url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Desilliard | 2023-02-04 | Desilliard | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store tall'] | En desilliard er det naturlige tallet 1063, som også kan skrives: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Det er det samme som en milliard nonillioner.
En desilliarddel er 10−63.
| En desilliard er det naturlige tallet 1063, som også kan skrives: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Det er det samme som en milliard nonillioner.
En desilliarddel er 10−63.
== Referanser == | En desilliard er det naturlige tallet 1063, som også kan skrives: 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000. | 12,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samoanere | 2023-02-04 | Samoanere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samoa', 'Kategori:Urfolk i Oseania'] | Samoanerne er et urfolk som regnes som polynesiere og hovedsakelig holder til på Samoaøyene. Folket har felles språk, kultur og historie. På grunn av koloniseringen, er øyene politisk delt mellom Samoa, en selvstendig stat, og Amerikansk Samoa, et selvstyrt territorium som tilhører USA.
Samoanere i Samoa var i 2006 estimert til 188 000. Majoriteten av etniske samoanere bor nå i andre land, primært i USA (180 000 i 2012), New Zealand (131 100 i 2006) og Australia (39 992 i 2006).
| Samoanerne er et urfolk som regnes som polynesiere og hovedsakelig holder til på Samoaøyene. Folket har felles språk, kultur og historie. På grunn av koloniseringen, er øyene politisk delt mellom Samoa, en selvstendig stat, og Amerikansk Samoa, et selvstyrt territorium som tilhører USA.
Samoanere i Samoa var i 2006 estimert til 188 000. Majoriteten av etniske samoanere bor nå i andre land, primært i USA (180 000 i 2012), New Zealand (131 100 i 2006) og Australia (39 992 i 2006).
== Referanser == | Samoanerne er et urfolk som regnes som polynesiere og hovedsakelig holder til på Samoaøyene. Folket har felles språk, kultur og historie. | 12,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stab%C3%A6k_H%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Stabæk Håndball | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Stabæk Håndball'] | Stabæk Håndball (tidligere under navnet NTG/Stabæk Håndball) er en norsk håndballklubb. Klubben ligger i Bærum og har ca 70 aktive medlemmer. Alle klubbens spillere er jenter. Klubbens hjemmearena er Nadderud Arena på Bekkestua. Stabæk Håndball hadde lag i eliteserien frem til de rykket ned i 2017.
I 2014 fikk klubbens to håndballtrenere sparken. I 2015 ble Jon Helge Willman klubbens styreleder. Klubben la ned sin satsing etter to strake nedrykk i 2017 og 2018. Da hadde klubben i lang tid hatt både av økonomiske problemer, interne samarbeidsproblemer og hyppige trenerbytter.I 2019 overførte Stabæk Håndball sitt 2.-divisjonslag til Haslum IL.
| Stabæk Håndball (tidligere under navnet NTG/Stabæk Håndball) er en norsk håndballklubb. Klubben ligger i Bærum og har ca 70 aktive medlemmer. Alle klubbens spillere er jenter. Klubbens hjemmearena er Nadderud Arena på Bekkestua. Stabæk Håndball hadde lag i eliteserien frem til de rykket ned i 2017.
I 2014 fikk klubbens to håndballtrenere sparken. I 2015 ble Jon Helge Willman klubbens styreleder. Klubben la ned sin satsing etter to strake nedrykk i 2017 og 2018. Da hadde klubben i lang tid hatt både av økonomiske problemer, interne samarbeidsproblemer og hyppige trenerbytter.I 2019 overførte Stabæk Håndball sitt 2.-divisjonslag til Haslum IL.
== Resultater ==
Seniorlaget til Stabæk Håndball vant NM i håndball i 1971. De tok sølv i NM tre ganger, i 2011, 2012 og 2017. I håndballens toppserie tok de sølv i sesongen 1972/1973.Juniorlaget vant ti NM-seiere, i henholdsvis 1971, 1972, 1973, 1974, 1975, 2000, 2001, 2002, 2009 og 2011. Juniorene tok NM-sølv tre ganger, i 2003, 2006 og 2008.
== Kjente tidligere spillere ==
Henny Ella Reistad
Helene Fauske
Stine Bredal Oftedal
Silje Solberg
Sanna Solberg
Hanna Bredal Oftedal
Karoline Dyhre Breivang
Linn Jørum Sulland
Karoline Næss
Janne Tuven
Linn Gossé
== Tidligere trenere ==
Otto Th. Pedersen
Anders Tvilde
Kristjan Halldorsson
Eskil Berg Andreassen
Vigdis Holmeset
Håvard Mamelund
Tarjei Sundal
Pål Oldrup Jensen
== Tabellen 2016/17 ==
Stabæk starter med 3 minuspoeng etter behandling av eliteserielisensen for sesongen 2016/17.
Sist oppdatert: 1. april 2018
Kilde: handball.no
== Spillerstall 2012/13 ==
Kilde: Stabak.Topphandball.no
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Stabæk Håndball i Budstikka | Stabæk Håndball (tidligere under navnet NTG/Stabæk Håndball) er en norsk håndballklubb. Klubben ligger i Bærum og har ca 70 aktive medlemmer. | 12,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mar_del_Plata | 2023-02-04 | Mar del Plata | ['Kategori:1874 i Sør-Amerika', 'Kategori:38°S', 'Kategori:57°V', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1874', 'Kategori:Buenos Aires (provins)', 'Kategori:Byer i Argentina', 'Kategori:Sider med kart'] | Mar del Plata er en av de største og mest kjente badebyene i Argentina. Byen ligger sydøst i provinsen Buenos Aires og er med sine ca. 600.000 permanente innbyggere den 7. største byen i Argentina.
| Mar del Plata er en av de største og mest kjente badebyene i Argentina. Byen ligger sydøst i provinsen Buenos Aires og er med sine ca. 600.000 permanente innbyggere den 7. største byen i Argentina.
== Geografi ==
Mar del Plata ligger ved Sydatlanteren, ved foten av Sierra de los Padres. Omgivelsene tilhører Pampas-region. Byen har et mildt og relativt fuktig havklima uten markerte temperaturutslag.
== Næringsliv ==
Turisme er Mar del Platas hovedinntektskilde med syv millioner besøkende turister i 2006. Byen har en godt utbygd infrastruktur for turisme med talløse hoteller, restauranter, casinoer, teatre og andre turistattraksjoner. Mar del Plata rommer også et stort stadion som første gang ble brukt under VM i fotball 1978, og er senere oppgradert for de Pan-amerikanske lekene i 1995. Videre finnes 5 golfbaner og mange andre fasiliteter.
Byen er også en viktig fiskerhavn, industrien er konsentrert om fiskeforedling, og byen har store verft.
== Kjente personer fra Mar del Plata ==
Germán Burgos, fotballspiller, Argentinske landslaget
Roberto Mieres, rallykjører
Astor Piazzolla, musiker: komponist og bandeonist
Osvaldo Soriano, forfatter og journalist
Guillermo Vilas, tennisspiller
Emiliano Martínez, fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Mar del Plata – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mar del Plata – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Mar del Plata Turistguide
IFAM-Befolkningsstatistikk (spansk)
Portal de Mar del Plata muy actualizado (spansk) | Mar del Plata er en av de største og mest kjente badebyene i Argentina. Byen ligger sydøst i provinsen Buenos Aires og er med sine ca. | 12,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manco_C%C3%A1pac | 2023-02-04 | Manco Cápac | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1230', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Inkaherskere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Inka Manco Cápac (Manqo Qhapaq) var den første hersker i inkariket ifølge Inkaenes mytologi.Han ble født ca. 1200 e.kr. Han grunnla Cuzco ved å gå i en diagonal linje fra Titicacasjøen. Og han skrev Inkaenes lov. Inkaene trodde han var en etterkommer av solen og han giftet seg med sin søster selv om det var mot loven. Han styrte Cuzco i over 40 år. Han hadde en sønn som het Roca som ble den neste inka.
| Inka Manco Cápac (Manqo Qhapaq) var den første hersker i inkariket ifølge Inkaenes mytologi.Han ble født ca. 1200 e.kr. Han grunnla Cuzco ved å gå i en diagonal linje fra Titicacasjøen. Og han skrev Inkaenes lov. Inkaene trodde han var en etterkommer av solen og han giftet seg med sin søster selv om det var mot loven. Han styrte Cuzco i over 40 år. Han hadde en sønn som het Roca som ble den neste inka.
== Referanser == | Inka Manco Cápac (Manqo Qhapaq) var den første hersker i inkariket ifølge Inkaenes mytologi.Prescott, W. | 12,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86rlighetsminuttet | 2023-02-04 | Ærlighetsminuttet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2005', 'Kategori:Norske romaner'] | Ærlighetsminuttet er en roman for ungdom av Bjørn Sortland. Den ble utgitt av Aschehoug forlag i 2005.
Romanen handler om 17 år gamle Frida som får vite at hun har fått en alvorlig øyesykdom som i verste fall kan gjøre henne blind. Da bestemmer hun seg for å reise rundt og se verden før det er for sent og med en interrail-billett og litt lånte penger reiser hun til Firenze i Italia. I Firenze møterhun Jakob, som hun blir forelsket i. | Ærlighetsminuttet er en roman for ungdom av Bjørn Sortland. Den ble utgitt av Aschehoug forlag i 2005.
Romanen handler om 17 år gamle Frida som får vite at hun har fått en alvorlig øyesykdom som i verste fall kan gjøre henne blind. Da bestemmer hun seg for å reise rundt og se verden før det er for sent og med en interrail-billett og litt lånte penger reiser hun til Firenze i Italia. I Firenze møterhun Jakob, som hun blir forelsket i. | Ærlighetsminuttet er en roman for ungdom av Bjørn Sortland. Den ble utgitt av Aschehoug forlag i 2005. | 12,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnstein_%C3%98verkil | 2023-02-04 | Arnstein Øverkil | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Politiets hederskors'] | Arnstein Øverkil (født 29. mars 1937 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 27. februar 2014) var en norsk jurist, politimester og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.
Øverkil ble utdannet cand.jur. i 1965. Han var politimester i Asker og Bærum politidistrikt fra 1985 til 2001. Øverkil var rådgiver da politistyrken i Palestina ble bygd opp, og var personlig rådgiver for Yasir Arafat fra 1994 til 1996.
Etter det var han leder for Mission for Temporary International Presence in Hebron (TIPH). Han var konstituert sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 2003–04.Øverkil ble i 2001 tildelt Politiets hederskors.
| Arnstein Øverkil (født 29. mars 1937 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 27. februar 2014) var en norsk jurist, politimester og sjef for Politiets sikkerhetstjeneste.
Øverkil ble utdannet cand.jur. i 1965. Han var politimester i Asker og Bærum politidistrikt fra 1985 til 2001. Øverkil var rådgiver da politistyrken i Palestina ble bygd opp, og var personlig rådgiver for Yasir Arafat fra 1994 til 1996.
Etter det var han leder for Mission for Temporary International Presence in Hebron (TIPH). Han var konstituert sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 2003–04.Øverkil ble i 2001 tildelt Politiets hederskors.
== Referanser == | Arnstein Øverkil (født 29. mars 1937 i Hegra i Nord-Trøndelag, død 27. | 12,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_No%C3%ABl_Le_Ch%C3%A9ron_d%E2%80%99Incarville | 2023-02-04 | Pierre Noël Le Chéron d’Incarville | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1757', 'Kategori:Franske botanikere', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1706', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Qing-Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Canada', 'Kategori:Personer fra departementet Eure', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (født 21. august 1706 i Louviers [eller Rouen] i Frankrike, død 12. juni 1757 i Beijing i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han beskjeftiget seg sterkt med botaniske studier av kinesisk planteliv. I Kina ble han direktør for de keiserlige haver.
| Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (født 21. august 1706 i Louviers [eller Rouen] i Frankrike, død 12. juni 1757 i Beijing i Kina) var en fransk katolsk prest og kinamisjonær tilknyttet jesuittordenen. Han beskjeftiget seg sterkt med botaniske studier av kinesisk planteliv. I Kina ble han direktør for de keiserlige haver.
== Bakgrunn og virke ==
Han trådte inn i jesuittordenen i 1727 og underviste i Quebec mellom 1730 og 1739.
Han virket i Kina fra 1740 og til sin død 17 år etter. Hans oppdrag var å prøve å konvertere Qianlong-keiseren til katolisismen, men keiseren viste ingen særlig interesse. Han nektet også amatørbotanikeren d'Incarville tilgang til de keiserlige haver. Men dette endret seg etter at keiseren ble vist noen delikate planter (Mimosa pudica) som d'Incarville hadde dyrket; han ble så betatt at han lot jesuitten inn i hagene. D'Incarville kom på meget god fot med keiseren, og fortsatte med å introdusere ham for mange andre europeiske planter under sine år i Kina.
Han var ikke profesjonell botaniker, men var ikke desto mindre vel utdannet og dyktig. Han beskrev og sendte tilbake til Frankrike frø fra en rekke planter som så langt hadde vært ukjente i Europa. Han ble korrespondent for Jardin des Plantes. Han ble også korrespondent for Claude Joseph Geoffroy, medlem av Académie Royale des Sciences, etter å ha nektet å bli assosiert utenlandsk medlem av det engelske Royal Society.
Blant de planter han introduserte for Vesten var gudetre (Ailanthus altissima), pagodetre (Styphnolobium japonicum), Koelreuteria paniculata og Toona sinensis. Han var også den første europeer som beskrev kinesiske stikkelsbær (kiwi).
I tillegg forfattet han flere verker som ble publisert i Europa. De dekket emner som sommerfuglen gudetrepåfuglspinneren (som på larvestadiet som silkeorm produserer silken), kinesiske lakkarbeider og fyrverkeri, og en fransk-kinesisk ordbok. Han utgav også en kopi av Yuzhi bencao pinhui jingyao, en botanisk illustrasjonsbok om medisinske planter fra 1505, sammensatt på Hongzhi-keiserens bud. Han hadde funnet originalen i det keiserlige bibliotek; det var aldri før blitt fremstilt noen flere eksemplarer enn det ene.
Han satte sammen et herbarium som ble sendt til Frankrike til Bernard de Jussieu (1699–1777), og som i 1857 ble skjenket av Jussus etterkommere til Muséum national d'histoire naturelle. Det bestod av 149 arter innsamlet i Beijing og fjellene i nærheten, og 144 arter innsamlet i Macao. Langt senere, på 1800-tallet, publiserte man i Moskva en alfabetisk katalog av disse plantene. Et mer inngående studium av plantene i herbariet ble ikke foretatt før 150 år etter at det kom til Frankrike, av M. Franchet.
Han sendte også mye materiale til den store naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707–1788), blant annet frø til busker og trær som han midlertidig bare kalte arbor incognita sinarum (ukjente kinesiske trær).
Antoine-Laurent de Jussieu (1748–1836) oppkalte på 1800-tallet hageplanten Incarvillea i familien Bignoniaceae etter ham.
== Se også ==
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hu, Shiu-ying (mars 1979). «Ailanthus altissima» (PDF). Arnoldia. 39 (2): 29–50. Besøkt 30. mai 2007.
Klingaman, Gerald (23. juli 2004). «Mimosa». Plant of the Week. University of Arkansas Division of Agriculture. Arkivert fra originalen 12. september 2007. Besøkt 9. juli 2007.
de Morembert, H. Tribout (1994). «Incarville (Pierre Nicolas Le Chéron d')». i M. Prévost, Roman d'Amat, J.P. Lobies & H. Tribout de Morembert. Dictionnaire de Biographie française. XVIII: Humann—Lacombe. Paris: Letouzey et Ané. pp. p. 162. ISBN 2-7063-0177-5.
Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971) | Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (født 21. august 1706 i Louviers [eller Rouen] i Frankrike, død 12. | 12,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katekolaminer | 2023-02-04 | Katekolaminer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Endokrinologi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Katekolaminer er benevnelsen på en gruppe av kjemiske stoffer som kommer fra aminosyren tyrosin og som inneholder én aminogruppe og én katekolgruppe.
De tre mest vanlig forekommende katekolaminene er nevrotransmitterene dopamin, noradrenalin og adrenalin. Dopamin produseres i hjernestammen, mens størstedelen av noradrenalin og adrenalin dannes i binyremargen. Noradrenalin produseres også inne i sentralnervesystemet, i en rekke kjerner i hjernestammen og thalamus. Den viktigste noradrenerge kjernen er locus caeruleus.
Stress fører til høye katekolaminnivåer i blodet. Det skjer både når stresset skyldes en psykologisk reaksjon på bekymringsfulle tanker og når stresset består av fysiske påvirkninger som for eksempel høye lyder, skarpt lys eller lavt blodsukkernivå (hypoglykemi).
Forhøyet katekolaminnivå i blodet medfører økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Legemiddelgruppen betablokkere (β-blokkere) hemmer virkningen av katekolaminer.
| Katekolaminer er benevnelsen på en gruppe av kjemiske stoffer som kommer fra aminosyren tyrosin og som inneholder én aminogruppe og én katekolgruppe.
De tre mest vanlig forekommende katekolaminene er nevrotransmitterene dopamin, noradrenalin og adrenalin. Dopamin produseres i hjernestammen, mens størstedelen av noradrenalin og adrenalin dannes i binyremargen. Noradrenalin produseres også inne i sentralnervesystemet, i en rekke kjerner i hjernestammen og thalamus. Den viktigste noradrenerge kjernen er locus caeruleus.
Stress fører til høye katekolaminnivåer i blodet. Det skjer både når stresset skyldes en psykologisk reaksjon på bekymringsfulle tanker og når stresset består av fysiske påvirkninger som for eksempel høye lyder, skarpt lys eller lavt blodsukkernivå (hypoglykemi).
Forhøyet katekolaminnivå i blodet medfører økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Legemiddelgruppen betablokkere (β-blokkere) hemmer virkningen av katekolaminer.
== Se også ==
Kortisol
== Litteratur ==
Dewick, Paul M. (2009). Medicinal Natural Products : A Biosynthetic Approach. (3 utg.). Chichester. John Wiley & Sons, Ltd. ISBN 978-0-470-74168-9.
Samuelsson, Gunnar; Bohlin, Lars (2009). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (6 utg.). Stockholm. Apotekarsocieteten. ISBN 978-91-976510-5-9.
Heinrich, Michael; Barnes, Joanne; Gibbons, Simon; Williamson, Elizabeth M. (2012). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (2 utg.). Edinburgh. Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3388-9.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Pharmacology (7 utg.). Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8. | thumb|80px|[[Katekol]] | 12,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politikk%C3%A5ret_2009 | 2023-02-04 | Politikkåret 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politikk i 2009', 'Kategori:Politikkår'] | Politikkåret 2009 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2009.
| Politikkåret 2009 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2009.
== Hendelser ==
20. januar – Barack Obama avløser George W. Bush som USAs president.
26. januar – Islands statsminister Geir Haarde leverer inn koalisjonsregjeringens avskjedssøknad til presidenten Ólafur Ragnar Grímsson.
1. februar – Jóhanna Sigurðardóttir tar over etter Geir H. Haarde som Islands statsminister.
11.-14. juni – Planlagt valg til Europaparlamentet i EU. For første gang skal alle EU-medlemsstatene, inklusiv Romania og Bulgaria, stemme i et og samme europaparlamentsvalg.
1. juli – Sverige tar over formannskapet i Den europeiske unionen.
== Valg ==
25. april – Ved alltingsvalget på Island fikk den sittende regjeringen fornyet tillit, og Jóhanna Sigurðardóttir kunne dermed forsette som statsminister med et flertall i Alltinget bak seg.
== Organisajonshendelser ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2009 in politics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Politikkåret 2009 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2009. | 12,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hus_%26_Bolig | 2023-02-04 | Hus & Bolig | ['Kategori:1909 i Norge', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1909'] | Hus & Bolig er medlemsbladet til medlemmer av Huseiernes Landsforbund.
Hus & Bolig ble første gang utgitt i 1909, under navnet Gaardeieren, Organ for Kristiania Gaardeierforening. Bladet skiftet navn til Huseieren i 1912, et navn magasinet beholdt i over 50 år. Bladet fikk sitt nåværende navn i 1982, etter flere navneskifter på 1960 og 70-tallet.
Boligmagasinet har som mål å utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk, samt sette boligeiernes interesser på dagsordenen. Bladet er tilknyttet Den Norske Fagpresses Forening (Fagpressen). Bladet legger vekt på stoff for eiere av egen bolig.
Hus & Bolig kommer ut seks ganger i året, og er normalt på omkring 100 sider. Opplaget første halvår 2014 var 224 388, ifølge Fagpressens mediekontroll. Redaktør for magasinet er Nina Granlund Sæther.
| Hus & Bolig er medlemsbladet til medlemmer av Huseiernes Landsforbund.
Hus & Bolig ble første gang utgitt i 1909, under navnet Gaardeieren, Organ for Kristiania Gaardeierforening. Bladet skiftet navn til Huseieren i 1912, et navn magasinet beholdt i over 50 år. Bladet fikk sitt nåværende navn i 1982, etter flere navneskifter på 1960 og 70-tallet.
Boligmagasinet har som mål å utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk, samt sette boligeiernes interesser på dagsordenen. Bladet er tilknyttet Den Norske Fagpresses Forening (Fagpressen). Bladet legger vekt på stoff for eiere av egen bolig.
Hus & Bolig kommer ut seks ganger i året, og er normalt på omkring 100 sider. Opplaget første halvår 2014 var 224 388, ifølge Fagpressens mediekontroll. Redaktør for magasinet er Nina Granlund Sæther.
== Litteratur ==
Hus & Bolig nr. 1 – 2009, Hus & Bolig 100 år
== Eksterne lenker ==
Bladets nettside | Hus & Bolig er medlemsbladet til medlemmer av Huseiernes Landsforbund. | 12,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asdal_skole | 2023-02-04 | Asdal skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Arendal'] | Asdal skole er en grunnskole med trinn fra 1-10, beliggende på Lunderød, 6 km vest for Arendal.
| Asdal skole er en grunnskole med trinn fra 1-10, beliggende på Lunderød, 6 km vest for Arendal.
== Historie ==
Skolen består av tidligere Lunderød ungdomsskole (1969) (før Øyestad ungdomsskole) og tidligere Asdal barneskole (1965). Disse skolene som ligger ved siden av hverandre, ble i 2004 slått sammen til Asdal skole. Øyestad ungdomsskole var tidligere ungdomsskole for hele den tidligere kommunen Øyestad. Etter at Nedenes skole ble bygget på Nedenes (som også lå i Øyestad), ble navnet endret til Lunderød ungdomsskole.
Ressurssenteret, et grunnskoletilbud for elever med multifunksjonshemming, autisme eller store lærevansker, var inntil 2018 en avdeling ved skolen, da den ble en egen enhet (skole) og heter nå Lunderød skole og ressurssenter.
== Avdelinger ==
Skolen har ca. 477 elever fordelt på 2 avdelinger:
Barnetrinn
UngdomstrinnBarnetrinnet har fått nytt bygg som sto ferdig i 2008. Skolen har skolefritidsordning.
== Barneskolen ==
Barneskolen består av klassene 1.-7.
== Ungdomsskolen ==
Undomsskolen består av klassene 8.-10.
Barneskoleelevene fra: Rykene oppvekstsenter, Strømmen oppvekstsenter og Asdal skole starter på ungdomsskole her.
== Referanser == | | grunnlagt = 2004 | 12,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antidiabetika | 2023-02-04 | Antidiabetika | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmakologistubber', 'Kategori:Legemidler', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Antidiabetika (entallsform: Antidiabetikum) er en fellesbetegnelse på legemidler i tablettform som brukes i behandling mot høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 2. Insulin, regnes ikke som antidiabetika.
| Antidiabetika (entallsform: Antidiabetikum) er en fellesbetegnelse på legemidler i tablettform som brukes i behandling mot høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 2. Insulin, regnes ikke som antidiabetika.
== Se også ==
Liste over Antidiabetika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anti-diabetic drugs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Antidiabetika – medisiner mot type 2-diabetes
Diabetesforbundet – Antidiabetika Arkivert 4. august 2012 hos Wayback Machine. | Antidiabetika (entallsform: Antidiabetikum) er en fellesbetegnelse på legemidler i tablettform som brukes i behandling mot høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 2. Insulin, regnes ikke som antidiabetika. | 12,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rannekleiv | 2023-02-04 | Rannekleiv | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Arendal'] | Rannekleiv er et boligfelt i Arendal kommune i Aust-Agder.
Feltet ligger nord for Nidelva, mellom Arendal by og Grimstad by. Feltet ble påbegynt utbygging tidlig på 1970-tallet, og en nyere del ble utbygget på 1980-1990-tallet. Nord for feltet er det skog og gode turområder. Sør for feltet går E-18 og riksvei 407. Det er egen bussholdeplass for boligfeltet.
Feltet er tilknyttet Asdal skoles skolekrets.
| Rannekleiv er et boligfelt i Arendal kommune i Aust-Agder.
Feltet ligger nord for Nidelva, mellom Arendal by og Grimstad by. Feltet ble påbegynt utbygging tidlig på 1970-tallet, og en nyere del ble utbygget på 1980-1990-tallet. Nord for feltet er det skog og gode turområder. Sør for feltet går E-18 og riksvei 407. Det er egen bussholdeplass for boligfeltet.
Feltet er tilknyttet Asdal skoles skolekrets.
== Veier på Rannekleiv ==
Bjørkeliveien
Eienerstien
Eikeveien
Furuåsen
Granåsen
Hasselveien*
Kastanjeveien*
Lyngheiveien
Rannekleiv terrasse
Seljelia**Siste del av utbyggingen | Rannekleiv er et boligfelt i Arendal kommune i Aust-Agder. | 12,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Claremont | 2023-02-04 | Chris Claremont | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tegneserieskapere fra USA'] | Chris Claremont (født 25. eller 30. november 1950 i London, England) er en amerikansk forfatter, vesentlig innen tegneserier. Han er mest kjent for sitt arbeid på superheltserien X-Men som han skrev i over 17 år, lenger enn noen annen (94-279, 381-389, 444-473). I tillegg til den regulære X-Men-serien har Claremont også skrevet mange av seriens spin-offs, som New Mutants, Excalibur og Wolverine.
I 1995 lanserte Claremont sin egen superheltgruppe Sovereign Seven for DC Comics. Serien ble bare en måtelig suksess og gikk inn etter 36 numre. Av andre serier han har skrevet kan nevnes Marvel Team Up, Aliens vs. Predator: Deadliest of the Species, John Carter, Wild C.A.T.S., Spider Woman, Captain Britain og Star Trek. Claremonts historier kjennetegnes ved sin ordrikdom, sterke kvinneskikkelser og langsiktig plotting.
Claremont har også skrevet science fictionromanene First Flight (1987), Grounded (1991) og Sundowner (1994) samt fantasyromanserien Chronicles of the Shadow War (med George Lucas).
| Chris Claremont (født 25. eller 30. november 1950 i London, England) er en amerikansk forfatter, vesentlig innen tegneserier. Han er mest kjent for sitt arbeid på superheltserien X-Men som han skrev i over 17 år, lenger enn noen annen (94-279, 381-389, 444-473). I tillegg til den regulære X-Men-serien har Claremont også skrevet mange av seriens spin-offs, som New Mutants, Excalibur og Wolverine.
I 1995 lanserte Claremont sin egen superheltgruppe Sovereign Seven for DC Comics. Serien ble bare en måtelig suksess og gikk inn etter 36 numre. Av andre serier han har skrevet kan nevnes Marvel Team Up, Aliens vs. Predator: Deadliest of the Species, John Carter, Wild C.A.T.S., Spider Woman, Captain Britain og Star Trek. Claremonts historier kjennetegnes ved sin ordrikdom, sterke kvinneskikkelser og langsiktig plotting.
Claremont har også skrevet science fictionromanene First Flight (1987), Grounded (1991) og Sundowner (1994) samt fantasyromanserien Chronicles of the Shadow War (med George Lucas).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Chris Claremont – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chris Claremont på Internet Movie Database
(en) Chris Claremont hos The Movie Database | Chris Claremont (født 25. eller 30. | 12,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eckersbergs_gate_(Oslo) | 2023-02-04 | Eckersbergs gate (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Frogner (strøk)'] | Eckersbergs gate (13A–63B, 2–32) er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg, og fikk navnet sitt i 1879. Gaten begynner i Hafrsfjordgata (ved Villa Otium), går deretter østover og får en liten knekk i det den passerer Thomas Heftyes gate, før den går mot nordøst etter at den har krysset Frognerveien. Eckersbergs gate slutter i Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet).
Bebyggelsen vest for Frognerveien består i hovedsak av leiegårder fra 1890-tallet. Mellom Frognerveien og Vestkanttorvet har gaten en blanding av villaer og leiegårder.
| Eckersbergs gate (13A–63B, 2–32) er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg, og fikk navnet sitt i 1879. Gaten begynner i Hafrsfjordgata (ved Villa Otium), går deretter østover og får en liten knekk i det den passerer Thomas Heftyes gate, før den går mot nordøst etter at den har krysset Frognerveien. Eckersbergs gate slutter i Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet).
Bebyggelsen vest for Frognerveien består i hovedsak av leiegårder fra 1890-tallet. Mellom Frognerveien og Vestkanttorvet har gaten en blanding av villaer og leiegårder.
== Bygninger ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi.
Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 3. Oslo. s. 55–67. ISBN 978-82-999615-3-0.
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Eckersbergs gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 145. ISBN 978-82-573-1760-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Eckersbergs gate (Oslo) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Oslo kommune – Bydelsoversikt (E)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. | Eckersbergs gate (13A–63B, 2–32) er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg, og fikk navnet sitt i 1879. | 12,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eckersbergs_gate | 2023-02-04 | Eckersbergs gate | ['Kategori:Pekere'] | Eckersbergs gate kan vise til:
Eckersbergs gate (Oslo), en gate på Frogner i Oslo.
Eckersbergs gate (Tønsberg), en gate i Tønsberg som går mellom Fylkesveiene 468 og 461. | Eckersbergs gate kan vise til:
Eckersbergs gate (Oslo), en gate på Frogner i Oslo.
Eckersbergs gate (Tønsberg), en gate i Tønsberg som går mellom Fylkesveiene 468 og 461. | Eckersbergs gate kan vise til: | 12,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coraline_og_den_hemmelige_d%C3%B8r | 2023-02-04 | Coraline og den hemmelige dør | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmer innspilt i 3D-format', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Stop motion-filmer'] | Coraline og den hemmelige dør er en amerikansk stop-motion-animasjonsfilm i 3D fra 2009 basert på Neil Gaimans fantasy-novelle Coraline fra 2002. Filmen er skrevet og regissert av Henry Selick.
| Coraline og den hemmelige dør er en amerikansk stop-motion-animasjonsfilm i 3D fra 2009 basert på Neil Gaimans fantasy-novelle Coraline fra 2002. Filmen er skrevet og regissert av Henry Selick.
== Handling ==
Coraline er en liten jente med blått hår som sammen med sine foreldre flytter inn i et gammelt og knirkende hus. Her savner hun fort vennene sine, og mens de alltid travle foreldrene hennes er opptatt med jobb og annet arbeid, holder Coraline på å kjede livet av seg. Hun bestemmer seg derfor for å utforske de nye omgivelsene sine litt. Noen merkelige naboer er blant de første hun treffer på. Et eksentrisk gammelt eksskuespillervenninnepar, en overeksentrisk russer, og en snakkesalig gutt på hennes egen alder er blant disse naboene. Hva skal hun gjøre blant alle disse rare og uinteressante personene? En dag oppdager hun imidlertid en magisk dør i huset hun bor i. Ved å gå igjennom denne døren, som viser seg å være en portal, kommer hun til en nesten identisk verden av den hun lever i. Problemet er bare at ikke alt viser seg å stemme helt, og litt etter litt blir forskjellene bare merkeligere og skumlere.
Coraline besøker den andre verden de to neste nettene, og ser dobbeltgjengere av naboene Bobinsky, Spink og Forcible, og møter den stumme Andre Wybie. Coraline møter også den svarte katten, som i den andre verdenen kan snakke med mennesker. Hennes andre mor inviterer Coraline til å forbli i deres andre verden for alltid, under forutsetning av at hun får knapper sydd over øynene sine. Forferdet krever Coraline å komme hjem til hennes virkelige verden igjen. Den andre moren forvandles plutselig til en truende versjon av seg selv, og Coraline blir låst inne bak et speil. Der møter Coraline spøkelsene til den andre morens tidligere ofre, inkludert søsteren til Wybies mormor som forsvant mange år tidligere. Åndene avslører at den andre moren, som de kaller "Beldam" bruker dukker for å spionere på barn i den virkelige verden, og dra nytte av barnas ulykkelighet, og deretter lokke barna inn i deres andre verden med mer lykkelige liv. Når barna går med på at deres andre mor skal sy knapper over øynene deres, blir sjelene deres fanget i deres andre verden for alltid. For å frigjøre dem, lover Coraline å finne barnas virkelige øyne. Coraline blir reddet av den andre Wybie, som hjelper henne å flykte inn i en passasje tilbake til den virkelige verden, men Wybie blir værende for å møte Beldams vrede.
