url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tears_for_Fears | 2023-02-04 | Tears for Fears | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1981', 'Kategori:Britiske popgrupper'] | Tears for Fears er en britisk popduo etablert i 1981 av Roland Orzabal og Curt Smith.
De startet som new wave/synthpop-band, men gikk etter hvert over til mainstream rock og pop. Duoen har solgt over 22 millioner musikkalbum verden over, hvorav over 8 millioner i USA.
Debut og konseptalbumet The Hurting ble utgitt i mars 1983. På dette og det neste albumet var keyboardist Ian Stanley og trommeslager Manny Elias med som fullverdige medlemmer i bandet. Albumet gikk til topps i Storbritannia og lå der på listene i 65 uker. Albumet ga flere hit-singler; «Mad World», «Change» og «Pale Shelter».
Album nummer to, Songs from the Big Chair, ble lansert i februar 1985 og åpnet for alvor dørene internasjonalt for bandet. Platen gikk til en andreplass i Storbritannia og ble liggende på øvre del av salgslistene i 12 måneder. Platen ble en av de mest solgte på verdensbasis i 1985 og sikret bandet en førsteplass på albumlisten i USA.
Singlene «Shout» og «Everybody Wants to Rule the World» gikk begge til topps på singellisten i USA. «Shout» sin høyeste plassering på den norske Topplista ble 5. plass, og holdt seg på lista i ni uker. Singlen «Head Over Heels» fra samme album nådde en tredjeplass. Stilmessig beveget bandet seg fra new wave og synthpop til mer sofistikert pop.
I 1989 ga bandet ut albumet The Seeds of Love som gikk til en førsteplass i Storbritannia. Singelen «Sowing the Seeds of Love» nådde en andreplass.
Smith forlot bandet i 1991 for å satse på solokarriere, noe som førte til at gruppa i mange år fungerte som et enmannsband. Orzabal og Smith ble seinere gjenforent på albumet Everybody Loves a Happy Ending i 2004.
| Tears for Fears er en britisk popduo etablert i 1981 av Roland Orzabal og Curt Smith.
De startet som new wave/synthpop-band, men gikk etter hvert over til mainstream rock og pop. Duoen har solgt over 22 millioner musikkalbum verden over, hvorav over 8 millioner i USA.
Debut og konseptalbumet The Hurting ble utgitt i mars 1983. På dette og det neste albumet var keyboardist Ian Stanley og trommeslager Manny Elias med som fullverdige medlemmer i bandet. Albumet gikk til topps i Storbritannia og lå der på listene i 65 uker. Albumet ga flere hit-singler; «Mad World», «Change» og «Pale Shelter».
Album nummer to, Songs from the Big Chair, ble lansert i februar 1985 og åpnet for alvor dørene internasjonalt for bandet. Platen gikk til en andreplass i Storbritannia og ble liggende på øvre del av salgslistene i 12 måneder. Platen ble en av de mest solgte på verdensbasis i 1985 og sikret bandet en førsteplass på albumlisten i USA.
Singlene «Shout» og «Everybody Wants to Rule the World» gikk begge til topps på singellisten i USA. «Shout» sin høyeste plassering på den norske Topplista ble 5. plass, og holdt seg på lista i ni uker. Singlen «Head Over Heels» fra samme album nådde en tredjeplass. Stilmessig beveget bandet seg fra new wave og synthpop til mer sofistikert pop.
I 1989 ga bandet ut albumet The Seeds of Love som gikk til en førsteplass i Storbritannia. Singelen «Sowing the Seeds of Love» nådde en andreplass.
Smith forlot bandet i 1991 for å satse på solokarriere, noe som førte til at gruppa i mange år fungerte som et enmannsband. Orzabal og Smith ble seinere gjenforent på albumet Everybody Loves a Happy Ending i 2004.
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tears for Fears – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tears for Fears på Internet Movie Database
(en) Tears for Fears på Apple Music
(en) Tears for Fears på Discogs
(en) Tears for Fears på MusicBrainz
(en) Tears for Fears på SoundCloud
(en) Tears for Fears på Spotify
(en) Tears for Fears på Songkick
(en) Tears for Fears på Last.fm
(en) Tears for Fears på Genius — sangtekster
(en) Tears for Fears på AllMusic | Tears for Fears er en britisk popduo etablert i 1981 av Roland Orzabal og Curt Smith. | 13,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlandets_b%C3%A5tmesse | 2023-02-04 | Sørlandets båtmesse | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Båtliv', 'Kategori:Næringsliv i Arendal'] | Sørlandets båtmesse er en årlig båtmesse som arrangeres i Pollen i Arendal.
Bak messen står Idrettsforeningen Trauma, som stiller med 500 dugnadsarbeidere for å få gjennomført messen. Hovedinntekten til klubben er fra denne messen.
I 2007 var det 20 000 besøkende på messa. I 2008 var det 200 utstillingsbåter på vann og 15 på land. I 2009 ble messen holdt 21. - 24. mai, og det ble blant annet vist en båt fra Princess på 95 fot (30 meter) med 500 kvadratmeter areal innendørs, tilsvarende tre vanlige eneboliger. Båten kostet 65 millioner kroner.Jan Erik Larssen fra Autofil har flere ganger vært på messen, bla annet med en batteridrevet sjekte fra Eikeli Båtbyggeri og en «boble»-båt.I 2010 arrangeres messen for 30. gang.
| Sørlandets båtmesse er en årlig båtmesse som arrangeres i Pollen i Arendal.
Bak messen står Idrettsforeningen Trauma, som stiller med 500 dugnadsarbeidere for å få gjennomført messen. Hovedinntekten til klubben er fra denne messen.
I 2007 var det 20 000 besøkende på messa. I 2008 var det 200 utstillingsbåter på vann og 15 på land. I 2009 ble messen holdt 21. - 24. mai, og det ble blant annet vist en båt fra Princess på 95 fot (30 meter) med 500 kvadratmeter areal innendørs, tilsvarende tre vanlige eneboliger. Båten kostet 65 millioner kroner.Jan Erik Larssen fra Autofil har flere ganger vært på messen, bla annet med en batteridrevet sjekte fra Eikeli Båtbyggeri og en «boble»-båt.I 2010 arrangeres messen for 30. gang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sørlandets båtmesse er en årlig båtmesse som arrangeres i Pollen i Arendal. | 13,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A6rens_nummersystem | 2023-02-04 | Hærens nummersystem | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hæren (Norge)'] | Hæren, i praksis infanteriet, ble i 1628 inndelt i regimenter og fähnlein. Stedsnavnet inngikk i betegnelsen. Fähnleinbegrepet gikk ut i 1641. Fra 1718 ble regimenter fra samme distrikt fortløpende nummerert, for eksempel 1. (Nordre) Trondhjemske infanteriregiment og så videre. Fra 1789 innførte man spesialbetegnelser og våpenartbetegnelser på de vervede regimenter.
| Hæren, i praksis infanteriet, ble i 1628 inndelt i regimenter og fähnlein. Stedsnavnet inngikk i betegnelsen. Fähnleinbegrepet gikk ut i 1641. Fra 1718 ble regimenter fra samme distrikt fortløpende nummerert, for eksempel 1. (Nordre) Trondhjemske infanteriregiment og så videre. Fra 1789 innførte man spesialbetegnelser og våpenartbetegnelser på de vervede regimenter.
== Geografisk inndeling ==
Militærgeografisk kan Norge deles i seks regioner: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet
og to på Østlandet. Grensene mellom regionene har gjennom tidene blitt endret flere ganger.
Senter i regionene har vært knyttet til byene Trondheim, Bergen og Kristiansand. I Nord-Norge har det vært trekanten Tromsø, Narvik, Harstad og på Østlandet Halden – Oslo (Hamar). På Østlandet har det vært større endringer, men Østfold (Båhus, Smålenene) har alltid vært knyttet
til Halden (område 1) og Vestoppland har alltid vært knyttet til område 2.
== Divisjonsnummersystemet (DIVnr) ==
Kongelig resolusjon av 3. juli 1817 bestemte at Hæren blant annet skulle bestå av fem infanteribrigader. Det var 1.
Akershusiske, 2. Akershusiske, 3. Trondhjemske, 4. Bergenske og 5. Kristiansandske
infanteribrigader. I 1877 byttet 3. og 5. nummer. Brigadene hadde en seksjon kalt brigadekommando (5. Brig.kdo.), som hadde ansvar for krigsorganisasjonen og planer. Den neste store endring fant sted i 1911. Da ble det opprettet seks brigader, som ved Hærordningen av 1916 ble
betegnet divisjoner. Divisjonene var fortløpende nummerert uten geografiske stedsnavn.
Divisjonene tilsvarte det som senere ble distriktskommandoer. Divisjonene fikk i 1933 i
oppdrag å etablere hver sin feltbrigade med samme nummer som divisjonen. Den 30. april 1940
opprettet sjef 6. Divisjon; 7. Feltbrigade. Flere underavdelinger til divisjonen fikk samme nummer som divisjonen. Dette nummersystemet kalles divisjonsnummersystemet, det vil si divisjon og brigade (og øvrige divisjonsavdelinger) har samme tall i sine betegnelser.
== Regimentsnummersystemet (REGnr) ==
Regimentene ble i 1911, organisert med et nummersystem fra 1 til 18. Finnmarken bataljon, som
skulle ha vært IR 17, ble i 1933 splittet til Alta- og Varanger bataljon. IR 18 var Jegerkorpset i en kortere periode. Infanteriregimentene var ansvarlig for rulleføring og utskriving av vernepliktige. Etter krigen beholdt man feltbrigadene til 1952, deretter fikk man kombinerte regimenter som i 1983 ble omdøpt til brigader. Brigadene ble nummerert etter det samme system fra 1 til 15, tilsvarende oppsettende regiment. Unntak var BRIG N og BRIG S, som startet som stående avdelinger. Dette nummersystemet kalles regimentsnummersystemet. Infanteriregiment og brigade har samme tallbetegnelse.
== Sammenhengen mellom DIVnr og REGnr ==
== 1. Divisjon (DIV 1) hadde hovedkvarter i Halden ==
== 2. Divisjon (DIV 2) hadde hovedkvarter i Hamar ==
Distriktskommando Østlandet (DKØ)
== 3. Divisjon (DIV 3) hadde hovedkvarter i Kristiansand ==
Distriktskommando Sør- og Vestlandet (DKSV)
== 4. Divisjon (DIV 4) hadde hovedkvarter i Bergen ==
== 5. Divisjon (DIV 5) hadde hovedkvarter i Trondheim ==
Distriktskommando Trøndelag (DKT)
== 6. Divisjon (DIV 6) hadde hovedkvarter i Harstad ==
Distriktskommando Nord-Norge (DKN)
== Litteratur ==
Fanenemnda av 2002, FO/HST, Forsvarsmuseet, Biblioteket, hylle 929.9 fan | Hæren, i praksis infanteriet, ble i 1628 inndelt i regimenter og fähnlein. Stedsnavnet inngikk i betegnelsen. | 13,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6._brigade | 2023-02-04 | 6. brigade | ['Kategori:Avdelinger og forband i Hæren (Norge)'] | To norske brigader har brukt tallet 6, men ikke samtidig.
Vestoppland infanteriregiment nr 6, senere Oppland regiment satte opp BRIG 6 i perioden 1983–2002.
Se tallsystemet for Hærens avdelinger.
| To norske brigader har brukt tallet 6, men ikke samtidig.
Vestoppland infanteriregiment nr 6, senere Oppland regiment satte opp BRIG 6 i perioden 1983–2002.
Se tallsystemet for Hærens avdelinger.
== Feltbrigade 6 (1933–1954) KR 15 (1955–1982) 15. Brigade (1983–2002) ==
6. divisjon fikk i 1933 i oppdrag å etablere èn feltbrigade med samme nummer som divisjonen. 6. brigade er i litteratur om den andre verdenskrig ofte omtalt som 6. feltbrigade. I 1940 var 6. brigade med på Narvikavsnittet, bataljoner er gitt i tabell nedenfor. Den 30. april 1940 opprettet divisjonsjefen 7. brigade som besto av II batj/IR 15 og Alta Bn. Etter krigen ble 6. brigade reetablert og gjennomførte øvelse „Troms“ 8.–14. september 1952. Stortinget vedtok 6. juli 1953 at det skulle etableres elleve kombinerte regimenter innen 1. juli 1954. Hålogaland regiment (KR15 = Kombinert Regiment nr 15)) lå kommandomessig direkte under Distriktskommandosjef. KR-15 skulle også bli en oppsettende avdeling. I juni 1955 ble KR 15 kommandomessig lagt under sjef IR 15. I 1959 ble det bestemt at KR 15s stab skulle forsterkes med ny betegnelse som Nord-Hålogaland Landforsvar (NHLF). KR15 som ble opprettet 28 aug 53 ble derfor nedlagt 30. juni 1959. 7. april 1960 ble IR15 og IR16 slått sammen. Alle avdelinger i IR15 og KR15 ble overført til IR16. KR15 ble gjenopprettet fra og med mobiliseringsoppgjøret i 1972. Den 1 jan 1983 ble KR15 omdøpt til 15. Brigade eller forkortet BRIG 15. NHLF og IR 16 ble 1. januar 1984 slått sammen til NHLF/IR 16. BRIG 15s stab flyttet fra Narvik til Harstad i 1995. Bn2/IR16 har beholdt sitt opprinnelige navn fra før krigen til troppelista i 1997. Bn3/IR16 eksisterte ikke før etter krigen. IR 15 satte i 1940 opp to bataljoner. I Bn1 var personellet hovedsakelig fra Ofoten og Salten. I Bn2 var personellet fra Lofoten og Vesterålen. I Bn3/IR16
var også personellet i hovedsak far Lofoten og Vesterålen. Bn2/IR15 fikk nytt navn som Bn3/IR16 når IR15 ble slått sammen med IR16 og fikk IR16 som nytt regimentsnavn. Utdanningsbataljonen Bn 3/BRIG N som var forlagt i Åsegarden tilhørte BRIG 15 i krigsorganisasjonen.
== Brigadens bataljoner ==
== Brigadens sjefer ==
Oberst Kristian R. Løken 1940
Oberst Ole Berg 1940
Oberst Asbjørn Vik 1953–1962
Oberst Terje Rollem 1962–1964
Oberst Herluf Nygaard 1964–1967
Oberst H. Fredriksen 1968–1971
Oberst L. Johansen 1972–1981
Oberst S. Bjørnsen 1981–1983
Oberst H. Halvorsen 1984–1986
Oberst O. V. Skjøstad 1986–1988
Oberst J. Haugen 1988–1990
Oberst H. A. Vikan 1990–1992
Oberst R. Iversen 1992–1995
Oberst A. Østreng 1995–1997
Oberst O. Weisæth 1997–2002
== Litteratur ==
6. Divisjon DKN 1940–1990, 50 år side 43, 62
Hæren etter den annen verdenskrig 1945-1990, Hærstaben 1990, 3. opplag, vedlegg 17 side 542, sider 185–186, 329, 507
Fanenemnda av 2002, FO/HST, Forsvarsmuseet, Biblioteket, hylle 929.9 fan
Jan-E Lian, «Griffen - Nord-Hålogaland regiment historie og forhistorie», Narvik, 2002, side 9 | To norske brigader har brukt tallet 6, men ikke samtidig. | 13,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1890 | 2023-02-04 | Kunståret 1890 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1890', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1890 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1890.
| Kunståret 1890 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1890.
== Priser ==
Eckersbergmedaljen
Erik Henningsen, maler
Edvard Petersen, maler
Theodor Philipsen, maler
Rudolf Bissen, maler
Prix de Rome, maling: (ukjent).
Prix de Rome, skulptur: Paul-Jean-Baptiste Gasq.
Prix de Rome, arkitektur: Emmanuel Pontremoli.
== Verk ==
Ferdinand Hodler – Night (Kunstmuseum, Bern, Sveits)
Georges Seurat – Le Chahut (Kröller-Müller Museum, Otterlo).
Georges Seurat – Woman Powdering Herself (Courtauld Institute of Art, London)
Henri de Toulouse-Lautrec – Bal au Moulin Rouge (Philadelphia Museum of Art, Philadelphia)
John Haberle – The Palette
Odilon Redon – Les Yeux Clos, (Musée d'Orsay, Paris).
Odilon Redon – Village Breton, (National Gallery of Art, Washington, DC).
Odilon Redon – Vieillard ailé barbu (Musée d'Orsay, Paris).
Paul Ranson – Nabis Landscape
Thomas Dewing – Summer
Tom Roberts – Shearing the Rams (National Gallery of Victoria, Melbourne)
Vincent van Gogh Dr. Paul Gachet (Musée d'Orsay, Paris)
William Bouguereau – A Little Coaxing
William Bouguereau – Câlinerie
William Harnett – The Faithful Colt (Wadsworth Atheneum, Hartford, Connecticut).
Winslow Homer – Cloud Shadows
Ypsilanti Water Tower- Vinner av Most Phallic Building contest
== Utstillinger ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Kunståret 1890 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1890. | 13,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kermeseik | 2023-02-04 | Kermeseik | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eikeslekten', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kermeseik (Quercus coccifera) er en eik tilhørende seksjon Cerris. Den vokser rundt hele Middelhavet, men den storvokste formen i øst skilles av og til ut som en egen art, Quercus calliprinos.
Den forekommer oftest som en stor busk, og sjeldnere som små trær. Vanlig høyde er 1-6 m og stammen har en diameter på 50 cm. Kermeseiken er eviggrønn med små løv som er 1,5-4 cm lange og 1-3 cm brede.
Kermeseiken var tidligere viktig som føde for kermesskjoldlus, som man laget rødt fargestoff av.
| Kermeseik (Quercus coccifera) er en eik tilhørende seksjon Cerris. Den vokser rundt hele Middelhavet, men den storvokste formen i øst skilles av og til ut som en egen art, Quercus calliprinos.
Den forekommer oftest som en stor busk, og sjeldnere som små trær. Vanlig høyde er 1-6 m og stammen har en diameter på 50 cm. Kermeseiken er eviggrønn med små løv som er 1,5-4 cm lange og 1-3 cm brede.
Kermeseiken var tidligere viktig som føde for kermesskjoldlus, som man laget rødt fargestoff av.
== Litteratur ==
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 31. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 55. ISBN 82-562-0490-7.
«Quercus coccifera». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 16. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Kermeseik i Encyclopedia of Life
(en) Kermeseik i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kermeseik hos NCBI
(en) Kermeseik hos The International Plant Names Index
(en) Kermeseik hos Tropicos
(en) Kategori:Quercus coccifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Quercus coccifera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Quercus coccifera – detaljert informasjon på Wikispecies | Kermeseik (Quercus coccifera) er en eik tilhørende seksjon Cerris. Den vokser rundt hele Middelhavet, men den storvokste formen i øst skilles av og til ut som en egen art, Quercus calliprinos. | 13,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Don%E2%80%99t_Wanna_Fight | 2023-02-04 | I Don’t Wanna Fight | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1993', 'Kategori:Singler fra 1993', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «I Don't Wanna Fight» er en sang skrevet av Lulu, Billy Lawrie og Steve DuBerry som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1993. Singelen kom på 1.-plass på Adult Contemporary og Top Singles i Canada og Adult Contemporary i USA, 6.-plass på Mainstream Top 40 i USA, 7.-plass i New Zealand og Storbritannia, 8.-plass i Belgia, Italia og Norge, 9.-plass på Billboard Hot 100 i USA, 11.-plass i Sveits, 14.-plass i Irland og Nederland, 14.-plass i Nederland, 29.-plass i Østerrike, 35.-plass i Tyskland, 36.-plass på Rhythmic i USA, 39.-plass i Australia og Sverige, 49.-plass i Frankrike og 51.-plass på R&B/Hip-Hop Songs i USA. Sangen ble også gitt ut på albumet What's Love Got to Do with It senere samme år. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien Best Female Pop Vocal Performance. Det ble laget to musikkvideoer til sangen, den ene ble regissert av Peter Care og den andre av John Pattyson.
| «I Don't Wanna Fight» er en sang skrevet av Lulu, Billy Lawrie og Steve DuBerry som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1993. Singelen kom på 1.-plass på Adult Contemporary og Top Singles i Canada og Adult Contemporary i USA, 6.-plass på Mainstream Top 40 i USA, 7.-plass i New Zealand og Storbritannia, 8.-plass i Belgia, Italia og Norge, 9.-plass på Billboard Hot 100 i USA, 11.-plass i Sveits, 14.-plass i Irland og Nederland, 14.-plass i Nederland, 29.-plass i Østerrike, 35.-plass i Tyskland, 36.-plass på Rhythmic i USA, 39.-plass i Australia og Sverige, 49.-plass i Frankrike og 51.-plass på R&B/Hip-Hop Songs i USA. Sangen ble også gitt ut på albumet What's Love Got to Do with It senere samme år. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien Best Female Pop Vocal Performance. Det ble laget to musikkvideoer til sangen, den ene ble regissert av Peter Care og den andre av John Pattyson.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) I Don't Wanna Fight (Tina Turner) på MusicBrainz
(en) I Don't Wanna Fight (Tina Turner) på Genius — sangtekst | «I Don't Wanna Fight» er en sang skrevet av Lulu, Billy Lawrie og Steve DuBerry som ble spilt inn og gitt ut på singel med Tina Turner i 1993.the-world-of-tina. | 13,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proud_Mary | 2023-02-04 | Proud Mary | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Creedence Clearwater Revival-sanger', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Ike & Tina Turner-singler', 'Kategori:Sanger fra 1969', 'Kategori:Singler fra 1969', 'Kategori:Singler fra 1971', 'Kategori:Singler fra 1993', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Proud Mary» er en sang av det amerikanske rockebandet Creedence Clearwater Revival, som ble gitt ut på albumet Bayou Country i 1969. Sangen, som er skrevet av John Fogerty, ble gitt ut på singel senere samme år. Singelen nådde andreplass på Billboard Hot 100 i USA, og er en av bandets mest kjente sanger.John Fogerty skrev «Proud Mary» i løpet av to timer etter han kom hjem etter å ha blitt utskrevet fra Nasjonalgarden. Gitarriffet var inspirert fra starten på Beethovens femte symfoni, mens han tok tittelen «Proud Mary» fra en notatblokk hvor han tidligere hadde listet opp idéer til framtidige sangtitler. Fogerty bestemte seg for å skrive teksten om en elvebåt ettersom han syntes at riffet hadde «bevegelsene til en båt» når han la til rytme på det.En rekke artister og band har gitt ut coverversjoner av sangen. Den kanskje mest kjente er soul-versjonen som Ike & Tina Turner ga ut i 1971 på albumet Workin' Together, som ble utgitt på singel og nådde 4. plass på Billboard-lista i USA. Singelen kom også på 5.-plass i Nederland og på "US Billboard Hot R&B Songs" i USA, 11.-plass i Canada, 16.-plass i Belgia, 21.-plass i Tyskland, 57.-plass i Italia. Singelen vant en Grammy i kategorien Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocal, og ble i 2003 introdusert i Grammy Hall of Fame.
Tina Turner utga også sangen som soloartist i 1993 på albumet What's Love Got to Do with It. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år, og kom på 40.-plass i Skottland og 62.-plass i Storbritannia.
Solomon Burke ga ut en versjon av sangen som også ble en mindre hit i 1969. John Fogerty roste Burke sin versjon av sangen. En versjon av Checkmates, Ltd ble også en mindre hit i USA og Frankrike samme år.
Elvis Presley sang ofte «Proud Mary» under sine konserter på begynnelsen av 1970-tallet, og hans versjoner finnes på albumene On Stage fra 1970 og An Afternoon in the Garden, utgitt i 1972. Også mange andre artister har spilt «Proud Mary» på konserter. Blant dem er Status Quo, Rod Stewart og Bruce Springsteen.
| «Proud Mary» er en sang av det amerikanske rockebandet Creedence Clearwater Revival, som ble gitt ut på albumet Bayou Country i 1969. Sangen, som er skrevet av John Fogerty, ble gitt ut på singel senere samme år. Singelen nådde andreplass på Billboard Hot 100 i USA, og er en av bandets mest kjente sanger.John Fogerty skrev «Proud Mary» i løpet av to timer etter han kom hjem etter å ha blitt utskrevet fra Nasjonalgarden. Gitarriffet var inspirert fra starten på Beethovens femte symfoni, mens han tok tittelen «Proud Mary» fra en notatblokk hvor han tidligere hadde listet opp idéer til framtidige sangtitler. Fogerty bestemte seg for å skrive teksten om en elvebåt ettersom han syntes at riffet hadde «bevegelsene til en båt» når han la til rytme på det.En rekke artister og band har gitt ut coverversjoner av sangen. Den kanskje mest kjente er soul-versjonen som Ike & Tina Turner ga ut i 1971 på albumet Workin' Together, som ble utgitt på singel og nådde 4. plass på Billboard-lista i USA. Singelen kom også på 5.-plass i Nederland og på "US Billboard Hot R&B Songs" i USA, 11.-plass i Canada, 16.-plass i Belgia, 21.-plass i Tyskland, 57.-plass i Italia. Singelen vant en Grammy i kategorien Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocal, og ble i 2003 introdusert i Grammy Hall of Fame.
Tina Turner utga også sangen som soloartist i 1993 på albumet What's Love Got to Do with It. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år, og kom på 40.-plass i Skottland og 62.-plass i Storbritannia.
Solomon Burke ga ut en versjon av sangen som også ble en mindre hit i 1969. John Fogerty roste Burke sin versjon av sangen. En versjon av Checkmates, Ltd ble også en mindre hit i USA og Frankrike samme år.
Elvis Presley sang ofte «Proud Mary» under sine konserter på begynnelsen av 1970-tallet, og hans versjoner finnes på albumene On Stage fra 1970 og An Afternoon in the Garden, utgitt i 1972. Også mange andre artister har spilt «Proud Mary» på konserter. Blant dem er Status Quo, Rod Stewart og Bruce Springsteen.
== Referanser == | «Proud Mary» er en sang av det amerikanske rockebandet Creedence Clearwater Revival, som ble gitt ut på albumet Bayou Country i 1969. Sangen, som er skrevet av John Fogerty, ble gitt ut på singel senere samme år. | 13,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Disco_Inferno | 2023-02-04 | Disco Inferno | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmmusikk', 'Kategori:Sanger fra 1976', 'Kategori:Singler fra 1976', 'Kategori:Singler fra 1978', 'Kategori:Singler fra 1993', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Disco Inferno» er en sang skrevet av Leroy Green og Ron Kersey som ble spilt inn og utgitt på singel med The Trammps i 1976. Sangen ble en stor hit i 1978 da en forlenget versjon med The Trammps ble gitt ut på singel og på soundtrack-albumet til filmen Saturday Night Fever.
Tina Turner spilte sangen live på sine show på slutten 70-tallet og et av disse opptakene er å finne på videoen At the Apollo. I 1993 spilte hun inn sangen og ga den ut på albumet What's Love Got to Do with It. Sangen ble også gitt ut på singel samme år. Singelen kom på 10.-plass Belgia, 12.-plass i Storbritannia, 13.-plass i Irland, 16.-plass i Nederland, 25.-plass i New Zealand og 56.-plass i Australia.
Cyndi Lauper spilte inn sangen i 1999.
| «Disco Inferno» er en sang skrevet av Leroy Green og Ron Kersey som ble spilt inn og utgitt på singel med The Trammps i 1976. Sangen ble en stor hit i 1978 da en forlenget versjon med The Trammps ble gitt ut på singel og på soundtrack-albumet til filmen Saturday Night Fever.
Tina Turner spilte sangen live på sine show på slutten 70-tallet og et av disse opptakene er å finne på videoen At the Apollo. I 1993 spilte hun inn sangen og ga den ut på albumet What's Love Got to Do with It. Sangen ble også gitt ut på singel samme år. Singelen kom på 10.-plass Belgia, 12.-plass i Storbritannia, 13.-plass i Irland, 16.-plass i Nederland, 25.-plass i New Zealand og 56.-plass i Australia.
Cyndi Lauper spilte inn sangen i 1999.
== Referanser == | «Disco Inferno» er en sang skrevet av Leroy Green og Ron Kersey som ble spilt inn og utgitt på singel med The Trammps i 1976. Sangen ble en stor hit i 1978 da en forlenget versjon med The Trammps ble gitt ut på singel og på soundtrack-albumet til filmen Saturday Night Fever. | 13,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur%C3%A5ret_1890 | 2023-02-04 | Arkitekturåret 1890 | ['Kategori:Arkitektur i 1890', 'Kategori:Arkitekturår'] | Arkitekturåret 1890 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1890.
| Arkitekturåret 1890 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1890.
== Bygninger ==
The Arcade i Cleveland, Ohio, tegnet av John Eisenmann.
James A. Garfield Memorial ved Lake View Cemetery i Cleveland, Ohio, tegnet av George W. Keller og benyttes i forbindelse med Memorial Day.
Forth Bridge fra South Queensferry til North Queensferry i Skottland, tegnet av Sir John Fowler og Sir Benjamin Baker åpnes.
Ypsilanti Water Tower ble reist (se Most Phallic Building contest)
== Priser ==
Royal Gold Medal – John Gibson.
Grand Prix de Rome, arkitektur: Emmanuel Pontremoli.
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | Arkitekturåret 1890 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1890. | 13,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Why_Must_We_Wait_Until_Tonight | 2023-02-04 | Why Must We Wait Until Tonight | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sanger fra 1993', 'Kategori:Singler fra 1993', 'Kategori:Tina Turner-musikkvideoer', 'Kategori:Tina Turner-sanger', 'Kategori:Tina Turner-singler'] | «Why Must We Wait Until Tonight» er en sang skrevet av Bryan Adams og Robert John Lange som ble spilt inn og gitt ut på albumet What's Love Got to Do with It med Tina Turner i 1993. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 16.-plass i Storbritannia, 25.-plass i Irland, 49.-plass i Belgia, 55.-plass i Tyskland og 97.-plass i USA. Musikkvideoen ble regissert av Peter Care.
| «Why Must We Wait Until Tonight» er en sang skrevet av Bryan Adams og Robert John Lange som ble spilt inn og gitt ut på albumet What's Love Got to Do with It med Tina Turner i 1993. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. Singelen kom på 16.-plass i Storbritannia, 25.-plass i Irland, 49.-plass i Belgia, 55.-plass i Tyskland og 97.-plass i USA. Musikkvideoen ble regissert av Peter Care.
== Referanser == | «Why Must We Wait Until Tonight» er en sang skrevet av Bryan Adams og Robert John Lange som ble spilt inn og gitt ut på albumet What's Love Got to Do with It med Tina Turner i 1993. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 13,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Brynie_Lindeman | 2023-02-04 | Peter Brynie Lindeman | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1858', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Norske musikkpedagoger', 'Kategori:Norske organister', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Brynie Lindeman (født 1. februar 1858 i Kristiania, død 1. januar 1930 i Kristiania) var en norsk organist, cellist og komponist.
| Peter Brynie Lindeman (født 1. februar 1858 i Kristiania, død 1. januar 1930 i Kristiania) var en norsk organist, cellist og komponist.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans far var organisten Ludvig Mathias Lindeman og han var gift med komponisten Anna Severine Lindeman (1859–1938).
se også Lindeman (slekt).Lindeman studerte hos Erika Nissen i hjembyen, samt i Stockholm 1878-79 og hos Friedrich Grützmacher i Dresden 1885-86.
=== Organist ===
Han var i hovedsak organist i Uranienborg kirke 1880-1907 og Frogner kirke 1907-30. På kveldstid spilte han en tid cello i Christiania Theater 1880-83.
Med sin far etablerte han Christiania Organistskole i 1883 med 12 elever. Den tok i 1885 navnet Musikk og organistskolen og hadde 175 elever i 1892 da navnet ble forandret til Musikkonservatoriet i Oslo, som fram til 1905 var eneste i Norge. Også kona, pianist og komponist Anna Severine Lindeman (1859–1938) underviste der. Etter Peter Lindemans bortgang i 1930 ble rektorvervet overtatt av sønnen og cellisten Trygve Lindeman (1896–1979).
Som skribent bidro han med flere verk, skrev bok. Norges organistforening etablerte han i 1904 sammen med blant andre broren og organisten Kristian Lindeman (1870–1934). Peter var leder i flere perioder og fast spaltist i foreningens organ Musikbladet 1908-21.
== Premier ==
Kongens fortjenstmedalje i gull 1928
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Peter Brynie Lindeman i International Music Score Library Project | Peter Brynie Lindeman (født 1. februar 1858 i Kristiania, død 1. | 13,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agogikk | 2023-02-04 | Agogikk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spilleteknikk'] | Agogikk er kunsten om tempoforandringer under musikalske foredrag, og er sammen med dynamikk og artikulasjon av de viktigste virkemidlene en musiker har for å skape en livfull framføring.
Hugo Riemann introduserte «agogikk» med tanke på læren om tempoforandringer, og begrepet har fra 1884 vært en del av musikkvokabularet.
Tempoendringene ligger utenfor den mekaniske tempoverdien (jfr. metronom) som en del av dirigentens eller solistens musikalske fortolkning. Framfor alt gjelder dette små temponyanser ved melodiske eller harmoniske høydepunkter og innenfor en musikalsk frase som gir foredraget liv og uttrykkfylde.
Større tempoendringer kan komponisten notere i partituret, eksempelvis
accel. (accelerando) – hurtigere
string. (stringendo) – gradvis hurtigere
ritard. (ritardando) – langsommere
rall. (rallendando) – gradvis langsommere
rit. (ritenuto) – brått langsommere
smorz. (smorzando) – hendøende
mosso – hurtig (meno mosso: mindre hurtig, piu mosso: hurtigere)Eventuelt kan «poco a poco» (litt etter litt) legges til betegnelsene.
| Agogikk er kunsten om tempoforandringer under musikalske foredrag, og er sammen med dynamikk og artikulasjon av de viktigste virkemidlene en musiker har for å skape en livfull framføring.
Hugo Riemann introduserte «agogikk» med tanke på læren om tempoforandringer, og begrepet har fra 1884 vært en del av musikkvokabularet.
Tempoendringene ligger utenfor den mekaniske tempoverdien (jfr. metronom) som en del av dirigentens eller solistens musikalske fortolkning. Framfor alt gjelder dette små temponyanser ved melodiske eller harmoniske høydepunkter og innenfor en musikalsk frase som gir foredraget liv og uttrykkfylde.
Større tempoendringer kan komponisten notere i partituret, eksempelvis
accel. (accelerando) – hurtigere
string. (stringendo) – gradvis hurtigere
ritard. (ritardando) – langsommere
rall. (rallendando) – gradvis langsommere
rit. (ritenuto) – brått langsommere
smorz. (smorzando) – hendøende
mosso – hurtig (meno mosso: mindre hurtig, piu mosso: hurtigere)Eventuelt kan «poco a poco» (litt etter litt) legges til betegnelsene.
== Se også ==
Rubato
== Kilder ==
«agogic», merriam-webster.com
«agogic», oxfordreference.com
«agogic», Alison Latham: The Oxford Companion to Music, Oxford University Press 2011 ISBN 9780199579037 | Agogikk er kunsten om tempoforandringer under musikalske foredrag, og er sammen med dynamikk og artikulasjon av de viktigste virkemidlene en musiker har for å skape en livfull framføring. | 13,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_1890 | 2023-02-04 | Arkeologiåret 1890 | ['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1890', 'Kategori:Vitenskap i 1890'] | Arkeologiåret 1890 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1890.
| Arkeologiåret 1890 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1890.
== Ekspedisjoner ==
Alfred Maudslay begynner sin dokumentering av Maya-ruinene i Palenque.
== Utgravinger ==
J.R. Mortimer begynner utgravningene ved Duggleby Howe.
Society of Antiquaries of London begynner sine utgravninger i Calleva Atrebatum (Silchester romersk by).
Merv.
== Funn ==
Helleristningene ved Boggestranda blir funnet.
Opedalsteinen blir gjenfunnet av sogneprest Johannes Brochmann.
== Fødsler ==
== Dødsfall == | Arkeologiåret 1890 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1890. | 13,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milorg | 2023-02-04 | Milorg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Milorg', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1940', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 1945', 'Kategori:Paramilitære organisasjoner'] | Milorg, fra militær organisasjon, var en militær motstandsorganisasjon som ble bygget opp i Norge i løpet av andre verdenskrig. Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon. Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasjeoperasjoner.
På slutten av krigen hadde Milorg flere enn 40 000 medlemmer. Av disse var rundt 5000 kvinner, hovedsakelig fra Oslo og de arbeidet særlig med sanitet og kontorarbeid. Eva Kløvstad var leder for Milorg D25 (Hamar). Noen arbeidet i Milorg blant anndet som kurerer og var bevæpnet.
| Milorg, fra militær organisasjon, var en militær motstandsorganisasjon som ble bygget opp i Norge i løpet av andre verdenskrig. Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon. Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasjeoperasjoner.
