url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Joharis_vindu | 2023-02-04 | Joharis vindu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Psykologi'] | Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. Navnet Johari kommer av en sammensetning av opphavsmennenes fornavn.
Modellen beskriver hvordan evnen til å være åpen og tydelig og lytte til innspill er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre.
| Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. Navnet Johari kommer av en sammensetning av opphavsmennenes fornavn.
Modellen beskriver hvordan evnen til å være åpen og tydelig og lytte til innspill er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre.
== Joharis vindu ==
Joharis vindu er en firefeltskvadrant fremstilt som et vindu.
Det åpne feltet, også kalt arena, representerer det åpne jeget; det jeg vet om meg selv (kjent av jeget) og det andre vet om meg (kjent av andre).
Det blinde feltet representerer det blinde jeget; det jeg ikke vet om meg selv (ukjent av jeget) men det andre vet om meg (kjent av andre).
Fasade representerer det skjulte jeget; det jeg vet om meg selv (kjent av jeget) men det andre ikke vet (ukjent av andre).
Det ukjente feltet representerer det ukjente jeget; det jeg ikke vet om meg selv (ukjent av jeget) det andre ikke vet (ukjent av andre).
Ifølge teorien har personer med et stort åpent felt de beste forutsetninger for å kommunisere og samhandle med andre. Personen har da gjerne lett for å kommunisere, og både ta i mot og gi ut informasjon. Faren for misforståelser og feiltolkninger i kommunikasjonen vil med dette utgangspunktet være redusert.
Det er ikke alltid ønskelig å være i det åpne feltet. Det er ikke nødvendigvis meningsfylt å være mye til stede i det åpne vinduet gjennom møter med tilfeldige personer, eller fjerne kontakter. I dette kan altså en selvbevisst person velge å tilpasse seg omgivelsene gjennom å redusere eller forsterke sine kommunikative egenskaper. For andre mindre selvbevisste personer vil kontekst og omgivelser kunne påvirke størrelsen på de ulike vinduene.
== Typer kommunikasjon ==
Den største ruten angir hovedtrekk i personenes kommunikasjonsstil.
Den åpne har en stor arena. For en åpen og ærlig person vil dette feltet kunne fremstilles som større og dominerende i vinduet. Dette skjer gjennom økt eksponering og synlighet, men også gjennom å være inkluderende, lyttende og mottakelig for feedback.
Synseren har et stort blindt felt. Personen er gjerne åpen på egne mål og følelser, men viser ikke samme evne til å lytte og ta hensyn til andres meninger.
Den spørrende har et stort fasadefelt. Personen holder gjerne egne meninger for seg selv, men er spørrende og nysgjerrig på andres meninger og innspill.
Muslingen, eller den tause, har et stort ukjent felt. Et stort ukjent felt viser en person som ikke er bevisst på hvordan andre ser og tolker seg, men som andre heller ikke vet så mye om.
== Anvendelse ==
Joharis vindu nyttes for å oppnå økt selvinnsikt og for å optimalisere samarbeid og effektivitet i grupper og organisasjoner. Dette gjøres gjennom å øke åpenheten i samspillet med andre. En kombinasjon med egen åpenhet og tydelighet, og samtidig fokus på å være lyttende og iakttakende medvirker til at arenaen for åpenhet vokser, og de andre vinduene blir mindre. Ved å redusere fokus på fasade og gjennom økt bevissthet på egen blind kommunikasjon vil det åpne feltet bli større. Fasaden kan bli redusert gjennom økt åpenhet, og det blinde feltet kan bli redusert gjennom å ta seg tid til å lytte og tilpasse seg innspill fra andre.
En vurdering av størrelsen i de fire feltene i Joharis vindu vil bestå av forholdsvis subjektiv vurderinger, enten vurderingen er for egne eller andres kommunikative egenskaper.
== Kilder ==
• Luft, J. and Ingham, H. (1955) The Johari window, a graphic model of interpersonal awareness, Proceedings of the western training laboratory in group development. Los Angeles: UCLA | Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. | 13,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aterui | 2023-02-04 | Aterui | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 802', 'Kategori:Fødsler på 700-tallet', 'Kategori:Japanere'] | Aterui (japansk: アテルイ, 阿弖流爲; død 802 AD/Enryaku 21) var en emishileder. Han var leder (Tamo-no-kimi) for Isawa-emishiene, som da var selvstendige fra japansk styre. Han blir regnet som emishienes største leder, og beseiret de keiserlige styrkene i en rekke slag fra 774 under trettiåtteårskrigen. Etter at japanerne hadde tapt mot Shiwa-emishiene i 774 og 789, allierte de seg med Shiwa mot de selvstendige Isawa-emishiene, som deretter ble beseiret i 802. | Aterui (japansk: アテルイ, 阿弖流爲; død 802 AD/Enryaku 21) var en emishileder. Han var leder (Tamo-no-kimi) for Isawa-emishiene, som da var selvstendige fra japansk styre. Han blir regnet som emishienes største leder, og beseiret de keiserlige styrkene i en rekke slag fra 774 under trettiåtteårskrigen. Etter at japanerne hadde tapt mot Shiwa-emishiene i 774 og 789, allierte de seg med Shiwa mot de selvstendige Isawa-emishiene, som deretter ble beseiret i 802. | Aterui (japansk: アテルイ, 阿弖流爲; død 802 AD/Enryaku 21) var en emishileder. Han var leder (Tamo-no-kimi) for Isawa-emishiene, som da var selvstendige fra japansk styre. | 13,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shakushain | 2023-02-04 | Shakushain | ['Kategori:Aino', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 1669', 'Kategori:Fødsler i 1606', 'Kategori:Menn'] | Shakushain (japansk: シャクシャイン; død 1669) var en aino fra Hokkaidō. Han ledet det såkalte Shakushains opprør, det største ainuiske opprørene mot Matsumae han, som representerte de japanske styresmaktene, fra 1669 til 1672. Det blir regnet som den største konfliken mellom ainuer og japanere. Shakushain, Shibechari-ainuenes leder siden 1653, fikk ainuer over hele Hokkaidō til å gjøre opprør mot japanerne, grunnlagt uenigheter om rettigheter til jakt og fiske. Japanere hadde over lengre tid presset nordover inn i ainuenes tradisjonelle områder. I 1669 ble Shakushain forgiftet og drept under fredsforhandlingene med japanerne.
| Shakushain (japansk: シャクシャイン; død 1669) var en aino fra Hokkaidō. Han ledet det såkalte Shakushains opprør, det største ainuiske opprørene mot Matsumae han, som representerte de japanske styresmaktene, fra 1669 til 1672. Det blir regnet som den største konfliken mellom ainuer og japanere. Shakushain, Shibechari-ainuenes leder siden 1653, fikk ainuer over hele Hokkaidō til å gjøre opprør mot japanerne, grunnlagt uenigheter om rettigheter til jakt og fiske. Japanere hadde over lengre tid presset nordover inn i ainuenes tradisjonelle områder. I 1669 ble Shakushain forgiftet og drept under fredsforhandlingene med japanerne.
== Eksterne lenker ==
Race, Resistance and the Ainu of Japan By Richard Siddle (forhåndsvisning)
. The Ainu Association of Hokkaidō | Shakushain (japansk: シャクシャイン; død 1669) var en aino fra Hokkaidō. Han ledet det såkalte Shakushains opprør, det største ainuiske opprørene mot Matsumae han, som representerte de japanske styresmaktene, fra 1669 til 1672. | 13,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Koshamain | 2023-02-04 | Koshamain | ['Kategori:Aino', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Koshamain (katakana: コシャマイン) var en ainoleder på Hokkaidō som er kjent for sin motstand mot japansk ekspansjon på øya i det som har blitt kjent som Koshamains opprør i 1457. Koshamains opprør var et av ainoenes største opprør mot japanere (sammen med Shakushains opprør omtrent 200 år senere)). I 1457 inntok Koshamain en rekke japanske fort, og mange japanere i området ble drept, men han ble beseiret av Takeda Nobuhiro da han forsøkte å angripe byen Kaminokuni.
| Koshamain (katakana: コシャマイン) var en ainoleder på Hokkaidō som er kjent for sin motstand mot japansk ekspansjon på øya i det som har blitt kjent som Koshamains opprør i 1457. Koshamains opprør var et av ainoenes største opprør mot japanere (sammen med Shakushains opprør omtrent 200 år senere)). I 1457 inntok Koshamain en rekke japanske fort, og mange japanere i området ble drept, men han ble beseiret av Takeda Nobuhiro da han forsøkte å angripe byen Kaminokuni.
== Eksterne lenker ==
. The Ainu Association of Hokkaidō | Koshamain (katakana: コシャマイン) var en ainoleder på Hokkaidō som er kjent for sin motstand mot japansk ekspansjon på øya i det som har blitt kjent som Koshamains opprør i 1457. Koshamains opprør var et av ainoenes største opprør mot japanere (sammen med Shakushains opprør omtrent 200 år senere)). | 13,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5rd_Henrik_Bosrup | 2023-02-04 | Bård Henrik Bosrup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske cellister', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Bård Henrik Bosrup (født 2. juni 1967) er en norsk cellist som debuterte med Kringkastingsorkestret i 1992 i forbindelse med sin Solistdiplomkonsert ved Norges musikkhøyskole.
Han har vært solocellist i Magdeburgische Philharmonie og Robert Schumann Philharmonie. Bosrup har også gjestet en rekke tyske orkestre som solist og solocellist. Han turnerer regelmessig med bla. Rikskonsertene, og har en rekke soloprosjekter med Bach, Reger, cellosuiter. Også et eget Bach program med el-cello. Kammermusikk i forskjellige sammenhenger, Romantikk og Tango Program for cello og piano, Gitar/Cello duo. I 2011 kom hans første solo-CD med Romantisk musikk for cello og piano.
Hans lærere har vært blant andre Lynn Harrel, Frans Helmerson og Aage Kvalbein. Bård Bosrup er født og oppvokst i Porsgrunn, han bor i Oslo og jobber som freelancemusiker med både klassisk cello og electric cello som sine instrumenter.
Bård Bosrup og Terje Boye Hansen er grunnleggere av orkesteret Oslofjord Kammerfilharmoni.
| Bård Henrik Bosrup (født 2. juni 1967) er en norsk cellist som debuterte med Kringkastingsorkestret i 1992 i forbindelse med sin Solistdiplomkonsert ved Norges musikkhøyskole.
Han har vært solocellist i Magdeburgische Philharmonie og Robert Schumann Philharmonie. Bosrup har også gjestet en rekke tyske orkestre som solist og solocellist. Han turnerer regelmessig med bla. Rikskonsertene, og har en rekke soloprosjekter med Bach, Reger, cellosuiter. Også et eget Bach program med el-cello. Kammermusikk i forskjellige sammenhenger, Romantikk og Tango Program for cello og piano, Gitar/Cello duo. I 2011 kom hans første solo-CD med Romantisk musikk for cello og piano.
Hans lærere har vært blant andre Lynn Harrel, Frans Helmerson og Aage Kvalbein. Bård Bosrup er født og oppvokst i Porsgrunn, han bor i Oslo og jobber som freelancemusiker med både klassisk cello og electric cello som sine instrumenter.
Bård Bosrup og Terje Boye Hansen er grunnleggere av orkesteret Oslofjord Kammerfilharmoni.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Bård Henrik Bosrup (født 2. juni 1967) er en norsk cellist som debuterte med Kringkastingsorkestret i 1992 i forbindelse med sin Solistdiplomkonsert ved Norges musikkhøyskole. | 13,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lokasjonsbaserte_tjenester | 2023-02-04 | Lokasjonsbaserte tjenester | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Informasjonsteknologi', 'Kategori:Mobiltelefoni', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:Underholdning', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Lokasjonsbaserte tjenester (LBS på engelsk) er informasjons- og underholdningstjenester tilgjengelig på mobilnettet som utnytter muligheten for å bestemme den geografiske posisjonen til mobiltelefonen. Lokasjonsbaserte tjenester kan brukes i en rekke kontekster slik som helse, arbeid, fritid, etc. Lokasjonsbaserte tjenester inkluderer tjenester som identifiserer posisjonen til en person eller et objekt, slik som tjenester som oppdager nærmeste minibank eller lokasjonen til en venn eller kollega. Lokasjonsbaserte tjenester kan inkludere mobilhandel når de tar form av kuponger eller direktereklame rettet mot kunder basert på deres posisjon. De inkluderer personlige værmeldingstjenester og til og med lokasjonsbaserte spill. Slike tjenester er et eksempel på telekommunikasjonskonvergens.
Et eksempel på en lokasjonsbasert tjeneste som har blitt populær er Gowalla.
| Lokasjonsbaserte tjenester (LBS på engelsk) er informasjons- og underholdningstjenester tilgjengelig på mobilnettet som utnytter muligheten for å bestemme den geografiske posisjonen til mobiltelefonen. Lokasjonsbaserte tjenester kan brukes i en rekke kontekster slik som helse, arbeid, fritid, etc. Lokasjonsbaserte tjenester inkluderer tjenester som identifiserer posisjonen til en person eller et objekt, slik som tjenester som oppdager nærmeste minibank eller lokasjonen til en venn eller kollega. Lokasjonsbaserte tjenester kan inkludere mobilhandel når de tar form av kuponger eller direktereklame rettet mot kunder basert på deres posisjon. De inkluderer personlige værmeldingstjenester og til og med lokasjonsbaserte spill. Slike tjenester er et eksempel på telekommunikasjonskonvergens.
Et eksempel på en lokasjonsbasert tjeneste som har blitt populær er Gowalla.
== Se også ==
Lokasjonsbaserte sosiale nettverk | Lokasjonsbaserte tjenester (LBS på engelsk) er informasjons- og underholdningstjenester tilgjengelig på mobilnettet som utnytter muligheten for å bestemme den geografiske posisjonen til mobiltelefonen. Lokasjonsbaserte tjenester kan brukes i en rekke kontekster slik som helse, arbeid, fritid, etc. | 13,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prisdiskriminering | 2023-02-04 | Prisdiskriminering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsøkonomi', 'Kategori:Markedsføring', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk'] | Prisdifferensiering (differensierte priser eller prisdiskriminering) er når et produkt selges til ulik pris i adskilte markeder. Markedene kan være geografisk adskilt eller kjøperne kan være av ulike typer (for eksempel forbrukere og bedrifter, eller kjøpere med ulike betalingsvilje). Prisdiskriminering forekommer når prisene fastsettes for hver kjøpergruppe i stedet for at alle kjøperne behandles som en gruppe. Prisdiskriminering kan foregå når det ikke er fullkommen konkurranse.
Forskjellige land har til en viss grad hatt lovgivning med formål å begrense prisdiskriminering. For eksempel Frankrike og Canada har hatt lovbestemmelser som forbyr prisforskjeller uten saklig grunnlag i for eksempel kostnader eller betingelser. Robinson-Patman-loven i USA forbød prisdiskriminering som resulterte i redusert konkurranse. Den tidligere norske prislovens bestemmelser om boikott (§23) kunne også fange opp mange tilfeller av prisdiskriminering.Ved å tilpasse prisen til hver enkelt gruppe kan en monopolist oppnå et større samlet overskudd. Generelt vil dette gi høyest pris i den markedet (for den kjøpergruppen) der etterspørselen er minst elastisk. Det økte overskuddet for monopolisten oppnås ved å selge ulike mengder av produktet i de adskilte markedene. Dersom hele prisforskjellen skyldes forskjeller i produksjonskostnader, er det ikke prisdiskriminering. Monopolisten kan drive prisdiskriminering dersom markedene kan holdes adskilt for eksempel på grunn av importrestriksjoner eller fysisk avstand. Mange bedrifter møter mer konkurranse på eksportmarkedene enn på hjemmemarkedet no som fører til lavere pris på utemarkedene (slikt salg i utlandet omtales ofte som dumpingsalg for eksempel «overskudd» av landbruksprodukter blir eksportert uten adgang til å gjenimportere varene). Prisdiskriminering påfører ofte selgeren en kostnad (til kalkulasjon og kontroll) slik at det ved små forskjeller mellom delmarkedene ikke lønner seg å drive prisdiskriminering.Adskilt prising overfor ulike kjøpergrupper kombineres ofte med differensiering av produktet for eksempel ulike klasser på fly og tog eller salg av elektrisk strøm til kunder med svært varierende forbruk (husholdninger) og kunder med jevnt forbruk (industri). Når produktkvaliteten er ulik er det ikke opplagt hva som er prisdiskriminering. For luksusversjoner av et produkt kan prisforskjellen til standardversjonen være større enn kostnadsforskjellen. Produsentene kan «ta betalt for merkelappen» ved å selge samme produkt under forskjellig navn og ta mest betalt for det meste kjente merket eller merket med høyest status. Markedssegmentering er ofte et ledd i gjennomføring av prisdiskriminering.
Ulik elastisitet (betalingsvilje) i ulike grupper av kjøpere skyldes at kjøperne har ulik nyttevurdering av produktet, for eksempel kan noen kjøpere være spesielt opptatt av at klesplagg skal være moteriktige eller ha et bestemt merkenavn mens andre ikke legger noe vekt på dette.
Ulik elastisitet i ulike grupper kan skyldes at kjøperne har ulik inntekt. Prisdiskriminering kan da gjennomføres ved å holde høyere pris for eksempel i bydeler med mer velstående kunder eller for eksempel å gi rabatter til grupper med mindre kjøpekraft (som studenter).
Konkurranse fra alternative produkter (substitutter) kan variere mellom adskilte markeder. For eksempel kunne den dominerende aluminiumsprodusenten Alcoa ta høyere fortjeneste for plater og profiler til fly (der det ikke var alternativer), mens aluminium til elektriske ledninger konkurrerte sterkt med kobber og dermed var priset annerledes. Konkurransen kan også variere mellom geografisk adskilte markeder og selgerne kan holde prisen høyest i markeder med lite konkurranse, for eksempel ved at filialer i ulike regioner har ulike priser.Uten prisdiskriminering vil nesten alle kjøpere få produktet til en lavere pris enn de er villige til å betale, denne differansen er konsumentoverskudd. Bare en tenkt siste kjøper betaler akkurat det maksimale vedkommende kan akseptere og får dermed null konsumentoverskudd. Ved fullstendig prisdiskriminering, der alle kjøpere betaler ulik pris, vil i teorien konsumentoverskuddet for alle kjøpere bli null og det vil si at selgeren tar hele overskuddet.Prisdiskriminering kan være individuell ved at selgerens oppgitte pris er gjenstand for pruting for hver enkelt kunde eller ved at selgeren gir hemmelig avslag på listeprisen dersom en kjøper kan spille selgere ut mot hverandre. Prisdiskriminering kan skje mellom perioder for eksempel at prisen settes høyere på tider av året med mye etterspørsel.Philip Kotler skriver at «[n]år en bedrift opererer med to eller flere priser på samme produkt, og prisforskjellene ikke skyldes en tilsvarende kostnadsforskjell, sier vi at den har differensierte priser.»
Førstegrads prisdifferensiering er når selgerens pris avhenger av regelmessigheten i kundeforholdet.
Annengrads prisdifferensiering er når selgeren tar lavere pris av kunder som kjøper stort volum.
Tredjegrads prisdifferensiering er når selgeren tar forskjellige priser av forskjellige kundegrupper.
| Prisdifferensiering (differensierte priser eller prisdiskriminering) er når et produkt selges til ulik pris i adskilte markeder. Markedene kan være geografisk adskilt eller kjøperne kan være av ulike typer (for eksempel forbrukere og bedrifter, eller kjøpere med ulike betalingsvilje). Prisdiskriminering forekommer når prisene fastsettes for hver kjøpergruppe i stedet for at alle kjøperne behandles som en gruppe. Prisdiskriminering kan foregå når det ikke er fullkommen konkurranse.
Forskjellige land har til en viss grad hatt lovgivning med formål å begrense prisdiskriminering. For eksempel Frankrike og Canada har hatt lovbestemmelser som forbyr prisforskjeller uten saklig grunnlag i for eksempel kostnader eller betingelser. Robinson-Patman-loven i USA forbød prisdiskriminering som resulterte i redusert konkurranse. Den tidligere norske prislovens bestemmelser om boikott (§23) kunne også fange opp mange tilfeller av prisdiskriminering.Ved å tilpasse prisen til hver enkelt gruppe kan en monopolist oppnå et større samlet overskudd. Generelt vil dette gi høyest pris i den markedet (for den kjøpergruppen) der etterspørselen er minst elastisk. Det økte overskuddet for monopolisten oppnås ved å selge ulike mengder av produktet i de adskilte markedene. Dersom hele prisforskjellen skyldes forskjeller i produksjonskostnader, er det ikke prisdiskriminering. Monopolisten kan drive prisdiskriminering dersom markedene kan holdes adskilt for eksempel på grunn av importrestriksjoner eller fysisk avstand. Mange bedrifter møter mer konkurranse på eksportmarkedene enn på hjemmemarkedet no som fører til lavere pris på utemarkedene (slikt salg i utlandet omtales ofte som dumpingsalg for eksempel «overskudd» av landbruksprodukter blir eksportert uten adgang til å gjenimportere varene). Prisdiskriminering påfører ofte selgeren en kostnad (til kalkulasjon og kontroll) slik at det ved små forskjeller mellom delmarkedene ikke lønner seg å drive prisdiskriminering.Adskilt prising overfor ulike kjøpergrupper kombineres ofte med differensiering av produktet for eksempel ulike klasser på fly og tog eller salg av elektrisk strøm til kunder med svært varierende forbruk (husholdninger) og kunder med jevnt forbruk (industri). Når produktkvaliteten er ulik er det ikke opplagt hva som er prisdiskriminering. For luksusversjoner av et produkt kan prisforskjellen til standardversjonen være større enn kostnadsforskjellen. Produsentene kan «ta betalt for merkelappen» ved å selge samme produkt under forskjellig navn og ta mest betalt for det meste kjente merket eller merket med høyest status. Markedssegmentering er ofte et ledd i gjennomføring av prisdiskriminering.
Ulik elastisitet (betalingsvilje) i ulike grupper av kjøpere skyldes at kjøperne har ulik nyttevurdering av produktet, for eksempel kan noen kjøpere være spesielt opptatt av at klesplagg skal være moteriktige eller ha et bestemt merkenavn mens andre ikke legger noe vekt på dette.
Ulik elastisitet i ulike grupper kan skyldes at kjøperne har ulik inntekt. Prisdiskriminering kan da gjennomføres ved å holde høyere pris for eksempel i bydeler med mer velstående kunder eller for eksempel å gi rabatter til grupper med mindre kjøpekraft (som studenter).
Konkurranse fra alternative produkter (substitutter) kan variere mellom adskilte markeder. For eksempel kunne den dominerende aluminiumsprodusenten Alcoa ta høyere fortjeneste for plater og profiler til fly (der det ikke var alternativer), mens aluminium til elektriske ledninger konkurrerte sterkt med kobber og dermed var priset annerledes. Konkurransen kan også variere mellom geografisk adskilte markeder og selgerne kan holde prisen høyest i markeder med lite konkurranse, for eksempel ved at filialer i ulike regioner har ulike priser.Uten prisdiskriminering vil nesten alle kjøpere få produktet til en lavere pris enn de er villige til å betale, denne differansen er konsumentoverskudd. Bare en tenkt siste kjøper betaler akkurat det maksimale vedkommende kan akseptere og får dermed null konsumentoverskudd. Ved fullstendig prisdiskriminering, der alle kjøpere betaler ulik pris, vil i teorien konsumentoverskuddet for alle kjøpere bli null og det vil si at selgeren tar hele overskuddet.Prisdiskriminering kan være individuell ved at selgerens oppgitte pris er gjenstand for pruting for hver enkelt kunde eller ved at selgeren gir hemmelig avslag på listeprisen dersom en kjøper kan spille selgere ut mot hverandre. Prisdiskriminering kan skje mellom perioder for eksempel at prisen settes høyere på tider av året med mye etterspørsel.Philip Kotler skriver at «[n]år en bedrift opererer med to eller flere priser på samme produkt, og prisforskjellene ikke skyldes en tilsvarende kostnadsforskjell, sier vi at den har differensierte priser.»
Førstegrads prisdifferensiering er når selgerens pris avhenger av regelmessigheten i kundeforholdet.
Annengrads prisdifferensiering er når selgeren tar lavere pris av kunder som kjøper stort volum.
Tredjegrads prisdifferensiering er når selgeren tar forskjellige priser av forskjellige kundegrupper.
== Eksempler ==
Markedet for elektrisk kraft i Norge har vært preget av store prisforskjeller som ikke bare skyldes forskjeller i kostnader, det vil si prisdiskriminering. Dette gjelder eller gjaldt særlig kraftkrevende industri og treforedling som har betalt langt lavere pris enn andre sektorer. Korrigert for kostnader betalte kraftkrevende industri i 1988 omkring 0,09 kr/kWh mens tjenesteytende sektor betalte 0,19 kr/kWh. På 1930-tallet økte konkurransen på markedet for sildeolje blant annet på grunn av tilførsel fra Japan. Norske fiskere forsøkte da å organisere for å hindre lavere pris på sildeolje slo ut i lavere pris på saltet og fersk sild. Storsildlaget opprettet i 1928 lykkes med dette inntil silden vandret sør for Stad der fiskerne ikke var organisert. Senere fikk sildefiskerne myndighetenes støtte til prisdiskriminering gjennom lovendring som regulerte omsetningen. Med opprettelsen av Norske Meieriers Salgssentral (1928) forsøkt melkeprodusentene i Norge å bryte forbindelsen mellom prisen på smør, ost og melk til konsum slik at melken kunne selges til høyere pris enn prisen på smør skulle tilsi. Pedersen antok at internetthandel både kunne redusere muligheten for prisdiskriminering (på grunnlag av avstand og manglende informasjon) og gi bedre grunnlag for prisdiskriminering ved inngående kunnskap om den enkelte forbruker. I detaljhandel kan prisdiskriminering foregå mellom varegrupper: For «stapelvarer» (homogene produkter med stor omsetning) er det høy priselastisitet og detaljisten har som regel liten prosentvis fortjeneste, mens for merkevarer har detaljisten høyere fortjeneste. Periodevise «salg» eller «tilbud» for utvalgte varer er også en form for prisdiskriminering.
== Differensieringsmetoder ==
Kundetype. Avhengig av hvilken gruppe en kunde tilhører må kundene betale forskjellige priser, for eksempel må barn, voksne og pensjonister betale forskjellige billett priser hos NSB.
Produktutgave. Utgaven av produktet bestemmer prisen og for eksempel kan kildevann selges i flasker på 1,5 liter til US$ 1,33 per liter og det samme vannet selges som fuktighetsspray i 50 ml flasker til US$ 120.
Produktets image kan avgjøre hvilken pris bedriften setter, for eksempel kan en parfymeprodusent ta forskjellig pris for samme kvantum parfyme i forskjellige flakonger.
Salgskanal. Prisen avhenger av hvor varen selges, for eksempel koster en flaske Coca Cola ikke det samme i en restaurant, brusautomat eller i et gatekjøkken.
Plass. Selv om produktet er det samme avhenger prisen av plasseringen. For eksempel er sitteplasser i en teatersal priset forskjellig.
Tid. Prisene kan variere med sesong, ukedag eller tidspunkt på dagen. For eksempel priser flyselskapene setene sine forskjellig avhengig av når du bestiller reisen.
== Referanser == | Prisdifferensiering (differensierte priser eller prisdiskriminering) er når et produkt selges til ulik pris i adskilte markeder. Markedene kan være geografisk adskilt eller kjøperne kan være av ulike typer (for eksempel forbrukere og bedrifter, eller kjøpere med ulike betalingsvilje). | 13,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fastvare | 2023-02-04 | Fastvare | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datakomponenter', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Programvare'] | Fastvare eller firmware (fra engelsk: firm, fast) er programvare som ligger fast innbygd i elektroniske apparater. Som regel er den lagret i et flashminne eller ROM, og kan ikke forandres av brukeren uten videre. Begrepet viser til at fastvaren og den omgivende elektronikken er fast forbundet og bare kan brukes sammen.
Eksempler på bruk av fastvare inkluderer alt fra fjernkontroller eller kalkulatorer, via datamaskindeler og enheter slik som harddisker, tastatur, TFT-skjermer eller minnekort, til vitenskapelige instrument og industrielle roboter. En datamaskins BIOS er et viktig eksempel. Også mer kompleks forbrukerelektronikk slik som mobiltelefoner, digitalkameraer, synthesizere og fjernsynsmottakere av nyere dato inneholder firmware som tar seg av enhetens basisoperasjoner i tillegg til å implementere høgnivåfunksjoner. I moderne biler finnes også mange styreenheter som inneholder fastvare, disse kontrollerer for eksempel motorstyring, blokkeringsfrie bremser, kollisjonspute, klimaanlegg og annet.
Fastvare er ikkeflyktig og kan ikke forandres uten videre. Dersom den er lagret i en ROM må brikken der den er lagret skiftes ut. Imidlertid er det i mange tilfeller vanlig å bruke flashminne, disse kan slettes og skrives på nytt ved hjelp av spesielle metoder.
| Fastvare eller firmware (fra engelsk: firm, fast) er programvare som ligger fast innbygd i elektroniske apparater. Som regel er den lagret i et flashminne eller ROM, og kan ikke forandres av brukeren uten videre. Begrepet viser til at fastvaren og den omgivende elektronikken er fast forbundet og bare kan brukes sammen.
Eksempler på bruk av fastvare inkluderer alt fra fjernkontroller eller kalkulatorer, via datamaskindeler og enheter slik som harddisker, tastatur, TFT-skjermer eller minnekort, til vitenskapelige instrument og industrielle roboter. En datamaskins BIOS er et viktig eksempel. Også mer kompleks forbrukerelektronikk slik som mobiltelefoner, digitalkameraer, synthesizere og fjernsynsmottakere av nyere dato inneholder firmware som tar seg av enhetens basisoperasjoner i tillegg til å implementere høgnivåfunksjoner. I moderne biler finnes også mange styreenheter som inneholder fastvare, disse kontrollerer for eksempel motorstyring, blokkeringsfrie bremser, kollisjonspute, klimaanlegg og annet.
Fastvare er ikkeflyktig og kan ikke forandres uten videre. Dersom den er lagret i en ROM må brikken der den er lagret skiftes ut. Imidlertid er det i mange tilfeller vanlig å bruke flashminne, disse kan slettes og skrives på nytt ved hjelp av spesielle metoder.
== Fastvareutvikling ==
Miljøet for utvikling av innebygd fastvare skiller seg betydelig fra test- og produksjonsmiljøer. Fastvareutviklingsingeniører kan bruke spesialiserte programvarestabler, forskjellige brikkearkitekturer og til og med operativsystemer. Det innebygde systemet gjør det mulig å forenkle kretsløpet betydelig og dermed redusere prosjektkostnadene og maskinvarestørrelsen.
I et nøtteskall er imidlertid utvikling av innebygd fastvare ikke så forskjellig fra prosessen med å utvikle "standard" programvare. Uavhengig av utviklings-/styringsmodellen som brukes, består den av følgende stadier:
Kravanalyse;
Design og algoritmekomponering;
Fastvarekoding;
Systemtesting.
== Referanser == | Fastvare eller firmware (fra engelsk: firm, fast) er programvare som ligger fast innbygd i elektroniske apparater. Som regel er den lagret i et flashminne eller ROM, og kan ikke forandres av brukeren uten videre. | 13,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/X_Factor_(Storbritannia) | 2023-02-04 | X Factor (Storbritannia) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Britiske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Britiske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:TV-produksjoner på ITV'] | X Factor er en britisk tv-sendt talentkonkurranse som har gått på britiske ITV siden 2004. Konseptet er solgt til en rekke land, deriblant Norge.
| X Factor er en britisk tv-sendt talentkonkurranse som har gått på britiske ITV siden 2004. Konseptet er solgt til en rekke land, deriblant Norge.
== Bakgrunn ==
Serien ble sendt første gang i 2004, og bak serien står Simon Cowell, som også er dommer og mentor i den britiske serien. Både grupper og enkeltpersoner kan delta. Finalistene blir delt opp i grupper med et visst antall artister eller grupper i hver. Hver av dommerne får en gruppe, og skal velge ut fire artister/grupper som skal videre, og så fungere som mentorer for disse frem til en vinner er kåret.
Dommere fra begynnelsen var Simon Cowell, Louis Walsh og Sharon Osbourne. I 2007 ble dommerpanelet utvidet med Dannii Minogue, og i 2008 ble Osbourne erstattet av Cheryl Cole. I 2010 hadde Minogue fødselspermisjon, og plassen ble erstattet av gjestedommere frem til 16 finalister var plukket ut. Programleder er Dermot O’Leary.
== Vinnere ==
Sesong 1, 2004: Steve Brookstein
Sesong 2, 2005: Shayne Ward
Sesong 3, 2006: Leona Lewis
Sesong 4, 2007: Leon Jackson
Sesong 5, 2008: Alexandra Burke
Sesong 6, 2009: Joe McElderry
Sesong 7, 2010: Matt Cardle
Sesong 8, 2011: Little Mix
Sesong 9, 2012: James Arthur
Sesong 10, 2013: Sam Bailey
Sesong 11, 2014: Ben Haenow
Sesong 12, 2015: Louisa Johnson
Sesong 13, 2016: Matt Terry (andreplass: Saara Aalto)
Sesong 14, 2017: Rak-Su
== Se også ==
Idol
American Idol
Pop Idol
The Voice
Norske Talenter
== Eksterne lenker ==
(en) X Factor på Internet Movie Database
(en) X Factor på Metacritic
ITV – britisk offisiell nettside | X Factor er en britisk tv-sendt talentkonkurranse som har gått på britiske ITV siden 2004. Konseptet er solgt til en rekke land, deriblant Norge. | 13,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wuerkaixi | 2023-02-04 | Wuerkaixi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kinesere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wuerkaixi (uigurisk: Örkesh Dölet; født 17. februar 1968 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere studentleder av uighursk etnisitet, kjent fra Tiananmenprotestene i 1989. Han studerte ved Beijing Normal University og ble verdenskjent da han som sultestreikende på Den himmelske freds plass i Beijing gikk ut på kinesisk statsfjernsyn med skarp kritikk av Kinas statsminister Li Peng.
Han flyktet etterpå til Frankrike, og kom senere til USA der han studerte ved Harvard University. Etterpå emigrerte han til Taiwan, der han stiftet familie og begynte som radioprogramvert.
| Wuerkaixi (uigurisk: Örkesh Dölet; født 17. februar 1968 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere studentleder av uighursk etnisitet, kjent fra Tiananmenprotestene i 1989. Han studerte ved Beijing Normal University og ble verdenskjent da han som sultestreikende på Den himmelske freds plass i Beijing gikk ut på kinesisk statsfjernsyn med skarp kritikk av Kinas statsminister Li Peng.
Han flyktet etterpå til Frankrike, og kom senere til USA der han studerte ved Harvard University. Etterpå emigrerte han til Taiwan, der han stiftet familie og begynte som radioprogramvert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wu'erkaixi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wuerkaixi på Internet Movie Database
(en) Wuerkaixi hos The Movie Database
Wuerkaixi på Twitter
Wuerkaixi på Facebook
(en) Witnessing Tiananmen: Student talks fail – BBC interview | Wuerkaixi (uigurisk: Örkesh Dölet; født 17. februar 1968 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk tidligere studentleder av uighursk etnisitet, kjent fra Tiananmenprotestene i 1989. | 13,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia | 2023-02-04 | Wikipedia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Erasmusprisen', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Informasjonssystemer', 'Kategori:Mottakere av Free Software Award for Projects of Social Benefit (FSF)', 'Kategori:Nettleksika', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til Wayback Machine', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til WebCite', 'Kategori:Teleskopord', 'Kategori:Wiki', 'Kategori:Wikimedia-prosjekter', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
| Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.
Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».
Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.
== Historie ==
=== Nupedia ===
Andre nettbaserte leksikon ble forsøkt utviklet før Wikipedia, men ingen ble særlig suksessfulle. Wikipedia begynte som et tilleggsprosjekt for Nupedia, et fritt tilgjenglig nettbasert leksikon på engelsk, hvor artiklene ble skrevet av eksperter og gjennomgått i en formell prosess, før de ble lagt ut. Det ble startet 9. mars 2000, eid av Bomis, et selskap for nettportaler. De sentrale personene var direktøren for Bomis, Jimmy Wales og Larry Sanger, sjefsredaktør for Nupedia og senere for Wikipedia. Nupedia ble opprinnelig utgitt under en egen fri lisens, men selv før Wikipedia, skiftet Nupedia til GNU fri dokumentasjonslisens etter oppfordring fra Richard Stallman. Jimmy Wales har fått æren for å ha definert målet om et leksikon som kunne redigeres av publikum, mens Sanger har fått æren for strategien med å bruke en wiki for å nå det målet. 10. januar 2001 foreslo Sanger på Nupedias e-postliste å etablere en wiki som et tilleggsprosjekt for Nupedia.
=== Lansering og tidlig vekst ===
Domenenavnet wikipedia.com (senere omdirigert til wikipedia.org) og wikipedia.org ble registrert 12. januar 2001, og 13. januar 2001. Wikipedia ble lansert 15. januar 2001 på engelsk, på adressen www.wikipedia.com, og kunngjort av Sanger på Nupedias epostliste. Regelen om nøytralt ståsted (engelsk: neutral point-of-view) ble fastlagt i løpet av de første månedene. Bortsett fra det var det ganske få regler, og det fungerte uavhengig av Nupedia. Bomis så Wikipedia først som noe selskapet kunne tjene penger på.
Wikipedia fikk sine første bidragsytere fra Nupedia, innlegg på Slashdot, og fra websøkemotorer (noe mange norske brukere kjenner som søkemaskiner). Versjoner på flere språk ble også opprettet, med totalt 161 ulike språkversjoner av Wikipedia mot slutten av 2004. Nupedia og Wikipedia eksisterte side om side, inntil førstnevnte ble lagt ned i 2003, og tekst derfra ble lagt inn i Wikipedia. Wikipedia på engelsk passerte 2 millioner artikler 9. september 2007, noe som gjorde det til det største leksikon noen gang, større enn Yongle Dadian som ble laget under Ming-dynastiet i 1408, og hadde holdt rekorden i nesten 600 år.Grunnet bekymring for mulig bruk av leksikonet for visning av annonser, og manglende kontroll, etablerte bidragsytere til Wikipedia på spansk et nytt leksikon, Enciclopedia Libre, ved en såkalt fork (avskalling av prosjektet) i februar 2002. Jimmy Wales kunngjorde da at Wikipedia ikke ville vise annonser, og endret Wikipedias domene fra wikipedia.com til wikipedia.org.Mens engelskspråklig Wikipedia nådde tre millioner artikler i august 2009, synes utgavens vekst, i form av nye artikler og bidragsytere, å ha nådd sitt høydepunkt tidlig i 2007. Rundt 1800 artikler ble daglig opprettet på leksikonet i 2006, i 2013 var det redusert til 800. En gruppe forskere ved PARC knyttet den reduserte veksten til prosjektets økende eksklusivitet og motstand mot endring. Andre har antydet at veksten reduseres siden artikler som kan sees som lavthengende frukt allerede har blitt etablert og grundig utviklet.I november 2009 rapporterte en forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i Madrid at engelskspråklig Wikipedia hadde mistet 49 000 bidragsytere i løpet av de tre første månedene i 2009, mens leksikonet kun hadde mistet 4 900 bidragsytere i samme periode i 2008. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal viste til antallet regler knyttet til redigering og konflikter knyttet til slikt innhold, blant grunnene for trenden med færre bidragsytere. Wikipedias Jimmy Wales imøtegikk disse påstandene i 2009, avviste nedgangen og stilte spørsmål ved studiens metodebruk. To år senere, i 2011, vedsto han at det var en liten nedgang, og bemerket at det var en reduksjon fra «litt mer enn 36 000 bidragsytere» i juni 2010 til 35 800 i juni 2011. I det samme intervjuet hevdet han også at antallet bidragsytere var «stabilt og bærekraftig». En artikkel i MIT Technology Review i 2013, «The Decline of Wikipedia», utfordret denne påstanden, og viste at siden 2007 hadde Wikipedia mistet en tredjedel av sine frivillige bidragsytere, og at de som var igjen hadde fokus på detaljer. I juli 2012 skrev det amerikanske tidsskriftet The Atlantic at antallet administratorer også var på vei ned. I tidsskriftet New York skrev Katherine Ward følgende, den 25. november 2013: «Wikipedia, det sjette mest brukte nettstedet, står overfor en intern krise.».
=== Milepæler ===
I januar 2007 ble Wikipedia for første gang en av de ti mest besøkte nettstedene i USA, ifølge firmaet Comscore Networks. Med 42,9 millioner unike besøkende, kom Wikipedia på en 9. plass, før avisen The New York Times og dataselskapet Apple (#11). Dette markerte en betydelig økning siden januar 2006, da Wikipedias plassering var 33. med rundt 18,3 millioner unike besøkende. I mars 2020 var Wikipedia på 13. plass ifølge Alexa Internet. I 2014 hadde Wikipedia 8 milliarder sidevisninger hver måned. Den 9. februar 2014 meldte The New York Times at Wikipedia hadde 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden, «ifølge markedsanalyseselskapet ComScore». Forskerne Loveland og Reagle hevdet at Wikipedia fulgte en lang tradisjon med historiske leksikon, som gradvis har akkumulert forbedringer gjennom «stigmergisk akkumulering» (indirekte koordinert akkumulering).Den 18. januar 2012 deltok engelskspråklig Wikipedia i en rekke koordinerte protester mot to foreslåtte lover (Stop Online Piracy Act og PROTECT IP Act) ved å kun vise sort på sine sider i 24 timer. Det var over 162 millioner visninger av det sorte skjermbildet som midlertidig erstattet innholdet.Subodh Varma skrev i en artikkel 20. januar 2014 for den indiske avisen The Economic Times at Wikipedias vekst både hadde stoppet, og «hadde mistet nesten ti prosent av sidevisninger siste år. Det var en nedgang på om lag to milliarder mellom desember 2012 og desember 2013. Dets mest populære versjoner leder nedgangen: sidevisninger på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia gikk ned med tolv prosent, den tyske med sytten prosent og den japanske mistet ni prosent.» Varma la til følgende: «Mens Wikipedias ledere antar dette er regnefeil, mener andre eksperter at prosjektet Google Knowledge Graph lansert foregående år kan forsyne seg av brukere av Wikipedia.» Da han ble kontaktet om dette spørsmålet sa Clay Shirky (associate professor ved New York University og fellow ved Harvards Berkman Klein Center for Internet & Society) at han antok mye av nedgangen i Wikipedias sidevisninger var knyttet til såkalte kunnskapsgrafer (engels: knowledge graph) og uttalte: «Dersom du kan få ditt spørsmål besvart fra en søkeside, trenger du ikke å klikke [deg videre].» Ved utgangen av desember 2016 var Wikipedia rangert som det 5. mest populære nettstedet i verden.I januar 2013 ble 274301 Wikipedia, en asteroide, oppkalt etter Wikipedia; i oktober 2014 ble Wikipedia hedret med Wikipedia-monumentet (en skulptur i Słubice i Polen), og i juli 2015 ble 106 av de 7 473 700-siders bindene av Wikipedia tilgjengelig som Print Wikipedia (et kunstprosjekt). I april 2019 kolliderte en israelsk romsonde, Beresheet, med Månens overflate, med en kopi av nesten alt innhold i engelskspråklig Wikipedia på tynne nikkelplater. Eksperter sa at platene antakeligvis var uskadet etter sammenstøtet. I juni 2019 meldte forskere at all artikkeltekst (16 Gigabyte) fra engelskspråklig Wikipedia hadde blitt kodet i syntetisk DNA.