Coraline oppdager at foreldrene hennes er savnet, og innser at de har blitt kidnappet av Beldam. Coraline vender tilbake til den andre verden for å redde foreldrene sine. Men hun blir narret av Beldam, som låser døren og svelger nøkkelen. Etter råd fra den svarte katten foreslår Coraline et spill: Hvis Coraline klarer å finne spøkelsens øyne og foreldrene hennes, vil de alle gå fri. Hvis hun ikke klarer dette skal Coraline forbli i den andre verdenen for alltid, og la Beldam å sy knapper over øynene hennes. Spøkelsene av de andre barna advarer henne om at selv om Coraline vinner, vil Beldam aldri slippe henne løs. Coraline lurer Beldam til å låse opp portalen. Samtidig som Beldam er distrahert, finner den svarte katten foreldrene til Coraline. Men alle sammen må deretter komme seg over til den virkelige verden, og frigjøre spøkelsene av alle barna som i årenes løp har blitt fanget i den andre verden.
== Skuespillere ==
Dakota Fanning som Coraline Jones. En 11 år gammel jente.
Teri Hatcher som Mel Jones. Coraline's mor, og som Beldam / andre mor som regjerer i den andre verden.
Jennifer Saunders som frøken Spink. En pensjonert skuespiller
Keith David som en mystisk svart katt som har evnen til å snakke i den andre verden.
John Hodgman som Charlie Jones. Coraline's far.
John Linnell gir stemme til Coralines far i den andre verden.
Robert Bailey Jr. som Wyborne "Wybie" Lovat. Den 11 år gamle barnebarnet til Coraline's hus-eier Mrs. Lovat.
Ian McShane som Sergei Alexander Bobinsky. En av Coralines naboer som eier ett sirkus.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Coraline (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Coraline og den hemmelige dør på Internet Movie Database
(no) Coraline og den hemmelige dør hos Filmfront
(sv) Coraline og den hemmelige dør i Svensk Filmdatabas
(da) Coraline og den hemmelige dør i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Coraline og den hemmelige dør på Allociné
(nl) Coraline og den hemmelige dør på MovieMeter
(en) Coraline og den hemmelige dør på AllMovie
(en) Coraline og den hemmelige dør på Rotten Tomatoes
(en) Coraline og den hemmelige dør på Metacritic
(en) Coraline og den hemmelige dør på Box Office Mojo
(no) Coraline og den hemmelige dør hos Filmweb | Coraline og den hemmelige dør er en amerikansk stop-motion-animasjonsfilm i 3D fra 2009 basert på Neil Gaimans fantasy-novelle Coraline fra 2002. Filmen er skrevet og regissert av Henry Selick. | 12,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sakis_Rouvas | 2023-02-04 | Sakis Rouvas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2004', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Greske sangere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Korfu', 'Kategori:Programledere for Eurovision Song Contest'] | Anastasios Rouvas (gresk: Αναστάσιος Ρουβάς; IPA: /sakis ruvas/; født 5. januar 1972 i Mandoukion, Korfu, Hellas), kjent profesjonelt som Sakis Rouvas eller bare Sakis, er en gresk poprock- og rocksanger, skuespiller, programleder, komponist og en tidligere stavhopper.
Rouvas er først og fremst kjent i Hellas og på Kypros, men har også hatt en viss internasjonal suksess, mest i Europa og Nord-Afrika. Han har laget en av Hellas mestselgende plater med omtrent 2 millioner solgte plater. Han er mest kjent for sin deltagelse i Eurovision Song Contest 2004, hvor han representerte Hellas med sangen «Shake It» og fikk tredjeplass i finalen. Rouvas representerte også Hellas i Eurovision Song Contest 2009, 12.–16. mai i Moskva, Russland med sangen «This Is Our Night». I tillegg var han programleder da Eurovision Song Contest 2006 ble arrangert i Athen.
| Anastasios Rouvas (gresk: Αναστάσιος Ρουβάς; IPA: /sakis ruvas/; født 5. januar 1972 i Mandoukion, Korfu, Hellas), kjent profesjonelt som Sakis Rouvas eller bare Sakis, er en gresk poprock- og rocksanger, skuespiller, programleder, komponist og en tidligere stavhopper.
Rouvas er først og fremst kjent i Hellas og på Kypros, men har også hatt en viss internasjonal suksess, mest i Europa og Nord-Afrika. Han har laget en av Hellas mestselgende plater med omtrent 2 millioner solgte plater. Han er mest kjent for sin deltagelse i Eurovision Song Contest 2004, hvor han representerte Hellas med sangen «Shake It» og fikk tredjeplass i finalen. Rouvas representerte også Hellas i Eurovision Song Contest 2009, 12.–16. mai i Moskva, Russland med sangen «This Is Our Night». I tillegg var han programleder da Eurovision Song Contest 2006 ble arrangert i Athen.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sakis Rouvas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sakis Rouvas på Internet Movie Database
(fr) Sakis Rouvas på Allociné
(en) Sakis Rouvas på AllMovie
(en) Sakis Rouvas hos The Movie Database
(en) Sakis Rouvas på Discogs
(en) Sakis Rouvas på MusicBrainz
(en) Sakis Rouvas på Spotify
(en) Sakis Rouvas på Genius — sangtekster
Sakis Rouvas på Twitter
Sakis Rouvas på Facebook
Sakis Rouvas på Instagram
Sakis Rouvas på YouTube | | fsted = , Mandoukion, Korfu | 12,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mmen_oppvekstsenter | 2023-02-04 | Strømmen oppvekstsenter | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Aust-Agder)', 'Kategori:Barnehager', 'Kategori:Barneskoler i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Arendal'] | Strømmen oppvekstsenter er en barneskole og barnehage lokalisert i Strømmen i Arendal kommune, 3 km vest for Arendal sentrum.
Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Strømmen skole og Strømmen Barnehage slått sammen i 2009 til en enhet; Strømmen oppvekstsenter.
Skolen har skolefritidsordning.
| Strømmen oppvekstsenter er en barneskole og barnehage lokalisert i Strømmen i Arendal kommune, 3 km vest for Arendal sentrum.
Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Strømmen skole og Strømmen Barnehage slått sammen i 2009 til en enhet; Strømmen oppvekstsenter.
Skolen har skolefritidsordning.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | }} | 12,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ddes%C3%B8l_oppvekstsenter | 2023-02-04 | Løddesøl oppvekstsenter | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Aust-Agder)', 'Kategori:Barnehager', 'Kategori:Barneskoler i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Arendal'] | Løddesøl oppvekstsenter var en barneskole og barnehage lokalisert på Løddesøl i Arendal kommune.
Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Løddesøl skole og Løddesøl barnehage slått sammen i til en enhet; Løddesøl oppvekstsenter.
Skolen hadde skolefritidsordning.
12. desember 2013 vedtok bystyret i Arendal med 20 mot 19 stemmer å legge ned skolen. Høyre, KrF, Venstre og Pensjonistpartiet stemte for nedleggelse. Nesheim skole ble også vedtatt nedlagt i samme bystyremøte. Elevene ble flyttet til Rykene oppvekstsenter
| Løddesøl oppvekstsenter var en barneskole og barnehage lokalisert på Løddesøl i Arendal kommune.
Grunnet omstillinger i Arendal kommune ble Løddesøl skole og Løddesøl barnehage slått sammen i til en enhet; Løddesøl oppvekstsenter.
Skolen hadde skolefritidsordning.
12. desember 2013 vedtok bystyret i Arendal med 20 mot 19 stemmer å legge ned skolen. Høyre, KrF, Venstre og Pensjonistpartiet stemte for nedleggelse. Nesheim skole ble også vedtatt nedlagt i samme bystyremøte. Elevene ble flyttet til Rykene oppvekstsenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Løddesøl oppvekstsenter | }} | 12,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_alltid_seierrike_h%C3%A6r | 2023-02-04 | Den alltid seierrike hær | ['Kategori:Armeer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Qing-dynastiets historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spesialstyrker'] | Den alltid seierrike hær (kinesisk: 常勝軍, pinyin: Chángshèngjūn) var det offisielle navn som Tongzhi-keiseren gav en liten (5 000 mann) kinesisk elitestyrke under utenlandsk ledelse som årene 1860-64 var instrumentell for å knuse Nian- og Taipingopprørene. Dens overlegenhet skyldtes at det var den første kinesiske hærstyrke som benyttet moderne vestlige metode, taktikker og utrustning.
Hæren ble organisert av amerikaneren Frederick Townsend Ward, men dens mest kjente leder var briten Charles George Gordon som, da av keiseren utnevnt til tidu (提督, general av første grad) og av vestlige aviser til «Chinese Gordon», oppløste hæren i 1864.
| Den alltid seierrike hær (kinesisk: 常勝軍, pinyin: Chángshèngjūn) var det offisielle navn som Tongzhi-keiseren gav en liten (5 000 mann) kinesisk elitestyrke under utenlandsk ledelse som årene 1860-64 var instrumentell for å knuse Nian- og Taipingopprørene. Dens overlegenhet skyldtes at det var den første kinesiske hærstyrke som benyttet moderne vestlige metode, taktikker og utrustning.
Hæren ble organisert av amerikaneren Frederick Townsend Ward, men dens mest kjente leder var briten Charles George Gordon som, da av keiseren utnevnt til tidu (提督, general av første grad) og av vestlige aviser til «Chinese Gordon», oppløste hæren i 1864.
== Litteratur ==
Ian Heath: The Taiping Rebellion 1851-66. ISBN 1-85532-346-X
Richard J. Smith: Mercenaries and Mandarins: Richard J. Smith, 1978. ISBN 0527839507. | Den alltid seierrike hær (kinesisk: 常勝軍, pinyin: Chángshèngjūn) var det offisielle navn som Tongzhi-keiseren gav en liten (5 000 mann) kinesisk elitestyrke under utenlandsk ledelse som årene 1860-64 var instrumentell for å knuse Nian- og Taipingopprørene. Dens overlegenhet skyldtes at det var den første kinesiske hærstyrke som benyttet moderne vestlige metode, taktikker og utrustning. | 12,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rykene_oppvekstsenter | 2023-02-04 | Rykene oppvekstsenter | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Aust-Agder)', 'Kategori:Barnehager', 'Kategori:Barneskoler i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Arendal'] | Rykene oppvekstsenter er en barneskole, skolefritidsordning og barnehage i Arendal kommune.
Oppvekstsenterets visjon er Læring for livet. Skolen vant Aust-Agder fylkeskommune pris mot mobbing 2018.
Oppvekstsenteret er lokalisert på Rykene, 12 km vest for Arendal sentrum.
Skolen er en 1-7 skole, med ca 180-200 elever og ca 35 ansatte på skolen.
Barnehagen har to avdelinger som heter Blåveis og Blåklokke. Den har 45 plasser for barn i alderen 0-6 år, og 8 – 10 ansatte.
| Rykene oppvekstsenter er en barneskole, skolefritidsordning og barnehage i Arendal kommune.
Oppvekstsenterets visjon er Læring for livet. Skolen vant Aust-Agder fylkeskommune pris mot mobbing 2018.
Oppvekstsenteret er lokalisert på Rykene, 12 km vest for Arendal sentrum.
Skolen er en 1-7 skole, med ca 180-200 elever og ca 35 ansatte på skolen.
Barnehagen har to avdelinger som heter Blåveis og Blåklokke. Den har 45 plasser for barn i alderen 0-6 år, og 8 – 10 ansatte.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
https://www.austagderfk.no/tjenester/utdanning/pris-mot-mobbing/ Arkivert 4. mai 2019 hos Wayback Machine. | Rykene oppvekstsenter er en barneskole, skolefritidsordning og barnehage i Arendal kommune. | 12,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heidi_Villmones_Hund%C3%A5la | 2023-02-04 | Heidi Villmones Hundåla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Vefsn kommune', 'Kategori:Programledere for NRK'] | Heidi Villmones Hundåla (født 16. desember 1974 i Mosjøen) er en norsk tidligere programleder for Spider, en TV-programserie om Internett som gikk på NRK 2 i 1996–1997.
Hundåla er sivilingeniør i informatikk, utdannet ved Universitetet i Tromsø i 1998. Etter tiden som programleder har hun jobbet tre år som konsulent i Accenture, syv år som utvikler og prosjektleder i NRK, senere har hun arbeidet i Avanade og Knowit.Heidi Villmones Hundåla er niese av Berit Hundåla, bonde, lokalpolitiker og ordfører i Vefsn kommune.
| Heidi Villmones Hundåla (født 16. desember 1974 i Mosjøen) er en norsk tidligere programleder for Spider, en TV-programserie om Internett som gikk på NRK 2 i 1996–1997.
Hundåla er sivilingeniør i informatikk, utdannet ved Universitetet i Tromsø i 1998. Etter tiden som programleder har hun jobbet tre år som konsulent i Accenture, syv år som utvikler og prosjektleder i NRK, senere har hun arbeidet i Avanade og Knowit.Heidi Villmones Hundåla er niese av Berit Hundåla, bonde, lokalpolitiker og ordfører i Vefsn kommune.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
Heidi Villmones Hundåla på Twitter
Heidi Villmones Hundåla på Instagram
Heidi Villmones Hundåla på LinkedIn
Heidi Villmones Hundåla på YouTube | Heidi Villmones Hundåla (født 16. desember 1974 i Mosjøen) er en norsk tidligere programleder for Spider, en TV-programserie om Internett som gikk på NRK 2 i 1996–1997. | 12,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strelna_(elv) | 2023-02-04 | Strelna (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Murmansk oblast'] | Strelna (russisk: Стрельна) er ei elv i Murmansk oblast i Russland. Den ligger sør på Kolahalvøya, og er 160 km lang. Elva har utspring fra Kejvyhøydene sentralt på Kola, og munner ut i Kvitsjøen. Den største sideelva er Berezovaja. | Strelna (russisk: Стрельна) er ei elv i Murmansk oblast i Russland. Den ligger sør på Kolahalvøya, og er 160 km lang. Elva har utspring fra Kejvyhøydene sentralt på Kola, og munner ut i Kvitsjøen. Den største sideelva er Berezovaja. | Strelna (russisk: Стрельна) er ei elv i Murmansk oblast i Russland. Den ligger sør på Kolahalvøya, og er 160 km lang. | 12,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedenes_skole | 2023-02-04 | Nedenes skole | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Aust-Agder)', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Agder', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Arendal'] | Nedenes skole er en grunnskole beliggende på Nedenes, vest for Arendal sentrum.
Skolen har 400 elever på 1-10 trinn, og skolefritidsordning med 87 elever (2009). Skolen er delt i to bygg.
| Nedenes skole er en grunnskole beliggende på Nedenes, vest for Arendal sentrum.
Skolen har 400 elever på 1-10 trinn, og skolefritidsordning med 87 elever (2009). Skolen er delt i to bygg.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Nedenes skole er en grunnskole beliggende på Nedenes, vest for Arendal sentrum. | 12,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huocheng | 2023-02-04 | Huocheng | ['Kategori:44°N', 'Kategori:80°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Xinjiang'] | Huocheng (kinesisk: 霍城县; pinyin: Huòchéng Xiàn; uighur: قورغاس ناھىيىسى / Korğas Nahiyisi) er et fylke i det kasakhiske autonome prefektur Ili nordvest i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
I 1999 hadde det 337.517 innbyggere.
| Huocheng (kinesisk: 霍城县; pinyin: Huòchéng Xiàn; uighur: قورغاس ناھىيىسى / Korğas Nahiyisi) er et fylke i det kasakhiske autonome prefektur Ili nordvest i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
I 1999 hadde det 337.517 innbyggere.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
== Referanser == | Huocheng (kinesisk: 霍城县; pinyin: Huòchéng Xiàn; uighur: قورغاس ناھىيىسى / Korğas Nahiyisi) er et fylke i det kasakhiske autonome prefektur Ili nordvest i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. | 12,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal | 2023-02-04 | Arendal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder'] | Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
| Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
== Geografi og natur ==
=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.
Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.
De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen.
=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.
=== Vannveier og vassdrag ===
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.
Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
=== Klima ===
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.
=== Dyreliv ===
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.
Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.
=== Naturvern ===
Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021.
=== Byen Arendal ===
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.
Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.
=== Tettsteder i Arendal ===
Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.
==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ====
==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ====
=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
=== Andre trossamfunn ===
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:
Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
Sørlandskirken
Adventist menigheten
Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
Arendal Frimenighed
Arendal Metodistkirke (Metodisme)
Filadelfia (Pinsemenighet)
Jehovas vitner
De frie evangeliske forsamlinger, Betania
Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
=== Skoler ===
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).
Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.
Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.
=== Media ===
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.
Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder).
Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.
=== Kommunikasjon ===
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.
=== Fyr ===
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
== Næringsliv ==
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.
=== Middelalderen ===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.
De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.
=== 1500-tallet ===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.
Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss.
=== Ladestedet ===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
=== Kjøpstad fra 1723 ===
I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.
Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.
Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.
=== Byen utvides 1902 ===
Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.
Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.
Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.
Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland.
=== Storkommunen fra 1992 ===
I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
== Kultur ==
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen.
Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814.
Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008.
Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.
=== Musikk ===
Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.
Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.
==== Musikkfestivaler ====
Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
=== Ungdomslivet ===
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.
=== Museer ===
KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen.
På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum.
Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
==== Idrettslag ====
Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.
=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.
=== Tusenårssted ===
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
=== Severdigheter ===
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.
Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.
=== Kulturminner ===
Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.
I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.
Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg i Danmark
Kalmar i Sverige
Nyslott i Finland
Árborg på Island
Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby:
Rezekne i Latvia
== Kjente arendalitter ==
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann
Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant
Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker
Bent Stiansen (1963-), mesterkokk
Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter
== Dialekt ==
Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.
== Litteratur ==
Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973.
Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».
== Se også ==
Liste over kulturminner i Arendal
Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
Liste over skulpturer i Arendal kommune
Liste over ordførere i Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arendal hos Wikivoyage
(no) Kart over Arendal kommune
(no) Statistikk for Arendal kommunev
(no) Turistinformasjon Arendal
(no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
(no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor
(no) ScenicNorway, bilder fra Arendal
(no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen | Liste over skoler i Arendal er en liste over de 18 skolene som er i Arendal kommune (2009) | 12,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleiotropi | 2023-02-04 | Pleiotropi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Genetikk', 'Kategori:Genetikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Pleiotropi (fra gresk: pleion – mer, full; og trepein – vende, snu) er et begrep innen genetikken. Det beskriver effekten av et enkelt gen på flere fenotypiske egenskaper. | Pleiotropi (fra gresk: pleion – mer, full; og trepein – vende, snu) er et begrep innen genetikken. Det beskriver effekten av et enkelt gen på flere fenotypiske egenskaper. | Pleiotropi (fra gresk: pleion – mer, full; og trepein – vende, snu) er et begrep innen genetikken. Det beskriver effekten av et enkelt gen på flere fenotypiske egenskaper. | 12,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leptanillinae | 2023-02-04 | Leptanillinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Leptanillinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 50 kjente arter fordelt på fem slekter, sju arter i slekten Leptanilla er funnet i Europa. Disse svært små maurene er lite kjent, men man antar de har et levesett som hærmaur. Det har vært vanlig å regne med at Leptanillinae er beslektet med disse, men nye fylogenetiske undersøkelser tyder snarere på at de er søstergruppen til alle andre nålevende maur bortsett fra den nyoppdagede Martialis heureka.
| Leptanillinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 50 kjente arter fordelt på fem slekter, sju arter i slekten Leptanilla er funnet i Europa. Disse svært små maurene er lite kjent, men man antar de har et levesett som hærmaur. Det har vært vanlig å regne med at Leptanillinae er beslektet med disse, men nye fylogenetiske undersøkelser tyder snarere på at de er søstergruppen til alle andre nålevende maur bortsett fra den nyoppdagede Martialis heureka.
== Utseende ==
Knøttsmå maur, arbeiderne er av de aller minste maurene, hos noen Leptanilla-arter bare 0,5 mm lange, mens Anomalomyrmex taylori er 5–6 mm. Mange arter er blekt gule, men det er også en del som er brunlige. Kroppen er slank, hodet lengre enn bredt, ofte helt uten fasettøyne, men de kan også være middelsstore. Kjevene (mandiblene) er gjerne forholdsvis lange. Hos Anomalomyrmex er de svært lange og nedoverbøyd i den ytre delen. Thorax er ganske slank, petiolus består av to ganske store ledd, mens bakkroppen (gaster) er ganske slank, hos noen lang og tynn. Beina er vanligvis ganske korte, som rimelig er for insekter med et underjordisk levesett.
== Levevis ==
Artene i denne underfamilien er underjordiske, noe som, kombinert med at de er svært små, gjør dem meget vanskelige å finne. Litt uventet viste det seg at arten Leptanilla japonica spesialiserte seg på å jakte på skolopendere som gjerne var hundre ganger så store som en enkelt Leptanilla. Men siden maurene angriper i svære grupper, lykkes de likevel i å drepe og spise skolopenderen. Observasjonene tyder på at Leptanillinae har et levevis som hærmaur, og likesom de mer kjente medlemmene av denne gruppen, går gjennom sykluser med vandring og formering. Et bisart trekk er at dronningen drikker hemolymfe ("blod") fra sine egne larver, som larvene selv skiller ut gjennom porer på bakkroppen. Dette fører til at hennes ovarier blir aktivert, og hun kan legge et nytt sett egg når avkommet fra det forrige settet er ferdigutviklede.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie Leptanillinae
gruppe Anomalomyrmini
Anomalomyrma taylori (Bolton, 1990)
slekten Protanilla Taylor, 1990 – fire arter
gruppe Leptanillini
slekten Leptanilla Emery, 1870 – 42 arter. I Europa:
Leptanilla charonea Lopez et al., 1994
Leptanilla doderoi Emery, 1915
Leptanilla ortunoi Lopez et al., 1994
Leptanilla plutoni Lopez et al., 1994
Leptanilla poggii Mei, 1995
Leptanilla revelieri Emery, 1870
Leptanilla zaballosi Lopez et al., 1994
Phaulomyrma javana Wheeler & Wheeler, 1930
slekten Yavnella Kugler, 1987 – to arter
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Leptanillinae hos Fauna Europaea
(en) Leptanillinae hos Fossilworks
(en) Leptanillinae hos ITIS
(en) Leptanillinae hos NCBI
(en) Kategori:Leptanillinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leptanillinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Leptanillinae Bilder
Antweb: Leptanillinae
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr | * Anomalomyrma | 12,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1838%E2%80%931840 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1838–1840 | ['Kategori:1838 i Norge', 'Kategori:1839 i Norge', 'Kategori:1840 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mo herredsstyre 1838–1840', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valg i 1838'] | Mo herredsstyre 1838−1840 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1838. Valget ble avholdt den 19. juni 1838, og var det første valget i Mo herred. Det første herredsstyremøtet ble avholdt i Ranen Prestegjeld den 23. juni 1838. Herredet omfattet da store deler av det som siden 1964 utgjør Rana kommune, samt de senere kommunene Hemnes og Elsfjord.
I 1838 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
De innvalgte representantene fra Nord-Ranens kirkesogn, fortsatte som herredsstyrerepresentanter for Mo herred frem til 1840. Representantene fra Sør-Ranens kirkesogn ble skilt ut som det første herredsstyre i Hemnes den 13. mars 1839.
| Mo herredsstyre 1838−1840 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1838. Valget ble avholdt den 19. juni 1838, og var det første valget i Mo herred. Det første herredsstyremøtet ble avholdt i Ranen Prestegjeld den 23. juni 1838. Herredet omfattet da store deler av det som siden 1964 utgjør Rana kommune, samt de senere kommunene Hemnes og Elsfjord.
I 1838 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
De innvalgte representantene fra Nord-Ranens kirkesogn, fortsatte som herredsstyrerepresentanter for Mo herred frem til 1840. Representantene fra Sør-Ranens kirkesogn ble skilt ut som det første herredsstyre i Hemnes den 13. mars 1839.
== Representanter ==
=== Nord-Ranens Kirkesogn ===
=== Sør-Ranens Kirkesogn ===
Klokker Nils Jacobsen Myhre ble første ordfører i Hemnes den 13. mars 1839.
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mo Formannskap protokoller 1838–1894, manuskript ved arkivet i Rana kommune
Hanssen, Anders Bang (1910): Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910
Frøholm, Anders (1965): Mo prestegjeld: Gardshistorie, Mo sparebank, Mo i Rana, 1965
Petersen-Øverleir, Kristen (1987): Hemnes kommune – Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837, kapittelet Fortegnelse over formannskapsmedlemmer og utvalgte kommunestyrer 1838–1987, side 20–21, utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri 1987, ISBN 82-991512-0-1 | Mo herredsstyre 1838−1840 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1838. Valget ble avholdt den 19. | 12,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen | 2023-02-04 | Pinsebevegelsen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1906', 'Kategori:Pinsebevegelsen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pinsebevegelsen, også omtalt som den pinsekarismatiske bevegelsen og liknende, er en fellesbetegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en «bibeltro» (i betydningen bokstavtro) kristen lære. Disse utgjør ikke én organisert enhet. Troende dåp (Det baptistiske dåpssyn) og åndsdåp (dåp i Den hellige ånd) regnes som kjennetegn på pinsebevegelsen. Dette oppfattes som den store forskjellen mellom pinsevenner og for eksempel lutheranere.
Ordet pinsebevegelsen er et paraplybegrep for alle kirkesamfunn og selvstendige menigheter som bekjenner seg til disse synspunktene. Det finnes herunder hovedsakelig to hovedretninger; Den mest utbredte er den trinitariske pinsebevegelsen, representert ved blant annet pinsebevegelsen i Norge, Assemblies of God og International Church of the Foursquare Gospel. Den andre hovedretningen er den ikke-trinitariske pinsebevegelsen, representert ved United Pentecostal Church International og Nardus. Pinsemenighetene holder gjerne møter i lokaler med få kirkelige utsmykninger.
| Pinsebevegelsen, også omtalt som den pinsekarismatiske bevegelsen og liknende, er en fellesbetegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en «bibeltro» (i betydningen bokstavtro) kristen lære. Disse utgjør ikke én organisert enhet. Troende dåp (Det baptistiske dåpssyn) og åndsdåp (dåp i Den hellige ånd) regnes som kjennetegn på pinsebevegelsen. Dette oppfattes som den store forskjellen mellom pinsevenner og for eksempel lutheranere.
Ordet pinsebevegelsen er et paraplybegrep for alle kirkesamfunn og selvstendige menigheter som bekjenner seg til disse synspunktene. Det finnes herunder hovedsakelig to hovedretninger; Den mest utbredte er den trinitariske pinsebevegelsen, representert ved blant annet pinsebevegelsen i Norge, Assemblies of God og International Church of the Foursquare Gospel. Den andre hovedretningen er den ikke-trinitariske pinsebevegelsen, representert ved United Pentecostal Church International og Nardus. Pinsemenighetene holder gjerne møter i lokaler med få kirkelige utsmykninger.
== Pinsevekkelse - pinsebevegelse ==
Pinsebevegelsen er et organisert samarbeid mellom selvstendige frikirkelige menigheter, en del av den større pinsevekkelsen. Helt til å begynne med var pinsebevegelsen og pinsevekkelsen to sider av samme sak. I dag er det etablert mange, litt ulike, retninger, menigheter og samfunn av «pinsevenner». Det er bare i Norden og noen andre steder at det brukes navnet pinsebevegelse (...movement), andre i pinsebevegelsen har navn som Assemblies of God, Church of God, The Full Gospel Church, International Church of the Foursquare Gospel, Elim Foursquare Gospel Alliance.
Begrepet pinsevekkelse dekker det bredere fellesskap. Forskere er uenige om hvor mange pinsevenner det er i verden. Pinsevekkelsen i verden er stor, med oppmot 400 millioner medlemmer . Pinsebevegelsen består av mange ganske ulike frikirkelige menigheter, organisasjoner og samfunn, blant annet Oasebevegelsen, den karismatiske bevegelsen, Jesusbevegelsen, Trosbevegelsen og flere. Pinsevekkelsen er verdens raskest voksende religiøse bevegelse.Begrepet pinsebevegelse er ofte brukt om den klassiske pinsebevegelsen som er det fellesskap som finnes av pinsemenigheter og pinsekirker som har sine historiske røtter helt tilbake til begynnelsen av pinsevekkelsen. Deres tilhengere kalles pinsevenner. De utgjør omtrent 120 millioner medlemmer Cirka rundt 60 % av disse medlemmene er fra Asia
== Historie ==
Pinsebevegelsen har sitt forbilde i den første kristne menighet slik en kan lese om den i Det nye testamentet. Da pinsevekkelsen brøt fram tidlig på 1900-tallet, var det mange kristne som opplevde at den kristne kirken hadde blitt født på nytt. De mente at opp gjennom kirkehistorien hadde kristendommen kommet litt ut av kurs i forhold til slik den opprinnelig var. Kirkehistorien er full av en konflikt mellom det guddommelige og det menneskelige.
Pinsebevegelsen har røtter tilbake til hellighetsbevegelsen, som gjorde seg bemerket i Amerika på 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet berørte pinsevekkelsen mange mennesker og flere fikk det de kalte en ilddåp. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av Den hellige ånd. Den 1. januar 1901 falt Den hellige ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham. Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den hellige ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Her holdt den afroamerikanske pastoren William J. Seymour vekkelsesmøter under navnet Apostolisk trosmisjon. Tusener opplevde åndsdåpen i denne vekkelsen.
Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn. Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og Den hellige ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt uttrykk i en øket vitne- og bønnetrang, og bruk av de åndelige gavene. Betegnelsen pinsemenighet ble brukt første gang på begynnelsen av 1900-tallet av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.
Vekkelsen møtte kritikk og det ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser. Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild. Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet.
Den engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Han var egentlig på en pengeinnsamlingsreise for reising av et bygg. Han hadde lenge lengtet etter hjertets renselse og åndsdåpen, og leste tilfeldig i bladet The Apostolic Faith nettopp om dette. Fra New York tok han kontakt med de åndsdøpte i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han oppleve å bli fylt av ånden og få tungetalen. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der.
== Lære ==
Fordi pinsebevegelsen globalt er organisert som mange selvstendige menigheter eller kirkesamfunn, kan lærespørsmål mellom enkelte grupper i bevegelsen variere noe. Her er de viktigste punkt i bevegelsens lære, syn og forståelse av Guds Ord.
Bibelens ord tolkes ut fra at alt det som står i den er sant, en bibeltro lære og anerkjennelse av hele Bibelen som Guds hellige og ufeilbarlige ord. Samtidig erkjennes at mennesket ikke forstår alt eller kan forklare alle sammenhenger fullt ut. Ved Den hellige ånds hjelp kan kristne imidlertid få en tydeligere forståelse og større innsikt i det som står skrevet. Pinsebevegelsen benytter ingen forklarelsesskrifter eller andre skrifter i tillegg til Bibelen.
Åndsdåpen (dåpen i Den hellige ånd) er et urkristent fenomen, og oppstod første gang på pinsedag i Jerusalem, etter Jesu Kristi oppfart til himmelen. (Apostlenes Gjerninger 2. kapittel). Disiplene var samlet. Da falt Ånden over dem, og det forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler. De åndsdøpte kristne fikk en mye større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem. Derfor legger pinsebevegelsen stor vekt på å forkynne det budskapet som er knyttet til pinsen. Tungetalen er et tegn på dåp i eller fylde av Den hellige ånd.
Tungetalen regnes som bønnespråket som trer i kraft når man ikke bare vil be med egne tanker og ord, men også med sin ånd. Det å tale i tunger spiller dog ikke nødvendigvis like stor rolle hos alle.
Frelse forstås som en aktiv handling fra Guds side, der Han gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse, gjenoppretter forholdet mellom Gud og menneskeslekten, som gikk tapt under syndefallet. Alt dette skjer ved personlig tro, som er en Guds gave.
Nattverden har en sentral plass i bevegelsens gudstjenesteliv, til minne om og forkynnelse av Kristi soningsdød. Nattverden viser til en dyp forening mellom Kristus og hans menighet.
Pinsebevegelsen praktiserer troende dåp etter det baptistiske dåpssyn med full neddykkelse i vann. Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud. For unge barn er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som ikke regnes som en dåp.
Jesu gjenkomst, tanker om de siste ting og tusenårsriket, spiller en viktig rolle. Det er dog variasjoner innen bevegelsen når det gjelder detaljene i eskatologien.
Pinsebevegelsen har et sterkt syn på Bibelen som Guds ord, og det har vært en av grunnene til at de stort sett har vært avvisende overfor Kirkenes Verdensråd fordi de mener denne økumeniske bevegelsen har hatt et for liberalt bibelsyn.
Nær sagt alle pinsekirker tror på Bibelens åpenbaring av Gud som en hellig treenighet, at det er tre personer i Guddommen: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Dette gjelder ikke for den amerikanske pinseretningen United Pentecostal Church International.
Noen pinsevenner legger vekt på tanken om at jødene er Guds utvalgte folk, og er derfor isrealsvennlige. Noen gir sin støtte til sionisme.
