url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Baiyin_(Baiyin) | 2023-02-04 | Baiyin (Baiyin) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Baiyin (kinesisk: 白银区, pinyin: Báiyín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 1 372 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004).
| Baiyin (kinesisk: 白银区, pinyin: Báiyín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 1 372 km² og teller ca. 280 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Baiyin (kinesisk: 白银区, pinyin: Báiyín Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Baiyin i den kinesiske provinsen Gansu. Det har et areal på 1 372 km² og teller ca. | 12,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tunxi | 2023-02-04 | Tunxi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Tunxi (kinesisk: 屯溪区; pinyin: Túnxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 249 km² og teller ca. 150 000 innbyggere.
| Tunxi (kinesisk: 屯溪区; pinyin: Túnxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 249 km² og teller ca. 150 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisiell webside | Tunxi (kinesisk: 屯溪区; pinyin: Túnxī Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 249 km² og teller ca. | 12,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huizhou_(Huangshan) | 2023-02-04 | Huizhou (Huangshan) | ['Kategori:118°Ø', 'Kategori:29°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Huizhou (kinesisk: 徽州区, pinyin: Huīzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 424 km² og teller ca. 100 000 innbyggere.
| Huizhou (kinesisk: 徽州区, pinyin: Huīzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 424 km² og teller ca. 100 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Huizhou District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Huizhou (kinesisk: 徽州区, pinyin: Huīzhōu Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 424 km² og teller ca. | 12,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beitang | 2023-02-04 | Beitang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangsu'] | Beitang (kinesisk: 北塘区; pinyin: Běitáng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 31,5 km² og teller 250 000 innbyggere (2004).
| Beitang (kinesisk: 北塘区; pinyin: Běitáng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu.
Det har et areal på 31,5 km² og teller 250 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Beitang (kinesisk: 北塘区; pinyin: Běitáng Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Wuxi i den kinesiske provinsen Jiangsu. | 12,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wenfeng_(Anyang) | 2023-02-04 | Wenfeng (Anyang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Wenfeng (kinesisk: 文峰区; pinyin: Wenfeng Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan.
Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 179 km² og teller 340 000 innbyggere (2002).
| Wenfeng (kinesisk: 文峰区; pinyin: Wenfeng Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan.
Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 179 km² og teller 340 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Wenfeng (kinesisk: 文峰区; pinyin: Wenfeng Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. | 12,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Long%E2%80%99an_(Anyang) | 2023-02-04 | Long’an (Anyang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Long'an (kinesisk: 龙安区; pinyin: Long'an Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang.
Det har et areal på 236 km² og teller 190 000 innbyggere (2002).
| Long'an (kinesisk: 龙安区; pinyin: Long'an Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang.
Det har et areal på 236 km² og teller 190 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside
Long'an Qu fra Baidu Baike | Long'an (kinesisk: 龙安区; pinyin: Long'an Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. | 12,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jegerbataljonen | 2023-02-04 | Jegerbataljonen | ['Kategori:Pekere'] | Jegerbataljonen kan vise til en av flere infanteristyrker:
Norske Jegerbataljonen GSV
Norske Jegerkompaniet (1997–200x / 2018– )
Norske Jegerbataljonen på Vestlandet under andre verdenskrig
Svenske Arméns jägarbataljon | Jegerbataljonen kan vise til en av flere infanteristyrker:
Norske Jegerbataljonen GSV
Norske Jegerkompaniet (1997–200x / 2018– )
Norske Jegerbataljonen på Vestlandet under andre verdenskrig
Svenske Arméns jägarbataljon | Jegerbataljonen kan vise til en av flere infanteristyrker: | 12,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yindu | 2023-02-04 | Yindu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Yindu (kinesisk: 殷都区; pinyin: Yindu Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 69,5 km² og teller 220 000 innbyggere (2002).
| Yindu (kinesisk: 殷都区; pinyin: Yindu Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 69,5 km² og teller 220 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yindu (kinesisk: 殷都区; pinyin: Yindu Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. | 12,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beiguan | 2023-02-04 | Beiguan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Beiguan (kinesisk: 北关区; pinyin: Beiguan Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 59 km² og teller 240 000 innbyggere (2002).
| Beiguan (kinesisk: 北关区; pinyin: Beiguan Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. Det har et areal på 59 km² og teller 240 000 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Beiguan (kinesisk: 北关区; pinyin: Beiguan Qu) er et bydistrikt i kinesiske provinsen Henan. Det tilhører byprefekturet Anyang. | 12,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5rdar_Akademiet | 2023-02-04 | Bårdar Akademiet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høyskolen Kristiania', 'Kategori:Skoler i Bergen', 'Kategori:Skoler i Oslo sentrum', 'Kategori:Skoler i Tvedestrand'] | Bårdar Akademiet er Norges første, profesjonelle skole med utdannelsetilbud rettet mot dans- og musikkteater, samt det populærmusikalske artistlivet. Skolen ligger i Rosenkrantz’ gate 22.
Bårdar Akademiet ble startet høsten 1995 av Freddy Haugan og Hilde Haugan. Hilde Haugan er rektor for akademiet siden oppstarten. Skolen tilbyr yrkesrettet utdannelse innen sang, dans og skuespill. I 1999 innledet akademiet et samarbeid med Bolsjojakademiet i Moskva, og har også samarbeid med Guildford School of Acting i England. Bårdar Akademiet var eid av Hilde og Freddy Haugan frem til 2001, da de solgte sine akser til Høyskolen Kristiania og ble lagt under tilbudsstrukturen til Fagskolen Kristiania. Ekteparet Haugan eier også Bårdar Danseinstitutt.
| Bårdar Akademiet er Norges første, profesjonelle skole med utdannelsetilbud rettet mot dans- og musikkteater, samt det populærmusikalske artistlivet. Skolen ligger i Rosenkrantz’ gate 22.
Bårdar Akademiet ble startet høsten 1995 av Freddy Haugan og Hilde Haugan. Hilde Haugan er rektor for akademiet siden oppstarten. Skolen tilbyr yrkesrettet utdannelse innen sang, dans og skuespill. I 1999 innledet akademiet et samarbeid med Bolsjojakademiet i Moskva, og har også samarbeid med Guildford School of Acting i England. Bårdar Akademiet var eid av Hilde og Freddy Haugan frem til 2001, da de solgte sine akser til Høyskolen Kristiania og ble lagt under tilbudsstrukturen til Fagskolen Kristiania. Ekteparet Haugan eier også Bårdar Danseinstitutt.
== Linjer og avdelinger ==
Skolen har avdelinger i Oslo, Bergen og Tvedestrand. Bårdar Akademiet i Oslo holder til i Rosenkrantz' gate 22.
Oslo – danselinje, 3-årig
Oslo – musikaldanslinje, 2-årig
Oslo – musikkteaterlinje, 2-årig
Bergen – danselinje, 1-årig
Bergen – danse-/musikallinje, 1-årig
Tvedestrand – danselinje, 1-årig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Bårdar Akademiet er Norges første, profesjonelle skole med utdannelsetilbud rettet mot dans- og musikkteater, samt det populærmusikalske artistlivet.Musikkteater, Bårdar Akademiet Skolen ligger i Rosenkrantz’ gate 22. | 12,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bitemaur | 2023-02-04 | Bitemaur | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.
| Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.
== Utseende ==
Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur (Formica spp.) og jordmaur (Lasius spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd, men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, Camponotus gigas, men også ganske små arter.
== Spesielt utseende arter ==
De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten Calomyrmex (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten Myrmoteras utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten Polyrhachis har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår.
== Levevis ==
I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver.
== Levende honningkrukker ==
I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur (Myrmecocystus), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne.
== Systematisk inndeling ==
Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie bitemaur (Formicinae)
gruppe Camponotini
slekten Calomyrmex – metallisk glinsende, 9 arter
slekten stokkmaur Camponotus Mayr, 1861 – over 1000 arter
Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758)
Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802)
Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763)
Camponotus gigas – verdens største maurart
slekten Echinopia – 22 arter
Forelophilus overbecki
slekten Opisthopsis
Overbeckia subclavata
slekten Phasmomyrmex – 4 arter
slekten Polyrhachis – over 600 arter, ofte med lange pigger
gruppe Formicini
slekten Alloformica – 4 arter
slekten Bajcaridris – 3 arter
slekten Cataglyphis Förster, 1850 – 73 arter
slekten skogmaur Formica Linnaeus, 1758 – 296 arter
underslekten sauemaur Serviformica
Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758
Vanlig sauemaur Formica lemani Bondroit, 1917
Myrsauemaur Formica transkaucasica Nassonov, 1889
Nordlig sauemaur Formica gagatoides Ruzsky, 1904
Hårete sauemaur Formica cinerea Mayr, 1853
Rødlig sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, 1793
underslekten røde skogsmaur Formica ( i snever forstand)
Svarthodet skogmaur Formica uralensis Ruzsky, 1895
Formica pratensis Retzius, 1783
Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1758
Formica polyctena Förster, 1850
Formica aquilonia Yarrow, 1955 – den vanligste arten i Norge
Formica lugubris Zetterstedt, 1840
Lyshodet skogmaur Formica truncorum Fabricius, 1804
underslekten Raptoformica
Slaveholdermaur (=Rovmaur) Formica sanguinea Latreille, 1798
underslekten kløftehodemaur Coptoformica
Vanlig kløftehodemaur Formica exsecta Nylander, 1846
Formica pressilabris Nylander, 1846
Forsslunds kløftehodemaur Formica forsslundi Lohmander, 1949
Svensk kløftehodemaur Formica suecica
slekten Polyergus Latreille, 1804 – 6 arter
Amasonemaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798)
slekten Proformica Ruzsky, 1902 – 24 arter
slekten Rossomyrmex Arnoldi, 1928 – 3 arter
gruppe Gesomyrmecini
slekten Gesomyrmex – 8 arter
Santschiella kohli
gruppe Gigantiopini – bare én art med svært store fasettøyne
Gigantiops destructor
gruppe Lasiini
slekten Acanthomyops – 16 arter
slekten Acropyga Roger, 1862 – mer enn 60 arter
slekten Anoplolepis Santschi, 1914 – 6 arter
slekten Cladomyrma – 10 arter
slekten Lasiophanes – 5 arter
slekten jordmaur, Lasius Fabricius, 1804 – ca. 100 arter
Sørlig sandmaur Lasius psammophilus Seifert, 1992
svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758)
Tvillingsukkermaur Lasius platythorax Seifert, 1991
Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798)
Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1781)
Lasius umbratus (Nylander, 1846)
Gul fuktengmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846)
Lasius meridionalis (Bondroit, 1919)
Gul kalkjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861)
Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798)
slekten honningkrukkemaur, Myrmecocystus – 30 arter
slekten Prolasius – 19 arter
slekten Stigmaceros – 48 arter
Teratomyrmex greavesi
gruppe Melophorini – bare én slekt
slekten Melophorus – 23 arter
gruppe Myrmecorhynchini
slekten Myrmecorhynchus – 5 arter
slekten Notoncus – 6 arter
slekten Pseudonotoncus – 2 arter
gruppe Myrmoteratini – bare én slekt
slekten Myrmoteras – 32 arter
gruppe Notostigmatini – bare én slekt
slekten Notostigma – to arter
gruppe vevermaur, Oecophyllini – bare én slekt
slekten vevermaur Oecophylla – 2 nålevende arter, dessuten 11 kjent fra fossiler
gruppe Plagiolepidini
slekten Agraulomyrmex – to arter
Aphomomyrmex ater
slekten Brachymyrmex Mayr, 1868
Bregmatomyrma carnosa
slekten Euprenolepis – 6 arter
slekten Lepisiota Santschi, 1926 – 74 arter
slekten Myrmelachista – 47 arter
slekten Paratrechina Motschulsky, 1863 – 109 arter
slekten Plagiolepis Mayr, 1861 – 62 arter
slekten Prenolepis Mayr, 1861 – 19 arter
Pseudaphonomyrmex emeryi
slekten Pseudolasius – 52 arter
slekten Tapinolepis – 14 arter
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(no) bitemaur hos Artsdatabanken
(sv) bitemaur hos Dyntaxa
(en) bitemaur hos Fauna Europaea
(en) bitemaur hos Fossilworks
(en) bitemaur hos ITIS
(en) bitemaur hos NCBI
(en) Kategori:Formicinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Formicinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Formicinae Bilder
Antweb: Formicinae
Afrikanske Formicinae, med nøkkel til slektene
Bilder av nordamerikanske arter | * Camponotini | 12,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xue_Xinran | 2023-02-04 | Xue Xinran | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kinesiske forfattere', 'Kategori:Kinesiske journalister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Xue Xinran (kinesisk: 薛欣然, pinyin: Xuē Xīnrán, født 1958 i Beijing i Folkerepublikken Kina), forfatternavn Xinran, er en britisk-kinesisk journalist og forfatter.
Hun begynte å jobbe i kinesisk radio i 1980-årene i Nanjing, og ble en av Kinas mest fremgangsrike journalister. I 1997 flyttet hun til London. I 2002 debuterte hun som forfatter med boken The Good Women of China. Den er blitt oversatt til over 30 språk. Den handler om tanker og opplevelser som kinesiske kvinner har opplevd under og etter Maos kulturrevolusjon.
Sky Burial er hennes andre bok og ble publisert i 2004. Det er historien om Shu Wen som opplevde at hennes ektemann, få måneder etter at de giftet seg, meldte seg til den kinesiske hæren og ble sendt til Tibet. I oktober 2008 ga hun ut boken China Witness: Voices from a Silent Generation i Storbritannia. Den er basert på 20 år med intervjuer som Xue Xinran gjennomførte i Kina.
| Xue Xinran (kinesisk: 薛欣然, pinyin: Xuē Xīnrán, født 1958 i Beijing i Folkerepublikken Kina), forfatternavn Xinran, er en britisk-kinesisk journalist og forfatter.
Hun begynte å jobbe i kinesisk radio i 1980-årene i Nanjing, og ble en av Kinas mest fremgangsrike journalister. I 1997 flyttet hun til London. I 2002 debuterte hun som forfatter med boken The Good Women of China. Den er blitt oversatt til over 30 språk. Den handler om tanker og opplevelser som kinesiske kvinner har opplevd under og etter Maos kulturrevolusjon.
Sky Burial er hennes andre bok og ble publisert i 2004. Det er historien om Shu Wen som opplevde at hennes ektemann, få måneder etter at de giftet seg, meldte seg til den kinesiske hæren og ble sendt til Tibet. I oktober 2008 ga hun ut boken China Witness: Voices from a Silent Generation i Storbritannia. Den er basert på 20 år med intervjuer som Xue Xinran gjennomførte i Kina.
== Bibliografi ==
The Good Women Of China: Hidden Voices. Vintage, 2003, ISBN 978-0099440789.
Sky Burial. Chatto & Windus, 2004. ISBN 978-0701176228 (hardback) / ISBN 978-0099461937 (paperback).
What the Chinese Don't Eat. Vintage, 2006. ISBN 978-0099501527.
Miss Chopsticks. Vintage, 2008. ISBN 978-0099501534.
China Witness: Voices from a Silent Generation. Chatto & Windus, 2008. ISBN 978-0701180393.
Message from an Unknown Chinese Mother. Chatto & Windus, 2010. ISBN 978-0701184025.
Gi meg himmelen (Buy Me the Sky) 2016 ISBN 978-82-05-47290-7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Maja Linnemann & Zheng Hong: 历史需要诚实和公平 ——专访薛欣然 Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine. / Xue Xinran: „Geschichte braucht Ehrlichkeit und Fairness" Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine. (Interview with Xinran, February 2009, available in Chinese and German). Accessed 2009-05-18.
Xinran's English Blog. Accessed 2009-05-18.
Random House (UK publisher): The Good Women of China by Xinran. Accessed 2009-05-18.
Oliver August: China Witness by Xinran (review). The Times, September 26, 2008. Accessed 2009-05-18.
Katy Guest: China Witness, By Xinran, trans. Julia Lovell, Esther Tyldesley & Nicky Harman (review). The Independent, Friday, 24 October 2008. Accessed 2009-05-18. | Xue Xinran (kinesisk: 薛欣然, pinyin: Xuē Xīnrán, født 1958 i Beijing i Folkerepublikken Kina), forfatternavn Xinran, er en britisk-kinesisk journalist og forfatter. | 12,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Bauer | 2023-02-04 | Kim Bauer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Rollefigurer i 24'] | Kim Bauer er en fiktiv karakter som er spilt av Elisha Cuthbert i TV-serien 24. Hun ble født i Santa Monica i California, og er datter av Teri og Jack Bauer. Hun droppet ut av Santa Monica High School og begynte Counter Terrorist Unit (CTU) i Los Angeles.
Hun var med i sesong 1 av 24 der hun og en venninne sniker seg ut av husene deres om kvelden for å møte noen gutter som kidnapper jentene. Begge jentene rømmer fra stedet. Senere blir Kim og moren hennes Teri kidnappet av noen andre som vil bruke dem til å kontrollere Jack Bauer.
De klarer å rømme for andre gang og blir sendt til et trygt hus som blir angrepet av en av Jack Bauers fiender. Det stikker av fra huset men skiller lag etter en bilulykke. Hun går for å besøke en venn for å få hjelp, men der blir hun arrestert av undercover politi og arrestert for narkotikahandel. Da politiet får høre at hun ikke har noe å gjøre med narkotikahandelen og at hun er datteren til CTU-agent Jack bauer blir hun sluppet fri.
Politiet kjører henne til CTU men underveis blir politibilen angrepet, politimennene blir drept og Kim blir tatt til fange. Hun blir senere sluppet fri i bytte mot faren hennes. I slutten av sesong 1 blir Teri Bauer funnet drept.
Kim Bauer var også å se i sesong 2, 3, 5, og 7 i tillegg til 24: The game. | Kim Bauer er en fiktiv karakter som er spilt av Elisha Cuthbert i TV-serien 24. Hun ble født i Santa Monica i California, og er datter av Teri og Jack Bauer. Hun droppet ut av Santa Monica High School og begynte Counter Terrorist Unit (CTU) i Los Angeles.
Hun var med i sesong 1 av 24 der hun og en venninne sniker seg ut av husene deres om kvelden for å møte noen gutter som kidnapper jentene. Begge jentene rømmer fra stedet. Senere blir Kim og moren hennes Teri kidnappet av noen andre som vil bruke dem til å kontrollere Jack Bauer.
De klarer å rømme for andre gang og blir sendt til et trygt hus som blir angrepet av en av Jack Bauers fiender. Det stikker av fra huset men skiller lag etter en bilulykke. Hun går for å besøke en venn for å få hjelp, men der blir hun arrestert av undercover politi og arrestert for narkotikahandel. Da politiet får høre at hun ikke har noe å gjøre med narkotikahandelen og at hun er datteren til CTU-agent Jack bauer blir hun sluppet fri.
Politiet kjører henne til CTU men underveis blir politibilen angrepet, politimennene blir drept og Kim blir tatt til fange. Hun blir senere sluppet fri i bytte mot faren hennes. I slutten av sesong 1 blir Teri Bauer funnet drept.
Kim Bauer var også å se i sesong 2, 3, 5, og 7 i tillegg til 24: The game. | Kim Bauer er en fiktiv karakter som er spilt av Elisha Cuthbert i TV-serien 24. Hun ble født i Santa Monica i California, og er datter av Teri og Jack Bauer. | 12,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lampemagasinet | 2023-02-04 | Lampemagasinet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bedriftsstubber', 'Kategori:Etableringer i 1967', 'Kategori:Norske detaljistselskaper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | LampeMagasinet AS ble etablert i 1967 under navnet Skjermer og Utstyr AS av F.Eng. Virksomheten drev dengang med import og fabrikasjon av lamper og skjermer. Per mai 2009 består kjeden av 14 butikker i sør- og østlandsområdet. Lampemagasinet AS åpnet sin første butikk på Abildsø i Oslo i 1986 med å utvide sortimentet innen belysning, lyskilder, varmeovner og takvifter.
| LampeMagasinet AS ble etablert i 1967 under navnet Skjermer og Utstyr AS av F.Eng. Virksomheten drev dengang med import og fabrikasjon av lamper og skjermer. Per mai 2009 består kjeden av 14 butikker i sør- og østlandsområdet. Lampemagasinet AS åpnet sin første butikk på Abildsø i Oslo i 1986 med å utvide sortimentet innen belysning, lyskilder, varmeovner og takvifter.
== Eksterne lenker ==
LampeMagasinets nettsider | LampeMagasinet AS ble etablert i 1967 under navnet Skjermer og Utstyr AS av F.Eng. | 12,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ABCD-statene | 2023-02-04 | ABCD-statene | ['Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | ABCD-statene er et begrep som ble brukt om de maktene som førte krig mot Keiserdømmet Japan under Stillehavskrigen, og spesielt etter 7. desember 1941.
Begrepet består av de engelske forbokstavene til disse statene: United States of America, the British Empire, China og Dutch East Indies.
| ABCD-statene er et begrep som ble brukt om de maktene som førte krig mot Keiserdømmet Japan under Stillehavskrigen, og spesielt etter 7. desember 1941.
Begrepet består av de engelske forbokstavene til disse statene: United States of America, the British Empire, China og Dutch East Indies.
== Kilder ==
«A-B-C-D-statane» i Norsk Allkunnebok – Bind I., A – Bennett (Oslo: Fonna forlag, 1948) | ABCD-statene er et begrep som ble brukt om de maktene som førte krig mot Keiserdømmet Japan under Stillehavskrigen, og spesielt etter 7. desember 1941. | 12,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Johannessen_(1944%E2%80%93) | 2023-02-04 | Knut Johannessen (1944–) | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske heraldikere', 'Kategori:Norske kulturhistorikere', 'Kategori:Norske lokalhistorikere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Knut Johannessen (født 1944 i Oslo) er historiker, arkivar og heraldiker. Han er nå pensjonert assisterende direktør i Riksarkivet.
Johannessen har historie som hovedfag og var ansatt ved Norsk lokalhistorisk institutt før han i 1972 ble ansatt i Riksarkivet. Han ledet Riksarkivets eldre avdeling og hadde ansvar bl.a. for arkivene før 1814 og for heraldikk med bl.a. rådgivning til departementet om nye kommunevåpen Johannessen har blant annet skrevet bøkene: Eiendomsfordeling og eierinteresser: trekk av jordeiendomsforholdene i Høland på 1600-tallet (1973), og Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge (2007). Han er hovedredaktør for Håndbok for Riksarkivet (1992), medarbeider i Norsk historisk leksikon, medutgiver av Skattematrikkelen 1647, og medforfatter i Norske kommunevåpen, 1987. Johannessen har også skrevet om norsk kommunal heraldikk i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift. Han har skrevet Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998. Siden 1972 har han undervist i gotisk håndskrift ved Universitetet i Oslo.
| Knut Johannessen (født 1944 i Oslo) er historiker, arkivar og heraldiker. Han er nå pensjonert assisterende direktør i Riksarkivet.
Johannessen har historie som hovedfag og var ansatt ved Norsk lokalhistorisk institutt før han i 1972 ble ansatt i Riksarkivet. Han ledet Riksarkivets eldre avdeling og hadde ansvar bl.a. for arkivene før 1814 og for heraldikk med bl.a. rådgivning til departementet om nye kommunevåpen Johannessen har blant annet skrevet bøkene: Eiendomsfordeling og eierinteresser: trekk av jordeiendomsforholdene i Høland på 1600-tallet (1973), og Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge (2007). Han er hovedredaktør for Håndbok for Riksarkivet (1992), medarbeider i Norsk historisk leksikon, medutgiver av Skattematrikkelen 1647, og medforfatter i Norske kommunevåpen, 1987. Johannessen har også skrevet om norsk kommunal heraldikk i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift. Han har skrevet Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998. Siden 1972 har han undervist i gotisk håndskrift ved Universitetet i Oslo.
== Bibliografi (utvalg) ==
Den glemte skriften - Gotisk håndskrift i Norge, 2007 ISBN 9788215002026
med Tine Berg Floater, og Tor Weidling (red.): Fritt eller bundet? Det norske rikets selvstendighet gjennom 750 år, Oslo: Riksarkivaren. 2005
med Kjell J. Bråstad og Trond Sirevåg (red.): Med Clio til Kringsjå: festskrift til riksarkivar John Herstad, Oslo: Novus, 2002
Kunst med kongelig resolusjon: kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998, Oslo: Riksarkivaren, 1998
med Hans Cappelen: Norske kommunevåpen, Oslo: Kommunalforlaget, 1987
«Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163-171
== Referanser == | Knut Johannessen (født 1944 i Oslo) er historiker, arkivar og heraldiker. Han er nå pensjonert assisterende direktør i Riksarkivet. | 12,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Li_Qiyan | 2023-02-04 | Li Qiyan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Beijing', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dezhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Li Qiyan (李其炎; pinyin: Lǐ Qíyán, født oktober 1938 i fylket Qihe i provinsen Shandong i Kina, død 3. juni 2020) var borgermester i Beijing fra 1993 til 1996).
Li ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november 1961. Han var Beijings borgermester fra februar 1993 til november 1996, og medlem av Det kinesiske kommunistpartis 14. sentralkomite (1992–1997).
| Li Qiyan (李其炎; pinyin: Lǐ Qíyán, født oktober 1938 i fylket Qihe i provinsen Shandong i Kina, død 3. juni 2020) var borgermester i Beijing fra 1993 til 1996).
Li ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november 1961. Han var Beijings borgermester fra februar 1993 til november 1996, og medlem av Det kinesiske kommunistpartis 14. sentralkomite (1992–1997).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Li Qiyan hos China Vitae | Li Qiyan (李其炎; pinyin: Lǐ Qíyán, født oktober 1938 i fylket Qihe i provinsen Shandong i Kina, død 3. juni 2020) var borgermester i Beijing fra 1993 til 1996). | 12,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tanem | 2023-02-04 | Tanem | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klæbus geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strøk i Trondheim', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag', 'Kategori:Trøndelagstubber'] | Tanem er et tettsted i Trondheim kommune i Trøndelag. Tettstedet har 1 295 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på vestsiden av Nidelva omtrent fire kilometer vest for tettstedet Klæbu.
Tettstedet Tanem har fått sitt navn etter de tre Tanemsgårdene, som ligger rett øst for Tanemskrysset, på vegen mot Klæbu sentrum. Dette er blant de eldste gårdene i Klæbu, og rett bak, eller nord for gårdene ligger Tanemsåsen, hvor den gamle bygdaborgen Tanemsborgen ligger.
På tettstedet ligger også en av Klæbus to barneskoler, Tanem skole.
| Tanem er et tettsted i Trondheim kommune i Trøndelag. Tettstedet har 1 295 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på vestsiden av Nidelva omtrent fire kilometer vest for tettstedet Klæbu.
Tettstedet Tanem har fått sitt navn etter de tre Tanemsgårdene, som ligger rett øst for Tanemskrysset, på vegen mot Klæbu sentrum. Dette er blant de eldste gårdene i Klæbu, og rett bak, eller nord for gårdene ligger Tanemsåsen, hvor den gamle bygdaborgen Tanemsborgen ligger.
På tettstedet ligger også en av Klæbus to barneskoler, Tanem skole.
== Referanser == | |befolkning = | 12,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fe%C3%B8y_skole | 2023-02-04 | Feøy skole | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Barneskoler i Rogaland', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Skoler i Karmøy', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Feøy skole er en fådelt barneskole på Feøy i Karmøy kommune.
Skoleåret 2008/2009 har skolen 4 elever, og har bare ett klasserom. I tillegg har skolen kontor, datarom, kjøkken, gymsal og bibliotek.Desember 2009 vedtok kommunestyret i Karmøy at Feøy skole skal legges ned. Fremskrittspartiet vil levere inn en anke til Fylkesmannen da partiet mener det er gjort saksbehandlingsfeil i prosessen.
| Feøy skole er en fådelt barneskole på Feøy i Karmøy kommune.
Skoleåret 2008/2009 har skolen 4 elever, og har bare ett klasserom. I tillegg har skolen kontor, datarom, kjøkken, gymsal og bibliotek.Desember 2009 vedtok kommunestyret i Karmøy at Feøy skole skal legges ned. Fremskrittspartiet vil levere inn en anke til Fylkesmannen da partiet mener det er gjort saksbehandlingsfeil i prosessen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Feøy skole er en fådelt barneskole på Feøy i Karmøy kommune. | 12,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Komaroveiner | 2023-02-04 | Komaroveiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas natur', 'Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Komaroveiner (latin: Juniperus komarovii, syn= Juniperus glaucescens, kinesisk 塔枝圆柏 ta zhi yuan bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i tørre sørskråninger sammen med einerarten Juniperus pingii var. wilsonii, og med Picea likiangensis eller Quercus aquifolioides som dekker nordskråningene, på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina. Den vokser muligens også i Ussuriland i Russland.
Komaroveiner kan bli inntil 20 meter høye, vokser opprett og har ofte bare én stamme med en uregelmessig trekrone. Grenene henger ned. barken er gråbrun eller blekgrå. Nålene sitter ofte i grupper av 3, er skjellaktige og trekantede til oval-trekantede. Nålene blir inntil 4–6 mm lange. Hannblomstene (pollenkongler) er runde eller ovale, og blir 2–3 mm store. Frøkongler er oppreiste, purpur-svarte eller svarte, ovale eller tilnærmet runde. De når en størrelse av 8–12 mm, og bærer kun étt frø hver. Frøet er ovalt og opptil 8 mm stort,
I 1989 ble det rapportert et eksemplar med årringer fra 1559, det vil si cirka 430 år gammelt. Arten har vært hogd til bruk i røkelse i buddhistiske klostre i området.
| Komaroveiner (latin: Juniperus komarovii, syn= Juniperus glaucescens, kinesisk 塔枝圆柏 ta zhi yuan bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i tørre sørskråninger sammen med einerarten Juniperus pingii var. wilsonii, og med Picea likiangensis eller Quercus aquifolioides som dekker nordskråningene, på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina. Den vokser muligens også i Ussuriland i Russland.
