url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kjelkehockey_2009 | 2023-02-04 | VM i kjelkehockey 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2009', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tsjekkia', 'Kategori:Sport i Tsjekkia i 2009', 'Kategori:VM i kjelkehockey'] | VM i kjelkehockey 2009 ble arrangert i perioden 9. til 16. mai 2009, i Ostrava i Tsjekkia.
Dette var femte gang det ble arrangert VM i kjelkehockey, og regjerende verdensmestre var Canada.
| VM i kjelkehockey 2009 ble arrangert i perioden 9. til 16. mai 2009, i Ostrava i Tsjekkia.
Dette var femte gang det ble arrangert VM i kjelkehockey, og regjerende verdensmestre var Canada.
== Deltakerland ==
Gruppe A Canada
Japan
Tyskland
TsjekkiaGruppe B Norge
USA
Italia
Sør-Korea
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | VM i kjelkehockey 2009 ble arrangert i perioden 9. til 16. | 12,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Pulis | 2023-02-04 | Tony Pulis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fotballspillere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Gillingham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Happy Valley AA', 'Kategori:Fotballspillere for Newport County AFC', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballtrenere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Crystal Palace FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Gillingham FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Plymouth Argyle FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Newport', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Walisiske fotballspillere', 'Kategori:Walisiske fotballtrenere'] | Anthony Richard «Tony» Pulis (født 16. januar 1958 i Newport) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Pulis tok «FA coaching badge» kun 19 år gammel, og fikk UEFA A-lisens da han var 21 år – noe som gjør han til en av tidenes yngste som oppnår dette. Pulis har tidligere trent Bournemouth, Gillingham, Bristol City, Portsmouth og Plymouth Argyle.
20. november 2017 fikk han sparken som trener for West Bromwich Albion FC.26. desember 2017 ble han ansatt som ny trener for Middlesbrough FC. 17. mai 2019 ble det klar at han ikke ville få fornyet sin kontrakt med Middlesbrough.12. november 2020 ble Tony Pulis ansatt som ny trener i Sheffield Wednesday. Han etterfulgte der Garry Monk som fikk sparken etter et år i klubben.
| Anthony Richard «Tony» Pulis (født 16. januar 1958 i Newport) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
Pulis tok «FA coaching badge» kun 19 år gammel, og fikk UEFA A-lisens da han var 21 år – noe som gjør han til en av tidenes yngste som oppnår dette. Pulis har tidligere trent Bournemouth, Gillingham, Bristol City, Portsmouth og Plymouth Argyle.
20. november 2017 fikk han sparken som trener for West Bromwich Albion FC.26. desember 2017 ble han ansatt som ny trener for Middlesbrough FC. 17. mai 2019 ble det klar at han ikke ville få fornyet sin kontrakt med Middlesbrough.12. november 2020 ble Tony Pulis ansatt som ny trener i Sheffield Wednesday. Han etterfulgte der Garry Monk som fikk sparken etter et år i klubben.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tony Pulis – Transfermarkt (manager)
(en) Tony Pulis – WorldFootball.net
(en) Tony Pulis – Soccerbase.com
(en) Tony Pulis – Soccerbase.com (manager)
(en) Tony Pulis – FootballDatabase.eu | Anthony Richard «Tony» Pulis (født 16. januar 1958 i Newport) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. | 12,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prisoner_of_the_State:_The_Secret_Journal_of_Premier_Zhao_Ziyang | 2023-02-04 | Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografier', 'Kategori:Bøker fra 2009', 'Kategori:Folkerepublikken Kinas historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang er den engelske tittelen på en 336 sider stor bok publisert i mai 2009 med memoarene til den tidligere kinesiske lederen Zhao Ziyang, som ble avsatt under protestene på Den himmelske freds plass i 1989, og så satt i husarrest for resten av sitt liv. Boken kom i salg på engelsk den 14. mai 2009, den kinesiske versjon noen dager senere.
Et viktig budskap Zhao Ziyang har med boken, er å gi sin versjon av begivenhetene i Kina særlig fra 1987 til 1989. Hadde det ikke vært for Deng Xiaopings politiske paranoia og henfallenhet til diktatoriske metoder for «stabilitetens» skyld, og renkespillet til konservative kommunister som statsminister Li Peng, visestatsminister Yao Yilin og Beijings borgermester Chen Xitong, kunne Kina kanskje ha klart å gjennomføre demokratiske reformer, mener han. Han retter også anklager mot partipampene Wang Zhen, Deng Liqun og Hu Qiaomu.
Zhao oppfordrer Det kinesiske kommunistparti til å se med nye øyne på sin vurdering av Tananmen-hendelsen i 1989, og til å innføre demokratiske reformer inklusive tillate et reelt flerpartisystem, en fri presse og et uavhengig rettsvesen.
| Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang er den engelske tittelen på en 336 sider stor bok publisert i mai 2009 med memoarene til den tidligere kinesiske lederen Zhao Ziyang, som ble avsatt under protestene på Den himmelske freds plass i 1989, og så satt i husarrest for resten av sitt liv. Boken kom i salg på engelsk den 14. mai 2009, den kinesiske versjon noen dager senere.
Et viktig budskap Zhao Ziyang har med boken, er å gi sin versjon av begivenhetene i Kina særlig fra 1987 til 1989. Hadde det ikke vært for Deng Xiaopings politiske paranoia og henfallenhet til diktatoriske metoder for «stabilitetens» skyld, og renkespillet til konservative kommunister som statsminister Li Peng, visestatsminister Yao Yilin og Beijings borgermester Chen Xitong, kunne Kina kanskje ha klart å gjennomføre demokratiske reformer, mener han. Han retter også anklager mot partipampene Wang Zhen, Deng Liqun og Hu Qiaomu.
Zhao oppfordrer Det kinesiske kommunistparti til å se med nye øyne på sin vurdering av Tananmen-hendelsen i 1989, og til å innføre demokratiske reformer inklusive tillate et reelt flerpartisystem, en fri presse og et uavhengig rettsvesen.
== Tilblivelse ==
Boken er basert på om lag 30 audiokassettbånd på i alt 30 timer innlest av Zhao Ziyang og tildels med noen av hans venner i all hemmelighet i 1999 og 2000. Zhao Ziyang synes å ha hatt den skrevne teksten stor sett ferdig allerede i 1993.
Innspillingen av kassettene ble foretatt i stor hemmelighet, rett under nesen på hans overvåkere, som antagelig trodde at det de så av hans slag på golfballer inn i et nett på gårdsplassen var det mest elleville han foretok seg. De første opptakene var overspillinger på kassettbånd som han hadde liggende rundt om i huset med Pekingopera og barnemusikk. Med svake blyantstreker nummererte han opptakene kronologisk. Det første få opptakene var av samtaler med venner, delvis ført på spørsmål-svar-manér. Men de fleste kassettene tok han opp alene, og det merkes at han leser fra en tekst han hadde forberedt.
Medlemmer av hans familie har sagt at også de var ukjent med hans innspilling av memoarer. Hans sekretær Bao Tong fikk først kjennskap til kassettene i 2007, to år etter Zhaos død. Kassettene ble smuglet ut til Vesten av flere betrodde personer.
Bao Tong hevder at han stod bak bestrebelsene på å få memoarene publisert. Bao tilbragte selv syv år i fengsel på grunn av sin holdninmg i 1989, og er fremdeles (2009) i husarrest i Beijing. Han sa at han – godt hjulpet av sin sønn Bao Pu – har bidratt til redigeringen av boken.
Et reservesett av hele kassettbåndserien er etter Zhaos død blitt oppdaget blant Zhaos barnebarns avlagte leker.
Lyd fra noen av lydbåndene er også blitt offentliggjort. Grunnen til at ikke alle lydopptakene ble frigitt, er at utgiverne har ville beskyttet enkelte av hans medhjelpere fra konsekvensene med å bli igjenkjent på stemmen.
== Fra innholdet ==
=== Tiananmen-demonstrasjonene i 1989 ===
Om Tiananmen-demonstrasjonene i 1989 hevder Zhao at han stod steilt på at man ikke skulle gripe inn med makt mot demonstrantene, og skjønte at han med denne holdningen risikerte sin egen stilling. Det gjorde han også, og satt i husarrest i sitt hus i det sentrale Beijing, da demonstrasjonen ble slått ned.
«Om aftenen den 3. juni, mens jeg satt og nøt det kjølige kveldsværet hjemme i gården med min familie, hørte jeg intense skuddsalver. Den tragedie som sjokkerte verden, var ikke blitt avverget.»Memoarene motsier den offisielle kinesiske forklaringen av hendelsene, som beskriver demonstrasjonene som et kontrarevolusjonært opprør som ville styrte regjeringen, og at dersom det ikke var blitt stanset, ville landet ikke ha opplevd den stabilitet og velstand som var i ferd med å vokse frem. Zhao avviser tanken om at protestantene var ute etter å styrte regjeringen. Han skriver at myndighetene har forhørt et stort antall av dem, og at de skulle vite noe om deres motiver.
«Jeg sa den gang at de fleste av dem bare ville at vi skulle rette opp de feil som var blitt begått, og ikke hadde forsøkt å kullkaste vårt politiske system. Etter så mange år: Hva er kommet frem etter forhørene? Har de vist at jeg hadde rett, eller dem? [Zhaos motstandere i Partiet]»Han skriver også skarpt om Deng Xiaopings rolle under massakren, og git et enestående innblikk fra innsiden i de drakamper som fant sted i 1980-årene mellom liberale og konservative i partiledelsen om reformkursen.
=== Om folkedemokrati og vestlig parlamentarisk demokrati ===
Om de kommunistiske «folkedemokratiene» skriver han at deres demokrati bare er skuebrød.
«Dette er ikke systemer der folket er styrende; de er snarere hersket over av noen få personer, eller bare av én». ... :«Faktisk er det det vestlige demokratiske system som har oppvist størst vitalitet. Det synes som det beste man kjenner i vår tid.I siste kapittel priser Zhao det vestlige parlamentariske demokrati og mener at det er bare ved et slik system at hans land kan løse sitt korrupsjonsproblem og det voksende gapet mellom rike og fattige.
== Bibliografisk referanse ==
Zhao Ziyang, redigert av Adi Ignatius, forord ved Roderick MacFarquhar, oversatt og bearbeidet av Bao Pu og Renee Chiang: Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang, Simon & Schuster (19. mai 2009), hardcover, 336 sider ISBN 1-4391-4938-0 ISBN 978-1-4391-4938-6
== Utdrag og lydklipp ==
Utdrag fra memoarene, New York Times, 15. mai 2009 Nettsted besøkt 17. mai 2009. Også med en rekke lange lydklipp.
== Referanser == | Prisoner of the State: The Secret Journal of Premier Zhao Ziyang er den engelske tittelen på en 336 sider stor bok publisert i mai 2009 med memoarene til den tidligere kinesiske lederen Zhao Ziyang, som ble avsatt under protestene på Den himmelske freds plass i 1989, og så satt i husarrest for resten av sitt liv.Secret Tiananmen memoirs revealed, BBC News Online, 14. | 12,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langenes_batteri | 2023-02-04 | Langenes batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Indre Østfold', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fossumstrøkets festning', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Indre Østfold', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spydeberg'] | Langenes batteri og Langenes brogalleri ligger vest for Glomma ved Langenes jernbanebro i Indre Østfold kommune. Batteriet inngikk som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommenlinjen, og sto ferdig allerede i 1899. Batteriet hadde plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Anlegget er tildels kraftigere anlagt enn flere av de øvrige batteristillingene fra dette tidsrommet med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble anlegget forsterket med et brogalleri med stillinger ut mot Glomma, Langenes brogalleri. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjell og med mitraljøsestillinger i betong som kunne bestryke jernbanebroen. Det var ferdig utbygget i 1916. Batteriet ble reaktivert under første verdenskrig. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 – 18.
Til anlegget hører også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området.
Deler av dekningsmuren ved brogalleriet ble skadet under storflommen i 1996.
Hele anlegget er i Forsvarets eie, og er fredet.
Batteriet er et av de eldste anleggene i Glommenlinjen.
| Langenes batteri og Langenes brogalleri ligger vest for Glomma ved Langenes jernbanebro i Indre Østfold kommune. Batteriet inngikk som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommenlinjen, og sto ferdig allerede i 1899. Batteriet hadde plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Anlegget er tildels kraftigere anlagt enn flere av de øvrige batteristillingene fra dette tidsrommet med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble anlegget forsterket med et brogalleri med stillinger ut mot Glomma, Langenes brogalleri. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjell og med mitraljøsestillinger i betong som kunne bestryke jernbanebroen. Det var ferdig utbygget i 1916. Batteriet ble reaktivert under første verdenskrig. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 – 18.
Til anlegget hører også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området.
Deler av dekningsmuren ved brogalleriet ble skadet under storflommen i 1996.
Hele anlegget er i Forsvarets eie, og er fredet.
Batteriet er et av de eldste anleggene i Glommenlinjen.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Langenesbatteriet
Landsverneplan for Forsvaret: Langenes batteri
== Se også ==
Langnes skanse
== Eksterne lenker ==
«Langenes batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | thumb|Luftfoto av Langenes brogalleri fra nord. Skyttergraven for brogalleriet på bredden til høyre. | 12,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gruppesex | 2023-02-04 | Gruppesex | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Seksualitet'] | Gruppesex er seksuelt samkvem mellom mer enn to mennesker på samme tid. Når en gruppe mennesker er sammen og har sex med hverandre slik at de tilstedeværende deltar er det gruppesex. Gruppesex kan også skje ved at et menneske har sex med flere personer samtidig.
Swinging er en form for gruppesex som innebærer partnerbytte der to eller flere par har sex med hverandres partner. | Gruppesex er seksuelt samkvem mellom mer enn to mennesker på samme tid. Når en gruppe mennesker er sammen og har sex med hverandre slik at de tilstedeværende deltar er det gruppesex. Gruppesex kan også skje ved at et menneske har sex med flere personer samtidig.
Swinging er en form for gruppesex som innebærer partnerbytte der to eller flere par har sex med hverandres partner. | thumb|Gruppesex | 12,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skor%C3%A5s_nordre_batteri | 2023-02-04 | Skorås nordre batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Indre Østfold', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Indre Østfold', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Skorås nordre batteri ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune, rett vest for Solbergfoss kraftverk. Batteriet ble anlagt i 1902-03 i de urolige årene før unionsoppløsningen i 1905. Sammen med Skorås søndre batteri og Langenes batteri skulle batteriet hindre kryssing av Glomma mellom Langnes jernbanebro og Solli.
Batteriet hadde plass til seks Ehrhardt 7,5 cm feltkanoner og besetningen kunne være 112 mann og ca. 90 hester. Batteriets standplasser på venstre fløy er nedsprengt i fjell, mens de på høyre side har oppbygget brystvern. Fra høyre fløy er det også en trappeforbindelse ned til batteriveien som gir adkomst til Skorås søndre batteri. Bak standplassene finner en fundamentet etter orienteringsbordet på en liten knaus.
Batteriet er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet.
| Skorås nordre batteri ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune, rett vest for Solbergfoss kraftverk. Batteriet ble anlagt i 1902-03 i de urolige årene før unionsoppløsningen i 1905. Sammen med Skorås søndre batteri og Langenes batteri skulle batteriet hindre kryssing av Glomma mellom Langnes jernbanebro og Solli.
Batteriet hadde plass til seks Ehrhardt 7,5 cm feltkanoner og besetningen kunne være 112 mann og ca. 90 hester. Batteriets standplasser på venstre fløy er nedsprengt i fjell, mens de på høyre side har oppbygget brystvern. Fra høyre fløy er det også en trappeforbindelse ned til batteriveien som gir adkomst til Skorås søndre batteri. Bak standplassene finner en fundamentet etter orienteringsbordet på en liten knaus.
Batteriet er fortsatt i Forsvarets eie, og er fredet.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Skorås nordre batteri
Landsverneplan for Forsvaret: Skorås Nordre batteri
== Eksterne lenker ==
«Skorås nordre batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skorås nordre batteri ligger på vestsiden av Glomma i Indre Østfold kommune, rett vest for Solbergfoss kraftverk. Batteriet ble anlagt i 1902-03 i de urolige årene før unionsoppløsningen i 1905. | 12,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epifor | 2023-02-04 | Epifor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Retorikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Epifor eller epifora m. (av gr. ἐπιφορά, «tilføyelse») er et retorisk og stilistisk virkemiddel, hvor en i slutten av hver verselinje gjentar samme ord eller hele setningsleddet.
Det var et helt Arbeide at «ballancere» Fru Worse opad Trappen saaledes som hun lo; -- alle lo -- Kusken lo, Pigerne lo, de Nygifte lo -- allesammen undtagen Hr. Samuelsen.
| Epifor eller epifora m. (av gr. ἐπιφορά, «tilføyelse») er et retorisk og stilistisk virkemiddel, hvor en i slutten av hver verselinje gjentar samme ord eller hele setningsleddet.
Det var et helt Arbeide at «ballancere» Fru Worse opad Trappen saaledes som hun lo; -- alle lo -- Kusken lo, Pigerne lo, de Nygifte lo -- allesammen undtagen Hr. Samuelsen.
== Se også ==
Anafor
Epanastrofe
Symploke
== Litteratur ==
Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4 | Epifor eller epifora m. (av gr. | 12,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skor%C3%A5s_s%C3%B8ndre_batteri | 2023-02-04 | Skorås søndre batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Indre Østfold', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Indre Østfold', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spydeberg'] | Skorås søndre batteri ligger på vestsiden av Glomma noe sør for Solbergfoss kraftverk i Indre Østfold kommune. Batteriet ble anlagt i 1902–1903 som resultat av usikkerhetene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Det var bygget for fire 10,5 cm kanoner fra Posisjonsartilleriet, hver med seks manns betjening. Bemanningen ved batteriet kunne være 118 mann og ca. 104 hester.
Anlegget er kraftig bygget dels med overdekkede rom for mannskapene og ammunisjonsmagasin.
Batteriet skulle sammen med Skorås nordre batteri og Langenes batteri hindre en overgang over Glomma mellom Mørkfoss og Fossum med Onstadsund og jernbanebroen.
Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie.
| Skorås søndre batteri ligger på vestsiden av Glomma noe sør for Solbergfoss kraftverk i Indre Østfold kommune. Batteriet ble anlagt i 1902–1903 som resultat av usikkerhetene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. Det var bygget for fire 10,5 cm kanoner fra Posisjonsartilleriet, hver med seks manns betjening. Bemanningen ved batteriet kunne være 118 mann og ca. 104 hester.
Anlegget er kraftig bygget dels med overdekkede rom for mannskapene og ammunisjonsmagasin.
Batteriet skulle sammen med Skorås nordre batteri og Langenes batteri hindre en overgang over Glomma mellom Mørkfoss og Fossum med Onstadsund og jernbanebroen.
Anlegget er fredet og fortsatt i Forsvarets eie.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Skoraas søndre batteri
Landsverneplan for Forsvaret: Skorås søndre batteri
== Eksterne lenker ==
«Skorås søndre batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Skorås søndre batteri ligger på vestsiden av Glomma noe sør for Solbergfoss kraftverk i Indre Østfold kommune. Batteriet ble anlagt i 1902–1903 som resultat av usikkerhetene som ledet frem til unionsoppløsningen i 1905. | 12,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talent_Danmark | 2023-02-04 | Talent Danmark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier', 'Kategori:TV-sesonger'] | Talent er et dansk tv-program med samme oppsett som Norske Talenter, Britain's Got Talent osv. Programmet hadde premiere på DR1 i Danmark 15. august 2008, og finalen ble avholdt 24. oktober 2008. Vinnere av Danish Talent 2008 ble Robotdrengene Jeppe & Nick som danset popping, på 2.-plass kom hiphop-danseren Nicklas the Nerd og sangeren Ragnar kom på 3.-plass.
| Talent er et dansk tv-program med samme oppsett som Norske Talenter, Britain's Got Talent osv. Programmet hadde premiere på DR1 i Danmark 15. august 2008, og finalen ble avholdt 24. oktober 2008. Vinnere av Danish Talent 2008 ble Robotdrengene Jeppe & Nick som danset popping, på 2.-plass kom hiphop-danseren Nicklas the Nerd og sangeren Ragnar kom på 3.-plass.
== Statistikk ==
Semifinale 1:
1.-plass (vant publikumsstemmene):
Robotdrengene
2.-plass (vant dommerstemmene):
Alex
3.-plass (tapte dommerstemmene):
Gustav
Utstemt (4.-8.-plass):
Sara Sofia
Christian og Emil
Flaskedrengene
Lise
Hannibal
Semifinale 2:
1.-plass (vant publikumsstemmene):
Nicklas
2.-plass (vant dommerstemmene):
Ragnar
3.-plass (tapte dommerstemmene):
Trio Kaya, Igor og Anna
Utstemt (4.-8.-plass):
Miss OTB
Abominabel
Baltzer-brødrene
Skipping Team
Edward
Semifinale 3:
1.-plass (vant publikumsstemmene):
Maya
2.-plass (vant dommerstemmene):
Merrylu
3.-plass (tapte dommerstemmene):
Kasper
Utstemt: (4.-8.-plass):
Lasse
Ronny & Sonny Ronson
Jonathan
Mikkel
Gentofte Gospelkor
Semifinale 4:
1.-plass (vant publikumsstemmene):
Ground Elements
2.-plass (vant dommerstemmene):
Matoni Band
3.-plass (tapte dommerstemmene):
Thomas
Utstemt (4.-8.-plass):
Sune
Morten
Sia
Louise
Nikolaj
Finale:
1.-plass (vinner av Danish Talent 2008):
Robotdrengene
2.-plass:
Nicklas
3.-plass:
Ragnar
Utstemt (4.-8.-plass):
Alex
Maya
Merrylu
Ground Elements
Matoni Band | Talent er et dansk tv-program med samme oppsett som Norske Talenter, Britain's Got Talent osv. Programmet hadde premiere på DR1 i Danmark 15. | 12,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aneuretinae | 2023-02-04 | Aneuretinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aneuretinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er bare beskrevet én nålevende art, fra Sri Lanka, i tillegg blir noen fossile arter plassert i denne gruppen.
| Aneuretinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er bare beskrevet én nålevende art, fra Sri Lanka, i tillegg blir noen fossile arter plassert i denne gruppen.
== Utseende ==
Aneuretus simoni er en liten (ca. 2,5 mm), gulbrun maur. Hodet er nokså stort og mer eller mindre hjerteformet, fasettøynene ovale og middelsstore. Antennene har et langt, tynt "skaft" (første ledd) som når tilbake til hodets bakkant, ellers er de også ganske tynne. Mandiblene er forholdsvis små, clypeus (mellom hodets fremkant og antennefestet) temmelig stor. Thorax er ganske smal. På den bakre delen (metanotum) er det en oppstående pigg. "Stilken" som fester bakkroppen til thorax er ganske smal, bakerst brått utvidet. Bakkroppen er pæreformet.
== Levevis ==
== Utbredelse ==
Den nålevende arten, Aneuretus simoni, finnes bare på Sri Lanka.
== Systematisk inndeling ==
Aneuretinae, Dolichoderinae og Formicinae danner trolig en monofyletisk gruppe, med Aneuretinae som søstergruppen til de andre to underfamiliene til sammen.
ordenen vepser (Veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familie Maur (Formicidae)
underfamilie Aneuretinae
Aneuretus simoni Emery, 1893 – eneste kjente, nålevende art
Aneuretellus deformis – kjent fra fossiler
Mianeuretus mirabilis – kjent fra fossiler
Paraneuretus longicornis – kjent fra fossiler
Paraneuretus tornquisti – kjent fra fossiler
Burmamyrma rossi – usikkert om denne hører til her, kjent fra fossiler
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Aneuretinae hos Fossilworks
(en) Aneuretinae hos ITIS
(en) Aneuretinae hos NCBI
(en) Kategori:Aneuretinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aneuretinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Aneuretinae Bilder
Antweb: Aneuretinae | * Aneuretellus | 12,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/21st_Century_Breakdown | 2023-02-04 | 21st Century Breakdown | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Green Day-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009'] | 21st Century Breakdown er et konseptalbum fra det amerikanske punk rock bandet Green Day. Albumet ble utgitt 15. mai 2009.
Albumet er hovedinndelt i tre akter, og til sammen er det 18 sanger på hele albumet. Den første sangen er et unntak, ettersom den ikke tilhører noen av aktene.
Albumet har solgt bra verden over, og var blant annet inne på VG-lista Topp 40 i 16 uker hvorav besteplassering var første uke da den toppet listaDet er også utgitt fire singler fra albumet, «Know Your Enemy» og «21 Guns». 19. oktober 2009 kom tittelåta «21st Century Breakdown» ut som singel, samme dag som «East Jesus Nowhere» ble utgitt som singel eksklusivt for USA og Storbritannia
| 21st Century Breakdown er et konseptalbum fra det amerikanske punk rock bandet Green Day. Albumet ble utgitt 15. mai 2009.
Albumet er hovedinndelt i tre akter, og til sammen er det 18 sanger på hele albumet. Den første sangen er et unntak, ettersom den ikke tilhører noen av aktene.
Albumet har solgt bra verden over, og var blant annet inne på VG-lista Topp 40 i 16 uker hvorav besteplassering var første uke da den toppet listaDet er også utgitt fire singler fra albumet, «Know Your Enemy» og «21 Guns». 19. oktober 2009 kom tittelåta «21st Century Breakdown» ut som singel, samme dag som «East Jesus Nowhere» ble utgitt som singel eksklusivt for USA og Storbritannia
== Sporliste ==
Alle tekstene er skrevet av Billie Joe Armstrong, musikken er skrevet av Green Day.
«Song of the Century» – 0:57
Akt I: Heroes and Cons
«21st Century Breakdown» – 5:09
«Know Your Enemy» – 3:11
«¡Viva la Gloria!» – 3:31
«Before the Lobotomy» – 4:37
«Christian's Inferno» – 3:07
«Last Night on Earth» – 3:57
Akt II: Charlatains and Saints
«East Jesus Nowhere» – 4:35
«Peacemaker» – 3:24
«Last of the American Girls» – 3:51
«Murder City» – 2:54
«¿Viva la Gloria? (Little Girl)» – 3:48
«Restless Heart Syndrome» – 4:21
Akt III: Horseshoes and Handgrenades
«Horseshoes and Handgrenades» – 3:14
«The Static Age» – 4:17
«21 Guns» – 5:21
«American Eulogy» («A. Mass Hysteria»/«B. Modern World») – 4:26
«See the Light» – 4:36
Bonusspor fra iTunes
«A Quick One, While He's Away» (Pete Townshend) (The Who-cover)1 – 7:59
«Another State of Mind» (Mike Ness) (Social Distortion-cover)1 – 2:46
«That's All Right» (Arthur Crudup) (Elvis Presley-cover)2 – 2:01
«Like a Rolling Stone» (Bob Dylan) (Bob Dylan-cover)2 – 6:101 Bonusspor på iTunes Deluxe-versjonen
2 Bonusspor fra iTunes ved forhåndsbestilling
== Forvirring rundt sangene «21st Century Breakdown» og «East Jesus Nowhere» ==
Det ble skapt en del forvirring rundt hvilken sang som skulle lanseres som den tredje singelen fra albumet. I begynnelsen av september 2009 offentliggjorde Green Day på sine hjemmesider at «21st Century Breakdown», ble den tredje singelen fra albumet, og at den skulle utgis 19. oktober 2009. De skulle også spille inn musikkvideo til sangen med Marc Webb som regissør. I slutten av september derimot, ble det offentliggjort at «East Jesus Nowhere» skulle utgis som singel 19. oktober 2009. Musikkvideo til sangen ble også lagt ut på Green Days hjemmesider. «East Jesus Nowhere» ble utgitt kun i USA og Storbritannia, mens «21st Century Breakdown» ble utgitt i resten av verden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 21st Century Breakdown på Discogs
(en) 21st Century Breakdown på MusicBrainz
(en) 21st Century Breakdown på Spotify
(en) 21st Century Breakdown på AllMusic | lenke | 12,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innerdalen_(Beiarn) | 2023-02-04 | Innerdalen (Beiarn) | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beiarns geografi', 'Kategori:Daler i Nordland'] | Innerdalen er en liten dal i Beiarn kommune i Nordland. Den ligger en kilometer øst for kommunesenteret Moldjord.Innerdalen er tett bevokst av olderskog, i midten av dalen renner Rønnåga som renner ut i Beiarelva. Det er plantet gran et stykke over det gamle vannverket i Innerdalen. Dalen består også av leire. Det er funnet skjell der som er over 1000 år gamle.
Før andre verdenskrigen var det gamle vannverket i bruk. Det ga vann til sykestuen og den gamle prestegården. Det var også et felt der de slo høy til gårdene på Moldjord. Vannverket ble nedlagt i 1955. I tidligere tider var det en ørretbestand i elven. Høyfeltet er i dag bevokst med gran, og bare tuftene etter siloen står igjen.
I dag er Innerdalen ekstremt tett bevokst av trær. Rundt 20 prosent av alle trærne i dalen er råtne. Vannverket er delvis fylt med sand fra Rønnåga.
| Innerdalen er en liten dal i Beiarn kommune i Nordland. Den ligger en kilometer øst for kommunesenteret Moldjord.Innerdalen er tett bevokst av olderskog, i midten av dalen renner Rønnåga som renner ut i Beiarelva. Det er plantet gran et stykke over det gamle vannverket i Innerdalen. Dalen består også av leire. Det er funnet skjell der som er over 1000 år gamle.
Før andre verdenskrigen var det gamle vannverket i bruk. Det ga vann til sykestuen og den gamle prestegården. Det var også et felt der de slo høy til gårdene på Moldjord. Vannverket ble nedlagt i 1955. I tidligere tider var det en ørretbestand i elven. Høyfeltet er i dag bevokst med gran, og bare tuftene etter siloen står igjen.
I dag er Innerdalen ekstremt tett bevokst av trær. Rundt 20 prosent av alle trærne i dalen er råtne. Vannverket er delvis fylt med sand fra Rønnåga.
== Referanser == | Innerdalen er en liten dal i Beiarn kommune i Nordland. Den ligger en kilometer øst for kommunesenteret Moldjord. | 12,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Stewart | 2023-02-04 | James Stewart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Flyvere fra USA', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Generaler fra USA', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Golden Boot Awards', 'Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)', 'Kategori:Personer fra Franklin County i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra Indiana County i Pennsylvania', 'Kategori:Personer fra USA av skotsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under andre verdenskrig', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | James Maitland «Jimmy» Stewart (født 20. mai 1908 i Indiana i Pennsylvania, død 2. juli 1997 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og offiser i flyvåpenet.
| James Maitland «Jimmy» Stewart (født 20. mai 1908 i Indiana i Pennsylvania, død 2. juli 1997 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og offiser i flyvåpenet.
== Skuespiller ==
Stewart var kjent for å personifisere den vanlige mannen som møter motgang, men som alltid forsøker å løse problemet på den beste måten – en framstilling som i mye speilet hans egen personlighet og omdømme som gentleman.
== Militærtjeneste ==
Under den andre verdenskrigen tjenestegjorde Stewart i det amerikanske luftvåpenet. Han var 33 år gammel og filmstjerne da han meldte seg til tjeneste som menig i 1941. Under øving i USA fløy han blant annet B-17 Flying Fortress og han tjenestegjorde delvis som instruktør på tomotors fly for yngre tjenestmenn. I november 1943 ble han overført fra USA til tjeneste for de allierte i Europa. En skvadron på 20 B-24 bombefly fløy fra Iowa via Florida, Puerto Rico, Britisk Guyana, Brasial, Senegal og Marokko til Tibenham i Norfolk. B-24 måtte på grunn av rekkevidden dele opp turen fra Nord-Amerika og fylle drivstoff mange ganger. Han ledet blant annet second combat wing i Eighth Air Force og ble i 1945 dimittert med grade oberst. Han fløy blant annet bombeflyet B-24 stasjonert i East Anglia. Stewart returnerte til USA i september 1945 etter mer en fire år i tjeneste med utmerkelsene distinguished flying cross, air medal og den franske croix de guerre. Han hadde minst 20 bombetokt i Europa under andre verdenskrig, og gikk på fire år fra å være menig til å bli oberst. Stewart var en av svært få i USAs militære historie som gikk fra menig til oberst på fire år. Stewart medvirket julaften 1943 i bombetokt over Berlin. Hardy Krügers hus ble ødelagt i angrepet og da de to senere ble venner uttalte Krüger at han var glad for å bli bombet av en venn. Stewart forble i reservestyrkene etter andre verdenskrig og President Eisenhower utnevnte i 1959 Stewart til brigadegeneral. Han fløy et bombetokt under Vietnamkrigen, og ble pensjonert fra luftforsvaret 1968.
== Utmerkelser ==
Stewart har mottatt to Oscarstatuetter: En for beste mannlige hovedrolle i filmen En nydelig historie i 1941, og en æres-Oscar for femti år med minneverdig innsats i 1985. Han har blitt nominert til beste mannlige hovedrolle for Mr. Smith kommer til Washington (1940), Livet er vidunderlig (1947), Harvey (1951) og En studie i mord (1960).
Stewart har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1985 mottok han Presidentens frihetsmedalje i Det hvite hus av president Ronald Reagan. I 1999 ble han kåret til tidenes tredje største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.
== Filmografi (utvalg) ==
1936 – Hustru kontra sekretær
1936 – Storbyens fristelser
1936 – Sladderen går
1937 – Den siste gangster
1938 – To verdener
1938 – Du kan ikke ta det med dig
1939 – Som skapt for hverandre
1939 – Mr. Smith kommer til Washington
1939 – Jeg er ingen engel
1940 – Butikken om hjørnet
1940 – En nydelig historie
1941 – Blant stjerner og kometer
1946 – Livet er vidunderlig
1948 – Repet
1950 – Harvey
1952 – Verdens største show
1953 – Menneskejakt
1954 – Vinduet mot bakgården
1955 – Mannen fra Laramie
1956 – Mannen som visste for meget
1958 – Vertigo
1959 – En studie i mord
1962 – Mannen som skjøt Liberty Valance
1962 – Vi vant Vesten
1965 – Flyet som forsvant
1977 – Airport '77 – Flight 23 savnet
1978 – Utrolige Lassie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) James Stewart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Stewart – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Stewart på Internet Movie Database
(sv) James Stewart i Svensk Filmdatabas
(da) James Stewart på Filmdatabasen
(da) James Stewart på Scope
(fr) James Stewart på Allociné
(en) James Stewart på AllMovie
(en) James Stewart hos Turner Classic Movies
(en) James Stewart hos Rotten Tomatoes
(en) James Stewart hos The Movie Database
(en) James Stewart hos Internet Broadway Database
(en) James Stewart på Discogs
(en) James Stewart på MusicBrainz
(en) James Stewart på Songkick
(en) James Stewart hos American National Biography | James Stewart er navnet til flere personer: | 12,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosamunde_Quartett | 2023-02-04 | Rosamunde Quartett | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kammermusikkgrupper', 'Kategori:Tyske musikkgrupper'] | Rosamunde Quartett er en tysk strykekvartett, grunnlagt i 1992. Medlemmene er Andreas Reiner og Diane Pascal (fiolin), Helmut Nicolai (bratsj) og Anja Lechner (cello). Ensemblets navn henviser til musikken som Franz Schubert komponerte til skuespillet Rosamunde av Helmina von Chézy.
