrm {CO_{2}+2\ H_{2}O\ \rightleftharpoons \ H_{3}O^{+}+HCO_{3}^{-}} }
Ved lavere pH-verdien vil dets oksygenbindendekapasitet avta. Ved det samme oksygeninnholdet i luften transport hemoglobin mindre oksygen. De såkalte bohreffekten og haldaneeffekten beskriver disse situasjonene. En høy konsentrasjon av karbondioksid er også skadelig for planter. Som en indikatorplante brukes som mais, etter seks dagers eksponering med et karbondioksidnivå på 10 000 ppm får striper på bladene.
== Økologiske betydningen ==
Planter og fotosyntetiske bakterier absorbere karbondioksid fra atmosfæren og omdanner den ved fotosyntese under påvirkning av lys og absorpsjon av vann, til i karbohydrater som glukose. Denne prosessen skjer frittgjør oksygen fra dekomposisjon av vann. De resulterende karbohydrater tjener som energikilder og byggemateriale for alle andre biokjemiske stoffer som polysakkarid, nukleinsyreer og proteiner. Karbondioksid gir dermed råstoff for dannelsen av all biomasse i primærproduksjon til økosystemene.Nedbrytning av biomasse etter celleånding er en reversering av prosessen med fotosyntese, med dannelse av karbondioksid og forbruk av oksygen. Som et eksempel har utåndingsluften fra et menneske et CO2-innhold på cirka 4 %. Alle organismer i et økosystem ånder kontinuerlig, og er dermed avhengig av fotosyntesen som igjen er avhengig av tilgjengeligheten av lys. Dette fører til syklisk økning og reduksjon av karbondioksid i daglige og sesongmessige rytmer, avhengig av forskjellige lysintensitet.
I vann varierer også karbondioksidkonsentrasjonen i henhold til døgn- og årsrytmer. Karbondioksid og andre oppløste karbondsyrestoffer er i kjemisk likevekt, dette bestemmer det fremherskende pH-nivået i vannet i betydelig grad. Det kjemiske likevektsnivået av dissosiasjonen av ammonium/ammoniakk, nitritt/salpetersyrling, sulfid/hydrogensulfid er igjen avhengig av pH-nivået. Sammensetningen av disse stoffene avgjør giftigheten for organismene som lever i vann.Dersom karbondioksid er oppbrukt ved fotosyntese i vannet, noe som indikeres av en pH-verdi nær 8,3, er noen arter av alger og vannplanter i stand til å utvinne den ønskede karbondioksid fra oppløste hydrogenkarbonat, slik at hydroksidioner frigjøres og gjør pH-nivået mer alkalisk. I næringsrike vann som karpedammer kan pH-verdien stige til 12, med tilhørende helsemessige konsekvenser for fisken, for eksempel kjertelnekrose hos karpefisk.Forskere ved Senckenberg Biodiversität und Klima Forschungszentrum hadde i 2012 en felles studie med andre institusjoner, beregnet at sporeplanter, altså lag av lav, alger og mose ved siden av nitrogen, binder cirka 14 milliarder tonn karbondioksid årlig. De binder like mye karbondioksid som det slippes årlig ut av skogbranner og brenning av biomasse over hele verden. Det er imidlertid ikke mulig å bekjempe klimaendringer ved hjelp av lag av sporeplanter, siden denne to-dimensjonale vegetasjonen lagrer klimagassen karbondioksid bare for noen få år.En betydning lagring og frigjøring av karbondioksid skjer i jord. Hvor sterk frigjøringen av organisk bundet karbon fra jord er påvirket av de respektive miljøforhold og andre faktorer. Dette er for tiden i stor grad ukjent. Frigjøringen er imidlertid akselerert ved oppvarming, noe som har vært påvist i nyere studier og som kan ha en effekt på klimaet. Ved å indikere størrelsen av CO2-utslippene kan ulike prosesser bli sammenlignbare rent energimessig og økologisk. Disse vil bli konvertert til utslipp av karbondioksid fra fossile brensler.
== Deteksjon og kvantifisering ==
En enkel påvisning av karbondioksid er oppnådd med en vandig kalsiumhydroksidoppløsning. For dette formål blir gassen som skal undersøkes innført i oppløsningen. Inneholder gassen karbondioksid, reagerer den med kalsiumhydroksid til vann og kalsium (kalk), som utfelles som et hvitt, fast stoff og oppløsningen blir uklar.
C
O
2
+
C
a
(
O
H
)
2
⟶
H
2
O
+
C
a
C
O
3
↓
{\displaystyle \mathrm {CO_{2}+Ca(OH)_{2}\longrightarrow H_{2}O+CaCO_{3}\downarrow } }
Med barytvann, en oppløsning i vann med bariumhydroksid blir testen mer sensitive, ettersom bariumkarbonat er mindre oppløselig enn kalsiumkarbonat.
C
O
2
+
B
a
(
O
H
)
2
⟶
H
2
O
+
B
a
C
O
3
↓
{\displaystyle \mathrm {CO_{2}+Ba(OH)_{2}\longrightarrow H_{2}O+BaCO_{3}\downarrow } }
I vandig oppløsning er karbondioksid titrering med 0,1 N Natronlut til pH-verdien 8,3, fargeforskyvningen av indikatoren fenolftalein. Målingen av syrebindende kapasitet, pH-nivå og elektriske ledningsevne, eller ionestyrken tillater beregning av karbondioksidinnholdet fra disse parameterne som følge av dissosiasjonlikevekt av karbonsyre.
Severinghaus-elektroden er en pH-elektrode med en bufferløsning av natrium, bestemmer karbondioksidkonsentrasjonen av en løsning ved å måle pH-forandring.
C
O
2
+
H
2
O
⇌
H
2
C
O
3
⇌
H
C
O
3
−
+
H
+
{\displaystyle \mathrm {CO_{2}+H_{2}O\ \rightleftharpoons \ H_{2}CO_{3}\rightleftharpoons \ HCO_{3}^{-}+H^{+}} }
Karbondioksid kan etter infrarød- eller Raman-spektroskopi, hvorved de asymmetriske strekkervibrasjonene samt vippevibrasjoner er infrarød-aktive, mens det symmetriske strekkevibrasjonen er Raman-aktivt ved et bølgetall på 1480 cm−1 Raman-aktiv. Instrumentet som brukes til dette kalles NDIR-sensor (non-dispersive infrared sensor).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans-Otto Pörtner: Auswirkungen von CO2-Eintrag und Temperaturerhöhung auf die marine Biosphäre. (PDF; 1,3 MB)
Jens Soentgen, Armin Reller: CO2 – Lebenselixier und Klimakiller. Oekom-Verlag, München 2009, ISBN 978-3-86581-118-9.
James Newton Butler: Carbon Dioxide Equilibria and Their Applications. Lewis Publishers, 1991, ISBN 0-87371-624-8.
Martin M. Halmann, Meyer Steinberg: Greenhouse Gas Carbon Dioxide Mitigation: Science and Technology. CRC Press Inc, 1998, ISBN 1-56670-284-4.
Martin M. Halmann: Chemical Fixation of Carbon Dioxide Methods Recycling: Methods of Recycling CO2 into Useful Products. CRC Press Inc, 1993, ISBN 0-8493-4428-X.
== Eksterne lenker ==
(en) Carbon dioxide – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Carbon Dioxide Information Analysis Center Arkivert 14. august 2011 hos Wayback Machine. U.S. Department of Energy
Carbon Monitoring for Action (CARMA) – Database med informasjon om karbondioksidutslipp fra 50 000 kraftverk og 4000 energiselskaper over hele verden. | Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. | 13,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skansen_brannstasjon | 2023-02-04 | Skansen brannstasjon | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Brannstasjoner i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Skansen brannstasjon ligger Øvre Blekeveien 1 i Bergen. Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen er et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegget fra første del av det 20. århundret. Brannstasjonen er også et godt synlig landemerke fra bygrunnen og et viktig utsiktspunkt.
| Skansen brannstasjon ligger Øvre Blekeveien 1 i Bergen. Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen er et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegget fra første del av det 20. århundret. Brannstasjonen er også et godt synlig landemerke fra bygrunnen og et viktig utsiktspunkt.
== Brannstasjonen ==
Brannstasjonen er tegnet av arkitekt Paul Theodor Bjørnstad og tatt i bruk, som Sandviken brannstasjon, i september 1903. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som førte med seg ny vilje til å investere i brannsikring, både hos bystyret og blant private. Det ble først bevilget penger til bedre bemanning og til innkjøp av nytt utstyr. I juni 1902 vedtok bystyret å bygge de to nye brannstasjonene i Sandviken og på Skansen. Arkitekt Peter Andreas Blix skal først ha tegnet en murbygning i gotisk stil, men byens magistrat mente at en billigere bygning i tre fikk holde.
Arkitektonisk viser Bjørnstads bygning trekk fra tidens jugendstil blandet med lokale bygningstradisjoner inspirert av 1600-tallets og 1700-tallets panelarkitektur. Bygningens uvante arkitektoniske komposisjon førte i sin samtid til harselas fra enkelte kritikere:
Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende syndfjordsk barokkstil. Som bevis på hvilken oppmerksomhet dette sjeldne byggverk vekker hos turister, kan noteres at en flerhet av fremmede tar det for en oldnorsk stavkirke, som med litt flikking og maling er gjort brukbar for en pietetsfull etterslekt. Atter andre tror at det er Tyskekirken, mens en flerhet antar at det smukke byggverk er flyttet fra en eller annen utstilling, hvor det har gjort tjeneste som Camera obscura eller magica.
Brannstasjonen hadde opprinnelig en garasje for ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. Underbrannmesteren hadde en leilighet i 2. etasje. I tårnet var det rom for utkikksvakten med branntelegrafbord og sveivetelefon til hovedbrannstasjonen. Brannstasjon var ikke betjent på dagtid, men om natten var det sovende brannvakt og én våken i utkikkstårnet. Stasjonens siste hest fikk avskjed i 1936 da stasjonen ble utstyrt sin første brannbil.
== Skansedammen ==
Skansedammen ble anlagt i 1881. Tidligere hadde det også vært vannreservoarer her. Skansedammen var opprinnelig knyttet til Mulelven og Svartediket og fungerte som en trykkutjevner for disse. Damanlegget har hatt vesentlig betydning for vernet av den store trehusbebyggelsen i Bergen. Dammen har vært nyttet som badeplass, og det har vært karpefisker i dammen.
I 2001 foreslo Bergen Parkeringsselskap å bygge parkeringsanlegg under dammen. Bystyret fulgte opp med vedtak i 2003. Saken stoppet opp da Riksantikvaren vedtok å frede dammen. Miljøverndepartementet omgjorde fredningen, og i 2010 kunne bystyret igjen vedta parkeringsanlegg. I 2014 begynte anleggsarbeidet. Karpefiskene ble gitt til Akvariet i Bergen som mat til krokodillene. Den nye Skansedammen er 19,5 centimeter dyp. Under dammen ligger et parkeringsanlegg med plass til 193 biler. Den er regulert til beboerparkering, og ble bygget for å fjerne gateparkering. 1. september 2015 var det høytidelig åpning av den nye Skansedammen.
== Betydning ==
Brannstasjonen ble strategisk plassert ved Skansedammen for å verge trehusbebyggelsen i skråningen ned mot Bryggen. Skansen brannstasjon hadde direkte linje ned til hovedbrannstasjonen og hvert 20. minutt ble det avlagt rapport. Flere bybranner på 1900-tallet ble også oppdaget og varslet fra Skansen.
== Fredning og avfredning ==
Skansen brannstasjon ble lagt ned i 1969. Anlegget eies av Bergen kommune og disponeres i dag av buekorpset Skansens Bataljon og kommunens parkavdeling. På bakgrunn av at Bergen kommune i 2003 vedtok planer om å bygge et parkeringshus i Skansedammen ble anlegget fredet av Riksantikvaren 17. januar 2008 som et teknisk-industrielt kulturminne. Av samfunnsmessige hensyn opphevet Miljøverndepartementet fredningsvedtaket 3. juni 2009.
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Brannstasjoner (oversikt)
Bergenskartet.no
Riksantikvarens fredningsvedtak
Miljøverndepartementets oppheving av vedtak Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
Bergens Tidende om gjenåpning av Skansedammen
«Skansen brannstasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skansen brannstasjon ligger Øvre Blekeveien 1 i Bergen. Skansen brannstasjon med den tilhørende Skansedammen er et kulturhistorisk viktig eksempel på brannvernanlegget fra første del av det 20. | 13,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cao_Gangchuan | 2023-02-04 | Cao Gangchuan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. desember', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Luohe'] | Cao Gangchuan (kinesisk: 曹刚川; pinyin: Cáo Gāngchuān, født 1935 i Wuyang i provinsen Henan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti.
Cao studerte i Sovjetunionen. Han var general i Folkets frigjøringshær, og var Kinas forsvarsminister og medlem av Statsrådet fra 2003 til 2008. Som Kinas forsvarsminister var han også selvskreven som statsråd i samme periode.
Fra 2002 til 2007 var han viseformann for Den sentrale militærkommisjon (som stedfortreder for Hu Jintao).
| Cao Gangchuan (kinesisk: 曹刚川; pinyin: Cáo Gāngchuān, født 1935 i Wuyang i provinsen Henan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti.
Cao studerte i Sovjetunionen. Han var general i Folkets frigjøringshær, og var Kinas forsvarsminister og medlem av Statsrådet fra 2003 til 2008. Som Kinas forsvarsminister var han også selvskreven som statsråd i samme periode.
Fra 2002 til 2007 var han viseformann for Den sentrale militærkommisjon (som stedfortreder for Hu Jintao).
== Eksterne lenker ==
(en) Cao Gangchuan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cao Gangchuan hos China Vitae
Biografi | Cao Gangchuan (kinesisk: 曹刚川; pinyin: Cáo Gāngchuān, født 1935 i Wuyang i provinsen Henan i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina. Han var fra 2002 til 2007 medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti. | 13,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deng_Fa | 2023-02-04 | Deng Fa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yunfu'] | Deng Fa (kinesisk: 邓发, pinyin: Dèng Fā, født 7. mars 1906 i Yuncheng i prefekturet Yunfu i provinsen Guangdong i Kina, død 1946) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var president for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites sentrale partiskole, den høyeste utdannelsesinstitusjon innen kommunistpartiet. Han var rektor fra 1939 til 1942.
| Deng Fa (kinesisk: 邓发, pinyin: Dèng Fā, født 7. mars 1906 i Yuncheng i prefekturet Yunfu i provinsen Guangdong i Kina, død 1946) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han var president for Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites sentrale partiskole, den høyeste utdannelsesinstitusjon innen kommunistpartiet. Han var rektor fra 1939 til 1942.
== Eksterne lenker ==
Archives from the University of Heidelberg | Deng Fa (kinesisk: 邓发, pinyin: Dèng Fā, født 7. mars 1906 i Yuncheng i prefekturet Yunfu i provinsen Guangdong i Kina, død 1946) var en kinesisk kommunistisk politiker. | 13,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Momotombo | 2023-02-04 | Momotombo | ['Kategori:12°N', 'Kategori:86°V', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Nord-Amerika', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stratovulkaner', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Vulkaner i Nicaragua'] | Momotombo er en stratovulkan i Nicaragua, ikke langt unna byen León. Vulkanen er 1297 meter høy, og ligger like ved Managuasjøen. Vulkanen hadde et utbrudd i 1610 som tvang innbyggerne i de første spanske bosetningene til å flytte. Ruinene etter disse er bevart i León Viejo (Gamle León). Siste utbrudd var i 2015.
| Momotombo er en stratovulkan i Nicaragua, ikke langt unna byen León. Vulkanen er 1297 meter høy, og ligger like ved Managuasjøen. Vulkanen hadde et utbrudd i 1610 som tvang innbyggerne i de første spanske bosetningene til å flytte. Ruinene etter disse er bevart i León Viejo (Gamle León). Siste utbrudd var i 2015.
== Kilder ==
Global Volcanism Program
== Eksterne lenker ==
Climbing the Momotombo Volcano
Momotombo on stamps Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
Images of Momotombo | Momotombo er en stratovulkan i Nicaragua, ikke langt unna byen León. Vulkanen er 1297 meter høy, og ligger like ved Managuasjøen. | 13,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fang_Zhimin | 2023-02-04 | Fang Zhimin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Kinesiske opprørsledere', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shangrao'] | Fang Zhimin (kinesisk: 方志敏, Wade-Giles: Fang Chih Min; født 21. august 1899 i Yixian i provinsen Jiangxi i Kina, henrettet 6. august 1935) var en kinesisk kommunistisk militær og politisk leder.
Han kom fra fattig bondebakgrunn, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1924. Han hjalp med å organisere partiets organisasjon på provinsnivået. Etter at Shanghaiopprøret slo feil i 1927 vendte Fang hjem til Jiangxi, der han organiserte bøndene og oppfordret dem til væpnet opprør. Fra 1928 til 1933 ledet Fang geriljastrid og tvang gjennom jordreformer. Han etablerte et baseområde i grensetraktene mellom provinsene Jiangxi og Fujian, og organiserte en seksjon av den kinesiske røde armé. Han ble senere valgt til medlem av sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti.
Fang ble tatt til fange av Kuomintang i januar 1935 og ble henrettet i august samme år. | Fang Zhimin (kinesisk: 方志敏, Wade-Giles: Fang Chih Min; født 21. august 1899 i Yixian i provinsen Jiangxi i Kina, henrettet 6. august 1935) var en kinesisk kommunistisk militær og politisk leder.
Han kom fra fattig bondebakgrunn, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1924. Han hjalp med å organisere partiets organisasjon på provinsnivået. Etter at Shanghaiopprøret slo feil i 1927 vendte Fang hjem til Jiangxi, der han organiserte bøndene og oppfordret dem til væpnet opprør. Fra 1928 til 1933 ledet Fang geriljastrid og tvang gjennom jordreformer. Han etablerte et baseområde i grensetraktene mellom provinsene Jiangxi og Fujian, og organiserte en seksjon av den kinesiske røde armé. Han ble senere valgt til medlem av sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti.
Fang ble tatt til fange av Kuomintang i januar 1935 og ble henrettet i august samme år. | Fang Zhimin (kinesisk: 方志敏, Wade-Giles: Fang Chih Min; født 21. august 1899 i Yixian i provinsen Jiangxi i Kina, henrettet 6. | 13,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dari%C3%A9nplanen | 2023-02-04 | Dariénplanen | ['Kategori:1698 i Nord-Amerika', 'Kategori:1700 i Nord-Amerika', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1698', 'Kategori:Nord-Amerikas historie', 'Kategori:Opphør i 1700', 'Kategori:Politikk i 1698', 'Kategori:Politikk i 1700'] | Dariénplanen var et mislykket forsøk av Skottland på å etablere en koloni kalt «New Caledonia» på Panamaneset på 1690-tallet.
| Dariénplanen var et mislykket forsøk av Skottland på å etablere en koloni kalt «New Caledonia» på Panamaneset på 1690-tallet.
== Eksterne lenker ==
Darién-expeditionen – mer detaljerad information om händelsen | Dariénplanen var et mislykket forsøk av Skottland på å etablere en koloni kalt «New Caledonia» på Panamaneset på 1690-tallet. | 13,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uidentifisert_flygende_objekt | 2023-02-04 | Uidentifisert flygende objekt | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2021-09', 'Kategori:Mysterier', 'Kategori:Pseudovitenskap'] | For alternativer, se UFO (alternativer)
Uidentifisert flygende objekt (ufo) er brukt for å beskrive antatt fysiske objekter observert i lufta og som umiddelbart ikke kan identifiseres.
Når objektet blir identifisert, reklassifiseres det til IFO (identifisert flygende objekt). De fleste observasjoner av flygende objekter blir identifisert som værballonger, fly, planeter eller naturlige fysiske fenomener som skaper bevegelig eller stillestående lys, for eksempel linseskyer.
I den senere tid er det vist til at mange slike observasjoner kan være knyttet til hemmelige militær forskning på nye flytyper og alternative framdriftsformer for fly.
Begrepet «ufo» blir av mange ikke brukt for å beskrive et uidentifisert flygende objekt, snarere for å beskrive et identifisert flygende objekt. Mange som observerer slike objekter, som oftest i form av bevegelig lys, legger til grunn at en har sett en farkost eller romfartøy fra en ikke-jordisk sivilisasjon.
Den moderne interessen for emnet begynte etter at Kenneth Arnold hevdet å ha sett en rekke objekter som «fløy som tallerken slynget over vann» som ifølge Arnold så ut som «halen til en kinesisk drake», den 24. juni 1947 i nærheten av Mount Rainier i Washington og i 1950 ble det observert og filmet en UFO over Great Falls i Montana.
George Adamski hevdet i boken Flying Saucers Have Landed (1953) at han møtte utenomjordiske vesen i november 1952. Siden da har slike observasjoner vært kilde til utallige sanger, bøker, filmer og dokumentarer, mye knyttet til populærlitteratur. En kjent observasjon er knyttet til byen Roswell i New Mexico, USA.
En meningsmåling foretatt i USA i 1996 viste at 71 prosent av de spurte trodde myndighetene skjulte informasjon om hva ufoer var. Den viktigste organisasjonen som fremmer krav om at USA myndigheter skal avdekke sine kontakter med utenomjordiske kaller seg Disclosure-prosjektet.
I 2008 offentliggjorde det britiske forsvarsdepartementet sine rapporter om UFO/IFO-aktivitet fram til 2002. Rapporten konkluderer med at det ikke finnes noen beviser for at flygende tallerkener og andre uidentifiserte flygende objekter er noe annet enn naturlige fenomener. Rapporten sier også: «Bevismaterialet tyder på at meteorer er ansvarlige for en del av UFO-observasjonene. Det finnes også store mengder bevis som støtter teorien om at en del av fenomenene skyldes fysiske, elektriske og magnetiske fenomener i atmosfæren.»
| For alternativer, se UFO (alternativer)
Uidentifisert flygende objekt (ufo) er brukt for å beskrive antatt fysiske objekter observert i lufta og som umiddelbart ikke kan identifiseres.
Når objektet blir identifisert, reklassifiseres det til IFO (identifisert flygende objekt). De fleste observasjoner av flygende objekter blir identifisert som værballonger, fly, planeter eller naturlige fysiske fenomener som skaper bevegelig eller stillestående lys, for eksempel linseskyer.
I den senere tid er det vist til at mange slike observasjoner kan være knyttet til hemmelige militær forskning på nye flytyper og alternative framdriftsformer for fly.
Begrepet «ufo» blir av mange ikke brukt for å beskrive et uidentifisert flygende objekt, snarere for å beskrive et identifisert flygende objekt. Mange som observerer slike objekter, som oftest i form av bevegelig lys, legger til grunn at en har sett en farkost eller romfartøy fra en ikke-jordisk sivilisasjon.
Den moderne interessen for emnet begynte etter at Kenneth Arnold hevdet å ha sett en rekke objekter som «fløy som tallerken slynget over vann» som ifølge Arnold så ut som «halen til en kinesisk drake», den 24. juni 1947 i nærheten av Mount Rainier i Washington og i 1950 ble det observert og filmet en UFO over Great Falls i Montana.
George Adamski hevdet i boken Flying Saucers Have Landed (1953) at han møtte utenomjordiske vesen i november 1952. Siden da har slike observasjoner vært kilde til utallige sanger, bøker, filmer og dokumentarer, mye knyttet til populærlitteratur. En kjent observasjon er knyttet til byen Roswell i New Mexico, USA.
En meningsmåling foretatt i USA i 1996 viste at 71 prosent av de spurte trodde myndighetene skjulte informasjon om hva ufoer var. Den viktigste organisasjonen som fremmer krav om at USA myndigheter skal avdekke sine kontakter med utenomjordiske kaller seg Disclosure-prosjektet.
I 2008 offentliggjorde det britiske forsvarsdepartementet sine rapporter om UFO/IFO-aktivitet fram til 2002. Rapporten konkluderer med at det ikke finnes noen beviser for at flygende tallerkener og andre uidentifiserte flygende objekter er noe annet enn naturlige fenomener. Rapporten sier også: «Bevismaterialet tyder på at meteorer er ansvarlige for en del av UFO-observasjonene. Det finnes også store mengder bevis som støtter teorien om at en del av fenomenene skyldes fysiske, elektriske og magnetiske fenomener i atmosfæren.»
== UFO-forskning i Norge ==
Registrering og forskning på observasjoner i Norge ble foretatt av flere grupper og personer allerede tidlig på 1950-tallet. Sammen med 2-3 andre samlet for eksempel Thorstein Thelle i Norsk Helikopterklubb inn rapporter fra 1951 og i noen år fremover. Det oppstod i tillegg lokale grupper rundt om i forskjellige byer (blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim) utover 1950- og 1960-tallet.
I Oslo-området dukket Nordisk UFO Studiesirkel opp (1959-1960, leder Gunvald Weie, Oslo), sammen med UFO-Informasjon (ca. 1970: Arne Børcke og Hans-Kristian Moe, Oslo), og Populærvitenskapelig Forening (ca. 1968: Wilhelm Simonsen, Kløfta). I Bergen ble det dannet en uformell gruppe ca. 1954, som munnet ut i etableringen av Foreningen UFO-Bergen (1967-1973, Finn W. Kalvik og Nils Sælensminde). I Stavanger ble Stavanger UFO-Forening (som nå heter UFO-Rogaland) startet opp den 4/4-1967 (Robert Moklev, Tora Greve, Trond Lauvås). I Trondheim ble Trondheim UFO-Forening stiftet (1968-1973: Tormod Hagen, Kolbjørn Stenødegård), og i Sandefjord var gruppen Fremmedvitenskapelig Informasjon aktiv (1978-1984: Einar Larsen, Sandefjord).
Foreningen UFO-Bergen og Trondheim UFO-Forening gikk i 1974 sammen og dannet Norsk UFO Center (NUFOC), en etter hvert landsomfattende organisasjon. I 1978 oppstod en deling av organisasjonen, med en utbrytergruppe (sentrert på Lillestrøm) som tok navnet Riksorganisasjonen UFO-Norge. Noe lignende gjentok seg i 1981, da leder for NUFOC siden 1974, Kolbjørn Stenødegård, gikk ut og dannet Norsk Institutt for Vitenskapelig Forskning og Opplysning (NIVFO, 1981–1995). NUFOC gikk sammen med Riksorganisasjonen UFO-Norge igjen samme år og skiftet navn til UFO-Norge (1982―2016).I 1981 ble også Nordic UFO Groups dannet, et redaksjonelt samarbeid mellom NUFOC, Riksorganisationen UFO-Sverige og The UFO Research of Finland. Gruppen (ved UFO-Norge) utga det engelskspråklige tidsskriftet Nordic UFO Newsletter (1981–1989) og (UFO-Norge alene) UFO-Norway News (1990–92).