Komaroveiner kan bli inntil 20 meter høye, vokser opprett og har ofte bare én stamme med en uregelmessig trekrone. Grenene henger ned. barken er gråbrun eller blekgrå. Nålene sitter ofte i grupper av 3, er skjellaktige og trekantede til oval-trekantede. Nålene blir inntil 4–6 mm lange. Hannblomstene (pollenkongler) er runde eller ovale, og blir 2–3 mm store. Frøkongler er oppreiste, purpur-svarte eller svarte, ovale eller tilnærmet runde. De når en størrelse av 8–12 mm, og bærer kun étt frø hver. Frøet er ovalt og opptil 8 mm stort,
I 1989 ble det rapportert et eksemplar med årringer fra 1559, det vil si cirka 430 år gammelt. Arten har vært hogd til bruk i røkelse i buddhistiske klostre i området.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Komaroveiner i Encyclopedia of Life
(en) Komaroveiner i Global Biodiversity Information Facility
(en) Komaroveiner hos NCBI
(en) Komaroveiner hos The International Plant Names Index
(en) Komaroveiner hos Tropicos
Juniperus komarovii – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus komarovii» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus komarovii» beskrivelse. | Komaroveiner (latin: Juniperus komarovii, syn= Juniperus glaucescens, kinesisk 塔枝圆柏 ta zhi yuan bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i tørre sørskråninger sammen med einerarten Juniperus pingii var. | 12,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enken_Ching | 2023-02-04 | Enken Ching | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1844', 'Kategori:Fødsler i 1775', 'Kategori:Kinesiske pirater', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Guangzhou'] | Enken Ching eller Zheng Shi (kinesisk: 鄭氏; pinyin: Zhèng Shì; kantonesisk: Jihng Sih; Ching Shih, Zheng Yi-Sao, Cheng I Sao; født 1775 i Guangdong, død 1844) var en berømt kvinnelig kinesisk pirat. Hun hadde på det meste rundt 1500 skip og ca. 80 000 mann under sin kommando.I 1801 giftet en piratkaptein ved navn Zheng (eller skrevet Cheng, eller Ching) seg med en ung prostituert og sammen bygde de opp en stor sjørøverflotilje. Kapteinen døde i 1807, og etterlot seg ektefellen, fra nå kalt enken Ching, i kommando.
Jiaqing-keiseren fordømte sjørøveriet i et skarpt edikt. I januar 1808 kom det til et mektig sjøslag utenfor Guangdongs kyst mellom den keiserlige flåte og piratene. Det endte med en stor seier for sjørøverne.
Etter en serie med ytterligere nederlag endret Qing-regjeringen sin politikk. De tilbød i 1810 enken Ching amnesti, noe hun tok imot. Hun levde så fredelig og uforstyrret i Guangzhou frem til hun døde som velhavende bestemor i 1844.
Hennes liv er blitt filmatisert: Singing behind the screens.
| Enken Ching eller Zheng Shi (kinesisk: 鄭氏; pinyin: Zhèng Shì; kantonesisk: Jihng Sih; Ching Shih, Zheng Yi-Sao, Cheng I Sao; født 1775 i Guangdong, død 1844) var en berømt kvinnelig kinesisk pirat. Hun hadde på det meste rundt 1500 skip og ca. 80 000 mann under sin kommando.I 1801 giftet en piratkaptein ved navn Zheng (eller skrevet Cheng, eller Ching) seg med en ung prostituert og sammen bygde de opp en stor sjørøverflotilje. Kapteinen døde i 1807, og etterlot seg ektefellen, fra nå kalt enken Ching, i kommando.
Jiaqing-keiseren fordømte sjørøveriet i et skarpt edikt. I januar 1808 kom det til et mektig sjøslag utenfor Guangdongs kyst mellom den keiserlige flåte og piratene. Det endte med en stor seier for sjørøverne.
Etter en serie med ytterligere nederlag endret Qing-regjeringen sin politikk. De tilbød i 1810 enken Ching amnesti, noe hun tok imot. Hun levde så fredelig og uforstyrret i Guangzhou frem til hun døde som velhavende bestemor i 1844.
Hennes liv er blitt filmatisert: Singing behind the screens.
== Eksterne lenker ==
Artikkel «Most successful pirate was beautiful and tough» hos CNN.com
https://web.archive.org/web/20090422215748/http://pirateshold.buccaneersoft.com/roster/cheng_i_soa.html | Enken Ching eller Zheng Shi (kinesisk: 鄭氏; pinyin: Zhèng Shì; kantonesisk: Jihng Sih; Ching Shih, Zheng Yi-Sao, Cheng I Sao; født 1775 i Guangdong, død 1844) var en berømt kvinnelig kinesisk pirat. Hun hadde på det meste rundt 1500 skip og ca. | 12,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/For_Bygd_og_By | 2023-02-04 | For Bygd og By | ['Kategori:1912 i Norge', 'Kategori:1932 i Norge', 'Kategori:Norske ukeblader', 'Kategori:Nynorske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1912', 'Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1932'] | For den illegale avisen, se Bygd og ByFor Bygd og By var et nynorsk ukeblad som kom ut fra 1912 til 1932.
Det var kunstforlaget Munin som ga ut de første numrene. Fra 2. årgang til bladet ble lagt ned var Olaf Nordli utgivar.
Mange kjente nynorskbrukere var ledere for bladet: Kristoffer Oppdal, Oskar Braaten, Joh. B. Mikalson, Halfdan Asphaug, Ivar Høvik, Severin Eskeland, Hulda Garborg, Arne Falk og Anton Beinset.
| For den illegale avisen, se Bygd og ByFor Bygd og By var et nynorsk ukeblad som kom ut fra 1912 til 1932.
Det var kunstforlaget Munin som ga ut de første numrene. Fra 2. årgang til bladet ble lagt ned var Olaf Nordli utgivar.
Mange kjente nynorskbrukere var ledere for bladet: Kristoffer Oppdal, Oskar Braaten, Joh. B. Mikalson, Halfdan Asphaug, Ivar Høvik, Severin Eskeland, Hulda Garborg, Arne Falk og Anton Beinset.
== Kilder ==
Norsk Allkunnebok – Bind IV. (Oslo: Fonna Forlag, 1953). | For Bygd og By var et nynorsk ukeblad som kom ut fra 1912 til 1932. | 12,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98st-Telemark_Automobilselskap | 2023-02-04 | Øst-Telemark Automobilselskap | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Busstubber', 'Kategori:Kollektivtransport i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Selskaper etablert i 1908', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2005', 'Kategori:Stubber 2020-01', 'Kategori:Telemarks samferdselshistorie', 'Kategori:Tidligere datterselskaper i Nettbuss', 'Kategori:Tidligere norske busselskaper'] | Øst-Telemark Automobilselskap AS (ØTA), de siste årene kjent som Nettbuss Telemark AS, var et rutebilselskap med hovedkontor i Notodden. Selskapet ble stiftet i 1908, samme år som den aller første bilruta i landet ble startet. I 2005 ble det fusjonert inn i Nettbuss Drammen
| Øst-Telemark Automobilselskap AS (ØTA), de siste årene kjent som Nettbuss Telemark AS, var et rutebilselskap med hovedkontor i Notodden. Selskapet ble stiftet i 1908, samme år som den aller første bilruta i landet ble startet. I 2005 ble det fusjonert inn i Nettbuss Drammen
== Virksomhet ==
Selskapet hadde et rutenett med Notodden som midtpunkt. Foruten lokale personruter i og rundt Notodden var det lengre ruter Notodden – Sauland – Flatdal – Seljord, Notodden – Tuddal – Bondal, Notodden – Tinnoset – Bolkesjø, Notodden – Gvarv – Bø, også Notodden – Kongsberg i samarbeid med andre selskaper. Selskapet drev også en del godstrafikk.
== Historikk ==
Øst-Telemarkens Automobilselskab ble startet forsommeren 1908 og var dermed et av landets første rutebilselskaper. Det var Torgrim Mathiassen Kleppen om sendte ut aksjeinnbydelser for å stifte et automobilselskap for person- og godstransport i Øst-Telemark.
Selskapet ble offisielt stiftet den 26. juni 1908. Selskapet hadde da 33 aksjonærer og en aksjekapital på 23 000 kroner.
Tidlig på 1990-tallet fikk selskapet opprettet rute til Oslo med en avgang daglig med ekstraturer i helgene. Et milepæl i ekspressbusstrafikken regionalt og nasjonalt skjedde da selskapet fikk tillatelse til å kjøre timesavganger Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo fra august 1997. Det var timesavganger hele 24 timer i døgnet, og ruta fikk navnet TIMEkspressen. Denne ruta har hele tiden vært linje nr. 1 i TIMEkspressen.
Selskapet ble solgt den 23. april 1998 til NSB Biltrafikk, selskapet som 10. februar 2000 ble til Nettbuss. Konseptet TIMEkspressen er etter den tid videreutviklet til et ekspressbussrutenett i ulike deler av landet, men først og fremst i det sentrale østlandsområdet med Oslo som endepunkt for rutene. | Øst-Telemark Automobilselskap AS (ØTA), de siste årene kjent som Nettbuss Telemark AS, var et rutebilselskap med hovedkontor i Notodden. Selskapet ble stiftet i 1908, samme år som den aller første bilruta i landet ble startet. | 12,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossholtinden | 2023-02-04 | Fossholtinden | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunnmørsalpene'] | Fossholtinden er et fjell i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 200 meter over havet og markerer vestenden på en tagget egg som går ut fra Åvasstinden. Eggen er 5 meter høyere (ca. 1 205 moh.) litt lengre øst, men Fossholtinden er det frittliggende utsiktspunktet.
Fossholtinden er lett å nå langs den slakke fjellryggen i nordvest, enten man starter fra Vartdal eller Nordre Vartdal.
| Fossholtinden er et fjell i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 200 meter over havet og markerer vestenden på en tagget egg som går ut fra Åvasstinden. Eggen er 5 meter høyere (ca. 1 205 moh.) litt lengre øst, men Fossholtinden er det frittliggende utsiktspunktet.
Fossholtinden er lett å nå langs den slakke fjellryggen i nordvest, enten man starter fra Vartdal eller Nordre Vartdal.
== Referanser == | Fossholtinden er et fjell i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 200 meter over havet og markerer vestenden på en tagget egg som går ut fra Åvasstinden. | 12,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dun_(bygd) | 2023-02-04 | Dun (bygd) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Namsos', 'Kategori:Bygder og grender i Trøndelag', 'Kategori:Fosnes'] | Dun er ei bygd i den tidligere kommunen Fosnes i Namsos kommune i Trøndelag fylke. Dun var tidligere administrasjonssenter i Fosnes.
Stedet ligger midt på øya Jøa. Her ligger Jøa barne- og ungdomsskole, Fosnes bygdemuseum og Dun kirke.
Dun var hjemstedet til Olav Duun.
| Dun er ei bygd i den tidligere kommunen Fosnes i Namsos kommune i Trøndelag fylke. Dun var tidligere administrasjonssenter i Fosnes.
Stedet ligger midt på øya Jøa. Her ligger Jøa barne- og ungdomsskole, Fosnes bygdemuseum og Dun kirke.
Dun var hjemstedet til Olav Duun.
== Referanser == | Dun er ei bygd i den tidligere kommunen Fosnes i Namsos kommune i Trøndelag fylke. Dun var tidligere administrasjonssenter i Fosnes. | 12,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_pingii | 2023-02-04 | Juniperus pingii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas natur', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus pingii (latin: Juniperus pingii) er en mulig art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den er rapportert i Kina både over og under tregrensen, i provinsene Gansu, Hubei, Shaanxi, nordvestre Yunnan og i Xizang (Tibet). Den kjennes ellers fra tørre skråninger sammen med komaroveiner Juniperus komarovii, på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina.
Juniperus pingii er en lav, krypende einerart, som er vel tilpasset tørke og beiting fra geiter.
Vi kjenner tre varianter av arten:
Juniperus pingii var. pingii – W.C. Cheng 1944
Juniperus pingii var. chengii – (L.K. Fu et Y.F. Fu) Farjon 2005
Juniperus pingii var. wilsonii – (Rehder) Silba 1984
| Juniperus pingii (latin: Juniperus pingii) er en mulig art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den er rapportert i Kina både over og under tregrensen, i provinsene Gansu, Hubei, Shaanxi, nordvestre Yunnan og i Xizang (Tibet). Den kjennes ellers fra tørre skråninger sammen med komaroveiner Juniperus komarovii, på 3 000-4 000 moh i provinsene Qinghai og nordvest i Sichuan i Kina.
Juniperus pingii er en lav, krypende einerart, som er vel tilpasset tørke og beiting fra geiter.
Vi kjenner tre varianter av arten:
Juniperus pingii var. pingii – W.C. Cheng 1944
Juniperus pingii var. chengii – (L.K. Fu et Y.F. Fu) Farjon 2005
Juniperus pingii var. wilsonii – (Rehder) Silba 1984
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus pingii i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus pingii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus pingii hos NCBI
(en) Juniperus pingii hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus pingii hos Tropicos
Juniperus pingii – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifers.org – «Juniperus pingii» beskrivelse. | Juniperus pingii (latin: Juniperus pingii) er en mulig art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den er rapportert i Kina både over og under tregrensen, i provinsene Gansu, Hubei, Shaanxi, nordvestre Yunnan og i Xizang (Tibet). | 12,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shunhe | 2023-02-04 | Shunhe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Autonome distrikter i Henan'] | Shunhe (kinesisk: 顺河回族区Shunhe Huizu qu) er et autonomt bydistrikt for hui-kineserne i den kinesiske provins Henan. Det ligger under byprefekturet Kaifeng. Shunhe har et areal på 86,73 km² og 241 100 innbyggere. | Shunhe (kinesisk: 顺河回族区Shunhe Huizu qu) er et autonomt bydistrikt for hui-kineserne i den kinesiske provins Henan. Det ligger under byprefekturet Kaifeng. Shunhe har et areal på 86,73 km² og 241 100 innbyggere. | Shunhe (kinesisk: 顺河回族区Shunhe Huizu qu) er et autonomt bydistrikt for hui-kineserne i den kinesiske provins Henan. Det ligger under byprefekturet Kaifeng. | 12,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torgrim_Mathiassen_Kleppen | 2023-02-04 | Torgrim Mathiassen Kleppen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1920', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Hjartdal', 'Kategori:Personer fra Hjartdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Telemark', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Telemark'] | Torgrim Mathiassen Kleppen (født 6. oktober 1849 på Kleppen i Sauland, død 12. juni 1920) var en norsk politiker (Venstre) og bonde.
T. M. Kleppen ble født som femte barn i en barneflokk på ti i 1849. Med stor interesse arbeidet han for hjembygda og for bondestandens ve og vel. Han var en dyktig og virksom gårdbruker. Han eide gården Tveitan i Melum, Natadal og Vindal i Seljord, eiendommen Bellevue i Oslo, i tillegg til farsgården Kleppen i Sauland.
Kleppen var i en rekke år også lensmann i Hjartdal. Stillingen som lensmann arvet han fra sin far. Det er fortalt at han som lensmann tok en heddøl som alltid var blant bråkmakerne og mest bar han ut fra dyrskuplassen. Han var også mangeårig medlem av herredstyret, derav i 6 år som ordfører og hadde en lang rekke kommunale og andre offentlige tillitsverv. Han representerte Bratsberg amt på Stortinget i 2 perioder, fra 1900 til 1906. Han var også formann i Landbruksselskapets styre i 25 år. Han reiste også i sin tid spørsmålet om opprettelse av Telemark Skogselskap.
Kleppen stiftet en rekke selskaper som Sauland Varelag, Hjartdal Sparebank, Sauland Meieri og Ysteri og Øst-Telemarkens Automobilselskap. Han ble også formann i forlikskommisjonen og var ordfører i Hjartdal i 6 år. Ellers var han med i mange andre nemnder og utvalg. Han var også svært interessert i fèavl og var med på å få i stand dyrsku i Sauland, 1875–1910.
6. oktober 1919 fylte Torgim M. Kleppen 70 år og trakk seg samtidig tilbake som ordfører, men fortsatte som medlem av herredsstyret. Kleppen var «på grunn av sitt rettlinjede, framfrie vesen og sin greie opptreden, aktet og avholdt av alle han kom i berøring med.»
Torgrim M. Kleppen døde av slag 12. juni 1920. Han har blitt tildelt 7. juni-medaljen.
| Torgrim Mathiassen Kleppen (født 6. oktober 1849 på Kleppen i Sauland, død 12. juni 1920) var en norsk politiker (Venstre) og bonde.
T. M. Kleppen ble født som femte barn i en barneflokk på ti i 1849. Med stor interesse arbeidet han for hjembygda og for bondestandens ve og vel. Han var en dyktig og virksom gårdbruker. Han eide gården Tveitan i Melum, Natadal og Vindal i Seljord, eiendommen Bellevue i Oslo, i tillegg til farsgården Kleppen i Sauland.
Kleppen var i en rekke år også lensmann i Hjartdal. Stillingen som lensmann arvet han fra sin far. Det er fortalt at han som lensmann tok en heddøl som alltid var blant bråkmakerne og mest bar han ut fra dyrskuplassen. Han var også mangeårig medlem av herredstyret, derav i 6 år som ordfører og hadde en lang rekke kommunale og andre offentlige tillitsverv. Han representerte Bratsberg amt på Stortinget i 2 perioder, fra 1900 til 1906. Han var også formann i Landbruksselskapets styre i 25 år. Han reiste også i sin tid spørsmålet om opprettelse av Telemark Skogselskap.
Kleppen stiftet en rekke selskaper som Sauland Varelag, Hjartdal Sparebank, Sauland Meieri og Ysteri og Øst-Telemarkens Automobilselskap. Han ble også formann i forlikskommisjonen og var ordfører i Hjartdal i 6 år. Ellers var han med i mange andre nemnder og utvalg. Han var også svært interessert i fèavl og var med på å få i stand dyrsku i Sauland, 1875–1910.
6. oktober 1919 fylte Torgim M. Kleppen 70 år og trakk seg samtidig tilbake som ordfører, men fortsatte som medlem av herredsstyret. Kleppen var «på grunn av sitt rettlinjede, framfrie vesen og sin greie opptreden, aktet og avholdt av alle han kom i berøring med.»
Torgrim M. Kleppen døde av slag 12. juni 1920. Han har blitt tildelt 7. juni-medaljen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Torgrim M. Kleppen hos Norsk senter for forskningsdata | Torgrim Mathiassen Kleppen (født 6. oktober 1849 på Kleppen i Sauland, død 12. | 12,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shap-%E2%80%99ng_Tsai | 2023-02-04 | Shap-’ng Tsai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske pirater', 'Kategori:Personer fra Yangjiang', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Shap-'ng Tsai (kinesisk: 十五仔) var en kinesisk pirat som var aktiv i Sørkinahavet fra rundt 1845 til 1859. Han hadde kommando over omtrent 70 djunker med sjørøverbase i bukten Tien-pai i prefekturet Yangjiang på Guangdongs kyst vest for Macao. Kystbyer og handelsfolk betalte beskyttelsespenger til Shap-'ng Tsai for ikke å bli angrepet. Kinesiske krigsskip risikerte å bli tatt, og deres offiserer holdt fanget for løsepenger. Den kinesiske regjering tilbød ham amnesti og en offiserspost, men han tok ikke imot.
Våren 1849 fikk Tsai skylden for senkingen av ett amerikansk og tre britiske opiumsskip. I september seilte da en skvadron britisker skip til Tien-pai der de fant 100 kaprede skip som ble holdt for løsepenger, men de klarte ikke å lokalisere piratenes hovedstyrker. Måneden etter forfulgte tre britiske skip piratene inn blant øyene og kanalene ved Haiphong. Britene var tallmessig underlegne, og kjempet mot piratene i to døgn. De klarte å ødelegge 58 djunker med 1200 kanoner og mannskaper på 3000 sjørøvere. Tsai kom seg unna med seks mindre djunker og 400 mann. Senere overgav han seg til den kinesiske regjering, og tok imot offisersposten han var blitt tilbudt.
| Shap-'ng Tsai (kinesisk: 十五仔) var en kinesisk pirat som var aktiv i Sørkinahavet fra rundt 1845 til 1859. Han hadde kommando over omtrent 70 djunker med sjørøverbase i bukten Tien-pai i prefekturet Yangjiang på Guangdongs kyst vest for Macao. Kystbyer og handelsfolk betalte beskyttelsespenger til Shap-'ng Tsai for ikke å bli angrepet. Kinesiske krigsskip risikerte å bli tatt, og deres offiserer holdt fanget for løsepenger. Den kinesiske regjering tilbød ham amnesti og en offiserspost, men han tok ikke imot.
Våren 1849 fikk Tsai skylden for senkingen av ett amerikansk og tre britiske opiumsskip. I september seilte da en skvadron britisker skip til Tien-pai der de fant 100 kaprede skip som ble holdt for løsepenger, men de klarte ikke å lokalisere piratenes hovedstyrker. Måneden etter forfulgte tre britiske skip piratene inn blant øyene og kanalene ved Haiphong. Britene var tallmessig underlegne, og kjempet mot piratene i to døgn. De klarte å ødelegge 58 djunker med 1200 kanoner og mannskaper på 3000 sjørøvere. Tsai kom seg unna med seks mindre djunker og 400 mann. Senere overgav han seg til den kinesiske regjering, og tok imot offisersposten han var blitt tilbudt.
== Referanser == | Shap-'ng Tsai (kinesisk: 十五仔) var en kinesisk pirat som var aktiv i Sørkinahavet fra rundt 1845 til 1859. Han hadde kommando over omtrent 70 djunker med sjørøverbase i bukten Tien-pai i prefekturet Yangjiang på Guangdongs kyst vest for Macao. | 12,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibukieiner | 2023-02-04 | Ibukieiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Ibukieiner (latin: Juniperus procumbens, = syn. Juniperus chinensis var. procumbens) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser utelukkende i det sørlige Japan, med vill utbredelse antakelig bare på den sørlige hovedøya Kyushu og noen småøyer rundt denne. Den er nær beslektet med kinesisk einer (Juniperus chinensis).
Arten er en busk, inntil 70 cm høy, med langsgående krypende greiner som peker oppover i endene. Nålene er stive og skjellaktige, litt konkave, og festet i grupper av 3. De har to bånd av hvite stomata, og inntil 8 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Arten kan likne svært på Juniperus squamata, men har lengre og stivere blader (nåler). Frøkonglene modner til svarte, inntil 8–9 mm lange bær, runde eller rund-ovale. Hvert bær har 2-3 frø som er 4 mm lange og med fure. Hannkonglene er ikke beskrevet.
Arten er veldig populær for kultivering i japan, både som bonsai og som dekkende teppeplante i fjell- og steinhager.
| Ibukieiner (latin: Juniperus procumbens, = syn. Juniperus chinensis var. procumbens) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser utelukkende i det sørlige Japan, med vill utbredelse antakelig bare på den sørlige hovedøya Kyushu og noen småøyer rundt denne. Den er nær beslektet med kinesisk einer (Juniperus chinensis).
Arten er en busk, inntil 70 cm høy, med langsgående krypende greiner som peker oppover i endene. Nålene er stive og skjellaktige, litt konkave, og festet i grupper av 3. De har to bånd av hvite stomata, og inntil 8 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Arten kan likne svært på Juniperus squamata, men har lengre og stivere blader (nåler). Frøkonglene modner til svarte, inntil 8–9 mm lange bær, runde eller rund-ovale. Hvert bær har 2-3 frø som er 4 mm lange og med fure. Hannkonglene er ikke beskrevet.
Arten er veldig populær for kultivering i japan, både som bonsai og som dekkende teppeplante i fjell- og steinhager.
== Eksterne lenker ==
(en) Ibukieiner i Encyclopedia of Life
(en) Ibukieiner i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Ibukieiner hos Dyntaxa
(en) Ibukieiner hos NCBI
(en) Ibukieiner hos The International Plant Names Index
(en) Ibukieiner hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus procumbens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus procumbens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus procumbens – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus procumbens» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus procumbens» beskrivelse. | Ibukieiner (latin: Juniperus procumbens, = syn. Juniperus chinensis var. | 12,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hen_Wlad_fy_Nhadau | 2023-02-04 | Hen Wlad fy Nhadau | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Nasjonalsanger', 'Kategori:Stubber 2017-11', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Wales'] | Hen Wlad fy Nhadau (Gammelt land av mine fedre) er Wales` nasjonalsang. Den ble skrevet av Evan James og melodisatt av sønnen James James, begge fra Pontypridd, i 1856. | Hen Wlad fy Nhadau (Gammelt land av mine fedre) er Wales` nasjonalsang. Den ble skrevet av Evan James og melodisatt av sønnen James James, begge fra Pontypridd, i 1856. | Hen Wlad fy Nhadau (Gammelt land av mine fedre) er Wales` nasjonalsang. Den ble skrevet av Evan James og melodisatt av sønnen James James, begge fra Pontypridd, i 1856. | 12,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ehsan_Yarshater | 2023-02-04 | Ehsan Yarshater | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. september', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Iranister', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Iranske forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Persiskspråklige forfattere', 'Kategori:Personer fra Hamadan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ehsan Yarshater (persisk: احسان يارشاطر) (født 3. april 1920 i Hamadan i Persia (Iran), død 2. september 2018) var en iranist. Han var leder for Center for Iranian Studies og professor emeritus i iranske språk ved Columbia University. Yarshater var også redaktør for Encyclopædia Iranica og forfatter av et tyvetalls bøker på engelsk og persisk om Irans kultur, historie og religion. Yarshater fikk flere internasjonale utmerkelser for sitt akademiske arbeid, blant annet Unesco-prisen (1958).
Yarshater var født og oppvokst i en bahaifamilie, men tok som voksen avstand fra bahai.
| Ehsan Yarshater (persisk: احسان يارشاطر) (født 3. april 1920 i Hamadan i Persia (Iran), død 2. september 2018) var en iranist. Han var leder for Center for Iranian Studies og professor emeritus i iranske språk ved Columbia University. Yarshater var også redaktør for Encyclopædia Iranica og forfatter av et tyvetalls bøker på engelsk og persisk om Irans kultur, historie og religion. Yarshater fikk flere internasjonale utmerkelser for sitt akademiske arbeid, blant annet Unesco-prisen (1958).
Yarshater var født og oppvokst i en bahaifamilie, men tok som voksen avstand fra bahai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ehsan Yarshaters hjemmeside | Ehsan Yarshater (persisk: احسان يارشاطر) (født 3. april 1920 i Hamadan i Persia (Iran), død 2. | 12,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oter | 2023-02-04 | Oter | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Pattedyr i Norge', 'Kategori:Pattedyr på norsk rødliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule.
Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.
| Oter (Lutra lutra) er et semi-akvatisk rovpattedyr i mårfamilien (Mustelidae) og tilhører slekten Lutra i delgruppen otere (Lutrinae). Arten er utbredt i store deler av Eurasia, inkludert storparten av Fennoskandia. Oteren regnes som en kritisk komponent for fullstendige og godt funksjonerende akvatiske og semi-akvatiske økosystemer. Globalt finnes det flere arter, hvorav mange er utbredt langs kystene og i elvesystemene på den nordlige halvkule.
Internasjonalt regner IUCN per 2021 arten som nær truet, men nasjonalt ble den i Norsk rødliste for arter 2021 oppskalert til livskraftig, fra sin tidligere vurdering som sårbar i 2015 og 2010. På fastlandet i Norge er den utbredt i samtlige nåværende og tidligere fylker.
== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Oteren er et smidig, langstrakt mårdyr med korte, kraftfulle ekstremiteter og svømmehud mellom tærne, bredt hode og et snuteparti med lange værhår og kraftfulle kjever, tykk nakke og lang, muskuløs hale.Kroppen måler cirka 50–100 cm og halen cirka 28–55 cm, mens vekten gjerne ligger omkring 3–12 kg hos nominatformen, men det finnes større dyr. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen, men arten har ingen utpreget kjønnsdimorfisme. Den største oteren som har blitt registrert i Norge, var en hann som måtte bøte med livet ved Norsk Havbrukssenter i Brønnøy i januar 2011. Den målte hele 119 cm og veide 15 kg.Oterens anatomi er tilpasset semi-akvatiske forhold. Blant annet kan neseborene lukkes under dykking og den har svømmehud mellom tærne. Pelsen er vannavvisende, tykk og isolerende; sølvbrun på ryggen og føttene, lysere på undersiden. Arten har dessuten en nesten hvit hakeflekk, og den tykke pelsen består av cirka 60 000–80 000 pelshår per cm². Den dominerende hårtypen er underull, mens dekkhårene utgjør kun 1,26%. Pelshårene danner isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann, uten å ha et tykt, isolerende fettlag. Oteren trenger imidlertid tilgang på ferskvann, ettersom pelsen trekker til seg vann og isolerer dårligere hvis dyrene ikke får vasket av seg saltet etter å ha vært i sjøvann.
Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt på toppen med små, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værhårene på snuten og over øynene er lange. Disse brukes til å sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til å holde fast fisk.
=== Inndeling ===
Minst sju underarter er beskrevet og aksepteres bare delvis, siden det ikke er full konsensus. Eventuelle norske arts- og gruppenavn i parentes er ikke offisielle.
Carnivora, rovpattedyr
Caniformia, hundelignende rovpattedyr
Mustelidae, mårfamilien
Lutrinae, otere
Lutra
L. lutra, oter
L. l. lutra (nominatformen), utbredt i Europa, Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia), Lilleasia, Midtøsten (Israel, Jordan, Irak og Iran), Sibir, Nord-Kina, Korea og Japan
L. l. nair, utbredt i det sørlige India og Sri Lanka
L. l. monticola/-us, utbredt i Nord-India (Himachal Pradesh, Sikkim og Assam), Nepal, Bhutan og Myanmar
L. l. kutab, utbredt i Nord-India (Kashmir)
L. l. aurobrunnea, utbredt i Nord-India (Garhwal Himalaya) og i høyereliggende deler av Nepal
L. l. barang, utbredt i Sørøst-Asia (Thailand, Indonesia og Malaysia)
L. l. chiensis, utbredt i Sør-Kina og Taiwan
L. sumatrana, sumatraoterI Norge er nominatformen utbredt i nesten hele landet, men den er mest tallrik i kyststrøkene fra Midt-Norge og nordover og minst tallrik rundt Sørlandskysten og ikke tilstedeværende på Hardangervidda.
=== Taksonomi ===
Imaizumi og Yoshiyuki (1989) behandlet den nå utdødde japanske elveoteren (L. l. whiteleyi), som en gang fantes over det meste av Japan (unntatt på Hokkaido), som en selvstendig art (Lutra nippon), noe Wozencraft støttet under Wilson og Reeder (2005). Japansk elveoter, som døde ut etter 1979, da den ble fotografert i utløpet av elva Shinjo i Susaki, ble offisielt erklært som utryddet av japanske myndigheter den 28. august 2012. Status som selvstendig art har imidlertid savnet internasjonal støtte, selv om den nevnes av IUCN (Verdens naturvernunion). Dette støttes også av nyere forskning.I tillegg til de sju underartene nevnt i inndelingen over oppgir noen av og til også disse fire variantene, men de mangler generell støtte som selvstendige underarter, selv om de av og til nevnes i nasjonalvitenskapelig litteratur:
L. l. angustifrons, utbredt i Nordvest-Afrika (Marokko, Algerie og Tunisia). Basert på sammenligninger mellom en fullvoksen oterskalle fra Algerie med en skalle fra et ungdyr i Frankrike. Sannsynligvis synonym med L. l. splendida og skiller seg ikke fra nominatformen.