== 2020-årene ==
Den 23. januar 2020 passerte engelskspråklig Wikipedia (den største språkversjonen) seks millioner artikler.
I oktober 2021 var Wikipedia nummer 13. i verden, ut fra trafikk på internett. Under pandemien forårsaket av Covid-19, har Verdens helseorganisasjon samarbeidet med Wikipedia for å motvirke spredning av feilinformasjon.
== Åpenhet ==
I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om prokrastinering (utsettelse) når det gjelder sikkerheten til innholdet.
=== Restriksjoner ===
Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel. På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet. En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den. En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.
En artikkel i tidsskriftet Columbia Journalism Review i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har Wikipedia på tysk en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering. Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012. Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.
=== Gjennomgang av redigeringer ===
Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia (MediaWiki) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen Vis historikk) kobler til alle revideringer. For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for Siste endringer (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.I 2003 hevdet doktorgradstudenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave transaksjonskostnaden for å delta i en wiki skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».
=== Vandalisme ===
En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame. Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.
Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter. Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i attentatet mot John F. Kennedy. De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder. Seigenthaler (som var med å starte avisen USA Today og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved Vanderbilt University) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet. Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy». Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, Tosh.0, til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.
=== Redigeringskrig ===
Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som Wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring). Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til, kritisert for å skape en konkurransedrevet og konflikt-basert redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin kjønnsrolle.
== Regler og retningslinjer ==
Innholdet på Wikipedia er underlagt lovene (især lover for opphavsrett) for USA, og den amerikanske delstaten Virginia, hvor flertallet av Wikipedias webservere av innhold er plassert. Utover juridiske forhold, er prinsippene for redigering av Wikipedia formulert i de fem søylene og i en rekke regler og retningslinjer som forsøker å skape innhold på en hensiktsmessig måte. Disse reglene og retningslinjene er også lagret innen Wikien, og bidragsytere til Wikipedia skriver og reviderer nettstedets regler og retningslinjer. Bidragsytere kan gjennomføre disse reglene ved sletting av artikler, eller endring av materiale som ikke er i samsvar med regler og retningslinjer. Opprinnelig var regler og retningslinjer på andre språkversjoner basert på oversettelse av reglene fra engelskspråklig Wikipedia, men de har nå i en viss grad begynt å avvike.
=== Regler og retningslinjer for innhold ===
Ifølge reglene på engelskspråklig Wikipedia må hver artikkel omhandle et emne som er leksikalsk interessant (relevant for et leksikon) og ikke er et oppslagsord for en ordbok. Et emne bør også tilfredsstille Wikipedias krav om notabilitet, som generelt betyr at emnet må ha blitt dekket av allmenne media eller større akademiske tidsskrift, som er uavhengig av artikkelforfatter. Videre sikter Wikipedia mot å vise kunnskap som allerede er etablert og anerkjent. Artikler må ikke presentere original forskning. En påstand som kan antas å bli utfordret krever en referanse til en pålitelig kilde. Blant bidragsytere til Wikipedia blir dette ofte formulert som «verifiserbart, ikke sant» (engelsk: verifiability, not truth) for å uttrykke ideen at leserne, ikke leksikonet, til sist er ansvarlig for å undersøke sannhetsgehalten i artikler og gjøre deres egne vurderinger. Denne regelen kan tidvis føre til fjerning av informasjon, som selv om det er korrekt, ikke er godt nok belagt med kilder. Til sist, så tar Wikipedia ikke side i konflikter, men har et nøytralt ståsted.
== Styringsstruktur ==
Wikipedias innledende anarki integrerte etterhvert demokratiske og hierarkiske elementer. En artikkel anses ikke å tilhøre den som har opprettet den, eller noen annen bidragsytere, ei heller av den/det som artikkelen omtaler.
=== Administratorer ===
Bidragsytere som har godt omdømme kan be om kan be om ekstra rettigheter, noe som gir de mulighet for å utføre bestemte oppgaver. Bidragsytere kan blant annet be om å få bli administratorer, noe som gir mulighet for å slette artikler (sider) eller beskytte dem fra å bli endret i tilfeller med ekstrem vandalisme eller uenighet om innhold. Administratorer har ingen spesielle privilegier i avgjørelser. Deres fullmakter er begrenset til å gjøre endringer som har virkning for hele prosjektet og følgelig ikke er tillatt for vanlige bidragsytere, og for å iverksette begrensninger for å hindre forstyrrende bidragsytere fra å gjøre uproduktive redigeringer.I 2012 ble færre bidragsytere administratorer (på engelskspråklig Wikipedia), sammenlignet med foregående år, delvis fordi forhåndsgransking av mulige administratorer ble mer grundig.
=== Konfliktløsning ===
Over tid har Wikipedia utviklet en semiformell prosess for behandling av konflikter. For å finne ut hva som er konsensus blant bidragsyterne kan en bidragsyter ta opp emner i ulike forum, søke innspill utenfra ved kommentarer fra tredjepart, eller be om en mer generell diskusjon blant bidragsyterne, kjent som en forespørsel om kommentarer (engelsk: request for comment).
==== Arbitration Committee ====
The Arbitration Committee (norsk: meglingskomiteen, særegent for engelskspråklig Wikipedia, ikke noe tilsvarende organ på Wikipedia på bokmål) leder den endelige prosessen med å avgjøre uenigheter. Selv om uenigheter vanligvis kommer opp ved at det er to ulike syn på hvordan en artikkel skal utformes, avviser the Arbitration Committee eksplisitt å bestemme direkte hvordan det skal skje. Statistiske analyser antyder at komiteen ignorerer innholdet i uenigheter og i stedet fokuserer på hvordan uenighetene behandles, slik at dens funksjon ikke er å avgjøre uenigheter og sørge for fred mellom stridende bidragsytere, men å isolere vanskelige bidragsytere mens potensielle produktive bidragsytere tillates å fortsette. Komiteens tiltak inkluderer advarsler og forbud mot bidrag til bestemte artikler, emner eller Wikipedia for involverte bidragsytere. Fullstendig blokkering fra Wikipedia er vanligvis begrenset til tilfeller av misbruk av brukeridentiteter (engelsk: impersonation) og antisosial oppførsel. Når oppførselen kun er mot konsensus, eller brudd på retningslinjer for redigering, pleier tiltak fra komiteen å være begrenset til advarsler.
== Bidragsyterne ==
Hver artikkel og hver registrert bidragsyter til Wikipedia har en tilknyttet side (fane i nettleseren) merket Diskusjon. Dette er den primære kanalen for bidragsytere for å diskutere og koordinere innsatsen.
Wikipedias gruppe av bidragsytere har blitt beskrevet som å ha likheter med en kult, men ikke alltid med helt negative undertoner. Preferansen for sammenheng, selv om det krever kompromiss som betyr å se bort fra formell utdanning, har blitt beskrevet som «anti-elitistisk».Wikipedianere gir hverandre av og til utmerkelser (engelsk: virtual barnstars) for godt arbeid. Disse bevisene på anerkjennelse avslører et bredt felt av bidrag som blir verdsatt, langt forbi enkel redigering, til å inkludere sosial støtte, administrative tiltak, og annet.Wikipedia krever ikke at dets bidragsytere skal identifisere seg. Etterhvert som Wikipedia vokste ble spørsmålet «Hvem skriver Wikipedia?» ofte stilt. Jimmy Wales hevdet en gang at bare «en gruppe bidragsytere;... en dedikert gruppe av noen få hundre frivillige» gjør hoveddelen av bidrag til Wikipedia og prosjektet derfor er «ganske likt hvilken som helst tradisjonell organisasjon».
En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Slate i 2008 rapporterte følgende: «Ifølge forskere i Palo Alto er én prosent av bidragsyterne til Wikipedia, ansvarlig for om lag halvparten av nettstedets redigeringer». Denne fremgangsmåten for å evaluere bidrag ble senere bestridt av Aaron Swartz, som bemerket at mange av artiklene han vurderte hadde store deler av innholdet (målt i antall tegn) fra bidragsytere med få redigeringer.Bidragsytere som ikke følger Wikipedias ulike regler, som å signere kommentarer på diskusjonssider, kan derved vise at de er lite kjent med Wikipedia og således øke sannsynligheten for at mer erfarne bidragsytere kan overse deres bidrag. Å bli en erfaren bidragsyter krever en del, vedkommende forventes å lære spesielle koder som kun brukes på prosjektet, underkaste seg en noen ganger lite oversiktlig prosess for konfliktløsning, og lære en «kultur som er rik på interne vitser og referanser». Bidragsytere som ikke logger inn er på en måte ansett som andre klasses på Wikipedia, siden «bidragsytere er anerkjent av medlemmer av wiki-gruppen, som har en egeninteresse i å bevare kvaliteten i produktet, på basis av deres pågående bidrag», men redigeringshistorikken til uregistrerte bidragsytere, kjent kun ved deres IP-adresse, kan ikke med sikkerhet tilskrives en bestemt bidragsyter.
=== Studier ===
En studie fra 2007 av forskere fra Dartmouth College, i delstaten New Hampshire i USA, fant at «anonyme og sporadiske bidragsytere til Wikipedia;... er en like pålitelig kilde for kunnskap som de bidragsyterne som registrerer seg på nettstedet». Jimmy Wales uttalte i 2009 at «Det viser seg at over 50 % av alle redigeringer blir gjort av bare 0,7 % av bidragsyterne... 524 mennesker... Og faktisk, de mest aktive 2 %, som er 1 400 mennesker, har gjort 73,4 % av alle redigeringene.».
Redaktør og journalist Henry Blodget i det amerikanske tidsskriftet Business Insider viste imidlertid at i et tilfeldig utvalg av artikler, var mesteparten av innholdet i Wikipedia (målt i mengden tilført tekst som overlever til den siste innsamlede redigeringen) skapt av «utenforstående», mens mest formatering ble gjort av «innsidere».En undersøkelse fra 2008 fant at Wikipedianere var mindre joviale, åpne og samvittighetsfulle enn andre, selv om en senere kommentar pekte på alvorlige feil i undersøkelsen, blant de at data viste større åpenhet, og at forskjellen mellom kontrollgruppen og utvalget var liten. Ifølge en studie fra 2009 er det «bevis for økende motstand fra bidragsyterne på Wikipedia overfor nytt innhold».
=== Mangfold ===
En rekke studier har vist at de fleste bidragsyterne til Wikipedia er menn. Resultatene fra en studie fra Wikimedia Foundation i 2008 viste at bare 13 % av Wikipedias bidragsytere var kvinner. På grunn av dette har universiteter i USA forsøkt å oppmuntre kvinner til å begynne å bidra til Wikipedia. Tilsvarende ga mange av disse universitetene, blant de Yale og Brown, poeng (engelsk: college credit) til studenter som opprettet eller redigerte en artikkel knyttet til kvinner i vitenskap eller teknologi. Professoren og vitenskapsmannen Andrew Lih, skrev i den amerikanske avisen The New York Times at han antok grunnen til at mannlige bidragsytere var langt flere enn kvinnelige var fordi å identifisere seg som kvinne på Wikipedia kunne utsette en for «stygg, skremmende oppførsel». Data har vist at afrikanere er underrepresentert blant bidragsytere til Wikipedia.
== Språkutgaver ==
Per oktober 2021 er det 323 språkutgaver av Wikipedia. De seks største, målt i antall artikler, er engelsk, cebuano, svensk, tysk, fransk og nederlandsk. Versjonene i cebuano og svensk er store grunnet utstrakt produksjon av artikler med bot (en form for automatisering). I tillegg til de seks største har følgende språkversjoner av Wikipedia over én million artikler: russisk, spansk, italiensk, polsk, egyptisk, arabisk, japansk, vietnamesisk, waray, kinesisk, arabisk, ukrainsk og portugisisk. Syv språkversjoner har over 500 tusen artikler: persisk, katalansk, serbisk, indonesisk, norsk bokmål, koreansk og finsk. Videre har 44 språkversjoner over 100 tusen artikler og ytterligere 82 har over 10 tusen artikler. Den største språkversjonen, engelsk, har over 6,3 millioner artikler. Per januar 2021 mottar Wikipedia på engelsk 48 % av Wikipedia-prosjektets totale trafikk, og de 10 største språkversjonene mottar om lag 85 % av den totale trafikken.Siden Wikipedia er opprettet på verdensveven (engelsk: World Wide Web) kan bidragsytere til samme språkversjon benytte ulike dialekter, eller komme fra ulike land (som er tilfelle for Wikipedia på engelsk). Disse forskjellene kan lede til uenigheter, som forskjeller i staving på britisk engelsk og amerikansk engelsk (som colour versus color) eller ulike syn på emner.Selv om de ulike språkversjonene har samme globale retningslinjer som «nøytralt synspunkt» (engelsk: neutral point of view), har de på noen punkter ulike retningslinjer og praksis. Mest utpreget er det vedrørende illustrasjoner som ikke er fritt lisensiert, og på engelskspråklig Wikipedia kan benyttes under et krav om såkalt rimelig bruk (engelsk: Fair use).Jimmy Wales har beskrevet Wikipedia som «en anstrengelse for å skape og distribuere et fritt leksikon med den høyest mulige kvalitet til hver eneste person på planeten, på deres eget språk». Selv om hver språkversjon fungerer mer eller mindre uavhengig, blir det tatt noen tiltak for å følge opp alle. De blir dels koordinert via Meta-Wiki, Wikimedia Foundations wiki for vedlikehold av alle sine prosjekter (Wikipedias språkversjoner og andre). Meta-Wiki fremskaffer for eksempel viktig statistikk over alle språkutgaver av Wikipeda, og vedlikeholder en liste over artikler som alle versjoner av Wikipedia bør ha. Listen omhandler grunnleggende innhold etter emner: biografi, historie, geografi, samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og matematikk. Det er ikke uvanlig for artikler som er sterkt knyttet til ett språk å ikke ha tilsvarende artikler i andre språkversjoner av Wikipedia. For eksempel kan artikler om små byer i USA være tilgjengelig kun på engelsk, selv om de tilfredsstiller kravene til notabilitet i andre språkversjoner av Wikipedia. Artikler som er tilgjengelig i mer enn ett språk tilbyr som regel lenker til andre språkversjoner (engelsk: interwiki links), styrt gjennom prosjektet Wikidata.
En studie offentliggjort av PLOS One i 2012 anslo andelen av bidrag til ulike språkversjoner av Wikipedia fra ulike regioner i verden. Studien anslo at redigeringer fra Nord-Amerika sto for 51 % til engelskspråklig Wikipedia, og 25 % til enkel engelskspråklig Wikipedia.
=== Antall bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia ===
Den 1. mars 2014 hadde det britiske tidsskriftet The Economist en artikkel med tittelen «The Future of Wikipedia», hvor det ble vist til en analyse fra Wikimedia Foundation som slo fast at «antallet bidragsytere for engelskspråklig Wikipedia har gått ned med en tredjedel i løpet av syv år.» Antallet bidragsytere på Wikipedias språkversjon på engelsk som sluttet, ble av The Economist oppgitt som betydelig, i kontrast til andre språkversjoner. The Economist rapporterte at antallet bidragsytere med fem eller flere redigeringer i måneden var relativt konstant for andre språkversjoner, på rundt 42 000, med variasjon på rundt 2 000 opp eller ned innenfor sesonger. Antallet bidragsytere på engelskspråklig Wikipedia, i sterk motsetning, ble oppgitt å ha nådd sitt maksimum i 2007 med rundt 50 000, og hadde så gått ned til 30 000 i begynnelsen av 2014.I kontrast så viste analysen i The Economist at Wikipedias andre språkversjoner klarte å beholde sine bidragsytere, relativt konstant på rundt 42 000. Ingen kommentar ble gitt om forskjellene i regler på ulike språkversjoner var et mulig alternativ for å forklare forskjellene, og hvorvidt det kunne være noe Wikipedia på engelsk kunne benytte for å holde på sine bidragsytere.
== Mottakelse - vurdering av Wikipedia ==
Ulike bidragsytere til Wikipedia (særlig på Wikipedia på engelsk) har kritisert store, og økende, mengde med regler, som omfatter mer enn femti retningslinjer og over 150 tusen ord (per 2014).
Teorien jeg finner mest troverdig som en forklaring på nedgangen i antall bidragsytere siden 2007 er slutten på 'SåFiksDet'-kulturen, og dets erstatning av en mal-kultur, som noen anser som plaging av nybegynnere, og som har ledet til at hundretusenvis av artikler er vansiret av grelle maler, som viser til problemer noen håper noen andre vil forstå og ordne.
Kritikere har uttalt at Wikipedia viser systematiske skjevheter (engelsk: systemic bias). Den amerikanske journalisten Edwin Black beskrev i 2010 Wikipedia som en blanding av «sannhet, halvsannhet og noen falsknerier». Artikler i de amerikanske tidsskriftene The Chronicle of Higher Education og The Journal of Academic Librarianship har kritisert Wikipedias retningslinje om Undue Weight. De konkluderte med det faktum at Wikipedia eksplisitt ikke er konstruert for å gi korrekt informasjon om et emne, men heller vise alle ulike synspunkt, gi mindre oppmerksomhet for det som ikke er sentralt, fører til unnlatelser som kan lede til falske forestillinger basert på ufullstendig informasjon.Journalistene Oliver Kamm og Edwin Black hevdet (i henholdsvis 2010 og 2011) at artikler på Wikipedia domineres av de mest høylytte og utholdende bidragsyterne, ofte en gruppe med en mening de vil fremme (engelsk: ax to grind) om emnet. En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Education Next i 2008 konkluderte med at som en kilde til kontroversielle emner, var Wikipedia utsatt for manipulering og fordreining (såkalt spinn).I 2020 bemerket Omer Benjakob og Stephen Harrison at «mediadekning av Wikipedia har endret seg radikalt over de to siste tiårene, mens det tidligere ble fremstilt som en intellektuell frivolitet, blir det nå hyllet som den 'siste bastion av delt virkelighet' på nettet.»I 2006 hadde nettstedet Wikipedia Watch liste over dusinvis av eksempler på plagiat i engelskspråklig Wikipedia.
=== Innholdets nøyaktighet ===
Artikler i tradisjonelle leksikon, som Encyclopædia Britannica, er skrevet av eksperter, noe som gir slike leksikon et renomme for nøyaktighet. En fagfellevurdering i 2005 av 42 artikler om vitenskap, på både Wikipedia og Encyclopædia Britannica, av vitenskapstidsskriftet Nature, fant få forskjeller i nøyaktighet, og konkluderte at «gjennomsnittlig hadde hver artikkel om vitenskap i Wikipedia om lag fire unøyaktigheter; Britannica, om lag tre.» Joseph Reagle antydet at siden studien omfattet «en styrke innenfor emneområde av Wikipedias bidragsytere» i artikler om vitenskap, «hadde Wikipedia kanskje ikke kommet så godt ut med et tilfeldig utvalg artikler, eller om emner i humaniora.» Andre hadde tilsvarende kritikk. Resultatene i Nature ble imøtegått av Encyclopædia Britannica, og i repons tilbakeviste Nature punktene som Britannica hadde tatt opp. I tillegg til punkt-for-punkt uenigheten mellom disse to partene, har andre sett på utvalgets størrelse og metode for utvalg brukt av Nature, og antydet en forfeilet studie (engelsk: flawed study design). Dels i Natures manuelle seleksjon av artikler, helt eller delvis, for sammenligning, manglende statistisk analyse, og en manglende statistisk styrke (grunnet lite utvalg artikler).Grunnet nettstedets åpne struktur, gir Wikipedia «ingen garanti for påliteligheten av innholdet» (sitat fra fanen Forbehold, nederst på hver eneste side), siden ingen er endelig ansvarlig for utsagn som fremkommer i leksikonet. Det amerikanske tidsskriftet PC World tok i 2009 opp spørsmålet om manglende ansvar for innholdet på Wikipedia, som er resultatet av bidragsyternes anonymitet, innlegging av falsk informasjon, vandalisme og tilsvarende problemer.
Den amerikanske professoren i økonomi, Tyler Cowen, skrev følgende: «Om jeg måtte gjette hvorvidt Wikipedia eller en gjennomsnittlig referert artikkel om økonomi i et tidsskrift, ved en rask vurdering var mest sannsynlig riktig, ville jeg valgt Wikipedia.» Han kommenterer at noen tradisjonelle kilder for sakprosa lider av systematiske skjevheter (engelsk: systemic biases) og uventede resultater, er i hans oppfatning, over-rapportert i artikler i fagtidsskrifter, så vel som relevant informasjon som utelates fra nyhetsmeldinger. Han advarer imidlertid også mot feil som jevnlig kan finnes på nettsteder og at akademikere og eksperter må være årvåkne ved å korrigere de. Professor Amy Bruckman har hevdet at grunnet antall revisjoner er «innholdet på en popular artikkel i Wikipedia faktisk den mest pålitelige form for informasjon noen gang skapt».Kritikere hevder at Wikipedias åpne natur, og mangel på gode kilder for det meste av informasjonen, gjør det upålitelig. Noen kommentatorer mener at Wikipedia kan være pålitelig, men at påliteligheten til en tilfeldig artikkel ikke er sikker. Bidragsytere til tradisjonelle oppslagsverk, som Encyclopædia Britannica, har stilt spørsmål ved hvor nyttig Wikipedia er, og dets posisjon som et leksikon. Wikipedias Jimmy Wales har påstått at Wikipedia stort sett har unngått problemet med falske nyheter, fordi bidragsyterne jevnlig diskuterer kvaliteten på artiklenes kilder.Wikipedias åpne struktur gjør det uomgjengelig et lett mål for nett-troll, søppelpost, og ulike former for betalt fremming av saker, som står i motstrid til vedlikeholdet av et nøytralt og verifiserbart nettleksikon. I respons til betalt redigering for å fremme synspunkt rapporterte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at Wikipedia hadde innskjerpet sine regler og retningslinjer mot slik redigering, når den ikke var åpen. Artikkelen fastslo at: «Med start fra mandag [fra artikkelens dato, 16. juni 2014], vil endringer i Wikipedias brukerregler kreve at enhver som er betalt for å redigere artikler oppgir det. Katherine Maher, den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundations chief communications officer, sa at endringene følger opp en følelse blant frivillige bidragsytere at; 'vi er ingen annonsetjeneste, vi er et leksikon.'»
Disse temaene, blant andre, hadde blitt parodiert siden Wikipedias første dekade, blant annet av den amerikanske komikeren Stephen Colbert i The Colbert Report.En juridisk lærebok fra det amerikanske universitetet Harvard, Legal Research in a Nutshell (2011), viser til Wikipedia som en «generell kilde» som «kan være et virkelig kupp» i å «raskt få et grep om loven i en gitt situasjon» og «samtidig, som den ikke er autoritativ, kan gi grunnleggende fakta så vel som lede til utvidede ressurser».
=== Advarsler mot bruk i utdanning ===
De fleste som underviser på universiteter fraråder studenter fra å sitere leksikon i akademiske arbeider, og foretrekker primærkilder; mens noen konkret forbyr å bruke Wikipedia som kilde. Wikipedias Jimmy Wales understreker at leksikon av enhver type vanligvis ikke er passende som kilder, og ikke skal baseres på som autoritative. Wales uttalte en gang (2006 eller før) at han mottok rundt ti eposter i uken fra studenter som sa de hadde fått refusert sine arbeider fordi de hadde sitert Wikipedia; han sa at han fortalte studentene at de hadde fått det de fortjente. «For Guds skyld, du er i college, ikke siter leksikonet», sa han.
En artikkel i den amerikanske universitetsavisen The Harvard Crimson meldte i februar 2007 at noen av professorene ved Harvard University inkluderte artikler fra Wikipedia i sitt pensum, samtidig som de ikke var klar over at artiklenes innhold kunne endres. I juni 2007 fordømte den forhenværende presidenten for the American Library Association, Michael Gorman, både Wikipedia og Google, og uttalte at akademikere som anbefalte bruken av Wikipedia er «den intellektuelle motsvarigheten til en dietetiker som anbefaler en fast diett med Big Mac med alt»I kontrast til det over har akademisk skriving i Wikipedia utviklet seg over årene og har vist seg å øke studentenes interesse, forhold til leksikonet, kreativitet i behandling av materialet og internasjonalt samarbeid i læringsprosessen.
==== Medisinsk informasjon ====
Den 5. mars 2014 skrev Julie Beck en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, med tittelen «Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia». I artikkelen fastslo hun at «Femti prosent av leger sjekker forhold på [Wikipedia] nettstedet, og noen redigerer selv artikler for å forbedre kvaliteten av tilgjengelig informasjon.» Beck fortsatte med å beskrive programmer av Amin Azzam ved University of San Francisco for å tilby kurs ved medisinske studier for å lære å redigere og forbedre artikler på Wikipedia knyttet til helse. Hun omtalte også kvalitetskontrollprogrammer innen Wikipedia organisert av James Heilman. Hensikten var å forbedre en samling av 200 sentrale helserelaterte artikler opp til Wikipedias høyeste standard, med fagfellevurdering i såkalt anbefalte- og utmerkede artikler. I en oppfølgende artikkel i mai 2014 i The Atlantic, med tittelen «Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text», siterte hun James Heilman i WikiProject Medicines som uttalte: «Bare fordi en kilde er fagfellevurdert, betyr ikke at den er en god kilde.» Julie Beck la til følgende: «Wikipedia har sin egen fagfellevurdering før artikler kan klassifiseres som anbefalt eller utmerket. Heilman, som har deltatt i den prosessen tidligere, sier at 'mindre enn én prosent' av Wikipedias artikler om helse har blitt godtatt [som anbefalt eller utmerket].»
=== Tekstens kvalitet ===
I en uttalelse fra 2006 av Jimmy Wales uttrykte det amerikanske tidsskriftet Time at retningslinjene om å tillate hvem som helst å bidra hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden».Forskere ved det amerikanske Carnegie Mellon University fant i 2008 at kvaliteten på en artikkel på Wikipedia ville gå ned - i stedet for å bli bedre - ved at flere bidro, når artikkelen manglet passende koordinering. For eksempel vil innhold med høy- og lav kvalitet bli blandet når bidragsytere omskriver en mindre del av en artikkel, i stedet for å gjennomgå hele. Den amerikanske professoren i historie, Roy Rosenzweig, fastslo at American National Biography Online var bedre enn Wikipedia når det gjaldt «klar og engasjerende prosa», som, han hevdet, var en viktig side av gode tekster om historie. I kontrast til engelskspråklig Wikipedias omtale av den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, til artikkelen av den amerikanske historikeren James M. McPherson, spesialist i den amerikanske borgerkrigen, i American National Biography Online, uttalte Rosenzweig at artiklene om Lincoln begge steder var grunnleggende korrekte, og dekket de viktigste hendelsene i Lincolns liv, men hyllet «McPherson's rikere kontekst ... hans kunstferdige bruk av sitater for å fange Lincolns stemme ... og ... hans evne til å få frem et ektefølt budskap med en håndfull ord.»
I kontrast ga han et eksempel på prosa fra Wikipedia som han fant «ordrik og kjedelig». Rosenzweig kritiserte også «vingling-oppmuntret av retningslinjen om nøytralitet [som] betyr at det er vanskelig å finne et gjennomgående ståsted for tolkning i historieartikler i Wikipedia».
Mens han generelt var positiv til artikkelen på engelskspråklig Wikipedia om William Quantrill, viste han til konklusjonen i artikkelen som et eksempel på slik «vingling», som så uttrykte: «Noen historikere ... minnes ham som en opportunistisk, blodtørstig fredløs, mens andre fortsetter å se ham som en modig soldat og lokal folkehelt»
Andre kritikere av Wikipedia har kommet med tilsvarende anklager, at selv om artikler på Wikipedia er innholdsmessig korrekte, er de ofte skrevet i et dårlig, nærmest uleselig språk. Den britiske journalisten Andrew Orlowski skrev følgende: «Selv når en artikkel på Wikipedia er 100 % korrekt i fakta, og de har blitt nøye utvalgt, så fremstår det alt for ofte som det har blitt oversatt fra ett språk til et annet, så over til et tredje, gjennom en ukyndig oversetter på hvert nivå.»
En studie av artikler om kreft på Wikipedia på engelsk ble utført i 2010 av Yaacov Lawrence ved the Kimmel Cancer Center, på Thomas Jefferson University i USA. Studien ble begrenset til de artiklene som kunne finnes i Physician Data Query, og utelot de som var merket som såkalte spirer (engelsk: start or stub class). Lawrence fant at artiklene var presise, men ikke særlig lesbare, og mente at «Wikipedias manglende lesbarhet (for lesere uten college-utdanning) kan reflektere tekstenes blandede opprinnelse og tilfeldige/målløse redigering».
Det britiske tidsskriftet The Economist hevdet at artikler med bedre språk tenderte til å være mer pålitelige: «Lite elegant eller høylytt prosa reflekterer vanligvis uklare tanker og ukomplett informasjon».
=== Dekning av emner og systematiske skjevheter ===
Wikipedia forsøker å skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, i form av et nettbasert leksikon, med hvert emne leksikalsk beskrevet. Siden Wikipedia har tilnærmet ubegrenset lagringsplass, kan det dekke mange flere emner enn et leksikon trykket på papir. Hvordan emner omhandles er under stadig diskusjon av Wikipedias bidragsytere, og uenigheter er vanlig (se for eksempel artikkel om diskusjonene om sletting eller inkludering på engelskspråklig Wikipedia («Deletionism and inclusionism in Wikipedia»). Wikipedia inneholder materiale som noen reagerer på, finner støtende eller pornografisk. Retningslinjen «Wikipedia sensureres ikke» har noen ganger vært kontroversiell: i 2008 avviste Wikipedia en nettbasert appell mot å vise tegninger av den islamske lederen Muhammed i artikkelen om ham. Wikipedias innhold av politisk, religiøst eller pornografisk sensitivt materiale har ført til sensur, av myndighetene i blant annet Kina og Pakistan.
En undersøkelse gjort av forskere ved Carnegie Mellon University og Palo Alto Research Center i 2008, ga følgende fordeling av emner (første prosentandel), så vel som vekst (andre prosentandel), i tidsrommet fra juli 2006 til januar 2008, innen ulike områder:
Kultur: 30 % (210 %)
Biografier: 15 % (97 %)
Geografi: 14 % (52 %)
Samfunn: 12 % (83 %)
Historie: 11 % (143 %)
Naturvitenskap: 9 % (213 %)
Teknologi: 4 % (−6 %)
Religion: 2 % (38 %)
Helse: 2 % (42 %)
Matematikk: 1 % (146 %)
Filosofi: 1 % (160 %)Antall viser kun til artikler. Det er mulig for et emne å ha et stort antall korte artikler og et annet å ha et mindre antall med større artikler. Gjennom programmet «Wikipedia elsker biblioteker» har Wikipedia samarbeid med større offentlige bibliotek som New York Public Library for the Performing Arts for å øke dekningen av emner som er lite omtalt..En studie som forskere ved University of Minnesota utførte i 2011 indikerte at kvinnelige og mannlige bidragsytere var interessert i ulike emner. Det var flere kvinner som skrev om kategorien mennesker og kunst, mens menn var mer opptatt av kategoriene geografi og vitenskap.
==== Dekning av emner og skjevheter i utvalg ====
Forskning av Mark Graham ved Oxford Internet Institute i 2009 viste at den geografiske fordelingen av emner i artikler er svært ulik. Afrika er det området som er dårligst representert. Gjennom i alt 30 språkversjoner av Wikipedia er historiske artikler og seksjoner generelt sentrert om Europa og nylige hendelser.En lederartikkel i den britiske avisen The Guardian i 2014 hevdet at mer tid ble brukt til å legge inn kilder for en liste over kvinnelige pornoskuespillere, enn for en liste over kvinnelige forfattere. Data om Wikipedias innhold har også vist at artikler om Afrika ofte mangler innhold, et kunnskapsgap som en Wikipedia-konferanse i juli 2018 i Cape Town i Sør-Afrika forsøkte å gjøre noe med.
==== Systematiske skjevheter ====
Når flere bidragsytere tilfører tekst til et emne, eller en gruppe emner, kan systematiske skjevheter oppstå, grunnet bidragsyternes demografiske bakgrunn. I 2011 hevdet Wikipedias Jimmy Wales at ulikheten i dekning reflekterte bidragsyternes demografi, og nevnte blant annet «biografier om berømte kvinner gjennom historien og forhold rundt barnepass for småbarn». Et essay av Tom Simonite, 22. oktober 2013, i MITs Technology Review, med tittelen «The Decline of Wikipedia», diskuterte effekten av systematiske skjevheter og økende antall regler og retningslinjer, på den nedadgående trenden i bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia.Systematiske skjevheter på Wikipedia kan følge kulturen generelt, som ved å favorisere bestemte nasjonaliteter, etniske grupper eller majoritetsreligioner. Mer konkret kan det følge skjevheter i kulturen på Internett, hvor deltakerne kan være unge, menn, engelsktalende, utdannet, teknologibevisste, og ha nok penger til at de har tid til overs for å bidra. Skjevheter kan bestå i en for stor vektlegging av emner som populærkultur, teknologi og nåtidige hendelser.Taha Yasseri ved University of Oxford, studerte i 2013 statistiske trender ved systematiske skjevheter i Wikipedia, introdusert ved redigeringskonflikter og deres løsning. Hans forskning gransket den negative effekten på prosjektet, fra redigeringskonflikter. Yasseri gikk ut fra at enkle tilbakestillinger ikke var det mest betydningsfulle tiltaket ved slike negative effekter, og baserte seg i stedet på statistisk beregning av å oppdage doble tilbakestillinger. Slike skjer når én bidragsyter tilbakestiller en annen bidragsyters redigering, som da igjen tilbakestiller den førstes redigering. Resultatet ble beregnet for flere språkversjoner av Wikipedia. Artiklene med de høyeste konfliktratene på engelskspråklig Wikipedia var om George W. Bush, anarkisme, og Muhammed. I sammenligning var artiklene med de tre høyeste konfliktratene på tyskspråklig Wikipedia de om Kroatia, Scientologi, og konspirasjonsteorier om 11. september.Forskere ved Washington University utviklet en statistisk modell for å måle systematiske skjevheter i redigeringene til Wikipedias bidragsytere ved kontroversielle emner. Forfatterne fokuserte på adferdsendringer hos administratorer på leksikonet, etter de fikk rettighetene, og skrev at systematiske skjevheter fremkom etter så skjedde.
=== Mulig støtende innhold ===
Wikipedia har blitt kritisert for å tillate mulig støtende innhold (engelsk: graphic content, explicit content). Artikler som har innhold som noen betegner som støtende (som avføring, lik, kjønnsorganer og nakenhet) inneholder fotografier og detaljert informasjon, lett tilgjengelig for enhver som har tilgang til internett, blant de barn.
Nettstedet har også innhold som dekker seksualitet, som fotografier og videoer av masturbering og ejakuklering, illustrasjoner av dyresex, og fotografier fra pornografiske filmer. Wikipedia har også ikke-seksuelle fotografier av nakne barn.
Engelskspråklig Wikipedias artikkel om Virgin Killer, et musikkalbum fra 1976 fra den tyske rockegruppen Scorpions, hadde et fotografi på forsiden, med en naken mindreårig pike. Det originale omslagsbildet var kontroversielt, og ble erstattet i en del land. I desember 2008 ble tilgang til artikkelen blokkert av de fleste internettleverandører i Storbritannia etter stiftelsen Internet Watch Foundation hadde vurdert omslaget å inneholde et mulig ulovlig bilde, og lagt artikkelens adresse til en liste over forbudte nettsider britiske internettleverandører brukte.I april 2010 skrev Larry Sanger et brev til USAs Federal Bureau of Investigation, hvor han la frem sin bekymring over at to kategorier av fotografier på Wikipedias mediatjener, Wikimedia Commons, inneholdt barnepornografi, og derfor brøt med amerikansk lovgiving. Sanger presiserte senere at bildene, som var knyttet til pedofili ikke var virkelige barn, men sa at de fremstilte «obskøn visuell fremstilling av seksuelt misbruk av barn», i henhold til amerikansk lov. De lovene forbyr fotografisk barnepornografi, og tegninger av barn som er ansett obskønt under amerikansk lov. Sanger uttrykte også bekymring om tilgang til slike bilder på Wikipedia, fra skoler. Wikimedia Foundations talsperson Jay Walsh avviste på det sterkeste Sangers anklager, og uttalte at Wikipedia ikke hadde «materiale vi ville ansett å være ulovlig. Om vi hadde, så ville vi fjernet det.»
Etter anklagen fra Sanger, sørget Wikipedias Jimmy Wales for å få slettet innhold av seksuell karakter, uten å konsultere bidragsyterne. Etter noen bidragsytere hevdet at slettingen hadde blitt utført unødig raskt, ga Wales frivillig opp en del av de fullmaktene han inntil da hadde hatt som stifter av Wikipedia. Han skrev i en melding på Wikimedia Foundations epost-liste at det var «i forsøket på å oppmuntre denne diskusjonen til å være om virkelige filosofiske/innholds spørsmål, i stedet for å være om meg, og hvor raskt jeg handlet»
Kritikere, blant annet fra nettstedet Wikipediocracy (nettadresse: wikipediocracy.com), bemerket at mange av de pornografiske bildene som ble slettet fra Wikipedia rundt 2010, siden har kommet tilbake.
=== Personvern ===
En bekymring vedrørende personvern når det gjelder Wikipedia, er retten en privatperson har til å forbli uten omtale (engelsk: private citizen), i stedet for å bli en offentlig person (engelsk: public figure) når det gjelder loven. Det er en kamp mellom retten til å være anonym i kyberrommet (engelsk: cyberspace) og retten til å være anonym i det virkelige livet. Et særlig problem oppstår i de tilfeller hvor en relativt ukjent person får en artikkel om seg opprettet på Wikipedia.
I januar 2006 beordret en tysk domstol at tyskspråklig Wikipedia skulle stenges innenfor Tysklands grenser, siden det oppga virkelig navn for en en avdød datasnok (engelsk: hacker). Den 9. februar 2006 ble kjennelsen mot støtteforeningen Wikimedia Deutschland endret, siden retten avviste påstanden om at vedkommendes rett til privatliv ble krenket.Wikipedia har en gruppe for behandling av spørsmål om personvern (engelsk: Volunteer Response Team), uten å måtte avsløres de involvertes identitet. Dette blir blant annet brukt for å at ulike bilder kan lastes opp på prosjektets medietjener Wikimedia Commons.
=== Seksisme ===
I 2015 ble Wikipedia beskyldt for å ha en kultur med seksisme og trakassering.De antatte giftige holdningene og toleransen for voldelig og krenkende språk var årsaker som ble lagt frem i 2013 for kjønnsgapet i antall bidragsytere til Wikipedia.Såkalte redigeringssamlinger (engelsk: Edit-a-thon) har blitt holdt for å oppmuntre kvinner til å bidra, og for å øke dekningen av emner om kvinner.En omfattende undersøkelse fra 2008, offentliggjort i 2016, viste betydelige kjønnsforskjeller i følgende: tiltro til egen kunnskap, ubehag ved redigering, og respons til kritisk tilbakemelding. «Kvinner rapporterte mindre tiltro til egen ekspertise, uttrykte større ubehag ved å redigere (som typisk involverte konflikt), og rapporterte mer negativ repons til kritiske tilbakemeldinger, sammenlignet med menn.»
== Driften av Wikipedia ==
=== Wikimedia Foundation og tilknyttede organisasjoner ===
Wikipedias nettsider blir hentet fra webservere drevet av den amerikanske ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF), den støtter også prosjekter som Wiktionary og Wikibooks. WMF baserer seg på bidrag fra støttespillere for å finansiere driften av stiftelsen. Finansiell rapport fra 2020 viser at WMF har totalt om lag 180 millioner amerikanske dollar i nettoverdier (engelsk: total net assets), rundt 1,5 milliarder norske kroner, opp fra om lag 166 millioner dollar i 2019.I mai 2014 utnevnte WMF Lila Tretikov som sin andre administrerende direktør, hun tok over etter Sue Gardner. Den amerikanske avisen The Wall Street Journal skrev den 1. mai 2014 at Tretikovs bakgrunn innen informasjonsteknologi fra årene ved University of California ga Wikipedia en anledning til å bli utviklet i mer konsentrerte retninger, støttet av hennes ofte gjentatt motto: «Informasjon, som luft, ønsker å være fri»
Den samme artikkelen i The Wall Street Journal beskrev disse retningene i utvikling, i samsvar med et intervju med Wikipedias talsperson Jay Walsh, som «sa Tretikov ville følge opp den saken (betalte bidrag på Wikipedia) som en prioritet. 'Vi arbeider hardt for større transparens... Vi understreker at betalte bidrag ikke er ønsket.' Initiativ for å få større mangfold blant bidragsytere, bedre mobil støtte for Wikipedia, nye verktøy for geo-lokalisering for å lettere finne lokalt innhold, og flere verktøy for brukere i den andre og tredje verden er også prioritert,»
.Etter Tretikovs avgang fra WMF, knyttet til spørsmål rundt bruk av såkalt superbeskyttelse (engelsk: superprotection), ble Katherine Maher den tredje administrerende direktøren for WMF i juni 2016. Maher har uttrykt at en av hennes prioriterte saker ville være spørsmålet om trakassering av bidragsytere på Wikipedia, og sa følgende etter et styremøte om saken i desember 2016: «Det etablerer en erkjennelse blant bidragsyterne at dette er en prioritet... [og at korrigering krever at] det må være mer enn ord.»
Wikipedia støttes også av mange organisasjoner og grupper som er tilknyttet WMF, men uavhengig organisert. Disse inkluderer en rekke støtteorganisasjoner (engelsk: Wikimedia chapters), som er nasjonale organisasjoner, som Wikimedia Norge, tematiske organisasjoner (som Amical Wikimedia, for språket Katalansk) og brukergrupper. Disse tilknyttede organisasjonene deltar i å fremme, utvikle og finansiere Wikipedia.
=== Programvare og brukerstøtte ===
Driften av Wikipedia (i form av visning av sider) avhenger av MediaWiki, en egenutviklet, wiki basert på fri programvare og åpen kildekode som er skrevet i PHP, og benytter seg av databasen MySQL. Programvaren har funksjoner som et makrospråk, variabler, et system for transklusjon av maler og redirigering av URLer.
MediaWiki er lisensiert under the GNU General Public License (GPL) og benyttes av alle Wikimedias prosjekter, så vel som mange andre wiki prosjekter. Opprinnelig ble Wikipedias sider levert med UseModWiki, skrevet i programmeringsspråket Perl, av Clifford Adams (Phase I), som var avhengig av CamelCase for å lage hyperlenker; det nåværende systemet med doble parenteser ble innført senere. I januar 2002 (Phase II), begynte Wikipedia å kjøres fra en PHP wiki, med en MySQL database; denne programvaren var skreddersydd for Wikipedia av Magnus Manske. Programvaren i fase to ble stadig modifisert for å klare den eksponentielle veksten. I i juli 2002 skiftet Wikipedia til tredje generasjons programvare (Phase III), MediaWiki, opprinnelig skrevet av Lee Daniel Crocker.
MediaWiki gir en relativt enkel kode for visning av sider, se sammenligning under med HTML og resultat som tekst:
(Tekst over er fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll)
Flere utvidelser av MediaWiki er installert for å utvide programsystemets funksjonalitet.
