url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidun_Tordhol | 2023-02-04 | Reidun Tordhol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske illustratører', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Gausdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Reidun Tordhol (født 1. juni 1931 i Østre Gausdal i Oppland) er en norsk kunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo.
Tordhol debuterte i 1964 på Kunstnerforbundet i Oslo og har blant annet hatt en rekke separatutstillinger på Galleri Dobloug i St. Olavsgate i Oslo.
Tordhol har vært bosatt på Lillehammer siden 1981 og er kjent for sine landskapsmalerier utført i akvarell. Utenom dette er hun meget godt kjent for sine stilleben i olje og akryl. Hun har også god erfaring med bokillustrasjoner.
| Reidun Tordhol (født 1. juni 1931 i Østre Gausdal i Oppland) er en norsk kunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo.
Tordhol debuterte i 1964 på Kunstnerforbundet i Oslo og har blant annet hatt en rekke separatutstillinger på Galleri Dobloug i St. Olavsgate i Oslo.
Tordhol har vært bosatt på Lillehammer siden 1981 og er kjent for sine landskapsmalerier utført i akvarell. Utenom dette er hun meget godt kjent for sine stilleben i olje og akryl. Hun har også god erfaring med bokillustrasjoner.
== Referanser == | Reidun Tordhol (født 1. juni 1931 i Østre Gausdal i Oppland) er en norsk kunstner utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. | 12,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest | 2023-02-04 | Norge i Eurovision Song Contest | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest'] | Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
| Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest | Telenor Arena, Fornebu, Norge | 12,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yazoo_(band) | 2023-02-04 | Yazoo (band) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1981', 'Kategori:Britiske popgrupper'] | Yazoo er en engelsk synthpop-duo fra Basildon, Essex.
Duoen består av Vince Clarke, tidligere låtskriver og keyboardist i Depeche Mode, og vokalisten Alison Moyet. De hadde flere topp-10 hits på de engelske poplistene tidlig på 1980-tallet, og var signert med Mute Records i Storbritannia og Sire Records i USA. Etter kun noen få år og to studioalbum valgte duoen å gå hver for seg. Clarke startet Erasure, og Moyet startet sin solokarriere. Selv om de i starten holdt på kun i en kort stund, påvirket de mange band, som LCD Soundsystem, Shiny Toy Guns og Blaqk Audio.
Yazoo ble gjenforent i 2008 med en turne i Europa og USA, og utgivelsen av samleboksen In Your Room. I Nord-Amerika var bandet kjent som Yaz.
| Yazoo er en engelsk synthpop-duo fra Basildon, Essex.
Duoen består av Vince Clarke, tidligere låtskriver og keyboardist i Depeche Mode, og vokalisten Alison Moyet. De hadde flere topp-10 hits på de engelske poplistene tidlig på 1980-tallet, og var signert med Mute Records i Storbritannia og Sire Records i USA. Etter kun noen få år og to studioalbum valgte duoen å gå hver for seg. Clarke startet Erasure, og Moyet startet sin solokarriere. Selv om de i starten holdt på kun i en kort stund, påvirket de mange band, som LCD Soundsystem, Shiny Toy Guns og Blaqk Audio.
Yazoo ble gjenforent i 2008 med en turne i Europa og USA, og utgivelsen av samleboksen In Your Room. I Nord-Amerika var bandet kjent som Yaz.
== Diskografi ==
Studioalbum1982 Upstairs at Eric's
1983 You and Me BothSamlealbum1999 Only Yazoo – The Best of Yazoo
2008 In Your Room
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Yazoo (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Yazoo på Apple Music
(en) Yazoo på Discogs
(en) Yazoo på MusicBrainz
(en) Yazoo på Spotify
(en) Yazoo på Spotify
(en) Yazoo på Songkick
(en) Yazoo på Last.fm
(en) Yazoo på Genius — sangtekster
(en) Yazoo på AllMusic | Yazoo er en engelsk synthpop-duo fra Basildon, Essex. | 12,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lgivende_pasning_(basketball) | 2023-02-04 | Målgivende pasning (basketball) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | En målgivende pasning gis, i basketball, til den spilleren som sentrer ballen til en lagkamerat som deretter scorer. Det kan av og til være vanskelig og se hva som er en målgivende pasning eller ikke siden ballen kan sprettes av spilleren som mottar den, men spilleren som sentret ballen vil likevel få en målgivende pasning. Tidligere definisjoner av målgivende pasninger inkluderte ikke slike situasjoner, så derfor kan avgjøringen av målgivende pasninger variere noe fra dommer til dommer. Det er alltid spilleren som sender den målgivende pasningen, ikke personen som mottar den, som vil bli kreditert med en målgivende pasning.
Kun pasninger direkte før en scoring skal telle som en målgivende pasning. Derfor kan det ikke gis mer enn en målgivende pasning per scoring, i motsetting til noen andre sporter som for eksempel ishockey. En pasning som fører til en feil og scoring ved straffekast teller ikke som en målgivende pasning.
| En målgivende pasning gis, i basketball, til den spilleren som sentrer ballen til en lagkamerat som deretter scorer. Det kan av og til være vanskelig og se hva som er en målgivende pasning eller ikke siden ballen kan sprettes av spilleren som mottar den, men spilleren som sentret ballen vil likevel få en målgivende pasning. Tidligere definisjoner av målgivende pasninger inkluderte ikke slike situasjoner, så derfor kan avgjøringen av målgivende pasninger variere noe fra dommer til dommer. Det er alltid spilleren som sender den målgivende pasningen, ikke personen som mottar den, som vil bli kreditert med en målgivende pasning.
Kun pasninger direkte før en scoring skal telle som en målgivende pasning. Derfor kan det ikke gis mer enn en målgivende pasning per scoring, i motsetting til noen andre sporter som for eksempel ishockey. En pasning som fører til en feil og scoring ved straffekast teller ikke som en målgivende pasning.
== Å gi den målgivende pasningen ==
En spiller kan komme seg i posisjon til å motta en målgivende pasning på forskjellige måter. Den mest vanlige måten er ved å komme fra en screen som vil føre til at spilleren blir åpen og får en enkel scoringsmulighet. Andre ganger vil forsvaret forsvare en spiller med to av sine egne. Da vil en annen spiller bli stående uten forsvarsspiller. Å gjennomsnittlig gi mange målgivende pasninger betyr ikke nødvendigvis at spilleren er god til å sentre ballen, det kan bety at spilleren sentrer mye i løpet av en kamp. Da er det kanskje mer brukbart å se på hvor mange kontringer spilleren har i mot seg mot statistikken om målgivende pasninger, siden kontringer også måler hvor mange feilpasninger spilleren har sendt. Det er også mange andre faktorer, som taktikk, som er viktig for å få mange målgivende pasninger.
Point guarder får ofte mest målgivende pasninger per kamp fordi de har rollen som sentrer og ballfører på banen. Centere får ofte færre målgivende pasninger, men centere med en god evne til å se lagkamerater kan også dominere et lag med sine målgivende pasninger. Siden centere befinner seg nær kurven, har de gjerne best vinkel for å gi enkle og korte pasninger til lagkamerater som er i en bedre scoringsposisjon. Centeren Wilt Chamberlain var spilleren i NBA som ga mest målgivende pasninger i 1968. En sterk center, som Cleveland Cavaliers' Shaquille O'Neal, kan også være effektiv når det gjelder å gi målgivende pasninger siden forsvaret ofte må sette flere spillere på han, noe som resulterer i åpne lagkamerater på O'Neals lag.
== Utmerkede spillere ==
NBAs rekord for mest målgivende pasninger i en kamp er 30. Den er satt av Scott Skiles da han spilte for Orlando Magic mot Denver Nuggets den 30. desember 1990. John Stockton, Magic Johnson, Oscar Robertson og Bob Cousy er kjent som de beste i NBAs historie til å gi målgivende pasninger. Stockton har rekorden for mest målgivende pasninger i en karriere med 15 806. Bak han er Mark Jackson med sine 10 334 målgivende pasninger som likevel er langt fra Stocktons rekord. Magic Johnson har rekorden for mest pasninger per kamp i karrieren med 11,2, og Stockton er som nummer to med 10,5. Stockton har rekorden med mest målgivende pasninger per kamp i en sesong med 14,5. Stockton, Jackson og Johnson var alle point guarder. Oscar Robertson hadde 9 887 målgivende pasninger da målgivende pasninger kun ble gitt når spilleren som mottok ballen ikke spratt den. Han var den første spilleren som i gjennomsnitt ga mer enn ti målgivende pasninger per kamp i en sesong, og hadde mest målgivende pasninger i NBA seks ganger. Cousy hadde mest målgivende pasninger i NBA i åtte sesonger på rad. Andre spillere som er kjent for sine gode evner til å gi målgivende pasninger er Nate Archibald, Baron Davis, Tim Hardaway, Kevin Johnson, Jason Kidd, Chris Paul, Gary Payton, Steve Nash, Isiah Thomas, Mark Price, Lenny Wilkens og Deron Williams.
== Eksterne lenker ==
David Biderman (1. april 2009). «The NBA's Most Misleading Number». David Bidermans artikkel om målgivende pasninger (engelsk). The Wall Street Journal. s. 1. Besøkt 14. mai 2009. | En målgivende pasning gis, i basketball, til den spilleren som sentrer ballen til en lagkamerat som deretter scorer. Det kan av og til være vanskelig og se hva som er en målgivende pasning eller ikke siden ballen kan sprettes av spilleren som mottar den, men spilleren som sentret ballen vil likevel få en målgivende pasning. | 12,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armensk | 2023-02-04 | Armensk | ['Kategori:Armensk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Indoeuropeiske språk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Språk i Armenia', 'Kategori:Språk i Aserbajdsjan', 'Kategori:Språk i Irak', 'Kategori:Språk i Iran', 'Kategori:Språk i Israel', 'Kategori:Språk i Jordan', 'Kategori:Språk i Libanon', 'Kategori:Språk i Russland', 'Kategori:Språk i Syria', 'Kategori:Språk i Tyrkia', 'Kategori:Språk på Kypros'] | «Armensk» kan også referere til Armenia og armenere.Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA: hɑjɛˈɾɛn) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er et offisielt språk i Armenia og i Artsakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det har historisk blitt brukt i det armenske høylandet og i Kilikia. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet, som ble introdusert i 405 av Mesrop Masjtots.
Armensk er en uavhengig gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Språket har flere distinktive fonologiske utviklinger sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Armensk regnes som et satemspråk, til tross for at det er nært beslektet med gresk, som er et kentumspråk. Noen lingvister konkluderer at armensk, gresk, albansk og indoiransk er nærmest relatert med hverandre sammenlignet med andre indoeuropeiske språk, og danner en egen hypotetisk språkgruppe. Urarmensk lå mellom urgresk (som er et kentumspråk) og urindoiransk (som er et satemspråk).Språket har en lang litteraturhistorie. Den eldste kjente teksten skrevet på armensk er en bibeloversettelse fra det femte århundret. Ordforrådet har blitt påvirket av vestiranske språk, spesielt partisk, og til en mindre grad gresk, persisk og arabisk. Det finnes to skrivestandarder for språket, en for vestarmensk og en for østarmensk, men de aller fleste moderne dialektene er gjensidig forståelige mellom vest- og østarmensk.
| «Armensk» kan også referere til Armenia og armenere.Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA: hɑjɛˈɾɛn) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er et offisielt språk i Armenia og i Artsakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det har historisk blitt brukt i det armenske høylandet og i Kilikia. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet, som ble introdusert i 405 av Mesrop Masjtots.
Armensk er en uavhengig gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Språket har flere distinktive fonologiske utviklinger sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Armensk regnes som et satemspråk, til tross for at det er nært beslektet med gresk, som er et kentumspråk. Noen lingvister konkluderer at armensk, gresk, albansk og indoiransk er nærmest relatert med hverandre sammenlignet med andre indoeuropeiske språk, og danner en egen hypotetisk språkgruppe. Urarmensk lå mellom urgresk (som er et kentumspråk) og urindoiransk (som er et satemspråk).Språket har en lang litteraturhistorie. Den eldste kjente teksten skrevet på armensk er en bibeloversettelse fra det femte århundret. Ordforrådet har blitt påvirket av vestiranske språk, spesielt partisk, og til en mindre grad gresk, persisk og arabisk. Det finnes to skrivestandarder for språket, en for vestarmensk og en for østarmensk, men de aller fleste moderne dialektene er gjensidig forståelige mellom vest- og østarmensk.
== Klassifisering og opphav ==
Selv om armenernes eksisens var kjent ganske tidlig (for eksempel var de nevnt i det sjette århundret f.Kr. i Behistuninnskriftene og det fjerde århundret f.Kr. i Anabasis), så er den eldste overlevende teksten skrevet på armensk en bibeloversettelse fra det femte århundret skrevet av Mesrop Masjtots, som også skapte det armenske alfabetet i 405, og hadde da 36 bokstaver. I Anabasis beskriver Xenofon mange sider ved armenernes liv i landsbyene side, i tillegg til deres gjestfrihet. Han sa at armenerne brukte et språk som for hans øre hørtes persisk ut.
=== Tidlig kontakt med andre språk ===
William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og anatolisk, basert på det de arkaismene språkene har til felles, blant annet mangelen på et hunnkjønn og lange vokaler fra urindoeuropeisk. I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling.
Igor Djakonov bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i Kaukasus i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra kartvelske språk og språk i nordøst-Kaukasus. Han bemerket at hurro-urartiske språk ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ałaxin (աղախին), som betyr «slavejente»; cov, som betyr «hav»; ułt, som betyr «kamel»; og xnjor (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et akkadisk eller sumerisk opphav, så han foreslår at disse ble lånt av hurrittisk eller urartisk, for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.Lånord fra iranske språk, sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet Paul de Lagarde antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme. Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen Heinrich Hübschmann brukte den komparative metoden for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to morfemer for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.
=== Den gresk-armenske hypotesen ===
Hypotesen om at gresk er det språket som er nærmest beslektet med armensk, stammer fra Holger Pedersen, som bemerket at antallet kognater mellom gresk og armensk er større enn antallet mellom armensk og alle andre indoeuropeiske språk. Antoine Meillet undersøkte dette nærmere ved å sammenligne armensk og gresk fonologi og morfologi, og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var dialekter som var i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre i perioden urindoeuropeisk ble brukt. Georg Renatus Solta foreslo ikke en mellomutvikling av et gresk-armensk språk etter språkene utviklet seg fra urindoeuropeisk, forså at språkene gikk fra hverandre, med sier likevel at gresk er språket som er nærmest beslektet med armensk. Eric Hamp støtter den gresk-armenske hypotesen. Likevel, så snart som de første armenske tekstene dukker opp, så har alle de klare sporene av det tette slektskapet mellom gresk og armensk forsvunnet.
=== Den gresk-armensk-ariske hypotesen ===
Gresk-(armensk)-arisk er en hypotetisk utvikling fra urindoeuropeisk, som er opphavet til de greske, armenske og indoiranske språkene. Gresk-arisk var altså ett språk, som deretter delte seg til urgresk og uriransk rundt midten av det tredje årtusen f.Kr. Teoretisk sett vil da urarmensk ligge mellom urgresk og uriransk, som samstemmer med at armensk deler visse trekk bare med indoiransk, men andre bare med gresk.Teorien rundt gresk-arisk har stor støtte de som mener det indoeuropeiske urheimatet ligger i det armenske høylandet, altså de som støtter den armenske hypotesen. Noen tidlige og sterke bevis ble presentert av Wolfram Euler i 1979 som sammenlignet like trekk i gresk og sanskrit.I denne gresk-armensk-hypotesen, så ville armensk bli inkludert i det språket som delte seg fra urindoeuropeisk, altså gresk-armensk-arisk, som så delte seg og ble til urgresk og armensk-iransk.
== Utvikling ==
Gammelarmensk (armensk: grabar) er kjent fra tekster skrevet mellom det femte og det 12. århundret. Dette utviklet seg siden til mellomarmensk, som er kjent fra tekster fra det 12. til det 18. århundret. Gammelarmensk fikk flere lånord fra mellomiransk, hovedsakelig partisk, men har også lånord fra gresk, gammelsyrisk, arabisk, mongolsk, persisk, i tillegg til urartisk. Et forsøk på å modernisere språket fra det ellevte til det 14. århundret resulterte i at to nye bokstaver ble lagt til i alfabetet («օ» og «ֆ»), som førte til at det armenske alfabetet dermed hadde 38 bokstaver.En av Georg av Nareks tekster, kalt Klagesangene (må ikke forveksles med bibelteksten med samme navn), er et eksempler på litteratur skrevet på mellomarmensk. Georg av Narek innførte en ny litterær stil innen armensk, og som førte til at senere armenske tekster hadde høyere kvalitet og tok gjerne for seg sekulære tema. Denne tematiske endringen i hva som ble tatt for seg førte til at at ordforrådet ble utvidet med nye ord. Et dikt av Hovhannes Sargavak kalt «Et visdomsord», skrevet rundt det 11. århundret, var dedikert til en stær, og legitimerte bruk av armensk til poesi om naturen, kjærlighet og skjønnhet, istedenfor bare religiøse tema, som dominerte tidligere bruk av armensk. Gradvis reflekteres også befolkningens interesser i andre litterære verk skrevet på armensk. Blant annet tok Konsdantin Jerzinkatsi og flere andre for seg å kritisere kirken og andre sosiale problemer i det armenske hjemlandet. Selv om disse forandringene reflekterte måten litteraturen ble skrevet, både i stil og syntaks, så undergikk ikke språket større endringer i den grunnleggende grammatikken eller morfologien. I denne perioden var også parallellisme et vanlig litterært virkemiddel når en forfatter skrev med dialekt.I det 19. århundret ble det armenske hjemlandet delt nok en gang. Denne gangen ble Øst-Armenia tatt over av det russiske imperiet, mens Vest-Armenia, som var to tredjedeler av det armenske hjemlandet, forble under osmansk kontroll. Det uvennlige forholdet mellom det russiske og osmanske riket førte til at armensk utviklet seg i to forskjellige retninger. Gjennom det 19. århundret utviklet det seg to konsenttrasjoner av armenere innenfor disse rikene. På grunn av forfølgelser flyttet mange armenere i Det osmanske riket til Konstantinopel, mens den samme situasjonen utviklet seg i det russiske imperiet, bare i Tbilisi. Disse to byene ble hver sin pol for armensk kultur, og utviklet språket i hver sin retning.Introduksjonen av nye litterærformer og litterærstiler, i tillegg til nye ideer som spredte seg over Europa, påvirket språket i begge regionene. Dette førte til at moderne armensk, asjkharhabar, trengte å bli hevet opp som et moderne og fullverdig skriftspråk, til sammenligning med gammelarmensk som hadde blitt arkaisk. Flere dialekter utviklet seg i de armenske regionene, som hadde mange forskjeller, men hadde også mange morfologiske og fonetiske likheter. Basert på dette skilles armensk stort sett i to større dialekter. Forskjellene mellom dialektene i muntlig form er ikke store.
Vestarmensk, som kom fra armenere som hadde flyttet til Konstantinopel. Disse snakket stort sett forskjellige dialekter før de flyttet dit, men en standard utviklet seg etter hvert i byen ut ifra de forskjellige likhetene i dialektene. Dette skapte et skriftspråk som generelt var lettere å lære enn gammelarmensk, som var tidligere brukt.
Østarmensk, som ble basert på Jerevan-dialekten, siden mange armenere konsentrert i Tbilisi flyttet fra Jerevan. På samme måte som med vestarmensk, var denne språkformen lettere å skrive og bruke enn det gammelarmensk var.Bruk av dette nye skriftspråket ble fremmet av brukere av begge dialektene. Det ble vanligere med aviser skrevet på armensk, en utvikling av opplæring i armensk på skoler begynte også. Dette første til høyere lese- og skrivekyndighet i armensk, selv i tynt befolkede områder. Denne fremtreden av litterære verk skrevet på armensk legitimerte bruk av og eksistensen av armensk. Innen starten av det 20. århundret var bruk av moderne armensk som skriftspråk dominerende over gammelarmensk, som åpnet for muligheter til forenkling av grammatikken i språket, både i vest- og østarmensk. Med unntak av noen mindre morfologiske, fonetiske og grammatikkforskjeller, så er vest- og østarmensk ganske likt, som gjør det ganske lett for en som kan den ene dialekten å forstå den andre.Etter første verdenskrig ble eksistensen av disse to dialektene gjort klarere. Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk endte opp med å bruke østarmensk som sitt offisielle tale- og skriftspråk, mens diasporaen stort sett beholdt vestarmensk som sitt tale- og skriftspråk.
=== Moderne forandringer ===
De to moderne dialektene, vestarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i Det osmanske riket) og østarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i det russiske imperiet), mistet nesten alle sine lånord fra tyrkisk i løpet av det 20. århundret, hovedsakelig etter folkemordet på armenerne.
== Fonologi ==
De ustemte stoppkonsonantene fra urindoeuropeisk ble aspirerte i urarmensk, som ofte vises til som et bevis for glottalteorien, som sier at de ustemte stoppkonsonantene i urindoeuropeisk var aspirerte.
=== Trykk ===
I armenske ord havner trykket på den siste stavelsen med mindre den siste stavelsen har [ə] som coda; i disse tilfellene havner trykket på den nest siste stavelsen. For eksempel [ɑχoɾˈʒɑk], [mɑʁɑdɑˈnos] og [giˈni], men [vɑˈhɑgən] og [ˈdɑʃtə]. Unntakene til denne regelen er noen få ord som slutter på bokstaven է (ե i den reformerte rettskrivningen), for eksempel մի՛թէ, մի՛գուցե og ո՛րեւէ, i tillegg til noen ordenstall som վե՛ցերորդ og տա՛սներորդ.
=== Vokaler ===
Moderne armensk har seks monoftonger. Språket har også syv diftonger: /ɑj/, /uj/, /ɛj/, /ɔj/, /ji/, /jɑ/, /jɔ/ og /ju/.
=== Konsonanter ===
==== Østarmensk ====
==== Vestarmensk ====
== Morfologi ==
Armensk ligner andre europeiske språk i strukturen sin, men deler flere distinktive lyder og grammatikktrekk med nærliggende språk i Kaukasus. Armensk har flere konsonantkombinasjoner. Både gammelarmensk og moderne armensk har et komplisert system for bøyning av substantiv, med syv kasus, men ikke grammatisk kjønn. I moderne armensk brukes hjelpeverb for å få frem hvilken tid setningen er i, istedenfor verbendelsene som gammelarmensk brukte. Negative verb bøyes på andre måter enn det positive verb gjør. Tidlige former for armensk hadde mye felles grammatikk med gammelgresk og latin, men det moderne språket har endret seg mye siden den gang. Over tid endret armensk seg fra et syntetisk språk, som gammelarmensk var, til et analytisk språk, som moderne armensk er. Mellomarmensk lå mellom disse to.
=== Substantiv ===
Armensk har ikke grammatisk kjønn, ikke en gang i pronomen, men det finnes en suffiks som viser at ordet viser til en kvinne. Suffiksen er (-ուհի «-uhi»), og gjør for eksempel ուսուցիչ (usutsitsj, lærer) til ուսուցչուհի (usutstsjuhi, lærerinne). Suffiksen har allikevel ingen grammatisk påvirkning på setningen. Substantiv bøyes et av syv kasus i østarmensk: nominativ, akkustativ, genitiv, dativ, ablativ, instrumentalis eller lokativ. Vestarmensk bøyer ikke substantiv i lokativ, så det har bare seks kasus. For det meste er bøyningsformene i nominativ og akkustativ like; det samme gjelder genitiv og dativ. Armensk skiller også mellom animate og inanimate substantiv.
Eksempler på substantivbøyninger
== Dialekter ==
Armensk er et plurisentrisk språk, siden det har to skrivestandarder: østarmensk og vestarmensk. Det som skiller vestarmensk klarest fra østarmensk er at vestarmensk har mistet flere fonemer, som har fusjonert med andre fonemer i språket. Dette kan være på grunn av innflytelse fra arabisk eller tyrkisk.For eksempel uttales թ som en aspirert t, դ som en aspirert d, og տ som en tenuis konsonant. Vestarmensk har forenklet dette systemet til et enkelt skille mellom stemte stopp-konsonanter og aspirerte stopp-konsonanter. Derfor uttales både թ og դ som en aspirert t i vestarmensk, mens տ uttales som en tenuis d.Det finnes ingen klar grense hvor den ene dialekten begynner og den andre starter; armenske dialekter er istedenfor et dialektkontinuum. Det finnes som oftest mellomdialekter mellom de geografisk identifiserte dialektene.Armensk deles opp i to større dialekter, østarmensk og vestarmensk, som så deles opp igjen i mindre lokale dialekter, selv om mange av de tidligere vestaremenske dialektene har dødd ut på grunn av folkemordet på armenerne. Disse mindre dialektene kan igjen deles opp i underdialekter, siden hver dialekt har gjerne noe variasjon innenfor seg. Selv om vestarmensk og østarmensk beskrives som to dialekter av et enkelt språk, så er noen underdialekter ikke enkelt gjensidig forståelige med andre. De aller fleste er likevel relativt enkle forstå for folk flest som kan armensk, både vestarmensk og østarmensk.
== Ortografi ==
Det armenske alfabetet (armensk: Հայոց գրեր Hajots grer eller Հայոց այբուբեն Hajots ajbuben) er et unikt skrivesystem som brukes for å skrive armensk. Det ble introdusert av Mesrop Masjtots i 405. Alfabetet hadde opprinnelig 36 bokstaver. To bokstaver ble lagt til i middelalderen: օ (o) og ֆ (f). I 1920-årene, på grunn av rettskrivningsreformen, ble en ny bokstav introdusert: և (majuskel: ԵՎ). Denne erstattet ligaturen եւ. Bokstaven ւ (majuskel: Ւ) ble ikke lenger tatt i bruk, men ble senere tatt opp i bruk igjen som en del av diagrafen ու (majuskel: ՈՒ).
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dum-Tragut, Jasmine (1. januar 2009). Armenian: Modern Eastern Armenian (engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027238146.
IV, Benjamin W. Fortson (22. november 2004). Indo-European Language and Culture: An Introduction (engelsk). Wiley. ISBN 9781405103152.
Solta, Georg Renatus (1. januar 1960). Die Stellung des Armenischen im Kreise der indogermanischen Sprachen: eine Untersuchung der indogermanischen Bestandteile des armenischen Wortschatzes (tysk). Mechitharisten-Buchdruck.
Price, Glanville (11. september 1998). Encyclopedia of the Languages of Europe (engelsk). Wiley. ISBN 9780631192862.
Achaṛean, Hrachʻeay (1. januar 1909). Classification des dialectes arméniens (fransk). H. Champion.
Clackson, James (27. februar 1995). The Linguistic Relationship Between Armenian and Greek (engelsk). Wiley. ISBN 9780631191971.
Holst, Jan Henrik (1. januar 2009). Armenische Studien (tysk). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447061179.
In search of the Indo-Europeans : language, archaeology and myth (engelsk). Thames and Hudson. 1. januar 1989.
Vaux, Bert (1. januar 1998). The Phonology of Armenian (engelsk). Clarendon Press. ISBN 9780198236610.
== Eksterne lenker ==
Armenian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
armenianlanguage.org Arkivert 24. juni 2011 hos Wayback Machine.
ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences in Armenian Language på iranicaonline.org, informasjon om iransk innflytelse på armensk
Østarmensk på WALS Online, informasjon om hva som kjennetegner armensk | Det armenske høylandet (armensk: Հայկական լեռնաշխարհ – Haykakan Lernachkharh, russisk: Армянское нагорье – Armjanskoje Nagorje) også kalt Det armenske platå, er et høyland i Sørvest-Asia, mellom Lille Kaukasus i nordøst og Taurusfjellene i sørvest. | 12,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simmental | 2023-02-04 | Simmental | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Drøvtyggere'] | Simmental, eller Simmental Fleckvieh er en kvegrase, en som stammer fra elven Simme i Berner Oberland i Sveits. Den er en av de eldste kvegrasene vi har, og kan variere relativt mye i utseende (Fra hvit- og gullfarget til mørk brun). Ansiktet er vanligvis hvitt.
| Simmental, eller Simmental Fleckvieh er en kvegrase, en som stammer fra elven Simme i Berner Oberland i Sveits. Den er en av de eldste kvegrasene vi har, og kan variere relativt mye i utseende (Fra hvit- og gullfarget til mørk brun). Ansiktet er vanligvis hvitt.
== Referanser ==
Simmentalforening | thumb|250px|Simmental ku på beitemark i [[Alpene]] | 12,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Fulp | 2023-02-04 | Tom Fulp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bucks County i Pennsylvania', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Videospilldesignere fra USA'] | Tom Fulp (født 30. april 1978) er en amerikansk flashprogrammerer og er grunnleggeren av nettstedet Newgrounds og medeier av videospillkompaniet The Behemoth.
Han er også kjent for de to spillene Alien Hominid og Castle Crashers.
| Tom Fulp (født 30. april 1978) er en amerikansk flashprogrammerer og er grunnleggeren av nettstedet Newgrounds og medeier av videospillkompaniet The Behemoth.
Han er også kjent for de to spillene Alien Hominid og Castle Crashers.
== Kilder ==
Newgrounds BBS: "Best Of April And Marrying April"
Newgrounds BBS: "It's a Boy!"
== Eksterne lenker ==
(en) Tom Fulp på Internet Movie Database
(en) Tom Fulp hos The Movie Database
(en) Tom Fulp på Newgrounds
(en) Tom Fulps biografi | Tom Fulp (født 30. april 1978) er en amerikansk flashprogrammerer og er grunnleggeren av nettstedet Newgrounds og medeier av videospillkompaniet The Behemoth. | 12,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armenere | 2023-02-04 | Armenere | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etniske grupper i Armenia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Det er betydelige armenske befolkninger i nærliggende land som Georgia, Iran, Russland og Ukraina. Etter folkemordet på armenerne (1915-17) flyktet en stor del av de overlevende til Frankrike, USA, Argentina, Levanten og andre land hvor armenerne var velkomne. Det finnes i dag anslagsvis 8 millioner armenere på verdensbasis. (se Den armenske diasporaen)
De snakker to forskjellige, men innbyrdes forståelige dialekter av armensk. Den øst-armenske dialekten brukes hovedsakelig i Armenia, Iran og de tidligere sovjetrepublikkene, mens vest-armensk primært brukes i den armenske diasporaen.
Armenia ble kristnet under Arsakidene tidlig på 300-tallet, og ble dermed den første kristne nasjon. Kristendommen hadde imidlertid begynt å spre seg i Armenia allerede like etter Kristi død, som følge av arbeidet til de to apostlene Taddeus og Bartolomeus, og de fleste armenere er tilsluttet Den armenske apostoliske kirke, en ikke-kalkedonsk kirke.
| Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.
Det er betydelige armenske befolkninger i nærliggende land som Georgia, Iran, Russland og Ukraina. Etter folkemordet på armenerne (1915-17) flyktet en stor del av de overlevende til Frankrike, USA, Argentina, Levanten og andre land hvor armenerne var velkomne. Det finnes i dag anslagsvis 8 millioner armenere på verdensbasis. (se Den armenske diasporaen)
De snakker to forskjellige, men innbyrdes forståelige dialekter av armensk. Den øst-armenske dialekten brukes hovedsakelig i Armenia, Iran og de tidligere sovjetrepublikkene, mens vest-armensk primært brukes i den armenske diasporaen.
Armenia ble kristnet under Arsakidene tidlig på 300-tallet, og ble dermed den første kristne nasjon. Kristendommen hadde imidlertid begynt å spre seg i Armenia allerede like etter Kristi død, som følge av arbeidet til de to apostlene Taddeus og Bartolomeus, og de fleste armenere er tilsluttet Den armenske apostoliske kirke, en ikke-kalkedonsk kirke.
== Etymologi ==
I løpet av historien har armenere blitt den internasjonale betegnelsen på denne folkegruppen. Det ble først brukt av nabostatene til antikkens Armenia. Det er tradisjonelt antatt å være avledet fra Armenak eller Aram (en etterkommer av Haik, alle armeneres forfar). Armenerne selv kaller seg imidlertid Haj (armensk: Հայ, flertall: Հայեր, Hajer). Ordet kommer ifølge legenden fra grunnleggeren av den armenske nasjon, Hajk.
== Historie ==
I bronsealderen blomstret flere riker på og ved Det armenske høylandet, herunder Hettiterriket (på høyden av sin makt), Mitanni (det sørvestre historiske Armenia) og Hayasa-Azzi (1600-1200 f.kr.). Like etter Hayasa-Azzi kom Nairi (1400-1000 f.kr.) og kongedømmet Urartu (1000-585 f.kr.). Hver enkelt av de nevnte nasjoner og stammer tok del i det armenske folkets etnogenese.Det herskende dynastiet i Urartu (assyrisk for Ararat) ble erstattet av Orontidene, som etablerte seg rundt samme tid som skyterne og mederne invaderte på 500-tallet f.Kr. Ifølge Herodot var armenioi i 440 f.Kr bevæpnet som frygerne. Den første staten som ble kalt Armenia av folkene rundt (Hekataios av Milet og Behistun-inskripsjonen) ble etablert tidlig på 500-tallet f.Kr. På sitt høydepunkt under Tigranes den stores styre (95–55 f.Kr.) erobret Armenia områder befolket av andre folkeslag, og riket strakte seg fra det nordlige Kaukasus helt til det som nå er det sentrale Tyrkia, Libanon og det nordvestre Iran. Riket ble senere en kort periode (114–118 e.Kr.) underlagt Romerriket.
Under Arsakidene ble Armenia den første staten som innførte kristendommen som sin offisielle religion (etter tidligere å ha praktisert hellenistisk paganisme – den gamle greske religionen og deretter den romerske religion) først på 300-tallet, sannsynligvis i 314.
Dette innledet en ny æra i det armenske folkets historie (se Religion). For ytterligere å styrke den armenske nasjonale identitet oppfant Mesrop Masjtots noe senere det armenske alfabetet. Dette innledet Armenias gullalder, da mange utenlandske bøker og manuskripter ble oversatt til armensk av Mesrops elever. I 428 mistet Armenia sin uavhengighet til de bysantinske og persiske rikene.
I 885 reetablerte armenerne seg som en selvstendig enhet under ledelse av Ashot I av Bagratidene. Etter den bysantinske okkupasjonen av Bagratide-Armenia i 1045 og den påfølgende invasjonen av de tyrkiske seldsjukkene i 1064, flyktet en betydelig del av den armenske adelen og bondebefolkningen. De bosatte seg i stort antall i Kilikia, en region i Anatolia hvor armenerne allerede var etablert som en minoritet helt siden romertiden. I 1080 grunnla de det uavhengige armenske kongedømmet Kilikia, som ble fokusområdet for armensk nasjonalisme. Armenerne utviklet nære sosiale, kulturelle, militære og religiøse bånd med de nærliggende korsfarerstatene, men bukket etter hvert under for de invaderende mamelukkene.
På 1500-tallet ble det østlige Armenia erobret av det persiske Safavideriket, men det vestlige Armenia kom under Det osmanske riket. På 1820-tallet ble delene av det historiske Armenia som lå under persisk kontroll, sentrert rundt Jerevan og Sevansjøen, innlemmet i Det russiske imperiet, men Vest-Armenia forble under osmansk styre. I disse urolige tidene var armenerne avhengige av kirken for å bevare og beskytte sin unike identitet.
Den etniske rensingen av armenere i Det osmanske rikets siste tider nevnes ofte som et folkemord eller en massakre, med et estimert antall på alt fra 400.000 - 1,5 millioner ofre . En bølge av forfølgelser i årene 1894 til 1896 ble etterfulgt av og kulminerte i hendelsene under Folkemordet på armenerne i 1915 og 1916. Etter det knusende osmanske nederlaget mot russerne under første verdenskrig, trakk Enver Pasja seg som øverstkommanderende for hæren og beskyldte armenerne for å ha skylden for det katastrofale nederlaget. Dette begrunnet med at en del armenske opprørgrupper hadde angrepet tyrkiske forsyningsruter og gjort væpnet opprør mot osmanske styrker i håp om å få sin selvstendighet. Armenske partier og geriljaer som ønsket selvstendighet hadde eksistert lenge og armenske grupper hadde lenge samarbeidet med Russland , men dette førte til at mange flyktet til de russisk kontrollerte områdene og vervet seg til den russiske hæren.
og begynte å kjempe på russernes side mot Det osmanske riket . Enver Pasja ønsket å løse det armenske problem og beordret at armenere i den osmanske hæren skulle avvæpnes og ga ordre om deportasjon. I juli 1915 skal en tyrkisk gendarm ha sagt til en Røde Kors-søster fra Danmark: «Først dreper vi armenerne, så grekerne, så kurderne.» Vesten iakttok dette med forferdelse, mens få tenkte på at det var den vestlige tanken om «nasjonalstaten» som hadde ført til massakrene.Senere tyrkiske regjeringer har konsekvent avvist anklager om folkemord. Man har argumentert med at armenerne som døde kun var en konsekvens av krigen eller av deres individuelle eller kollektive støtte for Det osmanske rikets fiender. Ifølge enkelte kilder anslås antallet armenere innenfor Det ottomanske rikets grenser til ca. 1,2 mill. Derfor kan ikke tallet på 1,5 mill drepte være særlig realistisk. I tillegg viser kilder at også tyrkere led tap under 1. verdenskrig, men som vanligvis ikke nevnes i denne sammenheng. Disse tapene anslås til rundt 400-500000 drepte. Vedtak av lover i flere andre land, hvor forfølgelsen av armenerne er blitt fordømt som folkemord, har ofte framprovosert diplomatiske konflikter.
Etter oppdelingen av Det russiske imperiet etter første verdenskrig var Armenia selvstendig en kort periode, fra 1918 til 1920, som Den demokratiske republikken Armenia. På slutten av 1920 kom kommunistene til makten etter at Armenia var blitt invadert av den Røde hær. I 1922 ble Armenia en del av den Transkaukasiske SFSR i Sovjetunionen, og ble i 1936 en egen sovjetrepublikk, kalt den Armenske SSR. 21. september 1991 erklærte Armenia uavhengighet fra Sovjetunionen og opprettet den andre Republikken Armenia.
== Geografisk utbredelse ==
=== Armenia ===
Armenerne har vært tilstede på det Armenske høyland i over fire tusen år, helt fra tiden da Haik, den legendariske patriarken og grunnleggeren av den første armenske nasjon, førte dem til seier over Bel av Babylon. Med dagens befolkning på 3,5 millioner utgjør de en overveldende majoritet av befolkningen både i Armenia og i den omstridte regionen Nagorno-Karabakh i Aserbajdsjan. Armenerne i diasporaen henviser i uformelle sammenhenger til dem som Hajastantsi (armensk: Հայաստանցի), som betyr «de som er fra Armenia» (det vil si at de eller deres forfedre ikke ble tvunget til å flykte i 1915). Sammen med armenerne i Iran og Russland snakker de den østlige dialekten av det armenske språket. Landet selv er sekulært som en følge av sovjetisk dominans, men mesteparten av innbyggerne er armensk-apostoliske kristne.
=== Diaspora ===
Små armenske handelssamfunn har eksistert utenfor Armenia i mange århundrer. Det har for eksempel i over tusen år vært en armensk befolkning i Det hellige land, og et av de fire kvarterene innenfor murene i Jerusalem kalles Det armenske kvarter. Det finnes også rester av tidligere større armenske samfunn i India, Burma og Sørøst-Asia. De fleste armenerne er imidlertid blitt spredt rundt i verden som en direkte følge av folkemordet i 1915, og utgjør den armenske diaspora.
Innen det armenske diaspora-samfunnet finnes en uoffisiell klassifisering av forskjellige typer armenere. For eksempel kalles armenere som har opprinnelse fra Iran Parskahay (armensk: Պարսկահայ), mens armenere fra Libanon vanligvis kalles Lipananahay (armensk: Լիբանանահայ). Bortsett fra armenerne i Iran, Russland og tidligere sovjetstater som Georgia (hvor de utgjør flertallet av befolkningen i provinsen Samtskhe-Javakheti) og Ukraina så snakker diaspora-armenerne hovedsakelig den vestlige dialekten av armensk. Denne dialekten har betydelige forskjeller til den østlige dialekten, men brukere av de to dialektene kan vanligvis forstå hverandre. I områder hvor armenere med mange forskjellige bakgrunner lever sammen (slik som i Canada og USA) har de forskjellige gruppene en tendens til å klumpe seg sammen.
Den første armeneren i USA var Martin the Armenian, som kom til Jamestown-kolonien rundt 1618. Siden da har armenerne spredt seg over hele landet, og de største sentrene for den armenske befolkningen er i byene Watertown i Massachusetts, Fresno, Glendale og Los Angeles i California og Detroit og New York. I Canada finnes et stort antall armenere i Toronto og Montréal. Armenere finnes også i alle landene i Latin-Amerika, med de største konsentrasjonene i Brasil, Argentina, Uruguay, Chile, Den dominikanske republikk, Venezuela, Costa Rica og Mexico.