L. l. hainana, utbredt på Hainan i Sør-Kina og trolig synonym med L. l. chiensis. Ellers nevnes også L. l. seistanica i Xinjiang (Nordvest-Kina) og L. l. kutab i Xizang (Sørvest-Kina), som begge trolig er synonyme med henholdsvis nominatformen i nord og L. l. chiensis i sør
L. l. meridionalis, utbredt i Kaukasus, trolig synonym med nominatformen
L. l. seistanica, utbredt i Sentral-Asia, trolig synonym med L. l. oxiama og nominatformen.
=== Habitat ===
Oter finnes i hovedsak i tre habitattyper; kyst, elv og innsjø. Den trives i langsomtflytende elver med lav vannstand og vekster i vannkanten, langs havstrender og i innsjøer. Den holder seg alltid nært vann, og bare i sjeldne tilfelle beveger den seg lange strekninger på land; da gjerne for å forflytte seg til et annet elve- eller fjordsystem.
=== Atferd ===
Oteren er i hovedsak solitær og nattaktiv, men i områder der den ikke blir forstyrret kan den være døgnaktiv. Den svømmer meget godt og kan dykke i opptil 5 minutter av gangen, selv om dykk på cirka 30 sekunder er mer typisk. Den kan svømme minst 400 m under vann uten å puste, og da kan farten komme opp i 11–14 km/t (6–8 knop).
Oteren innretter hiet sitt i huler i strandkanten, gjerne med inngang under vann. Den kan selv grave ut et hi, men det er sjeldent. Oteren danner revir. Hannens revir kan være opp til 20 km langs en elv eller strand. Hunnens revir er mindre, og ligger vanligvis innen reviret til en hann. Revirets grenser markeres ved sekret fra analkjertlene.
Oteren kan pare seg året rundt. Etter cirka 63 dagers drektighet føder hunnen normalt to unger (1–3 regnes innenfor normalen, men kull med inntil 6 er kjent). Ungene er blinde og tannløse ved fødselen, med sølvgrå pels. De er svømmedyktige etter to–tre måneder, og da har de fått sin vanntette pels. Ungene blir hos hunnen fra et halvt til ett år. I denne tiden lærer de effektiv byttefangst. Hunner og hanner er like store ved fødselen, men fra 6 måneders alderen begynner størrelsesforskjellen å tre fram. Etter 2–3 år er ungene kjønnsmodne og oteren kan bli alt fra 11–12 til i sjeldnere tilfeller nærmere 20 år gamle.
Oteren gir lite lyd fra seg, unntatt i paringstiden og når den har unger.
Oterens diett består i hovedsak av fisk, men den fanger og eter også krepsdyr, muslinger, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr. Oteren liker imidlertid maten fersk. Ellers kan det på generelt grunnlag nevnes at dyrelivet i leveområdet (biotopen) avgjør hva oteren spiser, siden oteren kan regnes som en omnivor (alteter). Den eter nemlig også planter. Mage- og ekskrementanalyser av norske kystotere viser at torskefisker, flyndrefisker, ulkefisker og rognkjeks utgjør hovedføden for kystbestanden. I en undersøkelse fra Sør-Sverige fant man at dietten i hovedsak besto av karper, abbor og gjedde. Det har blitt påvist at europeisk oter kan ta fisk på opp mot 9 kg. Oterens preferanse for oppdrettslaks gjør at den ofte kommer i konflikt med fiskeoppdrettere.
== Bestandsutvikling ==
Oter har få naturlige fiender. Det er menneskelig aktivitet som bidrar til størst dødelighet gjennom jakt og fangst, fiskegarn og påkjørsler. Den verdifulle pelsen og skuddpremier satte en tid oterbestanden i fare, og bestanden gikk sterkt tilbake i Europa fra 1950-åra og framover. Miljøgifter, vannforurensning og vannstandsreguleringer var også en del av årsaksbildet. I nyere forskning er det funnet like høye konsentrasjoner av miljøgifter av typen perfluorerte forbindelser i oter som i isbjørn. Dette er en type forbindelser ikke brytes ned i naturen, men gjør stor skade på levra og reduserer reproduksjonsevnene hos dyr. Mange steder har arten slitt med å ta seg opp igjen, men nå melder naturforskere at oteren er tilbake på sørvestlandet, og en reetablering av kystbestanden kan være godt nytt for sjøfuglene, siden oteren fortrenger minken.I Norge var det skuddpremie på arten i årene 1900–1932 og den var arten jaktbar fram til den ble fredet på Østlandet og i Agder fra 1972, på Vestlandet fra 1979, og totalfredet fra 1982, gjennom ratifiseringen av Bernkonvensjonen. Da fantes det nesten ikke oter sør for Nordland. Siden har arten restituert seg, og den norske oterbestanden var i fremgang fram mot 1995, særlig fra Møre og Romsdal og nordover, for deretter å flate ut mot tusenårsskiftet. Etter det har bestanden hatt en litt negativ trend, spesielt i perioden 2006–2010. Hvor mange dyr som finnes her vet ingen med særlig stor grad av sikkerhet, men den negative trenden kan ha snudd.
Den norske oterbestanden er svært betydningsfull og utgjør mellom 5 og 25 prosent av den europeiske populasjonen. Derfor har Norge et spesielt forvaltningsansvar for oteren, som både omfattes av Bernkonvensjonen og CITES (Washingtonkonvensjonen). I Norge ble det i 2012 startet opp et pilotprosjekt for å kartlegge innlandsoteren i regi av Norsk institutt for naturforskning.Tidligere ble oteren jaktet først og fremst for pelsen, men fiskerne anså den også som et skadedyr i konkurranse om fisken. Oterjakt med hunder har også vært aktuelt noen steder, og i så måte er wetterhoun en frisisk hunderase som opprinnelig ble alet fram for sine egenskaper som oterhund. En annen er den britiske hunderasen otterhound.
== Annet ==
I Norge er arten representert i Kristiansand Dyrepark, Namsskogan Familiepark, Atlanterhavsparken og Akvariet i Bergen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
H. Kruuk: Wild otters: predation and populations. Oxford University Press 1995.
Serge Larivière & Andrew P. Jennings (Januar 2009). «Family Mustelidae (Weasels and relatives)». I Edited by Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier. Handbook of the Mammals of the World – Volume 1 (Carnivores utg.). Lynx Edicions in association with Conservation International and IUCN. s. 728. ISBN 978-84-96553-49-1. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) oter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) oter i Global Biodiversity Information Facility
(no) oter hos Artsdatabanken
(sv) oter hos Dyntaxa
(en) oter hos Fauna Europaea
(en) oter hos Fossilworks
(en) oter hos ITIS
(en) oter hos NCBI
(en) Kategori:Lutra lutra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lutra lutra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lutra lutra – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn = otereuropeisk oter, eurasisk elveoter, fiskeoter, vanlig oter m.m. | 12,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zheng_Jing | 2023-02-04 | Zheng Jing | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1681', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1642', 'Kategori:Kinesiske pirater', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tainan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zheng Jing (kinesisk: 鄭經, pinyin: Zhèng Jīng, født 25. oktober 1643 i Tainan på Taiwan, død 17. mars 1682 i Tainan) var en kinesisk pirat, krigsherre og hersker over kongedømmet Tungning fra 1662 og frem til sin død.
| Zheng Jing (kinesisk: 鄭經, pinyin: Zhèng Jīng, født 25. oktober 1643 i Tainan på Taiwan, død 17. mars 1682 i Tainan) var en kinesisk pirat, krigsherre og hersker over kongedømmet Tungning fra 1662 og frem til sin død.
== Liv og virke ==
Han var Koxingas eldste sønn, og sønnesønn av sjørøverforretningsmannen Zheng Zhilong.
Før sin regjeringstid kontrollerte han militære styrker i Xiamen og Jinmen. Da faren døde regjerte han kongedømmet sammen med sin onkel på farssiden, Zheng Shixi. Etter att han hadde satt inn sine militære ressurser og landsatt en armé på Taiwan, trakk Shixi seg som medregent.
På tronen ville han videreføre farens planer om å invadere Filippinene. Men det fikk han ikke gjennomført, på grunn av trusselen fra den hollandsk-Qingkinesiske alliansen som ble dannet for å bekjempe ham. Han vant riktignok en avgjørende seier i 1664. Etter seieren fortsatte han å kjempe for Ming mot Qing.
Etter å ha mislykkes i en offensiv mot Fujian ble han tvunget til å oppgi også de planene.
I 1680 tapte han Xiamen, Jinmen og Pescadorene etter å ha tapt et avgjørende sjøslag mot Qing. To år senere, i 1682, døde han etter en tids sykdom.
Hans eldste sønn, Zheng Kezang, etterfulgte ham, men han ble raskt drevet bort fra tronen av hans yngre bror Zheng Keshuang.
== Referanser == | Zheng Jing (kinesisk: 鄭經, pinyin: Zhèng Jīng, født 25. oktober 1643 i Tainan på Taiwan, død 17. | 12,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Nyhaug | 2023-02-04 | Ola Nyhaug | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazztrommeslagere', 'Kategori:Norske perkusjonister', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Ola Nyhaug (født 1903, død 1983) var en norsk perkusjonist og jazztrommeslager, en av landets ledende i sin tid.
Han var i 50-tallet ofte i kringkastingen med program om xylofon og marimba. Senere ble han paukist i det nystartede Den Norske Operas orkester der han spilte 1958 til 1973.
Hans jazzkarriere startet i miljøet rundt SK Speed omkring 1922, i det såkalte "Speed Band". Fra 1925 var han et par år i Casino Dance-Band.
Han var sentral i det toneangivende Oslo Musikerforening som han ledet før den andre verdenskrig og i over tredve ar. Han var far til trommeslageren Per Nyhaug (1926–2009).
| Ola Nyhaug (født 1903, død 1983) var en norsk perkusjonist og jazztrommeslager, en av landets ledende i sin tid.
Han var i 50-tallet ofte i kringkastingen med program om xylofon og marimba. Senere ble han paukist i det nystartede Den Norske Operas orkester der han spilte 1958 til 1973.
Hans jazzkarriere startet i miljøet rundt SK Speed omkring 1922, i det såkalte "Speed Band". Fra 1925 var han et par år i Casino Dance-Band.
Han var sentral i det toneangivende Oslo Musikerforening som han ledet før den andre verdenskrig og i over tredve ar. Han var far til trommeslageren Per Nyhaug (1926–2009).
== Referanser == | Ola Nyhaug (født 1903, død 1983) var en norsk perkusjonist og jazztrommeslager, en av landets ledende i sin tid. | 12,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABStadshauptmand_Schwartz%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Stadshauptmand Schwartz» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Buskeruds samferdselshistorie', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Hof', 'Kategori:Kollektivtransport i Viken', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Samferdsel i Øvre Eiker', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sjøfart i Viken', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1903', 'Kategori:Skip sluttseilt 1930', 'Kategori:Vestfolds samferdselshistorie'] | DS «Stadshauptmand Schwartz» er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt.
| DS «Stadshauptmand Schwartz» er en dampbåt, bygget i perioden 1901–1903 i Drammen. Den ble fraktet i tre deler til Eidsfoss i 1903, der den skulle avløse hjuldamperen DS «Ekeren» som gikk i rute mellom Vestfossen og Eidsfoss. Den smalsporete jernbanelinjen Tønsberg–Eidsfossbanen hadde blitt satt i drift i 1901 og transportene over Eikeren økte betraktelig. Dermed oppstod behovet for en større båt.
=== Båten bygges ===
Den ble bygget på Drammens Jernstøperi & Mekaniske Verksted og ble sjøsatt 21. juni 1903.
Kostnaden for bygget var 23 000 kroner. Lengden er 60,8 fot og bredde er 13,2 fot.
Båten var eid av Ekerns Dampskibsselskab, som ble stiftet i 1902, og som også stod for driften.
=== Navnet ===
Navnet «Stadshauptmand Schwartz» fikk båten etter Stadshauptmand Johan Jørgen Schwartz, som var trelasthandler, jernverkseier og politiker, og blant annet satt på Stortinget. I Drammen ble han også omtalt som «Randsfjordsbanens far».
=== Gods og passasjerer ===
I tillegg til frakt av gods ble det solgt 1. og 2. klasse billetter, også med tanke på turisme.
Den cirka 20 meter lange båten var da registrert for 109 passasjerer.
=== Båten tas ut av drift ===
På 1920-tallet ble det anlagt bedre landevei langs Eikeren og «Stadshauptmand Schwartz» ble tatt ut av drift i 1926, ankret opp i havnebassenget i Eidsfoss og ribbet til skroget. I et par år lå den der før den i 1930 sank som følge av at tre-proppene, som var satt inn i stedet for bunnventilene, ble presset ut av isen.
== Heving og restaurering ==
Båtvraket ble forsøkt hevet allerede i 1933, deretter i 1972; begge ganger uten hell. Den 28. oktober 1995 ble det gjort en vellykket heving med intensjon om å sette båten i stand.
16. september 2002 ble «DS Stadshauptmand Schwartz» flyttet fra slipp til en nybygd tørrdokk i Eidsfoss, for at båten skulle bli liggende der permanent som kulturminne.Båten var etter 19 års arbeid ferdig restaurert høsten 2021, og vil bli tilgjengelig for publikum sommeren 2022.I 1996 ga Stiftelsen Eikerns Dampskipsselskap ut boken "Stadshauptmand Schwartz og båttrafikken på Eikeren".
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Foreningen Eikerns Dampskipsselskap – FED på nettstedet Visit Eidsfoss
Kulturminneåret 2009 på Eiker : Månedens Kulturminne – «Stadshauptmand Schwartz» på www.eiker.org
Stadshauptmand Schwartz på Eiker Leksikon
Interiørbeskrivelse av Stadshauptmand Schwartz på enreiseitid.no
Postbefordring på D/S Stadshauptmand Schwartz fra 1904 til 1917
Skolens natur- og kulturminnemeny : Stadshauptmand Schwartz
«Eidsfoss Kultur på facebook»
(no) Johan Jørgen Schwartz i Norsk biografisk leksikon – Artikkel om forretningsmannen og politikeren (J.J. Schwartz, 1824–1898) som dampbåten er oppkalt etter. | | register = | 12,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minneapolis | 2023-02-04 | Minneapolis | ['Kategori:1856 i USA', 'Kategori:44°N', 'Kategori:93°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1856', 'Kategori:Byer i Hennepin County', 'Kategori:Byer i Minnesota', 'Kategori:Byer ved Mississippi', 'Kategori:Midtvesten', 'Kategori:Minneapolis', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Minneapolis er den største byen i delstaten Minnesota i USA, og er fylkesadministrasjon for Hennepin County. Navnet kommer fra (indianerspråket dakota «minne» – vann, og det greske «polis» – by. Minneapolis ligger på begge sider av Mississippielven, like nord for stedet hvor denne får tilløp av Minnesota-elven. Minneapolis kommune hadde 387 970 innbyggere i 2006. På lokalt folkemunne kalles byen ofte – på grunn av navnet og høyhusbebyggelsen – «The Mini Apple», som en slags lokal motsats til New Yorks «The Big Apple».
De siste årene har Minneapolis vokst sammen med delstatshovedstaden Saint Paul i øst og omkringliggende forsteder til étt, sammenhengende storbyområde. Dette byområdet kalles populært for «Twin Cities», og har 3,5 millioner innbyggere.
Minneapolis regnes for en av de mest «norske» byer i USA, fordi et stort antall norske immigranter bosatte seg i Minnesota, ikke minst sør og vest i delstaten. I Minnesota ligger hovedkontoret til Sons of Norway (på West Lake Street) og dessuten American-Swedish Institute. I sør ligger en egen norsk kirke (Mindekirken) med prest utsendt fra Norge. Norsk-ættede amerikanere feirer Grunnlovsdagen hvert år i blant annet Loring Park.
| Minneapolis er den største byen i delstaten Minnesota i USA, og er fylkesadministrasjon for Hennepin County. Navnet kommer fra (indianerspråket dakota «minne» – vann, og det greske «polis» – by. Minneapolis ligger på begge sider av Mississippielven, like nord for stedet hvor denne får tilløp av Minnesota-elven. Minneapolis kommune hadde 387 970 innbyggere i 2006. På lokalt folkemunne kalles byen ofte – på grunn av navnet og høyhusbebyggelsen – «The Mini Apple», som en slags lokal motsats til New Yorks «The Big Apple».
De siste årene har Minneapolis vokst sammen med delstatshovedstaden Saint Paul i øst og omkringliggende forsteder til étt, sammenhengende storbyområde. Dette byområdet kalles populært for «Twin Cities», og har 3,5 millioner innbyggere.
Minneapolis regnes for en av de mest «norske» byer i USA, fordi et stort antall norske immigranter bosatte seg i Minnesota, ikke minst sør og vest i delstaten. I Minnesota ligger hovedkontoret til Sons of Norway (på West Lake Street) og dessuten American-Swedish Institute. I sør ligger en egen norsk kirke (Mindekirken) med prest utsendt fra Norge. Norsk-ættede amerikanere feirer Grunnlovsdagen hvert år i blant annet Loring Park.
== Geografi og natur ==
Minneapolis ligger i det sørøstlige hjørnet av Minnesota og langs byen strekker det seg over et område på 151,3 km², 142,2 km² som består av land og 9,1 km² innsjøer, noe som utgjør 6,91 % av det totale areal. Byen ligger på det nordamerikanske slettalandet som dannes av Mississippi-elven, den har sitt utspring 150–200 km nord for Minneapolis. Både Mississippi- og Minnesota-elvene er fra gammelt av farbare for store kanoer og små skip. Det er en del avsatte innsjøer i tidligere elveløp tett inntil dagens løp av Mississippi og Minnesota.
Elvedalen er langt brattere ved Minneapolis enn ved St. Paul – Mississippi ble dannet av smeltevann etter istiden, og gravde seg ned i grunnmassene med et stort fossefall ved St.Paul for 12 000 år siden. Etterhvert eroderte elven seg nedover og brøt igjennom fosseterskelen, da ble det dannet nye fosser litt lengre oppe i elven som fortløpende ble erodert ned og erstattet. I dag ligger strykene ved Minneapolis by, og gjør elven farbar til Saint Anthonyfallene som er den moderne periodens fossefall nær sentrum. Derimot førte eroderingen til utfall av granittblokker mellom de to storbyene, slik at større skip ikke kan gå lengre enn til St. Paul.
Minneapolis ligger i grenselandet mellom tre landskapstyper. I vest starter den amerikanske prærien, og det er vernet et stykke prærie i Hyland Lake Park sørvest for byen - dette regnes for å være Minnesotas østligste bevarte prærielandskap. I øst starter det nordamerikanske blandingsskogen med både bartrær og løvtrær. I nord starter et glacialt innsjølandskap med grytehullsjøer («kettle lakes») som preger bybildet i sør og vest. De mange grytehullsjøene i sørvestre Minneapolis er et populært rekreasjons- og utfartsmål, og rundt disse sjøene ligger byens mest fasjonable boligområder. Størst er sjøene Lake Minnetonka og Medicine Lake ytterst i vest, fulgt av de mer bynære sjøene Harriet Lake, Lake Calhoun, Lake of Isles og Lake Nokomis. Sjøene har utløp gjennom den lille elven Minnehaha, som renner ut i Mississippi-elven like ovenfor sammenløpet med Minnesota-elven.
Minneapolis har et variert plante- og dyreliv, takket være langsiktig byplanlegging i 1930-årene. Gatene er brede og beplantet med løvtrær, mens det er et meget stort antall parker og grønne lunger i bykommunen. Ingen av innsjøene har bebyggelse i strandsonen, det er offentlig adgang til all strandlinje langs sjøene. Minnesota Zoological Gardens ligger like utenfor bygrensen i sør.
== Historie ==
Den første européeren som utforsket området rundt Minneapolis var franskmannen Louis Hennepin, og det var han som gav Saint Anthonyfossen sitt navn. Etter han er også fylket (countyet) hvor byen ligger fått sitt navn.
Minneapolis grodde frem langs Saint Anthonyfallene, den høyeste fossen langs Mississippielva. Helt dit var det mulig å seile på elven fra St. Louis, men i 1960-årene ble det bygget sluser, både for å regulering vannstanden og for å hjelpe elvetrafikken. Grunnlaget for byens fremvekst var opprettelsen av store møller som betjente jordbruksområdene i det vestlige Minnesota, samt kornområdene i Nord-Dakota. Korn og mel ble skipet ned Mississippi-elva til St. Louis eller New Orleans. På 1800-tallet ble derimot elvetrafikken med større skip vanskeliggjort av utfallet av granittblokker i Mississippielva vest for innløpet av Ninnesota-elva, og byen St. Paul ble anlagt 20 km lengre øst som havneby for Minneapolis.
På grunn av sin nærhet til det militære anlegget Fort Snelling vokste Minneapolis og nabobyen Saint Anthony kraftig i 1840-årene. Fortet ligger på en høyde over stedet hvor Minnesota og Mississippi renner sammen, og kontrollerer dette strategisk viktige stedet. Minneapolis fikk i 1867 status som by og ble slått sammen med Saint Anthony i 1872.
== Demografi ==
Minnesota var landet til nasjonene ojibwa (chippewa), cree og lakota (sioux). Området var på 1800-tallet mål for mange skandinaviske (i nord) og tyske (i det varmere sør) emigranter. Omkring 35 % av delstatens befolkning er av skandinavisk opprinnelse. Minneapolis har innslag fra begge gruppene, og er forøvrig også den amerikanske storbyen som har størst andel indianere (2.2 % i 2000). Andelen afroamerikanere er 18 %, latinamerikanere utgjør 7 %. Etter Vietnamkrigen kom mange flyktninger fra Vietnam og Laos til byen, i den senere tid også fra Somalia. Særlig somalierne i Minnesota er kjent for å være godt integrert og har utmerket seg med høy utdanning og yrkesdeltakelse.
Folketallets toppår var 1950 med 521 718 innbyggere, mens det laveste folketallet ble nådd i 1990 med 368 383. Andelen hvite (65 %) er fortsatt synkende.
== Samferdsel ==
Minneapolis vide utstrekning ble i stor grad bestemt av Mississippielven, og mange av de første gatene gikk parallelt med elven, for maksimalt å kunne utnytte jordbruksarealet bakenfor. Senere gikk man over til det gatesystemet som er i dag, og som benyttes i mange moderne byer, fremfor alt i USA, hvor man la ut gatenettet i et nord-syd- og øst-vest-mønster. Dette har ført til at det finnes mange spesielle veikryss i byen, der man har vært nødt til å tilpasse seg de skiftende gatemønstrene.
Et system av såkalte skyways, innelukkede, glassdekkede gangbroer, forbinder bygningene i byens sentrum slik at man kan gå tørrskodd mellom de ulike forretningsbyggene. Disse skyways er bygget for å øke tilgjengeligheten i sprengkulda som setter inn om vinteren i Minnesota.
=== Luftfart ===
I den sørligste del av Minneapolis ligger Minneapolis-Saint Paul International Airport, som danner et triangel mot Minneapolis i nordvest og St. Paul i nordøst. Flyplassen har to terminaler som ligger i forstaden Bloomington og har direkteforbindelser til blant annet Amsterdam, London, Paris og Reykjavík i Europa, i tillegg til byer i USA og Canada. Flyselskapene Northwest Airlines og Sun Country Airlines har sine hovedkvarter ved flyplassen. Icelandair flyr Keflavik internasjonale lufthavn-Minneapolis-St.Paul International Airport i sommerhalvåret.
=== Veitrafikk ===
Samferdselsmessig ligger Minneapolis sentralt i USA med to store hovedveier som forbinder Minneapolis med resten av landet – Interstate 94 som går øst-vest og Interstate 35 som går nord-sør.
De fleste innbyggere har tilgang til bil selv om det finnes et godt utbygd rutenett for lokaltrafikken. Denne ivaretas av busselskapet Metro Transit. Den 26. juni 2004 ble det åpnet en sporvognforbindelse Hiawatha Line, som går fra sentrum til flyplassen og Mall of America. Det tidligere omfattende sporvognsnettet ble nedlagt i 1950-årene og erstattet med busser.
== Økonomi og utdanning ==
Opprinnelig var den viktigste næringsveien skogbruk og landbruk, men i dag har man fått flere ledende bedrifter innen medisin og finansiering i byen. Store internasjonale konsern som feks Target Corporation, U.S. Bancorp, Xcel Energy, Ameriprise Financial og Thrivent Financial for Lutherans har sine hovekontorer der. Viktige arbeidsgivere er også kjøpesentrene Mall of America (verdens største), IKEA, Southdale Shopping Center og Ridgedale Shopping Center. Dessuten er flyplassen Minneapolis-Saint Paul International Airport en stor arbeidsgiver for kommunen.
Hovedcampus for University of Minnesota ligger i Minneapolis, og dette universitetssystemet har mer enn 45 000 studenter i storbyområdet. De fleste av storbyområdets mange høyere læresteder ligger like over kommunegrensen i nabobyen St. Paul i Ramsey County. Viktige studiesteder som betjener begge byene er Concordia University St. Paul, Hamline University, Macalester College, og University of St. Thomas (med hovedcampus i St. Paul og business school i Minneapolis). Det private, «norsk-amerikanske» St. Olaf College ligger litt sør for storbyområdet. Det er ellers en rekke private kunstakademier og såkalte liberal arts institutes i byen.
== Fotogalleri ==
== Kultur og medier ==
Byen har 8 fjernsynsstasjoner og 20 radiostasjoner. De største dagsavisene er Minneapolis Star Tribune og Saint Paul Pioneer Press, i tillegg til gratisaviser og studentavisen Minnesota Daily, utgitt av studenter ved universitetet. Minneapolis og Saint Paul har et rikt kulturliv, og kan notere seg å ha flest besøkende på teater og konserter per innbygger utenfor New York. Minnesota Orchestra er internasjonalt anerkjent. Her spilte den norske pianistinnen Eva Knardahl i 15 år, fra 1952 til 1967.
== Religion ==
Minneapolis har, som andre amerikanske storbyer, et svært variert religiøst liv med en rekke kongregasjoner og kirkesamfunn. Den katolske kirke og islam har vært i vekst i forbindelse med innvandring fra Latin-Amerika og Somalia. Den Norske Lutherske Mindekirke ligger i Minneapolis.
== Kjente norskættete personer i Minneapolis ==
Bradley Joseph – komponist/musiker
Walter Mondale – politiker/visepresident
Ole Rølvåg – forfatter
Theodore C. Blegen – universitetsprofessor
Frederick Wilhelm Cappelen (død 1921) – byingeniør som Cappelen Memorial Bridge er oppkalt etter
Kristoffer Olsen Oustad – byingeniør
Martin Sigvart Grytbak – byingeniør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Minneapolis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Minneapolis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Minneapolis hos Wikivoyage | Minneapolis og St. Paul, Minnesota | 12,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallibilisme | 2023-02-04 | Fallibilisme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Epistemologi', 'Kategori:Vitenskapsteori'] | Fallibilisme (av latin fallibilis = «feilbar») er en erkjennelsesteoretisk retning som hevder at all kunnskap er provisorisk og feilbar – dvs. at sikker viten ikke eksisterer. Ifølge dette synet kan enhver oppfatning, mening og hypotese vise seg å være basert på en feiltagelse; og det er prinsipielt umulig å gi endelige og uomtvistelige begrunnelser, bevis eller rettferdiggjørelser for en påstand. Man kan likevel ifølge fallibilismen regne med kunnskapsøkning og fremskritt, men bare ved å avdekke feiltagelser, for så å erstatte gamle oppfatninger med nye oppfatninger som er bedre, men fremdeles usikre (jf. falsifikasjon).
Ved å bestride muligheten for at sikker kunnskap kan begrunnes med iakttagelser (jf. empirisme, positivisme), med tankevirksomhet (jf. klassisk rasjonalisme) eller med aprioriske sannheter (jf. kritisisme), står fallibilismen i sterk kontrast til flere utbredte erkjennelsesteoretiske retninger. Men den skiller seg også tydelig fra andre erkjennelsesteoretiske posisjoner som benekter sikker kunnskap:
Fallibilismen forutsetter i motsetning til relativismen at det fins en absolutt og objektiv sannhet (ellers hadde det ikke vært mulig å begå feil) – denne sannheten er bare ikke direkte tilgjengelig for oss.
Fallibilismen mener i motsetning til skeptisismen at det er mulig å være i besittelse av sann kunnskap – vi kan bare aldri være sikker på å være i besittelse av den.
Fallibilismen påstår i motsetning til nihilismen ikke at mennesket nødvendigvis alltid tar feil – vi kan bare ikke utelukke å alltid ta feil.Fallibilismen tas i dag mer eller mindre for gitt i de empiriske vitenskapene. Det er mer generelt akseptert at ethvert utsagn om faktiske forhold i verden er beheftet med en større eller mindre grad av usikkerhet.
I tillegg til empiriske utsagn vil fallibilister ofte oppfatte normative utsagn som prinsipielt usikre, dvs. at man ikke kan gi endelige og tvingende begrunnelser for moralske normer. Det fins imidlertid flere ulike holdninger innenfor fallibilismen til spørsmålet om enkelte kategorier av utsagn er unntatt fra prinsipiell usikkerhet. Mange fallibilister vil f.eks. akseptere at sannheten til logiske og matematiske utsagn kan vites med sikkerhet.
Det fins flere forløpere til fallibilismen blant greske filosofer (Xenofanes, Sokrates). Begrepet ble innført av Charles Sanders Peirce, som knyttet det til pragmatismen. I dag er fallibilismen fremfor alt forbundet med Karl Popper og den kritiske rasjonalismen.
| Fallibilisme (av latin fallibilis = «feilbar») er en erkjennelsesteoretisk retning som hevder at all kunnskap er provisorisk og feilbar – dvs. at sikker viten ikke eksisterer. Ifølge dette synet kan enhver oppfatning, mening og hypotese vise seg å være basert på en feiltagelse; og det er prinsipielt umulig å gi endelige og uomtvistelige begrunnelser, bevis eller rettferdiggjørelser for en påstand. Man kan likevel ifølge fallibilismen regne med kunnskapsøkning og fremskritt, men bare ved å avdekke feiltagelser, for så å erstatte gamle oppfatninger med nye oppfatninger som er bedre, men fremdeles usikre (jf. falsifikasjon).