I april 2005, ble en Lucene-utvidelse lagt til MediaWikis innebygde søkesystem og Wikipedia skiftet fra MySQL til Lucene for søk. Lucene ble senere skiftet ut med CirrusSearch, som er basert på Elasticsearch.I juli 2013 ble, etter omfattende testing, en WYSIWYG (engelsk: What You See Is What You Get) utvidelse, VisualEditor, tilgjengelig for vanlig bruk. Den ble møtt med mye avvisning, og kritikk, og ble beskrevet som «langsom og full av feil». Bruken av den ble endret fra å være standard, til å bli et mulig valg.
=== Automatisert redigering ===
Dataprogrammer betegnet som bot (forkortelse for botter, roboter, etter det slaviske ordet for arbeid, robot) blir ofte brukt for å utføre enkle og gjentatte oppgaver, som å korrigere vanlige feilstavinger, og formatfeil, eller for å starte artikler innen for eksempel geografi, i et standard format, fra statistiske data. En bidragsyter på svenskspråklig Wikipedia sto for en bot som etablerte opp mot 10 tusen artikler om dagen. Det er også boter som automatisk gir beskjed til bidragsytere ved vanlige feil (som parenteser som ikke lukkes). Redigeringer som feilaktig identifiseres av en bot som bidrag fra en som har blitt blokkert, kan tilbakestilles av andre bidragsytere. En anti-vandal bot er programmert for å oppdage og tilbakestille vandalisme raskt. Botter kan identifisere redigeringer fra bestemte kontoer eller IP-adresser, som ved nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i juli 2014, da det ble meldt at redigeringer ble gjort fra IPer kontrollert av den russiske staten. Botter på Wikipedia må godkjennes før de kan aktiviseres.Ifølge Andrew Lih er Wikipedia ekspansjon til flere millioner artikler vanskelig å tenke seg uten bruk av botter.
=== Maskinvare og støtte ===
Wikipedias servere mottar rundt 100 tusen forespørsler (engelsk: requests) i sekundet, per 2016, det har økt fra mellom 25–60 tusen i 2008. Per 2021 blir sideforespørsler først sendt til en server med programmet Varnish (hvor kopier av sider lagres) og ytterligere lagring skjer med Apache Traffic Server (fra Apache Software Foundation). Statistikk, basert på offentlig tilgjengelig 3 måneders sporing, er tilgjengelig. Forespørsler som ikke kan leveres av lageret (engelsk: cache) på Varnish blir sendt til last-balanserte servere som bruker programvaren Linux Virtual Server, som igjen gir forespørselen til Apache webservere for å vise informasjonen, fra en database. Webserverne leverer sider, som forespurt, og foretar beskrivelse av sider (engelsk: page rendering) for alle språkversjoner av Wikipedia. For å øke hastigheten ytterligere, blir beskrevne sider mellomlagret i distribuert minne, inntil de er utgått, noen som gjør at beskrivelse av sider stort sett unngås for de fleste vanlige sideforespørsler.
Wikipedias programvare går for tiden (per 2021) på regneklynger (engelsk: computer clusters) med distribusjonen Debian av operativsystemet Linux. Per 2009 var det 300 servere i Florida, USA og 44 i Amsterdam i Nederland. I januar 2013 flyttet Wikipedia sitt primære datasenter til et anlegg hos leverandøren Equinix i Ashburn, delstaten Virginia i USA. I 2017 installerte Wikipedia en regneklynge i et av Equinix' anlegg i Singapore, det første i sitt slag for stiftelsen i Asia.
=== Intern forskning og utvikling av tjenesten ===
Med økende donasjoner (i 2013 passerte de én million dollar), har Wikimedia Foundation (WMF) nådd en terskel med hensyn til økonomiske midler som gir grunnlag for å bruke ressurser på intern forskning og utvikling. To av prosjektene som har kommet ut av dette er VisualEditor for grafisk redigering av Wikipedias sider, og en takkefane. Anslag for reinvesteringer av industrielle organisasjoner i intern forskning og utvikling ble studert av Adam Jaffe, som registrerte at området 4 % til 25 % årlig var å anbefale, med høyteknologi krevdes et høyt nivå for reinvestering. Ved bidragsnivået til Wikimedia Foundation i 2013, på om lag 45 million dollar, ble anbefalt nivå av Jaffe og Caballero for reinvestering i intern forskning og utvikling mellom 1,8 millioner og 11,3 millioner amerikanske dollar årlig. I 2016 var nivået på bidrag til stiftelsen, ifølge Bloomberg News, på rundt $77 million årlig, noe som høynet anslagene fra Jaffe til mellom $3,08 millioner og $19,2 millioner årlig.
=== Interne nyhetskilder ===
Regulære nyhetskilder produsert av bidragsyterne inkluderer The Signpost på engelskspråklig Wikipedia, etablert i 2005 av Michael Snow, advokat, Wikipedia administrator, og forhenværende medlem av Wikimedia Foundation board of trustees. The Signpost dekker nyheter og hendelser på nettstedet, så vel som større hendelser på andre prosjekter under stiftelsen Wikimedia Foundation, så som mediatjeneren Wikimedia Commons. Tilsvarende regulære nyhetskilder er den tyskspråklige Kurier, og Correio da Wikipédia på portugisisk. Andre forhenværende og nåværende nyhetskilder inkluderer Wikiworld webcomic, the Wikipedia Weekly podcast, og nyhetsbrev for wikiprosjekter, som The Bugle fra WikiProject Military History, og det månedlige nyhetsbrevet fra The Guild of Copy Editors. Det er også flere publikasjoner fra Wikimedia Foundation og flerspråklige publikasjoner, som Wikimedia Diff og This Month in Education.
=== The Wikipedia Library ===
The Wikipedia Library er en ressurs for bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia som gir fri tilgang til en rekke digitale publikasjoner, så bidragsyterne kan undersøke og sitere disse kildene i artikler på leksikonet. Over 60 utgivere har samarbeid med The Wikipedia Library for å gi tilgang til deres ressurser. Da ICE Publishing sluttet seg til samarbeidet i 2020 uttalte en talsperson følgende: «Ved å gi fri tilgang til vårt innhold for bidragsytere til Wikipedia, håper vi å øke deres ressurser for å finne kilder - skape og oppdatere artikler på Wikipedia om ingeniørarbeid, som leses av tusener av månedlige lesere.»
== Tilgang til innhold ==
=== Lisenser for innholdet ===
Da Wikipedia startet i 2001 ble all tekst dekket av GNU Free Documentation License (GFDL), en copyleft lisens som tillot redistribusjon, å lage avledede verk, og kommersiell bruk av innhold, mens bidragsyterne beholdt opphavsrett til sitt arbeid. Lisensen GFDL ble utviklet for programvarehåndbøker som kommer med fri programvare, og er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Det gjorde den til et dårlig valg for et generelt referanseverk som et leksikon, for eksempel krever GFDL at gjengivelser av materiale fra Wikipedia kommer med en full kopi av GFDLs tekst. I desember 2002 ble Creative Commons license utgitt, den var spesifikt utviklet for kreativt arbeid generelt, ikke bare for programvarehåndbøker. Lisensen ble populær blant bloggere og andre som distribuerte kreative verk på nettet. Wikipedia ønsket å bytte til lisensen fra Creative Commons. Fordi de to lisensene, GFDL og Creative Commons, ikke er kompatible, utga Free Software Foundation (FSF) i november 2008 en ny versjon av GFDL, beregnet på å la Wikipedia endre lisens på sitt innhold til CC BY-SA innen 1. august 2009 (en ny versjon av GFDL dekker innhold fra Wikipedia). I april 2009 holdt Wikipedia og dets søsterprosjekter en avstemning som avgjorde at lisensendringen skulle skje i juni 2009.Hvordan mediafiler (som fotografier) behandles, varierer mellom ulike språkversjoner. Engelskspråklig Wikipedia tillater bruk av media under lisenser som ikke er frie, såkalt fair use, mens de andre språkversjonene stort sett ikke benytter dette. Mediafiler dekket av lisenser for fritt innhold (som Creative Commons' CC BY-SA) deles av de ulike språkversjonene ved mediatjeneren Wikimedia Commons, et prosjekt som drives av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). Wikipedias tilpasning til ulike internasjonale regler for opphavsrett, har når det gjelder fotografier, fått noen til hevde at dets billedmessige dekning av emner står tilbake for kvaliteten i leksikonets tekst.WMF lisensierer ikke selv innhold, men tilbyr lagring og visning av innholdet via webserverere, for bidragsyterne (og de som har opphavsrettslig lisens til innhold) til Wikipedia, og tilhørende prosjekter. Denne juridiske posisjonen har med suksess blitt forsvart rettslig.
=== Tilgang til innholdet ===
Fordi Wikipedias innhold er tilgjengelig under en åpen lisens, kan hvem som helst bruke eller videreformidle det, uten å betale. Innholdet fra Wikipedia har vært publisert i mange former, både på nett og eller, utenfor selve nettstedet wikipedia.org.
Nettsteder: Tusenvis av «speilsider» finnes (engelsk: mirror sites), hvor deler av innholdet i noen språkversjoner av Wikipedia gjengis. To av de mest kjente er reference.com og answers.com - et annet eksempel er wapedia - sistnevnte begynte å vise innhold fra Wikipedia, tilpasset mobiltelefoner, før Wikipedia selv gjorde det.
Mobilapplikasjoner: En rekke mobilapplikasjoner (såkalte apper) gir tilgang til Wikipedia på håndholdte enheter (engelsk: hand-held devices), inkludert både for operativsystemene Android og iOS.
Websøkemotor: Noen websøkemotorer gjør bruk av innhold fra Wikipedia når søkeresultater vises. Eksempler inkluderer Microsoft Bing (gjennom teknologi fra selskapet Powerset) og DuckDuckGo.
CD og DVD-er: Samlinger av artikler fra Wikipedia har blitt publisert på såkalte optiske disker (engelsk: optical discs). En versjon med artikler fra engelskspråklig Wikipedia, 2006 Wikipedia CD Selection, inneholdt om lag 2 000 artikler. Den polsk-språklige versjonen hadde rundt 240 000 artikler. Det er også utgaver på tysk og spansk. Wikipedia for Schools, CD-er og DVD-er produsert av wikipedianere og SOS Children's Villages UK, er en fri, håndsjekket (engelsk: hand-checked), ikke kommersiell utvalg fra engelskspråklig Wikipedia, rettet mot National Curriculum for England og beregnet for å bruk i det meste av den engelsk-talende verden. Prosjektet er tilgjengelig på internett, et tilsvarende leksikon trykket på papir ville omfatte rundt 20 bind.
Bøker: Det blir arbeidet med å få trykket et utvalg av Wikipedias artikler i bokform. Siden 2009, har titusenvis av bøker med artikler fra Wikipedia på fransk, russisk, tysk og engelsspråklig Wikipedia blitt produsert med trykk på forespørsel fra det amerikanske firmaet Books LLC og av tre datterselskap på Mauritius av det tyske firmaet VDM.
Semantisk web: Nettstedet DBpedia ble opprettet i 2007, og henter data fra såkalte infobokser og kategorier på engelskspråklig Wikipedia. Den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) har etablert prosjektet Wikidata. Begge har et mål om lagre grunnleggende informasjon fra hver artikkel av Wikipedia og andre av WMFs nettsteder, for å gjøre det tilgjengelig for utspørringer, som med et såkalt Resource Description Framework. Per oktober 2021 har Wikidata over 95 millioner såkalte dataelementer.Det å få tak i Wikipedias fulle innhold for gjenbruk er imidlertid i praksis en utfordring, siden direkte kopi ved hjelp av en søkerobot ikke anbefales. WMF lager nedlastbare versjoner av innholdet, men de er kun tekst, per 2007 var det ingen tilgjengelig samlet nedlasting som inkluderte media. Stiftelsen Wikimedia Foundation har i 2021 lansert tjenesten Wikimedia Enterprise som er en betalt tjeneste for dette.Flere språkversjoner av Wikipedia har også spørretjenester, hvor frivillige svarer på spørsmål fra allmenheten. Ifølge en undersøkelse av Pnina Shachaf i det britiske fagtidsskriftet Journal of Documentation, er kvaliteten på Wikipedias spørretjeneste sammenlignbar med et vanlig bibliotek, med en nøyaktighet på rundt 55 %.
==== Mobil tilgang ====
Wikipedias opprinnelige medium som brukere og bidragsytere benyttet for å lese og redigere innhold var å bruke en nettleser gjennom en fast forbindelse til internett. Selv om innhold på Wikipedia har vært tilgjengelig gjennom mobilnettet siden juli 2013, siterte den amerikanske avisen The New York Times den 9. februar 2014 Erik Möller, visedirektør i Wikimedia Foundation, hvor han uttalte at overgangen av trafikk fra stasjonære PC-er til mobile enheter var betydelig, og ga grunn til bekymring. Artikkelen i The New York Times rapporterte sammenlignende statistikk for mobile redigeringer, og skrev at «bare 20 prosent av leserne av den engelskspråklige versjonen av Wikipedia kommer fra mobile enheter, et antall som er betydelig lavere enn prosentandelen mobiltrafikk for andre medianettsteder, mange som nærmer seg 50 prosent. Og skiftet til mobil redigering ligger enda lenger tilbake.» The New York Times meldte videre at Möller hadde avsatt «en gruppe på 10 programvareutviklere for å fokusere på mobil», av totalt om lag 200 ansatte i Wikimedia Foundation. En sentral bekymring i stiftelsen, sitert av The New York Times, var å kunne demme opp for frafall blant bidragsytere som nettleksikonet trekker til seg (de som redigerer og vedlikeholder dets innhold), i et miljø med mobil tilgang.Det amerikanske økonomitidsskriftet Bloomberg Businessweek skrev i juli 2014 at Googles mobile applikasjoner på operativsystemet Android hadde dominert i 2013, med 78,6 % markedsandel, mens neste konkurrent, Apple med operativsystemet iOS hadde 15,2 %. På tidspunktet for Tretikovs utnevnelse som ny leder for Wikimedia Foundation, og hennes intervju med avtroppende Sue Gardner i mai 2014, ga representanter for stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) en teknisk uttalelse om antall mobile enheter i markedet, som hentet informasjon fra Wikipedia. Rett etter intervjuet uttalte representantene for WMF at de ville iverksette en inkluderende tilnærming til mobile enheter. WMF ville forsøke å støtte så mange systemer som mulig i sitt arbeid for å øke mobiltilgangen til Wikipedia, blant de BlackBerry og Windows Phone system, derved anse markedsandel som en sekundær utfordring.
Den nyeste versjonen av mobilappen for Android for Wikipedia ble lansert 23. juli 2014, og mottok generelt positive omtaler, med fire av fem mulige i en undersøkelse av om lag 200 tusen brukere som lastet ned fra Google. Den nyeste versjonen av iOS ble lansert 3. april 2013, med tilsvarende positiv omtale.Tilgang til Wikipedia fra mobiltelefoner var mulig allerede fra 2004, med WAP via tjenesten Wapedia. I juni 2007 lanserte Wikipedia en.mobile.wikipedia.org, en offisiell adresse for mobile enheter. I 2009 ble en oppdatert mobil tjeneste lansert, på adressen en.m.wikipedia.org, som støttet mer avanserte mobile enheter som iPhone, Android og WebOS. Flere andre metoder for mobil tilknytning til Wikipedia har blitt lansert. Mange enheter og applikasjoner tilpasser Wikipedias innhold for mobile enheter, mens de også bruker Wikipedias metadata, som geografisk posisjon.Wikipedia Zero var et initiativ stiftelsen Wikimedia Foundation tok for å øke tilgang til leksikonet i utviklingsland. Det ble lagt ned i februar 2018.Den amerikanske mediaforskeren Andrew Lih, og den britiske forfatteren og journalisten Andrew Brown hevder begge at å redigere innhold på Wikipedia med smarttelefon er vanskelig, og dette avskrekker nye mulige bidragsytere. Antallet bidragsytere til Wikipedia har gått nedover, og Tom Simonite i det amerikanske tidsskriftet MIT Technology Review påsto at nettstedets byråkratiske struktur og regler er en faktor i dette. Simonite hevdet at noen Wikipedianere brukte de intrikate reglene og retningslinjene for å dominere andre, og at disse bidragsyterne har en egeninteresse i å beholde reglene som de er. Andrew Lih mener det er en stor uenighet mellom eksisterende bidragsytere i hvordan dette skal løses. Lih frykter for Wikipedias posisjon, mens Brown er redd for at Wikipedias problemer vil bestå, og at ingen konkurrenter kan erstatte det.
=== Tilgang fra Kina ===
Tilgang til Wikipedias versjon på kinesisk i Fastlands-Kina har vært blokkert siden mai 2015. Dette skjedde etter Wikipedia begynte å bruke kryptering med HTTPS, noe som gjorde selektiv sensur vanskeligere for myndighetene i Kina.I 2017 rapporterte det amerikanske tidsskriftet Quartz at den kinesiske regjeringen hadde begynt etableringen av en uoffisiell versjon av Wikipedia. Men i motsetning til Wikipedia kunne nettstedets innhold kun redigeres fra statlige kinesiske institusjoner. Artikkelen hevdet at dette hadde blitt godkjent av Folkerepublikken Kinas statsråd i 2011.
== Kulturell påvirking ==
=== Troverdig kilde mot falske nyheter ===
I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både Facebook og YouTube at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen The Washington Post:«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.»
Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten Alexa Internet at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.
=== Brukere ===
I februar 2014 meldte den amerikanske avisen The New York Times at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden ... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.»
Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for netthandel, og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.I tillegg til logistisk vekst i antallet artikler, har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk. Om lag 50 % av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google, og en god del av det er knyttet til akademisk søk. Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365 millioner ved utgangen av 2009. Et forskningsprosjekt av Pew Research Center og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia. I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet Business Insider Wikipedias verdi til å være rundt 4 milliarder dollar, om det begynte med annonser.Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47 % av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF).
==== Covid-19 pandemien ====
Under Koronaviruspandemien (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.
=== Kulturell betydning ===
Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker. Canadas parlament viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om likekjønnet ekteskap (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven Civil Marriage Act. Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen, men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker. Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra USAs etterretningsfellesskap. I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte RNA Biology en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister, ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter plagiering av artikler på Wikipedia.I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet Time magazine Wikipedias bidrag (sammen med YouTube, Reddit, MySpace, og Facebook) i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over.
Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.
I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på BBC Radio 4. I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som Google, Facebook og YouTube) at de ikke lenger trenger noen forklaring.
Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for panoramafrihet (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.
Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen The Washington Post at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for presidentvalget i USA 2008: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.»
En artikkel hos nyhetsbyrået Reuters i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av Stanford Universitys prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på nettdugnad ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.»
Den iransk-canadiske journalisten Hossein Derakhshan beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet Wired i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet»
og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot sosiale medier som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier»
. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon opplysningstidens tradisjon med rasjonalitet som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en typografisk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning».
I stedet for en kultur med «sapere aude» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.»
==== Utmerkelser ====
Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004. Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €10 000 (£6 588; $12 700), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i Østerrike senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte varemerke (engelsk: brand), og fikk 15 % av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, A Mission of Enlightenment, fra Werkstatt Deutschland, sammen med Boris Tadić, Eckart Höfling, og Peter Gabriel. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige Erasmusprisen, som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene, og en av de spanske Fyrstinnen av Asturias-prisene, nemlig Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid. I en tale ved parlamentet i Asturias, i Oviedo, byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias Jimmy Wales arbeidet til bidragsytere på språkversjonen asturiansk.
==== Satire ====
Det har vært en rekke parodier på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler.
Den amerikanske komikeren Stephen Colbert har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show The Colbert Report, og konstruert det relaterte begrepet wikialitet (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om».
Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet The Onion i juli 2006, så vel som overskriften på en artikkel i The Onion fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, Kontoret (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt. Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.I den amerikanske fjernsynskomedien Scrubs er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder benvevskreft og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien Battlestar Galactica.I den komiske tegneserien Dilbert fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»
=== Søsterprosjekter ===
Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er wikier, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). De inkluderer Wiktionary, en ordbok som ble lansert i 2002, Wikiquote, en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, Wikibooks, en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, Wikimedia Commons, mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, Wikinews, for nyheter, og Wikiversity, et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier. Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er Wikispecies, en katalog over arter. I 2012 ble Wikivoyage, et nettsted for reisende lagt til, og Wikidata, hvor kunnskap lagres i en database.
=== Publisering ===
Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske Encyclopædia Britannica, ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of Web 2.0), som kritiserte nettsteder med brukergenerert innhold, blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.»
Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet Wired, skrev i det engelske naturvitenskaplige tidsskriftet Nature at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode vitenskapelige tidsskrift, med sin rigorøse fagfellevurdering.Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved University of East Anglia, og forfatter av boken The Short Life and Long Times of Mrs Beeton og George Eliot: the Last Victorian.
=== Bruk i forskning ===
Wikipedias tekstkorpus har blitt bredt brukt for forskning i databasert lingvistikk (engelsk: Computational linguistics), informasjonsgjenfinning og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen Paris Hilton, eller noe annet - som da kalles «wikifisering», og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation. Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i Besançon, og Dima Shepelyansky ved Université Toulouse-III-Paul-Sabatier i Toulouse, en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia. De benyttet PageRank, CheiRank og tilsvarende algoritmer «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge).
Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.En studie fra det amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt maskinlæring og kunstig intelligens for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme, og vurdering av datakvalitet i Wikipedia.
== Relaterte prosjekter ==
Flere interaktive leksikon med multimedia, som inneholdt artikler skrevet av leserne, eksisterte lenge før Wikipedia ble opprettet. Det første av disse var det britiske kringkastingsselskapet BBCs Domesday Project i 1986, som inkluderte tekst skrevet på datamaskinen BBC Micro. Prosjektet hadde fotografier fra mer enn én million bidragsytere i Storbritannia, og dekket geografi, kunst og kultur i Storbritannia. Dette var det første interaktive multimedia leksikon. Det var også det første store multimedia dokumentet internt koblet med lenker, med flertallet av artiklene tilgjengelig gjennom et interaktivt kart over Storbritannia. Brukergrensesnittet og deler av innholdet ble etterlignet på et nettsted inntil 2008.Flere leksikon med fritt tilgjengelig innhold ble etablert i den samme tidsperioden som Wikipedia (som Everything2), mens mange senere ble slått sammen med Wikipedia (som GNUPedia, kortform GNE). En av de mest suksessfulle tidlige nettbaserte leksikon var h2g2, som ble opprettet av den amerikanske forfatteren Douglas Adams i 1999. Leksikonet h2g2 er relativt lettlest, og fokuserte på artikler som både var morsomme og informative.
Etterfølgende nettleksikon har tatt inspirasjon fra Wikipedia. Andre bruker mer tradisjonell fagfellevurdering, som Encyclopedia of Life og wikiene Scholarpedia og Citizendium. Sistnevnte ble etablert av Larry Sanger i et forsøk på å lage et troverdig alternativ til Wikipedia.
== Se også ==
Nettverkseffekt
QRpedia
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Wikipedia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wikipedia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«Wikipedia», fra den britiske avisen The Guardian | Wikipedia på svensk (Svenskspråkiga Wikipedia eller Svenska Wikipedia) er den svenskspråklige språkutgaven av Wikipedia. Den var den tredje versjonen av Wikipedia og ble startet i mai 2001 på lik linje med Wikipedia på tysk, etter Wikipedia på engelsk og Wikipedia på katalansk. | 13,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nokia_PC_Suite | 2023-02-04 | Nokia PC Suite | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nokia', 'Kategori:Programvare'] | Nokia PC Suite er en programvarepakke som brukes for å opprette et grensesnitt mellom Nokia-telefoner og datamaskiner som kjører Microsoft Windows. Programvaren kan brukes for synkronisering av telefonen mot for eksempel Microsoft Outlook samt å overføre musikk, bilder og applikasjoner. Den kan brukes for å sende SMS-meldinger og kan fungere som et modem for å koble maskinen på nett. Telefonen kan tilkobles via USB, Bluetooth eller IR. Nokia PC suite er proprietær programvare og er påkrevd for tilgang til enkelte funksjoner på Nokia-telefoner.
| Nokia PC Suite er en programvarepakke som brukes for å opprette et grensesnitt mellom Nokia-telefoner og datamaskiner som kjører Microsoft Windows. Programvaren kan brukes for synkronisering av telefonen mot for eksempel Microsoft Outlook samt å overføre musikk, bilder og applikasjoner. Den kan brukes for å sende SMS-meldinger og kan fungere som et modem for å koble maskinen på nett. Telefonen kan tilkobles via USB, Bluetooth eller IR. Nokia PC suite er proprietær programvare og er påkrevd for tilgang til enkelte funksjoner på Nokia-telefoner.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Nokia PC Suite er en programvarepakke som brukes for å opprette et grensesnitt mellom Nokia-telefoner og datamaskiner som kjører Microsoft Windows. Programvaren kan brukes for synkronisering av telefonen mot for eksempel Microsoft Outlook samt å overføre musikk, bilder og applikasjoner. | 13,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adrar_(region) | 2023-02-04 | Adrar (region) | ['Kategori:10°V', 'Kategori:20°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Adrar er en region i Mauritania i Afrika. Hovedstaden heter Atar. Regionen hadde 62 658 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Adrar er en region i Mauritania i Afrika. Hovedstaden heter Atar. Regionen hadde 62 658 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Adrar er en region i Mauritania i Afrika. Hovedstaden heter Atar. | 13,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Assaba | 2023-02-04 | Assaba | ['Kategori:11°V', 'Kategori:16°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Assaba er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Kifa. Regionen hadde 325 897 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Assaba er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Kifa. Regionen hadde 325 897 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Assaba er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Kifa. | 13,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brakna | 2023-02-04 | Brakna | ['Kategori:13°V', 'Kategori:17°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Brakna er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Aleg. Andre større byer i regionen er Bogué. Regionen hadde 312 277 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Brakna er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Aleg. Andre større byer i regionen er Bogué. Regionen hadde 312 277 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Brakna er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Aleg. | 13,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dakhlet_Nouadhibou | 2023-02-04 | Dakhlet Nouadhibou | ['Kategori:16°V', 'Kategori:20°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Dakhlet Nouadhibou er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Nouâdhibou. Regionen hadde 123 779 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Dakhlet Nouadhibou er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Nouâdhibou. Regionen hadde 123 779 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Dakhlet Nouadhibou er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Nouâdhibou. | 13,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gorgol | 2023-02-04 | Gorgol | ['Kategori:12°V', 'Kategori:16°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Gorgol er en region i Mauritania. Det er den minste av Mauritanias tolv regioner. Hovedstaden heter Kaédi. Regionen hadde 335 917 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Gorgol er en region i Mauritania. Det er den minste av Mauritanias tolv regioner. Hovedstaden heter Kaédi. Regionen hadde 335 917 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Gorgol er en region i Mauritania. Det er den minste av Mauritanias tolv regioner. | 13,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guidimaka | 2023-02-04 | Guidimaka | ['Kategori:12°V', 'Kategori:15°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Guidimaka er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Sélibaby. Regionen hadde 267 029 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Guidimaka er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Sélibaby. Regionen hadde 267 029 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Guidimaka er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Sélibaby. | 13,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Openbox | 2023-02-04 | Openbox | ['Kategori:2002 i Canada', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Programvare fra 2002', 'Kategori:Vindusbehandlere for vindussystemet X'] | Openbox er en fri og åpen vindusbehandler for vindussystemet X. Den er konstruert for å være minimalistisk, rask og kompatibel med Inter-Client Communication Conventions Manual (ICCCM) og Extended Window Manager Hints (EWMH). Blant egenskapene er menyer hvor brukeren kan styre applikasjoner. Disse menyene viser også dynamisk informasjon. Openbox oppstod som et derivat av vindusbehandleren Blackbox 0.65.0, som var skrevet i C++. Etter hvert har Openbox blitt fullstendig omskrevet i C, og siden versjon 3.0 er den ikke lenger basert på Blackbox.Openbox er vindusbehandleren som ligger til grunn for lettvekts skrivebordsmiljøene LXDE og LXQt. Openbox er eller har vært standard i en rekke lettvekts Linuxdistribusjoner. Eksempler er ArchBang, BunsenLabs Linux, CRUX, GALPon MiniNo, Kwort Linux, Proxmox, Semplice Linux, Trisquel, Toutou Linux, Lubuntu, Parted Magic og Puppy Linux, samt de tidligere distribusjonene CrunchBang Linux og TinyMe. Den har også delvis blitt benyttet i distribusjonene Debian, openSUSE, Manjaro Linux, Fedora, Knoppix, Mageia, Exherbo, SparkyLinux, Salix, Slackel, SalentOS, ALT Linux, Frugalware Linux, LinuxBBQ, LliureX, Gentoo, Funtoo Linux, Network Security Toolkit, NuTyX, Parabola GNU/Linux-libre, Source Mage GNU/Linux, SliTaz GNU/Linux, T2 SDE, VectorLinux, Zenwalk Linux og WattOS. OpenBox er også tilgjengelig i Linux from Scratch, og i operativsystemene FreeBSD, NetBSD, OpenBSD, DragonFly BSD, MidnightBSD og TrueOS.
Den er lisensiert under GNU General Public License versjon 2.Openbox ble lansert 18. september 2002. Siste versjon er 3.6.1 og ble lansert 1. juli 2015.
| Openbox er en fri og åpen vindusbehandler for vindussystemet X. Den er konstruert for å være minimalistisk, rask og kompatibel med Inter-Client Communication Conventions Manual (ICCCM) og Extended Window Manager Hints (EWMH). Blant egenskapene er menyer hvor brukeren kan styre applikasjoner. Disse menyene viser også dynamisk informasjon. Openbox oppstod som et derivat av vindusbehandleren Blackbox 0.65.0, som var skrevet i C++. Etter hvert har Openbox blitt fullstendig omskrevet i C, og siden versjon 3.0 er den ikke lenger basert på Blackbox.Openbox er vindusbehandleren som ligger til grunn for lettvekts skrivebordsmiljøene LXDE og LXQt. Openbox er eller har vært standard i en rekke lettvekts Linuxdistribusjoner. Eksempler er ArchBang, BunsenLabs Linux, CRUX, GALPon MiniNo, Kwort Linux, Proxmox, Semplice Linux, Trisquel, Toutou Linux, Lubuntu, Parted Magic og Puppy Linux, samt de tidligere distribusjonene CrunchBang Linux og TinyMe. Den har også delvis blitt benyttet i distribusjonene Debian, openSUSE, Manjaro Linux, Fedora, Knoppix, Mageia, Exherbo, SparkyLinux, Salix, Slackel, SalentOS, ALT Linux, Frugalware Linux, LinuxBBQ, LliureX, Gentoo, Funtoo Linux, Network Security Toolkit, NuTyX, Parabola GNU/Linux-libre, Source Mage GNU/Linux, SliTaz GNU/Linux, T2 SDE, VectorLinux, Zenwalk Linux og WattOS. OpenBox er også tilgjengelig i Linux from Scratch, og i operativsystemene FreeBSD, NetBSD, OpenBSD, DragonFly BSD, MidnightBSD og TrueOS.
Den er lisensiert under GNU General Public License versjon 2.Openbox ble lansert 18. september 2002. Siste versjon er 3.6.1 og ble lansert 1. juli 2015.
== Versjonshistorikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Openbox – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Openbox – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | nyesteVersjon = 3.6. | 13,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hodh_Ech_Chargui | 2023-02-04 | Hodh Ech Chargui | ['Kategori:19°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Hodh Ech Chargui er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Néma. Regionen hadde 430 668 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Hodh Ech Chargui er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Néma. Regionen hadde 430 668 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Hodh Ech Chargui er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Néma. | 13,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hodh_El_Gharbi | 2023-02-04 | Hodh El Gharbi | ['Kategori:10°V', 'Kategori:16°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Hodh El Gharbi er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Ayoun el Atrous. Regionen hadde 294 109 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Hodh El Gharbi er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Ayoun el Atrous. Regionen hadde 294 109 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Hodh El Gharbi er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Ayoun el Atrous. | 13,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inchiri | 2023-02-04 | Inchiri | ['Kategori:15°V', 'Kategori:20°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Inchiri er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Akjoujt. Regionen hadde 19 639 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Inchiri er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Akjoujt. Regionen hadde 19 639 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Inchiri er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Akjoujt. | 13,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tagant | 2023-02-04 | Tagant | ['Kategori:10°V', 'Kategori:18°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tagant'] | Tagant er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Tidjikja. Regionen hadde 80 962 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Tagant er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Tidjikja. Regionen hadde 80 962 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Tagant er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Tidjikja. | 13,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiris_Zemmour | 2023-02-04 | Tiris Zemmour | ['Kategori:24°N', 'Kategori:9°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Tiris Zemmour er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Zouérat. Regionen hadde 53 261 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Tiris Zemmour er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Zouérat. Regionen hadde 53 261 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Tiris Zemmour er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Zouérat. | 13,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Funambol | 2023-02-04 | Funambol | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datakomponenter', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Programvare', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Funambol kjerneprosjektet er en gratis og åpen kildekode synkroniseringsserver som tilbyr push e-post, kontaktliste- og kalendersynkronisering og enhetsforvaltning for trådløse enheter og bruker standard protokoller slik som SyncML. For brukere betyr dette altså BlackBerry-lignende muligheter på andre mobiltelefoner. | Funambol kjerneprosjektet er en gratis og åpen kildekode synkroniseringsserver som tilbyr push e-post, kontaktliste- og kalendersynkronisering og enhetsforvaltning for trådløse enheter og bruker standard protokoller slik som SyncML. For brukere betyr dette altså BlackBerry-lignende muligheter på andre mobiltelefoner. | Funambol kjerneprosjektet er en gratis og åpen kildekode synkroniseringsserver som tilbyr push e-post, kontaktliste- og kalendersynkronisering og enhetsforvaltning for trådløse enheter og bruker standard protokoller slik som SyncML. For brukere betyr dette altså BlackBerry-lignende muligheter på andre mobiltelefoner. | 13,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trarza | 2023-02-04 | Trarza | ['Kategori:14°V', 'Kategori:17°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mauritanias regioner', 'Kategori:Mauritaniastubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Trarza er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Rosso. Regionen hadde 272 773 innbyggere ved folketellingen i 2013.
| Trarza er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Rosso. Regionen hadde 272 773 innbyggere ved folketellingen i 2013.
== Referanser == | Trarza er en region i Mauritania. Hovedstaden heter Rosso. | 13,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritania | 2023-02-04 | Mauritania | ['Kategori:10°V', 'Kategori:20°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Mauritania', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1960', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.
| Mauritania, offisielt Den islamske republikken Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.
== Geografi ==
Mauritania er med sine 1 030 700 km² det 29. største landet i verden.
Landområdet består for det meste av ufruktbare sletter i Sahara, noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m. Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Sahara-ørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte busker kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger, fra 10 grader midt på natten og opp mot 60 varmegrader på dagtid. Sahel-ørkenen og Senegal-elva ligger lenger sør i landet, og er litt mer fruktbare områder enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør, og tynt befolka.
=== Klima ===
Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen, hvor stadig mer fruktbar mark dekkes av golde sandsletter. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.
== Demografi ==
Mauritania har en befolkningsvekst på 2,94 % (estimert 2004) og en forventet gjennomsnittlig levetid på 50,76 år. Befolkninga er fordelt på maurere 30 %, svarte 30 % og 40 % blanding maurere / svarte. 37,7 % av befolkninga over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).
Anslagsvis 600 000 personer, om lag 20 % av befolkninga, er i dag holdt som slaver i Mauritania.100 % av befolkninga er muslimer.
== Historie ==
Fra 200-tallet til 600-tallet kom berberne fra Nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppa i området, bauforene. I 1076 hadde arabiske, islamske krigermunker (almoravidene eller al Murabitun) erobra søndre del av området fra keiserriket Ghana. I løpet av de neste 500 åra, overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne.
Frankrike koloniserte området på 1900-tallet, før landet ble uavhengig i 1960.
I senere år har en rekke militærkupp endra maktforholda i landet. I 2007 hadde landet sitt første demokratiske valg siden 1960.
For omkring 3500 år siden var Sahara-ørkenen fruktbart slettelandskap, med rikt dyre- og planteliv og spredte bosettinger. Rundt år 200 etter vår tidsregning begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området. Fra 800-tallet ble de sørlige områdene av dagens Mauritania dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemma i det muslimske Almoravid-riket. På 1500-tallet erobra marokkanske styrker store deler av landet og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripa. Under Wien-konferansen i 1815 ble Frankrike tilkjent full kontroll over kyststripa i dagens Mauritania og Senegal. Mauritania ble del av den franske Vest-Afrikaføderasjonen AOF i 1920, og selvstendig i 1960. I 1975 gikk Mauritania inn i Vest-Sahara for å forhindre at Marokko skulle utvide sitt område sørover. Etter langvarige kamper mot den vestsahariske frigjøringsbevegelsen Polisario og et militærkupp i 1978, trakk landet seg ut av Vest-Sahara. De neste tiåra ble landet styrt udemokratisk av skiftende regjeringer, inntil 2005 da regjeringa ble avsatt av militæret. Det ble avholdt valg i 2007 hvor Sidi Ould Cheikh Abdallahi ble valgt.
I august 2008 ble den demokratisk valgte regjeringa styrta og det ble innsatt en militærjunta under ledelse av Mohamed Ould Abdel Aziz.
== Politikk ==
I tiåra etter selvstendigheten var president Moktar Ould Daddahs PPM det eneste tillatte politiske partiet. Da Daddah ble styrta i 1978, lovte hærsjefene å innføre demokrati. Først i 1991 ble andre politiske parti tillatt, og det første demokratiske valget ble avholdt så sent som i 2007. Mauritansk politikk er sterkt personfokusert og handler lite om hvilket parti man tilhører – langt viktigere er det hvilken folkegruppe man kommer fra. Det mauritanske samfunnet er splitta mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykka folkeslagene i sør og holdt dem som slaver i flere århundrer. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringa forbød denne praksisen så sent som i 1981. Landet er underutvikla, og befolkninga mangler tillit til politikerne etter mange tiår med udemokratiske styrer. De siste åra har regjeringa slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Stadig flere vestafrikanere drar til den nordlige havnebyen Nouadhibou for å ta seg til Kanariøyene i små, dårlig utstyrte båter, og årlig omkommer flere hundre mennesker som følge av hendelser som har oppstått under overfarten.
=== Regioner ===
Mauritania består av regionene Adrar, Assaba, Brakna, Dakhlet Nouadhibou, Gorgol, Guidimaka, Hodh Ech Chargui, Hodh El Gharbi, Inchiri, Nouakchott, Tagant, Tiris Zemmour og Trarza.
=== Menneskerettigheter ===
Mauritania har fengselsstraff inntil to år for homofili for kvinner, og mulighet for dødsstraff for menn.
== Økonomi ==
Mauritania er et svært fattig land, og flesteparten av landets innbyggere driver med enkelt jordbruk og dyrehold. Landets viktigste ressurser er rike fiskebanker langs kysten og store forekomster av jernmalm over hele landet. Dårlig økonomisk styring og flere tiår med tørkeproblemer har tvunget landet til å ta opp store lån, og Mauritania sliter i dag med stor utenlandsgjeld. Siden 1980-tallet har landet deltatt i flere reformprogram i samarbeid med Det internasjonale pengefondet (IMF). Store deler av den tidligere statseide industrien har blitt solgt til private eiere. Til tross for at gjelda har gått ned, er Mauritania helt avhengig av bistand fra andre land. Utenlandske oljeselskap har begynt å fatte interesse for mulige oljeforekomster langs kysten, og har satt i gang produksjon på flere felt. I 2006 begynte landet for første gang å eksportere olje, gull og kobber, noe som førte til at bruttonasjonalproduktet (BNP) steg med nærmere 12 prosent på ett år.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
De gamle ksourene i Ouadane, Chinguetti, Tichitt og Oualata – tradisjonell arkitektur
Banc d'Arguin nasjonalpark – trekkfuglhabibat, marin flora og faunaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Maurisk epos T’heydinn
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis
== Se også ==
Liste over byer i Mauritania
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
CIA Factbook Arkivert 24. desember 2018 hos Wayback Machine. (engelsk)
(no) Statistikk og andre data om Mauritania i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Mauritania består av 13 regioner. Den største i befolkning er også landet hovedstad, Nouakchott. | 13,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microvision_Incorporated | 2023-02-04 | Microvision Incorporated | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IT-selskaper fra USA', 'Kategori:Selskaper etablert i 1993', 'Kategori:Selskaper notert på NASDAQ'] | Microvision Incorporated er en amerikansk forsknings- og teknologivirksomhet. Hovedproduktet er en laserprosjektør som skal brukes sammen med ulike mobile enheter og multimediaavspillere. Firmaet lager en ROV strekkodeskanner og "pikoprosjektøren" med navn "SHOW" skal lanseres i tillegg til et integrert produkt for mobiltelefoner.
| Microvision Incorporated er en amerikansk forsknings- og teknologivirksomhet. Hovedproduktet er en laserprosjektør som skal brukes sammen med ulike mobile enheter og multimediaavspillere. Firmaet lager en ROV strekkodeskanner og "pikoprosjektøren" med navn "SHOW" skal lanseres i tillegg til et integrert produkt for mobiltelefoner.
== Historie ==
Firmaet ble opprettet i 1993. Hovedkvarteret ligger i Redmond, Washington i USA. Firmaet har 115 patenter. | ) | 13,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neo_Freerunner | 2023-02-04 | Neo Freerunner | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoner'] | Neo FreeRunner er en smarttelefon fra First International Computer (FIC), utviklet av OpenMoko prosjektet.
Forløperen het Neo 1973, og begge telefonene er utviklet for hackere, og tilbyr ekstreme konfigurasjonsmuligheter. De første FreeRunner telefonene ble sendt ut på markedet 24. juni 2008 og koster for øyeblikket US$ 399, eller US$ 369 ved bestilling av 10 stk. Et utviklingskort er tilgjengelig for US$ 99. FreeRunner inkluderer tjenester som ikke fantes på 1973, deriblant 802.11 b/g WiFi, Smedia 3362 grafikkakselerator, to 3D-akselerometere, Samsung 2442 SoC og 256 MB flashminne.
| Neo FreeRunner er en smarttelefon fra First International Computer (FIC), utviklet av OpenMoko prosjektet.
Forløperen het Neo 1973, og begge telefonene er utviklet for hackere, og tilbyr ekstreme konfigurasjonsmuligheter. De første FreeRunner telefonene ble sendt ut på markedet 24. juni 2008 og koster for øyeblikket US$ 399, eller US$ 369 ved bestilling av 10 stk. Et utviklingskort er tilgjengelig for US$ 99. FreeRunner inkluderer tjenester som ikke fantes på 1973, deriblant 802.11 b/g WiFi, Smedia 3362 grafikkakselerator, to 3D-akselerometere, Samsung 2442 SoC og 256 MB flashminne.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Neo FreeRunner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Neo FreeRunner er en smarttelefon fra First International Computer (FIC), utviklet av OpenMoko prosjektet. | 13,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Nokias_mobiltelefoner | 2023-02-04 | Liste over Nokias mobiltelefoner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lister over teknikk', 'Kategori:Mobiltelefoner fra Nokia', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over Nokia mobiltelefoner er en liste over mobiltelefoner fra det finske selskapet Nokia.
| Liste over Nokia mobiltelefoner er en liste over mobiltelefoner fra det finske selskapet Nokia.