Deres repertoar strekker seg fra Henry Purcell og Joseph Haydn til nyere musikk (Thomas Larcher, Tigran Mansurjan) og verdensmusikk (Dino Saluzzi). En innspilling av komponisten Valentin Silvestrovs verker ble i 2003 nominert til en Grammy.
Kvartetten ble kjent for et bredere publikum gjennom ARD-produksjonen Mit dem Rosamunde Quartett unterwegs.
| Rosamunde Quartett er en tysk strykekvartett, grunnlagt i 1992. Medlemmene er Andreas Reiner og Diane Pascal (fiolin), Helmut Nicolai (bratsj) og Anja Lechner (cello). Ensemblets navn henviser til musikken som Franz Schubert komponerte til skuespillet Rosamunde av Helmina von Chézy.
Deres repertoar strekker seg fra Henry Purcell og Joseph Haydn til nyere musikk (Thomas Larcher, Tigran Mansurjan) og verdensmusikk (Dino Saluzzi). En innspilling av komponisten Valentin Silvestrovs verker ble i 2003 nominert til en Grammy.
Kvartetten ble kjent for et bredere publikum gjennom ARD-produksjonen Mit dem Rosamunde Quartett unterwegs.
== Diskografi ==
Tigran Mansurjan – Streichquartette, 2005 ECM Records
"leggiero, pesante" (Grammy-nominering 2003), ECM New Series 1776
Joseph Haydn: SEVEN WORDS – die 7 letzten Worte unseres Erlösers am Kreuze, Streichquartett op. 51, ECM New Series 1756
Kultrum, Dino Saluzzi (Bandoneon) & Rosamunde Quartett, ECM New Series 1638
Werke von Webern, Schostakowitsch & Burian, ECM New Series 1629
Werke von Schubert & Goldmark, Berlin Classics 0011112BC
Joseph Haydn: Streichquartette, Lerchenquartett, Reiterquartett, Kaiserquartett, Berlin Classics 0011272BC
== Eksterne lenker ==
Rosamunde-Quartett på klangverwaltung.de
Rosamunde-Quartett på hoertnagel.com | Rosamunde Quartett er en tysk strykekvartett, grunnlagt i 1992. Medlemmene er Andreas Reiner og Diane Pascal (fiolin), Helmut Nicolai (bratsj) og Anja Lechner (cello). | 12,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voksen_skoles_musikkorps | 2023-02-04 | Voksen skoles musikkorps | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1958', 'Kategori:Norske skolekorps', 'Kategori:Skolekorps i Oslo'] | Voksen skoles musikkorps ble stiftet 24. november 1958 og er et av Oslos største korps. Korpset består av ca. 120 musikanter som danner et hovedkorps, et juniorkorps og et aspirantkorps. Voksen skole stod ferdig til skolestart høsten 1958 og innviet 18. august 1958. Samme høst ble også Voksen skoles musikkorps stiftet.Det rekrutteres musikanter fra Voksen skole og Bogstad skole. Hovedkorpset dirigeres av Petter Langfeldt Carlsen, mens aspirant- og juniorkorpset dirigeres av Maja Bjørhei.
Voksen skoles musikkorps deltar årlig i Distriktmesterskapet for skolekorps (NMF Øst) og Norgesmesterskapet for skolekorps. I 2022 kom korpset på 2. plass i 1. divisjon i NM for skolekorps, janitsjar.
| Voksen skoles musikkorps ble stiftet 24. november 1958 og er et av Oslos største korps. Korpset består av ca. 120 musikanter som danner et hovedkorps, et juniorkorps og et aspirantkorps. Voksen skole stod ferdig til skolestart høsten 1958 og innviet 18. august 1958. Samme høst ble også Voksen skoles musikkorps stiftet.Det rekrutteres musikanter fra Voksen skole og Bogstad skole. Hovedkorpset dirigeres av Petter Langfeldt Carlsen, mens aspirant- og juniorkorpset dirigeres av Maja Bjørhei.
Voksen skoles musikkorps deltar årlig i Distriktmesterskapet for skolekorps (NMF Øst) og Norgesmesterskapet for skolekorps. I 2022 kom korpset på 2. plass i 1. divisjon i NM for skolekorps, janitsjar.
== Dirigenter ==
==== Tidligere ====
Morten Sanner
Espen Runar Hammer
Trond Brenne
==== Nåværende (2022) ====
Petter Langfeldt Carlsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Korpsets hjemmeside | Voksen skoles musikkorps ble stiftet 24. november 1958 og er et av Oslos største korps. | 12,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dead_End_Dreaming_(album) | 2023-02-04 | Dead End Dreaming (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:End of Green-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2005', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-10'] | Dead End Dreaming er det femte albumet fra det tyske bandet End of Green.
Albumet ble utgitt av Silverdust Records 22. august 2005. Det er det mest vellykkede og var det første albumet som fikk bandet inn på hit-listene.
| Dead End Dreaming er det femte albumet fra det tyske bandet End of Green.
Albumet ble utgitt av Silverdust Records 22. august 2005. Det er det mest vellykkede og var det første albumet som fikk bandet inn på hit-listene.
== Sporliste ==
«No Coming Home» – 4:17
«Dead End Hero» – 3:30
«Speed My Drug» – 4:07
«Cure My Pain» – 5:46
«Weakness» – 4:11
«Sad Song» – 5:02
«So Many Voices» – 3:42
«Sick One» – 4:53
«She's Wild» – 4:57
«Drink Myself to Sleep» – 5:22
«Farewell (The Song of Agony)» – 5:40
«All About Nothing» – 6:42Produsert av Alexander Krull i Mastersound Studio, Stuttgart
== Eksterne lenker ==
(en) Dead End Dreaming på Discogs
(en) Dead End Dreaming på MusicBrainz | Dead End Dreaming er det femte albumet fra det tyske bandet End of Green. | 12,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konfeksjon | 2023-02-04 | Konfeksjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Klær', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Konfeksjon er klær som produseres i «serier av samme modell, laget i forskjellige størrelser.» Konfeksjon blir masseprodusert i fabrikker, og har blitt utbredt samtidig med utviklingen av symaskinen. Konfeksjon står i motsetning til skreddersydde klær.
En utbredt Nordlandshandel fra indre Romsdal var årsak til at konfeksjonsindustrien blomstret i Norge tidlig på 1900-tallet. Isfjorden er kalt konfeksjonsindustrien vugge i Norge og huser Konfeksjonsmuseet .
| Konfeksjon er klær som produseres i «serier av samme modell, laget i forskjellige størrelser.» Konfeksjon blir masseprodusert i fabrikker, og har blitt utbredt samtidig med utviklingen av symaskinen. Konfeksjon står i motsetning til skreddersydde klær.
En utbredt Nordlandshandel fra indre Romsdal var årsak til at konfeksjonsindustrien blomstret i Norge tidlig på 1900-tallet. Isfjorden er kalt konfeksjonsindustrien vugge i Norge og huser Konfeksjonsmuseet .
== Referanser == | Konfeksjon er klær som produseres i «serier av samme modell, laget i forskjellige størrelser.» Konfeksjon blir masseprodusert i fabrikker, og har blitt utbredt samtidig med utviklingen av symaskinen. | 12,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joss_Stone | 2023-02-04 | Joss Stone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dover', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joss Stone (født Joscelyn Eve Stoker 11. april 1987) er en engelsk soul- og R&B-sanger.
| Joss Stone (født Joscelyn Eve Stoker 11. april 1987) er en engelsk soul- og R&B-sanger.
== Biografi ==
Joss Stone er født i Dover, Kent, England i 1987 og vokste opp i Ashill, Devon. I Oppveksten hørte hun på en bredt spekter av musikk, blant annet R&B og soul. Viktige inspirasjonskilder til musikken har vært Dusty Springfield og Aretha Franklin. Som et resultat av dette begynte hun å synge med en soulaktig stil, mye på samme måte som idolene hennes gjorde det. Da hun var 14 deltok hun i Star for a Night, et musikkprogram som gikk på BBC. Der sang hun Franklins «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman».
I 2002 bestemte hun seg for å møte til audition i New York hos S-Curves CEO Steve Greenberg. Hun har også kontrakt med BMG i Storbritannia. Siden dengang har hun opptredd med artister som Blondie og Gladys Knight.
Hun vant to Brit awards i 2005 for «Beste kvinnelige soloartist» og «beste urbane artist».
=== The Soul Sessions ===
Dette albumet består av lite kjente låter av Wright, Franklin, Laura Lee og Bettye Swann. Det ble utgitt sent i 2003, og det nådde topp 5 på de britiske albumlistene. I USA nådde den topp 40. Hovedsingelen, «Fell in Love With a Boy» (coverversjon av The White Stripes sang «Fell in Love With a Girl») nådde topp 20 på singellistene i Storbritannia. Det gjorde også den neste singelen, «Super Duper Love (Are You Diggin' on Me?)».
=== Mind, Body & Soul ===
Etter mange gode anmeldelser for The Soul Sessions, spilte Stone inn et fullt album med egne sanger i 2004, Mind, Body & Soul. Dette albumet har blitt en enda større suksess en hennes første album, og gikk rett inn på førsteplass på albumlista i Storbritannia. Dermed slo hun rekorden for yngste jente noensinne som toppet alumlistene i Storbritannia, denne rekorden var tidligere holdt av Avril Lavigne.
14. november 2004 ble Stone med i Band Aid 20, til inntekt for Sudans fattige Darfurregion. Bandet spilte inn en ny versjon av «Do They Know It's Christmas?», skrevet av Bob Geldof og Midge Ure.
=== Eragon ===
Joss Stone debuterte på filmlerretet i Eragon, som hadde premiere 15. desember 2006. I filmen spiller hun heksen Angela.
=== Introducing Joss Stone ===
Album lansert i 2007.
== Sideprosjekt ==
Joss Stone har sammen Mick Jagger, Dave Stewart, Damian Marley og A. R. Rahman dannet supergruppen SuperHeavy som gav ut et album med samme navn i 2011.
== Diskografi ==
=== Album ===
The Soul Sessions
Mind, Body & Soul
Introducing Joss Stone
Colour me free!
=== Singler ===
== Trivia ==
Hun er kjent for å opptre barfot.
Hun er vegetarianer.
Hun er fan av Liverpool FC
== Se også ==
Killer Queen: A Tribute to Queen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Joss Stone – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joss Stone på Internet Movie Database
(sv) Joss Stone i Svensk Filmdatabas
(fr) Joss Stone på Allociné
(en) Joss Stone på AllMovie
(en) Joss Stone hos Rotten Tomatoes
(en) Joss Stone hos The Movie Database
(en) Joss Stone på Apple Music
(en) Joss Stone på Discogs
(en) Joss Stone på MusicBrainz
(en) Joss Stone på SoundCloud
(en) Joss Stone på Spotify
(en) Joss Stone på Songkick
(en) Joss Stone på Last.fm
(en) Joss Stone på AllMusic
Joss Stone på Twitter
Joss Stone på Facebook
Joss Stone på Instagram
Joss Stone på YouTube
Joss Stone på YouTube
Joss Stone på Myspace
Joss Stone på TikTok
Joss Stones biografi | Introducing Joss Stone er det tredje albumet til den engelske soulsangeren Joss Stone, utgitt 9. mars 2007 i England av Relentless Records. | 12,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Symploke | 2023-02-04 | Symploke | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Retorikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Symploke (av gr. symploke, også complexio [latin], «sammenfletning») er en talefigur, hvor samme ord gjentas flere ganger innenfor i samme utsagn eller setning.
Som retorisk eller stilistisk virkemiddel finnes symploken blant annet anvendt av den danske dikteren Paludan-Müller:
Som Troskab byder den: vær fast, vær tro! 'Tro' i dit Kald, og mod din Længsel 'tro'!
Et ord eller utsagn kan også brukes suksessivt ved begynnelsen av to eller flere setninger, og et annet ord eller setningsledd suksessivt på slutten av den samme. Denne bruken viser således til en kombinasjon av anafor og epifor.
Når det er snakk om hat, 'la oss stå opp og tale imot det'. Når det er snakk om vold, 'la oss stå opp og tale imot det.'
| Symploke (av gr. symploke, også complexio [latin], «sammenfletning») er en talefigur, hvor samme ord gjentas flere ganger innenfor i samme utsagn eller setning.
Som retorisk eller stilistisk virkemiddel finnes symploken blant annet anvendt av den danske dikteren Paludan-Müller:
Som Troskab byder den: vær fast, vær tro! 'Tro' i dit Kald, og mod din Længsel 'tro'!
Et ord eller utsagn kan også brukes suksessivt ved begynnelsen av to eller flere setninger, og et annet ord eller setningsledd suksessivt på slutten av den samme. Denne bruken viser således til en kombinasjon av anafor og epifor.
Når det er snakk om hat, 'la oss stå opp og tale imot det'. Når det er snakk om vold, 'la oss stå opp og tale imot det.'
== Se også ==
Anafor
Epanastrofe
Epifor
== Litteratur ==
Herbert Weir Smyth: Greek Grammar. Cambridge MA: Harvard University Press 1920. ISBN 0-674-36250-0.
Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4 | Symploke (av gr. symploke, også complexio [latin], «sammenfletning») er en talefigur, hvor samme ord gjentas flere ganger innenfor i samme utsagn eller setning. | 12,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hallvard_Tr%C3%A6tteberg | 2023-02-04 | Hallvard Trætteberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske heraldikere', 'Kategori:Personer fra Løten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Hallvard Trætteberg (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var i en årrekke Norges fremste fagmann i heraldikk («heraldiker»). Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen for bl.a. fylkeskommuner og andre kommuner. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, var førstearkivar fra 1940 og konstituert riksarkivar 1963–1964.
| Hallvard Trætteberg (født 21. april 1898 i Løten, død 21. november 1987 i Oslo) var i en årrekke Norges fremste fagmann i heraldikk («heraldiker»). Trætteberg kombinerte dyptgående studier særlig av middelalderens heraldikk og dens symbolikk med å skape en ny (særlig offentlig) heraldikk med vekt på sterk forenkling og på å følge klassiske heraldiske prinsipper («å gjenskape kvalitetsheraldikk på middelaldergrunnlaget, efter det gamle krav til enkelhet»). Han hadde en sentral rolle i fastsettingen av riksvåpenet, en lang rekke andre offentlige våpen og var selv opphavsmann til flere nye offentlige våpen for bl.a. fylkeskommuner og andre kommuner. Han arbeidet i Riksarkivet 1924–1966, var førstearkivar fra 1940 og konstituert riksarkivar 1963–1964.
== Bakgrunn og arbeid ==
Trætteberg hadde universitetsstudier, men ikke avsluttende universitetseksamen. Han gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole, deltok på Statens høstutstilling 1934 og 1945-48, samt har etterlatt seg mange naturalistiske malerier. Han ble 1924 ansatt i Riksarkivet der han i 1940 ble førstearkivar og fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den Kongelige Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner.
Trætteberg var den sentrale person i norsk heraldikk, både som fagmann i Riksarkivet og som kunstner. Han var sentral ved fastsettingen av riksvåpenet i kongelig resolusjon 19. mars 1937, og utformet normaliserte utgaver av riksvåpenet i flatestil til bruk på trykksaker og i andre gjengivelser av riksvåpenet. Fra ca. 1930 gjennomførte han en fornyelse av offentlige våpen med en avgjørende vekt på bruk av flater og figurer i silhuett eller omriss, samtidig med en sterk forenkling av våpenfigurene og god utfylling av skjoldflaten.
Trætteberg er opphavsmann til nesten 50 våpen for norske fylkeskommuner og kommuner, en del militære faner, kroner og monogrammer, samt segl blant annet for biskoper. Han skrev en rekke redegjøringer, avhandlinger og bøker om heraldikk. Han skrev også norske avsnitt om mange heraldiske emner i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, samt artikler i andre leksika. Hans heraldiske kunst ble i 1975 presentert på en stor utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo, som det finnes en detaljert katalog fra («Hallvard Trætteberg – Offentlig heraldikk i Norge 1921-1975 – Våpen flagg segl symboler»). Han var også medlem av pregutvalg for Norges Banks mynter.
«Med sin videnskapelige legning forenet med kunstnerisk begavelse og sterk formsans hadde Trætteberg de beste forutsetninger for med tiden å skape moderne norsk heraldikk av en slik kvalitet at han ble en institusjon i seg selv på området», skrev Thorsten Eken.Trætteberg søkte avskjed fra sitt embede som førstearkivar i 1966. Han var ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk heraldikk (1966), æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening og medlem av L'Académie Internationale d'Héraldique.
Hallvard Trætteberg var gift med drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975), en søster av Helge Ingstad.
== Verk (utvalg) ==
Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
Norges våbenmerker – Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS, Oslo 1933
«Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29, hefte 8 og 9, Oslo 1933
«Norges krone og våpen». I Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937
«Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
«Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
«Måne- og stjernevåpen», Meddelelser til slekten Mathiesen, Oslo 1946
«The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964
«Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 450-467, København 1965-1969
Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
«A History of the Flags of Norway», The Flag Bulletin, (XVIII:3), 1978
Flere artikler om det norske riksvåpenet, kommunevåpen, segl m.v. i det skandinaviske Heraldisk Tidsskrift, København.
== Digitaliserte verk ==
Måne- og stjernevåpen : måne, sol og stjerne i segl og heraldikk : slekten Mathiesens våpen
Meddelelser til slekten Mathiesen[
Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200-1537
Borg i segl, mynt og våpen
Fylkesmerker
== Våpenskjold (utvalg) ==
Galleriet viser eksempler på norske våpenskjold utformet av Harald Trætteberg. Årstallene viser når våpnene ble godkjent.
== Litteratur ==
Hans Cappelen: «Norges fremste heraldiker er død», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr. 31, Oslo 1988, side 348-349, og i Heraldisk Tidsskrift, København 1988, nr. 57, side 313-314
Knut Johannessen: Kunst med kongelig resolusjon. Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898-1998. Riksarkivaren, Oslo 1998
Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr. 82, København 2000, side 33-46.
Hans Cappelen: «Trættebergs "fargelover"», Våpenbrevet nr. 95 juli 2015, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2015, side 22-23
Knut Johannessen, "Seire og nederlag – Hallvard Trætteberg og norsk miltær heraldikk." Heraldisk Tidsskrift, bind 13 nr. 121, 2020, side 84–102.
== Referanser == | St. Hallvard er et tidsskrift som utgis av Selskabet for Oslo Byes Vel. | 12,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sense | 2023-02-04 | Sense | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske teleselskaper', 'Kategori:Opphør i 2006', 'Kategori:Selskaper etablert i 1999'] | Sense Communications ASA var et mobiltelefoniselskap med over 200 000 mobiltelefonikunder i Norge. Selskapet ble etablert av Reitangruppen på slutten av 1990-tallet og hadde hovedkontor i Oslo. Selskapet ble solgt til Chess Communication AS våren 2005. Virksomheten flyttet til Bergen og ble i 2006 innlemmet i Chess (avviklet i 2018).
Selskapet var på begynnelsen av milleniet det raskest voksende mobilselskapet i Norge og hadde blant annet distrubusjonsavtale med Narvesen. Sense leverte produkter med både forhåndsbetalt (kontantkort) og etterskuddsfakturert abonnement. | Sense Communications ASA var et mobiltelefoniselskap med over 200 000 mobiltelefonikunder i Norge. Selskapet ble etablert av Reitangruppen på slutten av 1990-tallet og hadde hovedkontor i Oslo. Selskapet ble solgt til Chess Communication AS våren 2005. Virksomheten flyttet til Bergen og ble i 2006 innlemmet i Chess (avviklet i 2018).
Selskapet var på begynnelsen av milleniet det raskest voksende mobilselskapet i Norge og hadde blant annet distrubusjonsavtale med Narvesen. Sense leverte produkter med både forhåndsbetalt (kontantkort) og etterskuddsfakturert abonnement. | Sense Communications ASA var et mobiltelefoniselskap med over 200 000 mobiltelefonikunder i Norge. Selskapet ble etablert av Reitangruppen på slutten av 1990-tallet og hadde hovedkontor i Oslo. | 12,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Automatskrift | 2023-02-04 | Automatskrift | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Litteratur', 'Kategori:Parapsykologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Automatskrift er når noen skriver en tekst etter å ha vært i transe eller vært fokusert på noe annet i det teksten ble skrevet. I ettertid husker forfatteren sjelden å ha skrevet teksten. Det hevdes at ånder tar kontroll over hånden til et medium for å utlevere en beskjed, brev, tegning eller skrive hele bøker. Automatskrift kan skje i transe eller våken tilstand.
| Automatskrift er når noen skriver en tekst etter å ha vært i transe eller vært fokusert på noe annet i det teksten ble skrevet. I ettertid husker forfatteren sjelden å ha skrevet teksten. Det hevdes at ånder tar kontroll over hånden til et medium for å utlevere en beskjed, brev, tegning eller skrive hele bøker. Automatskrift kan skje i transe eller våken tilstand.
== Historie ==
=== Tidligere historie ===
Åndskrift, senere kalt Fuji (扶乩 / 扶 箕) har en lang tradisjon i Kina med beskjeder mediumer har fått fra ulike guder og ånder siden 960 f. kr. På 1800-tallet kom opptil flere beskjeder gjennom automatskrift til hjelp med å grunnlegge mange av de kinesiske frelsende religioner.Her i vesten er det tidligste eksempelet på automatskrift fra 1600-tallet på det enokiske språk. Meldingene er antakelig diktert av John Dee og Edward Kelley i utøvelsen av enokisk magi og engler. Deres språk beskrives til å være detaljert og sammensatt med egen grammatikk og regler. Dee hevdet at instruksjonene på enokisk ga informasjon om livseliksiren i ruinene av Glastonbury Abbey.Parapsykolog William Fletcher Barrett skrev at meldinger med automatskrift kan oppstå ved at forfatter passivt holder en blyant på et ark eller en planchen på et ouijabrett. Dikteren Robert Desnos har sagt at han var blant de mest begavede innen automatskrift. Enkelte forskere som Thomas Jay Hudsom hevder bestemtat ingen ånder kan være involvert i dette fordi forklaringen er i underbevisstheten.Automatskrift som åndelig praksis er rapportert av Hyppolyte Taine i forordet til hans tredje utgave av boken De l intelligence som ble publisert i 1878. Bortsett fra eteriske visjoner og magneiske auraer, uttrykte Fernando Pessoa å ha opplevd automatskrift. Han beskrev opplevelsen som at han var eid av noe annet og at han noen ganger følte en sensasjon i høyre arm som løftet seg opp uten at han gjorde det selv. Georgie Hyde-Lees, som er kone til William Butler Yeates har også hevdet at han har utført automatskrift. Sri Aurobindo og moren Mirra Alfassa praktiserte automatskrift regelmessig.
Et eksempel på automatskrift er Brattleboro-hoaxen. Da Charles Dickens døde i 1870 var teksten The Mystery of Edwin Drood uferdig. Ifølge T.P. James, irriterte det han så mye at han kanaliserte romanen om Edwin Drood til å bli ferdig. Han skal ha begynt på med dette på julaften i 1872 og fortsatt i påfølgende tre ukentlige økter frem til den ble ferdig. Kor etter ekteskapet i 1917 med George Hyde-Lees ble dikteren W.B. Yeates påvirket til at hun gikk inn i det som mange omtalte "automatskrift-manuset". Mediumet Pierre L.O.A Keeler sies å hatt en åndskrivningskommunikasjon fra Abraham Lincoln som er utstilt på Lily Dale-museet. Selv om Lincoln er kjent til å være skeptiker og Keeler for å bruke magitriks, blir dette et av mange eksempler på at skeptikerne kan støtte spiritualisme.Arthur Conan Doyle skrev i boken "The New Revelation" som kom ut i 1918 at automatskrift skjer ved forfatterens underbevissthet eller ved at andre ånder uttrykker seg gjennom forfatteren. Doyle og konen hans holdt en automatskrift konferanse med Harry Houdini der Lady Doyle skrev femten sider med beskjeder fra Houdinis mor.
=== Nyere historie ===
I 1975 hevdet Wendy Hart at hun skrev med automatskrift om Nicholas Moore som er en sjøkaptein som døde i 1642. I 1975 forsøkte også CIRA å bruke fjernsynet gjennom et Stargate-prosjekt. Våren 1989 hevdet et medlem av Stargate prosjektet, Angela Dellafiora at hånden hennes ble styrt av ånder i det hun skrev om en flyktende DEA-agent som het Charlie Jordan.David Icke har hevdet å ha vært sønn av en gudinne gjennom automatskriving. Vassula Ryden hevder å ha mottatt transmeldinger fra skytsenglene Daniel, Jesus og Yahew.Andre påståtte tilfeller av automatskrift har vært fra Joseph Smith, Patience Worth, Aleister Crowley, Jane Roberts, Helen Schucman og Neale Donald Walsch. Crowley har samlet alle tekstene over tid, hvilket førte til boken "The Law of Book".Musikeren Gry Jannicke Jarlum hevdet at egen selvbiografi Du og jeg (1994) er skrevet med automatskrift. Lyrikeren Ellen Einan fra Svolvær skrev diktene sine og tegnet tegninger på samme måte. I utlandet har Jane Roberts som utga Seth Material tekster sagt at den ble kanalisert fra utenomjordlige vesener.
== Vitenskapelige analyser og skeptikere ==
En rekke forskere og skeptikere anslår automatskrift som et resultat av den ideomotorisk effekten.
Ifølge Nevrolog Terence Hines er automatskrift et eksempel på en mildere form for dissosiativ tilstand. I 1900 studerte den sveitsiske psykologen Theodore Flournoy en sak om det franske mediet Helene Smith med særlig vekt på håndskriften hun hadde under seansen. Flourney kom fre til at automatskriving er en effekt av auto-hypnotisering.Paranormal forsker Ben Radford skrev i boken sin i 2017, Investigating Ghosts at det ikke finnes noen måter å vite om en tekst kommer fra et annet sted, enn den som skriver, "Forskjellige åndelige medium hevdet å kunne kanalisere kjente mennesker som har dødt slik som Susan Lander beskrev det som at Betsy Ross tok kontakt med henne for å si: "Jeg er homofil og bærer både pride-flagget og det amerikanske flagget for alle". Radford beskrev at historikerne sier at det ikke finnes noe hisorisk bevis på at Ross har hatt en hånd med på utformingen av det amerikanske flagget. Uten en validering, så kan hvem som helst kommunisere me ånden til noen. Radford sa at det er lettere for spøkelser å kommunisere med en stemme, enn ved å kontrollere en penn med tanke på skriving og grammatikk.
== Galleri ==
== Referanser == | Automatskrift er når noen skriver en tekst etter å ha vært i transe eller vært fokusert på noe annet i det teksten ble skrevet. I ettertid husker forfatteren sjelden å ha skrevet teksten. | 12,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rialto | 2023-02-04 | Rialto | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Italiastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Venezia'] | Rialto (av rivo alto eller rivoaltus «den høye bredden») er et område i bydelen San Polo i Venezia i Italia, og er særlig kjent for sitt torg og Rialtobroen.
Området ble bebygget på 800-tallet på et lite område mellom en rekke små øyer på begge sider av den daværende Rio Businiacus. Etter utgravinger og utfyllinger ble elven til Canal Grande og området ble Rialto og dette var bare området på den venstre bredden av den tidligere elven, da kanalen. Utbygging skjøt særlig fart etter at dogen Agnello Participazio etablerte seg her og gjorde dette området til en sentral del av byen, med det første dogepalasset.
Rialto ble et enda mer sentralt område i 1097, da byens torg og markedssalg ble flyttet hit og i det følgende århundre ble det i 1181 satt opp en flytebro over Canal Grande for å lette adkomsten til området for flere. Denne ble først erstattet av en trebro i 1250, som også ble utviklet med hevebro i midten for å kunne slippe igjennom større fartøyer. Utover på 1200-tallet ble det også bygget butikker på begge sider av broen. Dagens steinbro er fra 1591.
Etter hvert som markedshandelen økte, både som detaljist- og grossistmarked og det ble bygget større varehus, særlig det kjente Fondaco dei Tedeschi («tyskernes vertshus») første bygning fra 1228, dagens bygning fra 1505/1508. Det var omsetning av luksusvarer, men også banker og forsikringsbyråer som etablerte seg i området, sammen med byens skattemyndigheter. Også byens slaktehus lå i Rialto.
De fleste av bygningene i Rialto ble ødelagt av en bybrann i 1514, den eneste som klarte seg fullstendig var San Giacomo di Rialto, mens de øvrige måtte gradvis gjenoppbygges.
Området er fortsatt et travel marked, med det daglige Erberia frukt- og grønnsaksmarked og fiskemarkedet Campo della Pescheria.
Rialto opptrer flere steder i litteraturen, særlig kjent fra William Shakespeares Kjøpmannen i Venedig (første akt, tredje scene) og i Elizabeth Barrett Brownings Sonnets from the Portuguese (Sonnet nr 19).
| Rialto (av rivo alto eller rivoaltus «den høye bredden») er et område i bydelen San Polo i Venezia i Italia, og er særlig kjent for sitt torg og Rialtobroen.
Området ble bebygget på 800-tallet på et lite område mellom en rekke små øyer på begge sider av den daværende Rio Businiacus. Etter utgravinger og utfyllinger ble elven til Canal Grande og området ble Rialto og dette var bare området på den venstre bredden av den tidligere elven, da kanalen. Utbygging skjøt særlig fart etter at dogen Agnello Participazio etablerte seg her og gjorde dette området til en sentral del av byen, med det første dogepalasset.
Rialto ble et enda mer sentralt område i 1097, da byens torg og markedssalg ble flyttet hit og i det følgende århundre ble det i 1181 satt opp en flytebro over Canal Grande for å lette adkomsten til området for flere. Denne ble først erstattet av en trebro i 1250, som også ble utviklet med hevebro i midten for å kunne slippe igjennom større fartøyer. Utover på 1200-tallet ble det også bygget butikker på begge sider av broen. Dagens steinbro er fra 1591.
Etter hvert som markedshandelen økte, både som detaljist- og grossistmarked og det ble bygget større varehus, særlig det kjente Fondaco dei Tedeschi («tyskernes vertshus») første bygning fra 1228, dagens bygning fra 1505/1508. Det var omsetning av luksusvarer, men også banker og forsikringsbyråer som etablerte seg i området, sammen med byens skattemyndigheter. Også byens slaktehus lå i Rialto.
De fleste av bygningene i Rialto ble ødelagt av en bybrann i 1514, den eneste som klarte seg fullstendig var San Giacomo di Rialto, mens de øvrige måtte gradvis gjenoppbygges.
Området er fortsatt et travel marked, med det daglige Erberia frukt- og grønnsaksmarked og fiskemarkedet Campo della Pescheria.
Rialto opptrer flere steder i litteraturen, særlig kjent fra William Shakespeares Kjøpmannen i Venedig (første akt, tredje scene) og i Elizabeth Barrett Brownings Sonnets from the Portuguese (Sonnet nr 19).
== Eksterne lenker ==
Satellittbilde fra Google Maps (av venstre bredde av Canal Grande med broen) | Rialto (av rivo alto eller rivoaltus «den høye bredden») er et område i bydelen San Polo i Venezia i Italia, og er særlig kjent for sitt torg og Rialtobroen. | 12,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortjenstordenen_(Pakistan) | 2023-02-04 | Fortjenstordenen (Pakistan) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Pakistan', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1957'] | Fortjenstordenen (urdu: Nishan-i-Khidmat) er en pakistansk orden. Den ble innstiftet 19. mars 1957 til belønning av sivile fortjenester av Pakistan. Den rangerer som den sjette og siste av Pakistans ordener.
| Fortjenstordenen (urdu: Nishan-i-Khidmat) er en pakistansk orden. Den ble innstiftet 19. mars 1957 til belønning av sivile fortjenester av Pakistan. Den rangerer som den sjette og siste av Pakistans ordener.
== Inndeling ==
Ved innstiftelsen fikk Fortjenstordenen to grader. Antallet ble i 1960 utvidet til fire. Etter dette har Fortjenstordenen gradene:
Ordenen for fortjenester (Nishan-i-Khidmat, forkortet N.K.)
Halvmånen for fortjenester (Hilal-i-Khidmat, forkortet H.K.)
Stjernen for fortjenester (Sitara-i-Khidmat, forkortet S.K.)
Medaljen for fortjenester (Tamgha-i-Khidmat, forkortet T.K.)
== Insignier ==
Ordenstegnene for Fortjenstordenen er endret en rekke ganger. Siden 1986 består ordenstegnet av en sølvstjerne med ni større tagger, som hver er en samling av fem mindre stråler. Stjernen har seks stråler i grønn emalje og tre i svart. Midtmedaljongen består av en laurbærkrans der ordensgraden er innskrevet. Ordensstjernen er en større utgave av ordenstegnet, men har i tillegg halvmåne og stjerne mellom de emaljerte strålene. Ordensbåndet er svart, hvitt og svart, med en smalere grønn stripe i midten.
== Tildeling ==
Fortjenstordenen tildeles i hovedsak sivile til belønning av innsats for staten Pakistan. Også utlendinger kan tildeles ordenen. Innehavere av Fortjenstordenen har rett til å sette initialer tilsvarende graden de er utnevnt til bak sitt etternavn
== Norske innehavere ==
Khalid Salimi ble i 2005 utnevnt til Fortjenstordenens tredje klasse, Sitara-e-Khidmat.
== Litteratur ==
(en) «Pakistan» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1448.
(en) «Pakistan» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 334. | Fortjenstordenen (urdu: Nishan-i-Khidmat) er en pakistansk orden. Den ble innstiftet 19. | 12,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gisors | 2023-02-04 | Gisors | ['Kategori:1°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Eure', 'Kategori:Sider med kart'] | Gisors er en kommune i departementet Eure i regionen Normandie nord i Frankrike. Gisors ligger 62.9 km nordvest fra Paris’ sentrum. Sammen med nabokommunene Trie-Château og Trie-la-Ville danner det et urbant område som består av 12 669 innbyggere (pr. 1999). I gallisk-romersk tid bar byen navnet Gisoritum.
| Gisors er en kommune i departementet Eure i regionen Normandie nord i Frankrike. Gisors ligger 62.9 km nordvest fra Paris’ sentrum. Sammen med nabokommunene Trie-Château og Trie-la-Ville danner det et urbant område som består av 12 669 innbyggere (pr. 1999). I gallisk-romersk tid bar byen navnet Gisoritum.
== Geografi ==
Gisors ligger i den normanniske regionen Vexin, på grensen mot franske Vexin, hvor elvene Epte, Troesne og Réveillon løper sammen.
== Transport ==
Gisors er tilknyttet stasjonen Gisors – Embranchement på jernbanenettet Transilien Paris – Saint-Lazare, forstadsjernbanen og de regionale jernbanetog.