Ved å bestride muligheten for at sikker kunnskap kan begrunnes med iakttagelser (jf. empirisme, positivisme), med tankevirksomhet (jf. klassisk rasjonalisme) eller med aprioriske sannheter (jf. kritisisme), står fallibilismen i sterk kontrast til flere utbredte erkjennelsesteoretiske retninger. Men den skiller seg også tydelig fra andre erkjennelsesteoretiske posisjoner som benekter sikker kunnskap:
Fallibilismen forutsetter i motsetning til relativismen at det fins en absolutt og objektiv sannhet (ellers hadde det ikke vært mulig å begå feil) – denne sannheten er bare ikke direkte tilgjengelig for oss.
Fallibilismen mener i motsetning til skeptisismen at det er mulig å være i besittelse av sann kunnskap – vi kan bare aldri være sikker på å være i besittelse av den.
Fallibilismen påstår i motsetning til nihilismen ikke at mennesket nødvendigvis alltid tar feil – vi kan bare ikke utelukke å alltid ta feil.Fallibilismen tas i dag mer eller mindre for gitt i de empiriske vitenskapene. Det er mer generelt akseptert at ethvert utsagn om faktiske forhold i verden er beheftet med en større eller mindre grad av usikkerhet.
I tillegg til empiriske utsagn vil fallibilister ofte oppfatte normative utsagn som prinsipielt usikre, dvs. at man ikke kan gi endelige og tvingende begrunnelser for moralske normer. Det fins imidlertid flere ulike holdninger innenfor fallibilismen til spørsmålet om enkelte kategorier av utsagn er unntatt fra prinsipiell usikkerhet. Mange fallibilister vil f.eks. akseptere at sannheten til logiske og matematiske utsagn kan vites med sikkerhet.
Det fins flere forløpere til fallibilismen blant greske filosofer (Xenofanes, Sokrates). Begrepet ble innført av Charles Sanders Peirce, som knyttet det til pragmatismen. I dag er fallibilismen fremfor alt forbundet med Karl Popper og den kritiske rasjonalismen.
== Litteratur ==
H. Albert (1991). Traktat über kritische Vernunft (5 utg.). Tübingen: Mohr Siebeck.
E.C. Moore, red. (1993). Charles S. Peirce and the Philosophy of Science. Tuscaloosa: University of Alabama Press.
K.R. Popper (1934). Logik der Forschung. Wien: Springer.
K.R. Popper (1963). Conjectures and Refutations. London: Routledge.
P.P. Wiener, red. (1958). Values in a Universe of Chance: Selected Writings of Charles S. Peirce. New York: Dover. | Fallibilisme (av latin fallibilis = «feilbar») er en erkjennelsesteoretisk retning som hevder at all kunnskap er provisorisk og feilbar – dvs. at sikker viten ikke eksisterer. | 12,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litteratur%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Litteraturåret 2008 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 2008', 'Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Litteraturår'] | Litteraturåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2008.
| Litteraturåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2008.
== Prisutdelinger ==
Aftonbladets litteraturpris tildeles Johan Jönson
Astrid Lindgren-prisen tildeles Pija Lindenbaum
Bellmanprisen tildeles Arne Johnsson
Bokhandlerprisen (norsk) tildeles Tore Renberg for Charlotte Isabel Hansen
Bookerprisen tildeles Aravind Adiga for Hvit tiger (Original tittel: The White Tiger)
Brageprisen tildeles:
Per Petterson for Jeg forbanner tidens elv (skjønnlitteratur for voksne)
Johan Harstad for Darlah – 172 timer på månen (barne- og ungdomslitteratur)
Bjørn Westlie for Fars krig (faglitteratur/sakprosa)
Øyvind Rimbereid for Herbarium (åpen klasse – Poesi)
Kjartan Fløgstad (hedersprisen)
Catahyaprisen tildeles Johan Theorin for Endast jag är vaken
Dan Andersson-prisen tildeles Sofia Karlsson
Det Danske Akademis Store Pris tildeles F.P Jac
Fyrsten av Asturias' pris for litteratur tildeles Margaret Atwood
Georg Brandes-Prisen tildeles Rune Lykkeberg for Kampen om sandhederne
H.C. Andersen-prisen:
H.C. Andersen-prisen for forfatterskap: Jürg Schubiger
H.C. Andersen-prisen for illustrasjonskunst: Roberto Innocenti
Kritikerprisen (dansk) tildeles Klaus Høeck for diktsamlingen: Palimpsest
Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren tildeles Sonya Hartnett fra Australia.
Nobelprisen i litteratur tildeles Jean-Marie Gustave Le Clézio
Nordisk råds litteraturpris tildeles Naja Marie Aidt for Bavian
Palle Rosenkrantz-prisen tildeles Don Winslow for Frankie Machines vinter
P2-lytternes romanpris tildeles Nikolaj Frobenius for Jeg skal vise dere frykten
Rivertonprisen tildeles Vidar Sundstøl for Drømmenes land
Svenska Dagbladets litteraturpris tildeles Li Li for Ursprunget
== Hendelser ==
Iris Ljudbokspris blir innstiftet.
== Nye bøker ==
=== Dikt ===
Av jern av Laila Stien med fotografier av Ketil Born og musikk av Sverre Knut Johansen
=== Skjønnlitteratur ===
Afrika er ikke for alle av Tania Michelet (roman)
Askeladden og de nye hjelperne av Bjørg Øygarden (barnebok)
Bert badbojen av Anders Jacobsson og Sören Olsson
Bisettelsen av Lars Saabye Christensen
Bsider av Johan Harstad (en samling dramatikk)
Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg
De dødes båt av Knut Nærum (roman)
Det gula rummets små terapistycken av Helene Rådberg
Doktor Proktors tidsbadekar av Jo Nesbø (barnebok)
Dragen av Tom Kristensen
Fortellernes marked av Gert Nygårdshaug (roman)
Gunhild fra Vakkerøya av Kjersti Ericsson (roman)
Himmelarkivet av Gaute Heivoll
Hodejegerne av Jo Nesbø
Hvit tiger av Aravind Adiga
Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad
Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson
Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius
Kalde hjerter av Gunnar Staalesen
Kodenavn Hunter av Jørn Lier Horst
Kurtby av Erlend Loe
Kvartett av Paal-Helge Haugen
Like østenfor regnet av Levi Henriksen
Men ikke hvis det gjelder din datter av Jan Guillou
Mørkemannen av Unni Lindell
Regn av Stig Holmås
Senskade av Knut Faldbakken
Slemme barn av Knut Nærum og Bjørn Ousland (barnebok)
Slik dag følger natt (Ce que le jour doit à la nuit) av Yasmina Khadra
Sunes tusen tjusarknep av Anders Jacobsson og Sören Olsson
The Shadow Isle av Katharine Kerr
Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug
Venus anadyomene av Emil Kléen
White Man av Sara Johnsen
=== Sakprosa ===
Hold hodet kaldt : sannheter og skrøner i klimadebatten av Bjørn Lomborg
Litteratur : Wandrups valg : 333 boktips fra Fredrik Wandrup
Makten. Haakon & Maud IV av Tor Bomann-Larsen
Oscar Torp - en politisk biografi av Hans Olav Lahlum
Rett person på rett plass av Espen Skorstad
Snåsamannen av Ingar Sletten Kolloen
(Sporten): en idéhistorisk studie av Rune Slagstad
Fars krig Bjørn Westlie
== Oversatte bøker ==
=== Skjønnlitteratur ===
Svalene i Kabul (Les hirondelles de Kaboul) av Yasmina Khadra
=== Sakprosa ===
...
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2008 in literature – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Litteraturåret 2008 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til litteratur i 2008. | 12,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Infinity_(band) | 2023-02-04 | Infinity (band) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Band etablert i 1995', 'Kategori:Dance-artister', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Norske musikkgrupper'] | Infinity er en norsk eurodancegruppe fra Oslo.
| Infinity er en norsk eurodancegruppe fra Oslo.
== Medlemmer ==
Birgitte Moe
Kjell-Gabriel Hendrichs
Egil Storstein (gikk ut i 2000)
== Diskografi ==
Album
www.Happy-People.net (1999)
Naked In the Rain (2001)Singler
Happy (April 1998)
Feeling Good (August 1998)
Makin Out (November 1998)
This Time It's For Real (Februar 1999)
Boys And Girls (Mai 2000)
1-2-3-4 (Mai 2001)
Sleepin My Day Away (2002)
Hear Me Out (2002)
Pink Panther (2003)
Happy 2010 (2010)
== Rekorder ==
4 Absolutt Music på rad.
Flest poeng i Ti i skuddets historie.
Første norske band som debuterer med 2.-plass på VG-listas topp 40 albumliste.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Infinity (band) på Discogs
(en) Infinity (band) på MusicBrainz
(en) Infinity (band) på Songkick | Infinity kan vise til | 12,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WDUV | 2023-02-04 | WDUV | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1963', 'Kategori:Kultur i Florida', 'Kategori:Medier i USA', 'Kategori:Radiokanaler'] | WDUV (også kalt «The Dove») er en lokal amerikansk radiostasjon i Tampa Bay i Florida.
Stasjonen sender på frekvensen 105,5, og har spesialisert seg på å spille «rolig vakker musikk», noe radiovertene stadig gjentar: «105.5, The Dove, playing Tampa Bay continuous relaxing easy favorites». Gamle slagere fra 60-70 årene er vanlig, noe som gjør kanalen veldig populær blant middelaldrende lyttere. Artister som er gjengangere på kanalen inkuluderer mange kjente navn som The Carpenters, Barry Manilow, Barbra Streisand, Bread, Carly Simon, The Beatles, The Mamas and the Papas og Natalie Cole.
WDUV er eid av mediekonsernet Cox Radio, og er av de mest populære radiostasjonene i de amerikanske sørstatene. Ifølge Arbitron, var WDUV den kanalen med høyest lyttetall i hele Tampa Bay regionen, og utgjør hele 9 % av underholdningsmarkedet i Tampa, og er voksende.
| WDUV (også kalt «The Dove») er en lokal amerikansk radiostasjon i Tampa Bay i Florida.
Stasjonen sender på frekvensen 105,5, og har spesialisert seg på å spille «rolig vakker musikk», noe radiovertene stadig gjentar: «105.5, The Dove, playing Tampa Bay continuous relaxing easy favorites». Gamle slagere fra 60-70 årene er vanlig, noe som gjør kanalen veldig populær blant middelaldrende lyttere. Artister som er gjengangere på kanalen inkuluderer mange kjente navn som The Carpenters, Barry Manilow, Barbra Streisand, Bread, Carly Simon, The Beatles, The Mamas and the Papas og Natalie Cole.
WDUV er eid av mediekonsernet Cox Radio, og er av de mest populære radiostasjonene i de amerikanske sørstatene. Ifølge Arbitron, var WDUV den kanalen med høyest lyttetall i hele Tampa Bay regionen, og utgjør hele 9 % av underholdningsmarkedet i Tampa, og er voksende.
== Historie ==
WDUV ble grunnlagt i 1963 i Bradenton i Manatee County i Flordia og sendte da på frekvensen 103,3 FM. Stasjonen delte opprinnelig samme studio fasilitetene som WXLT-TV og Brandenton News. I starten av 1990-tallet flyttet WDUV frekvensen til 103,5 FM, for å forbedre sitt dekningsområde. Senere ut i tiåret ble stasjonen overtatt av Jacor Broadcasting, siden solgt til Clear Channel Communications, som flyttet deler av virksomheten til St. Petersburg i Florida.
I 1999 byttet WDUV sendefrekvensen sin med WTBT (Classic Rock Station), og fikk nå den nåværende sendefreksenen. 105,5 FM, og lisenserte ved byttingen på nytt i New Port Richey. Senere har ikke kanalen gjennomgått vesentlige forandringer
== Eksterne lenker ==
WDUV Webside | WDUV (også kalt «The Dove») er en lokal amerikansk radiostasjon i Tampa Bay i Florida. | 12,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kejsi_Tola | 2023-02-04 | Kejsi Tola | ['Kategori:Albaniastubber', 'Kategori:Albanske musikere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Tirana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Kejsi Tola (født 5. februar 1992) er en albansk artist som i mai 2009 representerte Albania i Eurovision Song Contest 2009. Hun vant Festivali i Këngës den albanske finalen med 7 poeng foran 2.-plass med sangen Më merr në ënderr, som betyr «Du tar meg med inn i dine drømmer».
Under ESC 2009 ble den fremført på engelsk med tittelen Carry Me In Your Dreams.
Hun kom videre til finalen, og endte på en 17.-plass med den totale sum av 48 poeng.
I november 2009 deltok hun i Kënga Magjike, med sangen Qiellin do ta prek me ty, som betyr «Jeg vil berøre himmelen med deg», som hun vant prisen beste nykommer for. Hun deltok igjen i Kënga Magjike i 2011 med sangen Më jeto, som kan oversettes til «Lev for meg». Hun vant prisen for Beste Vokal med denne. I desember 2009 deltok hun i Festivali i Këngës med sangen Ndonjëherë, som betyr «Noen ganger». Melodien er skrevet av Voltan Prodani, og teksten er skrevet av Timo Flloko. Sangen endte på 15.-plass av 20 låter. I 2010 deltok hun for tredje året på rad i Festivali i Këngës, med sangen Pranë, skrevet av Kristi Popa. Sangen nådde ikke finalen.
| Kejsi Tola (født 5. februar 1992) er en albansk artist som i mai 2009 representerte Albania i Eurovision Song Contest 2009. Hun vant Festivali i Këngës den albanske finalen med 7 poeng foran 2.-plass med sangen Më merr në ënderr, som betyr «Du tar meg med inn i dine drømmer».
Under ESC 2009 ble den fremført på engelsk med tittelen Carry Me In Your Dreams.
Hun kom videre til finalen, og endte på en 17.-plass med den totale sum av 48 poeng.
I november 2009 deltok hun i Kënga Magjike, med sangen Qiellin do ta prek me ty, som betyr «Jeg vil berøre himmelen med deg», som hun vant prisen beste nykommer for. Hun deltok igjen i Kënga Magjike i 2011 med sangen Më jeto, som kan oversettes til «Lev for meg». Hun vant prisen for Beste Vokal med denne. I desember 2009 deltok hun i Festivali i Këngës med sangen Ndonjëherë, som betyr «Noen ganger». Melodien er skrevet av Voltan Prodani, og teksten er skrevet av Timo Flloko. Sangen endte på 15.-plass av 20 låter. I 2010 deltok hun for tredje året på rad i Festivali i Këngës, med sangen Pranë, skrevet av Kristi Popa. Sangen nådde ikke finalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kejsi Tola på Internet Movie Database
(en) Kejsi Tola på Discogs
(en) Kejsi Tola på MusicBrainz
(en) Kejsi Tola på SoundCloud
(en) Kejsi Tola på Spotify
(en) Kejsi Tola på Last.fm
(en) Kejsi Tola på Genius — sangtekster
(en) Kejsi Tola på AllMusic
Offisiell Facebookside
Offisiell Twitterside
(en) Offisiell deltakerprofil for ESC 2009 | Albansk | 12,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beretta_21_Bobcat | 2023-02-04 | Beretta 21 Bobcat | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Italienske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler'] | Beretta 21 Bobcat er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta.
Den har enkel mekanisme med masseretardert sluttstykke og ramme av aluminium. Glidestykket og pipen er av enten karbonstål eller rustfritt stål, avhengig av modell. Sikringen betjenes av tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant.
| Beretta 21 Bobcat er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta.
Den har enkel mekanisme med masseretardert sluttstykke og ramme av aluminium. Glidestykket og pipen er av enten karbonstål eller rustfritt stål, avhengig av modell. Sikringen betjenes av tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant.
== Varianter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Beretta 21A Bobcat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Beretta 21 Factory Owners Manual – PDF file
Beretta USA website, Bobcat page
Ballistics By The Inch tests of .22LR ammunition using Bobcat | | type = Pistol | 12,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniela_Merighetti | 2023-02-04 | Daniela Merighetti | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Brescia'] | Daniela Merighetti (født 5. juli 1981 i Brescia) er en italiensk tidligere alpinist. Hun kjørte for det italienske landslaget siden 2000 frem til hun la opp som aktiv utøver etter 2015/16-sesongen.
| Daniela Merighetti (født 5. juli 1981 i Brescia) er en italiensk tidligere alpinist. Hun kjørte for det italienske landslaget siden 2000 frem til hun la opp som aktiv utøver etter 2015/16-sesongen.
== Karriere ==
I 1998 ble Merighetti italiensk juniormester i Super-G og tok sølvmedaljen i utfor. Skader satte henne midlertidig tilbake, men i 2000 ble hun tatt ut på landslaget.
Hun debuterte i verdenscupen i desember 2000, men oppnådde ikke nevneverdige resultater i begynnelsen. I slutten av januar 2001 pådro hun seg en korsbåndskade. Først to år etter debuten tok hun sine første verdenscuppoeng. Hun overrasket stort i verdenscuprennet i storslalåm i svenske Åre i 2003, da hun ble nummer to. Hun vant sitt første verdenscuprenn da hun vant utforrennet i Cortina d'Ampezzo 14. januar 2012. Totalt oppnådde hun seks pallplasseringer i verdenscupen.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
=== Pallplasseringer ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Daniela Merighetti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Daniela Merighetti – Olympedia
(en) Daniela Merighetti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daniela Merighetti – FIS (alpint)
(en) Daniela Merighetti – ski-db.com | | fødested = Brescia | 12,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Anouilh | 2023-02-04 | Jean Anouilh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Franske dramatikere', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bordeaux', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra sitt første stykke i 1932 til det siste i 1981.
| Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. oktober 1987) var en fransk dramatiker med en stor produksjon fra sitt første stykke i 1932 til det siste i 1981.
== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Anouilh ble født i Cérisole, en liten landsby i utkanten av Bordeaux, og han har baskiske forfedre. Faren var skredder. Han kan ha arvet en del av sitt kunstneriske sinn fra moren, en fiolinist som bidro til familiens inntekter ved å spille i kasino-orkesteret i det tilstøtende badestedet Arcachon i sommersesongene.
Han gikk på École primaire supérieure hvor han fikk sin ungdomsskoleutdannelse ved Collège Chaptal. Jean-Louis Barrault, senere en betydelig fransk regissør, var elev der på samme tid. Anouilh begynte å studere jus ved Universitetet i Paris, men avsluttet utdannelsen atten måneder senere da han fikk fast ansettelse i et reklamebyrå. Han likte arbeidet og hevdet at han lærte å fatte seg i korthet og språklig presisjon ved å skrive reklametekster.
=== Karriere ===
I 1932 kom hans første stykke, L’Hermine, skrevet i 1929, som ikke ble en suksess, men han fulgte det opp med en rekke andre. Han kjempet seg gjennom fattigdomsår ved å skrive flere skuespill inntil han til slutt endte opp som sekretær for skuespiller og regissør Louis Jouvet. I løpet av den nazistiske okkupasjonen av Frankrike kunne ikke Anouilh åpent ta politisk side, skjønt han utga skuespillet Antigone, ofte vurdert som hans mest betydningsfulle verk. Stykket kritiserer på allegorisk vis de som samarbeidet med nazistene. Selv om han holdt seg unna politikken, støtte Anouilh sammen med Charles de Gaulle på 1950-tallet. Anouilh grupperte selv sine skuespill på grunnlag av deres dominerende tone: «svarte» (tragedier og realistiske stykker), «rosa» (dominert av fantasi), «briljante» («rosa» og «svart» kombinert i aristokratiske omgivelser), «disharmoniske» («svarte» stykker med bitter humor), «kostyme» (historiske figurdrama), «barokke», og «mine mislykkete» (mes fours).
I 1970 ble hans verker anerkjent med prisen Prix mondial Cino Del Duca.
=== Privatliv ===
Anouilh giftet seg med skuespilleren Monelle Valentin i 1931. I 1953 giftet han seg for andre gang med Nicole Lançon, som overlevde ham ved hans død den 3. oktober 1987.
== Analyse ==
I mange av sine skuespill presenterer Jean Anouilh en påfallende og uunngåelig todeling mellom idealisme og realisme. Oreste F. Pucciani, som har analysert Anouilh, har påpekt at «i Anouilh er det ingen mellomgrunn hvor tvetydighet eksisterer og hvor denne konflikten blir løst». Dette ses i stykket Le Voyageur Sans Bagage, hvor hovedpersonen Gaston er en veteran fra første verdenskrig som lider av søvnløshet. Han husker ikke sin fortid som var fylt med hans moralske fordervelse (han hadde blant annet gått til sengs med brorens hustru og skadet sin beste venn alvorlig). Denne moralske fordervelsen er forskjellig fra den ekstreme renhet som han nå framviser og er antitesen til hans fortid. I et annet stykke, L'Hermine, befinner hovedpersonen seg i en verden som er fiendtlig til hans romantiske idealisme.
Jean Anouilh skildrer gjerne en kamp mellom idealisme og realisme.
== Verker ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wikiquote: Jean_Anouilh
«Jean Anouilh (1910–1987)». Pegasos. 2008.
One Act: Eleven Short Plays of the Modern Theatre (1961) Grove Press
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Anouilh på Internet Movie Database
(no) Jean Anouilh hos Sceneweb
(sv) Jean Anouilh i Svensk Filmdatabas
(da) Jean Anouilh på Filmdatabasen
(fr) Jean Anouilh på Allociné
(en) Jean Anouilh på AllMovie
(en) Jean Anouilh hos The Movie Database
(en) Jean Anouilh hos Internet Broadway Database
(en) Jean Anouilh hos Internet Broadway Database
Jean Anouilh hos Internet Broadway Database | Jean Marie Lucien Pierre Anouilh (født 23. juni 1910, død 3. | 12,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Lote%E2%80%93Anda | 2023-02-04 | Ferjesambandet Lote–Anda | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Vestland', 'Kategori:Fergesamband på E39', 'Kategori:Fjord1', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Samferdsel i Stad', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transport i Gloppen'] | Lote–Anda er et ferjesamband på E39 i Nordfjord som binder kommunene Gloppen og Stad sammen. Sambandet blir drevet av Fjord1. Fra 1. januar 2019 benyttes den nasjonale AutoPASS for ferje-ordningen som driftes av Skyttel AS til betaling.
Lote ligger i Stad kommune, mens Anda ligger i Gloppen på sørsida av Nordfjorden. De batteridrevne ferjene MF «Gloppefjord» og MF «Eidsfjord» trafikkerer strekningen. Det er avgang hvert 20. minutt, i hver retning, fra morgen til kveld, sjeldnere om natta. Det vil si at det er 53–55 avganger daglig. Overfarten tar 11 minutter. Strekningen var det 13 mest trafikkerte ferjesamband i Norge i 2016.
| Lote–Anda er et ferjesamband på E39 i Nordfjord som binder kommunene Gloppen og Stad sammen. Sambandet blir drevet av Fjord1. Fra 1. januar 2019 benyttes den nasjonale AutoPASS for ferje-ordningen som driftes av Skyttel AS til betaling.
Lote ligger i Stad kommune, mens Anda ligger i Gloppen på sørsida av Nordfjorden. De batteridrevne ferjene MF «Gloppefjord» og MF «Eidsfjord» trafikkerer strekningen. Det er avgang hvert 20. minutt, i hver retning, fra morgen til kveld, sjeldnere om natta. Det vil si at det er 53–55 avganger daglig. Overfarten tar 11 minutter. Strekningen var det 13 mest trafikkerte ferjesamband i Norge i 2016.
== Historie ==
Ferjesambandet har vært i drift siden 1. juni 1968. Det var ferja «Davik» som trafikkerte strekningen i starten. Denne hadde plass til 18 biler, men allerede i 1969 overtok ferja «Lote» før «Sandøy» bli satt inn senere. Våren 1977 overtok «Fjalir» trafikken på sambandet. Denne tok 40 biler og gikk helt frem til «Gloppen» overtok i 1979. Frå 1991 til 2007 trafikkerte MF «Selje» sambandet Lote-Anda. Denne har en kapasitet på 106 biler og var den første blant Fjord1 Fylkesbaatane sine ferjer som tok over 100 biler etter datidens kapasitetsutregning. Etter dette trafikkerte MF «Gulen» strekningen i ca. 1 år, før MF «Lote» vart satt i rute høsten 2008. I januar 2015 overtok MF «Lifjord», før MF «Årdal» tok over igjen senere på året.
Vinteren 1976-77 ble ferjekaiene på både Lote og Anda rustet opp. Anda ferjekai ble igjen ombygd i 2011-12.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Førsund, Finn Borgen (1998). Dampen og kaia : stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858-1998 (norsk). Førde: Selja Forlag. ISBN 82-91722-04-8. | | turer_døgn = 53–55 | 12,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Rybak | 2023-02-04 | Alexander Rybak | ['Kategori:Alumni fra Barratt Due musikkinstitutt', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest 2018', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske Idol-deltakere', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske fiolinister', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske stemmeskuespillere', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Personer fra Nesodden kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Eurovision Song Contest', 'Kategori:Vinnere av Heddaprisen', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix', 'Kategori:Årets spellemann'] | Alexander Rybak (russisk: Александр Игоревич Рыбак – Aleksándr Ígorevitsj Rybák; belarusisk: Аляксанд(а)р Ігаравіч Рыбак – Aljaksánd(a)r Íharavitsj Rybák; født 13. mai 1986 i Minsk i Den belarusiske SSR i det daværende Sovjetunionen) er en norsk-belarusisk låtskriver, sanger, fiolinist, skuespiller og forfatter. Han er oppvokst på Nesodden utenfor Oslo.
Rybak ble nasjonalt og internasjonalt kjent etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2009 med sin egenkomponerte sang «Fairytale». Seieren var den mest overlegne i konkurransen til da, og seieren gjorde Rybak særlig populær i Øst-Europa, der han deltok i en rekke tv-show i tiden etter. I Norge ble han kåret Årets spellemann under Spellemannprisen 2009, og i 2010 til årets nykommer av MUZ-TV, en musikkprisutdeling i russisk musikkindustri. I 2018 vant Rybak Melodi Grand Prix for andre gang med låten «That's How You Write a Song». Han representerte Norge i Eurovision Song Contest for andre gang og endte på 15.-plass i finalen.
| Alexander Rybak (russisk: Александр Игоревич Рыбак – Aleksándr Ígorevitsj Rybák; belarusisk: Аляксанд(а)р Ігаравіч Рыбак – Aljaksánd(a)r Íharavitsj Rybák; født 13. mai 1986 i Minsk i Den belarusiske SSR i det daværende Sovjetunionen) er en norsk-belarusisk låtskriver, sanger, fiolinist, skuespiller og forfatter. Han er oppvokst på Nesodden utenfor Oslo.
Rybak ble nasjonalt og internasjonalt kjent etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 2009 med sin egenkomponerte sang «Fairytale». Seieren var den mest overlegne i konkurransen til da, og seieren gjorde Rybak særlig populær i Øst-Europa, der han deltok i en rekke tv-show i tiden etter. I Norge ble han kåret Årets spellemann under Spellemannprisen 2009, og i 2010 til årets nykommer av MUZ-TV, en musikkprisutdeling i russisk musikkindustri. I 2018 vant Rybak Melodi Grand Prix for andre gang med låten «That's How You Write a Song». Han representerte Norge i Eurovision Song Contest for andre gang og endte på 15.-plass i finalen.
== Bakgrunn ==
Alexander Rybak er sønn av Natalia Valentinovna Rybak (født 1959), som spiller piano, og Igor Alexandrovitsj Rybak (født 1954), som spiller fiolin. Familien bodde i Den belarusiske SSR frem til Alexander var fire år, da familien flyttet til Nesodden i Akershus. Etternavnet har sitt opphav fra den belarusiske og russiske yrkestittelen рыбак (rybák) – «fisker», som er avledet fra рыба (rýba) – «fisk».
=== Utdanning ===
Fullt stipend ved engelske sommerskolen Meadowmount School of Music i 2003.
Rud videregående skole – Musikk, dans og drama.
Bachelorgrad i utøvende fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt.
== Musikerkarriere ==
=== Tidlig karriere ===
Alexander Rybak har spilt fiolin og piano siden han var fem år gammel, men han valgte etter hvert å konsentrere seg mest om fiolinen. Rybak øvde på fiolin sammen med sin far Igor Rybak helt til han ble tenåring, da begynte han å studere hos professor Isaac Schuldman ved Norges musikkhøgskole. Han spilte i den perioden også for Vivaldi-orkesteret (ledet av hans far) og Barrat Dues Juniororkester.
=== Perioden 2000–2008 ===
I perioden fra 2000 til 2003 var Rybak elev hos fiolinisten, dirigenten og pedagogen Alf Richard Kraggerud, som ble etterfulgt av studier hos Eileen Siegel, 3. konsertmester i Oslo-filharmonien, og hos Lena Rist-Larsen, fiolinpedagog og norgesmester i trekkspill. Han har også hatt timer og masterklasser med blant andre Piotr Janowski, Ole Bøhn, Henning Kraggerud, Ilya Konovalov, Mauricio Fuks, Detlef Hahn, Geir Inge Lotsberg, Eduard Gratch, Roland Vamos og Harald Aadland.Sommeren 2002 fikk Rybak et stipend i form av et gratis kurs i Meadowmount School of Music i New York, der han studerte under Stephen Shipps. Der ble han valgt til å gjennomføre en masterclass med Pinchas Zukerman. I perioden 2002–2005 studerte Rybak ved musikklinjen til Rud videregående skole i Bærum.Alexander Rybak har vært med på flere norske kurs og festivaler, blant andre Valdres Sommersymfoni og den internasjonale Hemsedal-festivalen for dansere og musikere der Rybak deltok som en av musikerne. Han har vært konsertmester ved Halsnøys symfoniprosjekt sommeren 2004 og solist med flere orkestre som Minsk kammerorkester og Kringkastingsorkestret. Han har vært på turné i blant annet Chicago, Spania, Russland og Polen.Rybak har opptrådt sammen med Arve Tellefsen, Morten Harket, Stephen Ackles og Knutsen & Ludvigsen, ofte sammen med Thomas Stanghelle. Høsten 2005 uroppførte Rybak den unge komponisten Daniel Thornhills fiolinkonsert Musica Avventurosa sammen med orkesteret Ung Symfoni i Korskirken i Bergen.