Pinsebevegelsen har alltid hatt et samfunnsengasjement for fattige og utslåtte. Dette gjennom hjelpearbeid og innsamlinger. Den utadrettede misjonsvirksomheten har fokusert på oppbygning av skoler, helsetilbud og å ta vare på landets språk og kultur. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er Norges største tiltak i rusomsorgen.
Pinsebevegelsen har et konservativt syn på seksualitet og samliv.
Pinsevenner har ingen særskilt feiring av pinsen, selv om det som skjedde den første pinsen, da ånden falt over disiplene er sentrale bibelord i bevegelsen. De feirer jul og påske slik som for eksempel lutheranere.
== Organisasjon ==
Pinsemenighetene er ofte sterkt kongregasjonalistisk preget, det vil si at hver enkelt menighet er registrert som et selvstendig trossamfunn. Men det er vanligvis god kontakt mellom de forskjellige menighetene. I Skandinavia er den enkelte menighet et selvstendig trossamfunn og tar egne avgjørelser. Rundt om i verden eksisterer det imidlertid også flere større organiserte samfunn, noen med internasjonal utbredelse. Til disse hører Church of God in Christ og Assemblies of God, som begge har sin bakgrunn i USA.
Organisasjonformen innen menighetene kan variere. De har ofte en enkel organisasjon med forbilde hentet fra bibelen (Apostlenes gjerninger), fra slik den første kristne menigheten ble organisert. Menighetene ledes av en pastor, ofte kalt en forstander, som virker sammen med flere eldste (også kalt eldstebrødre) eller diakoner. Tradisjonelt har menighetene bare hatt menn i lederverv, men i dag er det menigheter som har kvinnelige ledere. I dag har mange menigheter gått over til betegnelsen lederråd istedenfor eldsteråd. Menighetenes øverste organ er menighetsmøtet. Her tar medlemmene i plenum viktige avgjørelser, både praktiske og teologiske.
Kvinnelige talere er ikke uvanlig. Kvinner har fra de første pinsemenigheter ble dannet i Norge blitt brukt som talere på møter.
== Medlemskap ==
Enkeltpersoner blir medlemmer ved å melde seg inn i én bestemt menighet, fortrinnsvis den lokale menighet på stedet der de bor. Vanligvis kreves det at de tilkjennegir sin kristne tro overfor menigheten, og de må også bli/være døpt. En kan bare være medlem i ett trossamfunn (menighet). Barn i menighetene som har vokst opp innen bevegelsen, men som ennå ikke er blitt døpt, blir omtalt som tilhørige, mens de som er døpt, omtales som medlemmer.
== Analyse av Pinsebevegelsen ==
Pinsebevegelsen er et religiøst fenomen mer synlig i byene. Men det har tiltrukket betydelige landbefolkninger i Latin-Amerika, Afrika og Øst-Europa. Sosiologen David Martin har kalt oppmerksomhet på en oversikt over den landlige protestantismen i Latin-Amerika, med fokus på innfødte og bondekonvertering til pinsebevegelsen. Den kulturelle forandringen som følge av moderniseringen av landskapet har reflektert på bondeens livsstil. Følgelig har mange bønder - spesielt i Latin-Amerika - opplevd kollektiv omvendelse til forskjellige former for pinsevangelisme og tolket som et svar på modernisering på landsbygda. I Europa finner innvandrere fra det Globale Sør solidaritet i mange pinsekarismatiske menigheter.
== Utbredelse ==
Pinsebevegelsen er en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser og det er anslått at det er 600 millioner medlemmer i verden.. Trolig er tallet lavere, mellom 200-400 millioner, avhengig av hvordan en teller .
Selv om kristendommen opplever framgang på mange steder er det stagnasjon i Europa. Men etter kommunismens fall i øst-Europa har kristendommen hatt stor framgang bak det tidligere jernteppet. Særlig karismatiske retninger har hatt stor framgang. Pinsebevegelsen i Romania teller flere hundre tusen medlemmer og Europas største menighet, Hit Church ligger i Budapest .
Den klassiske pinsebevegelsen – Begrepet den klassiske pinsebevegelse benyttes idag, om det fellesskap som finnes av pinsemenigheter og pinsekirker som har sine historiske røtter helt tilbake til begynnelsen av pinsevekkelsen. Pinsebevegelsen er idag en liten gren av pinsevekkelsen. Denne grenen av pinsevekkelsen har ikke opplevd samme vekst som den karismatiske pinsebevegelsen. Pinsebevegelsens tilhengere kalles pinsevenner, men det er ikke uvanlig at andre i den større pinsevekkelsen også blir omtalt som pinsevenn. Det er anslått at det er ca. 120 millioner medlemmer i den klassiske pinsebevegelsen verden .
Apostolic Church
Assemblies of God
Church of God
The Full Gospel Church
International Church of the Foursquare Gospel (USA)
Elim Foursquare Gospel Alliance (England)
Pinsebevegelsen i Norge
Pinsebevegelsen i Danmark
Pinsebevegelsen i Sverige
Pinsebevegelsen på Island
United Pentecostal Church International
… mangelfull liste …
Den karismatiske pinsebevegelsen – Personer tilsluttet den karismatiske pinsevekkelsen omtales gjerne som pinsekarismatikere. De pinsekarismatiske menighetene opplever den raskeste veksten blant de kristne kirkesamfunn i verden. 16 av verdens største kristne menigheter er pinsekarismatiske. Det er anslått at det er omtrent 480 millioner medlemmer i den karismatiske pinsebevegelsen verden .
Yoido Full Gospel Church er verdens største menighet og har 830 000 medlemmer. Omtrent 253 000 deltar i møtene (gjennomsnittlig møtedeltakelse).
Trosbevegelsen – Livets Ord, Oslo Kristne Senter
Den karismatiske bevegelsen
Toronto Airport Church
… mangelfull liste …
=== USA ===
I USA er det en rekke, store pinsesamfunn, som Church of God in Christ, Assemblies of God og International Church of the Foursquare Gospel
=== Norden og Europa ===
Se også: Pinsebevegelsen i NorgeDen engelskfødte, men norske metodistpresten Thomas Ball Barratt brakte pinsebevegelsen til Europa og Norge i 1906. Barratt var virksom både i Norge, Sverige, Danmark og England og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der. Fra Norden ble det sendt ut mange misjonærer som var med å spre pinsevekkelsen til flere land i Afrika, Asia, Sør-Amerika.
I dag er veksten i pinsebevegelsen mange steder i Europa i stagnasjon. Mens menigheter med innvandrere har hatt vekst.
=== Sør-Amerika ===
Historisk er det den katolske kirke som er det største kristne kirkesamfunnet i Latin-Amerika, men pinsevekkelsen har i enkelte søramerikanske land nesten tatt igjen den katolske kirke i antall medlemmer.
I Latin-Amerika er det pinsevekkelsen i Brasil og Argentina, som er mest på framgang. Bare i Brasil er det omtrent 20 millioner pinsevenner . som utgjør ca. 80% av alle evangeliske kristne i landet.
=== Asia ===
I Asia er 35% av alle kristne pinsekristne .
Sør-Korea har store tradisjonelle innslag av buddhisme, men har opplevd en stor kristen vekkelse de siste årene. Kristendommen har størst oppslutning som religion i Sør-Korea (ca. 28,5%). Bevegelsens største menigheten Yoido Full Gospel Church, ligger i Seoul, Sør-Korea. Menigheten teller 750 000 medlemmer, og ble grunnlagt av David Yonggi Cho. Etter hans død i 2021 har Yonghoon Lee tatt over som pastor. Egentlig må denne menigheten regnes som en modermenighet med flere små menigheter tilknyttet seg.
Andre land i Asia med sterk vekst er Kina, Indonesia, India, Filippinene og Hongkong.
=== Afrika ===
I Afrika var det bare 5% pinsekristne for 30 år siden. I dag er det 17% av befolkningen som tilhører de pinsekarismatiske kristne . Land der veksten har vært stor er Sør-Afrika, Zimbabwe, Kenya og Niger.
== Se også ==
Pinsevekkelsen
Pinsebevegelsen i Norge
Liste over norske pinsemenigheter
Pinsebevegelsen i Sverige
Pinsebevegelsen i Danmark
Evangeliesenteret
Pinse for alle
Karismatisk kristendom
== Referanser ==
== Litteratur ==
Korsets Seier 2006–2007. Artikkelserien: Pinsebevegelsen 100 år.
Bjørnø, Bjørn. 2007. Misjon i kristne Europa. Korsets Seier 16. mars 2007. side 9.
Gjerlaug, Lars Christian. 2006. Mange oaser i kirkehistorien. Korsets Seier. 26. mai 2006 side 14-15.
Johansen, Oddvar. 2007. Sterk vekst for pinsevekkelsen i 2006. Korsets Seier. 5. januar 2007 side 2-3.
Lie, Geir (red.): Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse: Ettbinds oppslagsverk. 2. utgave. Oslo: Refleks-Publishing, 2008. ISBN 978-82-996599-8-7
Lie, Geir (red.): Løft dem opp: Kjente lederskikkelser innen internasjonal hellighets-, pinse- og karismatisk bevegelse. Oslo: Refleks-Publishing, 2009. ISBN 978-82-92991-00-8
== Eksterne lenker ==
Pinsebevegelsen i Norge
www.forskning.no «Pinsebevegelse i hundre»
Vårt Land «Kvinner ledet pinsebevegelsen» 01.06.2015 artikkel om hva som er særegent ved pinsebevegelsen av Erling Rimehaug | Den ikke-trinitariske pinsebevegelsen betegner selvstendige kristne trossamfunn og menigheter som deler hovedsakelig de fleste av synspunktene til den trinitariske pinsebevegelsen. I likhet med denne tror ikke-trinitariske pinsevenner på dåp i Den hellige ånd, troendes dåp med full neddykkelse (det baptistiske dåpssyn) og tilhører den karismatiske bevegelsen. | 12,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Hamberg | 2023-02-04 | Theodor Hamberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1854', 'Kategori:Fødsler 25. mars', 'Kategori:Fødsler i 1819', 'Kategori:Lutherske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske misjonærer', 'Kategori:Svenske salmediktere', 'Kategori:Svenske sinologer'] | Theodor Hamberg (selvvalgt kinesisk navn: 韓山文, Han Shanwen, født 25. mars 1819 i Stockholm i Sverige, død 13. mai 1854 i Hongkong) var en svensk luthersk kinamisjonær, skribent og salmedikter. Han var lillerbror til kjemikeren Nils Peter Hamberg.
| Theodor Hamberg (selvvalgt kinesisk navn: 韓山文, Han Shanwen, født 25. mars 1819 i Stockholm i Sverige, død 13. mai 1854 i Hongkong) var en svensk luthersk kinamisjonær, skribent og salmedikter. Han var lillerbror til kjemikeren Nils Peter Hamberg.
== Bakgrunn og virke ==
Hambergs far var sjøkaptein og Hamberg arbeidet som handelsmann etter avsluttet skolegang. I 1844 forlot han det yrket, og sluttet seg etter påvirkning fra Peter Fjellstedt til Baselmisjonen. I 1846 ble Hamberg sendt til Kina, dit han ankom til Hongkong den 19. mars følgende år och begynte å arbeide på en misjonsstasjon i Guangdong. Han arbeidet primært med å omvende kinesere fra hakka-folket. Hamberg foretrakk en forsiktig strategi i misjonsarbeidet, noe som etterhvert førte til at han kom i åpen konflikt med den innflytelserike tyske lutherske misjonæren Karl Gützlaff som gikk inn for masseomvendelser.
I 1852 traff Hamberg opprørslederen Hong Xiuquans nevø Hong Rengan, som – midlertidig, viste det seg – hadde brutt med Taipingopprøret og flyktet tll Hongkong. Hamberg underviste Hong i protestantisk kristendom og døpte ham. Hong Rengan forsynte Hamberg med viktig informasjon om Taipingopprøret, noe som ble bakgrunnen for en bok som Hamberg publiserte under sitt siste leveår. Han døde før motforestillingene mot taipinglederens religiøse opplevelser hadde fått sjanse til å bli kjent i hans kretser.
Boken var den første skildringen av Taipingopprøret på et vestlig språk, og ble en viktig kilde om Hong Xiuquans liv og gjerning. Den ble også viktig for det positive inntrykk som de aller fleste protestantiske misjonærer i Kina fikk av taipingopprøret og som vedvarte i mange år.
Hamberg utarbeidet et utkast til den første grammatikken for hakka-dialekten. Hamberg har også skrevet svensk tekst til salmen Jag nu den pärlan funnit har.
== Verker ==
Report regarding the Chinese Union at Hongkong, Printed at the Hongkong Register Office, Hongkong 1851.
The visions of Hung-Siu-tshuen, and origin of the Kwang-si insurrection, The China mail office, Hongkong 1854.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gustav Hannich: Treue bis ans Ende. Erlebnisse des schwedischen Missionars Theodor Hamberg in China. Basel: Basler Missionsbuchh., 1941.
D. MacIver: A Chinese-English dictionary. Hakka-dialect as spoken in Kwang-tung province. Revised by M.C. MacKenzie. Shanghai: Presbyterian Mission Press, 1926.
Herman Schlyter: Theodor Hamberg: Den förste svenske Kinamissionären. Lund: Gleerup, 1952
So Kwan-wai, Eugene P. Boardman og Ch'iu P'ing. «Hung Jen-kan, Taiping Prime Minister, 1859-1864», i Harvard Journal of Asiatic Studies, Vol. 20, No. 1/2. (Jun., 1957), 262-294.
Stephen R. Platt: Autumn in the Heavenly Kingdom: China, the West, and the Epic Story of the Taiping Civil War. New York: Knopf, 2012. ISBN 9780307271730.
August Strindberg: Svenska missionärer i Kina, (1881) Svenska Familj-Journalen. 20. (3), s. 73-4. | Theodor Hamberg (selvvalgt kinesisk navn: 韓山文, Han Shanwen, født 25. mars 1819 i Stockholm i Sverige, død 13. | 12,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigra_skole | 2023-02-04 | Vigra skole | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Byggverk i Giske', 'Kategori:Sider med kart'] | Vigra skole er en barneskole på Roald i Vigra. Skolen har 183 elever (2009) og 34 ansatte (2009).
Skolen er opprinnelig fra 1957, og fikk nye bygg i 1964 og 1991.
| Vigra skole er en barneskole på Roald i Vigra. Skolen har 183 elever (2009) og 34 ansatte (2009).
Skolen er opprinnelig fra 1957, og fikk nye bygg i 1964 og 1991.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Vigra skole er en barneskole på Roald] i [[Vigra. Skolen har 183 elever (2009) og 34 ansatte (2009). | 12,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1840%E2%80%931842 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1840–1842 | ['Kategori:1840 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mo herredsstyre 1840–', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Valg i 1840'] | Mo herredsstyre 1840−1842 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1840. Valget ble avholdt den 22. juni 1840. Det første herredsstyremøtet etter valget ble avholdt den 24. juni 1840.
I 1840 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1840−1842 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1840. Valget ble avholdt den 22. juni 1840. Det første herredsstyremøtet etter valget ble avholdt den 24. juni 1840.
I 1840 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Mo Formannskap protokoller 1838–1894, manuskript ved arkivet i Rana kommune
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1840−1842 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1840. Valget ble avholdt den 22. | 12,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_svarte_flaggs_h%C3%A6r | 2023-02-04 | De svarte flaggs hær | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Qing-dynastiets historie', 'Kategori:Vietnams historie'] | De svarte flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. Den deltok opprinnelig i Taipingopprøret i Kina, men trakk sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker samtidig som de levde blant de vietnamesiske bøndene. Den hardt trengte vietnamesiske keiser Tự Đức engasjerte gruppen for å ha en hærstyrke mot de franske troppene som stadig mer truet den vietnamesiske selvstendighet.
De svarte flaggs hær hadde en del seirer mot franskmennene og kjempet til og med sammen med den kinesiske hær ved Son Tay. Men til slutt ble de beseiret, og da ble hæren oppløst.
Storparten av soldatene gikk da over til å dagge røverbander, og de fortsatte å plage formskmennene i mange år. En av bandene plyndret Luang Prabang i 1887.
| De svarte flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. Den deltok opprinnelig i Taipingopprøret i Kina, men trakk sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker samtidig som de levde blant de vietnamesiske bøndene. Den hardt trengte vietnamesiske keiser Tự Đức engasjerte gruppen for å ha en hærstyrke mot de franske troppene som stadig mer truet den vietnamesiske selvstendighet.
De svarte flaggs hær hadde en del seirer mot franskmennene og kjempet til og med sammen med den kinesiske hær ved Son Tay. Men til slutt ble de beseiret, og da ble hæren oppløst.
Storparten av soldatene gikk da over til å dagge røverbander, og de fortsatte å plage formskmennene i mange år. En av bandene plyndret Luang Prabang i 1887.
== Litteratur ==
E. Duboc: Trente cinq mois de campagne en Chine, au Tonkin, Paris, 1899
L. Huard: La guerre du Tonkin, Paris, 1887
Lung Chang [龍章]: Yueh-nan yu Chung-fa chan-cheng [越南與中法戰爭, Vietnam and the Sino-French War], Taipei, 1993
H. McAleavy: Black Flags in Vietnam: The Story of a Chinese Intervention, New York, 1968
A. Thomazi: La conquête de l'Indochine, Paris, 1934
A. Thomazi: Histoire militaire de l'Indochine français, Hanoi, 1931 | De svarte flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. Den deltok opprinnelig i Taipingopprøret i Kina, men trakk sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker samtidig som de levde blant de vietnamesiske bøndene. | 12,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CZ_vz_52 | 2023-02-04 | CZ vz 52 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm'] | CZ vz 52 (Pistole vz. 52) er en tsjekkoslovakisk pistol fra 1952.
Den ble designet av brødrene Jan og Jaroslav Kratochvíl hos Česká Zbrojovka for det tsjekkoslovakiske militære. Ca 200 000 eksemplarer ble produsert mellom 1952 og 1954. Den erstattet CZ 50 kamret for 7,65 x 17 mm Browning ammunisjon, som var en ustabil pistol som benyttet for svak ammunisjon. CZ 52 er kamret for den sovjetiske 7,62 x 25 mm Tokarev patronen som er vesentlig kraftigere. Tsjekkerne utviklet en egen ladning og kalte patronen M48. Den gir ca. 18% høyere hastighet en den sovjetiske ladningen.
Etter 30 år i tjeneste ble den erstattet av CZ vz 82 i 1982.
| CZ vz 52 (Pistole vz. 52) er en tsjekkoslovakisk pistol fra 1952.
Den ble designet av brødrene Jan og Jaroslav Kratochvíl hos Česká Zbrojovka for det tsjekkoslovakiske militære. Ca 200 000 eksemplarer ble produsert mellom 1952 og 1954. Den erstattet CZ 50 kamret for 7,65 x 17 mm Browning ammunisjon, som var en ustabil pistol som benyttet for svak ammunisjon. CZ 52 er kamret for den sovjetiske 7,62 x 25 mm Tokarev patronen som er vesentlig kraftigere. Tsjekkerne utviklet en egen ladning og kalte patronen M48. Den gir ca. 18% høyere hastighet en den sovjetiske ladningen.
Etter 30 år i tjeneste ble den erstattet av CZ vz 82 i 1982.
== Eksterne lenker ==
(en) CZ 52 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) CZ 52 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | type = | 12,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_gule_flaggs_h%C3%A6r | 2023-02-04 | De gule flaggs hær | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Qing-dynastiets historie', 'Kategori:Vietnams historie'] | De gule flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. De deltok opprinnelig på Taipingopprøret i Kina men retirerte sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker, samtidig som de sammen med de mer kjente De svarte flaggs hær levde av de vietnamesiske bøndene. | De gule flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. De deltok opprinnelig på Taipingopprøret i Kina men retirerte sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker, samtidig som de sammen med de mer kjente De svarte flaggs hær levde av de vietnamesiske bøndene. | De gule flaggs hær var en væpnet gruppe som opererte i det nordlige Vietnam mot slutten av 1800-tallet. De deltok opprinnelig på Taipingopprøret i Kina men retirerte sørover til det nordlige Vietnam jaget av kinesiske styrker, samtidig som de sammen med de mer kjente De svarte flaggs hær levde av de vietnamesiske bøndene. | 12,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Hastings_Markham | 2023-02-04 | Albert Hastings Markham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske admiraler', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1841', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Hautes-Pyrénées', 'Kategori:Polarforskere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Albert Hastings Markham (født 11. november 1841 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 28. oktober 1918 i London) var en britisk sjøoffiser og polfarer.
Markham var i åtte år knyttet til den britiske eskadren ved Kina og tok aktivt del i operasjonene som førte til Beijings fall og Taipingopprørets nederlag.
I 1873 fulgte han med kaptein Adams på hvalfangeren «Arctic» gjennom Baffinbukten inn i Boothiaviken og deltok 1875-76, som kommandant på «Alert», i George Nares' nordpolsekspedisjon, da han den 12. mai 1876 med slede trengte frem til 83° 20' 26" nordlig bredde, den nordligste punkt, som noen så langt hadde nådd. Disse ekspedisjonene utgav han beskrivelser av. I 1879 hadde han til hensikt å undersøke muligheten av å nå nordpolen fra Frans Josefs land, men ble forhindret allerede ved Novaja Semlja av ismasser og snudde. Han undersøkte senere deler av det amerikanske polarhavet. Han avanserte til kontreadmiral og var 1901-04 øverstkommanderende ved flåten ved Nore. Han avgikk i 1906.
| Albert Hastings Markham (født 11. november 1841 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 28. oktober 1918 i London) var en britisk sjøoffiser og polfarer.
Markham var i åtte år knyttet til den britiske eskadren ved Kina og tok aktivt del i operasjonene som førte til Beijings fall og Taipingopprørets nederlag.
I 1873 fulgte han med kaptein Adams på hvalfangeren «Arctic» gjennom Baffinbukten inn i Boothiaviken og deltok 1875-76, som kommandant på «Alert», i George Nares' nordpolsekspedisjon, da han den 12. mai 1876 med slede trengte frem til 83° 20' 26" nordlig bredde, den nordligste punkt, som noen så langt hadde nådd. Disse ekspedisjonene utgav han beskrivelser av. I 1879 hadde han til hensikt å undersøke muligheten av å nå nordpolen fra Frans Josefs land, men ble forhindret allerede ved Novaja Semlja av ismasser og snudde. Han undersøkte senere deler av det amerikanske polarhavet. Han avanserte til kontreadmiral og var 1901-04 øverstkommanderende ved flåten ved Nore. Han avgikk i 1906.
== Referanser == | Albert Hastings Markham (født 11. november 1841 i Bagnères-de-Bigorre i Frankrike, død 28. | 12,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lunder%C3%B8d | 2023-02-04 | Lunderød | ['Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Bosetninger i Arendal', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Stubber 2020-02', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lunderød er en tettbebyggelse i Arendal kommune, og ligger ca. 6 kilometer vest for Arendal sentrum.
På Lunderød ligger Asdal skole og Lunderød stadion.
Den kjente innvandringsmotstanderen, politikeren og første leder i Folkebevegelsen mot innvandring, Arne Myrdal (1935 – 2007), bodde på Lunderød. | Lunderød er en tettbebyggelse i Arendal kommune, og ligger ca. 6 kilometer vest for Arendal sentrum.
På Lunderød ligger Asdal skole og Lunderød stadion.
Den kjente innvandringsmotstanderen, politikeren og første leder i Folkebevegelsen mot innvandring, Arne Myrdal (1935 – 2007), bodde på Lunderød. | Lunderød er en tettbebyggelse i Arendal kommune, og ligger ca. 6 kilometer vest for Arendal sentrum. | 12,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1842%E2%80%931844 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1842–1844 | ['Kategori:1842 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02', 'Kategori:Valg i 1842'] | Mo herredsstyre 1842−1844 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1842. Valget ble avholdt den 20. juni 1842.
I 1842 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1842−1844 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1842. Valget ble avholdt den 20. juni 1842.
I 1842 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1842−1844 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1842. Valget ble avholdt den 20. | 12,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nadia_Boulanger | 2023-02-04 | Nadia Boulanger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Franske dirigenter', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Franske musikkteoretikere', 'Kategori:Fødsler 16. september', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Kvinnelige komponister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nadia Juliette Boulanger (1887–1979) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog.
| Nadia Juliette Boulanger (1887–1979) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog.
== Biografi ==
Nadia Boulangers far, komponisten, dirigenten og sanglæreren Ernest Boulanger (1815–1900), ga henne orgel- og komposisjonsundervisning fra hun var i niårsalderen. Allerede fra 1903 var hun stedfortredende organist for Gabriel Fauré i Eglise de la Madeleine. Som sekstenåring i 1904 vant hun sine første priser i orgelspill, akkompagnement og komposisjon, og i året 1908 vant hun andrepris i komposisjon i det store Prix de Rome.
Pianisten Raoul Pugno (1852–1914) hjalp Nadia Boulanger fram, og under hennes ledelse oppførte han hennes rapsodi for piano og orkester. De komponerte også i fellesskap en rekke verk, som sangsyklusen Heures claires. Etter hans død komponerte Nadia Boulanger lite og egnet seg mer til pedagogikk, orkesterledelse og formidling av søsteren Lilis musikk, som Nadia regnet som mye bedre enn sin egen.
Nadia Boulanger, som likte å bli titulert «Mademoiselle», debuterte som dirigent rundt 1912. Hun var den første kvinne som dirigerte en rekke større symfoniorkestre, New York Philharmonic, Boston Symphony Orchestra, Philadelphia Orchestra, Hallé Orchestra i Manchester og BBC Symphony Orchestra. Som dirigent var hun særlig kjent for sine oppsetninger av moderne verk og tidligmusikk.
Under andre verdenskrig var hun lærer i USA. Da hun vendte tilbake i 1946 fikk hun et professorat ved Conservatoire National, hvor hun underviste til sin død. Hennes kanskje viktigste rolle var som leder ved det amerikanske konservatorium i Fontainebleau, et åpent, engelskspråklig sommerakademi av internasjonalt format.
Nadia Boulangers bosted i Paris var en møteplass for det franske musikkliv. I det såkalte Boulangerie fant man blant annet Aaron Copland, Maurice Ravel, Arthur Honegger, Leonard Bernstein og Thea Musgrave, som hun gav undervisning i harmonilære, komposisjon, kontrapunkt, musikkanalyse og instrumentering. Leiligheten i Rue Ballu rommet et Mutin-Cavaillé-orgel.
Hun er gravlagt på Cimetière de Montmartre.
== Musikk ==
Boulangers mest kjente verk er operaen La Ville Morte. Hun skrev tallrike sanger og kammermusikalske verk, og en rapsodi for piano og orkester. Musikken hennes er rik på kromatikk, men er likevel tonal.
Hun var svært påvirket av Claude Debussy og var en stor tilhenger av Igor Stravinskij. Premiéren på Stravinskijs kammerkonsert Konsert i Ess-dur (Dumbarton Oaks) i 1938 i Washington, D.C. ble ledet av Boulanger.
== Komposisjonslærer ==
Boulanger var en av de mest etterspurte komposisjonslærerne på 1900-tallet. Verken Boulanger selv eller hennes assistent og venn Annette Dieudonné holdt oversikt på hvem som studerte hos Boulanger, og det er dessuten nesten umulig å vite nøyaktig hva den enkelte ble undervist i. Alt i alt regner man med at hun underviste et svært stort antall musikere fra Europa, Australia og Canada, og 600 amerikanske musikere.
Elever
== Æresbevisninger ==
Æresdoktorat ved Musikkakademiet i Warszawa (1967)
== Diskografi ==
Sanger og kammermusikk: Fünf Mélodies (1909), Les Heures Claires (1909), Sieben Mélodies (1922) for mezzosopran og klaver; Vers la vie nouvelle for klaver (1916); Tre stykker for cello og klaver (1913). Melinda Paulsen mezzosopran, Angela Gassenhuber klaver, Friedemann Kupsa cello. TROUBADISC TRO-CD 01407
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nadia Boulanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nadia Boulanger på Internet Movie Database
(en) Nadia Boulanger på Discogs
(en) Nadia Boulanger på MusicBrainz
(en) Nadia Boulanger på Spotify
(en) Nadia Boulanger på AllMusic
(de) Verk av og om Nadia Boulanger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Eva Rieger: Nadia Boulanger, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater). | Nadia Juliette Boulanger (1887–1979) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog. | 12,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1844%E2%80%931846 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1844–1846 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo herredsstyre 1844–1846 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1844. Valget ble avholdt den 11. mai 1844.
I 1844 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1844–1846 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1844. Valget ble avholdt den 11. mai 1844.
I 1844 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1844–1846 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1844. Valget ble avholdt den 11. | 12,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerry_Mulligan | 2023-02-04 | Gerry Mulligan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Jazzkomponister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Saksofonister fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gerald Joseph «Gerry» Mulligan (1927–1996) var en amerikansk jazzmusiker (barytonsaksofon), arrangør og komponist.
| Gerald Joseph «Gerry» Mulligan (1927–1996) var en amerikansk jazzmusiker (barytonsaksofon), arrangør og komponist.
== Diskografi ==
The Gerry Mulligan Quartet/Gerry Mulligan with the Chubby Jackson Big Band (1950–52)
Historically Speaking (1951)
The Original Quartet With Chet Baker – (1952-3)
Konitz Meets Mulligan (1953) – med Chet Baker
At Storyville (1956) – Quartet, live in Boston
Reunion with Chet Baker (1957)
Blues in Time (1957) – Quartet med Paul Desmond, også offentliggjort som CD med tittelen Gerry Mulligan/Paul Desmond Quartet
Getz Meets Mulligan in Hi-Fi (1957) med Stan Getz
Jazz Giants '58 (1958, Verve)
What Is There To Say? (1958) med Art Farmer
Gerry Mulligan Meets Ben Webster (1959)
Gerry Mulligan and the Concert Jazz Band at the Village Vanguard (1960), med Mel Lewis
Live at the Olympia Paris (1960–62)
Night Lights (1963) med Art Farmer, Bob Brookmeyer, Jim Hall
Complete Studio Recordings- The Gerry Mulligan Sextet (1962-4) med Farmer, Brookmeyer, Hall, Bill Crow, Dave Bailey
Live at the Berln Philharmonie (1970) med Dave Brubeck trio.
Age of Steam (1971)
Summit (1974) med Astor Piazzolla
Re-Birth of the Cool (1992) – re-recordings av Miles Davis 1949 Birth of the Cool
Billy Taylor and Gerry Mulligan: Live at MCG (1993) live, med pianisten Billy Taylor i Manchester Craftsmen's Guild (MCG) i Pittsburgh
Paraiso (1993)
Dragonfly (1995)
=== Komposisjoner ===
Jeru, Disc Jockey Jump, Apple Core, Blue Boy, Walking Shoes, As catch can, Funhouse, Ide´s Side, Limelight, Turnstile, Line for Lyons, Simbah, Motel, Western Re-Union, Swing House, Ontet, Bark for Barksdale, Venus de Milo, Revelation, Nights at the Turntable, Motel, Soft Shoe, Roundhouse, As Catch Can, Spring is Sprung, Summer´s Over, Festive Minor, Kaper, Piano Train, Four and More
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fullstendig diskografi
Library of Congress: Jeru: In the Words of Gerry Mulligan (eng.)
Webside av Hanley om Mulligan (eng.)
Offisielt nettsted
(en) Gerry Mulligan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gerry Mulligan på Internet Movie Database
(sv) Gerry Mulligan i Svensk Filmdatabas
(fr) Gerry Mulligan på Allociné
(en) Gerry Mulligan på AllMovie
(en) Gerry Mulligan hos The Movie Database
(en) Gerry Mulligan hos Internet Broadway Database
(en) Gerry Mulligan på Apple Music
(en) Gerry Mulligan på Discogs
(en) Gerry Mulligan på MusicBrainz
(en) Gerry Mulligan på Spotify
(en) Gerry Mulligan på Songkick
(en) Gerry Mulligan på Last.fm
(en) Gerry Mulligan på AllMusic | Gerald Joseph «Gerry» Mulligan (1927–1996) var en amerikansk jazzmusiker (barytonsaksofon), arrangør og komponist. | 12,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M.S._Vi%C3%B0stein | 2023-02-04 | M.S. Viðstein | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske redaktører', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Maurentius Sofus Viðstein (1892–1971) var en færøysk politiker, fagforeningsleder og pressemann fra Tórshavn. Han var blant foregangsmennnene innen arbeiderbevegelsen på Færøyene. Han var leder for Færøyenes sosialdemokratiske parti, Javnaðarflokkurin, en av partiets første lagtingsmenn og redaktør i presseorganet Føroya Social Demokrat, men brøt med partiet som følge av politiske og personlige motsetninger.
| Maurentius Sofus Viðstein (1892–1971) var en færøysk politiker, fagforeningsleder og pressemann fra Tórshavn. Han var blant foregangsmennnene innen arbeiderbevegelsen på Færøyene. Han var leder for Færøyenes sosialdemokratiske parti, Javnaðarflokkurin, en av partiets første lagtingsmenn og redaktør i presseorganet Føroya Social Demokrat, men brøt med partiet som følge av politiske og personlige motsetninger.