== Historie ==
På grunn av byens strategiske beliggenhet på grensen mellom hertugdømmet Normandie og kongeriket Frankrike begynte byen å vokse fra 1066. Også på grunn av sin plassering har byen spilt en stor rolle som vertssted for signering av flere fredstraktater mellom Frankrike og England på 1100-tallet: 1113, 1180 og 1188. Den 13. januar 1188 bestemte Filip II August, Henrik II av England og greven av Flandern å skille soldatene etter farge. Korsets gull, den røde farge ble gitt til Frankrike, sølv (hvit) til England og grønn ble flamsk. Den 28. september 1198 var det et slag mellom kong Rikard Løvehjerte av England og den franske kong Filip II August på et felt mellom Gisors og Courcelles.
Gisors ble et økonomisk og kommersielt sentrum på 1100- og 1200-tallet. Filip II August erobret byen tidlig på 1200-tallet, og opprettet en festning med domstol og fengsel. På samme tid kommer det også en infrastruktur med vaskeri, sykehus og en ny kirke.
I 1742 ble Gisors et hertugdømme, og den 4. september 1792 ble hertugen av La Rochefoucauld. Han var det eneste offeret for septembermassakrene i byen. På 1800-tallet kom industrialiseringen til byen og jernbanen mellom Paris og Dieppe. Under den andre verdenskrig ble byen ødelagt.
Byen fungerer som ramme for en roman av Guy de Maupassant: Le rosier de Madame Husson (1887), som senere ble tilrettelagt for operaen Albert Herring av Benjamin Britten, og for fire filminnspillinger.
== Steder og monumenter ==
Château de Gisors, bygget på 1000-tallet
Sognekirken Saint-Gervais-Saint-Protais er framstående monument som blander gotisk og renessansearkitektur
== Kjente personer fra Gisors ==
Julien de Guersau, dikter fra 1500-tallet
Nicolas Ingouet, poet
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Gisors
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gisors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gisors – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
Festningen i Gisors
Gazetteer Entry | Gisors er en kommune i departementet Eure i regionen Normandie nord i Frankrike. Gisors ligger 62. | 12,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%A5kstad_skole | 2023-02-04 | Kråkstad skole | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Viken', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Nordre Follo'] | Kråkstad skole ligger i Kråkstad, Ski kommune. Den første faste skolen i Kråkstad kom i 1864. Senere er skolen flyttet og det første bygget i den nåværende bygningsmassen, som utgjør Kråkstad skole, sto klar i 1911.
Skolen er en barne- og ungdomsskole og har ca. 350 elever fordelt på Skotbu barnehage og skole (1.-4.) og Kråkstad (1.-10.). | Kråkstad skole ligger i Kråkstad, Ski kommune. Den første faste skolen i Kråkstad kom i 1864. Senere er skolen flyttet og det første bygget i den nåværende bygningsmassen, som utgjør Kråkstad skole, sto klar i 1911.
Skolen er en barne- og ungdomsskole og har ca. 350 elever fordelt på Skotbu barnehage og skole (1.-4.) og Kråkstad (1.-10.). | Kråkstad skole ligger i Kråkstad, Ski kommune. Den første faste skolen i Kråkstad kom i 1864. | 12,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_I_Participazio | 2023-02-04 | Giovanni I Participazio | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doger fra Venezia', 'Kategori:Dødsfall i 836', 'Kategori:Dødsfall i 837', 'Kategori:Fødsler på 700-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni I Participazio (eller Particiaco) (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert. Han overtok som doge etter broren Giustiniano Participazios død i 829 og til han ble avsatt i 836.
Faren Agnello hadde utnevnt ham som med-doge mens broren Giustiniano var i Konstantinopel. Da Giustiniano kom tilbake ble Agnello avsatt og Giovanni, som var en del av den pro-frankiske fraksjonen, ble sendt i eksil tilo Zara. Giovanni ble kalt tilbake av broren i 829 og utnevnt til etterfølger. Han ble valgt til ny doge etter brorens død og vider4eførte brorens arbeid med å bygge den nye kirken som skulle romme levningene etter evangelisten Markus som var byens nye skytshelgen. Han regjeringsperiode var imidlertid preget av interne og eksterne problemer og krangler.
Det første store problemet som han ble møtt med, var tilbakekomsten av den tidligere dogen Obelerio degli Antenori etter at han hadde vært i eksil i Konstantinopel i 20 år og han krevde å få doge-verdigheten tilbake. Obelerio ble imidlertid drept og hans hode ble lagt til offentlig skue.
Et opprør i Venezia satte en av tribunene, Caroso, på tronen som doge i mindre enn seks måneder, mens Giovanni, som ble overrasket over at opprøret fikk støtte fra sentrale familiemedlemmer, søkte tilflukt hos Lothar I av Det tysk-romerske rike. Snart hadde hans støttespillere fjernet Caroso og blindet ham og sendt bud til Giovanni om å komme tilbake til Venezia. Hans diktatoriske styre provoserte imidlertid mange av aristokratene og de avsatte ham i et kupp i 836. Han ble deretter plassert i en kirke i Grado og døde året etter.
| Giovanni I Participazio (eller Particiaco) (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert. Han overtok som doge etter broren Giustiniano Participazios død i 829 og til han ble avsatt i 836.
Faren Agnello hadde utnevnt ham som med-doge mens broren Giustiniano var i Konstantinopel. Da Giustiniano kom tilbake ble Agnello avsatt og Giovanni, som var en del av den pro-frankiske fraksjonen, ble sendt i eksil tilo Zara. Giovanni ble kalt tilbake av broren i 829 og utnevnt til etterfølger. Han ble valgt til ny doge etter brorens død og vider4eførte brorens arbeid med å bygge den nye kirken som skulle romme levningene etter evangelisten Markus som var byens nye skytshelgen. Han regjeringsperiode var imidlertid preget av interne og eksterne problemer og krangler.
Det første store problemet som han ble møtt med, var tilbakekomsten av den tidligere dogen Obelerio degli Antenori etter at han hadde vært i eksil i Konstantinopel i 20 år og han krevde å få doge-verdigheten tilbake. Obelerio ble imidlertid drept og hans hode ble lagt til offentlig skue.
Et opprør i Venezia satte en av tribunene, Caroso, på tronen som doge i mindre enn seks måneder, mens Giovanni, som ble overrasket over at opprøret fikk støtte fra sentrale familiemedlemmer, søkte tilflukt hos Lothar I av Det tysk-romerske rike. Snart hadde hans støttespillere fjernet Caroso og blindet ham og sendt bud til Giovanni om å komme tilbake til Venezia. Hans diktatoriske styre provoserte imidlertid mange av aristokratene og de avsatte ham i et kupp i 836. Han ble deretter plassert i en kirke i Grado og døde året etter.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norwich, John Julius: A History of Venice. Alfred A. Knopf: New York, 1982. | Giovanni I Participazio (eller Particiaco) (død 837) var den tolvte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den tiende som er dokumentert. Han overtok som doge etter broren Giustiniano Participazios død i 829 og til han ble avsatt i 836. | 12,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Janus_Kamban | 2023-02-04 | Janus Kamban | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Færøyske billedhuggere', 'Kategori:Færøyske kunstnere', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Janus Kamban (født 10. september 1913 i Tórshavn, død 2. mai 2009 i Tórshavn) var en færøysk billedhugger og grafiker. Han regnes blant øygruppens fremste billedkunstnere.
Som de fleste andre færøyske billedkunstnere i sin generasjon reiste Kamban til København, hvor han 1932-35 og 1938-40 var elev på kunstakademiets Billedhuggerskole hos professor Einar Utzon-Frank. Etter 2. verdenskrig vendte Janus Kamban tilbake til Tórshavn, hvor han hadde en aktiv rolle i det øyenes kunstmiljø, blant annet som leder av Listaskálin (Kunstforeningens utstillingsbygning) 1969-78.
Janus Kambans skulpturer er preget av en forenklet naturalisme, med en rolig personskildring. Hans arbeider finnes på en lang rekke offentlige plasser og bygg rundt omkring på Færøyene. I Listasavn Føroya finnes Sau med to lam 1955 og Fire hvaler 1986, i tillegg til byster av forfatteren H.A. Djurhuus 1936 og av Vensil á Velbastað 1951. Andre hovedverk er Morsmålet 1948, utført i basalt ved Færøyenes landsbibliotek i Tórshavn, og figurgruppen Færøysk dans 1956, i bronse, i Føroya Banki.
I grafikken, som ofte er linoleumssnitt i flere farger, er havet, sjøfuglene og livet ved stranden et hovedtema.
Janus Kamban har blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser for sin kunst, og har deltatt i utallige utstillinger av færøysk billedkunst bl.a. i København, Bergen, Helsingfors og Orknøyene. I 1993 arrangerte Færøyenes kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling av Kambans skulpturer og grafikk i anledning kunstnerens 80 års fødselsdag. I 1995 utga kunstmuseet en bok om Janus Kambans liv og verk, skrevet av forfatteren og kunstkritikeren Gunnar Hoydal med fotografier av Ole Wich og Ole Jensen.
| Janus Kamban (født 10. september 1913 i Tórshavn, død 2. mai 2009 i Tórshavn) var en færøysk billedhugger og grafiker. Han regnes blant øygruppens fremste billedkunstnere.
Som de fleste andre færøyske billedkunstnere i sin generasjon reiste Kamban til København, hvor han 1932-35 og 1938-40 var elev på kunstakademiets Billedhuggerskole hos professor Einar Utzon-Frank. Etter 2. verdenskrig vendte Janus Kamban tilbake til Tórshavn, hvor han hadde en aktiv rolle i det øyenes kunstmiljø, blant annet som leder av Listaskálin (Kunstforeningens utstillingsbygning) 1969-78.
Janus Kambans skulpturer er preget av en forenklet naturalisme, med en rolig personskildring. Hans arbeider finnes på en lang rekke offentlige plasser og bygg rundt omkring på Færøyene. I Listasavn Føroya finnes Sau med to lam 1955 og Fire hvaler 1986, i tillegg til byster av forfatteren H.A. Djurhuus 1936 og av Vensil á Velbastað 1951. Andre hovedverk er Morsmålet 1948, utført i basalt ved Færøyenes landsbibliotek i Tórshavn, og figurgruppen Færøysk dans 1956, i bronse, i Føroya Banki.
I grafikken, som ofte er linoleumssnitt i flere farger, er havet, sjøfuglene og livet ved stranden et hovedtema.
Janus Kamban har blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser for sin kunst, og har deltatt i utallige utstillinger av færøysk billedkunst bl.a. i København, Bergen, Helsingfors og Orknøyene. I 1993 arrangerte Færøyenes kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling av Kambans skulpturer og grafikk i anledning kunstnerens 80 års fødselsdag. I 1995 utga kunstmuseet en bok om Janus Kambans liv og verk, skrevet av forfatteren og kunstkritikeren Gunnar Hoydal med fotografier av Ole Wich og Ole Jensen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Janus Kamban – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Janus Kamban – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Art.fo Færøyenes kunstmuseum om Kamban
Wichgrafik.dk Fotos af Kambans verk | Janus Kamban (født 10. september 1913 i Tórshavn, død 2. | 12,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Epanastrofe | 2023-02-04 | Epanastrofe | ['Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Retorikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Epanastrofe (av gr. ἐπαναστροφή, «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. Dette er et virkemiddel, hvor samme ord gjentas først og sist i samme utsagn eller setning.
Vanligvis er ikke setninger som så å si biter seg selv i halen noe tegn på skrivekunst. Som et mer kunstferdig, strofeteknisk alternativ til epanastrofen forekommer derimot Anadiplosen.
| Epanastrofe (av gr. ἐπαναστροφή, «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. Dette er et virkemiddel, hvor samme ord gjentas først og sist i samme utsagn eller setning.
Vanligvis er ikke setninger som så å si biter seg selv i halen noe tegn på skrivekunst. Som et mer kunstferdig, strofeteknisk alternativ til epanastrofen forekommer derimot Anadiplosen.
== Se også ==
Anafor
Epifor
Symploke
== Litteratur ==
Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4 | Epanastrofe (av gr. ἐπαναστροφή, «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. | 12,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Tangen | 2023-02-04 | Kristian Tangen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fagforeningspersoner'] | Kristian Tangen (født 7. desember 1975) er en norsk fagforeningsperson.
Tangen har fagbrev som omsorgsarbeider fra 1997. Han arbeidet i hjemmetjenesten i Trondheim kommune fram til 2002, da han startet i ei prosjektstilling i LO. I perioden 2003–07 var han leder i Fagforbundet Ung. Etter ett års virke som rådgiver i Fagforbundets organisasjonsavdeling blei han i 2008 tilsatt som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag.På LO-kongressen i 2009 blei han så valgt inn i den daglige ledelsen i Landsorganisasjonen i Norge som LO-sekretær. Han var også møtende varamedlem til LO-sekretariatet. Han var styreleder i AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker, og Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon. Før LO-kongressen i 2013 varslet Tangen at han ikke ønsket gjenvalg. Han ville prioritere familien i Trondheim og gikk da tilbake til jobben som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag.
I 2018 ble LOs distriktskontorer i Trøndelag slått sammen og han ble da regionleder ved kontoret. Tangen har flere styreverv. Han har studert masterprogram i organisasjon og ledelse ved NTNU.
| Kristian Tangen (født 7. desember 1975) er en norsk fagforeningsperson.
Tangen har fagbrev som omsorgsarbeider fra 1997. Han arbeidet i hjemmetjenesten i Trondheim kommune fram til 2002, da han startet i ei prosjektstilling i LO. I perioden 2003–07 var han leder i Fagforbundet Ung. Etter ett års virke som rådgiver i Fagforbundets organisasjonsavdeling blei han i 2008 tilsatt som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag.På LO-kongressen i 2009 blei han så valgt inn i den daglige ledelsen i Landsorganisasjonen i Norge som LO-sekretær. Han var også møtende varamedlem til LO-sekretariatet. Han var styreleder i AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker, og Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon. Før LO-kongressen i 2013 varslet Tangen at han ikke ønsket gjenvalg. Han ville prioritere familien i Trondheim og gikk da tilbake til jobben som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag.
I 2018 ble LOs distriktskontorer i Trøndelag slått sammen og han ble da regionleder ved kontoret. Tangen har flere styreverv. Han har studert masterprogram i organisasjon og ledelse ved NTNU.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tangens blogg | Kristian Tangen (født 7. desember 1975) er en norsk fagforeningsperson. | 12,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Leckey | 2023-02-04 | Mark Leckey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstnere', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Metropolitan Borough of Wirral', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Videokunstnerere'] | Mark Leckey (født 1964 i Birkenhead, Wirral i England) er en engelsk kunstner som først og fremst arbeider med videokunst.
Et av Leckeys mest kjente verk er Fiorucci Made Me Hardcore, en film som bygger på arkivmateriale fra de britiske northern soul- og rave-scenene på 1970-, 80- og 90-talen.
I 1990 stilte Leckey ut sammen med Damien Hirst på Institue of Contemporary Arts. Leckey har også deltatt i Manifesta 5 (2004) og Tate Triennal (2006).
I 2008 ble Leckey tildelt Turnerprisen.
| Mark Leckey (født 1964 i Birkenhead, Wirral i England) er en engelsk kunstner som først og fremst arbeider med videokunst.
Et av Leckeys mest kjente verk er Fiorucci Made Me Hardcore, en film som bygger på arkivmateriale fra de britiske northern soul- og rave-scenene på 1970-, 80- og 90-talen.
I 1990 stilte Leckey ut sammen med Damien Hirst på Institue of Contemporary Arts. Leckey har også deltatt i Manifesta 5 (2004) og Tate Triennal (2006).
I 2008 ble Leckey tildelt Turnerprisen.
== Referanser == | Birkenhead, Wirral, England | 12,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Obelerio_degli_Antenori | 2023-02-04 | Obelerio degli Antenori | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Doger fra Venezia', 'Kategori:Dødsfall i 831', 'Kategori:Dødsfall i 832', 'Kategori:Fødsler på 700-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia'] | Obelerio degli Antenori, også kalt Antenoreo var den niende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den syvende som er dokumentert.
Allerede mens han var en tribun under dogen Giovanni Galbaio, flyktet han og andre pro-frankiske ledere til Treviso. Her ble han valgt til deres leder og han tok dem tilbake til Venezia og Obelerio ble valgt til doge da Galbaio flyktet ved dere ankomst.
Umiddelbart etter at han var valgt til doge, utnevnte han broren Beato som sin nærmeste medhjelper. Fraksjonsstridigheter og indre uenighet, tvang ham til å søke støtte hos patriarken i Grado. Etter å ha innhentet støtte ved hoffet til Karl den store i Aachen, vendte han tilbake til Venezia og tilbød frankisk støtte om han ble gjeninnsatt som doge. Første juledag 805 erklærte Obelerio sin støtte til Karl den store ved hoffet i Aachen.
Dette utløste en krig med Det bysantinske riket. I 809 ble den frankiske flåten i Comacchio angrepet, men angrepet var mislykket. Obelerios støtte var imidlertid borte og etter kamphandlinger ble Agnello Participazio valgt til ny doge.
Obelerio tilbrakt deretter de to neste tiår i Konstantinopel, men vendte tilbake i et mislykket forsøk på å ta tilbake makten i 832, etter at dogen Giustiniano Participazio var død. Men den nye dogen, Giustinianos bror Giovanni I Participazio slo hardt ned opprøret og drepte Obelerio. Hans hode ble stilt til offentlig skue på markedet i Venezia.
| Obelerio degli Antenori, også kalt Antenoreo var den niende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den syvende som er dokumentert.
Allerede mens han var en tribun under dogen Giovanni Galbaio, flyktet han og andre pro-frankiske ledere til Treviso. Her ble han valgt til deres leder og han tok dem tilbake til Venezia og Obelerio ble valgt til doge da Galbaio flyktet ved dere ankomst.
Umiddelbart etter at han var valgt til doge, utnevnte han broren Beato som sin nærmeste medhjelper. Fraksjonsstridigheter og indre uenighet, tvang ham til å søke støtte hos patriarken i Grado. Etter å ha innhentet støtte ved hoffet til Karl den store i Aachen, vendte han tilbake til Venezia og tilbød frankisk støtte om han ble gjeninnsatt som doge. Første juledag 805 erklærte Obelerio sin støtte til Karl den store ved hoffet i Aachen.
Dette utløste en krig med Det bysantinske riket. I 809 ble den frankiske flåten i Comacchio angrepet, men angrepet var mislykket. Obelerios støtte var imidlertid borte og etter kamphandlinger ble Agnello Participazio valgt til ny doge.
Obelerio tilbrakt deretter de to neste tiår i Konstantinopel, men vendte tilbake i et mislykket forsøk på å ta tilbake makten i 832, etter at dogen Giustiniano Participazio var død. Men den nye dogen, Giustinianos bror Giovanni I Participazio slo hardt ned opprøret og drepte Obelerio. Hans hode ble stilt til offentlig skue på markedet i Venezia.
== Kilder ==
Norwich, John Julius: A History of Venice. Alfred A. Knopf: New York, 1982. | Obelerio degli Antenori, også kalt Antenoreo var den niende tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den syvende som er dokumentert. | 12,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_av_Wendover | 2023-02-04 | Roger av Wendover | ['Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1236', 'Kategori:Engelske benediktinere', 'Kategori:Engelske forfattere', 'Kategori:Kronikører', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Aylesbury Vale'] | Roger av Wendover (død 6. mai 1236) var en engelsk krønikeskriver på 1200-tallet, sannsynligvis en innfødt av Wendover i Buckinghamshire. Ved et tidspunkt ble han en munk ved klosteret St. Albans-klosteret, senere ble han utpekt til klosterforstander av cellen ved Belvoir, men han forspilte den verdigheten i de første årene av Henrik III av Englands kongstid da han ble funnet skyldig å sløst med midlene. Hans siste år ble tilbrakt ved St. Albans hvor han til sist døde i 1236.
| Roger av Wendover (død 6. mai 1236) var en engelsk krønikeskriver på 1200-tallet, sannsynligvis en innfødt av Wendover i Buckinghamshire. Ved et tidspunkt ble han en munk ved klosteret St. Albans-klosteret, senere ble han utpekt til klosterforstander av cellen ved Belvoir, men han forspilte den verdigheten i de første årene av Henrik III av Englands kongstid da han ble funnet skyldig å sløst med midlene. Hans siste år ble tilbrakt ved St. Albans hvor han til sist døde i 1236.
== Biografi ==
Roger er den første av de betydningsfulle krønikeskribentene som arbeidet ved St Albans. Hans best kjente krønike er kalt Flores Historiarum (Historiens blomster). Krøniken er i stor del basert på materiale som allerede eksisterte ved St Albans. Den egentlige kjernen i den tidligste delen av krøniken er antatt å ha blitt satt sammen fra samlingen til John de Cella (også kjent som John av Wallingford), som var abbed ved St Albans fra 1195 til 1214, skjønt bevisføringen er ikke absolutt. Johns verk startet fra året 1188 og ble revidert og fortsatt av Roger fram til 1235, året før han døde. Roger hevder i sitt forord å ha valgt «fra bøker av katolske forfattere verdig å godskrive, akkurat som blomster av ulike farger er samlet fra forskjellige marker». Derav har han kalt sitt verk for Flores Historiarum – en tittel passende for 1300-tallet til en omfattende samling av ulike forfattere. Den ble påbegynt ved St Albans, og fortsatt og fullført ved Westminster på grunnlag av krøniken til Matthew Paris fram til året 1326. Verket var lenge tilskrevet til en «Matthew av Westminster», men det er nå kjent at ingen kronikør av dette navnet har noen gang eksistert. Roger av Wendovers verk er imidlertid i dag verdsatt ikke for det han har trukket fra tidligere forfattere som for dens fullstendige og livfulle fortelling av samtidige hendelser fra 1216 til 1235.The Revelation of St Nicholas to a monk of Evesham (Sankt Nikolas’ åpenbaring til en munk i Evesham) ble skrevet i 1196, men forfatteren er ukjent. I en forkortet form er den funnet i Roger av Wendovers Flores Historiarum under året 1196. Det er en merkelig religiøs allegori som behandler pilegrimsferd til en sjel fra døden gjennom skjærsild og paradiset til himmelen. Munken, ledet av sankt Nikolas, er tatt fra sted til sted i skjærsilden hvor han møter og samtaler med personer av forskjellig rang, og som forteller sine historier og om deres lidelser. Fra skjærsilden stiger han langsom til paradiset og når endelig himmelens porter; hvorpå han våkner opp.
== Verker ==
Rogers verk ble kjent for ettertiden via et manuskript fra 1200-tallet som er bevart i biblioteket Bodleian Library (Douce manuscript 207), en ødelagt kopi fra 1300-tallet i British Library (Cotton manuscript Otho B. v.), og en utgave klargjort av Matthew Paris som danner den første delen av denne forfatterens Chronica Majora (red. Henry Richards Luard, Rolls Series, 7 bind). Den beste utgaven av Rogers verker er den til H. O. Coxe (4 bind, London, 1841-1824); det er en annen (fra 1154) i Rolls Series av H. G. Hewlett (3 bind, 1886-1898).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Luards forord til bindene i, ii, iii og vii av Chronica Majora
Monumenta Germaniae Historica. Scriptores, Bind xxviii | Roger av Wendover (død 6. mai 1236) var en engelsk krønikeskriver på 1200-tallet, sannsynligvis en innfødt av Wendover i Buckinghamshire. | 12,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clarendon_Palace | 2023-02-04 | Clarendon Palace | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borger i England', 'Kategori:Kongelige residenser i Storbritannia', 'Kategori:Ruiner i England', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Slott i England', 'Kategori:Wiltshire'] | Clarendon Palace var en borg og kongelig residens i middelalderen, men består i dag av ruiner. Ruinene ligger i nærheten av Salisbury i Wiltshire i England.
| Clarendon Palace var en borg og kongelig residens i middelalderen, men består i dag av ruiner. Ruinene ligger i nærheten av Salisbury i Wiltshire i England.
== Riksforsamlingene i Clarendon ==
Stedet har historisk betydning ved to riksforsamlinger som ble holdt der i kong Henrik II av Englands tid som regent. På den ene av «Konstitusjonene i Clarendon», i 1164, ble et sett på 16 lovgivende prosedyrer fastsatt. De representerte et forsøk på begrense de geistliges privilegier og kirkens makt. Den andre riksforsamlingen skjedde i 1166 hvor en annen betydningsfull reform ble innført, Assize av Clarendon. Denne hadde konsekvenser for det engelske rettsvesen, særlig ved etablering av jury og avskaffelse av tidligere bevisførsel som ed og tvekamp.
== Romersk tid ==
Det finnes bevis for at romerne benyttet skogen i Clarendon jevnlig. En romersk veg knyttes til Old Sarum og til et britisk bygdeborg fra jernalderen som passerer øst-vest rundt 3,2 km nord for skogen i Clarendon.
== Kongsbolig og slott ==
Både Henrik II og Henrik III investerte tungt i eiendommen og omgjorde stedet til kongebolig og slott. På sitt ypperste besto slottet av flere bygninger som omga en sentral borggård med en mindre mur på innsiden. Slottet dekket bortimot 20 000 m2 og hadde også et hageanlegg i terrasser.
I 1453 hadde bruken av slottet avtatt da etterfølgende monarker tilbrakte mer tid i London. I 1574 ble bygningene beskrevet som en enkel jakthytte.
I 1649 resulterte henrettelsen av Karl I til at Clarendon Palace ble konfiskert av parlamentet. Slottet ble forlatt og forfalt og på 1700-tallet ble restene brukt som enkle bygninger for en bondegård.
Alt som nå er bevart på en bakkehøyde er den ene veggen av Den store hallen. En teglflisovn som ble oppdaget på stedet av arkeologer er rekonstruert og finnes nå i British Museum.
== Eksterne lenker ==
Clarendon Palace
Wiltshire and Swindon Sites and Monument Record Information | Clarendon Palace var en borg og kongelig residens i middelalderen, men består i dag av ruiner. Ruinene ligger i nærheten av Salisbury i Wiltshire i England. | 12,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reel | 2023-02-04 | Reel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danser', 'Kategori:Folkemusikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Reel er en keltisk folkedans. Navnet kommer av angelsaksisk hreol, å snurre rundt. Rytmen det danses til går i livlig 4/4-takt. Den ble vanlig på 1500-tallet i Skottland, Irland og deler av England. Opprinnelig ble den kun danset av menn. Dansen er beslektet med norsk lausdans.
Felelåtene («fiddle tunes») som brukes til reel er kanskje den vanligste formen for britisk folkemusikk. Disse er vanlige i Irland, Skottland, England, Canada og USA. Flere gamle reels har blitt vevd inn i bluegrass. I Irland spilles låtene i raskt tempo og virtuost, mens i Skottland og USA spilles det enklere og i langsomt tempo. | Reel er en keltisk folkedans. Navnet kommer av angelsaksisk hreol, å snurre rundt. Rytmen det danses til går i livlig 4/4-takt. Den ble vanlig på 1500-tallet i Skottland, Irland og deler av England. Opprinnelig ble den kun danset av menn. Dansen er beslektet med norsk lausdans.
Felelåtene («fiddle tunes») som brukes til reel er kanskje den vanligste formen for britisk folkemusikk. Disse er vanlige i Irland, Skottland, England, Canada og USA. Flere gamle reels har blitt vevd inn i bluegrass. I Irland spilles låtene i raskt tempo og virtuost, mens i Skottland og USA spilles det enklere og i langsomt tempo. | Reel er en keltisk folkedans. Navnet kommer av angelsaksisk hreol, å snurre rundt. | 12,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Lawford | 2023-02-04 | Peter Lawford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Engelske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra Palm Beach', 'Kategori:Personer fra USA født i England', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Peter Sydney Ernest Lawford (født Aylen; 7. september 1923, død 24. desember 1984) var en britiskfødt amerikansk skuespiller, medlem i Rat Pack og svogeren til president John F. Kennedy.
Han hadde en fremgangsrik skuespillerkarriere fra begynnelsen av 1940-tallet og gjennom hele 1950-tallet, men de siste årene av livet fikk han mest oppmerksomhet for privatlivet sitt.
Lawford døde 61 år gammel av sykdom i leveren og nyrene.
| Peter Sydney Ernest Lawford (født Aylen; 7. september 1923, død 24. desember 1984) var en britiskfødt amerikansk skuespiller, medlem i Rat Pack og svogeren til president John F. Kennedy.
Han hadde en fremgangsrik skuespillerkarriere fra begynnelsen av 1940-tallet og gjennom hele 1950-tallet, men de siste årene av livet fikk han mest oppmerksomhet for privatlivet sitt.
Lawford døde 61 år gammel av sykdom i leveren og nyrene.
== Barndom ==
Peter Sydney Ernest Aylen ble født 7. september 1923 i London, som sønn av den engelske veteranen fra første verdenskrig, sir Sydney Turing Barlow Lawford, og May Bunny Aylen. Foreldrene hans var ikke gift da han ble født, men giftet seg året etter. Lawford tilbrakte sine tidlige barneår i Frankrike, men familien flyttet etterhvert til USA der de ble en del av sosieteten i hjemstedet Palm Beach.
Som barn skadet Lawford armen da han ifølge ham selv «prøvde å løpe gjennom en glassdør». Legene var i stand til å redde armen, men skaden var alvorlig nok til at han ikke kunne delta i andre verdenskrig.
== Karriere ==
Lawford hadde sin filmdebut i Poor old Bill da han var sju år gammel. Før utbruddet av andre verdenskrig signerte Lawford kontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer, og fikk sin Hollywood-debut i en liten rolle i Lord Jeff fra 1938.
Den første store rollen hans var i A Yank At Eton fra 1942. Filmen ble en stor suksess og Lawford fikk gode kritikker for rolletolkningen sin. De neste årene spilte han i filmer som Dovers hvite klipper, Bildet av Dorian Gray og Lassies sønn, og vant en kåring i Modern Screen, der leserne skulle stemme frem den mest populære skuespilleren i Hollywood.
Lawford spilte for første gang mot Frank Sinatra i musikalen It Happened in Brooklyn fra 1947. Han innrømmet senere at det mest skremmende øyeblikket i hele karrieren hans var da han skulle fremføre sitt første musikalnummer. Samme året spilte han også i sin første komedie, My Brother Talks To Horses, og enda en musikal, Good News.
På 1950-tallet hadde han suksess med filmer som Bryllupsklokker ringer (1951), Sånn kan det gå (1954) og Brennende jungel (1959). De senere årene spilte han i filmer som Elleve om kuppet (1960), Den lengste dagen (1962) og Hvem drepte? (1972).
== Privatliv ==
Den 24. april 1954 giftet Lawford seg med Patricia Kennedy, søsteren til daværende senator John F. Kennedy. De fikk fire barn sammen; skuespilleren Christopher Kennedy Lawford og døtrene Sydney Maleia Kennedy Lawford, Victoria Francis Lawford og Robin Elizabeth Lawford. Lawford ble amerikansk statsborger i 1960 og kunne dermed stemme på svogeren sin under presidentvalget i USA 1960. De andre medlemmene i Rat Pack hjalp også til med valgkampen til Kennedy og Demokratene.
I 1966 ble Lawford og Kennedy skilt. Den 30. oktober 1971 giftet Lawford seg med Mary Rowan, men de ble skilt 2. januar 1975. Den 25. juni 1976 giftet han seg med Deborah Gould, men året etter ble de skilt. Lawords siste ekteskap var med Patricia Seaton, som han giftet seg med noen måneder før sin død.
Lawford døde 24. desember 1984 i Los Angeles av sykdom i leveren og nyrene. Han ble kremert og asken ble satt ned på Westwood Village Memorial Park Cemetery. Den opprinnelige gravplassen hans var i nærheten av Marilyn Monroes krypt, men på grunn av en uoverensstemmelse mellom enken hans, Patricia Seaton Lawford, og Westwood Village Memorial Park Cemetery ble asken fjernet og spredt i Stillehavet.
== Filmografi (utvalg) ==
1942 – Ut av skodden
1943 – Den røde rosen
1943 – Sahara
1944 – Dovers hvite klipper
1945 – Bildet av Dorian Gray
1946 – Cluny Browns feiltrinn
1948 – Så danser vi igjen
1948 – Når jeg danser med deg
1948 – Julia gjør skandale
1960 – Elleve om kuppet
1962 – Den lengste dagen
1965 – Jean Harlow – den platinablonde
1972 – Hvem drepte?
== Priser og nominasjoner ==
Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6922 Hollywood Blvd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Lawford på Internet Movie Database
(sv) Peter Lawford i Svensk Filmdatabas
(da) Peter Lawford på Filmdatabasen
(da) Peter Lawford på Scope
(fr) Peter Lawford på Allociné
(en) Peter Lawford på AllMovie
(en) Peter Lawford hos Turner Classic Movies
(en) Peter Lawford hos The Movie Database | Peter Sydney Ernest Lawford (født Aylen; 7. september 1923, død 24. | 12,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morton_Feldman | 2023-02-04 | Morton Feldman | ['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. september', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Komponister fra USA', 'Kategori:Kunstnere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Morton Feldman (1926–1987) var en amerikanisk komponist og en pioner innen aleatorisk musikk og musikk som krever improvisasjon. Musikken hans karakteriseres av stillhet, langsomhet og ofte av en ekstrem lang varighet, spesielt i senere verk.
| Morton Feldman (1926–1987) var en amerikanisk komponist og en pioner innen aleatorisk musikk og musikk som krever improvisasjon. Musikken hans karakteriseres av stillhet, langsomhet og ofte av en ekstrem lang varighet, spesielt i senere verk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Morton Feldman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Morton Feldman på Internet Movie Database
(en) Morton Feldman hos Internet Broadway Database
(en) Morton Feldman på Discogs
(en) Morton Feldman på MusicBrainz
(en) Morton Feldman på Spotify
(en) Morton Feldman på Songkick
(en) Morton Feldman på Last.fm
(en) Morton Feldman på Last.fm
(en) Morton Feldman på AllMusic
Tre stykker av Morton Feldman (Real Player) | Morton Feldman (1926–1987) var en amerikanisk komponist og en pioner innen aleatorisk musikk og musikk som krever improvisasjon. Musikken hans karakteriseres av stillhet, langsomhet og ofte av en ekstrem lang varighet, spesielt i senere verk. | 12,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6ringsutvikling_i_S%C3%B8r | 2023-02-04 | Næringsutvikling i Sør | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Humanitære hjelpeorganisasjoner', 'Kategori:Norske humanitære organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2007'] | Næringsutvikling i Sør (NUIS) er en privat hjelpeorganisasjon som samler inn penger fra givere i Norge til å utvikle næringsliv i land i Sør.
Ett sentralt grep for å få vekst i et lands økonomi er å gi foretaksomme, kvinner og menn, muligheter til å starte egne småbedrifter. Organisasjonen ble etablert høsten 2007. Hovedvirksomheten er i Den demokratiske republikken Kongo/Kinshasa. NUIS bidrar med såkornkapital og kompetanseoverføring i land i Sør. Virksomheten drives utfra Norge. NUIS er partner i Norges Nord-Sør portal.
| Næringsutvikling i Sør (NUIS) er en privat hjelpeorganisasjon som samler inn penger fra givere i Norge til å utvikle næringsliv i land i Sør.