På slutten av krigen hadde Milorg flere enn 40 000 medlemmer. Av disse var rundt 5000 kvinner, hovedsakelig fra Oslo og de arbeidet særlig med sanitet og kontorarbeid. Eva Kløvstad var leder for Milorg D25 (Hamar). Noen arbeidet i Milorg blant anndet som kurerer og var bevæpnet.
== Opprettelse ==
Etter det militære nederlaget i 1940 hadde mange soldater og offiserer gjemt unna våpen og holdt kontakten seg i mellom i mindre enheter. Andre grupper ble dannet med utgangspunkt i blant annet idrettslagene. Etter hvert begynte disse gruppene å samarbeide lokalt og allerede høsten 1940 begynte arbeidet med å bygge opp en landsomfattende organisasjon.
Organisasjon oppstod høsten 1940 under navnet «Organisasjonen», også kalt R-gruppen, og ble senere organisert som fem «kamporganisasjoner» våren 1941. Det var uklarheter om kommandolinjene fra alliert hold, og etter en avklaring i spørsmål om sabotasje, bevæpning og lignende, og ikke minst om status i trekantforholdet mellom milorg, regjering og britiske SOE, sendte regjeringen Nygaardsvold et telegram 20. november 1941 til Rådet: «Regjeringen anerkjenner militærorganisasjonen i Norge og dens styre representert ved Rådet...». Milorg var dermed en del av det norske forsvar og de som er omtalt som «De enkelte tiltaks periode» var slutt og de var å anse som del av Hjemmefronten som senere ble til Hjemmestyrkene (HS).
Den første gruppen som prøvde å samle motstandsarbeidet ble revet opp av arrestasjoner, ut fra denne gruppens arbeide fortsatte major Olaf Helset sammen med bla professor Johan Holst, kaptein Jakob Schive og oberstløytnant Ole Berg arbeidet med å danne en fast sentralledelse i Oslo – Den sentrale ledelse (SL). Olaf Helset ble arrestert i februar 1941
Knut Møyen organiserte motstandsarbeid blant studenter ved Universitetet i Oslo. Han gjenoppbygget og organiserte motstandsgruppene på Østlandet. Han ble sjef for Milorg og etablerte kontakt med regjeringen i London og norske agenter i Storbritannia. Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo. Knut Møyen og hans «ordonnans», Erling Lorentzen ble nesten tatt, men Møyen klarte å flykte til Sverige og derfra videre til London. Da han gikk i dekning var det vel 20 000 mann i Milorg. Hans «skygge» og stedfortreder Jens Christian Hauge overtok da som leder.
== Rådet ==
Milorgs øverste organ ble kalt «Rådet» og hadde fire medlemmer. Det var flere utskiftinger ettersom medlemmer ble arrestert eller måtte rømme landet. Sommeren 1942 ble juristen Jens Chr. Hauge medlem og han ble den sentrale skikkelsen i organisasjonens ledelse og holdt det gående fram til frigjøringen. I november 1944 ble Hjemmefronten samlet under en felles ledelse.
Rådet meldte seg til tjeneste i et brev stilet til Kong Haakon den 10. juni 1941, og det var tydelig at de ikke var særlig imponert over London-regjeringens innsats:
Hensikten med vår organisasjon er å stille et maktapparat til rådighet for et innenlandsk styre, hemmelig eller offisielt som er godkjent av Kongen og som handler under direkte ansvar overfor Kongen. Dette innenlandske styre skal avgjøre om og når maktapparatet skal tre i funksjon. Det er av vesentlig betydning for oss å få godkjent dette grunnsyn.
Det er uklart om kongen fikk dette brevet, men svaret kom fra britene i form av et direktiv hvor det går klart fram at det ikke er aktuelt å anerkjenne andre enn den «grunnlovsmessige norske regjering». Forholdet mellom London og Oslo løste seg etter hvert, regjeringen godkjente Rådet som leder for militærorganisasjonen 20. november 1941 da følgende ble vedtatt i Forsvarsrådet:
Regjeringen anerkjenner Milorg i Norge og dets lederskap. Milorg skal stå direkte under den øverstkommanderende for den norske hær i Storbritannia. Alle som deltar i kampen for frihet i Norge blir oppfordret til å innordne seg under Milorg, og de skal betraktes som stående under militær kommando. Denne sak har vært forelagt for Hans Majestet Kongen som er enig med Regjeringen.
Milorg ble lagt under Forsvarets Overkommando som en egen avdeling – FO 4, men direkte underlagt hærens øverstkommanderende. Denne avdelingen ble senere delt i to. En avdeling skulle ta seg av Milorg, den andre skulle ta seg av sabotasjeaksjoner (Kompani Linge), og trene instruktører.
== SOE og Milorg ==
Britene hadde en hemmelig organisasjon SOE som drev operasjoner i okkuperte land, og de hadde startet sitt arbeide i Norge i 1940. De var lenge skeptiske når det gjaldt Milorg, delvis fordi britene ønsket små selvstendige grupper styrt direkte fra Storbritannia, men også fordi en sentralstyrt organisasjon ledet fra et okkupert land var sårbar for infiltrasjon og opprulling.
Militærorganisasjonen i Norge var imidlertid et faktum og kunne ikke avvikles eller splittes opp uten videre. I den såkalte «Stockholmsprotokollen» fra mai 1943 ble det avklart at Den sentrale ledelse skulle stå for det organisasjonsmessige og administrative arbeidet med organisasjonen, men Forsvarets Overkommando skulle ha kommandomyndighet. Det ble også et eget milorgkontor i Stockholm, underlagt militærinspektøren der.
Hjemmestyrkene hadde lenge et anstrengt forhold til SOE fordi britene ønsket å binde store tyske styrker i Norge for å lette presset på kontinentet. For å oppnå dette organiserte SOE kommandoraid som medførte forholdsvis store sivile skader og represalier i Norge uten å samordne seg med Hjemmefronten. Forholdet mellom Milorg og SOE ble avklart ved forhandlinger i Köpmannebro ved Vänern i Sverige 7.-9. mai 1943.
== Oppgaver ==
Milorgs styrker var irregulære styrker som skulle operere bak fiendens linjer, noe som i utgangspunktet ikke var tillatt ifølge Folkeretten blant annet fordi det medførte stor fare for represalier mot lokalbefolkningen. Mot slutten av krigen tok den tyske overkommando i Norge opp spørsmålet med «Oberkommando der Wehrmacht» (OKW) som først svarte at medlemmer av den norske motstandsbevegelsen skulle behandles som stridende hvis de opptrådte i samlede enheter og bar armbind eller andre tydelige kjennetegn. Den tyske politimyndighet i Norge protesterte mot denne tolkningen og OKW bestemte at medlemmer av motstandsbevegelsen bare skulle anerkjennes som stridende når de opptrådte i enheter på en tropp eller mer og i den hensikt å kjempe. «Sabotasje- og terrorgrupper som opptrer som banditter ukontrollert og fra bakhold, kommer ikke inn under denne bestemmelsen.»
I utgangspunktet var Milorgs ledelse «Rådet» svært forsiktig med hvilke oppgaver Hjemmestyrkene skulle ha, de skulle opprettholde ro og orden ved et eventuelt tysk sammenbrudd og gripe støttende inn ved en eventuell invasjon. Styrkene skulle ikke være væpnet før invasjonen var begynt. Rådet endret etterhvert syn på dette og kom høsten 1942 fram til at det ikke var mulig å bøye unna for fiendtlige represalier. Denne beslutningen forverret forholdet til den sivile motstandsbevegelsen, og ledelsen i Kretsen skrev i februar 1943 det såkalte «Partisanbrevet» [1] til regjeringen hvor de advarte sterkt mot å øke den militære aktiviteten. For å løse opp i spenningen mellom de to delene av hjemmefronten møttes partene i Stockholm i mars/april 1943. Dette møtet var vellykket og var med på føre til delvis oppklaring i forviklingene mellom Milorg og Kretsen, og etterhvert det samarbeid som utviklet seg til Hjemmefrontens Ledelse.
Etter den allierte invasjonen i Normandie, sommeren 1944 kunne de allierte avse fly og utstyr for forsendelser til Norge, og væpningen av hjemmestyrkene kunne begynne. Shetlandsgjengen fraktet våpen på fiskeskøyter over Nordsjøen, senere ble også ubåtjagere tatt i bruk, og allierte fly gjorde over 700 vellykkede slipp over norsk jord.
På denne tiden var norske hjemmestyrker klare til å bli satt inn mot tyskerne, om ikke annet så i form av begrensete aksjoner mot jernbanen for å hindre frakt av tyske tropper og utstyr til kontinentet for å stoppe invasjonen. Også hjemmefrontledelsen, FO og SOE støttet aksjoner, men denne gangen var det den allierte overkommandoen (SHAEF) som holdt igjen. De forventet en seier innen utgangen av 1944, og ønsket å ta seg av de tyske styrkene på kontinentet heller enn å måtte angripe 400 000 tyske soldater i «Festung Norwegen». De allierte hadde heller ikke ressurser til å støtte en aktiv motstand i Norge som utviklet seg til full krig. Dette var en stor skuffelse for mange, og nærmest for å holde moralen oppe fikk SOE lov til å sette inn noen grupper.
Situasjonen endret seg utover høsten 1944, de allierte styrkene hadde kjørt seg fast i den tyske motstanden, Operasjon Market Garden som var et desperat forsøk på å få et brohode over Rhinen hadde mislyktes, og SHAEF forstod at den nok ikke ville få soldatene heim til jul likevel. Den 26. oktober ble det gitt samtykke til begrensede operasjoner, og 5. desember kom et direktiv som ønsket utvidede aksjoner.
Milorgleder Jens Chr. Hauge fortalte i sin bok Rapport om mitt arbeide under okkupasjonstiden – at han var i London på den tiden og hadde møtt liten forståelse for norske aksjoner, men like før han skulle returnere til Norge hadde han fått nye direktiver. Disse ga ordre om å sette i verk «den maksimale sabotasje mot jernbaner og veier som lar seg forene med deres primære oppgave. Hensikten er å hindre og forsinke fienden i å nå Kontinentet ved å drive dem på sjøen hvor våre sjøstridskrefter kan senke dem, eller tvinge dem til å marsjere på veien. Særlig oppmerksomhet skal vies til sabotasje omkring Trondheim».
Aksjoner begynte omgående og fortsatte helt til krigens slutt. Det er registrert 42 større aksjoner og en hel del mindre som ikke er registrert. Blant de største var Operasjon Betongblanding der over 1000 mann deltok i aksjoner mot jernbanen i Sør-Norge. SHAEF beregnet at norsk og dansk sabotasje hadde redusert den tyske tilbaketrekningen fra fire til mindre enn en divisjon pr måned.
== Gutta på skauen ==
Uttrykket Gutta på skauen stammer fra sommeren 1944, da NS-regjeringen skrev ut tre årsklasser med ungdom for å delta i arbeidstjeneste. Hjemmefrontsledelsen fryktet at norsk ungdom skulle bli tvunget inn i tysk krigstjeneste, og oppfordret via løpesedler, oppslag og radio ungdommen til å boikotte registreringen:
Parolen er gitt. Ingen møter til registrering, selv ikke de som blir lokket med at de foreløpig skal slippe å bli innkalt til tjeneste. Snart kommer vår dag! […] Hvis du alt befinner deg i en tysk leir, har du ingen sjanser til å bli med på befrielsen. Vær tro mot ditt land, din konge og ditt folk. Nekt registreringen – koste hva det koste vil.
For de som ikke registrerte seg hadde Milorg organisert leirer inne i skogen, fra disse leirene dro en del ungdom til Sverige, noen dro hjem, mens andre ble igjen i leirene og fikk militær opplæring. Disse «cellene» skulle være en del av Milorgs styrker som skulle settes inn i forbindelse med frigjøringen. Imidlertid lot frigjøringen vente på seg, og det kunne bli lange dager inne på skogen inntil maidagene 1945.
=== Milorgbaser ===
I 1944 starter oppbyggingen av regulære partisanbaser inne i øde fjell og skogsområder. Slike ble opprettet i Sør-Trøndelag (Hjort), Hedmark (Orm), Sogn og Fjordane og Hordaland (Bjørn West og Bjørn East), Rogaland (Varg) og i Buskerud og Oppland (Elg). Bjørn West og Bjørn East het opprinnelig Fjord.
Base Orm og Base Hjort skulle forsynes via Sverige, men den svenske regjeringen nektet å gi tillatelse til å transportere materiell gjennom Sverige og de ble aldri fullt operative. Opprettelsen av Varg-basen ble vanskelig på grunn av intens tysk aktivitet. Det ble kurset en del mannskaper i denne basen og den mottok 25 flyslipp. Basen Bjørn East fikk problemer på grunn av problemer med radiosambandet med Home Station i England og dermed mangel på forsyninger.
=== Base Elg ===
Elg ble etter hvert svært omfattende, med et stort område for flyslipp med Eureka-stasjon inne i fjella ved Vassfaret. Basen fikk som oppgave å drive kursing av lagledere og seksjonsledere i Milorg. På slutten av krigen, under Haglebuslaget 24. april 1945, støtte tyske tropper sammen med norske heimefrontkarer på kurs i Eggedal, sørvest i området til Elg. De norske styrkene mistet 5 mann og hadde 3 sårede. De tyske styrkene mistet 7 mann og hadde omtrent like mange sårede. Milorgstyrken trakk seg nordover inn i kjerneområdet av basen og ble oppløst. Totalt mottok basen 38 flyslipp, og hadde på slutten av krigen et lager av materiell og våpen for 2500 mann.
=== Base Bjørn West ===
Bjørn West ble opprettet som en ordinær militærforlegning og var direkte underlagt Forsvarets Overkommando i London. Her var målet å opprette en stor styrke som skulle være disponibel som innsetningsstyrke. Hvis den ble utsatt for angrep så skulle den enten trekke seg tilbake til fjellområdene langs Sognefjorden, eventuelt bli evakuert av marinen.
Etter et forsøk på å omringe de norske styrkene i BA 2 ved påsketider var det stille frem til 27. april da tyske styrker og Gestapo ble landsatt i Matre. Litt senere kom tyske krigsskip inn fjorden, og 28. april gikk tyske styrker til angrep på basen etter oppklaring inne på fjellet. De norske styrkene trakk seg ut 4. mai.
== Milorg under den allierte okkupasjonen ==
Folkerettslig og forfatningsrettslig var Milorg en integrert del av de norske styrker og hadde vidtrekkende oppgaver i forbindelse med massearrestasjoner og vakthold i fangeleirer for NS-medlemmer. Milorg ble oppløst mot slutten av 1945.
== Milorgdistrikter ==
Norge var delt opp i følgende Milorgdistrikter:
D-11- Østfold fylke + følgende kommuner i Akershus: Vestby, Kråkstad, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Enebakk, Setskog og Søndre Høland
D-12 – Følgende kommuner i Akershus: Aurskog, Blaker, Nordre Høland, Fet, Rælingen, Sørum, Skedsmo, Østre del av Lørenskog med Lillestrøm, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Feiring + følgende kommuner i Hedmark: Våler, Åsnes, Hof, Brandval, Grue, Vinger, Eidskog, Nord-Odal og Sør-Odal
D-13 – Oslo by + følgende kommuner i Akershus: Aker, Asker, Bærum og vestre del av Lørenskog – se: Milorg-lag 120/13311
D-14.1 – Følgende kommuner i Buskerud: Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum + Følgende kommuner i Vestfold: Skoger, Strømm og nordre del av Sande
D-14.2 – Følgende kommuner i Buskerud: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå, Tyristrand, Hole, Norderhov, Ådal + Følgende kommuner i Oppland: Jevnaker, Lunner, Gran, Brandbu
D-14.3 – Følgende kommuner i Oppland: Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Torpa, Nordre Land, Søndre Land, Fluberg, Biri, Snertingdal, Vardal, Østre Toten, Vestre Toten, Eina og Kolbu
D-15 – Hele Vestfold med unntak av Skoger, Strøm, nordre del av Sande + Hvittingfoss kommune i Buskerud.
D-16 – Følgende kommuner i Buskerud: Uvdal, Nordre Rollag, Flesberg, Øvre Sandsvær og Ytre Sandsvær
D-17 – Hele Telemark med unntak av Fyresdal og Nissedal
D-18 – Hele Aust- & Vest-Agder fylke, samt Fyresdal og Nissedal i Telemark
D-19 – Hele Rogaland, med unntak av Haugesundshalvøya
D-20.1 – Nord for Boknafjorden & Sandsfjorden, inkludert Suldal i Nordre del av Rogaland, samt syd for Bømlafjorden & Hardangerfjorden / Eidfjorden, inkl Eidfjord kommune, i sydlige del av Hordaland
D-20.2 – Bergen by samt nord for Bømlafjorden & Hardangerfjorden / Eidfjorden i nordlige del av Hordaland, samt sydlige del av Sogn og Fjordane (syd for Sognefjorden)
D-20.3 – Resten av Sogn & Fjordane fylke (nord for Sognefjorden) med Lærdal kommune.
D-21 – Møre og Romsdal fylke
D-22 – Sør- & Nord-Trøndelag fylke
D-23 – Følgende kommuner i Oppland: Fåberg, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Dovre og Lesja
D-24 – Følgende kommuner i Hedmark: Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Sollia, Engerdal
D-25 – Hamar by + følgende kommuner i Hedmark: Ringsaker, Nes, Furnes, Vang, Løten, Romedal og Stange
D-26 – Følgende kommuner i Hedmark: Tynset, Kvikne, Tolga, Os, Alvdal, Folldal, Ytre Rendal og Øvre Rendal
D-40 – Nordland fylke
D-41 – Troms fylke
== Se også ==
Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2
Operasjon Gladio
Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig
== Referanser ==
== Litteratur ==
Martinsen, Per Helge: «Det røde Milorg og samarbeidet med Max Manus og Asbjørn Sunde i 1943», i Byminner, nr. 2-2011, s. 36-44
== Eksterne lenker ==
Milorg – Hjemmestyrkene – Gutta på skauen Arkivert 18. januar 2005 hos Wayback Machine.
Han venta på døden, om Ragnar Ulstein, hos NRK Sogn og Fjordane
Milorg, artikkel hos Norgeshistorie.no | Bjørn West var en av flere Milorg-baser i det okkuperte Norge, opprettet i de siste dagene av andre verdenskrig i Matrefjella og Stølsheimen mot Bjordal. | 13,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Rihm | 2023-02-04 | Wolfgang Rihm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra Karlsruhe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske musikkforskere'] | Wolfgang Michael Rihm (1952–) er en tysk komponist, musikkviter og essayist.
Rihm regnes som en av de mest kjente og mangesidige tyske samtidskomponister. Han er en svært produktiv med hundrevis av komposisjoner, hvorav størstedelen ennå ikke er spilt inn med tanke på utgivelser.
| Wolfgang Michael Rihm (1952–) er en tysk komponist, musikkviter og essayist.
Rihm regnes som en av de mest kjente og mangesidige tyske samtidskomponister. Han er en svært produktiv med hundrevis av komposisjoner, hvorav størstedelen ennå ikke er spilt inn med tanke på utgivelser.
== Innflytelse, praksis og stil ==
Som komponist og musikkskribent er Rihm talsmann for en estetikk som stiller det subjektive uttrykksbehovet i sentrum. Hans forbilder i denne sammenhengen er Karlheinz Stockhausen og senere Luigi Nono. Dessuten er litterære tekster viktige inspirasjonskilder: Paul Celans lyrikk, Friedrich Nietzsches filosofi, Antonin Artauds og Heiner Müllers teaterteoretiske skrifter. Han er i stor grad påvirket av James Joyces idé om «work in progress» og betrakter gjerne sine stykker som provisoriske («forsøk») som han blir utgangspunkt for utvidelser, suppleringer, utsmykkinger osv av det opprinnelig utviklede materialet. Rihm benytter gjerne metaforer fra bildende kunst, han snakker om «overmalinger» eller om skulpturering.
Stilistisk kan man skille Rihms skaperverk i tre perioder:
Hans tidlige verk knytter an til en tradisjon som spenner fra Beethovens sene instrumentalverk til Schönberg, Berg og Webern. På grunn av sin tydelige enkelhet regnes Rihm i blant til en retning nyere tyske komponister som kalles Neue Einfachheit (nyenkelhet).
Fra 1980-årene utviklet han sin lakoniske uttrykksknappe stil: klanger blir tolket som tegn (chiffer), i betydningen en ny utforsking av den musikalske semantikk.
Fra 1990-årene framstår begge posisjonene tilspisset som tese og antitese; samtidig leter Rihm stadig etter muligheter for en syntese. En tiltakende pregnans i den musikalske formuleringen muliggjør dannelsen av en høyere virtuositet.
== Elever ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wolfgang Rihm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wolfgang Rihm på Internet Movie Database
(fr) Wolfgang Rihm på Allociné
(en) Wolfgang Rihm på AllMovie
(en) Wolfgang Rihm på Discogs
(en) Wolfgang Rihm på MusicBrainz
(en) Wolfgang Rihm på Spotify
(en) Wolfgang Rihm på Songkick
(de) Verk av og om Wolfgang Rihm i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Wolfgang Rihm hos Universal Edition
(en) Ensemble Sospeso/New York
(de) Intervjuer og analyser | Wolfgang Michael Rihm (1952–) er en tysk komponist, musikkviter og essayist. | 13,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord_Pool | 2023-02-04 | Nord Pool | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Børser', 'Kategori:Energiselskaper', 'Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Kraftmarkedet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nord Pool AS, tidligere, Nord Pool Spot AS er et aksjeselskap som eies av Euronext og de nordiske og baltiske stamnettoperatørene Statnett, Svenska Kraftnät, Fingrid Oyj, Energinet, og Litgrid.
Selskapet har som vedtektsfestet formål å organisere, drive og videreutvikle en markedsplass for fysisk handel med elektrisk kraft og andre energiprodukter i de områder som anses som adekvate, samt tilby tjenester som står i forbindelse med slik handel.Nord Pool Spot AS ble stiftet 27. desember 2001 og har forretningsadresse på Lysaker i Norge. Selskapet ble skilt ut fra Nord Pool ASA som startet opp som Statnett Marked AS i 1993. 20. januar 2016 byttet Nord Pool Spot navn til Nord Pool AS.I 2019 ble 494 TWh elektrisk kraft handlet via Nord Pool, hvor Norden og Baltikum sto for 381,5 TWh. I UK ble det handlet 94 TWh, og en rekord i intraday på 15,8 TWh ble oppnådd. 360 medlemmer fra 20 land handler via Nord Pool.I 2019 kjøpte Euronext 66 % av aksjene i Nord Pool.
| Nord Pool AS, tidligere, Nord Pool Spot AS er et aksjeselskap som eies av Euronext og de nordiske og baltiske stamnettoperatørene Statnett, Svenska Kraftnät, Fingrid Oyj, Energinet, og Litgrid.
Selskapet har som vedtektsfestet formål å organisere, drive og videreutvikle en markedsplass for fysisk handel med elektrisk kraft og andre energiprodukter i de områder som anses som adekvate, samt tilby tjenester som står i forbindelse med slik handel.Nord Pool Spot AS ble stiftet 27. desember 2001 og har forretningsadresse på Lysaker i Norge. Selskapet ble skilt ut fra Nord Pool ASA som startet opp som Statnett Marked AS i 1993. 20. januar 2016 byttet Nord Pool Spot navn til Nord Pool AS.I 2019 ble 494 TWh elektrisk kraft handlet via Nord Pool, hvor Norden og Baltikum sto for 381,5 TWh. I UK ble det handlet 94 TWh, og en rekord i intraday på 15,8 TWh ble oppnådd. 360 medlemmer fra 20 land handler via Nord Pool.I 2019 kjøpte Euronext 66 % av aksjene i Nord Pool.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nord Pool – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pool (kornisk: Poll)«Official Maga Placenames list» (PDF). Magakernow. | 13,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%90%E1%BB%93ng_Kh%C3%A1nh | 2023-02-04 | Đồng Khánh | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler i 1864', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hue', 'Kategori:Vietnamesiske keisere'] | Đồng Khánh (født 19. februar 1864 i Huế, død 28. januar 1889 samme sted) var fra 1885 og sin død i 1889 keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet. Han var født Nguyễn Cảnh Tông, senere også kjent som Nguyễn Phúc Ưng Kỷ, og hans tre år som hersker gjorde ham svært upopulær.
Đồng Khánh var sønn av prins Nguyễn Phúc Hồng Cai, men da hans onkel, keiser Tự Đức ikke kunne få barn, ble han adoptert og gjort til hertug av Kiên Giang. Đồng Khánh ble imidlertid ikke keiser før etter at fire andre hadde sittet på tronen. Disse, Dục Đức, Hiệp Hoà, Kiến Phúc og Hàm Nghi ble alle avsatt og fjernet som keisere kort tid etter Tự Đứcs død.
Det var begivenhetene 4. juli 1885 som brakte Đồng Khánh på tronen, da regenten Ton That Thuyet kidnappet den unge keiseren Hàm Nghi fra keiserpalasset og tok ham med som leder for den anti-franske revolusjonære motstandsbevegelsen. For i størst mulig grad redusere Hàm Nghis legitimitet som overhode, satte franskmennene Nguyễn Cảnh Tông på tronen og han tok da keisernavnet Đồng Khánh.
| Đồng Khánh (født 19. februar 1864 i Huế, død 28. januar 1889 samme sted) var fra 1885 og sin død i 1889 keiser i Vietnam tilhørende Nguyễn-dynastiet. Han var født Nguyễn Cảnh Tông, senere også kjent som Nguyễn Phúc Ưng Kỷ, og hans tre år som hersker gjorde ham svært upopulær.
Đồng Khánh var sønn av prins Nguyễn Phúc Hồng Cai, men da hans onkel, keiser Tự Đức ikke kunne få barn, ble han adoptert og gjort til hertug av Kiên Giang. Đồng Khánh ble imidlertid ikke keiser før etter at fire andre hadde sittet på tronen. Disse, Dục Đức, Hiệp Hoà, Kiến Phúc og Hàm Nghi ble alle avsatt og fjernet som keisere kort tid etter Tự Đứcs død.
Det var begivenhetene 4. juli 1885 som brakte Đồng Khánh på tronen, da regenten Ton That Thuyet kidnappet den unge keiseren Hàm Nghi fra keiserpalasset og tok ham med som leder for den anti-franske revolusjonære motstandsbevegelsen. For i størst mulig grad redusere Hàm Nghis legitimitet som overhode, satte franskmennene Nguyễn Cảnh Tông på tronen og han tok da keisernavnet Đồng Khánh.
== Eksterne lenker ==
(en) Emperor Đồng Khánh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Đồng Khánh (født 19. februar 1864 i Huế, død 28. | 13,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Symfoni_nr._5_(Beethoven) | 2023-02-04 | Symfoni nr. 5 (Beethoven) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Symfonier av Beethoven', 'Kategori:Uroppføringer av musikk i 1808'] | Må ikke forveksles med Beethovens klaverkonsert nr 5 i ess-dur, op. 73, også kalt Keiserkonserten
Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 5 i c-moll op. 67 er en av de mest berømte komposisjoner både i wienerklassisismen og i vestlig kunstmusikk, den såkalte klassiske musikken.
Verket er også kjent under navnet Skjebnesymfonien, som imidlertid stammer fra Beethovens biograf Anton Schindler.
Symfonien ble skrevet i perioden 1804–1808, og hadde premiere i 22. desember 1808 i Theater an der Wien. Den består av fire satser, en åpnings-sonate, en andante, en hurtig scherzo som leder opp til den avsluttende finalen i sonateform. Selv om urfremføringen gikk litt tungt, oppnådde symfonien snart en stor anerkjennelse, og E.T.A. Hoffmann beskrev denne i Allgemeine Musikalische Zeitung som «et av tidens viktigste verk».
| Må ikke forveksles med Beethovens klaverkonsert nr 5 i ess-dur, op. 73, også kalt Keiserkonserten
Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 5 i c-moll op. 67 er en av de mest berømte komposisjoner både i wienerklassisismen og i vestlig kunstmusikk, den såkalte klassiske musikken.
Verket er også kjent under navnet Skjebnesymfonien, som imidlertid stammer fra Beethovens biograf Anton Schindler.
Symfonien ble skrevet i perioden 1804–1808, og hadde premiere i 22. desember 1808 i Theater an der Wien. Den består av fire satser, en åpnings-sonate, en andante, en hurtig scherzo som leder opp til den avsluttende finalen i sonateform. Selv om urfremføringen gikk litt tungt, oppnådde symfonien snart en stor anerkjennelse, og E.T.A. Hoffmann beskrev denne i Allgemeine Musikalische Zeitung som «et av tidens viktigste verk».
== Historie ==
=== Arbeid ===
Prosessen bak symfonien strakk seg helt fra de første skissene Beethoven laget etter å ha fullført sin tredje symfoni, Eroica. Men dette arbeidet ble avbrutt for fullføringen av annet arbeide, blant annet sin eneste opera Fidelio, pianosonaten Appassionata (Pianosonate nr. 23 i F-moll), de tre strykekvartettene Razumovsky (nr. 7 – 9, opus 59), fiolinkonsert i D-dur (opus 61), den fjerde pianokonserten, den fjerde symfoni og Messe i C-dur. Det avsluttende arbeidet med den femte symfonien fant sted i årene 1807–1808, parallelt med at han arbeidet med den sjette symfonien som hadde urframføring samtidig med den femte.
Beethoven var på denne tiden i midten av trettiårene og begynte å bli plaget av en tiltakende døvhet. I tillegg var dette en tid med stor politisk uro i Wien, og preget av de pågående Napoleonskrigene hvor byen ble okkupert av Napoleons tropper i 1805.
=== Premieren ===
Den femte symfonien ble urfremført 22. desember 1808 under en meget lang konsert i Theater an der Wien, og denne inneholdt utelukkende urfremføringer av Beethovens nye verker og ble dirigert av Beethoven selv. Konserten varte i mer enn fire timer og de to symfoniene som sto på programmet ble spilt i omvendt rekkefølge, ved at konserten åpnet med den sjette, og den femte ble spilte i den siste halvdelen. Programmet:
Sjette symfoni
Arie: «Ah, perfido», Op. 65
Gloria-satsen fra Messe i C-dur
Pianokonsert nr 4, spilt av Beethoven selv
(Pause)
Femte symfoni
Sanctus og Benedictus-satsene fra Messe i C-dur
En solo pianoimprovisasjon, spilt av Beethoven
Koralfantasi
=== Mottakelse ===
Urfremføringen var under krevende omstendigheter, og dette kan ha vært en årsak til at det kom så lite umiddelbar reaksjon på fremføringene. Orkesteret hadde bare hatt en prøve på symfonien før konserten, og spilte den ikke særlig bra. På et sted i programmet, stoppet Beethoven konserten etter at det var gjort en feil, og de tok stykket, Koralfantasien, fra begynnelsen igjen. Auditoriet var svært kaldt og publikum ble utslitt av det lange programmet.
Men halvannet år senere hadde E.T.A. Hoffmann en lengre artikkel i Allgemeine Musikalische Zeitung hvor den femte symfonien fikk en svært god omtale. Dette ble fulgt opp i et lengre essay han skrev i 1813.
Symfonien fikk snart status som et stykke som en måtte ha i repertoaret. Symfonien ble spilt på innvielsekonserten til en rekke orkestre. Symfonien har hatt en stor innflytelse på senere komponister og musikkritikere, og inspirert særlig komponister som Johannes Brahms, Pjotr Tsjajkovskij (særlig hans fjerde symfoni), Anton Bruckner, Gustav Mahler og Hector Berlioz. Den femte symfonien står sammen med hans tredje (Eroica) og niende som de mest banebrytende av hans komposisjoner.
== Oppbygging ==
En vanlig oppsetning av symfonien tar vanligvis rundt 30 minutter. Hovedtemaet i første sats gjentas stadig. Det er mye dynamiske kontraster i stykket.
=== Første sats - Allegro con brio ===
Satsen har benevnelsen Allegro con brio (italiensk: «hurtig med liv/ildfullt») og er i sonatesatsform. Den åpnet med det kjente motivet, men det er mye debatt i hvilket tempo disse fire tonene skal spilles i. Noen holder det i strengt allegro-tempo, mens andre tar seg friheten til å spille det tyngre og noe langsommere, særlig mot den siste av de fire tonene, på bakgrunn av fermate-markeringen («hviletegn») over denne.Satsen, og dermed også symfonien, starter med de to kraftige frasene i fortissimo («sterkt») med det kjente motivet. Etter disse fire taktene, tok Beethoven i bruk etterligninger og andre versjoner av dette motivet og slik utvidet bruken av det, og disse sekvensielle gjentakelsene går over i hverandre med rytmisk regularitet slik at det framstår som en helhetlig melodi. Etter en kort ny fortissimo-overgang, spilt av valthorn, blir det andre motivet introdusert. Dette er i ess-dur, og er mer lyrisk hvor det kjente hovedmotivet kommer tilbake i et stryker-arrangement, før avslutningen av dette partiet som igjen basert på hovedmotivet. Den følgende seksjonen bruker modulering og ulike gjentakelser, inklusive en kort obo-solo og satsen ender med en massiv koda (italiensk: «hale»).
=== Andre sats - Andante con moto ===
Satsen har benevnelse Andante con moto («rolig, vandrende») og særlig denne satsens lange melodiske linjer gir symfonien et romantisk preg. Den går i Ab-dur og består av to tema som varierer, og etter variasjonen følger et lengre koda, som avslutter og avrunder satsen gjennom gjentakelser og forlengede melodiske linjer.
Satsen åpner med å angi dennes tema, en melodi som spilles av bratsj og cello, akkompagnert av de to bassene. Deretter følger et nytt tema, framført av klarinett, fagott, fiolin hvor bratsj og bass spilles arpeggio, videre følger en variasjon av det første teamet, og dette blir fulgt av et tredje tema, med bratsj og cello, sammen med fløyte, obo og fagott. Etter et mellomspill kommer hele orkesteret inn i fortissimo, med en rekke crescendoer og en koda som avslutter satsen.
=== Tredje sats - Scherzo allegro ===
Tredjesatsen er i en ternær form, det vil si at den består av tre deler, hvor den første og siste er like. Satsen består av en Scherzo og trio. Satsen følger et tradisjonelt løp for en klassisk symfonisk tredjesats, og åpner med en scherzo, med den kontrasterende trio, for så å vende tilbake til scherzo, og så avslutte med koda. Men Beethoven skiller seg fra det tradisjonelle løpet ved at han benytter scherzo i stedet for en menuett.
I denne satsen blir åpningstemaet svart med et kontrasterende tema, fremført av treblåserne, og denne sekvensen blir så gjentatt. Deretter spiller valthornene satsens hovedtema. Trioen går i C-dur og er skrevet i kontrapunkt. Da scherzo vender tilbake for siste gang, blir denne spilt pizzicato og ganske lavt.
=== Fjerde sats - Allegro ===
Fjerdesats går også i varianttonearten C-dur og påbegynnes umiddelbart etter tredjesatsen, og inneholder blant annet det samme temaet som er i denne. Satsen kan minne om en triumfmarsj.
== Instrumentering ==
Symfonien er skrevet for strykere (fiolin, bratsj, cello og kontrabass), pikkolofløyte (bare fjerde sats), to fløyter, to oboer, to klarinetter (i Bb og C), to fagotter, kontrafagotter (bare fjerde sats), to valthorn (i Eb og C), to trompeter, tre tromboner (alt, tenor og bass, bare fjerde sats) og pauke (i G-C).
== Toneart ==
Symfoniens toneart er i C-moll, og dette er en toneart som Beethoven brukte mye. Den kan karakteriseres som en «kraftig og heroisk» toneart. Tonearten er blant annet i Kantate ved keiser Joseph IIs død fra 1790, pianotrio 1-3 (op. 1) fra 1793, pianosonate nr 5 (op. 10) fra 1795-98, pianosonate nr. 8 (op. 13) Pathetique fra 1798, Stryketrio nr 4 (op. 9) fra 1798, pianokonsert nr 3 fra 1800, strykekvartett nr 4 (op. 18) fra 1800, fiolinsonate nr 7 (op. 30) fra 1802, andresats («begravelsesmarsj») fra symfoni nr 3 fra 1803, 32 variasjoner i c-moll fra 1806, Coriolan-overtyren (op. 62) fra 1807, koralfantasi (op. 80 fra 1808, scherzo-satsen fra strykekvartett nr 10 (op. 74) fra 1809 og pianosonate nr 32 (op. 111), hans siste pianosonate, fra 1822.
Ifølge forfatteren Charles Rosen symboliserer Beethovens bruk av C-moll hans kunstneriske karakter, og at denne bruken viser fram Beethoven «som en helt».