== Mobira-serien ==
== Originalserien ==
== 1000–9000 serien ==
=== Nokia 1000-serie ===
=== Nokia 2000-serie ===
=== Nokia 3000-serie ===
=== Nokia 5000-serie ===
=== Nokia 6000-serie ===
=== Nokia 7000-serie ===
=== Nokia 8000-serie ===
=== Nokia 9000-serie ===
== Mobiltelefoner med spesialfunksjoner ==
=== Nokia E-serie ===
=== Nokia N-serie ===
== Mobile spillenheter ==
=== N-Gage ===
== Lumia-serien ==
=== Nokia Lumia === | [N95 Front 1.jpg|thumb|right|Nokia N95] | 13,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pan_(roman) | 2023-02-04 | Pan (roman) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1894', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Verk av Knut Hamsun'] | Pan er en naturlyrisk jeg-roman av Knut Hamsun fra 1894. Den er et av Hamsuns mest kjente verk, ved siden av Sult og Markens Grøde. For Markens Grøde ble Hamsun tildelt nobelprisen i litteratur.Pan er utstyrt med en epilog, «Glahns Død», som består av fire kapitler. Den foregår i India, der Glahn mister livet i et fingert selvmord.
| Pan er en naturlyrisk jeg-roman av Knut Hamsun fra 1894. Den er et av Hamsuns mest kjente verk, ved siden av Sult og Markens Grøde. For Markens Grøde ble Hamsun tildelt nobelprisen i litteratur.Pan er utstyrt med en epilog, «Glahns Død», som består av fire kapitler. Den foregår i India, der Glahn mister livet i et fingert selvmord.
== Handling ==
Boken handler om drømmeren løytnant Thomas Glahn og hans sommer i en jakthytte i Nordland på midten av 1800-tallet. Dypest sett er løytnanten en kulturtrøtt, disharmonisk og splittet person som har et ønske om å leve utenfor en sosial sammenheng regulert av etiske lover. Han slår seg ned i en enkel skogshytte sammen med hunden Æsop for å friste livet i nært samspill med naturen. Men ikke langt fra hytten ligger tettstedet Sirilund. Dermed er det duket for konflikter, dramatiske hendelser, opp-og ned-turer. Sentralt i handlingen står den uforløste kjærligheten til Edvarda, preget av svermeri, glad forventning og stemningsrus, tilnærmelser, tilbaketrekninger, avvisninger, sjalusi, ydmykelser, sårede følelser og hevnakter.
Handlingen begynner med at Glahn blir tilsendt to grønne fjær fra den unge Edvarda. Dette får han til å huske hans sommer i en jakthytte i Nordland noen år tilbake. Ikke langt fra hytten ligger tettstedet Sirilund, hvor den unge Edvarda og hennes far Mack bor. Kjærligheten blomstrer i begynnelsen mellom Glahn og Edvarda, men kun når de befinner seg i naturen. Glahns usosiale karakter og nevroser ødelegger etter hvert kjemien mellom dem. Glahn opptrer seg rart i sosiale situasjoner, og begynner å tro at Edvarda har mistet interesse for han. Han skjønner etter hvert at hun vil ha seg en reddende «prins», noe han ser på som en naiv tanke. Han blir i stedet sammen med tjenestepiken Eva, konen til den lokale smeden, noe handelsmannen Mack blir rasende over ettersom han også har et forhold til Eva. Edvarda blir senere sammen med en baron, og Glahn anser deres forhold som over. Mack setter senere fyr på Glahns hytte som hevn for hans forhold til Eva, og setter Eva til tungt arbeid i huset sitt. Glahn tar senere livet av Eva ved et sprengingsulykke når han skal saluttere baronen. Glahn mistenker at Mack er ansvarlig for mordet hennes. Etter Evas død bestemmer Glahn seg for å reise fra Nordland. Edvarda ber om å få beholde Æsop som et minne om han, noe Glahn sier ja til, men skyter så hunden ettersom han mistenker at de vil torturere den.
Noen år senere skriver en britisk mann til Glahns slektninger om at han er død. Glahn forførte engelskmannens forlovede Maggie i India, og provoserte dermed engelskmannen til å ta livet av han med vilje.
== Naturen ==
Naturoppfatningen er panteistisk, dvs. at allnaturen oppfattes som fylt av gud. (Jf. tittelen Pan.)
Hør i øst og hør i vest, nei hør! Det er den evige Gud! Denne stillhet som mumler mot mitt øre er allnaturens blod som syder, Gud som gjennomvever verden og meg.
Naturen legger premisser, gjenspeiler og akkompagnerer sinnsstemninger. Glahns forelskelse svinger i takt med årstidene: fra den yrende, blomstrende våren, via «nordlandssommerens evige dag» med midnattssol og varmt vær.
Vaaren var vel også kommet til mig og mitt Blod banket til sine Tider likesom av Fottrinn.
Sommeren i Nord-Norge er imidlertid kort, og så snart den er på hell, går det nedover med Glahns ulike kjærlighetsforhold.
== Skrivning og mottagelse ==
Knut Hamsun begynte å skrive Pan under et opphold i Paris, og fremmedfølelsene og hjemlengselen som han erfarte under oppholdet sitt, preget visselig romanen. Hans hjemlengsel ble til slutt så sterk, at han dro tilbake til Norge og Christiania før romanen var ferdig, og fullførte romanen i Kristiansand. Han forble lenge i tvil om hva bokens tittel skulle være, og han refererte til boken som "Edvarda" mens han skrev den, men ønsket dog ikke at den skulle publiseres under denne tittelen. Han bestemte seg ikke for tittelen Pan før i oktober 1894, enskjønt bokens utgivelse skulle være 6. desember. I tiden før bokens utgivelse, var Hamsun svært engstelig for hvorledes romanen ville mottas, og bad endog forlaget om å publisere romanen anonymt i ukene før bokens utgivelse. Knut Hamsun hadde nemlig fått mye negativ oppmerksomhet i avisene i årene før, og hans siste bok, Ny Jord, hadde fått særdeles sterk kritikk rettet imot seg. Initialt ble Pan dårlig mottatt av pressen, slik som Hamsun hadde fryktet, da VG skrev en negativ anmeldelse av boken. Kritikken varte dog ikke lenge, og boken ble kort etter hyllet som et mesterverk, og gjorde Hamsun til en sensasjon i norsk litteratur.
== Film og musikk ==
Det er gjort fire filmatiseringer: Pan (1922), Pan (1937), Pan - Kort är sommaren (1962) og Pan (1995). Nordlandskomponisten David Monrad Johansen skrev et symfonisk epos inspirert av Pan i 1939.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utgaven fra 1894 | 1992 | 1994 | 1998 hos Nasjonalbiblioteket. | Pan er en dansk-norsk-tysk dramafilm fra 1995, regissert av danske Henning Carlsen. Han skrev også manuset. | 13,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WidSets | 2023-02-04 | WidSets | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mobiltelefoni'] | WidSets er en tidligere mobilteknologi og en mobiltjeneste produsert av det finske mobilfirmaet Nokia. Det ble lansert i 2006 og nedlagt i 2009.Teknologien er basert på Java MIDP 2.0 plattformen. Tjenesten er både en widget-motor og en widget-leveringsserver som tilbyr miniapplikasjoner. Disse lastes opp til serveren, kompileres og leveres deretter automatisk til mobiler med MIDP 2.0 som kjører WidSets klient. Applikasjonen skapes ved hjelp av XML, CSS og Heliumskript. WidSets tjenesten tilbyr tilsvarende widget funksjonalitet man finner på desktopen på mobiler. WidSets er miniapplikasjoner som i utgangspunktet bare tilbyr en spesifik tjeneste. Widsets bruker generelt en eller annen form for webservice i bakhånd.
WidSets ble offisielt lansert i oktober 2006. Det fungerte på alle mobiltelefoner med Java MIDP 2.0, også på andre produsenter enn Nokia. Det ble ansett som tilsvarende som Netvibes, men for mobiltelefoner. Siste versjon kom i mai 2008 med versjon 2.0.0 for både klient og SDK.
I 2009 annonserte Nokia at WidSets ikke lenger vil bli utviklet. Tidligere nettsteder for teknologien er også stengt.
| WidSets er en tidligere mobilteknologi og en mobiltjeneste produsert av det finske mobilfirmaet Nokia. Det ble lansert i 2006 og nedlagt i 2009.Teknologien er basert på Java MIDP 2.0 plattformen. Tjenesten er både en widget-motor og en widget-leveringsserver som tilbyr miniapplikasjoner. Disse lastes opp til serveren, kompileres og leveres deretter automatisk til mobiler med MIDP 2.0 som kjører WidSets klient. Applikasjonen skapes ved hjelp av XML, CSS og Heliumskript. WidSets tjenesten tilbyr tilsvarende widget funksjonalitet man finner på desktopen på mobiler. WidSets er miniapplikasjoner som i utgangspunktet bare tilbyr en spesifik tjeneste. Widsets bruker generelt en eller annen form for webservice i bakhånd.
WidSets ble offisielt lansert i oktober 2006. Det fungerte på alle mobiltelefoner med Java MIDP 2.0, også på andre produsenter enn Nokia. Det ble ansett som tilsvarende som Netvibes, men for mobiltelefoner. Siste versjon kom i mai 2008 med versjon 2.0.0 for både klient og SDK.
I 2009 annonserte Nokia at WidSets ikke lenger vil bli utviklet. Tidligere nettsteder for teknologien er også stengt.
== Referanser == | WidSets er en tidligere mobilteknologi og en mobiltjeneste produsert av det finske mobilfirmaet Nokia. Det ble lansert i 2006 og nedlagt i 2009. | 13,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bokmerke_(internett) | 2023-02-04 | Bokmerke (internett) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-03', 'Kategori:World Wide Web'] | Bokmerker er lagrede nettsideadresser (URL). Som en tjeneste som tilbys i alle moderne nettlesere er hovedformålet å tilby enkel katalogisering og tilgang til nettsteder som brukeren har besøkt og ønsker å ta vare på. Lagrede lenker kalles "favoritter" i Internet Explorer, og på grunn av markedsandelen til IE har favoritter blitt synonymt med bokmerker. Bokmerker er vanligvis synlige i nettleserens meny og lagres lokalt på maskinen. Mapper brukes ofte som en metafor for organisering av bokmerker. I tillegg til lokal bokmerkebehandling i nettleseren finnes det en rekke eksterne applikasjoner og tjenester som tilbyr bokmerkefunksjonalitet. | Bokmerker er lagrede nettsideadresser (URL). Som en tjeneste som tilbys i alle moderne nettlesere er hovedformålet å tilby enkel katalogisering og tilgang til nettsteder som brukeren har besøkt og ønsker å ta vare på. Lagrede lenker kalles "favoritter" i Internet Explorer, og på grunn av markedsandelen til IE har favoritter blitt synonymt med bokmerker. Bokmerker er vanligvis synlige i nettleserens meny og lagres lokalt på maskinen. Mapper brukes ofte som en metafor for organisering av bokmerker. I tillegg til lokal bokmerkebehandling i nettleseren finnes det en rekke eksterne applikasjoner og tjenester som tilbyr bokmerkefunksjonalitet. | Bokmerker er lagrede nettsideadresser (URL). Som en tjeneste som tilbys i alle moderne nettlesere er hovedformålet å tilby enkel katalogisering og tilgang til nettsteder som brukeren har besøkt og ønsker å ta vare på. | 13,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skilt | 2023-02-04 | Skilt | ['Kategori:Grafisk design'] | Må ikke forvekles med Skilsmisse, å være skilt fra hverandre
Et skilt er en plate med opplysning. De brukes mye i byer og tettsteder, i forbindelse med bygninger og langs veier, men også i skogen og på fjellet.
| Må ikke forvekles med Skilsmisse, å være skilt fra hverandre
Et skilt er en plate med opplysning. De brukes mye i byer og tettsteder, i forbindelse med bygninger og langs veier, men også i skogen og på fjellet.
== Skilts roller og funksjoner ==
Generelt fyller skilt følgende roller eller funksjoner:
Gi informasjon: skilt gir informasjon som tjenester og fasiliteter, slik som kart, kataloger, instruksjonsskilt og tolkbare skilt brukt i museer, gallerier, zoologiske hager, parker og hager, utstillinger, turist- og kulturelle attraksjoner som forbedrer kundens opplevelse. Detaljhandelskilt oppgir produktnavn eller ganske enkelt priser. Motorveiskilt, reklameplakattavler, digitale displayer med aksjepriser etc.
Retning/navigasjon: skilt som viser lokaliteten til tjenester, fasiliteter, nøkkelområder, slik som veiviserpiler.
Identifikasjon: skilt som indikerer tjenester og fasiliteter, slik som romnavn og -nummer, toalettskilt og etasjenummer.
Sikkerhet og forbudsskilt: skilt som advarer eller gir sikkerhetsinstruksjoner, slik som fareskilt, trafikkskilt, nødutgangsskilt, skilt som viser hva man skal gjøre i en nødssituasjon eller ved naturkatastrofer.
Navigasjon: kan være utvendig eller innvendig (f.eks. med interaktive skjermer i gulvet med "informative fotspor" som finnes i noen turistattraksjoner, museer og lignende), eller med andre måter på "dynamisk wayfinding".Skilt kan også brukes utendørs og på stedet. Skilt brukt utendørs på en bygning er ofte designet for å oppfordre folk til å gå inn, og innendørs er de brukt for å oppfordre folk til å utforske miljøet og delta i alt rommet har å tilby. Et hvilket som helst skilt kan tjene flere roller samtidig. For eksempel kan skilt gi informasjon, men kan også tjene til å hjelpe kunder å navigere rundt i et komplekst detaljhandelmiljø.
== Se også ==
Bilskilt
Navneskilt
Politiskilt
Reklameskilt
Trafikkskilt
Kilometerskilt
Dørskilt
Sikkerhetsskilt
Vått-gulv-skilt
Veivisningsskilt
Nødutgangsskilt
Kryssnummerskilt
Destinasjonsskilt
== Referanser == | thumb|"[[Velkommen til Fabelaktige Las Vegas"-skiltet, rett sør for Las Vegas-stripen]] | 13,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tessaratomidae | 2023-02-04 | Tessaratomidae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger'] | Tessaratomidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Disse store tegene lever bare i tropene.
| Tessaratomidae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Disse store tegene lever bare i tropene.
== Utseende ==
Middelsstore til store (10 – 30 mm), som oftest brede og noe flate teger. Hodet er påfallende lite sammenlignet med kroppen. Antennene består av fire ledd og kan være ganske lange. Pronotum er mye bredere enn langt, ofte med utover- eller framoverrettede, hornlignende utvekster. Scutellum er trekantet og mindre enn halvparten så langt som bakkroppen. Bakkroppens sider er ofte utvidete og stikker ut utenfor vingene. Beina er vanligvis korte, men kan være kraftige, krumme og utstyrt med pigger. Føttene har tre ledd. På farge er de ofte brunlige, grønne eller svarte.
== Levevis ==
Tessaratomidae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
En del grupper i denne familien har yngelpleie, hunnen bærer da med seg de unge nymfene på undersiden av bakkroppen. Noen arter kan gjøre noe skade i jord- og hagebruk, for eksempel Musgraveia sulciventris som er vanlig i sitrus-plantasjer i Australia og angriper nye skudd for å suge sevje.
== Systematisk inndeling ==
overklasse insekter, Hexapoda
klasse høyere insekter, Insecta
gruppen Neoptera («nyvinger»)
ordenen Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Teger, (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Pentatomoidea
familien Tessaratomidae
underfamilien Natalicolinae – 14 arter, alle utenom én i Afrika
Cyclogastridea nigromarginalis Reuter, 1884
slekten Elizabetha Schoutenden, 1916 – 3 arter
Empysarus depressus Martin, 1904 – eneste Natalicolinae i Asia
slekten Encosternum Spinola, 1850 – to arter
slekten Haplosterna Westwood, 1837 – to arter
Natalicola pallida (Westwood, 1837)
slekten Selenymenum Montandon, 1894 – to arter
slekten Stevesonius Rider, 1998 – to arter
underfamilien Oncomerinae – 56 arter, de fleste i Australia
slekten Agapophyla Guérin-Méneville, 1831 – 9 arter, Australia
Cumare pallida Blöte, 1945 – Australia
Erga longitudinalis (Westwood, 1837) – Australia
Garceus fidelis Distant, 1893 – Australia
slekten Lyramorpha Westwood, 1837 – 16 arter, Australia og Ny-Guinea
slekten Musgraveia Leston & Scudder, 1957 – to arter, Australia
slekten Neosalica Leston & Scudder, 1957 – to arter, Sørøst-Asia
slekten Oncomeris Laporte, 1833 – 5 arter, Australia, Ny-Guinea og Ny-Caledonia
Peltocopta crassiventris (Bergroth, 1895) – Australia
slekten Piezosternum Amyot & Audinet-Serville, 1843 – 6 arter, Afrika og Sør-Amerika
slekten Plisthenes Stål, 1865 – 7 arter, Australia og Ny-Guinea
Rhoecus australasiae (Westwood, 1837) – Australia
slekten Stilida Stål, 1863 – to arter, Australia
Tamolia ramifera (Walker, 1868) – Ny-Guinea
Tibiospina darlingtoni Sinclair, 2000 – Australia
underfamilien Tessaratominae -minst 170 arter, de fleste i Sørøst-Asia
gruppe Prionogastrini
Prionogaster serratus (Germar, 1837)
gruppe Sepinini
Platytatus ambiguus Bergroth, 1892 – Madagaskar
slekten Ipamu Schoutenden, 1955 – tre arter, Afrika
slekten Malgassus Horváth, 1900 – to arter, Madagaskar
slekten Pseudosepina
Rhynchotmetus typicus Horváth, 1900
slekten Sepina Signoret, 1861 – 10 arter, Madagaskar og Seychellene
gruppe Tessaratomini
Anacanthopus flavolimbatus Montandon, 1894 – Filippinene
slekten Asiarcha Stål, 1870 – tre arter, Kina
Aurungabada singularis Distant, 1906 – India
slekten Candace Stål, 1870 – tre arter, Afrika
slekten Carpona Dorhn, 1863 – 7 arter, Sørøst-Asia
slekten Dalcantha Amyot & Audinet-Serville, 1843 – 5 arter, Sørøst-Asia
slekten Eurostus Dallas, 1851 – 7 arter, Sørøst-Asia
Eurypleura bicornis (Lepeletier & Audinet-Serville, 1828) – Indonesia
slekten Eusthenes Laporte, 1833 – 19 arter, Sørøst-Asia
Eusthenimorpha jungi Yang, 1935 – Kina
slekten Mattiphus Amyot & Audinet-Serville, 1843 – 10 arter, Sørøst-Asia
slekten Megaedoeum Karsh, 1895 – fire arter, Afrika
slekten Origanaus Distant, 1893 – to arter, Kina
Pseudopycanum nigromarginatum (Stål, 1863) – Molukkene
slekten Pycanum Amyot & Audinet-Serville, 1843 – 5 arter, Sørøst-Asia
slekten Sanganus Distant, 1909 – to arter, Sørøst-Asia
Serrocarpona celebensis Blöte, 1945 – Indonesia
slekten Acidosterna Stål, 1872 – to arter, Indonesia
slekten Amissus Stål, 1862 – fire arter, Sørøst-Asia
slekten Embolosterna Stål, 1870 – 5 arter, Sørøst-Asia
slekten Enada Walker, 1868 – tre arter, Borneo
slekten Hypencha Amyot & Audinet-Serville, 1843 – 6 arter, Sørøst-Asia
slekten Mucanum Amyot & Audinet-Serville, 1843 – tre arter, Indonesia
slekten Pygoplatys Dallas, 1851 – 27 arter, Sørøst-Asia
slekten Siphnus Stål, 1863 – fire arter, Sørøst-Asia
slekten Tessaratoma Berthold, 1827 – 26 arter, Sørøst-Asia og Afrika
gruppe Notopomini – usikker plassering, bare én kjent art:
Notopomus isidorei Montandon, 1894 – Malaysia
== Kilder ==
Rolston, L.H., Aalbu, P.L., Murray, M.J. og Rider, P.A.I. (1993) A Catalog of the Tessaratomidae of the World. Papua New Guinea Journal of Agriculture, Forestries and Fisheries 36: 36-108. [1]
Illustrated catalog of Tessaratomidae. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Tessaratomidae i Encyclopedia of Life
(en) Tessaratomidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Tessaratomidae hos Fauna Europaea
(en) Tessaratomidae hos Fossilworks
(en) Tessaratomidae hos ITIS
(en) Tessaratomidae hos NCBI
(en) Kategori:Tessaratomidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tessaratomidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av australske arter, fra Save Our Waterways Now: [3] Arkivert 14. oktober 2009 hos Wayback Machine.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | * Natalicolinae | 13,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alsophylax_pipiens | 2023-02-04 | Alsophylax pipiens | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas', 'Kategori:Gekkoer', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1827', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Alsophylax pipiens er en liten marklevende gekko, som er utbredt i Sentral-Asia.
Den er funnet noen få steder i halvørkenen mellom elvene Volga og Ural nord for Det kaspiske hav, og må derfor regnes til den europeiske krypdyrfaunaen. Utbredelsen strekker seg gjennom Kasakhstan fra Det kaspiske hav østover til sørlige Mongolia og nordvestre Kina.
Denne arten går lengst mot nord av alle gekkoer, og klarer å overleve selv i områder der middeltemperaturen for kaldeste måned er under −10 °C, altså samme vintertemperatur som Finnmarksvidda.
| Alsophylax pipiens er en liten marklevende gekko, som er utbredt i Sentral-Asia.
Den er funnet noen få steder i halvørkenen mellom elvene Volga og Ural nord for Det kaspiske hav, og må derfor regnes til den europeiske krypdyrfaunaen. Utbredelsen strekker seg gjennom Kasakhstan fra Det kaspiske hav østover til sørlige Mongolia og nordvestre Kina.
Denne arten går lengst mot nord av alle gekkoer, og klarer å overleve selv i områder der middeltemperaturen for kaldeste måned er under −10 °C, altså samme vintertemperatur som Finnmarksvidda.
== Litteratur ==
(en) The Reptile Database - Alsophylax pipiens Besøkt 13. desember 2015.
N.B. Ananjeva; m.fl. (2006). The Reptiles of Northern Eurasia: Taxonomic Diversity, Distribution, Conservation Status. Sofia: Pensoft Publishers. s. 31-33. ISBN 978-954-642-269-9. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Alsophylax pipiens i Encyclopedia of Life
(en) Alsophylax pipiens i Global Biodiversity Information Facility
(en) Alsophylax pipiens hos Fauna Europaea
(en) Alsophylax pipiens hos Reptile Database
(en) Alsophylax pipiens hos ITIS
(en) Alsophylax pipiens hos NCBI
(en) Kategori:Alsophylax pipiens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alsophylax pipiens – detaljert informasjon på Wikispecies
Atlas of amphibians and reptiles in Europe - Alsophylax pipiens | Alsophylax pipiens er en liten marklevende gekko, som er utbredt i Sentral-Asia. | 13,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgine_Boomer | 2023-02-04 | Jørgine Boomer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Lom kommune', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Jørgine Slettede Boomer (født 18. august 1887 på Lom, død 7. mai 1971 i New York) var en norsk-amerikansk forretningskvinne og gründer, kjent for å ha arbeidet seg opp fra en enkel oppvekst til å bli deleier og ansvarlig for et av verdens mest kjente hoteller, The Waldorf-Astoria Hotel i New York. Som vertinne på luksushotellet gjennom mer enn 40 år knyttet hun vennskap med en rekke av samtidens selebriteter, men beholdt hele livet en nær tilknytning til hjembygda Lom.Hun ble født på husmannsplassen Utafor under Nigard Galde i Bøverdalen. 1903 utvandret hun til USA sammen med den tre år eldre søsteren Mari.
Hun var datter av husmann Rolf Olsen Visdalen (1851–1905) og Marit Jonsdatter Slettede (1860–1941). Hun ble gift i 1915 med lege Richard Sloane (10.2.1881–12.4.1916). Andre gang gift i 1920 med hotelleier Lucius Messenger Boomer (22.8.1878–24.6.1947).
I 1988 ble det opprettet et eget museum om henne i Bøverdalen, Lom.
| Jørgine Slettede Boomer (født 18. august 1887 på Lom, død 7. mai 1971 i New York) var en norsk-amerikansk forretningskvinne og gründer, kjent for å ha arbeidet seg opp fra en enkel oppvekst til å bli deleier og ansvarlig for et av verdens mest kjente hoteller, The Waldorf-Astoria Hotel i New York. Som vertinne på luksushotellet gjennom mer enn 40 år knyttet hun vennskap med en rekke av samtidens selebriteter, men beholdt hele livet en nær tilknytning til hjembygda Lom.Hun ble født på husmannsplassen Utafor under Nigard Galde i Bøverdalen. 1903 utvandret hun til USA sammen med den tre år eldre søsteren Mari.
Hun var datter av husmann Rolf Olsen Visdalen (1851–1905) og Marit Jonsdatter Slettede (1860–1941). Hun ble gift i 1915 med lege Richard Sloane (10.2.1881–12.4.1916). Andre gang gift i 1920 med hotelleier Lucius Messenger Boomer (22.8.1878–24.6.1947).
I 1988 ble det opprettet et eget museum om henne i Bøverdalen, Lom.
== Referanser == | Jørgine Slettede Boomer (født 18. august 1887 på Lom, død 7. | 13,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haley_Hudson | 2023-02-04 | Haley Hudson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Haley Hudson (født 14. juni 1986 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle i Freaky Friday.
| Haley Hudson (født 14. juni 1986 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle i Freaky Friday.
== Filmografi ==
2011 Making Change ... Dolla
2010 Look ... Amanda (6 episodes)
2010 Killer by Nature ... Maggie
2009 The Inner Circle ... Rose Brown
2009 Ghost Whisperer ... Scarlett (1 episode)
2009 Ruby & the Rockits ... Molly (1 episode)
2009 The Forgotten ... Punk Girl (1 episode)
2005-2009 Weeds ... Quinn Hodes (3 episodes)
2008 Marley & Me .... Debbie
2008 Terminator: The Sarah Connor Chronicles .... Sydney Fields (1 episode)
2008 Killer Pad .... Morgan
2005-2008 Weeds .... Quinn Hodes (2 episodes)
2006 Sons & Daughters .... Estee (1 episode)
2005 Sweet Pea .... Laura
2003 Freaky Friday .... Peg
2003 Lizzie McGuire .... Clementine (1 episode)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haley Hudson på Internet Movie Database
(sv) Haley Hudson i Svensk Filmdatabas
(da) Haley Hudson på Scope
(fr) Haley Hudson på Allociné
(en) Haley Hudson på AllMovie
(en) Haley Hudson hos The Movie Database | Haley Hudson (født 14. juni 1986 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for sin rolle i Freaky Friday. | 13,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyrtopodion_caspium | 2023-02-04 | Cyrtopodion caspium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Gekkoer', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cyrtopodion caspium er en gekko. Utbredelsen omfatter Russland (Dagestan, utdødd i Kalmykia), Aserbajdsjan, nordlige Iran, sørvestre Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Armenia, og det østlige Georgia. En isolert populasjon forekommer i Ferganadalen.
Nominatunderarten C. c. caspium forekommer i hele utbredelsesområdet, unntatt på øya Vulf i Det kaspiske hav utenfor Baku der den blir erstattet av underarten C. c. insularis.
Dette er den eneste gekkoarten som forekommer i Transkaukasia og nordvestre Iran. Forekomsten i nordvestre Iran like ved grensa til Aserbajdsjan ble nylig oppdaget.
I litteraturen regnes denne arten til mange ulike slekter, Gymnodactylus, Tenuidactylus og Cyrtodactylus. Den blir nå regnet til slekten Cyrtopodion i snever betydning. Ettersom dette slektsnavnet er intetkjønn, skal artsepitetet være caspium.
| Cyrtopodion caspium er en gekko. Utbredelsen omfatter Russland (Dagestan, utdødd i Kalmykia), Aserbajdsjan, nordlige Iran, sørvestre Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Armenia, og det østlige Georgia. En isolert populasjon forekommer i Ferganadalen.
Nominatunderarten C. c. caspium forekommer i hele utbredelsesområdet, unntatt på øya Vulf i Det kaspiske hav utenfor Baku der den blir erstattet av underarten C. c. insularis.
Dette er den eneste gekkoarten som forekommer i Transkaukasia og nordvestre Iran. Forekomsten i nordvestre Iran like ved grensa til Aserbajdsjan ble nylig oppdaget.
I litteraturen regnes denne arten til mange ulike slekter, Gymnodactylus, Tenuidactylus og Cyrtodactylus. Den blir nå regnet til slekten Cyrtopodion i snever betydning. Ettersom dette slektsnavnet er intetkjønn, skal artsepitetet være caspium.
== Litteratur ==
N.B. Ananjeva; m.fl. (2006). The Reptiles of Northern Eurasia: Taxonomic Diversity, Distribution, Conservation Status. Sofia: Pensoft Publishers. s. 35–37. ISBN 978-954-642-269-9. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)
B. Tuniyev m.fl. (2009). «Cyrtopodion caspium». IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.4. Besøkt 19. april 2011.
F. Ahmadzadeh m.fl. (2008). «A preliminary study of the lizard fauna and their habitats in northwestern Iran» (PDF). Asiatic Herpetological Research. 11: 1–9. ISSN 1051-3825.
== Eksterne lenker ==
(en) Cyrtopodion caspium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cyrtopodion caspium hos Reptile Database
(en) Cyrtopodion caspium hos NCBI
(en) Kategori:Tenuidactylus caspius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyrtopodion caspium caspium – detaljert informasjon på Wikispecies
Atlas of amphibians and reptiles in Europe - Cyrtodactylus caspius | }} | 13,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lofstad | 2023-02-04 | Lofstad | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Arendal', 'Kategori:Sider med kart'] | Lofstad er en gård på Tromøy i Arendal kommune.
Gården ligger syd for Kongshavn, og har postadresse 4812 Kongshavn. Navnet er omtalt i 1593, men antagelig mye eldre. Flere skrivemåter har det vært, og den nåværende skrivemåten er fra 1723. Det mest sannsynlige er at det opprinnelige navnet har vært Loptsstadir, fra det islandske mannsnavnet Loptr, ifølge gamle norske gårdsnavn.I 1950 falt det ned en meteoritt på Lofstad. Den veide 0,357 kilo og fikk navnet Tromøymeteoritten.På 2000-tallet har det blitt bygget ut på området, og boligfeltet Lofstadåsen ble til.
| Lofstad er en gård på Tromøy i Arendal kommune.
Gården ligger syd for Kongshavn, og har postadresse 4812 Kongshavn. Navnet er omtalt i 1593, men antagelig mye eldre. Flere skrivemåter har det vært, og den nåværende skrivemåten er fra 1723. Det mest sannsynlige er at det opprinnelige navnet har vært Loptsstadir, fra det islandske mannsnavnet Loptr, ifølge gamle norske gårdsnavn.I 1950 falt det ned en meteoritt på Lofstad. Den veide 0,357 kilo og fikk navnet Tromøymeteoritten.På 2000-tallet har det blitt bygget ut på området, og boligfeltet Lofstadåsen ble til.
== Referanser == | Lofstad er en gård på Tromøy i Arendal kommune. | 13,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microvision | 2023-02-04 | Microvision | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillkonsoller', 'Kategori:Stubber 2016-02'] | For selskapet med samme navn se Microvision Incorporated.Microvision var den første håndholdte spillmaskinen som brukte utskiftbare kassetter. Den ble lansert i november 1979 av Milton Bradley Company.Microvision var ble en moderat suksess men på grunn av få lanserte spill og liten skjerm ble produksjonen avsluttet i 1981.
| For selskapet med samme navn se Microvision Incorporated.Microvision var den første håndholdte spillmaskinen som brukte utskiftbare kassetter. Den ble lansert i november 1979 av Milton Bradley Company.Microvision var ble en moderat suksess men på grunn av få lanserte spill og liten skjerm ble produksjonen avsluttet i 1981.
== Referanser == | [selskapet med samme navn se Microvision Incorporated]. | 13,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Wright | 2023-02-04 | Simon Wright | ['Kategori:AC/DC', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Oldham', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Simon Wright (født 19. juni 1963 i Oldham) er en engelsk trommeslager. Wright har spilt for blant andre Dio (periodene 1989–1991 og 1999–2010) og AC/DC (perioden 1983–1989).
Wright startet sin karriere i 1979 i det lokale bandet Tora Tora. Senere ble han med i Manchester-bandet A II Z, som var et lovende New Wave of British Heavy Metal-band. Etter at A II Z ble oppløst i 1980, ble han med i Tytan som også ble oppløst etter kort tid. Han erstattet i 1983 Phil Rudd som trommeslager i AC/DC, hvor han var med på å spille inn tre album før han i 1989 forlot bandet for å bli med i Dio.
Hans første periode i Dio ble kortvarig, da Ronnie James Dio i 1991 for andre gang ble vokalist i Black Sabbath. Han ble i 1994 med i bandet Rhino Bucket. Wright var tilbake i Dio i 1999 og var medlem av bandet frem til det ble oppløst i og med Ronnie James Dios død i mai 2010. Wright er per høsten 2010 igjen medlem av Rhino Bucket.
| Simon Wright (født 19. juni 1963 i Oldham) er en engelsk trommeslager. Wright har spilt for blant andre Dio (periodene 1989–1991 og 1999–2010) og AC/DC (perioden 1983–1989).
Wright startet sin karriere i 1979 i det lokale bandet Tora Tora. Senere ble han med i Manchester-bandet A II Z, som var et lovende New Wave of British Heavy Metal-band. Etter at A II Z ble oppløst i 1980, ble han med i Tytan som også ble oppløst etter kort tid. Han erstattet i 1983 Phil Rudd som trommeslager i AC/DC, hvor han var med på å spille inn tre album før han i 1989 forlot bandet for å bli med i Dio.
Hans første periode i Dio ble kortvarig, da Ronnie James Dio i 1991 for andre gang ble vokalist i Black Sabbath. Han ble i 1994 med i bandet Rhino Bucket. Wright var tilbake i Dio i 1999 og var medlem av bandet frem til det ble oppløst i og med Ronnie James Dios død i mai 2010. Wright er per høsten 2010 igjen medlem av Rhino Bucket.
== Diskografi ==
Med A II Z
1980 The Witch Of Berkeley (konsertalbum)Med AC/DC
1985 Fly on the Wall (1985)
1986 Who Made Who (1986)
1988 Blow Up Your Video (1988)Med Dio
1990 Lock up the Wolves (1990)
2000 Magica (2000)
2002 Killing the Dragon (2002)
2004 Master of the Moon (2004)Med Rhino Bucket
1994 Pain
2007 Pain & Suffering
2009 The Hardest TownMed andre artister (utvalg)
1996 Worlds Away, John Norum
1999 Chocolate Box, Mogg/Way
2005 Heavy Hitters, Michael Schenker Group
2009 Play My Game, Tim «Ripper» Owens
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Simon Wright – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simon Wright på Internet Movie Database
(en) Simon Wright hos The Movie Database
(en) Simon Wright på Discogs
(en) Simon Wright på MusicBrainz
(en) Simon Wright på Encyclopaedia Metallum
(en) Simon Wright på Songkick
(en) Simon Wright på AllMusic | Simon Wright (født 19. juni 1963 i Oldham) er en engelsk trommeslager. | 13,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_de_Botton | 2023-02-04 | Alain de Botton | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zürich', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveitsiske forfattere'] | Alain de Botton (født 20. desember 1969 i Zürich), men bor nå i London, er en sveitsisk forfatter og TV-produsent.
| Alain de Botton (født 20. desember 1969 i Zürich), men bor nå i London, er en sveitsisk forfatter og TV-produsent.
== Biografi ==
Hans forfedre stammer fra den nå forsvunne byen Boton i Castilla i Spania, og de ble utvist liksom alle andre sefardiske jøder fra landet i 1492 og begav seg til Egypt, der også de Bottons far ble født.
Hans foreldre er Gilbert de Botton, kunstsamler og finansmann som grunnla Global Asset Management, og hans første hustru, Jacqueline Burgauer. De Botton bodde de første åtte årene av sitt liv i Sveits, der han lærte å snakke fransk og tysk. Han gikk seinere på skole i Harrow, der han lærte seg å snakke engelsk. Da han var 12 år flyttet familien til London.
Han fikk sin utdannelse ved Dragon School i Oxford og Harrow School i London. Han studerte historie og filosofi ved Gonville and Caius College, Cambridge (1988–1991), og seinere filosofi ved King's College London (1991–1992).
Botton har en søster, Miel, som er psykolog i Paris.
Han bor nå i Hammersmith i vestre del av London, med sin ektefelle Charlotte, som han giftet seg med 2003. Sammen har de sønnene Samuel og Saul.
== Verk ==
De Botton har skrevet essayer, som refererer både til hans egne erfaringer og ideer som kommet opp ved intervjuer med artister, filosofer og tenkere. Hans bøker er utgitt på 20 språk.
I 1993 debuterte han med romanen, Essays In Love (tittelen er On Love i USA), der han analyserer prosessen ved kjærligheten. Stilen som benytter i boken er uvanlig ettersom han blander elementer fra romaner med refleksjoner og analyser som man vanligvis finner i fagbøker.
Hans virkelige gjennombrudd kom ved publiseringen av hans første fagbok, How Proust Can Change Your Life, 1997. Boken, som er basert på Marcel Prousts liv og hans romanserie På sporet av den tapte tid, er en essayslignende collage av Prousts tanker. Den er en blanding av selvhjelpslitteratur og en analyse av en av de mest omtalte, men uleste bøkene i den vestlige kanon.
Den ble etterfulgt av The Consolations of Philosophy. Tittelen på denne boken refererer til Boethius' Consolation of Philosophy, hvor filosofien opptrer som en allegorisk person for å tilby Boethius trøst før hans forestående henrettelse. I The Consolations of Philosophy, forsøker de Botton å vise hvordan lærdommen til filosofer som Epikuros, Montaigne, Nietzsche, Schopenhauer, Seneca, og Sokrates kan benyttes på det moderne livets hverdagssorger, som for eksempel at man kjenner seg mislikt, følelsen av utilstrekkelighet, finansielle bekymringer, brustent hjerte, og andre generelle problemer som fremkaller lidelse. Grunntanken er at filosofien kan ha en funksjon bare om den kan forandre, eller snarere forbedre, menneskenes tilværelse. Boken har blitt både hyllet og kritisert for sin terapeutiske syn på filosofi.
De Botton vendte tilbake etter det til en mer lyrisk stil. I The Art of Travel, tar han opp reisens psykologi: hvordan vi forestiller oss plasser innen vi har sett dem, hvordan vi husker vakre ting, hva som skjer med oss når vi opplever ørkener, eller bor på hotell, eller reiser ut på landet.
I Status Anxiety, undersøker han vår angst om hva andre mener om oss; om vi blir dømt til å ha suksess eller mislykkes, til vinnere eller tapere.
De Bottons bok, The Architecture of Happiness, behandler skjønnheten i arkitekturen, og hvordan den er relatert til vårt velbefinnende og generelle tilfredshet på ett individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Han beskriver hvordan arkitekturen påvirker oss i hverdagen, selv om vi sjelden legger merke til den. Boken tar også opp hvordan menneskelige karakterdrag reflekteres i arkitekturen.
== Bibliografi ==
== Filmografi ==
=== TV serier ===
Philosophy: A Guide To Happiness (baserad på «The Consolations of Philosophy»)Socrates on Self-Confidence
Epicurus on Happiness
Seneca on Anger
Montaigne on Self-Esteem
Schopenhauer on Love
Nietzsche on HardshipStatus Anxiety
The Perfect Home (basert på The Architecture of Happiness)
== Kilder ==
Bonniers författarlexikon över utländsk litteratur ISBN 91-0-057321-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alain de Botton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alain de Botton på Internet Movie Database
(en) Alain de Botton hos The Movie Database
(de) Verk av og om Alain de Botton i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Mikael Askergren om Alain de Bottons «Lyckans arkitektur»
Forfatterprofil hos forlaget S. Fischer Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Alain de Botton: Erotik vs. Vernunft. Die destruktive Macht der Internet-Pornografie. Essay på Welt Online 25. januar 2012. | Alain de Botton (født 20. desember 1969 i Zürich), men bor nå i London, er en sveitsisk forfatter og TV-produsent. | 13,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_b%C3%B8lgen_ved_Kanagawa | 2023-02-04 | Den store bølgen ved Kanagawa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grafikk', 'Kategori:Japansk kunst', 'Kategori:Kunst og kultur i 1832', 'Kategori:Kunststubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Den store bølgen ved Kanagawa (japansk (kanji): 神奈川沖浪裏, hepburn: Kanagawa-oki Nami Ura) er et tresnitt som ble fremstilt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (葛飾北斎, 1760–1849).
Verket ble publisert i 1832 som det første i Hokusais serie Trettiseks utsyn mot Fuji-fjellet, er det mest kjente i serien, og også muligens det mest berømte japanske kunstverket overhodet. Bildet viser en enorm bølge som truer båter nær det japanske prefekturet Kanagawa. I likhet med alle de andre bildene i serien vises fjellet Fuji-san (også kjent som Fujiyama). Kopier av bildet henger i flere museer verden over, blant annet i Metropolitan Museum of Art i New York og i Claude Monets hus i Frankrike.
| Den store bølgen ved Kanagawa (japansk (kanji): 神奈川沖浪裏, hepburn: Kanagawa-oki Nami Ura) er et tresnitt som ble fremstilt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (葛飾北斎, 1760–1849).
Verket ble publisert i 1832 som det første i Hokusais serie Trettiseks utsyn mot Fuji-fjellet, er det mest kjente i serien, og også muligens det mest berømte japanske kunstverket overhodet. Bildet viser en enorm bølge som truer båter nær det japanske prefekturet Kanagawa. I likhet med alle de andre bildene i serien vises fjellet Fuji-san (også kjent som Fujiyama). Kopier av bildet henger i flere museer verden over, blant annet i Metropolitan Museum of Art i New York og i Claude Monets hus i Frankrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Akademisk nettside relatert til bildet | Den store bølgen ved Kanagawa (japansk (kanji): 神奈川沖浪裏, hepburn: Kanagawa-oki Nami Ura) er et tresnitt som ble fremstilt av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai (葛飾北斎, 1760–1849). | 13,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yelang | 2023-02-04 | Yelang | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guizhous historie', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Historiske stater'] | Yelang (kinesisk: 夜郎; pinyin: Yèláng) var i den kinesiske oldtid et mindre kongedømme i det som i dag er provinsen Guizhou.
Riket er kjent for sin konge som innbilte seg at hans rike var det største i hele verden. Han spurte en utsending fra Han-dynastiet: «Så hva er størst, Yelang eller Han?». Dette er blitt til et kinesisk ordtak: «Yelang tenker for stort om seg selv» (夜郎自大, Yèláng zì dà).
Yelang lå i den sørvestlige utkant av Han-dynastiets interesseområde. Dynastiets handelsinteresser i området var ikke stor, skjønt rundt år 135 forsøkte man å utforske mulige handelsveier der. De viste seg ikke som særlig lukrative. Han-dynastiet etablerte noen kommanderier i dets nærhet, og tildelte kongene av Yelang og av Dian høye titler. Men kinesernes kontakt med området forble episodisk og overflatisk.
| Yelang (kinesisk: 夜郎; pinyin: Yèláng) var i den kinesiske oldtid et mindre kongedømme i det som i dag er provinsen Guizhou.
Riket er kjent for sin konge som innbilte seg at hans rike var det største i hele verden. Han spurte en utsending fra Han-dynastiet: «Så hva er størst, Yelang eller Han?». Dette er blitt til et kinesisk ordtak: «Yelang tenker for stort om seg selv» (夜郎自大, Yèláng zì dà).