I Europa er det Frankrike som har den største armenske befolkningen, men også i Tyskland, Hellas og Bulgaria finnes betydelige armenske samfunn. I verden for øvrig finnes det også en større konsentrasjon av armenere i Australia.
== Kultur ==
=== Språk og litteratur ===
Armenian er en undergrein av den indoeuropeiske språkfamilien, og er med rundt 8-10 millioner brukere en av de minste greinene som fremdeles eksisterer, sammenlignbar med albansk eller den noe mer utbredte greske greinen, som den kan være beslektet med (se: Gresk-armensk).
Fem millioner brukere av den øst-armenske dialekten bor i Kaukasus, Russland og Iran, og anslagsvis to til tre millioner i resten av den armenske diasporaen snakker den vestarmenske dialekten. Ifølge den amerikanske folketellingen i 2000 var det da 300 000 amerikanere som snakket armensk hjemme, og er det 20. mest vanlige språket i USA.
Armensk litteratur går tilbake til 400 e. Kr., da Mesrop Mashdots oppfant det armenske alfabetet, og denne tidsperioden blir ofte ansett som den armenske litteraturens gullalder. Tidlig armensk litteratur ble skrevet av «den armenske histories far», Moses fra Khoren, som skrev Armenias historie. Boken dekker tidsperioden fra dannelsen av det armenske folk til 400-tallet e.Kr.
1800-tallet var vitne til en stor litterær bevegelse som skulle gi opphav til den nyere armenske litteratur. Denne tiden, hvor armensk kultur blomstret, kalles Fornyelsestiden (Zartonki sherchan). Forfatterne i Fornyelsestiden, hovedsakelig basert i Konstantinopel og Tbilisi, ønsket å oppmuntre den armensk nasjonalisme. De fleste av dem brukte de nylagede østlige eller vestlige variantene av det armenske språket, avhengig av hvilket publikum de skrev for, og foretrakk dem over klassisk armensk (grabar). Denne perioden tok slutt etter De hamidiske massakrene, da armenerne opplevde turbulente tider.
Etterhvert som armensk historie fra Folkemordet og 1920-tallet begynte å bli diskutert mer åpent, begynte forfattere som Paruyr Sevak, Gevork Emin, Silva Kaputikyan og Hovhannes Shiraz en ny æra i armensk litteratur.
=== Religion ===
Før kristendommen tilhørte armenerne en polyteistisk religion, og selv etter at kristendommen ble offisiell religion fantes det mange lommer av armenere som beholdt en ikke-kristen tro.
Kristendommen ble innført som statsreligion i Armenia først på 300-tallet, som det første landet noensinne. Det ble etablert en kirke som fremdeles eksisterer uavhengig av både den katolske og den ortodokse kirke, etter at den i 451 ble ekskommunisert av Konsilet i Kalkedon. I dag er denne kirken kjent som Den armenske apostoliske kirke, som er en del av de Orientalske ortodokse kirkers kommunion, som ikke må forveksles med den mer kjente (østlig)-ortodokse kirkes kommunion. I sine perioder under fremmed styre og tidvis undertrykking har armenerne vært avhengige av sin kirke for å bevare og beskytte sin unike identitet som folkeslag.
Det armenske katolikatet lå opprinnelig i Echmiadzin, men de vedvarende urolighetene gjorde at de armenske lederne valgte å flytte til et sikrere sted, og kirkens senter flyttet sammen med det politiske og endte til slutt opp i Kilikia, som Katolikatet i Kilikia.Det armenske kongedømmet Kilikia hadde nære bånd til de europeiske Korsfarerstatene. Senere førte forverringen av situasjonen i regionen til at de armenske biskopene valgte en Katolikos i Etchmiadzin, hvor katolikatet opprinnelig lå. Det var i 1441 at Kirakos Virapetsi ble den nye Katolikos i Etchmiadzin, mens Krikor Moussapegiants fortsatt holdt tittelen som Katolikos av Kilikia. Siden 1441 har det derfor vært to katolokater i den armenske kirke, med like rettigheter og privilegier, og med sine respektive jurisdiksjoner. Forrangen til Katolikosatet i Etchmiadzin har alltid blitt anerkjent av Katolikosatet i Kilikia.Selv om Den armenske apostoliske kirke fortsatt er den mest prominente kirken i de armenske samfunn verden over, så finnes det armenere (spesielt i diasporaen) som har tilhørighet til andre kristne trosretninger. Blant disse er Den armenske katolske kirke (som følger sin egen liturgi men anerkjenner den romersk-katolske paven), Den armenske evangeliske kirke, som startet som en reformasjon i moderkirken, men senere brøt ut, og Den armenske brorskapskirke, som ble til innen Den armenske evangeliske kirke men senere brøt ut fra den. Det finnes også et utall armenske kirker som tilhører alle typer protestantiske trosretninger.
Gjennom århundrene har mange grupper av armenere tilhørt andre troer og kristne bevegelser, herunder Paulikianismen, som var en form for gnostisk og kvasi-manikeistisk kristendom. Paulikianerne ønsket å gjenvinne Paulus' rene kristendom og grunnla den første menigheten i Kibossa i Armenia i 660.
Et annet eksempel er tondrakianerne, som blomstret i middelalderens Armenia mellom tidlig på 800-tallet og 1000-tallet. Tondrakianerne talte for å avskaffe den Armenske kirke, benektet sjelens udødelighet, trodde ikke på et liv etter døden, støttet eiendomsrett for livegne, og likhet mellom menn og kvinner.
Armenerne har til tider utgjort en kristen øy i en overveiende muslimsk region. Det finnes imidlertid en liten minoritet av etnisk armenske muslimer, kalt Hamsheni. Det finnes også fremdeles en liten gruppe jøder i landet, og jødene har en historie i Armenia som strekker seg 2000 år tilbake i tid.
=== Sport ===
Mange slags sport utøves i Armenia, og blant de mest populære er fotball, sjakk, boksing, basketball, hockey, sambo, bryting, vektløfting og volleyball. Etter uavhengigheten har den armenske regjeringen aktivt gjenoppbygd nasjonens sportsprogram.
Under sovjetisk styre var armenske idrettsfolk fremtredendende, og vant mange medaljer som hjalp Sovjetunionen å oppnå en betydelig medaljehøst i Olympiske leker ved flere anledninger. Den første medaljen som ble vunnet av en armensk utøver i moderne olympisk historie var Hrant Shahinian to gull og to sølv i turn i Sommer-OL 1952 i Helsingfors. I fotball var deres mest suksessfulle lag Jerevans FC Ararat, som vant de fleste sovjetiske mesterskap på 1970-tallet og også vant over profesjonelle vesteuropeiske lag som Bayern München i Europacupen.
Armenere har også vært suksessfulle i sjakk, og flere av verdens beste sjakkspillere er armenere, herunder Tigran Petrosian, Levon Aronjan og Garry Kasparov. Armenere har også vunnet olympiske medaljer innen vektløfting og bryting.
=== Musikk og dans ===
Instrumenter som duduk, dhol, zurna og kanun er vanlige i armensk folkemusikk. Artister som Sayat Nova er kjent på grunn av sin påvirkning av utviklingen av armensk folkemusikk. En av de eldste typene av armensk musikk er armensk messe som er den vanligste typen religiøs musikk i Armenia. Mange av disse er av eldgammel opprinnelse, endog tilbake til før-kristen tid, mens andre er relativt moderne. Mange er komponert av St. Mesrop Masjtots, som oppfant det armenske alfabet. Mens landet var under sovjetisk styre, ble den armenske klassiske komponisten Aram Khatchaturian internasjonalt velkjent for sin musikk, forskjellige balletter og Sabeldansen fra hans komposisjon for balleten Gayaneh.
Det armenske folkemordet forårsaket omfattende emigrasjon som førte til at mange armenere bosatte seg i land over hele verden. Armenerne holdt seg til sine tradisjoner, og enkelte diasporanere ble berømte for sin musikk. Blant den armenske befolkningen i USA har den såkalte «kef»-stilen av armensk dansemusikk, som bruker både tradisjonelle instrumenter fra Armenia og Midtøsten (ofte elektrifisert og forsterket) og vestlige instrumenter, vært populær. Denne stilen bevarte folkesangene og -dansene fra Vest-Armenia. Mange artister spilte også samtidige populære sanger fra Tyrkia og andre land i Midtøsten de emigrerte fra. Richard Hagopian er kanskje den mest kjente artisten innen den tradisjonelle «kef»-stilen, og Vosbikian-bandet var kjent på 1940- og 1950-tallet for å utvikle sin egen stil innen «kef»-musikk, sterkt påvirket av den populære amerikanske storband-jazzen på den tid.
Med utgangspunkt i artister innen Midtøstens armenske diaspora og influert av kontinental europeisk (spesiaelt fransk) popmusikk, vokste den armenske popmusikk-genren i berømmelse på 1960- og 1970-tallet, med artister som Adiss Harmandian og Harout Pamboukjian, som hadde konserter både i Armenia og for armeneske samfunn i diasporaen. Andre diaspora-armenere som ble kjent innen klassiske eller internasjonale musikksirkler er den fransk-armenske sangeren og komponisten Charles Aznavour, samt Hasmik Papian, pianisten Sahan Arzruni og nærmere vår tid også Isabel Bayrakdarian. Andre armenere valgte imidlertid ikke-armensk musikk, som heavy metal-bandet System of a Down (som imidlertid ofte inkluderer tradisjonelle armenske instrumentaler og stilbruk i sine sanger) eller popstjernen Cher.
=== Mat ===
Som de fleste andre folkeslag liker dagens armenere mange forskjellige sorter mat, både «innfødt» og fremmed. Den mest populære armenske retten er khorovats, en armensk grillrett som er kjent over hele verden. Lavash er et populært armensk rullbart brød, og armensk baklava er en spesiell delikatesse. Andre kjente armenske matretter er kabob (et spyd med marinert grillet kjøtt og grønnsaker), t'pov dolma (malt lam-, eller storfekjøtt og ris pakket i drueblader), kaghambi dolma (malt kjøtt og ris pakket i kål), amarayin dolma (tomater, auberginer og grønn paprika fylt med blandet malt kjøtt og ris), og pilaf, en smakfull risrett. Dessuten er risretten Ghapama og mange forskjellige salatee populær i det armenske kjøkken. Frukter har en viktig rolle i den armenske dietten. Aprikos (også kalt armensk plomme) og fersken har sin opprinnelse i dette området, og druer, fiken, granatepler og meloner er også populære.
== Kjente personer med armensk bakgrunn ==
Kim Kardashian– amerikansk TV-personlighet og skuespiller (USA)
Andre Agassi – tennisspiller (USA)
Ivan Aivazovski – maler (Russland)
Charles Aznavour – sanger (Frankrike)
Peter Balakian – forfatter (USA)
Édouard Balladur – politiker, statsminister (Frankrike)
Cher – sanger og skuespiller (USA)
Patrick Devedjian – politiker (Frankrike)
Hrant Dink – journalist (Tyrkia)
Youri Djorkaeff – fotballspiller (Frankrike)
Atom Egoyan – filmregissør, født i Kairo (Canada)
Robert Emmijan – lengdehopper, europamester (Armenia)
Georgij Ivanovitsj Gurdjieff – mystiker (Russland)
Sid Haig – skuespiller (USA)
Herbert von Karajan – dirigent (Østerrike/Hellas)
Garri Kasparov – sjakkspiller, verdensmester (Russland)
Kirk Kerkorian – forretningsmann, milliardær (USA)
Aram Khatsjaturjan – komponist (Russland)
Émile Lahoud – politiker, president (Libanon)
Michel Legrand – komponist og musiker (Frankrike)
David Nalbandian – tennisspiller (Argentina)
Tigran Petrosian – sjakkspiller, verdensmester (Sovjetunionen)
Alain Prost – Formel 1-fører, verdensmester (Frankrike)
Deran Sarafian – regissør (USA)
Andy Serkis – skuespiller (Storbritannia)
System Of A Down – metalband med fire armenere:
John Dolmayan – trommeslager (USA)
Daron Malakian – gitar, vokalist (USA)
Shavo Odadjian – bass (USA)
Serj Tankian – vokalist, keyboards (USA)
Igor Ter-Ovanesian – lengdehopper, verdensrekordholder (Sovjetunionen)
Henri Troyat – forfatter (Frankrike)
== Referanser ==
== Litteratur ==
George A. Bournoutian: A History of the Armenian People, 2 bind, (1994)
George A. Bournoutian: A Concise History of the Armenian People (Mazda, 2003, 2004).
I. M. Diakonoff: The Pre-History of the Armenian People (revidert), Caravan Books, New York (1984), ISBN 0-88206-039-2.
Russell D. Gray and Quentin D. Atkinson: «Language-tree divergence times support the Anatolian theory of Indo-European origin», Nature, 426, 435-439 (2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Armenians – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Armenian Highland
Tacentral.com: Armenian History
Armenske videoer fra Armenia og diaspora Arkivert 1. mars 2021 hos Wayback Machine. | | antall1 = | 12,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alison_Moyet | 2023-02-04 | Alison Moyet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Geneviève Alison Jane Moyet (født 18. juni 1961) er en britisk pop-sanger og låtskriver.
Hennes musikkarrière startet i 1981 med dannelsen av synthpop-bandet Yazoo sammen med Vince Clarke, tidligere keyboardist i Depeche Mode. Duoen fikk flere topp-ti-plasseringer i Europa. Etter to studioalbum ble bandet oppløst og hun startet sin solokarriere.
I 1984 ga hun debutalbumet som soloartist: Alf. Albumet ble en hit i Storbritannia og gikk til topps på albumlistene. Det ga tre internasjonale bestselgere, «Love Resurrection», «Invisible» og «All Cried Out». Hun hadde også gode plasseringer med «Is This Love?» i 1986.
Moyet ble i 2021 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.
| Geneviève Alison Jane Moyet (født 18. juni 1961) er en britisk pop-sanger og låtskriver.
Hennes musikkarrière startet i 1981 med dannelsen av synthpop-bandet Yazoo sammen med Vince Clarke, tidligere keyboardist i Depeche Mode. Duoen fikk flere topp-ti-plasseringer i Europa. Etter to studioalbum ble bandet oppløst og hun startet sin solokarriere.
I 1984 ga hun debutalbumet som soloartist: Alf. Albumet ble en hit i Storbritannia og gikk til topps på albumlistene. Det ga tre internasjonale bestselgere, «Love Resurrection», «Invisible» og «All Cried Out». Hun hadde også gode plasseringer med «Is This Love?» i 1986.
Moyet ble i 2021 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.
== Diskografi ==
Yazoo
Soloalbum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Alison Moyet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alison Moyet på Internet Movie Database
(en) Alison Moyet hos The Movie Database
(en) Alison Moyet på Apple Music
(en) Alison Moyet på Discogs
(en) Alison Moyet på MusicBrainz
(en) Alison Moyet på SoundCloud
(en) Alison Moyet på Spotify
(en) Alison Moyet på Songkick
(en) Alison Moyet på Last.fm
(en) Alison Moyet på AllMusic
(en) Alison Moyet på Twitter
(en) Alison Moyet på Facebook
(en) Alison Moyet på Instagram
(en) Alison Moyet på YouTube
Alison Moyet på YouTube
(en) Alison Moyet på Myspace | Geneviève Alison Jane Moyet (født 18. juni 1961) er en britisk pop-sanger og låtskriver. | 12,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanzhong | 2023-02-04 | Nanzhong | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Guizhous historie', 'Kategori:Sichuans historie', 'Kategori:Yunnans historie'] | Nanzhong (南中) var i oldtiden det kinesiske navnet på en region som omtrent omfattet de moderne provinser Yunnan, Guizhou og sørlige Sichuan i det sørlige sentrale Kina.
Regionen bar hjemmeområde for de opprørske nanmanstammene, en gang ledet av Meng Huo. I 225 e.Kr. ledet statsmannen Zhuge Liang tre hærkolonner inn i Yunnan for å pasifisere stammene. «Meng Huos syv fangenskap» er ofte omtalt i kinesisk folklore. | Nanzhong (南中) var i oldtiden det kinesiske navnet på en region som omtrent omfattet de moderne provinser Yunnan, Guizhou og sørlige Sichuan i det sørlige sentrale Kina.
Regionen bar hjemmeområde for de opprørske nanmanstammene, en gang ledet av Meng Huo. I 225 e.Kr. ledet statsmannen Zhuge Liang tre hærkolonner inn i Yunnan for å pasifisere stammene. «Meng Huos syv fangenskap» er ofte omtalt i kinesisk folklore. | Nanzhong (南中) var i oldtiden det kinesiske navnet på en region som omtrent omfattet de moderne provinser Yunnan, Guizhou og sørlige Sichuan i det sørlige sentrale Kina. | 12,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sturle_Brustad | 2023-02-04 | Sturle Brustad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Bodø kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-06'] | Sturle Bollerud Brustad (født 3. juli 1964 i Bodø) er en norsk forfatter og økonom. I 2007 debuterte han med boken Anarchy in Åmot på Gyldendal Norsk Forlag. Boken er en oppvekstroman fra Åmot i Modum, hvor forfatteren selv vokste opp.
Brustad er utdannet siviløkonom.
| Sturle Bollerud Brustad (født 3. juli 1964 i Bodø) er en norsk forfatter og økonom. I 2007 debuterte han med boken Anarchy in Åmot på Gyldendal Norsk Forlag. Boken er en oppvekstroman fra Åmot i Modum, hvor forfatteren selv vokste opp.
Brustad er utdannet siviløkonom.
== Bibliografi ==
Anarchy in Åmot – Roman (2007)
Langstilkbyen – Fantasyroman for barn (2009)
Whole Lotta Love – Roman (2010)
Elveforsvinningen – Barnebok (2012)
== Eksterne lenker ==
Bokavisens samleside for anmeldelser av Sturle Brustads bøker
Jækla dristi debbutant – artikkel i Aftenposten, publisert 18. februar 2007. | Sturle Bollerud Brustad (født 3. juli 1964 i Bodø) er en norsk forfatter og økonom. | 12,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nanman | 2023-02-04 | Nanman | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Folkegrupper i Kina'] | Nánmán (pinyin; tradisjonell kinesisk: 南蠻; «sørbarbarene») var stammefolk som bodde i det som nå er det sørvestre Kina. De kan ha vært beslektet med sanmiaoene, som man kjenner fra 300-tallet f.Kr. Nanmanstammene var av en rekke etniske grupper, og når de er blitt gruppert sammen i kinesisk historieskrivning, har ikke det noen dypere bakgrunn enn det sinosentriske verdensbilde. Det kunne dreie seg om folkegrupper som miao, thai, og noen tibetoburmanske grupper som for eksempel bai. Det bestod aldri noen samlende politisk struktur som forente alle disse stammene. I de tre rikers tid dannet de en allianse som tok til våpen mot kinesiske erobringstokter. De lot seg lede av Meng Huo, som ble tatt til fange syv ganger før han til slutt underkastet seg den kinesiske hærfører Zhuge Liang.
Under Tang-dynastiet opphørte miaofolket å være en dominerende ikke-kinesisk gruppe i noen landsdel, med unntak av i provinsen Yunnan, der de ble styrt av de seks «Zhao» (詔). Den sørligste, kjent som Mengshezhao (蒙舍詔) eller Nanzhao (南詔), forente alle seks zhao og grunnla den første uavhengige Nanmanstat tidlig på 700-tallet. Kongeslekten der antas å ha vært fra baifolket. Nanzhao betalte jevnlig tributt til Kina gjennom ledelsen av militærdistriktet Jiannan Jiedushi (劍南節度使). Da Tang-dynastiet gradvis sank hen, vant Nanman en større grad av selvstyre, men ble assimilert under senere dynastier. | Nánmán (pinyin; tradisjonell kinesisk: 南蠻; «sørbarbarene») var stammefolk som bodde i det som nå er det sørvestre Kina. De kan ha vært beslektet med sanmiaoene, som man kjenner fra 300-tallet f.Kr. Nanmanstammene var av en rekke etniske grupper, og når de er blitt gruppert sammen i kinesisk historieskrivning, har ikke det noen dypere bakgrunn enn det sinosentriske verdensbilde. Det kunne dreie seg om folkegrupper som miao, thai, og noen tibetoburmanske grupper som for eksempel bai. Det bestod aldri noen samlende politisk struktur som forente alle disse stammene. I de tre rikers tid dannet de en allianse som tok til våpen mot kinesiske erobringstokter. De lot seg lede av Meng Huo, som ble tatt til fange syv ganger før han til slutt underkastet seg den kinesiske hærfører Zhuge Liang.
Under Tang-dynastiet opphørte miaofolket å være en dominerende ikke-kinesisk gruppe i noen landsdel, med unntak av i provinsen Yunnan, der de ble styrt av de seks «Zhao» (詔). Den sørligste, kjent som Mengshezhao (蒙舍詔) eller Nanzhao (南詔), forente alle seks zhao og grunnla den første uavhengige Nanmanstat tidlig på 700-tallet. Kongeslekten der antas å ha vært fra baifolket. Nanzhao betalte jevnlig tributt til Kina gjennom ledelsen av militærdistriktet Jiannan Jiedushi (劍南節度使). Da Tang-dynastiet gradvis sank hen, vant Nanman en større grad av selvstyre, men ble assimilert under senere dynastier. | Nánmán (pinyin; tradisjonell kinesisk: 南蠻; «sørbarbarene») var stammefolk som bodde i det som nå er det sørvestre Kina. De kan ha vært beslektet med sanmiaoene, som man kjenner fra 300-tallet f. | 12,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stipe_Pletikosa | 2023-02-04 | Stipe Pletikosa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballkeepere som har scoret', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere for FC Sjakhtar Donetsk', 'Kategori:Fotballspillere for FK Rostov', 'Kategori:Fotballspillere for FK Spartak Moskva', 'Kategori:Fotballspillere for HNK Hajduk Split', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kroatiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Målvakter i fotball', 'Kategori:Personer fra Split', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2008', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2012', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2002', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014'] | Stipe Pletikosa (født 17. januar 1979 i Split i Jugoslavia) er en kroatisk fotballspiller som spiller for spanske Deportivo La Coruña som keeper. Tidligere spilte han for FK Rostov, og i Spartak Moskava, hvor han også var en periode utleid til Tottenham Hotspur. Han kom til Spartak i 2007 fra Sjaktar Donetsk i Ukraina. Før dette spilte han for Hajduk Split i sitt hjemland, dit han også var utleid under oppholdet i Donetsk.
| Stipe Pletikosa (født 17. januar 1979 i Split i Jugoslavia) er en kroatisk fotballspiller som spiller for spanske Deportivo La Coruña som keeper. Tidligere spilte han for FK Rostov, og i Spartak Moskava, hvor han også var en periode utleid til Tottenham Hotspur. Han kom til Spartak i 2007 fra Sjaktar Donetsk i Ukraina. Før dette spilte han for Hajduk Split i sitt hjemland, dit han også var utleid under oppholdet i Donetsk.
== Landslagskarriere ==
Pletikosa hadde spilt 114 kamper for Kroatias landslag, som han debuterte for i 1999 i en vennskapskamp mot Danmark. Han har representert landet i VM 2002, VM 2006, EM 2008, EM 2012 og VM 2014, inntil han trakk seg fra landslaget etter VM 2014.
== Eksterne lenker ==
(de) Stipe Pletikosa – Munzinger Sportsarchiv
(en) Stipe Pletikosa – FIFA
(en) Stipe Pletikosa – UEFA
(fr) Stipe Pletikosa – LÉquipe
(en) Stipe Pletikosa – Transfermarkt
(en) Stipe Pletikosa – national-football-teams.com
(en) Stipe Pletikosa – WorldFootball.net
(en) Stipe Pletikosa – Soccerbase.com
(en) Stipe Pletikosa – FootballDatabase.eu
(en) Stipe Pletikosa – Soccerway
Spartak Moskva spillerinfo | | fødtsted = Split | 12,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulf_Risnes | 2023-02-04 | Ulf Risnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Norske popmusikere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune'] | Ulf Risnes (født 2. desember 1960) er musiker, produsent og låtskriver og er mest kjent som gitarist, vokalist og låtskriver i gruppen Tre Små Kinesere. Han har også gitt ut et album som soloartist.
| Ulf Risnes (født 2. desember 1960) er musiker, produsent og låtskriver og er mest kjent som gitarist, vokalist og låtskriver i gruppen Tre Små Kinesere. Han har også gitt ut et album som soloartist.
== Historie ==
Risnes, som vokste opp på Munkvoll (Stabells vei) i Trondheim, spilte i flere kjente og ukjente band i Trondheim tidlig på 1980-tallet, men det var først som vokalist og gitarist i Tre Små Kinesere han ble kjent for et større publikum. Han har også jobbet som produsent for andre artister, blant annet Postgirobygget og Malin. I tillegg har han også jobbet i NRK p3 i en lengre periode, i tillegg til å produsere for mgp jr.
Etter at Tre Små Kinesere ble lagt på is i februar 2005, startet Risnes innspillingen av sitt første soloalbum, Ingen andre, som ble utgitt i februar 2007. Risnes mottok Kardemommestipendiet i 2006. Siden ble Tre Små Kinesere gjenforent, og i 2010 ga de ut plata Kjærlighet på tunga.
== Diskografi ==
=== Egne utgivelser ===
AlbumIngen andre (2007)
Safe and Sorry (2009), med Øyvind HolmSingler/EP-erSnørosa (1996), med Åge Aleksandersen & Bjarne Brøndbo
Gamle moder jord (1996), med Kyrre Fritzner & Lars Lillo-Stenberg under navnet Kul
Den jule Rosenborgsangen (2000), med Knutsen & Ludvigsen
The Day I Fell to Earth (2008), med Øyvind Holm
U (2016)
L (2016)
=== Tre Små Kinesere ===
Album365 fri (1990)
Luftpalass (1991)
Vær sær (1992)
Hjertemedisin (1994)
Tro håp & kjærlighet (1996)
Storeslem (1998)
Ultralyd (1998)
De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
Gammel sykkel (2003)
Kjærlighet på tunga (2010)
I Live (2011)
Usynlig (2014)
OK! Kompis (2017)SinglerHei verden/Sorte tyr (1989)
Ingen blir igjen (1989)
Soleplassland/Råkkenråll kontråll (1990)
Salig/Kjærlighet (1990)
Kjærlighet/These Boots (1990)
Øldorado/Interdit (1991)
Cafe ye ye/Gress (1991)
Store ord/Utenbys/Bla bla ukebla (1992)
Bare på film (bare på Radio) (1992)
Faren min/Vallset-sangen/Blindmann (1992)
Agnar Mykle/Jævel på lur/Soleplassland (1994)
Klassebildet/Vinkemannen (1994)
Hjertemedisin/Vera (1995)
Dørstokkmila (1996)
Ikke vær dum/Hopp i havet/Camera (1996)
Min skatt (1998)
Skarpe skår (1998), med Rita Eriksen
Følg naturens lover (2002)
Gammel sykkel (2002)
Gode daga (2010)
Ankerfeste (2010)
Tredve varmegrader kaldt (2013)
Det har vi aldri glemt (2017)
Det ska du få mæ te å tru (2019)EPTre Små Kinesere (1988)
Mot riving av Svartlamon (1996), med Motorpsycho
=== Det Gurgles ===
Trude/Vil du være nåla mi? (1982)
Det Gurgles (2013)
=== Helter Skelter ===
Peyote/Hole in My Pocket (1986)
Liliedugg/Helter Skelter (1999)
Out of Range (2004, album)
=== Andre deltagelser ===
Wannskrækk: Wannskrækk 12" (1982)
Philips: Ungdommens Radioavis Rockemønstring (1982)
Beat: A Beat Generation (1986)
Den akustiske gitarliga: Den akustiske gitarliga presenterer (1988)
Posten: Postens sommerkassett: Raymon og den forsvunne hverdagen (1990)
Gustav Lorentzen: Bli blid! (1990)
Revolution Records: Mini kassetten '91 – Æ længte hjæm (1991)
Wannskrækk: Riff – Wannskrækk 1980–85 (1992)
NorDisc: 40 norske ballader (1992)
Sopp Tape: En tur med Herr Flein – Dop i norsk rock (1993)
Candiss med Grete Wennes: Viser fra gærne jenter (1994)
Alf Prøysen-hyllest: Med blanke ark (1994)
Norske sleivspark: Norske sleivspark (1994)
Pirum: Svett (1994)
Rock Furore: Rock Furore CD11 (1994)
The Record Collection: More Music 2 (1994)
Åge Aleksandersen: Lys og varme – VM-komponistens beste gjennom 30 år (1996)
Postgirobygget: Sløv uten dop (1996)
Postgirobygget: Bohemen leve (1996)
Postgirobygget: Idyll (1996)
Postgirobygget: Melis (1996)
Merethe Trøan: Søtt & salt (1996)
Søsterhjemmet: Su-su-susa i hodet/Nesten naken (1997)
Postgirobygget: En solskinnsdag (1997)
Postgirobygget: Lei av å bli lurt (1997)
Søsterhjemmet: Susa i hodet (1997)
Postgirobygget: Essensuell (1997)
Søsterhjemmet: Du få'kke me i seng på denne måten/Kjære morran (1997)
Aleksandr Nikitin-hyllest: Bellona Unplugged – A Tribute to Aleksandr Nikitin (1997)
Soda: Forever (1998)
Egmont: Det beste av norsk musikk 1994–1998 (1998)
Postgirobygget: Hva gjør vi nå da (1998)
Soda: 2 Cool 2 B Cool (1999)
Postgirobygget: Bulldozer (1999)
Pirum: Pirum nyter livet (1999)
Postgirobygget: Hvordan går det med deg (1999)
Postgirobygget: Supertanker (1999)
Soda: Sodapop (1999)
Soda: Hey You (1999)
Åge Aleksandersen: Flyg av sted (1999)
Adamseplene: Adamseplene.no (1999)
Christin Hoff: På den andre sida (2000)
Universal Music/NRK/VG: Tusenårslåta (2000)
Åge Aleksandersen: Myggen (2000)
Åge Aleksandersen: Mit danske eventyr (2000)
Terje Tysland: Dægger'n ka stilig/Likar i mårra (2000)
Hans Rotmo: Digerhalsen skal på fest (2000)
Åge Aleksandersen: Sommer (2000)
Terje Tysland: Din jævel! (2000)
Soda: Popcorn (2000)
Åge Aleksandersen: Gamle ørn (2000)
Hans Rotmo med Skrujern: Bønder i solnedgang (2000)
EVA Records: Absolute jul (2000)
Åge Aleksandersen: Åge Original (2001)
Norske Gram: Spæll mæ! (2001)
Cantus: Ledig (2001)
Terje Tysland: 25 år med gitter og stas (2002)
Uhu!: Uhu! Vol. 2 (2002)
Virgin/EMI: Moderne ballader & vakre viser (2002)
Postgirobygget: Best av alt (2003)
Hans Rotmo: Spæll åt mæ – Oppsummering av Hans Rotmos musikk: 1974–2003 (2003)
Ringnes Records: Ringnes 2003 (2003)
Skrujern: Fakta og følelser (2004)
Henrik Wergeland: Henrik Wergeland: I børnekammeret (2005)
Siv-Anita Strickert: Fang tyven (2005)
Gluntan: Konjakk og gitarspæll (2005)
Siv-Anita Strickert: Tusleritass (2005)
Åge Aleksandersen: Gull (2005)
Terje Tysland: Gull (2005)
Postgirobygget: Gull (2005)
Gluntan: Gluntan i 40 år (2005)
Unidisc: Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005 (2005)
Melodi Grand Prix junior 2005: MGP jr. 2005 (2005)
TVNorge: Heia Tufte! (2005)
Gil Edwards: The Edge (2006)
Gil Edwards: Mayday Situation (2006)
Malin: Malin på månen (2006)
Vikåsen skole: Vikåsen skole 2006 (2006)
Grete Storbæk Eriksen: To roser (2007)
Øystein Dolmen: Sammen (2007)
Ad Libitum: Trønder (2007)
Øystein Dolmen: Hjertespeil (2007)
Siv-Anita Strickert: Kom sol (2007)
Melodi Grand Prix junior 2007: MGP jr. 2007 (2007)
Cantus: Rætt hjæm (2007)
Norsk Rekord: Keep the Dream Alive (2008)
Oh No!: Mannen som elsket Yngve (2008)
Malin: Pang! (2008)
Klaus Sonstad: Jeg har tenkt (2008)
Siv-Anita Strickert: Kom sol (2008)
Klaus Sonstad: Indianer Cowboy (2008)
Melodi Grand Prix junior 2008: MGP jr. 2008 (2008)
MGP Nordic 2008: MGP Nordic 2008 (2008)
Åge Aleksandersen: Åge-boks 2 (2009)
The BlackSheeps: Edwin (2009)
Frithjof Riis: Rop på sommer'n (2009)
Malin: Malin (2009)
The BlackSheeps: Blacksheeps (2009)
Batteri: Batteri (2010)
Sony Music: Fotballhits (2010)
Melodi Grand Prix junior 2010: MGP jr. 2010 (2010)
Malin: Paradis (2011)
Egmont Serieforlaget: Barnas feriefavoritter (2011)
Melodi Grand Prix junior 2011: MGP jr. 2011 (2011)
Syvsover: Til Birkelunden (2012)
Chronicles: De la Buvette (2012)
Thorbjørn Egner-hyllest: Vi har den ære – en hyllest til Thorbjørn Egner (2012)
Postgirobygget: Sommer i Norge (2013, singel)
Postgirobygget: Amerika (2013)
Postgirobygget: Sommer i Norge (2013)
Marcus & Martinus: Hei (2013)
Skrythals: Den nye revyvisa (2013)
Are Hembre: Jul – I skyggen tå et tårn (2013)
Ingrid Eggen Vårvik: Jul i det stille (2013)
Kystfolket: Kystfolket (2014)
No! Records: Trondhjæmm Råråkk No One! (2014)
Melodi Grand Prix junior 2014: MGP jr. 2014 (2014)
Diesel & Carina Dahl med Hardcore Trubadours: Somethin' Stupid (2015)
Eivind Bjerksetmyr: Innerst inni (2015)
Carina Dahl: Hurricane Lover – Acoustic Sessions (2015)
Sorgenfri: The Last Waltz (2015)
Raga Rockers-hyllest: Sannhet på boks – en hyllest til Raga Rockers (2015)
Solveig Bergslid: Hæm (2017)
Charlotte Audestad: Bare si ja (2017)
Solveig Bergslid: Tofotsats (2017)
Solveig Bergslid: På egen sjø (2017)
Solveig Bergslid: Kvitveisvise (2018)
Forente Trøndere: Trønder (2018)
Fucking North Pole Records: Bærre på jævel, Nordnorsk pønk 2002–2017 Vol. 4 (2018)
Solveig Bergslid: Sjå me (2018)
Solveig Bergslid: Leva (2018, singel)
Solveig Bergslid: Julsong frå Nordmør (2018)
Solveig Bergslid: Leva (2018)
Solveig Bergslid: Våren (2019)
Frithjof Riis: Våren er din (2019)
Frithjof Riis: Liljeklang (2019)
== Band ==
Det Gurgles 1978 – 1982
Helter Skelter 1984 – 1987 og 2004 -
Tre Små Kinesere 1988 – 2005
Motorpsykkel 199? -
Revolver
== Eksterne lenker ==
(en) Ulf Risnes på Internet Movie Database
(no) Biografi fra Tre små kinesere sitt nettsted | Risnes er en liten del av Tananger som igjen er en del av Sola i Rogaland. Stedet ligger helt ved sjølinjen og har fått navnet på grunn av sitt utseende fra sjøen. | 12,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bronski_Beat | 2023-02-04 | Bronski Beat | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1983', 'Kategori:Britiske popgrupper'] | Bronski Beat var et britisk synthpop-band som var aktiv fra 1983-1995.
Bandet ble etablert i 1983 av Jimmy Somerville, Steve Bronski og Larry Steinbachek. Alle i bandet var åpent homofile og låtene var ofte relaterte til homofil, politikk og homofilirelaterte emner. De hadde sin største hit med låten «Smalltown Boy».
Somerville sluttet i bandet i 1985 og hadde deretter suksess som vokalist i bandet The Communards, og senere som soloartist. Somerville ble erstattet av John Foster. I 1989 ble Jonathan Hellyer vokalist. Bandet ble oppløst i 1995.
| Bronski Beat var et britisk synthpop-band som var aktiv fra 1983-1995.
Bandet ble etablert i 1983 av Jimmy Somerville, Steve Bronski og Larry Steinbachek. Alle i bandet var åpent homofile og låtene var ofte relaterte til homofil, politikk og homofilirelaterte emner. De hadde sin største hit med låten «Smalltown Boy».
Somerville sluttet i bandet i 1985 og hadde deretter suksess som vokalist i bandet The Communards, og senere som soloartist. Somerville ble erstattet av John Foster. I 1989 ble Jonathan Hellyer vokalist. Bandet ble oppløst i 1995.
== Diskografi ==
Studioalbum
1984: The Age of Consent
1986: Truthdare Doubledare
1995: Rainbow NationSamlealbum
1985: Hundreds & Thousands (Remix album)
1990: The Singles Collection 1984 / 1990 (med Jimmy Somerville, Bronski Beat & The Communards)
2001: The Very Best Of Jimmy Somerville, Bronski Beat & The Communards 2001Singler
Smalltown Boy 1984
Why? 1984
It Ain't Necessarily So 1984
I Feel Love (medley med Marc Almond) 1985
Hit That Perfect Beat 1985
C'Mon! C'Mon! 1986
I'm Gonna Run Away From You 1990
One More Chance 1991
What More Can I Say? 1991
Smalltown Boy (remix) 1994
Why 1995 remix
Kicking Up The Rain 1995
I Luv The Nightlife 1995
== Eksterne lenker ==
(en) Bronski Beat på Apple Music
(en) Bronski Beat på Discogs
(en) Bronski Beat på MusicBrainz
(en) Bronski Beat på Spotify
(en) Bronski Beat på Songkick
(en) Bronski Beat på Last.fm
(en) Bronski Beat på AllMusic | Bronski Beat var et britisk synthpop-band som var aktiv fra 1983-1995. | 12,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Love_Sick | 2023-02-04 | Love Sick | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Singler fra 1998', 'Kategori:Språkvask 2022-07', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | "Love Sick" er en sang skrevet av Bob Dylan. Den ble utgitt i 1997 på hans 30. studioalbum, Time Out of Mind, og den 1. juni 1998 som den andre singelen som ble utgitt fra dette albumet. Sangen har ofte blitt covret, blant andre av The White Stripes. Under en framføring av sangen på Grammy Awards i 1998 dukket en mann, med ordene "Soy Bomb" malt på brystet, uannonsert opp. Han begynte å danse midt i mellom bandmedlemmene. I 2005 ga bandet Eels ut sangen «Whatever Happened to Soy Bomb» på albumet Blinking Lights and Other Revelations.
I serien the Untold Dylan pekes denne sangen ut som en Visions of Johanna for en gammel mann: Mens den unge mannen på 40 år sitter på loftet sitt og skuer over sitt triste liv uten kvinner, ser han på at den gamle mannen i Love Sick finner disse følelsene enda verre etter så mange år. Sangeren stiger ned i mørket og grepsekvensen stiger ned sammen med han. Som kommentaren sier, dette er antageligvis den merkeligste måten å starte et album på noensinne – det føles mer som slutten. Når slutten på sangen kommer, synger Dylan:
"Just don’t know what to do,
I’d give anything to
Be with you."
Akkompagnementet og sangen bryter ned – det virker som sangen bokstavelig talt faller fra hverandre. Untold Dylan rangerer den som en av triumfene i Dylans karriere.“Love Sick” ble brukt i en tv-reklamekampanje for Victoria's Secret, med Dylan selv og Adriana Lima i hovedrollene.
| "Love Sick" er en sang skrevet av Bob Dylan. Den ble utgitt i 1997 på hans 30. studioalbum, Time Out of Mind, og den 1. juni 1998 som den andre singelen som ble utgitt fra dette albumet. Sangen har ofte blitt covret, blant andre av The White Stripes. Under en framføring av sangen på Grammy Awards i 1998 dukket en mann, med ordene "Soy Bomb" malt på brystet, uannonsert opp. Han begynte å danse midt i mellom bandmedlemmene. I 2005 ga bandet Eels ut sangen «Whatever Happened to Soy Bomb» på albumet Blinking Lights and Other Revelations.
I serien the Untold Dylan pekes denne sangen ut som en Visions of Johanna for en gammel mann: Mens den unge mannen på 40 år sitter på loftet sitt og skuer over sitt triste liv uten kvinner, ser han på at den gamle mannen i Love Sick finner disse følelsene enda verre etter så mange år. Sangeren stiger ned i mørket og grepsekvensen stiger ned sammen med han. Som kommentaren sier, dette er antageligvis den merkeligste måten å starte et album på noensinne – det føles mer som slutten. Når slutten på sangen kommer, synger Dylan:
"Just don’t know what to do,
I’d give anything to
Be with you."