== Annen bruk ==
Både symfonien, og særlig det innledende firetoners-motivet er svært kjent og har blitt svært mye brukt i populærkulturen og i en rekke ulike musikalske sjangre, samt i film og TV.
Under andre verdenskrig brukte BBC innledningen av symfonien som introduksjon til sine nyhetssendinger. De tilsvarer morsetegnet V (tre korte, en lang) for Victory.
Det nederlandske progrock bandet Ekseption brukte i 1969 innledningen og koda til første satsen, samt utdrag fra to av Beethovens klaversonater, som grunnlag for låten «The Fifth».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Presentasjon og drøfting av ulike innspillinger
En kort analyse
Beethovens femte symfoni, «Skjebnesymfonien» Arkivert 12. februar 2007 hos Wayback Machine. En drøfting på www.all-about-beethoven.com Arkivert 1. desember 2016 hos Wayback Machine.
Programomtale for en framføring med National Symphony Orchestra, Washington, DC.
Project Gutenberg har to MIDI-versjoner av Beethovens femte symfoni: Etext nr. 117 og Etext nr. 156
Programomtale for en framføring og forelesning av Jeffrey Kahane og Los Angeles Chamber Orchestra.
En visuell analyse av femte symfoni
=== Noter ===
5th symphony (PDF): Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
Notene i PDF-format fra MUSEDATA
Mutopia project har noter til en pianoframføring av Beethovens femte symfoni
Public domain-noter på Cantorion.org
Alle notene til Beethovens femte symfoni, fra Indiana University | Symfoni nr. 7 av Gustav Mahler er en symfoni for stort orkester i fem satser. | 13,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dag_%C3%98istein_Endsj%C3%B8 | 2023-02-04 | Dag Øistein Endsjø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Forkjempere for LHBT-rettigheter', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske aktivister', 'Kategori:Norske professorer i religionshistorie', 'Kategori:Norske religionshistorikere', 'Kategori:Personer fra Ann Arbor', 'Kategori:Personer fra Ski kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist. Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Han var leder av Menneskerettsalliansen 2004-2013. Endsjø jobber bl.a. med seksualitet i religion og populærkultur og har vært pådriver for queer tenkning i Norge.
| Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist. Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Han var leder av Menneskerettsalliansen 2004-2013. Endsjø jobber bl.a. med seksualitet i religion og populærkultur og har vært pådriver for queer tenkning i Norge.
== Som religionsforsker ==
Som religionsforsker har Endsjø jobbet spesielt med felt som menneskerettigheter, kjønn, sex og religion, populærkultur, udødelighet, samt med antikkens religioner og tidlig kristendom. Som religionsforsker er han spesielt kjent for bøkene Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex som er utgitt på ti språk, Det folk vil ha. Religion og populærkultur (skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied), Greek resurrection beliefs and the success of Christianity, og for flere hundre mediebidrag om emner som sex og religion, religion og populærkultur, død og udødelighetsforestillinger. og religion og menneskerettigheter. Endsjø har tidligere vært redaktør for bokserien Pax Labyrint og medredaktør og medlem av redaksjonsrådet i flere tidsskrifter.
== Som samfunnsdebattant og menneskerettighetsaktivist ==
Som samfunnsdebattant har Endsjø vært spesielt opptatt av å trekke menneskerettighetene inn i den generelle norske likestillingsdebatten og for å dra paralleller mellom forskjellige diskrimineringsgrunnlag. Endsjø har bidratt til å få ulike likestillingsforkjempere, politikere og den allmenne offentligheten til å se mer helhetlig på diskriminering, gjennom bl.a. ulike mediautspill og lobbyvirksomhet og som lederkandidat for LLH i 2002 og 2004, leder av LLHs Menneskerettsutvalg 2004-2006, som initativtaker og leder av Menneskerettsalliansen fra oppstarten i 2004 frem til 2013, medlem av referansegruppen for Diskrimineringslovutvalget, og medlem av prosjektgruppen for EU-prosjektet «Nasjonal bevisstgjøring for å bekjempe diskriminering» i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Mer konkret har han bidratt til at lovens diskrimineringsvern er blitt mer likt mellom de ulike diskrimineringsgrunnlagene i blant annet likestillings- og diskrimineringslovene, straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet, ekteskapsloven og universitetsloven.Endsjø har spesielt påvirket likestillingskampen for homofile og kjønnsminoriteter ved å dreie den fra en minoritetstankegang til en generell debatt om menneskerettigheter og likestilling. Ifølge meningsmotstander Øivind Benestad, er han «en viktig ideolog i den norske homobevegelsen». Kim Friele og Knut Olav Åmås kalte Endsjø i 2010 for «10-årets homo», bl.a. «for å ha vært den aller første til å tenke offentlig om en felles ekteskapslov og for å fremme en felles antidiskrimineringstenkning».I januar 2003 fikk Endsjø medhold i en sak mot Norge i EFTA-domstolen om at øremerking av stillinger for bare det ene kjønn var diskriminerende.I juli 2013 førte hans kritikk av utenrikstjenestens implisitte godkjennelse av statlig menneskerettighetsbrudd mot norske Marte Dalelv ved å gi henne bare konsulær bistand da hun ble arrestert, siktet og dømt i Dubai i strid med menneskerettighetenes rett til privatliv, til at norske myndigheter snudde og utenriksminister Espen Barth Eide deretter brukte Endsjøs argumenter mot myndighetene i Dubai for å få Dalelv løslatt.I 2013 fikk han formidlingsprisen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen for å være «ein profilert samfunnsdebattant» og «ein usedvanleg inspirerande og provoserande formidlar.»
== Melodi Grand Prix ==
Endsjø deltok i Melodi Grand Prix 1994 som tekstforfatter og medlem av gruppen SubDiva med låten «Uimotståelig». Han har også skrevet en rekke artikler om Grand Prix og var blant annet en av de første til å drøfte politiske og religiøse perspektiver og homoperspektiver i sangkonkurransen.
== Bibliografi ==
BøkerDet folk vil ha. Religion og populærkultur (skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied). Oslo: Universitetsforlaget 2011. ISBN 9788215017488
Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. Oslo: Universitetsforlaget 2009. ISBN 9788215013503. Boken er også utgitt på bulgarsk, engelsk, italiensk, kinesisk, makedonsk, polsk, portugisisk, serbisk, og svensk.
Greek resurrection beliefs and the success of Christianity. New York: Palgrave Macmillan 2009.
Primordial landscapes, incorruptible bodies. New York: Peter Lang 2008.
Naturlig sex. Seksualitet og kjønn i den kristne antikken (redaktør sammen med Halvor Moxnes og Jostein Børtnes). Oslo: Gyldendal Akademisk 2002.
Lei av kjønn? Nær-kjønn-opplevelser og andre beretninger fra virkeligheten (redaktør sammen med Helge Svare). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2001.Vitenskapelige artikler (utvalg)«Immortal bodies, Before Christ. Bodily continuity in ancient Greece and 1 Corinthians». Journal for the Study of the New Testament 30, 2008: 417-36.
«The queer periphery. Sexual deviancy and the cultural understanding of space» i Journal of Homosexuality, vol. 54, 2008: 9-20.
«Funksjonshemmede og rangeringssamfunnet: Hva sier menneskerettighetene om å rangere diskrimineringsvernet etter diskrimineringsgrunnlag?» i Toril Heglum og Ann Kristin Krokan (red.) Med vitende og vilje. Om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse. Oslo: Kommuneforlaget 2006: 70-82.
«Lesbian, gay, bisexual and transgender rights and the religious relativism of human rights». Human Rights Review, 6:2, 2005: 102-10.
«To control death. Sacrifice and space in classical Greece» i Religion, vol. 33/4, 2003: 323-340.
«To lock up Eleusis. A question of liminal space» i Numen, vol. 47, 2000: 351-86.
«Placing the Unplaceable. The Making of Apollonius’s Argonautic Geography» i Greek, Roman and Byzantine Studies. Vol 38. 1997: 373-85.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Dag Øistein Endsjø i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Dag Øistein Endsjø i BIBSYS
(no) Krig og fred og religion og sånn, Endsjøs blogg | Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor, Michigan) er en norsk religionsforsker, samfunnsdebattant, skribent og menneskerettighetsaktivist. | 13,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talent_Suomi | 2023-02-04 | Talent Suomi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Talent Suomi er et finsk TV-program med samme format som America's Got Talent, Norske Talenter, Britain's Got Talent, Talang, Talent Danmark osv. Vinneren av den første sesongen i 2007 ble beatboxeren Aleksi Vähäpassi. | Talent Suomi er et finsk TV-program med samme format som America's Got Talent, Norske Talenter, Britain's Got Talent, Talang, Talent Danmark osv. Vinneren av den første sesongen i 2007 ble beatboxeren Aleksi Vähäpassi. | Talent Suomi er et finsk TV-program med samme format som America's Got Talent, Norske Talenter, Britain's Got Talent, Talang, Talent Danmark osv. Vinneren av den første sesongen i 2007 ble beatboxeren Aleksi Vähäpassi. | 13,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Waal | 2023-02-04 | Helge Waal | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Norske psykiatere', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden'] | Helge Waal (født 24. april 1940) er en norsk professor i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt. Han er professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og ble i 2003 tildelt Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid av Det medisinske fakultet i Oslo. I 2008 ble hans forskning og rolle som veileder utsatt for kritikk fra flere hold.Han var direktevalgt medlem av Røa bydelsutvalg for Sosialistisk Venstreparti i perioden 1999–2003. Helge Waal har skrevet en rekke fagbøker. I 2016 publiserte han lærebok i rus medisin (Rus og avhengighet) sammen med Jørg Mørland. Han har også publisert 'Det urolige hjerte' (1991), biografi til hans mor Nic Waal som er en berømt barnepsykiater.
Kongen utnevnte i 2010 Waal til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen rusmiddelforskning og behandling.»
| Helge Waal (født 24. april 1940) er en norsk professor i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt. Han er professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og ble i 2003 tildelt Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid av Det medisinske fakultet i Oslo. I 2008 ble hans forskning og rolle som veileder utsatt for kritikk fra flere hold.Han var direktevalgt medlem av Røa bydelsutvalg for Sosialistisk Venstreparti i perioden 1999–2003. Helge Waal har skrevet en rekke fagbøker. I 2016 publiserte han lærebok i rus medisin (Rus og avhengighet) sammen med Jørg Mørland. Han har også publisert 'Det urolige hjerte' (1991), biografi til hans mor Nic Waal som er en berømt barnepsykiater.
Kongen utnevnte i 2010 Waal til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen rusmiddelforskning og behandling.»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Helge Waal i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Helge Waal (født 24. april 1940) er en norsk professor i psykiatri og har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt. | 13,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asd%C3%B8ltjern | 2023-02-04 | Asdøltjern | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Innsjøer i Asker', 'Kategori:Innsjøer i Lier', 'Kategori:Liervassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestmarka (Oslomarka)'] | Asdøltjern er et tjern i Vestmarka, på grensen mellom Asker og Lier kommuner i Viken. Det ligger 266 meter over havet og har et areal på 0,08 km².Vannet er populært som badevann og turområde. Skiløypene fra Solli, Bøåsen, Vestergyllen og Store Sandungen møtes her.
Flyulykken kjent som Asker-ulykken skjedde her i 1972.
| Asdøltjern er et tjern i Vestmarka, på grensen mellom Asker og Lier kommuner i Viken. Det ligger 266 meter over havet og har et areal på 0,08 km².Vannet er populært som badevann og turområde. Skiløypene fra Solli, Bøåsen, Vestergyllen og Store Sandungen møtes her.
Flyulykken kjent som Asker-ulykken skjedde her i 1972.
== Referanser == | Asdøltjern er et tjern i Vestmarka, på grensen mellom Asker og Lier kommuner i Viken. Det ligger 266 meter over havet og har et areal på . | 13,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Australia%E2%80%99s_Got_Talent | 2023-02-04 | Australia’s Got Talent | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Australia's Got Talent er Australias versjon av programmene America's Got Talent, Britain's Got Talent, Norske Talenter osv | Australia's Got Talent er Australias versjon av programmene America's Got Talent, Britain's Got Talent, Norske Talenter osv | Australia's Got Talent er Australias versjon av programmene America's Got Talent, Britain's Got Talent, Norske Talenter osv | 13,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heggedal | 2023-02-04 | Heggedal | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Delområder i Asker kommune', 'Kategori:Grunnkretser i Asker kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Viken'] | Heggedal er et lokalsenter og et delområde i Asker kommune i Viken. Stedet ligger ved Spikkestadbanen like sør for Gjellumvannet, syv kilometer sør for Asker sentrum. Fra 2019 regnes Heggedal som en del av tettstedet Oslo.
| Heggedal er et lokalsenter og et delområde i Asker kommune i Viken. Stedet ligger ved Spikkestadbanen like sør for Gjellumvannet, syv kilometer sør for Asker sentrum. Fra 2019 regnes Heggedal som en del av tettstedet Oslo.
== Stedsnavnet og historie ==
Stedet har sitt navn fra gården Heggedal som lå på østsiden av Groelva like sør for Gjellumvannet. Ifølge stedsnavngranskeren Oluf Rygh har gården navn etter elva Hegga, nå kjent som «Skitthegga», som løper fra Heggsjøen vest i Kjekstadmarka, gjennom Røyken til Heggedal. Biskop Eysteins jordebok fra 1300-tallets siste tiår nevner gården to ganger. Den var lange tider geistlig gods under Oslo prestebol. Under Den store nordiske krig i 1715 fungerte gården en tid som dragonkvarter. Gården hadde om lag 300 mål dyrket jord og 1000 mål skog.
Da Drammenbanen åpnet i oktober 1872, gikk traseen sørover fra Asker langs vestsiden av Bondivann og Gjellumvannet, og videre langs Skitthegga til Røyken. Heggedal stasjon åpnet to år senere. I årene som fulgte vokste det fram et industrisamfunn rundt stasjonen og sørenden av Gjellumvannet. Flere bedrifter ble etablert her, blant annet en fyrstikkfabrikk, Viking Gummivarefabrikk, Heggedal Ullvarefabrikk, Sætre Kjeks, en trevarefabrikk og et meieri. Industrien hentet kraft og vann fra elvene Groelva, Skitthegga og Verkenselva, som alle tilhører Årosvassdraget. Mellom 1895 og 1917 ble det i Groelva gradvis bygget ut en dam med kraftverk, Kistefossdammen og Kistefoss kraftverk. Fram til 1930-årene var Heggedal den eneste togstasjonen mellom Asker og Røyken.
Under okkupasjonen av Norge i andre verdenskrig holdt motstandsbevegelsen til i hytter nær Heggedal. En periode var hytta «Bekkestua» oppe på Underlandsåsen, like vest for Heggedal, hovedkvarter for sabotørene i Osvald-gruppen. Høsten 1944 ble gruppas leder Asbjørn Sunde og to av hans menn overrasket av tyske soldater, og måtte skyte seg ut. En tysker ble drept, og hyttene som hadde huset motstandsfolk ble brent av tyskerne. Bekkestua ble bygget opp igjen etter krigen, og «Nye Bekkestua» er blitt et krigsminne, eid av Asker kommune, disponert av det lokale historielaget.Heggedal kirke fra 1931 er en langkirke bygget i tømmer for private midler. Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal ble stiftet i 1929, og er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Forsamlingshuset til Asker Menighet av Jehovas Vitner ligger også i Heggedal sentrum.
Heggedal har én barneskole og én ungdomsskole; Heggedal barneskole på Gjellum og Hovedgården ungdomsskole like sør for sentrum. Barneskolen ble bygget om på begynnelsen av 2010-tallet, og ble igjen tatt i bruk i desember 2016. Heggedal har også flere barnehager.
Som andre tidligere industristeder har Heggedal en sterk lokal identitet og et levende foreningsliv. Idrettslaget Heggedal IL ble etablert i 1914, og er i dag slått sammen med Vollen idrettslag til Gui Sportsklubb. Heggedal og Blakstad skolekorps ble stiftet i 1956, og har i dag har base på nye Heggedal skole. Heggedalsposten er en egen lokalavis for tettstedet Heggedal og omegn, som utgis seks ganger årlig. Stedet har også et aktivt historielag, Heggedal og omegn historielag, som gir ut en egen lokalhistorisk årbok.
== Nye Heggedal sentrum ==
I 2012 åpnet nye Heggedal stasjon med gang- og sykkelbro med heis og trapp til plattformene. Heggedal stasjon er universelt utformet og tilgjengelig for alle. Første del av gang- og sykkelbroen ble ferdig i 2012. Siste del av broen over Åmotveien sto ferdig tidlig i 2014. I forbindelse med den nye stasjonen ble også Heggedalsveien lagt om, med et nytt veiløp som sto ferdig i 2015.
I 2014 sto Heggeodden boligsameie ferdig, med 107 leiligheter og ti næringslokaler fordelt på seks bygg. Sameiet ligger mellom Gjellumvannet og Heggedalsveien, og ga stedet en ny handlegate med butikker, frisør, og kafe. Heggedal Torg i hjertet av Heggedal åpnet i 2021 med 117 leiligheter rundt et eget torg. På gateplan har torget butikker og serveringssteder, legesenter, diverse servicetjenester, kommunal helsestasjon, et kommunalt innbyggertorg og Heggedal bibliotek. I underetasjen ligger dagligvare og stort parkeringsanlegg. Heggedal torg og park ble høytidelig åpnet av ordfører Lene Conradi 23. august 2022, med taler, oppvisning fra skolekorpset og andre kulturelle innslag.På Gjellum, om lag en kilometer nordøst for Heggedal sentrum, ligger stedets andre dagligvare, og kiropraktor.
== Kjente heggedøler ==
Anders Lange (1904–1974), politiker (Frp)
Torbjørn Yggeseth (1934–2010), skihopper
Arne Larsen (født 1937), kombinertløper
Terje Martinsen (født 1944), politiker (Ap), lokalhistoriker og forfatter
Trond Brænne (1953–2013), skuespiller og forfatter
Svein Hansen (født 1954), musiker, sanger, komponist og produsent
Inghill Johansen (født 1958), forfatter, nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2022
Morten Harket (født 1959), musiker, medlem av A-ha
Gunn Nyborg (født 1960), fotballspiller, landslagsspiller, pioner i kvinnefotball, tildelt FIFAs Order of Merit 1994
Johnny Nilsen (født 1975), ishockeyspiller
== Referanser ==
== Kilder ==
Terje Martinsen (2008). Heggedal – Fra 1800-tallet fram til våre dager. Asker: Asker og Bærum Historielag. ISBN 978-82-90575-37-8.
Tor Chr. Bakken (red.): Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget Oslo 2008. ISBN 978-82-573-1534-4
SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling – Delområde- og grunnkretsinndeling 2020
== Eksterne lenker ==
Nettstedet til Asker kommune, om planene for utvikling Heggedal sentrum
Nettstedet til Heggedal innbyggertorg
Nettstedet til Heggedal bibliotek
Nettstedet til Heggedal nærmiljøsentral
Nettstedet til Heggedalsposten
Nettstedet til Heggedal og omegn historielag
Nettstedet til stiftelsen Heggedal hovedgård
Nettstedet til Heggedal menighet
Nettstedet til Heggedal skole
Nettstedet til Hovedgården ungdomsskole
Nettstedet til Heggedal og Blakstad skolekorps
Nettstedet til Gui Sportsklubb
Nettstedet til Heggedal stasjon | Heggedal gård, gårdsnr. 79, er en gård i Askerbygda i Asker kommune i Akershus i Viken fylke. | 13,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Csillag_sz%C3%BCletik | 2023-02-04 | Csillag születik | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Csillag születik (norsk: En stjerne vil bli født) er Ungarns versjon av Got Talent-seriene.
Vinner: (2007) Komikeren Utasi Arpard
| Csillag születik (norsk: En stjerne vil bli født) er Ungarns versjon av Got Talent-seriene.
Vinner: (2007) Komikeren Utasi Arpard
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Csillag születik (norsk: En stjerne vil bli født) er Ungarns versjon av Got Talent-seriene. | 13,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_T%C3%A6ndstikfabrik | 2023-02-04 | Christiania Tændstikfabrik | ['Kategori:1875 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Næringsliv i Asker', 'Kategori:Selskaper etablert i 1875', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1895', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper'] | Christiania Tændstikfabrik var en fyrstikkfabrikk i Heggedal som var i drift fra 1875 til 1895.
Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner og 69 fast ansatte (hvorav 28 barn under 15 år). I tillegg, jobbet 150 personer med å lime fyrstikkesker hjemme. I 1891 var antallet fast ansatte økt til 230, hvorav 60 var barn under 14 år.Christiania Tændstikfabrik brant ned natt til 10. desember 1895 og ble ikke bygget opp igjen.
| Christiania Tændstikfabrik var en fyrstikkfabrikk i Heggedal som var i drift fra 1875 til 1895.
Det første året hadde fabrikken 15 fyrstikkmaskiner og 69 fast ansatte (hvorav 28 barn under 15 år). I tillegg, jobbet 150 personer med å lime fyrstikkesker hjemme. I 1891 var antallet fast ansatte økt til 230, hvorav 60 var barn under 14 år.Christiania Tændstikfabrik brant ned natt til 10. desember 1895 og ble ikke bygget opp igjen.
== Referanser == | Christiania Tændstikfabrik var en fyrstikkfabrikk i Heggedal som var i drift fra 1875 til 1895. | 13,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talento_Argentino | 2023-02-04 | Talento Argentino | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Talento Argentino er Argentinas versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv.
| Talento Argentino er Argentinas versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv.
== Vinnere ==
2008: Martín Bustos (komiker)
2009: Daniel Ferreyra (gitarist)
2010/2011: Diego Gutiérrez (trekkspiller)
2016: | Talento Argentino er Argentinas versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. | 13,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/It%E2%80%99s_Showtime | 2023-02-04 | It’s Showtime | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Got Talent-serier'] | It's Showtime er Østerrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Vinneren i 2007 ble dansegruppen Nobulus. | It's Showtime er Østerrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Vinneren i 2007 ble dansegruppen Nobulus. | It's Showtime er Østerrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. Vinneren i 2007 ble dansegruppen Nobulus. | 13,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Supertalent_in_Vlaanderen | 2023-02-04 | Supertalent in Vlaanderen | ['Kategori:Belgiastubber', 'Kategori:Got Talent-serier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | Supertalent in Vlaanderen var Belgias første versjon av Got Talent-seriene. Vinneren av Supertalent in Vlaanderen 2007 ble sangtrioen Triple E.
I 2012 startet de igjen, men da under navnet Belgium's Got Talent med en versjon på fransk og en på flamsk.
| Supertalent in Vlaanderen var Belgias første versjon av Got Talent-seriene. Vinneren av Supertalent in Vlaanderen 2007 ble sangtrioen Triple E.
I 2012 startet de igjen, men da under navnet Belgium's Got Talent med en versjon på fransk og en på flamsk.
== Se også ==
Belgium's Got Talent (fransk)
Belgium's Got Talent (flamsk) | Supertalent in Vlaanderen var Belgias første versjon av Got Talent-seriene. Vinneren av Supertalent in Vlaanderen 2007 ble sangtrioen Triple E. | 13,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engelsrud | 2023-02-04 | Engelsrud | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Sider med kart'] | Engelsrud er et boligstrøk tilknyttet Engelsrud gård i Asker kommune i Akershus. Det begrenses av Dikemark og Svinesjøen i sør, fylkesgrensen med Ulvenvannet i vest og Padderudvannet i nord.
Boligbebyggelsen er per i dag (2009) konsentrert mellom Ulvenvannet og Nordvannet. I fremtiden, vil Liahagen mot motorveien og Engelsrudskogen mot Padderudvannet bli bygget ut.Opprinnelig navn er Ingulfsrud, etter mannsnavnet Ingulf som også har gitt navn til veien Ingolfs vei som går gjennom boligfeltet.
| Engelsrud er et boligstrøk tilknyttet Engelsrud gård i Asker kommune i Akershus. Det begrenses av Dikemark og Svinesjøen i sør, fylkesgrensen med Ulvenvannet i vest og Padderudvannet i nord.
Boligbebyggelsen er per i dag (2009) konsentrert mellom Ulvenvannet og Nordvannet. I fremtiden, vil Liahagen mot motorveien og Engelsrudskogen mot Padderudvannet bli bygget ut.Opprinnelig navn er Ingulfsrud, etter mannsnavnet Ingulf som også har gitt navn til veien Ingolfs vei som går gjennom boligfeltet.
== Referanser == | Engelsrud er et boligstrøk tilknyttet Engelsrud gård i Asker kommune i Akershus. Det begrenses av Dikemark og Svinesjøen i sør, fylkesgrensen med Ulvenvannet i vest og Padderudvannet i nord. | 13,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tordenskiolds_plass | 2023-02-04 | Tordenskiolds plass | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslos historie', 'Kategori:Plasser i Oslo', 'Kategori:Vika'] | Tordenskiolds plass er en tidligere plass i Oslo. Den lå like øst for der Oslo rådhus står i dag, der kvartalene som har adresse Hieronymus Heyerdahls gate 1 og Tordenskiolds gate 12 nå ligger.
Tordenskiolds plass måtte vike plass da Rådhuset ble bygget i mellomkrigstiden. Axel Enders statue av Peter Wessel Tordenskjold stod i sin tid på Tordenskiolds plass, før den ble flyttet til dagens plassering på Rådhusplassen.
| Tordenskiolds plass er en tidligere plass i Oslo. Den lå like øst for der Oslo rådhus står i dag, der kvartalene som har adresse Hieronymus Heyerdahls gate 1 og Tordenskiolds gate 12 nå ligger.
Tordenskiolds plass måtte vike plass da Rådhuset ble bygget i mellomkrigstiden. Axel Enders statue av Peter Wessel Tordenskjold stod i sin tid på Tordenskiolds plass, før den ble flyttet til dagens plassering på Rådhusplassen.
== Eksterne lenker ==
(en) Tordenskiolds plass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Utsnitt av bykart over Oslo fra omkring 1900. «Tordenskj. | 13,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armenia | 2023-02-04 | Armenia | ['Kategori:40°N', 'Kategori:44°Ø', 'Kategori:Armenia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-12', 'Kategori:Verifiserbarhet'] | Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet. Landet grenser til Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst, Iran i sør og Aserbajdsjans eksklave Nakhitsjevan i sørvest.
Armenia er et meget gammelt land med røtter som går flere tusen år tilbake. Armenia regnes for å være et av verdens eldste land med en bosetning som trolig går tilbake til sivilisasjonens begynnelse.
Høylandet grenser til Kaukasus i nord, Zagrosfjellene i øst, Mesopotamia i sør og Lilleasia i vest. Det var her noen av de første megalittiske bygningene ble reist. I Armenia ble jordbruk og husdyrhold tidlig utviklet under den neolittiske revolusjon, hvor også metaller som bronse og jern ble tatt i bruk.
Landet blir nevnt i både mesopotamiske og egyptiske kilder, og kan dateres tilbake til bronsealderen. Landet oppsto som stat etter at forløperen, kongedømmet Urartu (av noen ansett som en proto-armensk stat) falt på 600-tallet f.kr. Oldtidens kongedømme Armenia var ved slutten av 500-tallet f.Kr. vel etablert.
Armenia har befunnet seg mellom flere imperier, inkludert det persiske, romerske, bysantinske, osmanske og det russiske imperiet. Det har lidd under krig, invasjon og erobringer, folkemord og utrenskninger. Tidligere var det langt større enn det er i dag, og vant endelig uavhengighet fra Sovjetunionen den 23. august 1990. Den 21. september 1991 ble den armenske republikk erklært, og ble internasjonalt anerkjent den 25. desember samme år. Landet har vært medlem av FN siden 1992.
| Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet. Landet grenser til Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst, Iran i sør og Aserbajdsjans eksklave Nakhitsjevan i sørvest.
Armenia er et meget gammelt land med røtter som går flere tusen år tilbake. Armenia regnes for å være et av verdens eldste land med en bosetning som trolig går tilbake til sivilisasjonens begynnelse.
Høylandet grenser til Kaukasus i nord, Zagrosfjellene i øst, Mesopotamia i sør og Lilleasia i vest. Det var her noen av de første megalittiske bygningene ble reist. I Armenia ble jordbruk og husdyrhold tidlig utviklet under den neolittiske revolusjon, hvor også metaller som bronse og jern ble tatt i bruk.
Landet blir nevnt i både mesopotamiske og egyptiske kilder, og kan dateres tilbake til bronsealderen. Landet oppsto som stat etter at forløperen, kongedømmet Urartu (av noen ansett som en proto-armensk stat) falt på 600-tallet f.kr. Oldtidens kongedømme Armenia var ved slutten av 500-tallet f.Kr. vel etablert.
Armenia har befunnet seg mellom flere imperier, inkludert det persiske, romerske, bysantinske, osmanske og det russiske imperiet. Det har lidd under krig, invasjon og erobringer, folkemord og utrenskninger. Tidligere var det langt større enn det er i dag, og vant endelig uavhengighet fra Sovjetunionen den 23. august 1990. Den 21. september 1991 ble den armenske republikk erklært, og ble internasjonalt anerkjent den 25. desember samme år. Landet har vært medlem av FN siden 1992.
== Etymologi ==
Armenerne taler et språk som tidligere ble kalt arisk, nåmere indoarisk. Ar betyr ild, lys, belysning, sol, gjenkomst og fruktbarhet, det å skape eller guddommelig. Roten av ordet finnes blant annet i arev (sol), arpi (lys fra himmelen), ararich (gud eller skaper), Ararat (stedet for skapelsen), arta osv.
Eksonymet Armenia er registrert som Armina ( ) i den trespråklige persiske Behistun-inskripsjonen, skrevet for Darius den store av Persia fra 521/0 f.Kr. Her blir jernalderlandet referert til som Urartu på assyrisk, som Arminiya på gammel-persisk, og som Harminuia på elamittisk. Det semittiske tu, som betyr folkegruppe, ble rett og slett skiftet ut med det gammelpersiske men, som tilsvarer tu, og tillagt endelsen -ia. «Armenia», på Gammelgresk Αρμενια, og Αρμένιοι, «armenere», er først nevnt av Hekataios av Miletos i 476 f.Kr.
Ifølge både 400-talls historikeren Moses fra Khoren og Michael Chamchian er navnet Armenia avledet av navnet til Armenak eller Aram, som ifølge legender nedstammet direkte fra den armenske patriarken Hajk, tippoldebarnet til Noa, som ifølge Moses fra Khoren beseiret den babylonske kongen Bel i 2492 f.Kr. og etablerte Ararat-regionen og ble stamfar til armenere. Hayer betyr far på armensk.
Armenerne kaller seg i dag Hajk eller Haj, og det armenske endonym for Armenia er Hajastan, som er avledet fra Hajk. Landets opprinnelige armenske navn var Hajk (Հայք). Det ble i middelalderen forlenget til Hajastan (Հայաստան) ved at den persiske endelsen -stan («sted») ble tilføyd.
Det finnes en likhet til navnet Hajasa, som var en konføderasjon på bronsealdern, som var dannet av de to kongedømmene Hajasa og Azzi i Det armenske høylandet. Armenerne anser at Hajasa-Azzi er involvert i den armenske etnogenesis.
== Naturgeografi ==
Armenia ligger mellom 38° 51' og 41° 16' nordlig bredde, 43° 29' og 46° 37' østlig lengde. Nesten hele Armenia ligger i Kaukasus. Det er et fjelland, 90 % av landet ligger høyere enn 1000 moh. Fjellkjedene i nord er over 3000 m høye. I landet finnes det mange utdødde vulkaner. Den inaktive vulkanen Aragats (4090 m), som ligger i nordvest, er den høyeste toppen. Jordskjelv utgjør fremdeles en betydelig risiko i landet, og det inntreffer ofte jordskjelv der. Lenger øst ligger Armenias største innsjø Sevansjøen 1900 meter over havet og med en flate på 1 417 km². Elven Aras, som er den landets lengste, renner gjennom slettelandet i sørøstlig retning og danner grensen mot Tyrkia. Helt i sør ligger Iran.
=== Klima ===
Landet har et tørt klima med korte kalde vintre og lange varme somre på slettene. I fjellene er det kjøligere, og vintrene kan være bitende kalde. Vegetasjonen i sør består hovedsakelig av gress, der det lever sjakaler, villkatter og leoparder.
== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Armenia er et meget gammelt land med røtter flere tusen år tilbake og regnes å være et av verdens eldste land. Moses fra Khoren krediteres for verket Armenernes historie, som beskriver landets historie tilbake til oldtiden.
Armenias historie dekker et område større enn dagens Armenia. Det omfattet blant annet store deler av dagens Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Georgia. De tidligere områdene i dagens Tyrkia blir i politisk sammenheng omtalt som Vest-Armenia. Det armenske høylandet er også kjent som sivilisasjonens vugge.
Høylandet Armenia grenser til Kaukasus i nord, Zagrosfjellene i øst, Mesopotamia i sør og Lilleasia i vest. Området har vært bebodd i flere tusen år. Noen av de første megalittiske bygningene ble reist her.
Göbekli Tepe, eller Portas-ar, som betyr navle på armensk, var det første megalittiske tempelet og sies å være arnestedet for vestlige religioner og sivilisasjoner, i konkurranse med Levanten i det østre middelhavsområdet.
Armenia ble befolket av jegersamlere. De levde i landsbyer om vinteren fra omkring 10.000 f.Kr., før de gikk over til å bli bofaste. Fornminner stammer også fra tiden før man begynte å lage keramikk og bruke metall, skrift og hjul. Mange stammer fra før den neolittiske revolusjonen, som innførte jordbruket og dyreholdet. Arkeologiske utgravninger har vist på et tidlig avansert kulturnivå.Khabur er den største sideelva til Eufrat i Syria. Siden 1930-årene har det blitt gjort mange arkeologiske utgravninger i Kahburdalen, som indikerer at det har bodd folk her siden eldre steinalder. Viktige steder som er utgravd er blant annet Tell Halaf, Tell Brak, Tell Leilan, Tell Mashnaqa, Tell Mozan og Tell Barri.
Det såkalte gamle Europa, som vil si den europeiske jordbruksbefolkningen, samt dem som etablerte neolittiske samfunn i Kina og India, Mesopotamia og Egypt, kan muligens ha en del av sin bakgrunn fra dette området. Senere fulgte indoeuropeerne, som trolig har sine røtter i Kura Araxes, også kjent som Shengavit, kulturen i det armenske høylandet med sentrum for spredning i Jerevan, eller rett nord for Kaukasus, men med sterk innflytelse fra kulturen som eksisterte i det armenske høylandet, og semittene, som har sitt utgangspunkt i Syria.Man trodde lenge at de første byene oppsto i Sumer i det sørlige Irak, men man har nå, etter utgravninger i Hamoukar, i Jazira-regionen i nordøstre Syria, kommet frem til at også byene først oppsto i det armenske høylandet. Hamoukar huser restene av en av verdens eldste byer, noe som har fått forskere til å anta at byer i denne delen av verden oppsto mye tidligere enn man antok, og at
dette so med rette kunne kalles «sivilisasjonens vugge».
=== Grunnlaget for dagens stat ===
Den armenske stat oppsto på 600-tallet f.Kr., da jernalderstaten Urartu, som kan betraktes som en protoarmensk stat, ble avløst av kongedømmet Armenia, som eksisterte fra 428 f.vt. til 321 f.vt. Det ble behersket av tre dynastier: Orontide-dynastiet, også kjent under endonymet Yervanduni (553–200 f.Kr.), artaxiade-dynastiet (189 f.Kr.–12 e.Kr.) og arsacide-dynastiet, også kjent som arshakuni-dynastiet (52–428). Landet omfattet til tider store deler av våre dagers Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Georgia.
Under Orontidenes dynasti var landet noen ganger selvstendig og andre ganger under innflytelse av stormaktene omkring. Det armenske kongedømmet var selvstendig fra 190 f.Kr. til år 387. Det nådde sin største utstrekning under Tigranes den store i perioden 95-66 f.Kr., men tapte en krig mot Den romerske republikk i 66 f.Kr. Uansett beholdt Tigranes makten som en alliert av Roma fram til sin død i 56 f.Kr.
Partia invaderte Armenia flere ganger, men ble stadig slått tilbake av romerne. Etter at Partia gikk under, oppsto et nytt persisk rike, styrt av sassanide-dynastiet, som konkurrerte med Romerriket om kontroll over Armenia.
Det sassanidiske Persia okkuperte Armenia i 252, men i 287 ble kong Tirtidetes III den store innsatt av romerne. Han kristnet Armenia, som ble det første i verden til å innføre kristendom som statsreligion i 301 e.Kr, tolv år før Roma. Den armenske kirke ble ifølge tradisjonen etablert av to av Jesu apostler: Taddeus og Bartolemeus, som skal ha misjonert i landet mellom år 40 og 60 e.Kr.