Yelang lå i den sørvestlige utkant av Han-dynastiets interesseområde. Dynastiets handelsinteresser i området var ikke stor, skjønt rundt år 135 forsøkte man å utforske mulige handelsveier der. De viste seg ikke som særlig lukrative. Han-dynastiet etablerte noen kommanderier i dets nærhet, og tildelte kongene av Yelang og av Dian høye titler. Men kinesernes kontakt med området forble episodisk og overflatisk.
== Litteratur ==
Yü Ying-shih: «Han Foreign Relations», i The Cambridge History of China, Vol. I: The Ch'in and Han Empires, 221 B.C. – A.D. 220, Cambridge: Cambridge University Press, 1986, s. 446-460 | Yelang (kinesisk: 夜郎; pinyin: Yèláng) var i den kinesiske oldtid et mindre kongedømme i det som i dag er provinsen Guizhou. | 13,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_I_av_Bretagne | 2023-02-04 | Arthur I av Bretagne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1203', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1187', 'Kategori:Grever av Anjou', 'Kategori:Hertuger av Bretagne', 'Kategori:Huset Plantagenet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arthur I av Bretagne (født 29. mars 1187, død 3. april 1203) var hertug av Bretagne mellom 1194 og 1203. Han var den posthume sønnen til Geoffrey II, hertug av Bretagne (død 1186) og Constance, hertuginne av Bretagne. I 1191 ble han utpekt som arving til Englands trone av Rikard Løvehjerte. Hensikten var at Arthur skulle etterfølge Rikard, foretrukket framfor Rikards yngre bror Johan uten land.
| Arthur I av Bretagne (født 29. mars 1187, død 3. april 1203) var hertug av Bretagne mellom 1194 og 1203. Han var den posthume sønnen til Geoffrey II, hertug av Bretagne (død 1186) og Constance, hertuginne av Bretagne. I 1191 ble han utpekt som arving til Englands trone av Rikard Løvehjerte. Hensikten var at Arthur skulle etterfølge Rikard, foretrukket framfor Rikards yngre bror Johan uten land.
== Tidlig liv ==
Da Rikard I av England, kalt Løvehjerte, var på det tredje korstog fremmet Constance større uavhengighet for Bretagne og i 1196 fikk hun proklamert unge Arthur som hertug til tross for at han var kun syv år gammel.
Da Rikard I døde i 1199 tok hans bror Johan øyeblikkelig Englands trone, men store deler av den franske adelen nektet å anerkjenne ham som konge. De foretrakk Arhur som erklærte seg selv som vasall til kong Filip II August av Frankrike, således avsverget han sitt vasallforhold til Johan. Det var tilstrekkelig provokasjon for kong Johan som invaderte Frankrike i 1202.
== Arthurs fangenskap ==
Filip II August anerkjente Arhurs rett til Bretagne, Anjou, Maine og Poitou, men ved traktaten i Le Goulet i mai 1200 aksepterte Filip II August kong Johan som arving etter dennes bror Rikard I og som konge av England. Franskekongen forrådte da sin støtte til Arhurs krav på den engelske trone.
Den 31. juli 1202 ble Arthur overrasket av Johans hær mens han beleiret Mirebeau hvor han holdt sin bestemor, og Johans mor,Eleanora av Aquitaine, som gissel. Han ble tatt til fange av Johans baroner og fengslet i Falaise i Normandie, voktet av Hubert de Burgh. På samme tid ble også hans søster Eleanora av Bretagne tatt til fange, deretter fengslet i festningen Corfe Castle i Dorset. Det påfølgende året ble Arthur fraktet til Rouen av William de Braose, og deretter forsvant han uten et spor i april 1203.
== Forsvinning ==
Gåten ved Arthurs forsvinning ga opphav til flere historier. En redegjørelse var at hans fangeholdere fryktet å skade ham, og han ble deretter myrdet av Johan selv, og at hans lik ble kastet i Seine. Margam-annalene ga følgende fortelling ved Arthurs død:
«Etter at kong Johan hadde tatt Arthur til fange og holdt ham i live i et fengsel for en lengre tid i festningen i Rouen, etter middagen etter torsdag før påske, da han var full og besatt av djevelen (ebrius et daemonio plenus), drepte han ham med egen hånd, og bant en stor stein til liket og kastet det i Seine. Det ble oppdaget av en fisker (som fikk det) i sitt nett, og det ble dratt til elvebredden og gjenkjent. Det ble tatt med for en hemmelig begravelse i frykt for tyrannen ved priorinnekloster Bec (som ) ble kalt for Notre Dame de Pres.»William de Braose steg i Johans gunst etter at Arthur var forsvunnet, mottok nye land og titler i grenseområdene til Wales, så mye at han ble opplagt mistenkt for deltagelse, og faktisk mange år senere, etter en konflikt med kong Johan, skal hans hustru, Maud de Braose, personlig og direkte anklaget kongen for å ha myrdet Arthur. Det førte til at Maud sammen med hennes eldste sønn, også kalt William, ble fengslet og sultet til døde i Windsor Castle. William de Braose flyktet til Frankrike hvor han etter sigende skal ha utgitt en redegjørelse om hva som hadde skjedd med Arthur, men ingen kopi av dette har blitt funnet. Han var da 16 år gammel.
== Ettermæle ==
=== I litteraturen ===
Arthurs død var et sentralt ingrediens i William Shakespeares historiske stykke Kong Johan hvor Arthur er portrettert som et barn hvis uskyld overtaler Hubert de Burgh fra å begå det mord som er kommandert av kong Johan. Imidlertid dør Arhur etter å ha hoppet fra sitt fangenskap i et forsøk på flukt.
På 1800-tallet skrev den bretonske poeten Auguste Brizeux om Arthur i diktet La chasse du Prince Arthur.
Han er også en hovedskikkelse i den alternative historiske romanen av den eksentriske engelske forfatteren Frederick Rolfe («Baron Corvo») kalt Hubert's Arthur, posthumt utgitt av A. J. A. Symons i 1935. Romanen er presentert som en lengre fortelling om den aldrende Hubert de Burgh som er antatt å ha berget Arthurs liv og fulgt ham på et korstog til Det hellige land hvor han blir konge av Jerusalem før han til slutt kommer tilbake til England, beseirer kong Johan og dreper hans sønn Henrik Plantagenet (den historiske Henrik III av England) i nærkamp. Resten av boken forteller om det vidløftige regimet til kong Arthur, hans nederlag for baronene under Simon de Montfort, og til sist hans mirakuløse død. Av alle romanene til Rolfe er denne den eneste som aldri har blitt trykket på nytt, uten tvil på grunn av den sterke antisemittisme som trekker på mytene om kristne gutter myrdet av jøder som Lille sankt Hugh av Lincoln.
I romanen Saving Grace av Julie Garwood finner heltinnen dokumenter som angår Arhurs mord, begått på ordre av kong Johan av to av kongens baroner. Hun er gift med en skotsk godseier, Gabriel MacBain, for å unnslippe England, men blir plaget av begge baronene, og den engelske fraksjonen som håper på å velte kong Johan; begge partier usikre på hvor mye hun vet.
=== I musikken ===
I 1912 komponerte den bretonske komponisten Joseph-Guy Ropartz et symfonisk dikt, La Chasse du Prince Arthur («Prins Arthurs jakt») etter et dikt av Brizeux. Det bretonske folkrock-gruppa Tri Yann har også laget en sang om Arthurs liv.
== Slektsforhold ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Legge, M. Dominica: «William the Marshal and Arthur of Brittany», Historical Research, volume 55 (1982)
Powicke, F. M.: «King John and Arthur of Brittany», The English Historical Review, volume 24 (October 1909), ss. 659-674
Tudor Place | thumb| | 13,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terence_Trent_D%E2%80%99Arby | 2023-02-04 | Terence Trent D’Arby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sananda Francesco Maitreya (født Terence Trent Howard 15. mars 1962 på Manhattan, New York) bedre kjent under sitt tidligere artistnavn Terence Trent D'Arby, er en amerikansk singer-songwriter. Han spiller også flere musikkinstrumenter, og produserer sine egne musikkalbum.
Han ga ut debutalbumet Introducing the Hardline According to Terence Trent D'Arby 13. juli 1987, som ble den best kjente og mest suksessfulle utgivelsen. Albumet solgte over en million eksemplarer på de tre første dagene etter utgivelsen. Albumet ga singlene If You Let Me Stay, Wishing Well, Dance Little Sister, og Sign Your Name, som alle ble hits. Totalsalget på albumet ble over 12 millioner eksemplarer. Maitreya mottok en Grammy Award for «Best R&B Vocal Performance» for albumet. Oppfølgeralbumet Neither Fish Nor Flesh: A Soundtrack of Love, Faith, Hope & Destruction fra 1989, solgte over to millioner eksemplarer.Han skiftet navn offisielt til Sananda Maitreya 4. oktober 2001.
| Sananda Francesco Maitreya (født Terence Trent Howard 15. mars 1962 på Manhattan, New York) bedre kjent under sitt tidligere artistnavn Terence Trent D'Arby, er en amerikansk singer-songwriter. Han spiller også flere musikkinstrumenter, og produserer sine egne musikkalbum.
Han ga ut debutalbumet Introducing the Hardline According to Terence Trent D'Arby 13. juli 1987, som ble den best kjente og mest suksessfulle utgivelsen. Albumet solgte over en million eksemplarer på de tre første dagene etter utgivelsen. Albumet ga singlene If You Let Me Stay, Wishing Well, Dance Little Sister, og Sign Your Name, som alle ble hits. Totalsalget på albumet ble over 12 millioner eksemplarer. Maitreya mottok en Grammy Award for «Best R&B Vocal Performance» for albumet. Oppfølgeralbumet Neither Fish Nor Flesh: A Soundtrack of Love, Faith, Hope & Destruction fra 1989, solgte over to millioner eksemplarer.Han skiftet navn offisielt til Sananda Maitreya 4. oktober 2001.
== Diskografi ==
1987 – Introducing the Hardline According to Terence Trent D'Arby
1989 – Terence Trent D'Arby's Neither Fish Nor Flesh (A Soundtrack of Love, Faith, Hope & Destruction)
1993 – Terence Trent D'Arby's Symphony or Damn* (*Exploring the Tension Inside the Sweetness)
1995 - Terence Trent D'Arby's Vibrator
2001 – Wildcard! (utgitt på nytt i 2002 som Terence Trent D'Arby's Wildcard! – The Jokers' Edition)
2005 – Angels & Vampires – Volume I (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
2006 – Angels & Vampires – Volume II (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
2009 – Nigor Mortis (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
2011 – The Sphinx (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
2013 – Return to Zooathalon (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
2015 – The Rise Of The Zugebrian Time Lords (kun tilgjengelig via nettbutikken hans)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Terence Trent D'Arby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Terence Trent D'Arby på Internet Movie Database
(en) Terence Trent D'Arby hos The Movie Database
(en) Terence Trent D'Arby hos Behind The Voice Actors
(en) Terence Trent D'Arby på Apple Music
(en) Terence Trent D'Arby på Discogs
(en) Terence Trent D'Arby på Discogs
(en) Terence Trent D'Arby på MusicBrainz
(en) Terence Trent D'Arby på MusicBrainz
(en) Terence Trent D'Arby på Spotify
(en) Terence Trent D'Arby på Songkick
(en) Terence Trent D'Arby på Last.fm
(en) Terence Trent D'Arby på AllMusic
Terence Trent D'Arby på Facebook
Terence Trent D'Arby på YouTube
Terence Trent D'Arby på Myspace | Sananda Francesco Maitreya (født Terence Trent Howard 15. mars 1962 på Manhattan, New York) bedre kjent under sitt tidligere artistnavn Terence Trent D'Arby, er en amerikansk singer-songwriter. | 13,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkias_Grand_Prix_2009 | 2023-02-04 | Tyrkias Grand Prix 2009 | ['Kategori:2009 i Europa', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2009', 'Kategori:Tyrkias Grand Prix'] | Tyrkias Grand Prix 2009 var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 7. juni på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia.
Felipe Massa hadde vunnet de tre siste løpene i Tyrkia (2006, 2007, 2008), kun hans lagkamerat Kimi Räikkönen har også vunnet i Tyrkia i (2005), men da hos McLaren.
| Tyrkias Grand Prix 2009 var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2009. Det ble arrangert 7. juni på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia.
Felipe Massa hadde vunnet de tre siste løpene i Tyrkia (2006, 2007, 2008), kun hans lagkamerat Kimi Räikkönen har også vunnet i Tyrkia i (2005), men da hos McLaren.
== Rapport ==
Kvalifiseringen ble vunnet av Sebastian Vettel foran Jenson Button og Rubens Barrichello. Regjerende verdensmester Lewis Hamilton ble slått ut i den første kvalifiserinsrunden.
I selve racet klarte ikke Vettel å beholde ledelsen, men falt ned til en tredjeplass, bak lagkamerat Mark Webber, og løpets vinner Jenson Button. Barrichello som startet på tredjeplass, måtte gi seg elleve runder før slutt. Nico Rosberg klatret fire plasser fra kvalifiseringen, og endte på en femteplass bak Jarno Trulli. Timo Glock var den sjåføren som klatret flest plasser, da han kjørte seg opp fra en 13.-plass fra kvalifiseringen til en åttendeplass og siste poeng, bare 0,7 sekunder bak polske Robert Kubica.
== Klassifisering ==
=== Kvalifisering ===
Biler som bruker KERS er markert med *
=== Løpet ===
Biler som bruker KERS er markert med *
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2009 Turkish Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tyrkia | 13,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsakhiagijn_Elbegdorzj | 2023-02-04 | Tsakhiagijn Elbegdorzj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongolias presidenter', 'Kategori:Personer fra Chowd aimag', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tsakhiagijn Elbegdorzj (mongolsk: Цахиагийн Элбэгдорж, født 30. mars 1963) er en mongolsk politiker fra Det demokratiske parti og Mongolias president. Han ble valgt 24. mai 2009 og gjenvalgt 26. juni 2013. Han er den første presidenten i Mongolia som aldri har vært medlem av Det mongolske folkets revolusjonære parti. Elbegdorzj var en av lederne av den fredelige demokratiske revolusjonen i 1990, som avsluttet nesten 65 års kommuniststyre.
| Tsakhiagijn Elbegdorzj (mongolsk: Цахиагийн Элбэгдорж, født 30. mars 1963) er en mongolsk politiker fra Det demokratiske parti og Mongolias president. Han ble valgt 24. mai 2009 og gjenvalgt 26. juni 2013. Han er den første presidenten i Mongolia som aldri har vært medlem av Det mongolske folkets revolusjonære parti. Elbegdorzj var en av lederne av den fredelige demokratiske revolusjonen i 1990, som avsluttet nesten 65 års kommuniststyre.
== Referanser == | Tsakhiagijn Elbegdorzj (mongolsk: Цахиагийн Элбэгдорж, født 30. mars 1963) er en mongolsk politiker fra Det demokratiske parti og Mongolias president. | 13,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skriver-prisen | 2023-02-04 | Skriver-prisen | ['Kategori:1995 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1995'] | Skriver-prisen er en dansk pris oppkalt etter forfatteren Esther Skriver, som var den første, som mottok prisen. Dette skjedde i november 1995. Prisen deles ut av det danske undervisningsdepartementet. Den kalles også Undervisningsministeriets læse-let-pris og er på DK 10 000.
Skriver-prisen har til formål å hedre en særlig bemerkelsesverdig innsats for dansk litteratur, som tilgodeser leservennlighet ut fra språklig, innholdsmessig og grafisk tilgjengelighet, så verket både har litterære og pedagogiske kvaliteter. Det gjelder litteratur, som er skrevet for lesesvake barn, unge eller voksne.
| Skriver-prisen er en dansk pris oppkalt etter forfatteren Esther Skriver, som var den første, som mottok prisen. Dette skjedde i november 1995. Prisen deles ut av det danske undervisningsdepartementet. Den kalles også Undervisningsministeriets læse-let-pris og er på DK 10 000.
Skriver-prisen har til formål å hedre en særlig bemerkelsesverdig innsats for dansk litteratur, som tilgodeser leservennlighet ut fra språklig, innholdsmessig og grafisk tilgjengelighet, så verket både har litterære og pedagogiske kvaliteter. Det gjelder litteratur, som er skrevet for lesesvake barn, unge eller voksne.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
«Tidligere vindere / Skriverprisen» (dansk). Børne- og Undervisningsministeriet. Besøkt 7. oktober 2020.
Skriverprisen hos litteraturpriser.dk | Skriver-prisen er en dansk pris oppkalt etter forfatteren Esther Skriver, som var den første, som mottok prisen. Dette skjedde i november 1995. | 13,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miguel_Torres_G%C3%B3mez | 2023-02-04 | Miguel Torres Gómez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Getafe CF', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid Castilla', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Miguel Torres Gómez (født 28. januar 1986) er en spansk tidligere fotballspiller.
Gómez har spilt fotball siden 12-årsalderen som midtstopper og back i Real Madrid C og i Real Madrid B. Han tok steget opp til a-laget i juli 2007, og har siden spilt over 40 kamper for klubben. Gómez har også spilt flere kamper for Spanias U21-landslag.
Torres seniordebuterte mot Écija Balompié i Copa del Rey den 25. oktober 2006, da lagets ordinære forsvarerne Fabio Cannavaro, Cicinho og Míchel Salgado var ute med skader. Han spilte også i bortekampen mot samme lag da han kom inn som innbytter for Sergio Ramos. Ligadebuten kom mot Real Zaragoza da han fikk spille hele kampen.
Under sesongen 2008/2009 har Torres fått mindre spilletid på grunn av at Real skaffet seg den argentinske venstrebacken Gabriel Heinze fra Manchester United.
| Miguel Torres Gómez (født 28. januar 1986) er en spansk tidligere fotballspiller.
Gómez har spilt fotball siden 12-årsalderen som midtstopper og back i Real Madrid C og i Real Madrid B. Han tok steget opp til a-laget i juli 2007, og har siden spilt over 40 kamper for klubben. Gómez har også spilt flere kamper for Spanias U21-landslag.
Torres seniordebuterte mot Écija Balompié i Copa del Rey den 25. oktober 2006, da lagets ordinære forsvarerne Fabio Cannavaro, Cicinho og Míchel Salgado var ute med skader. Han spilte også i bortekampen mot samme lag da han kom inn som innbytter for Sergio Ramos. Ligadebuten kom mot Real Zaragoza da han fikk spille hele kampen.
Under sesongen 2008/2009 har Torres fått mindre spilletid på grunn av at Real skaffet seg den argentinske venstrebacken Gabriel Heinze fra Manchester United.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miguel Torres Gómez – UEFA
(en) Miguel Torres Gómez – Transfermarkt
(en) Miguel Torres Gómez – WorldFootball.net
(en) Miguel Torres Gómez – Soccerbase.com
(en) Miguel Torres Gómez – FootballDatabase.eu
(en) Miguel Torres Gómez – Soccerway
(en) Miguel Torres Gómez – FBref
(es) Miguel Torres Gómez – as.com
Spillerstatistik Web Oficial de la Liga de Fútbol Profesional
Icke-officiell webbplats www.migueltorres.wetpaint.com | | fødtsted = Madrid | 13,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteraturkritikernes_Lav | 2023-02-04 | Litteraturkritikernes Lav | ['Kategori:1966 i Danmark', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Etableringer i 1966', 'Kategori:Interesseorganisasjoner'] | Litteraturkritikernes Lav (Litteraturkritikernes Laug) er en dansk forening av litteraturkritikere, som har en fast tilknytning til dansk trykt eller elektronisk presse. Lauget ble stiftet 3. mars 1966.
Det er foreningens formål «... å representere danske litteraturkritikere og ivareta deres interesser».
Laugets fremste oppgave er den årlige utdelingen av de to litteraturprisene Kritikerprisen og Georg Brandes-Prisen.
Kritikerprisen ble opprinnelig innstiftet av Forlæggerforeningen i 1957, men utpekingen av prismottakere ble fra 1971 overdradd til Litteraturkritikernes Lav. Den årlige prismottakeren finnes etter en uravstemning blant foreningens medlemmer. Prisen deles ut ifølge de nåværende regler «... for et verk, som er utkommet siden siste prisutdeling og hvis litterære kvalitet, gjør det fortjent til større offentlig oppmerksomhet» og «... for et verk, som i seg selv eller som ledd i et forfatterskap gjør seg fortjent til Kritikerprisen».
Georg Brandes-Prisen er grunnlagt av lauget selv i 1969. Prisen deles ut av et nedsatt utvalg og gitt «... til fremhevelse av et verk innen for dansk litteraturkritikk og -forskning».
| Litteraturkritikernes Lav (Litteraturkritikernes Laug) er en dansk forening av litteraturkritikere, som har en fast tilknytning til dansk trykt eller elektronisk presse. Lauget ble stiftet 3. mars 1966.
Det er foreningens formål «... å representere danske litteraturkritikere og ivareta deres interesser».
Laugets fremste oppgave er den årlige utdelingen av de to litteraturprisene Kritikerprisen og Georg Brandes-Prisen.
Kritikerprisen ble opprinnelig innstiftet av Forlæggerforeningen i 1957, men utpekingen av prismottakere ble fra 1971 overdradd til Litteraturkritikernes Lav. Den årlige prismottakeren finnes etter en uravstemning blant foreningens medlemmer. Prisen deles ut ifølge de nåværende regler «... for et verk, som er utkommet siden siste prisutdeling og hvis litterære kvalitet, gjør det fortjent til større offentlig oppmerksomhet» og «... for et verk, som i seg selv eller som ledd i et forfatterskap gjør seg fortjent til Kritikerprisen».
Georg Brandes-Prisen er grunnlagt av lauget selv i 1969. Prisen deles ut av et nedsatt utvalg og gitt «... til fremhevelse av et verk innen for dansk litteraturkritikk og -forskning».
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Litteraturkritikernes Lav (Litteraturkritikernes Laug) er en dansk forening av litteraturkritikere, som har en fast tilknytning til dansk trykt eller elektronisk presse. Lauget ble stiftet 3. | 13,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sola_i_ryggen | 2023-02-04 | Sola i ryggen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02', 'Kategori:Too Far Gone-album'] | Sola i ryggen er det sjette studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone.
Albumet kom ut i 2009.
| Sola i ryggen er det sjette studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone.
Albumet kom ut i 2009.
== Sporliste ==
«Sola i ryggen» (Ola Buan Øien)
«Söta bror» (Børge Rømma/Ola Buan Øien)
«Din vei» (Thomas Henriksen/Ola Buan Øien/Roar Øien)
«Greit nok» (Ola Buan Øien/Roar Øien)
«Jostradamus» (Ola Buan Øien)
«Såmmårvalsen» (Børge Rømma/Roar Øien)
«Det lokte skit» (Børge Rømma/Roar Øien)
«Kjærlighet i lufta» (Børge Rømma/Ola Buan Øien)
«Et siste åndedrag» (Børge Rømma)
«Det har far min sagt» (Børge Rømma/Ola Buan Øien)
«Bærre din» (Thomas Henriksen/Børge Rømma/Ola Buan Øien)
«Stå sammen» (Ola Buan Øien)
«Kæm e du» (Magne Kollstrøm/Børge Rømma/Roar Øien)
== Medvirkende ==
=== Too Far Gone ===
Børge Rømma - sang, gitarer, banjo, kor, låtskriver
Roar Øien - steelgitar, dobro, trekkspill, kor, låtskriver
Ola Buan Øien - gitarer, mandolin, dobro, banjo, kor, låtskriver
Magne Kollstrøm - bassgitarer, kor, låtskriver
Anders Stensås - trommer
=== Andre medvirkende ===
Billy Gibson - munnspill på Kjærlighet i lufta
Paul Gelsomine - banjo på Greit nok
Rolf Hoff Baltzersen - kontrabass på Stå sammen
Thomas Henriksen - tangenter, perkusjon, låtskriver, produsent
Fred Zakariassen - Co-tekniker
Magnus Børmark - Co-tekniker
Björn Engelmann - mastring
Arild Hansen - foto
Rune Nordal - tekniker
Ronny Wikmark - tekniker | Sola i ryggen er det sjette studioalbumet av den trønderske countryrockegruppa Too Far Gone. | 13,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orla-prisen | 2023-02-04 | Orla-prisen | ['Kategori:2005 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks Radio', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 2005', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005'] | Orla-prisen er en dansk litteraturpris for barne- og ungdomsbøker oppkalt etter hovedpersonen i Ole Lund Kirkegaards barnebok Orla Frøsnapper. Prisen ble utdelt første gang i 2005 og gis til årets beste utgivelser innenfor en rekke kategorier på bakgrunn av en internettavstemming for barn og unge. Inntil 2007 kunne man innenfor hver kategori stemme blant årets ti mestselgende utgivelser. Fra 2008 kunne der stemmes over seks titler i hver kategori, nominert av både barn og voksne og ut fra utlånsstatistikker fra biblioteker. Vinnerne finnes av barnejuryer i alle fire kategorier.
Bak prisen står Danmarks Radios Barne- & Ungdomsavdeling og kampanjen Læselyst, som gjennomføres av det danske Kulturdepartementet, Undervisningsdepartementet og Departementet for Familie- og Forbrukersaker. Dessuten deltar Forlæggerforeningen, Den danske Boghandlerforening, Danmarks Skolebibliotekarer, Bibliotekarforbundet og nettstedene Boggnasker.dk og Spørg Olivia.
| Orla-prisen er en dansk litteraturpris for barne- og ungdomsbøker oppkalt etter hovedpersonen i Ole Lund Kirkegaards barnebok Orla Frøsnapper. Prisen ble utdelt første gang i 2005 og gis til årets beste utgivelser innenfor en rekke kategorier på bakgrunn av en internettavstemming for barn og unge. Inntil 2007 kunne man innenfor hver kategori stemme blant årets ti mestselgende utgivelser. Fra 2008 kunne der stemmes over seks titler i hver kategori, nominert av både barn og voksne og ut fra utlånsstatistikker fra biblioteker. Vinnerne finnes av barnejuryer i alle fire kategorier.
Bak prisen står Danmarks Radios Barne- & Ungdomsavdeling og kampanjen Læselyst, som gjennomføres av det danske Kulturdepartementet, Undervisningsdepartementet og Departementet for Familie- og Forbrukersaker. Dessuten deltar Forlæggerforeningen, Den danske Boghandlerforening, Danmarks Skolebibliotekarer, Bibliotekarforbundet og nettstedene Boggnasker.dk og Spørg Olivia.
== Mottakere ==
=== 2013 ===
Jørn Jensen: Hvor er Laura?
=== 2012 ===
Lene Kaaberbøl: Vildheks. Bind 1: Ildprøven
=== 2011 ===
Ikke utdelt
=== 2010 ===
Beste billedbok: Anders Morgenthaler: Carsten & Gittes Bedste Historier
Beste barnebok: Mette Finderup: Emmy – den fedeste sommer, or not!
Beste fagbok: Jan Kjær: Taynikma – tegneskole
Beste fantasybok: Sascha Christensen: Den Ydmyge Amulet
=== 2009 ===
Beste billedbok: Elin Bing (Forfatter) & Dina Gellert: (Tegner) Bamses allergo'este bok
Beste barnebok: Tulle Sigbrand: Olivia
Beste ungdomsbok: Anders Johansen: Stjerneskælv
Beste fantasybok: Kenneth Bøgh Andersen: Dødens terning
=== 2008 ===
Beste billedbok: Jakob Martin Strid: Min mormors gebis
Beste barnebok: Manu Sareen: Iqbal Farooq og den sorte pjerrot
Beste ungdomsbok: Sanne Munk Jensen: En dag skinner solen også på en hunds røv
Beste tegneserie: Peter Madsen & Henning Kure: Valhalla, Muren
=== 2007 ===
Beste billedbok: Jens Vilstrup & Claus Riis: Duen Didrik – i dronningens tjeneste
Beste barnebok: Lene Kaaberbøl: Skyggeporten
Beste ungdomsbok: Dennis Jürgensen: Den gyldne by
Beste tegneserie: Merlin P. Mann & Jan Kjær: Taynikma – Skyggeskoven
=== 2006 ===
Beste billedbok: Flemming Quist Møller: Cykelmyggen og Dansemyggen
Beste barnebok: Kenneth Bøgh Andersen: Djævelens lærling
Beste ungdomsbok: Josefine Ottesen: Dæmonernes hvisken
Beste tegneserie: Albert Uderzo: Asterix – Da himlen faldt ned om ørerne!
=== 2005 ===
Beste billedbok: Katrine Hauch-Fausbøll (forfatter) & Sussi Bech (tegner): Kaj & Andrea – Hurra vi skal i skole
Beste barnebok: Dennis Jürgensen: Sagen om det blodige vampyrtrick
Beste ungdomsbok: Kenneth Bøgh Andersen: Himmelherren: Drengen med de violette øjne
Beste tegneserie: Don Rosa, Walt Disney Company: Hall of Fame
== Eksterne lenker ==
Orla Prisen | __TOC__ | 13,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruralis | 2023-02-04 | Ruralis | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningsinstitutter i Norge', 'Kategori:Norsk forskning', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosiologi'] | Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et nasjonalt forskningssenter som gir fakta, analyser, ideer og ny kunnskap om utviklingen i Bygde-Norge. Senteret ble opprettet i 1982, og het frem til 2017 Norsk senter for bygdeforskning. Det er en selvstendig forskningsstiftelse og har en bred samfunnsvitenskapelig kompetanse knyttet til flerfaglige bygdestudier. Senteret har lokaler på NTNUs universitetsområde på Dragvoll i Trondheim og et avdelingskontor i Oslo..
| Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et nasjonalt forskningssenter som gir fakta, analyser, ideer og ny kunnskap om utviklingen i Bygde-Norge. Senteret ble opprettet i 1982, og het frem til 2017 Norsk senter for bygdeforskning. Det er en selvstendig forskningsstiftelse og har en bred samfunnsvitenskapelig kompetanse knyttet til flerfaglige bygdestudier. Senteret har lokaler på NTNUs universitetsområde på Dragvoll i Trondheim og et avdelingskontor i Oslo..
== Bakgrunn ==
Det var professor Reidar Almås som i 1982 opprettet senteret. Almås var i mange år ansatt som senterets leder. Etter at han ble pensjonist har han vært rådgiver ved senteret.
== Virksomhet ==
Ruralis er et av de ledende bygdesosiologiske fagmiljøene i Europa og instituttet er tilknyttet International Rural Sociology Association (IRSA), som er den internasjonale bygdesosiologiorganisasjonen.
Bygdeforskerne jobber med samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige spørsmål, særlig innenfor følgende tema:
Lokalsamfunn i bygd og by
Ressursforvaltning
Næringsutvikling
Kommune og region – samhandling bygd og by
== Styre ==
Senterets styre er satt sammen av medlemmer oppnevnt av Norges forskningsråd, NTNU, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke samt egne ansatte.
== Ansatte ==
Per 2022 er Svein Frisvoll direktør for Ruralis. Senteret har i tillegg rundt 30 vitenskapelig ansatte med bakgrunn i sosiologi, statsvitenskap, geografi, sosialantropologi, agronomi, helsefag, bedriftsøkonomi og fiskerifag.
== Økonomi ==
Driften finansieres av Norges forskningsråd, offentlig forvaltning, aktører i næringslivet, ulike organisasjoner og flere internasjonale kilder som EU og Nordisk ministerråd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ruralis Arkivert 9. februar 2007 hos Wayback Machine. | Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et nasjonalt forskningssenter som gir fakta, analyser, ideer og ny kunnskap om utviklingen i Bygde-Norge. Senteret ble opprettet i 1982, og het frem til 2017 Norsk senter for bygdeforskning. | 13,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qil%C3%BCe | 2023-02-04 | Qilüe | ['Kategori:Bibliografier', 'Kategori:Bøker fra 6', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Kinesisk historiografi', 'Kategori:Kinesisk litteratur'] | Qilüe (kinesisk: 七略; pinyin: Qīlüè, Wade-Giles: Ch’i-lüeh; «de syv oversikter») fra år 6 f.Kr. er den eldste kjente bibliografi over kinesisk litteratur. Den er satt sammen av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.) fra Han-dynastiets tid.
Verket Qilüe ble i det vesentligste inkorporert i Hanshus litteraturkatalog (30 e.Kr.), som ble grunnlaget for beskrivelsen av det keiserlige bibliotek.
| Qilüe (kinesisk: 七略; pinyin: Qīlüè, Wade-Giles: Ch’i-lüeh; «de syv oversikter») fra år 6 f.Kr. er den eldste kjente bibliografi over kinesisk litteratur. Den er satt sammen av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.) fra Han-dynastiets tid.
Verket Qilüe ble i det vesentligste inkorporert i Hanshus litteraturkatalog (30 e.Kr.), som ble grunnlaget for beskrivelsen av det keiserlige bibliotek.
== Litteratur ==
Michael Loewe (red.): Early Chinese texts: a bibliographical guide. Berkeley 1993 | Qilüe (kinesisk: 七略; pinyin: Qīlüè, Wade-Giles: Ch’i-lüeh; «de syv oversikter») fra år 6 f.Kr. | 13,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Benzons_Forfatterlegat | 2023-02-04 | Otto Benzons Forfatterlegat | ['Kategori:1908 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Kunst og kultur i 1908', 'Kategori:Legater', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1908'] | Otto Benzons Forfatterlegat er et legat til minne om Georg Brandes, stiftet og oppkalt etter dramatiker og medisinalfabrikant Otto Benzon. Legatet kalles derfor også for Georg Brandes Legatet eller Georg Brandes Fødselsdagslegat. Legatet administreres av et styre, men utdelingen foretas av én person, en utdeler, som er utpekt for en 7-års periode. Legatet deles normalt ut på Georg Brandes fødselsdag den 4. februar.
| Otto Benzons Forfatterlegat er et legat til minne om Georg Brandes, stiftet og oppkalt etter dramatiker og medisinalfabrikant Otto Benzon. Legatet kalles derfor også for Georg Brandes Legatet eller Georg Brandes Fødselsdagslegat. Legatet administreres av et styre, men utdelingen foretas av én person, en utdeler, som er utpekt for en 7-års periode. Legatet deles normalt ut på Georg Brandes fødselsdag den 4. februar.
== Mottakere av legatet ==
== Eksterne lenker ==
litteraturpriser.dk | Otto Benzons Forfatterlegat er et legat til minne om Georg Brandes, stiftet og oppkalt etter dramatiker og medisinalfabrikant Otto Benzon. Legatet kalles derfor også for Georg Brandes Legatet eller Georg Brandes Fødselsdagslegat. | 13,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hanshu_yiwenzhi | 2023-02-04 | Hanshu yiwenzhi | ['Kategori:Bibliografier', 'Kategori:Han-dynastiets historie', 'Kategori:Kinesisk litteratur'] | Hanshu yiwenzhi (kinesisk: 汉书·艺文志), eller Hanshus litteraturkatalog, er den bibliografiske delen av Det tidlige Han-dynastis historie av den viktige kinesiske historiker Ban Gu (班固, 32–92) – han fullførte det historieverk om Han-riket som hans far hadde påbegynt. Katalogen utgjør den 30. enkeltdel (juan) i historieverket.
Et viktig forarbeid for denne bibliografien ble gjort av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.), som med verket Qilüe hadde beskrevet det keiserlige biblioteks samlinger.Katalogen gir blant annet viktig informasjon om de forskjellige kinesiske åndsstrømninger i tiden før Qin-dynastiet («de ni strømninger»); litteratur om dem foreligger bare i spredte og fragmentariske skrifter.
| Hanshu yiwenzhi (kinesisk: 汉书·艺文志), eller Hanshus litteraturkatalog, er den bibliografiske delen av Det tidlige Han-dynastis historie av den viktige kinesiske historiker Ban Gu (班固, 32–92) – han fullførte det historieverk om Han-riket som hans far hadde påbegynt. Katalogen utgjør den 30. enkeltdel (juan) i historieverket.
Et viktig forarbeid for denne bibliografien ble gjort av Liu Xin (刘歆, 46 f.Kr. til 23 e.Kr.), som med verket Qilüe hadde beskrevet det keiserlige biblioteks samlinger.Katalogen gir blant annet viktig informasjon om de forskjellige kinesiske åndsstrømninger i tiden før Qin-dynastiet («de ni strømninger»); litteratur om dem foreligger bare i spredte og fragmentariske skrifter.
== Eksempel: Zhuangzi ==
Nedtegnelsene om det filosofiske verk Zhuangzi (莊子) lyder slik: «五十二篇。名周，宋人。» Derav kan det utledes at forfatteren av katalogen var kjent med en versjon i 52 kapitteler (pian), i stedet for den nå utbredte versjon på 33 kapittel utferdiget av Guo Xiang (郭象). Som forfatterens fornavn angis Zhou (周), og til sist får man vite at han stammet fra staten Song (宋).
== Litteratur ==
Michael Loewe (red.): Early Chinese texts: a bibliographical guide. Berkeley 1993
== Referanser == | Hanshu yiwenzhi (kinesisk: 汉书·艺文志), eller Hanshus litteraturkatalog, er den bibliografiske delen av Det tidlige Han-dynastis historie av den viktige kinesiske historiker Ban Gu (班固, 32–92) – han fullførte det historieverk om Han-riket som hans far hadde påbegynt. Katalogen utgjør den 30. | 13,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankie_Goes_to_Hollywood | 2023-02-04 | Frankie Goes to Hollywood | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-05', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1980', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Opphør i 1987'] | Frankie Goes to Hollywood (FGTH) var et engelsk popband som hadde stor suksess i 1980-årene.
| Frankie Goes to Hollywood (FGTH) var et engelsk popband som hadde stor suksess i 1980-årene.
== Bakgrunn ==
Bandet kom ut fra sent 1970-årenes punkmiljø i Liverpool. Vokalist Holly Johnson spilte bassgitar med Big in Japan og hadde også gitt ut to solo-singler. De lokale musikerne Peter Gill (slagverk), Jed O'Toole (bassgitar) og Jeds fetter Brian Nash (gitar) slo seg etter hvert sammen med Johnson, og de tok navnet «Sons of Egypt». De hadde noen få konserter før de ble oppløst. Johnson startet så opp FGTH, og det var flere utskiftninger, blant annet hadde de den kvinnelige vokalisten Sonia Mazumder med på sin første konsert i Leeds, som oppvarmingsband for Hambi & The Dance. Vokalisten Paul Rutherford ble så imponert over FGTH at han erstattet Mazumder samme kveld.
== Platekontrakt ==
I oktober 1982 spilte bandet inn flere låter for BBC Radio 1; «Krisco Kisses», «Two Tribes», «Disneyland» og «The World Is My Oyster». Rundt denne tiden forlot Jed O'Toole bandet og ble erstattet av tidligere medlem Brian Nash. I februar 1983 spilte de inn en musikkvideo for Relax for TV-programmet The Tube på Channel 4. Etter at den ble sendt på TV + en ny innspilling for BBC av sangene «Welcome to the Pleasuredome», «The Only Star In Heaven» og «Relax», var Trevor Horn overbevist, og han signerte dem med hans nye selskap ZTT Records, i mai 1983.
== Relax ==
Singlen Relax ble sluppet i oktober 1983. Etter at bandet hadde spilt låten på BBCs Top of the Pops 5. januar 1984, gikk den fra 35.-plass til 6.-plass uka etter på UK Singles Chart. Åtte dager senere ble sangen forbudt å spille av BBC, etter at DJ Mike Read på BBC Radio 1 fant sangen og omslaget seksuelt vulgært.Den første musikkvideoen til «Relax» ble forbudt av både BBC og MTV, så en ny musikkvideo ble innspilt, regissert av Brian De Palma. På slutten av 1984 tillot BBC sangen å bli spilt på juleutgaven av Top Of The Pops. Singlen var den mestselgende i England det året, kun slått av Band Aid-singlen Do They Know It's Christmas?.
== Album og oppløsning ==
Fra debutalbumet Welcome to the Pleasuredome (1984) gikk de tre første singlene opp til førsteplass på singellisten i Storbritannia; Relax, Two Tribes og The Power of Love. Kun Gerry & the Pacemakers (1964) hadde klart dette før dem. Bandet ga ut oppfølgeralbumet Liverpool i 1986, og allerede i 1987 ble bandet oppløst, grunnet interne stridigheter mellom Johnson og resten av bandet.
== Gjenforening ==
Etter at bandmedlemmene Mark O'Toole, Peter Gill, Paul Rutherford og Jed O'Toole spilte konsert i 2004 i anledning 25-årsjubileum siden Trevor Horn ble med i musikkbransjen, bestemte medlemmene seg for gjenforening med påfølgende turne i 2005. Vokalisten Ryan Molloy ble rekruttert. De måtte senere bytte navn til «Forbidden Hollywood» på grunn av at Johnson hadde rettighetene til navnet Frankie Goes to Hollywood. Ryan Molloy forlot bandet raskt, som så ble oppløst i 2007.
== Medlemmer ==
Holly Johnson – vokal (1980–1987)
Ryan Molloy – vokal (2004–2007)
Paul Rutherford – bakgrunnsvokal, keyboard (1980–1987, 2004–2007)
Peter Gill – slagverk (1980–1987, 2004–2007)
Mark O'Toole – bassgitar (1980–1987, 2004–2007)
Jed O'Toole – bassgitar, gitar (1980–1982, 2004–2007)
Brian Nash – gitar (1982–1987)
== Diskografi ==
Studioalbum1984: Welcome to the Pleasuredome
1986: LiverpoolSamlealbum1985: Bang! (Japansk import)
1993: Bang!… The Greatest Hits of Frankie Goes to Hollywood
1994: Reload – The Whole 12 Inches
2000: Maximum Joy
2000: The Club Mixes 2000
2001: Twelve Inches
2003: Rage Hard – The Sonic Collection (SACD Hybrid)
2009: Frankie Say Greatest
2012: Sexmix
2014: Frankie said (Best-of) (Deluxe Edition // CD+DVD)Singler
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Frankie Goes to Hollywood – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frankie Goes to Hollywood på Internet Movie Database
(en) Frankie Goes to Hollywood på Apple Music
(en) Frankie Goes to Hollywood på Discogs
(en) Frankie Goes to Hollywood på MusicBrainz
(en) Frankie Goes to Hollywood på SoundCloud
(en) Frankie Goes to Hollywood på Spotify
(en) Frankie Goes to Hollywood på Songkick
(en) Frankie Goes to Hollywood på Last.fm
(en) Frankie Goes to Hollywood på Genius — sangtekster
(en) Frankie Goes to Hollywood på AllMusic | Frankie Goes to Hollywood (FGTH) var et engelsk popband som hadde stor suksess i 1980-årene. | 13,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Clemens_%C3%98ien | 2023-02-04 | Anders Clemens Øien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Personer fra Modum kommune'] | Anders Clemens Øien (født 6. mai 1976) er en norsk prisvinnende gitarist, opprinnelig fra Stange, senere Vikersund, bosatt i Barcelona.
Som ung gikk han ved St. Hallvard videregående skole i Drammen.
Han studerte ved Norges musikkhøgskole under Jan Danielsen,
ved Koninklijk Conservatorium i Haag under Zoran Dukic, og
Escola de musica Luthier i Barcelona under Alex Garrobé og Sadahiro Otani.
I 2004 spilte han Joaquín Rodrigos Concierto de Aranjuez med Trondheim Symfoniorkester.
Debuten med Oslo Filharmoniske Orkester kom i 2009.
Den senere tid turnerende med gitaristen Thomas Kjekstad.
Han har gitt ut flere plater.
Hans bestefar er organisten Anfinn Øien.
| Anders Clemens Øien (født 6. mai 1976) er en norsk prisvinnende gitarist, opprinnelig fra Stange, senere Vikersund, bosatt i Barcelona.
Som ung gikk han ved St. Hallvard videregående skole i Drammen.