Ett sentralt grep for å få vekst i et lands økonomi er å gi foretaksomme, kvinner og menn, muligheter til å starte egne småbedrifter. Organisasjonen ble etablert høsten 2007. Hovedvirksomheten er i Den demokratiske republikken Kongo/Kinshasa. NUIS bidrar med såkornkapital og kompetanseoverføring i land i Sør. Virksomheten drives utfra Norge. NUIS er partner i Norges Nord-Sør portal.
== Eksterne lenker ==
NUIS – Næringsutvikling i Sørs hjemmeside
GLOBAL – Norges Nord-Sør portal | Næringsutvikling i Sør (NUIS) er en privat hjelpeorganisasjon som samler inn penger fra givere i Norge til å utvikle næringsliv i land i Sør. | 12,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Mads%C3%B8 | 2023-02-04 | Kenneth Madsø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Rosenborg IHK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kenneth Madsø (født 25. januar 1991) er en norsk tidligere ishockeyspiller (back) som spilte for Lillehammer Ishockeyklubb. Madsø gikk på Norges Toppidrettsgymnas samtidig som han spilte for Lillehammer. Han har representert Norge på U16, to år på U18-landslaget og U20-landslaget.
Madsø kommer opprinnelig fra Trondheim og har tidligere spilt for moderklubben Rosenborg Ishockeyklubb og Astor. Han regnes som et av de største backtalentene i Norge, og hans sterkeste sider er skøyteteknikk og et bra blikk for spillet. Madsø debuterte allerede som 17-åring for Lillehammers A-lag hjemme mot Furuset Ishockey i 2008/2009-sesongen.
Per 2022 er Madsø assistenttrener for Nidaros Hockey fra Trondheim.
| Kenneth Madsø (født 25. januar 1991) er en norsk tidligere ishockeyspiller (back) som spilte for Lillehammer Ishockeyklubb. Madsø gikk på Norges Toppidrettsgymnas samtidig som han spilte for Lillehammer. Han har representert Norge på U16, to år på U18-landslaget og U20-landslaget.
Madsø kommer opprinnelig fra Trondheim og har tidligere spilt for moderklubben Rosenborg Ishockeyklubb og Astor. Han regnes som et av de største backtalentene i Norge, og hans sterkeste sider er skøyteteknikk og et bra blikk for spillet. Madsø debuterte allerede som 17-åring for Lillehammers A-lag hjemme mot Furuset Ishockey i 2008/2009-sesongen.
Per 2022 er Madsø assistenttrener for Nidaros Hockey fra Trondheim.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenneth Madsø – Eurohockey.com
(en) Kenneth Madsø – Eliteprospects.com
(en) Kenneth Madsø – Eliteprospects.com (personale) | Kenneth Madsø (født 25. januar 1991) er en norsk tidligere ishockeyspiller (back) som spilte for Lillehammer Ishockeyklubb. | 12,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunst%C3%A5ret_1978 | 2023-02-04 | Kunståret 1978 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1978', 'Kategori:Kunstår'] | Kunståret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1978.
| Kunståret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1978.
== Hendelser ==
== Verk ==
Dan Flavin – untitled (to the real Dan Hill)
Odd Nerdrum - Mordet på Andreas Baader
Helen Frankenthaler – Cleveland Symphony Orchestra
Jack Goldstein – The Jump
Liz Leyh – Concrete Cows, Milton Keynes
Dennis Oppenheim – Cobalt Vectors – An Invasion
== Utstillinger ==
== Priser ==
Archibaldprisen: Brett Whiteley – Art, Life and the other thing
Caldecott-medaljen: Peter Spier – Noas ark (Orig: Noah's Ark)
Eckersbergmedaljen
Poul Gernes, maler
Jørn Larsen, maler
Tage Stentoft, maler
Wynneprisen: Brett Whiteley for Summer at Carcoar
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1978 in art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kunståret 1978 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1978. | 12,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xoops | 2023-02-04 | Xoops | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Publiseringssystem', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2017-09'] | XOOPS er et gratis content management system, skrevet i PHP, for hjemmesider. Det bruker en modulbasert arkitektur som gjør at brukerne enkelt kan tilpasse, oppdatere og velge tema for sine nettsteder. XOOPS er utgitt under betingelsene i GNU General Public License (GPL) og er gratis å bruke, modifisere og redistribuere. XOOPS er ment å være uttales fonetiske som det ville være i engelsk, som "zoo'ps".
| XOOPS er et gratis content management system, skrevet i PHP, for hjemmesider. Det bruker en modulbasert arkitektur som gjør at brukerne enkelt kan tilpasse, oppdatere og velge tema for sine nettsteder. XOOPS er utgitt under betingelsene i GNU General Public License (GPL) og er gratis å bruke, modifisere og redistribuere. XOOPS er ment å være uttales fonetiske som det ville være i engelsk, som "zoo'ps".
== Oversikt ==
XOOPS er en akronym av eXtensible Object Oriented Portal System. Startet som en portal system, men XOOPS utviklet seg til en Web Application Platform. Formålet er å tjene som en web-rammeverk for bruk av små, mellomstore og store siter, gjennom installasjonen av moduler. For eksempel, en liten XOOPS installasjonen kan brukes som en personlig weblogg eller journal, men dette kan utvides og brukere kan legge inn skreddersydde moduler for det meste, både gratis og kommersielle. Moduler for å nyheter, bildegallerier, forums, artikler, nedlastinger osv. kan lastes ned og installeres med få klikk.
Steve Atwal skrev en bok kalt Building Websites med Xoops (ISBN 1904811280) om XOOPS.
XOOPS mottatt en rekke internasjonale priser og utmerkelser, blant dem, Runner-Up status i SourceForge.net 's 2006 Community Choice Awards i utviklingskategorien, det var valgt på grunn av dens rykte som Open Source CMS for testing av 1895,1983364,00. asp eWeek, og den nyeste utmerkelsen i 2008 fra Tysklands Nyheter / article.php? storyid = 4187 Chip Magazine (5 Stjerner), Adobe Edge Magazine (Top 3 innholdsbehandlingssystemer system) og ONDD (en av de Open Source CMS for Medical Professionals). Den har også mottatt 2008 China Open Source Software Contest
Det er den mest aktive og nedlastede CMS prosjektet SourceForge.net
== Nøkkelfunksjoner ==
Community: Siden XOOPS er utgitt under GNU General Public License (GPL) vekst og utvikling av XOOPS er avhengig av bidrag fra et verdensomspennende fellesskap innsats.
Database: XOOPS bruker en relasjonsdatabase (for tiden MySQL) til å lagre data som kreves for å kjøre en webbasert innholdsbehandlingssystemet.
Advanced Access Control laget: Administratorer har mulighet til å gi bestemte grupper av brukere spesifikke rettigheter til innhold og funksjoner som redigere, slette, laste opp, legge til vedlegg, publisere innhold, og så videre.
Modularized: Modules kan være installert, avinstallert, aktiveres og deaktiveres ved hjelp av modulen administrasjonen systemet.
Core funksjoner brukes av moduler: XOOPS besitte en rekke kjernen funksjoner som kan brukes av moduler som permissions, kommentarer, meldinger og blokker funksjoner.
Personalization: Administratorer har mulighet til å sette bestemte tillatelser for brukeren tilgang og kontroll av enkelte elementer av deres nettsider.
User Management: Muligheten for å søke etter brukere etter forskjellige kriterier, send e-post og private meldinger til brukere gjennom en mal-basert meldingssystem.
Internasjonal støtte: The XOOPS samfunnet har offisiell støtte nettsteder over hele verden for ikke-engelskspråklige brukere. Dessuten XOOPS selv støtter multi-byte tegnsett for språk som bruker tegn som ikke er i Latin alfabetisk, for eksempel japansk, forenklet og tradisjonell kinesisk, koreansk, etc.
Theme-baserte skinnable grensesnitt: XOOPS bruker temaer for siden presentasjonen. Både administratorer og brukere kan endre utseendet på hele nettsiden ved å velge blant tilgjengelige temaer.
Maler: XOOPS bruker Smarty templating motor som gir mange fordeler som enklere å skille mellom forretningslogikk og presentasjon logikk samt innhold hurtigbufring.
Innebygd LDAP authentication
Noen SEO tilleggsprogrammer: En rekke XOOPS moduler inneholder funksjoner for å forenkle indekseringen av et nettsted i søkemotorer, som metakoder, titler og innimellom noen URL skrive. Men XOOPS ikke gir brukerne full kontroll over sine nettadresser. Hvor URL skrive er mulig, XOOPS ofte bruker viderekoblinger som kan forvirre søkemotorene. I tillegg har noen XOOPS moduler opprette duplikatinnhold ved å gjøre den samme informasjonen tilgjengelig på mer enn én URL, mens i andre tilfeller (spesielt i tilfelle fleresråkelige sites), flere sett med innhold som kan bli gjort tilgjengelig gjennom den samme webadressen.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) XOOPS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Xoops på SourceForge.net
Offisiell Nordisk XOOPS support Site | | nyesteBeta = | 12,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Limahong | 2023-02-04 | Limahong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1575', 'Kategori:Filippinenes historie', 'Kategori:Fødsler på 1500-tallet', 'Kategori:Kinesiske krigsherrer', 'Kategori:Kinesiske pirater', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chaozhou'] | Lin Feng (kinesisk: 林鳳, pinyin: Lín Fèng, best kjent som Limahong eller Lim ah hong, født i Chaozhou i Guangdong i Kina, død i 1575 i Pangasinan på Filippinene) var en kinesisk krigsherre og sjørøver på 1500-tallet.
Han kom fra fattige kår, og slo inn på en kriminell løpebane. Han og hans kumpaner ble plyndringsmenn som herjet langs store deler av den østkinesiske kysten. Dermed underminerte han Qianlong-keiserens og Qing-dynastiets overherredømme, som hvilte blant annet på evnen til å verne folket. Qianglong-keiseren satte inn store krefter for å fakke banden. Det ble utsendt en stor styrke på 40 000 soldater og 135 skip for å få has på Limahong.
For å unnslippe de keiserlige styrker samlet Lin Feng 3 000 trofaste menn om seg, og dro i 1573 avsted til Luzon, en av de filippinske øyer som bare kort tid i forveien var blitt erobret av spanjolene. Der skulle de etablere sitt eget lille rike.
Tidlig i 1574 gikk han og hans menn i land i det som nå er provinsen Ilocos Sur, nordvest på Luzon. Han kom i klammerier med den spanske conquistadoren Juan de Salcedo, og etter en kort kamp ble han drevet bort. Med Qing-dynastiets keiser på jakt etter ham, var han nå i litt av en knipe.
Piratene kom da over noen handelsskip fra Manila som drev handel med Kina. Fra to av de erobrede skipene fant han ut at Manila var relativt svakt befestet av spanjolene. Limahong mente at det ville være mer gull og sølv å bemektige seg fra spanjolene der, og dro av sted dit - for å sitere den senere generalguvernør Francisco de Sande - også fordi «det der ikke ville være noen å måtte kjempe mot». Limahons flåpte på 62-70 skip med 3000 pirater og 400 japanske soldater skulle ha lett spill.
Derfor, og fordi han visste at Qing-dynastiet den gang hadde en politikk om ikke å føre krig med sine naboer, bestemte han seg for å erobre byen og opprette sitt rike der. Limahong rykket frem mot Manila, og beleiret den helt nyanlagte (1571) festningen der, Fuerza de Santiago. Limahong klarte å erobre byen; han brente den ned så bare grunnmurene stod igjen. Den spanske kommandanten Martin de Goiti ble drept. Nå var det Limahong som hersket over Manila-området.
I 1575 lyktes det Juan de Salcedo å tvinge Limahongs menn til retrett fra Manila. Limahong satte seil for Lingayenbukten for å etablere seg i Pangasinan. Han mente at dette var et rikt område som var langt nok unna både spanjolenes og den kinesiske keisers styrker. Nær munningen av elven Agno, ca. seks km fra havet, bygget han et fort omgitt av palisader av palmetre. Han bygde seg et palass, og dessuten pagoder og bosteder for sine menn. Han forkynte for lokalbefolkningen at han hadde beseiret spanjolene, og at nå skulle han være deres konge som de måtte betale tributt til. Stor frykt bredte seg i landsbyene i området, og uten unntak underkastet de seg Limahong som sin konge. For sikkerhets skyld tok Limahong landsbyhøvdingene til fange og holdt dem som gisler.
Spanjolene ville ikke tolerere nærværet av denne kinesiske korsaren i sine områder. Guvernør Lavezares hadde sendt et speiderskip etter kineserne da de trakk seg ut fra Manila, og det kunne fortelle hvor Limahong hadde gått i land. Det ble satt sammen en ekspedisjon med 256 spanjoler og rundt 2.500 filippinere, blant dem Rajah Lakandula av Tondo og hans sønner. De satte seil på 59 fartøyer for Lingayen den 23. mars 1575. Da de kom til Pangasinan, ble de forsterket av noen kompanier av lokale styrker.
De kom frem den 30. mars. Juan de Salcedo, nå feltmarskalk etter Martin de Goiti, forberedte sitt angrep med å blokkere piratskipenes retrettvei ned Agno og ut i Sør-Kina-havet. Så delte han sine øvrige styrker slik at Limahongs fort skulle bli angrepet samtidig fra to sider. Kineserne ble totalt overrasket, og mange ble grepet av panikk. Hele den kinesiske flåten gikk opp i flammer, fortets ytre palisader ble brutt og mange av piratene drept. Men de indre palisadene stod.
Nå begynte en langvarig beleiring. Etter fire måneder klarte Limahong å komme seg unna på et skip som var bygget av restene av sin tapte flåte. Han ble nesten tatt til fange under flukten, men glapp unna. Han kom seg imidlertid heller ikke tilbake til sitt hjemland, men døde av utmattelse på en liten øy rett utenfor kysten av Luzon.
De overlevende kineserne som var tatt til fange, ble etter hvert døpt og mange satt fri, og blandet seg med befolkningen. Mange i Pangasinan hevder å være deres etterkommere.
| Lin Feng (kinesisk: 林鳳, pinyin: Lín Fèng, best kjent som Limahong eller Lim ah hong, født i Chaozhou i Guangdong i Kina, død i 1575 i Pangasinan på Filippinene) var en kinesisk krigsherre og sjørøver på 1500-tallet.
Han kom fra fattige kår, og slo inn på en kriminell løpebane. Han og hans kumpaner ble plyndringsmenn som herjet langs store deler av den østkinesiske kysten. Dermed underminerte han Qianlong-keiserens og Qing-dynastiets overherredømme, som hvilte blant annet på evnen til å verne folket. Qianglong-keiseren satte inn store krefter for å fakke banden. Det ble utsendt en stor styrke på 40 000 soldater og 135 skip for å få has på Limahong.
For å unnslippe de keiserlige styrker samlet Lin Feng 3 000 trofaste menn om seg, og dro i 1573 avsted til Luzon, en av de filippinske øyer som bare kort tid i forveien var blitt erobret av spanjolene. Der skulle de etablere sitt eget lille rike.
Tidlig i 1574 gikk han og hans menn i land i det som nå er provinsen Ilocos Sur, nordvest på Luzon. Han kom i klammerier med den spanske conquistadoren Juan de Salcedo, og etter en kort kamp ble han drevet bort. Med Qing-dynastiets keiser på jakt etter ham, var han nå i litt av en knipe.
Piratene kom da over noen handelsskip fra Manila som drev handel med Kina. Fra to av de erobrede skipene fant han ut at Manila var relativt svakt befestet av spanjolene. Limahong mente at det ville være mer gull og sølv å bemektige seg fra spanjolene der, og dro av sted dit - for å sitere den senere generalguvernør Francisco de Sande - også fordi «det der ikke ville være noen å måtte kjempe mot». Limahons flåpte på 62-70 skip med 3000 pirater og 400 japanske soldater skulle ha lett spill.
Derfor, og fordi han visste at Qing-dynastiet den gang hadde en politikk om ikke å føre krig med sine naboer, bestemte han seg for å erobre byen og opprette sitt rike der. Limahong rykket frem mot Manila, og beleiret den helt nyanlagte (1571) festningen der, Fuerza de Santiago. Limahong klarte å erobre byen; han brente den ned så bare grunnmurene stod igjen. Den spanske kommandanten Martin de Goiti ble drept. Nå var det Limahong som hersket over Manila-området.
I 1575 lyktes det Juan de Salcedo å tvinge Limahongs menn til retrett fra Manila. Limahong satte seil for Lingayenbukten for å etablere seg i Pangasinan. Han mente at dette var et rikt område som var langt nok unna både spanjolenes og den kinesiske keisers styrker. Nær munningen av elven Agno, ca. seks km fra havet, bygget han et fort omgitt av palisader av palmetre. Han bygde seg et palass, og dessuten pagoder og bosteder for sine menn. Han forkynte for lokalbefolkningen at han hadde beseiret spanjolene, og at nå skulle han være deres konge som de måtte betale tributt til. Stor frykt bredte seg i landsbyene i området, og uten unntak underkastet de seg Limahong som sin konge. For sikkerhets skyld tok Limahong landsbyhøvdingene til fange og holdt dem som gisler.
Spanjolene ville ikke tolerere nærværet av denne kinesiske korsaren i sine områder. Guvernør Lavezares hadde sendt et speiderskip etter kineserne da de trakk seg ut fra Manila, og det kunne fortelle hvor Limahong hadde gått i land. Det ble satt sammen en ekspedisjon med 256 spanjoler og rundt 2.500 filippinere, blant dem Rajah Lakandula av Tondo og hans sønner. De satte seil på 59 fartøyer for Lingayen den 23. mars 1575. Da de kom til Pangasinan, ble de forsterket av noen kompanier av lokale styrker.
De kom frem den 30. mars. Juan de Salcedo, nå feltmarskalk etter Martin de Goiti, forberedte sitt angrep med å blokkere piratskipenes retrettvei ned Agno og ut i Sør-Kina-havet. Så delte han sine øvrige styrker slik at Limahongs fort skulle bli angrepet samtidig fra to sider. Kineserne ble totalt overrasket, og mange ble grepet av panikk. Hele den kinesiske flåten gikk opp i flammer, fortets ytre palisader ble brutt og mange av piratene drept. Men de indre palisadene stod.
Nå begynte en langvarig beleiring. Etter fire måneder klarte Limahong å komme seg unna på et skip som var bygget av restene av sin tapte flåte. Han ble nesten tatt til fange under flukten, men glapp unna. Han kom seg imidlertid heller ikke tilbake til sitt hjemland, men døde av utmattelse på en liten øy rett utenfor kysten av Luzon.
De overlevende kineserne som var tatt til fange, ble etter hvert døpt og mange satt fri, og blandet seg med befolkningen. Mange i Pangasinan hevder å være deres etterkommere.
== Litteratur ==
Antonio de Morga: The Project Gutenberg Edition Book: History of the Philippine Islands – 1521 to the beginning of the XVII century. Volume 1 and 2, 2004.
Emma H. Blair: The Philippine Islands, 1493-1898. Volume VI, 2004. | Lin Feng (kinesisk: 林鳳, pinyin: Lín Fèng, best kjent som Limahong eller Lim ah hong, født i Chaozhou i Guangdong i Kina, død i 1575 i Pangasinan på Filippinene) var en kinesisk krigsherre og sjørøver på 1500-tallet. | 12,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NBA-draftet | 2023-02-04 | NBA-draftet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:National Basketball Association'] | NBA-draftet er en årlig draftbegivenhet. Det går ut på at basketballspillere som ønsker å være med i ligaen kan melde seg, for så å få en proffkontrakt med en av klubbene som hører til i ligaen. Disse spillerne er collegestudenter, men siden 2006 har også personer som nettopp er ferdig med videregående skole, forutsatt at de fyller 19 år før draftet er ferdig kunnet delta. Draftet foregår i flere runder der de beste spillerne blir trukket i første runde.
| NBA-draftet er en årlig draftbegivenhet. Det går ut på at basketballspillere som ønsker å være med i ligaen kan melde seg, for så å få en proffkontrakt med en av klubbene som hører til i ligaen. Disse spillerne er collegestudenter, men siden 2006 har også personer som nettopp er ferdig med videregående skole, forutsatt at de fyller 19 år før draftet er ferdig kunnet delta. Draftet foregår i flere runder der de beste spillerne blir trukket i første runde.
== NBA-draft-lotteriet ==
NBA-draft-lotteriet er en årlig begivenhet som blir holdt av NBA for å avgjøre rekkefølgen på trekking av spillere i NBA-draftet. I den første runden trekkes det blant de 14 dårligste lagene for å avgjøre hvem som får velge en ny spiller først. Det er størst sannsynlighet for at det laget som har tapt flest kamper i den forrige sesongen får trekke først.
I den andre runden av lotteriet, der det da blir valgt hvem som skal starte å trekke spillere i den andre runden av draftet, velges rekkefølgen ut ifra tabellplassering fra fjorårets sesong.
== Reglement for unge spillere ==
Alle spillere må være minst 19 år når draftet er ferdig, og en spiller som har spilt basketball på en amerikansk videregående skole må ta et ekstraår.
== Draftet globaliseres ==
NBA-draftet har vært dominert av collegespillere siden det ble en del av NBA i 1950. I de senere årene har også personer fra videregående skoler hatt en stor innvirkning på draftet. Dette inkluderer spillere som LeBron James, Dwight Howard, Kevin Garnett, Kobe Bryant og Kwame Brown, og sistnevnte var den første spilleren som kom rett fra en videregående skole til å bli trukket som første spiller totalt.
Utenlandske spillere har hatt en stor betydning på hvordan lagene velger sine spillere. Da draftet først ble innført, var det ingen som prioriterte utenlandske spillere. I årenes løp endret dette seg, og etter hvert ble også utenlandske spillere valgt. Den første utenlandske spilleren til å bli trukket først av alle spillerne i et draft var Bahamian Mychal Thompson i 1978. Likevel var ikke dette regnet som et rent utenlandsk valg siden Thompson hadde mye av sin barndom i Florida, og spilte collegebasketball hos University of Minnesota. En av de første utenlandske spillerne som ble valgt i NBA-draftet var Manute Bol fra Sudan. Dette skjedde i 1983. Han ble valgt i femte runde av San Diego Clippers. Senere ble dette valget ansett som uegnet av NBA. To år senere ble Bol trukket igjen av NBAs andredivisjon; University of Bridgeport i 1985 som den 31. sammenlagt i den andre runden. Selv om Bol aldri hadde en stjernekarriere er han kjent for å være en av de høyeste spillerne som noen gang har spilt i ligaen med sine 231 cm. Han har en rekord ved å være den høyeste spilleren som har truffet et trepoengsskudd. De neste to årene ble det trukket to nye utlendinger til NBA. Den første var nigerianske Hakeem Olajuwon i 1984, og deretter jamaicanske Patrick Ewing i 1985. Begge hadde, akuratt som Thompson før dem, spilt collegebasketball i USA, Olajuwon i University of Houston og Ewing for Georgetown University. Ewing hadde også spilt basketball da han gikk på videregående skole i USA.
Etter 1997-draftet økte antallet utenlandske spillere som ble trukket drastisk. I 1997 ble Tim Duncan trukket som første spiller, og ble med det den tredje utenlandske spilleren som ble trukket som førstemann. Det er likevel noe usikkert om han faktisk kan ses på som en utenlandsk spiller siden han kommer fra De amerikanske Jomfruøyer og er amerikansk statsborger fra fødselen av. Duncan har også spilt collegebasketball i USA for Wake Forest University. Inkludert Duncan ble tolv spillere valgt i de to draftrundene, selv om halvparten av dem, inkludert Duncan og de neste to spillerne som ble valgt, hadde spilt collegebasketball. I uttaket i 1998 ble nok en utenlandsk spiller valgt som den første. Det var nigerianske Michael Olowokandi, men som Duncan hadde han også spilt collegebasketball. Olowokandi spilte for University of the Pacific. I 2001 ble Pau Gasol valgt som nummer tre totalt av Atlanta Hawks. Det markerte et vendepunkt da Yao Ming ble den første spilleren som ikke hadde spilt collegebasketball som førsteuttaket i det neste draftet. Ikke bare var det det første uttaket en utenlandsk spiller, men fem uttak til i den første runden var utenlandske. Totalt ble det trukket 17 utenlandske spillere i 2002, og kun tre av dem, alle ble trukket i andre runde, hadde basketballerfaring fra college.
== Eksterne lenker ==
«Historical Drafts». Draft etter år (engelsk). thedraftreview.com. s. 62. Besøkt 17. mai 2009.
«Draft Index». Draftlister (engelsk). basketball-reference.com. s. 1. Besøkt 17. mai 2009. | NBA-draftet er en årlig draftbegivenhet. Det går ut på at basketballspillere som ønsker å være med i ligaen kan melde seg, for så å få en proffkontrakt med en av klubbene som hører til i ligaen. | 12,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huayna_C%C3%A1pac | 2023-02-04 | Huayna Cápac | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1527', 'Kategori:Fødsler i 1464', 'Kategori:Inkaherskere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Huyana Capac (quechua: Wayna Qhapaq; født 1476 i Tumipampa i dagens Cuenca i Ecuador, død 1527 i nåværende Colombia) var den 11. sapa inka som hersket over inkariket og den 6. keiser av Hanan-dynastiet. Han var gift med Coya Cusirimay. Han fikk 50 barn både i og utenfor ekteskap.Han ekspanderte riket sørover inn i dagens Chile og Argentina. Han erobret også området Quito i dagens Ecuador, der han giftet seg med en lokal prinsesse for å etablere en allianse med regionens opprinnelige konge. Han trivdes så godt i Quito at han ble værende der store deler av sitt gjenværende liv, noe som skapte stor misnøye blant hoffet i hovedstaden Cusco, som var redd for at han skulle favorisere sin sønn Atahualpa, som han hadde med prinsessen. Da det kom en pest via europeernes virksomhet, som rammet en stor del av inkabefolkningen, ble også inkaen rammet og døde. Da han døde ble det borgerkrig mellom Huáscar og Atahualpa om makten i Inkariket.
| Huyana Capac (quechua: Wayna Qhapaq; født 1476 i Tumipampa i dagens Cuenca i Ecuador, død 1527 i nåværende Colombia) var den 11. sapa inka som hersket over inkariket og den 6. keiser av Hanan-dynastiet. Han var gift med Coya Cusirimay. Han fikk 50 barn både i og utenfor ekteskap.Han ekspanderte riket sørover inn i dagens Chile og Argentina. Han erobret også området Quito i dagens Ecuador, der han giftet seg med en lokal prinsesse for å etablere en allianse med regionens opprinnelige konge. Han trivdes så godt i Quito at han ble værende der store deler av sitt gjenværende liv, noe som skapte stor misnøye blant hoffet i hovedstaden Cusco, som var redd for at han skulle favorisere sin sønn Atahualpa, som han hadde med prinsessen. Da det kom en pest via europeernes virksomhet, som rammet en stor del av inkabefolkningen, ble også inkaen rammet og døde. Da han døde ble det borgerkrig mellom Huáscar og Atahualpa om makten i Inkariket.
== Referanser == | Huyana Capac (quechua: Wayna Qhapaq; født 1476 i Tumipampa i dagens Cuenca i Ecuador, død 1527 i nåværende Colombia) var den 11. sapa inka som hersket over inkariket og den 6. | 12,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Etherington | 2023-02-04 | Matthew Etherington | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Peterborough United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Truro', 'Kategori:Stubber 2017-09'] | Matthew Etherington (født 14. august 1981 i Truro i England) er tidligere engelsk fotballspiller. Han har spilt for klubben siden januar 2009, da han kom fra West Ham United. Han spilte for West-Ham de seks foregående sesongene. I tillegg har han spilt for Peterborough United, Tottenham Hotspur og på utlån til Bradford City.
I sin tid hos West Ham var Etherington med på å nå finalen i FA Cupen i 2006, en kamp som de tapte mot Liverpool F.C. etter straffesparkkonkurranse.
| Matthew Etherington (født 14. august 1981 i Truro i England) er tidligere engelsk fotballspiller. Han har spilt for klubben siden januar 2009, da han kom fra West Ham United. Han spilte for West-Ham de seks foregående sesongene. I tillegg har han spilt for Peterborough United, Tottenham Hotspur og på utlån til Bradford City.
I sin tid hos West Ham var Etherington med på å nå finalen i FA Cupen i 2006, en kamp som de tapte mot Liverpool F.C. etter straffesparkkonkurranse.
== Landslagsspill ==
Etherington har (pr. mars 2009) ikke spilt for England, men spilte som ungdomsspiller for landet på både U-20 og U-21 nivå.
== Eksterne lenker ==
(en) Matthew Etherington – Transfermarkt
(en) Matthew Etherington – Soccerbase.com
(en) Matthew Etherington – FBref
(es) Matthew Etherington – as.com | |fødtsted = Truro i England | 12,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mamady_Sidibe | 2023-02-04 | Mamady Sidibe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for CSKA Sofia', 'Kategori:Fotballspillere for Gillingham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Swansea City AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Tranmere Rovers FC', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Maliske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bamako', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mamady Sidibe (født 18. desember 1979 i Bamako) er en malisk tidligere fotballspiller som blant andre spilte for det engelske Premier League-klubben Stoke fra 2005 til 2013.Sidibe startet sin karriere i franske CA Paris, før han ble kjøpt av Swansea City den 25. august 2001. Der gjorde han 8 mål på 35 kamper, før han ble solgt til Gillingham, der han scoret 13 mål på 115 kamper.
Sidibe signerte side for Stoke, og var på et tidspunkt en av i alt to angripere i hele troppen. Han spilte som ensom spiss i starten på sesongen, og holt dermed Bruce Dyer på benken. Etterhvert kjøpte Stokes manager Johan Boskamp angriperen Sambegou Bangoura for å spille sammen med han på topp.
Kjent som «Big Mama» er Sidibe en ballholder fremfor en målscorer. Han spiller på landslaget til Mali, der han debuterte i 2002.
I oktober 2007 ble Sidibe knivstukket av en tilskuer under en landskamp mot Togo.
| Mamady Sidibe (født 18. desember 1979 i Bamako) er en malisk tidligere fotballspiller som blant andre spilte for det engelske Premier League-klubben Stoke fra 2005 til 2013.Sidibe startet sin karriere i franske CA Paris, før han ble kjøpt av Swansea City den 25. august 2001. Der gjorde han 8 mål på 35 kamper, før han ble solgt til Gillingham, der han scoret 13 mål på 115 kamper.
Sidibe signerte side for Stoke, og var på et tidspunkt en av i alt to angripere i hele troppen. Han spilte som ensom spiss i starten på sesongen, og holt dermed Bruce Dyer på benken. Etterhvert kjøpte Stokes manager Johan Boskamp angriperen Sambegou Bangoura for å spille sammen med han på topp.
Kjent som «Big Mama» er Sidibe en ballholder fremfor en målscorer. Han spiller på landslaget til Mali, der han debuterte i 2002.
I oktober 2007 ble Sidibe knivstukket av en tilskuer under en landskamp mot Togo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mamady Sidibe – Transfermarkt
(en) Mamady Sidibe – national-football-teams.com
(en) Mamady Sidibe – WorldFootball.net
(en) Mamady Sidibe – Soccerbase.com
(en) Mamady Sidibe – FootballDatabase.eu
(en) Mamady Sidibe – Soccerway
(en) Mamady Sidibe – FBref
(es) Mamady Sidibe – as.com | |landslagår = 2002–2008 | 12,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dave_Kitson | 2023-02-04 | Dave Kitson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Cambridge United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Middlesbrough FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Hitchin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | David Barry Kitson (født 21. januar 1980 i Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for . Kitson kom till Stoke fra Reading for 5,5 millioner pund, som var Stokes høyeste transfersum for en spiller. Han ble Tony Pulis første kjøp før Premier League-sesongen 2008-09.
I begynnelsen av 2008 var Kitson Premier Leagues beste engelske målscorer, noe som fikk media til å spekulere i om han skulle bli tatt ut til spill for England. Landslagstreneren Fabio Capello tok i stedet ut Gabriel Agbonlahor.
| David Barry Kitson (født 21. januar 1980 i Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk fotballspiller, som spiller for . Kitson kom till Stoke fra Reading for 5,5 millioner pund, som var Stokes høyeste transfersum for en spiller. Han ble Tony Pulis første kjøp før Premier League-sesongen 2008-09.
I begynnelsen av 2008 var Kitson Premier Leagues beste engelske målscorer, noe som fikk media til å spekulere i om han skulle bli tatt ut til spill for England. Landslagstreneren Fabio Capello tok i stedet ut Gabriel Agbonlahor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dave Kitson – Transfermarkt
(en) Dave Kitson – WorldFootball.net
(en) Dave Kitson – Soccerbase.com
(en) Dave Kitson – Soccerway | |fødtsted = Hitchin i Hertfordshire | 12,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Pugh | 2023-02-04 | Danny Pugh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockport', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-07'] | Daniel Adam «Danny» Pugh (født 19. oktober 1982) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Port Vale FC.
| Daniel Adam «Danny» Pugh (født 19. oktober 1982) er en engelsk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Port Vale FC.
== Eksterne lenker ==
(en) Danny Pugh – Transfermarkt
(en) Danny Pugh – WorldFootball.net
(en) Danny Pugh – Soccerbase.com
(en) Danny Pugh – FBref | |fødtsted = Cheadle Hulme i Stockport | 12,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amdy_Faye | 2023-02-04 | Amdy Faye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Newcastle United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Portsmouth FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Dakar', 'Kategori:Senegalesiske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Stubber 2016-03'] | Amdy Moustapha Faye (født 12. mars 1977 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Leeds. Han spilte sist for Stoke i Premier League, men ble frigitt ved sesongslutt 2009/2010. Han har tidigere spilt for AJ Auxerre, Portsmouth FC, Newcastle United, Charlton Athletic, Glasgow Rangers og Stoke City.
| Amdy Moustapha Faye (født 12. mars 1977 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Leeds. Han spilte sist for Stoke i Premier League, men ble frigitt ved sesongslutt 2009/2010. Han har tidigere spilt for AJ Auxerre, Portsmouth FC, Newcastle United, Charlton Athletic, Glasgow Rangers og Stoke City.
== Eksterne lenker ==
(en) Amdy Faye – FIFA
(en) Amdy Faye – Transfermarkt
(en) Amdy Faye – national-football-teams.com
(en) Amdy Faye – WorldFootball.net
(en) Amdy Faye – Soccerbase.com
(en) Amdy Faye – FootballDatabase.eu
(en) Amdy Faye – FBref | |fødtsted = Dakar | 12,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Kelly | 2023-02-04 | Stephen Kelly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Birmingham City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Queens Park Rangers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Reading FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southend United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stoke City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fotballspillere for Watford FC', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Stephen Michael Kelly (født 6. september 1983) er en irsk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Han har også spilt fast på det irske landslaget.
| Stephen Michael Kelly (født 6. september 1983) er en irsk fotballspiller som for tiden er klubbløs. Han har også spilt fast på det irske landslaget.