I 1997 ble Norsk Organisasjon for Studiet av Utenomjordisk Intelligens (NETI) dannet, som foreløpig nyeste UFO-gruppe i Norge. NETI var en mer pro-ET organisasjon enn de foran nevnte.
August 2016 slo UFO-Norge og NETI seg sammen til én organisasjon, Norsk Ufosenter (NUFOS)
Alle disse gruppene samlet inn rapporter i enkelte tidsrom. NUFOS og UFO-Rogaland er imidlertid de eneste gruppene som fortsatt eksisterer.
UFO-fenomenet i Hessdalen var spesielt gjenstand for UFO-Norges studier (blant annet sammen med Riksorganisationen UFO-Sverige) fra 1982 og flere år fremover. NIVFO gjorde egne undersøkelser og konkluderte delvis med at fenomenet hadde en konvensjonell forklaring.
Mange av disse gruppene ga/gir ut sine egne tidsskrifter og publikasjoner:
Den Flyvende Tallerken, 2007–2013, NETI.
Ekstern, 1980, Fremmedvitenskapelig Informasjon.
European UFO/UAP Newsletter, 1985, NIVFO.
Intern, 1978-79, Fremmedvitenskapelig Informasjon.
Intern Avis For NUFOC, 1977-78, NUFOC.
Intern NIVFO Informasjon, 1981-85, NIVFO.
Internt UFO Forum, 1979-81, NUFOC (ISSN 0800-2576).
Klipprunden, 1982-95, UFO-Norge.
NIVFO-Bulletin, 1981-95, NIVFO (ISSN 0800-0360).
Nordic UFO Newsletter, 1981-88, UFO-Norge (ISSN 0800-1154).
Nordisk UFO Studiehefte, 1959-60 (?), Norsk UFO Studiesirkel.
Norsk UFO Forum, 1973-75, NUFOC (Trondheim, ISSN 0802-5568).
Norsk UFO-Tidsskrift, 1970, UFO-Informasjon (4/1970 ble utgitt av NUFOC i 1976).
Norwegian UFO Newsletter, 1981-86, NIVFO.
Nytt, 1979, Fremmedvitenskapelig Informasjon.
PF-Nytt, 1968-69, Populærvitenskapelig Forening.
Polarnytt, 1980-81, NUFOC.
Project Hessdalen Bulletin, 1983-85, UFO-Norge.
Rapportnytt, 1974-81, NUFOC (Bergen, ISSN 0800-2568).
Tid og Rom, 1981-84, Fremmedvitenskapelig Informasjon (ISSN 0333-4805).
UFO, 1982–, UFO-Norge (fra 2016 NUFOS) (ISSN 0800-1758, fra 2010 sammen med UFO-Aktuellt fra UFO-Sverige).
UFO-Fenomener Over Norge, 1983-84, NIVFO.
UFO Forum, 1976-78, NUFOC (Trondheim, ISSN 0800-255X , fortsettelse av Norsk UFO Forum).
UFO Info, 197- (?), UFO-Informasjon.
UFO-Norge Nytt, 1979-81, Riksorganisasjonen UFO-Norge (ISSN 0800-1960).
UFO-Norway News, 1989-1992, UFO-Norge (ISSN 0800-2453).
UFO-Nytt, 1998-2000 & 2006-2008, NETI (som DOC eller PDF pr. e-post fra 2006).I tillegg har enkeltpersoner utgitt et par andre UFO-relaterte tidsskriftet på 1960- og 1970-tallet:
Fakta?, 1969-73 (Asle Overholdt) og Norsk UFO-Bulletin, 1965-66 (Ivar T. Martinsen).
Av alle disse tidsskriftene er det i dag bare UFO (fra NUFOS) som fremdeles blir utgitt.
== UFO-ringen på Espevær ==
En oktobernatt ved fullmåne i 1975 ble det flere steder observert en lysende gjenstand som gikk over himmelen mot Espevær på Bømlo. I april 1976 ble det oppdaget en stor ringformet forsenkning vest på øya. Omkretsen er ca. 63 meter og jorden var presset ned ca. 7 cm i et 40 cm bredt spor. Enkelte botanikere foreslo at det kunne være en såkalt heksering (soppvekst). Imidlertid, etter at forskere fra Bergen besøkte stedet i mai, deriblant representanter for NUFOC som tok jordprøver, ble denne teorien tilbakevist. Enkelte ufologer mener at dette er det største UFO-avtrykket i verden, selv om de fleste mener at fenomenet har en naturlig forklaring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
UFO - en kort kulturhistorie - artikkel fra forskning.no 26.3.03 | thumb|Frokosttallerken og grøtbolle for barn, utformet av [[Anne Lofthus for Stavangerflint tdilig på 1960-tallet.]] | 13,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_B%C3%B8rke | 2023-02-04 | Lars Børke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere'] | Lars-Edvin Børke (født 19. februar 1947, død 28. april 2007) var en norsk vokalist, låtskriver og komponist. Han var utdannet tømrer med håndlafting som spesialitet. Børke begynte sin sangkarriere mens han ennå gikk på skolen og debuterte på plate med singelen «Maria» i 1974. Etter hvert etablerte han seg som studiomusiker og komponist i Oslo. Sammen med Ole Paus er han opphavsmannen til sangen «Innerst i sjelen».
Børke skrev også den norske teksten til "La dem hvile i fred" ("It's Nothin' to Me").
| Lars-Edvin Børke (født 19. februar 1947, død 28. april 2007) var en norsk vokalist, låtskriver og komponist. Han var utdannet tømrer med håndlafting som spesialitet. Børke begynte sin sangkarriere mens han ennå gikk på skolen og debuterte på plate med singelen «Maria» i 1974. Etter hvert etablerte han seg som studiomusiker og komponist i Oslo. Sammen med Ole Paus er han opphavsmannen til sangen «Innerst i sjelen».
Børke skrev også den norske teksten til "La dem hvile i fred" ("It's Nothin' to Me").
== Diskografi ==
50 kroner og en gullring 1975
Mayday 1976
Discovery (med Lasa) 1978
Released (med Lasa) 1980
Vind fra vest (med Cathy Ryen) 1982
Nye horisonter 1984
Fra femti kroner & en gullring til kjærlighetsnatta 1975-1995 (1995)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Børke på Internet Movie Database
(en) Lars Børke på Discogs
(en) Lars Børke på MusicBrainz
(en) Lars Børke på Spotify
(no) Lars Børke på Rockipedia | Lars-Edvin Børke (født 19. februar 1947, død 28. | 13,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_Endsj%C3%B8 | 2023-02-04 | Henry Endsjø | ['Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Redaktører for Aftenposten'] | Henry Eugen Endsjø (født 31. mars 1894 i Kristiania, død 23. juni 1973) var en norsk journalist, redaktør og pressemann. Han var mangeårig journalist i Aftenposten, og var avisens sjefredaktør fra 1941 til 1945. Ledelsen i Aftenposten bestod i denne perioden også av sjefssekretærene (redaksjonssekretærene) Simon Wright Flood og Arne Pauss Pausett og redaktør Doery Smith. Endsjø begynte som redaksjonssekretær i Smaalenenes Amtstidende i 1914 og ble ansatt som journalist i Aftenposten i 1917. Han var redaktør for Smaalenenes Amtstidende 1918–1919, og begynte i 1919 igjen i Aftenposten. Han ble sjefsekretær (redaksjonssekretær) i Aftenposten i 1927 og ble senere redaktør for A-magasinet, Aftenpostens ukemagasin, en stilling han hadde frem til han ble avisens sjefredaktør. Endsjø var under andre verdenskrig også styremedlem i NTB og president i Norsk Presseforbund.Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid.
Han ble gift i 1928 med Ingeborg Cathrine Margrethe (Thrine) Munthe (f. 1905), datter av Johan Fredrik Næser Munthe og barnebarn av forsvarsminister og kommanderende general i Norge Adolph Frederik Munthe. Thrine Munthes tante Thrine Schibsted (født Munthe) var eier av Aftenposten.
| Henry Eugen Endsjø (født 31. mars 1894 i Kristiania, død 23. juni 1973) var en norsk journalist, redaktør og pressemann. Han var mangeårig journalist i Aftenposten, og var avisens sjefredaktør fra 1941 til 1945. Ledelsen i Aftenposten bestod i denne perioden også av sjefssekretærene (redaksjonssekretærene) Simon Wright Flood og Arne Pauss Pausett og redaktør Doery Smith. Endsjø begynte som redaksjonssekretær i Smaalenenes Amtstidende i 1914 og ble ansatt som journalist i Aftenposten i 1917. Han var redaktør for Smaalenenes Amtstidende 1918–1919, og begynte i 1919 igjen i Aftenposten. Han ble sjefsekretær (redaksjonssekretær) i Aftenposten i 1927 og ble senere redaktør for A-magasinet, Aftenpostens ukemagasin, en stilling han hadde frem til han ble avisens sjefredaktør. Endsjø var under andre verdenskrig også styremedlem i NTB og president i Norsk Presseforbund.Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid.
Han ble gift i 1928 med Ingeborg Cathrine Margrethe (Thrine) Munthe (f. 1905), datter av Johan Fredrik Næser Munthe og barnebarn av forsvarsminister og kommanderende general i Norge Adolph Frederik Munthe. Thrine Munthes tante Thrine Schibsted (født Munthe) var eier av Aftenposten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Biografi i Hvem er Hvem 1930 | Henry Eugen Endsjø (født 31. mars 1894 i Kristiania, død 23. | 13,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Doery_Smith | 2023-02-04 | Doery Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Doery Smith (født 19. oktober 1896, død mars 1983) var en norsk journalist, forfatter og redaktør. Han begynte i Aftenposten i 1924 og var kulturredaktør fra 1941 til 1945 etter pålegg fra okkupasjonsmakten. Smith var medlem av Nasjonal Samling fra 23. september 1940 til frigjøringen. Smith ble i 1948 tiltalt for landssvik, men tiltalen ble trukket fordi sjefredaktør Henry Endsjø hadde blitt frifunnet for sitt virke i Aftenposten. Påtalemakten mente dessuten at Smiths virksomhet i Aftenposten var av liten betydning rettslig sett.Mellom 1957 og 1960 utgav han litteraturtidsskriftet Segelfoss Tidende, som hovedsakelig inneholdt stoff knyttet til Knut Hamsuns forfatterskap.
| Doery Smith (født 19. oktober 1896, død mars 1983) var en norsk journalist, forfatter og redaktør. Han begynte i Aftenposten i 1924 og var kulturredaktør fra 1941 til 1945 etter pålegg fra okkupasjonsmakten. Smith var medlem av Nasjonal Samling fra 23. september 1940 til frigjøringen. Smith ble i 1948 tiltalt for landssvik, men tiltalen ble trukket fordi sjefredaktør Henry Endsjø hadde blitt frifunnet for sitt virke i Aftenposten. Påtalemakten mente dessuten at Smiths virksomhet i Aftenposten var av liten betydning rettslig sett.Mellom 1957 og 1960 utgav han litteraturtidsskriftet Segelfoss Tidende, som hovedsakelig inneholdt stoff knyttet til Knut Hamsuns forfatterskap.
== Verk ==
Smith, Doery (1942). Hr. Wessel, en nordmand. Johan Herman Wessel 1742-1942,
Smith, Doery (1943). Johannes Ewald. Eventyr - erotik - epos 1743-1943. Oslo: Norden.
Smith, Doery (1944). Hvaler-mysteriet: ligger løsningen i oldtiden eller hos vitenskapen ?. Oslo: Centralforl.
== Referanser == | Doery Smith (født 19. oktober 1896, død mars 1983) var en norsk journalist, forfatter og redaktør. | 13,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Mowat | 2023-02-04 | Karen Mowat | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1675', 'Kategori:Fødsler i 1630', 'Kategori:Fødsler på 1600-tallet', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Kvinnherad kommune', 'Kategori:Personer fra Tysnes kommune'] | Karen Mowat - het som gift Karen Axelsdatter Rosenkrantz (født ca. 1630 på Tysnes - døde i Christiania i 1675) var datter av admiral Axel Mowat og Karen Bildt, og den rikeste arving på Vestlandet etter at begge brødrene hennes døde unge.I 1643 ble hennes bror, sjøoffiseren Axel Mowat, drept i duell med sin slektning Lauritz Galtung (som til gjengjeld ble landsforvist, men kom tilbake alt året etter).
| Karen Mowat - het som gift Karen Axelsdatter Rosenkrantz (født ca. 1630 på Tysnes - døde i Christiania i 1675) var datter av admiral Axel Mowat og Karen Bildt, og den rikeste arving på Vestlandet etter at begge brødrene hennes døde unge.I 1643 ble hennes bror, sjøoffiseren Axel Mowat, drept i duell med sin slektning Lauritz Galtung (som til gjengjeld ble landsforvist, men kom tilbake alt året etter).
== Ekteskap og jordegods ==
Under et julegilde på Bergenhus fridde den forgjeldete danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz til Karen, og faren hennes var skeptisk til en frier med et så opplagt økonomisk motiv. Men Karen fikk sin vilje igjennom, og paret giftet seg i 1658. De slo seg ned på herresetet Hatteberg, en del av Karens arv i Kvinnherad. Der satte de i gang oppføring av et nytt herresete, men Ludvig stakk snart av til København, der han håpet på et høyt embete; hans plan var å selge konens eiendommer i Norge og kjøpe et gods i Danmark i stedet. Men kongen kom ikke med tilbud om noe embete, tvert om var han mer opptatt av å ha lojale embetsmenn i Norge. I to år ventet Ludvig forgjeves, mens Karen satt tilbake på en byggetomt der kostnadene hauget seg opp med murere fra Skottland og gartnere fra Nederland, og ektefellen langt borte i København der han festet og ødslet bort hennes arv. Snart var paret helt forgjeldet. I brev kaller hun hans oppførsel «ret gallschap» (ren galskap). Han trygler henne om å ta med barna og flytte til ham i København, mens hun vil bli i Norge og står fast på at hans plass også er der. Etter to år ga han etter og kom tilbake til Norge, til en kone utslitt av skattekrav, gjeld og jordleie hun ikke fikk betalt. Men nå gikk Ludvig inn for å få godsets økonomi i orden, og bygningen stod ferdig i 1665. Ti år senere døde Karen Mowat i Christiania. Det er ukjent hva hun gjorde der, og hva hun døde av.Med henne og farens søster, som også het Karen, døde slekten Mowat ut.Tre år etter Karens død ble Hatteberg opphøyet til baroniet Rosendal. Knut Galtung Døsvig, en fjern slektning av den Lauritz Galtung som drepte Karens bror i duell i 1643, besøkte første gang baroniet i 1962 sammen med sin far Sigurd Galtung Døsvig. Familien med røtter i Hardanger, og feriested på Ænes der Karen Mowats halvbror Anders Axelson vokste opp, følte tilknytning til stedet, og på 1990-tallet begynte Knut Galtung Døsvig å støtte baroniet økonomisk.
== Etterkommere ==
Av de ni barna døde tre tidlig, og tre sønner ble drept i krig. Sønnen Axel Rosenkrantz ble han som overtok godset i Rosendal, anla rosehagen og gjenskapte sin mors formue ved å behandle bøndene hardt og hensynløst. Datteren Justine Cathrine Rosenkrantz kom til hoffet i København som hoffdame for Christian 5.s tyske dronning Charlotte Amalie, men ble idømt livsvarig fengsel i 1699 etter å ha forsøkt å forgifte en annen hoffdame.
== Referanser ==
== Se også ==
Karen Mowat-Suite
== Eksterne lenker ==
Karen Axelsdatter Rosenkrantz (Mowatt) på Geni.com
Om Karen Mowat | Karen Mowat - het som gift Karen Axelsdatter Rosenkrantz (født ca. 1630 på Tysnes - døde i Christiania i 1675) var datter av admiral Axel Mowat og Karen Bildt, og den rikeste arving på Vestlandet etter at begge brødrene hennes døde unge. | 13,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rockmond_Dunbar | 2023-02-04 | Rockmond Dunbar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Oakland', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-03'] | Rockmond Dunbar (født 11. januar 1973 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller.
Dunbar er kanskje mest kjent for sin rolle som Benjamin Miles Franklin i serien Prison Break, og Kenny Chadway i den anerkjente TV-serien Soul Food.
| Rockmond Dunbar (født 11. januar 1973 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller.
Dunbar er kanskje mest kjent for sin rolle som Benjamin Miles Franklin i serien Prison Break, og Kenny Chadway i den anerkjente TV-serien Soul Food.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rockmond Dunbar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rockmond Dunbar på Internet Movie Database
(sv) Rockmond Dunbar i Svensk Filmdatabas
(fr) Rockmond Dunbar på Allociné
(en) Rockmond Dunbar på AllMovie
(en) Rockmond Dunbar hos The Movie Database
(en) Rockmond Dunbar hos Behind The Voice Actors | Rockmond Dunbar (født 11. januar 1973 i Oakland i California) er en amerikansk skuespiller. | 13,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WiMP | 2023-02-04 | WiMP | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkprogramvare', 'Kategori:Opphør i 2015', 'Kategori:Strømmetjenester'] | WiMP var en norskutviklet musikkstreamingstjeneste som ble startet av Aspiro og Platekompaniet. Tjenesten gav tilgang til avspilling av over 25 millioner låter. Schibsted meldte interesse for å kjøpe Aspiro i 2012, og per 14. mars 2012 eide Schibsted 74,3 % av aksjene, mens totalbudet på 340 millioner svenske kroner vakte sterk motstand blant mindre aksjonærer. Strømmetjenesten ble i 2015 overtatt av Tidal da Schibsted solgte Aspiro og WiMP til selskapet S. Carter Enterprises, som er eid av rapperen Jay-Z for om lag 438 millioner kroner.
| WiMP var en norskutviklet musikkstreamingstjeneste som ble startet av Aspiro og Platekompaniet. Tjenesten gav tilgang til avspilling av over 25 millioner låter. Schibsted meldte interesse for å kjøpe Aspiro i 2012, og per 14. mars 2012 eide Schibsted 74,3 % av aksjene, mens totalbudet på 340 millioner svenske kroner vakte sterk motstand blant mindre aksjonærer. Strømmetjenesten ble i 2015 overtatt av Tidal da Schibsted solgte Aspiro og WiMP til selskapet S. Carter Enterprises, som er eid av rapperen Jay-Z for om lag 438 millioner kroner.
== Funksjonalitet ==
Kopier av musikken ble ikke lagret lokalt, men man hadde tilgang den gjennom såkalt streaming over Internett. Det var også mulig å kjøpe enkeltlåter og album. Den musikken man kjøper lagres lokalt, uten kopisperre.
WiMP tilbød musikk fra de fleste av de store plateselskapene samt en rekke uavhengige mindre selskaper.
Programmet ga mulighet til å søke etter artister, album og låter, og anbefalte relatert musikk. Brukere kunne også opprette egne spillelister som kunne deles med andre.
WiMP lanserte en HiFi-versjon med CD-kvalitet i oktober 2013.I februar 2014 introduserte WiMP også musikkvideoer for Android-klienten, samt et integrert musikkmagasin i spilleren.
== Mobile plattformer ==
WiMP utviklet programvare til iPhone, iPad, Android, Symbian/MeeGo og Windows Phone.
== Kritikk ==
WiMP måtte i 2010 tåle massiv kritikk etter at WiMP/musikkansvarlig i Telenor anonymt gikk til angrep på en journalist som skrev en test av WiMP til iPhone på nettstedet iPod1.no. Under pseudonymet prudent kritiserte Telenor-representanten testen, men de anonyme kommentarene ble senere avdekket og offentliggjort av journalisten som skrev den opprinnelige testen.
Offentliggjøringen førte til omfattende kritikk i det sosiale mediet Twitter og saken ble omtalt som #wimpgate. Norske nettaviser som NRK, Amobil og Adressa og Itavisen plukket også opp historien.
== Mottagelse ==
WiMP scoret bra i tester. VG hevdet WiMP var den beste musikkstreamingtjenesten.WiMP HiFi ble kåret til Årets produkt 2013 av Lyd & Bilde.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Om WiMP». Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 28. mai 2009.
Aftenposten: «Råsterk Spotify-utfordrer»
Teknofil: «Sniktitt: Wimp - fremtidens musikkløsning?»
Sniktitt på Wimp - Norges svar på Spotify i VG 13. mai 2009.
Telenor-sjef avslørt i kommentarfelt til Wimp-test på NRK 12. april 2010.
Test av de to musikktjenestene WiMP og Spotify på IDG 10. mars 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) WiMP – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | WiMP var en norskutviklet musikkstreamingstjeneste som ble startet av Aspiro og Platekompaniet. Tjenesten gav tilgang til avspilling av over 25 millioner låter. | 13,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maltakonferansen | 2023-02-04 | Maltakonferansen | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europas historie', 'Kategori:Hendelser i 1989', 'Kategori:Konferanser', 'Kategori:Malta', 'Kategori:Politikk', 'Kategori:Sovjetunionen', 'Kategori:USAs historie'] | Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall, mellom USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionen leder Mikhail Gorbatsjov. Hensikten med møtet var å diskutere de hurtige endringene som skjedde i Europa etter jernteppet ble løftet. USA tilbød Sovjet støtte, og innpass i internasjonale handelsfora, til støtte for perestrojka og glasnost politikken, og i bytte mot kommende reformer i Sovjet. En større nedrustningsavtale ble også diskutert.
Møtet resulterte ikke i noen avtaler, men blir regnet som viktig i forbindelse med Sovjetunionens fall, og la grunnlaget for senere avtaler. Det fant sted på det sovjetiske cruiseskipet SS Maxim Gorkiy, som lå ankret opp utenfor havnen i Marsaxlokk på Malta.
Møtet var en oppfølger til et møte i New York i desember 1988, hvor blant andre også daværende president Ronald Reagan deltok.
| Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall, mellom USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionen leder Mikhail Gorbatsjov. Hensikten med møtet var å diskutere de hurtige endringene som skjedde i Europa etter jernteppet ble løftet. USA tilbød Sovjet støtte, og innpass i internasjonale handelsfora, til støtte for perestrojka og glasnost politikken, og i bytte mot kommende reformer i Sovjet. En større nedrustningsavtale ble også diskutert.
Møtet resulterte ikke i noen avtaler, men blir regnet som viktig i forbindelse med Sovjetunionens fall, og la grunnlaget for senere avtaler. Det fant sted på det sovjetiske cruiseskipet SS Maxim Gorkiy, som lå ankret opp utenfor havnen i Marsaxlokk på Malta.
Møtet var en oppfølger til et møte i New York i desember 1988, hvor blant andre også daværende president Ronald Reagan deltok.
== Andre deltakere ==
De andre deltakerne på Maltakonferansen var:
Sovjetunionens delegasjon
Sergei F. Akhromeyev, forsvarsminister
Alexander Bessmertnykh, statsråd i utenriksdepartementet
Anatoly I. Dobrynin, Sovjetunionens USA–ambassadør fra 1962 til 1986
Eduard Shevardnadze, utenriksminister
Aleksandr Jakovlev, sjefsideolog for Sovjetunionens kommunistiske parti (CPSU), formann for Sentralkomiteens råd for internasjonal politikk og Gorbatsjovs nærmeste rådgiverUSAs delegasjon
James Baker, USAs utenriksminister
Robert Blackwill, som hadde titlene Special Assistant to the President for National Security Affairs, og Senior Director for European and Soviet Affairs ved USAs nasjonale sikkerhetsråd
Jack F. Matlock, Jr., USAs ambassadør i Sovjetunionen
Condoleezza Rice, daværende direktør for sovjetiske og øst–europeiske saker ved USAs nasjonale sikkerhetsråd
Brent Scowcroft, nasjonal sikkerhetsrådgiver
Raymond Seitz, statssekretær i utenriksdepartementet for europeiske og Canadiske saker
John H. Sununu, stabssjef ved Det hvite hus
Margaret Tutwiler, statssekretær og talsperson ved utenriksdepartementet
Paul Wolfowitz, statssekretær ved forsvarsdepartementet
Robert Zoellick, rådgiver ved forsvarsdepartementet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Woodrow Wilson International Center for Scholars: arkivsøk (utskrifter fra samtalene på konferansen) | Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. | 13,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mixed-Up_Confusion | 2023-02-04 | Mixed-Up Confusion | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1962', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Singler fra 1962'] | Mixed-Up Confusion er en sang skrevet og spilt inn av Bob Dylan.
Den ble spilt inn den 14. november 1962 og var ment som hans første singel og inkluderingen på The Freewheelin' Bob Dylan (den ble ikke med på albumet, men utgitt som singel). Ifølge et intervju gjort med Dylan, som finnes i heftet til Biograph, så skrev han sangen i en drosje på vei til Columbia Studios for innspilling.
Sangen ble utgitt som single i 1962, og kom ikke med på noen album før Biograph i 1985.
Verdt å merke ved denne sangen er at Dylan spiller med et (elektrisk) band, noe som resultererte i en sang veldig ulik resten av albumet den ble spilt inn for å være med på.
| Mixed-Up Confusion er en sang skrevet og spilt inn av Bob Dylan.
Den ble spilt inn den 14. november 1962 og var ment som hans første singel og inkluderingen på The Freewheelin' Bob Dylan (den ble ikke med på albumet, men utgitt som singel). Ifølge et intervju gjort med Dylan, som finnes i heftet til Biograph, så skrev han sangen i en drosje på vei til Columbia Studios for innspilling.
Sangen ble utgitt som single i 1962, og kom ikke med på noen album før Biograph i 1985.
Verdt å merke ved denne sangen er at Dylan spiller med et (elektrisk) band, noe som resultererte i en sang veldig ulik resten av albumet den ble spilt inn for å være med på.