Han studerte ved Norges musikkhøgskole under Jan Danielsen,
ved Koninklijk Conservatorium i Haag under Zoran Dukic, og
Escola de musica Luthier i Barcelona under Alex Garrobé og Sadahiro Otani.
I 2004 spilte han Joaquín Rodrigos Concierto de Aranjuez med Trondheim Symfoniorkester.
Debuten med Oslo Filharmoniske Orkester kom i 2009.
Den senere tid turnerende med gitaristen Thomas Kjekstad.
Han har gitt ut flere plater.
Hans bestefar er organisten Anfinn Øien.
== Premier ==
Andrés Segovia Guitar Competition i Granada. Spesialpris (10 000 kroner) i 2002. Hovedpris (100 000 kroner) i 2003.
Rikskonsertenes INTRO-program 2003.
== Utgivelser ==
Romanza (Finnskogen kulturverksted, 2004). Trettito svisker. Utgitt igjen (Nordic Sounds, 2008).
Sonatas (Nordic Sounds, 2006)
Recuerdos de Tárrega (Nordic Sounds, 2008)
Fernando Sor (Nordic Sounds, 2012)
== Referanser == | Anders Clemens Øien (født 6. mai 1976) er en norsk prisvinnende gitarist, opprinnelig fra Stange, senere Vikersund, bosatt i Barcelona. | 13,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSulafjord%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Sulafjord» | ['Kategori:1986 i Norge', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:BNR-skip', 'Kategori:Bastø Fosen-ferger', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Vestland', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1986'] | MF «Sulafjord» er en pendelferge bygget i 1986. Fergen ble kjøpt av Bastø Fosen i desember 2010 og gikk fra mars 2011 til 2017 som fast fjerdeferge på Horten–Moss. I 2017 ble fergen kjøpt av Fjord1 og fikk sitt nåværende navn. Den skal settes inn som reserveferge på sambandene Bognes–Skarberget og Drag–Kjøpsvik i Nordland.
Fergen ble levert i 1986 som MF «Austrheim» til BNR, hvor den gikk ruten Knarvik - Steinestø til 1995.
Fergen gikk under navnet MF «Bjørnefjord» for HSD fra 1995 til 2001. Den gikk fra og med 1995 til og med desember 2000 på Valevåg–Skjersholmane. Fra 2001 til 2010 gikk den som MF «Boknafjord» og frem til 2007 på sambandet Mortavika–Arsvågen.
| MF «Sulafjord» er en pendelferge bygget i 1986. Fergen ble kjøpt av Bastø Fosen i desember 2010 og gikk fra mars 2011 til 2017 som fast fjerdeferge på Horten–Moss. I 2017 ble fergen kjøpt av Fjord1 og fikk sitt nåværende navn. Den skal settes inn som reserveferge på sambandene Bognes–Skarberget og Drag–Kjøpsvik i Nordland.
Fergen ble levert i 1986 som MF «Austrheim» til BNR, hvor den gikk ruten Knarvik - Steinestø til 1995.
Fergen gikk under navnet MF «Bjørnefjord» for HSD fra 1995 til 2001. Den gikk fra og med 1995 til og med desember 2000 på Valevåg–Skjersholmane. Fra 2001 til 2010 gikk den som MF «Boknafjord» og frem til 2007 på sambandet Mortavika–Arsvågen.
== Tidslinje ==
1986 – Levert som MF «Austrheim» for BNR og gikk på sambandet Knarvik–Steinestø frem til 1995.
1994 – Ombygget.
1995 – Innkjøpt av HSD i Bergen og omdøpt til MF «Bjørnefjord».
1995 – Satt inn på Valevåg–Skjersholmane.
2000 – Bømlafjordtunnelen ble åpnet og Valevåg–Skjersholmane ble lagt ned.
2001 – Solgt til Boknafjorden Ferjeselskap og omdøpt til MF «Boknafjord», Hjemmehavn: Stavanger.
2001 – Satt inn Mortavika–Arsvågen.
2001 – Ombygget: 3692 BT, 1906 NT, 140 PBE.
2007 – Leid ut til Bastø Fosen om våren og sommeren.
2007 – Rederiet fusjonert inn i Tide Sjø.
2008 – Opplagt som reserveferje.
2010 – Solgt til Bastø Fosen og omdøpt MF «Bastø IV».
2011 – Verkstedopphold i Gdańsk (Polen) for ombygging og klassing.
2011 – Ankom Horten. Fortsettelse av ombygging i salong og bysse.
2011 – Rutestart på Horten–Moss.
2016 – Omdøpt MF «Bastø VII»
2017 – Solgt til Fjord1 og omdøpt MF «Sulafjord».
2017 – Satt inn som reserveferge på Mortavika - Arsvågen.
2018 – Satt inn som reserveferge på Hufthamar - Krokeide.
2022 – Settes inn som reserveferge på Bognes–Skarberget og Drag–Kjøpsvik fra 1. desember.
== Tidligere rederier ==
1986 – 1995: Bergen-Nordhordland Rutelag (BNR), Bergen.
1995 – 2001: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD), Bergen.
2001 – 2007: Boknafjorden Ferjeselskap (BF), Stavanger.
2007 – 2010: Tide Sjø, Stavanger.
2010 – 2017: Bastø Fosen, Horten.
2017 – I dag: Fjord1, Florø.
== Se også ==
Her er de fergene MF «Sulafjord» har gått i rute med/er søsterferge til.
MF «Hordaland»
MF «Rennesøy» (Nå «Tranøy»)
MF «Masfjord» (Nå «Marstein»)
MF «Nordfjord» (Nå «Melderskin»)
MF «Alversund» (Nå «Sogn»)
MF «Seimstrand» (Nå «Stryn»)
MF «Stavangerfjord»
MF «Mastrafjord»
MF «Boknafjord»
MF «Raunefjord»
MF «Bergensfjord»
MF «Møkstrafjord»
MF «Horgefjord»
MF «Bastø I»
MF «Bastø II»
MF «Bastø III» (Nå «Bømlo»)
MF «Bastø IV»
MF «Bastø V»
MF «Bastø VI»
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 29. desember 2015.
MarineTraffic (2015). «MarineTraffic» (engelsk).
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8512114 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Sulafjord» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | | andre navn = 1984 - 1991: «Bergen»1991 - osv. : «Gloppen» 2022- «Dem» | 13,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KIL_Supporterklubb | 2023-02-04 | KIL Supporterklubb | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongsvinger Idrettslag', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1977', 'Kategori:Supporterklubber for fotballag i Norge'] | KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotball sin supporterklubb. Supporterklubben ble stiftet 16. februar 1977, og regnes som Norges eldste supporterklubb uten noen form for navnbytte eller pauser. Lederen i 2016 er Kim Michaelsen
Supporterklubben har sitt eget felt på Gjemselund Stadion, felt J, nærmest klubbhuset.
KIL Supporterklubb arrangerer også bussturer til ulike bortekamper.
| KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotball sin supporterklubb. Supporterklubben ble stiftet 16. februar 1977, og regnes som Norges eldste supporterklubb uten noen form for navnbytte eller pauser. Lederen i 2016 er Kim Michaelsen
Supporterklubben har sitt eget felt på Gjemselund Stadion, felt J, nærmest klubbhuset.
KIL Supporterklubb arrangerer også bussturer til ulike bortekamper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
KIL Supporterklubbs offisielle hjemmeside
Skriv om Supporterklubb ved 30-årsjubileum 2007
Kongsvinger IL Toppfotballs hjemmeside | KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotball sin supporterklubb. Supporterklubben ble stiftet 16. | 13,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Numan | 2023-02-04 | Gary Numan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gary Anthony James Webb (født 8. mars 1958 i Hammersmith, London) er en engelsk sanger og komponist, best kjent som Gary Numan.
Numan regnes som en av pionerene innen kommersiell elektronisk musikk, og har blitt kalt «Kongen av synthpop». Han er kjent for sangene «Are 'Friends' Electric?» og «Cars» fra 1979. Begge singlene har toppet lister i flere land og solgte til gullplate i Storbritannia. The Pleasure Principle (1979), som var Numans første musikkalbum under eget navn, gikk til topps på albumlisten i Storbritannia, og nådde 16.-plass i USA. Han var frontfigur i Tubeway Army, fra 1976 til 1979, før han gikk solo.
| Gary Anthony James Webb (født 8. mars 1958 i Hammersmith, London) er en engelsk sanger og komponist, best kjent som Gary Numan.
Numan regnes som en av pionerene innen kommersiell elektronisk musikk, og har blitt kalt «Kongen av synthpop». Han er kjent for sangene «Are 'Friends' Electric?» og «Cars» fra 1979. Begge singlene har toppet lister i flere land og solgte til gullplate i Storbritannia. The Pleasure Principle (1979), som var Numans første musikkalbum under eget navn, gikk til topps på albumlisten i Storbritannia, og nådde 16.-plass i USA. Han var frontfigur i Tubeway Army, fra 1976 til 1979, før han gikk solo.
== Diskografi ==
1978: The Plan (med Tubeway Army)
1979: Replicas (med Tubeway Army)
1979: The Pleasure Principle (solo-debutalbum)
1980: Telekon
1981: Dance
1982: I, Assassin
1983: Warriors
1984: Berserker
1985: The Fury
1986: Strange Charm
1988: Metal Rhythm (New Anger i USA)
1991: Outland
1992: Machine + Soul
1994: Sacrifice (Dawn i USA)
1997: Exile
2000: Pure
2006: Jagged
2011: Dead Son Rising
2013: Splinter (Songs from a Broken Mind)
2017: Savage (Songs from a Broken World)
2021: Intruder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gary Numan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gary Numan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gary Numan på Internet Movie Database
(en) Gary Numan hos The Movie Database
(en) Gary Numan på Discogs
(en) Gary Numan på Discogs
(en) Gary Numan på MusicBrainz
(en) Gary Numan på Spotify
(en) Gary Numan på Songkick
(en) Gary Numan på Last.fm
(en) Gary Numan på Genius — sangtekster
(en) Gary Numan på AllMusic
Gary Numan på Twitter
Gary Numan på Facebook
Gary Numan på YouTube
Gary Numan på Myspace | Hammersmith | 13,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skei_Hotel | 2023-02-04 | Skei Hotel | ['Kategori:1889 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoteller i Vestland', 'Kategori:Samferdsel i Sunnfjord', 'Kategori:Selskaper etablert i 1889'] | Skei Hotel er et hotell som ligger ved Jølstravatnet i Skei i Jølster. Hotellet er medlem av Thon Hotels og har vært familiedrevet siden det ble grunnlagt av Tollef Gabrielson Skrede i 1889.
Hotellet har 129 rom og 250 senger. Det har gjennomgått en lang rekke ombygginger og utvidelser, senest vinteren 2006/2007 da hotellet fikk den største enkeltstående utvidelsen med bl.a. ny kurs- og konferanseavdeling.
| Skei Hotel er et hotell som ligger ved Jølstravatnet i Skei i Jølster. Hotellet er medlem av Thon Hotels og har vært familiedrevet siden det ble grunnlagt av Tollef Gabrielson Skrede i 1889.
Hotellet har 129 rom og 250 senger. Det har gjennomgått en lang rekke ombygginger og utvidelser, senest vinteren 2006/2007 da hotellet fikk den største enkeltstående utvidelsen med bl.a. ny kurs- og konferanseavdeling.
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside Skei Hotel Arkivert 9. oktober 2013 hos Wayback Machine.
Hjemmeside Best Western Hotels | Skei Hotel er et hotell som ligger ved Jølstravatnet i Skei i Jølster. Hotellet er medlem av Thon Hotels og har vært familiedrevet siden det ble grunnlagt av Tollef Gabrielson Skrede i 1889. | 13,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sinussetning | 2023-02-04 | Sinussetning | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Trigonometri'] | Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet. Når a, b, og c er sidene i trekanten, og disse sidenes motstående vinkler er A, B og C, sier sinussetningen at
a
sin
A
=
b
sin
B
=
c
sin
C
.
{\displaystyle {\frac {a}{\sin A}}={\frac {b}{\sin B}}={\frac {c}{\sin C}}.}
Den felles verdien av disse tre brøkene er diameteren til trekantens omskrevne sirkel. Sinussetningen kan også fremstilles som
sin
A
a
=
sin
B
b
=
sin
C
c
.
{\displaystyle {\frac {\sin A}{a}}={\frac {\sin B}{b}}={\frac {\sin C}{c}}.}
Denne setningen er nyttig når man skal beregne resten av sidene i en trekant der to vinkler og en side er kjent, et kjent problem i triangulering. Den kan også brukes når to sider og en vinkel som ikke ligger mellom dem, er kjent; i noen tilfeller gir formelen to mulige verdier for den mellomliggende vinkelen. Når det skjer, vil ofte bare ett resultat få vinkelsummen til å bli 180°; i andre tilfeller har trekanten to løsninger.
Det kan vises at diameteren til trekantens omskrevne sirkel er
a
b
c
2
S
=
a
b
c
2
s
(
s
−
a
)
(
s
−
b
)
(
s
−
c
)
=
2
a
b
c
(
a
2
+
b
2
+
c
2
)
2
−
2
(
a
4
+
b
4
+
c
4
)
,
{\displaystyle {\begin{aligned}{\frac {abc}{2S}}&{}={\frac {abc}{2{\sqrt {s(s-a)(s-b)(s-c)}}}}\\&{}={\frac {2abc}{\sqrt {(a^{2}+b^{2}+c^{2})^{2}-2(a^{4}+b^{4}+c^{4})}}},\end{aligned}}}
der S er trekantens areal og s dens halve omkrets
s
=
a
+
b
+
c
2
.
{\displaystyle s={\frac {a+b+c}{2}}.}
| Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet. Når a, b, og c er sidene i trekanten, og disse sidenes motstående vinkler er A, B og C, sier sinussetningen at
a
sin
A
=
b
sin
B
=
c
sin
C
.
{\displaystyle {\frac {a}{\sin A}}={\frac {b}{\sin B}}={\frac {c}{\sin C}}.}
Den felles verdien av disse tre brøkene er diameteren til trekantens omskrevne sirkel. Sinussetningen kan også fremstilles som
sin
A
a
=
sin
B
b
=
sin
C
c
.
{\displaystyle {\frac {\sin A}{a}}={\frac {\sin B}{b}}={\frac {\sin C}{c}}.}
Denne setningen er nyttig når man skal beregne resten av sidene i en trekant der to vinkler og en side er kjent, et kjent problem i triangulering. Den kan også brukes når to sider og en vinkel som ikke ligger mellom dem, er kjent; i noen tilfeller gir formelen to mulige verdier for den mellomliggende vinkelen. Når det skjer, vil ofte bare ett resultat få vinkelsummen til å bli 180°; i andre tilfeller har trekanten to løsninger.
Det kan vises at diameteren til trekantens omskrevne sirkel er
a
b
c
2
S
=
a
b
c
2
s
(
s
−
a
)
(
s
−
b
)
(
s
−
c
)
=
2
a
b
c
(
a
2
+
b
2
+
c
2
)
2
−
2
(
a
4
+
b
4
+
c
4
)
,
{\displaystyle {\begin{aligned}{\frac {abc}{2S}}&{}={\frac {abc}{2{\sqrt {s(s-a)(s-b)(s-c)}}}}\\&{}={\frac {2abc}{\sqrt {(a^{2}+b^{2}+c^{2})^{2}-2(a^{4}+b^{4}+c^{4})}}},\end{aligned}}}
der S er trekantens areal og s dens halve omkrets
s
=
a
+
b
+
c
2
.
{\displaystyle s={\frac {a+b+c}{2}}.}
== Eksempler ==
Gitt en trekant med side a = 20, side c = 24, og vinkel C = 40°
Ved å bruke sinussetningen kommer vi frem til at
sin
A
20
=
sin
40
∘
24
.
{\displaystyle {\frac {\sin A}{20}}={\frac {\sin 40^{\circ }}{24}}.}
A
=
arcsin
(
20
sin
40
∘
24
)
≅
32
,
39
∘
.
{\displaystyle A=\arcsin \left({\frac {20\sin 40^{\circ }}{24}}\right)\cong 32,39^{\circ }.}
Et annet eksempel på å løse et problem ved hjelp av sinussetningen:
Hvis de to sidene i en trekant er lik R og lengden av den tredje siden, korden, er gitt som 100 meter, og vinkel C motstående korden er gitt i grader, er
∠
A
=
∠
B
=
180
−
C
2
{\displaystyle \angle A=\angle B={\frac {180-C}{2}}}
og
R
sin
A
=
korde
sin
C
eller
R
sin
B
=
korde
sin
C
{\displaystyle {R \over \sin A}={{\mbox{korde}} \over \sin C}{\text{ eller }}{R \over \sin B}={{\mbox{korde}} \over \sin C}\,}
korde
sin
A
sin
C
=
R
eller
korde
sin
B
sin
C
=
R
.
{\displaystyle {{\mbox{korde}}\,\sin A \over \sin C}=R{\text{ eller }}{{\mbox{korde}}\,\sin B \over \sin C}=R.}
== Utledning ==
Lag en trekant med sider a, b og c, og vinkler A, B og C. Tegn høyden fra vinkel C til side c; per definisjon vil den dele den opprinnelige trekanten i to rettvinklede trekanter. Kall høyden h.
Vi ser at
sin
A
=
h
b
and
sin
B
=
h
a
.
{\displaystyle \sin A={\frac {h}{b}}{\text{ and }}\sin B={\frac {h}{a}}.}
Derfor er
h
=
b
(
sin
A
)
=
a
(
sin
B
)
{\displaystyle h=b\,(\sin A)=a\,(\sin B)}
og
a
sin
A
=
b
sin
B
.
{\displaystyle {\frac {a}{\sin A}}={\frac {b}{\sin B}}.}
Ved å gjøre det samme med høyden fra A får vi
b
sin
B
=
c
sin
C
.
{\displaystyle {\frac {b}{\sin B}}={\frac {c}{\sin C}}.}
== Se også ==
Sinus | Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet. Når a, b, og c er sidene i trekanten, og disse sidenes motstående vinkler er A, B og C, sier sinussetningen at | 13,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Somali_(katt) | 2023-02-04 | Somali (katt) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Katteraser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-07'] | Somalikatten er en lang, slank og grasiøs katt som har en semilanghåret pels, og er søskenrasen til abyssineren.
Somalikatten er vanligvis gyllen brun/aprikos med svart ticking blandet i pelsen på ryggen. Ansiktet har en brun/aprikos grunnfarge med markerte deler av både sort og lysere toner. Rundt øynene og under haken er den ofte lysere enn andre steder, mens den har en «M»-form i pannen samt streker på undersiden og på siden av øynene. Den har en sort markert våtkant rundt øynene, også kalt eyeliner. Noen har også tufser på ørene.
Kroppen til en Somali skal være slank, muskuløs og akrobatisk med tilsvarende ben som er lange og elegante. Halen skal være i en viss lengde. Halen er i tillegg bustete og fluffy, slik som reven, og har gjerne en krage i tillegg.
Bak på bena til en Somali finnes «støvler» (sorte heler) og «bukser» (en fyldig pels).
| Somalikatten er en lang, slank og grasiøs katt som har en semilanghåret pels, og er søskenrasen til abyssineren.
Somalikatten er vanligvis gyllen brun/aprikos med svart ticking blandet i pelsen på ryggen. Ansiktet har en brun/aprikos grunnfarge med markerte deler av både sort og lysere toner. Rundt øynene og under haken er den ofte lysere enn andre steder, mens den har en «M»-form i pannen samt streker på undersiden og på siden av øynene. Den har en sort markert våtkant rundt øynene, også kalt eyeliner. Noen har også tufser på ørene.
Kroppen til en Somali skal være slank, muskuløs og akrobatisk med tilsvarende ben som er lange og elegante. Halen skal være i en viss lengde. Halen er i tillegg bustete og fluffy, slik som reven, og har gjerne en krage i tillegg.
Bak på bena til en Somali finnes «støvler» (sorte heler) og «bukser» (en fyldig pels).
== Historie ==
Somaliens historie er nært knyttet til abyssinerens. Det recessive langhårsgenet har eksistert i mange abyssinerlinjer antakelig helt fra rasens tidlige barndom i England, men kattunger med lang pels ble enten solgt som irregulære abyssinere og ikke-utstillingskatter, mens andre trolig kan ha vært brukt videre i avl «bak lukkede dører». Erfarne oppdrettere må ha oppdaget at de langhårede ville gi kattunger med den etterlengtede plysjpelsen som var svært attraktiv på abyssineren. Langhårsgenet fulgte kattene som ble eksportert til Amerika. I 1967 ble genet for alvor oppdaget og amerikanerne startet et møysommelig arbeid for å finne fram til mulige langhårsbærere. De lyktes med sitt arbeid og klarte gjennom 1970- og 80-årene å bygge opp en stamme med somalikatter, og rasen ble etter hvert godkjent i CFA. Abyssineren har sitt navn fra sitt opprinnelsesland. Etiopia (tidl. Abyssinia) grenser til Somalia og derav oppsto navnet somali på den «langhårede abyssineren». Rasen ble etter hvert meget populær og den første som importerte rasen til Europa var, Jutta Broisch fra Tyskland, som fikk en hunn og en hann fra Amerika i 1977. Etter hvert ble rasen også godkjent i FIFe. I 1981 kom den første somali til Norge til oppdretter Kate Reinert med stamnavnet Sanddrop's. Hannkatten Foxtails Big Sky (oppdrettet av amerikanske Patricia Nell Warren) vant en rekke beste-titler og ble også «Årets katt» 1984. Til å begynne med hadde abyssiner og somali litt forskjellig standard i FIFe, og somali konkurrerte sammen med semilanghårskattene i kategori II på utstillinger. Dette førte til at rasen etter hvert utviklet seg mot en større og tyngre katt enn abyssineren med vektlegging på stor pels. I 1990 endret FIFe dette og ga begge rasene helt identisk standard.
== Temperament ==
En Somali er kjent for å ha et godt lynne. Som abyssineren er somalikatten sterk og utholdende. Den misliker innesperring, er selvstendig og krever bevegelsesfrihet.
== Kull ==
Somalikatter får ikke så mange unger i hvert kull,gjennomsnittskullet er 3 eller 4, men også ofte 5.
== Farge og ticking ==
Ticket pels betyr at hvert enkelt pelshår har flere bånd med farge. For den viltfargede betyr det svart tupp, så brunt, svart, brunt osv. 2 – 3 fargebånd eller flere foreskriver FIFes standard for begge rasene. Somali kan ha flere, siden pelshårene er lengre. Ticking er regnet som et av kattens grunnmønstre og dominerer over andre mønstre som tigré, spotter og klassisk tabby. Genet er dominant og medfører at pelshårene brytes opp i fargestriper.
Fargen og tickingen utvikler seg svært sent. Jo «svartere» kattunge er, vil gjerne fargen og tickingen bli. Pelsen får ikke den fullstendige vilt- eller rødfargen før katten er 8-9 måneder gammel, og den fulle tickingen og kroppsutviklingen kommer ikke før ca. etter 18 måneder.
== Somalikattens særpreg ==
=== Farger ===
Somali og abyssiner er godkjente i 8 fargevarianter, 4 i den såkalte ”normalfargede” serien; viltfarget (n), sorrel (o), blå (a) og fawn (p) og 4 i sølv; sortsølv (ns), sorrelsølv (os), blåsølv (as) og fawnsølv (ps).
== Søskenraser ==
Abyssiner og somali er søskenraser og kan pares med hverandre. Abyssineravkom etter somalilinjer får betegnelsen «somalivariant» på stamtavlen. Dette er en opplysning til de som ikke ønsker å introdusere langhårsgenet i sine linjer. En slik abyssiner er en fullverdig abyssiner med like konkurranserettigheter på utstillinger som abyssinere uten langhårsanlegg.
Somalikattens appell ligger i dens «ville» utseende. Abyssineren ser også «vill» ut, men på en annen måte. Bunny-katten sies å minne om en krysning mellom en forvillet huskatt og den lille villkatten som hører hjemme i England og Europa, nemlig Felis silvestris silvestris.
== Helse ==
Somalikatten har ingen spesielle helseproblemer eller medfødte defekter.
Somalikatten og abyssinerens kan ha ømfintlige mage. Somalioppdretterne er spesielt forsiktige med plutselige forandringer i kosten.
== Abyssinervarianter ==
Mange varianter er utstillingsdyr med tufser på ørene og dyp grunnfarge, begge deler en arv fra somalilinjene. Noen varianter kan ha ubetydelige tabbymarkeringer på innsiden av forbena og ganske tydelig halsbånd – dette kan trekke noe ned i utstillingssammenheng. Somalien er en forholdsvis ung rase i motsetning til abyssiner som regnes blant de eldste.
== Standard, utstilling ==
Hodet: er kileformet og i middels størrelse med bred panne og god rund topp. Konturene er myke og behagelige. I profil viser hodet en myk linje uten stopp eller rett nese. Nesen er middelslang. Haken er fast og velutviklet. Nesepartiet må ikke være for spisst. En svak innbøyning bak værhårene er ønskelig, men en «knepet» nese er feil.
Ørene: er relativt store og åpne i basen. De skal ha en aning avrundet spiss. Tufser på spissen er ønskelig. Ørene skal være bredt ansatt og lyttende (alert).
Øynene: skal være store og mandelformede, samt sitte bredt i fra hverandre. Farger: grønne eller gule. Ren klar intens farge og konturlinjer i tikkingens farge.
Halsen: skal være grasiøs.
Kroppen: skal ha middels størrelse og lengde. Den er fast, smidig og lett å ta tak i og også muskuløs.
Bena: skal være senete, smale og høye, samt i proporsjon til kroppen. Potene skal være små og ovale.
Halen: skal være ganske lang og avsmalende, bred ved basen. Somalien skal i tillegg ha en velpelset hale.
Pelsen: Abyssiner: kort, glatt og tettliggende. To eller tre bånd på hvert hårstrå med den mørkere fargen på spissen ytterst. Somali: ekstremt fine hårstrå og meget tett. Jo tettere pels jo bedre. Strukturen skal være meget myk. Middelslang pels foran skuldrene på brystet, og noe kortere over skuldrene. Det er et ekstra pluss til de katter som har en velutviklet krage og «knebukser». To eller tre (gjerne flere!) bånd på hvert hårstrå og med den mørkere fargen på spissen ytterst. Tikkingen kommer langsomt og pelsen er ikke ferdigutviklet før ved to årsalderen.
Anmerkinger: Hvitt tolereres kun på haken og under neseborene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Somalikatt.com | | FIFe =Anerkjent | 13,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Kammerkor | 2023-02-04 | Oslo Kammerkor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kor i Oslo'] | Oslo Kammerkor er et av Norges ledende kor. Siden 2005 har Håkon Daniel Nystedt vært kunstnerisk leder og dirigent. Koret består av 24 sangere, en blanding av profesjonelt skolerte sangere og amatører med solid korbakgrunn. Oslo Kammerkor har samarbeidet med mange av Norges fremste musikere og artister gjennom en rekke konserter, plateutgivelser og radio- og TV-opptredener.
Oslo Kammerkor ble stiftet av Grete Pedersen i 1984.
Koret er kjent for sin allsidighet og evne til å variere mellom ulike sjangere – og har såvel gregoriansk og klassisk musikk som folkemusikk og jazz på repertoaret. Mest anerkjent er kanskje koret blitt for sin banebrytende utforskning av den vokale folkemusikken. Den gamle kvedertradisjonens enstemte religiøse folketoner er bragt inn i korsammenheng på en helt ny måte. Dette har resultert i platene Dåm og Bergtatt i samarbeid med kvederne Berit Opheim og Sondre Bratland. I den senere tid har koret videreført arbeidet med kvedertrasisjonen og folketonene, og skapt nye kunstneriske uttrykk i møtet mellom folkemusikken og den sakrale, klassiske kormusikken. På produksjonen Strid (2011) presenterer koret noen av disse møtene, i samarbeid med blant andre Kirsten Bråten Berg og Sondre Bratland.
Oslo Kammerkor har flere turneer og festivalbesøk i inn- og utland bak seg. Koret besøkte USA i 2007 og 2009, Italia i 2008, Japan i 2005 og 2008, Tyskland i 1987, 1989 og 2002, Baltikum i 1991, 1993 og 1996, og Frankrike i 1996, 2001 og 2002. Under EUs kulturbymønstring i København i 1996 representerte Oslo Kammerkor Norge. I september 2000 turnerte koret i Palestinsk område og Israel på oppdrag av Utenriksdepartementet. I tillegg kommer en rekke andre besøk i Danmark og Sverige. Koret har deltatt på festivaler og festspill over hele Norge, blant annet på OL på Lillehammer, Kirkens tusenårsjubileum på Moster i 1995, folkemusikkfestivalene i Bø og Førde, Kongsberg Jazzfestival, Kirkefestspillene i Kristiansand, Olavsfestdagene i Trondheim og en rekke ganger på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Oslo Kammerkor har også gjennom opptredener støttet flere ideologiske og humanitære prosjekter som «Krafttak for kreft» (TV-aksjonen 1998), «Lys i Mørke»-aksjonen i Oslo (Kirkens Bymisjon), åpning av dagsenter for HIV-smittede i Oslo (Kirkens Bymisjon) og «Artistdugnad» i Oslo domkirke til støtte for flyktningene i det tidligere Jugoslavia. | Oslo Kammerkor er et av Norges ledende kor. Siden 2005 har Håkon Daniel Nystedt vært kunstnerisk leder og dirigent. Koret består av 24 sangere, en blanding av profesjonelt skolerte sangere og amatører med solid korbakgrunn. Oslo Kammerkor har samarbeidet med mange av Norges fremste musikere og artister gjennom en rekke konserter, plateutgivelser og radio- og TV-opptredener.
Oslo Kammerkor ble stiftet av Grete Pedersen i 1984.
Koret er kjent for sin allsidighet og evne til å variere mellom ulike sjangere – og har såvel gregoriansk og klassisk musikk som folkemusikk og jazz på repertoaret. Mest anerkjent er kanskje koret blitt for sin banebrytende utforskning av den vokale folkemusikken. Den gamle kvedertradisjonens enstemte religiøse folketoner er bragt inn i korsammenheng på en helt ny måte. Dette har resultert i platene Dåm og Bergtatt i samarbeid med kvederne Berit Opheim og Sondre Bratland. I den senere tid har koret videreført arbeidet med kvedertrasisjonen og folketonene, og skapt nye kunstneriske uttrykk i møtet mellom folkemusikken og den sakrale, klassiske kormusikken. På produksjonen Strid (2011) presenterer koret noen av disse møtene, i samarbeid med blant andre Kirsten Bråten Berg og Sondre Bratland.
Oslo Kammerkor har flere turneer og festivalbesøk i inn- og utland bak seg. Koret besøkte USA i 2007 og 2009, Italia i 2008, Japan i 2005 og 2008, Tyskland i 1987, 1989 og 2002, Baltikum i 1991, 1993 og 1996, og Frankrike i 1996, 2001 og 2002. Under EUs kulturbymønstring i København i 1996 representerte Oslo Kammerkor Norge. I september 2000 turnerte koret i Palestinsk område og Israel på oppdrag av Utenriksdepartementet. I tillegg kommer en rekke andre besøk i Danmark og Sverige. Koret har deltatt på festivaler og festspill over hele Norge, blant annet på OL på Lillehammer, Kirkens tusenårsjubileum på Moster i 1995, folkemusikkfestivalene i Bø og Førde, Kongsberg Jazzfestival, Kirkefestspillene i Kristiansand, Olavsfestdagene i Trondheim og en rekke ganger på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Oslo Kammerkor har også gjennom opptredener støttet flere ideologiske og humanitære prosjekter som «Krafttak for kreft» (TV-aksjonen 1998), «Lys i Mørke»-aksjonen i Oslo (Kirkens Bymisjon), åpning av dagsenter for HIV-smittede i Oslo (Kirkens Bymisjon) og «Artistdugnad» i Oslo domkirke til støtte for flyktningene i det tidligere Jugoslavia. | Oslo Kammerkor er et av Norges ledende kor. Siden 2005 har Håkon Daniel Nystedt vært kunstnerisk leder og dirigent. | 13,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rkischer_Kreis | 2023-02-04 | Märkischer Kreis | ['Kategori:51°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1975', 'Kategori:Märkischer Kreis', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Märkischer Kreis er en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. I denne kretsen ligger blant annet byene Altena og Lüdenscheid.
| Märkischer Kreis er en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. I denne kretsen ligger blant annet byene Altena og Lüdenscheid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Märkischer Kreis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Märkischer Kreis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Märkischer Kreis er en krets i Regierungsbezirk Arnsberg i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. I denne kretsen ligger blant annet byene Altena og Lüdenscheid. | 13,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_ungdomsskule_Her%C3%B8y | 2023-02-04 | Møre ungdomsskule Herøy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Byggverk i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Sider med kart'] | Møre barne- og ungdomsskule, tidligere Møre ungdomsskule Herøy er en kristen friskole som ligger i Dragsund i Herøy kommune. Oppstart for skolen var høsten 2005 i Hydrakraftbygget. Skolen starta da med 8. og 9. klasse. Skolen har skaffet seg eget skolehus, like ved legesenteret i Myrvåg. Skolehuset var innflyttingsklart høsten 2007, og fikk gymsal våren 2009. Denne våren fikk skolen også godkjenning for å drive barneskole og dermed nytt navn.
| Møre barne- og ungdomsskule, tidligere Møre ungdomsskule Herøy er en kristen friskole som ligger i Dragsund i Herøy kommune. Oppstart for skolen var høsten 2005 i Hydrakraftbygget. Skolen starta da med 8. og 9. klasse. Skolen har skaffet seg eget skolehus, like ved legesenteret i Myrvåg. Skolehuset var innflyttingsklart høsten 2007, og fikk gymsal våren 2009. Denne våren fikk skolen også godkjenning for å drive barneskole og dermed nytt navn.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Møre barne- og ungdomsskule, tidligere Møre ungdomsskule Herøy er en kristen friskole som ligger i Dragsund i Herøy kommune. Oppstart for skolen var høsten 2005 i Hydrakraftbygget. | 13,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skatval | 2023-02-04 | Skatval | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Stjørdal', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skatval', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag'] | Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som delområde i kommunen, 2 596 innbyggere. Sentrumsbebyggelsen er et tettsted med 959 innbyggere per 1. januar 2022.
Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger. Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av E6 og Nordlandsbanen. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen, og en del dagpendler også nordover til Innherred.
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».
| Skatval er en bygd og et sogn i Stjørdal kommune i Trøndelag. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av Trondheimsfjorden, og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har landemerker som Forbordsfjellet og Steinvikholm slott. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som delområde i kommunen, 2 596 innbyggere. Sentrumsbebyggelsen er et tettsted med 959 innbyggere per 1. januar 2022.
Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger. Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av E6 og Nordlandsbanen. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen, og en del dagpendler også nordover til Innherred.
Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».
== Etymologi ==
Det antatt eldste navnet for Skatval er Aglo, Oglo, Augla eller Uglu. Dette navnet kan påvises brukt skriftlig før 1000-tallet. Opphavet er ikke sikkert forklart. En av teoriene knytter navnet til grendenavnet Auran, som kan komme av et uttrykk for grus- eller sandjord, eller fra norrønt aur, «øre», som i «løsøre». I så fall var Aglo mindre enn skipreidet med samme navn i leidangsordningen i vikingtiden.Senere fikk bygda navnet Skatválir eller Skataválir, trolig avledet fra norrønt skat, «endepunkt», og val, «svedjebruk». Mindre sannsynlig kan første ledd henspille på det norrøne mannsnavnet Skate. Navnet skulle dermed sikte til en rydning i en skog eller mellom to dalfører, muligens Vuddudalen og Stjørdalen. Det er ikke kjent når navnet ble tatt i bruk. En teori er at bygda vokste utover det gamle skipreidets grenser, så det ikke falt naturlig å bruke skipreidets navn som bygdenavn.Under dansk innflytelse ble navnet etter hvert forvansket til Skatvold. Samtidig med kommunedelingen den 1. januar 1902 ble navnet endret tilbake til Skatval. Vedtaket var imidlertid ikke enstemmig, idet et mindretall stemte for Oglo som kommunenavn.For Skatval brukes preposisjonen «på».
== Geografi ==
De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.
Skatval er en halvøy avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis Åsenfjorden, Strindfjorden og Stjørdalsfjorden, som alle er armer av Trondheimsfjorden. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 meter over havet. På det meste måler sognet 11,5 km fra nord til sør og 18 km fra øst til vest. Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18 km. For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe poetiske, betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.
Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og Langstein domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.). Det finnes i alt 23 innsjøer på tilsammen 1,4 km², deriblant Buvatnet (0,3 km²), Liavatnet (0,48 km²) og deler av Ausetvatnet (1,43 km²), som tilhører nedslagsfeltet til Mælaselva.Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er Saltøya i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda. Skatval utgjør også et eget delområde tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i grunnkretsene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, Forbord, Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.
=== Geologi ===
Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt marine avsetninger. Det er mest lagdelte bergarter, skifer, konglomerat og sandstein, men i Forbordsfjellet er det mye saussurittgabro. Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale. På Nordbygda kan man finne mindre morener. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.
=== Fauna ===
Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.
Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.
Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.
Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer på Skatval.
Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. Av rovdyr finnes først og fremst rødrev i lavlandet og gaupe og jerv i fjellet.
=== Flora ===
Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten vårfagerhatt vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt, en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.Varmekjær flora. På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal og sølvasal er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.Broddbergknapp er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval. Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Skatval var en egen kommune i årene 1902–1961. Høyre og Venstre var jevnstore før den første verdenskrig. Deretter var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunestyrevalg på Skatval. I denne perioden ble det dannet to partipolitiske organisasjoner: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903, og Skatval bondeparti, stiftet i 1921.Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.
Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets
=== Skole og helse ===
Skatval skole samt Skatvalshallen ble tatt i bruk i januar 1994. Skolen har om lag 300 elever, og elevene sogner til Halsen ungdomsskole for videre skolegang. Skatval videregående skole (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole) ble slått sammen med Ole Vig videregående skole i 1997. I Skatval videregående skoles tidligere lokaler finnes nå barne- og ungdomsskolen Fagerhaug kristne skole. En annen kristen privatskole er Aglo videregående skole, som drives av Blå Kors.
Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Vollsdalen og er revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.
Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne fastlegetjenesten. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Skatval bosenter ligger like ved helsestasjonen og legekontoret, og huser personer med bistandsbehov, i hovedsak eldre. Bosenteret bistår også med å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig la ned Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.
=== Samferdsel ===
Europavei 6 krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.
Nordlandsbanen går gjennom Skatval. Skatval stasjon og Langstein stasjon ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra Hell til Levanger i 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.
Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.
=== Kirker ===
I Den norske kirke utgjør Skatval et eget kirkesogn i Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme. Skatval kirke har eksistert siden middelalderen, men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.
I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, Auran kirke og Fløan kirke på Skatval og Skjelstad kirke i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes kirke og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kongelig resolusjon av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.
I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i Vassbygda, Kaldal kirke. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, Hegge kirke. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken Forbord kirke har eksistert.
Skatval Historielag har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.
== Næringsliv ==
Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Vollsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for Trøndermeieriet i 1949. Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug kristne skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.
Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.
I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte handelslaget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum og begynte sin handelsvirksomhet der. Handelslaget har også drevet bakeri. Handelslaget stod for butikkdriften frem til 1991, da Coop begynte å leie lokalene. Coop åpner sitt nye forretningsbygg i 2019. I sentrum har det også vært drevet blant annet bensinstasjon, landbruksverksted, frisørsalong og serveringssted.
Skatval Sparebank ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under okkupasjonen, og fra frigjøringen i 1945 og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991.
Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter dagligvarehandel og kafé med ny eier frem til 1939. Under okkupasjonen var huset brukt som bibliotek og kontor for NS. Etter frigjøringen ble det igjen drevet dagligvarehandel og kafé på Hjørnet, først ved O.K. Mæhre frem til 1964. Kafeen ble nedlagt i 1971 og butikken i 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før det ble ombygget til hybler. Bygningen ble totalskadet i brann i 2006 og revet. Det har også vært drevet handel flere andre steder på Skatval, som hos far og sønn Søren og Sigurd Tvete.
Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og H. & F. Bachke som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev far og sønn Ole og Olav Aavik landhandel på Brusand 1898–1985. Mor og sønn Anna og Arvid Løvtangen drev Paradisbukta kafé 1964–2000.
== Historie ==
Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløan lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.
Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst Eirikssønnenes mordbrann på Oglo da Sigurd Håkonsson Ladejarl var på gjestebud der i november 962, Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at reformasjonen også kom til Norge) samt det tyske slagskipet «Tirpitz» sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.
Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda.
== Kultur ==
=== Bygdedagen ===
Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.
=== Skatval samfunnshus ===
Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.
Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under Norsk revyfestival på Høylandet.
=== Operaen «Olav Engelbrektsson» ===
Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdotter Rømer («fru Inger til Austrått»), Lucie Nilsdatter (fru Ingers datter), hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.
=== Idrett og friluftsliv ===
Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av Idrettslaget Fram i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes stadion. Herrelaget lå i 4. divisjon i 2013. Fram tilbyr blant annet barneidrettsskole for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag, stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.
Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og Borås på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15 500 mål, derav 8 000 mål barskog og 7 500 mål høyfjell.Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.
=== Dialekt ===
Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønderdialekten. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som substantivene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer bokmålsnære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».
Kasuset dativ er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -om. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med n-endelse i bestemt form (i entall) får a-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får i-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på tonelag mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.
Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift (IPA):
== Kjente personer fra Skatval ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-8-0.
Auran, Per Agnar (2007). Skatval. Vår historiske arv. 5. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-7-2.
Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Historielagene i Stjørdalsbygdene. [2 bind]
Johansen, O.J. (1942). Trøndelags bygder i tekst og billeder. 1. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 129–153.
Leirfall, Jon (red.) (1968–1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1–3. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner.
Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune.
Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. 1902–1926. Skatval herred.
Vinge, Olav (2005). Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-6-4.
Vinge, Olav (2000–2002). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Skatval Historielag. ISBN 82-995735-0-5. [3 bind]
== Eksterne lenker ==
(en) Skatval – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«skatval.no». | | ansatte = | 13,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ariane_Mnouchkine | 2023-02-04 | Ariane Mnouchkine | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Den internasjonale Ibsenprisen', 'Kategori:Franske kunstnere', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Boulogne-sur-Mer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ariane Mnouchkine (født 3. mars 1939 i Boulogne-sur-Mer i Nord-Frankrike) er en franske teaterleder og -regissør.
Allerede mens hun studerte ved Sorbonneuniversitetet grunnla Mnouchkine sin egen teatergruppe, L’Atelier Théâtral des Etudiants de Paris. I 1964 ble ensemblet gjort om til den avantgardistiske teatergruppen Théâtre du Soleil de Paris. Théâtre du Soleil kom i løpet av 1960- og 70-årene til å bli selve symbolet på kollektivt skapende teaterarbeid.
I 1970 etablerte teatret seg i La Cartoucherie i Vincennes øst for Paris, et forlatt sted som Théâtre du Soleil gradvis forvandlet til et sentrum for fransk teater, som et levedyktig alternativ til institusjonsteatrene og de vanlige teaterkretser.
Mnouchkine har iscenesatt antikke tragedier, stykker av Shakespeare, Molière, Arnold Wesker og Hélène Cixous, gjerne under inspirasjon fra østlige teatertradisjoner som japansk Kabuki og indisk Kathakali.
Ved et arrangement i Ibsenmuseet i Oslo 26. mai 2009 ble det av juryformann Liv Ullmann annonsert at hun var årets vinner av Den internasjonale Ibsenprisen 2009. Overrekkelsen fant sted på Nationaltheatret 10. september 2009. Juryen fremhever reaksjonene blant publikum, at de som har vært vitne til forestillingene "kommer ut med en følelse av å ha vært vitne til et eventyr".