== Liv og virke ==
Han ble født i Tórshavn. Foreldrene var Christina (født Joensen) fra Selatrað og J. Poul Andreas Jacobsen (kalt Dia við Stein) fra Tórshavn. Han vokste opp i bygdene ved Sundalagið og begynte som fisker og seilte så i utenriksfart.Han var formann i Havnar arbeiðsmannafelag og senere første formann i fagorganisasjonen Føroya Arbeiðarafelag (1925–1931). Han var også viktig innen ungdomsarbeidet i IOGT i Tórshavn. Da Javnaðarflokkurin ble organisert i 1925/1926 ble han partiets første formann. Viðstein var redaktør i partiorganet Føroya Social Demokrat fra 1927 til 1932. I 1928 ble han valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy. Det oppstod etter hvert en politisk konflikt mellom Viðstein, som ville følge Komintern, og utfordreren Peter Mohr Dam, som ville følge en moderat, revisjonistisk linje. I 1934 brøt Viðstein med Javnaðarflokkurin, og i 1936 gikk han ut av Lagtinget.I 1935 ble Viðstein ansatt som journalist og typograf i Dagblaðið. Han var redaktør for føljetongen Nýtt land fra 1939 til 1943 og likestilt redaktør med Knút Wang fra 1947 til 1971.
== Bibliografi ==
1941 – Eirika, noveller.
1942 – Sól til viðar gongur, diktsamling.
1970 – Smásøgur úr Sundalagnum, noveller.
1983 – Horvnar Havnarmyndir.
== Referanser == | Maurentius Sofus Viðstein (1892–1971) var en færøysk politiker, fagforeningsleder og pressemann fra Tórshavn. Han var blant foregangsmennnene innen arbeiderbevegelsen på Færøyene. | 12,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konflikt%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Konfliktåret 2008 | ['Kategori:Internasjonale relasjoner i 2008', 'Kategori:Konflikter i 2000-årene', 'Kategori:Konflikter i 2008', 'Kategori:Konfliktår', 'Kategori:Politikk i 2008'] | Konfliktåret 2008 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 2008.
| Konfliktåret 2008 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 2008.
== Pågående kriger ==
Krigen i Sør-Ossetia 2008
Russland og utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia på ene siden
Georgia på andre siden
Krigen i Somalia (2006-2009)
Borgerkrigen på Sri Lanka (1983-2009)
== Hendelser ==
23. februar - En avtale om "permanent våpenhvile" mellom Ugandas regjering og opprørsgruppen Herrens motstandsarmé undertegnes.
1. august – Krig utbryter i Georgia.
8. august – Russland invaderer Georgia sedan strider brøt ut mellom Georgia og utbryterrepublikken Sør-Ossetia.
27. desember – Israel innleder bombinger på Gazastripen som svar på rakettangrep fra palestinske Hamas.
== Referanser == | ==Pågående kriger== | 12,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Bang_Hanssen_(1845%E2%80%931921) | 2023-02-04 | Anders Bang Hanssen (1845–1921) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1921', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Mo herred', 'Kategori:Partiløse ordførere', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Selfors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anders Bang Hanssen Leirbakhei (født 3. september 1845 på Selfors i Mo herred, død 19. desember 1921) var en norsk politiker og ordfører.
I årene 1865–1866 studerte han ved lærer-seminaret i Mosjøen, og arbeidet som lærer ved Ytteren og Skonseng fra 1866 frem til 1888. I årene 1888–1916 var han lensmann i Mo herred.
Hanssen var sammenhengende innvalgt i Mo herredstyre i 37 år, fra 1876 til 1913. Han hadde flere kommunale verv, deriblant formann i fattigstyret, formann i skolestyret, formann i ligningskommisjonen og herredskasserer fra 1888 til 1905. Fra 1883 til 1888 var han ordfører i Mo herred.
Fra 1876 til 1919 var han også kasserer i Mo sparebank.
I 1914 ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
| Anders Bang Hanssen Leirbakhei (født 3. september 1845 på Selfors i Mo herred, død 19. desember 1921) var en norsk politiker og ordfører.
I årene 1865–1866 studerte han ved lærer-seminaret i Mosjøen, og arbeidet som lærer ved Ytteren og Skonseng fra 1866 frem til 1888. I årene 1888–1916 var han lensmann i Mo herred.
Hanssen var sammenhengende innvalgt i Mo herredstyre i 37 år, fra 1876 til 1913. Han hadde flere kommunale verv, deriblant formann i fattigstyret, formann i skolestyret, formann i ligningskommisjonen og herredskasserer fra 1888 til 1905. Fra 1883 til 1888 var han ordfører i Mo herred.
Fra 1876 til 1919 var han også kasserer i Mo sparebank.
I 1914 ble han tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
== Referanser == | Anders Bang Hanssen Leirbakhei (født 3. september 1845 på Selfors i Mo herred, død 19. | 12,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1846%E2%80%931848 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1846–1848 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo herredsstyre 1846–1848 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1846. Valget ble avholdt den 9. juni 1846.
I 1846 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1846–1848 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1846. Valget ble avholdt den 9. juni 1846.
I 1846 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1846–1848 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1846. Valget ble avholdt den 9. | 12,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/He%C3%B0in_Mortensen | 2023-02-04 | Heðin Mortensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmekanikere', 'Kategori:Borgermestre i Tórshavn', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trongisvágur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Heðin Mortensen (født 7. april 1946 i Trongisvágur) er en færøysk sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han er fra 1. januar 2021 Tórshavns borgermester. Han var også kommunens borgermester 2005–2016. Mortensen har også vært Færøyenes samferdselsminister 2018–2019 og medlem av det færøyske Lagtinget i flere perioder.
| Heðin Mortensen (født 7. april 1946 i Trongisvágur) er en færøysk sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han er fra 1. januar 2021 Tórshavns borgermester. Han var også kommunens borgermester 2005–2016. Mortensen har også vært Færøyenes samferdselsminister 2018–2019 og medlem av det færøyske Lagtinget i flere perioder.
== Liv og virke ==
Han vokste opp i Trongisvágur og Tórshavn som sønn av tømrer Martin Eli (Eliesar) Mortensen og hustru Ethel Jespersen. Han er gift med Hjørdis Egholm fra Tórshavn, som han har fire barn med. Etter folkeskolen gikk han i lære som maskin- og bilmekaniker hos Wenzel Petersen. I 1978 ble Mortensen bilkontrollør og skadetakstmann i Tryggingarfelagið Føroyar.Mortensen har vært innvalgt i kommunestyret i Tórshavn siden 1973, frem til 1988 valgt på Petur í Gongs partiuavhengige liste, kalt Borgaralistin eller Uttanflokkalistin. Fra 1988 var Mortensen kandidat til kommunestyret og Lagtinget for Sambandsflokkurin. Han var kommunens viseborgermester 2001–2005. På Lagtinget møtte han periodevis 1989–1991 og 1993, senere fast innvalgt fra Suðurstreymoy 1998–2004. I 2004 meldte han overgang til Javnaðarflokkurin, og tiltrådte som borgermester i Tórshavn for dette partiet året etter. I 2015 ble han på nytt innvalgt på Lagtinget.Han har vært styreformann i kommunenes arbeidsgiverforening Kommunufelagið, det interkommunale kraftselskapet SEV samt Føroya Handilsskúli.Mortensen har hatt en rekke verv i idretts- og kulturlivet, blant annet som formann i Havnar Róðrarfelag 1973–1979, formann i Tórshavnar Ítróttarráð 1975–1978, president i Ítróttasamband Føroya 1980–2008 samt formann i Havnar Sjónleikarfelag 1996–2003.
== Æresbevisninger ==
Mortensen har mottatt en rekke nordiske utmerkelser for sitt engasjement innen idretten. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1991 og forfremmet til ridder av 1. klasse i 2003.
== Referanser == | Heðin Mortensen (født 7. april 1946 i Trongisvágur) er en færøysk sosialdemokratisk politiker (Jv. | 12,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1848%E2%80%931850 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1848–1850 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo herredsstyre 1848–1850 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1848. Valget ble avholdt den 25. mai 1848.
I 1848 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1848–1850 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1848. Valget ble avholdt den 25. mai 1848.
I 1848 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1848–1850 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1848. Valget ble avholdt den 25. | 12,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taleflytvansker | 2023-02-04 | Taleflytvansker | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Logopedi', 'Kategori:Muntlig kommunikasjon', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Taleflytvansker er en fellesbetegnelse på vansker som går ut over mellommenneskelig verbal kommunikasjon ved å endre talestrømmen til et individ på en uhensiktsmessig måte. Underkategorier av taleflytvansker er stamming og løpsk tale. Taleflytvansker utredes og behandles som oftest av logopeder. Mange barn kan i perioder kan oppleve taleflytvansker, særlig i situasjoner der de er opphisset eller under stort press. Det er imidlertid en fordel å få foretatt utredning og eventuell behandling så tidlig som mulig dersom barnet faktisk har et taleflytproblem, og det anbefales derfor å få foretatt utredning dersom man er urolig for barnets tale. Foreldre til barn med begynnende eller etablerte taleflytvansker anbefales å være gode språklige rollemodeller, og snakke rolig og forsøke å unngå at barnet hisser seg opp eller må konkurrere om oppmerksomheten.
| Taleflytvansker er en fellesbetegnelse på vansker som går ut over mellommenneskelig verbal kommunikasjon ved å endre talestrømmen til et individ på en uhensiktsmessig måte. Underkategorier av taleflytvansker er stamming og løpsk tale. Taleflytvansker utredes og behandles som oftest av logopeder. Mange barn kan i perioder kan oppleve taleflytvansker, særlig i situasjoner der de er opphisset eller under stort press. Det er imidlertid en fordel å få foretatt utredning og eventuell behandling så tidlig som mulig dersom barnet faktisk har et taleflytproblem, og det anbefales derfor å få foretatt utredning dersom man er urolig for barnets tale. Foreldre til barn med begynnende eller etablerte taleflytvansker anbefales å være gode språklige rollemodeller, og snakke rolig og forsøke å unngå at barnet hisser seg opp eller må konkurrere om oppmerksomheten.
== Referanser == | Taleflytvansker er en fellesbetegnelse på vansker som går ut over mellommenneskelig verbal kommunikasjon ved å endre talestrømmen til et individ på en uhensiktsmessig måte. Underkategorier av taleflytvansker er stamming og løpsk tale. | 12,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyakinthos | 2023-02-04 | Hyakinthos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske sagnhelter', 'Kategori:LHBT'] | Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt. Hans kult var ved Amykles, sørvest for Sparta på Peloponnes, datert tilbake til den mykenske tiden. Helligdommen (temenos) vokste opp rundt hans gravhaug (tumulus), lokalisert i klassisk tid ved foten av Apollons statue. De litterære mytene tjente å knytte ham til de lokale kultene og å identifisere ham med Apollon.
Grunnmyten om Hyakinthos forteller at han var en vakker ung, spartansk prins som var elsket av gudene Apollon og Zefyros (vestvinden i gresk mytologi). Vestvinden ble sjalu på si rival i begjæret etter Hyakinthos, og en dag da Apollon og ynglingen var ute og lekte seg med diskos, blåste vinden diskosen ut av kurs og rammet ham i hodet, og drepte ham. Den sørgende Apollon omformet deretter den døde ynglingen til en blomst oppkalt etter ham.
| Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt. Hans kult var ved Amykles, sørvest for Sparta på Peloponnes, datert tilbake til den mykenske tiden. Helligdommen (temenos) vokste opp rundt hans gravhaug (tumulus), lokalisert i klassisk tid ved foten av Apollons statue. De litterære mytene tjente å knytte ham til de lokale kultene og å identifisere ham med Apollon.
Grunnmyten om Hyakinthos forteller at han var en vakker ung, spartansk prins som var elsket av gudene Apollon og Zefyros (vestvinden i gresk mytologi). Vestvinden ble sjalu på si rival i begjæret etter Hyakinthos, og en dag da Apollon og ynglingen var ute og lekte seg med diskos, blåste vinden diskosen ut av kurs og rammet ham i hodet, og drepte ham. Den sørgende Apollon omformet deretter den døde ynglingen til en blomst oppkalt etter ham.
== Den grunnleggende myten ==
I mytene om Hyakinthos fikk han i de ulike fortellingene forskjellig foreldre, hovedsakelig grunnet fortellingenes lokale tilknytning. Han var sønn av Kleio (en av musene) og thessalianske Pieros; eller av kong Oibalos av Sparta; eller av kong Amyklas av Sparta, som var den eponymiske (den som ga navn til noe) helt av Arkadia, og den mytiske grunnleggeren av den spartanske byen Amykles i sentrale Lakonia.
I den litterære myten var Hyakinthos en vakker ungdom og elskeren til guden Apollon, men han var også begjært av vestvinden, Zefyros. En gang lekte Apollon og Hyakinthos med diskos, og konkurrerte ved å kaste den annen hver gang. Hyakinthos løp av sted for å imponere Apollon, men ble rammet i hodet av diskosen, falt mot bakken og døde. En vri på denne fortellingen er at den sjalu Zefyros var ansvarlig for Hyakinthos' død. Ynglingens skjønnhet førte til en feide mellom Zefyros og Apollon, og sjalu på at Hyakinthos foretrakk den strålende guden Apollon lot Zefyros gudens diskos blåse ut av kurs til den rammet Hyakinthos i hodet og drepte ham. Da ynglingen døde nektet Apollon Hades kreve ham, og isteden gjorde han en blomst av hans blod, på gresk hyakinthos, oppkalt etter ynglingen, på norsk kalt hyasint.
I henhold til Ovids fortelling av myten var det tårer fra Apollon som flekket den nyformede kronbladene og uttrykker gudens sorg. Blomsten til den mytologiske Hyakinthos har blitt identifisert til en rekke planter annet enn de sanne hyasinter, blant annet iris, en plante i sverdliljefamilien. I henhold til en lokal spartanske versjon av myten, ble Hyakinthos og hans søster Polyboea (som døde som en jomfru) begge tatt med til Elysium av gudinnene Afrodite, Athene og Artemis.
I henhold til Pseudo-Apollodorus var den trakiske sangeren Thamyris en elsker av Hyakinthos, og således i mytologisk forstand den første mann som elsket en annen mann.Hyakinthos var skytsguddom for en av de fremste festivaler i Sparta, Hyakinthia, som ble holdt hver sommer. Festivalen varte i tre dager, en dag med sørging over den guddommelige helten Hyakinthos, og de siste to dagene i feiringen av hans gjenfødsel som Apollon Hayakinthios. Inndelingen av æresbevisninger er dog et emne for akademisk uenighet.I Thessalia hadde de deres egen versjon av myten om Hyakinthos som de ga navnet Hymenaios «av hymnene». Som hans kvinnelige motpart Dafne (en nymfe som Apollon begjærte, jagde, men som ble forvandlet til et laurbærtre), ble den nordgreske Hyakinthos assosiert med dalen Tempe i Thessalia, liggende mellom fjellene Olympos i nord og Ossa i sør, og ble sagt av greske poeter å være Apollons og musenes favorittsted. Dette stedet var også senteret for Apollons kult i regionen. Hans far var forstått som enten Magnes eller Pieros, mytologiske figurer som har gitt navn til to områder som grenser til Tempedalen. Selv spartanerne synes å ha kjent til denne tradisjonen da de beskrev Hyakinthos som sønn av lapithiske prinsessen Diomede i Thessalia.
== Fortolkninger ==
Navnet Hyakinthos er av før-gresk opprinnelse, noe som er indikert av endelsen -nth. I henhold til klassiske fortolkninger, er hans myte, hvor Apollon er en dorisk gud, er en metafor for naturens død og gjenfødsel (som i høst og vår), tilsvarende som i myten om Adonis. Det har likeledes blitt foreslått at Hyakinthos var før-gresk guddom som historisk ble fortrengt av Apollon, metaforisk via «uhellet» som resulterte i hans død, men hvor han ble assosiert til i epitetet Apollon Hayakinthios.
== I kunsten ==
Mozart skrev en opera, Apollo et Hyacinthus, i 1767 da han var 11 år gammel om den greske mytologiske figuren. Librettisten Rufinus Widl, som var prest, aksepterte ikke Ovids fortelling hvor Apollon, Zefyros og Hyakinthos inngikk i et homoseksuelt forhold og fant den upassende for de gjeldende sosiale normer. Han endret kjærlighetsforholdet ved å skifte ut Hyakinthos med en søster kalt for Melia.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Antikke kilderLukian: Gudesamtalerne
Servius: Kommentarer på Vergils Eclogues
Flavius Filostratos: Eikónes
Ovid: MetamorfoserModerne kilderGantz, Timothy (1993): Early Greek Myth. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks. New York/London: Thames and Hudson.
== Eksterne lenker ==
(en) Hyacinthus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Hyakinthos, Theoi Project, med en samling antikke litteraturreferanser | Hyakinthos (gresk: Ὑάκινθος) er i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt. Hans kult var ved Amykles, sørvest for Sparta på Peloponnes, datert tilbake til den mykenske tiden. | 12,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1850%E2%80%931852 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1850–1852 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo herredsstyre 1850–1852 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1850. Valget ble avholdt den 27. mai 1850.
I 1850 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1850–1852 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1850. Valget ble avholdt den 27. mai 1850.
I 1850 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1850–1852 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1850. Valget ble avholdt den 27. | 12,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_horizontalis | 2023-02-04 | Juniperus horizontalis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus horizontalis eller «Creeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det nordlige Nord-Amerika – stort sett i hele Canada, og i Alaska, videre lokalt i Montana, Dakota, Minnesota, Wisconsin, Illinois, Michigan og Maine.
Arten er en lav busk på 10–20 cm høyde, og er krypende teppedannende med grener som brer seg flere metre utover. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange (sjelden inntil 8 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 5–7 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen om våren.
Arten danner hybrider med Juniperus virginiana, særlig der disse møtes i Canada. Noe sjeldnere er hybrider med Juniperus scopulorum
Krypende einer er populær ihager, og det er kultivert fram mer enn 100 kunstige varianter: 'Bar Harbor', 'Blue Acres', 'Emerald Spreader', 'Green Acres', og 'Wiltonii'.
| Juniperus horizontalis eller «Creeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det nordlige Nord-Amerika – stort sett i hele Canada, og i Alaska, videre lokalt i Montana, Dakota, Minnesota, Wisconsin, Illinois, Michigan og Maine.
Arten er en lav busk på 10–20 cm høyde, og er krypende teppedannende med grener som brer seg flere metre utover. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange (sjelden inntil 8 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 5–7 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen om våren.
Arten danner hybrider med Juniperus virginiana, særlig der disse møtes i Canada. Noe sjeldnere er hybrider med Juniperus scopulorum
Krypende einer er populær ihager, og det er kultivert fram mer enn 100 kunstige varianter: 'Bar Harbor', 'Blue Acres', 'Emerald Spreader', 'Green Acres', og 'Wiltonii'.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus horizontalis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus horizontalis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Juniperus horizontalis hos Artsdatabanken
(sv) Juniperus horizontalis hos Dyntaxa
(en) Juniperus horizontalis hos ITIS
(en) Juniperus horizontalis hos NCBI
(en) Juniperus horizontalis hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus horizontalis hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus horizontalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus horizontalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus horizontalis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus horizontalis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus horizontalis» beskrivelse. | Juniperus horizontalis eller «Creeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det nordlige Nord-Amerika – stort sett i hele Canada, og i Alaska, videre lokalt i Montana, Dakota, Minnesota, Wisconsin, Illinois, Michigan og Maine. | 12,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granfosstunnelen | 2023-02-04 | Granfosstunnelen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:1992 i Norge', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Riksvei 150', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tunneler åpnet i 1992', 'Kategori:Veitunneler i Bærum', 'Kategori:Veitunneler i Oslo'] | Granfosstunnelen er en veitunnel på Ring 3 (riksvei 150) i Oslo og Bærum. Den har to løp, lengden er henholdsvis 2373 meter mot vest og 2348 meter mot øst. Tunnelen går mellom Ullern kirke og Lysakerkrysset. Mustadkrysset, med forbindelse til Lilleaker, ligger inne i tunnelen.
| Granfosstunnelen er en veitunnel på Ring 3 (riksvei 150) i Oslo og Bærum. Den har to løp, lengden er henholdsvis 2373 meter mot vest og 2348 meter mot øst. Tunnelen går mellom Ullern kirke og Lysakerkrysset. Mustadkrysset, med forbindelse til Lilleaker, ligger inne i tunnelen.
== Historikk ==
Opprinnelig besto strekningen av to tunneler, den østre og vestre tunnelen med en lengde på henholdsvis 1179 og 1019 meter. De ble bygd som del av Granfosslinjen, en 2,9 km lang motorveiliknende strekning som ble åpnet i 1992 og forbinder Ring 3 med E18
Da de to tunnelene ble åpnet, forsvant en flere tiår gammel flaskehals på veiene i Oslo. Tunnelene ble finansiert med Oslopakke 1.Sommeren 2013 ble det påbegynt arbeider med å bygge et lokk over åpningen mellom de to tunnelene. Utbyggingen ble utført av Mustad Eiendom, anlegget ble ferdigstilt 12. oktober 2017.
Tunnelens navn kommer fra Granfossen i Lysakerelva, som tunnelen går under. Før rehabiliteringen 2017 besto anlegget av to tunneler, allikevel har navnet Granfosstunnelen alltid blitt brukt i entall.
== Platekledd tunnelløp ==
Tunnellveggene var opprinnelig kledd med et hvelv av glassfiberbuer og aluminums- og stålplater. Disse platene skapte en del problemer. Sug og trykkrefter fra trafikken skapte bevegelser og noen av platene løsnet. Rehabiliteringen kostet omkring 100 millioner kroner.
== Infilitrasjonsbrønner ==
Granfosstunnelen ble drevet på slutten av 1980-tallet. Ved Lysaker krysser tunnelen under en dyprenne med løsmassetykkelse på minst 15 m. Før driving av tunnelen ble det gjort en del forundersøkelser og boret tre infiltrasjonsbrønner fra dagen. Disse brønnene var i drift ca. 1,5 år, og denne midlertidige løsningen førte til at poretrykkene ble noenlunde opprettholdt. I et område vest for tunnelen ble det registrert noe setninger. Det er også en del poretrykksmålere i området som det er målt på siden før tunnelen passerte. De leses av ca. 5 ganger i året.
I ettertid (1991/92) ble det boret tre brønner fra tunnelen. En av dem ble boret i driftsfasen og stengt av da den kom i veien for driften av tunnelen. En ny permanent brønn ble boret i sydgående/vestgående løp da tunnelen var ferdig. Brønnen har infiltrert opp til 25 l/min, men infiltrerer i dag ca. 15 l/min. Infiltrasjonstrykket er ca. 5 bar. En brønn ble oppgitt innledningsvis på grunn av driftsproblemer.
I 1997/98 ble pakkeren dratt ut og et rør skiftet ut på grunn av korrosjon. Driftserfaringene fra brønnen er tilfredsstillende, og den har fungert etter sin hensikt. Jevnlig filterrens er nødvendig. Brønnen etterses hver 14. dag, i perioder ikke så ofte. Effekten av brønnen er at poretrykket er løftet omtrent opp til opprinnelig nivå.
== Se også ==
Gromheta tunnel
Herligheta tunnel
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Litteratur ==
Knut Are Tvedt, (redaktør): Granfosstunnelen. Oslo byleksikon (4 utgave). Kunnskapsforlaget, Oslo 2000, s. 162. ISBN 82-573-0815-3. | Granfosstunnelen er en veitunnel på Ring 3 (riksvei 150) i Oslo og Bærum. Den har to løp, lengden er henholdsvis 2373 meter mot vest og 2348 meter mot øst. | 12,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyacinthus | 2023-02-04 | Hyacinthus | ['Kategori:Pekere'] | Hyacinthus kan sikte til:
Hyakinthos, en muse i gresk mytologi
Hyacinthus (plante), en gruppe løkplanter med duftende blomster | Hyacinthus kan sikte til:
Hyakinthos, en muse i gresk mytologi
Hyacinthus (plante), en gruppe løkplanter med duftende blomster | Hyacinthus kan sikte til: | 12,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_scopulorum | 2023-02-04 | Juniperus scopulorum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus scopulorum eller «Rocky Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det vestlige Nord-Amerika – i Britisk Columbia og Alberta, videre i hele det vestlige USA inklusive Rocky Mountains, og lokalt i det vestlige Texas. I det nordlige Mexico går den ned til Sonora og Coahuila. En tidligere antatt variant på Vancouver Island antas av mange å være en egen art – Juniperus maritima.
Arten er et tre k på 5–15 meters høyde, sjelden inntil 20 meter. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange (sjelden inntil 5 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 6–9 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Bærene har et lyst, tydelig hvitt vokslag som gjør dem nærmest hvite av utseende. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen om våren. Man antar at alderen kan bli opp mot 2000 år.
Arten danner hybrider med Juniperus virginiana, særlig der disse møtes i USA. Noe sjeldnere er hybrider med Juniperus horizontalis.
| Juniperus scopulorum eller «Rocky Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det vestlige Nord-Amerika – i Britisk Columbia og Alberta, videre i hele det vestlige USA inklusive Rocky Mountains, og lokalt i det vestlige Texas. I det nordlige Mexico går den ned til Sonora og Coahuila. En tidligere antatt variant på Vancouver Island antas av mange å være en egen art – Juniperus maritima.
Arten er et tre k på 5–15 meters høyde, sjelden inntil 20 meter. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange (sjelden inntil 5 mm). Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et blått, 6–9 mm stort, rundt eller todelt bær med 2-3 frø. Bærene har et lyst, tydelig hvitt vokslag som gjør dem nærmest hvite av utseende. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen om våren. Man antar at alderen kan bli opp mot 2000 år.
Arten danner hybrider med Juniperus virginiana, særlig der disse møtes i USA. Noe sjeldnere er hybrider med Juniperus horizontalis.
== Juniperus maritima ==
En populasjon som siden istiden er isolert på Vancouver Island nordvest for Vancouver, har vært antatt å være en underart eller variant, men anses i økende grad som en egen art – Juniperus maritima. Den likner svært på Juniperus scopulorum, men bærene modnes fortere, er litt mindre og har maksimalt 2 bær.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus scopulorum i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus scopulorum i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Juniperus scopulorum hos Dyntaxa
(en) Juniperus scopulorum hos ITIS
(en) Juniperus scopulorum hos NCBI
(en) Juniperus scopulorum hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus scopulorum hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus scopulorum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus scopulorum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus scopulorum – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus scopulorum» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus scopulorum» beskrivelse. | Juniperus scopulorum eller «Rocky Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det vestlige Nord-Amerika – i Britisk Columbia og Alberta, videre i hele det vestlige USA inklusive Rocky Mountains, og lokalt i det vestlige Texas. | 12,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristina_H%C3%A1foss | 2023-02-04 | Kristina Háfoss | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske jurister', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske økonomer', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Argir', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Kristina Háfoss (født Danielsen 26. juni 1975 i København) er en færøysk offentlig tjenestekvinne og politiker. Hun er utdannet jurist og økonom. Hun har vært Færøyenes finansminister og kulturminister og medlem av det færøyske Lagtinget for det venstrenasjonale partiet Tjóðveldi. Fra 1. februar 2021 er hun direktør for sekretariatet i Nordisk råd.
| Kristina Háfoss (født Danielsen 26. juni 1975 i København) er en færøysk offentlig tjenestekvinne og politiker. Hun er utdannet jurist og økonom. Hun har vært Færøyenes finansminister og kulturminister og medlem av det færøyske Lagtinget for det venstrenasjonale partiet Tjóðveldi. Fra 1. februar 2021 er hun direktør for sekretariatet i Nordisk råd.
== Familie og yrke ==
Hun vokste opp på Argir ved Tórshavn som datter av finansdirektør i SEV John P. Danielsen og sykepleier Anna Helena Zachariasen. Morfaren var Færøyenes telefondirektør, lagtingsmann og viseregjeringssjef Louis Zachariasen. Kristina Háfoss er gift med jurist Ronnie Háfoss.Hun er utdannet cand.polit. og cand.jur. fra Københavns Universitet fra 2002 og 2003. Ved siden av studiene arbeidet Háfoss for det danske Utenriksministeriet og Finansministeriet og for den færøyske sentraladministrasjonen, og ledet fellesorganisasjonen for de færøyske studentene. Deretter arbeidet Háfoss innen bank- og forsikringsvesenet på Færøyene. Hun har også vært styremedlem i Smyril Line.
== Politisk arbeid ==
Háfoss var første gang innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 2002 til 2004, og satt i Lagtingets finanskomité. I februar 2008 ble hun kulturminister (med ansvar for undervisnings-, forsknings- og kulturspørsmål) i Jóannes Eidesgaards andre regjering, men oppgav personlige årsaker idet hun fratrådte i august samme år. Regjeringen gikk i oppløsning måneden etter. I 2011 ble hun på nytt innvalgt på Lagtinget. Hun var nestformann i Lagtingets finanskomité fra 2011 til hun i 2015 ble utnevnt til finansminister i Aksel V. Johannesens regjering. Hun gikk av sammen med resten av regjeringen i 2019.
== Referanser == | Kristina Háfoss (født Danielsen 26. juni 1975 i København) er en færøysk offentlig tjenestekvinne og politiker. Hun er utdannet jurist og økonom. Hun har vært Færøyenes finansminister og kulturminister og medlem av det færøyske Lagtinget for det venstrenasjonale partiet Tjóðveldi. Fra 1. februar 2021 er hun direktør for sekretariatet i Nordisk råd. | 12,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikingskipet_holdeplass | 2023-02-04 | Vikingskipet holdeplass | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1993 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hamars historie', 'Kategori:Jernbanebyggverk i Hamar', 'Kategori:Jernbanestasjoner i Hedmark', 'Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1993', 'Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vinter-OL 1994'] | Vikingskipet holdeplass var en holdeplass på Rørosbanen, i Hamar kommune i Innlandet. Holdeplassen hadde aldri fast trafikk eller betjening. Stoppet ble åpnet 16. august 1993 under forberedelsene til OL 1994 og var tenkt å betjene Vikingskipet skøytehall, derav navnet. På tross av investeringen ble stoppet bare brukt én gang under OL og én gang året før i forbindelse med avviklingen av sykkel-VM 1993.
Holdeplassen var utformet som en buttstasjon og kunne dermed ikke ha gjennomgående trafikk. Sporet var definert som et sidespor til Hamar stasjon, og dermed var all trafikk på sporet betraktet som skifting. Strekningen fra Hamar stasjon til Vikingskipet holdeplass er elektrifisert.
Våren 2016 ble imidlertid de fire benkene og skiltet som stod på holdeplassen, fjernet, og høsten samme år ble sporet fra stasjonsområdet og frem til plattformen revet opp.
| Vikingskipet holdeplass var en holdeplass på Rørosbanen, i Hamar kommune i Innlandet. Holdeplassen hadde aldri fast trafikk eller betjening. Stoppet ble åpnet 16. august 1993 under forberedelsene til OL 1994 og var tenkt å betjene Vikingskipet skøytehall, derav navnet. På tross av investeringen ble stoppet bare brukt én gang under OL og én gang året før i forbindelse med avviklingen av sykkel-VM 1993.
Holdeplassen var utformet som en buttstasjon og kunne dermed ikke ha gjennomgående trafikk. Sporet var definert som et sidespor til Hamar stasjon, og dermed var all trafikk på sporet betraktet som skifting. Strekningen fra Hamar stasjon til Vikingskipet holdeplass er elektrifisert.
Våren 2016 ble imidlertid de fire benkene og skiltet som stod på holdeplassen, fjernet, og høsten samme år ble sporet fra stasjonsområdet og frem til plattformen revet opp.
== Litteratur ==
Bjerke, Thor og Stenersen, Roar (2002). Rørosbaneboka. s. 206. ISBN 82-90286-24-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 100. ISBN 82-90286-28-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Lokomotivmands Tidende, nr. 8 2006
Bilder fra holdeplassen i 2004 | | sted = Hamar | 12,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virginiaeiner | 2023-02-04 | Virginiaeiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Amerikas flora', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen Juniperus scopulorum.
Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3–7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2–3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel.
Variantene omfatter og kultivarer:
Juniperus virginiana var. virginiana. Vokser i Ontario, Dakota og Nordstatene ned til Texas og det nordlige Florida, barken er rød-brun.
Juniperus virginiana var. silicicola. Vokser i Sørstatene fra Texas til Nord-Carolina og Florida. Frøkonglene er bare 3–4 mm store, barken er oransje-brun.
Juniperus virginiana 'Canaertii'. Et tett, søyleformet mørkegrønt tre, bare skjellaktige blader, purpurrøde bær.Juniperus virginiana var. virginiana er det mest utbredte bartreet i østlige USA. Den danner rene bestander, eller kan vokse sammen med furuarter, rødeik, kviteik, hickory og svartvalnøtt. Den er en pionerplante som raskt invaderer forlatt dyrket mark. På god jord kan Diospyros virginiana og sassafras invadere sammen med virginiaeiner og av og til utkonkurrere den.