Akkompagnementet og sangen bryter ned – det virker som sangen bokstavelig talt faller fra hverandre. Untold Dylan rangerer den som en av triumfene i Dylans karriere.“Love Sick” ble brukt i en tv-reklamekampanje for Victoria's Secret, med Dylan selv og Adriana Lima i hovedrollene.
== Sporlister ==
CD1 (COL 665997 2):
"Love Sick" (Live på Grammy Awards i 1998) – 5:29
"Cold Irons Bound" (Live) – 6:50
"Cocaine Blues" (Live) – 5:43
"Born in Time" (Live) – 5:19CD2 (COL 665997 5):
"Love Sick" – 5:22
"Can't Wait" (Live) – 6:04
"Roving Gambler" (Live) – 3:53
"Blind Willie McTell" (Live) – 7:002-spors CD (COL 665997 1):
"Love Sick" (Live på Grammy Awards i 1998) – 5:29
"Cold Irons Bound" (Live) – 6:50Love Sick: Dylan Alive! Vol. 1 Japanesk dobbel EP:
Disk en"Love Sick" – 5:22
"Can't Wait" (Live) – 6:04
"Roving Gambler" (Live) – 3:53
"Blind Willie McTell" (Live) – 7:00Disk to"Love Sick" (Live på Grammy Awards i 1998) – 5:29
"Cold Irons Bound" (Live) – 6:50
"Cocaine Blues" (Live) – 5:43
"Born in Time" (Live) – 5:19Victoria's Secret Exclusive EP:
"She Belongs to Me" – 2:46
"Don't Think Twice, It's All Right" – 3:38
"To Ramona" – 3:51
"Boots of Spanish Leather" – 4:37
"It's All Over Now, Baby Blue" – 4:13
"Love Sick" (Remix) – 5:24
"Make You Feel My Love" – 3:31
"Things Have Changed" – 5:08
"Sugar Baby" – 6:41
== Notater ==
"Love Sick" Grammyversjon, er spilt inn live på Grammy Awards i 1998, 25. februar 1998.
"Cold Irons Bound" og "Cocaine Blues" er spilt inn live på El Rey Theatre, Los Angeles; 16. desember 1997.
"Born in Time" er spilt inn live på the Center for the Performing Arts, New Jersey; 1. februar 1998.
"Can't Wait" er spilt inn live på the El Rey Theatre, Los Angeles; 20. desember 1997.
"Roving Gambler" er spilt inn live på the El Rey Theatre, Los Angeles; 17. desember 1997.
"Blind Willie McTell" er spilt inn live på Jones Beach Music Theater, Wantagh; 17. august 1998.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sangteksten | "Love Sick" er en sang skrevet av Bob Dylan. Den ble utgitt i 1997 på hans 30. | 12,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Communards | 2023-02-04 | The Communards | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1985', 'Kategori:Britiske popgrupper'] | The Communards var et britisk synthpop-band fra 1980-tallet.
Bandet ble etablert i 1985 etter at vokalist Jimmy Somerville forlot Bronski Beat og slo seg sammen med den klassisk trente pianisten Richard Coles. De fikk med seg bassist Dave Renwick som også hadde spilt med Bronski Beat. De fikk sin første Top 30 hit i Storbritannia i 1985 med låten «You Are My World» fra singlen med samme navn. Året etter fikk de en hit med coverlåten «Don't Leave Me This Way», som ble deres største hit. Singlen ble den mestselgende i Storbritannia i 1986. Samme år hadde de hit med låten «So Cold the Night», som kom på 8 plass.
Bandet ble oppløst i 1988 etter kun tre år, og Somerville startet sin solokarrière. Coles utdannet seg innen kristen religion, og ble tilslutt assisterende prest i St Paul's Knightsbridge, og kapellan hos Royal College of Music.
| The Communards var et britisk synthpop-band fra 1980-tallet.
Bandet ble etablert i 1985 etter at vokalist Jimmy Somerville forlot Bronski Beat og slo seg sammen med den klassisk trente pianisten Richard Coles. De fikk med seg bassist Dave Renwick som også hadde spilt med Bronski Beat. De fikk sin første Top 30 hit i Storbritannia i 1985 med låten «You Are My World» fra singlen med samme navn. Året etter fikk de en hit med coverlåten «Don't Leave Me This Way», som ble deres største hit. Singlen ble den mestselgende i Storbritannia i 1986. Samme år hadde de hit med låten «So Cold the Night», som kom på 8 plass.
Bandet ble oppløst i 1988 etter kun tre år, og Somerville startet sin solokarrière. Coles utdannet seg innen kristen religion, og ble tilslutt assisterende prest i St Paul's Knightsbridge, og kapellan hos Royal College of Music.
== Diskografi ==
Studioalbum
Samlealbum
Singler
== Medlemmer ==
Jimmy Somerville – Vokal
Richard Coles – Synth
Dave Renwick – Bassgitar
== Eksterne lenker ==
(en) The Communards på Discogs
(en) The Communards på MusicBrainz
(en) The Communards på Songkick
(en) The Communards på Last.fm
(en) The Communards på AllMusic | The Communards var et britisk synthpop-band fra 1980-tallet. | 12,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Somerville | 2023-02-04 | Jimmy Somerville | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske sangere'] | Jimmy Somerville (født 22. juni 1961) er en skotsk vokalist, kjent fra Bronski Beat og The Communards.
Somerville ble født og vokste opp i Glasgow. Han hadde suksess i trioen Bronski Beat som han var med å starte i 1983. Gruppen er kjent for sangen «Smalltown Boy» utgitt i 1984. Han forlot siden denne gruppen og startet The Communards i 1985. I 1988 ble også dette bandet oppløst og Somerville startet en solistkarriere. Han har også spilt i et par filmer; Orlando fra 1992 og Looking for Langston fra 1998.
Somerville er åpen homofil, og bor i Brighton med sin partner, Adam Backshall.
| Jimmy Somerville (født 22. juni 1961) er en skotsk vokalist, kjent fra Bronski Beat og The Communards.
Somerville ble født og vokste opp i Glasgow. Han hadde suksess i trioen Bronski Beat som han var med å starte i 1983. Gruppen er kjent for sangen «Smalltown Boy» utgitt i 1984. Han forlot siden denne gruppen og startet The Communards i 1985. I 1988 ble også dette bandet oppløst og Somerville startet en solistkarriere. Han har også spilt i et par filmer; Orlando fra 1992 og Looking for Langston fra 1998.
Somerville er åpen homofil, og bor i Brighton med sin partner, Adam Backshall.
== Diskografi ==
For album med Bronski Beat se: Bronski Beat
For album med The Communards se: The CommunardsSoloalbum
Read My Lips, London Records, 1989
The Singles Collection, London Records, 1990 (samlealbum)
Dare To Love, London Records 1995
Master Series, FFRR London Records 1996 (samlealbum)
Manage The Damage, Gut Records 1999
Root Beer, Instinct Records 2000
The Very Best Of Jimmy Somerville, Bronski Beat and The Communards, Warner Brothers/London Records 2001 (samlealbum)
Home Again, BMG International 2004
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jimmy Somerville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jimmy Somerville på Internet Movie Database
(en) Jimmy Somerville hos The Movie Database
(en) Jimmy Somerville på Discogs
(en) Jimmy Somerville på MusicBrainz
(en) Jimmy Somerville på Spotify
(en) Jimmy Somerville på Songkick
(en) Jimmy Somerville på Last.fm
(en) Jimmy Somerville på Genius — sangtekster
(en) Jimmy Somerville på AllMusic
Jimmy Somerville på Twitter
Jimmy Somerville på Facebook
Jimmy Somerville på YouTube
Jimmy Somerville på Myspace | Britisk | 12,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sta%C3%A5s_batteri | 2023-02-04 | Staås batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Skiptvet', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Skiptvet', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Staås batteri ligger syd for Askim, i Skiptvet kommune. Batteriet er et av flere batterianlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Det ble bygget i 1902-03 som et forberedt stillingsområde for artilleriet ved Staåsgården.
Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm kanoner med en skuddvidde på ca. 8000 m. Hver standplass var utført med store, dype ammunisjonsnisjer. Siktebordet stod på en liten høyde bak batteriet. Av dette er det i dag bare mindre spor. Anlegget forøvrig er kompakt og i god stand.
Sammen med Kjellås batteri, som kan sees fra Staås, skulle Staås hindre overgang over Glomma ved Grønsund fergeleie. Batteriet kunne også bestryke Glomma nordover mot Vamma.
Batteriet har en konstruksjon som avviker noe fra de øvrige anleggene og er av stor militærhistorisk interesse.
Anlegget eies fortsatt av Forsvaret.
| Staås batteri ligger syd for Askim, i Skiptvet kommune. Batteriet er et av flere batterianlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. Det ble bygget i 1902-03 som et forberedt stillingsområde for artilleriet ved Staåsgården.
Batteriet har seks kanonstandplasser for 10,5 cm kanoner med en skuddvidde på ca. 8000 m. Hver standplass var utført med store, dype ammunisjonsnisjer. Siktebordet stod på en liten høyde bak batteriet. Av dette er det i dag bare mindre spor. Anlegget forøvrig er kompakt og i god stand.
Sammen med Kjellås batteri, som kan sees fra Staås, skulle Staås hindre overgang over Glomma ved Grønsund fergeleie. Batteriet kunne også bestryke Glomma nordover mot Vamma.
Batteriet har en konstruksjon som avviker noe fra de øvrige anleggene og er av stor militærhistorisk interesse.
Anlegget eies fortsatt av Forsvaret.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Staåsbatteriet
Landsverneplan for Forsvaret: Staåsbatteriet
== Eksterne lenker ==
«Staås batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Staås batteri ligger syd for Askim, i Skiptvet kommune. Batteriet er et av flere batterianlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen 1905. | 12,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meng_Huo | 2023-02-04 | Meng Huo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Menn'] | Meng Huo (孟獲) var en aristokrat i regionen Nanzhong, sør for Shu Han, i de tre rikers tid i Kina. Han var involvert i mange trefninger med Shu Han, og som gjengjeldelse gikk Shus strateg Zhuge Liang til full invasjon av Nanzhong. Etter at han var blitt tatt til fange av Zhuge Liang syv ganger, kapitulerte Meng Huo og sverget troskapsed til Shu Han.I den offisielle historieskrivning fremstår Meng Huo som han-kineser. Imidlertid overskygges dette i folkloren av Luo Guanzhongs delvis fiktive skildring i Beretningen om de tre kongedømmer, der Meng fremstilles som en stammeleder fra de sørlige barbarers rekker.I romanen var Meng Huo gift med den fiktive Fru Zhurong, som skal ha nedstammet fra ildguden, Zhu Rong.
| Meng Huo (孟獲) var en aristokrat i regionen Nanzhong, sør for Shu Han, i de tre rikers tid i Kina. Han var involvert i mange trefninger med Shu Han, og som gjengjeldelse gikk Shus strateg Zhuge Liang til full invasjon av Nanzhong. Etter at han var blitt tatt til fange av Zhuge Liang syv ganger, kapitulerte Meng Huo og sverget troskapsed til Shu Han.I den offisielle historieskrivning fremstår Meng Huo som han-kineser. Imidlertid overskygges dette i folkloren av Luo Guanzhongs delvis fiktive skildring i Beretningen om de tre kongedømmer, der Meng fremstilles som en stammeleder fra de sørlige barbarers rekker.I romanen var Meng Huo gift med den fiktive Fru Zhurong, som skal ha nedstammet fra ildguden, Zhu Rong.
== Litteratur ==
Chen Shou (3. årh). Sanguozhi.
Luo, Guanzhong (2004). Romance of the Three Kingdoms (Sanguo Yanyi). University of California Press. ISBN 0-520-22503-1.
Pei Songzhi (5. århundre). Sanguozhi zhu. | Meng Huo (孟獲) var en aristokrat i regionen Nanzhong, sør for Shu Han, i de tre rikers tid i Kina. Han var involvert i mange trefninger med Shu Han, og som gjengjeldelse gikk Shus strateg Zhuge Liang til full invasjon av Nanzhong. | 12,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Not_Dark_Yet | 2023-02-04 | Not Dark Yet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bob Dylan-sanger', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Sanger skrevet av Bob Dylan', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Singler fra 1998', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | «Not Dark Yet» er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans studioalbum Time Out of Mind fra 1997, og også som den første singelen fra albumet, utgitt den 2. mars 1998. Den dukker også opp på albumet The Passion of the Christ: Songs Inspired By og på filmmusikken til filmen Wonder Boys. «Not Dark Yet» er også spilt i slutten av dokumentaren Why We Fight. Den ble covret av Robyn Hitchcocks album med Dylan-coversanger fra 2002, Robyn Sings.
| «Not Dark Yet» er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans studioalbum Time Out of Mind fra 1997, og også som den første singelen fra albumet, utgitt den 2. mars 1998. Den dukker også opp på albumet The Passion of the Christ: Songs Inspired By og på filmmusikken til filmen Wonder Boys. «Not Dark Yet» er også spilt i slutten av dokumentaren Why We Fight. Den ble covret av Robyn Hitchcocks album med Dylan-coversanger fra 2002, Robyn Sings.
== Sporlister ==
CD (COL 665443 2):
«Not Dark Yet» – 6:29
«Tombstone Blues» (Live) – 6:26
«Ballad of a Thin Man» (Live) – 8:47
«Boots of Spanish Leather» (Live) – 6:352-spors CD (COL 665443 1):
«Not Dark Yet» – 6:29
«Tombstone Blues» (Live) – 6:26Not Dark Yet: Dylan Alive! Vol. 2 Japansk EP:
«Not Dark Yet»
«Boots of Spanish Leather» (Live)
«Tears of Rage» (Live)
«Señor (Tales of Yankee Power)» (Live)
== Notater ==
«Tombstone Blues» og «Ballad of a Thin Man» er spilt inn live på the House of Blues, Atlanta, Georgia 4. august 1996.
«Boots of Spanish Leather» er spilt inn live på the House of Blues, Atlanta, Georgia 3. august 1996.
== Eksterne lenker ==
Sangteksten | «Not Dark Yet» er en sang av Bob Dylan, utgitt på hans studioalbum Time Out of Mind fra 1997, og også som den første singelen fra albumet, utgitt den 2. mars 1998. | 12,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lithurgini | 2023-02-04 | Lithurgini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Lithurgini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er regnet som en forholdsvis primitiv gruppe, trolig søstergruppen til de andre gruppene i Megachilini i vid forstand (=Megachilinae om man regner buksamlerbiene som en familie).
| Lithurgini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). De er regnet som en forholdsvis primitiv gruppe, trolig søstergruppen til de andre gruppene i Megachilini i vid forstand (=Megachilinae om man regner buksamlerbiene som en familie).
== Utseende ==
Små til store (5 – 21 mm), nokså kraftige bier uten metalliske farger og lyse flekker, ofte forholdsvis hårete. De kan minne om slekten Megachile men er gjerne noe mer langstrakte. Særlig hunnene har ofte et framspring midt i ansiktet. Munndelene er nokså lange.
== Levevis ==
Lithurgini er solitære bier, det vil si at hunnene lager reirene sine hver for seg, bortsett fra at i slekten Microthurge kan flere hunner av og til dele på en forgrenet gang. Reiret legges vanligvis i tørr, råtten ved, men kan også finnes blant annet i tørre kuruker. Det er en ufôret gang, noen ganger forgrenet, det er vanligvis ikke skiller mellom de ulike larvekamrene, hvert med et egg lagt i en masse av pollen. Noen ganger kan en gang brukes av flere generasjoner.
Som vanlig for solitære bier er de oligolektiske, det vil si at de samler pollen fra bare én eller noen få plantearter. En del amerikanske arter ser ut til å spesialisere seg på arter i kaktusfamilien (Cactaceae).
== Utbredelse ==
Av de tre slektene forekommer to bare i det sørlige Sør-Amerika, mens slekten Lithurgus er videre utbredt og også er representert med tre arter i Sør- og Mellom-Europa.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
Lithurgini
Slekten Lithurgus Latreille, 1825 – ca. 25 arter, 3 i Europa:
Lithurgus chrysurus Fonscolombe, 1834
Lithurgus cornutus (Fabricius, 1787)
Lithurgus tibialis Morawitz, 1875
Slekten Microthurge Michener, 1983 – fire arter, sørlige Sør-Amerika
Slekten Trichothurgus Moure, 1949 – 13 arter, sørlige Sør-Amerika
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Lithurgini hos Fossilworks
(en) Lithurgini hos ITIS
(en) Lithurgini hos NCBI
(en) Kategori:Lithurgini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lithurgini – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilder av nordamerikanske art: [3] | * Lithurgus | 12,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nemesis | 2023-02-04 | Nemesis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske gudinner', 'Kategori:Hevnguddommer', 'Kategori:Rettferdsguddommer'] | Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd). Et annet navn var Adrasteia, som betydde «den man ikke kan unnslippe" . Grekerne personifiserte den hevnende skjebnen som en ubarmhjertig gudinne: hevnens gudinne.
I seinere, utvidet betydning kan 'nemesis' brukes mer generelt om «skjebnens rettferdige gjengjeldelse eller straff» og «erkefiende eller erkerival».
| Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd). Et annet navn var Adrasteia, som betydde «den man ikke kan unnslippe" . Grekerne personifiserte den hevnende skjebnen som en ubarmhjertig gudinne: hevnens gudinne.
I seinere, utvidet betydning kan 'nemesis' brukes mer generelt om «skjebnens rettferdige gjengjeldelse eller straff» og «erkefiende eller erkerival».
== Etymologi ==
Navnet Nemesis er beslektet med greske ordet νέμειν, némein, i betydningen «få som fortjent», fra urindoeuropeisk nem- «fordele».Navnet hadde opprinnelig betydningen «den som tildeler hell», det være seg godt eller dårlig, ganske enkelt rettferdig fordeling som fortjent. Senere kom Nemesis til å få betydningen «ergrelse; harme; nag» der det rette forholdet i fordelingen blir forstyrret, og der rettferdighet ikke kunne tillate misforholdet å fortsette ustraffet. Navnet kom slik til å bety «å føle rettferdig harme». Fra 300-tallet f.Kr. og framover kunne Nemesis, som den gjenopprettende rettferdigheten eller den som balanserte skjebnens tilfeldigheter, bli assosiert med Tykhe, skjebnens, lykkens og tilfeldighetens gudinne, som gjerne ble visuelt framstilt med et bind for øynene og et hjul (forgjengelighetens symbol).
I de greske tragedier opptrer Nemesis hovedsakelig som den som hevner forbrytelser og straffer hybris, og i denne funksjonen er hun beslektet med Ate (ulykkens gudinne) og erinyene (hevngudinnene). Hun er tidvis omtalt som «Adrasteia», antagelig i betydningen «den det ikke fins utvei fra». Hennes epitet Erinys («uforsonlig») er særlig anvendt på Demeter og den frygiske modergudinnen Kybele.
== Opphav ==
Guddommelig gjengjeldelse er et viktig tema i den greske verdensoppfatningen. Det er et gjennomgående tema i tragediene til Sofokles og i mange andre antikke tekster.Hun er uforsonlig rettferdighet, forstått som Zevs’ rettferdighet i det olympiske skjema, enda det er klart at Nemesis ble dyrket før ham, for avbildningene av henne er svært like flere andre gudinner, som Kybele, Rhea, Demeter og Artemis.Som «gudinne av Rhamnous» ble Nemesis tilbedt i den arkaiske helligdommen i det isolerte området Rhamnous i nordlige Attika. Der var hun en datter av Okeanos, den det strømmende urhavet som omga verden. Pausanias kommenterte hennes ikoniske statue der. Den inkluderte en krone av hjortedyr og små Nike-figurer. Statuen var laget av den store skulptøren Feidias etter slaget ved Marathon (490 f.Kr.), hogd ut av en enkelt marmorblokk fra Paros som opprinnelig var blitt fraktet over til det greske fastlandet av seierssikre persere. De hadde tenkt å framstille en storslagen stele over den forventede seieren over grekerne.Nemesis har blitt beskrevet som en datter av Okeanos eller Zevs, men ifølge Hesiod var hennes foreldre Erebos og Nyx. Hun har også blitt skrevet som en datter av Nyx alene uten at en far er nevnt. Det er indikasjoner på at kulten kan ha oppstått i Smyrna ved kysten av Anatolia.
I en del metafysisk mytologi ble Nemesis fruktsommelig med et egg, som ga opphav til to tvillingpar: Helena og Klytaimnestra, og dioskurene Kastor og Polydevkes. Mens mange myter tyder på at Zevs og Leda var foreldre til den vakre Helena, har den anonyme forfatteren av en samling myter og heroiske legender kalt Bibliotheke nevnt muligheten for at Nemesis var moren. Nemesis forvandlet seg til en gås for å unngå Zevs' tilnærmelser, men han forvandlet seg til en svane og parret seg med henne. Nemesis i fugleform la et egg som ble oppdaget på marken av en gjeter. Han ga egget til Leda, og på denne måten ble Leda mor til Helena ved at hun la egget ved brystet til det ble klekket.
== Lokal kult ==
En festival kalt Nemeseia (av en del identifisert som Genesia) ble holdt i Athen. Festivalen skulle avverge de dødes nemesis (hevn). Den bygde på den tanken at de døde hadde kraft til å straffe de levende om forfedredyrkelsen ble forsømt på noe vis.Ved Smyrna var det to manifestasjoner for Nemesis, mer i slekt med Afrodite enn medArtemis. Årsaken for denne dualiteten er vanskelig å forklare. Det er foreslått at de representerte to aspekter av gudinnen, den vennlige og den uforsonlig, eller gudinnene av den gamle byen og den nye byen som ble grunnlagt på nytt av Aleksander den store. Martyrfortellingen Handlingene til Pionius som omhandler tiden 250-251 e.Kr. nevner en frafallen kristen i Smyrna som ofret til alteret i tempelet til den dualistiske Nemesis.
== Romerske Nemesis ==
Pax-Nemesis ble tidvis dyrket i Roma av seierrike generaler, og i keisertiden var hun beskytter av gladiatorer og av venatores som kjempet i arenaen mot ville dyr, og var en av de titulære guddommer (Nemesis campestris). Tidvis, men sjelden, ble hun også avbildet på mynter, hovedsakelig under Claudius og Hadrian. På 200-tallet e.Kr. er det bevis på troen på en allmektig Nemesis-Fortuna. Hun ble dyrket av et samfunn kalt for Hadrians frimenn. Den gresk-romerske poeten Mesomedes skrev en hymne til Nemesis hvor han tiltalte henne som bevinget og som balanserer livet, «gudinne med mørkt fjes, rettferdighetens datter» og nevner henne som «ubøyelige stram» som innskrenker «de lettsindige skamløshetene til de dødelige».I tidlige tider minnet avbildningene av Nemesis om de av Afrodite. Sistnevnte kunne også bli gitt tilnavnet Nemesis. Senere da Nemesis ble framstilt som gudinne av rimelig og rett fordeling, og den som hevnet forbrytelser, fikk hun attributtene en målestav (linjal), hestebissel, vekt, et sverd og en pisk, og hun kjører en stridsvogn trukket av griffer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nemesis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Chisholm, Hugh, red. (1911): «Nemesis» i: Encyclopædia Britannica 19 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 369.
«Nemesis», Project Theoi | Nemesis er en roman av Clive Cussler, som handler om hans romanhelt Dirk Pitt. Boken er opprinnelig skrevet på engelsk med originaltittel Dragon. | 12,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atlantis | 2023-02-04 | Atlantis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive steder', 'Kategori:Mysterier', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Pseudoarkeologi', 'Kategori:Steder i gresk mytologi'] | Atlantis er en mytisk øy beskrevet av Platon i dialogene Timaios og Kritias, angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som Solon tok med seg til Athen. Atlantis hørte til under havguden Poseidon. Hans sønn Atlas ble stamfar til befolkningen på Atlantis, «atlantidene», som la under seg land helt til Italia og Egypt før de angivelig ble stoppet av Athen, bystaten som var Platons moralske ideal. Etter jordskjelv og flom ble Atlantis til sist oppslukt av havet, «det sunkne Atlantis».
Utover Platon bekrefter ingen andre greske kilder eksistensen av noe Atlantis, og selv gir han ikke en gang opplysninger om befolkningen, språket deres eller landskapet utenfor hovedstaden. I sine dialoger gjorde Platon ofte bruk av myter til å understreke det han mente, i dette tilfellet hans oppfatning av idealstaten. Kritias er en forfallshistorie, der Platon sammenligner hvor grøderik jorden var i Attikas gullalder, sammenlignet med tilstanden på Platons tid. I de angivelig 9.000 årene siden den påståtte krigen mellom Athen og Atlantis, ble Attikas fruktbare jord skylt til havs, og etterlot Attika bart og steinete som «en syk manns knoklete kropp». Dette minner om Hesiods dikt «Arbeid og dager», om «gullalderen»s mennesker som levde tett på Olympens guder, men ble etterfulgt av den ringere «sølvalderslekten», og alt gikk fra galt til verre etter hvert som «bronsealderslekten» ble avløst av «jernalderslekten».Ifølge Platon lå Atlantis nær «Herkules' klipper» (dvs. de to sidene av Gibraltarstredet), og hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et palass i sentrum. Solon skal ha beskrevet dimensjoner og utforming av byen i detalj. Aristoteles avviste beretningen som fiksjon. I middelalderen og nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel Santorini, Malta, Tartessos, Irland, Helgoland, Bimini, Bolivia, eller til og med Antarktis.
| Atlantis er en mytisk øy beskrevet av Platon i dialogene Timaios og Kritias, angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som Solon tok med seg til Athen. Atlantis hørte til under havguden Poseidon. Hans sønn Atlas ble stamfar til befolkningen på Atlantis, «atlantidene», som la under seg land helt til Italia og Egypt før de angivelig ble stoppet av Athen, bystaten som var Platons moralske ideal. Etter jordskjelv og flom ble Atlantis til sist oppslukt av havet, «det sunkne Atlantis».
Utover Platon bekrefter ingen andre greske kilder eksistensen av noe Atlantis, og selv gir han ikke en gang opplysninger om befolkningen, språket deres eller landskapet utenfor hovedstaden. I sine dialoger gjorde Platon ofte bruk av myter til å understreke det han mente, i dette tilfellet hans oppfatning av idealstaten. Kritias er en forfallshistorie, der Platon sammenligner hvor grøderik jorden var i Attikas gullalder, sammenlignet med tilstanden på Platons tid. I de angivelig 9.000 årene siden den påståtte krigen mellom Athen og Atlantis, ble Attikas fruktbare jord skylt til havs, og etterlot Attika bart og steinete som «en syk manns knoklete kropp». Dette minner om Hesiods dikt «Arbeid og dager», om «gullalderen»s mennesker som levde tett på Olympens guder, men ble etterfulgt av den ringere «sølvalderslekten», og alt gikk fra galt til verre etter hvert som «bronsealderslekten» ble avløst av «jernalderslekten».Ifølge Platon lå Atlantis nær «Herkules' klipper» (dvs. de to sidene av Gibraltarstredet), og hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et palass i sentrum. Solon skal ha beskrevet dimensjoner og utforming av byen i detalj. Aristoteles avviste beretningen som fiksjon. I middelalderen og nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel Santorini, Malta, Tartessos, Irland, Helgoland, Bimini, Bolivia, eller til og med Antarktis.
== Teorier om Atlantis' beliggenhet ==
Dette er en oversikt over steder man mener Atlantis kan ha vært plassert.
=== Skandinavia ===
Olof Rudbeck var en betydelig svensk vitenskapsmann. Som ung oppdaget han lymfesystemet. Han var kirurg, arkitekt, botaniker, astronom, komponist og arkeolog. Da han i 1660-årene ville utarbeide et kart over området ved Mälaren, fant han det han mente var påfallende likheter mellom stedsnavnene der og ved Middelhavet. Som et resultat skrev han verket Atlantica i fire bind på i alt ca. 3.000 sider, utgitt fra 1679 til 1702. Av verket fremgår det at Skandinavia er sivilisasjonens vugge, Atlantis, og at svensk er verdens urspråk, som blant annet hebraisk og latin stammer fra. Rudbeck konkluderte med at ikke bare Atlantis, men også Hades og Olympen lå på «wåra Atlantiska Õö», som han kalte Skandinavia. Han sendte en ekspedisjon til Nordkalotten for å lete etter Hades. Antikkens guder og helter måtte etter hans mening ha vært svensker eller besøkt Sverige. Nordkapp og Kullen i Sverige var minner om Herkules' bedrifter, mens Øresund (og ikke Gibraltarstredet) var de egentlige «Herkules' søyler». Likeledes var Tjøme det Thymaterion som Gibraltar-farerne Hanno og Skylaks hadde besøkt i århundrene f.Kr. Skylaks hadde ifølge Rudbeck også besøkt Arendal og Grimstad.De teoriene satte heller ikke hans samtid større lit til. Holberg skrev en satire over Rudbecks skrifter, og Diderot anførte i sin encyklopedi Rudbeck som et eksempel på hvorfor man ikke skal blande mytologi og etymologi.
=== Spania ===
I 2011 hevdet professor Richard Freund fra Hartford-universitetet i Connecticut at Atlantis befant seg i Europas største våtmarksområde, Donaña-parken nord for Cádiz i Spania. Juan Villarías-Robles, antropolog ved den spanske regjeringens vitenskapelige forskningsinstitutt, CSIC, og medarbeider i teamet som undersøker gamle bosetninger i Donaña, er uenig i professor Freunds konklusjoner. Ifølge ham er professoren opptatt av sin egen kontroversielle teori om at kong Salomon var på leting etter elfenben og gull i Tartessos.
=== Ved Malta i Middelhavet ===
På Malta finnes ruiner fra en eldgammel kultur. Malta er derfor utpekt som ett av de stedene der Atlantis kan ha befunnet seg. Der er rester av byggverk reist av kjempesteiner, og oppmuringer som kan ligne vannkanaler, kanskje som en del av et større system.
Under siste istid var store deler av vannet i havene bundet opp i isbreer. Man regner med at havet sank rundt 130 meter. Gibraltar har snittdybde på 375 meter, så Middelhavet ble ikke adskilt fra Atlanterhavet. Det ble imidlertid Svartehavet, siden Dardanellene har en dybde på 23 meter. den majestetiske og enorme fyllingen av Svartehavet skjedde for rundt 8-9000 år siden, og tok rundt 400 år, med en gigantisk vannføring. Overflaten på Svartehavet før fylling var på ca -400 meter. Store elver med svær vannføring fra bresmelting i nord, må ha laget digre elvedelta med ypperlig matjord i Svartehavet. Men vanntilførselen var ikke nok til å kompensere for avdampingen, så derfor en reduksjon av vannmengden i Svartehavet. Det kan godt tenkes at det finnes rester etter jordbruksarealer med kanaler og vanningsanlegg tilsvarende oldtidens Samarkand et eller annet sted i Svartehavet. Malta kan ha vært mye større og kan ha hatt by og havneanlegg som nå ligger 130 meter under vann. Det er noe avhengig av havsokkelen rundt øyen. Poenget er at rester må finnes under vann, sannsynligvis på -130 meter. Det gjelder for så vidt også hele den nordafrikanske kysten, og dessuten resten av Middelhavet. Platon har skildret fyllingen av Svartehavet, i en separat fortelling, så man har valgt å se bort fra samfunnene som ble oversvømt der. Det kan være en feil, fordi Platon har sitt underlag fra Egypt, fra et skript 300 år eldre enn Platon. Det gjør at egypterne kan ha skildret den samme begivenheten, mens Platon har brukt den som en separat begivenhet. Tidspunktet for fyllingen av Svartehavet passer med Platons tidsangivelser. Den gigantiske fyllingen av Svartehavet, er et klimatologisk fenomen av slike dimensjoner at det må ha avstedkommet mengder av sagn og myter hos befolkninger som ikke har hatt muligheter til å få med seg det totale omfanget av begivenheten. De første bysamfunnene man har datert i Tyrkia er rundt 11000 år gamle. Ergo var det i hvert fall i denne delen av verden kunnskaper om utvikling av bysamfunn 2-3000 år før fyllingen av Svartehavet. Fyllingen av Middelhavet fra minus 130 meter til minus 23 meter må ha skjedd fra 13000 til 9000 år siden. I denne perioden er det lite som tyder på byutviklinger i vestlige deler av Middelhavet.
=== Santorini/Thira ===
Santorini er en gresk øy i Egeerhavet. I 1627 f.Kr. opplevde øya en gigantisk vulkansk eksplosjon som skapte store flodbølger og ødela mange av de kystnære sivilisasjonene ved Middelhavet. Denne versjonen stemmer ikke med Platons versjon av Atlantis' fall, ved at, f.eks., Santorini ligger langt ifra Herakles' klipper. Det er allikevel mulig at den voldsomme naturkatastrofen kan ha gitt opphav til legender som senere har inspirert historiefortellere og filosofer som Platon. Et vulkanutbrudd av en viss størrelse vil bringe med seg rystelser i form av jordskjelv – noe havguden Poseidon ble ansett for å være ansvarlig for – og det virker sannsynlig at en slik naturkatastrofe kan ha gitt folk i nærliggende områder den oppfatningen at de hadde mistet gudenes gunst, slik legenden om Atlantis også beskriver.
=== Kreta ===
En annen teori, som ble fremmet av K. T. Frost i The Times den 19. januar 1909, går ut på at Kreta ble oversvømmet av en tidevannsbølge forårsaket av vulkanutbruddet på Santorini.
=== Nord-Amerika ===
Mange forfattere på 1500- og 1600-tallet antok at kontinentet Platon beskrev var identisk med Amerika. Blant tilhengerne av denne teorien var John Swan, som dermed tror at Amerika/Atlantis sank for en periode for så å dukke opp igjen da det var glemt.
=== Atlanterhavet ===
Mange har plassert Atlantis i Atlanterhavet fordi det er oppkalt etter Atlas. Otto Muck, en forsker fra Wien, mente Atlantis måtte ha vært plassert i nærheten av Puerto Rico-platået. Han mente en asteroides nedslag på jorden med etterfølgende tidevannsbølge, forårsaket Atlantis' undergang. Athanasius Kircher, den jesuittiske oldtidsgranskeren, mente derimot at han tre århundre tidligere hadde funnet ut at fjelltoppene i Azorene var det sunkne Atlantis. Ignatius T. T. Donnelly, også omtalt som Atlantis-forskningens far, var en amerikansk kongressmann som levde på 1800-tallet. Han kom frem til at det en gang eksisterte en stor øy i Atlanterhavet ved munningen til Middelhavet (Gibraltarstredet). Dette skulle da ha vært restene av et atlantisk kontinent.
== Eldre beretninger om Atlantis ==
=== Platon ===
Platons beretninger om Atlantis er å finne i dialogene Timaios og Kritias, vanligvis datert tilbake til ca. 370 f.Kr., er de tidligst kjente referansene til Atlantis. Timaios består av en innledning, etterfulgt av en fortelling om skapelser, universets struktur og gamle sivilisasjoner. I innledningen forestiller Sokrates seg det ideelle samfunn. Kritias beretter så om Solons reise til Egypt der han hørte historien om Atlantis.
Kritias nevner en visstnok historisk hendelse som ville være det perfekte eksempel, og følger opp ved å beskrive Atlantis i Kritias, for det meste dets opprinnelse og form. Det gamle Athen beskrives som det perfekte samfunnet, med Atlantis som sin motsetning. Kritias' fortelling hevdes å ha blitt nedskrevet etter den athenske lovgiveren Solons reise til Egypt, der presten Sonchis i Teben oversatte det til gresk for ham.
== Atlantis i fiksjonen ==
Ifølge Platon var Atlantis et land hvor dyktige bønder skapte velluktende frukthager, og hvor det var mange dyr, blant annet en stor elefantbestand. I landets viktigste by lå det utallige herskapsboliger, og på øya i midten lå kongepalasset som i glans og prakt kun ble overgått av tempelet i sentrum av indre borggård som var reist til ære for Poseidon.
Men verken gull eller prakt kunne tilfredsstille atlantidene. Deres tiltakende materialisme påkalte gudenes vrede, og hele sivilisasjonen ble, ifølge Kritias, dømt til en rask og dramatisk død. I senere tider har mange ment at Platon påpekte at dette var en metafor for hvordan han mente verdenssamfunnet utviklet seg.
=== Palasskomplekset i Atlantis ===
Fremst blant de mange kostelighetene i Platons Atlantis var det praktfulle palasskomplekset. Det var bygd på øya som dannet sentrum av hovedstaden, og var omgitt av tre ringformede, konsentriske, brede kanaler. I midten av borggården som den kongelige residensen var plassert rundt, lå Poseidons tempel. Hele komplekset var reist av Poseidons eldste sønn Atlas, den første kongen i Atlantis, men herskerne som fulgte Atlas på tronen, var ikke fornøyd med å etterlate senteret for sin makt slik de overtok det.
Platon skrev:
«Siden det ble overtatt av de ulike kongene som arv fra forgjengeren, og hver og en prøvde etter beste evne å overgå denne i å utsmykke palasset, inntil de hadde gjort det til et under å skue, så stort og vakkert var det.»Besøkende til palassanlegget måtte først følge en bred hovedgate som gikk over de tre kanalene, før de kom fram til slottsportalene som ledet gjennom en steinmur med kledning i messing, en mur kledd i tinn, og innerst en mur kledd i Orichalcum som «funklet rødt som ild». Innenfor de to ytre praktfulle murene var aristokratiets herskapshus. Ifølge teksten var ringmurene, broene og porttårnene bygget med hvit, svart og rød stein som var brutt ut av grunnen under den sentrale øya og fra ringøyene under bygging av kaianlegg ved å utvide ringkanalene.
Om de atlantiske fyrstene sier Kritias:
«Rikdommene deres var så umåtelige at deres like aldri før var sett i noe kongehus, og det skal godt gjøres å se det siden.»
=== Atlantis' herskere ===
I hjertet av palasskomplekset lå Poseidontemplet. Her kom de ti allierte fyrstene jevnlig sammen for å fastholde sine lover. Templet var et bevis på atlantidenes dyktighet innen metallarbeid.
«En avsperring av gull innhegnet Cleito og Poseidons helligdom. Templets yttervegger var dekt med sølv, spirene med gull. Innvendig var taket laget i elfenben, prydet med gull, sølv, og orichalcum; og alt annet der inne – vegger, søyler, og gulv – var belagt med Orichalcum.»Der inne sto en kjempestatue av Poseidon som fører av en vogn trukket av seks bevingede hester. Rundt ham var hundre små statuer av nereider – nymfer ridende på delfiner.
Overkongen av Atlantis og hans ni brødre, konger i de ni andre selvstendige rikene kom sammen i templet vekselsvis hvert 5. og 6. år for å holde etisk råd og stadfeste og avsverge deres allianse. De ofret en okse på et ildsted før de satte seg rundt glørene og traff kongemøtets avgjørelser. Disse ble risset inn på en gulltavle og dedisert til templet.
Kritias forteller at:
«Gjennom mange slektledd....bibeholdt de et sannferdig og på alle vis opphøyd sinnelag som forenet omtanke og klokskap; både i livets mange aspekter, og i samkvem med hverandre.»
=== Atlantis' undergang ===
Ifølge Kritias hadde atlantidene på høyden av sin makt herredømme over det meste av middelhavsområdet, og de ble med tiden fylt av havesyke og urettskaffen makt. Atlantidenes herskere hadde ikke lenger det guddommelige klarsyn i seg som lot dem holde sanne dyder høyere enn materielle goder.
«Men når den guddommelige delen av deres opphav begynte å tynnes ut, ved at blodet ble oppblandet med de dødeliges, kunne de ikke lenger opprettholde sin lykksalighet, men fornedret seg.»De sendte hærstyrker for å erobre Aten, og områdene videre østover. Da grep Zevs inn, og han dømte hele Atlantis til en total og brå undergang. På et døgn var Atlantis utslettet av de guddommelige naturkreftene.
Ifølge Platon skrev Solon at innseilingen til Atlantis allerede på hans tid var ufarbar og blokkert av mudder og grunner.
== Tro ==
Historien om Atlantis spilte en viktig rolle i det nittende århundres okkulte renessanse. Den amerikanske kongressmannen og forfatteren Ignatius Donnelly utga i 1881 boka Atlantis: The Antediluvian World. I denne boka lanseres teorien om at alle gamle høykulturer stammer fra Atlantis.
I H. P Blavatskys teosofi presenteres påstanden om at pyramidene i Egypt og Mexico ble reist av flyktninger fra Atlantis. Disse esoteriske og ahistoriske teoriene ble videreutviklet av C. W. Leadbeater, Rudolf Steiner, Edgar Cayce og andre.
Skrue McDuck drar på leting i Carl Barks-historien The secret of Atlantis. Sagnet er tema i et stort antall romaner, filmer, tegneserier og sanger, og fortsetter å fascinere den dag i dag.