=== Talentkonkurranser ===
Rybak ble slått ut tidlig da han deltok i talentprogrammet Idol på TV 2 i 2005. Men høsten 2006 vant han talentkonkurransen Kjempesjansen på NRK1. Tre år tidligere ble han vraket fra den samme konkurransen fordi NRK og programleder Dan Børge Akerø da vurderte ham som «litt for spe og litt for ung».Sommeren 2008 ble Rybak kjent på Nordvestlandet, da han som omreisende trubadur på øyene Valderøy, Vigra, Giske og Godøy tilbød seg å spille huskonsert mot mat og overnatting. Det var på Giske låten «Fairytale» ble til sommeren 2008.
I 2008 var Rybak med på barneplaten Magiske kroker & hemmeligheter produsert av Linn Skåber og Jacob Young, med sangen «Vinteren er her». Elisabeth Andreassen inviterte i november samme år med seg Rybak på en turné i 2009 med sanger fra hennes plate Spellemann, med musikk fra både Norge og Sverige med inspirasjon av folketoner.
== Internasjonalt gjennombrudd ==
=== Melodi Grand Prix 2009 ===
Rybak var en av 21 deltakere i Melodi Grand Prix 2009, og han deltok i delfinale 3 i Grenlandshallen i Skien lørdag 7. februar. Der tok han seg videre til finalen i Oslo Spektrum lørdag 21. februar. Rybak deltok med sin egenkomponerte «Fairytale» akkompagnert av Hallgrim Hansegård, Torkjell Børsheim og Sigbjørn Rua fra dansegruppen «Frikar» samt støttevokalistene Jorunn Hauge og Karianne Kjærnes.På forhånd var Rybak den store favoritten til å vinne den norske finalen, og han innfridde favorittstempelet. Med nærmere 750 000 stemmer – over 600 000 flere enn Tone Damli Aaberge på andreplass – vant han den klareste seieren i konkurransens historie. «Fairytale» gikk også rett til topps på VG-lista og lå på topp i ti uker – mer enn noen annen norsk Grand Prix-melodi.Rybak har beskrevet sangen som en kjærlighetssang inspirert av følelser for en tidligere kjæreste. Låten er satt sammen av russisk-inspirerte ompa-rytmer og norsk folkemusikk.
=== Eurovision Song Contest ===
Lørdag 16. mai 2009 vant Rybak den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest med 387 poeng, noe som var ny poengrekord i konkurransen. Det norske bidraget fikk et poenggjennomsnitt på 9,44 poeng fra hvert land. Det var da den høyeste totalsummen konkurransens historie. 169 poeng skilte Norge fra Islands bidrag på andreplass – en seiersmargin på 78 prosent flere poeng enn annenplassen var største seiersmarginen siden dagens poengsystem ble innført i 1975.
Umiddelbart etter seieren i Eurovision Song Contest innledet Alexander Rybak en norgesturné. Hans konserter på både større og mindre steder i Norge ble utsolgt. Etter dette begynte Rybak på en europaturné sammen med Frikar dansekompani. Rybak holdt konserter i de fleste land i Europa, men flest i Russland, Finland og Sverige.
Fredag 27. februar 2009 var Rybak gjest i programmet Fin fredag på NRK Super, hvor han fremførte melodien «I'm Yours» av Jason Mraz. «Fairytale» ble lagt til som nummer ti på listen over Higlights of the year 2009 på YouTube.
==== Kontrovers om Lukasjenko ====
Rybak ble kritisert av KrFU for at han skulle ha hyllet den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko. Russland-kjenneren Bjørn Nistad mente imidlertid at kritikken av Rybak var uberettiget, idet han benektet at Belarus var et diktatur. Rybak har uttalte selv i intervjuer at Lukasjenko «holder gatene rene», og at kun mennesker som har vært i Belarus kan se forskjellen.
=== Etter Eurovision-seieren ===
Som følge av europagjennombruddet fikk Rybak tilbud om å opptre i en rekke populære tv-show i flere andre land. Han var særlig ettertraktet i de russiskspråklige landene. Han underholdt under Ukrainas X-factor i 2011 med sin egen sang «Nebesa evropy» – en russisk versjon av «Europe Skies». Høsten 2011 spilte Rybak inn flere sanger for Jaka to melodia på polsk tv.Våren 2011 var han deltaker i den svenske versjonen av Skal vi danse, Let's Dance, på TV4. Rybak endte på fjerdeplass i konkurransen.Våren 2012 sto Rybak for pauseunderholdningen i både den danske og den norske finalen av Melodi Grand Prix.Alexander Rybak har også komponert Eurovision bidrag for artister som har deltatt i nasjonale finaler. I 2013 komponerte Rybak en låt for Melodi Grand Prix kalt «I'm With You» sunget av Annsofi Pettersen, og fikk fjerdeplass i den norske nasjonale finalen. I 2014 komponerte han "Still Here" for Franklin Calleja i Maltas nasjonale finale 2015 som fikk 5.-plass. Han komponerte også en låt for den belarusiske gruppen "Milki" med tittelen "Accent", som fikk 4.-plass i den nasjonale finalen.
=== Melodi Grand Prix 2018 ===
Våren 2018 vant han Melodi Grand Prix for andre gang, med sangen «That’s How You Write a Song». Rybak fikk dermed representere Norge for andre gang i Eurovision Song Contest 2018 i Lisboa. Der vant han semifinale 2, men endte til slutt som nummer 15 av 26 i finalen. "That's How You Write a Song" er produsert av Knut Bjørnar Asphol.
I Melodi Grand Prix 2020 var Rybak en av låtskriverne av «Over the Sea» fremført av Magnus Bokn. Denne ble uplassert i finalen.
== Teater og film ==
Rybak hadde sin første større rolle som felespilleren i Oslo Nye Teaters oppsetning av musikalen Spelemann på taket i 2007, og ble belønnet med Heddaprisen for sin innsats.Rybak har vært med i den internasjonale oppsetningen av operamusikalen Some Sunny Night av Thomas Stanghelle, med regi av Daniel Bohr. Oppsetningen hadde forestillinger i Kina, Belgia og USA. Høsten 2009 spilte Rybak selv hovedrollen som Ketil Moe, i en oppsetting i Lillesand som 10-årsmarkering etter Ketil Moes død. Høsten 2010 skulle Rybak spilt den samme rollen på oppsettinger i Beijing og Wuhan i Kina. Kineserne avlyste imidlertid arrangementet som en reaksjon på fredspristildelingen 2010 til Liu Xiaobo.Rybak fikk rollen som fiolinspilleren Levi i den norske barnefilmen Yohan – Barnevandrer fra 2010. Levi var sønnen til Yussuf (spilt av Morten Harket) og stesønnen til sigøynerkvinnen Lexya (spilt av Aylar Lie).Rybak hadde stemmen til Hikken i den norske versjonen av animasjonsfilmen Dragetreneren (2011).
I filmen Mummitrollet – Kometen kommer (2010) hadde Rybak stemmen til Mummitrollet.
== Diskografi ==
Se også : Alexander Rybaks diskografi
=== Studioalbum ===
=== Singler ===
== Videografi ==
=== Film ===
=== Musikkvideoer ===
== Turnéhistorie ==
Entertainer (2016)
== Bibliografi ==
2015: Trolle og den magiske fela (Cappelen Damm)
== Utmerkelser, priser og konkurranser ==
Norges Musikkmesterskap
Kocian-komkurransen i Tsjekkia
2000 og 2001: Vinner av Sparre Olsen-konkurransen for unge klassiske musikere.
2004: Juniorprisvinner av Anders Jahres kulturpris
2006: Vinner av talentkonkurransen Kjempesjansen
2007: Vinner av Heddaprisen for årets nykommer i Norsk teater, for tittelrollen i Spellemann på taket på Oslo Nye Teater.
2009: Vinner av Melodi Grand Prix
2009: Vinner av Eurovision Song Contest
2009: Vinner av Marcel Bezencon-prisen under Eurovision Song Contest.
2009: Vinner av Australsk Radios Lytterpris for Europeiske musikere.
2010: Vinner av Årets spellemann under Spellemannprisen 2009
2010: Vinner av Årets nykommer under Muz-awards
2011: Vinner av kåringen Årets Internasjonale russiske navn i Moskva.
2013: Vinner av kåringen Årets landsmann i Belarus.
2018: Vinner av Melodi Grand Prix
== Referanser ==
== Kilder ==
(no) Alexander Rybak
(no) MGP-låta handler om eks-kjæresten hans
(en) Biography | Awards & Releases
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alexander Rybak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alexander Rybak – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alexander Rybak på Apple Music
(en) Alexander Rybak på Discogs
(en) Alexander Rybak på MusicBrainz
(en) Alexander Rybak på Encyclopaedia Metallum
(en) Alexander Rybak på SoundCloud
(en) Alexander Rybak på Spotify
(en) Alexander Rybak på Songkick
(en) Alexander Rybak på Last.fm
(en) Alexander Rybak på Genius — sangtekster
(en) Alexander Rybak på AllMusic
(en) Alexander Rybak på Internet Movie Database
(en) Alexander Rybak hos The Movie Database | Fairytales er Alexander Rybaks debutalbum, og blir utgitt i Norge den 29. mai 2009 på EMI. | 12,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Relapse_(album) | 2023-02-04 | Relapse (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Eminem-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | Relapse er det sjette studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem.
Albumet ble utgitt av plateselskapet Interscope Records, sammen med datterselskapet Aftermath Entertainment og Shady Records, 15. mai 2009, etterfulgt i USA 19. mai. Relapse er Eminem første studioalbum siden Encore i 2004, og markerer dermed slutten på rapperens musikalske pause.
| Relapse er det sjette studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem.
Albumet ble utgitt av plateselskapet Interscope Records, sammen med datterselskapet Aftermath Entertainment og Shady Records, 15. mai 2009, etterfulgt i USA 19. mai. Relapse er Eminem første studioalbum siden Encore i 2004, og markerer dermed slutten på rapperens musikalske pause.
== Sporliste ==
«Dr. West» (skit) – 1:29
«3 A.M.» – 5:19
«My Mom» – 5:20
«Insane» – 3:01
«Bagpipes From Baghdad» – 4:43
«Hello» – 4:08
«Tonya» (skit) – 0:43
«Same Song & Dance» – 4:08
«We Made You» – 4:30
«Medicine Ball» – 3:57
«Paul» (skit) – 0:19
«Stay Wide Awake» – 5:20
«Old Time's Sake» (med Dr. Dre) – 4:35
«Must Be the Ganja» – 4:03
«Mr. Mathers» (skit) – 0:42
«Déjà Vu» – 4:43
«Beautiful» – 6:32
«Crack a Bottle» (med Dr. Dre og 50 Cent) – 4:58
«Steve Berman» (skit) – 1:29
«Underground» – 6:11
== Eksterne lenker ==
(en) Relapse på Discogs
(en) Relapse på MusicBrainz
(en) Relapse på Spotify
(en) Relapse på AllMusic | Relapse er det sjette studioalbumet til den amerikanske rapperen Eminem. | 12,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauforts_skala | 2023-02-04 | Beauforts skala | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Hastighet', 'Kategori:Skalaer', 'Kategori:Vind'] | Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.
| Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.
== Inndeling av skalaen ==
Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9». Men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».
Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.
== Bakgrunn ==
På 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard – en slump der den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T.R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.
På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.
== Skalaen ==
Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.
Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen.
== Bølgehøyde i meter ==
== Eksterne lenker ==
Beauforts skala Arkivert 19. januar 2013 hos Wayback Machine., fra nettsidene til yr.no | | breddegrad = 62.15 | 12,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beretta_950_Jetfire | 2023-02-04 | Beretta 950 Jetfire | ['Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beretta', 'Kategori:Italienske skytevåpen', 'Kategori:Pistoler'] | Beretta 950 Jetfire er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta.
Den har enkel mekanisme med masseretardert sluttstykke og ramme av aluminium. Glidestykket og pipen er av karbonstål. Sikringen, som først kom i 1968, betjenes med tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant. Pistolen ble produsert frem til 2003.
| Beretta 950 Jetfire er en liten italiensk pistol fra våpenprodusenten Beretta.
Den har enkel mekanisme med masseretardert sluttstykke og ramme av aluminium. Glidestykket og pipen er av karbonstål. Sikringen, som først kom i 1968, betjenes med tommelen, og sitter bak ved hammeren på venstre side. Spesielt med våpenet er at løpet er hengslet foran og kan vippes opp i bakkant. Pistolen ble produsert frem til 2003.
== Eksterne lenker ==
Beretta 950 Jetfire .25 auto: Tiny Firepower Defined video på YouTube | | type = Pistol | 12,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Broddmaur | 2023-02-04 | Broddmaur | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Broddmaur (Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. 5 500 arter fordelt på ca. 135 slekter. Det er funnet 387 arter i Europa og 19 i Norge. Gruppen omfatter nær halvparten av alle beskrevne maurarter, og over 1/3 av de norske artene. Arbeiderne har vanligvis velutviklet giftbrodd. Noen arter kan gi stikk som etterlater en brennende svie, herav navn som eitermaur (slekten Myrmica, med minst 7 norske arter) og brannmaur (bl.a. flere arter i slekten Solenopsis, som den invaderende S. invicta – slekten er ikke påvist i Norge).
| Broddmaur (Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet ca. 5 500 arter fordelt på ca. 135 slekter. Det er funnet 387 arter i Europa og 19 i Norge. Gruppen omfatter nær halvparten av alle beskrevne maurarter, og over 1/3 av de norske artene. Arbeiderne har vanligvis velutviklet giftbrodd. Noen arter kan gi stikk som etterlater en brennende svie, herav navn som eitermaur (slekten Myrmica, med minst 7 norske arter) og brannmaur (bl.a. flere arter i slekten Solenopsis, som den invaderende S. invicta – slekten er ikke påvist i Norge).
== Utseende ==
Stort sett ganske små (1–10 mm). Som hos mange maur blir kjønnsindividene (dronninger og hanner) betydelig større enn arbeiderne hos enkelte arter; også arbeiderne kan variere mye i størrelse hos én og samme art.
De er slanke og langstrakte maur, ofte rødlige. Petiolus (mellom forkropp og bakkropp) består av to ledd som har tydelige kuler på ryggsiden. Mange grupper har utviklet spesielle trekk, som lange, tannete kjever, uvanlig store eller flate hoder, kraftig ornamentering eller pigger.
== Levevis ==
Denne gruppen har et vidt spekter av ulike levesett. Kolonistørrelsen kan variere fra noen ganske få til over millionen hos enkelte arter – kanskje 8 millioner hos bladskjærermaur (Atta spp.). Hos noen arter forekommer et vennskapelig forhold mellom nabokolonier; hos andre det motsatte. Noen arter kan ha kolonier med flere dronninger. Koloniene er som regel underjordiske og kan nå ned til 5 m under overflaten hos bladskjærermaurene, men enkelte bygger iøynefallende maurtuer. De fleste er rovdyr eller altetere, men noen er mer spesialiserte. Maurene i gruppen Attini lever av sopp som de dyrker inne i tuene. Pheidolini er frøsamlere, som lever av frø og andre plantedeler.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier), Hymenoptera
underordenen stilkvepser, Apocrita
gruppe broddvepser, Aculeata
familien maur, Formicidae
underfamilie Broddmaur (Myrmicinae)
Ankylomyrmini
Ankylomyrma coronacantha
soppdyrkende maur, Attini
slekten Apterostigma – 44 arter
slekten Cyphomyrmex – 37 arter
slekten Mycetagroicus – 3 arter
slekten Mycetarotes – 4 arter
slekten Mycetophylax – 6 arter
slekten Mycetosoritis – 5 arter
slekten Mycocepurus – 5 arter
slekten Myrmicocrypta – 24 arter
Pseudoatta argentina
slekten Sericomyrmex – 19 arter
slekten Trachymyrmex – 43 arter
gruppen bladskjærermaur
slekten Acromyrmex – 27 arter
slekten Atta – 20 arter, Sør-Amerika
Basicerotini
slekten Basiceros – 7 arter
Creightonidris scambognatha
slekten Eurhopalotrix – 35 arter
slekten Octostruma – 12 arter
Protalaridis armata
slekten Rhopalotrix – 10 arter
Talaridis mandibularis
Blepharidattini
slekten Blepharidatta – 2 arter
slekten Wasmannia – 10 arter
Cataulacini
slekten Cataulacus – 68 arter
Cephalotini – brede arter med store hoder
slekten Cephalotes – 134 arter
slekten Procrytocerus – 44 arter
Crematogastrini
slekten Crematogaster Lund, 1831 – ca. 420 arter, 15 i Europa
slekten Recurvidris – 9 arter
Dacetini
slekten Acanthognathus – 7 arter
slekten Colobostruma – 16 arter
Daceton armigerum
slekten Epopostruma – 18 arter
slekten Mesostruma – 8 arter
slekten Microdaceton – 4 arter
slekten Orectognathus – 29 arter
slekten Pyramica Roger, 1862 – ca. 350 arter, 5 i Europa
slekten Strumigenys F. Smith, 1860 – ca. 450 arter, med lange, tynne kjever, kroppen sterkt punktert, 2 i Europa
Formicoxenini
slekten Atopomyrmex – 3 arter
slekten Cardiocondyla Emery, 1869 – 41 arter, 7 i Europa
slekten Chalepoxenus Menozzi, 1923 – 8 arter, 3 i Europa
slekten Dilobocondyla – 9 arter
slekten Formicoxenus Mayr, 1855 – 7 arter. I Europa og Norge:
Gjestemaur Formicoxenus nitidulus (Nylander, 1846)
slekten Gauromyrmex – 2 arter
slekten Harpagoxenus Forel, 1893 – 3 arter. I Europa og Norge:
Harpagoxenus sublaevis (Nylander, 1852)
slekten smalmaur, Leptothorax Mayr, 1855 – 25 arter. 92 arter i Europa av Leptothorax + Temnothorax. I Norge:
Vanlig smalmaur Leptothorax acervorum (Fabricius, 1793)
Leptothorax muscorum (Nylander, 1846)
Svarthodet smalmaur Leptothorax tuberum (Fabricius, 1775)
slekten Myrmoxenus Ruzsky, 1902 – 12 arter, 9 i Europa
slekten Nesomyrmex – 37 arter
slekten Ochetomyrmex – 2 arter
slekten Peronomyrmex – 2 arter
slekten Podomyrma – 54 arter
Poecilomyrma semirewae
Protomognathus americanus
slekten Romblonella – 8 arter
slekten Rotastruma – 2 arter
slekten Stereomyrmex – 3 arter
slekten Temnothorax – mer enn 400 arter
slekten Terataner – 12 arter
slekten Vombsiridris – 13 arter
slekten Xenomyrmex – 3 arter
Lenomyrmecini
slekten Lenomyrmex – 5 arter
Liomyrmecini
slekten Liomyrmex – 7 arter
Melissotarsini
slekten Melissotarsus – 4 arter
slekten Rhopalomastix – 5 arter
Meranoplini
slekten Meranoplus – 62 arter
Metaponini
slekten Metapone – 17 arter
Myrmecinini
slekten Acanthomyrmex – 13 arter
slekten Myrmecina Curtis, 1829 – 32 arter, 3 i Europa. I Norge:
Tregmaur Myrmecina graminicola (Latreille, 1802)
slekten Perissomyrmex – 2 arter
slekten Pristomyrmex – 40 arter
Myrmicariini
slekten Myrmicaria – 32 arter
Myrmicini
slekten Eutetramorium – 2 arter
slekten Huberia – 2 arter
slekten Hylomyrma – 13 arter
slekten Manica Jurine, 1807 – 6 arter, én i Europa
slekten eitermaur, Myrmica Latreille, 1804 – 166 arter, 34 i Europa. I Norge:
Småeitermaur, Myrmica rugulosa Nylander, 1846
Myreitermaur Myrmica scabrinodis Nylander, 1846
Myrmica sabuleti Meinert, 1860
Myrmica lonae Finzi, 1926
Myrmica sulcinodis Nylander, 1846
Hage-eitermaur Myrmica rubra Linnaeus, 1758
Snylte-eitermaur Myrmica microrubra Seifert, 1993
Vanlig eitermaur Myrmica ruginodis Nylander, 1846
Mørk eitermaur Myrmica lobicornis Nylander, 1846
Schencks eitermaur Myrmica schencki Emery, 1894
Snyltemaur Myrmica karavajevi Arnoldi, 1930
slekten Pogonomyrmex – 62 arter
Secostruma lethifera
Ochetomyrmecini
slekten Ochetomyrmex – 5 arter
slekten Tranopelta – 4 arter
Paratopulini
slekten Paratopula – 9 arter
Phalacromyrmecini
Ishakidris ascitaspis
Phalacromyrmex fugax
Philotrochus hesmerus
Pheidolini – med stor hoder, frøsamlere
Anisopheidole antipodum
slekten Aphaenogaster Mayr, 1853 – 169 arter, 36 i Europa
slekten Chimaeridris – 2 arter
slekten Goniomma Emery, 1895 – 7 arter, alle i Europa
slekten Kartidris – 6 arter
slekten Lophomyrmex – 10 arter
slekten Messor Forel, 1890 – 112 arter, 30 i Europa
slekten Ocymyrmex – 37 arter
slekten Oxyopomyrmex André, 1881 – 9 arter, 5 i Europa
slekten Pheidole Westwood, 1839 – ca. 1 000 arter, 9 i Europa
Solenopsidini
Adlerzia froggatti
Afroxyridis crigensis
slekten Allomerus – 3 arter
slekten Anillomyrmex – 2 arter
slekten Bondroitia – 2 arter
slekten Carebara – 18 arter
slekten Carebarella – 3 arter
Diplomorium longipenne
Epelysidris brocha
Machomyrma dispar
slekten Mayriella – 5 arter
slekten Megalomyrmex – 34 arter
slekten Monomorium Mayr, 1855 – 300 arter, 20 i Europa
faraomaur, Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758) – innendørs over hele verden
slekten Nothidris – 3 arter
slekten Oligomyrmex Mayr, 1867 – 106 arter, én i Europa
slekten Oxyepoecus – 16 arter
slekten Paedalgus – 10 arter
Phacota sichelii Roger, 1862 – finnes i Europa
slekten Pheidologeton – 31 arter
slekten Solenopsis Westwood, 1840 – 200 arter, 29 i Europa
slekten Tranopelta – 2 arter
Stegomyrmecini
slekten Stegomyrmex – 3 arter
Stenammini
slekten Adelomyrmex – 23 arter
slekten Ancyridris – 2 arter
slekten Baracidris – 3 arter
Bariamyrma hispidula
slekten Calyptomyrmex – 24 arter
slekten Cyphoidris – 4 arter
Dacatria templaris
slekten Dacetinops
slekten Dictoaspis
Indomyrma dasypyx
slekten Lachnomyrmex – 6 arter
slekten Lasiomyrma – 3 arter
slekten Lordomyrma – 16 arter
Proatta butteli
slekten Rogeria – 46 arter
Rostromyrmex pasohensis
slekten Stenamma Westwood, 1839 – 47 arter, 7 i Europa. I Norge:
Skyggemaur Stenamma debile (Förster, 1850)
Tetheamyrma subspongia
slekten Vollenhovia – 48 arter
Tetramoriini
Anergates atratulus (Schenk, 1852) – i Europa
slekten Decamorium – 2 arter
slekten Rhoptromyrmex – 10 arter
slekten Strongylognathus Mayr, 1853 – 23 arter, 19 i Europa
slekten Teleutomyrmex Kutter, 1950 – 2 arter, begge i Europa
slekten Tetramorium Mayr, 1855 – over 250 arter, 34 i Europa. I Norge:
Tetramorium caespitum (Linnaeus, 1758)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) broddmaur i Encyclopedia of Life
(no) broddmaur hos Artsdatabanken
(sv) broddmaur hos Dyntaxa
(en) broddmaur hos Fauna Europaea
(en) broddmaur hos Fossilworks
(en) broddmaur hos ITIS
(en) broddmaur hos NCBI
(en) Kategori:Myrmicinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myrmicinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Myrmicinae Bilder
Antweb: Myrmicinae
Afrikanske Myrmicinae, med nøkkel til slektene
Bilder av nordamerikanske arter
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr | * | 12,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartskog | 2023-02-04 | Svartskog | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Nordre Follo', 'Kategori:Delområder i Nordre Follo kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Svartskog er den vestre delen av tidligere Oppegård kommune og ligger mellom Gjersjøen og Bunnefjorden i Nordre Follo kommune. Det er i motsetning til de øvrige deler av kommunen tynt bosatt.
På Svartskog ligger Oppegård kirke, og ved fjorden ligger Roald Amundsens hjem Uranienborg. Det har vært museum siden 1935, og en statue av ham ble avduket i 1972. Deler av Svartskog ble i 2008 vernet som Svartskog landskapsvernområde og Delingsdalen naturreservat. Det er også store friområder ved fjorden, blant annet Ingierstrand bad.
Svartskog betjenes også av Ruters buss 585 Kolbotn - Svartskog – Ingierstrand - Kolbotn.
Svartskogtoppen (ca. 30 min å gå fra Svartskog) betjenes at buss 505 retning Oslo Bussterminal (Du kan ikke reise retning Drøbak fra dette stoppet - Kun avstigning) | Svartskog er den vestre delen av tidligere Oppegård kommune og ligger mellom Gjersjøen og Bunnefjorden i Nordre Follo kommune. Det er i motsetning til de øvrige deler av kommunen tynt bosatt.
På Svartskog ligger Oppegård kirke, og ved fjorden ligger Roald Amundsens hjem Uranienborg. Det har vært museum siden 1935, og en statue av ham ble avduket i 1972. Deler av Svartskog ble i 2008 vernet som Svartskog landskapsvernområde og Delingsdalen naturreservat. Det er også store friområder ved fjorden, blant annet Ingierstrand bad.
Svartskog betjenes også av Ruters buss 585 Kolbotn - Svartskog – Ingierstrand - Kolbotn.
Svartskogtoppen (ca. 30 min å gå fra Svartskog) betjenes at buss 505 retning Oslo Bussterminal (Du kan ikke reise retning Drøbak fra dette stoppet - Kun avstigning) | Svartskog er den vestre delen av tidligere Oppegård kommune og ligger mellom Gjersjøen og Bunnefjorden i Nordre Follo kommune. Det er i motsetning til de øvrige deler av kommunen tynt bosatt. | 12,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A1la_kommuna | 2023-02-04 | Skála kommuna | ['Kategori:1952 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1952', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2005', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Skála kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Skáli og Skálabotnur ved Skálafjørður på Eysturoy, og dekket til sammen et areal på 24 km². Kommunen ble utskilt fra Sjóvar kommuna i 1952, og innlemmet i Runavíkar kommuna i 2005. Skála kommuna hadde ved innlemmelsen 714 innbyggere.
| Skála kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Skáli og Skálabotnur ved Skálafjørður på Eysturoy, og dekket til sammen et areal på 24 km². Kommunen ble utskilt fra Sjóvar kommuna i 1952, og innlemmet i Runavíkar kommuna i 2005. Skála kommuna hadde ved innlemmelsen 714 innbyggere.
== Referanser == | Skála kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet Skáli og Skálabotnur ved Skálafjørður på Eysturoy, og dekket til sammen et areal på 24 km². | 12,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0sk%C3%A1li | 2023-02-04 | Norðskáli | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Norðskáli (IPA: [ˈnoːɹˌskɔaːlɪ], dansk: Nordskåle), eller Norðskála, er en bygd på Færøyene. Den ligger på Eysturoy, like ved der hvor avstanden over til Streymoy er kortest, og ligger i Sunda kommuna. Norðskáli er nevnt første gang i 1584. Til tross for sin alder, består bebyggelsen i Norðskáli stort sett av nyere hus. I 1976 sluttførte man en bro over til Streymoy. I etterkant av dette har nabobygda Oyrarbakki fått særlig tilvekst. 1. januar 2009 hadde Norðskáli 299 innbyggere, mot i 186 i 1985.
| Norðskáli (IPA: [ˈnoːɹˌskɔaːlɪ], dansk: Nordskåle), eller Norðskála, er en bygd på Færøyene. Den ligger på Eysturoy, like ved der hvor avstanden over til Streymoy er kortest, og ligger i Sunda kommuna. Norðskáli er nevnt første gang i 1584. Til tross for sin alder, består bebyggelsen i Norðskáli stort sett av nyere hus. I 1976 sluttførte man en bro over til Streymoy. I etterkant av dette har nabobygda Oyrarbakki fått særlig tilvekst. 1. januar 2009 hadde Norðskáli 299 innbyggere, mot i 186 i 1985.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Norðskáli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Norðskáli – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Norðskáli på faroeislands.dk | Norðskáli (, dansk: Nordskåle), eller Norðskála, er en bygd på Færøyene. Den ligger på Eysturoy, like ved der hvor avstanden over til Streymoy er kortest, og ligger i Sunda kommuna. | 12,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byr%C3%A5_%C2%ABO%C2%BB_i_aksjon | 2023-02-04 | Byrå «O» i aksjon | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Canadiske krimserier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Franske TV-serier fra 1960-årene', 'Kategori:Franske krimserier', 'Kategori:Politi-TV-serier'] | Byrå «O» i aksjon (orig: Les Dossiers de l'agence O) er en fransk-kanadisk krimserie som gikk på ORTF og Telévision de Radio-Canada fra 1967 til 1968. Serien ble skapt av Georges Simenon.
Den ble vist i NRK Detektimen fra 1968 til 1969.
| Byrå «O» i aksjon (orig: Les Dossiers de l'agence O) er en fransk-kanadisk krimserie som gikk på ORTF og Telévision de Radio-Canada fra 1967 til 1968. Serien ble skapt av Georges Simenon.
Den ble vist i NRK Detektimen fra 1968 til 1969.
== I rollene ==
Pierre Tornade: Joseph Torrence
Jean-Pierre Moulin: Émile le Roux
Michel Robin: Barbet
Marlène Jobert: Mademoiselle Berthe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Byrå «O» i aksjon på Internet Movie Database | Byrå «O» i aksjon (orig: Les Dossiers de l'agence O) er en fransk-kanadisk krimserie som gikk på ORTF og Telévision de Radio-Canada fra 1967 til 1968. Serien ble skapt av Georges Simenon. | 12,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russisk_einer | 2023-02-04 | Russisk einer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Russisk einer eller «Himalayisk blyanteiner» (latin: Juniperus semiglobosa, kinesisk: 昆仑多子柏 kun lun duo zi bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i høyder av 1.550–4.350 moh. i fjellområdene i Sentral-Asia. Landene den vokser i omfatter nordøstre Afghanistan, nordlige Pakistan og nordvestre India, vestre Nepal, vestre Xinjiang helt nordvest i Kina, sørøstre Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.