Juniperus virginiana var. silicicola vokser ytterst på kystslettene. Her danner den skog der den er den dominerende arten. Andre trær er Quercus virginiana, Sabal palmetto, oksemagnolia, Persea borbonia og amerikakristtorn. I undervegetasjonen finnes blant annet Morella cerifera, Cartrema americana, Callicarpa americana og Smilax.
Mange lokale bønder forsøker å utrydde virginiaeiner, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i blyanter og møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin og i nyre-medisin.
| Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. Lengre vest avløses den av slektningen Juniperus scopulorum.
Arten er oppreist og tettvokst, har strimlete rød-brun bark, og er 5-27 meter høy og. Grenene står ut eller litt oppover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–4 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange, og sitter alltid i par. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6-8 måneder, i Europa etter 12 måneder, til et 3–7 mm stort bær, gråblått eller purbur-blått med hvitt vokslag, og 1-4 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Lukten er såpe-aktig. Hannkonglene er 2–3 mm store og sprer sitt pollen fra nyttår til februar-mars. Den antas å kunne bli 800 år gammel.
Variantene omfatter og kultivarer:
Juniperus virginiana var. virginiana. Vokser i Ontario, Dakota og Nordstatene ned til Texas og det nordlige Florida, barken er rød-brun.
Juniperus virginiana var. silicicola. Vokser i Sørstatene fra Texas til Nord-Carolina og Florida. Frøkonglene er bare 3–4 mm store, barken er oransje-brun.
Juniperus virginiana 'Canaertii'. Et tett, søyleformet mørkegrønt tre, bare skjellaktige blader, purpurrøde bær.Juniperus virginiana var. virginiana er det mest utbredte bartreet i østlige USA. Den danner rene bestander, eller kan vokse sammen med furuarter, rødeik, kviteik, hickory og svartvalnøtt. Den er en pionerplante som raskt invaderer forlatt dyrket mark. På god jord kan Diospyros virginiana og sassafras invadere sammen med virginiaeiner og av og til utkonkurrere den.
Juniperus virginiana var. silicicola vokser ytterst på kystslettene. Her danner den skog der den er den dominerende arten. Andre trær er Quercus virginiana, Sabal palmetto, oksemagnolia, Persea borbonia og amerikakristtorn. I undervegetasjonen finnes blant annet Morella cerifera, Cartrema americana, Callicarpa americana og Smilax.
Mange lokale bønder forsøker å utrydde virginiaeiner, ikke minst fordi de lett tar fyr og får skylden for skogbranner. Treverket er svært motstandsdyktig mot forråtnelse, og brukes derfor hyppig som gjerdestolper. Trevirket er aromatisk, og den har vært mye brukt i blyanter og møbler. Bærene brukes som tilsetningsstoff ved produksjon av gin og i nyre-medisin.
== Litteratur ==
A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 78. ISBN 82-10-01282-7.
«Juniperus virginiana ». The Gymnosperm Database. Besøkt 17. desember 2019.
«Juniperus virginiana». Flora of North America. Besøkt 17. desember 2019.
E.R. Lawson. «Eastern Redcedar». Silvics of North America. Besøkt 17. desember 2019.
L.P. Wilhite. «Southern Redcedar». Silvics of North America. Besøkt 17. desember 2019.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus virginiana i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus virginiana i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Juniperus virginiana hos Dyntaxa
(en) Juniperus virginiana hos ITIS
(en) Juniperus virginiana hos NCBI
(en) Juniperus virginiana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus virginiana hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus virginiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus virginiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus virginiana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus virginiana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus virginiana» beskrivelse. | Virginiaeiner (Juniperus virginiana), i Storbritannia kalt «Pencil Cedar», i USA kalt «Eastern Redcedar» eller «Red Juniper» (lakota: Chansha = «redwood»), er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det østlige Nord-Amerika i hele området fra Quebec til Mexico, og Great Plains. | 12,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%93luva_Klettskar%C3%B0 | 2023-02-04 | Óluva Klettskarð | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Óluva Elin Klettskarð (født 24. juni 1965 i Klaksvík) er en færøysk gymnaslærer og politiker (Tj.).
Hun har bifag i historie og nordisk filologi fra Fróðskaparsetur Føroya fra 1991 og 1996, og hovedfag i historie fra Aarhus Universitet fra 2000. Hun har siden 1997 vært lærer ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i Tórshavn.Klettskarð har vært formann i hovedstyret i Tjóðveldi og medlem av partiets arbeidsutvalg. Hun har vært medlem av kommunestyret i Klaksvík fra 2009 til 2016 og vara til Lagtinget i flere valgperioder. I to uker høsten 2008 var hun kulturminister før Tjóðveldi gikk ut av regjeringen. Fra 2015 til 2019 møtte hun fast på Lagtinget, så lenge Sirið Stenberg var medlem av regjeringen.Hun er datter av Páll Klettskarð fra Haraldssund og hustru Edith (født Stenberg) fra Porkeri. Foreldrene drev egen næringsvirksomhet i Klaksvík, og faren ble senere fiskebåtreder. Óluva Klettskarð og Sirið Stenberg er søskenbarn. Óluva Klettskarð er gift med arkivar Andras Sólstein. De er foreldre til fotballspiller Páll Klettskarð.
| Óluva Elin Klettskarð (født 24. juni 1965 i Klaksvík) er en færøysk gymnaslærer og politiker (Tj.).
Hun har bifag i historie og nordisk filologi fra Fróðskaparsetur Føroya fra 1991 og 1996, og hovedfag i historie fra Aarhus Universitet fra 2000. Hun har siden 1997 vært lærer ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i Tórshavn.Klettskarð har vært formann i hovedstyret i Tjóðveldi og medlem av partiets arbeidsutvalg. Hun har vært medlem av kommunestyret i Klaksvík fra 2009 til 2016 og vara til Lagtinget i flere valgperioder. I to uker høsten 2008 var hun kulturminister før Tjóðveldi gikk ut av regjeringen. Fra 2015 til 2019 møtte hun fast på Lagtinget, så lenge Sirið Stenberg var medlem av regjeringen.Hun er datter av Páll Klettskarð fra Haraldssund og hustru Edith (født Stenberg) fra Porkeri. Foreldrene drev egen næringsvirksomhet i Klaksvík, og faren ble senere fiskebåtreder. Óluva Klettskarð og Sirið Stenberg er søskenbarn. Óluva Klettskarð er gift med arkivar Andras Sólstein. De er foreldre til fotballspiller Páll Klettskarð.
== Referanser == | Óluva Elin Klettskarð (født 24. juni 1965 i Klaksvík) er en færøysk gymnaslærer og politiker (Tj. | 12,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leptanilloidinae | 2023-02-04 | Leptanilloidinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Leptanilloidinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 9 kjente arter fordelt på tre slekter. Nylig ble slekten Amyrmex overført fra Dolichoderinae til Leptanilloidinae ([1]).
| Leptanilloidinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 9 kjente arter fordelt på tre slekter. Nylig ble slekten Amyrmex overført fra Dolichoderinae til Leptanilloidinae ([1]).
== Utseende ==
Små (gjerne 3–4 mm), slanke, gule eller brunlige, blinde maur. De ligner på Leptanillinae fra den gamle verden, og det er sannsynlig at de er et økologisk motstykke til disse, men det er usikkert om de er nært beslektet med dem. Hodet er lengre enn bredt, mer eller mindre firkantet. Både hodet og kroppen er kraftig punktert og matte. Fasettøyne mangler hos arbeiderne, antennene er temmelig kraftige, mandiblene slanke og middels lange. Thorax er ganske slank, beina middels lange og nokså kraftige. Petiolus er to-leddet, bakkroppen (gaster) forholdsvis slank. Hannene har fullt utviklede fasettøyne og ligner på spinkle snyltevepser.
== Levevis ==
Lite synes å være kjent om økologien til denne gruppen, men utseendet tyder på at de fører et underjordisk levesett. De blir plassert i gruppen Dorylomorpha, som omfatter ulike grupper av hærmaur, og det er sannsynlig at også disse har et lignende levesett.
== Utbredelse ==
Denne gruppen finnes bare i Sør- og Mellom-Amerika. De overlapper dermed ikke i utbredelse med Leptanillinae, som de ellers ligner.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie Leptanilloidinae
Amyrmex golbachi Kuznetsov, 1953 – sørlige Argentina
slekten Asphinctanilloides – tre arter
slekten Leptanilloides – fem arter
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Donoso, D.A., Vieira, J.M. og Wild, A.L. 2006. Three new species of Leptanilloides Mann from Andean Ecuador (Formicidae: Leptanilloidinae). Zootaxa 1201: 47-62. [2]
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
Ward, P.S. og Brady, S.G. 2009. Rediscovery of the ant genus Amyrmex Kuznetsov (Hymenoptera, Formicidae) and its transfer from Dolichoderinae to Leptanilloidinae. Zootaxa 2063: 46-54. [3]
== Eksterne lenker ==
(en) Leptanilloidinae hos ITIS
(en) Leptanilloidinae hos NCBI
(en) Kategori:Leptanilloidinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leptanilloidinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Leptanilloidinae Bilder
Antweb: Leptanilloidinae | * Amyrmex | 12,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_standleyi | 2023-02-04 | Juniperus standleyi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus standleyi eller «Standley's Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det sørøstlige mesxico og i Guatemala.
Arten er en busk eller et tre, og er 5-15 meter høy eller i sjeldne tilfeller inntil 20 meter. GreDen har skjellaktige nåler inntil 1-1,5 mm lange. Unge nåler er 5–7 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et svart-blå, 6–9 mm stort bær med tynt hvitt vokslag, og 3-6 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 1–2 mm store og sprer sitt pollen om våren.
| Juniperus standleyi eller «Standley's Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det sørøstlige mesxico og i Guatemala.
Arten er en busk eller et tre, og er 5-15 meter høy eller i sjeldne tilfeller inntil 20 meter. GreDen har skjellaktige nåler inntil 1-1,5 mm lange. Unge nåler er 5–7 mm lange. Den er nesten uten unntak særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et svart-blå, 6–9 mm stort bær med tynt hvitt vokslag, og 3-6 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 1–2 mm store og sprer sitt pollen om våren.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus standleyi i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus standleyi i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus standleyi hos NCBI
(en) Juniperus standleyi hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus standleyi hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus standleyi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus standleyi – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus standleyi» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus standleyi» beskrivelse. | Juniperus standleyi eller «Standley's Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i det sørøstlige mesxico og i Guatemala. | 12,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_herredsstyre_1852%E2%80%931854 | 2023-02-04 | Mo herredsstyre 1852–1854 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo herredsstyre 1852–1854 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1852. Valget ble avholdt den 10. mai 1852.
I 1852 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo herredsstyre 1852–1854 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1852. Valget ble avholdt den 10. mai 1852.
I 1852 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo herredsstyre 1852–1854 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1852. Valget ble avholdt den 10. | 12,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_monosperma | 2023-02-04 | Juniperus monosperma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus monosperma eller «One-Seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1 000–2 300 meters høyde i det vestlige Nord-Amerika i statene Arizona, New Mexico, texas, vestligste Oklahoma og ned til Chihuahua i Mexico.
Arten er nært beslektet med Juniperus angosturana .
Arten er en busk eller lavt tre, har langsgående strimlete grå-brun bark, og er 2–7 meter høy, sjeldent inntil 12 meter. Grenene står litt oppover, arten er ofte flergrenet, og kronen rund og fyldig. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6–8 måneder til et blått, 3–7 mm stort bær med lysehvitt vokslag, og 1–2 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen på senvinteren. Arten er svært sjelden i Mexico, og kanskje utryddet i vill tilstand der.
Det særegne med denne einerarten er at trevirket råtner lett, det inneholder ikke den samme naturlige impregnering som de aller fleste andre einerarter har.
| Juniperus monosperma eller «One-Seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1 000–2 300 meters høyde i det vestlige Nord-Amerika i statene Arizona, New Mexico, texas, vestligste Oklahoma og ned til Chihuahua i Mexico.
Arten er nært beslektet med Juniperus angosturana .
Arten er en busk eller lavt tre, har langsgående strimlete grå-brun bark, og er 2–7 meter høy, sjeldent inntil 12 meter. Grenene står litt oppover, arten er ofte flergrenet, og kronen rund og fyldig. Den har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 6–8 måneder til et blått, 3–7 mm stort bær med lysehvitt vokslag, og 1–2 frø. Mange fugler lever av frøene om vinteren. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen på senvinteren. Arten er svært sjelden i Mexico, og kanskje utryddet i vill tilstand der.
Det særegne med denne einerarten er at trevirket råtner lett, det inneholder ikke den samme naturlige impregnering som de aller fleste andre einerarter har.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus monosperma i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus monosperma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus monosperma hos ITIS
(en) Juniperus monosperma hos NCBI
(en) Juniperus monosperma hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus monosperma hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus monosperma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus monosperma – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus monosperma – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus monosperma» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus monosperma» beskrivelse. | Juniperus monosperma eller «One-Seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1 000–2 300 meters høyde i det vestlige Nord-Amerika i statene Arizona, New Mexico, texas, vestligste Oklahoma og ned til Chihuahua i Mexico. | 12,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_kommunestyre_1854%E2%80%931856 | 2023-02-04 | Mo kommunestyre 1854–1856 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo kommunestyre 1854–1856 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1854. Valget ble avholdt den 15. juni 1854.
I 1854 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo kommunestyre 1854–1856 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1854. Valget ble avholdt den 15. juni 1854.
I 1854 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo kommunestyre 1854–1856 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1854. Valget ble avholdt den 15. | 12,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_occidentalis | 2023-02-04 | Juniperus occidentalis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus occidentalis, lokalt kalt "Western Juniper " eller «Sierra Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i 800-3 000 meters høyde i det vestlige USA. Den tåler tørke godt og kan konkurrere med større trær mange steder.
Det er to varianter av arten:
Juniperus occidentalis var. occidentalis – «Western Juniper» – vokser i det nordvestre USA nord for 40° 30' N, og er en busk eller et tre 4-15 meter høyt, ytterst sjelden inntil 26-28 meter i Oregon. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange. Unge nåler er inntil 5–10 mm lange. Den er i halvparten av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 7–10 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars.
Juniperus occidentalis var. australis – «Sierra Juniper» – vokser i California og vestre Nevada sør for 40° 30' N, og er et tre 12-26 meter høyt. Diameteren kan bli hele 3,88 meter. Den har brun-rød, langsgående strimlet bark og skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange. Unge nåler er inntil 5–10 mm lange. Den er i 90-95 % av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 5–9 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars.
| Juniperus occidentalis, lokalt kalt "Western Juniper " eller «Sierra Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i 800-3 000 meters høyde i det vestlige USA. Den tåler tørke godt og kan konkurrere med større trær mange steder.
Det er to varianter av arten:
Juniperus occidentalis var. occidentalis – «Western Juniper» – vokser i det nordvestre USA nord for 40° 30' N, og er en busk eller et tre 4-15 meter høyt, ytterst sjelden inntil 26-28 meter i Oregon. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange. Unge nåler er inntil 5–10 mm lange. Den er i halvparten av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 7–10 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars.
Juniperus occidentalis var. australis – «Sierra Juniper» – vokser i California og vestre Nevada sør for 40° 30' N, og er et tre 12-26 meter høyt. Diameteren kan bli hele 3,88 meter. Den har brun-rød, langsgående strimlet bark og skjellaktige nåler inntil 1–2 mm lange. Unge nåler er inntil 5–10 mm lange. Den er i 90-95 % av tilfellene særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blå, 5–9 mm stort bær med hvitt vokslag, og 1-3 frø. Hannkonglene er 2–4 mm store og sprer sitt pollen i februar-mars.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus occidentalis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus occidentalis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus occidentalis hos ITIS
(en) Juniperus occidentalis hos NCBI
(en) Juniperus occidentalis hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus occidentalis hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus occidentalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus occidentalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus occidentalis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus occidentalis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus occidentalis» beskrivelse. | Juniperus occidentalis, lokalt kalt "Western Juniper " eller «Sierra Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i 800-3 000 meters høyde i det vestlige USA. | 12,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heckler_%26_Koch_VP70 | 2023-02-04 | Heckler & Koch VP70 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Heckler & Koch', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Tyske skytevåpen'] | Heckler & Koch VP70 er en halvautomatisk pistol produsert av den tyske våpenprodusenten Heckler & Koch.
VP er forkortelse for «Volkspistole» (folkepistol), og 70 er for 1970 da den ble introdusert. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og tar 18 patroner i våpenmagasinet. Den er laget i polymer, og er den første polymerpistolen som ble laget. Våpenet har fjørbelastet tennstempel, slik som på GLOCK-pistoler. Den har double-action avtrekk, som er relativt tungt. Den var i midlertidig ikke spesiell suksessfull, og solgte dårlig.
Den ble produsert fra 1970 til 1989.
| Heckler & Koch VP70 er en halvautomatisk pistol produsert av den tyske våpenprodusenten Heckler & Koch.
VP er forkortelse for «Volkspistole» (folkepistol), og 70 er for 1970 da den ble introdusert. Den er kamret for ammunisjon i kaliber 9 x 19 mm Luger, og tar 18 patroner i våpenmagasinet. Den er laget i polymer, og er den første polymerpistolen som ble laget. Våpenet har fjørbelastet tennstempel, slik som på GLOCK-pistoler. Den har double-action avtrekk, som er relativt tungt. Den var i midlertidig ikke spesiell suksessfull, og solgte dårlig.
Den ble produsert fra 1970 til 1989.
== Varianter ==
Den ble laget også i en militærvariant med feste for skulderstokk, som når den er montert, gir mulighet til tre-skudds byger. Når den ikke er montert kan den brukes som hylster.
Heckler & Koch VP70-Z – sivil utgave
Heckler & Koch VP70-Z – sivil utgave for kaliber 9 x 21 mm IMI ammunisjon, kun 400 stk laget for det italienske markedet
Heckler & Koch VP70-M – militær utgave med feste for skulderstokk | | type = Pistol | 12,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cerapachyinae | 2023-02-04 | Cerapachyinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Cerapachyinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 218 kjente arter fordelt på fem slekter, utbredt over tropiske og subtropiske områder.
| Cerapachyinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Gruppen omfatter 218 kjente arter fordelt på fem slekter, utbredt over tropiske og subtropiske områder.
== Utseende ==
Små til middelsstore, slanke, sylindriske maur, gule til svarte på farge. Kroppen er lang og slank, med korte hår. Hodet er lengre enn bredt, mange mangler fasettøyne, antennene er kraftige, mandiblene ikke påfallende store. Beina er nokså korte, thorax slank. Petiolus består av to ledd, det bakerste er tett sammenvokst med gaster men ser annerledes ut enn gaster-leddene. Bakkroppen (gaster) er slank og sylindrisk med velutviklet giftbrodd hos arbeiderne. Hannene ligner spinkle snylteveps.
== Levevis ==
Utseendet, med sylindrisk, kortbeint kropp og ofte manglende øyne, tyder på at de fører et underjordisk levevis. Denne gruppen er rovdyr som spesialiserer seg på leve av andre maur.
== Utbredelse ==
Disse maurene er utbredt i tropiske og subtropiske områder over hele verden.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie Cerapachyinae
slekten Acanthostichus – 23 arter
slekten Cylindromyrmex – 13 arter
Cerapachyini
slekten Cerapachys – 144 arter
slekten Simopone – 16 arter
slekten Sphinctomyrmex – 22 arter
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Cerapachyinae hos Fossilworks
(en) Cerapachyinae hos ITIS
(en) Cerapachyinae hos NCBI
(en) Kategori:Cerapachyinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cerapachyinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Cerapachyinae Bilder
Antweb: Cerapachyinae | * Acanthostichus | 12,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dei_siste_beat-poetane_i_Midthordaland | 2023-02-04 | Dei siste beat-poetane i Midthordaland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bøker fra 1981', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske noveller', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Dei siste beat-poetane i Midthordaland er en novelle av Ragnar Hovland, gitt ut i 1981. | Dei siste beat-poetane i Midthordaland er en novelle av Ragnar Hovland, gitt ut i 1981. | Dei siste beat-poetane i Midthordaland er en novelle av Ragnar Hovland, gitt ut i 1981. | 12,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9Atoyggjar | 2023-02-04 | Útoyggjar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Øyer på Færøyene'] | Útoyggjar (IPA: [ˈʉutˌɔʤːar], norsk oversettelse: «ut-» eller «ytterøyene») betegner Færøyenes ytre periferi. Ytterøyene er de åtte øyene Fugloy, Svínoy, Kalsoy, Mykines, Hestur, Koltur, Skúvoy og Stóra Dímun. De har til felles at de har dårlig kommunikasjon til resten av øyriket, og kan ikke alltid nås hver dag, ofte grunnet dårlig vær. Ytterøyene er de delene av Færøyene som er mest utsatt for avfolking; fra 2007 til 2012 sank folketallet fra 340 til 240.Nólsoy var tidligere regnet som en ytterøy, men etter at øya ble innlemmet i hovedstadskommunen i 2005, har kommunikasjonene blitt forbedret og folketallet stabilisert. Lítla Dímun har aldri vært bebodd, og dekkes dermed ikke av begrepet.
I desember 2001 ble interesseorganisasjonen Útoyggjafelagið stiftet.
| Útoyggjar (IPA: [ˈʉutˌɔʤːar], norsk oversettelse: «ut-» eller «ytterøyene») betegner Færøyenes ytre periferi. Ytterøyene er de åtte øyene Fugloy, Svínoy, Kalsoy, Mykines, Hestur, Koltur, Skúvoy og Stóra Dímun. De har til felles at de har dårlig kommunikasjon til resten av øyriket, og kan ikke alltid nås hver dag, ofte grunnet dårlig vær. Ytterøyene er de delene av Færøyene som er mest utsatt for avfolking; fra 2007 til 2012 sank folketallet fra 340 til 240.Nólsoy var tidligere regnet som en ytterøy, men etter at øya ble innlemmet i hovedstadskommunen i 2005, har kommunikasjonene blitt forbedret og folketallet stabilisert. Lítla Dímun har aldri vært bebodd, og dekkes dermed ikke av begrepet.
I desember 2001 ble interesseorganisasjonen Útoyggjafelagið stiftet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Útoyggjafelagið | Útoyggjar (, norsk oversettelse: «ut-» eller «ytterøyene») betegner Færøyenes ytre periferi. Ytterøyene er de åtte øyene Fugloy, Svínoy, Kalsoy, Mykines, Hestur, Koltur, Skúvoy og Stóra Dímun. | 12,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_pinchotii | 2023-02-04 | Juniperus pinchotii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus pinchotii eller «Pinchot Juniper», alternativt «Redberry Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 600-2.100 meters høyde i det sørvestlige Nord-Amerika – stort sett i hele det nordlige Mexico, og i Arizona, videre lokalt i New Mexico og vestlige Texas.
Arten er 1-6 meter høy, ofte flergrenet med en tett, rund krone. Barken er matt grå ytterst, og brun-oransje dypere nede. Den har grønne, skjellaktige nåler oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 12 måneder til et rød-oransje, 5–9 mm stort, rundt eller ovalt bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3–4 mm store og sprer sitt pollen om høsten.
Arten danner hybrider med Juniperus coahuilensis. Påståtte hybrider med Juniperus monosperma har aldri blitt vitenskapelig verifisert, og er umuluig i vill tilstand siden pollensesongene er helt ulike.
| Juniperus pinchotii eller «Pinchot Juniper», alternativt «Redberry Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 600-2.100 meters høyde i det sørvestlige Nord-Amerika – stort sett i hele det nordlige Mexico, og i Arizona, videre lokalt i New Mexico og vestlige Texas.
Arten er 1-6 meter høy, ofte flergrenet med en tett, rund krone. Barken er matt grå ytterst, og brun-oransje dypere nede. Den har grønne, skjellaktige nåler oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 12 måneder til et rød-oransje, 5–9 mm stort, rundt eller ovalt bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3–4 mm store og sprer sitt pollen om høsten.
Arten danner hybrider med Juniperus coahuilensis. Påståtte hybrider med Juniperus monosperma har aldri blitt vitenskapelig verifisert, og er umuluig i vill tilstand siden pollensesongene er helt ulike.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus pinchotii i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus pinchotii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus pinchotii hos ITIS
(en) Juniperus pinchotii hos NCBI
(en) Juniperus pinchotii hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus pinchotii hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus pinchotii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus pinchotii – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus pinchotii» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus pinchotii» beskrivelse. | Juniperus pinchotii eller «Pinchot Juniper», alternativt «Redberry Juniper», er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 600-2. | 12,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mo_kommunestyre_1856%E2%80%931858 | 2023-02-04 | Mo kommunestyre 1856–1858 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunevalg i Mo herred', 'Kategori:Mo herredsstyre', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-02'] | Mo kommunestyre 1856–1858 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1856. Valget ble avholdt den 6. mai 1856.
I 1856 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
| Mo kommunestyre 1856–1858 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1856. Valget ble avholdt den 6. mai 1856.
I 1856 var det direkte valg på personer. De som fikk flest stemmer ble herredsstyremedlemmer.
== Representanter ==
== Kilder ==
Anders Bang Hanssen: Fortegnelse over Medlemmer av Mo Herredsstyre, fra det første Valg i 1838 til og med Valget i 1910, Mo Boktrykkeri, 1910 | Mo kommunestyre 1856–1858 er en oversikt over representanter i Mo herredsstyre, etter herredsstyrevalget i 1856. Valget ble avholdt den 6. | 12,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stimulus | 2023-02-04 | Stimulus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nevrofysiologi', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Psykologi', 'Kategori:Psykologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Se også Stimuli (avis).Stimulus (flertall stimuli) er ytre sansepåvirkning (som utløser en reaksjon). I fysiologien en merkbar forandring i eksternt eller internt miljø (for eksempel lyd, lys, berøring) som ved sensitivitet kan gi en organisme mulighet til å respondere.
Begrepet ble mye brukt i psykologien, der blant annet behaviourismen forsøkte å gjøre eksperimenter målbare og til å kunne etterprøves, ved å beskrive dem i stimulus/respons-sekvenser.
| Se også Stimuli (avis).Stimulus (flertall stimuli) er ytre sansepåvirkning (som utløser en reaksjon). I fysiologien en merkbar forandring i eksternt eller internt miljø (for eksempel lyd, lys, berøring) som ved sensitivitet kan gi en organisme mulighet til å respondere.
Begrepet ble mye brukt i psykologien, der blant annet behaviourismen forsøkte å gjøre eksperimenter målbare og til å kunne etterprøves, ved å beskrive dem i stimulus/respons-sekvenser.
== Referanser == | Stimulus (flertall stimuli)«stimulus», Bokmålsordboka er ytre sansepåvirkning (som utløser en reaksjon). I fysiologien en merkbar forandring i eksternt eller internt miljø (for eksempel lyd, lys, berøring) som ved sensitivitet kan gi en organisme mulighet til å respondere. | 12,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kylling_Marengo | 2023-02-04 | Kylling Marengo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kyllingretter'] | Kylling Marengo er navnet på en tradisjonell gryterett på kylling og hvitvin, tomat og hvitløk.
I henhold til tradisjonen oppsto retten da Napoleons kokk Dunand skulle lage et måltid til sin sjef kvelden etter slaget ved Marengo i Italia 14. juni 1800. Kokken skal ikke ha hatt andre ingredienser til rådighet enn en kylling, noen egg, kreps og olivenolje. Han delte dermed opp kyllingen rå og stekte den sammen med hvitløk i olivenolje og serverte den garnert med stekte egg, pillede kreps og brødkrutonger.
Med tiden har retten utviklet seg og fått flere klassiske utførelser. Krutongene og eggene har mer eller mindre forsvunnet, mens det er vanlig å benytte tomater og sjampinjonger. Retten lages også ofte på kalvekjøtt. | Kylling Marengo er navnet på en tradisjonell gryterett på kylling og hvitvin, tomat og hvitløk.
I henhold til tradisjonen oppsto retten da Napoleons kokk Dunand skulle lage et måltid til sin sjef kvelden etter slaget ved Marengo i Italia 14. juni 1800. Kokken skal ikke ha hatt andre ingredienser til rådighet enn en kylling, noen egg, kreps og olivenolje. Han delte dermed opp kyllingen rå og stekte den sammen med hvitløk i olivenolje og serverte den garnert med stekte egg, pillede kreps og brødkrutonger.
Med tiden har retten utviklet seg og fått flere klassiske utførelser. Krutongene og eggene har mer eller mindre forsvunnet, mens det er vanlig å benytte tomater og sjampinjonger. Retten lages også ofte på kalvekjøtt. | Kylling Marengo er navnet på en tradisjonell gryterett på kylling og hvitvin, tomat og hvitløk. | 12,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Gunnar_Leirvaag | 2023-02-04 | Ole Gunnar Leirvaag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Rana kommunestyre 2007–2011', 'Kategori:Rødt-politikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Ole Gunnar Leirvaag (født 8. februar 1951, død 3. april 2009 i Mo i Rana) var en norsk politiker (Rødt). Leirvaag satt i landsstyret til Rødt, og var partiets samepolitiske talsmann. Han var også med i styret i Rana Sameforening. Etter kommunevalget 2007 ble Leirvaag innvalgt i formannskapet i Rana kommunestyre.
Leirvaag arbeidet aktivt for å innføre skilting på sørsamisk i Rana, og fikk gjennomslag for dette i Rana kommunestyre.
Leirvaag arbeidet som lærer ved Polarsirkelen videregående skole.
| Ole Gunnar Leirvaag (født 8. februar 1951, død 3. april 2009 i Mo i Rana) var en norsk politiker (Rødt). Leirvaag satt i landsstyret til Rødt, og var partiets samepolitiske talsmann. Han var også med i styret i Rana Sameforening. Etter kommunevalget 2007 ble Leirvaag innvalgt i formannskapet i Rana kommunestyre.
Leirvaag arbeidet aktivt for å innføre skilting på sørsamisk i Rana, og fikk gjennomslag for dette i Rana kommunestyre.
Leirvaag arbeidet som lærer ved Polarsirkelen videregående skole.
== Referanser == | Ole Gunnar Leirvaag (født 8. februar 1951, død 3. | 12,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Rosland | 2023-02-04 | Roy Rosland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen', 'Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig', 'Kategori:Nordmenn fra den spanske borgerkrig', 'Kategori:Norske frontkjempere', 'Kategori:Personer fra Bamble kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet NNSAP', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Roy Alexander Rosland (født 1915, død 1992) var en norsk frontkjemper som under krigen deltok i kamper i Ukraina og Kaukasus.
Rosland avtjente verneplikten i Garden i 1935. På 1930-tallet var Rosland medlem av det høyreorienterte Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), der han blant annet møtte eventyreren, nasjonalsosialisten og den senere frontkjemperen Per Imerslund. På vegne av NNSAP signerte han en anbefaling til tyske myndigheter for antisemitten og forfatteren Alf Maria Amble. Amble fikk arbeid ved det tyske propagandaministeriets utenlandsavdeling. Rosland tjenestegjorde også i NS Arbeidstjeneste. Han var et tidlig medlem i Hirden, og stod som medlem av Nasjonal Samling fra 1933 til 1937, hvor han gikk ut av partiet etter striden om Quisling og Hjort. Han var et aktivt medlem av Akershushirden til Hjort og deltok bl.a i Torvslaget på Gjøvik 21 mai 1936. Senere ble han medlem av den spanske fremmedlegionen og kjempet under Franco i den spanske borgerkrigen.
I vinterkrigens første fase måtte Rosland amputere flere tær etter forfrysninger i felten. Som frontkjemper på østfronten tjenestegjorde han som oberscharführer i regiment Germania i 5. SS-Panzer-Division «Wiking».
Rosland ble dømt til fire års fengsel i landssvikoppgjøret. Etter endt soning etablerte Rosland seg som gårdbruker i Vest-Bamble. Her reiste han i slutten av 1970-årene en tre meter høy minne-varde for norske frontkjempere og frontsøstre som falt på tysk side under andre verdenskrig.
| Roy Alexander Rosland (født 1915, død 1992) var en norsk frontkjemper som under krigen deltok i kamper i Ukraina og Kaukasus.
Rosland avtjente verneplikten i Garden i 1935. På 1930-tallet var Rosland medlem av det høyreorienterte Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), der han blant annet møtte eventyreren, nasjonalsosialisten og den senere frontkjemperen Per Imerslund. På vegne av NNSAP signerte han en anbefaling til tyske myndigheter for antisemitten og forfatteren Alf Maria Amble. Amble fikk arbeid ved det tyske propagandaministeriets utenlandsavdeling. Rosland tjenestegjorde også i NS Arbeidstjeneste. Han var et tidlig medlem i Hirden, og stod som medlem av Nasjonal Samling fra 1933 til 1937, hvor han gikk ut av partiet etter striden om Quisling og Hjort. Han var et aktivt medlem av Akershushirden til Hjort og deltok bl.a i Torvslaget på Gjøvik 21 mai 1936. Senere ble han medlem av den spanske fremmedlegionen og kjempet under Franco i den spanske borgerkrigen.