== Referanser ==
== Se også ==
Lemuria, et hypotetisk, sunket kontinent i Det indiske hav/Stillehavet
Mu, et hypotetisk, sunket kontinent i Atlanterhavet
Zeelandia (Tasmantis), et nesten undersjøisk kontinent i Stillehavet
Geomyte
Fabelland
Fantomøy
== Eksterne lenker ==
(en) Atlantis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Atlantis – myte eller virkelighet? ved Thomas Hoffmann, Forskning.no, 29. mai 2011 (Norsk)
Google: Lenker til Atlantis-relatert stoff (Engelsk)
Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal: «Atlantis: No way, No how, No where» (Engelsk)
Rainer W. Kühne: «Location and Dating of Atlantis» Arkivert 26. april 2004 hos Wayback Machine. (Engelsk)
Alan Alford: «The Atlantis Secret» (Eridu Books, 2001) Om boken. (Engelsk)
Jim Allen's Historic Atlantis in Bolivia. «Atlantis: The Andes Solution» (Engelsk)
BBC News: «Satellite images 'show Atlantis'». 6. juni 2004. (Engelsk)
BBCNews: «Atlantis 'obviously near Gibraltar'». 20. september 2001. (Engelsk)
BBCNews: «Russians seek Atlantis off Cornwall». 29. desember 1997. (Engelsk)
Project Gutenberg Presents: Atlantis: the Antediluvian World ved Ignatius Donnelly (Engelsk) | Atlantis funnet er en roman av Clive Cussler. Den handler om hans romanhelt Dirk Pitt. | 12,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fideliini | 2023-02-04 | Fideliini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Fideliini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse rasktflygende biene finnes med ett unntak bare på den sørlige halvkulen.
| Fideliini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Disse rasktflygende biene finnes med ett unntak bare på den sørlige halvkulen.
== Utseende ==
Middelsstore, kraftige, hårete bier. De kan minne om honningbier. De er vanligvis kledt med ganske lange, lyse hår og virker derfor bleke på farge. Hunnene har ofte rader av lange hår på mellom- og bakbeina som kan minne om pollenkurvene hos andre bier, men disse brukes til graving, ikke til å frakte pollen.
== Levevis ==
Fideliini bygger reir som er forgrenede ganger i løs jord eller sand. Hver gren ender i et kammer som kan inneholde opptil tre larver.
== Utbredelse ==
Fideliini hører til på den sørlige halvkulen og er kjent fra det sørlige Afrika (slekten Fidelia) og fra Chile (slekten Neofidelia). Arten Fidelia ulrikei danner et unntak siden den lever så langt nord som Marokko.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
Fideliini
Slekten Fidelia Friese, 1899 – 12 arter, Afrika
Slekten Neofidelia Moure & Michener, 1955 – to arter, Chile
== Kilder ==
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Fideliini hos ITIS
(en) Fideliini hos NCBI | * Fidelia | 12,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crelan-Euphony | 2023-02-04 | Crelan-Euphony | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 2001', 'Kategori:Landeveissykling', 'Kategori:Nedlagte sykkellag'] | Crelan-Euphony (UCI-kode:LAN) var et belgisk profesjonelt kontinentallag innen landeveissykling. Laget ble ledet av Gérard Bulens med sportsdirektørene Marco Saligari og Jozef De Bilde.
| Crelan-Euphony (UCI-kode:LAN) var et belgisk profesjonelt kontinentallag innen landeveissykling. Laget ble ledet av Gérard Bulens med sportsdirektørene Marco Saligari og Jozef De Bilde.
== Ryttere 2013 ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Landbouwkrediet cycling team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Belgia | 12,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommersiell_virksomhet | 2023-02-04 | Kommersiell virksomhet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Næringsliv', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Økonomiske ord og uttrykk', 'Kategori:Økonomistubber'] | Kommersiell virksomhet er den type virksomhet som har profitt som formål.
Begrepet brukes ofte om fenomener som fremstilles eller presenteres populært og salgbart, f.eks om musikk, men også for eksempel om TV-kanaler som er reklamefinansierte (for eksempel TV 2), i motsetning til lisens- eller statsfinansierte allmennkringkastere som NRK.
En kommersiell aktør er en aktør som opererer i et marked for å skape fortjeneste. En kommersiell aktør kan være en offentlig eid bedrift som opererer i det private markedet, eller en privateid bedrift som tilbyr tjenester til det offentlige. Kravet til kommersiell drift er at virksomheten over tid genererer økonomisk overskudd ved produksjon, kjøp og salg av varer eller tjenester.
Til forskjell fra kommersielle virksomheter er målet for ideelle virksomheter å gå i balanse slik at de er selvfinansierende. De kalles også non-profit virksomheter. | Kommersiell virksomhet er den type virksomhet som har profitt som formål.
Begrepet brukes ofte om fenomener som fremstilles eller presenteres populært og salgbart, f.eks om musikk, men også for eksempel om TV-kanaler som er reklamefinansierte (for eksempel TV 2), i motsetning til lisens- eller statsfinansierte allmennkringkastere som NRK.
En kommersiell aktør er en aktør som opererer i et marked for å skape fortjeneste. En kommersiell aktør kan være en offentlig eid bedrift som opererer i det private markedet, eller en privateid bedrift som tilbyr tjenester til det offentlige. Kravet til kommersiell drift er at virksomheten over tid genererer økonomisk overskudd ved produksjon, kjøp og salg av varer eller tjenester.
Til forskjell fra kommersielle virksomheter er målet for ideelle virksomheter å gå i balanse slik at de er selvfinansierende. De kalles også non-profit virksomheter. | Kommersiell virksomhet er den type virksomhet som har profitt som formål. | 12,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pararhophitini | 2023-02-04 | Pararhophitini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Pararhophitini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Denne gruppen omfatter bare én slekt, Pararhophites, med tre arter fra Nord-Afrika og Vest-Asia.
| Pararhophitini er en gruppe solitære bier som tilhører gruppen buksamlerbier (Megachilinae). Denne gruppen omfatter bare én slekt, Pararhophites, med tre arter fra Nord-Afrika og Vest-Asia.
== Utseende ==
Små, slanke, nokså lite hårete bier. De har gule tegninger, hos hunnene kan den gule fargen dominere.
== Levevis ==
Pararhophites-artene lager sine reir i løs jord eller sand. Reiret er en skrå gang med flere sideganger, hver av disse ender i en celle der hunnen legger et egg i en masse av pollen. Sannsynligvis er alle artene spesialisert på å samle pollen fra planter i leddbladfamilien (Zygophyllaceae).
== Utbredelse ==
Disse biene finnes fra Marokko i vest til det nordvestlige India i øst, nordover til Kasakhstan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien bier, Apidae (i vid forstand)
buksamlerbier, Megachilinae
Pararhophitini
Slekten Pararhophites Friese, 1898
Pararhophites clavator (Morawitz, 1876)
Pararhophites orobinus (Morawitz, 1876)
Pararhophites quadratus (Friese, 1898)
== Kilder ==
Michener, C.D. (2000) The bees of the world. Megachilidae. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Pararhophitini hos ITIS
(en) Pararhophitini hos NCBI | * Pararhophites | 12,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Svenkerud | 2023-02-04 | Herbert Svenkerud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oversettere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Herbert Svenkerud (født 28. august 1927, død 2. mai 2009) var en norsk ordbokredaktør og skjønnlitterær oversetter. Han var en nestor innenfor sitt fag og hans ordbøker har hatt stor betydning for alle språkmennesker.Svenkerud har oversatt over femti bøker fra ulike språk, hovedsakelig engelsk, men også fra fransk og dansk. Han oversatt kjente forfattere som Philip Roth, Joseph Heller, Henry Miller og Arthur Conan Doyle.
Herbert Svenkerud ble i 1985 tildelt Bastianprisen for oversettelsen av William Trevors Skjebnens marionetter.
| Herbert Svenkerud (født 28. august 1927, død 2. mai 2009) var en norsk ordbokredaktør og skjønnlitterær oversetter. Han var en nestor innenfor sitt fag og hans ordbøker har hatt stor betydning for alle språkmennesker.Svenkerud har oversatt over femti bøker fra ulike språk, hovedsakelig engelsk, men også fra fransk og dansk. Han oversatt kjente forfattere som Philip Roth, Joseph Heller, Henry Miller og Arthur Conan Doyle.
Herbert Svenkerud ble i 1985 tildelt Bastianprisen for oversettelsen av William Trevors Skjebnens marionetter.
== Bibliografi ==
Cappelens fransk-norsk og norsk-fransk ordbok, 1994
Cappelens tysk-norsk og norsk-tysk ordbok, 1992
Cappelens synonymordbok, 1981
Engelsk-norsk, 1975 (en rekke utgaver, siste i 2008: ISBN 978-82-02-25648-7)
Når mai går inn med regn, Ansgar, [1949]
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oversikt over Svenkeruds oversettelser på Nasjonalbibliotekets hjemmesider
Herbert Svenkerud i Norsk Oversetterleksikon | Herbert Svenkerud (født 28. august 1927, død 2. | 12,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5._serierunde_i_2._divisjon_avdeling_4_2009 | 2023-02-04 | 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 | ['Kategori:2. divisjon fotball for herrer 2009'] | 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 14. mai og ble avsluttet med kampen mellom Tromsø 2 og Bodø/Glimt 2 18. mai.
| 5. serierunde i 2. divisjon avdeling 4 2009 startet 14. mai og ble avsluttet med kampen mellom Tromsø 2 og Bodø/Glimt 2 18. mai.
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
2. divisjon avdeling 4 2009: Terminliste og resultater på altomfotball.no | 5. serierunde i 2. | 12,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85gedalst%C3%B8 | 2023-02-04 | Ågedalstø | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Audnedal', 'Kategori:Bosetninger i Lyngdal', 'Kategori:Sider med kart'] | Ågedalstø er et sted i Audnedal i Lyngdal kommune i Agder, som ligger på østsiden av Ytre Øydnavann om lag midt på sjøen. Fylkesvei 752 (Vest-Agder) passerer gjennom Ågedalstø. Stedet er også forbundet med fylkesvei 460, og det er veiforbindelse over heia østover mot Bjelland.
| Ågedalstø er et sted i Audnedal i Lyngdal kommune i Agder, som ligger på østsiden av Ytre Øydnavann om lag midt på sjøen. Fylkesvei 752 (Vest-Agder) passerer gjennom Ågedalstø. Stedet er også forbundet med fylkesvei 460, og det er veiforbindelse over heia østover mot Bjelland.
== Utvikling ==
Åsen Byggefelt ligger på Øygarden ved Ågedalstø og har medført noe tilflytting til stedet. Det er et hyttefelt på nedsiden av byggefeltet mot Ytre Øydnavann.
== Historikk ==
Det var frem til 1980-tallet en kolonialbutikk på Ågedalstø.
== Se også ==
Grunnkretser i Audnedal kommune
Konsmo
Byremo | Ågedalstø er et sted i Audnedal i Lyngdal kommune i Agder, som ligger på østsiden av Ytre Øydnavann om lag midt på sjøen. Fylkesvei 752 (Vest-Agder) passerer gjennom Ågedalstø. | 12,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veta%C3%A5sen_batteri | 2023-02-04 | Vetaåsen batteri | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Råde', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Fredete byggverk i Viken', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Råde', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart'] | Vetaåsen batteri ligger nord for Missingmyr i Råde kommune. Batterianlegget er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Anlegget ble ferdigstilt i 1902 som en forberedt stilling for artilleriet.
Batteriet henter navn fra det gamle varde eller vete. Fra gammel tid var dette «signalstasjoner» der ble tent varslingsbål i ufredstid.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Sammen med Gyllerås batteri behersket Vetaåsen den store Rådesletta mens det sydligste batteritet – Høyås batteri skulle dekket området ved Solli lenger syd. I front for batteriet finner en Råde kirke.
Batteriet ligger i sørenden av den flate toppen på Vetaåsen med Vannsjø ned på høyre side. Det er utført som en rett linje på ca. 45 m med et brystvern på ca. 0,9 m i front. I brystvernet er innbygd 5 ammunisjonsnisjer med tilhørende grunne dekningsgroper. Batteriet har stor militærhistorisk interesse på grunn av sin dominerende beliggenhet og utmerkede tilstand.Anlegget er i god stand og eies fortsatt av Forsvaret.
| Vetaåsen batteri ligger nord for Missingmyr i Råde kommune. Batterianlegget er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Anlegget ble ferdigstilt i 1902 som en forberedt stilling for artilleriet.
Batteriet henter navn fra det gamle varde eller vete. Fra gammel tid var dette «signalstasjoner» der ble tent varslingsbål i ufredstid.
Batteriet var en del av den tilbaketrukne linjen mellom Råde og Moss. Sammen med Gyllerås batteri behersket Vetaåsen den store Rådesletta mens det sydligste batteritet – Høyås batteri skulle dekket området ved Solli lenger syd. I front for batteriet finner en Råde kirke.
Batteriet ligger i sørenden av den flate toppen på Vetaåsen med Vannsjø ned på høyre side. Det er utført som en rett linje på ca. 45 m med et brystvern på ca. 0,9 m i front. I brystvernet er innbygd 5 ammunisjonsnisjer med tilhørende grunne dekningsgroper. Batteriet har stor militærhistorisk interesse på grunn av sin dominerende beliggenhet og utmerkede tilstand.Anlegget er i god stand og eies fortsatt av Forsvaret.
== Batteriveien ==
En egen batterivei forbinder Vetaåsen med batteriene på Gyllerås og Høyås, og den er en viktig del av anlegget. Den fremstår i dag som en flott turvei mellom batteriene. I sin tid kunne denne seks km lange veien nyttes til å forflytte utstyr og skyts mellom anleggene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vetaåsen batteri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Vetaåsen batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Vetaåsen batteri ligger nord for Missingmyr i Råde kommune. Batterianlegget er et av de befestningsanlegg som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. | 12,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marc_Almond | 2023-02-04 | Marc Almond | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 9. juli', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Southport', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Peter Mark Sinclair Almond (født 9. juli 1957 i Southport, Lancashire) er en engelsk sanger og låtskriver, kjent fra synthpop-duoen Soft Cell og som soloartist under navnet Marc Almond. I sin selvbiografi Tainted Life (1999) ISBN 0283063408 skriver Almond om sitt medlemskap i Church of Satan.
| Peter Mark Sinclair Almond (født 9. juli 1957 i Southport, Lancashire) er en engelsk sanger og låtskriver, kjent fra synthpop-duoen Soft Cell og som soloartist under navnet Marc Almond. I sin selvbiografi Tainted Life (1999) ISBN 0283063408 skriver Almond om sitt medlemskap i Church of Satan.
== Diskografi ==
Soft Cell
1981 Non-stop Erotic Cabaret #5 UK
1982 Non-stop Ecstatic Dancing #6 UK
1983 The Art of Falling Apart #5 UK
1984 This Last Night In Sodom #12 UK
1986 The Singles #58 UK
1991 Memorabilia: The Singles #8 UK
1994 Down in the Subway (samlealbum)
1996 Say Hello to Soft Cell (samlealbum)
1999 The Twelve Inch Singles
2002 The Very Best of Soft Cell #37 UK
2002 Cruelty Without Beauty #116 UK
2003 Live
2003 Soft Cell at the BBC (BBC)
2005 The Bedsit Tapes Early/Rare Demos 1978-1982
2006 Demo Non Stop – More Rare Demos
2008 Heat: The Remixes – (Remix album)Marc & the Mambas/Raoul and the Ruined
1982 Untitled #42 UK
1983 Torment and Toreros #28 UK
1984 Bite Black and Blues Live (Fanklubb utgivelse)The Willing Sinners/La Magia
1984 Vermin in Ermine #36 UK
1985 Stories of Johnny #22 UK
1987 Mother Fist & Her Five Daughters #41 UK
1988 The Stars We Are #41 UKMichael Cashmore
2008 Gabriel and The Lunatic LoverSoloalbum
1986 Violent Silence (mini album)
1986 A Woman's Story (mini album)
1987 Singles 1984 – 1987
1989 Jacques
1990 Enchanted #52 (UK)
1991 Tenement Symphony #39 (UK)
1992 A Virgin's Tale – Volume I
1992 A Virgin's Tale – Volume II
1993 Twelve Years of Tears (Live at the Royal Albert Hall)
1993 Absinthe: The French album
1995 Treasure Box (samlealbum)
1996 Fantastic Star #54 (UK)
1998 Marc Almond & La Magia Live in Concert
1999 Open All Night
2000 Liverpool Philharmonic Hall (fanklubb utgivelse)
2001 Stranger Things
2001 Live at the Union Chapel (fanklubb utgivelse)
2002 Little Rough Rhinestones Volume 1 (fanklubb utgivelse)
2003 The Willing Sinner Live in Berlin
2003 Marc Almond in Session Volume 1 (BBC)
2003 Heart on Snow
2003 Marc Almond in Session Volume 2 (BBC)
2006 Little Rough Rhinestones Volume 2 (fanklubb utgivelse)
2007 Stardom Road (coverlåter) #53 (UK)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marc Almond – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marc Almond på Internet Movie Database
(en) Marc Almond hos The Movie Database
(en) Marc Almond på Apple Music
(en) Marc Almond på Discogs
(en) Marc Almond på Discogs
(en) Marc Almond på MusicBrainz
(en) Marc Almond på SoundCloud
(en) Marc Almond på Spotify
(en) Marc Almond på Songkick
(en) Marc Almond på Last.fm
(en) Marc Almond på AllMusic | Peter Mark Sinclair Almond (født 9. juli 1957 i Southport, Lancashire) er en engelsk sanger og låtskriver, kjent fra synthpop-duoen Soft Cell og som soloartist under navnet Marc Almond. | 12,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crafoordprisen | 2023-02-04 | Crafoordprisen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1980', 'Kategori:Vitenskap i 1980'] | Crafoordprisen er en pris som skal belønne og fremme grunnleggende forskning innen vitenskaplige disipliner som havner utenfor Nobelprisens emneområder. Disse områdene innbefatter astronomi, biologi (framfor alt økologi), geovitenskap, matematikk, og forskning på sykdommen polyartritt (reumatisme). Prisen ble opprettet i 1980 av Holger Crafoord, som kommersialiserte den kunstige nyren og grunnla selskapet Gambro, sammen med ektefellen Anna-Greta Crafoord. Holger Crafoord led selv av polyartritt. Crafoordprisen ble utdelt for første gang i 1982. Prisen administreres av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm.
Bare én pris deles ut årlig, og følger et treårig skjema der prisutdeling første år skjer i astronomi eller matematikk, andre år i geovitenskap og tredje år i biologi, hvorpå skjemaet gjentas. Prisen i polyartrittforskningen deles bare ut når det er konstatert at det gjort slike vitenskapelige framsteg, at en pristildeling kan begrunnes. Dette har hittil skjedd to ganger, i 2000 og i 2004. Da ble denne prisutdelingen lagt til fjerde året i skjemaet. I september 2007 besluttet KVA at prisen i polyartrittforskningen kom til å bli delt ut i 2009, fulgt av geovitenskap i 2010.Prisen deles ut i april måned i Lund, og i likhet med de nobelpriser som deles ut i Stockholm er Sveriges konge prisutdeler.
Prissummen er nå på 500 000 USD, og skal anvendes for pristakerne fortsatte forskning.
| Crafoordprisen er en pris som skal belønne og fremme grunnleggende forskning innen vitenskaplige disipliner som havner utenfor Nobelprisens emneområder. Disse områdene innbefatter astronomi, biologi (framfor alt økologi), geovitenskap, matematikk, og forskning på sykdommen polyartritt (reumatisme). Prisen ble opprettet i 1980 av Holger Crafoord, som kommersialiserte den kunstige nyren og grunnla selskapet Gambro, sammen med ektefellen Anna-Greta Crafoord. Holger Crafoord led selv av polyartritt. Crafoordprisen ble utdelt for første gang i 1982. Prisen administreres av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm.
Bare én pris deles ut årlig, og følger et treårig skjema der prisutdeling første år skjer i astronomi eller matematikk, andre år i geovitenskap og tredje år i biologi, hvorpå skjemaet gjentas. Prisen i polyartrittforskningen deles bare ut når det er konstatert at det gjort slike vitenskapelige framsteg, at en pristildeling kan begrunnes. Dette har hittil skjedd to ganger, i 2000 og i 2004. Da ble denne prisutdelingen lagt til fjerde året i skjemaet. I september 2007 besluttet KVA at prisen i polyartrittforskningen kom til å bli delt ut i 2009, fulgt av geovitenskap i 2010.Prisen deles ut i april måned i Lund, og i likhet med de nobelpriser som deles ut i Stockholm er Sveriges konge prisutdeler.
Prissummen er nå på 500 000 USD, og skal anvendes for pristakerne fortsatte forskning.
== Liste over crafoordpristakere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Crafoordska stiftelsen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Crafoord Prize – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Craafordpriset på Kungl. Vetenskapsakademins hjemmeside | Crafoordprisen er en pris som skal belønne og fremme grunnleggende forskning innen vitenskaplige disipliner som havner utenfor Nobelprisens emneområder. Disse områdene innbefatter astronomi, biologi (framfor alt økologi), geovitenskap, matematikk, og forskning på sykdommen polyartritt (reumatisme). | 12,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Providenija | 2023-02-04 | Providenija | ['Kategori:173°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1937', 'Kategori:Byer i Tsjukotka', 'Kategori:Sider med kart'] | Providenija (russisk: Провиде́ния) er en bymessig bosetning i Providenijabukta i den nordøstlige delen av den autonome regionen Tsjukotka i Russland. Den ligger direkte over Beringstredet fra Alaska, og svært nær den internasjonale datolinjen. Like ved byen ligger Providenijabukta lufthavn, som er den russiske lufthavna som ligger nærmest USA. Innbyggertallet var 2 723 ved folketellingen i 2002, og 5 432 ved folketellingen i 1989.
Bosetningen var en tidligere sovjetisk militærhavn, beliggende i en fjord beskyttet fra Beringhavet. Mesteparten av byens innbyggere i dag er jupiker, en eskimostamme.
Providenija har et arktisk klima, men vinterne er ikke så strenge, på grunn av byens beliggenhet ved kysten.
Byen kalles av og til Porten til Arktis, og etter Sovjetunionens fall har turisme fra det nærliggende Alaska gitt lokaløkonomien et betydelig løft. Bering Air, et flyselskap fra Alaska, tilbyr charterturer til Providenijabukta lufthavn fra både Nome og Anchorage. Alaska Airlines hadde tidligere regelmessige ruteflyvninger til Providenijabukta lufthavn på 1990-tallet, og var kjent for «Vennskapsflyvningen» i 1988, da det var det første amerikanske flyselskapet med rute til en sovjetisk by.
| Providenija (russisk: Провиде́ния) er en bymessig bosetning i Providenijabukta i den nordøstlige delen av den autonome regionen Tsjukotka i Russland. Den ligger direkte over Beringstredet fra Alaska, og svært nær den internasjonale datolinjen. Like ved byen ligger Providenijabukta lufthavn, som er den russiske lufthavna som ligger nærmest USA. Innbyggertallet var 2 723 ved folketellingen i 2002, og 5 432 ved folketellingen i 1989.
Bosetningen var en tidligere sovjetisk militærhavn, beliggende i en fjord beskyttet fra Beringhavet. Mesteparten av byens innbyggere i dag er jupiker, en eskimostamme.
Providenija har et arktisk klima, men vinterne er ikke så strenge, på grunn av byens beliggenhet ved kysten.
Byen kalles av og til Porten til Arktis, og etter Sovjetunionens fall har turisme fra det nærliggende Alaska gitt lokaløkonomien et betydelig løft. Bering Air, et flyselskap fra Alaska, tilbyr charterturer til Providenijabukta lufthavn fra både Nome og Anchorage. Alaska Airlines hadde tidligere regelmessige ruteflyvninger til Providenijabukta lufthavn på 1990-tallet, og var kjent for «Vennskapsflyvningen» i 1988, da det var det første amerikanske flyselskapet med rute til en sovjetisk by.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Provideniya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Providenija (russisk: Провиде́ния) er en bymessig bosetning i Providenijabukta i den nordøstlige delen av den autonome regionen Tsjukotka i Russland. Den ligger direkte over Beringstredet fra Alaska, og svært nær den internasjonale datolinjen. | 12,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peanibacillus_polymyxa | 2023-02-04 | Peanibacillus polymyxa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Bakterier'] | Paenibacillus polymyxa er en gram positiv bakterie. Finnes vanligvis i landbruk. Første gang isolert fisk i februar 2009: Fremre del av baktarmen hos atlantisk torsk. Isolering gjennomført av studenter (M.B. og A.E.) ved Norges Fiskerihøgskole (NFH), Universitetet i Tromsø. | Paenibacillus polymyxa er en gram positiv bakterie. Finnes vanligvis i landbruk. Første gang isolert fisk i februar 2009: Fremre del av baktarmen hos atlantisk torsk. Isolering gjennomført av studenter (M.B. og A.E.) ved Norges Fiskerihøgskole (NFH), Universitetet i Tromsø. | Paenibacillus polymyxa er en gram positiv bakterie. Finnes vanligvis i landbruk. | 12,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aoife_MacMurrough | 2023-02-04 | Aoife MacMurrough | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1188', 'Kategori:Fødsler i 1145', 'Kategori:Irlands historie', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Kvinner i historien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aoife MacMurrough eller irsk Aoife Ní Diarmait (født 1145, død 1188), også kjent som Aoife av Leinster var datter av Dermot MacMurrough, irsk Diarmaid Mac Murchadha (1110 – 1. mai 1171), kong av Leinster og hans hustru Mor O'Toole (ca. 1114–1191).Den 29. august 1170, som en følge av den normanniske invasjonen av Irland som hennes far hadde krevd, giftet hun seg med Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, bedre kjent som «Strongbow», leder av den normanniske invasjonen. Hun ble gift i katedralen Christchurch Cathedral i Waterford. Hun hadde blitt lovet bort til Strongbow av hennes far som hadde reist til England for be om en invasjonshær som kunne gjeninnsette ham som konge i Leinster. Dermot hadde han egentlig ikke anledning til gi sin datter bort i ekteskap da Aoife i henhold til Tidlig irsk lov hadde selv lov til å velge hvem hun giftet seg med. Hun gikk likevel med på det arrangerte ekteskapet.
Under normannisk lov ga dette ekteskapet Strongbow rett til etterfølge som hersker av kongedømmet Leinster. Under den irske Brehon-loven ga ekteskapet henne kun en livrente og hvor landområdene normalt ville gå til hennes mannlige søskenbarn. Dog anerkjente Brehon-loven overføringen av det som ble kalt for «sverdland» som følge av en erobring.
Aoife ledet kamper på vegne av sin ektemann og er stundom bli nevnt som «Røde Eva», eller irsk «Aoife Rua». Hun fikk tre barn med sin ektemann:
Isabel de Clare, 4. grevinne av Pembroke (1172 – 1240), gift i august med 1189 med William Marshal, 1. jarl av Pembroke, Lord Marshal, sønn av John Fitz Gilbert, Marshal (Marechal) av England, og Sibylla av Salisbury.
Gilbert de Striguil (Chepstow), 3. jarl av Pembroke (1173 – 1185), arvet tittelen fra sin far, men døde som mindreåring. Tittelen gikk da til hans søsters ektemann ved ekteskap.
Joan de Clare (1175 – ukjent), gift med Godfrey Gamage, sønn av William De Gamages og Elizabeth De Miners.
| Aoife MacMurrough eller irsk Aoife Ní Diarmait (født 1145, død 1188), også kjent som Aoife av Leinster var datter av Dermot MacMurrough, irsk Diarmaid Mac Murchadha (1110 – 1. mai 1171), kong av Leinster og hans hustru Mor O'Toole (ca. 1114–1191).Den 29. august 1170, som en følge av den normanniske invasjonen av Irland som hennes far hadde krevd, giftet hun seg med Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, bedre kjent som «Strongbow», leder av den normanniske invasjonen. Hun ble gift i katedralen Christchurch Cathedral i Waterford. Hun hadde blitt lovet bort til Strongbow av hennes far som hadde reist til England for be om en invasjonshær som kunne gjeninnsette ham som konge i Leinster. Dermot hadde han egentlig ikke anledning til gi sin datter bort i ekteskap da Aoife i henhold til Tidlig irsk lov hadde selv lov til å velge hvem hun giftet seg med. Hun gikk likevel med på det arrangerte ekteskapet.
Under normannisk lov ga dette ekteskapet Strongbow rett til etterfølge som hersker av kongedømmet Leinster. Under den irske Brehon-loven ga ekteskapet henne kun en livrente og hvor landområdene normalt ville gå til hennes mannlige søskenbarn. Dog anerkjente Brehon-loven overføringen av det som ble kalt for «sverdland» som følge av en erobring.
Aoife ledet kamper på vegne av sin ektemann og er stundom bli nevnt som «Røde Eva», eller irsk «Aoife Rua». Hun fikk tre barn med sin ektemann:
Isabel de Clare, 4. grevinne av Pembroke (1172 – 1240), gift i august med 1189 med William Marshal, 1. jarl av Pembroke, Lord Marshal, sønn av John Fitz Gilbert, Marshal (Marechal) av England, og Sibylla av Salisbury.
Gilbert de Striguil (Chepstow), 3. jarl av Pembroke (1173 – 1185), arvet tittelen fra sin far, men døde som mindreåring. Tittelen gikk da til hans søsters ektemann ved ekteskap.
Joan de Clare (1175 – ukjent), gift med Godfrey Gamage, sønn av William De Gamages og Elizabeth De Miners.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Salmonson, Jessica Amanda (1991): The Encyclopedia of Amazons. Paragon House. Page 160. ISBN 1-55778-420-5
O Croinin, Daibhi: Early Medieval Ireland 400-1200, (1995) Longman Press: London and New York, side 281. | Aoife MacMurrough eller irsk Aoife Ní Diarmait (født 1145, død 1188), også kjent som Aoife av LeinsterAoife blir på engelsk oversatt til Eva til tross for de to navnene ikke har samme opprinnelse. var datter av Dermot MacMurrough, irsk Diarmaid Mac Murchadha (1110 – 1. | 12,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborg_vestre_batteri | 2023-02-04 | Sarpsborg vestre batteri | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artilleribatterier i Norge', 'Kategori:Byggverk i Sarpsborg', 'Kategori:Festningsverk i Østfold', 'Kategori:Grensebefestningene 1895–1915', 'Kategori:Kulturminner i Sarpsborg', 'Kategori:Kulturminnesok'] | Sarpsborg vestre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum øst for Tunevannet. Batteriet ble bygget allerede i 1899 for å beskytte den kombinerte jernbane og veibro ved Sarpefossen. Anlegget ble først bygget ut for fire kanoner med skuddretning mot Sarpefossen. Senere tilkom to kanoner på høyre fløy som kunne bestryke Glomma ned til fergestedet ved Sandesund. Anlegget er oppmurt i råkilt granitt med et lavt brystvern i front. Bak stillingen er det en åpen batteriplass. I brystvernet er innfelt nisjer for ammunisjon.
I bakkant på venstre fløy ligger orienteringsbordet med flere siktelinjer. Orienteringsbordet var normalt batterisjefens stridsposisjon. Ved Vestre batteri er denne plassen beskyttet av en mur i råkilt granitt slik det skulle være, men sjelden ble gjennomført.
Inne på den opprinnelige batteritomten og tett inn mot orienteringsbordet og batteriets venstre fløy ligger i dag en enebolig. Nord for denne finner en fortsatt det gamle ammunisjonsskuret mens kanonskuret mot Lundgårsvei er borte. I front av batteriet er dette nå sterkt tilgrodd og med eneboliger lenger frem slik at en ikke lenger får det overblikk mot Sarpefossen som en hadde fra batteriet. Et glimt av batteriets dominerende posisjon får en fra høyre fløy med utsikt mot Tunevannet og Sandesund.
Anlegget er fritt tilgjengelig fra Lundgårdsvei gjennom en mindre gangport i nettinggjerdet. Alternativt kan en parkere ved Solhytta som ligger øst for batteriet og spasere opp.
| Sarpsborg vestre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum øst for Tunevannet. Batteriet ble bygget allerede i 1899 for å beskytte den kombinerte jernbane og veibro ved Sarpefossen. Anlegget ble først bygget ut for fire kanoner med skuddretning mot Sarpefossen. Senere tilkom to kanoner på høyre fløy som kunne bestryke Glomma ned til fergestedet ved Sandesund. Anlegget er oppmurt i råkilt granitt med et lavt brystvern i front. Bak stillingen er det en åpen batteriplass. I brystvernet er innfelt nisjer for ammunisjon.
I bakkant på venstre fløy ligger orienteringsbordet med flere siktelinjer. Orienteringsbordet var normalt batterisjefens stridsposisjon. Ved Vestre batteri er denne plassen beskyttet av en mur i råkilt granitt slik det skulle være, men sjelden ble gjennomført.
Inne på den opprinnelige batteritomten og tett inn mot orienteringsbordet og batteriets venstre fløy ligger i dag en enebolig. Nord for denne finner en fortsatt det gamle ammunisjonsskuret mens kanonskuret mot Lundgårsvei er borte. I front av batteriet er dette nå sterkt tilgrodd og med eneboliger lenger frem slik at en ikke lenger får det overblikk mot Sarpefossen som en hadde fra batteriet. Et glimt av batteriets dominerende posisjon får en fra høyre fløy med utsikt mot Tunevannet og Sandesund.
Anlegget er fritt tilgjengelig fra Lundgårdsvei gjennom en mindre gangport i nettinggjerdet. Alternativt kan en parkere ved Solhytta som ligger øst for batteriet og spasere opp.
== Kilder ==
Nasjonale Festningsverks nettsted: Sarpsborg vestre batteri
Landsverneplan for Forsvaret: Sarpsborg vestre batteri
== Eksterne lenker ==
Skråfoto av Sarpsborg vestre batteri
«Sarpsborg vestre batteri». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Sarpsborg vestre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum øst for Tunevannet. Batteriet ble bygget allerede i 1899 for å beskytte den kombinerte jernbane og veibro ved Sarpefossen. | 12,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frasier | 2023-02-04 | Frasier | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Frasier er en amerikansk komiserie som gikk på NBC fra 1993 og 2004. Serien handler om psykiateren Frasier Crane (Kelsey Grammer). Han har flyttet fra Boston til sin tidligere hjemby Seattle og arbeider nå på radioen som vert for sitt eget program der han gir råd til personer som ringer inn. Serien var en spinn-off fra komiserien Cheers (1982–1993), hvor karakteren Frasier også hadde en fremtredende rolle.
Hovedpersonen dr. Frasier Crane, som ble spilt av Kelsey Grammer, har dermed blitt en av de mest seiglivede rollefigurene i amerikansk fjernsynshistorie. Andre viktige figurer er Frasiers far, Martin Crane, spilt av John Mahoney, Frasiers bror, dr. Niles Crane spilt av David Hyde Pierce, fysioterapeuten (som etter hvert blir Niles' kone), Daphne Moon, spilt av Jane Leeves, og Frasiers kollega Roz Doyle, spilt av Peri Gilpin. Fraisers ekskone Lilith Sternin, som spilles av Bebe Neuwirth, og sønnen Frederick (Trevor Einhorn) dukker også opp i en del episoder.
Serien har blitt belønnet med 37 Emmy, to Directors Guild of America, tre Golden Globe og seks Writers Guild of America. Den har totalt blitt belønnet med 112 priser og 205 nominasjoner.I Norge har serien blitt sendt på TV 2 siden 1996 og senere på TV 2 Zebra, TV 2 Humor og Vox.
| Frasier er en amerikansk komiserie som gikk på NBC fra 1993 og 2004. Serien handler om psykiateren Frasier Crane (Kelsey Grammer). Han har flyttet fra Boston til sin tidligere hjemby Seattle og arbeider nå på radioen som vert for sitt eget program der han gir råd til personer som ringer inn. Serien var en spinn-off fra komiserien Cheers (1982–1993), hvor karakteren Frasier også hadde en fremtredende rolle.
Hovedpersonen dr. Frasier Crane, som ble spilt av Kelsey Grammer, har dermed blitt en av de mest seiglivede rollefigurene i amerikansk fjernsynshistorie. Andre viktige figurer er Frasiers far, Martin Crane, spilt av John Mahoney, Frasiers bror, dr. Niles Crane spilt av David Hyde Pierce, fysioterapeuten (som etter hvert blir Niles' kone), Daphne Moon, spilt av Jane Leeves, og Frasiers kollega Roz Doyle, spilt av Peri Gilpin. Fraisers ekskone Lilith Sternin, som spilles av Bebe Neuwirth, og sønnen Frederick (Trevor Einhorn) dukker også opp i en del episoder.
Serien har blitt belønnet med 37 Emmy, to Directors Guild of America, tre Golden Globe og seks Writers Guild of America. Den har totalt blitt belønnet med 112 priser og 205 nominasjoner.I Norge har serien blitt sendt på TV 2 siden 1996 og senere på TV 2 Zebra, TV 2 Humor og Vox.
== Handlingsreferat ==
Psykiater Frasier Crane har blitt utdannet ved Harvard University, men vender tilbake til hjembyen Seattle etter å ha avsluttet ekteskapet sitt. I tillegg til dette blir han forpliktet til å ta imot sin far, Martin, en pensjonert etterforsker fra Seattle Police-Department som tidligere ble skutt under et ran. Frasier og Martin gjennomfører en rekke intervjuer med potensielle arbeidstakere, ettersom Frasier er interessert i å ansette en fysioterapeut og omsorgsperson for faren sin. Martin, til Frasiers forferdelse, blir spesielt opptatt av å ansette en britisk omsorgsperson.
Etter en kort krangel, blir de to enige om å ansette Daphne Moon (spilt av Jane Leeves) til denne stillingen. Mye av serien fokuserer på at Frasier forsøker å tilpasse seg å bo sammen med faren sin, som han har veldig lite til felles med. Samtidig blir han konstant irritert på grunn av hunden til Martin, kalt Eddie. Frasier tilbringer ofte tid sammen med sin yngre bror, Niles, en annen psykiater, som blir tiltrukket av Daphne Moon - og til slutt gifter seg med henne.
Frasier er ofte vertskap for The Dr. Frasier Crane Show, et program på radiostasjonen KACL. Selv om de deler få fellestrekk, blir Frasiers produsent, Roz Doyle, snart vennen hans i løpet av TV-serien. Hun blir fremstilt som både direkte og sarkastisk. Frem til hun blir gravid med datteren Alice, er hennes litt overfladiske forhold til menn et samtaleemne. Frasier, sammen med flere andre karakterer i serien, besøker ofte den lokale puben, Café Nervosa.
Begge Crane-brødrene har en veldig kostbar smak, og intellektuelle interesser. Men dette kolliderer ofte med faren deres Martin. Det nære forholdet mellom brødrene er ofte anspent, og rivaliseringen mellom brødrene resulterer av og til i en rekke problemer. For to psykiatere som lever av å løse andre menneskers konflikter, klarer de som regel ikke å takle hverandres vanskelige situasjoner.
Andre tilbakevendende temaer i TV-serien inkluderer blant annet Frasiers forhold til sin tidligere kone, Lilith, som fremdeles bor i Boston sammen med sønnen deres. Frasiers leting etter ekte kjærlighet, og Martins nye tilværelse etter å ha blitt pensjonert fra politiet.