I 387 ble Armenia delt mellom Østromerriket og Persia. Mens Vest-Armenia falt under bysantinsk styre, falt Øst-Armenia under sassanidisk kontroll og kom til å bli kjent som Det persiske Armenia etter det armenske arsacide-dynastiets fall i 428.
Uansett fortsatte Armenia å være en sterk nasjon som hadde sterk innflytelse i begge de to imperiene. Blant annet giftet de armenske og persiske dynastiene seg med hverandre, og i enkelte perioder var det herskende dynastiet i Det bysantinske riket armensk.
=== Omveltningenes tid ===
Islam og spredde seg på 600-tallet. Rashidun-kalifatet (632–661), en fellesbetegnelse for de første fire kalifene, de rettledete eller Rashidun-kalifene, lanserte erobringskampanjer mot Det bysantinske riket og sassanideriket, som på denne tiden hersket i området, og på 700- og 800-tallet skapte araberne (hovedsakelig umayyadene og senere abbasidene) et rike hvis grenser berørte det sørlige Frankrike i vest, Kina i øst, Lilleasia i nord og Sudan i sør.
Kurdisk, som tilhører det nordvestiranske grenen av de indoeuropeiske språkene, utviklet seg med folk som utvandret fra det indoeuropeiske hjemlandet på de pontiske steppene i kobberalderen, 4500–3000 f.Kr. Dette er et stort område med gressland i det østlige Europa, nord for Svartehavet, Kaukasus og Det kaspiske hav, og det omfattet deler av det østlige Ukraina, det sørlige Russland og det nordvestlige Kasakhstan.
Kurdisk ble trolig separert fra de andre iranske dialektene, inkludert persisk og baluchisk, som kurdisk deler en del likheter med, i det sentrale Iran i de første århundrene av vår tidsregning. Mens perserne befant seg i Fars-provinsen i Sørvest-Iran, holdt balucherne seg i de sentrale områdene i Vest-Iran, mens kurderne enten levde i Nordvest-Luristan eller i Isfahan-provinsen.Mens armenerne tidlig bekjente seg til kristendommen, gikk kurderne, som tidligere hadde vært tilhengere av zoroastrianismen, over til islam. Stadig flere armenere konverterte frivillig til islam på grunn av privilegiene muslimene oppnådde under muslimsk herredømme. Armenere og kurdere utgjorde to adskilte folkegrupper. Armenerne var et bofast folk, mens kurderne var nomader, og de var stadig i konflikt.Da islam fant veien til det armenske høylandet på 700-tallet, erobret araberne de kurdiske regionene og omvendte gradvis kurderne til islam. Arabiske og senere kurdiske stammer begynte å slå seg ned i Armenia. Samtidig migrerte kurdere etter muslimenes erobringer nordvestover som vasaller for større muslimske makter – fra Zagros til Øst-Syria og Sentral-Armenia, til Vest-Syria og Vest-Armenia, og i moderne tider inn i Vest-Tyrkia, Vest-Europa eller til USA.
Utover mot 800-tallet vokste særlig det armenske bagratuni-dynastiets makt, og landet utviklet seg til et føydalsamfunn under dette dynastiets ledelse. Kong Ashot I etablerte Bagratid-Armenia i 885. Etter 450 år med fremmed herredømme ble Armenia igjen selvstendig, og en ny hovedstad, Ani, ble anlagt i 964, ikke langt fra dagens Kars. Den hadde rundt 200.000 innbyggere og var også kjent som byen med de 1001 kirker.
Seldsjuk-tyrkerne, som regnes som forfedrene til de vestlige tyrkerne i dagens Tyrkia og Aserbajdsjan, innvandret på denne tiden fra Sentral-Asia i nord og inn i Persia, der de kjempet mot og underla seg forskjellige stammer. De var en betydelig gren av oghuz-tyrkerne, en hovedgren av de historiske tyrkiske folkeslagene, med et dynasti som hersket over deler av Sentral- og Sørvest-Asia fra 1100 til 1400-tallet.
Armenia var på denne tiden i en oppgangsperiode og økte sin innflytelse på bekostning av naboområdene. Men som statsdannelse var landet ganske svakt og sårbart overfor sine to sterke naboer og tidligere okkupanter. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratid-Armenia i 1045, og den påfølgende invasjonen av seldsjuk-tyrkerne i 1064, etablerte Bagratid-dynastiet senere den armenske staten Kilikia under Ruben I (1025/1035-1095), en slektning av kong Gagik II, som på den tiden befant seg i eksil.
På 1100-tallet forviste Det bysantinske riket deler av den armenske adelen fra deres hjemland til det vestlige Lilleasia. Det førte til tap av lokalt militær lederskap langs den østlige grensen, og det åpnet for tyrkiske erobrere. Etter at det bysantinske rikt tapte slaget ved Manzikert i 1071, kom bølger av seldsjuk-tyrkiske nomader som bosatte seg i Armenia og Lilleasia.
Med støtte fra muslimer i områdene nord for Svartehavet og Kaukasus, av persere og arabere, og av europeiske eventyrere og konvertitter, også kjent i Vesten som renegater, overtok tyrkerne. Elitedominans og blandingsekteskap førte til en språklig tyrkifisering. Tyrkisk ble det dominerende språk i Aserbajdsjan og Tyrkia, hvor befolkningene, til tross for deres lokale røtter, i dag for det meste taler tyrkisk.
Tyrkiske erobrere fikk ektefeller fra den lokale befolkningen av anatolere, armenere, kaukasere, kurdere og assyrere, og mange konverterte til islam og ble tyrkiske. Resultatet er at dagens tyrkere består av ulike etniske typer, hvorav noen er fra Sentral-Asia, mens andre er lokale anatoliske typer og andre stammer fra slavere, albanere eller tjerkessere. En studie vedrørende opprinnelsen til det tyrkiske folk i relasjon til armenerne fant at tyrkerne og armenerne var de to folkegruppene i verden som var genetisk nærmest hverandre, men at også kurdere tilhører den samme genetiske kilden.
=== Det osmanske riket ===
Det dukket etter hvert opp et antall fyrstedømmer eller beyliker i territoriet til Rum-sultanatet, det seldsjukkiske tyrkiske sultanatet som hersket i Anatolia fra 1077 til 1307. Blant dem Osmanoğlu, senere kjent som Det osmanske riket, som i begynnelsen var underlagt seldsjukk-tyrkerne. Men Osman I tok makten og erklærte rikets selvstendighet i 1299. Det er fra hans navn rikets innbyggere kalte seg Osmanli, osmanere.
I de følgende århundrer og fram til første verdenskrig brøt det ut stadige kriger mellom Persia, Russland og Det osmanske riket. Det gikk hardt utover Armenia, som befant seg i sentrum av konflikten. Men til tross for at navnet Armenia ble forbudt i presse, skolebøker og administrasjon, og ble erstattet med ord som Lilleasia eller Kurdistan, beholdt armenerne sin kulturarv. På 1800-tallet deltok armenerne i den nasjonale oppvåkningen som også andre nasjonale grupper hadde innen Det osmanske rike gjorde.Det osmanske imperiet styrte ifølge islamsk lov, og kristne og jøder måtte betale en ekstra skatt for å opprettholde sin status som dhimmi og bli garantert religiøs autonomi. Men armenerne led under lokale kurdiske ledere og føydalherrer, og de ble plyndret av røvere fra nomadiske kurdiske stammer. De fleste armenere var jordbrukere som ble sterkt utbyttet og undertrykt av sine tyrkiske føydalherrer. Noen ble behandlet som slaver under tyrkiske eiere og kunne bli solgt som eiendom. Hvis en kurder drepte en slave, tok slavens herre hevn ved å drepe en slave som tilhørte morderen.Kombinasjonen av russisk militær seir i den russisk-tyrkiske krigen (1877–1878), Det osmanske rikets svekkede stilling og den globale finanskrisen, som rammet riket hardt på 1800-tallet, førte til økt fiendtlighet mot armenerne, som krevde like rettigheter og autonomi. Det osmanske riket hadde tapt Balkan, og det fikk tyrkerne til å forsterke sin tyrkiske identitet, blant annet med ekteskap innen den tyrkiske befolkningen.
Sultan Abdul Hamid II, som ikke ønsket å demokratisere samfunnet, men heller videreføre pan-islamismen som statsideologi og styrke rikets territorielle integritet, oppfordret kurdiske militser, kjent som Hamidiye Alaylari («de som tilhører Hamid»), bevæpnet av staten, til å myrde og plyndre armenere. Under de såkalte hamidiske massakrene (1894-1896) ble omkring 300.000 armenere, og en del assyrere, drept.Senere, i 1909, fulgte massakren i Adana, hvor de tyrkiske pogromene mot byens armenerne den 13. april 1909 førte til at opptil 30.000 armenere mistet livet. Armenerne lot ikke dette skje uten effektiv motstand. Det var blant annet Sasunmotstanden i 1894 utført av Hunchakmilitsen i Sassounregionen, Zeitunopprøret i 1895, forsvaret av Van i 1896, Khanasorekspedisjonen i 1897, Sasunopprøret i 1904. Væpnede grupper av (Ֆէտայի Fedayi) eller frihetskjempere sluttet seg sammen og dannet en armensk milits.
=== Armenere før og under første verdenskrig ===
Det bodde om lag 1-2 millioner armenere i hele det osmanske riket da første verdenskrig brøt ut. Tallet endret seg drastisk i løpet av krigen.
Ungtyrkerne, en patriotisk, konstitusjonell organisasjon bestående av progressive studenter og militære kadetter, offisielt kjent som «Komiteen for enhet og fremskritt» (Committee of Union and Progress), gjorde opprør mot Sultan Abdul Hamid II. De tok makten i den falmende osmanske staten i 1908 og satt ved makten frem til 1918.
Ungtyrkernes ideologiske mål hadde mange trekk til felles med den armenske nasjonale frigjøringsbevegelse, og da ikke minst den mot Sultan Abdul Hamid, noe som førte til at de på mange områder samarbeidet. I reformforhandlingene i 1913-1914 ble det lovet gjennomføring av de armenske reformkravene, og med Russlands støtte ble det underskrevet en traktat den 8. februar 1914.
Armenerne var glade for denne seieren og demonstrasjoner ble holdt hvor tyrkere og armenere bar bannere med parolen «Frihet, likeverd og rettferd». Men samtidig med ungtyrkernes ideologi var det en dramatisk økning i islamsk fundamentalisme i Tyrkia. De kristne armenerne ble sett på som hedninger, og det ble satt i gang antiarmenske demonstrasjoner av unge islamske ekstremister. De endte av og til i voldelige sammenstøt, slik som i 1909, da 200 landsbyer ble plyndret og over 30.000 personer ble drept i Kilikia ved middelhavskysten.Armenernes håp om frihet og demokrati forsvant da de tre ungtyrkerne, også kjent som De tre pasjaene eller Det diktatoriske triumvirat, som inkluderte den osmanske innenriksminister Mehmed Talaat (1874–1921), krigsminister Ismail Enver Pasja (1881-1922), som var osmansk militæroffiser og en leder av Ungtyrk-revolusjonen, og marineminister Ahmed Djemal, (1872–1922), ble den dominerende faktoren innen Ungtyrkerne og tok kontrollen over regjeringen via et kupp i 1913. De tre pasjaene hadde sine egne ambisiøse planer for Tyrkia, planer om å samle alle tyrkiske folk i hele regionen ved å utvide Tyrkias grenser østover gjennom Kaukasus og inn i Sentral-Asia, noe som ville skape et nytt tyrkisk imperium kalt Turan med ett språk og én religion. Problemet var kun at armenernes tradisjonelle historiske hjemland lå i veien for deres planer.24. april 1915 inntraff det som er kjent som folkemordet på armenerne, også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust. Den ungtyrkiske ledelsen av det osmanske riket arresterte omtrent 250 fremstående medlemmer av den armenske minoitet i Konstantinopel og deporterte dem til det sentrale Anatolia, hvor de fleste ble myrdet. I månedene som fulgte ble armenske menn systematisk massakrert overalt i hele riket. Yngre menn ble tvangsrekruttert til hæren, for senere å bli satt til tvangsarbeid. Deretter ble kvinner, barn og eldre menn fra landsbyene i Anatolia samlet i kolonner under militær bevoktning og tvunget til å gå til fots østover mot ørkenen i Syria. Underveis fikk de utilstrekkelig med mat, drikke og hvile, og de ble de utsatt for mishandling og angrep fra fiendtlige militser. De fleste omkom av påkjenningene eller ble til slutt drept.
Antall armenere som døde og dødsårsaken er omdiskutert, og varierer fra 55000 i tyrkiske kilder til 2 millioner i armensk kilder, men det er vanlig å ta 600 000 - 1 500 000 som utgangspunkt.Tyrkia benekter at dette var en massakre. I årene etter opprettelsen av den nye tyrkiske staten var ikke massakrene på armenere et tema. Etter militærregimet fra 1980 har Tyrkias offisielle forklaring på de høye dødstallene vært at anklagene om folkemord er grunnløse, at det er armensk propaganda, at det var langt færre armenere i Det ottomanske riket enn påstått, at armenerne samarbeidet med ottomanenes fiender og gjorde opprør, og at armenerne angrep og massakrerte tyrkere. Tyrkisk nasjonalistisk litteratur rettferdiggjør det som skjedde med hensyn til nasjonal sikkerhet overfor trusselen fra armensk opprør. Benektelse av folkemordet begrunnes også med at det er påståtte økonomiske/politiske motiv, at det ikke var noe folkemord bare en forflytting. Tyrkiske myndigheter har i de østlige delene av landet satt opp et minnesmerke og museum over 80.000 etniske tyrkere som angivelig ble massakrert av etniske armenere. Armenerne markerer massakrene hver 24. april som minnedag.På den andre siden ble også tyrkere massakrert av armenere i stor skala. Om lag 523 000 tyrkiske muslimer ble drept av armenske organisasjoner som ønsket å opprette en armensk stat Armenere har også utført massakrer og folkemord på Aserbajdsjan-tyrkere i perioden 1905-1907 for å danne en stor armensk stat. I det som betegnes som mars-massakrene ble opptil 12 000 aserier og andre muslimer drept i Baku og området rundt mellom 30. mars og 2. april 1918.. Mars-massakrene karakteriseres som folkemord av Aserbajdsjan, mens Armenia benekter at det var et folkemord.
Etter sammenbruddet av Det osmanske riket ble en ny stat for armenere etablert i det østlige Anatolia og sørlige Kaukasus med stormaktenes hjelp. Kort etter våpenhvilen i november 1918 begynte væpnet motstand mot den vestlige okkupasjonen i Tyrkia. Dette førte til en flerfrontskrig mellom franske, armenske og greske styrker på den ene siden mot tyrkiske nasjonalister på den andre.
=== Dagens situasjon ===
Den demokratiske republikken Armenia ble opprettet i mai 1918, men i desember 1920 ble landet inntatt av Den røde armé og ble i 1936 gjort til sovjetrepublikk, først som en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk fram til 1936, deretter som Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991. Den 23. august 1990 ble Armenia fri fra Sovjetunionen og den 21. september 1991 ble Den armenske republikk erklært. Denne ble internasjonalt anerkjent den 25. desember samme år. Landet har vært medlem av FN siden 1992.
Det har periodevis vært stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh med nabolandet Aserbajdsjan siden 1992. Området som i dag hovedsakelig er befolket av etniske armenere, løsrev seg fra det muslimske Aserbajdsjan etter at myndighetene i Aserbajdsjan hadde forsøkt å frata området dets autonome status. Enklaven har vært okkupert av Armenia siden 1993. Armenia har til tross for kritikk fra FN ikke vært villig til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh, som internasjonalt regnes for å være en del av Aserbajdsjan .
== Armensk ==
Armensk utgjør en egen gren innen de indoeuropeiske språkene, og ser ut til å ha sin opprinnelse i det armenske høylandet.
== Politikk og administrasjon ==
Armenia kan beskrives som en representativ demokratisk republikk. Presidenten velges av parlamentet, og etter grunnlovsendringer i 2018 har presidenten fått en mer seremoniell rolle. Lovgivende makt ligger både hos parlamentet og regjeringen. Armenia har et flerpartisystem og fem partier er representert i parlamentet. Internasjonale observatører fra Europarådet og USA har flere ganger satt spørsmålstegn med hvor frie valgene i Armenia er. Freedom House rangerer heller ikke Armenia som fritt og gir landet en frihetsscore på 5,21 av 7, der 7 er laveste demokratiske score. Det virker imidlertid som det er gjort stor fremgang de siste årene, og presidentvalget i 2008 ble hyllet av observatører fra OSSE og andre vestlige land som i all hovedsak fritt og demokratisk.
Armenia består av i elleve provinser, (marzer, մարզեր)
se Armenias provinser
=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
Armenia har et anstrengt forhold til nabolandet Aserbajdsjan på grunn av stridigheter om enklaven Nagorno-Karabakh og Nakhchivan, samt til Tyrkia av forskjellig historiske årsaker, og da spesielt folkemordet på armenerne i 1915, samt det at Tyrkia nekter å anerkjenne det, men fortsatt okkuperer det som armenere oppfatter som armensk jord frem til i dag.
Armenia har på den annen side opprettholdt gode relasjoner med Russland, som er Armenias største handelspartner og som etter forespørsel fra Armenia har en militærbase i landet som avskrekking mot Tyrkia. Landet er medlem i Samveldet av uavhengige stater. Og selv om landet geografisk ligger i Asia så har det tradisjonelt hatt nære kulturelle forbindelser med Europa. For eksempel er Armenia medlem av flere europeiske organisasjoner slik som Europarådet og fotballforbundet UEFA, og deltar også i Eurovision Song Contest.
== Næringsliv ==
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Klostrene i Haghpat og Sanahin
Katedral og kirker i Echmiatsin og arkeologiske funn i Zvartnots
Geghardklosteret og den øvre AzatdalenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2008 – Musikk til treoboen Duduk.
2010 – Stenhuggerkunst, korssten (Khachkar).
2012 – Fremførelsen av eposet David fra Sasun.
2014 – Fremstilling av lavasj-brødet.
2017 – Ringdansen Kochari.
2019 – Armensk bokstavkunst og dens kulturelle uttrykk
== Se også ==
Armensk litteratur
Det østlige partnerskap
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(en) Armenia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Հայաստան – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Armenica.org: Armenias historie 800 f.Kr. – 2004
(no) Statistikk og andre data om Armenia i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Armenia | Armenia er en by og kommune i det vestlige Colombia. Den ligger 290 kilometer vest for landets hovedstad Bogotá. | 13,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Incroyable_Talent | 2023-02-04 | Incroyable Talent | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Incroyable Talent (det utrolige talent) er Frankrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv.
| Incroyable Talent (det utrolige talent) er Frankrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv.
== Vinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Incroyable Talent (det utrolige talent) er Frankrikes versjon av Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. | 13,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adrian_Pereira | 2023-02-04 | Adrian Pereira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for PAOK FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1999', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Hellas', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Adrian Nilsen Pereira (født 31. august 1999) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosenborg.
| Adrian Nilsen Pereira (født 31. august 1999) er en norsk fotballspiller som spiller for Rosenborg.
== Karriere ==
Han har tidligere spilt for Viking og PAOK.
=== Rosenborg ===
Den 25. august 2021 skrev han under en kontrakt med Rosenborg ut 2025.Den 29. august 2021 fikk han sin Eliteserie-debut for Rosenborg mot Viking.
== Landslaget ==
Den 7. juni 2019 fikk han sin første U21-landskamp for Norge U21 mot Sverige.Den 26. mai 2022 scoret han sitt første Eliteserie-mål for Rosenborg mot Haugesund.
== Privatliv ==
Han er sønn av den tidligere Viking-spilleren Thomas Pereira.
== Meritter ==
==== Viking ====
Norgesmester Cupen: 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adrian Pereira – Transfermarkt
(en) Adrian Pereira – WorldFootball.net
(en) Adrian Pereira – Soccerway
(no) Adrian Pereira – Norges Fotballforbund
(no) Adrian Pereiras profil hos RBK.no
(no) Offisiell statistikk for Rosenborg Ballklub, Adrian Pereira
(no) Adrian Pereiras profil på RBKweb.no | Pereira (portugisisk: Pæretre) kan vise til: | 13,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjord%C3%B8lafylke | 2023-02-04 | Stjordølafylke | ['Kategori:Norges historie', 'Kategori:Trøndelags historie'] | Stjordølafylke (norrønt: Stjórdœlafylkí) var ett av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen. Stjordølafylke omfattet Stjørdalen og Neadalen. Høvdingesetet lå på Værnes. Det har også vært beskrevet at Klæbu hørte til dette fylket, men det er sannsynlig at Klæbu hørte til Gauldølafylke.De historiske fylkene i Trondheimen var lokale rettsfellesskap med hvert sitt fylkesting. De ble dannet en gang i eldre jernalder eller begynnelsen av yngre jernalder. De fire fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke utgjorde Inntrøndelag som hadde ting på Mære. Utsendinger fra de fire fylkene i Inntrøndelag og de fire fylkene i Uttrøndelag: Stjordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, møttes også til Frostating på Frosta. På 900-tallet ble også Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av Frostating.
| Stjordølafylke (norrønt: Stjórdœlafylkí) var ett av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen. Stjordølafylke omfattet Stjørdalen og Neadalen. Høvdingesetet lå på Værnes. Det har også vært beskrevet at Klæbu hørte til dette fylket, men det er sannsynlig at Klæbu hørte til Gauldølafylke.De historiske fylkene i Trondheimen var lokale rettsfellesskap med hvert sitt fylkesting. De ble dannet en gang i eldre jernalder eller begynnelsen av yngre jernalder. De fire fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke utgjorde Inntrøndelag som hadde ting på Mære. Utsendinger fra de fire fylkene i Inntrøndelag og de fire fylkene i Uttrøndelag: Stjordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, møttes også til Frostating på Frosta. På 900-tallet ble også Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av Frostating.
== Skipreider ==
Fylket hadde åtte skipreider:
Ogló
Varnes
Hof
Hegrinar
Eyja
Lexudal
Selabú
Þýðdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jørn Sandnes (1971). Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600. Universitetsforlaget.
Per Sveaas Andersen (1977). Handbok i Norges historie, bd. 2 : Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121.
Aslak Bolt (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. ISBN 8254800529. [ny utgave]
Olav Skevik (1997). Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 8291316287. | Stjordølafylke (norrønt: Stjórdœlafylkí) var ett av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen. Stjordølafylke omfattet Stjørdalen og Neadalen. | 13,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordkapp | 2023-02-04 | Nordkapp | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nordkapp', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordkapp kommune (nordsamisk: Davvenjárgga gielda, kvensk: Kapan komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i sørvest mot Måsøy, i sør mot Porsanger, og i sørøst mot Lebesby kommune. Kommunen er nasjonalt og internasjonalt mest kjent for Nordkapplatået, som er en populær turistdestinasjon. Honningsvåg er administrasjonssenter i kommunen.
Nordkapp kommune har 2 932 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Tettsteder i kommunen er Honningsvåg (2 237 innbyggere) og Nordvågen (404 innbyggere) 2022.
Nordkapp het inntil 1951 Kjelvik kommune.
| Nordkapp kommune (nordsamisk: Davvenjárgga gielda, kvensk: Kapan komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i sørvest mot Måsøy, i sør mot Porsanger, og i sørøst mot Lebesby kommune. Kommunen er nasjonalt og internasjonalt mest kjent for Nordkapplatået, som er en populær turistdestinasjon. Honningsvåg er administrasjonssenter i kommunen.
Nordkapp kommune har 2 932 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Tettsteder i kommunen er Honningsvåg (2 237 innbyggere) og Nordvågen (404 innbyggere) 2022.
Nordkapp het inntil 1951 Kjelvik kommune.
== Områder i Nordkapp ==
Honningsvåg (administrasjonssenter)
Nordvågen
Gjesvær
Skarsvåg
Kamøyvær
Repvåg
Sarnes
Nordkapplatået
Stranda
== Næringsliv ==
=== Fiskeri ===
Innen fiskeri er Nordkapp en av de største i Finnmark. Statistikken fra Fiskeridirektoratet viser at Nordkapp har 167 fartøy registrert i merkeregisteret. Bosettingen på Magerøya, med fem livskraftige bygder i tillegg til kommunesentret Honningsvåg, er et resultat av en klar avhengighet til de ressursene som finnes i havet. Nordkapp ligger derfor også på toppen når det gjelder statistikken som viser antallet fiskere som har fiske som sitt hovedyrke.
Fiskerifondet til kommunen er på 2 millioner og yter lån og tilskudd til fiskere som ønsker å investere i fiskefartøy over 10 meter. Fondet er benyttet i 2004 og disponible midler er brukt opp. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke tilført friske midler for 2005.
==== Fiskerimottak ====
I kommunen finnes det fem fiskemottak, hvor to er lokaleide. Totalt sysselsetter mottaksanleggene 100 mennesker. På grunn av Magerøyas strategiske plassering i forhold til ressursene i havet er det tilflytting av fiskere fra fylker lenger sør i landet. På grunn av marginal drift for næringa de senere år er en del av infrastrukturen, i form av egnebuer og serviceanlegg, av eldre årgang og ikke renovert.
=== Reiseliv ===
==== Cruisetrafikk ====
Nordkapp har med Nordkapplatået en av de viktigste turistmagnetene i Norge. Med sin beliggenhet får platået trafikk gjennom hele Norge, både på land og sjøsiden. Med 110 cruiseanløp er Honningsvåg Havn den nest største cruisehavnen i Norge, og kapasiteten er sprengt, anløp må avlyses fordi man ikke har god nok infrastruktur til å ta imot flere fartøy samtidig.
==== Helårsturisme ====
Total reiselivsomsetning i Nordkapp ligger på ca. 180 millioner i året (Proconor Bedriftsutvikling 2003). Dette fører til en sysselsetting på 408, noe som tilsvarer 156 årsverk. Lavere flypriser innenlands fører også flere turister til Finnmark og Nordkapp på vinterstid. Honningsvåg lufthavn, Valan har gode forbindelser med resten av landet, og en gjennomgående reise til Oslo lufthavn tar kun ca. 3,5 timer.
==== Nordkapps første turist ====
Den katolske presten Francesco Negri fra Ravenna i Italia hørte til den litterært interesserte kretsen rundt dronning Kristina av Sverige i Roma. Negri må regnes som Nordkapps første turist. I 1664 vandret han gjennom Skandinavia til han nådde Nordkapp. Turen beskrev han i åtte brev, utgitt i bokform etter hans død, med tittelen Viaggio settentrionale. Det ene brevet var adressert til rikskansler Ove Bjelke på Austråt, der Negri hadde vært gjest i noen dager.
=== Havbruk og oppdrett ===
Nordkapp kommune har seks laksekonsesjoner knyttet til gode lokaliteter og eies av Grieg Salmon ASA.
=== Storbukt ===
Storbukt har flest innbyggere av småplassene rundt Honningsvåg. Storbukt er en bydel i Honningsvåg.
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nordkapp kommune.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Innen kultur er Nordkapp kommune kjent for blant annet Honningsvågrevyen og Knut Erik Jensens film om revylivet på Magerøya På hau i havet. Dette er en revytradisjon som strekker seg tilbake fra 1929, kun avbrutt av andre verdenskrig. Dette har satt etablering av Finnmark Revy – og teaterverksted i fokus, lokalisert til Magerøya.
Siden 1976 har Nordkappfestivalen blitt arrangert hver sommer.
Nordkapp kino er aktiv skolekino og ble i 2008, fjerde år på rad, kåret som Årets skolekino under Den store skolekinodagen.
Radio Nordkapp er en av Nordkapps viktigste kulturformidlere og har daglige sendinger. Lokalradioen ble etablert på permanent basis i 1985.
Stranda, utenfor Repvåg har tidligere hatt en stor sjøsamisk befolkning, men den sjøsamiske populasjonen har gått ned og kulturen nesten forsvunnet.
== Fatima ==
Den 15. juni 1999 åpnet den bompengefinansierte fastlandsforbindelsen FATIMA (Fastlandsforbindelse til Magerøya) på europavei 69 med totalt 28,6 kilometer ny vei. Sambandet omfatter også tre tunneler, den undersjøiske Nordkapptunnelen (6,9 km), Honningsvågtunnelen (4,4 km) og Sarnestunnelen (195 meter), samt Veidnesbrua (520 meter).
== Kjente personer født i Nordkapp kommune ==
Terje Stigen,(1922–2010), forfatter og dramatiker (Honningsvåg)
Kjell Sandvik (1929-1992), forfatter, komponist og journalist (Honningsvåg).
Gunnar Broks (1930-2007)- Nordnorsk mester og norsk mester i turn
Idar Kristiansen (1932-1985), forfatter (Honningsvåg)
Gunnar Stålsett (f. 1935), tidligere biskop i Oslo bispedømme og politiker (Sp)
Roger Alex Hansen (f. 1939), forfatter/skribent og lokalpolitiker (Ap)
Bjarne Holst (1944–1993), surrealistisk kunstner (Honningsvåg)
Knut Erik Jensen (f. 1940), filmskaper (Honningsvåg).
Knut Bjørn Lindkvist (f. 1942), professor i geografi (Honningsvåg)
Einar Richter Hansen (f. 1942), historisk forfatter (Honningsvåg)
John Gustavsen (f. 1943), skribent/forfatter, tidligere lærer (Honningsvåg)
== Se også ==
Nordkapplatået
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hanssen, Einar Richter (1942-) (1990). Nordkapp: en fiskerikommune : fra de eldste tider til i dag. [Honningsvåg]: Nordkapp kommune. ISBN 8299226309.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordkapp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Nordkapp - Statistisk sentralbyrå
(no) Nordkapp i Store norske leksikon
(no) Nordkapportalen for turistinformasjon
(no) Radio Nordkapp
(no) Nordkapp og omegn turlag
(no) Nordkappmuseet
(no) Historiske fotografier fra Nordkapp i Nasjonalbiblioteket | Radio Nordkapp er en lokalradio for Nordkapp. Kanalen sender i FM-nettet og tilbyr også radio på internett. | 13,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkeologi%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Arkeologiåret 2008 | ['Kategori:Arkeologiår', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Vitenskap i 2008'] | Arkeologiåret 2008 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2008.
| Arkeologiåret 2008 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2008.
== Utgravninger ==
Mars – Den første utgravingen innenfor sarsensirkelen siden 1964 blir startet ved Stonehenge.
Oktober – Oxford Archaeology starter utgravninger i forbindelse med veiutbygging nær Weymouth i Dorset. Året etter avdekker de en massegrav fra vikingtiden ved Ridgeway Hill.
== Funn ==
=== Juli ===
Et mulig nytt gravsted KV65 blir funnet i Kongenes dal, nær dagens Luxor i Egypt.
=== September ===
Et skip fra vikingtiden blir funnet i landsbyen Salme, Saaremaa i Estland. Det er levninger etter sju menn i skipet. Mange våpen, hverdagslige gjenstander, ting benyttet til spill og dyrerester blir også funnet.
=== Oktober ===
Den 9. oktober finner serbiske arkeologer en kobberøks i Prokuplje i Serbia som er antatt å være 500–800 år eldre enn den faktiske begynnelsen av kobberalderen. Funnet tyder på at mennesket benyttet metall tidligere enn det som tidligere var trodd.
=== November ===
En nederlandsk amatør oppdager 109 keltiske mynter fra det 1. århundre nær Maastricht. Arkeologer rapporterer at myntene ble laget av Eburones. 39 av myntene var av gull, noe som gjør dette til det første keltiske gullfunn i Nederland.
== Priser ==
Juni – Arkeolog Larry Zimmerman mottar Peter Ucko Memorial Award ved World Archaeological Congress I 2008 avholdt i Dublin, Irland.
James Wiseman mottar Gullmedalje for fremragende innsats innen arkeologi av Archaeological Institute of America (AIA).
Robert Hedges mottar Royal Medal (for arkeologi) med begrunnelsen: «Som anerkjennelse av hans bidrag til den hurtige utviklingen av massespektrometri og karbondateringsteknikker.»
== Dødsfall ==
2. mars – Jørgen Jensen, dansk arkeolog, forfatter og museumsinspektør (født 1936)
4. mars – Knut Odner, norsk arkeolog og sosialantropolog (født 1924)
15. mai – Ottar Grønvik, norsk runeforsker og filolog (født 1916)
29. juni – Frédéric L. Bastet, nederlandsk klassisk arkeolog, historiker og forfatter (født 1926)
4. oktober – Paul Åström, svensk oldtidsforsker (født 1929)
26. oktober – Michele Piccirillo, italiensk katolsk fransiskanerprest, arkeolog og bibelteolog (født 1944)
== Referanser == | Arkeologiåret 2008 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2008. | 13,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_F%C3%A6rden | 2023-02-04 | Karl Færden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske oberstløytnanter', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Karl Færden (født 16. april 1882 i Oslo, død 1. mai 1977 samme sted) var en norsk offiser og forsikringsmann. Færden trakk seg fra sin militære karriere som oberstløytnant i 1938.Etter examen artium 1900 og Den Militære Høiskole 1905 studerte han matematikk og forsikring ved Det Kongelige Frederiks Universitet og i utlandet frem til 1907. Karl Færden var i det sivile aktuar i Andvake 1907-1914, aktuar i forsikringsrådet 1917-1935, administrerende direktør i forsikringsrådet 1936-1962 og formann i Den Norske Aktuarforening mellom 1926 og 1931. Han ble kaptein i 1915, major i 1930 og oberstløytnant i 1938.
Karl var sønn av oberst Wilhelm Hansen Færden (1852-1923) og Ragna Ditlevine Sørensen (1854-1916).
Han ble i 1908 gift med Sigrid Hopstock (1885–1952) av Hopstock (slekt)
| Karl Færden (født 16. april 1882 i Oslo, død 1. mai 1977 samme sted) var en norsk offiser og forsikringsmann. Færden trakk seg fra sin militære karriere som oberstløytnant i 1938.Etter examen artium 1900 og Den Militære Høiskole 1905 studerte han matematikk og forsikring ved Det Kongelige Frederiks Universitet og i utlandet frem til 1907. Karl Færden var i det sivile aktuar i Andvake 1907-1914, aktuar i forsikringsrådet 1917-1935, administrerende direktør i forsikringsrådet 1936-1962 og formann i Den Norske Aktuarforening mellom 1926 og 1931. Han ble kaptein i 1915, major i 1930 og oberstløytnant i 1938.
Karl var sønn av oberst Wilhelm Hansen Færden (1852-1923) og Ragna Ditlevine Sørensen (1854-1916).
Han ble i 1908 gift med Sigrid Hopstock (1885–1952) av Hopstock (slekt)
== Forfatterskap ==
Bonus i livsforsikringsselskaper (sammen med Jens Hjorth), 1929
Aktuarvirksomhet i Norge, 1938
Den Norske Aktuarforening i 50 år, 1954
Forsikringsvesenets historie i Norge 1814–1914, 1967
== Verv og utmerkelser ==
St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, ordførende mester 1950–1957 (frimureri)
St. Olavs Orden, ridder 1952
Folkepensionskomiteen av 1919, medlem
Korrespondansekursus for yrkesakkvisitører, medarbeider
Tilsynskomiteen for private forsørgelses- og understøttelseskasser, teknisk medlem 1936-1939
Medlem av flere komiteer for lovgivning om forsikringskôntroll, pensjonering, byggesparekasser, krigsskadetrygd, kriselovgivning
Livsforsikringskomiteen av 1947, medlem
Oslo Sparebanks, med i styret (direksjonen) fra 1946, dets formann 1954-1959
Universitetet i Oslo sin forsikringsteknisk seminar, styremedlem 1945-55,
A/S Per Kure, medlem i representantskapet 1947-64,
De norske forsikringsselskapers fond for forsikringsstudier ved Universitetet i Oslo, styremedlem og formann 1947-1954
Norges Krigsskaderåd, medlem 1952-1957 og i arbeidsutvalget 1955-1957
Forsikringsselskapenes studiegruppe for konstruksjon av standard kontoplan for forsikrikring, leder fra 1952 til 1957
== Referanser == | Karl Færden (født 16. april 1882 i Oslo, død 1. | 13,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Olav_L%C3%B8kken | 2023-02-04 | Hans Olav Løkken | ['Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske flyveledere', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Personer fra Dovre kommune', 'Kategori:Programledere for NRK'] | Hans Olav Løkken (født 15. mai 1950 på Dombås) er en norsk lokalhistoriker.