I 2019 ble Mnouchkine tildelt Kyotoprisen.
| Ariane Mnouchkine (født 3. mars 1939 i Boulogne-sur-Mer i Nord-Frankrike) er en franske teaterleder og -regissør.
Allerede mens hun studerte ved Sorbonneuniversitetet grunnla Mnouchkine sin egen teatergruppe, L’Atelier Théâtral des Etudiants de Paris. I 1964 ble ensemblet gjort om til den avantgardistiske teatergruppen Théâtre du Soleil de Paris. Théâtre du Soleil kom i løpet av 1960- og 70-årene til å bli selve symbolet på kollektivt skapende teaterarbeid.
I 1970 etablerte teatret seg i La Cartoucherie i Vincennes øst for Paris, et forlatt sted som Théâtre du Soleil gradvis forvandlet til et sentrum for fransk teater, som et levedyktig alternativ til institusjonsteatrene og de vanlige teaterkretser.
Mnouchkine har iscenesatt antikke tragedier, stykker av Shakespeare, Molière, Arnold Wesker og Hélène Cixous, gjerne under inspirasjon fra østlige teatertradisjoner som japansk Kabuki og indisk Kathakali.
Ved et arrangement i Ibsenmuseet i Oslo 26. mai 2009 ble det av juryformann Liv Ullmann annonsert at hun var årets vinner av Den internasjonale Ibsenprisen 2009. Overrekkelsen fant sted på Nationaltheatret 10. september 2009. Juryen fremhever reaksjonene blant publikum, at de som har vært vitne til forestillingene "kommer ut med en følelse av å ha vært vitne til et eventyr".
I 2019 ble Mnouchkine tildelt Kyotoprisen.
== Referanser ==
== Kilder ==
Adrian Kiernander: Ariane Mnouchkine and the Théâtre du Soleil. Cambridge University Press. Cambridge 1993. ISBN 0-521-36139-7
Juli Thompson Burk: Helene Cixous and Ariane Mnouchkine: Writing the Body in Cambodia. Modern Language Association. Chicago 1985.
Juli Thompson Burk: Ariane Mnouchkine Today. American Theatre Association Toronto 1985.
Juli Thompson Burk: 1789 : Theatre du Soleil and Revolution. Northwest Drama Conference, Ellensburg, Washington, 1986.
Juli Thompson Burk: Ariane Mnouchkine: Magie et Mise en Scene. 20th Century French Studies International Colloquium, Pomona College, 1988.
David Williams: Collaborative Theatre: The 'Théâtre du Soleil' Sourcebook. Routledge Publishing. 240 pp. London 1999. ISBN 0415086051
== Eksterne lenker ==
(en) Ariane Mnouchkine på Internet Movie Database
(sv) Ariane Mnouchkine i Svensk Filmdatabas
(da) Ariane Mnouchkine på Filmdatabasen
(fr) Ariane Mnouchkine på Allociné
(en) Ariane Mnouchkine på AllMovie
(en) Ariane Mnouchkine hos The Movie Database
(en) Ariane Mnouchkine hos Internet Broadway Database
Alternative Theater on Ariane Mnouchkine
Oscare for Ariane Mnouchkine | | fsted = Boulogne-sur-Mer, France | 13,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Stokkan | 2023-02-04 | Ketil Stokkan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 1986', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix 2021', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Harstad', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Ketil Stokkan (født 29. april 1956 i Harstad) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er kjent som frontfigur i gruppa Zoo tidlig i 1980-årene samt deltaker i Melodi Grand Prix.
I midten av 1970-årene var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa Zoo på Stokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk Zoo suksess med fire album på norsk og sanger som «Evig ung», «Vent, ikkje legg på» og «Ola Nordmanns sexualliv» – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan. Per 2022 jobber Ketil Stokkan som lærer ved Laksvatn oppvekstsenter.
| Ketil Stokkan (født 29. april 1956 i Harstad) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er kjent som frontfigur i gruppa Zoo tidlig i 1980-årene samt deltaker i Melodi Grand Prix.
I midten av 1970-årene var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa Zoo på Stokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk Zoo suksess med fire album på norsk og sanger som «Evig ung», «Vent, ikkje legg på» og «Ola Nordmanns sexualliv» – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan. Per 2022 jobber Ketil Stokkan som lærer ved Laksvatn oppvekstsenter.
== Karriere ==
Zoo ble oppløst i 1983, og Ketil Stokkan fortsatte som soloartist. Samme året deltok han for første gang i Melodi Grand Prix og ble nummer 2 i den norske finalen med sangen «Samme charmeur». Året etter ga han ut sitt første soloalbum, Gentlemen's Agreement. I 1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Romeo». I den internasjonale finalen ble sangen nummer 12 av 20 deltakere.
I 1989 samlet Stokkan gruppa Nexus igjen, som trio. Gruppa skiftet etter hvert navn til Stokkan Band. I 1990 vant Ketil Stokkan igjen den norske finalen i Melodi Grand Prix, med sangen «Brandenburger Tor» som handlet om Berlinmurens fall. I den internasjonale finalen kom bidraget på delt sisteplass sammen med Finland. I 1994 ga Stokkan Band ut albumet To the Bone. Han har også spilt sammen med broren Hugo Stokkan under navnet Stokkan Bros.
Ketil Stokkan flyttet tilbake til Harstad igjen i 1997. Han utdannet seg til lærer ved Lærerhøgskolen i Tromsø (2001–2005) og startet å jobbe som lærer på Harstad ungdomsskole i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og musikk. Her sluttet han etter semesteret 2006–07 og flyttet til Nordkjosbotn. ZOO ble samlet igjen i 1999, og Ketil Stokkan spiller stadig konserter med ZOO og sitt eget band, mest det siste.
I 2011 ga Ketil Stokkan ut albumet Ta mæ, som også inneholder nyinnspillinger av alle MGP-låtene (i alt 15). I 2014 kom Ikkje legg på, ei samling av de mest kjente låtene fra tiden med ZOO, tolkninger av andres låter («Glir førrbi» av OnklP, «Hvil under stjerna» av Unit Five og Tore Hansen og noen nye låter. Samme året ga Stokkan ut ei dobbel bluesplate med tittelen From L2C to the Bone. Den ble markedsført under navnet Ketil Stokkan – The Blues Edition. Plata består av konsertopptak fra 1992 og 1993 samt en lydforbedret versjon av låtene fra To the Bone (1994).
Per 2022 jobber Ketil Stokkan som lærer på Nordkjosbotn skole. Stokkan lager fortsatt musikk, med nyutgivelser som Bursdag (2016) og Forza arctic race (2017) og Nu kjør' vi (2018).
Ketil Stokkan er også et aktivt medlem i Odd Fellow-ordenen og en hyppig bidragsyter til ordenens magasin.
== Stokkan ==
Ketil Stokkan – vokalist, gitar
Steinar Eikum – bass
Geir Nordheim – trommer
=== Ketil Stokkan & The Funky Ducks ===
Ketil Stokkan - sang, gitar
Bengt Yngve Nilsen - bass
André Stifjell - trommer
Kenneth Hammer - keyboard
==== Ekstra musikere ====
Svein Dag Hauge - gitarist
Bjørn Dølvik Johansen - piano
== Ketil Stokkans Popband ==
Ketil Stokkan – vokalist, gitar, keyboard
Ketil Johansen – bass
Geir Nordheim – trommer
== Diskografi ==
=== Egne utgivelser ===
Gentlemen's Agreement (1984)
Ekte mannfolk (1985)
Romeo (1986)
To the Bone (1994)
Ta mæ (2011)
Ikkje legg på (2014)
Ketil Stokkan Vol. 1: From L2C (2014)
Nu kjør' vi (2018)
==== Singler ====
«Samme charmeur»/«Gammel poppmusikk» (1983)
«Vi overlever regnet» (1985)
«Ekte mannfolk» (1985)
«Ja, papa»/«Stor mann» (1985), med Korpset
«Romeo»/«Blue Baby Blue» (1986)
«Romeo»/«Vi overlever regnet» (1986)
«Øyan dine»/«Leve uten mæ» (1988)
«Brandenburger Tor» (1990)
«Halleluja»/«Beina på jorda» (1990)
«En verden i forandring» (2011)
«Lengte hjem» (2011)
«Når kvelden kommer» (2011), med Tore Hansen
«Fanden danser» (2012)
«Du e'kje her!» (2013)
«I'm Over You» (2015)
«Bursdag» (2016)
«Forza Arctic Race» (2017)
«Det e' som det e'» (2017), med Terje Tysland
«My Life is Ok» (2021)
=== ZOO ===
Captured in Zoo (1978)
Guilty (1978)
Noregs heitaste (1980)
Z på maken (1980)
Gaya (1981)
Shagalai (1982)
Zoobra Hits (1994)
Evig ung (2000)
==== Singler ====
«Ormen Lange»/«Kuul ned Sally» (1979)
=== Nexus ===
«Omema-ma»/«Back to My Roots» (1989)
=== Deltar på ===
EPA: Sprøstekt humor uten fett! 10 brennferske melodier (1980)
Moondisc: ESSO Music Party Vol. 23 (1981)
Narvesen/Snowflake Records: Norges beste (1981)
Hanne Krogh: Alene (1982)
Elsa Lystad & Arve Opsahl: Electriske støt (1982)
Norges Skøyteforbund: Heia Norge! (1983)
Postsparebanken: Sylfest Strutle på reisefot (1983)
Solo: Gult er kuult (1983)
Moondisc: ESSO Music Party Vol. 29 (1983)
Postsparebanken: Hallo i luren (1983)
Sofus: Sofuskassetten (1983)
NÅ: NÅ Meloditoppen 1 (1983)
VG: På gang 13 (1984)
Laban: Laban 3 (1984)
Snowflake Records: På to hjul (1984)
Forente artister: Sammen for livet (1985)
Posten: Postens sommerkassett (1985)
ManpowerGroup: Frihet med Manpower AS (1985)
VG: På gang 20: Jubileumskassetten (1985)
Melodi Grand Prix: Norsk Grand Prix '86 (1986)
Eurovision Song Contest: International Grand Prix '86 (1986)
VG: På gang 21 (1986)
Mariann Records: Norsk på topp (1986)
Bronsejentene: Norge, heia Norge! (1986)
Slagerfabrikken: Opphøgde potteter (1986)
Alfanor: AS Alfanor kassetten (1986)
Norges Håndballforbund: Norges Håndballsforbunds jubileumskassett (1987)
Slagerfabrikken: Heia Norge! (1987)
Lions: Lions røde fjær (1987)
Rune Rudberg: Ut mot havet (1988)
Britt-Synnøve Johansen: I går natt/Du ga meg en sang (1989)
Britt-Synnøve Johansen: God morgen (1989)
Melodi Grand Prix: Norsk Grand Prix '90 (1990)
Eurovision Song Contest: International Melodi Grand Prix 1990 (1990)
Rune Rudberg: Landeplager (1995)
TFL: Ruler – Howard og H.C. Andersen er tilbake fra lunch (1996)
Helan Kommunikation: All That Blues from Norway (1996)
Arcade: 18 ballader fra kjærlighetslandet (1997)
Egmont Music Club: Det beste av norsk musikk 1986–1989 (1998)
MTG: Æ e nordlending (1998)
Rune Rudberg: På oppfordring (2000)
Eurovision Song Contest: Pottþétt Eurovision (2001)
Rune Rudberg: Fri som en vind (2003)
Talent: Originale norsktopper 3 (2003)
Oslo Strykekvartett: Oslo Strykekvartett faller oppover (2003)
Melodisc/Tuba: Aérien Voyage – Rare and Unreleased Grooves and Fusion from Norway (2003)
Ole Ivars-hyllest: En annen dans (2004)
Rune Rudberg: Topp 20 (2004)
Kim William Kristoffersen: Kim William (2004)
Norske Records: Nord-norske artister 1 (2005)
Tylden & co: Dansefestivalen Sel 2007 (2007)
Pøbelbandet Ramp: Pøbelbandet Ramp med venner (2008)
Eurovision Song Contest: 100 Eurovisionlög (2008)
Rune Rudberg: Stormande hav (2009)
Hovedøen Social Club: Ay caramba! (2009)
Melodi Grand Prix: Norsk Melodi Grand Prix gjennom 50 år (2010)
Eurovision Song Contest: The Greatest Eurovision Hits – Best of the Nordics (2010)
Cover Me: Cover Me – To hits, to generasjoner – èn musikkopplevelse (2012)
Voksne Herrers Orkester & Aidan Smith: Spill althorn 1: Lærebok av Elisabeth Vannebo (2013)
Voksne Herrers Orkester & Kaja Holm Rogstad: Spill sopran- og tenorsaxofon: Lærebok av Ragnhild Holm & Kaja Holm Rogstad (2013)
Rune Rudberg: 40 første hits 1984–1997 (2013)
Rainbow: Bjerke Sag (2017)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Ketil Stokkan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ketil Stokkan på Discogs
(en) Ketil Stokkan på MusicBrainz
(en) Ketil Stokkan på Songkick
(no) www.roffa.no (Ketil Stokkans plateselskap)
(no) ballade.no (Artikkel hentet fra Norsk pop- og rockleksikon, Vega Forlag (2003) | Stokkan ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune, Trøndelag. Barneskolene Fosslia, Halsen og Kvislabakken sogner til Stokkan. | 13,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Strathclyde | 2023-02-04 | University of Strathclyde | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Glasgow', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Storbritannia', 'Kategori:Utdanning i Glasgow'] | University of Strathclyde er ett av tre universiteter som ligger i Glasgow i Skottland. Universitetet har sine røtter i Andersons Institution som ble dannet i 1796, men ble først et universitet i 1964. Universitet er fordelt på to separate områder i Glasgow. De fleste av universitetsbygningene ligger rett øst for sentrum, men det er også et område på Jordanhill, vest i byen.
| University of Strathclyde er ett av tre universiteter som ligger i Glasgow i Skottland. Universitetet har sine røtter i Andersons Institution som ble dannet i 1796, men ble først et universitet i 1964. Universitet er fordelt på to separate områder i Glasgow. De fleste av universitetsbygningene ligger rett øst for sentrum, men det er også et område på Jordanhill, vest i byen.
== Rangeringer ==
University of Strathclyde ble rangert som nummer 38 av 126 britiske universiteter på Complete University Guides liste for 2016 og som nummer 33 av 119 britiske universiteter på The Guardians 2016-liste.I QS World University Rankings for 2014 rangerte universitetet som nummer 246. Det var ikke å finne blant de 500 beste universitetene i verden i Times Higher Education World University Rankings 2014-2015 eller i Academic Ranking of World Universities (Shanghai-rankingen) for 2014 på plass 246 av verdens universiteter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) University of Strathclyde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | University of Strathclyde er ett av tre universiteter som ligger i Glasgow i Skottland. Universitetet har sine røtter i Andersons Institution som ble dannet i 1796, men ble først et universitet i 1964. | 13,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryddernellik | 2023-02-04 | Kryddernellik | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krydder', 'Kategori:Myrtefamilien', 'Kategori:Røde blomster', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | For plantene som dyrkes i hager og brukes som snittblomster, se nellikslekta.
Kryddernellik er et krydder som kommer fra nelliktreet (Syzygium aromaticum, Eugenia caryophyllata o.a.), et opptil 12–15 meter høyt eviggrønt tre av myrtefamilien som opprinnelig stammer fra Indonesia.
De umodne blomsterknoppene fra nelliktreet blir tørket og brukt som krydder.
| For plantene som dyrkes i hager og brukes som snittblomster, se nellikslekta.
Kryddernellik er et krydder som kommer fra nelliktreet (Syzygium aromaticum, Eugenia caryophyllata o.a.), et opptil 12–15 meter høyt eviggrønt tre av myrtefamilien som opprinnelig stammer fra Indonesia.
De umodne blomsterknoppene fra nelliktreet blir tørket og brukt som krydder.
== Om ordet nellik ==
=== Opprinnelse ===
Selve ordet nellik er lån fra tysk Nelke, som i sin tur er en sammedragning av (Gewürz-)Negelken, (krydder-)nagler. På nederlandsk er denne forbindelsen tydelig, med navnet «kruidnagel», eller kryddernagle. Den engelske betegnelsen «clove» er lånt fra fransk «clou», nagle. Det er usikkert, men relativt sannsynlig, at krydderbetegnelsen צִפּוֹרֶן [ṣippōren] med opprinnelig betydning negl eller klo som er brukt om et av krydderne i tempelrøkelsen, (2. Mos. 30,34; Talmúd Jerusjalmí, Jomá IV:5 (23a); Talmúd Bablí, Keritót 6a) står for kryddnellik. Denne forklaringen er bl.a. fremsatt av Moses Mendelssohn i hans kommentar til 2. Mos. 30,34. Rashi hevdet derimot at «ṣippōren» var ei urterot som er «slett og gjennomsiktig som en fingernegl».
=== Latinske navn ===
Nelliktreet går under mange forskjellige latinske navn:
Eugenia caryophyllata
Eugenia caryophyllus
Eugenia aromatica
Caryophyllus aromaticus
Jambosa caryophyllus
Myrtus caryophyllatus
Syzygium aromaticum (noen ganger skrevet Sizygium aromaticum eller Syzigium aromaticum)
== Historie ==
Bruken av nellik er kjent fra Kina under Han-dynastiet (fra rundt 200 før til 200 etter Kristus), da embedsmenn ble pålagt å tygge nellik før møter for å redusere ubehaget ved dårlig ånde. I Europa ble nellik første gang omtalt av Plinius den eldre (første århundre etter Kristus). Keiser Konstantin den store ga 45 kilo nellik i gave til pave Sylvester I i 355. På den tiden ble det ansett å ha flere gunstige virkninger som legemiddel. Munkene i St. Gallen i Sveits brukte nellik på 800-tallet, og dronning Blanca av Norge etterlot seg nellik da hun døde i 1363. Øyene Molukkene i dagens Indonesia var eneste produksjonssted (noe som ikke var kjent i Europa), og herskerne i de små rikene der var meget rike. Også kjøpmenn på Sri Lanka og i Genova og Venezia tjente på nellikhandelen.
Den portugisiske kapteinen Serrão fant i 1511 veien til øya Ternate der det ble dyrket nellik, og ga informasjonen videre til Magellan. Portugiserne tok raskt over krydderhandelen fra Øst-Asia, og kontrollerte handelsstedene på veien til Lisboa, som fikk monopol som importhavn i Europa. Nederlendere og briter utfordret det portugisiske monopolet, blant annet motivert av at portugiserne tok svært høye priser, og etter at Spania og Portugal ble én stat på slutten av 1500-tallet gikk nederlenderne og britene inn i nellikhandelen.
Cornelis van Houtman kom til Amsterdam med den første lasten i 1597. Nederlenderne massakrerte alle engelskmenn på nellikøya Amoina i 1623 og oppnådde kontroll over tilførselen. For å sikre monopolet ble produksjonen sentralisert til få øyer, ved at nelliktrær ble brent på de øvrige produksjonsstedene og befolkningen drept eller fordrevet. Den fordrevne lokalbefolkningen greide å opprettholde en viss produksjon i uveisomme områder, og fugler bragte frø mellom øyene.
Franskmannen Pierre Poivre (norsk: Petter Pepper) var opprinnelig misjonær. Som guvernør på den franske koloniøya Mauritius i Det indiske hav greide hans ekspedisjon i 1766 å kjøpe nellikplanter av lokale folk på øya Jibby i Indonesia og bringe dem til Mauritius uten å bli innhentet av portugiserne som fulgte etter. Fra 1818 startet Zanzibar nellikdyrking, fra 1827 Madagaskar.
På 2000-tallet skjer en betydelig andel av produksjonen på øya Pemba nær Zanzibar i Tanzania.
== Dyrking ==
Opprinnelseslandet Indonesia er fremdeles viktig, men Madagaskar, Zanzibar, Sri Lanka og India er viktige produsenter.
== Bruk ==
=== Krydder ===
Nellik kan brukes hele eller malt i matlaging som i sursild men gir en sterk smak og brukes vanligvis med tilbakeholdenhet. Krydderet blir brukt over hele verden. I Norge benyttes det mest til baking. Nøkkelost er smakssatt med kryddernellik (og spisskummen). Det er vanlig i indisk matlaging, der blir brukt til å sette smak på te og karri.
=== Olje ===
Olje fra kryddernellik (engelsk: "clove oil") brukes til anestesi av fisk.
=== Røyking ===
I Indonesia blir nellik brukt i sigaretter, såkalte kretek. I Vesten røkes de av og til med marihuana.
=== Tannpine ===
Nellik brukes som til å dempe smerte i munn ved tannverk. Man kan enten bruke nellikolje eller røre ut litt knust nellikkrydder i vann og føre på ved behov direkte og/eller på bomull nær der det gjør vondt.
== Forbruk i Norge ==
Importen av kryddernellik til Norge har på 2000-tallet variert sterkt, med et gjennomsnitt på rundt 25 tonn per år (1999–2009). Mer enn en tredjedel av importen har kommet fra Madagaskar, cirka 10% fra India og like mye fra Komorene, mens mindre mengder er importert fra Brasil, Egypt, Indonesia, Iran, Kina, Malaysia, Marokko, Mexico, Nigeria, Pakistan, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam. Noe import skjer fra europeiske land, der opprinnelsesland ikke fremgår av statsikken. Importen utgjør et forbruk per innbygger på cirka 5 gram per år.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jan-Öjvind Swahn: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo, Teknologisk forlag, 1998, side 132-39 (benyttet i avsnitt om historie). ISBN 82-512-0332-5
== Eksterne lenker ==
(en) Kryddernellik i Encyclopedia of Life
(en) Kryddernellik i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kryddernellik hos ITIS
(en) Kryddernellik hos NCBI
(en) Kryddernellik hos The International Plant Names Index
(en) Kryddernellik hos Tropicos
(en) Kategori:Syzygium aromaticum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Syzygium aromaticum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Syzygium aromaticum – detaljert informasjon på Wikispecies
«KRYDDERNELLIK» fra rolv.no | Syzygium er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter om lag 1. | 13,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uniondale_(New_York) | 2023-02-04 | Uniondale (New York) | ['Kategori:40°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nassau County (New York)'] | Uniondale er en forstad til New York, beliggende på Long Island i Town of Hempstead i Nassau County i delstaten New York.
Ved folketellingen i 2000 var befolkningen 23 011.
Byen inneholder blant annet Nassau Veterans Memorial Coliseum, hjemmearenaen til NHL-laget New York Islanders. | Uniondale er en forstad til New York, beliggende på Long Island i Town of Hempstead i Nassau County i delstaten New York.
Ved folketellingen i 2000 var befolkningen 23 011.
Byen inneholder blant annet Nassau Veterans Memorial Coliseum, hjemmearenaen til NHL-laget New York Islanders. | Uniondale er en forstad til New York, beliggende på Long Island i Town of Hempstead i Nassau County i delstaten New York. | 13,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Yeping | 2023-02-04 | Wang Yeping | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kinesere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Yangzhou'] | Wang Yeping (kinesisk: 王冶坪, pinyin: Wáng Yěpíng, født 1928 i Yangzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en av Folkerepublikken Kinas tidligere førstedamer, fra 27. mars 1993 til 25. mars 2003.
Hun ble uteksaminert fra Shanghai International Studies University. Hun er hustru til Jiang Zemin, Folkerepublikken Kinas tidligere president. De har to sønner, Jiang Mianheng og Jiang Miankang. | Wang Yeping (kinesisk: 王冶坪, pinyin: Wáng Yěpíng, født 1928 i Yangzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en av Folkerepublikken Kinas tidligere førstedamer, fra 27. mars 1993 til 25. mars 2003.
Hun ble uteksaminert fra Shanghai International Studies University. Hun er hustru til Jiang Zemin, Folkerepublikken Kinas tidligere president. De har to sønner, Jiang Mianheng og Jiang Miankang. | Wang Yeping (kinesisk: 王冶坪, pinyin: Wáng Yěpíng, født 1928 i Yangzhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en av Folkerepublikken Kinas tidligere førstedamer, fra 27. mars 1993 til 25. | 13,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A9nie_Bernadotte | 2023-02-04 | Eugénie Bernadotte | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Huset Bernadotte', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske prinsesser', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2021-12', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske prinsesser'] | Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte (født 24. april 1830 på Stockholms slott, død 23. april 1889 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg, og oppkalt etter sin morfar Eugène de Beauharnais (Eugen av Leuchtenberg).
| Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte (født 24. april 1830 på Stockholms slott, død 23. april 1889 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg, og oppkalt etter sin morfar Eugène de Beauharnais (Eugen av Leuchtenberg).
== Liv og virke ==
Eugénie fikk av sin mor tilrettelagt en ytterst omhyggelig oppdragelse. Likesom sine søsken ble hun oppfostret under overoppsyn av Christina Ulrika Taube. Som barn kjente hun seg iblant ensom og sa som voksen at hun som barn ofte ønsket at hun var blitt født som gutt, som brødrene.Kongebarna hadde en tid en lærer som ble rammet av lungesott. Læreren ble ikke avskjediget, da man ikke forstod smitterisikoen. Det er derfor tenkelig at flere av barnas helse ble svekket av dette.I 1843 ledsaget hun sine foreldre på en reise til Tyskland. Vinteren 1845 tilbragte hun sammen med kongefamilien i Norge, hvor en alvorlig forkjølelse la grunnen til den brystsykdommen som fulgte henne hele livet gjennom.I 1852 ledsaget hun sin far til Bad Kissingen og Sveits.
Eugénie var ugift og sykelig i hele sitt voksne liv. Hun anså selv dette som et faktum som ga henne muligheten til å leve et selvstendig liv, samtidig som at hennes foreldre var positive til at kvinner skulle kunne være selvstendige. Da Sveriges riksdag i 1858 besluttet at voksne, ugifte damer kunne søke om å bli myndige, var hun en av de første som søkte om dette.Fra begynnelsen av 1860-tallet bodde hun om sommeren i Villa Fridhem i Västerhejde på Gotland, som hun selv hadde latt oppføre. Som sine foreldre var hun interessert i å male, lage skulpturer og skrive musikk. Hun komponerte, skrev dikt, modellerte og malte akvareller som skildret kongefamiliens liv i hverdag og fest. Hun benyttet pseudonymet: E******Hun startet også en syforening og var venn med forfatteren Lina Sandell.
Sammen med broren, prins Gustaf, som også ble kalt for «sångarprinsen», lagde hun melodier til sanger.
I Sverige er hun kanskje mest husket for sitt sosiale engasjement. Hennes dårlige helse gjorde at hun engasjerte seg i sykepleie, og hun lot blant annet oppføre Eugeniahemmet i Sundbyberg, senere Solna, for uhelbredelig syke barn. Hun innrettet også barnehjem og sykehjem for slike barn i Visby.
I Norge er hun spesielt kjent for å være formgiver til figuren «Kan du inte tala?».
== Komposisjoner i utvalg ==
=== Verk for piano ===
La priere (1844)
Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
Tullgarns-galopp (1853)
Drottning Josephinas polonaise, polonese (1854)
Louisa vals (1858?)
Sorgmarsch, til minne om dronning Louises død 1871
=== Sanger ===
Novemberkvällen
Fiskaren (1850)
Romans vid piano (1859)
Sång Orden af Tibell (1863)
Augusta-dagen (1865)
Åndelige sanger til egen tekst (1878)Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.
== Testamentet ==
Fra testamentet:
Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon
Prins Oscar Bernadotte fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240 000 kroner
Øvrige donasjoner:«Eugeniahemmet» 20 000 kroner
Foreningen «Lappska missionens vänner» 20 000 kroner
Bymisjonen i Visby 12 000 kroner
Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20 000 kroner
«Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet» 6 000 kroner
== Aner ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)
== Eksterne lenker ==
(en) Princess Eugénie of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Eugénie Bernadotte på Spotify | Eugenia er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter om lag 1 000 arter av eviggrønne busker og løvtrær med utbredelse i de tropiske delene av den Nye verden – Sør-Amerika med Andes, Karibien og Brasil, dessuten Madagaskar, Ny-Caledonia og én art i Australia. | 13,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ratina_Stadion | 2023-02-04 | Ratina Stadion | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Birkaland', 'Kategori:Fotballstadioner brukt under OL', 'Kategori:Fotballstadioner i Finland', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i Finland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skøytearenaer', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Sport i Tammerfors'] | Ratina Stadion er et flerbruksstadion i Tammerfors i Finland med en tilskuerkapasitet på 17 000. Når det blir arrangert konserter kan kapasiteten økes til 30 000 tilskuere. Ratina Stadion ble bygd i 1965 og renovert i 2004.
Artister og grupper som Iron Maiden og Toto har opptrådt på Ratina Stadion, og i juni 2009 opptrådte Bruce Springsteen og hans band The E-Street Band opptre som en del av Working on a Dream-turnéen.
Stadionet blir for det meste brukt til fotball og er hjemmebanen til Tampere United. Banen har også blitt brukt av landslaget til Finland.
| Ratina Stadion er et flerbruksstadion i Tammerfors i Finland med en tilskuerkapasitet på 17 000. Når det blir arrangert konserter kan kapasiteten økes til 30 000 tilskuere. Ratina Stadion ble bygd i 1965 og renovert i 2004.
Artister og grupper som Iron Maiden og Toto har opptrådt på Ratina Stadion, og i juni 2009 opptrådte Bruce Springsteen og hans band The E-Street Band opptre som en del av Working on a Dream-turnéen.
Stadionet blir for det meste brukt til fotball og er hjemmebanen til Tampere United. Banen har også blitt brukt av landslaget til Finland.
== Arrangementer ==
Det har blitt avholdt to verdensmesterskap på skøyter her før 2. verdenskrig.
Allround-VM på skøyter 1927, menn (kan ha vært arrangert rett på andre siden av nærmeste elv ved Pyhäjärvenkatu.)
Allround-VM på skøyter 1939, kvinnerog flere finske mesterskap i hurtigløp på skøyter her.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tampere Stadium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(fi) Stadionside på kommunens nettside (www.tampere.fi)FotballBilder av stadion Arkivert 18. september 2013 hos Wayback Machine. på www.worldstadiums.com
Bilder av stadion Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. på www.stadionwelt.de
Banehopper-vurdering av banen på tysk på groundhopping.deSkøyter(en) Ratina Stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Den gamle banen (1936–1963)
(en) Ratina Stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Den nye banen (1965– )
Profil på (en) www.SpeedSkatingStats.com og på (nl) www.SchaatsStatistieken.nl (Søster-nettsteder)
«Ratina» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 1. september 2009. Besøkt 29. oktober 2013.
«Ratina» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 19. juni 2007. Besøkt 29. oktober 2013.
«Tampere R - Ratina» (engelsk). www.Skatebase.com. Arkivert fra originalen 19. september 2004. Besøkt 29. oktober 2013. | | adresse = Tammerfors | 13,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Durbin | 2023-02-04 | Richard Durbin | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Alumni fra Georgetown University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Illinois', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Saint Louis', 'Kategori:Senatorer fra Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Joseph «Dick» Durbin (født 21. november 1944 i East St. Louis i Illinois) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Illinois. Han har sittet sju perioder i Representantenes hus, fra 1982 til 1996.
I 1996 stilte han til valg for Senatet, og vant med 56% av stemmene. Han vant gjenvalg i 2002 og 2008. I 2005 ble han demokratenes innpisker i Senatet, fra 2007 til 2015 og igjen fra 2021 majoritetsinnpiskeren.
Han er utdannet advokat.
| Richard Joseph «Dick» Durbin (født 21. november 1944 i East St. Louis i Illinois) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Illinois. Han har sittet sju perioder i Representantenes hus, fra 1982 til 1996.
I 1996 stilte han til valg for Senatet, og vant med 56% av stemmene. Han vant gjenvalg i 2002 og 2008. I 2005 ble han demokratenes innpisker i Senatet, fra 2007 til 2015 og igjen fra 2021 majoritetsinnpiskeren.
Han er utdannet advokat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dick Durbin – nettside hos Senatet.(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us | Richard Joseph «Dick» Durbin (født 21. november 1944 i East St. | 13,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nassau_Veterans_Memorial_Coliseum | 2023-02-04 | Nassau Veterans Memorial Coliseum | ['Kategori:40°N', 'Kategori:73°V', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1972', 'Kategori:Byggverk i New York (delstat)', 'Kategori:Idrettsanlegg i USA', 'Kategori:NHL-arenaer', 'Kategori:Nassau County (New York)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i New York (delstat)'] | Nassau Veterans Memorial Coliseum, også Nassau Coliseum eller bare The Coliseum er en flerbrukshall i Uniondale (New York) på Long Island. Den ligger rundt 30 km fra New York City, og er hjemmearenaen til ishockeylaget New York Islanders som spiller i National Hockey League og New York Dragons i Arena Football League.
Hallen ble bygget i 1972 på området til en tidligere United States Air Force-base og har en tilskuerkapasitet på 16 234.
Arenaen er en av NHLs eldste og minste, og New York Islanders har varslet at de vil flytte til Barclays Center i Brooklyn når dagens leiekontrakt utløper etter sesongen 2014-15. Imidlertid vil eierne av Barclays Center og artisten Jay-Z stå bak et utviklingsprogram for Nassau Veterans Memorial Coliseum som blant annet vil innebære at Islanders vil spille minst seks kamper der, også etter flyttingen til Brooklyn.
| Nassau Veterans Memorial Coliseum, også Nassau Coliseum eller bare The Coliseum er en flerbrukshall i Uniondale (New York) på Long Island. Den ligger rundt 30 km fra New York City, og er hjemmearenaen til ishockeylaget New York Islanders som spiller i National Hockey League og New York Dragons i Arena Football League.
Hallen ble bygget i 1972 på området til en tidligere United States Air Force-base og har en tilskuerkapasitet på 16 234.
Arenaen er en av NHLs eldste og minste, og New York Islanders har varslet at de vil flytte til Barclays Center i Brooklyn når dagens leiekontrakt utløper etter sesongen 2014-15. Imidlertid vil eierne av Barclays Center og artisten Jay-Z stå bak et utviklingsprogram for Nassau Veterans Memorial Coliseum som blant annet vil innebære at Islanders vil spille minst seks kamper der, også etter flyttingen til Brooklyn.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nassau Veterans Memorial Coliseum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | | 13,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Daohan | 2023-02-04 | Wang Daohan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Shanghai', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chuzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wang Daohan (汪道涵, pinyin: Wāng Dàohán født 27. mars 1915 i Jiashan i provinsen Anhui i Kina, død 24. desember 2005 i Shanghai) var borgermester av Shanghai og så president of the Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS).
Wang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1938. I sin tidlige karriere i Folkerepublikken Kinas regjering syslet han med handels- og investeringssaker. I 1965 var han stedfortredende minister for Statskommisjonen for økonomiske relasjoner med fremmede stater, og i 1979 ble han viseformann i Statens kommisjon for utenlandske investeringer og viseformann for Statens kommisjon for import og eksport.
Etter ett år som viseborgermester ble Wang borgermester av Shanghai i 1981. Som borgermester bidro Wang til at Deng Xiaopings økonomiske reformer skulle lykkes ved sin aktive innsats for investeringer og joint ventures. Da han gikk av i 1985 klarte Wang å få partiledelsen til å la hans protesjé Jiang Zemin etterfølge ham i embedet.
Den 16. desember 1991 ble Wang president for den halvoffisielle Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS).
| Wang Daohan (汪道涵, pinyin: Wāng Dàohán født 27. mars 1915 i Jiashan i provinsen Anhui i Kina, død 24. desember 2005 i Shanghai) var borgermester av Shanghai og så president of the Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS).
Wang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1938. I sin tidlige karriere i Folkerepublikken Kinas regjering syslet han med handels- og investeringssaker. I 1965 var han stedfortredende minister for Statskommisjonen for økonomiske relasjoner med fremmede stater, og i 1979 ble han viseformann i Statens kommisjon for utenlandske investeringer og viseformann for Statens kommisjon for import og eksport.
Etter ett år som viseborgermester ble Wang borgermester av Shanghai i 1981. Som borgermester bidro Wang til at Deng Xiaopings økonomiske reformer skulle lykkes ved sin aktive innsats for investeringer og joint ventures. Da han gikk av i 1985 klarte Wang å få partiledelsen til å la hans protesjé Jiang Zemin etterfølge ham i embedet.
Den 16. desember 1991 ble Wang president for den halvoffisielle Association for Relations Across the Taiwan Straits (ARATS).
== Referanser ==
== Kilder ==
"Economic Policy after the 16th Party Congress"
Same Bed, Different Dreams
AsiaWeek "Who's Who" | Wang Daohan (汪道涵, pinyin: Wāng Dàohán født 27. mars 1915 i Jiashan i provinsen Anhui i Kina, død 24. | 13,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Juell | 2023-02-04 | Harald Juell | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Konsuler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Cuba', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal, død 17. mai 1980 i Oslo) var en norsk diplomat, forretningsmann og forfatter.
| Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal, død 17. mai 1980 i Oslo) var en norsk diplomat, forretningsmann og forfatter.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdanning ===
Han var sønn av Christian Fredrik Juell (født 1858 i Øyestad) og Mathilde Augusta Fredrikke Juell (født 1866 i Fredrikstad).
Juell var elev ved Oslo Handelsgymnas 1910–12. Han tok studenteksamen ved Sorbonne i 1916, deretter i Norge i 1917. Han studerte også ved École des Hautes Études Commerciales og ved Faculté de Droit i Paris. Juell ble i 1919 translatør i fransk. I 1919 ble han det samme i engelsk.
=== Første verdenskrig og mellomkrigstiden ===
Fra 1914 til 1916 var Juell sekretær ved det norske konsulatet i Alger. I 1921 arbeidet han en kort tid ved Opplysningskontoret for næringsveiene før han i 1922 gikk inn i utenrikstjenesten. Juell var ansatt i Utenriksdepartementet til 1929, da han tok permisjon for å være administrerende direktør for franske gruveselskaper i Etiopia. I årene 1929 til 1932 arbeidet Juell i Addis Abeba. Han utga også en bok om sin tid i Etiopia. I 1932 gikk han tilbake til utenrikstjenesten og ble sekretær for den norske delegasjonen som forhandlet handelstraktat med Storbritannia.
=== Andre verdenskrig ===
Fra 1938 til 1941 var han legasjonssekretær ved Norges legasjon i London. I 1941 var han også medlem av kringkastingens programråd i London. I 1941 ble han stasjonert i Canada, der han tjenestegjorde som konsul i Halifax som var en viktig konvoihavn under andre verdenskrig. I krigsårene var Juell sentral i norsk skipsfartsinteresser i Canada. Han arbeidet også for sjøfolkenes interesser og var bl.a. med i styret for Sjøfolkenes hvilehjem i Chester og sosialkomitéen i Halifax. Han var også offentlig forsvarer ved den norske krigsretten i Canada. Juell var konsul i Halifax til 1946. Han utga senere en bok om krigsseilerne og konvoifarten under andre verdenskrig.
=== Etter krigen ===
I 1946 ble Juell, som oberstløytnant, legasjonsråd og stedfortredende sjef for den norske militærmisjonen i Berlin. I 1947 ble han utnevnt til chargé d'affaires i Athen, en post han hadde til 1950. Samme år ble han generalkonsul i Antwerpen i Belgia. I 1958 ble Juell utsendt som sendemann til Havanna på Cuba. I 1961 ble han ambassadør samme sted, en post han hadde til 1964. Fra 1958 til 1964 var han også minister til Den dominikanske republikk og Haiti.
=== Arkiv ===
Juell testamenterte sitt arkiv til Aust-Agder-Arkivet. Arkivet omfatter dokumentasjon direkte knyttet til Juells virksomhet. I tillegg finnes det en del brev- og regnskapssaker etter hans foreldre og noen dokumenter fra Juells samlervirksomhet. En god del av materialet består også av manuskripter og forarbeider til Juells litterære produksjon, samt en mengde fotografier og avisutklipp.
=== Ordenstildelinger ===
Juell mottok en rekke ordener i sitt virke. I 1946 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. I 1973 ble han kommandør med stjerne. Juell var også kommandør med stjerne av den greske Føniksordenen, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden og kommandør av Etiopias stjerneorden.
== Bibliografi ==
En havn på østkysten: Krigsseilere, konvoier, krigsforlis, Oslo: Aschehoug, 1968.
Etiopia: Tre år i keiser Haile Selassis rike, Oslo: Gyldendal, 1935.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Harald Juell på Arkivportalen | Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal,Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? | 13,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_av_Foss | 2023-02-04 | Olav av Foss | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ukjent', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Nordmenn fra middelalderen', 'Kategori:Nordmenn på 1200-tallet', 'Kategori:Nordmenn på 1300-tallet', 'Kategori:Ryfylke'] | Olav av Foss var en norsk stormann i middelalderen fra Ryfylke som eide den historiske Foss gård i Hjelmeland på slutten av 1200-tallet. Han nevnes som ridder i kildene.
Om Olav er det skrevet: «Den første kjente mann som bodde på Foss var ridderen Olaus de Foss - Olav av Foss. Han nevnes første gang i et brev 13. juni 1298 og den 19. juni 1299 nevnes han sammen med flere andre stormenn i Ryfylke, blant annet Arnbjørn på Hebnes, i en konflikt med biskop Arne i Stavanger». Han var far til Åsulv av Foss som arvet godset Foss etter ham.
| Olav av Foss var en norsk stormann i middelalderen fra Ryfylke som eide den historiske Foss gård i Hjelmeland på slutten av 1200-tallet. Han nevnes som ridder i kildene.
Om Olav er det skrevet: «Den første kjente mann som bodde på Foss var ridderen Olaus de Foss - Olav av Foss. Han nevnes første gang i et brev 13. juni 1298 og den 19. juni 1299 nevnes han sammen med flere andre stormenn i Ryfylke, blant annet Arnbjørn på Hebnes, i en konflikt med biskop Arne i Stavanger». Han var far til Åsulv av Foss som arvet godset Foss etter ham.
== Våpenskjold ==
En arvtager til Olav på Foss brukte våpenskjold, slik vi ser i seglet til sysselmannen Jørund Arnesson på Voss. Der er det en rødrev iført hjelm med økser på. Rev ble brukt i våpenskjoldene til flere kontinentale adelsfamilier med navnet Voss
. Dette navnet («Voss») og stedsnavnet/ordet «Foss» uttales fonetisk likt som ord for «rev» i flere (av datidens) germanske språk (sammenlign «vos» på nederlandsk, «fox» på engelsk og «fuchs» på tysk).
Faren til Jørund Arnesson, Arne Jørundsson på Voss, hadde imidlertid tilnavnet rev. Han brukte i seglet sitt fra 1330 et skjold med noe som ligner en tønnehjelm og under denne to skråstilte og utadvendte økser. Sønnen, Jørund Arnesson, brukte et segl i 1351 uten skjold, men med et seglmotiv som består av en løpende rev med hjelm på hodet og økser øverst på hjelmen, samt med et klede flagrende bakover fra hjelmen. Jørund Arnessons segl fra 1376 har et skjold med en lignende hjelmprydet rev som er plassert opprett med hodet bøyd bakover, slik som vist her.Fornavnet Olav representeres ofte gjennom økser i våpenskjold og bumerker på grunn av den sakrale tilknytningen til Olav den hellige ved hans symbol.
Det er ukjent om Olav brukte noe segl eller våpenskjold med øks. Vi vet derfor ikke om Jørund Arnesson hadde øksene som et såkalt talende våpen for navnet Olav. Revefiguren tyder på at våpenet kan være talende for Jørund Arnesson selv, men vi vet ikke om også han hadde tilnavnet rev slik faren hadde.