== Rollebesetning ==
HovedrollerKelsey Grammer som Frasier Crane
David Hyde Pierce som Niles Crane
John Mahoney som Martin Crane
Jane Leeves som Daphne Moon/Crane
Peri Gilpin som Roz DoyleGjennomgangsfigurerDan Butler som Bob "Bulldog" Briscoe
Edward Hibbert som Gil Chesterton
Bebe Neuwirth som Lilith Sternin
Trevor Einhorn som Frederick Crane
Tom McGowan som Kenny Daley
Patrick Kerr som Noel Shempsky
Harriet Sansom Harris som Bebe Glazer
Marsha Mason som Sherry Dempsey
Saul Rubinek som Donny Douglas
Jane Adams som Mel Karnofsky
Millicent Martin som Gertrude Moon
Anthony LaPaglia som Simon Moon
Brian Stokes Mitchell som Cam Winston
== Om serien ==
Seertall i USA (Nielsen ratings)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frasier på Internet Movie Database
(no) Frasier hos Filmfront
(en) Frasier på AllMovie
(en) Frasier på Rotten Tomatoes
(en) Frasier på Metacritic
Frasier hos TV.com Besøkt 13. mai 2014 | Frasier er en amerikansk komiserie som gikk på NBC fra 1993 og 2004. Serien handler om psykiateren Frasier Crane (Kelsey Grammer). | 12,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%ADo_Fr%C3%ADo_(Alajuela) | 2023-02-04 | Río Frío (Alajuela) | ['Kategori:Alajuelas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Costa Rica', 'Kategori:Elver i Nicaragua'] | Río Frío (spansk for «Den kalde elva») er ei elv sør i Nicaragua og nord i den costaricanske provinsen Alajuela. Den har sitt utspring i Nicaraguasjøen, og renner gjennom slettene sørover til Guatuso, hvor den deler seg i flere mindre elver like ved byen San Rafael: Samen, Cote, Venado, Tonjibe, Cucaracha og Muerte. Lenger nord har den også flere sideelver: Caño Buenavista, Pataste, Purgatorio og Sabogal. | Río Frío (spansk for «Den kalde elva») er ei elv sør i Nicaragua og nord i den costaricanske provinsen Alajuela. Den har sitt utspring i Nicaraguasjøen, og renner gjennom slettene sørover til Guatuso, hvor den deler seg i flere mindre elver like ved byen San Rafael: Samen, Cote, Venado, Tonjibe, Cucaracha og Muerte. Lenger nord har den også flere sideelver: Caño Buenavista, Pataste, Purgatorio og Sabogal. | Río Frío (spansk for «Den kalde elva») er ei elv sør i Nicaragua og nord i den costaricanske provinsen Alajuela. Den har sitt utspring i Nicaraguasjøen, og renner gjennom slettene sørover til Guatuso, hvor den deler seg i flere mindre elver like ved byen San Rafael: Samen, Cote, Venado, Tonjibe, Cucaracha og Muerte. | 12,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%ADo_Tonjibe | 2023-02-04 | Río Tonjibe | ['Kategori:Alajuelas geografi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elver i Costa Rica'] | Río Tonjibe (maleku: Tójifá; også kalt Tojíbar og Caño del Sol på spansk) er ei bielv til Río Frío i det nordlige Costa Rica som har sitt opphav rett utafor byen San Rafael i kantonen Guatuso, hvor Río Frío deler seg i en rekke mindre elver. Tonjibe renner gjennom reservatet til den indianske folkegruppa maleku, og alle de tre landsbyene (palenquene) i reservatet, El Sol, Margarita og Tonjibe, ligger langs elva. Den er derfor viktig i malekuenes religion og tradisjoner. Guden Quémo sies å holde til i enden av elva. Elva Tonjibe har også gitt navn til den ene av landsbyene. | Río Tonjibe (maleku: Tójifá; også kalt Tojíbar og Caño del Sol på spansk) er ei bielv til Río Frío i det nordlige Costa Rica som har sitt opphav rett utafor byen San Rafael i kantonen Guatuso, hvor Río Frío deler seg i en rekke mindre elver. Tonjibe renner gjennom reservatet til den indianske folkegruppa maleku, og alle de tre landsbyene (palenquene) i reservatet, El Sol, Margarita og Tonjibe, ligger langs elva. Den er derfor viktig i malekuenes religion og tradisjoner. Guden Quémo sies å holde til i enden av elva. Elva Tonjibe har også gitt navn til den ene av landsbyene. | Río Tonjibe (maleku: Tójifá; også kalt Tojíbar og Caño del Sol på spansk) er ei bielv til Río Frío i det nordlige Costa Rica som har sitt opphav rett utafor byen San Rafael i kantonen Guatuso, hvor Río Frío deler seg i en rekke mindre elver. Tonjibe renner gjennom reservatet til den indianske folkegruppa maleku, og alle de tre landsbyene (palenquene) i reservatet, El Sol, Margarita og Tonjibe, ligger langs elva. | 12,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muirchertach_Mac_Lochlainn | 2023-02-04 | Muirchertach Mac Lochlainn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1166', 'Kategori:Irland i tidlig middelalder', 'Kategori:Irske overkonger', 'Kategori:Nordlige Uí Néill', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Muirchertach Mac Lochlainn (død 1166) var konge av Cenél nEógain, Tyrone, og overkonge av Irland fra en gang rundt 1156 og fram til han døde. Han etterfulgte Tairrdelbach Ua Conchobair (eller Turlough O' Connor) som døde i 1156.
Muirchertach overlevde et forsøk av Ruaidri Ua Conchobair (Rory O'Connor) på å velte ham fra tronen i 1159. Han mislyktes imidlertid å overvinne motstanden til klanene Cenél Conaill og Ulaid. I 1166 forsøkte han å komme til en diplomatisk ordning med sine naboer. Muirchertach ordnet en fredsordning som ble sikret ved å ta gisler fra mange av familiene i Ulster. Som motytelse ga han sitt høytidelig løfte eller ed til erkebiskopen i Armagh og mange andre betydningsfulle menn at han ville respektere freden.
Til tross for denne lot han Eochaid mac Con Ulad Mac Duinn Sléibe, konge av Ulster, ble tatt til fange og lot ham bli lemlestet og blindet. Hans allierte forlot ham bortimot øyeblikkelig og hans makt ble redusert til en håndfull lojale og sammen med seksten av disse ble han han senere drept. Hans død ble tilegnet hevnen til Sankt Patrick av Irland.
| Muirchertach Mac Lochlainn (død 1166) var konge av Cenél nEógain, Tyrone, og overkonge av Irland fra en gang rundt 1156 og fram til han døde. Han etterfulgte Tairrdelbach Ua Conchobair (eller Turlough O' Connor) som døde i 1156.
Muirchertach overlevde et forsøk av Ruaidri Ua Conchobair (Rory O'Connor) på å velte ham fra tronen i 1159. Han mislyktes imidlertid å overvinne motstanden til klanene Cenél Conaill og Ulaid. I 1166 forsøkte han å komme til en diplomatisk ordning med sine naboer. Muirchertach ordnet en fredsordning som ble sikret ved å ta gisler fra mange av familiene i Ulster. Som motytelse ga han sitt høytidelig løfte eller ed til erkebiskopen i Armagh og mange andre betydningsfulle menn at han ville respektere freden.
Til tross for denne lot han Eochaid mac Con Ulad Mac Duinn Sléibe, konge av Ulster, ble tatt til fange og lot ham bli lemlestet og blindet. Hans allierte forlot ham bortimot øyeblikkelig og hans makt ble redusert til en håndfull lojale og sammen med seksten av disse ble han han senere drept. Hans død ble tilegnet hevnen til Sankt Patrick av Irland.
== Litteratur ==
Ó Cróinín, Dáibhí: Early Medieval Ireland: 400–1200. Longman, London, 1995. ISBN 0-582-01565-0.
== Eksterne lenker ==
CELT: Corpus of Electronic Texts hos University College Cork omfatter Ulster-annalene, Tigernach-annalene og Annalene av de fire mesterne foruten også slektslister og ulike helgenbiografier. De fleste er oversatt fra irsk til engelsk, eller oversettelser er på gang. | Muirchertach Mac Lochlainn (død 1166) var konge av Cenél nEógain, Tyrone, og overkonge av Irland fra en gang rundt 1156 og fram til han døde. Han etterfulgte Tairrdelbach Ua Conchobair (eller Turlough O' Connor) som døde i 1156. | 12,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odd-Magnus_Williamson | 2023-02-04 | Odd-Magnus Williamson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske komikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske standupkomikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann'] | Odd-Magnus Bakasa Williamson (født Odd-Magnus Williamson; 14. september 1980 i Oslo) er en norsk tekstforfatter, komiker og skuespiller. Williamson er oppvokst på Nordstrand i Oslo.
Williamson er kjent fra flere store norske spillefilmer og TV-serier. Deriblant Kon-Tiki (2012), Manshow, Torsdag kveld fra Nydalen (2009–2012), Tina & Bettina – The Movie (2012) og Samurai sikkerhet (2014). I 2015 ledet han programmet En helt vanlig dag på TVNorge sammen med Henrik Thodesen. Fra 2016 til 2018 spilte han hovedrollen i TV3-serien Aber Bergen. For rollen ble han nominert til beste mannlige skuespiller foran Gullruten 2018. Høsten 2016 spilte han også i NRKs serie Nobel – fred for enhver pris. I 2019 deltok Williamson som politibetjenten «Jeppe» i HBO Nordics første norskspråklige serie Fremvandrerne (Beforeigners) som er en scifi-serie som foregår på henholdsvis norsk og norrønt. Williamson skrev manus og spilte hovedrollen i filmen Ingenting å le av i 2021.I september 2016 debuterte han på teaterscenen med forestillingen Min Pappas Porno (originaltittel: The Accidental Pervert). Forestillingen var på norgesturné høsten 2016 og vinteren 2017.Sammen med Bjarte Arneson driver Williamson Twitter-kontoen @kongendin i Harald Vs navn. Sammen med Sindre W. Goksøyr ga han i 2012 ut boken Kongen Din.Han var en av deltakerne i TV 2s musikalske talentkonkurranse Norges nye megahit. Han måtte forlate programmet etter episode 1. Williamson kom som utfordrer til finalen av programmet fordi låten hans hadde fått flest avspillinger. Han endte på 4. plass.
| Odd-Magnus Bakasa Williamson (født Odd-Magnus Williamson; 14. september 1980 i Oslo) er en norsk tekstforfatter, komiker og skuespiller. Williamson er oppvokst på Nordstrand i Oslo.
Williamson er kjent fra flere store norske spillefilmer og TV-serier. Deriblant Kon-Tiki (2012), Manshow, Torsdag kveld fra Nydalen (2009–2012), Tina & Bettina – The Movie (2012) og Samurai sikkerhet (2014). I 2015 ledet han programmet En helt vanlig dag på TVNorge sammen med Henrik Thodesen. Fra 2016 til 2018 spilte han hovedrollen i TV3-serien Aber Bergen. For rollen ble han nominert til beste mannlige skuespiller foran Gullruten 2018. Høsten 2016 spilte han også i NRKs serie Nobel – fred for enhver pris. I 2019 deltok Williamson som politibetjenten «Jeppe» i HBO Nordics første norskspråklige serie Fremvandrerne (Beforeigners) som er en scifi-serie som foregår på henholdsvis norsk og norrønt. Williamson skrev manus og spilte hovedrollen i filmen Ingenting å le av i 2021.I september 2016 debuterte han på teaterscenen med forestillingen Min Pappas Porno (originaltittel: The Accidental Pervert). Forestillingen var på norgesturné høsten 2016 og vinteren 2017.Sammen med Bjarte Arneson driver Williamson Twitter-kontoen @kongendin i Harald Vs navn. Sammen med Sindre W. Goksøyr ga han i 2012 ut boken Kongen Din.Han var en av deltakerne i TV 2s musikalske talentkonkurranse Norges nye megahit. Han måtte forlate programmet etter episode 1. Williamson kom som utfordrer til finalen av programmet fordi låten hans hadde fått flest avspillinger. Han endte på 4. plass.
== Filmografi ==
Folk flest bor i Kina (2002)
Reprise (2006)
G-Force (2009) stemme
Tomme tønner (2010)
En helt vanlig dag på jobben (2010)
Hjelp, vi er i filmbransjen (2011)
Kon-Tiki (2012)
Tina & Bettina – The Movie (2012)
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama (2014)
Samurai sikkerhet (2014)
Aber Bergen (2016-)
Fremvandrerne (Beforeigners) (2019)
Ingenting å le av (2021)
== Bibliografi ==
2012: Kongen din
2013: Kongen din 2
2014: Ord for dagen. Mordknull
2015: Kongen din 3
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Odd-Magnus Williamson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Odd-Magnus Williamson på Internet Movie Database
(en) Odd-Magnus Williamson hos The Movie Database
Odd-Magnus Williamson på Twitter
Odd-Magnus Williamson på Facebook
Odd-Magnus Williamson på Instagram | }} | 12,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanthomas | 2023-02-04 | Fanthomas | ['Kategori:Animasjon', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internett-TV', 'Kategori:Språkvask 2022-12'] | Fanthomas er en parodisk animasjonsserie av Anders Bye og Jesper Sundnes animert av produksjonsselskapet Qvisten for VGTV. Fanthomas er en fiktiv superhelt som gjennom flere episoder konfronteres med norske kjendiser. Hovedfiguren, Fanthomas, er umiskjennelig lik Jan Thomas Mørch Husby. Episodene ble publisert på nett-TV fra april 2009. Den første sesongen hadde i alt 10 episoder, den andre hadde 6. I tillegg kommer en tredelt episode med avslutninger på sesong 1.
Første episode hadde over 285 000 seere den første uken, noe som er rekord for VGTV.Fanthomas ble nominert til og vant prisen for årets morsomste under Komiprisen 2009. Det var 6 andre nominerte i kategorien, og det var det norske folk som avgjorde vinneren. Utdelingen av Komiprisen 2009 ble arrangert 29. august og ble sendt direkte på NRK1. Anders Bye, Jesper Sundnes og Rasmus A. Sivertsen tok imot prisen for serien.
Fanthomas vant «Innovation Award» på Fredrikstad Animation Festival i november 2009.
| Fanthomas er en parodisk animasjonsserie av Anders Bye og Jesper Sundnes animert av produksjonsselskapet Qvisten for VGTV. Fanthomas er en fiktiv superhelt som gjennom flere episoder konfronteres med norske kjendiser. Hovedfiguren, Fanthomas, er umiskjennelig lik Jan Thomas Mørch Husby. Episodene ble publisert på nett-TV fra april 2009. Den første sesongen hadde i alt 10 episoder, den andre hadde 6. I tillegg kommer en tredelt episode med avslutninger på sesong 1.
Første episode hadde over 285 000 seere den første uken, noe som er rekord for VGTV.Fanthomas ble nominert til og vant prisen for årets morsomste under Komiprisen 2009. Det var 6 andre nominerte i kategorien, og det var det norske folk som avgjorde vinneren. Utdelingen av Komiprisen 2009 ble arrangert 29. august og ble sendt direkte på NRK1. Anders Bye, Jesper Sundnes og Rasmus A. Sivertsen tok imot prisen for serien.
Fanthomas vant «Innovation Award» på Fredrikstad Animation Festival i november 2009.
== Parodierte personligheter ==
=== Sesong 1 ===
Jan Thomas
Christopher Mørch Husby
Anne-Kat. Hærland
Zahid Ali
Dagfinn Lyngbø
Kristian Valen
Arnie Norse
Øivind Blunck
Fabian Stang
Christian Ingebrigtsen
Alexander Rybak
Jahn Teigen
Petter Stordalen
Mira Craig
Maria Haukaas Storeng
Vendela Kirsebom
Alsou
Ivan Urgant
Trond Giske
Ari Behn
Eyvind Hellstrøm
Linni Meister
Tshawe Baqwa
Per Sundnes
Synnøve Svabø
Kronprins Haakon
Jens Stoltenberg
Camilla Wold Knudsen
Eli Hagen
Joralf Gjerstad
=== Sesong 2 ===
Aksel Hennie
Henrik Birger Skorpen
Harald Zwart
Bjørn Sundquist
Kristoffer Joner
Kåre Conradi
Tone Damli Aaberge
Joshua French
Tjostolv Moland
Toralv Maurstad
Kåre Conradi
Barack Obama
Ole Klemetsen
Dalai Lama
Margrethe Røed
Mia Gundersen
Hallvard Flatland
Snipp og Snapp
Harald Rønneberg
Aune Sand
Marianne Aulie
Märtha Louise
Martin Sørensen
== Episoder ==
=== Sesong 1 ===
==== Fanthomas vs. Kat-Woman del 1 (episode 1) ====
Mens Jan Thomas ser på Morgen-TV er Anne Kath Hærland gjest, for å bli interjuvet om hennes nye komishow. Når Jan Thomas får høre at Anne Kath. gjør narr av han denne gangen, blir han veldig sint på Anne Kath. Når han etter hvert finner ut at alle gir showet god kritikk, bestemmer han seg for å stoppe Hærland og showet hennes, men blir stoppet av en sikkerhetsvakt når han skal gå inn.
===== Parodierte personer i episoden =====
Jan Thomas Mørch Husby
Christopher Mørch Husby
Anne Kath. Hærland
==== Fanthomas vs. Kat-Woman del 2 (episode 2) ====
Etter at Jan Thomas og Christoper har kommet seg forbi vakten, finner de ikke døren inn til showet til Anne Kat. Når de endelig finner den, begynner de og slåss med Anne Kat. Når Anne Kat. er beseiret, viser det seg at hun er en katt.
===== Parodierte personer i episoden =====
Jan Thomas Mørch Husby
Philip-Christoper Mørch Husby
Anne Kat. Hærland
Zahid Ali
Dagfinn Lyngbø
Kristian Valen
Arnie Norse
Øyvind Blunck
Fabian Stang
Mira Craig
Alexander Rybak
==== Fanthomas vs. the Fiddler - del 1 (episode 3) ====
Jan Thomas spiller inn sin nye hit og holder en konsert, før karrieren tok slutt da Alexander Rybak holdt sitt konsert, med sangen Fairytale, ved siden av Jan Thomas konsert. Han irriterer seg over Rybaks sang, og bestemmer seg for å forlate Norge sammen med Christopher. Da det viste seg at sangen både var populært i Tyskland og Japan, reiste de videre til Sibir.
Der møter de en gammel gnom som påstår at han lagde sangen "Fairytale".
==== Fanthomas vs. the Fiddler - del 2 (episode 4) ====
Det er kvelden da Alexander Rybak skal opptre på den internasjonale finalen i MGP. Det Rybak ikke vet, er at Jan Thomas befinner seg like i nærheten sammen med Christoffer og en russisk gnom. De sistnevnte oppdager at Jan Teigen står i garderoben til Rybak og dubber han, noe som får det til å se ut som om han kan synge og spille fiolin på en gang. Når denne hemmeligheten blir avslørt konfronterer Jan Thomas, iført Fanthomasdrakt, han oppe på scenen, men når den russiske genomet får øye på Rybak viser det seg at han er faren til Rybak og det ender lykkelig.
==== Fanthomas vs. mr. Choice - del 1 (episode 5) ====
Petter Stordalen starter et spa og stylinghotell like ved Jan Thomas studio, noe som blir veldige populært blant folk. Jan Thomas sliter Etterhvert økonomisk på grunn av spa og styling hotellet blir mer mer poulært enn hans studio og bestemmer seg får å sette en stopper får Stordalens populæritet.
==== Fanthomas vs. mr. Choice - del 2 (episode 6) ====
Jan Thomas og Christoffer har kommet seg inn på Stordalens spa og stlingshotell og oppdager at Stordalen har ett kullkraftverk som driver solsengen hans i kjelleren.
Etter en kamp mellom den greske stylisten Nikis, må Jan Thomas tilkalle Vendela Kirsebom, hun klarer med hjelp av sine nyblekede tenner å blende stylisten og spy på Stordalen. Den blennede Nikis velter med et uhell en tralle med hårcelle som ender opp inn i ovnen på kullkraftværket. Jan Thomas, Christoffer, Vendela, Stordalen og Nikis rekker akuratt å komme seg ut før hele kullkratværket eksploderer.
==== Fanthomas vs. Boogeywoman (episode 7) ====
Jan Thomas har bestilt en ny type spray som vil gjøre det enklere å sminke folk på, Men når han bruker den på Mia Craig viser det seg at sprayen kan forsterke negative personlighetstrekk hvis man spruter mer enn en gang, Mira Craig begynner begynner å raserere studioet til Jan Thomas, men ender opp med å bli tilsølt at Jan thomas' smoothie, noe som reverserer effekten på Mira.
==== Fanthomas vs. Poison Eyvind - del 1 (episode 8) ====
Jan Thomas prøver å drive restaurant, men gjør alt feil ifølge Eivind Hellstrøm. Hellstrøm hjelper Jan Thomas med å lage en skikkelig restaurant, men mens dette skjer, legger Jan Thomas på seg som resultat av prøvesmaking av Hellstrøms mat, som Hellstrøm har hatt både sukker, fløte og smør i.
==== Fanthomas vs. Poison Eyvind - del 2 (episode 9) ====
Jan Thomas har oppdaget at han har gått enormt opp i vekt og for å hevne seg på Hellstrøm som er ansvarlig for det, låser Jan Thomas, i Fanthomasdrakt, Hellstrøm inn i fryserommet. Etter å ha brukt slankemaskin på seg selv stiller Jan Thomas opp på åpningstidene av restauranten.
==== Fanthomas vs. Kat-Woman - del 3 (episode 10) ====
Anne-kat (katten inne i roboten) har rømt fra fengselet og begynner å ødelegge Oslo med en kjemperobot. Over en telefon forteller hun Jan Thomas at hun vil ikke slutte før Jan Thomas avslører sin hemmelige identitet, noe Jan Thomas nekter å gjøre. Jan Thomas bestemmer seg får å drukne problemene på en bar, men etter at ham ser på TV at Vendela Kirsebom er i fare, prøver han, i fylla, å få Anne-kat til å slutte å ødelegge byen, noe som resulterer i at han blir skutt.
=== Sesong 2 ===
==== Fanthomas vs. The Movie del 1 (Sesong 2 - Episode 1) ====
Fanthomas-filmen skal lages, og Axel Hennie spiller "Fanthomas".
==== Fanthomas vs. The Movie del 2 (Sesong 2 - Episode 2) ====
Jan Thomas er ikke begeistret får Aksel Hennies fremstilling av han selv i fanthomas the movie, derfor saboterer han for Aksel Hennie og overtar rollen, uten at noen merker det. Filmen blir meget bra tatt i mot.
==== Fanthomas vs. ObamaRamaDrama del 1 (Sesong 2 - Episode 3) ====
Presidenten i USA Obama kommer til Norge og Jan Thomas håper å bli den som skal style Obama. Dessverre går jobben til en klønete svensk stylist i stedet.
Jan Thomas forstår at hvis han og Christoffer gjør noe, vil Obamas ører bli klippet av. Derfor prøver de å snike seg inn til Obama, men ender opp med å bli oppdaget.
==== Fanthomas vs. ObamaRamaDrama del 2 (Sesong 2 - Episode 4) ====
Jan Thomas og Christoffer blir tatt får å være teorriser når de prøver å redde President Obama å miste ørene og satt i fengsel. Heldigvis kommer Ole Klementsen og slår hull i fengselsveggen og med hjelp fra andre av de fra skal vi danse, klarer Jan Thomas å komme seg til der Obama blir stylet av den klønete svenske stylisten. I siste øyeblikk klarer Jan Thomas å redde Obamas øre fra å bli klippet av.
==== Fanthomas vs. Christmas del 1 (Sesong 2 - episode 5) ====
Jam Thomas og Christoffer feirer jul, men midt oppi det hele innser Jan Thomas at han ikke kommer til å leve evig. Derfor prøver han å søke evig liv gjennom forskjellige religioner, men ingen av dem passer han.
Da får han vite om kjendisreligionen Kablablabla.
Jan Thomas melder seg inn, men lederen for Kablablabla forlanger at Jan Thomas gir vekk alt som har med jul å gjøre, dette resulterer i at Christoffer plutselig blir borte.
==== Fanthomas vs. Christmas del 2 (Sesong 2 - episode 6) ====
Jan Thomas oppdager at lederen for kablablabla, som viser seg å være Martin fra Tande-Ps lørdagsshow, har lurt til seg alt som har med jul å gjøre fra kjendiser som hevn for at han mistet jobben i NRK da han kom i stemmeskifte.
Jan Thomas klarer å sette Martin ut av spill og feirer jul sammen med en haug andre norske kjendisser og Christoffer som har dukket opp igjen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Episoder(VG)
Qvisten Animasjon
Slik lages «Fanthomas»(VG) | | språk = Norsk | 12,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ytterby | 2023-02-04 | Ytterby | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernalderen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Ytterby er et sted i Bohuslän i Västra Götalands län, Sverige. Det bor ca. 8000 innbyggere i Ytterby, som i dag er en del av Kungälv.I yngre jernalder var Ytterby en stormannsgård. Senere overtok den norske kongemakten traktene omkring elven (Nordre älv) og flyttet til Konghelle. Representanter for kongemakten ble sittende i ett ca. par hundre år i Ytterby. Da de norske vikingkongene Olav Tryggvason, Olav den hellige, Harald Hardråde og Olav Haraldsson bodde i denne landsdelen holdt de hoff i kongsgården Ytterby. Selv kalte de den Konghelle, etter Båhuslens nest største gravfelt "Helle" som lå ovenfor kongsgården.
| Ytterby er et sted i Bohuslän i Västra Götalands län, Sverige. Det bor ca. 8000 innbyggere i Ytterby, som i dag er en del av Kungälv.I yngre jernalder var Ytterby en stormannsgård. Senere overtok den norske kongemakten traktene omkring elven (Nordre älv) og flyttet til Konghelle. Representanter for kongemakten ble sittende i ett ca. par hundre år i Ytterby. Da de norske vikingkongene Olav Tryggvason, Olav den hellige, Harald Hardråde og Olav Haraldsson bodde i denne landsdelen holdt de hoff i kongsgården Ytterby. Selv kalte de den Konghelle, etter Båhuslens nest største gravfelt "Helle" som lå ovenfor kongsgården.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digitaltmuseum.se - Platsen för Konghelle (Kastellgården i Ytterby socken) sedd från Ragnhildsholmens fästningsruin | Ytterby er et sted i Bohuslän i Västra Götalands län, Sverige. Det bor ca. | 12,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roti_canai | 2023-02-04 | Roti canai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brød', 'Kategori:Indiske brød', 'Kategori:Malaysisk mat', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Stubber 2019-08', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Roti canai er en type flatbrød fra Malaysia. I Singapore og det sørlige Malaysia kalles den roti prata. Den serveres med ulike typer fyll, og er populær som hurtigmat i Malaysias byer. | Roti canai er en type flatbrød fra Malaysia. I Singapore og det sørlige Malaysia kalles den roti prata. Den serveres med ulike typer fyll, og er populær som hurtigmat i Malaysias byer. | Roti canai er en type flatbrød fra Malaysia. I Singapore og det sørlige Malaysia kalles den roti prata. | 12,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Infinity_(End_of_Green-album) | 2023-02-04 | Infinity (End of Green-album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1996', 'Kategori:End of Green-album', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Infinity er debutalbumet til det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Nuclear Blast i 1996 og senere remastered og utgitt av Silverdust Records i 2002.
Musikken på albumet er nær sjangrene grunge, stoner metal og slow doom metal inspirert av band som Black Sabbath, Alice In Chains, Kyuss, Cathedral and Paradise Lost
| Infinity er debutalbumet til det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Nuclear Blast i 1996 og senere remastered og utgitt av Silverdust Records i 2002.
Musikken på albumet er nær sjangrene grunge, stoner metal og slow doom metal inspirert av band som Black Sabbath, Alice In Chains, Kyuss, Cathedral and Paradise Lost
== Sporliste ==
«Left My Way» – 6:03
«Away» – 5:14
«Seasons of Black» – 3:26
«Infinity» – 6:31
«Tomorrow Not Today» – 5:40
«Sleep» – 4:40
«You» – 5:26
«Nice Day to Die» – 3:37
«No More Pleasures» – 4:38Produsert av Ecki Erlenbusch i Nightmare studio, Fautsbach
== Eksterne lenker ==
(en) Infinity på MusicBrainz | Infinity er debutalbumet til det tyske bandet End of Green. Albumet ble utgitt av Nuclear Blast i 1996 og senere remastered og utgitt av Silverdust Records i 2002. | 12,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nullpluss | 2023-02-04 | Nullpluss | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1986', 'Kategori:Norske romaner'] | Nullpluss er en roman fra 1986 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug.
| Nullpluss er en roman fra 1986 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug.
== Sammendrag ==
Romanen handler om laserforskeren Tremor Harding fra den lille byen Lagendonk. Harding føler han har sugd til seg alt livet har å by på av opplevelser, kunnskap og erfaringer, og han mener han derfor ikke har noe å tape på å gjennomføre et til syvende og sist dødelig eksperiment - han skal spise opp seg selv.Tremor Harding installerer seg i en bunker i sentrum av Lagendonk og benytter seg av sin kunnskap om lasere til å partere og fortære seg selv – bit for bit.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Omtale av Nullpluss gjengitt på Nygårdshaugs uoffisielle hjemmeside | Nullpluss er en roman fra 1986 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. | 12,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stikkemaur | 2023-02-04 | Stikkemaur | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stikkemaur (Ponerinae) er en artsrik gruppe (underfamilie) av maur. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1 800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten Ponera. Det er funnet 26 arter i Europa, men bare én i Norge.
| Stikkemaur (Ponerinae) er en artsrik gruppe (underfamilie) av maur. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1 800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten Ponera. Det er funnet 26 arter i Europa, men bare én i Norge.
== Utseende ==
Små til store (opptil 40 mm), slanke og ofte langbeinte maur. En del arter har et påfallende stort hode, lengre enn bredt, med lange kjever som er rettet framover. De fleste er mer eller mindre rødlige, men en del er også svarte. Ponera og beslektede grupper er slanke og sylindriske, gjerne blekt fargede, små maur.
== Levevis ==
Mange av disse maurene, blant annet Ponera-artene, har et underjordisk levesett, men det er også en del raske overflatejegere. Noen kan foreta lange hopp. Slekten Thaumatomyrmex, som er sjeldne, søramerikanske maur, har merkelige, lange kjever med 3-4 lange tenner på hver. Disse maurene har spesialisert seg på å ete tusenbein av gruppen Polyxenida (børstetusenbein). Disse er kledt med stive, pigg-lignende børster, og mauren bruker sine spesielle kjever til å skrape av disse børstene før den eter tusenbeinet.
== Snapp-kjever ==
De lange og slanke maurene i slekten Odontomachus har spesielt utviklede kjever (mandibler) som spennes ut som en felle og kan lukkes ekstremt raskt. Kjeven klapper sammen med så stor kraft at dersom de treffer en overflate som ikke gir etter, vil hele mauren bli kastet avgårde av kraften i lukkebevegelsen. O.bauri fra tropisk Amerika kan på den måten gjøre hopp på over 20 ganger sin egen kroppslengde. Kjevebevegelsen er den raskeste bevegelse av noen anatomisk struktur som er kjent fra dyreriket – hele bevegelsen kan være unngajort på et tredjedels millisekund (0,0003 sekund). Odontomachus-maurene går på jakt med kjevene spent vidt åpne – de kan åpne seg i en nær 180 graders vinkel. Antennene svinges frem og tilbake og fanger opp lukt fra mulige byttedyr, som mauren da beveger seg mot. Kjevene har lange, følsomme sansehår, når et bytte kommer i kontakt med disse, utløses kjevene og klapper igjen. Sansehårene er koblet til uvanlig store nerver, der impulsene beveger seg meget raskt, så det tar bare ca. 8 millisekunder fra sansehåret stimuleres til kjeven utløses. For at kjevene skal kunne bevege seg så raskt, må de være svært lette. De er derfor stort sett hule, det eneste innholdet er de store nervecellene som skal til for å sende de raske impulsene. Musklene som spenner opp kjevene sitter i hodet.
== Ulike sosiale organiseringer ==
Selv om stikkemaur som alle maur er eusosiale, viser de en stor variasjon i sosial organisering. Den australske arten Diacamma australe har ikke noe morfologisk skille mellom dronninger og arbeidere. Alle hunnene klekkes med anlegg for vinger, men dominante individer biter av disse hos de mindre dominante. Dette hindrer utviklingen av ovariene, og bare maur-hunner med intakte vingeknopper kan pare seg med hanner og legge egg. Disse hunnene vil dermed fungere som dronninger, de andre som arbeidere.
Maurene i slekten Harpegnathos, som er utstyrt med lange, tynne kjever, har ingen dronningkaste i etablerte kolonier. Kolonien blir grunnlagt på konvensjonell måte av en dronning, men denne forsvinner ettersom kolonien begynner å vokse seg stor. I stedet får man en gruppe av fertile arbeidere, såkalte gamergater, som står for eggleggingen i kolonien. En slik koloni har tre sosiale klasser. På toppen har man gamergatene, eggleggende arbeidere. Mellomskiktet utgjøres av ennå umodne, u-parede hunner. Disse kan utvikle seg til gamergater, eller til ikke-reproduserende arbeidere. Bunnskiktet utgjøres av underordnede maur, men også disse har ofte paret seg. Uvanlig for maur er det at et individ kan bevege seg mellom de sosiale klassene – en sterk og aggressiv hunn kan rykke opp til gamergat, en svak gamergat kan rykke ned i bunnskiktet. Dette gir opphav til svært mye kniving innen kolonien, men mesteparten skjer uten vold. Maurene utkjemper ritualiserte dueller der de pisker hverandre med antennene, men ikke bruker de dødelige kjevene og brodden.
== Systematisk inndeling ==
orden vepser (veps, maur og bier), (Hymenoptera)
underordenen Stilkvepser, (Apocrita)
gruppe Broddvepser, (Aculeata)
familie maur (Formicidae)
underfamilie Stikkemaur (Ponerinae)
slekten Platythyrea – 42 arter
gruppen Ponerini
slekten Anochetus – med svært lange kjever, ca. 100 arter
slekten Asphinctopone – 3 arter
slekten Belonopelta – 2 arter
slekten Boloponera
slekten Centromyrmex – 10 arter
slekten Cryptopona – 20 arter
slekten Diacamma – 19 arter
slekten Dinoponera – 6 arter
Dinoponera gigantea Perty, 1833 – en av verdens største maur, opptil 40 mm, Sør-Amerika
slekten Dolioponera – bare én art, ligner Ponera
slekten Emeryopona – 4 arter
slekten Feroponera
slekten Harpegnathos – med svært lange kjever, 7 arter
slekten Hypoponera – ca. 130 arter
Kompostmaur, Hypoponera punctatissima (Roger, 1859)
slekten Leptogenys – over 200 arter
slekten Loboponera – 8 arter
slekten Myopias – med lange kjever, 34 arter
slekten Odontomachus – svært slanke maur med sterkt forlengede kjever, over 60 arter
slekten Odontoponera – bare én art
slekten Pachycondyla – over 200 arter
slekten Phrynoponera – 5 arter
slekten Plectroctena – 15 arter
slekten Ponera – over 900 arter, små, slanke, sylindriske
slekten Promyopias
slekten Psalidomyrmex – 6 arter
slekten Simopelta – 10 arter
slekten Streblognathus – 2 arter
slekten Thaumatomyrmex – med bredt hode og sigdformede kjever med lange tenner, 8 arter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(no) stikkemaur hos Artsdatabanken
(en) stikkemaur hos Fauna Europaea
(en) stikkemaur hos Fossilworks
(en) stikkemaur hos ITIS
(en) stikkemaur hos NCBI
(en) Kategori:Ponerinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ponerinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Ponerinae Bilder
Antweb: Ponerinae | * Platythyrea | 12,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Skuseth | 2023-02-04 | Helge Skuseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Idrettsklubben Start', 'Kategori:Fotballspillere for Skarbøvik IF', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Norske sportsjournalister', 'Kategori:Personer fra Ålesund kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helge Skuseth (født 29. april 1953) er en norsk tidligere fotballspiller og sportsjournalist fra Ålesund.
Han vokste opp i Hessa og spilte for bydelslaget Skarbøvik Idrettsforening, og ble som 16-åring uttatt på guttelandslaget og trente med Queens Park Rangers. Skuseth spilte i tillegg på U-landslaget, U-21 (7 kamper, 0 scoringer) og A-landslaget (16 kamper, 3 scoringer).
For Start (115 kamper, 38 scoringer i perioden 1974-80) fikk han bronsemedalje i 1975 og ble seriemester i 1978 og 1980. Tilbake i hjembyen i 1980, var han igjen i Skarbøvik Idrettsforening noen sesonger.
I Kristiansand var han bankmann i Sørlandsbanken, siden ble han adjunkt og fast ansatt som journalist i Sunnmørsposten fra 1983, samt trent Skarbøvik Idrettsforening, Hessa IL, Guard SK, IL Valder og Blindheim idrettslag. Fra 2010 er Helge Skuseth ansatt som sportsredaktør i Sunnmørsposten.
Helge Skuseth er gift med Gunn Leikanger Skuseth. Sammen har de barna Simen og Karianne Nelly (sportsjournalist i TV 2).
| Helge Skuseth (født 29. april 1953) er en norsk tidligere fotballspiller og sportsjournalist fra Ålesund.
Han vokste opp i Hessa og spilte for bydelslaget Skarbøvik Idrettsforening, og ble som 16-åring uttatt på guttelandslaget og trente med Queens Park Rangers. Skuseth spilte i tillegg på U-landslaget, U-21 (7 kamper, 0 scoringer) og A-landslaget (16 kamper, 3 scoringer).
For Start (115 kamper, 38 scoringer i perioden 1974-80) fikk han bronsemedalje i 1975 og ble seriemester i 1978 og 1980. Tilbake i hjembyen i 1980, var han igjen i Skarbøvik Idrettsforening noen sesonger.
I Kristiansand var han bankmann i Sørlandsbanken, siden ble han adjunkt og fast ansatt som journalist i Sunnmørsposten fra 1983, samt trent Skarbøvik Idrettsforening, Hessa IL, Guard SK, IL Valder og Blindheim idrettslag. Fra 2010 er Helge Skuseth ansatt som sportsredaktør i Sunnmørsposten.
Helge Skuseth er gift med Gunn Leikanger Skuseth. Sammen har de barna Simen og Karianne Nelly (sportsjournalist i TV 2).
== Landskamper ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helge Skuseth – Transfermarkt
(en) Helge Skuseth – WorldFootball.net
(en) Helge Skuseth – EU-Football.info
(no) Helge Skuseth – Norges Fotballforbund | Helge Skuseth (født 29. april 1953) er en norsk tidligere fotballspiller og sportsjournalist fra Ålesund. | 12,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Arnold | 2023-02-04 | Vladimir Arnold | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Odesa', 'Kategori:Russiske matematikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Wolfprisen i matematikk'] | Vladimir Igorevitj Arnold (Влади́мир И́горевич Арно́льд, født 12. juni 1937 i Odessa, i det tidligere Sovjetunionen nå Ukraina, død 3. juni 2010 i Paris) var en russisk matematiker.
Vladimir Arnold er en av verdens mest produktive matematiker innen området mekanikk. Hans karriere begynte allerede da Stalin hadde makten i Sovjetunionen, og han er fortsatt aktiv ved tusenårsskiftet. En av hans tidligste prestasjoner er Kolmogorov-Arnold-Moser-teorien innen dynamikken.
Arnolds skrivemåte blander strikt og abstrakt matematikk med uformell, nesten kontroversiell prosa. Arnold angriper matematikk med en geometrisk innfallsvinkel i alminnelighet, og spesielt innen mekanikk. Sammen med Louis Nirenberg fikk han Crafoordprisen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige i 1982.
Arnold arbeider i dag ved Steklovs Mathematical Institute i Moskva og ved Université Paris IX.
| Vladimir Igorevitj Arnold (Влади́мир И́горевич Арно́льд, født 12. juni 1937 i Odessa, i det tidligere Sovjetunionen nå Ukraina, død 3. juni 2010 i Paris) var en russisk matematiker.
Vladimir Arnold er en av verdens mest produktive matematiker innen området mekanikk. Hans karriere begynte allerede da Stalin hadde makten i Sovjetunionen, og han er fortsatt aktiv ved tusenårsskiftet. En av hans tidligste prestasjoner er Kolmogorov-Arnold-Moser-teorien innen dynamikken.
Arnolds skrivemåte blander strikt og abstrakt matematikk med uformell, nesten kontroversiell prosa. Arnold angriper matematikk med en geometrisk innfallsvinkel i alminnelighet, og spesielt innen mekanikk. Sammen med Louis Nirenberg fikk han Crafoordprisen fra Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige i 1982.
Arnold arbeider i dag ved Steklovs Mathematical Institute i Moskva og ved Université Paris IX.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vladimir Arnold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Vladimir Igorevitj Arnold (Влади́мир И́горевич Арно́льд, født 12. juni 1937 i Odessa, i det tidligere Sovjetunionen nå Ukraina, død 3. | 12,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerry_Hsu | 2023-02-04 | Jerry Hsu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra San Jose i California', 'Kategori:Rullebrettkjørere fra USA'] | Jerry Hsu (født 17. desember 1981 i San Jose) er en amerikansk-asiatisk rullebrettkjører. Hsu regnes som en av få amerikansk-asiater som driver med skating. begynte å skate i 1992 og har siden ikke deltatt i nevneverdig med konkurransekjøring. Hans bidrag har vært på videofronten, hvor han utfører «tricks» på fortauskanter og parkeringsplasser. Han er også en ivrig fotograf og i 2007 hadde han flere utstillinger. Han har kontrakt med åtte ulike sponsorer i Emerica, Emerica Gear, Enjoi, Royal, Mob, Ricta, Swiss og CCS Skate Shop.
| Jerry Hsu (født 17. desember 1981 i San Jose) er en amerikansk-asiatisk rullebrettkjører. Hsu regnes som en av få amerikansk-asiater som driver med skating. begynte å skate i 1992 og har siden ikke deltatt i nevneverdig med konkurransekjøring. Hans bidrag har vært på videofronten, hvor han utfører «tricks» på fortauskanter og parkeringsplasser. Han er også en ivrig fotograf og i 2007 hadde han flere utstillinger. Han har kontrakt med åtte ulike sponsorer i Emerica, Emerica Gear, Enjoi, Royal, Mob, Ricta, Swiss og CCS Skate Shop.
== Eksterne lenker ==
Jerry Hsu biography
About Jerry Hsu | | fsted = San Jose, California | 12,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anarchy_in_%C3%85mot | 2023-02-04 | Anarchy in Åmot | ['Kategori:Bøker fra 2007', 'Kategori:Dannelsesromaner', 'Kategori:Norske romaner'] | Anarchy in Åmot er debutromanen til Sturle Brustad. Den ble utgitt i 2007 av Gyldendal Norsk Forlag. Boka er satt til høsten 1978 og våren 1979, og handler om Hans Petter Aastorps oppvekst i Åmot i Modum mens punken kom. Den er skrevet på Åmot-dialekt.