== Eksterne lenker ==
(en) Stephen Kelly – FIFA
(en) Stephen Kelly – UEFA
(en) Stephen Kelly – Transfermarkt
(en) Stephen Kelly – national-football-teams.com
(en) Stephen Kelly – WorldFootball.net
(en) Stephen Kelly – Soccerbase.com
(en) Stephen Kelly – FootballDatabase.eu
(en) Stephen Kelly – Soccerway
(en) Stephen Kelly – EU-Football.info
(en) Stephen Kelly – PlaymakerStats.com | |fødtsted = Dublin | 12,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eberhard_J%C3%A4ckel | 2023-02-04 | Eberhard Jäckel | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bremerhaven', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske historikere'] | Eberhard Jäckel (født 29. juni 1929 i Wesermünde, død 15. august 2017 i Stuttgart) var en sosialdemokratisk tysk historiker, spesialist på Adolf Hitler og det nasjonalsosialistiske Tysklands historie. Han skrev en rekke bøker og mottok æresbevisningen Geschwister-Scholl i 1990 for boka han skrev sammen med Lea Rosh, Der Tod ist ein Meister aus Deutschland (1990).
Han var i tillegg kjent som en av David Irvings sterkeste kritikere. Han markerte seg også i diskusjonen om massakrene på armenere, hvor han argumenterte for at dette ikke kan kalles et folkemord, men at tusener av armenere døde på grunn av deportasjonen og krigen.
| Eberhard Jäckel (født 29. juni 1929 i Wesermünde, død 15. august 2017 i Stuttgart) var en sosialdemokratisk tysk historiker, spesialist på Adolf Hitler og det nasjonalsosialistiske Tysklands historie. Han skrev en rekke bøker og mottok æresbevisningen Geschwister-Scholl i 1990 for boka han skrev sammen med Lea Rosh, Der Tod ist ein Meister aus Deutschland (1990).
Han var i tillegg kjent som en av David Irvings sterkeste kritikere. Han markerte seg også i diskusjonen om massakrene på armenere, hvor han argumenterte for at dette ikke kan kalles et folkemord, men at tusener av armenere døde på grunn av deportasjonen og krigen.
== Skrifter i utvalg ==
Experimentum rationis: Christentum und Heidentum in der Utopia des Thomas Morus (Dissertation, Philosophische Universität Freiburg im Breisgau, 21. Juni 1955), 116 gezeichnete Blätter, 4 (Maschinenschrift vervielfältigt).
Frankreich in Hitlers Europa. Die deutsche Frankreichpolitik im 2. Weltkrieg (= Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte, Band 14), DVA, Stuttgart 1966, ISSN 0481-3545 (Habilitationsarbeit 1966, 396 Seiten).
Hitlers Weltanschauung. Entwurf einer Herrschaft. Wunderlich, Tübingen 1969. Häufige Neuauflagen, zuletzt DVA, Stuttgart 1991, ISBN 3-421-06083-5.
mit Jürgen Rohwer (Hrsg.): Der Mord an den Juden im Zweiten Weltkrieg. Entschlussbildung und Verwirklichung. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1985, ISBN 3-421-06255-2.
Hitlers Herrschaft. Vollzug einer Weltanschauung. 4. Auflage, DVA, Stuttgart 1999, ISBN 3-421-06254-4 (Erstausgabe Stuttgart 1986).
mit Lea Rosh: Der Tod ist ein Meister aus Deutschland. Hoffmann und Campe, Hamburg 1990, ISBN 3-455-08358-7.
Das deutsche Jahrhundert. Eine historische Bilanz. DVA, Stuttgart 1996, ISBN 3-421-05036-8; Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3-596-13944-9.
Der Tisch der Dreizehn. Eine Geschichte. Steinkopf, Stuttgart 2009, (keine ISBN).
== Litteratur ==
Ulrich Herbert: Eberhard Jäckel (1929–2017). In: Historische Zeitschrift. 308 (2019), S. 108–115.
[Peter Graf Kielmansegg: Eberhard Jäckel (29.6.1929 – 16.8.2017). In: Jahrbuch der Heidelberger Akademie der Wissenschaften für das Jahr 2017. Heidelberg 2018, S. 374–380 (online).
== Referanser == | Eberhard Jäckel (født 29. juni 1929 i Wesermünde, død 15. | 12,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diarmaid_Mac_Murchadha | 2023-02-04 | Diarmaid Mac Murchadha | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1171', 'Kategori:Fødsler i 1110', 'Kategori:Konger av Leinster', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Diarmaid Mac Murchadha (senere kjent som Diarmaid na nGall eller «Diarmaid av de fremmede»), anglifisert som Dermot MacMurrough (født 1110, død 1. mai 1171) var konge av Leinster i Irland. Forvist fra sine besittelser i 1166 søkte han militær assistanse fra kong Henrik II av England for å gjenerobre sitt kongedømme. Til gjengjeld ga Diarmaid sin troskapsed til den engelske kongen som da sendte soldater. Som en ytterligere takk for at han ble gjeninnsatt ble Diarmaids datter Aoife av Leinster gift til Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, kjent som «Strongbow». Henrik II mønstret en større andre invasjon i 1171 for å sikre seg kontroll over Strongbow, og siden da deler av eller hele Irland vært styrt av monarker fra England. Diarmaid har således gått ned i historien som en irsk forræder.
| Diarmaid Mac Murchadha (senere kjent som Diarmaid na nGall eller «Diarmaid av de fremmede»), anglifisert som Dermot MacMurrough (født 1110, død 1. mai 1171) var konge av Leinster i Irland. Forvist fra sine besittelser i 1166 søkte han militær assistanse fra kong Henrik II av England for å gjenerobre sitt kongedømme. Til gjengjeld ga Diarmaid sin troskapsed til den engelske kongen som da sendte soldater. Som en ytterligere takk for at han ble gjeninnsatt ble Diarmaids datter Aoife av Leinster gift til Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, kjent som «Strongbow». Henrik II mønstret en større andre invasjon i 1171 for å sikre seg kontroll over Strongbow, og siden da deler av eller hele Irland vært styrt av monarker fra England. Diarmaid har således gått ned i historien som en irsk forræder.
== Tidlig liv og familie ==
Diarmaid ble født i 1110, en sønn av Donnchadh, konge av Leinster og Dublin. Hans fars mor Dervorgilla var en datter av Donnchad mac Briain, konge av Munster og derfor var hun et barnebarn av Brian Boru. Hans far ble drept i et slag i 1115 med norrøne krigere fra Dublin som av styrt av hans fetter Sigtrygg Silkeskjegg, og ble gravlagt i Dublin sammen med liket av en hund, noe som var ment som en fornærmelse.
Diarmaid hadde to hustruer, noe som var tillatt under Brehon-lovene, den første, Mór Uí Thuathail, ble mor til Aoife av Leinster og Conchobhar Mac Murchadha. Med Sadhbh av Uí Fhaoláin, hadde han en datter ved navn Órlaith som ble gift med Domhnall Mór, konge av Munster. Han hadde to legitime sønner, Domhnall Caomhánach (død 1175) og Éanna Ceannsealach (blindet 1169).
== Konge av Leinster ==
Etter hans eldre bror døde ble Diarmaid uventet konge av Leinster. Dette ble motsatt seg av den daværende overkonge av Irland, Toirdelbach Ua Conchobair, som fryktet at Diarmaid ville ble en rival. Toirdelbach sendte en av sine allierte konger, den krigerske Tigernán Ua Ruairc (Tiernan O'Rourke) for å erobre Leinster og forvise den unge Diarmaid Mac Murchadha. Tigernán dro på et brutalt hærtokt hvor de slaktet ned buskapen i Leinster for således å sulte ut befolkningen. Diarmaid ble forvist fra sin posisjon, men var i stand i 1132 til å styre igjen ved hjelp av klanene i Leinster. Deretter fulgte to tiår med urolig fred mellom Toirdelbach og Diarmaid. I 1152 støttet han faktisk overkongen i å angripe Ua Ruairc som hadde blitt en overløper.
Det er sagt at Diarmaid Mac Murchada også bortførte Ua Ruaircs hustru Dearbhforghaill (engelsk Dervorgilla) sammen med alt hennes bo og eiendeler med hjelp fra Dearbhforghaills bror, en framtidig kongsemne til kongedømmet Meath. Det ble sagt at Dearbhforghaill var slett ingen uvillig fange og at hun forble i Ferns sammen med Diarmaid i velstand i en rekke år. Hennes langt eldre år kan indikere på at hun ikke var mer enn en fange eller gissel. Hva som enn er virkeligheten var hennes bortførelse enda en grunn for fiendskap mellom de to kongene.
Etter at den berømte overkongen Brian Boru i 1014 var Irland bortimot hele tiden i borgerkrig i de neste to århundrene. Etter O'Brien-familien mistet tronen, Brian Borus etterkommere, var det ulike familier som styrte Irlands fire provinser og de lå i konstant krig med hverandre for kontrollen over hele Irland. På denne tiden var Irland mer et føderalt kongedømme, og ikke en enhetsstat, med fem provinser: Ulster, Leinster, Munster og Connaught sammen med Meath, som var setet for overkongen. Hver av disse styrt av konger som i teorien skulle være lojale eller i det minste respektere Irlands overkonge.
== Kirkebygger ==
Som konge av Leinster gikk Diarmaid i gang med en rekke kirkebygg i irsk romansk arkitektur:
Baltinglass – et cisterciensk kloster (1148)
Glendalough, betydningsfullt lærested
Ferns (hans hovedstad) – St Mary's Abbey, et kloster augustinerordenen
Killeshin, betydningsfullt lærestedHan støttet også nonnekloster i Dublin (St Mary's, 1146), og en gang rundt 1151 ytterligere to ved Aghade, grevskapet Carlow og ved Killculliheen i Kilkenny. Han giftet seg med O'Tooles halvsøster Mor i 1153 og var tilstede ved kirkemøtet i Clane i 1161 hvor O'Toole ble installert som erkebiskop av Dublin
== Landsforvisning og tilbakekomst ==
I 1166 falt Irlands nye overkonge og Diarmaids eneste allierte, Muircheartach Ua Lochlainn, og et stort forbund ledet av Diarmaids erkefiende Tighearnán Ua Ruairc marsjerte inn i Leinster og erobret området uten vanskeligheter, og Diarmaid og hans hustru unnslapp bare så vidt med livene i behold. Diarmaid flyktet til Wales og derfra til England og Frankrike for å søke hjelp hos den engelske kongen Henrik II av England. Han måtte ha dennes tillatelse til å kunne rekruttere soldater i England og Frankrike for å vinne tilbake sitt kongedømme. Med brev fra kongen om at det irske kongen skulle ytes hjelp klarte han å få halvbrødrene Robert Fitz-Stephen og Maurice Fitzgerald i Wales til å hjelpe seg med å organisere en hær av leiesoldater av normannere og walisere. Han fikk også med seg Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, også kalt «Strongbow». Sistnevnte var noe motvillig i begynnelsen, men ga etter til lovnaden om å få ekte Diarmaids datter Aoife og bli gjort til etterfølger av kongedømmet Leinster ved hans død.
I Diarmaids fravær hadde Ruaidhrí Ua Conchobhair, sønn av Toirdhealbhach, blitt den nye overkonge av Irland. Diarmaids plan var ikke bare å gjenerobre Leinster, men å forvise Uí Conchobhair-klanen og ble selv den nye overkongen av Irland. Da han kom tilbake erobret han raskt Dublin, Ossory og den tidligere norrøne bosetningen i Waterford, og i løpet av kort tid hadde han også tatt det meste av Leinster. Han marsjerte deretter mot Tara, Irlands hovedstad, for å fordrive Ruaidhrí. Diarmaid satset på at Ruaidhrí ikke ville skade de gisler fra Leinster som han hadde tatt, blant annet hans eldste sønn Conchobhar Mac Murchadha. Det skjedde ikke og alle gislene ble henrettet.
Stongbows hær, uten ham selv, gikk i land ved Wexford den 1. mai 1169, ledet av Robert Fitzstephen, bestående av en blant styrke av riddere og fotsoldater. De erobret Wexford før de begynte å krangle seg imellom. Diarmaids hær tapte deretter det avgjørende slaget. Han sendte deretter bud til Wales og bønnfalt Strongbow om å komme til Irland så snart som mulig. Strongbow gikk i land ved Waterford den 23. august 1170 med en hær bestående bestående av 200 riddere og 1000 fotsoldater. Waterford bel øyeblikkelig erobret og deretter en måned etter også Dublin. Diarmaid, til tross for sin nyvunnet posisjon, var fortvilet over sin sønn Domhnalls død, trakk seg tilbake til Ferns, og døde der noen få måneder senere.
I henhold til avtalen giftet Strongbow seg med Diarmaids datter Aoife i 1170 som arvingen til hans kongedømme, og som et resultat ble hans land gitt til Strongbow i henhold til irsk Brehon-lov og senere bekreftet under normannisk lov. Dette bryllupet ble avbildet i en romantisk stil i 1854 av Daniel Maclise som nå henger i Irlands Nasjonalgalleri. Bildet er tendensiøst og praktfullt, mektig i størrelse og detaljer. I forgrunnen av maleriet ligger kroppene til de beseirete irske soldatene og harpen, Irlands symbol, med brukne strenger, og den arrogante erobrer, Strongbow, knuser et keltisk kors med foten. I bakgrunnen brenner ruinene av byen Waterford. I virkeligheten kom Aoife til Waterford flere dager etter at byen var erobret.
Den lærde Áed Ua Crimthainn var antagelig Diarmaids hoffhistoriker og i hans Leinster-boken (Lebor Laignech) synes det som om han er den første som fremmer konseptet om rí Érenn co fressabra, «kongen av Irland med motstanden», senere benyttet av andre. Dette verket beskriver Diarmaits ambisjoner og landevinningene til hans oldefar Diarmait mac Maíl na mBó.
== Senere omdømme ==
I irske historiebøker skrevet etter 1800 i den nasjonalistiske tidsalder ble Diarmaid Mac Murchadha ofte beskrevet som en landsforræder, men hans hensikt var ikke å støtte en engelsk invasjon av Irland, men heller å benytte seg av Henriks assistanse for selv å bli Irlands overkonge. Han hadde ingen muligheter til å kjenne til Henrik IIs ambisjoner for Irland. I Diarmaids tid var politikk basert på dynastier og Irland ble ikke styrt som en enhetsstat. På samme vis betraktet ikke Henrik II seg selv som hverken engelsk eller normannisk, men heller angevinsk enn fransk, det språk han talte.
Gerald av Wales, en cambro-normannisk historiker som besøkte Irland i 1185 og hvis onkler og fetre var framstående soldater i Strongbows hær, gjentok deres meninger om Diarmaid:
«Nå var Dermot en mann av stor høyde og kraftig bygget; en soldat hvis hjerte var frynset, og betraktet som tapper blant hans egne. Fra å hyppig skrike sitt krigsrop hadde han stemme blitt hes. En mann som likte bedre å fryktet av alle enn elsket av noen. En som ville undertrykke sine største vasaller, mens han reiste menn av lavere rang til høye posisjoner. En tyrann for sine egne undersåtter, han var hatet av fremmede; hans hånd var mot hver eneste mann og hånden til hver eneste mann var imot ham.»
== Død og etterkommere ==
Etter Strongbows invasjon og erobring satte Henrik II av England sammen en større hær og invaderte selv i 1171 for å sikre seg kontroll over sine normanniske undersåtter. Henrik II aksepterte de irske kongenes underkastelse i Dublin i november 1171. Han sikret også sitt moralske krav på Irland, gitt av pavebullen Laudabiliter av 1155, og bekreftet av pave Alexander III, og deretter ved et kirkemøte med alle irske biskoper ved Cashel. Henrik II la tittelen «lord av Irland» til sine øvrige titler. Før han kunne konsolidere sitt nye herredømme ble han nødt til å reise til Frankrike for å ta seg av sine sønners opprør i 1173.
Ua Conchobhair ble snart forvist, først som overkonge og deretter som konge av Connaught. I et forsøk på å skaffe sitt kongedømme tilbake vendte han seg til de engelske som Diarmaid hadde gjort før ham. Kongens herredømme kontrollerte direkte en mindre område i Irland rundt byene Dublin og Waterford, mens de øvrige Irland var delt mellom normanniske og walisiske baroner. Traktaten i Windsor av 1175, forhandlet fram av Lawrence O'Toole, senere helgen, med Henrik II, formaliserte underkastelsen av de irske klanene som hadde vært utenfor engelsk kontroll, som Uí Conchobhair som hadde Connacht og Uí Néill som hadde det meste av Ulster.
Diarmaids etterkommere i mannlig linje fortsatte å styre deler av Leinster inntil den Tudormonarkenes gjenerobring av Irland på 1500-tallet. I dag lever de videre med etternavnet «MacMurrough Kavanagh» ved Borris i grevskapet Carlow og i Maresfield i East Sussex, og er blant de få overlevende «høvdinger med det navn».
Gjennom sin datter Aoife er Diarmaid også stamfar til en rekke historiske personer, blant annet George Washington, Marie-Antoinette, Edward Fitzgerald (lord), Robert Emmet, Charles Darwin og Winston Churchill.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Annals of the Four Masters, red. J. O'Donovan; 1990-utgave.
Geraldus Cambrensis (Gerald av Wales): Expugnatio Hibernica, red. Av Martin & Moody.
Byrne, Francis J.: Irish Kings and High Kings, 1973.
Roache, Richard: The Norman Invasion of Ireland, 1998.
O'Byrne, Emmett: War, Politics and the Irish of Leinster 1156-160, 2004.
Diarmait & Strongbow, akajava films (2005) TV-dokumentar for TG4 (Irland)
Dermot MacMurrough, Nicholas Furlong.Kilder for slektsforskningUí Cheinnselaig Kings of Laigin, «Irish Kings and High Kings» av Francis J. Byrne, side 290, Dublin, 1973.
The MacMurrough-Kavanagh kings of Leinster, «War, Politics and the Irish of Leinster», Emmett O'Byrne, Dublin, 2004, Outline Genealogies I, Ia, Ib,, sidene 247-249.
Ancestral Roots of Certain American Colonists Who Came to America Before 1700 av Frederick Lewis Weis, linjene 66-26, 175-6
== Se også ==
Konger av Leinster | Diarmaid Mac Murchadha (senere kjent som Diarmaid na nGall eller «Diarmaid av de fremmede»), anglifisert som Dermot MacMurrough (født 1110, død 1. mai 1171) var konge av Leinster i Irland. | 12,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Rolls | 2023-02-04 | Charles Rolls | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1910', 'Kategori:Flyvere omkommet i luftfartsulykker i Storbritannia', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Rolls-Royce', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Stewart Rolls (født 27. august 1877 i London, død 12. juli 1910 i Southbourne ved Bournemouth) var en engelsk bil- og flypioner.
| Charles Stewart Rolls (født 27. august 1877 i London, død 12. juli 1910 i Southbourne ved Bournemouth) var en engelsk bil- og flypioner.
== Oppvekst ==
Rolls ble født i London som tredje sønn av Baron Llangattock og Lady Llangattock. Tross at han var født i London, beholdt han sterke familiebånd til sitt barndomshjem i Wales. Etter barneskolen Mortimer Vicarage Preparatory School i Berkshire ble han utdannet ved Eton College. Der utviklet han sin interesse for motorer, noe som gav ham kallenavnet "Dirty Rolls".
== Bilinteresse ==
I 1894 tok han privattimer i Cambridge, noe som hjalp ham til å komme inn på Trinity College i Cambridge, der han studerte mekanikk og vitenskap. I 1896 reiste han til Paris for å kjøpe sin første bil, en Peugeot Phaeton og meldte seg inn i den franske bilklubben. Som tidlig bilentusiast sluttet han seg til organisasjonen Self-Propelled Traffic Association. De som drev kampanje mot restriksjoner lagt på motoriserte kjøretøyer gjennom Locomotive Act. Rolls ble i 1897 et av de første medlemmer i den britiske automobilklubben.
== Sykler, dampbåt, tog ==
Rolls var en svoren syklist og i 1896 vant han sykkelløp i Cambridge. Året etter ble han valgt til kaptein i universitetets sykkelklubb, Cambridge University Bicycle Club.
Rolls tok sin eksamen fra Cambridge i 1898 og begynte å arbeide på en dampbåt, «Santa Maria» etterfulgt av jobb ved London and North Western Railway i Crewe.
== Bilbutikk ==
Det var likevel hans talent som selger og interesse for praktisk ingeniørarbeide som førte til at han i 1903, med hjelp av pengestøtte fra sin far på 6 600 pund ble en av Englands første bilforhandlere. Firmaet lå i Fulham og importerte og solgte franske Peugeot og belgiske Minerva.
== Starter Rolls-Royce ==
Rolls møtte Henry Royce gjennom Henry Edmunds som var en venn i bilklubben, og direktør for Royce Ltd. Edmunds viste ham Royces bil og arrangerte det historiske møte mellom Rolls og Royce den 4. mai 1904. Tross hans interesse for tre- eller fire-sylindrede biler, ble Rolls imponert over den to-sylindrede "Royce 10" og i en etterfølgende avtale 23. desember 1904 ble de to enige om at Rolls skulle ta inn alle de biler som Royce kunne bygge. Bilene ble markedsført med navnet "Rolls-Royce".
Den første Rolls-Royce ble avduket i Paris i desember 1904. Rolls og Royce formaliserte sitt partnerskap gjennom firmaet Rolls-Royce Limited. Rolls ble teknisk direktør med en årlig lønn på 750 pund, pluss fire prosent av den fortjeneste som overskred 10 000 pund. Rolls stod for den det finansielle og forretningsdriften. I 1907 ble navnet Rolls-Royce Limited endret til "C.S. Rolls & Co".
== Luftballonger ==
Rolls var også en foregangsmann innen luftfart. Han hadde gjennomført mer enn 170 ballongoppstigninger. Han var blant de som stiftet Royal Aero Club i 1903 og var den andre i landet med lisens til å føre ballonger. I 1903 vant han også Gordon Bennett Gold Medal for lengste ballongferd.
== Flymotorer ==
I 1907 forsøkte han uten hell å overtale Royce til å bygge en flymotor. I 1909 kjøpte han en av seks Wright Flyer, bygget av Short Brothers på lisens fra brødrene Wright og gjennomførte mer enn 200 flygninger. Den 2. juni 1910 ble han den første til å krysse Den engelske kanal to ganger non-stop på 95 minutter. For denne bragd fikk han gullmedalje fra Royal Aero Club. En statue av ham, til minne om dette står i Monmouth og en annen i Dover.
== Flyulykken ==
Den 12. juli 1910, i en alder av 32 år. omkom Rolls i en flyulykke ved Hengistbury flyplass i Southbourne ved Bournemouth da halen på hans Wright Flyer røk under et flystevne. Han ble den første brite til å miste livet i en flyulykke med motorisert fly og den ellevte i verden. En statue til hans minne hvor han sees å holde modell av en to-dekker ble reist i Monmouth. Ytterligere minne om ham ble avduket i 1981 ved St Peters School ved Hengistbury Airfield.
== Referanser == | Charles Stewart Rolls (født 27. august 1877 i London, død 12. | 12,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loksa | 2023-02-04 | Loksa | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Estlands kommuner', 'Kategori:Harju fylke', 'Kategori:Sider med kart'] | Loksa er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 3,8 km².
Til kommunen hører også øya Mohni ute i Finskebukta, med Mohni fyr.
| Loksa er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 3,8 km².
Til kommunen hører også øya Mohni ute i Finskebukta, med Mohni fyr.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Loksa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Loksa er en bykommune i Harju fylke i Estland. Kommunen har cirka 3 500 innbyggere og et areal på 3,8 km². | 12,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingjerdsvatnet | 2023-02-04 | Ingjerdsvatnet | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drikkevannsreservoarer i Norge', 'Kategori:Innsjøer i Askøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Ingjerdsvatnet ligger øst på Askøy, nærmere bestemt på Erdal, er en av de viktigste drikkevannskildene for befolkningen som er bosatt sør på Askøy. Ingjerdsvatnet forsyner Erdal, Florvåg, Davanger, Tveit, Ravnanger, Haugland og Hanøy med drikkevann.
Ingjerdsvatnet renses ved hjelp av marmor. Når vannet tas opp i renseanlegget tilsettes det marmor som spises opp av surheten i vannet. Dette gir en karbonatisering av vannet, med andre ord så nøytraliseres det. Videre bestråles det av UV-stråler. Det benytter 52 tonn marmor i året for å gi Askøys befolkning rent drikkevann.
I kjelleren er det en inntaksbrønn, i første etasje befinner rørsystemet og selve renseanlegget seg og i øverste etasje er det tavlerom, laboratorium, pauserom, oppholdsrom, garderober og lager for marmoren. Byggekostnadene for vannbehandlingsanlegget var på om lag 30 millioner kroner.
Brødrene Ulveseth implementerte renseanlegget i 2006, og bygget har en grunnflate på om lag 700 kvadratmeter og består av 3 etasjer.
| Ingjerdsvatnet ligger øst på Askøy, nærmere bestemt på Erdal, er en av de viktigste drikkevannskildene for befolkningen som er bosatt sør på Askøy. Ingjerdsvatnet forsyner Erdal, Florvåg, Davanger, Tveit, Ravnanger, Haugland og Hanøy med drikkevann.
Ingjerdsvatnet renses ved hjelp av marmor. Når vannet tas opp i renseanlegget tilsettes det marmor som spises opp av surheten i vannet. Dette gir en karbonatisering av vannet, med andre ord så nøytraliseres det. Videre bestråles det av UV-stråler. Det benytter 52 tonn marmor i året for å gi Askøys befolkning rent drikkevann.
I kjelleren er det en inntaksbrønn, i første etasje befinner rørsystemet og selve renseanlegget seg og i øverste etasje er det tavlerom, laboratorium, pauserom, oppholdsrom, garderober og lager for marmoren. Byggekostnadene for vannbehandlingsanlegget var på om lag 30 millioner kroner.
Brødrene Ulveseth implementerte renseanlegget i 2006, og bygget har en grunnflate på om lag 700 kvadratmeter og består av 3 etasjer.
== Referanser == | | høyde = 40 | 12,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chen_Xitong | 2023-02-04 | Chen Xitong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Beijing', 'Kategori:Dødsfall 2. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 10. juni', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ziyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Chen Xitong (kinesisk: 陈希同; født 10. juni 1930 i fylket Anyue i provinsen Sichuan i Kina, død 2. juni 2013 i Beijing) var medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og var borgermester i Beijing frem til han ble fjernet på grunn av korrupsjonsanklager i 1995.
| Chen Xitong (kinesisk: 陈希同; født 10. juni 1930 i fylket Anyue i provinsen Sichuan i Kina, død 2. juni 2013 i Beijing) var medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og var borgermester i Beijing frem til han ble fjernet på grunn av korrupsjonsanklager i 1995.
== Biografi ==
Chang Xitong ble uteksaminert fra Pekinguniversitetet. Han hadde tette bånd til Deng Xiaoping og hans familie, og var i en periode ansett som en mulig fremtidig etterfølger av Deng Xiaoping som Folkerepublikken Kinas leder.
Chen Xitong var borgermester i Beijing under protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Han gikk ut med et sterkt forsvar av bruken av makt for å få slutt på protestene, og var den som formelt erklærte unntakstilstand i Beijing under hendelsene som endte med at hæren rykket inn og drepte hundrevis av studenter. Senere, i en bok fra mai 2012 (offentliggjort i Hongkong) med intervjuer med Chen, sa han at han var lei seg for begivenhetene i 1989 og at ingen skulle ha blitt drept under aksjonen mot demonstrantene. Hans datidige støtte til aksjonen var bare en høytlesning av et manuskript som han var blitt gitt fra mektigere partifolk. «Jeg tror at sannheten om 1989-hendelsen en dag vil komme for en dag», sa han.Han var en gang en rival av Jiang Zemin, men ble felt i 1995 under en antikorrupsjonskampanje anført av Jiangs Shanghaiklikk. Klikkmedlemmene Zeng Qinghong og Jia Qinglin spilte nøkkelroller i den kampanje som etterhvert førte til at Chen ble arrestert.
Noen kinakjennere betrakter Chens fall som del av den politiske drakamp mellom Chen og Jiang, ettersom det senere ble kjent at det beløpet som Chen underslo var på fem millioner yuan. Det var betraktelig lavere enn andre underslag som kom for en dag på samme tid, der de skyldige kom fullstendig helskinnet fra antikorrupsjonskampanjens funn. På den annen side var folk flest i Beijing tilfreds med Chens fall, men da på grunn av hans rolle under massakeren i 1989. I etterkant av korrupsjonsanklagene begikk Chens viseborgermester, Wang Baosen, selvmord. I 1998 ble Chen Xitong dømt til 16 års fengsel for korrupsjon og embedsforsømmelser. Han har senere betegnet dommen mot seg som et stort justismord. Han sønn Chen Xiaotong ble også dømt.
Chen ble løslatt før tiden i 2006, offisielt av helsegrunner.
Romanen The Wrath of God -- the Anti-Corruption Bureau in Action (天怒—反貪局在行動; pinyin: Tiān nú--Fǎntãnjú zài Xíngdòng) fra 1996, og som raskt ble forbudt i Kina, er en fiksjonalisert fremstilling av Chen Xitong-saken skrevet fra en etterforskers synsvinkel. Boktittelen kan også oversettes «Himmelens hevn».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chen Xitong hos China Vitae
The corrupt comrade (BBC News)
"Wrath of Heaven" passage from the Digital Freedom Network website | Chen Xitong (kinesisk: 陈希同; født 10. juni 1930 i fylket Anyue i provinsen Sichuan i Kina, død 2. | 12,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_elva_leve! | 2023-02-04 | La elva leve! | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1980', 'Kategori:Filmer om naturvern og økologi', 'Kategori:Filmer om norsk historie', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Samiske filmer', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | La elva leve! er en norsk doku-fiksjonell dramafilm fra 1980 om Alta-aksjonen, regissert av Bredo Greve. Uttrykket «La elva leve!» ble brukt som slagord under aksjonen. Filmen fokuserer på problemene med vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget. Samenes rettigheter står særlig i fokus. Folk fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget er med i filmen.
| La elva leve! er en norsk doku-fiksjonell dramafilm fra 1980 om Alta-aksjonen, regissert av Bredo Greve. Uttrykket «La elva leve!» ble brukt som slagord under aksjonen. Filmen fokuserer på problemene med vannkraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget. Samenes rettigheter står særlig i fokus. Folk fra Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget er med i filmen.
== Forhistorie ==
I 1978 vedtok Stortinget å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi, uten å ta hensyn til elvas betydning og verdi for det samiske folk. Det som begynte som en lokal naturvernsaksjon for å bevare elva utviklet seg til å bli et oppgjør mot den norske stats behandling av samene. [1]
== Handling ==
Ole Raino er en typisk moderne same. Han er norskpåvirket og samtidig skeptisk til alle norske. Som leder av sameforeningen i Alta er han mot Altautbyggingen, men han har liten tro på noe samarbeid med folkeaksjonen. Søringene som er kommet til Detsika-leiren for å hindre Stortingsvedtaket om byggingen av anleggsvei i Stilla, er han mer skeptisk til. Noen sameaktivister vil ha ham med på sabotasjeplaner, men det kan han heller ikke være med på. Arve Kraft-Andersen er en ung og fremadstrebende NRK-reporter med partiboka i orden. En representant for industriinteressene i utbyggingen overtaler ham til å fikse et intervju med en av reindriftsamene i området og få ham til å gå god for utbyggingen, som et innslag i en reportasje han skal lage. Uheldigvis får han for stor tillit til redaksjonssekretæren i partiavisa på stedet. Denne er en av samene som må drive dobbeltspill. Offisiellt er han en lojal partimann, men det er bare for å være nær maktens sentrum. Han lurer NRK-reporteren til å ansette Ole Raino som tolk og kjentmann. Ole forstår hva arbeidsgiveren hans egentlig er ute etter. De kommer i krangel og Ole får sparken, men nå har han forstått at NRK-mannen må stoppes.
== Mottakelse ==
Filmen ble likesom Roar Skolmens film I ungdommens makt et offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning. [2]
I VG den 5. september 1980 anmeldte Liv Herstad Røed filmen til terningkast 1; "Nei, Bredo Greve, denne filmen virker som slurv fra ende til annen."
Hun kritiserer både historien, hvor en forfyllet NRK-journalist bestikker seg til svarene han ønsker seg, og det tekniske arbeidet. Og mener filmen gjør kampen mot Alta-utbyggingen en bjørnetjeneste. [3]
Per Haddal i Aftenposten skrev; "Filmen roter seg raskt inn i en rekke mer eller mindre uungåelige problemer av formmessig og moralsk art. Og finner aldri ut av dem igjen. (...) Greve - og hans medskyldige Nils Utsi - lager nemlig drabelig farse, og da blir det lite igjen av den "farlige" satire. Den korrupte NRK-reporter, som av "Maktmennesket" får i oppdrag å bestikke en eneste same til å si på fjernsynsskjermen at han er for Alta-utbyggingen, er ikke av de mest presise figurer vi har sett. I det hele er dette såpass barneaktig at vi føler oss pinlig berørt, på filmmakernes vegne."
Thor Ellingsen skrev i Dagbladet; "I sentrum for det oppdiktede forløpet i Alta i fjor står da en korrupt NRK-reporter som mottar instruks om hvordan han skal løse oppdraget sitt i Alta av en golfspillende kraftsosialist og høyere byråkrat som stiller reporteren i utsikt opprykk på Marienlyst dersom han gjør sin reportasje på kraftutbyggingens premisser. Dette er en figur som raskt frikopler filmen fra enhver gjenkjennelig virksomhet og gjør den alt annet enn farlig. Overhodet er de fleste spillscenene så beklemmende dårlige og ubehjelpeklig utformet og utført at man nesten ikke tror sine egne sanser".
"Filmen i seg sjøl er jo en politisk film og kampen mot utbyggingen av Altaelva hadde store dimensjoner og kanskje burde jeg ha ventet noen år med å publisere filmen", fortalte Greve til NRK Sapmi i 2009 i forbindelse med at det var 30 år siden filmen kom ut. [4]
== Rolleliste ==
== Eksterne lenker ==
(en) La elva leve! på Internet Movie Database
(no) La elva leve! i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) La elva leve! hos Filmfront
NRK: 30 års mimring om Altaelva.
https://montages.no/2020/04/ole-giaever-lager-sin-mest-pakostede-film-la-elva-leve-var-en-del-av-min-oppvekst/
https://www.filmfront.no/utgivelse/6794/la-elva-leve
https://www.cinemateket.no/filmer/i-ungdommens-makt
https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/
Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år. Utgitt av Gyldendal i samarbeid med Det norske filminstituttet, 1995. Komplett liste over alle kinofilmer 1907-1995 med plot og utdrag av samtidige filmanmeldelser. | Elva er en by i Tartu fylke i Estland. Byen er en del av Elva kommune, og administrasjonssenter i denne. | 12,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OMK | 2023-02-04 | OMK | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | OMK, Omk og omk kan ha flere betydninger:
Oslo Modellbilklubb
Oslo musikk- og kulturskole
| OMK, Omk og omk kan ha flere betydninger:
Oslo Modellbilklubb
Oslo musikk- og kulturskole
== omk. ==
Forkortelse for omkring i en omtrentlig tidsangivelse. | OMK, Omk og omk kan ha flere betydninger: | 12,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xixiu | 2023-02-04 | Xixiu | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guizhou'] | Xixiu (kinesisk: 西秀区; pinyin: Xīxiù Qū) er et bydistrikt i Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 703 km² og teller 780 000 innbyggere.