== Referanser ==
Trager, Oliver. Keys to the Rain: The Ultimate Bob Dylan Encyclopedia ISBN 0-8230-7974-0
== Eksterne lenker ==
Sangteksten | Mixed-Up Confusion er en sang skrevet og spilt inn av Bob Dylan. | 13,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikroinjeksjon | 2023-02-04 | Mikroinjeksjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Genetikk', 'Kategori:Molekylærbiologi'] | Mikroinjeksjon er en bioteknologisk metode for å overføre genmaterialet, det vil si DNA. Metoden går ut på å sprøyte inn DNA i andre celler ved hjelp av et tynt glassrør. Det tynne glassrøret stikkes først inn i en celle (eventuelt kjernen), og en sprøyter det genetiske materialet direkte inn. Ofte holdes også den største cellen eller kjernen i ro ved bruk av et glassrør.
Mikroinjeksjon brukes både i forbindelse med produksjon av planter som er bærer av egne og andres gener (transgene planter), og ved styrt overføring av gener til befruktede egg for å lage dyr med blandete gener (transgene dyr). Dette skjer hos pattedyr ved at man henter ut befruktede egg fra hunnindividet. Dette skjer tidlig, og må skje før sædcellen og eggcellen sine cellekjerner har smeltet sammen. Altså før det kan dannes en zygote.
Ønsket DNA-fragment sprøytes inn i en av kjernene før kjønnscellene smelter sammen og danner en zygote, og fosterutviklingen tar til. Den modifiserte eggcellen settes så inn i et hunnindivid, en rugemor eller en donormor, for videre utvikling. Denne prosessen har en del usikkerhet ved seg. For det første er det langt fra alle de modifiserte eggcellene som vil ta opp og uttrykke det overførte DNA-et. For det andre så vet man heller ikke hvor i genomet det nye DNA-fragmentet blir satt inn. Disse problemene løser man ved å ha en høy produksjon av avkom og en positiv seleksjon for dem som uttrykker genet. Det betyr at en del zygoter forkastes. Hos enkelte arter må de fødes før man finner ut hvem av dem som har blitt til fra en modifisert eggcelle, og som da vil uttrykke genet. Dermed er det også enkelte etiske utfordringer knyttet til bruken av mikroinjeksjon. | Mikroinjeksjon er en bioteknologisk metode for å overføre genmaterialet, det vil si DNA. Metoden går ut på å sprøyte inn DNA i andre celler ved hjelp av et tynt glassrør. Det tynne glassrøret stikkes først inn i en celle (eventuelt kjernen), og en sprøyter det genetiske materialet direkte inn. Ofte holdes også den største cellen eller kjernen i ro ved bruk av et glassrør.
Mikroinjeksjon brukes både i forbindelse med produksjon av planter som er bærer av egne og andres gener (transgene planter), og ved styrt overføring av gener til befruktede egg for å lage dyr med blandete gener (transgene dyr). Dette skjer hos pattedyr ved at man henter ut befruktede egg fra hunnindividet. Dette skjer tidlig, og må skje før sædcellen og eggcellen sine cellekjerner har smeltet sammen. Altså før det kan dannes en zygote.
Ønsket DNA-fragment sprøytes inn i en av kjernene før kjønnscellene smelter sammen og danner en zygote, og fosterutviklingen tar til. Den modifiserte eggcellen settes så inn i et hunnindivid, en rugemor eller en donormor, for videre utvikling. Denne prosessen har en del usikkerhet ved seg. For det første er det langt fra alle de modifiserte eggcellene som vil ta opp og uttrykke det overførte DNA-et. For det andre så vet man heller ikke hvor i genomet det nye DNA-fragmentet blir satt inn. Disse problemene løser man ved å ha en høy produksjon av avkom og en positiv seleksjon for dem som uttrykker genet. Det betyr at en del zygoter forkastes. Hos enkelte arter må de fødes før man finner ut hvem av dem som har blitt til fra en modifisert eggcelle, og som da vil uttrykke genet. Dermed er det også enkelte etiske utfordringer knyttet til bruken av mikroinjeksjon. | Mikroinjeksjon er en bioteknologisk metode for å overføre genmaterialet, det vil si DNA. Metoden går ut på å sprøyte inn DNA i andre celler ved hjelp av et tynt glassrør. | 13,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weiyangpalasset | 2023-02-04 | Weiyangpalasset | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas historie', 'Kategori:Palasser i Kina', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', "Kategori:Xi'an"] | Weiyangpalasset (kinesisk: 未央宮, pinyin: Weiyanggong, «palasset uten ende») var et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca. 200 f.Kr.) i Kinas daværende hovedstad Chang'an (nåværende Xi'an). Det er nå nesten intet mer å se; det er imidlertid et viktig arkeologisk sted.
Det ligger i det som i dag er bydistriktet Weiyang i Xi'an.
Palasset ble bygd under ledelse av embedsmannen Xiao He.
Det kom til å bli benyttet under en lang rekke dynastier under nærmere 1 000 år og var med et areal av drøyt 4,8 km² (2 150 ganger 2 250 meter) det største palasskompleks som verden noensinne har skuet — 6,7 ganger så stort som Den forbudte by i Beijing, 11 ganger så stort som Vatikanstaten.
| Weiyangpalasset (kinesisk: 未央宮, pinyin: Weiyanggong, «palasset uten ende») var et keiserlig palass bygget i begynnelsen av Han-dynastiet (ca. 200 f.Kr.) i Kinas daværende hovedstad Chang'an (nåværende Xi'an). Det er nå nesten intet mer å se; det er imidlertid et viktig arkeologisk sted.
Det ligger i det som i dag er bydistriktet Weiyang i Xi'an.
Palasset ble bygd under ledelse av embedsmannen Xiao He.
Det kom til å bli benyttet under en lang rekke dynastier under nærmere 1 000 år og var med et areal av drøyt 4,8 km² (2 150 ganger 2 250 meter) det største palasskompleks som verden noensinne har skuet — 6,7 ganger så stort som Den forbudte by i Beijing, 11 ganger så stort som Vatikanstaten.
== Referanser == | thumb|Malwei fra Qingdynastiet som forestiller Weiyangpalasset til venstre og [[Changlepalasset til høyre.]] | 13,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howard_Jones | 2023-02-04 | Howard Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske keyboardister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Southampton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Howard Jones (født 23. februar 1955 i Southampton, Hampshire) er en engelsk sanger og låtskriver, best kjent for sin synthpopmusikk fra 1980-tallet.
Jones fikk kontrakt med WEA i Storbritannia og Elektra Records i USA sommeren 1983. Den første singlen, New Song, ble utgitt i september samme år og kom på en 5.-plass på UK Singles Chart, og på 27.-plass på US Billboard Hot 100. Han hadde fire hits til i løpet av 12 måneder, «What Is Love?», «Hide and Seek», «Pearl in the Shell» og «Like to Get to Know You Well» som var fra EP-en The 12" Album som besto av 12" mikser. Debutalbumet Human's Lib gikk til topps på UK Albums Chart, fikk flere gode plasseringer internasjonalt og solgte til gullplate og platinaplate i flere land. Oppfølgeralbumet, Dream into Action, kom i 1985, og nådde en 2.-plass i Storbritannia og ble en internasjonal hit med blant annet en 10.-plass i USA, og ble Jones sitt mest suksessfulle album.
Han ga ut flere album og gikk etter hvert fra synthpop over til mer ren pop, noe som slo ut negativt på platesalget.
| John Howard Jones (født 23. februar 1955 i Southampton, Hampshire) er en engelsk sanger og låtskriver, best kjent for sin synthpopmusikk fra 1980-tallet.
Jones fikk kontrakt med WEA i Storbritannia og Elektra Records i USA sommeren 1983. Den første singlen, New Song, ble utgitt i september samme år og kom på en 5.-plass på UK Singles Chart, og på 27.-plass på US Billboard Hot 100. Han hadde fire hits til i løpet av 12 måneder, «What Is Love?», «Hide and Seek», «Pearl in the Shell» og «Like to Get to Know You Well» som var fra EP-en The 12" Album som besto av 12" mikser. Debutalbumet Human's Lib gikk til topps på UK Albums Chart, fikk flere gode plasseringer internasjonalt og solgte til gullplate og platinaplate i flere land. Oppfølgeralbumet, Dream into Action, kom i 1985, og nådde en 2.-plass i Storbritannia og ble en internasjonal hit med blant annet en 10.-plass i USA, og ble Jones sitt mest suksessfulle album.
Han ga ut flere album og gikk etter hvert fra synthpop over til mer ren pop, noe som slo ut negativt på platesalget.
== Diskografi ==
Human's Lib (1984).
The 12-inch album (1984).
Dream into Action (1985).
Action replay (1986).
One to One (1986).
Cross That Line (1989).
In the running (1992).
Best of (1993).
Live Acoustic America (1996).
Angels & Lovers (1997).
People (1998).
Perform '00 (2000).
Perform '01 (2001).
Metamorphosis (2001).
Greatests Hits (2002).
The essential (2002).
The very Best of Howard Jones (2003).
Live: Peaceful Tour (2004).
Revolution in the heart (2005).
Piano Solos Vol. 2 – For Friends & Loved Ones (2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Howard Jones (musician born 1955) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Howard Jones på Internet Movie Database
(en) Howard Jones hos The Movie Database
(en) Howard Jones på Apple Music
(en) Howard Jones på Discogs
(en) Howard Jones på MusicBrainz
(en) Howard Jones på Spotify
(en) Howard Jones på Songkick
(en) Howard Jones på Last.fm
(en) Howard Jones på Genius — sangtekster
(en) Howard Jones på AllMusic
Howard Jones på Twitter
Howard Jones på Facebook
Howard Jones på YouTube | John Howard Jones (født 23. februar 1955 i Southampton, Hampshire) er en engelsk sanger og låtskriver, best kjent for sin synthpopmusikk fra 1980-tallet. | 13,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nik_Kershaw | 2023-02-04 | Nik Kershaw | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Bristol', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Nicholas «Nik» David Kershaw (født 1. mars 1958 i Bristol) er en engelsk sanger og låtskriver.
Kershaw vokste opp i Ipswich i Suffolk. Hans far spilte fløyte, og moren var operasanger. Kershaw var med i flere undergrunnsband fra Ipswich, men etter at det siste bandet han var med i, Fusion, ble splittet, begynte han fra 1982 sin egen fulltidssolokarriere.
I juli 1985 var Kershaw med på Live Aid på Wembley Stadium, der han spilte foran 72 000 mennesker og ble TV-overført til 100 land. Han beskrev dette som en skremmende opplevelse. Opptredenen her ga ham en opptur i artistkarrièren, men den gikk snart nedover igjen.
Han hadde flere synthpop-hits på 1980-tallet, inkludert «I Won't Let the Sun Go Down on Me», «Wouldn't It Be Good» og «The Riddle».
Utover 1990-tallet og 2000-tallet skrev og produserte Kershaw plater for andre band og artister, og han lagde filmmusikk til flere filmer.
| Nicholas «Nik» David Kershaw (født 1. mars 1958 i Bristol) er en engelsk sanger og låtskriver.
Kershaw vokste opp i Ipswich i Suffolk. Hans far spilte fløyte, og moren var operasanger. Kershaw var med i flere undergrunnsband fra Ipswich, men etter at det siste bandet han var med i, Fusion, ble splittet, begynte han fra 1982 sin egen fulltidssolokarriere.
I juli 1985 var Kershaw med på Live Aid på Wembley Stadium, der han spilte foran 72 000 mennesker og ble TV-overført til 100 land. Han beskrev dette som en skremmende opplevelse. Opptredenen her ga ham en opptur i artistkarrièren, men den gikk snart nedover igjen.
Han hadde flere synthpop-hits på 1980-tallet, inkludert «I Won't Let the Sun Go Down on Me», «Wouldn't It Be Good» og «The Riddle».
Utover 1990-tallet og 2000-tallet skrev og produserte Kershaw plater for andre band og artister, og han lagde filmmusikk til flere filmer.
== Personlig ==
Kershaw var gift med Sheri Kershaw fra 1983 til 2003. De har tre barn sammen, hvorav den ene sønnen er født med Downs syndrom. Kershaw giftet seg på nytt i 2009, med Sarah, og har ett barn med henne.
== Diskografi ==
1984 – Human Racing
1984 – The Riddle
1986 – Radio Musicola
1989 – The Works
1991 – Wouldn't It Be Good
1999 – 15 Minutes
2002 – To Be Frank
2006 – You've Got to Laugh
2010 – No Frills
2012 – Ei8ht
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nik Kershaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nik Kershaw på Internet Movie Database
(en) Nik Kershaw hos The Movie Database
(en) Nik Kershaw på Apple Music
(en) Nik Kershaw på Discogs
(en) Nik Kershaw på MusicBrainz
(en) Nik Kershaw på Spotify
(en) Nik Kershaw på Songkick
(en) Nik Kershaw på Genius — sangtekster
(en) Nik Kershaw på AllMusic
Nik Kershaw på Twitter
Nik Kershaw på Twitter
Nik Kershaw på Facebook
Nik Kershaw på Instagram | Nicholas «Nik» David Kershaw (født 1. mars 1958 i Bristol) er en engelsk sanger og låtskriver. | 13,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryszard_Siwiec | 2023-02-04 | Ryszard Siwiec | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dębica fylke', 'Kategori:Polakker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakia'] | Ryszard Siwiec (født 1909, død 12. september 1968) var en polsk revisor, lærer og motstandsmann som ble den første person som brente seg selv til døde i protest mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. Han gjorde dette i Warszawa under en nasjonal høstfest 8. september på stadionet Dziesięciolecia Stadium. Han døde av skadene fire dager senere. Hans selvmord ble bevitnet av rundt 100 000 tilskuere, inkludert det nasjonale lederskap og utenlandske diplomater som hadde blitt invitert til festivalen som en del av et stort propagandaarrangement.[1]
| Ryszard Siwiec (født 1909, død 12. september 1968) var en polsk revisor, lærer og motstandsmann som ble den første person som brente seg selv til døde i protest mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. Han gjorde dette i Warszawa under en nasjonal høstfest 8. september på stadionet Dziesięciolecia Stadium. Han døde av skadene fire dager senere. Hans selvmord ble bevitnet av rundt 100 000 tilskuere, inkludert det nasjonale lederskap og utenlandske diplomater som hadde blitt invitert til festivalen som en del av et stort propagandaarrangement.[1]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ryszard Siwiec – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ryszard Siwiec på Internet Movie Database
(en) Article about dissident protest under communism | Ryszard Siwiec (født 1909, død 12. september 1968) var en polsk revisor, lærer og motstandsmann som ble den første person som brente seg selv til døde i protest mot den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. | 13,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tolv_metallfigurer | 2023-02-04 | De tolv metallfigurer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Kinas historie', 'Kategori:Qin-dynastiets historie', 'Kategori:Shaanxi', 'Kategori:Shaanxis historie', 'Kategori:Xianyang'] | De tolv metallfigurer (kinesisk: 十二金人, pinyin: Shi'er jinren), i blant bare metallfigurene (金人, jinren) var tolv gigantiske metallstatuer av Qin-dynastiets første keiser støpt etter at han hadde knust de rivaliserende kinesiske statene i 221 f.Kr. Statuene ble til ved at de beseirede statenes våpen ble smeltet ned. Statuene ble oppstilt i det keiserlige palass Efang, (阿房宮; ē-fáng gōng) i Xianyang, straks utenfor dagens Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina. Sima Qian skriver i Shiji at statuene veide 1 000 dan her.Ved slutten av Han-dynastiet, i år 190, lot Dong Zhuo smelte ned ni av statuene for å omgjøre dem til mynt.
| De tolv metallfigurer (kinesisk: 十二金人, pinyin: Shi'er jinren), i blant bare metallfigurene (金人, jinren) var tolv gigantiske metallstatuer av Qin-dynastiets første keiser støpt etter at han hadde knust de rivaliserende kinesiske statene i 221 f.Kr. Statuene ble til ved at de beseirede statenes våpen ble smeltet ned. Statuene ble oppstilt i det keiserlige palass Efang, (阿房宮; ē-fáng gōng) i Xianyang, straks utenfor dagens Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina. Sima Qian skriver i Shiji at statuene veide 1 000 dan her.Ved slutten av Han-dynastiet, i år 190, lot Dong Zhuo smelte ned ni av statuene for å omgjøre dem til mynt.
== Referanser == | De tolv metallfigurer (kinesisk: 十二金人, pinyin: Shi'er jinren), i blant bare metallfigurene (金人, jinren) var tolv gigantiske metallstatuer av Qin-dynastiets første keiser støpt etter at han hadde knust de rivaliserende kinesiske statene i 221 f.Kr. | 13,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baldwin_av_Exeter | 2023-02-04 | Baldwin av Exeter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1190', 'Kategori:Fødsler i 1125', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Katolske biskoper av Exeter', 'Kategori:Katolske biskoper av Worcester', 'Kategori:Katolske erkebiskoper av Canterbury', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Exeter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Baldwin av Exeter (født ca. 1125, død 19. november 1190) var erkebiskop av Canterbury mellom 1185 og 1190. Som sønn av en prest studerte han både kirkerett og teologi i Bologna og var lærer for nevøen til pave Eugenius III før han dro tilbake til England for tjene en rekke biskoper ved Exeter. Etter å ha blitt cistercienermunk ble han forfremmet til abbed av sitt kloster før han ble valgt til bispesetet Worcester. Før han ble biskop skrev han en rekke teologiske verker og prekener hvor flere har blitt bevart for ettertiden.
Han imponerte kong Henrik II av England mens han var biskop og kongen insisterte på at Baldwin måtte bli erkebiskop av Canterbury. Som erkebiskop kranglet Baldwin med sine underprester om kirkens fundament, noe som førte til at de ble holdt fengslet i deres kloster for over et år. Han tilbrakte også en del tid i Wales sammen med Gerald av Wales, ga prekener og samlet inn penger for å finansiere det tredje korstog. Etter kroningen av kong Rikard I av England ble Baldwin med kongen på korstog og ble selv involvert i politikken i kongedømmet Jerusalem. Baldwin døde i Det hellige land under korstoget. Hans krangling med sine prester førte til at han en del krøniker beskrev ham ganske overdrevet som en verre fare for kristendommen enn selveste Saladin.
| Baldwin av Exeter (født ca. 1125, død 19. november 1190) var erkebiskop av Canterbury mellom 1185 og 1190. Som sønn av en prest studerte han både kirkerett og teologi i Bologna og var lærer for nevøen til pave Eugenius III før han dro tilbake til England for tjene en rekke biskoper ved Exeter. Etter å ha blitt cistercienermunk ble han forfremmet til abbed av sitt kloster før han ble valgt til bispesetet Worcester. Før han ble biskop skrev han en rekke teologiske verker og prekener hvor flere har blitt bevart for ettertiden.
Han imponerte kong Henrik II av England mens han var biskop og kongen insisterte på at Baldwin måtte bli erkebiskop av Canterbury. Som erkebiskop kranglet Baldwin med sine underprester om kirkens fundament, noe som førte til at de ble holdt fengslet i deres kloster for over et år. Han tilbrakte også en del tid i Wales sammen med Gerald av Wales, ga prekener og samlet inn penger for å finansiere det tredje korstog. Etter kroningen av kong Rikard I av England ble Baldwin med kongen på korstog og ble selv involvert i politikken i kongedømmet Jerusalem. Baldwin døde i Det hellige land under korstoget. Hans krangling med sine prester førte til at han en del krøniker beskrev ham ganske overdrevet som en verre fare for kristendommen enn selveste Saladin.
== Tidlig liv ==
Baldwin ble født i Exeter en gang rundt 1125 som sønn av Hugh d'Eu, erkediakon av Totnes og en kvinne som man ikke kjenner navnet på, men som senere ble nonne. I henhold til Gervase av Canterbury kom han fra en beskjeden bakgrunn, men dette har blitt tilbakevist av moderne forskning. Det er mulig at han studerte ved Bologna på 1150-tallet sammen med den framtidige pave Urban III Robert Warelwast, som var biskop av Exeter fra 1138 til 1155, skal etter sigende ha sendt til Baldwin til Italia for å studere kirkerett. I 1150 eller kanskje i 1151 skal pave Eugenius III utpekt Baldwin til å undervise hans nevø. Ved 1155 synes det som om han hadde reist tilbake til England hvor han gikk inn i husholdningen til Robert av Chichester, biskop av Exeter.
Han tiltrakk seg oppmerksomheten til Bartholomew Iscanus, biskop av Exeter, som gjorde ham til erkediakon av Totnes rundt 1161 etter at hans far døde. Han ble deretter en munk og før han ble abbed ved cistercienerkloster i Forde en gang rundt 1170. Han var en velkjent spesialist i kanonisk rett. Etter å ha studert kirkerett fungerte han ofte som dommerdelegat for paven, hørte saker som hadde nådd romersk Curia og blitt løslatt tilbake til lokale eksperter for avgjørelse. Det var Baldwin, da han var erkediakon, som John av Salisbury i 1166 adresserte sin Expectiatione longa i løpet av kontroversen med Thomas Becket. Det var sannsynligvis på samme tid at Bladwin skrev De sacramento altaris, som er hans lengste bevarte verk. Andre arbeider omfatter 22 prekener, og et skrift om troen.
== Biskop av Worcester ==
Baldwin ble biskop av Worcester den 10. august 1180. Mens han var biskop ble kong Henrik II av England imponert over hans fromme innblanding i en verdslig sak for å forsøke å unngå en henging på en søndag. Selv om Walter Map sa at Baldwin var fast bestemt på å fortsette å skrive til tross for hans utnevnelse som biskop er det ingen av hans skrifter som kan bli datert til denne tiden, med unntaket av en preken.
== Erkebiskop av Canterbury ==
Baldwin ble overført fra setet i Worcester til setet i Canterbury i desember 1184 etter at Henrik II lot det bli kjent at han ville kun akseptere Baldwin ved Canterbury. Munkene selv hadde fremmet tre kandidater fra Canterburykatedralen på den tiden da Baldwin ble overført: Odo som hadde hadde vært prior ved katedralen og deretter abbed ved klosteret Battle Abbey; Peter de Leia, en clunisk prior av klosteret Wenlock Priory og deretter biskop av St. Davids; og Theobald, abbed av Cluny-klosteret, men ingen av disse fant gunst hos de engelske biskopene som valgte kongens valg.
Baldwin mottok sin pallium fra pave Lucius III sammen med pavens samtykke til hans overførelse. I løpet av hans tid som erkebiskop var det strid med munkene ved katedralen i Canterbury som avviste og var krenket av Baldwins forsøk på holde dem i strengere kontroll, og disse hadde også bestridt legitimiteten av hans forfremmelse. For sin del godkjente Baldwin aldri den popøse luksusliv som munkene ved Canterburykatedralen levde, og mente at de profitterte for mye på kulten rundt sankt Thomas Becket.
== Opptrapping av striden ==
Striden eskalerte da Baldwin fratok munkene en del av inntektene fra eiendommene. Etter dette da Baldwin foreslo å etablere en kirke dedikert til Becket i Canterbury selv, bemannet med verdslige geistlige, og ikke munker. Munkene ved katedralens ordenskapittel så på forslaget som det første skritt i et forsøk på å endre setet i Canterbury fra et klosterkapittel, en særegenhet ved den engelske kirke, til et mer normalt mønster av verdslig geistlighet. Det er ikke opplagt at Baldwin selv hadde dette som hensikt, men det var opplagt at enkelte andre som støttet forslaget som ønsket dette, blant dem kongen og mange av de andre biskopene. Baldwin søkte råd fra Hugh, biskop av Lincoln, som rådet Baldwin å legge planen død da den ville bare skaffe strid mellom alle grupperinger. Striden var langvarig og involverte ved et tidspunkt at alle munkene ble fengslet i de deres egne bygninger for et og et halvt år, fra januar 1188 til august 1189. Dette førte til suspendering av liturgien i katedralen. Til slutt ble samtlige eklektiske og klosterhus i Europa tvunget i velge side i striden. I oktober 1189, i et forsøk på få kontroll, utnevnte Baldwin Roger Norreys som kapittelets prior, en utnevnelse som var i stor utstrekning kjent for å ha gi en stilling til en fullstendig ubrukbar fyr. Hans plan for å finansiere kirken involverte å oppmuntre bidrag fra givere ved å love en tredjedels reduksjon fra botsøving i de årlige donasjonene.
== I kong Henriks tjeneste ==
I 1188 kalte kong Henrik II av England en tiendedel for å støtte et nytt korstog, det tredje, etter at Jerusalem var blitt tatt av Saladin i 1187. Tiendedelen ble proklamert i kongens franske besittelser i 1184 (i franske nedtegnelser kalt for «Dime» i betydningen 1/10). Tiendedelen ble senere tilskrevet Rikard I av England som ble kjent for hans iver etter å skaffe midler for å finansiere korstoget, blant annet hans bemerkning om å selge London til høyeste bud, skjønt det beløp som ble samlet inn, rundt 1 denarius for hver voksen, ble langt distansert av tvungne bidrag fra de jødiske «servi camerae» i England. Det ble populært kjent som «Saladin-tiendedelen» og var den mest omfattende skatt noensinne samlet inn i England fram til da. På grunn av det faktum at det var en tiende og ikke en verdslig skatt, ble den samlet inn av bispesetene enn av shirene, og Baldwin ble spesielt anklaget for dens strenghet. Han tilbrakte det meste av 1188 i Wales hvor han prekte om korstoget, fulgt av krønikeskriveren Gerald av Wales, skjønt fra februar til mai var Baldwin i Normandie sammen med kongen, foruten også Baldwins rådgiver Peter av Blois.
Baldwin var sammen med Henrik II før hans død, uten hell tok han del i forhandlingene med Rikard Løvehjerte som hadde gjort opprør mot kongen. Etter at Henrik II var død søkte Rikard og fikk syndsforlatelse for å være sin far ulydig fra både Baldwin som Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen. Baldwin kronet Rikard ved Westminster Abbey den 13. september 1189. Det var den første engelske kroningen hvor en detaljert beskrivelse av hendelsen er blitt bevart.
== Under kong Rikard ==
Med Henrik IIs død og etterfølgelsen av Rikard I av England innklaget munkene ved Canterburykatedralen Baldwin for kong Rikard og oppmodet ham om å ta en avgjørelse i den langvarige striden mellom dem og erkebiskopen. I november 1189 reiste Rikard og hele hoffet, inkludert dronningmoren Eleanora av Aquitaine, til Canterbury for å løse striden før paven ble involvert. Rikard greide endelig å avgjøre striden ved å overtale Baldwin til å forlate kirkeprosjektet og avskjedige Norreys. Kort tid etter dette forlot Rikard England og Baldwin erklært at han ville gå videre med den foreslått kirke i Lambeth, og deretter bli med kongen på korstog.