Boka starter rett før skolestart 1978, da det over høyttaleranlegget under fotballturneringen Modum Cup blir spilt Sex Pistols' «Anarchy in the U.K.». HP og Perry bestemmer seg for å starte et punkband, og boka forteller hvordan det går. Den er delt inn i tre deler: «the rise», «the flight» og «the fall».
| Anarchy in Åmot er debutromanen til Sturle Brustad. Den ble utgitt i 2007 av Gyldendal Norsk Forlag. Boka er satt til høsten 1978 og våren 1979, og handler om Hans Petter Aastorps oppvekst i Åmot i Modum mens punken kom. Den er skrevet på Åmot-dialekt.
Boka starter rett før skolestart 1978, da det over høyttaleranlegget under fotballturneringen Modum Cup blir spilt Sex Pistols' «Anarchy in the U.K.». HP og Perry bestemmer seg for å starte et punkband, og boka forteller hvordan det går. Den er delt inn i tre deler: «the rise», «the flight» og «the fall».
== Persongalleri ==
Hans Petter «HP» Aastorp – bokens hovedperson. Spiller bass i Anarchy in Åmot.
Peter «Perry» Farrelli – grunnleger av bandet, som han også spiller fuzzbass i bandet.
Robert «Deniro» Aslaksrud – spiller gitar i bandet. Fått kallenavnet sitt etter skuespilleren.
«Bønna» – trommeslager i bandet.
«Jensa» Gullberg – HPs nemesis. Fotballspiller, og spiller i Dire Straits-coverband.
== Eksterne lenker ==
Anarchy in Åmot – nettside til boka. | Anarchy in Åmot er debutromanen til Sturle Brustad. Den ble utgitt i 2007 av Gyldendal Norsk Forlag. | 12,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lushan_(Jiujiang) | 2023-02-04 | Lushan (Jiujiang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi', 'Kategori:Kursteder'] | Lushan (kinesisk: 庐山区; pinyin: Lúshān Qū), også kjent under det anglifiserte navnet Kuling, er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Lushan ligger i nasjonalparken av samme navn, rundt Lushanfjellet.
Distriktets areal er på 548 km² og innbyggertallet var i 2003 på ca. 263 000.
| Lushan (kinesisk: 庐山区; pinyin: Lúshān Qū), også kjent under det anglifiserte navnet Kuling, er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina.
Lushan ligger i nasjonalparken av samme navn, rundt Lushanfjellet.
Distriktets areal er på 548 km² og innbyggertallet var i 2003 på ca. 263 000.
== Administrative enheter ==
Subdistriktene Shili (十里街道); Wuli (五里街道); Qilihu (七里湖街道);
Storkommunene Gutang (姑塘镇); Weijia (威家镇); Xingang (新港镇); Lianhua (莲花镇); Haihui (海会镇); Saiyang (赛阳镇);
Guling (牯岭镇);
Kommunen Yujiahe (虞家河乡).
== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
Nanchang-Jiujiang intercity høyhastighetsjernbane betjener området.
Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen.
=== Vei ===
Også Kinas riksvei 105 løper gjennom Lushan. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. | Lushan (kinesisk: 庐山区; pinyin: Lúshān Qū), også kjent under det anglifiserte navnet Kuling, er et bydistrikt i byprefekturet Jiujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. | 12,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feierkreft | 2023-02-04 | Feierkreft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisinstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Onkologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Yrkessykdommer'] | Feierkreft er hudkreft på pungen hos feiere.
Kreften er framkalt av stoffer i soten. Sykdommen ble første gang beskrevet av den engelske kirurgen Percivall Pott (1714–1788) i 1775. Dette var første gang det ble beskrevet en sammenheng mellom en krefttype og påvirkning av kjemikalier, og mellom et spesifikt yrke og risiko for kreft.
Sykdommen var hovedsakelig et britisk fenomen. Eksempelvis hadde feiere i Tyskland tette klær som ga beskyttelse, som forhindret soten til akkumulere seg på den nedre overflaten av skrotum. I Storbritannia ble gutter sent opp i skorsteinspipene i kun underbukser og skjorte, og tidvis helt nakne. Behandling var kirurgi hvor sykt kjøtt ble skåret bort. Før bedøvelse var dette i seg selv en enkel prosess for kirurgen, men forskrekkelig og smertefullt for pasienten.
| Feierkreft er hudkreft på pungen hos feiere.
Kreften er framkalt av stoffer i soten. Sykdommen ble første gang beskrevet av den engelske kirurgen Percivall Pott (1714–1788) i 1775. Dette var første gang det ble beskrevet en sammenheng mellom en krefttype og påvirkning av kjemikalier, og mellom et spesifikt yrke og risiko for kreft.
Sykdommen var hovedsakelig et britisk fenomen. Eksempelvis hadde feiere i Tyskland tette klær som ga beskyttelse, som forhindret soten til akkumulere seg på den nedre overflaten av skrotum. I Storbritannia ble gutter sent opp i skorsteinspipene i kun underbukser og skjorte, og tidvis helt nakne. Behandling var kirurgi hvor sykt kjøtt ble skåret bort. Før bedøvelse var dette i seg selv en enkel prosess for kirurgen, men forskrekkelig og smertefullt for pasienten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Waldron, H.A. (1983): «A brief history of scrotal cancer» i: British Journal of Industrial Medicine 40 (4): 390–401. doi:10.1136/oem.40.4.390. PMC 1009212. PMID 6354246.
Gordon, Richard (1994): The Alarming History of Medicine. New York: St Martin's Press. ISBN 0-312-10411-1.
Schwartz, Robert A. (2008): Skin Cancer: Recognition and Management, 3 utg. Wiley. s. 55.
Strange, K.H. (1982): Climbing Boys: A Study of Sweeps' Apprentices 1772-1875 (PDF). London/Busby: Allison & Busby. ISBN 0-85031-431-3.
== Eksterne lenker ==
Rare Squamous Cell Carcinoma In A Psoriatic Patient – Management Challenge!, med illustrasjoner. | Feierkreft er hudkreft på pungen hos feiere. | 12,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrmeciinae | 2023-02-04 | Myrmeciinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Myrmeciinae (med to i'er, må ikke forveksles med Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur som bare finnes i Australia, på Tasmania og (1 art) på Ny-Caledonia. Disse er store, til dels blant de største eusosiale insekter vi kjenner, gjerne med store (til dels enorme) kjever. De regnes som forholdsvis primitive maur. Alle nålevende arter unntatt én regnes til slekten Myrmecia, bulldogmaur.
| Myrmeciinae (med to i'er, må ikke forveksles med Myrmicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur som bare finnes i Australia, på Tasmania og (1 art) på Ny-Caledonia. Disse er store, til dels blant de største eusosiale insekter vi kjenner, gjerne med store (til dels enorme) kjever. De regnes som forholdsvis primitive maur. Alle nålevende arter unntatt én regnes til slekten Myrmecia, bulldogmaur.
== Utseende ==
Store (minst 10 mm, opptil 40 mm lange), slanke, langbeinte maur. Hodet er stort og firkantet med kjever (mandibler) som er minst like lange som hodet. Fasettøynene er velutviklede, runde og utstående. Disse maurene har (til maur å være) utmerket syn og kan se bevegelige objekter på minst en meters avstand. De er rødaktige eller svarte. Kroppen er lang og slank, hunnene har en kraftig giftbrodd.
== Levevis ==
Myrmeciinae er aktive rovdyr, men de tar også gjerne honningdugg og andre søte ting. Arbeiderne leter etter mat enkeltvis, i det hele tatt samarbeider disse maurene ganske lite. De danner små kolonier med en forholdsvis løs organisering. Bolene ligger i bakken.
== Svært giftige maur ==
Denne gruppen omfatter bulldogmaurene ("bulldog ants", "bull ants", "inch ants" eller "jackjumpers", slekten Myrmecia). Disse store (15 – 40 mm lange), raske maurene er utstyrt med lange kjever og en giftbrodd med en usedvanlig kraftig gift. Et stikk fra en slik maur er meget smertefullt og kan være dødelig for et menneske om det ikke blir behandlet, ved at det fører til anafylaktisk sjokk. Sykehus i områder der disse maurene fins har gjerne beredskap med tanke på å behandle stikk, så det er sjelden at disse får alvorlige følger i dag. Maurene er også kjent for å være svært aggressive og kan gjøre ganske lange hopp. Slekten har rundt 90 arter, alle lever i Australia bortsett fra én sjelden art på Ny-Caledonia.
== Verdens mest primitive nålevende maur? ==
Alle medlemmene i denne underfamilien bortsett fra ett føres til slekten Myrmecia. Det eneste unntaket er Nothomyrmecia macrops, en stor, slank, gul maur fra Vest-Australia. Den har utstikkende, svarte øyne og lange kjever med sagtakket innerkant. Denne mauren er regnet som den mest primitive av alle nålevende maur. Den viste seg også å være svært vanskelig å finne. To individer ble samlet inn i 1931, uten at nøyaktige funndata ble registrert, arten ble beskrevet ut fra disse. Etter at man ble klar over artens unike stilling, ble det sendt ut flere ekspedisjoner for å lete etter flere eksemplarer, men uten hell. Først i 1977 lyktes det å finne kolonier av arten. Grunnen til at den viste seg å være så vanskelig å finne, er at den bare er aktiv i kalde netter, da nesten ingen andre maur, og dermed heller ingen maur-samlere, er ute. Som ventet for en primitiv art har Nothomyrmecia en meget enkel samfunnstruktur med nokså lav grad av samarbeid mellom individene i kolonien, og ingen spesiell arbeidsdeling mellom arbeiderne. Koloniene er ganske små, maksimalt 100 arbeidere. Det ser også ut at deres kjemiske kommunikasjon er enklere enn hos de fleste andre maur. Arten er listet som kritisk truet (CR) i IUCN's rødliste. Nothomyrmecia's søstergruppe er trolig den utdødde slekten Prionomyrmex. Denne kjennes bare fra fossile, ca. 44 mill. år gamle ravklumper fra området rundt Østersjøen.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
underfamilie Myrmeciinae
slekten Myrmecia – 90 arter, Australia
Nothomyrmecia macrops Clark, 1934
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Myrmeciinae hos Fossilworks
(en) Myrmeciinae hos ITIS
(en) Myrmeciinae hos NCBI
(en) Kategori:Myrmeciinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myrmeciinae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Myrmeciinae Bilder
Antweb: Myrmeciinae | * Myrmecia | 12,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sivslekta | 2023-02-04 | Sivslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Poales'] | Siv er en gruppe dekkfrøede, enfrøbladete planter i sivfamilien. Siv vokser ved myrer, ved vann og ellers fuktige steder. Siv skilles fra gras ved at de mangler leddknuter, og fra starr ved at de har frie blomster.
| Siv er en gruppe dekkfrøede, enfrøbladete planter i sivfamilien. Siv vokser ved myrer, ved vann og ellers fuktige steder. Siv skilles fra gras ved at de mangler leddknuter, og fra starr ved at de har frie blomster.
== Eksterne lenker ==
(en) Siv – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Siv i Encyclopedia of Life
(en) Siv i Global Biodiversity Information Facility
(no) Siv hos Artsdatabanken
(sv) Siv hos Dyntaxa
(en) Siv hos Fossilworks
(en) Siv hos ITIS
(en) Siv hos NCBI
(en) Siv hos The International Plant Names Index
(en) Siv hos Tropicos
(en) Kategori:Juncus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * knappsiv | 12,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skoliose | 2023-02-04 | Skoliose | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev'] | Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggsøylen, som er så omfattende at det kan gi problemer for pasienten. Skoliose er en sjelden lidelse, kun 1 av 10 000 får skoliose som må behandles, mens inntil 5% kan ha lidelsen smertefritt i ung alder – 9 av 10 er jenter. Skjevheten oppstår ofte tidlig i tenårene, mens vekstspurten pågår. Hos noen pasienter vil skjevheten rette seg av seg selv, men hos andre kan skjevheten utvikle seg til en invalidiserende tilstand.
Skjevheten må skilles fra kyfose som er en øket krumming i ryggsøylen slik at det dannes en kul langs ryggraden. I høyde med brystkassen er det normal thoracal kyfose. Det må også skilles fra lordose som er øket "svai" i ryggen. Det er normalt svai i korsryggen som kalles lumbal lordose.
Skjevheten kan gi overbelastninger i ryggmuskulaturen og kan gi muskelsmerter. Feilbelastninger på ryggvirvlene kan gi slitasjeforandringer og feil lengdevekst. Leger anbefaler også kvinner med alvorlig skoliose å vente med å bli gravide til de har tatt operasjon.
Det er forskjellig hvor alvorlig skoliosen er, etter hvor mye ryggraden bøyer seg. En skoliose på ti grader (som i vinkel), er så vidt regnet som skoliose, men hvis skoliosen er over 40 grader, regnes det som ganske alvorlig.
Før var det normalt å se etter skoliose ved skoleundersøkelser. En del gymnastikklærere var også trent til å se etter skoliose hos elevene. Skoliose er i de fleste tilfeller en smertefri lidelse og er vanskelig å oppdage før det er for sent. Det er mindre normalt med korsett og mer normalt med operasjon enn det det var før. Når en ungdom med skoliose bøyer seg framover og ryggsøylen bøyes er det ofte lett å se "gibbus" som innebærer at ribbena på den konvekse siden av skoliosen står høyere enn på andre siden av ryggsøylen.Det er ikke kjent hva som er årsak til utvikling av skoliose. Men for de fleste er skoliose medfødt. I april 2007 er det funnet et gen, CHD7 som kan være årsak til idiopatisk skoliose. Forskjellig lengdevekst av bena, anisomeli, er ofte årsak til mindre skoliose, men siden bena ofte vokser i hver sine perioder, vil det korteste benet ta igjen det andre etter en tid og skjevheten i ryggen utlignes av seg selv.
| Skoliose er en sideveis skjevhet i ryggsøylen, som er så omfattende at det kan gi problemer for pasienten. Skoliose er en sjelden lidelse, kun 1 av 10 000 får skoliose som må behandles, mens inntil 5% kan ha lidelsen smertefritt i ung alder – 9 av 10 er jenter. Skjevheten oppstår ofte tidlig i tenårene, mens vekstspurten pågår. Hos noen pasienter vil skjevheten rette seg av seg selv, men hos andre kan skjevheten utvikle seg til en invalidiserende tilstand.
Skjevheten må skilles fra kyfose som er en øket krumming i ryggsøylen slik at det dannes en kul langs ryggraden. I høyde med brystkassen er det normal thoracal kyfose. Det må også skilles fra lordose som er øket "svai" i ryggen. Det er normalt svai i korsryggen som kalles lumbal lordose.
Skjevheten kan gi overbelastninger i ryggmuskulaturen og kan gi muskelsmerter. Feilbelastninger på ryggvirvlene kan gi slitasjeforandringer og feil lengdevekst. Leger anbefaler også kvinner med alvorlig skoliose å vente med å bli gravide til de har tatt operasjon.
Det er forskjellig hvor alvorlig skoliosen er, etter hvor mye ryggraden bøyer seg. En skoliose på ti grader (som i vinkel), er så vidt regnet som skoliose, men hvis skoliosen er over 40 grader, regnes det som ganske alvorlig.
Før var det normalt å se etter skoliose ved skoleundersøkelser. En del gymnastikklærere var også trent til å se etter skoliose hos elevene. Skoliose er i de fleste tilfeller en smertefri lidelse og er vanskelig å oppdage før det er for sent. Det er mindre normalt med korsett og mer normalt med operasjon enn det det var før. Når en ungdom med skoliose bøyer seg framover og ryggsøylen bøyes er det ofte lett å se "gibbus" som innebærer at ribbena på den konvekse siden av skoliosen står høyere enn på andre siden av ryggsøylen.Det er ikke kjent hva som er årsak til utvikling av skoliose. Men for de fleste er skoliose medfødt. I april 2007 er det funnet et gen, CHD7 som kan være årsak til idiopatisk skoliose. Forskjellig lengdevekst av bena, anisomeli, er ofte årsak til mindre skoliose, men siden bena ofte vokser i hver sine perioder, vil det korteste benet ta igjen det andre etter en tid og skjevheten i ryggen utlignes av seg selv.
== Behandling ==
En skoliose som utvikler seg bør følges av en legespesialist i ortopedisk kirurgi. I tidlig fase kan opptrening med veiledning av fysioterapeut være nok. Dersom skjevheten er utviklet noe mer kan det være nødvendig med spesialtilpasset korsett som vil hjelpe til å holde ryggraden rett. Korsettbehandling er kun aktuelt om pasienten fortsatt har vekst igjen. Korsett reverserer som regel ikke skjevheten som allerede har utviklet seg, men forebygger videre utvikling. Det mest normale korsettet er et Boston-korsett. Boston-korsettet må brukes 23 timer i døgnet og er svært ubehagelig for pasienten. For barn og ungdommer er det ofte en for stor belastning å bli behandlet med et Boston-korsett. Et nytt korsett som er tatt i bruk på Haukeland universitetssykehus kalles Providence-korsett. Dette korsettet bruker man kun om natten, men Boston-korsettet har et mye større trykk. Det er ikke noe forskning som viser hvilket korsett som har best effekt. På Rikshospitalet og St. Olavs hospital praktiseres stadig vekk bruk av Boston-korsett.
Operasjon
Det er mange som behøver operasjon og antallet er stigende. Dette skyldes at det ikke lengre er regelmessige kontroller på skoler som fører til at skoliosen blir oppdaget sent.
== Referanser == | | ICPC2 = L85 | 12,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 2008 | ['Kategori:Vitenskap i 2000-årene', 'Kategori:Vitenskap i 2008', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 2008 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2008.
| Vitenskapsåret 2008 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2008.
== Hendelser ==
=== Andre hendelser ===
Kavliprisen deles ut for første gang. Den deles ut innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
=== Astronomi og Romfart ===
14. januar - Romsonden MESSENGER flyr forbi planeten Merkur for første gang.
6. oktober – Romsonden MESSENGER flyr forbi planeten Merkur andre gangen.
30. juli – Det oppdages at materiale som er gravd opp fra 5 centimeters dyp på Mars overflate smelter når det varmes opp til 0° C, det endelige beviset for vann på Mars.
1. august – Solformørkelsen 1. august 2008 er synlig i Canada, Europa og vestre Asia.
5. september – Rosetta (romsonde) flyr forbi asteroiden 2867 Šteins.
=== Fysikk ===
9. september – CERNs partikkelakseleratoranlegg "Large Hadron Collider" startes.
=== Meteorologi ===
Meteorologiåret 2008
=== IT ===
23. juli – Google åpner selskapets nye tjeneste Knol, i en betaversjon, for allmennheten.
== Prisvinnere ==
Abelprisen: John Griggs Thompson og Jacques Tits
Bôcherprisen: Alberto Bressan, Charles Fefferman, Carlos Kenig
Copleymedaljen: Roger Penrose
Darwinmedaljen: Geoffrey Parker
Faradaymedaljen: Josef Kittler
Gunnerusmedaljen: Olav Smidsrød
Karl Schwarzschild-medaljen: Rashid Sunyaev
Kavliprisen:
Astrofysikk: Maarten Schmidt og Donald Lynden-Bell
Nanovitenskap: Louis E. Brus og Sumio Iijima
Nevrovitenskap: Pasko Rakic, Thomas Jessell og Sten Grillner
Leroy P. Steele-prisen:
The Leroy P. Steele Prize for Lifetime Achievement: George Lusztig
The Leroy P. Steele Prize for Mathematical Exposition: Neil Trudinger
The Leroy P. Steele Prize for Seminal Contribution to Research: Endre Szemerédi
Nobelprisen:
Fysikk:Yoichiro Nambu, Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa
Kjemi: Osamu Shimomura, Martin Chalfie, Roger Tsien
Fysiologi/Medisin:Harald zur Hausen, Françoise Barré-Sinoussi, Luc Montagnier
Penrosemedaljen: George A. Thompson
Wollastonmedaljen: Norman Sleep
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser ==
== Se også == | Vitenskapsåret 2008 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2008. | 12,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Ilner | 2023-02-04 | Kristian Ilner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Kristian Ilner (født 5. juli 1973) er en norsk jurist og fagbokforfatter. Hans spesialfelt er europeisk og internasjonal rett. Han utga i 2006 en biografi om Hilmar Reksten og kom i 2009 med en biografi om Jacob Stolt-Nielsen, som er oversatt til engelsk. Bøkene er kommet ut på Vigmostad & Bjørke forlag i Bergen. I 2019 ga han ut en biografi om motstandsmannen, ingeniøren og industrilederen Martin Siem. I 2021 kom boken "De tyske soldatene på Alfaset", en bok som forsøker å gi innsikt i tysk historie og nytt perspektiv på norsk okkupasjonshistorie. Boken ble utgitt internasjonalt i en tysk versjon i 2022.
Frem til høsten 2009 hadde Ilner sitt daglige arbeid ved ordførerens kontor i Oslo. Fra 2009 til 2019 var han ansatt i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), der han arbeidet med fag- og yrkesopplæring. Siden 2019 har han vært ansatt i Fellesforbundet sentralt, hvor han jobber med kompetanse og utdanning.
| Kristian Ilner (født 5. juli 1973) er en norsk jurist og fagbokforfatter. Hans spesialfelt er europeisk og internasjonal rett. Han utga i 2006 en biografi om Hilmar Reksten og kom i 2009 med en biografi om Jacob Stolt-Nielsen, som er oversatt til engelsk. Bøkene er kommet ut på Vigmostad & Bjørke forlag i Bergen. I 2019 ga han ut en biografi om motstandsmannen, ingeniøren og industrilederen Martin Siem. I 2021 kom boken "De tyske soldatene på Alfaset", en bok som forsøker å gi innsikt i tysk historie og nytt perspektiv på norsk okkupasjonshistorie. Boken ble utgitt internasjonalt i en tysk versjon i 2022.
Frem til høsten 2009 hadde Ilner sitt daglige arbeid ved ordførerens kontor i Oslo. Fra 2009 til 2019 var han ansatt i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), der han arbeidet med fag- og yrkesopplæring. Siden 2019 har han vært ansatt i Fellesforbundet sentralt, hvor han jobber med kompetanse og utdanning.
== Bibliografi ==
Die deutschen Soldaten auf Alfaset - von Heldenverehrung bis Versöhnung, 216 sider (2022) ISBN-13 978-82-8451-100-9
De tyske soldatene på Alfaset - fra heltedyrkelse til forsoning, 254 sider (2021) ISBN 978-82-300-2202-3
Martin Siem – Industribyggeren, 363 sider (2019) ISBN 978-82-300-1970-2
Jacob Stolt-Nielsen – an entrepreneur, 422 sider (2009) ISBN 978-82-419-0635-0
Jacob Stolt-Nielsen – en gründer, 425 sider (2009) ISBN 978-82-419-0574-2
Reksten, 314 sider (2006) ISBN 978-82-419-0429-5 | Kristian Ilner (født 5. juli 1973) er en norsk jurist og fagbokforfatter. | 12,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ey%C3%B0gunn_Samuelsen | 2023-02-04 | Eyðgunn Samuelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Sørvágur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Eyðgunn Jana Samuelsen (født Henriksen 23. mai 1959 i Sørvágur) er en færøysk lærer og sosialdemokratisk politiker (Jv.).
Hun er datter av Anton og Ann Henriksen i Sørvágur. Hun gikk realskolen i Sørvágur og tok høyere forberedelseseksamen (HF) ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i Tórshavn i 1978. Samuelsen er utdannet cand.mag. i statsvitenskap og historie fra Roskilde Universitetscenter fra 1992. Hun har vært ansatt som lærer ved den tekniske skolen i Klaksvík siden 1987, unntatt perioden 2000–2003, da hun var avdelingsleder for videregående opplæring i Kulturdepartementet. Hun er gift med Jóan Hendrik Svabo Samuelsen, som har vært direktør i den færøyske sosialforsorgen.Som ung hadde hun styreverv i ungdomslaget i Sørvágur og de færøyske studentorganisasjonene. Hun meldte seg inn i Javnaðarflokkurin i 1988. Hun var styremedlem ved sykehuset i Klaksvík 1990–1992 og medlem av den færøyske ligningsnemnden 1992–1996. I 1997 ble hun valgt inn i kommunestyret i Klaksvík.Samuelsen har vært innvalgt på Lagtinget siden 2011, etter å ha møtt fast for minister Helena Dam á Neystabø 2008–2011. Hun har hele tiden vært medlem av Lagtingets finanskomité. Hun var formann i den sosialdemokratiske lagtingsgruppen fra 2011 til hun ble utnevnt til sosialminister i Aksel V. Johannesens regjering i 2015. Hun gikk av sammen med resten av regjeringen etter valget i 2019. Jónleif Johannesen møtte i hennes sted på Lagtinget så lenge hun var medlem av regjeringen. Ved lagtingsvalget i 2019 mistet Javnaðarflokkurin ett mandat, og Samuelsen ble 1. vara til Lagtinget.
| Eyðgunn Jana Samuelsen (født Henriksen 23. mai 1959 i Sørvágur) er en færøysk lærer og sosialdemokratisk politiker (Jv.).
Hun er datter av Anton og Ann Henriksen i Sørvágur. Hun gikk realskolen i Sørvágur og tok høyere forberedelseseksamen (HF) ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i Tórshavn i 1978. Samuelsen er utdannet cand.mag. i statsvitenskap og historie fra Roskilde Universitetscenter fra 1992. Hun har vært ansatt som lærer ved den tekniske skolen i Klaksvík siden 1987, unntatt perioden 2000–2003, da hun var avdelingsleder for videregående opplæring i Kulturdepartementet. Hun er gift med Jóan Hendrik Svabo Samuelsen, som har vært direktør i den færøyske sosialforsorgen.Som ung hadde hun styreverv i ungdomslaget i Sørvágur og de færøyske studentorganisasjonene. Hun meldte seg inn i Javnaðarflokkurin i 1988. Hun var styremedlem ved sykehuset i Klaksvík 1990–1992 og medlem av den færøyske ligningsnemnden 1992–1996. I 1997 ble hun valgt inn i kommunestyret i Klaksvík.Samuelsen har vært innvalgt på Lagtinget siden 2011, etter å ha møtt fast for minister Helena Dam á Neystabø 2008–2011. Hun har hele tiden vært medlem av Lagtingets finanskomité. Hun var formann i den sosialdemokratiske lagtingsgruppen fra 2011 til hun ble utnevnt til sosialminister i Aksel V. Johannesens regjering i 2015. Hun gikk av sammen med resten av regjeringen etter valget i 2019. Jónleif Johannesen møtte i hennes sted på Lagtinget så lenge hun var medlem av regjeringen. Ved lagtingsvalget i 2019 mistet Javnaðarflokkurin ett mandat, og Samuelsen ble 1. vara til Lagtinget.
== Referanser == | Eyðgunn Jana Samuelsen (født Henriksen 23. mai 1959 i Sørvágur) er en færøysk lærer og sosialdemokratisk politiker (Jv. | 12,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kylomikron | 2023-02-04 | Kylomikron | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Biokjemistubber', 'Kategori:Lipider', 'Kategori:Proteiner', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kylomikroner er noen store molekyler som dannes i tarmen for å transportere lipider (fett) ut til resten av kroppen.
| Kylomikroner er noen store molekyler som dannes i tarmen for å transportere lipider (fett) ut til resten av kroppen.
== Se også ==
Triglyserider | Kylomikroner er noen store molekyler som dannes i tarmen for å transportere lipider (fett) ut til resten av kroppen. | 12,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergt%C3%B3ra_H%C3%B8gnad%C3%B3ttir_Joensen | 2023-02-04 | Bergtóra Høgnadóttir Joensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Bergtóra Høgnadóttir Joensen (født 15. februar 1971) er en færøysk sosionom og politiker (Tj.). Hun var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra 2008 til 2011 og satt i Lagtingets velferdskomité. Hun ledet sitt partis lagtingsgruppe under Annita á Fríðriksmørks permisjon fra mars til september 2008.Hun er datter av landslege Høgni Debes Joensen og lagtingskvinne og sosionom Karin Kjølbro. Hun vokste opp i Tórshavn og til dels i Danmark, der faren tok videreutdannelse.Hun er utdannet sosionom og arbeidet først innen psykiatri, kriminalomsorg og bedriftsrådgivning i Danmark. I 2004 flyttet hun tilbake til Færøyene, der hun har drevet med personalledelse og prosjektarbeid for ulike arbeidsmarkedstiltak. Fra 2005 til 2007 ledet hun de færøyske sosionomenes fagforening. I 2013 ble hun personalsjef i SEV.
| Bergtóra Høgnadóttir Joensen (født 15. februar 1971) er en færøysk sosionom og politiker (Tj.). Hun var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra 2008 til 2011 og satt i Lagtingets velferdskomité. Hun ledet sitt partis lagtingsgruppe under Annita á Fríðriksmørks permisjon fra mars til september 2008.Hun er datter av landslege Høgni Debes Joensen og lagtingskvinne og sosionom Karin Kjølbro. Hun vokste opp i Tórshavn og til dels i Danmark, der faren tok videreutdannelse.Hun er utdannet sosionom og arbeidet først innen psykiatri, kriminalomsorg og bedriftsrådgivning i Danmark. I 2004 flyttet hun tilbake til Færøyene, der hun har drevet med personalledelse og prosjektarbeid for ulike arbeidsmarkedstiltak. Fra 2005 til 2007 ledet hun de færøyske sosionomenes fagforening. I 2013 ble hun personalsjef i SEV.
== Referanser == | Bergtóra Høgnadóttir Joensen (født 15. februar 1971) er en færøysk sosionom og politiker (Tj. | 12,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikkestallen | 2023-02-04 | Trikkestallen | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danseskoler', 'Kategori:Dukketeater', 'Kategori:Kultur i Oslo', 'Kategori:Kulturminner i bydel Sagene', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Oslos samferdselshistorie', 'Kategori:Teatre i Oslo', 'Kategori:Torshov'] | Trikkestallen ble bygget i 1899, som verksted og vognhall for Kristiania Sporveisselskab. Den ligger på Torshov i Oslo.
Trikkestallen kulturhus åpnet 18. februar 2003. Institusjonene Ungmedia og Oslo Nye Dukketeater holder til i Trikkestallen, i tillegg til At Tickle Toes, Norges eneste steppdansskole. Danseskolen benytter lokaler som også leies ut til selskaper og andre arrangementer.
| Trikkestallen ble bygget i 1899, som verksted og vognhall for Kristiania Sporveisselskab. Den ligger på Torshov i Oslo.
Trikkestallen kulturhus åpnet 18. februar 2003. Institusjonene Ungmedia og Oslo Nye Dukketeater holder til i Trikkestallen, i tillegg til At Tickle Toes, Norges eneste steppdansskole. Danseskolen benytter lokaler som også leies ut til selskaper og andre arrangementer.
== Se også ==
Stovner Rockefabrikk
== Eksterne lenker ==
Ungmedias nettside
Oslo Nye Dukketeater Arkivert 17. november 2015 hos Wayback Machine.
«Trikkestallen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Trikkestallen ble bygget i 1899, som verksted og vognhall for Kristiania Sporveisselskab. Den ligger på Torshov i Oslo. | 12,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Johannessen | 2023-02-04 | John Johannessen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske journalister', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | John Johannessen (født 7. oktober 1977 i Tórshavn) er en færøysk journalist og tidligere politiker.
Han vokste opp i Tórshavn og i Lopra på Suðuroy. Han begynte som journalist i den sosialdemokratiske dagsavisen Sosialurin i 1998. I 2001 gikk han til allmennkringkasteren Sjónvarp Føroya.I 2004, 26 år gammel, ble John Johannessen var innvalgt på Lagtinget for Javnaðarflokkurin. Han ble medlem av Lagtingets utenrikskomité. I 2008 ble han formann i utenrikskomiteen og formann i Javnaðarflokkurins lagtingsgruppe. Han var også medlem av Lagtingets justiskomité frem til han tapte gjenvalg til Lagtinget i 2011.
Fra februar til november 2011 var Johannessen helseminister i Kaj Leo Johannesens første regjering, og fra mai 2011 hadde han også ansvaret for innenrikssaker, unntatt kommunesektoren. Han forsøkte som helseminister å samle alle de tre sykehusene på Færøyene under samme ledelse, men møtte sterk motstand fra lokale interesser.Etter tiden som politiker har han gått tilbake til Kringvarp Føroya som journalist og programleder.
| John Johannessen (født 7. oktober 1977 i Tórshavn) er en færøysk journalist og tidligere politiker.
Han vokste opp i Tórshavn og i Lopra på Suðuroy. Han begynte som journalist i den sosialdemokratiske dagsavisen Sosialurin i 1998. I 2001 gikk han til allmennkringkasteren Sjónvarp Føroya.I 2004, 26 år gammel, ble John Johannessen var innvalgt på Lagtinget for Javnaðarflokkurin. Han ble medlem av Lagtingets utenrikskomité. I 2008 ble han formann i utenrikskomiteen og formann i Javnaðarflokkurins lagtingsgruppe. Han var også medlem av Lagtingets justiskomité frem til han tapte gjenvalg til Lagtinget i 2011.
Fra februar til november 2011 var Johannessen helseminister i Kaj Leo Johannesens første regjering, og fra mai 2011 hadde han også ansvaret for innenrikssaker, unntatt kommunesektoren. Han forsøkte som helseminister å samle alle de tre sykehusene på Færøyene under samme ledelse, men møtte sterk motstand fra lokale interesser.Etter tiden som politiker har han gått tilbake til Kringvarp Føroya som journalist og programleder.
== Referanser == | John Johannessen (født 7. oktober 1977 i Tórshavn) er en færøysk journalist og tidligere politiker. | 12,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Retur | 2023-02-04 | Retur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballuttrykk'] | En retur er, i basketball, når en spiller får tak i ballen etter et skudd som har, eller ikke har, gått i kurven. Returer er en viktig del av spillet siden ballen da går til det andre laget, eller angripende lag får en ny mulighet til å score.
| En retur er, i basketball, når en spiller får tak i ballen etter et skudd som har, eller ikke har, gått i kurven. Returer er en viktig del av spillet siden ballen da går til det andre laget, eller angripende lag får en ny mulighet til å score.
== Typer returer ==
Returer deles inn i to hovedkategorier: «Offensive returer», der returen tas av en spiller fra angripende lag, og «defensive returer», der forsvarende lag får tak i returen. Alle returer som går i kurven blir defensive returer siden forsvarende lag har rett til ballen etter en scoring, men likevel er også de fleste returer som ikke går i kurven også defensive fordi defensive spillere ofte er i bedre posisjon eller nærmere kurven. Offensive returer fører til en scoringsmulighet til for det angripende laget. Laget kan score direkte eller ved å sette opp en ny angrepstaktikk. Lagreturer blir gitt til et lag som får tak i ballen etter et bomskudd mot kurven. En lagretur blir aldri gitt til en bestemt spiller, og er kun en formalitet. Ifølge reglene i basketball må det bli tatt retur på alle skudd som ikke går i kurven uansett om en spiller kontrollerer ballen eller ikke.
Returer blir gitt til den første spilleren som får tak i ballen eller til en spiller som suksessfullt hindrer ballen i å gå i kurven. Det er mange viktige faktorer for gode returtakere, og de mest vanlige er høyde og styrke. Fordi høyde er så viktig er det som oftest centere og power forwarder som tar returer. Likevel finnes det noen mindre spillere som er gode returtakere, slik som Jason Kidd, som spiller som point guard for Dallas Mavericks. Han tok flest returer av alle New Jersey Nets-spillerne i to sesonger da han spilte for dette laget. Gode returtakere må også ha god presisjon. God spenst kan også være viktig, men ikke nødvendig. Spillere som Larry Bird og Bobby Jones var gode returtakere, men ble aldri kjent for sin spenst. Bird sa en gan: «De fleste returer blir tatt under kurven. Det er der jeg får mine.» Det er også viktig at spillere posisjonerer seg godt for å få tak i en retur. Dette blir i hovedsak gjort ved å bokse ut. Siden kjempingen om returer ofte kan være veldig fysisk, blir returer ofte sett på som en av de hardeste jobbene innenfor spillet.
== Bokse ut ==
Å bokse ut er en teknikk spm blir brukt når en spiller skal ta retur i basketball. En spiller bokser ut en motspiller ved å stelle seg mellom motspilleren og kurven. Denne handlingen blir også kalt «blokke ut». Et lag kan bli bokset ut av flere spillere som bruker denne teknikken for å stoppe andre spillere i å få tak i returen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«NBA All-Time Individual Rebound Leaders». Returstatistikker (engelsk). Sports Illustrated. s. 1. Besøkt 15. mai 2009. | thumb|[[Barack Obama tar en retur i en kamp med USAs forsvarspersonell i Djibouti.]] | 12,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Videospill%C3%A5ret_2008 | 2023-02-04 | Videospillåret 2008 | ['Kategori:Kunst og kultur i 2008', 'Kategori:Videospill fra 2008', 'Kategori:Videospillår'] | Videospillåret 2008 er en oversikt over hendelser og lanseringer med tilknytning til videospill i 2008.
| Videospillåret 2008 er en oversikt over hendelser og lanseringer med tilknytning til videospill i 2008.
== Hendelser ==
31. januar – Super Smash Bros. Brawl lanseres for Nintendo Wii i Japan.
29. april – Grand Theft Auto IV blir sluppet for PlayStation 3 og Xbox 360.
4. september – Spore blir sluppet.
== Spill lansert i 2008 ==
=== PC ===
Call of Duty: World at War
Command & Conquer: Red Alert 3
Devil May Cry 4
Far Cry 2
FIFA 09
Football Manager 2009
Grand Theft Auto IV
Haze
Huxley
Left 4 Dead
NHL 09
Pirates of the Burning Sea
Penumbra: Black Plague
Pro Evolution Soccer 2009
Rail Simulator
Sacred 2: Fallen Angel
Shaun White Snowboarding
Sins of a Solar Empire
Spore
Turok
World of Warcraft: Wrath of the Lich King
=== Xbox 360 ===
Command & Conquer: Red Alert 3
Condemned 2
Dead Space
Devil May Cry 4
FIFA 09
Guitar Hero IV
Major League Baseball 2K8
Turok
NHL 09
=== PlayStation 3 ===
Command & Conquer: Red Alert 3
Condemned 2
Dead Space
Devil May Cry 4
FIFA 09
Guitar Hero IV
Haze
Major League Baseball 2K8
Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots
Turok
NHL 09
=== PlayStation 2 ===
NHL 09
=== Wii ===
Civilization Revolution
Major League Baseball 2K8
Super Smash Bros. Brawl
=== PlayStation Portable ===
God of War: Chains of Olympus
=== Nintendo DS ===
Advance Wars: Days of Ruin
Assassin's Creed: Altaïr's Chronicles
Civilization Revolution
Mario & Sonic at the Olympic Games
Nanostray 2
Rune Factory 2: A Fantasy Harvest Moon
Zoo Tycoon 2 DS | Videospillåret 2008 er en oversikt over hendelser og lanseringer med tilknytning til videospill i 2008. | 12,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eldreb%C3%B8lgen_(TV-serie) | 2023-02-04 | Eldrebølgen (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske reality-TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | Eldrebølgen er en norsk realityserie som ble sendt på NRK1 i 2003. I denne realityserien skulle en gruppe på 12 eldre mennesker sette sammen en revy på ti uker. Noen av deltakerne hadde en viss erfaring som skuespillere, andre hadde derimot aldri stått på en scene før. Alle deltakerne var over 62 år.
Opptakene foregikk fra 12. august til 18. oktober 2002 på den nedlagte Solhov folkehøgskole på Lyngseidet i Lyngen kommune. Finalen ble innspilt i KulturHuset i Tromsø. Serien ble populær, noe som gjenspeiles i at den hadde et gjennomsnitt på 751 000 seere. Serien gikk fire kvelder i uken; mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Sven Nordin var programleder og Morten Johansen var prosjektleder.Deltakerne dro på norgesturne med revyen i etterkant av serien.
| Eldrebølgen er en norsk realityserie som ble sendt på NRK1 i 2003. I denne realityserien skulle en gruppe på 12 eldre mennesker sette sammen en revy på ti uker. Noen av deltakerne hadde en viss erfaring som skuespillere, andre hadde derimot aldri stått på en scene før. Alle deltakerne var over 62 år.
Opptakene foregikk fra 12. august til 18. oktober 2002 på den nedlagte Solhov folkehøgskole på Lyngseidet i Lyngen kommune. Finalen ble innspilt i KulturHuset i Tromsø. Serien ble populær, noe som gjenspeiles i at den hadde et gjennomsnitt på 751 000 seere. Serien gikk fire kvelder i uken; mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Sven Nordin var programleder og Morten Johansen var prosjektleder.Deltakerne dro på norgesturne med revyen i etterkant av serien.
== Gjensyn ==
I 2013 sendte NRK spesialprogrammet På gjensyn med Eldrebølgen, der flere av deltakerne ble samlet på nytt. Turid Ågren var forhindret å delta på grunn av sykdom. Tre andre var gått bort.