== Se også ==
Økser i norske våpenskjold
Talende våpen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vår felles slektshistorie, Odd Handegård
Olavskoden Artikkel av Øivind Østang | Olav av Foss var en norsk stormann i middelalderen fra Ryfylke som eide den historiske Foss gård i Hjelmeland på slutten av 1200-tallet. Han nevnes som ridder i kildene. | 13,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heckler_%26_Koch_P30 | 2023-02-04 | Heckler & Koch P30 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Heckler & Koch', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .45', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen'] | Heckler & Koch P30 er en halvautomatisk pistol. P30 representerer en videre utvikling av teknologien som er involvert i de halvautomatiske pistolene Heckler & Koch P2000 og Heckler & Koch USP fra den tyske produsenten Heckler & Koch (H&K). Tidlige prototyper av P30 ble omtalt som P3000.
| Heckler & Koch P30 er en halvautomatisk pistol. P30 representerer en videre utvikling av teknologien som er involvert i de halvautomatiske pistolene Heckler & Koch P2000 og Heckler & Koch USP fra den tyske produsenten Heckler & Koch (H&K). Tidlige prototyper av P30 ble omtalt som P3000.
== Politi-pistol ==
Produsenten Heckler & Koch karakteriserte H&K P30 som en ideell politi-pistol og igangsatte produksjon av våpenet i 2006.
Varianter av P30 er standard tjenestevåpen i Politiet i Norge, (H&K P30L) frem til 2023, da politiet ifølge planen skal gå over til Glock. Våpenet benyttes bl.a. tollvesenet i Tyskland (H&K P30V6) og tyske Bundespolizei (H&K P30S). Varianter av H&K P30 brukes også av enkelte politistyrker i Portugal og Sveits og varianten H&K P30NL vurderes som standard tjenestevåpen i Nederland.
== Eksterne lenker ==
World Guns om Heckler & Koch P30 (Engelsk)
Heckler & Koch om P30 (Engelsk)
Heckler & Koch om P30L (Engelsk)
Tactical Life om Heckler & Koch P30 (Engelsk)
Slik er politiets omstridte våpen Romerikes Blad Publisert 4. august 2015 | | type = Pistol | 13,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pablo_Ziegler | 2023-02-04 | Pablo Ziegler | ['Kategori:Argentinske komponister', 'Kategori:Argentinske pianister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tango'] | Pablo Ziegler (1944–) er en argentinsk pianist, komponist og arrangør med base i Buenos Aires og York City.
| Pablo Ziegler (1944–) er en argentinsk pianist, komponist og arrangør med base i Buenos Aires og York City.
== Liv og virke ==
Ziegler studerte piano ved Buenos Aires Music Conservatory, senere med Adrian Moreno og Galia Schaljman. I tillegg studerte han komposisjon med Gerardo Gandini og Francisco Kröpflt.
Pablo Ziegler hører til blant de viktigste tango nuevo-musikerne som opparbeidet seg erfaring og ry som pianist i Astor Piazzollas suksessrike andre kvintett fra 1978. Etter at kvintetten ble oppløst i 1989, har Ziegler utviklet sin egen form for tango nuevo.
Zieglers perkussive og lyriske spillestil er svært karakteristisk og kan gi assosiasjoner til Bill Evans' vemod og Vladimir Horowitz' stil. Komposisjonsteknisk er musikken mindre kontrapunktisk og mer jazz- og beatpreget enn læremesterens og med en mer regelmessig grunntakt. Melodiføringen er enklere og mer bossa novaaktig, og musikken består av mer omfattende improviserte passasjer.
Ziegler spiller på de Piazzolla-albumene som mange regner som hans tre beste, The Central Park Concert, Tango: Zero Hour og La Camorra.
== Diskografi ==
=== Egne plater ===
=== Filmmusikk ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pablo Ziegler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pablo Ziegler på Internet Movie Database
(en) Pablo Ziegler på Discogs
(en) Pablo Ziegler på MusicBrainz
(en) Pablo Ziegler på Songkick
Pablo Ziegler på Myspace
(de) Verk av og om Pablo Ziegler i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteketMusikkeksempelEl Empedrado. 1:09 (m:ss) | Pablo Ziegler (1944–) er en argentinsk pianist, komponist og arrangør med base i Buenos Aires og York City. | 13,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeanne_Moreau | 2023-02-04 | Jeanne Moreau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 31. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jeanne Moreau (født 23. januar 1928 i Paris, død 31. juli 2017 i Paris) var en fransk skuespiller, regissør og sanger som medvirket i over 120 filmproduksjoner.
| Jeanne Moreau (født 23. januar 1928 i Paris, død 31. juli 2017 i Paris) var en fransk skuespiller, regissør og sanger som medvirket i over 120 filmproduksjoner.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jeanne Moreau var datter av Katherine (født Buckley), en danser som opptrådte på Folies Bergère (død 1990), og av Anatole-Désiré Moreau, en gastronom-restauratør (død 1975). Moreaus far var fransk, og moren var engelsk fra Oldham i Lancashire og av delvis irsk avstamning. Moreaus far var katolikk, og moren, som opprinnelig var protestant, konverterte til katolisismen da de giftet seg.Moreau studerte fra 1946 ved konservatoriet i Paris og fortsatte sin utdannelse fra 1948 til 1952 ved Comédie-Française, der hun ble kjent med det høyere klassiske teater.
=== Karriere ===
Hun debuterte både på scenen og i filmen i 1948. Mens hennes teaterkarriere omgående ble en stor suksess, blant annet ved Comédie-Française, hadde hun ikke så umiddelbart fremgang på filmlerretet. Moreau hadde et furtent uttrykk og mørke skygger under øynene, og ble ikke oppfattet som fotogen. Gjennombruddet kom med Heisen til skafottet der Louis Malle brukte naturlig lys og lot henne opptre med lite sminke slik at hennes uttrykksfulle ansikt kom til sin rett.Hun var imidlertid en av de mest populære filmstjernene i 1950- og 1960-åra, og regnes som en av de førende franske karakterskuespillere. I 1962 spilte hun i det melankolske trekantdramaet To menn og en kvinne.
Moreau spilte i filmer med mange kjente filminstruktører, som Francois Truffaut, Louis Malle, Jacques Becker, Roger Vadim, Michelangelo Antonioni, Jean-Luc Godard, Peter Brook, Orson Welles, Luis Buñuel, Jean Renoir, Marguerite Duras, André Téchiné, Rainer Werner Fassbinder, Luc Besson, Billy Hopkins og François Ozon.
I Frankrike var hun også populær som sanger og fikk i 1964 Grand Prix du Disque.
Hun var aktiv til få år før sin død.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
She had in her eye a sparkle that deflected deference and inspired insolence, freedom, the turbulence of life that she liked so much and that she will long make us like.
Det er midnatt, Dr, Schweitzer (1952)
Sengen (1953)
Paris etter midnatt (1954) av Jacques Becker
La Reine Margot (1954)
Menn i hvitt (1955)
Gatens melodi (1955)
- og bakom tuter ulvene (1957)
Ryggen mot muren (1958)
Heisen til skafottet (1958) av Louis Malle
De elskende (1958) av Louis Malle
Farlige forbindelser (1959) av Roger Vadim
På vei mot livet (1959) av François Truffaut
16 nonner (1960) av Philippe Agostini
6 dager, 7 netter (1960) av Peter Brook
En kvinne er en kvinne (1961) av Jean-Luc Godard
Natten (1961) av Michelangelo Antonioni
Prosessen (1962) av Orson Welles
To menn og en kvinne (1962) av François Truffaut
Eva (1962) av Joseph Losey
Alle leker med alle (1963)
Seierherrene (1963) av Carl Foreman
Ta mitt liv (1963) av Louis Malle
Englebukten (1963) av Jacques Demy
En kammerpikes dagbok (1964) av Luis Buñuel
Toget (1964) av John Frankenheimer
Den gule Rolls-Royce (1964) av Anthony Asquith
Mata-Hari - Agent H21 (1964) av Jean-Louis Richard
Viva Maria! (1965) av Louis Malle
Falstaff av Orson Welles (1965)
Mademoiselle (1966) av Tony Richardson
Sjømannen fra Gibraltar (1967)
Une historie immortelle (1968) av Orson Welles
Brud i sort (1968) av François Truffaut
Den store Katarina (1968)
Diane - en kvinne? (1969)
Le petit théâtre de Jean Renoir (1970) av Jean Renoir
Monte Walsh (1970)
Nedtelling (1971)
Chère Louise (1972) av Philippe de Broca
Nathalie Granger (1972) av Marguerite Duras
Les Valseuses (1974) av Bertrand Blier
Joanna Francesa (1975) av Cacá Diegues
Den siste magnat (1976) av Elia Kazan
Monsieur Klein (1976) av Joseph Losey
Identifikasjon av en kvinne av Michelangelo Antonioni (1981)
Når lidenskapen dreper (1981)
Querelle - en pakt med djevelen (1982) av Rainer Werner Fassbinder
Ørreten (1982) av Joseph Losey
Nikita (1990) av Luc Besson
Storkens nølende steg (1991) av Theo Angelopoulos
La vieille qui marchait dans la mer (1991)
Til verdens ende (1991) av Wim Wenders
Elskeren (1992)
En fremmed slagmark (1993) av Charles Sturridge
Hjertets kart (1993)
Hundre-og-en netter (1995) av Agnès Varda
Bortenfor skyene (1995) av Michelangelo Antonioni
Tapte minner (1996) av Ismail Merchant
Elsker elsker ikke (1996)
Kjærlighet med forvirring (1997)
Evig din (1998)
Balzac (1999)
Les Miserables (2001)
Kjærligheten (2001)
Ennå er det tid (2005) av François Ozon
Roméo et Juliette (2006)
Désengagement (2007)
Eventyrhuset (2008)
En Lady i Paris (2012)
=== Regissør ===
Lumière med originalmusikk av Astor Piazzolla (1976)
L'Adolescente (1979)
Lillian Gish (1983, TV-dokumentar)
=== Diskografi (utvalg) ===
1963: Douze chansons de Cyrus Bassiak (LP)
1965: Viva Maria! (LP)
1966: Douze nouvelles chansons de Bassiak (LP)
1968: Les chansons de Clarisse (LP)
1970: Jeanne chante Jeanne (LP)
1981: Jeanne Moreau chante Norge (LP)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeanne Moreau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Jeanne Moreau – sitater
(de) Verk av og om Jeanne Moreau i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Jeanne Moreau på Internet Movie Database
(no) Jeanne Moreau hos Filmfront
(sv) Jeanne Moreau i Svensk Filmdatabas
(da) Jeanne Moreau på Filmdatabasen
(da) Jeanne Moreau på Scope
(fr) Jeanne Moreau på Allociné
(en) Jeanne Moreau på AllMovie
(en) Jeanne Moreau hos Turner Classic Movies
(en) Jeanne Moreau hos Rotten Tomatoes
(en) Jeanne Moreau hos The Movie Database | Jeanne Moreau (født 23. januar 1928 i Paris, død 31. | 13,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernando_Solanas | 2023-02-04 | Fernando Solanas | ['Kategori:Argentinske politikere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. november', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Frankrike', 'Kategori:Forfattere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Fødsler 16. februar', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vicente Lopez', 'Kategori:Politikere ofre for covidpandemien', 'Kategori:Regissører', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pino Solanas, egentlig Fernando Ezequiel Solanas (født 16. februar 1936 i Olivos ved Buenos Aires, død 6. november 2020 i Paris) var en argentinsk filmregissør, manusforfatter og politiker. Til hans mest kjente filmer hører El Viaje (1992), Tangos... El Exilio de Gardel (1985) og Sur (1988). Solanas samarbeidet med Astor Piazzolla på lydsporet til flere av filmene sine. Solanas' sønn, Juan Solanas, er også filmregissør.
Solanas døde den 6. november 2020 i en alder av 84 år i Paris som følge av covid-19.
| Pino Solanas, egentlig Fernando Ezequiel Solanas (født 16. februar 1936 i Olivos ved Buenos Aires, død 6. november 2020 i Paris) var en argentinsk filmregissør, manusforfatter og politiker. Til hans mest kjente filmer hører El Viaje (1992), Tangos... El Exilio de Gardel (1985) og Sur (1988). Solanas samarbeidet med Astor Piazzolla på lydsporet til flere av filmene sine. Solanas' sønn, Juan Solanas, er også filmregissør.
Solanas døde den 6. november 2020 i en alder av 84 år i Paris som følge av covid-19.
== Biografi ==
Solanas studerte i unge år teater, musikk og rettsvitenskap.
I 1962 regisserte han sin første kortfilm, Seguir andando, og i 1968 kunne han i hemmelighet produsere og regissere sin første langfilm, Smelteovnens time (La hora de los hornos), en dokumentarfilm om nykolonialisme og vold i Latin-Amerika. Filmen vant atskillige priser og ble vist verden rundt.Han stod i spissen for gruppen Grupo Cine Liberación, som på 1970-taltet rusket opp i den argentinske filmen, og utviklet dens sosiale og politiske bevissthet. Han støttet på den tiden presidenten/opposisjonslederen Juan Perón. Sammen med Octavio Getino publiserte han i 1976 manifestet Mot en tredje film. Idéen om en politisk «tredje film» – i motsetning til såvel Hollywoodfilmen som den europeiske «auteurfilmen» – inspirerte mange filmskapere i såkalte utviklingsland.
Under militærdiktaturet i årene 1976–1983 levde Solanas i eksil i Frankrike og Spania. Etter trusler fra høyrekrefter ble en av hans skuespillere myrdet, og han selv unnslapp med nød og neppe å bli kidnappet, kort etter å ha anklaget president Carlos Menem for å lede «en gjeng skurker som plyndrer staten på dens eiendommer».: Den 21. mai 1991, ble han beskutt seks ganger, men klarte seg med mindre skader. Trass i disse farene og vedvarende fysiske mén, engasjere han seg enn mer i politikken og fikk allerede i 1992 syv prosent av stemmene for en plass i parlamentet for Buenos Aires. Året derpå ble han innvalgt i nasjonalkongressen for partiet «Bred Front»" (Frente Grande), som han imidlertid snart forlot.
I 2007 stilte han opp i presidentvalget for «Det autentiske sosialistparti», men endte på femteplass med 1,58 prosent av stemmene. I 2009 ble han innvalgt i kongressen for partiet «Proyecto Sur», og i 2013 ble han fullverdig senator for Buenos Aires.
For sine filmer ble Solanas hedret blant annet med Juryens store pris på filmfestivalen i Venezia i 1985, der hans film Tangos, el exilio de Gardel også fikk både kritikernes pris og ble utsett til Beste film. I 1988 innbragte filmen Sur ham pris for Beste regi ved Filmfestivalen i Cannes. I 2004 fikk han den gyldne æresgullbjørnen for sitt livsverk, ved Filmfestivalen i Berlin.
== Filmografi ==
1962 : Seguir andando
1968 : Smelteovnens time (La hora de los Hornos)
1975 : Los hijos de Fierro
1980 : La Mirada de los Otros
1985 : Tango (Tangos, el exilio de Gardel)
1988 : Syd (Sur)
1991 : Reisen (El viaje)
1998 : La nube
2002 : Afrodita, el sabor del amor
2004 : Et sosialt folkemord (Memoria del saqueo)
2005 : La Dignidad de los Nadies
2007 : Argentina latente
2008 : Próxima estación
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Pino Solanas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fernando Solanas på Internet Movie Database
(sv) Fernando Solanas i Svensk Filmdatabas
(da) Fernando Solanas på Filmdatabasen
(da) Fernando Solanas på Scope
(fr) Fernando Solanas på Allociné
(en) Fernando Solanas på AllMovie
(en) Fernando Solanas hos The Movie Database | Pino Solanas, egentlig Fernando Ezequiel Solanas (født 16. februar 1936 i Olivos ved Buenos Aires, død 6. | 13,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beautiful_Game_Studios | 2023-02-04 | Beautiful Game Studios | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske videospillselskaper', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Videospillstubber', 'Kategori:Videospillutviklere'] | Beautiful Game Studios er et utviklingsgruppe for å produsere videospill, som holder til i London, England. Utvikleren er en intern utviklingsgruppe i Eidos og ble opprettet i 2003 for å utvikle Championship Manager 5. Gruppas siste prosjekt er Championship Manager 2008, som ble gitt ut i oktober 2007.
| Beautiful Game Studios er et utviklingsgruppe for å produsere videospill, som holder til i London, England. Utvikleren er en intern utviklingsgruppe i Eidos og ble opprettet i 2003 for å utvikle Championship Manager 5. Gruppas siste prosjekt er Championship Manager 2008, som ble gitt ut i oktober 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Beautiful Game Studios profil på MobyGames | Beautiful Game Studios er et utviklingsgruppe for å produsere videospill, som holder til i London, England. Utvikleren er en intern utviklingsgruppe i Eidos og ble opprettet i 2003 for å utvikle Championship Manager 5. | 13,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonje_R%C3%B8ed | 2023-02-04 | Tonje Røed | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Tonje Røed (født 28. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Oslo. Hun har vært medredaktør i tidsskriftet Utflukt.
| Tonje Røed (født 28. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Oslo. Hun har vært medredaktør i tidsskriftet Utflukt.
== Bibliografi ==
1999 – Ferie – Noveller
2001 – Udødelig med deg – Roman
2011 – Skjønne Utsikter – Roman
== Kilder ==
Presentasjon av Tonje Røed i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider Arkivert 7. august 2020 hos Wayback Machine.
== Eksterne lenker ==
Tonje Røed Arkivert 16. oktober 2007 hos Wayback Machine. i Oktober forlag
Kvinner rår om kvinner i Dag og Tid | Tonje Røed (født 28. november 1972 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Oslo. | 13,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larnaka | 2023-02-04 | Larnaka | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Asiastubber', 'Kategori:Byer på Kypros', 'Kategori:Kommuner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011). Her ligger også den største flyplassen på Kypros.
| Larnaka (gresk: Λάρνακα) er en by på sørkysten av Kypros, den tredje største etter Nikosia og Limassol med en befolkning på 51 468 innbyggere (2011). Her ligger også den største flyplassen på Kypros.
== Navnet ==
«Det store antallet sarkofager, larnakes, funnet i Larnaka kan ha gitt den moderne byen dens navn.» Arkeologen Sophocles Hadjisavvas uttalte i 2012 at det har blitt undersøkt mer enn 3000 graver i området Larnaka, kalt således grunnet det store antallet sarkofager funnet i den moderne byen.Byens tidligere navn var Kition (gresk: Κίτιον; latin: Citium), muligens av egyptisk opprinnelse, grunnet en inskripsjon datert til Ramses III (1198-1116 f.Kr.), hvor Kathian kan referere til Kition.På hebraisk var Kition kjent som Kittim, og på dette grunnlaget synes det som om hele øya ble kjent som Kittim, inkludert i Den hebraiske Bibelen, men det synes som om betegnelsen ble benyttet med en del fleksibilitet. Det henviste ofte til alle øyene i Egeerhavet. Etymologien er noe usikker, men den tyske filologen Max Müller mente å identifisere det med landet til hattianere (Khatti) i Anatolia som ble absorbert av hettittene.
== Historie ==
Det tidligere bykongedømmet Kition (dagens Larnaka) ble opprinnelig etablert på 1200-tallet f.Kr., men nye kulturelementer dukket i tiden mellom 1200 og 1000 f.Kr., som personlige objekter, keramikk, og byggeformer. Det er blitt tolket som indikasjoner på betydelig politiske endringer, antagelig utløst av ankomst av akajere, de første greske kolonister i Kition. Senere ble Kition ombygd av fønikere. Levninger på stedet omfatter kyklopiske murer, et kompleks på fem templer og havn. Byen var et viktig senter for handel med kobber.
En elev av Platon, Zenon (334 f.Kr.–262 f.Kr.), kom fra Kition, og var selv av både gresk og fønikisk opprinnelse. Han ble grunnlegger av den stoiske filosofi.
Som de fleste byer på Kypros havnet Kition under akamenidedynastiets perserrike. I 450 f.Kr. døde den athenske general Kimon til havs mens han militært støttet lokalbefolkningens opprør mot persernes styre over Kypros. På sitt dødsleie oppmanet han sin offiserer om skjule hans død fra både deres allierte som perserne. Det persiske styret endte i 332 f.Kr. og Ptolemaios I Soter av ptolemeiske Egypt erobret Kypros i 312 f.Kr.
Apollonios, en kjent lege på 100-tallet f.Kr., den kypriotiske Hippokrates, kom fra Kition.
Kypros ble annektert av Romerriket i 58 f.Kr.
Omfattende jordskjelv rammet byen i 76 e.Kr. og året etter. I 322 og 342 var det også jordskjelv som ikke bare ødela Kition, men også Salamis og Páfos.Den bysantinske perioden var en blomstringstid som etterlot flere betydningsfulle byggverk, blant dem basilikaen for sankt Lasarus fra 800-tallet.
Kypros havnet også under osmansk styre, men på 1700-tallet ble byen et viktig kommersielt og diplomatisk senter på Kypros. Europeiske konsuler etablerte seg i byen. Britene gikk i land her i 1878 og begynte deres styre som ført ble avsluttet i 1960. I 1973 bodde det rundt 22 000 i Larnaka, men i 1974 ble Kypros invadert av Tyrkia og rundt 40 000 greske flyktninger fra nord doblet befolkningen i byen.
== Transport ==
Larnaka internasjonale lufthavn ligger nær byen og er hovedinnfallsporten til Kypros for flytrafikk og turistnæring. Lufthavnen ble konstruert i all hast i 1974 etter den tyrkiske invasjonen av Kypros, en invasjon som førte til at den allerede eksisterende lufthavnen ved hovedstaden Nikosia ble stengt.
== Vennskapsbyer ==
Larnaka har følgende vennskapsbyer:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(grk) Offisielt nettsted
(en) Larnaca – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Larnaka hos Wikivoyage | | lokalt navn-a= | 13,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nnpil | 2023-02-04 | Grønnpil | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbud angående fremmede organismer', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vierfamilien'] | Grønnpil (Salix × fragilis, tidligere Salix × rubens) er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien/vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene hvitpil og skjørpil, som blir opptil 20–25 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden siden 1600-tallet, og er naturalisert i hele Danmark, det sørlige Finland, halve Sverige og i Norge langs kysten opp til Steinkjer og Inderøy, i innlandet til Nord-Fron. Den er svært tallrik og dominerende.
Barken er grå og furet, og med ungkvister som kan være noe hårete og brekker lett ved stammen. Greinene står skrått oppover. De mørkegrønne bladene er 7–15 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 1-2 cm. Ørebladene har lansettform. Grønnpil blomstrer i mai-juni med hannblomster som har inntil 3 støvbærere, hunnblomster i rakler med grønngul kapsel. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.
I Fremmedartslista 2018 er grønnpil vurdert til høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Når den vokser sammen med istervier, danner den hybriden trippelpil (Salix × pentandroides).
| Grønnpil (Salix × fragilis, tidligere Salix × rubens) er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien/vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene hvitpil og skjørpil, som blir opptil 20–25 meter høyt. Det har blitt dyrket i Norden siden 1600-tallet, og er naturalisert i hele Danmark, det sørlige Finland, halve Sverige og i Norge langs kysten opp til Steinkjer og Inderøy, i innlandet til Nord-Fron. Den er svært tallrik og dominerende.
Barken er grå og furet, og med ungkvister som kan være noe hårete og brekker lett ved stammen. Greinene står skrått oppover. De mørkegrønne bladene er 7–15 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk 1-2 cm. Ørebladene har lansettform. Grønnpil blomstrer i mai-juni med hannblomster som har inntil 3 støvbærere, hunnblomster i rakler med grønngul kapsel. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.
I Fremmedartslista 2018 er grønnpil vurdert til høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Når den vokser sammen med istervier, danner den hybriden trippelpil (Salix × pentandroides).
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
«Grønnpil Salix ×fragilis». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 19. november 2019.
== Eksterne lenker ==
(en) Grønnpil i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Salix × fragilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix × fragilis – detaljert informasjon på Wikispecies | Grønnpil (Salix × fragilis, tidligere Salix × rubens) er et svært vanlig, hybrid løvtre i pilefamilien/vierfamilien (Salicaceae). Det er en krysning av artene hvitpil og skjørpil, som blir opptil 20–25 meter høyt. | 13,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartvier | 2023-02-04 | Svartvier | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brune blomster', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vierfamilien'] | Svartvier (Salix myrsinifolia) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den har tre underarter i Norge. Den har fått navnet for bladene blir svarte når de tørkes.
De er store busker eller trær inntil 15 meter, med gråbrun bark. Ofte store og tannete øreblad i bladhjørnene, uten hår. De mørkegrønne bladene er 4-8 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk under 1 cm lange. Svartvier blomstrer i mai-juni med hunnblomster i lysebrune rakler med 7-9 mm lang kapsel, som står på 1 cm lange grålodne rakleskaft med et par-tre små blader på. Lodne pollentråer på hannblomster. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.
I Norge går den nord til Varangerhalvøya, og dekker hele landet uten Sirdals- og Ryfylkeheiene. Dekker hele Sverige og Finland. I Danmark bare spredte bestander på heder nord og sør i Jylland, på Sjælland og hele Bornholm.
| Svartvier (Salix myrsinifolia) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den har tre underarter i Norge. Den har fått navnet for bladene blir svarte når de tørkes.
De er store busker eller trær inntil 15 meter, med gråbrun bark. Ofte store og tannete øreblad i bladhjørnene, uten hår. De mørkegrønne bladene er 4-8 cm og lyse- eller blågrønne under, bladstilk under 1 cm lange. Svartvier blomstrer i mai-juni med hunnblomster i lysebrune rakler med 7-9 mm lang kapsel, som står på 1 cm lange grålodne rakleskaft med et par-tre små blader på. Lodne pollentråer på hannblomster. Arten vokser i fuktig jord, langs bekker og far, veikanter, dammer og strender.
I Norge går den nord til Varangerhalvøya, og dekker hele landet uten Sirdals- og Ryfylkeheiene. Dekker hele Sverige og Finland. I Danmark bare spredte bestander på heder nord og sør i Jylland, på Sjælland og hele Bornholm.
== Varianter ==
Vanlig svartvier (Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia) – stor busk 1-15 m, gråbrun bark, småhårede årsskudd, blad grønne på begge sider ytterst på spissen. Nordover fra Arendal og Kragerø samt Suldal, fraværende i nordlige grensefjell mot Sverige og på Finnmarksvidda. Sverige, deler av Danmark, Europa, vestlige Sibir.
Setervier (Salix myrsinifolia ssp. borealis) – stor busk eller lite enkeltstammet tre 4-8 m, gråbrun bark, hvitlodne årsskudd, blad lysegrønne og tykke. Nordover fra fjellstrøk på indre Østlandet og indre Trøndelag til Finnmark. Nordlige Sverige og nordlige Finland.
Kolavier (Salix myrsinifolia ssp. kolaensis) – liten busk 1-2 m, gråbrun bark, hvitlodne årsskudd, blad lodne på begge sider og tykke. I fjellstrøk i Nordreisa (Troms) og dessuten en større populasjon i østlige Finnmark. Muligens i Skjåk og Lom i Oppland. Nordligste Finland og vestlige Kolahalvøya.
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Svartvier i Encyclopedia of Life
(en) Svartvier i Global Biodiversity Information Facility
(no) Svartvier hos Artsdatabanken
(sv) Svartvier hos Dyntaxa
(en) Svartvier hos ITIS
(en) Svartvier hos NCBI
(en) Svartvier hos The International Plant Names Index
(en) Svartvier hos Tropicos
(en) Kategori:Salix myrsinifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Salix myrsinifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix myrsinifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | Svartvier (Salix myrsinifolia) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den har tre underarter i Norge. | 13,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jaroslav_Rybakov | 2023-02-04 | Jaroslav Rybakov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 2007', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett 2009', 'Kategori:Deltakere for Russland under VM i friidrett innendørs 2008', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Russland', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Personer fra Mahiljou', 'Kategori:Russiske høydehoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Russland', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Russland'] | Jaroslav Vladimirovitsj Rybakov (russisk: Ярослав Влади́мирович Рыбаков, født 22. november 1980 i Mogiljov i Sovjetunionen – nå Hviterussland) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Han er europamesteren fra 2002 i høydehopp, og under VM 2005 delte han sølvmedaljen med cubanske Víctor Moya. I 2006 vant han innendørs-VM i Moskva og ble nummer fem i finalen under EM 2006 i Göteborg. Året etter vant han sitt tredje VM-sølv med en ny personlig rekord på 2,35. Hans personlige rekord innendørs er 2,38, satt i februar 2005 under et stevne i Stockholm. Siden da har han utliknet merke tre ganger.
| Jaroslav Vladimirovitsj Rybakov (russisk: Ярослав Влади́мирович Рыбаков, født 22. november 1980 i Mogiljov i Sovjetunionen – nå Hviterussland) er en russisk friidrettsutøver som konkurrerer i høydehopp. Han er europamesteren fra 2002 i høydehopp, og under VM 2005 delte han sølvmedaljen med cubanske Víctor Moya. I 2006 vant han innendørs-VM i Moskva og ble nummer fem i finalen under EM 2006 i Göteborg. Året etter vant han sitt tredje VM-sølv med en ny personlig rekord på 2,35. Hans personlige rekord innendørs er 2,38, satt i februar 2005 under et stevne i Stockholm. Siden da har han utliknet merke tre ganger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Jaroslav Rybakov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jaroslav Rybakov – Olympics.com
(en) Jaroslav Rybakov – Olympic.org
(en) Jaroslav Rybakov – Olympedia
(en) Jaroslav Rybakov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jaroslav Rybakov – World Athletics
(en) Jaroslav Rybakov – Diamond League
(en) Jaroslav Rybakov – Track and Field Statistics | }} | 13,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plataspididae | 2023-02-04 | Plataspididae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger'] | Plataspididae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Man antar at det finnes ca. 530 arter, men bare fire i Europa.
| Plataspididae tilhører gruppen Pentatomoidea, en undergruppe av tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær. Man antar at det finnes ca. 530 arter, men bare fire i Europa.
== Utseende ==
Små til middelsstore (2 – 20 mm), brede, sterkt hvelvede teger. Scutellum er sterkt forstørret og dekker mesteparten av bakkroppen, som hos Scutelleridae. Kroppen er minst like bred som lang og kan være nærmest kuleformet, hodet er nokså lite og nedbøyd. Antennene er fem-leddete, men ledd to og tre er vanskelige å skille fra hverandre. De er gjerne blanke, ofte svarte, men kan være mer fargerike. Artene i denne gruppen kan ligne nokså mye på biller, for eksempel familien mycelbiller (Leiodidae). Forvingene er store og ligger sammenfoldet under det store scutellum-et.
== Levevis ==
Plataspididae har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Disse tegene lever av å suge plantesaft ved hjelp av sine lange sugesnabler. De sitter ofte i store grupper, jevnt fordelt utover vertsplantene. Noen arter skiller ut honningdugg og blir passet på av maur. De går særlig på planter i erteblomstfamilien, og noen arter kan gjøre skade i landbruket.
== Systematisk inndeling ==
overklasse Hexapoda (Seksbeinte leddyr)
klasse insekter, Insecta
gruppen Neoptera («nyvinger»)
ordenen Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Teger, (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Pentatomoidea
familien Plataspididae Dallas, 1851 – i alt regner man med ca. 56 slekter
underfamilien Brachyplatidinae
slekten Brachyplatys Boisduval
slekten Handlirschiella Montandon, 1893
slekten Libyaspis
slekten Neobozius
slekten Tiarocoris Vollenhoven, 1863
underfamilien Plataspidinae
slekten Coptosoma Laporte de Castelnau, 1832 – fire arter i Europa
slekten Megacopta
slekten Paracopta
slekten Plataspis
slekten Tarichea Stål, 1865
(slekter ikke plassert til underfamilie)
slekten Arefbea Jessop, 1983
slekten Catabrachyplatys Cachan, 1952
slekten Caternaultiella Spinola, 1850
slekten Ceratocoris White, 1842
slekten Hemitrochostoma Bergroth, 1913
slekten Severiniella Montandon, 1894
slekten Tropidotylus
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Plataspididae i Encyclopedia of Life
(en) Plataspididae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Plataspididae hos Artsdatabanken
(en) Plataspididae hos Fossilworks
(en) Plataspididae hos ITIS
(en) Plataspididae hos NCBI
(en) Kategori:Plataspidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Plataspidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. | * Brachyplatidinae | 13,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Springfield_XD | 2023-02-04 | Springfield XD | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .45', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | HS2000 er en halvautomatisk pistol produsert i Karlovac i Kroatia av HS Produkt. Den er lisensiert til den amerikanske våpenprodusenten Springfield Armory Inc, og selges fra dem som Springfield XD.
Den er utviklet videre fra tjenestepistolen PHP (Prvi Hrvatski Pištolj / første kroatiske pistol) som først ble introdusert i Kroatia i 1991. Den var bygget på et kraftig design, men hadde kvalitetsproblemer på grunn av vanskeligheter med produksjonen under Kroatia-krigen. Den ble jobbet videre med, og HS95 kom i 1995, og HS2000 var ferdig i 1999. Springfield fikk lisensen på salg i 2002, og kalte den for XD-9 (9 x 19 mm Luger versjon). De har siden da utvidet produksjonen til å omfatte flere pistoler kamret for forskjellig ammunisjon og i forskjellige størrelser og farger.
Pistolen er bygget i polymer og har samme tennstempel-avfyring som GLOCK-pistoler. Den har grepssikring på samme måte som Colt M1911.
| HS2000 er en halvautomatisk pistol produsert i Karlovac i Kroatia av HS Produkt. Den er lisensiert til den amerikanske våpenprodusenten Springfield Armory Inc, og selges fra dem som Springfield XD.
Den er utviklet videre fra tjenestepistolen PHP (Prvi Hrvatski Pištolj / første kroatiske pistol) som først ble introdusert i Kroatia i 1991. Den var bygget på et kraftig design, men hadde kvalitetsproblemer på grunn av vanskeligheter med produksjonen under Kroatia-krigen. Den ble jobbet videre med, og HS95 kom i 1995, og HS2000 var ferdig i 1999. Springfield fikk lisensen på salg i 2002, og kalte den for XD-9 (9 x 19 mm Luger versjon). De har siden da utvidet produksjonen til å omfatte flere pistoler kamret for forskjellig ammunisjon og i forskjellige størrelser og farger.
Pistolen er bygget i polymer og har samme tennstempel-avfyring som GLOCK-pistoler. Den har grepssikring på samme måte som Colt M1911.
== Eksterne lenker ==
(en) HS2000/Springfield XD – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Springfield XD – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Pistol | 13,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Owen_Coyle | 2023-02-04 | Owen Coyle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Airdrie United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Clydebank FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dumbarton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dundee United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dunfermline Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Falkirk FC', 'Kategori:Fotballspillere for Motherwell FC', 'Kategori:Fotballspillere for Ross County FC', 'Kategori:Fotballspillere for St. Johnstone FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Falkirk FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Houston Dynamo', 'Kategori:Fotballtrenere for Ross County FC', 'Kategori:Fotballtrenere for St. Johnstone FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paisley', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Skotske fotballtrenere'] | Owen Columba Coyle (født 14. juli 1966 i Paisley i Renfrewshire) er en tidligere skotsk fotballspiller, og nåværende manager/trener som er hovedtrener for den engelske klubben Blackburn Rovers FC. Han har irske aner og spilte en kamp for Irlands landslag. Han har også spilt for det irske ungdomslandslaget.
| Owen Columba Coyle (født 14. juli 1966 i Paisley i Renfrewshire) er en tidligere skotsk fotballspiller, og nåværende manager/trener som er hovedtrener for den engelske klubben Blackburn Rovers FC. Han har irske aner og spilte en kamp for Irlands landslag. Han har også spilt for det irske ungdomslandslaget.
== Spillerkarriere ==
Han begynte å spille i Dumbarton i Skottland i 1985. Han spilte alle sine 669 ligakamper i Skottland, bortsett fra 54 kamper i Bolton Wanderers i England.
I 2003 fikk Coyle sin første managerstilling. Han ble da utnevnt til manager sammen med John Hughes for Falkirk. Etter kort tid forlot han imidlertid Falkirk for å bli assistentmanager for Ian McCall i Dundee United. Coyle var fortsatt registrert som spiller, og manglende spilletid for Dundee United gjorde at han ble utlånt til Airdrie United. Dette utlånet ble etter hvert gjort permanent, og Coyle ble også assistentmanager under Sandy Stewart, som nå er hans assistent i Bolton. Han ble så manager på heltid for St. Johnstone fra 2005 til 2007, før han ble manager i Burnley i 2007. Han gjorde det bra i Burnley, med semifinale i Ligacupen mot Tottenham Hotspur og opprykk til Premier League, etter å ha slått Sheffield United i playoff-finalen på Wembley i 2009. Den 8. januar 2010 ble det klart at han ble Boltons nye manager etter at Gary Megson fikk sparken.
== Trenerkarriere ==
Oppdatert pr. 6. desember 2016
== Meritter ==
=== Som spiller ===
Dumbarton FC
Stirlingshire Cup – vinner, 1985–86 1987–88Bolton Wanderers FC
Kvalifisering – vinner, 1994–95Airdrieonians FC
Scottish Challenge Cup – vinner, 2001–02Falkirk
Scottish Football League First Division – vinner, 2002–03Airdrie United FC
Scottish Football League Second Division – vinner2003–04
=== Som trener ===
Falkirk (sammen med John Hughes)
Scottish First Division mester 2002–03Burnley
The Championship – Kvalifisering til Premier League – vinner, 2008–09
=== Personlig ===
Premier League Manager of the Month i november 2010 og mars 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Owen Coyle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Owen Coyle på Internet Movie Database
(en) Owen Coyle – Transfermarkt
(en) Owen Coyle – Transfermarkt (manager)
(en) Owen Coyle – national-football-teams.com
(en) Owen Coyle – WorldFootball.net
(en) Owen Coyle – Soccerbase.com
(en) Owen Coyle – Soccerbase.com (manager)
(en) Owen Coyle – FootballDatabase.eu
(en) Owen Coyle – EU-Football.info
(en) Owen Coyle – FBref | | år8 = 2000–2001 | 13,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A5vier | 2023-02-04 | Småvier | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brune blomster', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vierfamilien'] | Småvier (Salix arbuscula) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den er en svært liten vierbusk, liggende eller opprett og bare 10–70 cm høy. Kan danne hybrid med lappvier.
De er krypende og greinete lavbusker med rødbrun bark, bladskaft gulaktige. Mangler øreblad i bladhjørnene, bladene er 1–3 cm og mellomgrønne ovenpå, grågrønne under. Midtnerve antydning til rødbrun over og rød under. Blomstrer i juni med hunnblomster i blekgule rakler med 3–7 mm lang kapsel, som står på korte grålodne rakleskaft.
I Norge vokser den i fuktige, kalkrike østlige innlandsfjell i Trøndelag og Nord-Norge, samt fåtallig i fjell i Sogn (Luster) opp til 1.320 moh. Indre fjellstrøk i det nordlige Sverige. Ellers i Uralfjellene.
| Småvier (Salix arbuscula) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den er en svært liten vierbusk, liggende eller opprett og bare 10–70 cm høy. Kan danne hybrid med lappvier.
De er krypende og greinete lavbusker med rødbrun bark, bladskaft gulaktige. Mangler øreblad i bladhjørnene, bladene er 1–3 cm og mellomgrønne ovenpå, grågrønne under. Midtnerve antydning til rødbrun over og rød under. Blomstrer i juni med hunnblomster i blekgule rakler med 3–7 mm lang kapsel, som står på korte grålodne rakleskaft.
I Norge vokser den i fuktige, kalkrike østlige innlandsfjell i Trøndelag og Nord-Norge, samt fåtallig i fjell i Sogn (Luster) opp til 1.320 moh. Indre fjellstrøk i det nordlige Sverige. Ellers i Uralfjellene.
== Kilder ==
Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Småvier i Encyclopedia of Life
(en) Småvier i Global Biodiversity Information Facility
(no) Småvier hos Artsdatabanken
(sv) Småvier hos Dyntaxa
(en) Småvier hos NCBI
(en) Småvier hos The International Plant Names Index
(en) Småvier hos Tropicos
(en) Kategori:Salix arbuscula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Salix arbuscula – detaljert informasjon på Wikispecies | Småvier (Salix arbuscula) er et løvtre i vierslekten innenfor pilefamilien eller også kalt «vierfamilien» (Salicaceae). Den er en svært liten vierbusk, liggende eller opprett og bare 10–70 cm høy. | 13,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halsen_skole | 2023-02-04 | Halsen skole | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barneskoler i Stjørdal', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1955'] | Halsen skole er en barneskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune i Trøndelag. Skolen åpnet i 1955. Skolen ligger like ved Halsen ungdomsskole, og kalles ofte Halsen barneskole for å skille den fra denne. Elevene ved Halsen skole sogner imidlertid til Stokkan ungdomsskole for videre skolegang. Skolen er kommunens mottaksskole for nyankomne språklige minoriteter.
| Halsen skole er en barneskole på Stjørdalshalsen i Stjørdal kommune i Trøndelag. Skolen åpnet i 1955. Skolen ligger like ved Halsen ungdomsskole, og kalles ofte Halsen barneskole for å skille den fra denne. Elevene ved Halsen skole sogner imidlertid til Stokkan ungdomsskole for videre skolegang. Skolen er kommunens mottaksskole for nyankomne språklige minoriteter.
== Referanser == | | ansatte = | 13,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hegra_ungdomsskole | 2023-02-04 | Hegra ungdomsskole | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hegra', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Stjørdal', 'Kategori:Ungdomsskoler i Trøndelag', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1977'] | Hegra ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole i Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Skolen åpnet høsten 1977. Den er den minste av kommunens tre ungdomsskoler. Elever fra barneskolene Hegra, Forradal og Skjelstadmark sogner hit. Skolen har omtrent 125 elever, fordelt på 6 grupper/klasser. Rektor ved skolen er Rachel Johansen.
| Hegra ungdomsskole er en offentlig ungdomsskole i Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Skolen åpnet høsten 1977. Den er den minste av kommunens tre ungdomsskoler. Elever fra barneskolene Hegra, Forradal og Skjelstadmark sogner hit. Skolen har omtrent 125 elever, fordelt på 6 grupper/klasser. Rektor ved skolen er Rachel Johansen.
== Referanser == | | ansatte = | 13,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hegra_barneskole | 2023-02-04 | Hegra barneskole | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Stjørdal', 'Kategori:Hegra', 'Kategori:Sider med kart'] | Hegra barneskole er en offentlig barneskole i Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. I skoleåret 2019/2020 hadde skolen 176 elever.Den nåværende skolebygningen stod ferdig i oktober 2020. Den avløste en skolebygning fra slutten av 1950-årene med tilbygg fra 1970- og 1990-årene.
Rektor ved Hegra barneskole er Oddvar K. Nergård.
Elevene i Hegra skolekrets sogner til Hegra ungdomsskole for videre skolegang.
| Hegra barneskole er en offentlig barneskole i Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. I skoleåret 2019/2020 hadde skolen 176 elever.Den nåværende skolebygningen stod ferdig i oktober 2020. Den avløste en skolebygning fra slutten av 1950-årene med tilbygg fra 1970- og 1990-årene.
Rektor ved Hegra barneskole er Oddvar K. Nergård.
Elevene i Hegra skolekrets sogner til Hegra ungdomsskole for videre skolegang.
== Referanser == | | ansatte = | 13,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.