I vinterkrigens første fase måtte Rosland amputere flere tær etter forfrysninger i felten. Som frontkjemper på østfronten tjenestegjorde han som oberscharführer i regiment Germania i 5. SS-Panzer-Division «Wiking».
Rosland ble dømt til fire års fengsel i landssvikoppgjøret. Etter endt soning etablerte Rosland seg som gårdbruker i Vest-Bamble. Her reiste han i slutten av 1970-årene en tre meter høy minne-varde for norske frontkjempere og frontsøstre som falt på tysk side under andre verdenskrig.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6
Ulateig, Egil; Brenden, Geir: Nordmennene på Østfronten - deres egen historie i bilder. Forlaget Reportasje, 2005. ISBN 9788299529976
== Eksterne lenker ==
Faksimile av artikkel i Folk og Land fra 1983 om Telemark Arbeiderblads dekning av Roslands bauta
«Innsyn i frontkjempernes krig» Aftenposten 21. september 2007 | Roy Alexander Rosland (født 1915, død 1992) var en norsk frontkjemper som under krigen deltok i kamper i Ukraina og Kaukasus. | 12,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Fry | 2023-02-04 | Stephen Fry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stephen John Fry (født 24. august 1957 i Hampstead i London) er en britisk komiker, forfatter, skuespiller, spaltist, filmskaper og TV-personlighet. Som den ene halvparten i duoen Fry and Laurie, sammen med Hugh Laurie, har han opptrådt i A Bit of Fry and Laurie og Jeeves and Wooster. Fry er også kjent for sine roller i Sorte Orm og Wilde.
I tillegg til å skrive for scene, film, TV og radio har Fry også bidratt med spalter og artikler for en mengde aviser og blader. Han har også skrevet fire romaner, bøker om musikk og poesi og to selvbiografier, Moab Is My Washpot og The Fry Chronicles. Fry har også markert seg som samfunnsdebattant, gjennom sine dokumentarfilmer om bipolar lidelse, aids og truede dyrearter, og gjennom deltakelse i debatter om religion sammen med Christopher Hitchens.
| Stephen John Fry (født 24. august 1957 i Hampstead i London) er en britisk komiker, forfatter, skuespiller, spaltist, filmskaper og TV-personlighet. Som den ene halvparten i duoen Fry and Laurie, sammen med Hugh Laurie, har han opptrådt i A Bit of Fry and Laurie og Jeeves and Wooster. Fry er også kjent for sine roller i Sorte Orm og Wilde.
I tillegg til å skrive for scene, film, TV og radio har Fry også bidratt med spalter og artikler for en mengde aviser og blader. Han har også skrevet fire romaner, bøker om musikk og poesi og to selvbiografier, Moab Is My Washpot og The Fry Chronicles. Fry har også markert seg som samfunnsdebattant, gjennom sine dokumentarfilmer om bipolar lidelse, aids og truede dyrearter, og gjennom deltakelse i debatter om religion sammen med Christopher Hitchens.
== Oppvekst ==
Foreldrene var Marianne Eve Fry (pikenavn Newman) og Alan John Fry, fysiker og oppfinner. Marianne Eve Frys foreldre, Martin og Rosa Neumann, var jødiske immigranter fra Šurany i det nåværende Slovakia, men som lå i Ungarn da de dro. Morens tante og kusiner ble drept i Auschwitz.Familien flyttet til Norfolk i East Anglia, og Fry begynte sin skolegang der. Han ble utvist fra skolen som 15-åring, og som 17-åring ble han fengslet etter at han hadde stjålet et kredittkort av en venn av familien. Han ble arrestert i Swindon. Etter løslatelsen fikk Fry fortsette utdannelsen med den klare forutsetningene at han ville studere hardt ved City College Norwich. Det lyktes ham å få et stipend til University of Cambridge.
== Cambridge og tidlig karriere ==
Fry fikk en grad i engelsk litteratur, og han dukket også opp i TV-programmet «University Challenge». Langt viktigere for Stephen Fry var at han kom inn i den etablerte amatørteatergruppen Footlights, en teatergruppe som har vært første skritt på veien mot karrieren for flere skuespillere, komikere og TV-personligheter. Her møtte Fry Hugh Laurie og Emma Thompson, som har forblitt hans venner.
Fry, Laurie, Thompson og Tony Slattery skrev «The Cellar Tapes» for Footlights, som ble spilt inn i 1982. Den hadde en viss suksess, og TV-selskapet Granada Television bestemte seg for å få med Fry, Laurie og Thompson på et nytt komedieshow sammen med Ben Elton. Komiserien ble hetende Alfresco, og hadde moderat suksess. I 1983 lot BBC dem få sjansen til å lage en ny serie, og Fry og Laurie med flere lagde en fiktiv dokumentarfilm, noe BBC likte så dårlig at de stoppet produksjonen etter første show. Fry opptrådte i The Young Ones i 1984 og i Eltons Happy Families, den sistnevnte heller ingen suksess. I 1985 spilte Fry en rolle i The Good Father.
== Suksess ==
I 1986 opplevde Fry og Laurie for første gang en suksess. De to hadde sketsjer sammen i Saturday Live, en engelsk versjon av Saturday Night Live. Fry og Laurie hadde også en viss suksess i TV-serien Sorte Orm. Blackadder hadde forandret stil fra sesong 1, der hovedpersonen Edmund Blackadder (Rowan Atkinson) var en krypende og ryggradsløs figur til sesong 2 (1986), der hans slektning var en machiavelliansk ordkunstner.
Skillet skyldtes i stor grad at Ben Elton tok over som hovedtekstforfatter fra Atkinson. Fry spilte Lord Melchett, Blackadders verbale sparringpartner, og hjalp til å bygge opp den nye stilen. Laurie spilte en rolle i den siste episoden, som prins Ludwig. I Blackadder The Third (1987) var rollene byttet om, denne gangen var det Laurie som var fast innslag som den håpløse prins George, mens Fry hadde en gjesteopptreden som Lord Wellington i siste episode. I Blackadder goes Forth hadde både Fry og Laurie viktige roller som henholdsvis general Melchett og løytnant George.
BBC hadde omsider tilgitt dem den fiktive dokumentarfilmen, og denne gangen fikk de et nytt TV-show, A bit of Fry and Laurie. Showet ble en stor suksess, og de to ble et kjent par. Showet ble vist fra 1989 til 1995. Samtidig hadde Granada fått Fry og Laurie til å lage en TV-serie om P.G. Wodehouses karakterer Jeeves og Wooster. Dette ble også en stor suksess for Fry og Laurie.
== Film og dokumentar ==
Stephen Fry hadde en viss erfaring fra film med The Good Father og En fisk ved navn Wanda, der han spilte i en birolle. Imidlertid fikk han først sitt filmatiske gjennombrudd med Peter's Friends i 1992. Deretter spilte han i filmen I.Q. i 1994, før han i 1997 spilte hovedrollen i filmen Wilde om Oscar Wilde. I 2001 hadde han en birolle i filmen Gosford Park, fylt med kjente skuespillere i ulike biroller. Fry har også gjort seg kjent gjennom flere dokumentarfilmer om hiv, bipolar lidelse, USA og utdøende dyrearter. Fry er dessuten åpent homofil og har ved flere anledninger gitt uttrykk for ateistiske synspunkter.
== QI ==
I 2003 fikk Fry sin egen TV-serie, kalt QI, som står for «Quite Interesting», og handler om etablerte misforståelser og fakta. Fry har vært programleder for QI i hvert program, og han har hatt Alan Davies som sin faste paneldeltaker i samtlige programmer med unntak av ett. QI har vært med på å øke Frys status som en kunnskapsrik og velartikulert person. Programmet har blitt svært populært, og den norske TV-serien Brille, med Harald Eia og Bård Tufte Johansen, er basert på dette programmet. Det jobbes også med å lage en svensk versjon av programmet i 2012.
== Bibliografi ==
=== Skjønnlitteratur ===
Fry, Stephen (1991). The Liar. Soho. ISBN 978-0-939149-82-7.
Fry, Stephen (1994). The Hippopotamus. Soho Press. ISBN 978-1-56947-054-1.
Fry, Stephen (1996). Making History. Arrow. ISBN 978-0-09-946481-5.
Fry, Stephen (2000). The Stars' Tennis Balls. Hutchinson. ISBN 978-0-09-180151-9. US edition:
Fry, Stephen (2003). Revenge: A Novel. Random House. ISBN 978-0-8129-6819-4.
Fry, Stephen [as Mrs. Stephen Fry] (2010). Mrs. Fry's Diary. Hodder & Stoughton. ISBN 978-1444720778.
=== Sakprosa ===
Fry, Stephen (1992). Paperweight. William Heinemann. ISBN 978-0434274086.
Fry, Stephen (2002). Rescuing the Spectacled Bear. Hutchinson. ISBN 978-0-8129-6819-4.
Fry, Stephen; Lihoreau, Tim (2004). Stephen Fry's Incomplete and Utter History of Classical Music. Macmillan. ISBN 9780752225340.
Fry, Stephen (2005). The Ode Less Travelled: Unlocking the Poet Within. Hutchinson. ISBN 978-0091795238.
Fry, Stephen (2017). Mythos: A Retelling of the Myths of Ancient Greece. Michael Joseph. ISBN 978-0718188726.
Fry, Stephen (2018). Heroes. Michael Joseph. ISBN 978-0241380369.
Fry, Stephen (2020). Troy. Michael Joseph. ISBN 978-0241424599.
Fry, Stephen (2021). Fry's Ties: the Life and Times of a Tie Collection. Michael Joseph. ISBN 978-0241493045.
=== Selvbiografi ===
Fry, Stephen (1997). Moab Is My Washpot: An Autobiography. Soho Press. ISBN 978-1-56947-202-6.
Fry, Stephen (2010). The Fry Chronicles: An Autobiography. Michael Joseph. ISBN 978-0-7181-5483-7.
Fry, Stephen (2014). More Fool Me: A Memoir. Michael Joseph. ISBN 978-0718179786.
=== Manuskripter fra A Bit of Fry and Laurie ===
Fry, Stephen; Laurie, Hugh (1990). A Bit of Fry and Laurie. Mandarin. ISBN 978-0-7493-0705-9.
Fry, Stephen; Laurie, Hugh (1991). A Bit More Fry and Laurie. Mandarin. ISBN 978-0749310769.
Fry, Stephen; Laurie, Hugh (1992). 3 Bits of Fry and Laurie. Mandarin. ISBN 978-0434271931.
Fry, Stephen; Laurie, Hugh (1995). Fry and Laurie 4. Mandarin. ISBN 978-0749319670.
=== Lydbøker ===
Fry, Stephen, (2009). Short Stories by Anton Chekhov (Stephen Fry Presents). ISBN 978-0007316373
Fry, Stephen (2017). Fry's English Delight. Audible Studios. ISBN 978-1536635058.
Fry, Stephen, 2017. "Eugene Onegin Alexander Pushkin Audiobook" (Stephen Fry Reads James E. Fallen, trans. Eugene Onegin)
=== Bidragsyter ===
Lloyd, John; Fry, Stephen; Mitchinson, John (2006). John Mitchinson, red. The Book of General Ignorance. Faber and Faber. ISBN 978-0-571-23368-7.
Carwardine, Mark; Fry, Stephen (2009). Last Chance to See. HarperCollins Publishers Limited. ISBN 978-0-00-729072-7.
=== Forord ===
Højer, Torsten, red. (2016). Speak My Language, and Other Stories: An Anthology of Gay Fiction. Constable & Robinson. ISBN 978-1472119971.
Whittard, Tim, red. (2020). Mental & Behavioural State Examination: Theory into Practice – A Nurse's Perspective on Psychiatric Assessment. The Choir Press. ISBN 978-1789630954.
Hitchens, Christopher; Dawkins, Richard; Harris, Sam; Dennett, Daniel, red. (2019). The Four Horsemen: The Conversation That Sparked an Atheist Revolution. Random House. ISBN 978-0525511953.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
Offisiell blogg
(en) Stephen Fry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stephen Fry på Internet Movie Database
(sv) Stephen Fry i Svensk Filmdatabas
(da) Stephen Fry på Filmdatabasen
(da) Stephen Fry på Scope
(fr) Stephen Fry på Allociné
(en) Stephen Fry på AllMovie
(en) Stephen Fry hos Turner Classic Movies
(en) Stephen Fry hos Rotten Tomatoes
(en) Stephen Fry hos The Movie Database
(en) Stephen Fry hos Internet Broadway Database | Christopher Fry (født 18. desember 1907, død 30. | 12,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltiske_tyskere | 2023-02-04 | Baltiske tyskere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Etniske grupper i Estland', 'Kategori:Etniske grupper i Latvia', 'Kategori:Utenlandstyske grupper'] | Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Baltisktyskerne spilte i århundrer en sentral rolle i Sveriges og keisertidens Russlands historie og mange inntok viktige stillinger i disse landene, også utenfor Baltikum. Som følge av hendelsene etter første verdenskrig og frem til 1945 forsvant folkegruppen gradvis så å si fullstendig fra Baltikum, og etterkommerne er i dag overveiende bosatt i Tyskland og Sverige. Begrepet «baltiske tyskere» må forstås i lys av den historiske betydningen av «tyskere» (tysktalende folk) og har ikke noe med landet Tyskland å gjøre. Selv om kjernegruppen blant baltiske tyskere opprinnelig var tysktalende utvandrere fra vestligere deler av Europa ble mange personer av baltisk og i mindre grad skandinavisk, polsk, russisk og annet opphav assimilert inn i gruppen baltiske tyskere.
| Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Baltisktyskerne spilte i århundrer en sentral rolle i Sveriges og keisertidens Russlands historie og mange inntok viktige stillinger i disse landene, også utenfor Baltikum. Som følge av hendelsene etter første verdenskrig og frem til 1945 forsvant folkegruppen gradvis så å si fullstendig fra Baltikum, og etterkommerne er i dag overveiende bosatt i Tyskland og Sverige. Begrepet «baltiske tyskere» må forstås i lys av den historiske betydningen av «tyskere» (tysktalende folk) og har ikke noe med landet Tyskland å gjøre. Selv om kjernegruppen blant baltiske tyskere opprinnelig var tysktalende utvandrere fra vestligere deler av Europa ble mange personer av baltisk og i mindre grad skandinavisk, polsk, russisk og annet opphav assimilert inn i gruppen baltiske tyskere.
== Historie ==
Den tyske bosetningen begynte med korstogene på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en adel av godseiere. Riga og Reval (det nåværende Tallinn) var hansabyer, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning.
Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, estere, livere og latviere, levde som livegne på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. Estlandssvenskene, som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til Sverige, og siden Russland, beholdt tyskerne sin ledende posisjon.
I Sveriges stormaktstid spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel Evert Taube og Olof Palme. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre.
I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige Universität Dorpat ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1632. På dette universitetet, og i St. Petersburg, arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn.
Selvstendigheten for Estland og Latvia etter første verdenskrig medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en jordreform, og mange baltisktyskere emigrerte til Tyskland eller Sverige. Den hemmelige tilleggsprotokollen til Molotov–Ribbentrop-pakten innebar at Sovjetunionen fikk frie hender i Estland og Latvia. Hitler krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66 000 til Reichsgau Wartheland. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige.
Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine.
== Se også ==
Folketyskere | Baltiske tyskere var en tysktalende minoritet i Baltikum og mer spesifikt det området som nå utgjør statene Estland og Latvia. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. | 12,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Discoceras | 2023-02-04 | Discoceras | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fossiler', 'Kategori:Nautiloider', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Discoceras er en utdødd blekksprut som hørte til nautiloidene. Finnes i sedimenter fra midtre og øvre ordovicium i Nord-Europa og sedimenter fra øvre ordovicium ved, Baffin Island i Canada, Yunnan og Hebei provinsen i Kina, og Punjab i India. I Norge er den vanlig i Oslofeltet. Den kan kjennes ved at den har små svakt buede seksjoner (kammer) som øker gradvis i størrelse, og som er kveilet opp i en spiral. Dette gjør at den kan minne om en diskos. Tverrsnittet er høyt og litt kantet. I noen få tilfeller der skallet er blitt bevart kan man se at det hadde grove svakt avrundede riller. Den skiller seg fra trocholites ved at trocholites har færre inndelinger som gjør at kamrene strekker seg lenger, og at trocholites har et tverrsnitt som er noe mer flattrykt og ellipse-aktig.
| Discoceras er en utdødd blekksprut som hørte til nautiloidene. Finnes i sedimenter fra midtre og øvre ordovicium i Nord-Europa og sedimenter fra øvre ordovicium ved, Baffin Island i Canada, Yunnan og Hebei provinsen i Kina, og Punjab i India. I Norge er den vanlig i Oslofeltet. Den kan kjennes ved at den har små svakt buede seksjoner (kammer) som øker gradvis i størrelse, og som er kveilet opp i en spiral. Dette gjør at den kan minne om en diskos. Tverrsnittet er høyt og litt kantet. I noen få tilfeller der skallet er blitt bevart kan man se at det hadde grove svakt avrundede riller. Den skiller seg fra trocholites ved at trocholites har færre inndelinger som gjør at kamrene strekker seg lenger, og at trocholites har et tverrsnitt som er noe mer flattrykt og ellipse-aktig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Discoceras hos Fossilworks
(en) Kategori:Discoceras – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Discoceras er en utdødd blekksprut som hørte til nautiloidene. Finnes i sedimenter fra midtre og øvre ordovicium i Nord-Europa og sedimenter fra øvre ordovicium ved, Baffin Island i Canada, Yunnan og Hebei provinsen i Kina, og Punjab i India. | 12,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2009 | 2023-02-04 | Litteraturåret 2009 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2009', 'Kategori:Kunst og kultur i 2009', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 2009 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2009.
| Litteraturåret 2009 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2009.
== Prisutdelinger ==
Amalie Skram-prisen tildeles Ragnhild Nilstun
Arks barnebokpris tildeles Bjørn Sortland for Bergen-mysteriet
Aschehougprisen tildeles Thure Erik Lund
Bastianprisen:
Bastianprisen: Tom Lotherington for Jonathan Littell:: De velvillige
Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur: Kyrre Haugen Bakke for Nick Hornby: Slam
Bellmanprisen tildeles Ann Jäderlund
Bjørnsonstipendet: Inger Bråtveit
Bokhandlerprisen tildeles Roy Jacobsen for Vidunderbarn
Bookerprisen tildeles Hilary Mantel for Wolf Hall
Brageprisen tildeles:
Karl Ove Knausgård for Min kamp. Første bok (skjønnlitteratur for voksne)
Maria Parr for Tonje Glimmerdal (barne- og ungdomslitteratur)
Kjetil S. Østli for Politi og røver (faglitteratur/sakprosa)
Bjørn Alex Herrman for Herman Melville – Moby-Dick (åpen klasse – Oversatt skjønnlitteratur)
Tor Åge Bringsværd (hedersprisen)
Fyrsten av Asturias' pris for litteratur tildeles Ismail Kadare
Litteraturpriset till Astrid Lindgrens minne tildeles Tamerinstituttet, Palestina.
Nobelprisen i litteratur tildeles Herta Müller
Nordisk råds litteraturpris tildeles Per Petterson for Jeg forbanner tidens elv
Nynorsk litteraturpris tildeles Kjartan Fløgstad for Grense Jakobselv
P2-lytternes romanpris tildeles Karl Ove Knausgård for Min kamp 1
Rivertonprisen tildeles Tom Egeland for Lucifers evangelium
== Nye bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
==== A - G ====
Alle barn er laget av ild av Nikolai Houm
Avhymninger av Steinar Opstad
Bert och ryska invasionen av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Der lyset slipper inn av Gabriel Moro
Fru Freud och jag av Anna Lytsy
Granaten av Bjørn Bottolvs
==== H - N ====
Hundre år av Herbjørg Wassmo
Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann) av Jonas Jonasson
Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken
Janteloven Bedømmer Finanskrisen av Einar Hammer
Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti A. Skomsvold
Kall feber av Jerker Virdborg
Klokkemakeren av Gert Nygårdshaug
Lucifers evangelium av Tom Egeland
Magellans kors av Roar Sørensen
Memory of Light av Robert Jordan
Min døde mann av Arne Lygre
Min kamp 1-3 av Karl Ove Knausgård
Mordets praktik av Kerstin Ekman
Nattmannen av Jørn Lier Horst
==== O - U ====
Panserhjerte av Jo Nesbø
Pengemannen av Anne Holt
På knä i Köpenhamn av Lars og Niklas Gårdfeldt
Rust av Pedro Carmona-Alvarez
Sex, død og ekteskap av Jon Øystein Flink
Sune i Grekland av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Toget fra Ajaccio av Anne Oterholm
Tonje Glimmerdal av Maria Parr
Totem av Knut Faldbakken
Tsjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen
==== V - Å ====
Vidunderbarn av Roy Jacobsen
=== Sakprosa ===
De som falt av Eirik Veum og Geir Brenden
Kampen om ekteskapet og barnet av Nina Karin Monsen
Midtens rike – En vandring i Kinas historie av Torbjørn Færøvik
Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang
Øyne i Gaza av Mats Gilbert/Erik Fosse
== Dødsfall ==
== Referanser == | Litteraturåret 2009 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2009. | 12,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Meidell | 2023-02-04 | Arne Meidell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-11'] | Arne Meidell (født 17. november 1894 i Kristiania, død 8. august 1963 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Han var i en årrekke generaldirektør og styreformann i Borregaard.
Meidell var under krigen initiativtager til norsk-tysk handelskammer.
Arne Meidell var gift med Asta, født Trojel, og de var foreldre til Nanna Treschow, født Meidell, som er mor til Mille-Marie Treschow.
| Arne Meidell (født 17. november 1894 i Kristiania, død 8. august 1963 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Han var i en årrekke generaldirektør og styreformann i Borregaard.
Meidell var under krigen initiativtager til norsk-tysk handelskammer.
Arne Meidell var gift med Asta, født Trojel, og de var foreldre til Nanna Treschow, født Meidell, som er mor til Mille-Marie Treschow.
== Eksterne lenker ==
Arne Meidell Norsk biografisk leksikon | Arne Meidell (født 17. november 1894 i Kristiania, død 8. | 12,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bribri_(spr%C3%A5k) | 2023-02-04 | Bribri (språk) | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Chibchanske språk', 'Kategori:Språk i Costa Rica', 'Kategori:Tonespråk'] | Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang.
Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det har 14 konsonantfonemer.
Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer.
Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet).
| Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang.
Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer. Det har 14 konsonantfonemer.
Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer.
Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet).
== Etymologi ==
«Bribri» er navnet både på folkegruppa og på språket de snakker. Det kommer opprinnelig fra ordet balíbali, som betyr «ujevnt terreng» og refererer til området som bribriene holder til i. En person med etnisiteten bribri kalles bríbriwak. Språket kalles også av og til se' ie, som betyr «vårt språk», i motsetning til síkua ie, som betyr «utenlandsk språk» og henviser til alle andre språk.
== Klassifisering ==
Bribri tilhører den chibchanske språkfamilien. De chibchanske språka har flere ganger blitt relasjonert til andre språk og familier, men det fins foreløpig ingen klare beviser på dette. Den chibchanske språkfamilien deles inn i en nordlig og en sørlig grein, hvorav bribri, i likhet med alle de andre språka bortsett fra ett, tilhører den sørlige. Videre plasseres bribri i den vestistmiske gruppa, hvor det sammen med cabécar utgjør den viceitiske undergruppa. Disse to språka er nært beslekta, og skilte lag for omkring 1000 år siden.
Chibchanske språk
Sørlig
Istmisk
Vestistmisk
Viceitisk
Bribri
== Utbredelse ==
Rundt 6000 av de om lag 10 000 bribriene snakker bribri. De holder til sør i Costa Rica, på begge sider av fjellkjeden Cordillera de Talamanca. Ved Det karibiske hav bor det rundt 7000 bribrier i reservatet i kantonen Talamanca i provinsen Limón, i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue, Shiroles, Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín. På den andre sida av fjellkjeden, ved Stillehavet, holder de til i kantonen Buenos Aires i provinsen Puntarenas, hovedsakelig i reservatene Salitre og Cabagra. Bribriene i dette området utgjør omkring 3000 personer.
Antallet talere av bribri er i svak nedgang, og dessuten brukes språket i dag nesten utelukkende i familiesituasjoner og i tradisjonelle seremonier. Grunnen til den stadig mer begrensa bruken er nedgangen i antall enspråklige, som nå omfatter bare noen hundre personer, samt det at mange spansktalende flytter inn i bribrienes områder. Innflytelsen fra spansk kan også ses i selve språkstrukturen, ved at mange bribritalende tar inn fonemer fra spansk, og at den grammatiske strukturen til bribri har en tendens til å bli mer lik den spanske, blant annet i forhold til ordstilling og ved at ergativsmarkøren ofte faller bort.I likhet med de andre indianske språka i Costa Rica har ikke bribri status som offisielt språk, men utdanningsdepartementet har tatt på seg oppgaven med å sørge for undervisning og bevaring av språka, og siden 1989 regnes bribri som et «lokalt språk» i innfytelsesområdet sitt. I 1985 ble det vedtatt å innføre tospråklig og tokulturell undervisning i reservatene, og det gis i dag grunnleggende undervisning i bribri i disse områdene. Det gis også kurs i bribri ved Universidad de Costa Rica i hovedstaden San José.
== Fonologi ==
=== Vokaler ===
Bribri har sju orale vokaler: to trange, to nesten-trange, to halvåpne og én åpen. Alle unntatt de to nesten-trange vokalene har også en nasal variant, og nasaliteten er fonemisk. Dette gir hele tolv vokalfonemer.
=== Toner ===
Bribri er et tonalt språk, hvilket vil si at ord som ellers består av de samme fonemene, kan ha ulik betydning avhengig av hvilke toner stavelsene uttales med. Amubre-dialekta har fire toner: lav, høy, fallende og stigende. Den sistnevnte forekommer obligatorisk med vokaler før glottal plosiv, men kan også forekomme ellers. I Coroma og Salitre skilles det ikke mellom høy og stigende tone, noe som gjør at disse dialektene har følgende tre tonemer: lav, høy og fallende.De følgende ordpara er eksempler på minimale par i Amubre-dialekta som kun differensieres av tona:
alà («barn») – alá («torden»)
ãs (fugleart) – ã̀s («for å»)
tö («at») – tö́ («ja»)
wak («nedover») – wák («eier»)
bitsĩ̂ («lang») – bitsĩ́ («lengde»)
=== Konsonanter ===
Bribri har følgende konsonantfonemer; der hvor det forekommer to fonemer sammen, er det første ustemt og det andre stemt:
Fonemet /tk͡/ i Amubre- og Salitre-dialekta, tilsvarer /ttʃ͡/ i Coroma.
I tillegg har språket nasale konsonanter og vibranter, som ikke er fonemer, men allofoner av de nevnte fonemene, og som forekommer i følgende kontekster:
=== Dialekter ===
Det er tre hoveddialekter av bribri. I Talamanca snakkes det to dialekter: Amubre-dialekta (eller vestlig), som snakkes i landsbyene Amubre, Katsi, Lari, Urén og Yorkín, og Coroma-dialekta (eller østlig), som snakkes i landsbyene Coroma, Coén, Sepecue og Shiroles. Salitre-dialekta (eller Stillehavsdialekta) snakkes i reservatene Salitre og Cabagra i Buenos Aires. Det som skiller dialektene fra hverandre, er i all hovedsak uttalen.
De viktigste forskjellene mellom de tre dialektene er de følgende:
Amubre-dialekta er den eneste av de tre som skiller mellom høy og stigende tone.
I Coroma faller de nasale vokalene ã og õ sammen til õ; for eksempel sies «tid, sted» kṍ, mens det i de to andre dialektene uttales kã́.
I Coroma er det en tendens til å redusere stavelser med lav eller nøytral tone når de kommer før en stavelse med høy eller fallende tone; for eksempel er «høne» dakarò i Amubre, dekrò i Salitre og krò i Coroma.
Uttalen av den koartikulerte konsonanten tk/tch er en annen forskjell. I Amubre og Salitre er ord som chö́k («å si») og tkö́k («å stikke») er svært forskjellige, mens det i Coroma er vanskeligere å skille mellom chö̀k og tchö̀k.
== Skriftsystem ==
Bribri hadde ikke noe skriftspråk før Lingvistisk institutt ved Universidad de Costa Rica utvikla et alfabet på slutten av 1900-tallet. Hensikten med alfabetet er å bruke det både i undervisning og forskning. Det er tatt hensyn til det høye antallet tospråklige i bribri og spansk, og mange av lydene representeres derfor med samme bokstav som i spansk.De trange vokalene /i/ og /u/ skrives henholdsvis <i> og <u>, og den åpne vokalen /a/ skrives <a>. De halvåpne vokalene /ɛ/ og /ɔ/ skrives <e> og <o>, mens de nesten-trange vokalene /ɪ/ og /ʊ/ representeres med de samme to tegna modifisert med tødler: <ë> og <ö>. Representasjonen av de nasale vokalene er det eneste det ikke er enighet om; i de tidligste verkene skrives de med understrek (f.eks. <a>) eller med kvist (f.eks. <ą>). I det siste har de også blitt skrevet med tilde (f.eks. <ã>), som i denne artikkelen.
Representasjonen av konsonantene følger også den spanske rettskrivinga så langt det er mulig. Dermed skrives fonemene /p/, /b/, /t/, /d, /s/, /x/, /tʃ͡/ og /dʒ͡/ som henholdsvis <p>, <b>, <t>, <d>, <s>, <j>, <ch> og <y>. Allofonene [m], [n], [ɲ], [ɾ] og [r] representeres også med egne bokstaver: <m>, <n>, <ñ>, <r> og <rr>. Lydene som ikke har noen direkte motpart i spansk, har fått egne tegn eller bokstavkombinasjoner. Affrikatene /ts͡/ og /ttʃ͡/ skrives henholdsvis <ts> og <tts>, mens den koartikulerte konsonanten /tk͡/ skrives <tk>. Den postalveolare frikativen /ʃ/ representeres med <sh>, og den laterale flappen /ɺ/ har fått tegnet <l>, ettersom språket ikke har noe /l/-fonem. Den glottale plosiven /ʔ/ representeres med en apostrof, <'>.
Tonemene markeres med diakritiske tegn over vokalen i den gjeldende stavelsen. Høy tone markeres med grav aksent (<à>), mens fallende tone markeres med akutt aksent (<á>), motsatt av hvordan det gjøres i blant annet det internasjonale fonetiske alfabetet. Stigende tone, som bare fins i Amubre-dialekta, markeres med møne (<â>). Lav tone markeres ikke.
== Morfosyntaks ==
=== Substantiv ===
Substantiva i bribri deles inn i to klasser, menneskelige og ikke-menneskelige. De som henviser mennesker, tar endelsen -pa for å markere flertall, mens de som representerer ikke-menneskelige ting, ikke får noen endelse i flertall.
Noen få substantiv har uregelrett flertallsbøying, slik som alà «barn (entall)», alàralar «barn (flertall)».Eierskap uttrykkes med konstruksjonen eier + substantiv. Eieren er en nominalfrase bestående av substantiv og/eller pronomen:
Enkelte substantiv er uavhendelige, hvilket vil si at de aldri kan opptre uten en eier. Dette gjelder ord som henviser til kroppsdeler og deler av ting, planter, dyr, og så videre, for eksempel chakà («kjøtt»), kà («tann»), jkuö̀ («skinn») og ták («bit»). Hvis man ikke veit hva eller hvem de tilhører, kan i («noe/noen») fungere som eier.
=== Demonstrativer ===
Bribri har et komplekst system med demonstrativer, med hele ti forskjellige former avhengig av hvor objektet de refererer til befinner seg i forhold til deltakerne i samtalen. Demonstrativene kommer alltid etter substantivet, for eksempel kàl i' («dette treet») og mõ̀ aì («de skyene»).
i' = nærmest taleren («denne, dette»)
sẽ́ = nærmest tilhøreren («den, det»)
ñe' = noe som høres, men ikke ses («den, det»)
e' = noe som verken høres eller ses («den, det»)Nedafor følger ei liste over demonstrativer som refererer til ting som kan ses, men som ikke er nær verken taleren eller tilhøreren; alle kan oversettes med «den» eller «det»:
=== Adjektiv ===
Adjektiva i bribri bøyes i tre grader: positiv, intensiv og forminskende. Positiv er den grunnleggende formen. Intensiv brukes for å forsterke betydninga, og dannes ved å legge suffikset -ë til den grunnleggende forma, mens den forminskende forma dannes ved en fordobling av stammen eller med endelsen -tãnẽ.
Bare noen få adjektiv bøyes i flertall; dette gjøres ved en fordobling av stammen, for eksempel bua' «god», bua'bua' «gode».