Det er en busk eller lavt tre, som blir inntil 15 meter høyt, og kan ha en diameter på 1,2 – 2 meter. Barken løsner i flak. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 3–7 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og inntil 2 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner etter 18 måneder til blå-svarte bær, 4-6 ganger 4–8 mm store, med 2-3 frø inni. De er nesten runde, men utover det flate eller toøret eller trekantformet, flate og runde. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen om våren.
En mulig variant Juniperus semiglobosa var. talassica fra Kasakhstan er ikke ennå fullstendig testet og identifisert som egen variant.
| Russisk einer eller «Himalayisk blyanteiner» (latin: Juniperus semiglobosa, kinesisk: 昆仑多子柏 kun lun duo zi bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i høyder av 1.550–4.350 moh. i fjellområdene i Sentral-Asia. Landene den vokser i omfatter nordøstre Afghanistan, nordlige Pakistan og nordvestre India, vestre Nepal, vestre Xinjiang helt nordvest i Kina, sørøstre Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan.
Det er en busk eller lavt tre, som blir inntil 15 meter høyt, og kan ha en diameter på 1,2 – 2 meter. Barken løsner i flak. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 3–7 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og inntil 2 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner etter 18 måneder til blå-svarte bær, 4-6 ganger 4–8 mm store, med 2-3 frø inni. De er nesten runde, men utover det flate eller toøret eller trekantformet, flate og runde. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen om våren.
En mulig variant Juniperus semiglobosa var. talassica fra Kasakhstan er ikke ennå fullstendig testet og identifisert som egen variant.
== Eksterne lenker ==
(en) Russisk einer i Encyclopedia of Life
(en) Russisk einer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Russisk einer hos NCBI
(en) Russisk einer hos The International Plant Names Index
(en) Russisk einer hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus semiglobosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus semiglobosa – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus semiglobosa» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus semiglobosa» beskrivelse.
Flora of China – Juniperus semiglobosa. | Russisk einer eller «Himalayisk blyanteiner» (latin: Juniperus semiglobosa, kinesisk: 昆仑多子柏 kun lun duo zi bai) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i høyder av 1. | 12,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_procera | 2023-02-04 | Juniperus procera | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Østafrikansk einer eller «East African Juniper» (latin: Juniperus procera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellområdene i det østlige Afrika og de vestlige fjellområdene på Den arabiske halvøy. Landene den vokser i omfatter sørøstre Sudan, Etiopia, og videre Kenya, Tanzania, Malawi og Zimbabwe. Dette er den eneste einerarten sør for ekvator. Den er trolig beslektet, kanskje utviklet fra, persisk einer (Juniperus excelsa) i Sørvest-Asia.
Det er et tre som blir inntil 25 meter høyt (i sjeldne tilfeller 40 meter), og kan ha en diameter på 1,5 – 2 meter. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 8–15 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og 0,5 – 3 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner etter 12-18 måneder til blå-svarte bær med hvitt vokslag, 4–8 mm store, med 2-5 frø inni. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen tidlig om våren.
| Østafrikansk einer eller «East African Juniper» (latin: Juniperus procera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellområdene i det østlige Afrika og de vestlige fjellområdene på Den arabiske halvøy. Landene den vokser i omfatter sørøstre Sudan, Etiopia, og videre Kenya, Tanzania, Malawi og Zimbabwe. Dette er den eneste einerarten sør for ekvator. Den er trolig beslektet, kanskje utviklet fra, persisk einer (Juniperus excelsa) i Sørvest-Asia.
Det er et tre som blir inntil 25 meter høyt (i sjeldne tilfeller 40 meter), og kan ha en diameter på 1,5 – 2 meter. Nålene på unge skudd sitter i grupper av 2 eller 3, og er 8–15 mm lange; mens voksne nåler er grønne, skjellaktig tette og 0,5 – 3 mm lange. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer.
Frøkonglene modner etter 12-18 måneder til blå-svarte bær med hvitt vokslag, 4–8 mm store, med 2-5 frø inni. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen tidlig om våren.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus procera i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus procera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus procera hos NCBI
(en) Juniperus procera hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus procera hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus procera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus procera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus procera – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus procera» fra IUCNs rødliste.
Conifers.org Arkivert 3. september 2010 hos Wayback Machine. – «Juniperus procera» beskrivelse. | Østafrikansk einer eller «East African Juniper» (latin: Juniperus procera) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i fjellområdene i det østlige Afrika og de vestlige fjellområdene på Den arabiske halvøy. | 12,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_angosturana | 2023-02-04 | Juniperus angosturana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus angosturana eller «Mexican One-seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Arten er nært beslektet med Juniperus monosperma, men sistnevnte er på det nærmeste utryddet i Mexico, så de to artene overlapper neppe i vill tilstand.
| Juniperus angosturana eller «Mexican One-seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Arten er nært beslektet med Juniperus monosperma, men sistnevnte er på det nærmeste utryddet i Mexico, så de to artene overlapper neppe i vill tilstand.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus angosturana i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus angosturana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus angosturana hos ITIS
(en) Juniperus angosturana hos NCBI
(en) Juniperus angosturana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus angosturana hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus angosturana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus angosturana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus procera» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus angosturana» beskrivelse. | Juniperus angosturana eller «Mexican One-seed Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_barbadensis | 2023-02-04 | Juniperus barbadensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus barbadensis eller «West Indies Juniper » er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Bahamas, Cuba, Haiti, Saint Lucia, og Jamaica.
| Juniperus barbadensis eller «West Indies Juniper » er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Bahamas, Cuba, Haiti, Saint Lucia, og Jamaica.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus barbadensis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus barbadensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus barbadensis hos ITIS
(en) Juniperus barbadensis hos NCBI
(en) Juniperus barbadensis hos The International Plant Names Index
(en) Kategori:Juniperus barbadensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus barbadensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus barbadensis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus barbadensis» beskrivelse. | Juniperus barbadensis eller «West Indies Juniper » er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Bahamas, Cuba, Haiti, Saint Lucia, og Jamaica. | 12,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_blancoi | 2023-02-04 | Juniperus blancoi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus blancoi er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
| Juniperus blancoi er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus blancoi i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus blancoi i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus blancoi hos NCBI
(en) Juniperus blancoi hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus blancoi hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus blancoi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus blancoi – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus blancoi» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus blancoi» beskrivelse. | Juniperus blancoi er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_coahuilensis | 2023-02-04 | Juniperus coahuilensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus coahuilensis eller «Coahuila Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og det sørvestre USA.
| Juniperus coahuilensis eller «Coahuila Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og det sørvestre USA.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus coahuilensis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus coahuilensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus coahuilensis hos ITIS
(en) Juniperus coahuilensis hos NCBI
(en) Juniperus coahuilensis hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus coahuilensis hos Tropicos
Juniperus coahuilensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus coahuilensis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus coahuilensis» beskrivelse. | Juniperus coahuilensis eller «Coahuila Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og det sørvestre USA. | 12,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_comitana | 2023-02-04 | Juniperus comitana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus comitana eller «Comitaneiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala.
| Juniperus comitana eller «Comitaneiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus comitana i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus comitana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus comitana hos NCBI
(en) Juniperus comitana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus comitana hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus comitana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus comitana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus comitana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus comitana» beskrivelse. | Juniperus comitana eller «Comitaneiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala. | 12,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_durangensis | 2023-02-04 | Juniperus durangensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus durangensis eller «Durangoeiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
| Juniperus durangensis eller «Durangoeiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus durangensis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus durangensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus durangensis hos NCBI
(en) Juniperus durangensis hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus durangensis hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus durangensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus durangensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus durangensis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus durangensis» beskrivelse. | Juniperus durangensis eller «Durangoeiner» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_gamboana | 2023-02-04 | Juniperus gamboana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus gamboana eller «Gamboa Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala, og er sårbar på grunn av tap av naturlige habitater.
| Juniperus gamboana eller «Gamboa Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala, og er sårbar på grunn av tap av naturlige habitater.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus gamboana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus gamboana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus gamboana hos Tropicos
Juniperus gamboana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus gamboana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus gamboana» beskrivelse. | Juniperus gamboana eller «Gamboa Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico og Guatemala, og er sårbar på grunn av tap av naturlige habitater. | 12,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_jaliscana | 2023-02-04 | Juniperus jaliscana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus jaliscana eller «Jalisco Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Den er en truet art på grunn av tap av naturlige habitater.
| Juniperus jaliscana eller «Jalisco Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. Den er en truet art på grunn av tap av naturlige habitater.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus jaliscana i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus jaliscana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus jaliscana hos NCBI
(en) Juniperus jaliscana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus jaliscana hos Tropicos
Juniperus jaliscana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus jaliscana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus jaliscana» beskrivelse. | Juniperus jaliscana eller «Jalisco Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_monticola | 2023-02-04 | Juniperus monticola | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus monticola eller «Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
| Juniperus monticola eller «Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus monticola i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus monticola i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus monticola hos NCBI
(en) Juniperus monticola hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus monticola hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus monticola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus monticola – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus monticola» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus monticola» beskrivelse. | Juniperus monticola eller «Mountain Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_saltillensis | 2023-02-04 | Juniperus saltillensis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus saltillensis eller «Saltillo Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
| Juniperus saltillensis eller «Saltillo Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus saltillensis i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus saltillensis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus saltillensis hos NCBI
(en) Juniperus saltillensis hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus saltillensis hos Tropicos
Juniperus saltillensis – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus saltillensis» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus saltillensis» beskrivelse. | Juniperus saltillensis eller «Saltillo Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun i Mexico. | 12,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Bly | 2023-02-04 | Robert Bly | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fulbright-stipendiater', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lac Qui Parle County i Minnesota', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Robert Elwood Bly (født 23. desember 1926 i Lac qui Parle County i Minnesota i USA, død 21. november 2021 i Minneapolis) var en amerikansk forfatter, oversetter og psykolog. Hans best kjente prosabok er Iron John: A Book About Men (1990), som holdt seg i 62 uket - over ett år - på The New York Times bestselgerliste, og ble en nøkkeltekst for den mytopoetiske mannsbevegelse. Hans oversettelser var fra språk som svensk, norsk, tysk, spans, persisk og urdu.
| Robert Elwood Bly (født 23. desember 1926 i Lac qui Parle County i Minnesota i USA, død 21. november 2021 i Minneapolis) var en amerikansk forfatter, oversetter og psykolog. Hans best kjente prosabok er Iron John: A Book About Men (1990), som holdt seg i 62 uket - over ett år - på The New York Times bestselgerliste, og ble en nøkkeltekst for den mytopoetiske mannsbevegelse. Hans oversettelser var fra språk som svensk, norsk, tysk, spans, persisk og urdu.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Robert Bly vokste opp i Lac qui Parle County i Minnesota, i et område nwed sterkt norsk innbyggerpreg fra 1800-tallet. Han hadde selv norske aner. På farssiden kom familien fra Bleie i Hardanger. På morsiden kom familien fra Beitstad i Trøndelag og Lunner på Hadeland.
Etter å ha fullført high school i 1944 ble Bly med i den amerikanske marine, der han var i to år. Deretter studerte han i ett år ved St. Olaf College i Minnesota. Etter studier ved Harvard og University of Iowa var Bly Fulbright-stipendiat i Norge for å oversette norsk litteratur til engelsk.
=== Karriere ===
Bly var grunnlegger og redaktør av tidsskriftet The Fifties som særlig oversatte poesi. I 1966 var han en av grunnleggerne av organisasjonen The American Writers Against the Vietnam War. På 1960-tallet var han en fremstående motstander av krigføringen i Vietnam.Bly har utgitt et stort antall verker: poesi, mange oversettelser fra skandinaviske og andre språk, prosa og faglitteratur. Han har oversatt blant annet Knut Hamsun, Olav H. Hauge og Tomas Tranströmer til engelsk. Iron John fra 1990 (Mannen i norsk oversettelse fra 1992) er en bok om mannlig psykologi som fikk stor oppmerksomhet. Bly ble en ledende eksponent for den mytopoetiske mannsbevegelse.
Hans karriere ble også preget av et åndelig kall, noe som ledet til oversettelser av mystiske poeter, gjerne østerlandske (som Rumi, Hafez, Kabir og Mirabai), og antologien The Soul Is Here For Its Own Joy. Han brevvekslet også lang tid med den gode vennen Tranströmer (utgitt som Air mail) som også påvirket Blys syn på poesien. Det består et et slektskap dem imellom, tydlriggjort enn mer ved deres brevveksling.
Tilbake i USA fra opphold i Europa slo Bly seg ned på en gård i Minnesota, der han bodde med kone og barn. Den første konen hans var den prisvinnende forfatterinnen Carol Bly. De fikk fire barn, blant dem forfatterinnen og litteraturprofessoren Mary Bly, men de skilte seg i 1979. I 1980 giftet Bly seg med Ruth Counsell. Hav ble stefaren til hennes to barn.
Bly ble tildelt Tranströmerpriset i 2008, og likeså mottok han i 2008 Amboltprisen for sitt arbeid med å gjøre Hauges diktning kjent.
== Verker ==
=== Dikt ===
Stealing Sugar from the Castle: the Selected Poems of Robert Bly (Norton 2013)
Turkish Pears in August: Twenty-Four Ramages (Eastern Washington University Press, 2007)
The Urge to Travel Long Distances (Eastern Washington University Press, 2005)
My Sentence Was a Thousand Years of Joy (HarperCollins, 2005)
The Night Abraham Called to the Stars (HarperCollins, 2001)
Eating the Honey of Words: New and Selected Poems (1999)
Snowbanks North of the House (1999)
Morning Poems (1997) – norsk gjendiktning: Morgondikt: prosadikt og dikt frå nittitalet, Utval gjendikting og etterord ved Helge Torvund (Samlaget, 1999)
Meditations on the Insatiable Soul (1994)
What Have I Ever Lost by Dying?: Collected Prose Poems (1992)
Loving a Woman in Two Worlds (1985)
Selected Poems (1986)
Mirabai Versions (1984)
The Man in the Black Coat Turns (1981)
This Tree Will Be Here for a Thousand Years (1979)
This Body is Made of Camphor and Gopherwood (1977)
Old Man Rubbing His Eyes (1974)
Jumping Out of Bed (1973)
Sleepers Joining Hands (1973)
Odin House, Madison, Minnesota. Dikt av Robert Bly. Gjendikting av Tor Obrestad Olav H. Hauge, Paal- Helge Haugen og Einar Økland(1972) (Samlaget)
The Light Around the Body (1967). Denne samlingen vant National Book Award
The Lion's Tail and Eyes (1962)
Silence in the Snowy Fields (1962)
=== Antologier ===
The Best American Poetry (1999)
The Soul Is Here for Its Own Joy: Sacred Poems from Many Cultures, Ecco Press (1995)
The Darkness Around Us Is Deep: Selected Poems of William Stafford (1993)
The Rag and Bone Shop of the Heart: Poems for Men (1992)
News of the Universe (1980)
Leaping Poetry (1975)
A Poetry Reading Against the Vietnam War (1967)
=== Oversettelser til engelsk ===
Peer Gynt (verse play) – by Henrik Ibsen (2008)
The Winged Energy of Delight: Selected Translations, HarperCollins (2004)
The Half-Finished Heaven: The Best Poems of Tomas Tranströmer, Graywolf Press (2001)
The Lightning Should Have Fallen on Ghalib: Selected Poems of Ghalib, (with Sunil Dutta, 1999)
Lorca and Jiménez: Selected Poems, Beacon Press (1997)
Ten Poems of Francis Ponge Translated by Robert Bly & Ten Poems of Robert Bly Inspired by the Poems of Francis Ponge (1990)
Trusting Your Life to Water and Eternity: Twenty Poems of Olav H. Hauge (1987)
Machado's Times Alone: Selected Poems (1983)
Eight Stages of Translation (1983)
The Kabir Book (1977)
Friends, You Drank Some Darkness: Three Swedish Poets — Martinson, Ekeloef, and Transtromer (1975)
Neruda and Vallejo: Selected Poems (1971)
Hunger (novel) — by Knut Hamsun (1967)
=== Sakprosa ===
Remembering James Wright (2005)
The Maiden King : The Reunion of Masculine and Feminine (co-authored with Marion Woodman), Henry Holt & Co (November 1998) ISBN 0-8050-5777-3
The Sibling Society, Addison-Wesley (1996)
The Spirit Boy and the Insatiable Soul (1994)
American Poetry: Wildness and Domesticity (1991)
Iron John: A Book About Men (1990) ISBN 0-201-51720-5, Norsk utgave Mannen, Gyldendal (1992)
A Little Book on the Human Shadow, (med William Booth, 1988)
Talking All Morning: Collected Conversations and Interviews (1980)
== Priser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Robert Bly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nekrolog fra StarTribune, Minnesota
=== Informasjon ===
The ManKind Project of Chicago, supporting men in leading meaningful lives of integrity, accountability, responsibility, and emotional intelligence
"Robert Bly reads 'Loon's Cry' " for the WGBH series, New Television Workshop
35th Annual Conference on the Great Mother and the New Father
Robert Bly – The Academy of American Poets
Annual Minnesota Men's Conference, Sept. 30th – October 5th, 2008, Robert Bly, and others..
A ManKind Project(tm) Website featuring the New Warrior Training Adventure and a focus on Men's Issues
Mythopoetic mens movement
Men's Council of Greater Washington Annual Men's Gathering
MenWeb – Men's Issues Interview with Robert Bly Arkivert 11. august 2020 hos Wayback Machine.
Modern American Poetry Collection – Ball State University Archives and Special Collections Research Center
"Å bli mann" – Innlegg i Aftenposten 16.10.06 av Vebjørn Sand
=== Kritikk ===
(Engelsk) Gjennomgang av Blys 'The Sibling Society' med utdrag. | Robert Elwood Bly (født 23. desember 1926 i Lac qui Parle County i Minnesota i USA, død 21. | 12,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_ashei | 2023-02-04 | Juniperus ashei | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus ashei eller «Ashe Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til sørlige Mississippi. Hovedbestanden vokser i Texas.
Arten er inntil 15 meter høy, bestanddannende, og har lysegrønne, skjellaktige nåler inntil 2–5 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8-10 måneder til et purpurfarget, 3–6 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3–5 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember.
| Juniperus ashei eller «Ashe Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til sørlige Mississippi. Hovedbestanden vokser i Texas.
Arten er inntil 15 meter høy, bestanddannende, og har lysegrønne, skjellaktige nåler inntil 2–5 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8-10 måneder til et purpurfarget, 3–6 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 3–5 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus ashei i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus ashei i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus ashei hos ITIS
(en) Juniperus ashei hos NCBI
(en) Juniperus ashei hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus ashei hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus ashei – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus ashei – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus ashei – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus ashei» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus ashei» beskrivelse. | Juniperus ashei eller «Ashe Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til sørlige Mississippi. | 12,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Advokat_Judd_tar_saken | 2023-02-04 | Advokat Judd tar saken | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Rettsdramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1960-årene, fra USA'] | Advokat Judd tar saken (orig: Judd for the Defense) er en amerikansk krimserie som gikk på ABC fra 1967 til 1969. Serien handlet om en Clinton Judd, en advokat i Houston som tok saker som de fleste andre kviet seg for å ta. Hovedrollen som Judd ble spilt av Carl Betz, mens hans assistent Ben Caldwell ble spilt av Stephen Young.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen i 1969.
| Advokat Judd tar saken (orig: Judd for the Defense) er en amerikansk krimserie som gikk på ABC fra 1967 til 1969. Serien handlet om en Clinton Judd, en advokat i Houston som tok saker som de fleste andre kviet seg for å ta. Hovedrollen som Judd ble spilt av Carl Betz, mens hans assistent Ben Caldwell ble spilt av Stephen Young.
Deler av serien ble sendt på NRKs Detektimen i 1969.
== Handling ==
Judds spesialitet er kriminalsaker, og ellers mange andre saker som de fleste andre advokater vil kvie seg for å ha noe med å gjøre. Men Clinton Judd og hans assistent (Stephen Young) stiller seg til disposisjon for personer som er i virkelig vanskeligheter, og personer som søker rettferdighet. Hovedkontoret hans er i Houston i Texas, men advokatens klienter kommer fra hele USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Advokat Judd tar saken på Internet Movie Database | Advokat Judd tar saken (orig: Judd for the Defense) er en amerikansk krimserie som gikk på ABC fra 1967 til 1969. Serien handlet om en Clinton Judd, en advokat i Houston som tok saker som de fleste andre kviet seg for å ta. | 12,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bermudaeiner | 2023-02-04 | Bermudaeiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Bermudaeiner eller «Bermuda Juniper» (latin: Juniperus bermudiana) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun på Bermuda. Arten er kritisk truet av utryddelse.
Arten er inntil 15 meter høy med strimlete bark, og har blå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–3 mm lange i par. Unge blad er lengre nåler inntil 8 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 80 måneder til et purpur-blått, 4-6 x 6–8 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 4–6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
| Bermudaeiner eller «Bermuda Juniper» (latin: Juniperus bermudiana) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun på Bermuda. Arten er kritisk truet av utryddelse.
Arten er inntil 15 meter høy med strimlete bark, og har blå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–3 mm lange i par. Unge blad er lengre nåler inntil 8 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 80 måneder til et purpur-blått, 4-6 x 6–8 mm stort bær med 1-2 frø. Hannkonglene er 4–6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
== Eksterne lenker ==
(en) Bermudaeiner i Encyclopedia of Life
(en) Bermudaeiner i Global Biodiversity Information Facility
(en) Bermudaeiner hos NCBI
(en) Bermudaeiner hos The International Plant Names Index
(en) Bermudaeiner hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus bermudiana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus bermudiana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus bermudiana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus bermudiana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus bermudiana» beskrivelse. | Bermudaeiner eller «Bermuda Juniper» (latin: Juniperus bermudiana) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser kun på Bermuda. | 12,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Californiaeiner | 2023-02-04 | Californiaeiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Californiaeiner eller «California Juniper» (latin: Juniperus californica) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750 – 1.500 meters høyde i hele det sørlige California, sørvestlige tilgrensende strøk av Nevada og Arizona, og nedover Baja California i det nordvestligste Mexico.
Arten er 3-9 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 7–13 mm stort bær med ett frø. Hannkonglene er 2–4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
| Californiaeiner eller «California Juniper» (latin: Juniperus californica) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750 – 1.500 meters høyde i hele det sørlige California, sørvestlige tilgrensende strøk av Nevada og Arizona, og nedover Baja California i det nordvestligste Mexico.
Arten er 3-9 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 8 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 7–13 mm stort bær med ett frø. Hannkonglene er 2–4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
== Eksterne lenker ==
(en) Californiaeiner i Encyclopedia of Life
(en) Californiaeiner i Global Biodiversity Information Facility
(en) Californiaeiner hos ITIS
(en) Californiaeiner hos NCBI
(en) Californiaeiner hos The International Plant Names Index
(en) Californiaeiner hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus californica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus californica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus californica – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus californica» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus californica» beskrivelse. | Californiaeiner eller «California Juniper» (latin: Juniperus californica) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750 – 1. | 12,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utaheiner | 2023-02-04 | Utaheiner | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Utaheiner eller «Utah Juniper» (latin: Juniperus osteosperma) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1.300 – 2.600 meters høyde i Utah, Nevada og Arizona, Wyoming, vestre Colorado, sørlige Montana, og i det nordvestligste Mexico. Ofte vokser den sammen med Pinus monophylla.
Arten er 3-8 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 8–13 mm stort bær med ett frø, sjelden to. Hannkonglene er 2–4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
| Utaheiner eller «Utah Juniper» (latin: Juniperus osteosperma) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1.300 – 2.600 meters høyde i Utah, Nevada og Arizona, Wyoming, vestre Colorado, sørlige Montana, og i det nordvestligste Mexico. Ofte vokser den sammen med Pinus monophylla.
Arten er 3-8 meter høy, og har grønne, skjellaktige nåler inntil 1–4 mm lange i par eller sjeldnere i grupper av 3. Unge blad er lengre nåler inntil 10 mm. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-blått med hvitt vokslag, 8–13 mm stort bær med ett frø, sjelden to. Hannkonglene er 2–4 mm store, og sprer sitt pollen i de første vårmånedene.
== Eksterne lenker ==
(en) Utaheiner i Encyclopedia of Life
(en) Utaheiner i Global Biodiversity Information Facility
(en) Utaheiner hos ITIS
(en) Utaheiner hos NCBI
(en) Utaheiner hos The International Plant Names Index
(en) Utaheiner hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus osteosperma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus osteosperma – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus osteosperma – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus osteosperma» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus osteosperma» beskrivelse. | Utaheiner eller «Utah Juniper» (latin: Juniperus osteosperma) er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 1. | 12,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bleie | 2023-02-04 | Bleie | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Forbrukervarer', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | For bygda i Hardanger, se Bleie (Hardanger).
En bleies funksjon er å absorbere urin samt å holde på avføring. Den er derfor laget av absorberende materiale. Bleier brukes i tidlig alder, før blæren har fått en funksjon som gjør det mulig å kontrollere avføringen selv. Bleier brukes også av eldre mennesker, som kan lide av urinlekkasje. En bleie kan også bli opplevd som en fetisj i seksuell sammenheng.
Engangsbleier er mest brukt, men til spedbarn er gjenbruksbleier i tøy et alternativ. Tøybleier er vanligvis laget i bomull, men finnes også i ull, bambus og hamp. Tradisjonelt var tøybleier et rektangulært tøystykke som ble festet med en nål, men moderne tøybleier finnes i mange ulike varianter, farger og mønstre. Festemekanismen er vanligvis borrelås eller trykknapper.
| For bygda i Hardanger, se Bleie (Hardanger).
En bleies funksjon er å absorbere urin samt å holde på avføring. Den er derfor laget av absorberende materiale. Bleier brukes i tidlig alder, før blæren har fått en funksjon som gjør det mulig å kontrollere avføringen selv. Bleier brukes også av eldre mennesker, som kan lide av urinlekkasje. En bleie kan også bli opplevd som en fetisj i seksuell sammenheng.
Engangsbleier er mest brukt, men til spedbarn er gjenbruksbleier i tøy et alternativ. Tøybleier er vanligvis laget i bomull, men finnes også i ull, bambus og hamp. Tradisjonelt var tøybleier et rektangulært tøystykke som ble festet med en nål, men moderne tøybleier finnes i mange ulike varianter, farger og mønstre. Festemekanismen er vanligvis borrelås eller trykknapper.
== Se også ==
Badebleie
== Referanser == | Bleie er ei bygd som ligger ved fylkesvei 550 på vestsida av Sørfjorden i Ullensvang,Hardanger.NAF Veibok 2014 – 16, kartblad 32 A2 | 12,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_deppeana | 2023-02-04 | Juniperus deppeana | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nord-Amerikas flora', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus deppeana eller «Alligator Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas.
Arten er ofte lett å kjenne på den alligator-liknende barken, men noen ganger har den tynn og strimlet bark slik som andre einere. Den er inntil 15-25 meter høy og tåler tørke, og har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1–5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-oransje, 7–15 mm stort bær med 2-6 frø. Hannkonglene er 4–6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember.
Varianter omfatter:
Juniperus deppeana var. deppeana. Hele utbredelsesområdet. Bladene er blasst grå-grønne med gjennomsiktig eller gulaktig kvaeprikk på hvert blad, bær 7–12 mm store.
Juniperus deppeana var. pachyphlaea = syn. Juniperus pachyphlaea. Arizona, New Mexico, nordligste Mexico. Foliage Hvert skjellaktige, runde blad har en hvit kvaeprikk, bær 7–12 mm store.
Juniperus deppeana var. robusta = syn. Juniperus deppeana var. patoniana. Nordvestlige Mexico. Større frøkongler, 10–15 mm store.
Juniperus deppeana var. sperryi. Vestlige Texas, meget sjelden, furete bark. Grener henger ned.
Juniperus deppeana var. zacatecensis. Utbredelse i Zacatecas i Mexico. Større frøkongler, 10–15 mm store.
| Juniperus deppeana eller «Alligator Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas.
Arten er ofte lett å kjenne på den alligator-liknende barken, men noen ganger har den tynn og strimlet bark slik som andre einere. Den er inntil 15-25 meter høy og tåler tørke, og har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 1–5 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun-oransje, 7–15 mm stort bær med 2-6 frø. Hannkonglene er 4–6 mm store, gulbrune, og sprer sitt pollen i november-desember.
Varianter omfatter:
Juniperus deppeana var. deppeana. Hele utbredelsesområdet. Bladene er blasst grå-grønne med gjennomsiktig eller gulaktig kvaeprikk på hvert blad, bær 7–12 mm store.
Juniperus deppeana var. pachyphlaea = syn. Juniperus pachyphlaea. Arizona, New Mexico, nordligste Mexico. Foliage Hvert skjellaktige, runde blad har en hvit kvaeprikk, bær 7–12 mm store.
Juniperus deppeana var. robusta = syn. Juniperus deppeana var. patoniana. Nordvestlige Mexico. Større frøkongler, 10–15 mm store.
Juniperus deppeana var. sperryi. Vestlige Texas, meget sjelden, furete bark. Grener henger ned.
Juniperus deppeana var. zacatecensis. Utbredelse i Zacatecas i Mexico. Større frøkongler, 10–15 mm store.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus deppeana i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus deppeana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus deppeana hos ITIS
(en) Juniperus deppeana hos NCBI
(en) Juniperus deppeana hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus deppeana hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus deppeana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus deppeana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus deppeana – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus deppeana» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus deppeana» beskrivelse. | Juniperus deppeana eller «Alligator Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 750-2. | 12,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juniperus_flaccida | 2023-02-04 | Juniperus flaccida | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sypressfamilien'] | Juniperus flaccida eller «Mexican Weeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 800-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas. Det er mulig den krysses med Juniperus deppeana var. sperryi i vestre Texas.
Arten har vertikalt strimlete bark, er inntil 5-13 meter høy og tåler tørke. Grenene henger tydelig nedover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–6 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun, 8–20 mm stort bær med 6-12 frø. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen om våren.
Varianter omfatter:
Juniperus flaccida var. flaccida. Hele utbredelsesområdet, bær 9–15 mm store.
Juniperus flaccida var. martinezii. Vokser kun i Jalisco i Mexico, bær 6–8 mm store.
Juniperus flaccida var. poblana. Sørlige to tredjedeler av utbredelsesområdet, bær 12–20 mm store.
| Juniperus flaccida eller «Mexican Weeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 800-2.700 meters høyde i Mexico og i det sørvestre og midtre USA opp til Arizona, New Mexico, og Texas. Det er mulig den krysses med Juniperus deppeana var. sperryi i vestre Texas.