Både kong Rikard og Baldwin var enige om å utpeke Norreys til abbed av klosteret Evesham Abbey da den tidligere lederen, Adam av Evesham, hadde nylig dødd. Denne utnevnelse førte til sist til, etter at Baldwin selv var død, til den beryktede «Saken i Evesham». Det var i august 1189 at Boldwin protesterte til ekteskapet til prins Johan, den senere kong Johan av England, til Isabel, grevinne av Gloucester, på grunn av blodsslektskap. Johan lovte å skaffe pavens tillatelse, men gjorde det aldri. Baldwin la da Johans besittelser under interdikt, men bannlysningen ble fjernet av en pavelig legat som erklærte at ekteskapet var lovlig.
== Det tredje korstog ==
I april 1190 fulgte Baldwin kong Rikard på korstog. I juni 1190 kom han fram til Akko sammen med de første engelske styrkene mens Rikard selv ikke kom fram før i 1191. På denne tiden lå byen under beleiring av franske styrker ledet av kong Guy av Lusignan og dronning Sibylla som igjen var beleiret av Saladin og de muslimske styrkene. Kort tid etter at Baldwin var kommet oppsto det etterfølgekrise i kongeriket Jerusalem. Sibylla, kusine av Henrik II, og hennes to unge døtre, døde i juli, noe som etterlot Guy uten lovlig krav på kongedømmet da han holdt riket på vegne av sin hustru. Arvingen til kongedømmet var Sibyllas halvsøster Isabella. Hun var allerede gift med Humphrey IV av Toron, men han var lojal til Guy og synes å være uten ambisjoner å bli konge. En mer lovende kandidat var Konrad av Montferrat, onkel av den siste ubestridte konge Balduin V.
Konrad hadde berget kongedømmet fra ødeleggelse ved å lede et forsvar av Tyr med hell, og han hadde støtte fra Isabellas mor Maria Komnene og stefaren Balian av Ibelin. Maria og Balian bortførte Isabella fra Humphrey og tvang henne til å kreve oppløsning av ekteskapet slik at hun kunne gifte seg med Konrad og gi ham muligheten til å kreve kongedømmet. Ettersom hennes ekteskap hadde blitt arrangert av hennes halvbror Balduin IV av Jerusalem da hun var 11 år gammel etter å ha blitt trolovet da hun var 8 år argumenterte de at hun ikke hadde vært myndig til å gi sin tilslutning.Baldwin støttet Guys krav, men Ubaldo, erkebiskop av Pisa, Filip av Dreux, biskop av Beauvais, og Heraclius, den latinske patriarken av Jerusalem, støttet alle Konrad. Isabella og Humphreys ekteskap ble oppløst ved tvang. Baldwin, allerede skrantende, ville bannlyse alle som var involvert i oppløsningen, men han døde den 19. november.
== Ettermæle ==
Baldwins lange strid med hans katedralkapittel fikk kronikøren Gervase av Canterbury til å vurdere erkebiskopen som «en større fiende av kristendommen enn Saladin». Herbert av Bosham dedikerte hans «Thomas-fortelling», en historie om Thomas Becket, til erkebiskopen på slutten av 1180-tallet. Da nyheten om Baldwins død nådde fram til England i 1191 ble han raskt etterfulgt av Reginald fitz Jocelin, biskop av Bath og Wells; Reginald døde derimot selv raskt og setet sto ledig fram til 1193 da Hubert Walter, biskop av Salisbury, en medkorsfarer av Baldwin, ble valgt til ny erkebiskop. Historikeren A. L. Poole har kalt Baldwin for en «fornem lærd og dypt religiøs mann, [men] var uforstandig og for streng til å bli en god leder».". Baldwin var også kjent som en teolog foruten også en advokat for kirkerett. Hans skriver, Joseph av Exeter, fulgte ham på korstog, og skrev to verker etter at han kom tilbake, det ene Antiocheis var et episk dikt om kong Rikard på korstog, og det andre var De Bello Trojano, en omskrivning av den trojanske krigen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barlow, Frank (2004): «Warelwast, Robert de (d. 1155)». Oxford Dictionary of National Biography (revidert mai 2007 red.). Oxford University Press. Lest den 8. april 2008.
Barlow, Frank: Thomas Becket Berkeley, CA:University of California Press 1986 ISBN 0-520-07175-1
Bartlett, Robert: England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225. Oxford:Clarendon Press 2000 ISBN 0-19-822741-8
British History Online: Bishops of Worcester, lest 3. november 2007
Duggan, Charles: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence, C. H. (red.): The English Church and the Papacy in the Middle Ages. Stroud:Sutton Publishing reprint 1999 ISBN 0-7509-1947-7
Gillingham, John: Richard I. New Haven:Yale University Press 1999 ISBN 0-300-07912-5
Holdsworth, Christopher: «Baldwin (c.1125–1190)». Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004 Internettutgaven lest 8. november 2007
Knowles, Dom David: The Monastic Order in England: From the Times of St. Dunstan to the Fourth Lateran Council. Andre utg. Cambridge: Cambridge University Press 1976. Opptrykk ISBN 0-521-05479-6
Knowles, David; London, Vera C. M.; Brooke, Christopher (2001): The Heads of Religious Houses, England and Wales, 940–1216 (Andre utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-80452-3. OCLC 133161958.
Lawrence, C. H. (red.): The English Church and the Papacy in the Middle Ages. Stroud:Sutton Publishing reprint 1999 ISBN 0-7509-1947-7
Little, Lester K.: Religious Poverty and the Profit Economy in Medieval Europe. Ithaca, NY:Cornell University Press 1978 ISBN 0-8014-9247-5
Mortimer, Richard: Angevin England 1154–1258. Oxford: Blackwell 1994 ISBN0-631-16388-3
Poole, A. L.: Domesday Book to Magna Carta 1087–1216. Andre utg. Oxford:Clarendon Press reprint 1986 ISBN 0-19-821707-2
Powell, J. Enoch & Keith Wallis: The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540. London: Weidenfeld and Nicolson 1968
Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): Handbook of British Chronology (3. reviderte utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X. OCLC 183920684.
Runicman, Steven: A History of the Crusades. Cambridge University Press, 1951–54.Southern, R. W. (1985): «Peter of Blois and the Third Crusade» i Studies in Medieval History Presented to R. H. C. Davis. Mayr-Harting, Henry & R. I. Moore: ss. 207–218, London: Hambledon Press.
Tyerman, Christopher: England and the Crusades, 1095–1588. University of Chicago Press, 1988
Warren, W. L.: Henry II. Berkeley: University of California Press 1973 ISBN 0-520-03494-5
== Eksterne lenker ==
Artikkel i Catholic Encyclopedia | Baldwin av Exeter (født ca. 1125, død 19. | 13,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hushukulturen | 2023-02-04 | Hushukulturen | ['Kategori:Anhui', 'Kategori:Anhuis historie', 'Kategori:Arkeologi i Kina', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Asiatiske arkeologiske kulturer', 'Kategori:Bronsealderen', 'Kategori:Jiangsu', 'Kategori:Jiangsus historie'] | Hushukulturen (kinesisk: 湖熟文化; pinyin: Húshú Wénhuà) var en bronsealderkultur i Sørøstkina. Det navnegivende funnet ble gjort i 1951 i storkommunen Hushu (湖熟镇) i Jiangning i den kinesiske provins Jiangsu. Kulturen var utbredt rundt Chang Jiangs nedre løp i provinsene Jiangsu og Anhui. Dens tid var samtidig med de mer nordlige Shang- og Zhou-tidene i Zhongyuanområdet.
| Hushukulturen (kinesisk: 湖熟文化; pinyin: Húshú Wénhuà) var en bronsealderkultur i Sørøstkina. Det navnegivende funnet ble gjort i 1951 i storkommunen Hushu (湖熟镇) i Jiangning i den kinesiske provins Jiangsu. Kulturen var utbredt rundt Chang Jiangs nedre løp i provinsene Jiangsu og Anhui. Dens tid var samtidig med de mer nordlige Shang- og Zhou-tidene i Zhongyuanområdet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Zhongguo da baike quanshu: Kaoguxue. Beijing: Zhongguo da baike quanshu chubanshe, 1986
== Eksterne lenker ==
Hushu wenhua | Hushukulturen (kinesisk: 湖熟文化; pinyin: Húshú Wénhuà) var en bronsealderkultur i Sørøstkina. Det navnegivende funnet ble gjort i 1951 i storkommunen Hushu (湖熟镇) i Jiangning i den kinesiske provins Jiangsu. | 13,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romsdalshorn_stoppested | 2023-02-04 | Romsdalshorn stoppested | ['Kategori:1924 i Norge', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bjarne Friis Baastad', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Gudmund Hoel', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Rauma', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Møre og Romsdal', 'Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1988', 'Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1924', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Raumas historie', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Romsdalshorn stoppested var et av fem stoppesteder på Raumabanen med stasjonsbygning i Romsdalen. Det lå under fjellet Romsdalshorn, i bygda med samme navn. Stasjonsanlegget ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, i 1923–1924. Bygningen er tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. De ble tegnet i en nyklassisistisk stil, men inspirert av den mer nybarokk-nasjonalromantisk stilen fra stasjonbygningene på Dovrebanen.
Stasjonsbygningen ved Romsdalshorn ble i 2005 flyttet til Horgheim, der den ble restaurert og skiltet som Trollveggen stasjon. Bygningen står like ved den store rasteplassen under Trollveggen, og like ved jernbanelinjen, men er ikke oppsatt som jernbanestasjon. Grunnen til flyttingen var den nye traséen til Europavei 136 gjennom Romsdalen, som ble lagt rett gjennom stasjonsområdet. Romsdalshorn stoppested representerer et viktig kulturminne for samferdsel i Møre og Romsdal.
| Romsdalshorn stoppested var et av fem stoppesteder på Raumabanen med stasjonsbygning i Romsdalen. Det lå under fjellet Romsdalshorn, i bygda med samme navn. Stasjonsanlegget ble bygget samtidig med jernbanestrekningen, i 1923–1924. Bygningen er tegnet av Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad ved NSBs arkitektkontor. De ble tegnet i en nyklassisistisk stil, men inspirert av den mer nybarokk-nasjonalromantisk stilen fra stasjonbygningene på Dovrebanen.
Stasjonsbygningen ved Romsdalshorn ble i 2005 flyttet til Horgheim, der den ble restaurert og skiltet som Trollveggen stasjon. Bygningen står like ved den store rasteplassen under Trollveggen, og like ved jernbanelinjen, men er ikke oppsatt som jernbanestasjon. Grunnen til flyttingen var den nye traséen til Europavei 136 gjennom Romsdalen, som ble lagt rett gjennom stasjonsområdet. Romsdalshorn stoppested representerer et viktig kulturminne for samferdsel i Møre og Romsdal.
== Litteratur ==
Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. Kulturminnevern gjennom 30 år. Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling. side 52. ISBN 82-90052-71-5
Normann, Andreas (1994). Raumabana. Rauma kulturstyre. s. 50–51. ISBN 82-91317-01-1.
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 96. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Dahl, Aasmund, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. NSB Arkitektkontoret. s. 114–121.
== Eksterne lenker ==
(no) Romsdalshorn stoppested i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net | | sted = Romsdalshorn | 13,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Halliburton | 2023-02-04 | Richard Halliburton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Memphis', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Halliburton (født 9. januar 1900 i Brownsville, Tennessee, antatt død etter 24. mars 1939) var en amerikansk eventyrer og forfatter. Han er best kjent for å ha svømt i gjennom panamakanalen og betalt den laveste tollsatsen i kanalens historie, kun 36 cents. Hans siste og fatale eventyr var da han prøve å seile djunken Sea Dragon over Stillehavet fra Hongkong til Golden Gate International Exposition i San Francisco.
| Richard Halliburton (født 9. januar 1900 i Brownsville, Tennessee, antatt død etter 24. mars 1939) var en amerikansk eventyrer og forfatter. Han er best kjent for å ha svømt i gjennom panamakanalen og betalt den laveste tollsatsen i kanalens historie, kun 36 cents. Hans siste og fatale eventyr var da han prøve å seile djunken Sea Dragon over Stillehavet fra Hongkong til Golden Gate International Exposition i San Francisco.
== Referanser == | thumb|Minnetavle i Brownsville | 13,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Songs_from_Tsongas | 2023-02-04 | Songs from Tsongas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 2005', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Yes'] | Songs from Tsongas er en DVD-utgivelse fra det engelske progressiv rock-bandet Yes som inneholder opptak av hele konserten i Tsongas Arena i Lowell i Massachusetts 15. mai 2004. Denne konserten var en del av bandets 35-årsjubileumsturné.
Spillelisten inneholder sanger fra hele karrieren til Yes, inkludert «klassikere» fra 1970-årene, hits fra 1980-årene og nye sanger fra 1990- og 2000-årene. Denne utgivelsen inneholder også det første offisielle konsertopptaket av låten «Mind Drive» som første gang ble utgitt på albumet Keys to Ascension i 1996.
| Songs from Tsongas er en DVD-utgivelse fra det engelske progressiv rock-bandet Yes som inneholder opptak av hele konserten i Tsongas Arena i Lowell i Massachusetts 15. mai 2004. Denne konserten var en del av bandets 35-årsjubileumsturné.
Spillelisten inneholder sanger fra hele karrieren til Yes, inkludert «klassikere» fra 1970-årene, hits fra 1980-årene og nye sanger fra 1990- og 2000-årene. Denne utgivelsen inneholder også det første offisielle konsertopptaket av låten «Mind Drive» som første gang ble utgitt på albumet Keys to Ascension i 1996.
== Sporliste ==
=== DVD 1 ===
«Firebird Suite»
«Going For The One»
«Alan White solo / Sweet Dreams»
«I've Seen All Good People»
«Mind Drive (parts 1 & 2)»
«South Side of the Sky»
«Turn of The Century»
«My Eyes» (uttdrag fra «Foot Prints») / «Mind Drive (Part 3)»
«Yours Is No Disgrace»
=== DVD 2 ===
«The Meeting Room/The Meeting» (akustisk)
«Long Distance Runaround» (akustisk)
«Wondrous Stories» (akustisk)
«Time Is Time» (akustisk)
«Roundabout» (akustisk)
«Show Me» (akustisk)
«Owner of a Lonely Heart» (akustisk)
«Second Initial» (Steve Howe solo, akustisk)
«Rhythm of Love»
«And You And I»
«Ritual»
«Every Little Thing»
«Starship Trooper»Bonusmateriale: Intervju med Roger Dean.
== Personell ==
Jon Anderson: vokal, gitar, keyboard, perkusjon
Steve Howe: gitarer, mandolin, vokal
Rick Wakeman: keyboard, synthesizere
Chris Squire: bass, munnspill
Alan White: trommer, perkusjon
== Eksterne lenker ==
(en) Songs from Tsongas på Internet Movie Database
(en) Songs from Tsongas på Discogs
(en) Songs from Tsongas på MusicBrainz | Songs from Tsongas er en DVD-utgivelse fra det engelske progressiv rock-bandet Yes som inneholder opptak av hele konserten i Tsongas Arena i Lowell i Massachusetts 15. mai 2004. | 13,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roundabout | 2023-02-04 | Roundabout | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1971', 'Kategori:Singler fra 1971', 'Kategori:Singler fra 1973', 'Kategori:Yes-sanger'] | «Roundabout» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på deres album Fragile i 1971. Sangen ble skrevet av Jon Anderson og Steve Howe, og en redigert versjon ble utgitt som singel i 1972, og en konsertversjon ble utgitt som singel i 1973. Den er en av Yes' best kjente sanger, og også den sangen som har blitt fremført oftest under bandets konserter. Sangen er 8 minutter og 30 sekunder lang. En redigert versjon på 3 minutter og 27 sekunder ble utgitt som singel, og kom på 13.-plass på Billboard Hot 100 i USA i 1971.
| «Roundabout» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på deres album Fragile i 1971. Sangen ble skrevet av Jon Anderson og Steve Howe, og en redigert versjon ble utgitt som singel i 1972, og en konsertversjon ble utgitt som singel i 1973. Den er en av Yes' best kjente sanger, og også den sangen som har blitt fremført oftest under bandets konserter. Sangen er 8 minutter og 30 sekunder lang. En redigert versjon på 3 minutter og 27 sekunder ble utgitt som singel, og kom på 13.-plass på Billboard Hot 100 i USA i 1971.
== Struktur ==
Sangen åpner med et baklengs opptak av et piano, som punkteres av et kort tema spilt på akustisk gitar med en oktav-harmonisk teknikk i en slags barokk-stil. Dette repeteres, før gitaren avslutter det korte åpningstemaet og introduserer hovedtemaet sammen med resten av instrumentene. Sangen følger hovedsakelig konvensjonell rock-stil, med visse unntak.
== Konsertfremføringer ==
Yes har spilt «Roundabout» under nærmest samtlige konserter siden utgivelsen i 1971. På 1970-tallet ble det fremført en versjon der åpningstemaet ble spilt på elektrisk gitar, og ettersom de tekniske mulighetene for bedre lyd under konserter for akustiske instrumenter bedret seg på 1980-tallet, ble det fremført versjoner tett opptil originalinnspillingen. På midten av 2000-tallet fremførte Yes sangen i en akustisk blues/jazz-versjon.
Offisielle utgivelser med konsertopptak av «Roundabout»:
Yessongs – innspilt i 1972 (elektrisk gitar på åpningstemaet)
The Word Is Live – innspilt i 1979
Keys to Ascension – innspilt i 1996 (nærmest identisk med originalinnspillingen)
House of Yes: Live from House of Blues – innspilt i 1999
Live at Montreux 2003 – innspilt i 2003
Symphonic Live – innspilt i 2001
Songs from Tsongas – DVD innspilt i 2004 (akustisk blues/jazz-versjon)
Union Live – innspilt i 1991, utgitt i 2011
In the Present – Live from Lyon fra bandets konsert i Lyon 1. desember 2009, utgitt i 2011
== Versjon på ny-utgivelse fra 2003 ==
På ny-utgivelsen av albumet Fragile fra 2003 finnes et «bonus-spor» med en alternativ miks av sangen. Denne versjonen er meget lik den ferdige og kjente versjonen, og varer i 8 minutter og 35 sekunder.
== Personell ==
På originalinnspillingen fra 1971 medvirker:
Jon Anderson: vokal
Steve Howe: akustisk gitar, elektrisk gitar og vokal
Chris Squire: bass
Rick Wakeman: Hammondorgel og Mellotron
Bill Bruford: trommer, perkusjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roundabout på Discogs
(en) Roundabout på MusicBrainz
(en) Roundabout på MusicBrainz | «Roundabout» er en sang fra det engelske progressiv rock-bandet Yes, utgitt på deres album Fragile i 1971. Sangen ble skrevet av Jon Anderson og Steve Howe, og en redigert versjon ble utgitt som singel i 1972, og en konsertversjon ble utgitt som singel i 1973. | 13,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_Monk | 2023-02-04 | Sophie Monk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske sangere', 'Kategori:Australske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra Queensland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sophie Charlene Akland Monk (født 14. desember 1979) er en australsk sangerinne og skuespillerinne.
| Sophie Charlene Akland Monk (født 14. desember 1979) er en australsk sangerinne og skuespillerinne.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Monk ble født i England, men hennes foreldre flyttet til Australia og Gold Coast i Queensland. Hun var en periode medlem av den kvinnelige popgruppen Bardot, og har siden gjort solokarriere med utgivelsen av albumet Calendar Girl. Hun har også spilt i filmer som Date Movie (2006), Click (2006) og Sex and Death 101 (2007).
=== Karriere ===
Hennes profesjonelle karriere innenfor musikk begynte i 1999 da hun svarte på en annonse hvor det ble søkt etter jenter med erfaring fra sang og dans. Dette var rekruttering til den australske TV-serien Popstars, et program med mål om å skape en ny vellykket jentegruppe. Etter mange runder med sang og dans ble Monk valgt som medlem av gruppen som ble kalt Bardot.
Kort tid etter at medlemmene i Bardot skilte lag, begynte Monk å arbeide for sin solokarriere. Hun reiste utenlands for å arbeide med kjente produsenter, og dette resulterte oktober 2002 i hennes første solosingel Inside Outside. I mai 2003 lanserte Sophie Monk sitt første soloalbum Calendar Girl, som overrasket mange ved å være en blanding mellom moderne pop og dance, og også klassisk opera, ettersom Monk hadde fått undervisning i klassisk sang.
Sophie Monk har siden etablert seg i Hollywood, selv om de fleste av hennes roller har vært forholdsvis beskjedne. I februar 2006 spilte hun i sin første rolle i en spillefilm som den flørtende og forførende Andy i komedien Date Movie. I juni 2006 var hun aktuell med filmen Click, en fortelling om en universell fjernkontroll. Monk spiller en liten rolle i denne filmen som Stacey, en sekretær som er en flørtende bimbo.
== Diskografi ==
=== Album ===
Calendar Girl (2003)
=== Singler ===
Inside Outside (2002)
Get the Music On (2003)
One Breath Away (2003)
== Filmografi ==
Popstars (TV-serie) (2000) … selv
The Mystery of Natalie Wood (2004) (TV-film) … Marilyn Monroe
Pool Guys (2005) (TV-film) … Janet
London (2005) … Lauren
Date Movie (2006) … Andy
Click (2006) … Stacey
Entourage (TV-serie) (2007) … Juliette
Sex and Death 101 (2007) … Cynthia Rose
Spring Breakdown (2009) … Mason
The Hills Run Red (2009) … Alexa
Life Blood (2009) … Brooke
Hard Breakers (2010) … Lindsay Greene
The Legend of Awesomest Maximus (2011) … Princess Ellen
Spring Break '83 (2013) … Brittney
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sophie Monk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sophie Monk på Internet Movie Database
(sv) Sophie Monk i Svensk Filmdatabas
(da) Sophie Monk på Filmdatabasen
(fr) Sophie Monk på Allociné
(en) Sophie Monk på AllMovie
(en) Sophie Monk hos The Movie Database
(en) Sophie Monk på Discogs
(en) Sophie Monk på MusicBrainz
(en) Sophie Monk på Spotify
(en) Sophie Monk på Last.fm
(en) Sophie Monk på Genius — sangtekster
Sophie Monk på Twitter
Sophie Monk på Facebook
Sophie Monk på Instagram | Sophie Charlene Akland Monk (født 14. desember 1979) er en australsk sangerinne og skuespillerinne. | 13,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrukersamfunn | 2023-02-04 | Forbrukersamfunn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbrukersamfunn', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Miljøvern', 'Kategori:Samfunnsvitenskap', 'Kategori:Samfunnsøkonomi'] | Forbrukersamfunn er et uttrykk som oftest brukes for å beskrive samspillet mellom enkeltindivid (forbruker) og samfunn i en vekstøkonomi. Uttrykket brukes både i positiv og negativ betydning.
| Forbrukersamfunn er et uttrykk som oftest brukes for å beskrive samspillet mellom enkeltindivid (forbruker) og samfunn i en vekstøkonomi. Uttrykket brukes både i positiv og negativ betydning.
== Økonomi ==
Innen mikroøkonomi brukes begrepet vanligvis for å beskrive fremming av forbrukeres interesser. Samfunnet er avhengig av forbruk, og med grunnlag i denne avhengigheten tilskrives den enkelte forbruker påvirkningskraft, og i noen tilfeller rettigheter. Grunnleggende refererer dette til teorien om at forbrukernes valg bestemmer samfunnets økonomiske struktur.Makroøkonomisk brukes begrepet normalt som en referanse til tesen om at økt forbruk er økonomisk og samfunnsmessig ønskelig.
== Kritisk teori ==
Innen kritisk teori brukes begrepet ofte for å beskrive et samfunn hvor materielt forbruk har tatt over for andre verdier som sentralt lykkebærende element. Dette verdiskiftet beskrives som ødeleggende både for enkeltindividet og for samfunnet i sin helhet, både på et psykisk og fysisk plan. Noe av denne kritikken kan ses igjen i fremveksten av bevegelser som Simple living og Buy nothing day.
== Miljøvern ==
Miljøbevegelsen har alltid stått for en skarp kritikk av forbrukersamfunnet, og med Brundtlandkommisjonens introduksjon av begrepet bærekraftig utvikling i 1987 fikk miljøvernbevegelsenes synspunkter også mer gehør innen økonomisk planlegging.
== Referanser ==
== Se også ==
Jean Baudrillard
Situasjonisme | Forbrukersamfunn er et uttrykk som oftest brukes for å beskrive samspillet mellom enkeltindivid (forbruker) og samfunn i en vekstøkonomi. Uttrykket brukes både i positiv og negativ betydning. | 13,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5ler_(%C3%98stfold) | 2023-02-04 | Våler (Østfold) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Våler i Østfold'] | Se Våler (Innlandet) for kommunen i Innlandet med samme navnVåler er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen er en av flere som grenser til Morsa-vassdraget med blant annet Vansjø og Hobølelva. Kommunesenteret heter Kirkebygden hvor man også finner herredshuset, idrettshallen Vålerhallen og ungdomsskolen. De to andre sentrene i kommunen er Våk/Sperrebotn og Svinndal.
Kommunen grenser til kommunene Moss, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Indre Østfold og Vestby.
I likhet med nabokommunene er Våler kjent som en av kommunene i Østfold som har ulv. Våler har også mye elg, og var kjent for sin hvite elg Albin som ble skutt under elgjakta i 2011.
| Se Våler (Innlandet) for kommunen i Innlandet med samme navnVåler er en kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Kommunen er en av flere som grenser til Morsa-vassdraget med blant annet Vansjø og Hobølelva. Kommunesenteret heter Kirkebygden hvor man også finner herredshuset, idrettshallen Vålerhallen og ungdomsskolen. De to andre sentrene i kommunen er Våk/Sperrebotn og Svinndal.
Kommunen grenser til kommunene Moss, Råde, Sarpsborg, Skiptvet, Indre Østfold og Vestby.
I likhet med nabokommunene er Våler kjent som en av kommunene i Østfold som har ulv. Våler har også mye elg, og var kjent for sin hvite elg Albin som ble skutt under elgjakta i 2011.