=== Tallord ===
Bribri bruker et titallssystem. Substantiva er delt inn i ulike klasser, på samme måte som de i mange andre språk er delt inn etter for eksempel kjønn. Klasseinndelinga er basert på substantivets form, og kommer kun til syne i språket ved at tallorda bøyes etter klassen til substantivet de kvantifiserer. I Coroma-dialekta er det registrert ni substantivklasser: menneskelige, runde, flate, avlange, grupper, trær/planter, bananklaser, palmefrukter og ganger. Amubre-dialekta har også ni klasser, men inndelinga er annerledes: menneskelige, runde, flate, avlange, pakker, klaser, arter, mengder, samt en samleklasse for blant annet trær, tapirer og navlesvin. Substantiva tilhører ikke alltid den klassen man vil forvente; for eksempel tilhører fugler og insekter den flate klassen. Tallorda for de fire mest grunnleggende klassene er i Coroma-dialekta de følgende:
Dette gir for eksempel wë́m èköl «én mann» (menneskelig), àshali bö̀k «to appelsiner» (runde), urrë̀k mãñã̀t «tre tukaner» (flate) og buà tchë̀töm «fire iguaner» (avlange).
=== Verb ===
==== Bøyde verbformer ====
Verb i infinitiv består av en stamme, en tematisk vokal og infinitivsmarkøren -k. Den tematiske vokalen er enten ö (som i chö̀k «å si») eller ũ (som i kãnẽ̀ũk «å gjøre»), og denne bestemmer verbets bøyningsmønster. Verba bøyes også forskjellig avhengig av om de er transitive eller intransitive. De bøyde verbformene dannes enten ut fra infinitivsstammen eller fra stammen til forma som kalles fjernt perfektum. Noen av verbformene endres når utsagnet er nektende.
Nedafor følger en oversikt over de ulike verbformene i bribri. Aspekt er den grunnleggende kategorien, og det skilles hovedsakelig mellom perfektiv (en handling som er fullført) og imperfektiv (en handling som ikke er fullført). Et verb i perfektiv vil derfor alltid vise til fortid, mens imperfektiv ikke sier noe om når handlinga fant eller finner sted. De tre første formene i lista tilhører kategorien imperfektiv, mens de tre siste er perfektive.
Enkel imperfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ikke er fullført eller som ses på som vedvarende. Den kan oversettes med norsk preteritum eller presens, avhengig av sammenhengen: awá tsö̀ bua'ë «medisinmannen sang bra (før i tida) / medisinmannen synger bra».
Habituell / nær framtid beskriver en handling, prosess eller tilstand som enten er habituell eller kommer til å finne sted i nær framtid: awá tsö̀ke «medisinmannen pleier å synge / medisinmannen skal synge».
Evneimperfektiv uttrykker at agens har evnen til å utføre en handling: ie' alà ujtó «sønnen hans kan gå».
Fjern perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ble fullført før dagen i dag. Den oversettes med norsk preteritum: ye' tsë' chakì «jeg sang i går».
Nær perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som har blitt fullført etter siste midnatt. Den kan også oversettes med norsk preteritum: alà tö ikuwö̀ ñẽ́ ènĩã «barnet spiste mais for litt siden».
Førpresensperfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand som ble begynt eller fullført i fortida, men som har relevans i ytringsøyeblikket. Den kan oversettes med norsk perfektum: ye' ikítule «jeg har skrevet».Det er også noen verbformer som uttrykker modus framfor aspekt:
Imperativ tilsvarer imperativ på norsk og består av infinitivsstammen med synkende tone på siste vokal: i yawö́! «gjør det!». I nektende imperativ brukes infinitivsformen: kë̀ i yawö̀k! «ikke gjør det!».
Potensiell beskriver en handling, prosess eller tilstand som det er en mulighet for at kan finne sted, uavhengig av om det er snakk om fortid eller framtid: awá tsö̀mĩ kalö̀te ã «medisinmannen ville ha sunget på festen / medisinmannen kan komme til å synge på festen».Verba bøyes også i såkalte «mellomformer», som er en diatese og minner om passiv i norsk. Det skilles mellom imperfektiv og perfektiv:
Imperfektiv beskriver en habituell handling, prosess eller tilstand: íẽ inĩ̀r bola wa «her spilles det ball».
Perfektiv beskriver en handling, prosess eller tilstand i fortida: íẽ ĩnĩ̀nẽ bola wa «her ble det spilt ball».
==== Verbendelser ====
Bribri har en lang rekke endelser som legges til bøyde verbformer for å spesifisere betydninga. Noen av dem er:
-wã, som understreker slutten av en handling
-ãt, som uttrykker fraskillelse
-kã, som uttrykker bevegelse oppover
-dö, som uttrykker at handlinga fortsetter fram til et visst punkt
==== Partikler ====
Bribri har en rekke partikler som brukes i konstruksjoner hvor mange andre språk benytter vanlige verb. Disse partiklene bøyes verken etter tempus, aspekt eller modus; enkelte av dem skiller imidlertid mellom entall og flertall, i motsetning til verb.
Den uforanderlige partikkelen dör fungerer som kopula:
Infinitivsformen brukes som hovedverb i sammensatte verbformer, slik som progressivt aspekt, som kan dannes med hjelpeverbet tso': ye' tso' i kãnẽ̀ũk = «jeg (holder på og) gjør det». Tso' er en ubøyelig partikkel som brukes i betydninga «å være» i eksistensialsetninger og for å uttrykke hvor noe befinner eller befant seg. Den endrer form kun når utsagnet er nektende:
Det fins en rekke andre kopulative partikler som spesifiserer måten noe «er» på, for eksempel om det er oppreist, liggende, flytende, osv. Disse har en egen flertallsform, selv når substantivet ikke tar noen flertallsendelse:
=== Syntaks ===
Bribri er har et ergativt verbsystem, hvilket vil si at agens til et intransitivt verb fungerer syntaktisk og kognitivt på samme måte som patiens til et transitivt verb; denne rolla kalles absolutiv. Agens til transitive verb på sin side, kalles ergativ. I bribri markeres ergativ med postposisjonen tö. Den faste ordstillinga er absolutiv–verbal, mens ergativ kan komme både før eller etter denne sekvensen, selv om det minst markerte er at det kommer før. Setninga «jeg spiser mais» kan derfor sies på følgende to måter:
Bribri har postposisjoner, som tilsvarer preposisjoner i mange andre språk.
Nominalfrasene har den følgende grunnleggende ordstillinga: substantiv–adjektiv–kvantifikator–demonstrativ. Det gir for eksempel:
ù spṍpõ mãñã́t wĩ̀
hus grønn tre de
«de tre grønne husa»
== Muntlig litteratur ==
Ettersom bribri ikke fikk noe skriftspråk før på slutten av 1900-tallet, har ikke språket noen skriftlig litterær tradisjon. Bribriene har imidlertid en rik muntlig litterær tradisjon, som alltid har vært deres viktigste måte å overlevere kunnskap om sin egen historie fra generasjon til generasjon på. De skiller ikke mellom religion, mytologi og historie; i bribrienes kultur oppfattes disse aspektene som én enkelt dimensjon, og utgjør det som de selv ser på som forfedrenes og verdens sanne historie. Fortellingene definerer hvordan medlemmene av kulturen bør oppfatte virkeligheten. De berettes nesten alltid om kvelden, vanligvis i et hus, og fortelleren følger faste ritualer. Tidligere var det de såkalte tsökölpa, sangerne, som hadde oppgaven med å formidle denne kunnskapen. I dag er det awápa, de tradisjonelle medisinmennene, som holder den muntlige fortellertradisjonen ved like. Imidlertid er også antallet awápa synkende, og man forsøker derfor å skrive ned og publisere så mange av fortellingene som mulig for at disse ikke skal gå tapt.
Bribriene skiller mellom to hovedsjangere: kṍpàke («det som fortelles») og i ttè («det som synges»). Framføringene av «det som fortelles» foregår på normal bribri. Fortellingene er svært livaktige takka være intonasjonen og et stort antall lydhermende ord. «Det som synges» framføres på sin side på en helt spesiell måte: det brukes spesielle bribri-ord som ikke forekommer i andre sammenhenger, det lånes inn ord fra andre indianske språk, og det tas i bruk virkemidler som melodi og forlengelse av vokalene i slutten av visse ord. Den grunnleggende grammatiske strukturen endres imidlertid ikke. Midt i historiene forekommer det ofte noen linjer i en egen «resiterende» sjanger, hvor man ytrer navnet til steder eller personer. På grunn av sangenes spesielle form er de ofte vanskelige å forstå, og kṍpàke er i virkeligheten forenklinger av disse.
== Teksteksempel ==
Nedafor følger et utdrag fra fortellinga om da hovedguden i bribrienes mytologi, Sibö̀, opplyste jorda. Den er et eksempel på sjangeren i ttò («det som synges»). Linjene i kursiv er en resitering av navnet til eieren av huset det snakkes om, i tillegg til noen rimskapende elementer med vokalforlengelse, og kan ikke oversettes. Jenta som omtales, Irìria, er jorda, og mora hennes, Nãmã̀itãmĩ, er ifølge bribrienes mytologi en tapir.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Constenla Umaña, Adolfo; Feliciano Elizondo Figueroa og Francisco Pereira Mora (1998). Curso básico de bribri. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Constenla Umaña, Adolfo (1991). Las lenguas del área intermedia: Introducción a su estudio areal. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Constenla Umaña, Adolfo (2008). «Estado actual de la subclasificación de las lenguas chibchenses y de la reconstrucción fonológica y gramatical del protochibchense». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (27): 117–135.
García Miguel, José María (1999). «La expresión de actantes centrales en español (romance) y bribri (chibcha): tipología, discurso y cognición» (PDF). Actas do 1º Encontro de Lingüística Cognitiva. Faculdade de Letras do Porto: 101–121.
Jara Murillo, Carla Victoria (1993). I ttè. Historias bribris. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Jara Murillo, Carla Victoria (2013). «Morfología verbal de la lengua bribri». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (32): 95–152.
Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (1997). Kó késka. El lugar del tiempo. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (2009). Se' ẽ' yawö bribri wa. Aprendemos la lengua bribri. San José, Costa Rica: Universidad de Costa Rica – UNICEF.
Jara Murillo, Carla Victoria og Alí García Segura (2013). Se' ttö́ bribri ie. Hablemos en bribri. San José, Costa Rica: E-Digital.
Krohn, Haakon Stensrud (2014). «Semántica de los clasificadores numerales en el bribri de Coroma». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (33): 209–239.
Margery Peña, Enrique (1982). Diccionario fraseológico bribri–español español–bribri. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
Margery Peña, Enrique (1990) «Estados de conservación de las lenguas indígenas de Costa Rica frente al español». Seminario sobre Identidad y Modernidad. Nuevos modelos de relaciones culturales. Barcelona, 27.–30. november 1990.
Quesada, J. Diego (2007). The Chibchan languages. Cartago, Costa Rica: Editorial Tecnológica de Costa Rica.
Quesada Pacheco, Miguel Ángel (2000). «Situación actual y futuro de las lenguas indígenas de Costa Rica». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (28–29): 7–34.
Sánchez Avendaño, Carlos (2009). «La voz media en bribri y la hipótesis de la elaboración relativa de los eventos». Estudios de Lingüística Chibcha. San José, Costa Rica (28): 47–73.
== Eksterne lenker ==
Bribri hos Ethnologue
Bribri–spansk spansk–bribri ordbok
Lengua bribri – beskrivelser, undervisningsmateriale og andre ressurser
DIPALICORI – Liste over akademiske publikasjoner og illustrerte ordbøker
Pandialektalt talemålskorpus
Se' ẽ' yawö bribri wa. Aprendemos la lengua bribri. – Lærebok i bribri av Carla Jara Murillo og Alí García Seguro. | | region = TalamancaBuenos Aires | 12,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ding_Ruchang | 2023-02-04 | Ding Ruchang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1836', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hefei', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ding Ruchang (kinesisk: 丁汝昌; pinyin: Dīng Rǔchāng, Wade-Giles: Ting Ju-ch'ang; født 18. november 1836 i Lujiang i provinsen Anhui i Kina; selvmord 12. februar 1895) var en kinesisk offiser.
| Ding Ruchang (kinesisk: 丁汝昌; pinyin: Dīng Rǔchāng, Wade-Giles: Ting Ju-ch'ang; født 18. november 1836 i Lujiang i provinsen Anhui i Kina; selvmord 12. februar 1895) var en kinesisk offiser.
== Liv og virke ==
Han sluttet seg til Taipingopprøret i 1854. Men senere skiftet han side, og gikk over til Li Hongzhang som kavalerist, og kjempet mot taipingerne, og tjenestegjorde med Liu Mingchuan. Etterpå ble han med på å slå ned Nian-opprøret, og ble belønnet for sin innsats med forfreemmelse til en militær grad tilsvarende oberst.
I 1874 protesterte han mot Qingregjeringens beslutning om å redusere hærens mannskapsstyrke. Han dro hjem til fødebyen for å unngå å bli drept.
I 1875 meldte han seg frivillig til å overta kommandoen over Beiyang-flåten, den mest moderne av Kinas regionalwe flåtestyrker. I 1880 reiste han til Newcastle upon Tyne i Storbritannia for å ta imot krysseren Chaoyun hvor han ble fotografert av Newcastle-fotografen H.S. Mendelssohn. Han besøkte også Tysklans og Frankrike for å bli bedre kjent med drees skipsbygningsteknikker.
Ding Tuchang støttet selvstyrkingsbevegelsen i Kina, og oppfordret Li Hongzhang til å etablere skipsverfter i Kina som skulle kunne bygge panserkryssere selv, fremfor å gjøre seg avhengig av utenlandsk import. Ding inntok en aktiv rolle ved opprettelsen av marinebasene i Weihaiwei og Lushunkou.
I 1882 var Ding observatør under forhandlingene som førte frem til en normalisering av handelen mellom Korea og De forente stater. Han hjalp senere til med å få slutt på Imo-opprøret, ved det at hans marinesoldater arresterte Heungseon Daewongun, far til kong Gojong, etter å ha ankommet Incheon med en flåte på syv skip.
Under den sino-franske krig i 1884 ble Ding Ruchang utmerket av Qing-keiseren med den gule ridejakke, tradisjonelt Qing-rikets høyeste militære distinksjon.
I 1894, under den første sino-japanske krig, kommanderte han flåten som tidu under sjøslaget ved Yalu. Han og enkelte andre offiserer ble såret allerede under de første skuddsalvene ombord på sitt skip Dingyuan. I februar 1895 stod Beiyang-flåten foran sin endelige ødeleggelse. Ding avviste tilbud om politisk asyl fremført av den japanske admiral Itoh Sukeyuki og begikk selvmord med en overdose opium i sitt kontor i hovekvarteret sitt på Liugong-øya. Hans nestkommanderende, admiral Liu Buchan beordret sitt krigsskip senket med eksplosiber, og begikk også selvmord. Restene av Beiyangflåten overgav seg til japanerne.
Etter hans død gav den kinesiske keiserlige regjering ham skylden for lederlaget. Først i 1912, etter at Qing-dynastiet hadde falt, ble hans familie tatt inn i varmen igjen.
== Litteratur ==
Hummel, Arthur William, ed. Eminent Chinese of the Ch'ing period (1644-1912). 2 vols. Washington: United States Government Printing Office, 1943.
Paine, S.C.M. The Sino-Japanese War of 1894-1895: Perception, Power, and Primacy, 2003, Cambridge University Press, Cambridge, MA, 412 pp. ISBN 0-521-61745-6 | Ding Ruchang (kinesisk: 丁汝昌; pinyin: Dīng Rǔchāng, Wade-Giles: Ting Ju-ch'ang; født 18. november 1836 i Lujiang i provinsen Anhui i Kina; selvmord 12. | 12,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngsdalselva | 2023-02-04 | Lyngsdalselva | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Lyngen'] | Lyngsdalselva (samisk: Vuošváhjohka) er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Elva er 10,3 km lang (17,0 km regnet fra Bálggesváhjohkas utspring), og har et nedbørfelt på 84,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,51 m³/s.Elva starter fra brefrontene på Sydbreen og Midtbreen på østsida av Jiehkkevárri (1 833 moh) i Lyngsalpan. Fra dette fjell- og brelandskapet renner Lyngsdalselva først mot nordøst i et stritt løp ned mot Dalbotn, hvor elva brer seg ut i et forgreinet løp mot øst over ei vid slette. Her møter den sideelva Bálggesváhjohka, som kommer inn fra Veidalen i sør. Bálggesváhjohka, som er betydelig lengre enn hovedelva, har utspring fra sørsida av fjellet Bálggesvárri, nord for Veidalsvatnet i de sentrale delene av Lyngsalpan. Etter Dalbotn øker fallet i elva igjen. Den munner ut i Lyngen ved Furuflaten.
Med unntak av bebyggelsen og veien som krysser elva ved utløpet er vassdraget helt uten påvirkning av menneskelige inngrep.
Elva ble varig vernet mot kraftutbygging i 1973, gjennom Verneplan I for vassdrag.
| Lyngsdalselva (samisk: Vuošváhjohka) er ei elv i Lyngen kommune i Troms. Elva er 10,3 km lang (17,0 km regnet fra Bálggesváhjohkas utspring), og har et nedbørfelt på 84,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,51 m³/s.Elva starter fra brefrontene på Sydbreen og Midtbreen på østsida av Jiehkkevárri (1 833 moh) i Lyngsalpan. Fra dette fjell- og brelandskapet renner Lyngsdalselva først mot nordøst i et stritt løp ned mot Dalbotn, hvor elva brer seg ut i et forgreinet løp mot øst over ei vid slette. Her møter den sideelva Bálggesváhjohka, som kommer inn fra Veidalen i sør. Bálggesváhjohka, som er betydelig lengre enn hovedelva, har utspring fra sørsida av fjellet Bálggesvárri, nord for Veidalsvatnet i de sentrale delene av Lyngsalpan. Etter Dalbotn øker fallet i elva igjen. Den munner ut i Lyngen ved Furuflaten.
Med unntak av bebyggelsen og veien som krysser elva ved utløpet er vassdraget helt uten påvirkning av menneskelige inngrep.
Elva ble varig vernet mot kraftutbygging i 1973, gjennom Verneplan I for vassdrag.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Bálggesvárri, nord for Veidalsvatnet | 12,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cab%C3%A9car_(spr%C3%A5k) | 2023-02-04 | Cabécar (språk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chibchanske språk', 'Kategori:Språk i Costa Rica'] | Cabécar er et chibchansk språk som snakkes av et sted mellom 2000 og 9000 mennesker i Talamanca-regionen i det sørlige Costa Rica. Det er dermed et av de to største indianske språka i Costa Rica, sammen med bribri, som det er nært beslekta med.
Cabécar skiller mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer og 14 konsonantfonemer.
Det er to dialektgrupper av cabécar, nordlig og sørlig, som igjen deles inn i to dialekter hver.
| Cabécar er et chibchansk språk som snakkes av et sted mellom 2000 og 9000 mennesker i Talamanca-regionen i det sørlige Costa Rica. Det er dermed et av de to største indianske språka i Costa Rica, sammen med bribri, som det er nært beslekta med.
Cabécar skiller mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer og 14 konsonantfonemer.
Det er to dialektgrupper av cabécar, nordlig og sørlig, som igjen deles inn i to dialekter hver.
== Litteratur ==
Margery Peña, Enrique (2003). Diccionario cabécar–español español–cabécar. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.
== Eksterne lenker ==
Ethnologue – Cabécar
Oversikt over cabécar
NativeLanguages.org – Cabécar
Ordbok cabécar–spansk, spansk–cabécar
Setninger på cabécar
Informasjon om cabécar
Oversikt over litteratur om cabécar | | region = Talamanca | 12,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_kinesiske_f%C3%B8dselsplanleggingspolitikken | 2023-02-04 | Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk politikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken (kinesisk: 计划生育, pinyin: Jìhuà Shēngyù, «planlegging av fødsler») er en politikk i Folkerepublikken Kina som fra 2016 innebærer at hvert par i hovedsak kan få to barn. Politikken var opprinnelig kjent i vesten som ettbarnspolitikken da den, med viss unntak, innebar at det kun var lov å få ett barn. Politikken ble utviklet som en lovpålagt og strengt håndhevet familieplanlegging fra årene 1979/1981. Hensikten var å bremse landets befolkningsvekst.
Det var regjeringsorganet Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging som hadde ansvar for de strategier som ble fulgt og som følges.
Strengt tatt har det hele tiden dreid det seg om en noe differensiert politikk. For eksempel tillot man fra tidlig av to barn for minoritetsgrupper og folk i, etter kinesiske mål, utkantstrøk.
Politikken var ofte omdiskutert både i og utenfor Kina, innenlands på grunn av hyppigere uttalte ønsker fra kinesere om flere barn og en tiltagende fremvekst av motekspertise med hensyn til demografiske skjevheter, og særlig utenfra på grunn av anklager om ekstreme metoder som tvangsabort og tvangssterilisering. Slike tvangstiltak er i dag forbudte, likeledes selektiv abort av jenter, noe som var en annen virkning av politikken. Ikke desto mindre fremkom det at tvangssteriliseringskampanjer hadde pågått også etter forbudet, som for eksempel i Puning i Guangdong i 2010 (jernnevekampanjen).
I november 2013 bebudet den kinesiske regjering lettelser ved å tillate familier der en av foreldrene var enebarn, å få to barn.I oktober 2015 ble det ifølge nyhetsbyrået Xinhua bebudet en endring av den eksisterende lov til en tobarnspolitikk, under henvisning til en uttalelse fra det kinesiske kommunistiske parti. Tobarnspolitikken trådte i kraft i 2016.
| Den kinesiske fødselsplanleggingspolitikken (kinesisk: 计划生育, pinyin: Jìhuà Shēngyù, «planlegging av fødsler») er en politikk i Folkerepublikken Kina som fra 2016 innebærer at hvert par i hovedsak kan få to barn. Politikken var opprinnelig kjent i vesten som ettbarnspolitikken da den, med viss unntak, innebar at det kun var lov å få ett barn. Politikken ble utviklet som en lovpålagt og strengt håndhevet familieplanlegging fra årene 1979/1981. Hensikten var å bremse landets befolkningsvekst.
Det var regjeringsorganet Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging som hadde ansvar for de strategier som ble fulgt og som følges.
Strengt tatt har det hele tiden dreid det seg om en noe differensiert politikk. For eksempel tillot man fra tidlig av to barn for minoritetsgrupper og folk i, etter kinesiske mål, utkantstrøk.
Politikken var ofte omdiskutert både i og utenfor Kina, innenlands på grunn av hyppigere uttalte ønsker fra kinesere om flere barn og en tiltagende fremvekst av motekspertise med hensyn til demografiske skjevheter, og særlig utenfra på grunn av anklager om ekstreme metoder som tvangsabort og tvangssterilisering. Slike tvangstiltak er i dag forbudte, likeledes selektiv abort av jenter, noe som var en annen virkning av politikken. Ikke desto mindre fremkom det at tvangssteriliseringskampanjer hadde pågått også etter forbudet, som for eksempel i Puning i Guangdong i 2010 (jernnevekampanjen).
I november 2013 bebudet den kinesiske regjering lettelser ved å tillate familier der en av foreldrene var enebarn, å få to barn.I oktober 2015 ble det ifølge nyhetsbyrået Xinhua bebudet en endring av den eksisterende lov til en tobarnspolitikk, under henvisning til en uttalelse fra det kinesiske kommunistiske parti. Tobarnspolitikken trådte i kraft i 2016.
== Bakgrunn ==
Ettbarnspolitikken ble introdusert av den kinesiske regjering i 1979 som et virkemiddel mot sosiale og miljømessige problemer som man mente den nasjonale befolkningsveksten førte til. Noe av bakgrunnen for ettbarnspolitikken var påvirkning fra en sentral kinesisk politiker, influert av bøkene Hvor går grensen? (engelsk, Limits to Growth) og A Blueprint for Survival.Men også under Mao Zedongs levetid hadde noen politiske ledere vært inne på tiltak for å bremse befolkningsveksten. Disse ble imidlertid ikke satt ut i livet, blant annet fordi andre – ikke minst Mao selv – så store fordeler i sterk kinesisk befolkningsvekst.
Statsminister Zhou Enlai hadde forsøkt å tillempe en bremsende familieplanleggingspolitikk tidlig under det kommunistiske partis styre, men dette kom i skyggen av «det store spranget fremad» og av kulturrevolusjonen. Tidlig i 1970-årene gjenopplivet Zhou Enlai kampanjen ved å opprette et byråkratisk system for familieplanlegging med gratis aborter, steriliseringer, prevensjonsmidler og befolkningspolitiske mål. Retningslinjer for senere ekteskapsinngåelser ble gitt. Kampanjens slagord var «senere, lengre, færre», med et ideal på to barn og en grense ved tre.
== Gjennomføring og resultater ==
Etter at ettbarnspolitikken ble innført i 1979, har fertilitetsraten i Fastlands-Kina sunket fra godt over to barn per kvinne (noe som igjen allerede var markant lavere enn tidlig i 1970-årene, da det var om lag fem barn per kvinne) til et gjennomsnitt på - hevdes det av noen - ca. 1,8 fødsler i dag (2009). (Formuleringen «barn per kvinne» formaliseres faglig som TFR, total fertilitetsrate, som i demografisk analyse svarer til det gjennomsnittlige antall barnefødsler en kvinne har gjennom livet dersom hun følger hele tiden nøyaktig de i øyeblikket vanlige aldersspesifikke fertilitetsrater.) Men dette overslaget er omstridt.
Kina anslår at denne politikken har hatt som resultat at landet drøyt 25 år etter at politikken ble innført har tre eller fire hundre millioner færre innbyggere enn hva det ville ha hatt uten ettbarnspolitikken. Dermed mener man å ha gått klar av betydelige problemer som kunne tilskrives overbefolkning, som for eksempel epidemier, slum, utilstrekkelige helse-, utdannelses- og rettspleietjenester, miljøbelastninger og søppelproblemer. Kinas befolkning vokser fortsatt, trass i fødselstall lavere enn reproduksjonsraten på 2,1. Men det skyldes alderspyramidens utforming og at det med bedre helse og velstand pågår en generell økning av livslengden.
Det er ikke enighet om hva som er det korrekte tall for TFR/antall barn per kvinne. Faglige overslag varierer sterkt, fra 1,3 til 2,0.
Noen fagfolk mener at raten er på 1,3 fødsler per kvinne, basert på folketellingene.
Det offisielle tall er 1,6 (justert tall ut fra folketellinger).
Verdensbanken estimerer det til 1,9.
Liang Zhongtang fra Shanxi-provinsens økonomiske forskningssenter har anslått raten til 2,0.En artikkel fra 1999 i Population Research, Kinas fremste demografiske tidsskrift, hevdet at Kinas totale fertilitetsrate antagelig var på mellom 1,8 og 2,0. Noen mener også at det offisielle estimatet over befolkningsvekstreduksjonen er svært overdrevet, og at det i virkeligheten kunne dreie seg om noe i størrelsesorden 50-60 millioner.Studier foretatt av flere kinesiske demografer, delvis betalt av FNs befolkningsfond, kan tyde på at hovedgrunnen til den fallende TFR ikke har vært den strikte håndhevelse av ettbarnspolitikken, men snarere fattigdomsbekjempelsen og den forbedrede helsesituasjonen. Bønder og andre ønsket seg rett og slett færre barn.
== Justering eller helomvending på vei? ==
I juli 2009 innledet familieplanleggingsmyndighetene i Shanghai en offensiv kampanje for å få fødselstallene kraftig oppover. Selv om to barn var tillatt for en rekke familiekategorier i landet, synes demografene at for få unge mennesker benytter seg av tillatelsen. I Shanghai oppmuntres det derfor – for første gang på tredve år – ved gateplakat- og avisavertering, gratis finansplanleggingsassistanse og husbesøk – til økt fruktbarhet. Bare 10,6 prosent av Shanghais befolkning var i 2008 under 18 år.
Det tales også åpent om virkemidler som subsidiering av barnehageplasser og om gratis utdannelse for en mors annet barn.
I november 2013 bebudet den kinesiske regjering ytterligere lettelser ved å tillate familier der en av foreldrene var enebarn skulle kunne få to barn.I 2015 ble ettbarnspolitikken opphevet. Fra da av kunne hvert par få to barn.
== Se også ==
Kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap
== Referanser ==
== Litteratur ==
Susan Greenhalgh: Just One Child: Science and Policy in Deng’s China, 2008, University of California Press, 2008, ISBN 978-0-520-25339-1
Tyrene White: China's Longest Campaign: Birth Planning in the People's Republic, 1949-2005, Cornell University Press, 2006, ISBN 978-0-801-44405-0 | Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging (kinesisk: 国家人口和计划生育委员会; pinyin: Guójiā Rénkǒu hé Jìhuà Shēngyù Wěiyuánhuì) er det statlige regjeringsorgan ansvarlig for befolknings- og familieplanlegging i Folkerepublikken Kina. | 12,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hajk_(navn) | 2023-02-04 | Hajk (navn) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | For den armenske legendariske skikkelsen, se HajkHajk (armensk Հայկ) er et armensk mannsnavn. Det kan også transkriberes som Haik eller Haig. Navnet har opprinnelse i den mytologiske skikkelsen Hajk og betyr «kjempe, monstrum». Stjernebildet Orion kalles Hajk på armensk. Navnet kan også være dannet av haj, som betyr «armensk» og har fletallsformen hajk eller haig.
Hajkuni og Hajkjan er etternavn dannet av navnet.
| For den armenske legendariske skikkelsen, se HajkHajk (armensk Հայկ) er et armensk mannsnavn. Det kan også transkriberes som Haik eller Haig. Navnet har opprinnelse i den mytologiske skikkelsen Hajk og betyr «kjempe, monstrum». Stjernebildet Orion kalles Hajk på armensk. Navnet kan også være dannet av haj, som betyr «armensk» og har fletallsformen hajk eller haig.
Hajkuni og Hajkjan er etternavn dannet av navnet.
== Utbredelse ==
Hajk er et vanlig navn i Armenia.Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Hayk og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Hajk Melikjan (f. 1980), armensk pianist
Hajk Kasparov, armensk sanger
Hajk Kotsjarian, armensk filmregissør
Hajk Jazdzjjan, armensk-gresk jazzmusiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Hayk
(en) Think Baby Names: Hayk | | kjønn = mann | 12,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Bin | 2023-02-04 | Li Bin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Fushun', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Li Bin (kinesisk: 李斌; Hanyu pinyin: Lǐ Bīn, født 1954 i Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker.
Hun er utdannet i økonomi ved Universitetet i Jilin, og har doktorgrad i faget. Hun ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1981. I perioden 2008−2011 var hun leder for Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging. I 2011 ble hun fungerende guvernør for provinsen Anhui, og guvernør der fra februar 2012 til mars 2013. Hun ble dermed den fjerde kvinnelige provinsguvernøren i Folkerepublikken Kinas historie, etter Gu Xiulian, Uyunqimq og Song Xiuyan. I mars 2013 ble hun valgt til leder av den nyopprettede nasjonale helse- og familieplanleggingskommisjonen.
Li har vært medlem av kommunistpartiets 17., 18. og 19. sentralkommité.
| Li Bin (kinesisk: 李斌; Hanyu pinyin: Lǐ Bīn, født 1954 i Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker.
Hun er utdannet i økonomi ved Universitetet i Jilin, og har doktorgrad i faget. Hun ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1981. I perioden 2008−2011 var hun leder for Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging. I 2011 ble hun fungerende guvernør for provinsen Anhui, og guvernør der fra februar 2012 til mars 2013. Hun ble dermed den fjerde kvinnelige provinsguvernøren i Folkerepublikken Kinas historie, etter Gu Xiulian, Uyunqimq og Song Xiuyan. I mars 2013 ble hun valgt til leder av den nyopprettede nasjonale helse- og familieplanleggingskommisjonen.
Li har vært medlem av kommunistpartiets 17., 18. og 19. sentralkommité.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Li Bin – sitater | Li Bin (kinesisk: 李斌; Hanyu pinyin: Lǐ Bīn, født 1954 i Fushun i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. | 12,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunkeldlerk | 2023-02-04 | Dunkeldlerk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Furufamilien', 'Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista'] | Dunkeldlerk, (Larix × marschlinsii) er et bartre og en hybrid av europeisk lerk og japansk lerk, i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og rett bartre som ble krysset første gang i en park i Dunkeld i Skottland i 1904, kanskje også samtidig i Sveits, men beskrevet først 7 år senere.
Arten blir inntil 40 m høy, men ikke mer enn 30 meter i Norden. Barken er mellombrun med rødskjær, og furet. Skuddene har oransje-brun, tynn bark, med mørkebrune knopper og av og til tynt hårlag. De klargrønne nålene er lengre enn hos foreldreartene, gjerne inntil 50 mm lange. Hunnblomsteen er mørkt rubinrøde, sitter på en seng av unge nåler. Hannkongler blir tidlig mellombrune, er ovale og 4×2,5 cm store, med 30–50 lett åpne kongleskjell. Kongleskjellene lett bakoverbøyde og svakt bøyd spiss, men ikke utbøyde langs kanten. Konglene kan være svakt hårete.