Anshun II kullkraftverk ligger i bydistriktet.
| Xixiu (kinesisk: 西秀区; pinyin: Xīxiù Qū) er et bydistrikt i Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Det har et areal på 1 703 km² og teller 780 000 innbyggere.
Anshun II kullkraftverk ligger i bydistriktet.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmeside | Xixiu (kinesisk: 西秀区; pinyin: Xīxiù Qū) er et bydistrikt i Anshun i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. | 12,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kallaste | 2023-02-04 | Kallaste | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Estland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tartu fylke', 'Kategori:Tidligere kommuner i Estland'] | Kallaste er en by i Peipsiääre kommune i Tartu fylke i Estland. Byen har cirka 800 innbyggere (2015) og et areal på 2,26 km². Kallaste ligger helt øst i Estland ved innsjøen Peipus (Peipsi). Stedet kjent for en 930 meter lang og åtte meter høy formasjon av sandstein fra devontida.
Flesteparten av innbyggerne er russere og cirka 15% er estere. Befolkningen er ganske raskt synkende, i 2002 var folketallet 1 256, mens det var redusert til 1 141 per 1. januar 2007. Kallaste var tidligere en egen bykommune, men ble slått sammen med Peipsiääre i 2017.
Kallaste ble grunnlagt på 1800-tallet av russiske Gamle troende, som rømte fra religiøs forfølgelse i Novgorod-området. Deres forsamlingshus ble stengt av russiske myndigheter i 1837, men de fortsatte å møtes i skjul. Stedet fikk anerkjennelse som sentral bygdekommune (alevik) i 1921, og fikk endelig full bystatus 1. mai 1938.
Her ved Peipussjøen er det et betydelig og historisk viktig brams-fiske. Fiksen forberedes ved røyking eller tørking i vinden i saltet tilstand til en slags tørrfisk-konsistens. Om vinteren er isfisket svært populært.
Maleren Varmo Pirk (1913–1980) har kjente motiver fra Kallaste.
| Kallaste er en by i Peipsiääre kommune i Tartu fylke i Estland. Byen har cirka 800 innbyggere (2015) og et areal på 2,26 km². Kallaste ligger helt øst i Estland ved innsjøen Peipus (Peipsi). Stedet kjent for en 930 meter lang og åtte meter høy formasjon av sandstein fra devontida.
Flesteparten av innbyggerne er russere og cirka 15% er estere. Befolkningen er ganske raskt synkende, i 2002 var folketallet 1 256, mens det var redusert til 1 141 per 1. januar 2007. Kallaste var tidligere en egen bykommune, men ble slått sammen med Peipsiääre i 2017.
Kallaste ble grunnlagt på 1800-tallet av russiske Gamle troende, som rømte fra religiøs forfølgelse i Novgorod-området. Deres forsamlingshus ble stengt av russiske myndigheter i 1837, men de fortsatte å møtes i skjul. Stedet fikk anerkjennelse som sentral bygdekommune (alevik) i 1921, og fikk endelig full bystatus 1. mai 1938.
Her ved Peipussjøen er det et betydelig og historisk viktig brams-fiske. Fiksen forberedes ved røyking eller tørking i vinden i saltet tilstand til en slags tørrfisk-konsistens. Om vinteren er isfisket svært populært.
Maleren Varmo Pirk (1913–1980) har kjente motiver fra Kallaste.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kallaste – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kallaste er en by i Peipsiääre kommune i Tartu fylke i Estland. Byen har cirka 800 innbyggere (2015) og et areal på 2,26 km². | 12,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furong | 2023-02-04 | Furong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Changsha', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Furong (kinesisk: 芙蓉区 ; pinyin: Fúrúng Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 42 km² og teller ca. 350 000 innbyggere (2003).
| Furong (kinesisk: 芙蓉区 ; pinyin: Fúrúng Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 42 km² og teller ca. 350 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Furong (kinesisk: 芙蓉区 ; pinyin: Fúrúng Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. | 12,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tianxin | 2023-02-04 | Tianxin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Changsha', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Tianxin (kinesisk: 天心区, pinyin: Tiānxīn Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 74 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003).
| Tianxin (kinesisk: 天心区, pinyin: Tiānxīn Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 74 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Tianxin (kinesisk: 天心区, pinyin: Tiānxīn Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. | 12,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaifu | 2023-02-04 | Kaifu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Changsha', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Kaifu (kinesisk: 开福区; pinyin: Kāifú Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 187 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003).
| Kaifu (kinesisk: 开福区; pinyin: Kāifú Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan.
Det har et areal på 187 km² og teller ca. 400 000 innbyggere (2003).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Kaifu (kinesisk: 开福区; pinyin: Kāifú Qū) er et bydistrikt i Changsha, i provinsen Hunan. | 12,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yongding_(Zhangjiajie) | 2023-02-04 | Yongding (Zhangjiajie) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hunan'] | Yongding (kinesisk: 永定区; pinyin: Yǒngdìng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan.
| Yongding (kinesisk: 永定区; pinyin: Yǒngdìng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Yongding District, Zhangjiajie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Yongding (kinesisk: 永定区; pinyin: Yǒngdìng Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiajie i provinsen Hunan. | 12,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/From_Dirt | 2023-02-04 | From Dirt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:El Caco-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | From Dirt er det fjerde musikkalbumet fra El Caco, utgitt i 2007.
| From Dirt er det fjerde musikkalbumet fra El Caco, utgitt i 2007.
== Sporliste ==
«Beyond Redemption»
«The Ones Remaining»
«Crahs & Burn»
«Solid Rest (Seasonal Affective Disorder)»
«Shadows of Undone»
«Nervous Breakdown Hide & Seek»
«From Dirt»
«Code Red»
«Honey Tree»
«Love Delayed»
«White Flag»
== Medvirkende ==
=== El Caco ===
Øyvind Osa - vokal, bass, låtskriver, produsent
Anders Gjesti - gitar, kor, låtskriver, produsent
Thomas Fredriksen - trommer, perkusjon, låtskriver, produsent
=== Øvrige ===
Agnete Kjølsrud - vokal på Crash & Burn og Solid Rest (Seasonal Affective Disorder)
Daniel Bergstrand - produsent, tekniker, miksing
Örjan Örnkloo - tekniker
Björn Engelmann - mastering
Espen Christiansen - fotograf, artwork | From Dirt er det fjerde musikkalbumet fra El Caco, utgitt i 2007. | 12,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peninsular_%26_Oriental_Steam_Navigation_Company | 2023-02-04 | Peninsular & Oriental Steam Navigation Company | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Britiske transportselskaper', 'Kategori:Rederier', 'Kategori:Selskaper etablert i 1837', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2006'] | The Peninsular and Oriental Steam Navigation Company, vanligvis kjent som P&O, var et britisk rederi og transportselskap som ble grunnlagt i 1837. Hovedkvarteret var i London. Det var i sin tid verdens største rederi. Selskapet ble fisjonert og kjøpt opp i perioden 2000-2006. I dag er det et underselskap av Dubai Ports World (DP World).
| The Peninsular and Oriental Steam Navigation Company, vanligvis kjent som P&O, var et britisk rederi og transportselskap som ble grunnlagt i 1837. Hovedkvarteret var i London. Det var i sin tid verdens største rederi. Selskapet ble fisjonert og kjøpt opp i perioden 2000-2006. I dag er det et underselskap av Dubai Ports World (DP World).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Peninsular and Oriental Steam Navigation Company – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Peninsular & Oriental Steam Navigation Company i Store norske leksikon | The Peninsular and Oriental Steam Navigation Company, vanligvis kjent som P&O, var et britisk rederi og transportselskap som ble grunnlagt i 1837. Hovedkvarteret var i London. | 12,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jendemsfjellet | 2023-02-04 | Jendemsfjellet | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Hustadvika kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Jendemsfjellet er et fjell i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal. Også kjent som «Jendemstoppen». Det har en høyde på 633 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i tidligere Fræna kommune. Fjellet har en karakteristisk pyramideform, og er synlig fra de fleste deler av Fræna.
| Jendemsfjellet er et fjell i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal. Også kjent som «Jendemstoppen». Det har en høyde på 633 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i tidligere Fræna kommune. Fjellet har en karakteristisk pyramideform, og er synlig fra de fleste deler av Fræna.
== Se også ==
Liste over Norges høyeste fjell
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bilde av Jendemsfjellet | | høyde = 633 | 12,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nor%C3%B0oya_prestagjalds_kommuna | 2023-02-04 | Norðoya prestagjalds kommuna | ['Kategori:1872 på Færøyene', 'Kategori:1908 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1872', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1908', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Norðoya prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 var den blant kommunene som ble opprettet med utgangspunkt i øyrikets prestegjeld. Kommunen omfattet prestegjeldet Norðoyar, som på det tidspunktet favnet hele det historiske tinglaget med samme navn, med Viðareiði som hovedsogn. I 1908 ble kommunen delt opp i Klaksvíkar kommuna, Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna og Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna. Klæmint Olsen var formann i kommunestyret fra opprettelsen og helt til kommunedelingen.
| Norðoya prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 var den blant kommunene som ble opprettet med utgangspunkt i øyrikets prestegjeld. Kommunen omfattet prestegjeldet Norðoyar, som på det tidspunktet favnet hele det historiske tinglaget med samme navn, med Viðareiði som hovedsogn. I 1908 ble kommunen delt opp i Klaksvíkar kommuna, Viðareiðis, Fugloyar og Svínoyar kommuna og Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna. Klæmint Olsen var formann i kommunestyret fra opprettelsen og helt til kommunedelingen.
== Referanser == | Norðoya prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 var den blant kommunene som ble opprettet med utgangspunkt i øyrikets prestegjeld. | 12,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kunoyar,_Mikladals_og_H%C3%BAsa_kommuna | 2023-02-04 | Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna | ['Kategori:1908 på Færøyene', 'Kategori:1931 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalsoy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1908', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1931', 'Kategori:Kunoy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øyene Kalsoy og Kunoy. Kommunen ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og delt inn i Kunoyar kommuna, Mikladals kommuna og Húsa kommuna i 1931.
| Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øyene Kalsoy og Kunoy. Kommunen ble utskilt fra Norðoya prestagjalds kommuna i 1908, og delt inn i Kunoyar kommuna, Mikladals kommuna og Húsa kommuna i 1931.
== Referanser == | Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øyene Kalsoy og Kunoy. | 12,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Su%C3%B0urstreymoyar_prestagjalds_kommuna | 2023-02-04 | Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna | ['Kategori:1872 på Færøyene', 'Kategori:1930 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1872', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1930', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna, egentlig Sameindu sóknirnar í Suðurstreymoyar prestagjaldi, var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én i en rekke av kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen var imidlertid den eneste som ikke omfattet hele sitt prestegjeld, nemlig Tórshavnar kommuna, og derfor var det offisielle navnet heller (oversatt) «De forente sognene i Suðurstreymoys prestegjeld». Nólsoyar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1876. I 1930 ble kommunen delt inn i Tórshavnar uttanbíggja kommuna, Hests kommuna, Kaldbaks kommuna og Kirkjubøar kommuna.
| Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna, egentlig Sameindu sóknirnar í Suðurstreymoyar prestagjaldi, var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én i en rekke av kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen var imidlertid den eneste som ikke omfattet hele sitt prestegjeld, nemlig Tórshavnar kommuna, og derfor var det offisielle navnet heller (oversatt) «De forente sognene i Suðurstreymoys prestegjeld». Nólsoyar kommuna ble utskilt fra kommunen i 1876. I 1930 ble kommunen delt inn i Tórshavnar uttanbíggja kommuna, Hests kommuna, Kaldbaks kommuna og Kirkjubøar kommuna.
== Referanser == | Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna, egentlig Sameindu sóknirnar í Suðurstreymoyar prestagjaldi, var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én i en rekke av kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. | 12,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1ga_prestagjalds_kommuna | 2023-02-04 | Vága prestagjalds kommuna | ['Kategori:1872 på Færøyene', 'Kategori:1911 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner etablert i 1872', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1911', 'Kategori:Mykines', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene', 'Kategori:Vágar'] | Vága prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Den omfattet dermed øyene Vágar og Mykines. I 1911 ble kommunen delt inn i Mykinesar kommuna og (gamle) Vága kommuna.
| Vága prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Den omfattet dermed øyene Vágar og Mykines. I 1911 ble kommunen delt inn i Mykinesar kommuna og (gamle) Vága kommuna.
== Referanser == | Vága prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. | 12,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laudabiliter | 2023-02-04 | Laudabiliter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Englands historie', 'Kategori:Irlands historie', 'Kategori:Pavelige buller'] | Laudabiliter var en pavelig bulle som ble utsendt av pave Hadrian IV (den eneste engelske pave) med den hensikt å gi angevinske kong Henrik II av England herredømme over Irland, og således ga den engelske konge en moralsk rett til å invadere og erobre Irland.
| Laudabiliter var en pavelig bulle som ble utsendt av pave Hadrian IV (den eneste engelske pave) med den hensikt å gi angevinske kong Henrik II av England herredømme over Irland, og således ga den engelske konge en moralsk rett til å invadere og erobre Irland.
== Begreper ==
Pavebullen ble gitt Henrik II som krevde den av pave for retten til å invadere Irland for å kunne «reformere» den irske kirkepraksisen som opp til da ikke hadde vært helt på linje med Roma i henhold til liturgi og presteskap.
Tittelen på bullen, Laudabiliter, som bokstavelig betyr «laudably» = «rosverdig», eller «på prisverdig vis», var åpningsordet i den latinske teksten og refererte til Henrik IIs «prisverdige” foretak å utvide kirkens grenser, å lære sannhetene av den kristne tro til et primitiv, usivilisert og ulærd folk, og for å utrydde lastenes ugress fra Herrens marker...»
Den egentlige teksten som ble uttalt for å gi Henrik II autoriteten til å besitte Irland er som følgende (i tilnærmet norsk oversettelse):
«Du har uttrykt deg til oss, vår meget elskede sønn i Kristus, at du har til hensikt å dra til øya Irland for å betvinge dets folk og gjøre dem lydige for lovene, og for å utrydde fra dem syndenes ugress: og at du er villig til å yte og betale årlig fra hvert hus pensjonen på en penny til Sankt Peter, og til å bevare og verne rettene til kirkene på dette landet i sin helhet og ukrenkelig.Vi, derfor, ved å vurdere din fromhet og rosverdig plan med passende gunst, og nådig forsvare din bønn, vil herved erklære vår vilje og med glede, for den hensikt å utvide kirkens grenser, sette avgrensninger for ugudelighet, reformere ond oppførsel, plante dyd og øke den kristne religion, du kan dra til og ta den øya i besittelse, og utøve der hva som måtte være for Guds ære og velferden av det samme.Og videre, vi vil også strengt angripe og krever at folket på dette landet skal akseptere deg med all ære, og pliktmessig lyde deg som deres lensherre, tjene kun kirkenes rettigheter som vi vil ha ukrenkelig bevart;...»
== Den normanniske invasjonen 1167-1172 ==
En normannisk invasjon av Irland skjedde i 1167 hvor den største gruppen av adelige kom i 1169. Angrepet var teoretisk i støtte av, og på den personlige anmodning av en irsk provinsiell konge, Diarmait Mac Murchada, konge av Leinster, og ledet av Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kalt for «Strongbow»), en cambro-normannisk ridder støttet av walisiske og flamske styrker. De normanniske angriperne tok kontroll over store områder, men ikke hele Irland, hovedsakelig rundt Dublin på østsiden og sørover.
Henrik II fulgte etter i 1171 da han fryktet at de cambro-normanniske krigsherrene ville ta total kontroll i hans fravær, og ved å hevde pavebullen krevde han total overherredømme av hele Irland. Han kom med en voldsom hær, tok Dublin øyeblikkelig og deretter mottok han troskapsedene til de irske kongene på føydalt vis. Traktaten i Windsor fulgte i 1175 hvor den irske overkonge Ruaidrí Ua Conchobair fikk beholde sin landområder utenfor Leinster som hadde gått videre via Strongbow til Henrik etter den uventede død av både Diarmait og Strongbow, Waterford (hvor normannerne først invaderte) og Meath, hovedstaden for middelalderens Irland, og herredømmet over alle innfødte irlendere. Leinster og Meath var to av Irlands fem provinser.
Ruaidrí mistet autoritet i hans tre provinser ved 1186, og den gamle tittelen Overkonge av Irland ble uten kraft og virkning. Ved å hevde at han ønsket å unngå kaos utnevnte Henrik II sin yngste sønn Johan av England med tittelen Dominus Hiberniae (Lord av Irland) i 1185. Da Johan uventet etterfulgte sin bror Rikard Løvehjerte som konge av England kom herredømmet av Irland direkte inn under den engelske tronen, titlene lord av Irland og konge av England falt sammen til en personalunion.
Henrik IIs invasjon ble møtt med seiersjubel i Roma, og pave Alexander III erklærte at da han hørte om Henrik, «tilskyndet av guddommelig inspirasjon» hadde med suksess brakt det irske folket inn under kontroll av Den romersk-katolske kirke, hadde han «gikk takk til Gud som hadde gitt en slik stor seier». Alexander IIIs legat Vivianus ved kirkemøtet i Dublin i 1172 «ga en offentlig erklæring om retten til kongen av England til Irland» og truet med bannlysning av alle «som våget å bryte deres lydighet».
== Pavelig brev av 1311 og kongedømme til Bruce 1315-1318 ==
Imdildertid i løpet av et og halvt århundre ble det normanniske vanstyre så åpenbart at Laudabiliter ble påropt igjen, denne gangen i støtte for rettighetene til de irske klanene. I 1315–1318, i allianse med skottere (og walisere) som også bekjempet normannerne, proklamerte de Edward Bruce som konge av Irland. Pave Johannes XXII skrev til Edvard II av England i 1311 hvor han minnet ham på ansvaret som Laudabiliter la på England for utøve myndighet i Irland for velferden for det irske folket. Han advarte Edvard II at:
«... kongene av England... har i direkte overtredelse av Laudabiliter for en lang tid i fortiden holdt folket i Irland nede i form for utålelig trelldom, fulgt med uhørt råskap og plager. Heller ikke var det funnet grunn i løpet av denne tiden at en hvilken som helst person om å bøte på de plager de måtte tåle eller bli flyttet med en ynkverdig medlidenhet for deres kvaler; skjønt ansvaret lå på deg... og de høye skrik som de undertrykte følte, i det minste tidvis, på dine egne ører. Som konsekvens derav, ute av stand til å støtte en slik tilstand lengre, de har blitt tvunget til trekke seg fra din domsmakt og til å invitere andre til å komme og bli hersker over dem...»
== Den irske krone forordning av 1542 ==
Den skotske invasjonen til Bruce feilet, og Irland forble under engelsk kontroll, delvis ved å benytte seg av autoriteten som var avledet fra Laudabiliter, fram til 1542 da Henrik VIII av England løsrev seg fra den katolske kirke (1529–1535), noe som leilighetsvis satte den engelske kontroll over Irland i rettslig risiko. For å bøte på dette benyttet Henrik VIIIs parlament autoriteten delegert til den i 1494 av det irske parlamentet (Poynings lov), ved å forordne den irske krone (Crown of Ireland Act) som erklærte at den ordentlig tittelen lord av Irland skulle egentlig være konge av Irland, ved å henvise til at den autoritet som den utøvde i Irland var like så stor som ved en konge.
«Ettersom... kongene av England har vært lorder av dette landet Irland, har på alle vis kongelig domsmakt, makt... og kongelig autoritet, tilhører eller hører med kongelige besittelser og majesteten av en konge, ved navnet lorder av Irland hvor kongens majestet og hans mest edle stamfedre med rette og lovlig var, og med rette må være, konger av Irland i henhold til deres sagt sanne og rettmessige tittel... og navn derav...»Således hadde Henrik VIIIs parlament etablert prinsippet at Irlands krone var en personalunion med Englands krone. Selv om denne deklarsjonen ikke ble anerkjent av paven eller av katolske land i Europa, førte den til at Henriks katolske datter, Maria I av England, ble dronning av England i 1553 også ble dronning av Irland i henhold til engelsk og irsk lov. Som svar på denne utviklingen, på Marias anmodning, utsendte pave Paul IV en pavelig bulle i 1555 som erklærte at Maria og hennes gemal Filip, prins av Asturias (og senere ble kong Filip II av Spania) var felles monarker av Irland.Filip gjorde intet krav på Irlands krone ved Marias død i november 1558. Mellom 1559 og 1561 opphevet Det nye parlament av den nye protestantiske dronning av England, Elisabeth I av England, alle engelske og irske lover som hadde gjenopprettet den eklektiske union med Roma, og etablerte på nytt Kirkene i England og Irland med dronning Elizabeth som deres «høyeste guvernør». Det engelske parlamentet ignorerte da og har siden også gjort det alle pavelige forordninger og buller som irrelevante siden den engelske reformasjonen begynte.
I 1570 var forholdene mellom England, Irland og den katolske kirke i opprør som fulgte utgivelsen av 25. februar av pave Pius Vs bulle Regnans in Excelsis. Denne bulle erklærte Elizabeth I som en kjetter, illegitim og uten rett til den engelske trone, og befridde alle hennes undersåtter fra lojalitet til henne; forbød alle katolikker fra å lyde hennes lover eller til å anerkjenne, respektere eller lyde noen person i autoritet utpekt av henne. Den nevnte ikke hennes påståtte krav på den irske trone, en betydelig utelatelse som tilsynelatende brøt med bullen av 1555 som hadde, i henhold til Laudabiliter, gitt den irske krone til dronning Maria og hennes legitime arvinger, og det synes å støtte det engelske syn at Filip II av Spanias nevnelse i bullen av 1555 hadde kun vært nevnt som hans daværende status som dronning Marias gemal, og ikke som en forsettlig overførelse av statusen som konge av Irland i hans egen rett.
Den irske erkebiskopen av Cashel fungerte som sendebud for en del irske adelige som ønsket å overføre denne utelatelsen ved å tilby kongedømmet Irland til kong Filip direkte. Prosjektet ble kommunisert til pave Pius V via kardinal Francesco Alciati (som hadde den underlige tittelen «beskytter av Spania og Irland for Den hellige stol»), som skrev til erkebiskopen av Cashel den 9. juni 1570: «Hans hellighet ble overrasket at noe av dette slag skulle bli forsøkt uten hans autoritet ettersom det var lett å huske at kongedømmet Irland tilhørte kirkens herredømme og ble hold som et len under det, og kunne derfor ikke, unntatt av paven selv, ble gitt videre til en ny hersker. Og paven, denne retten til kirken, må bli bevart som det skal være, sier han ikke vil gi de brev som du ber om for kongen av Spania. Men om kongen av Spania selv ville komme og be om lenet av dette kongedømmet, vil paven i min emning ikke avslå.» (Spicil. Ossor., red. Card. Moran, I, 69).
Det ble ikke gitt noen offisielle referanser til bullen av 1555 eller til Laudabiliter noen gang igjen, hverken av Den hellige stol eller av myndighetene i England, Irland eller Spania. Det må antatt at under lavnivå pavelige diplomatiske anerkjennelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1914 og etableringen av den fulle diplomatiske forholdene mellom Den hellige stol og Den irske fristaten i 1922 begge medførte den underforståtte og stilltiende forsendelsen av Laudabiliter til arkivene.
== Debatt om autentisitet ==
Bevis for at bullen kom fra John av Salisbury, som ble sendt til Roma som sendebud for å skaffe seg den og av Gerald av Wales, en cambro-normannisk krønikeskribent, og ektheten av dens tekst har blitt et emne for akademisk debatt på 1800-tallet. Som mange kirkedokumenter eksisterer originalen ikke lenger. Da kardinal Baronius utga det som ex codice Vaticano var det gjeldende manuskriptet en avskrift av krøniken til Matthew Paris, en engelsk krønikeskribent, og det er notert at «i form og ord skiller den seg fra andre pavelige buller fra den tid». Men det er ingen nedtegnelse som viser til at bullens ekthet ble betvilt i samtiden.
Hadrian IVs etterfølger, pave Alexander III, bekreftet uansett den antatte «gunst» av å gi Irland til Henrik II i 1172, og de irske biskopene ved kirkemøtet i Cashel aksepterte bullen, selv om det ikke ble akseptert ved noe tidspunkt av den irske overkongen eller de samlede provinsielle kongene. Imidlertid underkastet de irske kongene seg til Henrik II i Dublin i november 1171, og senere sa seg enig til traktaten i Windsor. Problemet var at normanniske og irske definisjoner på hva «underkastelse» innebar var svært forskjellige.
I 1317, i løpet av Bruces invasjon, forsøkte noen irske konger, som følge av tiår med engelsk styre, å få bullen omarbeidet eller erstattet, som et grunnlag for et nytt kongedømme for Irland, da med Edward Bruce som deres foretrukne kandidat. De utsendte en innvending til pave Johannes XXII hvor de bad om at Laudabiliter skulle bli tilbakekalt, men dette ble avslått. Denne handlingen synes å indikere at kongene så på Laudabiliter som et lovmessig grunnlag for deres fortsatte problemer på denne tiden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Selected Documents in Irish History, redigert av Josef Lewis Altholz, M.E. Sharpe, Inc. 2000
Lyttleton, Life of Henry II., vol. v p. 371: teksten til Laudabiliter, slik den ble trykket i Ernest F. Henderson, Select Historical Documents of the Middle Ages (London : George Bell and Sons) 1896 med Hendersons note: "Det er pavelig bulle som ble sendt til England på omtrent denne tiden og angående denne saken er sikkert. At dette var en faktisk bulle sendt ble betvilt av mange".
«Pope Adrians's bull Laudabiliter and note upon it» fra Eleanor Hull, 1931, A History of Ireland, Volume One, Appendix I | Laudabiliter var en pavelig bulle som ble utsendt av pave Hadrian IV (den eneste engelske pave) med den hensikt å gi angevinske kong Henrik II av England herredømme over Irland, og således ga den engelske konge en moralsk rett til å invadere og erobre Irland. | 12,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eysturoyar_prestagjalds_kommuna | 2023-02-04 | Eysturoyar prestagjalds kommuna | ['Kategori:1872 på Færøyene', 'Kategori:1918 på Færøyene', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eysturoy', 'Kategori:Kommuner etablert i 1872', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1918', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Eysturoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet øya Eysturoy. Eiðis kommuna ble utskilt i 1894, Sjóvar kommuna og Nes og Gøtu kommuna i 1896, og Funnings kommuna i 1906. De siste delene av den opprinnelige kommunen ble delt inn i Oyndarfjarðar kommuna, Leirvíkar kommuna og Fuglafjarðar kommuna i 1918.
| Eysturoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. Kommunen omfattet øya Eysturoy. Eiðis kommuna ble utskilt i 1894, Sjóvar kommuna og Nes og Gøtu kommuna i 1896, og Funnings kommuna i 1906. De siste delene av den opprinnelige kommunen ble delt inn i Oyndarfjarðar kommuna, Leirvíkar kommuna og Fuglafjarðar kommuna i 1918.
== Referanser == | Eysturoyar prestagjalds kommuna var en kommune på Færøyene. Den ble opprettet som én av en rekke kommuner basert på øyrikets prestegjeld i 1872. | 12,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_II_av_Moskva | 2023-02-04 | Ivan II av Moskva | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1359', 'Kategori:Fødsler i 1326', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ivan II Ivanovitsj den vakre (russisk: Иван II Иванович Красный – Ivan II Ivanovitsj Krasnyj, født 30. mars 1326 i Moskva, død 13. november 1359 samme sted) var den andre sønnen til Ivan Kalita. Han etterfulgte sin bror Simeon av Moskva, som døde av svartedauen, som Storfyrste av Moskva og Storfyrste av Vladimir i 1353. Fram til da hadde han styrt byene Ruza og Zvenigorod.
| Ivan II Ivanovitsj den vakre (russisk: Иван II Иванович Красный – Ivan II Ivanovitsj Krasnyj, født 30. mars 1326 i Moskva, død 13. november 1359 samme sted) var den andre sønnen til Ivan Kalita. Han etterfulgte sin bror Simeon av Moskva, som døde av svartedauen, som Storfyrste av Moskva og Storfyrste av Vladimir i 1353. Fram til da hadde han styrt byene Ruza og Zvenigorod.
== Styre ==
Da han besteg tronen etter sin bror, og på grunn av økende intern strid innen Den gylne horde, lekte Ivan en kort stund med tanken på å forlate Moskvas tradisjonelle troskap til mongolene og alliere seg med Litauen, en framvoksende makt i vest. Idéen ble imidlertid raskt forlatt og Ivan bekreftet sin troskap til Den gylne horde.Basert på samtidige beskrivelser framstår Ivan som en fredfull, apatisk hersker, som ikke engang reagerte da Algirdas av Litauen erobret hans svigerfars hovedstad, Brjansk. Han tillot også Oleg av Rjazan å brenne landsbyer på sitt territorium. Ortodokse geistlige hjalp imidlertid til med konsolideringen av Storfyrstens makt. Han mottok mye støtte fra den dyktige metropolitten Aleksij. Som sin bror var Ivan II ikke like suksessrik som sin far og bestefar med hensyn til territoriell ekspansjon. Han klarte imidlertid å annektere områder sørvest for Moskva, herunder Borovsk og Vereja.
Han er gravlagt i Erkeengelen Mikaels katedral i Moskva.
== Ekteskap og barn ==
Ivan var gift to ganger. I 1341 ble han gift med Fedosia Dmitrijevna av Brjansk. Hun var datter av Dmitrij Romanovitsj, fyrste av Brjansk. Hun døde barnløs høsten 1342.
Ivan forble enkemann i tre år. I 1345 giftet han seg med Aleksandra Ivanovna Veljaminova. Hun var datter av Vasilij Veljaminov, borgermester av Moskva. De hadde minst fire barn:
Dmitrij Donskoj (12. oktober 1350 – 19. mai 1389) – Ivans etterfølger som Storfyrste av Moskva.
Ljuba Ivanovna – tok navnet «Anna» etter sitt ekteskap med Dmitrij Mikhailovitsj, Fyrste av Volhynia (død 1399). Hennes ektemann var sønn av Karijotas.
Ivan Ivanovitsj – Fyrste av Zvenigorod (ca. 1356 – oktober 1364).
Maria Ivanovna –
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ivan oppføring, sammen med hans barn, i «Medieval lands» av Charles Cawley. | Ivan II Ivanovitsj den vakre (russisk: Иван II Иванович Красный – Ivan II Ivanovitsj Krasnyj, født 30. mars 1326 i Moskva, død 13. | 12,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Personvalg | 2023-02-04 | Personvalg | ['Kategori:Valgordninger'] | Et personvalg er et valg hvor man velger en foretrukken person (og ikke fortrinnsvis partiliste) til en institusjon, for eksempel et lederverv eller som medlem av en forsamling.
Personvalg forbindes ofte med flertallsvalg i enmannskretser slik man har bl.a. i Storbritannia, USA, India og mange andre stater. Personvalg inngår normalt som en del av et representativt demokrati. Færøyene er et land som benytter personvalg i alle typer valg.
Preferansevalg er personvalg med flere kandidater, og listevalg med frie eller åpne lister regnes som personvalg.Valgordninger i flerpartisystemer kan ha et sterk eller svakt innslag av personvalg. Norske stortingsvalg har et svakt innslag av personvalg ettersom endringer er frivillig og et flertall av velgerne må endre kandidatrekkefølgen for at endringen skal føre til et reelt personvalg.I andre land kan antallet personer som kan flyttes være begrenset, man kan ha sperregrense (som ved norske fylkestingsvalg), eller ha kvotesystemer som påvirker personvalget.
Et sterkt innslag av personvalg betyr i teorien at én enkelt stemme til en kandidat kan flytte denne kandidaten til toppen (eller bunnen) av lista. Med sterkt innslag av personvalg har velgerne makt til å endre rekkefølgen som de vil. Norske kommunevalg har et sterkt innslag av personvalg, og dersom ingen på lista er forhåndskumulert får man et helt fritt personvalg.
| Et personvalg er et valg hvor man velger en foretrukken person (og ikke fortrinnsvis partiliste) til en institusjon, for eksempel et lederverv eller som medlem av en forsamling.
Personvalg forbindes ofte med flertallsvalg i enmannskretser slik man har bl.a. i Storbritannia, USA, India og mange andre stater. Personvalg inngår normalt som en del av et representativt demokrati. Færøyene er et land som benytter personvalg i alle typer valg.
Preferansevalg er personvalg med flere kandidater, og listevalg med frie eller åpne lister regnes som personvalg.Valgordninger i flerpartisystemer kan ha et sterk eller svakt innslag av personvalg. Norske stortingsvalg har et svakt innslag av personvalg ettersom endringer er frivillig og et flertall av velgerne må endre kandidatrekkefølgen for at endringen skal føre til et reelt personvalg.I andre land kan antallet personer som kan flyttes være begrenset, man kan ha sperregrense (som ved norske fylkestingsvalg), eller ha kvotesystemer som påvirker personvalget.
Et sterkt innslag av personvalg betyr i teorien at én enkelt stemme til en kandidat kan flytte denne kandidaten til toppen (eller bunnen) av lista. Med sterkt innslag av personvalg har velgerne makt til å endre rekkefølgen som de vil. Norske kommunevalg har et sterkt innslag av personvalg, og dersom ingen på lista er forhåndskumulert får man et helt fritt personvalg.
== Referanser == | Et personvalg er et valg hvor man velger en foretrukken person (og ikke fortrinnsvis partiliste) til en institusjon, for eksempel et lederverv eller som medlem av en forsamling. | 12,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunusamskipan_F%C3%B8roya | 2023-02-04 | Kommunusamskipan Føroya | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske arbeidsgiverforeninger', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1999', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 2014', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Kommunusamskipan Føroya (KSF) (norsk oversettelse: «Færøyenes kommuneforbund») var en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunene på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet den 10. juni 1999, etter at den nye kommuneloven var trådt i kraft, av de seks store kommunene Tórshavn, Klaksvík, Runavík, Tvøroyri, Fuglafjørður og Vágur. I 2007 ble også Sandur tatt opp som medlemskommune. Medlemskommunene i KSF hadde til sammen rundt 70 % av øygruppens befolkning. Den 1. januar 2014 slo KSF seg sammen med Føroya Kommunufelag og dannet Kommunufelagið.
| Kommunusamskipan Føroya (KSF) (norsk oversettelse: «Færøyenes kommuneforbund») var en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunene på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet den 10. juni 1999, etter at den nye kommuneloven var trådt i kraft, av de seks store kommunene Tórshavn, Klaksvík, Runavík, Tvøroyri, Fuglafjørður og Vágur. I 2007 ble også Sandur tatt opp som medlemskommune. Medlemskommunene i KSF hadde til sammen rundt 70 % av øygruppens befolkning. Den 1. januar 2014 slo KSF seg sammen med Føroya Kommunufelag og dannet Kommunufelagið.