== Geografi og klima ==
== Tettsteder i Våler kommune ==
Kirkebygden
Våk
Svinndal
Augerød
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Våler kirke ==
Våler kirke ligger i Kirkebygden, og er en middelalderkirke fra slutten av 1100-tallet.
== Tusenårssted ==
Kirkebygden er Våler kommunes tusenårssted.
== Litteratur ==
Pedersen, Einar J. (1992). Bygda vår. Våler kommune. ISBN 8299217636.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Våler, Viken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Våler (Østfold) i Store norske leksikon
(no) Kultur i Våler på kart fra Kulturnett.no | Våler kirke kan vise til: | 13,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Hammer | 2023-02-04 | Georg Hammer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kristiansund FK', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fotballtrenere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Kristiansund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georg «Goggen» Hammer
(født 11. desember 1950 i Kristiansund) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er vinner av fire cupmesterskap og to seriemesterskap, samt spill for det norske landslaget.
Han spilte for hjembyens Kristiansund FK frem til 1969. Landskjent ble han som spiller for Skeid FK (1969-76, 74 kamper, en scoring) da han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1974. Deretter var han i Lillestrøm SK der han startet i angrep, men ble forsvarer (1977-79, 1981-86, 117 kamper, seks scoringer) og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977 og 1. divisjon fotball for herrer 1977.
Hammer var på Norges herrelandslag i fotball som kvalifiserte seg til Sommer-OL 1980 (7 kamper, 3 scoringer). Etter en sesong i Kristiansund FK og 2. divisjon fotball for herrer (1980)
mistet han nesten armen grunnet komplisert brudd etter en svenskekamp og var mye borte i et par sesonger.
Tilbake i LSK 1981-86 vant han 1. divisjon fotball for herrer 1986 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1985.
Senere trente han sporadisk i klubbene LSK (under Tom Lund), Skeid og Lyn FC (1989). Hammer flyttet i 2001 tilbake til Kristiansund der han er kommunal idrettskonsulent.
| Georg «Goggen» Hammer
(født 11. desember 1950 i Kristiansund) er en norsk tidligere fotballspiller. Han er vinner av fire cupmesterskap og to seriemesterskap, samt spill for det norske landslaget.
Han spilte for hjembyens Kristiansund FK frem til 1969. Landskjent ble han som spiller for Skeid FK (1969-76, 74 kamper, en scoring) da han vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1974. Deretter var han i Lillestrøm SK der han startet i angrep, men ble forsvarer (1977-79, 1981-86, 117 kamper, seks scoringer) og vant Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1977 og 1. divisjon fotball for herrer 1977.
Hammer var på Norges herrelandslag i fotball som kvalifiserte seg til Sommer-OL 1980 (7 kamper, 3 scoringer). Etter en sesong i Kristiansund FK og 2. divisjon fotball for herrer (1980)
mistet han nesten armen grunnet komplisert brudd etter en svenskekamp og var mye borte i et par sesonger.
Tilbake i LSK 1981-86 vant han 1. divisjon fotball for herrer 1986 og Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1985.
Senere trente han sporadisk i klubbene LSK (under Tom Lund), Skeid og Lyn FC (1989). Hammer flyttet i 2001 tilbake til Kristiansund der han er kommunal idrettskonsulent.
== Referanser == | Georg «Goggen» Hammer | 13,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B4cherprisen | 2023-02-04 | Bôcherprisen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematikkpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1923', 'Kategori:Vitenskap i 1923'] | Bôcherprisen (engelsk: Bôcher Memorial Prize) er en pris innen matematikken innstiftet til minne om den amerikanske matematikeren Maxime Bôcher. Prisen deles ut hvert femte år siden 1923. Den som nomineres til prisen skal i løpet av de fem foregående årene ha publisert minst én artikkel i emnet analyse i et ansett nordamerikansk vitenskapelig tidsskrift. Reglene ble sist endret i 1993.
| Bôcherprisen (engelsk: Bôcher Memorial Prize) er en pris innen matematikken innstiftet til minne om den amerikanske matematikeren Maxime Bôcher. Prisen deles ut hvert femte år siden 1923. Den som nomineres til prisen skal i løpet av de fem foregående årene ha publisert minst én artikkel i emnet analyse i et ansett nordamerikansk vitenskapelig tidsskrift. Reglene ble sist endret i 1993.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Bôcher Memorial Prize – American Mathematical Society (engelsk) | Bôcherprisen (engelsk: Bôcher Memorial Prize) er en pris innen matematikken innstiftet til minne om den amerikanske matematikeren Maxime Bôcher. Prisen deles ut hvert femte år siden 1923. | 13,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Doolittle_Walcott-medaljen | 2023-02-04 | Charles Doolittle Walcott-medaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1934', 'Kategori:Vitenskap i 1934'] | Charles Doolittle Walcott-medaljen, deles ut av National Academy of Science for å stimulere forskning vedrørende liv og historie i prekambrium og kambrium. Prisen ble innstiftet av Walcott-fondet som en gave fra Mary Vaux Walcott for å hedre ektemannen Charles Doolittle Walcott (1850–1927).
De nordiske innslagene blant pristakerne er to svensker. 1939, A.H. Westergård i, paleontolog ved Sveriges geologiska undersökning og 1992, Stefan Bengtson, nå professor ved Naturhistoriska riksmuseet.
| Charles Doolittle Walcott-medaljen, deles ut av National Academy of Science for å stimulere forskning vedrørende liv og historie i prekambrium og kambrium. Prisen ble innstiftet av Walcott-fondet som en gave fra Mary Vaux Walcott for å hedre ektemannen Charles Doolittle Walcott (1850–1927).
De nordiske innslagene blant pristakerne er to svensker. 1939, A.H. Westergård i, paleontolog ved Sveriges geologiska undersökning og 1992, Stefan Bengtson, nå professor ved Naturhistoriska riksmuseet.
== List over pristakere ==
== Eksterne lenker ==
National Academy of Sciences | Charles Doolittle Walcott-medaljen, deles ut av National Academy of Science for å stimulere forskning vedrørende liv og historie i prekambrium og kambrium. Prisen ble innstiftet av Walcott-fondet som en gave fra Mary Vaux Walcott for å hedre ektemannen Charles Doolittle Walcott (1850–1927). | 13,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/She_Talks | 2023-02-04 | She Talks | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norske teleselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 2007', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009'] | She Talks AS var et norsk virtuelt mobilselskap.
| She Talks AS var et norsk virtuelt mobilselskap.
== Historikk ==
Selskapet (tidl. Famme AS) startet opp i 2007 og reklamerte med et enkelt mobiltelefonabonnement spesielt tilpasset «kvinner og kvinners behov og ønsker». Mobilabonnementet skulle være enkelt å forstå «i en jungel av andre abonnement» ifølge reklamen. Selskapet benytter Mobile Norways nettverk, med roaming hos Telenor der Mobile Norway ikke har dekning.
Selskapet har fått noen varsler fra myndighetene:
19. mars 2009: «Varsel om tvangsoppløsning (på grunn av manglende styre, daglig leder eller revisor)»
24. april 2009: «Varsel om tvangsoppløsning på grunn av manglende innsendt årsregnskap»Selskapet har skiftet revisor 2 ganger det siste året. Revisor mener det hersker usikkerhet om videre drift.
20. mai 2009 sendte selskapet ut et brev der de skriver at «det blir noen endringer på konseptet SheTalks. I denne forbindelse kommer ditt mobilabonnement til å bli flyttet over til One Call AS [...] SheTalks kommer tilbake med et nytt og spennende konsept rettet mot familien, høsten 2009. [...] Vedlagt finner du ditt nye sim-kort fra One Call. Dette vil bli aktivert, og er klart til bruk mandag 1. juni 2009.[...]», og 28. september 2009 fusjonerte She Talks med OneCall.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Rosa ringepriser for kvinner» (DinSide)
«Kjendisfeminist fnyser av mobilselskap for kvinner» (VG Nett) | She Talks AS var et norsk virtuelt mobilselskap. | 13,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjonsstue | 2023-02-04 | Operasjonsstue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sykehusavdelinger'] | Operasjonsstue er et rom ved en operasjonsavdeling i et sykehus der de kirurgiske og andre inngrep blir utført.
| Operasjonsstue er et rom ved en operasjonsavdeling i et sykehus der de kirurgiske og andre inngrep blir utført.
== Utstyr ==
Siden inngrepene krever godt lys er det vanlig med en større takmontert operasjonslampe som ofte har flere enheter som gir lys fra flere vinkler.
Siden det ofte benyttes sug, oksygen og lystgass er disse gassene ført i fast røropplegg til operasjonsstuen fra en sentral for gasstilførsel, slik at gassen kan taes fra en standard tilkobling i veggen.
Mye av utstyret som benyttes bruker 220V kraftforsyning. Vanligvis er det sikkerhet for konstant strømforsyning med UPS, og/eller generator. En eller flere operasjonsstuer deler vaskerom for instrumenter der det også er mulighet for pakking og sterilisering.
Det er viktig å kunne holde god hygiene og ha enkel rengjøring av operasjonsstuen, spesielt etter operasjoner der det er frigjort bakterier som ved infisert puss eller avføring. Operasjonsstuene er derfor vanligvis flislagt på gulv og vegger.
Det benyttes narkosegasser som kan være skadelige for de som arbeider med mindre mengder gass over lang tid. Derfor monteres det sug som kan trekke ut gasser, både fra narkoseapparatet og fra området ved operasjonen. | Operasjonsstue er et rom ved en operasjonsavdeling i et sykehus der de kirurgiske og andre inngrep blir utført. | 13,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Wibe | 2023-02-04 | Ellen Wibe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:FpUs ledelse', 'Kategori:Fremskrittspartiets ledelse', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kommunikasjonsfolk', 'Kategori:Norske liberalister', 'Kategori:Personer fra Namsskogan kommune'] | Ellen Margrethe Wibe (født 9. januar 1965) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (FrP).
Hun er datter av Einar Wibe, skolesjef i Namsskogan kommune 1971–1993. Ellen Wibe gikk idrettsfag og allmennfag ved Namsos og Verdal videregående skoler 1981–1985, og arbeidet en tid som møbelselger i Namsos. Hun er høyskolekandidat i IT fra Nord-Trøndelag distriktshøgskole fra 1989.Hun var formann i Fremskrittspartiets Ungdom i Nord-Trøndelag 1988–1989 og partiets 2. kandidat i Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1989. Deretter var Wibe blant annet valgkampsekretær, leder i Fremskrittspartiets kvinneutvalg, generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom 1989–1992 samt politisk nestformann i Fremskrittspartiet 1993–1994. Etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994 var Wibe blant de unge liberalistene som brøt med partiet.Wibe har siden vært selvstendig næringsdrivende og tilknyttet ulike selskaper som kommunikasjonsrådgiver.
| Ellen Margrethe Wibe (født 9. januar 1965) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (FrP).
Hun er datter av Einar Wibe, skolesjef i Namsskogan kommune 1971–1993. Ellen Wibe gikk idrettsfag og allmennfag ved Namsos og Verdal videregående skoler 1981–1985, og arbeidet en tid som møbelselger i Namsos. Hun er høyskolekandidat i IT fra Nord-Trøndelag distriktshøgskole fra 1989.Hun var formann i Fremskrittspartiets Ungdom i Nord-Trøndelag 1988–1989 og partiets 2. kandidat i Nord-Trøndelag ved stortingsvalget i 1989. Deretter var Wibe blant annet valgkampsekretær, leder i Fremskrittspartiets kvinneutvalg, generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom 1989–1992 samt politisk nestformann i Fremskrittspartiet 1993–1994. Etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994 var Wibe blant de unge liberalistene som brøt med partiet.Wibe har siden vært selvstendig næringsdrivende og tilknyttet ulike selskaper som kommunikasjonsrådgiver.
== Referanser == | Ellen Margrethe Wibe (født 9. januar 1965) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (FrP). | 13,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hecheng_(Huaihua) | 2023-02-04 | Hecheng (Huaihua) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Hecheng (kinesisk: 鹤城区; pinyin: Hèchéng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Hunan.
Det tilhører byprefekturet Huaihua, og har et areal på 729 km² og teller ca. 330 000 innbyggere (2003).
Det ligger langs elven Yuan Shui (沅水).
| Hecheng (kinesisk: 鹤城区; pinyin: Hèchéng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Hunan.
Det tilhører byprefekturet Huaihua, og har et areal på 729 km² og teller ca. 330 000 innbyggere (2003).
Det ligger langs elven Yuan Shui (沅水).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Hecheng (kinesisk: 鹤城区; pinyin: Hèchéng Qū) er et bydistrikt i kinesiske provins Hunan. | 13,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huangshigang | 2023-02-04 | Huangshigang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Huangshigang (kinesisk: 黄石港区; pinyin: Huángshígǎng Qū) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 34,9 / 25,92 / 30 km² og teller 206 849 / 196 569 innbyggere (2004).
| Huangshigang (kinesisk: 黄石港区; pinyin: Huángshígǎng Qū) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 34,9 / 25,92 / 30 km² og teller 206 849 / 196 569 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Distriktet består av fem subdistrikter: Shenjiaying 沈家营街道, Huangshigang 黄石港街道, Hongqiqiao 红旗桥街道, Shengyanggang 胜阳港街道, Huahu 花湖街道
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Huangshigang (kinesisk: 黄石港区; pinyin: Huángshígǎng Qū) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. | 13,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xisaishan | 2023-02-04 | Xisaishan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xisaishan (kinesisk: 西塞山区; pinyin: Xīsàishān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 112,4 / 100 km² og teller 220 765 / 220 765 innbyggere (2004).
| Xisaishan (kinesisk: 西塞山区; pinyin: Xīsàishān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 112,4 / 100 km² og teller 220 765 / 220 765 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xisaishan (kinesisk: 西塞山区; pinyin: Xīsàishān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 112,4 / 100 km² og teller 220 765 / 220 765 innbyggere (2004). | 13,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tieshan | 2023-02-04 | Tieshan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Tieshan (kinesisk: 铁山区; pinyin: Tiěshān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 28,7 km² og teller 68 416 / 67 936 innbyggere (2004).
Som navnet indikerer, Tieshan betyr «Jernfjellet», ble det utvunnet jernmalm her som var grunnlaget for bosetningen.
| Tieshan (kinesisk: 铁山区; pinyin: Tiěshān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 28,7 km² og teller 68 416 / 67 936 innbyggere (2004).
Som navnet indikerer, Tieshan betyr «Jernfjellet», ble det utvunnet jernmalm her som var grunnlaget for bosetningen.
== Administrative enheter ==
Bydistriktet består av to underdistrikter: Tieshan 铁山街道 og Luzhangshan 鹿獐山街道.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina.
Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Tieshan (kinesisk: 铁山区; pinyin: Tiěshān Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 28,7 km² og teller 68 416 / 67 936 innbyggere (2004). | 13,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhengxiang | 2023-02-04 | Zhengxiang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Zhengxiang (蒸湘区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 111 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2003).
| Zhengxiang (蒸湘区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 111 km² og teller ca. 210 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhengxiang (蒸湘区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). | 13,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shigu | 2023-02-04 | Shigu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Shigu (石鼓区) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 112 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003).
| Shigu (石鼓区) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 112 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Shigu (石鼓区) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hunan. Det tilhører byprefekturet Hengyang (衡阳市). | 13,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhuhui | 2023-02-04 | Zhuhui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Zhuhui (珠晖区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 227 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2003).
| Zhuhui (珠晖区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). Det har et areal på 227 km² og teller ca. 270 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhuhui (珠晖区) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). | 13,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yanfeng | 2023-02-04 | Yanfeng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Yanfeng (kinesisk: 雁峰区; pinyin: Yànfēng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市).
Det har et areal på 93 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003).
| Yanfeng (kinesisk: 雁峰区; pinyin: Yànfēng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市).
Det har et areal på 93 km² og teller ca. 200 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yanfeng (kinesisk: 雁峰区; pinyin: Yànfēng Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provins Hunan. Det ligger i byprefekturet Hengyang (衡阳市). | 13,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morgenlandet | 2023-02-04 | Morgenlandet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Historisk geografi'] | Morgenlandet eller Morgenlandene er et annet (særlig historisk/poetisk) europeisk uttrykk for Orienten eller Østen. Uttrykket viser særlig til Det nære østen, men ble historisk også brukt om Det fjerne østen.
Opprinnelsen til uttrykket er at solen, betraktet fra Europa, går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet (eller vesterlandet), som betegner Europa med en tilsvarende eurosentrert sol-analogi.
Bruken av solens plassering for geografisk orientering har en lang tradisjon. Dette ser man gjennom det greske uttrykket Ἀνατολή (anatole, oppgang, dvs. å stige opp) som betegnet områdene som lå øst for Hellas, og det tyrkiske navnet Anatolia. Også i latin ble uttrykket orient (oriens: oppgående) og oksident brukt som betegnelser på «østen» og «vesten». Det arabiske ordet maghreb (arabisk مغرب, vesten, avledet av verbet gharaba, nedgående) følge samme mønster. Det samme gjør det opprinnelig italienske ordet Levanten om det østlige middelhavsområdet.
Martin Luther innførte ordet Morgenland på tysk gjennom en direkte oversettelse av det greske Anatole, om hellig tre konger fra østerlandet. | Morgenlandet eller Morgenlandene er et annet (særlig historisk/poetisk) europeisk uttrykk for Orienten eller Østen. Uttrykket viser særlig til Det nære østen, men ble historisk også brukt om Det fjerne østen.
Opprinnelsen til uttrykket er at solen, betraktet fra Europa, går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet (eller vesterlandet), som betegner Europa med en tilsvarende eurosentrert sol-analogi.
Bruken av solens plassering for geografisk orientering har en lang tradisjon. Dette ser man gjennom det greske uttrykket Ἀνατολή (anatole, oppgang, dvs. å stige opp) som betegnet områdene som lå øst for Hellas, og det tyrkiske navnet Anatolia. Også i latin ble uttrykket orient (oriens: oppgående) og oksident brukt som betegnelser på «østen» og «vesten». Det arabiske ordet maghreb (arabisk مغرب, vesten, avledet av verbet gharaba, nedgående) følge samme mønster. Det samme gjør det opprinnelig italienske ordet Levanten om det østlige middelhavsområdet.
Martin Luther innførte ordet Morgenland på tysk gjennom en direkte oversettelse av det greske Anatole, om hellig tre konger fra østerlandet. | Morgenlandet eller Morgenlandene er et annet (særlig historisk/poetisk) europeisk uttrykk for Orienten eller Østen. Uttrykket viser særlig til Det nære østen, men ble historisk også brukt om Det fjerne østen. | 13,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penrosemedaljen | 2023-02-04 | Penrosemedaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1927', 'Kategori:Vitenskap i 1927'] | Penrosemedaljen ble innstiftet i 1927 av R.A.F. Penrose, Jr. og er en pris som blir delt ut av Geological Society of America for de viktigste bidrag innen geologisk forskning.
I årene 1929, 1937 og 1943 ble prisen ikke delt ut.
| Penrosemedaljen ble innstiftet i 1927 av R.A.F. Penrose, Jr. og er en pris som blir delt ut av Geological Society of America for de viktigste bidrag innen geologisk forskning.
I årene 1929, 1937 og 1943 ble prisen ikke delt ut.
== Liste over prismottakere ==
== Eksterne lenker ==
Penrosemedaljen hos The Geological Society of America | Penrosemedaljen ble innstiftet i 1927 av R.A. | 13,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Laserklubb | 2023-02-04 | Norsk Laserklubb | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske båtforeninger'] | Norsk Laserklubb er den norske klasseklubben for jolleklassene Laser, Laser Radial og Laser 4,7.
| Norsk Laserklubb er den norske klasseklubben for jolleklassene Laser, Laser Radial og Laser 4,7.
== Eksterne lenker ==
Bladet til jolleklasseforeningen | Norsk Laserklubb er den norske klasseklubben for jolleklassene Laser, Laser Radial og Laser 4,7. | 13,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panajachel | 2023-02-04 | Panajachel | ['Kategori:14°N', 'Kategori:91°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Guatemala', 'Kategori:Sider med kart'] | Panajachel er en by og kommune i Guatemala. Den ligger i departementet Sololá, i den sørvestre delen av det guatemalanske høylandet. Panajachel ligger ved Atitlánsjøen nærmere 1 600 meter over havet.
I 2020 hadde kommunen anslagsvis 22 266 innbyggere, basert på folketellingen i 2000.Den viktigste næringsveien i Panajachel er reiselivet. Et av de første hotellene ved innsjøen, Casa Cakchiquel, som ble bygd i 1948 av den svenske grevinnen Aimée Spens, skal ha hatt Che Guevara, Ingrid Bergman og Klaus Kinski blant sine gjester. Hotellet er siden omgjort til et kulturhus.Panajachel hadde et vennskapssamarbeid med Stjørdal kommune i Norge fra 2010 til 2013.
| Panajachel er en by og kommune i Guatemala. Den ligger i departementet Sololá, i den sørvestre delen av det guatemalanske høylandet. Panajachel ligger ved Atitlánsjøen nærmere 1 600 meter over havet.
I 2020 hadde kommunen anslagsvis 22 266 innbyggere, basert på folketellingen i 2000.Den viktigste næringsveien i Panajachel er reiselivet. Et av de første hotellene ved innsjøen, Casa Cakchiquel, som ble bygd i 1948 av den svenske grevinnen Aimée Spens, skal ha hatt Che Guevara, Ingrid Bergman og Klaus Kinski blant sine gjester. Hotellet er siden omgjort til et kulturhus.Panajachel hadde et vennskapssamarbeid med Stjørdal kommune i Norge fra 2010 til 2013.
== Referanser == | Panajachel er en by og kommune i Guatemala. Den ligger i departementet Sololá, i den sørvestre delen av det guatemalanske høylandet. | 13,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruce-medaljen | 2023-02-04 | Bruce-medaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomipriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1898', 'Kategori:Vitenskap i 1898'] | Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi. Medaljen har fått sitt navn etter Catherine Wolfe Bruce og ble første gang delt ut i 1898.
| Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi. Medaljen har fått sitt navn etter Catherine Wolfe Bruce og ble første gang delt ut i 1898.
== Liste over prismottakere ==
== Eksterne lenker ==
Fortegnelse over medaljemottakere, Sonoma State University Arkivert 30. august 2009 hos Wayback Machine. | Bruce-medaljen er en medalje deles ut årlig av Astronomical Society of the Pacific for bidrag innen området astronomi. Medaljen har fått sitt navn etter Catherine Wolfe Bruce og ble første gang delt ut i 1898. | 13,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Sunde_(offiser) | 2023-02-04 | Harald Sunde (offiser) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Forsvarets hederskors', 'Kategori:Forsvarsmedaljen', 'Kategori:Forsvarsmedaljen med laurbærgren', 'Kategori:Fødsler 9. mars', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Generaler i Hæren (Norge)', 'Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges forsvarssjefer', 'Kategori:Personer fra Hurdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æreslegionen'] | Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) var general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
| Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) var general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
== Bakgrunn og virke ==
Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–1974. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999.Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i fire år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø.Sunde var medlem av rådet Board of Protectors for Norsk Militær Tattoo i perioden 2010 - 2014.
Sunde er født i Hurdal, vokste opp i Ringsaker og var fra 1991 bosatt på Jessheim, selv om militære jobber medførte lange perioder hvor han bodde andre steder. Etter at han gikk av som forsvarssjef flyttet han til Moelv i Ringsaker. Han er medlem av Senterpartiet og har etter at han ble pensjonist engasjert seg i samfunnsdebatten om forsvarspolitikk.
== Utmerkelser ==
Det kongelige hoff kunngjorde den 27. januar 2010 at kongen hadde utnevnt Sunde til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». Sunde er innehaver av Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarsmedaljen med tre stjerner, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Vernedyktighetsmedaljen, Finlands løves orden storkors, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, 1. klasse med sverd av den latviske Viesturs orden, den amerikanske dekorasjonen Legion of Merit, kommandør av den franske Æreslegionen, Kommandør av Republikken Polens fortjenstorden og NATO-medaljen for det tidligere Jugoslavia. Da han gikk av som forsvarssjef, ble han dekorert med Forsvarets hederskors. Sunde ble i 2012 gjort til kommandør av den amerikanske Legion of Merit.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forsvarets Forum - 37 timer med Sunde
Forsvarets Forum - Non stop Sunde
Født og oppvokst på slagmarken Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Dokumentar med Harald Sunde | Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) var general i den norske Hæren. | 13,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Miscavige | 2023-02-04 | David Miscavige | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Scientologi'] | David Miscavige (født 30. april 1960 i Philadelphia i Pennsylvania i Amerikas forente stater) er en amerikansk scientolog. Han er styreformann for Scientologikirkens «Religious Technology Center» (RTC), et selskap som kontrollerer opphavsrett rundt navnene og symbolene i Dianetikk og Scientologi.
| David Miscavige (født 30. april 1960 i Philadelphia i Pennsylvania i Amerikas forente stater) er en amerikansk scientolog. Han er styreformann for Scientologikirkens «Religious Technology Center» (RTC), et selskap som kontrollerer opphavsrett rundt navnene og symbolene i Dianetikk og Scientologi.
== Biografi ==
David Miscavige led som barn av astma og hans far, som ble interessert i scientologi, tok ham med til en scientolog og gutten opplevde å bli frisk. Senere ble hele familien involvert i Scientologikirken og bodde periodevis i England der de studerte ved kirkens daværende hovedkvarter Saint Hill nær East Grinstead. Da han var 16 år ble Miscavige med i Scientologikirkens «Sjøorganisasjon». Han jobbet for «Commodore's Messenger Organization», først i Clearwater i Florida og senere hos L. Ron Hubbard i California. Der jobbet han blant annet som kameramann ved filminnspillinger sammen med Hubbard og tok over ansvaret for organisasjonen da Hubbard døde 1986.
L. Ron Hubbard hadde på den tiden trukket seg unna offentligheten, og Commodore's Messenger Organization tok makten i kirken fra «Guardian's Office», som var ledet av Hubbards frue Mary Sue Hubbard og som ble svertet av at hun og flere andre ble dømt til fengselsstraff for sin innblanding i «Operation Snow White». Det blir spekulert i hvordan Miscavige kom til makten i organisasjonen gjennom rent spill eller ikke, blant annet på grunn av at L Ron Hubbard endret sitt testamenterett før han døde, slik at «Religious Technology Center» fikk kontrollen over bevegelsen i stedet for at Hubbards frue, Mary Sue Hubbard fikk arven. Noen har hevdet at Hubbards signatur på dokumentene som ga rettighetene til Scientologien og Dianetikkens varemerker til RTC var forfalsket, men det finnes også opplysninger som tilsier at de er legitime. Mange scientologer forlot organisasjonen på den tiden fordi de mente at Miscavige endret Hubbards lære.