Utbredelse i parker og hager, og etterhvert svært populær i plante- og hogstfelt for tømmerproduksjon. Den er tidvis forvillet, også i Norden.
| Dunkeldlerk, (Larix × marschlinsii) er et bartre og en hybrid av europeisk lerk og japansk lerk, i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og rett bartre som ble krysset første gang i en park i Dunkeld i Skottland i 1904, kanskje også samtidig i Sveits, men beskrevet først 7 år senere.
Arten blir inntil 40 m høy, men ikke mer enn 30 meter i Norden. Barken er mellombrun med rødskjær, og furet. Skuddene har oransje-brun, tynn bark, med mørkebrune knopper og av og til tynt hårlag. De klargrønne nålene er lengre enn hos foreldreartene, gjerne inntil 50 mm lange. Hunnblomsteen er mørkt rubinrøde, sitter på en seng av unge nåler. Hannkongler blir tidlig mellombrune, er ovale og 4×2,5 cm store, med 30–50 lett åpne kongleskjell. Kongleskjellene lett bakoverbøyde og svakt bøyd spiss, men ikke utbøyde langs kanten. Konglene kan være svakt hårete.
Utbredelse i parker og hager, og etterhvert svært populær i plante- og hogstfelt for tømmerproduksjon. Den er tidvis forvillet, også i Norden.
== Referanser og lenker ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dunkeldlerk i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Dunkeldlerk hos Dyntaxa
(en) Dunkeldlerk hos ITIS
(en) Dunkeldlerk hos NCBI
(en) Kategori:Larix × marschlinsii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Larix × marschlinsii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Larix × marschlinsii – detaljert informasjon på Wikispecies | Dunkeldlerk, (Larix × marschlinsii) er et bartre og en hybrid av europeisk lerk og japansk lerk, i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og rett bartre som ble krysset første gang i en park i Dunkeld i Skottland i 1904, kanskje også samtidig i Sveits, men beskrevet først 7 år senere. | 12,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amerikalerk | 2023-02-04 | Amerikalerk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Furufamilien', 'Kategori:Østlige Canadas trær'] | Amerikalerk, (Larix laricina) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener.
Arten blir inntil 20 m høy. Barken er rosabrun og fint trevlet, unge skudd med brun eller oransje-brun bark. Knoppene har kvae. De mørkegrønne nålene er lengre ganske smale (0,8 mm), og har grått stomatabånd under. Utover kvisten blir de lange og fyldige bladstandene plutselig avlsøt av kortere, enkeltstående glisne blader. Hunnblomsteen små og røde, sitter under en kvast av unge nåler. Hannkongler mørkebrune, åpne og uregelmessige, inntil 2 cm store, med 15–20 skjell. Kongleskjellene rødbrune, purpurbrune eller gulbrune ettersom de modnes.
Utbredelsen er i Nord-Amerika fra Alaska til New England, via stort sett hele Canada. Det ble innført til Storbritannia i 1739, og er en sjelden gjest i parker og hager i fuktig klima i Vest-Europa.
| Amerikalerk, (Larix laricina) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener.
Arten blir inntil 20 m høy. Barken er rosabrun og fint trevlet, unge skudd med brun eller oransje-brun bark. Knoppene har kvae. De mørkegrønne nålene er lengre ganske smale (0,8 mm), og har grått stomatabånd under. Utover kvisten blir de lange og fyldige bladstandene plutselig avlsøt av kortere, enkeltstående glisne blader. Hunnblomsteen små og røde, sitter under en kvast av unge nåler. Hannkongler mørkebrune, åpne og uregelmessige, inntil 2 cm store, med 15–20 skjell. Kongleskjellene rødbrune, purpurbrune eller gulbrune ettersom de modnes.
Utbredelsen er i Nord-Amerika fra Alaska til New England, via stort sett hele Canada. Det ble innført til Storbritannia i 1739, og er en sjelden gjest i parker og hager i fuktig klima i Vest-Europa.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 121–122. ISBN 82-10-01282-7.
«Larix laricina». Flora of North America. Besøkt 25. desember 2015.
W.F. Johnston. «Tamarack». Silvics of North America. Besøkt 25. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Amerikalerk i Encyclopedia of Life
(en) Amerikalerk i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amerikalerk hos Artsdatabanken
(sv) Amerikalerk hos Dyntaxa
(en) Amerikalerk hos ITIS
(en) Amerikalerk hos NCBI
(en) Amerikalerk hos The International Plant Names Index
(en) Amerikalerk hos Tropicos
(en) Kategori:Larix laricina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Larix laricina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Larix laricina – detaljert informasjon på Wikispecies | Amerikalerk, (Larix laricina) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske smalt og åpent bartre med små vridde grener. | 12,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berke_khan | 2023-02-04 | Berke khan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall i 1267', 'Kategori:Fødsler i 1209', 'Kategori:Fødsler på 1200-tallet', 'Kategori:Khaner', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Offiserer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Berke khan (født etter 1205, død januar 1267 i Tbilisi) var yngste bror av Batu khan og en av de viktigere khaner for Den gylne horde. Han regjerte 1256/7–1267.
Den senere khan hadde opprinnelig med Dagestan og Kaukasus sin egen Ulus. I 1252 var han i Karakorum for å se til sin brors interesser da Möngke Khan ble valgt, og ved den anledning konverterte han til islam.Berke ble i 1257, etter at Batu var blitt myrdet og hans arvinger sjaltet ut, khan for Den gylne horde. Han innførte islam i sitt område – det skulle imidlertid ta flere generasjoner før prosessen var gjennomført blant usbekerne. Unter Berke khan ble mongolenes overherredømme i Russland styrket blant annet ved skatteinndrivelser. Russerne underordnet seg. Hans forhandlingspartner i dette ærend var storfyrst Aleksander Nevskij, som fikk nyte en spesialstatusd, men den bortfalt ved hans død i 1263. En annet motspiller Daniel av Galisia.Berke fordømte mongolfyrsten Hülägüs henrettelse av abbaside-kalifen Al-Mustasim. Det endte med at han så seg nødt til å inngå en allianse med Egypt og gå til felts mot Hülägü. Dette bidro vesentlig til at mongolerriket mistet sin enhet (1261). Han to felttog mot Ilkhanen var imidlertid ikke særlig vellykkede. Han døde i januar 1267 i Tbilisi mens han ledsaget sine fremrykkende styrker.
Etter ham kom med Möngke Timur igjen Batus etterkommere til makt i Den gylne horde.
| Berke khan (født etter 1205, død januar 1267 i Tbilisi) var yngste bror av Batu khan og en av de viktigere khaner for Den gylne horde. Han regjerte 1256/7–1267.
Den senere khan hadde opprinnelig med Dagestan og Kaukasus sin egen Ulus. I 1252 var han i Karakorum for å se til sin brors interesser da Möngke Khan ble valgt, og ved den anledning konverterte han til islam.Berke ble i 1257, etter at Batu var blitt myrdet og hans arvinger sjaltet ut, khan for Den gylne horde. Han innførte islam i sitt område – det skulle imidlertid ta flere generasjoner før prosessen var gjennomført blant usbekerne. Unter Berke khan ble mongolenes overherredømme i Russland styrket blant annet ved skatteinndrivelser. Russerne underordnet seg. Hans forhandlingspartner i dette ærend var storfyrst Aleksander Nevskij, som fikk nyte en spesialstatusd, men den bortfalt ved hans død i 1263. En annet motspiller Daniel av Galisia.Berke fordømte mongolfyrsten Hülägüs henrettelse av abbaside-kalifen Al-Mustasim. Det endte med at han så seg nødt til å inngå en allianse med Egypt og gå til felts mot Hülägü. Dette bidro vesentlig til at mongolerriket mistet sin enhet (1261). Han to felttog mot Ilkhanen var imidlertid ikke særlig vellykkede. Han døde i januar 1267 i Tbilisi mens han ledsaget sine fremrykkende styrker.
Etter ham kom med Möngke Timur igjen Batus etterkommere til makt i Den gylne horde.
== Referanser == | Berke khan (født etter 1205, død januar 1267 i Tbilisi) var yngste bror av Batu khan og en av de viktigere khaner for Den gylne horde. Han regjerte 1256/7–1267. | 12,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sikkimlerk | 2023-02-04 | Sikkimlerk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Furufamilien'] | Sikkimlerk (Larix griffithi, Larix griffithiana) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et slankt, konisk bartre med opprette grener som har nedhengende ungskudd.
Arten blir inntil 20 m høy, diameter inntil 80 cm. Barken er lyseabrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, fint hårete og nedhengende med knopper. De mørkegrønne nålene er 2–4 cm lange og skinnende. Om høsten blir bladene gule eller gul-røde og felles. Konglene lange, inntil 7–10 cm, og slankt oppstående, mørkebrune med 50–100 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en mørk purpur og siden mørkebrun kongle på fem til syv måneder. Gamle, gråbrune kongler kan henge på i flere år.
Trær lengre nordøst – i Bhutan og Tibet, har i senere år blitt skilt ut som arten Larix kongboensis (Mill 1999) – de har mindre kongler på 3-5 cm. Arten er akseptert av Flora of China, men ikke av de brede forskningsmiljøer utenfor Kina.
Utbredelsen er i det østlige Himalaya og Tibet. Det ble innført til Storbritannia i 1848, og er en sjelden gjest i parker og hager i Europa.
| Sikkimlerk (Larix griffithi, Larix griffithiana) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et slankt, konisk bartre med opprette grener som har nedhengende ungskudd.
Arten blir inntil 20 m høy, diameter inntil 80 cm. Barken er lyseabrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, fint hårete og nedhengende med knopper. De mørkegrønne nålene er 2–4 cm lange og skinnende. Om høsten blir bladene gule eller gul-røde og felles. Konglene lange, inntil 7–10 cm, og slankt oppstående, mørkebrune med 50–100 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en mørk purpur og siden mørkebrun kongle på fem til syv måneder. Gamle, gråbrune kongler kan henge på i flere år.
Trær lengre nordøst – i Bhutan og Tibet, har i senere år blitt skilt ut som arten Larix kongboensis (Mill 1999) – de har mindre kongler på 3-5 cm. Arten er akseptert av Flora of China, men ikke av de brede forskningsmiljøer utenfor Kina.
Utbredelsen er i det østlige Himalaya og Tibet. Det ble innført til Storbritannia i 1848, og er en sjelden gjest i parker og hager i Europa.
== Litteratur ==
A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 122–123. ISBN 82-10-01282-7.
«Larix griffithii». Flora of China. Besøkt 27. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Sikkimlerk i Encyclopedia of Life
(en) Sikkimlerk i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sikkimlerk hos NCBI
(en) Sikkimlerk hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Larix griffithii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Larix griffithii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Larix griffithii – detaljert informasjon på Wikispecies | Sikkimlerk (Larix griffithi, Larix griffithiana) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et slankt, konisk bartre med opprette grener som har nedhengende ungskudd. | 12,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempelerk | 2023-02-04 | Kjempelerk | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Furufamilien'] | Kjempelerk (Larix occidentalis) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et svært høyt tre med høythengende, åpen krone og store grener, inntil 80 meter høyt.
Arten blir 60–80 m høy, diameter inntil 150 cm. Grenene står litt oppover, men unge grener henger ofte litt på disse. Barken er oransjebrun eller rødaktig mellombrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, hårløse og nedhengende med knopper. De mellom- eller lysegrønne nålene er 2-5 cm lange og trekantede i snitt. De tette bladsamlingene avløses ytterst på skuddene av kortere, mer enkeltstående blader, akkurat som hos amerikalerk. Om høsten blir bladene gule og felles. Konglene inntil 4 cm lange, og slankt oppstående, mørkebrune med 40–80 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en rødaktig, siden mørkt rødbrun kongle på fire til seks måneder. Minner om en mindre utgave av sikkimlerkens kongler. Gamle, gråbrune kongler henger i flere år på treet.
Frøene er viktige om vinteren for mange fuglearter. Trevirket er populært for båtbygging, og treet gir også en slags terpentin. Trevirket er også populært på leirbålet i Nord-Amerika.
Arten vokser på 500–2400 meters høyde og tåler −50 °C. Utbredelsen er i det vestlige Nord-Amerika – med Britisk Columbia, Alberta, Idaho, Montana, Washington og Oregon. Det ble innført til Storbritannia i 1881, men når aldri stor høyde i parkene i Europa.
| Kjempelerk (Larix occidentalis) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et svært høyt tre med høythengende, åpen krone og store grener, inntil 80 meter høyt.
Arten blir 60–80 m høy, diameter inntil 150 cm. Grenene står litt oppover, men unge grener henger ofte litt på disse. Barken er oransjebrun eller rødaktig mellombrun, unge skudd med brun eller gulbrun bark, hårløse og nedhengende med knopper. De mellom- eller lysegrønne nålene er 2-5 cm lange og trekantede i snitt. De tette bladsamlingene avløses ytterst på skuddene av kortere, mer enkeltstående blader, akkurat som hos amerikalerk. Om høsten blir bladene gule og felles. Konglene inntil 4 cm lange, og slankt oppstående, mørkebrune med 40–80 åpne og nedbrettede skjell. Modnes til en rødaktig, siden mørkt rødbrun kongle på fire til seks måneder. Minner om en mindre utgave av sikkimlerkens kongler. Gamle, gråbrune kongler henger i flere år på treet.
Frøene er viktige om vinteren for mange fuglearter. Trevirket er populært for båtbygging, og treet gir også en slags terpentin. Trevirket er også populært på leirbålet i Nord-Amerika.
Arten vokser på 500–2400 meters høyde og tåler −50 °C. Utbredelsen er i det vestlige Nord-Amerika – med Britisk Columbia, Alberta, Idaho, Montana, Washington og Oregon. Det ble innført til Storbritannia i 1881, men når aldri stor høyde i parkene i Europa.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 123. ISBN 82-10-01282-7.
«Larix occidentalis». Flora of North America. Besøkt 27. desember 2015.
W.C. Schmidt og R.C. Shearer. «Western Larch». Silvics of North America. Besøkt 27. desember 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Kjempelerk i Encyclopedia of Life
(en) Kjempelerk i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kjempelerk hos ITIS
(en) Kjempelerk hos NCBI
(en) Kjempelerk hos The International Plant Names Index
(en) Kjempelerk hos Tropicos
(en) Kategori:Larix occidentalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Larix occidentalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Larix occidentalis – detaljert informasjon på Wikispecies | Kjempelerk (Larix occidentalis) er et bartre i lerkeslekta av furufamilien (Pinaceae). Det er et svært høyt tre med høythengende, åpen krone og store grener, inntil 80 meter høyt. | 12,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanfoglio_Force | 2023-02-04 | Tanfoglio Force | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .22 Long Rifle', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber .45', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm'] | Tanfoglio Force er en italiensk pistol og klone av CZ 75, produsert av Tanfoglio.
Pistolen har ramme i polymer, og ble introdusert i 1997. I 1999 kom Tanfoglio Force 99 med en nydesignet ramme. Pistolene blir importert til USA av European American Armory Corporation (EAA) under navnene Witness Polymer (Force) og Witness Polymer P (Force 99). Pistolene er bygget på Tanfoglio Combat, som har stålramme.
| Tanfoglio Force er en italiensk pistol og klone av CZ 75, produsert av Tanfoglio.
Pistolen har ramme i polymer, og ble introdusert i 1997. I 1999 kom Tanfoglio Force 99 med en nydesignet ramme. Pistolene blir importert til USA av European American Armory Corporation (EAA) under navnene Witness Polymer (Force) og Witness Polymer P (Force 99). Pistolene er bygget på Tanfoglio Combat, som har stålramme.
== Varianter ==
FORCE – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .38 Super, .40 S&W, 10 mm Auto, .45 ACP
FORCE SPORT – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .38 Super, .40 S&W, 10 mm Auto, .45 ACP
FORCE COMPACT – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .38 Super, .40 S&W, 10 mm Auto, .45 ACP
FORCE CARRY – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .40 S&W
FORCE CARRY R POLICE – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI
FORCE CARRY F PRO – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI
FORCE L – 9 x 19 mm Luger, 9 x 21 mm IMI, .38 Super, .40 S&W, 10 mm Auto, .45 ACP
FORCE 22 L – .22 Long Rifle
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Modern Firearms – Tanfoglio Force | | type = Pistol | 12,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_(fossil) | 2023-02-04 | Ida (fossil) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Evolusjonsbiologi', 'Kategori:Fossiler', 'Kategori:Pseudovitenskap'] | Ida er et 47 millioner år gammelt fossil av en primat som er gitt artsnavnet Darwinius masillae. Fossilet tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og er stilt ut der siden juni 2009. Et forskningsteam ledet av den norske paleontologen Jørn Hurum har i to år undersøkt og dokumentert fossilet.
Fossilet Ida ble vist frem av Jørn Hurum for første gang offentlig på Naturhistorisk museum i New York 19. mai 2009. Fossilet ble av Hurum presentert som en link mellom halvaper og ekte aper, og dermed et viktig fossil i apenes – og derved menneskets – utvikling. I media ble dette til «det manglende mellomledd» (the missing link).
Presentasjonen av fossilet har fått sterk kritikk i fagmiljøene, og fossilet har blitt kalt «en oversolgt bløff» av flere ledende fagfolk. Teorien om en «link» eller «the missing link» er ikke et faglig anerkjent begrep, men anses nå som en form for pseudovitenskap. Flere biologer har uttalt at fossilet ikke er revolusjonerende, og at formidlingen av det er «grunnleggende i strid med vitenskapens ideer og etikk».
| Ida er et 47 millioner år gammelt fossil av en primat som er gitt artsnavnet Darwinius masillae. Fossilet tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og er stilt ut der siden juni 2009. Et forskningsteam ledet av den norske paleontologen Jørn Hurum har i to år undersøkt og dokumentert fossilet.
Fossilet Ida ble vist frem av Jørn Hurum for første gang offentlig på Naturhistorisk museum i New York 19. mai 2009. Fossilet ble av Hurum presentert som en link mellom halvaper og ekte aper, og dermed et viktig fossil i apenes – og derved menneskets – utvikling. I media ble dette til «det manglende mellomledd» (the missing link).
Presentasjonen av fossilet har fått sterk kritikk i fagmiljøene, og fossilet har blitt kalt «en oversolgt bløff» av flere ledende fagfolk. Teorien om en «link» eller «the missing link» er ikke et faglig anerkjent begrep, men anses nå som en form for pseudovitenskap. Flere biologer har uttalt at fossilet ikke er revolusjonerende, og at formidlingen av det er «grunnleggende i strid med vitenskapens ideer og etikk».
== Eldste fossil av primat ==
Ida er det best bevarte og mest komplette fossil av primater noen gang funnet, endog enkelthår og mageinnhold kan skjelnes.
Fossilet er 60 cm langt, og mangler bare høyre legg, fra kneet og ned. Røntgen av fossilet viser at dyret fortsatt hadde melketenner som ikke hadde brutt fram i kjeven. Fossilet fikk navnet Ida etter Hurums datter. Apen var kun et barn da den muligens ble kvalt av karbondioksid ved en vulkansk innsjø i Tyskland for 47 millioner år siden i tidsepoken eocen.Det er argumentert med at funnet skal plasseres mellom lemurene og antropoidene, blant annet på bakgrunn av enkelte karakteristiske trekk som er fraværende hos fossilet, og som normalt finnes hos lemurene. Konklusjonene vil medføre at adapidene, en undergruppe av primatene, vil omplasseres og få en helt annen rolle i utviklingen av høyere aper. Denne konklusjonen er omstridt, og har ført til kritikk fra andre primatforskere.
== Funnstedet ==
Ida ble funnet av en samler under en privat ekspedisjon til Messelgruven ved Darmstadt i Tyskland i 1982. Han holdt funnet hemmelig i 24 år før han solgte henne videre via Thomas Perner til Jørn Hurum som representant for Naturhistorisk museum i Oslo på en messe i Hamburg i julen 2006. Prisen var opprinnelig 1 million amerikanske dollar, men Hurum prutet den ned til 4,5 millioner norske kroner.The Economist omtalte omstendighetene rundt avtalen om salg på en bar i forbindelse med en messe Hamburg som «Indiana Jones would have been proud.»
== Kritikk fra forskningsmiljøet ==
Presentasjonen av Ida i mediene i mai 2009 er blitt kritisert for å være faglig altfor forenklet og for å være en del av en markedsføringskampanje, og ikke minst at hele begrepsbruken «det manglende mellomledd» («the missing link») skal være en forklaringsmodell som ble forlatt av fagmiljøene for 150 år siden. Fem av Norges ledende biologiprofessor, Trond Amundsen, Ivar Folstad, Jarl Giske, Tore Slagsvold og Nils Chr. Stenseth, kalte fossilet «en oversolgt bløff». De mente fossilet var villedende formidlet, ikke revolusjonerende og at formidlingen var «grunnleggende i strid med vitenskapens ideer og etikk».Det er også stilt spørsmål ved markedsføringen av funnet og om den representerer en objektiv fag-formidling eller om den er drevet av rent kommersielle faktorer.I teksten til en musikkvideo fra 2014 kommenterer Jørn Hurum at «Critics are seldom objective, usually scientists have hidden agendas (attack is the best defense)» og «The goal of the outreach in the IDA project was to move the perspective of non-specialists on human evolution from "something that happened a few million years ago in Africa" to "we have relatives 47 million years ago».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Darwinius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ida i Encyclopedia of Life
(en) Ida i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ida hos Fossilworks
(en) Kategori:Darwinius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Darwinius – detaljert informasjon på Wikispecies
Naturhistorisk museums nettsider om Ida
Nettsiden for lanseringen – nå delvis nedlagt
Forskning.no – Ida, det manglende mellomledd
Forskningsrapporten om Ida på PLoS ONE | Ida er et 47 millioner år gammelt fossil av en primat som er gitt artsnavnet Darwinius masillae. Fossilet tilhører Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og er stilt ut der siden juni 2009. | 12,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duplikasjon | 2023-02-04 | Duplikasjon | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kunnskap'] | Duplikasjon betyr egentlig dobling, men var navnet på enkle måter å forflere eksemplarer av tekst på. Kvaliteten på duplisert materiale var ikke på høyde med andre trykkteknikker, men ble brukt til løpesedler, sakslister og lignende, der leselighet var viktigere enn trykkvalitet. En kunne heller ikke trykke opp ubegrenset antall kopier uten å gjenta skrivearbeidet.
Håndskrevne papirer ble hektografert, mens både håndskrift og (vanligvis) maskinskrevet tekst kunne stensileres. Hektografen virket med langsomttørkende blekk som ble overført til ark enkeltvis, mens stensiler ble skrevet på spesialpapir der trykksverte ble presset gjennom papiret i sporene etter tastetrykkene i spesielle stensilmaskiner. Det fantes også såkalte spritduplikatorer.
| Duplikasjon betyr egentlig dobling, men var navnet på enkle måter å forflere eksemplarer av tekst på. Kvaliteten på duplisert materiale var ikke på høyde med andre trykkteknikker, men ble brukt til løpesedler, sakslister og lignende, der leselighet var viktigere enn trykkvalitet. En kunne heller ikke trykke opp ubegrenset antall kopier uten å gjenta skrivearbeidet.
Håndskrevne papirer ble hektografert, mens både håndskrift og (vanligvis) maskinskrevet tekst kunne stensileres. Hektografen virket med langsomttørkende blekk som ble overført til ark enkeltvis, mens stensiler ble skrevet på spesialpapir der trykksverte ble presset gjennom papiret i sporene etter tastetrykkene i spesielle stensilmaskiner. Det fantes også såkalte spritduplikatorer.
== Se også ==
Kopi
Kloning | Duplikasjon betyr egentlig dobling, men var navnet på enkle måter å forflere eksemplarer av tekst på. Kvaliteten på duplisert materiale var ikke på høyde med andre trykkteknikker, men ble brukt til løpesedler, sakslister og lignende, der leselighet var viktigere enn trykkvalitet. | 12,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fadensiegel | 2023-02-04 | Fadensiegel | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Bokkunst'] | Fadensiegel er en innbindingsmetode for bøker. Den er enklere og raskere enn trådhefting.
I fadensiegel-produksjon blir hver enkelt signatur påført en tråd i ryggen i falseprosessen. De ulike signaturene blir så samlet og bundet sammen i klebebinderen uten at ryggen blir frest. | Fadensiegel er en innbindingsmetode for bøker. Den er enklere og raskere enn trådhefting.
I fadensiegel-produksjon blir hver enkelt signatur påført en tråd i ryggen i falseprosessen. De ulike signaturene blir så samlet og bundet sammen i klebebinderen uten at ryggen blir frest. | Fadensiegel er en innbindingsmetode for bøker. Den er enklere og raskere enn trådhefting. | 12,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aenictogiton | 2023-02-04 | Aenictogiton | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aenictogiton spp. er en slekt av maur som utgjør en gruppe (underfamilie) for seg selv. Det er beskrevet sju arter, i tillegg kjenner man noen til nå ubeskrevne. Det er bare beskrevet hanner i denne gruppen, så dronninger og arbeidere er foreløpig helt ukjente.
| Aenictogiton spp. er en slekt av maur som utgjør en gruppe (underfamilie) for seg selv. Det er beskrevet sju arter, i tillegg kjenner man noen til nå ubeskrevne. Det er bare beskrevet hanner i denne gruppen, så dronninger og arbeidere er foreløpig helt ukjente.
== Utseende ==
Bare hannene er beskrevet. Hodet har en dyp grop bak punktøynene. Antennenes skaft (første ledd, før knekken) er klubbeformet. Kroppen er sammentrykt fra sidene. Petiolus har et trekantet inntrykk på baksiden. Hannen, som har et spesielt årenett, er lang og tynn og ligner nærmest på et lite stankelbein, bortsett fra at beina er korte.
== Levevis ==
Ingenting er kjent om disse maurenes levevis, men de plasseres i gruppen Dorylomorpha, der de fleste av de andre gruppene er hærmaur, det er dermed sannsynlig at også disse har et slikt levevis.
== Utbredelse ==
Denne gruppen er bare kjent fra Sentral-Afrika. De fleste artene er beskrevet fra Den demokratiske republikken Kongo.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familie Maur (Formicidae)
gruppe Dorylomorpha
underfamilie Aenictogitoninae
slekten Aenictogiton Emery, 1901
Aenictogiton alternatus Santschi, 1919
Aenictogiton bequaerti Forel, 1913
Aenictogiton elongatus Santschi, 1919
Aenictogiton emeryi Forel, 1913
Aenictogiton fossiceps Emery, 1901
Aenictogiton schoutedeni Santschi, 1924
Aenictogiton sulcatus Santschi, 1919
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Aenictogiton i Encyclopedia of Life
(en) Aenictogiton i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aenictogiton hos ITIS
(en) Aenictogiton hos NCBI
(en) Kategori:Aenictogiton – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aenictogiton – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Aenictogitoninae Bilder
Antweb: Aenictogitoninae | * Aenictogiton | 12,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Gardel | 2023-02-04 | Carlos Gardel | ['Kategori:Argentinske komponister', 'Kategori:Argentinske sangere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1935', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Buenos Aires', 'Kategori:Personer fra Toulouse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tango'] | Charles Romuald Gardès (1890–1935) var en tango-sanger og -komponist.
Gardel ble regnet som den viktigste tango-personligheten i første halvdel av 1900-tallet. For mange personifiserte han tangoens sjel innen den tangostilen som ble skapt i Buenos Aires' Barrios på slutten av 1800-tallet.
| Charles Romuald Gardès (1890–1935) var en tango-sanger og -komponist.
Gardel ble regnet som den viktigste tango-personligheten i første halvdel av 1900-tallet. For mange personifiserte han tangoens sjel innen den tangostilen som ble skapt i Buenos Aires' Barrios på slutten av 1800-tallet.
== Biografi ==
Charles Gardès, som var hans navn på den tiden, kom med sin mor til Argentina i 1893 som fireåring. Han vokste opp i Abasto, bydelen Balvanera, Buenos Aires og fikk tidlig tilnavnet «El Morocho del Abasto» (Den mørke fra Abasto). Etterhvert som han ble berømt fikk han mange andre tilnavn, som «Carlitos», «El Zorzal Criollo», «El Mago» (magikeren), «El Rey del Tango» (tangokongen), «El Mudo» (den stumme).
I 1906 forlot han skolen og konsentrerte seg om sangen. I begynnelsen opptrådte han på kafeer og restauranter i nabolaget. I 1912 sluttet han å bruke sitt franske navn og kalte seg bare Carlos Gardel. Samtidig fornektet han sin franske opprinnelse og fortalte at han kom fra Uruguay.
Sangeren José Razzano og Gardel utkjempet i 1912 en «tangoduell» som fant sted i Calle Guardia Vieja i Abasto. Man klarte ikke kåre en vinner, og duoen Gardel-Razzano opptådte sammen de neste femten årene.
Fra 1917 spesialiserte han seg utelukkende på tangosang. Razzano var ikke innforstått med en slik ensidighet, og duoen spittet opp. Gardel ble fort en av de første, og den fram til nå mest berømte, argentinske tangosangerne i verden.
Sammen med sin livslange ledsager, dikteren og journalisten Alfredo Le Pera, komponerte Gardel tallrike klassiske tangoer, som Mi Buenos Aires querido, Soledad, Golondrinas, Volver og El día que me quieras. Han skrev ikke bare tangoer, men også folkloristisk musikk som milongas, zambas, rancheras, tonadas, tristes, estilos osv. Han skrev også noen foxtroter med engelsk tekst såvel som noen sanger i tradisjonell fransk stil.
På slutten av 1920-årene vendte Gardel tilbake til Europa og ble en enda større stjerne i Spania enn i Latin-Amerika. Carlos Gardel var den første argentinske verdensstjerne, kanskje den eneste så langt. Bare Astor Piazzolla har hatt en lignende betydning for tangoen.
Gardel, Alfredo Le Pera og flere av hans ledsagere døde under en turnéreise da to fly støtte sammen på rullebanen i byen Medellín i Colombia. Gardel var da på høyden av sin karriere, millioner av fans gråt og flere begikk selvmord. Gardel er gravlagt på Cementerio de la Chacarita i Buenos Aires.
1. september 2003 ble Gardels originalopptak satt på UNESCOs verdensarvliste.
== Et utvalg berømte tangoer som Gardel sang ==
"Mi noche triste" (1917, 1930)
"Mano a mano" (1923, 1927)
"Si Supieras" (La cumparsita)(1924, 1927)
"Noche de reyes" (1927)
"Tomo y obligo" (1931)
"Melodía de arrabal" (1933)
"Mi Buenos Aires querido" (1934)
"Amores de estudiante" (1934)
"Golondrinas" (1934)
"Volver" (1935)
"Por una cabeza" (1935)
"Volvió una noche" (1935)
"El día que me quieras" (1935).
"Lejana tierra mía" (1935)
"Sus ojos se cerraron" (1935)
"Guitarra mía" (1935)
== Filmografi ==
Gardel spilte i ti filmer (blant annet en stumfilm!). Handlingen var stort sett skrevet rundt hans sangnumre.
Argentina
Flor de durazno (1917)Dir: Francisco Filippis de Novoa.
Encuadre de canciones-Diez cortometrajes (1930): Latin-Amerikas første lydfilmDir: Eduardo Morera
Frankrike
Luces de Buenos Aires (1931)Paramount.
Dir: Romero- Bayón Herrera.
Espérame (1932)Dir: Louis Gasnier.
La casa es seria (1931)
Melodía de arrabal (1932)USA
Cuesta abajo (1934)
El tango en Broadway (1934)
The big broadcast of 1936
El día que me quieras (1935)
Tango bar (1935).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Monique Ruffié de Sant-Bancat, Juan Carlos Esteban, Georges Galopa: Carlos Gardel – Sus antecedentes franceses. Corregidor, BsAs 2006, ISBN 950-05-1634-9.
Flores, Rafael: Carlos Cardel. Unendlicher Tango. Stuttgart 2005 (Abrazos books). ISBN 3-9809366-5-1
Julián y Osvaldo Barsky (2004), Gardel la biografía, Taurus, Buenos Aires, Argentina.
== Eksterne lenker ==
(en) Carlos Gardel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carlos Gardel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Carlos Gardel på Internet Movie Database
(sv) Carlos Gardel i Svensk Filmdatabas
(en) Carlos Gardel på AllMovie
(en) Carlos Gardel hos The Movie Database
(en) Carlos Gardel på Apple Music
(en) Carlos Gardel på Discogs
(en) Carlos Gardel på MusicBrainz
(en) Carlos Gardel på Spotify
(en) Carlos Gardel på Songkick
(en) Carlos Gardel på Last.fm
(en) Carlos Gardel på Genius — sangtekster
(en) Carlos Gardel på AllMusic
(de) Verk av og om Carlos Gardel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(sp) GARDEL, la biografía
(en) (sp) Carlos Gardel – The King of Tango Arkivert 26. juli 2011 hos Wayback Machine.
(sp) Diskografi av Ana Turón og Héctor Ángel Benedetti, juli 2005 | Charles Romuald Gardès (1890–1935) var en tango-sanger og -komponist. | 12,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.