== Deltakere ==
Birger «Biggen» Sundsbak (f. 1937)
Cotty Stenby (f. 1939)
Elsa Pettersen (f. 1936, d. 2012)
Eva Mannseth (f. 1936)
Henry Høgmo (f. 1935)
Ivar Alver (f. 1930, d. 2021)
Karl Martin Olsen (f. 1934, d. 2004)
Kristoffer «Kri» Tangen (f. 1933)
Randi Nesvik (f. 1934, d. 2015)
Solveig Bendiksen (f. 1939)
Thor Howard Helland (f. 1928, d. 2009)
Turid Ågren (f. 1939)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eldrebølgen på NRKs nettsider
Eldrebølgen (TV-serie) hos Filmfront
Folk: Gjensyn med Eldrebølgen – Dokumentarprogram om Eldrebølgen ti år etter | Eldrebølgen er en norsk realityserie som ble sendt på NRK1 i 2003. I denne realityserien skulle en gruppe på 12 eldre mennesker sette sammen en revy på ti uker. | 12,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straffekast | 2023-02-04 | Straffekast | ['Kategori:Pekere'] | Straffekast kan vise til blant annet:
Straffekast (basketball)
Straffekast (håndball) | Straffekast kan vise til blant annet:
Straffekast (basketball)
Straffekast (håndball) | Straffekast kan vise til blant annet: | 12,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dorylus | 2023-02-04 | Dorylus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dorylus spp. er en slekt i gruppen (underfamilien) Dorylinae av maur. Disse, ved siden av underfamilien Aenictinae, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens underfamilien Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Man kjenner ca. 60 arter i slekten, to av dem forekommer i Sørvest-Europa. Også i andre underfamilier av maur finnes arter med lignende levevis.
| Dorylus spp. er en slekt i gruppen (underfamilien) Dorylinae av maur. Disse, ved siden av underfamilien Aenictinae, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens underfamilien Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Man kjenner ca. 60 arter i slekten, to av dem forekommer i Sørvest-Europa. Også i andre underfamilier av maur finnes arter med lignende levevis.
== Utseende ==
Dorylinae har flere adskilte former (kaster). I tillegg til hanner, dronninger og vanlige, små arbeidere finnes det soldater med store hoder og meget store kjever som har til oppgave å verne de andre maurene under deres framrykking. Soldatene stiller seg på rekke med reiste kjever og danner et ugjennomtrengelig espalier over kolonnen av framrykkende arbeidere. Maurene er slanke og langbeinte med store hoder og meget kraftige kjever. Arbeiderne mangler øyne og er blinde. Som vanlig for maur kommuniserer de mest med feromoner. De kjønnede individene er totalt ulike arbeiderne. Hannene er de største av alle maur, med ganske store vinger, lite hode, lange, tynne antenner og en kraftig oppsvulmet bakkropp. De lever ganske kort tid og dør kort tid etter at de har paret seg. Hunnene (dronningene) kan ese ut i perioder når bakkroppen er full av egg.
== Levevis ==
Disse maurene er kjent for å vandre rundt i svære kolonier som angriper på bred front og dreper alle smådyr – til dels også større dyr – som ikke greier å komme seg unna. Det sirkulerer mange fortellinger om at de har drept og spist mennesker som ikke har kunnet komme seg unna, men dette er dårlig dokumentert. Siden kolonnene bare beveger seg med en fart av ca. 20 meter i timen, utgjør de sjelden noen stor fare. På den andre siden er de nyttedyr i og med at de utrydder skadedyr både fra avlinger og hytter.
En koloni kan omfatte minst 20 millioner arbeidere. Disse maurene lager tuer, men disse er bare midlertidige og brukes noen dager opptil et par måneder før maurene igjen begir seg ut på vandring. Når maurene er på jakt, sprer kolonien seg ut i vifteform og angriper på bred front.
== Kraftige kjever ==
Disse maurene har giftbrodd, men bruker den sjelden. De bruker i stedet de meget kraftige kjevene til å verne seg. Dette har blitt utnyttet av masaiene i Øst-Afrika. Om man får et sår, kan man bruke slike maur til å lukke det. Man fanger noen maur, og plasserer dem over såret slik at de biter sammen omkring såret og klemmer det sammen. Så vrir man hodet av maurene. Det avrevne hodet vil holde grepet, og dermed holde såret lukket, i flere dager før det faller av.
== Utbredelse ==
De fleste artene lever i Sentral- og Øst-Afrika, men det finnes også noen i det sørlige Asia. To arter lever i det sørvestlige Europa, fra Spania i vest til Italia i øst.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppen broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
gruppen Dorylomorpha
underfamilien hærmaur, Dorylinae
slekten Dorylus. I Europa:
Dorylus fulvus (Westwood, 1839)
Dorylus helvolus (Linnaeus, 1764)
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Dorylus i Encyclopedia of Life
(en) Dorylus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dorylus hos Fauna Europaea
(en) Dorylus hos ITIS
(en) Dorylus hos NCBI
(en) Kategori:Dorylus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Dorylus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dorylus – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Dorylinae Bilder
Antweb: Dorylinae | * Dorylus | 12,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blokkering | 2023-02-04 | Blokkering | ['Kategori:Pekere'] | Blokkering kan være:
Blokkering (basketball)
Blokkering i volleyball, se Volleyball#blokk | Blokkering kan være:
Blokkering (basketball)
Blokkering i volleyball, se Volleyball#blokk | Blokkering kan være: | 12,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjeling | 2023-02-04 | Stjeling | ['Kategori:Pekere'] | Stjeling kan være:
Stjeling (basketball), en måte å få tak i ballen på.
Tyveri, en straffbar handling. | Stjeling kan være:
Stjeling (basketball), en måte å få tak i ballen på.
Tyveri, en straffbar handling. | Stjeling kan være: | 12,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aenictinae | 2023-02-04 | Aenictinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aenictus spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slekten Dorylus, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden.
| Aenictus spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slekten Dorylus, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden.
== Utseende ==
Små, avlange og slanke maur. Disse spinkle maurene ligner lite på de mer robuste Dorylus-artene, men de to er trolig søstergrupper. Som andre hærmaur mangler de øyne og er blinde.
== Levevis ==
I likhet med slekten Dorylus i Afrika og underfamilien Ecitoniinae i Sør-Amerika er maurene i slekten Aenictus hærmaur, som vandrer rundt i svære hærer og herjer mellom smådyrene. De danner ingen permanente tuer, bare midlertidige "bivuakker" ettersom de vandrer rundt på søk etter bytte. Ellers er lite kjent om biologien deres.
== Utbredelse ==
A. rhodiensis finnes på de dodekanesiske øyer i Egeerhavet. Ellers lever disse maurene i Afrika og tropisk Asia.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familie Maur (Formicidae)
gruppe Dorylomorpha
underfamilie hærmaur, Aenictinae
slekten Aenictus Shuckard, 1840
Aenictus rhodiensis Menozzi, 1936 – bare på de Dodekanesiske øyer i Europa
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Aenictinae i Encyclopedia of Life
(en) Aenictinae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aenictinae hos Fauna Europaea
(en) Aenictinae hos ITIS
(en) Aenictinae hos NCBI
(en) Kategori:Aenictus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Aenictus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aenictus – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Aenictinae Bilder
Antweb: Aenictinae | * Aenictus | 12,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_innenriksministre | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes innenriksministre | ['Kategori:Innenriksministre', 'Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Innenriksministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í innlendismálum eller innlendismálaráðharrin) var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1998 til 2013. Innenriksministeren hadde ansvar for blant annet kommunene, distriktspolitiske virkemidler, lovsaker, politi, rettsvesen, samferdsel, miljøvern, utlendingsspørsmål og administrasjon av valg.
Før innføringen av departementsstrukturen i 1998 fulgte disse oppgavene i stor grad justissaker. Innenriksdepartementet bar også navnet Justisdepartementet i to omganger. Innenriksdepartementet ble nedlagt i 2013. Lovsaker og revisjon ble lagt til Statsministerens kontor, utlendings- og samferdselssaker til Næringsdepartementet, kommunene til Sosialdepartementet, infrastruktur til Finansdepartementet, miljøvern til Fiskeridepartementet og familierett til Helsedepartementet. I 2015 ble kommunal- og miljøvernpolitikken og saker knyttet til familie- og arverett samlet i Helsedepartementet, som fikk navnet Helse- og innenriksdepartementet.
| Innenriksministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í innlendismálum eller innlendismálaráðharrin) var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1998 til 2013. Innenriksministeren hadde ansvar for blant annet kommunene, distriktspolitiske virkemidler, lovsaker, politi, rettsvesen, samferdsel, miljøvern, utlendingsspørsmål og administrasjon av valg.
Før innføringen av departementsstrukturen i 1998 fulgte disse oppgavene i stor grad justissaker. Innenriksdepartementet bar også navnet Justisdepartementet i to omganger. Innenriksdepartementet ble nedlagt i 2013. Lovsaker og revisjon ble lagt til Statsministerens kontor, utlendings- og samferdselssaker til Næringsdepartementet, kommunene til Sosialdepartementet, infrastruktur til Finansdepartementet, miljøvern til Fiskeridepartementet og familierett til Helsedepartementet. I 2015 ble kommunal- og miljøvernpolitikken og saker knyttet til familie- og arverett samlet i Helsedepartementet, som fikk navnet Helse- og innenriksdepartementet.
== Referanser == | Innenriksministeren (færøysk: landsstýrismaðurin í innlendismálum eller innlendismálaráðharrin) var en ministerpost i Færøyenes regjering fra 1998 til 2013. Innenriksministeren hadde ansvar for blant annet kommunene, distriktspolitiske virkemidler, lovsaker, politi, rettsvesen, samferdsel, miljøvern, utlendingsspørsmål og administrasjon av valg. | 12,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ecitoninae | 2023-02-04 | Ecitoninae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maur', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ecitoninae er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slektene Dorylus og Aenictus fra den Gamle verden, er de kjente hærmaurene. Ecitoninae finnes bare i Amerika.
| Ecitoninae er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av slektene Dorylus og Aenictus fra den Gamle verden, er de kjente hærmaurene. Ecitoninae finnes bare i Amerika.
== Utseende ==
Små til store, slanke, langbeinte maur med store, lysfargede hoder og enorme, sigdformede kjever. I motsetning til hærmaurene i den gamle verden har de øyne, men disse er ganske små og de ser trolig lite.
== Levevis ==
Ecitoniinae er hærmaur, som vandrer rundt i enorme hærer som gjennomsøker landskapet og dreper og spiser alle smådyr som ikke kan komme seg vekk. Ecitoniinae bygger ikke noen form for tuer, når de skal slå seg til ro, danner maurene et levende reir ("bivuakk") av hundretusenvis av maur som holder fast i hverandre. Kolonien veksler mellom vandringsfaser, da de vandrer rundt og herjer terrenget, og formeringsfaser, da de holder seg i ro og avler opp avkom. Hver fase varer gjerne to eller tre uker. Koloniene holder seg i ro om natten, gjerne under en rot eller i et annet hulrom i bakken. Maurene kan krysse hindringer med at de biter seg sammen i lange rekker og danner levende broer som kolonifellene kan gå over. Den mest kjente arten er Eciton burchelli, som danner store kolonier i regnskogen i Sør- og Mellom-Amerika. Denne arten sprer seg ut i vifteform og angriper på bred front, for de fleste andre artene er det vanlig at de angriper som isolerte kolonner.
== Fulgt av fugler ==
En lang rekke spurvefugler følger etter Eciton-hærene når de vandrer gjennom skogen og fanger insekter og andre smådyr som de maurene jager ut. Blant annaet har gruppene maurfugler og maurrikser fått navn fra denne atferden. Det ser ut til at fuglene lar maurene være i fred og konsentrerer seg om å angripe de flyktende insektene.
== Utbredelse ==
Disse maurene lever i Amerika, slekten Eciton i Sør- og Mellom-Amerika, mens de små Neivamyrmex-artene går nord til det sørlige USA.
== Systematisk inndeling ==
ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
underordenen stilkvepser, (Apocrita)
gruppe broddvepser, (Aculeata)
familien maur (Formicidae)
gruppe Dorylomorpha
underfamilie amerikanske hærmaur, Ecitoninae
slekten Cheliomyrmex – 4 kjente arter
gruppen Ecitonini
slekten Neivamyrmex – ca. 127 arter, går nord til sørlige USA
(gruppe uten navn)
slekten Nomamyrmex – to kjente arter
(gruppe uten navn)
slekten Eciton – 12 arter
slekten Labidus – 8 arter
== Litteratur ==
Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
== Eksterne lenker ==
(en) Ecitoninae hos Fossilworks
(en) Ecitoninae hos ITIS
Ecitoninae – detaljert informasjon på Wikispecies
Tree Of Life: Ecitoninae Bilder
Antweb: Ecitoninae | * Cheliomyrmex | 12,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halehjulsfly | 2023-02-04 | Halehjulsfly | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Konfigurasjoner av luftfartøy'] | Halehjulsfly er et fly med ett hjul under hver av vingene, som er foran flyets tyngdepunkt, og et tredje hjul under flyets hale.
Den andre plasseringen av hjul på fly er mer vanlig og benevnes nesehjulsfly. Da er hjulene under vingene bak flyets tyngdepunkt og det tredje hjulet under flyets nese.
Halehjulet kan enten svinge fritt eller det kan være koblet til styringen av sideroret. Det kan da styres av pedalene som brukes til å styre sideroret under flyging.
Enkelte gamle fly har ikke halehjul, men en enkel skinne under halen av flyet. Siden skinnen ikke gir styringsmulighet er det ved langsom taxing nødvendig med en person som holder ene vingetippen og går/ løper med flyet. Flygeren styrer da retningen med gassen i forhold til farten personen løper med.
De aller fleste flygere får opplæring på nesehjulsfly, og det er relativt få halehjulsfly. Dersom instruktøren har rett til å gi såkalt halehjulsutsjekk er det mulig for en flyger å få utvidet flysertifikatet til også å gjelde halehjulsfly.
| Halehjulsfly er et fly med ett hjul under hver av vingene, som er foran flyets tyngdepunkt, og et tredje hjul under flyets hale.
Den andre plasseringen av hjul på fly er mer vanlig og benevnes nesehjulsfly. Da er hjulene under vingene bak flyets tyngdepunkt og det tredje hjulet under flyets nese.
Halehjulet kan enten svinge fritt eller det kan være koblet til styringen av sideroret. Det kan da styres av pedalene som brukes til å styre sideroret under flyging.
Enkelte gamle fly har ikke halehjul, men en enkel skinne under halen av flyet. Siden skinnen ikke gir styringsmulighet er det ved langsom taxing nødvendig med en person som holder ene vingetippen og går/ løper med flyet. Flygeren styrer da retningen med gassen i forhold til farten personen løper med.
De aller fleste flygere får opplæring på nesehjulsfly, og det er relativt få halehjulsfly. Dersom instruktøren har rett til å gi såkalt halehjulsutsjekk er det mulig for en flyger å få utvidet flysertifikatet til også å gjelde halehjulsfly.
== Historien ==
De første flyene fram til etter annen verdenskrig var alle halehjulsfly. Frem til ca. 1965 kom stadig flere fly med nesehjul. De vanlige Cessna modellene 170 og 180 var halehjulsfly som alle kom i nær identiske versjoner som nesehjulsfly med betegnelsene 172 og 182.
== Fordeler og ulemper ved halehjul eller nesehjul. ==
Et hjul under flyets hale er vanligvis mye mindre enn et vanlig nesehjul. For fly som ikke trekker inn hjulene under flyging vil nesehjulet gi betydelig mer luftmotstand enn halehjulet. Et nesehjul og innfestingen av det veier betydelig mer enn et halehjul. Derfor vil et halehjulsfly ha noe større nyttelast enn et tilsvarende nesehjulsfly.
Under taxing eller når flyet triller på flyplassen vil plasseringen av hovedhjulene foran tyngdepunktet på et halehjulsfly øke risiko for en såkalt «groundloop» som innebærer at en liten sving forsterker seg selv og halen svinger ut til siden og muligens helt foran. Flyet har da gjort en halv «piruett». En slik «groundloop» kan forårsake skader på understell og muligens på vinger. Årsaken til dette er at hovedhjulene er foran tyngdepunktet . En liten sving vil da forsterke seg, så det er viktig at flygeren er på vakt og raskt svinger motsatt vei med halehjulet og/eller sideroret. På et nesehjulsfly skal det mye til for å gjøre en slik groundloop.
Ved landing med et halehjulsfly er det vanligst å holde alle hjulene i lufta til hastigheten er så lav at nesetillingen er så høy at det blir en trepunktslanding, det vil si at alle tre hjul får kontakt med bakken samtidig. Da kan halehjulet med en gang brukes til å kontrollere retningen og hindre en groundloop. Ved såkalt hjullanding settes hovedhjulene på bakken og halen holdes oppe med høyderoret. Da er man avhengig av god retningskontroll med sideroret.
Ved landing i sidevind på fast dekke er det viktig at hovedhjulene står i fartsretningen når de får kontakt med rullebanen. For halehjulsfly vil bevegelse til ene siden under landing gi fare for groundloop. Ved landing på gress vil hjulene gli til siden og faren for groundloop er mye mindre enn ved landing på fast underlag.
Et halehjulsfly vil på bakken ha en vinkel med høy nese og halen lavt ved bakken. Dette gir stor avstand mellom propell og bakken og mindre risiko for skader på propellen av sand og stein som virvles opp fra bakken. Denne vinkelen gir også så høy nese på flyet at flygeren oftest ikke kan se rett fremover foran flyet. Ved taxing legger flygeren inn svinger til begge sider for å ha kontroll rett fremover. | [150] er et nesehjulsfly som her er bygget om til et halehjulsfly.]] | 12,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_Konsorada | 2023-02-04 | Tim Konsorada | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Ishockeyspillere for Lillehammer IK', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Edmonton Region', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i Norge'] | Tim Konsorada (født 21. mars 1984 i Fort Saskatchewan, Alberta, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som blant annet har spilt forward for Lillehammer Ishockeyklubb.
Konsorada er draftet av Columbus Blue Jackets i 6. runde, 168 totalt, i 2002.
| Tim Konsorada (født 21. mars 1984 i Fort Saskatchewan, Alberta, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som blant annet har spilt forward for Lillehammer Ishockeyklubb.
Konsorada er draftet av Columbus Blue Jackets i 6. runde, 168 totalt, i 2002.
== Eksterne lenker ==
Statistikk fra tidligere sesonger på eliteprospects.com | Tim Konsorada (født 21. mars 1984 i Fort Saskatchewan, Alberta, Canada) er en canadisk ishockeyspiller som blant annet har spilt forward for Lillehammer Ishockeyklubb. | 12,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_S%C3%B8rlie | 2023-02-04 | Jørgen Sørlie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Neset FK', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Jørgen Sørlie (født 29. november 1956) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for Rosenborg.
Etter spill for hjemstedets Neset FK i Frosta gikk han til Rosenborg, og spilte der fra 1979 til 1986. Han spilte 155 kamper og scoret 22 mål. Han ble lagets toppscorer i 1979, med sju mål.Samtidig var han renholdsarbeider, men ga seg etter 1986-sesongen. Han satt sentralt i valgkomiteen som engasjerte Marit Breivik i 2009.
| Jørgen Sørlie (født 29. november 1956) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for Rosenborg.
Etter spill for hjemstedets Neset FK i Frosta gikk han til Rosenborg, og spilte der fra 1979 til 1986. Han spilte 155 kamper og scoret 22 mål. Han ble lagets toppscorer i 1979, med sju mål.Samtidig var han renholdsarbeider, men ga seg etter 1986-sesongen. Han satt sentralt i valgkomiteen som engasjerte Marit Breivik i 2009.
== Referanser == | Jørgen Sørlie (født 29. november 1956) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for . | 12,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunv%C3%A1_vi%C3%B0_Keldu | 2023-02-04 | Gunvá við Keldu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestre i Klaksvík', 'Kategori:Færøyske forretningsfolk', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Gunvá við Keldu (født 1966 i Klaksvík) er en færøysk grafiker, forretningskvinne og politiker (Ff.).
Gunvá við Keldu har sittet i kommunestyret i Klaksvík for Fólkaflokkurin siden 2005. Hun var Klaksvíks borgermester fra 2009 til 2012. Hun var også styreformann i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Kommunusamskipan Føroya fra 2011 til 2013. Gunvá við Keldu er datter av Klaksvíks tidligere borgermester Jógvan við Keldu.Hun har tatt handelsfag ved Føroya Handilsskúli og studert grafisk design ved Den Grafiske Højskole i Danmark. Hun har siden drevet egen virksomhet.
| Gunvá við Keldu (født 1966 i Klaksvík) er en færøysk grafiker, forretningskvinne og politiker (Ff.).
Gunvá við Keldu har sittet i kommunestyret i Klaksvík for Fólkaflokkurin siden 2005. Hun var Klaksvíks borgermester fra 2009 til 2012. Hun var også styreformann i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Kommunusamskipan Føroya fra 2011 til 2013. Gunvá við Keldu er datter av Klaksvíks tidligere borgermester Jógvan við Keldu.Hun har tatt handelsfag ved Føroya Handilsskúli og studert grafisk design ved Den Grafiske Højskole i Danmark. Hun har siden drevet egen virksomhet.
== Referanser == | Gunvá við Keldu (født 1966 i Klaksvík) er en færøysk grafiker, forretningskvinne og politiker (Ff.). | 12,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deg_v%C3%A6re_%C3%A6re | 2023-02-04 | Deg være ære | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Påskesalmer'] | «Deg være ære» er en salme satt til melodien «See, the Conqu'ring hero comes» fra Händels oratorium Judas Maccabaeus. Teksten er en oversettelse av salmen «À toi la gloire» skrevet av sveitseren Edmond Louis Budry i 1885. Den ble oversatt til norsk av Arne Fjelberg i 1947. Salmen er med i Norsk Salmebok.
«À toi la gloire» er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk «Thine Be the Glory» (Richard Hoyle, 1925) og nederlandsk «U zij de glorie» (Jan Willem Schulte Nordholt).
| «Deg være ære» er en salme satt til melodien «See, the Conqu'ring hero comes» fra Händels oratorium Judas Maccabaeus. Teksten er en oversettelse av salmen «À toi la gloire» skrevet av sveitseren Edmond Louis Budry i 1885. Den ble oversatt til norsk av Arne Fjelberg i 1947. Salmen er med i Norsk Salmebok.
«À toi la gloire» er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk «Thine Be the Glory» (Richard Hoyle, 1925) og nederlandsk «U zij de glorie» (Jan Willem Schulte Nordholt).
== Salmeteksten ==
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!Refr.:Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
== Norske innspillinger (i utvalg) ==
Karsten Ekorness med strykeorkester. Dir.: Ragnar Danielsen. Arr.: Ragnar Danielsen. Utgitt på 78-platen Philips P 53089 H i 1957.
Olav Werner med Rolf Holger, orgel. Utgitt på singlen Odeon ND 7378 i 1960, på EP-platen Odeon GEON 49 samt på LP-platen Hans navn skal kalles Jesus (Odeon MOCN 1002).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thine Be The Glory – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Salmeteksten | «Deg være ære» er en salme satt til melodien «See, the Conqu'ring hero comes» fra Händels oratorium Judas Maccabaeus. Teksten er en oversettelse av salmen «À toi la gloire» skrevet av sveitseren Edmond Louis Budry i 1885. | 12,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vals_med_Bashir | 2023-02-04 | Vals med Bashir | ['Kategori:Animerte dramafilmer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Filmer om Konflikten i Vest-Asia', 'Kategori:Hebraiskspråklige filmer', 'Kategori:Israelske dramafilmer', 'Kategori:Krigsfilmer'] | Vals med Bashir (hebraisk ואלס עם באשיר - Vals Im Bashir) er en israelsk/tysk/fransk drama-, krigs- og animasjonsfilm fra 2008 skrevet og regissert av Ari Folman. Filmen følger Folman på hans leting etter tapte minner fra Libanon-krigen i 1982. Folman produserte filmen som en «anti-krigsfilm».
Denne filmen var den første, sammen med $9.99, av israelske animasjonsfilmer laget for kinolerretet. Vals med Bashir premierte på Filmfestivalen i Cannes i 2008, hvor den var med i konkurransen om Gullpalmen, og har siden blitt nominert og vunnet en rekke andre viktige priser såvel som høstet god kritikk fra anmeldere. Blant de viktigste prisene vant filmen Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt en Annie Award for beste animasjonsfilm.
| Vals med Bashir (hebraisk ואלס עם באשיר - Vals Im Bashir) er en israelsk/tysk/fransk drama-, krigs- og animasjonsfilm fra 2008 skrevet og regissert av Ari Folman. Filmen følger Folman på hans leting etter tapte minner fra Libanon-krigen i 1982. Folman produserte filmen som en «anti-krigsfilm».
Denne filmen var den første, sammen med $9.99, av israelske animasjonsfilmer laget for kinolerretet. Vals med Bashir premierte på Filmfestivalen i Cannes i 2008, hvor den var med i konkurransen om Gullpalmen, og har siden blitt nominert og vunnet en rekke andre viktige priser såvel som høstet god kritikk fra anmeldere. Blant de viktigste prisene vant filmen Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt en Annie Award for beste animasjonsfilm.
== Handlingsreferat ==
I 1982 var Ari Folman en 19 år gammel infanteri-soldat i Israels forsvar. I 2006 møter han en tidligere venn fra denne perioden, ved navn Boaz, som forteller ham om alle marerittene han har opplevd, som er knyttet til hans erfaringer fra Libanon-krigen 1982. Boaz beskriver 26 vanvittig sinte hunder som løper mot huset hans gjennom gatene i Tel Aviv, og ødelegger alt på deres vei. Boaz forklarer at under konflikten var hans rolle å skyte hunder når enheten hans skulle infiltrere landsbyer om natten, slik at disse hundene aldri skulle varsle landsbyene når de israelske soldatene skulle gjennom føre oppdrag.
Så alle hundene i marerittene hans er hundene han selv har myrdet. Boaz forklarer at han ble valgt til å gjøre denne jobben, fordi han viste spesielle problemer med å skyte mennesker. Folman er overrasket over å oppdage at han selv ikke husker noe som helst fra den tidsperioden. Men senere den kvelden får han en visjon fra natten for Massakrene i Sabra og Shatila. Folman møter en annen tidligere barndomsvenn, som nå arbeider som profesjonell terapeut. Denne vennen råder Folman til å oppsøke andre som var i Beirut samtidig som Folman, for å forstå hva som egentlig skjedde der, og forhåpentligvis gjenopplive hans egen hukommelse.
== Eksterne lenker ==
(en) Vals med Bashir på Internet Movie Database
(sv) Vals med Bashir i Svensk Filmdatabas
(da) Vals med Bashir i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Vals med Bashir på Allociné
(nl) Vals med Bashir på MovieMeter
(en) Vals med Bashir på AllMovie
(en) Vals med Bashir på Turner Classic Movies
(en) Vals med Bashir på Rotten Tomatoes
(en) Vals med Bashir på Metacritic
(en) Vals med Bashir på Box Office Mojo | Vals med Bashir (hebraisk - Vals Im Bashir) er en israelsk/tysk/fransk drama-, krigs- og animasjonsfilm fra 2008 skrevet og regissert av Ari Folman. Filmen følger Folman på hans leting etter tapte minner fra Libanon-krigen i 1982. | 12,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABN._T._Nielsen-Alonso%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «N. T. Nielsen-Alonso» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historisk næringsliv i Norge', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Nortraships flåte', 'Kategori:Næringsliv i Larvik', 'Kategori:Sjøulykker i 1943', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1900', 'Kategori:Skip sluttseilt 1943'] | FLK «N. T. Nielsen-Alonso» var et flytende hvalkokeri som i perioden 1926 til 1943 tilhørte det norske rederiet Melsom & Melsom i Larvik ved Hvalfangerselskapet Polaris. Skipet ble bygget ved Charles Connell & Co i Glasgow i 1900 og overlevert T. & J. Harrison i Liverpool ved selskapet Charente Steamship Co som stykkgodsskipet DS «Custodian». I 1923 ble hun solgt til H. J. Giffin i Leith og omdøpt DS «Polcevera», før hun i 1926 igjen ble solgt, denne gang til Melsom & Melsom for £35 000. Kostnader for ombygging og utrustning til hvalkokeri beløp seg til kr. 3 327 000.
Med kaptein H. J. Fr. Gjertsen forlot hvalfangstekspedisjonen Larvik 19. august 1926 med kurs for Rosshavet. Sandefjordselskapet AS Rosshavet hadde allerede i flere sesonger drevet fangst i dette farvannet med sitt kokeri «Sir James Clark Ross» (I), som fra sesongen 1926/27 ble supplert med selskapets nyinnkjøpte kokeri «C. A. Larsen». I motsetning til AS Rosshavets ekspedisjoner, utfordret Polaris Storbritannia ved å la «N. T. Nielsen-Alonso» fange uten lisens.I sesongene 1931/32 og 1934/35 lå «N. T. Nielsen-Alonso» i opplag i Larvik.
Tidlig på morgenen 22. februar 1943 ble «N. T. Nielsen-Alonso» truffet av to torpedoer fra den tyske ubåten U-92 da hun gikk i konvoi fra Glasgow til New York. Motorrommet ble fylt med vann og to livbåter ødelagt. Tre mann på vakt under dekk omkom i angrepet. Besetningen evakuerte deretter skipet i fire livbåter og ble snart plukket opp av USS «Campbell». Tre timer senere fyrte U-753 to torpedoer mot den forlatte «N. T. Nielsen-Alonso», hvorav den ene traff. Skipet var fremdeles flytende etter dette treffet. Senere samme dag ble besetningen overført til den polske jageren ORP «Burza», som senket det ødelagte skipet.
Skipet er oppkalt etter skipsreder Nils Torvald Nielsen-Alonso i Sandefjord.
| FLK «N. T. Nielsen-Alonso» var et flytende hvalkokeri som i perioden 1926 til 1943 tilhørte det norske rederiet Melsom & Melsom i Larvik ved Hvalfangerselskapet Polaris. Skipet ble bygget ved Charles Connell & Co i Glasgow i 1900 og overlevert T. & J. Harrison i Liverpool ved selskapet Charente Steamship Co som stykkgodsskipet DS «Custodian». I 1923 ble hun solgt til H. J. Giffin i Leith og omdøpt DS «Polcevera», før hun i 1926 igjen ble solgt, denne gang til Melsom & Melsom for £35 000. Kostnader for ombygging og utrustning til hvalkokeri beløp seg til kr. 3 327 000.
Med kaptein H. J. Fr. Gjertsen forlot hvalfangstekspedisjonen Larvik 19. august 1926 med kurs for Rosshavet. Sandefjordselskapet AS Rosshavet hadde allerede i flere sesonger drevet fangst i dette farvannet med sitt kokeri «Sir James Clark Ross» (I), som fra sesongen 1926/27 ble supplert med selskapets nyinnkjøpte kokeri «C. A. Larsen». I motsetning til AS Rosshavets ekspedisjoner, utfordret Polaris Storbritannia ved å la «N. T. Nielsen-Alonso» fange uten lisens.I sesongene 1931/32 og 1934/35 lå «N. T. Nielsen-Alonso» i opplag i Larvik.
Tidlig på morgenen 22. februar 1943 ble «N. T. Nielsen-Alonso» truffet av to torpedoer fra den tyske ubåten U-92 da hun gikk i konvoi fra Glasgow til New York. Motorrommet ble fylt med vann og to livbåter ødelagt. Tre mann på vakt under dekk omkom i angrepet. Besetningen evakuerte deretter skipet i fire livbåter og ble snart plukket opp av USS «Campbell». Tre timer senere fyrte U-753 to torpedoer mot den forlatte «N. T. Nielsen-Alonso», hvorav den ene traff. Skipet var fremdeles flytende etter dette treffet. Senere samme dag ble besetningen overført til den polske jageren ORP «Burza», som senket det ødelagte skipet.
Skipet er oppkalt etter skipsreder Nils Torvald Nielsen-Alonso i Sandefjord.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1926 N.T NILSEN ALONSO Lardex
D/S N.T.Nielsen-Alonso Sjøhistorie.no
N. T. Nielsen Alonso Warsailors
N.T. Nielsen-Alonso Uboat.net | Larvik | 12,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygge-_og_anleggsn%C3%A6ringen | 2023-02-04 | Bygge- og anleggsnæringen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bygg og anlegg', 'Kategori:Næringsliv'] | Bygge- og anleggsnæringen er en næringsgruppering som omfatter de to tjenesteytende virksomhetsgruppene (bransjene), byggenæringen og anleggsnæringen.
Hos Statistisk sentralbyrå er bygge- og anleggsnæringen en egen næringskategori, og begge sektorene er organisert sammen i Byggenæringens landsforening i NHO. Bransjene innenfor denne næringen omfatter bruk av håndverk og fagfelt som elektriker, rørlegger, maler, murer, snekker, tømrer og tapetserer. I Norge er omsetningen i næringen normalt 100-110 milliarder kroner.Hos Statistisk sentralbyrå opereres det med tre virksomhetsområder i bygge- og anleggsnæringen:
Nybygg – grunnarbeid, oppføring, installasjoner og ferdiggjøring av bygninger. Inkluderer også tilbygg og påbygg av eksisterende bygning når tilbygget eller påbygget utgjør mer enn halve verdien av.
Rehabilitering – utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold av bygninger.
Anlegg – veiprosjekt, graving for vann- og kloakkanlegg, tunneler, broer, havneanlegg, idrettsanlegg osv, og reparasjon og vedlikehold av slike anlegg. Inkluderer også fellesanlegg som vei, vann, kloakk, kabler og kulverter til boligfelt eller industriområder.Bygge- og anleggsindustrien er svært konjunkturfølsom. I økonomiske nedgangstider rammes ofte boligbygging (nybygg) svært tidlig, og konsumentene reduserer raskt sin investering i rehabilitering av egen bolig. Ofte forsøker regjeringer da å kompensere for dette ved å øke byggingen og vedlikeholdet av veier og andre anleggsprosjekter.
En byggeprosess er det som beskriver planleggingen og oppføringen av en konstruksjon, fra tenkt idé til drift. Man deler byggeprosessen inn i ulike faser, hvor forskjellige aktører er med i de ulike fasene. Det hele starter med en tenkt idé hos en byggherre, hvor man så engasjerer en entreprenør til å oppføre bygget.
| Bygge- og anleggsnæringen er en næringsgruppering som omfatter de to tjenesteytende virksomhetsgruppene (bransjene), byggenæringen og anleggsnæringen.
Hos Statistisk sentralbyrå er bygge- og anleggsnæringen en egen næringskategori, og begge sektorene er organisert sammen i Byggenæringens landsforening i NHO. Bransjene innenfor denne næringen omfatter bruk av håndverk og fagfelt som elektriker, rørlegger, maler, murer, snekker, tømrer og tapetserer. I Norge er omsetningen i næringen normalt 100-110 milliarder kroner.Hos Statistisk sentralbyrå opereres det med tre virksomhetsområder i bygge- og anleggsnæringen:
Nybygg – grunnarbeid, oppføring, installasjoner og ferdiggjøring av bygninger. Inkluderer også tilbygg og påbygg av eksisterende bygning når tilbygget eller påbygget utgjør mer enn halve verdien av.
Rehabilitering – utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold av bygninger.
Anlegg – veiprosjekt, graving for vann- og kloakkanlegg, tunneler, broer, havneanlegg, idrettsanlegg osv, og reparasjon og vedlikehold av slike anlegg. Inkluderer også fellesanlegg som vei, vann, kloakk, kabler og kulverter til boligfelt eller industriområder.Bygge- og anleggsindustrien er svært konjunkturfølsom. I økonomiske nedgangstider rammes ofte boligbygging (nybygg) svært tidlig, og konsumentene reduserer raskt sin investering i rehabilitering av egen bolig. Ofte forsøker regjeringer da å kompensere for dette ved å øke byggingen og vedlikeholdet av veier og andre anleggsprosjekter.
En byggeprosess er det som beskriver planleggingen og oppføringen av en konstruksjon, fra tenkt idé til drift. Man deler byggeprosessen inn i ulike faser, hvor forskjellige aktører er med i de ulike fasene. Det hele starter med en tenkt idé hos en byggherre, hvor man så engasjerer en entreprenør til å oppføre bygget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Construction – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
SSB – temaside Bygg og bolig.
SSB – Byggeproduksjonen.
BNL – Byggenæringens landsforening.
Eurostat – Structural business statistics. | Bygge- og anleggsnæringen er en næringsgruppering som omfatter de to tjenesteytende virksomhetsgruppene (bransjene), byggenæringen og anleggsnæringen. | 12,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Celan | 2023-02-04 | Paul Celan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Georg Büchners pris', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tsjernivtsi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Ukrainske forfattere'] | Paul Celan (uttales på tysk: [paʊl ˈtselan]; født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, død 20. april 1970 i Paris) var en tyskspråklig poet og oversetter av rumensk og jødisk opphav. Han ble født som Paul Antschel med jødisk herkomst i tidligere Kongedømmet Romania (nå Ukraina), og skiftet navn til «Paul Celan» (hvor Celan i rumensk vil uttales Chelan, avledet fra Ancel, uttales Antshel),Han ble en av de mest betydelige tyskspråklige poeter i tiårene etter den andre verdenskrig. Han er kanskje mest kjent for sitt dikt «Todesfuge» som skildrer jødiske erfaringer fra nazitiden. Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen.
| Paul Celan (uttales på tysk: [paʊl ˈtselan]; født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, død 20. april 1970 i Paris) var en tyskspråklig poet og oversetter av rumensk og jødisk opphav. Han ble født som Paul Antschel med jødisk herkomst i tidligere Kongedømmet Romania (nå Ukraina), og skiftet navn til «Paul Celan» (hvor Celan i rumensk vil uttales Chelan, avledet fra Ancel, uttales Antshel),Han ble en av de mest betydelige tyskspråklige poeter i tiårene etter den andre verdenskrig. Han er kanskje mest kjent for sitt dikt «Todesfuge» som skildrer jødiske erfaringer fra nazitiden. Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen.
== Liv og virke ==
Celans mor, Fritzi, var en ivrig leser av tysk litteratur og insisterte på tysk som dagligspråk i hjemmet. I tenårene ble Celan aktiv i jødiske sosialistorganisasjoner, og han var tilhenger av den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. Hans tidligste kjente dikt heter «Muttertag 1938» (Morsdag 1938). Han gikk på skolen Liceul Marele Voievod Mihai (i dag skolen Chernivtsi nr. 5) hvor han studerte fra 1934 og fram til eksamen i 1938. På denne tiden begynte han i hemmelighet å skrive dikt.Etter endt gymnas i 1938 begynte han på medisinstudier i Tours, Frankrike, men reiste tilbake til Romania etter ett år for å studere romanistikk.Begge foreldrene døde i Nazi-Tysklands dødsleire. Selv var han i arbeidsleir i 18 måneder før han klarte å rømme til Den røde armé i 1944. Etter krigen arbeidet han i forlag, og publiserte etter hvert sine egne dikt og oversettelser under en rekke pseudonymer. En stund levde han i Wien (der han ble venner med Ingeborg Bachmann), før han reiste til Paris i juli 1948, der han slo seg ned. Han studerte og senere underviste i tysk språk og litteratur ved prestisjetunge École normale supérieure. Etter at han ble beskyldt for plagiat av en fremstående tysk dikter, ble Celans psykiske problemer forverret.
I november 1951 ble han kjent med kunstneren Gisèle de Lestrange, som han giftet seg med året etter. I 1955 ble deres sønn Eric født.Omstendighetene rundt og datoen for Celans død er ikke kjent. Liket hans ble funnet i Seinen 1. mai 1970 ved Courbevoie, ti kilometer nedenfor Paris. Mest sannsynlig begikk han selvmord 20. april ved å hoppe fra Pont Mirabeau. Han ble bisatt på gravplassen Thiais i Val-de-Marne den 12. mai 1970.
Celan ble nær venn av den tysk-jødiske lyrikeren Nelly Sachs, som hadde klart å flykte til Sverige i 1940. De brevvekslet, men møttes også. Dessverre var han forhindret i å komme til Sverige da hun mottok Nobelprisen i 1966. Nelly Sachs døde i Stockholm den dagen Celan ble gravlagt.
== Temaer og teknikk ==
Paul Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen, og hans erfaringer fra nazitiden satte dype spor i diktningen. I sitt mest berømte dikt, «Todesfuge» (Dødsfuge), beskrives nettopp den jødiske erfaringen av nazitiden. Diktet kombinerer en fast og harmonisk rytme med tung Holocaust-symbolikk og et gruvekkende tema.
På 1950-tallet ble Celans poesi kjent for sin brudne syntaks og radikale minimalisme, som uttrykte hans oppfatning av en knust livsverden. Lyrikken hans var på denne tiden fortsatt sosialt engasjert, og inneholdt elementer av både ekspresjonisme og surrealisme. I tillegg til diktningen var han aktiv som oversetter av fransk, engelsk og russisk litteratur. Fra 1960-tallet av kom hans eget turbulente følelsesliv til å dominere diktningen, hvilket resulterte i et nærmest hermetisk lukket språk bygd opp av et privat system av allusjoner som mange fant vanskelig å tolke. Med «Die Niemandsrose» (1963) gjenopptok Celan refleksjonen over det meningsløse ved menneskets lidelser.