== Styreformenn ==
Jákup Lamhauge, Runavík 1999–2000
Jógvan Krosslá, Vágur 2001–2004
Rodmundur Nielsen, Runavík 2005–2006
Heðin Mortensen, Tórshavn 2006–2011
Gunvá við Keldu, Klaksvík 2011–2013
== Referanser == | Kommunusamskipan Føroya (KSF) (norsk oversettelse: «Færøyenes kommuneforbund») var en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommunene på Færøyene. Organisasjonen ble stiftet den 10. | 12,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8roya_Kommunufelag | 2023-02-04 | Føroya Kommunufelag | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske arbeidsgiverforeninger', 'Kategori:Organisasjoner opphørt i 2014', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Føroya Kommunufelag (FKF, «Færøyenes Kommuneforening») var en interesseorganisasjon for kommuner på Færøyene. Organisasjonen omfattet alle kommuner som ikke er medlemmer av Kommunusamskipan Føroya. Den 1. januar 2014 slo de to organisasjonene seg sammen til Kommunufelagið.
| Føroya Kommunufelag (FKF, «Færøyenes Kommuneforening») var en interesseorganisasjon for kommuner på Færøyene. Organisasjonen omfattet alle kommuner som ikke er medlemmer av Kommunusamskipan Føroya. Den 1. januar 2014 slo de to organisasjonene seg sammen til Kommunufelagið.
== Formenn ==
Asbjørn Djurhuus 2008–2014
Rósa Samuelsen 2005–2008
Jacob Vestergaard 2001–2003
Heini O. Heinesen 1983–1985
Vilhelm Johannesen 1977–1979
Asbjørn Joensen 1966–1972Ufullstendig liste
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Føroya Kommunufelag (FKF, «Færøyenes Kommuneforening») var en interesseorganisasjon for kommuner på Færøyene. Organisasjonen omfattet alle kommuner som ikke er medlemmer av Kommunusamskipan Føroya. | 12,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Bacchus | 2023-02-04 | Brødrene Bacchus | ['Kategori:Kultur i Holmestrand', 'Kategori:Norske kor'] | Brødrene Bacchus er en vokalgruppe som ble startet i Holmestrand i august 1989. De er mest kjent for sin fremføring av viser skrevet av Carl Michael Bellmann, Evert Taube og Jens Zetlitz. Senere år er også sanger av andre visediktere inkludert i reportoiret.
Guttorm Guttormsen og Arild Sundt har arrangert en rekke sanger spesielt for Brødrene Bacchus.
| Brødrene Bacchus er en vokalgruppe som ble startet i Holmestrand i august 1989. De er mest kjent for sin fremføring av viser skrevet av Carl Michael Bellmann, Evert Taube og Jens Zetlitz. Senere år er også sanger av andre visediktere inkludert i reportoiret.
Guttorm Guttormsen og Arild Sundt har arrangert en rekke sanger spesielt for Brødrene Bacchus.
== Medlemmer ==
Brødrene Bacchus har bestått av de samme sangerne siden starten. En fast reserve-sanger deltar ved behov.
Besetningen er:
Ivar Aslaksen: 1 tenor
Freder Bergun: 1 tenor
Vidar Sten Hansen: 2 tenor
Fred Olav Guldager: 2 tenor
Terje Svanevik: 1 bass
Arild Sundt: 1 bass
Olaf Brastad: 2 bass
Roar Bergstrøm: 2 bass+
Tore Persen: Reserve
== Historikk ==
Fra 1990 til 1996 holdt Brødrene Bacchus årlige konserter på et lite skvalpeskjær (Bjerkøyskjæret) i Holmestrandsfjorden. Dette var et arrangement innen Vestfold Festspillene.
I 1992–1995 sang brødrene ved spesielle gourmet-kvelder på Restaurant Tre Kokker i Oslo, når Mesterkokken Hroar Dege serverte sine spesialkomponerte måltider, der visesang var en del av måltidet.
Et samarbeid med Lars Martin Myhre resulterte i en egen CD-utgivelse i 1995. Brødrene Bacchus medvirket også på Odd Børretzens CD, Noen ganger er det all right, som også ble utgitt 1995.
På Bellmannsdagen i juli 1996 gjestet Brødrene Bacchus Par Bricole i Stockholm, – det gamle ordensselskapet som Bellmann var medlem av i sin tid. De holdt flere konserter, bl.a. på Den Gyldene Freden og på Hasselbakken. Dette var et samarbeid med Bengt Gustaf Jonshult.
Brødrene Bacchus har deltatt både i riksdekkende og lokale TV- og radioprogram.
Foruten Sverige, så har de også sunget i Danmark, Tyskland og i Frankrike.
== Diskografi ==
1995 : Fredmans Apostler
== Eksterne lenker ==
Brødrene Bacchus på Rockipedia.no | Brødrene Bacchus er en vokalgruppe som ble startet i Holmestrand i august 1989. De er mest kjent for sin fremføring av viser skrevet av Carl Michael Bellmann, Evert Taube og Jens Zetlitz. | 12,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Gauge | 2023-02-04 | Alexander Gauge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 29. august', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra California', 'Kategori:Personer fra Wenzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander Gauge (født 29. juli 1914 i Wenzhou i Kina, død 29. august 1960 i Woking i England) var en britisk skuespiller, best kjent for sin rolle som munken Tuck i The Adventures of Robin Hood, en populær britisk TV-serie som gikk fra 1955 til 1960.
| Alexander Gauge (født 29. juli 1914 i Wenzhou i Kina, død 29. august 1960 i Woking i England) var en britisk skuespiller, best kjent for sin rolle som munken Tuck i The Adventures of Robin Hood, en populær britisk TV-serie som gikk fra 1955 til 1960.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Alexander Gauge ble født på en metodistisk misjonsstasjon i Wenzhou i Kina. Gauge gikk på skole i California før han flyttet til England.
=== Skuespiller ===
Han spilte første gang på en scene i New York City i 1945 og ble en velkjent engelsk karakterskuespiller. Han spilte i flere Shakespeare-skuespill, og spilte vanligvis skurken i britiske filmer, men mange betraktet at hans sterke side var i komedien. Han var en stor suksess i teaterproduksjonen i London av The Seven Year Itch.Gauge opptrådte i filmene The Interrupted Journey i 1949, og, alle i 1952, Murder in the Cathedral, Old Mother Riley Meets the Vampire, med Old Mother Riley og Béla Lugosi, og The Pickwick Papers. Han spilte også i filmene Martin Luther (1953), Beau Brummell (1954), og The Iron Petticoat som hadde Bob Hope i hovedrollen (1956).
I 1955 ble han medlem av skuespillerstaben for både The Scarlet Pimpernel (som George, prinsregenten) og The Adventures of Robin Hood, som Munken Tuck, en rolle han fylte fram til 1960. I 1959 Gauge hadde en hovedrolle som Brigadier Wellington-Bull i TV-serien The Adventures of Brigadier Wellington-Bull sammen med Valerie Singleton.Hans siste framføring var en posthum opptreden i filmen Nothing Barred fra 1961 sammen med Brian Rix.
Alexander Gauge døde i en alder av 46 år fra en overdose i Woking i Surrey i 1960
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Gauge på Internet Movie Database
(en) Alexander Gauge hos The Movie Database
Gauge and The Adventures of Robin Hood | Alexander Gauge (født 29. juli 1914 i Wenzhou i Kina, død 29. | 12,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markens_gate | 2023-02-04 | Markens gate | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kvadraturen (Kristiansand)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som inneholder lenker som krever abonnement', 'Kategori:Veier i Kristiansand'] | Markens gate (1–55, 2–50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Lokalt blir gaten kalt «Markensgate/-gata», eller det mer vanlige kortnavnet «Markens». Den er byens ubestridte hovedgate og byens travleste. Sammenlignet med andre norske byer er antallet fotgjengere i Markens gate ved Torvet også et av de høyeste i nasjonal sammenheng.På 1600- og 1700-tallet hadde gaten navnet Dronningens gate, men fra 1800-tallet har den hatt sitt nåværende navn. Navnet Markens gate har opprinnelig betydningen: «Som fører ut til byens beitemark».Markens er også kalt «striba», en analogi til «stripa» som i sin tid betegnet Karl Johans gate i Oslo, med ungdommers utrettelige vandring og bilkjøring opp og ned i 1950- og 1960-årene da begrepet gågate ennå ikke var etablert i norsk språk.Gaten har sitt løp i retning sørøst/nordvest gjennom Kvadraturen fra Otterdalen småbåthavn i Østre havn til Tordenskjoldsgate hvor gateløpet i retning Baneheia brytes av en bygning som tidligere kaltes «Slottet» og som i dag er en integrert del av kjøpesenteret i Slottskvartalet. Også navnet på denne bygningen ved gateløpets ende har sin parallell i hovedstaden.
Nedre del av gaten fra Østre Strandgate til Rådhusgaten forsvant i bybrannen i 1892 og er bygd opp i tråd med bestemmelsen om murtvang. I denne delen av gaten opp til Nedre torv finnes også en del nyere kontor- og leilighetsbygg.
Resten av gateløpet er en blanding av gamle trehus med forretninger i 1. etasje og boliger/kontorer i 2. etasje, betongreplikker med trefasader samt forretnings- og kontorbygg i 4. til 5. etasjer oppført ved punktsanering fra 1930-tallet og frem til i dag.
| Markens gate (1–55, 2–50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Lokalt blir gaten kalt «Markensgate/-gata», eller det mer vanlige kortnavnet «Markens». Den er byens ubestridte hovedgate og byens travleste. Sammenlignet med andre norske byer er antallet fotgjengere i Markens gate ved Torvet også et av de høyeste i nasjonal sammenheng.På 1600- og 1700-tallet hadde gaten navnet Dronningens gate, men fra 1800-tallet har den hatt sitt nåværende navn. Navnet Markens gate har opprinnelig betydningen: «Som fører ut til byens beitemark».Markens er også kalt «striba», en analogi til «stripa» som i sin tid betegnet Karl Johans gate i Oslo, med ungdommers utrettelige vandring og bilkjøring opp og ned i 1950- og 1960-årene da begrepet gågate ennå ikke var etablert i norsk språk.Gaten har sitt løp i retning sørøst/nordvest gjennom Kvadraturen fra Otterdalen småbåthavn i Østre havn til Tordenskjoldsgate hvor gateløpet i retning Baneheia brytes av en bygning som tidligere kaltes «Slottet» og som i dag er en integrert del av kjøpesenteret i Slottskvartalet. Også navnet på denne bygningen ved gateløpets ende har sin parallell i hovedstaden.
Nedre del av gaten fra Østre Strandgate til Rådhusgaten forsvant i bybrannen i 1892 og er bygd opp i tråd med bestemmelsen om murtvang. I denne delen av gaten opp til Nedre torv finnes også en del nyere kontor- og leilighetsbygg.
Resten av gateløpet er en blanding av gamle trehus med forretninger i 1. etasje og boliger/kontorer i 2. etasje, betongreplikker med trefasader samt forretnings- og kontorbygg i 4. til 5. etasjer oppført ved punktsanering fra 1930-tallet og frem til i dag.
== Gatelangs ==
Nederst i Markens gate ved Østre havn ligger Otterdalen båthavn og det tidligere saltlageret, en trebygning fundamentert delvis på pæler som i dag har restaurant og kontorer som har fått navnet Sjøhuset. På andre siden av gaten ligger Otterdalsparken med skulpturell utsmykning og en stor fontene.
Bygningen i gatens nedre del er matrikulert til Østre Strandgate. Matrikkelnummer 1 til Markens gate ligger nord for Østre Strandgate.
I krysset Markensgate/Dronningens gate sees den monumentale søylefasaden til bygningen som ble oppført av Christiansand og Opland Privatbank og som i dag er skiltet med McDonald's. På andre siden av gaten er murstensgården som ble oppført av Christiansand Glasmagasin, som i dag er del av kjøpesenteret Sandens.
I neste kvartal ligger det tidligere posthuset som en grense for Nedre torv med bygningen til Christiansands Sparebank vis-à-vis . Fra neste kvartal og oppover finnes trebygningene som overlevde bybrannen i 1892 med Høgfelts bokhandel og trykkeri og Berges bokhandel som to eklatante og fint restaurerte eksempler. Videre langs gaten finnes gamle og godt bevarte trebygninger i alle kvartalene i sameksistens med nyere bygårder med 4 + 1 etasjer.
== Gågate ==
Fra Dronningensgate til Tordenskjodsgate, over 7 kvartaler, er Markens i hovedsak gågate. Men en sammenhengende gågate er aldri realisert. Det er muligheter for kryssing med biler i 4 av gateløpene. Gågaten er belagt med betongheller og kinesisk granitt. Kumlokkene er støpt i jern med et spesielt Kristiansandsmotiv. Navnene på Kristiansands vennskapsbyer er risset inn i gatelegemet. Langs gågaten er det plassert gatemøbler med benker.
=== Shopping ===
Langs gågaten i Markens gate er det mange butikker og flere større varemagasiner. I de senere årene har det også kommet kaféer og restauranter som driver utendørs servering. Fra gågaten er det inngang til flere kjøpesentre innendørs. Sandens senter og Torvkvartalet ligger ved Nedre Markens. Lillemarkens er en innendørs gågate midt i Markens gate og har inngang fra Markens gate. Det er parkeringsanlegg knyttet opp mot alle kjøpesentrene i Markens gate.
== Utsmykning ==
Markens gate starter ved Otterdalsparken (Lokalt kalt for Nupenparken) med en monumental fontene som midtpunkt. Fole er en skulptur i Markens gate skapt av Ørnulf Bast i 1956 og satt opp i Kristiansand i 1973. Den er elsket av barn og lokal russ får knute for å ri en time på hestens rygg. Den var i sin tid en gave fra Kristiansand og Oppland Privatbank. Tilsvarende skulptur av Bast finnes også i Oslo.
«Ungdom på striba i 50-årene» er en bronseskulptur av Arne N. Vigeland plassert øverst i Markens gate. Den var også en gave fra Kristiansands og Oplands Privatbank A/S i forbindelse med bankens 50-årsjubileum i 1976.
Gateløpet avsluttes også med en fontene skapt av kunstneren Kjell Mardon Gunvaldsen fra 1994. Den er utført i slepet, syrefast stål og labrador, og har en krum form som er kvadratisk i utgangspunktet med målene 3,3 x 3,3 meter.
== Referanser ==
Skulpturer i Kristiansand (laget for Agderkultur av Inger Lise Syvertsen og Kjersti Timenes ved Seniorsenteret UiA Gimlemoen) | Markens gate (1–55, 2–50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Lokalt blir gaten kalt «Markensgate/-gata», eller det mer vanlige kortnavnet «Markens». | 12,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Goldman | 2023-02-04 | James Goldman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramatikere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 28. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Manusforfattere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (filmatisering)', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Goldman (født 30. juni 1927, død 28. oktober 1998) var en amerikansk forfatter av skuespill og film, og bror av manus- og romanforfatteren William Goldman. Han er mest kjent som forfatteren av The Lion in Winter, et skuespill som ble satt opp på Broadway i 1966 og filmatisert i 1968 og 2003 av henholdsvis Anthony Harvey og Andrei Konchalovsky.
Goldman var født i Chicago, Illinois og vokste opp hovedsakelig i Highland Park, Illinois, en forstad til Chicago. Etter å ha fått sin studentgrad fra Universitetet i Chicago ble han innkalt og tjenestegjorde i den amerikanske hæren. Han kom senere inn på Columbia University i New York City hvor han studerte musikkvitenskap, men besluttet etterhvert for å bli forfatter. Han giftet seg med Barbara Goldman, en produsent og senere hans agent, i 1971.
Hans forfatterskap er preget av hans lange fascinasjon med historie. Studier i russisk historie fikk han til skrive om Leo Tolstoj og dennes roman Anna Karenina, men hans spesialitet har vært engelsk historie. The Lion in Winter var den sentrale figuren Henrik II av England og hans hustru Eleanora, hertuginne av Aquitaine, og ikke minst deres sønn Rikard Løvehjerte. Han benyttet disses yngste sønn Johan av England som emne for romanen Myself as Witness og i filmen Robin and Marian.
«Jeg leste om disse tingene de gjorde. Jeg studerte dem og deretter tenkte hva de følte og tenkte og sa og ønsket fra sine liv. Hav de var i virkeligheten, selvfølgelig, vil ingen noen gang vite,» skrev han i forordet til The Lion in Winter.
Goldman samarbeidet med Stephen Sondheim på Evening Primrose (1966) og på Follies (1971). Han begynte å skrive Follies i 1965 som et mordmysterium, men det ble omgjort til et teaterstykke for Broadway og det vant prisen for beste musikal fra New York Drama Critics Circle Award i 1971. Oppsetningen i London 1987 av Follies ga prisen Olivier Award for årets beste musikal.
Goldman døde fra hjerteanfall i New York City hvor han levd i mange år.
| James Goldman (født 30. juni 1927, død 28. oktober 1998) var en amerikansk forfatter av skuespill og film, og bror av manus- og romanforfatteren William Goldman. Han er mest kjent som forfatteren av The Lion in Winter, et skuespill som ble satt opp på Broadway i 1966 og filmatisert i 1968 og 2003 av henholdsvis Anthony Harvey og Andrei Konchalovsky.
Goldman var født i Chicago, Illinois og vokste opp hovedsakelig i Highland Park, Illinois, en forstad til Chicago. Etter å ha fått sin studentgrad fra Universitetet i Chicago ble han innkalt og tjenestegjorde i den amerikanske hæren. Han kom senere inn på Columbia University i New York City hvor han studerte musikkvitenskap, men besluttet etterhvert for å bli forfatter. Han giftet seg med Barbara Goldman, en produsent og senere hans agent, i 1971.
Hans forfatterskap er preget av hans lange fascinasjon med historie. Studier i russisk historie fikk han til skrive om Leo Tolstoj og dennes roman Anna Karenina, men hans spesialitet har vært engelsk historie. The Lion in Winter var den sentrale figuren Henrik II av England og hans hustru Eleanora, hertuginne av Aquitaine, og ikke minst deres sønn Rikard Løvehjerte. Han benyttet disses yngste sønn Johan av England som emne for romanen Myself as Witness og i filmen Robin and Marian.
«Jeg leste om disse tingene de gjorde. Jeg studerte dem og deretter tenkte hva de følte og tenkte og sa og ønsket fra sine liv. Hav de var i virkeligheten, selvfølgelig, vil ingen noen gang vite,» skrev han i forordet til The Lion in Winter.
Goldman samarbeidet med Stephen Sondheim på Evening Primrose (1966) og på Follies (1971). Han begynte å skrive Follies i 1965 som et mordmysterium, men det ble omgjort til et teaterstykke for Broadway og det vant prisen for beste musikal fra New York Drama Critics Circle Award i 1971. Oppsetningen i London 1987 av Follies ga prisen Olivier Award for årets beste musikal.
Goldman døde fra hjerteanfall i New York City hvor han levd i mange år.
== Skuespill ==
Blood, Sweat, and Stanley Poole – 1961
The Lion in Winter – 1966, 1999, og 2003 baset på filmmanuset fra 1968
They Might Be Giants – 1961, London
Oliver Twist – 1982
Anna Karenina – 1985
Anastasia: The Mystery of Anna – 1986
Tolstoy – 1996
== Manus for film ==
The Lion in Winter – 1968
They Might Be Giants – 1971
Nicholas and Alexandra – 1971
Robin and Marian – 1976
White Nights – 1985
== Romaner ==
Myself as Witness
Waldorf
The Man From Greek and Roman
Fulton County
== Fjernsyn ==
Evening Primrose – 1966: bok; musikk og lyrikk av Stephen Sondheim
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Goldman på Internet Movie Database
(sv) James Goldman i Svensk Filmdatabas
(da) James Goldman på Filmdatabasen
(fr) James Goldman på Allociné
(en) James Goldman på AllMovie
(en) James Goldman hos The Movie Database
(en) James Goldman hos Internet Broadway Database
About the Playwright: James Goldman av Kelli Frost-Allred | James Goldman (født 30. juni 1927, død 28. | 12,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ylajali | 2023-02-04 | Ylajali | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Knut Hamsun', 'Kategori:Litterære figurer'] | Ylajali er en fiktiv kvinne i Knut Hamsuns roman Sult fra 1890. Jeg-personen ser en kvinne på gaten tidlig i romanen. Han bestemmer seg for å følge etter henne og skremme henne, og han får for seg at hun heter Ylajali. Senere er det av og til uklart hva som er drøm og hva som er virkelighet i scenene der Ylajali er involvert.
Jeg-personen skrøner ved en anledning om at Ylajali er den persiske datteren av agent Hapolatti, «oppfinneren av den elektriske salmebok»: «en prinsesse som hadde tre hundrede slavinder og lå på et leie av gule roser; hun var det skjønneste væsen jeg hadde set». Jeg-personens feberfantasier spinner senere videre på denne skrønen.
På et tidspunkt virker det som om jeg-personens forføringsprosjekt overfor kvinnen som han baserer fantasien om Ylajali på, er i ferd med å lykkes. Da saboterer han for seg selv ved å la masken falle; tilsynelatende er han ærlig med en annen romankarakter for første og eneste gang i Sult. Kvinnen blir redd, hevder han er gal og kaster ham ut.
Ylajali bor angivelig i bygården i St. Olavs plass 2, som ble reist av eiendomsutvikleren Olaus Johnsen i 1872. Flere restauranter og utesteder i Norge er oppkalt etter Ylajali, blant annet Restaurant Ylajali på St. Olavs plass 2 i Oslo. Det er også vokalgruppen Ensemble Ylajali, og forlaget Ylajali. | Ylajali er en fiktiv kvinne i Knut Hamsuns roman Sult fra 1890. Jeg-personen ser en kvinne på gaten tidlig i romanen. Han bestemmer seg for å følge etter henne og skremme henne, og han får for seg at hun heter Ylajali. Senere er det av og til uklart hva som er drøm og hva som er virkelighet i scenene der Ylajali er involvert.
Jeg-personen skrøner ved en anledning om at Ylajali er den persiske datteren av agent Hapolatti, «oppfinneren av den elektriske salmebok»: «en prinsesse som hadde tre hundrede slavinder og lå på et leie av gule roser; hun var det skjønneste væsen jeg hadde set». Jeg-personens feberfantasier spinner senere videre på denne skrønen.
På et tidspunkt virker det som om jeg-personens forføringsprosjekt overfor kvinnen som han baserer fantasien om Ylajali på, er i ferd med å lykkes. Da saboterer han for seg selv ved å la masken falle; tilsynelatende er han ærlig med en annen romankarakter for første og eneste gang i Sult. Kvinnen blir redd, hevder han er gal og kaster ham ut.
Ylajali bor angivelig i bygården i St. Olavs plass 2, som ble reist av eiendomsutvikleren Olaus Johnsen i 1872. Flere restauranter og utesteder i Norge er oppkalt etter Ylajali, blant annet Restaurant Ylajali på St. Olavs plass 2 i Oslo. Det er også vokalgruppen Ensemble Ylajali, og forlaget Ylajali. | Ylajali er en fiktiv kvinne i Knut Hamsuns roman Sult fra 1890. Jeg-personen ser en kvinne på gaten tidlig i romanen. | 12,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollywood_Bowl | 2023-02-04 | Hollywood Bowl | ['Kategori:118°V', 'Kategori:1922 i California', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Arkitektur i 1922', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1922', 'Kategori:Hollywood', 'Kategori:Konsertlokaler i USA', 'Kategori:Sider med kart'] | Hollywood Bowl er et moderne amfiteater i Hollywood i Los Angeles som primært brukes til konserter. Det har en publikumskapasitet på 17 376.
Hollywood Bowl ble offisielt åpnet 11. juli 1922, på samme sted som det naturlige amfiteateret Daisy Dell hadde vært.
Amfiteateret er kjent for den spesielle scenekonstruksjonen, med sine konsentriske buer som ble bygget i 1929. Scenen er plassert slik at man kan se både Hollywood-åsene og Hollywoodskiltet i bakgrunnen. Hollywood Bowl eies av Los Angeles County og huser Hollywood Bowl Orkester og, på sommeren, Los Angeles Filharmoniske Orkester, i tillegg til hundrevis av andre konserter hvert år.
Hollywood Bowl ligger på 2301 North Highland Avenue, nord for Hollywood Boulevard.
| Hollywood Bowl er et moderne amfiteater i Hollywood i Los Angeles som primært brukes til konserter. Det har en publikumskapasitet på 17 376.
Hollywood Bowl ble offisielt åpnet 11. juli 1922, på samme sted som det naturlige amfiteateret Daisy Dell hadde vært.
Amfiteateret er kjent for den spesielle scenekonstruksjonen, med sine konsentriske buer som ble bygget i 1929. Scenen er plassert slik at man kan se både Hollywood-åsene og Hollywoodskiltet i bakgrunnen. Hollywood Bowl eies av Los Angeles County og huser Hollywood Bowl Orkester og, på sommeren, Los Angeles Filharmoniske Orkester, i tillegg til hundrevis av andre konserter hvert år.
Hollywood Bowl ligger på 2301 North Highland Avenue, nord for Hollywood Boulevard.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hollywood Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hollywood Bowl er et moderne amfiteater i Hollywood i Los Angeles som primært brukes til konserter. Det har en publikumskapasitet på 17 376. | 12,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dolichoderinae | 2023-02-04 | Dolichoderinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Årevinger formelt beskrevet i 1878'] | Dolichoderinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet rundt 625 arter fordelt på 24 slekter. Det er funnet 31 arter i Europa, men bare én i Norge.
| Dolichoderinae er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet rundt 625 arter fordelt på 24 slekter. Det er funnet 31 arter i Europa, men bare én i Norge.
== Utseende ==
Vanligvis nokså små og slanke maur, ligner mye på de velkjente maurene i underfamilien Formicinae. Fra disse skiller de seg blant annet på at de har en spalteformet pore som de sprøyter syre fra på bakkroppsspissen, ikke en rund som hos Formicinae. Dessuten er hudskjelettet vanligvis nokså tynt og delvis gjennomsiktig, mens det nesten alltid er sterkt utviklet hos Formicinae. Kroppen er slank og lite hårete, fargen varierer fra lysgul til svart. Hodet er vanligvis lengre enn bredt, kjevene ikke påfallende store eller uvanlig utformede, antennene er tynne og festet et stykke fra hodets framkant. Fasettøynene er nokså små og ovale. Thorax er slank. Pedicelen er en-leddet, skjell-lignende, innsnørt bakerst mot gaster, slik at dette skjellet har en markert bak-overflate. Beina er lange og slanke.
== Levevis ==
I likhet med Formicinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Dolichoderinae danner ofte store kolonier med mange dronninger, men fordi maurene jamtover er så små, kan koloniene likevel få plass i relativt små hulrom.
Mange Dolichoderinae har en påfallende, gjerne osteaktig, lukt.
== Arter som følger mennesket ==
Flere arter i denne underfamilien trives utmerket i og ved hus, og er blitt spredt rundt omkring i verden med mennesker. Mest kjent er argentinamauren (Linepithema humile) som i dag finnes i varmere områder over det meste av verden. Arbeiderne er bare ca. 3 mm lange og kommer lett gjennom 1 mm store åpninger, så de kommer inn nesten over alt. Enkeltkoloniene av denne mauren er gjerne ganske små og trenger lite plass, men et spesielt trekk er at utenfor sitt naturlige utbredelsesområde rundt Paraná i nordlige Argentina, Paraguay og sørlige Brasil er disse maurene veldig genetisk like, og det utvikler seg ikke noe fiendskap mellom ulike kolonier, slik det gjerne ellers blir mellom maur. Dette øker deres evne til å kolinisere nye områder. Argentinamaurene fortrenger ofte alle lokale maurarter der de kommer inn, og lager med dette store forstyrrelser i lokale økosystemer. Dessuten kan det være et problem at maurene verner om skadedyr som bladlus og skjoldlus, og slik bidrar til å øke bestandene av disse. I tillegg oppleves disse små maurene, som kan komme inn nesten over alt, gjerne som ganske plagsomme i hus. Argentinamaur er registrert én gang i Oslo i 2012.
== Symbiose med planter ==
Arter i slekten Azteca, som lever i tropisk Amerika, har utviklet et spesielt forhold til noen akasier (Acacia spp.). Disse små, men aggressive, maurene bor inne i spesielle, hule torner på akasiegreinene. De angriper alle dyr som forsøker å beite på akasien, og danner dermed et ganske effektivt vern. Som belønning får de, i tillegg til husrom, også næringsrike "nøtter" (Beltiske legemer) som dannes ytterst på enkelte blader på akasien.
== Systematisk inndeling ==
Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie Dolichoderinae
Anillidris bruchi Santschi, 1936 – Sør-Amerika
slekten Anonychomyrma Donistorpe, 1947 – 27 beskrevne arter, Australia
slekten Axinidris Weber, 1941 – 12 beskrevne arter, Afrika
slekten Azteca Forel, 1878 – 62 beskrevne arter, Sør- og Mellom-Amerika
slekten Bothriomyrmex Emery, 1869 – 30 beskrevne arter, 17 i Sør- og Mellom-Europa
Doleromyrma darwiniana Forel, 1907 – Australia
slekten Dolichoderus Lund, 1831 – 160 beskrevne arter, alle verdensdeler bortsett fra Afrika, én i Europa
Fireflekket tremaur Dolichoderus quadripunctatus (Linnaeus, 1767) – enste art i Norge, men er truet her
slekten Dorymyrmex Mayr, 1866 – 50 beskrevne arter, Nye verden
Ecphorella wellmani Forel, 1909 – Afrika
slekten Forelius Emery, 1888 – 19 beskrevne arter, Nye verden
slekten Froggattella – 2 beskrevne arter
slekten Gracilidris
slekten Iridomyrmex Mayr, 1862 – 59 beskrevne arter, Indonesia og Australia
slekten Leptomyrmex Mayr, 1862 – 17 beskrevne arter, Indonesia og Australia
slekten Linepithema Mayr, 1866 – 16 beskrevne arter, Sør-Amerika, to spredt til Europa
Argentinamaur, Linepithema humile (Mayr, 1868)
slekten Liometopum Mayr, 1861 – 18 beskrevne arter, holarktisk, Sør-Amerika og Sørøst-Asia
Loweriella boltoni Shattuck, 1992 – Indonesia
slekten Ochetellus Shattuck, 1992 – 7 beskrevne arter
slekten Papyrius Shattuck, 1992 – 2 beskrevne arter, Australia
slekten Philidris Shattuck, 1992 – 8 beskrevne arter, Sørøst-Asia og Indonesia
slekten Tapinoma Förster, 1850 – 63 beskrevne arter, 10 i Europa, to i Fennoskandia:
Tapinoma erraticum (Latreille, 1798) – finnes i Sverige
Tapinoma melanocpehalum (Fabricius, 1793) – finnes i Finland
slekten Technomyrmex Mayr, 1872 – 63 beskrevne arter, én i Europa
slekten Turneria Forel, 1895 – 7 beskrevne arter, Indonesia og Australia
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(no) duftmaur hos Artsdatabanken
(sv) duftmaur hos Dyntaxa
(en) duftmaur hos Fauna Europaea
(en) duftmaur hos Fossilworks
(en) duftmaur hos ITIS
(en) duftmaur hos NCBI
(en) Kategori:Dolichoderinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dolichoderinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Dolichoderinae Bilder
Antweb: Dolichoderinae
Afrikanske Dolichoderinae, med nøkkel til slektene
Bilder av nordamerikansk art | * se systematisk inndeling | 12,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordisk_studentsangerstevne | 2023-02-04 | Nordisk studentsangerstevne | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kor', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Studentkultur'] | Nordisk Studentsangerstevne (NSSS), er en korfestival som finner sted hvert tredje år i de nordiske og baltiske landene.
| Nordisk Studentsangerstevne (NSSS), er en korfestival som finner sted hvert tredje år i de nordiske og baltiske landene.
== Historie ==
Siden 1987 har nordiske og baltiske akademiske kor samles hvert tredje år til en korfestival. Det første møtet i moderne tid fant sted i 1987 under navnet ”Nordiskt studentsångarmöte” og var arrangert av de akademiske korene i Linköping, Sverige. De tok opp en gammel 1800-talls tradisjon der skandinaviske kor reist gjennom Skandinavia med tog og båt for å møte hverandre.
Det første møtet fokuserte hovedsakelig på pedagogiske og sosiale arrangementer. Fra 1996, da 1 400 sangere, sang Carl Orffs Carmina Burana i København og i Tallinn Beethovens Symfoni nr. 9, ble møtene mer offentlige tilstelninger. I Villmanstrand i Finland ble urframført to stykker: Leif Segerstams symfoni nr.111 og Marcus Fagerudds ”Das Lied des Wassers” under Leif Segerstams ledelse.
== Formål ==
Formålet for kommende NSSS er ”å samle nordiske og baltiske akademiske kor i en vennlig og behagelig form for høyt musikalsk og sosial kvalitet. NSSS avholdes hvert tredje år av lokale arrangører.”
== NSSS 1987-2020 ==
2020 NSSS XI, Trondheim, Norge
2017 NSSS X, Uleåborg, Finland
2014 NSSS IX, Tartu, Estland
2011 NSSS VIII, Linköping, Sverige
2008 NSSS VII, Stavanger, Norge
2005 NSSS VI, Villmanstrand, Finland
2002 NSSS -
1999 NSSS V, Tallinn, Estland
1996 NSSS IV, København, Danmark
1993 NSSS III, Trondheim, Norge
1990 NSSS II, Åbo, Finland
1987 NSSS I, Linköping, Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NSSS – Nordisk studentsångarstämma
2017 NSSS X Arkivert 22. oktober 2020 hos Wayback Machine., Uleåborg
2020 NSSS XI Arkivert 24. februar 2020 hos Wayback Machine., Trondheim | Nordisk Studentsangerstevne (NSSS), er en korfestival som finner sted hvert tredje år i de nordiske og baltiske landene. | 12,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sportsklubben_Rye | 2023-02-04 | Sportsklubben Rye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grünerløkka', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1920', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Langrenn i Norge', 'Kategori:Løping', 'Kategori:Sport i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Sykkellag i Norge', 'Kategori:Terrengsykkellag', 'Kategori:Triatlon i Norge'] | Sportsklubben Rye (etablert 1. juni 1920 på Grünerløkka) er en norsk idrettsforening, i dag blant landets største sykkelklubber.
Legenden sier at fem gutter startet klubben ved vannposten på gamle Grünerløkka brannstasjon under navnet Djerv. Med førti betalende (25 øre uken) medlemmer innen fotball og ski holdt man generalforsamling i brannstasjonens hestestall med stilbok som protokoll og en fotball som eneste eiendel. Man trente på Olaf Ryes plass (Oslo) (derav klubbens navn, endret i 1923) og innlemmet sågar ishockey og skøyter, senere orientering og kappgang. Ikke før i 1922 startet man sykkel og i 1929 tok klubben i bruk den nye velodromen på Dælenenga. Klubbens første norgesmesterskap kom i 1934, og siden har den høstet over sytti seire, hvorav over tjue lagmesterskap og ti kongepokaler. Blant kjente ryttere er Per Digerud og sønnen Geir Digerud, samt Harald Bundli og Egil Andreas Aasheim. Ved Erik Gjems-Onstad tok klubben initiativ til Styrkeprøven i 1967, Øyeren Rundt i 1970 og Nordmarka Rundt i 1975. De senere årene har klubben også fått gruppe for løping, langrenn (1988) og triatlon. Klubben har også i senere tid, begynt med flere type sykkelsporter som terrengsykling og downhill
| Sportsklubben Rye (etablert 1. juni 1920 på Grünerløkka) er en norsk idrettsforening, i dag blant landets største sykkelklubber.