Miscavige figurerer sjelden i media, men inntar en sentral stilling ved store sammenkomster i bevelgelsen. Det var han som under pomp og prakt forkynte for medlemmene at Scientologikirken hadde fått innrømmet skattefritak som religion av Internal Revenue Service, etter flere års rettstvist. Flere avhoppede scientologer har vitnet om at Miscavige stadig har opptrådt voldelig og slått sine underordnede.
== Privatliv ==
Miscavige giftet seg 1982 med Shelly Miscavige. Hun har ikke vært sett offentlig siden 2007. Etter å ha fått anmeldelser om at hun skulle ha forsvunnet har Los Angeles-politiet lagt bort saken da de har vært i kontakt med henne. Flere kilder oppgir at hun antagelig befant seg på Church of Spiritual Technologys hemmelige base i nærheten av Lake Arrowhead i California, og fortsatt er lojal til L. Ron Hubbards lære. Miscavige er nær venn med skuespilleren og scientologen Tom Cruise, og har blant annet vært hans forlover ved Cruises brullyp. Ifølge flere avhoppere utøver Miscavige stor innflytelse på Cruise.
Miscavige har en eldre bror, en tvillingsøster og en yngre søster. Hans bror, Ron Jr., forlot Scientologikirken år 2000. David Miscaviges far, Ron Miscavige, hoppet av fra Scientologikirken 2012. 2016 publiserte han sin bok, Ruthless: Scientology, My Son David Miscavige, and Me. Også Miscaviges niese, Jenna Miscavige Hill, har skrevet en selvbiografi, Beyond Belief (2013).
== Referanser ==
=== Kilder ===
Atack, Jon (1990), A Piece of Blue Sky, Lyle Stuart, ISBN 081840499X
Lamont, Stewart (1986), Religion, Inc. – The Church of Scientology, London: Harrap, ISBN 0245543341
Miscavige, Ron & Koon, Dan (2016), Ruthless - Scientology, My Son David Miscavige, and Me, Silvertail Books, ISBN 9781909269453
== Eksterne lenker ==
Om Miscavige på Scientologikirkens hjemmeside
"The Man Behind Scientology" - Avisartikkel om Miscavige | David Miscavige (født 30. april 1960 i Philadelphia i Pennsylvania i Amerikas forente stater) er en amerikansk scientolog. | 13,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roms%C3%A5s | 2023-02-04 | Romsås | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Grorud', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Romsås', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strøk i Oslo'] | Romsås er en drabantby nordøst i bydel Grorud i Oslo. Romsås preges av den spesielle drabantbybebyggelsen, oppført på 60- og 70-tallet av OBOS, men også den høye beliggenheten med utsyn over Groruddalen, Oslo by og Oslofjorden. Nærheten til Lillomarka, med god tilgang gjennom skogsveier og stier setter også sitt preg på Romsås.
Arkitektene bak Romsås-prosjektet ble kalt Romsåsteamet og besto av Alex Christiansen, Nils Rosland, Trygve Kleiven, Randi Klippgen, Olav Holm og Alf Halvorsen. Boligblokkene er i et omfattende rehabiliteringsprogram som startet sent på 1990-tallet, en prosess som har vekket interesse og anerkjennelse og blitt belønnet med flere priser. Området har også et villaområde på nordsiden av Trondheimsveien ved Bånnkall gård.
Bydel Romsås var en selvstendig bydel fra 1988 til 2003. I 2004 ble bydelene Grorud og Romsås slått sammen til bydel Grorud.
Romsås har også blitt utpekt som et kulturminne fordi området representerer et meget rendyrket eksempel på en planlagt bydel. De seks borettslagene er knyttet sammen med et nettverk av gangveier, med en bilvei i ring utenfor boligområdene, med en skog, Emanuelfjell, og et tjern (Svarttjern) i midten. For beboerne fremstår uteområdet som bilfritt, selv om det går an å betale for å åpne opp en bom og kjøre store laster rett til den enkelte beboeres inngangsdør.
| Romsås er en drabantby nordøst i bydel Grorud i Oslo. Romsås preges av den spesielle drabantbybebyggelsen, oppført på 60- og 70-tallet av OBOS, men også den høye beliggenheten med utsyn over Groruddalen, Oslo by og Oslofjorden. Nærheten til Lillomarka, med god tilgang gjennom skogsveier og stier setter også sitt preg på Romsås.
Arkitektene bak Romsås-prosjektet ble kalt Romsåsteamet og besto av Alex Christiansen, Nils Rosland, Trygve Kleiven, Randi Klippgen, Olav Holm og Alf Halvorsen. Boligblokkene er i et omfattende rehabiliteringsprogram som startet sent på 1990-tallet, en prosess som har vekket interesse og anerkjennelse og blitt belønnet med flere priser. Området har også et villaområde på nordsiden av Trondheimsveien ved Bånnkall gård.
Bydel Romsås var en selvstendig bydel fra 1988 til 2003. I 2004 ble bydelene Grorud og Romsås slått sammen til bydel Grorud.
Romsås har også blitt utpekt som et kulturminne fordi området representerer et meget rendyrket eksempel på en planlagt bydel. De seks borettslagene er knyttet sammen med et nettverk av gangveier, med en bilvei i ring utenfor boligområdene, med en skog, Emanuelfjell, og et tjern (Svarttjern) i midten. For beboerne fremstår uteområdet som bilfritt, selv om det går an å betale for å åpne opp en bom og kjøre store laster rett til den enkelte beboeres inngangsdør.
== Samferdsel ==
Romsås er betjent av T-banelinjen Grorudbanen (linje 4 og 5) ved Romsås stasjon som ligger i sør på Romsås. Romsås betjenes også av Ruters busslinje (63 Romsås Ring - Grorud T) som betjener også de nordlige delene.
Romsås har også et busstopp i Trondheimsveien som heter Romsåsfoten som betjenes av Ruters busslinjer: 120 (Nesåsen - Grorud T) , 380 (Lillestrøm - Oslo Bussterminal) og 390 (Hellerudhaugen - Oslo Bussterminal).
Trondheimsveien skjærer gjennom sørsiden av området fra Grorud til Skillebekk.
== Historie ==
Romsås er et gårdsnavn, nevnt først i 1659. Som områdenavn har Romsås vært knyttet til drabantbyutbyggingen fra slutten av 1960- til ut på 1970-tallet.
Før blokkene ble bygget, var Romsås bare skog. Det eneste som møtte gravemaskinene da de kom for å bygge blokkene var et lite hus som var oppført uten tillatelse.
== Borettslagene ==
Den såkalte Romsåsbyen består av seks borettslag med 2500 boenheter bygget over samme lest. Hvert borettslag er bygget rundt ett eller flere tun. De fleste tunene er møblert med blomsterbed, benker og lekeapparater. På flere av dem står det også små næringsbygg som i dag huser nærbutikker (med Post-i-butikk), forsamlingshus og lignende. Hvert borettslag har også ett eller flere parkeringshus med én plass til hver leilighet.
Fra 1996 til 2013 har samtlige borettslag gjennomgått eller påbegynt rehabilitering, med nye fasader i teglstein og innglassede balkonger. Flere av borettslagene har mottatt priser for rehabiliteringen.
Borettslagene ligger langs en og samme vei som går i ring rundt åsen. Starter man fra Grorud og kjører mot klokken heter veien først Romsåsveien, deretter Odvar Solbergs vei, Sverre Iversens vei og til slutt Ravnkollbakken, før den ender i et T-kryss med Romsåsveien. Buss 63 (Romsås Ring) går fra Grorud, følger ringveien med klokken, og ender tilbake på Grorud.
Følger man ringveien mot klokken fra Grorud ligger borettslagene i følgende rekkefølge: Orremyr, Emanuelfjell, Svarttjern, Røverkollen, Ravnkollen og Tiurleiken.
Som de eneste boenhetene utenfor ringveien ligger Romsli mellom Orremyr og Emanuelfjell. De ser ikke ut som de karakteristiske blokkene, de er kun få etasjer og huser stort sett eldre.
=== Orremyr ===
Orremyr borettslag stod ferdig i 1972 og består av 342 leiligheter med adresse Odvar Solbergs vei 2 til 52. Byggene ligger en stykke ned mot sørøst fra toppen. Borettslagets symbol er en orrhøne.
=== Emanuelfjell ===
Emanuelfjell borettslag stod ferdig i 1973, og består av 314 leiligheter med adresse Odvar Solbergs vei 66 til 112. Borettslagets symbol er en mann som knuser stein, til minne om det gamle steinbruddet i åsen som borettslaget er oppkalt etter.
=== Svarttjern ===
Svarttjern borettslag stod ferdig i 1973, og består av 647 leiligheter.
Til tross for navnet ligger ikke Svarttjern borettslag ved vannet Svarttjern, men noe lenger oppe i åsen. Tjernet er et landemerke på Romsås, og ble som en del av Groruddalssatsingen utbedret til badesesongen 2009 med blant annet rampe for rullestolbrukere. Området rundt fikk samtidig et opprustet parkområde med lekeplass.
=== Røverkollen ===
Røverkollen borettslag stod ferdig i 1974, og består av 238 leiligheter. Det er både det minste borettslaget på Romsås, og det siste som ble bygget. Det har adresse Sverre Iversens vei 1 til 33. Borettslagets symbol er en røver.
=== Ravnkollen ===
Ravnkollen borettslag stod ferdig i 1970, og består av 661 leiligheter. Det var det første borettslaget som ble bygget på Romsås. Borettslagets symbol er en ravn.
=== Tiurleiken ===
Tiurleiken borettslag stod ferdig i 1971, symbol er en tiur og består av 332 leiligheter. Borettslaget har adresse Ravnkollbakken .
== Romsås Senter ==
Romsås Senter er et større kompleks som blant annet huser butikker, helsetjenester, eldresenter, omsorgsboliger, barnehage, Deichman Romsås og Romsås Frivillighetssentral. Det ligger langs Ravnkollbakken, mellom Ravnkollen og Tiurleiken borettslag.
Romsås Vaktmestersentral, som eies i fellesskap av borettslagene, har kontorer og garasje på baksiden av senteret, ut mot Odvar Solbergs vei.
Bygningene som utgjør senteret har egne adresser, Romsås Senter 1 til 7. Senteret har en stor parkeringsplass med innkjøring fra Ravnkollbakken og et underjordisk garasjeanlegg med innkjøring både fra parkeringsplassen i Ravnkollbakken og fra Odvar Solbergs vei.
== Skoler ==
Mellom borettslagene ligger Svarttjern skole (1.-3. trinn), Tiurleiken skole (4.-7. trinn) og Bjøråsen skole (8.-10. trinn). Elever ved Svarttjern skole begynner på Bjøråsen skole fra 4. trinn, mens elever ved Tiurleiken skole begynner på Bjøråsen skole fra 8. trinn. Mellom borettslagene ligger også et utendørs idrettsanlegg (Humleby) og en idrettshall (Romsåshallen).
== Kjente personer fra ==
Høsten 2021 ble veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» avduket på Romsås senter av ordfører Marianne Borgen. Bildet viser 13 kjente, lokale helter. Blant disse er Don Martin, Torgrim Eggen, Jan Garbarek, Erik Johnsen, Joshua King, Maria Navarro Skaranger, Jan-Derek Sørensen, Grete Waitz og Sune Wentzel.Også ishockeyspillerne- og trenerne Espen «Shampo» Knutsen og Kenneth Larsen bodde på Romsås i barndommen.
== Referanser ==
== Idrettsaktiviteter på Romsås ==
Romsås Cup arrangeres hvert år der hvor alle borettslagene i Romsås møter hverandre. Her konkurrerer de om hvilket borettslag som er best i fotball.
== Eksterne lenker ==
Romsås bydel, om områdets historie og kulturliv.
Romsås cup 2004, med bilder
Romsås Janitsjar
Historisk turtips på Romsås | | sted= | 13,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genpistol | 2023-02-04 | Genpistol | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Genetikk', 'Kategori:Molekylærbiologi'] | Genpistolen er en bioteknologisk metode for overføring av genmateriale, det vil si rekombinant DNA. Metoden går ut på at DNA festes til overflaten på små kuler av gull eller wolfram, som deretter blir "skutt" inn i en celle ved hjelp av en genpistol. Genpistolmetoden er særlig mye brukt til planteceller.
Det er flere grunner til at det nettopp er gull og wolfram som brukes til denne metoden. Gull og wolfram er stoffer som er stabile og ikke vil holde på DNA-et etter at det har kommet inn i en celle. Både gull og wolfram er stoffer som har en struktur som gjør at de ikke reagerer lett med andre stoffer.
Bruk av genpistol har vist lovende resultater i enkelte kliniske studier, blant annet i utprøving av genbaserte influensavaksiner. Det er imidlertid bare mulig å levere mikrogrammengder med DNA ved hjelp av denne metoden, noe som kan vise seg å være utilstrekkelig for enkelte antigen. Etter "skytingen" er det heller ikke sikkert at de riktige cellene mottar genmaterialet, eller det kan hende at genmaterialet blir satt inn på feil sted. Dermed er det også en viss usikkerhet knyttet til denne metoden, i likhet med mange andre bioteknologiske metoder. | Genpistolen er en bioteknologisk metode for overføring av genmateriale, det vil si rekombinant DNA. Metoden går ut på at DNA festes til overflaten på små kuler av gull eller wolfram, som deretter blir "skutt" inn i en celle ved hjelp av en genpistol. Genpistolmetoden er særlig mye brukt til planteceller.
Det er flere grunner til at det nettopp er gull og wolfram som brukes til denne metoden. Gull og wolfram er stoffer som er stabile og ikke vil holde på DNA-et etter at det har kommet inn i en celle. Både gull og wolfram er stoffer som har en struktur som gjør at de ikke reagerer lett med andre stoffer.
Bruk av genpistol har vist lovende resultater i enkelte kliniske studier, blant annet i utprøving av genbaserte influensavaksiner. Det er imidlertid bare mulig å levere mikrogrammengder med DNA ved hjelp av denne metoden, noe som kan vise seg å være utilstrekkelig for enkelte antigen. Etter "skytingen" er det heller ikke sikkert at de riktige cellene mottar genmaterialet, eller det kan hende at genmaterialet blir satt inn på feil sted. Dermed er det også en viss usikkerhet knyttet til denne metoden, i likhet med mange andre bioteknologiske metoder. | Genpistolen er en bioteknologisk metode for overføring av genmateriale, det vil si rekombinant DNA. Metoden går ut på at DNA festes til overflaten på små kuler av gull eller wolfram, som deretter blir "skutt" inn i en celle ved hjelp av en genpistol. | 13,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Gauslaa | 2023-02-04 | Jon Gauslaa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Grimstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jon Kjetil Gauslaa (født 1962) er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt våren 2008. Kommisjonens oppgave er å kartlegge bruks- og eierrettigheter i Finnmark med utgangspunkt i langvarig bruk (hevd, lokal sedvanerett) etc som er knyttet til det arealet som ved i medhold av finnmarksloven har blitt overført fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen.
Han har tidligere blant arbeidet som utreder (1988-90) og sekretariatsleder (1990-97) for det første Samerettsutvalget og juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona (1997-2004). Gauslaa var medlem og senere leder av det gjenoppnevnte Samerettsutvalget (2001-2007) som publiserte NOU 2007: 13 Den nye sameretten i desember 2007. Han er bidragsyter til Norsk lovkommentar med ansvar for blant annet lappekodisillen, finnmarksloven, og reindriftsloven. Han er også tilknyttet juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo som ekstern sensor.
Gauslaa er aktiv skøyteløper i veteranklassen, med sin styrke på de lengre distansene.
| Jon Kjetil Gauslaa (født 1962) er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt våren 2008. Kommisjonens oppgave er å kartlegge bruks- og eierrettigheter i Finnmark med utgangspunkt i langvarig bruk (hevd, lokal sedvanerett) etc som er knyttet til det arealet som ved i medhold av finnmarksloven har blitt overført fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen.
Han har tidligere blant arbeidet som utreder (1988-90) og sekretariatsleder (1990-97) for det første Samerettsutvalget og juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona (1997-2004). Gauslaa var medlem og senere leder av det gjenoppnevnte Samerettsutvalget (2001-2007) som publiserte NOU 2007: 13 Den nye sameretten i desember 2007. Han er bidragsyter til Norsk lovkommentar med ansvar for blant annet lappekodisillen, finnmarksloven, og reindriftsloven. Han er også tilknyttet juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo som ekstern sensor.
Gauslaa er aktiv skøyteløper i veteranklassen, med sin styrke på de lengre distansene.
== Referanser == | Jon Kjetil Gauslaa (født 1962) er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Han er leder for Finnmarkskommisjonen som ble oppnevnt våren 2008. | 13,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Thunberg | 2023-02-04 | Stein Thunberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for Skeid Fotball', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Notodden kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stein Borgar Thunberg (født 12. mai 1954) er en tidligere norsk fotballspiller, kjent som en av de mestscorende midtbanespillere i sin tid.
Han er opprinnelig fra Notodden og spilte for hjembyens Snøgg og guttelandslag samt juniorlandslag allerede i 1971. Thunberg flyttet til hovedstaden for skolegang og spilte for Skeid (1973-75, 50 kamper og 13 scoringer), der han var med på å vinne cupen i 1974 og scoret de to siste målene i finalen.
For Start (1976-82 og 1989, 140 kamper og 27 scoringer) vant han tre medaljer, bl.a. som seriemester i 1978 og 1980. Thunberg spilte 28 kamper på landslaget i perioden 1974-1979. Sammen med Trond Pedersen og Svein Mathisen var det mot Østerrike i 1978 at Start for første gang hadde tre landslagsspillere samtidig. Han mottok Norges Fotballforbunds gullklokke etter kampen mot Portugal 9. mai 1979.
Etter tre sesonger som delvis spillende trener for Donn og Våg, hadde han 13 minutter som innbytter for Start mot Lillestrøm i 1989. Hans yngre bror er fotballspilleren Knut Thunberg.
| Stein Borgar Thunberg (født 12. mai 1954) er en tidligere norsk fotballspiller, kjent som en av de mestscorende midtbanespillere i sin tid.
Han er opprinnelig fra Notodden og spilte for hjembyens Snøgg og guttelandslag samt juniorlandslag allerede i 1971. Thunberg flyttet til hovedstaden for skolegang og spilte for Skeid (1973-75, 50 kamper og 13 scoringer), der han var med på å vinne cupen i 1974 og scoret de to siste målene i finalen.
For Start (1976-82 og 1989, 140 kamper og 27 scoringer) vant han tre medaljer, bl.a. som seriemester i 1978 og 1980. Thunberg spilte 28 kamper på landslaget i perioden 1974-1979. Sammen med Trond Pedersen og Svein Mathisen var det mot Østerrike i 1978 at Start for første gang hadde tre landslagsspillere samtidig. Han mottok Norges Fotballforbunds gullklokke etter kampen mot Portugal 9. mai 1979.
Etter tre sesonger som delvis spillende trener for Donn og Våg, hadde han 13 minutter som innbytter for Start mot Lillestrøm i 1989. Hans yngre bror er fotballspilleren Knut Thunberg.
== Landskamper ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stein Thunberg – UEFA
(en) Stein Thunberg – Transfermarkt
(en) Stein Thunberg – national-football-teams.com
(en) Stein Thunberg – WorldFootball.net
(en) Stein Thunberg – EU-Football.info
(no) Stein Thunberg – Norges Fotballforbund | Stein Borgar Thunberg (født 12. mai 1954) er en tidligere norsk fotballspiller, kjent som en av de mestscorende midtbanespillere i sin tid. | 13,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivysaur | 2023-02-04 | Ivysaur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Ivysaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison.
Den utvikler seg fra Bulbasaur ved level 16 og utvikler seg til Venusaur ved level 32.
Den har en plante på ryggen. Mens Bulbasaur bare har en løk, har denne en blomsterknopp. Hvis den begynner å tilbringe mer tid i sola er det et tegn på at den snart skal utvikle seg til Venusaur. Den utskiller en kraftig, søt lukt. Den lever på åpne grassletter. Når løken på ryggen vokser seg stor, mister den evna til å stå på bakbeina.
Ivysaur er en spillbar figur i spillet Super Smash Bros. Brawl, som en av pokémonene til pokemontreneren man kan spille som. Man kan da veksle mellom den, Squirtle og Charizard.
Navnet Ivysaur er et teleskopord av ivy (eføy) og saur (gammelgresk ord for øgle)
| Ivysaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison.
Den utvikler seg fra Bulbasaur ved level 16 og utvikler seg til Venusaur ved level 32.
Den har en plante på ryggen. Mens Bulbasaur bare har en løk, har denne en blomsterknopp. Hvis den begynner å tilbringe mer tid i sola er det et tegn på at den snart skal utvikle seg til Venusaur. Den utskiller en kraftig, søt lukt. Den lever på åpne grassletter. Når løken på ryggen vokser seg stor, mister den evna til å stå på bakbeina.
Ivysaur er en spillbar figur i spillet Super Smash Bros. Brawl, som en av pokémonene til pokemontreneren man kan spille som. Man kan da veksle mellom den, Squirtle og Charizard.
Navnet Ivysaur er et teleskopord av ivy (eføy) og saur (gammelgresk ord for øgle)
== Eksterne lenker ==
(en) «Ivysaur» på Bulbapedia | Ivysaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison. | 13,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%BChrungsakademie_der_Bundeswehr | 2023-02-04 | Führungsakademie der Bundeswehr | ['Kategori:1957 i Tyskland', 'Kategori:53°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hamburg', 'Kategori:Militære skoler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysklands forsvar', 'Kategori:Universiteter i Tyskland', 'Kategori:Utdanning i Hamburg', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1957'] | Führungsakademie der Bundeswehr (FüAkBw) er det høyeste militærakademiet i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Det ble etablert 15. mai 1957 i Bad Ems, og har siden 1958 hatt sete i Hamburg. Det anses som etterfølger etter Preußische Kriegsakademie, etablert i 1810.
Akademiet gjennomfører utdannelse og videreutdannelse av offiserer for generalstabs- og admiralstabstjeneste, og har både tyske og utenlandske studenter. Det er to hovedkurs for militært personell på høyt nivå, et toårig nasjonalt kurs (LGAN, Lehrgang Generalstabs-Admiralstabsdienst National) for tyske offiserer samt offiserer fra andre NATO- og EU-land, samt fra 1962 et 10 måneders kurs (LGAI, Lehrgang Generalstabs-/Admiralstabsdienst mit internationaler Beteiligung) for offiserer fra land utenfor NATO/EU. Studentene er som regel kapteiner, majorer eller tilsvarende. De tidligere studentene ved akademiet går gjerne inn i militære toppstillinger i sine hjemland etter studiene. I perioden 1962–1997 gjennomførte 800 offiserer fra over 80 nasjoner LGAN-kurset i Hamburg.
I tillegg har akademiet ansvar for vanlig utdannelse av tyske stabsoffiserer, og gjennomfører også en rekke mindre kurs, bl.a. et kurs som forbereder på stabstjeneste for FN.
Akademiet har et moderne øvelsessentrum med avansert datasimulering, åpnet i 1999 (Manfred-Wörner-Zentrum).
| Führungsakademie der Bundeswehr (FüAkBw) er det høyeste militærakademiet i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Det ble etablert 15. mai 1957 i Bad Ems, og har siden 1958 hatt sete i Hamburg. Det anses som etterfølger etter Preußische Kriegsakademie, etablert i 1810.
Akademiet gjennomfører utdannelse og videreutdannelse av offiserer for generalstabs- og admiralstabstjeneste, og har både tyske og utenlandske studenter. Det er to hovedkurs for militært personell på høyt nivå, et toårig nasjonalt kurs (LGAN, Lehrgang Generalstabs-Admiralstabsdienst National) for tyske offiserer samt offiserer fra andre NATO- og EU-land, samt fra 1962 et 10 måneders kurs (LGAI, Lehrgang Generalstabs-/Admiralstabsdienst mit internationaler Beteiligung) for offiserer fra land utenfor NATO/EU. Studentene er som regel kapteiner, majorer eller tilsvarende. De tidligere studentene ved akademiet går gjerne inn i militære toppstillinger i sine hjemland etter studiene. I perioden 1962–1997 gjennomførte 800 offiserer fra over 80 nasjoner LGAN-kurset i Hamburg.
I tillegg har akademiet ansvar for vanlig utdannelse av tyske stabsoffiserer, og gjennomfører også en rekke mindre kurs, bl.a. et kurs som forbereder på stabstjeneste for FN.
Akademiet har et moderne øvelsessentrum med avansert datasimulering, åpnet i 1999 (Manfred-Wörner-Zentrum).
== Tidligere studenter ==
Harald Sunde, Norges forsvarssjef fra 2009, gikk LGAN-kurset 1987–1989
Arne Solli, Norges forsvarssjef 1994-1999
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Führungsakademie der Bundeswehr | Führungsakademie der Bundeswehr (FüAkBw) er det høyeste militærakademiet i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Det ble etablert 15. | 13,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Grolsch_Veste | 2023-02-04 | De Grolsch Veste | ['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner i Nederland', 'Kategori:Overijssel', 'Kategori:Sider med kart'] | De Grolsch Veste (Grolsch-festningen, tidligere kjent som Arke Stadion) er et fotballstadion i Enschede, Nederland. Det er hjemmebanen til FC Twente, og har en kapasitet på 30 000 tilskuere.
| De Grolsch Veste (Grolsch-festningen, tidligere kjent som Arke Stadion) er et fotballstadion i Enschede, Nederland. Det er hjemmebanen til FC Twente, og har en kapasitet på 30 000 tilskuere.
== Historie ==
De Grolsch Veste erstattet gamle Diekman Stadion som FC Twentes hjemmebane den 22. mars 1998. Det hadde lenge vært diskusjoner om en det skulle bygges et nytt stadion, eller om en skulle renovere det gamle. Argumentene var at klubben hadde en økende supporterskare, og at Diekman Stadion hadde en svært ugunstig geografisk plassering.