== Bibliografi ==
Der Sand aus den Urnen, 1948
Edgar Jené und der Traum vom Traume, 1948
Mohn und Gedächnis, 1952
Von Schwelle zu Schwelle, 1955
Sprachgitter, 1959
Der Meridian, 1961
Gedichte, 1962
Die Niemandsrose, 1963
Atemwende, 1967
Fadensonnen, 1968
Lichtzwang, 1970
Scheepart, 1970
Gedichte II, 1975
Zeitgehöft, 1976
Gedichte 1938-1944 II, 1985
Selected Poems and Prose of Paul Celan, 2000 (overs. av John Felstiner)
== Norske oversettelser ==
Språkgitter: utvalgte dikt (1983), oversettelse og etterord ved Øyvind Berg (les fulltekst).
Etterlatt (1996), dikt og prosa i utvalg [og gjendiktning] ved Øyvind Berg.
Snøpart (2012). Fullstendig gjendiktning av Schneepart ved Anders Bærheim og Cornelia Simon
== Priser ==
Bremen Litteraturpris, 19581960: Georg Büchner-prisen fra Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.
== Litteratur ==
BiografierChalfen, Israel (1991): Paul Celan: A Biography of His Youth, innledning ved John Felstiner, oversetter Maximilian Bleyleben, New York: Persea Books.
Felstiner, John (1995): Paul Celan: Poet, Survivor, Jew, Yale Univ. Press
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Paul Celan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paul Celan på Internet Movie Database
(en) Paul Celan : After The Disaster, Spike Magazine | Paul Celan (uttales på tysk: [paʊl ˈtselan]; født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, død 20. | 12,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lambertseterrevyen | 2023-02-04 | Lambertseterrevyen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lambertseter', 'Kategori:Skolerevy'] | Lambertseterrevyen er en årlig skolerevy ved Lambertseter videregående skole, som hadde sin første premiere i 1991. En av de store pådriverne for Lambertseterrevyen var komikeren Kristian Ødegård, som blant annet var instruktør da Lambertseterrevyen fikk Aftenpostens revypris i 2000. Siden den gang har Lambertseterrevyen hatt en gjennomsnittskarakter på 5 av Aftenpostens anmeldere. I 2010 feiret Lambertseterrevyen sitt 20-årsjubileum, og vant samme år Aftenpostens revypris for andre gang.
Revyen har hatt senere kjente navn som instruktører som Petter Schjerven, Jakob Oftebro, Magnus Devold og Hasse Hope. Dessuten har en rekke bakmenn i humorbransjen vært instruktører som Vilhelm Camillus Paus (tekstforfatter), Christian Valeur (tekstforfatter), Marit Støre Valeur (tekstforfatter), Jørgen Høst (regissør og tekstforfatter) og Magnus Monn-Iversen (produsent og tekstorfatter).
| Lambertseterrevyen er en årlig skolerevy ved Lambertseter videregående skole, som hadde sin første premiere i 1991. En av de store pådriverne for Lambertseterrevyen var komikeren Kristian Ødegård, som blant annet var instruktør da Lambertseterrevyen fikk Aftenpostens revypris i 2000. Siden den gang har Lambertseterrevyen hatt en gjennomsnittskarakter på 5 av Aftenpostens anmeldere. I 2010 feiret Lambertseterrevyen sitt 20-årsjubileum, og vant samme år Aftenpostens revypris for andre gang.
Revyen har hatt senere kjente navn som instruktører som Petter Schjerven, Jakob Oftebro, Magnus Devold og Hasse Hope. Dessuten har en rekke bakmenn i humorbransjen vært instruktører som Vilhelm Camillus Paus (tekstforfatter), Christian Valeur (tekstforfatter), Marit Støre Valeur (tekstforfatter), Jørgen Høst (regissør og tekstforfatter) og Magnus Monn-Iversen (produsent og tekstorfatter).
== Tidligere revyer ==
== Utdrag fra anmeldelser ==
Lagseier til individualistene - Jeg <3 Lambertseterrevyen - Terningkast 6 (2010)
Unormalt bra - Terningkast 6 (2008)
Smart og frekt - Terningkast 5 (2007)
Det hele er veldig absurd, morsomt og genialt. - Terningkast 5 (2003)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lambertseterrevyens nettsider | Lambertseterrevyen er en årlig skolerevy ved Lambertseter videregående skole, som hadde sin første premiere i 1991. En av de store pådriverne for Lambertseterrevyen var komikeren Kristian Ødegård, som blant annet var instruktør da Lambertseterrevyen fikk Aftenpostens revypris i 2000. | 12,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordland | 2023-02-04 | Nordland | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms og Finnmark i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.
Fra 1. januar 2020 ble Nordland Norges minste fylke målt i innbyggertall. Tidligere var det Finnmark, men da Troms og Finnmark slo sammen, ble det bare en få tusen inbyggeres forskjell mellom de to.
Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.
Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.
| Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms og Finnmark i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.
Fra 1. januar 2020 ble Nordland Norges minste fylke målt i innbyggertall. Tidligere var det Finnmark, men da Troms og Finnmark slo sammen, ble det bare en få tusen inbyggeres forskjell mellom de to.
Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.
Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.
== Geografi ==
Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.
Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltenfjorden–Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.
Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.
Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.
Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.
Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1 915 m). Stetinden i Narvik kommune har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.
Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge ligger i Hamarøy kommune, ved Musken i Hellemofjorden (Oarjjevuodna) innerst i Tysfjorden. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.
=== Klima ===
Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 ℃ vinterstid, 25 ℃ over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6 ℃ som årsmiddeltemperatur i syd til 4,0 ℃ i nord.
Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 ℃. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 ℃. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.
På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom −9 og −12 ℃. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 ℃ og 2,7 ℃. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 ℃ og 13,8 ℃, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.
Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1 200 og 2 260 mm for store deler av fylket. Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.
=== Midnattssol ===
Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.
Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.
Andøya lufthavn, Andenes
Bodø lufthavn
Brønnøysund lufthavn
Harstad/Narvik lufthavn, Evenes
Leknes lufthavn
Mo i Rana lufthavn, Røssvoll
Mosjøen lufthavn, Kjærstad
Røst lufthavn
Sandnessjøen lufthavn, Stokka
Stokmarknes lufthavn, Skagen
Svolvær lufthavn, Helle
Værøy helikopterhavn
=== Tog ===
SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.
=== Buss ===
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket. Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene.
Viktige regionruter er: Mosjøen–Sandnessjøen, Brønnøysund–Mosjøen, Halsa–Glomfjord–Ørnes–Bodø, Bodø–Fauske–Narvik–Sortland, Å–Leknes–Svolvær–Narvik.
=== Båt ===
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø–Ørnes–Sandnessjøen og Bodø–Svolvær.
== Administrativ inndeling ==
=== Regioner ===
Helgeland
Salten
Ofoten
Lofoten
Vesterålen
=== Største tettsteder ===
Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):
Bodø – 40 705 (Bodø)
Mo i Rana – 18 685 (Rana)
Narvik – 14 261 (Narvik)
Mosjøen – 9 841 (Vefsn)
Fauske – 6 251 (Fauske)
Sandnessjøen – 6 043 (Alstahaug)
Sortland – 5 345 (Sortland)
Brønnøysund – 5 070 (Brønnøy)
Svolvær – 4 630 (Vågan)
Leknes – 3 418 (Vestvågøy)
Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
Løding – 3 120 (Bodø)
Andenes – 2 693 (Andøy)
Rognan – 2 594 (Saltdal)
Løpsmarka – 2 266 (Bodø)
Melbu – 2 192 (Hadsel)
Hauknes – 2 177 (Rana)
Myre – 2 114 (Øksnes)
Kabelvåg – 1 844 (Vågan)
Lødingen – 1 718 (Lødingen)
Gravdal – 1 638 (Vestvågøy)
Ørnes – 1 603 (Meløy)
Nesna – 1 375 (Nesna)
Hemnesberget – 1 275 (Hemnes)
Bjerkvik – 1 173 (Narvik)
Glomfjord – 1 106 (Meløy)
Stamsund – 1 091 (Vestvågøy)Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus.
For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.
== Kommuner ==
Nordland er inndelt i 41 kommuner:
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2019–2023 ===
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.
=== Fylkesrådet 2019– ===
Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.
Dagens medlemmer av fylkesrådet:
Remi Solberg (Ap), fylkesrådsleder (tiltrådte 17.10.2022, etter at Tomas Norvoll ble utnevnt til statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2.9.2022)
Svein Eggesvik (Sp), finans og organisasjon (nestleder)
Elin Dahlseng Eide(Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse
Monika Sande (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur (etter at Bent-Joacim Bentzen (Sp) ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet i 2021)
Linda Helen Haukland (KrF), fylkesråd for plan og næring
Christian Torset (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø (etter at Kirsti Saxi (SV) ble pensjonist i desember 2021)
=== Stortingsrepresentanter ===
Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:
Steinar Bastesen ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte i 1997, men brøt ut og dannet Kystpartiet i 1999.
==== Se også ====
Stortingsvalget 2013 i Nordland
Stortingsvalget 2017 i Nordland
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1997 fikk Tverrpolitisk Folkevalgte 6,2 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
I 2001 fikk Kystpartiet 10,9 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
== Kultur ==
I perioden 1993–1998 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museet på Alstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.
== Fylkesvåpen ==
Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.
== Internasjonalt samarbeid ==
Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:
Leningrad oblast, Russland, fra 1987
Marche-regionen, Italia, fra 2010
Zhejiang-provinsen, Kina, fra 2010Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland – Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.
Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.
== Se også ==
Nordlands amt
Liste over fylkesmenn i Nordland
Liste over fylkesrådsledere i Nordland
Fylkesrådet i Nordland
Liste over naturreservater i Nordland
Distrikter i Norge
Hålogaland
Fylkestingsvalg i Nordland
Nord-Norge
Nordlands fylkesvåpen
== Litteratur ==
Tollefsrud, J.; Tjørve, E.; Hermansen, P.: Perler i Norsk Natur – En Veiviser. Aschehoug, 1991.
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.
Meteorologisk institutt.
Nordland fylkeskommuneI serien Nordlands historieEirin Holberg Håløygriket : Nordland historie 1 – før 1600 i serien Nordlands historie bind 1 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018301
Alan Hutchinson I amtmandens dager : Nordlands historie 2 – 1600–1900 i serien Nordlands historie bind 2 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018318
Harald Rinde Det moderne fylket : Nordlands historie 3 – etter 1900 i serien Nordlands historie bind 3 Fagbokforlaget, 2015 ISBN 9788245018325
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nordland fylkeskommune
Fylkesmannen i Nordland
Skulpturlandskap Nordland
Ruteinformasjon Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
NRK Nordlands fylkesleksikon Arkivert 23. september 2020 hos Wayback Machine.
Nasjonalbibliotekets photochromer fra Nordland | Liste over fylkesrådsledere i Nordland. | 12,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fylkesr%C3%A5dsledere_i_Hedmark | 2023-02-04 | Liste over fylkesrådsledere i Hedmark | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesrådslister', 'Kategori:Politikk i Hedmark'] | Liste over fylkesrådsledere i Hedmark.
Under følger en liste over fylkesrådsledere etter at Hedmark innførte en parlamentarisk styringsmodell i 2003:
| Liste over fylkesrådsledere i Hedmark.
Under følger en liste over fylkesrådsledere etter at Hedmark innførte en parlamentarisk styringsmodell i 2003:
== Referanser == | Liste over fylkesrådsledere i Hedmark. | 12,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trimror | 2023-02-04 | Trimror | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Luftfartøykomponenter', 'Kategori:Skip'] | Trimror er et lite ror montert på bakkanten av et større ror for å lette manøvreringen av det store roret. Servoror er et tilsvarende ror som styres direkte som kontroll over det store roret.
Det lille roret på bakkanten av et stort ror trekker bakkanten av det store roret til den ene siden. Det store roret vil da rotere i motsatt retning av det lille trimroret/servororet. Trimror/servoror brukes på fly, seilbåter og skip.
Det ble oppfunnet i 1927 av en tysk ingeniør Anton Flettner.
| Trimror er et lite ror montert på bakkanten av et større ror for å lette manøvreringen av det store roret. Servoror er et tilsvarende ror som styres direkte som kontroll over det store roret.
Det lille roret på bakkanten av et stort ror trekker bakkanten av det store roret til den ene siden. Det store roret vil da rotere i motsatt retning av det lille trimroret/servororet. Trimror/servoror brukes på fly, seilbåter og skip.
Det ble oppfunnet i 1927 av en tysk ingeniør Anton Flettner.
== Fly ==
På sideroret er det på mindre småfly en liten metallplate som stikker bakover fra bakkanten av sideroret. Dette justeres på bakken ved å bøye platen lett til siden for å hindre at flyet trekker mot ene siden når det skal fly rett fram. På litt større fly er det et lite ror som kan justeres med hjul eller brytere på dashbordet. På store to motors fly brukes roret spesielt ved motorstopp på en motor for å kompensere vridningen av flyet som forårsakes av trekk-kraft av en motor på den ene siden. Disse rorene benevnes trimror. Dersom det lille roret er koblet direkte til siderorspedalene og er den vanlige styringen av roret, benevnes det servoror.
På alle småfly er det trimror på høyderoret som justeres med et hjul på dashbordet. Hver gang flyet endrer stilling i forhold til å klatre/ stige eller å synke/glide eller forandrer flapsstilling eller hastighet er det vanlig å justere høyderorstrimmen. Dersom denne justeringen ikke gjøres må flygeren skyve eller trekke i høyderoret med en jevn kraft. Justeringen av høydetrimroret fjerner denne kraften og gjør flygingen enklere. På rutefly styres dette trimroret av en liten elektrisk bryter på stikka, men brukes på samme måte.
På litt større fly er det et trimror på balanseroret.
== Seilbåter/vindror ==
Roret bak på seilbåter styres vanligvis av en rorkult eller et ratt. På litt større seilbåter og ved langturseiling er det vanlig å montere et vindror. Det består av en plate opp i lufta som roterer med vinden og er montert helt akterut på seilbåten. Det er en innstillbar mekanisk overføring til et lite servoror bakerst på hovedroret eller til rorkulten. Båten vil da styres slik at vinden kommer inn mot båten fra samme retning. Dette gir mulighet for å få utrettet diverse andre gjøremål enn å styre båten.
== Skip ==
Ror på skip blir svært store, og det skal store krefter til for å styre dem. Mindre servoror bak på de store rorene kan være velenget til å styre med.
== Se også ==
Høyderor
Balanseror
Sideror | Trimror er et lite ror montert på bakkanten av et større ror for å lette manøvreringen av det store roret. Servoror er et tilsvarende ror som styres direkte som kontroll over det store roret. | 12,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troms | 2023-02-04 | Troms | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Troms', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Troms (nordsamisk: Romsa; kvensk: Tromssa) er et landskap, valgkrets til stortingsvalg, lagsogn, og tidligere fylke i Nord-Norge. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Troms en del av sammenslåtte Troms og Finnmark fylkeskommune. Troms ligger mellom Nordland i sør og Finnmark i nordøst, og er det nest nordligste landskapet i Norge. Byene i Troms er Tromsø, Harstad, Finnsnes og Bardufoss. Troms grenser både til Finland og Sverige, og har således en av landets to treriksrøyser.
| Troms (nordsamisk: Romsa; kvensk: Tromssa) er et landskap, valgkrets til stortingsvalg, lagsogn, og tidligere fylke i Nord-Norge. Fra 2020 og frem til 31. desember 2023 er Troms en del av sammenslåtte Troms og Finnmark fylkeskommune. Troms ligger mellom Nordland i sør og Finnmark i nordøst, og er det nest nordligste landskapet i Norge. Byene i Troms er Tromsø, Harstad, Finnsnes og Bardufoss. Troms grenser både til Finland og Sverige, og har således en av landets to treriksrøyser.
== Historikk ==
Den administrative enheten Troms er i norsk historie av relativt sett ny dato, og kan spores tilbake til året 1787. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til Hålogaland, mens de samiske bosettingsområdene ble regnet til Finnmark. Siden overgangen var flytende, var også de geografiske betegnelsene omtrentlige.
Reskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vardøhus amt, lengst nord, lå under Trondhjems stiftamt.
5. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vardøhus slått sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt på nytt da Vardøhus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden før dette underlagt magistraten i Bergen.
I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt ble opprettet: Tromsø amt. Ved Lov om forandring av rikets inddelingsnavn ble betegnelsen amt fra 1. januar 1919 erstattet av fylke, og da under navnet Troms.
Som en del av Regionreformen i Norge vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Finnmark og Troms skal bli slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, slik det var før 1866. Det nye fylket skal hete Troms og Finnmark.
== Geografi ==
Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms fylke. En del av Háldi, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms.
Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya.
Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpan, hvor toppene når opp i 1833 meter.
Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell.
Fylkets største by(kommune) var Tromsø, med ca. 75 638 innbyggere i kommunen (1.jan.2018). By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes.
== Tettsteder ==
Det var 43 tettsteder i Troms per 1. januar 2022 (kommune i parentes):
Tromsø, Tromsdalen og Kvaløysletta hører samtlige til Tromsø by. Tromsø, Harstad, Finnsnes og Bardufoss har bystatus. Se også Tettsteder i Troms.
== Tromsværing ==
Tromsværing betegner en person fra fylket, oftest i Sør-Norge omfattet i begrepet nordlending.Troms lå historisk sett under Nordlandene, en grenseregion i Norge, og det var ikke før i 1599 at riket formelt omfattet Finnmark, slik at Troms ble liggende "inne i" Norge. Av den grunn er det høyst vanlig i Sør-Norge å omtale personer fra Troms som nordlending og ikke tromsværing, på samme måte som vestlending eller trønder.
== Turisme ==
Turismen i Troms har foreløpig liten utbredelse.
Reisemålet med det største volumet i Troms er Tromsø, som både er en viktig cruisehavn, konferanseby og som etterhvert har blitt viktig for nordlysturismen om vinteren.Langs hele kystlinja og delvis inn i fjordene ligger det flere anlegg for havfiske.Området rundt Lyngenfjorden og øyene i Nord-Troms vekker i økende grad interesse blant off-piste-kjørere fra hele Europa.Målselva og Reisaelva er blant noen av Norges beste lakseelver.Fjellvandring langs Nordkalottleden, i nasjonalparkene og i Lyngsalpan tiltrekker seg erfarne fjellvandrere.Troms har fire nasjonalparker, disse er:
Ånderdalen nasjonalpark i Senja kommune
Øvre Dividal nasjonalpark i Målselv
Reisa nasjonalpark i Nordreisa
Rohkunborri i Bardu
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
Troms fylke har tre flyplasser med sivil rutetrafikk.
Bardufoss lufthavn
Sørkjosen lufthavn
Tromsø lufthavnHarstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland.
=== Båttrafikk ===
Hurtigruten anløper daglig Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy.
HurtigbåtFølgende hurtigbåtruter kjøres i 2016:
Tromsø - Finnsnes - Brøstadbotn - Engenes - Harstad
Tromsø - Skjervøy
Tromsø - Lysnes - Tennskjær - Vikran
Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn
Harstad - Bjarkøystedene - Sør Senja
Skjervøy - Vorterøy
Skjervøy - KvænangenDe kjøres av Torghatten Nord (Skjervøy - Vorterøy og Kvænangen), Sommarøy Cruise (Sommarøy - Tussøy - Sandneshamn) og Boreal Sjø (resten av rutene), men billetter og varemerke administreres i 2016 av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.
FergeI 2016 drives følgende fergeruter i Troms:
Torghatten Nord driver følgende ruter:
Bellvik - Vengsøya - Laukvik - Musvær - Risøya - Mjølvika
Hansnes - Karlsøya - Vannøya
Hansnes - Stakkvik
Mikkelvik - Bromnes
Refsnes - Flesnes
Rotsund - Havnnes - Uløybukt
Storstein - Lauksundskaret - Nikkeby (Kågen - Arnøya - Laukøya)Norled driver følgende ruter:
Sørrollnes - Stangnes
Stornes - Bjørnerå
Bjarkøya - Grytøya - SandsøyaBjørklids Ferjerederi driver følgende ruter (på oppdrag for Norled):
Breivikeidet - Svensby
Lyngseidet - OlderdalenI tillegg driver Torghatten Nord følgende sommerruter (Senjafergene):
Botnhamn - Brensholmen (Senja - Kvaløya) (28.04.16 - 04.09.16)
Gryllefjord - Andenes (Senja - Andøya (Nordland)) (20.05.16 - 04.09.16)Sambandet Skrolsvik - Bjarkøya - Harstad kjøres ikke i 2016.
Billetter og varemerke administreres av fylkeskommunens selskap Troms fylkestrafikk.
=== Buss ===
Troms fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket, administrert av selskapet Troms fylkestrafikk FKF, som også brukes som varemerke, men lokale bedrifter kjører bussene. Troms fylkestrafikk kjører også langdistansebusser til Narvik og Alta.
Eskelisen Lapin Linjat kjører ekspressbuss fra Tromsø til Finland.
== Kommuner ==
Troms var inndelt i 24 kommuner:
== Administrative inndelinger ==
Troms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Tromsø fogderi som frem til 1789 tilhørte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 ble fogderiet i likhet med landet forøvrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Tromsø amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke.
=== Nåværende inndelinger ===
Troms er i dag inndelt i 24 kommuner som til sammen utgjør Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgjør helsedistriktet Helse Tromsø under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger på følgende måte:
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015-2019 ===
Fylkeskommunen har en parlamentaristisk styringsmodell. Fylkestinget har 37 medlemmer.Knut Werner Hansen (Ap) er fylkesordfører og Irene Dahl (V) er fylkesvaraordfører.
=== Fylkesrådet 2015-2019 ===
Troms fylkeskommune har en parlamentaristisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.Fylkesrådet i Troms har (fra oktober 2017) følgende medlemmer:
Willy Ørnebakk (Ap), fylkesrådsleder
Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesråd for samferdsel og miljø og fylkesrådets nestleder
Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning
Ane-Marthe Sani (KrF), fylkesråd for plan og økonomi
Sigrid Ina Simonsen (Ap), fylkesråd for kultur og næring
=== Stortingsrepresentanter ===
Troms har seks stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
Historisk representasjon på Stortinget fra Troms siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Troms siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Tidligere fylkesting og fylkesråd ===
Troms fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform med et fylkesråd som en slags fylkesregjering. Det er fylkesordføreren som velger en aktuell kandidat til vervet som leder av fylkesrådet, og denne står da fritt til å utnevne de øvrige rådsmedlemmene.Etter fylkestingsvalget 2011 fortsatte det politiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Fylkesrådets medlemmer var ved starten av valgperioden disse:
Pia Svensgaard (A), fylkesrådsleder
Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for utdanning
Mariam Rapp (KrF), fylkesråd for kultur
Terje Olsen (H), fylkesråd for samferdsel
Kari-Anne Opsal (A), fylkesråd for plan og næringI mars 2013 ble Willy Ørnebakk (A) ny fylkesråd for plan og næring etter at Kari-Anne Opsal fratrådte etter eget ønske. I oktober samme år overtok Magnus Mæland (H) som fylkesråd for utdanning, ettersom Kent Gudmundsen ble valgt inn på Stortinget.I desember 2013 trakk Høyre seg fra fylkesrådssamarbeidet, da partiet ikke kunne støtte rådets framlegg til budsjett for 2014. Ettersom de gjenværende partiene var i mindretall i fylkestinget, valgte fylkesrådsleder Pia Svensgaard å melde fylkesrådets avgang.Etter sonderinger ble det i januar oppnådd enighet om en ny flertallskonstellasjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesrådet består fra 8. januar 2014 av:Etter sonderinger ble det i januar oppnådd enighet om en ny flertallskonstellasjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Fylkesrådet består fra 8. januar 2014 av:
Line Fusdahl (H), fylkesrådsleder
Line Miriam Sandberg (Frp), fylkesråd for næring, kultur og helse
Ivar B. Prestbakmo (Sp), fylkesråd for samferdsel og miljø
Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning
=== Se også ===
Stortingsvalget 2017 i Troms
Stortingsvalget 2013 i Troms
Liste over fylkesmenn i Troms
Liste over fylkesrådsledere i Troms
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Troms fylkeskommune Arkivert 11. juni 2016 hos Wayback Machine.
Guide til Troms
Fjelltopper Troms
TromsPortalen | Liste over fylkesrådsledere i Troms. | 12,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanli | 2023-02-04 | Wanli | ['Kategori:Pekere'] | Wanli kan sikte til:
Wanli-keiseren (regj. 1572-1620) fra Ming-dynastiet i Kinas historie;
Wan Li (født 1916), kinesisk kommunistisk politiker og visestatsminister i Folkerepublikken Kina.
Byprefekturet Wanli i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. | Wanli kan sikte til:
Wanli-keiseren (regj. 1572-1620) fra Ming-dynastiet i Kinas historie;
Wan Li (født 1916), kinesisk kommunistisk politiker og visestatsminister i Folkerepublikken Kina.
Byprefekturet Wanli i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. | Wanli kan sikte til: | 12,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wanli_(Nanchang) | 2023-02-04 | Wanli (Nanchang) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Wanli (kinesisk: 湾里区; pinyin: Wānlǐ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 251 km² og teller 84 199 innbyggere (2006).
| Wanli (kinesisk: 湾里区; pinyin: Wānlǐ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 251 km² og teller 84 199 innbyggere (2006).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Wanli (kinesisk: 湾里区; pinyin: Wānlǐ Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Nanchang i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 251 km² og teller 84 199 innbyggere (2006). | 12,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuanzhou | 2023-02-04 | Yuanzhou | ['Kategori:Pekere'] | Yuanzhou kan være:
Bydistriktet Yuanzhou i byprefekturet Yichun i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Yuanzhou i byprefekturet Guyuan i den autonome region Ningxia Hui i Kina. | Yuanzhou kan være:
Bydistriktet Yuanzhou i byprefekturet Yichun i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina;
Bydistriktet Yuanzhou i byprefekturet Guyuan i den autonome region Ningxia Hui i Kina. | Yuanzhou kan være: | 12,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuanzhou_(Yichun) | 2023-02-04 | Yuanzhou (Yichun) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Jiangxi'] | Yuanzhou (kinesisk: 袁州区; pinyin: Yuánzhōu Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yichun i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 2 532,36 km² og teller 1 009 600 innbyggere (2006).
| Yuanzhou (kinesisk: 袁州区; pinyin: Yuánzhōu Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yichun i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 2 532,36 km² og teller 1 009 600 innbyggere (2006).
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Yuanzhou (kinesisk: 袁州区; pinyin: Yuánzhōu Qū) er et bydistrikt som tilhører byprefekturet Yichun i den kinesiske provinsen Jiangxi. Det har et areal på 2 532,36 km² og teller 1 009 600 innbyggere (2006). | 12,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akeleie | 2023-02-04 | Akeleie | ['Kategori:Albanias flora', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarus’ flora', 'Kategori:Belgias flora', 'Kategori:Blå blomster', 'Kategori:Bulgarias flora', 'Kategori:Estlands flora', 'Kategori:Europas flora', 'Kategori:Flerfargede blomster', 'Kategori:Frankrikes flora', 'Kategori:Giftige planter', "Kategori:Hellas' flora", 'Kategori:Hvite blomster', 'Kategori:Irlands flora', 'Kategori:Italias flora', 'Kategori:Jugoslavia', 'Kategori:Korsika', 'Kategori:Latvias flora', 'Kategori:Litauens flora', 'Kategori:Medisinplanter', 'Kategori:Nederlands flora', 'Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753', 'Kategori:Polens flora', 'Kategori:Portugals flora', 'Kategori:Romanias flora', 'Kategori:Russlands flora', 'Kategori:Røde blomster', 'Kategori:Sicilia', 'Kategori:Soleiefamilien', 'Kategori:Spanias flora', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Storbritannias flora', "Kategori:Sveits' flora", 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Tysklands flora', 'Kategori:Ungarns flora', 'Kategori:Østerrikes flora'] | Akeleie (Aquilegia vulgaris) er en flerårig blomst som tilhører soleiefamilien.
| Akeleie (Aquilegia vulgaris) er en flerårig blomst som tilhører soleiefamilien.
=== Kulturplante ===
Planten regnes som svært gammel og har vært vanlig å finne i mange norske hager, der den er blitt plantet som prydplante. Akeleie har ikke sin opprinnelse i Norge, planten kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa, og Nordvest-Afrika. Arten er fullt hardfør og var høyt verdsatt i bondehagene. Akeleien var hellig for middelaldermennesket under middelalderen og ble ofte avbildet som en kristen symbolplante eller Mariaurt. De karakteristiske honningsporene ble sett på som fem vanndrikkende duer og blomsten ble derfor tydet som et bilde av Den hellige ånd.
Akeleie er siden blitt forvillet mange steder i landet og står ofte igjen på tuftene etter fraflyttede gårder og husmannsplasser. Akeleie kan også dukke opp forvillet langs veikanter, i gamle parker og prestegårdshager, ved kirkegårdsmurer, på fylleplasser og på gamle klostertomter.
=== Beskrivelse ===
Den vanligste og opprinnelige fargen på blomstene til akeleie er blå, men den dukker ofte opp i rosa (rødfiolette) og hvite varianter. Akeleieplanter krysser seg lett med hverandre og nye fargekombinasjoner kan dukke opp. Blomsterdekkbladene har form som kremmerhus og er forlenget til lange honningsporer. Stengelen er nesten hårløs, og bladene er blågrønne. De er to ganger trekoblet, og har hår på undersiden. Det er til sammen fem begerformete blomsterblader og fem fargete honningblader på en plante. Sistnevnte bladtype har lange honningsporer.
Planten har en tykk loddrett rotstokk, og sprer seg derfor ikke med rotsystemet. Småplanter kan fint flyttes på våren hvis man vil flytte på dem. Akeleie sprer seg ved frøspredning og frøene, som er blanke og svarte, sitter i apokarpe belgkapsler som åpner seg når frøene er modne. Frøene drysser da ned på bakken og blir liggende i nærheten av morplanten, men de kan også spres med vinden lenger bort til nye steder.
Akeleie kan bli mellom 30 og 80 cm høy, alt avhengig av lysforhold, jordas surhetsgrad og tilgang på næring. Planten trives best i halvskygge og i næringsrik, fuktig og kalkrik jord. Den dyrkes som staude i hager, men Akeleie kan også trives godt på næringsrik grunn, for eksempel i rike lier under sørberg langs kysten, i baserik skog og gjerne ut på havstrand.
=== Medisinplante ===
Den ble opprinnelig dyrket som medisinplante i klosterhager og Hildegard von Bingen nevnte den første gang i Norge på 1100-tallet. Den gang ble den sett på som en god medisinsk plante. Enkelte mente at den var febernedsettende og at den virket mot barnekramper og hovne lymfekjertler. Planten ble også brukt mot trangt bryst, vattersott og blodstyrtning. Frøet ble brukt mot gulsott og forstoppelse i leveren. Saften av planten anvendtes til å lege gamle sår og utslett. Saften ble også brukt til å utdrive døde fostre og mot øreverk.
Den første nordmannen som tok medisinsk doktorgrad, Henrik Tonning, amanuensis i Trondheim, opplyste i 1773 om at frøene ble solgt på apotekene i Norge. Frøene ble brukt mot skabb og flass, men det ble advart om å utvise forsiktighet med doseringen, ellers kunne barn dø av dem. I nyere tid har undersøkelser av planten vist at den inneholder blåsyre, som er svært giftig og dødelig i små doser. Derfor anses planten for å være farlig til medisinske formål.
== Utbredelse ==
Arten har natur utbredelse i Albania, Baltikum, Belarus, Belgia, Bulgaria, Sentraleuropeisk Russland, Korsika, Frankrike, Hellas, Jugoslavia, Ungarn, Irland, Italia, Nederland, Nordvesteuropeisk Russland, Polen, Portugal, Romania, Sicilia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) akeleie i Encyclopedia of Life
(en) akeleie i Global Biodiversity Information Facility
(no) akeleie hos Artsdatabanken
(sv) akeleie hos Dyntaxa
(en) akeleie hos ITIS
(en) akeleie hos NCBI
(en) akeleie hos The International Plant Names Index
(en) akeleie hos Tropicos
(en) Kategori:Aquilegia vulgaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Aquilegia vulgaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aquilegia vulgaris – detaljert informasjon på Wikispecies
Akeleie på nrk.no Besøkt 15. mai 2009.
Akeleie i Kristins nettflora Besøkt 15. mai 2009. | thumb|Aquilegia vulgaris | 12,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chanhe | 2023-02-04 | Chanhe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Autonome distrikter i Henan', 'Kategori:Luoyang'] | Chanhe Hui (kinesisk: 瀍河回族区, pinyin: Chánhé huízú Qū) er et autonomt bydistrikt for Hui-kinesere i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang.
Chanhe har et areal på 29 km² og teller 170 000 innbyggere. | Chanhe Hui (kinesisk: 瀍河回族区, pinyin: Chánhé huízú Qū) er et autonomt bydistrikt for Hui-kinesere i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang.
Chanhe har et areal på 29 km² og teller 170 000 innbyggere. | Chanhe Hui (kinesisk: 瀍河回族区, pinyin: Chánhé huízú Qū) er et autonomt bydistrikt for Hui-kinesere i den kinesiske provinsen Henan, og tilhører byprefekturet Luoyang. | 12,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fengquan | 2023-02-04 | Fengquan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Fengquan (kinesisk: 凤泉区; pinyin: Fèngquán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
| Fengquan (kinesisk: 凤泉区; pinyin: Fèngquán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens offisielle hjemmesider | Fengquan (kinesisk: 凤泉区; pinyin: Fèngquán Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. | 12,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muye | 2023-02-04 | Muye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Henan'] | Muye (kinesisk: 牧野区; pinyin: Mùyě Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
Arealet er på 80 km² og teller ca. 300.000 innbyggere (2004).
Slaget ved Muye ble utkjempet her, muligens i 1046 f.Kr.
| Muye (kinesisk: 牧野区; pinyin: Mùyě Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang.
Arealet er på 80 km² og teller ca. 300.000 innbyggere (2004).
Slaget ved Muye ble utkjempet her, muligens i 1046 f.Kr.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Muye (kinesisk: 牧野区; pinyin: Mùyě Qū) er et bydistrikt i den kinesiske provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. | 12,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Statisk_moment | 2023-02-04 | Statisk moment | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Klassisk mekanikk'] | Statisk moment, eller 1. arealmoment, Si, er en størrelse innenfor mekanikken, nærmere bestemt fasthetslære og bjelkedeformasjon. Man tar ofte statisk moment med i beregninger som angår konstruksjonsteknikk. Størrelsen går igjen i flere NS (Norsk Standard) for ulike konstruksjonsmaterialer.
Størrelsen bestemmes ut fra et bjelketverrsnitts utforming og areal. Mer presist: Arealsentrenes avstand fra nøytralaksen og arealets størrelse, henholdsvis for deler av tverrsnittet under trykk og strekk. Under visse forutsetninger kan man beregne bruddkapasiteten til bjelker ved hjelp av denne størrelsen, ettersom man ofte regner plastisk deformasjon som brudd for visse materialer.
Si er summen av arealmomentene om nøytralaksen. (Subbenevnelsen i erstattes med x,y eller z i forhold til hvilken akse man betrakter.) For en bjelke med rektangulært tverrsnitt gir dette Si = 1/4 * bh2, hvor h er høyden og b er bredden. (Arealet av en sone er 1/2 * bh, avstanden til nøytralaksen er 1/4 * h, og vi har to soner.) En annen betegnelse som ofte er brukt om Si er plastisk motstandsmoment, Wp. Men man bør være obs på at statisk moment kan referere til én sone (enten trykk- eller strekk-) på en av sidene til nøytralaksen, mens motstandsmomentet stort sett refererer til hele tverrsnittet. | Statisk moment, eller 1. arealmoment, Si, er en størrelse innenfor mekanikken, nærmere bestemt fasthetslære og bjelkedeformasjon. Man tar ofte statisk moment med i beregninger som angår konstruksjonsteknikk. Størrelsen går igjen i flere NS (Norsk Standard) for ulike konstruksjonsmaterialer.
Størrelsen bestemmes ut fra et bjelketverrsnitts utforming og areal. Mer presist: Arealsentrenes avstand fra nøytralaksen og arealets størrelse, henholdsvis for deler av tverrsnittet under trykk og strekk. Under visse forutsetninger kan man beregne bruddkapasiteten til bjelker ved hjelp av denne størrelsen, ettersom man ofte regner plastisk deformasjon som brudd for visse materialer.
Si er summen av arealmomentene om nøytralaksen. (Subbenevnelsen i erstattes med x,y eller z i forhold til hvilken akse man betrakter.) For en bjelke med rektangulært tverrsnitt gir dette Si = 1/4 * bh2, hvor h er høyden og b er bredden. (Arealet av en sone er 1/2 * bh, avstanden til nøytralaksen er 1/4 * h, og vi har to soner.) En annen betegnelse som ofte er brukt om Si er plastisk motstandsmoment, Wp. Men man bør være obs på at statisk moment kan referere til én sone (enten trykk- eller strekk-) på en av sidene til nøytralaksen, mens motstandsmomentet stort sett refererer til hele tverrsnittet. | Statisk moment, eller 1. arealmoment, Si, er en størrelse innenfor mekanikken, nærmere bestemt fasthetslære og bjelkedeformasjon. | 12,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Talang_(TV-program) | 2023-02-04 | Talang (TV-program) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Got Talent-serier', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Svenske talentkonkurranser på TV'] | Talang er en svensk TV-sendt talentkonkurranse som har gått sporadisk på TV 4 siden 2007. Programmet favner ulike former for sceneopptredener, alt fra sang til tryllekunst. Dommerne har en grønn og en rød knapp, de trykker grønn hvis de synes deltageren skal gå videre. Hvis ikke trykker de på den røde knappen. Man må ha minst to grønne for å gå videre. Dommerne kan også avbryte deltagerne ved å trykke rød knapp (X) under fremførelsen. Deltagerne må da stoppe sin fremførelse, og forlate scenen. Vinneren vinner en halv million kroner. Programserien er basert på det amerikanske America's Got Talent og ble sendt på TV4 fra 2007 til 2011. Det gjenoppstod deretter på svensk TV3 i 2014, men de sendt kun en sesong. Programmet skal sendes på TV4 igjen fra 2017.
| Talang er en svensk TV-sendt talentkonkurranse som har gått sporadisk på TV 4 siden 2007. Programmet favner ulike former for sceneopptredener, alt fra sang til tryllekunst. Dommerne har en grønn og en rød knapp, de trykker grønn hvis de synes deltageren skal gå videre. Hvis ikke trykker de på den røde knappen. Man må ha minst to grønne for å gå videre. Dommerne kan også avbryte deltagerne ved å trykke rød knapp (X) under fremførelsen. Deltagerne må da stoppe sin fremførelse, og forlate scenen. Vinneren vinner en halv million kroner. Programserien er basert på det amerikanske America's Got Talent og ble sendt på TV4 fra 2007 til 2011. Det gjenoppstod deretter på svensk TV3 i 2014, men de sendt kun en sesong. Programmet skal sendes på TV4 igjen fra 2017.
== Sesonger ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Talang på Internet Movie Database | Talang er en svensk TV-sendt talentkonkurranse som har gått sporadisk på TV 4 siden 2007. Programmet favner ulike former for sceneopptredener, alt fra sang til tryllekunst. | 12,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8ytralakse | 2023-02-04 | Nøytralakse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Klassisk mekanikk'] | Nøytralakse er en betegnelse innenfor fasthetslære og bjelkedeformasjon. Når et legeme blir påkjent av laster (vekt i dagligtale) oppstår det spenninger over tverrsnittet. Den delen av bjelketverrsnittet som ikke har spenninger betegnes som nøytralaksen. Eksempelvis vil en bjelke som har last i overkant komme i en tilstand hvor vi har trykkspenning i øverste del av tverrsnittet og strekkspenning i nederste del av tverrsnittet. Der hvor trykkspenningen går over i strekkspenning er et "nullpunkt", som altså kalles nøytralakse. | Nøytralakse er en betegnelse innenfor fasthetslære og bjelkedeformasjon. Når et legeme blir påkjent av laster (vekt i dagligtale) oppstår det spenninger over tverrsnittet. Den delen av bjelketverrsnittet som ikke har spenninger betegnes som nøytralaksen. Eksempelvis vil en bjelke som har last i overkant komme i en tilstand hvor vi har trykkspenning i øverste del av tverrsnittet og strekkspenning i nederste del av tverrsnittet. Der hvor trykkspenningen går over i strekkspenning er et "nullpunkt", som altså kalles nøytralakse. | Nøytralakse er en betegnelse innenfor fasthetslære og bjelkedeformasjon. Når et legeme blir påkjent av laster (vekt i dagligtale) oppstår det spenninger over tverrsnittet. | 12,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.