Legenden sier at fem gutter startet klubben ved vannposten på gamle Grünerløkka brannstasjon under navnet Djerv. Med førti betalende (25 øre uken) medlemmer innen fotball og ski holdt man generalforsamling i brannstasjonens hestestall med stilbok som protokoll og en fotball som eneste eiendel. Man trente på Olaf Ryes plass (Oslo) (derav klubbens navn, endret i 1923) og innlemmet sågar ishockey og skøyter, senere orientering og kappgang. Ikke før i 1922 startet man sykkel og i 1929 tok klubben i bruk den nye velodromen på Dælenenga. Klubbens første norgesmesterskap kom i 1934, og siden har den høstet over sytti seire, hvorav over tjue lagmesterskap og ti kongepokaler. Blant kjente ryttere er Per Digerud og sønnen Geir Digerud, samt Harald Bundli og Egil Andreas Aasheim. Ved Erik Gjems-Onstad tok klubben initiativ til Styrkeprøven i 1967, Øyeren Rundt i 1970 og Nordmarka Rundt i 1975. De senere årene har klubben også fått gruppe for løping, langrenn (1988) og triatlon. Klubben har også i senere tid, begynt med flere type sykkelsporter som terrengsykling og downhill
== Sportsarrangementer ==
Sportsklubben Rye arrangerer mange løp, ritt og idrettsarrangementer, blant annet Ryeløpet, Nordmarka Rundt, Øyeren Rundt, Oslo Triathlon, Norgescup Utfor og United Bakeries Cup.
=== Ryeløpet ===
Ryeløpet er et fem km mosjonsløp med start og mål ved Paradisbukta på Bygdøy, arrangeret i mai hvert år siden 1990.
Løpet går på turveiene i og rundt Kongeskogen. Løperne starter på Paradisbukta og de løper derfra retning Kongsgården før de snur retning Bygdøy sjøbad. Derfra går løypen tilbake til start hvor den fortsetter retning Huk før den svinger tilbake inn i Kongeskogen. Løpet har målgang ved Paradisbukta.
Vinnere
== Æresmedlemmer ==
Erik Gjems-Onstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Sportsklubben Rye (etablert 1. juni 1920 på Grünerløkka) er en norsk idrettsforening, i dag blant landets største sykkelklubber. | 12,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Varmforsinking | 2023-02-04 | Varmforsinking | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektrokjemi'] | Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. Galvanisering (også kalt el-forsinkning) medfører et lignende resultat der man i stedet bruker elektrolytt.
Varmforsinking foregår i faste anlegg med store bad. Stålet blir forbehandlet og dyppes deretter i flytende sink. Etter nedkjøling kan stålet umiddelbart tas i bruk.
I motsetning til maling og galvanisering, der belegget blir liggende utenpå stålet, vil sink og jern reagere med hverandre og danne en jern-/sinklegering ved varmeforsinking. Dette medfører at overflaten blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og mot skader i belegget.
Stålet får en vedlikeholdsfri korrosjonsbeskyttelse i mange tiår. Det finnes eksempler på stål som ble varmforsinket for over hundre år siden, og som fremdeles er rustbeskyttet og fullt anvendelig.
| Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. Galvanisering (også kalt el-forsinkning) medfører et lignende resultat der man i stedet bruker elektrolytt.
Varmforsinking foregår i faste anlegg med store bad. Stålet blir forbehandlet og dyppes deretter i flytende sink. Etter nedkjøling kan stålet umiddelbart tas i bruk.
I motsetning til maling og galvanisering, der belegget blir liggende utenpå stålet, vil sink og jern reagere med hverandre og danne en jern-/sinklegering ved varmeforsinking. Dette medfører at overflaten blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og mot skader i belegget.
Stålet får en vedlikeholdsfri korrosjonsbeskyttelse i mange tiår. Det finnes eksempler på stål som ble varmforsinket for over hundre år siden, og som fremdeles er rustbeskyttet og fullt anvendelig.
== Begrepsforvirring ==
Begrepsforvirringen stammer fra det faktum at ordet galvanisering har kommet til å brukes generelt om forsterking av en metalls motstand mot korrosjon, og blir dessuten brukt som synonym for forsterking eller herding som ikke har med noen av de tekniske prosessene å gjøre. Ordet galvanisering har sin opprinnelse i Luigi_Galvanis grunnleggende oppdagelser innenfor elektrokjemi. | Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. | 12,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Office | 2023-02-04 | Microsoft Office | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Kontorprogramvare', 'Kategori:Microsoft Office', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-10'] | Microsoft Office, fra 2023 Microsoft 365, er en programvarepakke med ulike programmer tilpasset kontorbruk. Pakkene leveres for både Microsoft Windows og Apple Macintosh-maskiner. Den finnes i flere forskjellige versjoner og utgaver og inneholder ulike programmer for å sende, motta, behandle og publisere informasjon. Utgavenes innhold varierer utfra årsmodell, men inneholder stort sett det samme. Word, Excel, PowerPoint, FrontPage, Access og Outlook er de vanligste programmene. Alle er tilpasset slik at brukeren skal kunne få dekket alle sine behov innenfor hvert område, og man kan regelmessig oppdatere disse programmene gjennom nedlastning som gjerne kommer automatisk på PC-en dersom man er koblet opp mot internett.
| Microsoft Office, fra 2023 Microsoft 365, er en programvarepakke med ulike programmer tilpasset kontorbruk. Pakkene leveres for både Microsoft Windows og Apple Macintosh-maskiner. Den finnes i flere forskjellige versjoner og utgaver og inneholder ulike programmer for å sende, motta, behandle og publisere informasjon. Utgavenes innhold varierer utfra årsmodell, men inneholder stort sett det samme. Word, Excel, PowerPoint, FrontPage, Access og Outlook er de vanligste programmene. Alle er tilpasset slik at brukeren skal kunne få dekket alle sine behov innenfor hvert område, og man kan regelmessig oppdatere disse programmene gjennom nedlastning som gjerne kommer automatisk på PC-en dersom man er koblet opp mot internett.
== Microsoft Office 2007 ==
2007 Microsoft Office System inneholder flere programmer som for eksempel Microsoft Office Groove. Dessuten har programmene Excel, Word og PowerPoint byttet til formatet Open XML. Derfor har filetternavnene fått en ekstra «x». Det betyr at for eksempel Word 2007-dokumenter nå slutter på .docx i stedet for .doc, og kun kan åpnes i Microsoft Office 2007; eldre utgaver av Office kan ikke åpne slike dokumenter, men Office 2007 kan lagre dokumenter i det vanlige «.doc» formatet som tillater utveksling med tidligere utgaver av Windows, samt andre programmer som OpenOffice. De samme programmene har også fått et helt nytt brukergrensesnitt i tre forskjellige fargeskjemaer. Microsoft har kuttet ut de gamle menyene til fordel for noe de kaller for "båndet." Båndet er delt inn i kategorier med undergrupper hvor man finner de ulike kommandoer.
Office 2007 kommer i følgende utgaver:
Basic (kun tilgjengelig som OEM): Word, Excel, Outlook
Home and Student: Word, Excel, PowerPoint, OneNote
Standard: Word, Excel, PowerPoint, Outlook
Small Business: Word, Excel, PowerPoint, Publisher, Outlook med Business Contact Manager, Accounting Express (kun i USA)
Professional: Word, Excel, PowerPoint, Publisher, Access, Accounting Express (kun USA), Outlook med Business Contact Manager
Professional Plus (kun tilgjengelig ved kjøp av volumlisens): Word, Excel, PowerPoint, Publisher, Access, InfoPath, Communicator (Kommer i løpet av 2007), Outlook (Outlook med Business Contact Manager kan lastes ned), Enterprise Content Manager, Electronic Forms, Information Rights Management
Enterprise (kun tilgjengelig ved kjøp av volumlisens): Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Publisher, Access, InfoPath, Groove, Communicator (Kommer i løpet av 2007), Outlook (Outlook med Business Contact Manager kan lastes ned), Enterprise Content Manager, Electronic Forms, Information Rights Management
Ultimate (fåes ikke på norsk ennå i skrivende stund): Word, Excel, PowerPoint, OneNote, Publisher, Access, InfoPath, Groove, Accounting Express (Kun i USA), Outlook med Business Contact Manager, Enterprise Content Management, Electronic Forms, Information Rights Management (IRM)
== Microsoft Office 2010 ==
En nyere versjon av tidligere Microsoft Ofiice-programmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(mul) Offisiell blogg
(en) Microsoft Office – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Microsofts sammenlikningstabell (engelsk) | Microsoft Office 2010 (tidligere kalt Office 14) er en versjon av kontorsystemet Microsoft Office for Microsoft Windows. Utviklingsarbeidet starta i 2006, da Microsoft befant seg i sluttfasen av utviklingsarbeidet på Office 12, som året etter kom under navnet Microsoft Office 2007. | 12,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Hultin | 2023-02-04 | Tor Hultin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pianister', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Tor Hultin (født 29. april 1925, død 7. januar 2001) var en norsk pianist.
Han trakterte piano og vibrafon og skrev i en mannsalder for Det Norske Teater. Han var fast ved teatret i lang tid og var en viktig partner for Egil Monn-Iversen og senere en turnerende Lasse Kolstad. Andre kjente artister han har akkompagnert, er Harald Heide-Steen og Elsa Lystad til Sjøsprøyt '98, Britt Langlies Fra Bør Børson til Edith Piaf i 1997, og Kirsti Sparboe – som han allerede i 1965 turnerte svenske folkparker med sammen med Arne Bendiksen, Oddvar Sanne og Lasse Tomter.
Han ble gift med jazzjournalisten Randi Hultin i 1947, og fra 1953 og utover var de kjent for sine mottakelser hjemme i Gartneriveien av datidens verdensstjerner som Count Basie og Dizzy Gillespie. Til vennen Stan Getz skrev han Ballade for Stan, senere innspilt av ballade-saksofonisten Bodil Niska. Han overtok i Frank Ottersens band etter Willy Andresen i 1954.
I en besetning ved Hotel Viking spilte han blant annet med Per Nyhaug. I band med Ole Kristian Salater, Eilif Holm og Jon Svendsen spilte han med verdenskjente Josephine Baker ved Det Norske Teater i 1957.
Hultins komposisjon «Stress» med Ola B. Johannessen og sunget av Kirsti Sparboe og Odd Børre vant Melodi Grand Prix 1968.
Ved Melodi Grand Prix 1967 satte han musikk til Johannessens tekst «Dukkemann», sunget av Sparboe. Han var i juryen for Melodi Grand Prix 1973. | Tor Hultin (født 29. april 1925, død 7. januar 2001) var en norsk pianist.
Han trakterte piano og vibrafon og skrev i en mannsalder for Det Norske Teater. Han var fast ved teatret i lang tid og var en viktig partner for Egil Monn-Iversen og senere en turnerende Lasse Kolstad. Andre kjente artister han har akkompagnert, er Harald Heide-Steen og Elsa Lystad til Sjøsprøyt '98, Britt Langlies Fra Bør Børson til Edith Piaf i 1997, og Kirsti Sparboe – som han allerede i 1965 turnerte svenske folkparker med sammen med Arne Bendiksen, Oddvar Sanne og Lasse Tomter.
Han ble gift med jazzjournalisten Randi Hultin i 1947, og fra 1953 og utover var de kjent for sine mottakelser hjemme i Gartneriveien av datidens verdensstjerner som Count Basie og Dizzy Gillespie. Til vennen Stan Getz skrev han Ballade for Stan, senere innspilt av ballade-saksofonisten Bodil Niska. Han overtok i Frank Ottersens band etter Willy Andresen i 1954.
I en besetning ved Hotel Viking spilte han blant annet med Per Nyhaug. I band med Ole Kristian Salater, Eilif Holm og Jon Svendsen spilte han med verdenskjente Josephine Baker ved Det Norske Teater i 1957.
Hultins komposisjon «Stress» med Ola B. Johannessen og sunget av Kirsti Sparboe og Odd Børre vant Melodi Grand Prix 1968.
Ved Melodi Grand Prix 1967 satte han musikk til Johannessens tekst «Dukkemann», sunget av Sparboe. Han var i juryen for Melodi Grand Prix 1973. | Tor Hultin (født 29. april 1925, død 7. | 12,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Danske_Akademis_Store_Pris | 2023-02-04 | Det Danske Akademis Store Pris | ['Kategori:1961 i Danmark', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske litteraturpriser', 'Kategori:Det Danske Akademis Store Pris', 'Kategori:Kunst og kultur i 1961', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1961'] | Det Danske Akademis Store Pris er en litteraturpris som tildeles en dansk forfatter som anerkjennelse av et forfatterskap. Prisen anses som Danmarks fremste litterære hedersbevisning og deles ut av Det Danske Akademi på akademiets årsfest. Prisen er utdelt siden 1961.Inntil 1982 ble den delt ut årlig, siden hvert annet år. Prisen var opprinnelig på 50 000 kroner og har siden 2000 vært på 300 000 kroner.
| Det Danske Akademis Store Pris er en litteraturpris som tildeles en dansk forfatter som anerkjennelse av et forfatterskap. Prisen anses som Danmarks fremste litterære hedersbevisning og deles ut av Det Danske Akademi på akademiets årsfest. Prisen er utdelt siden 1961.Inntil 1982 ble den delt ut årlig, siden hvert annet år. Prisen var opprinnelig på 50 000 kroner og har siden 2000 vært på 300 000 kroner.
== Prismottakere ==
2020 – Naja Marie Aidt
2018 – Christina Hesselholdt
2016 – Helle Helle
2014 – Knud Sørensen
2012 – Thomas Boberg
2010 – Jørn Riel
2008 – F.P. Jac
2006 – Bent Vinn Nielsen
2004 – Peer Hultberg
2002 – Vagn Lundbye
2000 – Kirsten Thorup
1998 – Cecil Bødker
1996 – Vibeke Grønfeldt
1994 – Ib Michael
1992 – Peter Laugesen
1990 – Jens Smærup Sørensen
1988 – Halfdan Rasmussen
1986 – Halfdan Rasmussen
1984 – Jess Ørnsbo
1982 – Per Højholt
1981 – Dorrit Willumsen
1980 – Henrik Nordbrandt
1979 – Poul Vad
1978 – Tage Skou-Hansen
1977 – Peter Seeberg
1976 – Jørgen Sonne
1975 – Carl Erik Soya
1974 – Sven Holm
1973 – Hans Scherfig
1972 – Svend Åge Madsen
1971 – Leif Panduro
1970 – Ivan Malinowski
1969 – Frank Jæger
1968 – Tom Kristensen
1967 – Ole Sarvig
1966 – Klaus Rifbjerg
1965 – Erik Knudsen
1964 – Jacob Paludan
1963 – Jens August Schade
1962 – Villy Sørensen
1961 – Knuth Becker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted | Det Danske Akademis Store Pris er en litteraturpris som tildeles en dansk forfatter som anerkjennelse av et forfatterskap. Prisen anses som Danmarks fremste litterære hedersbevisning og deles ut av Det Danske Akademi på akademiets årsfest. | 12,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bhikhu_Parekh | 2023-02-04 | Bhikhu Parekh | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)', 'Kategori:Britiske filosofer', 'Kategori:Britiske politiske filosofer', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Indiske filosofer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Navsari District i Gujarat', 'Kategori:Personer tilknyttet London School of Economics', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bhikhu Chotalal Parekh, baron Parekh, (født 4. januar 1935 i Amalsad i Bombay and Sind i Britisk India) er en politisk filosof. Han er (2009) tilknyttet Senter for Studiet af Global Forvaltning ved London School of Economics. Han er også professor emeritus i politisk teori ved University of Hull.
| Bhikhu Chotalal Parekh, baron Parekh, (født 4. januar 1935 i Amalsad i Bombay and Sind i Britisk India) er en politisk filosof. Han er (2009) tilknyttet Senter for Studiet af Global Forvaltning ved London School of Economics. Han er også professor emeritus i politisk teori ved University of Hull.
== Filosofi ==
Bhikhu Parekh er multikulturalist. Han forfekter en pluralistisk samfunnsfilosofi som fokuserer på at ta hensyn til andre kulturelle fellesskaper innenfor et samfunn enn bare den dominerende. Han angriper liberalismen for å ignorere at den selv er del av en kultur (den vestlige), selv om han anerkjenner at den historisk sett har vært den av de store ideologier, som har vært mest imøtekommende overfor kulturelle minoriteter – selv om han ikke mener at dette sier så mye.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bhikhu Parekh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bhikhu Parekh hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Bhikhu Parekh hos The Peerage | Bhikhu Chotalal Parekh, baron Parekh, (født 4. januar 1935 i Amalsad i Bombay and Sind i Britisk India) er en politisk filosof. | 12,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Taylor_(filosof) | 2023-02-04 | Charles Taylor (filosof) | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske filosofer', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Templetonprisen', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Charles Margrave Taylor (født 5. november 1931 i Canada) er en kanadisk filosof som er mest kjent for sine tanker om identitet i en flerkulturell vestlig verden, fremført blant annet i boken Multiculturalism: Examining The Politics of Recognition.
Foruten temaet det multikulturelle samfunn beskjeftiger han seg også om moralfilosofi og «vestlig identitet».
| Charles Margrave Taylor (født 5. november 1931 i Canada) er en kanadisk filosof som er mest kjent for sine tanker om identitet i en flerkulturell vestlig verden, fremført blant annet i boken Multiculturalism: Examining The Politics of Recognition.
Foruten temaet det multikulturelle samfunn beskjeftiger han seg også om moralfilosofi og «vestlig identitet».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jørgen Fossland og Harald Grimen Selvforståelse og frihet - Introduksjon til Charles Taylors filosofi, 2001 ISBN 97882150008932005 : Emile Perreau-Saussine, Une spiritualité démocratique? Alasdair MacIntyre et Charles Taylor en conversation, Revue Française de Science Politique, Vol 55 No 2 (Avril 2005), p 299-315[1]
1995 : James Tully and Daniel M Weinstock ed., Philosophy in an Age of Pluralism: The Philosophy of Charles Taylor in Question Cambridge: Cambridge University Press (1995).
=== Verk i utvalg ===
1964 The Explanation of Behavior.
1975 Hegel.
1979 Hegel and Modern Society.
1985 Philosophical Papers (2 bind).
1989 Sources of the Self: The Making of Modern Identity Harvard University Press
1992 The Malaise of Modernity Nytrykk i USA som The Ethics of Authenticity Harvard University Press
1994 Multiculturalism: Examining The Politics of Recognition.
1995 Philosophical Arguments Harvard University Press
1999 A Catholic Modernity?
2002 Varieties of Religion Today: William James Revisited Harvard University Press
2004 Modern Social Imaginaries.
2007 A Secular Age Harvard University Press | Charles Margrave Taylor (født 5. november 1931 i Canada) er en kanadisk filosof som er mest kjent for sine tanker om identitet i en flerkulturell vestlig verden, fremført blant annet i boken Multiculturalism: Examining The Politics of Recognition. | 12,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Brannkasse | 2023-02-04 | Norges Brannkasse | ['Kategori:1767 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1767', 'Kategori:Norske forsikringsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1760-årene'] | Norges Brannkasse (etablert 18. august 1767) var lenge det eneste norske forsikringsselskap. Det endret seg i 1815 da kjøpstadene fikk forsikringsplikt og virksomheten fikk betegnelsen «Den almindelige brandforsikrings-Indretning for Bygninger». Man drev i tillegg med inspeksjon. Selskapet ble helnorsk i 1814. Nasjonal forsikringsplikt bortfalt i 1845 uten at medlemskapet falt. Navnet ble endret til Norges Brannkasse i 1912. I 1915 tilkom forsikring av løsøre, i 1940 bilforsikring.
Fra 1. januar 1984 samarbeidet Brannkassen med Norske Folk under navnet UNI Forsikring, og selskapene ble omgjort til aksjeselskapene UNI Livsforsikring as og UNI Skadeforsikring as 30. november 1990. 22. mars 1991 ble de to selskapene fusjonert inn i Storebrand med navnet UNI Storebrand (ledet av Thorleif Borge og Jan Erik Langangen), i 1996 bare Storebrand.
| Norges Brannkasse (etablert 18. august 1767) var lenge det eneste norske forsikringsselskap. Det endret seg i 1815 da kjøpstadene fikk forsikringsplikt og virksomheten fikk betegnelsen «Den almindelige brandforsikrings-Indretning for Bygninger». Man drev i tillegg med inspeksjon. Selskapet ble helnorsk i 1814. Nasjonal forsikringsplikt bortfalt i 1845 uten at medlemskapet falt. Navnet ble endret til Norges Brannkasse i 1912. I 1915 tilkom forsikring av løsøre, i 1940 bilforsikring.
Fra 1. januar 1984 samarbeidet Brannkassen med Norske Folk under navnet UNI Forsikring, og selskapene ble omgjort til aksjeselskapene UNI Livsforsikring as og UNI Skadeforsikring as 30. november 1990. 22. mars 1991 ble de to selskapene fusjonert inn i Storebrand med navnet UNI Storebrand (ledet av Thorleif Borge og Jan Erik Langangen), i 1996 bare Storebrand.
== Referanser == | Norges Brannkasse (etablert 18. august 1767)Norges Brannkasse, Arkivverket. | 12,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Log_um_sams_normaltid_fyr_kongeriket_Norig | 2023-02-04 | Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk rettshistorie', 'Kategori:Tid'] | Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig var den første loven i Norge som ble skrevet på landsmål etter at likestillingsvedtaket ble vedtatt i 1885.
Loven ble vedtatt på Stortinget i 1894, og var gjeldende fra og med 1. januar 1895. Den var skrevet av Marius Hægstad. Loven innførte en felles normaltid for Norge. Inntil da hadde lokal tid vært fastsatt som soltid, etter hvordan solen gikk. Forskjellen kunne være opptil 1 time og 47 minutter mellom den østligste og vestligste lokaltiden. Framveksten av raskere kommunikasjonsmåter, som telegrafi og jernbane krevde en mer felles tid. En periode opererte man med både jernbanetid og telegraftid, som kunne skille seg fra lokal tid.
| Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig var den første loven i Norge som ble skrevet på landsmål etter at likestillingsvedtaket ble vedtatt i 1885.
Loven ble vedtatt på Stortinget i 1894, og var gjeldende fra og med 1. januar 1895. Den var skrevet av Marius Hægstad. Loven innførte en felles normaltid for Norge. Inntil da hadde lokal tid vært fastsatt som soltid, etter hvordan solen gikk. Forskjellen kunne være opptil 1 time og 47 minutter mellom den østligste og vestligste lokaltiden. Framveksten av raskere kommunikasjonsmåter, som telegrafi og jernbane krevde en mer felles tid. En periode opererte man med både jernbanetid og telegraftid, som kunne skille seg fra lokal tid.
== Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig ==
§ 1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig.
Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider.
§ 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter.
Loven ble opphevet 1. januar 2008 og erstatta av LOV 2007-01-26 nr 04: Lov om målenheter, måling og normaltid.
== Eksterne lenker ==
Da tiden ble normal. Innføringen av felles tid i Norge på slutten av 1800-tallet
Lov om målenheter, måling og normaltid.
Språkrådet – Den fyrste lova på nynorsk | Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig var den første loven i Norge som ble skrevet på landsmål etter at likestillingsvedtaket ble vedtatt i 1885. | 12,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Taylor | 2023-02-04 | Charles Taylor | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Charles Taylor er navnet til flere personer:
Charles Taylor (Liberia), president i Liberia;
Charles Taylor (filosof), kanadisk filosof. | Charles Taylor er navnet til flere personer:
Charles Taylor (Liberia), president i Liberia;
Charles Taylor (filosof), kanadisk filosof. | Charles Taylor er navnet til flere personer: | 12,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonora%C3%B8rkenen | 2023-02-04 | Sonoraørkenen | ['Kategori:Arizonas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Baja Californias geografi', 'Kategori:Californias geografi', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sonoras geografi', 'Kategori:Stubber 2018-12', 'Kategori:Ørkener i Mexico', 'Kategori:Ørkener i USA'] | Sonoraørkenen (av og til også kalt Gilaørkenen) er en nordamerikansk ørken i det sydvestlige USA og nordlige Mexico. Den strekker seg seg fra USA til Mexico og dekker deler av delstatene Arizona og California samt den meksikanske delstaten Sonora. Ørkenen er en av de varmeste og største i verden med et areal på 311 000 km². I ørkenen er det en unik variasjon i flora og fauna, som saguarokaktusen.
Sonoraørkenen befinner seg i helt nord for Californiabukten, fra det nordøstlige Baja California gjennom sydøstlige deler av California og sydøst av Arizona til østlige deler av Sonora. Den går gjennom områder som Bajo Colorado-dalen, el Vizcaíno og Sonorasletten. | Sonoraørkenen (av og til også kalt Gilaørkenen) er en nordamerikansk ørken i det sydvestlige USA og nordlige Mexico. Den strekker seg seg fra USA til Mexico og dekker deler av delstatene Arizona og California samt den meksikanske delstaten Sonora. Ørkenen er en av de varmeste og største i verden med et areal på 311 000 km². I ørkenen er det en unik variasjon i flora og fauna, som saguarokaktusen.
Sonoraørkenen befinner seg i helt nord for Californiabukten, fra det nordøstlige Baja California gjennom sydøstlige deler av California og sydøst av Arizona til østlige deler av Sonora. Den går gjennom områder som Bajo Colorado-dalen, el Vizcaíno og Sonorasletten. | thumb | 12,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Will_Kymlicka | 2023-02-04 | Will Kymlicka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske filosofer', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London i Ontario', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Will Kymlicka er en kanadisk liberalistisk filosof. Han mottok sin bachelor i filosofi og politisk teori fra Queen's University i Kingston i Canada i 1984, og sin ph.d. i filosofi fra University of Oxford i 1987. Han har skrevet flere innflytelsesrike bøker om politikk, rase, dyrs rettigheter og politikk, og er blitt oversatt til flere språk.
Han er en ledende talsmann for multikulturalisme, dyrs rettigheter og minoritetsrettigheter.
| Will Kymlicka er en kanadisk liberalistisk filosof. Han mottok sin bachelor i filosofi og politisk teori fra Queen's University i Kingston i Canada i 1984, og sin ph.d. i filosofi fra University of Oxford i 1987. Han har skrevet flere innflytelsesrike bøker om politikk, rase, dyrs rettigheter og politikk, og er blitt oversatt til flere språk.
Han er en ledende talsmann for multikulturalisme, dyrs rettigheter og minoritetsrettigheter.
== Verker i utvalg ==
Politics in the Vernacular: Nationalism, Multiculturalism, Citizenship (Oxford: Oxford University Press, 2001). ISBN 0-19-924098-1
Finding Our Way: Rethinking Ethnocultural Relations in Canada (Oxford: Oxford University Press, 1998). ISBN 0-19-541314-8
Multicultural Citizenship: A Liberal Theory of Minority Rights (Oxford: Oxford University Press, 1995). ISBN 0-19-829091-8
Contemporary Political Philosophy: An Introduction (Oxford: Oxford University Press, 1990/2001). ISBN 0-19-878274-8
Liberalism, Community, and Culture (Oxford: Oxford University Press, 1989/1991). ISBN 0-19-827871-3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Will Kymlicka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Will Kymlicka er en kanadisk liberalistisk filosof. Han mottok sin bachelor i filosofi og politisk teori fra Queen's University i Kingston i Canada i 1984, og sin ph. | 12,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorunn_Hauge | 2023-02-04 | Jorunn Hauge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere'] | Jorunn Hauge (født 24. desember 1976 i Oslo) er en norsk frilans-vokalist og korist, kjent for deltakelser i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest.
| Jorunn Hauge (født 24. desember 1976 i Oslo) er en norsk frilans-vokalist og korist, kjent for deltakelser i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest.
== Bakgrunn ==
Hauge vokste opp på Rannekleiv, et boligfelt vest for Arendal, sammen med sine foreldre og sin søster. Hun gikk på Asdal barneskole og Lunderød ungdomsskole. Som barn var hun med i Det Norske Misjonsselskaps jentekor, og i ungdomskoret The Betels på Betel (Bjorbekk misjonskirke) på Bjorbekk.
Hauge har utdannelse fra Arendal videregående skole, og du hun var ferdig i 1995 flyttet hun til Oslo og begynte på Bårdar Akademiets musikallinje, hvor hun studerte i to år.
== Sangkarriere ==
Hun har deltatt i Melodi Grand Prix seks ganger og Eurovision Song Contest som korist seks ganger. Hun har også koret på turneen for Idol i 2005, for Wenche Myhre, Mira Craig, samt deltatt på TV-programmet Beat for beat flere ganger. Hun deltok også i Dizzie Showteater med Nils Vogt og Øivind Blunck samt Tommys Popshow.
== Stand up ==
I 2006 hadde hun sitt eget stand-up show med forestillingen «To skritt bak, -mitt liv som kordame». Hun har også deltatt i musikalen «The Space Vixens» på Glitch sammen med Lisa Tønne.
== Deltakelse i Eurovision Song Contest ==
«Alvedansen» (2006)
«Ven a bailar conmigo» (2007)
«Hold On Be Strong» (2008)
«Fairytale» (2009)
«My Heart Is Yours» (2010)
«I Feed You My Love» (2013)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jorunn Hauge på Internet Movie Database | Jorunn Hauge (født 24. desember 1976 i OsloMylder – Magasin for misjonskirkene i Aust-Agder Nr. | 12,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Umyndiggj%C3%B8relsesloven | 2023-02-04 | Umyndiggjørelsesloven | ['Kategori:1898 i Norge', 'Kategori:2013 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lover av 1898', 'Kategori:Norske vergemålslover', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:Tidligere norske lover'] | Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven) er en tidligere norsk lov av 28. november 1898 som trådte i kraft 1. januar 1899. Loven ble opphevet 1. juli 2013. Loven gjorde det mulig å få myndige personer, personer over 18 år, umyndiggjort dersom de ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den definerte hvilke vilkår som måtte være til stede for at noen skulle kunne umyndiggjøres og settes inn under vergemål og videre vilkårene for at en umyndiggjørelse skulle oppheves. Begge forholdene ble avgjort av vergemålsretten.
De som er erklært umyndige, kommer inn under vergemålsloven av 1927. Den sistnevnte regulerer overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper.
Loven ble opphevet 1. juli 2013, sammen med vergemålsloven av 1927. Samtidig erstattes den av en ny vergemålslov av 2010. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene.
De sentrale vilkårene for umyndigjøring framgår av lovens § 1:
§ 1. De som har fylt 18 år, kan settes under vergemål (umyndiggjøres):
1) naar de paa Grund af Aandssvaghed eller Sindssygdom eller, fordi de er forfaldne til Drukkenskab eller ødelæggende Brug af Morfin eller andre Beruselses- eller Bedøvelsesmidler, mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, eller
2) naar de paa Grund af Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, og de derhos selv samtykker i Værgemaalet, eller dette maa ansees nødvendigt for at beskytte dem mod paaviselig Fare for egennyttige Efterstræbelser fra andres Side, eller
3) naar de ved Drik, Spil eller Udsvævelser eller iøvrigt ved aabenbart uvittig Adfærd forøder eller spilder sit Gods, saa at Trang opstaar for dem eller deres Familie eller maa forudsees at ville indtræde, om de ei sættes under Værgemaal, eller
4) – – –
Dersom noen blir umyndiggjort blir det oppnevnt en verge. Umyndige har ikke rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen ligger hos vergen. Vergen ivaretar en umyndig sine interesser og handler på den umyndige sine vegne i formuessaker, og er også rettslig representant for den umyndige i alle samanhenger.
Overformynderiet har tilsynet med vergen i en kommune.
Vergemålsloven har en omfattende regulering av de umyndige sine rettsforhold.
| Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven) er en tidligere norsk lov av 28. november 1898 som trådte i kraft 1. januar 1899. Loven ble opphevet 1. juli 2013. Loven gjorde det mulig å få myndige personer, personer over 18 år, umyndiggjort dersom de ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Den definerte hvilke vilkår som måtte være til stede for at noen skulle kunne umyndiggjøres og settes inn under vergemål og videre vilkårene for at en umyndiggjørelse skulle oppheves. Begge forholdene ble avgjort av vergemålsretten.
De som er erklært umyndige, kommer inn under vergemålsloven av 1927. Den sistnevnte regulerer overformynderiets forvaltning av midlene til umyndige, og kontrollen av verger og deres regnskaper.
Loven ble opphevet 1. juli 2013, sammen med vergemålsloven av 1927. Samtidig erstattes den av en ny vergemålslov av 2010. Essensen i den nye lovgivingen er at overformynderiet omdannes fra å ha vært et kommunalt organ til å bli et organ som organiseres av fylkene.
De sentrale vilkårene for umyndigjøring framgår av lovens § 1:
§ 1. De som har fylt 18 år, kan settes under vergemål (umyndiggjøres):
1) naar de paa Grund af Aandssvaghed eller Sindssygdom eller, fordi de er forfaldne til Drukkenskab eller ødelæggende Brug af Morfin eller andre Beruselses- eller Bedøvelsesmidler, mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, eller
2) naar de paa Grund af Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, og de derhos selv samtykker i Værgemaalet, eller dette maa ansees nødvendigt for at beskytte dem mod paaviselig Fare for egennyttige Efterstræbelser fra andres Side, eller
3) naar de ved Drik, Spil eller Udsvævelser eller iøvrigt ved aabenbart uvittig Adfærd forøder eller spilder sit Gods, saa at Trang opstaar for dem eller deres Familie eller maa forudsees at ville indtræde, om de ei sættes under Værgemaal, eller
4) – – –
Dersom noen blir umyndiggjort blir det oppnevnt en verge. Umyndige har ikke rettslig handleevne. Den rettslige handleevnen ligger hos vergen. Vergen ivaretar en umyndig sine interesser og handler på den umyndige sine vegne i formuessaker, og er også rettslig representant for den umyndige i alle samanhenger.
Overformynderiet har tilsynet med vergen i en kommune.
Vergemålsloven har en omfattende regulering av de umyndige sine rettsforhold.
== Se også ==
Vergemålsloven (1927)
Vergemålsloven (2010)
Fattigloven
== Eksterne lenker ==
Lov om Umyndiggjørelse | Lov om Umyndiggjørelse (Umyndiggjørelsesloven) er en tidligere norsk lov av 28. november 1898 som trådte i kraft 1. | 12,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Honggu | 2023-02-04 | Honggu | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Gansu'] | Honggu (kinesisk: 红古区; pinyin: Hónggǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu.
Honggu har et areal på 575 km² og teller ca. 140 000 innbyggere (2004).
| Honggu (kinesisk: 红古区; pinyin: Hónggǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu.
Honggu har et areal på 575 km² og teller ca. 140 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Honggu (kinesisk: 红古区; pinyin: Hónggǔ Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstaden i den kinesiske provins Gansu. | 12,799 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.