Kostnaden til den nye arenaen ble anslått å være rundt 33 millioner NLG og tok fjorten måneder å fullføre, med første spadetak den 31. januar 1997. På grunn av stram økonomi, ble utformingen av stadionet slik at fremtidige utvidelser kan være mulig uten at det er nødvendig å rive tribunene.
Den første kampen på arenaen ble spilt den 10. mai 1998, en kamp hjemmelaget vant 3-0 mot PSV Eindhoven.
1. oktober 2006 ble stadionet oppdatert med to store storskjermer.
I mai 2008 fikk arenaen sitt nåværende navn, etter at det nederlandske bryggeriet Grolsch gikk inn som navnesponsor. Ordet Veste betyr festning, og kommer fra en tidligere by hvor Grolsch først ble brygget.
== Utvidelse ==
I 2006 ble det lagt fram planer for å utvide stadionet til 24 000 sitteplasser. Utvidelsen startet i januar 2008, og ble avsluttet i september samme år.
Klubben satser på å starte en ny del av utvidelsen av stadionet i mai 2010. Den skal etter byggingen ha 30 000 sitteplasser, og skal stå ferdig september 2010.
Dette er imidlertid ikke slutten på utbyggingen da klubben har uttalt at stadionet vil ha en større kapasitet i fremtiden, og vil være sentral i Nederland/Belgias søknad om å få arrangere VM i fotball 2018.
== Tak-kollaps ==
Torsdag 7. juli 2011 kollapset noe av det nybygde taket over en del av tribunen på en av stadionets kortsider. NOS rapporterte da om et dødsfall og et titalls skadde. Ifølge tilskuere falt først videoskjermen ned, før takkonstruksjonen kollapset som et korthus.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) De Grolsch Veste – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | De Grolsch Veste (Grolsch-festningen, tidligere kjent som Arke Stadion) er et fotballstadion i Enschede, Nederland. Det er hjemmebanen til FC Twente, og har en kapasitet på 30 000 tilskuere. | 13,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grolsch | 2023-02-04 | Grolsch | ['Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etableringer i 1615', 'Kategori:Nederlandsk mat og drikke', 'Kategori:Nederlandske bryggerier', 'Kategori:Nederlandske selskaper', 'Kategori:Overijssel', 'Kategori:Selskaper etablert i 1610-årene', 'Kategori:Sider med kart'] | Grolsch (Koninklijke Grolsch N.V. eller Royal Grolsch N.V.) er et nederlandsk bryggeri etablert i 1615 av Willem Neerfeldt i Groenlo. Det ligger i dag i Enschede og har vært en del av SABMiller siden mars 2008.
Grolsch er mest kjent for sin pils som opprinnelig ble brygget i Groenlo. Byen Groenlo var tidligere kjent under navnet Grolle, derav navnet Grolsch. De Grolsch Veste har fått sitt navn fra bryggeriet. Bryggeriet er en sponsor av stadionet og klubben FC Twente. | Grolsch (Koninklijke Grolsch N.V. eller Royal Grolsch N.V.) er et nederlandsk bryggeri etablert i 1615 av Willem Neerfeldt i Groenlo. Det ligger i dag i Enschede og har vært en del av SABMiller siden mars 2008.
Grolsch er mest kjent for sin pils som opprinnelig ble brygget i Groenlo. Byen Groenlo var tidligere kjent under navnet Grolle, derav navnet Grolsch. De Grolsch Veste har fått sitt navn fra bryggeriet. Bryggeriet er en sponsor av stadionet og klubben FC Twente. | Grolsch (Koninklijke Grolsch N.V. | 13,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Backe_Madsen | 2023-02-04 | Lars Backe Madsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Journalister i Dagens Næringsliv eller forløpere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Halden kommune', 'Kategori:Vinnere av SKUP-prisen'] | Lars Backe Madsen (født 14. oktober 1968 i Halden) er norsk journalist og forfatter.
Han er utdannet ved Universitetet i Nürnberg og Handelshøyskolen BI.
Madsen har tidligere jobbet i NRK, og er nå ansatt i Dagens Næringsliv.
Sammen med journalist og forfatter Jens M. Johansson har Madsen skrevet bøkene Drømmen om England (2005) og Den forsvunne diamanten – historien om fotballens mørke side (2008), den første norske boken som har fått Skup-utmerkelse for kritisk og undersøkende journalistikk.
| Lars Backe Madsen (født 14. oktober 1968 i Halden) er norsk journalist og forfatter.
Han er utdannet ved Universitetet i Nürnberg og Handelshøyskolen BI.
Madsen har tidligere jobbet i NRK, og er nå ansatt i Dagens Næringsliv.
Sammen med journalist og forfatter Jens M. Johansson har Madsen skrevet bøkene Drømmen om England (2005) og Den forsvunne diamanten – historien om fotballens mørke side (2008), den første norske boken som har fått Skup-utmerkelse for kritisk og undersøkende journalistikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tiden Norsk Forlag: Lars Backe Madsen | Lars Backe Madsen (født 14. oktober 1968 i Halden) er norsk journalist og forfatter. | 13,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Venusaur | 2023-02-04 | Venusaur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Pokémoner', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Videospillstubber'] | Venusaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison.
Den utvikler seg fra Ivysaur ved level 32, og er den fullt utviklede formen av Bulbasaur.
Venusaur har to alternative former:
Den kan Mega Evolve til Mega Venusaur
Den har en Gigantamax formVenusaur er spill-maskoten til Pocket Monsters Green, et spill utgitt i Japan, og Pokémon LeafGreen.
Venusaur får energien sin ved at blomsten på ryggen dens absorberer sollys. Den avgir en beroligende duft. Etter en regnværsdag lukter den ekstra kraftig. Denne lukta tiltrekker andre Pokémon.
Navnet Venusaur er et teleskopord av venus (venusfluefanger) eller venom (gift), og saur (gammelgresk ord for øgle)
| Venusaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison.
Den utvikler seg fra Ivysaur ved level 32, og er den fullt utviklede formen av Bulbasaur.
Venusaur har to alternative former:
Den kan Mega Evolve til Mega Venusaur
Den har en Gigantamax formVenusaur er spill-maskoten til Pocket Monsters Green, et spill utgitt i Japan, og Pokémon LeafGreen.
Venusaur får energien sin ved at blomsten på ryggen dens absorberer sollys. Den avgir en beroligende duft. Etter en regnværsdag lukter den ekstra kraftig. Denne lukta tiltrekker andre Pokémon.
Navnet Venusaur er et teleskopord av venus (venusfluefanger) eller venom (gift), og saur (gammelgresk ord for øgle)
== Eksterne lenker ==
(en) «Venusaur» på Bulbapedia | Venusaur er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typene Grass/Poison. | 13,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charmeleon | 2023-02-04 | Charmeleon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Charmeleon er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Fire.
Den utvikler seg fra Charmander ved level 16, og deretter til Charizard ved level 36.
Charmeleon kan minne om en rød øgle. Den står på to bein, og har en hale med en flamme på enden. På hodet har den noe som kan minne om et horn. Charmeleon søker alltid etter kamper. Når den slåss slår den med halen sin for å få motstanderen til å falle. Når motstanderen har falt bruker den sine skarpe klør til å rive opp motstanderen. I harde kamper brenner flammen på halen dens med en blåhvit farge. Charmeleon holder til i fjellområder. I motsetning til Charmander jakter den aleine.
Navnet Charmeleon er et teleskopord av char (å brenne/svi) og kameleon.
| Charmeleon er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Fire.
Den utvikler seg fra Charmander ved level 16, og deretter til Charizard ved level 36.
Charmeleon kan minne om en rød øgle. Den står på to bein, og har en hale med en flamme på enden. På hodet har den noe som kan minne om et horn. Charmeleon søker alltid etter kamper. Når den slåss slår den med halen sin for å få motstanderen til å falle. Når motstanderen har falt bruker den sine skarpe klør til å rive opp motstanderen. I harde kamper brenner flammen på halen dens med en blåhvit farge. Charmeleon holder til i fjellområder. I motsetning til Charmander jakter den aleine.
Navnet Charmeleon er et teleskopord av char (å brenne/svi) og kameleon.
== Eksterne lenker ==
(en) «Charmeleon» på Bulbapedia | Charmeleon er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Fire. | 13,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Captain_America | 2023-02-04 | Captain America | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer fra Marvel Comics'] | Captain America er en tegneseriefigur og superhelt skapt av Joe Simon og Jack Kirby i 1940.
| Captain America er en tegneseriefigur og superhelt skapt av Joe Simon og Jack Kirby i 1940.
== Historie ==
Captain America dukket for første gang opp i Captain America Comics nr. 1 fra Timely Comics i desember 1940. Simon og Kirby skrev og tegnet de første ti numrene av serien før andre tok over i 1941. Captain America Comics utkom med 75 nummer inntil serien ble nedlagt i 1949. Det første nummeret, som utkom ett år før USAs inntreden i annen verdenskrig, viser Captain America som slår til Adolf Hitler. Simon og Kirby, som begge var jøder, var sterkt antinazistiske og nølte ikke med å bruke serien som antinazistisk propaganda. Et kortvarig forsøk ble gjort på å gjenopplive serien på 1950-tallet, men uten suksess. Etter at Kirby hadde returnert til Marvel Comics og forlaget begynte å oppleve ny suksess med sine superheltserier på begynnelsen av 1960-tallet ble Captain America tatt opp som medlem i superheltgruppen Avengers. Han fikk også sin egen serie i heftet Tales of Suspense og siden sitt eget hefte. Blant de mer kjente serieskaperne som har arbeidet på serien, finner vi Stan Lee, Jim Steranko, Roy Thomas, Steve Englehart, Sal Buscema, John Byrne, Mike Zeck, Brian Michael Bendis, Mark Gruenwald og Ed Brubaker.
== Alter ego ==
Captain Americas alter ego er Steve Rogers som ble født 4. juli 1917 i New York i USA som sønnen til to irske immigranter. Steve Rogers ville verve seg til hæren under andre verdenskrig, men ble avvist av militæret fordi han ikke var fysisk sterk nok. Senere møter han en offiser som ser etter forsøkskandidater til det topphemmelige prosjektet Operation Rebirth. Dette prosjektet har som mål å utvikle supersoldater som skal slåss mot det tredje riket. Steve får sprøyter og utvikler superkrefter. Han blir deretter brukt som soldat og propagandasymbol under krigen.
== Eksterne lenker ==
(en) Captain America and his cast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|En [[cosplay-deltaker utkledt til tegneseriefiguren Captain Amrica under WonderCon 2011.]] | 13,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wenche_Myhre | 2023-02-04 | Wenche Myhre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer tilknyttet Dizzie Tunes', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Rockheim Hall of Fame', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris'] | For journalisten, se Wenche Margrethe Myhre.
Wenche Synnøve Myhre (født 15. februar 1947 på Kjelsås i Oslo) er en norsk sanger, danser, skuespiller og forfatter. Wenche Myhre er siden Sonja Henie den største internasjonale artisten fra Norge. Fra sin debut i 1960-årene har hun hatt suksess med en rekke sanger på norsk, svensk, tysk og dansk. Hun ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2003 for sin innsats som artist i Norge og utlandet gjennom 50 år. I Tyskland og det øvrige tyskspråklige Europa er hun kjent som Die Wencke.
| For journalisten, se Wenche Margrethe Myhre.
Wenche Synnøve Myhre (født 15. februar 1947 på Kjelsås i Oslo) er en norsk sanger, danser, skuespiller og forfatter. Wenche Myhre er siden Sonja Henie den største internasjonale artisten fra Norge. Fra sin debut i 1960-årene har hun hatt suksess med en rekke sanger på norsk, svensk, tysk og dansk. Hun ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2003 for sin innsats som artist i Norge og utlandet gjennom 50 år. I Tyskland og det øvrige tyskspråklige Europa er hun kjent som Die Wencke.
== Karriere ==
Wenke Myhre opptrådte offentlig første gang 7 år gammel, i 1954, sammen med faren, Kjell Myhre, og storebroren Reidar Myhre.Den første platekontrakten fikk hun av komponistene og produsentene Arne Bendiksen og Egil Monn-Iversen på sin 13-årsdag, etter at hun i 1960 vant en talentkonkurranse i Oslo. Hun debuterte med sangen «Åh, det er søndag», en norsk utgave av Don Gibsons «Oh Lonesome Me» med norsk tekst av faren, Kjell Myhre. Platen ble utgitt av selskapet Egil Monn-Iversen A/S på etiketten Triola. Baksiden var «Si meg hvorfor».
I 1963 hadde hun sin filmdebut i Elskere i rollen som Grethe. Siden da var hun fast deltaker på Norsktoppen. For låten «Gi meg en cowboy til mann» (tysk «Ich will 'nen Cowboy als Mann») fikk hun sin første gullplate. I 1964 deltok hun også i Melodi Grand Prix med Arne Bendiksens «La meg være ung», hun sang med stort orkester og Odd Børre og The Cannons med lite orkester. Sangen ble nummer tre, men ble samtidig en av de største slagerne dette året. Den gang ble alle sangene i den norske finalen av å i Melodi Grand Prix fremført to ganger med lite og stort orkester, hun var også med i samme finale med «God gammel firkantet vals», lite orkester, med den ble hun nummer to.
For det norske publikum ble hun særlig kjent med melodien «Vinter og sne», hvilket var kjenningsmelodien til Oslo Ski-VM i 1966.
=== Tidlige år ===
I 1964 ble det startet en innsamlingsaksjon med Myhre som frontfigur. De innsamlede pengene gikk til bygging av et barnesykehus i Gaza. Det var under innvielsen av dette sykehuset hun ble kjent med sin første ektemann, Torben Friis-Møller.
Wenche Myhre spilte Dorothy i Trollmannen fra Oz som hadde premiere i januar 1965 på Oslo Nye Teater.
Myhre byttet plateselskap og spilte inn for Polydor fra 1965. Hennes første single for Polydor var «Å-å-å sheriff». Myhre sang den offisielle VM-sangen «Vinter og sne» i forbindelse med ski-VM 1966. 1967 ga hun ut to singler som en del av trioen Oslo Harmonikvartett, som i tillegg til Myhre besto av Sølvi Wang og Kari Diesen. I 1973 fikk hun en stor slager i Norge med «Jeg og du og vi to og mange flere».
=== Tysk karriere ===
Fra midten av 1960-årene deltok Wenche Myhre i flere tyske TV-sendinger og musikkfestivaler, og hun bygget etter hvert opp en betydelig karriere i Tyskland.Wenche fikk Bravo Otto-statuetten i bronse i 1966 og i 1970, i gull i 1967 og 1968 og i sølv i 1969.
Fra 1974 hadde hun sitt første eget fjernsynsshow på den tyske kanalen ZDF. Showet ble kalt Das ist meine Welt, og var en musikalsk reise med Wenche Myhre som guide i forskjellige land.
I Tyskland og andre tyskspråklige områder var Die Wenche i flere år en stor TV-personlighet, noe som nok har gått litt under radaren her hjemme. Det er et hjemmemarked på rundt 100 millioner mennesker, så kommersielt gjennomslag her betyr mye.
=== Senere år ===
I 1980-årene hadde hun slagere i Norge som «Vi lever» og «66 år». Sammen med en rekke andre norske artister sang Wenche på Sammen for livet i 1985. Myhre var programleder for de tolv første utgavene av Reisesjekken på TVNorge.
Hun giftet seg med den danske tannlegen Torben Friis Møller i 1969. De ble skilt i 1979. Hun var gift andre gang fra 1980 til 1991 med filmregissøren Michael Pfleghar. Hun har fire barn og bor på Nesøya i Asker. Myhre er siden 2010 samboer med den svenske dirigenten Anders Eljas.I 2011 ble Myhre innvalgt i Rockheim Hall of Fame sammen med a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne og Alf Prøysen.
Hun var motiv på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».
4. januar 2015 kom Telia med en ny reklamefilm, der Myhre synger sangen «Ring meg».18. februar 2017 feiret hun 70 år i et utsolgt Oslo Spektrum, jubileumsshowet gikk på turné høsten 2017.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
=== Videoer ===
Som om inget hade hänt – Povel-pop från förra årtusendet (2000)
Povels Pärlor (2012)
=== Musikkvideoer ===
66 år (1982)
Fötter i sand (1990)
Jonathan Livingstone måke (1990)
== Turnéhistorie ==
I all Wenchelhet (1978–79)
Wenche on Tour (1983)
Keep Smiling (1984–85)
Wenche Myhre på Humla (1986)
Wenche på Park (1990)
SnowShow (1994)
Wenche Myhres One Woman Show '97 (1997)
Du og jeg og vi to! (2003)
Wenche in Concert (2007)
66 (2013–14)
Wenches jul (2014–18)
En aften med Wenche og Anders (2015–16)
Wenche 70 (2017)
Wenche Myhre med Big Band (2018-19)
Wenche på Chat Noir (2019)
Wenche 75 (2022)
=== Som medvirkende ===
Lett blanding (1960)
Trollmannen fra Oz (1964-65)
Å, så heldige vi er (1966)
Syv glade lerker på en blå gren (1969)
The PoW show (1969-70)
Show, før jo heller (1971-72)
PoW show 2 (1974)
Sweet Charity (1989–90)
Knäpp igen (1992-93)
Norsk Militær Tattoo (1996)
Som om inget hade hänt (2000)
Julenatt (2020-22)
== Priser og nominasjoner ==
Det Nyes sølvmikrofon (1967)
Spellemann i kategorien «Årets vokalist» (1976)
Livsstilprisen (1984)
Leif Justers ærespris (1988)
Jens Book-Jenssen prisen (2000)
Willy Brandt-prisen (2002)
Gammleng-prisen i klassen veteran (2003)
Hedersprisen under Spellemannprisen (2003)
Ridder av St. Olavs Orden (2004)
Solprisen (2005)
KORK-prisen (2008)
Pillarguriprisen (2009)
Rockheim Hall of Fame (2011)
Årets kreftpris (2013)
Hedersprisen under Kjendisgallaen (2013)
Æresprisen av Musikkteaterforum (2013)NominasjonerSpellemann i kategorien «barneplate» (2002)
== Melodi Grand Prix ==
I 2009 ble hun den eldste norske artisten i en Melodi Grand Prix-finale med sine 62 år. Rekorden ble imidlertid slått tre år senere, da 76 år gamle Bobby Bare deltok i Melodi Grand Prix.
=== Vesttyske finaler ===
== Biografier ==
Dette er show. Av Wenche Myhre ; fortalt til Dag Frøland og Terje Hoel. Schram forlag, 1970.
66. Av Wenche Myhre i samarbeid med Mona Levin. Cappelen Damm forlag, 2012. ISBN 978-82-02-25024-9.
Die Wencke. Av Wenche Myhre i samarbeid med Mona Levin. Schwarzkopf & Schwarzkopf, 2013. ISBN 978-38-6265283-9
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wenche Myhre på Internet Movie Database
(sv) Wenche Myhre i Svensk Filmdatabas
(da) Wenche Myhre på Filmdatabasen
(en) Wenche Myhre hos The Movie Database
(en) Wenche Myhre på Apple Music
(en) Wenche Myhre på Discogs
(en) Wenche Myhre på MusicBrainz
(en) Wenche Myhre på Spotify
(en) Wenche Myhre på Spotify
(en) Wenche Myhre på Songkick
Wenche Myhre på Facebook | Wenche Myhre in Concert er det 2. konsertalbumet til Wenche Myhre som ble gitt ut i 2008. | 13,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wartortle | 2023-02-04 | Wartortle | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Wartortle er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Water.
Den utvikler seg fra Squirtle ved level 16, og utvikler seg til Blastoise ved level 36.
Wartortle ser ut som en skilpadde som går på to bein. Den er blå, men har et brunt skall. Den har en stor, pelskledd hale, som blir mørkere ettersom den aldrer. Denne halen blir sett på som et symbol for et langt liv. Den har også to store, pelsdekte ører, som den bruker til å holde balansen mens den svømmer, for å oppnå stor fart.
Navnet Wartortle er et teleskopord av war (krig) eller warrior (kriger), og tortoise og turtle (skilpadde).
| Wartortle er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Water.
Den utvikler seg fra Squirtle ved level 16, og utvikler seg til Blastoise ved level 36.
Wartortle ser ut som en skilpadde som går på to bein. Den er blå, men har et brunt skall. Den har en stor, pelskledd hale, som blir mørkere ettersom den aldrer. Denne halen blir sett på som et symbol for et langt liv. Den har også to store, pelsdekte ører, som den bruker til å holde balansen mens den svømmer, for å oppnå stor fart.
Navnet Wartortle er et teleskopord av war (krig) eller warrior (kriger), og tortoise og turtle (skilpadde).
== Eksterne lenker ==
(en) «Wartortle» på Bulbapedia | Wartortle er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Water. | 13,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1912/13 var den 42. sesongen av den engelske FA-cupen. | 13,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frogner_skole_(Oslo) | 2023-02-04 | Frogner skole (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Einar Smith', 'Kategori:Ove Ekman', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Frogner', 'Kategori:Tidligere offentlige videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Tidligere private videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1899', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner nedlagt i 1970'] | Frogner skole eller Frogner Høiere Almenskole (senere Frogner Realskole og Gymnas) er en tidligere privatskole og var fra 1919 et offentlig gymnas på Frogner i Oslo. Skolen holdt til i Niels Juels gate 52, rett ved siden av Nissens Pikeskole. Skolebygningen var i mange år også lokaler for privatskolen Haagaas Artiumskursus. Frogner skole ble nedlagt i 1970, og lokalene ble i 1991 overtatt av naboskolen Nissen, som da hadde fått navnet Hartvig Nissens skole.
| Frogner skole eller Frogner Høiere Almenskole (senere Frogner Realskole og Gymnas) er en tidligere privatskole og var fra 1919 et offentlig gymnas på Frogner i Oslo. Skolen holdt til i Niels Juels gate 52, rett ved siden av Nissens Pikeskole. Skolebygningen var i mange år også lokaler for privatskolen Haagaas Artiumskursus. Frogner skole ble nedlagt i 1970, og lokalene ble i 1991 overtatt av naboskolen Nissen, som da hadde fått navnet Hartvig Nissens skole.
== Historie ==
Skolen er en direkte videreføring av Gjertsens Skole for den høiere Almenuddannelse som i 1899 flyttet fra sine lokaler ved St. Olavs plass. Gjertsen skole hadde på den tiden vokst seg for store til skolebygget de var i. Etter at stifteren Fredrik Gjertsen noen år tidligere hadde trukket seg ut av skolestyret, gikk den nye bestyrer M. Gjør inn for å finne et bedre alternativ for videre drift. Det ble etablert et interessentskap som inkluderte syv lærere ved Gjertsen skole. Det ble bygget ny skole i Nils Juels gate, tegnet av den arkitekt Ove Laurentius Ekman i jugendstil, beregnet på 300 elever. Bygget stod ferdig i august 1899, og året etter fikk den nye skolen navnet Frogner Høiere Almenskole. Skolen fortsatte tilbudet fra Gjertsen skole med høyere utdannelse.
Etter at skolen åpnet ble interessentskapet oppløst den 1. september 1899, og skolen overtatt av Thorvald Prebensen og cand.mag. Fredrik Gjertsen, sønn av skolestyrer Frederik Gjertsen. Prebensen tiltrer som enebestyrer og Gjertsen som overordnet lærer. De første årene etter århundreskiftet led Christiania under økonomisk nedgang, og skolens elevtall sank. Skolen slet i årene 1900-1903 med store økonomiske underskudd, men under ledelse av skolebestyrer Prebensen kjøpte Frogner skoles interessentskap i 1903 naboskolen i Niels Juels gate 56, Nissens pikeskole. Skolen fikk da felles økonomisk administrasjon. Den pedagogiske ledelsen forble adskilt da Nissens pikeskole gjennom egen bestyrelse valgte å være uavhengig av Frogner skole. Skolen tilbød søskenmoderasjon og samkjøringen av skolene viste seg å være veldig lønnsomt. Tilgangen til nye elever steg. Frogner skole utvidet i 1907-1908, og den store bygningen som senere skulle gå under navnet Lille-Frogner ble oppført i President Harbitz' gate 3. Etter dette fulgte ti gode år for skolen, før første verdenskrig igjen snudde tidene. Dårlig økonomi og liten tilgang på nyutdannede lærere ble mange av de private skolene oppkjøpt av kommunen i denne perioden, og drevet videre under kommunal drift. Blant disse var Frogner skole og Nissens Pikeskole i 1918.Etter at kommunen tok over driften fikk skolen senere navnet Frogner Realskole og Gymnas. I 1970 ble skolen lagt ned og overført til Hartvig Nissens skole.
=== Frogner Høiere Almenskoles prismedalje ===
Endringene i skolestrukturen bedret de økonomiske forholdene. Skoleåret 1909-10 ble det opprettet prisoppgaver i norsk, latin, historie og matematikk. Senere også for praktiske oppgaver, bl.a Sløyd. En sensurkomite vurderte oppgavene, og tildelte de verdige besvarelsene medaljer i forgylt sølv til de beste og i sølv til de nest beste. Medaljene ble utdelt av skolens bestyrer under årsfesten før sommerferien. Medaljene var spesielle, og ble utført av gullsmed Clemet Berg i Christiania i 38 mm. Medaljens advers side har et bilde av skolens bygning, med arkitekt Ekmans signatur gjengitt under bygningen. Påskriften FROGNER HØIERE ALMENSKOLE er over bygningen, og KRISTIANIA står under. På revers side står skolens motto, NON SCHOLAE, SED VITAE – (vi lærer) ikke for skolen, men for livet – øverst. Under ble vinnerens navn inngravert, oppgaven prisen ble tildelt for, samt årstallet for tildelingen. Den inngraverte teksten er omkranset av en eikekrans.Frogner Høiere Almenskoles prismedalje ble utdelt i årene 1910 til 1915. Totalt ble det delt ut 12 medaljer i forgylt sølv og 11 medaljer i sølv. Grunnet økonomiske endringer i krigsårene ble det aldri utdelt flere medaljer og både prisoppgavene og medaljen opphørte. Medaljene er ettertraktet blant numismatikere.