Han vokste opp på slektsgården Brekka på Dombås; blant hans søsken er tidligere ordfører Erland Løkken.Etter artium og befalsskolen tok han universitetsstudier og utdannelse i Luftfartsverket. Han flyttet åtte ganger, og bodde åtte år i Nord-Norge. Han kom til Stjørdal som flyveleder ved Trondheim lufthavn, Værnes i 1981. Han har vært instruktør ved Luftforsvarets flyveskole, Krigsskolen og andre militære skoler i rundt 30 år.Løkken driver kurs- og foredragsvirksomhet innen luftfart samt historieformidling. Han har utgitt den lokalhistoriske bokserien Stjørdalens krønike, og er fast lokalhistorisk spaltist i Stjørdals-Nytt. Han hadde tidligere det faste innslaget «Fra før i tida» på NR1K P1 Trøndelag på onsdager.
| Hans Olav Løkken (født 15. mai 1950 på Dombås) er en norsk lokalhistoriker.
Han vokste opp på slektsgården Brekka på Dombås; blant hans søsken er tidligere ordfører Erland Løkken.Etter artium og befalsskolen tok han universitetsstudier og utdannelse i Luftfartsverket. Han flyttet åtte ganger, og bodde åtte år i Nord-Norge. Han kom til Stjørdal som flyveleder ved Trondheim lufthavn, Værnes i 1981. Han har vært instruktør ved Luftforsvarets flyveskole, Krigsskolen og andre militære skoler i rundt 30 år.Løkken driver kurs- og foredragsvirksomhet innen luftfart samt historieformidling. Han har utgitt den lokalhistoriske bokserien Stjørdalens krønike, og er fast lokalhistorisk spaltist i Stjørdals-Nytt. Han hadde tidligere det faste innslaget «Fra før i tida» på NR1K P1 Trøndelag på onsdager.
== Referanser == | Hans Olav Løkken (født 15. mai 1950 på Dombås) er en norsk lokalhistoriker. | 13,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Supertalent | 2023-02-04 | Das Supertalent | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Das Supertalent (norsk: Supertalentet) er Tysklands versjon av TV-programmene Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. | Das Supertalent (norsk: Supertalentet) er Tysklands versjon av TV-programmene Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. | Das Supertalent (norsk: Supertalentet) er Tysklands versjon av TV-programmene Britain's Got Talent, Norske Talenter osv. | 13,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amber_Heard | 2023-02-04 | Amber Heard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Austin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Etter flere små roller i film og TV hadde Heard sin første hovedrolle i skrekkfilmen All the Boys Love Mandy Lane (2006). Hun ble først kjent for sine biroller i handlingsfilmen Never Back Down (2008) og komedien Pineapple Express (2008). I de påfølgende årene var hun med i filmer som The Joneses (2009), The Ward (2010), The Rum Diary (2011), Drive Angry (2011), Machete Kills (2013) og Magic Mike XXL (2015). I 2017 ble Heard med i DC Extended Universe som den atlantiske dronningen Mera i superheltfilmene Justice League (2017), Aquaman (2018) og Zack Snyder's Justice League (2021). I tillegg til skuespill, har Heard vært en global talsperson for kosmetikkgiganten L'Oréal siden 2018. Hun driver også med aktivisme.
Heard var gift med skuespilleren Johnny Depp fra 2015 til 2017. Deres skilsmisse vakte betydelig medieoppmerksomhet da hun hevdet at han hadde vært voldelig gjennom det meste av forholdet deres. Han saksøkte henne for ærekrenkelse i 2019, etter at Heard skrev en kronikk om å være et kjent offer for vold i nære relasjoner. Han reiste også sak i England mot utgiverne av The Sun, for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot ham da de publiserte Heards kronikk. I 2020 avsa High Court of Justice of England and Wales i saken mellom Depp og The Sun. Depp tapte saken. Retten fant at i henhold til sivilprosessuelle regler var det ført tilstrekkelig bevis for at flertallet av Heards anklager mot Depp medførte riktighet.
| Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Etter flere små roller i film og TV hadde Heard sin første hovedrolle i skrekkfilmen All the Boys Love Mandy Lane (2006). Hun ble først kjent for sine biroller i handlingsfilmen Never Back Down (2008) og komedien Pineapple Express (2008). I de påfølgende årene var hun med i filmer som The Joneses (2009), The Ward (2010), The Rum Diary (2011), Drive Angry (2011), Machete Kills (2013) og Magic Mike XXL (2015). I 2017 ble Heard med i DC Extended Universe som den atlantiske dronningen Mera i superheltfilmene Justice League (2017), Aquaman (2018) og Zack Snyder's Justice League (2021). I tillegg til skuespill, har Heard vært en global talsperson for kosmetikkgiganten L'Oréal siden 2018. Hun driver også med aktivisme.
Heard var gift med skuespilleren Johnny Depp fra 2015 til 2017. Deres skilsmisse vakte betydelig medieoppmerksomhet da hun hevdet at han hadde vært voldelig gjennom det meste av forholdet deres. Han saksøkte henne for ærekrenkelse i 2019, etter at Heard skrev en kronikk om å være et kjent offer for vold i nære relasjoner. Han reiste også sak i England mot utgiverne av The Sun, for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot ham da de publiserte Heards kronikk. I 2020 avsa High Court of Justice of England and Wales i saken mellom Depp og The Sun. Depp tapte saken. Retten fant at i henhold til sivilprosessuelle regler var det ført tilstrekkelig bevis for at flertallet av Heards anklager mot Depp medførte riktighet.
== Oppvekst ==
Heard ble født i Austin i Texas. Hennes foreldre er Patricia Paige (pikenavn Parsons), en internetforsker (1956–2020), og David Clinton Heard (født 1950), som eide et lite byggefirma. Hun har en yngre søster, Whitney. Familien bodde utenfor Austin. Heards far jobbet med hester på fritiden, og hun vokste opp med å ri hester, jakte og fiske med han. Hun var også med i skjønnhetskonkurranser, men som voksen har hun sagt at hun ikke lenger kan "støtte objektiviseringen". I en alder av 17 år følte Heard seg ikke lenger komfortabel i "konservative, gudfryktede Texas" og droppet ut av den katolske skolen hun gikk på for å førsøke seg på en skuespillerkarriere i Los Angeles. Hun fullførte til slutt skolen gjennom et hjemmestudiekurs.
== Karriere ==
=== 2003–2007: Tidlige roller ===
Heards første roller var i to musikkvideoer, Kenny Chesneys «There Goes My Life» og Eisleys «I Wasn't Prepared», og gjesteopptredener i TV seriene Jack & Bobby (2004), The Mountain (2004) og The O.C. (2005). Hun fikk sin første rolle i film i sportsdramaet Friday Night Lights (2004), etterfulgt av roller i Drop Dead Sexy (2005), North Country (2005), Side FX (2005), Price to Pay (2006), Alpha Dog (2006) og Spin (2007) og i en gjesterolle i en episode av politidramet Criminal Minds. Heard fikk sin første hovedrolle i den ukonvensjonelle slasher-filmen All the Boys Love Mandy Lane, som hadde premiere på Toronto internasjonale filmfestival i 2006, men ble ikke gitt ut i Europa før i 2008 og i USA før i 2013 på grunn av distribusjonsproblemer.I 2007 spilte Heard en av hovedkaraktere i The CW tenåringsdramaet Hidden Palms, som kanalen ville skulle erstatte sommerrepriser av andre serier rettet mot tenåringer. TV-serien hadde premiere i USA i mai 2007 og fikk blandede anmeldelser og lave seertall, noe som førte til at kanalen kun sendte åtte av de tolv planlagte episodene før de kansellerte serien. Serien hadde premiere i Norge 12. august 2007 på TV3. Samme året var Heard med i kortfilmen Day 73 with Sarah, i tenåringsdramaet Remember the Daze og i en episode av Showtime serien Californication.
=== 2008–2016: Gjennombrudd ===
Heard fikk sitt gjennombrudd i 2008 med biroller i den Judd Apatow-produserte stoner-filmen Pineapple Express og i kampsport-dramaet Never Back Down, begge suksesser. Hun var også med i en adapsjon av Bret Easton Ellis' novelle The Informers (2008), men filmen gjorde det ikke bra hos kritikerne. Det neste året var Heard med i filmen The Joneses (2009) sammen med David Duchovny og Demi Moore; Variety skrev at Heard "stjeler showet" fra Moore. Bortsett fra en liten rolle i suksessen Zombieland (2009), var Heards filmer på denne tiden enten independent-filmer som kun fikk begrenset utgivelse —ExTerminators (2009), The River Why (2010), And Soon the Darkness (2010)— eller skrekkfilmer —The Stepfather (2009) og The Ward..
Heards første film i 2011 var Drive Angry, en overnaturlig actionthriller med Nicolas Cage. Filmen fikk for det meste dårlige anmeldelser og var ingen suksess hos publikum, men filmkritikeren Roger Ebert skrev at hun gjorde alt hun kunne med karakteren sin, en servitør som blir viklet inn i en udødelig manns oppdrag om å redde datteren sin fra en kult. Tidlig i 2011 var Heard også med i en episode av den britiske TV serien Top Gear. Neste rolle var i NBCs The Playboy Club, en krimdramaserie om den originale Playboy nattklubben i 1960-tallets Chicago. Etter dårlige anmeldelser, seertall og protester fra både feminister og konservative grupper, ble serien kansellert etter at kun tre episoder hadde blitt sendt. Heards tredje rolle i 2011 var som kjæresten av hovedrollen, spilt av Johnny Depp, i adapsjonen av Hunter S. Thompsons The Rum Diary (2011). Filmen var ikke en kommersiell suksess og fikk blandede anmeldelser fra anmelderne, som mente Heards karakter var underutviklet. I 2011 var Heard også med i reklamekampanjer for motemerket Guess.
Heard var så med i thrilleren Paranoia (2013), actionfilmen Machete Kills (2013) og satiren Syrup (2013). Ingen av de var en suksess, verken blant kritikerene eller publikum. 2011 var også året All the Boys Mandy Lane kom ut på kino i USA. Selv om filmen hadde blandede anmeldelser var Heards opptreden beskrevet som hennes "mest definitive til dags dato" av Los Angeles Times og som "psykologisk interessant" av The Washington Post. I 2014 hadde Heard en rolle i den kommersielt vellykkede action-thrilleren 3 Days to Kill.
I 2015 hadde Heard en rolle i komediedramet Magic Mike XXL, hvor hun spilte kjæresten til hovedrollen, spilt av Channing Tatum. Som med forgjengeren, var filmen en stor suksess hos publikum. Heard hadde også en liten birolle i Tom Hoopers periode drama Den danske piken (2015) og en hovedrollene sammen med James Franco og Ed Harris i independent-krimthrilleren The Adderall Diaries (2015). Selv om anmeldelsene for sistnevnte var generelt negative, skrev Indiewire at Heard "viser mye potensiale og har lyktes i et forsøk på å bli tatt mer seriøst." Hennes fjerde rolle i 2015 var med Christopher Walken i TV-filmen One More Time, som ble sendt på Starz. For rollen som sanger og låtskriver, tok hun sangtimer og lærte å spille piano og gitar. Los Angeles Times kalte opptredenen hennes "suveren", og The Film Stage skrev at Heard gorde en "beundringsverdig jobb".I tillegg til de andre rollene hennes i 2015 spilte Heard den kvinnelige hovedrollen i London Fields, en adapsjon av Martin Amis' roman om en klarsynt som vet at hun kommer til å bli drept. Etter pressepremieren ved Toronto internasjonale filmfestival fikk Heard's opptreden svært negative anmeldelser, og hun har senere sagt at "det var en av de vanskeligste filmene å filme, og det har vist seg å fortsatt være vanskelig... Jeg kan ikke si at jeg gjorde henne rettferdig." Kort tid etter den første visningen ble filmen trukket fra utgivelse på grunn av uenigheter mellom regissøren og produsentene, og på grunn av søksmål ble ikke filmen utgitt før i 2018. Heard ble nominert til Golden Raspberry Award for dårligste skuespillerinne for sin rolle i filmen.
=== 2017–nåtid: DC Extended Universe og andre prosjekter ===
I 2017 dukket Heard opp som en del av en ensemble-rollebesetning i Lake Bells independent-komedie I Do... Until I Don't og ble med i DC Extended Universe (DCEU) som Mera, Aquamans atlantiske dronning, i superhelt-filmen Justice League. Hun repriserte rollen året etter i Aquaman (2018) sammen med Jason Momoa, Nicole Kidman og Willem Dafoe, som markerte Heards første store rolle i en film produsert av et stort filmstudio. Hun har uttalt at en av grunnene som tiltrakk henne til rollen, var at Mera er "en sterk, uavhengig, selvsikker superhelt i egenskap av seg selv", som avviser å bli kalt "Aquawoman" i stedet for sitt eget navn. Aquaman ble den femte mest lønnsomme filmen i 2018 og den mest lønnsomme DCEU-filmen frem til det tidspunktet Samme år ble Heard utnevnt til global ambassadør for kosmetikkgiganten L'Oréal.I 2019 hadde Heard biroller i independent-dramaene Her Smell sammen med Elisabeth Moss, og Gully. Hennes eneste prosjekt som ble utgitt i 2020, var den postapokalyptiske miniserien The Stand, basert på Stephen Kings roman av samme navn. Hun spilte rollen som Nadine Cross, en skolelærer som er blant de få overlevende etter en apokalyptisk pest. Medvirkende var også James Marsden, Odessa Young, Alexander Skarsgård og Henry Zaga. Serien hadde premiere på CBS All Access i desember 2020 og endte i februar 2021. I 2021 repriserte Heards rolle som Mera i superheltenfilmen Zack Snyder's Justice League, en director's cut av 2017-filmen. Hennes neste opptreden som Mera blir i oppfølgeren til Aquaman, som er planlagt å starte innspilling sommeren 2023.
== Aktivisme ==
Heard er en American Civil Liberties Union (ACLU) ambassadør og en Human Rights Champion for Stand Up for Human Rights-kampanjen til FNs høykommissær for menneskerettigheter. I mai 2019 holdt hun en tale til støtte for "SHIELD Act" på Capitol Hill og diskuterte hennes opplevelse av å ha fått sine private nakenbilder hacket og distribuert på internet uten hennes samtykke i løpet av 2014 iCloud lekkasjene av kjendisbilder.
Heard skrev om sine opplevelser med vold i nære relasjoner i desember 2016-utgaven av magasinet Porter og i en kommentarartikkel for The Washington Post i desember 2018. I november 2019 publiserte The New York Times en kommentarartikkel skrevet av Heard om hevnporno. Hun gjorde også en offentlig kunngjøring om vold i nære relasjoner for #GirlGaze Project.
== Privatliv ==
Heard kom ut offentlig på GLAADs 25-årsjubileum i 2010, men har uttalt at "Jeg definerer ikke meg selv på en eller annen måte. Jeg har hatt vellykkede forhold til menn og nå en kvinne. Jeg elsker den jeg elsker. Det er personen som betyr noe." Om beslutningen hennes om å komme ut, sa hun: "Jeg tror at da jeg ble klar over min rolle i media, måtte jeg stille meg selv et viktig spørsmål 'Er jeg en del av problemet?' Og jeg tror at når millioner og millioner av hardtarbeidende, skattebetalende amerikanere blir nektet sine rettigheter og nektet likestilling, må du spørre deg selv hva som er faktorene som er et epidemiproblem, og det er hva dette er."Heard var i et forhold med fotografen Tasya van Ree fra 2008 til 2012. I 2009 ble Heard arrestert i delstaten Washington for forseelse av vold i nære relasjoner, angivelig etter å ha grepet van Ree og slått armen hennes. Det ble ikke tatt ut noen tiltale mot Heard. Politiet slettet lovlig registreringene av arrestasjonen i 2011 etter en anmodning, men tingretten i King County beholdt sine egne registreringer. I 2016 uttalte van Ree at Heard hadde blitt "urettmessig" anklaget og at hendelsen hadde blitt "feiltolket og over-sensasjonalisert".I 2014 var Heard et av ofrene for iCloud lekkasjer av kjendisbilder, der hennes private nakenbilder ble hacket og distribuert uten hennes samtykke.Etter skilsmissen fra skuespilleren Johnny Depp, datet Heard gründeren Elon Musk i ett år, til tidlig i 2018.
=== Forhold til Johnny Depp ===
Heard og Depp begynte å date i 2012 og ble gift i en sivil seremoni i februar 2015. I april 2015 brøt Heard Australias biosikkerhetlover da hun mislyktes i å erklære henne og Depps to hunder i tollen da de fløy til Queensland, hvor han jobbet med en film. Heard erkjente straffskyld for forfalskning av karantedokumenter og sa at hun hadde gjort en feil på grunn av søvnmangel. Hun ble plassert på en $1000 en måneds god oppførsel kausjon for å ha produsert et falskt dokument. Heard og Depp ga også ut en video der de beklaget sin oppførsel og oppfordret folk til å overholde biosikkerhetslovene. The Guardian kalte saken for "den mest kjente kriminelle karantenesaken" i australsk historie.Heard søkte om skilsmisse fra Depp i mai 2016 og fikk et midlertidig besøksforbud mot ham. Hun hevdet i begjæringen at han hadde vært verbalt og fysisk voldelig gjennom hele forholdet, som regel mens han var påvirket av rusmidler. Depp hevdet at hun "forsøkte å sikre en for tidlig økonomisk løsning". Et forlik ble nådd i august 2016, og skilsmisseprosessen ble avsluttet i januar 2017. Heard droppet besøksforbudet, og de avga en felles uttalelse om at deres "forhold var lidenskapelig intenst og til tider ustabilt, men alltid bundet av kjærlighet. Ingen av partene har kommet med falske anklager for økonomisk vinning. Det var aldri noen hensikt om fysisk eller emosjonell skade." Depp betalte Heard et oppgjør på $7 millioner, som hun lovet å donere til ACLU og Children's Hospital Los Angeles.I juni 2018, saksøkte Depp News UK (NGN) for ærekrenkelse etter at The Sun hadde kalt ham en "koneslåer" i en artikkel i april 2018. Heard var et sentralt vitne for NGN under den høyt omtalte rettssaken i juli 2020. I november 2020 bestemte High Court of Justice at Depp hadde tapt ærekrenkelsessaken og at "det store flertallet av påståtte overgrep mot fru Heard av Depp [12 av 14] er bevist til sivil standard" og avviste enhver forestilling om en bløff mot ham. Dommen fant også at Heards karriere og aktivisme hadde blitt negativt påvirket av å gjøre overgrepet offentlig. Depps anke om å oppheve dommen ble avvist i mars 2021.Tidlig i 2019 saksøkte Depp Heard for ærekrenkelse over en kommentarartikkel hun skrev om sine erfaringer med å forlate et voldelig forhold, som ble publisert av The Washington Post i desember 2018. Depp hevdet også at Heard hadde vært overgriperen, og at påstandene hennes utgjorde en bløff mot ham. Saken gikk for retten i Fairfax County, Virginia i 2022. Depp vant saken.I august 2020 saksøkte Heard Depp og hevdet at han hadde koordinert "en trakasseringskampanje via Twitter og [ved] å organisere online-petisjoner i et forsøk på å få henne sparket fra Aquaman og L'Oreal".
== Filmografi ==
=== Film ===
=== TV ===
=== Musikkvideoer ===
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amber Heard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amber Heard på Internet Movie Database
(no) Amber Heard hos Filmfront
(sv) Amber Heard i Svensk Filmdatabas
(da) Amber Heard på Filmdatabasen
(da) Amber Heard på Scope
(fr) Amber Heard på Allociné
(en) Amber Heard på AllMovie
(en) Amber Heard hos Rotten Tomatoes
(en) Amber Heard hos TV Guide
(en) Amber Heard hos The Movie Database
Amber Heard på Twitter
Amber Heard på Facebook
(en) Amber Heard på Instagram | Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. | 13,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrique_de_Malaca | 2023-02-04 | Enrique de Malaca | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1495', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Slaveri'] | Enrique av Malakka (født ca. 1495, død etter 1521), også kjent som Henrich/Henrique og Enrique el Negro, var en malayisk eller filippinsk slave som kan ha vært det første mennesket som reiste jorda rundt. Enrique ble Ferdinand Magellans personlige slave og malaytolk i 1511. Han var med på Magalhães' jordomseiling i 1519-1521, og hadde dermed reist jorda da han kom til Asia og derfor før Juan Sebastián Elcano. Da Magalhães døde, skulle Enrique egentlig settes fri, men Elcano nektet, så Enrique rømte. Han kan også ha blitt drept samtidig med Magalhães. | Enrique av Malakka (født ca. 1495, død etter 1521), også kjent som Henrich/Henrique og Enrique el Negro, var en malayisk eller filippinsk slave som kan ha vært det første mennesket som reiste jorda rundt. Enrique ble Ferdinand Magellans personlige slave og malaytolk i 1511. Han var med på Magalhães' jordomseiling i 1519-1521, og hadde dermed reist jorda da han kom til Asia og derfor før Juan Sebastián Elcano. Da Magalhães døde, skulle Enrique egentlig settes fri, men Elcano nektet, så Enrique rømte. Han kan også ha blitt drept samtidig med Magalhães. | Enrique av Malakka (født ca. 1495, død etter 1521), også kjent som Henrich/Henrique og Enrique el Negro, var en malayisk eller filippinsk slave som kan ha vært det første mennesket som reiste jorda rundt. | 13,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellada,_Ekheis_Talento | 2023-02-04 | Ellada, Ekheis Talento | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Got Talent-serier'] | Ellada, Ekheis Talento (norsk: Hellas, du har talent!) er Hellas' Got Talent-program. Vinner av Ellada, Eheis Talento 2008 ble sangeren Christos Zacharapoulos. | Ellada, Ekheis Talento (norsk: Hellas, du har talent!) er Hellas' Got Talent-program. Vinner av Ellada, Eheis Talento 2008 ble sangeren Christos Zacharapoulos. | Ellada, Ekheis Talento (norsk: Hellas, du har talent!) er Hellas' Got Talent-program. | 13,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_All_Ireland_Talent_Show | 2023-02-04 | The All Ireland Talent Show | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier', 'Kategori:Irlandstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | The All Ireland Talent Show er Irlands Got Talent versjon. Vinnerne ble bandet The Mullkerrins og på andreplass kom Jack Lynch.
| The All Ireland Talent Show er Irlands Got Talent versjon. Vinnerne ble bandet The Mullkerrins og på andreplass kom Jack Lynch.
== Referanser == | | produsent = Noleen Golding | 13,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hu_Qiaomu | 2023-02-04 | Hu Qiaomu | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kinesiske filosofer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Kinesiske redaktører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yancheng', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosiologer'] | Hu Qiaomu (kinesisk: 胡乔木, pinyin: Hú Qiáomù; født 4. juni 1912 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 28. september 1992) var en revolusjonær, sosiolog, marxistisk filosof og en ledende politiker i Folkerepublikken Kina. Under de økonomiske reformers tid etter Mao Zedongs død var Hu blant reformenes fremste motstandere.
Han var den første president for Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap, medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, permanent medlem av Den sentrale rådgivende kommisjon, og president for nyhetsbyrået Xinhua . Han var også med i Det kinesiske vitenskapsakademi (valgt i 1955).
| Hu Qiaomu (kinesisk: 胡乔木, pinyin: Hú Qiáomù; født 4. juni 1912 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 28. september 1992) var en revolusjonær, sosiolog, marxistisk filosof og en ledende politiker i Folkerepublikken Kina. Under de økonomiske reformers tid etter Mao Zedongs død var Hu blant reformenes fremste motstandere.
Han var den første president for Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap, medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrå, permanent medlem av Den sentrale rådgivende kommisjon, og president for nyhetsbyrået Xinhua . Han var også med i Det kinesiske vitenskapsakademi (valgt i 1955).
== Tidlig liv ==
Hu tok eksamen i 1935 ved avdelingen for utenlandsk litteratur ved fakultetet for kunst og vitenskaper ved Zhejiang nasjonale universitet. Før det hadde han også studert historie ved Tsinghuauniversitetet (i Beijing) årene 1930-1932.
Han gikk inn i Kinas kommunistiske ungdomsliga i 1930 og i Det kinesiske kommunistiske parti (KKP) i 1932. Under den første del av karrieren var han, i kronologisk rekkefølge, Den kommunistiske ungdomsligas partisekretær i distriktet Xijiao i Beijing; leder av Ungdomsligaens propagandaavdeling i Xijiao: en leder innen den anti-japanske studenter- og arbeiderbevegelse i Beijing; generalsekretær for Den kinesiske sosiologliga (中国社会科学家联盟 – i 1936), generalsekretær for Det kinesiske venstres kulturelle liga (中国左翼文化界总同盟), og medlem av KKP i Jiangsus midlertidige arbeiderkomite (中国共产党江苏省临时工人委员会).
Fra februar 1941 (noen sier 1942) til juni 1966 var han Mao Zedongs hovedsekretær. Til å begynne med kretset hans sekretærarbeid for det meste om kultur, etterhvert kom politikk mer i fokus. Hans karriere som sekretær endte med kulturrevolusjonen.
Den 1. oktober 1949 ble han president for nyhetsbyrået Xinhua en kortere periode. Han var også leder av Folkerepublikkens nyhetsavdeling, visepresident for Propagandadepartmentet for Det kinesiske kommunistpartis Sentralkomite; generalsekretær for regjeringens sentrale komite for kultur og utdannelse, og regjeringens visegeneralsekretær. I 1954 var Hu også med på å utarbeide folkerepublikkens grunnlov. I 1956 ble Hu valgt til medlem av kommunistpartiets åttende politbyrå, og til alternativ sekretær for Sekretariatet for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite. I 1977 ble han leder for Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap.
== Etter Mao ==
Etter Maos død begynte en politikk med mange økonomiske reformer under Deng Xiaopings lederskap. Hu Qiaomu var en av denne politikkens mest fremstående motstandere. Hu og Deng Liqun, en annen konservativ kommunist fra propagandadepartmentet, gjorde det de kunne for å motvirke reformpolitikken, blant annet med kampanjen mot åndelig forurensning i 1983. Den kampanjen rettet seg særlig mot kritikere av kulturrevolusjonen. Senere var de lederskikkelser i kampanjen mot borgerlig liberalisering i 1987 – den rettet seg hovedsakelig mot reformpolitikere.
Hu Qiaomu og Deng Liqun bidro til utsjaltingen av de mer liberale generalsekretærer Hu Yaobang og Zhao Ziyang, ved at de klarte å få Deng Xiaoping over på sin side. Hu Qiaomu støttet bruken av militærmakt mot studentene på Den himmelske freds plass i 1989, og gikk inn for striktere politisk indoktrinering.
De konservative som Hu Qiaomu mistet ikke sin innflytelse, hva økonomien gjaldt, før Deng Xiaoping gjennomførte sin reise i Sør-Kina våren 1992. Hu Qiaomu døde senere samme år, i en alder av 81 år.
== Referanser ==
== Kilder ==
Two Pens of CPC – Hu Qiaomu & Zhou Yang med foto
Hu Qiaomu Was A Pen in Central Committee of the CCP
Kort presentasjon av Hu Qiaomu
Hu Qiaomu – A pen of the central government, from Sina Book-reading
Hu Qiaomu (1912-92) Folkets Dagblad
New York Times: Hu Qiaomu, a Chinese Hard-liner, Is Dead at 81
The Politics of China: The Eras of Mao and Deng redigert av Roderick MacFarquhar, publisert av Cambridge University Press, 1997. | Hu Qiaomu (kinesisk: 胡乔木, pinyin: Hú Qiáomù; født 4. juni 1912 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 28. | 13,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svinesj%C3%B8en | 2023-02-04 | Svinesjøen | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Innsjøer i Asker', 'Kategori:Meromiktiske innsjøer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årosvassdraget'] | Svinesjøen er en innsjø i Asker kommune i Viken, og er et av Dikemarkvannene.
Innsjøen ligger 181 meter over havet og er meromiktisk, noe som innebærer at store deler av vannet er stillestående. Dybden antas å være 33 meter. Langs sjøens nordside går Drammensveien. På sørsiden ligger blant annet Vardåsen skole.
Det er generelt lite sirkulasjon i vannet. Svinesjøen har sitt utløp i Nordvannet, men høydeforskjellen er så liten at vann kan bli tilført motsatt vei under spesielle værforhold.
Høsten 2000 ble det registrert stor algeoppblomstring i Svinesjøen. Dette førte til at salting av Drammensveien opphørte i dette området fra og med 2001.
| Svinesjøen er en innsjø i Asker kommune i Viken, og er et av Dikemarkvannene.
Innsjøen ligger 181 meter over havet og er meromiktisk, noe som innebærer at store deler av vannet er stillestående. Dybden antas å være 33 meter. Langs sjøens nordside går Drammensveien. På sørsiden ligger blant annet Vardåsen skole.
Det er generelt lite sirkulasjon i vannet. Svinesjøen har sitt utløp i Nordvannet, men høydeforskjellen er så liten at vann kan bli tilført motsatt vei under spesielle værforhold.
Høsten 2000 ble det registrert stor algeoppblomstring i Svinesjøen. Dette førte til at salting av Drammensveien opphørte i dette området fra og med 2001.
== Referanser == | Svinesjøen er en innsjø i Asker kommune i Viken, og er et av Dikemarkvannene. | 13,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dikemarkvannene | 2023-02-04 | Dikemarkvannene | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Asker', 'Kategori:Kjekstadmarka', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årosvassdraget'] | Dikemarkvannene er en fellesbetegnelse på innsjøene mellom Engelsrud og Dikemark i Asker kommune i Viken. Disse er Verkensvannet, Nordvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. De var opprinnelig fire separate innsjøer, men da Verkensvannet ble oppdemmet ble de til en sammenhengende innsjø som ligger 181 meter over havet.
| Dikemarkvannene er en fellesbetegnelse på innsjøene mellom Engelsrud og Dikemark i Asker kommune i Viken. Disse er Verkensvannet, Nordvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. De var opprinnelig fire separate innsjøer, men da Verkensvannet ble oppdemmet ble de til en sammenhengende innsjø som ligger 181 meter over havet.
== Litteratur ==
Biofokusrapport 2009-23 : Naturverdier ved Dikemark og Vardåsen i Asker kommune
== Referanser == | Dikemarkvannene er en fellesbetegnelse på innsjøene mellom Engelsrud og Dikemark i Asker kommune i Viken. Disse er Verkensvannet, Nordvannet, Svinesjøen og Ulvenvannet. | 13,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanilla_Ice | 2023-02-04 | Vanilla Ice | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dallas', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Matthew Van Winkle (født 31. oktober 1967 i Dallas, Texas) kjent under artistnavnet Vanilla Ice, er en amerikansk rapper, skuespiller, plateprodusent og programleder.
Han utga debutalbumet Hooked i 1989, via plateselskapet Ichiban Records, før han signerte med SBK Records og ga ut albumet på nytt under navnet To the Extreme i 1990. Albumet solgte til 10 x platinaplate i USA, gikk til topps på den amerikanske Billboard albumlisten, og lå 16 uker på den amerikanske albumlisten. Det var det raskest selgende hiphop-album gjennom tidene, og ble solgt i elleve millioner eksemplarer.
Singlen Ice Ice Baby fra debutalbumet var den første hiphop-singelen som gikk til topps på Billboard singellisten, i tillegg til lister i flere andre land. Singelen har blitt kreditert for å ha introdusert hiphop for det amerikanske, hvite mainstreampublikumet.
Etter å ha overlevd et selvmordsforsøk, endret han sin musikkstil og sitt levesett. Senere album ble ingen suksess og inntil 2009 har han ikke klart noen listeplasseringer. Han giftet seg i 1997 med Laura Giaritta og har to barn.
| Robert Matthew Van Winkle (født 31. oktober 1967 i Dallas, Texas) kjent under artistnavnet Vanilla Ice, er en amerikansk rapper, skuespiller, plateprodusent og programleder.
Han utga debutalbumet Hooked i 1989, via plateselskapet Ichiban Records, før han signerte med SBK Records og ga ut albumet på nytt under navnet To the Extreme i 1990. Albumet solgte til 10 x platinaplate i USA, gikk til topps på den amerikanske Billboard albumlisten, og lå 16 uker på den amerikanske albumlisten. Det var det raskest selgende hiphop-album gjennom tidene, og ble solgt i elleve millioner eksemplarer.
Singlen Ice Ice Baby fra debutalbumet var den første hiphop-singelen som gikk til topps på Billboard singellisten, i tillegg til lister i flere andre land. Singelen har blitt kreditert for å ha introdusert hiphop for det amerikanske, hvite mainstreampublikumet.
Etter å ha overlevd et selvmordsforsøk, endret han sin musikkstil og sitt levesett. Senere album ble ingen suksess og inntil 2009 har han ikke klart noen listeplasseringer. Han giftet seg i 1997 med Laura Giaritta og har to barn.
== Diskografi ==
1990: To the Extreme – 7x platinaplate
1991: Extremely Live
1994: Mind Blowin
1998: Hard to Swallow
2001: Bi-Polar
2005: Platinum Underground
2011: WTF – Wisdom, Tenacity & Focus
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vanilla Ice – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vanilla Ice – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vanilla Ice på Internet Movie Database
(sv) Vanilla Ice i Svensk Filmdatabas
(da) Vanilla Ice på Filmdatabasen
(da) Vanilla Ice på Scope
(fr) Vanilla Ice på Allociné
(en) Vanilla Ice på AllMovie
(en) Vanilla Ice hos The Movie Database
(en) Vanilla Ice på Apple Music
(en) Vanilla Ice på Discogs
(en) Vanilla Ice på Discogs
(en) Vanilla Ice på MusicBrainz
(en) Vanilla Ice på MusicBrainz
(en) Vanilla Ice på Spotify
(en) Vanilla Ice på Songkick
(en) Vanilla Ice på Last.fm
(en) Vanilla Ice på AllMusic
Vanilla Ice på Twitter
Vanilla Ice på Facebook
Vanilla Ice på Instagram
Vanilla Ice på YouTube
Vanilla Ice på Myspace
Vanilla Ice på TikTok | Amerikansk | 13,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Guaqui | 2023-02-04 | Slaget ved Guaqui | ['Kategori:16°S', 'Kategori:68°V', 'Kategori:Argentinas historie', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias historie', 'Kategori:Konflikter i 1811', 'Kategori:Slag'] | Slaget ved Guaqui (spansk: La batalla de Guaqui), også kjent som slaget ved Huaqui, Yuraicoragua eller Desaguadero, var et slag mellom Buenos Aires' Første juntas revolusjonstropper og rojalistsoldater fra Visekongedømmet Perú under Argentinas selvstendighetskrig mot Spania som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted på grensa mellom Øvre Perú, det som i dag er Bolivia, men som da var en del av Visekongedømmet Río de la Plata, og Visekongedømmet Perú 20. juni 1811.
| Slaget ved Guaqui (spansk: La batalla de Guaqui), også kjent som slaget ved Huaqui, Yuraicoragua eller Desaguadero, var et slag mellom Buenos Aires' Første juntas revolusjonstropper og rojalistsoldater fra Visekongedømmet Perú under Argentinas selvstendighetskrig mot Spania som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted på grensa mellom Øvre Perú, det som i dag er Bolivia, men som da var en del av Visekongedømmet Río de la Plata, og Visekongedømmet Perú 20. juni 1811.
== Forspill ==
Patriothæren kommandert av Juan José Castelli (politisk) og Antonio González Balcarce (militært) støtte først sammen med rojalistene kommandert av general José Manuel de Goyeneche i oktober 1810. Rojalistene benyttet da ikke sjansen og mens de flyktet sørover, tapte de enda et slag mot argentinerne ved Suipacha.
Den første juntaens styrker klarte å fortsatte til den nordlige delen av Alto Perú, hvor de 20. juni 1811 igjen møtte rojaliststyrkene nær Desaguradero-elva, hvor slaget kom til å stå.
== Slagets gang ==
Morgenen 19. juni hadde revolusjonsarméen utplassert soldatene sine i Huaqui, Caza og Machaca og bygd en foreløpig bro over elva, som de brukte til å frakte 1200 soldater over med det formål å distrahere Goyenches soldater på deres front og høyre flanke mens de omringa rojalistenes baktropp gjennom linjene skapt av broa.
General Goyenche bestemte seg for å angripe direkte med hele sin styrke. Klokka tre på morgenen 20. juni sine oberster Juan Ramírez og Pablo Astete, oberstløytnantene Luis Astete og Mariano Lechuga, med 350 kavalerister og fire kanoner, å angripe Caza, nær veien til Machaca og kommunikasjonslinjen til Guaqui, mens han selv marsjerte mot Haqui sammen med oberstene Francisco Picoaga og Fermín Piérola med 300 kavalerister, 40 vakter og seks kanoner.
Ved daggry vrimlet det allerede med revolusjonstropper, både infanteri og kavaleri, på åsene rojalistene hadde som mål å innta, og de åpnet ild mot rojalistene. Rojalistene besvarte ilden, og etter et par timer hadde de klart å tvinge de revolusjonære til å flykte.