Arten har vertikalt strimlete bark, er inntil 5-13 meter høy og tåler tørke. Grenene henger tydelig nedover. Den har grå-grønne, skjellaktige nåler inntil 2–6 mm lange. Unge nåler er inntil 10 mm lange. Den er oftest særbu med hann- og hunnblomster på ulike individer. Bærkonglene modner på 18 måneder til et brun, 8–20 mm stort bær med 6-12 frø. Hannkonglene er 3–5 mm store og sprer sitt pollen om våren.
Varianter omfatter:
Juniperus flaccida var. flaccida. Hele utbredelsesområdet, bær 9–15 mm store.
Juniperus flaccida var. martinezii. Vokser kun i Jalisco i Mexico, bær 6–8 mm store.
Juniperus flaccida var. poblana. Sørlige to tredjedeler av utbredelsesområdet, bær 12–20 mm store.
== Eksterne lenker ==
(en) Juniperus flaccida i Encyclopedia of Life
(en) Juniperus flaccida i Global Biodiversity Information Facility
(en) Juniperus flaccida hos ITIS
(en) Juniperus flaccida hos NCBI
(en) Juniperus flaccida hos The International Plant Names Index
(en) Juniperus flaccida hos Tropicos
(en) Kategori:Juniperus flaccida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Juniperus flaccida – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juniperus flaccida – detaljert informasjon på Wikispecies
Conifer Specialist Group – «Juniperus flaccida» fra IUCN Red List.
Conifers.org – «Juniperus flaccida» beskrivelse. | Juniperus flaccida eller «Mexican Weeping Juniper» er en art av bartrær som tilhører einerslekten Juniperus i sypressfamilien. Den vokser på 800-2. | 12,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mineraloid | 2023-02-04 | Mineraloid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mineralogi'] | Mineraloider er mineralliknende substanser, som mangler en indre regelmessig gjennomgående krystallstruktur. Et mineraloid kan enten være helt amorft eller ha en slags indre struktur, men som likevel ikke er slik at det kan klassifiseres som et mineral.
| Mineraloider er mineralliknende substanser, som mangler en indre regelmessig gjennomgående krystallstruktur. Et mineraloid kan enten være helt amorft eller ha en slags indre struktur, men som likevel ikke er slik at det kan klassifiseres som et mineral.
== Liste over noen av de mest kjente mineraloidene ==
Rav, organisk substans uten krystallstruktur.
Kull, organisk substans uten krystallstruktur.
Obsidian, vulkansk glass uten krystallstruktur.
Opal, SiO2·nH2O er klassifisert som et mineral av historiske årsaker og står på listen til International Mineralogical Association (IMA), men kan ikke regnes som et på et vitenskapelig grunnlag. Opal opptrer vanligvis som en substans av silisiumdioksid og litt vann, uten krystallstruktur. I edelopal kan det derimot opptre submikrokrystallinske tettpakkede mikroskopiske kuler av Cristobalitt og/eller Tridymitt og amorft silisiumdioksid og litt vann.
Perler, har krystallinske komponenter, men kan ikke klassifiseres som et mineral på grunn av at de er dannet i en organisme og ikke i en geologisk prosess.
== Referanser == | Mineraloider er mineralliknende substanser, som mangler en indre regelmessig gjennomgående krystallstruktur. Et mineraloid kan enten være helt amorft eller ha en slags indre struktur, men som likevel ikke er slik at det kan klassifiseres som et mineral. | 12,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhu_Da | 2023-02-04 | Zhu Da | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1705', 'Kategori:Fødsler i 1626', 'Kategori:Kinesiske diktere', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Kinesiske malere', 'Kategori:Malere under Ming-dynastiet', 'Kategori:Malere under Qing-dynastiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nanchang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zhu Da (kinesisk: 朱耷; pinyin: Zhū Dā, Wade-Giles: Chu Ta; født 1626 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død 1705) var en kinesisk kunstner av shuimohua og en kalligraf. Han var av edel slekt, med prinsen Zhu Quan av Ming-dynastiet som forfader. I Kina er Zhu Da mer kjent som Bada Shanren (八大山人, Bādà Shānrén), et religiøst navn han tok sent i livet.
Han begynte å male og skrive poesi i tidlig alder. I 1644, etter at Mingkeiseren begikk selvmord og en opprørshær angrep Beijing, søkte han tryggheten i et buddhisttempel og ble munk. Som en lojal tjener av Ming var han dypt sorgfull og nektet å samtale med noen. Han bare lo eller gråt (som inskripsjoner i hans malerier viste). Han var en ledende maler under Qing-dynastiet.
Hans malerier har karakteristisk skarpe penseldrag som anses bero på måten han holdt penselen sidelengs.
På 1930-tallet produserte den kinesiske kunstneren Zhang Daqi flere forfalskninger av Zhu Das kunstverk. Men disse kan enkelt avsløres av et trenet øye ettersom kopienes penseldrag var mykere og rundere.
| Zhu Da (kinesisk: 朱耷; pinyin: Zhū Dā, Wade-Giles: Chu Ta; født 1626 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død 1705) var en kinesisk kunstner av shuimohua og en kalligraf. Han var av edel slekt, med prinsen Zhu Quan av Ming-dynastiet som forfader. I Kina er Zhu Da mer kjent som Bada Shanren (八大山人, Bādà Shānrén), et religiøst navn han tok sent i livet.
Han begynte å male og skrive poesi i tidlig alder. I 1644, etter at Mingkeiseren begikk selvmord og en opprørshær angrep Beijing, søkte han tryggheten i et buddhisttempel og ble munk. Som en lojal tjener av Ming var han dypt sorgfull og nektet å samtale med noen. Han bare lo eller gråt (som inskripsjoner i hans malerier viste). Han var en ledende maler under Qing-dynastiet.
Hans malerier har karakteristisk skarpe penseldrag som anses bero på måten han holdt penselen sidelengs.
På 1930-tallet produserte den kinesiske kunstneren Zhang Daqi flere forfalskninger av Zhu Das kunstverk. Men disse kan enkelt avsløres av et trenet øye ettersom kopienes penseldrag var mykere og rundere.
== Billedgalleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
James Cahill: Die Chinesische Malerei. Genève 1960, ASIN B0000BL9NB.
Anna Glaze: Landscapes, Tradition, and the Seventeenth-Century Art Market: A Different Side of Bada Shanren. Master's Thesis, University of California, Davis., June, 2008.
Maria Schoiswohl: Bada-Shanren - Zur politischen Symbolik in den Gedichten eines Ming-Loyalisten. Dissertation. Wien 1986 | Zhu Da (kinesisk: 朱耷; pinyin: Zhū Dā, Wade-Giles: Chu Ta; født 1626 i Nanchang i provinsen Jiangxi i Kina, død 1705) var en kinesisk kunstner av shuimohua og en kalligraf. Han var av edel slekt, med prinsen Zhu Quan av Ming-dynastiet som forfader. | 12,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vitenskaps%C3%A5r | 2023-02-04 | Liste over vitenskapsår | ['Kategori:Kronologiske lister', 'Kategori:Vitenskapsår'] | null |
== 700-tallet ==
700 701 702 703 704 705 706 707 708 709710 711 712 713 714 715 716 717 717 717720 721 722 723 724 725 726 727 727 727730 731 732 733 734 735 736 737 737 737740 741 742 743 744 745 746 747 747 747750 751 752 753 754 755 756 757 757 757760 761 762 763 764 765 766 767 767 767770 771 772 773 774 775 776 777 777 777770 771 772 773 774 775 776 777 777 777770 771 772 773 774 775 776 777 777 777
== 800-tallet ==
800 801 802 803 804 805 806 807 808 809810 811 812 813 814 815 816 817 818 818820 821 822 823 824 825 826 827 828 828830 831 832 833 834 835 836 837 838 838840 841 842 843 844 845 846 847 848 848850 851 852 853 854 855 856 857 858 858860 861 862 863 864 865 866 867 868 868870 871 872 873 874 875 876 877 878 878880 881 882 883 884 885 886 887 888 888880 881 882 883 884 885 886 887 888 888
== 900-tallet ==
900 901 902 903 904 905 906 907 908 909910 911 912 913 914 915 916 917 918 919920 921 922 923 924 925 926 927 928 929930 931 932 933 934 935 936 937 938 939940 941 942 943 944 945 946 947 948 949950 951 952 953 954 955 956 957 958 959960 961 962 963 964 965 966 967 968 969970 971 972 973 974 975 976 977 978 979980 981 982 983 984 985 986 987 988 989990 991 992 993 994 995 996 997 998 999
== 1000-tallet ==
1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 10091010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 10191020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 10291030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 10391040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 10491050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 10591060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 10691070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 10791080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 10891090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099
== 1100-tallet ==
1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 11091110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 11191120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 11291130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 11391140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 11491150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 11591160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 11691170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 11791180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 11891190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199
== 1200-tallet ==
1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 12091210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 12191220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 12291230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 12391240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 12491250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 12591260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 12691270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 12791280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 12891290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299
== 1300-tallet ==
1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 13091310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 13191320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 13291330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 13391340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 13491350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 13591360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 13691370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 13791380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 13891390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399
== 1400-tallet ==
1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 14091410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 14191420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 14291430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 14391440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 14491450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 14591460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 14691470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 14791480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 14891490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499
== 1500-tallet ==
1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 15091510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 15191520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 15291530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 15391540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 15491550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 15591560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 15691570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 15791580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 15891590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599
== 1600-tallet ==
1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 16091610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 16191620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 16291630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 16391640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 16491650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 16591660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 16691670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 16791680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 16891690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699
== 1700-tallet ==
1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 17091710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 17191720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 17291730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 17391740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 17491750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 17591760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 17691770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 17791780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 17891790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799
== 1800-tallet ==
1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 18091810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 18191820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 18291830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 18391840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 18491850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 18591860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 18691870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 18791880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 18891890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899
== 1900-tallet ==
1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 19091910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 19191920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 19291930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 19391940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 19491950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 19591960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 19691970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 19791980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 19891990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999
== 2000-tallet ==
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 20092010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 20192020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 | __NOTOC__ | 12,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne-Pia_Nyg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Anne-Pia Nygård | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. august', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Anne-Pia Nygård (født 10. august 1977 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2009 med selvbiografien «Det som ingen ser». I september 2012 kommer boka ut oversatt til engelsk.
| Anne-Pia Nygård (født 10. august 1977 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2009 med selvbiografien «Det som ingen ser». I september 2012 kommer boka ut oversatt til engelsk.
== Biografi ==
Nygård er født og oppvokst på Sandane i Gloppen kommune. Hennes far er fra Askøy, og er yngre bror av avistegner og portrettmaleren Harald Nygård.
Hun gikk på Firda videregående skole fra 1993 til 1996. Hun har senere tatt bachelorgrad i nordisk språk og litteratur samt grunnfag i engelsk . Hun debuterte som forfatter våren 2009, og var da halvveis gjennom en mastergrad i nynorsk skriftkultur. Debutboken «Det som ingen ser» er skrevet på nynorsk.
Nygård ble født med en ryggskade som ble forverret etter hvert som hun vokste. Ti år gammel ble hun lam. Forfatterskapet bygger på hennes erfaringer i møte med livet som funksjonshemmet. Boken «Det som ingen ser» er rettet mot helsepersonell samt andre jobber med barn og ungdom, og den gir et beskrivende perspektiv på livet til en rullestolbruker, der Nygård tar leseren med inn i tankene og erfaringene til personen i rullestolen.
Hun er kusine til IT-gründeren Atle Hauge og den tidligere friidrettsutøveren Kjell Ove Hauge.
== Bibliografi ==
2009: Det som ingen ser, Norske Bøker, Illustrasjoner: Dag E. Thorenfeldt, 264 sider, ISBN 978-82-811-2130-0
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
libris.no: Om forfatteren og boken «Det som ingen ser».
bokkilden.no: Om forfatteren og boken «Det som ingen ser».
Om boken på engelsk fra loaghtanbooks.com | Anne-Pia Nygård (født 10. august 1977 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk forfatter. | 12,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Stang | 2023-02-04 | Frederik Stang | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Medaljen for borgerdåd', 'Kategori:Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske høyesterettsadvokater', 'Kategori:Norske regjeringsadvokater', 'Kategori:Norske revisjonsministre', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Stokke kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861'] | Frederik Stang (skrevet Friederich Stang frem til begynnelsen av 1830-årene) (født 4. mars 1808 på Råstad i Stokke, død 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister.
| Frederik Stang (skrevet Friederich Stang frem til begynnelsen av 1830-årene) (født 4. mars 1808 på Råstad i Stokke, død 8. juni 1884) var advokat, universitetslektor og politiker. Han var Norges første regjeringssjef med tittelen statsminister.
== Liv ==
Frederik Stang var sønn av embetsmannen Lauritz Stang, og vokste opp i Stavanger. Han var gift med Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne, datter av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. Han var far til Emil Stang d.e.
Han begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om norsk konstitusjonell rett, Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret.
Stang startet privat praksis i 1834 og ble samme år høyesterettsadvokat. Han fremsto som en fremragende skrankeadvokat, spesielt i Høyesterett.
I perioden 1837 til 1839 var han Regjeringsadvokat.
Stang ble utnevnt til statsråd i 1846 og leder i det nylig opprettede Indredepartementet. Han ble i denne posisjonen til 1856, og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske infrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn, medvirket han i stor grad til at Norges og Skandinavias første jernbane ble opprettet, Hovedbanen som forbandt Christiania og Eidsvoll. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr.
I 1861 ble han førstestatsråd, med eget ministerium, det vil si formann i den norske regjering. Hans tid som politisk leder bar preg av en tid med stor uenighet innad i Stortinget og mellom Norge og den Svenske regjering.
Inntil 1873 styrte kongen Norge gjennom to regjeringer, en i Stockholm og en i Christiania ledet av en stattholder. Etter at stillingen som stattholder hadde vært ubesatt i en periode, ble stillingen som statsminister opprettet i 1873 og Frederik Stang ble utnevnt. Selv om det også var en norsk statsminister i Stockholm, var det den statsministeren som holdt til i Christiania som hadde størst innflytelse over norsk politikk.
På tross av Stangs store anstrengelser for å forsone motstridende politiske krefter, ble hans eget parti henvist til opposisjon under hans styre. Ved en uforsonlig gest halverte Stortinget hans pensjon i 1881. Borgere i Christiania samlet inn penger til å dekke den tapte halvpart og Stang donerte beløpet til et fond for å fremme studiet av jus.
Frederik Stang regnes som stifteren av Norges Røde Kors, 22. september 1865.
Frederik Stangs navn er ofte forvekslet med Fredrik Stang, som var hans barnebarn og også en fremtredende jurist og rettsvitenskapsmann. Gaten på Frogner i Oslo er oppkalt etter Frederik Stang.
== Ideologi ==
Stangs ideologier, slik han utformet det i 1830-årene, forente flere elementer:Den første var den rettsstatlige, basert på grunnlovsfedrenes bruk av maktfordelingsprisnippet, som skulle balansere det lovgivende, det utøvende og det dømmende mot hverandre. Lovene skulle styre og ikke personene.
Det andre elementet var det demokratiske, at maktutøvelsen skulle være forankret i folket selv. Dette elementet ledet senere til at Stang kjempet for at statsrådene skulle få adgang til Stortinget. Stang var samtidig en talsmann for at pressen skulle bli et organ for offentlige resonnement. På denne tiden pågikk det en strid mellom rett til frie ytringer og kongens ønske om å kontrollere offentligheten.
Det tredje element dreide seg om politisk lederskap, preget av en «demokratisk elitisme». Bakgrunnen var at Stang mente at regjeringen i for stor grad hadde blitt en passiv administrator, og savnet dens mulighet til å drive staten framover. For å få til dette ønsket Stang seg en sterkere elite, med en «høyere innsikt i samfunnsforholdene», men temmet av den offentlige meningsdannelsen.
Det var med bakgrunn i denne ideologien at Stangs ministerium drev moderniseringen av Norge framover.
== Statsrådposter ==
Utnevnt til statsråd 6. desember 1845; sjef for Indredepartementet, som ved kongelig resolusjon av 16. juli 1845 ble besluttet opprettet 1. januar 1846
Fra juli 1848; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
Fra juli 1849 til 22. mars 1854; sjef for Indrepartementet
Fra juni 1854; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
Tjenestefri fra 12. juni 1855, avskjed som statsråd 21. april 1856
Fra 17. desember 1861; førstestatsråd i Christiania, samtidig (inntil 6. august 1873, med unntak av perioden juni 1868 – oktober 1869) sjef for Revisjonsdepartementet
Fra 21. juli 1873 utnevnt til statsminister og sjef for regjeringen
Avskjed 4. oktober 1880
== Referanser ==
== Litteratur ==
Seip, Jens Arup: Et regime foran undergangen. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1945.
Svare, Bjarne: Frederik Stang. Oslo: Aschehoug, 1939–1950.
Nordenvall, Per: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 314-315, med foto av hans ridderplate som er uten våpenskjold og valgspråk.
== Eksterne lenker ==
(en) Frederik Stang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Frederik Stang hos Norsk senter for forskningsdata Wikiquote: Frederik Stang – sitater | Frederik Stangs gate (3–45, 2–46E) er en gate på Frogner i Oslo. Den begynner i Drammensveien, danner så området Gimles østgrense der den går opp til Bygdøy allé, før den slutter i Amtmann Furus plass/Frognerveien. | 12,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Stangs_gate | 2023-02-04 | Frederik Stangs gate | ['Kategori:Pekere'] | Frederik Stangs gate kan vise til:
Frederik Stangs gate (Oslo)
Frederik Stangs gate (Skien)
Frederik Stangs gate (Haugesund) | Frederik Stangs gate kan vise til:
Frederik Stangs gate (Oslo)
Frederik Stangs gate (Skien)
Frederik Stangs gate (Haugesund) | Frederik Stangs gate kan vise til: | 12,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikkehallen | 2023-02-04 | Trikkehallen | ['Kategori:Pekere'] | Trikkehallen kan vise til:
| Trikkehallen kan vise til:
== I Norge ==
Trikkehallen (Kjelsås)
Trikkehallen (Bergen)
== Se også ==
Trikkehall | Trikkehallen kan vise til: | 12,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milovan_Vidakovi%C4%87 | 2023-02-04 | Milovan Vidaković | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1841', 'Kategori:Fødsler i 1780', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beograd', 'Kategori:Serbiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Milovan Vidaković (født 1780 i Nemenikuće, død 1841 i Pešta) var en serbisk forfatter. Vidaković regnes ofte som den moderne serbiske romandiktings far. Blant hovedverkene hans var Den ensomme unge helt (1810) og trilogien Ljubomir u Jelisijumu (1814, 1817, 1823). Han skrev også episke dikt og historiske verker.
| Milovan Vidaković (født 1780 i Nemenikuće, død 1841 i Pešta) var en serbisk forfatter. Vidaković regnes ofte som den moderne serbiske romandiktings far. Blant hovedverkene hans var Den ensomme unge helt (1810) og trilogien Ljubomir u Jelisijumu (1814, 1817, 1823). Han skrev også episke dikt og historiske verker.
== Referanser == | Milovan Vidaković (født 1780 i Nemenikuće, død 1841 i Pešta) var en serbisk forfatter. Vidaković regnes ofte som den moderne serbiske romandiktings far. | 12,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Sankara | 2023-02-04 | Thomas Sankara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Burkina Fasos presidenter', 'Kategori:Dødsfall 15. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer fra regionen Nord i Burkina Faso', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Thomas Isidore Noël Sankara (født 21. desember 1949, død 15. oktober 1987) var en militær kaptein, marxistisk revolusjonær, politiker og panafrikanistisk teoretiker, som var president og statsleder i Burkina Faso (tidligere Øvre Volta) fra 1983 til 1987. Sankara ble myrdet under sin etterfølgers kupp og maktovertagelse i Burkina Faso. Thomas Sankara møtte flere ganger med Frankrikes tidligere president François Mitterrand under felles møter for de tidligere franske koloniene. Her var Sankara og hans nye frigjøringsbevegelse sett på som en frittalende og uventet tilskudd. Sankara ble ofte omtalt som «Afrikas Che Guevara» og var kjent og sett opp til over hele Afrika som 80-tallets nye type frigjøringshelt.
Thomas Sankara var kaptein i Burkina Fasos hær.
| Thomas Isidore Noël Sankara (født 21. desember 1949, død 15. oktober 1987) var en militær kaptein, marxistisk revolusjonær, politiker og panafrikanistisk teoretiker, som var president og statsleder i Burkina Faso (tidligere Øvre Volta) fra 1983 til 1987. Sankara ble myrdet under sin etterfølgers kupp og maktovertagelse i Burkina Faso. Thomas Sankara møtte flere ganger med Frankrikes tidligere president François Mitterrand under felles møter for de tidligere franske koloniene. Her var Sankara og hans nye frigjøringsbevegelse sett på som en frittalende og uventet tilskudd. Sankara ble ofte omtalt som «Afrikas Che Guevara» og var kjent og sett opp til over hele Afrika som 80-tallets nye type frigjøringshelt.
Thomas Sankara var kaptein i Burkina Fasos hær.
== Oppvekst ==
Thomas Sankara var sønn av Marguerite Sankara (død 6. mars 2000) og Sambo Joseph Sankara (1919 – 2006), gendarm av yrke (fransk politienhet). Han ble født inn i en romersk-katolsk familie og kom fra Silmi-Mossi, en etnisk folkegruppe som ble karakterisert gjennom ekteskap mellom menn av Mossi etnisitet og kvinner fra den etniske folkegruppen Fulani. Silmi-Mossi ble sett på som lavest på rangstigen i Mossifolkets kastesystem. Sankara gikk grunnskole i Gaoua og ungdomsskole og videregående skole i Bobo-Dioulasso, landets nest største by.
Hans far kjempet med den franske hæren under den andre verdenskrig og ble tatt til fange av nazistene. Sankaras familie ville at han skulle bli katolsk prest. Ifølge noen kilder mistet han aldri sin katolske tro, til tross for sine venstre-marxistiske tendenser. Som skikk og bruk i et land med et flertall av muslimer hadde han også god kjennskap til Koranen.
== Presidentperiode ==
Sankara ble president etter Blaise Compaóre - som senere ble ansvarlig for Sankaras fall - utførte et militærkupp hvor den militære regjeringen ble styrtet. Sankara førte en sosialistisk politikk. Inspirert av den cubanske revolusjonen og Fidel Castro fikk Sankara utført en alfabetiseringskampanje inspirert av den cubanske alfabetiseringskampanjen, noe som førte til at analfabetismen ble betydelig redusert, selv om et flertall av befolkningen fortsatt var analfabeter. Sankara fikk også 2,5 millioner barn vaksinert mot hjernehinnebetennelse, meslinger og gulfeber.
Kvinners rettigheter var også en hovedsak for Sankara, som fikk innført forbud mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og polygami, og utpekte kvinner til flere plasser i regjeringen. På ettårsdagen for sin maktovertagelse endret han navnet på landet fra Øvre Volta til Burkina Faso, for å markere landets nye start.
Sankara mente at heller ikke lederne skulle leve bedre enn resten av folket. Han solgte regjeringens Mercedes-biler og erstattet dem med Renault 5, som var den billigste bilen i landet på daværende tidspunkt. Han nektet å bruke aircondition-anlegget på sitt kontor fordi bare et fåtall burkinabere hadde tilgang til slik «luksus», og kvittet seg med alle sine eiendeler unntatt én bil, fire sykler, tre gitarer, et kjøleskap og en ødelagt fryser. Hærens marked ble åpnet også for vanlige folk, og ble dermed landets første supermarked.
Hans utenrikspolitikk var basert på anti-imperialisme. Han var sterkt i mot den tidligere kolonimakten Frankrikes dominans over landet. Sankara var sterkt kritisk til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, da han anså at disse utnyttet ulandene. Han mente også Afrika burde gjøre en felles front mot utenlandsk gjeld, da han mente at de fattige og utnyttede ikke hadde plikt til å betale til de rike utnytterne. Sankara nektet å motta utenlandsk bistand, da han anså at «den som mater deg, kontrollerer deg». Takket være en vellykket selvforsyningspolitikk som førte til kraftig økning av matproduksjonen, kunne Sankara redusere sult selv om landet ikke mottok bistand. Han fikk også plantet over 10 millioner trær for å stoppe ørkenspredningen av Sahel.
== Kupp og mord ==
Sankara ble myrdet under sin etterfølger Blaise Compaorés kupp og maktovertagelse i Burkina Faso 15. oktober 1987 av Blaise Compaorés gruppe.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Thomas Sankara
Thomas Sankara Speaks: The Burkina Faso Revolution, 1983-87, Pathfinder Press, 1988, ISBN 0873485270
We Are the Heirs of the World's Revolutions: Speeches from the Burkina Faso Revolution 1983-87, Pathfinder Press, 2007, ISBN 0873489896
Women's Liberation and the African Freedom Struggle, Pathfinder Press, 1990, ISBN 0873485858
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Thomas Sankara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Thomas Sankara på Internet Movie Database
(en) Thomas Sankara hos The Movie Database
(en) Thomas Sankara på Discogs
(en) Thomas Sankara på MusicBrainz
(en) A Grisly Assassination That Will Not Stay Buried av Howard French, The New York Times, 10. mars 1997 Wikiquote: Thomas Sankara – sitater | Thomas Isidore Noël Sankara (født 21. desember 1949, død 15. | 12,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bratsk-reservoaret | 2023-02-04 | Bratsk-reservoaret | ['Kategori:101°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Demninger i Russland', 'Kategori:Innsjøer i Russland', 'Kategori:Irkutsk oblasts geografi', 'Kategori:Jenisejs vassdragsområde', 'Kategori:Reservoarer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Russland'] | Bratsk-reservoaret (russisk: Бра́тское водохрани́лище – Bratskoje vodokhranilisjtsje) er et reservoar i elva Angara i Irkutsk oblast i Russland. Det har navn etter byen Bratsk, den største byen ved reservoaret. Det har et areal på 5 470 km² og et maksimum volum på 169,27 milliarder m³.Denne jordfyllingsdammen til Bratsk vannkraftverk ble fullført i 1967. Den er 125 meter høy og 4 417 meter lang. Bajkal-Amur-jernbanen går langs toppen av demningen. Da det ble innviet var reservoaret verdens største kunstige innsjø. Produksjonskapasiteten i kraftverket er 4 500 MW.
| Bratsk-reservoaret (russisk: Бра́тское водохрани́лище – Bratskoje vodokhranilisjtsje) er et reservoar i elva Angara i Irkutsk oblast i Russland. Det har navn etter byen Bratsk, den største byen ved reservoaret. Det har et areal på 5 470 km² og et maksimum volum på 169,27 milliarder m³.Denne jordfyllingsdammen til Bratsk vannkraftverk ble fullført i 1967. Den er 125 meter høy og 4 417 meter lang. Bajkal-Amur-jernbanen går langs toppen av demningen. Da det ble innviet var reservoaret verdens største kunstige innsjø. Produksjonskapasiteten i kraftverket er 4 500 MW.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Beskrivelse og foto | | høyde = | 12,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limonesisk_kreol | 2023-02-04 | Limonesisk kreol | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pidgin- og kreolspråk', 'Kategori:Språk i Costa Rica'] | Limonesisk kreol, eller mekatelyu, er et engelskbasert kreolspråk som snakkes i provinsen Limón ved den karibiske kysten i Costa Rica. Antall brukere er rundt 50 000. Språket har ingen offisiell status i Costa Rica. Det kom til landet med jamaicanske arbeidsinnvandrere. Det er svært likt jamaicansk kreol.
Navnet mekatelyu er en transliterasjon av setningen som skrives «make I tell you» på standard engelsk, og som på limonesisk kreol betyr «la meg fortelle deg» (standard engelsk «let me tell you»).
| Limonesisk kreol, eller mekatelyu, er et engelskbasert kreolspråk som snakkes i provinsen Limón ved den karibiske kysten i Costa Rica. Antall brukere er rundt 50 000. Språket har ingen offisiell status i Costa Rica. Det kom til landet med jamaicanske arbeidsinnvandrere. Det er svært likt jamaicansk kreol.
Navnet mekatelyu er en transliterasjon av setningen som skrives «make I tell you» på standard engelsk, og som på limonesisk kreol betyr «la meg fortelle deg» (standard engelsk «let me tell you»).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Herzfeld, Ana. Tense and Aspect in Limon Creole. Kansas: The University of Kansas, 1978.
Wolfe, Terry. An Exploratory Study of the Morphology and Syntax of the English of the Province of Limon, Costa Rica. San José: Universidad de Costa Rica, 1970.
Wright M., Fernando. Limon Creole: A Syntactic Analysis. San José: Universidad de Costa Rica. 1974.
Wright M., Fernando. «Problemas y Métodos para la Enseñanza como Segunda Lengua a los Habitantes del Mek-a-tél-yu en la Provincia de Limón». Revista de la Universidad de Costa Rica, mars–sept. 1982.
Wright M., Fernando. Problems and Methods of Teaching English as a Second Language to Limon Creole Speakers. Lawrence: The University of Kansas, 1979. | | antall = ca. 50 000Ethnologue – Jamaicansk kreol | 12,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_by | 2023-02-04 | Mexico by | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1521', 'Kategori:Mexico by', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av Det føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten México. Mexico by er en av verdens største byer, med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet, også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).
Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner av de spanske conquistadorene under ledelse av Hernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På 1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker i 1968. I 1985 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste økonomiske sentre, og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.
| Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i Mexicodalen sentralt i landet, i en høyde av 2 240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av Det føderale distriktet, men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten México. Mexico by er en av verdens største byer, med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet, også omtalt som Zona Metropolitana del Valle de México (ZMVM).
Byen ble grunnlagt under navnet Tenochtitlan av aztekerne i 1325, på det som da var en øy i Texcocosjøen. Den var hovedstaden deres fram til 1521, da den ble angrepet og lagt i ruiner av de spanske conquistadorene under ledelse av Hernán Cortés. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet Ny-Spania. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i 1821, fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På 1900-tallet opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte de olympiske sommerleker i 1968. I 1985 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av Nord-Amerikas viktigste økonomiske sentre, og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.
== Navn og navnebruk ==
Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttalt mesjíka. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt mékjikå) til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.
Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttalt De Effe), eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana». Norskspråklige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».
Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by». Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kalles capitalinos (hovedstadsboere), eller mer uformelt chilangos eller defeños.
== Geografi ==
Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flere vulkaner som rager opp til 5500 meter over havet, høyest er Popocatépetl i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen.
Opprinnelig lå byen på øyer ute i Texcocosjøen, men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i Xochimilco, finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.
Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.
Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.
== Klima ==
På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30 grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt lavere vinterstid, litt høyere sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10–12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.
Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.