== Kjente lærere ==
Den kjente speiderlederen Hans Møller Gasmann (1872–1961) var lektor ved skolen fra 1904, sekretær fra 1919 og inspektør fra 1933 til han gikk av med pensjon i 1942. Emil Schjøth, filosof (født 28. mai 1885 i Kristiania), arbeidet som lektor ved Frogner skole.
Theodor Haagaas var lektor ved skolen 1900–1946 og skolens medeeier til 1918, og startet i 1915 en privatskole med navnet Haagaas Artiumskursus. Skolen leide lokaler av Frogner skole. Einar Haffner var rektor ved Frogner skole 1919–1935.
== Kjente elever ==
Forfatteren Johan Borgen (1902-1979) var elev ved Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.
== Eiere ==
Fredrik Gjertsen (1900–1904); se også forløperen Gjertsens skole
Thorvald Prebensen (1900–1918)
Theodor Haagaas (1913–1918)
Christiania/Oslo kommune (fra 1918)
== Referanser == | Frogner skole eller Frogner Høiere Almenskole (senere Frogner Realskole og Gymnas) er en tidligere privatskole og var fra 1919 et offentlig gymnas på Frogner i Oslo. Skolen holdt til i Niels Juels gate 52, rett ved siden av Nissens Pikeskole. | 13,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1913/14 var den 43. sesongen av den engelske FA-cupen. | 13,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Craig_Watson-medaljen | 2023-02-04 | James Craig Watson-medaljen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomipriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1887'] | James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson. Medaljen deles ut av National Academy of Science for bidrag innen området astronomi. Den ble første gang tildelt i 1887 og utdeles annet hver år. Medaljen er av forgylt bronse og bærer portrett av James Craig Watson på avers. Med medaljen følger det en prispenger på 25 000 amerikanske dollar og en forskningsbevilgning på 50 000 dollar.
| James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson. Medaljen deles ut av National Academy of Science for bidrag innen området astronomi. Den ble første gang tildelt i 1887 og utdeles annet hver år. Medaljen er av forgylt bronse og bærer portrett av James Craig Watson på avers. Med medaljen følger det en prispenger på 25 000 amerikanske dollar og en forskningsbevilgning på 50 000 dollar.
== Liste over mottakere ==
Disse har mottatt medaljen:
== Referanser == | James Craig Watson-medaljen er en medalje innstiftet på initiativ av James C. Watson. | 13,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ab%C3%A9di_Pel%C3%A9 | 2023-02-04 | Abédi Pelé | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Al Sadd SC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Mulhouse', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for Lille OSC', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique Lyon', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere for TSV 1860 München', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Ghanastubber', 'Kategori:Ghanesiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Greater Accra Region', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Abédi Pelé (egentlig Abédi Ayew; født 5. november 1964 i Domé) er en ghanesisk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og ble kåret til Årets fotballspiller i Afrika i 1991, 1992 og 1993.
Pelé spilte for en rekke store europeiske klubber, deriblant Olympique Marseille, Olympique lyonnais og Lille i Frankrike, Torino i Italia og 1860 München i Tyskland. Han fikk også 73 landskamper og 33 mål for Ghana.
| Abédi Pelé (egentlig Abédi Ayew; født 5. november 1964 i Domé) er en ghanesisk tidligere fotballspiller. Han var angrepsspiller, og ble kåret til Årets fotballspiller i Afrika i 1991, 1992 og 1993.
Pelé spilte for en rekke store europeiske klubber, deriblant Olympique Marseille, Olympique lyonnais og Lille i Frankrike, Torino i Italia og 1860 München i Tyskland. Han fikk også 73 landskamper og 33 mål for Ghana.
== Eksterne lenker ==
(de) Abédi Pelé – Munzinger Sportsarchiv
(en) Abédi Pelé – FIFA
(en) Abédi Pelé – UEFA
(fr) Abédi Pelé – LÉquipe
(en) Abédi Pelé – Transfermarkt
(en) Abédi Pelé – Transfermarkt (manager)
(en) Abédi Pelé – national-football-teams.com
(en) Abédi Pelé – WorldFootball.net
(en) Abédi Pelé – FootballDatabase.eu
(en) Abédi Pelé – FBref | | fødtsted = Kibi | 13,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caterpie | 2023-02-04 | Caterpie | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pokémoner'] | Caterpie er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug.
Den utvikler til Metapod ved level 7, som igjen utvikler seg til Butterfree ved level 10.
Caterpie er en grønn pokémon, som ser ut som en larve. Den har to par føtter, som er utstyrt med sugekopper, noe som lar den klatre oppover skråplan og vegger. På hodet har den en rød antenne som slipper ut en fryktelig stank hvis den blir rørt, for å skremme vekk fiender. Den har to store øyemønstere på hodet, disse for å skremme vekk fiender. I tillegg kan den gjemme seg blant løv med samme farge som seg selv. Caterpie har en voldsom appetitt, den kan spise løv større enn seg selv på kort tid.
I Pokémon-tegneserien er Caterpie den første pokémonen Ash Ketchum fanger.
Navnet Caterpie kan være en korrupsjon eller forkortelse av order caterpillar (larve)
| Caterpie er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug.
Den utvikler til Metapod ved level 7, som igjen utvikler seg til Butterfree ved level 10.
Caterpie er en grønn pokémon, som ser ut som en larve. Den har to par føtter, som er utstyrt med sugekopper, noe som lar den klatre oppover skråplan og vegger. På hodet har den en rød antenne som slipper ut en fryktelig stank hvis den blir rørt, for å skremme vekk fiender. Den har to store øyemønstere på hodet, disse for å skremme vekk fiender. I tillegg kan den gjemme seg blant løv med samme farge som seg selv. Caterpie har en voldsom appetitt, den kan spise løv større enn seg selv på kort tid.
I Pokémon-tegneserien er Caterpie den første pokémonen Ash Ketchum fanger.
Navnet Caterpie kan være en korrupsjon eller forkortelse av order caterpillar (larve)
== Eksterne lenker ==
(en) «Caterpie» på Bulbapedia | Caterpie er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug. | 13,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_de_Mandeville,_3._jarl_av_Essex | 2023-02-04 | William de Mandeville, 3. jarl av Essex | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1189', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Rikskanslere i England', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William de Mandeville, 3. jarl av Essex (første opprettelse) (død 14. november 1189) var en lojal rådsmedlem av Henrik II og Rikard I av England.
Han var den andre sønnen til Geoffrey de Mandeville, 1. jarl av Essex og Rohese de Vere, grevinne av Essex. Etter hans far døde i opprør i 1144 vokste William opp ved hoffet til greven av Flandern. Da hans eldre bror Geoffrey døde 1166 ble han jarl av Essex og dro tilbake til England hvor han tilbrakte mye tid ved hoffet til Henrik II. Han forble lojal til kongen i løpet av 1173-opprøret til kongens eldste sønn, Henrik den unge konge.
I 1177 ble han korsfarer i selskap med en venn fra ungdommen, grev Filip av Flandern. Filip forsøkte å blande seg inn i hoffpolitikken ved kongeriket Jerusalem, men ble bekjempet, og de to kjempet for fyrstedømmet Antiokia ved beleiringen av Harim. Våren 1178 reiste William tilbake til England.
I 1180 giftet han seg med Hawise, datteren og arvingen til William, grev av Aumale, som hadde død det foregående året. Han tok besittelse av hennes landområder, både i Normandie og i England sammen med tittelen av greve av Aumale (stundom også kalt jarl av Albemarle).
William kjempet i krigene mot franskmennene mot slutten av Henrik IIs regime og var ved kongens dødsleie i 1189.
Han bar kronen ved kroningen av Rikard I av England og fikk den nye kongens gunst. Rikard utpekte ham til en av to justiciarene i England. Derimot døde William noen få måneder senere på et oppdrag i Normandie, uten en mannlig arving.
Han ble i førstningen etterfulgt av sin eldre tante, Beatrice de Say, pikenavn Mandeville, som ga sitt krav på tittelen videre til hennes overlevende sønn Geoffrey de Say. Denne inngikk avtale om å betale en særdeles stor sum for å arve Mandeville-besittelsene, men han falt raskt i skyld og uten å være i stand til å betale. Geoffrey Fitz Peter, ektefelle av Beatrices barnebarn, og med samme navn, Beatrice de Say, var en framstående mann ved hoffet og benyttet sin posisjon for å presse fram sin hustrus krav. Hun av den eldste datteren til Geoffrey de Says eldste bror. Til slutt gikk besittelsene, og senere også tittelen til Geoffrey Fitz Peter ved sin hustrus rett.
| William de Mandeville, 3. jarl av Essex (første opprettelse) (død 14. november 1189) var en lojal rådsmedlem av Henrik II og Rikard I av England.
Han var den andre sønnen til Geoffrey de Mandeville, 1. jarl av Essex og Rohese de Vere, grevinne av Essex. Etter hans far døde i opprør i 1144 vokste William opp ved hoffet til greven av Flandern. Da hans eldre bror Geoffrey døde 1166 ble han jarl av Essex og dro tilbake til England hvor han tilbrakte mye tid ved hoffet til Henrik II. Han forble lojal til kongen i løpet av 1173-opprøret til kongens eldste sønn, Henrik den unge konge.
I 1177 ble han korsfarer i selskap med en venn fra ungdommen, grev Filip av Flandern. Filip forsøkte å blande seg inn i hoffpolitikken ved kongeriket Jerusalem, men ble bekjempet, og de to kjempet for fyrstedømmet Antiokia ved beleiringen av Harim. Våren 1178 reiste William tilbake til England.
I 1180 giftet han seg med Hawise, datteren og arvingen til William, grev av Aumale, som hadde død det foregående året. Han tok besittelse av hennes landområder, både i Normandie og i England sammen med tittelen av greve av Aumale (stundom også kalt jarl av Albemarle).
William kjempet i krigene mot franskmennene mot slutten av Henrik IIs regime og var ved kongens dødsleie i 1189.
Han bar kronen ved kroningen av Rikard I av England og fikk den nye kongens gunst. Rikard utpekte ham til en av to justiciarene i England. Derimot døde William noen få måneder senere på et oppdrag i Normandie, uten en mannlig arving.
Han ble i førstningen etterfulgt av sin eldre tante, Beatrice de Say, pikenavn Mandeville, som ga sitt krav på tittelen videre til hennes overlevende sønn Geoffrey de Say. Denne inngikk avtale om å betale en særdeles stor sum for å arve Mandeville-besittelsene, men han falt raskt i skyld og uten å være i stand til å betale. Geoffrey Fitz Peter, ektefelle av Beatrices barnebarn, og med samme navn, Beatrice de Say, var en framstående mann ved hoffet og benyttet sin posisjon for å presse fram sin hustrus krav. Hun av den eldste datteren til Geoffrey de Says eldste bror. Til slutt gikk besittelsene, og senere også tittelen til Geoffrey Fitz Peter ved sin hustrus rett.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice & E. B. Fryde: Handbook of British Chronology, 2. utg. London:Royal Historical Society 1961 | William de Mandeville, 3. jarl av Essex (første opprettelse) (død 14. | 13,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Gunnar_Lauritzen | 2023-02-04 | Per Gunnar Lauritzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske saksofonister'] | Per Gunnar Lauritzen (født 21. juni 1953) er en norsk saksofonist, og går under artistnavnet «Larrick». Han er født og oppvokst i Trondheim. PÅ 70-tallet spilte han blant annet i Kviknegutta og Celcius, og i 1980 ble han med i gruppen Rocky, sammen med Kjell Arne Brødreskift, Stein Bonesmo, Knut J. Dahle og Per Otto Wigum. Rocky ble for øvrig startet i 1977 av Dahle, Brødreskift, Otto Teigseth og Bjarne Bårdstu. De ga ut sitt debutalbum Hard granitt & mjuk marmor i 1981.
Larrick ble i løpet av 80-årene tilbudt plass i Åge Aleksandersens band, men han måtte takket nei grunnet familie. I 1984 ble han med i Bugges Firo, hvor han fortsatt spiller. I de senere år har Larrick også spilt i Mr. T-band, og har blant annet sunget «Krambua-sangen» (skrevet av Thor Egil Larsen og Bjarne Bårdstu) for Krambua bar i Trondheim.
| Per Gunnar Lauritzen (født 21. juni 1953) er en norsk saksofonist, og går under artistnavnet «Larrick». Han er født og oppvokst i Trondheim. PÅ 70-tallet spilte han blant annet i Kviknegutta og Celcius, og i 1980 ble han med i gruppen Rocky, sammen med Kjell Arne Brødreskift, Stein Bonesmo, Knut J. Dahle og Per Otto Wigum. Rocky ble for øvrig startet i 1977 av Dahle, Brødreskift, Otto Teigseth og Bjarne Bårdstu. De ga ut sitt debutalbum Hard granitt & mjuk marmor i 1981.
Larrick ble i løpet av 80-årene tilbudt plass i Åge Aleksandersens band, men han måtte takket nei grunnet familie. I 1984 ble han med i Bugges Firo, hvor han fortsatt spiller. I de senere år har Larrick også spilt i Mr. T-band, og har blant annet sunget «Krambua-sangen» (skrevet av Thor Egil Larsen og Bjarne Bårdstu) for Krambua bar i Trondheim.
== Diskografi ==
=== Bugges Firo ===
På dansefot (2000)
En swingende jul! (2003)
40 år på norske scener (2007)
=== Tore Johansens Rykte ===
Ved en grammofon/Takk skal du ha (1979)
=== Rocky ===
Hard granitt & mjuk marmor (1981)
=== Deltar på ===
Terje Tysland: Mytji arti (1978)
Åge Aleksandersen & Sambandet: French only (1979)
Åge Aleksandersen & Sambandet: Ramp (1980)
Karussell: Knallgo'e låter Vol. 1 (1981)
Åge Aleksandersen & Sambandet m/Oluf: Mølje og sodd (1981)
Plateselskapet: Trønder-Rock (1982)
Polydor: Norsk Rock (1983)
Åge Aleksandersen & Sambandet: Lys og varme (1984)
Åge Aleksandersen & Sambandet: Åge Aleksandersens beste (1984)
Åge Aleksandersen: Åges beste 1972-1994 (1994)
Åge Aleksandersen: Åge Original (2001)
Jan Borseths: 40 år med fest (2002)
The Rooph: The Rats of October Philharmonics (2007)
Åge Aleksandersen: Åge-boks 1 (2009)
== Eksterne lenker ==
Krambua-sangen
NRK – Bugges Firo
Rockipedia – Bugges Firo | Per Gunnar Lauritzen (født 21. juni 1953) er en norsk saksofonist, og går under artistnavnet «Larrick». | 13,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metapod | 2023-02-04 | Metapod | ['Kategori:Pokémoner'] | Metapod er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug.
Den utvikler fra Caterpie ved level 7, og utvikler seg til Butterfree ved level 10.
Metapod er en grønn pokémon som lever i skoger. Den har et skjell, men den har et sårbart indre. Når skjellet dens er mjukt er den sårbar. Metapod rører lite på seg. I stedet gjør den skjellet sitt hardere for å beskytte seg mot fiender, mens den forbereder seg på å utvikle seg til Butterfree. Den har også en farge som kan gjøre den vanskelig å oppdage.
Navnet Metapod er et teleskopord av metamorphosis (metamorfose) og pod (kapsel)
| Metapod er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug.
Den utvikler fra Caterpie ved level 7, og utvikler seg til Butterfree ved level 10.
Metapod er en grønn pokémon som lever i skoger. Den har et skjell, men den har et sårbart indre. Når skjellet dens er mjukt er den sårbar. Metapod rører lite på seg. I stedet gjør den skjellet sitt hardere for å beskytte seg mot fiender, mens den forbereder seg på å utvikle seg til Butterfree. Den har også en farge som kan gjøre den vanskelig å oppdage.
Navnet Metapod er et teleskopord av metamorphosis (metamorfose) og pod (kapsel)
== Eksterne lenker ==
(en) «Metapod» på Bulbapedia | Metapod er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug. | 13,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fikret_K%C4%B1z%C4%B1lok | 2023-02-04 | Fikret Kızılok | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bağlamaspillere', 'Kategori:Dødsfall 22. september', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyrkiske musikere'] | Fikret Kızılok (født 1946 i Istanbul i Tyrkia, død 22. september 2001 i Istanbul i Tyrkia) var en tyrkisk musiker. Han var en sentral figur innen anatolia-rock-bølgen i Tyrkia. Musikken hans kjennetegnes ved sammensatte og melodiøse komposisjoner.
| Fikret Kızılok (født 1946 i Istanbul i Tyrkia, død 22. september 2001 i Istanbul i Tyrkia) var en tyrkisk musiker. Han var en sentral figur innen anatolia-rock-bølgen i Tyrkia. Musikken hans kjennetegnes ved sammensatte og melodiøse komposisjoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fikret Kizilok på Internet Movie Database
(en) Fikret Kizilok på Discogs
(en) Fikret Kizilok på MusicBrainz | Fikret Kızılok (født 1946 i Istanbul i Tyrkia, død 22. september 2001 i Istanbul i Tyrkia) var en tyrkisk musiker. | 13,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cem_Karaca | 2023-02-04 | Cem Karaca | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Istanbul', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyrkiske musikere'] | Muhtar Cem Karaca (født 5. april 1945 i Istanbul, død 8. februar 2004 i Istanbul) var en tyrkisk musiker og en sentral skikkelse innen Anatolia-rockbølgen i Tyrkia. Han var mest kjent for å tonesette dikt som «Seyh Bedrettin Destani» (Sjeik Bedrettin-eposet) og «Ceviz Agaci» (Hasselnøttreet) av Nazim Hikmet. Karaca ble etterhvert en omstridt figur i Tyrkia på grunn av sine politiske meninger.
| Muhtar Cem Karaca (født 5. april 1945 i Istanbul, død 8. februar 2004 i Istanbul) var en tyrkisk musiker og en sentral skikkelse innen Anatolia-rockbølgen i Tyrkia. Han var mest kjent for å tonesette dikt som «Seyh Bedrettin Destani» (Sjeik Bedrettin-eposet) og «Ceviz Agaci» (Hasselnøttreet) av Nazim Hikmet. Karaca ble etterhvert en omstridt figur i Tyrkia på grunn av sine politiske meninger.
== Historie ==
Han startet sin karriere i bandet Dynamites som spilte rock 'n roll-coverlåter. Senere ble han med i bandet Jaguars, som spilte Elvis Presley-låter. I 1967 begynte han å skrive egen musikk, og han startet da bandet Apaşlar. Dette var hans første tyrkisk-språklige band. I 1969 startet han sitt første Anatolia-band, Kardaşlar.
I 1972 ble Karaca medlem i bandet Moğollar og skrev en av sine mest kjente sanger «Namus Belası». Han startet i 1974 sitt eget Anatolia/progressiv rock-band Dervişan. Dette bandet varte til slutten av 1977. I 1978 startet han bandet Edirdahan. Navnet på bandet er et akronym for «fra Edirne til Ardahan». Edirdahan utga et album før det ble oppløst da Karaca forlot Tyrkia til fordel for Vest-Tyskland i 1979. På grunn av sin kritiske holdning til Tyrkias styre på slutten av 1970-tallet, ble det utstedt arrestordre på Karaca. Han flyttet tilbake til Tyrkia i 1987, da han ble gitt amnesti.
== Diskografi ==
=== Album ===
Apaslar-Kardaslar (1972)
Cem Karaca'nın Apaşlar, Kardaşlar, Moğollar ve Ferdy Klein Orkestrasına Teşekkürleriyle (1974)
Nem Kaldi (1975)
Parka (1977)
Yoksulluk Kader Olamaz (1977)
Safinaz (1978)
Hasret (1980)
Bekle Beni(1982)
Die Kanaken (1984)
Merhaba Gençler ve Her Zaman Genç Kalanlar (1987)
Töre (1988) (Oğuz Abadan Orchestra)
Yiyin Efendiler (1990)
Nerde Kalmistik (1992)
Bindik Bir Alamete (1999)
Kahpe Bizans (2000)
=== Samlealbum ===
The Best of Cem Karaca Volume 1 (1996)
The Best of Cem Karaca Volume 2 (1997)
The Best of Cem Karaca Volume 3 (2000)
The Best of Cem Karaca Volume 4 (2001)
The Best of Cem Karaca Volume 5 (2002)
Ölümsüzler (2004)
Ölümsüzler 2 (2005)
Mutlaka Yavrum (2006
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(tr) Offisielt nettsted
(en) Cem Karaca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cem Karaca på Internet Movie Database
(en) Cem Karaca hos The Movie Database
(en) Cem Karaca på Apple Music
(en) Cem Karaca på Discogs
(en) Cem Karaca på MusicBrainz
(en) Cem Karaca på Spotify
(en) Cem Karaca på AllMusic | Muhtar Cem Karaca (født 5. april 1945 i Istanbul, død 8. | 13,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8nderkanin | 2023-02-04 | Trønderkanin | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bufe', 'Kategori:Kaninraser'] | Trønderkaninen er den eneste helnorske kaninrasen. Den står i fare for å bli utryddet om ikke avlsarbeidet tar seg opp. Bevaringsbesetninger for rasen er etablert på Øya VGS på Kvål i Trøndelag. I 2007 ble det også tatt initiativ til å danne et eget interesselag for trønderkanin.
Trønderkaninen har sin opprinnelse i trøndelagsdistriktet. Det var T. Hannemo i Trondheim som omkring 1917 startet et avlsarbeid med det man antar var en krysningskanin.
Under 2. verdenskrig var kaninkjøtt populært, dette ga gode slaktedyr som vokste hurtig. Trønder var vanlig helt fram til 1970-årene. Da ble det mindre populært, og rasen holdt på å forsvinne. Det var noen få som holdt på den gamle norske rasen, og takket være dem har man i dag kunnet etablere bevaringsbesetninger i samarbeid med private opprettere og skoler. På 1990-tallet ble det registrert 40 trønderkaniner, men I nyere tid ble det registrert 70 trønderkaniner. Trønderkaninen har til dels vært sterkt innavlet. Avlsarbeidet har vært lite koordinert mellom oppdretterne og mange oppdrettere har sett seg nødt til å krysse inn kaniner av andre raser, f.eks. Hvit Land og Stor Sølv. Dette har gjort at Trønderkaniner i dag ofte får unger med avvikende farger og at mange har en stor andel sølv-hår i pelsen. Rasen har i mange år vært utrydningstruet og er det fortsatt.
Trønderkaninen er en stor kanin med en idealvekt på rundt 4 kg. Pelsen er tett, glansfull og bløt. Den er svart med noen hvite hår (disse skal være hvite i hele sin lengde). De hvite hårene er jevnt fordelt over hele kaninen, inkludert hode, ører, labber og hale. Trønder har god fruktbarhet. Den kan være sta og hissig, men også en ordentlig kosekanin. | Trønderkaninen er den eneste helnorske kaninrasen. Den står i fare for å bli utryddet om ikke avlsarbeidet tar seg opp. Bevaringsbesetninger for rasen er etablert på Øya VGS på Kvål i Trøndelag. I 2007 ble det også tatt initiativ til å danne et eget interesselag for trønderkanin.
Trønderkaninen har sin opprinnelse i trøndelagsdistriktet. Det var T. Hannemo i Trondheim som omkring 1917 startet et avlsarbeid med det man antar var en krysningskanin.
Under 2. verdenskrig var kaninkjøtt populært, dette ga gode slaktedyr som vokste hurtig. Trønder var vanlig helt fram til 1970-årene. Da ble det mindre populært, og rasen holdt på å forsvinne. Det var noen få som holdt på den gamle norske rasen, og takket være dem har man i dag kunnet etablere bevaringsbesetninger i samarbeid med private opprettere og skoler. På 1990-tallet ble det registrert 40 trønderkaniner, men I nyere tid ble det registrert 70 trønderkaniner. Trønderkaninen har til dels vært sterkt innavlet. Avlsarbeidet har vært lite koordinert mellom oppdretterne og mange oppdrettere har sett seg nødt til å krysse inn kaniner av andre raser, f.eks. Hvit Land og Stor Sølv. Dette har gjort at Trønderkaniner i dag ofte får unger med avvikende farger og at mange har en stor andel sølv-hår i pelsen. Rasen har i mange år vært utrydningstruet og er det fortsatt.
Trønderkaninen er en stor kanin med en idealvekt på rundt 4 kg. Pelsen er tett, glansfull og bløt. Den er svart med noen hvite hår (disse skal være hvite i hele sin lengde). De hvite hårene er jevnt fordelt over hele kaninen, inkludert hode, ører, labber og hale. Trønder har god fruktbarhet. Den kan være sta og hissig, men også en ordentlig kosekanin. | | karakter = | 13,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Butterfree | 2023-02-04 | Butterfree | ['Kategori:Pokémoner'] | Butterfree er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug/Flying.
Den utvikles fra Metapod ved level 10, og den fullt utviklede formen av Caterpie.
Butterfree ser ut som en sommerfugl. Den har to store kvite vinger, med svarte mønstre. Butterfree av hunnkjønn har to svarte merker som ikke hannene har. Kroppen dens er lilla, med lyseblå armer, føtter og nese. Den har røde øyne, og to antenner på hodet. Vingene til Butterfree er dekka av støv. Dette støvet er giftig, og i kamp rører den kraftig på vingene for å slippe fri dette støvet. Støvet er også vannavstøtende, noe som lar den fly selv om det regner. Butterfree er veldig glad i honning, og den er veldig flink til å finne det.
Navnet Butterfree er et teleskopord av butterfly (sommerfugl) og free (fri).
| Butterfree er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug/Flying.
Den utvikles fra Metapod ved level 10, og den fullt utviklede formen av Caterpie.
Butterfree ser ut som en sommerfugl. Den har to store kvite vinger, med svarte mønstre. Butterfree av hunnkjønn har to svarte merker som ikke hannene har. Kroppen dens er lilla, med lyseblå armer, føtter og nese. Den har røde øyne, og to antenner på hodet. Vingene til Butterfree er dekka av støv. Dette støvet er giftig, og i kamp rører den kraftig på vingene for å slippe fri dette støvet. Støvet er også vannavstøtende, noe som lar den fly selv om det regner. Butterfree er veldig glad i honning, og den er veldig flink til å finne det.
Navnet Butterfree er et teleskopord av butterfly (sommerfugl) og free (fri).
== Eksterne lenker ==
(en) «Butterfree» på Bulbapedia | Butterfree er en fiktiv art fra Pokémon-universet av typen Bug/Flying. | 13,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.