Da selvstendighetstroppene hørte om Goyeneches fremmarsj mot Huaqui, bestemte deres ledere Castelli, Balcare og Montes de Oca å forlate byen med 2000 mann og 15 kanoner for å innta en sterk stilling på veien til Huaqui mellom en innsjø og åsene bak den.
Goyeneche beordret at soldatene hans skulle fortsette til tross for fiendtlig ild, mens oberst Picoagas bataljon dekte dem ved å besvare ilden. Selvstendighetstroppene gjenkjente general Goyeneche og styrte ilden sin mot ham, mens Goyeneche beordret en av hjelperne sine til å gi ordre om å angripe med hans høyre flanke, mens han også dekte veien med Piérolas bataljon og sendte tre kompanier mot fiendens front mens resten av soldatene hans angrep mot venstre.
Det argentinske kavaleriet forsøkte forgjeves å stoppe angrepet, før de sammen med hele opprørshæren flyktet mot Huaqui. Goyeneche beordret at troppene hans skulle forfølge dem, og inntok deretter byen. Litt senere sendte oberst Ramírez en beskjed om seieren ved Caza.
Dermed endte slaget med at argentinerne flyktet etter å ha mistet mer enn tusen mann og etterlatt mesteparten av artilleriet sitt. Mens de flyktet, tok de tilflukt i Potosí og senere lenger sør, i San Salvador de Jujuy.
== Konsekvenser ==
Samme dag, 20. juni 1811, startet en forberedt revolusjon i Peru. De revolusjonæres leder, Francisco Antonio De Zela, hadde en avtale med argentinerne som gikk ut på at mens han startet en revolusjon i Tacna, skulle den argentinske arméen marsjere mot Perú for å innlede deres befrielsesfelttog i landet, men nederlaget ved Guaqui gjorde at planene om å invadere peruansk territorium måtte oppgis.
Dette nederlaget gjorde et dårlig inntrykk i Buenos Aires, særlig siden patriotene hadde mistet alt sitt artilleri, og González Balcarce og Castelli mistet sine kommandoer og ble stilt for krigsrett. Nederlaget førte også til at kampene i Montevideo måtte oppgis, siden revolusjonslederne i Buenos Aires fryktet at den kunne angripes fra to fronter samtidig.
Selvstendighetsforkjempernes nederlag ved Guaqui var så betydningsfullt at de i så stor grad var svekket i de nordlige områdene at de måtte utnevne general Manuel Belgrano til Nordarméens kommandant, for å forsøkte å gjenopprette disiplin, trene soldatene og vente på nye våpen. Dette tvang ham til ekstreme foretak og til å mobilisere befolkningen i Nord-Argentina sør i Jujuy-provinsen mot den umiddelbare spanske motoffensiven. Denne hendelsen er i historien kjent som Jujuy-utvandringen (spansk: Éxodo Jujeño).
Det første Alto Perú-felttoget ende med en rojalistisk seier, hvor patriotene mistet mange soldater. Argentinerne invaderte Alto Perú to ganger til, før de endelig oppnådde selvstendighet i 1818. | Slaget ved Guaqui (spansk: La batalla de Guaqui), også kjent som slaget ved Huaqui, Yuraicoragua eller Desaguadero, var et slag mellom Buenos Aires' Første juntas revolusjonstropper og rojalistsoldater fra Visekongedømmet Perú under Argentinas selvstendighetskrig mot Spania som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted på grensa mellom Øvre Perú, det som i dag er Bolivia, men som da var en del av Visekongedømmet Río de la Plata, og Visekongedømmet Perú 20. juni 1811. | 13,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xian%E2%80%99an | 2023-02-04 | Xian’an | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xian'an (kinesisk: 咸安区; pinyin: Xián'ān Qū) er et bydistrikt tilhørende det kinesiske bydistriktet Xianning i provinsen Hubei. Det har et areal på 1 502 km² og teller 547 408 innbyggere (2004).
| Xian'an (kinesisk: 咸安区; pinyin: Xián'ān Qū) er et bydistrikt tilhørende det kinesiske bydistriktet Xianning i provinsen Hubei. Det har et areal på 1 502 km² og teller 547 408 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xian'an (kinesisk: 咸安区; pinyin: Xián'ān Qū) er et bydistrikt tilhørende det kinesiske bydistriktet Xianning i provinsen Hubei. Det har et areal på 1 502 km² og teller 547 408 innbyggere (2004). | 13,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liangzihu | 2023-02-04 | Liangzihu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Liangzihu (kinesisk: 梁子湖区; pinyin: Liángzǐhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 525 km² og teller 173 861 innbyggere (2004).
| Liangzihu (kinesisk: 梁子湖区; pinyin: Liángzǐhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 525 km² og teller 173 861 innbyggere (2004).
== Administrative enheter ==
Distriktet består av fem storkommuner: Taihe 太和镇, Donggou 东沟镇, Zhaoshan 沼山镇, Tujianao 涂家垴镇, Liangzi 梁子镇.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Liangzihu (kinesisk: 梁子湖区; pinyin: Liángzǐhú Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei. | 13,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huarong_(Ezhou) | 2023-02-04 | Huarong (Ezhou) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Huarong (kinesisk: 华容区; pinyin: Huáróng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 460 km² og teller 262 280 innbyggere (2004).
| Huarong (kinesisk: 华容区; pinyin: Huáróng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei.
Det har et areal på 460 km² og teller 262 280 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Huarong (kinesisk: 华容区; pinyin: Huáróng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Ezhou i kinesiske provins Hubei. | 13,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duodao | 2023-02-04 | Duodao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Jingmen'] | Duodao (kinesisk: 掇刀区; pinyin: Duōdāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Hubei, og er understilt byprefekturet Jingmen.
Det har et areal på 639 km² og teller 222 315 innbyggere (2004).
| Duodao (kinesisk: 掇刀区; pinyin: Duōdāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Hubei, og er understilt byprefekturet Jingmen.
Det har et areal på 639 km² og teller 222 315 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Duodao (kinesisk: 掇刀区; pinyin: Duōdāo Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Hubei, og er understilt byprefekturet Jingmen. | 13,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dongbao | 2023-02-04 | Dongbao | ['Kategori:112°Ø', 'Kategori:31°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei', 'Kategori:Jingmen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dongbao (kinesisk: 东宝区; pinyin: Dōngbǎo Qū) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hubei, i byprefekturet Jingmen. Det har et areal på 1 645 km² og teller 363 721 innbyggere (2004).
| Dongbao (kinesisk: 东宝区; pinyin: Dōngbǎo Qū) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hubei, i byprefekturet Jingmen. Det har et areal på 1 645 km² og teller 363 721 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Dongbao (kinesisk: 东宝区; pinyin: Dōngbǎo Qū) er et bydistrikt in der kinesiske provins Hubei, i byprefekturet Jingmen. Det har et areal på 1 645 km² og teller 363 721 innbyggere (2004). | 13,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiaoting | 2023-02-04 | Xiaoting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xiaoting (kinesisk: 猇亭区; pinyin: Xiāotíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 127 / 118 km² og teller 37 219 innbyggere (2004).
| Xiaoting (kinesisk: 猇亭区; pinyin: Xiāotíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 127 / 118 km² og teller 37 219 innbyggere (2004).
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu.
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiaoting (kinesisk: 猇亭区; pinyin: Xiāotíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 127 / 118 km² og teller 37 219 innbyggere (2004). | 13,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dianjun | 2023-02-04 | Dianjun | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Dianjun (kinesisk: 点军区; pinyin: Diǎnjūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 528,7 / 546 km² og teller 105 175 innbyggere (2004).
| Dianjun (kinesisk: 点军区; pinyin: Diǎnjūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 528,7 / 546 km² og teller 105 175 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Dianjun (kinesisk: 点军区; pinyin: Diǎnjūn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 528,7 / 546 km² og teller 105 175 innbyggere (2004). | 13,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiling_(Yichang) | 2023-02-04 | Xiling (Yichang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xiling (kinesisk: 西陵区; pinyin: Xīlíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 89,8 km² og teller 427 300 innbyggere (2004).
| Xiling (kinesisk: 西陵区; pinyin: Xīlíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 89,8 km² og teller 427 300 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiling (kinesisk: 西陵区; pinyin: Xīlíng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Yichang i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 89,8 km² og teller 427 300 innbyggere (2004). | 13,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maojian | 2023-02-04 | Maojian | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Maojian (kinesisk: 茅箭区; pinyin: Máojiàn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 540,3 / 578 km² og teller 232 282 innbyggere (2004).
| Maojian (kinesisk: 茅箭区; pinyin: Máojiàn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 540,3 / 578 km² og teller 232 282 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Maojian (kinesisk: 茅箭区; pinyin: Máojiàn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 540,3 / 578 km² og teller 232 282 innbyggere (2004). | 13,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhangwan | 2023-02-04 | Zhangwan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Zhangwan (kinesisk: 张湾区; pinyin: Zhāngwān Qū) er et bydistrikt, der zum Verwaltungsgebiet i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 652 km² og teller 320 000 innbyggere (2004).
| Zhangwan (kinesisk: 张湾区; pinyin: Zhāngwān Qū) er et bydistrikt, der zum Verwaltungsgebiet i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 652 km² og teller 320 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Zhangwan (kinesisk: 张湾区; pinyin: Zhāngwān Qū) er et bydistrikt, der zum Verwaltungsgebiet i byprefekturet Shiyan i kinesiske provins Hubei. Det har et areal på 652 km² og teller 320 000 innbyggere (2004). | 13,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fancheng | 2023-02-04 | Fancheng | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Fancheng (kinesisk: 樊城区; pinyin: Fánchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 614 km² og teller 635 080 innbyggere (2004).
| Fancheng (kinesisk: 樊城区; pinyin: Fánchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 614 km² og teller 635 080 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Fancheng (kinesisk: 樊城区; pinyin: Fánchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 614 km² og teller 635 080 innbyggere (2004). | 13,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HyperCard | 2023-02-04 | HyperCard | ['Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1987', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skriptspråk'] | HyperCard var et programmeringssystem som ble skapt av Bill Atkinson for Apple Computer og var et av de første suksessfulle hypermedia-systemer før internett var et faktum. Det kombinerte database med en grafisk og fleksibelt brukergrensesnitt. HyperCard hadde også et innebygget programmeringsspråk kalt HyperTalk, skrevet av Dan Winkler, et både kraftig og lett å lære programmeringsspråk som gjorde det mulig å manipulere data, objekter og brukergrensesnittet. HyperCard ble ofte benyttet som et programmeringssystem for å lage raske programmer av ulike slag som små databaser, læreprogrammer og enkle spill.
HyperCard ble opprinnelig lansert sammen med System Software 6 i den 11. august 1987 for $49.95, men ble inkludert gratis for alle nye Mac som ble solgt senere, og ble endelig trukket tilbake fra salg i mars 2004, skjønt på det tidspunktet hadde det ikke blitt oppdatert på mange år. HyperCard kjørte kun på Mac OS 9 eller tidligere, siste oppdatering var i 1998 , men kan fortsatt bli benyttet i Mac OS Xs såkalte klassiske modus på PowerPC-baserte datamaskiner (G5 og tidligere). Den siste operative HyperCard-miljøet er klassisk modus på Mac OS X 10.4 (Tiger) på PowerPC-baserte datamaskiner, skjønt det kan også bli kjørt på moderne Intel-baserte datamaskiner via en form for emuleringslag, et programtillegg som etterligner et bestemt operativsystem, som SheepShaver, som er tilgjengelig for OS X, Linux og Windows.
| HyperCard var et programmeringssystem som ble skapt av Bill Atkinson for Apple Computer og var et av de første suksessfulle hypermedia-systemer før internett var et faktum. Det kombinerte database med en grafisk og fleksibelt brukergrensesnitt. HyperCard hadde også et innebygget programmeringsspråk kalt HyperTalk, skrevet av Dan Winkler, et både kraftig og lett å lære programmeringsspråk som gjorde det mulig å manipulere data, objekter og brukergrensesnittet. HyperCard ble ofte benyttet som et programmeringssystem for å lage raske programmer av ulike slag som små databaser, læreprogrammer og enkle spill.
HyperCard ble opprinnelig lansert sammen med System Software 6 i den 11. august 1987 for $49.95, men ble inkludert gratis for alle nye Mac som ble solgt senere, og ble endelig trukket tilbake fra salg i mars 2004, skjønt på det tidspunktet hadde det ikke blitt oppdatert på mange år. HyperCard kjørte kun på Mac OS 9 eller tidligere, siste oppdatering var i 1998 , men kan fortsatt bli benyttet i Mac OS Xs såkalte klassiske modus på PowerPC-baserte datamaskiner (G5 og tidligere). Den siste operative HyperCard-miljøet er klassisk modus på Mac OS X 10.4 (Tiger) på PowerPC-baserte datamaskiner, skjønt det kan også bli kjørt på moderne Intel-baserte datamaskiner via en form for emuleringslag, et programtillegg som etterligner et bestemt operativsystem, som SheepShaver, som er tilgjengelig for OS X, Linux og Windows.
== Beskrivelse ==
HyperCard har blitt beskrevet som et «byggesett for programmer», og er basert på konseptet med en «stabel» av virtuelle «kort». Det integrerte et programutviklermiljø med direkte kjørbar kode, det vil si at det var ikke nødvendig å kompilere koden til en kjørbar fil – programmet var automatisk kjørbar i utgangspunktet, noe som gjorde det enkelt og raskt for alle brukere å lage programmer. De redskaper som var nødvendige for å skrive et program, hovedsakelig å skape og tilpasse skjermobjekter som knapper, felter og menyer, var en del av og innpakket med muligheten til legge til programmerte funksjoner til disse objektene. Når man formgir og skriver et program kunne man fullføre på strukturen og hva som blir utført innenfor et enkelt veldefinert område. At den enkelte bruker kunne personlig formgi og skrive et eget program som var unikt tilpasset ens egne behov revolusjonerte hele konseptet for hva programvare var. Istedenfor å forsøke tvinge en bestemt oppgave inn i et regneark i Excel kunne en tilpasset løsning bli forfattet, modifisert og oppdatert ved behov, uten kompromisser i funksjonene, og med et særegent brukegrensesnitt, på svært kort tid i forhold til tradisjonelle programmeringsverktøy. «Programmering for alle oss andre» var et slagord for programmet, det betydde at alle kunne programmere, ikke kun profesjonelle programmere.
HyperCard var basert på konseptet med en «stacks» («bunke») virtuelle «kort». Hvert kort kunne holde på data, akkurat som de ville i rolodeks. Systemet som skapte selve designet og formgivningen av de enkelte kortene var tilsvarende til andre såkalte raske programmeringsmiljøer som eksempelvis Borland Delphi eller Visual Basic. En spesiell «hjemme»-kort, forgjengeren til hjemmesiden (den første siden) på et nettsted på internett, var tilgjengelig som det som startet programmet eller ev. flere programmer, oppbevaringssted for delte skripter (tekstkode som kjørte instrukser) og et sted for å sette bestemte preferanser.
HyperCard var ikke et databasesystem i seg selv. Layouten for hvert kort kunne være unikt. Et eget bakgrunnslag inneholdt elementer som kunne deles av alle kortene i bunke eller av alle kort som var gruppert med e bestemt bakgrunn. Bakgrunner kunne omfatte bilde (det var faktisk den opprinnelige hensikten, «bakgrunnsbilde»), i tillegg til objekter som også var tilgjengelig for hvert kort som knapper; statisk tekst; redigerbar tekstfelt; og andre vanlige elementer for et grensesnitt. Hvert kort kunne da inneholde forskjellig data i tekst- eller bildefelt, akkurat som i en database.
Eksempelvis kunne en adressebok gjort i HyperCard bli bygget ved å legge til bakgrunnen noen få tekstfelt som hold på navn og adresse. Straks det var fullført kunne brukeren legge til nye kort og således bygge ut sin adressebok. Bakgrunnen kunne bli endret når som helst, noe som gjorde endringer enkelt. Grunnleggende styringer som å søke, legge til, eller slette var bygget inn, noe som gjorde det mulig å lage enkle databaseprogrammer for alle som hadde en Macintosh-datamaskin.
Paradigmet med rolodeks forhindret ikke å skape forskjellige typer programmer. Egenhendig funksjonalitet kunne bli programmert inn i et enkelt kort, noe som kunne få det til å ligne på tradisjonelle programmer. Tilleggskort kunne bli lenket til, og menyene kunne bli endret, noe som tillot den kreative til å skape programmer som tilsynelatende kunne se profesjonelle ut.
HyperCards commando find kunne raskt navigere til kort som inneholdt tekst ved hjelp av en patentert hintBits-algoritme. Denne kunne bli gjort mer selektiv ved endringer som find "Bob" in card field "hello" (finn «Bob» i kortfeltet «hallo»). Tilsvarende hadde det en kommando SORT som tillot å evaluere hele uttrykk for å bestemme sorteringsrekkefølgen.
== HyperTalk ==
Se egen artikkel, HyperTalkDet særskilte programmeringspråket innenfor HyperCard er kalt for HyperTalk og er objektorientert. Objekter eksisterer i et sporhierarki av beskjeder og svarer på beskjeder som er generert enten av brukeren eller av systemet i seg selv. Objekter arver eiendeler og attributter fra de over seg i hierarkiet. HyperTalks objektklasser er forutbestemt av HyperCards miljø, skjønt andre kan bli lagt til ved å bruke utvendige objekter. HyperTalk er ordrik med engelskspråklig syntaks, derav er det også enkelt å bruke og lett å lese. HyperTalks kodesegmenter er referert til som «skripter», et begrep som ble betraktet som mindre skremmende for nye og begynnende programmere.
== Programmer ==
HyperCard har vært benyttet for alle former for hypertekst og kunstneriske hensikter. Før programmer som PowerPoint ble HyperCard ofte benyttet som et generelt presentasjonsprogram. Eksempler på et program laget i HyperCard var ofte enkle databaser, spill, hjelpeprogram innenfor utdannelse, og den første form for wiki (skjønt ikke tilkoblet til internett).
På grunn av den raske måten å designe og utvikle et program ble HyperCard ofte benyttet for å skrive et prototype for et profesjonelt program. Innenfor bedriften Apple var avdelingen bak QuickTime blant de som hyppigst benyttet HyperCard.
Et antall kommersielle programprodukter har blitt utviklet i HyperCard, mest kjent er den første utgaven av det interaktive spillfortellingen Myst, Voyager Companys Expanded Books («Utvidede bøker», en ide som testet hvordan en bok kunne fungere på en skjerm), og multimedia-CD-Rom som Beethovens Niende symfoni og den engelske rockegruppen The Beatles’ film A Hard Day's Night, og Voyagers Macbeth. Prototypen og demoen av det populære spillet You Don't Know Jack ble skrevet i HyperCard. Renault, den franske bilfabrikanten, benyttet seg av HyperCard for å kontrollere deres lagerbeholdning.
== Ettermæle ==
HyperCard er det første produktet som benyttet for å bruke og således populariserte konseptet med hypertekst.
Jakob Nielsen har pekt på at HyperCard var egentlig et hypermediaprogram ettersom det startet fra et kort, ikke tekstobjekter. Hyperlenker i HTML ble mulig i senere versjoner, var vanskelig å bruke og sjelden benyttet.
HyperCard fikk brå nedgang i bruken da verdensveven og internett begynte å vokse på midten av 1990-tallet ettersom nettet kunne håndtere og levere data på samme måte som HyperCard uten å være begrenset til filer som lå på ens egen harddisk. HyperCard hadde betydning for nettet da det inspirerte til å oppfinne både HTTP i seg selv og JavaScript (dets skaper Brendan Eich var inspirert av HyperTalk.En del andre selskaper tilbød deres egne utgaver. Fire produkter er til dags dato tilgjengelig som tilbyr HyperCard-lignende funksjonalitet:
HyperNext, et frivare-program som utnytter mange av de samme idene fra HyperCard og kan produsere både enkeltstående program og såkalte «stacks», «kortbunker», som kan kjøre ved hjelp av et gratis spiller av HyperNext-programmer. HyperNext er tilgjengelig for både Macintosh OS X & OS 9, og Windows XP & Vista.
SuperCard er lik HyperCard, men med flere tilleggsfunksjoner som støtte for farger, grafikk (både raster- som vektorbilder), og støtte for mange av egenskapene i Mac OS X, og kjører således utelukkende på Mac.
TileStack er et forsøk på å skape en nettbasert utgave av HyperCard som er kompatibelt med opprinnelige HyperCard-filer. Det er fortsatt i beta og uttesting.Blant tidligere produkter finnes:
Runtime Revolutions, nå selskapet LiveCode, hadde et produkt kalt Revolution utvidet i stor grad HyperCards funksjoner og tilbød farger og verktøykiste for å lage grensesnitt, og kunne importere eksisterende HyperCard-programmer. Det fantes for mange plattformer, Classic Macintosh system software, Mac OS X, Windows 98 via Vista, og Linux/Unix. Revolution er nå erstattet av LiveCode, et utviklingsmiljø på tvers av plattformer, og er nå et rent programmeringsspråk.
Plus var et produkt ganske likt HyperCard for både Windows og Macintosh. Oracle kjøpte Plus og skapte en versjon for flere plattformer kalt OracleCard. Det ble senere omdøpt til Oracle Media Objects og ble benyttet som 4GL, det vil fjerdegenerasjons programmeringsspråk.
ToolBook fra selskapet Asymetrix minnet om HyperCard og inkluderte et konverteringsprogram som tilpasset HyperCard-filer til ToolBook. Støttet farger, men var tregt og kjørte bare på Windows.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Goodman, Danny (1987): The Complete HyperCard Handbook, Bantam Books, ISBN 0-9665514-2-7
Goodman, Danny (1988): [The Complete HyperCard Handbook], 2. utg., Bantam Books, ISBN 055334577X
HyperCard (PDF) (manual), Apple
== Eksterne lenker ==
Computer Chronicles 1987 interview with Bill Atkinson and Dan Winkler demoing HyperCard (from Archive.org)
Revolution
HyperCard Pantechnicon
A list of HyperCard links
comp.sys.mac.HyperCard The original Usenet group now enshrined as a Google Group that is still somewhat active.
Open Source xTalk Interpreter Archive: An attempt to organize open source HyperCard/HyperTalk clones
HyperCard comes back from the dead to the web | HyperCard var et programmeringssystem som ble skapt av Bill Atkinson for Apple Computer og var et av de første suksessfulle hypermedia-systemer før internett var et faktum. Det kombinerte database med en grafisk og fleksibelt brukergrensesnitt. | 13,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xiangcheng_(Xiangfan) | 2023-02-04 | Xiangcheng (Xiangfan) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xiangcheng (kinesisk: 襄城区; pinyin: Xiāngchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 645 km² og teller 491 500 innbyggere (2004).
| Xiangcheng (kinesisk: 襄城区; pinyin: Xiāngchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 645 km² og teller 491 500 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xiangcheng (kinesisk: 襄城区; pinyin: Xiāngchéng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hubei i byprefekturet Xiangfan. Det har et areal på 645 km² og teller 491 500 innbyggere (2004). | 13,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xialu | 2023-02-04 | Xialu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hubei'] | Xialu (kinesisk: 下陆区, pinyin: Xiàlù Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 75 / 47 / 69 km² og teller 138 385 / 105 716 innbyggere (2004).
| Xialu (kinesisk: 下陆区, pinyin: Xiàlù Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 75 / 47 / 69 km² og teller 138 385 / 105 716 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Xialu (kinesisk: 下陆区, pinyin: Xiàlù Qū ) er et bydistrikt i Huangshi i den kinesiske provinsen Hubei. Det har et areal på 75 / 47 / 69 km² og teller 138 385 / 105 716 innbyggere (2004). | 13,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louxing | 2023-02-04 | Louxing | ['Kategori:111°Ø', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Louxing (kinesisk: 娄星区; pinyin: Lóuxīng Qū) er et bydistrikt i Loudi i kinesiske provins Hunan.
Det har et areal på 426 km² og teller 410 000 innbyggere (2003).
| Louxing (kinesisk: 娄星区; pinyin: Lóuxīng Qū) er et bydistrikt i Loudi i kinesiske provins Hunan.
Det har et areal på 426 km² og teller 410 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Louxing (kinesisk: 娄星区; pinyin: Lóuxīng Qū) er et bydistrikt i Loudi i kinesiske provins Hunan. | 13,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daxiang | 2023-02-04 | Daxiang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Daxiang (kinesisk: 大祥区; pinyin: Dàxiáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang.
Det har et areal på 215 km² og teller ca. 300 000 innbyggere (2003).
| Daxiang (kinesisk: 大祥区; pinyin: Dàxiáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang.
Det har et areal på 215 km² og teller ca. 300 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Daxiang (kinesisk: 大祥区; pinyin: Dàxiáng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang. | 13,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Arkitekturåret 2008 | ['Kategori:Arkitektur i 2008', 'Kategori:Arkitekturår'] | Arkitekturåret 2008 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2008.
| Arkitekturåret 2008 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2008.
== Bygninger ==
12. april: Operaen i Oslo åpner.
Komplekset 23 Marina er en skyskraper med boliger som er under bygging i Dubai. Det er meningen at tårnet skal ha 89 etasjer og være 395 m høyt. Når det er fullført, vil det bringe tilbake rekorden som verdens høyeste boligtårn til Dubai, etter at Q1 tårnet i Gold Coast, Queensland i Australia hadde tatt føringen. Men, det er ikke ventet at 23 Marina vil inneha denne rekorden lenge; Princess Tower, en annen bygning i Dubai, er ventet og være høyere i løpet av 2009.
== Hendelser ==
Arnstein Arneberg pris innstiftes.
== Priser ==
AIA-gullmedaljen – Renzo Piano
Arnstein Arneberg pris – Nye Fredrikstad stadion på Kråkerøy, tegnet av Griff arkitektur, Fredrikstad
Betongtavlen – Sverre Fehn for Gyldendalhuset
Eckersbergmedaljen (arkitektur)
Karen Exner
Mads Bjørn Hansen
Mette Tony
C.F. Hansen-medaljen – Dorte Mandrup Poulsen
Kasper Salin-prisen – Tham & Videgård Arkitekter for Kalmar kunstmuseum
Royal Gold Medal – Edward Cullinan
Vincent Scully-prisen – Robert A. M. Stern
== Fødsler ==
== Dødsfall == | Arkitekturåret 2008 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 2008. | 13,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gongsun_Du | 2023-02-04 | Gongsun Du | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 204', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liaoyang'] | Gongsun Du (kinesisk: 公孫度; pinyin: Gōngsūn Dù; død 204) var en general under det senere Han-dynastiet.
Han stammet fra Liaoyang. Sine første slag utkjempet han rundt år 189 under Dong Zhuo for hans marionettekeiser Liu Bian (den tidligere prinsen av Hongnong). Dong Zhuo plantla en ekspansjon mot Korea og gav Gongsun Du ansvaret for felttoget, som ble en suksess. Gongsun Du innrettet der Lelang-kommanderiet.
Senere overtok han på Dong Zhuos bud prefekturene i Liaodong (nord for den koreanske halvøy) og oppsteg dermed til en egen maktposisjon i det nordøstre Kina. Han sendte Gongsun Muo og Zhang Pi ned i det sørlige Korea sor å erobre mer territorium. Slik ble han til en av de mektigste guvernører under den senere Han-tiden.
Etter hans død overtok hans sønn Gongsun Kang kontrollen over det fjerne nordøst og delte Lelang-kommanderiet. Den sørligste halvdel ble dermed til Daifang-kommanderiet. | Gongsun Du (kinesisk: 公孫度; pinyin: Gōngsūn Dù; død 204) var en general under det senere Han-dynastiet.
Han stammet fra Liaoyang. Sine første slag utkjempet han rundt år 189 under Dong Zhuo for hans marionettekeiser Liu Bian (den tidligere prinsen av Hongnong). Dong Zhuo plantla en ekspansjon mot Korea og gav Gongsun Du ansvaret for felttoget, som ble en suksess. Gongsun Du innrettet der Lelang-kommanderiet.
Senere overtok han på Dong Zhuos bud prefekturene i Liaodong (nord for den koreanske halvøy) og oppsteg dermed til en egen maktposisjon i det nordøstre Kina. Han sendte Gongsun Muo og Zhang Pi ned i det sørlige Korea sor å erobre mer territorium. Slik ble han til en av de mektigste guvernører under den senere Han-tiden.
Etter hans død overtok hans sønn Gongsun Kang kontrollen over det fjerne nordøst og delte Lelang-kommanderiet. Den sørligste halvdel ble dermed til Daifang-kommanderiet. | Gongsun Du (kinesisk: 公孫度; pinyin: Gōngsūn Dù; død 204) var en general under det senere Han-dynastiet. | 13,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beita | 2023-02-04 | Beita | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Beita (kinesisk: 北塔区; pinyin: Běitǎ Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang.
Det har et areal på 84 km² og teller ca. 80 000 innbyggere (2003).
| Beita (kinesisk: 北塔区; pinyin: Běitǎ Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang.
Det har et areal på 84 km² og teller ca. 80 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Beita (kinesisk: 北塔区; pinyin: Běitǎ Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan, i byprefekturet Shaoyang. | 13,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_russell-terrier | 2023-02-04 | Jack russell-terrier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske hunderaser', 'Kategori:Terriere'] | Jack Russell-terrier (FCI #345) tilhører gruppen av små terriere og stammer fra England der den ble brukt som jakthund (hihund). Jack Russell-terrieren skulle følge jegeren til fots, og derfor avlet man fram hunder med korte ben. I dag kan rasen variere en del i utseende og størrelse.
| Jack Russell-terrier (FCI #345) tilhører gruppen av små terriere og stammer fra England der den ble brukt som jakthund (hihund). Jack Russell-terrieren skulle følge jegeren til fots, og derfor avlet man fram hunder med korte ben. I dag kan rasen variere en del i utseende og størrelse.
== Opprinnelse og alder ==
Jack Russell-terrier oppsto på 1800-tallet og er et resultat av pastor John Russells arbeider. Han avlet fram en stamme av foxterriere for sine egne behov, nemlig en hund som orket å bli med hans foxhounder på revejakt, og var liten og tøff nok til å krype inn i revehiet og jage ut reven. Det utviklet seg to parallelle varianter, en litt større og en litt mindre. Den største er nå kjent som Parson russell-terrier.
== Lynne og væremåte ==
En Jack Russell-terrier er en stor hund i en liten kropp; den er uredd og utholdende. En Jack Russell-terrier er en fin selskapshund, men den trenger mye mosjon og hjernetrim for å ha det bra. Dette er en intelligent hund som raskt tar til seg lærdom, men den kan også være sta slik at eieren bør være tålmodig og oppfinnsom når hunden skal lære nye triks.
Da en Jack Russell-terrier gjerne tar lederrollen bør man raskt etablere rangordningen i familien slik at problemer unngås senere. Som med de fleste andre hunder skal man bygge opp gjensidig respekt ved hjelp av omtanke og kjærlighet. En Jack Russell-terrier lærer meget godt ved hjelp av ros. Når Jack Russell-terrieren har fått mosjon og hjernetrim kan den fint innta rollen som sofagris. En Jack Russell-terrier er en våken, sjarmerende, nysgjerrig og glad hund, og den vil gjerne være med på alt.
En Jack Russell-terrier kan bli 12-18 år gammel, og rasen har få rasetypiske sykdommer.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Jack Russell Terrier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jack Russell Terrier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Parson russell-terrier, tidligere kalt parson jack russell-terrier, er en engelsk hunderase. Det er en intelligent, aktiv og kvikk terrier bygget for fart og utholdenhet. | 13,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cao_Cao | 2023-02-04 | Cao Cao | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 220', 'Kategori:Fødsler i 155', 'Kategori:Kinesiske diktere', 'Kategori:Kinesiske krigsherrer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bozhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Cao Cao (kinesisk: 曹操; pinyin: Cáo Cāo; Wade-Giles: Ts'ao² Ts'ao¹, født 155 i dagens Qiao i Bozhou i provinsen Anhui i Kina, død 15. mars 220 i Luoyang) var krigsherre og den siste kansler av Han-dynastiet som kom til makten i slutten av Han-dynastiet i det gamle Kina.
| Cao Cao (kinesisk: 曹操; pinyin: Cáo Cāo; Wade-Giles: Ts'ao² Ts'ao¹, født 155 i dagens Qiao i Bozhou i provinsen Anhui i Kina, død 15. mars 220 i Luoyang) var krigsherre og den siste kansler av Han-dynastiet som kom til makten i slutten av Han-dynastiet i det gamle Kina.
== Biografi ==
Som en av de sentrale figurene i De tre rikers periode la han fundamentet for det som skulle bli kongeriket Wei (også kjent som Cáo Wèi) og ble posthumt tildelt keisertittelen keiser Wu av Wei (魏武帝).
Selv om han ofte blir omtalt som en grusom og nådeløs tyrann, var Cao Cao ifølge historien en briljant hersker og militær leder, og han så på sine generaler som familie.
Hans mest kjente krigsinnsatser var ved:
De gule turbaners opprør
Alliansen mot Dong Zhuo
Slaget ved Guandu
Slaget ved Chibi (også kjent som slaget ved de røde klippene)Han hadde også ferdigheter innen poesi og kampsport, og han skrev mange krigsjournaler. Hans andrefødte sønn Cao Pi tok over kongeriket etter Cao Cao, og utropte seg til keiser.
Cao Cao døde av en kraftig hodepine/hjernesvulst i byen Luoyang.
=== Diktning ===
Cao Cao var også en dyktig dikter, likesom sine sønner Cao Pi og Cao Zhi, og han fremmet også andre diktere, som for eksempel Xu Gan. Av Cao Caos verker er det bare noen få som er blitt overlevert frem til moderne tid. Hans vers er upretensiøse men dype, og bidro til å gi samtidens og ettertidens dikning et nytt preg, som til slutt skulle sette sitt preg på diktningen i Tang-dynastiet og lang tid etter. Cao Cao, Cao Pi og Cao Zhi er sammen kjent som «de tre Cao». De tre Caos diktning, sammen med andre dikteres, ble kjent som Jian'an-stil, som skulle influerer på Tang og senere diktning.
Cao Cao skrev også vers i den eldre «fire-tegn-per-linje»-måten som var karakteristisk for Shijing.
== Populærkultur ==
Cao Cao er en spillbar figur i Dynasty Warriors-serien av Koei, hvor hans valgte våpen er et langt sverd.
Han var først brukbar i Dynasty Warriors 1.
Han er også en spillbar figur i Total War: Three Kingdoms
== Se også ==
Beretningen om de tre kongedømmer
Dynasty Warriors
Han-dynastiet
The Art of War
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cao Cao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 曹操 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Cao Cao – sitater
Cao Cao and the Three Kingdoms: A George Ernest Morrison lecture in Ethnology
Translations of poems by Cao Cao and Cao Zhi
Translations of ancient Chinese texts, including poems by Cao Cao | Cao Kun (kinesisk: 曹锟; pinyin: Cáo Kūn; Wade-Giles: Ts'ao K'un; stilnavn: Zhongshan 仲珊) født 12. desember 1862 i Tianjin i Kina, død 15. | 13,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABTryg%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Tryg» | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Haldenkanalen', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Sjøfart i Viken', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1904'] | DS «Tryg» er en dampbåt bygget i 1904 ved Brevigs verft i Fredrikshald.
Båten har hjemmehavn i Tistedal i Østfold og trafikkerer Haldenkanalen i sommersesongen. Båten har vært i privat eie siden 1979.
| DS «Tryg» er en dampbåt bygget i 1904 ved Brevigs verft i Fredrikshald.
Båten har hjemmehavn i Tistedal i Østfold og trafikkerer Haldenkanalen i sommersesongen. Båten har vært i privat eie siden 1979.
== Historie ==
DS «Tryg» er en liten dampbåt som ble anskaffet av ingeniør Chr. Skolleborg (1856–1925) på Tangen gård i Tistedal. Tegningen av «Tryg» er datert 15. august 1903 og er signert av Chr. Skolleborg. Båten ble bygget av Brevigs verft i Halden. Den 23. mai 1904 gikk «Tryg» fra Tangen Brygge til Storøya i Femsjøen. Eiendommen Storøya kjøpte Chr. Skolleborg i 1898 og «Tryg» ble stadig benyttet mellom Tangen brygge og Storøya. Båten lå vanligvis ved Tangen brygge, eller Turistbrygga som brygga ble kalt. Tryg ble først og fremst benyttet som lystbåt i Femsjøen, men den ble også benyttet som slepebåt oppover kanalen. Den er blitt sluset gjennom alle slusestedene.
Båten målte l= 35 fot, b= 8 fot og dypgående 2 ¾ fot etter tegningen. Dampmaskinen var en enkel høytrykkmaskin med vertikal kjele. I 1914 ble det montert en Penta motor istedenfor dampaskinen, men allerede i 1919 var den gamle dampmaskinen montert ombord igjen.