== Demografi ==
Selve sentrum av byen tilhører administrativt Mexicos føderale distrikt (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i den omkringliggende delstaten México og én kommune i delstaten Hidalgo. Det bor 8,9 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, på over 20 millioner.
Den sterke veksten er en relativt ny utvikling. I Mexico by vises tydelig utviklingen av urbanisering i de siste årene. I 1950 hadde byen 3,1 millioner innbyggere. I 1970 var det allerede 6,9 millioner mennesker, og vekstraten i byområdet var om lag én million mennesker i året.
Historisk, og siden tiden før spanjolene kom, har Mexicodalen vært et av de tettest befolkede områdene i Mexico. Da Distrito Federal ble opprettet i 1824, ble Mexico bys urbane område utvidet omtrent til området som i dag utgjør bydelen Cuauhtémoc. På begynnelsen av det 20. århundre begynte overklassen å migrere til sør og vest, og snart ble de små byene Mixcoac og San Ángel innlemmet i det voksende byområdet. Ifølge folketellingen i 1921 var 54,78 % av byens befolkning regnet som mestizos (innfødt blandet med europeisk blod), 22,79 % var europeiske, og 18,74 % urbefolkning. I 1921 hadde Mexico by mindre enn én million innbyggere.
Inntil 1990-tallet var Distrito Federal den mest folkerike føderale enheten i Mexico, men siden da har folketallet holdt seg stabilt på rundt 8,7 millioner. Byens vekst har strukket seg utover grensene til Det føderale distriktet til 59 kommuner i delstatn México og én i delstaten Hidalgo. Med en befolkning på om lag 20,1 millioner innbyggere (2010) er det et av de mest folkerike storbyområdene i verden. Likevel er den årlige veksttakten i stobyområdet i Mexico by mye lavere enn for andre store urbane tettbebyggelser i Mexico, et fenomen som mest sannsynlig skyldes en desentraliseringspolitikk innført av miljøhensyn. Nettoinnflyttingen til Distrito Federal i perioden 1995 til 2000 var negativ.Urbefolkninger utgjør ca. 18,74 % av byens befolkning. Disse har innvandret til hovedstaden på jakt etter bedre økonomiske muligheter. Nahuatl, otomí, mixtekisk, zapotekisk og mazahua er de urspråkene som snakkes av flest i Mexico by.På den annen side er Mexico by hjem for store samfunn av innvandrere, særlig fra Nord-Amerika (USA og Canada), fra Sør-Amerika (hovedsakelig fra Argentina og Colombia, men også fra Brasil, Chile, Uruguay og Venezuela), fra Mellom-Amerika og Karibia (hovedsakelig fra Cuba, Guatemala, El Salvador, Haiti og Honduras), fra Europa (hovedsakelig fra Spania, Tyskland og Sveits, men også fra Tsjekkia, Frankrike, Italia, Irland, Nederland, Polen og Romania), fra Midtøsten (hovedsakelig fra Egypt, Libanon og Syria), og nylig fra Asia (hovedsakelig fra Kina og Sør-Korea). Historisk, helt siden Ny-Spania-tiden, har mange filippinere slått seg ned i byen og blitt integrert i det meksikanske samfunnet. Selv om ingen offisielle tall har blitt rapportert, er anslagene for hver av disse samfunnene er ganske betydelige. Mexico by er hjem til den største bestanden av personer fra USA bosatt i utlandet. Gjeldende anslag er så høyt som at 600 000 amerikanere fra USA bor i Mexico by, mens det amerikanske Bureau of Consular Affairs i 1999 estimerte at over 440 000 mennesker fra landet bodde i Mexico bys storbyområde.De fleste (90,5 %) av beboerne i Mexico by er romersk-katolske, noe som er høyere enn den nasjonale prosentandelen, selv om den har vært synkende de siste tiårene. Mange andre religioner og filosofier praktiseres også i byen: mange forskjellige typer protestantiske grupper, ulike typer jødiske samfunn, buddhistiske, muslimske og andre åndelige og filosofiske grupper, samt et økende antall ikke-religiøse.
== Historie ==
Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt Mexicodalen, hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var Teotihuacán, som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er Tula, som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.
=== Tenochtitlan ===
Aztekerne la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya Aztlán. Da de så en ørn spise en slange på en øy i Texcocosjøen, så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstad Tenochtitlan her, noe som tidfestes til år 1325. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet Mellom-Amerika.
Den byen som møtte de spanske erobrerne i 1519, kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke pyramider, hvorav den største var viet til guden Huitzilopochtli. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av siv, hvor de dyrket grønnsaker. Moloanlegg knyttet byen til forsteder på fastlandet rundt, og diker beskyttet byen mot oversvømmelser. Naboøya Tlatelolco fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300 000.
=== Den spanske erobringen ===
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen Moctezuma å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under Hernán Cortés, samt mange tusen allierte krigere fra Tlaxcala og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles La noche triste, den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i Tlaxcala. Samtidig ble Tenochtitlan herjet av kopper, en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.
=== Tenochtitlans fall ===
I april 1521 ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100 000 stammekrigere fra Tlaxcala, Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først 13. august 1521 opphørte kampene, og kanskje 40 000 mennesker ble massakrert i bydelen Tlatelolco, forsvarernes siste skanse.
=== Hovedstad i Ny-Spania ===
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet Ny-Spania, og sammen med Lima i Peru den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre USA, Mellom-Amerika, øyene i Karibia og Filippinene ble styrt fra Mexico by. Universitetet UNAM stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme Catedral Metropolitana fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.
=== Frigjøringskrig ===
Opprøret mot spanjolene i 1810 startet i delstaten Guanajuato. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av Agustín de Iturbide. På dette tidspunktet hadde byen 160 000 innbyggere, og var den største i Amerika.
=== Selvstendighet ===
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under keiser Maximilian og diktatoren Porfirio Díaz fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyen Paseo de la Reforma og kulturpalasset Bellas Artes. Den meksikanske revolusjonen fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.
Byen har i det 20. århundre hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk.
Mexico by var vertsby for de 19. olympiske sommerleker i oktober 1968. Lekene ble imidlertid skjemmet av massakeren på protesterende studenter i Tlatelolco den 2. oktober, få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et jordskjelv som målte 8,5 på Richters skala.
== Severdigheter ==
=== Centro histórico ===
Sentralt i Mexico by er Plaza de la Constitución. Ved dette torget ligger byens gamle katedral, ruiner fra den gamle Tenochtitlan og Palacio Nacional. Rundt ligger Centro histórico, det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste. Mot vest ligger Alameda Central, et åpent parkområde med palasset Bellas Artes, hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står også Torre Latinoamericana, en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50 år.
=== Reforma ===
Byens sentrale gate er Paseo de la Reforma. Denne 12 kilometer lange bulevarden ble opprinnelig anlagt av keiser Maximilian på 1860-tallet. Langs bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse er El Ángel de la Independencia det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i 1910 for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av Siegessäule i Berlin. Sør for Reforma finner man strøket Zona Rosa, byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer (Calle Oslo er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.
=== Chapultepec ===
Den berømte høyden Chapultepec, «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² store parken med samme navn, med Chapultepec-slottet midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en zoologisk hage.
Det nasjonale antropologiske museet, Museo Nacional de Antropología, har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for totonakerfolket vise frem «voladores»-seremonien.
=== Coyoacán og UNAM ===
Området Coyoacán i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet Diego Rivera og Frida Kahlo, og huset der Lev Trotskij ble myrdet i 1941. I sør ligger også universitetsområdet til UNAM, med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, og olympiastadion fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballaget Pumas de la UNAM.
=== Tlatelolco ===
Like nord for sentrum ligger området Tlatelolco. Ved Plaza de las Tres Culturas, «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning, den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne kontorbygninger. På plassen fant Tlatelolcomassakdren sted i 1968. I Tlatelolco står også den kjente bygninga Torre Insignia.
=== Guadalupe ===
Nord i byen ligger Guadalupe, det viktigste valfartsstedet i Amerika. Her viste jomfru Maria seg i 1531, og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for Filippinene. Hennes katolske minnedag er den 12. desember.
=== Xochimilco ===
I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen Xochimilco. Her er deler av Texcocosjøen ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte chinampas, hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter, trajineras, for å dra på kanaltur.
=== Teotihuacán ===
Nordøst for kjempebyen, i delstaten México, ligger ruinene av oldtidsbyen Teotihuacán, som blomstret ca. 100–600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står på UNESCOs verdensarvliste.
== Idrett ==
Se også: Fotball i Mexico by, Ishockey i Mexico byMexico by har vært vertsby for flere store idrettsarrangementer. Byen arrangerte de olympiske leker i 1968 og mange av kampene under VM i fotball i 1970 og 1986. Den arrangerte dessuten panamerikanske leker i 1955 og 1975, sentralamerikanske og karibiske leker i 1926, 1954 og 1990, og Universiaden i 1979.
I Mexico by ligger flere av landets største og viktigste idrettsarenaer. Blant disse er Estadio Azteca, Estadio Olímpico Universitario og Estadio Azul. På Estadio Azteca er det spilt to VM-finaler i fotball, og er et av verdens største. Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca, som ligger øst i byen, ble bygd til OL i 1968 og er Latin-Amerikas største idrettskompleks. Her ligger det flere idrettsarenaer, som Autódromo Hermanos Rodríguez, Foro Sol og Palacio de los Deportes. På Autódromo Hermanos Rodríguez arrangeres det årlige Formel 1- og NASCAR-løp. Byen har tre lag i den meksikanske fotballigaen: América, Pumas og Cruz Azul. Mexico by har flere ishaller av internasjonal standard hvor det blir spilt ishockey, blant annet Pista San Jerónimo og Pista Lomas Verdes. Byen har arrangert flere ishockey-VM. Det beste laget gjennom tidene i den meksikanske baseballigaen, Diablos Rojos del México, er også fra Mexico by, og spiller hjemmekampene sine på Foro Sol.
== Økonomi ==
Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt. Ifølge en studie utført av PricewaterhouseCoopers har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika. Den har en av verdens raskest voksende økonomier, og i 2019 var den dobbelt så høy som i 2008.Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %). På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale distriktet lavest av alle landets føderale enheter.
== Transport ==
Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens største t-banesystemer, metroen, forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. Det er et av de reneste og billigste metrosystemene i verden. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter. Den internasjonale flyplassen, Benito Juárez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.
Utenlandske turister bør unngå å vinke inn uregistrerte taxier fra gaten, da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.
I juni 2005 ble den såkalte «metrobús» innført. Disse bussene har fått en reservert fil langs Avenida de los Insurgentes, slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid. I desember 2008 åpnet man en andre metrobúslinje langs Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León, og i februar 2011 åpnet linje tre langs Eje 1 Poniente.
Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte motorveier, som leder til Querétaro, Pachuca, Cuernavaca, Puebla, Toluca og Texcoco. Det er også mindre veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.
Byen har fire hovedbussterminaler. De befinner seg nord (Terminal Central de Autobuses del Norte), sør (Terminal Central de Autobuses del Sur), øst (Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente) og vest (Terminal Central de Autobuses del Poniente) i byen, og betjener bussruter til og fra hver sin himmelretning.
== Politikk ==
Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe ordfører, byråd eller bystyre i byen, da den har blitt styrt direkte av presidenten.
Dette systemet ble omgjort på 1980-tallet, på grunn av økende misnøye med manglende lokaldemokrati. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.
Dagens ordfører er den venstreorienterte Marcelo Ebrard. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets president Felipe Calderón.
== Storbyproblemer ==
Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing.
På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, i regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på nivå med de fleste andre storbyer.Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.
== Se også ==
Liste over Mexico bys høyeste bygninger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mexico City – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ciudad de México – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mexico by hos Wikivoyage
Mexico by sett fra luften, en samling oversiktsbilder av byen
Mexico by på UrbanRail.Net | Mexico by har flere ishaller hvor det blir spilt ishockey og arrangert kunstløp. De best kjente er La Pista San Jeronimo i syd og La Pista Lomas Verdes i nord. | 12,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kopi_Luwak | 2023-02-04 | Kopi Luwak | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Indonesia', 'Kategori:Kaffe'] | Kopi Luwak er verdens dyreste kaffe. Den produseres på Sumatra i Indonesia. Produksjonen foregår ved at en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr, spiser modne kaffebær (røde), for så å la kaffebærene gå gjennom fordøyelsessystemet. Palmesivetten fordøyer kun kjøttet fra disse bærene, og bønnene kommer derfor helskinnet igjennom. Bønnene er innsatt av enzymer som bidrar til å gi den spesielle smaken. Etter at bønnene er blitt vasket og renset ut av avføringen blir bønnene brent.
Årlig produseres det ca. 250 kg kaffebønner av denne typen.
| Kopi Luwak er verdens dyreste kaffe. Den produseres på Sumatra i Indonesia. Produksjonen foregår ved at en asiatisk palmesivett, et kattelignende dyr, spiser modne kaffebær (røde), for så å la kaffebærene gå gjennom fordøyelsessystemet. Palmesivetten fordøyer kun kjøttet fra disse bærene, og bønnene kommer derfor helskinnet igjennom. Bønnene er innsatt av enzymer som bidrar til å gi den spesielle smaken. Etter at bønnene er blitt vasket og renset ut av avføringen blir bønnene brent.
Årlig produseres det ca. 250 kg kaffebønner av denne typen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kopi Luwak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
World's most expensive coffee tainted by 'horrific' civet abuse, The Guardian, 19. november 2012 | Kopi (gjennom tysk, fra middelalderlatin copia, «avskrift», avledet av latin copia, «mengde»)«kopi», Bokmålsordboka«copy (n.)», Online Etymology Dictionary henviser til gjenpart, avtrykk, avskrift, duplikasjon av et objekt, informasjon, eller en artefakt basert på at en kan identifisere flere forekomster av objektet, informasjonen eller artefaktet enn det opprinnelige. | 12,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_2009 | 2023-02-04 | Kunståret 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 2009', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 2009 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2009.
| Kunståret 2009 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2009.
== Hendelser ==
Kulturminneåret 2009 i Norge.
== Verk ==
== Utstillinger ==
Veneziabiennalen 7. juni til 22. november
Momentum – nordisk biennale for samtidskunst, Moss
Göteborgs Internasjonale Kunstbiennale 5. september – 15. november
== Priser ==
Caldecott-medaljen: Beth Krommes for The House in the Night
Eckersbergmedaljen
Jesper Rasmussen, billedhugger
Ole Broager, billedhugger
Inge Ellegaard, maler
Leonard Forslund, maler
Ingeborg og Per Palle Storms ærespris: Hugo Wathne og Bård Breivik
Thorvald Bindesbøll-medaljen
Ejnar Pedersen, møbeldesigner
Per Hebsgaard , glasskunstner
Thorvaldsenmedaljen: Christian Lemmerz, billedhugger
Turnerprisen: Richard Wright
Wynneprisen: Lionel Bawden for "the amorphous ones (the vast colony of our being)"
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2009 in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kunståret 2009 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 2009. | 12,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7._serierunde_i_Toppserien_2009 | 2023-02-04 | 7. serierunde i Toppserien 2009 | ['Kategori:Serierundene i Toppserien 2009'] | 7. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 16. mai klokka 14:00, med unntak av Arna-Bjørnar – Fortune Ålesund, som startet klokken 13:00.
| 7. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 16. mai klokka 14:00, med unntak av Arna-Bjørnar – Fortune Ålesund, som startet klokken 13:00.
== Fakta ==
== Kommentarer ==
== Eksterne lenker ==
Toppserien 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 7. serierunde i Toppserien 2009 ble spilt den 16. | 12,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Die%C4%91ut | 2023-02-04 | Dieđut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nivå 1-tidsskrifter', 'Kategori:Norske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1974', 'Kategori:Samisk litteratur'] | Dieđut er en vitenskapelig tidsskriftserie som utgis av Nordisk samisk institutt i Kautokeino.
Dieđut har vært utgitt siden 1974, men fram til 1978 ble serien utgitt under navnet Dieđot, etter daværende rettskriving (Bergsland-Ruong-rettskrivingen).
Dieđut utgis med uregelmessige mellomrom, og inneholder både monografier og artikkelsamlinger. Hovedtyngden av artiklene er produsert av ansatte ved Samisk høgskole.
| Dieđut er en vitenskapelig tidsskriftserie som utgis av Nordisk samisk institutt i Kautokeino.
Dieđut har vært utgitt siden 1974, men fram til 1978 ble serien utgitt under navnet Dieđot, etter daværende rettskriving (Bergsland-Ruong-rettskrivingen).
Dieđut utgis med uregelmessige mellomrom, og inneholder både monografier og artikkelsamlinger. Hovedtyngden av artiklene er produsert av ansatte ved Samisk høgskole.
== Eksterne lenker ==
Dieđuts hjemmeside | Dieđut er en vitenskapelig tidsskriftserie som utgis av Nordisk samisk institutt i Kautokeino. | 12,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ume%C3%A5 | 2023-02-04 | Umeå | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1622', 'Kategori:Havnebyer i Sverige', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Västerbottens län', 'Kategori:Umeå', 'Kategori:Umeå kommune'] | Umeå (umesamisk: Ubmeje, sørsamisk: Upmeje, finsk: Uumaja) er en by i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige. Den ligger ved utløpet av Umeälven og er administrasjonssenter både for Västerbottens län og Umeå kommune. I 2015 hadde tettstedet Umeå 83 249 innbyggere.Sin bystatus fikk Umeå i 1588 av Johan III av Sverige. Harstad er den norske vennskapsbyen. Andre vennskapsbyer er Vasa i Finland, Helsingør i Danmark, Würzburg i Tyskland, Petrozavodsk i Russland, Saskatoon i Canada og Oxford i England.
En brann 25. juni 1888 ødela nesten hele byen. Ingen mennesker omkom i brannen, men ca. 2 300 av byens 3 000 innbyggere ble hjemløse.
Det nordligste av de tre statlige arkivene for innsamling av tradisjonsstoff i Sverige ligger i Umeå (Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå (DAUM)).
| Umeå (umesamisk: Ubmeje, sørsamisk: Upmeje, finsk: Uumaja) er en by i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige. Den ligger ved utløpet av Umeälven og er administrasjonssenter både for Västerbottens län og Umeå kommune. I 2015 hadde tettstedet Umeå 83 249 innbyggere.Sin bystatus fikk Umeå i 1588 av Johan III av Sverige. Harstad er den norske vennskapsbyen. Andre vennskapsbyer er Vasa i Finland, Helsingør i Danmark, Würzburg i Tyskland, Petrozavodsk i Russland, Saskatoon i Canada og Oxford i England.
En brann 25. juni 1888 ødela nesten hele byen. Ingen mennesker omkom i brannen, men ca. 2 300 av byens 3 000 innbyggere ble hjemløse.
Det nordligste av de tre statlige arkivene for innsamling av tradisjonsstoff i Sverige ligger i Umeå (Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå (DAUM)).
== Se også ==
Umeå universitet
Guitars – the Museum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Umeå – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Umeå – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Dialekt-, ortnamns- och folkminnesarkivet i Umeå (DAUM) er det nordligste av de tre statlige arkivene for innsamling av tradisjonsstoff i Sverige. | 12,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_%C3%B8konomiske_samordningsr%C3%A5det | 2023-02-04 | Det økonomiske samordningsrådet | ['Kategori:Etableringer i 1945', 'Kategori:Norsk politisk historie', 'Kategori:Opphør i 1954', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Det økonomiske samordningsrådet var et rådgivende organ for den norske regjeringen og administrasjonen i særlig viktige økonomiske saker. Rådet ble etablert ved kongelig resolusjon 4. mai 1945, men ble oppløst allerede i 1954.
Saker som organet behandlet var bl.a. forsyningsspørsmål, pengepolitikk og prispolitikk.
| Det økonomiske samordningsrådet var et rådgivende organ for den norske regjeringen og administrasjonen i særlig viktige økonomiske saker. Rådet ble etablert ved kongelig resolusjon 4. mai 1945, men ble oppløst allerede i 1954.
Saker som organet behandlet var bl.a. forsyningsspørsmål, pengepolitikk og prispolitikk.
== Kilder ==
Caplex - Det økonomiske samordningsråd | Det økonomiske samordningsrådet var et rådgivende organ for den norske regjeringen og administrasjonen i særlig viktige økonomiske saker. Rådet ble etablert ved kongelig resolusjon 4. | 12,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Faye | 2023-02-04 | Tore Faye | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzklarinettister', 'Kategori:Norske skipsmeglere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Tore Faye
(født 11. mai 1933,
død 27. juli 2001)
var en norsk skipsmegler
og jazzmusiker (klarinett).I skipsbransjen var han hos John I. Jacobs i London utover
1950-tallet, senere i Bergen.
Med Andreas Skjold (trombone) hadde han fra 1952 egen plateutgivende
og prisede Tore Faye Jazz Quartet. Den Benny Goodman-inspirerte Faye ble i en
radioavstemning utropt til landets beste klarinettist. Han gjorde comeback i
det nystartede Bergen jazzforum sitt husband, Bergenskvintettet (1972)
der han spilte med Arvid Genius, Eivin Sannes, Tor Ivar Andreassen og Axel Genius.
og ble med i Per Nyhaugs studioband.
Ved Sweet Basil i New York City spilte han med Doc Cheatham og Eddie Daniels var en bekjent. Han bidro til flere plateutgivende
Bergensmusikere, som Arvid Genius og Merethe Mikkelsen.
| Tore Faye
(født 11. mai 1933,
død 27. juli 2001)
var en norsk skipsmegler
og jazzmusiker (klarinett).I skipsbransjen var han hos John I. Jacobs i London utover
1950-tallet, senere i Bergen.
Med Andreas Skjold (trombone) hadde han fra 1952 egen plateutgivende
og prisede Tore Faye Jazz Quartet. Den Benny Goodman-inspirerte Faye ble i en
radioavstemning utropt til landets beste klarinettist. Han gjorde comeback i
det nystartede Bergen jazzforum sitt husband, Bergenskvintettet (1972)
der han spilte med Arvid Genius, Eivin Sannes, Tor Ivar Andreassen og Axel Genius.
og ble med i Per Nyhaugs studioband.
Ved Sweet Basil i New York City spilte han med Doc Cheatham og Eddie Daniels var en bekjent. Han bidro til flere plateutgivende
Bergensmusikere, som Arvid Genius og Merethe Mikkelsen.
== Utgivelser ==
"Always" / "Lover Come Back to Me (His Master's Voice A.L. 3488, 78-plate, 1954)
Jazz nolante (Acoustic Records, 1996). Gamle jazz-standards med Dag Arnesen piano, Sigurd Ulveseth bass og Frank Jakobsen trommer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi fra Jazzbasen.
Diskografi fra Jazzbasen. | Tore Faye | 12,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hundhammarfjellet | 2023-02-04 | Hundhammarfjellet | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Nærøysund', 'Kategori:Sider med kart'] | Hundhammarfjellet er et fjell i Nærøysund kommune i Trøndelag. Det ligger på Abelværhalvøya, mellom Foldafjorden i sør og Arnøyfjorden i nord. Fjellet har en høyde på 237 meter over havet.
På Hundhammerfjellet ligger vindkraftverket Hundhammerfjellet vindmøllepark, som eies og drives av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
| Hundhammarfjellet er et fjell i Nærøysund kommune i Trøndelag. Det ligger på Abelværhalvøya, mellom Foldafjorden i sør og Arnøyfjorden i nord. Fjellet har en høyde på 237 meter over havet.
På Hundhammerfjellet ligger vindkraftverket Hundhammerfjellet vindmøllepark, som eies og drives av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
== Referanser == | Hundhammarfjellet er et fjell i Nærøysund kommune i Trøndelag. Det ligger på Abelværhalvøya, mellom Foldafjorden i sør og Arnøyfjorden i nord. | 12,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Hoffman | 2023-02-04 | Robert Hoffman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansere fra USA', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Koreografer fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gainesville i Florida', 'Kategori:Personer fra Madison County i Alabama', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Robert James Hoffman III (født 21. september 1980 i Gainesville i Florida) er en amerikansk skuespiller, danser og koregraf.
Da Hoffman var 7 flyttet han og familien til Madison i Alabama. Hans første større filmrolle var som Justin Drayton i filmen She's the Man. Han har før og etter det hatt små roller i filmer og TV-serier, som Dirty Dancing og Coach Carter.
I Step Up 2: The Streets hadde han en av hovedrollene som Chace Collins, en fantastisk danser som kan få hvem som helst ut på dansegulvet og danse til rytmene uten at de aner hva som foregår.
| Robert James Hoffman III (født 21. september 1980 i Gainesville i Florida) er en amerikansk skuespiller, danser og koregraf.
Da Hoffman var 7 flyttet han og familien til Madison i Alabama. Hans første større filmrolle var som Justin Drayton i filmen She's the Man. Han har før og etter det hatt små roller i filmer og TV-serier, som Dirty Dancing og Coach Carter.
I Step Up 2: The Streets hadde han en av hovedrollene som Chace Collins, en fantastisk danser som kan få hvem som helst ut på dansegulvet og danse til rytmene uten at de aner hva som foregår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Robert Hoffman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Robert Hoffman på Internet Movie Database
(sv) Robert Hoffman i Svensk Filmdatabas
(da) Robert Hoffman på Filmdatabasen
(da) Robert Hoffman på Filmdatabasen
(fr) Robert Hoffman på Allociné
(en) Robert Hoffman hos Rotten Tomatoes
(en) Robert Hoffman hos The Movie Database | Robert James Hoffman III (født 21. september 1980 i Gainesville i Florida) er en amerikansk skuespiller, danser og koregraf. | 12,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Kristne_Samlingsparti | 2023-02-04 | Det Kristne Samlingsparti | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Det Kristne Samlingsparti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1993.
Partiet stilte liste kun i Aust-Agder. Der fikk det 210 stemmer, eller 0,3 % av stemmene i Vest-Agder, og ble dermed større enn Kristent Konservativt Parti som fikk 158 stemmer i Aust-Agder det samme året. Partiet ble ikke representert på Stortinget og har ikke stilt til valg igjen.
Toppkandidaten på lista var sjømannspresten Hans-Jakob Frøen, som på det tidspunkt var 81 år gammel.
Partiet er ikke identisk med det senere Kristent Samlingsparti, som oppstod i 1998. | Det Kristne Samlingsparti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1993.
Partiet stilte liste kun i Aust-Agder. Der fikk det 210 stemmer, eller 0,3 % av stemmene i Vest-Agder, og ble dermed større enn Kristent Konservativt Parti som fikk 158 stemmer i Aust-Agder det samme året. Partiet ble ikke representert på Stortinget og har ikke stilt til valg igjen.
Toppkandidaten på lista var sjømannspresten Hans-Jakob Frøen, som på det tidspunkt var 81 år gammel.
Partiet er ikke identisk med det senere Kristent Samlingsparti, som oppstod i 1998. | Det Kristne Samlingsparti var et norsk politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1993. | 12,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hornb%C3%A6k | 2023-02-04 | Hornbæk | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Region Hovedstaden', 'Kategori:Danmarkstubber', 'Kategori:Helsingørs geografi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Hornbæk er en nordsjællandsk fiskerby i Helsingør kommune, med 3 644 innbyggere (2021). Byen er kjent for sine sommerhusområder og den store brede sandstranden, som om sommeren tiltrekker tusenvis av badegjester.
I sentrum av byens eldre del, den tradisjonelle fiskerlandsbyen, ligger Hornbæk kirke. Byen er kjent for det tidligere badehotellet Hotel Trouville, som brant ned i 1966 og som i dag er ferieleiligheter. På Hornbæk bibliotek finnes en turistinformasjon.
Hornbæk har togforbindelse til Helsingør og Gilleleje med Helsingør-Hornbæk-Gilleleje Banen.
| Hornbæk er en nordsjællandsk fiskerby i Helsingør kommune, med 3 644 innbyggere (2021). Byen er kjent for sine sommerhusområder og den store brede sandstranden, som om sommeren tiltrekker tusenvis av badegjester.
I sentrum av byens eldre del, den tradisjonelle fiskerlandsbyen, ligger Hornbæk kirke. Byen er kjent for det tidligere badehotellet Hotel Trouville, som brant ned i 1966 og som i dag er ferieleiligheter. På Hornbæk bibliotek finnes en turistinformasjon.
Hornbæk har togforbindelse til Helsingør og Gilleleje med Helsingør-Hornbæk-Gilleleje Banen.
== Historie ==
Første gang Hornbæk omtales er i Esrum Klosters Brevbok fra 1497. Det omtales der som avgiftspliktig samlet bebyggelse under klosteret. Et større fiskeri nevnes som skattbart til en tønne fisk, mens de mindre fiskeriene må skatte en halv tønne fisk. Det var lite landbruk i området, men Øresund var rikt på sild.
Hornbæk kirke ble innviet i 1737. To tidligere kirker måtte oppgis på grunn av sandflukt. Kirken er bygd mellom de gamle fiskerhusene, i den eldre del av byen. Den inneholder viktige severdigheter, blant annet en døpefont med løvefigurer og fire kirkeskip fra Englandskrigene.
Hornbæk har gjennom de siste hundre årene utviklet seg fra en fiskerby til en ferieby. Byen ligger i le av Hornbæk plantage, en skog som skjøttes som friområde og park, mot øst og vest. Skogvokterboligen finnes ved innkjøringen til byen vis-à-vis kirkegården.
I 1870 ble Hornbæk oppdaget av mange kunstnere, som skildret livet i Hornbæk gjennom sin kunst. Malere som Kristian Zahrtmann, P.S. Krøyer, Carl Locher og Holger Drachmann bodde i eller malte motiver fra byen.
Keramiker og bildekunstner Astrid Tjalk vokste opp i Hornbæk, og hadde verksted i byen fra 1960 til hun trappet ned virksomheten på '80-tallet.
Hornbæk er hjemsted for bedriften Ilse Jacobsen Hornbæk, som begynte å selge klær og mote i byen i 1993. Virksomheten omfatter i dag moteklær, blomster og spa.
== Referanser == | Hornbæk er en nordsjællandsk fiskerby i Helsingør kommune, med 3 644 innbyggere (2021).Danmarks statisitik: Folketal 1. | 12,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Desillion | 2023-02-04 | Desillion | ['Kategori:Store tall'] | En desillion er det naturlige tallet 1060, som også kan skrives:
1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Det er det samme som en million nonillioner.
En desilliondel er 10-60.
| En desillion er det naturlige tallet 1060, som også kan skrives:
1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Det er det samme som en million nonillioner.
En desilliondel er 10-60.
== Referanser == | En desillion er det naturlige tallet 1060, som også kan skrives: | 12,899 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.