«Tryg» ble i 1920-årene overtatt av Sverre Skolleborg (1892–1953), sønn av Chr. Skolleborg. Han overtok også Storøya og brukte Tryg vesentlig i Femsjøen. Sverre Skolleborg monterte senere inn den gamle Penta-motoren, og den var fortsatt drivmotor da Saugbrugsforeningen kjøpte «Tryg» i 1943. Penta-motoren hadde 2 sylindere og det var parafindrift.
I mai 1944 ble «Tryg» slept av DS «Engebret Soot» fra Tistedal til vestre Otteid. Her ble båten satt på en slede og trukket opp i Otteidkanalen og fraktet over til østre Otteid. Båten ble nå tatt ned til Stora Lee, men ble ikke sjøsatt. Det var nødvendig å skifte 4 dårlige plater i skroget. Motoren ble demontert og sendt til Grasmo hvor den ble benyttet som driftsmotor på Buviken kjerrat. Det ble samtidig søkt etter en dampmaskin av passende størrelse. Dette lykkes i og med at man kom over en dampmaskin i Østen nord for Töcksfors. Dampmaskinen sto lagret på land og hadde tidligere vært montert i en båt med treskrog som pussig nok også het «Trygg». Dampmaskinen skal visstnok ha vært bygget ved Eriksberg i Göteborg.
Dampmaskinen ble bygget om til en dobbel høytrykksmaskin av smed Hans Olsen. Kjele fikk man kjøpt i Karlstad og Hans Olsen monterte hele maskineriet og «Tryg» ble satt i drift i Stora Lee med Hans Olsen som skipper. Båten ble benyttet til sleping av tømmer i Otteidviken. «Tryg» ble benyttet til og med 1955 i Stora Lee. Det ble lagt nytt dekk av jernplater i 1955 og samme år ble det montert nytt styrhus som var laget ved Saugbrugsforeningens verksted i Halden. Båten ble fraktet over til Haldenvassdraget igjen og levert i Femsjøen. Her ble det montert ny motor Penta MD-47 og båten ble tatt i bruk i tømmerreservoaret i Femsjøen i 1956. Her har den siden blitt benyttet til i juni 1978. Skipper i Femsjøen har hele tiden vært Johan Sørlie, f12. november 1913.
Skrevet av Tore Paulsen Ness Halden 22. januar 1979.
== Kilder ==
Sluseprotokoller, Haldenvassdragets kanalselskap.
Dagbok fra Storøen 1899- utlånt av adv. Ole Kluge.
Samtaler med Hans Olsen, Sigurd Sydnes, Johan Sørlie og Jan Sydnes.
== Eksterne lenker ==
DS «Trygs» hjemmeside | DS «Tryg» er en dampbåt bygget i 1904 ved Brevigs verft i Fredrikshald. | 13,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernard_Lee | 2023-02-04 | Bernard Lee | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:James Bond', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernard Lee (født 10. januar 1908, død16. januar 1981) var en engelsk skuespiller som i Norge kanskje er mest kjent for å ha spilt M i James Bond-filmene. Lee spilte i over hundre filmer. Han framstilte ofte autoritetsfigurer, og hans rollefigurer var ofte politimenn og militære. Utover rollen som M er noen av hans viktigste opptredener i filmer som Den tredje mann, Den blå lykten, Havets tiger og Uskyldige øyne.
| Bernard Lee (født 10. januar 1908, død16. januar 1981) var en engelsk skuespiller som i Norge kanskje er mest kjent for å ha spilt M i James Bond-filmene. Lee spilte i over hundre filmer. Han framstilte ofte autoritetsfigurer, og hans rollefigurer var ofte politimenn og militære. Utover rollen som M er noen av hans viktigste opptredener i filmer som Den tredje mann, Den blå lykten, Havets tiger og Uskyldige øyne.
== «M» ==
Admiral Sir Miles Messervy var Bonds sjef og Lee spilte rollen i de første 11 James Bond-filmene:
Dr. No (1962)
From Russia With Love (1963)
Goldfinger (1964)
Thunderball (1965)
You Only Live Twice (1967)
On Her Majesty's Secret Service (1969)
Diamonds Are Forever (1971)
Å leve og la dø (1973)
The Man with the Golden Gun (1974)
The Spy Who Loved Me (1977)
Moonraker (1979)Siden har Robert Brown og Judi Dench figurert i rollen før Ralph Fiennes fra 2012 overtok rollen.
«M» er en fiktiv karakter, som er Bonds sjef i filmene. I filmene er det «M», som sender Bond ut på oppdrag. Da Dench overtok rollen
i GoldenEye (1995), så man et maleri av hennes forgjenger (Bernard Lee) i filmens bakgrunn – i M16s hovedkvarter.
== Død ==
16. januar 1981 døde Bernard Lee i London av magekreft. Opptakene til James Bond-filmen; For Your Eyes Only skulle til å begynne. Av respekt for Bernard Lee, som hadde hatt rollen i mange år, hyret man ikke en ny skuespiller til å spille rollen som «M». I stedet ble «M»s linjer overtatt av Forsvarsministeren og Bill Tanner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bernard Lee på Internet Movie Database
(sv) Bernard Lee i Svensk Filmdatabas
(da) Bernard Lee på Filmdatabasen
(da) Bernard Lee på Scope
(fr) Bernard Lee på Allociné
(en) Bernard Lee på AllMovie
(en) Bernard Lee hos Turner Classic Movies
(en) Bernard Lee hos The Movie Database
(en) Bernard Lee hos Internet Broadway Database | Bernard Lee (født 10. januar 1908, død16. | 13,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuangqing | 2023-02-04 | Shuangqing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Shuangqing (kinesisk: 双清区; pinyin: Shuāngqīng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 137 / 139,6 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2003).
| Shuangqing (kinesisk: 双清区; pinyin: Shuāngqīng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 137 / 139,6 km² og teller ca. 250 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Shuangqing (kinesisk: 双清区; pinyin: Shuāngqīng Qū) er et bydistrikt i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina, i byprefekturet Shaoyang. Det har et areal på 137 / 139,6 km² og teller ca. | 13,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ehime_(prefektur) | 2023-02-04 | Ehime (prefektur) | ['Kategori:132°Ø', 'Kategori:33°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ehime prefektur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ehime (japansk: 愛媛県 – Ehime-ken) er et japansk prefektur nordvest i Shikoku. Hovedstaden er Matsuyama.
| Ehime (japansk: 愛媛県 – Ehime-ken) er et japansk prefektur nordvest i Shikoku. Hovedstaden er Matsuyama.
== Historie ==
Inntil Meijiperioden så var Ehime kjent som Iyo provinsen. Siden før Heianperioden var området dominert av fiskere og sjømenn. Disse sjømennene spilte en viktig rolle i å forsvare Japan mot pirater og mongolske invasjonstropper.
Etter slaget ved Sekigahara ga shogunen Tokugawa dette området til sine allierte, blant annet Kato Yoshiaki. Han fikk bygget Matsuyama slottet, som ble grunnlaget for det som senere skulle bli hovedstaden Matsuyama.
Navnet Ehime, kommer fra boken Kojiki og betyr «skjønn jomfru».
== Geografi ==
Ehime-prefekturet vender mot innlandshavet i nord. Mot øst grenser det mot Kagawa prefekturet og Tokushima prefekturet. I sør mot Kochi prefekturet.
Ehime har høye fjell i tillegg til en lang kystlinje og mange øyer i Setosjøen. I vest strekker Sadamisaki halvøyen seg ut. Sadamisaki er Japans lengste halvøy.
=== Byer ===
Ehime prefekturet har 11 byer:
Imabari
Iyo
Matsuyama (hovedstad)
Niihama
Ozu
Saijo
Seiyo
Shikokuchuo
Toon
Uwajima
Yawatahama
=== Landsbyer ===
Dette er en liste over landsbyer i Ehime inndelt i distriktene de befinner seg i:
† Sammenslåing planlagt.
=== Sammenslåinger ===
Tidligere distrikter:
Uwa distriktet
Uma distriktet
Shūsō distriktet
Onsen distriktet
== Økonomi ==
Området rundt hovedstaden Matsuyama har flere industrier, blant annet: verft, kjemisk industri, oljeraffinering, papir- og tekstilindustri. Befolkningen i områdene utenfor byene lever for det meste av jordbruk og fiske. Ehime er kjent for sine sitrusfrukter; mikan (mandarin) og iyokan, og perler.
Atomkraftverket i byen Ikata produserer mesteparten av energien som brukes i Shikoku-regionen.
== Idrett ==
Følgende lag tilhører Ehime:
Fotball
Ehime F.C.Baseball
Ehime Mandarin Pirates
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(zh-Hant) Offisielt nettsted
(en) Ehime prefecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ehime prefecture – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | kart = Map of Japan with highlight on 38 Ehime prefecture.svg | 13,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andy_Wilkinson | 2023-02-04 | Andy Wilkinson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Telford United', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Partick Thistle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shrewsbury Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stafford', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Andy Wilkinson (født 6. august 1984 i Stone) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske Premier League klubben Stoke City.
| Andy Wilkinson (født 6. august 1984 i Stone) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske Premier League klubben Stoke City.
== Eksterne lenker ==
(en) Andy Wilkinson – Transfermarkt
(en) Andy Wilkinson – WorldFootball.net
(en) Andy Wilkinson – Soccerbase.com
(en) Andy Wilkinson – FBref | |fødtsted = Stone | 13,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Burle_Marx | 2023-02-04 | Roberto Burle Marx | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianere', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Landskapsarkitekter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roberto Burle Marx (født 4. august 1909 i São Paulo i Brasil, død 4. juni 1994 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk landskapsarkitekt og maler som ble kjent for sin modernistiske formgiving av parker og offentlige rom. Han formgav blant annet flisleggingen av promenaden ved stranda Copacabana.
Burle Marx' første inspirasjon til landskapsarkitektur kom mens han studerte i Tyskland, hvor han ofte besøkte den botaniske hage i Berlin-Dahlem og fikk sjansen til å lære mer inngående om floraen i Brasil. Etter å ha returnert til Brasil i 1930 begynte han å samle planter som fantes i nærheten av der han bodde. Dette skulle bli starten på hans arbeid som landskapsarkitekt.
| Roberto Burle Marx (født 4. august 1909 i São Paulo i Brasil, død 4. juni 1994 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk landskapsarkitekt og maler som ble kjent for sin modernistiske formgiving av parker og offentlige rom. Han formgav blant annet flisleggingen av promenaden ved stranda Copacabana.
Burle Marx' første inspirasjon til landskapsarkitektur kom mens han studerte i Tyskland, hvor han ofte besøkte den botaniske hage i Berlin-Dahlem og fikk sjansen til å lære mer inngående om floraen i Brasil. Etter å ha returnert til Brasil i 1930 begynte han å samle planter som fantes i nærheten av der han bodde. Dette skulle bli starten på hans arbeid som landskapsarkitekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Roberto Burle Marx i Encyclopædia Britannica.
Burle Marx & CIA. LTDA.
Sitio Burle Marx: Offisiell side fra IPHAN (portugisisk)
Sitio Roberto Burle Marx Turistguide med noen bilder. | thumb|Promenaden ved Copacabana er formgitt av Roberto Burle Marx. | 13,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Cresswell | 2023-02-04 | Richard Cresswell | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Mansfield Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tadcaster Albion AFC', 'Kategori:Fotballspillere for York City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for York City FC', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Riding of Yorkshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Paul Wesley Cresswell (født 20. september 1977 i Bridlington) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Cresswells posisjon på banen var angrep, og han har tidligere spilt for blant andre York City, Mansfield Town, Sheffield Wednesday, Leicester City, Preston North End og Leeds United.
Cresswell spilte 42 kamper for Stoke City sesongen 2007/2008 og skårte 11 mål.
| Richard Paul Wesley Cresswell (født 20. september 1977 i Bridlington) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Cresswells posisjon på banen var angrep, og han har tidligere spilt for blant andre York City, Mansfield Town, Sheffield Wednesday, Leicester City, Preston North End og Leeds United.
Cresswell spilte 42 kamper for Stoke City sesongen 2007/2008 og skårte 11 mål.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Cresswell – Transfermarkt
(en) Richard Cresswell – Soccerbase.com
(en) Richard Cresswell – FootballDatabase.eu
(en) Richard Cresswell – FBref | |fødtsted = Bridlington | 13,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ricardo_Fuller | 2023-02-04 | Ricardo Fuller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Ipswich Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Jamaicanske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kingston'] | Ricardo Dwayne Fuller (født 31. oktober 1979 i Kingston) er en jamaicansk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Blackpool. Fuller har også kamper for Jamaicas landslag. Fuller spiller spiss.
Han har tidligere spilt for Tivoli Gardens, Crystal Palace, Hearts, Preston North End, Portsmouth, Southampton og Ipswich.
| Ricardo Dwayne Fuller (født 31. oktober 1979 i Kingston) er en jamaicansk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med Blackpool. Fuller har også kamper for Jamaicas landslag. Fuller spiller spiss.
Han har tidligere spilt for Tivoli Gardens, Crystal Palace, Hearts, Preston North End, Portsmouth, Southampton og Ipswich.
== Eksterne lenker ==
(en) Ricardo Fuller – FIFA
(en) Ricardo Fuller – Transfermarkt
(en) Ricardo Fuller – national-football-teams.com
(en) Ricardo Fuller – WorldFootball.net
(en) Ricardo Fuller – Soccerbase.com
(en) Ricardo Fuller – Soccerway
(en) Ricardo Fuller – FBref | |fødtsted = Kingston | 13,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Chacabuco | 2023-02-04 | Slaget ved Chacabuco | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Chiles historie', 'Kategori:Konflikter i 1817', 'Kategori:Slag i Chile'] | Slaget ved Chacabuco (spansk: La batalla de Chacabuco) var et viktig slag i begynnelsen av Patria Nueva-felttoget under Chile selvstendighetskrig som en den av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted 12. februar 1817. Den selvstendighetssøkende Andes-hæren – Ejército de los Andes – ledet av general José de San Martín beseiret en rojaliststyrke fra Chile ledet av Rafael Maroto.
| Slaget ved Chacabuco (spansk: La batalla de Chacabuco) var et viktig slag i begynnelsen av Patria Nueva-felttoget under Chile selvstendighetskrig som en den av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted 12. februar 1817. Den selvstendighetssøkende Andes-hæren – Ejército de los Andes – ledet av general José de San Martín beseiret en rojaliststyrke fra Chile ledet av Rafael Maroto.
== Bakgrunn ==
Det var i 1814, etter at han hadde hatt en viktig rolle i opprettelsen av en folkevalgt kongress i Argentina at den argentinske generalen José de San Martín begynte å tenke på hvordan han skulle drive bort de spanske rojalistene fra Sør-Amerika. Han forsto at det første steget ville være å drive dem ut av Chile, og derfor begynte han å rekruttere og utstyre en hærstyrke. Etter to år hadde han en hær på omtrent 6000 mann med 1200 hester og 22 kanoner. 17. januar 1817 dro han med denne styrken ut for å krysse Andesfjellene og befri Chile fra spanjolene. På grunn av San Martíns nøye planlegging, som hadde fått rojalistene i Chile til å utplassere sine styrker for å møte ikkeeksisterende farer, møtte ikke San Martíns hær motstand under kryssingen.
I begynnelsen av februar 1817 hadde San Martíns styrker krysset fjellene og forberedte seg på å ende det spanske styret i Chile. El Ejército de los Andes, som San Martíns hær ble kalt, mistet mange menn i løpet av kryssingen, opptil en tredjedel av styrken og halvparten av hestene. Rojaliststyrkene hadde skyndte seg nordover for å møte patriotenes fremmarsj, of en styrke på 1500 mann under brigader Rafael Maroto blokkerte San Martíns fremmarsj i en dal kalt Chacabuco nær Santiago de Chile. I frykt for at rojaliststyrkene skulle smuldre opp, foreslo Maroto at de skulle gi opp hovedstaden Santiago og trekke seg tilbake sørover, hvor de kunne holde ut lenger og skaffe ressurser til et nytt felttog. Militærkonferansen samlet av den kongelige guvernørfeltmarskalken Francisco Marcó del Pont 8. februar godtok Marotos strategi, men den følgende morgenen skiftet generalkapteinen mening og beordret Maroto å gjøre seg klar til kamp i Chacabuco.
Natten før slaget betrodde Antonio de Quintanilla, som senere kom til å utmerke seg med sitt usedvanlige forsvar av Chiloé, sin mening til en annen spansk tjenestemann, hvor han sa han mente at den valgte strategien ikke var noe godt valg på grunn av opprørernes posisjon, og at rojaliststyrkene burde trekke seg litt sørover nær åsene ved Colina: "Maroto overhørte denne samtalen fra et nærliggende kammer og nektet enten å tro eller å høre meg på grunn av sin stolthet og selvopptatthet, han ropte på tjeneren sin med sin notoriske stemme og erklærte en generell dødsstraff for alle som foreslo en tilbaketrekning."
Maroto trengte bare å forsinke San Martíns tropper, siden han visste at han ville få forsterkninger fra Santiago. San Martín visste dette, og valgte å angripe mens han fremdeles hadde en tallmessig overlegenhet. Rojalistene kjempet tappert, selv om slaget endte med et fullstendig nederlag for dem. Maroto klarte å slippe unne på grunn av sin raske hest, men ble likevel lett såret under tilbaketoget.
== Planen ==
San Martín mottok mange rapporter om det spanske angrepet gjennom en spion kledd som en roto, en fattig chilensk bonde. Rotoen fortalte ham at en spansk general, Marcó, var vant med å kjempe i fjellene og beordret hæren sin "å løpe til marken," som betydde Chacabuco. Han fortalte også om planen til general Rafael Maroto, som ledet Talavera-regimentet og en frivillig styrke på opptil 2000 mann. Planen hans var å bruke fjellsida til å angripe San Martín.
11. februar, tre dager før hans planlagte angrep, samlet San Martín et krigsråd for å bli enige om en angrepsplan. Deres hovedmål var å innta Chacabuco-ranchen, som var spanjolenes hovedkvarter, som befant seg nær foten av åsene. Han bestemte seg for å dele sine 2000 soldater i to styrker og sende dem ned på to veier på hver sin side av fjellet. Den høyre flanken ble kommandert av Miguel Estanislao Soler, mens O'Higgins kommanderte den venstre. Planen var at Soler skulle spanjolenes flanker samtidig som han omringet deres baktropp for å hindre dem i å flykte. San Martín forventet at begge lederne angrep samtidig slik at spanjolene måtte kjempe et tofrontsslag.
== Slaget ==
San Martín begynte med å sende sine soldater ned fra fjellene midnatt 11. februar for å forberede seg til angrep ved daggry. Ved daggry var soldatene mye nærmere spanjolene enn han hadde forventet, men de kjempet hardt of tappert. Solers soldater måtte gå ned en tynn sti som viste seg å være lang og anstrengende, og brukte derfor lengre tid enn det som var forventet. Etter å ha sett sitt hjemland igjen skal general O'Higgins ha blitt overveldet og trosset angrepsplanen ved å storme mot fienden sammen med sine 1500 soldater. Hva som faktisk skjedde i denne delen av slaget er meget omdiskutert. O'Higgins hevdet at spanjolene stoppet sitt tilbaketog og startet å rykke frem mot O'Higgins' tropper. Han sa at hvis han skulle lede mennene sine opp den trange stien og trukket seg tilbake, ville mennene hans ha blitt drept én etter én. San Martín så O'Higgins tidlige angrep, og beordret Soler å angripe spanjolenes flanke. Dette fjernet trykket fra O'Higgins, og nå kunne troppene hans holde sine posisjoner.
Kampene fortsatte på ettermiddagen, og tidevannet snudde til fordel for patriotene ettersom Soler inntok en viktig spansk artilleriposisjon. Nå hadde spanjolene satt opp en forsvarsfirkant rundt Chacabuco-ranchen. O'Higgins stormet mot senteret i den spanske posisjonen, mens Soler kom seg bak de spanske styrkene og tok fra dem enhver sjanse til tilbaketog. O'Higgins of hans menn overveldet de spanske troppene, som forsøkte å flykte, mens Solers menn presset dem tilbake til ranchen. Nå besto slaget i nærkamp til alle de rojalistiske soldatene enten var drept eller fanget. Til slutt hadde 500 rojalistsoldater blitt drept mens 600 hadde blitt fanget. Patriotene mistet kun tolv mann i slaget, mens 120 andre døde av sår fra kampene.
Slaget ble fulgt av slaget ved Maipú, hvor Chiles selvstendighet ble sikret. Etterpå fortsatte San Martín befrielseskrigen mot Spania ved å invadere Peru, helt til han møtte Simón Bolívar på guaqaquilkonferansen i 1822. Bolívar forsatte krigen, som varte til 1824, med spanjolenes endelige nederlag ved Ayacucho. | Slaget ved Chacabuco (spansk: La batalla de Chacabuco) var et viktig slag i begynnelsen av Patria Nueva-felttoget under Chile selvstendighetskrig som en den av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som fant sted 12. februar 1817. | 13,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glenn_Whelan | 2023-02-04 | Glenn Whelan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Fleetwood Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler 13. januar', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016'] | Glenn David Whelan (født 13. januar 1984) er en irsk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for Manchester City og Sheffield Wednesday, samt på leiebasis for Bury.
| Glenn David Whelan (født 13. januar 1984) er en irsk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Han har tidligere spilt for Manchester City og Sheffield Wednesday, samt på leiebasis for Bury.
== Landslaget ==
Whelan debuterte for det irske landslaget i mai 2008 i en kamp mot Serbia. Landslagstrener Giovanni Trapattoni tok Whelan med i den irske troppen til Fotball-EM 2012.
Han ble tatt ut i Irlands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Glenn Whelan – FIFA
(en) Glenn Whelan – UEFA
(en) Glenn Whelan – Transfermarkt
(en) Glenn Whelan – national-football-teams.com
(en) Glenn Whelan – WorldFootball.net
(en) Glenn Whelan – Soccerbase.com
(de) Glenn Whelan – fussballdaten.de
(en) Glenn Whelan – Soccerway
(en) Glenn Whelan – EU-Football.info
(en) Glenn Whelan – FBref | | kamper2 = 13| mål2 = 0 | 13,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leon_Cort | 2023-02-04 | Leon Cort | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Burnley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Forest Green Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Millwall FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southend United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stevenage FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London'] | Leon Terence Anthony Cort (født 11. september 1979 i Southwark) er en engelsk fotballspiller som spiller for Charlton Athletic. Han spiller i forsvar. Han har tidigere spilt for Millwall, Forest Green Rovers, Stevenage Borough, Southend United, Hull City, Crystal Palace og Stoke City.
| Leon Terence Anthony Cort (født 11. september 1979 i Southwark) er en engelsk fotballspiller som spiller for Charlton Athletic. Han spiller i forsvar. Han har tidigere spilt for Millwall, Forest Green Rovers, Stevenage Borough, Southend United, Hull City, Crystal Palace og Stoke City.
== Eksterne lenker ==
(en) Leon Cort – FIFA
(en) Leon Cort – national-football-teams.com
(en) Leon Cort – WorldFootball.net
(en) Leon Cort – Soccerbase.com
(en) Leon Cort – FootballDatabase.eu
(en) Leon Cort – Soccerway
(en) Leon Cort – FBref
(es) Leon Cort – as.com | |fødtsted = Southwark | 13,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jordskjelvet_i_Puebla_2009 | 2023-02-04 | Jordskjelvet i Puebla 2009 | ['Kategori:2009 i Mexico', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordskjelv i 2009', 'Kategori:Jordskjelv i Mexico', 'Kategori:Mexicostubber'] | Jordskjelvet i Puebla var et jordskjelv med styrke 5,7 på Richters skala som rammet Mexico den 22. mai 2009 klokken 19:24:18 UTC. Episenteret var 80 kilometer syd for Puebla de Zaragoza i delstaten Puebla. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i flere andre delstater.
| Jordskjelvet i Puebla var et jordskjelv med styrke 5,7 på Richters skala som rammet Mexico den 22. mai 2009 klokken 19:24:18 UTC. Episenteret var 80 kilometer syd for Puebla de Zaragoza i delstaten Puebla. Jordskjelvet kunne føles også i Mexico by og i flere andre delstater.
== Referanser == | Mexico by, Puebla, Huajuapan de Leon, Tehuacan med flere. | 13,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Dickinson | 2023-02-04 | Carl Dickinson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for Derby County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Víkingur', 'Kategori:Fotballspillere for Watford FC', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet South Derbyshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Matthew Dickinson (født 31. mars 1987) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Yeovil Town FC.
Han har tidligere spilt for Derby Countys ungdomsakademi, før han gikk til Stoke Citys akademi i år 2002.
Dickinson har også spilt for klubbene Víkingur, Blackpool, Leeds United, Barnsley og Portsmouth på utlån mens han var under kontrakt med Stoke City.
| Carl Matthew Dickinson (født 31. mars 1987) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Yeovil Town FC.
Han har tidligere spilt for Derby Countys ungdomsakademi, før han gikk til Stoke Citys akademi i år 2002.
Dickinson har også spilt for klubbene Víkingur, Blackpool, Leeds United, Barnsley og Portsmouth på utlån mens han var under kontrakt med Stoke City.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Dickinson – Transfermarkt
(en) Carl Dickinson – Soccerbase.com
(en) Carl Dickinson – FBref | 51 (0)2 (0)7 (0)7 (0)28 (1)36 (0)42 (2)1 (0) | 13,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vilhelm_Bergs%C3%B8e | 2023-02-04 | Vilhelm Bergsøe | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forfattere', 'Kategori:Danske numismatikere', 'Kategori:Danske zoologer', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1835', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. juni 1911) var en dansk forfatter, zoolog og numismatiker.Vilhelm Bergsøe ble magister i zoologi i 1860. Han var elev av J.C. Schiødte, og i likhet med ham var Bergsøe svært interessert i leddyrenes biologi. Han utga flere høyt verdsatte skrifter innenfor dette fagområdet, men hans lovende vitenskapelige karriere ble avbrutt av leddgikt og langvarig øyebetennelse som nesten gjorde ham blind.
| Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. juni 1911) var en dansk forfatter, zoolog og numismatiker.Vilhelm Bergsøe ble magister i zoologi i 1860. Han var elev av J.C. Schiødte, og i likhet med ham var Bergsøe svært interessert i leddyrenes biologi. Han utga flere høyt verdsatte skrifter innenfor dette fagområdet, men hans lovende vitenskapelige karriere ble avbrutt av leddgikt og langvarig øyebetennelse som nesten gjorde ham blind.
== Første opphold i Roma ==
På grunn av helseproblemene oppholdt han seg i årene 1861 til 1863 på studie- og rekonvalesensreise i Italia. Han samlet nå materiale til sin disputas om snyltekreps på sverdfisk, og til en like mye kulturhistorisk som naturvitenskapelig avhandling om tarantellen og "tarantismen". Etter at han var vendt hjem igjen til Danmark forsvarte han sin doktorgrad og ble i 1864 dr. philos, og fikk utgitt sin monografi om Tarantismen (1865).
Førti år senere gjorde Bergsøe rede for hvordan han kom borti dette temaet, som også fikk spille en slik avgjørende rolle i Henrik Ibsens verdensberømte drama Et dukkehjem (1879):
… nu tog jeg fat paa en Række Undersøgelser, som afgav Grundlaget for min senere Afhandling om Tarantelen og Tarantismen i Middelalderen. Jeg skal ikke her dvæle ved disse Undersøgelser, der gav det Hovedresultat, at Tarantismen i Forbindelse med dens Danseepidemier var en Malariafeber, for hvilken man gav Tarantelen Skylden, men blot gøre opmærksom paa det sælsomme Faktum, at Malarien virkelig skyldes Stikket af et Insekt, idet Malariamyggen nu til Dags er traadt i Stedet for Middelalderens Tarantel.
En viktig tilskyndelse til å dikte hadde Bergsøe mottatt fra Meïr Aron Goldschmidt, som han omgikkes med i Roma i årene 1862-63, og da han fant ut at han på grunn av øyesykdommen ikke kunne fortsette å arbeide under mikroskopet, slo han med stor suksess inn på den skjønnlitterære forfatterbanen. Nesten i blinde dikterte han sin store roman Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder samlede i Rom (1866, postdatert til 1867) for Elisabeth Berg, som var gift med hans lege og gode venn, Rudolf Berg. I dette verket utnyttet han bl.a. ungdomsminner fra Nord-Sjælland, inntrykk fra sin reise til Italia og vevet en skandalehistorie fra samtidens København inn i handlingen. Til tross for tidsbildene har verket også for ettertiden klart å bevare sin tiltrekningskraft. Fra Piazza del Popolo (1866) er ikke bare Bergsøes mest berømte og leste bok. Verket utkommer fremdeles, 150 år etter, med jevne mellomrom i nye opplag. Fra Piazza del Popolo regnes også for å være den første realistiske roman på dansk, selv om forfatteren både her og i sine senere frembringelser viste seg langt sterkere knyttet til romantikeren Goldschmidt enn til realisten Georg Brandes.
== Andre opphold i Roma ==
Sykdommen og suksessen som skjønnlitterær forfatter fikk Bergsøe til fullstendig å oppgi karrieren som zoolog. I perioden 1867 til 1868 tok Bergsøe på nytt opphold i Roma, hvor han også ble kamerat med den norske dikteren Henrik Ibsen. Han og den tuberkulosesyke Martin Schneekloth ferierte sammen med familien Ibsen på Ischia, da dramaet Peer Gynt ble til i løpet av sommeren og høsten 1867. Bergsøe skrev selv en del dikt under samværet og var Ibsens daglige følge for å utforske omgivelsene når dagens arbeid var unnagjort.
Senere kom det til åpent uvennskap mellom de to forfatterne. Ibsen og Bergsøe oppholdt seg også sammen i Sorrento, hvor Peer Gynt ble skrevet ferdig, men det kom nå til en misstemning mellom dem, muligens på grunn av ulikt litterært syn. I et brev som Ibsen sendte Jonas Collin 21. oktober 1867, bare fire dager før de forlot stedet (med en dags mellomrom), gir han dansken følgende biografiske attest;
… Bergsøe har meget godt i sit Væsen; men jeg tror ikke det kunde skade ham om han besad lidt mere Holdning, Karakter, Overbevisning og Selvstændighed, og, fremfor alt, om han forstod at værge sig mod Indflydelser udenfra. – Han har forøvrigt tillbragt en noget urolig Sommer; - paa Ischia Frygt for Jordskjælv, - Cholera i Neapel, - Briganter i Sorrento, og nu Krig med derhenhørende Garibaldister og opprevne Jernbaner i Pavestaten!
Bergsøe fikk senere lese Ibsens brev, og gjorde sitt ytterste for å hevne seg på dramatikeren. I 1907, etter Ibsens død, skrev Bergsøe en bok hvor han utleverer dikterkollegaens mange narraktige sider. Den som var engstelig av seg og livredd for jordskjelv og kolera, og som fantaserte om oppbrutte jernbaneskinner, var ingen ringere enn Henrik Ibsen.Noen år senere skrev Bergsøe den delvis selvbiografiske Fra den gamle Fabrik (1869), hvor han lot hovedpersonen vokse opp ved Den Kongelige Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) i Købmagergade i København. Han fulgte på med en del novellesamlinger, romaner, en diktsamling og en rekke mer selvbiografiske verker.
Selv om en gjerne regner Bergsøe som tilhørende den seinromantiske skolen, holdt han seg i liten grad til noen enkelt genre. Han kom dessuten til å skrive en samling spøkelseshistorier, som han titulerte Gjengangerfortællinger (1871), og i tillegg en av de aller tidligiste science fictionromaner i dansk litteratur, «Flyvefisken "Prometheus» (1876).
Oppholdene i Italia hadde gitt Bergsøe varige inntrykk, og var emner han stadig vendte tilbake til. Reiseminnene fra Italia og Roma var sterkt tilstede i hans mange erindringbøker, like fra I Sabinerbjergene 1-2 (1871) og til Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo» (1907), en bokserie som ble samlet og komplettert gjennom sju bind i perioden 1898-1907.
== Populærvitenskapelig forfatterskap ==
I tillegg til det skjønnlitterære forfatterskapet skrev også Bergsøe vitenskapelige og populærvitenskapelige verk, bl.a. Rom under Pius den Niende (1877) og Fra Mark og Skov, 1-2 (1881). Som numismatiker var han ansvarlig for den viktige katalogen Danske Medailler og Jetons fra 1789-1891 (1893), samt pionerverket om Trankebarmønter (1895).
== Familierelasjoner ==
I 1872 ble Vilhelm Bergsøe gift med Margrethe Kirstine Smidth. De ble foreldre til sivilingeniør og forfatter Paul Bergsøe (1872–1963). Også Vilhelms søster, Clara Bergsøe, var forfatter og en kjent skikkelse innenfor kunstnermiljøet i København.
== Selektiv bibliografi ==
Oldenborrens Naturhistorie, dens Udbredelse i Danmark og Midlerne til dens Formindskelse. Illustreret med Træsnit efter Forlæg af J.C. Schiødte. C.A. Reitzel. 84 pp. København 1862.
Philichthys xiphiae stp. Monografisk fremstillet. Med 1 kobberstukken tavle. 88+[2] pp. Kjøbenhavn 1864.
Iagtagelser om Den italienske Tarantell og Bidrag til Tarantismens Historie i Middelalderen og den nyere tid. Kjøbenhavn 1865.
Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder, samlede i Rom. P.G. Philipsens forlag. 699 pp. Kjøbenhavn 1867. [Svensk utgave: Från Piazza del Popolo. 159 pp. Stockholm 1871.]
I ny og næ. 17 pp. Kjøbenhavn 1867.
Fra den gamle Fabrik I-II. Bind 1-2. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel). 354+399 pp. Kjøbenhavn 1869. [Svensk utgave: Den gamla porslinsfabriken. Roman. Svensk, med författarens samtycke utgifven, öfversättning. I-II. 8°. [2]+466 pp. Bonniers. Stockholm 1872.]
Sabinerbjergene. Breve fra Gennazzano. 2 bd. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). 268+465 pp. København 1871.
Gjengangerfortællinger. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel. 155 pp. Kjøbenhavn 1872.
Hjemvee. Digte og sange. Gyldendal. 169 pp. 1872.
Bruden fra Rørvig. Gyldendal. 291 pp. Kjøbenhavn 1872. [Svensk utgave: Bruden från Rörvig. [1]+217 pp. Köping 1976.]
Blomstervignetter. 93 pp. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel), København 1873.
Italienske Noveller. Gyldendalske Boghandel. 340 pp. Kjøbenhavn 1874.
Broccoli e Moccoli con Maschere in Finale. Carnevalsspøg. Thomsen & Bojesen. 24 pp. Kjøbenhavn 1874.
Flyvefisken «Prometheus». Kjøbenhavn 1876.
Rom under Pius den Niende. Skizzer og Skildringer. 704 pp + 3 udfoldelige kort. Gyldendal. Kjøbenhavn 1877.
I Skumringen. Fortællinger. Gyldendalske Boghandel. 302 pp. København 1876.
Hvem var Han? Et Livsbillede. Gyldendal. 177 pp. Kjøbenhavn 1878.
Fra mark og skov 1-2. 705 pp. Gyldendal. Kjøbenhavn 1881.
(Sm.m. Niels Bredal, Erik Bøgh, Holger Drachmann og Chr. Richardt): Italiensk Billedbog. Lehmann & Stages Forlag. 88 pp. ill. Kjøbenhavn 1881.
De Nygifte. Den 20 Februar 1882. Lejlighedsdigt. Thieles Bogtrykkeri. 8°. 4 pp. København 1882.
Fra gamle Dage. Fortællinger, Skizzer og Humoresker. Gyldendal. Kjøbenhavn 1885.
Fra sollyse strande. Naturnoveller og fortællinger. Gyldendal. 324 pp. Kjøbenhavn 1886.
Cantate ved Efterslægt-Selskabets Skoles hundred-aars jubelfest. Den 4de marts 1886. 8 pp. Kjøbenhavn 1886.
Om oldenborrens udryddelse ved masse-indsamling i flyve-aarene. 28 pp. Med illustrationer. Kjøbenhavn, 1887.
Danske Foreningstegn udstedte af gilder, corporationer og lav fra middelalder til nutid. XVI+24+5 tavler. København 1888. [Gjenopptrykt i faksimile av Pilegaards Forlag i 1978.]
Nissen. Danske folkesagn – eventyr. Ernst Bojesens kunstforlag. 142 pp. Illustr. København 1889.
Krigsminder fra Felttogene i vore første Frihedsaar. Mønter og Medailler. Med Illustrationer efter Originalstykkerne. Privattryk. Liten folio. 24 sider + 4 plancher. København 1890.
Danske nationaldragter. Tegnede af F. C. Lund. 31 s + 31 kolorerade litograferade planscher. Kjøbenhavn 1890. 2det Oplag.
October-Natten 1884. Med Tegninger af Erik Henningsen. Milo'ske Boghandels Forlag. 4°. 38 pp. Odense 1892.
Ridder Rød af Rude. Julefortælling. Udgivet af Dansk Textil Lager. 32 pp. København 1893.
Julefortællinger. Gyldendalske Boghandel. (4)+339 pp. Kjøbenhavn 1893.
Sandhedens Mænd. Et Nutidsdrama. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). 8°. 328 sider. København 1894.
Pillone. Fortælling. Reitzelske Forlag (George C. Grøn). 192 pp. København 1896.
Danske Medailler fra 1789-1892. Billeder i Lystryk med dansk og fransk Tekst. Udgivne med Understøttelse af Carlsbergfondet. 34 pp + 15 planscher. Kjøbenhavn 1897.
De forbistrede drenge. Portraiter og interieurer. Gyldendalske Boghandels forlag. 320 pp. Kbh. 1898.
Krigen og Koleraen'. Fortsættelse af «De forbistrede drenge». Gyldendalske Boghandels Forlag. 8°. 218 pp. Kjøbenhavn 1900.
Studenterleben og Studieliv. Erindringer fra midten af forrige Aarhundrede. Illustreret i sort/hvid. Det Nordiske Forlag/Ernst Bojesen. 8°. 270 pp. København 1903.
Eventyr i Udlandet. Gyldendal. (4)+260 pp. Kbhvn. 1905.
Under Palmer og Pinier. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. 220pp. København 1905.
Henrik Ibsen på Ischia og «Fra Piazza del Popolo». Erindringer fra aarene 1863-69. Gyldendalske Boghandel/Nordisk Forlag. 312 pp. København 1907.
Pigesorger. En Nutidsroman. Gyldendal. 344 pp. København 1910.
Nemesis. En fortælling. Et Efterladt ungdomsarbejde. Gyldendalske Boghandel – Nordisk Forlag. 8°. 282,(2) pp. København og Kristiania 1911. [Posthumt.]
=== For teateret (dramatikk) ===
Tornerose. Eventyrkomedie i 4 Akter. (Premiere på Casino 25. januar 1877.)
Prolog. (Premiere på Casino 16. november 1888.)
Hymne (med Recitation). I anledning de kongeliges gullbryllup. Med musikk av Johan Svendsen (1840–1911).
=== Samlede verker ===
Erindringer. 6 bind. Bind I: De forbistrede Drenge. 310 pp. Bind II: Krigen og Koleraen. 218 pp. Bind III: Under Palmer og Pinier. 217 pp. Bind IV: Henrik Ibsen paa Ischia. 312 pp. Bind V: Studenterleben og Studieliv. 270 pp. Bind VI: Eventyr i udlandet. 260 pp. Med illustrationer. Gyldendal. København 1898-1907.
Poetiske Skrifter. Folkeudgave, samlede og udgivne af Forfatteren. Bd. 1-7. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. København 1905-07.
Udvalgte fortællinger. København 1914.
=== Sekundærlitteratur ===
Francis Bull: Nordisk kunstnerliv Rom. Oslo 1960.
Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv. Genesis. Oslo 2001. ISBN 82-476-0211-3
Chr. Elling. Fra Sabinerbjergene. 1954.
Th. Hauch-Fausbøll og S. Nygård: Patriciske Slægter. 5.samling. Vilhelm Trydes forlag. København 1930.
Henrik Ibsens skrifter 12. Brev 1844-71. Aschehoug. Oslo 2005. ISBN 82-03-18945-8.
Dieter Lohmeier: "Im Vorfeld des modernen Durchbruchs: Adolf Strodtmanns Briefe an Vilhelm Bergsøe": Leonie Marx & H. Knust (red.): Grenzerfahrung – Grenzüberschreitung. Studien zu den Literaturen Skandinaviens und Deutschlands. Festschrift für P.M. Mitchell. Heidelberg 1989.
H.P. Rohde: "Digt og sandhed om en berømt roman. «Piazza del Popolo» i dokumentarisk belysning": Fund og Forskning. Vol. XIX. 1972.
Paul V. Rubow: Vilhelm Bergsøe og hans store Roman. 1948.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vilhelm Bergsøe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dikt, bibliografi m.m. i Kalliope.
«Vilhelm Bergsøe» (dansk). Arkiv for Dansk Litteratur. Besøkt 1. mai 2020. | Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. | 13,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Grai%C4%87 | 2023-02-04 | Vladimir Graić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Serbiske komponister', 'Kategori:Stubber 2017-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Vladimir Graić er en serbisk komponist. Graić er blant annet kjent for å ha skrevet sangen «Molitva», som var det serbiske vinnerbidraget i Eurovision Song Contest 2007. | Vladimir Graić er en serbisk komponist. Graić er blant annet kjent for å ha skrevet sangen «Molitva», som var det serbiske vinnerbidraget i Eurovision Song Contest 2007. | Vladimir Graić er en serbisk komponist. Graić er blant annet kjent for å ha skrevet sangen «Molitva», som var det serbiske vinnerbidraget i Eurovision Song Contest 2007. | 13,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Soares | 2023-02-04 | Tom Soares | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hibernian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler 10. juli', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Reading', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Thomas James «Tom» Soares (født 10. juli 1986) er en engelsk fotballspiller av barbadisk herkomst som spiller for Stevenage FC.
Soares kom till Stoke fra Crystal Palace. Han har spilt 4 kamper for Englands U21-landslag.
| Thomas James «Tom» Soares (født 10. juli 1986) er en engelsk fotballspiller av barbadisk herkomst som spiller for Stevenage FC.
Soares kom till Stoke fra Crystal Palace. Han har spilt 4 kamper for Englands U21-landslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Soares – Transfermarkt
(en) Tom Soares – Soccerbase.com
(en) Tom Soares – FootballDatabase.eu
(en) Tom Soares – Soccerway
(en) Tom Soares – FBref | Thomas James «Tom» Soares (født 10. juli 1986) er en engelsk fotballspiller av barbadisk herkomst som spiller for Stevenage FC. | 13,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Hjelmeset | 2023-02-04 | Jakob Hjelmeset | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1877', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sogn og Fjordanes utdanningshistorie', 'Kategori:Utdanning i Gloppen'] | Jakob Jakobson Hjelmeset (født 1840 på Hjelmeset i Gloppen kommune, død av lungebetennelse 22. januar 1877) var en norsk lærer og skoleeier.
Hjelmeset vokste opp på gården Hjelmeset ved Anda, vest for Vereide i Gloppen kommune. I 1875 tok han universitetsgraden Cand.real. ved Universitetet i Oslo. Han skal ifølge NRKs fylkesleksikon være den første bondesønn fra Nordfjord som tok universitetsutdanning.
I studenttida ble han med i den radikale Studentforeningen Fram. Tilbake i hjemkommunen etablerte han i 1875 en friskole for bondegutter på Apalset, etter folkehøgskoleidéen. Han ble motarbeidet av konservative prester og andre pietister som mislikte den «radikale» skolen. De fikk huset han brukte som skole underkjent og skolen måtte flytte til Ludvig Bjørnereim på Breim. Etter en strabasiøs tur fra Hjelmeset til Breim i dårlig vær fikk Hjemeset lungebetennelse og døde. Hjelmeset var da akkurat valgt som vararepresentant til Stortinget 1877–1879, men døde fra vervet.
Stortingsrepresentanten og ordfører i Breim, Jakob J. Myklebust gikk på Hjelmesets skole for bondegutter.
| Jakob Jakobson Hjelmeset (født 1840 på Hjelmeset i Gloppen kommune, død av lungebetennelse 22. januar 1877) var en norsk lærer og skoleeier.
Hjelmeset vokste opp på gården Hjelmeset ved Anda, vest for Vereide i Gloppen kommune. I 1875 tok han universitetsgraden Cand.real. ved Universitetet i Oslo. Han skal ifølge NRKs fylkesleksikon være den første bondesønn fra Nordfjord som tok universitetsutdanning.
I studenttida ble han med i den radikale Studentforeningen Fram. Tilbake i hjemkommunen etablerte han i 1875 en friskole for bondegutter på Apalset, etter folkehøgskoleidéen. Han ble motarbeidet av konservative prester og andre pietister som mislikte den «radikale» skolen. De fikk huset han brukte som skole underkjent og skolen måtte flytte til Ludvig Bjørnereim på Breim. Etter en strabasiøs tur fra Hjelmeset til Breim i dårlig vær fikk Hjemeset lungebetennelse og døde. Hjelmeset var da akkurat valgt som vararepresentant til Stortinget 1877–1879, men døde fra vervet.
Stortingsrepresentanten og ordfører i Breim, Jakob J. Myklebust gikk på Hjelmesets skole for bondegutter.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
www.nrk.no: Fylkesleksikon: Jakob Hjelmeset | Jakob Jakobson Hjelmeset (født 1840 på Hjelmeset i Gloppen kommune, død av lungebetennelse 22. januar 1877) var en norsk lærer og skoleeier. | 13,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSteigtind%C2%BB_(2003) | 2023-02-04 | MS «Steigtind» (2003) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordlandsekspressen', 'Kategori:Norske hurtigbåter', 'Kategori:OVDS-skip', 'Kategori:Sjøfart i Nordland', 'Kategori:Skip bygget i Australia', 'Kategori:Skip fra 2002', 'Kategori:Torghatten Nord-hurtigbåter'] | M/S «Steigtind», er en norsk hurtigbåt av katamaran-typen. Båten er eid av rederiet Torghatten Nord AS, og trafikkerer primært båtruten Nordlandsekspressen mellom Sandnessjøen – Bodø – Svolvær.
| M/S «Steigtind», er en norsk hurtigbåt av katamaran-typen. Båten er eid av rederiet Torghatten Nord AS, og trafikkerer primært båtruten Nordlandsekspressen mellom Sandnessjøen – Bodø – Svolvær.
== Teknisk Informasjon ==
Byggeår: 2003
Byggeverft: Austal Ships, Australia
Kallesignal: LMFJ
Bruttotonnasje: 539
Største lengde: 41,30 m
Passasjerkapasitet: 212
Besetning: 5
Hastighet: ca. 33 knop
== Historie ==
2003: Overlevert fra byggeverftet til OVDS, Narvik. Satt inn på ruten Nordlandsekspressen.
2006: Mars: OVDS ble fusjonert med Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS), Tromsø til Hurtigruten Group ASA, Narvik
2007: Rederiet endret navn til Hurtigruten ASA, Narvik.
2008: Solgt til rederiet Torghatten Nord AS, Tromsø.
== Kilder ==
Reportasje fra magasinet «Classic Fast Ferries» juni 2003 (pdf)
Faktaark fra Ship-info.com
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 9281073 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MS «Steigtind» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen | M/S «Steigtind», er en norsk hurtigbåt av katamaran-typen. Båten er eid av rederiet Torghatten Nord AS, og trafikkerer primært båtruten Nordlandsekspressen mellom Sandnessjøen – Bodø – Svolvær. | 13,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nathaniel_Wedderburn | 2023-02-04 | Nathaniel Wedderburn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Notts County FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wolverhampton'] | Nathaniel Wedderburn (født 30. juni 1991 i Wolverhampton) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Premier League-klubben Stoke City. Hans posisjon på banen er midtbane.
| Nathaniel Wedderburn (født 30. juni 1991 i Wolverhampton) er en engelsk fotballspiller. Han spiller for Premier League-klubben Stoke City. Hans posisjon på banen er midtbane.
== Eksterne lenker ==
(en) Nathaniel Wedderburn – Transfermarkt
(en) Nathaniel Wedderburn – Soccerbase.com
(en) Nathaniel Wedderburn – Soccerway
(en) Nathaniel Wedderburn – FBref | |fødtsted = Wolverhampton | 13,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_P%C3%A9ricard | 2023-02-04 | Vincent Péricard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Saint-Étienne', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Millwall FC', 'Kategori:Fotballspillere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kamerunske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Kamerun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vincent de Paul Péricard (født 3. oktober 1982 i Efko) er en kamerunskfødt fransk fotballspiller. Han scoret i sin debutkamp for klubben, mot Derby County. Han har tidligere spilt for blant andre Saint-Étienne, Juventus og Portsmouth.
| Vincent de Paul Péricard (født 3. oktober 1982 i Efko) er en kamerunskfødt fransk fotballspiller. Han scoret i sin debutkamp for klubben, mot Derby County. Han har tidligere spilt for blant andre Saint-Étienne, Juventus og Portsmouth.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vincent Péricard – Transfermarkt
(en) Vincent Péricard – Soccerbase.com
(en) Vincent Péricard – FootballDatabase.eu
(en) Vincent Péricard – Soccerway | Vincent de Paul Péricard (født 3. oktober 1982 i Efko) er en kamerunskfødt fransk fotballspiller. | 13,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blues_News_(Finland) | 2023-02-04 | Blues News (Finland) | ['Kategori:1968 i Finland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blues', 'Kategori:Musikk i 1968', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1968', 'Kategori:Tidsskrifter'] | Blues News er et finsk magasin dedikert til blues-musikk som utgis av Finnish Blues Society. Det kommer ut annen hver måned. Det ble grunnlagt i 1968 og er et av de eldste blues-magasin i verden.
| Blues News er et finsk magasin dedikert til blues-musikk som utgis av Finnish Blues Society. Det kommer ut annen hver måned. Det ble grunnlagt i 1968 og er et av de eldste blues-magasin i verden.
== Eksterne lenker ==
Blues News' nettsted | Blues News er et finsk magasin dedikert til blues-musikk som utgis av Finnish Blues Society. Det kommer ut annen hver måned. | 13,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ken_Smillas_fornemmelse_for_sn%C3%B8 | 2023-02-04 | Frøken Smillas fornemmelse for snø | ['Kategori:1992 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1992', 'Kategori:Danske romaner'] | Frøken Smillas fornemmelse for snø er en kriminalroman av den danske forfatteren Peter Høeg, utgitt i Danmark i 1992. Romanen ble ved utgivelsen en stor suksess med mange opplag og oversettelser, og ble i 1997 filmatisert av Bille August under samme tittel.
| Frøken Smillas fornemmelse for snø er en kriminalroman av den danske forfatteren Peter Høeg, utgitt i Danmark i 1992. Romanen ble ved utgivelsen en stor suksess med mange opplag og oversettelser, og ble i 1997 filmatisert av Bille August under samme tittel.
== Handling ==
Romanen fortelles i jeg-form, som den oppleves av hovedpersonen Smilla Jaspersen, mens hun undersøker, hvorfor gutten Esajas, som hun var god venn med, er død. Historien begynner i København, hvor gutten er falt i døden fra et snødekket tak. Smilla, som har en mor som er grønlandsk eskimo, kan via sporene i snøen og det personlige kjennskap til gutten se, at det er noe som er galt. Hennes undersøkelser fører henne på sporet av en sammensvergelse i København og videre på en reise med en isbryter til et fjernt hjørne av Grønland, den fiktive øyen Gela Alta.
== Priser (utvalg) ==
1993 – Peter Høeg mottok Glassnøkkelen for boken.
== Se også ==
Artikkelen om filmen
== Referanser == | Frøken Smillas fornemmelse for snø er en kriminalroman av den danske forfatteren Peter Høeg, utgitt i Danmark i 1992. Romanen ble ved utgivelsen en stor suksess med mange opplag og oversettelser, og ble i 1997 filmatisert av Bille August under samme tittel. | 13,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettskrivinga_av_1901 | 2023-02-04 | Rettskrivinga av 1901 | ['Kategori:Norske rettskrivninger'] | Rettskrivinga av 1901 var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå nynorsk) etter at landsmaalet blei likestilt med rigsmaal (nå bokmål) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på Ivar Aasens normal som ei rettesnor. 1901-rettskrivinga er ganske lite omfattende sammenlikna med andre rettskrivingsreformer, som den i 1917.
| Rettskrivinga av 1901 var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå nynorsk) etter at landsmaalet blei likestilt med rigsmaal (nå bokmål) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på Ivar Aasens normal som ei rettesnor. 1901-rettskrivinga er ganske lite omfattende sammenlikna med andre rettskrivingsreformer, som den i 1917.
== Bakgrunn ==
Landsmaalet hadde allerede vært i bruk i flere tiår, men det fantes inga rettskriving. Folk som Aasmund Olavsson Vinje, Arne Garborg og Olaus Fjørtoft hadde alle utvikla eigne varianter av Aasens normal, men etter at det i 1892 blei lov for elever å skrive landsmaal, blei det vanskelig å ikke ha en felles normal å forholde seg til. Dette førte til at kirke- og undervisningsdepartementet i 1898 satte ned ei nemnd for å gjøre noe med dette; denne bestod av Rasmus Flo, Arne Garborg og Marius Hægstad. Det oppstod imidlertid uenighet i nemnda, noe som endte med to forskjellige framlegg med Flo og Garborg på ene sida og Hægstad på andre sida.
=== Midlandsnormalen ===
Flo og Garborg ville tufte normalen sin på midtlandsdialektene. Denne normalen kalles midlandsnormalen og bygde særlig på talemålet i Vest-Telemark. Blant kjennetegna er:
Kløyvd infinitiv (å vera, men å kaste)
I-ending i perfektum partisipp av sterke verb (skrivi og eti)
I- og -u-endinger istedenfor e- og o-endinger (skaalir/skaaline, visur/visune)
Ingen t i slutten av intetkjønnsord i bestemt entall (huse og borde)
Ingen r og alltid e som sluttvokal i bestemt flertall av navnord (armane, skaalene og visune)
=== Hægstadnormalen ===
Hægstad ville med visse endringer satse på Aasens normal. Denne normalen kalles Hægstadnormalen og kjennetegnes ved
A-infinitiv uansett (vera, kasta)
E-ending i perfektum partisipp av sterke verb (skrive og ete)
E- og o-endinger i navnorda (skaaler, visor)
T i slutten av intetkjønnsord i bestemt entall (huset og bordet)
R i bestemt flertall av navnord og ulik sluttvokal (armarne, skaalerne og visorne)Aasens normal hadde i tillegg flere stumme t-er (hev skrivet, augat og nokot) og endingene -ade og -at i fortid og perfektum partisipp av verb. Formene skrive, auga og noko og -a i både fortid og perfektum partisipp av verb var allerede i bruk, så Hægstad var enig med Flo og Garborg i at disse endringene kunne godtas.
== Den endelige normalen ==
Hægstad gikk egentlig imot Flo og Garborg da de ville stryke r-en og bare ha e som sluttvokal i bestemt flertall av navnord, men godtok til slutt utjamning av sluttvokalen. Kirke- og undervisningsdepartementet valgte Hægstads framlegg som hovedform og lot midlandsnormalen være tillatt for elever, men denne forsvant stille ut av den offisielle rettskrivinga. Vedtaket var ikke særlig omstridd.
== Videre lesing ==
Lars Vikør i Språknytt 1/1998: Nynorskrettskrivinga på 1900-talet | Rettskrivinga av 1901 var den første rettskrivingsendringa for landsmaal (nå nynorsk) etter at landsmaalet blei likestilt med rigsmaal (nå bokmål) i 1885. Tidligere hadde det ikke vært noen offisiell normal, men folk hadde sett på Ivar Aasens normal som ei rettesnor. | 13,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halle_Berry | 2023-02-04 | Halle Berry | ['Kategori:Afroamerikanere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Emmy-vinnere', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Cleveland', 'Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav', 'Kategori:Razzie-vinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Halle Maria Berry (født 14. august 1966 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk skuespiller og tidligere fotomodell. Hun vant en Oscar for rollen som Leticia Musgrove i filmen Monster's Ball.
| Halle Maria Berry (født 14. august 1966 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk skuespiller og tidligere fotomodell. Hun vant en Oscar for rollen som Leticia Musgrove i filmen Monster's Ball.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Berry var med i flere skjønnhetskonkurranser i 1980-årene. Hun vant Miss Teen All American i 1985 og Miss Ohio USA i 1986. Berry var den første afroamerikanske deltakeren i Miss World i 1986, hvor hun havnet på sjetteplass.
=== Skuespiller ===
I 1989 spilte hun rollen som Emily Franklin i de kortlivede TV-serien Living Dolls. Gjennombruddet som skuespiller kom med filmen Jungle Fever, der Berry spilte rollen som rusavhengige Vivian. Hennes første hovedrolle var i 1991 med filmen Strictly Business.
I 1992 spilte Berry en karrierekvinne som faller for Eddie Murphys rollefigur i den romantiske komedien Boomerang. Året etter fikk hun stor oppmerksomhet med miniserien Alex Haley's Queen, basert på en bok av Alex Haley. Berry spilte en tidligere rusavhengig mor som slet med å gjenvinne foreldreretten til sin sønn i filmen Losing Isaiah fra 1995. Hun vant flere priser for rolletolkningen sin, deriblant en Emmy og en Golden Globe. Berry portretterte den muterte superhelten Storm i filmatiseringen av tegneserien X-Men (2000) og dens oppfølgere, X-Men 2 (2003) og X-Men: The Last Stand (2006).
I 2001 dukket Berry opp i filmen Swordfish, med hennes første toppløsscene. Først nektet hun å bli filmet toppløs, men hun ombestemte seg da Warner Bros. hevet lønnen hennes vesentlig. Hun skal ha fått betalt 500 000 dollar for det korte glimtet av brystene hennes. I 2001 dukket Berry opp som Leticia Musgrove, kona til en henrettet morder, i filmen Monster's Ball. Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen sin, og ble også belønnet med National Board of Review Award og Screen Actors Guild Award som beste skuespillerinne.
I 2007 ble Berry tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sine mange bidrag til filmindustrien. Stjernen ligger ved 6801 Hollywood Boulevard.
=== Privatliv ===
Berry giftet seg med tidligere baseballspilleren David Justice 1. januar 1993. Paret separerte seg i 1996, og skilsmissen ble fullført i 1997. Berry giftet seg med Eric Benét 24. januar 2001. Mens hun var gift med Benet, adopterte de datteren India. Skilsmissen ble fullført i januar 2005. Berry har hatt et forhold med den franske skuespilleren Olivier Martinez siden 2010. De giftet seg i 2013.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Halle Berry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Halle Berry – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Halle Berry på Internet Movie Database
(no) Halle Berry hos Filmfront
(sv) Halle Berry i Svensk Filmdatabas
(da) Halle Berry på Filmdatabasen
(da) Halle Berry på Scope
(fr) Halle Berry på Allociné
(en) Halle Berry på AllMovie
(en) Halle Berry hos Rotten Tomatoes
(en) Halle Berry hos TV Guide
(en) Halle Berry hos The Movie Database
(en) Halle Berry på Discogs
(en) Halle Berry på MusicBrainz
(en) Halle Berry på Spotify
(en) Halle Berry på Last.fm
(en) Halle Berry på Twitter
(en) Halle Berry på Facebook
(en) Halle Berry på Instagram
(en) Halle Berry hos TV.com | Berry er et historisk landskap i Frankrike fra middelalderen og fram til den franske revolusjonen med Bourges som hovedstad. Området karakteriseres av jordbruk, skoger og stort antall føydale borger og renessanseslott. | 13,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Decaydance_Records | 2023-02-04 | Decaydance Records | ['Kategori:2005 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 2005', 'Kategori:Plateselskaper fra USA'] | Decaydance Records er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen. Det er eiet av Pete Wentz (fra Fall Out Boy). Plateselskapet ble dannet i 2005 og holder til i USA. Det bruker Pete Wentz's og Clandestine Industries sitt kjennetegn, "batskull", som logoen sin.
| Decaydance Records er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen. Det er eiet av Pete Wentz (fra Fall Out Boy). Plateselskapet ble dannet i 2005 og holder til i USA. Det bruker Pete Wentz's og Clandestine Industries sitt kjennetegn, "batskull", som logoen sin.
== Artister ==
=== Aktive artister ===
Denne listen er tatt ut ifra selskapets nettside og andre kilder.
The Academy Is...
The Cab
Cobra Starship
Doug
Fall Out Boy
Four Year Strong
Gym Class Heroes
Hey Monday
The Hush Sound
Lifetime
Panic at the Disco
Tyga
=== Alumni ===
October Fall
A Rocket to the Moon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | Decaydance Records er et underselskap av plateselskapet Fueled by Ramen. Det er eiet av Pete Wentz (fra Fall Out Boy). | 13,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_Odd_Fellow-orden | 2023-02-04 | Den norske Odd Fellow-orden | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Odd Fellow Ordenen', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1898'] | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
| Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O.O.F ble stiftet i 1920. Odd Fellow Ordenen ble grunnlagt i Baltimore, USA, den 26. april 1819. Ordenens symbol er tre kjedeledd som symboliserer vennskap, kjærlighet og sannhet. Ordenen er åpen for kvinner og menn, men har separte møter og loger. Logene for kvinnene kalles Rebekka-loger. Logene for menn kaller seg Odd Fellow. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819; budordene er: å besøke de syke, å hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse.
Odd Fellow Ordenen er altså en internasjonal sammenslutning av mennesker som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger gjennom sitt medlemskap, og baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger.
Mange av de oppgavene som Ordenen påla seg for 200 år siden, er nå overtatt av samfunnet i Norge. Men selv en moderne velferdsstat overkommer ikke alt. Ordenen bidrar med en betydelig humanitær innsats. Det jobbes på mange fronter, både lokalt og sentralt. Det gis derfor god anledning til å arbeide i det godes tjeneste; å omsette Ordenens etikk i praktisk handling.
Mannlige medlemmer er organiserte i Odd Fellow loger og leirer. Kvinnelige medlemmer er organiserte i Rebekkaloger og Rebekkaleirer. Enhetene for begge kjønn er integrerte og likestilte deler av Ordenen, og har en felles, nasjonal ledelse. Ordenen er inndelt i grader, og innvielsene i gradene skjer gjennom ritualer som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Medlemmer av de fire første gradene møtes i loger, mens medlemmer av høyere grader møtes i leirer. Medlemmene omtaler hverandre som brødre og søstre, eller ordenssøsken.
For å bli medlem må man være fylt 21 år og anerkjenne et høyeste vesen. Ordenen baserer sin lære på et monotoistisk livssyn. Det stilles ikke krav til tilhørighet til en bestemt religion. Odd Fellow Ordenen er ikke en religion eller et trossamfunn.
Ordenen kom til Norge i 1898 da den første Odd Fellow loge ble grunnlagt i Stavanger. Den ble senere flyttet til Christiania. Den første Rebekkaloge ble grunnlagt i Christiania i 1909. Pr. 7. november 2019 hadde Den norske Odd Fellow Ordenen 21.748 medlemmer – 11.375 brødre og 10.373 søstre, fordelt på 286 Odd Fellow- og Rebekkaloger. Innenfor en geografisk region danner flere loger en leir, Odd Fellow leirer og Rebekkaleirer.
Den norske Odd Fellow Ordenen er i dag underlagt Den Europeiske Storloge, som har det overordnede ansvar for Ordenens drift og utvikling i Europa.
== Ordenens loger og leirer ==
== Eksterne] lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Den uavhængige norske Odd Fellow Ordenen av I.O. | 13,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bladan | 2023-02-04 | Bladan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insektmidler', 'Kategori:Plantevernmidler', 'Kategori:Varemerker'] | Bladan er et insektmiddel, utviklet av Bayer AG i 1948 som handelsnavn (registrert varemerke) for parathion (bruttoformel: C10 H14 NO5 PS) – CAS-nummer: 56-38-2, og methylparathion (Bladan M, CAS-nummer: 298-00-0).
Det er en brunaktig væske med lukt av hvitløk og råtne egg.
Bladan er et svært effektivt insektmiddel, og var meget populært blant gartnere og fruktdyrkere på 1950-, 1960- og 1970-tallet.
Bladan brytes meget hurtig ned i naturen, men på grunn av at det kan forårsake livstruende forgiftninger hos mennesker mens stoffet er aktivt, er det ikke lenger tillatt brukt i Norge.
Ved forgiftning blir behandling foretatt bl.a. med store doser atropin.
| Bladan er et insektmiddel, utviklet av Bayer AG i 1948 som handelsnavn (registrert varemerke) for parathion (bruttoformel: C10 H14 NO5 PS) – CAS-nummer: 56-38-2, og methylparathion (Bladan M, CAS-nummer: 298-00-0).
Det er en brunaktig væske med lukt av hvitløk og råtne egg.
Bladan er et svært effektivt insektmiddel, og var meget populært blant gartnere og fruktdyrkere på 1950-, 1960- og 1970-tallet.
Bladan brytes meget hurtig ned i naturen, men på grunn av at det kan forårsake livstruende forgiftninger hos mennesker mens stoffet er aktivt, er det ikke lenger tillatt brukt i Norge.
Ved forgiftning blir behandling foretatt bl.a. med store doser atropin.
== Kuriosa ==
Våren 2000 ringte en 51 år gammel mann alarmsentralen i Odense i Danmark, og meddelte at han var i ferd med å begå selvmord ved både å helle over seg, og å drikke Bladan.
Etter behandling på Odense Universitetshospital ble han tvangsinnlagt på en intensivavdeling for psykiatrisk behandling, men overlevde forgiftningen.
== Referanser == | Bladan er et insektmiddel, utviklet av Bayer AG i 1948 som handelsnavn (registrert varemerke) for parathion (bruttoformel: C10 H14 NO5 PS) – CAS-nummer: 56-38-2, og methylparathion (Bladan M, CAS-nummer: 298-00-0). | 13,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strelna | 2023-02-04 | Strelna | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Palasser i Russland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:St. Petersburg', 'Kategori:Verdensarven i Russland'] | Denne artikkelen er om stedet og palasset i St. Petersburg. For elva på Kolahalvøya se Strelna (elv).Strelna (russisk: Стре́льна) er en historisk bosetning som ligger på sørsida av Finskebukta, omtrent halvveis mellom St. Petersburg og Peterhof i Russland. Administrativt ligger bosetningen under distriktet Petrodvortsovyj i St. Petersburg. Det har et innbyggertall på 12 751 (folketelling 2002).
| Denne artikkelen er om stedet og palasset i St. Petersburg. For elva på Kolahalvøya se Strelna (elv).Strelna (russisk: Стре́льна) er en historisk bosetning som ligger på sørsida av Finskebukta, omtrent halvveis mellom St. Petersburg og Peterhof i Russland. Administrativt ligger bosetningen under distriktet Petrodvortsovyj i St. Petersburg. Det har et innbyggertall på 12 751 (folketelling 2002).
== Peter den stores palass ==
Strelna var opprinnelig godset til en svensk kansler, men ble i 1714, etter den store nordiske krig, valgt av Peter den store som stedet for hans framtidige sommerresidens. Jean Baptiste Le Blond, som var kjent etter sitt arbeid med André Le Nôtre ved Versailles, ble engasjert for å utarbeide planer for det framtidige palasset og tilhørende parker. Le Blond så for seg palasset som et Chateau d'Eau, beliggende på en rund øy. Hagene ble planlagt i henhold til Le Blonds planer, men han døde før han kunne virkeliggjøre sine planer for palasset.
I 1718 ble det oppført et midlertidig tre-palass i Strelna. Det ble benyttet av de russiske kongelige som et slagt jaktslott, og er blitt omhyggelig bevart helt til i dag. Etter Le Blonds død gikk oppdraget med byggingen av palasset til Nicholo Michetti, en elev av den store Carlo Fontana. Grunnsteinen ble lagt ned i juni 1720, men året etter ble det åpenbart at stedet var dårlig egnet for installering av fontener, noe som var grunnen til at Peter i stedet valgte å konsentrere sin oppmerksomhet på anlegget ved Peterhof like ved. Michetti forlot Russland skuffet, og alt arbeid i Strelna ble lagt på is.
Da hun besteg tronen i 1741 hadde Elisabeth, Peters datter, til hensikt å fullføre sin fars prosject. Hennes favorittarkitekt, Bartolomeo Rastrelli, ble forespurt om å utvide og forbedre Michettis planer. Men Rastrellis oppmerksomhet ble snart avledet til andre palasser, i Peterhof og Tsarskoje Selo, så Strelnapalasset sto uferdig til slutten av århundret.
== Familiehjem for Konstantinovitsjgrenen av Romanovfamilien ==
I 1797 ble Strelna overdratt til storfyrst Konstantin Pavlovitsj av Russland (andre sønn av Paul I av Russland) og hans kone Anna Fjodorovna. Tross en omfattende brann i 1803 ble Konstantinpalasset fullført i 1807. Andrej Voronikhin og Luigi Rusca var ansvarlige for arkitekturen i de øvre etasjene. Etter Konstantins død gikk palasset til hans nevø, og Konstantinovitsjgrenen av Romanovdynastiet beholdt sitt eierskap til Strela helt til den russiske revolusjon i 1917.
== Palasset i det 20. århundre ==
Etter 1917 forfalt palasset. Det ble først overført til en barneleir, deretter til en skole. En periode under andre verdenskrig var Strelna okkupert av tyske styrker som etablerte en marinebase der. Etter krigen sto bare palassets vegger tilbake, alle innvendige utsmykninger var borte. Ingen effektiv restaurering ble foretatt før i 2001, da Vladimir Putin ga ordre om at palasset skulle konverteres til presidentens residens i St. Petersburg. Parken, med kanaler, fontener og vindebroer ble deretter gjenskapt etter Le Blonds opprinnelige planer, komplett med en paviljong ved sjøbredden. Foran palasset står rytterstatuen av Peter den store, som opprinnelig ble installert i Riga i 1911, og nærmere bredden av sjøen finnes Mikhail Sjemjakins modernistiske skulptur av Peters familie vandrende gjennom hagen.
Forut for feiringen av 300-årsjubileet for grunnleggelsen av St. Petersburg bestemte den russiske regjeringen at palasset og parkene rundt skulle restaureres som et statlig konferansesenter og presidentresidens. Det renoverte Konstantinpalasset var vertskap for mer enn femti statsoverhoder under St. Petersburg jubileumsfeiring i 2003. Tre år senere, i juli 2006, var det vertskap for det 32. G8-toppmøtet. Under disse toppmøtene ble verdenslederne innkvartert i atten luksuriøse hytter ved bredden av Finskebukta. Hver av hyttene er oppkalt etter en historisk russisk by. Stallene fra tidlig på 1800-tallet ble ombygget til et firestjerners hotell for de øvrige besøkende.
== Andre landemerker ==
I nærheten av Konstantinpalasset ligger også flere andre Romanov-residenser. Det barokke Znamenka, tegnet av Rastrelli, var tidligere hjemsted for Nikolajevitsjgrenen av Romanovfamilien. Det nyklassiske Mikhailovkapalasset tilhørte likeledes Mikhailovitsjgrenen av familien.
Av andre landemerker i Strelna kan nevnes en datsja tilhørende Mathilde Kstsjessinska og et kloster som nå er i ruiner, med flere kirker tegnet av Luigi Rusca. Klosteret er kjent som gravstedet til Zubovbrødrene og andre adelige russere.
Konstantinpalasset, Treenighetsklosteret, Mikhailovka, og Znamenka inngår i verdensarvstedet St. Petersburgs historiske sentrum og relaterte monumenter.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Strelna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Strelna i St. Petersburg encyclopaedia
Offisielt nettsted for Konstantin-palasset
Bilder fra Strelna I
Bilder fra Strelna II
Bilder fra Strelna III
Bilder fra Strelna IV
Bilder fra Strelna V
Bilder fra Strelna VI | Strelna (russisk: Стре́льна) er en historisk bosetning som ligger på sørsida av Finskebukta, omtrent halvveis mellom St. Petersburg og Peterhof i Russland. | 13,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegneserie%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Tegneserieåret 2008 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Tegneserieår'] | Tegneserieåret 2008 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2008.
| Tegneserieåret 2008 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2008.
== Hendelser ==
9. januar – Teen Titans: The Lost Annual, forsinket siden 2003, utkommer.
23. januar – Hellblazer #240 markerer 20-årsjubileumsnummeret.
== Prisvinnere ==
Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris: Sigbjørn Lilleeng for Nebelgrad Blues 4 - Eksossolo
Sproingprisen: Pushwagner for Soft City
Reuben Award: Dave Coverly
== Utgivelser ==
=== Norge ===
Båter mot bølgene av Esben Slaatrem Titland
Hjertemosaikk 4 av Tor Ærlig
Hjertemosaikk 5 av Tor Ærlig
Høytiden av Rui Tenreiro
Kjæle av Kirjan Waage
Mens vi venter på dommedag bind I av Christopher Nielsen
Nebelgrad Blues Bok 1 Traktorfuzz av Sigbjørn Lilleeng
Nebelgrad Blues Bok 2 Eksossolo av Sigbjørn Lilleeng
Tegneserier 1993 – 2008 av Roy Søbstad
=== Manga ===
=== Manhwa ===
=== Pseudomanga ===
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2008 in comics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Tegneserieåret 2008 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til tegneserier i 2008. | 13,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.